diff --git "a/data/train.jsonl" "b/data/train.jsonl"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/train.jsonl"
@@ -0,0 +1,3600 @@
+{"label": "1", "text": "Det var spesielt det representanten Harald Tom Nesvik sa, som gjorde at jeg bad om ordet. Det er ogs\u00e5 naturlig \u00e5 kommentere noe av det Sonja Sj\u00f8li sa. Jeg synes at de betraktningene som begge representantene kom med, er veldig unyanserte. Man framstiller det som om Regjeringen og de tre regjeringspartiene generelt er motstandere av alt som har med private tjenester \u00e5 gj\u00f8re, mens opposisjonen, og da spesielt H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, er veldig for det. Det er et bilde som stemmer d\u00e5rlig med virkeligheten. Da man innf\u00f8rte fastlegeordningen, ble den p\u00e5 mange m\u00e5ter drevet gjennom av Arbeiderpartiet og SV. I utgangspunktet hadde man kommuneleger som var fast ansatt i mange kommuner. S\u00e5 ble de privatpraktiserende, selvstendig n\u00e6ringsdrivende og fikk arbeidsgiveransvar. Hvis man ser p\u00e5 avtaler som er inng\u00e5tt med privatpraktiserende spesialister, ser man at det ikke var H\u00f8yre og Fremskrittspartiet som drev gjennom at man burde utnytte den kapasiteten \u2013 det var i all hovedsak SV og Arbeiderpartiet og ogs\u00e5 fylkeskommunene, f\u00f8r man fikk helseforetakene. Det man s\u00e5, var jo at mange av de privatpraktiserende spesialistene skummet fl\u00f8ten i helsemarkedet uten noen forpliktelser. \u00c5 g\u00e5 inn og ta forpliktelser og f\u00e5 et refusjonstilskudd, mot at man faktisk m\u00e5tte v\u00e6re med og ta unna ventelistene, fikk ned ventelistene, men forpliktet dem p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Noen av de verste eksemplene jeg har sett p\u00e5 at man skal ha frihet uten ansvar, har kommet fra Fremskrittspartiet, som har foresl\u00e5tt at man skal ha en refusjonsordning for privatpraktiserende spesialister, uten at man knytter det til forpliktelser om hva slags pasienter man skal behandle. Derfor er framstillingen til de to partiene ganske blottet for refleksjoner i forhold til bruken av offentlige midler. Det man er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 n\u00e5r man gir midler, gir refusjon til privatpraktiserende spesialister, er om midlene brukes m\u00e5lrettet. P\u00e5 ett punkt er jeg imidlertid enig, og det gjelder at det finnes en del eksempler p\u00e5 kapasitet som ikke utnyttes fullt ut. Da f\u00e5r man m\u00e5lrette det i forhold til de eksemplene. Ett eksempel p\u00e5 det er jo Capio i \u00d8stfold. Jeg har f\u00e5tt ganske mange henvendelser ang\u00e5ende det. Det har ogs\u00e5 kommet en del henvendelser fra SV-ere som opplever at deres egne familiemedlemmer har alvorlig sykdom, og s\u00e5 st\u00e5r det ledige behandlingsplasser der. Vi har jo et forslag til behandling i komiteen fra Fremskrittspartiet ang\u00e5ende det. Jeg m\u00e5 nok si at det gir grunn til ettertanke n\u00e5r det gjelder helseforetakslovgivningen, hvis offentlige myndigheter, i dette tilfellet Regjeringen, ikke skal ha virkemidler for \u00e5 kunne utnytte ledige plasser p\u00e5 et omr\u00e5de der man absolutt har behov for \u00e5 foreta behandling \u2013 i p\u00e5vente av at det offentlige skal bygge opp det tilbudet. Det burde man selvf\u00f8lgelig kunne gj\u00f8re. Det kan jo heller ikke v\u00e6re slik at det m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 veien om Fritt sykehusvalg, som jeg har h\u00f8rt Fremskrittspartiet flere ganger har tatt til orde for, for at det offentlige skal styre virksomheter og sikre bruk av kapasitet der kvaliteten er god, og der man trenger plassene. Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter, synes jeg, en fallitterkl\u00e6ring hvis man skal m\u00e5tte kalle noe som ikke er sykehus, for et sykehus for \u00e5 utnytte den kapasiteten. Det synliggj\u00f8r ogs\u00e5 hvor liten grad av politisk styring man har med virksomhetene, og i hvor stor grad det overlates til andre \u00e5 vurdere hvilke tjenester som skal brukes. Dette er spesielt knyttet til spisevegring. Ellers m\u00e5 jeg si at jeg etterlyser, b\u00e5de fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, en mer kritisk vurdering av hva slags private tjenester man skal bruke. Hvilken pris skal man betale for tjenestene? Hvem er det som st\u00e5r p\u00e5 venteliste? Hvor mange flere behandles n\u00e5 enn f\u00f8r? For en av grunnene til at flere st\u00e5r p\u00e5 venteliste, er jo at kapasiteten er betydelig utvidet etter at Regjeringen overtok. Derfor er dette relativt unyanserte og ureflekterte betraktninger, som i liten grad beskriver den virkeligheten vi st\u00e5r overfor, og som s\u00f8ker \u00e5 skape lettvinte, retoriske poenger for de to partiene n\u00e5 s\u00e5pass n\u00e6rt opptil den kommende valgkampen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Det er selvf\u00f8lgelig en diskusjon om hvor mange timer dette skal v\u00e6re. Men det viktigste i denne saken er \u00e5 konstatere at en pr\u00f8ve er n\u00f8dvendig, og at det er stadig flere som faktisk g\u00e5r opp til pr\u00f8ver. S\u00e5 vet Foss like godt som noen andre at selv om ett parti i en koalisjonsregjering har fremmet en sak som vedkommende parti skal ha en viktig diskusjon om p\u00e5 sitt landsm\u00f8te, er det ikke n\u00f8dvendigvis slik at det uten videre blir regjeringens politikk med \u00e9n gang. Her m\u00e5 man gi prosessen noe tid. Men vi ser fra SVs side ogs\u00e5 positivt p\u00e5 det arbeidet som Arbeiderpartiet har gjort i sitt utvalg. Vi har kanskje noe annet syn p\u00e5 noen av de forslagene som er der \u2013 og kanskje noen synspunkter i tillegg. Men det vil komme fram n\u00e5r ogs\u00e5 regjeringen diskuterer dette. S\u00e5 jeg ser fram til en konstruktiv og god prosess, med b\u00e5de Arbeiderpartiets innspill og H\u00f8yres ut\u00e5lmodighet, i denne saken. Jeg er sikker p\u00e5 at vi kommer tilbake til Stortinget med et forslag \u2013 som vi er n\u00f8dt til \u00e5 vurdere, men som da vil bli mer presist.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-16"}
+{"label": "0", "text": "Takk for svaret, i den grad det var et svar. De to f\u00f8rste linjene er tatt fra Senterpartiets eget program for perioden 2005\u20132009. Her er et sitat til: \u00abFor \u00e5 f\u00e5 til denne satsinga p\u00e5 samferdsel meiner Senterpartiet at det kan vere n\u00f8dvendig \u00e5 bruke oljepengar. Det er forsvarleg til tiltak som lettar sentraliseringspresset, som set ledige i arbeid og som fjernar flaskehalsar og ulykkesfare og gjev n\u00e6ringslivet billegare transport.\u00bb Mener statsr\u00e5d Navarsete det samme nestleder Navarsete i Senterpartiet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Det er jo riktig at vi m\u00e5 til v\u00e5re alternative statsbudsjetter for \u00e5 finne v\u00e5r prinsipale holdning til forsvarsbudsjettets rammer. N\u00e5r vi har valgt \u00e5 gi Regjeringen st\u00f8tte p\u00e5 budsjettet, har det v\u00e6rt en subsidi\u00e6r stemmegivning, og vi innr\u00f8mmer at vi i de forhandlinger som vi har hatt med Regjeringen, ikke har vunnet frem innenfor forsvarsomr\u00e5det. Det skal vi v\u00e6re helt \u00e5pne og \u00e6rlige p\u00e5, det er en del slag man m\u00e5 innse at man taper. Vi har gjentatte ganger n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om utenlandsoperasjoner har v\u00e6rt oppe i det forum hvor dette som regel behandles, nemlig den utvidede utenrikskomite, tatt opp sp\u00f8rsm\u00e5let om finansiering. Det har v\u00e6rt gjentakende. Jeg skal gjerne ogs\u00e5 komme tilbake med mer dokumentasjon til representanten Nybakk, uten at jeg har det med meg til dette replikkordskiftet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-26"}
+{"label": "0", "text": "I dagens Dagsavisen sier stortingsrepresentant Astrid Marie Nistad fra Arbeiderpartiet f\u00f8lgende: \u00abHvis en asyls\u00f8ker blir siktet for flere kriminelle forhold og politiet mener de sitter p\u00e5 sikre bevis, b\u00f8r s\u00f8keren kunne utvises f\u00f8r s\u00f8knaden er ferdigbehandlet.\u00bb Er statsr\u00e5den enig med sin stortingsrepresentant i dette, og er statsr\u00e5den enig i at Regjeringen hittil har v\u00e6rt altfor slapp, bl.a. ved \u00e5 g\u00e5 imot forslag fra Fremskrittspartiet som effektivt \u2013 hvis de hadde v\u00e6rt vedtatt \u2013 ville ha hindret falske asyls\u00f8kere fra \u00e5 beg\u00e5 kriminalitet med base i et norsk asylmottak? Hvor mange ganger skal vi fortsatt v\u00e6re vitne til at Regjeringen snakker, snakker, snakker, snakker? N\u00e5r kan vi konkret forvente handling i form av direktiver til politi og de som driver asylmottak, om \u00e5 s\u00f8rge for at personer det er stor grunn til \u00e5 mistenke for \u00e5 beg\u00e5 kriminalitet, stoppes i \u00e5 gj\u00f8re dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-15"}
+{"label": "1", "text": "Hver gang jeg h\u00f8rer boligminister Solberg, f\u00f8ler jeg at n\u00e5r hun sier at det finnes ingen kortsiktige l\u00f8sninger, s\u00e5 mener hun egentlig at det finnes ingen kortsiktige l\u00f8sninger som Regjeringen vil prioritere. De finnes, men Regjeringen vil ikke prioritere dem. Jeg vil si to ting: Det ene gjelder Husbankens l\u00e5nerammer. Da statsr\u00e5den i fjor h\u00f8st i budsjettvedtaket strammet inn p\u00e5 l\u00e5nerammene til Husbanken med 2\u00a0milliarder kr i forhold til arbeiderpartiregjeringens forslag til \u00f8kning, s\u00e5 f\u00f8rte det til at Husbanken gikk tom for utl\u00e5nsmidler f\u00f8r sommeren. Det er ingen tvil om at det f\u00f8rte til en oppbremsing i igangsettingen av boligbyggingen. Hvis en snakker med bransjeorganisasjonene, s\u00e5 sier de: Ja, det er faktisk s\u00e5nn at vi har tr\u00f8bbel med \u00e5 skaffe oss finansiering til boligbygging, n\u00e5r ikke Husbanken lenger har midler som de kan stille opp med. Og husk at dette er l\u00e5nerammer som staten tjener penger p\u00e5! Vi tjener penger p\u00e5 \u00e5 l\u00e5ne ut disse midlene, og vi f\u00e5r fart p\u00e5 boligbyggingen. Men hvorfor vil s\u00e5 ministeren ikke prioritere dette? Jo, det er to grunner til det. Det ene er at hun ikke vil ha boligbygging, hun vil heller ha skattelette. Og det \u00e5 satse penger p\u00e5 Husbankens l\u00e5nerammer \u2013 selv om det ikke har noen utgiftsside i statsbudsjettet, men faktisk en inntektsside \u2013 kan bidra til \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 \u00f8konomien i forhold til boligbyggingen. Og det er dumt, tenker Erna Solberg. Men n\u00e5 er det alts\u00e5 faktisk s\u00e5nn at boligbyggingen har g\u00e5tt ned, og det burde definitivt v\u00e6re rom for \u00e5 bruke mer penger gjennom Husbankens l\u00e5nerammer. Og den andre siden ved dette er den rent politisk-ideologiske H\u00f8yre-tenkningen, som g\u00e5r ut p\u00e5 at Husbanken st\u00e5r for en for stor del av l\u00e5nevirksomheten til nybygde boliger. For Husbanken st\u00e5r for mellom 45 og 50\u00a0pst. Det synes vi er bra. Det synes H\u00f8yre er for mye, de vil ha ned det, og vil isteden at de private bankene skal finansiere boligbyggingen. Men det f\u00f8rer alts\u00e5 til lavere boligbygging. Og da sier jeg: Vi vil heller ha boligbygging og utl\u00e5n fra Husbankens side, og s\u00e5 merker vi at H\u00f8yre-regjeringen ikke vil det. Men det hadde v\u00e6rt et kortsiktig tiltak som hadde funket. S\u00e5 over til de bostedsl\u00f8se. Det er en ubalanse i leiemarkedet. Og det er ingen tvil om at Erna Solberg har helt rett i at en god del av de folkene som er bostedsl\u00f8se, har behov for flere ting enn bolig. Men problemet i dag er jo at mange av dem ikke har bolig engang, og da m\u00e5 vi begynne der. Og s\u00e5 tror vi at det blir flere bostedsl\u00f8se n\u00e5r det f\u00f8res en usosial boligpolitikk fra Regjeringens side. For det er nemlig s\u00e5nn at n\u00e5r det blir h\u00f8yere priser, da vil det ogs\u00e5 bli flere folk som ikke har r\u00e5d til \u00e5 betale.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Lene V\u00e5gslid skal f\u00e5 svar p\u00e5 sine sp\u00f8rsm\u00e5l. Ingen ting er vel en st\u00f8rre inngripen i foreldres liv enn at de blir fratatt sitt barn. Dessverre ser vi ofte at det er n\u00f8dvendig. Ofte kan vi ogs\u00e5 se at det skulle ha v\u00e6rt gjort mye tidligere enn det har blitt gjort. Barnevernet har stor makt. Ofte f\u00e5r en henvendelser fra besteforeldre, foreldre, tanter og onkler som \u00f8nsker \u00e5 vite mer om barnevernet har krenket menneskerettighetene. Fremskrittspartiet mener at hvis den utvidede familien kan finne gode og trygge l\u00f8sninger for barnet selv, skal det tungtveiende grunner til fra barnevernets side for \u00e5 gripe inn i familiens forhold. En skal ikke glemme at barn ogs\u00e5 har rettigheter, og en m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 se p\u00e5 hvordan rettssikkerheten for barn i barnevernet kan styrkes, uten at man g\u00e5r helt i skyttergaven. Ved \u00e5 ta det skrittet som barnevernet gj\u00f8r ved en omsorgsovertakelse, legge en sak fram for fylkesnemnden, ser vi at det er viktig at alle tiltak har v\u00e6rt pr\u00f8vd, og at en er sikker p\u00e5 at barnevernet tar de rette avgj\u00f8relsene. Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker fatter i dag vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barnevernstjenester, om overtakelse av omsorg for et barn og fratakelse av foreldreansvaret. Intensjonen med opprettelsen av fylkesnemndene var \u00e5 styrke rettssikkerheten for barn og foreldre ved \u00e5 etablere et avgj\u00f8relsesorgan som var uavhengig og frittst\u00e5ende. Fylkesnemndene er et slags domstolslignende forvaltningsorgan som kun kan overpr\u00f8ves av domstolene. Som jeg innledet med, er det viktige beslutninger som fylkesnemndene tar i enkeltmenneskers liv. Men da er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 p\u00e5se at rettssikkerheten for alle parter blir ivaretatt. Dette er viktige argumenter for \u00e5 legge fylkesnemndene inn i det ordin\u00e6re rettssystemet, slik at vi er sikre p\u00e5 at rettssikkerheten blir ivaretatt. For Fremskrittspartiet er rettssikkerheten viktig, og det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved nettopp barns rettssikkerhet i det \u00e5 ha et domstolslignende organ utenfor det ordin\u00e6re rettsapparatet. Jeg har i den senere tid blitt gjort kjent med at en stor del av de sakene som blir avgjort i fylkesnemndene, i dag blir anket til tingretten. I slike saker ser vi ogs\u00e5 at barnevernet anker til lagmannsretten. I p\u00e5vente av utfallet i lagmannsretten blir fylkesnemndens vedtak gjeldende. Jeg hadde en gang en mor p\u00e5 kontoret mitt som opplevde dette. Barnevernet anket saken etter at mor hadde vunnet i tingretten. Under anken fra barnevernet til lagmannsretten tr\u00e5dte fylkesnemndens avgj\u00f8relse i kraft, og mor mistet barnet. Da saken kom opp i lagmannsretten, fikk mor beskjed om at saken gikk i hennes fav\u00f8r, men siden det hadde tatt s\u00e5 lang tid, mente lagmannsretten at barnet, som da var baby, hadde blitt knyttet til fosterforeldrene. Det kan godt hende at det var en riktig avgj\u00f8relse. Men jeg vil likevel stille sp\u00f8rsm\u00e5l om rettssikkerheten til alle parter i slike saker har blitt godt nok ivaretatt. S\u00e5 kan vi sikkert si i dag at de ordin\u00e6re domstolene ikke besitter spesialkunnskap om barns oppvekst og behov, samt kjennskap til de verdikonflikter som ofte oppst\u00e5r i vanskelige barnevernssaker. Det er viktige motargument, men dette kan l\u00f8ses ved at dommerne f\u00e5r spesialoppl\u00e6ring i slike saker. Ja, kanskje vi b\u00f8r g\u00e5 s\u00e5 langt at vi oppretter egne familiedomstoler. En slik oppl\u00e6ring er uansett viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass allerede i dag, da en vet at de fleste sakene som blir avgjort i fylkesnemndene, uansett blir anket inn for domstolene. Fremskrittspartiet mener at det ogs\u00e5 er viktig at alle parter i en sak blir h\u00f8rt og f\u00e5r legge fram sine argumenter, og at de blir ivaretatt p\u00e5 en helt annen og bedre m\u00e5te i det ordin\u00e6re domstolssystemet enn i fylkesnemndene. I tillegg er sammensetningen i fylkesnemndene slik som den er i dag, uheldig med tanke p\u00e5 rettssikkerheten. Dagens praksis viser at fylkesnemndene i sv\u00e6rt liten grad selv, uavhengig av barnevernet, oppnevner sakkyndige. Barnevernstjenesten f\u00e5r dermed en annen stilling enn den private part i saker om omsorgsovertakelse. Slike eksempler f\u00e5r i alle fall meg til \u00e5 reise tvil om uavhengigheten til sakkyndige, og det er betenkelig at psykologer b\u00e5de kan v\u00e6re utredere for kommunen og sakkyndige medlemmer av fylkesnemndene. For \u00e5 ivareta rettssikkerheten, som ogs\u00e5 statsr\u00e5den er opptatt av, er det viktig for alle parter at oppnevnte sakkyndige er objektive og partsn\u00f8ytrale i sine vurderinger. Jeg m\u00e5 si jeg er skuffet over komiteens flertallsinnstilling i denne saken. Ikke \u00e9n gang nevner flertallet ordet \u00abrettssikkerhet\u00bb. Det er ikke \u00e9n merknad der en stiller seg sp\u00f8rsm\u00e5l om en er sikker p\u00e5 at barnas rettssikkerhet blir godt nok ivaretatt. N\u00e5r en i dag vet at fremst\u00e5ende menneskerettsjurister stiller sp\u00f8rsm\u00e5l og lurer p\u00e5 hva som foreg\u00e5r, er det naivt av flertallet \u00e5 stole s\u00e5 blindt p\u00e5 at de avgj\u00f8relsene som blir tatt, er de rette. Fremskrittspartiet er klar over og glad for at en n\u00e5 har f\u00e5tt satt ned en kommisjon som skal se p\u00e5 arbeidsformen, men vi mener at vi ogs\u00e5 m\u00e5 se p\u00e5 innholdet og avgj\u00f8relsene i fylkesnemndene. Med det tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Det var i 2004 enighet om at alle som bygger fornybaranlegg etter 2004, skulle v\u00e6re med i sertifikatordningen da denne ble innf\u00f8rt. Cirka 160 anlegg ble bygget i perioden 2004\u20132009. Regjeringen har imidlertid vedtatt at det bare er anlegg bygget etter september 2009 som blir med i sertifikatordningen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Synes statsr\u00e5den at de som bygget anlegg mellom 2004 og 2009, har blitt d\u00e5rlig behandlet av den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen n\u00e5r de ikke f\u00e5r delta i sertifikatordningen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Eg m\u00e5 f\u00e5 knytte nokre kommentarar til sp\u00f8rsm\u00e5let om utfasing av oljefyring og verkemiddel retta ikkje minst mot hushald. To ulike stader i klimaforliket \u2013 og eg kan forsikre forsamlinga at eg kjenner det relativt godt og f\u00f8lgjer det ganske n\u00f8ye \u2013 st\u00e5r det omtalt i ulike vedtak: eitt om utfasing av oljefyring, der det st\u00e5r nemnt at det skal vere st\u00f8tteordningar. Det f\u00f8reset st\u00f8tteordningar fr\u00e5 2013. Det mest offensive kjem i eit vedtak litt lenger nede, der det st\u00e5r at regjeringa skal leggje fram slike, men det er ikkje talfesta. S\u00e5 har det ved ulike h\u00f8ve i ein tidlegare debatt i Stortinget og i media vorte satt fram p\u00e5standar om at klimaforliket er brote. Det har eg reagert p\u00e5. Eg er ueinig i det. I samband med budsjettet prioriterte vi \u00e5 gjere \u2013 til punkt og prikke \u2013 alt vi m\u00e5tte gjere i budsjettet for \u00e5 oppfylle det. Men det var \u00e9in m\u00e5nads effektiv arbeidstid til budsjettet, som alts\u00e5 krev at ein jobbar litt med det og g\u00e5r inn i det, og d\u00e5 m\u00e5 vi gjere det. Og som eg har sagt tidlegare her i dag: Det finst st\u00f8tteordningar fr\u00e5 2013, men for \u00e5 oppfylle det sv\u00e6rt ambisi\u00f8se m\u00e5let med utfasing av oljefyring til 2020 vil det definitivt vere behov for b\u00e5de det eine og det andre i framtida. Olje- og energiministeren har no nemnt Enova, og vi kan nok vere trygge p\u00e5 at vi kjem til \u00e5 kome tilbake med ulike ting i \u00e5ra som kjem. Det m\u00e5 greiast ut \u2013 som det for s\u00e5 vidt \u00f2g st\u00e5r i klimaforliket \u2013 korleis det skal gjerast, og det er ingen tvil om at det \u00f2g er andre sider av det som m\u00e5 opp til debatt viss ein skal l\u00f8yse ut det m\u00e5let. L\u00e6rdommen av dette er kanskje at n\u00e5r vi har inng\u00e5tt eit forlik, b\u00f8r vi vere n\u00f8ye med \u00e5 snakke saman f\u00f8r vi hevdar at det er brote, og at vi fr\u00e5 regjeringa si side etter beste evne m\u00e5 f\u00f8lgje det opp akkurat s\u00e5nn som det st\u00e5r. Det er litt av det opposisjonen no forventar av oss. Viss eg f\u00e5r lov heilt til slutt, vil eg takke for debatten med \u00e5 seie kort: Klimatoppm\u00f8tet i Doha gjorde ein del viktige vedtak, men eg synest det er ganske presist beskrive av fleire her at b\u00e5de Kyoto 2 og andre ting som er vedtekne, i seg sj\u00f8lv er aller viktigast fordi bordet no er rydda for det verkeleg viktige arbeidet med \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lage ein avtale der alle dei store og viktige utsleppslanda i verda er med i \u00e5ra som kjem. Det kjem til \u00e5 verte ei ekstremt krevjande politisk utfordring. Korleis Noreg kan bidra til det, trur eg vert ei kjerneutfordring for alle parti her p\u00e5 Stortinget, iallfall dei som er opptekne av det, i \u00e5ra framover. Korleis kan vi f\u00e5 land som Kina og USA med? Kva skal vi gjere med dei behova for utsleppskutt vi vil ha f\u00f8r den avtalen trer i kraft, med meir handlingsretta initiativ? Korleis skal vi f\u00e5 andre land med p\u00e5 \u00e5 trappe opp klimafinansiering, slik Noreg gjer? Ein n\u00f8dvendig del av det m\u00e5 vere \u00e5 f\u00e5 landa i s\u00f8r med. Og den debatten som vi s\u00e5 vidt har begynt her, trur eg vi kjem tilbake til i denne salen mange gonger i \u00e5ra som kjem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringspartiene har i merknads form skrevet at \u00abprivate akt\u00f8rer m\u00e5 brukes der tilbud om rekonstruksjon ikke kan gis innen rimelig tid\u00bb. Ordet \u00abrimelig\u00bb er veldig diffust. For eksempel er tre h\u00e5r i suppa rimelig mye, mens tre h\u00e5r p\u00e5 hodet er rimelig lite. Hvor mange \u00e5r anser regjeringen som rimelig, sett i denne sammenheng?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Det har for s\u00e5 vidt v\u00e6rt oppl\u00f8ftende \u00e5 h\u00f8re ikke bare H\u00f8yre-folk, men ogs\u00e5 Frp-ere i hele dag snakke om hvor bra det er for sysselsettingen at det har kommet mange asyls\u00f8kere det siste \u00e5ret. Det er en ny tone fra enkelte deler av borgerlig side, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Men jeg har problemer med \u00e5 se hvordan alle midlene som er kuttet i tiltakspakken, er omdisponert til annen politikk som skaper arbeidsplasser. Hvis man ser bort ifra kuttene p\u00e5 vei, som statsministeren sier omdisponeres til jernbane, er det jo fortsatt en rekke kutt hvorav det st\u00f8rste er sysselsettings- og vedlikeholdspakken for S\u00f8r-Vestlandet. Da lurer jeg for det f\u00f8rste p\u00e5: Kan statsministeren bekrefte at tiltakspakken fortsatt er p\u00e5 4 mrd. kr.? Jeg synes det er rart \u00e5 m\u00e5tte sp\u00f8rre om dette mange ganger. Det andre jeg lurer p\u00e5, er: Hvis det er s\u00e5nn at det er gjort omdisponeringer, hva er det de 500 millionene som f\u00f8r skulle g\u00e5tt til sysselsettingstiltak i kommunene, n\u00e5 g\u00e5r til som skaper arbeidsplasser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Denne saken handler om to sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l. Rent praktisk handler den om \u00e5 dekke utgiftene til \u00e5rets l\u00f8nnsoppgj\u00f8r som staten selv har framforhandlet eller lagt sterke f\u00f8ringer for. Staten har, som vi har h\u00f8rt, ikke for vane \u00e5 dekke kommunesektorens mervekst i l\u00f8nnsoppgj\u00f8r utover statsbudsjettets prognoserte vekst. Det er i utgangspunktet et godt prinsipp avledet av at partene i forhandlinger er selvstendige og ansvarlige. Om dette fungerer spesielt hensiktsmessig, er et annet sp\u00f8rsm\u00e5l. Regjeringen Bondeviks h\u00e5ndtering av dette sp\u00f8rsm\u00e5let i 1998 har gitt kommunene et kraftig banes\u00e5r. Det er Stortinget som vedtar en prognosert pris- og l\u00f8nnsvekst, og det er dette som framst\u00e5r som kommunenes handlingsrom i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Allerede her ligger sterke f\u00f8ringer. Til dette f\u00f8yer det seg at staten forhandler f\u00f8r kommunene for l\u00f8nnsgrupper som kan og skal sammenliknes i forbindelse med l\u00f8nnspolitikken i kommunene. Staten p\u00e5 sin side har en omvendt holdning til sine overskridelser. P\u00e5 dette omr\u00e5det er Stortinget meget rausere med sine tilleggsbevilgninger. Kommunene har ikke det samme frie inntektsposialet n\u00e5r det gjelder \u00e5 hente dekning for sine merutgifter, og m\u00e5 bygge ned tjenester i kvantitet og kvalitet. Stortinget er utrolig konsekvent i sin underdekning av de fordringer og forventninger vi legger til kommunen som tjenesteyter. Ingen privatbedrift ville noensinne p\u00e5ta seg ansvaret for oppgaver p\u00e5 de premisser Stortinget gir kommunene. Det er dette Stortinget gjerne kaller \u00e5 ville effektivisere, og som jeg kaller \u00e5 rasere, eller \u2013 mer folkelig \u2013 kaldkvele. Og en kan alts\u00e5 sp\u00f8rre seg om kommunen som part i l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene er \u00e5 betrakte som en fri part. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let handler om utgiftsberegninger. I denne saken som i nesten alle andre saker som handler om \u00e5 dekke inn kommunenes merutgifter, er det sprik mellom statens beregninger og Kommunenes Sentralforbunds beregninger. Det hadde v\u00e6rt godt om en med klokkertro kunne feste lit til departementets utregninger, men historien forbyr oss det. Jeg velger i denne saken \u00e5 feste lit til Kommunenes Sentralforbunds beregninger. Det er ikke fordi Kommunenes Sentralforbund som regel treffer bedre i sine forhandlingsberegninger enn departementene, for vi m\u00e5 kanskje innse at det er utviklet en kultur hvor partene posisjonerer seg mot hverandre, men det er ugjendrivelig slik at det er to parter her, hvor den ene er fattig og den andre er rik, og er det da logisk at den rike skal sk\u00e5nes p\u00e5 den fattiges bekostning? For framtiden er det av avgj\u00f8rende betydning at departement og Kommunenes Sentralforbund s\u00f8rger for \u00e5 bli enige f\u00f8r slike saker legges fram til behandling i Stortinget, og at det legges inn rutiner for evaluering av vedtak, slik at en systematisk kan rette opp eventuelle utilsiktede utslag av vedtak Stortinget gj\u00f8r. Et paradoksalt utslag i denne saken er at mens de private skolene b\u00e5de er sikret kompensasjon for i \u00e5r og senere \u00e5r gjennom budsjettforliket med sentrum, er kommunene ikke sikret dekning for sine utgifter for senere \u00e5r hvis Kommunenes Sentralforbunds beregninger viser seg \u00e5 v\u00e6re riktige. SV vil f\u00f8lge opp saken og komme tilbake til Stortinget hvis det viser seg at s\u00e5 er tilfellet. SV er vanligvis kritisk til privatskoler, i alle fall mange privatskoler. Men vi synes ikke at det \u00e5 underdekke og p\u00e5 en m\u00e5te kaldkvele \u2013 som jeg kalte det i sted \u2013 privatskolene er den riktige m\u00e5ten \u00e5 ta diskusjonen for eller mot privatskoler p\u00e5. Det m\u00e5 vi gj\u00f8re p\u00e5 prinsipielt grunnlag, og det m\u00e5 v\u00e6re kj\u00f8reregler som er forutsigbare for de private skolene som for de offentlige, som for kommunene generelt. Det er det synspunktet vi legger til grunn for ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med og st\u00f8tte opp om denne tilleggsbevilgningen til privatskolene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad representanten tar opp sp\u00f8rsm\u00e5let. SV mener det er rimelig \u00e5 jobbe, men det er f\u00f8rst og fremst rimelig \u00e5 v\u00e6re i meningsfull aktivitet. Derfor \u00f8nsker vi ordninger der den enkelte blir sett, der man f\u00e5r hjelp p\u00e5 Nav-kontoret sitt i stedet for at man har en blind aktivitetsplikt som fungerer som moralisme mot fattige. Vi frykter ogs\u00e5 at man vil bli satt til oppgaver for lavere betaling enn det de som i dag utf\u00f8rer oppgavene, f\u00e5r. Jeg har selv jobbet p\u00e5 Nav. Jeg har v\u00e6rt sosialarbeider og m\u00f8tt mennesker som er i en vanskelig livssituasjon, og som trenger ordninger som passer for dem. Da frykter jeg en blind aktivitetsplikt mest av alt, for jeg tror det vil bli til hinder for \u00e5 finne gode l\u00f8sninger for det enkelte mennesket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00f8rst si at SV er helt klare p\u00e5 at vi har bidratt til \u00e5 flytte Norge i mer milj\u00f8vennlig retning. Vi har hatt gjennombrudd b\u00e5de n\u00e5r det gjelder m\u00e5lsettinger, n\u00e5r det gjelder sektorvise handlingsplaner, n\u00e5r det gjelder CO2-rensing, ikke minst, og n\u00e5r det gjelder vern, f.eks. i Lofoten og andre omr\u00e5der, og vern av Vefsna \u2013 bare for \u00e5 nevne noe. S\u00e5 var jeg i stad inne p\u00e5 at jeg tror Venstre m\u00e5 holde seg for nesa i framtida hvis de skal samarbeide med Fremskrittspartiet. Jeg tror kanskje at representanten Holten Hjemdal har holdt seg litt for \u00f8ra da jeg svarte p\u00e5 forrige replikk, for da sa jeg at det ikke er en reduksjon i bevilgningene til skogvern neste \u00e5r. Det som ser ut som en reduksjon, skyldes at gammelt skogvern avsluttes. Men nytt skogvern vil det bli like mye penger til. Og s\u00e5 kommer vi tilbake til saken n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om Trillemarka er avgjort. Men det er alts\u00e5 ikke tilfellet at vi reduserer n\u00e5r det gjelder vern.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-07"}
+{"label": "0", "text": "La meg gj\u00f8re det helt klart: Fremskrittspartiet er for alkol\u00e5s. Punktum. Jeg finner det urimelig n\u00e5r det n\u00e5 igjen konstrueres et eller annet om at Fremskrittspartiet ikke er for alkol\u00e5s. Det er egentlig ikke det vi diskuterer. Det vi diskuterer, er: Hvordan skal vi f\u00e5 det p\u00e5 plass? Det har vi kanskje forskjellig tiln\u00e6rming til. Jeg vil referere noe jeg sa i mitt innlegg tidligere, og jeg gjentar \u2013 her st\u00e5r det, og jeg sa det i stad: \u00abEn ordning med p\u00e5budsregulering fra statlig hold er for oss lite aktuelt per i dag, da dette vil kunne medf\u00f8re \u00f8kte kostnader for den norske transportn\u00e6ringen der det ikke er avklart.\u00bb Det var det jeg sa i stad. Derfor vil jeg igjen p\u00e5peke at Fremskrittspartiet er for alkol\u00e5s, nettopp p\u00e5 grunn av at det fungerer. Men vi ser ogs\u00e5 at vi kanskje har en annen oppfattelse av veien dit. Vi tenker i mye st\u00f8rre grad at det m\u00e5 finnes muligheter til \u00e5 velge det frivillig. Og om den evalueringen og vurderingen som kommer fra statsr\u00e5den, kommer fram til at det ikke er mulig, s\u00e5 tar vi stilling til det da. M\u00e5let er det samme for oss som for andre her, men vi \u00f8nsker f\u00f8rst og fremst gulrot i stedet for pisk. Vi har tro p\u00e5 at det enkelte busselskap, det enkelte transportselskap, selv ser seg tjent med \u00e5 innf\u00f8re alkol\u00e5s. Da m\u00e5 vi fra statlig hold legge til rette for det \u2013 med gulrot og ikke pisk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-02"}
+{"label": "1", "text": "Eg m\u00e5 nesten ta ein replikk sidan nesten heile innlegget var som ein replikk til SV. Kristeleg Folkeparti som krigsparti kjem tydeleg fram i innlegget til Lars Rise. Det begynte med 70 millionar bistandskroner til Irak. Tek ein det derifr\u00e5 og ut, veit ein kor Kristeleg Folkeparti st\u00e5r i denne samanhengen, n\u00e5r dei i tillegg til \u00e5 bruke bistandsmidlar til krig ogs\u00e5 vil vere med og kj\u00f8re dette vidare. S\u00e5 til oppl\u00e6ring. SV har vore imot oppl\u00e6ring. Vi har vore for det i Afghanistan. Eg har sj\u00f8lv bes\u00f8kt dei norske ISAF-styrkane. Dei gjer ein kjempegod jobb. Dei viser at dei har det som p\u00e5 godt norsk heiter folkeskikk. Dei gjer ein kjempejobb, det er ingen tvil om det. Det st\u00f8ttar vi opp om. Men i Irak, der 800 menneske har d\u00f8ydd sidan siste regjering tok over, veit vi at det er ein heilt annan situasjon. Eg vil sp\u00f8rje representanten Lars Rise rett ut: P\u00e5 kva m\u00e5te har han tenkt \u00e5 f\u00f8lgje opp Mellomkirkelig R\u00e5d sitt vedtak om \u00e5 bli kvitt atomv\u00e5pna p\u00e5 europeisk jord?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Representanten T\u00f8rresdal skal ha ros for \u00e5 ha tatt opp denne saken. Det er et vepsebol hun stikker h\u00e5nden inn i. Alle kjenner vi til p\u00e5stander om at man m\u00e5 kjenne folk i det kommunale for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag, og det er et stort problem ved Kommune-Norge. Korrupsjon er ille uansett, men det er verre om det skjer i offentlig sektor enn i privat sektor. Det offentlige er avhengig av tillit n\u00e5r de skal forvalte v\u00e5rt lovverk og v\u00e5r felles \u00f8konomi. Hvis vi ikke kan stole p\u00e5 dem som forvalter makten, hvem skal vi da kunne stole p\u00e5? Det er sp\u00f8rsm\u00e5l vi m\u00e5 stille oss. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved det representanten fra Senterpartiet hevdet, om at det var belegg for \u00e5 si at man hadde mer korrupsjon i privat sektor enn i offentlig sektor. Jeg skulle gjerne sett det faktiske grunnlaget og dokumentasjonen for den p\u00e5standen. Det snakkes mye om manglende tillit til det offentlige og til politikerne. Representanten T\u00f8rresdal refererte til en unders\u00f8kelse som viste at tre fjerdedeler av det norske folk tror at det er en del korrupsjon, tror at det er tvilsom h\u00e5ndtering av innkj\u00f8p, og mener at det skjer uetiske ting. Det burde skremme oss i denne sal. Jeg har selv jobbet i det offentlige med innkj\u00f8p, og det er en krevende \u00f8velse. Riktignok er mine erfaringer n\u00e5 \u00e5tte \u00e5r gamle, men det som var helt \u00e5penbart p\u00e5 den tiden jeg jobbet i denne sektoren, var at man manglet kompetansehevingstiltakene. Man var lite fokusert p\u00e5 det arbeidet som faktisk ble gjort, og at det skulle v\u00e6re kvalitativt innhold i det. Det er et inntrykk jeg fortsatt har, og det inntrykket er kanskje ogs\u00e5 skapt av at jeg fortsatt driver som kommunepolitiker i en st\u00f8rre kommune i Buskerud. Vi kommer ofte over b\u00e5de p\u00e5stander og uheldige saker som tyder p\u00e5 at det i flere kommuner rundt omkring er sv\u00e6rt uheldige forhold. Vi i Fremskrittspartiet tror at noen av problemene kan l\u00f8ses med Fremskrittspartiets modell for finansiering, bl.a. n\u00e5r det gjelder helse og skole. Med en direkte statlig finansiering av dette, med et kronebel\u00f8p pr. elev eller pr. pasient, vil det bli mindre man faktisk steller med i kommunene og s\u00e5ledes ogs\u00e5 mindre muligheter for problemer. P\u00e5 det omr\u00e5det stiller jeg meg uforst\u00e5ende til p\u00e5standen fra representanten Dag Terje Andersen om at vi gjennom alternative modeller, som b\u00e5de den forrige regjeringen og Fremskrittspartiet har jobbet for, f\u00e5r mer korrupsjon. Det ligger i disse modellenes natur at det faktisk vil f\u00f8re til mindre korrupsjon. N\u00e5r man har mer brukerstyring gjennom fritt brukervalg og marked, og mindre styring gjennom politikere og byr\u00e5krater, blir det naturlig nok mindre korrupsjonsmuligheter. Det er selvf\u00f8lgelig klart at dette bare vil l\u00f8se en del av problemene. Kommunene vil ogs\u00e5 med Fremskrittspartiets modell ha en del forvaltnings- og utviklingsoppgaver. I den sammenheng er det viktig at man har et strengt regime hvor man fokuserer p\u00e5 innholdet i konkurranseutsetting og anbud, og har klarhet og \u00e5penhet rundt disse prosessene. Fra Fremskrittspartiets side er vi skeptiske til direkte kj\u00f8psordninger som gir muligheter for personlige relasjoner, og at personlige relasjoner skal v\u00e6re utslagsgivende for hvilke leverand\u00f8rer det offentlige velger. Vi tror resepten ligger i konkurranseutsetting og anbud og i en streng oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psregelverket, slik b\u00e5de familie-, kultur og administrasjonskomiteen og kommunalkomiteen sa i forrige periode. Vi tror ogs\u00e5, i likhet med statsr\u00e5den, at det fra den politiske ledelse og administrasjon m\u00e5 fokuseres p\u00e5 de uheldige sidene ved korrupsjon. Vi tror at vi m\u00e5 satse p\u00e5 strengere straffer p\u00e5 det omr\u00e5det, og at vi m\u00e5 opprettholde de terskelverdier som er for \u00e5 sikre at det ikke blir \u00f8kte muligheter p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vi tror ogs\u00e5 at den konkurranseloven vi har, er med p\u00e5 \u00e5 sikre at korrupsjon innen n\u00e6ringslivet lettere blir avsl\u00f8rt og kan sl\u00e5s hardere ned p\u00e5, slik vi bl.a. gjorde i Tine-saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-19"}
+{"label": "1", "text": "Da vil mitt neste sp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6re om det betyr at regjeringen er helt klar p\u00e5 at den ikke \u00f8nsker et kvotesystem hvor man blander fossile utslipp og utslipp fra avskoging i det samme kvotesystemet, for det er jo det som er utgangspunktet for at det reageres her. Kvoter er jo til syvende og sist utslippsrettigheter. Utslippsrettigheter er noe vi \u00f8nsker \u00e5 sikre oss for \u00e5 kunne fortsette \u00e5 forurense. Det fattige land frykter, er at de vil havne i en situasjon der de blir bedt om \u00e5 la skogen st\u00e5, slik at rike land kan fortsette \u00e5 bruke fossil energi. Det finnes betydelige faglige innvendinger mot \u00e5 blande fossile utslipp med utslipp fra skog i samme kvotesystem \u2013 fordi skoger er viktige karbonlagrere, men ogs\u00e5 usikre, ikke sant? Hvis vi betaler for \u00e5 la skogen bevares, og dermed krever utslippsrettigheter for fossil energi, har vi ingen garanti likevel for at skogen st\u00e5r i \u00e5rene etterp\u00e5. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er om klima- og milj\u00f8ministeren er imot et kvotesystem der disse ulike utslippstypene blandes?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-02"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste tror jeg vel kanskje ikke at jeg skal forst\u00e5 representanten Lien dit hen at han etterlyser en h\u00f8yere avgift, selv om visse bakgrunnsregnestykker for beregningen av denne avgiften skulle tilsi at hvis vi bare tok milj\u00f8hensyn fort, raskt og brutalt, skulle avgiften v\u00e6rt satt h\u00f8yere. Men vi har pr\u00f8vd \u00e5 finne et system for dette, der vi starter med de st\u00f8rste fiskeb\u00e5tene og de st\u00f8rste enhetene og de st\u00f8rste kjelene, og med en forholdsvis lav avgift for \u00e5 f\u00e5 til den omstillingen som vi vil ha p\u00e5 plass. For fiskerin\u00e6ringen er jo kompensasjonsordningene p\u00e5 over 90 mill. kr, slik de er foresl\u00e5tt i budsjettet. Men jeg forst\u00e5r jo at n\u00e6ringene er opptatt av \u00e5 f\u00e5 til dette p\u00e5 en slik m\u00e5te at de lider minst mulig. Jeg beklager egentlig at den forrige regjering ikke var mye tidligere p\u00e5 banen med dette, fordi jeg tror at man i en dialog med n\u00e6ringene over lengre tid kunne f\u00e5tt til et noe annet l\u00f8p enn dette. Jeg samarbeider gjerne med n\u00e6ringene videre framover om hvordan dette kan gj\u00f8res, men avgiften m\u00e5 innf\u00f8res fra 1. januar 2007, for vi har ikke noen tid \u00e5 miste. S\u00e5 er det jo sp\u00f8rsm\u00e5l om vi kan tilpasse det litt annerledes framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "1", "text": "SV tar opp forslaget til dei raud-gr\u00f8ne. S\u00e5 vil eg seia til representanten Halleraker: Poenget var at du vil innf\u00f8ra den same politikken som dei har i Sverige \u2013 han er bl\u00e5-bl\u00e5, og det er han du vil importera hit \u2013 han g\u00e5r veldig d\u00e5rleg i Sverige, og derfor kjem ungdomar hit til det raud-gr\u00f8ne Noreg for \u00e5 s\u00f8kja arbeid. Der har du eit forklaringsproblem, men du f\u00e5r koma tilbake til det som er s\u00e5 bra med den politikken som ikkje verkar i Sverige, men som skal verka i Noreg n\u00e5r H\u00f8gre f\u00e5r makt. Anne Marit Bj\u00f8rnflaten har p\u00e5 godt vis lagt fram v\u00e5r hovudprofil i denne budsjettdebatten. Det er ingen problem for oss \u00e5 st\u00e5 rakrygga og seia at her blir det satsa p\u00e5 samferdsel. Med \u00e5rets budsjett er NTP nok ein gong oppfylt. D\u00e5 Hareide og Schou var i posisjon, blei aldri Nasjonal transportplan oppfylt, men blir oppfylt av den raud-gr\u00f8ne regjeringa. Dei b\u00f8r l\u00e6ra av oss korleis politikken skal gjennomf\u00f8rast. Det er viktig. Aktiviteten p\u00e5 veg- og jernbanesektoren har aldri vore st\u00f8rre enn no. Han var minimal d\u00e5 Hareide og Schou sat i regjering. Dei foreslo faktisk berre 1,3 mrd. kr til investeringar i jernbanen. No har SV f\u00e5tt dette opp \u2013 saman med dei andre \u2013 til 6,1 mrd. kr i komande \u00e5r. Her p\u00e5 huset har me \u00f2g i samarbeid med v\u00e5r gode samferdselsminister f\u00e5tt til budsjettendringar p\u00e5 to viktige punkt. Befolkninga p\u00e5 Tverlandet i Bod\u00f8 har lenge venta p\u00e5 ein stasjon, som vil kunna f\u00f8ra til at ein f\u00e5r mindre biltrafikk, mindre klimagassutslepp og til at n\u00e6ringslivet kan tena meir pengar. Derfor er det str\u00e5lande, synest dei, at me har klart \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass oppstartsl\u00f8yvingar til Tverlandet stasjon. Me har \u00f2g i samarbeid med samferdselsministeren plussa p\u00e5 til Transnova, s\u00e5nn at me f\u00e5r ein st\u00f8rre innsats for \u00e5 ta i bruk nye verkemiddel for bl.a. \u00e5 f\u00e5 ned klimagassutsleppa, men \u00f2g for \u00e5 f\u00e5 ned forureininga i byane. Som kjent er Noreg best p\u00e5 elbil i verda \u2013 under den raud-gr\u00f8ne regjeringa. Det skal me sj\u00f8lvsagt fortsetja med \u00e5 vera, og me skal styrkja innsatsen for \u00e5 f\u00e5 end\u00e5 betre milj\u00f8teknologiske l\u00f8ysingar for byomr\u00e5da. I Doha er det no vanskelege Kyoto 2-forhandlingar, og ikkje minst kvotehandel har me sett av NRK-dokumentaren til Erling Borgen er problematisk, og at Noreg treng \u00e5 ha eit kritisk forhold til handelen. Men det er alts\u00e5 FNs regelverk me f\u00f8lgjer. Det skal me sj\u00f8lvsagt fortsetja med, men me har grunn til \u00e5 vera kritiske med utgangspunkt i den dokumentaren som viser at ikkje alt er like enkelt i dette kvotehandelssystemet. Klimaforliket p\u00e5 Stortinget er veldig bra, for det seier at veksten i transporten i byomr\u00e5da skal ein ta kollektivt. Derfor har denne regjeringa styrkt bel\u00f8nningsordninga for \u00e5 redusera biltrafikken. Her tar me \u00f2g grep for \u00e5 gje kommunane moglegheit til \u00e5 l\u00f8ysa den transportveksten som dei f\u00e5r. Det som har vore problemet, er at det tilbodet har dei hatt ei stund fr\u00e5 alle partia, unntatt Framstegspartiet. Men dei har ikkje nytta seg av det, bortsett fr\u00e5 i Trondheim \u2013 som har gjort det p\u00e5 ein skikkeleg m\u00e5te over lang tid. Andre byomr\u00e5de har ikkje klart \u00e5 ta dei n\u00f8dvendige grepa som partia fr\u00e5 H\u00f8gre til SV har sagt at me m\u00e5 ta for \u00e5 f\u00e5 pengar av staten. Derfor er det veldig gledeleg at eg kan lesa i Stavanger Aftenblad at ordf\u00f8rarane i Stavanger, Sola og Sandnes har no g\u00e5tt saman om \u00e5 foresl\u00e5 rushtidsavgift og andre bompengel\u00f8ysingar som gjer at dei kan f\u00e5 pengar til f.eks. bybane og bypakkar i Stavanger-regionen og p\u00e5 Nord-J\u00e6ren. Det er veldig viktig, for det vil kunna f\u00f8ra til at n\u00e6ringslivet p\u00e5 Nord-J\u00e6ren \u2013 som taper hundrevis av millionar p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 \u2013 kan koma ut av den k\u00f8en, s\u00e5nn at det g\u00e5r an \u00e5 tena meir pengar for dei som treng det i mitt omr\u00e5de. N\u00e5r eg g\u00e5r rundt p\u00e5 terminalen p\u00e5 Gardermoen, stadig vekk i nye, lange tunnelar osv. med flotte kafear \u2013 \u00abyou name it\u00bb \u2013 som ser veldig str\u00e5lande ut, g\u00e5r eg og tenkjer: Korleis er det med tog? Korleis er det med togsatsinga i forhold til det me satsar p\u00e5 fly? Korleis skal me f\u00e5 dette til? Jo, fordi dei har eit systeim der dei kan l\u00e5na pengar med statsgaranti og byggja ut for 14 mrd. kr \u2013 og utan at det er bestemt her i parlamentet, gjer dei det. D\u00e5 er det noko gale n\u00e5r me m\u00e5 kjempa kvart \u00e5r med andre for \u00e5 f\u00e5 pengar til toginvesteringar. D\u00e5 m\u00e5 me laga eit system for toga som ikkje diskriminerer. Det fortener dei no n\u00e5r me skal forhandla om ny NTP. N\u00e5r det gjeld korleis dette skal gjerast p\u00e5 togsida, har stortingsfleirtalet sagt heilt tydeleg \u2013 alle minus Framstegspartiet \u2013 at n\u00e5r ein skal byggja noko nytt \u2013 dersom det kan tenkjast at ein innf\u00f8rer eit h\u00f8ghastigheitsnett i framtida \u2013 skal det byggjast i 250 km/t pluss, s\u00e5nn som ein no gjer i Vestfold. Me byggjer alts\u00e5 lyntog i Noreg no, for stortingsfleirtalet \u2013 alle unntatt Framstegspartiet \u2013 har sagt at det skal me gjera. Bygginga i Vestfold er p\u00e5 ein m\u00e5te f\u00f8rste skritt mot Vestlandet. N\u00e5r me tenkjer jernbaneutbygging, m\u00e5 me ikkje tenkja at det er Austlandet som skal ha l\u00f8ysingar. Me m\u00e5 tenkja at dei l\u00f8ysingane me f\u00e5r p\u00e5 Austlandet, skal \u00f2g gjelda i Tr\u00f8ndelag, Bergen, Hordaland og Stavanger i eit framtidig h\u00f8gfartsnett. Tenkjer me berre Austlandet, f\u00e5r me tr\u00f8bbel med resten av landet. Det vil me ikkje ha, me vil samla heile landet om l\u00f8ysingar som verkar. I 2008 trekte me inn internasjonal kompetanse for \u00e5 f\u00e5 ei dr\u00f8fting mellom Jernbaneverket og Deutsche Bahn/Norsk Bane om tras\u00e9val langs Mj\u00f8sa. Det f\u00f8rte til at stortingsfleirtalet \u2013 dei raud-gr\u00f8ne \u2013 med utgangspunkt i det m\u00f8tet faktisk kom fram til at me m\u00e5 bruka internasjonal kompetanse, for ein kunne ikkje svara for at Jernbaneverket sa at dette var mykje dyrare, men Deutsche Bahn sa det var billegare. Me fekk ikkje eit skikkeleg svar, derfor kom dette vedtaket om 250 km/t pluss. Det er \u00e5 byggja landet. Me kjem til \u00e5 redusera flytrafikken, me kjem til \u00e5 redusera trafikkulykkene, me kjem til \u00e5 redusera godstrafikken, og me kjem til \u00e5 redusera klimagassutsleppa dersom me g\u00e5r vidare med den framtidsretta l\u00f8ysinga som stortingsfleirtalet i dag st\u00e5r for. Problemet er ikkje farten, som me h\u00f8yrde om til morgonen i dag, det er ikkje farten som er problemet. Det er at me ikkje har den finansieringsmoglegheita som flyplassen har. Det er det som er problemet. D\u00e5 m\u00e5 me laga ein modell, og det er flott at Arbeidarpartiet har vedtatt at ein skal laga eit opplegg for finansiering av tog. Det m\u00e5 me no samarbeida om framover, og det m\u00e5 bli konkretisert i neste NTP. Me m\u00e5 ikkje laga dette til eit sp\u00f8rsm\u00e5l om fart, me m\u00e5 laga dette til eit sp\u00f8rsm\u00e5l om pengar. Landsstyret i SV har derfor samr\u00f8ystes vedtatt at me \u00f8nskjer 25 mrd. kr i \u00e5ret til tog, 250 mrd. kr p\u00e5 ti \u00e5r til Elisabeth Enger og Jernbaneverket. Det vil f\u00f8ra til den utviklinga Noreg treng p\u00e5 dette omr\u00e5det. Nokre vil seia at det er mykje pengar. Eg vil seia ja, det er mykje pengar, men \u00e5rleg bruker me 200 mrd. kr p\u00e5 olje- og gassinvesteringar i dette landet. 2 000 mrd. kr p\u00e5 ti \u00e5r bruker me til olje- og gassinvesteringar. Og s\u00e5 skal me ikkje kunna bruka 250 mrd. kr p\u00e5 toget! Me m\u00e5 laga ein modell der me satsar p\u00e5 toget. I Sveits g\u00e5r toget etter klokka, seier dei, eller ein kan stilla klokka etter toget \u2013 det er s\u00e5 presist. Der har folkefleirtalet vedtatt ein finansieringsmodell. Folket har sagt at dei vil ha tog. Der har dei alts\u00e5 vedtatt at dei skal bruka bompengar fr\u00e5 tungtransporten, dei skal bruka milj\u00f8avgifter fr\u00e5 biltransporten, og dei skal bruka eit fond for \u00e5 byggja jernbane heile vegen. Derfor er Sveits sannsynlegvis best i verda p\u00e5 tog. Der skal Noreg \u00f2g, men d\u00e5 m\u00e5 me kikka til Sveits bl.a. for \u00e5 finna finansieringsmodellar. I Noreg er det lite folk, seiest det, me flyg mest i Europa, me har lite motorvegar \u2013 derfor er v\u00e5re togl\u00f8ysingar l\u00f8nsame. Sosialistisk Venstreparti vel framtidas l\u00f8ysingar, og det h\u00e5per me at me skal f\u00e5 til saman med regjeringa i den nye Nasjonal transportplan. S\u00e5 ser eg at det blir lite til vegar her no, men det var vel gjerne ikkje s\u00e5 uventa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er helt enig med representanten Eriksen i at en god l\u00e6rer er n\u00f8kkelen til en god skole. Det viser all utdanningsforskning, og det er ogs\u00e5 derfor vi har s\u00e5 stort omfang n\u00e5r det gjelder etter- og videreutdanning. I budsjettet for 2013 bevilger vi \u2013 i utgangspunktet til videreutdanning \u2013 midler til 1 850 nye l\u00e6rere. Jeg har blitt enig med KS og l\u00e6rerorganisasjonene om en fordeling av kostnadene, der staten tar 50 pst. av kostnadene ved videreutdanning av l\u00e6rerne. Det synes jeg er en veldig god deal, og det viser at vi egentlig tar et st\u00f8rre ansvar for l\u00e6rere enn vi gj\u00f8r for noen andre yrkesgrupper, nettopp fordi det er s\u00e5 viktig. I forbindelse med ungdomstrinnsmeldingen har vi et omfattende etterutdanningstilbud. I l\u00f8pet av dette skole\u00e5ret kommer vi til \u00e5 n\u00e5 3 600 l\u00e6rere med ekstra oppl\u00e6ring i lesing, skriving og regning, for \u00e5 jobbe mer praktisk og variert og for \u00e5 n\u00e5 de elevene som sliter mest. Dette er et tilbud som er blitt veldig godt mottatt, og som vi n\u00e5 skal ta med oss videre i v\u00e5r omfattende ungdomsskolestrategi. S\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det har vi fullt trykk. S\u00e5 er det \u00e9n utfordring vi har n\u00e5r det gjelder bruken av videreutdanningsmidlene, og det er at det er over 150 kommuner som ikke benytter seg av dette tilbudet overhodet. N\u00e5r vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 listen over kommuner som benytter seg av det eller ikke, ser vi at dette i veldig stor grad har sammenheng med politiske prioriteringer. Vi har pr\u00f8vd \u00e5 lage dette videreutdanningstilbudet s\u00e5nn at det er desentralisert. Det er ulike opplegg rundt omkring i landet, og da er det helt riktig at det er et spleiselag, der kommunene ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re med og betale reisekostnader. Jeg skal selvf\u00f8lgelig se n\u00e6rmere p\u00e5 om vi kan fordele dette bedre distriktsmessig, s\u00e5nn at det er lettere tilgjengelig for distriktskommuner. Men f\u00f8rst og fremst er utfordringen til kommunene: Benytt den gode avtalen vi n\u00e5 har kommet fram til n\u00e5r det gjelder videreutdanning!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-10"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg f\u00e5 slutte meg til det Ola T. L\u00e5nke sa n\u00e5r det gjelder R\u00e5det for folkemusikk og folkedans. Der skal vi dele skylden i komiteen, her har vi ikke v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8yden, og vi har ikke gjort jobben v\u00e5r s\u00e5nn som vi burde. Det skal vi rette opp igjen. N\u00e5r det gjelder Fremskrittspartiet, er jeg enig med Giske. Etter at v\u00e5r avtale ble undertegnet, har Fremskrittspartiet valgt \u00e5 prioritere egne flaggsaker rundt omkring i Norge og brukt penger p\u00e5 disse istedenfor \u00e5 oppfylle den avtalen vi hadde. Vi har ikke f\u00e5tt noen begrunnelse i dag for hvorfor s\u00e5 har skjedd. Jeg deler ogs\u00e5 Giskes bekymringer i forbindelse med den kulturelle skolesekken. Men signalene er n\u00e5 er s\u00e5 klare ut fra det som st\u00e5r i innstillingen, at jeg tror ikke de skulle v\u00e6re til \u00e5 misforst\u00e5. S\u00e5 noen ord om film. I Norge har vi en betydelig norsk filmarv som skal vises allmennheten, men vi m\u00e5 sikre at behandlingen av disse filmene skjer p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Norske filmer av historisk og kulturell verdi er i ferd med fysisk \u00e5 g\u00e5 tapt for alltid, fordi det ikke er nok midler til \u00e5 konservere et tilstrekkelig antall meter film pr. \u00e5r. SV vil bidra til at uerstattelige filmskatter og kulturdokumentasjon kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom \u00e5 styrke bevilgningen til Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid. SV \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte en aktiv norsk filmproduksjon, som skal profilere og formidle norske filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon eller dokumentarer. Det m\u00e5 legges til rette for et milj\u00f8 som kan bearbeide og utvikle ideer som ikke f\u00f8rst og fremst er basert p\u00e5 ren markedstenking for \u00e5 oppn\u00e5 publikumssuksesser, og vi m\u00e5 sikre plass til en kunstnerisk utvikling i Filmutviklingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer at det finnes ikke den n\u00e6ring i Norge, kanskje med unntak av norske b\u00f8nder, som Fremskrittspartiet ikke \u00f8nsker \u00e5 gi skattelettelser. Hvis Norges mest formuende banker p\u00e5 d\u00f8ra til Hages\u00e6ter og kompani og sier at vi har bruk for skattelettelser, f\u00e5r de det. Fremskrittspartiet var det eneste partiet i denne salen - s\u00e5 vidt jeg oppfattet det - som mente at oljen\u00e6ringen n\u00e5 hadde et berettiget krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 lettelser i st\u00f8rrelsesordenen 10 milliarder kr. Det syntes de var helt legitimt. Fremskrittspartiet sier bare ja og amen. Rederin\u00e6ringen i Norge er en n\u00e6ring som er kraftig subsidiert av norske skattebetalere. Jeg er forbauset over at en av v\u00e5re stolte og eldste n\u00e6ringer har gjort seg avhengig av offentlige subsidier for \u00e5 kunne bli her. Det st\u00e5r enhver n\u00e6ringsvirksomhet fritt \u00e5 flytte hvis man \u00f8nsker det. Det kan vi ikke hindre med skattesystemet. Vi \u00f8nsker at de skal bli i Norge. Det norske samfunnet gir i betydelig grad noe tilbake gjennom sosiale velferdsordninger. Det vi registrerer, er at rederiene gir lite tilbake til oss i form av skatteinntekter til den norske stat. Jeg er forbauset over at rederiene opptrer p\u00e5 den m\u00e5ten de gj\u00f8r, n\u00e5r de er s\u00e5 lite villige til \u00e5 gi noe tilbake til det norske samfunn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer at statsr\u00e5den stort sett er s\u00e5re forn\u00f8yd med situasjonen n\u00e5r det gjelder Den norske kirke, og vi har hatt en opptelling av antall nye prestestillinger. Jeg skal ikke g\u00e5 inn i den debatten. Det som overrasket meg litt, og som jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den litt p\u00e5, er at vi jo var forespeilet en egen melding om Kirkens \u00f8konomi, noe Stortinget har bedt om. Vi hadde regnet med at vi skulle f\u00e5 denne meldingen, slik at vi fikk mulighet til \u00e5 diskutere alt fra kirkebygg til prestestillinger osv. Den har vi ikke f\u00e5tt. Vi vet ogs\u00e5 at Kirker\u00e5det og de som representerer Den norske kirke, er skuffet og synes at dette er for d\u00e5rlig. P\u00e5 ett omr\u00e5de har statsr\u00e5den hatt mulighet til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte i Stortinget, og det g\u00e5r p\u00e5 de gamle kirkene \u2013 det \u00e5 ta vare p\u00e5 middelalderkirkene, spesielt med hensyn til ansvarsfordeling mellom stat og kommune. Statsr\u00e5den har hatt mulighet til \u00e5 komme til Stortinget. Vi hadde kunnet rydde opp i dette forholdet. Staten kunne ha tatt ansvaret for disse kirkebyggene, slik at en kunne ha vedlikeholdt dem p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Hvorfor har ikke statsr\u00e5den benyttet den sjansen istedenfor \u00e5 skylde p\u00e5 kommunene? Det g\u00e5r rett og slett ikke an \u00e5 si at det er kommunene som har ansvaret for det som n\u00e5 skjer!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-01"}
+{"label": "1", "text": "SV mener at folk m\u00e5 f\u00e5 velge \u00e5 bo der de vil, men det er et samfunnsansvar \u00e5 gj\u00f8re det mulig. De store ulikhetene i levek\u00e5r g\u00e5r ikke mellom by og land, de g\u00e5r mellom fattig og rik b\u00e5de i bygd og by. Folk flytter ikke fra bygda fordi det er f\u00e6lt og fattig der, men de flytter fordi de hver eneste dag f\u00e5r beskjed om at framtida er et annet sted, og at det g\u00e5r s\u00e5 mye bedre i byen. Distriktspolitikken handler derfor om \u00e5 gi like gode utviklingsvilk\u00e5r og framtidsmuligheter for hele landet. Derfor blir f.eks. bredb\u00e5ndsatsing p\u00e5 samme tid og til lik pris viktig. Mennesket er den viktigste ressursen, og da blir befolkningsnedgang et stort problem, og skole, utdanning og kompetanseheving tilsvarende viktig. Utdanning er det viktigste strategiske virkemiddel b\u00e5de for dem som vil gi det enkelte mennesket makt og styring over sitt eget liv, og for dem som vil gi ulike deler av landet mer makt over sin framtid. Kommunalministerens gjentatte l\u00f8fter om mer penger til kommunene blir derfor avgj\u00f8rende om vi skal lykkes ogs\u00e5 med distriktspolitikken. 12\u00a0milliarder\u00a0kr i underskudd i kommunesektoren kan ikke oppveies av sm\u00e5penger verken til bedre kommune\u00f8konomi eller \u00f8kning av de distriktspolitiske virkemidlene. Samordning av st\u00f8rre myndighet lokalt har SV i flere \u00e5r foresl\u00e5tt gjennomf\u00f8rt, og er blitt nedstemt p\u00e5 det. Vi tror det er en riktig veg \u00e5 g\u00e5, og vi mener det haster. I redegj\u00f8relsen sin nevner statsr\u00e5den fors\u00f8kene i Hedmark og Oppland spesielt, der de sj\u00f8l skulle f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme mer over hvor ressursene skulle brukes. Men f\u00e5r de det? Innlandsfylkene kjenner b\u00e5de ministeren og jeg godt, og der trengs det en utdanningssatsing og en kvinnesatsing mer enn noe annet \u2013 det kan vi lese ut fra tabellene i redegj\u00f8relsen. Det har fylkeskommunene tatt tak i, og de har greid \u00e5 etablere et tilpasset studietilbud for enslige fors\u00f8rgere slik at de kan gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende utdanning. Det vil v\u00e6re grunnlaget for \u00e5 komme videre, for \u00e5 skape arbeidsplasser og f\u00e5 arbeid. De trenger litt \u00f8konomisk hjelp for \u00e5 f\u00e5 dette til, og det har de bedt om, fra arbeidsmarkedsetaten, som gjennom behandling av velferdsmeldinga har blitt p\u00e5lagt et spesielt oppf\u00f8lgingsansvar for denne gruppa. Men det f\u00e5r de ikke. Nei, sier arbeidsmarkedsetaten, dette er mot reglene. Men var det ikke nettopp slike regler og vanntette skott som skulle brytes ned for \u00e5 f\u00e5 gjort viktige ting som en ellers ikke greier med vanlig samarbeid? Dette blir alts\u00e5 ansett som s\u00e5 viktig i disse fylkene at de vil prioritere det. Enslige fors\u00f8rgere er en m\u00e5lgruppe statsr\u00e5den igjen og igjen har sagt er avgj\u00f8rende for velferdspolitikken, og det er et avgj\u00f8rende distriktspolitisk grep \u00e5 f\u00e5 det utf\u00f8rt. Jeg vil be statsr\u00e5den om \u00e5 ta tak i dette og f\u00e5 ryddet opp \u2013 for hvis man skal ha fors\u00f8k med samordning, m\u00e5 de ogs\u00e5 v\u00e6re reelle, slik at man f\u00e5r gjort de tingene som er viktigst. S\u00e5 tilbake til den differensierte arbeidsgiveravgiften. Representanten Meltveit Kleppa tok ikke tak i det som var viktig i mitt innlegg i stad, ikke de mindre endringer som vi til n\u00e5 har m\u00e5ttet tilpasse oss, men det viktige faktum at hele ordningen n\u00e5 ikke lenger er godkjent som norsk skatte- og avgiftspolitikk, men er regionalpolitikk, og at vi sj\u00f8l ikke lenger kan bestemme verken virkeomr\u00e5de eller niv\u00e5et p\u00e5 det. Dette er en viktig ordning, som norske bedrifter i distriktene har hatt stor nytte av. Det er et viktig skattepolitisk grep for arbeidsplassene i distriktene, og det forundrer meg litt at ogs\u00e5 partier som er veldig opptatt av skatt p\u00e5 andre omr\u00e5der \u2013 skatter og avgifter \u2013 ikke ser ut til \u00e5 ense dette i det hele tatt. Fram til 2003 ser det ut til at ordningen skal f\u00e5 best\u00e5, men hva skjer etterp\u00e5? Det er det SV har v\u00e6rt opptatt av, som vi har etterlyst bl.a. sentrumsregjeringas st\u00f8rre engasjement for. Hvorfor vil man ikke f\u00e5 utredet de prinsipielle konsekvensene og de alvorlige konsekvensene av dette? Og hvorfor vil man ikke sette i gang med et arbeid for \u00e5 se om man kan f\u00e5 opp og st\u00e5 tilsvarende ordninger som kan bidra til den samme virkningen som den differensierte arbeidsgiveravgiften har? Poenget er jo at det n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r en utvidelse av EU \u00f8stover. De vil der f\u00e5 helt andre saker p\u00e5 sin dagsorden enn klima og spredt bebyggelse og lange transportavstander som vi har i Norge, og som er noen av grunnene til at denne ordningen er s\u00e5 viktig for oss. Der vil det v\u00e6re helt andre problemstillinger, og det er for s\u00e5 vidt rimelig, men for den norske ordningen kan det bli katastrofalt, og den kan bli endret i en slik grad at den blir sterkt svekket som distriktspolitisk virkemiddel.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Engeset har helt rett i at 6-timersdagen er en sak som SV har sl\u00e5ss for lenge. Men jeg ble veldig forundret over at representanten Engeset, som nettopp har st\u00e5tt p\u00e5 talerstolen og talt varmt for et av de tiltakene som mange bedrifter og offentlige organisasjoner med stort hell har g\u00e5tt inn for, nemlig \u00e5 innf\u00f8re 6-timersdagen for eldre arbeidstakere, n\u00e5 plutselig mener det er stigmatiserende. Det er det selvf\u00f8lgelig ikke. Dette er et av tiltakene som flere bedrifter har gjennomf\u00f8rt, som de har f\u00e5tt god aksept for, og som faktisk gj\u00f8r at eldre arbeidstakere st\u00e5r lenger i arbeidslivet. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at dette skal v\u00e6re veldig positivt s\u00e5 lenge H\u00f8yre snakker om det, men sv\u00e6rt negativt n\u00e5r SV snakker om det. Det er riktig at det vi gj\u00f8r n\u00e5, er \u00e5 gjennomf\u00f8re disse fors\u00f8kene. M\u00e5lsettingen er sj\u00f8lsagt \u00e5 se om dette virker positivt. I s\u00e5 tilfelle er det absolutt i SVs interesse at denne type arbeidstidsordninger ogs\u00e5 blir vurdert for andre grupper.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-29"}
+{"label": "0", "text": "En sen kveld i romjula sitter man i Finansdepartementet og foretar en ganske voldsom endring av denne forskriften uten at den er blitt sendt p\u00e5 h\u00f8ring, uten at bedrifter som ville bli ber\u00f8rt av en slik endring, ble varslet, og p\u00e5 toppen av det hele gjennomf\u00f8rte man dette med tilbakevirkende kraft. Reaksjonene lot ikke vente p\u00e5 seg. Nytt\u00e5rsaften, f\u00f8rste nytt\u00e5rsdag, annen nytt\u00e5rsdag stod i hvert fall ikke min telefon stille. Det var bedriftsledere som var meget frustrerte over handlem\u00e5ten til Finansdepartementet. Og n\u00e5r vi da etter at dette Dokument nr. 8-forslaget ble lagt frem, opplever at Finansdepartementet gir uttrykk for at de hadde s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re, og at det var \u00e5rsaken til at man unnlot \u00e5 sende forslaget ut p\u00e5 h\u00f8ring, syns jeg at dette krever denne sals oppmerksomhet. For man kan ikke f\u00f8re troverdig, langsiktig og forutsigbar n\u00e6ringspolitikk ved \u00e5 endre s\u00e5 vitale forskrifter en sen nattetime i departementet. N\u00e5r saksordf\u00f8rer n\u00e5 redegjorde for at hensikten med denne forskriften er \u00e5 lette omorganiseringer, da er det vel litt paradoksalt at man ender opp med \u00e5 stramme inn regelverket s\u00e5 betydelig at forenklingsaspektet er borte og skattebelastningen blir \u00f8kende. Jeg syns ogs\u00e5 det er noe lettvint n\u00e5r flertallet i finanskomiteen sier at de regner med at dette blir godt ivaretatt av departementet. Men n\u00e5 har alts\u00e5 historien vist at departementet p\u00e5 ingen m\u00e5te har ivaretatt dette p\u00e5 en god m\u00e5te. Det er ogs\u00e5 grunnen til at denne saken er blitt lagt frem i finanskomiteen, fordi noen m\u00e5 ta ansvar for at s\u00e5nne ting ikke skjer. Jeg har vondt for \u00e5 forst\u00e5 hvorfor dette forslaget, i to punkter, som er lagt frem i denne saken, ikke f\u00e5r st\u00f8tte. For som saksordf\u00f8rer sa, er det bred enighet om at dette skal innarbeides i skattelovgivningen. Der er vi enige. Men forutsetningen fra finanskomiteen og Stortinget i sin tid var jo nettopp at vi skulle bli orientert og f\u00e5 dette tilbake f\u00f8r det blir gjort endringer. N\u00e5r saksordf\u00f8rer viser til at det tilligger finansministeren \u00e5 gj\u00f8re dette, er det riktig, men Stortinget er ikke dermed s\u00e5 handlingslammet at man ikke sier fra hvis man mener at Regjeringen foretar grep som man er uenig i, og det er derfor dette n\u00e5 er tatt opp. Jeg vil med dette ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet, H\u00f8yre og Tverrpolitisk Folkevalgte, og innstendig anmode flertallet i denne sak om \u00e5 snu.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-04-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er litt overrasket over at en stortingsrepresentant tar opp forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, der vi ikke er en part, i Stortingets sp\u00f8rretime. Forhandlingene mellom l\u00e6rerorganisasjonene og KS h\u00e5ndteres av KS og l\u00e6rerorganisasjonene. Vi har selvf\u00f8lgelig kontakt med b\u00e5de KS, Utdanningsforbundet og andre l\u00e6rerorganisasjoner om alminnelige sp\u00f8rsm\u00e5l, men ikke om sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til dette. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som h\u00e5ndteres av partene. Vi har delegert dette ansvaret. Det betyr at de m\u00e5 h\u00e5ndtere ogs\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg mener det ville v\u00e6re veldig, veldig dumt n\u00e5 \u00e5 erkl\u00e6re for evig og alltid at ikke slik teknologi p\u00e5 et eller annet tidspunkt kan finnes. Det vi tar stilling til n\u00e5, er om den teknologien eksisterer i dag, om vi i dag b\u00f8r sette i gang en slik oljeleting, og svaret p\u00e5 det er nei. Hvorvidt slik teknologi kan finnes i 2030, 2050 eller 2100 \u2013 da eksisterer neppe verken Solvik-Olsen eller jeg \u2013 er helt umulig \u00e5 si. Teknologiutviklingen har v\u00e6rt enorm p\u00e5 mange andre omr\u00e5der. S\u00e5 reagerer jeg litt p\u00e5 at Solvik-Olsen, n\u00e5r H\u00f8yre og Fremskrittspartiet i hele denne debatten ved n\u00e6r sagt hver eneste replikk har angrepet enten SV for \u00e5 ha overstyrt Arbeiderpartiet eller Arbeiderpartiet for \u00e5 ha gitt litt inn overfor SV og ikke ser betydningen av et slikt nasjonalt kompromiss, reagerer p\u00e5 at jeg sier noe om at det sier noe om den innstillingen Fremskrittspartiet og H\u00f8yre har til sine potensielle samarbeidspartnere, som man \u00e5penbart mener at det ikke skal gj\u00f8res noen kompromisser med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Denne interpellasjonen g\u00e5r inn i et skj\u00e6ringspunkt mellom Justisdepartementet og justissektoren og Barne- og likestillingsdepartementet. Det var \u00e9n ting som slo meg da jeg leste denne interpellasjonen, og det var filmen \u00abKamilla og tyven\u00bb, en veldig fin film om barns forhold og vennskap til en kriminell. Filmen viser et barns glede og sorg over, og omsorg for, den vennen som det traff p\u00e5 som var kriminell. Omtrent 4 000 barn opplever i l\u00f8pet av et \u00e5r at mor eller far er i fengsel. Det er et veldig h\u00f8yt tall \u2013 et urovekkende h\u00f8yt tall. Det er 4 000 uskyldige barn som opplever at en kj\u00e6r person havner i fengsel. Fangers barn er ingen ensartet gruppe. Omstendighetene rundt fengslingen, barnets alder, utviklingsniv\u00e5 og tilknytning til den fengslede kan variere. Mange foreldre velger dessuten \u00e5 ikke fortelle barnet at mor eller far er i fengsel. Hvor mange av oss har ikke av og til brukt fengsel som et skremsel overfor v\u00e5re barn? Fengsel framst\u00e5r som noe alvorlig. Det er skremmende, det er nedverdigende, det er helt forferdelig for barn. Fengsel forbindes alts\u00e5 med noe skremmende, og det kan v\u00e6re en belastning for barnet. Det er veldig viktig det som interpellanten tar opp her i dag. Barna er uskyldige ofre som indirekte blir straffet som f\u00f8lge av at mor eller far havner i fengsel. Mange barn f\u00f8ler skyld og skam. Det er ikke lett \u00e5 fortelle p\u00e5 skolen at mor eller far er i fengsel. Mange barn i dag f\u00e5r livssituasjonen sin snudd p\u00e5 hodet p\u00e5 grunn av foreldrenes samlivsbrudd. Barn g\u00e5r da igjennom kriser, og skolen og helsevesenet er der for \u00e5 hjelpe hvis det er n\u00f8dvendig. Noen barn g\u00e5r ogs\u00e5 igjennom en skyldprosess og har en reell krise i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Dette er noe som ogs\u00e5 barn som har mor eller far i fengsel, opplever. Fengsling kan bety tap av en viktig omsorgsperson, og barn kan reagere med lengsel, sorg, savn, gr\u00e5t og sinne. Barn er like glad i mor eller far selv om mor eller far havner i fengsel. Det er den ubetingede kj\u00e6rligheten som barn gir sine foreldre. Fangers barn har f\u00e5tt altfor liten oppmerksomhet. Derfor er det godt at vi har denne debatten i dag. Og da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva kan vi bidra med? Jeg har f\u00f8rst og fremst lyst til \u00e5 gi honn\u00f8r til det arbeidet som Foreningen for Fangers P\u00e5r\u00f8rende utf\u00f8rer. Det informasjonsmateriellet, den informasjonen og den kunnskapen som de har, er veldig viktig for st\u00f8tte og r\u00e5d som de gir p\u00e5r\u00f8rende. Kriminalomsorgen har ogs\u00e5 en stor oppgave i fengslene. Det er \u00e5 tilrettelegge for bes\u00f8ksrom for familier. Det er ikke alle fengsler som har slike fasiliteter i orden i dag. Det er sm\u00e5 rom, det er lite rom for privatliv, og det kan virke veldig avskrekkende p\u00e5 barna n\u00e5r de kommer p\u00e5 bes\u00f8k til sin far eller til sin mor. Det er ogs\u00e5 viktig med \u00e5penhet i skole- og barnehagesituasjonen og p\u00e5 helsestasjoner. Det er noen som opplever at de blir mobbet, og det er kanskje noen barn som synes det er godt at det er noen l\u00e6rere p\u00e5 skolen som vet om at de har mor eller far i fengsel, slik at de kan f\u00f8lges opp. Barnet er et offer. Men det er ikke barnet som skal straffes. En m\u00e5 ta hensyn til familien. Mange familier opplever det som en \u00f8konomisk belastning at mor eller far er havnet i fengsel. I tillegg til alle de andre belastningene som de sliter med, sliter de ogs\u00e5 \u00f8konomisk. Statsr\u00e5den bad i dag om innspill fra Stortinget. Da har jeg lyst til \u00e5 komme med et konkret innspill. Fremskrittspartiet fremmet i forbindelse med behandlingen av budsjettet i fjor h\u00f8st et forslag om \u00e5 \u00abutrede og fremme eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor den som har omsorg for barnet mens den andre av foreldrene sitter i fengsel, anses som alenefors\u00f8rger\u00bb. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den vil ta dette med seg, i forhold til budsjettarbeidet n\u00e5 til h\u00f8sten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Forklaringen til Arbeiderpartiet blir jo ikke noe bedre av at man fors\u00f8ker \u00e5 trekke inn en vanskelig parlamentarisk situasjon i avveiningen mellom konjunkturavgift eller ikke p\u00e5 bygg. Da sentrumspartiene og Arbeiderpartiet satt og forhandlet om budsjettet i h\u00f8st, var det ene og alene en forhandling om \u00e5 komme til enighet om et statsbudsjett. Vi var p\u00e5 det tidspunktet ikke engang i n\u00e6rheten av en parlamentarisk situasjon i Stortinget hvor Regjeringen truet med sin avgang. Det var et forhold som p\u00e5 ingen m\u00e5te var avklart eller kjent for Stortinget eller finanskomiteen p\u00e5 det tidspunkt. Da blir det litt s\u00f8kt n\u00e5r Dag Terje Andersen pr\u00f8ver \u00e5 knytte dette opp mot en tidligere situasjon, hvor vi alts\u00e5 hadde et kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l i salen som dreide seg om v\u00e6re eller ikke v\u00e6re for den dav\u00e6rende regjering. Det var alts\u00e5 ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om man var for eller mot konjunkturavgift p\u00e5 bygg. Jeg synes det er ganske viktig \u00e5 skille disse forholdene fra hverandre. Det at et slikt forslag ikke har blitt noe av \u00e9n gang, kvalifiserer for s\u00e5 vidt heller ikke til at man skal gj\u00f8re et nytt fors\u00f8k p\u00e5 noe som alle har v\u00e6rt enige om ikke er bra. Men jeg registrerer \u2013 jeg vet ikke om jeg skal registrere det med glede \u2013 at det n\u00e5 blir signalisert fra Arbeiderpartiets side at vi kan v\u00e6re rimelig sikre p\u00e5 at det ikke kommer et slikt forslag i fremtiden. Det h\u00e5per ikke jeg heller. Jeg synes ikke det verste i hele prosessen er hvorvidt man mener at konjunkturavgift p\u00e5 bygg er en fornuftig sak eller ei, men det er m\u00e5ten forslaget blir til p\u00e5. Det er et problem at slike forslag blir til i sene nattetimer i en forhandlingssituasjon, og at man ikke tar innover seg konsekvensene av hva det inneb\u00e6rer, mens man sitter og forhandler om det. Det er et st\u00f8rre problem enn hva det faktisk medf\u00f8rer etter at det er vedtatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Som barneminister m\u00e5 jeg si at jeg syns det er mildt sagt spesielt, meget uheldig og helt feil \u00e5 g\u00e5 i den retninga som Fremskrittspartiets representant skisserte n\u00e5. Man vil ikke legge til rette for likestilt foreldreskap i barnets f\u00f8rste leve\u00e5r, som jo har betydning for i hvilken grad man f\u00f8lger opp barnet videre og blir kjent med barnet. S\u00e5 skal man ogs\u00e5 ty til forsterket kontantst\u00f8tte, i hvert fall skal man videref\u00f8re kontantst\u00f8tten, og jeg regner med at man da vil g\u00e5 tilbake til \u00e5 gi det ogs\u00e5 til og med to \u00e5rs alder \u2013 alts\u00e5 opp til tre \u00e5r. Vi vet at det nesten bare er kvinner som mottar den, og da forsterker man ogs\u00e5 et kj\u00f8nnsdelt foreldreskap hvor det er kvinnene som prim\u00e6rt er omsorgsgivere, mens mennene konsentrerer seg mer om jobb. Men n\u00e5r man s\u00e5 kommer til samlivsbrudd, er det likestilling som gjelder, helt uavhengig av hva som m\u00e5tte v\u00e6re best for barnet, og helt uavhengig av hvem barnet kjenner og er trygg p\u00e5. Nei, da skal man dele likt. Det henger rett og slett ikke p\u00e5 greip, og det er i hvert fall ikke barnefaglig forsvarlig \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 den m\u00e5ten. Jeg vil be om at man g\u00e5r igjennom argumentasjonen sin og bestemmer seg for hvilket bein man egentlig \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Jeg er helt sikker p\u00e5 at det b\u00e5de fra et likestillingssynspunkt og fra et barneperspektiv er viktig \u00e5 legge til rette for et likestilt foreldreskap. Da kommer man ikke utenom en sikring av balansen i foreldrepermisjonen \u2013 \u00e5 sikre at fedre har muligheten til \u00e5 v\u00e6re tilstedev\u00e6rende \u2013 og da m\u00e5 man ogs\u00e5 sp\u00f8rre seg hvordan kontantst\u00f8tten fungerer i dette systemet, om den bidrar til \u00e5 sementere og befeste en ulikhet mellom m\u00f8dre og fedre som gj\u00f8r at barna ikke har muligheten til \u00e5 bli like godt kjent med pappaene sine.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den kan bidra til \u00e5 oppklare et par ting som jeg lurer litt p\u00e5. F\u00f8rst: Statsr\u00e5dens parti er vel blant dem som har g\u00e5tt hardest ut i klimadebatten, og har tegnet et bilde \u2013 s\u00e6rlig statsr\u00e5dens forgjenger \u2013 av framtiden dersom man ikke kutter i klimagassutslippene, som n\u00e6rmest endetidslignende tilstander. Man har g\u00e5tt sv\u00e6rt langt i virkelighetsbeskrivelsen av hvor man kan ende. Det som blir det store sp\u00f8rsm\u00e5let, er: Dersom man ser for seg at verden nesten g\u00e5r under dersom man ikke strammer til n\u00e5r det gjelder klimagassutslippene, hvorfor er man ikke opptatt av \u00e5 kutte der det f\u00e5r mest mulig effekt? Hvorfor henger man seg opp i totredjedelsm\u00e5let n\u00e5r det gjelder innenlandske kutt? Hvis man frykter fremtiden, m\u00e5 jo poenget v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 ned utslippene s\u00e5 raskt som mulig \u2013 ikke hvor man gj\u00f8r det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil stille statsr\u00e5den et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l. God styring, som statsr\u00e5den nevnte \u2013 jeg regner med at hun sikter til Helse \u00d8st \u2013 medf\u00f8rer ogs\u00e5 smertelige kutt. I Helse \u00d8st er det korridorpasienter, i \u00d8stfold er det varslet, eller foretatt, store vikarkutt, og 20 pst. av rehabiliteringstilbudet i Helse \u00d8st er kuttet det siste \u00e5ret. Dette er alvorlig, og spesielt alvorlig n\u00e5r man g\u00e5r mot en juleh\u00f8ytid og man vet at 1 500 eldre i dette landet ligger p\u00e5 sykehus i p\u00e5vente av sykehjemsplass. Norge mangler 12 000 sykehjemsplasser \u2013 hvis vi skulle v\u00e6rt p\u00e5 samme niv\u00e5 som Sverige. Dettte er \u00e5rsaken til at mange eldre ikke f\u00e5r komme hjem til en sykehjemsplass i hjemkommunen sin, hvor de burde f\u00e5tt et godt pleietilbud n\u00e5r de kom ut av sykehuset. Det eneste Regjeringen n\u00e5 har varslet, er et tilskudd til kommunene i 2008. Det medf\u00f8rer ikke flere sykehjemsplasser i de n\u00e6rmeste to\u2013tre \u00e5rene. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 sikre at eldre som ligger p\u00e5 sykehus, f\u00e5r en sykehjemsplass n\u00e5r de kommer hjem, og for at eldre som ligger hjemme i p\u00e5vente av sykehjemsplass, f\u00e5r det raskt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-29"}
+{"label": "1", "text": "I 1996 ble det foretatt en opprydding i stortingsl\u00f8nningene, og l\u00f8nnsfastsettelsen ble delegert \u2013 s\u00e5kalt \u2013 til et eget l\u00f8nnsutvalg. Diverse godtgj\u00f8relser ble samtidig tatt inn i den vanlige stortingsl\u00f8nnen. SV var den gangen uenig i at man skulle nedsette et eget l\u00f8nnsutvalg, men det er for s\u00e5 vidt ikke saken her i dag. Uansett er det Stortinget som har ansvaret for hvilke l\u00f8nns- og arbeidsbetingelser og pensjonsordninger som gjelder for stortingsrepresentanter. Det vi har til behandling i dag, er l\u00f8nns\u00f8kningen for neste \u00e5r. L\u00f8nnsutvalget har foresl\u00e5tt en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 50\u00a0000 kr for stortingsrepresentantene. Det ble ikke foresl\u00e5tt noe i fjor. Det er foresl\u00e5tt betydelig mer for statsr\u00e5der og for statsministeren. Denne l\u00f8nns\u00f8kningen kan absolutt diskuteres, men fordelen med det er at det er ryddig og renslig hva stortingsrepresentantene faktisk tjener. Det framg\u00e5r av vedtaket, og alle kan sette seg inn i det. Det som ikke er ryddig, er den pensjonsordningen som stortingsrepresentantene har. Det var ogs\u00e5 et tema i 1996 da den nye ordningen ble vedtatt, og alle kunne den gangen se hvilken urimelig \u00f8kning i stortingspensjonene som var resultatet av den oppryddingen som ble foretatt. I 1996 var stortingspensjonen p\u00e5 195\u00a0000 kr, i dag er den p\u00e5 over 320\u00a0000 kr. Det er s\u00e6rlig to forhold som gj\u00f8r at denne pensjonsordningen er spesielt og urimelig god. Det ene er at det er 12 \u00e5rs opptjeningstid for stortingspensjoner, mens de fleste andre har 40 \u00e5rs opptjeningstid. Det andre er at den beregnes til 66\u00a0pst. av den til enhver tid vedtatte stortingsl\u00f8nn. De fleste andre har pensjoner knyttet til regulering av grunnbel\u00f8pet i folketrygden. Det er Stortinget som regulerer grunnbel\u00f8pet i folketrygden, og det er mange som har p\u00e5pekt at grunnbel\u00f8pet er underregulert fra stortingsflertallets side i l\u00f8pet av mange \u00e5r. Men det er ogs\u00e5 rimelig at en del reagerer p\u00e5 at det ikke har betydning for v\u00e5re egne pensjoner, fordi vi stortingsrepresentanter har s\u00e6rordninger. I 1996, da den nye l\u00f8nnsordningen for stortingsrepresentanter var til behandling, s\u00e5 man de urimelighetene som oppstod. Presidentskapet bad om fullmakt til \u00e5 nedsette et utvalg som skulle se n\u00e6rmere p\u00e5 dette. Det utvalget er ikke nedsatt. SVs gruppe har ved flere anledninger henvendt seg i det stille til Presidentskapet om denne saken, senest i mars 1999. Det var ogs\u00e5 tema p\u00e5 et gruppelederm\u00f8te i april 1999, der det ble vedtatt at man administrativt skulle gj\u00f8re visse sammenligninger mellom pensjonsvilk\u00e5rene for stortingsrepresentanter i Norge og det som er vanlig i andre land. Men det er alts\u00e5 halvannet \u00e5r siden. Det er viktig at stortingsrepresentantene har ordninger som oppfattes som rimelige og rettferdige for folk flest. Jeg oppfatter det slik at det var rimelig samstemmighet i 1996 om at den pensjonsordningen som stortingsrepresentantene har, ikke er rimelig og rettferdig. Og det er ikke rimelig at stortingsrepresentanter sammenligner seg med det som er vanlig for toppledere i n\u00e6ringslivet ellers. Vi er folkevalgte og tillitsvalgte, vi har i tillegg ansvaret for \u00e5 bestemme det som er andres pensjoner, og derfor m\u00e5 v\u00e5r egen pensjonsordning t\u00e5le dagens lys. Det skal rett og slett v\u00e6re et anstendig system som gj\u00f8r at velgerne har tillit til at vi tar hensyn n\u00e5r vi fastsetter andres pensjon, og ikke har s\u00e6rordninger for oss selv. Jeg vil gjerne vite hva Presidentskapet tenker seg at vi skal gj\u00f8re med denne saken videre, og tar opp forslag nr. 1, som er omdelt p\u00e5 plassene, som er et forslag om et vedtak som g\u00e5r i en klar retning, nemlig at Stortinget ber Presidentskapet om \u00e5 ta n\u00f8dvendige initiativ for \u00e5 endre stortingsrepresentantenes, statsr\u00e5denes og H\u00f8yesteretts pensjonsordninger slik at de samsvarer mer med vanlige pensjonsregler, bl.a. slik at \u00e5rlig regulering av pensjonen f\u00f8lger grunnbel\u00f8pet i folketrygden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-02"}
+{"label": "1", "text": "Statsministeren satte i gang en antimobbekampanje med henblikk p\u00e5 arbeidsplassen i sin nytt\u00e5rstale. Det regner jeg da med ogs\u00e5 skulle gjelde dem som ble diskriminert eller mobbet p\u00e5 grunn av sin seksuelle legning. N\u00e5 har vi derimot f\u00e5tt vite av den nye lederen i Kristelig Folkeparti, og statsr\u00e5d i Regjeringen, at dette slapp man \u00e5 kommentere. Det er ikke slik som statsr\u00e5den hevdet her i stad, at det er greit at man kan mene hva man vil. Men statsr\u00e5d H\u00f8ybr\u00e5ten har nektet \u00e5 kommentere sp\u00f8rsm\u00e5let om det er greit at Misjonsforbundet diskriminerer folk med en annen seksuell legning enn det som anses \u00e5 v\u00e6re det normale. Er det riktig at man kan skjule seg bak at dette er et teologisk sp\u00f8rsm\u00e5l, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta stilling til et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l om like rettigheter, diskriminering og mobbing?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-04"}
+{"label": "1", "text": "M\u00e5let i klimaforliket om \u00e5 redusere norske utslipp med 15\u201317 mill. tonn CO2 er et ambisi\u00f8st m\u00e5l som bare kan n\u00e5s p\u00e5 basis av betydelig politisk vilje til \u00e5 redusere p\u00e5 n\u00e6r sagt alle omr\u00e5der i samfunnet. Men n\u00e5r man skal tenke gjennom hvordan man skal g\u00e5 fram for \u00e5 gj\u00f8re det, tror jeg vi skal starte med et grunnleggende utgangspunkt, og det tar jeg fra bistandsverdenen, hvor det finnes et prinsipp som vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00f8lge, og det er: \u00abDo no harm\u00bb, som oversatt til norsk betyr: Gj\u00f8r ingen skade. Hvis man \u00f8nsker \u00e5 redusere norske utslipp, m\u00e5 vi iallfall ikke starte med \u00e5 \u00f8ke dem. Her har vi i dag sett to vesentlige forslag fra h\u00f8yresiden om f\u00f8rst \u00e5 \u00f8ke norske utslipp, for s\u00e5 \u00e5 kutte dem etterp\u00e5. Det ene er forslaget om gasskraftverk som skal v\u00e6re uten rensing, og det andre er \u00e5 redusere betydningen av kj\u00f8pesenterforskriften, og dermed f\u00e5 mer biltrafikk. Og la meg nevne det tredje som er aktuelt akkurat n\u00e5: H\u00f8yres landsm\u00f8te vedtok \u00e5 stille krav til regjeringen om umiddelbart \u00e5 sette i gang konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten og Vester\u00e5len, som vi skal ha h\u00f8ringskonferanse om i morgen. H\u00f8yre har historisk v\u00e6rt et parti som mente at Norge ikke skulle bli s\u00e5 avhengig av olje, men ved hver eneste korsvei hvor det er mulig \u00e5 kreve at Norge skal bli mer avhengig av olje, gj\u00f8r man det. Og det er klart at gj\u00f8r man dette i tillegg til alt det andre som er foresl\u00e5tt, starter vi arbeidet med \u00e5 redusere norske klimautslipp i virkelig oppoverbakke \u2013 f\u00f8rst \u00f8ker vi dem p\u00e5 en serie omr\u00e5der, for s\u00e5 \u00e5 skulle arbeide med \u00e5 f\u00e5 dem ned. N\u00e5 registrerer jeg i debatten at det er bred oppslutning om hva regjeringen gj\u00f8r internasjonalt p\u00e5 klimaomr\u00e5det. Det er jeg glad for \u00e5 h\u00f8re, fordi det \u00e5 f\u00e5 ros fra opposisjonen er s\u00e5 sjeldent for den sittende regjering at n\u00e5r vi f\u00e5r det, m\u00e5 vi iallfall tro at det virkelig er genuint ment. Regjeringen gj\u00f8r mye p\u00e5 klimaomr\u00e5det. Vi f\u00e5r masse ros internasjonalt p\u00e5 klimaomr\u00e5det, f.eks. fra h\u00f8yresidens konservative partifeller i Storbritannia, som kom hit for en uke siden, og var fulle av ros for hva Norge gj\u00f8r internasjonalt p\u00e5 klimaomr\u00e5det. Man snakket om Norges sterkt ledende rolle p\u00e5 dette omr\u00e5det, og hvordan de kunne bli inspirert og l\u00e6re av oss, men ogs\u00e5 selvsagt ha dialog om gode ting som de gj\u00f8r. S\u00e5 er det sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi kan gj\u00f8re mer i Norge i tillegg til Klimakur. Klimakur blir alts\u00e5 lagt fram neste \u00e5r og vil tegne det brede bildet. Det er alts\u00e5 ikke slik som det skapes inntrykk av her, at det ikke gj\u00f8res noe. Veldig mye gj\u00f8res. Vi har gjennomf\u00f8rt klimaforliket i all hovedsak. Det kan krangles om detaljer i det, men i all hovedsak er klimaforliket gjennomf\u00f8rt punkt for punkt. Kvotesystemet, som er grunnmuren i ethvert klimaregime, er p\u00e5 plass. Det satses betydelig p\u00e5 forskning p\u00e5 klimaomr\u00e5det. Bel\u00f8pene til Enova er tredoblet. Jeg sliter hele tiden med \u00e5 gjenta dette i forhold til hvordan det var under Bondevik-regjeringen, men det er alts\u00e5 en dramatisk \u00f8kning p\u00e5 det omr\u00e5det. Ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer til de tingene som det spesifikt ettersp\u00f8rres her, nemlig de raske, kostnadseffektive tiltakene, gj\u00f8res det mye, men det kan gj\u00f8res mer. Snorre Serigstad Valen var inne p\u00e5 forbrenningsavgiften. Det var alts\u00e5 en avgift som ble innf\u00f8rt for \u00e5 f\u00e5 til st\u00f8rre materialgjenvinning i avfallspolitikken, men n\u00e5r det etter hvert ble klart at den hadde uheldige klimapolitiske og ogs\u00e5 konkurransemessige sider for norsk n\u00e6ringsvirksomhet, er den lempet p\u00e5, og det kan forh\u00e5pentlig ha betydning for \u00e5 f\u00e5 redusert noe transport p\u00e5 det omr\u00e5det. S\u00e5 krever opposisjonen milj\u00f8teknologi, og den krever det i dag. Ja, den krever det alts\u00e5 noen uker eller m\u00e5neder etter at regjeringen har lagt dette fram og sagt at dette skal vi gj\u00f8re. Vi skal sette i gang et vesentlig program for milj\u00f8teknologi i forbindelse med statsbudsjettet. Det er helt all right \u00e5 sl\u00e5 inn \u00e5pne d\u00f8rer \u2013 men det er alts\u00e5 noe som gj\u00f8res. S\u00e5 kom vi med nye byggregler fra 1. juni \u2013 ogs\u00e5 det en av de lavthengende fruktene \u2013 hvor det ikke vil v\u00e6re anledning til \u00e5 installere ny oljekjele. Vi vil ogs\u00e5 fortl\u00f8pende komme med ulike slike tiltak p\u00e5 de mange omr\u00e5dene som her er foresl\u00e5tt. La meg til slutt si at ett av de problemene som vi sliter med n\u00e5r det gjelder de enkle og billige tiltakene, er at p\u00e5 en god del omr\u00e5der blir ikke tiltak som er direkte markeds\u00f8konomiske, umiddelbart l\u00f8nnsomt iverksatt av markedsakt\u00f8rene. Man kan sp\u00f8rre om hvorfor det skjer. Jeg tror svaret ligger i at det ogs\u00e5 er andre hindringer enn de rent \u00f8konomiske. Det er folks kjennskap til mulighetene, det er s\u00e5 enkle ting som at jeg bor i mitt hus, og det er betydelig andre problemer knyttet til \u00e5 innf\u00f8re mer fornuftige energitiltak i hjemmet enn de rent kostnadsmessige. Det kan v\u00e6re forhold som er pekt p\u00e5 av flere her, nemlig forholdet mellom leier og eier av en bolig. Det er alts\u00e5 en serie av slike strukturelle ting i samfunnet som vi m\u00e5 angripe hvis vi skal f\u00e5 gjennomf\u00f8rt selv de tiltakene som umiddelbart er rent markeds\u00f8konomisk kostnadseffektive.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er sikker p\u00e5 at representanten Fl\u00e5tten ser at det gj\u00f8res en avveining mellom ulike hensyn for \u00e5 heve standarden p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det har i tillegg v\u00e6rt en fleksibel og lang overgangsordning, som nettopp har tatt hensyn til den realkompetansen som mange av disse i utgangspunktet har hatt. Og p\u00e5 et eller annet tidspunkt m\u00e5 en slik overgangsordning opph\u00f8re. Det er bakgrunnen for framgangsm\u00e5ten i denne saken. Men n\u00e5r det gjelder de s\u00f8knadene som Kredittilsynet har til vurdering, bidrar jeg gjerne med en avklaring av situasjonen for dem som eventuelt har s\u00f8knader inne.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Familieministeren avsluttet innlegget sitt med \u00e5 ber\u00f8re et omr\u00e5de som jeg ogs\u00e5 vil utfordre henne p\u00e5. Vi har nettopp behandlet barnehagemeldingen, og veldig mye av familiepolitikken til Arbeiderpartiet dreier seg om barnehager. N\u00e5 ser vi rundt omkring, som ogs\u00e5 familieministeren var inne p\u00e5, at de enkelte kommunene enten legger ned barnehager eller \u00f8ker foreldrebetalingen. I barnehagemeldingen ble det sagt at statsst\u00f8tten skal opp, og at det skal legges inn ekstra tiltak. P\u00e5 tross av dette ser vi nedleggelser og at kommunene \u00f8ker foreldrebetalingen. Dette er selvf\u00f8lgelig en konsekvens av Arbeiderpartiets generelle politikk. Kommunene f\u00e5r tildelt oppdrag og oppgaver og m\u00e5 prioritere midlene, og da blir barnehagesektoren nedprioritert. Men det er noe jeg har tenkt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 familieministeren til \u00e5 bekrefte. Det siste \u00e5ret har b\u00e5de familieministeren og statsministeren i flere sammenhenger g\u00e5tt ut med p\u00e5stander om at Fremskrittspartiets barnehagepolitikk vil gj\u00f8re barnehagene dyrere. Da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til familieministeren: Kan hun legge fram dokumentasjon som bekrefter dette? Hvis vi sier at kostnadene for en barnehageplass i dag er p\u00e5 mellom 90\u00a0000 og 100\u00a0000\u00a0kr, hva vil da en barnehageplass koste med Fremskrittspartiets modell? Jeg synes det er litt merkelig, for situasjonen er jo den at Fremskrittspartiet bruker mer midler til barnehagesektoren enn det Arbeiderpartiet gj\u00f8r. Da synes jeg det er litt merkelig at kostnadene skal opp. Min p\u00e5stand er det motsatte. Resultatet ser vi n\u00e5: Kostnadene til barnehagene stiger. Jeg tror at vi med Fremskrittspartiets modell ville s\u00f8rget for at de gikk ned. S\u00e5 hvis jeg kunne f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 det, ville det v\u00e6re fint.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde egentlig ikke tenkt \u00e5 forlenge debatten, men jeg kan jo ikke unng\u00e5 \u00e5 kommentere representanten Gunvor Eldegards angrep p\u00e5 mitt innlegg. Hun var tvilende til at dette var det beste budsjettet noensinne for gr\u00fcndere i Norge, etter at hun hadde pratet med \u00e9n gr\u00fcnder og han ikke hadde noen problemer med formuesskatten. Jeg vet ikke om hun gikk ut under innlegget mitt, men jeg tviler p\u00e5 at hun h\u00f8rte hele innlegget mitt. Hele min fokusering var p\u00e5 \u2013 det pr\u00f8vde jeg i hvert fall \u2013 nettopp tilgang p\u00e5 risikokapital, at det er flere m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 risikovillig kapital p\u00e5, fra det offentlige, selvf\u00f8lgelig, men ogs\u00e5 fra private, og hvorfor det er s\u00e5 f\u00e5 private norske investorer, men ogs\u00e5 utenlandske investorer. Men det er eventuelt bare \u00e5 ta kontakt med n\u00e6ringslivsorganisasjonene, Bedriftsforbundet, NHO og andre og h\u00f8re hva de synes om dette budsjettet i forhold til hvordan det var under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. Da vil man kanskje f\u00e5 et annet svar. S\u00e5 m\u00e5 man selvf\u00f8lgelig ikke bare se p\u00e5 risikokapital, men ogs\u00e5 p\u00e5 alt det andre som kommer n\u00e6ringslivet til gode \u2013 de enorme investeringene i samferdsel, kraftig reduksjon av skatter og avgifter \u2013 som selvf\u00f8lgelig har noe \u00e5 si for konkurransekraften i forhold til andre land. Ellers refererte hun til \u2013 i tillegg til det at man trengte risikokapital \u2013 at det n\u00e5r det gjaldt fokusering p\u00e5 forenkling, var et enormt skjemavelde; bare det \u00e5 s\u00f8ke om penger fra Innovasjon Norge tok et \u00e5r. Men slik har det v\u00e6rt i flere \u00e5r, og det skal vi selvf\u00f8lgelig gj\u00f8re noe med \u2013 det fokuserer denne regjeringen p\u00e5. Uten \u00e5 nevne noe navn kan jeg ta en liten test i forsamlingen her \u2013 om noen vet hva en av de raskest voksende bedriftene i Drammen driver med. Jo, de hjelper gr\u00fcndere med \u00e5 f\u00e5 risikokapital, nettopp ved \u00e5 hjelpe dem med skjemaveldet. Det sier jo litt. Jeg setter meg n\u00e5r som helst gjerne sammen med representanten Gunvor Eldegard og sammenligner \u2013 punkt for punkt \u2013 det budsjettet som vi n\u00e5 skal vedta, med alle budsjettene de siste \u00e5rene. S\u00e5 kan vi se hvem som vinner. Ellers vil jeg minne om at Stortinget har vedtatt en rekke representantforslag som nettopp g\u00e5r p\u00e5 styrking av rettighetene og rammevilk\u00e5rene for selvstendig n\u00e6ringsdrivende \u2013 godt hjulpet av Venstre \u2013 herunder ogs\u00e5 \u00e5 tillate \u00abmikro AS\u00bb. Jeg har stor tro p\u00e5 at 2015 vil bli et veldig godt \u00e5r for gr\u00fcndere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil bare bemerke at jeg h\u00e5per det er en fortl\u00f8pende vurdering. Det er det jeg fikk svar p\u00e5 ogs\u00e5, og det kan jo selvf\u00f8lgelig v\u00e6re at noe av dette blir justert opp igjen n\u00e5r man ser at det er behov for det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-19"}
+{"label": "1", "text": "Noreg har bidratt med \u00f8konomisk st\u00f8tte til \u00e5 byggje opp palestinsk politi, og mange gode norske tenestemenn har ogs\u00e5 vore der. Men det som nyleg har skjedd, er at ein har direkte knust politihovudkvarteret i Gaza, og s\u00e5 kjem ein etterp\u00e5 og forlanger handling overfor sj\u00f8lvmordsbombarar. Alts\u00e5: Israel forlanger palestinsk handling, for s\u00e5 \u00e5 frata palestinarane moglegheit til faktisk \u00e5 handle. Eg vil sp\u00f8rje statsministeren om Noreg vil protestere overfor Israel mot det forhold at den norske sivile innsatsen, gjennom oppbygging av sivilt politi, er blitt \u00f8ydelagd.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-19"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg gratulere Lysbakken med vervet som parlamentarisk leder. Det blir interessant \u00e5 se hvordan han skj\u00f8tter det vervet i den konstellasjonen han er med i. S\u00e5 vil jeg bare minne Lysbakken om at n\u00e5r han snakker om arbeidsledighet, skal han ikke undervurdere de 140 milliarder kr som denne regjeringen har klart \u00e5 utl\u00f8se i investering i olje- og gassvirksomheten p\u00e5 norsk sokkel \u2013 som er langt h\u00f8yere enn det noen annen regjering har klart \u2013 og at det har bidratt veldig mye til \u00e5 holde hjulene i gang og \u00e5 holde arbeidsledigheten lav. Det er alts\u00e5 et bel\u00f8p som er mye st\u00f8rre enn tiltakspakken til Regjeringen. Men klimapolitikken gikk Lysbakken litt raskt gjennom. Jeg vil peke p\u00e5 f.eks. gasskraftverket p\u00e5 Mongstad, et gasskraftverk som SV var med p\u00e5 \u00e5 gi gr\u00f8nt lys for, uten rensing fra dag \u00e9n. I beste fall blir det vel rensing fra dag 1\u2009501, n\u00e5r renseanlegget kanskje st\u00e5r oppe i 2014. Men nettopp fordi SV var s\u00e5 veldig for \u00e5 kreve rensing fra 2014, og man n\u00e5 ser rapporter som tyder p\u00e5 at det blir ytterligere forsinket, vil jeg sp\u00f8rre: Hva slags rolle vil SV ta i forhold til gasskraftverk p\u00e5 Mongstad hvis det heller ikke blir rensing fra 2014?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-10-12"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet er en varm tilhenger av E\u00d8S-avtalen. I frav\u00e6r av \u00e5 v\u00e6re et klart EU-parti p\u00e5 ja- eller nei-siden har vi v\u00e6rt et av de partiene som har omfavnet E\u00d8S. Alle er n\u00e5 enige om at handlingsrommet m\u00e5 utnyttes. Samtidig vet vi at E\u00d8S-avtalen snart g\u00e5r inn i sitt 20. \u00e5r. I den perioden har EU forandret seg. Det juridiske \u2013 det traktatmessige \u2013 har endret seg, og geografisk har EU endret seg. Det har ogs\u00e5 hatt betydning for E\u00d8S. Det har skjedd mye i Norge og i Europa p\u00e5 de 20 \u00e5rene. N\u00e5 har vi \u2013 og jeg m\u00e5 ber\u00f8mme det som har skjedd de senere \u00e5r \u2013 en \u00e5pen og relativt fordomsfri debatt om nye direktiver, stillingtagen osv. Fremskrittspartiet har valgt \u00e5 g\u00e5 imot direktiver, men veldig ofte er vi \u2013 der vi er politisk enige \u2013 for direktivene. S\u00e5 har jeg bl.a. argumentert i denne sal, i flere \u00e5r, for at vi b\u00f8r se p\u00e5 en oppdatering, en oppgradering av avtalen. Det gjelder mye det tekniske. Men det er jo ikke unaturlig at man ogs\u00e5 kan ha ambisjoner med tanke p\u00e5 det materielle innholdet, det som for s\u00e5 vidt ikke ligger inne i det traktatmessige, men som er en del av hele avtalen. S\u00e5 m\u00e5 vi jo se hvor langt vi kommer. Vi sier ikke i noe programforslag at vi sier opp E\u00d8S-avtalen, og s\u00e5 begynner vi \u00e5 forhandle om noe nytt. Vi \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 sider tilknyttet avtalen \u2013 se hvor langt vi kommer \u2013 og s\u00e5 m\u00e5 vi kunne ha ambisjoner. Tidligere ble man advart mot en strategi hvor man \u00e5pnet opp E\u00d8S-avtalen. Det var en Pandoras eske, og man kunne bli m\u00f8tt med s\u00e5 mange motkrav at man kunne risikere \u00e5 bli satt p\u00e5 sidelinjen. Vi tror Norge er relevant for EU p\u00e5 mange m\u00e5ter. Vi tror vi er en samtalepartner og en samarbeidspartner som EU vil sette seg seri\u00f8st ned med, hvis vi har et mandat til \u00e5 snakke med EU. Det er jeg sikker p\u00e5 at vi, etter en bred diskusjon, klarer \u00e5 f\u00e5 fremforhandlet. S\u00e5 det er bakgrunnen for v\u00e5r tenkning. Det er riktig at det er nevnt sider ved avtalen i v\u00e5rt programutkast som vi \u00f8nsker \u00e5 diskutere. Det er ikke mer dramatisk enn det. Om vi evner \u00e5 komme i m\u00e5l med eventuelle samarbeidspartnere, og s\u00e5 med EU, gjenst\u00e5r \u00e5 se. Og det er opp til styrkeforholdene, ikke minst etter det kommende stortingsvalget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-15"}
+{"label": "1", "text": "Det forekommer meg at denne debatten har vi hatt f\u00f8r. SVs syn p\u00e5 gasskraft er det samme n\u00e5 som tidligere, og det vi mener i forhold til energipolitikken, er at vi skal f\u00e5 til en energiomlegging som gir mer vannb\u00e5ren varme, som gir mer fleksible energisystemer. Vi har f\u00e5tt flertall i innstillingen for et pliktig gr\u00f8nt sertifikatmarked, som betyr en \u00f8kning av satsingen p\u00e5 ny fornybar energi. Dette er SVs l\u00f8sning, og vi skal holde oss innenfor rammene av Kyotoprotokollen og de begrensningene som klimapolitikken faktisk legger p\u00e5 energiforbruket v\u00e5rt. Samtidig vil jeg si at jeg synes det er litt naivt \u00e5 tro at en massiv satsing p\u00e5 gassr\u00f8r og gasskraftverk over natten n\u00e6rmest vil gi massevis av arbeidsplasser, noe som er en sentral del av retorikken til Arbeiderpartiet. I dag er det over 90\u00a0000 som er arbeidsledige, men det er ikke slik at om vi hadde lagt gassr\u00f8r i morgen, ville vi ha skapt massevis av arbeidsplasser. Tvert imot, v\u00e5r politikk g\u00e5r ut p\u00e5 \u2013 og vi har lagt fram et eget Dokument nr. 8-forslag om det i Stortinget \u2013 hvordan vi kan skape arbeidsplasser gjennom \u00e5 bruke 2\u00a0milliarder\u00a0kr, over 12\u00a0000 jobber, bl.a. ved \u00e5 satse p\u00e5 ny fornybar energi. Dersom vi \u00f8ker overf\u00f8ringene til Enova med 350\u00a0mill.\u00a0kr, og samtidig innf\u00f8rer, slik som vi gj\u00f8r i dag, et pliktig gr\u00f8nt sertifikatmarked, kan vi ganske raskt utl\u00f8se over 1\u00a0000 arbeidsplasser. Jeg vil minne om at en satsing p\u00e5 bioenergi vil gi 400 distriktsarbeidsplasser for hver TWh, mens et gasskraftverk bare gir sju arbeidsplasser pr. TWh. EU har dessuten regnet ut at 1 MW installert vindkraftproduksjon skaper 15\u201319 arbeidsplasser. Dette omfatter b\u00e5de produksjon, salg, installasjon, drift og vedlikehold, og skal Norge n\u00e5 m\u00e5let v\u00e5rt om 3 TWh vindkraft innen 2010, m\u00e5 det bygges ut vindm\u00f8ller med ca. 1\u00a0000 MW installert effekt. Det inneb\u00e6rer 15\u00a0000 \u00e5rsverk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret, som jeg i sin enkelhet tolker som positivt. Grunnen til at jeg tok opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let, var \u00f8nsket om \u00e5 l\u00f8fte soldatenes k\u00e5r opp p\u00e5 stortingsniv\u00e5, da soldatenes ve og vel betyr mye for Fremskrittspartiet og undertegnede. Med en dagl\u00f8nn p\u00e5 dr\u00f8yt 100\u00a0kr vil kostnadene for soldatene ved \u00e5 komme seg hjem p\u00e5 perm og tilbake til tjenestestedet v\u00e6re av den st\u00f8rste betydning. Dette handler selvf\u00f8lgelig om sikkerhet for soldatene, men ogs\u00e5 \u2013 og ikke minst \u2013om trivsel og livskvalitet. Det \u00e5 komme seg hjem regelmessig er av den st\u00f8rste betydning for den enkelte soldat, men jeg tror ogs\u00e5 dette vil avspeile seg i hvordan den milit\u00e6re tjenesten blir utf\u00f8rt. N\u00e5r man vet at soldaten i dag f.eks. m\u00e5 betale kr\u00a0118,50 p\u00e5 en reise tur-retur Oslo-Bergen med rabatt kontra hele 1\u00a0186 kr uten en avtale mellom NSB og Forsvarsdepartementet, sier det seg selv at uten en avtale blir hjemreise ikke mulig s\u00e5 mange ganger i l\u00f8pet av tjenestetiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-23"}
+{"label": "0", "text": "Til det siste skal jeg v\u00e6re like ullen som Senterpartiet og alle de andre partiene er n\u00e5r de f\u00e5r den typen garantisp\u00f8rsm\u00e5l. Vi er i en programprosess, og vi vurderer de siste lovendringene ut fra det. Vi har ikke tatt noen beslutning her. Men vi pr\u00f8vde, og det vet Skj\u00e6laaen meget godt, \u00e5 f\u00e5 til et kompromiss her som b\u00e5de LO, NHO og industrien var interessert i. Det forslaget til kompromiss falt dessverre. Det Skj\u00e6laaen innledet med, synes jeg er interessant. Jeg synes det er artig at vi blir utfordret. Det er til Fremskrittspartiets fordel at vi blir utfordret, og at det blir satt et kritisk s\u00f8kelys p\u00e5 oss. Det \u00f8nsker vi, og det vet vi vil bli forsterket fram mot september neste \u00e5r. Det er vi forn\u00f8yd med. Men det som er uriktig i det Skj\u00e6laaen sier, er at de andre partiene diskuterer v\u00e5rt program. Det gj\u00f8r de jo ikke! De diskuterer \u00e9n setning n\u00e5, en annen setning neste uke, og s\u00e5 tar de en tredje setning uken deretter. Hvis de \u00f8nsker \u00e5 diskutere Fremskrittspartiets politikk, m\u00e5 de gj\u00f8re som Gro Harlem Brundtland sa i sin tid: Man m\u00e5 se det hele i sammenheng. Fremskrittspartiet har en sammenhengende politikk. Det er viktig, men det \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig ikke de andre partiene \u00e5 fokusere p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Det vil sikkert glede statsministeren \u00e5 h\u00f8re at det i hvert fall er noen her i stortingssalen som er enig i Regjeringens holdning til sp\u00f8rsm\u00e5let om gasskraftverk, og jeg har ikke tenkt \u00e5 gi mye ros om det. Allikevel st\u00e5r vi overfor en betydelig utfordring. Det er klart at hvis vi bygger gasskraftverk, er Norges m\u00e5l i Kyoto-avtalen enda lenger borte. Allikevel, uten at vi har bygd gasskraftverk, ligger vi i dag betydelig over de utslippskrav som Kyoto-avtalen stiller. Hvis man ser p\u00e5 utslippsprognosene framover, er det all mulig grunn til \u00e5 tro at vi i 2008 vil ligge enda mange prosentpoeng over det vi er tillatt gjennom Kyoto-avtalen. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan man allerede i dag kan s\u00f8rge for tiltak som gj\u00f8r at man kan n\u00e5 den planen som er lagt i Kyoto-avtalen. Og da er utfordringen til Regjeringen: Hvilke konkrete tiltak annet enn \u00e5 stoppe planlagte gasskraftverk er det Regjeringen har tenkt p\u00e5 for at vi faktisk skal klare \u00e5 redusere CO2-utslippet? N\u00e5r det gjelder gasskraftverkene, s\u00e5 vil de st\u00e5 for st\u00f8rre utslipp enn den totale norske aluminiumsindustri, og det sier jo litt om hvilket omfang vi snakker om. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvilke tiltak er det Bondevik-regjeringen har tenkt \u00e5 iverksette for \u00e5 n\u00e5 Kyotos forpliktelser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Det har i de siste par \u00e5rene v\u00e6rt en betydelig \u00f8kning i ressursene til jernbanen. Det bygges ny infrastruktur, og det anskaffes nytt materiell. I statsbudsjettet for 2015 \u00f8kes bevilgningene til jernbanen med mer enn 14 pst. For f\u00f8rste gang p\u00e5 mange ti\u00e5r reduseres vedlikeholdsetterslepet, og antallet avganger p\u00e5 de viktigste persontogstrekningene \u00f8ker betydelig. For eksempel kan jeg nevne \u00f8kningen fra fire til sju avganger p\u00e5 S\u00f8rlandsbanen, begge veier mellom Stavanger og Oslo, noe som ogs\u00e5 har betydd en \u00f8kning i antall avganger til og fra Nelaug p\u00e5 Arendalsbanen. Regjeringen s\u00f8rger gjennom disse budsjettprioriteringene for \u00e5 styrke jernbanens konkurransekraft. Toget skal gj\u00f8res til et mer attraktivt transporttilbud for pendlere rundt de store byomr\u00e5dene, men ogs\u00e5 for godstrafikk over lengre avstander. Vi har fortsatt et betydelig etterslep p\u00e5 grunn av strukturelle problemer, driftsavbrudd, forsinkelser p\u00e5 grunn av nedslitt infrastruktur, mangel p\u00e5 materiell, mye nedslitt materiell og elendig sporkapasitet p\u00e5 enkelte strekninger. Fors\u00f8mmelsen fra tidligere regjeringer viser mangelen p\u00e5 deres politiske vilje til \u00e5 gj\u00f8re noe for jernbanen. Behovene for endringer er godt kartlagt og ganske \u00e5penbare etter \u00e5tte \u00e5r med r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering og en sammenhengende periode med reformt\u00f8rke i samferdselssektoren. H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen gj\u00f8r n\u00e5 de n\u00f8dvendige og overmodne reformgrepene b\u00e5de p\u00e5 jernbanen og i veisektoren. M\u00e5lsettingene v\u00e5re er klare. Vi skal ha mer jernbane igjen for pengene, for alle de midlene som investeres. Det skal v\u00e6re et klart ansvarsforhold ved \u00e5 skille myndighets- og driftsoppgaver, og vi skal ha effektiv utbygging av infrastrukturen. Kundenes behov vil v\u00e6re viktig, og vi skal legge til rette for at flere skal \u00f8nske \u00e5 bruke toget som et daglig transportalternativ. Erfaringsmessig vil muligheten til at flere akt\u00f8rer kan ta del i \u00e5 utvikle transporttjenestene over tid, gi innovasjon og et mer kundetilpasset tilbud. De r\u00f8d-gr\u00f8nne fortsetter i det samme sporet de fulgte under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. De er fullstendig uten endringsvilje og inne p\u00e5 et nedlagt sidespor.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg deler ogs\u00e5 det synspunktet at det burde v\u00e6rt un\u00f8dvendig \u00e5 fremme dette forslaget. Men forhistorien er slik at det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Dessverre har heller ikke saksordf\u00f8rer rett i at det er \u00e9n enkelt sak som har utl\u00f8st dette. Det viser jo bare igjen at flertallet og Regjeringa verken har sett innholdet i de merknadene som har v\u00e6rt skrevet, eller har h\u00f8rt hva som har blitt sagt i debattene, nemlig at dette ikke har v\u00e6rt en sak som har dreid seg om kun ett tiltak, men det er ett tiltak som har v\u00e6rt et eksempel som har vist at de har kunnet fylle en rolle overfor en helt prioritert m\u00e5lgruppe som b\u00e5de Regjeringa og Stortinget har, nemlig de som faller utenfor arbeidslivet. Dette har v\u00e6rt et eksempel p\u00e5 et tiltak som har fylt en viktig rolle der, som har hatt en annen kultur, en annen m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5, og som etter v\u00e5r beste viten ser ut til \u00e5 ha lyktes, i hvert fall i like stor grad som mange av de andre tiltakene som Aetat har. S\u00e5 for SV er ikke dette et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som skal gj\u00f8re hva. Aetat samarbeider med mange private leverand\u00f8rer av tiltak og oppl\u00e6ring. Det mener SV at de b\u00f8r gj\u00f8re, men Aetat skal ha ansvaret for det. Men rammene som man har lagt for dette, er for trange. Jeg har lyst til \u00e5 vise til en artikkel i Dagbladet fra den 18.\u00a0april i \u00e5r, der det er et intervju med statsr\u00e5d Kosmo, der Kosmo klokt og innsiktsfullt tar til orde for at man m\u00e5 forandre kulturen i en del av offentlig virksomhet, nettopp for \u00e5 s\u00f8rge for at de som n\u00e5 ikke n\u00e5r fram i systemet, og kanskje mange av dem som faller utenfor arbeidslivet, skal kunne f\u00e5 god nok hjelp. \u00abSystemet er for rigid, og skjemaene bestemmer der sunt bondevett ville v\u00e6rt langt bedre\u00bb, sier statsr\u00e5den. Og det er det denne saken dreier seg om. Flertallet har ikke hatt noe \u00f8nske om at alle ordninger som dreier seg om regler i forhold til slike tiltak, skal bort, men vi har \u00f8nsket at det skal komme sunt bondevett og folkelig forstand inn i praktiseringen av dem, slik at tiltak som fungerer godt, ikke skal legges ned. Det er det det dreier seg om. Dessverre er det slik at brevene fra statsr\u00e5den i denne saken \u2013 og de har v\u00e6rt mange \u2013 viser at det er en lang vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r b\u00e5de statsr\u00e5den og byr\u00e5kratiet er i stand til \u00e5 tenke annerledes og se utover sektoriseringa som er i systemet n\u00e5. Det er en stor utfordring for alle \u00e5 f\u00e5 til det. For veldig mange av dem som trenger det mest, er hjelpeapparatet mest utilgjengelig, for det er tiltak b\u00e5de her og der, og reglene p\u00e5 det ene feltet sl\u00e5r i hjel \u00e5pninger p\u00e5 det andre feltet og gj\u00f8r det vanskelig. N\u00e5r vi ser p\u00e5 de spesielle tiltakene som vi har pekt p\u00e5 i dette forslaget, dreier det seg i hovedsak om sj\u00f8lhjelpsprosjekter. Det betyr at de har en annen kultur og en annen m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 enn det hjelpeapparatet generelt sett har. SV har sv\u00e6rt stor sympati for tankegangen i disse prosjektene, som g\u00e5r ut p\u00e5 det som p\u00e5 engelsk heter \u00abempower\u00bb \u2013 jeg finner ikke noe godt norsk ord for det. Men det dreier seg nettopp om \u00e5 sette folk i stand til \u00e5 hjelpe seg sj\u00f8l, \u00e5 la folk med egne ressurser f\u00e5 lov til \u00e5 jobbe fram sin sj\u00f8lrespekt, sin id\u00e9, sin visjon, sin tro p\u00e5 at man skal kunne f\u00e5 et bedre liv og komme seg ut i arbeid eller starte egen bedrift. SV mener at for de ressursene vi har brukt p\u00e5 disse tiltakene, har vi faktisk f\u00e5tt mye igjen. Noen vil mislykkes, det vil de ogs\u00e5 i de prosjektene som n\u00e5 g\u00e5r i ren Aetat-regi. SV er meget opptatt av at vi n\u00e5 f\u00e5r en evaluering av de tiltakene som blir satt inn i forhold til de m\u00e5lgruppene vi n\u00e5 snakker om, og at den evalueringen m\u00e5 gjelde b\u00e5de de tiltakene som blir gitt i offentlig regi, og de tiltakene som blir gitt i samarbeid med private tilbydere av slike tjenester. Det er nemlig n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 til den kvaliteten som er n\u00f8dvendig, ikke bare for at vi skal v\u00e6re sikre p\u00e5 at pengene blir brukt bra, men ogs\u00e5 for \u00e5 lykkes med \u00e5 hjelpe folk tilbake til arbeidslivet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er et breit flertall for \u00e5 bygge opera. N\u00e5r et samlet storting \u2013 bortsett fra Fremskrittspartiet \u2013 sier ja, er det fordi vi \u00f8nsker \u00e5 finne en l\u00f8sning for akt\u00f8rer og for publikum. Det er grunnen til \u00e5 bygge opera. Men det er ikke forbudt \u00e5 ha to tanker i hodet p\u00e5 \u00e9n gang, ja tre tanker ogs\u00e5, hvis det er plass. Operaen er f\u00f8rst og fremst for det som skal skje innenfor veggene, men et operahus kan ogs\u00e5 som byggverk, som et arkitektonisk monument, bli noe vi vil legge merke til, og vi har ikke flust med det i denne byen. I neste uke skal jeg ned til Strasbourg p\u00e5 m\u00f8te i Europar\u00e5det. Da kommer jeg \u2013 med v\u00e6rforbehold \u2013 til \u00e5 ta meg en utepils p\u00e5 Place de la Cath\u00e9drale. Og over det duggende pilsglasset skal jeg beundre katedralen, som jeg har gjort f\u00f8r under opphold i Strasbourg. Jeg er ikke noe fast bes\u00f8kende av kirkehus, men den katedralen er et fantastisk byggverk. Og s\u00e5nne byggverk skal ha rom, de skal ha luft. Katedralen i Strasbourg burde hatt mer luft enn den har. Operaen er et byggverk som i tillegg til \u00e5 bli en god arbeidsplass og en god plass for publikum, skal ha luft og rom. Den skal v\u00e6re synlig og ikke ligge mellom h\u00f8ghus i Vika. N\u00e5 skal ikke kveldens vedtak knyttes til bydelsutvikling i Bj\u00f8rvika, men det sier seg sj\u00f8l at vi som \u00f8nsker Operaen dit i utgangspunktet, er positive til \u00e5 prioritere bydelsutvikling i Bj\u00f8rvika. At H\u00f8yre er s\u00e5 fantasil\u00f8se at de ikke ser andre alternativer enn et h\u00f8l der hvor Operaen kan ligge, alternativt million\u00e6rboliger, syns jeg er lite visjon\u00e6rt. Det som er s\u00f8rgelig, er flertallets manglende evne til \u00e5 prioritere. Det reageres sterkt p\u00e5 sentralisering og investeringer i dette landet, med god grunn. Men det er ikke Operaen som er problemet, heller ikke bydelsutviklingen. IT-Fornebu med 20\u00a0000 \u2013 30\u00a0000 arbeidsplasser og enorme veg- og baneinvesteringer som langt overg\u00e5r Bj\u00f8rvika, er et mye st\u00f8rre problem. Og de arbeidsplassene kan lokaliseres hvor som helst, men Den Norske Opera b\u00f8r ligge i Oslo. Og s\u00e5 m\u00e5 jeg flytte meg litt nordover mot avslutninga av innlegget. Det er snakk om at opera er for det lille segmentet av interesserte. I min heimby, jernverksbyen Mo i Rana, er det annethvert \u00e5r operaoppsetting. Det er alltid ca. 2\u00a0000 mennesker som ser disse forestillingene. Da kommer det solister fra Den Norske Opera, og s\u00e5 har de jobbet lokalt med kor og orkester. Folk springer fra \u00f8velsene for \u00e5 dra p\u00e5 nattskift, og tar p\u00e5 seg hjelmen og vernest\u00f8vlene. Det ville jeg nektet \u00e5 tro for en del \u00e5r siden, men s\u00e5nn er det faktisk. Det er en opplevelse som fanger hele lokalsamfunnet. Det er en kultur ikke bare for fiffen, for s\u00e5 mye fiff har vi ikke i Rana.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er helt korrekt som B\u00f8rge Brende sier, at det var noen reduksjoner i utslippene i perioden 2001\u20132005. F\u00f8rst og fremst skyldtes det h\u00f8ye oljepriser, som gjorde at man fikk en utskifting fra fyringskjeler og over til elektrisitet. Det som vi imidlertid skal v\u00e6re veldig klar over, er at de framskrivningene som vi n\u00e5 ser, og som vi n\u00e5 har, viser en \u00f8kning. Det skyldes f\u00f8rst og fremst vedtak som den forrige regjeringen gjorde. Alle som jobber med klimapolitikk, vet at vedtak en gj\u00f8r tidligere \u00e5r, f\u00e5r konsekvenser etter noen \u00e5r. Det vi n\u00e5 ser, er akkurat det. Utbyggingen av Sn\u00f8hvit, tillatelser p\u00e5 Ormen Lange, Kristin-feltet, Alvheim-feltet osv., er tillatelser som er gitt av den forrige regjering, og som n\u00e5 resulterer i \u00f8kende utslipp. Vi har alts\u00e5 en klimaregning som denne regjeringen n\u00e5 m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 betalt, og det skal vi gj\u00f8re. Jeg er veldig glad for samarbeidsinvitasjonen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Interpellanten tar opp et sv\u00e6rt viktig tema, og dette er et tema som gjelder mange personer. \u00c9n ting er den ene gruppen med leddgiktspasienter, men vi vet at n\u00e5r det gjelder muskel- og skjelettlidelser generelt sett, er vel kanskje det en av de st\u00f8rste gruppene med hensyn til bl.a. frafall fra arbeidslivet og \u00f8kte ytelser knyttet til nettopp uf\u00f8retrygd og andre ytelser. Det er nettopp i en slik setting at hele behandlingsforl\u00f8pet blir viktig. Det er viktig \u00e5 komme raskt inn til utredning, \u00e5 f\u00e5 den utredningen foretatt og f\u00e5 en diagnostisering, s\u00f8rge for at de som har behov for kirurgi, f\u00e5r det, og at de som trenger legemidler, f\u00e5r det, inn til rehabilitering og s\u00e5 videre tilbakef\u00f8ring. Statsr\u00e5den sier i sitt svar til interpellanten at n\u00e5r det gjelder denne gruppen, er det sendt ut en prioriteringsveileder. Problemet er jo bare at det er nettopp utredningen det er lang ventetid p\u00e5. Det er veldig vanskelig \u00e5 g\u00e5 inn og si at denne gruppen skal prioriteres f\u00f8r man faktisk er blitt utredet, og man vet hva som feiler den enkelte. Man kan ikke bare lettvint forklare det med at man har sendt ut en prioriteringsveileder, n\u00e5r man ikke f\u00e5r den utredningen og diagnostiseringen som er s\u00e5 viktig. Det som har med rehabilitering \u00e5 gj\u00f8re for denne gruppen, er ogs\u00e5 sv\u00e6rt lite omtalt. N\u00e5r det gjelder rehabilitering av leddgiktpasienter og av muskel- og skjelettlidelser generelt sett, vet vi at det er sv\u00e6rt viktig med rehabiliterings- og opptreningsopphold. Det g\u00e5r p\u00e5 bevegelighet, det g\u00e5r p\u00e5 det \u00e5 kunne takle sykdommen, og vi vet ogs\u00e5 at sv\u00e6rt mange av dem som f\u00e5r den gode oppf\u00f8lgingen i alle ledd, og som var i jobb i utgangspunktet, kan fortsette i jobb betydelig lenger enn om man ikke hadde f\u00e5tt dette tilbudet. Vi vet ogs\u00e5 at det er sv\u00e6rt nyttig \u00e5 f\u00e5 et slikt opphold, slik at man kan f\u00e5 mindre smerter og fungere bedre i hverdagen. Det er heller ikke alle som skal rehabiliteres tilbake til jobb \u2013 mange har falt utenfor yrkeslivet. Det er ogs\u00e5 gledelig at det har kommet sv\u00e6rt mange nye legemidler, og la oss h\u00e5pe at den utviklingen fortsetter. Dette er en gruppe som har behov for betydelig hjelp. Som ogs\u00e5 statsr\u00e5den var inne p\u00e5, er det etter hvert som alderen tynger, grunn til \u00e5 tro \u2013 det vet vi vel for s\u00e5 vidt en del om ogs\u00e5 \u2013 at plagene blir st\u00f8rre med alderen. Da er det viktig at vi nettopp har den kompetansen som vi i dag kan formidle ut til alle ledd i behandlingskjeden. Jeg vil be om at statsr\u00e5den i de vurderingene han n\u00e5 skal foreta \u2013 og statsr\u00e5den sa jo det i sitt andre innlegg her \u2013 vil se p\u00e5 nettopp det med kompetansebiten. Da er det jo viktig at vi kan bruke den kompetansen som vi allerede har begynt \u00e5 opparbeide ved Diakonhjemmet Sykehus. La oss bruke den kompetansen. La oss utvide den kompetansen, slik at flere f\u00e5r tilgang til den, og at man kan drive med mer veiledning ut til kommunehelsetjenesten, som det er viktig har den kompetansen som de skal ha, slik at vi kan gi enda mer kompetanse til rehabiliteringsinstitusjonene, som har behov for ytterligere kompetanse, og ikke minst til slutt at pasientene ogs\u00e5 selv blir satt enda bedre i stand til \u00e5 kunne takle sin egen sykdom. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den vil ta dette med seg og i hvert fall vurdere \u00e5 utvide den virksomheten som allerede er ved Diakonhjemmet, slik at vi kan f\u00e5 disse tingene ytterligere opp og fram til nytte og glede for flere pasienter. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at statsr\u00e5den setter i gang og intensiverer arbeidet med at flere f\u00e5r rehabilitering og opptrening. Det er veldig viktig. Vi vet at det nytter med rehabilitering og opptrening, ikke bare i et samfunns\u00f8konomisk perspektiv, hvor man til de grader vil tjene p\u00e5 det ved at folk kan st\u00e5 lenger i jobb eller bruke mindre medisiner etc., men ogs\u00e5 for den enkelte til \u00e5 kunne takle sykdommen sin og for de p\u00e5r\u00f8rende som har den belastningen som de har i en slik situasjon. Ja, dette er en vinn-vinn-situasjon, og derfor er det viktig at vi bruker de ressursene som skal til, at vi s\u00f8rger for at man gir rehabilitering. Eller: La oss s\u00f8rge for at vi har \u00f8kt kompetanse og innsats i alle ledd til glede for pasientene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret, og jeg synes at den f\u00f8rste delen av svaret var atskillig mer sympatisk enn den andre delen. Derfor vil jeg gjerne si at jeg er glad for at statsr\u00e5den sier han vil vektlegge natur- og friluftshensyn og lytte n\u00f8ye til beslutningene og prosessene som g\u00e5r lokalt. Jeg kunne tenke meg \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den om han ogs\u00e5 erkjenner \u2013 eller ser \u2013 at der man har en god prosess med lokale milj\u00f8er, friluftsinteresser og naturinteresser, f\u00e5r man ofte en kortere prosess enn hvis man velger \u00e5 overkj\u00f8re de lokale myndighetene. Derfor vil jeg bare be ham bekrefte at han i prosessene som n\u00e5 kommer til \u00e5 g\u00e5, kommer til \u00e5 lytte til de lokale interessene med hensyn til natur og milj\u00f8. Jeg vil ogs\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let om en s\u00e5nn runde med natur- og milj\u00f8interesser kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for at man eventuelt lar v\u00e6re \u00e5 velge at det skal g\u00e5 en vei der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-04-09"}
+{"label": "0", "text": "Hvorfor gjelder ikke det samme resonnementet for dem som eventuelt mottar uf\u00f8retrygd og andre trygder? Det er akkurat den samme logikken man kan bruke overfor dem, men det er tydeligvis et annet resonnement som brukes overfor dem. Hvorfor denne forskjellen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-15"}
+{"label": "0", "text": "\u00c6rede president! I denne fire\u00e5rsperioden har jeg hatt gleden av i mesteparten av tiden \u00e5 lede den nest st\u00f8rste stortingsgruppen, etter Arbeiderpartiet. Og fordi jeg ogs\u00e5 har v\u00e6rt den representant som fra tid til annen har tillatt meg \u00e5 v\u00e6re uenig med presidenten i enkeltsaker, og ogs\u00e5 tatt ordet flest ganger etter m\u00f8tets slutt, vil jeg benytte denne siste anledning til \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 si et hjertelig takk for de \u00e5tte \u00e5rene som stortingspresident Kirsti Kolle Gr\u00f8ndahl har ledet Stortinget. Det har v\u00e6rt gjort p\u00e5 en utmerket m\u00e5te p\u00e5 tross av noen f\u00e5 enkeltsaker. Derfor synes jeg ogs\u00e5 at jeg er berettiget til \u00e5 si at stortingspresident Kirsti Kolle Gr\u00f8ndahl virkelig har f\u00e5tt sitt navn inn i historien gjennom den reformvirksomhet som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i de siste \u00e5tte \u00e5rene. Det har v\u00e6rt innf\u00f8rt spontansp\u00f8rretime, det har v\u00e6rt innf\u00f8rt skriftlige sp\u00f8rsm\u00e5l, og det har v\u00e6rt innf\u00f8rt nye voteringsordninger. Dette m\u00f8tet hadde i gamle dager vart minst to timer lenger, til opplysning for dem som ikke har v\u00e6rt her s\u00e5 lenge som enkelte av oss. Det har v\u00e6rt en enorm besparelse. Stortingspresident Kolle Gr\u00f8ndahl har ogs\u00e5 tatt initiativ til et grunnlovsseminar, som har medf\u00f8rt st\u00f8rre interesse for den type sp\u00f8rsm\u00e5l. Det har blitt nedsatt \u2013 etter hennes initiativ \u2013 et grunnlovsutvalg, som er i arbeid, og som allerede har avgitt en delinnstilling og gjennomf\u00f8rt h\u00f8ringer. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt andre betydelige reformer. Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 takke og gratulere stortingspresident Kirsti Kolle Gr\u00f8ndahl med meget godt utf\u00f8rt arbeid. Hun vil f\u00e5 sin plass i Stortingets historie. Og helt til slutt \u00e6rede president, fordi vi av og til har tillatt oss \u00e5 v\u00e6re litt uenige n\u00e5r det gjelder ditt ivrige engasjement for den s\u00e5kalte kvinnesaken og kvinnerepresentasjon, er det en spesiell glede for meg \u00e5 \u00f8nske stortingspresident Kolle Gr\u00f8ndahl lykke til som fylkesmann! (Munterhet i salen) (Akklamasjon i salen)", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 si meg enig i at det er i veldig gode hender hos statsminister Jens Stoltenberg, og med statsr\u00e5d Karl-Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen til \u00e5 samordne det hele er det i sv\u00e6rt, sv\u00e6rt gode hender. Men selv i s\u00e5 gode hender som det er dette et reelt, stort problem. Man merker det \u2013 hvordan skal man f\u00e5 brakt sammen disse prosessene \u2013 p\u00e5 veldig mange omr\u00e5der. Vi har f.eks. en rekke statlige etater. Det kan v\u00e6re motsetning mellom deres \u00f8nske om en bestemt lokalisering og en kommunes eller et fylkes \u00f8nske om en lokalisering p\u00e5 et annet sted, gitt transportm\u00f8nster, eller p\u00e5 annen m\u00e5te. Dette er prosesser der det ikke finnes en l\u00f8sning en gang for alle, men som krever daglig engasjement og oversyn. Hvis representanten Helleland bringer inn slike saker fra Buskerud, er jeg mer enn beredt. Det er f.eks. en diskusjon rundt sykehusplasseringen i Drammen, hvor det er hensyn som taler for b\u00e5de den ene og den andre plasseringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den sp\u00f8r om det er statens oppgave \u00e5 lage en kanon. Jeg synes det er statens oppgave \u00e5 sikre den norske kulturarven for ettertiden, og da m\u00e5 ogs\u00e5 det v\u00e6re ett element. N\u00e5 har ikke vi lagt oss veldig opp i hvordan denne kanonen skal utf\u00f8res og utarbeides. Derfor er det egentlig \u00e5pent for den til enhver tid sittende regjering hvordan denne jobben skal gj\u00f8res. Men jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: St\u00f8tter statsr\u00e5den det regjeringspartiene sammen med H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti sier i innstillingen, der de kaller den norske kultur for en \u00abs\u00e5kalt norsk kultur\u00bb?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Da vil jeg f\u00f8lge opp der representanten Karin Andersen slapp. Det har kommet noen replikker mot SV knyttet til forskjellsutviklingen i Norge. Hele komiteen slutter seg til at Gini-koeffisienten er en god m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le forskjeller internt i et land p\u00e5. I internasjonal sammenheng har Norge v\u00e6rt helt unikt de siste \u00e5rene, for i en finanskrise har forskjellene g\u00e5tt ned i Norge, mens de har \u00f8kt i de aller fleste landene rundt oss. Grunnen til at vi har f\u00e5tt til det, er at vi har f\u00f8rt en fordelings- og skattepolitikk \u2013 som opposisjonen er motstander av \u2013 som har v\u00e6rt effektiv for \u00e5 redusere forskjellene. Jeg vil takke for en god debatt. Det er masse ting vi burde hatt mer tid til \u00e5 diskutere. \u00c9n av dem er H\u00f8yre og Fremskrittspartiets gode og konstruktive innlegg, men ogs\u00e5 tausheten om de store kuttene de vil gj\u00f8re i bistandsbudsjettet. Det g\u00e5r an \u00e5 si mye fint om en bedre m\u00e5te \u00e5 bruke pengene p\u00e5 eller hvilke omr\u00e5der vi burde prioritere h\u00f8yere, men det faktum gjenst\u00e5r at Fremskrittspartiet vil kutte 7 mrd. kr i bistand. Det er uvisst hvor mye H\u00f8yre vil kutte, annet enn at de har sagt at de vil g\u00e5 bort fra 1 pst.-m\u00e5let, som er veldig viktig for de r\u00f8d-gr\u00f8nne. Vi burde hatt mer tid til \u00e5 diskutere rettferdig naturressursforvaltning, alts\u00e5 betydningen av nasjonalt eierskap til naturressurser, og den reforhandling av urettferdige gruveavtaler f.eks. som Norge skal v\u00e6re med og st\u00f8tte opp om. Vi burde hatt mer tid til \u00e5 snakke om kampen mot skatteparadiser, disse verdens glorete blodigler som legger til rette for tyveri fra folk, og som legger til rette for ulovlig v\u00e5penhandel og skattesnusk. Vi burde hatt mer tid til \u00e5 diskutere utviklingen internasjonalt, der reaksjon\u00e6re land har funnet sammen i en slags patriarkalsk akse og g\u00e5tt sammen om \u00e5 svekke mange av de framskrittene vi har hatt for kvinners rettigheter i hele verden de siste ti\u00e5rene. Der har Norge en kjempeviktig rolle. Vi er f.eks. ikke EU-medlem, og det betyr at vi slipper \u00e5 gj\u00f8re kompromisser med land som Malta og Polen f\u00f8r vi uttaler oss om retten til selvbestemt abort og kvinners reproduktive og seksuelle rettigheter. Vi burde hatt tid til i st\u00f8rre grad \u00e5 diskutere sivilsamfunnets betydning. Alle partiene her i salen er enige om at sivilsamfunnet er viktig, og vi kappes om \u00e5 si flotte ting om organisasjonsliv og sivilsamfunn, men det faktum gjenst\u00e5r at opposisjonen vil kutte i informasjonsst\u00f8tten. H\u00f8yre vil endog fjerne den fullstendig. Den meldingen som vi har diskutert i dag, er et produkt av den innflytelsen det sivile samfunn \u00f8ver p\u00e5 norsk politikk. Sivilsamfunnet er ikke bare frivillighet og et tillegg til det politiske Norge. Det er ogs\u00e5 et viktig korrektiv og en viktig kompetanse- og premissleverand\u00f8r for norsk politikk, og det er en side ved norsk utviklingspolitikk som vil forsvinne hvis H\u00f8yre f\u00e5r gjennomf\u00f8rt sin politikk. Jeg rekker ikke mer, men jeg synes det har v\u00e6rt en veldig spennende debatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen har foresl\u00e5tt \u00e5 redusere, kanskje kan en til dels si fjerne, pristilskuddet, uavhengig av at Konkurransetilsynet har gitt sterke signaler om at slike ordninger ikke har noen virkning. I finanskomiteen har det dannet seg et flertall som sannsynligvis sender hele saken tilbake til Regjeringen, idet de peker p\u00e5 at den eventuelle nye ordningen er sv\u00e6rt d\u00e5rlig utredet. Det har kommet mange signaler om ikke \u00e5 legge om ordningen, p\u00e5 grunn av at ingen som er ber\u00f8rt av den, har f\u00e5tt komme med h\u00f8ringsuttalelse. Det st\u00e5r videre at Regjeringen med den nye ordningen \u00f8nsker en selvfinansierende ordning. Jeg vet ikke hva statsr\u00e5den legger i en selvfinansierende ordning for slike pristilskudd. Hvem er det som skal skaffe til veie de midlene som skal videref\u00f8res som tilskudd, hvis dette skal gj\u00f8res selvfinansierende? Er det slik at man skal ha en ordning uavhengig av allerede eksisterende tilleggsavgift p\u00e5 bensin og autodiesel, eller har statsr\u00e5den andre muligheter til \u00e5 finne finansiering?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er bare \u00e5 konstatere at Regjeringen her, som i de to foreg\u00e5ende saker, opptrer som en brems for alle gode tiltak som kan skape ny tiltrengt produksjonskapasitet av elektrisk energi i Norge. Fremskrittspartiet er meget skuffet over dette. N\u00e5r det gjelder det som er intensjonen i dette forslaget, \u00e5 delegere konsesjonsmyndighet til kommunene, anser Fremskrittspartiet det som et meget godt forslag. Vi har ogs\u00e5 kommet med noen tilleggsforslag som ytterligere forsterker de gode hensiktene. Det som for s\u00e5 vidt var kjennetegnende ved statsr\u00e5dens innlegg, var en slags mistillit til kommunenes kompetanseniv\u00e5 i forhold til \u00e5 kunne h\u00e5ndtere denne typen saksbehandling. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvorfor i all verden er statsr\u00e5den s\u00e5 skeptisk til kommunenes kompetanse til \u00e5 h\u00e5ndtere disse sakene, som dette forslaget inneb\u00e6rer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Siden Kongshaug ikke er med i komiteen, skal jeg holde meg til det mer generelle og det prinsipielle. P\u00e5 side 20 i denne innstillingen skriver Venstre bl.a. \u00abFor dette medlem er det likevel et m\u00e5l at veksten i det offentliges utgifter m\u00e5 v\u00e6re lavere enn veksten i samfunnet for \u00f8vrig.\u00bb Hvorfor dette er et m\u00e5l, sier en ingen ting om, og Kongshaug kan jo da f\u00e5 lov til \u00e5 forklare oss hvorfor akkurat dette er et m\u00e5l. Men det jeg egentlig \u00f8nsker \u00e5 sp\u00f8rre om, er: Vi ser inn i 2009, med sannsynligvis lav vekst i samfunnet for \u00f8vrig \u2013 og vil dette m\u00e5let, som Venstre trekker opp, begrense v\u00e5r mulighet til \u00e5 drive en aktiv motkonjunkturpolitikk? Hvis veksten i offentlig sektor skal v\u00e6re iallfall ikke h\u00f8yere enn veksten i samfunnet for \u00f8vrig, eller totalveksten i samfunnet, er det helt klart at dette vil legge sterke begrensninger p\u00e5 v\u00e5r mulighet til \u00e5 drive en aktiv motkonjunkturpolitikk. Det g\u00e5r jeg ut fra Venstre innser. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil dette m\u00e5let, som Venstre tegner klart og tydelig for oss, v\u00e6re styrende n\u00e5r Venstre skal foresl\u00e5 sin motkonjunkturpolitikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Det var statsr\u00e5dens siste innlegg som fikk meg til \u00e5 reagere. Det h\u00f8rtes ut som om man i distriktene i Norge i fremtiden kun skulle drive med turistvirksomhet. Jeg tror nok at mange som n\u00e5 bor i distriktene, ikke ser for seg gleden, slik statsr\u00e5d Solheim \u00e5penbart oppfatter det, i \u00e5 v\u00e6re kioskbetjenter eller guider for turister. Jeg tror faktisk at n\u00e5r man bor i distriktene, \u00f8nsker man \u00e5 drive med landbruk, man \u00f8nsker \u00e5 drive med skogbruk, man \u00f8nsker \u00e5 drive med annen type produktivt n\u00e6ringsliv og ikke bare v\u00e6re kioskbetjenter og guider, slik man vil v\u00e6re med et fremtidig helvernet Distrikts-Norge under SV.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8re videre p\u00e5 politikken med tvang, rigide regler osv. Det er jo den politikken man har hatt i en \u00e5rrekke, og den har avstedkommet en redusert bruk av nynorsk, slik som representanten Olemic Thommessen p\u00e5pekte i sitt innlegg. Man kan sp\u00f8rre seg om det ikke er p\u00e5 tide \u00e5 ta til vurdering om man skal fortsette \u00e5 dunke hodet inn i den samme murveggen gjentatte ganger. Kanskje b\u00f8r man tenke nytt, og kanskje b\u00f8r man se at den politikken man har f\u00f8rt, har bidratt til \u00e5 gi nynorsken en negativ klang hos dem som har bokm\u00e5l som hovedm\u00e5l. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hva ser han er nytenkning i det som er lagt frem i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil bare oppklare en del misforst\u00e5elser, som egentlig ikke er misforst\u00e5elser, men bevisst feilinformasjon. Representanten Lundteigen mener at Fremskrittspartiet i alle fall m\u00e5 vise noen plasser der vi kutter, og gir inntrykk av at vi er et parti som bruker penger p\u00e5 alle omr\u00e5der, uten \u00e5 prioritere. Hvis representanten Lundteigen hadde fulgt med i de siste \u00e5rs statsbudsjett, ville han ha sett at Fremskrittspartiet netto kutter utgiftene til staten. Men vi gir skattelettelser som er st\u00f8rre enn v\u00e5re utgiftskutt, derfor bruker vi litt mer oljepenger p\u00e5 \u00e5 balansere budsjettet enn det regjeringen gj\u00f8r. Men det er alts\u00e5 netto kutt p\u00e5 utgiftssiden. Med Fremskrittspartiets statsbudsjett hadde vi ikke hatt et statsbudsjett med utgifter p\u00e5 over 1 000 mrd. kr, men p\u00e5 under 1 000 mrd. kr \u2013 s\u00e5 vi viser at vi prioriterer. Representanten Lundteigen er helt sikkert uenig i mange av de prioriteringene, og det er helt greit, det er jeg komfortabel med. Men \u00e5 gi inntrykk av at vi \u00f8ker utgiftene, blir en helt feil framstilling. Innenfor de omprioriteringene vi gj\u00f8r, klarer vi \u00e5 prioritere vedlikehold av veier, \u00f8kt satsing p\u00e5 sykehjem, \u00f8kt satsing p\u00e5 helsevesenet, samtidig som vi kutter p\u00e5 en del andre omr\u00e5der. I en del av denne debatten gir en alts\u00e5 inntrykk av fra regjeringens side at den prioriterer alt innenfor statsbudsjettet, og at Fremskrittspartiet er uansvarlig n\u00e5r vi foresl\u00e5r en ny finansieringsmetode. V\u00e5rt argument er jo at vi bruker akkurat de systemene og konseptene som regjeringen har lagt til grunn. N\u00e5r representanten Micaelsen gang p\u00e5 gang sier at denne regjeringen prioriterer alt innenfor p\u00e5 statsbudsjettet, mens Fremskrittspartiet skal ha to tappekraner inn i oljefondet, viser han en fullstendig ignoranse overfor hva regjeringens budsjettpolitikk er. Regjeringen bruker titalls milliarder kroner utenfor dagens handlingsregel \u2013 f.eks. til fly og flyselskap, til \u00e5 bygge flyplasser, til \u00e5 bygge kraftverk, transportering av str\u00f8m. I revidert budsjett, som vi skal behandle fredag, kommer vi til \u00e5 vedta et s\u00e5kornfond som skal opprettes med penger bevilget utenfor handlingsregelen, og det skal ikke telles med i budsjettbalansen. Men det er utvilsomt penger som vil tilf\u00f8res norsk \u00f8konomi. Kommunalbanken vil bli tilf\u00f8rt penger, uten at det skal telles med i balansen, rett og slett fordi slike ting definerer en som formueomplassering. Da m\u00e5 det g\u00e5 an \u00e5 ha en diskusjon om hva som egentlig er form\u00e5let med formueomplassering. Er det den viktigste m\u00e5ten \u00e5 omplassere v\u00e5r formue, alts\u00e5 v\u00e5re oljepenger, \u00e5 gi penger til \u00e5 drifte et flyselskap som taper penger \u00e5r for \u00e5r? Jeg vil heller at mine barn skal kunne ha bedre veier enn at vi skal ha et flyselskap som g\u00e5r med tap, men det er vi \u00e5penbart uenige om. Det f\u00e5r v\u00e6re en prioritering Arbeiderpartiet st\u00f8tter opp om, men Fremskrittspartiet er ikke enig. Derfor har Fremskrittspartiet stilt seg litt undrende til et parti som SV, som sier at n\u00e5 er det viktig \u00e5 satse p\u00e5 fornybart og satse p\u00e5 kollektivt. Jeg er enig i at vi har en handlingsregel som lar oljeinvesteringer og fly f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00e5 oljepenger utenfor den regelen, men med en gang en skal begynne \u00e5 investere i jernbane, skal en begrenses av en handlingsregel. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag i Stortinget, der vi faktisk er inspirert av dagens finansministers ideer som han har skrevet kronikk om i Aftenposten den 12. februar 2008, der han mente at statlige selskap som Jernbaneverket og Statens vegvesen burde omorganiseres, gj\u00f8res om til statlig aksjeselskap og driftes p\u00e5 samme m\u00e5te som Avinor. Da ville du f\u00e5 en mer framtidsrettet veiutbygging, en mer framtidsrettet jernbaneutbygging. Det er litt rart n\u00e5r regjeringen, i en debatt som dette, later som om en behandler alt likt, n\u00e5r en \u00e5penbart behandler infrastrukturutbygging p\u00e5 helt ulikt vis, og der man lar oljepenger komme noen til gode, men ikke andre. Vi vil ha en debatt om hvem det skal komme til gode. Vi mener at vei og jernbane er minst like viktig som \u00e5 bygge flyplasser og ikke minst som \u00e5 drifte flyselskap. Derfor er denne debatten viktig. N\u00e5r saksordf\u00f8reren drar den opp, svarer vi p\u00e5 den \u2013 selv om den egentlig h\u00f8rer til i en annen debatt, hvor vi faktisk skal behandle Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 understreke at jeg heller ikke har f\u00e5tt noen signaler som tyder p\u00e5 at det vil bli noen buklanding for kvalitetsreformen, tvert imot har jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt sterke signaler p\u00e5 at det er ganske stor entusiasme. Det er selvsagt avhengig av hvorledes vi takler det videre, men akkurat n\u00e5 virker det som om det er mye entusiasme. Vi m\u00e5 iallfall ikke her fra denne talerstol tegne et bilde av at denne reformen ikke vil bli gjennomf\u00f8rt, og at det er motstand rundt om p\u00e5 institusjonene. Jeg er dessuten ogs\u00e5 enig med statsr\u00e5den i at det foreg\u00e5r veldig mye bra innen norsk forskning. Vi har jo lett for \u00e5 drive med selvplaging og selvpining i dette landet og fortelle hverandre hvor h\u00e5pl\u00f8st og hvor d\u00e5rlig det st\u00e5r til med det meste. Det er veldig mye bra. Vi har f\u00e5tt p\u00e5 beina ganske mange sentre for fremragende forskning, og det var veldig mange gode kvaliteter i milj\u00f8et som ikke kom med i den omgangen. Alt dette tyder p\u00e5 at det er veldig mye bra i norsk forskning, og det bildet synes jeg det er viktig at vi av og til tegner opp, slik at vi ikke alltid driver med selvplaging og selvpining. Men jeg har noen sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den. Vi skal ikke legge opp til noe s\u00e6rlig \u00f8kning i antall faste stillinger. Det ligger i meldingen, her skal det v\u00e6re effektivisering og rasjonaliseringen. \u00d8kningen skal komme i stipendiat- og postdoktorstillinger. Det ligger for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 i innstillingen fra komiteen og dessuten i meldingen. S\u00e5 legger man fortsatt opp til at doktorgradsperioden skal v\u00e6re p\u00e5 tre \u00e5r. Det betyr at de stipendiatene ikke skal g\u00e5 inn og p\u00e5ta seg undervisningsoppgaver. Vi har vedtatt en kvalitetsreform som vil kreve mer undervisning, tettere oppf\u00f8lging av studentene, og da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvem skal gj\u00f8re det hvis vi ikke engang skal kunne legge opp til en fire\u00e5rig doktorgradsutdanning der ett av \u00e5rene blir et undervisningsplikt\u00e5r? Dette er jo ogs\u00e5 i samsvar med evalueringen fra Evalueringsutvalget, det vil v\u00e6re den beste modellen. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Burde det ikke allerede n\u00e5 v\u00e6re et klart og tydelig svar at dette \u00f8nsker vi, dette er m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for representanten D\u00f8rums kommentarer. Det er selvf\u00f8lgelig en utfordring for skolen at mange barn er borte i deler av skole\u00e5ret og ikke f\u00e5r den oppl\u00e6ring som de m\u00e5 ha, s\u00e6rlig i norsk, for \u00e5 kunne beherske det norske samfunnet. Denne rapporten fra H\u00f8gskolen gir jo god kunnskap om noe av dette. Dette er ikke bare en utfordring, det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 en ressurs at vi har tospr\u00e5klige barn i norsk skole, det er en fordel for v\u00e5rt samfunn. Men norsk spr\u00e5k er det viktigste for \u00e5 fungere i det norske samfunnet. Vi har allerede sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet tatt initiativ til et prosjekt som vi skal samfinansiere, og som skal starte i 2009, for \u00e5 innhente ytterligere kunnskap om skoleopphold i foreldres opprinnelsesland, med bakgrunn i denne rapporten fra H\u00f8gskolen i Oslo som det er henvist til. Dette vil v\u00e6re en oppf\u00f8lgende studie for barn og ungdom som har g\u00e5tt p\u00e5 skole i Pakistan, om hvordan de lykkes videre i studier og yrkeskarriere i Norge. S\u00e5 det er allerede tatt et initiativ for \u00e5 skaffe oss mer kunnskap, men i utgangspunktet er vi veldig \u00e5pne for \u00e5 se p\u00e5 om ting kan gj\u00f8res p\u00e5 en bedre og enda mer suksessfull m\u00e5te enn det vi gj\u00f8r n\u00e5, for dette er en stor utfordring for oss.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-10"}
+{"label": "1", "text": "Hovedgrepet i denne stortingsmeldingen handler om at vi i framtiden skal ha \u00f8kosystembasert forvaltning. Omr\u00e5dene fra Lofoten og hele Barentshavet skal v\u00e6re det f\u00f8rste omr\u00e5det vi forvalter etter denne nye modellen. Det er ingen tilfeldighet at det er dette omr\u00e5det som skal pr\u00f8ves ut, for det er et av de mest rike, spennende omr\u00e5dene som finnes i verden, og som vi forvalter. Prim\u00e6rproduksjonen er ekstremt h\u00f8y langs iskanten om v\u00e5ren, og dette gir grunnlaget for de store naturverdiene og det biologiske mangfoldet som finnes der. Barentshavet har noen av verdens aller st\u00f8rste og rikeste fiskerier. Noen av verdens viktigste gyteomr\u00e5der for kommersielle fiskesorter er konsentrert langs kysten av Nord-Norge, og havstr\u00f8mmene f\u00f8rer der hvert \u00e5r med seg den h\u00f8yeste konsentrasjon av egg, larver, av torsk, hyse, sei og lodde og sild som er kjent i verden. Ingen andre omr\u00e5der i verden har s\u00e5nne konsentrasjoner. Torsken kan oppn\u00e5 en bestandsst\u00f8rrelse p\u00e5 opptil 6\u00a0millioner tonn og er verdens viktigste matfisk. Loddebestanden kan komme opp i 7 millioner tonn, og Barentshavet har sannsynligvis den st\u00f8rste loddebestanden som fins p\u00e5 verdensbasis. Vi m\u00e5 forvalte Barentshavet p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at det ogs\u00e5 i framtiden er ett av verdens viktigste matfat. Men en \u00f8kosystembasert tiln\u00e6rming betyr ogs\u00e5 at vi tar vare p\u00e5 de artene som vi ikke spiser eller lever av. Det gjelder ikke minst sj\u00f8fugl, og Barentshavet er et av de viktigste omr\u00e5dene for sj\u00f8fugl i verden. R\u00f8st og Gjesv\u00e6rtappan er blant verdens viktigste fuglefjell n\u00e5r det gjelder alkefugler som lunde og lomvi. Og skal vi tenke \u00f8kosystembasert, trenger vi mer viten om dette. Vi vet i dag at 3/4 av bestanden av gulnebblom overvintrer i Barentshavet, at ca. 40\u00a0pst. av all kysthekkende storskarv i Europa hekker i Barentshavet, og at over 1/3 av verdens lundefugler hekker og finner sin mat i Barentshavet. Og skal vi tenke \u00f8kosystembasert, skal vi ta hensyn til dem ogs\u00e5. Vi vet at lomvibestanden i Barentshavet har v\u00e6rt gjennom en reduksjon som er den st\u00f8rste vi har sett hos noen sj\u00f8fuglbestand noensinne i verden. I dag er den bare 5\u00a0pst. av sin opprinnelige st\u00f8rrelse, og det illustrerer hvor s\u00e5rbart dette omr\u00e5det er for inngrep. Vi skal ogs\u00e5 ta hensyn til at Barentshavet er det rikeste omr\u00e5det i arktiske str\u00f8k vi kjenner n\u00e5r det gjelder bunndyrsfauna. Og jeg er glad for at vi har klart \u00e5 verne det korallrevet vi fant utenfor R\u00f8st. Men vi m\u00e5 vite mer om dette. Det er bare 10\u00a0pst. av bunnen av Barentshavet vi kjenner. Strengt tatt kjenner vi overflaten p\u00e5 Mars bedre enn vi kjenner bunnen av Barentshavet. Det krever ny forskning \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Det er s\u00e5nn at skal vi klare \u00e5 ha en \u00f8kosystembasert tiln\u00e6rming, skal vi ogs\u00e5 ta hensyn til sj\u00f8pattedyrene i Barentshavet. Vi vet at gr\u00f8nlandshvalen er en av de mest utrydningstruede hvalartene som fins. Den heter p\u00e5 engelsk \u00abthe right whale\u00bb. Det var fordi hvis en skj\u00f8t den, s\u00e5 sank den ikke. Derfor var det den som var lettest \u00e5 h\u00f8ste, fra tidlige tider. Vi har gr\u00f8nlandshval igjen i Barentshavet. Vi skal ta vare p\u00e5 den. Vi har en isbj\u00f8rnbestand i Barentshavet ogs\u00e5, og det er det eneste omr\u00e5det hvor den lever fritt uten \u00e5 bli jaktet p\u00e5. Vi har et ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp det. Det gleder meg stort \u00e5 se, i skyggen av en forferdelig krig, at det kom en god nyhet fra USA i forrige uke. Senatet sa nei til oljeboring i Alaska. \u00c5tte republikanere krysset gulvet og stemte med demokratene for \u00e5 stanse Bush\" plan om \u00e5 drive med oljeboring i Arktis. Vi har ogs\u00e5 v\u00e5rt Arktis. \u00c5pner vi omr\u00e5dene i Barentshavet for oljeleting, stiller vi oss bak USA i \u00e5 v\u00e6re den som er flinkest i klassen i milj\u00f8. La det v\u00e6re en liten advarsel til kommende debatter! Helt til slutt: Jeg lurer p\u00e5 om det er en liten feil i innstillingen, som jeg vil be komiteens leder om \u00e5 se p\u00e5. SV er veldig tilfreds med at Regjeringen vil legge f\u00f8re var-prinsippet til grunn for arbeidet med videre oppf\u00f8lging i oppryddingen av forurensede sedimenter. Det har vi skrevet inn som en egen merknad, og jeg registrerer til min forbauselse at regjeringspartiene ikke er enig med Regjeringen p\u00e5 dette meget viktige omr\u00e5det. Det er fint hvis komiteens leder kan oppklare det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Ja, gjerne. Det har aldri v\u00e6rt snakk om \u00e5 gj\u00f8re noen skatteendringer eller andre typer endringer for \u00e5 tilrettelegge for noen spesiell stiftelse som R\u00f8kke m\u00e5tte ta initiativ til. Det jeg kan bekrefte, er at det har v\u00e6rt unders\u00f8kt hva som er gjeldende regler n\u00e5r det gjelder skatt og framgangsm\u00e5te rundt opprettelsen av en stiftelse. Det har v\u00e6rt kontakt p\u00e5 administrativt niv\u00e5 mellom Finansdepartementet og folk fra Aker for \u00e5 klargj\u00f8re hva som er dagens regler. I Finansdepartementet henviste man s\u00e5 videre til Skattedirektoratet, som er de som behandler denne type sp\u00f8rsm\u00e5l, men det har aldri p\u00e5 noe tidspunkt v\u00e6rt aktuelt \u00e5 gj\u00f8re noen endringer i gjeldende skatteregler for \u00e5 tilrettelegge for noen form for fond eller stiftelse. Det er heller ikke slik at det har v\u00e6rt snakk om opprettelse av n\u00e6rmest et arbeiderpartifond, som jeg ser det er omtalt som. Det er en allmennyttig stiftelse det har v\u00e6rt snakk om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-04-22"}
+{"label": "1", "text": "Noen korte merknader ogs\u00e5 fra SVs side. Vi st\u00e5r jo bak innstillinga. Jeg vil bare understreke at vi har jo faktisk styrket BSU-ordninga. Men det er klart at det ogs\u00e5 er et dilemma knyttet til det, som vi ogs\u00e5 har understreket, nemlig at det gjerne er de som er bemidlet, som benytter seg av denne type ordninger. S\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder privat pensjonssparing, vet vi jo \u2013 det er det gjort analyser av \u2013 at det er de mest privilegerte delene av befolkninga som benytter seg av en s\u00e5nn ordning. For eksempel viser jo finansministeren i brev til komiteen til at den forrige ordninga, nemlig IPA-ordninga, ble benyttet av dem som desidert har mest, og da vi avviklet den i 2006, viste det seg at om lag 60 pst. av skatteskjerpelsen tilfalt de 20 pst. av befolkninga med h\u00f8yest bruttoinntekt. S\u00e5 dette har ogs\u00e5 en sosial side. Det sp\u00f8rsm\u00e5let som vi m\u00e5 stille oss, er jo: Hvor stor andel av fellesskapets ressurser skal vi prioritere brukt til \u00e5 subsidiere dem som er mest privilegert? Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som vi b\u00f8r ta alvorlig. S\u00e5 til Christian Tybring-Gjedde, som \u2013 som vanlig, vil jeg si \u2013 tok munnen ganske full fra talerstolen og spisset sitt budskap. Han sa at stadig f\u00e6rre er med, og at vi har gjort folk til rentenister som er avhengig av ulike st\u00f8nader \u2013 det er liksom ikke m\u00e5te p\u00e5 hvor ille det g\u00e5r med oss her i Norge. I debatten om nysalderinga var det jo flere som p\u00e5pekte nettopp det motsatte, nemlig at vi kan v\u00e6re rimelig forn\u00f8yde med den \u00f8konomiske situasjonen i dette landet, spesielt hvis vi ser oss rundt, men at vi er i en situasjon som allikevel er veldig alvorlig fordi vi er avhengig av landene rundt oss. Det er, som bl.a. representanten Lundteigen var inne p\u00e5, en \u00f8kende statsgjeld rundt omkring, og vanlige mennesker opplever at de m\u00e5 finansiere det gildet som finanseliten har kost seg med gjennom mange \u00e5r. Jeg vil bare understreke at i Norge er det faktisk s\u00e5nn at sysselsettingsandelen er en av de st\u00f8rste i verden. Og jeg vil ogs\u00e5 si til representanten Tybring-Gjedde at noe av det som bl.a. bidrar til at det er s\u00e5 mange mennesker som er med, som deltar og er i arbeidslivet, er bl.a. at vi har f\u00f8rt en aktiv likestillingspolitikk, som alts\u00e5 Fremskrittspartiet alltid har v\u00e6rt imot. S\u00e5 situasjonen ville ha v\u00e6rt ganske annerledes dersom det hadde v\u00e6rt representanten Tybring-Gjedde som hadde hatt h\u00e5nda p\u00e5 rattet. Det samme gjelder ogs\u00e5 i sp\u00f8rsm\u00e5let om hva slags arbeidsliv vi skal ha. Er det noe vi vet, er det i hvert fall at et mer brutalt arbeidsliv, der arbeidstakernes rettigheter er sterkt svekket, bidrar til at veldig mange mennesker ender opp p\u00e5 st\u00f8nader istedenfor \u00e5 kunne st\u00e5 lenger i jobb. Og \u00f8kt bruk av midlertidighet, en sterk \u00f8kning i bruken av konkurranseutsetting, anbud og privatisering er ogs\u00e5 noe av det som f\u00e5r veldig mange til \u00e5 ende opp p\u00e5 st\u00f8nader. S\u00e5 der tror jeg kanskje at jeg ville ha dempet meg et par hakk. Til slutt vil jeg ogs\u00e5 bidra med lykk\u00f8nskninger. Jeg \u00f8nsker alle i komiteen en god jul og takk for et veldig godt samarbeid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-17"}
+{"label": "0", "text": "I et foredrag holdt i Stj\u00f8rdal i januar sa statsr\u00e5den det samme som statssekret\u00e6r Ellingsen har sagt i flere debatter som jeg har deltatt i, nemlig at kalkulasjonsrenten har liten eller ingen betydning for prosjektene. Det finner jeg s\u00e6rdeles underlig. Hvorfor har vi den da? Er ikke hensikten med kalkulasjonsrenten at den skal brukes som et reelt verkt\u00f8y for \u00e5 vise de reelle forskjellene mellom prosjekter? I dag er det ingen, selv ikke samferdselsministeren, som tror at den virker og er rett. Det er utrolig at en kalkulasjonsrente - som er satt reelt, og som viser en tilbakebetaling til samfunnet som overg\u00e5r avkastningen fra oljefondet - ikke skulle ha innvirkning p\u00e5 Stortingets bruk av midler som samfunnet tar inn. Mener virkelig statsr\u00e5den at det skal v\u00e6re slik?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 starte med \u00e5 gjenta at dette alts\u00e5 ikke skjedde under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, men under en borgerlig regjering, hvor iallfall flere av partiene var blant dagens opposisjonspartier \u2013 bare s\u00e5 vi har det utgangspunktet. Det som er H\u00f8yres og Fremskrittspartiets problem \u2013 jeg vil n\u00f8dig virke arrogant \u2013 er at de ikke klarer \u00e5 p\u00e5vise \u00e9n ting som gj\u00f8res noe annet sted for \u00e5 bekjempe korrupsjon, som ikke vi gj\u00f8r i Norge. Vi gj\u00f8r mer enn v\u00e5re svenske og danske kolleger, som er borgerlige regjeringer. De gj\u00f8r ogs\u00e5 mye, de er ogs\u00e5 blant de mest avanserte, men vi gj\u00f8r mer enn dem. Hvis det finnes en god id\u00e9 der ute som vi ikke benytter oss av, s\u00e5 f\u00e5 den p\u00e5 bordet, la oss f\u00e5 den diskutert. Men debatten i g\u00e5r viste jo at opposisjonen bare fors\u00f8ker \u00e5 sl\u00e5 inn \u00e5pne d\u00f8rer \u2013 de klarer ikke \u00e5 p\u00e5vise \u00e9n ting som kan gj\u00f8res, og som ikke vi pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re etter fattig evne. N\u00e5r de ideene kommer, vil jeg vurdere dem alle sammen, for det \u00e5 ha en korrupsjonsfri bistand er selve fundamentet for tilliten til bistanden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Det er rett at SV har den sterkeste kommune\u00f8konomien av alle partier. Det har vi fordi vi mener at det er et verdivalg. Men det er ikke riktig som representanten Torbj\u00f8rn Andersen fra Fremskrittspartiet sa, at for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette, trenger man \u00e5 \u00f8ke skattene. Regjeringen og ogs\u00e5 Fremskrittspartiet legger p\u00e5 bordet at de \u00f8nsker store skattelettelser i framtida. Vi kommer til \u00e5 bli rikere. Hva skal vi bruke den rikdommen til? Fremskrittspartiet og Regjeringen sier at vi skal ha st\u00f8rre skattelettelser for de pengene. SV sier nei. Vi vil ha bedre skole, bedre velferd og bedre barnevern for de pengene. Det er et verdivalg, og det st\u00e5r SV for. Det er fullt mulig \u00e5 bruke pengene p\u00e5 en mye mer fornuftig, m\u00e5lrettet og framtidsrettet m\u00e5te enn det b\u00e5de Fremskrittspartiet og Regjeringen gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet mener at den penge- og kredittpolitikken vi har i Norge i dag, og som Fremskrittspartiet har sl\u00e5ss for siden begynnelsen av 1980-tallet, er den beste. Det er en penge- og kredittpolitikk som har et ytre rammeverk som skaper forutsigbarhet for finanssektoren, og som har lange linjer b\u00e5de i forhold til utviklingen av prisstigning og andre indikatorer. Det er noe helt annet enn den pengepolitikken som har v\u00e6rt f\u00f8rt i USA, som vi aldri har ment har v\u00e6rt den riktige.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Fredriksen var oppteken av at eg var bekymra for Framstegspartiet. Det er eg ikkje i det heile. Eg trur Framstegspartiet lever i beste velg\u00e5ande, men eg var oppteken av om Framstegspartiet var interessert i \u00e5 f\u00e5 noko til, og det er noko heilt anna. \u00d8nskjer ein resultat av den politikken ein driv med, eller \u00f8nskjer ein berre \u00e5 protestera i politikken? D\u00e5 oppfattar eg det av og til s\u00e5nn at nokre gonger vil \u00f2g gjerne Framstegspartiet ha nokre resultat, og d\u00e5 fors\u00f8kjer ein \u00e5 bidra til ein konstruktiv dialog for \u00e5 koma til det resultatet. Det har vore mitt utgangspunkt heile vegen i denne saka i dei ti\u2013tolv \u00e5ra eg har jobba med dette, og ikkje kome nokon s\u00e6rleg veg, p\u00e5 grunn av m.a. konflikten mellom russisk og norsk utanriksdepartement og ueinigheit om samarbeidsniv\u00e5et. Det er det som er utgangspunktet mitt, nemleg at skal me f\u00e5 til ei jernbanesatsing i nordomr\u00e5da og S\u00f8r-Varanger, m\u00e5 me f\u00e5 til nokre grep som gjer dette mogleg. D\u00e5 er ikkje det grepet \u00e5 skjella ut alle andre for at dei ikkje vel den l\u00f8ysinga ein har sj\u00f8lv, men d\u00e5 er det \u00e5 g\u00e5 i ein dialog med dei andre for \u00e5 finna ei l\u00f8ysing som gjer at ein faktisk f\u00e5r det til. Det inviterer eg til i fortsetjinga. S\u00e5 f\u00e5r me sj\u00e5 om Framstegspartiet vel partitaktisk, eller om dei vel \u00e5 vera med p\u00e5 \u00e5 finna ei l\u00f8ysing p\u00e5 ei viktig sak for nordomr\u00e5da.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-10"}
+{"label": "0", "text": "I fjor h\u00f8st orienterte vi Stortinget om v\u00e5r strategi for arbeidet med karbonfangst og -lagring i forbindelse med statsbudsjettet for i \u00e5r. I den strategien framkommer det at TCM er et viktig element i regjeringens strategi, og anlegget har allerede levert viktige resultater i form av kvalifisering av teknologier for CO2-fangst og reduksjon av risiko tilknyttet denne typen prosjekter. Vi har hatt flere leverand\u00f8rer inne med ulike teknologier der det er et sv\u00e6rt kompetent milj\u00f8, hvis kompetanse kommer til nytte ikke bare i annen norsk industri, men ogs\u00e5 i karbonfangstanlegg i andre deler av verden. Vi har ogs\u00e5 hentet ut viktig l\u00e6rdom om hva slags andre milj\u00f8messige utfordringer man kan p\u00e5treffe ved etablering av fullskala karbonfangstanlegg, ogs\u00e5 informasjon som er delt med v\u00e5re internasjonale partnere, og har blitt tatt i bruk ogs\u00e5 internasjonalt. Teknologisenteret er ogs\u00e5 en viktig brikke for det internasjonale samarbeidet og har styrket samhandlingen og samarbeidet mellom Norge og ikke minst USA p\u00e5 dette viktige teknologiomr\u00e5det. Det har alltid ligget til grunn for dette arbeidet at Teknologisenteret skal driftes i tett samarbeid med industrielle akt\u00f8rer. Det har v\u00e6rt et prinsipp som har hatt st\u00f8tte fra Arbeiderpartiet \u2013 det antar jeg det har fortsatt. Det mener i hvert fall jeg er kjempeviktig, men ogs\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for at anlegget fortsatt vil v\u00e6re attraktivt for teknologieiere som vil teste teknologien sin der. Det er ogs\u00e5 viktig i det videre arbeidet med TCM. S\u00e5 har vi ogs\u00e5 i strategien varslet at vi skal vurdere ulike alternativer for drift av Teknologisenteret etter at den eksisterende deltakeravtalen utl\u00f8per i august 2017. Det er et oppdrag vi n\u00e5 har gitt til Gassnova, bl.a. \u00e5 evaluere hvordan anlegget har n\u00e5dd de m\u00e5lene regjering og storting har satt, men ogs\u00e5 ulike alternativer for organisering av driften etter 2017. Dette arbeidet vil selvf\u00f8lgelig Stortinget bli holdt orientert om i forbindelse med budsjettprosessen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Nei, for det f\u00f8rste vil jeg si at det er fordi det gir ingen mening \u00e5 lage en egen pott som heter tilskudd til amerikansk forskning, p\u00e5 grunn av at dette er forskning p\u00e5 en rekke omr\u00e5der som ettersp\u00f8rres basert p\u00e5 hvilket behov vi har for \u00e5 forske. Noen ganger vil det v\u00e6re amerikanske tenketanker, institutter og institusjoner, andre ganger vil det v\u00e6re helt andre steder. Det er ingen tvil om at vi \u00f8nsker \u00e5 fremme samarbeid mellom institusjoner i Norge, USA og andre steder og i utdanningsinstitusjoner og universiteter i s\u00f8r. S\u00e5 vil jeg si \u00e9n ting til. Som en oppf\u00f8lging av denne rapporten, og p\u00e5 grunn av at vi n\u00e5 har tatt fatt i en del av den kritikken som er framkommet i rapporten \u2013 som vi alts\u00e5 bestilte selv \u2013 kommer vi f\u00f8r sommeren til \u00e5 legge fram en strategi, f\u00e5 opp en strategi, som nettopp handler om hvordan vi skal bruke forskningen i utviklingssamarbeid, for vi mener det er viktig \u00e5 ha et forskningsbasert og kunnskapsbasert utviklingssamarbeid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-24"}
+{"label": "0", "text": "De feiloppfatninger statsr\u00e5den har av Fremskrittspartiets syn, kan hun, hvis hun leser litt n\u00f8yere i merknadene, f\u00e5 oppklart. Jeg skal ikke ta for meg disse, men i stedet bemerke at Regjeringen er veldig flink med ord, med l\u00f8fter, med vurderinger, med utredninger og den type ting, men n\u00e5r det gjelder handling, er det ikke veldig imponerende. Ett omr\u00e5de er selvf\u00f8lgelig pappas rettigheter. Et annet omr\u00e5de er likel\u00f8nn. Regjeringen kan gj\u00f8re noe med disse sakene f\u00f8r sommeren, dersom den \u00f8nsker det. Parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, har lagt frem et forslag om sikring av \u00f8kt l\u00f8nn i kvinnedominerte lavtl\u00f8nnsyrker. Det er jo slik at det er et r\u00f8dgr\u00f8nt flertall som kan gj\u00f8re noe med dette f\u00f8r sommeren. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hvorfor har man ikke tatt tak i dette tidligere enn n\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et par kommentarer til noe av det som har blitt sagt i debatten, bl.a. at n\u00e5r l\u00f8nnskommisjonen har gitt en innstilling til Stortinget, m\u00e5 Stortinget f\u00f8lge den, uansett. Jeg m\u00e5 si at det er en p\u00e5stand som jeg ikke kan slutte meg til. Jeg oppfatter det vel ikke slik at Stortinget er fri for det ansvaret man har, for den beslutning man tar, uansett hvem som r\u00e5r oss til \u00e5 ta en beslutning. L\u00f8nnskommisjonen ble opprettet, etter mitt syn, for at Stortinget skulle fri seg fra ubehaget med \u00e5 vedta sin egen l\u00f8nn. Det m\u00e5 vi, uansett, s\u00e5 det m\u00e5 vi st\u00e5 for. Jeg er enig i at stortingsrepresentanter skal ha en god l\u00f8nn, og det har vi. Det er ingenting i situasjonen i dag som tilsier at det er n\u00f8dvendig, eller at det er behov for denne \u00f8kningen. Etter mitt syn er det en helt un\u00f8dvendig bruk av penger. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt argumentert mot at man skal bruke kronetillegg. Noen av oss har jo en fortid i andre forsamlinger, der man har drevet med l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. Der har det v\u00e6rt et godt prinsipp \u2013 i hvert fall i deler av arbeiderbevegelsen \u2013 at kronebel\u00f8p er det som fordeler mest rettferdig. Det er faktisk det man lever av. Det er for l\u00f8nningen eller trygda man skal kj\u00f8pe det man trenger. N\u00e5r vi bruker prosentregning, vet alle at prosenter av et lite bel\u00f8p blir f\u00e5 kroner, prosenter av et stort bel\u00f8p, som v\u00e5r l\u00f8nning, blir mange kroner \u2013 og da \u00f8ker faktisk forskjellene i kj\u00f8pekraft ganske dramatisk. N\u00e5r vi n\u00e5 er i en situasjon der det g\u00e5r s\u00e5 det suser i samfunnet og alle har behov for \u00e5 sammenligne seg med noen som tjener mer enn seg, og leter fram, for \u00e5 si det slik, de folkevalgte og de personene som tjener mer enn seg, kunne det kanskje v\u00e6re et poeng for Stortinget \u00e5 g\u00e5 foran. En b\u00f8r heller sammenligne seg med alle de meget velutdannede, velskolerte, kloke og dyktige menneskene som skal bemanne en hel rekke viktige stillinger i dette samfunnet, og som vi som storting og myndigheter er helt avhengige av ogs\u00e5 har en forst\u00e5else for det l\u00f8nnsniv\u00e5et som ledere bevilger seg \u2013 og at forskjellene p\u00e5 et vanlig l\u00f8nnsniv\u00e5 i samfunnet og l\u00f8nnsniv\u00e5et til politiske ledere ikke blir for stort. S\u00e5 jeg mener det hadde v\u00e6rt et veldig godt bidrag fra Stortingets side \u00e5 si nei takk til denne l\u00f8nns\u00f8kningen n\u00e5, og se p\u00e5 systemet med hvordan man \u00f8ker l\u00f8nningene \u2013 alts\u00e5 med kronetillegg og ikke prosenttillegg \u2013 og, selvf\u00f8lgelig, som representanten \u00c5got Valle sa, g\u00e5 gjennom pensjonssystemet v\u00e5rt. Det er store endringer p\u00e5 gang n\u00e5r det gjelder pensjonssystemet for absolutt alle andre, og jeg tror det vil v\u00e6re minimal forst\u00e5else i befolkningen hvis ikke de endringene som gjelder alle andre deler av befolkningen, ogs\u00e5 skal gjelde dem som er politikere, i storting og i regjering.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-22"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst: Aner jeg en snev av ironi under sp\u00f8rsm\u00e5let om streng politikk p\u00e5 kriminalitetsomr\u00e5det fra SVs side? La meg da bare f\u00e5 si at p\u00e5 det ene omr\u00e5det der jeg har hatt ansvaret for \u00e5 gj\u00f8re noe, er politikken blitt vesentlig mye strengere. Denne regjeringen tar et helt annet og strengere utgangspunkt i all korrupsjonsbekjempelse innenfor Utenriksdepartementet og internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r vi sier streng, mener vi streng, inkludert strenge straffer \u2013 bare s\u00e5 det ikke er noen tvil om det. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er et veldig relevant sp\u00f8rsm\u00e5l at vi ikke n\u00e5 legger oss p\u00e5 en praksis der de som er seinest ute, gj\u00f8r minst mulig og strekker seg kortest, f\u00e5r de beste betingelsene. Derfor er det helt avgj\u00f8rende at n\u00e5r det gis dispensasjoner, skal de gis i henhold til en streng plan som forteller n\u00f8yaktig hvordan man skal oppfylle m\u00e5lsettingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst sl\u00e5 fast at Politiets sikkerhetstjeneste har tilgang til trafikkdata, og det viktigste n\u00e5 er \u00e5 sikre at PST f\u00e5r beholde tilgangen til de trafikkdata man har allerede i dag. Men min utfordring til statsministeren er, i kj\u00f8lvannet av b\u00e5de Erna Solberg og Per-Kristian Foss, bedre kommunikasjonsverkt\u00f8y mellom storting, regjering og underliggende etater. For det er ikke noen tvil om at det denne h\u00f8sten har vist seg i en rekke saker at PST har kjempeutfordringer, og at v\u00e5re hemmelige tjenester har store utfordringer. Det ser ut som om virkelighetsbeskrivelsen b\u00e5de i forhold til trusselniv\u00e5, hvilke verkt\u00f8y man har tilgjengelig, og hvilke verkt\u00f8y man har behov for, er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre gjennomgang, og at man m\u00e5 jobbe kontinuerlig med det. Fremskrittspartiet har en rekke ganger foresl\u00e5tt en sikkerhetskomit\u00e9 p\u00e5 Stortinget som kan ha en kontinuerlig dialog med regjering og underliggende etater, slik at man raskt kan omstille seg hvis det er behov for store ressurser inn i PST og de hemmelige tjenestene. Hvordan stiller statsministeren seg til en slik komit\u00e9?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har merket meg svarene fra statsr\u00e5den p\u00e5 b\u00e5de det ene og det andre sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Knudsen. Vi husker vel alle br\u00e5ket for noen \u00e5r siden da dav\u00e6rende Kanal 24 fikk en konsesjon som P4 hadde hatt i mange \u00e5r. Det skjedde etter at Kanal 24 leverte en sv\u00e6rt velskrevet konsesjonss\u00f8knad. Er statsr\u00e5den forn\u00f8yd med den m\u00e5ten Kanal 24, n\u00e5 Radio Norge, som er mer eller mindre en musikkanal, har etterlevd konsesjonen sin p\u00e5? Og: Mener statsr\u00e5den at denne saken gir et godt grunnlag for \u00e5 frata godt innarbeidede virksomheter konsesjon og gi den til dem som er flinke til \u00e5 skrive s\u00f8knader, men som \u00e5penbart lover mer enn det de kan holde?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-12"}
+{"label": "0", "text": "\u00c5rets stortingsvalg gav et borgerlig flertall p\u00e5 Stortinget best\u00e5ende av H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet med tillegg av to distriktsmandater fra Venstre. Valget er p\u00e5 en m\u00e5te historisk idet den sosialistiske blokken med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet n\u00e5 er i klart mindretall i denne sal. Vi har f\u00e5tt et naturlig og klarere skille mellom de politiske blokkene, og det l\u00e5 godt til rette for en flertallsregjering, men en slik regjeringsdannelse ble blokkert av Kristelig Folkeparti. Fremskrittspartiet m\u00e5tte imidlertid tr\u00e5 til som f\u00f8dselshjelper for den nye samarbeidsregjeringen vi n\u00e5 har f\u00e5tt. La meg legge til at heller ikke politisk f\u00f8dselshjelp er gratis i dette landet. Debatten i dag tar utgangspunkt i to dokumenter, nemlig trontalen fra den avg\u00e5tte Stoltenberg-regjeringen og den n\u00e5v\u00e6rende regjerings tiltredelseserkl\u00e6ring. Legger man disse to dokumentene ved siden av hverandre, er det forbausende stor likhet n\u00e5r det gjelder fromme \u00f8nsker og uforpliktende l\u00f8fter om at vi alle skal f\u00e5 det s\u00e5 mye bedre med de ulike regjeringsalternativene. Det er dog en prinsipiell, avgj\u00f8rende forskjell p\u00e5 de to foreliggende dokumenter, nemlig dette at trontalen og Stoltenberg-regjeringen tar utgangspunkt i det kollektive menneskesyn, mens Samarbeidsregjeringens politikk bygger p\u00e5 enkeltmenneskets frihet, integritet og tilrettelegging for personlig livsutfoldelse. Dette er en viktig forskjell. Ut fra denne betraktning kan det vel neppe v\u00e6re en overraskelse for noen at Fremskrittspartiet med sitt ideologiske st\u00e5sted gav sin st\u00f8tte til \u00e5 etablere den nye samarbeidsregjeringen. Som det fremg\u00e5r av tiltredelseserkl\u00e6ringen fra den nye regjeringen, har den sin verdiforankring i rettsstatens demokratiske prinsipper og den kristne, humanistiske kulturarv. Fremskrittspartiet har ogs\u00e5 det samme ideologiske st\u00e5sted. Et tankekors er det da for meg \u00e5 registrere at det er Fremskrittspartiets verdisyn og menneskesyn som skulle utelukke partiet fra regjeringssamarbeid. Jeg tror en skal v\u00e6re meget forsiktig med i det politiske liv \u00e5 karakterisere politiske motstandere etter en religi\u00f8s verdiskala. Fremskrittspartiet ser med spenning frem til den politikk og ikke minst de politiske resultater denne regjeringen vil frembringe. P\u00e5 mitt eget fagfelt, helse og omsorg, er det mye \u00e5 gripe fatt i for \u00e5 bedre velferden og livskvaliteten til et betydelig antall norske borgere. Jeg tar som gitt at sykehusreformen blir gjennomf\u00f8rt som planlagt fra Odelstingets side, uten forsinkelser av noen art. Jeg forutsetter ogs\u00e5 som antydet i Sem-erkl\u00e6ringen, at pasientrettighetsloven blir endret s\u00e5 snart som mulig, slik at det gis juridisk rett til behandling for pasienter som oversitter den tidsfrist som er fastsatt fra faglig hold. Jeg regner ogs\u00e5 med at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett \u00f8ker den innsatsbaserte finansieringen fra 50\u00a0pst. til 60\u00a0pst., noe alle sykehus har bedt om. Dette har jo ogs\u00e5 v\u00e6rt et H\u00f8yre-krav de seneste \u00e5r, og jeg regner det da som rimelig sikkert at dette kommer p\u00e5 plass. Jeg forventer ogs\u00e5 at kryptaket i finansieringsordningen blir fjernet, slik at sykehusene f\u00e5r full DRG-betaling for all pasientbehandling, og at det ikke settes tak p\u00e5 antall behandlede pasienter. Det er min og Fremskrittspartiets anbefaling til Regjeringen n\u00e5r det gjelder opptrappingsplanene innen kreftomsorg og psykiatri, at disse planene blir gjennomg\u00e5tt p\u00e5 nytt for \u00e5 se om kart og terreng er sammenfallende. Jeg har personlig en mistanke om at b\u00e5de psykiatriplanen og kreftplanen ikke lenger er \u00e0\u00a0jour med de intensjonene Stortinget i sin tid hadde om en betydelig opprusting av psykiatrien og kreftomsorgen. Innen kreftomsorgen er det s\u00e6rlig mangel p\u00e5 str\u00e5lebehandling som er i\u00f8ynefallende, og det skorter ogs\u00e5 en god del p\u00e5 livshjelpsbehandling i terminalfasen og et generelt bedre tilbud om smertebehandling ved v\u00e5re sykehus. Vi har fortsatt uverdige og uakseptable forhold innen eldreomsorgen, og som nylig er avdekket i en rapport fra Den norske l\u00e6geforening. N\u00e5 m\u00e5 vi \u00e9n gang for alle ta p\u00e5 alvor den situasjonen vi har hatt i eldreomsorgen over lang tid. Det er virkelig et tankekors at vi n\u00e5 etter \u00e5 ha brukt 26\u00a0milliarder p\u00e5 opprustingen av eldreomsorgen, har en d\u00e5rligere sykehjemsdekning enn da reformen ble p\u00e5begynt tre \u00e5r tilbake i tid, og at vi har alvorlig svikt i den interne omsorgen i veldig mange offentlige sykehjem. N\u00e5r sykehjemsdekningen er s\u00e5 d\u00e5rlig som den er, skyldes det etter min mening at kommunene har prioritert omsorgsboliger av rent \u00f8konomiske grunner, og derfor har latt v\u00e6re \u00e5 bygge tilstrekkelig med sykehjemsplasser for de mest pleietrengende. I denne sammenheng mener jeg at b\u00e5de den tidligere Bondevik-regjeringen og Stoltenberg-regjeringen i for liten grad har fulgt opp og p\u00e5sett at behovet for sykehjemsplasser ble dekket i f\u00f8rste fase av eldreplanen. Fremskrittspartiet mener at eldreplanen m\u00e5 videref\u00f8res, men da med en sterkere prioritering av sykehjemsplasser for \u00e5 dekke behovet for slike plasser innen utgangen av 2003. Fremskrittspartiet legger inn i budsjettforslaget for 2002 en \u00f8kning p\u00e5 300\u00a0000\u00a0kr til investeringstilskuddet for bygging av sykehjemsplasser for \u00e5 understreke nettopp den prioriteringen jeg har omtalt. Jeg vil ogs\u00e5 p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet overfor denne regjeringen signalisere at vi har et sterkt \u00f8nske om at rusomsorgen flyttes ut av sosiallovgivningen og over til helselovgivningen, og at omsorgen blir et statlig ansvar fra 2003. Det samme \u00f8nske har vi ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder tannhelsetjenesten, som i dag dessverre befinner seg i et alvorlig vakuum. Fremskrittspartiet har i denne valgkampen sterkt fokusert p\u00e5 det tyveri som beg\u00e5s av staten i forhold til ektepar som blir pensjonister, hvor ekteparet til sammen blir frastj\u00e5let ca.\u00a025\u00a0000\u00a0kr i pensjon. Dette mener vi er dypt urettferdig, idet pensjonen m\u00e5 betraktes som en individuell forsikring og en rettighet pensjonistene har krav p\u00e5. Argumentet for \u00e5 gj\u00f8re dette kuttet i ektefellenes pensjon er at det skal v\u00e6re billigere husholdning for to enn for en. Dette er en argumentasjon som Fremskrittspartiet avviser kontant. Pensjonen er en rettmessig ytelse for den enkelte som i sitt yrkesaktive liv har innbetalt sin pensjonspremie. Jeg vil henstille til Regjeringen allerede i neste \u00e5rs statsbudsjett \u00e5 p\u00e5begynne en nedtrapping av trekket i pensjonen for ektepar og samboerpar. Selv om det ikke var uventet, har jeg med stor skuffelse registrert at Samarbeidsregjeringen signaliserer en mer restriktiv holdning til gen- og bioteknologiproblematikken. Sem-erkl\u00e6ringen annonserer s\u00e5ledes at den vil g\u00e5 imot terapeutisk kloning og forskning p\u00e5 befruktede egg. Fremskrittspartiet er selvf\u00f8lgelig enig i at gen- og bioteknologien kan stille oss overfor etisk vanskelige valg hvor f\u00f8re var-prinsippet har en relevans, men dette prinsippet m\u00e5 ikke bli s\u00e5 sterkt at vi forhindrer norske forskningsmilj\u00f8er og norske klinikere i \u00e5 kunne delta p\u00e5 internasjonalt h\u00f8yt niv\u00e5 n\u00e5r det gjelder utvikling av gen- og bioteknologien. Vi m\u00e5 utnytte ogs\u00e5 denne teknologien p\u00e5 en positiv m\u00e5te til beste for v\u00e5re medmennesker. Jeg har ingen forst\u00e5else for tankegangen om at vi i Norge skal kunne benytte forskningsresultater fremkommet p\u00e5 forskning ute, men som vi ikke vil tillate \u00e5 forske p\u00e5 i eget land. Fremskrittspartiet vil f\u00f8re en positiv og konstruktiv politikk i samarbeid med den nye regjeringen, men dette betinger faktisk at Regjeringen ogs\u00e5 er positiv og konstruktiv i samarbeid med Fremskrittspartiet. Det korrigerte statsbudsjett fra Samarbeidsregjeringen vil gi et signal om hvorvidt denne regjeringen vil ha et godt forhold til Fremskrittspartiet eller ikke. Jeg h\u00e5per den vil ha et godt forhold til Fremskrittspartiet. Til slutt tar jeg opp to forslag. Det ene lyder som f\u00f8lger: \u00abStortinget ber Regjeringen f\u00f8lge opp Regjeringen Stoltenbergs positive holdning til etablering av spr\u00f8yterom.\u00bb Det andre lyder: \u00abStortinget ber Regjeringen fremme de n\u00f8dvendige forslag for \u00e5 overf\u00f8re ansvaret for rusmisbrukere til helsevesenet.\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg var veldig disiplinert n\u00e5, president. Jeg jobber med saken!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Det skal v\u00e6re meg en glede \u00e5 forsterke kritikken, for n\u00e5r representanten Holmberg viser til den svenske prosessen, anbefaler jeg henne \u00e5 se p\u00e5 den prosessen som Sverige har v\u00e6rt igjennom. Sverige har hatt grundige unders\u00f8kelser, utredninger og vurderinger i forhold til utfordringene. Og de har brukt lengre tid. Men n\u00e5r de fatter sine vedtak, blir det gjort p\u00e5 et grunnlag som er helt annerledes enn det som Regjeringen her legger fram i sin proposisjon. De har sett at utfordringene er mye st\u00f8rre enn det denne regjeringen har sett, og er derfor ogs\u00e5 mye mer restriktive i forhold til de vedtak som de kommer fram til. Men jeg er enig med representanten Holmberg i at Arbeiderpartiet og SV ogs\u00e5 b\u00f8r ha samme kritikken, for de har heller ikke p\u00e5 et tidlig nok tidspunkt klart nok signalisert at de \u00f8nsker seg overgangsordninger. Det var det bare Fremskrittspartiet og Senterpartiet som gjorde. Og n\u00e5r det gjelder det utvalget som Regjeringen hadde nedsatt for \u00e5 se p\u00e5 denne ordningen, som representanten Holmberg viser til, kom det helt klart fram at de m\u00f8tte sterk kritikk for \u00e5 ha unntatt rapporten. Det var ikke Fremskrittspartiet som gav den kritikken, det var det pressen som gjorde, og det stiller jeg meg helt bak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-22"}
+{"label": "0", "text": "Det er godt at saksordf\u00f8reren presiserte at man ved den m\u00e5ten man h\u00e5ndterer dette p\u00e5, ikke karakteriserer disse landene som uetiske. Det sa fungerende saksordf\u00f8rer. Faren er vel at det kan bli oppfattet slik i de landene hvor en del av disse bedriftene er lokalisert og h\u00f8rer hjemme, men det gjenst\u00e5r for s\u00e5 vidt \u00e5 se. N\u00e5 er det slik i denne innstillingen fra finanskomiteen, at flertallet p\u00e5 mange m\u00e5ter ikke diskuterer de problemstillingene som undertegnede og representanten Tybring-Gjedde har kommet med. Man velger p\u00e5 mange m\u00e5ter utelukkende \u00e5 vise til det som er konklusjonen, ogs\u00e5 fra finansministerens side, om at fordi disse retningslinjene kun har vart i litt over et \u00e5r, b\u00f8r man avvente noe lenger tid f\u00f8r man tar en evaluering. Det er noe pussig at man skal avvente en evaluering n\u00e5r det er et faktum at stort sett alle de st\u00f8rste forsvarsprodusentene er ekskluderte i forhold til de retningslinjene som gjelder. Jeg savner ogs\u00e5 en argumentasjon i komiteens innstilling om hvorfor man ikke \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn i debatten. Grunnen til at jeg tok ordet var prim\u00e6rt det som er avslutningen i brevet som er stilet til komiteen fra statsr\u00e5den, hvor man bruker som argument: \u00abDet er naturlig \u00e5 evaluere retningslinjene etter at de har f\u00e5tt virke en tid. Basert p\u00e5 de erfaringer vi vinner fremover, b\u00f8r man vurdere om retningslinjene fungerer i tr\u00e5d med intensjonen. Retningslinjene har imidlertid v\u00e6rt i kraft i bare vel ett \u00e5r og det er behov for noe mer erfaring f\u00f8r vi gjennomf\u00f8rer en slik evaluering.\u00bb N\u00e5 er det slik at statsr\u00e5den er til stede i salen, og jeg tror ogs\u00e5 statsr\u00e5den har tegnet seg p\u00e5 talerlisten. Det kunne v\u00e6rt greit for Stortinget \u00e5 f\u00e5 en avklaring om n\u00e5r man ser for seg en slik evaluering \u2013 hvor lang tid man vil avvente f\u00f8r man f\u00e5r en avklaring og en ordentlig diskusjon rundt de sp\u00f8rsm\u00e5lene vi som forslagsstillere reiser i dokumentet. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den kan komme inn p\u00e5 det i l\u00f8pet av debatten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-14"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5d Victor Normans redegj\u00f8relse \u2013 Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor \u2013 var meget lovende og representerer et viktig skritt i riktig retning i arbeidet med den h\u00f8yst p\u00e5krevde moderniseringsprosessen i den offentlige sektor. Norge har altfor lenge hatt en tiln\u00e6rmet jumboplass n\u00e5r det gjelder evne til fornyelse og modernisering innen det offentlige. Man har lenge tviholdt p\u00e5 de offentlige monopolers rett til \u00e5 kunne utf\u00f8re og drifte de offentlig finansierte velferdsoppgavene. Denne offentlige monopolstillingen har resultert i en manglende evne til effektivitet og kvalitet i den offentlige sektor, og konsekvensene ser vi alts\u00e5 i dag, i form av en skrantende velferdsstat som stadig er mer preget av utilstrekkelighet og av feil og mangler som vi ikke kan leve med i lengden. Statsr\u00e5dens kloke redegj\u00f8relse b\u00f8r imidlertid markere et vendepunkt i s\u00e5 m\u00e5te. Fornyelse, modernisering og effektivisering av offentlig virksomhet er et av de st\u00f8rste l\u00f8ft vi st\u00e5r overfor som nasjon og som politikere, for dette er slett ingen lett sak som en bare l\u00f8ser s\u00e5nn rett over natten. La meg f\u00e5 presisere ettertrykkelig at det virkelig store effektiviseringspotensialet innen offentlig virksomhet ikke ligger i \u00e5 sl\u00e5 sammen noen politidistrikter her eller noen veikontorer eller noen milit\u00e6rleirer der. Det virkelig store effektiviseringspotensialet ligger i \u00e5 skape en virksom konkurranse mellom et mangfold av offentlige og private akt\u00f8rer om \u00e5 f\u00e5 drifte den offentlig finansierte velferdsproduksjonen. Til det m\u00e5 vi stimulere fram bl.a. et mangfold av private sykehus, et mangfold av private skoler og et mangfold av private omsorgsforetak, for \u00e5 skape en sunn konkurranse basert p\u00e5 kvalitet og pris og innbyggernes rett til fritt \u00e5 kunne velge hva de selv foretrekker: offentlige eller private tilbydere. Dette forutsetter igjen selvsagt ogs\u00e5 en omlegging av dagens finansieringsordning til et nytt finansieringssystem etter prinsippet om at pengene f\u00f8lger brukeren eller kunden. Dette vil kunne revolusjonere velferdssamfunnet og \u00e5pne for et velferdsmarked med optimal konkurranse og fokusering p\u00e5 kvalitet, omfang og kostnadsniv\u00e5. Velferdsstatens feil og mangler er ikke f\u00f8rst og fremst et resultat av for lite penger, men et resultat av den totale mangel p\u00e5 kvalitetsfremmende konkurranse p\u00e5 utf\u00f8rersiden. Velferdsstatens st\u00f8rste hemsko er at den p\u00e5 utf\u00f8rersiden i \u00e5revis har v\u00e6rt skjermet fra enhver effektivitetsfremmende konkurranse. Det er ikke s\u00e5 lenge siden Statskonsult og Sandbekk-utvalget konkluderte med at det var 10\u201330 pst. \u2013 eller rundt 40 milliarder \u2013 \u00e5 spare ved \u00e5 innf\u00f8re konkurranse mellom offentlige og private om \u00e5 drifte de offentlige velferdstjenestene. Vi m\u00e5 alts\u00e5 derfor si at n\u00e5 m\u00e5 det tiln\u00e6rmede sykehusmonopolet, omsorgsmonopolet og monopolskolen belage seg p\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte konkurrere p\u00e5 like vilk\u00e5r med private akt\u00f8rer om \u00e5 tiltrekke seg brukerne eller kundene i et velferdsmarked. Det vil styrke b\u00e5de kvalitet og omfang p\u00e5 disse tjenestene. De mange offentlig ansatte b\u00f8r v\u00e6re de f\u00f8rste til \u00e5 hilse denne lille revolusjonen velkommen, for n\u00e5 f\u00e5r de alts\u00e5 muligheter til bedre l\u00f8nn og bedre arbeidsbetingelser i et nytt stort og dynamisk arbeidsmarked innen velferdssektoren, med et mangfold av private velferdsakt\u00f8rer som vil m\u00e5tte konkurrere om \u00e5 tiltrekke seg deres arbeidskraft. For \u00e5 f\u00e5 dette til, m\u00e5 vi som politikere skj\u00e6re gjennom all motstand og opptre med resolutt vilje til handling. Dette omstillingsarbeidet m\u00e5 n\u00e5 settes i gang for fullt med full tyngde s\u00e5 fort som mulig, s\u00e5 effektivt som mulig. Her er det enkeltmenneskets frihet og valgfrihet som er satt i sentrum, b\u00e5de brukerne, de ansatte og skattebetalerne blir vinnerne i denne omstillingsprosessen som vi her debatterer i dag. Det er for mitt vedkommende faktisk grunn til \u00e5 v\u00e6re i en slags hallelujastemning over innholdet i redegj\u00f8relsen vi debatterer i dag. Da er min tid ute.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal bare nevne et par\u2013tre forhold som hoppes over. Det f\u00f8rste: Det er forventet en enorm befolkningsvekst i b\u00e5de Oslo og Akershus. Det er en villet politikk. Det er ikke en politikk man m\u00e5 gjennomf\u00f8re, men det er en politikk man vil, og det er en politikk man gjennomf\u00f8rer. Det er et utgangspunkt. Det skaper enorme behov. Det m\u00e5 de som \u00f8nsker at den politikken skal f\u00f8res videre, ta ansvar for. Det var punkt 1. I merknadene er det sitert fra et brev fra statsr\u00e5den: \u00ab\u00d8kt biltrafikk vil forsterke kapasitetsproblemene.\u00bb Ja vel. Hvis man tror det \u2013 la oss si at det er tilfellet: Hvorfor fullfinansierer man ikke da all kollektivtrafikk? Ville ikke det v\u00e6rt det mest fornuftige? Man sier at det vil bli umulig for kollektivtrafikken hvis vi bygger ut veier \u2013 det er ikke mulig. Nei vel, her st\u00e5r statsr\u00e5den og flere andre representanter i salen og sier kollektivtrafikk, kollektivtrafikk, kollektivtrafikk, men ingen fremmer forslag om full statlig finansiering av kollektivsatsingen innenfor Oslopakke 3. Det er bare prat \u2013 unnskyld meg, president \u2013 det er bare prat, og det har det v\u00e6rt fra dag \u00e9n. N\u00e5 kunne man ta dette p\u00e5 alvor. 35 mrd. kr, sa representanten Ingjerd Schou, det er mye penger. Ja, det er mye penger, men det er faktisk det det koster. N\u00e5r man driver med denne snikskattleggingen av bilistene og alle andre som er ute og farter p\u00e5 veiene v\u00e5re, er det en ekstraskatt, for det er ikke brukerbetaling. Man kj\u00f8rer ikke buss samtidig som man kj\u00f8rer bil. Det er ikke brukerbetaling. Jeg betaler for naboen som kj\u00f8rer buss. Det er ikke brukerbetaling, det er en ekstraskatt p\u00e5 5 000\u201310 000 kr, som det kommer til \u00e5 bli etter hvert, og kanskje mer enn det. Hvis man bor f.eks. rundt Vestkorridoren, som er tatt ut av pakka, og muligens, skal finansieres separat, ja s\u00e5 blir det 10 000\u201320 000 kr i \u00e5ret. Hvor tror man de pengene g\u00e5r? Tror man at hver enkelt som kj\u00f8rer der, kommer til \u00e5 betale det? Selvf\u00f8lgelig blir det ikke s\u00e5nn. De vil g\u00e5 til sin arbeidsgiver og si at dette koster det meg \u00e5 komme p\u00e5 jobb \u2013 det m\u00e5 arbeidsgiver betale og finansiere. Hva gj\u00f8r arbeidsgiver da? Jo, det blir produksjonskostnader for arbeidsgiver, han legger p\u00e5. Hva skjer da med varene han produserer? De blir dyrere. Hva skjer med norsk konkurranseevne? Jo, den g\u00e5r ned. S\u00e5 sitter vi alts\u00e5 med Statens pensjonsfond p\u00e5 3 500 mrd. kr i utlandet som vi investerer i v\u00e5re konkurrentlands infrastruktur, og s\u00e5 lar vi v\u00e5r egen industri d\u00f8, fordi vi insisterer p\u00e5 \u00e5 skattlegge bedriftene enda mer. Det er ikke klokskap, det er dumskap.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Vi behandler i dag et privat forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Magnar Lund Bergo og undertegnede om \u00e5 evaluere og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene, som trer i kraft 1. oktober 2003. SV \u00f8nsker ikke en omkamp, slik Fremskrittspartiet hevder, men vi mener at det har kommet fram ulike uheldige utslag som krever justeringer. Vi er glade for at Arbeiderpartiet, som var en av p\u00e5driverne, ogs\u00e5 ser dette. Det vil selvsagt ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 se p\u00e5 hvordan de nye bidragsreglene virker over tid, men det er alts\u00e5 allerede n\u00e5 avdekket betydelige skjevheter som rammer spesielt de fattigste. Det er s\u00e6rlig uf\u00f8retrygdede bidragsmottakere og bidragsytere som har barnetillegg i trygden. Vi har ikke r\u00e5d til \u00e5 vente med \u00e5 rette opp disse skjevhetene til reglene har f\u00e5tt virke over tid. Vi kan ikke ta ansvaret for at noen med allerede lav levestandard skal f\u00e5 ytterlig forverret \u00f8konomi, som rammer barna ekstra hardt. Vi har nok av tallmateriale og annet grunnlag for \u00e5 endre p\u00e5 noen av de verste utslagene allerede n\u00e5 og dermed kunne forebygge alvorlige problemer for familier der barnebidraget er en vesentlig del av \u00f8konomien. Barna m\u00e5 ikke bli de store taperne etter innf\u00f8ring av den nye ordninga. Enslige fors\u00f8rgere har mange utfordringer, og de nye bidragsreglene m\u00e5 ikke skape et st\u00f8rre skille mellom barn som bor sammen med begge foreldrene, og barn som bor alene med en av foreldrene. M\u00e5let er at de nye reglene ikke skaper nye og flere fattige i Norge og dytter enda flere inn i k\u00f8en p\u00e5 sosialkontorene. SV vil p\u00e5peke at mange bostedsforeldre f\u00e5r en betydelig forverret \u00f8konomi etter endring av bidragsreglene som blir gjort gjeldende fra 1. oktober 2003. Det viser mange fortvilede henvendelser til mange av oss stortingsrepresentanter. Fortvilelsen som det gis uttrykk for, har mange fellesnevnere. Jeg vil n\u00f8ye meg med \u00e5 nevne noen av dem. De nye bidragsreglene gir lavere bidrag, og siden det er en overvekt av kvinner som er aleneforeldre, betyr det at det er flest kvinner som n\u00e5 f\u00e5r d\u00e5rligere r\u00e5d etter de nye bidragsreglene. Det er samtidig innf\u00f8rt en maksimumsgrense som grunnlag for beregning av barnebidrag til en inntekt av inntil 600 000 kr hos den bidragspliktige, mens det ikke er innf\u00f8rt noen minimumsgrense for barnebidrag til bidragsmottakere. Bidragsreglene ble endret fra en prosentmodell til en kostnadsmodell. Mens bidraget hittil har blitt beregnet etter en fast prosentandel av bidragsyterens inntekt, legger de nye reglene bidragsmottakerens inntekt og graden av samv\u00e6r til grunn, samtidig som de nye standardbudsjettene fra Statens institutt for forbruksforskning legges til grunn som kostnad pr. barn. I tillegg skal utgifter til transport ved samv\u00e6r deles. Resultatene blir betydelig lavere bidrag for de fleste, og som nevnt tidligere, s\u00e6rlig for bidragsytere med h\u00f8y inntekt. De nye bidragsreglene er kompliserte, og dette \u00f8ker muligheten for konflikt. B\u00e5de st\u00f8rrelsen p\u00e5 bidraget og omfanget av samv\u00e6ret vil kunne bli gjenstand for stadige konflikter og gjentatte forhandlinger. Det kan ogs\u00e5 medf\u00f8re at bidragsytere kan \u00f8nske stadig mer samv\u00e6r enn de ellers ville ha gjort, mens bidragsmottakere vil kunne \u00f8nske \u00e5 begrense samv\u00e6ret for ikke \u00e5 tape \u00f8konomisk. Dette er sv\u00e6rt uheldig, og det kan utvikle seg til det motsatte, \u00f8konomisk motiverte interesser mellom foreldrene i forhold til omfanget av samv\u00e6rsretten til barnet. S\u00e6rlig der forholdet mellom foreldrene er d\u00e5rlig, vil de nye bidragsreglene gi \u00f8kte muligheter for konflikter. Uansett er det barna som er de st\u00f8rste taperne n\u00e5r foreldrene er i konflikt. Da bidragsreglene var til behandling i Stortinget i juni 2001, gikk SV imot den foresl\u00e5tte kostnadsmodellen, som vi mener ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til barnas beste. Den tar ikke hensyn til de store variasjoner det er mellom utgifter til barnetilsyn og boutgifter. SIFOs gjennomsnittlige standardbudsjett for forbruksutgifter er et minstestandardbudsjett. Det inneb\u00e6rer at barn ikke f\u00e5r ta del i den bidragspliktiges levestandard n\u00e5r bidragspliktige har h\u00f8y inntekt. SV er generelt bekymret for at de nye bidragsreglene f\u00f8rer til \u00f8kte forskjeller mellom barn som bor sammen med sine foreldre, som jeg var inne p\u00e5 i stad, og som kan nyte godt av begge foreldres \u00f8konomi, og barn av skilte foreldre. Et annet problem med bidragsreglene er at bidragspliktige med lav inntekt ikke f\u00e5r noen forbedring i den nye modellen, mens derimot bidragspliktige med h\u00f8y inntekt f\u00e5r redusert sitt bidrag og betaler vesentlig mindre enn de gj\u00f8r i dag. SV mener at det er viktig at begge foreldrene skal kunne ha samv\u00e6r med sitt barn, men vi er bekymret for at \u00f8konomiske motiver kan overskygge hensynet til barnets beste n\u00e5r foreldrene forhandler om samv\u00e6r. Istedenfor den kostnadsmodellen som Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet gikk inn for, foreslo SV en forbedring av den allerede eksisterende modell, prosentmodellen. Det var flere instanser med solid barnefaglig kompetanse som sammen med SV \u00f8nsket en forbedring av prosentmodellen, og flere av disse var imot \u00e5 bruke kostnader som utgangspunkt for bidragsfastsettelse. SV gikk imot at det innf\u00f8res gebyr p\u00e5 fastsetting og endring av bidrag ved \u00e5 ha en n\u00f8ytral instans som fastsetter bidrag, og dette er umulig \u00e5 samarbeide om for foreldre med h\u00f8yt konfliktniv\u00e5. Det er viktig \u00e5 sikre barnas beste i en vanskelig livssituasjon for alle parter. St\u00f8rrelsen p\u00e5 bidraget blir da ikke i seg selv et konfliktomr\u00e5de, og fokus kan settes p\u00e5 arbeidet med \u00e5 finne l\u00f8sninger for samarbeid. Det er i alle fall uten tvil til barnas beste. SV foreslo ogs\u00e5 at Regjeringa skulle ta initiativ til et lavterskeltilbud, der familier i krise som f\u00f8lge av samlivsbrudd kan f\u00e5 \u00f8konomisk r\u00e5dgivning og veiledning i forhold til konflikth\u00e5ndtering. Vi som har fremmet dette Dokument nr. 8-forslaget, fremmet tre forslag: \u00ab1. Stortinget ber Regjeringen justere utilsiktede og urimelige utslag av de nye bidragsreglene slik at de ikke rammer de med lavest inntekt f\u00f8r reglene trer i kraft 1. oktober 2003. 2. Stortinget ber Regjeringen vurdere \u00e5 fjerne meklingsgebyret som for mange er et \u00f8konomisk l\u00f8ft, og som kan inneb\u00e6re \u00f8kt konflikt mellom foreldre og ramme barna. 3. Stortinget ber Regjeringen gjennomf\u00f8re en evaluering av det nye regelverket for beregning av barnebidrag innen utgangen av 2004, slik flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ba om i Innst. O. nr. 127 (2000-2001).\u00bb Den kostnadsmodellen som er lagt til grunn i de nye bidragsreglene, setter en prislapp p\u00e5 barnet som tar utgangspunkt i et minimumsniv\u00e5 beregnet ut fra SIFOs satser. Ved \u00e5 fremme dette private forslaget som vi debatterer i dag, \u00f8nsket SV \u00e5 ivareta komiteens flertallsmerknad, der det helt klart sies at hvis det oppst\u00e5r utilsiktede virkninger som rammer dem som har lavest levestandard, skal dette rettes opp. Det er ogs\u00e5 behov for en kontinuerlig vurdering av bidragssatsene fra departementets side for \u00e5 sikre at det ikke er flere systematiske og alvorlige utilsiktede virkninger av de nye bidragsreglene. I dag velger stortingsflertallet \u00e5 stemme mot store deler av v\u00e5rt forslag for \u00e5 vente p\u00e5 en ytterligere evaluering av de nye bidragsreglene f\u00f8r noen endringer blir gjort. Vi trenger ikke flere tall og telefoner fra fortvilte foreldre som bevis p\u00e5 at de nye bidragsreglene sl\u00e5r feil ut for de fattigste og mest s\u00e5rbare i v\u00e5rt samfunn. Vi trenger handling og vilje til \u00e5 endre reglene n\u00e5, f\u00f8r de trer i kraft. Jeg og SV appellerer til stortingsflertallet om \u00e5 stemme for SVs forslag i denne saken, som ber\u00f8rer s\u00e5 mange, spesielt mange barn. Jeg tar opp v\u00e5re forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker representanten Rudihagen for en mulighet til \u00e5 oppklare en \u00e5penbar misforst\u00e5else som er publisert gjennom Dagsavisen. Det viktigste er selvf\u00f8lgelig at mennesker kan leve av egen inntekt. Det er det aller viktigste tiltaket vi kan gj\u00f8re for \u00e5 bekjempe fattigdom. Derfor la jeg ogs\u00e5 i mitt innlegg stor vekt p\u00e5 at det finnes mye samfunnet kan gj\u00f8re for at mange av dem som har minst, kan leve av egen inntekt. Det er mange gode grunner til det. For samfunnet er det et pluss, for den enkelte er det et pluss. N\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig slik at mange ikke kan leve av egen inntekt. Gjennom valgkampen ble det fokusert stadig sterkere p\u00e5 de fattigste. Det skyldtes delvis SVs engasjement gjennom lang tid. B\u00e5de Arbeiderpartiet og ikke minst Kristelig Folkeparti og det som n\u00e5 er regjeringspartiene, hadde fullstendig oversett dette. Derfor kom dette midt under valgkampen som en bombe for de fleste. De f\u00e6rreste partiene, bortsett fra SV, var forberedt p\u00e5 dette. Vi har nemlig i mange \u00e5r fokusert p\u00e5 det som vi kaller Forskjells-Norge, nemlig den forskjellsutviklingen som har funnet sted i v\u00e5rt samfunn gjennom 1990-tallet. Det har dessverre v\u00e6rt i en periode da Arbeiderpartiet i all hovedsak har hatt regjeringsmakt. N\u00e5 legger vi merke til at det denne regjeringen gj\u00f8r, er \u00e5 komme med enkelte tiltak. Vi legger merke til at Arbeiderpartiet etter at de fikk noen bonuspenger av regjeringen Bondevik, kommer med noen tiltak. Det er vi glade for. Vi er glade for at det n\u00e5 forh\u00e5pentligvis finnes et flertall i denne sal for tiltak som faktisk vil f\u00e5 betydning for dem som sitter nederst ved bordet. Det er selvf\u00f8lgelig ikke slik at SV \u00f8nsker at de som g\u00e5r p\u00e5 sosialhjelp eller annen offentlig ytelse, skal ha \u2013 slik som det stod i Dagsavisen \u2013 stortingsl\u00f8nn. Dette er selvf\u00f8lgelig helt misvisende! Jeg kan bare rette opp to \u00e5penbare misforst\u00e5elser i den artikkelen. Vi \u00f8nsker \u00e5 fjerne kontantst\u00f8tten. Det betyr at man automatisk tar bort en betydelig del av dette. Vi \u00f8nsker heller ikke at bilgodtgj\u00f8relse skal ligge inne i denne SIFO-satsen for sosialhjelp. Det gj\u00f8r at denne familien som presenteres i Dagsavisen, med SVs regnestykke vil komme ut med noe over en tusenlapp mer enn det som er dagens niv\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Til tross for en slik tordentale registrerer jeg at medlemmer av regjeringen ikke er forn\u00f8yd, for de ser at behovet er langt st\u00f8rre enn det regjeringen gir handlingsrom til. Det er ikke rart at regjeringen kan skryte av at de bruker mer penger p\u00e5 vei, for denne regjeringen henter inn 300 mrd. kr mer i skatte- og avgiftsinntekter i \u00e5r enn det f.eks. Bondevik-regjeringen gjorde i 2005. Vi m\u00e5 huske at denne regjeringen bruker ogs\u00e5 budsjetttriks, som \u00e5 bevilge penger til rentekompensasjon, som gj\u00f8r at man faktisk kan utl\u00f8se 4 mrd. kr mer i investeringer, men det kommer ikke fram gjennom bevilgninger p\u00e5 budsjettet. Dermed kan regjeringen skryte av at de bruker mindre enn 4 pst.-regelen, mens de i realiteten kan ende opp med \u00e5 bruke mer. Poenget er likevel at vi har et budsjett der vi ikke klarer \u00e5 skille mellom investeringer og forbruk. Oljeindustrien kan alts\u00e5 investere s\u00e5 mye de vil uten at det er satt en grense og anses som uansvarlig, men med en gang noen foresl\u00e5r \u00e5 bruke 1 mrd. kr mer p\u00e5 f.eks. vei enn det regjeringen har sagt, defineres det som uansvarlig. Ser finansministeren det som han gjorde da han var fylkesmann, at dette er urimelig, og at man ikke klarer \u00e5 bygge landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-16"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet mener at organisert kriminalitet i dag er en stor og voksende trussel mot v\u00e5rt samfunn. Vi mener det er viktig \u00e5 f\u00e5 en bredest mulig forst\u00e5else av denne kriminalitetens omfang. Det b\u00f8r ogs\u00e5 forskes p\u00e5 hvor store \u00f8konomiske konsekvenser denne kriminaliteten medf\u00f8rer for v\u00e5rt samfunn. Det m\u00e5 fokuseres p\u00e5 hvor stor denne kriminaliteten er med tanke p\u00e5 \u00f8konomi. Videre er det interessant \u00e5 se hvordan denne kriminaliteten p\u00e5virker det norske n\u00e6ringsliv og ogs\u00e5 offentlige anskaffelser. Det er viktig \u00e5 se hvilke etterforskningsmetoder som ikke bare vil v\u00e6re oppklarende, men som ogs\u00e5 vil kunne v\u00e6re forebyggende. Fremskrittspartiet ser det som sannsynlig at det sivilmilit\u00e6re samarbeidet i fremtiden vil bli langt mer utstrakt enn det har v\u00e6rt frem til i dag. Vi er i likhet med S\u00e5rbarhetsutvalget av den oppfatning at det ville v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 forenkle de eksisterende rutiner for bruk av milit\u00e6re styrker til st\u00f8tte for politiet. Ved bruk av milit\u00e6re styrker i fredstid vil dette alltid v\u00e6re etter rekvisisjon fra politimyndighet. Vi mener det er hensiktsmessig med en n\u00e6rmere vurdering av en inndeling av hvilke milit\u00e6re styrker som ved rekvirering i fredstid utelukkende skal operere under politimestrenes ansvar. Det b\u00f8r vurderes om det eventuelt er avdelinger som skal kunne tillegges eget operativt ansvar, med hovedansvar lagt til Forsvarsdepartementet etter at rekvisisjon fra politimyndighet er innvilget p\u00e5 politisk niv\u00e5. Fremskrittspartiet mener at dette er en problemstilling som er aktuell ogs\u00e5 p\u00e5 norsk landterritorium. Vi \u00f8nsker i likhet med S\u00e5rbarhetsutvalget en grundig utredning av om kommandoforholdene mellom politiet og Forsvaret er hensiktsmessige i forhold til ulike alvorlige situasjoner samfunnet kan risikere \u00e5 st\u00e5 overfor. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let rundt flyktninger og asyls\u00f8kere, ser Fremskrittspartiet at asyls\u00f8kere uten kjent identitet kan v\u00e6re en risiko, og at det slik sett vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 kunne plassere disse i utvidede, lukkede og overv\u00e5kte UDI-omr\u00e5der. Dette er viktig for at det p\u00e5 en kontrollert m\u00e5te kan innhentes opplysninger om de aktuelle personers bakgrunn. Vi ser at det lett kan oppst\u00e5 uheldige situasjoner dersom man ikke tar h\u00f8yde for \u00e5 begrense uidentifiserte asyls\u00f8kere og deres bevegelser. Vi mener ogs\u00e5 at det ut fra et helsemessig synspunkt i enkelte situasjoner kan v\u00e6re \u00f8nskelig for \u00e5 unng\u00e5 spredning av epidemier og liknende, dersom dette fremst\u00e5r som en reell trussel i en fremtid. Vi mener ogs\u00e5 at dette s\u00e5nn sett p\u00e5 sikt kan v\u00e6re noe \u00e5 ha i bakh\u00e5nd for \u00e5 ivareta den enkeltes helse og rettigheter. Fremskrittspartiet mener at et felles n\u00f8dnummer vil lette tilknytning til alarmsentralene for publikum. Ett nummer er ofte enklere \u00e5 forholde seg til enn tre numre. Det er etter v\u00e5r mening ogs\u00e5 en fordel at de ulike etater f\u00e5r den n\u00f8dvendige informasjon s\u00e5 koordinert som mulig, og da ogs\u00e5 raskest mulig. Vi mener at en felles alarmsentral med akt\u00f8rer fra ulike sektorer, f.eks. liknende det de har i USA, vil gi publikum og de aktuelle etater en trygghet for at informasjonsflyten blir s\u00e5 effektiv som mulig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-05"}
+{"label": "0", "text": "Personvern og ytringsfrihet er sentrale elementer i det norske demokratiet. Personvernutfordringene p\u00e5 Internett \u00f8ker som f\u00f8lge av den teknologiske utviklingen, der Internett og elektronisk kommunikasjon i \u00f8kende grad har blitt en del av den private sf\u00e6re. Personvern og ytringsfrihet m\u00e5 bli ivaretatt n\u00e5r det norske folk bruker elektronisk kommunikasjon \u2013 og man viser til Datatilsynets rolle, som ogs\u00e5 er viktig her. Det foresl\u00e5s en oppmykning av vilk\u00e5rene for at private akt\u00f8rer skal kunne overv\u00e5ke trafikken p\u00e5 nettet og f\u00e5 tilgang til informasjon som identifiserer personer som er innehavere av de abonnementer som blir benyttet, noe Fremskrittspartiet mener er et tankekors. Det er noe vi mener er et politiarbeid. Forslaget inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at det \u00e5pnes for blokkering av nettsteder, noe som kan oppfattes av mange som en knebling av ytringsfriheten. Det har kommet flere kritiske h\u00f8ringsuttalelser til regjeringens forslag, og IKT-Norge skriver f\u00f8lgende: \u00abIKT-Norge mener det er oppsiktsvekkende at departementet sier at \u00e5 fjerne krav om konsesjon ikke vil ha innvirkning for personvern. Det er grunn til \u00e5 minne om at det ikke er tilfeldig at det er krav om konsesjon i dag. Dersom kravet om konsesjon bortfaller til fordel for en varslingsplikt vil flere ti- eller hundretusen rettighetshavere p\u00e5 egenh\u00e5nd kunne starte innsamling, registrering og behandling av IP-adresser.\u00bb Dette mener Fremskrittspartiet er et tankekors, og vi mener det er et politiarbeid. Det er informasjon som i dag anses som sensitiv, og det er krav om konsesjon for \u00e5 sikre at behandlingen av informasjonen ivaretar personvernet, som er viktig. Opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse, b\u00f8r ikke utleveres til andre enn politiet. Det har v\u00e6rt en stor offentlig debatt knyttet til negative konsekvenser for personvernet og ytringsfriheten. Norge oppleves i dag som \u2013 en versting, vet jeg ikke, men i hvert fall \u00e5 ha noen skrubbs\u00e5r n\u00e5r det gjelder \u00e5 publisere opplysninger om folk, bl.a. om inntekt og formue, som har v\u00e6rt debattert i denne salen f\u00f8r. Personvernet forverres ytterligere ved at datalagringsdirektivet er vedtatt. Det er viktig at regjeringen tar utfordringer knyttet til krenkelse av opphavsretten p\u00e5 Internett alvorlig, og det st\u00f8tter Fremskrittspartiet. Det er ikke som siste taler sa \u2013 at Fremskrittspartiet ikke bryr seg om lov og rett. Jo, det gj\u00f8r vi, og vi synes dette er viktig. Men derfor mener vi ogs\u00e5 det er s\u00e5 viktig at det er politiet som m\u00e5 ta seg av det, og ikke den enkelte. Det er imidlertid et utfordrende felt. Jeg ser at den teknologiske utviklingen gj\u00f8r at balansegangen mellom gode tiltak og krenkelse av personvernet er h\u00e5rfin, og den er ogs\u00e5 meget uoversiktlig. Men prinsippet om at det er politiet, og ikke private personer, som skal ha myndighet til \u00e5 innhente opplysninger i forbindelse med etterforskning av mulige lovbrudd, m\u00e5 ligge fast. Det er ikke det at Fremskrittspartiet ikke mener at private kan gj\u00f8re en god jobb, men akkurat denne saken mener vi er s\u00e5pass viktig n\u00e5r det gjelder ytringsfriheten og personvernet, at det er en typisk politisak. Jeg vil ta opp forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i saken. Jeg ser ogs\u00e5 at Venstre har lagt fram et forslag p\u00e5 bordene v\u00e5re i dag. Fremskrittspartiet vil st\u00f8tte det ogs\u00e5, men det er enn\u00e5 ikke fremmet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00abFor en tid siden kom det fram at krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia skal sone her i landet. At Norge tar et internasjonalt ansvar, er greit nok, samtidig som det f\u00f8rer til noen problemstillinger som kan v\u00e6re av interesse. Skal utenlandske krigsforbrytere som soner i Norge, sone etter de samme kriterier som andre fanger i norske fengsler, eller foreligger det s\u00e6rlige forordninger som kriminalomsorgen m\u00e5 forholde seg til?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-21"}
+{"label": "1", "text": "Dette slapp i fisken- argumentet, alts\u00e5 det fiskeargumentet som saksordf\u00f8raren var inne p\u00e5, vil eg gjerne ha utdjupa litt. Sj\u00f8lve utgangspunktet for at ein n\u00e5 har forhandla fram ein avtale, er jo nettopp dette med norsk fiskeeksport. Det sa Jagland, og det seier n\u00e5 Bondevik-regjeringa, sj\u00f8lv om dei n\u00e5verande regjeringspartia sa noko heilt anna i opposisjon. D\u00e5 tenkte jo me i SV at dette argumentet ville bli skikkeleg utgreidd i stortingsproposisjonen og i h\u00f8ringane. Men det har jo ikkje skjedd. Det finst alts\u00e5 ikkje nokon dokumentasjon for behovet for denne avtalen. Tvert imot ville jo EU hamna i ein konflikt s\u00e5 vel med E\u00d8S-avtalen som med WTO-avtalen om norsk fiskeeksport blei diskriminert i grensekontrollen. S\u00e5 eg m\u00e5 rett og slett sp\u00f8rje saksordf\u00f8raren om det eigentleg er behov for denne avtalen, eller om det er andre behov som stortingsfleirtalet har i denne saka. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let: F\u00f8rem\u00e5let med E\u00d8S-avtalen er auka handel begge vegar, og det er klart at me har ein stor handel med laks, som Gabrielsen var inne p\u00e5, men ikkje ein s\u00e6rleg stor handel med EU. Anne-Lise Bakken seier i dag til nokre aviser at det er t\u00f8vete av Arbeidarpartiet om dei meiner at det ikkje blir meir handel. Og n\u00e5r saksordf\u00f8raren er kjend med at det er meir salmonella og andre matborne sjukdomar i EU \u2013 kan d\u00e5 ordf\u00f8raren for denne saka som alts\u00e5 seier at kontrollen n\u00e5 vil bli betre, lova det norske folket at det ikkje vil bli meir matborne sjukdomar i Noreg?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-17"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r ogs\u00e5 til landbruks- og matministeren. Debatten om bondens inntektsutvikling er sv\u00e6rt viktig. Men i den norske landbruksdebatten har det klart v\u00e6rt en ensidig fokusering p\u00e5 statlige overf\u00f8ringer. Den norske bonden er n\u00e6ringsdrivende p\u00e5 lik linje med andre n\u00e6ringsdrivende i v\u00e5rt samfunn, og da er det en faktor som er viktig for inntektsutviklingen; nemlig at man har kontrollen og muligheter til \u00e5 p\u00e5virke egen inntekt og utnytte de muligheter som \u2013 i dette tilfellet \u2013 landbrukseiendommen har, og at egen dyktighet og p\u00e5gangsmot skal v\u00e6re et viktig bidrag i inntektsutviklingen. S\u00e5 ser vi samtidig at norsk landbruk er den mest gjennomregulerte n\u00e6ringen vi har i dette landet. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for at den norske bonden kan arbeide under mindre regulerte forhold?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Begrunnelsen er akkurat den samme som jeg gav i replikken til representanten Hagen, nemlig at man skal v\u00e6re ytterst varsom med, og det har Stortinget v\u00e6rt, \u00e5 innhente H\u00f8yesteretts uttalelse i denne type vanlig saksbehandling. Sist gang det ble brukt, som sagt, var i 1945 i en helt ekstraordin\u00e6r situasjon. S\u00e5 ble det brukt i 1933 knyttet til pantegjeld, og f\u00f8r det hadde det ikke v\u00e6rt brukt siden 1845. Utgangspunktet for det har v\u00e6rt en relativt bred enighet i Stortinget om at Stortinget skal v\u00e6re meget varsom med \u00e5 g\u00e5 inn i det som er domstolens senere virke. Derfor har man v\u00e6rt tilbakeholden. Mitt utgangspunkt igjen i dette er at jeg aksepterer at sp\u00f8rsm\u00e5let kan bli stilt. Jeg legger til grunn at Regjeringen er p\u00e5 trygg juridisk grunn i det man gj\u00f8r. Hvis rettsapparatet er av en annen oppfatning, vil H\u00f8yesterett i sin tid f\u00e5 anledning til \u00e5 si det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Norsk luftfart har en veldig god sikkerhetshistorikk. Helikopter p\u00e5 norsk sokkel har ogs\u00e5 en god historikk, som ble tatt opp. Det har jeg alle intensjoner om at vi skal videref\u00f8re. Det er derfor vi ogs\u00e5 ser an hva EU vedtar f\u00f8r vi selv konkluderer med hva vi vil v\u00e6re med p\u00e5. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 endringer som betyr at vi f\u00e5r svekket sikkerheten, verken for dem som flyr helikopter, eller for dem som er passasjerer. Det handler ogs\u00e5 om omd\u00f8mmet til norsk petroleumssektor. Det handler om at vi skal ha en oljesektor som b\u00e5de skal v\u00e6re renere enn det som er vanlig i verden, og tryggere. Det m\u00e5 vi opprettholde p\u00e5 en god m\u00e5te. Derfor er det viktig at vi ser p\u00e5 hva de til slutt vedtar, og f\u00e5r Luftfartstilsynet og andre ekspertgrupper til \u00e5 gj\u00f8re en vurdering av det. S\u00e5 m\u00e5 vi gj\u00f8re en vurdering av de \u00f8vrige konsekvenser dette vil ha for helikoptern\u00e6ringen, for oljen\u00e6ringen, for arbeidstakere og de sidene av det. Siden dette ikke er ferdig i EU, er det enn\u00e5 heller ikke riktig, mener jeg, \u00e5 konkludere med om en trenger en ekstern utredning, eller om v\u00e5re interne ressurser er mer enn gode nok.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Ja, eg sa \u00f2g i mitt innlegg at eg h\u00e5per det g\u00e5r bra med klimaforhandlingane p\u00e5 Stortinget. Dykkar parti har lagt fram 15 forslag innanfor transportsektoren. Eg synest alle 15 forslaga er interessante, men \u00f2g mange av dei andre 61 er sj\u00f8lvsagt interessante. Men det dei er prega av, er Ole Brumm, for ein seier berre kva ein vil gje til folk, ein seier ikkje kva folk m\u00e5 gjera sj\u00f8lve. Det h\u00e5per eg ein vil koma fram til gjennom forhandlingane. Om ein skal ha ei bel\u00f8nningsordning, skal ein d\u00e5 p\u00f8sa p\u00e5 med nye motorvegar? Er det s\u00e5nn at ein faktisk m\u00e5 leggja til rette med kollektivfelt og ha det i botnen for \u00e5 f\u00e5 dei midlane? S\u00e5nne vilk\u00e5r skal me leggja opp til. Ein kan ikkje berre seia: Her har du pengane, gjer kva du vil! Ein m\u00e5 faktisk sj\u00f8lv gjera ein betydeleg innsats lokalt om ein skal f\u00e5 dei pengane som desse sju byomr\u00e5da no har moglegheit til \u00e5 f\u00e5. S\u00e5 m\u00e5 eg jo seia at med SV i regjering har me f\u00e5tt ei heilt anna satsing p\u00e5 klima og p\u00e5 jernbane enn det som Kristeleg Folkeparti, Venstre og H\u00f8gre klarte i regjering \u2013 end\u00e5til stemte dei imot \u00e5 auka dei l\u00f8yvingane d\u00e5 dei sj\u00f8lve var i posisjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er grunn til \u00e5 legge merke til Amundsens avslutning p\u00e5 replikkordskiftet med Bj\u00f8rg T\u00f8rresdal, som dreide seg om kvoteflyktninger, der han svarte at kanskje vil vi \u00f8ke antallet, kanskje vil vi redusere det. Hadde han i tillegg lagt til f\u00f8lgende setning: Det er avhengig av hvilken forsamling jeg snakker til, hadde dette v\u00e6rt en flott overskrift p\u00e5 Fremskrittspartiets politikk. Dette er jo populisme i n-te potens! 2009 er det f\u00f8rste \u00e5ret med en forholdsvis omfattende omlegging av inntektssystemet til kommunene. Vi skaper et mer rettferdig inntektssystem for kommunene. Vi introduserer nye tilskuddsordninger, som veksttilskudd, hovedstadstilskudd, Namdalskommunene kommer inn under samme tilskuddet som nordlandskommunene, vi foretar en endring av inntektsutjevningen, der vi trapper opp til 57 pst., og skatteandelen skal reduseres ned mot 45 pst. Dette er en viktig omlegging. En av utfordringene n\u00e5r vi legger om inntektssystemet og endrer p\u00e5 grenser, jf. Namdalstilskuddet, er at kommuner som ligger utenfor grensene, med en gang opplever at dette er urimelig, opplever en viss urettferdighet. De har de samme utfordringene, de ligger kanskje akkurat utenfor den grensen vi etablerer, men de har lik struktur p\u00e5 mange m\u00e5ter, og de har de samme utfordringene. Dette er noe vi m\u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5. Dette m\u00e5 vi alltid ha i bakhodet n\u00e5r vi foretar endringer og justeringer av grenser. Jeg kan gi ett eksempel. Osen kommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag faller utenfor Namdalstilskuddet, i og med at den ikke ligger i Namdalen. Dermed opplever de det som urimelig at de kommer vesentlig d\u00e5rligere ut enn andre kommuner som ligger innenfor grensene, og som da f\u00e5r \u00f8kt tilskudd. N\u00e5r jeg drar fram dette, er det fordi det er viktig at vi ogs\u00e5 framover hele tiden er obs p\u00e5 dette, og at vi ser p\u00e5 hvorledes vi eventuelt kan kompensere urimeligheter gjennom bruk av skj\u00f8nnsmidler . I og med at vi fortsatt opprettholder en stor ordning med skj\u00f8nnsmidler, er det viktig at vi v\u00e5ger \u00e5 se p\u00e5 hvorledes vi eventuelt kan rette opp skjevheter som blir skapt p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det er min oppfordring b\u00e5de til departementet og ogs\u00e5 til fylkesmannen at her m\u00e5 en v\u00e6re obs og fange opp urimeligheter som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av justeringer som har som form\u00e5l \u00e5 f\u00e5 til forbedringer av dagens system. Det samme ser vi i Nord-Norge n\u00e5r det gjelder tiltakssonen. Det er viktig at vi tar p\u00e5 alvor de kommunene som opplever det som urimelig at de ligger i samme tiltakssone som finnmarkskommunene, men f\u00e5r et vesentlig lavere tilskudd. Vi m\u00e5 hele tiden v\u00e6re p\u00e5 vakt og ta de utfordringene som disse kommunene stilles overfor. Vi har skrevet noe om det i innstillingen, og jeg regner med at departementet ogs\u00e5 vil f\u00f8lge opp og p\u00e5se og v\u00e6re i dialog med disse kommunene, slik at det de opplever som urimelig i alle fall kan kommuniseres og eventuelt ogs\u00e5 gj\u00f8res forbedringer eller endringer p\u00e5. Dette budsjettet blir viktig p\u00e5 mange omr\u00e5der, men jeg har lyst til trekke fram bost\u00f8tteordningen. Her tar vi et skikkelig l\u00f8ft, en skikkelig forbedring av dagens bost\u00f8tteordning. P\u00e5 \u00e5rsbasis tilf\u00f8rer vi 1 milliard kr. Dette er kanskje et av de aller viktigste fattigdomstiltakene vi kan iverksette. Det er viktig \u00e5 gj\u00f8re bolig overkommelig for en st\u00f8rre del av befolkningen, som i dag faller utenfor dagens bost\u00f8tteordning, og Regjeringen fortjener ros for at de har tatt dette l\u00f8ftet fra 1. juli 2009, med hel\u00e5rseffekt fra 2010. Dette er det mange fattige, mange som lever i en vanskelig situasjon, som vil oppleve som et vesentlig og sentralt tiltak. Det blir fulgt opp. Hvis vi i tillegg kan f\u00f8lge opp med forbedring av husleieloven, som vi holder p\u00e5 med, og ogs\u00e5 forbedre finansieringsordningen, iallfall \u00f8ke rammene til Husbanken, er vi i ferd med \u00e5 utvikle en boligpolitikk som er total, og som er god. Jeg ser at det bare er to sekunder igjen, og jeg hadde masse jeg skulle ha sagt, men jeg f\u00e5r i hvert fall holde meg til den klokken som tikker og g\u00e5r, s\u00e5 da sier jeg takk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg deler selvf\u00f8lgelig statsr\u00e5dens syn, at vi skal ikke svartmale. Men det viser seg at den delen av industrien som g\u00e5r opp, er den olje- og gassrelaterte delen. Eksportindustrien v\u00e5r sliter. Det viser ogs\u00e5 dette barometeret fra NHO, nettopp om den \u00f8kende pessimismen i bransjen selv, i n\u00e6ringen selv. Utgangspunktet for mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er at vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re i forkant. Statsbudsjettet skal vi diskutere etterp\u00e5, i hvert fall n\u00e6ringskomiteens, s\u00e5 det skal vi bruke relativt mange timer p\u00e5 senere. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir nok en gang: Vil statsr\u00e5den i hvert fall ta et initiativ til at vi kan f\u00e5 en bredere debatt nettopp i Stortinget knyttet til industrien og framtiden for industrien? Det gjelder rammevilk\u00e5r, selvf\u00f8lgelig skatte- og avgiftsordninger og en rekke andre felt. Da er nettopp en industrimelding viktig \u2013 grunnlaget ble faktisk allerede lagt gjennom en NOU helt tilbake til 2004. Etter det ble det lagt i en skuff. Men jeg h\u00e5per statsr\u00e5den i hvert fall kan v\u00e6re positiv til at vi nettopp f\u00e5r en slik industrimelding for \u00e5 legge forholdene til rette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg savner en klar uttalelse fra helseministeren der han sier direkte til alle ansatte i helsevesenet \u2013 s\u00e6rlig i de statlig eide sykehusene \u2013 at dersom de sitter inne med kunnskaper om kritikkverdige forhold som ikke blir l\u00f8st p\u00e5 en akseptabel m\u00e5te, skal de ha rett, men ogs\u00e5 plikt til \u00e5 informere allmennheten og sine overordnede. P\u00e5 den m\u00e5ten fjerner man den frykten som folk i helsevesenet tydeligvis har i dag. P\u00e5 tross av det helseministeren n\u00e5 sier, f\u00f8ler de frykt, og det skal de ikke f\u00f8le. Jeg vil anbefale helseministeren \u00e5 lese justisminister D\u00f8rums innlegg under behandlingen av ny \u00a7\u00a0100 i Grunnloven, hvor han forsikret at vi skal ha en \u00e5penhetspolitikk. N\u00e5r det gjelder interne og skriftlige retningslinjer, er det vel ikke n\u00f8dvendig \u00e5 sp\u00f8rre de fem regionale helseforetakene hvordan de hver for seg vil ha det. Som eier m\u00e5 det da v\u00e6re bedre \u00e5 lage ett sett regelverk og gi instruks om at det skal f\u00f8lges. Istedenfor \u00e5 sette fem til \u00e5 oppfinne hjulet hver for seg m\u00e5 helseministeren kunne ta initiativ, lage et regelverk og s\u00f8rge for full \u00e5penhet som en hovedregel i helsevesenet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at statsr\u00e5den antyder at hun tar disse utfordringene seri\u00f8st. Vi har nemlig ogs\u00e5 parallelle utfordringer i Kommune-Norge, noe som interpellanten tar opp i sitt innlegg. Demokratiet er eller kan v\u00e6re i fare om vi ikke tar dette alvorlig. Som eksempel kan vi se at r\u00e5dmenn rundt omkring i kommunene ikke alltid lojalt f\u00f8lger opp lovlig fattede kommunestyrevedtak, uten at det f\u00e5r noen som helst konsekvenser. Dette er en utfordring for Kommune-Norge. Hva gj\u00f8r man da? Det er et stillingsvern rundt r\u00e5dmenn. Det ble gitt noen tips fra representanten Foss om andre m\u00e5ter man kan bli kvitt ansatte p\u00e5, men seri\u00f8se kommunestyrepolitikere ser dette som veldig problematisk. I sm\u00e5 kommuner kan det ogs\u00e5 v\u00e6re problematisk at kommunestyremedlemmer sitter p\u00e5 begge sider av bordet \u2013 at de f.eks. er ansatt som rektorer eller sitter i andre sentrale stillinger i kommunen. Det er en utfordring. Man har ogs\u00e5 sett at interkommunale selskaper driver p\u00e5 egen h\u00e5nd, riktignok med et lovlig valgt styre, men med et helt klart demokratisk underskudd p\u00e5 folkevalgte. Budsjettarbeidet i kommunene er viktig. Det er viktig at det er tillit mellom kommunens administrasjon og dem som skal gj\u00f8re de endelige vedtakene i kommunen. Da er det viktig at administrasjonen legger fram alle faktaopplysninger. Der har nok mange lokalpolitikere sett at det faktisk ikke legges fram opplysninger. Det unnlates \u00e5 legge fram opplysninger, og budsjettet legges fram p\u00e5 en lite pedagogisk m\u00e5te, som gj\u00f8r at lokalpolitikerne ikke har mulighet til \u00e5 sette seg grundig inn i dette. I kommunene har man en administrasjon som jobber kontinuerlig med budsjettet. N\u00e5r budsjettet blir lagt fram, f\u00e5r lokalpolitikerne et kort tidsrom til \u00e5 danne seg et bilde av det. Da er det viktig at det legges fram riktige opplysninger. Jeg er glad for at interpellanten tar opp dette viktige sp\u00f8rsm\u00e5let, og jeg er glad for at statsr\u00e5den ogs\u00e5 ser p\u00e5 dette som et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg h\u00e5per at vi kan f\u00f8lge dette videre framover og finne gode l\u00f8sninger b\u00e5de kommunalt og statlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-18"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder finansieringen av Fremskrittspartiets veldig gode forslag over statsbudsjettet, har jeg lyst til \u00e5 minne representanten Borten Moe om at Norge i motsetning til nesten alle andre land g\u00e5r med store overskudd som det er fullt mulig \u00e5 investere i v\u00e5rt eget land fremfor \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re det. S\u00e5 til landbrukspolitikken: N\u00e5r Fremskrittspartiet tar til orde for en omlegging av norsk landbrukspolitikk, er ikke det f\u00f8rst og fremst for \u00e5 finansiere eldreomsorg eller veibygging. Det er for \u00e5 frigj\u00f8re landets matvareprodusenter fra et omfattende byr\u00e5krati, et omfattende og krevende lovverk som ikke akkurat skaper den fleksibiliteten og dynamikken og de tilpasningsmulighetene som norske matvareprodusenter kunne hatt hvis regelverket var mer liberalt. Dette gjelder ikke bare Norge. Det er mange andre land som driver en noe spesiell subsidiepolitikk p\u00e5 det omr\u00e5det, samtidig som man snakker pent om \u00e5 gj\u00f8re noe med fattigdommen i den tredje verden. Da kunne man begynt med \u00e5 ta bort tollbarrierene og inkludert de fattige landene i verdenshandelen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Siv Jensen har n\u00e5 hatt litt mer enn 15 timer med trontaledebatt p\u00e5 seg til \u00e5 svare p\u00e5 et enkelt, men ofte gjentatt sp\u00f8rsm\u00e5l i denne debatten. Representanten Arnstad har stilt sp\u00f8rsm\u00e5let, representanten Hareide har stilt sp\u00f8rsm\u00e5let, representanten Gahr St\u00f8re har stilt sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 jeg har ogs\u00e5 stilt sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 og det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 forvente at finansministeren m\u00f8ter opp for \u00e5 svare p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5r det er s\u00e5 tydelig at s\u00e5 mange partier p\u00e5 Stortinget \u00f8nsker svar. Jeg skal v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 argumentere for at det skal v\u00e6re rom, ogs\u00e5 innenfor et regjeringssamarbeid, til \u00e5 mene ulike ting. Det p\u00e5pekte statsministeren i replikkvekslingen tidligere i dag. Men det er likevel et troverdighetsproblem for en regjering n\u00e5r en snakker med to tunger om noe som ikke bare handler om \u00e5 v\u00e6re uenig i sak, men som handler om hvorvidt en faktisk skal gjennomf\u00f8re Stortingets vedtak og regjeringens politikk eller ikke. Realiteten er at vi har bak oss en valgkamp der halvparten av regjeringen har drevet valgkamp for \u00e5 sabotere det man samtidig vil at vi skal ha tillit til at de skal gjennomf\u00f8re fra sine statsr\u00e5dposter. Da er det rimelig \u00e5 be finansministeren om \u00e5 avklare, her i Stortinget, hva hun i dag mener om det hun selv sa i august, og hva som er hennes holdning til det som statsministeren sier at vi skal regne med at regjeringen st\u00e5r samlet bak. Den eneste m\u00e5ten \u00e5 tolke Siv Jensens manglende oppm\u00f8te for \u00e5 svare er at det er s\u00e5 ubehagelig \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let at hun heller lar v\u00e6re. Da m\u00e5 svaret fra Stortinget v\u00e6re at vi kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 stille det sp\u00f8rsm\u00e5let helt til vi f\u00e5r svar, s\u00e5 det er egentlig opp til regjeringen \u00e5 velge om dette skal fortsette utover h\u00f8sten eller ikke. P\u00e5 et eller annet tidspunkt vil vi f\u00e5 et svar, men det beste ville v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 det n\u00e5. SV fremmer to forslag til votering i dag. Det ene er et forslag om at Norge skal f\u00f8lge Tyskland og se bort fra Dublin-avtalen n\u00e5r det gjelder retur av syriske flyktninger til andre europeiske land, og n\u00e5r det gjelder retur til land som Italia og Ungarn. Det h\u00e5per jeg naturligvis \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra flere partier til i dag. I tillegg fremmer vi forslag om \u00e5 inng\u00e5 langsiktige avtaler med ideelle akt\u00f8rer om drift av asylmottak, slik at vi kan skape stabilitet og trygghet for dem, og slik at vi unng\u00e5r at flyktningkrisen f\u00f8rer til en kommersialisering av flyktningmottak i Norge. Jeg vil oppfordre andre partier til \u00e5 st\u00f8tte de forslagene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-10-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til v\u00e5r \u00e6rede finansminister: \u00abP\u00e5skehandelslekkasjen til Sverige blir norgeshistoriens st\u00f8rste, viser omsetnings\u00f8kningen med 20-30 pst. p\u00e5 svensk side d.\u00e5. Det handles mer kj\u00f8tt, tobakk, alkohol, s\u00f8tsaker, brune- og hvitevarer, innredninger, medisiner og foretas bilreperasjoner og serviceoppgaver mv. Tapet blir 10 000 jobber p\u00e5 norsk side i forhold til en grensehandel i balanse. P\u00e5 konferansen \u00abHandel 03\u00bb lovte n\u00e6ringsministeren reduserte s\u00e6ravgifter p\u00e5 grensehandelsutsatte varer. Hva vil Regjeringen foreta seg for \u00e5 redusere grensehandelslekkasjen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 fremme forslag om \u00e5 gi Norges Bank full uavhengighet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen helseministeren for svaret. Vi skal v\u00e6re klar over at den medikamentelle behandlingen vi her snakker om n\u00e5r det gjelder kreft, ikke er eksperimentell behandling, men en vel dokumentert og anerkjent behandling, ikke bare i eget land, men i hele verden. Det er derfor viktig at ogs\u00e5 norske pasienter kan f\u00e5 del i dette behandlingsopplegget. Jeg er glad for at det n\u00e5 legges vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dette synkronisert med DRG-opplegget, og syns det var en veldig interessant tanke fra helseministerens side. Jeg h\u00e5per at dette vil lykkes, og at man ogs\u00e5 tar h\u00f8yde for at det skjer en s\u00e5 rask utvikling p\u00e5 dette omr\u00e5det at nye medisiner og medikamenter kan komme i l\u00f8pet av m\u00e5neder, og da m\u00e5 norske pasienter ogs\u00e5 i den sammenheng v\u00e6re prioritert i forhold til utenlandske pasienter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-03"}
+{"label": "0", "text": "Riksrevisjonens unders\u00f8kelse av tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige viser at det ikke finnes klare retningslinjer for hvordan behandlingen skal legges opp, og hvilke behandlingsmetoder som b\u00f8r benyttes, verken blant de private eller de offentlige behandlingsinstitusjonene. Det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet prioriterer arbeidet med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass nasjonale retningslinjer for disse tjenestene, og Fremskrittspartiet hadde helst sett at disse kom p\u00e5 plass f\u00f8r 2015, slik det er antydet av departementet. Som det er p\u00e5pekt av Riksrevisjonen, representerer de private institusjonene en betydelig del av den samlede faglige kompetansen innen dette feltet. De regionale helseforetakene har i for liten grad benyttet den kompetansen som disse institusjonene representerer. For Fremskrittspartiet er det viktig at behandlingskapasiteten og kompetansen utnyttes best mulig. Vi er mindre opptatt av om det er i privat regi, eller gjennom det offentlige. Det er pasientene, ikke hvem som driver virksomheten, som er det sentrale for oss i Fremskrittspartiet. N\u00e5r de private institusjonene besitter kompetansen, er det derfor viktig at de trekkes sterkere inn i utviklingsarbeidet til de regionale helseforetakene, f.eks. n\u00e5r det gjelder utarbeidelse av regionale rusplaner, utnyttelse av beleggkapasitet, ettervern osv. Unders\u00f8kelsen viser at rundt 70 pst. av pasientene ikke har f\u00e5tt utarbeidet en individuell plan, og i de tilfeller hvor det foreligger en individuell plan, er denne ofte mangelfull. Her har institusjonene \u00e5penbart en jobb \u00e5 gj\u00f8re. Vi forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet f\u00f8lger opp, slik at flere f\u00e5r den hjelpen de trenger, herunder, som nevnt, utarbeidelse av individuell plan. Vi merker oss at institusjonene opplever problemer med kommunene, som skal hjelpe pasientene tilbake etter oppholdet p\u00e5 institusjon. Problemene er i stor grad knyttet til det \u00e5 skaffe bolig og til ettervern. Dersom man ikke f\u00e5r orden p\u00e5 dette, og f\u00e5r til bedre samarbeid, kan oppholdet p\u00e5 institusjon v\u00e6re bortkastet. Og det er det ingen av oss i denne sal som \u00f8nsker. Avslutningsvis: Vi ser i \u00f8ynene at denne rapporten avdekker svakheter ved de private institusjonene. Men problemene som rapporten tar opp, gjelder for de tilsvarende offentlige institusjonene, problemer som f.eks. manglende samhandling, manglende individuelle planer, manglende retningslinjer osv. Og jeg m\u00e5 p\u00e5peke, til slutt, at det opp gjennom \u00e5rene har v\u00e6rt en rekke medieoppslag om k\u00f8er n\u00e5r det gjelder rusbehandling. Senest i helgen var det et nyhetsmedium som meldte at ca. 4 000 rusmisbrukere st\u00e5r i k\u00f8. Det er derfor s\u00e6rs viktig at de private plassene i Norge ikke bygges ned.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-15"}
+{"label": "0", "text": "La meg begynne med \u00e5 si takk til komiteen for godt og grundig arbeid \u2013 som vanlig \u2013 med dagens innstilling. Flere har v\u00e6rt inne p\u00e5 situasjonen i oljeindustrien. Der vi har bak oss en periode fra 2002 til 2014 med mer eller mindre sammenhengende og til dels sterk vekst i oljepris, i aktivitetsniv\u00e5, men ogs\u00e5 i kostnadsniv\u00e5, m\u00e5 vi anerkjenne at industrien n\u00e5 er inne i en krevende omstilling med lavere aktivitet og utfordringer i markedet. Dette rammer b\u00e5de mennesker og bedrifter, og det er ingen tvil om at dette er krevende for mange. Petroleumsvirksomheten er Norges suverent st\u00f8rste og viktigste n\u00e6ring. Den bidrar til verdiskaping til statskassen, og den bidrar til sysselsetting over hele landet. Derfor er det greit \u00e5 se at i 2015, men ogs\u00e5 i 2016 er vi i et historisk perspektiv i en situasjon hvor investeringene p\u00e5 norsk sokkel fortsatt m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re h\u00f8ye. Ikke minst er den viktige feltutviklingen av Johan Sverdrup en sterk og viktig bidragsyter til det. Jeg er glad for at Stortinget har lagt til rette for at Johan Sverdrup-utviklingen kan f\u00f8lge opprinnelig tidsplan. Det er fortsatt et stort potensial for \u00e5 skape verdier fra norsk sokkel \u2013 anslagsvis halvparten av v\u00e5re ressurser er utvunnet med en klar overvekt av gass som andel av de gjenv\u00e6rende ressursene. Det er ingen tvil om at verdiskaping og aktivitet i n\u00e6ringen er avhengig av at vi gj\u00f8r nye funn hvis vi skal se feltutvikling ogs\u00e5 i perioden etter 2020. Derfor er regjeringen opptatt av \u00e5 legge til rette for arealer til n\u00e6ringen. Jeg er glad for at det er en del av den brede, forutsigbare rammen for denne industrien som har betydelig oppslutning i Stortinget. I budsjettet legger regjeringen vekt p\u00e5 \u00e5 opprettholde disse stabile og forutsigbare rammene for aktiviteten. Vi legger til rette for \u00e5 styrke satsingen p\u00e5 forskning, utdanning og teknologiutvikling i industrien. Vi legger \u2013 som bl.a. representanten Bru var inne p\u00e5 \u2013 til rette for internasjonalisering av leverand\u00f8rindustrien som bidrar til verdiskaping og sysselsetting i Norge, men ogs\u00e5 at vi f\u00e5r v\u00e5r verdensledende teknologi for h\u00f8ye helse-, milj\u00f8- og sikkerhetskrav spredt til industrier ogs\u00e5 i andre deler av verden. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si at de store inntektene fra olje og gass ogs\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 bidra til finansieringen av mange av de gode klimatiltakene som jeg er helt sikker p\u00e5 at min kollega Helgesen kommer til \u00e5 komme tilbake til. Og s\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si at jeg er glad for at man entes om en ambisi\u00f8s avtale i Paris. Det legger p\u00e5 mange m\u00e5ter grunnlaget for at vi i felleskap med v\u00e5re partnere internasjonalt kan legge til rette for b\u00e6rekraftige globale energisystemer. Samtidig gj\u00f8r nettopp det at denne avtalen er s\u00e5 ambisi\u00f8s som den er, at det blir enda viktigere at vi i fellesskap s\u00f8rger for at det er de mest effektive tiltakene som blir gjennomf\u00f8rt f\u00f8rst. Noen ganger f\u00e5r jeg inntrykk av at det n\u00e6rmest er et m\u00e5l at tiltakene skal v\u00e6re dyrest og vanskeligst mulig. Jeg mener at ambisjonsniv\u00e5et som kommer ut av m\u00f8tet i Paris, gj\u00f8r at det er viktig at vi finner de mest effektive tiltakene. N\u00e5r det gjelder ressursene p\u00e5 norsk sokkel, er det ca. 1 pst. av verdens gjenv\u00e6rende oljeressurser som vi i framtiden kan produsere. Det er ogs\u00e5 Norges suverent st\u00f8rste industri, den viktigste bidragsyteren til finansiering av velferdsstaten, og det er 1 pst. av oljen i verden. Jeg tenker at det ikke kommer langt opp p\u00e5 listen over fornuftige tiltak aktivt \u00e5 bidra til \u00e5 stenge ned olje- og gassaktiviteten. S\u00e5 skulle jeg gjerne ha snakket om flom og skred ogs\u00e5, men det ser jeg at tiden ikke tillater.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Interpellasjonen som vi behandlar her i dag, er ein veldig viktig interpellasjon. Skog er ein av v\u00e5re fornybare ressursar, og det er viktig at vi brukar den ressursen p\u00e5 ein best mogleg m\u00e5te n\u00e5r det gjeld verdiskaping og eit optimalt milj\u00f8. Det vi no ser konturane av, er at vi har fleire n\u00e6ringar som er heilt avhengige av skogen. Den vi har hatt hovudvekta p\u00e5 her, er den tradisjonelle treforedlingsindustrien. Men vi har ogs\u00e5 den trebearbeidande industrien, og vi har den nye bioenergiindustrien. Det som er den store utfordringa, er at vi m\u00e5 f\u00e5 ei heilskapleg tenking for korleis vi skal bruke den viktige, fornybare ressursen som skogen er, til \u00e5 f\u00e5 god \u00f8konomi i alle dei tre n\u00e6ringane og dermed ogs\u00e5 f\u00e5 ein god \u00f8konomi i skogsdrifta. Det med at vi f.eks. kan bruke bioenergien til \u00e5 ta vare p\u00e5 grot og rydde skog, s\u00e5nn at \u00f8konomien i skogbruket blir betre, er ei av dei moglegheitene som vi har gjennom \u00e5 satse p\u00e5 kompetanseutvikling i n\u00e6ringskjeda. Sidan eg er inne p\u00e5 kompetanse, har eg lyst til \u00e5 vise til ein rapport som kom fr\u00e5 \u00d8stlandsforskning i 2009. I den rapporten er det peikt p\u00e5 tre sentrale rammevilk\u00e5r for skogbruksn\u00e6ringa og for dei n\u00e6ringane som byggjer p\u00e5 skogbruket. Eit av dei sentrale rammevilk\u00e5ra som \u00d8stlandsforskning legg vekt p\u00e5, er kompetanse. Eg skal lese opp kva \u00d8stlandsforskning peikar p\u00e5 som viktige kompetanserammef\u00f8resetnader for nettopp denne industrien: oppretthalde relevant utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5 oppretthalde etterutdanningstilbod som mogleggjer kompetanseheving i eigen arbeidsstokk tilrettelegging for forskningssamarbeid mellom akt\u00f8rane i treforedlingsindustrien og nasjonale forskingsmilj\u00f8 samarbeid med Finland og Sverige om utdanning og forsking. Dette viser det som eg har vore oppteken av, at vi har ein tendens til \u00e5 gl\u00f8yme kompetanse n\u00e5r vi snakkar om rammef\u00f8resetnadene for \u00e5 utvikle ein berekraftig, framtidsretta n\u00e6ringsstruktur i Noreg. Og denne n\u00e6ringa er absolutt ikkje noko unnatak. Noko av det som eg faktisk oftast m\u00f8ter n\u00e5r eg er ute og reiser og snakkar med folk \u00f2g i denne n\u00e6ringa, er at kompetanse p\u00e5 alle niv\u00e5 i organisasjonen er det som skal til for \u00e5 sikre framtida. Det neste skrittet, etter det som har med kompetanse \u00e5 gjere, og for s\u00e5 vidt \u00f2g det som har med forsking \u00e5 gjere, og ikkje minst forskingssamarbeidet med dei andre nordiske landa, som ligg langt framme i forsking p\u00e5 trebearbeidande og treforedlande industri, er at vi er i ferd med \u00e5 lage gode stimuleringsordningar for st\u00f8rre investeringar basert p\u00e5 forsking. Det nye milj\u00f8teknologiprogrammet som n\u00e6ringsministeren var inne p\u00e5, er nettopp eit eksempel p\u00e5 at vi i den tradisjonelle industrien, som m.a. treforedlingsindustrien er ein del av, ser eit behov for ein del st\u00f8rre investeringar for \u00e5 f\u00e5 pilotanlegg p\u00e5 skjener. Det nye milj\u00f8teknologiprogrammet, som SV har kjempa for \u00e5 f\u00e5 fram, er nettopp eit eksempel p\u00e5 at vi kan lyfte fram forskinga fr\u00e5 kontorpulten, fr\u00e5 laboratoriet og til industriell gjennomf\u00f8ring. Dermed f\u00e5r vi ei heilskapleg kompetansekjede fr\u00e5 forsking via utdanning av operat\u00f8rar og fagfolk p\u00e5 alle niv\u00e5 til pilotanlegg, som kanskje er ein av dei sentrale langsiktige rammef\u00f8resetnadene \u00f2g i denne n\u00e6ringa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-28"}
+{"label": "1", "text": "SV kommer ogs\u00e5 til \u00e5 stemme for forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg tror jeg glemte \u00e5 si det i stad. S\u00e5 sa representanten Kjenseth omtrent det samme som jeg sa, nemlig at barna m\u00e5 bli h\u00f8rt. Da m\u00e5 det gjelde f.eks. Forandringsfabrikken, som ble nevnt, men ogs\u00e5 Landsforeningen for barnevernsbarn. Det er viktig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 dem. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 si n\u00e5r justisministeren sitter her, at dette ogs\u00e5 handler om politiet, at de m\u00e5 prioritere det og ta det p\u00e5 alvor, for der er det stygge saker. Den siste er Monika-saken i Bergen, der det har g\u00e5tt aldeles g\u00e6rent. Man svikter barn som har blitt drept, p\u00e5 det aller groveste. S\u00e5nn g\u00e5r det ikke an \u00e5 fortsette. Jeg tror det var en misforst\u00e5else da saksordf\u00f8rer Ebbesen sa at jeg mener det er veldig vanskelig for barnehageansatte \u00e5 melde, og at derfor m\u00e5 man bryte et tabu. Det er ikke det det handler om. Det handler om at det m\u00e5 v\u00e6re et hjelpeapparat der som hjelper den familien og de ungene i det \u00f8yeblikket du sier ifra, for hvis ikke pakker noen av disse familiene sekken og drar til neste kommune. Da er ungen ute av den eneste situasjonen i l\u00f8pet av d\u00f8gnet da du vet at ungen ikke blir utsatt for vold. Det er det de ansatte st\u00e5r overfor, og det betyr at det apparatet som skal hjelpe disse familiene, m\u00e5 v\u00e6re der. Det er derfor vi m\u00e5 \u00f8remerke pengene, b\u00e5de til barnevernet og til skolehelsetjenesten, for skolehelsetjenesten m\u00e5 v\u00e6re til stede. Vi vet at det blir ikke prioritert hvis vi ikke \u00f8remerker det. Det handler om at for dem som melder, ikke minst for barna, m\u00e5 det v\u00e6re trygghet for at i det \u00f8yeblikket man \u00e5pner munnen og sier det forferdelige, s\u00e5 m\u00e5 det skje noe. Hvis ikke er det jo enda skumlere \u00e5 gj\u00f8re det, og det betyr at mange ikke sier noe. Til slutt: Det p\u00e5g\u00e5r en debatt om unge som detter ut av b\u00e5de arbeid og skole, og representanten Christoffersen var inne p\u00e5 det. Jeg \u00f8nsker meg virkelig at s\u00e6rlig toppolitikere er forsiktige med \u00e5 felle dommer over ungdom som sliter. Da virker det som om vi har glemt debatten om mobbing. Da har vi glemt debatten om vold mot unger. Da har vi glemt debatten om alle de problemene som en del unger kan ha, og s\u00e5 snakker man om vondt i viljen og st\u00e5 opp om morra\u2019n og sl\u00e5 i bordet og ordne opp. Veldig mange av disse ungdommene tror jeg er redde, utrygge, har ikke opplevd kj\u00e6rlighet, har ingen tro p\u00e5 seg sj\u00f8l. De trenger noe helt annet enn at de mest vellykkede i samfunnet kommer med lettvinte l\u00f8sninger, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Dette er alvorlig, som flere har sagt, for det \u00e5 oppleve vold skader hjernen. Det \u00e5 v\u00e6re vitne til vold skader hjernen. Vi som voksne er n\u00f8dt til \u00e5 sikre at de som sier ifra om dette, f\u00e5r hjelp og ikke m\u00e5 vente.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-08"}
+{"label": "1", "text": "For SV er milj\u00f8politikken viktig, og den er faktisk s\u00e5 grunnleggende at vi b\u00f8yer oss for b\u00e5de naturens og milj\u00f8ets t\u00e5legrense n\u00e5r det viser seg at menneskets virksomhet g\u00e5r over den og det truer ressursgrunnlaget og levegrunnlaget v\u00e5rt. Fremskrittspartiet er vel de som har v\u00e6rt lengst unna denne politikken. De m\u00e5 vel n\u00e6rmest regnes som analfabeter p\u00e5 dette omr\u00e5det og er overhodet ikke interessert i \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 forskerne engang n\u00e5r de dokumenterer ganske tydelig at her er vi i hvert fall n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re f\u00f8re var. Jeg har lest denne innstillingen ganske n\u00f8ye, og til min forundring er det i punkt 2.2 en enstemmig komite som slutter seg til at \u00aball menneskelig aktivitet m\u00e5 underordnes naturens og milj\u00f8ets t\u00e5legrense\u00bb. Jeg satte nesten kryss i taket, for jeg lurte p\u00e5: Kan dette v\u00e6re sant? Men n\u00e5r en blar litt bakover, skj\u00f8nner jeg at det er det ikke. Dette er en talem\u00e5te fra flere av partiene, og bl.a. i s\u00e6rlig grad fra Fremskrittspartiet. For n\u00e5r representanten Hedstr\u00f8m holder sitt innlegg, snakker han ikke om \u00e5 tilpasse norsk n\u00e6ringsliv til natur og \u00f8kologi og til naturens t\u00e5legrense, han snakker om \u00e5 tilpasse det til avkastningskravene til den mest gr\u00e5dige internasjonale kapitalen som finnes. Hvordan kan dette henge sammen? I tillegg til det avslutter han sitt svar p\u00e5 den forrige replikken med \u00e5 mane til at norsk landbruk n\u00e5 skal ut p\u00e5 eksportmarkedet, fordi vi er s\u00e5 reine og s\u00e5 milj\u00f8vennlige og s\u00e5 \u00f8kologiske og flotte, slik de europeiske forbrukerne vil ha det. Jeg vil be om at representanten Hedstr\u00f8m dokumenterer p\u00e5 hvilken m\u00e5te Fremskrittspartiets politikk p\u00e5 landbruksomr\u00e5det ville framelske \u00f8kologisk produksjon, rein mat og trygg mat. Tvert imot er Fremskrittspartiets landbrukspolitikk basert p\u00e5 de samme prinsippene som industrilandbruket i Europa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Alle partier strides om pengebruken, sa Godal fra Arbeiderpartiet. Det er riktig. Dette gj\u00f8res i en situasjon der barn og gamle f\u00f8ler seg maltraktert i budsjettprosessen, sa han ogs\u00e5. Og det er riktig. I hvert fall 4,5 milliarder kr mangler det i kommunesektoren hvis vi skulle unng\u00e5 kutt der. Og s\u00e5 skal vi ikke bruke konjunkturmetoden n\u00e5r vi behandler forsvarsbudsjettet! Nei, den kan man visst bare bruke til \u00e5 maltraktere tilbud til barn og unge, men ikke til \u00e5 skyve p\u00e5 tiltak i Forsvaret, som etter manges mening kan vente. Og skulle jeg trodd p\u00e5 de katastrofebeskrivelsene som spesielt H\u00f8yre og Fremskrittspartiet kommer med i dag, m\u00e5tte de ha satt det f\u00f8rst, og det har de alts\u00e5 ikke gjort. Det viktigste for dem er ikke \u00e9n krone mer i skatt \u2013 ikke \u00e9n krone. Da kan jo p\u00e5 en m\u00e5te denne trusselen ikke v\u00e6re s\u00e5 stor hvis den ikke var verdt en eneste krone i skatte\u00f8kning for noen. I Forsvaret sj\u00f8l er det jo litt delte meninger om pengebruken. Jeg kan vise til at etter at generalmajor Werner Christie i Dagsavisen den 26. oktober st\u00f8ttet kontreadmiral Aam i at det g\u00e5r an \u00e5 kutte noen milliarder i investeringer, rykket forsvarssjef Solli ut og sa f\u00f8lgende i henhold til VG den 10. november \u00abN\u00e5r jeg tar en avgj\u00f8relse og fremmer min anbefaling, har vi tradisjon i Forsvaret for \u00e5 stoppe den interne milit\u00e6re debatten.\u00bb Det forteller meg at det er ulike syn i Forsvaret p\u00e5 hvor vi skal bruke penger, og de forskjellene syns jeg b\u00f8r komme tydelig fram i debatten framover. S\u00e5 var en representant for Arbeiderpartiet oppe og sa at forutsetningen i langtidsmeldingen er brutt. Ja, den er det! Den er brutt. Det er ikke f\u00f8rste gang forutsetningene i en melding brytes. Jeg f\u00e5r h\u00e5pe at det g\u00e5r like d\u00e5rlig med gjennomf\u00f8ringa av denne som det har g\u00e5tt med jernbanemeldinga. Den har man heller ikke forholdt seg til. Jeg kan peke p\u00e5 noe som Stortinget er n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til framover n\u00e5r det gjelder investeringer. Og da vil jeg peke p\u00e5 de store investeringene \u2013 for det er store investeringer og ikke beskjedne, som representanten Hern\u00e6s sa i dag \u2013 n\u00e5r det gjelder skytefelt p\u00e5 \u00d8stlandet. Der har man alts\u00e5 fra 1997 kalkulert med 700\u00a0mill. kr i utgifter, og det er 50\u00a0pst. usikkerhet knyttet til disse beregningene. En kan jo bare se p\u00e5 hvilke meldinger vi i dag har f\u00e5tt om byggingen av Rikshospitalet, for \u00e5 forst\u00e5 hva slik usikkerhet betyr. Luftfartsverket sier at de m\u00e5 betale 30\u00a0000 kr om dagen for \u00e5 f\u00e5 flyttet flytraseene. Det skal foretas ekspropriasjon, og det skal foretas avb\u00f8tende tiltak. I Hedmark denne uka var det et enstemmig fylkesutvalg, der H\u00f8yre var med, som sa at avb\u00f8tende tiltak kommer til \u00e5 bel\u00f8pe seg opp mot 1,6\u00a0milliarder kr. S\u00e5 her blir nok flere n\u00f8dt til \u00e5 ta virkeligheten innover seg og prioritere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Norsk utenrikspolitikk m\u00e5 ha som hovedansvar \u00e5 sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte p\u00e5 internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det er v\u00e5r mening at \u00e5pne markeder er det beste virkemiddel for \u00e5 skape \u00f8konomisk utvikling. Derfor m\u00e5 det til en kraftig reduksjon av handelsbarrierer og proteksjonistiske tiltak. Ikke bare fattigdom, men ogs\u00e5 d\u00e5rlig styresett og korrupsjon, hindrer utvikling i store deler av verden, noe utviklingslandene selv m\u00e5 ta et ansvar for, ved \u00e5 f\u00f8re en politikk som gagner samfunnene og legger til rette for vekst og utvikling. Sv\u00e6rt mange land er rammet av interne, voldelige konflikter eller konflikter mellom land. Dette utgj\u00f8r en vedvarende trussel mot arbeidet for utvikling og fattigdomsbekjempelse, og det gj\u00f8r at man m\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt n\u00f8ye med at hjelp fra andre land ikke havner i urette hender og bidrar til \u00e5 \u00f8ke avstanden mellom fattig og rik, eller forlenger en p\u00e5g\u00e5ende konflikt. Effektiv bistand fra rike land kan bidra positivt, ogs\u00e5 ved varer og tjenester. Derfor b\u00f8r det private n\u00e6ringslivets rolle i bistanden styrkes, og de rike landene m\u00e5 gi utviklingslandene bedre markedsadgang, s\u00e6rlig innenfor landbruk og tekstiler. Det er jo liten vits i \u00e5 sette et land i stand til \u00e5 produsere eksportvarer, n\u00e5r det ikke er vilje til \u00e5 kj\u00f8pe disse, eller det legges hindringer i veien. V\u00e5re utenriksstasjoner bidrar med \u00e5 v\u00e6re v\u00e5re \u00f8yne og \u00f8rer ute, og har god kjennskap til landenes behov b\u00e5de for import og eksport, noe som er viktig b\u00e5de for n\u00e6ringslivet og for bistand. Fremskrittspartiet vil framheve viktigheten av at norsk utenrikspolitikk f\u00f8rst og fremst m\u00e5 ha som m\u00e5l \u00e5 sikre viktige norske interesser, og at dette m\u00e5 gjenspeiles i de prioriteringene som gj\u00f8res i departementet og ved v\u00e5re utenriksstasjoner. Godt organiserte terrornettverk medf\u00f8rer en trussel mot hele den demokratiske verden, derfor m\u00e5 Norge fortsatt sette kampen mot internasjonal terror og kriminalitet h\u00f8yt p\u00e5 sin dagsorden og i sine prioriteringer. N\u00e5r det gjelder bistand, er Fremskrittspartiet skeptisk til den r\u00e5dende strategi i det norske bistandsarbeidet, der en stor del av bistanden kanaliseres gjennom statlige bistandsakt\u00f8rer som NORAD. Jeg vil p\u00e5 ingen m\u00e5te underkjenne den kompetanse som finnes i Norge p\u00e5 dette omr\u00e5det, men mener at den u-hjelpen som skal gis framover, i st\u00f8rre grad b\u00f8r kanaliseres gjennom koordinert internasjonal innsats gjennom FN og ved hjelp av frivillige norske og internasjonale organisasjoner. Det m\u00e5 ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad enn i dag stilles krav om m\u00e5loppn\u00e5else, og det m\u00e5 kunne forventes at man dokumenterer oppn\u00e5dde resultater. Dette m\u00e5 bli et krav til alle som ut\u00f8ver bistand med offentlige midler, slik at man oppn\u00e5r st\u00f8rst mulig effektivitet. Der mottakerland av u-hjelp motsetter seg innsyn i hvor hjelpen blir av, eller der mye av hjelpen forsvinner i det statlige fordelingsapparatet, b\u00f8r det stilles krav om at hjelpen gis direkte til de grupper den er tiltenkt. Det m\u00e5 ogs\u00e5 settes s\u00f8kelys p\u00e5 hvordan landet bruker sine egne midler n\u00e5r bistandsland velges. Det endrede forslag, forslag nr. 1, er omdelt i salen og tas herved opp sammen med de \u00f8vrige romertall i Fremskrittspartiets forslag, forslag nr. 1, som er inntatt i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-03"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst har jeg lyst til \u00e5 gi ros til H\u00f8yre for det engasjementet de har for asyls\u00f8kere, og spesielt for de enslige, mindre\u00e5rige asyls\u00f8kerne. Jeg er helt enig i det H\u00f8yre her framf\u00f8rte. Men jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l til H\u00f8yre, og det ene g\u00e5r p\u00e5 n\u00e6ringslivet. H\u00f8yre er veldig opptatt av n\u00e6ringslivets rammevilk\u00e5r, og en viktig del av det i Norge er den differensierte arbeidsgiveravgiften, som er stor og tung. Den betyr mye for b\u00e5de bedriftene og distriktene. Det har v\u00e6rt et veldig stort engasjement for de 14 kommunene som har f\u00e5tt endret arbeidsgiversone, et veldig stort engasjement. SV har delt det, men vi har syntes at det kanskje har v\u00e6rt litt i overkant, n\u00e5r man vet at hele ordningen med hensyn til resten av det distriktspolitiske virkemiddelet kan st\u00e5 for fall allerede i 2003. Vi er veldig forundret over at H\u00f8yre,som er opptatt av hva slags avgifter n\u00e6ringslivet skal betale, ikke er mer opptatt av \u00e5 vite hvordan det faktisk kommer til \u00e5 g\u00e5 med denne avgiften i framtida, og av at Regjeringa lager et godt opplegg, slik at man kan sikre gode rammevilk\u00e5r for bedriftene i distriktene framover. Jeg kunne derfor ha lyst til \u00e5 sp\u00f8rre Erna Solberg om hvorfor de ikke deler SVs bekymring for dette. S\u00e5 er det en annen sak hvor SV og H\u00f8yre har v\u00e6rt veldig p\u00e5 linje, og det er n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 bedret l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene for l\u00e6rere. Men det er veldig mange grupper i offentlig sektor som trenger l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som gj\u00f8r at man kan greie \u00e5 rekruttere og beholde folk. Derfor har SV i \u00e5rets innstilling fremmet et forslag om at vi \u00f8nsker en tilsvarende rekrutteringsmelding for kommunal sektor, alts\u00e5 et samarbeid der staten og kommunene lager en rekrutteringsmelding for \u00e5 sikre at vi faktisk greier \u00e5 bemanne de reformene vi er enige om. Jeg kunne tenke meg \u00e5 invitere H\u00f8yre til \u00e5 v\u00e6re medspiller ogs\u00e5 i denne saken, for rekrutteringsmeldinga for l\u00e6rere var jo vellykket, for her s\u00e5 man at det var en metode \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 for \u00e5 komme fram. Kunne H\u00f8yre tenke seg ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 det n\u00e5r det gjelder de andre viktige stillingene i kommunesektoren?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Det var veldig mange momenter p\u00e5 \u00e9n gang. Jeg har lyst \u2013 som jeg har pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re noen ganger de siste tre, fire, fem m\u00e5nedene \u2013 \u00e5 redegj\u00f8re for den overordnede politikken p\u00e5 norsk sokkel. Et av de viktige prinsippene, som har ligget til grunn i snart 45 \u00e5r, er at det ikke er staten som produserer gass p\u00e5 norsk sokkel, eller som tar investeringsbeslutninger, kommersielle beslutninger og tekniske beslutninger p\u00e5 norsk sokkel. Det gj\u00f8r selskapene. Jeg noterer meg at store, internasjonale energiselskaper \u2013 i tillegg til de norske \u2013 har v\u00e6rt interessert i feltene som n\u00e5 blir utlyst i den 23. runden. Det mener jeg er en klar indikasjon p\u00e5 at folk som er mer egnet enn jeg til \u00e5 gj\u00f8re kommersielle beslutninger, mener at det her er mulig \u00e5 drive l\u00f8nnsom energiproduksjon i mange ti\u00e5r framover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-05"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo en paradoksal situasjon, som jeg tror veldig mange ser: Vi har en rik stat, mange av oss har bedre r\u00e5d enn p\u00e5 lenge, og s\u00e5 har vi en kommunal armod, der vi ser at forfallet og arbeidsledigheten faktisk og paradoksalt nok \u00f8ker \u2013 i en situasjon der norsk \u00f8konomi g\u00e5r bedre enn p\u00e5 mange \u00e5r. N\u00e5r man h\u00f8rer Per-Kristian Foss\u2019 svar p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene og de utfordringene han f\u00e5r om dette, kan det nesten virke som om han er tilfreds med situasjonen. Det er alts\u00e5 nesten 90 000 mennesker som ikke har fast arbeid. Arbeidsledigheten innenfor offentlig sektor g\u00e5r ikke ned, den g\u00e5r opp i enkelte sektorer. Det er jo dette som er den store utfordringen: Hvis vi ikke er i stand til \u00e5 skape full sysselsetting i en situasjon der norsk \u00f8konomi er bedre enn noensinne, n\u00e5r skal vi da klare \u00e5 skape full sysselsetting? Derfor m\u00e5 jeg si som en utfordring til Per-Kristian Foss at han m\u00e5 v\u00e6re noe mer offensiv og si at dette skal vi faktisk gj\u00f8re noe med, i stedet for den litt tilbakelente stilen at dette ordner seg nok hvis vi bare lar markedet holde p\u00e5 lenge nok.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil overhodet ikke bestride at regjeringens plan var \u00e5 legge fram denne stortingsmeldingen sist fredag. Det ble jo lenge sagt at vi gjorde dette fordi det kom midt under stafetten i VM. Og s\u00e5 viste det seg at den reelle grunnen var at Terje Riis-Johansen \u00f8nsker \u00e5 bli fylkesordf\u00f8rer i Telemark og lenge har \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 ut av regjeringen, men ville koble det til dette, og ha lagt fram dette f\u00f8r han var ferdig. Selvsagt var det planen. Men fem dager er ganske lang tid i politikken. Det er full anledning til \u00e5 korrigere mange ting i en stortingsmelding p\u00e5 fem dager. Jeg skal ikke g\u00e5 i detalj om hva som ble korrigert i denne.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-09"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 NATO-toppm\u00f8tet i Praha skal NATOs styrke- og kommandostruktur opp til debatt, og det tas sikte p\u00e5 at NATO skal opprette en st\u00e5ende hurtigreaksjonsstyrke p\u00e5 21\u00a0000 mann under NATO-kommando. Det skal ogs\u00e5 opp p\u00e5 toppm\u00f8tet hvilke andre spesialkapasiteter de ulike NATO-landene skal bidra med i framtidige NATO-operasjoner, og samtidig skal det gis klarsignal for utviklingen av et rakettskjold. Samtidig har Norge store ul\u00f8ste oppgaver n\u00e5r det gjelder \u00e5 kunne verne om ressursene i v\u00e5re enorme havomr\u00e5der, bl.a. har vi en oljevernberedskap som ikke kan handtere store oljeulykker, og en kystvakt som ikke kan holde alle skip i drift. Mener forsvarsministeren at en hurtigreaksjonsstyrke til bruk i offensive operasjoner hvor som helst i verden er et viktigere satsingsomr\u00e5de for Norge enn \u00e5 holde h\u00f8y beredskap i v\u00e5re egne havomr\u00e5der, bl.a. for \u00e5 unng\u00e5 den typen ulykker som vi n\u00e5 har sett utenfor spanskekysten? Og mener forsvarsministeren at det \u00e5 utvikle et alliert rakettskjold er den rette veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 handtere framtidige trusler mot v\u00e5r sikkerhet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Det er ganske interessant \u00e5 v\u00e6re tilskuer til H\u00f8yres hamskifte i velferds- og arbeidspolitikken. De av oss som har hatt gleden av \u00e5 jobbe med dette temaet i mange \u00e5r, ogs\u00e5 under statsr\u00e5der fra H\u00f8yre, kan ikke unng\u00e5 \u00e5 legge merke til den store endringen som har skjedd siden Victor Norman var arbeidsminister. For det f\u00f8rste Victor Norman gjorde da han ble det, var \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 tiltakene, slik at de ble redusert kraftig p\u00e5 tross av at arbeidsledigheten var h\u00f8y. Han gikk l\u00f8s p\u00e5 deler av regelverket, slik at man hindret den skredders\u00f8mmen som H\u00f8yre tar til orde for, og han hadde i det hele tatt en politikk som var stikk i strid med den stortingsmeldingen som denne regjeringen har lagt fram. Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre H\u00f8yre, som ogs\u00e5 i sine budsjetter n\u00e5 friskt salderer med de skatteinntektene som denne regjeringen har tatt inn og gir ut til velferdsgoder, om det er slik at H\u00f8yre har sett at deres politikk faktisk var feil, og at den ville gitt mindre velferd, og derfor ogs\u00e5 ville s\u00f8rget for at flere ble fattige, flere ble ekskludert, og flere ikke ville greie \u00e5 komme seg inn i arbeidslivet, noe som er et meget viktig form\u00e5l?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal sp\u00f8rre om noe som vi har diskutert f\u00f8r i denne salen, nemlig helseregionene. Vi bygger jo v\u00e5r spesialisthelsetjeneste p\u00e5 det regionale prinsipp, nemlig gjennom helseregionene. Bakgrunnen for det er at Norge er et stort og langstrakt land med ulik befolkningssammensetning og ulik bosetningsstruktur, og det regionale prinsippet bidrar til at vi kan bygge ut spesialisthelsetjenesten best mulig i forhold til disse forskjellene. I tillegg bidrar jo ogs\u00e5 den regionale organiseringen til at vi f\u00e5r en rettferdig og riktig fordeling av ressursene, pengene. Magnussen-utvalget har bidratt til det, og det ligger til grunn. Kristelig Folkeparti \u00f8nsker \u00e5 avvikle denne ordningen, sammen med Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, og sentralisere styringen til et sykehusdirektorat. Ser ikke representanten D\u00e5v\u00f8y at man da kan sl\u00e5 beina under nettopp det \u00e5 kunne utvikle en spesialisthelsetjeneste i hele landet p\u00e5 en god m\u00e5te?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Norge gj\u00f8r mange ting innenfor dette omr\u00e5det. En av de tingene vi gj\u00f8r, er \u00e5 bygge allianser. Jeg var, som det ble nevnt her, i Tyskland i g\u00e5r for \u00e5 komme i kontakt med milj\u00f8vernministeren i Tyskland, som n\u00e5 sitter med formannskapet i EU. I tillegg har vi n\u00e6r kontakt med mange andre samarbeidspartnere, b\u00e5de milj\u00f8vernministeren i Storbritannia og andre enkeltland. I tillegg til disse bilaterale samtalene og den kontakten vi har, er det viktig at Norge bidrar til milj\u00f8teknologi, utvikling av teknologi som har betydning for den globale oppvarmingen. Noe jeg er helt sikker p\u00e5 vil ha stor betydning for Norges bidrag, er det vi n\u00e5 gj\u00f8r knyttet til Mongstad \u2013 utviklingen av en renseteknologi som kan ha betydning b\u00e5de i Norge og i andre land.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "1", "text": "For \u00e5 f\u00f8lge opp der Eirin Faldet slapp, kan jeg si at det n\u00e5 er en enstemmig komite som g\u00e5r inn for at ogs\u00e5 Aetat skal samarbeide med andre etater i slike prosjekter \u2013 ikke bare strategisk, men ogs\u00e5 med sine virkemidler. Det er faktisk en \u00e5pning Stortinget n\u00e5 har gitt, s\u00e5 da er det opp til statsr\u00e5den \u00e5 virkeliggj\u00f8re det. Og det h\u00e5per vi at han gj\u00f8r. N\u00e5 hadde jeg kanskje h\u00e5pet at representanten Faldet, som er i samferdselskomiteen, hadde snakket om kommune\u00f8konomi og kollektivtrafikk, for tilskuddene til kollektivtrafikken ligger jo innenfor fylkeskommunens rammebevilgninger. Og jeg skal fortsette litt med det jeg snakket om i stad. Problemet er at vi ikke f\u00e5r noen tilbakemelding, verken i St.prp. nr. 1 eller i kommune\u00f8konomiproposisjonen, p\u00e5 hvor mye vi f\u00e5r til kollektivtrafikken, hva den koster, om prisene g\u00e5r opp eller ned \u2013 alts\u00e5: F\u00e5r folk et bedre tilbud eller et d\u00e5rligere tilbud for de pengene vi legger inn her? Det er alts\u00e5 overhodet ingen tilbakemelding. Og det er et problem, for flertallet sier at de \u00f8nsker \u00e5 styrke kollektivtrafikken, og da b\u00f8r vi f\u00e5 litt mer begrep om hvordan de pengene vi putter inn, faktisk kommer ut i form av tjenester. N\u00e5 vet vi at prisene n\u00e5r det gjelder kollektivtrafikken, \u00f8ker de fleste stedene, at tilbud legges ned, og at de blir d\u00e5rligere. Og da velger folk privatbilen, med alle de ulempene som det f\u00f8rer med seg. S\u00e5 her er vi alts\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 ta noen nye grep, og da m\u00e5 vi f\u00f8rst og fremst ha kunnskap. S\u00e5 til slutt en siste bemerkning om bolig. Penger er ikke noe problem, sier statsr\u00e5den \u2013 det er penger nok til \u00e5 bygge billige boliger. Det er vel penger der, men SV tviler p\u00e5 at det faktisk er penger nok til \u00e5 gi tilstrekkelig store tilskudd til at boligene blir billige nok, slik at de som har d\u00e5rlig r\u00e5d, har r\u00e5d til \u00e5 leie eller kj\u00f8pe dem, og slik at kommunene har r\u00e5d til \u00e5 g\u00e5 inn i prosjektene og ikke m\u00e5 stille med for stor egenandel. Det er tilskuddsutm\u00e5lingen som den er n\u00e5, for liten til. S\u00e5 er det litt p\u00e5fallende, synes vi, at Regjeringa og stortingsflertallet velger \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 eiersida i et selskap som heter IT Fornebu, som burde ha greid seg sj\u00f8l. Og hvis de ikke hadde gjort det, s\u00e5 hadde det for s\u00e5 vidt ikke gjort noen ting, for de burde ha livets rett aleine, p\u00e5 egne bein. Men n\u00e5r det gjelder de som vi vet ikke greier seg p\u00e5 egne bein, der g\u00e5r ikke staten inn p\u00e5 eiersida n\u00e5r man ser at det g\u00e5r b\u00e5de vinter og v\u00e5r og \u00e5r etter \u00e5r f\u00f8r noe positivt skjer. Det er aldeles ufattelig for SV at det skal v\u00e6re s\u00e5 stivbeint p\u00e5 de omr\u00e5dene der enkeltmennesket er helt prisgitt at det offentlige faktisk gj\u00f8r jobben sin, mens n\u00e5r det gjelder de n\u00e6ringsprosjektene som vitterlig burde greie \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne bein, der er staten med, b\u00e5de med penger og p\u00e5 eiersida.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-05"}
+{"label": "0", "text": "La meg bare understreke at i det skriftlige brevet som ble sendt, var formuleringen \u00e5penbart uheldig. Men min statssekret\u00e6r, som signerte dette brevet, sendte ogs\u00e5 en mail til de samme, og der var formuleringen mer presis. Der st\u00e5r det at det er gjennom forhandlingene om bymilj\u00f8avtalene mellom Oslo og Akershus og staten at det vil v\u00e6re aktuelt \u00e5 dr\u00f8fte prioritering av og framdrift for Ahusbanen. Der er vi tydelige \u2013 som vi ogs\u00e5 burde v\u00e6rt i brevet. Vi er allerede i gang med forarbeidet til det \u00e5 forhandle om bymilj\u00f8avtalene. I l\u00f8pet av 2015 b\u00f8r denne avtalen v\u00e6re signert. Det er i hvert fall v\u00e5rt \u00f8nske n\u00e5r det gjelder framdrift. Jeg tror at b\u00e5de Oslo og Akershus \u00f8nsker det samme. Det er i hvert fall veldig positive signaler vi f\u00e5r fra styrende politikere i de to fylkene. Jeg ser ogs\u00e5 at en lokalt ser med ny interesse p\u00e5 nettopp disse ordningene. I forrige NTP, som de r\u00f8d-gr\u00f8nne framla, ble Fornebubanen omtalt som et eventuelt prosjekt. Med oss er det et garantert prosjekt. Staten skal bidra. Jeg er glad for at B\u00f8hler fatter ny optimisme med ny regjering.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 f\u00f8lge opp det samme en gang til. Vi vet at det er stor ledig kapasitet i privat og ideell sektor \u2013 akkurat som det selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 er noe ledig kapasitet i det offentlige \u2013 og rent samfunns\u00f8konomisk ville det jo v\u00e6re fornuftig \u00e5 bringe mennesker ut av ventelistek\u00f8ene og tilbake i arbeid. P\u00e5 den m\u00e5ten sparer vi penger p\u00e5 sosialbudsjettet og andre ting. N\u00e5r vi vet at vi har denne ledige kapasiteten, b\u00f8r ikke statsr\u00e5den v\u00e6re mer offensiv i det brevet som skal g\u00e5 til helseregionene og si at man \u00f8nsker at man skal benytte denne kapasiteten som er i ideell sektor, for det vil samfunnet ha godt av?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har v\u00e6rt ordf\u00f8rer for den delen av saken som har dreid seg om SIVA, s\u00e5 jeg tenkte jeg skulle gj\u00f8re litt rede for de merknadene som komiteen har. Det dreier seg konkret om at Riksrevisjonen bad om innsyn i et notat om framtidig organisering og forvaltning av SIVA, Selskapet for industrivekst. Det ble avsl\u00e5tt av departementet, ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om innsyn i deler av dokumentet. Og det fremg\u00e5r av korrespondansen mellom departementet og Riksrevisjonen at man har ulik forst\u00e5else av innsynsretten. Departementet viser til at dette dreier seg om et notat med departementets interne overveielser og diskusjoner, og at man ut fra lovtolkninger og praksis ikke har kunnet se at Riksrevisjonen kan kreve slike dokumenter fremlagt. Departementet viser bl.a. til Regjeringens forslag om at Riksrevisjonen ikke skal kunne kreve innsyn i dokumenter fra Regjeringen eller departementene som gir til kjenne overveielser av politisk art. Riksrevisjonen p\u00e5 sin side anf\u00f8rer at det m\u00e5 tilligge revisjonen selv \u00e5 avgj\u00f8re hvilken informasjon man trenger for \u00e5 utf\u00f8re de kontrolloppgavene som man er p\u00e5lagt av Stortinget, og at i praksis har det bare v\u00e6rt regjeringsnotater som har v\u00e6rt unntatt fra dette. Det er en samlet komite som uttaler at man ikke kan se forhold som tilsier at det aktuelle dokumentet ikke burde v\u00e6rt utlevert. Flertallet, dvs. Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet, har dertil stilt seg undrende til at departementet bl.a. legger en h\u00f8ringsuttalelse fra Regjeringen til ny lov for Riksrevisjonen til grunn. Flertallet understreker at innsynsretten ikke vil v\u00e6re avklart f\u00f8r ny lov er vedtatt, slik det ogs\u00e5 har v\u00e6rt p\u00e5pekt fra andre talere her n\u00e5. Det er en samlet komite som p\u00e5 bakgrunn av dette \u00f8nsker en redegj\u00f8relse fra departementet om hvilke andre saker som Riksrevisjonen har blitt nektet innsyn i, og begrunnelsen for disse avslagene. Komiteen har her ikke samlet seg om en felles formulering, men jeg oppfatter forskjellen mellom merknadene fra flertallet og mindretallet som nyanser. Flertallet sier ogs\u00e5 at man \u00f8nsker klarhet i disse forholdene f\u00f8r utkastet til ny lov for Riksrevisjonen legges fram for Stortinget. N\u00e5 har jeg oppfattet det slik at Arbeiderpartiet og H\u00f8yre har tatt visse forbehold, eller moderert litt den etter mitt syn noks\u00e5 klare kritikken som kommer fram i merknadene. SV har for sin del i en merknad sammen med Fremskrittspartiet g\u00e5tt videre og understreket at Riksrevisjonen m\u00e5 ha full frihet til selv \u00e5 velge hvilke dokumenter som er n\u00f8dvendige for \u00e5 oppfylle kontrollfunksjonen. Unntaket har v\u00e6rt, som jeg nevnte, regjeringsnotater. Departementet har anf\u00f8rt at man ikke er kjent med uttalelser fra Stortinget som st\u00f8tter den tolkningen av innsynsretten som Riksrevisjonen legger til grunn. Jeg har ikke oversikt over hva Stortinget har sagt, eventuelt ikke sagt, om dette. Men vi ser det iallfall slik at de til dels enstemmige merknadene fra komiteen i denne saken m\u00e5 oppfattes som en slik uttalelse.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Det var SV-representantens innlegg som fikk meg til \u00e5 reagere litt, og det er det jeg i utgangspunktet vil kommentere. Jeg merket meg at etter SVs syn b\u00f8r vi ikke ha fjernsynsreklame for politiske syn, fordi det kan villede mottakeren, og fordi noen har mer penger enn andre. Den samme begrunnelsen kunne man ogs\u00e5 brukt for \u00e5 forby all reklame, og det er kanskje det som er SVs m\u00e5l: Vi kan ikke la RIMI f\u00e5 reklamere p\u00e5 tv fordi Kiwi ikke har s\u00e5 mye penger, og vi kan ikke la Coca-Cola f\u00e5 reklamere, fordi en del av reklamen muligens kan villede noen mottakere til \u00e5 tro at man blir overlykkelig og f\u00e5r et fantastisk liv bare man kj\u00f8per en flaske Coca-Cola. En annen ting som jeg reagerte p\u00e5 i SVs innlegg, var at man kategorisk slo fast at et slikt forbud ikke var i strid med Grunnloven. N\u00e5 er det nytt for meg at SVs representant May Hansen er grunnlovsjurist og ekspert p\u00e5 det omr\u00e5det. Men det st\u00e5r vitterlig i proposisjonen at det er strid blant de l\u00e6rde grunnlovsjurister om hvorvidt dette forslaget er i strid med Grunnloven. Slik sett er det noen jurister som mener at det er det, og noen som mener at det ikke er det. Men vi er alts\u00e5 i den heldige situasjon at vi har May Hansens kunnskaper p\u00e5 dette omr\u00e5de. Det vi diskuterer, er begrensninger i ytringsfriheten. Noen mener at om man har begrensninger i ytringsfriheten, har man ikke ytringsfrihet, men en begrenset rett til ytring \u2013 begrenset av hva det politiske flertall vil tillate. Det politiske flertallet best\u00e5r i dette tilfellet av SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Jeg merket meg at representanten for Senterpartiet hevdet at vi ville regulere dette ved \u00e5 p\u00e5legge tv-selskapene \u00e5 fordele tid til de ulike partiene osv. N\u00e5r jeg tok frem dette som eksempel, var det fordi man har gjort dette i andre land. Jeg sa ingen ting om hva vi faktisk \u00f8nsker, og hvordan dette b\u00f8r organiseres i Norge. Avslutningsvis: I Venstres innlegg ble det p\u00e5pekt at man har en stadig sammensmelting av teknologiene. Da blir det et paradoks n\u00e5r vi kan se tv-reklame p\u00e5 bredb\u00e5nd p\u00e5 nettet. Og jeg har aldri egentlig forst\u00e5tt dette at n\u00e5r man driver valgkamp, s\u00e5 kan man kj\u00f8pe reklame p\u00e5 nettet, man kan kj\u00f8pe helsider i avisen, man kan kj\u00f8pe masse tid i lokalradioen, mens det \u00e5 kj\u00f8pe litt reklametid i en lokal tv-stasjon skal v\u00e6re forbudt. Det har jeg vanskelig for \u00e5 forst\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Det er for s\u00e5 vidt noko me har diskutert tidlegare som eg \u00f8nskjer \u00e5 utfordra Venstre p\u00e5, nemleg det at Venstre var med i Bondevik I og trakk seg fr\u00e5 regjeringa d\u00e5 ho gjekk av fordi H\u00f8gre og Arbeidarpartiet pressa fram ei l\u00f8ysing som gjorde at det kunne byggjast sterkt forureinande gasskraftverk. N\u00e5 viser det seg at Venstre, som n\u00e5 sit i regjering \u2013 nokon har gjerne gl\u00f8ymt det \u2013 er med p\u00e5 eit l\u00f8p som betyr at dei vil vera med og statssubsidiera eit gasskraftverk som slepper ut 0,9 mill. tonn CO2. Samtidig vil Venstre vera med p\u00e5 \u00e5 byggja ut Sn\u00f8hvit i eit s\u00e5rbart omr\u00e5de for bl.a. fisket. I valkampen h\u00f8rte me ein del om Venstre som milj\u00f8parti. Eg m\u00e5 jo seia at det milj\u00f8alibiet blir temmeleg ruste n\u00e5r dei n\u00e5 er med p\u00e5 det dei er med p\u00e5 i denne regjeringa. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let til Venstre er: Er det n\u00e5 blitt god milj\u00f8politikk \u00e5 byggja eit sterkt forureinande gasskraftverk som slepper ut 0,9\u00a0millionar tonn CO2? Siste sp\u00f8rsm\u00e5let g\u00e5r p\u00e5 Aksjon J\u00e6rvassdraget. Venstre har st\u00e5tt p\u00e5 for at dette dugnadsprosjektet skal f\u00e5 dei n\u00f8vendige midlane i eitt \u00e5r til. Venstre kuttar n\u00e5 dette. Har representanten ei god grunngjeving for det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Hages\u00e6ter set lyset p\u00e5 ei viktig og aktuell problemstilling, som eg er glad for \u00e5 kunne svare p\u00e5. Milj\u00f8verndepartementet held p\u00e5 med ein gjennomgang av heile motsegnsystemet i plan- og bygningslova og ser p\u00e5 moglegheita for eit meir effektivt system. Talet p\u00e5 motsegner er \u00e9in av faktorane som har kome fram i debatten, om korleis vi kan finne m\u00e5lretta tiltak for \u00e5 f\u00e5 betre og raskare planprosessar. Tala og statistikken ein viser til i sp\u00f8rsm\u00e5let fr\u00e5 representanten Hages\u00e6ter, er innhenta gjennom KOSTRA-systemet og viser delen motsegner som er fremja til reguleringsplanar fr\u00e5 dei ulike fylka i \u00e5ra 2004\u20132011. Ettersom fylkesmennene har kompetanse etter plan- og bygningslova til \u00e5 fremje motsegner til fleire ulike fagtema, er det rimeleg at det er noko variasjon mellom dei ulike fylka n\u00e5r det gjeld talet p\u00e5 motsegner. Tema som ligg til fylkesmennene sine fagomr\u00e5de er bl.a. forureiningssaker som st\u00f8y og vasskvalitet, naturmangfald, friluftsliv, samordna areal- og transportplanlegging, kj\u00f8pesenterpolitikk og jord- og skogbruk. Vilk\u00e5ra for \u00e5 fremje motsegn er at planen strir mot nasjonale eller vesentlege regionale interesser knytt til det enkelte fagomr\u00e5de. Det er to grunnar til at Fylkesmannen i Buskerud skil seg ut med mange motsegner \u2013 samanlikna med dei andre fylka \u2013 som vi kan identifisere som tydelege og forklarande. For det f\u00f8rste har Buskerud langt fleire hytteprosjekt i fjellet enn dei fleste andre fylke. Det skjer ofte i administrativt sett sm\u00e5 fjellkommunar med store areal, kor det er til dels mangelfulle planar n\u00e5r det gjeld lovp\u00e5lagde utredningstema som snaufjellandskap, friluftsliv, inngrepsfrie omr\u00e5de, villrein og anna naturmangfald. Kunnskapen om ulike verdiar er varierande i fjellomr\u00e5da, og det vil derfor kome fram ny kunnskap i samanheng med utarbeidinga av reguleringsplanar. For det andre f\u00f8lgjer Fylkesmannen i Buskerud opp temaet \u00abst\u00f8y\u00bb i tr\u00e5d med f\u00f8ringane i det \u00e5rlege embetsoppdraget. Ikkje alle fylkesmennene har kapasitet til \u00e5 f\u00f8lgje opp dette temaet like godt. St\u00f8y er ei stor belastning for mange menneske i landet, og det er utarbeidd ein nasjonal handlingsplan mot st\u00f8y. Arealplanlegginga er eit viktig punkt, og det er derfor positivt at Fylkesmannen aktivt f\u00f8lgjer opp st\u00f8yproblematikken. Situasjonen i Buskerud er \u00f2g den at det er ein kommune med store areal, avgrensa plankompetanse i enkelte av dei og ofte litt detaljerte kommuneplanar, mens planlegginga i Oslo og Akershus er prega av ein langt betre plankompetanse, betre registrering av verdiar og meir detaljerte kommuneplanar. Det forklarar delvis dei store forskjellane i talet p\u00e5 motsegner, men det kan ikkje forklare alt. Det er \u00f2g andre betydelege forskjellar mellom enkeltfylke, som representanten Hages\u00e6ter var inne p\u00e5 i sitt innlegg, som ikkje stemmer med dette bildet. For eksempel er Sogn og Fjordane \u00f2g eit fylke med mange ganske sm\u00e5 kommunar, som kan ha nokre av dei same utfordringane, om enn ikkje det same hyttepresset i alle omr\u00e5da. Og viss ein samanliknar Oslo og Akershus med andre befolkningstette omr\u00e5de, kommer Oslo og Akershus spesielt godt ut, \u00f2g samanlikna med fylke som Rogaland, Hordaland eller S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Derfor er det \u00f2g gode grunnar til \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 kva det er ein kan strekkje seg etter i dei fylka som har ein h\u00f8g del motsegner, men \u00f2g det motsette: Kva vert gjort godt og riktig, og som f\u00e5r planprosessar til \u00e5 fungere, der delen motsegner er spesielt l\u00e5g? Eg skal ogs\u00e5 nemne at Fylkesmannen i Buskerud viser til at det er ein markant nedgang i talet p\u00e5 motsegner fr\u00e5 2011 til 2012. I 2011 var det motsegner til ca. 40 pst. av reguleringsplanane, mens det sank til 25 pst. i 2012. Det skuldast if\u00f8lgje Fylkesmannen at kommunane no i st\u00f8rre grad tar vare p\u00e5 nasjonal politikk i sine planar. Tala ein viser til i interpellasjonen, har kome fram som ein del av motsegnsprosjektet, som eg har sett i gang i departementet og i regjeringa. Her f\u00e5r vi fram kunnskap om b\u00e5de plan- og motsegnspraksis og andre variasjonar som gjev grunnlag for m\u00e5lretta tiltak framover. Eg er opptatt av at vi skal klare \u00e5 redusere talet p\u00e5 motsegner, gjennom b\u00e5de betre samordning og meir kunnskapsbasert planlegging. La meg i slutten av innlegget seie nokre ord om dei viktigaste temaa eller rettesnorene eg har i det arbeidet: For det f\u00f8rste er det viktig at motf\u00f8restillingar kjem tidleg, dvs. at motsegner kjem tidleg i prosessen, og at det er tidleg involvering i prosessen fr\u00e5 dei instansane som kan tenkjast \u00e5 fremje motsegner. I dag er det faktisk eit veldig tydeleg lovkrav om at ein skal delta tidleg i prosessen for \u00e5 kunne fremje motsegn, og det er viktig at vi s\u00f8rgjer for at det skjer i realiteten, og at motsegner kjem tidleg i prosessen. Eg trur dei fleste vil vere einige i at vi kan kjenne det igjen fr\u00e5 v\u00e5rt eige arbeid: Motf\u00f8restillingar som kjem opp tidleg, synest vi kan vere \u00e5lreite og til og med bra \u00e5 f\u00e5 inn, men n\u00e5r nokon kjem med noko heilt i siste sving, kan det ofte skape st\u00f8y, irritasjon og problem for planlegging. Det andre temaet er samordning. Vi har varsla eit fors\u00f8ksprosjekt i nokre fylke med det. Det vil vere viktig, og i tillegg ser vi no vidare p\u00e5 om det kan vere ei retning \u00e5 g\u00e5 i meir generelt, i tillegg til dei fors\u00f8ksprosjekta vi skal gjennomf\u00f8re no framover. For det tredje er det viktig, som rapporten som KS bestilte, viser, og som det vart referert fr\u00e5 her oppe, at n\u00e5r det fremjast motsegn, skal det vere n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Det kan derfor vere viktig \u00e5 sikre god dokumentasjon og vise til grunnlaget for ei motsegn, slik at det g\u00e5r tydeleg fram at det er i tr\u00e5d med lovverket og dei f\u00f8ringane som nasjonale myndigheiter legg, n\u00e5r det vert fremja ei motsegn. For det fjerde vil vi i arbeidet med dette vurdere om det b\u00f8r innf\u00f8rast fristar p\u00e5 dei ulike niv\u00e5a i forvaltinga, fr\u00e5 kommune og heilt opp til Milj\u00f8verndepartementet, for \u00e5 sikre ei f\u00f8reseieleg og s\u00e5 rask som mogleg saksbehandling. D\u00e5 vil eg presisere at rask saksbehandling er viktig, men god saksbehandling er \u00f2g viktig. S\u00e5 eg trur eit fornuftig prinsipp kan vere \u00abs\u00e5 raskt som mogleg\u00bb, men at ein m\u00e5 bruke den tida som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre ei trygg og god saksbehandling. Men vi vurderer alts\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om fristar. For det femte er det, som representanten Hages\u00e6ter p\u00e5 ein god m\u00e5te f\u00e5r fram i interpellasjonen sin, viktig \u00f2g \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 praksis. Og god praksis er ikkje noko ein kan vedta. Men som ein del av dette arbeidet vil det i \u00e5ra framover vere n\u00f8dvendig \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 om det i nokre fylke kan skje ei forbetring, medan det er nokre fylke som f\u00e5r det til. Og det eg ser i mitt arbeid, er at ikkje berre er det store variasjonar i talet p\u00e5 motsegner, det er \u00f2g store variasjonar i kor god dialogen er mellom den enkelte fylkesmann og kommunane i fylket. Det er ingen tvil om at \u00f2g arbeidsm\u00e5ten overfor kommunane varierer mellom dei enkelte embeta, og at det er ting \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 vurdere praksisen n\u00e6rare. Heilt til slutt: Det som vi i alle fall kan seie heilt sikkert, er at n\u00e5r kommunar har godt planarbeid, systematisk oversikt over og kunnskap om sin eigen kommune og tek omsyn til det i sitt planarbeid, er det ein sikker m\u00e5te \u00e5 halde talet p\u00e5 motsegner nede p\u00e5. Om ein i tillegg har god dialog med dei instansane som fremjar motsegner, eller som kan tenkje seg \u00e5 gjere det, bidreg det \u00f2g til \u00e5 avgrense talet p\u00e5 motsegner og sikre godt planarbeid i kommunane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Ogs\u00e5 Fremskrittspartiet mener det er en offentlig oppgave \u00e5 ivareta utdanning, oppl\u00e6ring og forskjellige fasetter av det. Vi kan diskutere i en del tilfeller hvem som skal utf\u00f8re dette, men det er i hvert fall en offentlig oppgave \u00e5 ivareta at Norge befinner seg p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. Og s\u00e5 kommer denne p\u00e5standen om subsidiering igjen. Fremskrittspartiet liker ikke \u00e5 subsidiere \u2013 og det g\u00e5r vi ikke inn for i dette tilfellet, heller. Det er jo E\u00d8S-regelverket som skal f\u00f8lges, det skal v\u00e6re en kommisjon med uavhengige takstmenn \u2013 hvis vi n\u00e5 kan f\u00f8lge den fremgangsm\u00e5ten. Det f\u00e5r vi jo se framover, i og med at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i g\u00e5r la fram en betenkning utf\u00f8rt av et advokatfirma. Jeg setter ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved at den kommer dagen f\u00f8r vi skal fatte et vedtak her i Stortinget, n\u00e5r disse f\u00f8ringene fra et politisk flertall og sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 legge statlige verdier og eiendommer inn i et selskap har ligget der helt siden vi behandlet IT-meldingen. Jeg syns faktisk det g\u00e5r p\u00e5 seri\u00f8siteten l\u00f8s i departementet n\u00e5r man slipper den informasjonen ut dagen f\u00f8r det skal fattes et vedtak. Det kan sies mye om det arbeidet som er gjort der \u2013 jeg har alt f\u00e5tt jurister til \u00e5 se p\u00e5 det \u2013 men det f\u00e5r vi komme tilbake til senere, for det rekker vi ikke her i en slik replikkveksling. S\u00e5 jeg vil si det klinkende klart: Fremskrittspartiet er imot subsidiering, det er ikke tillatt etter E\u00d8S-regelverket. Hvordan skulle vi f\u00e5 subsidiert dette \u2013 og forholde oss til internasjonale lover og regler?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Venstre skal ha honn\u00f8r for forslaget om \u00e5 ta imot 500 flere kvoteflyktninger, men baksida av medaljen er ikke s\u00e5 \u00e6rerik, for Venstre foresl\u00e5r faktisk \u00e5 kutte hjelpen til verdens fattigste med 34 mill. kr, samtidig som partiet ikke f\u00f8lger Regjeringa fullt ut n\u00e5r det gjelder \u00e5 dra inn mer fra norske rikinger. Venstre vil kutte hjelpen til Latin-Amerika, med den merkelige begrunnelsen at det vil svekke fattigdomsorienteringa, men faktum er jo at fattigdommen er skrikende og milj\u00f8utfordringene formidable i flere latinamerikanske land. Budsjettet har en klar profil ogs\u00e5 i forhold til Latin-Amerika \u2013 sosial utvikling, milj\u00f8retta tiltak, biologisk mangfold, b\u00e6rekraftig og demokratisk bruk av naturressurser, st\u00f8tte til urfolk og til fattige kvinner. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Er det s\u00e5nn at det er urfolk, biologisk mangfold, fattige kvinner og arbeidere i Latin-Amerika som skal betale for det veldig gode forslaget om \u00e5 ta imot flere kvoteflyktninger?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r eg h\u00f8yrer sp\u00f8rsm\u00e5let, kjem eg til \u00e5 tenkje p\u00e5 ein stor amerikanar som ein gong har sagt at der alle tenkjer likt, er det ingen som tenkjer nytt. S\u00e5 det at det er diskusjon i ei regjering, er sunt for at vi skal f\u00e5 innovasjon, som representanten veldig ofte snakkar mykje om. N\u00e5r det gjeld pelsdyr, er v\u00e5rt standpunkt veldig kjent, og kva som kjem i meldinga, vil tida vise.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "0", "text": "En tidligere statsr\u00e5dkollega av statsr\u00e5den har uttalt at hvert nedlagt bruk er et nederlag. I \u00e5rene fra 2005, mens den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har sittet med makten, har det faktisk blitt nedlagt flere landbruk rundt omkring i det ganske land, enn noen gang tidligere i norsk historie. Det nedlegges tre bruk om dagen og 21 i uken med denne regjeringen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir: Er statsr\u00e5den forn\u00f8yd med utviklingen? Ser ikke statsr\u00e5den at den politikken man har f\u00f8rt, har spilt falitt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Bare en kort kommentar. N\u00e5r disse l\u00f8nnsjusteringene blir behandlet i Stortinget, er det alltid tilr\u00e5dd av Regjeringen at man skal ha full dekning for l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Og Stortinget slutter seg alltid enstemmig til, det er aldri en kommentar til det. Jeg bare minner om det. F\u00f8r i dag har vi diskutert kommune\u00f8konomien. Der foreg\u00e5r det ikke like greit, der er det problemer b\u00e5de med \u00e5 finne dekning for de l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene som staten forhandler fram sj\u00f8l for l\u00e6rerne, og ikke minst for de n\u00f8dvendige l\u00f8nns\u00f8kningene som kommer som f\u00f8lge av de forhandlingene som f\u00f8res i kommunesektoren. Det er et stort behov for \u00e5 f\u00e5 en god l\u00f8nns- og arbeidsgiverpolitikk i offentlig sektor generelt, for vi st\u00e5r overfor et stort behov med hensyn til \u00e5 rekruttere og beholde kvalifiserte og dyktige fagfolk. Jeg vil bare minne om det. Jeg g\u00e5r sj\u00f8lsagt inn for innstillingen, men jeg m\u00e5 si at denne forskjellsbehandlingen liker jeg sv\u00e6rt d\u00e5rlig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Grunnen til at eg tok ordet, var at Jan Sahl gjorde seg skuldig i to feil. For det f\u00f8rste gjaldt det ikkje replikkordskiftet med Anita Apelthun S\u00e6le, det var med Magnhild Meltveit Kleppa. Det andre er \u2013 og det er jo vesentleg \u2013 at dersom pasienten er frisk, treng han ikkje medisin. Og dersom ein gir ein pasient som er frisk, medisin, vil han faktisk bli avhengig. Det er det som er clouet ved v\u00e5r politikk, for vi meiner at \u00e5 t\u00f8mme distrikta for verdiskapinga gjennom h\u00f8ge skattar og avgifter som blir trekte inn til Oslo, for s\u00e5 \u00e5 bli administrert via byr\u00e5kratar, med kva det kostar, for s\u00e5 \u00e5 bli delte ut igjen til distrikta, det er \u00e5 gi medisin. I staden seier Framstegspartiet: Lat verdiane f\u00e5 bli der dei blir skapte! Lat dei der ute som skapar verdiane, f\u00e5 moglegheita til \u00e5 skape nye verdiar og bruke midlane, og lat storsamfunnet vere med og legge til rette for infrastruktur! D\u00e5 f\u00e5r du ein frisk pasient som ikkje treng medisin. Og n\u00e5r vi veit at 60 pst. av verdiskapinga g\u00e5r f\u00f8re seg langs kysten v\u00e5r, eksklusive oljen\u00e6ringa, d\u00e5 skj\u00f8nar ikkje eg kvifor vi skal bruke denne forma for politikk. Det er riktig som Einar Johansen p\u00e5peikte, at Framstegspartiet ikkje har ein s\u00e6rskild distriktspolitikk. Nei, men vi har ein politikk som ogs\u00e5 er tilpassa distrikta, for gjennom v\u00e5r politikk vil distrikta f\u00e5 moglegheit til \u00e5 blomstre og bl\u00f8me. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi f\u00e5 oppeg\u00e5ande distrikt, p\u00e5 den m\u00e5ten kan vi no legge til rette for distriktsn\u00e6ringa og kanskje den framtidsn\u00e6ringa vi ser, den n\u00e6ringa som skal overta etter oljealderen, nemleg havbruk i stor og vid forstand, som kan gi oss verdiar til kanskje 250 milliardar kr i \u00e5ret. Men dersom vi ikkje legg forholda til rette for dette no, \u00f8ydelegg vi den moglegheita vi har. Og dersom vi d\u00e5 skal halde p\u00e5 og p\u00f8se inn overf\u00f8ringar \u2013 som jo er pengar som er skapte ute i distriktet \u2013 kvifor kan dei ikkje f\u00e5 vere igjen der ute, slik at distrikta f\u00e5r moglegheita til \u00e5 bl\u00f8me og blomstre og hente kompetanse og gjere det attraktivt \u00e5 bu og drive der ute? Det er klart at dersom vi skal ha ein fiskeripolitikk som den SV st\u00e5r for, ja, d\u00e5 skuslar vi det bort. Einar Johansen har jo rett i at SV viser at dei ikkje har greie p\u00e5 dette og kunnskap om kor dei skal ta ressursane fr\u00e5. S\u00e5 vil eg til slutt ta fr\u00e5 representanten Meltveit Kleppa den gleda at Arbeidarpartiet kan distansere seg fr\u00e5 Framstegspartiet ved \u00e5 stemme for forslag nr. 1. Det klarer dei ikkje, for det har Framstegspartiet tenkt \u00e5 gjere sj\u00f8lv, s\u00e5 dermed er ikkje det s\u00e5 lett.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Eg f\u00e5r vel seie meg sv\u00e6rt forn\u00f8gd med at Framstegspartiet vil st\u00f8tte SV sitt subsidi\u00e6re forslag terti\u00e6rt! Det seier vel noko om kor vanskeleg det har vore \u00e5 f\u00e5 noko som helst ut av denne saka. Eg tek ordet berre for \u00e5 gjere greie for ei lita endring som er gjord i forslaget v\u00e5rt. Det er i setninga som lyder: \u00abStortinget ber Regjeringa opprette et fond som skal g\u00e5 til \u2026\u00bb Der har vi gjort ei endring, og forslaget lyder d\u00e5: \u00abStortinget ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell, som skal g\u00e5 til\u00bb osv. Dette berre for \u00e5 gje Regjeringa litt hjelp i utarbeidinga av meir konkrete og detaljerte vilk\u00e5r. Eg vil ogs\u00e5 gjere merksam p\u00e5 at det forslaget som ligg p\u00e5 bordet, har ein verknad for 2003 rekna til 130 mill. kr i forhold til dei tala som departementet har lagt p\u00e5 bordet. Det vil alts\u00e5 bli eit netto provenytap p\u00e5 130 mill. kr ved utvidinga av nettol\u00f8nnsordninga til offshore, herunder b\u00f8ylelastarar og supplyb\u00e5tar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skulle \u00f8nske Arbeiderpartiet kunne bestemme seg. Enten f\u00e5r de sterkt kritisere oss fordi vi kutter altfor mye, og kutter og kutter og kutter, eller de f\u00e5r kritisere oss for at vi er rause med bruk av oljepenger. Men n\u00e5 gj\u00f8r de alts\u00e5 begge deler, og det henger ikke noe s\u00e6rlig p\u00e5 greip. Det er riktig at vi vil ha en dramatisk omlegging av landbrukspolitikken. Hvorfor skal vi, n\u00e5r det er mangel p\u00e5 arbeidskraft, bruke altfor mange mennesker i den sektoren? Vi f\u00f8lger opp det som Regjeringen selv sier, vi m\u00e5 bruke ressursene, menneskene, der de er n\u00f8dvendig, og vi har overfull sysselsetting i landbruket. Det vet alle. Selv Senterpartiet innr\u00f8mmer at vi kunne produsere like mye mat med en tredjedel s\u00e5 mange \u00e5rsverk som i dag. N\u00e5r det gjelder kommunene og kommune\u00f8konomien generelt, styrker vi kommunesektoren med opp mot 6\u00a0milliarder kr, fordi kommunene ogs\u00e5 har utgifter ved at de m\u00e5 kj\u00f8pe varer og tjenester. Statistisk sentralbyr\u00e5 har regnet ut at prisene vil v\u00e6re 5\u00a0pst. lavere i forhold til Regjeringens forslag. Da f\u00e5r kommunene mer for pengene. Det samme gjelder utviklingen n\u00e5r det gjelder kostnadene ved fremtidige l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. V\u00e5re skattelettelser medf\u00f8rer at de ikke f\u00e5r s\u00e5 h\u00f8ye rammer, uten at det g\u00e5r ut over de enkelte. S\u00e5 vi har jo styrket kommunesektoren som s\u00e5dan. S\u00e5 jeg skj\u00f8nner \u00e6rlig talt ikke Arbeiderpartiets kritikk. Ser de ikke denne sammenhengen, at n\u00e5r prisene g\u00e5r ned, f\u00e5r man ogs\u00e5 mer i kommunene? Alt dette st\u00e5r i innstillingen. I tillegg vet Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiet har fremmet mange forslag om at eldreomsorgen, helsevesenet og utdanningssektoren skal finansieres direkte fra staten etter en innsatsbasert finansieringstenkning \u2013 som vi delvis har f\u00e5tt ved sykehusene. Vi styrker kommunenes \u00f8konomi, istedenfor det Arbeiderpartiet vet at de forteller eventyrhistorier om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg har eit sp\u00f8rsm\u00e5l til kulturministeren. At kvalitet kostar, er ein av dei tinga livet har l\u00e6rt meg, \u00f2g \u00e5ra i politikken. Kvalitet kostar i helse, i samferdsel, i utdanning \u2013 p\u00e5 alle omr\u00e5de, \u00f2g i kulturlivet. Vi har no ein kulturminister som har gjort eit s\u00e6rleg poeng av \u00e5 snakke ned kor viktig pengar er for kulturfeltet. Ho var jublande glad for eit kulturbudsjett der ho m\u00e5tte ta ein betydeleg reduksjon fr\u00e5 det raud-gr\u00f8ne budsjettet \u2013 etter budsjettkonferansen \u2013 som eit av sv\u00e6rt f\u00e5 felt. Ho poengterer t.d. i kulturdebatten: \u00abJeg mener at et ensidig fokus p\u00e5 tilskuddsniv\u00e5et gjennom mange \u00e5r har fjernet oppmerksomheten fra innhold og kvalitet i den offentlige kulturdebatten.\u00bb Det er kulturkutt, men samtidig ei fridomsreform. I Aftenposten har kulturministeren sagt at ho skal \u00absette kulturlivet fri fra konkrete f\u00f8ringer og innholdsmessige \u00f8nsker fra rikspolitikernes side\u00bb. Eg meiner dette er \u00e5 snu det p\u00e5 hovudet. Eg kjenner rett og slett ingen kunstnarar eller kulturinstitusjonar som har vorte ufrie av \u00e5 f\u00e5 meir pengar dei siste \u00e5tta \u00e5ra. Derimot trur eg dei elevane som ikkje har f\u00e5tt plass p\u00e5 kulturskulen fordi dei manglar ressursar, eller dei kulturinstitusjonane som ikkje f\u00e5r tilby det mangfaldet av oppsetjingar som brukarane deira \u00f8nskjer, kanskje kan snakke om ufridom. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til kulturministeren er ganske enkelt: Korleis skal kulturlivet verte meir fritt ved at det f\u00e5r mindre pengar? Kan ho gje eit eksempel p\u00e5 ein kunstnar eller ein kulturinstitusjon som har opplevd aukande ufridom p\u00e5 grunn av den raud-gr\u00f8ne kulturpolitikken?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-01-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde ikke tenkt \u00e5 ta replikk p\u00e5 v\u00e5re budsjettkamerater, men representanten provoserte meg en smule. Han hevdet nemlig at Fremskrittspartiet, med et kutt p\u00e5 500\u00a0mill. kr, ville rasere kulturtiltak. Jeg vil gjerne sp\u00f8rre representanten Thommessen om hvor han har det fra. Det vi nemlig sier i v\u00e5rt budsjett, er at vi m\u00e5 tenke nytt. Vi utfordrer faktisk hele Kultur-Norge til \u00e5 tenke nytt og annerledes. Synes H\u00f8yre det er greit at man ikke tenker nytt, at man g\u00e5r i det sporet man har g\u00e5tt i, og far har g\u00e5tt f\u00f8r en? Hvor fritt og uavhengig blir kulturlivet n\u00e5r staten finansierer det meste?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-14"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst takke for tilgivelsen for tjuvstarten. Vi har hatt et visst inntrykk av at vi f\u00e5r flertall for hoveddelene av den proposisjonen vi har lagt frem. Det betyr at vi har hatt god tid til \u00e5 forberede oss. Slik sett er vi godt i gang med det arbeidet som skal igangsettes. Det er ogs\u00e5 Politidirektoratet veldig godt rustet til. N\u00e5r det gjelder kultur og ledelse, er det en utrolig viktig diskusjon, men det er ogs\u00e5 en diskusjon som vi m\u00e5 passe p\u00e5 ikke blir forenklet, p\u00e5 den m\u00e5ten at en later som om ingenting har skjedd. Etter at Gj\u00f8rv-kommisjonen fremla sin innstilling, er det gjennomf\u00f8rt et stort arbeid p\u00e5 ledelse, kultur og holdninger i Justis- og beredskapsdepartementet og i Politidirektoratet. Gjennom endringsprogrammet har det skjedd mye, men det er fortsatt veldig mye som gjenst\u00e5r. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 engasjere seg i debatter om dette p\u00e5. Det handler om forskning. Det handler om at det har sterkt fokus i Politidirektoratet, i kommunikasjonen med politimestrene og hos politimestrene i linjen nedover. Det handler om at det er godt samarbeid mellom de ulike politimestrene og fagforeningene og \u00e5 sikre at man har en bredde i tiln\u00e6rmingen til ledelse, kultur og holdninger. Jeg er enig i representantens vurderinger av hva som skal til for at vi skal si at vi har lyktes med det. Da er det mindsettet som m\u00e5 endres. Jeg er ikke helt sikker p\u00e5 om stortingsmeldinger endrer dette mindsettet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Kvifte Andresen snakket veldig varmt om likestilling, og at likestilling var en av de sakene som gjorde at hun engasjerte seg i politikken. Men av og til lurer jeg p\u00e5 om likestilling for SV bare gjelder kvinner, og ikke menn. I dag er det slik at menn etter samlivsbrudd og i forbindelse med samv\u00e6r og omsorg ofte blir diskriminert i forhold til kvinner. N\u00e5r det gjelder foreldrepermisjonen og fedrekvoten, som har v\u00e6rt viktig for SV \u00e5 f\u00e5 inn, ser vi at far ikke har selvstendig opptjeningsrett. Da vi fikk budsjettet i \u00e5r, der regjeringen legger opp til \u00e5 \u00f8ke fedrekvoten til 14 uker, var Fremskrittspartiet litt skuffet over at man ikke heller hadde funnet plass til \u00e5 gi far selvstendig opptjeningsrett. For det er for f\u00e5 fedre som i dag har selvstendig opptjeningsrett. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir: Er representanten enig at far burde f\u00e5tt selvstendig opptjeningsrett?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal ikke forlenge debatten noe s\u00e6rlig, men jeg har lyst til \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 to sp\u00f8rsm\u00e5l vi har stilt. Det ene sp\u00f8rsm\u00e5let er til statsr\u00e5den, for han svarte ikke p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt i replikken. Vet statsr\u00e5den hvor mye frivillige milj\u00f8vernorganisasjoner totalt f\u00e5r over statsbudsjettet, ikke bare fra Milj\u00f8verndepartementet, men ogs\u00e5 de andre departementene? Det vil jeg gjerne at statsr\u00e5den kommer opp og svarer p\u00e5 n\u00e5. Er svaret ja, vil jeg gjerne ha en oversikt over det \u2013 ikke akkurat i salen her, men f\u00e5 det tilsendt. Sp\u00f8rsm\u00e5l 2 g\u00e5r til Arbeiderpartiet. I g\u00e5r stemte Arbeiderpartiet imot f\u00f8lgende forslag som vi fremmet: \u00abStortinget ber Regjeringen arbeide for at norsk industri skal ha like krav til utslipp av s\u00e5kalte klimagasser som man har i andre land innen E\u00d8S-omr\u00e5det.\u00bb I dag er Arbeiderpartiet med p\u00e5 et likelydende forslag fra Fremskrittspartiet. Kan Arbeiderpartiet forklare meg hvorfor man er imot den ene dagen og for neste dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-09"}
+{"label": "1", "text": "I denne saken, som i den forrige saken, er SV en del av flertallet i komiteen, og for \u00e5 spare litt taletid vil jeg vise til saksordf\u00f8rer L\u00e5nkes grundige innledning og ogs\u00e5 Froyns beskrivelser, som jeg stort sett kan slutte meg til. Jeg vil samtidig benytte sjansen til \u00e5 rose saksordf\u00f8rer Ola T. L\u00e5nke b\u00e5de for denne saken og de forrige sakene, for en god prosess i viktige og omfattende saker. Ideen om utviklingen av Bj\u00f8rvika er spennende. Det ligger an til \u00e5 bli et kjempel\u00f8ft for \u00e5 f\u00e5 utviklet et omr\u00e5de i hovedstaden som lenge har v\u00e6rt fors\u00f8mt. Det ligger n\u00e5 an til at mange gode krefter drar i samme retning. Det var her Norges hovedstad var lokalisert for rundt 1000 \u00e5r siden. Etter hvert som veier og kryss er fjernet, har ruinene av Middelalderbyen ogs\u00e5 kommet til syne, og Middelalderparken er etablert som et flott omr\u00e5de for rekreasjon, kulturarrangementer og festivaler. Slik sett er omr\u00e5det en flott og naturlig plass for et monumentalbygg som den nye operaen. Planen for senketunnel er, slik jeg ser det, en forutsetning b\u00e5de for plassering av Operaen og videreutvikling av Bj\u00f8rvika som bydel. Det er derfor avgj\u00f8rende og positivt at senketunnelen n\u00e5 kan bli en realitet som et spleiselag mellom stat, kommune og brukere. Det er ogs\u00e5 flott med den brede enigheten og forst\u00e5elsen det er for nettopp dette prosjektet i komiteen. Bj\u00f8rvika er s\u00e5 langt mulighetenes bydel. Som vanlig er det mange forskjellige interesser og meninger knyttet til et slikt prosjekt. Fra SVs side hadde det v\u00e6rt \u00f8nskelig med kommunen som en tung partner i prosjektet, ikke minst med tanke p\u00e5 en helhetlig utvikling av omr\u00e5det. Jeg er kritisk til en selskapsstruktur som vil gi private investorer for stor innflytelse. N\u00e5r det likevel ikke er blitt slik, mener vi det er viktig at kommunen bruker sin reguleringsmyndighet, rekkef\u00f8lgebestemmelser og andre virkemidler de har, for \u00e5 styre den videre utviklingen. Fra SVs side \u00f8nsker vi oss en bydel med h\u00f8y andel boliger \u2013 og i denne sammenheng snakker vi ikke n\u00f8dvendigvis om h\u00f8ye boliger \u2013 og l\u00f8sninger som setter milj\u00f8et i fokus. Det er ogs\u00e5 viktig at standard og utforming ikke blir slik at det bare er de med mest penger som kan innta denne bydelen, slik vi f.eks. s\u00e5 ved utviklingen av Aker Brygge. Et annet SV-krav i denne sammenhengen er at en andel rimelige utleieboliger tas inn som moment i forhandlingene. Det er viktig at de som n\u00e5 skal ta beslutninger i forbindelse med utviklingen av Bj\u00f8rvika som bydel, tar hensyn til Operaen og Middelalderparken som premisser for utviklingen av bydelen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Det var interessant \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens refleksjoner over utlendingers m\u00f8te med Norge. Det er mange utlendinger som i hvert fall jeg har v\u00e6rt i kontakt med, som f\u00e5r lov til \u00e5 kj\u00f8re rundt p\u00e5 de d\u00e5rlige norske veiene, og som sp\u00f8r om n\u00e5r de kommer inn p\u00e5 den gode motorveien eller p\u00e5 europaveien. Jeg har da m\u00e5ttet fortelle at de har kj\u00f8rt p\u00e5 europaveien i flere timer, s\u00e5 de opplever det kanskje ikke akkurat like glamor\u00f8st som de eksemplene som statsr\u00e5den viste til. Men jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 det hun sa fra talerstolen, at man ikke \u00f8nsket en egen melding om sj\u00f8transporten fordi man \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 inn og diskutere veldig mye oljevernberedskap, og man \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 inn og diskutere slepeb\u00e5tberedskap, som er viktig for mange av havnene langs kysten p\u00e5 S\u00f8rlandet, hvor man alts\u00e5 ikke har en tilfredsstillende slepeb\u00e5tberedskap. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir jo da: N\u00e5r har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 diskutere disse viktige problemstillingene n\u00e5r man ikke vil diskutere dem i Nasjonal transportplan?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Samtidig som vi daglig gleder oss over vitaliteten og suksessene innen norsk film, ser vi skyene i bakgrunnen. Det har v\u00e6rt et tema i debatten f\u00f8r i dag, og jeg har ikke lyst til \u00e5 slippe det helt enn\u00e5. Det g\u00e5r mot at staten skal selge sine aksjer i Norsk filmstudio. Det tragiske i denne sammenhengen er at Arbeiderpartiet stiller opp som garantist for at dette faktisk skjer. Milj\u00f8et selv sier at et salg med stor sannsynlighet vil f\u00f8re til nedleggelse. Det er investert hundretalls millioner p\u00e5 Jar, og milj\u00f8et vil vanskelig kunne bygges opp igjen. Ingenting skulle glede meg mer enn at disse skyene ikke slipper det de skjuler. Hva slags sikkerhet har statsr\u00e5den for at filmstudioet p\u00e5 Jar vil leve videre? Mener statsr\u00e5den at det i Norge, i motsetning til i andre land med langt flere \u00e5rlige filmproduksjoner, eksisterer milj\u00f8er som kan overta driften av Norsk Filmstudio? Har statsr\u00e5den en plan B?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 vel tillate meg \u00e5 starte med \u00e5 si at maken til fl\u00e5seri fra en finansminister som det i forrige ordskifte er det ikke ofte man h\u00f8rer, heldigvis. Men la meg komme til sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 det er ogs\u00e5 til finansministeren: Regjeringen ansl\u00e5r i prognosene for revidert budsjett en vekst i offentlig sektor for neste \u00e5r p\u00e5 1\u00a0pst., som er veldig lavt. Det er langt under prognosen for prisstigning neste \u00e5r. Veksten i privat sektor skulle ha v\u00e6rt tre ganger s\u00e5 h\u00f8y. Det vil bety at vi til neste \u00e5r vil se et forsterket bilde av det vi har sett n\u00e5 og gjennom flere \u00e5r, nemlig at offentlig sektor taper p\u00e5 bekostning av privat forbruk. Det vil bety at skolene, barnehagene, eldreomsorgen, pensjonistene, alle sammen, vil oppleve den samme smalhans til neste \u00e5r som det vi opplever n\u00e5. Prognosen er alts\u00e5 1 pst. 1 pst. vekst i offentlig sektor er i realiteten en nedgang i offentlig forbruk p\u00e5 viktige velferdsomr\u00e5der. Det som da er min utfordring til finansministeren, er: Er han forn\u00f8yd med det? Mener han at 1 pst. vekst, som da i realiteten ikke er vekst i offentlig sektor, er noe H\u00f8yre-regjeringen kan v\u00e6re tilfreds med?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Omstilling er helt naturlig. At bedrifter blir nedlagt, er ogs\u00e5 helt naturlig. Det er jo slik n\u00e6ringslivet skal fungere. N\u00e5r det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften, var det et enstemmig storting som ut\u00f8vde press p\u00e5 b\u00e5de den forrige regjeringen og denne regjeringen for \u00e5 f\u00e5 til l\u00f8sninger som var forenlige med E\u00d8S-avtalen og ble godkjent av ESA. Jeg tror det er mange som skal f\u00e5 lov til \u00e5 dele \u00e6ren. N\u00e5r det gjelder omstillingsloven, vil jeg stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvor mange av disse bedriftene hadde man unng\u00e5tt \u00e5 legge ned dersom omstillingsloven var gjort gjeldende?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-02-13"}
+{"label": "1", "text": "Tradisjonelt har bistand g\u00e5tt fr\u00e5 velgjerd til statleg bistand til det vi no meir kallar for utviklingspolitikk. Eg er veldig glad for at ogs\u00e5 Kristeleg Folkeparti stressar at milj\u00f8 og klima er viktig og b\u00f8r inn i denne politikken, samtidig som Kristeleg Folkeparti er god til \u00e5 problematisere den tradisjonelle bistanden, at det kan vere eit misforhold mellom tradisjonell bistand og det nye som kjem. Men det er jo i opposisjon ein er som mest kreativ \u2013 i alle fall veit eg litt om det. Kva slags idear har Kristeleg Folkeparti hanka opp n\u00e5r det f.eks. gjeld \u00e5 skaffe meir pengar til dei nye utviklingspolitikkomr\u00e5da som milj\u00f8 og klima, slik at det ikkje skal bli til ulempe for dei meir tradisjonelle omr\u00e5da som landbruk og fattigdomsbekjemping? Vi veit alle saman at vi brukar i verda ca. 1 000 milliardar dollar p\u00e5 v\u00e5pen, 300 milliardar dollar p\u00e5 eksportsubsidiar, og s\u00e5 er det smular til bistand: 50 milliardar dollar. Kvar ser Kristeleg Folkeparti for seg at vi kan hente meir pengar til dette med klima- og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-05"}
+{"label": "0", "text": "I replikkordskiftet tidligere i denne debatten klargjorde \u00d8ystein Djupedal, sakens ordf\u00f8rer, at han personlig mener at folkeavstemningsresultatet skal legges til grunn, og at han vil f\u00f8le seg forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge det. S\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r, er dette ogs\u00e5 nedfelt i Sosialistisk Venstrepartis arbeidsprogram, slik at med mindre SVs representanter p\u00e5 nominasjonsm\u00f8tet reserverer seg mot denne delen av arbeidsprogrammet, vil samtlige SV-representanter i neste stortingsperiode hvor det eventuelt kommer p\u00e5 tale at Norge fremforhandler en avtale med en internasjonal sammenslutning eller organisasjon som medf\u00f8rer suverenitetsavst\u00e5else, under en ratifiseringsprosess i Stortinget stemme i samsvar med flertallet i folkeavstemningen. Er det riktig oppfattet? Er det SVs posisjon at alle SVs representanter vil akseptere folkeavstemningsresultatet, med mindre de p\u00e5 nominasjonsm\u00f8tet har reservert seg mot arbeidsprogrammet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-01-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gratulere H\u00f8yre med dagen. Partiet har endelig kommet seg p\u00e5 sporet. Det er oppriktig og hyggelig ment. Det er l\u00f8fterikt at et s\u00e5 bredt flertall i innstillingen om h\u00f8yhastighetsring uttrykker at utvikling av jernbanen som en tidsmessig attraktiv, milj\u00f8riktig og sikker transportl\u00f8sning er viktig for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i Nasjonal transportplan. For SV er begrunnelsen som ligger i innstillingen, god gr\u00f8nn framtidsmusikk. At H\u00f8yre og SV er enige om at vi b\u00f8r f\u00e5 et togtilbud som kan konkurrere ut forurensende flytrafikk mellom de st\u00f8rste byene i S\u00f8r-Norge, er bra. Fremskrittspartiets innstilling kan forbig\u00e5s i all stillhet. Ikke skj\u00f8nner de klimaproblemene, og de kommer seg nok aldri ut av asfaltt\u00e5ken. Den felles r\u00f8d-gr\u00f8nne, bl\u00e5 og gule viljen til \u00e5 satse p\u00e5 toget er, som sagt, gledelig. Og denne felles forst\u00e5elsen m\u00e5tte komme under en r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering. Denne regjeringen har satt jernbanen p\u00e5 dagsordenen igjen. Vi l\u00f8fter jernbaneinvesteringene med 50 pst. til neste \u00e5r. For f\u00f8rste gang n\u00e5r vi niv\u00e5et i Nasjonal transportplan. Statsr\u00e5d Skogsholm fulgte opp noen knappe formuleringer i NTP, og strekningen Oslo\u2013G\u00f6teborg ble spesielt plukket ut. Statsr\u00e5d Navarsete har fulgt opp og f\u00e5tt fart i h\u00f8yfartsutredningen. N\u00e5 er mandatet utvidet til en best mulig gjennomgang av mulighetene for h\u00f8yhastighetsbaner her i landet. Det skjer ved bruk av uavhengige utredere. De er ikke bundet av eksisterende planer for utviklingen av jernbanenettet. De skal p\u00e5 et fritt grunnlag utrede mulighetene. SV er enig i den vurderingen som flertallet i komiteen har, at denne utredningen ogs\u00e5 m\u00e5 belyse potensialet for en s\u00f8rnorsk h\u00f8yhastighetsring, slik som beskrevet i forslaget fra H\u00f8yre. Til v\u00e5ren vil vi f\u00e5 et enda bedre politisk grunnlag for \u00e5 diskutere framtidens moderne jernbane. Den debatten vil SV ta del i med all v\u00e5r styrke. H\u00f8yhastighets jernbaner i Norge bryter med vante forestillinger, for \u00e5 si det mildt. Mange forbinder det med Japan, Frankrike og kanskje Sverige. Det er derfor verdt \u00e5 merke seg at bl.a. Norsk Bane har p\u00e5vist at Norge er sv\u00e6rt interessant for h\u00f8yhastighet. Vi har noen av de mest trafikkerte flyrutene i Europa. Det flyr f.eks. like mange mellom Oslo og Bergen/Haugesund som det gj\u00f8r mellom New York og Washington, og det er nesten like mange flyreisende mellom Oslo og Stavanger som mellom London og Paris, vel en million passasjerer. Fire millioner passasjerer flyr mellom byene i det s\u00f8rligste Norge. Det er 12 000 flyreisende hver dag. Det er like mange som i 40 fjerntog daglig, i hver retning. Selv en moderat overgang fra fly til bane vil gi sv\u00e6rt mye togtrafikk. I Norge bidrar samferdselssektoren med 25 pst. av utslippene av klimagasser. Mindre enn 0,5 pst. av disse skyldes jernbane, mens veitransporten alene st\u00e5r for 70\u00a0pst. P\u00e5 et framtidens banenett kan ett godstog frakte like mye last som 80 trailere \u2013 p\u00e5 halve tida! Det gir lave kostnader og store tidsbesparelser. N\u00e5r toget blir s\u00e5 attraktivt at det kan konkurrere ut fly p\u00e5 lange distanser og bil p\u00e5 kortere strekninger, vil det ikke bare gi enorme milj\u00f8- og klimagevinster, men ogs\u00e5 et mye st\u00f8rre potensial for inntekter. Slik kan billettinntekter og inntekter fra godstransport ogs\u00e5 bidra til \u00e5 betale for investeringene. Det er et nytt konsept, og det virker realistisk. Vi har gode eksempler fra Europa p\u00e5 at dette kan v\u00e6re mulig ogs\u00e5 i Norge. For oss som bor p\u00e5 Vestlandet s\u00f8r for Sognefjorden, er Haukelibanen ogs\u00e5 et spennende prosjekt. Det er ogs\u00e5 et gjennomarbeidet konsept som vil gj\u00f8re Norge avstandsmessig mindre, og mer milj\u00f8vennlig. Det er fremdeles en visjon \u00e5 kunne sette seg p\u00e5 toget i Haugesund og ankomme Oslo dr\u00f8ye to timer senere. Men visjoner er viktige. Med slike visjoner kan Norge faktisk p\u00e5 ny bli et land som satser p\u00e5 jernbanen 100 \u00e5r etter at landet brukte et helt statsbudsjett p\u00e5 Bergensbanen, fordi vi er i ferd med \u00e5 gjenoppdage jernbanen som det effektive transportmiddelet som samtidig er det overlegent mest milj\u00f8vennlige. Jeg tror jernbanen vil bli vinneren, og ser fram til den dagen jeg kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5pningen av Flotmyr stasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest b\u00e5de representanten B\u00f8hler og representanten Bl\u00e5fjelldal heldt gode og interessante innlegg om ting som gjekk meir direkte p\u00e5 vidareg\u00e5ande utdanning, og som eg vil kommentere. Eg vil f\u00f8rst berre gjere det heilt klart at vi ikkje har tenkt \u00e5 redusere krava til kunnskap om Stortingets oppbygging, slik ein kanskje kunne forst\u00e5 det fr\u00e5 denne talarstolen. Vi vil tvert imot s\u00f8rgje for at dei er tydelege og til stades b\u00e5de i grunnskulen og i vidareg\u00e5ande skule. Representanten Bl\u00e5fjelldal tok opp det problemet at det kanskje framleis er ein statusforskjell \u2013 sj\u00f8lv om han formelt ikkje er der, og sj\u00f8lv om vi nok er betre enn andre mellom ulike vidareg\u00e5ande l\u00f8p \u2013 med for lite praktiske inngangar der. Eg har liknande opplevingar sj\u00f8lv. Eg var i Froland for ikkje s\u00e5 veldig lenge sidan, og der m\u00f8tte eg ein elev som gjekk p\u00e5 anleggsmaskinf\u00f8rarlinja, som sa til meg: Kvifor skal eg lese dikt av Shakespeare p\u00e5 engelsk, n\u00e5r det eg treng, er \u00e5 kunne bestille delar p\u00e5 engelsk og lese manualar p\u00e5 engelsk. I l\u00e6replanen st\u00e5r det ikkje noko om det, der st\u00e5r det at vi skal ha god kjennskap til engelskspr\u00e5kleg litteratur tilbake til 1500\u2011talet. Eg trur faktisk vi m\u00e5 g\u00e5 inn i den debatten og sj\u00e5 p\u00e5 om vi har l\u00e6replanar, pedagogikk, l\u00e6rarar, undervisning, som er retta mot delar av elevgruppa og ikkje andre. Representanten B\u00f8hler tek opp liknande problemstillingar, og eg meiner tankane hans rundt dette, om den gruppa som fell mellom alle stolar i dag, er sv\u00e6rt interessante, og dei er blant det vi kjem til \u00e5 ta med oss vidare i arbeidet med det eg omtalte som \u00abI praksis\u00bb. Eg vil \u00f2g seie at det vi har sett fr\u00e5 den perioden d\u00e5 vi hadde ei blanding av karakterbasert og geografisk opptak i Oslo, nettopp er at sentrumsskulane i Oslo fekk eit meir blanda elevgrunnlag, og at mange av dei som voks opp i sentrumsskulane, fekk moglegheita til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 eigne n\u00e6rskular, og at det var positivt. Til slutt: Representanten Vogt sa at alle b\u00f8r ha moglegheit til \u00e5 f\u00e5 fin bil, bra jobb, tene pengar og verte rike. Eg kunne ikkje ha sagt det betre sj\u00f8lv: Det b\u00f8r ein. Eg trur forskjellen i politikken er at eg meiner at alle skal ha moglegheit til \u00e5 f\u00e5 fin bil, bra jobb og tene pengar, men i dag er dei moglegheitene ekstremt skeivt fordelte. Nokre veks opp slik at dei har stor sjanse for det, andre har ein bakgrunn som gjer at det er veldig vanskeleg. I tillegg meiner eg at dei som trass i alt ikkje vert rike og tener store pengar \u2013 dei fleste \u2013 likevel skal ha moglegheita til fin bil og ein bra og sikker jobb. Og det er eit viktig skilje i politikken: at dei veldig mange som trass i alt ikkje kjem til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 statistikken over dei som tener mest, framleis skal ha dei moglegheitene. Og d\u00e5 kan vi ikkje dele ut skattelette i milliardklassen til dei rikaste og f\u00f8re ein politikk som gjer at renta kan g\u00e5 opp, kutte i dei offentlege tilskota til SFO, slik at utgiftene til barnefamiliane aukar osv. Det trur eg er forskjellen. Takk for ein god debatt og ein viktig interpellasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-14"}
+{"label": "1", "text": "I St.meld. nr. 16 for 2006-2007, \u2026 og ingen sto igjen, peikte Kunnskapsdepartementet p\u00e5 at det var behov for \u00e5 f\u00e5 eit betre kunnskapsgrunnlag om dei forholda i utdanningssystemet som spelar ei rolle for sosial utjamning. Kunnskapsdepartementet varsla i meldinga at dei ville greie ut sp\u00f8rsm\u00e5let om eit lovgrunnlag i barnehagelova for \u00e5 hente inn n\u00f8dvendige data. Etter kvart som barnehagedekninga vert betre, og ettersom Regjeringa kjem til \u00e5 f\u00f8resl\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re rett til barnehageplass, meiner departementet at det er eit stort behov for \u00e5 kunne m\u00e5le kvaliteten p\u00e5 barnehagetilbodet. Vi treng \u00f2g eit betre datagrunnlag for \u00e5 vurdere langsiktige effektar av \u00e5 setje inn tidlege tiltak og \u00e5 sj\u00e5 samanhengen mellom det \u00e5 ha vore i barnehage og seinare l\u00e6ring. I h\u00f8yringsnotatet f\u00f8reslo derfor Kunnskapsdepartementet at det skal kunne hentast inn opplysningar til eit nasjonalt register om opphald i barnehage. Registeret skal berre nyttast til \u00e5 utarbeide statistikk. Forslaget inneber ikkje at det skal forskast p\u00e5 situasjonen til kvart enkelt barn. Departementet vurderer for tida merknadene som kom i h\u00f8yringsrunden, og er i dialog med Datatilsynet for \u00e5 sikre at alle personvernomsyn vert tekne vare p\u00e5. Eit endeleg forslag vil departementet komme tilbake til i den odelstingsproposisjonen som vert lagd fram. Eg vil peike p\u00e5 at det her er snakk om eit sv\u00e6rt avgrensa register, som berre skal ha opplysningar om om eit barn har hatt plass i ein barnehage. Registeret vil s\u00e5leis berre innehalde f\u00f8dselsnummeret til barnet og organisasjonsnummeret til barnehagen. Det er ikkje aktuelt at registeret skal ha opplysningar om kunnskapen eller dugleiken til kvart barn eller andre opplysningar om den enkelte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er nok b\u00f8nder i byen, var eit av slagorda i EU-kampen i 1994. Sidan d\u00e5 har talet p\u00e5 b\u00f8nder i byen auka, matprodusentane blitt f\u00e6rre og f\u00e6rre og nedlagde bruk fleire og fleire. Slik eg forst\u00e5r forslagsstillarane, er denne utviklinga positiv, fordi den gjev forbrukaren billigare varer. Er l\u00e5gare prisar det einaste m\u00e5let for politikken p\u00e5 dette omr\u00e5det, er eg redd for at produksjonen av mat kan bli liten i dette landet \u2013 og d\u00e5 vil talet p\u00e5 b\u00f8nder i byen auka dramatisk. Det ville vore ei overdriving \u00e5 legga skylda p\u00e5 denne utviklinga p\u00e5 Hedstr\u00f8m og hans parti \u00e5leine. Det er sj\u00f8lvsagt eit ansvar fleirtalet her m\u00e5 bera \u2013 ikkje minst dei som st\u00e5r for ein EU-tilpassingspolitikk og som vil at pengemakta skal ha st\u00f8rre innverknad enn folkemakta. I samband med dette er banankrigen mellom EU og WTO interessant og kl\u00e5rgjerande for dei som meiner at det berre er Adam Smith si usynlege hand som skal r\u00e5da grunnen. N\u00e5 skal alts\u00e5 EU og etter kvart sikkert ogs\u00e5 Noreg f\u00e5 skikkeleg billig og industriprodusert kj\u00f8t fr\u00e5 onkel Sam. Problemet er at for at det skal bli verkeleg billig, er det blitt spr\u00f8yta med hormon, slik at det kan veksa fortare og kosta mindre \u00e5 produsera. Dette eksempelet illustrerer i kva retning me g\u00e5r om l\u00e5g pris er den einaste verdinormen for dei politiske m\u00e5la me har. Det er matprodusenten, alts\u00e5 bonden, som ser ut til \u00e5 vera hovudproblemet for forslagsstillarane, sj\u00f8lv om dei i tillegg reiser nokre viktige problemstillingar. Det er eit stort problem for mange i heile landet \u2013 ikkje berre p\u00e5 grensa \u2013 at krava til l\u00f8nsemd til fire einer\u00e5dande kjeder har fjerna n\u00e6rbutikken. Men er det berre krav til l\u00f8nsemd? N\u00e5r Dagbladet sist fredag kunne fortella at ein kjedeeigar tente 20\u00a0405\u00a0kr i timen kvar einaste dag i 1998 p\u00e5 matvaresal, snakkar me vel heller om eit gr\u00e5digheitsproblem. Og her har forslagsstillarane eit problem. Det er nemleg heilt uaktuelt for dei \u00e5 st\u00f8tta SV i \u00e5 f\u00e5 eit skattesystem som kan f\u00f8ra meir tilbake til fellesskapet, pengar som fellesskapet kunne bruka til f.eks. \u00e5 redusera matmomsen og derved f\u00e5 ned prisen. Men for Framstegspartiet er rikfolk heilage. Forslagsstillarane \u00f8nskte i utgangspunktet \u00e5 bruka nokre millionar p\u00e5 \u00e5 utreda noko som er utreda f\u00f8r, og som landbruksministeren har starta eit arbeid med. Forslaget er derfor heilt overfl\u00f8dig om det ikkje hadde vore andre motiv som var drivkrafta. SV er derfor n\u00f8gd med konklusjonen fr\u00e5 fleirtalet i komiteen, og ser fram til ei stortingsmelding som har visjonar om ein landbrukspolitikk som har fleire m\u00e5l enn l\u00e5g pris. Du kan som kjent kjenna prisen p\u00e5 alt, men ikkje verdien p\u00e5 noko.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-22"}
+{"label": "1", "text": "Det hadde v\u00e6rt greit om vi hadde en statsr\u00e5d som var i stand til \u00e5 svare ja eller nei p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Er dette til syvende og sist en politisk vurdering? Det \u00e5penbare svaret er jo ja. De milj\u00f8faglige argumentene er mot. Det fremkommer ogs\u00e5 i Milj\u00f8direktoratet sitt brev. Jeg vil g\u00e5 til forslag til vedtak II, som kommer til \u00e5 bli vedtatt her i dag: \u00abStortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for \u00e5 utrede mulighetene for \u00e5 redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser.\u00bb Det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den i denne anledning er f\u00f8lgende: Kommer statsr\u00e5den til \u00e5 gj\u00f8re dette, gjennomg\u00e5 de utslippstillatelsene som er gitt allerede, f\u00f8r denne saken behandles i statsr\u00e5d, med utgangspunkt i at Stortinget \u00f8nsker en innstramming for \u00e5 redusere utslippene av masser i framtiden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er faktisk, oppi alt alvoret her, litt moro \u00e5 h\u00f8yre n\u00e5r Jan Tore Sanner pr\u00f8ver \u00e5 st\u00e5 fram som ein god sosialdemokrat. Eg f\u00f8ler jo at han gjer sitt beste for \u00e5 skjule sin bl\u00e5 politikk med ein lysegr\u00f8n retorikk, og n\u00e5r han hevdar at H\u00f8gre aldri har pr\u00f8vd \u00e5 privatisere norsk skuleverk, trur eg han m\u00e5 g\u00e5 og snakke med sine kollegaer som har styrt nokre av dei departementa som har med den typen ting \u00e5 gjere. Eg var ogs\u00e5 lokalpolitikar d\u00e5 H\u00f8gre sat med makta. Hadde dei f\u00e5tt gjennomslag for den privatiseringa som dei skulle gjere i Vest-Agder, hadde det knapt vore nokon offentleg vidareg\u00e5ande skule i Vest-Agder, bortsett fr\u00e5 i Kristiansand. Det var vel ikkje berre snakk om privatisering, men ei sterk sentralisering, og det st\u00e5r jo lite i samsvar med den lovprisinga av mindre forskjellar som Jan Tore Sanner har presentert i andre samanhengar. S\u00e5 skal ikkje eg minne Jan Tore Sanner p\u00e5 kva for by som har flest fattige, for det er det andre som har gjort f\u00f8r her i dag. S\u00e5 eg skal avslutte med ein liten kommentar til Hans Olav Syversen. Det er mogleg at han tenkjer berre p\u00e5 kapitalskattlegging n\u00e5r han har uttalt i merknaden sin at han synest at regjeringa legg for stor vekt p\u00e5 fordelingspolitikk i skattepolitikken, men s\u00e5nn som merknaden er formulert, er det heilt tydeleg at ein er misn\u00f8gd med fordelingspolitikken i skattepolitikken i eit breiare perspektiv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg spurte forsvarsministeren tidligere i dag om Riksrevisjonens rapport om programmet GOLF var ferdigstilt. Statsr\u00e5den svarte p\u00e5 dette gjennom \u00e5 bekrefte at hun ikke er kjent med om denne rapporten er ferdig. S\u00e5 spurte jeg om hva som n\u00e5 er kostnadsestimatet for programmet GOLF i hele programperioden. Dette svarte ikke statsr\u00e5den p\u00e5. Jeg vil gjerne gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er n\u00e5 kostnadsestimatet p\u00e5 programmet GOLF gjennom hele programperioden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ikke noe behov for \u00e5 forlenge debatten, men i kj\u00f8lvannet av forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har jeg behov for noen avklaringer. Jeg registrerer at det ikke bare er jeg som har behov for det, men ogs\u00e5 medlemmer i forsvarskomiteen og ikke minst de ber\u00f8rte avdelinger og en del lokalmilj\u00f8er. Det f\u00f8rste g\u00e5r p\u00e5 flytting av kystjegerne. Regjeringene hadde det utgangspunktet at de skulle flyttes til Olavsvern, men regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har jo som en fast \u00f8velse \u00e5 stikke kjepper i hjulene for Olavsvern, og s\u00f8rger for at det blir minst mulig forsvarsaktivitet der. Det er bare \u00e5 registrere. Sp\u00f8rsm\u00e5let g\u00e5r rett og slett p\u00e5 lokalisering av de b\u00e5tene som kystjegerne skal bruke, og da spesielt vinterstid. Jeg registrerer at i g\u00e5rsdagens Troms\u00f8 st\u00e5r det et intervju med \u00c5ge Konradsen i forsvarskomiteen, som svarer f\u00f8lgende p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor disse fart\u00f8yene skal stasjoneres: \"Jeg vet sannelig ikke hvor de skal legge dem, men det overlates til Sj\u00f8forsvaret \u00e5 l\u00f8se, og da ser jeg ikke bort fra at det blir dokka p\u00e5 Olavsvern.\" Jeg ber statsr\u00e5den avklare hvor disse fart\u00f8yene skal lokaliseres, for det er ganske viktig at kystjegerne faktisk har fart\u00f8y \u00e5 operere med, i og med at de skal operere i kystomr\u00e5dene. Det er en ganske grei m\u00e5te \u00e5 bli fraktet p\u00e5. S\u00e5 over til 337-skvadronen. Det st\u00e5r at det daglige vedlikeholdet skal utf\u00f8res p\u00e5 fart\u00f8yene. Det er for s\u00e5 vidt greit nok. Men hva med faseettersyn? Jeg tenker p\u00e5 det ettersynet som tas n\u00e5r man har v\u00e6rt 30 timer i luften, 60 timer i luften eller 90 timer i luften. Hvor skal det ettersynet tas? Hva skjer etter den fem\u00e5rsperioden, n\u00e5r garantien utl\u00f8per? Med andre ord: Hva gj\u00f8r man med framtidig vedlikehold, og hvilke vedlikeholdspartnere har man tenkt \u00e5 legge seg opp mot? Eller har man tenkt \u00e5 vurdere \u00e5 legge dette til det \u00e5pne markedet, og ikke slik som det st\u00e5r i proposisjonen, at man legger f\u00f8ringer mot Sola? Jeg ber ogs\u00e5 statsr\u00e5den avklare hvordan man har tenkt \u00e5 l\u00f8se innfasingen av NH-90, og ikke minst avklare om driften av 337-skvadronen, som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke, skal ligge p\u00e5 Bardufoss? Dette tror jeg er viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, som jeg forventer at statsr\u00e5den avklarer i et innlegg litt senere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Her dreier det seg om en enkeltsak, der fylkesmannen har overpr\u00f8vd et kommunalt vedtak n\u00e5r det gjelder 100-metersbeltet. Manglende respekt for lokaldemokratiet, raser H\u00f8yre, og f\u00e5r tilslutning fra Fremskrittspartiet, og da blir jo prinsippet enda mer hult. For det er klart at omsorgen for lokaldemokratiet st\u00e5r opp mot andre prinsipper, f.eks. prinsippet om at lover skal f\u00f8lges. Det sp\u00f8rs om ikke det utslagsgivende i strandsonepolitikken, b\u00e5de for H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, f\u00f8rst og fremst er omsorgen for grunneierne. Her skyver R\u00f8e Isaksen et enkelteksempel med en funksjonshemmet mann foran seg, en sak det umiddelbart kan v\u00e6re lett \u00e5 f\u00f8le sympati med. Men som han sj\u00f8l ogs\u00e5 sier, skal ikke politikk formes ut fra s\u00e5nne enkeltsaker. Det finnes ofte gode argumenter for den enkelte dispensasjon. S\u00e6rlig vanskelig er det jo der det allerede ligger boliger i omr\u00e5der der vi \u00f8nsker strandsonen frigjort i framtiden. Det kan v\u00e6re bittert, men det er alts\u00e5 fullt levelig ogs\u00e5 \u00e5 bo mer enn 100 meter fra stranda. N\u00e5r fylkesmannen sier nei, betyr det veldig ofte \u2013 det er min erfaring som lokalpolitiker \u2013 at man etterp\u00e5, til tross for protester, finner gode l\u00f8sninger som alle er godt forn\u00f8yd med. Vi har alts\u00e5 i over 40 \u00e5r hatt et forbud mot bygging i 100-metersbeltet. Det er en del kommuner som har valgt \u00e5 se bort fra forbudet, og har \u00e5pnet for en rekke dispensasjoner, men det var jo aldri meningen at dispensasjonsadgangen skulle undergrave norsk lov og allmennhetens rettigheter. Lovens bestemmelser handler om \u00e5 gjenreise respekt for loven og forbudet mot bygging i strandsonen. S\u00e5nn sett reagerer jeg litt n\u00e5r det blir sagt fra flere her at kommunene plikter \u00e5 f\u00f8lge opp en nasjonal politikk. Kommunene plikter like mye \u00e5 f\u00f8lge opp rettighetene til allmennheten, den enkelte borger, som ikke eier strandsoneomr\u00e5der i kommunen. Det har alltid v\u00e6rt begrensninger i eiendomsretten. Allemannsretten har v\u00e6rt en gammel rett. I utmark kan hvem som helst ferdes, plukke b\u00e6r og sopp. En grunneier har ikke rett til \u00e5 bygge hvor han vil, sj\u00f8l om det er hans egen tomt. S\u00e5 kunne man tenke seg en endring av allemannsretten i retning av mer privatisering, som kunne gj\u00f8re at grunneieren slapp s\u00e5 mange bes\u00f8k inn p\u00e5 eiendommen sin. Men p\u00e5 den annen side ville det ogs\u00e5 hindre hans egen frie ferdsel. Og det er bakgrunnen for allemannsretten, at samfunnet tjener p\u00e5 felles bruk av friluftsomr\u00e5der. Det vil koste mye \u00e5 stenge folk ute fra retten til \u00e5 kunne g\u00e5 p\u00e5 ski i skogen en vinterdag og \u00e5 kunne plukke sopp eller sl\u00e5 opp teltet p\u00e5 fjellet. Allemannsretten er en begrensning i eiendomsretten som alle tjener p\u00e5. Men den har endret seg over tid, og s\u00e6rlig har vi opplevd at omr\u00e5dene i strandsonen er blitt et knapphetsgode. Til tross for et 40 \u00e5r gammelt forbud mot \u00e5 bygge i 100-metersbeltet har det blitt bygd ut strandsone tilsvarende avstanden Oslo\u2013Polarsirkelen. Det er kommunenes slepphendte praksis med \u00e5 innvilge dispensasjoner som er hoved\u00e5rsaken. Det har redusert allmennhetens rettigheter, sterkest der hvor ettersp\u00f8rselen etter slik tilgang har v\u00e6rt st\u00f8rst, alts\u00e5 i pressomr\u00e5dene, og da snakker vi f.eks. om Vestfold og S\u00f8rlandskysten. S\u00e5 lenge det var natur nok og ingen ble nektet ferdsel, var det ikke s\u00e5 sterkt behov for \u00e5 presisere allmennhetens rettigheter. Lenge har det v\u00e6rt s\u00e5nn at det har v\u00e6rt overkommelig for mange nordmenn \u00e5 skaffe seg hytte ogs\u00e5 langs kysten. Det har v\u00e6rt natur nok \u00e5 ta av. Det har alltid v\u00e6rt et sted \u00e5 komme til vannet for \u00e5 bade. Derfor har Norge v\u00e6rt ekstremt slepphendte med stranda i pressomr\u00e5dene, til forskjell fra politikken i land som f.eks. Sverige. Min erfaring er at det er grundig saksbehandling hos fylkesmannen. Nettopp \u00f8konomien knyttet til tomter i strandsonen, som gj\u00f8r at motparten ofte kan kj\u00f8re lange rettssaker, gj\u00f8r at det er en s\u00e6rdeles grundig saksbehandling. Og det betyr at lokalkunnskapen er like grundig hos fylkesmannens saksbehandlere som hos kommunens politikere. Jeg kan v\u00e6re enig med R\u00f8e Isaksen i at det er viktig \u00e5 gi funksjonshemmede tilgang til strandsonen. At alle skal ha tilgang til strandsonen, betyr ogs\u00e5 at funksjonshemmede skal ha det, og derfor er det viktig \u00e5 tilrettelegge gjennom bygging av kyststier osv. Men de strenge bestemmelsene i plan- og bygningsloven er etter min mening en seier for respekt for lov og orden og for den lille manns og kvinnes historiske rettigheter i utmarka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er stolt over at regjeringen har lagt fram tidenes f\u00f8rste stortingsmelding om likel\u00f8nn. Den viser hvordan likestillingspolitikken kan bidra til \u00e5 redusere l\u00f8nnsgapet mellom kvinner og menn. I meldingen analyserer og beskriver regjeringen likel\u00f8nnsproblemet. Meldingen peker ut klare m\u00e5l, og den inneholder konkrete tiltak som vil styrke likestillingen i norske familier og norsk arbeidsliv. Et likestilt samfunn er en forutsetning for l\u00f8nnsutjevning mellom kvinner og menn. I meldingen viser vi at familie- og likestillingspolitikken har betydning for l\u00f8nnsforskjellene og for \u00f8konomisk utjevning mellom kj\u00f8nnene. Diskriminering og forskjellsbehandling, som ligger innbakt i tradisjoner og snevre kj\u00f8nnsroller, b\u00e5de kan og m\u00e5 m\u00f8tes med politiske tiltak og lover som gir mer frihet til alle \u2013 og bedre \u00f8konomisk fordeling. Kvinner tjener fortsatt i gjennomsnitt mindre enn menn per arbeidstime. Og kvinner har vesentlig lavere \u00e5rsinntekt enn menn. Likel\u00f8nnskommisjonen ga en grundig analyse av situasjonen. Stortingsmeldingen v\u00e5r bygger p\u00e5 denne kunnskapen, p\u00e5 vurderingene og p\u00e5 h\u00f8ringsuttalelsene. L\u00f8nnsgapet tettes ikke av ett tiltak alene. Vi m\u00e5 ha tiltak b\u00e5de innenfor l\u00f8nnsdannelsen, innenfor familiepolitikken og innenfor arbeidslivet for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene v\u00e5re. Noe m\u00e5 l\u00f8ses i l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene, noe kan endres gjennom politiske vedtak. Derfor legger vi i meldingen fram forslag p\u00e5 omr\u00e5der der myndighetene kan og b\u00f8r ta ansvar. Vi vil hindre l\u00f8nnsdiskriminering p\u00e5 arbeidsplassen gjennom st\u00f8rre \u00e5penhet om l\u00f8nn. Vi vil gj\u00f8re det gjennom presisering av foreldres rettigheter i og etter permisjon n\u00e5r det gjelder l\u00f8nn og karriereutvikling. Vi vil sikre ammefri ogs\u00e5 for de kvinnene i arbeidslivet som ikke har det i dag. Jeg h\u00f8rer at det fra borgerlig hold harseleres litt med dette forslaget, men det handler alts\u00e5 om \u00e5 gi arbeiderklassens kvinner i privat sektor de samme rettighetene som mer privilegerte kvinner i andre deler av yrkeslivet har. Det er et viktig forslag for likestilling. Videre vil vi styrke kvinners posisjon i arbeidslivet gjennom familiepolitiske tiltak. Jeg er stolt over at regjeringen n\u00e5 presenterer en skisse til tredeling av foreldrepengeordningen. Det betyr at vi f\u00f8lger opp den politikken vi allerede er godt i gang med \u00e5 gjennomf\u00f8re. 1. juli kommer enda en utvidelse av fedrekvoten. Vi \u00f8nsker p\u00e5 sikt en mer likestilt ordning, som understreker b\u00e5de kvinners og menns rettigheter, slik at fellestiden i permisjonen virkelig er fellestid. Fedrekvoten virker. Pappaperm betyr st\u00f8rre mulighet for far til \u00e5 v\u00e6re hjemme, men ogs\u00e5 mulighet for mor til \u00e5 v\u00e6re i arbeidslivet. Vi har mye forskning som understreker sammenhengen mellom pappaperm og likel\u00f8nn. P\u00e5 dette omr\u00e5det er h\u00f8yresidens valgfrihet fengende, men falsk. Den vil f\u00f8re til mindre likestilling og st\u00f8rre l\u00f8nnsgap. Vi har f\u00e5tt h\u00f8re flere ganger n\u00e5 at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre undrer seg over at det ikke er flere konkrete tiltak i meldingen, samtidig som de vil g\u00e5 imot alle konkrete tiltak som ligger der. Det forundrer meg. Det forundrer meg ogs\u00e5 at de legger vekt p\u00e5 \u00e5 svekke arbeidsmilj\u00f8loven som et tiltak for \u00e5 fremme likel\u00f8nn. Det er i disse tider overraskende at partiene p\u00e5 h\u00f8yresiden trekker fram Adecco-effekten som et signal om mer likel\u00f8nn. Jeg tror de fleste andre opplever det som et signal om l\u00f8nnsdumping, som ikke minst vil ramme kvinner hardt i framtiden. Likestillingspolitikken har vist at det nytter, den skaper forandring. Over to generasjoner har vi opplevd til dels dramatiske samfunnsendringer n\u00e5r det gjelder kvinners og menns roller og posisjon i arbeid, familie og samfunnsliv. L\u00f8nnsgapet er en av de store urettferdighetene som gjenst\u00e5r. Kampen mot ufrivillig deltid, kampen for likestilling av skift og turnus er eksempler p\u00e5 hva vi m\u00e5 gj\u00f8re i arbeidslivet. Det \u00e5 forbedre pappapermisjonen og skaffe barnehageplass til alle er eksempler p\u00e5 ting vi m\u00e5 gj\u00f8re i familiepolitikken. L\u00f8nnsdannelsen kan selvf\u00f8lgelig ikke styres politisk, men det er et politisk ansvar \u00e5 bidra til at likel\u00f8nn st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 dagsordenen i l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene. Til sammen vil en bred strategi p\u00e5 de tre omr\u00e5dene bidra til \u00e5 tette l\u00f8nnsgapet. Den borgerlige opposisjonen g\u00e5r i motsatt retning. La meg sitere kort fra innstillingen: \u00abKomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, mener det er et sentralt politisk m\u00e5l \u00e5 bekjempe ulikel\u00f8nnen i Norge.\u00bb Det illustrer med noen f\u00e5 ord hva denne debatten handler om. H\u00f8yresiden vil g\u00e5 imot de tiltakene som bidrar til likel\u00f8nn i familieliv og arbeidsliv, og har samtidig ikke noen konkrete forslag til hvordan man skal bidra til \u00e5 tette l\u00f8nnsgapet. Det er et tydelig signal til de kvinnene som er opptatt av likel\u00f8nn ved h\u00f8stens valg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-12"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Bror Yngve Rahm sa i sitt svar p\u00e5 min tidligere replikk at dette burde v\u00e6rt rettet til statsr\u00e5d Einar Steensn\u00e6s. Og den oppfordringen akter jeg \u00e5 f\u00f8lge opp. Det er for meg et stort paradoks at statsr\u00e5den tilsynelatende ikke er opptatt av den praktfulle naturen i Rogaland, som han n\u00e5 vil bygge ned ved \u00e5 legge disse fire vassdragene i r\u00f8r. Jeg kunne godt tenkt meg \u00e5 f\u00e5 en utdypning av verdien av det som st\u00e5r i Sem-erkl\u00e6ringen, om at epoken med de store vannkraftutbyggingene er over. Det er ikke noe godt argument at Arbeiderpartiets tidligere statsministers ord \u2013 om akkurat det samme \u2013 og Regjeringens erkl\u00e6ring er sammenfallende. Det er ikke noe argument for at man skal g\u00e5 inn for en stor vannkraftutbygging. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hva med de gjenst\u00e5ende vassdragene, hva med eksempelvis Vefsna i Nordland \u2013 betyr det n\u00e5 at epoken virkelig er over n\u00e5r disse elvene er lagt i r\u00f8r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes dette har v\u00e6rt en veldig god debatt som omhandler en omfattende og veldig viktig sak. Flere har v\u00e6rt inne p\u00e5 de store utfordringene med \u00e5 skaffe personell framover, og den utfordringen har vi jo allerede i dag. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt litt mer utbrodering i forhold til behovet for nytt innhold i legeutdanningen, ikke en svekkelse som en oppdeling av utdanningen faktisk kan f\u00f8re til. Jeg er veldig glad for at statsr\u00e5d Halvorsen, p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Eriksen, var tydelig p\u00e5 at de nye universitetene hadde sin selvsagte plass i videreutviklingen av profesjonsutdanningene. Det var ogs\u00e5 veldig positivt. N\u00e5r saksordf\u00f8reren i sitt avslutningsinnlegg her sier at regjeringen er lei av beslutningsvegring, vil jeg vise til at det er enormt mange gode l\u00f8sninger i denne meldingen. Dessverre ligger det ingen konkrete forslag for at de skal bli vedtatt. Det skal fremdeles utredes og utredes. Alle pasientene, brukerne av det som vi har snakket om n\u00e5, opplever det samme i det uvisse i lange tider framover, istedenfor at vi allerede n\u00e5 kunne v\u00e6rt offensive, b\u00e5de storting og regjering, og sagt at der har vi s\u00e5 gode l\u00f8sninger p\u00e5 plass at vi allerede i dag kan g\u00e5 inn for det. Det er ikke sikkert at det hadde kostet s\u00e5 forferdelig mye i kroner engang. Hvis vi leser det som kom av h\u00f8ringssvar osv., var de aller, aller fleste veldig positive til omlegging av det som g\u00e5r p\u00e5 innhold i utdanningene, p\u00e5 samarbeid og i det hele tatt. S\u00e5 her synes jeg med rette at det er lov \u00e5 si at regjeringen og stortingsflertallet lider av beslutningsvegring \u2013 dessverre \u2013 p\u00e5 pasientenes vegne.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har dette sp\u00f8rsm\u00e5let til kulturministeren: \u00abDet bekreftes fra sentrale folk i NRK-ledelsen at det kan v\u00e6re aktuelt med reklamefinansiert undervisningsfjernsyn ved omlegging til digitalt fjernsyn. Samtidig foresl\u00e5r Nyborg-utvalget skjerpet forbud mot kringkastingsreklame rettet mot barn. Mener statsr\u00e5den at reklamefinansiert undervisningsfjernsyn lar seg forene med m\u00e5lsettinga om \u00e5 minske reklamepresset mot barn, og vil hun foreta seg noe overfor NRK for \u00e5 hindre en eventuell reklamefinansiering av NRKs undervisningsfjernsyn?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-21"}
+{"label": "0", "text": "Avstandene i nord er ganske store, og n\u00e5r gravide unge damer skal flyttes titalls mil for \u00e5 f\u00f8de, er det ikke bra. Veinettet er d\u00e5rlig oppe i nord. Det eneste de n\u00e5 har fjernet, er skiltene om elgfare, for veiene er s\u00e5 d\u00e5rlige at elgen har sluttet \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 dem. If\u00f8lge dyrehelseloven er det slik at det ikke er lov \u00e5 flytte p\u00e5 drektige kyr. Men man kan gj\u00f8re det med unge damer \u2013 det kan man gj\u00f8re. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let her er hva man vil prioritere. Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den. Det gjelder at regionen S\u00f8r-Troms/Nordland er et svart hull i s\u00e5kalt ambulansehelikopterdekning. Dette har jeg tatt opp med statsr\u00e5den tidligere. Hvis man skal legge ned f\u00f8deavdelinger, vil statsr\u00e5den da s\u00f8rge for at vi f\u00e5r en ny ambulansehelikopterbase s\u00e5nn at man i hvert fall har muligheten til \u00e5 ta akutte tilfeller?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Det h\u00f8yrest ut som eit veldig uklart svar \u2013 dette er vedtak. Riksarkivet p\u00e5 Tynset var eit vedtak som denne regjeringa stoppa, Direktoratet for \u00f8konomistyring var eit vedtak som denne regjeringa sette i verk sj\u00f8lv. Det \u00e5 vurdere \u00e5 leggje ned Veterin\u00e6rinstituttet er \u00f2g eit vedtak som denne regjeringa sj\u00f8lv har tatt p\u00e5 seg, og ikkje minst Rettsgenetisk senter, som har vore oppe i denne salen fleire gonger, og som er noko som helseminister Bent H\u00f8ie har kome med. S\u00e5 dette er ikkje ein arv fr\u00e5 ei tidlegare regjering, dette er faktisk eit barn av den nye regjeringa. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r nok ein gong til ministeren: Kjem ministeren, som dirigenten i dette sp\u00f8rsm\u00e5let, til \u00e5 setje pauseknappen p\u00e5 p\u00e5g\u00e5ande sentralisering?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen har de siste dagene blitt kritisert for \u00e5 ville lage et utydelig lovverk gjennom de endringene som ligger p\u00e5 bordet i dag. Det er lett \u00e5 st\u00f8tte den kritikken n\u00e5r man ogs\u00e5 ser at ordninger som fungerer fortreffelig i dag, skal endres eller flyttes. Mens SV \u00f8nsker en sterk arbeidsmilj\u00f8lov, skulle man tro at regjeringen benytter anledningen til \u00e5 lage en sysselsettingsstrategi for flere byr\u00e5krater. Ikke et vondt ord om den gode jobben som gj\u00f8res av Arbeidstilsynet \u2013 tvert imot, det har vi mange lovord om \u2013 men vi mener at tilsynet burde f\u00e5 konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 ha en arbeidsmilj\u00f8lov som kunne hatt som arbeidstittel: Med byr\u00e5krati skal landet bygges. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvor mange nye stillinger i Arbeidstilsynet vil man trenge for \u00e5 kunne ivareta alle de nye endringene i dagens arbeidsmilj\u00f8lov som regjeringen legger opp til?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "I forrige periode brukte Fremskrittspartiet sin makt til \u00e5 kutte i forskningen p\u00e5 klima og milj\u00f8. I budsjettavtalen mellom de dav\u00e6rende regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, statsbudsjettet for 2003, ble det gjort kutt p\u00e5 milj\u00f8- og energiforskning p\u00e5 60 mill. kr. Jeg understreker at dette kuttet ikke l\u00e5 inne i Bondevik-regjeringens opprinnelige budsjett, men forslaget kom som en direkte konsekvens av avtalen med Fremskrittspartiet. Det er et paradoks at Fremskrittspartiet i den politiske debatten framhever usikkerheten rundt menneskeskapte klimaendringer samtidig som de kutter ned p\u00e5 forskningen, som faktisk kan gi bedre innsikt. Hvordan kan vi f\u00e5 bedre forst\u00e5else for usikkerheten rundt framtidens klima hvis forskningen p\u00e5 klima og milj\u00f8 kuttes?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-17"}
+{"label": "0", "text": "I forbindelse med budsjettbehandlingen denne h\u00f8sten har det f\u00f8r budsjettet ble lagt frem, etter at det ble lagt frem, og da forhandlinger skulle komme, v\u00e6rt en offentlig debatt om samarbeidskonstellasjonene i norsk politikk. Man har sett og trukket frem forskjellige teorier fremover mot stortingsvalget i 2005. Det har selvsagt v\u00e6rt knyttet spesielt stor oppmerksomhet til hva som ville skje i h\u00f8st, i forbindelse med at vi har et stortingsvalg neste \u00e5r. N\u00e5 er situasjonen slik at det har lyktes de tre ikke-sosialistiske partier som er i regjering, og Fremskrittspartiet gjennom gode, konstruktive og av og til litt spennende forhandlinger \u00e5 komme frem til et budsjettforlik, slik at vi f\u00e5r en ryddig prosess n\u00e5r det gjelder hele statsbudsjettbehandlingen. Dette skjer samtidig som de tre sosialistiske partier i sterkere grad samordner seg, koordinerer seg og \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5 som et troverdig r\u00f8d-gr\u00f8nt regjeringsalternativ ved valget neste \u00e5r. Dermed er det p\u00e5 gang endringer i norsk politikk. Vi er p\u00e5 vei bort fra en tenkning hvor det var tre blokker, en h\u00f8yreblokk, en venstreblokk og en sentrumsblokk, og er p\u00e5 vei til det mer tradisjonelle toblokksystemet, med to hovedsider i det politiske bildet i Norge. Det blir befestet gjennom dette budsjettforliket. Det er klart at alle vil se fremover mot 2005. Vi i Fremskrittspartiet har ogs\u00e5 trukket opp en strategi og sagt hva som er v\u00e5rt \u00f8nskem\u00e5l, nemlig at hvis det blir et ikke-sosialistisk flertall, \u00f8nsker vi \u00e5 bidra gjennom samtaler og forhandlinger i h\u00e5p om \u00e5 finne frem til at det kan bli dannet en regjering med et avklart flertall bak seg i Stortinget. I s\u00e5 m\u00e5te vil jeg si at dette forliket er interessant. Det bedrer situasjonen og klimaet p\u00e5 ikke-sosialistisk side. Forliket har ogs\u00e5 f\u00e5tt en klar sosial profil. Flere punkter i forliket ville jeg i hvert fall tro regjeringspartiet Kristelig Folkeparti skulle v\u00e6re forn\u00f8yd med, og det har vel ogs\u00e5 kommet frem i den offentlige debatten etterp\u00e5. Derfor skulle det v\u00e6re mulig \u00e5 se fremover mot en bedre situasjon. Ofte har det v\u00e6rt slik at forholdet mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har v\u00e6rt et tema. Vi har med interesse merket oss at det har blitt en ny partiledelse i Kristelig Folkeparti. Vi har ogs\u00e5 analysert situasjonen litt, og ser at p\u00e5 viktige omr\u00e5der for Kristelig Folkeparti, som f.eks. familiepolitikken, er Fremskrittspartiet en n\u00e6r alliert. Det gjelder kontantst\u00f8tten og valgfriheten for sm\u00e5barnsforeldre. Vi er enige om \u00e5 styrke friskolene, og i budsjettforliket fikk vi til en styrking av kapitaltilskuddet til friskolene. Vi st\u00e5r sammen om \u00e5 opprettholde \u00f8nsket om en kristen form\u00e5lsparagraf \u2013 som vi har hatt, og b\u00f8r ha \u2013 i barnehager og i skoleverket. Vi hadde felles syn p\u00e5 partnerskapslovproblematikken for noen \u00e5r siden. Vi konkurrerer vel nesten om politikken n\u00e5r det gjelder Midt\u00f8sten og forholdet til Israel. I forliket lyktes vi med \u00e5 f\u00e5 til en l\u00e5neordning for kirkebygg, noe som ikke skulle v\u00e6re mot Kristelig Folkepartis synspunkter. Vi har i mange andre debatter sagt at vi bygger p\u00e5 de kristne grunnverdier. Vi fikk styrket kommune\u00f8konomien, sosialprofilen og helseprofilen i budsjettet. Jeg tror avstanden er blitt noe mindre. Derfor blir det interessant \u00e5 f\u00f8lge utviklingen i Kristelig Folkeparti og forholdet til Fremskrittspartiet i tiden fremover. Det har v\u00e6rt mange positive synspunkter ogs\u00e5 i H\u00f8yre, s\u00e5 jeg synes dette g\u00e5r i riktig retning. Jeg snakker selvsagt n\u00e5 hele tiden om forholdet etter valget i 2005, det er jo det som blir det interessante. Jeg tror ikke det skjer noen endringer i forholdene f\u00f8r etter valget, eventuelt, og det synes jeg er interessant. Jeg har merket meg at i en av dagens aviser sier statsministeren i den n\u00e5v\u00e6rende regjering at han er negativ til et annet forhold til Fremskrittspartiet. Jeg har lyst til \u00e5 si: Det finner jeg av mindre interesse, fordi det er partiledelsen i Kristelig Folkeparti som vil telle med hensyn til hva som skal skje etter valget i 2005. Hva den sittende regjering m\u00e5tte ha av synspunkter p\u00e5 dette omr\u00e5det, finner jeg alts\u00e5 relativt uinteressant. Det er ikke de som sitter der n\u00e5, i hvert fall ikke alle, som vil ha noen innflytelse p\u00e5 dette. Vi i Fremskrittspartiet ser med forh\u00e5pning p\u00e5 at de mange krefter som n\u00e5 er i gang nedenfra, b\u00e5de i Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre, kan bidra til at vi kan f\u00e5 et annet klima og et annet forhold, slik at man p\u00e5 ikke-sosialistisk side utover v\u00e5ren som en m\u00e5lsetting for valgkampen i 2005 kan pr\u00f8ve \u00e5 fremst\u00e5 som et realistisk alternativ med hensyn til en regjeringsdannelse med et avklart flertall bak seg i Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-25"}
+{"label": "1", "text": "For fem \u00e5r og fire dager siden ble barnehageforliket inng\u00e5tt. Alle skulle f\u00e5 rett til barnehageplass til nedsatt pris. Soria Moria-erkl\u00e6ringen fulgte det opp. Og tallenes tale fem \u00e5r og fire dager etterp\u00e5 er klokkeklar: Fra budsjett\u00e5ret etter at et enstemmig storting inngikk barnehageforliket er det bygd 71 000 nye heldags barnehageplasser, og 46 000 nye barn f\u00e5r barnehageplass i l\u00f8pet av \u00e5ret. Totalt regner vi med at dr\u00f8yt 251 000 barn g\u00e5r i barnehage ved utgangen av 2007. Bare etter at v\u00e5r regjering overtok, er det blitt bygd formidable 38 900 barnehageplasser. Det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at i revidert nasjonalbudsjett i \u00e5r legger vi opp til en \u00f8kning i anslaget over barnehageutbygging fra dr\u00f8yt 19 000 barnehageplasser opp til 22 500. Dette er en formidabel satsing. Dette er noe vi er stolte over \u00e5 ha f\u00e5tt anledning til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ta initiativ til, og vi merker oss at flere av de partiene som i sin tid var med p\u00e5 \u00e5 inng\u00e5 denne enstemmige avtalen, i dag \u2013 og tidligere \u2013 l\u00f8per fra den inng\u00e5tte avtalen ved bl.a. \u00e5 \u00f8ke barnehageprisen. Og jeg merker meg at Jan Tore Sanner fra H\u00f8yre overhodet ikke ansl\u00e5r betydningen for arbeidstilbudet av at han og H\u00f8yre \u00f8ker barnehageprisen med 300 kr i m\u00e5neden. Men en skal ikke v\u00e6re Einstein for \u00e5 forst\u00e5 at dyrere barnehageplasser betyr at f\u00e6rre mennesker vil benytte seg av tilbudet og dermed muligheten til \u00e5 g\u00e5 ut i arbeidslivet. For \u00e5 gi foreldre en reell valgfrihet var det et kjempeviktig krav at vi senket barnehageprisen. Den m\u00e5 videre ned. Dette gj\u00f8r vi i kommune etter kommune. I Beiarn har SV-eren Frigg-Ottar Os f\u00e5tt til gratisbarnehager, og det har f\u00f8rt til at alle barn i kommunen g\u00e5r i barnehage, og har s\u00f8rget for at flere gj\u00f8r det. I Oslo utvider vi fors\u00f8kene med gratis barnehagetilbud. Vi s\u00f8rger for at flere av dem som har mest behov for det, kommer i barnehage. Dette er viktig for oss. Dette er et av de viktigste valgl\u00f8ftene til SV, og vi innfrir. Hver eneste gang vi legger fram et budsjett, s\u00f8rger Regjeringen for at dette store velferdsprosjektet som vi har lagt opp til, faktisk blir innfridd. Det er jeg stolt av, og det er jeg og Regjeringen enig om er en viktig satsing. Det er veldig mye positivt \u00e5 spore av satsinger i dette budsjettet. Vi f\u00e5r til satsingen p\u00e5 frukt og gr\u00f8nt. Vi innf\u00f8rer alts\u00e5 frukt og gr\u00f8nt i alle skoler som har ungdomsskole. Vi gj\u00f8r fors\u00f8k med heldagsskole, b\u00e5de med gratis skolem\u00e5ltid noen steder og med utviding av timetall, fordi vi mener dette er det viktigste for \u00e5 videref\u00f8re det v\u00e5r regjering har grepet fatt i, nemlig at en av de st\u00f8rste utfordringene for skolen som f\u00f8lge av fire \u00e5r med H\u00f8yre-skole og mange \u00e5r med en skolepolitikk som ikke har fungert godt nok, er et frafall i videreg\u00e5ende skole som har v\u00e6rt urovekkende h\u00f8yt. Innen yrkesfaglige studieretninger i noen av de nordligste fylkene har vi frafall p\u00e5 rundt 50 pst. og oppover. Dette gj\u00f8r vi noe med med en satsing p\u00e5 r\u00e5dgivning. Vi gj\u00f8r noe med det ved satsingen med hensyn til \u00e5 gripe fatt i folks tidlige l\u00e6ringsprosesser. Vi har en stor satsing p\u00e5 milj\u00f8vern, og jeg syns nok at det er ganske fascinerende \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 H\u00f8yre, for \u2013 det er ogs\u00e5 blitt tatt opp i Dagens N\u00e6ringsliv \u2013 de fikk ikke, f\u00f8r de forlot regjeringskontorene, innf\u00f8rt et omsetningsp\u00e5bud. N\u00e5 kommer vi med et forslag til omsetningsp\u00e5bud i det budsjettet vi legger fram, som er mer ambisi\u00f8st enn det noe parti i opposisjonen har fremmet forslag om tidligere. Vi vil s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass 5 pst. omsetningsp\u00e5bud i 2009. S\u00e5 vidt jeg husker, var Venstres forslag tidligere p\u00e5 2 pst., og 4 pst. i 2010. Vi kommer alts\u00e5 med en opptrapping som starter med en gang. Dette er en storstilt satsing p\u00e5 klima og reduksjon av CO2. Derfor synes jeg kritikken fra Jan Tore Sanner faller p\u00e5 sin egen urimelighet. Den \u00f8konomiske situasjonen er slik at arbeidsl\u00f8sheten etter at vi overtok, er halvert. Det er slik at vi har f\u00e5tt til at vi har den laveste arbeidsl\u00f8sheten som vi har hatt i l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5rene. Dette er vi stolt av, og det at vi opprettholder den h\u00f8ye satsingen p\u00e5 arbeidsmarkedstiltak, gj\u00f8r at vi kan klare \u00e5 f\u00e5 en del av de menneskene som tidligere har v\u00e6rt langtidsarbeidsl\u00f8se, til \u00e5 komme tilbake til arbeidslivet. Vi er den f\u00f8rste regjeringen som legger fram et budsjett som ligger under handlingsregelen, og sender dermed ut et tydelig signal til markedet og andre som h\u00f8rer p\u00e5, at vi har tenkt \u00e5 f\u00f8re en politikk og ha kontroll over \u00f8konomien.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror at i motsetning til meg, tror representanten Freddy de Ruiter at bare det er staten som styrer det, at det er i statlig eller offentlig regi, s\u00e5 blir alt bra. Mitt utgangspunkt er faktisk at det at elevene kan f\u00e5 velge, gj\u00f8r at skolene blir best mulig, enten de er private eller offentlige. Det at bestemor eller bestefar kan f\u00e5 lov til \u00e5 velge, gj\u00f8r at man faktisk skjerper seg og gir det beste tilbudet. Jeg trodde det faktisk var s\u00e5nn at det var tilbudet som var det viktige. Dette er langt p\u00e5 utsiden av det vi egentlig diskuterer n\u00e5, nemlig bompengepakken p\u00e5 Nord-J\u00e6ren \u2013 og det er vel egentlig s\u00e5nn at da skal alle innleggene dreie seg litt om det. Jeg vil i hvert fall minne om at istedenfor \u00e5 kaste bort 160 mill. kr \u2013 som representanten Freddy de Ruiter synes er greit \u2013 p\u00e5 denne pakken skulle man brukt dem til \u00e5 gi skikkelige helsetjenester eller skoletilbud til mange elever.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker representanten Holten, som er en hyggelig person, for hyggelige ord om Fremskrittspartiets samarbeidsvilje. Jeg f\u00f8ler ogs\u00e5 at det var en god tone i v\u00e5re budsjettforhandlinger. Vi kom til enighet, og jeg h\u00f8rer representanten Holten og faktisk ogs\u00e5 andre fra samme parti si med stor tyngde at Fremskrittspartiet har klart \u00e5 dra dette budsjettet i rett retning. Da er det jo forunderlig at Kristelig Folkeparti er s\u00e5 veldig mye mot at Fremskrittspartiet skal inn i regjering sammen med dem. For hadde vi sittet i regjering sammen med dem, kunne vi selvf\u00f8lgelig ha dratt dem enda mer i rett retning, slik at Kristelig Folkeparti hadde blitt enda mer forn\u00f8yd med l\u00f8sningene i budsjettet. Hvis det Holten sier, kan oppfattes som en invitasjon til samtaler, stiller vi gjerne opp n\u00e5r det m\u00e5tte passe representanten. Vi har alts\u00e5 stilt opp alternativ til bygging av jernbane. N\u00e5r det gjelder lange strekninger, er ekspressbussen et godt alternativ. For mange tror jeg det etter hvert vil vise seg at bussen er et mer fleksibelt og bedre alternativ enn jernbane. Litt av poenget v\u00e5rt n\u00e5r vi prater s\u00e5 varmt for ekspressbussen, er jo at folk skal f\u00e5 lov til \u00e5 velge tilbud, velge om de vil bruke jernbane eller ekspressbuss, og da tror jeg at mange kommer til \u00e5 velge bussen. N\u00e5r det gjelder trafikkork, er det helt rett det Holten sier. Det er trafikkork p\u00e5 E18, p\u00e5 E6, stort sett over alt, og grunnen er enkelt og greit at veiene er for lite utbygd. Det eneste fornuftige er \u00e5 bygge ut veinettet i dette landet, slik at bilene og ekspressbussene og andre som bruker vei, kan kj\u00f8re p\u00e5 ordentlige og trafikksikre veier og n\u00e5 frem til rett tid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Vi ser at musikkbransjen og filmbransjen har lidd under ulovlig nedlasting, og det er vi alle enige om at m\u00e5 bekjempes. Krenkelse av opphavsretten er det viktig at vi debatterer i Stortinget, men det er ogs\u00e5 viktig at vi har de riktige virkemidlene. Fremskrittspartiet er enig i at ulovlighet og kriminalitet m\u00e5 bekjempes, men forskjellen mellom oss og regjeringspartiene er at vi mener at kriminalitet og ulovlighet m\u00e5 bekjempes av politiet. Ser statsr\u00e5den ingen fare ved at private \u2013 Securitas \u2013 skal samle inn opplysninger fra de private \u2013 alts\u00e5 en slags privatisering av etterforskningen som politiet har v\u00e6rt alene om fram til i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-29"}
+{"label": "1", "text": "Vi er alle kjende med behovet for \u00e5 skape ein best mogleg internasjonal rettsorden. I s\u00e5 m\u00e5te kan den tragiske hendinga 11. september vere med p\u00e5 \u00e5 skape st\u00f8rre oppslutnad om f.eks. Den internasjonale straffedomstol \u2013 ICC. Intensjonen med ICC er jo nettopp \u00e5 straffeforf\u00f8lgje enkeltpersonar som forbryt seg mot menneskeheita. I denne forbindelsen kan det verke som om den sivile rettsordenen blir sett til sides n\u00e5r George Bush gjev ordre om \u00e5 rettsforf\u00f8lgje terroristmistenkte og anvende spesielle milit\u00e6rdomstolar. Medan det fr\u00e5 Noreg og mange andre land blir lagt sterkt vinn p\u00e5 \u00e5 styrkje prinsippa for rettsstaten, kjem det no eit amerikansk utspel som vil undergrave det internasjonale arbeidet for \u00e5 styrkje prinsippa for rettsstaten. N\u00e5r ein innf\u00f8rer milit\u00e6rdomstolens prinsipp utafor det milit\u00e6re systemet, blir det p\u00e5 ein m\u00e5te lagt opp til ein heilt annan justis enn dei rettsstatsprinsippa Noreg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 internasjonalt gjennomslag for. Eg vil sp\u00f8rje statsr\u00e5den om kva slags tiltak han vil setje i verk for \u00e5 p\u00e5verke USA i denne samanhengen. Og vil det vere naturleg \u00e5 ta dette opp med president Bush, f.eks. 5. desember?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-21"}
+{"label": "1", "text": "Neste oppklaring: N\u00e5r det gjelder hallelujastemninga, var ikke jeg i hallelujastemning, men jeg oppfattet at store deler av forsamlinga var det. Jeg stilte meg utenfor. Marit Nybakk hadde en del sp\u00f8rsm\u00e5l til meg \u2013 f\u00f8rst om ikke fellesorganet er viktig. Poenget er at p\u00e5 alle niv\u00e5er skal alts\u00e5 EU-landene samles f\u00f8rst, og s\u00e5 skal vi f\u00e5 se hva de vil. Det er alts\u00e5 innflytelse etter at avgj\u00f8relsene er tatt. Dermed f\u00e5r vi tr\u00e6dd avgj\u00f8relsene nedover hodet p\u00e5 oss. Det eneste positive i denne sammenhengen \u2013 jeg ser av og til lyspunkt, jeg ogs\u00e5 \u2013 er at de faktisk har klart \u00e5 forhandle fram en mulighet som gj\u00f8r det lettere \u00e5 g\u00e5 ut. Det skal de ha all mulig kredit for. S\u00e5 var det flyktning- og asylpolitikk. Det har jeg kommentert s\u00e5 mange ganger at det gj\u00f8r jeg ikke p\u00e5 nytt. Handboka om samarbeid, om trusler mot den offentlige orden og sikkerhet, avfeier Marit Nybakk p\u00e5 en skremmende m\u00e5te. Den gjelder jo nynazister og s\u00e5nne som vi gjerne vil beskytte oss imot! Vi har erfaringer for at overv\u00e5kingspolitiet registrerer langt mer. Det er et s\u00e5 f\u00f8lsomt omr\u00e5de at jeg syns det er uhyre betenkelig at det ikke blir problematisert, at en bare registerer og konstaterer et s\u00e5nt samarbeid. Anders Sjaastad viste til at jeg syns det er s\u00e5 trist og leit med Schengen. Ja, det syns jeg \u2013 ikke bare trist og leit, men jeg syns det er alvorlig. Sjaastad viste til at jeg faktisk hadde vist gode evner som sp\u00e5kvinne i 1997, fordi jeg da hadde sagt noe om at det ble enda verre hvis avtalen ble integrert i EU. Det er faktisk tilfellet at ogs\u00e5 flere av de juristene som f\u00f8rte forhandlingene, som vurderte den, sier at vi i sum har f\u00e5tt en d\u00e5rligere innflytelse. I tillegg la alts\u00e5 den forrige regjeringa stor vekt p\u00e5 at det var en avtale der nabolandene v\u00e5re faktisk hadde vetorett i og med at det krevdes enstemmighet i den avtalen, og at de aldri ville g\u00e5 imot ting som var i Norges interesse. Det har vi ogs\u00e5 mistet. S\u00e5 p\u00e5 flere m\u00e5ter har det klart blitt d\u00e5rligere. Og den dynamiske delen gj\u00f8r det helt klart verre. S\u00e5 var det \u00abvandrehistorien\u00bb. Det syns jeg er en utrolig betegnelse. En vandrehistorie \u2013 da har man laget en historie som ikke er sann. Er det ingen som t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 inn i den? Utenriksministeren sier at SV ikke har lest svarene. Jo, vi har lest svarene godt og grundig, og vi er ikke forn\u00f8yd med alle svarene. Vi syns det er ganske betenkelig at Justisdepartementet ikke har skaffet seg rede p\u00e5 saken om Stephanie Mills, for det er en prinsipielt uhyre viktig sak. De sier at de ikke kan ta stilling. S\u00e5 er det faktisk s\u00e5nn at Norge i et s\u00e5nt tilfelle etter reglene kunne gi tillatelse til at hun fikk komme inn her dersom hun hadde s\u00f8kt p\u00e5 forh\u00e5nd (presidenten klubber). Men hvis hun stod ved grensen, m\u00e5tte hun bli avvist. Hvis hun hadde s\u00f8kt p\u00e5 forh\u00e5nd, m\u00e5tte vi varsle Frankrike (presidenten klubber), s\u00e5 begrensningene er ganske omfattende. \u2013 Mer rakk jeg ikke.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-26"}
+{"label": "1", "text": "Det f\u00f8rste eg vil seie, er at det kanskje viktigaste og mest effektive verkemidlet er \u00e5 halde bestandsm\u00e5let for s\u00e6rleg gaupe og jerv. Der har vi tidlegare lege langt over, b\u00e5de nasjonalt og i regionen, men der har vi no b\u00e5de nasjonalt og regionalt for gaupe kome ned mot bestandsm\u00e5let, og \u00f2g jerv ligg no to over regionalt. S\u00e5 er eg klar over at om ein ser p\u00e5 fylkesfordelinga, ser ho litt annleis ut. Men eg vil iallfall seie at eg vil vere tilbakehalden med \u00e5 overstyre det, og eg er for s\u00e5 vidt \u00f2g sp\u00f8rjande til om det betyr at H\u00f8gre no inviterer til ein debatt rundt om vi skal g\u00e5 inn og overstyre dei regionale rovviltnemndene i st\u00f8rre grad. Eg trur eg vil seie at det klart viktigaste eg kan gjere n\u00e5r det gjeld rovviltforliket p\u00e5 det omr\u00e5det, er \u00e5 s\u00f8rgje for at vi ligg s\u00e5 tett opp mot bestandsm\u00e5la b\u00e5de regionalt og nasjonalt som vi kan. Der har vi hatt ei klar forbetring dei siste \u00e5ra. F\u00f8rebyggjande tiltak er viktige. Eg gjekk gjennom litt av det. Men det er ingen tvil om at det \u00f2g er ei utfordring med omsyn til s\u00f8rsamisk reindrift og den m\u00e5ten ho blir gjord p\u00e5. Det er noko eg oppfattar at representanten L\u00f8demel \u00f2g erkjende i sitt innlegg. Det gjer det krevjande. I Nord-Tr\u00f8ndelag er reindrifta arealkrevjande, rovdyr krev areal, og det er ingen tvil om at det er eitt av fylka der det skapar dei st\u00f8rste utfordringane og potensielle konfliktane. S\u00e5 vil eg avslutningsvis seie at eg synest det i innlegget mitt var viktig \u00e5 peike p\u00e5 at det i n\u00e6ringa \u00f2g er andre \u00e5rsaker til tap av beitedyr og variasjonar i slaktevekt, enn rovvilt. Det \u00e5 faktisk f\u00e5 end\u00e5 betre kunnskap om kva faktorar som p\u00e5verkar det, og kva slag tiltak som i sum kan sikre den s\u00f8rsamiske reindrifta best, synest eg er viktig. D\u00e5 har eg forh\u00e5pningar til den forskinga vi har sett i gang, som nettopp har hatt som siktem\u00e5l at ein skal betre vilk\u00e5ra for den s\u00f8rsamiske reindrifta.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Det kan virke som statsr\u00e5den soler seg litt i glansen av at en s\u00e5 stor andel l\u00e6rlinger ble f\u00f8rt fram til fagbrev. Jeg vil stille statsr\u00e5den sp\u00f8rsm\u00e5let om ikke dette i stor grad ogs\u00e5 skyldes fagplanen, for de fagplanene jeg kjenner til i dag, skal kandidaten stort sett kjenne til. N\u00e5r man tidligere gikk opp til fagbrev, skulle man kunne dem. Jeg tror ikke n\u00e6ringslivet p\u00e5 d\u00f8d og liv \u00f8nsker at alle skal ha et fagbrev. Det skal v\u00e6re en viss kvalitet p\u00e5 et fagbrev. Det skal ogs\u00e5 v\u00e6re et bevis p\u00e5 at personen er attraktiv p\u00e5 arbeidsmarkedet. S\u00e5 jeg gjentar sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den: Ser han ikke at det er sammenheng mellom den store andelen som f\u00e5r fagbrev og innholdet i fagplanen? N\u00e5r Fremskrittspartiet legger vekt p\u00e5 at det ogs\u00e5 skal l\u00e6res folkeskikk, tror jeg \u2013 og det vil jeg minne flertallet om \u2013 at det er viktig at ungdommene, n\u00e5r de kommer ut i arbeidslivet, har en basiskunnskap om hva som blir akseptert i n\u00e6ringslivet. Jeg tror ikke flertallet er klar over hva som i virkeligheten skjer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er helt enig i at det ikke hjelper \u00e5 gi kommunene mange milliarder kroner for \u00e5 ansette flere l\u00e6rere og helsearbeidere hvis de ikke finnes. Men jeg greier ikke helt \u00e5 se at det er gjort noen kutt i utdanningskapasiteten innenfor h\u00f8yere utdanning. N\u00e5 snakker vi om h\u00f8yskolene, for det er stort sett de som utdanner profesjonsarbeidere som l\u00e6rere, sykepleiere osv. Det er ikke gjort noen kutt, tvert imot er det bygd opp og gitt rom for en \u00f8kning i antall studenter innenfor disse omr\u00e5dene. Problemet er ikke mangel p\u00e5 kapasitet n\u00e5r det gjelder profesjonsutdanningene innenfor h\u00f8yskolene. Problemet er vel at for f\u00e5 s\u00f8ker til den type utdanning. Vi har en felles utfordring i \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 stimulere unge mennesker til \u00e5 s\u00f8ke den typen utdanning, og vi har en felles utfordring i \u00e5 ta i bruk ulike virkemidler for \u00e5 stimulere flere unge til \u00e5 s\u00f8ke til profesjonsutdanningene innenfor h\u00f8yskolene. Der tror jeg at b\u00e5de regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har et felles \u00f8nske og felles m\u00e5l. Der tror jeg vi kan enes om det aller meste.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-14"}
+{"label": "1", "text": "I mitt f\u00f8rste innlegg m\u00e5tte eg konsentrere meg om hovudavtalen, s\u00e5 eg vil ta ordet for \u00e5 kommentere eit par andre saker som har vore oppe i debatten. F\u00f8rst ein liten kommentar til representanten Rigmor Andersen Eide. Fleire av dei sakene som ho tek opp, har f\u00e5tt st\u00f8rre gjennomslag i denne regjeringa enn i den regjeringa Kristeleg Folkeparti sat i. Det gjeld ikkje minst inntektspolitikken. Det var relativt stabilt sideleie p\u00e5 inntektspolitikken under den f\u00f8rre regjeringa. Det blei ei brukbar utvikling p\u00e5 inntektsutviklinga d\u00e5 vi fikk den raud-gr\u00f8ne regjeringa. S\u00e5 har eg lyst til \u00e5 seie litt om profilen p\u00e5 oppgjeret. Den avtalen vi behandlar i dag, har ein langt meir distriktsvenleg og langt meir milj\u00f8venleg profil enn dei avtalane som Sponheim forhandla om. Vi har avtalar som legg vekt p\u00e5 beite, og avtalar som legg vekt p\u00e5 grovf\u00f4r \u2013 vi nyttar dei nasjonale ressursane, og det er viktig ogs\u00e5 for milj\u00f8tenkinga og for den globale klimatenkinga. Vi har ein avtale som legg vekt p\u00e5 milj\u00f8, og som dermed tek vare p\u00e5 distrikta, som ogs\u00e5 er ein viktig del av milj\u00f8profilen i dette oppgjeret. I tillegg har vi auka dei direkte l\u00f8yvingane til milj\u00f8tiltak med 157 mill. kr. S\u00e5 min konklusjon er at n\u00e5r Venstre legg opp til \u00e5 kritisere dette oppgjeret fordi det ikkje er milj\u00f8venleg nok, b\u00f8r dei ta ein liten kikk i spegelen og sj\u00e5 kva Sponheim gjorde.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vet at representanten Hareide i likhet med undertegnede er veldig opptatt av rus og psykiatri og av dem som virkelig sliter i samfunnet. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til representanten Hareide er derfor knyttet til behandling for rusavhengige. Da denne regjeringen tok over stafettpinnen etter de r\u00f8d-gr\u00f8nne, var det over 4 000 personer som sto i k\u00f8 og ventet p\u00e5 behandling for rusavvenning, ikke bare p\u00e5 metadon- eller Subutex-behandling, men p\u00e5 behandling for rusavvenning. Det er sv\u00e6rt viktig at de personene p\u00e5 det feltet som vil, f\u00e5r en mulighet til \u00e5 komme inn p\u00e5 de behandlingsstedene som kan hjelpe den enkelte \u2013 gjerne i samr\u00e5d med lege eller p\u00e5r\u00f8rende. Dette gj\u00f8r nettopp det frie behandlingsvalget sv\u00e6rt viktig. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til representanten Hareide blir: Er representanten Hareide enig i at framover n\u00e5 m\u00e5 vi prioritere de personene som st\u00e5r i k\u00f8 og venter p\u00e5 avvenning, og derigjennom det frie behandlingsvalg?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det er et positivt signal, og jeg er glad for det svaret. Vi vil ogs\u00e5 h\u00e5pe at det signalet vil f\u00f8re til handling fra Samferdselsdepartementets side, slik at vi f\u00e5r fortgang i denne prosessen. Jeg regner med at det da vil bli resultatet. Hvis ikke f\u00e5r vi ta det opp p\u00e5 et tidspunkt hvor samferdselsministeren har mulighet til \u00e5 m\u00f8te i Stortinget. Jeg takker for svaret. Jeg har egentlig ikke behov for videre oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-09"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den har kanskje registrert at undertegnede representerer Buskerud fylke. I dette fylket er fylkeskommunens \u00f8konomi sv\u00e6rt stram. Dette har bl.a. f\u00f8rt til at fylkestinget har fattet vedtak om kraftige nedskj\u00e6ringer og nedlegging av tilbud innen teknisk fagskole. En god del av tilbudene blir alts\u00e5 borte fra h\u00f8sten hvis man ikke f\u00e5r en statlig overtakelse \u2013 alts\u00e5 finansiering. Jeg tror ikke Buskerud er det eneste fylket hvor det er slik. Jeg har selvf\u00f8lgelig forst\u00e5else for at det vil ta en viss tid \u00e5 etablere en oppdatering av lovverket, en ny finansieringsordning og \u00f8vrige administrative strukturer i henhold til denne innstilling som i dag behandles. Det som bekymrer, er hva som skjer med de tekniske fagskolene i overgangsfasen mellom dagens system og en fremtidig statlig finansiering. Det vil jo v\u00e6re direkte meningsl\u00f8st om vi n\u00e5 p\u00e5 grunn av noen m\u00e5neder eller en periode p\u00e5 et \u00e5r eller to mellom to typer av organisering, skal f\u00e5 en nedlegging av et tilbud som det vil v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 bygge opp igjen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 p\u00e5se at det eksisterende tilbud innenfor teknisk fagskole opprettholdes \u2013 helst p\u00e5 dagens niv\u00e5 \u2013 i p\u00e5vente av etablering av nytt lovverk, ny finansieringsordning og ny administrativ struktur?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur det er to ting olje- og energiministeren m\u00e5 ha heilt kl\u00e5rt for seg. N\u00e5 veit ikkje eg, sidan representanten Halleraker var litt utydeleg, om det gjeld for Samarbeidsregjeringa sin del, men for fleirtalet i energi- og milj\u00f8komiteen er det to ting som har vore viktig. Det eine er at n\u00e5r det gjeld utgreiing av ulike modellar for nett-tariffering, s\u00e5 gjeld det heile nettet. Det er fleirtalet veldig tydeleg p\u00e5. Det konsulterte me p\u00e5 n\u00e5. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV har \u00f2g vore veldig tydelege n\u00e5r det gjeld dette. Det er det eine punktet. S\u00e5 synest eg ogs\u00e5 at statsr\u00e5den var litt utydeleg n\u00e5r det gjaldt transformatorane. Det st\u00e5r veldig tydeleg f\u00f8lgjande i ein fleirtalsmerknad: \u00abFleirtalet i komiteen, medlemene fr\u00e5 Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at transformatorane b\u00f8r vere ein viktig del av sentralnettet.\u00bb Alts\u00e5: Det er \u00f8nskeleg. Det betyr jo ein direkte invitasjon til at ein kan overta fleire av transformatorane. Det var to presiseringar fr\u00e5 fleirtalet. Eg vil gjerne utfordra statsr\u00e5den her. Eg er litt usikker, men eg meiner at statsr\u00e5d Steensn\u00e6s \u00f2g var statsr\u00e5d i 1991, men d\u00e5 undervisningsminister, d\u00e5 liberaliseringa av energilova blei vedteken. Det var vel Senterpartiet som dreiv gjennom dette, men med statsr\u00e5d Steensn\u00e6s si hjelp. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r p\u00e5 det grepet ein d\u00e5 gjorde, i forhold til det ein n\u00e5 st\u00e5r framfor, i forhold til at statsr\u00e5den vel \u00e5 vera utydeleg n\u00e5r det gjeld privatisering av Statkraft, n\u00e5r ein ser at ein er tydeleg n\u00e5r det gjeld Statnett. Eg lurer litt p\u00e5 kvifor ein skil dei to n\u00e5r eit samr\u00f8ystes storting seier at det ikkje er n\u00f8dvendig \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 Statnetts eigarskap.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-19"}
+{"label": "0", "text": "Det jeg uttaler meg om n\u00e5r jeg snakker om \u00abworst case\u00bb-scenario, det som nesten er en religi\u00f8s tiln\u00e6rming til effektene av menneskeskapte klimaendringer, er politisk \u2013 alts\u00e5 politikere som jeg mener drar denne debatten for langt. Som jeg sier \u2013 gjerne for tredje gang \u2013 selvf\u00f8lgelig er det s\u00e5nn at menneskelig aktivitet p\u00e5virker klimaet p\u00e5 den planeten vi bor p\u00e5. Vi er 7 milliarder mennesker, s\u00e5 selvf\u00f8lgelig er det s\u00e5nn. Men s\u00e5 er det snakk om omfang, det er snakk om effekter, det er snakk om hvor mange grader CO2 i atmosf\u00e6ren p\u00e5virker, osv. Denne rapporten som jeg tok utgangspunkt i, med et eksempel, var publisert i Science. Den er tung, i den forstand at det er ikke noe som lett avfeies. S\u00e5 registrerer jeg at det er ulike resultater fra ulik forskning, og jeg avviser ingenting. Mitt og Fremskrittspartiets utgangspunkt vil alltid v\u00e6re \u2013 og skal v\u00e6re \u2013 at vi tar vitenskapen p\u00e5 alvor. Vi gj\u00f8r ikke dette, jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si, til en politisk symbolpolitikk hvor man trekker ting for langt. Vi m\u00e5 ha en rasjonell tiln\u00e6rming.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke interpellanten for \u00e5 rette oppmerksomheten mot en sak som er viktig i dag, og som med all sannsynlighet vil bli enda viktigere i framtiden. Norden har ikke alltid hatt tradisjon for n\u00e6rt samarbeid, men om vi tar tidsepoken etter annen verdenskrig, er det liten tvil om at de nordiske land har hatt en meget positiv utvikling n\u00e5r det gjelder utveksling, samarbeid, harmonisering av lover og ikke minst forst\u00e5else av hverandre. N\u00e5r dette er sagt, er det ikke slik at v\u00e5re utfordringer er l\u00f8st. De vil alltid v\u00e6re der, i en dynamisk verden som er i evig utvikling. Behovet for et dypere samarbeid innenfor infrastrukturutbygging, b\u00e5de innenfor samferdselssektoren og med hensyn til \u00e5 sikre overf\u00f8ring av energi, er stort internt i Norden \u2013 og kanskje st\u00f8rst i den nordligste delen av Norden: det arktiske omr\u00e5det. Vi vet i dag n\u00e6r sagt alt om de utfordringer \u00d8stersj\u00f8en og Storeb\u00e6lt byr p\u00e5 \u2013 \u00d8stersj\u00f8en med sine problemer med forurensning og sine store utfordringer om vinteren med isproblemer, og Storeb\u00e6lt, hvor utskipningskapasiteten fort blir for liten i forhold til behovet som Finland og Sverige har innenfor industrien. Malm- og mineralproduksjon og ekspandering p\u00e5 omr\u00e5det er n\u00f8kkelen her. En annen side er Norges muligheter til energiproduksjon i nord, knyttet til b\u00e5de vindkraft og gass/olje. Dette kan bli en vinn-vinn-situasjon for b\u00e5de Norge, Sverige og Finland. Vi trenger \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass b\u00e5de \u00f8st\u2013vest-forbindelser og s\u00f8r\u2013nord-forbindelser mellom v\u00e5re land ut fra topografi og n\u00e6ringslivets \u00f8nsker. Ofotbanen kan st\u00e5 som et flott eksempel p\u00e5 et samarbeid mellom to land som alle parter har hatt fordel av. Vi trenger \u00e5 utvikle samarbeid med Finland p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Finland \u00f8nsker \u00e5 kunne eksportere malm via Norge fra Pajala-Kolari og mange andre steder nord i Finland, samtidig som de \u00f8nsker energi fra Nord-Norge. Vi ser at det er behov i Nordland, i Mo i Rana, for \u00e5 kunne skipe ut malm fra Sverige. Det er sterke \u00f8nsker fra Sverige om \u00e5 utvikle og bygge ut mot Tr\u00f8ndelag, med tanke p\u00e5 b\u00e5de gods og passasjerer. Det samme gjelder lenger s\u00f8r, b\u00e5de i Kongsvinger-omr\u00e5det og i \u00d8stfold. Men s\u00e5 kan man jo sp\u00f8rre seg om vi har de riktige verkt\u00f8yene for \u00e5 utvikle disse prosjektene. Nordisk r\u00e5d fors\u00f8ker \u00e5 sette fokus p\u00e5 dette, men samtidig er mandatet til Nordisk r\u00e5d og de vedtak som blir fattet der, kun r\u00e5dgivende overfor de ulike lands parlamenter \u2013 det v\u00e6re seg om det er plenumsvedtak eller om det er vedtak fattet av Nordisk ministerr\u00e5d. Noe annet \u2013 relatert til s\u00e5 store samfunnsmessige utbygginger vi her snakker om, hvor vei, bane og energioverf\u00f8ringer inng\u00e5r \u2013 er om Nordisk r\u00e5d vil ha en slik rolle, med 880 mill. kr i \u00e5ret og hovedkontor i Danmark. Jeg tror det er sv\u00e6rt viktig at N\u00e6ringsdepartementet og Samferdselsdepartementet kommer mye tidligere og tydeligere p\u00e5 banen overfor Finland og Sverige og ikke minst overfor Russland. Mangelen p\u00e5 tydelige, styrende strukturer synliggj\u00f8res godt i nordomr\u00e5depolitikken, hvor Utenriksdepartementet i dag er blitt gitt det st\u00f8rste ansvaret for infrastruktur og utvikling. UD har helt klart sine virkeomr\u00e5der som er mer enn viktige nok \u2013 la det v\u00e6re hevet over enhver tvil. Men n\u00e5r det gjelder det \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5driver for n\u00e6rings- og infrastrukturutbygging, vil det v\u00e6re mer naturlig at dette ligger under N\u00e6ringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Jeg er bekymret for dette. N\u00e5r vi vet at vi i Finnmark siden 1990 har jobbet for \u00e5 f\u00e5 til ulike prosjekter, og n\u00e5r man snakker om 2040, som er de beskjedene vi f\u00e5r tilbake via nordomr\u00e5demeldinger, er jeg fort redd for at kua kan d\u00f8 mens gresset gror. N\u00e5r dette er sagt, vil jeg \u00f8nske alle mine kolleger her p\u00e5 Stortinget i dag en riktig god p\u00e5ske. H\u00e5per alle vil kose seg \u2013 enten det blir p\u00e5, med eller uten scooter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-22"}
+{"label": "0", "text": "Vi har jo unders\u00f8kt litt dette med konsesjonsgrense og hvor mange som n\u00e5 har satt i gang bygging av st\u00f8rre kyllinghus, og det gjelder tre\u2013fire stykker p\u00e5 J\u00e6ren. S\u00e5 hvis det var denne konsesjonsgrensen som var \u00e5rsaken til problemene i kyllingmarkedet, s\u00e5 synes jeg det er vanskelig \u00e5 finne forklaringen der. Det som er sikkert, og som jeg h\u00f8rer at representanten Storberget ogs\u00e5 er enig i, er at det er ettersp\u00f8rselssvikten som er det mest vesentlige. S\u00e5 skj\u00f8nner jeg veldig godt at det er en vanskelig situasjon for dem det gjelder. Jeg vet ogs\u00e5 at en n\u00e5 i Nortura-systemet vurderer den situasjonen som er oppe i Tr\u00f8ndelag, der vi vet at det er noen produsenter som er usikre. Men s\u00e5 er det slik at vi har behov for \u00f8kte produksjoner innenfor landbruket, f.eks. p\u00e5 storfe, slik at de som vil drive med landbruk, har muligheter ogs\u00e5 videre, om det ikke skulle v\u00e6re kyllingproduksjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Det oppr\u00f8rer meg at kommunen krever markedsleie av de d\u00e5rligst stilte i samfunnet. \u00abHvordan skal de ha r\u00e5d til \u00e5 betale det markedet krever?\u00bb, sp\u00f8r kommunalministeren i g\u00e5rsdagens Dagbladet. Ja, det er akkurat det dette forslaget handler om: Hvordan i all verden skal folk med d\u00e5rlig r\u00e5d ha mulighet til \u00e5 betale markedsleie? Slik lovverket er i dag, og slik flertallet p\u00e5 Stortinget tydeligvis fortsatt har lyst til \u00e5 ha det, kan kommunene med loven i h\u00e5nd forlange markedsleie, forlange gjengs leie. Og det har de, som kommunalministeren helt riktig sier, overhodet ikke r\u00e5d til. S\u00e5 det er flertallets politikk som tillater f.eks. Oslo kommune \u00e5 f\u00f8re den umenneskelige sosiale boligpolitikken som de gj\u00f8r. Hadde bedre kommune\u00f8konomi hjulpet p\u00e5 dette? Ja, i en del kommuner hadde det gjort det, i kommuner som hadde hatt en styring, der man hadde v\u00e6rt villig til \u00e5 drive en sosial boligpolitikk. Men i mange kommuner er jo nettopp det politiske \u00f8nsket at man ikke skal drive en sosial boligpolitikk. Man \u00f8nsker et system med noen hardt tilm\u00e5lte sosiale kroner til dem som ikke greier seg, og s\u00e5 skal de l\u00f8pe fra kontor til kontor for \u00e5 se om de finner ut av disse ordningene og hver dag bli fortalt om igjen og om igjen: Du kan ikke v\u00e6re trygg p\u00e5 at du skal bo der du bor neste m\u00e5ned, og du f\u00e5r v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 ta deg sammen, for den m\u00e5ten du lever livet ditt p\u00e5, er ikke god nok. Jeg reagerer meget sterkt p\u00e5 detaljer i statsr\u00e5dens brev til komiteen, der hun n\u00e6rmest legger skylden p\u00e5 den enkelte for rot i egen \u00f8konomi, og for at de ikke har r\u00e5d til \u00e5 betale markedsleie, f.eks. i Oslo. Det st\u00e5r i brevet at det er sv\u00e6rt mange personer som har god r\u00e5d, men som av andre grunner roter bort pengene og ikke greier \u00e5 betale husleien. Folk med d\u00e5rlig r\u00e5d og sosiale problemer trenger \u00e5 kunne v\u00e6re trygge i sine egne hjem. Mange lever med trusselen om \u00e5 bli kastet ut ogs\u00e5 av kommunale utleieboliger. Hvis noen av representantene har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av dem, s\u00e5 lukter det angst og fortvilelse rundt dem. Veldig mange av disse familiene har unger. Er det noen unger som trenger et trygt sted \u00e5 bo, som trenger \u00e5 slippe \u00e5 leve med trusselen om \u00e5 m\u00e5tte flytte, skifte venner, skifte skole, skifte barnehage stadig vekk, s\u00e5 er det disse ungene. Og jeg blir ganske fortvilet over alle de krokodillet\u00e5rene som blir gr\u00e5tt over folk med d\u00e5rlig r\u00e5d. Alle forslag som blir fremmet, blir m\u00f8tt med motforslag. I dag, n\u00e5r vi fremmer forslag om regulerte, lave husleier for dem som trenger det mest \u2013 det er slett ikke et forslag om \u00e5 regulere husleien i alle private boliger, slik noen sier her i dag \u2013 da skal vi bygge flere boliger. N\u00e5r SV fremmer forslag om \u00e5 bevilge penger til \u00e5 bygge flere boliger, er det heller ikke noe flertall for det. S\u00e5 sier de at kommunene skal legge seg p\u00e5 kostnadsprinsippet. Ja, kostnadsprinsippet er for dyrt for mange, og i tillegg er det ingen reguleringer som sikrer at kommunene f\u00f8lger kostnadsprinsippet. Det er strukturmangel i norsk boligsektor. Det er altfor f\u00e5 utleieboliger, og de er altfor dyre. Hvis Regjeringen skal f\u00f8lge sin politikk med \u00e5 bygge mange flere boliger og bruke mange milliarder p\u00e5 tilskudd og l\u00e5n til dette, s\u00e5 er det helt vesentlig at vi sikrer at de pengene kommer dem som trenger billig husv\u00e6re til gode. Det er vi ikke sikre p\u00e5 i dag. Er ikke flertallet noe bekymret for det? Vi kan bruke milliarder av kroner til \u00e5 bygge boliger, men det er ikke sikkert det blir en eneste billig bolig av det. Hvordan skal da folk kunne ha r\u00e5d til \u00e5 bo? SV st\u00e5r fast p\u00e5 at Regjeringen og flertallet har gitt H\u00f8yre rett i sin boligpolitikk. Det er fordi man sier at de boligpolitiske virkemidlene heretter skal v\u00e6re personrettet. Det betyr at det skal v\u00e6re mer klientifisering, slik Arbeiderpartiets ordf\u00f8rerkandidat i Oslo, Ann-Marit S\u00e6b\u00f8nes, sier i en artikkel hun skrev i Dagbladet for noen uker siden. Det som er mangelen i norsk boligpolitikk, er mange nok billige utleieboliger slik at de som trenger det, kan f\u00e5 bo der. Det blir i debatten i dag ogs\u00e5 henvist til at det er sv\u00e6rt mange som leier ut sin privatbolig, og at det er billig. Ja, jeg \u00f8nsker en liste over de boligene som jeg kan ta med meg til dem som ringer meg og trenger et billig sted \u00e5 bo, for de lever med hjertet i halsen og vet ikke hvor de skal gj\u00f8re av seg om fjorten dager. S\u00e5 den listen vil jeg gjerne ha. Det er noen som trenger den.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Takk for det, president! Det er jo en god erstatning at undertegnede kommer \u2013 istedenfor Gunn Karin Gjul. Men for \u00e5 bruke idrettsspr\u00e5ket er hun vel meldt og er underveis. La meg f\u00f8rst f\u00e5 lov \u00e5 takke saksordf\u00f8reren for en glimrende jobb med behandlingen av denne saken i komiteen. Som saksordf\u00f8reren redegjorde for, er det enighet i komiteen og i Stortinget om denne saken og at det er en gladsak. Jeg er for \u00f8vrig ogs\u00e5 glad for at komiteen er s\u00e5 raus med taletiden i en sak der vi er helt enige \u2013 det siste var vel en smule ironisk ment. Det er jo ikke ofte man f\u00e5r lov \u00e5 behandle en s\u00f8knad, eller mene noe om en OL-s\u00f8knad, som er s\u00e5 realistisk som denne. En del andre s\u00f8knader, som riktignok ikke er kommet til Stortinget, men som har v\u00e6rt debattert i media, har jo en helt annen virkelighetsoppfatning enn denne s\u00f8knaden, bare s\u00e5 det er sagt. Det er bred enighet om \u00e5 st\u00f8tte denne s\u00f8knaden. Man ser viktigheten av \u00e5 legge forholdene til rette ogs\u00e5 for ungdommen for at de skal f\u00e5 en arena for \u00e5 ut\u00f8ve sin idrett og sin sport. Denne aldersgruppen, fra 14 til 18 \u00e5r, som det her er snakk om, tar jo p\u00e5 mange m\u00e5ter steget inn i de voksnes verden ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder idretten. Derfor er det bra at man kan prioritere en slik garanti, s\u00e5nn at det blir en mulighet til \u00e5 f\u00e5 dette arrangementet i Norge. P\u00e5 ett punkt skiller komiteen litt lag, og det g\u00e5r p\u00e5 det forslaget som vi har framsatt, og som jeg ogs\u00e5 framsetter her i salen. Vi mener at et ungdoms-OL er flott. Men det er lokalisert p\u00e5 ett sted, og vi synes det b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 gi en god mulighet ogs\u00e5 til resten av landet, for det er alts\u00e5 i hele landet man finner gode idrettsut\u00f8vere. Man finner en kommende Andreas Thorkildsen, en kommende Petter Northug, en kommende Thor Hushovd og en kommende Marit Bj\u00f8rgen. De er i hele landet, og derfor \u00f8nsker vi \u00e5 legge mulighetene til rette ogs\u00e5 for det. S\u00e5 vi fremmer et forslag om \u00e5 bevilge like mye midler som denne statsgarantien, som da kan spres over hele landet. Jeg tror et s\u00e5nt forslag hadde blitt sv\u00e6rt godt mottatt ute i Idretts-Norge, for det vi vet \u2013 og som vi ogs\u00e5 skal behandle i neste sak \u2013 er at det er et skrikende behov i hele landet for midler til idrett. Det gjelder ikke minst barne-, ungdoms- og breddeidretten. At noen partier som i mange sammenhenger snakker varmt for disse gruppene, ikke kan v\u00e6re med \u00e5 st\u00f8tte et s\u00e5nt forslag, synes jeg er litt merkelig. Man ser verdien av \u00e5 tilf\u00f8re midler til denne gruppen rundt omkring i landet dersom man er interessert i idrett, og dersom man deltar p\u00e5 litt av det idrettsarbeidet som skjer rundt i landet. S\u00e5 dette ville v\u00e6rt kj\u00e6rkomne midler. Man kunne p\u00e5 mange m\u00e5ter ha arrangert et mini-OL i hvert eneste fylke i landet og f\u00e5tt mye stor og god oppmerksomhet omkring dette. Men det \u00f8nsker alts\u00e5 ikke de andre partiene \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Det synes jeg er litt trist og litt leit p\u00e5 vegne av idretten \u2013 barne-, ungdoms- og breddeidretten i Norge. Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, og h\u00e5per og \u00f8nsker at flere partier kan slutte seg til det glimrende forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-10"}
+{"label": "0", "text": "Etter mitt syn er det rimelig spesielt at man velger \u00e5 dele departementsstruktur ut fra fokus i den offentlige debatt. Hvis man mener, som statsr\u00e5den sier, at man faktisk ser en sammenheng mellom innvandringspolitikk p\u00e5 den ene siden og integreringspolitikk p\u00e5 den andre, er det jo veldig spesielt at man ikke samler dette i samme departement. Man kan nesten f\u00e5 inntrykk av at dette handler mer om at de to regjeringspartiene Arbeiderpartiet og SV i sin uenighet, som \u00e5penbart hersker p\u00e5 dette feltet, velger en delt l\u00f8sning for nettopp \u00e5 unng\u00e5 intern friksjon. Da er det ganske spesielt, etter Fremskrittspartiets syn, at man har mer fokus p\u00e5 den offentlige debatten og interne uenigheter enn man har p\u00e5 faktisk \u00e5 l\u00f8se utfordringene p\u00e5 dette feltet. Vil statsr\u00e5den i den oppf\u00f8lgingen \u2026(presidenten klubber). Jeg stopper der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten H\u00f8ybr\u00e5ten var inne p\u00e5, er vi enige om veldig mye i denne innstillingen. I deler av bistandsdebatten er det fokusert p\u00e5 den store norske bistandsindustrien, og p\u00e5 at noen hevder at en begrunnelse for \u00e5 opprettholde bistanden er at man skal holde alle disse organisasjonene og arbeidsplassene g\u00e5ende. Vi har en s\u00e6rmerknad der vi sier at m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re en utvikling der \u00abutviklingslandene i fremtiden skal kunne klare seg uten bistand\u00bb. Jeg vil bare ha en bekreftelse fra representanten H\u00f8ybr\u00e5ten p\u00e5 at dette selvf\u00f8lgelig er et m\u00e5l som deles av Kristelig Folkeparti.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen helseministeren for svaret. Jeg er fullt klar over hva som ligger i planene for \u00e5 bedre denne situasjonen. Men planer er en ting, praksis er en annen ting, og det tar rimelig lang tid f\u00f8r vi f\u00e5r de nye ressursplassene som helseministeren snakket om. Jeg mener noe m\u00e5 gj\u00f8res n\u00e5, og at man ikke m\u00e5 vente med det. Det har faktisk v\u00e6rt dokumentert at etter at man la ned Reitgjerdet sykehus, som var et spesialsykehus for denne typen pasienter, har man hatt veldig mange uheldige situasjoner med sinnssyke i norske fengsler. Hadde man fulgt Fremskrittspartiets r\u00e5d, hadde man for lengst hatt en spesialinstitusjon for disse pasientene. Jeg vil henstille til helseministeren at man finner strakstiltak n\u00e5 fortest mulig for \u00e5 ta ut de sinnslidende som i dag sitter i norske fengsler.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er klar over at mange av forholdene knyttet til Aker-saken h\u00f8rer til n\u00e6ringsministerens bord. Men det er klart at n\u00e5r det bl.a. i dag kommer opplysninger i media om at Finansdepartementet har jobbet med denne stiftelsen, er det ikke helt unaturlig at man tar dette opp med finansministeren. Jeg skj\u00f8nner at finansministeren n\u00e5 mener at det ikke har v\u00e6rt jobbet p\u00e5 den m\u00e5ten som media p\u00e5st\u00e5r, og det er for s\u00e5 vidt greit. Da har vi f\u00e5tt h\u00f8re det fra finansministeren, og jeg regner med at hun er p\u00e5 trygg grunn i forhold til det. Men n\u00e5r det gjelder Aker-saken, var n\u00e6ringsministeren og statsministeren veldig klare p\u00e5 at i den prosessen man er i n\u00e5, har Regjeringen stilt t\u00f8ffe krav om s\u00e5kalt nullstilling av disse transaksjonene. Jeg antar at ogs\u00e5 finansministeren har et syn p\u00e5 dette. Jeg har sett at finansministeren har v\u00e6rt relativt taus i disse sakene. Men er det slik at ogs\u00e5 finansministeren st\u00e5r helt klart bak de opprinnelige kravene fra n\u00e6ringsminister og statsminister om at disse transaksjonene m\u00e5 nullstilles?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-04-22"}
+{"label": "0", "text": "I forbindelse med tilleggsproposisjonen for 2014 fremmet ogs\u00e5 regjeringen forslag om \u00e5 tette noen skattehull, noe vi mener ville v\u00e6re et fremskritt i det fremtidige skattesystemet. I tillegg jobbes det n\u00e5 ganske offensivt internasjonalt for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass gode avtaler som ogs\u00e5 bidrar til mer gjennomsiktighet, mer \u00e5penhet og i mindre grad internasjonal skatteplanlegging. Det er bra. Vi undertegnet en avtale i Berlin senest for f\u00e5 uker siden. Det arbeidet mener jeg det er viktig at vi fortsetter \u00e5 holde oppe trykket p\u00e5. Jeg mener det er viktig hele tiden \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan forbedre den typen regelverk internasjonalt, i tillegg til at vi selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 jobber med hvordan vi skal skru sammen v\u00e5rt eget skattesystem av konkurransemessige \u00e5rsaker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiets hovedm\u00e5lsetting for Kirken er \u00e5 f\u00e5 en fri og uavhengig kirke. Dette betyr b\u00e5de indre selvstyre og en finansiering som er basert p\u00e5 klare \u00f8konomiske ansvarsforhold. Ansvaret for finansieringen av statskirken er og m\u00e5 v\u00e6re statens direkte. Dagens situasjon med mange ulike offentlige finansieringskilder er lite egnet til en helhetlig forvaltning av Den norske kirke. Uforutsigbare rammer og en elendig forvaltning av den kulturhistoriske bygningsmasse er ogs\u00e5 et resultat av at ansvaret er pulverisert mellom flere offentlige akt\u00f8rer. Videre er viljen til forsikringsselskapene til \u00e5 tegne poliser sv\u00e6rt liten, og den koster dyrt. Dette er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet vil samkj\u00f8re finansieringen av restaurering og oppgradering av Kirkens kulturhistoriske bygg og inventar til ett sted. Fremskrittspartiet ser det som lite hensiktsmessig at avkastning fra Opplysningsvesenets fond skal finansiere barne- og ungdomsarbeid, forskning, presteboliger m.m. Dette burde v\u00e6re klare \u00f8konomiske ansvarsomr\u00e5der som ivaretas over den ordin\u00e6re driften, og derved av staten direkte. Vi har religionsfrihet i Norge, vi har en aksept for at den skal sikres ved statlige bevilgninger. Det m\u00e5 v\u00e6re en rettesnor. Eiendomsforholdet til fondet synes \u00e5 v\u00e6re klart, men det synes \u00e5 v\u00e6re klart i to motsatte retninger, nemlig ved at den ene delen av denne forsamling mener det er statens \u2013 til \u00e5 bruke som staten vil n\u00e5r staten vil \u2013 og den andre delen mener at det m\u00e5 tilfalle den som har startet akkumuleringen av fondet, nemlig Kirken selv. Det mest naturlige sted \u00e5 ha denne helhetlige forvaltningen for kulturverdiene er i Opplysningsvesenets fond. Dette er som kjent et fond som baserer seg p\u00e5 salg av kirkelig eiendom, og p\u00e5 den bakgrunn m\u00e5 fondets oppgave v\u00e6re \u00e5 ivareta den bygningsmasse som det her er snakk om. At fondets avkastning m\u00e5 defineres p\u00e5 samme m\u00e5te som det er vanlig for andre fond, fremst\u00e5r som naturlig. Dette betyr ikke at det er noe \u00f8nske om en gradvis svekking av fondet ved at all avkastning benyttes, for s\u00e5 at inflasjonen skal spise fondets realverdi over tid. Fremskrittspartiet \u00f8nsker en klar \u00f8kning av Opplysningsvesenets fond, fordi ivaretakelsen av de kirkelige kulturskatter ikke er et prosjekt en blir ferdig med, men noe det m\u00e5 arbeides med kontinuerlig. Et godt restaurert og oppgradert kirkegods vil v\u00e6re et gode b\u00e5de for Kirken selv og for samfunnet for \u00f8vrig. Vi er i Norge naturligvis sterkt knyttet til denne kirkelige kulturarven. For \u00e5 styrke fondet slik at oppgavene kan ivaretas p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te, er et raskere salg av presteg\u00e5rdene n\u00f8dvendig. Den sendrektighet som har v\u00e6rt vist, kan ikke fortsette. Derfor \u00f8nskes det en oversikt over hvor langt en er i prosessen, og hva som er hindringer som skaper forsinkelser. Fremskrittspartiet ser ikke boplikten som et godt utgangspunkt for \u00e5 sikre prester i Den norske kirke. Spesielt problematisk er det n\u00e5r en tvinger enkeltmennesker og familier til \u00e5 bo i trekkfulle gamle bygninger. Tvang i denne forbindelse kan ikke forsvares, selv om den blir praktisert. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 erstatte boplikten med en borett som gir kommunen en plikt til \u00e5 stille egnet bolig til disposisjon dersom presten \u00f8nsker dette. Dette vil gi en st\u00f8rre fleksibilitet for alle parter. Samtidig gis prestene en gyllen mulighet til \u00e5 komme seg ut p\u00e5 boligmarkedet f\u00f8r de blir tvangsflyttet dit, ved at de m\u00e5 forlate sin prestebolig fordi de har n\u00e5dd pensjonsalder. Dette er en rettighet som prester b\u00f8r ha p\u00e5 lik linje med alle andre mennesker i dette samfunnet. En naturlig f\u00f8lge av dette er at de presteboliger som eies av Opplysingsvesenets fond, avhendes, og kapitalen legges til fondets grunnkapital. De boligene som eies av kommunen etter loven av 1996, blir fortsatt eid av kommunen. Fremskrittspartiet ser det som avgj\u00f8rende for en helhetlig og fornuftig drift av Den norske kirke at finansieringen g\u00e5r direkte fra staten til Kirken. Da vil en kunne se at alle Kirkens oppgaver og drift blir ivaretatt i sammenheng. Til slutt vil jeg ta opp de forslag fra Fremskrittspartiet som er beskrevet i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil tilbake til E134 og Haukelitunnelene. Er statsr\u00e5den tilfreds med fagetaten Statens vegvesens h\u00e5ndtering av dette prosjektet? Jeg kan minne om bakgrunnen litt mer enn det jeg rakk i innlegget mitt. Bakgrunnen er et Dokument nr. 8-forslag fremmet i 2004 av representanter fra tre partier, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, der en tok opp sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til h\u00f8ydebegrensning for denne viktige forbindelsen mellom \u00f8st og vest. Det var en omfattende behandling i Stortinget i 2005. Det var to h\u00f8ringer f\u00f8r Stortinget fattet sitt vedtak. Er statsr\u00e5den tilfreds med m\u00e5ten Statens vegvesen har h\u00e5ndtert denne saken p\u00e5? Hvis svaret er nei, kan statsr\u00e5den forsikre om at man tar grep, slik at man ikke igjen risikerer en behandling der Statens vegvesen legger inn andre elementer i saken enn det Stortinget har forutsatt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren. I Dagsavisen for i g\u00e5r kan vi lese f\u00f8lgende: \u00abPolitimester i Troms\u00f8, Truls Fyhn, g\u00e5r inn for reisenekt for asyls\u00f8kere.\u00bb Og videre st\u00e5r det: \u00abTroms\u00f8 opplever en betydelig \u00f8kning i antall asyls\u00f8kere som beg\u00e5r kriminelle handlinger i Troms\u00f8. Politimesteren i Troms\u00f8 synes det er uforst\u00e5elig at asyls\u00f8kere har adgang til \u00e5 reise bort fra mottakene. \u2013Asyls\u00f8kerne b\u00f8r ikke ha anledning til \u00e5 reise noe sted, mener Fyhn.\u00bb Dette er i samsvar med tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om \u00e5 opprette spesielle asylmottak hvor asyls\u00f8kerne, som kanskje heller skulle v\u00e6rt omtalt som \u00abvelferdss\u00f8kere\u00bb, ikke kan g\u00e5 ut av det omr\u00e5det de skal v\u00e6re i. S\u00e6rlig skulle det gjelde for asyls\u00f8kere som vi i utgangspunktet vet har grunnl\u00f8se s\u00f8knader, stort sett asyls\u00f8kere fra tidligere \u00d8st-Europa og land i tidligere Sovjetunionen. Vil Regjeringen n\u00e5 v\u00e6re lydh\u00f8r overfor de mange lokalsamfunn som krever strengere tiltak, slik at de slipper den kriminaliteten som disse \u00abvelferdss\u00f8kere\u00bb bringer med seg?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg viser til min replikk til representanten H\u00f8ie tidligere i debatten i dag ang\u00e5ende sykel\u00f8nnsordninga og intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Jeg syns at jeg fikk et noe uklart svar av representanten for regjeringspartiet H\u00f8yre. Det er alts\u00e5 slik at regjeringspartiene i sine merknader i budsjettinnstillingen sier at de vil vurdere innstramminger i regelverket for sykepengeutbetalinger. Jeg vil derfor be statsr\u00e5den bekrefte, eventuelt avkrefte, om det er slik at Regjeringa i den perioden avtalen omfatter, nemlig fram til 2005, vil avst\u00e5 fra \u00e5 vurdere og eventuelt fremme forslag om innstramminger i reglene for sykepenger, f.eks. i form av karensdager. Det er jo slik at denne avtalen er inng\u00e5tt av tre parter \u2013 Regjeringa, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Det kan derfor v\u00e6re interessant for Stortinget \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens vurderinger omkring dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg vil s\u00e5 videre vise til utspillet fra NHO-direkt\u00f8r Olav Magnussen i Dagbladet den 6. desember, hvor han tar sterkt til orde for kraftige innstramminger i sykel\u00f8nnsordninga. Hvordan vurderer statsr\u00e5den denne type utspill fra en av avtalepartene? Og har Regjeringa vurdert \u00e5 komme med noen form for reaksjoner overfor NHO p\u00e5 slike fors\u00f8k p\u00e5, \u2013 slik som jeg ser det \u2013 \u00e5 rive grunnlaget vekk for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5l som ligger i intensjonsavtalen, og som alle ser ut til \u00e5 v\u00e6re enige om?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at statsr\u00e5den b\u00e5de prater om dugnad og om hvor fantastisk man stiller opp her. Jeg bare lurer p\u00e5 om ikke statsr\u00e5den ogs\u00e5 legger til grunn de dokumentene som man selv har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 vedta i Stortinget, som en Nasjonal transportplan som gjelder for innev\u00e6rende periode, som sier at bompenger skal kunne v\u00e6re inntil 50 pst. Her er alts\u00e5 bompengene langt over 50 pst. S\u00e5 jeg lurer litt p\u00e5 hvor grensen g\u00e5r for statsr\u00e5den og for Senterpartiet, som hun representerer, som til og med i programmet som de har g\u00e5tt til valg p\u00e5, og som gjelder, sier at bompenger skal v\u00e6re et supplement til statlig finansiering, og ikke slik det har blitt n\u00e5, og slik det ogs\u00e5 er i denne pakken, en stor andel av hele finansieringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Det er med litt skuffelse jeg registrerer at mine mistanker n\u00e5r det gjelder denne merknaden som har f\u00e5tt overskrifter, ikke har bakgrunn i en realitet. Vi s\u00e5 i media i g\u00e5r at representanten Oppeb\u00f8en Hansen var ute og sa at n\u00e5 skulle det bli sanksjoner, det skulle bare mangle. Jeg har h\u00f8rt det her i salen i dag ogs\u00e5 fra representanten Oppeb\u00f8en Hansen og representanten Chaudhry \u2013 n\u00e5 skulle det komme sanksjoner. N\u00e5 f\u00e5r vi alts\u00e5 bekreftet fra statsr\u00e5den at denne merknaden betyr ingenting, for n\u00e5 skal alt overlates til regjeringen, og det skal vurderes p\u00e5 forskjellige plan innenfor maktapparatet, som justisministeren sier. Forslaget fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre er jo bare et \u00f8nske om \u00e5 involvere Stortinget for \u00e5 f\u00e5 nok kompetanse og nok innspill til \u00e5 f\u00e5 treffsikre tiltak for \u00e5 sikre rettssikkerheten og rettighetene. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: N\u00e5r regjeringen etter hvert har vurdert dette, kan statsr\u00e5den p\u00e5 et eller annet tidspunkt tenke seg \u00e5 legge fram en sak p\u00e5 eget initiativ for Stortinget?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er helt uenig med representanten Fl\u00e5tten i at det isolert sett er skjedd en forbedring gjennom den endringen som ble gjort ved \u00e5 utskille tekniske installasjoner i en egen saldogruppe. Det er de samlede virkningene som gj\u00f8r at dette er en langt bedre l\u00f8sning, og den er derfor ogs\u00e5 godt mottatt rundt omkring i Bedrifts-Norge og i n\u00e6ringslivet. S\u00e5 jeg mener at representanten Fl\u00e5tten og alle andre m\u00e5 se p\u00e5 de samlede virkningene av de endringene som er gjort, og det er positivt for n\u00e6ringslivet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Morten Lund opplyser her at Senterpartiet vil g\u00e5 inn for at beskatninga av n\u00e6ringsformue blir fjerna, men at ein framleis skal ha skatt p\u00e5 privat formue. No er det sj\u00f8lvsagt positivt at Senterpartiet g\u00e5r inn for \u00e5 frita n\u00e6ringsformuen i alle fall, men eg synest ikkje det er s\u00e5 positivt at ein \u00f8nskjer \u00e5 behalda skatt p\u00e5 privat formue. I dag blir 40 pst. av formuesskatten betalt av pensjonistar. Dette er sannsynlegvis ein andel som ikkje kjem til \u00e5 g\u00e5 ned i \u00e5ra framover, men snarare auke. D\u00e5 er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Lund: Synest Senterpartiet det er greitt at pensjonistar som har greidd \u00e5 spare opp nokre hundretusen i l\u00f8pet av eit langt arbeidsliv og har desse plassert i banken, skal m\u00e5tte betale formuesskatt av dette bel\u00f8pet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Sandal er et klart eksempel p\u00e5 hvor useri\u00f8st Arbeiderpartiet er for tiden. Innledningen p\u00e5 hans replikk h\u00f8rer mer hjemme i en barnehage enn i Det norske storting. Det er kanskje \u00e5rsaken til at Arbeiderpartiet har store problemer med \u00e5 krangle om hvem som for tiden skal v\u00e6re st\u00f8rst av SV og Arbeiderpartiet p\u00e5 meningsm\u00e5lingene. Kanskje er det faktisk slik at SV og Senterpartiet i dag er mer edruelige enn det populistiske Arbeiderpartiet. Hvis Sandal, som faktisk har litt erfaring og litt innsikt i det som foreg\u00e5r her i huset, hadde registrert hva som skjedde under budsjettbehandlingen, hadde han sett at med v\u00e5r politikk og med v\u00e5rt alternative budsjett hadde ikke alle disse arbeidsledige g\u00e5tt i arbeidsledighet. Da hadde de v\u00e6rt i sysselsetting og hadde hatt det meget godt \u2013 meget godt. N\u00e5r det gjelder de endringene som vi var med p\u00e5 i forliket i forhold til dem som er arbeidsledige, er det helt klare tegn i tiden p\u00e5 at de tiltakene vi setter i verk der, vil skape st\u00f8rre interesse for \u00e5 skape seg jobb. Det b\u00f8r ogs\u00e5 Arbeiderpartiet v\u00e6re interessert i, istedenfor for \u00e5 la dem g\u00e5 passivt p\u00e5 tiltak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-10"}
+{"label": "1", "text": "Det siste svaret var avklarende for 2030 \u2013 Norge f\u00e5r med denne avtalen ikke et m\u00e5l som er eksplisitt for innenlandske kutt i 2030. Men det har vi jo for 2020, og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l handler om det. Gang p\u00e5 gang har statsministeren kommet til Stortinget og sagt at hun vil forsterke klimaforliket. Vi har for 2020 klare m\u00e5l \u2013 vi har klare m\u00e5l for hva som skal kuttes innenlands, og vi er enige om at utslippene i 2020 ikke skal v\u00e6re h\u00f8yere enn 47 mill. tonn CO2. Det er viktig med nasjonale m\u00e5l fordi det vil hjelpe oss med \u00e5 komme i gang med den klimaomstillingen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utvikle ny industri og nye arbeidsplasser i framtiden, f\u00f8r andre gj\u00f8r det. Milj\u00f8direktoratet har lagt fram en rekke sv\u00e6rt konkrete forslag som viser oss hvordan vi i de \u00e5rene som gjenst\u00e5r til 2020, kan redusere v\u00e5re utslipp med en betydelig del av det som trengs for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. Derfor ble mange av oss overrasket da vi leste Dagens N\u00e6ringsliv 6. februar, for der er det et intervju med H\u00f8yres milj\u00f8politiske talsmann, Nikolai Astrup, der han i forbindelse med at han driver brannslokking rundt 2030-m\u00e5lene, i en bisetning avlyser 2020-m\u00e5lene for innenlandske kutt p\u00e5 en sv\u00e6rt oppsiktsvekkende m\u00e5te. Om klimaforlikets m\u00e5l om innenlandske kutt sier Nikolai Astrup: \u00abDet vil ikke skje.\u00bb Istedenfor skal m\u00e5let n\u00e5 n\u00e5s ved hjelp av u-landskvoter, det som Venstres leder har kalt fiksfakseri, og som statsministeren selv slaktet p\u00e5 en veldig tydelig m\u00e5te i sin landsm\u00f8tetale i fjor. Er statsministeren enig med Nikolai Astrup \u2013 er de innenlandske m\u00e5lene n\u00e5 avlyst? Hvorfor er i s\u00e5 fall ikke Stortinget informert om det p\u00e5 en annen m\u00e5te enn gjennom Dagens N\u00e6ringsliv?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Nei, jeg tror ikke at det ikke blir et overskudd p\u00e5 dette ogs\u00e5 som g\u00e5r til Norsk Tipping. Men det som er, er at det reguleres. Det er faktisk slik at jeg, hvis jeg har astma, ikke g\u00e5r inn et sted hvor det r\u00f8ykes. Det skal ikke v\u00e6re slik at det skal st\u00e5 automater og klirre utenfor Rema 1000, slik at man blir tirret opp til \u00e5 spille p\u00e5 den automaten n\u00e5r man ogs\u00e5 er under 18 \u00e5r. Det Stortinget har vedtatt, forholder SV seg til. Det er jo det man n\u00e5 diskuterer her i dag. Det kan hende vi f\u00e5r en helt annen situasjon hvis vi ikke f\u00e5r medhold. Da m\u00e5 man vurdere et monopol, som jeg har sagt. Men det er helt klart at det \u00e5 regulere markedet og at mer av overskuddet g\u00e5r tilbake til Frivillighets-Norge, er det som er viktig. Jeg skj\u00f8nner faktisk ikke at det g\u00e5r an at man fra Fremskrittspartiets side aksepterer at s\u00e5pass store mengder av overskuddet g\u00e5r tilbake til dem som eier automatene, istedenfor til Frivillighets-Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er fristet til \u00e5 legge til at barneombudet i Norge jo er imot datalagringsdirektivet. Det er kanskje ikke s\u00e5 viktig hva barneombudet sier om dette, som visstnok er et stort slag for barns rettigheter. Jeg fikk ikke svar fra saksordf\u00f8reren, s\u00e5 jeg har tenkt \u00e5 pr\u00f8ve med Arbeiderpartiet. Det gjelder de tallrike unntakene fra kravet om fire \u00e5rs strafferamme for \u00e5 f\u00e5 utlevert trafikkdata. Dette vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 kartlegge journalisters kildenettverk om de skulle v\u00e6re s\u00e5 frekke \u00e5 avdekke hemmelige og kritikkverdige forhold i statsforvaltningen. N\u00e5 er sikkert representanten Bj\u00f8rnflaten fristet til \u00e5 vise til avtalen som er gjort vedr\u00f8rende romavlytting av redaksjoner. Det er irrelevant her. Jeg har et helt konkret sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder straffeloven \u00a7\u00a7 90 og 91: Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare fri adgang til journalisters trafikkdata om de avdekker hemmelige og kritikkverdige forhold i staten, noe som m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en ganske viktig del av journalisters virke?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kirke-, utdannings- og forskningsministeren: \u00abDet er store variasjoner mellom kommunene n\u00e5r det gjelder delingstimer p\u00e5 ungdomstrinnet. I en rapport fra Norsk L\u00e6rerlag basert p\u00e5 data fra GSI-statistikken, og som omfatter alle kommuner, varierer tallet p\u00e5 delingstimer fra 0,6 til 21,8 timer pr. uke. Et stort antall kommuner bruker under 5 timer til deling. Mener statsr\u00e5den at en skole som har 0,6 timer til deling, kan oppfylle l\u00e6replanens krav til tilrettelagt undervisning, og er det en nedre grense for timer en skole med gjennomsnitts klassest\u00f8rrelse b\u00f8r ha?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen og det nye flertallet er n\u00e5 helt klar p\u00e5 at veldig mye er bra i Norge. Det er takket v\u00e6re skiftende regjeringer og skiftende stortingsflertall gjennom mange \u00e5r. Men det er fortsatt mange som ikke opplever \u00e5 kunne f\u00e5 oppfylt sine dr\u00f8mmer. Det er fortsatt mange, som jeg var innom i mitt hovedinnlegg, som st\u00e5r utenfor arbeidslivet, som har lyst til \u00e5 v\u00e6re en del av arbeidslivet. Da handler det om \u00e5 iverksette tiltak som gj\u00f8r at flere kan komme inn i arbeidslivet, gjennom \u00e5 forenkle, gjennom \u00e5 avbyr\u00e5kratisere Nav og gjennom \u00e5 s\u00f8rge for at folk f\u00e5r den hjelpen og st\u00f8tten de skal ha.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikkje vanskeleg \u00e5 slutte seg til hyllesta til Regjeringa og utviklingsministeren for godt arbeid som har vore gjort, og auka budsjett. Det er tr\u00f8bbel p\u00e5 omr\u00e5det internasjonalt i forhold til mengda bistand. Den g\u00e5r jo ned. Eg ser at ein reknar med at den kanskje p\u00e5 sikt vil g\u00e5 opp. Men det er samtidig trist at vi ser at det er s\u00e5 mykje krig i verda at det \u00f2g dreg vekk bistand fr\u00e5 dei meir tradisjonelt bistandsavhengige omr\u00e5da. I tillegg ser eg at det er lett \u00e5 f\u00e5 pengar til bomber. D\u00e5 er det \u00abja\u00bb. N\u00e5r det gjeld pengar til n\u00f8dhjelp og bistand, blir det meir eit \u00abtja\u00bb. Eg skal ikkje seie \u00abnei\u00bb, men eg vil seie det er meir \u00abtja\u00bb d\u00e5. D\u00e5 vi begynte med bistand for mange \u00e5r sidan, hadde vi ein veldig optimisme. Vi trudde at berre vi gav, ville dette g\u00e5 fort og greitt. Det har vist seg at det ikkje blei slik. Kanskje skal vi ogs\u00e5 ta med den hovudideen som var der fr\u00e5 byrjinga av, at dette skulle ha innverknad p\u00e5 oss i Noreg og p\u00e5 det norske samfunnet. Eg trur t.d. at vi kjem til \u00e5 m\u00e5tte reise til Afrika ein gong for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 leve. Kanskje m\u00e5 vi reise ut p\u00e5 den norske landsbygda ogs\u00e5 for \u00e5 l\u00e6re oss noko av landsbygdkulturen i Noreg. S\u00e5 litt til sp\u00f8rsm\u00e5let mitt som gjeld rammevilk\u00e5ra, som er like viktige som bistanden. Det m\u00e5 i den samanhengen ikkje berre fokuserast p\u00e5 handelsvilk\u00e5r. Strukturtilpasningsprogramma som IMF og Verdsbanken kj\u00f8rer, veit vi kan innehalde nedbygging av handelshinder, liberalisering av finanssektoren, privatisering osb. \u2013 med store konsekvensar for vanlege folk. I budsjettet er det ikkje mogleg \u00e5 finne nokon kritiske punkt om eller kommentarar av dei multinasjonale finansinstitusjonane. Eg vil sp\u00f8rje utviklingsministeren om vi kan risikere at delar av norsk bistand g\u00e5r med til \u00e5 reparere skadar som har kome til for dei fattigaste, som ei f\u00f8lgje av ein politikk tilr\u00e5dd av dei multilaterale finansinstitusjonane. Er Noreg p\u00e5 line med IMF og Verdsbanken n\u00e5r det gjeld kva som skal til av reformer i alle v\u00e5re hovudsamarbeidsland?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-10"}
+{"label": "0", "text": "Det forundrer meg hele tiden at Kristin Halvorsen stadig poengterer at det er USA som har l\u00e6rt opp bin Laden og hans medspillere til terroraksjoner. Det unnskylder da vel ikke det faktum at de har g\u00e5tt til terroraksjoner. For \u00f8vrig syns jeg Thorbj\u00f8rn Jagland holdt et godt innlegg her i dag, og jeg er helt enig i det han sier, og i hans synspunkter. Men i en replikk til Jagland brukte Kristin Halvorsen uttrykket om ham at han var \u00abkjapp\u00bb og \u00abskr\u00e5sikker\u00bb. Er det noen som i sine kommentarer og meninger om aksjonen i Afghanistan nettopp har v\u00e6rt kjappe og skr\u00e5sikre, s\u00e5 er det jo SV \u2013 og som etter min mening har tatt s\u00e5 grundig feil. Og det forundrer meg ikke at SV, etter at det n\u00e5 synes som om aksjonen i Afghanistan er vellykket, hele tiden pr\u00f8ver \u00e5 bortlede oppmerksomheten ved stadig \u00e5 prate om andre ting. Den humanit\u00e6re situasjonen i Afghanistan er \u00e9n ting, og det er vi enige om, men de pr\u00f8ver stadig \u00e5 snakke om utenforliggende ting, bl.a. trekker de inn USAs innbetaling til FN. USA har jo n\u00e5 startet sin innbetaling, selv om det er vel sent \u2013 det kan vi v\u00e6re enige om \u2013 men de har i hvert fall oppfattet dette som at det n\u00e5 er p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re opp for seg. Den aksjonen er alts\u00e5 i gang. Jeg oppfatter dette som et fors\u00f8k fra SVs side p\u00e5 \u00e5 lede oppmerksomheten bort fra den komplette feiltolkningen av det som har skjedd i Afghanistan, som nettopp SV har. Og da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre: Mener SV fremdeles at bombingen i Afghanistan var feilsl\u00e5tt for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen? Og videre: NATO har spilt en sentral rolle under denne aksjonen. Hva er n\u00e5 SVs holdning til NATO, og vil de f\u00f8lge opp sitt program om \u00e5 nedlegge NATO?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-15"}
+{"label": "0", "text": "Min plan tar det litt mer enn to minutter \u00e5 fortelle om. Derfor vil det v\u00e6re mange momenter som jeg mer enn gjerne skulle kommunisert, men jeg tok alts\u00e5 hovedlinjene her. Det jeg vil advare sterkt mot, er \u00e5 ha den tiln\u00e6rmingen som forrige regjering hadde: Fordi det hastet \u00e5 f\u00e5 gjort noe kortsiktig, omla en engangsavgiften p\u00e5 biler, s\u00e5nn at det plutselig str\u00f8mmet ut dieselbiler i norske byer. Det er de problemene vi n\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 l\u00f8se n\u00e5r det gjelder lokal milj\u00f8forurensning, og der vi faktisk har f\u00e5tt p\u00e5legg fra EU om at vi overskrider kravene, som alts\u00e5 er en kjempeutfordring n\u00e5 mange steder. Vi m\u00e5 ha l\u00f8sninger som gj\u00f8r at en faktisk gj\u00f8r dette p\u00e5 lang sikt, og derfor er det den langsiktige tiln\u00e6rmingen jeg har. S\u00e5 kan det godt hende at det betyr at en ikke f\u00e5r s\u00e5 store utslippskutt innen 2020 som SV skulle \u00f8nske, men en f\u00e5r et samfunn som henger sammen, og en f\u00e5r en bedre ressursbruk. Jeg er mer opptatt av hvilke utslipp en har i 2030 enn i 2020. Jeg vil tenke langsiktig, og da m\u00e5 en f\u00e5 en god ressursbruk. Den tiln\u00e6rmingen som de r\u00f8d-gr\u00f8nne hadde, med \u00e5 piske folk inn, tror ikke jeg funker, for i kampen mellom \u00e5 redde verden og hente i barnehagen vinner barnehagen hver dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Det budsjettet vi skal vedta i dag, er et styrket budsjett i forhold til det budsjettet som Bondevik-regjeringen la fram, og Venstre har jo hatt justisministeren. Jeg vil sp\u00f8rre representanten fra Venstre om representanten ser det budsjettet som blir vedtatt i dag, som et bedre eller et d\u00e5rligere budsjett enn det som Bondevik-regjeringen opprinnelig la fram.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil bare ta avstand fra p\u00e5standen om at dette er et spekulativt spill. Det har v\u00e6rt kjent gjennom alle \u00e5r at Fremskrittspartiet b\u00e5de i opposisjon og i posisjon har et ekte engasjement knyttet til landets pensjonister. Det er nettopp derfor vi i en situasjon hvor vi regjerer p\u00e5 bakgrunn av et pensjonsforlik Fremskrittspartiet ikke har sluttet seg til \u2013 men akseptert som en forutsetning for \u00e5 sitte i regjering \u2013 har tatt et initiativ fra regjeringens side og g\u00e5tt i dialog med de andre partiene p\u00e5 Stortinget for \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi for fremtiden kan sikre at kj\u00f8pekraftsutviklingen for pensjonistene blir bedre enn den vil komme til \u00e5 bli hvis det fortsetter i en tid med moderate l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. Jeg mener det er et viktig signal til landets pensjonister, og jeg h\u00e5per at det er en problemstilling som ogs\u00e5 Senterpartiet tar p\u00e5 alvor \u2013 Senterpartiet var tross alt med p\u00e5 det pensjonsforliket Fremskrittspartiet ikke var med p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Denne og tidligere regjeringer, med Arbeiderpartiet i spissen, har ansvaret for den situasjonen som vi n\u00e5 har i str\u00f8mmarkedet. Disse partiene har v\u00e6rt med og hindret utbygging av ny vannkraft. Det er det mange eksempler p\u00e5 \u2013 \u00d8vre Otta og sist Sauda-utbyggingen \u2013 og ikke blir det bygd gasskraftverk heller, bl.a. p\u00e5 grunn av den politiske usikkerheten som er skapt med hensyn til utslippskrav for CO2. Energiministeren snakker stadig vekk om bygging av gasskraftverk med CO2-h\u00e5ndtering, men det er en teknologi som ligger \u00e5tte\u2013ti \u00e5r fram i tid n\u00e5r det er snakk om et fullskalaverk. Arbeiderpartiet \u2013 Regjeringens nye samarbeidspartner \u2013 tar stadig til orde for bygging av gasskraftverk innenfor rammen av v\u00e5re klimaforpliktelser. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Steensn\u00e6s er: Kan det bygges konvensjonelle gasskraftverk innenfor rammen av v\u00e5re klimaforpliktelser? Da snakker jeg om med den teknologien som er tilgjengelig i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Dette har v\u00e6rt en merkelig debatt. Det har v\u00e6rt veldig mange gode innlegg som virkelig har fokusert p\u00e5 den situasjonen som barnevernet er i i dag, og hvordan veldig mange barn og voksne der ute kjenner den situasjonen de er i hver dag, p\u00e5 kroppen. P\u00e5 fredag h\u00f8rte vi statsr\u00e5dens redegj\u00f8relse. Jeg satt og lyttet, og jeg fant ut at jeg var enig i nesten 99 pst. at det han sa. Jeg starter faktisk mitt innlegg i dag med \u00e5 gi statsr\u00e5den ros for \u00e5 reise denne debatten her i dag. Jeg er sikker p\u00e5 at han virkelig bryr seg om at barnevernet i Norge skal fungere. Vi har blitt bedt om \u00e5 ha en debatt i dag om den redegj\u00f8relsen som kom. Og s\u00e5 blir det en diskusjon og en debatt her om hvem som gir mest penger, og hvem som vil kutte, i stedet for at vi diskuterer l\u00f8sninger. Det som denne debatten dreier seg om, m\u00e5 jo v\u00e6re at vi skal ha et barnevern som fungerer. Og det er ikke ukjent for denne sal at Fremskrittspartiet mener at det biologiske prinsippet er veldig sterkt, og slik har det v\u00e6rt helt fra Anders Lange styrte. Fremskrittspartiet mener at den rimeligste m\u00e5ten \u00e5 drive barnevernet p\u00e5, er \u00e5 ha tidlig hjelp i hjemmet, for da kan vi klare \u00e5 unng\u00e5 at barna blir tatt ut av familiene sine. S\u00e5 vet vi ogs\u00e5 at man av og til er n\u00f8dt til \u00e5 gripe inn, og at staten m\u00e5 ta over ansvaret. Men det er akkurat da problemene kommer, for vi ser at n\u00e5r staten overtar ansvaret, fungerer det ikke. Vi ser at flere og flere barn skifter fosterhjem fordi det ikke fungerer. Flere og flere f\u00e5r ikke det tilsynet de har krav p\u00e5. Blant annet ser vi at vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha en debatt og en diskusjon om hvordan vi skal gripe dette an videre. Denne debatten har ogs\u00e5 dreid seg om budsjettet, ogs\u00e5 Fremskrittspartiets budsjett. Det statlige barnevernet har et budsjett neste \u00e5r p\u00e5 5 mrd. kr. I det budsjettet kutter ikke Fremskrittspartiet, men vi flytter 500 mill. kr. Vi flytter 200 mill. kr over til kommunene og f\u00f8rstelinjetjenesten, og vi tar 300 mill. kr og bruker dem til kj\u00f8p av private tjenester. Kommunene kan ogs\u00e5 benytte seg av disse. S\u00e5 etterlyser statsr\u00e5den tiltak \u2013 ja vel. Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt tidligere hjelp, det \u00e5 ha et mangfold, b\u00e5de statlige og kommunale fosterhjem. Vi kan ha institusjoner, b\u00e5de private og offentlige. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 ha \u00f8remerking. Vi har etterlyst \u00f8remerking lenge. N\u00e5 har den endelig kommet, og det er vel og bra. Men jeg er redd for at det som kommer fra regjeringen, ikke er nok. Derfor h\u00e5per og tror vi at det kommer mer. Fordi om det blir satt ned masse utvalg \u2013 og det ser ogs\u00e5 Fremskrittspartiet fram til \u2013 m\u00e5 vi likevel ha noen strakstiltak. Det m\u00e5 vi f\u00e5 p\u00e5 plass, slik at de ungene som er der ute i dag, ikke lider, og slik at vi ikke h\u00f8rer i nyhetene i morgen eller p\u00e5 fredag om barn som f\u00e5r problemer n\u00e5r ansvaret for dem blir overtatt av staten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-23"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke s\u00e6rlig overraskende at et forslag som det vi her behandler, kommer fra motkreftene til sykehusreformen. For disse samme motkreftene dukker det stadig opp et eller annet problem \u2013 som egentlig ikke er et problem. Langt mer skuffende er det at Arbeiderpartiets representanter i sosialkomiteen har latt seg p\u00e5virke av disse motkreftene for \u00e5 \u00e5pne foretaksstyrem\u00f8tene, alts\u00e5 overkj\u00f8re det som ligger i proposisjonen, at dette skal de regionale foretakene selv f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme. Her g\u00e5r representantene fra Arbeiderpartiet sterkt mot sin egen tidligere helseminister, Tore T\u00f8nne, som er arkitekten bak sykehusreformen, og som mente \u2013 og fortsatt mener \u2013 at \u00e5pne styrem\u00f8ter ville v\u00e6re \u00e5 begrense styrenes selvstendige virksomhet, en selvstendighet og et ansvar de er tillagt i henhold til foretaksloven. De regionale helseforetakene er underlagt offentlighetsloven, og det burde v\u00e6re tilstrekkelig. Det er oppnevnt brukerutvalg, slik at foretakene har l\u00f8pende kontakt med brukerorganisasjonene og med brukerne i full offentlighet. I tillegg \u00e5pner lovproposisjonen for at styrene i foretakene kan utvise skj\u00f8nn n\u00e5r det gjelder \u00e5pne styrem\u00f8ter, og vi har et foretak som har gjort dette i praksis. Jeg kan ikke se at lukkede styrem\u00f8ter s\u00e5 langt har skapt noen problemer \u2013 med unntak for media, som stadig skriker om mer \u00e5penhet. Det kan det lett bli, dersom styrem\u00f8tene gj\u00f8res \u00e5pne. Man kan f\u00e5 un\u00f8dig utrygghet, engstelse, debatt og misforst\u00e5else om det som foreg\u00e5r i styrem\u00f8tene. Slik jeg ser det, er det iallfall for tidlig \u00e5 diktere helseforetakene \u00e5 ha \u00e5pne styrem\u00f8ter. En m\u00e5 i det minste vente noen \u00e5r, la dette f\u00e5 g\u00e5 seg til og se hvilke problemer ved lukkede m\u00f8ter som er reelle, og hvilke som ikke er det. Jeg synes det er rimelig at Stortinget tar konsekvensene av den foretaksloven som er etablert, og som i forhold til styrets ansvar og disposisjoner ligger tett opp til en AS-modell som ikke opererer med \u00e5pne styrem\u00f8ter. Helseforetakene st\u00e5r foran en formidabel oppgave n\u00e5r det gjelder strukturering, intern organisering og oppgavefordeling, og b\u00f8r n\u00e5 f\u00e5 ro til \u00e5 jobbe ut fra foretaksmodellens intensjoner. Det blir iallfall rikelig anledning til \u00e5 komme tilbake til saken p\u00e5 et senere tidspunkt. Dette er begrunnelsen for at Fremskrittspartiet fastholder sitt tidligere standpunkt om at avgj\u00f8relsen om \u00e5pne styrem\u00f8ter skal tillegges de regionale foretakene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Det er et slikt svar som gj\u00f8r meg mer usikker p\u00e5 i hvilken grad vi vil kunne fylle en rolle som en st\u00f8rre gasseksport\u00f8r i framtiden. De fine overskriftene kan alle stille seg bak, men n\u00e5r det gjelder virkemiddelbruk som skal f\u00f8lge opp overskriftene, er det mangler. Statsr\u00e5den tar selv opp 20. runde og TFO 2008. Det er ikke unikt for denne regjeringen at den gjennomf\u00f8rer konsesjonsrunder. Det gj\u00f8r alle regjeringer. Det som er unikt for denne regjeringen, er at begge deler er kraftig utsatt uten begrunnelse. Det er unikt, for det har ikke tidligere regjeringer gjort. Det som \u00f2g er unikt med denne regjeringen, er at den ikke har lagt fram en eneste petroleumsmelding i denne stortingsperioden, mens det har v\u00e6rt en tradisjon \u00e5 ha en petroleumsmelding minst hvert annet \u00e5r, gjerne hvert \u00e5r p\u00e5 et tidlig tidspunkt. Det gj\u00f8r at en ikke klarer \u00e5 vise at en vil f\u00f8lge opp i praktisk arbeid den retning Norge kunne ta for \u00e5 \u00f8ke sin gasseksport, spesielt med tanke p\u00e5 r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere som vil stoppe letevirksomheten. Kan statsr\u00e5den bekrefte at det motsatte vil skje?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-14"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representanten Bj\u00f8rn Jacobsen og meg selv vil jeg fremme forslag om klarere retningslinjer for situasjoner hvor norske soldater stilles under andre lands kommando i internasjonale milit\u00e6roperasjoner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er sikker p\u00e5 at statsr\u00e5den fullt og helt deler \u00f8nsket om \u00e5 f\u00e5 mer effektiv trafikksikring og ogs\u00e5 deler min ut\u00e5lmodighet. Igjen med referanse til statsbudsjettet p\u00e5 side 46 om m\u00e5l og prioriteringer st\u00e5r det: \u00abStrekninger med mange og alvorlige ulykker vil bli fulgt opp spesielt.\u00bb Det er riktig som statsr\u00e5den peker p\u00e5, at det ogs\u00e5 er en prosess for \u00e5 f\u00e5 nye behovskriterier for \u00e5 bygge midtrekkverk. Ulykkessituasjonen p\u00e5 denne strekningen er spesiell. Det tror jeg vi har klarlagt n\u00e5 gjennom to runder, og de tallene som er vist frem gjennom dem. Hvilke spesielle og konkrete tiltak vil man n\u00e5 gj\u00f8re? Vil man bruke den \u00e5pningen, som et nytt regelverk kan gi generelt, til ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re noe s\u00e6rskilt med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass midtrekkverk p\u00e5 denne strekningen, i alle fall f\u00f8r 2018, men ogs\u00e5 kanskje i l\u00f8pet av 2012, 2013 og 2014?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00f8rst ta opp forslaget som er omdelt i salen, fordi vi ikke sitter i komiteen. Jeg vil ogs\u00e5 med \u00e9n gang varsle at vi vil gi subsidi\u00e6r st\u00f8tte til Arbeiderpartiets forslag. \u00abTil lags \u00e5t alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera.\u00bb S\u00e5nn sa Ivar Aasen det, og det er jeg enig i, for det er ikke lett \u00e5 lage tomtefestelov. Det er mange som har pr\u00f8vd. Det er ulike hensyn her som skal veies, men jeg har lyst til \u00e5 si at hjemmet v\u00e5rt \u2013 det huset vi bor i \u2013 er ikke hvilken som helst eiendom. Det er mange juridiske betraktninger knyttet til dette, og til eiendomsrett til en tomt. Men det \u00e5 ha et forutsigbart forhold til at man faktisk har r\u00e5d til \u00e5 fortsette \u00e5 bo i hjemmet sitt, er for SV en veldig viktig verdi. Tomtefesteordningen var muligens god, men n\u00e5 har den blitt utrygg og d\u00e5rlig, ogs\u00e5 fordi regjeringens forslag g\u00e5r for langt i retning av den som eier tomta. Det er ganske stor forskjell p\u00e5 den saken som var i henhold til EMK og vurderingen av forholdene i den, og det systemet som regjeringen n\u00e5 har foresl\u00e5tt. Jeg mener at forslaget fra regjeringen ikke bidrar til \u00e5 minske risikoen for at denne saken kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 g\u00e5 i Den europeiske menneskerettsdomstol, men da med den andre parten som part, fordi det handler om hjemmet til folk, og fordi det ogs\u00e5 er eiendomsforhold og rettigheter knyttet til det. Det er en diskusjon om innl\u00f8sning og regulering av leie, men jeg synes at det i debatten h\u00f8res ut som om man regner med at den festeavgiften man har betalt opp igjennom flere \u00e5r, liksom ikke teller med. Realiteten er jo at hvis dette blir for ubalansert, m\u00e5 den som bor i hjemmet sitt, som st\u00e5r p\u00e5 denne tomta, betale tomta flere ganger. Det er mulig at noen mener at det er rett og rimelig \u2013 det mener ikke SV. Jeg har ogs\u00e5 h\u00f8rt representanter fra regjeringspartiene uttale at den som har inng\u00e5tt en slik kontrakt og har bygd huset sitt p\u00e5 en festetomt, vet hvordan det er og har g\u00e5tt inn i det med \u00e5pne \u00f8yne. Det m\u00e5 en vel ogs\u00e5 kunne si om den andre parten i disse sakene. Hvis man legger ut festetomter, vet man at det ikke er en eiendom som er \u00e5pent omsettelig, men man vet ogs\u00e5 at man har en utrolig trygg avkastning, selv om den er lav. Jeg forutsetter at de som har g\u00e5tt inn p\u00e5 eiersida, ogs\u00e5 har tatt det i betraktning. Det er mulig at det forslaget som regjeringen har lagt fram, etter det vi har f\u00e5tt opplyst, kan gi en tidobling av festeavgiften sammenliknet med dagens regler. Det er \u00e5penbart altfor mye. I den saken som har v\u00e6rt vurdert i henhold til EMK, var markedsverdien mye lavere p\u00e5 tomta. S\u00e5 n\u00e5r regjeringen n\u00e5 vil at den som \u00f8nsker \u00e5 forlenge festet, skal betale 2,5 pst. av tomteverdien, er det \u00e5penbart, etter v\u00e5rt syn, en altfor stor \u00f8kning. Hvilket niv\u00e5 som er passelig, er jo et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l og en avveining. Jeg er nok redd for, selv om flertallet n\u00e5 har redusert dette litt \u2013 og det er jeg selvf\u00f8lgelig glad for at de gj\u00f8r \u2013 at dette vedtaket ikke st\u00e5r seg, fordi vi mener det fremdeles er for ubalansert, og n\u00e5 i den andre retningen. S\u00e5 v\u00e5rt forslag g\u00e5r ut p\u00e5 at man i tillegg til \u00e5 sette prosenten av tomteverdien til 1,25 pst. ogs\u00e5 \u00f8nsker at begrensningsregelen per tomt ikke skal v\u00e6re 9 000 kr, men 6 000 kr, og at multipliseringsfaktoren skal v\u00e6re 3 000 kr og ikke 6 000 kr. Forslaget er fremmet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille landbruksministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abDet kan synes som om personlig boplikt ikke har noen positiv virkning for \u00e5 styrke bosettingen ute i distriktene. Kan statsr\u00e5den tenke seg \u00e5 fjerne denne hindringen for en sunn utvikling av Bygde-Norge?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-27"}
+{"label": "0", "text": "Eg er glad for at statsr\u00e5den ikkje, slik som enkelte andre i denne salen, stigmatiserer fiskarane som notoriske kjeltringar. Det er enkelte som er avsl\u00f8rte, og dei skal sj\u00f8lvsagt ha si straff. Men det som undrar meg litt, er at n\u00e5r statsr\u00e5den seier det er nulltoleranse for utkast, som eg er heilt einig i, s\u00e5 vil ein samstundes gi eit amnesti for dei som st\u00e5r fram og seier at dei har kasta fisk med vilje og til og med utan at dei p\u00e5 brua visste det, slik det vart sagt i det aktuelle TV-programmet. Men ein vil g\u00e5 til det steget at ein vil politimelde reiarlaget. Ser ikkje statsr\u00e5den at dette kan samanliknast med \u00e5 politimelde butikkeigaren n\u00e5r dei tilsette stel?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Sp\u00f8rreren ber\u00f8rer mange og viktige debatter. Det er helt klart et dilemma det det pekes p\u00e5 her, nemlig hva man skal akseptere av beslutninger i land Norge gir budsjettst\u00f8tte eller bistand til. Det var en bred nasjonal debatt i Uganda om flykj\u00f8pet til president Museveni. Vi fant ikke noe grunnlag for at Norge kunne stoppe bistanden til det landet, selv om presidenten gj\u00f8r noe som jeg personlig ikke er veldig glad for \u2013 for \u00e5 si det forsiktig \u2013 nemlig \u00e5 foreta dette flykj\u00f8pet. Det var alts\u00e5 en bred, \u00e5pen debatt, og det var betydelig kritikk av det, men ogs\u00e5 betydelig forst\u00e5else for det, i Uganda. Men det er selvsagt ikke slik at norske penger gikk til det. S\u00e5 inviterte vi, Utenriksdepartementet, Dambisa Moyo til Norge fordi vi \u00f8nsker denne debatten. Vi tror ikke, som vi gjorde veldig lenge i Norge, vi bare kan vurdere bistand p\u00e5 basis av at intensjonene er gode. Det er ikke det viktigste. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om virkningen er god. Hun fremmet en kritikk jeg har veldig liten sans for, nemlig at bistand ikke virker generelt, og \u2013 framfor alt \u2013 troen p\u00e5 at kapitalmarkedene st\u00e5r klare til \u00e5 p\u00f8se ufattelig masse penger inn i Afrika bare bistanden forsvinner. Det argumentet st\u00e5r veldig svakt. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at kapitalmarkedene i dag er beredt til \u00e5 spr\u00f8yte inn mye penger. Det var vanskelig f\u00f8r finanskrisen, og mye vanskeligere etter. Jeg avviste det argumentet. Jeg avviste ogs\u00e5 argumentet om at bistand ikke virker. Bistand har virket enormt bra i Europa. En av grunnene til at Spania, Portugal, Irland eller \u00d8st-Europa n\u00e5 kommer opp, er de gigantiske bistandspakkene som EU gir. Det samme gjelder f.eks. det USA gav til S\u00f8r-Korea under den kalde krigen, ut fra sikkerhetspolitiske grunner \u2013 det har virket. Derimot gav jeg henne rett i et viktig punkt, som jeg mener er den viktigste kritikken av bistand, og det er at vi m\u00e5 hindre at bistand omformer en stat til det vi kan kalle en tiggerstat, hvor politikere, n\u00e6ringsliv og det intellektuelle liv retter seg inn mot \u00e5 ta imot bistand, istedenfor \u00e5 bygge en sterk stat, og \u00e5 bygge et produktivt marked og et robust n\u00e6ringsliv. Vi vet at det er kombinasjonen av stat og marked som bringer land ut av krisen, og en tiggerstat er farlig i s\u00e5 m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-04-22"}
+{"label": "0", "text": "Etter \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 denne debatten i dag, har jeg to store bekymringer. Den ene er alle de r\u00f8d-gr\u00f8nne representantenes hyllest av dette budsjettet og den manglende evnen til \u00e5 ta inn over seg den spesielle situasjonen verdens\u00f8konomien og norsk \u00f8konomi n\u00e5 er inne i. Den andre og viktigste bekymringen jeg har, er at n\u00e6rings- og handelsministeren ikke har vist seg i Stortinget i dag, og ikke har holdt innlegg her om den alvorlige situasjonen norsk n\u00e6ringsliv n\u00e5 er inne i. Det er sv\u00e6rt bekymringsfullt, og det er et alvorlig signal til norsk bedriftsliv, til norske bedriftsledere og ikke minst til de ansatte i de tusenvis av norske bedrifter som i dag lurer p\u00e5 hvilken fremtid de har. N\u00e6rings- og handelsministerens oppgave er \u00e5 v\u00e6re bedriftenes viktigste talsmann. Vi m\u00e5 bare innse at hun har sviktet der. Den \u00f8konomiske krisen som vi er inne i, er mer alvorlig enn de fleste av oss aner. Vi ser hva som skjer internasjonalt, vi ser hva som skjer i den viktigste forbruksdrivende \u00f8konomien i verden: Amerikansk \u00f8konomi har stoppet helt opp. Dette kommer til \u00e5 bli sv\u00e6rt alvorlig inn i 2009, og det vil m\u00e5tte komme ganske mange aktive pakker for \u00e5 f\u00e5 rettet opp dette. Som medlem av n\u00e6ringskomiteen har jeg daglig kontakt med bedrifter i de fleste bransjer, og det de melder tilbake, er sv\u00e6rt alvorlig. De melder tilbake at det er tiln\u00e6rmet full stopp i de fleste bransjer, handelsn\u00e6ringen melder om sviktende salg og eksportbedriftene melder om det samme. Det vi n\u00e5 trenger, er en sjokkstart av norsk \u00f8konomi. Sentralbanksjefen har en viktig rolle der i \u00e5 f\u00e5 satt renten godt ned n\u00e5, slik at folk merker det raskt p\u00e5 sin privat\u00f8konomi. Men i tillegg m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta l\u00e6rdom av hva internasjonale ledere foresl\u00e5r, nemlig massive skattelettelser. Vi ser n\u00e5 hva EUs ledere nettopp har foresl\u00e5tt, vi ser hva Barack Obama ogs\u00e5 har foresl\u00e5tt: skattelettelser til middelklassen, alts\u00e5 til folk flest. Ogs\u00e5 sosialdemokraten i London, Gordon Brown, foresl\u00e5r det samme. Og s\u00e5 trenger vi n\u00e5 en aktiv SMB-politikk \u2013 en aktiv politikk for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter \u2013 i denne alvorlige krisen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 kommentere et par av de p\u00e5standene som kom fra H\u00f8yre. Den f\u00f8rste g\u00e5r p\u00e5 at det er s\u00e5 stor risiko \u00e5 sitte med vannkraften. Er det stor risiko \u00e5 eie Statkraft? Den dagen staten ikke klarer \u00e5 tjene penger p\u00e5 Statkraft, den dagen tror jeg aldri vi f\u00e5r oppleve, og jeg kan ikke se at det overhodet fins noen risiko om vi eier Statkraft. Den andre p\u00e5standen er fra representanten Kristiansen, som er opptatt av at vi har en redsel for utenlandsk kapital. Hadde H\u00f8yre f\u00e5tt det som representanten Kristiansen vil, og som H\u00f8yre ville da man holdt p\u00e5 med konsesjonslovene, hadde det stort sett v\u00e6rt utlendinger som hadde hatt retten til vannkraften i Norge. Men heldigvis var det partier den gangen som klarte \u00e5 ta H\u00f8yre og sette dem p\u00e5 plass, slik at vi har h\u00f8stet av de verdiene i mange \u00e5r etterp\u00e5. Jeg er sv\u00e6rt glad for at H\u00f8yre den gangen ikke fikk viljen sin, men denne gangen har de delvis f\u00e5tt det. Helt til slutt vil jeg si at jeg syns dette har v\u00e6rt en interessant debatt, fordi vi ved flere anledninger har f\u00e5tt H\u00f8yre ut p\u00e5 banen, de sier helt tydelig at de egentlig \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe mer enn bare \u00e5 gj\u00f8re det om til AS, man \u00f8nsker \u00e5 privatisere det. Det er ogs\u00e5 Fremskrittspartiet enig i. S\u00e5 jeg tror det i tida framover vil bli en t\u00f8ff kamp \u00e5 klare \u00e5 unng\u00e5 at man starter med delprivatiseringa. Jeg tror at vi gj\u00f8r et feil vedtak i Stortinget i dag. Og n\u00e5r jeg engang blir gammel og sitter i gyngestolen min og har oldebarn p\u00e5 fanget, skal jeg i hvert fall si: Det var ikke oldefars skyld at de gjorde dette med vannkraften! Jeg gjorde s\u00e5 godt jeg kunne.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan forsikre representanten Marthinsen om at finansministeren f\u00f8lger opp de vedtak Stortinget fatter. S\u00e5 er jeg samtidig opptatt av at vi skal utforme lover og regler som er praktikable, og som ivaretar flere hensyn p\u00e5 en gang. Derfor har det v\u00e6rt viktig at vi har hatt gode prosesser rundt dette som b\u00e5de har avdekket ulike problemstillinger og pekt p\u00e5 andre hensyn som vi faktisk m\u00e5 ta. Jeg tror ikke det er et problem at Stortinget gjennomg\u00e5ende er opptatt av \u00e5 ivareta personvern. Det mener jeg er et sunt prinsipp som vi b\u00f8r legge til grunn i alle ting vi gj\u00f8r. Men vi m\u00e5 samtidig klare \u00e5 finne de gode l\u00f8sningene og de gode svarene som ogs\u00e5 ivaretar det som er det overordnede hensynet i denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-05"}
+{"label": "1", "text": "Det \u00e5 l\u00e6re av historien er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre at man gjentar den. Det \u00e5 l\u00e6re av sin n\u00e6re historie handler ogs\u00e5 om bli kjent med seg selv, sitt lokalsamfunn og sitt land. Derfor er jeg uendelig glad for at det skal etableres et professorat for \u00e5 avdekke ukjente sider eller mindre belyste omr\u00e5der fra annen verdenskrig. Likevel synes jeg det er underlig at flertallet i komiteen ikke kan stille seg bak forslaget om en spesifikk styrket formidling og forskning p\u00e5 annen verdenskrig i Nord-Norge. For det er jo det som er essensen i forslaget. Det handler om \u00e5 tette et hull i den nasjonale fortellingen. Det handler om kjennskap til v\u00e5r egen n\u00e6re historie, v\u00e5r egen nasjonale fortelling. Krigen var jo ikke lik i landet v\u00e5rt. Evakueringen og nedbrenningen er et nasjonalt traume. Den tyske tilstedev\u00e6relsen hadde et annet omfang og et annet uttrykk i nord, og motstanden var tydelig til tross for at utmerkelsene i st\u00f8rre grad har v\u00e6rt tildelt motstandshelter i s\u00f8r. Det har de vel fortjent, og det er heller ikke s\u00e5 rart at det har g\u00e5tt en grense mellom nord og s\u00f8r n\u00e5r medaljer skulle deles ut, for en historie som ikke er fortalt, er ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 hedre og l\u00f8fte fram. I min barndom og oppvekst og skolegang var vi s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av dem som husket krigen, og som orket \u00e5 fortelle og st\u00e5 i de opplevelsene som de selv hadde hatt. Kommende generasjoner har naturlig nok ikke den samme muligheten som vi hadde. Hva skal l\u00e6rerne tilby ungene da? Mange lokale historikere og historielag har gjort en uvurderlig innsats for \u00e5 dokumentere og samle krigshistorie, men fremdeles mangler en samlet gjennomgang for \u00e5 dokumentere og tilgjengeliggj\u00f8re den nordnorske krigshistorien for kommende generasjoner. Det er naturlig at en fortelling fra nord ogs\u00e5 fortelles fra nord. Likevel forst\u00e5r vi at Stortinget ikke skal vedta professorat og beliggenhet i detalj, men det er heller ikke det som er essensen i forslaget. Det handler om at man skal ivareta en balanse og sende et tydelig signal om at det trengs en forskning p\u00e5 og en formidling av den nordnorske fortellingen spesifikt. Det var politiske grunner til at store deler av den nordnorske motstandskampen og hendelsene i nord ikke ble l\u00f8ftet fram i nasjonsbyggingen etter krigen. Det mener jeg at vi skal ta et ansvar for i dag. Vi har en historisk mulighet til \u00e5 f\u00e5 dokumentert v\u00e5r egen n\u00e6re historie. Den m\u00e5 vi ikke la g\u00e5 fra oss, for det kan bli for sent.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke noe problem \u00e5 v\u00e6re enig i at det var et stort tilbakeskritt at man ikke fikk en avtale om de internasjonale klimaforpliktelsene, men samtidig har alts\u00e5 ikke Norge tatt noen grep i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret som peker i en s\u00e5nn retning. En ting er at man skal komme med en stortingsmelding til v\u00e5ren der man sannsynligvis skal ha masse rosende omtale av hva man har tenkt \u00e5 gj\u00f8re, men man har alts\u00e5 p\u00e5 en rekke ulike veiskiller hatt muligheter for \u00e5 iverksette tiltak \u2013 som man har valgt ikke \u00e5 gj\u00f8re. Det gj\u00f8r jo at Norge sammen med USA og kanskje et par andre land n\u00e5 er lenger unna \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5l som er nedfelt i Kyoto-avtalen, enn vi var da Kyoto-forhandlingene p\u00e5gikk. Og det betyr at det skal dramatiske virkemidler til for den vanlige norske forbruker, for den vanlige norske industrien og for n\u00e6ringslivet, hvis vi skal v\u00e6re i n\u00e6rheten av \u00e5 n\u00e5 Kyoto-avtalens m\u00e5l som tross alt er relativt beskjedne. For den siste klimarapporten viser jo at Kyoto-avtalens m\u00e5l er utilstrekkelig. I de neste hundre \u00e5r vil det v\u00e6re mye st\u00f8rre endringer av klimaet enn man tidligere har tenkt. S\u00e5 det betyr at man faktisk m\u00e5 g\u00e5 inn med dramatiske virkemidler. Det er ikke nok f.eks. \u00e5 redusere bensinavgifter, man m\u00e5 rett og slett ta store, omfattende samfunnsgrep. Betyr det at denne ministeren faktisk har tenkt \u00e5 foresl\u00e5 for Stortinget s\u00e5 omfattende grep som denne klimarapporten krever?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-21"}
+{"label": "1", "text": "Eg skal begynne med eitt av dei tre orda som vi i dag bruker n\u00e5r vi snakkar om forsvar til vern om Noregs sikkerheit, interesser og verdiar. Eg har tenkt \u00e5 begynne med verdiane, for det er eit teikn til endring og - etter mitt skj\u00f8nn - ogs\u00e5 betring. Den betringa kom ikkje minst i f\u00f8rre veka d\u00e5 den amerikanske h\u00f8gsteretten heilt klart og tydeleg for tredje gongen kom med ei avgjerd om at alle fangar har krav p\u00e5 ein rettargang i sivile domstolar. Det er ingen tvil om at det som vi kallar for habeas corpus - ingen kan bli fengsla utan lov og dom - no er sl\u00e5tt fast for tredje gongen. Det skal vi ta inn over oss. Det er veldig bra, for dei verdiane er det vi har med oss, anten det er UD-folk eller soldatane v\u00e5re ute. Det er grunnlaget for alt vi driv med i internasjonale operasjonar. No er det, som eg sa, tredje gongen at dette har blitt vedteke. No kan det endrast, for det er ikkje fleirtal i Kongressen for \u00e5 underkjenne h\u00f8gsteretten si avgjerd. Vi kjem til \u00e5 komme dit - og det har lege heilt klart - at det ikkje finst noko som heiter \u00abfiendtleg stridande\u00bb. Den gamle, gode erkjenninga at \u00abprisoner of war\u00bb er eit omgrep som skal respekterast, kjem til \u00e5 tre meir og meir fram. Det er ikkje s\u00e5nn at ein plutseleg er ein s\u00e5kalla fiendtleg stridande, at ein ikkje eingong er eit menneske. Alle er menneske. Det er grunnlaget for heile den vestlege kulturkretsen, og det er grunnlaget for all statsbygging og politikk i dei landa vi er allierte med. Eg har lyst til \u00e5 fortelje ei lita historie. Ein kveld for nokre \u00e5r sia s\u00e5g eg p\u00e5 ein god cowboyfilm i staden for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 Skavlan, og filmen var sj\u00f8lvsagt \u00abTexas Rangers\u00bb. Handlinga gjekk f\u00f8re seg p\u00e5 1800-talet. Det begynte som eit borgarvern. Rangerane drog ut. Dei fekk tak i kvegtjuvane, dei skaut dei, og dei hengde dei. Dette gjorde dei heilt til det plutseleg ein dag var ein som sa: Men er ikkje vi like ille viss vi ikkje tek dei med heim og l\u00e8t dei f\u00e5 ein rettargang? Det enda med at dei tok dei med heim. Dei dreiv ikkje sj\u00f8lvtekt, og faktisk blei fangane d\u00f8mde i Texas. Det var grunnlaget for Texas Rangers. Eg er ikkje like trygg p\u00e5 at dei texanarane som rir i dag, har dei gode kvalitetane fr\u00e5 1800-talet. For oss er det viktig at den fangeavtalen vi har med Afghanistan, er oppe og g\u00e5r, og at dei fangeflya som vi veit er blitt p\u00e5talte av Europar\u00e5det, ikkje er i norsk omr\u00e5de. Vi veit at ingen her i salen vil tilbake til Irak. Eg har ikkje h\u00f8rt nokon som har foresl\u00e5tt eller vore inne p\u00e5 tanken om det eingong. Eg har ikkje eingong h\u00f8rt at nokon vil tilbake til Operasjon \u00abEnduring Freedom\u00bb. Grunnen til at eg tek opp dette, er at vi skal ha eit forsvar f\u00f8rst og fremst for Noreg, men vi skal ogs\u00e5 avgi kapasitet til folkeretten. V\u00e5re kvinner og menn som er ute, g\u00e5r med flagg p\u00e5 brystet, dei g\u00e5r med uniform. Dei kan ikkje som diplomatane og UD-folka snike seg rundt anonymt i gr\u00e5 dressar. Desse folka skal verkeleg st\u00e5 til svars for dette. Vi ser at det blir feira 17. mai enkelte plassar i verda nettopp p\u00e5 grunn av innsatsen til v\u00e5re kvinner og menn ute. Eg hadde sj\u00f8lv gleda av \u00e5 vere med p\u00e5 30-\u00e5rsjubileet for FN-soldatane. Fleire av offiserane der spurde meg: Jaja, Jacobsen, n\u00e5r skal det bli fleire av oss? No begynner vi \u00e5 bli s\u00e5 gamle at vi begynner \u00e5 seie: Har du sett den, eller har du sett den, og hugsar du han som budde p\u00e5 brakka v\u00e5r? N\u00e5r skal vi f\u00e5 nye p\u00e5fyll? Der har vi end\u00e5 fleire utfordringar - med \u00e5 oppfylle Soria Moria, med \u00e5 komme oss tilbake og komme p\u00e5 plass i FN. Det kjem vi til \u00e5 klare. Vi er ikkje spesielt velkomne i enkelte delar av verda, og dessverre er det knytt til den muslimske verda. Dette vil m\u00e5tte f\u00e5 f\u00f8lgjer for oss framover, og det kjem vi til \u00e5 m\u00e5tte innrette oppdraga v\u00e5re etter. Vi har kollegaer i andre land. Under ei h\u00f8ring i den amerikanske forsvarskomiteen nettopp kom det fram at ein faktisk har drive med tortur. Det er ingen tvil om det. Dei har sl\u00e5tt det fast, og dei vil heller ikkje vite av det. Det som vi kan ta med oss etterp\u00e5, er at dette var det sterkt \u00e5tvara mot fr\u00e5 amerikanske milit\u00e6re juristar: S\u00e5nn kan vi ikkje gjere det. Det var sterke \u00e5tvaringar. S\u00e5 dette kviler p\u00e5 oss politikarar. Dette g\u00e5r p\u00e5 verdiar. Men det er det nye signalet vi ser ute i verda - at vi antakeleg kjem til \u00e5 f\u00e5 andre verdiar flytta h\u00f8gare opp. Det vil gjere det lettare \u00e5 kunne forsvare bidraga v\u00e5re internasjonalt. Og kanskje skal vi f\u00e5 til den rette balansen ved \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 fagmilit\u00e6re r\u00e5d, f.eks. fr\u00e5 dei fagmilit\u00e6re juristane. Det var jo det vi starta med d\u00e5 vi fekk FS 07. Eg har sj\u00f8lv m\u00e5tta seie i milit\u00e6rforlegningar og p\u00e5 debattm\u00f8te rundt i landet at det er jo ikkje ei fremmend makt, det er jo ikkje ei fiendtleg innstilt makt, eller Sverige eller Russland, som har lagt fram dette. Det er det samla fagmilit\u00e6re Noreg som har lagt fram FS 07. Skulle ikkje vi h\u00f8re p\u00e5 dei, skulle ikkje vi lytte til dei, ville vi vere rimeleg tilbakestilte her i salen. N\u00e5r det gjeld dette med forlik, har eg registrert at jo fleire forlik og jo fleire vi har blanda inn i det, jo lenger har vi bevegd oss bort fr\u00e5 dei fagmilit\u00e6re r\u00e5da. Samtidig vil eg seie at det vi enda opp med, er rimeleg bra. Det er ingen tvil om at det er eit godt skritt vidare for \u00e5 f\u00e5 til eit forsvar i balanse. Ser vi p\u00e5 kvalitetssikringsprosessen, er det det beste eg kan sj\u00e5 at vi kan f\u00e5 til, og det er rimeleg tryggleik for at \u00f8konomien ligg der. S\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 kva vi politikarar gjer n\u00e5r dette skal behandlast i budsjettform. At Forsvaret klarer desse oppg\u00e5vene, er eg ikkje i tvil om i det heile. Det er lista opp rimeleg godt kva som er oppg\u00e5vene deira, kva dei skal gjere, og kva prosentar vi skal hente inn pengar p\u00e5. Kanskje m\u00e5 vi gjere meir, men det viktige no er at dei begynner \u00e5 jobbe med dei intensjonane som ligg i denne langtidsplanen. For gjer Forsvaret det, vil det vere mykje lettare n\u00e5r vi i neste omgang skal komme hit og ordne med budsjett og bidra med v\u00e5rt. Det er ingenting som er s\u00e5 lett som \u00e5 bidra med v\u00e5rt fr\u00e5 denne salen viss heile denne store etaten, som er s\u00e5 viktig for landet v\u00e5rt, har gjort sitt fagleg. Dei har f\u00e5tt ei kjempeutfordring, men eg trur at dei kjem til \u00e5 klare det, og da blir det s\u00e5 mykje, mykje lettare \u00e5 kunne seie at vel, d\u00e5 skal vi bidra med v\u00e5rt slik det er sagt og sett opp i langtidsplanen. Samtidig veit vi at desse langtidsplanane har ein tendens til ikkje \u00e5 bli fyllestgjorde i denne salen. Men no st\u00e5r oppdraget der, og utfordringa ligg der for Forsvaret. Og det at vi har f\u00e5tt til grep som forslaget om 800 mill. kr herifr\u00e5, det at vi tek fr\u00e5 investeringar og f\u00f8rer over p\u00e5 drift, det at vi tek dei riktige grepa, slik vi har gjort allereie i H\u00e6ren, det at vi veit at dei grepa vi har teke, vil kunne f\u00f8lgjast opp i praksis, gjer meg veldig trygg p\u00e5 at dette kjem til \u00e5 bli, og er, ein god langtidsplan. Det har vore mykje snakk om kvar den operative leiinga skal vere. Eg har sagt det s\u00e5nn at vi skal ikkje flytte henne til Bod\u00f8, vi skal flytte henne heim til Bod\u00f8. Ho har vore ute p\u00e5 ein mange\u00e5rig rundtur der ho aldri skulle ha vore - men lat no det liggje, det var kanskje andre trusselbilete som l\u00e5g til grunn for det - men i alle fall vil ho no vere til stades i Nord-Noreg og i nordomr\u00e5da, der ho h\u00f8rer til. For det er ingen tvil om at det som fr\u00e5 denne salen er sett p\u00e5 som den viktigaste utfordringa for nasjonen Noreg, er dei interessene vi har der oppe. Og det er jo der vi har l\u00e6rt alt - i denne finstemde politikken i nordomr\u00e5da overfor russarane, som no begynner \u00e5 komme tilbake til gammal stordom p\u00e5 ein ny m\u00e5te. Det er denne finstemde politikken der oppe, som vi kan vere stolte over, som vi skal ha med oss ut i internasjonale operasjonar, der vi s\u00e5 tydeleg og klart veit at det er ikkje berre \u00e5 bryte p\u00e5 med milit\u00e6re \u00e5tgjerder, det m\u00e5 vere ein balanse. Denne balansen har tryggja Noreg i 50 \u00e5r - ogs\u00e5, for all del, saman med dei alliansepartnarane vi har hatt. Derfor er det bra at det i innstillinga no ligg ein merknad om eventuelt \u00e5 kj\u00f8pe tilbake Kystvakta. I den f\u00f8rre stortingsperioden lurte vi det norske folk litt, for vi sa at no satsar vi mykje p\u00e5 Kystvakta. Det gjorde vi slett ikkje. Vi sette ho ut til private, l\u00f8yvde ikkje 50 \u00f8re herfr\u00e5. Det slit Kystvakta med i dag, med ein enorm auke i driftsbudsjetta. N\u00e5r Framstegspartiet seier at vi har s\u00e5 mykje pengar som vi aldri har hatt, stemmer jo det, men d\u00e5 burde vi ha evne til \u00e5 kj\u00f8pe fart\u00f8ya tilbake, sj\u00f8lvsagt dersom det er mogleg i forhandlingar med reiarlaga som no har dei. For Kystvakta er eit symbol. Ho er ikkje berre eit symbol i praksis til sj\u00f8s, men ogs\u00e5 symbolet p\u00e5 den fint avstemde politikken vi har i nordomr\u00e5da. Vi er til stades med eit sivilt element, som er Kystvakta, som er drive av milit\u00e6re, og s\u00e5 har vi i tillegg Marinen som ein muskel som skal liggje der som ein reserve, langt bak, aldri for synleg, men vere til stades, utan at det er dei som st\u00e5r for den daglege drifta og handteringa i nordomr\u00e5da. Dette er norsk forsvarspolitikk i ei lang, raud linje. Det b\u00f8r vere dette som skal peikast ut framover til \u00e5 vere politikken, og vi skal i tillegg ha det med oss som id\u00e9grunnlag n\u00e5r vi skal ut i internasjonale operasjonar. Dette kan vi, dette har vi gjort f\u00f8r, det har blitt respektert og f\u00f8lgt opp av russarane s\u00e5 lenge vi har st\u00e5tt fast p\u00e5 v\u00e5re sj\u00f8lvp\u00e5lagde avgrensingar. S\u00e5 litt om verneplikt. Det er jo ein illusjon - eg vil bruke ordet illusjon - at vi har ei verneplikt. Sj\u00f8lvsagt er det ikkje ei verneplikt i praksis, for vi kallar jo ikkje inn folk. N\u00e5r ein ser etter kor mange som kjem inn, er det veldig f\u00e5. Men s\u00e5 er det den lykka her at vi er alle einige om at vi \u00f8nskjer flest mogleg kvinner inn i Forsvaret - og det er jo ut fr\u00e5 Forsvarets behov. Det kan vi menn ta inn over oss. Vi er for s\u00e5 vidt ikkje gode nok, alle vi. Forsvaret er \u00f2g avhengig av \u00e5 rekruttere blant kvinner. Det er ferdig sesjonert 4 000 kvinner. Det blir veldig spennande \u00e5 sj\u00e5 kor mange av desse som vel \u00e5 g\u00e5 inn i tenesta. Dersom dei tiltaka som er trekte opp av Brestrup-utvalet osv. begynner \u00e5 verke, slepp vi kanskje \u00e5 g\u00e5 dit at vi m\u00e5 kalle inn folk mot deira vilje. For eg trur ikkje tvang er av det gode. No f\u00e5r vi pr\u00f8ve dette med sesjon. Eg h\u00e5per at Forsvaret endrar seg s\u00e5nn at kvinner skj\u00f8nner at dei er velkomne. Nokre fr\u00e5 komiteen var i Stavanger, p\u00e5 Madla, for 14 dagar sia - tillitsmannsordninga. Der kom det fram at det faktisk enno er trakassering, p\u00e5 ulike vis, av kvinner i Forsvaret. Dette m\u00e5 vi ordne opp i, slik at kvinner aldri er i tvil om at dei verkeleg er velkomne i Forsvaret, og at dei sj\u00f8lvsagt kan take utdanning i leiing, f\u00e5 gode jobbar og utvikle seg - som menn kan. Eg trur at p\u00e5 sikt er vi der vi skal vere. S\u00e5 vi har, som eg sa, Forsvarets behov for \u00e5 f\u00e5 tak i gode folk, men vi har sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 folkets behov for \u00e5 vere representert i Forsvaret. Vi kan aldri tenkje oss eit forsvar utan f.eks. nordlendingar eller vestlendingar. At det skal vere ut fr\u00e5 geografi, er det ingen tvil om, men ogs\u00e5 ut fr\u00e5 samfunnslag og anna skal det vere breiast mogleg rekruttering til Forsvaret. Det er kanskje det viktigaste. Eg har sj\u00f8lv m\u00f8tt folk h\u00f8gt oppe i Forsvaret som har sagt at d\u00e5 dei kom inn p\u00e5 rekruttskolen, kunne dei aldri tenkje seg \u00e5 vere i Forsvaret lenger enn h\u00f8gst n\u00f8dvendig. S\u00e5 gjekk det to veker, s\u00e5 gjekk det fem m\u00e5nader, og s\u00e5 blei det deira karriereveg. Det er det vi m\u00e5 satse p\u00e5: Dei kjem inn, begynner \u00e5 like seg, og f\u00f8ler at dette er ein plass der ein kan gjere ein innsats og d\u00e5 sj\u00f8lvsagt jobbe. Bitte litt om \u00f8konomi til slutt: Interne omprioriteringar og endringstiltak - det er jo skikkeleg politikarspr\u00e5k, det kan nesten ikkje bli betre, eller verre, for s\u00e5 vidt, men der trur eg det ligg. G\u00e5r Forsvaret inn og tek sin del av oppdraget, skal til og med eg fr\u00e5 SV vere med p\u00e5 \u00e5 seie at d\u00e5 har vi kanskje vore med og bestemt oss for det forsvaret vi vil ha, og s\u00e5 f\u00e5r vi finansiere det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns at representanten Jagland er veldig kjapp og veldig skr\u00e5sikker i forhold til at det man n\u00e5 har foretatt seg, er klokt for framtiden. Dette er alts\u00e5 et omr\u00e5de av verden som har v\u00e6rt herjet av krig og borgerkrig i mange ti\u00e5r. Siden Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan, har dette v\u00e6rt et glemt hj\u00f8rne av verden med voldsomme overgrep mot sivilbefolkningen og en stor humanit\u00e6r katastrofe. De som n\u00e5 har utf\u00f8rt terrorhandlinger, bin-Laden og disse andre Mujaheddin-soldatene, ble jo i sin tid rekruttert av USA fordi hovedfienden som man skulle sl\u00e5 tilbake den gangen, var Sovjetunionen. Og den gangen bagatelliserte man nettopp dette: Hva gjorde det vel \u00e5 rekruttere noen f\u00e5 muslimske soldater n\u00e5r den store kampen dreide seg om \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 den kalden krigen? P\u00e5 samme m\u00e5te st\u00e5r man n\u00e5 i fare for \u00e5 foreta seg noe i dag som kan f\u00f8re til ny terror p\u00e5 sikt. Dette vet vi faktisk ikke noe om. Men det som vi har hatt den st\u00f8rste frykten for i forbindelse med de krigshandlingene som n\u00e5 har foreg\u00e5tt i Afghanistan, i tillegg til for den humanit\u00e6re situasjonen inne i Afghanistan, har v\u00e6rt: Hva skjer i mange andre land i regionen, i mange andre milj\u00f8er der mange av bin Ladens argumenter har gjenklang, der man n\u00e5 kan se at USA er den store fienden og er satt inn i kampen mot islam? Det er jo det som biskopene har holdt fram n\u00e5r de har protestert mot krigen og krevd bombestans. Det er jo det som mange Aghanistan-kjennere har holdt fram. Mange av dem som har v\u00e6rt opptatt av denne regionen er nettopp de som n\u00e5 har engasjert seg, de som ikke glemte, men som pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 resten av verden til \u00e5 v\u00e6re interessert i hva som faktisk skjedde i Afghanistan. Det er det de har holdt fram n\u00e5. De frykter en ny situasjon hvor verden glemmer Afghanistan p\u00e5 nytt, hvor de overlates til seg selv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-15"}
+{"label": "0", "text": "For noen dager siden var representanten Heikki Holm\u00e5s min motdebattant i Dagsnytt Atten p\u00e5 NRK. Temaet var forvaltningen av Statens pensjonsfond, og representanten Holm\u00e5s forsvarte med stor iver Regjeringens utelukkelse av investeringer i bl.a. verdens st\u00f8rste forsvarsbedrift, amerikanske Lockheed Martin \u2013 dette fordi bedriften driver uetisk virksomhet. I samme program, men noen minutter tidligere, argumenterte forsvarsminister Str\u00f8m- Erichsen fra den samme regjeringen varmt for \u00e5 hurtiganskaffe, uten konkurranse, transportfly fra nettopp bedriften Lockheed Martin. Hvorfor er det slik at denne regjeringen mener at anskaffelser fra Lockheed Martin, som gir profitt til bedriften, er mindre uetisk enn \u00e5 v\u00e6re aksjeeier i bedriften og f\u00e5 profitt fra bedriften?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ikke p\u00e5st\u00e5tt at biodrivstoff er hoved\u00e5rsaken. Det er det ogs\u00e5 veldig f\u00e5 andre som har gjort. Men mange har sagt at det er en viktig del\u00e5rsak. N\u00e5r FNs matvareprogram anbefaler at vi m\u00e5 slutte med \u00e5 satse p\u00e5 biodrivstoff inntil en f\u00e5r andregenerasjons teknologi p\u00e5 plass, er det et veldig sterkt signal. Det er ikke bare en fremskrittspartirepresentant som sier det, men det er faktisk FNs matvareprogram. Og FN pleier SV \u00e5 ha et veldig varmt forhold til i alle andre saker, bortsett fra n\u00e5r FN anbefaler kjernekraft og en redusert satsing p\u00e5 biodrivstoff - \u00e5penbart. Gordon Brown ber om en revurdering av det. Klimaministeren i Danmark ber om en revurdering av det. Likevel har Regjeringen som ambisjon \u00e5 brenne maten til 2,8 millioner mennesker og synes det er greit, fordi biodrivstoff ikke er hoved\u00e5rsaken til at verdens fattigste ikke har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe mat. N\u00e5r milj\u00f8vernminister Solheim i Paris likevel anbefaler andre land \u00e5 vurdere sin satsing, burde ikke da ogs\u00e5 Regjeringen lytte til sin egen milj\u00f8vernminister og faktisk revurdere sin egen satsing, og ikke for enhver pris \u00f8nske \u00e5 gjennomf\u00f8re klimaforliket?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-30"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Bredvold m\u00e5 komme p\u00e5 v\u00e5re gruppem\u00f8te og setje seg inn i kva vi har vedteke. Vi har ikkje sagt at vi er imot \u00e5 kj\u00f8pe fly. Det vi har sagt, er at SV prim\u00e6rt \u00f8nskjer \u00e5 forlengje levetida p\u00e5 dei flya vi allereie har. S\u00e5 er det no eingong slik at Framstegspartiet legg fram forslag i dag om \u00e5 seie opp den avtalen som eg i stad kalla for ein husmannskontrakt. Eg er veldig glad for at Framstegspartiet i dag legg inn eit forslag om \u00e5 seie han opp. Det er veldig mange i SV som er einig i det forslaget som Framstegspartiet legg fram i dag. Elles er det berre \u00e5 seie at vi satsar p\u00e5 at alle alternativ skal fram, at vi skal f\u00e5 ein best mogleg og breiast mogleg debatt om dette, slik at skattebetalarane sine pengar og offentlege midlar ikkje skal g\u00e5 inn i eit milliardsluk som etterp\u00e5 viser seg \u00e5 vere feil. Og kanskje det aller viktigaste: Tenk om vi om ti \u00e5r ser at dette ikkje var trusselen, det er klimatrusselen som er viktig. Det einaste vi veit, er at jagarfly ikkje verkar mot klimatrusselen. Vi kan ikkje avskjere CO2 i nordomr\u00e5da med jagarfly.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Skal norsk n\u00e6ringsliv kunne f\u00f8lge med og hevde seg i den internasjonale konkurransen, m\u00e5 det skapes nye n\u00e6ringer basert p\u00e5 tilgjengelig r\u00e5stoff, moderne teknologi og ny viten. Et slikt prosjekt ble nylig presentert via et TV-innslag, hvor en forsker fra SINTEF viste at ikke bare torskefileten m.m. kan brukes som mat, men at fiskeavfallet, som vi normalt kaster \u2013 milj\u00f8problemet med andre ord \u2013 ogs\u00e5 kan anvendes i sin helhet til andre form\u00e5l, som gir et enormt inntjeningspotensial. Denne typen viten om produkter f\u00e5r vi som oftest via anvendt forskning, som derfor tjener b\u00e5de n\u00e6ringsliv og den enkelte forsker og \u2013 ikke minst \u2013 dennes arbeidsplass. Men skal anvendt forskning og ny utvikling av allerede kjente n\u00e6ringer og teknologi v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 b\u00e6re et fremtidig n\u00e6ringsliv, m\u00e5 de norske forskningsmilj\u00f8ene v\u00e6re av h\u00f8y internasjonal standard og kanskje av mye h\u00f8yere kvalitet enn det vi har i dag, slik at ogs\u00e5 n\u00e6ringer utenfor v\u00e5rt lands grenser er interessert i hva som skjer i Norge, og ikke minst er villig til \u00e5 betale for norsk kunnskap i sterk konkurranse med andre nasjoner. Kort sagt: Denne aktiviteten koster penger \u2013 mange penger. Det er imidlertid utopi og i beste fall norsk \u00absj\u00f8ldigging\u00bb \u00e5 tro at vi kan v\u00e6re best p\u00e5 alt. Selv om enkelte har hevdet at \u00abdet er typisk norsk \u00e5 v\u00e6re god\u00bb, er det ikke typisk for et lite land som \u00f8nsker \u00e5 hevde seg p\u00e5 verdensniv\u00e5, \u00e5 spre sine ressurser slik at spisskompetansemilj\u00f8er vannes ut. Vi m\u00e5 erkjenne at noe forskning ogs\u00e5 m\u00e5 foreg\u00e5 i utlandet. Videre er det ikke noe m\u00e5l i seg selv \u00e5 v\u00e6re selvforsynt med b\u00e5de utdanning og forskning. Det vi snakker om, er arbeidsplasser og velferd for kommende generasjoner, som ikke kan basere seg p\u00e5 et liv i makelighet og egoisme betalt med oljepenger. Norske arbeidsplasser kan skapes og trygges av forskning og kunnskap tilegnet i utlandet ogs\u00e5. Og arbeidsplasser vil vi komme til \u00e5 trenge n\u00e6r sagt i b\u00f8tter og spann i fremtiden, n\u00e5r olje og gass ikke lenger er tilgjengelig i samme omfang som n\u00e5 i v\u00e5re omr\u00e5der \u2013 ca. 800\u00a0000 arbeidsplasser, har jeg h\u00f8rt. Det ble faktisk sagt at man ikke engang visste hva disse skulle best\u00e5 i. Ganske enormt, sp\u00f8r du meg. Jeg som er blitt litt eldre, husker at da oljeeventyret startet og det ble diskutert hva vi skulle bruke disse enorme summene til, var det fra noen en klar forutsetning at mye skulle investeres i nettopp forskning. Denne forskningen skulle bl.a. erstatte tapet av tekoindustrien, som var meget f\u00f8lbart den gangen. I tillegg skulle det bli et slags fremtidens klondyke, nyskaping av n\u00e6ringer, slik at vi hadde noe \u00e5 falle tilbake p\u00e5 n\u00e5r det hele tok slutt. Dette var et godt standpunkt. Men n\u00e5r meldingen om milj\u00f8ene n\u00e5 dokumenterer at de i virkeligheten har blitt sultef\u00f4ret med midler, er det etter Fremskrittspartiets mening betimelig \u00e5 sp\u00f8rre flertallet: Hvorfor lovte dere noe som dere ikke holdt? N\u00e6ringer forsvinner i rivende tempo. Norske bedrifter blir solgt til utlandet og deretter slaktet. Det er et paradoks at vi som en rik nasjon ikke er i stand til \u00e5 utvikle noe nytt som vi kan produsere og leve av og samtidig f\u00e5 inntekter av via patenteringer og lisensmidler. Fremskrittspartiet har av mange blitt beskyldt for ikke \u00e5 ha noen politikk verken n\u00e5r det gjelder utdanning generelt eller forskning spesielt. Det synes \u00e5 v\u00e6re beskyldninger som mer faller inn i kategorien at en b\u00f8r fjerne s\u00f8kelyset fra seg selv og sin egen bakg\u00e5rd, fordi bakg\u00e5rder generelt sier mye om den som eier dem. Fremskrittspartiet har alltid erkjent at grunnforskning er et offentlig ansvar, og derfor er det et overordnet offentlig finansieringsansvar. N\u00e5r det gjelder grunnforskningens spesielle situasjon som et sett av byggeklosser i en nasjonal diffus kunnskapsbase, er denne typen forskning ikke bare et offentlig ansvar, det er et fundamentalt ansvar knyttet opp til universiteter og spesielt vitenskapelige h\u00f8yskoler. Det er derfor med en viss undring vi ser at alle andre partier \u00f8nsker \u2013 og det sv\u00e6rt sterkt \u2013 \u00e5 spre begrensede midler enda mer enn i dag i et regionalt perspektiv som \u00e5penbart skal gj\u00f8re enkelte h\u00f8yskoler til mer attraktive studiesteder. Dette er ogs\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 bruke forskning p\u00e5. Jeg undres p\u00e5 om seri\u00f8se forskere ser dette fremst\u00f8tet som spesielt positivt. N\u00e5 skal det innr\u00f8mmes at vi lever i teknologiens tidsalder, og at forskning i prinsippet ogs\u00e5 kan skje i samarbeid med andre og kan utf\u00f8res nesten hvor som helst, kun avhengig av utstyr og plass. Men jeg oppfatter ikke flertallet slik at man tenker p\u00e5 ting som et virtuelt verdensuniversitet eller et virtuelt forskningsmilj\u00f8. Flertallsstandpunktet om regionalisering og stedbundethet virker altfor fastl\u00e5st til slike ideer. Med andre ord er man fortsatt bundet av gammelt tankegods. Fremskrittspartiet har ogs\u00e5 merket seg at meldingen legger betydelig vekt p\u00e5 at h\u00f8yere utdanning skal v\u00e6re forskningsbasert. Siden flertallet i komiteen p\u00e5 det sterkeste har g\u00e5tt i rette med undertegnede n\u00e5r det gjelder dette sp\u00f8rsm\u00e5let, vil jeg sitere fra meldingen side 41, med henvisning til ny felles lov for universiteter og h\u00f8yskoler som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 1996: \u00ab \u2013 gi h\u00f8gre utdanning som er basert p\u00e5 det fremste innenfor forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap \u2013 drive forskning og faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.\u00bb Hvis ikke dette betyr at all h\u00f8yere utdanning skal v\u00e6re forskningsbasert, er det jammen p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 sp\u00f8rre om hva flertallet p\u00e5 Stortinget egentlig har ment med disse ordene. Videre st\u00e5r det at \u00abuniversitetene og de vitenskapelige h\u00f8gskolene har et s\u00e6rlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning\u00bb. Er dette bare store ord n\u00e5r dette n\u00e5 skal regionaliseres for \u00e5 skape vekst i distriktene? Fremskrittspartiet har alltid hevdet at en konsentrasjon av grunnforskning og forskningsmilj\u00f8ene vil forenkle b\u00e5de administrasjon og gjennomf\u00f8ring, slik at nasjonen f\u00e5r n\u00f8dvendig grunnforskning for de bevilgede midler og ikke administrasjon og sysselsetting. De faktiske forhold er at grunnforskning har v\u00e6rt utf\u00f8rt og finansiert p\u00e5 universitet, h\u00f8yskoler, institutter m.m., og det ser nesten ut til at uoversiktlighet har v\u00e6rt et m\u00e5l. Er dette korrekt, kan det nesten oppfattes som en erkjennelse av at jo mindre andre er i stand til \u00e5 finne ut om hva som virkelig skjer, jo lettere er det \u00e5 styre b\u00e5de bevilgningene og resultatet. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt perioder med stor arbeidsledighet, hvor kapasiteten ved h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner som utf\u00f8rer grunnforskning, har v\u00e6rt t\u00f8yd til bristepunktet for \u00e5 \u00abpynte\u00bb p\u00e5 realitetene. Denne volum\u00f8kningen sammen med et h\u00e5pl\u00f8st finansieringssystem har ogs\u00e5 rammet forskningen sterkt. Flere har allerede erkjent det her i dag. Jeg hadde imidlertid h\u00e5pet at partiet H\u00f8yre i hvert fall ved denne behandlingen ville gjennomf\u00f8re sin p\u00e5st\u00e5tte politikk om konsentrasjon, kvalitet og h\u00f8yt internasjonalt niv\u00e5 n\u00e5r det gjelder forskning. Men det er nesten patetisk n\u00e5r en leser saksordf\u00f8rerens fors\u00f8k p\u00e5 og observerer hans ekstreme villighet til \u00e5 inng\u00e5 i kompromisser som vanner ut hele systemet \u2013 bare for \u00e5 slippe \u00e5 st\u00e5 frem alene om synspunkter som i bunn og grunn er gode og langt p\u00e5 vei deles av Fremskrittspartiet. Vi m\u00e5 bare innse at styringsk\u00e5thet er viktigere enn \u00e5 la faglig dyktige mennesker f\u00e5 lov til \u00e5 forske ut fra egen overbevisning og behov for ekstern finansiering. Det virker som om flertallet, akkurat som tante Sofie i \u00abFolk og r\u00f8vere i Kardemomme by\u00bb, er mer opptatt av orden, system og kontroll enn av spontanitet, utvikling og frihet. Denne tilsynelatende optimale flertallspolitikk har n\u00e5 f\u00f8rt til at v\u00e5re tidligere fremste forskningsbaserte utdanningsinstitusjoner ikke lenger holder faglige kvalitetsm\u00e5l. Jeg kan kort nevne at n\u00e6ringslivet stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved faglig dyktighet innen visse teknologiske milj\u00f8er ved NTNU. For en del \u00e5r tilbake var det en utenkelig situasjon. Noen har et betydelig ansvar. Men det kan ikke legges p\u00e5 Fremskrittspartiets terskel. Dette partiet har stilt berettigede sp\u00f8rsm\u00e5l ved b\u00e5de utdanning og forskning i Norge i mange, mange \u00e5r. N\u00e5r det gjelder det meget store antall rekruttstillinger som skal opprettes i l\u00f8pet av en fem\u00e5rsperiode, er det kun \u00e9n ting \u00e5 si, nemlig at \u00e5 vedta antall og plassering n\u00e5 antakelig ikke vil hjelpe institusjonene i det lange l\u00f8p, da systemet blir altfor rigid. Videre m\u00e5 det v\u00e6re klart at n\u00e6ringslivets forskningsinnsats over tid synes \u00e5 v\u00e6re styrt av helt andre kriterier enn de som vektlegges av Regjeringen over tid, nemlig markedene. Dette kan tyde p\u00e5 at n\u00e6ringslivets interesser og behov ikke er tilstrekkelig vektlagt. Det er betenkelig n\u00e5r det fra store bedrifter og n\u00e6ringer blir p\u00e5pekt at kvaliteten i Norge ikke er tilfredsstillende, og at sp\u00f8rsm\u00e5let om h\u00f8y kvalitet blir brukt som begrunnelse for forskning i utlandet. Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 smertelig klar over hvor s\u00e5rbart et n\u00e6ringsliv som hovedsakelig best\u00e5r av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, er, og at disse har varierende behov for nyutvikling. N\u00e5r man da g\u00e5r inn for og \u00f8nsker \u00f8kt satsing fra n\u00e6ringslivet, b\u00f8r ikke \u00f8kt satsing skje ved hjelp av tvungne avgifter p\u00e5lagt sm\u00e5 og s\u00e5rbare n\u00e6ringer. Det m\u00e5 basere seg p\u00e5 et eget \u00f8nske fra n\u00e6ringen, f.eks. som Fremskrittspartiet skriver i sine merknader: \u00abDisse bedriftene b\u00f8r gis mulighet til \u00e5 inng\u00e5 i en eller flere privatfinansierte forskningspooler der dette ansees hensiktsmessig fra den enkelte bedrifts st\u00e5sted\u00bb. Og det m\u00e5 v\u00e6re frivillig. Poolene skal naturligvis styres av bedriftene selv. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 noe som de \u00f8vrige i komiteen \u00e5penbart har glemt, at EUs rammeprogram for forskning, EUREKA-samarbeidet, og nordisk forskningssamarbeid synes \u00e5 ha holdt b\u00e5ten flytende n\u00e5r nasjonale kilder t\u00f8rker inn. Men s\u00e5 vidt jeg kan se, er det ingen av flertallskonstellasjonene som har brydd seg om \u00e5 vurdere de betydelige ressurser og all den arbeidstid som forskerne selv m\u00e5 bruke til \u00e5 definere, beskrive og kvalitetssikre prosjekter, og s\u00e5 skrive detaljerte s\u00f8knader om penger. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er dette en meget bekymringsfull utvikling og et felt hvor ogs\u00e5 flertallet b\u00f8r v\u00e6re interessert i \u00e5 finne l\u00f8sninger. Jeg vil med dette ta opp de forslag som Fremskrittspartiet st\u00e5r sammen med andre om, eller st\u00e5r alene om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 telle, og jeg tror det er mer enn 50 tiltak som er omtalt i stortingsmeldingen. Ambisjonene p\u00e5 dette viktige omr\u00e5det er store. Det skal Regjeringen ha honn\u00f8r for. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5rlige tilbakemeldinger til Stortinget om oppf\u00f8lgingen og virkningene knyttet til disse mer enn 50 tiltakene. Hvordan vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at Stortinget f\u00e5r tilbakemelding? Statsr\u00e5den har selv gjennom svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra komiteen om IKT-utgifter vist til at anslaget for offentlig sektor ligger p\u00e5 et sted mellom 6,5 og 11,5 milliarder kr \u00e5rlig. Hvordan skal vi f\u00e5 se effekten av disse \u00e5rlige tiltakene i offentlig sektor? Et viktig poeng i denne meldingen er jo at det ligger til rette for utvikling og fornyelse av offentlig sektor ved \u00e5 bruke IKT-teknologi. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 se at vi f\u00e5r noe igjen for pengene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan bekrefte overfor statsministeren og presidenten at vi ligger i t\u00f8rrtrening for \u00e5 kunne klare \u00e5 danne et nytt flertall neste valg, ogs\u00e5 en flertallsregjering. Det er den store forskjellen mellom h\u00f8yresiden og venstresiden i politikken, nemlig at det kan finnes et flertallsalternativ p\u00e5 sentrum-venstre-siden, mens det bare finnes et mindretallsalternativ p\u00e5 h\u00f8yresiden. Begrunnelsen for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 fram en flertallsregjering er sterk. Denne regjeringen har ingen mulighet til \u00e5 si hvordan mange av dens saker ender i Stortinget. Vi sitter med rovdyrmeldingen, vi sitter med skattereformen, og vi sitter med revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen legger fram noen forslag, det kan g\u00e5 hit eller dit i Stortinget, og mye tid kastes bort p\u00e5 \u00e5 avklare disse flertallene. Hvis vi hadde klart \u00e5 f\u00e5 til et sentrum-venstre-flertall og en flertallsregjering med klar kurs, kunne vi virkelig satt i gang noen store prosjekter i norsk politikk. Finnes det noen mulighet for at h\u00f8yresiden og Kristelig Folkeparti kan matche dette med et forslag til en flertallskonstellasjon?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Det blir i sannhet en merkelig skattereform n\u00e5r alle sp\u00f8rsm\u00e5l som er ubehagelige for finansministeren, skal utsettes til senere. Da har vi ikke lenger en skattereform, men noen utvalgte flaggsaker for H\u00f8yre, \u00e5 behandle i Stortinget. Vi er i den situasjon at finansministeren den ene dagen utfordrer noen fradrag og den andre dagen sier at han skal frede noen, som han nettopp sa. Det m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sin plass, hvis vi skal komme videre i denne debatten, at finansministeren er klar p\u00e5 hvilke fradrag som skal diskuteres, og hvilke fradrag som skal fredes. Hvis det er noen fradrag som finansministeren har lyst til \u00e5 frede, synes jeg han skal gj\u00f8re det n\u00e5. Hvis ikke m\u00e5 vi regne med at alle fradragene som ikke er nevnt spesifikt i det som er oppe til diskusjon, kan st\u00e5 for fall.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-04-28"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste synes jeg det er veldig interessant \u00e5 se Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, for det er bare en variant av det statsbudsjettet som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har lagt fram. Det vitner om en politisk slektskap som er n\u00e6rmere oss enn mange andre partier i denne sal. Representanten Syversen f\u00f8lte i tillegg at det bruste i hans blod, s\u00e5 det vil jeg virkelig si at jeg er godt forn\u00f8yd med. S\u00e5 s\u00e5 ille kan det umulig v\u00e6re, hvis S\u00f8rfonn n\u00e5 skulle ha rett i at denne jammerdalen stemmer. For det f\u00f8rste har vi et veldig klart fokus i dette budsjettet, og det gjelder det som sm\u00e5 og store bedrifter sier er deres st\u00f8rste utfordring n\u00e5, nemlig at de trenger arbeidskraft. Det er det som f\u00f8rst og fremst avgj\u00f8r om de kan utvide produksjon, om de kan ta alle de ordrene de har. Derfor har vi et veldig klart fokus p\u00e5 det. Det andre klare fokuset, som ogs\u00e5 er et omr\u00e5de der n\u00e6ringslivet er veldig tydelig h\u00f8rt av v\u00e5r regjering, er p\u00e5 samferdselspolitikken. Det har ikke v\u00e6rt lagt fram et s\u00e5 godt samferdselsbudsjett p\u00e5 veldig, veldig mange \u00e5r. Mange n\u00e6ringsdrivende og sm\u00e5bedrifter, s\u00e6rlig i distriktene, har sagt at det er vanskelige flaskehalser for dem. Derfor er d\u00e9t viktige prioriteringer i dette budsjettet \u2013 og god n\u00e6ringspolitikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil henlede oppmerksomheten p\u00e5 at representanten Jagland hevdet at Fremskrittspartiet \u00f8nsker et privat skolevesen hvor alle kan kj\u00f8pe seg frem. Dette er ikke korrekt, hvilket jeg skal g\u00e5 inn p\u00e5 senere. Representanten Thoresen hadde flere refleksjoner om hvilket lokalsamfunn han \u00f8nsket, og hvilken skole han foretrakk. Jo takk, den er ganske lik den svenske enhetsskolen, som av sv\u00e6rt mange hevdes \u00e5 v\u00e6re i raskt forfall, den detter fra hverandre. Dette \u00f8nsker ikke Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet \u00f8nsker en levende skole, en skole med utviklingsmuligheter, ut fra brukernes behov. Vi \u00f8nsker \u2013 som representanten Grete Knudsen er fullstendig klar over at vi er enige om \u2013 at den likeverdige oppl\u00e6ringen skal bli gitt til alle barn i Norge uavhengig av foreldrenes \u00f8konomi, bosted osv. Dette var faktisk komiteen helt enig om da vi la fram innstillingen til meldingen vi diskuterte for noen dager siden. Fremskrittspartiet erkjenner at l\u00e6rerne er den absolutt viktigste ressurs for \u00e5 f\u00e5 nettopp denne skolen. Og det betyr at l\u00e6rernes generelle status, muligheter i arbeidsmarkedet og l\u00f8nn m\u00e5 ivaretas p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn i dag. Om disse l\u00e6rerne er ansatt i offentlige skoler eller private skoler, er egentlig helt uinteressant, fordi l\u00e6rerne er et mangfold i seg selv, og de skal ivareta et mangfoldig skolemilj\u00f8 til gode for 550 000 elever som er samlet i det som kalles den norske grunnskolen av i dag. Og dette er ikke verken en gjennomsnittsmasse eller en enhetlig masse, det er 550 000 forskjellige individer som skal utvikles. Og vi i Fremskrittspartiet mener at dette utmerket godt kan gj\u00f8res innenfor et stort og bredt spekter av skoletilbud best\u00e5ende av b\u00e5de gode offentlige enhetsskoler og et mangfold av private skoletilbud. Men \u2013 og det m\u00e5 v\u00e6re klart \u2013 disse m\u00e5 sidestilles. Det m\u00e5 ikke, som i dag, gj\u00f8res en klar diskriminerende forskjell p\u00e5 de private skolene som av en eller annen merkelig grunn f\u00e5r lov til \u00e5 etablere seg, i forhold til alle dem som skulle \u00f8nske at de nettopp kunne bli etablert. S\u00e5 la det v\u00e6re klart: Innenfor skole \u00f8nsker Fremskrittspartiet likeverd basert p\u00e5 mangfold \u2013 som ikke betyr likhet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r jeg bad om ordet, var det fordi saksordf\u00f8reren innledet med \u00e5 si at alle er opptatt av situasjonen for fattige barnefamilier, og at den m\u00e5 bedres \u2013 jeg oppfattet at det var et budskap fra ham. Det kan vel v\u00e6re at alle i gitte situasjoner n\u00e5r det diskuteres, slik som det diskuteres her i salen i dag, vil si at det er sp\u00f8rsm\u00e5l man er og b\u00f8r v\u00e6re opptatt av. Men m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le i hvilken grad man er opptatt av det p\u00e5, m\u00e5 v\u00e6re gjennom den konkrete politikken. Jeg fornemmer ut fra argumentasjonen i det andre innlegget til Arnesen at man beveger seg i riktig retning, i retning av at f\u00e6rre faller utenfor, og at forskjellene blir mindre. Men ikke minst viste behandlingen av utjamningsmeldingen og det som st\u00e5r i den, at s\u00e5 ikke er tilfellet. Fra 1980-tallet har forskjellene mellom fattige og rike blitt stadig st\u00f8rre i Norge. Vi ser hvordan nye grupper de siste \u00e5rene har falt utenfor. Arbeiderpartiet fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 oppmerksomheten bort fra eget parti og over p\u00e5 H\u00f8yre og Fremskrittspartiet \u2013 det er for s\u00e5 vidt berettiget at man retter oppmerksomheten mot disse to partiene \u2013 men f\u00f8rst og fremst b\u00f8r Arbeiderpartiet g\u00e5 i seg selv. Er man opptatt av disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, m\u00e5 man ogs\u00e5 eksempelvis se p\u00e5 hvorfor barnetrygden skal tas med i beregningsgrunnlaget for sosialst\u00f8nad, slik at man f\u00e5r innkorting n\u00e5r man mottar barnetrygd. Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet, som sier de \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe i forhold til barnehagene, ikke kan v\u00e6re med p\u00e5 allerede n\u00e5 \u00e5 fastsette maksimumssatser for barnehagene, noe som vil ha konsekvenser nettopp for de fattigste? Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet ikke kan v\u00e6re med og f\u00f8lge opp vedtak om avvikling av hospits, men i stedet bare skal ha en slags langsiktig avvikling som skaper akkurat den samme usikkerheten som f\u00f8r vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av utjamningsmeldingen? Hvorfor er det slik at egenandelene i forhold til helse \u00f8ker under Arbeiderpartiet, selv om man sier at det er betenkelig at man har egenandeler? Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fjerne egenandelene i grunnskolen? Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet ikke vil hindre at man f\u00e5r egenandeler knyttet til leirskoler, og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp en utvikling der? Det er jo den typen sp\u00f8rsm\u00e5l man m\u00e5 stille seg hvis man skal ha troverdighet knyttet til at man er opptatt av disse gruppene, ellers blir det fine taler uten innhold. Mest grotesk blir dette synliggjort n\u00e5r man f\u00e5r en situasjon i forhold til Oslo der Arbeiderpartiet flagger at man gjennom sosialst\u00f8nadsordning og minstesatser skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 trygge situasjonen for dem som har det vanskeligst. Egentlig er det \u00e5 oppfatte s\u00e5nn at man i Oslo skal kutte satsene ytterligere. Og s\u00e5 f\u00e5r man reaksjoner, jeg vil si helt berettiget, nettopp fra H\u00f8yre. Det er ikke lenger s\u00e5nn at Arbeiderpartiet st\u00e5r veldig sterkt n\u00e5r man retter den kritikken mot H\u00f8yre. Da b\u00f8r man faktisk g\u00e5 i seg selv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Det denne arbeidsministeren og denne regjeringen kan si til de pensjonistene, er at Stortinget har vedtatt en pensjonsreform med levealdersjustering. Denne regjeringen er opptatt av en klar sosial profil, men vi er ogs\u00e5 opptatt av en klar rettferdighet i m\u00e5ten vi organiserer og tilrettelegger politikken p\u00e5. Derfor er det rettferdig at alle alderspensjonister f\u00e5r samme levealdersjustering. Det vil gj\u00f8re at man f\u00e5r et enklere, avbyr\u00e5kratisert system som gj\u00f8r at man f\u00e5r en riktigere m\u00e5te \u00e5 beregne pensjonene p\u00e5. Jeg synes det er fornuftig. Jeg synes det er bra \u00e5 s\u00f8rge for at vi har rettferdighet i pensjonssystemet \u2013 at denne regjeringen forholder seg til Stortingets vedtak. Selv om Fremskrittspartiet var imot pensjonsreformen, m\u00e5 vi forholde oss til Stortingets vedtak \u2013 noe annet hadde v\u00e6rt oppsiktsvekkende \u2013 og gjennomf\u00f8re det p\u00e5 en rettferdig m\u00e5te. At rettferdighetsprinsippet ligger til grunn, synes jeg er veldig bra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-13"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8yre hamrer og hamrer p\u00e5 at de har bevilget flere penger til politiet, og de vil ha mer politi. Da stiller jeg et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvor skal man hente disse politifolkene? Per 15. oktober var det 300 ikke-besatte politistillinger, og 95 pst. av dem som var uteksaminert, hadde jobb. Hvor skal man hente politifolk for \u00e5 ansette der hvor H\u00f8yre sier de vil ansette dem? For SV og denne regjeringen er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at vi har et kompetent og n\u00e6rt politi som nyter h\u00f8y tillit i befolkningen. Det har vi i dag. Det er viktig at avstanden mellom folk og politiet er minst mulig, og terskelen for \u00e5 kunne kontakte politiet m\u00e5 v\u00e6re lav. Alt som kan hindre denne dialogen, b\u00f8r vi v\u00e6re meget kritiske til. Et knapt flertall av delegatene p\u00e5 Politiforbundets landsm\u00f8te har vedtatt at de skal jobbe for en generell bev\u00e6pning av politiet. Dette mener SV av mange \u00e5rsaker er et feilspor, og det er vi ikke alene om. Det st\u00f8ttes heller ikke av dem med kompetanse i Norge, og heller ikke i virkeligheten i Norge. Som jeg tidligere nevnte, meldte Aftenposten at det ble avfyrt 76 skudd av politiet i Sverige i fjor. Norsk politi gjorde det \u00e9n eneste gang. Vi har veldig stor respekt for de menn og kvinner som gj\u00f8r Norge trygt hver eneste dag, men vi mener at det \u00e5 bev\u00e6pne politiet vil gj\u00f8re politiet utrygt, ikke mer trygt. Jeg stilte et sp\u00f8rsm\u00e5l til komiteens leder fra Fremskrittspartiet: Hva bygger Fremskrittspartiet sitt syn p\u00e5 n\u00e5r de \u00f8nsker \u00e5 bev\u00e6pne politiet \u2013 hvilke utredninger, hvilken kompetanse osv.? Da sa representanten at han ikke var helt sikker p\u00e5 det enn\u00e5, og henviste til et sp\u00f8rsm\u00e5l han hadde sendt til statsr\u00e5den. Jeg har hentet det sp\u00f8rsm\u00e5let som representanten sendte, og der st\u00e5r det: \u00abHvilken tidsbruk og kostnadsramme ser statsr\u00e5den for seg er n\u00f8dvendig for \u00e5 innf\u00f8re fast bev\u00e6pning for operative polititjenestemenn?\u00bb Han uttalte til TV 2 Politisk: \u00abN\u00e5r b\u00e5de politiet og publikum er utrygg i hovedstaden v\u00e5r \u2013 da er det verdt et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass generell bev\u00e6pning i Oslo.\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Har Fremskrittspartiet truffet en beslutning, eller har Fremskrittspartiet ikke truffet en beslutning om \u00e5 bev\u00e6pne norsk politi? Og hvis Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 bev\u00e6pne norsk politi \u2013 p\u00e5 hvilket grunnlag gj\u00f8r de det? Hvordan skal de begrunne \u00e5 gjennomf\u00f8re dette tiltaket, som vil endre norsk politi og det norske samfunnet for evigheten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg merket meg at statsr\u00e5den ikke svarte skikkelig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt. Slik oppfattet jeg det. Jeg er absolutt opptatt av innholdet, og ikke bare av \u00e5 lage en plan. Men poenget er at da man laget f.eks. eldreplanen for utbygging av boliger, hadde man helt konkrete m\u00e5ltall for hvor mange boliger man skulle oppn\u00e5. Det ene oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er da: Hvorfor vil man ikke ha helt konkrete m\u00e5ltall n\u00e5r det gjelder \u00e5 oppn\u00e5 et tilstrekkelig antall boliger, for \u00e5 l\u00f8se dette problemet p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te? Det er det ene. Det andre er: Fra enkelte byer meldes det n\u00e5 at saksbehandlingstiden i Husbanken er for lang. Fra T\u00f8nsberg meldes det at kommunen ikke raskt nok f\u00e5r behandlet s\u00f8knadene sine om kj\u00f8p av boliger som man \u00f8nsker \u00e5 bruke til akkurat dette form\u00e5let. En av grunnene kan v\u00e6re at det er for lite penger. En annen grunn er at Husbankens ordninger ikke er godt nok innrettet p\u00e5 annet enn \u00e5 bygge boliger, og ikke godt nok innrettet for kommunene til \u00e5 kj\u00f8pe boliger p\u00e5 et privat boligmarked, som det faktisk er rimeligere \u00e5 benytte seg av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-29"}
+{"label": "1", "text": "Det er sv\u00e6rt gledelig og betryggende at flertallet i helse- og omsorgskomiteen er enig i at det er et m\u00e5l \u00e5 redusere bruken av tvang overfor mennesker med psykisk sykdom, utviklingshemning og demens i Norge. Tvang strider mot grunnleggende menneskerettigheter om selvbestemmelse og personlig frihet. De som blir utsatt for tvang, opplever det som sv\u00e6rt krenkende. Vi i SV er derfor glad for at flertallet mener at behandlingen skal v\u00e6re mest mulig frivillig, og at tvang bare skal brukes i helt spesielle situasjoner. Norge har mer enn 10 000 tvangsinnleggelser i psykiatrien i l\u00f8pet av ett \u00e5r. SINTEF-rapporten fra juni 2007 dokumenterer at bruk av tvang \u00f8ker overfor pasientgrupper som psykisk utviklingshemmede, psykiske syke og demente, og den viser at Norge scorer h\u00f8yt p\u00e5 internasjonale statistikker over tvangsbruk sammenlignet med andre land. Dette bekymrer oss i SV. Flere av h\u00f8ringsinstansene har pekt p\u00e5 behandlingskriteriet som en \u00e5rsak til at tvang er mye brukt, og at fjerning av dette kriteriet vil kunne redusere tvangsbruken. Vi ser derfor fram til det arbeidet som skal gj\u00f8res i arbeidsgruppen, som skal settes sammen i disse dager, for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 problemstillinger knyttet til dette. Arbeidsgruppen skal ogs\u00e5 vurdere om gjeldende tiltaksplan mot tvang b\u00f8r suppleres med nye tiltak. Rapporten er planlagt ferdigstilt innen juni 2009. SV er opptatt av bred deltakelse fra brukerrepresentantene i arbeidsgruppen, og vi ber om at dette blir ivaretatt ved opprettelsen av arbeidsgruppen. Dette inkluderer organisasjoner som Mental Helse Norge, Landsforeningen for P\u00e5r\u00f8rende innen Psykiatri og Landsforeningen We Shall Overcome. If\u00f8lge Statens helsetilsyn og R\u00e5det for psykisk helse er det store geografiske forskjeller n\u00e5r det gjelder bruk av tvang, og disse forskjellene skyldes ofte ulik fagkultur. Fagkultur er vanskelig \u00e5 endre, men dette er sv\u00e6rt viktig \u00e5 fokusere p\u00e5. Dette viser viktigheten av og behovet for \u00e5 rette st\u00f8rre fokus mot menneskerettigheter i helsetjenesten og for \u00f8kt kunnskap blant ansatte om lovregulering og praktisering av tvang mot psykisk utviklingshemmede, psykisk syke og demente. SV er derfor glad for at komiteens flertall ogs\u00e5 ser behovet for at det utarbeides undervisningsmateriell med fokus p\u00e5 menneskerettigheter til bruk for helsepersonell innenfor omsorgen for disse gruppene. Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune har lenge p\u00e5pekt behovet for dette. I brev til komiteen av 10. juni 2008 har hun p\u00e5pekt viktigheten av at undervisningen ikke legges opp for teoretisk og juridisk. Oppl\u00e6ringen b\u00f8r v\u00e6re praktisk og enkel og skje i samarbeid med de ansattes organisasjoner, personer med erfaring som pasient og p\u00e5r\u00f8rende. Dette b\u00f8r det lyttes til. Man b\u00f8r ogs\u00e5 l\u00f8fte fram de gode eksemplene fra behandlingstilbud med lite bruk av tvang. Forebyggende tiltak som tidlig hjelp og god tilgang p\u00e5 gode fagfolk blir understreket som sv\u00e6rt viktig i h\u00f8ringsnotatet fra Landsforeningen for P\u00e5r\u00f8rende innen Psykiatri. Ogs\u00e5 \u00f8kt samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten m\u00e5 etableres for \u00e5 sikre kompetanseoverf\u00f8ring om forebygging og praktisering av tvang og sammenhengende og kontinuerlig hjelp for \u00e5 hindre at noen faller utenfor behandlingsapparatet. Vi er glad for at helseministeren n\u00e5 vil vurdere om det b\u00f8r iverksettes ordninger for \u00e5 stimulere til samhandlingsmodeller med sterkere organisatorisk forpliktelse og bedre finansieringsordning for ambulante team. Det er mange som opplever det krenkende og uverdig \u00e5 bli hentet hjem av uniformerte politimenn n\u00e5r man er i en krisesituasjon. Dette b\u00f8r det v\u00e6re helt un\u00f8dvendig \u00e5 utsette p\u00e5r\u00f8rende og pasienter for i dag. Derfor mener SV sammen med flertallet i komiteen at helseforetakene b\u00f8r etablere samarbeidsrutiner med politiet for \u00e5 forebygge un\u00f8dig bruk av uniformert politi n\u00e5r det gis bistand ved innleggelser. S\u00e5 til representantforslaget fra Venstre om \u00e5 utarbeide en handlingsplan for \u00e5 redusere tvangsbruk innenfor psykisk helsevern. Gjeldende Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern ivaretar flere av de form\u00e5lene representantforslaget inneb\u00e6rer. Arbeidsgruppen nedsatt av Helsedirektoratet vil i tillegg til \u00e5 vurdere behovet for behandlingskriterier supplere gjeldende tiltaksplan med ytterligere tiltak for \u00e5 forsterke innsatsen for en redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykiatrien. Vi vil igjen p\u00e5peke behovet for menneskerettighetsundervisning for \u00e5 forhindre un\u00f8dig bruk av tvang, og ser fram til ferdigstillelsen av arbeidsgruppens rapport.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Det er et viktig m\u00e5l \u00e5 redusere omfanget av un\u00f8dvendige rapporteringskrav, overdreven m\u00e5lstyring og byr\u00e5krati i helsevesenet v\u00e5rt. Men jeg vil understreke ordet \u00abun\u00f8dvendig\u00bb, for det finnes noen omr\u00e5der der det er n\u00f8dvendig \u00e5 gi veldig tydelige styringssignaler \u2013 ganske enkelt fordi det ikke finnes god nok kultur rundt om p\u00e5 arbeidsplassene, eller rundt om i helsevesenet i dette tilfellet, for \u00e5 skape endring. N\u00e5r regjeringen n\u00e5 har g\u00e5tt gjennom oppdragsbrevene for \u00e5 se om en kan kutte, noe som jeg i og for seg synes er prisverdig, synes jeg det er ganske avsl\u00f8rende hva en velger \u00e5 ta bort, og hva en velger \u00e5 la st\u00e5. Utgangspunktet for at SV har fremmet dette forslaget er at de tre siste \u00e5rene med krav fra den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen til helseforetakene, har virket. Den forrige regjeringen innf\u00f8rte i 2011 et krav om at foretakene skulle redusere andelen deltidsarbeidende med 20 pst., og gjentok kravet i 2012 og 2013. Det er et viktig likestillingskrav, men det er ogs\u00e5 veldig viktig helse- og omsorgspolitikk, fordi et trygt og godt arbeidsliv, et attraktivt arbeidsliv, et stabilt arbeidsliv har veldig mye \u00e5 si for kvaliteten p\u00e5 helsetjenestene. Hva er egentlig ufrivillig deltid? Ufrivillig deltid inneb\u00e6rer en enorm sl\u00f8sing med arbeidskraft. Det betyr \u2013 og dette gjelder, som vi vet, s\u00e6rlig kvinner \u2013 at arbeidskraften til veldig mange mennesker i dette landet ikke blir brukt slik som den kunne blitt brukt, at mange menneskers ressurser ikke blir tatt i bruk, at mange mennesker ikke f\u00e5r utfolde seg i yrkeslivet slik som de skulle \u00f8nske. Vi frykter dessuten at den store deltidsandelen i helsevesenet kommer til \u00e5 g\u00e5 ut over den livsviktige jobben vi har n\u00e5r det gjelder rekruttering framover \u2013 og dermed ogs\u00e5 ut over kvaliteten. Det kommer sterke historier, n\u00e5r en sp\u00f8r de menneskene som jobber, eller har jobbet, i mindre stillinger enn de skulle \u00f8nske, om hvordan den hverdagen er. Det handler om spenningen og utryggheten en f\u00f8ler hver gang vaktlistene kommer og en ikke vet hvor mye en f\u00e5r jobbe. Det handler om mangel p\u00e5 penger fordi en, hvis en ikke f\u00e5r nok vakter, ikke f\u00e5r inntekt nok til \u00e5 fors\u00f8rge seg og sine. Det handler om mangelen p\u00e5 trygghet for framtiden fordi mennesker med en sv\u00e6rt lav stillingsandel kanskje ikke f\u00e5r husl\u00e5n \u2013 kanskje ikke f\u00e5r andre ting som andre regner som en selvf\u00f8lge. Jeg synes ogs\u00e5 det er grunn til noen ganger \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor frivillig den s\u00e5kalt frivillige deltiden er. Derfor m\u00e5 en heltidskultur inneb\u00e6re noe mer enn bare tiltak for \u00e5 f\u00e5 dem som er erkl\u00e6rt ufrivillig p\u00e5 deltid, over p\u00e5 heltid. Vi vet at det er mange strukturer i samfunnet v\u00e5rt som gj\u00f8r at s\u00e6rlig kvinner ser seg n\u00f8dt til \u00e5 velge \u00e5 v\u00e6re hjemme istedenfor i arbeid. Noen lykkes i kampen mot ufrivillig deltid. S\u00e6rlig ser vi det i spesialisthelsetjenesten i statlig sektor, men ogs\u00e5 i kommunene. Jeg har lyst til \u00e5 peke p\u00e5 Gamvik kommune i Finnmark, som vel har blitt den f\u00f8rste kommunen i landet til \u00e5 avskaffe ufrivillig deltid. De markedsf\u00f8rer seg n\u00e5 \u2013 i jakten p\u00e5 nye ansatte i pleie og omsorg \u2013 som heltidskommunen. Det viser at det er mulig hvis en har politisk vilje. Gamvik har for \u00f8vrig ordf\u00f8rer fra SV. Det som er avgj\u00f8rende, er \u00e5 g\u00e5 fra fine ord til konkret handling. Da trengs det politisk vilje til \u00e5 skape den heltidskulturen som vi snakker om. Det den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen hadde, var nettopp vilje til konkret handling, ikke bare i forbindelse med den saken vi diskuterer n\u00e5, men ogs\u00e5 ved bl.a. \u00e5 styrke fortrinnsretten, som n\u00e5 har en konkret effekt rundt om p\u00e5 arbeidsplassene. N\u00e5r Sykepleierforbundet og Fagforbundet i h\u00f8ringer ber om at disse kravene overfor helseforetakene gjennomf\u00f8res, er det selvf\u00f8lgelig fordi de som er mest opptatt av dette, tror at det virker \u00e5 stille slike krav \u2013 og frykter konsekvensene av den prioriteringen regjeringen har gjort. Det synes jeg regjeringspartiene skal merke seg. Jeg er glad for at de andre r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene har st\u00f8ttet SVs forslag. Det er et veldig tydelig skille mellom v\u00e5r side og borgerlig blokk n\u00e5r alle de borgerlige partiene g\u00e5r imot det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-22"}
+{"label": "1", "text": "Det var eigentleg representanten Ketil Solvik-Olsen, ein utflytta rogalending, som fekk meg til \u00e5 ta ordet, for han kalla meg personleg den raude faren, og det set eg jo pris p\u00e5 \u00e5 bli kalla. Men d\u00e5 er det viktig for meg at eg faktisk har eit politisk prosjekt, og det prosjektet er ikkje \u00e5 ta doktorgrad i syting, s\u00e5nn som representanten legg opp til. Det er faktisk \u00e5 f\u00e5 ting gjort. Derfor blir eg n\u00f8ydd til \u00e5 sp\u00f8rja representanten \u2013 den no framst\u00e5ande, h\u00f8gverdige representanten fr\u00e5 Framstegspartiet \u2013 om kva han har f\u00e5tt til for Rogaland. Eg kan seia at eg iallfall har levert 3 mrd. kr til jernbane og har levert masse pengar til veg, til rassikring. Kor mykje har Framstegspartiet f\u00e5tt til, sidan dei syter s\u00e5nn over det den raude faren har f\u00e5tt til? S\u00e5 er det ein annan ting som er interessant. Framstegspartiet sit nemleg i posisjon p\u00e5 Nord-J\u00e6ren og i Rogaland. Dei er i fleirtal. Der sit dei og driv inn bompengar dag etter dag \u2013 stakkars utsette bilistar blir fl\u00e5dde av Framstegspartiet dagleg, med deira vilje, i fleirtal. Og s\u00e5 kjem han her og kjeftar p\u00e5 meg! Kva i alle dagar er dette, Solvik-Olsen? Du er den fremste pengeinnkrevjaren sj\u00f8lv, med ditt eige parti i spissen, og s\u00e5 kjeftar du p\u00e5 meg. Nei, eg synest at den nye, komande mannen i Framstegspartiet b\u00f8r avgrensa seg fr\u00e5 talarstolen i Stortinget. Eg registrerer at han omfamnar Arbeidarpartiet, mens det eg trudde Siv Jensen hadde sett han til, var \u00e5 omfamna H\u00f8gre. Det har ikkje Framstegspartiet gjort i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Narasin er et koksidiostatika som vi n\u00e5 har satt i gang en rekke prosjekter om for \u00e5 forske n\u00e6rmere p\u00e5. Jeg er opptatt av at vi skal ha forskningsbaserte tiln\u00e6rmelser til det vi skal gj\u00f8re. Det som er ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene, er: Dersom vi kutter ut narasin, kan det bety at vi m\u00e5 bruke mye mer antibiotika? Er det i s\u00e5 fall noe vi \u00f8nsker? Er det i s\u00e5 fall noe som vil forbedre situasjonen innenfor kyllingproduksjonen? Det er slett ikke sikkert. Derfor er det viktig f\u00f8rst \u00e5 ha kunnskapen i bunnen, f\u00f8r vi eventuelt g\u00e5r til slike skritt. S\u00e5 er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 si at Vitenskapskomiteen for mattrygghet n\u00e5 er i gang med \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 dette. Jeg ser fram til at vi f\u00e5r flere fakta p\u00e5 bordet \u2013 rett og slett \u2013 i denne saken, slik at det kan danne grunnlag for \u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-12"}
+{"label": "1", "text": "Personvern er viktig for SV. Derfor har vi, i likhet med et bredt lag av aktivister med veldig ulik politisk bakgrunn, konkludert og tatt klar stilling mot EUs datalagringsdirektiv. Dette kommer ogs\u00e5 til uttrykk i regjeringsplattformen sammen med Senterpartiet. Derfor avgj\u00f8res ikke denne saken n\u00f8dvendigvis av det r\u00f8d-gr\u00f8nne flertallet, men av de partiene som enn\u00e5 ikke har bestemt seg \u2013 i Stortinget. Dermed kan H\u00f8yre fort bli det partiet som avgj\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 bruke reservasjonsretten mot EUs datalagringsdirektiv. Jeg registrerer at f.eks. representanten R\u00f8e Isaksen fra H\u00f8yre har omtalt direktivet som et grovt angrep p\u00e5 personvernet. Det er positivt. Derfor lurer jeg p\u00e5 om representanten Solberg, uten \u00e5 skulle konkludere n\u00e5 for \u00e5pen sal, likevel stiller seg \u00e5pen for \u00e5 st\u00f8tte bruk av reservasjonsretten mot EUs datalagringsdirektiv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Framstegspartiet er oppteke av kraftbalansen, som vanleg, og meiner at dersom ein f\u00e5r byggja ut fleire elvar, vil han betra seg, i tillegg til at ein \u00f8nskjer \u00e5 byggja gasskraftverk, gassr\u00f8yr og litt av kvart. Det som forundrar SV n\u00e5r det gjeld kraftbalansedebatten, er nettopp den passiviteten ein ser fr\u00e5 Framstegspartiet med omsyn til \u00e5 f\u00e5 realisert ulike prosjekt i budsjettforlik, t.d. dette med gassr\u00f8yr og dette med gasskraft. Aldri legg Framstegspartiet i budsjettforlik noko vekt p\u00e5 det. National Geographic har k\u00e5ra Noreg og norske fjordar og elvar til verdas vakraste reisem\u00e5l. Reiselivsbedriftene seier at det er eit stort potensial for n\u00e6ringsutvikling her. Meiner Framstegspartiet at dei som skal komma til Noreg, skal f\u00e5 sj\u00e5 norsk natur, eller skal dei f\u00e5 sj\u00e5 r\u00f8yrgater, h\u00f8gspentlinjer, betongdammar og alle andre ting som ein no \u00f8nskjer i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-18"}
+{"label": "1", "text": "Nei, SV vurderer ikkje eit lukka mottakssystem, og vi vurderer ikkje internering av folk som har gjort det som for etniske nordmenn vil framst\u00e5 som lovbrot av sv\u00e6rt liten karakter, som f.eks. ikkje \u00e5 s\u00f8kje om pass. Eg tek avstand fr\u00e5 at v\u00e5r integreringspolitikk handlar om \u00e5 hive mest mogleg pengar etter dette form\u00e5let. V\u00e5r integreringspolitikk, som g\u00e5r godt fram av Soria Moria-erkl\u00e6ringa, handlar for det f\u00f8rste om \u00e5 stille krav og for det andre om \u00e5 gi hjelp. Det var ein god artikkel i Aftenposten for nokre dagar sidan om nettopp dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Her var det nettopp ein innsett som peikte p\u00e5 dette: Vi m\u00e5 stille krav til folk, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 gi hjelp. \u00c5 overlate folk til seg sj\u00f8lv \u2013 alts\u00e5 framstegspartipolitikk, nemleg \u00e5 behandle alle likt \u2013 gir ikkje god integrering. God integrering er alts\u00e5 \u00e5 ha ein kvalitativt god politikk. Det handlar ikkje om berre \u00e5 hive pengar etter folk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er mye \u00e5 reagere p\u00e5 i m\u00e5ten H\u00f8yre opptrer p\u00e5 fra denne talerstolen i denne saken. Det f\u00f8rste jeg reagerer sterkt p\u00e5, er at representantene fra H\u00f8yre glatt overser det faktum at deler av den norske multietniske befolkningen faktisk f\u00f8ler at de ikke har tillit til politiet. N\u00e5r representanten Helleland i stad f.eks. sa at politiet nyter h\u00f8y tillit, s\u00e5 fortalte han ikke samtidig at det gjelder ikke for en del av befolkningen, spesielt ikke den delen av befolkningen som har minoritetsetnisk bakgrunn. Det er et problem som jeg hadde forventet at ogs\u00e5 H\u00f8yre, som p\u00e5beroper seg \u00e5 v\u00e6re et parti som er for inkludering av disse i samfunnet, ville ha tatt innover seg og s\u00e5ledes jekket seg noe ned i denne saken. En annen ting som gjelder framstillingen fra H\u00f8yre, g\u00e5r p\u00e5 hvorvidt dette ville v\u00e6re meget kostbart og byr\u00e5kratisk. Som representanten Hofstad vet, er det snakk om et visittkort med et tjenestenummer og sted og tid for kontrollen. Og s\u00e5 er det ikke slik at politibetjenten m\u00e5 kj\u00f8re rett tilbake til politistasjonen og registrere dette. Som Hofstad vet, er det faktisk slik at det kan vedkommende gj\u00f8re p\u00e5 slutten av arbeidsdagen sin, eller ved innbringelse av en person hvorved vedkommende allikevel skal til politistasjonen. S\u00e5 dette er bare tull.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-12"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke behov for ytterligere oppf\u00f8lging. Jeg skal s\u00f8rge for at brevene kommer statsr\u00e5den i hende.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Mange av oss har opplevd den trygge f\u00f8lelsen det er \u00e5 v\u00e6re nordmann i utlandet. Vi er vant til \u00e5 bli hyllet for norsk utviklingspolitikk og for v\u00e5r innsats for fred. Kanskje er det derfor ekstra oppr\u00f8rende \u00e5 v\u00e6re vitne til de siste dagers dramatiske hendelser: demonstrasjoner mot Norge, flaggbrenning, angrep mot en norsk ambassade og mot en norsk milit\u00e6rbase. Jeg tror mange flere enn meg syns at dette er uvirkelig. Fra SVs side er vi opptatt av \u00e5 komme ut av den situasjonen vi er kommet i. SV vil fortsatt arbeide for gjensidig respekt mellom mennesker med ulik tro og ulikt livssyn. Gjensidig respekt inneb\u00e6rer at vi fors\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5 en opptreden som andre f\u00f8ler er krenkende. Det gjelder b\u00e5de i forhold til tro og i forhold til grunnleggende menneskerettigheter. Jeg vil gi ros til statsministeren. Han gj\u00f8r det helt klart at ytringsfriheten er en menneskerettighet vi alle nyter godt av. Samtidig m\u00e5 en vise forst\u00e5else for at enkelte ytringer kan virke krenkende p\u00e5 andre. Men vi m\u00e5 ikke begrense ytringsfriheten \u2013 sj\u00f8l om vi viser st\u00f8rre varsomhet. Det st\u00e5r respekt av den m\u00e5ten norske muslimer har h\u00e5ndtert hendelsene p\u00e5. De har tydelig markert hvor uakseptable reaksjonene mange steder har v\u00e6rt, og har understreket at dialog er l\u00f8sningen. Det er kun gjennom dialog \u2013 kun det \u2013 vi kan legge det som har skjedd, bak oss og sammen arbeide for \u00f8kt forst\u00e5else og gjensidig respekt. Vi m\u00e5 n\u00e5 arbeide for \u00e5 styrke b\u00e5ndene mellom mennesker i Norge med ulik bakgrunn og ulik religion, ikke minst blant ungdom. Vi vil derfor st\u00f8tte opp om den siden ved det videre arbeidet, og ber Regjeringa prioritere deltakelse og dialog p\u00e5 en felles arena. Jeg vil ber\u00f8mme Regjeringa for den resolutte og bestemte m\u00e5ten de har h\u00e5ndtert det som har skjedd, p\u00e5. Vi i SV har full tillit til at det vil fortsette. Det som n\u00e5 har skjedd, m\u00e5 ikke f\u00e5 konsekvenser for v\u00e5rt bidrag n\u00e5r det gjelder \u00e5 forebygge, dempe og l\u00f8se konflikter. Det som har skjedd, krever fortsatt norsk dialog, bl.a. i Midt\u00f8sten. SV vil understreke hvor viktig det er at Norge fortsatt skal v\u00e6re en tydelig og god fredsnasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-08"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representanten Sigbj\u00f8rn Molvik og meg sj\u00f8l vil jeg fremme forslag om \u00e5 avvikle ordningen med anbud p\u00e5 produksjon av ortopedisk fott\u00f8y.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-26"}
+{"label": "1", "text": "SV er positiv til at Regjeringen n\u00e5 har sett at det er behov for en \u00f8kt innsats, og er spent p\u00e5 oppf\u00f8lgingen av den. Da er det sp\u00f8rsm\u00e5l om Regjeringen har noen friske penger \u00e5 legge p\u00e5 bordet for \u00e5 f\u00e5 til \u00f8kt aktivitet. P\u00e5 energiministerens omr\u00e5de er det flere ting som kan gj\u00f8res. Det ene er at det er et stort potensial for milj\u00f8vennlig energi, der man kan sette i gang, bevilge penger, f\u00e5 utl\u00f8st milj\u00f8vennlig energi, f\u00e5 arbeidsplasser. Det andre er at man kan \u00f8ke utvinningsgraden i Nordsj\u00f8en p\u00e5 de feltene som fins. Det har Stortinget vedtatt etter et forslag fra SV. Der kan det, hvis Regjeringen er villig til \u00e5 legge penger p\u00e5 bordet, settes i gang virksomhet som f\u00e5r fram mer olje fra de feltene som allerede er utbygd. Det vil utl\u00f8se en \u00f8kt verdiskaping, og det vil komme mange arbeidsplasser ut av det. N\u00e5r vil Regjeringen komme med konkrete forslag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 f\u00e5 \u00f8nske statsr\u00e5d Hareide velkommen til den muntlige sp\u00f8rretimen. Jeg vil starte med \u00e5 sp\u00f8rre om han f\u00f8ler seg bekvem med de \u00f8konomiske rammene som kulturminnevernet har f\u00e5tt. Jeg lurer p\u00e5 hvilken sammenheng han ser mellom de \u00f8konomiske rammene og muligheten for \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn n\u00e5r det gjelder vurdering av om kostnaden skal belastes den private akt\u00f8ren, eller om det er rimelig at det offentlige g\u00e5r inn og tar en andel av de store kostnadene, som det kan bli snakk om i enkelte tilfeller, slik eksemplet fra Frosta viser. Ser statsr\u00e5den at det er et dilemma her? Og er han bekvem med de \u00f8konomiske rammene som det viktige kulturminnevernet har, n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta vare p\u00e5 fortidsminner, og n\u00e5r det gjelder \u00e5 hindre at disse fortidsminnene forsvinner for ettertiden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er noen ganger man f\u00f8ler seg som i et absurd teater, som n\u00e5 n\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 statsr\u00e5d Enoksen. Jeg hadde gleden av \u00e5 sitte her i stortingssalen sammen med 32 senterpartister i forrige periode, og jeg tror ikke jeg tar mye feil n\u00e5r jeg sier at halvparten av de innleggene som ble holdt her i salen, dreide seg om Distrikts-Norge og kommune\u00f8konomi og hvor ille det faktisk stod til i Kommune-Norge. N\u00e5r man n\u00e5 h\u00f8rer de bortforklaringene som statsr\u00e5den kommer med om hvordan situasjonen er i norske kommuner, der man skylder p\u00e5 inntektssystemet, skylder p\u00e5 statlige reformer, at alt skal bli bedre en gang i fremtiden, er det grunn til \u00e5 huske p\u00e5 et ord som dette: \u00abIn the future we will all be dead.\u00bb Kommunene lever alts\u00e5 ikke i fremtiden, de lever n\u00e5. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r ikke p\u00e5 hvor mye statsr\u00e5den egentlig har tenkt \u00e5 gi, men det er f\u00f8lgende: F\u00f8ler statsr\u00e5den seg bekvem med de ressursene som stilles til r\u00e5dighet for norske kommuner? F\u00f8ler han seg bekvem med at staten og Stortinget ikke bevilger tilstrekkelig med penger? Og: F\u00f8ler han seg bekvem med at alle de ca. 100 ordf\u00f8rerne i Senterpartiet er sv\u00e6rt misforn\u00f8yd med de rammene som Stortinget stiller til r\u00e5dighet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Det er brei semje om at vi skal leggje til rette for landbruk over heile landet. Dette er ein del av norsk distriktspolitikk, men det er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 halde oppe norsk landbruksproduksjon. Dersom sm\u00e5, marginale bruk g\u00e5r ut av produksjon, blir produktiv jord lagt brakk og produksjonskapasiteten g\u00e5r ned. Skal vi klare \u00e5 halde oppe landbruk over heile landet, er det viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 ein variert bruksstruktur. Vi treng b\u00e5de sm\u00e5 og store bruk, og vi treng samdrifter der det er hensiktsmessig. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00f8re ein politikk som legg til rette for ulik bruksstorleik og ulike driftsformer. For \u00e5 oppn\u00e5 det er det viktig \u00e5 f\u00f8re ein politikk som balanserer ulike omsyn. Tilskotsordningane i jordbruket er differensierte for \u00e5 jamne ut forskjellar p\u00e5 grunn av bruksstorleik og distrikt. Dei har bl.a. som form\u00e5l \u00e5 kompensere sm\u00e5 bruk for skalaulemper. I samdrifter fell grunnlaget for slik skalakompensasjon bort. Fjerning av kvotetak og avstandsavgrensingar for samdrifter vil favorisere samdrifter framfor enkeltbruk av same storleik. Det vil vere i strid med m\u00e5lsetjinga om \u00e5 leggje til rette for variert driftsstruktur og bruksstorleik. Norsk topografi legg ikkje til rette for stordrift overalt i landet. I nokre av omr\u00e5da der eg kjem fr\u00e5, Vest-Agder, og ogs\u00e5 i nokre omr\u00e5de p\u00e5 Vestlandet, vil det \u00e5 leggje til rette for samdrifter veldig ofte kome i konflikt med store avstandar. Dermed blir det mykje energibruk og ikkje alltid hensiktsmessig drift, og derfor er det ikkje n\u00f8dvendigvis optimalt \u00e5 leggje til rette for og prioritere samdrifter p\u00e5 ein m\u00e5te som gjer at dei f\u00e5r fordelar framfor andre former for gardsdrift. Elles kan det vere grunn til \u00e5 merke seg nokre av merknadene fr\u00e5 Framstegspartiet. Framstegspartiet legg i sine merknader vekt p\u00e5 at vi skal sleppe bonden fri, men eg trur at viss vi skulle gjere dei kutta i tilskotsordningane som Framstegspartiet har lagt opp til i sine budsjettframlegg opp gjennom tidene, ville det vere meir snakk om \u00e5 sleppe bonden fri fr\u00e5 n\u00e6ringa. I store delar av landet \u2013 bl.a. der eg kjem fr\u00e5: S\u00f8rlandet, og ogs\u00e5 p\u00e5 Vestlandet og i Nord-Noreg \u2013 vil det vere heilt umogleg \u00e5 drive landbruk med dei f\u00f8ringane som Framstegspartiet legg opp til. N\u00e5r Framstegspartiet snakkar om \u00e5 sleppe bonden fri, er det ein retorikk som dei fleste b\u00f8nder har avsl\u00f8rt for lenge sidan. Dei ser heilt klart at \u00e5 sleppe bonden fri i Framstegspartiets definisjon, er ein m\u00e5te \u00e5 avvikle store delar av norsk landbruk p\u00e5. Det er ikkje berre sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 avvikle landbruk i distrikta og dermed f\u00e5 til ei sentralisering av landbruket, det vil ogs\u00e5 f\u00f8re til ei generell sentralisering utover sentraliseringa av landbruket, for i den augneblinken bygda mister dei siste gardane sine, vil ogs\u00e5 moglegheitene for \u00e5 drive anna n\u00e6ringsverksemd bli reduserte. Kjem ei bygd under eit kritisk minimum i sin aktivitet, uansett kva for n\u00e6ring det er snakk om, vil det bli vanskelegare \u00e5 drive n\u00e6ring i det heile tatt. N\u00e5r det er lite folk igjen i bygda, er det heller ikkje lett \u00e5 f\u00e5 i gang annan aktivitet innanfor andre n\u00e6ringar, f.eks. turisme. Den retorikken Framstegspartiet stadig brukar, om \u00e5 sleppe bonden fri, har lite substans i den breie forst\u00e5inga av kva landbruk i Noreg skal vere for noko. Vi er glade for at det berre er Framstegspartiet som st\u00e5r for den politikken i denne samanhengen \u2013 sj\u00f8lv om det ogs\u00e5 er uklart kva H\u00f8gre st\u00e5r for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Eg hadde ikkje tenkt \u00e5 ta ordet i debatten, men eg forstod at representanten Borghild Tenden fortalde ei historie om at SV-arar ringde Venstre og bekymra seg over jernbanesatsinga. D\u00e5 reknar eg med at representanten Tenden startar med \u00e5 fortelja og forklara kva som skjedde med jernbanen i dei to periodane d\u00e5 Venstre sat i regjering \u2013 eg trudde forresten at alle SV-arar var litt oppdaterte p\u00e5 dette, s\u00e5 det forundrar meg litt at dei ringjer representanten Tenden. Men det kan jo vera at det er nokre kunnskapslause i SV \u00f2g, noko eg tvilar p\u00e5. No f\u00f8resl\u00e5r Venstre at ein skal utbetra Stockholm-sambandet. Ja, kva var det Venstre gjorde i regjering? Dei la ned \u2013 Venstre med Skogsholm i spissen \u2013 toget til Stockholm, heia toget! Nei, \u00e5 komma med forslag om det n\u00e5r ein er i opposisjon, og be om truverde, synest eg er mykje forlangt. S\u00e5 om dei ringjer igjen til representanten Tenden, ber eg dei vera s\u00e5 venlige \u00e5 ringja til meg, s\u00e5 skal eg oppdatera dei p\u00e5 historia \u2013 men no trur eg kanskje dei fleste er oppdaterte. Det som skjedde med Venstre i regjering, var nettopp ei nedprioritering av toget. Blant anna samarbeidde dei med Framstegspartiet om budsjetta, og Framstegspartiet var imot toget. Dei s\u00e5g p\u00e5 toget som eit sosialistisk, kollektivistisk prosjekt og skar i togl\u00f8yvingane p\u00e5 det tidspunktet d\u00e5 Venstre var i regjering. Men likevel valde Venstre \u00e5 samarbeida med Framstegspartiet om budsjetta for toget. S\u00e5 eg trur gjerne ein skal begynna med \u00e5 kikka seg sj\u00f8lv litt i korta f\u00f8r ein forlanger svar fr\u00e5 SV. Om representanten f\u00f8lgjer med p\u00e5 landsm\u00f8tevedtak til SV, er det klart at d\u00e5 hadde ho sett at l\u00f8yvingane til toget, med 50 pst. av stemmene, ville vore p\u00e5 eit helt anna niv\u00e5 enn i dag. Det er opplagt. Men me er forn\u00f8gde med at me har klart \u00e5 kvitta oss med Venstre sitt niv\u00e5 p\u00e5 togl\u00f8yvingane, for det var jo totalt elendig. No er me i alle fall tre, fire gonger h\u00f8gare enn d\u00e5 Venstre var i posisjon. Det g\u00e5r f\u00f8re seg ganske mykje for tida av togprosjekt, som fleire talarar har vore inne p\u00e5, ikkje minst statsr\u00e5den og Arbeidarpartiets representant Kjernli, noko som gjer at me kan ta igjen nokre av dei fors\u00f8mmingane som har vore dei mange \u00e5ra Venstre har vore i regjering. No kan me begynna \u00e5 retta opp dei skadane som Venstre gjorde for jernbanen sin del, d\u00e5 dei var i posisjon. Eg gleder meg \u00f2g over at Arbeidarpartiet p\u00e5 sitt landsm\u00f8te no har fatta offensive vedtak p\u00e5 jernbanen, ikkje minst knytte opp mot finansiering. Det gjev moglegheiter for at me kan f\u00e5 st\u00f8rre l\u00f8yvingar til toga, og dermed auka fart p\u00e5 utbygginga. D\u00e5 vil eg p\u00e5 vegner av SV, og sikkert \u00f2g dei andre regjeringspartia, oppfordra Venstre til \u00e5 samarbeida om \u00e5 f\u00e5 auka l\u00f8yvingane, slik at me verkeleg kan st\u00e5 saman om \u00e5 f\u00e5 toget til \u00e5 g\u00e5 fortare, f\u00e5 fleire til \u00e5 ta toget og f\u00e6rre til \u00e5 kj\u00f8ra bil. Det er nokre av dei felles m\u00e5lsetjingane me har. N\u00e5r det gjeld svenskesatsinga, er det litt dumt at me no har f\u00e5tt ei borgarleg regjering der borte som ikkje \u00f8nskjer ei s\u00e5nn satsing p\u00e5 toget som dei raud-gr\u00f8ne la opp til i sin valkamp. Det ser ut til at me har problem med \u00e5 f\u00e5 til det gode samarbeidet me har hatt tidlegare med svenskane, for \u00e5 f\u00e5 betre samband mot Sverige. Det er grunn til \u00e5 vera med p\u00e5 eit lag som skal auka satsinga og satsa meir p\u00e5 toget i Noreg \u2013 absolutt. Eg er veldig glad for at d\u00e5 Venstre, H\u00f8gre og Kristeleg Folkeparti kom ut av regjering, blei dei meir interesserte i toget, og dei har \u00f2g andre budsjett enn det dei hadde d\u00e5 dei hadde makt. Eg er veldig glad for at dei same partia er med p\u00e5, og st\u00f8tter opp om, at me no skal ha 250 km pluss p\u00e5 alle strekningar, slik saksordf\u00f8raren var inne p\u00e5, og at me no leverer ei h\u00f8gfartsutgreiing som skal bringa tognasjonen Noreg mange skritt vidare. Venstre, Kristeleg Folkeparti og H\u00f8gre er no ute av regjering og kan samarbeida med ei offensiv regjering om jernbanepolitikken. Det b\u00f8r vera utgangspunktet i det vidare arbeidet for \u00e5 styrkja toget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-02"}
+{"label": "1", "text": "Eg har nokre kommentarar til nokre av dei tema som har vore oppe i debatten. Eit tema som har vore oppe, er at enkelte synest \u00e5 lage ei motsetning mellom \u00e5 satse p\u00e5 ein sterkare distriktsprofil og det \u00e5 auke matvareproduksjonen i Noreg. Det vil eg seie er fullstendig feil slutning. Det viktigaste grunnlaget for \u00e5 auke matvareproduksjonen, og for \u00e5 ha ein stor matproduksjon i Noreg, er \u00e5 oppretthalde det dyrka arealet. Det er slik med topografien i Noreg at viss vi skal oppretthalde det dyrka arealet, m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta vare p\u00e5 dei sm\u00e5 og mellomstore bruka \u2013 som ofte er kombinasjonsbruk. Det er relativt store delar av det dyrka arealet, b\u00e5de i det fylket eg representerer, og i ein del andre fylke, som vil forsvinne viss vi ikkje tek vare p\u00e5 distriktsprofilen i landbruket. S\u00e5 det \u00e5 leggje til rette berre for dei store, effektive bruka vil f\u00f8re til en heilskapleg reduksjon i matvareproduksjonen i Noreg. Det som skal til for \u00e5 oppfylle m\u00e5lsetjinga om auka matvareproduksjon i Noreg, er dermed \u00e5 satse p\u00e5 ein sterk distriktsprofil. Alternativet er ein auka matvareproduksjon i enkelte sentrale str\u00f8k og at summen totalt sett for Noreg vil g\u00e5 ned. S\u00e5 har eg nokre kommentarar til Framstegspartiet: Vi kan kanskje \u2013 med godvilje \u2013 seie at dei har utvikla ein retorikk om landbruk, men \u00e5 seie at dei har ein politikk om landbruk er \u00e5 ta hardt i. I den grad dei har ein politikk, g\u00e5r han ut p\u00e5 \u00e5 sleppe laus marknaden, slik at dei flyttar all landbruksproduksjon til nokre f\u00e5 sentrale str\u00f8k i landet. Til slutt vil eg berre seie litt om dei som pr\u00f8ver \u00e5 gjere eit nummer ut av at det har vore brot under den raud-gr\u00f8ne regjeringa, men ikkje under andre regjeringar. Det kan nok ha meir med forventingane \u00e5 gjere. Der trur eg Venstre har rett \u2013 dei borgerlege partia har klart \u00e5 skru forventningane s\u00e5 h\u00f8gt at b\u00f8ndene gir opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Forslaget fra Steinar Bastesen syns vi i SV er meget betimelig og godt. Dette med nasjonalt eierskap over en del viktige naturressurser syns vi igjen b\u00f8r settes i fokus i nasjonalforsamlinga. Hvis vi g\u00e5r mange \u00e5r tilbake, var nasjonalt eierskap over naturressurser et sentralt tema, sj\u00f8l s\u00e5 langt tilbake som f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig. Det vi opplever i dag langs sj\u00f8en, er at en god del av de naturressursene st\u00e5r i fare for \u00e5 bli oppkj\u00f8pt \u2013 noen er allerede oppkj\u00f8pt \u2013 av utenlandske eiere. S\u00e5 kan man si at det at utenlandske eiere kommer inn, kan v\u00e6re en betydelig fordel, fordi man f\u00e5r inn kapital, kompetanse osv. Men det store problemet man ser i dag, er at utenlandske eiere da vil ha stor styring over hvordan man organiserer ulike foredlingsanlegg, og ikke minst er det de utenlandske eierne som f\u00e5r, eller tar, den store delen av det overskuddet som man kan forvente av disse naturressursene. Senest i g\u00e5r hadde jeg et m\u00f8te med en kommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag som har brukt massevis av millioner. De har i tillegg f\u00e5tt penger fra SND og fra andre akt\u00f8rer for \u00e5 bygge opp en infrastruktur for oppdrettsn\u00e6ringa. S\u00e5 skjer det at staten selger seg ut til et nederlandsk selskap, som overtar dette. Og hva blir resultatet, fem \u00e5r etter at det er gjort betydelige investeringer? Jo, resultatet er at selskapet n\u00e5 strukturrasjonaliserer, i den forstand at det legger ned alle arbeidsplassene og flytter dem et annet sted, med den begrunnelse at \u00f8konomien er krevende for tida, og derfor m\u00e5 man gj\u00f8re en del nye grep. Jeg syns at forslaget fra Bastesen m\u00e5 vi komme grundig tilbake til i Stortinget. Jeg er enig med resten av komiteen i at dette er en s\u00e5 stor sak at vi kunne ikke ta den til realitetsbehandling her og n\u00e5, men jeg vil be statsr\u00e5den om at denne saken f\u00e5r h\u00f8y prioritet i Regjeringa, og at man kommer tilbake til Stortinget n\u00e5r man er ferdig med det arbeidet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-08"}
+{"label": "0", "text": "Det er riktig at det er ulike deler av debatten som g\u00e5r p\u00e5 ulike tema. Noen tema handler mye om trafikksikkerhet, andre om sosiale forhold. Men Arbeiderpartiet har jo selv i innledningen av debatten sagt at dette henger sammen, derfor er grep som handler om veisikkerhet, inne i forslaget fra Arbeiderpartiet. S\u00e5 jeg synes det er litt rart at de selv mener de kan diskutere begge ting samtidig, mens regjeringspartiene kun skal diskutere det ene, alts\u00e5 sosial dumping. Jeg har i mitt innlegg \u2013 og jeg opplever at mange fra regjeringspartiene har gjort det samme i sine innlegg \u2013 p\u00e5pekt mange grep som det jobbes med, som handler om sosial dumping. Men det vi synes er litt rart, er at Arbeiderpartiet fremmer masse forslag f\u00e5 m\u00e5neder etter at de gikk ut av regjering, som de i l\u00f8pet av \u00e5tte \u00e5r ikke selv tok initiativ til \u00e5 foresl\u00e5 i regjering. Jeg er enig i at vi skal se framover, for det er der vi skal forme politikken. Da har vi vist til en rekke tiltak vi jobber med. Jeg har vist til en pressemelding som vi sendte ut, som gir et sammendrag av disse. Det er alts\u00e5 en rekke tiltak som Arbeiderpartiet ikke ville gjennomf\u00f8re da de satt i regjering, men som denne regjeringen n\u00e5 er i gang med. Jeg er veldig glad for at alle partiene i Stortinget er glade for at vi har firedoblet kontrollen av vogntog og femdoblet antall vogntog som f\u00e5r kj\u00f8reforbud. Men det m\u00e5tte alts\u00e5 en ny regjering til for at det skulle skje. Det er jo litt rart n\u00e5r representanten Giske sier at alle har v\u00e6rt enige om bedre kontroll av kj\u00f8ret\u00f8y, at en ikke gjennomf\u00f8rte det under den forrige regjeringen. Det m\u00e5tte alts\u00e5 et regjeringsskifte til. N\u00e5r det gjelder sosial dumping, nevnte jeg i mitt innlegg at vi bevisst har sittet og ventet p\u00e5 kabotasjegruppen, men ikke uten \u00e5 gj\u00f8re noe annet. Vi har hatt masse m\u00f8ter med ulike akt\u00f8rer, med Yrkestrafikkforbundet, med Norsk Transportarbeiderforbund, med NHO Logistikk og alle de andre for \u00e5 f\u00e5 synspunkt, men vi har bevisst ikke g\u00e5tt ut og konkludert og fremmet noe i Stortinget, nettopp for \u00e5 respektere kabotasjegruppen, og for \u00e5 respektere dem som har sendt h\u00f8ringsinnspill. Jeg trodde det var litt av poenget da den forrige regjeringen satte ned denne gruppen, at en faktisk skulle f\u00e5 en seri\u00f8s behandling, og ikke bare skyfle det vekk i et politisk spill fra Arbeiderpartiet. Men jeg nevnte ogs\u00e5 i mitt innlegg at selv om kabotasjegruppen har v\u00e6rt under arbeid, har vi satt i gang en rekke tiltak rundt myndighetsorganene som jobber med dette, spesielt Arbeidstilsynet \u2013 Arbeidstilsynet sammen med politiet n\u00e5r det gjelder m\u00e5ten de driver kontroller p\u00e5 i Nord-Norge, Arbeidstilsynet og Skatteetaten n\u00e5r det gjelder m\u00e5ten de driver kontroller p\u00e5 p\u00e5 Vestlandet, for \u00e5 gj\u00f8re erfaringer av dette. Hvis en ikke har f\u00e5tt med seg disse utsagnene fra regjeringspartienes innlegg i debatten, synes jeg det sier litt mer om en debatteknikk der Arbeiderpartiet ikke skal v\u00e6re det nysgjerrige partiet som en sier, men tvert imot driver en sverteteknikk, slik nestlederen i partiet framf\u00f8rte det p\u00e5 tv for ikke s\u00e5 lenge siden. Vi skal l\u00e6re av historien. Derfor er det viktig at vi ser hva som har skjedd. Vi har l\u00e6rt at vi ikke skal utrede oss i hjel, vi skal fremme konkrete tiltak. Det beste eksempelet p\u00e5 det er vogntogkontroller. De neste eksemplene vil dere f\u00e5 fortl\u00f8pende i Stortinget n\u00e5r ting skal vedtas \u2013 og som vi n\u00e5 skal f\u00e5 et detaljert lovforslag om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. N\u00e5 er det jo slik at verken pasientorganisasjonene, tilsatte eller kommunene i Lista-regionen \u00f8nsker en overflytting. Sykehuset i Flekkefjord er, som statsr\u00e5den sikkert vet, et moderne sykehus med h\u00f8yt faglig niv\u00e5 og ogs\u00e5 en veldig viktig brikke i nettopp S\u00f8rlandets sykehusstruktur. N\u00e5 er det dessverre skapt usikkerhet og bekymring i befolkningen om sykehusets framtid. Flekkefjord sykehus, som driver med overskudd, er nok redd for \u2013 med de \u00f8konomiske rammene innen foretakene som er knappe, og som vi vet skal kuttes ytterligere \u2013 at sykehuset kan bli en salderingspost p\u00e5 budsjettet, s\u00e6rlig fordi det ligger i utkanten av begge disse helseforetakene. Hva tenker statsr\u00e5den om det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-14"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst bare understreke at dette med tippemidler selvf\u00f8lgelig ikke er en del av min portef\u00f8lje. Men samtidig er vel det grunnen til at Kreftforeningen ser at de vil ha mindre inntekter i framtiden, og dermed bruke mindre penger p\u00e5 kreftforskning. Det er et resultat av endringen n\u00e5r det gjelder automatene, som da ligger under kulturministeren. Finansieringen av medisinsk forskning og kreftforskning har i dag mange ulike kilder. Kreftforeningen er en av dem \u2013 frivillige organisasjoner er en av dem. Men Forskningsr\u00e5det, universiteter og h\u00f8yskoler, n\u00e6ringslivet og ikke minst instituttene og, kanskje aller viktigst, sykehusene er jo en del av dette. Det betyr at det \u00e5 koordinere et s\u00e5 mangfoldig og omfattende felt som en s\u00e5 omfattende sykdom som kreft jo er, er veldig krevende. Derfor vil det arbeidet som er satt i gang av Forskningsr\u00e5det, kunne gi oss bedre indikasjoner p\u00e5 om ressursene kan utnyttes bedre \u2013 om vi kan gj\u00f8re dette p\u00e5 en annen, bedre og mer treffsikker m\u00e5te enn vi i dag gj\u00f8r. Det betyr at jeg im\u00f8teser dette dokumentet fra Forskningsr\u00e5det med stor interesse, og det vil sikkert ogs\u00e5 ha interesse her i Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Nei. Det kommer ikke p\u00e5 tale at vi vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utsette denne reformen. Vi fremmet forslag om den f\u00f8rste gangen i 1983, i K\u00e5re Willochs statsministerperiode. N\u00e5r vi n\u00e5 f\u00e5r den gjennomf\u00f8rt, er det etter mas fra oss i alle \u00e5r. Vi synes det har tatt for lang tid, men her har Regjeringen levert. Vi synes man burde gjort det for lenge siden, men omsider f\u00e5r vi det til. Det som er mangelfullt ved selve reformen, er at staten ikke er med, og at de statlige, s\u00e5 vidt jeg vet, helseforetakene utgj\u00f8r litt av problemet her. Kanskje er det funnet l\u00f8sninger, men staten er ikke med nok. Det b\u00f8r det snarest gj\u00f8res noe med. Jeg kan ikke begripe at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV er imot den friheten en kommune skal kunne ha n\u00e5r den f.eks. skal ha renhold av bygninger. N\u00e5r det er et privat renholdsfirma som reelt sett kan gj\u00f8re det rimeligere enn egen etat, hvorfor skal man da belaste innbyggerne i kommunen med h\u00f8yere utgifter? Og s\u00e5 skyldes det utelukkende subsidieringen av kommunens egen aktivitet gjennom momsordningen. Jeg er veldig glad for at den blir endret 1. januar. Da f\u00e5r vi en revolusjon i Kommune-Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Hyggelig det! La meg bare gjenta nok en gang at n\u00e5r det gjelder penge- og kredittpolitikken, har Fremskrittspartiet gjennom mange \u00e5r fremmet sine forslag i denne salen, og vi fikk gjennomslag for det i 2001. Jeg husker vel at det fikk meget bred st\u00f8tte fra alle partier i denne salen. S\u00e5 til kutt. Fremskrittspartiet mener alts\u00e5 at det er rom for effektiviseringer i norsk offentlig forvaltning. Det er mulig Kristelig Folkeparti mener at det ikke er behov for det, men vi mener alts\u00e5 at det er det. Det lar seg gj\u00f8re, til tross for at man vil ha gode tilsynsordninger. Fremskrittspartiet har alltid v\u00e6rt for tilsyn, enten det er kredittilsyn eller andre typer tilsyn, rett og slett fordi det er en n\u00f8dvendig del av samspillet i et samfunn. Vi har aldri foresl\u00e5tt \u00e5 avvikle Kredittilsynet - det kan jo nesten h\u00f8res slik ut. Men hvis man mener at det ikke er rom for \u00e5 effektivisere i offentlig sektor, synes jeg partiene skal t\u00f8rre \u00e5 si det. Vi mener at det rommet er der, og vi kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 fremme de forslagene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror jeg heller sender statsministeren et hyggelig julekort og bruker taletiden her til \u00e5 snakke om den meget alvorlige situasjonen i Midt\u00f8sten. Jeg lurer p\u00e5 hva som egentlig er Kristelig Folkepartis og Regjeringens holdning i forhold til den konflikten som p\u00e5g\u00e5r. Grunnen til at jeg undrer meg veldig, er at \u00abFolkets Framtid\u00bb, Kristelig Folkepartis eget organ, i sin artikkel den 7. desember har en meget lite flatterende tegning av president Arafat, som en rotte, og en tendensi\u00f8s artikkel i forhold til balansen mellom palestinske og israelske interesser. Men fra sv\u00e6rt mange andre hold er det jo n\u00e5 mange som protesterer mot at Israel, som er en okkupasjonsmakt, undergraver president Arafat, som er palestinernes lovlig valgte leder. Jeg vil gjerne vite hva statsministeren mener om Sharons undergraving av palestinske myndigheter, deres aksjoner i palestinske omr\u00e5der, og om statsministeren mener at Israel er en okkupasjonsmakt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-19"}
+{"label": "0", "text": "I Regjeringens strategi for vekst i havbruksn\u00e6ringen er det sl\u00e5tt fast at det er et m\u00e5l om nye akt\u00f8rer og \u00e5 strupe de minste akt\u00f8rene. Dette er sammenfallende med de akt\u00f8rene som har lavest \u2013 som de nye akt\u00f8rene \u2013 eller ingen kontantstr\u00f8m. Statsr\u00e5den bekreftet i sitt svar til Korsberg at likviditet i n\u00e6ringen er et problem, og det er helt \u00e5penbart at de sm\u00e5 er de som er minst likvide. Allikevel foresl\u00e5r Regjeringen \u00e5 ta betalt 8 mill. kr pr. konsesjon. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5d Pedersen om hun, for nettopp \u00e5 lykkes med sin egen strategi for ogs\u00e5 \u00e5 involvere nye akt\u00f8rer i n\u00e6ringen, som et tiltak i finanskrisepakken vil g\u00e5 inn for \u00e5 redusere kj\u00f8pesummen, eller \u00e5pne for en avdragsordning som sm\u00e5 akt\u00f8rer i Nord-Norge har bedt Regjeringen om \u00e5 vurdere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-11"}
+{"label": "0", "text": "La meg starte med \u00e5 vise til merknadene og forslaget som ligger i innstillingen. Det som er utgangspunktet her fra forslagsstillerne, er \u00e5 styrke Stortinget som lovgiver. Som Foss helt riktig sier, bruker man i stor grad Lovavdelingen i Justisdepartementet i dag, og til saker som ligger til behandling i Stortinget, fungerer det stort sett greit. De gangene det ikke har fungert optimalt, er n\u00e5r stortingsrepresentanter p\u00e5 eget initiativ ber om assistanse for \u00e5 utarbeide et lovforslag. Det har v\u00e6rt tatt opp tidligere i denne sal ved Morten \u00d8rsal Johansen bl.a. Noen lovforslag og det arbeid som skal gj\u00f8res, er mer krevende enn andre. Da er det etter mitt syn problematisk n\u00e5r man ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig assistanse. S\u00e5 er det s\u00e5nn at juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l kan f\u00e5 ulike svar. Lovavdelingen i Justisdepartementet bist\u00e5r mye, men det er ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at ogs\u00e5 Lovavdelingen i Justisdepartementet har gjort en del feilvurderinger i det siste. Det har jeg skrevet i innstillingen, tre konkrete saker, og den fjerde er muligens underveis. Det er den saken vi behandlet om medieeierskapsloven i Stortinget p\u00e5 mandag, der man har f\u00e5tt en helt annen konklusjon fra Schibsted, som har brukt jurister, enn det Lovavdelingen i Justisdepartementet har kommet til. Hva som blir utfallet av det, er det for tidlig \u00e5 konkludere med, men det viser bare at det ikke er Lovavdelingen i Justisdepartementet som sitter med fasiten i alle saker. Jeg tror ogs\u00e5 det blir vanskelig \u00e5 finne ett milj\u00f8 som sitter med alle svar, men det som er utgangspunktet for forslagsstillerne, er \u00e5 styrke stortingsrepresentantenes mulighet for \u00e5 komme med gode og ikke minst riktige lovforslag. S\u00e5 er det ikke s\u00e5nn som flertallet i presidentskapet skriver i sine merknader helt til slutt, at det er \u00abliten grunn til \u00e5 styrke Stortingets utredningskapasitet p\u00e5 permanent basis med sikte p\u00e5 lovteknisk assistanse\u00bb. Det som skrives i forslaget, er at man skal nedsette et utvalg for \u00e5 vurdere hvordan man p\u00e5 best m\u00e5te kan legge til rette for stortingsrepresentantene. Det som er mitt utgangspunkt, og ogs\u00e5 forslagsstillernes utgangspunkt, er rett og slett \u00e5 f\u00e5 de beste verkt\u00f8yene som er mulig \u00e5 oppdrive, selvf\u00f8lgelig innenfor rimelighetens grenser, overfor stortingsrepresentanter. Det f\u00f8ler vi ikke blir ivaretatt i dag, og det f\u00f8lte vel heller ikke en stor del av opposisjonen p\u00e5 mandag da vi behandlet saken om medieeierskapsloven, der det helt \u00e5penbart kom fram at vi f\u00e5r et lovforslag fra Kulturdepartementet, behandlet i kulturkomiteen, og har verken kapasitet eller kompetanse til \u00e5 vurdere det juridiske rundt det, og spesielt n\u00e5r det blir tidspress i s\u00e5 m\u00e5te. Det er s\u00e5nn at Stortinget forholder seg til regjeringen og ikke n\u00f8dvendigvis til Lovavdelingen i departementet. Til slutt tar jeg opp forslaget som jeg har i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Vi har registrert forslaget, og vi synest det er veldig interessant. Vi vil kome tilbake til korleis vi vil stemme, men det er openbert at dette er eit forslag som er etter v\u00e5r politikk. Eg trur frivilligheit generelt er ein veldig undervurdert verdiskapingsfaktor i Noreg, kanskje spesielt for h\u00f8greregjeringa. Det er veldig vanskeleg \u00e5 dokumentere BNP-effekten av frivilligheit. Vi veit betydinga av det, men vi klarer ikkje \u00e5 dokumentere dei direkte effektane p\u00e5 same m\u00e5te som l\u00f8nt arbeid. Eg meiner at frivilligheit er ein veldig sentral del av landbruket, men \u00f2g andre n\u00e6ringar, som det er viktig \u00e5 vidaref\u00f8re gjennom sentrale avtalar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Det er litt underleg at Arbeidarpartiet, Det norske Arbeidarparti, som har snakka om nasjonale ressursar og nasjonale verdiar, no plutseleg skal regionalisere heilt ned p\u00e5 kommuneniv\u00e5 n\u00e5r det gjeld fiskeressursane. Nesten kvar enkelt kommune, iallfall kvart fylke, skal sitje med sin eigen verdi, sine eigne kvotar. Er ikkje fisken ein nasjonal rett og ein nasjonal ressurs? Eg lurar p\u00e5 korleis Arbeidarpartiet, og ikkje minst folk med ein nordleg dialekt, ville ha reagert dersom vi p\u00e5 same m\u00e5ten skulle regionalisere oljeressursane v\u00e5re og sagt at avgjerdene og r\u00e5deretten n\u00e5r det galdt desse verdiane, skulle regionaliserast slik at det vart Rogaland, Hordaland, M\u00f8re og Romsdal og Sogn og Fjordane som skulle bestemme over dei? Eg skj\u00f8nar ikkje kvar Arbeidarpartiet vil, og det hadde vore interessant \u00e5 f\u00e5 ei n\u00e6rare utgreiing av det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-16"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det vedtas et nytt inntektssystem, burde man kanskje forvente at systemet ville s\u00f8rge for en s\u00e5kalt rettferdig fordeling, en fordeling av midler som setter alle kommuner i stand til \u00e5 utf\u00f8re gode tjenester innenfor helse og omsorg, sosiale tjenester, skole og oppvekst - p\u00e5 samme m\u00e5te. Slik er det dessverre ikke i dag, og slik vil det heller ikke bli med det nye inntektssystemet. Jeg kan vise til \u00d8stfold, som er - og som fortsatt vil bli - et fylke der kommunene f\u00e5r lite frie midler til disposisjon, og hvor eiendomsskatt blir brukt for \u00e5 kunne ivareta helt grunnleggende velferdsgoder. Det er ogs\u00e5 det fylket som sammen med Vestfold har lavest sykehjemsdekning - ikke fordi de eldre i disse fylkene ikke har behov for sykehjemsplass p\u00e5 lik linje med andre, men rett og slett fordi det er en skjevfordeling av midler som gj\u00f8r at disse kommunene ikke kan ivareta innbyggerne p\u00e5 samme m\u00e5te som andre kommuner. Det er ikke slik at alle syke i dette landet f\u00e5r en likeverdig behandling. Det har v\u00e6rt sterk fokus p\u00e5 skjevfordeling av midler i helseforetakene, men n\u00e5r det gjelder \u00e5 s\u00f8rge for likeverdige helsetjenester som utf\u00f8res i kommunene, er det alts\u00e5 ikke samme interesse og engasjement. N\u00e5 er det slik at 90 pst. av helsetjenestene utf\u00f8res i kommunene, og kommunene f\u00e5r stadig overf\u00f8rt flere tunge pleietrengende. Uten et inntektssystem som s\u00f8rger for at pengene f\u00f8lger pasienten, vil skjevheter i helsetilbudet forsterkes i \u00e5rene som kommer. Det er ogs\u00e5 slik at psykiatrimidlene n\u00e5 skal innlemmes i rammetilskuddet. Det var en glede \u00e5 h\u00f8re at Kristelig Folkeparti g\u00e5r sammen med Fremskrittspartiet om \u00e5 foresl\u00e5 at disse midlene fortsatt skal v\u00e6re \u00f8remerket. Det viser seg - og har vist seg mange ganger tidligere - at i det \u00f8yeblikk penger innlemmes i rammetilskuddet, svekkes tilbudet. Spesielt innenfor pleie- og omsorgssektoren er dette alvorlig. Vi f\u00e5r store oppgaver i \u00e5rene som kommer - det blir stadig flere eldre, stadig flere pleietrengende som kommunen f\u00e5r ansvar for, og sykehusene planlegger ogs\u00e5 kortere liggetider. Det er derfor rett og slett merkelig at ikke flere partier n\u00e5 begynner \u00e5 tenke p\u00e5 at pengene m\u00e5 f\u00f8lge pasienten for at vi skal f\u00e5 et sammenhengende og godt tilbud. Stadig flere kommuner ser seg n\u00f8dt til \u00e5 innf\u00f8re eiendomsskatt - ikke fordi de vil ha mer penger \u00e5 rutte med til alt som er hyggelig og greit, men rett og slett p\u00e5 grunn av at de har s\u00e5 d\u00e5rlig med inntekter at de ikke klarer \u00e5 opprettholde et skoletilbud eller et helse- og pleietilbud p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Det kan da ikke v\u00e6re slik at de fattigste kommunene, de som kanskje har innbyggere med lavest inntekt, skal se seg n\u00f8dt til \u00e5 innf\u00f8re eiendomsskatt for \u00e5 kunne opprettholde helt element\u00e6re goder til sine innbyggere? Jeg h\u00f8rte Arbeiderpartiets representant Svein Roald Hansen snakke om skjenketidene i Fredrikstad. Jeg kan fortelle at innbyggerne i Fredrikstad var langt mer bekymret for den lave sykehjemsdekningen og arven etter en arbeiderpartistyrt kommune gjennom mange \u00e5r - en kommune med landets h\u00f8yeste eiendomsskatt og landets laveste sykehjemsdekning. Jeg h\u00e5per at flere etter hvert vil se p\u00e5 inntektsfordelingen p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det som blir vedtatt i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Det vi diskuterer her, er jo egentlig noen lovfestede rettigheter som barn har, nemlig retten til et trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Det er hjemlet i oppl\u00e6ringsloven, det er statsr\u00e5den godt kjent med. Der st\u00e5r det mye spennende. Det er alts\u00e5 slik at hvis private skoler bryter HMS-regelverket i forhold til oppl\u00e6ringsloven, og ogs\u00e5 andre lover, mister de retten til \u00e5 drive skole. Staten tar over, elevene blir etter hvert overf\u00f8rt til offentlige skoler p\u00e5 kommunalt niv\u00e5. Men hvis offentlige skoler bryter HMS-regelverket og oppl\u00e6ringsloven p\u00e5 andre m\u00e5ter, f\u00e5r det ikke noen andre konsekvenser enn at fylkesmannen sender et mer eller mindre surt brev til kommunene. Dette stemmer ikke regjeringspartiene for i dag, men: Vil statsr\u00e5den vurdere hvorvidt man b\u00f8r innf\u00f8re sanksjonsmuligheter ogs\u00e5 for offentlige skoler?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-15"}
+{"label": "0", "text": "B\u00e5de finansministeren og jeg tjener bra, 750 000\u2013800 000 \u2013 finansministeren tjener kanskje en million. Vi betaler begge inntektsskatt. La oss si at jeg velger \u00e5 bruke opp hele inntekten min p\u00e5 fjas og tull og t\u00f8ys, mens finansministeren er n\u00f8ysom og sparer deler av sin inntekt \u2013 og vi gj\u00f8r det slik over mange \u00e5r. Hvis formuen til finansministeren g\u00e5r over 750 000 kr, kommer vi i en situasjon der han m\u00e5 betale formuesskatt. Da har med andre ord hans n\u00f8ysomhet og sparing over \u00e5r straffet seg, mens mitt forbruk p\u00e5 tant og fjas har v\u00e6rt l\u00f8nnsomt. Vi har betalt den samme inntektsskatten. Synes finansministeren det er et rettferdig prinsipp at den som er n\u00f8ktern og sparer, m\u00e5 betale formuesskatt fordi vedkommende ikke har brukt opp l\u00f8nnen sin?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har stor respekt for Ine Marie Eriksen S\u00f8reides kunnskaper n\u00e5r det gjelder utdanning \u2013 det gjelder \u00f2g dem hun refererer til p\u00e5 h\u00f8yskolene, som ogs\u00e5 jeg bes\u00f8ker. Jeg er klar over at man har \u00f8nsket seg mer ressurser inn i b\u00e5de h\u00f8yskoler og universiteter, b\u00e5de til studieplasser og til forskning. Jeg syns vi urettmessig har f\u00e5tt mye negativ kritikk for det ene \u00e5ret det var en liten pause i \u00f8kningen i bevilgningene. Det har vi f\u00e5tt gjentatt og gjentatt. Jeg mener det er en myte, det som er sagt om at vi ikke har satset p\u00e5 forskning og utdanning i denne perioden. Det har vi gjort, b\u00e5de med tanke p\u00e5 grunnskolen og ikke minst universiteter og h\u00f8yskoler. Ogs\u00e5 p\u00e5 forskningssiden har forskningsinnsatsen \u00f8kt under denne regjeringa i forhold til tidligere. Jeg syns man pr\u00f8ver \u00e5 skape en myte her \u2013 det er ikke reelt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke representanten for et godt innlegg. Jeg er helt enig i at det \u00e5 l\u00f8se klimaproblemene \u2013 \u00e5 klare \u00e5 stoppe de farlige klimaendringene, samtidig som vi tar vare p\u00e5 det biologiske mangfoldet og klarer \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en rettferdig m\u00e5te, som det er mulig \u00e5 f\u00e5 bred oppslutning om, noe jeg tror er helt n\u00f8dvendig \u2013 er v\u00e5r generasjons st\u00f8rste utfordring. Til Rasmus Hansson har jeg ett sp\u00f8rsm\u00e5l. Innlegget hans var i all hovedsak knyttet til milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l, noe som jeg har forst\u00e5else for. Det ene sp\u00f8rsm\u00e5let er som f\u00f8lger: Hva er det viktigste Rasmus Hansson \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 til p\u00e5 Stortinget, som ikke handler om milj\u00f8politikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "1", "text": "B\u00e5de barnehager og skoler skal selvf\u00f8lgelig l\u00e6re om den kulturarven vi er en del av. Og juleh\u00f8ytiden er en uendelig viktig anledning for b\u00e5de barnehager og skoler til \u00e5 tenke igjennom b\u00e5de v\u00e5r kulturarv og ikke minst det religi\u00f8se aspektet ved julen og adventstiden som s\u00e5dan. Det skal selvf\u00f8lgelig barna delta i og l\u00e6re om. Det er en viktig del av den kulturarven vi som nasjon har. I lovverket som vi er satt til \u00e5 forvalte, er det veldig tydelig at man ikke skal ha forkynning, i den forstand at man skal ha anledning til \u00e5 gi fritak for de barna som ikke deler den dominerende statskirketroen. Det er ogs\u00e5 slik det praktiseres i de fleste barnehager og i de fleste skoler. Dette h\u00e5ndteres klokt og fornuftig lokalt. Slik \u00f8nsker ogs\u00e5 v\u00e5r regjering at det skal h\u00e5ndteres \u2013 klokt og fornuftig lokalt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Hvorfor er det s\u00e5nn at vi i Norge, hvor levestandarden er s\u00e5 god og helsetilstanden i befolkningen er blant de beste i verden, likevel m\u00e5 sette folkehelse og \u00f8kt innsats for forebygging s\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 dagsordenen? Er det egentlig n\u00f8dvendig? Svaret p\u00e5 hvorfor det er n\u00f8dvendig, ligger i to sider ved v\u00e5rt samfunn. Det ene er at baksiden av velstandsmedaljen er at v\u00e5r livsstil knyttet til mindre aktivitet, kosthold, alkohol og tobakk, medf\u00f8rer \u00f8kt helserisiko og flere livsstilssykdommer. Men det andre \u2013 som kanskje er det aller viktigste \u2013 er knyttet til de store helseforskjellene i samfunnet som f\u00f8lger de forskjellene som vi ellers kjenner til: klasseskille som ligger i sosial status, posisjon og \u00f8konomi. Folkehelsepolitikken er avgj\u00f8rende for dem av oss som mener at det gode samfunn er det med sm\u00e5 forskjeller, og som \u00f8nsker \u00e5 redusere forskjellene ytterligere. De med h\u00f8yest utdanning og de beste levek\u00e5rene, har bedre helse og lever lenger enn de som sitter nederst ved bordet. Dette vet vi mer om i dag enn vi gjorde for 10\u201320 \u00e5r siden. Vi vet at vi ikke kan behandle oss ut av det, vi vet at selv om vi bruker stadig mer penger p\u00e5 behandling, er reparasjon bare en del av svaret i helsepolitikken. Vi trenger \u00e5 bruke st\u00f8rre ressurser p\u00e5 forebygging. Derfor er vi i SV glad for at regjeringen og Stortinget i forbindelse med behandlingen av Samhandlingsreformen og folkehelseloven, har vedtatt nettopp det; at folkehelse og forebygging skal gis betydelig h\u00f8yere prioritet i \u00e5rene som kommer. Den meldingen vi diskuterer i dag, f\u00f8lger opp de f\u00f8ringene og forventningene som ble lagt til grunn da Stortinget behandlet folkehelseloven. Meldingen understreker at staten skal ta et betydelig overordnet ansvar i folkehelsepolitikken, det skal ikke v\u00e6re kommunene og fylkenes ansvar alene. Meldingen understreker videre at alle statlige sektorer og departementer f\u00e5r et ansvar for folkehelsen, akkurat som n\u00e6ringslivet og arbeidslivet har det. Folkehelse skal v\u00e6re overordnet samfunnspolitikk, ikke bare sektoransvar for helsesektoren og helsemyndighetene. Det skal satses p\u00e5 forskning og kunnskap. Staten skal tilrettelegge for kommunene med \u00f8kt kunnskap om helsetilstanden i befolkningen lokalt og hvilke tiltak som gir de beste resultatene. Og spesialisthelsetjenesten skal f\u00e5 et betydelig ansvar for forebygging. Det er mange kommuner, organisasjoner, foreninger og frivillige lag som gj\u00f8r mye p\u00e5 omr\u00e5det \u2013 tilrettelegger for fysisk aktivitet, organisasjoner bidrar til psykisk helse og forebygging, og ikke minst gj\u00f8res en fantastisk innsats innen friluftsliv rundt om i landet. I alle disse milj\u00f8ene er det store forventninger og ikke minst stor entusiasme knyttet til folkehelsearbeid som bidrar til lokal mobilisering, trivsel, bygging av gode lokalsamfunn og sterke fellesskap. Det er bra at dette skal og m\u00e5 f\u00f8lges opp bedre og med mer ressurser i \u00e5rene som kommer. Det m\u00e5 satses bredt, s\u00e5nn at intensjonen med det overordnede folkehelsearbeidet og m\u00e5lretting mot utsatte grupper, f\u00f8lges opp. Vi har noen viktige m\u00e5l og noen viktige valg i \u00e5rene som kommer. Det handler om \u00e5 klare \u00e5 prioritere forebygging, ikke bare reparasjon. Det handler om \u00e5 klare \u00e5 prioritere en politikk som gir mindre, og ikke st\u00f8rre, forskjeller, og det handler om virkelig \u00e5 satse p\u00e5 forebygging p\u00e5 de arenaene der det er viktigst. Der merker jeg meg at det ikke er bare enighet i denne salen. Det er f.eks. betydelig uenighet om hvordan vi skal utvikle morgendagens skoledag, som sannsynligvis er en av de aller viktigste arenaene for folkehelsearbeid. I SV tror vi p\u00e5 en ny skoledag der vi satser p\u00e5 l\u00e6rerne, men ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 bygge en ny skoledag rundt l\u00e6rerne \u2013 med mat og fysisk aktivitet. Jeg merker meg at H\u00f8yre gj\u00f8r to av de viktigste folkehelsetiltakene til saker de vil profilere seg aktivt imot, b\u00e5de i denne debatten og i valgkampen. Vi tror at kosthold og det \u00e5 bevege seg, er en forutsetning b\u00e5de for god helse og for kunnskap i morgendagens skoledag. Det er en veldig god stortingsmelding vi behandler i dag. Den kommer til \u00e5 danne grunnlag for folkehelsepolitikken i lang tid framover. N\u00e5 blir jobben for oss \u00e5 f\u00f8lge dette opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Svaret fra ministeren var litt skremmende. Norge deltar i en rekke internasjonale forhandlinger, om milj\u00f8, WTO osv., og dette har vi en samfunnsmessig debatt om. Det er ikke s\u00e5nn at man holder norske posisjoner skjult ogs\u00e5 i ettertid. Her dreier det seg om det fiskeriministeren i forrige sp\u00f8rsm\u00e5l sa var nasjonale ressurser. Det dreier seg ikke p\u00e5 en m\u00e5te om et spill mellom parter, verken mellom Norge og Russland eller partene som deltar i konsultasjoner og som er til stede i delegasjonene under forhandlinger. Her dreier det seg om nasjonale ressurser som skal tas vare p\u00e5. Derfor er det helt utillatelig at man ikke kan f\u00e5 en politisk debatt om den norske posisjonen \u2013 i alle fall i ettertid \u2013 om den er forsvarlig ut fra ressursmessige forhold. Og derfor f\u00e5r jeg heller ikke svar p\u00e5 hva som har v\u00e6rt den norske posisjonen. N\u00e5 har vi f\u00e5tt en avtale, etter at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ble skrevet, som \u2013 etter det jeg kjenner til \u2013 ligger ca. 50\u00a0pst. over det som er forskernes anbefalinger. N\u00e5r man i tillegg kommer fram med det som har v\u00e6rt av fusk, sp\u00f8r jeg: Er dette en ansvarlig ressurspolitikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Det jeg har sagt, er at n\u00e5 ligger det en mulighet for en avveining og et skj\u00f8nn i forhold til disse to m\u00e5tene \u00e5 sikre at de tjenestene som utf\u00f8res, nettopp ivaretar den uavhengigheten som eiendomsmeglerne skal ha. Jeg mener at det vi n\u00e5 m\u00e5 satse p\u00e5, er at praksis framover klarer \u00e5 avveie de to hensynene. Og hvis Fl\u00e5tten ikke er forn\u00f8yd med praksis, er jeg helt overbevist om at han kommer tilbake til det i en senere sp\u00f8rretime.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Dette ble varslet da vi foreslo dette i budsjettet, s\u00e5 det kan ikke ha kommet som noen overraskelse p\u00e5 komiteen. Dette var tvert imot en del av en plan for \u00e5 endre loven, slik at man har et hjemmelsgrunnlag for \u00e5 komme tilbake med en n\u00e6rmere bestemt norm for l\u00e6rertetthet. S\u00e5 dette har ligget i kortene hele veien. Hvis jeg kunne f\u00e5 lov til \u00e5 gi H\u00f8yre et bitte lite r\u00e5d, er det \u00e5 la den begeistringen man har for l\u00e6rere, ogs\u00e5 f\u00f8re til at man h\u00f8rer p\u00e5 l\u00e6rere. Det er ingenting jeg opplever at l\u00e6rere oftere tar opp med meg, enn \u00f8nsket om \u00e5 gj\u00f8re en god jobb p\u00e5 en slik m\u00e5te at man kan f\u00f8lge opp hver enkelt elev bedre. Dette er et svar til disse ekspertene, som jeg ogs\u00e5 lytter til, nemlig de som har skoen p\u00e5, og som gj\u00f8r jobben hver eneste dag, som har en veldig sterk overbevisning om at dette vil gj\u00f8re l\u00e6reryrket mer attraktivt og gj\u00f8re l\u00e6rerjobben mer interessant og overkommelig. Det er ingenting jeg opplever at l\u00e6rere oftere tar opp med meg, enn \u00f8nsket om \u00e5 gj\u00f8re en god jobb p\u00e5 en slik m\u00e5te at man kan f\u00f8lge opp hver enkelt elev bedre. Dette er et svar til disse ekspertene, som jeg ogs\u00e5 lytter til, nemlig de som har skoen p\u00e5, og som gj\u00f8r jobben hver eneste dag, som har en veldig sterk overbevisning om at dette vil gj\u00f8re l\u00e6reryrket mer attraktivt og gj\u00f8re l\u00e6rerjobben mer interessant og overkommelig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Berre f\u00f8rst ei kort betraktning: Sjeldnare har eg h\u00f8yrt nokon vere s\u00e5 misforn\u00f8gd med ikkje \u00e5 f\u00e5 vere med p\u00e5 noko som dei synest er s\u00e5 dumt, som det representanten Amundsen no karakteriserer den breie einigheita som. Grunnen til at vi nok ein gong \u2013 alle partia, med unntak av eitt \u2013 er einige om m\u00e5la, er at vi m\u00e5 bidra med b\u00e5de kostnadseffektive og raske kutt internasjonalt. Eit eksempel p\u00e5 det er regnskogsatsinga n\u00e5r det gjeld Brasils avskoging, kanskje det st\u00f8rste klimatiltaket internasjonalt \u2013 fantastisk viktig. Arbeidet vi no har sett i gang med kortliva klimadrivarar, er eit anna eksempel. Men ingen land, ingen \u00f8konomiar, kjem til \u00e5 sleppe unna. D\u00e5 er det slik at det heldigvis har vorte ganske brei einigheit etter kvart i Noreg \u2013 sj\u00f8lv om det framleis er ein del ueinigheit om tiltak og enkeltheiter \u2013 om at vi er best tente med raskt \u00e5 gjere viktige omstillingar innan transport, industri og p\u00e5 andre omr\u00e5de, ikkje minst fordi det \u00f2g inneber framskritt for samfunnet v\u00e5rt. Dei framskritta vil ikkje Framstegspartiet vere med p\u00e5, og det f\u00e5r vi berre respektere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 ser det ut som om debatten s\u00e5 langt i dag dreier seg om regjeringssamarbeid og mulighetene for det. Det er p\u00e5 en m\u00e5te en debatt ikke vi deltar i. N\u00e5 er det jo slik at man skal ha noe \u00e5 leve av, og en av de n\u00e6ringene som skal overta etter olje og gass, er oppdrettsn\u00e6ringen. Med bakgrunn i de d\u00e5rlige utsiktene for villaksen ble Rieber-Mohn-utvalget nedsatt for \u00e5 foresl\u00e5 tiltak for \u00e5 berge laksen. Blant forslagene utvalget kom opp med, var det mest kontroversielle \u00e5 stenge store deler av finnmarksfjordene og for \u00f8vrig resten av Kyst-Norge. Tallet p\u00e5 oppdrettsanlegg langs kysten har \u00f8kt, og man fryktet at r\u00f8mt oppdrettslaks skulle f\u00f8re sykdommer over til villlaksen. Det har jo skjedd en del siden den gang. Kartlegging av lakselus, som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i sommer, viser at det er villaksen som kommer med lakselusen. Mange av de etablerte sannhetene om villaks og oppdrettslaks m\u00e5 kanskje revurderes. I sommer har villaksfisket overg\u00e5tt all forventning i nesten hele landet. Det er gjort fangster som man m\u00e5 flere ti\u00e5r tilbake i tid for \u00e5 finne sammenligning med. Det nevnte alts\u00e5 ikke representanten Pedersen med ett eneste ord. Og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Arbeiderpartiet er: Er Arbeiderpartiet fremdeles like bekymret for villaksens fremtid? Og st\u00f8tter Arbeiderpartiet villaksutvalgets utredning om \u00e5 stenge store deler av Kyst-Norge for oppdrett?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren. Det er blitt kjent i l\u00f8pet av de siste dagene at Statoil-sjef Harald Norvik har hatt en hemmelig pensjonsavtale som bel\u00f8per seg til inntil 29 mill. kr., og at dersom den utbetales som avtalt, vil det overskride det Norvik har mottatt som l\u00f8nn mens han var direkt\u00f8r i Statoil. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er: Mener statsministeren at dette er en anstendig avtale, og mener han at de utallige reforhandlinger fram til Norviks avgang ogs\u00e5 er en rimelig framgangsm\u00e5te?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-29"}
+{"label": "1", "text": "I motsetning til foreg\u00e5ende taler tar SV ordet i denne debatten for \u00e5 uttrykke litt mindre sympati for det H\u00f8yre og Fremskrittspartiet st\u00e5r for av synspunkter i denne saken. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 en gjennomgang av lovverket, fordi vi \u00f8nsker utvikling og ikke avvikling av landbruket. Vi \u00f8nsker \u00e5 fokusere mer p\u00e5 bolyst enn boplikt, vi tror at det er en rett vinkling. Men hvis eiendomsrett og markedsmekanismer skal v\u00e6re de eneste rettesnorene for landbrukspolitikken heretter, blir det avvikling. Vi \u00f8nsker en gjennomgang av b\u00e5de odelslov og konsesjonslov. Vi \u00f8nsker en gjennomgang og en omfordeling av ressursene innenfor landbruket, da med motsatt innfallsvinkel av den Arbeiderpartiets taler hadde da han var oppe her og snakket om en nedre grense. Derimot synes vi det er p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 en \u00f8vre grense for overf\u00f8ringer til store bruk. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at gjennomgangen m\u00e5 ha som hovedsiktem\u00e5l en gjennomg\u00e5ende \u00f8kologisering av norsk landbruk. Vi m\u00e5 ha en politikk for \u00e5 produsere mat i Norge. Det er et multifunksjonelt siktem\u00e5l, som Rudihagen sa. Men hvis vi ikke holder steinhardt fast p\u00e5 at det skal v\u00e6re matproduksjon, kommer landbruket til \u00e5 tape. Norsk landbruk er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re noe annet enn den store masseproduksjonen som foreg\u00e5r i andre land, vi taper uansett hvis vi legger oss p\u00e5 den linja. Derfor m\u00e5 en \u00f8kologisering av landbruket generelt, men ogs\u00e5 spesielt, v\u00e6re en hovedm\u00e5lsetting i alle de politikkgjennomgangene som vil komme i stortingsmeldinga. Dette vil vi komme tilbake til n\u00e5r stortingsmeldingen kommer. Vi kommer til \u00e5 g\u00e5 inn i det med det siktem\u00e5l \u00e5 reformere, men da i en motsatt retning av det H\u00f8yre og Fremskrittspartiet i dag har snakket om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker interpellanten for en veldig viktig debatt. Denne debatten om norsk spr\u00e5k er selvf\u00f8lgelig en debatt man aldri blir ferdig med. I en stadig mer internasjonal og global verden er presset mot sm\u00e5 spr\u00e5komr\u00e5der, som det norske, st\u00f8rre. Samtidig har vi dette dilemmaet som sm\u00e5 spr\u00e5komr\u00e5der selvf\u00f8lgelig bestandig vil v\u00e6re i \u2013 det \u00e5 ivareta v\u00e5r egenart, ivareta spr\u00e5kets viktige funksjon b\u00e5de som fagspr\u00e5k og som formidlerspr\u00e5k i alminnelig dagligtale og samtidig ha en internasjonal horisont. Det skal man tenke igjennom. Vi publiserer 0,4 pst. av verdens totale forskning. Det er et ganske beskjedent tall. Vi er helt avhengig av at v\u00e5re fremste forskere og universiteter og h\u00f8yskoler formidler p\u00e5 et spr\u00e5k som er rettet inn mot kompetente og dyktige fagmilj\u00f8er internasjonalt. Det er dette dilemmaet vi hele tiden st\u00e5r overfor. Vi vil legge fram en stortingsmelding neste \u00e5r, i 2007, der norsk som fagspr\u00e5k vil ha en sentral rolle. Vi \u00f8nsker \u00e5 legge fram dette i sammenheng, for etter min vurdering, og her deler jeg nok ikke helt interpellantens holdning, tror jeg det er veldig viktig \u00e5 se fagspr\u00e5ket sammen med bruk av norsk i sin alminnelighet. Det \u00e5 ha en diskusjon i Stortinget om en separat melding om norsk som fagspr\u00e5k, som er frikoblet fra norsk i sin alminnelighet, tror jeg ikke er heldig. Inntil det motsatte er bevist velger vi denne tiln\u00e6rmingen, nemlig at det \u00e5 ha en felles behandling av dette, er klokt. Det er lenge siden Stortinget har f\u00e5tt en slik sak \u2013 helhetlig \u2013 til behandling, og jeg tror ogs\u00e5 Stortinget vil sette pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 denne muligheten til en bred gjennomgang av de ulike utfordringene vi st\u00e5r overfor knyttet til norsk spr\u00e5k. S\u00e5 vurderer vi, selvf\u00f8lgelig, som jeg sa i mitt hovedsvar til representanten Reikvam, hvilke ulike grep vi kan gj\u00f8re i lovverk og p\u00e5 annen m\u00e5te for \u00e5 styrke norsk som fagspr\u00e5k. N\u00e5r jeg da ikke velger \u00e5 g\u00e5 inn i den indikatoren som interpellanten gj\u00f8r, er det fordi den utgj\u00f8r en ganske liten del og har virket i ganske kort tid. Men vi er n\u00e5 i en prosess med \u00e5 utvikle en indikator som g\u00e5r p\u00e5 formidling av dette. Der ser vi at norsk har betydning i veldig mange sammenhenger. Ogs\u00e5 det at l\u00e6reb\u00f8ker kan bli en del av dette, tror jeg vil ha stor betydning. N\u00e5r det gjelder form\u00e5lsparagrafen \u2013 som interpellanten ogs\u00e5 la merke til at jeg nevnte \u2013 mener vi at dette er ulike tiltak som sammen gj\u00f8r at vi klarer denne vanskelige balansegangen. La meg bare understreke helt avslutningsvis at det er fryktelig krevende for et lite spr\u00e5komr\u00e5de \u00e5 ivareta spr\u00e5kets egenart og betydning som fagspr\u00e5k samtidig som en stadig st\u00f8rre del av verden er internasjonal, og kunnskapsbasene er internasjonale. Men vi m\u00e5 klare dette dilemmaet. Det er det Universitetet i Oslo \u2013 og ulike innstillinger \u2013 n\u00e5 viser, nemlig at disse dilemmaene kan man ikke komme rundt. Man er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re bevisst. Og la meg si at mitt inntrykk er at universitetene og h\u00f8yskolene er seg bevisst det dilemmaet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er selvsagt ikke noe problem at det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l i Stortinget. Det er stortingsrepresentantenes ikke bare rett, men plikt, dvs. at stortingsrepresentanter som ikke stiller et betydelig antall kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til regjeringen n\u00e5r de kommer fra opposisjonen, ville ikke gj\u00f8re jobben sin. Det som derimot er et problem, er n\u00e5r partier som Fremskrittspartiet hamrer l\u00f8s p\u00e5 synspunkter som ingen har. For det kunne tenkes at det fantes noen der ute som hadde tiltro til Fremskrittspartiet, og siden Fremskrittspartiet hamret l\u00f8s p\u00e5 disse standpunktene, trodde at det var noen som mente det. Det er ingen \u2013 jeg gjentar ingen \u2013 som mener at alle rovdyr i Norge skal vernes, at det ikke skal tas ut rovdyr. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan vi skal finne den fornuftige balansen og den vanskelige balansen mellom \u00e5 ha utmarksbasert sauebruk, og for den del ogs\u00e5 andre utmarksbaserte n\u00e6ringer, og rovdyr. Det er vanskelig, men det er alts\u00e5 noe Stortinget har vedtatt med et bredt flertall. Det er noe det er et bredt flertall for i befolkningen, og noe som vi skal fortsette med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-26"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 er det vel slik at bonusordningene som brukes i Norges Banks regi, g\u00e5r over flere \u00e5r s\u00e5 man f\u00e5r med seg svingningene, slik at de negative resultatene i \u00e5r, faktisk f\u00e5r virkninger p\u00e5 bonusen ogs\u00e5 to \u00e5r fram i tid. Jeg tror ikke at Fremskrittspartiet h\u00f8rte etter da jeg snakket. Jeg sa jo bl.a. at de bonusordningene som finnes, og som nettopp finnes i forbindelse med den aktive forvaltningen, er et av argumentene mot den aktive forvaltningen. N\u00e5 har Fremskrittspartiet selv \u00f8nsket at man skal g\u00e5 inn og drive aktiv forvaltning, at man skal sette av egne penger til et norsk forvaltningsmilj\u00f8, som nettopp vil ha den type bonuser som Fremskrittspartiet her argumenterer imot. Jeg vil ogs\u00e5 minne om at n\u00e5r vi i forbindelse med v\u00e5re meldinger om statlig eierskap har gitt klart uttrykk for at vi ikke skal ha overdreven bruk av bonuser og opsjoner, har Fremskrittspartiet konsekvent stemt imot \u00e5 sette slike begrensninger som vi har \u00f8nsket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Da Regjeringen tiltr\u00e5dte i fjor, var forh\u00e5pningene til arbeids- og administrasjonsministeren store. Endelig skulle landet f\u00e5 en minister med et fremsynt perspektiv p\u00e5 fornying og effektivisering av offentlig sektor. Med en akademisk bakgrunn som skulle gi tanker og id\u00e9er for en fremtidsrettet offentlig sektor, skulle noe endelig skje. Men hva har skjedd? Beklageligvis kan det synes som om statsr\u00e5d Norman har sittet ganske stille p\u00e5 kontoret sitt. Der har han kanskje hatt mange gode tanker, men noen synlig gjennomf\u00f8ringsevne har vi ikke sett. Hva har f.eks. skjedd med digitale sertifikat? Hvis det er en nyvinning som virkelig kan \u00f8ke befolkningens direkte tilgjengelighet til det offentlige saksapparat, er det dette. Med digitale sertifikat vil det v\u00e6re mulig \u00e5 sende s\u00f8knader elektronisk og f\u00f8lge fremdriftsprosessen over Internett. Digitale sertifikat vil \u00f8ke det offentliges muligheter til effektiv og rasjonell saksbehandling. N\u00e5r skal vi f\u00e5 slike? Hva har skjedd med vyene om effektiv elektronisk saksbehandling i det offentlige? N\u00e5r mange offentlige virksomheter tar papirutskrift av henvendelser p\u00e5 e-post og sender dem rundt i saksmapper, er dette en fallitterkl\u00e6ring. Hva skjer med offentlighetens innsyn i offentlig saksbehandling? N\u00e5r den er elektronisk, er det fullt mulig \u00e5 \u00e5pne den for innsyn. Dette har vi ikke sett gjennomf\u00f8rt, og vi har heller ikke h\u00f8rt at dette vil skje. Kanskje statsr\u00e5den har tenkt tanken, men ikke funnet ut hvordan den skal gjennomf\u00f8res?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-10"}
+{"label": "0", "text": "For \u00e5 f\u00f8lge opp representanten \u00d8ye satte jeg meg ned for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne en perle i Nord-Tr\u00f8ndelag som jeg kunne omtale p\u00e5 samme m\u00e5te. Men s\u00e5 kom jeg til den konklusjonen at denne salen jo har vernet og fredet hele Nord-Tr\u00f8ndelag, s\u00e5 problemet er ikke til stede. Det er klart at interpellanten peker p\u00e5 et vesentlig problem, som er sterkt stigende. Det er klart at hvis vi ikke gj\u00f8r noe med dagens inntektssystem for kommunene, og hvis vi ikke gj\u00f8r noe med sosialtjenesteloven og refusjonssystemet, blir dette problemet til slutt s\u00e5 omfattende at vi kanskje ikke greier \u00e5 hanskes med det. Det blir veldig komplisert hvis vi skal forholde oss til og kanskje bruke dagens inntektssystem for \u00e5 m\u00f8te dette problemet. Det tror jeg blir helt umulig. Derfor er det interessant at statsr\u00e5den i dag trekker fram et eksempel fra Danmark, om lovp\u00e5lagte brukervalg. Jeg tenker tilbake p\u00e5 sp\u00f8rretimen i g\u00e5r, der statsr\u00e5den p\u00e5 en m\u00e5te latterliggjorde mitt sp\u00f8rsm\u00e5l om vi kanskje skulle g\u00e5 i retning av \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 innordne oss i forhold til mer brukervennlige systemer, der midlene og ressursene f\u00f8lger brukeren i st\u00f8rre grad. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den vil studere systemet i Danmark ytterligere, n\u00e5r det n\u00e5 skal settes ned et utvalg som skal se p\u00e5 et nytt inntektssystem. For \u00e5 finne l\u00f8sningen p\u00e5 dette og for \u00e5 m\u00f8te hensynet til framtidens brukere, der kravene vil bli st\u00f8rre og st\u00f8rre \u2013 og flere har pekt p\u00e5 mobiliteten i befolkningen \u2013 er det klart at vi m\u00e5 ha en st\u00f8rre fleksibel offentlig forvaltning i forhold til den type tjenesteytelser. Da vil jeg bare i korte trekk peke p\u00e5 alternative l\u00f8sninger. Representanten Hogsnes var faktisk inne p\u00e5, uten at han utdypet det noe ytterligere, dette med rammevilk\u00e5rene for kommunene. For \u00e5 tilrettelegge for kommuner som har stor turisme, er det selvf\u00f8lgelig slik at vi blir n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 i retning av at kommunene i st\u00f8rre grad kan styre dette selv, bl.a. gjennom en fri skatt\u00f8re. N\u00e5r vi n\u00e5 skal se p\u00e5 bedriftsbeskatningen, ser jeg ogs\u00e5 for meg at vi i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad gir kommunene en mulighet til \u00e5 f\u00e5 tilbake den type skatt. Men det er klart at det er ikke helt riktig det statsr\u00e5den peker p\u00e5, at det i kommunene skapes store inntekter med dagens system i forhold til turismen, for staten stikker av med det meste i forhold til kobling mellom ramme og skatt. S\u00e5 incentivet til kommunene ved at de f\u00e5r beholde st\u00f8rre deler av de skatteinntektene som kommer gjennom turismen, vil v\u00e6re fordelaktig, slik at de kan tilrettelegge for ytterligere ytelser og styrking av de ytelsene som ligger innenfor de omr\u00e5dene som interpellanten peker p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-10"}
+{"label": "1", "text": "Det viktigste med SVs beskrivelse er \u00e5 vise at vi har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re ting sv\u00e6rt mye bedre enn det vi gj\u00f8r i dag. Vi har jo et fantastisk rikt land, vi er ikke fattigere i Norge, og det er ikke det at kommunene har sv\u00e6rt mye mindre penger n\u00e5 enn de har hatt f\u00f8r. Men det er, som sagt, et sv\u00e6rt rikt land, og befolkningen \u00f8nsker seg god kvalitet p\u00e5 tjenestene, og de \u00f8nsker seg flere tjenester. S\u00e5 da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hadde det v\u00e6rt lurt \u00e5 gj\u00f8re det \u2013 eller er det lurt \u00e5 la det private forbruket \u00f8ke, la den private velstanden \u00f8ke, la et lite mindretall sakke akterut \u2013 slik det skjer n\u00e5 \u2013 la det sakte skje en forverring i kommunesektoren, la egenandelene p\u00e5 barnehagetjenestene sakte g\u00e5 oppover \u2013 det gikk ikke sakte heller i \u00e5r \u2013 la egenandelene p\u00e5 helse \u00f8ke, slik det er gjort n\u00e5? Og egenandeler p\u00e5 helse er skatt p\u00e5 sjukdom, og egenbetaling i barnehager er skatt p\u00e5 behov. SV \u00f8nsker at vi skal betale skatt etter \u00f8konomisk evne, og ikke p\u00e5 behov eller sjukdom. Vi syns at det er feil. Jeg skj\u00f8nner at representanten Gjedrem syns at dette er litt ubehagelig \u00e5 h\u00f8re, men det er faktisk en realitet: Er en sjuk, m\u00e5 en betale en skatt, og er en mye sjuk, m\u00e5 en betale mer i skatt. Det er noen tak p\u00e5 det, og det er jo bra, men i fjor \u00f8kte det med 700 mill.\u00a0kr. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om dette er syting. Nei, de meldingene jeg f\u00e5r fra skoler som ikke har r\u00e5d til \u00e5 skaffe seg det mest element\u00e6re, eller fra kommuner som har gamle p\u00e5 dobbeltrom, folk som ligger i korridoren p\u00e5 sjukehuset, oppfatter jeg ikke som syting. Jeg oppfatter at dette er reelle problemer, og jeg mener vi har r\u00e5d til \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Vi er rike, vi kunne s\u00f8rge for at det ikke var slik, og jeg er litt forundret over at Kristelig Folkeparti ikke er enig med SV i det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg rette opp en \u00e5penbar misforst\u00e5else: L\u00f8pende opptak koster et ukjent milliardbel\u00f8p. Prislappen for to opptak i \u00e5ret, alts\u00e5 et opptak til, er 1,9 mrd. kr. Det er selvf\u00f8lgelig fordi vi da m\u00e5 bygge opp ledig kapasitet som skal st\u00e5 klar: Det m\u00e5 st\u00e5 tomme barnehageplasser klare for \u00e5 ta imot flere barn. Fordi vi har 60 000 ledige barnehageplasser i august hvert \u00e5r, er det 1. september som er valgt som det tidspunktet hvor alle kommuner m\u00e5 s\u00f8rge for at de har barnehageplass til dem som er f\u00f8dt f\u00f8r den datoen. S\u00e5 stusser jeg litt over at opposisjonen er bekymret b\u00e5de for at vi ikke kan ha l\u00f8pende opptak, og for at vi ikke har f\u00f8rskolel\u00e6rere nok. Den ledige kapasiteten vi eventuelt m\u00e5tte ha bygd opp for \u00e5 ha l\u00f8pende opptak, ville ha krevd f\u00f8rskolel\u00e6rere som vi i dag ikke har. S\u00e5 er jeg enig med representanten Horne i at jeg \u00f8nsker meg st\u00f8rre blanding, kj\u00f8nnsblanding ogs\u00e5, blant f\u00f8rskolel\u00e6rere, og gjerne flere menn. De som jobber godt med dette, s\u00f8rger for at de rekrutterer flere menn samtidig. Det er litt ensomt \u00e5 v\u00e6re \u00e9n av et annet kj\u00f8nn i et kollegium.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Det forundrer meg litt at representanten Rudihagen, som sitter i finanskomiteen, ikke har oppdaget i f.eks. siste revidert nasjonalbudsjett, som vi skal behandle i morgen, at SV faktisk bruker litt mindre penger enn Regjeringen. Ellers bruker vi akkurat like mye penger i v\u00e5re opplegg som det Arbeiderpartiet gj\u00f8r. Et par \u00e5r i forrige periode har vi endog brukt mindre. Vi fordeler annerledes. Det er faktisk mulig, og det er det politikk dreier seg om. For SV er alts\u00e5 en god kommune\u00f8konomi, en god skole og en god eldreomsorg viktigere enn f.eks. en del av de prosjektene som Arbeiderpartiet har prioritert i forhold til Forsvaret. N\u00e5r det gjelder pensjon, er SV medforslagsstiller p\u00e5 alle de forslagene som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utredet om det er mulig \u00e5 f\u00e5 noen ordninger for pensjonskostnadene som kan lette trykket noe. Jeg m\u00e5 si at jeg tror Arbeiderpartiet ogs\u00e5 m\u00e5 se i \u00f8ynene at vi blir flere gamle, og at dette er en \u00f8kning i kostnadene som vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha et realistisk forhold til og v\u00e6re villige til \u00e5 betale.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker nok en gang for svaret. Det er klart at dette ogs\u00e5 gir ringvirkninger for de norske sj\u00e5f\u00f8rene kontra de utenlandske. N\u00e5r vi slipper farlige vogntog inn i Norge som kj\u00f8rer forholdsvis billig \u2013 det er klart disse skal f\u00e5 lov til \u00e5 kj\u00f8re \u2013 g\u00e5r det ogs\u00e5 ut over de norske transport\u00f8rene ved at marginene blir s\u00e5pass sm\u00e5 n\u00e5r det gjelder inntjening, og det blir da mindre penger til vedlikehold. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den, som han n\u00e5 har sagt, tar tak i denne saken og f\u00f8rer den videre, slik at jeg om to \u00e5r slipper \u00e5 stille tiln\u00e6rmet samme sp\u00f8rsm\u00e5l.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vet ikke hva konkret det er representanten Christoffersen \u00f8nsker \u00e5 ha i revidert. Det er oversendt til komiteen gjennom flere brev, grundig, hvem som kommer likt ut, hvilke komponenter som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass for \u00e5 komme likt ut. Jeg redegjorde fra talerstolen for hvem som blir tapere, hvem som blir vinnere. Hva mer er det man egentlig \u00f8nsker? Det st\u00e5r ogs\u00e5 i forhold til inntektskategoriene hvordan dette sl\u00e5r ut. Jeg kan alltids legge den informasjonen ved revidert nasjonalbudsjett hvis det er \u00f8nskelig. Men er det da ny og annen type informasjon utover det vi n\u00e5 allerede har levert, som representanten \u00f8nsker \u00e5 ha med inn?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes representanten B\u00f8hler talte bra. Mye av det som ble sagt, er vi helt enige i. Men det er n\u00e5 s\u00e5nn at hvis utlendinger tigger i Norge, s\u00e5 er det noe galt med det sosiale og ikke minst \u00f8konomiske nettverket i det landet de kommer fra. Da er det s\u00e5nn at strakstiltak faktisk ikke l\u00f8ser problemet. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 tenke p\u00e5 langsiktige l\u00f8sninger \u2013 det er p\u00e5krevd. Vi vet ogs\u00e5 at i noen kulturer har tiggeriet sammenheng med folkegruppers levesett. De kan leve som nomader i de land og kulturer hvor det er historiske og geografiske forutsetninger for det, men ikke i industrialiserte og pengebaserte samfunn s\u00e5nn som her i Norge. Derfor er fattigdomsproblemtikken internasjonal. Den m\u00e5 l\u00f8ses bilateralt og multilateralt, og det m\u00e5 samarbeid til b\u00e5de mellom nasjonene og mellom religi\u00f8se og humanit\u00e6re organisasjoner, fortrinnsvis i den enkeltes hjemland. Det jeg sa n\u00e5, var en del av det som stod i Fremskrittspartiets Dokument 8:71 S for 2011\u20132012, som ble fremmet i 2011. Vi har sett \u2013 siden dette forslaget ble fremmet og nedstemt \u2013 hvordan det har ballet p\u00e5 seg, s\u00e6rlig om sommeren, n\u00e5r det gjelder tigging. Verken det forslaget som representanten Tetzschner snakker godt for \u2013 \u00e5 lage et lokalt forbud fra bydel til bydel eller fra sted til sted \u2013 eller det som Arbeiderpartiet har som sin hovedsak \u2013 alts\u00e5 meldeplikt \u2013 kan ikke vi se at l\u00f8ser problemet. For den enkelte som tigger, er jo allerede kommet til Norge, og det blir egentlig bare en forskyvning av problemene. For om man ikke har lov til \u00e5 tigge i Oslo, ja vel, hvor skal de s\u00e5 gj\u00f8re av seg? Var det noen som trodde at de reiser ut av landet igjen? Nei, da reiser de til neste kommune. Da vil man f\u00e5 en opphopning i f.eks. Drammen. Og vi kan da ikke v\u00e6re tjent med at vi tvinger disse folkegruppene p\u00e5 en evig reise rundt i det ganske land. Vi m\u00e5 ta utgangspunkt i \u00e5 hjelpe disse gruppene som har behov, f\u00f8rst og fremst i hjemlandet sitt. Det er humant. Da justiskomiteen var i Romania, bes\u00f8kte vi ulike organisasjoner som jobbet m\u00e5lrettet med romfolkets problemer. Representanten B\u00f8hler var inne p\u00e5 nettopp dette: Hvordan kan vi hjelpe disse gruppene, b\u00e5de med \u00e5 etablere gode boforhold, etablere skolegang, osv.? Da hjelper det ikke at Norge lar det v\u00e6re tillatt \u00e5 kunne tigge her. Da blir det faktisk lukrativt \u00e5 l\u00e5ne barn, l\u00e5ne naboens barn, stjele barn og ta dem med til Norge: ta dem ut av skolen, ta dem ut av de trygge omgivelsene som de er i, for \u00e5 bruke dem her fordi det er penger \u00e5 tjene p\u00e5 dem. Det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at organisert kriminalitet blir beg\u00e5tt under dekke av tigging. Og selv om noen kanskje kommer til Norge i god tro og tror at de kan tjene til livets opphold med tigging, s\u00e5 ender mange av dem i organisert kriminalitet. Dette er svake grupper som st\u00e5r lagelig til for hogg. Vi m\u00e5 f\u00e5 til tiltak i hjemlandet. Jeg kommer fra S\u00f8rlandet, og i Kristiansand ble det bygd en offentlig sanit\u00e6rbrakke som ble satt nede p\u00e5 kaia. Det har ogs\u00e5 skapt debatt. For det blir jo til at vi lager en s\u00e5nn \u00abvi\u00bb- og \u00abde\u00bb-debatt \u2013 de som tigger skal ikke f\u00e5 lov til \u00e5 benytte offentlige toalett, de skal m\u00e5tte g\u00e5 i en brakke spesielt laget for dem. Blir ikke det en forskjellsbehandling? Den debatten har i hvert fall rullet nede p\u00e5 S\u00f8rlandet, og det er mange aspekter ved den som jeg synes flere b\u00f8r se p\u00e5 og ta til seg. Derfor har vi i Fremskrittspartiet diskutert sommerens hendelser. Vi har diskutert den \u00f8kningen som har v\u00e6rt, og vi opprettholder v\u00e5rt syn p\u00e5 at det b\u00f8r v\u00e6re et helhetlig forbud i hele landet. S\u00e5 f\u00e5r vi v\u00e6re villige til \u00e5 se p\u00e5 ulike tiltak med v\u00e5re E\u00d8S-midler og med andre midler for \u00e5 l\u00f8se problemene i den enkeltes hjemland. Derfor m\u00e5 vi innf\u00f8re forbud mot tigging p\u00e5 offentlig sted, og s\u00e5 f\u00e5r alternativet v\u00e6re \u2013 inntil dette blir en realitet \u2013 at en gir den enkelte kommune myndighet til \u00e5 regulere dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-16"}
+{"label": "1", "text": "\u00c5 skaffe seg kunnskap om v\u00e5re to sidestilte norske spr\u00e5k, nynorsk og bokm\u00e5l, er allmenndannelse. Spr\u00e5ket er en del av v\u00e5r kulturarv. Spr\u00e5ket er r\u00f8tter, og det er viktig for v\u00e5r identitet. \u00c5 gj\u00f8re skriftlig sidem\u00e5l valgfritt kan nok for noen virke som en harml\u00f8s id\u00e9, men det vil p\u00e5 sikt gj\u00f8re oss fattigere p\u00e5 kunnskap og n\u00e5r det gjelder forst\u00e5elsen av det norske spr\u00e5k som helhet. I innstillingen viser forslagsstillerne til et fors\u00f8k med valgfritt skriftlig sidem\u00e5l som ble gjennomf\u00f8rt i ni videreg\u00e5ende skoler i Oslo i 2004. De bygger faktisk en stor del av sin argumentasjon for hvorfor de \u00f8nsker valgfritt skriftlig sidem\u00e5l rundt dette fors\u00f8ket. Evalueringsrapporten fra NIFU STEP er interessant lesing. Den sl\u00e5r fast at initiativet til fors\u00f8ket ikke kom fra skolene eller utdanningsmyndighetene, men var et resultat av en langvarig politisk prosess. Det m\u00e5 ogs\u00e5 understrekes at forskningsmilj\u00f8ene innenfor norskfaget ved universiteter og h\u00f8gskoler oppfatter fors\u00f8ket som politisk begrunnet, og ikke tilstrekkelig faglig eller pedagogisk begrunnet. Milj\u00f8ene vil derfor ikke involveres i dette fors\u00f8ket. Rapporten ligger for \u00f8vrig lett tilgjengelig p\u00e5 nettet, og den konkluderer med f\u00f8lgende: \u00abFors\u00f8ket hadde ingen effekt p\u00e5 elevenes leseferdigheter.\u00bb \u00abFors\u00f8ket hadde ingen effekt p\u00e5 elevenes muntlige framstillingsevne.\u00bb \u00abFors\u00f8ket hadde lite \u00e5 si for elevenes holdning til norskfaget.\u00bb \u00abFors\u00f8ket hadde en svak positiv effekt p\u00e5 elevenes holdning til nynorsk.\u00bb Her m\u00e5 det bemerkes at NIFU STEP mener det er grunn til \u00e5 peke p\u00e5 virkemidlene i fors\u00f8ket, ikke bare p\u00e5 fritaket for skriftlig oppl\u00e6ring i sidem\u00e5let. Virkemidlene har bl.a. best\u00e5tt i forfatterbes\u00f8k og lesing av spesielt utvalgt litteratur, noe som uten tvil har gjort undervisningen mer interessant for elevene. Det er positivt. Det har ogs\u00e5 bidratt til at elevene har f\u00e5tt en st\u00f8rre kulturell forst\u00e5else for nynorsk, og det er ogs\u00e5 positivt. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Kunne man oppn\u00e5dd denne effekten ogs\u00e5 uten \u00e5 frita elevene for den skriftlige delen av sidem\u00e5let? Jeg mener ja. M\u00e5ten elevene motiveres p\u00e5, og m\u00e5ten undervisningen tilrettelegges p\u00e5, er alfa og omega for hvordan elevene skal oppfatte faget. Videre viste fors\u00f8ket en svak bedring i elevenes skriftlige ferdigheter i hovedm\u00e5let, men igjen m\u00e5 man ta det forbehold at virkemidlene i fors\u00f8ket, og da s\u00e6rlig den prosessorienterte skriveoppl\u00e6ringen, med en mappe som vurderingsform, kan gi en egen positiv effekt p\u00e5 karakteren i skriftlig hovedm\u00e5l - uansett. Etter \u00e5 ha lest evalueringsrapporten fra NIFU STEP kan jeg ikke se at rapporten gir de svar som h\u00f8yresiden \u00f8nsker med hensyn til \u00e5 gj\u00f8re skriftlig sidem\u00e5l valgfritt. Deres argumentasjon om at elevers prestasjoner i hovedm\u00e5let vil bli bedre, har liten rot i fakta. Det er derimot forunderlig, og ikke s\u00e5 rent lite oppr\u00f8rende, \u00e5 se hvordan h\u00f8yresiden - som liker \u00e5 framstille seg selv som talspersoner for kunnskap i skolen - ikke bare bidrar, men tar initiativ til et forslag som i realiteten g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 svekke kunnskapsniv\u00e5et i den norske skolen. Fremskrittspartiets representanter argumenterer i sine merknader med f\u00f8lgende: \u00abDesse medlemene viser til at norske elevar har l\u00e5g fagleg kompetanse i lesing og meiner det kan vere ein samanheng mellom kravet til undervisning og eksamen i to nesten like skriftspr\u00e5k som er ein del av \u00e5rsaka.\u00bb Fremskrittspartiets svar p\u00e5 kunnskapsmangel er alts\u00e5 \u00e5 senke kunnskapskravene, i stedet for \u00e5 jobbe for at alle skal l\u00e6re mer. De f\u00e5r dessverre H\u00f8yre med p\u00e5 lasset. Riktignok kommer argumentene i en litt annen innpakning, men det endrer ikke p\u00e5 det urovekkende faktum at h\u00f8yresidens svar p\u00e5 d\u00e5rlige resultater er \u00e5 senke m\u00e5lsettingen. Jeg m\u00e5 f\u00e5 si at det eneste eksemplet jeg kjenner til der man kommer n\u00e6rmere m\u00e5let ved \u00e5 senke listen, er n\u00e5r man danser limbo. Jeg hadde h\u00e5pet at H\u00f8yre holdt seg for god til \u00e5 kaste skolen ut i en limbodans. Det er ikke ved \u00e5 gj\u00f8re skriftlig sidem\u00e5l valgfritt vi f\u00e5r \u00f8kt v\u00e5re elevers lese- og skrivekompetanse, det er gjennom tidlig innsats. Jeg er sv\u00e6rt glad for at kunnskapsministeren har varslet en intensivering, en satsing p\u00e5 systematisk lese- og skriveoppl\u00e6ring i de fire f\u00f8rste skole\u00e5r samt en satsing p\u00e5 spr\u00e5kstimulering i barnehagen. Det er det som vil gi resultater, og det er medisin for \u00e5 bedre norskkunnskaper i skolen. La oss g\u00e5 ut av sidesporet og sl\u00e5 fast at undervisning i sidem\u00e5l er en viktig del av skolens formidling av den norske kulturarven. Kjennskap til, samt bruk av, begge skriftformene er en vinning for det norske spr\u00e5ket. Hvis jeg skal tillate meg \u00e5 si det, tilf\u00f8rer det elevene kunnskap, og kunnskap er det enkleste \u00e5 b\u00e6re videre i livet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret, som gir avgiftsbetalerne i Bergen lite \u00e5 glede seg over i forbindelse med det som faktisk har skjedd i perioden 1991\u20132000. Det er riktig som statsr\u00e5den sier, at fylkesmannen f\u00f8rer tilsyn b\u00e5de med kommunens budsjetter og med kommunens regnskaper. I budsjettene b\u00f8r det etter mitt syn ligge et avgiftsbudsjett som forh\u00e5ndsberegner avgiftene. I kommunens regnskaper forutsetter jeg faktisk at det ligger regnskaper ogs\u00e5 innenfor omr\u00e5dene vann- og avl\u00f8psavgifter. Kommunens egen revisjon konkluderer alts\u00e5, etter flere runder med beregninger supplert av eksterne konsulenter, med at ulovlig h\u00f8ye avgifter er innkrevd over en ti\u00e5rsperiode. Dette er en sak med mange prinsipielle sider, og det er viktig \u00e5 f\u00e5 klare signaler fra landets kommunalminister. Hvordan kan det v\u00e6re mulig \u00e5 kreve inn 350 mill. kr for mye i vann- og avl\u00f8psavgift, dersom fylkesmannen har utf\u00f8rt sin kontrolloppgave? Hvilken tillit kan avgiftsbetalerne ha til et system som baserer avgift p\u00e5 selvkost, n\u00e5r kostnadene ikke kontrolleres? Tar ikke statsr\u00e5den ansvar dersom fylkesmannens kontroll ikke avdekker ulovligheter i avgiftsberegningene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-26"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet viser gjennom sitt alternative statsbudsjett hvilken politikk vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8re, hvis velgerne gir oss mandat til det. Det er selvf\u00f8lgelig valget i 2009 som er avgj\u00f8rende for hvilket styrkeforhold partiene faktisk skal ha i eventuelle regjeringsforhandlinger, slik det ogs\u00e5 var for de partiene som i dag sitter med regjeringsmakt. Fremskrittspartiet f\u00f8rer ikke en urealistisk og uansvarlig \u00f8konomisk politikk \u2013 tvert imot. Faktisk har bl.a. Statistisk sentralbyr\u00e5 regnet p\u00e5 Fremskrittspartiets \u00f8konomiske opplegg og sagt klart ifra at v\u00e5rt opplegg, slik vi innretter den \u00f8konomiske politikken, ville gitt mindre inflasjon og mindre press p\u00e5 renten \u2013 det motsatte av det representanten Sandal p\u00e5st\u00e5r. Vi vil komme tilbake til konstruktive regjeringsforhandlinger med andre partier hvis velgerne gir oss tilslutning for det i 2009.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Elektronisk kontroll eller hjemmesoning er et to\u00e5rig pr\u00f8veprosjekt som er igangsatt i seks fylker, og som skal evalueres. For en tid tilbake sa representanten Ingrid Hegg\u00f8 i NRK at denne ordningen n\u00e5 skulle utvides til \u00e5 gjelde hele landet, og at det var flere straffed\u00f8mte som skulle f\u00e5 slik soning. Et par dager etter var komiteens leder, Anne Marit Bj\u00f8rnflaten, ute i Nordlys og sa akkurat det samme, at denne ordningen n\u00e5 skulle utvides til \u00e5 gjelde hele landet. Rett f\u00f8r p\u00e5ske stilte jeg statsr\u00e5den sp\u00f8rsm\u00e5l om det var slik at det var laget forskrifter for at denne ordningen n\u00e5 skulle utvides til \u00e5 gjelde hele landet og ikke bare de seks fylkene. Svaret fra statsr\u00e5den var at det ikke var tilfellet. Da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Er det statsr\u00e5den som har rett i at denne ordningen ikke skal utvides? Eller er det Ingrid Hegg\u00f8 og Anne Marit Bj\u00f8rnflaten som har rett?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Takk, det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re det enkelt. Det som jeg tar ut fra svaret her, er at Norge har s\u00e5 mye penger at det faktisk er fornuftig for norsk \u00f8konomi \u00e5 l\u00e5ne pengene ut billig og heller snu oss rundt og l\u00e5ne pengene hjem igjen dyrt n\u00e5r vi skal bygge bompengeprosjekt. Jeg kan ikke se at det \u00e5 v\u00e6re rik betyr at du skal sl\u00f8se vekk pengene og faktisk tape penger i bankmarkedet. Det er jo det denne regjeringen gj\u00f8r. N\u00e5r vi har en oljeformue, burde vi i alle fall la bompengeselskapene f\u00e5 lov til \u00e5 l\u00e5ne penger fra oljefondet til den renten som Danmark f\u00e5r. I stedet er det alts\u00e5 s\u00e5nn at n\u00e5r du bygger en bompengevei \u2013 og det gjelder jo stort sett de fleste veiene som denne regjeringen bygger \u2013 s\u00e5 tvinges du til \u00e5 g\u00e5 til privatmarkedet og l\u00e5ne penger. Veldig mange g\u00e5r til Kommunalbanken, men Kommunalbanken funder seg jo 97 pst. i utlandet, og dermed betyr det at presset i norsk \u00f8konomi blir akkurat det samme om du tar hjem egne oljepenger, eller om du g\u00e5r til City of London og tar hjem penger fra dem. Presset i norsk \u00f8konomi blir det samme, fordi du tilf\u00f8rer utenlandsk valuta i begge tilfellene. Forskjellen er at det som regjeringen gj\u00f8r, er \u00e5 s\u00f8rge for at en eller annen bankmann i City of London eller et annet finansmarked sitter og tjener penger p\u00e5 dette, i stedet for at vi bruker v\u00e5r egen oljeformue som vi har skapt, til \u00e5 bygge de veiene som gir en positiv avkastning for dette landet. Vi har alts\u00e5 sett at du f\u00e5r tre og en halv krone for hver krone du investerer hvis du bygger hovedveier i Norge. Det er en god investering.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "0", "text": "La meg takke forslagsstillerne for \u00e5 ta opp temaet og for et godt forslag. La meg ogs\u00e5 ber\u00f8mme b\u00e5de forslagsstillerne og Kristelig Folkeparti for et veldig godt samarbeid om jernbane og samferdsel generelt. Det har v\u00e6rt et kraftig l\u00f8ft p\u00e5 jernbaneomr\u00e5det etter regjeringsskiftet. Ja, det var en vekst ogs\u00e5 i bevilgningene i \u00e5rene f\u00f8r, men n\u00e5 ligger vi faktisk godt foran skjema for Nasjonal transportplan. Jeg registrerer at i innstillingen fra komiteen er det enkelte partier som sier at en er p\u00e5 etterskudd. N\u00e5r det gjelder jernbane, ligger vi alts\u00e5 godt i forkant. For f\u00f8rste gang p\u00e5 mange \u00e5r, ja p\u00e5 ti\u00e5r, reduserer vi n\u00e5 forfallet p\u00e5 jernbanen. Det var et forfall som \u00f8kte hvert \u00e5r til tross for \u00f8kte bevilgninger, fordi pengene ikke ble prioritert til \u00e5 vedlikeholde infrastrukturen. Den prioriteringen gj\u00f8r vi. Er det \u00e9n ting vi har l\u00e6rt av alle de problemene som har v\u00e6rt med jernbanen, der folk blir st\u00e5ende p\u00e5 perrongen og vente p\u00e5 tog som ikke kommer, eller som kommer for sent, er det at infrastrukturen m\u00e5 v\u00e6re i orden for at jernbanen skal fungere. Det er spennende og flott \u00e5 bygge nye strekninger, og det er ogs\u00e5 en del av det vi gj\u00f8r, men vi m\u00e5 s\u00f8rge for at det vi har, fungerer. Det handler om tillit. Det handler om at folk skal kunne v\u00e5ge \u00e5 bruke jernbanen for \u00e5 komme seg til jobb, og ikke minst komme seg hjem, hvis de har en stram timeplan der de skal rekke skole, barnehage e.l. Da er tillit det viktigste. Derfor er satsingen p\u00e5 vedlikehold noe av det jeg er mest stolt over at de fire partiene har f\u00e5tt til sammen. I tillegg bygger vi alts\u00e5 mer jernbane. Vi framskynder en rekke sm\u00e5 og st\u00f8rre prosjekter. Noe s\u00e5 enkelt som det \u00e5 forlenge plattformene p\u00e5 J\u00e6rbanen gj\u00f8r at vi i rushtiden kan begynne med doble vognsett i stedet for enkle. Det i seg selv gj\u00f8r at vi f\u00e5r det som en foresl\u00e5r i dette forslaget, nemlig et bedre tilbud i lokaltogtrafikken. Vi har ogs\u00e5 sagt at vi skal kj\u00f8pe flere togsett. P\u00e5 en del steder er togsettene \u00e5penbart altfor d\u00e5rlige. P\u00e5 Vossebanen og Gj\u00f8vikbanen kan vi ikke ha de settene som er, veldig lenge. Andre steder handler det om \u00f8kt kapasitet. I den forbindelse m\u00e5 vi ogs\u00e5 bygge flere hensettingsspor, for vi begynner faktisk \u00e5 f\u00e5 et parkeringsproblem p\u00e5 norsk jernbane. Det er for f\u00e5 steder \u00e5 parkere togene n\u00e5r de ikke er i bruk. Det viser litt om hvor mange nye tog som kj\u00f8pes inn. Men det skal vi fortsette med \u2013 b\u00e5de \u00e5 bygge parkeringsplasser og \u00e5 kj\u00f8pe togsett. Det har blitt gjort flere ting. Det har blitt gjort forbedringer i rutetabellen til NSB flere ganger \u2013 for noen \u00e5r siden, under den forrige regjeringen, og det ble gjort en ny revidering i 2014. Som f\u00f8lge av det er det n\u00e5 over 100 flere togsett ute p\u00e5 sporene hver dag, b\u00e5de fordi en har planlagt det over tid, og fordi en gjorde det \u00f8konomisk mulig \u00e5 gj\u00f8re enda mer enn det som var planlagt med nesten \u00e5 f\u00e5 doblet antall avganger mellom Oslo og Stavanger, med \u00e5 forlenge pendelen p\u00e5 Tr\u00f8nderbanen s\u00e5 man f\u00e5r med Melhus. Alt dette gj\u00f8r at man n\u00e5r nye markeder og f\u00e5r flere til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 bruke NSBs tilbud. Det \u00e5 koordinere det opp mot lokal kollektivtransport, slik at en f\u00e5r en s\u00f8ml\u00f8s overgang fra buss til tog og motsatt, er ogs\u00e5 en del av det som gj\u00f8r at kollektivtilbudet blir mer attraktivt. Jeg vil ogs\u00e5 ta med et punkt som g\u00e5r p\u00e5 hvordan man bruker tiden om bord. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at det er mulig \u00e5 f\u00e5 sitte for \u00e5 jobbe, slappe av eller v\u00e6re p\u00e5 sosiale media om man \u00f8nsker det. Da er tilgang p\u00e5 bredb\u00e5nd eller tr\u00e5dl\u00f8st nett sv\u00e6rt viktig. Det er veldig g\u00f8y \u00e5 m\u00f8te folk i Telenor som sier at dette har de kranglet om i 15 \u00e5r \u2013 telekomselskapene, NSB og Jernbaneverket \u2013 om hvem som har ansvaret p\u00e5 hvilket sted, og hvordan de skal koordinere det. Ingen har blitt enige. Det har vi alts\u00e5 klart \u00e5 ordne opp i p\u00e5 rundt ett \u00e5r, rett og slett ved \u00e5 f\u00e5 partene ned rundt samme bord i Samferdselsdepartementet, fordi dagens flertall \u00f8nsker og ser behovet for at ikke bare skal det v\u00e6re tog, men en skal ogs\u00e5 kunne bruke tiden effektivt. Det gir alts\u00e5 et bedre tilbud til folk n\u00e5r de er om bord, og det \u00e5 frigj\u00f8re tid, det \u00e5 gi tiden om bord en verdi, gj\u00f8r at det blir mer interessant i seg selv \u00e5 ta tog i stedet for \u00e5 kj\u00f8re bil. Det merket vi da vi reiste rundt p\u00e5 landets jernbanestrekninger. Representanter fra de fire partiene som n\u00e5 har flertall, har alts\u00e5 reist p\u00e5 alle strekninger med persontogtransport i l\u00f8pet av noen dager nettopp for \u00e5 treffe pendlere. Det de sier mange steder, er at det \u00e5 kunne sette seg ned, \u00e5pne pc-en og begynne \u00e5 jobbe gj\u00f8r at tiden faktisk er arbeidstid og ikke tapt tid. Der er det en stor forskjell. S\u00e5 \u00f8kt vedlikehold, \u00f8kte investeringer, flere togsett, bedre perronger, bedre kvalitet og n\u00e5 i tillegg en reform som gj\u00f8r at vi samler ansvaret mye tydeligere, tyder p\u00e5 at det som Venstre her \u00f8nsker, og som en samlet komit\u00e9 stiller seg bak, er noe som blir en realitet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-12"}
+{"label": "0", "text": "Det er selvsagt ingen enkel oppgave \u00e5 delta i et stafettl\u00f8p, som forsvarsministeren n\u00e5 har gjort, og overta en stafettpinne som \u2013 jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si \u2013 mange har mistet under vekslingen og p\u00e5 vei til vekslingen. Da er det lett \u00e5 bli disket. Jeg har h\u00f8rt hva statsr\u00e5den n\u00e5 har sagt, og jeg oppfatter statsr\u00e5dens svar til forrige replikant slik at man her skal f\u00f8lge opp de merknader som flertallet har lagt inn i innstillingen, dersom vi f\u00e5r et vedtak i tr\u00e5d med innstillingen til Stortinget. I dette ligger det da ogs\u00e5 noe om tempo og framdrift og hensynet til de ber\u00f8rte, og jeg tar det for gitt at statsr\u00e5den st\u00e5r ved det hun sa. N\u00e5r det er sagt, vil jeg si at jeg regnet med at statsr\u00e5den, n\u00e5r hun holdt et slikt innlegg som hun gjorde, hadde fulgt opp meldingen med en sammenhengende argumentasjon for betydningen av \u00e5 skaffe soldatene v\u00e5re den best mulige utdanning. Men s\u00e5 havnet man i den samme gr\u00f8ften som forrige forsvarsminister p\u00e5 en m\u00e5te hadde spadd opp, og s\u00e5 blir man liggende der. S\u00e5 sier man at ja, vi vil s\u00e5 gjerne, men vi greier ikke \u00e5 f\u00e5 det til, for vi m\u00e5 nedprioritere utdanningen. Da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Har man noen tro p\u00e5 at 0+-alternativet vil kunne realiseres og samtidig tilfredsstille Forsvarets behov? Og det siste sp\u00f8rsm\u00e5let er: F\u00f8ler statsr\u00e5den det som forsvarsminister tilfredsstillende \u00e5 utdanne soldater for nasjonale og internasjonale operasjoner som ikke f\u00e5r det treningsgrunnlaget som Forsvaret selv mener de b\u00f8r ha for \u00e5 settes inn i alvorlige situasjoner?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal innr\u00f8mme at seteavgiften ikke er god, den erkjennelsen skal jeg komme med. Og vi har nok ingen annen forklaring i \u00e5r enn vi hadde i fjor, det skal jeg innr\u00f8mme for representanten Faldet. Det er \u00e5 gi og ta n\u00e5r en skal g\u00e5 inn i debatt og forhandle. Vi hadde jo valget om vi skulle forhandle med Arbeiderpartiet eller om vi skulle havne p\u00e5 sentrum, og det er helt klart at vi fikk mer av sentrum, vi gjorde det. Vi \u00f8nsket mye til vei, det har aldri Fremskrittspartiet lagt skjul p\u00e5, og her fikk vi faktisk 150\u00a0mill.\u00a0kr mer til veiinvesteringer. Hadde vi g\u00e5tt for Arbeiderpartiets forslag, hadde vi bare flyttet 260\u00a0mill.\u00a0kr fra vedlikehold og over p\u00e5 veiinvesteringer, og vei hadde da st\u00e5tt fortsatt summa summarum med null. Og jeg ville da v\u00e6re veldig betenkt over alle de tilbakemeldinger jeg ville f\u00e5 fra folk n\u00e5r vinteren begynner \u00e5 sette inn for fullt, om at man ikke f\u00e5r br\u00f8ytet, man f\u00e5r ikke opprettholdt veikapitalen, det er slitasje alle steder. S\u00e5 her var det den avveining at vi gikk til sentrum. Men jeg skal v\u00e6re enig i det, seteavgiften er vond, den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Et av mine m\u00e5l med \u00e5 fremme denne interpellasjonen var og er \u00e5 l\u00f8fte denne debatten som ang\u00e5r minoritetene, over i et positivt spor. Som jeg var innom i mitt hovedinnlegg, er den daglige debatten altfor negativ. Der fokuserer vi p\u00e5 alt som er galt med det flerkulturelle, det multietniske samfunnet. Derfor er det riktig og viktig at den politiske ledelsen i dette landet klarer \u00e5 l\u00f8fte debatten over p\u00e5 et annet spor \u2013 et positivt spor \u2013 for \u00e5 se hvilke positive verdier minoritetene representerer i dette landet. Jeg takker justisministeren for en meget god og viktig redegj\u00f8relse. En god del av de tiltakene som denne regjeringen har gjennomf\u00f8rt, visste jeg om fra f\u00f8r. Det viser seg ogs\u00e5 at disse tiltakene fungerer. Prosjektet \u00abRekruttere og beholde\u00bb viser at det er behov for \u00e5 satse s\u00e6rskilt, satse aktivt. Det viser ogs\u00e5 at denne typen tiltak virker n\u00e5r vi klarer \u00e5 rekruttere s\u00e5pass mange mennesker. Tiltakene, holdningene og sporene er jo ikke annerledes i dag enn de vi brukte for 30\u201340 \u00e5r siden for \u00e5 dra kvinner inn i samfunnslivet, inn i arbeidslivet. S\u00e5 er jeg veldig glad for at statsr\u00e5den fastslo at politietaten skal gjenspeile befolkningens sammensetning. Det skulle bare mangle, men det er veldig hyggelig at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen fastsl\u00e5r det. Statsr\u00e5den var innom det. Jeg er ogs\u00e5 glad for at statsr\u00e5den varslet at en skal se p\u00e5 kompetansekravene. Jeg st\u00e5r fortsatt fast ved at kompetansekravene ikke skal senkes for \u00e5 rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til politiet, men de m\u00e5 synkroniseres med dagens virkelighet. Politiet m\u00e5 jobbe med frivillige organisasjoner, som Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering, OMOD. Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l helt p\u00e5 slutten til statsr\u00e5den. N\u00e5 har politiet f\u00e5tt 462 nye sivile stillinger. Vil statsr\u00e5den jobbe for at mennesker med minoritetsbakgrunn som ikke har politifaglig kompetanse, kan rekrutteres inn i denne kvoten, slik at kontakten mellom minoritetene og politiet \u00f8ker?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-04-28"}
+{"label": "1", "text": "Under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen ble forskjellene i Norge redusert for f\u00f8rste gang p\u00e5 20 \u00e5r. Det er jeg stolt av. De eneste som har grunn til \u00e5 skamme seg p\u00e5 fattiges vegne, er de som ikke pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re noe med livssituasjonen deres. SV jobber morgen, middag og kveld, dag og natt, for \u00e5 endre maktforholdene i samfunnet, for at alle skal kunne st\u00e5 i sin fulle lengde, og for at folk skal ha br\u00f8d p\u00e5 bordet og en god arbeidssituasjon i sine liv. Derfor er det helt avgj\u00f8rende at de velferdsordningene vi var med p\u00e5 \u00e5 styrke, fremdeles forblir gyldige i folks hverdag. Ellers vet vi at forskjellene vil \u00f8ke. VG hadde en overskrift om at SV gir skattelette til \u00abfolk flest\u00bb, s\u00e5 det er ingen tvil om at de med lavest inntekt vil tjene godt p\u00e5 v\u00e5re skatteletter \u2013 i motsetning til regjeringen, som fremmer de rikeste.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Det som bekymrer og irriterer meg med Regjeringens budsjettforslag, er at man ikke tar p\u00e5 alvor den urovekkende utviklingen n\u00e5r det gjelder handelslekkasjen til utlandet, noe spesielt bryggerin\u00e6ringen i Norge rammes hardt av. Tall fra Bryggeriforeningen viser at grensehandelen allerede n\u00e5 ligger p\u00e5 9 milliarder kr \u00e5rlig, og h\u00f8yst sannsynlig vil den \u00f8ke til 10 milliarder kr neste \u00e5r, bl.a. p\u00e5 grunn av s\u00e6rnorske ulogiske avgifter p\u00e5 sjokolade og sukkervarer, \u00f8kning i matmomsen, tobakkavgiften, emballasjeavgiften, snusavgiften og alkoholavgiftene. De siste ti\u00e5rene har vi v\u00e6rt vitne til at flere norske bryggerier har m\u00e5ttet legges ned p\u00e5 grunn av \u00f8kt konkurranse fra utenlandske bryggerier og norsk avgiftspolitikk. Som drammenser er jeg naturlig nok opptatt av at Norges eldste bryggeri, Aass Bryggeri, ikke skal lide samme skjebne. N\u00e5r det n\u00e5 viser seg at grensehandelen og smuglingen har n\u00e5dd hele 40 millioner liter \u00f8l pr. \u00e5r \u2013 noe som tilsvarer produksjonen ved to norske bryggerier som Aass og Mack \u2013 er det p\u00e5 tide \u00e5 reagere. Dette dreier seg ikke bare om norske bryggerier, men ogs\u00e5 om andre norske n\u00e6ringer som taper p\u00e5 grensehandel. Men dette er ogs\u00e5 for meg en meget viktig prinsipiell sak: Hvorfor har vi s\u00e5 h\u00f8ye alkoholavgifter i Norge? Hvorfor er Regjeringens politikk slik at det kun er de rike som kan ta seg r\u00e5d til \u00e5 ta et glass r\u00f8dvin hver dag, eller nyte et par pils n\u00e5r de har lyst? For det er jo ikke noen tvil om at h\u00f8ye alkoholavgifter er noe som rammer folk flest, og ikke minst de aller fattigste i landet. Det er ikke sjelden jeg h\u00f8rer politiske motstandere fortelle om alt det f\u00e6le som kan skje hvis man drikker alkohol, men sjelden presiseres det da at det gjelder alkoholmisbruk \u2013 noe som er en viktig presisering. For skulle man avgiftsbelegge alt som kan misbrukes, hadde listen blitt veldig lang. Vi kan vel alle v\u00e6re enige om at for mye av det gode kan bli for mye av det gode. P\u00e5 samme m\u00e5te: Hvis man spiser veldig mye potetgull, er ikke det sunt, og det kan f\u00e5 uheldige f\u00f8lger. Hvis man veldig ofte spiser hamburgere, er ikke det sunt, og det kan f\u00e5 uheldige f\u00f8lger. Eller, hvis man spiser veldig mye kaker og drikker kaffe med fl\u00f8te hver dag, er ikke det s\u00e6rlig sunt. S\u00e5 si meg \u2013 og n\u00e5 h\u00e5per jeg ikke at jeg gir de r\u00f8d-gr\u00f8nne noen gode ideer: Hvorfor har man ikke da skyh\u00f8ye avgifter p\u00e5 alt som er usunt her i Norge? Hvorfor h\u00f8rer man ikke om snacks-misbruk og snacks-avgift, om hamburger-misbruk og hamburger-avgift, eller om kakemisbruk og kakeavgift? For det kan utvilsomt gi uheldige samfunns\u00f8konomiske virkninger i form av d\u00e5rlig helse, fedme, sykehusinnleggelser osv. Det samme gjelder for misbruk av alkohol. Men hva med lite eller moderat bruk av alkohol? Det siste ti\u00e5ret har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt hundrevis av unders\u00f8kelser som tyder p\u00e5 at et moderat alkoholforbruk kan ha en gunstig effekt p\u00e5 kropp og helse. Blant fjor\u00e5rets anbefalinger fra amerikanske helsemyndigheter siterer man fra flere unders\u00f8kelser som viser at lett eller moderat alkoholforbruk kan knyttes til mindre fare for hjerte- og karsykdommer. Det har lenge v\u00e6rt hevdet at r\u00f8dvin hjelper mot Alzheimers sykdom. Forskere har konkludert med at folk som drikker noen f\u00e5 drinker i uken, har mindre risiko for \u00e5 bli overvektige. Forskere har funnet ut at visse sammensetninger i r\u00f8dvinen kan forhindre skader p\u00e5 tannkj\u00f8ttet og stoppe bakterier i munnen i \u00e5 spre seg. Det er offentliggjort forskningsresultater som viser at de som drikker fra ett glass r\u00f8dvin og opp til fem flasker vin i uken, har betydelig skarpere tankeprosess enn totalavholdsmennesker, ettersom fordelen med alkohol er at den \u00f8ker blodgjennomstr\u00f8mmingen til hjernen. Forskere har funnet ut at personer med m\u00e5telig alkoholkonsum l\u00f8per mindre risiko for \u00e5 utvikle diabetes type 2. Dette er bare noen av de konkrete helsemessige konsekvensene av moderat bruk som forskere har kommet fram til. Vi m\u00e5 ikke glemme den sosiale gevinsten. Den kan man ikke tallfeste eller beregne samfunns\u00f8konomisk. Men, som til og med norske psykologer sier, kan det at man i hyggelig lag nyter noen glass r\u00f8dvin eller noen pils, f\u00f8re til at man f\u00e5r venner og \u00f8ker evnen til sosialt samv\u00e6r. Alkoholen gir \u00f8kt trivsel og er en \u00abice breaker\u00bb, spesielt her i Norge. Avslutningsvis vil jeg presisere at poenget mitt ikke er \u00e5 rose alkoholen opp i skyene. Den kan resultere i mye negativt hvis den misbrukes. Men jeg og mine velgere vil gjerne ha friheten til \u00e5 velge, uten \u00e5 betale skyh\u00f8ye avgifter til staten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Gleden min var ikke langvarig, forst\u00e5r jeg, for usikkerheten best\u00e5r. Regjeringen har sagt \u2013 det har statsr\u00e5den bekreftet, samtidig som milj\u00f8vernministeren har bekreftet det \u2013 at Tjeldbergodden ikke f\u00e5r konsesjon uten CO2-rensing fra dag \u00e9n. Det er det som st\u00e5r i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. N\u00e5r statsr\u00e5den i det f\u00f8rste svaret sa at en vil vurdere en periode uten CO2-rensing, er det en endring i forhold til Soria Moria-erkl\u00e6ringen \u2013 en gledelig endring riktignok, men det blir en endring. Vi vet at hvis Tjeldbergodden skal ha CO2-rensing, blir det ikke gasskraftverk der f\u00f8r i 2012. Mongstad-akt\u00f8rene har sagt at skal de ha kostnader ved CO2 utover det kvoteregimet gir, s\u00e5 bygger de ikke. Men selve kraftvarmeverket der er l\u00f8nnsomt. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvilke tiltak har Regjeringen for \u00e5 sikre at det bygges gasskraftverk p\u00e5 Mongstad og p\u00e5 Tjeldbergodden der akt\u00f8rene f\u00e5r rammebetingelser uten masse ekstrakostnader og usikkerhet rundt CO2-regimet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Barnevernet handler i det store og hele om at en del barn trenger et nytt hjem, at det hjemmet skal v\u00e6re trygt, og at det skal v\u00e6re voksne folk der som har en genuin interesse for og kapasitet og kompetanse til \u00e5 gj\u00f8re jobben. Det tunge ansvaret dette er, har denne regjeringen tatt p\u00e5 stort alvor og satset p\u00e5 barnevernet mer enn det har v\u00e6rt gjort p\u00e5 sv\u00e6rt mange \u00e5r, og det er n\u00f8dvendig. N\u00e5r vi skal rekruttere fosterhjem \u2013 det er det behov for, og det er vel ingen som \u00f8nsker at noen barn skal st\u00e5 og vente i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 et fosterhjem \u2013 er vi n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re det ut fra n\u00f8dvendig og grundig nok kompetanse. Den jobben har regjeringen satt i gang \u00e5 gj\u00f8re. Det er helt n\u00f8dvendig, for det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 rekruttere bl.a. minoritetsforeldre, som representanten Hofstad Helleland var oppe her og sa. Og hvordan det er mulig \u00e5 lese regjeringens svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene som at man ikke er interessert i det, er en fortolkning som \u2013 for \u00e5 si det s\u00e5nn \u2013 andre lesekyndige ikke ville finne p\u00e5 \u00e5 tenke, at det var s\u00e5nn at man ikke mente at det var viktig. Man har satt i gang et arbeid for \u00e5 gj\u00f8re det, men det er man alts\u00e5 ikke villig til \u00e5 se p\u00e5, og man er ikke villig til \u00e5 se p\u00e5 den kompetansen man m\u00e5 hente inn for \u00e5 ta noen av de andre viktige sp\u00f8rsm\u00e5lene. Vi har alts\u00e5 satt i gang en rekrutteringskampanje, og det er sv\u00e6rt viktig. Det er Bufdir som har ansvaret for dette, den etaten som noen av de skarpeste kritikerne her i dag var villige til \u00e5 skj\u00e6re ned med opptil \u00bd mrd. kr. Da synes jeg man skulle v\u00e6re litt mer lavm\u00e6lt i sin kritikk mot mangelen p\u00e5 kompetanse i dette systemet og mangelen p\u00e5 kapasitet i dette systemet. For det er dette det handler om, at vi er n\u00f8dt til \u00e5 sette dette systemet i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere denne vanskelige oppgaven og rekruttere flere foreldre. Jeg er veldig glad for at man n\u00e5 ogs\u00e5 skal g\u00e5 gjennom situasjonen for de kommunale fosterhjemmene, for det er helt n\u00f8dvendig. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 rekruttere mange flere og gode fosterhjem, fordi vi m\u00e5 ha fosterhjem som passer mer som h\u00e5nd i hanske ogs\u00e5 til det enkelte barn. For det er s\u00e5 viktig med b\u00e5de kjemi og kompetanse i disse tilfellene. Jeg har ogs\u00e5 i avisene sett eksempler p\u00e5 sv\u00e6rt useri\u00f8s rekruttering av fosterhjem, der barn har blitt avertert med bilde, og opplysninger om at vedkommende er spesielt kjekk og pen eller flink til \u00e5 spille fotball, eller hva det n\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re. Jeg har ogs\u00e5 h\u00f8rt ansvarlige politikere i Oslo g\u00e5 tilbake p\u00e5 disse kampanjene og sagt at dette tok de selvkritikk p\u00e5, og det er jeg veldig glad for. For vi er n\u00f8dt til \u00e5 rekruttere fosterforeldre ut fra en annen type seri\u00f8sitet og en annen type mer langsiktig ansvar og engasjement enn dette. Jeg er veldig glad for det som statsr\u00e5den og regjeringen n\u00e5 har gjort p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er ingen fra regjeringspartiene som har sagt at vi er i m\u00e5l p\u00e5 dette, eller at situasjonen er slik at alt er i orden. Tvert imot satser vi sterkt p\u00e5 dette, nettopp fordi det er et behov for det. Derfor har vi ogs\u00e5 \u00f8remerket penger til kommunene, nettopp for at disse pengene ikke skal forsvinne ut til andre ting. Derfor har vi satt i gang disse store arbeidene n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 den n\u00f8dvendige kunnskap for \u00e5 gj\u00f8re de riktige grepene og for \u00e5 kunne rekruttere flere fosterhjem \u2013 flere gode fosterhjem \u2013 til dette veldig viktige arbeidet. S\u00e5 h\u00f8rer jeg at det er noen som er sv\u00e6rt opptatt av ideologi i denne debatten, sv\u00e6rt opptatt av at dette skal v\u00e6re et privat marked, og mer opptatt av at det skal v\u00e6re et privat marked for noen, enn at vi skal rekruttere dem som er mest kompetente og mest opptatt av dette, uten at det n\u00f8dvendigvis skal v\u00e6re et forretningsomr\u00e5de for noen. Jeg har hele mitt liv samarbeidet tett med frivillig sektor. Der finner jeg mange av de mest engasjerte menneskene som jobber med denne typen sp\u00f8rsm\u00e5l og andre typer sp\u00f8rsm\u00e5l, ut fra en genuin interesse og et engasjement som jeg mener vi har stor nytte av \u00e5 involvere mer i dette arbeidet \u2013 kanskje spesielt for \u00e5 rekruttere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn, fordi mange av v\u00e5re innbyggere med minoritetsbakgrunn ogs\u00e5 har god kontakt med mange av disse frivillige organisasjonene, og gjennom det er jeg sikker p\u00e5 at vi n\u00e5r flere av dem som vi trenger s\u00e5 s\u00e5rt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg har full forst\u00e5else for at moderniseringsministeren ikke kan forskuttere et eventuelt svar fra Konkurransetilsynet. Men det som er interessant her, er jo at p\u00e5 regjeringshold er det den frie konkurransen som p\u00e5 en m\u00e5te er det drivende elementet. Og n\u00e5r man snakker om fri konkurranse, vil jeg minne moderniseringsministeren om at det er veldig stor forskjell p\u00e5 det \u00e5 kj\u00f8pe seg str\u00f8m p\u00e5 str\u00f8mmarkedet, hvor man kj\u00f8per helt homogene produkter, og det \u00e5 kj\u00f8pe programvare fra forskjellige leverand\u00f8rer. For det krever stor oppl\u00e6ring \u00e5 skifte programvareleverand\u00f8r. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til moderniseringsministeren er helt enkelt: Deler moderniseringsministeren den oppfatning at hvis man skal sikre fri konkurranse innenfor programvareomr\u00e5det, m\u00e5 man gi oppl\u00e6ring i flere systemer for \u00e5 hindre at \u00e9n akt\u00f8r kan profittere p\u00e5 at den allerede har en stor markedsposisjon og automatisk f\u00e5r gitt oppl\u00e6ring til brukerne?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Mindretallet er skuffet over Arbeiderpartiet, med de ambisjonene de har, og som Stoltenberg hadde i sin IT-redegj\u00f8relse for noen \u00e5r siden, da man hadde noen bunnplanker i \u00e5rene 2002 og 2004. Jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5 en langt mer offensiv holdning, uten de sm\u00e5 endringsforslagene som kommer fra dette forliket med regjeringspartiene. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5lene. Som vi skriver i v\u00e5re merknader i innstillingen, kan vi selvf\u00f8lgelig ikke si at bel\u00f8pet blir eksakt 3 milliarder kr. Det vil selvf\u00f8lgelig bero p\u00e5 ettersp\u00f8rselen fra kommunene. Derfor skriver jo vi i v\u00e5re merknader at vi m\u00e5 kunne justere disse bevilgningene etter det antatte behovet, slik som det vil melde seg. Det at enkelte kommuner n\u00e5 har v\u00e6rt ute og v\u00e6rt fremtidsrettede og bedret forholdet og konkurransedyktigheten for innbyggerne og bedriftene i den enkelte kommune, er positivt, men det l\u00f8ser ikke samordningsproblemene. Et bredb\u00e5ndsfond vil l\u00f8se samordningsproblematikken som Regjeringen og Arbeiderpartiet ikke har noe svar p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-09"}
+{"label": "1", "text": "Hvis Ketil Solvik-Olsen ikke h\u00f8rte at jeg sa \u00abklima\u00bb, har han ikke h\u00f8rt godt etter, for jeg sa at klimakrisen er en av de viktigste krisene \u2013 uten tvil den viktigste krisen \u2013 som v\u00e5r generasjon st\u00e5r overfor, og jeg regner ogs\u00e5 Ketil Solvik-Olsen med i \u00abv\u00e5r generasjon\u00bb, selv om ikke han har tatt klimakrisen like godt inn over seg. Det jeg mener er avgj\u00f8rende viktig, er at den m\u00e5ten vi n\u00e5 kommer oss ut av den krisen vi er inne i, p\u00e5, ogs\u00e5 bidrar til \u00e5 l\u00f8se klimakrisen. Jeg var p\u00e5 Zerokonferansen p\u00e5 mandag og tirsdag og hadde gleden av \u00e5 h\u00f8re Arnold Schwarzenegger, som pekte p\u00e5 hvilke muligheter som ligger i utvikling av milj\u00f8teknologi for \u00e5 skape arbeidsplasser, samtidig som det l\u00f8ser krisen. Men jeg h\u00f8rte ogs\u00e5 p\u00e5 bekymringene til Giddens: Man var redd for at dette kanskje ikke skulle g\u00e5 bra, fordi det ikke var nok \u00abtr\u00f8kk\u00bb. Vi har tenkt \u00e5 legge fram en klimamelding som s\u00f8rger for at vi kutter det vi har lovet \u00e5 kutte fra Stortingets side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Hvorfor driver vi med politikk? Hva er det viktigste ved v\u00e5r politiske gjerning? Vi er velsignet med et demokrati som p\u00e5 veldig mange m\u00e5ter fungerer godt \u2013 et fritt samfunn, en fri debatt, et sivilsamfunn som legger premisser, en kritisk presse. Vi har tatt nasjonalt eierskap til enorme naturressurser, som gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 fordele og skape et godt samfunn. Vi har tusenvis av milliarder av kroner i formue rundt omkring i verden. Vi har alle forutsetninger for \u00e5 f\u00e5 til noe virkelig stort. S\u00e5 hvorfor driver vi med politikk? Jeg driver med politikk fordi jeg helt fra barneskolen av gikk og funderte over betydningen av \u00f8konomiske forskjeller \u2013 hvor mye det hadde \u00e5 si at noen i skoleg\u00e5rden hadde s\u00e5 lite, mens andre hadde s\u00e5 utrolig mye, hvor mye det hadde \u00e5 si for mulighetene deres senere i livet, selv i egalit\u00e6re Norge, hvor mye det hadde \u00e5 si for hvordan en ble sett p\u00e5, hvordan barna m\u00f8tte hverandre. Forskjeller og urettferdigheten i forskjeller var det som gjorde meg politisk bevisst. Det er det viktigste for meg i mitt politiske arbeid. Verdens ressurser er helt ubegripelig skjevt fordelt, og Norge, som utgj\u00f8r en helt mikroskopisk del av verdens befolkning, eier 1,3 pst. av alle verdens b\u00f8rsnoterte verdier. Det er en helt abnorm andel av verdens produksjonsmidler. Resten av verden forholder seg til Norge som en av verdens st\u00f8rste og mektigste eiere. I et slikt perspektiv finnes det ingenting mer fullkomment naivt enn troen p\u00e5 at Statens pensjonsfond utland er en slags n\u00f8ytral sparegris som ikke oppfattes politisk av resten av verden. S\u00e5 klart det er politikk, s\u00e5 klart eierskap er politikk, s\u00e5 klart eierskapsut\u00f8velse er politikk, s\u00e5 klart betingelsene for eierskap er politikk, og s\u00e5 klart de moralske, etiske og solidariske skrankene vi setter for v\u00e5rt eierskap, er politikk! Likevel insisterer de fleste norske politikere p\u00e5 \u00e5 si at SPU, nei, det har ingenting med politikk \u00e5 gj\u00f8re. Det er denne formen for laissezfairetankegang som gir passivitet og manglende interesse for feltet, som gir oss passive politikere, politikere som forteller oss at etiske retningslinjer, nei, det lar det seg ikke gj\u00f8re \u00e5 ha, som forteller oss at menneskerettigheter og urfolks rettigheter, nei, det m\u00e5 vi ikke blande inn i forvaltningen, som sier at klimakrisen, hva har vel den med v\u00e5r n\u00f8ytrale sparegris \u00e5 gj\u00f8re? Regjeringen har gitt denne uinteresserte politikeren denne formen for ikke-politisk politikk et ansikt. Det er ingen erkjennelse av etisk ansvar i denne meldingen. Det er ingen visjoner om \u00e5 bruke eierskapet til noe positivt. Det er ingen refleksjoner rundt karbonbobla som truer verden, som er den mest utrygge investeringen av dem alle, og som truer verdens \u00f8konomi. Det er ingen vilje til \u00e5 ta det ansvaret en s\u00e5 stor eier som Norge b\u00f8r ta. Tvert imot er det mest konkrete i regjeringens melding et \u00f8nske om \u00e5 legge ned Etikkr\u00e5det. Jeg skulle \u00f8nske at stortingsflertallet ikke lot seg holde som gissel av regjeringens elendige innstilling. P\u00e5 den ene siden er det bra at finansminister Siv Jensen g\u00e5r p\u00e5 et sviende nederlag i sp\u00f8rsm\u00e5let om Etikkr\u00e5dets framtid, men samtidig er ikke det noen grunn til \u00e5 flytte beslutningsmyndigheten til Norges Bank. Bukken og havresekken, president, bukken og havresekken! Jeg mener at Arbeiderpartiet har latt seg lure av regjeringspartiene til \u00e5 akseptere en slappere etisk forvaltning enn f\u00f8r og enda mindre rom for politisk styring med kapitalen enn f\u00f8r, og jeg h\u00e5per at vi f\u00f8lger dette tett opp framover. Hvorfor driver vi med politikk? Regjeringen sier det egentlig rett ut: De driver med politikk for \u00e5 svekke politikken. Mange av dem som n\u00e5 er ministere i regjeringen, m\u00f8tte jeg som Unge H\u00f8yre-politikere for 10\u201315 \u00e5r siden, og da snakket de om \u00e5 sette grenser for politikk. Det gj\u00f8r de n\u00e5. Ogs\u00e5 Siv Jensen har mer tro p\u00e5 markedets evne til \u00e5 l\u00f8se folks problemer enn folks egen evne til \u00e5 l\u00f8se problemer, og hennes h\u00e5ndlangere her p\u00e5 Stortinget er villig til \u00e5 dra det poenget til det helt ekstreme, ved f.eks. \u00e5 b\u00e6re seg over hvor mye Norge har tapt p\u00e5 ikke \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 finansiere tobakksindustrien. Om ikke annet er det et \u00e6rlig standpunkt. Jeg driver med politikk for \u00e5 omfordele, for \u00e5 v\u00e6re med og ta ansvar for jordens framtid. Problemet er at det h\u00f8res ut som en klisj\u00e9. Det burde v\u00e6rt et minstem\u00e5l for anstendig politisk virke, men det avvises av stortingsflertallet som virkelighetsfjernt. Men pokker heller, jeg vil p\u00e6lme kull ut av oljefondet, jeg vil styrke arbeidstakerrettighetene og urfolks rettigheter, jeg vil ha etiske retningslinjer for statsobligasjoner, jeg vil investere mer i fornybar energi, jeg vil investere mer i utviklingsland, og jeg vil styrke Etikkr\u00e5det og beholde makten over uttrekksmekanismen utenfor banken selv, slik at etikk noen ganger trumfer andre hensyn. S\u00e5 f\u00e5r stortingsflertallet sitte der og sture og plassere seg p\u00e5 feil side av historien. Jeg vil ta opp SVs forslag og h\u00e5per p\u00e5 et mer progressivt stortingsflertall neste \u00e5r, n\u00e5r vi behandler dette p\u00e5 nytt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil tillate meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00abTo offentlig nedsatte kommisjoner har lagt frem utredning om forliset av \u00abUtvik Senior\u00bb og kommet til to ulike konklusjoner. Saken har versert i 26 \u00e5r og har v\u00e6rt en stor belastning for familie, p\u00e5r\u00f8rende og lokalsamfunnet. Det er n\u00f8dvendig at statsr\u00e5den griper inn i saken, og at det iverksettes gransking av offentlige myndigheters h\u00e5ndtering av saken. P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil statsr\u00e5den f\u00f8lge opp \u00abUtvik Senior\u00bb-saken, og n\u00e5r vil et punktum i saken kunne bli satt?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-19"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Bj\u00f8rn Jacobsen, \u00c5got Valle og meg selv vil jeg legge fram forslag om tiltak for \u00e5 f\u00f8lge opp SAPRIN-nettverkets rapport om konsekvensene av Verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Komiteens flertall har en bemerkning som man har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere, hvor det st\u00e5r: \u00abKomiteen sitt fleirtal,\u00bb \u2026\u00abber Regjeringa leggje vekt p\u00e5 arbeid som kan betra situasjonen for kvinner.\u00bb N\u00e5 har sistnevnte taler ogs\u00e5 inkludert barn og ungdom som de grupper det b\u00f8r tas spesielt hensyn til. Og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er om han ikke n\u00e5 kan v\u00e6re s\u00e5 vennlig \u00e5 inkludere ogs\u00e5 syke og gamle, for s\u00e5 er det bare enkelte grupper menn man ikke beh\u00f8ver \u00e5 ta spesielt hensyn til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har hatt mange m\u00f8ter med PBL og KS \u2013 det er omfattende kontakt mellom departementet, PBL og KS om nettopp dette. Vi venter p\u00e5 en rapport fra Senter for \u00f8konomisk forskning om kommunenes praktisering av forskriften om likeverdig behandling. Det er veldig viktig for oss at kommunene tar det ansvaret de har for \u00e5 finansiere de private barnehagene, og at det er forutsigbarhet n\u00e5r det gjelder hva slags rammer de har. Jeg regner med at den rapporten som kommer ganske snart, kan gi oss mer kunnskap om hvordan dette ser ut. Det er veldig viktig at PBL og KS er enige om hvordan regelverket er \u00e5 forst\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kunne n\u00e5 ha hatt et ideologisk innlegg for betydningen av fellesskolen i et stadig mer flerkulturelt samfunn eller et ideologisk innlegg mot kapitaltilskudd. Men valgets kval som jeg hadde fra plassen min, var enten \u00e5 trykke p\u00e5 knappen \u00abAvst\u00e5 fra taletid\u00bb eller takke for debatten. Jeg valgte det siste: takke for debatten. Jeg likte veldig godt H\u00f8yres forslag da det i sin tid kom, for det var et forslag som sa: La oss se n\u00f8yere p\u00e5 det regelverket og de modeller som er i bruk. Da er jo avstanden veldig liten fra det sp\u00f8rsm\u00e5let til den holdningen som bl.a. statsr\u00e5den signaliserer her i dag, at sj\u00f8lsagt er det viktig kontinuerlig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 fungere best mulig og mest mulig forst\u00e5elig, og sj\u00f8lsagt for at en p\u00e5 den m\u00e5ten skal bygge opp under intensjonen med 85 pst. Jeg synes debatten her viser veldig klart at dette ikke er en ideologisk debatt for og imot privatskoler \u2013 privatskoler i et visst omfang har kommet for \u00e5 bli, og det er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re Skole-Norge mer fargerikt. Det er f\u00f8rst og fremst en beregningsteknisk utfordring, og s\u00e5 har vi litt ulike holdninger til hvordan vi skal m\u00f8te den utfordringen. Det er veldig viktig at vi ikke om igjen og om igjen, to\u2013tre ganger i \u00e5ret, m\u00f8ter debatter av typen: Her er det et knippe skoler som ikke skj\u00f8nner helt hva slags beregningsmodeller som er i bruk, skj\u00f8nner ikke helt praksisen som blir lagt til grunn i direktorat og departement. Jeg er overbevist om at direktorat og departement synes det er like frustrerende at privatskolene ikke helt skj\u00f8nner hva slags tankegang og hva slags praksis som ligger til grunn fra deres side. For det er riktig, som statsr\u00e5den sier, at det er ikke en diskusjon her om vi skal inkludere husleie eller ta hensyn til vedlikeholdsutgifter. Vi har en modell der det er forutsatt at det skal bli tatt hensyn til, men s\u00e5 kan vi diskutere hvordan dette fungerer i praksis. Jeg synes de som n\u00e5 g\u00e5r inn for kapitaltilskudd, kanskje b\u00f8r skjele litt til den debatten vi n\u00e5 har omkring barnehager, for der ser det ut som om alle er enige om at det er viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et lovverk som sikrer en mot at det kan bli en uheldig kapitalopphoping eller en uheldig utbyttepolitikk. Da er det greit nok at vi i utgangspunktet her har kanskje 100 pst. ideelle akt\u00f8rer, men n\u00e5r vi tenker lovverk og prinsipielt, m\u00e5 vi ogs\u00e5 ha et lovverk som sikrer oss mot eventuelle mer tradisjonelle, kommersielle akt\u00f8rer p\u00e5 dette feltet, som f.eks. p\u00e5 barnehagefeltet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-11"}
+{"label": "0", "text": "Vi er her i dag for \u00e5 debattere og vedta statsbudsjettet for 2009 samt en rekke representantforslag. Det interessante er at utgangspunktet for debatten har endret seg enormt de siste m\u00e5nedene, til og med ganske mye de siste ukene ogs\u00e5. Finanskrisen, som oppstod i USA bl.a. p\u00e5 grunn av noen politikeres evige trang til \u00e5 blande seg inn i markedet, har kommet til Norge, noe som har gjort at statsbudsjettet var utdatert allerede da Regjeringen la fram budsjettet. Det er derfor for meg ganske underlig at til tross for alt det som har skjedd siden Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett, er det ikke noe stortingsflertall for strakstiltak i budsjettet for \u00e5 m\u00f8te finanskrisen. Derimot vil stortingsflertallet gj\u00f8re det vanskeligere for n\u00e6ringslivet med enda h\u00f8yere beskatning, spesielt for familiebedrifter. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg gj\u00f8r det langt vanskeligere \u00e5 gjennomf\u00f8re generasjonsskifte og sikre eierne investeringskapital. Og hva er det hele n\u00e6ringslivet og gr\u00fcndere n\u00e5 skriker etter? Jo, det er investeringskapital. Regjeringen fjerner heller ikke formuesavgiften eller arveavgiften. N\u00e6ringslivet og folk flest b\u00f8r tilf\u00f8res, ikke fratas kapital. Regjeringen gj\u00f8r det ogs\u00e5 enda mer vanskelig for norsk bryggerin\u00e6ring, ved \u00e5 foresl\u00e5 over 60 pst. \u00f8kning av avgiften p\u00e5 alkoholfrie drikkevarer, til tross for at Regjeringen har lovet, til og med skriftlig i Soria Moria-erkl\u00e6ringen, at man vil \u00abendre avgifter som er en ulempe for norske produksjonsarbeidsplasser blant annet i konkurranse mot import\u00bb. Men nei da, her gj\u00f8r man faktisk motsatt. Man endrer avgiftene slik at det blir enda verre. Jeg registrerte at finansministeren n\u00e5 \u00f8nsker at folk flest skal bruke mer penger. Det er interessant at dette kommer fra en finansminister fra Sosialistisk Venstreparti. Men har ikke finansministeren skj\u00f8nt at folk flest omtrent blir skattet i hjel av finansministeren, at store deler av inntekten folk flest f\u00e5r, g\u00e5r til \u00e5 betale skatter og avgifter til finansministeren og verdens rikeste stat? Og det lille man har igjen, stort sett, g\u00e5r til n\u00f8dvendige utgifter som ogs\u00e5 blir hardt skattet, som f.eks. str\u00f8m, mat, bensin osv. \u2013 og ikke minst renter p\u00e5 boligl\u00e5net. Men finansministeren velger alts\u00e5 \u00e5 gamble mer med skattepengene til folk flest p\u00e5 aksjespekulasjoner i utlandet, i stedet for \u00e5 la folk flest beholde mer av sine penger, og i stedet for \u00e5 bruke litt mer av statsoverskuddet til investeringer i Norge. Imens gj\u00f8r alle andre land rundt om i verden det motsatte. De gir n\u00e5 enorme skatte- og avgiftslettelser til n\u00e6ringsliv og folk flest. Det synes jeg Regjeringen ogs\u00e5 burde gj\u00f8re. Avslutningsvis vil jeg si noen ord om representantforslaget fra stortingsrepresentantene Elisabeth R\u00f8bekk N\u00f8rve og Leif Helge Kongshaug om at skipstunneler likebehandles med annen infrastrukturbygging i merverdiavgiftslovgivningen, ettersom jeg i finanskomiteen har v\u00e6rt ordf\u00f8rer for denne saken. Som forslagsstillerne viser til, er skipstunneler ikke omfattet av merverdiavgiftsloven \u00a7 16 f\u00f8rste ledd nr. 13, noe som kommer av at det pr. i dag ikke er anlagt noen skipstunneler i Norge. N\u00e5 foreligger det imidlertid planer om \u00e5 bygge en skipstunnel, s\u00e5kalt Stad skipstunnel, som lenge har v\u00e6rt til utredning. I en sluttrapport fra Kystverket konkluderes det med at tunnelen vil gi en positiv samfunns\u00f8konomisk nytte. Det er dermed viktig at det legges til rette for at prosjektet blir behandlet p\u00e5 lik linje med andre infrastrukturtiltak p\u00e5 land. Dermed er fritaket viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass, dvs. fritak for merverdiavgift i siste omsetningsledd for tjenester med planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig vei. Uenigheten i finanskomiteen g\u00e5r p\u00e5 at flertallet, best\u00e5ende av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at sp\u00f8rsm\u00e5let om et eventuelt momsfritak m\u00e5 vurderes n\u00e6rmere hvis vedtak om bygging av Stad skipstunnel foreligger, og r\u00e5r derfor Stortinget til at representantforslaget vedlegges protokollen. Mindretallet i komiteen, best\u00e5ende av Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, st\u00f8tter forslagsstillerne og fremmer forslag om at Stortinget ber Regjeringen endre merverdiavgiftsloven \u00a7 16 f\u00f8rste ledd nr. 13.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest det var mykje positivt i det svaret, og eg trur ikkje det er tvil om at milj\u00f8ministeren og eg er heilt einige om alvoret i dette problemet. Det kan vere ein ganske dramatisk situasjon for ein rekkje dyreartar, men \u00f2g for nokre av dei som er aller mest kjende. Det gjorde eit stort inntrykk p\u00e5 meg d\u00e5 S\u00f8r-Afrikas milj\u00f8vernminister, d\u00e5 ho var p\u00e5 bes\u00f8k i fjor, fortalde meg at dei har s\u00e5 mykje som 90 pst. av alle svarte nashorn i verda, og at desse dyra \u2013 med dagens tempo \u2013 kunne vere utrydda i 2025. Det er nesten ikkje til \u00e5 fatte. Men nettopp derfor er eg opptatt av tiltaka mot dette, og eg er jo klar over at klima- og skogprosjektet kan ha noko st\u00f8rre moglegheit til \u2013 innan eit \u00e5r \u2013 \u00e5 bruke ekstra pengar dersom ein finn gode tiltak. Eg kunne tenkje meg \u00e5 gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let. Vil statsr\u00e5den vere ein p\u00e5drivar for at vi bidrar med ekstra midlar i dette internasjonale arbeidet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig glad for det musikalske svaret fra finansministeren, og la meg da f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00f8lge opp med f\u00f8lgende: B\u00e5de finansministeren og jeg er enige om at dette var ualminnelig d\u00e5rlig skj\u00f8nn av styret. Det tidligere styret i SAS viste ogs\u00e5 at de hadde d\u00e5rlig skj\u00f8nn, og det styret ble jo sparket fordi man hadde inng\u00e5tt en avtale med Maersk om deling av markedet. Det nye styret \u2013 som ikke har virket veldig lenge \u2013 har alts\u00e5 i l\u00f8pet av kort tid klart \u00e5 vise at de har akkurat like d\u00e5rlig skj\u00f8nnsut\u00f8velse som det tidligere styret. Vil det v\u00e6re aktuelt for den norske regjering, eventuelt sammen med andre nordiske eiere av SAS, \u00e5 ta initiativ til at dette styret ikke f\u00e5r fortsette, at det b\u00f8r skiftes ut, rett og slett fordi det i en situasjon som krever litt statsmannskunst, har vist det motsatte, nemlig at gr\u00e5dighetskulturen er det viktigste?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Det var representanten Arnesen som fikk meg til \u00e5 ta ordet, fordi han viste til at alle fagmilit\u00e6re r\u00e5d gikk inn for \u00e5 legge ned Olavsvern. N\u00e5 er det jo slik at det har v\u00e6rt andre rapporter, som Regjeringen ikke har lagt vekt p\u00e5, som har konkludert i en helt annen retning. Hvis det var s\u00e5 enkelt at man bare skulle f\u00f8lge de fagmilit\u00e6re r\u00e5dene, hadde man egentlig ikke trengt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Stortinget. Det er kanskje en tanke nominasjonskomiteen i Arbeiderpartiet i Troms kan sysle litt med framover. S\u00e5 er det slik at Bj\u00f8rn Jacobsen har sagt at Olavsvern vil eller kan gjenoppst\u00e5. Det er tydelig at representanten Bj\u00f8rn Jacobsen tror p\u00e5 et liv etter d\u00f8den, eller s\u00e5 m\u00e5 han ha et slags tryllepulver s\u00e5 han kan trylle liv i Olavsvern, som han i dag sammen med representanten Arnesen s\u00f8rger for \u00e5 f\u00e5 nedlagt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er rimelig tilfreds med at tanken om \u00e5 gj\u00f8re oljefondet og eventuelt ogs\u00e5 Folketrygdfondet til reelle fond for pensjonsforpliktelsene vinner stadig mer tilslutning. Vi har snakket om det i Fremskrittspartiet lenge, lenge. Vi fikk h\u00f8re i \u00e5revis at v\u00e5rt folketrygdsystem var basert p\u00e5 \u00abpay as you go\u00bb, med andre ord at det var de l\u00f8pende skatte- og avgiftsinntekter som skulle fastsettes slik at man fikk r\u00e5d til \u00e5 betale utgiftene, og at et fond derfor var helt un\u00f8dvendig. Det var statens skatte- og avgiftsoppkrevingsrolle som skulle garantere for folketrygdens forpliktelser. Jeg husker ogs\u00e5 en debatt med dav\u00e6rende statsminister Gro Harlem Brundtland og meg selv under \u00e5pningen av valgkampen i 1989, hvor jeg kunne p\u00e5vise at n\u00e5r man fremf\u00f8rte forpliktelser og skatte- og avgiftsinntektsanslag, var l\u00f8ftene fra Arbeiderpartiet om pensjoner i \u00e5r 2030 \u2013 man opererer ofte med langsiktige forpliktelser \u2013 slik at man ville mangle 100 milliarder \u00e5rlig i sine budsjetter for \u00e5 dekke det. Det ble den gangen avfeid, men senere har ogs\u00e5 Arbeiderpartiet begynt \u00e5 tenke litt annerledes, og de ser at det kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 tenke litt langsiktig. Forslaget om \u00e5 grunnlovfeste at avkastning og uttak av Folketrygdfondet kun skulle g\u00e5 til pensjoner, st\u00e5r vi fast ved. Det betyr selvsagt at i det \u00f8yeblikk man tok penger fra fondet eller avkastningen til \u00e5 betale pensjonene, ville man frigi n\u00f8yaktig det samme bel\u00f8p p\u00e5 det ordin\u00e6re statsbudsjettet. De pengene ville selvsagt da bli tilgjengelige for andre form\u00e5l. Det har ikke Martin Engeset helt skj\u00f8nt, men det f\u00e5r man tilgi, for det har heller ikke Jens Stoltenberg skj\u00f8nt; han har sagt at vi pr\u00f8ver \u00e5 bruke oljepenger to ganger. Det er klart at i det \u00f8yeblikk penger kommer fra oljefondet til l\u00f8pende pensjoner, vil de ordin\u00e6re midler som i dag g\u00e5r til \u00e5 dekke de l\u00f8pende pensjoner over statsbudsjettet, v\u00e6re der i form av et overskudd som er tilgjengelig for andre forhold. Det som imidlertid er hovedpoenget v\u00e5rt, er \u00e5 sikre nettopp pensjonsutbetalingene bedre enn andre offentlige utgifter. Det dreier seg om individuelle, opparbeidede rettigheter. For \u00f8vrig vil jeg overfor Martin Engeset ogs\u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det kanskje kunne v\u00e6re en fordel \u00e5 lese ikke bare merknader, men ogs\u00e5 det tekniske sammendraget i innstillinger. Jeg vil vise til side 1, annen spalte, litt ned i f\u00f8rste avsnitt, hvor det st\u00e5r: \u00abGrunnlovsforslaget forutsetter at lov om Statens petroleumsfond utformes slik at alle ordin\u00e6re inntekter som skatter og avgifter i utgangspunktet tilfaller statskassen med mindre de er \u00f8remerket gjennom lovverket til spesielle form\u00e5l og at det fattes konkrete vedtak om overf\u00f8ring av midler til Petroleumsfondet eller Folketrygdfondet. N\u00e5r slike vedtak er fattet og overf\u00f8ring er gjennomf\u00f8rt, vil midlene v\u00e6re l\u00e5st i henhold til grunnlovsforslaget.\u00bb Det forutsetter alts\u00e5 en annen lov om Statens petroleumsfond som vil gj\u00f8re det fullt mulig at de \u00e5rlige skatte- og avgiftsinntekter og inntekter fra salg av SD\u00d8E kommer inn p\u00e5 statsbudsjettet. Hvis de hadde kommet inn p\u00e5 statsbudsjettet slik som nevnt her, ville vi i 2004 ha et overskudd i statsbudsjettet p\u00e5 130 milliarder kr totalt sett. \u00c5 finansiere en stakkars lettelse i bensinavgiften p\u00e5 3 milliarder kr av et overskudd p\u00e5 130 milliarder er ikke det helt store problemet. N\u00e5r Martin Engeset gjorde s\u00e5 stort nummer av at det bare er en uke siden vi tok opp denne tanken \u2013 forslaget kommer i revidert nasjonalbudsjett \u2013 ville det i hvert fall v\u00e6rt fullt mulig, i og med at jeg forholder meg til Grunnloven slik den til enhver tid lyder, og ikke til mulige fremtidige endringer. Men uansett, om v\u00e5rt forslag i dag hadde blitt vedtatt, hadde det v\u00e6rt fullt mulig \u00e5 vedta en nedsettelse av bensinavgiften, slik at det norske folk ikke fikk h\u00f8yere bensinpris som f\u00f8lge av at den norske stat soper inn 30 milliarder kr ekstra i oljeinntekter hvis oljeprisen holder seg ut \u00e5ret. Takken for at staten f\u00e5r 30 milliarder kr mer i uventede nye inntekter, er alts\u00e5 fra stortingsflertallets side at norske bilister skal betale en h\u00f8yere bensinpris og ikke ha noen fordel i det hele tatt. Det synes vi faktisk er uklokt overfor befolkningen. En liten del av den store merinntekten burde v\u00e6rt brukt til \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 holde bensinavgiften slik Regjeringen mente den skulle v\u00e6re da den laget sitt budsjett. P\u00e5 denne bakgrunn tar jeg opp forslaget i innstillingen. Der har \u00abAlternativ 1\u00bb falt ut ved en inkurie. Forslaget fra Fremskrittspartiet skal da lyde: \u00abDokument nr. 12:20 (1999\u20132000) \u2013 forslag fra Carl I. Hagen om ny\u00a7110 d Alternativ 1 i Grunnloven \u2013 bifalles.\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror vi alle skal v\u00e6re klar over at uavhengig av hvordan vi tilrettelegger, er det veldig vanskelig \u00e5 gardere seg mot store skader hvis en stor ulykke skjer. Akkurat derfor er det veldig viktig at vi prioriterer dette h\u00f8yt, og har en best mulig f\u00f8re-var-beredskap. S\u00e5 kan vi sp\u00f8rre oss selv: Har vi det? Vi kan se p\u00e5 ulykken i Biscayabukta med \u00abPrestige\u00bb. Det var 20 000 mennesker som ryddet opp p\u00e5 stranden i flere m\u00e5neder for \u00e5 f\u00e5 det noenlunde greit. Der har man et rimelig temperert hav. Hva har vi i nordomr\u00e5dene hvis en s\u00e5nn type ulykke skulle skjedd der? Man kan trekke en sammenlikning med da hurtigruta kom i brann i \u00c5lesund. Hvilken beredskap ville vi ha hatt i Finnmark hvis dette skulle skjedd i Berlev\u00e5g eller i B\u00e5tsfjord? Vi har ikke noen innsatsgruppe i Finnmark som er spesialtrent til \u00e5 kunne g\u00e5 ombord p\u00e5 b\u00e5ter og slukke brann til sj\u00f8s. Da m\u00e5tte vi ha hentet mannskap fra over 100 mil borte. Den reaksjonstiden vi hadde i \u00c5lesund, ville v\u00e6rt mange ganger lengre. Allikevel sier denne regjeringen: Her er alt s\u00e5re vel, og ingen skal pinad\u00f8 komme og fortelle oss noe annet. Samtidig sier man at dette er et s\u00e6rdeles viktig omr\u00e5de, hvor vi m\u00e5 ha p\u00e5 plass en best mulig beredskap. Men \u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 g\u00e5 inn og se p\u00e5 hva man faktisk kan gj\u00f8re, det hopper man bukk over. Norge som kystnasjon har en langt st\u00f8rre tilknytning til havet enn f.eks. v\u00e5rt naboland Sverige. V\u00e5r avhengighet av havet er langt st\u00f8rre. Likevel ser vi at Sverige g\u00e5r til innkj\u00f8p av 25 speedlektere, nettopp for \u00e5 kunne senke reaksjonstiden og bli langt mer effektive n\u00e5r det gjelder \u00e5 kunne ta opp oljes\u00f8l. Hva gj\u00f8r vi i Norge? I Norge vurderer vi om vi skal g\u00e5 til innkj\u00f8p. Vi vurderer. Jeg husker at jeg i forbindelse med statsbudsjettet for 2010\u20132011 stilte et sp\u00f8rsm\u00e5l om de pengene som var bevilget til oljeberedskap, var brukt opp. Da vi kom halvveis inn i \u00e5ret, var 71 mill. kr av 105 mill. kr fortsatt ikke brukt. (Presidenten klubber.) Det er ikke et sunt tegn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Den rolla kan ho velje sj\u00f8lv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-14"}
+{"label": "0", "text": "Som saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5, skal vi i dag fjerne en avgift, nemlig den statlige fiskeravgiften. Spesielt gledelig er det at partier som \u00f8nsker flest mulig skatte- og avgiftskroner, g\u00e5r inn for dette. Avgiften utgj\u00f8r om lag 11 mill. kr, penger som i stor grad brukes til forskning p\u00e5 ferskvannsfisk og til kultivering av fiskevann, noe som er positivt. Bortfall av avgiften betyr reduserte inntekter til staten, og partiene har ulike m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se inntektstapet p\u00e5. Vi i Fremskrittspartiet mener at disse 11 mill. kr kan omdisponeres innenfor milj\u00f8vernbudsjettets ramme, som er p\u00e5 om lag 2 milliarder kr, mens Arbeiderpartiet ber Regjeringen ta hensyn til inntektstapet under den ordin\u00e6re budsjettbehandlingen. Betyr det at Arbeiderpartiet overhodet ikke ser noen mulighet til \u00e5 omprioritere innenfor Milj\u00f8verndepartementets budsjett? Er Arbeiderpartiet helt avhengig av \u00e5 f\u00e5 \u00f8kte midler for \u00e5 dekke opp inntektstapet? Vi flytter jo ganske mye penger innenfor departementets budsjett n\u00e5r det gjelder bl.a. midler til kalking, som de ulike regjeringer kutter s\u00e5 det st\u00e5r etter, og som et komiteflertall klarer \u00e5 l\u00f8fte p\u00e5 plass igjen hvert eneste \u00e5r. Jeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om Arbeiderpartiet i fremtiden vil g\u00e5 inn for bruk av rotenon i elver og vassdrag. Avslutningsvis sa saksordf\u00f8reren at Arbeiderpartiet ville \u00abrydde opp i avgiftsjungelen\u00bb. Da vil jeg stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva slags andre avgifter er det Arbeiderpartiet \u00f8nsker \u00e5 fjerne?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Eg vil tru at d\u00e5 Nord-Noreg-tilskotet og regionaltilskotet blei oppretta, s\u00e5 var det for at ein skulle dekke ein del av dei utgiftene som enkelte kommunar har p\u00e5 grunn av geografi og anna, i samband med ein del av det vi \u00f8nskjer dei skal ta seg av \u2013 helse, omsorg, utdanning osv. Men poenget er at vi har ingen garanti for kva dei pengane blir brukte til. Det vi i Framstegspartiet foresl\u00e5r, og meiner er den rette vegen \u00e5 g\u00e5, er at staten overtek det \u00f8konomiske ansvaret for all helse og omsorg, oppvekst, utdanning og skule. D\u00e5 er det ikkje lenger noko grunnlag for \u00e5 gi spesialtilskot til dei forskjellige landsdelane i dette landet. Ein kan sj\u00f8lvsagt lage, som vi ogs\u00e5 nemner i v\u00e5rt program, graderte tilskotssatsar p\u00e5 grunn av diverse geografiske og andre forhold, p\u00e5 ein generell basis, slik at ein held oppe dei mange sm\u00e5, effektive og gode sjukehusa og f\u00f8rer vidare ein effektiv og god skule med ein del utkantskular p\u00e5 grunn av distansar og reiseavstand for elevar, og det same gjeld vidareg\u00e5ande skular. S\u00e5 det er mogleg \u2013 men d\u00e5 er det \u00f8yremerkt. Ratts\u00f8 seier at stykkprisfinansiering er den einaste forma for \u00f8yremerking som f\u00f8rer til effektivitet og rasjonalisering. D\u00e5 har vi garanti for at alle i dette landet er sikra eit tilbod innanfor helse, omsorg og utdanning, uavhengig av kvar i landet ein bur, uavhengig av kommunal \u00f8konomi og kommunalpolitikarane sine prioriteringar. Det m\u00e5 vere det viktigaste. Det som er m\u00e5let for Framstegspartiet, er at vi skal f\u00e5 eit likt tilbod innanfor desse basistenestene for alle som bur i Noreg, slik at alle skal f\u00e5 ta del i velferdsskapinga som vi har i dette landet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kunne ikke dy meg da saksordf\u00f8reren begynte \u00e5 prate om knekkpunkt og kollektivandel. Det er jo det som er noe av den store utfordringen rundt prosjektet, og som KS2 faktisk tar inn over seg, og det er trafikken og trafikkmengden. Jeg tror ogs\u00e5 ganske klart at det er utfordringer med det. Som representanten Sortevik sa, at beregningene med TASS 5 er tiln\u00e6rmet verdil\u00f8se ettersom b\u00e5de modellbrukerne og etterf\u00f8lgende trafikkseminar har definert bort alle sammenhenger mellom bompengeniv\u00e5, reisem\u00f8nster og reisemiddelvalg. Det er ganske sterk kost i forhold til dette prosjektet. Til representanten Langeland, som sa at n\u00e5 m\u00e5 man st\u00e5 opp for noe. Vi st\u00e5r faktisk opp for noe, fordi vi mener at med de tingene som er kommet fram i denne saken, er det mange utfordringer som gj\u00f8r at man velger \u00e5 si nei til det framlagte forslaget, men vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en fastlandsforbindelse til Ryfast. Men jeg er jo spent p\u00e5 om representanten Langeland, som er imot prosjektet, som har kjempet imot prosjektet i all tid, kommer til \u00e5 stemme for prosjektet i dag, eller om han kanskje ikke kommer til \u00e5 v\u00e6re til stede i dag. Det kan v\u00e6re interessant om representanten Langeland kommer til \u00e5 st\u00e5 opp for noe. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si til noe av den siste informasjonen som har kommet fram de siste dagene, og det er at det er rundt 130 mill. kr i vedlikeholdskostnader bare for de to tunnelene. Det er mer penger enn alt det mitt hjemfylke f\u00e5r til samferdsel i l\u00f8pet av et \u00e5r til fylkesveinettet \u2013 og det er for to tunneler. S\u00e5nn tror jeg nok det er for mange andre fylker ogs\u00e5, som f\u00e5r mye mindre enn 130 mill. kr til \u00e5 gj\u00f8re investeringer og vedlikehold p\u00e5 veinettet sitt. S\u00e5 jeg skj\u00f8nner at mange reagerer da. 2,6 mrd. kr \u2013 selvf\u00f8lgelig m\u00e5 vi, hvis dette vedtaket blir fattet, s\u00f8rge for \u00e5 vedlikeholde tunnelene og s\u00f8rge for at de er trygge \u00e5 kj\u00f8re i. Men jeg er redd for at vi kommer til \u00e5 se kostnadssprekk p\u00e5 kostnadssprekk p\u00e5 dette prosjektet. Det kommer til \u00e5 bli dyrt, og dessverre vil det v\u00e6re innbyggerne i hele Rogaland som sannsynligvis m\u00e5 ta regningen n\u00e5r fylkeskommunen m\u00e5 stille opp for garantien sin p\u00e5 6 mrd. kr. Jeg h\u00e5per jeg tar feil, men jeg er redd for at jeg om noen \u00e5r, som jeg sa i mitt tidligere innlegg, kommer til \u00e5 si: Hva var det jeg sa? Det gikk s\u00e5nn som jeg fryktet, men ikke som jeg h\u00e5per. For jeg h\u00e5per selvf\u00f8lgelig, og jeg er glad for hver meter asfalt. Men jeg tror at dette er et sjansespill. Jeg er usikker p\u00e5 om vi har valgt en god l\u00f8sning, spesielt n\u00e5r det gjelder kvalitetssikringen og den rapporten som kommer derfra, som er s\u00e5 klar og tydelig, og til og med etter at Vegdirektoratet har lagt fram sitt, og brukt noen f\u00e5 linjer i proposisjonen p\u00e5 hvorfor de bare blankt avviser KS2. Men det betyr jo at vi heretter ikke beh\u00f8ver bruke millioner av kroner i \u00e5ret p\u00e5 KS2 eller KS1, for det er noe regjeringen ikke velger \u00e5 ta hensyn til allikevel.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan bare slutte meg til det Lise Christoffersen sier. Vi har jo ment dette hele tiden og er veldig glade for at b\u00e5de Arbeiderpartiet og H\u00f8yre n\u00e5 \u00e5penbart \u00e5pner for det. Arbeiderpartiet har fattet et vedtak p\u00e5 sitt landsm\u00f8te der man er enig i det SV har st\u00e5tt for. S\u00e5 vi har i hvert fall to regjeringspartier som er tydelige p\u00e5 at man \u00f8nsker dette. S\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 oppfordre H\u00f8yre til \u00e5 ta den diskusjonen litt bredere. Vi har ikke r\u00e5d til dette i \u00e5rets budsjett, men vi er positive til spr\u00e5koppl\u00e6ring. Jeg er veldig spent p\u00e5 \u00e5 se om f.eks. H\u00f8yre kommer til \u00e5 g\u00e5 inn for spr\u00e5koppl\u00e6ring for arbeidsl\u00f8se E\u00d8S-innvandrere i sitt alternative statsbudsjett n\u00e5, eller om dette er noe som de tenker seg en eller annen gang i framtiden. Det blir all right \u00e5 se. Jeg vil bare im\u00f8teg\u00e5 \u00e9n ting som Michael Tetzschner sa; det er egentlig bare en oppfordring til \u00e5 tenke litt p\u00e5 det jeg sier. Og s\u00e5 skal jeg ta en litt teit regelgreie i etterkant. N\u00e5r man sier at arbeidsinnvandring er et ubetinget gode, vil jeg si at det ikke er riktig, for hvis man har arbeidsinnvandring som bidrar til f.eks. dramatisk \u00e5 redusere l\u00f8nnsutbetalingene til uutdannede og ufagl\u00e6rte i Norge, vil jeg ikke se p\u00e5 det som ubetinget positivt. Vi har behov for \u00e5 s\u00f8rge for at arbeidskraft i Norge brukes til det beste for samfunnet sett under ett. Det er best at det kun utf\u00f8res arbeid som er mest mulig produktivt, og som gir mest mulig avkastning. F\u00e5r man en rekke ufagl\u00e6rte mennesker som arbeider billig, f\u00e5r man h\u00e5ndvask av bil-priser, s\u00e5nn som vi har det her i Oslo, som ligger langt under det vi alle sammen vil mene er en anstendig timel\u00f8nn. Det er ikke \u00f8nskelig. Tilsvarende vil jeg si at det er grunn til \u00e5 v\u00e6re litt bekymret for den delen av norsk n\u00e6ringsliv som har tatt inn flest arbeidsinnvandrere de siste \u00e5rene, nemlig byggen\u00e6ringen. Det er ingen n\u00e6ring som har hatt s\u00e5 negativ produktivitetsutvikling de siste \u00e5rene, som byggen\u00e6ringen. Det er ingen tvil om at det kan skyldes at man tar inn arbeidsinnvandrere der man har et kortsiktig perspektiv p\u00e5 hvor lenge man har tenkt \u00e5 ansette dem, folk som reiser igjen n\u00e5r h\u00f8ykonjunkturen er over \u2013 og s\u00e5 har man en negativ produktivitetsutvikling. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at jeg vil be H\u00f8yre vurdere om ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om spr\u00e5koppl\u00e6ring b\u00f8r v\u00e6re bredere enn bare for de arbeidsl\u00f8se, og om det ikke er bra for samfunnet \u00e5 gj\u00f8re det de gj\u00f8r i Canada, nemlig \u00e5 si at alle som kommer hit, skal f\u00e5 hjelp til spr\u00e5koppl\u00e6ring, s\u00e5nn at alle kan yte sitt beste i arbeidslivet, istedenfor \u00e5 si at man vil vente med \u00e5 bruke spr\u00e5kkompetansen til man er ferdig. La meg bare helt til slutt ta ett eksempel der jeg mener vi m\u00e5 ha en regelendring. I dag vil det v\u00e6re s\u00e5nn at hvis du er fagutdannet som snekker eller t\u00f8mrer, vil du kunne f\u00e5 jobb som t\u00f8mrer. Hvis du er fagutdannet som bygningsingeni\u00f8r og har en utdannelse som absolutt vil v\u00e6re lukrativ for Norge, f\u00e5r du ikke arbeidstillatelse som t\u00f8mrer. Det er ikke \u00e5penbart at det er et fornuftig regelverk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-10"}
+{"label": "0", "text": "Vi har v\u00e6rt p\u00e5drivere for \u00e5 f\u00e5 til en reforhandling av E\u00d8S-avtalen, men vi tar absolutt til etterretning at det n\u00e5 ikke lar seg gj\u00f8re. Blant annet de brev som kommisjonen har sendt, har for s\u00e5 vidt v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 legge den ballen d\u00f8d. N\u00e5 er allikevel utvidelsen av EU relativt n\u00e6r forest\u00e5ende, i hvert fall hvis vi skal tro det danske EU-formannskap. Da skal kommisjonen forh\u00e5pentligvis v\u00e6re i en annen situasjon med hensyn til bl.a. kapasitet. Min utfordring til utenriksministeren er at vi skal komme i posisjon til EU er rede. Jeg vil i den anledning gjerne ha utenriksministerens bekreftelse p\u00e5 at Norge vil arbeide aktivt for \u00e5 komme i den posisjon at s\u00e5 fort utvidelsen er kommet s\u00e5 langt at kommisjonen er rede til \u00e5 sitte ned ved forhandlingsbordet med oss, s\u00e5 er vi klare til \u00e5 gj\u00f8re det. Vi vil presse p\u00e5 for at vi kan f\u00e5 en reforhandlet, oppdatert og mer moderne E\u00d8S-avtale. Jeg skal ikke n\u00e5 strekke det lenger enn til i hvert fall \u00e5 f\u00e5 inkludert de traktatendringer som det er naturlig \u00e5 f\u00e5 inkludert i E\u00d8S-avtalen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-14"}
+{"label": "1", "text": "En del frivillige organisasjoner kunne helt sikkert gjort seg nytte av h\u00f8yere bel\u00f8p, mens andre organisasjoner \u2013 som SV ser det \u2013 kanskje kunne ha f\u00e5tt mindre penger. Det er en l\u00f8pende diskusjon som man m\u00e5 ta internt. P\u00e5 dette omr\u00e5det er det veldig mange organisasjoner som gj\u00f8r et veldig viktig arbeid som supplerer det arbeidet som gj\u00f8res i det offentlige. N\u00e5r det gjelder barnefattigdom, handler det prim\u00e6rt om \u00e5 omfordele ressurser og samordne innsatsen \u2013 ha tidlig innsats. Vi m\u00e5 skj\u00f8nne mer av det vi driver med, fordi vi m\u00e5 rette mer av innsatsen mot m\u00f8drene. Da jobber vi bl.a. opp mot frivillige organisasjoner \u2013 kvinneorganisasjoner \u2013 p\u00e5 innvandrerfeltet. De f\u00e5r i dag st\u00f8tte av oss for bl.a. \u00e5 jobbe opps\u00f8kende mot kvinner, s\u00e5nn at de kan komme seg inn i arbeidslivet. Det som i hvert fall ikke hjelper, er \u00e5 ta overgangsst\u00f8naden fra de kvinnene som n\u00e5 sliter \u2013 da kommer vi i langt st\u00f8rre grad enn i dag til \u00e5 f\u00e5 fattige barn. Omtrent 17 000 flere fattige barn vil det bli med Fremskrittspartiets opplegg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-05"}
+{"label": "0", "text": "V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 holde omdisponeringsgraden s\u00e5 lav som mulig, men det m\u00e5 balanseres mot samfunnshensyn. Og denne regjeringen har en mer offensiv holdning n\u00e5r det gjelder utbygging av veier, infrastruktur og jernbane, f.eks., enn det den forrige regjeringen hadde. Det kan selvf\u00f8lgelig bety at det vil bli bygd ned noe mer i den sektoren. Men vi skal holde igjen alt vi kan p\u00e5 andre omr\u00e5der. Det er ogs\u00e5 viktig i denne debatten \u00e5 ha med seg at det nydyrkes mer areal i Norge enn det som g\u00e5r ut av drift \u2013 hvert eneste \u00e5r. Mye av det arealet som g\u00e5r ut av drift, blir ikke bygd ned, men det g\u00e5r ut av drift fordi noen slutter \u00e5 produsere, noen slutter \u00e5 sl\u00e5, noen slutter \u00e5 bruke arealet. Det er fullt mulig \u2013 hvis det skulle komme en situasjon der en trengte det \u2013 \u00e5 ta det opp igjen, benytte det p\u00e5 nytt. S\u00e5 er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 si at n\u00e6ringen selv, landbruket, bygger 1 500 driftsbygninger hvert \u00e5r. Det betyr at de m\u00e5 omdisponere jordbruksareal til \u00e5 f\u00e5 opp disse bygningene, s\u00e5 det \u00e5 ha en nullvisjon er ganske urealistisk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-01-15"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til forsvarsministeren. Om kort tid sendes norske soldater til Irak, og statsr\u00e5den har tidligere uttalt at de unge menn og kvinner vi sender ned, er Norges bidrag i kampen mot voldelig islamsk ekstremisme. Framstillingen av dette norske krigsbidraget b\u00e5de fra regjeringen og fra samtlige partier p\u00e5 Stortinget, med unntak av SV og Senterpartiet, har v\u00e6rt p\u00e5fallende uproblematisk \u2013 Norge engasjerer seg i kampen mot ISIL p\u00e5 de gode kreftenes side. Det er, med respekt \u00e5 melde, en naiv framstilling av virkeligheten i den krigen vi n\u00e5 er i ferd med \u00e5 ta del i. I dag er det over 50 ulike sjiamilitser i Syria og Irak, som alle hevder \u00e5 kjempe mot ISIL. Flere av disse gruppene opererer sammen med de irakiske milit\u00e6re, eller h\u00e6ren og militsgruppene, og de flyter over i hverandre. Amnesty, Human Rights Watch og andre har i flere rapporter dokumentert systematiske, grusomme menneskerettighetsbrudd b\u00e5de fra militsene og den h\u00e6ren vi skal trene opp \u2013 utenomrettslige henrettelser, massehenrettelser og systematisk nedbrenning av sunnimuslimers eiendom i omr\u00e5der der ISIL er beseiret. I det hele tatt minner framferden ganske mye om ISIL, og den undergraver uten tvil kampen mot ISIL. Norge er i ferd med \u00e5 g\u00e5 inn i en sv\u00e6rt uoversiktlig krig der v\u00e5re allierte ser ut til \u00e5 st\u00e5 bak grove menneskerettighetsbrudd og overgrep. Vi vet lite om hva v\u00e5r deltakelse vil f\u00f8re til. Tidligere har forsvarsministeren uttalt at den typen oversikt over situasjonen er viktig n\u00e5r de norske soldatene er p\u00e5 plass. Mener regjeringen at vi n\u00e5 har god nok kunnskap om hvem v\u00e5re styrker skal trene opp i Irak, og hva slags forhold disse styrkene har til de brutale militsgruppene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tviler heller ikke p\u00e5 Kristelig Folkepartis engasjement for vanskeligstilte. Men det er derfor det er s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 avklart hvor grensene g\u00e5r for Kristelig Folkeparti, f.eks. n\u00e5r det gjelder forslagene om kutt for de barnefamiliene som mest risikerer \u00e5 havne i barnefattigdom, nemlig de enslige fors\u00f8rgerne, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder det behovspr\u00f8vde barnetillegget for mennesker som er for syke til \u00e5 v\u00e6re i arbeid, og som har uf\u00f8retrygd. Det vil v\u00e6re mange tusen barn \u2013 i hvert fall mellom f\u00f8rti og femti tusen \u2013 som i s\u00e5 fall med et pennestr\u00f8k blir fattige. Jeg har lest litt i dette alternative budsjettet til Kristelig Folkeparti ogs\u00e5, der de sier at de \u00f8nsker arbeidsplikt for sosialhjelpen, men ogs\u00e5 at de kutter penger i kommunesektoren n\u00e5r de gj\u00f8r dette. S\u00e5 i sum blir det Kristelig Folkeparti gir til sosialhjelp, mindre enn det regjeringen gj\u00f8r. Hvordan kan du forklare det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg f\u00f8ler at jeg svarte p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let til Kvassheim, men jeg gjentar det gjerne. For \u00e5 kunne ta den riktige beslutningen i 2010 trenger vi \u00e5 kartlegge alle forhold av betydning for eventuell oljeleting i Lofoten og Vester\u00e5len. Da m\u00e5 man vite om det finnes oljeressurser der. Det er det seismikkprogrammet selvsagt skal bidra til. S\u00e5 m\u00e5 man kartlegge havmilj\u00f8et. Det er det MAREANO dreier seg om. S\u00e5 m\u00e5 man se p\u00e5 fiskeridelen av dette og se p\u00e5 hvordan oljevirksomhet eventuelt vil virke inn p\u00e5 oppvekstvilk\u00e5rene for torsk. S\u00e5 m\u00e5 man se p\u00e5 turismebiten. Man m\u00e5 ta det totale bildet. Det jeg derimot er opptatt av, er det strategiske bildet i det norske samfunnet. Over en 20-30 \u00e5rs periode har vi bygd opp en meget betydelig pengebruk p\u00e5 oljevirksomheten og en altfor lav pengebruk p\u00e5 milj\u00f8. For f\u00f8rste gang tar en regjering tak i dette og virkelig satser p\u00e5 milj\u00f8. Etter 15 \u00e5rs reell stillstand \u00f8ker vi n\u00e5 betydelig. Det burde alle milj\u00f8hjerter i Stortinget glede seg over, og det er det veldig mange milj\u00f8hjerter utenfor Stortinget som gleder seg over.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 si jeg er veldig glad for det sp\u00f8rsm\u00e5let. Hvis vi venter til vi har tilstrekkelige m\u00e5ltall p\u00e5 alle omr\u00e5der f\u00f8r vi gj\u00f8r noe med den urettferdigheten som ligger i kj\u00f8nnsbalansen, tror jeg vi m\u00e5 vente sv\u00e6rt lenge. Derfor er det viktig for meg i en tid hvor vi selvf\u00f8lgelig trenger rekrutteringsstillinger, ogs\u00e5 \u00e5 erkjenne at vi trenger kvinner til slike stillinger, og at vi f\u00e5r kvinner fram i de \u00f8verste stillingene vi har, innenfor v\u00e5re universitets\u2011 og h\u00f8yskolesystemer. Det er det denne ordningen tar sikte p\u00e5. Jeg kommer ikke til \u00e5 gj\u00f8re noe som bryter med den dommen som er avsagt, men jeg kommer til \u00e5 gj\u00f8re hva jeg kan for \u00e5 legge meg tett opp til den, slik at vi kan f\u00e5 noe ut av den muligheten som ligger i \u00e5 f\u00e5 kvinner fram gjennom \u00f8remerkede stillinger. Da blir det midlertidige stillinger i f\u00f8rste runde, men jeg erkjenner at det er bedre enn ingenting.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-15"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den brukte selv i sitt innlegg litt tid p\u00e5 \u00e5 p\u00e5peke at ventelistene g\u00e5r ned, og det gjorde han samme dag som Riksrevisjonen la fram en rapport som viser utstrakt feilregistrering, store avvik, juks \u2013 det er mitt ord \u2013 men registrering i strid med regelverket er Riksrevisjonens ord. Samtidig har elleve tilsyn visst det samme, og vi kjenner ogs\u00e5 til juks tidligere fra Asker og B\u00e6rum og fra OUS. Jeg har sett p\u00e5 nyhetene i dag at statsr\u00e5den tar rapporten p\u00e5 alvor. Han skal ta tak i det allerede i morgen, og det setter jeg pris p\u00e5. Han skal innkalle og klargj\u00f8re. Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter dialog. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir: Hvilke tiltak utover dialog vil statsr\u00e5den iverksette for \u00e5 endre denne feilregistreringen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "1", "text": "I denne saken har jeg god samvittighet. Jeg er glad for \u00e5 ha bidratt til \u00e5 hindre Fremskrittspartiet sammen med Arbeiderpartiet i p\u00e5 et tidlig tidspunkt \u00e5 plassere hele sm\u00f8rja i Namsos \u2013 hvis ikke hadde det ligget der i dag, alle bevilgningene hadde g\u00e5tt til Namsos \u2013 uten \u00e5 snakke med verken bransje, milj\u00f8er eller andre. Jeg er glad for og har to ganger i salen tatt initiativ til at vi har f\u00e5tt utredninger som har gjort at ogs\u00e5 partiene har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 behandle dette. Sj\u00f8l ville jeg gjerne hatt saken tilbake \u2013 ikke som en budsjettsak, men som en egen sak i Stortinget. Det er ikke alltid vi f\u00e5r det s\u00e5nn som vi vil i politikken, men p\u00e5 SVs vegne har jeg i hvert fall god samvittighet for at vi har gjennomf\u00f8rt en demokratisk prosess. Vi har etter god behandling i partiet havnet p\u00e5 at Tr\u00f8ndelag er alternativet, men samtidig at ogs\u00e5 de andre milj\u00f8ene rundt omkring i Norge skal f\u00e5 sine plasseringer. Det er jeg rimelig godt forn\u00f8yd med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren som vil bli besvart av forsvarsministeren: \u00abI Hedmark og Oppland er 17 070 sauer rovdyrdrept i l\u00f8pet av \u00e5rets beitesesong. Dette er en kj\u00f8ttmengde som tilsvarer \u00e5rsforbruket til 70 000 mennesker. Synes statsr\u00e5den 17 070 drepte sauer er et akseptabelt tapstall for \u00e5 ha rovdyr i disse to fylkene, eller hvilket tall synes statsr\u00e5den man skal akseptere?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 beklage, for jeg greier ikke \u00e5 samle tr\u00e5dene i det som blir sagt fra representanten Apelthun S\u00e6le. Hun legger stor vekt p\u00e5 at Kristelig Folkeparti og Regjeringen har enorm tro p\u00e5 storbypolitikerne. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvor i denne meldingen, og hvor i denne innstillingen gir Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene uttrykk for at de har tro p\u00e5 storbypolitikerne? Her legges det opp til, og det vektlegges fra regjeringspartiene, en sterkere statlig styring overfor storbyene. Det legges opp til et konfliktr\u00e5d, eller en samordningsordning som Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 kalle det. Jeg ser ikke at regjeringspartiene overhodet har stor tiltro til storbypolitikerne her, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r vi h\u00f8rer at representanten Apelthun S\u00e6le ogs\u00e5 vektlegger fylkeskommunens rolle i forhold til regional utvikling og overordnet myndighet overfor storbyene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 bare f\u00e5 lov til \u00e5 si at jeg likte replikken fra Aksel Hagen aller best i dag. Det er ingenting pussig i det. Det er alts\u00e5 slik at du som ungdomsskoleelev allerede i dag kan g\u00e5 opp til privatisteksamen. Det kan du f\u00f8rst gj\u00f8re ett \u00e5r etter at du ikke har f\u00e5tt standpunktkarakter. Det vi \u00f8nsker \u00e5 problematisere og debattere \u2013 og som jeg opplever at statsr\u00e5den i stor grad er enig med meg i, i dagens Dagsavisen \u2013 er at l\u00e6rerne faktisk bruker veldig mye ressurser p\u00e5 elever som ikke er interessert i \u00e5 v\u00e6re til stede i skolen. Vi mener at det er mer fornuftig \u00e5 bruke ressursene p\u00e5 de elevene som er til stede p\u00e5 skolen, som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re noe. Og hvis Senterpartiet mener det er mest fornuftig \u00e5 bruke midlene og ressursene i skolen p\u00e5 de elevene som ikke er interessert, f\u00e5r vi bare notere oss det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Berre for at SV \u00f2g skal vera tydeleg i denne saka: Me er \u00f2g veldig forn\u00f8gde med at ein samla komit\u00e9 er heilt klar p\u00e5 at dette var ulovleg metodebruk fr\u00e5 overvakingspolitiet si side. Dersom ein ser dette i litt historisk perspektiv, forundrar det meg ikkje at det var ein s\u00e5nn metodebruk s\u00e5 seint som dette, n\u00e5r ein ser p\u00e5 overvakingspolitiets historie under den kalde krigen og metodikken som blei brukt d\u00e5. Eg hadde bl.a. ein fagforeiningspamp til onkel som blei overvaka ulovleg over 30 \u00e5r av overvakingspolitiet. Det rydda me av vegen d\u00e5 me fekk Lund-kommisjonen. No har me f\u00e5tt eit EOS-utval som f\u00f8lgjer med p\u00e5 dette, s\u00e5 det forh\u00e5pentlegvis ikkje skjer ulovlegheiter igjen. Men me hadde alts\u00e5 nyleg ambassadesaka, som ikkje var s\u00e6rleg god reklame for PST. Eg seier det same som alle talarar no har vore inne p\u00e5, og som Kolberg \u00f2g var inne p\u00e5, at dette var ei ulovleg handling. Eg oppfordrar den nye justisministeren til \u00e5 f\u00f8lgja opp PST p\u00e5 ein god m\u00e5te, s\u00e5nn at me f\u00e5r eit overvakingspoliti i samsvar med dei lover og retningslinjer som me har i Noreg, samtidig som me fr\u00e5 Stortingets side m\u00e5 s\u00f8rgja for at EOS-utvalet f\u00e5r dei ressursane som dei treng for \u00e5 f\u00f8lgja opp det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig at det tidligere har v\u00e6rt en d\u00e5rlig ordning for kommunene n\u00e5r det gjelder ressurskrevende brukere. Det er et problemomr\u00e5de som denne regjeringen tar tak i, og som det er lagt inn forslag p\u00e5. Denne ordningen skal forbedres i l\u00f8pet av perioden, og det er ogs\u00e5 foresl\u00e5tt i budsjettet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vet ikke om Inge L\u00f8nning vil v\u00e6re spanskekongen eller anbefaler presidenten \u00e5 v\u00e6re spanskekongen, og at jeg skal v\u00e6re Chavez \u2026", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "1", "text": "Det er enkelte replikker som er relativt forutsigbare. Dette var en slik. Jeg kan berolige representanten Svendsen med at jeg i hele mitt yrkesaktive liv har v\u00e6rt ansatt i en mellomstor privat bedrift, som selvf\u00f8lgelig hele tiden sliter for \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 g\u00e5 sammen. Det har v\u00e6rt en interessant og spennende yrkesbakgrunn \u00e5 ha, for da ser man hvordan skatte- og avgiftspolitikken faktisk fungerer: Den fungerer negativt, men ogs\u00e5 positivt. Vi har ikke noe \u00f8nske om at norske arbeidsplasser skal flagges ut, men vi har \u00f8nske om at alle skal bidra rettferdig for ogs\u00e5 \u00e5 kunne nyte godt av dette samfunnets totale velferdstjenester \u2013 som en bedrift gj\u00f8r, b\u00e5de i form av infrastruktur, i form av helse og i form av utdanning. Alle norske bedrifter nyter godt av den norske velferdsstaten. Jeg har s\u00e5 langt ikke sett at en eneste norsk prosessindustribedrift har flyttet ut. Hva kommer det av? De krav vi skal stille til prosessindustrien, er de samme som de vi skal stille til all norsk n\u00e6ringsvirksomhet, ogs\u00e5 til norske privatpersoner, nemlig at vi gjennom avgiftssystemet m\u00e5 ha slike skatter og avgifter at det omfordeler, og at det ogs\u00e5 endrer atferd. Vi st\u00f8tter 1 \u00f8re elavgift for industrien, men det gj\u00f8r vi ikke uten motytelser. For vi \u00f8nsker at deler av disse pengene skal g\u00e5 inn til fond for omstilling, for \u00e5 spare energi. Det \u00e5 ha en rent fiskal avgift for \u00e5 dra penger inn i statskassen, har ingen mening. Det er jeg enig i, hvis det var det representanten Svendsen mente. Men det er gjennom den typen avgift og den typen fondsoppbygging der bedriftene kan f\u00e5 stimulans og forskning p\u00e5 hvordan man sparer energi, at man videreutvikler disse bedriftenes konkurransekraft overfor andre bedrifter i andre land. Norsk prosessindustri er helt riktig verdensledende innenfor milj\u00f8, innenfor hvordan man bruker energi. Men det har ikke skjedd gratis; det har skjedd fordi myndighetene har stilt krav til bedriftene. Dermed har de blitt bedre, mer konkurransedyktige, noe som gj\u00f8r at norsk prosessindustri i all hovedsak er den mest konkurransedyktige vi har internasjonalt sett. Det skyldes myndighetenes krav bl.a., men ogs\u00e5 at bedriftene selv er dyktige. Vi fremmer ingen krav i denne finansinstillingen som vil ta livet av en eneste norsk bedrift, men mange av dem m\u00e5 selvf\u00f8lgelig omstille seg, og det er positivt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-27"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av Gjermund Hages\u00e6ter, Ulf Erik Knudsen, Karin S. Woldseth og meg selv vil jeg sette fram forslag om likebehandling av ukepresse og dagspresse med hensyn til merverdiavgift.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har de siste dagene v\u00e6rt p\u00e5 reise i noen av de omr\u00e5dene i Nordvest-Russland der Barentssekretariatet har sitt virke. Utfordringene i disse omr\u00e5dene er enorme. Det er store milj\u00f8\u00f8deleggelser p\u00e5 Kola. Store omr\u00e5der med d\u00f8d natur og svart sn\u00f8 gjorde et sterkt inntrykk. Det gjorde ogs\u00e5 den sosiale n\u00f8den, som er vanlig i Nordvest-Russland. Vi snakker alts\u00e5 om en av grensene mellom land p\u00e5 denne kloden med st\u00f8rst sosiale forskjeller. P\u00e5 grunn av budsjettnedskj\u00e6ringen er det alts\u00e5 umulig for Barentssekretariatet n\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re mange prosjekter som kunne gitt bedrede forhold og st\u00f8rre mellomfolkelig samhandling i disse omr\u00e5dene. Antallet prosjekter har g\u00e5tt dramatisk ned. Jeg vil sp\u00f8rre utenriksministeren om ikke det \u00e5 fremme den mellomfolkelige forst\u00e5elsen mellom Norge og Russland er et viktig utenrikspolitisk anliggende, og at en slik m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5 gir stor utenriks- og sikkerhetspolitisk effekt med forsiktig \u00f8konomisk innsats.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne takke representanten Hove for at han tok opp sammenlikninga med Telia-Telenor. For der var det faktisk slik at vi hadde ikke hatt Riksrevisjonen inne, vi hadde ikke hatt noe Mydske-utvalg, og vi hadde ikke hatt noen andre utvalg. Samferdselskomiteen holdt \u00e5pen h\u00f8ring og pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 flest mulig data p\u00e5 bordet. Jeg mener at i den saken var vi d\u00e5rlig informert, ikke minst vi som var i mindretall den gangen. Komiteen greide \u00e5 dra sine konklusjoner ut fra ei h\u00f8ring, og ikke noe mer, mens her har man hatt en uendelig prosess, med utvalg, h\u00f8ringer osv., pluss Riksrevisjonen. Og s\u00e5 sier man: Vi skal grave opp alt p\u00e5 nytt. Vi skal ha ei gransking som omfatter absolutt alle omr\u00e5der. Ingenting har vi f\u00e5tt svar p\u00e5 enn\u00e5. Sammenlikninga faller egentlig p\u00e5 sin store urimelighet. Man kunne jobbet for \u00e5 finne konklusjoner ut fra det materialet man har, og hvis man eventuelt etter h\u00f8ringene hadde noen tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l, kunne man \u2013 som det ble nevnt mange ganger under h\u00f8ringene \u2013 da f\u00e5tt svar p\u00e5 dem. Det har man ikke \u00f8nsket. Jeg m\u00e5 bare si at jeg synes dette er en sv\u00e6rt useri\u00f8s m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5, og jeg tror det er mange forskjellige motiver for det som det kanskje blir flertall for her i salen. Noen er styrt av autopilot, som det er sagt f\u00f8r, mens de i Fremskrittspartiet jo egentlig var klare til \u00e5 konkludere. Men s\u00e5, n\u00e5r man ikke f\u00e5r flertall, hiver man seg alts\u00e5 med p\u00e5 ei ytterligere gransking. Jeg har litt st\u00f8rre problemer med \u00e5 skj\u00f8nne at H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 str\u00f8 salt i sine egne \u00e5pne s\u00e5r \u2013 men jeg har ofte problemer med \u00e5 skj\u00f8nne H\u00f8yre. N\u00e5r det gjelder Senterpartiet og Venstre, skj\u00f8nner jeg egentlig at det er like greit \u00e5 f\u00f8lge sentrum og ikke allerede n\u00e5 vise en splitt i blokka, uten \u00e5 ha satt seg inn i verken h\u00f8ringene eller saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-04-04"}
+{"label": "1", "text": "Eg skal ta opp eit tema som det har vore fokusert lite p\u00e5 hittil i debatten, og det er forsking. Eg deltek i ei arbeidsgruppe for forsking og innovasjon, som er eit underutval med representantar fr\u00e5 b\u00e5de n\u00e6ringsutvalet og kunnskaps- og kulturutvalet. Der har vi ein del spennande prosjekt p\u00e5 gang som eg synest det er naturleg \u00e5 trekkje inn i denne debatten. Det eine omr\u00e5det som vi har jobba mykje med, er infrastruktur og samarbeidsnettverk for forsking i nordomr\u00e5da. Her skjer det mykje \u2013 vi har BarentsWatch og fleire ting som er p\u00e5 gang \u2013 men dette er opplagt eit potensial for ei end\u00e5 sterkare satsing p\u00e5 forskingssamarbeid og ikkje minst p\u00e5 samarbeid knytt til infrastruktur, som er ganske kostnadskrevjande i nordomr\u00e5da. Nordomr\u00e5da er kanskje eitt av dei mest spennande og viktigaste omr\u00e5da for forsking som vi kan sj\u00e5 for oss i tida framover. Det er eit sentralt omr\u00e5de for klimaforsking, og det er eit konfliktfylt omr\u00e5de med tanke p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 milj\u00f8et, med eit sterkt press fr\u00e5 oljeindustrien. D\u00e5 vil forskingskompetanse vere veldig avgjerande for \u00e5 ta dei riktige avgjerdene med tanke p\u00e5 kor vi skal bore etter olje, og kor vi ikkje skal bore etter olje, og kva sikkerheitskrav vi m\u00e5 stille til b\u00e5de skipsfarten og oljeindustrien for at det skal vere forsvarleg, og for at vi ikkje skal kome ut for uheldige situasjonar. Her har nok arbeidsgruppa for forsking og innovasjon meint at det er behov for \u00e5 leggje end\u00e5 meir trykk p\u00e5 regjeringane for \u00e5 f\u00e5 sett fokus p\u00e5 denne delen av samarbeidet i Nordisk r\u00e5d. S\u00e5 er det eit anna omr\u00e5de som vi har jobba mykje med, og det er Toppforskingsinitiativet, som var eit kraftig felles forskingslyft for klima og fornybar energi. Dette er eit program som starta i 2009, og som skal vare i fem \u00e5r. Det vil seie at det begynner \u00e5 n\u00e6rme seg slutten, og arbeidsgruppa for forsking og innovasjon er veldig oppteken av at vi no m\u00e5 begynne \u00e5 jobbe aktivt mot Nordisk r\u00e5d og regjeringane for \u00e5 sikre ei skikkeleg vidaref\u00f8ring av det forskingslyftet som Toppforskingsinitiativet har vore eit eksempel p\u00e5. Det er vel i fagmilj\u00f8et noks\u00e5 brei einigheit om at Toppforskingsinitiativet har vore ei vellukka forskingssatsing, s\u00e5 vi f\u00f8ler eit veldig ansvar for at vi klarer \u00e5 lyfte opp engasjementet rundt det \u00e5 f\u00e5 ei vidaref\u00f8ring av forskingssatsinga i Nordisk r\u00e5d p\u00e5 minst same niv\u00e5 i neste fem\u00e5rsperiode. Vi har ogs\u00e5 ei utgreiing p\u00e5 forskingssida. Det har vore ei utgreiing fr\u00e5 den s\u00e5kalla h\u00f8yniv\u00e5gruppa, som har laga ein rapport, Vilje til forsking. Der er det fleire forslag til korleis vi skal f\u00e5 styrkt forsking og innovasjon, s\u00e5 det jobbar vi med ogs\u00e5 i tida framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-17"}
+{"label": "0", "text": "Budsjettet Stortinget n\u00e5 vedtar, gir rom for kraftig satsing p\u00e5 samferdselsform\u00e5l p\u00e5 s\u00e5 mange ulike plan, b\u00e5de det rent fysiske med \u00e5 kunne bygge mer ny vei og jernbane, legge til rette for bedre luftfart og havner, vedlikeholde det vi har, planlegge det vi skal bygge, og ikke minst legge til rette for mer milj\u00f8vennlig og effektiv transport p\u00e5 infrastrukturen som bygges. Det er litt rart \u00e5 h\u00f8re debatten s\u00e5 langt, der noen gir inntrykk av at milj\u00f8 ikke betyr noen ting. Hvis en hadde g\u00e5tt gjennom listen, hadde man sett masse grep som reduserer utslipp i byer, ikke minst av CO2. Denne satsingen skjer over hele landet. Statens vegvesen har et rekordbudsjett. Det som er interessant, er at i alle regioner av landet sender Vegvesenet ut sine pressemeldinger: I Nord-Norge kan de n\u00e5 begynne \u00e5 redusere vedlikeholdsforfallet for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange, mange \u00e5r. P\u00e5 Vestlandet er bevilgnings\u00f8kningen i milliardklassen. Men fra opposisjonen h\u00f8rer vi at dette er altfor d\u00e5rlig. Det er litt rart at n\u00e5r en alts\u00e5 f\u00e5r en vekst p\u00e5 milliarder av kroner mer enn det man hadde, ikke bare under de r\u00f8d-gr\u00f8nne, men i 2015, karakteriseres det som for d\u00e5rlig. Det vitner om liten vilje til \u00e5 ta innover seg realitetene. Budsjettet har \u00f8kt fra 41 mrd. kr i 2013 til 60 mrd. kr i 2016. P\u00e5 tre \u00e5r har vi nesten 20 mrd. kr mer \u00e5 disponere innenfor samferdselssektoren. Det gir mye handlingsrom, ikke minst fordi vi ikke bare tenker p\u00e5 hvor mye penger vi har, men ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 bruke dem p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Det gj\u00f8r regjeringen mye med p\u00e5 reformsiden. Det er flere ting som vektlegges. Vi skal gj\u00f8re hverdagen bedre for pendlere. Gjennom \u00e5 bedre reiseopplevelsen og effektiviteten p\u00e5 reisen folk gj\u00f8r 200 ganger i \u00e5ret, kan vi gj\u00f8re den store forskjellen. Det er der man ofte opplever k\u00f8 og kork. Det er der vi kan gj\u00f8re de store milj\u00f8forbedringene. S\u00e5 skal vi s\u00f8rge for at mer gods reiser kollektivt, at mer gods bruker jernbane og skip for \u00e5 komme fram, men samtidig legge til rette for at vi har en god, seri\u00f8s og sikker lastebiln\u00e6ring i Norge som tar de siste strekningene fra terminaler til m\u00e5let. Der satser vi ogs\u00e5 bredt. Det handler om flere kontroller p\u00e5 veiene for \u00e5 ta ut de useri\u00f8se akt\u00f8rene fra lastebiln\u00e6ringen, det handler om at infrastrukturen skal fungere. Nettopp vedlikehold er et av satsingsomr\u00e5dene der vi gj\u00f8r langt mer enn man hadde planlagt i Nasjonal transportplan. Jeg understreker det fordi man gir inntrykk av at man ikke gj\u00f8r noen ting fra eller til med tanke p\u00e5 Nasjonal transportplan. Jo, p\u00e5 vedlikehold satses det langt mer enn det som var planlagt. Det interessante er at selv med den nye NTP-en var den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens forslag til 2014-budsjettet en reduksjon av vedlikeholdsbudsjettet, ikke en \u00f8kning, som var p\u00e5krevet. Vi reduserer n\u00e5 forfallet for andre \u00e5r p\u00e5 rad etter mange ti\u00e5r med vekst. Der de r\u00f8d-gr\u00f8nne i 2014-budsjettet foreslo \u00e5 bruke totalt 5,1 mrd. kr p\u00e5 fornying og vedlikehold av vei og jernbane, er budsjettet for 2016 \u2013 bare to budsjett\u00e5r senere \u2013 p\u00e5 ca. 9,5 mrd. kr. Det vitner om forskjell. Ikke minst er det viktig fordi i tiden vi er i n\u00e5 med turbulens i oljeindustrien i en del fylker, skaper dette viktige sysselsettingsplasser. P\u00e5 fredag forrige uke bes\u00f8kte jeg CargoNet. De kunne si at bare de siste to \u00e5rene hadde antall innstilte togavganger g\u00e5tt ned til en tredjedel av det vanlige niv\u00e5et i \u00e5rene f\u00f8r, p\u00e5 grunn av at infrastrukturen n\u00e5 fungerer. Da sier kundene at med frekvensen vi n\u00e5 har, med den p\u00e5liteligheten, er gods p\u00e5 jernbane mye mer attraktivt. Politikken v\u00e5r fungerer, markedet responderer. Det andre omr\u00e5det er \u00e5 planlegge mer for framtiden. Det er kjekt \u00e5 kunne lese i Stavanger Aftenblad at planleggerne i Vegvesenet sier: F\u00f8r holdt vi p\u00e5 \u00e5 planlegge \u00e9n og \u00e9n liten parsell, n\u00e5 planlegger vi 20 mil om gangen. Det gir oss helt andre muligheter. Det viser at politikken fungerer. Jernbaneverket hadde i sitt tredje \u00e5r i forrige stortingsperiode 46 mill. kr i planleggingsbudsjett. Det var \u00e5ret de skulle legge fram sin nasjonale transportplan. 46 mill. kr hadde fagetaten p\u00e5 jernbane. I 2016 vil den ha 1 144 mill. kr. Det gir et helt annet handlingsrom og en helt annen troverdighet n\u00e5r man satser p\u00e5 jernbane. Skulle vi n\u00e5dd niv\u00e5et de r\u00f8d-gr\u00f8nne la opp til for jernbane i NTP, m\u00e5tte vi faktisk kuttet jernbanebudsjettet med rundt 2,5 mrd. kr. Det sier noe om hvordan dagens flertall satser kraftig p\u00e5 dette. Det er ikke nok bare \u00e5 planlegge og tro at ting blir bygd. I s\u00e5 fall hadde vi allerede hatt et fantastisk motorveisystem i dette landet etter at Arbeiderpartiet i 1963 la fram sin nasjonale motorveiplan. Planer m\u00e5 f\u00f8lges opp med handlekraft. Det ser man i investeringsbudsjettet til regjeringen og det som vedtas i Stortinget. Vi framskynder en rekke veiprosjekter, for eksempel rv. 70 og E 39 Bj\u00f8rset\u2013Skei. Vi gjennomf\u00f8rer planene som har v\u00e6rt, b\u00e5de p\u00e5 vei og p\u00e5 jernbane. S\u00e5 ivaretar vi trafikksikkerheten. Der har det v\u00e6rt et tverrpolitisk arbeid over lang tid. Statistikken g\u00e5r i riktig retning, men tross alt snakker vi nok om en rundt 120 personer som blir drept p\u00e5 veiene i 2015. Vi er langt fra i m\u00e5l. Det arbeidet m\u00e5 styrkes. Men vi bygger flere midtdelere, vi lager flere rumlefelt, det bygges flere sykkelveier enn det som opprinnelig var planlagt, og det er for \u00e5 forsterke trafikksikkerhetsarbeidet. Vi skal utvikle byer som blir mer milj\u00f8vennlige, bedre for folk \u00e5 bo i og som l\u00f8ser trafikkutfordringene p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Fra Oslo S er det rundt 114 flere togavganger hver dag n\u00e5 sammenliknet med for bare kort tid siden. Oslo kommune f\u00e5r fire ganger mer penger i bel\u00f8nningsordningen for kollektivtrafikk med de f\u00f8rste to \u00e5rene under dagens flertall, sammenliknet med de siste to \u00e5rene under forrige flertall. Vi forhandler om bymilj\u00f8avtaler og har allerede begynt \u00e5 bevilge penger til f.eks. Fornebubanen, der staten sier at vi skal ta halvparten av regningen, langt mer enn det som ligger inne i Nasjonal transportplan. P\u00e5 sykkelveisatsingen legger budsjettet og forliket opp til en \u00f8kning p\u00e5 60 pst. sammenliknet med 2015-budsjettet. P\u00e5 gods samarbeider vi med havnene, vi f\u00e5r p\u00e5 plass kutt i losberedskapsavgiften, vi har reformert losordningen. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 at mer gods g\u00e5r p\u00e5 sj\u00f8, og dermed kan vi f\u00e5 vekk noen flere lastebiler fra veiene. Det bidrar ogs\u00e5 til bedre milj\u00f8. P\u00e5 bompengesiden har vi foresl\u00e5tt en bompengereform. Jeg synes det er trist at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kutter alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redusere bompengesatsene og belastningen p\u00e5 bilistene, men jeg er glad for at man likevel har f\u00e5tt flertall med Kristelig Folkeparti og Venstre for \u00e5 g\u00e5 videre med \u00e5 bevilge penger for \u00e5 kunne kutte satsene, og at vi f\u00e5r gr\u00f8nt lys til f.eks. \u00e5 se p\u00e5 en statlig l\u00e5neordning som kan gi lavere rente rett inn i bomprosjektene. Det var noe forrige regjering avslo, men som dagens regjering n\u00e5 jobber med. Posten gj\u00f8r en viktig jobb med fysisk leveranse av brev og pakker rundt i landet. Der ser vi at markedet endrer seg gjennom mer digitalisering. Posten f\u00e5r ogs\u00e5 flere pakker \u00e5 levere, men f\u00e6rre brev. Ny postlov skal innf\u00f8res i l\u00f8pet av 2016. Posten Norge er godt posisjonert, og jeg ser fram til arbeidet som skal skje der. Innenfor luftfarten legger vi til rette for at Avinor kan bygge ut flere lufthavner bedre og raskere, gjennom at vi tar mindre utbytte. Avinor har ogs\u00e5 vist seg som et effektivt selskap som h\u00e5ndterer \u00f8konomien sin p\u00e5 en god m\u00e5te. Vi har redusert avgiftene Avinor tar fra flyselskapene for lufthavnsform\u00e5l. Samtidig legger vi til rette for at Fagernes lufthavn kan utvikle seg til en charterlufthavn. Dermed har vi alts\u00e5 en spesiell ordning for den flyplassen. Telekomsektoren er et fantastisk omr\u00e5de, ikke bare fordi den tillater enda bedre kommunikasjon i tale, og ikke minst digitalt mellom personer, men ogs\u00e5 fordi den kommer til \u00e5 v\u00e6re med og reformere transportsektoren. Det investeres mellom 6 og 8 mrd. kr i \u00e5ret i den sektoren. Jeg synes det er litt rart \u00e5 h\u00f8re fra Arbeiderpartiet at markedet ikke betyr noe i dette, og det derfor er st\u00f8tteordninger som er suksesskriteriet \u2013 et marked som alts\u00e5 legger 6 til 8 mrd. kr p\u00e5 bordet til sektoren. I g\u00e5r var jeg med og s\u00e5 Netcom, TeliaSonera, sette verdensrekord i hastighet innenfor det eksisterende 4G-nettet gjennom \u00e5 kalle det 4,5G. Det gir oss mulighet til \u00e5 tenke at vi kan ha tr\u00e5dl\u00f8st bredb\u00e5nd rundt i distriktene i stedet for fiberkabler. Her er mulighetene store, og vi m\u00e5 velge l\u00f8sningene som gir flest tilgang til telekom for en lavest mulig penge. Dette er ogs\u00e5 viktig, for n\u00e5r vi skal ha visjoner om hvor vi skal i framtiden, m\u00e5 vi ikke bare tenke at vi skal bygge mer vei og jernbane, selv om regjeringen legger opp til det. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at vi kan bruke den infrastrukturen mer effektivt. Da er ITS \u2013 intelligente transportsystemer \u2013 og teknologien rundt det sv\u00e6rt viktig. Regjeringen har derfor hatt et utstrakt samarbeid b\u00e5de med andre land og ulike n\u00e6ringer for \u00e5 s\u00f8rge for at vi bygger ut infrastruktur og legger regelverket til rette for \u00e5 kunne f\u00e5 mer autonome kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 veiene, mer jernbane p\u00e5 de samme sporene. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at infrastrukturen i bunnen fungerer. Derfor er utbyggingen av fiberkabler og 4G-nett \u2013 5G-nett p\u00e5 sikt \u2013 sv\u00e6rt viktig i den overordnede samferdselspolitikken. Jeg er stolt over det vi f\u00e5r til. Vi er langt ifra i m\u00e5l, men kursen er absolutt riktig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er klart at jeg har full forst\u00e5else for at statsr\u00e5den ikke kan love gull og gr\u00f8nne skoger her og n\u00e5, men det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at de statlige bevilgningene betyr utrolig mye ogs\u00e5 for kommunale og fylkeskommunale bevilgninger. De utl\u00f8ser jo masse millioner av kommunale og fylkeskommunale bevilgninger. Det at staten opprettholder en s\u00e5nn st\u00f8rrelse p\u00e5 utsmykkingsordninga, er ogs\u00e5 et viktig signal til kommuner og fylkeskommuner om at dette er en viktig ordning som vi m\u00e5 holde fast p\u00e5. Det er da bekymringsfullt, mener jeg, at signaler om en nedtrapping av ordninga, det var jo det i budsjettet, kommer n\u00e5 samtidig med en struping av kommunene og fylkeskommunene. Jeg vil bare oppfordre statsr\u00e5den til \u00e5 kjempe som en l\u00f8vinne for at denne ordninga skal trappes opp, slik komiteflertallet bad om, og at det er en del av \u00e5 f\u00e5 kulturbudsjettet opp p\u00e5 et skikkelig niv\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at representanten ikke besvarte mitt sp\u00f8rsm\u00e5l, for hvorfor valgte Arbeiderpartiet \u00e5 g\u00e5 imot merknadene i 2011 om en overgangsordning? Utfordringene som overgangsordningen skulle rette opp i, ble vi ogs\u00e5 klar over i 2013. Hva var begrunnelsen for at Arbeiderpartiet da ikke valgte \u00e5 fremme forslag om det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg var leder i transportkomiteen i forrige periode, og jeg kjenner meget godt til Fremskrittspartiets ambisjoner n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge infrastruktur. Denne regjeringen har ikke v\u00e6rt i n\u00e6rheten av det heller \u2013 de er langt unna Fremskrittspartiets ambisjonsniv\u00e5 p\u00e5 det. Ambisjonsniv\u00e5et til denne regjeringen, b\u00e5de i denne perioden og i forrige periode, var \u00e5 overlate enda mer av finansieringen av infrastrukturen til den enkelte bruker gjennom bompenger og andre typer restriksjoner p\u00e5 bilistene. N\u00e5 skal bilistene ogs\u00e5 betale for all mulig annen type infrastruktur etter hvert. Det er det jeg mener med det. Denne regjeringen bygger ikke noe mer vei med statens midler i dag enn man gjorde for sju\u2013\u00e5tte \u00e5r siden. Man har overlatt mer til bilisten i s\u00e5 m\u00e5te. S\u00e5 handler det ogs\u00e5, hvis jeg f\u00e5r lov til \u00e5 si det, om at man skal se helheten i Fremskrittspartiets politikk. For det handler ogs\u00e5 om noen strukturer og systemer. Denne regjeringen framst\u00e5r som museumsvoktere p\u00e5 alle mulige omr\u00e5der. Det er milliarder \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 modernisere dette landet, p\u00e5 \u00e5 bygge dette landet p\u00e5 en helt annen m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er mye det stilles interpellasjoner om i denne sal, og den saken vi n\u00e5 behandler, er kanskje ikke av de sakene som vi har hatt mest fokus p\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi da skal fokusere s\u00e5 sterkt p\u00e5 dette omr\u00e5det. I mine notater til denne interpellasjonen st\u00e5r det ganske mange sp\u00f8rsm\u00e5lstegn. Jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5let om dette er et s\u00e5 sentralt og viktig tema som interpellanten hevder. Jeg merker meg at interpellanten tar til orde for \u00e5 styrke oppl\u00e6ringen i nabospr\u00e5k. Han foresl\u00e5r maskinoversetting, og at nabospr\u00e5klige s\u00f8k i databaser skal gj\u00f8res lettere. Jeg vil stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er form\u00e5let? Er det slik at vi ikke forst\u00e5r hverandre p\u00e5 dansk, svensk og norsk? De fleste av oss er oppvokst med svensk tv og etter hvert danske filmer, og vi har en stor turisme og handelsutveksling mellom landene. Det vil derfor v\u00e6re betimelig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dette faktisk er et problem som b\u00f8r l\u00f8ses av politikerne. Man skal i en slik debatt vokte seg vel for \u00e5 ta i bruk engelsk, men i England har man et ganske treffende ordtak: \u00abIf it isn\u2019t broken, don\u2019t fix it.\u00bb Det kan muligens v\u00e6re tilfellet i denne problemstillingen. Maskinoversettelse, flerspr\u00e5klige databaser eller s\u00f8k, osv. Trenger vi dette? Er det interessant for mer enn en h\u00e5ndfull akademikere og noen l\u00e6rere? Jeg tror i alle fall at det har begrenset interesse. N\u00e5r det derimot gjelder spr\u00e5kpolitikk generelt, er det klart at det er et viktig tema, som ogs\u00e5 Fremskrittspartiet er opptatt av. Ivaretakelsen av det norske spr\u00e5ket vil v\u00e6re viktig i tiden fremover. P\u00e5 dette omr\u00e5det er det overhodet ingen uenighet. Vi er under press fra verdensspr\u00e5kene, og vi m\u00e5 styrke norsk b\u00e5de i media, i fagmilj\u00f8ene, i skolen og i den daglige bruk \u2013 ogs\u00e5 innenfor ikt og programvaresektoren. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 styrke det norske spr\u00e5ket p\u00e5, men jeg tror neppe det interpellanten skisserer, er veien \u00e5 g\u00e5. Fremskrittspartiet har ingenting imot at vi har tilgang til svensk og dansk litteratur p\u00e5 bibliotekene og skolene, og at vi har den flotte tilgangen vi har, til flere tv-stasjoner i og kulturelle innslag fra v\u00e5re naboland. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi skal prioritere knappe ressurser til dette omr\u00e5det. Her vil Fremskrittspartiet si seg enig med utdanningsminister Djupedal, som i det siste har kommet til at man m\u00e5 ha en langt h\u00f8yere prioritering av og mer fokusering p\u00e5 kjerneomr\u00e5dene i den norske skolen. Det synes vi er veldig bra, og det er i og for seg en god kopi av det Fremskrittspartiet har sagt de siste 20 \u00e5rene. Statsr\u00e5den opplyser at det kommer en spr\u00e5kmelding, og det ser Fremskrittspartiet frem til. Vi vil i forbindelse med den saken konkretisere v\u00e5re vurderinger, men vi vil helt klart fokusere p\u00e5 det press som er fra verdensspr\u00e5kene, p\u00e5 de utfordringer som den store innvandringen til Norge har gitt oss i forhold til spr\u00e5k, og ogs\u00e5 p\u00e5 nynorskens fremtid. Vi har i tidligere spr\u00e5kdebatter i denne sal hevdet, og det st\u00e5r vi fast ved, at det ikke er mulig \u00e5 s\u00f8rge for at nynorsken overlever bare ved tvang, kvoteringer og statsst\u00f8tte. Det m\u00e5 fokuseres p\u00e5 den daglige, frivillige bruk b\u00e5de i den offentlige sektor og i media dersom nynorsken skal ha en mulighet til \u00e5 overleve, slik vi alle \u00f8nsker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-01"}
+{"label": "1", "text": "Eit barn med ein skulesekk er h\u00e5p. Eg trur at nesten overalt kor ein kjem i verda, gjev det h\u00e5p \u00e5 sj\u00e5 eit barn p\u00e5 veg til skulen med ei veske eller ein sekk, det gjev ein f\u00f8lelse av at \u2013 yes \u2013 her g\u00e5r det framover, og det er jo fordi det er godt dokumentert at utdanning er ein heilt n\u00f8dvendig f\u00f8resetnad for framgang i land p\u00e5 veldig mange forskjellige m\u00e5tar. Det er f\u00f8resetnaden for at barn begynner \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, leiter etter gode l\u00f8ysingar, ser seg om i verda etter forbetring av sine eigne samfunn, at dei vert meir kritiske, at dei l\u00e6rer at det finst betre m\u00e5tar \u00e5 gjere ting p\u00e5 og andre verdiar som kan vere viktigare andre stader, men det er \u00f2g f\u00f8resetnaden for at ein l\u00e6rer seg dei praktiske ferdigheitene som skal til for \u00e5 byggje opp ting. Derfor er det \u00f2g s\u00e5 brei einigheit om at det \u00e5 satse p\u00e5 utdanning vil vere eit sv\u00e6rt viktig prosjekt for Noreg i utviklingspolitikken i \u00e5ra som kjem, ved sidan av ein del andre viktige og n\u00f8dvendige sider ved god utviklingspolitikk som m\u00e5 til for \u00e5 utvikle eit land, slik som helse, naturressursar, milj\u00f8, fordeling, likestilling, for \u00e5 nemne nokre. I tillegg til at utdanning har den effekten at ho kan utvikle eit land, har tydelegvis \u00f2g utdanning i utviklingspolitikken den effekten at ho kan samle eit heilt storting \u2013 i all hovudsak \u2013 om \u00e5 vere einig i det same. Eg vil derfor, iallfall i store trekk, slutte meg til det dei tidlegare talarane her har sagt, men eg tenkte eg skulle bruke mitt innlegg til nokre punkt som andre i mindre grad har kome inn p\u00e5. Det f\u00f8rste er at det er to viktige sider ved utdanning, og den eine er yrkesfag. Yrkesfag er godt dekt i ei god melding, men eg har sj\u00f8lv sett at yrkesfag ofte vert nedprioritert i utdanningssystema, og at det er altfor lite utvikla i mange utdanningssystem i s\u00f8r. S\u00e5 det \u00e5 byggje opp system for ei god yrkesfagutdanning er ein heilt n\u00f8dvendig del av det \u00e5 byggje landet. Mange manglar heilt element\u00e6r kompetanse i fysisk \u00e5 byggje sine eigne land, og eg synest det er ein styrke at dette har kome lenger fram. Det eg derimot kanskje synest er den eine svakheita ved ei elles god melding, er at ein manglar fokus p\u00e5 barnehagar og f\u00f8rskule, for tidleg innsats er n\u00f8yaktig like viktig i fattigare land i s\u00f8r som det er i det rike landet Noreg. Det er derfor etter mi oppfatning n\u00f8dvendig at vi legg st\u00f8rre vekt p\u00e5 dette \u00f2g i utdanning i utviklingspolitikken i \u00e5ra som kjem. Det tredje er at utdanning \u00f2g er viktig p\u00e5 den m\u00e5ten at ho er med \u00e5 sikre framtidige inntekter til staten, og eit land der alle har f\u00e5tt tilgang til utdanning, kan sikre ei jamnare fordeling. Men ei jamn fordeling og eit godt fungerande velferdssystem m\u00e5 \u00f2g til for \u00e5 finansiere utdanningssystema. Derfor er det arbeidet vi gjer med \u00e5 hindre kapitalflukt, med \u00e5 sikre eit godt fungerande skattesystem, eit viktig arbeid for \u00e5 finansiere den utdanningspolitikken \u2013 som trass alt i hovudsak m\u00e5 drivast av andre inntekter enn inntektene fr\u00e5 norsk og anna utviklingsst\u00f8tte. S\u00e5 til det siste, og det er noko eg vil problematisere, eller iallfall reflektere litt over, og det er, som det st\u00e5r i innstillinga, at ein \u00f8nskjer \u00ab\u00e5 etablere resultatbasert finansiering som prinsipp i utdanningsprogrammer og -prosjekter der det er hensiktsmessig\u00bb. Eg er p\u00e5 ein del omr\u00e5de ein klar tilhengar av resultatbasert finansiering i utviklingspolitikken, f.eks. n\u00e5r det gjeld regnskog, som eg har jobba mykje med. Men fordi eg har jobba mykje med dette omr\u00e5det, har eg \u00f2g f\u00e5tt innblikk i dei ganske betydelege utfordringane knytt til resultatbasert finansiering. Og sj\u00f8lv n\u00e5r det gjeld noko relativt statisk som skog, er ikkje den m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le p\u00e5 berre uproblematisk, bl.a. fordi det er menneske som lever av han, som bur der, osv. N\u00e5r ein introduserer menneske, s\u00e5 vert det, trur eg, meir komplisert \u00e5 drive med resultatbasert finansiering. Eg var p\u00e5 Madagaskar med Erik Solheim for nokre \u00e5r sidan, d\u00e5 han var utviklingsminister og eg var kunnskapsminister. P\u00e5 overflata kunne dei der vise til fantastiske tall i sitt utdanningssystem, bl.a. h\u00f8g deltaking og gjennomf\u00f8ring, men n\u00e5r ein gjekk bak tala, viste det seg at sv\u00e6rt mange ikkje l\u00e6rte sj\u00f8lv dei heilt element\u00e6re tinga som dei i teorien skulle l\u00e6re. S\u00e5 viss vi skal pr\u00f8ve ut dette, m\u00e5 vi, etter mi oppfatning, gjere det med forsiktigheit, og vi b\u00f8r s\u00f8rgje for at vi m\u00e5ler det vi faktisk \u00f8nskjer \u00e5 m\u00e5le \u2013 ikkje overflatiske tal \u2013 og vi m\u00e5 ha tenkt igjennom dei effektane vi har ved \u00e5 drive ressursbruk mot det vi d\u00e5 faktisk m\u00e5ler. Takk til saksordf\u00f8raren, og takk til regjeringa for \u00e5 ha lagt fram ei god melding.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan overhodet ikke v\u00e6re enig i at statsministeren gav et uklart svar. Tvert imot synes jeg han gav en veldig klar forpliktelse p\u00e5 at denne regjeringen skal n\u00e5 m\u00e5let om 1 pst. til bistand, men han vil ikke r\u00f8pe n\u00f8yaktig hvilken tiendedel vi ligger p\u00e5 i morgen. Det er vel hva alle tidligere regjeringer har gjort, man venter med budsjettet til budsjettet legges fram for Stortinget. Vi \u00f8nsker en dialog og en allianse med Kristelig Folkeparti i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Jeg synes det er kjempeflott at Kristelig Folkeparti er en p\u00e5driver. Slik jeg ser det, og historisk, er de to grunnleggende fundamentene for norsk utviklingspolitikk, alts\u00e5 den hjemlige forankringen av det, Kristen-Norge og arbeiderbevegelsens solidaritetsverdier. At de to g\u00e5r sammen i et samarbeid mellom Kristelig Folkeparti og Regjeringen p\u00e5 dette omr\u00e5det, er aldeles str\u00e5lende. Vi kommer til \u00e5 \u00f8ke kroneinnsatsen i Afrika betydelig i morgen. Om det skulle f\u00f8re til at det er en tiendedel eller to eller tre mindre i prosent, spiller veldig liten rolle for Afrikas fattige n\u00e5r det er en dramatisk \u00f8kning i antall kroner til Afrika. La meg til slutt si at Verdens matvareprogram er et eksempel p\u00e5 en organisasjon vi har lagt om st\u00f8tten til. De har sitt fortrinn i kriseh\u00e5ndtering og i sultkatastrofer, og der vil vi gi st\u00f8tte til dem, men ikke til generell matvarehjelp, fordi de har veldig lett for \u00e5 drive lokale b\u00f8nder ut av virksomhet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "0", "text": "Representanten pr\u00f8vde \u00e5 gi et inntrykk av at dette statsbudsjettet er godt tilpasset situasjonen. Men for to dager siden innr\u00f8mmet finansministeren at vekstanslagene m\u00e5tte reduseres, og at de skulle tilpasses virkeligheten. Det skjedde riktignok uten at det kom en eneste endring i bevilgningene eller p\u00e5 inntektssiden i statsbudsjettet \u2013 ikke en eneste endring, til tross for at en innr\u00f8mmer at verden blir ganske annerledes enn det en trodde da budsjettet ble laget. I Stortinget har regjeringspartiene endret med 30 mill. kr. Er 30 mill. kr nok for \u00e5 tilpasse et redusert vekstanslag i \u00f8konomien, slik at budsjettet fortsatt er oppdatert i forhold til virkeligheten?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Siden statsministeren sier at det er for f\u00e5 kvinner som tjener nok til \u00e5 f\u00e5 skattelette, kunne han kanskje ha tenkt p\u00e5 \u00e5 gi skattelette til dem som tjener noe mindre. De tall som SV har bedt Finansdepartementet legge fram, er dramatiske. De viser at n\u00e5r det gjelder lettelsen i personbeskatningen som er gitt under regjeringen Bondevik, har over 80\u00a0pst. av skatteletten i forhold til toppskatt og fritaket for skatt p\u00e5 aksjeutbytte g\u00e5tt til menn, og over 60\u00a0pst. av lettelsen i boligskatten har g\u00e5tt til menn. Tallene viser at regjeringen Bondevik er de velst\u00e5ende middelaldrende menns regjering. Hvordan er det mulig for statsministeren \u00e5 forsvare en skattepolitikk som p\u00e5 denne m\u00e5ten setter likestillingen i revers?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg merket meg med interesse statsr\u00e5dens orientering om bedringer i styringsdialogen og rapporteringen, og jeg h\u00e5per ogs\u00e5 Riksrevisjonen har merket seg det samme, med tanke p\u00e5 den videre oppf\u00f8lging av etaten. Regjeringen har flere ganger uttalt en m\u00e5lsetting om \u00e5 f\u00e5 flere reisende over p\u00e5 kollektivtransport, og toget skal spille en sentral rolle i den m\u00e5lsettingen. Tror virkelig statsr\u00e5den at de stadig tilbakevendende problemene med forsinkelser, innstillinger og jernbanestasjoner som m\u00e5 stenges for kortere eller lengre tid, gj\u00f8r det mer attraktivt og fristende for de reisende \u00e5 benytte tog?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-01-24"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke representanten Gundersen for at han fremmer denne viktige saken i en interpellasjon. Saken handler om det st\u00f8rste norske skogsalget siden dansketiden og dets forretningsmessige grunnlag. Salget omfatter hele ca. 1,067 mill. dekar, hvorav ca. 750 000 m\u00e5l er produktivt. Resten er mindre produktivt, dvs. veier, sj\u00f8er, elver, myrer etc., hvor skogproduksjonen er minimal eller tiln\u00e6rmet null. Prisen ble svimlende 1,725 mrd. kr, noe som ligger langt over takstene, som varierte mellom 750 mill. kr og 1,2 mrd. kr. Hadde dette v\u00e6rt solgt til private med samme avstand mellom takst og salgssum, hadde nok byr\u00e5kratiet og flertallet av politikerne sagt nei til konsesjon. De ville ha hevdet at skogens avkastning ikke ville ha st\u00e5tt i forhold til salgssummen, og dette er vel sakens kjerne. Selve skogeiendommen er fordelt mellom Hedmark, Telemark, Agder-fylkene og Buskerud. Cirka 80 pst. av den ligger i skogfylket Hedmark. Den er videre fordelt i 19 kommuner og p\u00e5 til sammen 150 adskilte enheter. La det ogs\u00e5 v\u00e6re sagt at skogen har v\u00e6rt drevet p\u00e5 en fagmessig sv\u00e6rt dyktig m\u00e5te og har store utmarksmuligheter i tillegg til bare t\u00f8mmerverdien. Det er store verdier i jakt og opplevelser. Det er mange koier og skogshusv\u00e6re, det er sj\u00f8er og elver m.m., med sine inntektsmuligheter. Dette er ressurser som finnes, og kan utnyttes, med et stort inntektspotensial. Dette er det selvsagt tatt hensyn til i taksten. Siden planene om salg ble kjent i februar i \u00e5r, har mange vist interesse for eiendommen \u2013 noen for hele, andre for deler av den. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt spekulert i om utenlandske firmaer \u2013 kanskje spesielt svenske \u2013 ville kj\u00f8pe den. Noen skeptikere hevdet at da ville skogen forsvinne. Hvordan dette kan g\u00e5 til, vet ikke jeg. Men, som sagt, noen tenkte slik. Det ble mange m\u00f8ter hvor det ble dannet potensielle kj\u00f8pergrupper, f.eks. der flere kommuner gikk sammen. At ogs\u00e5 enkelte private akt\u00f8rer spekulerte p\u00e5 kj\u00f8p, var helt naturlig. Av de store svenske som kunne v\u00e6re interessert i et slikt kj\u00f8p, var Bergvik Skog, med Stora Enso, samt Korsn\u00e4s mfl. P\u00e5 norsk side var private skogselskaper interessert, men ogs\u00e5 flere andre enkeltst\u00e5ende skogeiere og andre n\u00e6ringsdrivende. For Fremskrittspartiet er det viktig at private norske akt\u00f8rer kan stilles like gunstig, slik at en eventuell gevinst ved et senere videresalg ikke skulle v\u00e6re gjenstand for gevinstbeskatning. Dette svarte finansministeren dessverre nei til. Undertegnede har i et skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l til landbruks- og matministeren spurt om et eventuelt salg av deler av Statskog \u2013 og til hvilken pris. Statskog har hundrevis av skogteiger p\u00e5 under 5 000 m\u00e5l, til sammen ca. 425 000 m\u00e5l, kanskje mer, som jeg mener Statskog b\u00f8r selge. Disse er for Statskog urasjonelle, og en del av dem er ogs\u00e5 hardt drevet. If\u00f8lge fagfolk har Statskog drevet en st\u00f8rre utbyttepolitikk enn vanlige, private skogeiere. Det vil si at den skogen som Statskog forh\u00e5pentligvis selger i n\u00e6r framtid, er s\u00e5kalt framtidsskog, som trenger mye pleie. Et annet moment mange frykter ved Statskogs kj\u00f8p av Borregaard Skoger, er at store deler av den n\u00e5 blir fredet. I et intervju i avisen Hamar Arbeiderblad av 26. oktober i \u00e5r sier ogs\u00e5 finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen: \u00abKj\u00f8pet er gjort p\u00e5 et forretningsmessig grunnlag i konkurranse med flere anbydere. Statens r\u00e5dgivere mener det er en riktig pris.\u00bb For min del synes jeg ikke det h\u00f8res riktig ut \u00e5 betale mellom 525 og 975 mill. kr mer enn takst for \u00e5 kj\u00f8pe skog. Private m\u00e5 tenke langsiktig \u00f8konomi, og da kan det ikke v\u00e6re s\u00e5 lettvint at det for Statskog bare er \u00e5 by s\u00e5 mye som mulig for \u00e5 fjerne enhver konkurranse, og s\u00e5 be Stortinget \u2013 dvs. det r\u00f8d-gr\u00f8nne flertallet \u2013 om pengene. Da blir ikke kalkulasjonsrenten riktig. Det m\u00e5 bli slik at private AS-er og offentlig eide skogeiendommer prises p\u00e5 samme m\u00e5te, med en lik kalkulasjonsrente. Hvis ikke dette gj\u00f8res, vil privateid skog ha en lavere verdi enn andre. Jeg kan ikke tro at det er \u00f8nskelig. Derfor er denne saken, dvs. salget, prinsipielt veldig viktig. Derfor m\u00e5 Stortinget gi private samme mulighet til \u00e5 f\u00e5 en riktig pris n\u00e5r noen \u00f8nsker \u00e5 selge skog. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig gjelde n\u00e5r staten eksproprierer eiendom fra private.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-18"}
+{"label": "1", "text": "Vi skal jo diskutere NATO seinare i dag. Men berre for \u00e5 ha det sagt, er SV, som vi alltid har vore, imot NATO. Men det er ingen tvil om at vi jobbar med \u00e5 gjere det verste i NATO betre. D\u00e5 begynner vi med atomv\u00e5penstrategien osv. Men som sagt skal vi diskutere det n\u00e6rmare seinare i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kunne ha skj\u00f8nt statsr\u00e5dens innlegg hvis jeg hadde st\u00e5tt her og sagt at det var Nord-Norgebanen jeg skulle bygge i morgen. Men det dette gjelder \u2013 og som det mangler penger til p\u00e5 infrastruktursiden i norsk jernbane i dag \u2013 er om vi klarer \u00e5 f\u00e5 til et dobbeltspor til Ski f\u00f8r 2015 eller ikke! S\u00e5 magert st\u00e5r det til p\u00e5 infrastruktursiden. Jeg ble ganske overrasket da jeg leste Dagsavisen i forrige uke, hvor statssekret\u00e6ren i Samferdselsdepartementet sier: \u00abSkjevheten eller undersatsingen p\u00e5 jernbanen har i realiteten vart i femti\u00a0\u00e5r. Vi er inderlig klar over at det trengs mer penger til tog og jernbane, men vi ser at vi ikke klarer \u00e5 f\u00e5 mer ut til jernbanen av Stortinget\u00bb. Vi m\u00e5 bare ha det helt klart for oss at hvis Regjeringen i forbindelse med Nasjonal transportplan \u00f8nsker \u00e5 fremme en storsatsing, slik at jernbane blir det moderne framkomstmidlet der jernbanen har sine fortrinn, er det flertall for det p\u00e5 Stortinget. Det lover vi statsr\u00e5den at vi skal sikre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-03"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er ikke jeg formann i Fremskrittspartiet, men jeg skal selvf\u00f8lgelig svare p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet. Det kan ofte bli litt pussig n\u00e5r en representant for et annet parti skal pr\u00f8ve \u00e5 beskrive hva v\u00e5r formann har sagt. Det er selvf\u00f8lgelig d\u00f8mt til \u00e5 g\u00e5 galt. Men ok, la oss forholde oss til hva som er realitetene i saken. Fremskrittspartiet konstaterer, og det er viktig \u2013 og det tror jeg faktisk folk flest er enig med oss i \u2013 at det tross alt er storsamfunnet som n\u00e5 stiller opp. Staten stiller opp. Det er en gigantisk pakke p\u00e5 350 milliarder kr, som faktisk er like stor som hele v\u00e5rt trygdebudsjett og helsebudsjett til sammen p\u00e5 ett \u00e5r. Det er en stor pakke. Hvis det var s\u00e5nn at dette ikke var \u00e5 bidra p\u00e5 en positiv m\u00e5te, ville jo heller ikke n\u00e6ringen benyttet seg av pakken. Det er klart at man stiller opp, og det er klart at man tar en form for risiko \u2013 i proposisjonen st\u00e5r det at Regjeringen dog anser den risikoen for liten. Men man tar en risiko, og det er ikke da galt at vi n\u00e5r en n\u00e5 sikrer at disse bankene f\u00e5r innl\u00e5n, f\u00e5r kapital \u2013 som bl.a. kan sl\u00e5 ut i bonusordninger for direkt\u00f8rer p\u00e5 et senere tidspunkt \u2013 allerede n\u00e5 sier at skal man benytte seg av pakken, \u00f8nsker vi ikke at den type bonusordninger skal benyttes.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-24"}
+{"label": "1", "text": "Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har mange fellesm\u00e5l. Jeg er helt sikker p\u00e5 at Kristelig Folkeparti ville f\u00e5tt realisert enda flere m\u00e5l i et enda bedre politisk fellesskap. Den norske modellen har den aller beste forutsetningen og det aller beste grunnlaget for omstilling. Derfor er det etter SVs syn helt avgj\u00f8rende \u00e5 ha en politikk som styrker og ivaretar den norske modellen \u2013 alts\u00e5 et godt organisert arbeidsliv og et fungerende trepartssamarbeid. Vi \u00f8nsker \u00e5 ha en forsterket permitteringsordning, for hvis en reell omstilling skal skje, er vi n\u00f8dt til \u00e5 ivareta den industrielle kompetansen som landet har, og som vil v\u00e6re v\u00e5rt aller viktigste fortrinn i et gr\u00f8nt skifte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Det er nettopp denne logikken som gj\u00f8r at det er umulig \u00e5 danne et fornuftig flertall i denne stortingssalen s\u00e5 en kan g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 noen av de viktige, langsiktige oppgavene vi m\u00e5 jobbe med i norsk politikk. Hvis Arbeiderpartiet fortsetter \u00e5 ha den holdningen at vi vedtar det vi mener, og s\u00e5 hanker vi inn st\u00f8tte fra Fremskrittspartiet i den ene saken, fra H\u00f8yre i den andre saken og fra sentrumsregjeringen i den tredje saken, da er vi i n\u00f8yaktig samme situasjon som i 1997. Og milj\u00f8politikken er et kjernepunkt her for om det fins et samarbeidsgrunnlag mellom sentrum og SV p\u00e5 den ene siden og Arbeiderpartiet p\u00e5 den andre siden. Derfor m\u00e5 mitt neste sp\u00f8rsm\u00e5l v\u00e6re: Er Stoltenberg enig med Jagland i at det som hadde v\u00e6rt mest forutsigbart og best i forhold til \u00e5 planlegge langsiktig, var en sentrum-venstreallianse i norsk politikk som kunne samarbeide om de store linjene innenfor en fire\u00e5rsperiode?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-23"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst: Jeg sa vel i innledningen av mitt innlegg at jeg ikke var helt sikker p\u00e5 om det var p\u00e5 NRK eller TV 2 jeg hadde sett programmet. Jeg er i hvert fall glad for at ogs\u00e5 statsr\u00e5den har sett det samme programmet \u2013 og s\u00e5 er vi enige om at vi har f\u00e5tt noe igjen for lisenspengene v\u00e5re, og det er jo bra. S\u00e5 f\u00e5r vi la de reklamefinansierte fortsette \u00e5 produsere p\u00e5 sin m\u00e5te. Jeg vil gripe fatt i det statsr\u00e5den sa til slutt i sitt innlegg. Statsr\u00e5den hevdet at undertegnede i sitt innlegg ikke tok opp det som hadde med sj\u00f8folkene \u00e5 gj\u00f8re, knyttet til omr\u00e5debegrensningene, og sj\u00f8folkenes vilk\u00e5r og kompetanse. Jo, det var nettopp det jeg gjorde. Hvis statsr\u00e5den hadde f\u00e5tt med seg det jeg sa i mitt innlegg, presiserte jeg helt tydelig dette. Men for at statsr\u00e5den skal f\u00e5 det med seg, skal jeg gjenta det jeg sa. Jeg sa f\u00f8lgende: \u00abI motstrid til dette st\u00e5r Norsk Sj\u00f8offisersforbund, som viser til gjennom en uttalelse p\u00e5 sin hjemmeside at de p\u00e5 sin side mener at oppheving av fartsomr\u00e5debegrensningene vil kunne gi en \u00abmassiv utflagging fra NOR og tap av norsk kompetanse.\u00bb\u00bb Videre sa undertegnede: \u00abDette viser selvf\u00f8lgelig at en er helt n\u00f8dt til \u00e5 finne en balansegang som sikrer konkurransedyktige vilk\u00e5r i skipsregistrene, samtidig som en sikrer norske arbeidsplasser og norsk kompetanse.\u00bb Nettopp fordi jeg er opptatt av de norske arbeidsplassene og kompetansen b\u00e5de p\u00e5 sokkelen og langs norskekysten, tok jeg opp denne problemstillingen. Jeg sa det var viktig \u00e5 finne en balansegang som begge parter er tjent med. \u2013 Jeg tror det er viktig at vi har med oss den biten. Dette er en sak jeg er meget opptatt av. Det er ikke statistikken vi er opptatt av, alts\u00e5 hvor mange skip som er her og der, men de positive ringvirkningene vi kan f\u00e5 som f\u00f8lge av at vi er en sterk skipsfartsnasjon med en stor norsk fl\u00e5te. Selv om statsr\u00e5den hadde et veldig godt innlegg, kunne jeg \u00f8nske meg at han hadde v\u00e6rt litt mer konkret. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er hva statsr\u00e5den faktisk vil gj\u00f8re. Statsr\u00e5den viste i sitt innlegg til b\u00e5de innspill og dialog og det som ligger der, men jeg har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 tatt meg den frihet og sett p\u00e5 hvilke saker som N\u00e6rings- og handelsdepartementet har tenkt \u00e5 sende over til Stortinget i l\u00f8pet av v\u00e5rsesjonen. Der ligger det ingen ting. I den forbindelse hadde det v\u00e6rt greit \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re litt mer konkret om hva som er planene til statsr\u00e5den. Jeg var selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 p\u00e5 verftskonferansen i \u00c5lesund og h\u00f8rte statsr\u00e5dens innlegg. Det var faktisk meget godt, interessant og positivt. Det n\u00e6ringen er opptatt av, er at vi m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass rammevilk\u00e5rene. Vi m\u00e5 h\u00f8re hva det er man faktisk har tenkt \u00e5 gj\u00f8re, og s\u00e5 hadde det v\u00e6rt greit \u00e5 h\u00f8re om statsr\u00e5den ogs\u00e5 vil garantere for at man ikke vil ta en omkamp om rederibeskatningen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ved ulike anledninger tatt opp finanskrisen og m\u00e5ten den ber\u00f8rer fiskerin\u00e6ringen p\u00e5. F\u00f8rste gangen, som statsr\u00e5den var inne p\u00e5 i sitt innlegg, var i begynnelsen av november. Da fikk jeg til svar at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 ta noen grep. S\u00e5 tok jeg opp det samme sp\u00f8rsm\u00e5let for fjorten dager siden, under finansdebatten. Da viste stastr\u00e5den til de tiltakene og pakkene som Regjeringen har kommet med, og sa at det var tilstrekkelig. S\u00e5 leste jeg i Fiskeribladet i g\u00e5r at statsr\u00e5den sier at i slutten av januar kommer Regjeringen til \u00e5 legge fram en tiltakspakke som skal motvirke skadevirkningene for fiskerin\u00e6ringen. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvilke skadevirkninger har finanskrisen p\u00e5f\u00f8rt fiskerin\u00e6ringen, og hva kan finanskrisen p\u00e5f\u00f8re n\u00e6ringen av skader?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er fristende \u00e5 kvittere sp\u00f8rsm\u00e5let med \u00e5 sp\u00f8rre: Hva er det som gj\u00f8r H\u00f8yre s\u00e5 misforn\u00f8yd og s\u00e5 forferdelig negativ til alt det fine som faktisk skjer innenfor v\u00e5re utdanningsinstitusjoner, universiteter og h\u00f8yskoler? Vi leverer: Vi produserer doktorgrader, vi driver forskning p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, og vi utdanner studenter i store mengder og langt oftere p\u00e5 normert tid og kortere tid enn for noen \u00e5r siden. Dette er gode utviklingstrekk. Og s\u00e5 har vi ogs\u00e5 et system hvor universitetene og h\u00f8yskolene er selvstendige institusjoner. De har selv et ansvar for sine egne budsjetter, de har bl.a. et ansvar for \u00e5 ta h\u00f8yde for noen av de uforutsette utgiftene som kommer innenfor l\u00f8nns- og pensjonssektoren. Men likevel er det en viktig oppgave og et viktig ansvar for meg \u00e5 s\u00f8rge for at de har en god basis \u2013 og de mener jeg de har. At det i \u00e5r er mer m\u00e5lrettet, er et politisk valg Regjeringen har gjort. Det er n\u00f8dvendig for \u00e5 m\u00f8te nye studieplasser, samtidig som vi har finansieringsordninger som alle er enige om hvordan fungerer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg gjerne beklage overfor Stortinget at jeg ikke var p\u00e5 plass da m\u00f8tet startet i dag. Det skyldtes en misforst\u00e5else. Jeg trodde jeg var en halv time for tidlig ute, men jeg var alts\u00e5 noen minutter for sent. Det beklager jeg. Jeg har lyst til \u00e5 si at dette er en debatt jeg har gledet meg til lenge. Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter en veldig interessant innstilling. Vi har p\u00e5 plass tre vesentlige grep, som \u00f8ker ambisjonsniv\u00e5et innenfor forskning og h\u00f8yere utdanning. Det ene er en ti\u00e5rig langtidsplan for forskning som skal se forskningsinnsats, infrastruktur, bygg, stipendiater og studieplasser i sammenheng. Det er et veldig viktig virkemiddel for nettopp \u00e5 kunne ta de grepene som skal til for \u00e5 f\u00e5 satt oss m\u00e5l for ti \u2013 og legge grunnlag for \u2013 20, 30 \u00e5r framover i tid. Det er meget viktig, og jeg gleder meg til \u00e5 samarbeide med sektoren og alle ressurspersonene vi har i Norge, for \u00e5 f\u00e5 til en god langtidsplan. Det andre er at Kunnskapsdepartementet var den store vinneren i revidert nasjonalbudsjett. Vi fikk p\u00e5 plass fire nye kunnskapsbygg \u2013 som kommer i tillegg til det ene som l\u00e5 der fra budsjettet i 2013 \u2013 i revidert nasjonalbudsjett. Det betyr at i innev\u00e6rende \u00e5r gj\u00f8r Stortinget vedtak som sikrer investeringer i kunnskapsbygg med en ramme p\u00e5 til sammen nesten 9 mrd. kr. Det er et kjempel\u00f8ft p\u00e5 et omr\u00e5de der vi vet det var store behov, og vi er langt mer framoverlent for \u00e5 kunne l\u00f8se de nye oppgavene i denne sektoren. For det tredje har regjeringen varslet at vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re 100 pst. medlem av Horisont 2020, det store, nye forsknings- og innovasjonsprogrammet. EU har egentlig ikke helt vedtatt det enn\u00e5, men det kommer til \u00e5 legge veldig viktige premisser for den europeiske forskningspolitikken framover. For norske forskere og norske forskningsmilj\u00f8er vil det v\u00e6re veldig viktig \u00e5 se hvilke muligheter som ligger der. Dette er en politisk veldig, veldig interessant innstilling \u2013 og det er en veldig pussig innstilling. Vi r\u00f8d-gr\u00f8nne holder sammen gjennom hele innstillingen \u2013 det burde ikke sjokkere noen, vi har god erfaring med det \u2013 og mange steder st\u00e5r komiteen helt samlet. Men n\u00e5r vi begynner \u00e5 se litt n\u00e6rmere p\u00e5 opposisjonen, danner det seg et m\u00f8nster som er tydeligere mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mens H\u00f8yre har en egotripp p\u00e5 siden. Det synes jeg er pussig og interessant, men kanskje ogs\u00e5 litt urovekkende n\u00e5r det gjelder stabiliteten rundt forskningspolitikken framover. Regjeringen har h\u00f8ye ambisjoner for norsk forskning, og vi har prioritert forskning veldig h\u00f8yt. Realveksten i statsbudsjettet siden 2005 har v\u00e6rt p\u00e5 12,5 pst., realveksten innen forskning p\u00e5 32 pst. V\u00e5r forskningsinnsats per innbygger er nest h\u00f8yest i OECD-omr\u00e5det, s\u00e5 det er betydelige midler vi satser p\u00e5 forskning. Det er utrolig viktig, for det kommer til \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for om vi klarer \u00e5 holde veksten. Vi er et h\u00f8ykostland, vi kan ikke regne med \u00e5 produsere billigst. Vi kan heller ikke regne med at en liten befolkning p\u00e5 fem millioner kommer til \u00e5 dominere den internasjonale forskningspolitikken. Men det er viktig at vi har h\u00f8ye ambisjoner og klarer \u00e5 spisse oss godt. V\u00e5r overordnede vurdering er at kvaliteten i norsk forskning er god, og at utviklingen g\u00e5r i riktig retning. Men man trenger ikke \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig for \u00e5 bli bedre. Vi har h\u00f8yere ambisjoner, og et godt grunnlag gir bare enda bedre muligheter for virkelig \u00e5 spisse kvaliteten. Vi skisserer i denne stortingsmeldingen flere ambisi\u00f8se tiltak for \u00e5 skape flere forsknings- og utdanningsmilj\u00f8er i internasjonal toppklasse, for \u00e5 legge bedre til rette for dristighet og fornyelse i forskningssystemet, for \u00e5 bidra til utvikling av n\u00e6ringsliv og offentlig sektor, for \u00e5 stimulere til sterkere internasjonalisering i deler av systemet \u2013 at det er god sammenheng mellom nasjonal og internasjonal virkemiddelbruk \u2013 og for \u00e5 tilrettelegge for enda bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap. Vi gjennomf\u00f8rer de hovedm\u00e5lene som l\u00e5 i St. meld. nr. 30 for 2008\u20132009, Klima for forskning \u2013 og som H\u00f8yre n\u00e5 skaper usikkerhet rundt \u2013 fordi vi m\u00e5 leve opp til det som er temaet for meldingen, nemlig lange linjer. Det er ikke s\u00e5nn at vi hvert fjerde \u00e5r skal kaste om p\u00e5 hovedprioriteringene v\u00e5re innen forskningspolitikken. Vi skal bidra til \u00e5 m\u00f8te globale utfordringer, vi skal gi god helse- og omsorgstjeneste av h\u00f8y kvalitet, vi skal styrke forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsut\u00f8velse i velferdstjenestene, vi skal fremme et kunnskapsbasert n\u00e6ringsliv i hele landet og bidra til n\u00e6ringsutvikling innenfor omr\u00e5dene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, milj\u00f8, bioteknologi, IKT, nye materialer og nanoteknologi. For \u00e5 oppn\u00e5 dette skal Norge ha et velfungerende forskningssystem. Vi skal ha h\u00f8y kvalitet i forskningen, vi skal ha en h\u00f8y grad av internasjonalisering, og vi skal ha en effektiv utnyttelse av forskningsressurser og forskningsresultater. I tillegg vil regjeringen understreke at utdanningskvaliteten har veldig stor betydning for samfunnets evne til omstilling og innovasjon. Det er gjennom \u00e5 utnytte ressursene v\u00e5re bedre \u2013 arbeidskraft med \u00f8kt kunnskap, kompetanse og bruk av teknologi \u2013 at vi m\u00e5 s\u00f8rge for at n\u00f8kkelfaktorene for \u00e5 f\u00e5 til omstilling og verdiskaping i norsk \u00f8konomi er p\u00e5 plass. Den veksten som tildelingene til n\u00e6ringslivet har f\u00e5tt gjennom Forskningsr\u00e5det fra 2005 til 2011 har v\u00e6rt p\u00e5 74 pst. Dette er den mest markerte veksten i perioden, f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av veksten i bevilgningen til brukerstyrt forskning. Vi vil fortsette \u00e5 prioritere et bredt sett av virkemidler, b\u00e5de en \u00e5pning for forsknings- og innovasjonsmidler og tematiske satsinger p\u00e5 omr\u00e5der der Norge har strategiske fortrinn. Meldingen varsler f.eks. et marint kunnskapsl\u00f8ft. Det er vesentlig at vi har et klart perspektiv med hensyn til hvordan vi skal utnytte de mulighetene som ligger i at vi knytter oss til Horisont 2020. Her varsler jeg at vi skal utarbeide en egen strategi \u2013 en forsterket strategi \u2013 i forhold til f\u00f8lgende: Vi har mange milj\u00f8er som i dag er p\u00e5 banen, som er offensive og samarbeider godt innenfor det som har v\u00e6rt EUs rammeprogram. Men vi kan forbedre dette, for v\u00e5r kontingent kommer antakeligvis til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 ca. 16 mrd. kr fram til 2020. Vi skal ha en strategi for \u00e5 f\u00e5 mest mulig nytte av de kontingentpengene vi bevilger, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hvilke omr\u00e5der vi deltar p\u00e5, hvordan vi kan st\u00f8tte opp om norske s\u00f8kerprosesser, og hvordan vi kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ruste norske forskningsmilj\u00f8er til \u00e5 orientere seg i denne retningen. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at vi har et handlingsrom til nasjonale prioriteringer, b\u00e5de fordi det er mange egenandeler knyttet til disse EU-programmene, og fordi det er noen omr\u00e5der der Horisont 2020 ikke vil prioritere v\u00e5re egne behov h\u00f8yt. \u00c5rets forskningsmelding skiller seg ut fra tidligere forskningsmeldinger ved \u00e5 legge betydelig mer vekt p\u00e5 sammenhengen mellom forskning og utdanning. Forskning bidrar til kunnskapsutvikling. Utdanningskvalitet bidrar til innovasjon, og den nye globale akademiske delingskulturen via Internett har gitt oss eksempler p\u00e5 verdensomspennende kunnskapsdeling, anf\u00f8rt av verdenskjente akademikere og universiteter. Dette kan bety revolusjonerende muligheter for demokratisering, anvendelse og spredning av kunnskap. Det er avgj\u00f8rende at de som arbeider med forskning, har gode rammebetingelser for \u00e5 gj\u00f8re en god jobb. Derfor er mange av de tiltakene som varsles i meldingen, nettopp rettet mot det. Jeg er veldig glad for Jeg er veldig glad for at forslaget om innstegsstillinger har f\u00e5tt s\u00e5 god mottagelse i mange milj\u00f8er. Det gir en mulighet for st\u00f8rre forutsigbarhet. Vi har varslet at vi skal trappe opp innsatsen mot midlertidige ansettelser. Det er en veldig viktig del n\u00e5 i styringsdialogen med ulike institusjoner, der de institusjonene som har \u00f8kt eller fremdeles h\u00f8y grad av midlertidighet, kan p\u00e5legges \u00e5 lage egne handlingsplaner for \u00e5 redusere midlertidigheten. S\u00e5 dette er av veldig stor betydning. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at komiteen er helt enstemmig n\u00e5r det gjelder \u00e5pen tilgjengelighet \u2013 \u00abopen access\u00bb \u2013 og ambisjonene vi har p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette er et godt utgangspunkt for en offensiv forskningspolitikk for framtiden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "1", "text": "J\u00e6ren er vel det mest intensive landbruksomr\u00e5det i Nord-Europa, der ein produserer mest dersom ein m\u00e5ler anten ut fr\u00e5 talet p\u00e5 dyr pr. areal eller ut fr\u00e5 nitrogenforbruk. Eg forst\u00e5r at vi har eit intensivt jordbruk i Noreg, og vi har \u00f2g eit l\u00e5gintensivt jordbruk. Vi skal ha begge delane. Men det vi kan gjere noko med i forhold til omlegging av norsk jordbruk, er \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 innsatsfaktorane. Eg skal ikkje bruke ordet \u00ab\u00f8kologisk\u00bb, men vi kan n\u00e6rme oss det. S\u00e5 eg vil sp\u00f8rje n\u00e6ringsministeren: Korleis g\u00e5r den type arbeid f\u00f8re seg? Og s\u00e5 m\u00e5 vi sj\u00e5 p\u00e5 det som er grunnlaget for eksportsubsidiane, for dersom vi har overproduksjon, er det det som er grunnlaget for alle eksportsubsidiane, det er derfor vi har dei. Kva gjer ein for \u00e5 f\u00e5 til ei betre marknadsregulering? Og s\u00e5 m\u00e5 vi ein tur til Zambia. I samband med utgreiinga fr\u00e5 statsr\u00e5den har vi f\u00e5tt inn melding fr\u00e5 Kirkens N\u00f8dhjelp og fr\u00e5 Naturvernforbundet. Kirkens N\u00f8dhjelp snakkar veldig mykje om dette med vatn. Men det er problematisk \u00e5 ta vatn til gr\u00f8nsakproduksjon n\u00e5r det kanskje skulle ha vore brukt til drikkevatn i staden. S\u00e5 det er ikkje fullt s\u00e5 enkelt som \u00e5 sende gr\u00f8nsaker fr\u00e5 Afrika til Europa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeriministeren: \u00abFiskeridepartementet har stengt seifiske for konvensjonelle fart\u00f8y langs kysten av Nord-Norge. Den konvensjonelle fl\u00e5ten er den som kan gjennomf\u00f8re ei b\u00e6rekraftig h\u00f8sting av ressursene. Hva er begrunnelsen for at Fiskeridepartementet mot r\u00e5d fra egen faglig etat og fiskeriorganisasjonene har utelukket den konvensjonelle fl\u00e5ten, mens ei utvalgt gruppe seinotfart\u00f8y har f\u00e5tt monopol p\u00e5 utnyttelsen av seiressursene?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 f\u00e5 gjenta det jeg har sagt tidligere, jeg er veldig forn\u00f8yd med at rammen n\u00e5r det gjelder havner og farleier er oppfylt. Det s\u00e5 ikke s\u00e5 lyst ut tidlig i denne planperioden, men det er rettet opp i de to siste \u00e5r. N\u00e5r det gjelder dette med prioriteringen derimot, er vi inne i litt urent farvann. Statsr\u00e5den snakket i sitt svar til representanten Sahl om \u00aben dynamisk prosess\u00bb, om utviklingen som skjer osv. Men det m\u00e5 tas noen beslutninger, og det er viktig p\u00e5 hvilke premisser de tas, for det som er i ferd med \u00e5 skje n\u00e5, kan bli ei veldig uryddig behandling. Det er en tendens til at man i komiteen har begynt \u00e5 dra ut enkelthavner for \u00e5 prioritere, og det vil v\u00e6re ei uheldig utvikling hvis det brer om seg, for vi har ikke forutsetning for \u00e5 prioritere mellom de mange hundre fiskerihavner som kan v\u00e6re aktuelle. Vi ville f\u00e5 en helt ny arbeidssituasjon, og jeg tror ikke niv\u00e5et er det riktige. Derfor er det viktig at statsr\u00e5den kan bekrefte at man pr\u00f8ver \u00e5 respektere de prioriteringer som skjer i fylkene. Vi har jo opplevd at sterke akt\u00f8rer i sentralt politisk milj\u00f8 har f\u00e5tt inn havner som ikke var prioritert i fylkene, f.eks. Svartnes i Finnmark. I Nordland har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt andre prioriteringer enn fylket har gjort. Jeg tror det er viktig for \u00e5 unng\u00e5 den situasjonen at Stortinget skal begynne \u00e5 prioritere, at man her har en ryddig prosess. Jeg har avslutningsvis lyst til \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende Stad skipstunnel. N\u00e5 gis det ca. 30\u00a0mill. kr \u00e5rlig til farleier. I Nasjonal transportplan, som vi skal ha til behandling senere, er det snakk om \u00e5 \u00f8ke bel\u00f8pet til 60\u00a0mill.\u00a0kr, og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Dersom man g\u00e5r inn for bygging av en skipstunnel til 400\u00a0mill.\u00a0kr, hva vil det bety for det som skal gj\u00f8res n\u00e5r det gjelder farleier og sikkerhet for \u00f8vrig? Det er jo en enorm investering.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Det er ei glede \u00e5 st\u00e5 her og kunna snakka om nesten berre kvinner \u2013 for det er s\u00e5nn eg opplever det. Eg er sjukepleiar, og eg har enno \u2013 til dags dato \u2013 aldri opplevd at mine mannlege kollegaer har d\u00e5rlegare betalt enn eg har. Vi m\u00e5 ha klart for oss at likel\u00f8n har vi faktisk mange, mange plassar i samfunnet v\u00e5rt, og spesielt i det yrket eg kjem ifr\u00e5. Eg er ogs\u00e5 stolt av i periodar \u00e5 ha valt \u00e5 g\u00e5 ned i stilling. Eg har vore ein frivillig deltidstilsett, dette fordi min familie og eg har funne ut at det var det beste \u00e5 gjera i periodar \u2013 og jammen er eg stolt av det. Det som eg er litt redd for med denne debatten, er at no som vi skal ha rett til heiltid, kan dei som vel \u00e5 ha deltid, bli sett litt ned p\u00e5. Det er litt vanskeleg og t\u00f8ft for dei der ute, dei har omsorgsoppg\u00e5ver eller det er andre ting som gjer at dei vel ikkje \u00e5 ha full stilling. S\u00e5 det skal vi vera litt p\u00e5passelege med. Til ufrivillig deltid: Det er viktig at dei som \u00f8nskjer det, skal g\u00e5 opp i stilling. Eg har to forslag som er viktige \u00e5 ta med seg. Vi m\u00e5 f\u00e5 fleksible l\u00f8ysingar i h\u00f8ve til turnusar, og vi m\u00e5 ta oss r\u00e5d til \u00e5 f\u00e5 opp grunnbemanninga, spesielt innafor helsevesenet. Dette vil gjera at fleire f\u00e5r jobba heiltid, og ein vil faktisk f\u00e5 ein nedgang i sjukefr\u00e5veret, som er veldig h\u00f8gt i denne bransjen. Det er flott at s\u00e5 mange menn \u00f8nskjer \u00e5 yta omsorg og ha omsorgsoppg\u00e5ver, som ein ser at kvinner kanskje tek veldig mykje av. Det synest eg er positivt. Men det nyttar ikkje \u00e5 prata, det nyttar \u00e5 handla. Det er mi utfordring til alle dei som har snakka om dette p\u00e5 talarstolen. Representanten Ingalill Olsen fr\u00e5 Arbeidarpartiet seier at ho er stolt av \u00e5 vera medlem av det mest likestilte partiet i Noreg. Jo, det kan ein kanskje seia. Men i Dagbladet 7. april i \u00e5r g\u00e5r Arbeidarpartiets kvinnepolitiske leiar, Anniken Huitfeldt, ut og vurderer \u00e5 gi kvinnelege arbeidstakarar med ansvar for eldre foreldre betalt omsorgspermisjon. Velkommen etter, s\u00e5 bra! Vi hadde forslag i fjor i mars \u2013 for eitt \u00e5r sidan. Har det skjedd veldig mykje p\u00e5 den tida i samfunnet? Eg trur ikkje det. Vi fekk st\u00f8tte fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti. Takk for det, men eg kunne tenkt meg at st\u00f8tta kom fr\u00e5 Arbeidarpartiet, sia dei er s\u00e5 opptekne av dette. Og dei vil berre gi det til kvinnene. Men kj\u00e6re vene, er det ikkje likestilling vi skal ha, d\u00e5? Kva med menn, som har st\u00e5tt p\u00e5 talarstolen og sagt at dei vil yta meir omsorg? Det er jo noko som er gale. Eg seier: Velkommen etter, eg synest forslaget b\u00f8r komma opp igjen, og d\u00e5 skal vi gjerne st\u00f8tta det, men d\u00e5 skal det gjelda b\u00e5de kvinner og menn. Og kva med dei eldre som berre har gutar? Er det sambuarane deira eller konene deira som skal tr\u00f8 inn der \u00f2g, som alle andre plassar? Eg berre sp\u00f8r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det er prisverdig at representanten er s\u00e5pass tydelig p\u00e5 at en skal se hvor pengene kommer fra, og hvor de g\u00e5r hen. N\u00e5 ser det ikke ut som om det blir noe problem at bistandspenger brukes til regnskog, for if\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv kan de tre milliardene v\u00e6re forsinket i hvert fall ett \u00e5r, men en registrerer jo at mange bistandsorganisasjoner sier at de har merket en vridning fra bistandsarbeid til milj\u00f8arbeid under denne regjeringen og med den nye statsr\u00e5den. Det jeg derimot \u00f8nsker \u00e5 sp\u00f8rre om, er: N\u00e5r det gjelder klimaforliket, skryter Regjeringen og \u00abBondevik-partiene\u00bb av at det skal bevilges 250 mill. kr mer til jernbane. Det er visst en enorm greie. Statsr\u00e5den kan derimot ikke svare p\u00e5 om dette skal v\u00e6re en netto eller en brutto \u00f8kning. Hvis vi ser p\u00e5 dagens budsjett, er 250 mill. kr mindre enn man trenger for \u00e5 inflasjonsjustere dette. I fjor var \u00f8kningen p\u00e5 jernbanesektoren p\u00e5 over 400 mill. kr. Er egentlig 250 mill. kr mer til jernbane en s\u00e5 fryktelig god seier \u00e5 flagge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Hvis representanten Omland hadde tatt med resten av sitatene som sto i den artikkelen, s\u00e5 ville han ha sett at vi ogs\u00e5 ber regjeringen om \u00e5 gj\u00f8re en utredning her, og jeg stoler faktisk p\u00e5 at jurister og fagfolk i regjeringen klarer \u00e5 lage et lovverk som gj\u00f8r at vi unng\u00e5r slike smutthull. Representanten Omland er ogs\u00e5 klar over at hvis en vil lete etter smutthull, s\u00e5 vil en alltids finne det. I lovverket i dag er det utrolig mange smutthull, og derfor ber vi regjeringen om \u00e5 komme tilbake med en sak til Stortinget som gj\u00f8r at de smutthullene blir tettet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-02-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren: \u00abDet svenske Systembolaget skal n\u00e5 bygge en rekke polutsalg langs den norske grensen. De fleste vin- og spritmerkene er mye billigere i Sverige, og mange tror at de nye utsalgene vil drive grensehandelen enda mer i v\u00e6ret n\u00e5r dette vareutvalget blir enda lettere tilgjengelig for det norske folk. Hva kan statsr\u00e5den tenke seg \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 redusere grensehandelen med eventuell tanke p\u00e5 \u00e5 redusere de norske prisene?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren: \u00abHelse \u00d8st behandler for tiden en sak om omstrukturering av sykehusene i Akershus. Det ligger forslag om nedleggelse av Stensby sykehus. Akershus fylkeskommune har investert flere titalls millioner de siste \u00e5rene f\u00f8r statlig overtakelse. Mange fryktet at press mot nedleggelse kunne bli st\u00f8rre etter statlig overtakelse. Mener statsr\u00e5den at det ligger innenfor hans fullmakt \u00e5 stoppe en nedleggelse selv om styret i Helse \u00d8st vedtar det, og vil han eventuelt bruke en slik fullmakt?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-18"}
+{"label": "1", "text": "I denne debatten har det v\u00e6rt en del snakk om inntektsforskjeller \u2013 det er bra \u2013 men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt noen misforst\u00e5elser ute og g\u00e5tt. B\u00e5de Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre har snakket som om m\u00e5let med \u00e5 snakke om fordeling er \u00e5 straffe noen eller ta noe fra noen. Men det b\u00e5de jeg og representanten Marthinsen fra Arbeiderpartiet har pr\u00f8vd \u00e5 l\u00f8fte fram, er debatten om inntektsforskjeller, hvor mye man har \u00e5 leve for. I den sammenheng er det verdt \u00e5 nevne at b\u00e5de SV og Arbeiderpartiet stemmer for et opplegg som gir st\u00f8rre skattelette til dem som har minst, inkludert de som er i arbeid, men ogs\u00e5 de som g\u00e5r p\u00e5 trygd, enn det H\u00f8yre og Fremskrittspartiet gj\u00f8r. Det \u00e5 s\u00f8ke sm\u00e5 forskjeller handler ikke om \u00e5 straffe de rike eller \u00e5 v\u00e6re mer opptatt av \u00e5 ta noe fra noen p\u00e5 toppen, som representanten Syversen formulerte det. Det handler f.eks. om tillit. I de siste dagene har det g\u00e5tt en viktig debatt om tillit her i landet. Tilliten er h\u00f8y i Norge. Aftenposten hadde en uformell lommebokunders\u00f8kelse, der de la ut 20 lommeb\u00f8ker i Oslo og fant ut at 15 ble levert tilbake. Det er bare et lite og uformelt eksempel p\u00e5 noe som det ogs\u00e5 finnes godt faglig belegg for: Samfunn med sm\u00e5 forskjeller og der alle bidrar etter evne, er ogs\u00e5 samfunn der tilliten mellom folk er h\u00f8yere og tilliten til institusjoner er h\u00f8yere, med alt det gode det f\u00f8rer med seg. Jeg mener det er noe av det fineste med landet v\u00e5rt \u2013 alt fra at jeg kan be sidemannen om \u00e5 passe p\u00e5 sakene mine n\u00e5r jeg er p\u00e5 kaf\u00e9 og g\u00e5r bort i noen minutter, til at det ikke ble ranet og plyndret i Oslo sentrum i de kaotiske timene etter bombeeksplosjonen den 22. juli. Dette kommer ikke av at vi nordmenn er bedre mennesker enn andre folk. Det kommer av at vi har bygd et system som bygger p\u00e5 tillit, og som dermed styrker tilliten. Tillit er en fornybar ressurs. Gir du tillit, f\u00e5r du tillit tilbake. Viser du manglende tillit, kan du forvente manglende tillit tilbake. S\u00e5 det er ikke til \u00e5 bli overrasket over at tilliten falt i land som Sverige og Finland p\u00e5 1990-tallet under store vansker og \u00f8konomiske omstillinger, og at tilliten mellom folk er mye lavere i de landene som n\u00e5 opplever store \u00f8konomiske og sosiale problemer i Europa. Den norske tilliten er en verdi og et gode som m\u00e5 forvaltes fornuftig. Det forutsetter at vi har en forst\u00e5else av hvorfor samfunnet v\u00e5rt er bygd opp som det er. At vi har formuesskatt i Norge, er f.eks. ikke fordi det er noe \u00f8nske om \u00e5 straffe de rike, som statsministeren antydet under trontaledebatten. Det er fordi det er et gode for alle at man ser at alle bidrar etter evne. N\u00e5r folk flest ser at ogs\u00e5 de rikeste m\u00e5 bidra til fellesskapet, \u00f8ker viljen til selv \u00e5 bidra. Og ved selv \u00e5 bidra har nok mange i Norge med rette en f\u00f8lelse av \u00e5 bidra til noe st\u00f8rre enn seg selv. Skattesystemet v\u00e5rt er ikke bare til for \u00e5 finansiere offentlig sektor eller styre atferd, men for \u00e5 sikre like muligheter for \u00e5 utjevne forskjeller. Jeg tror den skattepolitikken regjeringen n\u00e5 f\u00e5r flertall for i Stortinget, over tid vil svekke denne tilliten i Norge, for det f\u00f8rste fordi den legger til rette for en utvikling der de \u00f8konomiske forskjellene i Norge for f\u00f8rste gang p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r vil \u00f8ke i 2014. Norge vil med en politikk som favoriserer dem som tjener mest, f\u00f8lge den europeiske trenden vi i mange \u00e5r har klart \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en del av. For det andre er det fordi politikken ikke er basert p\u00e5 empiri, ikke fakta, ikke dokumenterte virkninger, men retorikk. Det er bare retorikk \u00e5 hevde at kutt i formuesskatt og fjerning av arveavgiften har noen positiv effekt p\u00e5 \u00f8konomien. Det er bare retorikk \u00e5 hevde at folk flest f\u00e5r mer \u00e5 rutte med n\u00e5r vanlige inntekter f\u00e5r en skattelette p\u00e5 under kronen om dagen, og SV og Arbeiderpartiet \u00f8ker bunnfradraget for l\u00f8nn og trygd mer enn det regjeringen gj\u00f8r. Det er bare retorikk \u00e5 hevde at skattelettene gir folk bedre r\u00e5d n\u00e5r de finansieres med ting som kutt i barnetrygden, \u00f8kt makspris p\u00e5 barnehager og en rekke andre kutt, som rammer vanlige folk mest. Det er en retorikk jeg tror mange etter hvert vil gjennomskue. Problemet er at i mellomtiden vil milliard p\u00e5 milliard ha blitt flyttet fra vanlige folks lommeb\u00f8ker til den samme rike eliten som i st\u00f8rst grad stemmer p\u00e5 H\u00f8yre og Fremskrittspartiet. Det er en form for maktspredning H\u00f8yre aldri snakker om, spredning av \u00f8konomisk makt. Det er kjernen i hvorfor fordeling av inntekt og formue er viktig \u2013 det er \u00e5 spre reell makt og gi reelle muligheter for folk flest.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg oppfatter slik at helseministeren er enig med meg i at fastlegene ikke kan innkalle sine listepasienter til sin private praksis for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre \u00f8konomisk gevinst. Min bekymring er imidlertid at dette kan v\u00e6re toppen av et isfjell, og at flere fastleger enn den aktuelle i denne saken driver p\u00e5 samme m\u00e5te. Jeg sp\u00f8r derfor helseministeren om departementet har kjennskap til om flere fastleger har denne type dobbeltpraksis som rammer listepasientene, uten at pasientene egentlig er klar over det. I dette tilfellet var det en oppeg\u00e5ende pasient som gjennomskuet fors\u00f8ket p\u00e5 svindel, men jeg er redd for at ganske mange pasienter overhodet ikke ville ha reagert, men v\u00e6rt glad for \u00e5 f\u00e5 en time hos sin lege. Vil helseministeren ut fra denne konkrete saken s\u00f8rge for at fastlegene f\u00e5r de n\u00f8dvendige presiseringer av hvilket ansvar de har for sine listepasienter, og at denne type privatpraksis ikke kan aksepteres?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil sette fram forslag om \u00e5 \u00f8ke statens utgiftsdekking av kommunale utgifter ved bosetting av flyktninger og regelendring som gj\u00f8r det mulig \u00e5 bruke arbeidsmarkedsetatens tiltaksmidler til oppl\u00e6ring og arbeidstrening for personer som m\u00e5 vente lenge p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 avgjort sin asyls\u00f8knad.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-02"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8yre vil tilbakef\u00f8re selskapsskatten til kommunene for \u00e5 motivere kommunene til aktiv n\u00e6ringsutvikling. Det kan jo h\u00f8res fristende ut for de kommunene som tror at det betyr at de f\u00e5r nye penger. Men det gj\u00f8r de jo ikke, for kommune f\u00e5r jo i dag inntektene fra selskapsskatten tilbake, men fordelt i rammetilskuddet. S\u00e5 dette vil vel v\u00e6re et forslag som f\u00f8rst og fremst f\u00f8rer til skjevere fordeling, og ikke minst ganske tilfeldig over \u00e5r. Selskapsskatten g\u00e5r jo dit selskapets hovedkontor ligger, og det er ikke n\u00f8dvendigvis der virksomheten er, og verdiskapinga skjer. Er dette en m\u00e5te \u00e5 s\u00f8rge for at Tetzschners kommune, Oslo, der det er flest hovedkontor, f\u00e5r mer penger, p\u00e5 bekostning av kommuner i resten av landet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil starte med \u00e5 takke representanten Akhtar Chaudhry for muligheten til \u00e5 informere Stortinget om regjeringas omfattende arbeid med \u00e5 kartlegge og motvirke etnisk diskriminering i arbeidslivet. Det er flott \u00e5 f\u00e5 bruke min debut som statsr\u00e5d i Stortinget til nettopp \u00e5 snakke om et s\u00e5 viktig tema for hele samfunnet og for den enkelte. Som min forgjenger sa da rapporten ble lagt fram: \u00abDet finnes ingen mer effektiv m\u00e5te \u00e5 si at folk ikke er en del av fellesskapet p\u00e5, enn ved \u00e5 diskriminere dem i en jobbs\u00f8kerprosess.\u00bb Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i flere \u00e5r jobbet systematisk med \u00e5 framskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for \u00e5 bekjempe etnisk diskriminering. Unders\u00f8kelsen, som danner grunnlag for denne interpellasjonen, viser at sannsynligheten for \u00e5 bli kalt inn til jobbintervjuer reduseres vesentlig for s\u00f8kere med utenlandske navn. Tallene viser ogs\u00e5 at det er store forskjeller mellom kj\u00f8nnene, mellom ulike geografiske omr\u00e5der og mellom sektorer, bransjer og stillingstyper. Regjeringa ser sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5 de funnene som denne unders\u00f8kelsen avdekker. Det gj\u00f8r noe med menneskers selvf\u00f8lelse \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 jobb etter jobb og ikke bli kalt inn til intervju fordi foreldrene ikke kommer fra Bergen eller Lom. Arbeid er det viktigste virkemiddelet for \u00e5 sikre den enkelte gode levek\u00e5r, \u00f8konomisk sj\u00f8lstendighet og for \u00e5 oppn\u00e5 likestilling mellom kvinner og menn. Arbeidsplassen er en viktig m\u00f8teplass mellom innvandrere og resten av befolkninga. H\u00f8y sysselsetting og verdiskaping danner grunnlaget for utvikling av velferdsstaten og velferdssamfunnet. Vi kan ikke ha det slik at man ikke f\u00e5r jobb p\u00e5 grunn av navnet sitt. Vi m\u00e5 sikre at den enkelte f\u00e5r jobb i tr\u00e5d med sine kvalifikasjoner. Innvandrere utgj\u00f8r en viktig del av arbeidskraften i Norge. Et st\u00f8rre mangfold blant de ansatte kan \u00e5pne opp for flere markeder og \u00f8ke l\u00f8nnsomheten. Ved \u00e5 gjenspeile befolkninga i st\u00f8rst mulig grad vil b\u00e5de private og offentlige virksomheter f\u00e5 st\u00f8rre legitimitet i samfunnet og ogs\u00e5 f\u00e5 \u00f8kt aksept blant flere grupper. Menneskerettighetskonvensjonene gir staten plikt til \u00e5 verne individet mot alle typer diskriminering. Sentralt i regjeringas arbeid mot diskriminering st\u00e5r et tidsriktig lovverk samt det \u00e5 sikre effektiv h\u00e5ndheving av lovgivninga. Et godt rettslig vern er helt n\u00f8dvendig, men ikke tilstrekkelig for \u00e5 motvirke diskriminering. Handlingsplanen for \u00e5 fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering er et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 m\u00e5lrette og systematisere regjeringas arbeid p\u00e5 dette feltet. Et sentralt innsatsomr\u00e5de i handlingsplanen er arbeidslivet og samarbeid med arbeidslivets parter. Arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner fikk fra 1. januar 2009 en lovp\u00e5lagt aktivitets- og rapporteringsplikt for \u00e5 fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering. Dette er et sv\u00e6rt viktig tiltak. Et hovedm\u00e5l i regjeringas handlingsplan er \u00e5 bidra til en god oppf\u00f8lging av disse pliktene, og samarbeid med partene i arbeidslivet st\u00e5r derfor sentralt \u2013 akkurat som interpellanten nevnte. Vi m\u00e5 vite hvordan terrenget er n\u00e5r kartet skal tegnes, og da trenger vi kunnskap. Et m\u00e5l med handlingsplanen er derfor \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om art, omfang og \u00e5rsaker til diskriminering. Den unders\u00f8kelsen som vi n\u00e5 har referert til, og som utgangspunktet for denne interpellasjonen, er nettopp ett tiltak i handlingsplanen for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om diskriminering i arbeidslivet. Handlingsplanens statusrapport for 2010 viser at arbeidet med tiltakene er godt i gang. Arbeidsgiveres og tillitsvalgtes holdninger til mangfold i arbeidslivet er kartlagt. Det er etablert samarbeid med hovedorganisasjonene i arbeidslivet om innf\u00f8ringen av aktivitets- og rapporteringsplikt. Det er utarbeidet veiledere om pliktene og iverksatt flere pilotprosjekter for \u00e5 f\u00e5 fram gode eksempler p\u00e5 arbeid som kan motvirke diskriminering. En egen rapport som oppsummerer og framhever de beste prosjektene, er under planlegging. Eksisterende kunnskap om rekruttering og \u00f8kt mangfold skal sammenfattes og gj\u00f8res lett tilgjengelig. Statistisk sentralbyr\u00e5 har utviklet en indikator som gir bedrifter mulighet til \u00e5 finne ut hvor mange innvandrere som er ansatt i deres n\u00e6ring, sett i forhold til andelen innvandrere som bor i bedriftens region. Tallene viser at innvandrerrepresentasjonen i 2010 var h\u00f8yest i bedriftene i Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane og M\u00f8re og Romsdal, og at bedriftene i \u00d8stfold hadde lavest innvandrerrepresentasjon. Personer med innvandrerbakgrunn er generelt underrepresentert i norske styrer. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet jobber derfor med ulike tiltak for \u00e5 rekruttere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til styrer i offentlig eide foretak. Foruten tiltakene i handlingsplanen er det en rekke andre initiativer som det er relevant \u00e5 nevne i denne sammenhengen: Man har en fors\u00f8ksordning med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i stillinger i tolv statlige virksomheter. Fors\u00f8ket har \u00f8kt bevisstheten om rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn i disse virksomhetene. Regjeringa har utvidet fors\u00f8ksperioden, og n\u00e5 skal virksomhetene kvotere hvis det foreligger s\u00f8kere med tiln\u00e6rmet like kvalifikasjoner. I statsforvaltningen er det, med godt resultat, bestemt at minst \u00e9n s\u00f8ker med minoritetsbakgrunn skal innkalles til intervju hvis personen er kvalifisert til stillinga. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har i oppdrag \u00e5 st\u00f8tte kommunesektoren med en tilsvarende ordning. Det er siden 2006 avholdt \u00e5rlige m\u00f8ter mellom ministeren og lederne i de statlige, heleide virksomhetene for \u00e5 dr\u00f8fte hvordan antall ansatte med minoritetsbakgrunn kan \u00f8ke. Arbeidet er i \u00e5r styrket ved at det er etablert et nettverk for \u00f8kt mangfold i disse virksomhetene. Antirasistisk Senter f\u00e5r midler til prosjektet JobbX, som tilbyr skreddersydde jobbs\u00f8kingsaktiviteter til ungdom i alderen 16\u201326 \u00e5r. I 2011 var det 64 pst. av deltakerne som s\u00f8kte jobb, som fikk jobb etter endt kurs. Nettsida mangfoldsportalen.no gir veiledning om rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, og om mangfoldsarbeid er opprettet. Utdeling av Mangfoldsprisen, som IKEA fikk i 2011, er ogs\u00e5 et eksempel. Arbeidet mot diskriminering og for mangfold i arbeidslivet m\u00e5 v\u00e6re systematisk, tydelig og ta inn over seg hvor ille det er b\u00e5de for enkeltindivider og for samfunnet n\u00e5r deler av befolkninga hindres i \u00e5 bidra med sine evner. Unders\u00f8kelsen om mulighetene for \u00e5 komme til intervju med et utenlandsk navn, har vist oss at vi ikke er i m\u00e5l. Vi m\u00e5 fortsatt jobbe aktivt og m\u00e5lrettet for \u00e5 bekjempe etnisk diskriminering. N\u00e5 arbeider regjeringa med en stortingsmelding om integreringspolitikken. Diskriminering og minoriteters deltakelse i arbeidslivet blir viktige temaer. Samarbeid med partene i arbeidslivet vil fortsatt v\u00e6re et sentralt virkemiddel, men ogs\u00e5 andre tiltak vurderes, f.eks. de tiltakene som er anbefalt i den rapporten som representanten Chaudhry viste til. Vi m\u00e5 bl.a. sp\u00f8rre oss sj\u00f8l om terskelen for diskrimineringsvern i Norge er for h\u00f8y, om det b\u00f8r bli sanksjonsmuligheter for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og om arbeidsgivers aktivitetsplikt b\u00f8r konkretiseres. \u00c9n ting er p\u00e5 det rene: Funnene fra unders\u00f8kelsen utfordrer grunnleggende likhetsidealer i det norske samfunnet, og dette er noe regjeringa tar p\u00e5 dypeste alvor.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-04-17"}
+{"label": "0", "text": "Senterpartiet sier i sitt program at det er \u00abTid for tog\u00bb. Det heter videre at Senterpartiet vil \u00abgjennomf\u00f8re et \u00f8konomisk krafttak overfor vedlikehold og nyinvestering av jernbanestrekninger\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Er det eksisterende jernbaner eller er det det nye konseptet h\u00f8yhastighetsjernbane Senterpartiet vil prioritere? Eller mener Senterpartiet at det finnes ekstra midler til gode form\u00e5l? Og da sp\u00f8r jeg: I s\u00e5 fall, hva med gode veiprosjekter, har Senterpartiet ekstrapenger til dem ogs\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et par sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg h\u00f8rer at statsr\u00e5den har v\u00e6rt i Vestfold, og det er veldig bra, for det er for s\u00e5 vidt der skoen virkelig trykker. Det er jo slik at i hvert fall \u00e9n kommune i Telemark, kanskje to, blir rammet spesielt av dette. Jeg har registrert at b\u00e5de fylkesutvalget i Telemark og KS i Telemark har gitt klare tilbakemeldinger om at det ogs\u00e5 m\u00e5 skje noe p\u00e5 rv. 32 og rv. 40, som jeg opplever at statsr\u00e5den ikke ser behovet for \u00e5 gj\u00f8re noe med, fordi hun mener at det er s\u00e5 kort tid igjen til situasjonen normaliserer seg. Jeg er faktisk ikke sikker p\u00e5 at man har kvittet seg med disse utfordringene n\u00e5r bare ett av l\u00f8pene blir \u00e5pnet. Jeg kan tenke meg \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den konkret hva hun vil gj\u00f8re med disse strekningene. Hvor mye er n\u00e5 satt av, f.eks. til asfaltering og andre tiltak, og hva vil man gj\u00f8re framover? Jeg registrerer jo n\u00e5r jeg kj\u00f8rer p\u00e5 veien, at det skjer ting, men hvor mye er satt av totalt for \u00e5 s\u00f8rge for at det blir gjort noe med den uholdbare situasjonen som fortsatt er der, og som fortsatt vil v\u00e6re der et par m\u00e5neder til?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Svaret er at fattigdom og n\u00f8d i verden vil mangedobles om vi ikke fort nok klarer \u00e5 slutte \u00e5 bruke kull som energikilde, av den enkle grunn at det er de landene med den fattigste befolkningen og med de st\u00f8rste utfordringene som ogs\u00e5 vil rammes hardest av klimaendringene. Det er kun en mye mer omfattende satsing p\u00e5 fornybar energi som kan s\u00f8rge for at verdens befolkning i sin helhet f\u00e5r nyte godt av den rikdommen vi skaper, og som kan s\u00f8rge for at v\u00e5re barnebarn ogs\u00e5 kan leve i en s\u00e5nn verden og ikke i en verden preget av uv\u00e6r, tapt artsmangfold og matmangel.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-20"}
+{"label": "0", "text": "Ja, jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet st\u00e5r bak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg klarer ikke \u00e5 se at kommunene er spesielt l\u00f8nnsledende. I hvert fall har ikke jeg noe kunnskap for \u00e5 kunne p\u00e5st\u00e5 det. Det som er viktig for at vi skal unng\u00e5 sentralisering, er at vi gj\u00f8r en del konkrete grep. Den differensierte arbeidsgiveravgiften, som jeg pekte p\u00e5 i mitt innlegg, er et meget effektivt grep. Vi har f\u00e5tt flere forskningsrapporter som har g\u00e5tt gjennom hva det er som virker i norsk distriktspolitikk. Der har man pekt p\u00e5 at det vi gj\u00f8r i Nord-Troms og Finnmark, er effektivt. Det vi har gjort gjennom differensiert arbeidsgiveravgift, er effektivt, og det vi har gjort gjennom Innovasjon Norge, er ogs\u00e5 til dels effektivt \u2013 det er litt mer varierende resultater der. For at vi skal hindre sentralisering, m\u00e5 vi fortsette \u00e5 ha en del virkemidler der vi prioriterer og satser p\u00e5 spesielle ting i utkantene. Jeg er opptatt av at vi ikke m\u00e5 se p\u00e5 det som en subsidiering. Det er en nasjonal politikk for hvordan vi skal bevare bosettinga i Norge, for det er viktig for hele landet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Min gamle franskl\u00e6rar p\u00e5 ungdomsskolen sa: Torgeir, det er menneskeleg \u00e5 falle, men det er umenneskeleg \u00e5 bli liggjande. Dette er eit forslag som p\u00e5 mange m\u00e5tar grip inn i den store diskusjonen om skole for kven og n\u00e5r. Sj\u00f8lv om alle f\u00e5r lov til og har rett til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole, er det ikkje alltid skolen er noko for alle. Ein kan ha gjort ulike val, ein kan ha tr\u00e5tt feil, ein kan ha gjort forskjellige typar ting som gjer at ein ikkje passar inn. Som nemnt fr\u00e5 Arbeidarpartiet sin representant, er det store arbeidet mot fr\u00e5fall i skolen noko som grip eigentleg inn i fundamentet i heile skolen og systemet. Skolepolitikken m\u00e5 bli meir mangfaldig, m\u00e5 kunne famne om meir praktiske og estetiske dimensjonar enn den gjer i dag. Ein m\u00e5 gjere ting tidlegare enn ein f\u00f8r har gjort. Blant anna er valfag i ungdomsskolen eitt grep for rett og slett \u00e5 tilby dei som elles er skoletr\u00f8tte, i dei normale faga i skolen, \u00e5 finne andre arenaer \u00e5 f\u00e5 motivasjon p\u00e5, og knyte seg til stader, f.eks. Kautokeino, der ein kan ta jegerpr\u00f8ven i valfag. S\u00e5 veit vi at p\u00e5 vidareg\u00e5ande er fellesdelen veldig avgjerande. Det er den viktigaste enkelt\u00e5rsaka til at folk fell fr\u00e5 der. Kanskje m\u00e5 vi g\u00e5 fullstendig gjennom fellesdelen, kanskje vi m\u00e5 tenkje heilt nytt p\u00e5 den, kanskje g\u00e5 bort fr\u00e5 den. N\u00e5r det gjeld l\u00e6rlingplassar, som er ei tilbakevendande utfordring, er det veldig bra at regjeringa no har f\u00e5tt p\u00e5 plass innkj\u00f8psordningar med krav om \u00e5 tilby l\u00e6rlingplassar, som eg st\u00f8ttar fullt ut. S\u00e5 til retten til vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring. I dag blir fr\u00e5fall berekna berre ut fr\u00e5 det du har rett innanfor. Idet nokon fell utanfor og s\u00e5 kjem tilbake gjennom vaksenretten eller gjennom andre ordningar som enkelte fylkeskommunar har, tel ikkje det inn i fr\u00e5fallsstatistikken. S\u00e5 eg har eigentleg stor sans for forslaget fr\u00e5 Senterpartiet. Representanten fr\u00e5 Senterpartiet har eit poeng i at vi er nok litt sl\u00f8ve ved ikkje berre \u00e5 g\u00e5 for det. N\u00e5r SV no landar p\u00e5 Arbeidarpartiet og Venstre sitt forslag, er det rett og slett fordi vi jamt over \u00f8nskjer \u00e5 sj\u00e5 forslaga i samanheng. Dersom det er store saker som er p\u00e5 veg, der det er grunn til \u00e5 tru at desse problemstillingane verkeleg blir tatt opp, og dei er ikkje langt fram i tid, dei er undervegs, \u00f8nskjer vi \u00e5 sj\u00e5 dette i samanheng generelt. Vi har i tidlegare saker, spesielt n\u00e5r det gjeld saker fr\u00e5 Venstre, der ein har kome i forkant av st\u00f8rre behandlingar, g\u00e5tt imot forslaga sj\u00f8lv om vi i prinsippet har vore einige. Men vi har \u00f8nskt \u00e5 vente til ein tar dei store grepa. Dette er ikkje ei sak som eg synest det er enkelt ikkje \u00e5 vere med Senterpartiet p\u00e5. Eg vil rose representanten for \u00e5 ta det opp, og eg tar kritikken for slappheit ad notam!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Andersen sa vi skulle ta SVs forslag p\u00e5 alvor, og det har jeg tenkt \u00e5 gj\u00f8re. I det forslaget SV har fremmet i saken i dag, registrerer vi at det st\u00e5r: \u00abSom en hovedregel skal reguleringen av godtgj\u00f8relsene for stortingsrepresentanter og statsr\u00e5der f\u00f8lge l\u00f8nnsutviklingen i arbeidslivet, m\u00e5lt i kroner siste \u00e5r.\u00bb Hvis jeg har skj\u00f8nt det riktig, skal SV i dag stemme imot en l\u00f8nns\u00f8kning. Man \u00f8nsker den samme l\u00f8nnen som man hadde f\u00f8r denne saken kom. Men hvis vi skulle ta SVs forslag p\u00e5 alvor, og hvis dette hadde blitt vedtatt tidligere, ville forslaget medf\u00f8rt at man faktisk hadde f\u00e5tt et tillegg og en l\u00f8nns\u00f8kning, slik forslaget til SV er formulert. Da vil jeg bare stille f\u00f8lgende to sp\u00f8rsm\u00e5l: Er det slik at det er sammenheng mellom hva SV faktisk foresl\u00e5r, et forslag som vi tar seri\u00f8st, og det man kommer til \u00e5 stemme? Kan representanten Andersen fortelle med n\u00f8yaktig hvilket kronebel\u00f8p SV vil at stortingsl\u00f8nnen n\u00e5 skal \u00f8ke, i tr\u00e5d med det forslaget de har fremmet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-02"}
+{"label": "0", "text": "I v\u00e5r har vi sett at det har v\u00e6rt en del demonstrasjoner, b\u00f8nder har demonstrert, og man er ikke forn\u00f8yd med regjeringens politikk. Arbeiderpartiet er veldig flink til \u00e5 si at de har alle verkt\u00f8yene som trengs i verkt\u00f8ykassen for \u00e5 hjelpe n\u00e6ringslivet. Derfor er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Haugen f\u00f8lgende: Kan representanten gi meg tre ting som han vil ta ut av verkt\u00f8ykassen og bruke, slik at b\u00f8ndene til neste \u00e5r skal slippe brudd og slippe \u00e5 demonstrere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Eg tillet meg \u00e5 stille kommunal- og regionalministeren f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abI den seinare tid har ein sett og h\u00f8yrt stadig fleire klage over vedtaket om at selskapsskatten vart gjord statleg. Mange senterpartiordf\u00f8rarar er med i klagekoret. Det siste er at fleire og fleire bedriftseigarar seier dei merkar at kommunane bryr seg mindre og mindre om n\u00e6ringsutvikling. T\u00f8nsberg kommune sa nyleg nei til 250 arbeidsplassar fordi dei ikkje hadde r\u00e5d. Grunngjeving: statleg selskapsskatt. Kva aktar statsr\u00e5den \u00e5 gjere?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg er spesielt opptatt av boligpolitikk, som samferdselsministeren enkelt og greit har gjennomskuet, fordi jeg mener det er for f\u00e5 boliger, det er for dyrt \u00e5 etablere seg for b\u00e5de unge og andre, og utleiemarkedet er for lite \u2013 spesielt er det for f\u00e5 billige utleieboliger. Staten eier, b\u00e5de gjennom sine BA-selskaper og ved bare \u00e5 v\u00e6re stat, store omr\u00e5der bl.a. her i Oslo, som jeg representerer. Det jeg \u00f8nsker, er st\u00f8rre mulighet for kommunene til \u00e5 drive langsiktig planlegging. Og da holder det ikke med disse to m\u00e5nedene som samferdselsministeren her snakker om. Da trenger man ved et eventuelt salg mer tid p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 kunne omregulere og bruke dette p\u00e5 en annen m\u00e5te. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er da: Vil det v\u00e6re mulig for statsr\u00e5den \u00e5 instruere Posten og NSB om \u00e5 varsle kommunene lengre tid i forveien om eventuelle salg av sine eiendommer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil henlede oppmerksomheten p\u00e5 temaet teori innen yrkesfagene. Arbeiderpartiet har, som resten av komiteen, v\u00e6rt helt klar p\u00e5 at det er mange som opplever at det er for mye teori p\u00e5 yrkesfagene. Sammen med flertallet i komiteen har man tilsluttet seg kommentarer som i korthet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re sv\u00e6rt lite \u2013 eller ingenting \u2013 med problemet. Fremskrittspartiet tror at man burde kunne f\u00e5 ned teoridelen i yrkesfagene. Iallfall m\u00e5 man kunne f\u00e5 ned den mer allmenne teorien og fokusere mer p\u00e5 teori knyttet til yrkesfagene. Vi har ogs\u00e5 fremmet et forslag om dette. Jeg oppfatter at Arbeiderpartiet registrerer problemet, men ikke vil gj\u00f8re noe som helst konkret med dette, som bl.a. f\u00f8rer til at mange ungdommer faller ut av yrkesoppl\u00e6ringen. Jeg sp\u00f8r: Hvordan vil Arbeiderpartiet forklare at man registrerer et s\u00e5 betydelig problem uten \u00e5 gj\u00f8re noe konkret? L\u00e6rebokproduksjon og priser p\u00e5 skoleb\u00f8ker er et annet tema som er ber\u00f8rt i innstillingen, og som ble betydelig ber\u00f8rt i den valgkampen vi har bak oss. Da lovet Arbeiderpartiet elevene at det skulle etableres en utl\u00e5nsordning for skoleb\u00f8ker, og at de skulle f\u00e5 et skolebokstipend. Faktum er at det er ca. 175 000 elever i den videreg\u00e5ende skole. Hvis man antar at disse gjennomsnittlig bruker 3 000 kr p\u00e5 skoleb\u00f8ker \u2013 antakeligvis er det et lavt anslag \u2013 vil Arbeiderpartiets utl\u00e5nsordning koste 525 mill. kr \u00e5 etablere og trolig 150-200 mill. kr i \u00e5ret \u00e5 opprettholde. I tillegg kommer stipendkostnadene p\u00e5 175 mill. kr. Dette er ikke ubetydelige bel\u00f8p, og det ville v\u00e6re opplysende \u00e5 f\u00e5 bekreftet at Arbeiderpartiet i h\u00f8st vil fremme forslag om dette, og f\u00e5 vite hvor man skal hente pengene fra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Det har allerede i denne debatten v\u00e6rt hyppig referert til Jon Lilletuns gledesutbrudd ved inng\u00e5elsen av budsjettforliket. Slik som jeg kjenner Ingebrigt S\u00f8rfonn, er ogs\u00e5 han en mann som gjerne vil tegne en bredere himmel over sitt politiske prosjekt enn bare milliarder av kroner i skatteletter. Likevel har d\u00e9t alts\u00e5 v\u00e6rt en del av grunnlaget for en regjering som i l\u00f8pet av litt over to \u00e5r har delt ut nesten 20 milliarder kr i skattelette, og som samtidig har v\u00e6rt ute av stand til \u00e5 gj\u00f8re noe vesentlig med f.eks. kommunenes \u00f8konomiske situasjon. Den p\u00e5plussingen til kommunene som n\u00e5 kom i budsjettforliket, vet vi er knapt nok til \u00e5 utligne skattesvikten kommunene har opplevd. Likevel sier Sem-erkl\u00e6ringen at det skal gjennomf\u00f8res enda kraftigere skatteletter, en total skattelette p\u00e5 30 milliarder kr skal v\u00e6re gitt i l\u00f8pet av perioden. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Ingebrigt S. S\u00f8rfonn er om han mener m\u00e5let om s\u00e5 omfattende skatteletter b\u00f8r oppfylles.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt det skal v\u00e6re anledning til \u00e5 oppl\u00f8se Stortinget og skrive ut nyvalg midt i en periode, er noe Stortinget, som flere n\u00e5 har v\u00e6rt inne p\u00e5, har vurdert en rekke ganger tidligere. Fremskrittspartiet har dr\u00f8ftet dette og ser helt klart at det i enkelte spesielle situasjoner b\u00f8r kunne v\u00e6re en slik anledning. Det kan f.eks. v\u00e6re i situasjoner hvor det viser seg n\u00e6rmest umulig for Stortinget \u00e5 f\u00e5 et budsjett vedtatt, eller, som ogs\u00e5 andre har v\u00e6rt inne p\u00e5, ved regjeringsdannelser. I slike tilfeller vil det etter Fremskrittspartiets oppfatning kunne v\u00e6re \u00f8nskelig med en form for oppl\u00f8sningsrett. Jeg har h\u00f8rt fra flere av representantene i dag at dette er et meget komplisert sp\u00f8rsm\u00e5l. Det finnes en rekke modeller som man kan benytte seg av. En l\u00f8sning kan v\u00e6re at regjeringen alene har rett til \u00e5 oppl\u00f8se Stortinget. Det vil etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke v\u00e6re en \u00f8nskelig ordning, fordi det reduserer Stortingets makt og gir ytterligere spillerom for regjeringer. Gjennom noen \u00e5r har det etablert seg en praksis i Norge med mindretallsregjeringer. Det faktum gj\u00f8r at en ordning hvor regjeringen alene kan oppl\u00f8se Stortinget, vil v\u00e6re meget betenkelig sett med Fremskrittspartiets \u00f8yne. En annen modell kan v\u00e6re at b\u00e5de regjering og storting m\u00e5 godkjenne en slik oppl\u00f8sning. En tredje modell kan v\u00e6re at denne muligheten ligger hos Stortinget alene. Fremskrittspartiet ser at de aller fleste sammenlignbare land har bestemmelser om oppl\u00f8sningsrett. Det er imidlertid store forskjeller mellom disse landene n\u00e5r det gjelder praktiseringen av dette regelverket. Sverige har f.eks. nesten aldri benyttet disse reglene, mens Danmark gj\u00f8r det relativt ofte. Vi er av den oppfatning at disse sp\u00f8rsm\u00e5lene krever meget grundig behandling f\u00f8r endelig vedtak fattes. Derfor b\u00f8r man ogs\u00e5 vurdere andre instrumenter i samspillet mellom Stortinget og regjeringen. Som saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5, er et annet instrument dette med investitur. Det inneb\u00e6rer som kjent at et flertall i Stortinget m\u00e5 stille seg bak en regjeringsdannelse gjennom vedtak. Dersom man innf\u00f8rer en slik ordning, vil man kunne risikere at en regjeringsdannelse blir enda mer komplisert enn slik den framst\u00e5r med dagens ordning. I en slik situasjon virker det relativt klart at det b\u00f8r v\u00e6re en mulighet for Stortinget til selv \u00e5 kunne oppl\u00f8se Stortinget dersom man finner det umulig \u00e5 danne en regjering. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 vurdere ogs\u00e5 det instrumentet, og vi \u00f8nsker \u00e5 ta initiativ til at det i denne perioden blir fremmet et slikt forslag, som kan behandles i neste stortingsperiode.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Skal vi f\u00e5 til ei kopling mellom kultur og n\u00e6ring, m\u00e5 vi ha b\u00e5de verkemiddel gitt ovanfr\u00e5 og ei mobilisering nedanfr\u00e5. Ser vi p\u00e5 innhaldet i dei to omgrepa, finn vi mange likskapar. B\u00e5de kultur og n\u00e6ring handlar om \u00e5 skape noko nytt. Begge aktivitetane har i seg ei tru p\u00e5 framtida og ei tru p\u00e5 eigne krefter. For utkantane kjem det utvida verdiskapingsperspektivet i tillegg, dvs. at distrikta m\u00e5 vere kulturelt tiltrekkjande for at vi skal kunne utvikle og halde p\u00e5 den kompetansen som kan vidareforedle dei naturressursane som v\u00e5r \u00f8konomi kviler p\u00e5. Nokre meiner kulturen skal vere ei vare i ein marknad, eller at n\u00e6ringslivet skal vere ei finansieringskjelde for kulturen. Vi m\u00e5 nettopp difor m\u00e5lbere integrasjon og sektoroverskriding i saka. Altfor mange kulturaktivitetar manglar ein kommersiell profesjonalitet, og altfor mange n\u00e6ringsprosjekt mislukkast fordi ein ikkje har forst\u00e5tt dei kulturelle rammene for produksjon og marknadsf\u00f8ring. Der eg kjem fr\u00e5, har fleire akt\u00f8rar, b\u00e5de offentlege og private, g\u00e5tt i hop og utvikla eit naturbruksprosjekt: koplinga verna natur, kultur og n\u00e6ringsinteresser. M\u00e5let er auka verdiskaping gjennom natur- og kulturbasert n\u00e6ringsutvikling i og ved utvalde verneomr\u00e5de. Ein ynskjer \u00e5 avklare og dempe konflikten mellom vern og lokal n\u00e6ringsutvikling og \u00e5 utnytte verneomr\u00e5da til marknadsf\u00f8ring av fylket som ein buplass, ein arbeidsplass og eit reisem\u00e5l. Ein har kartlagt problema og avklara hinder for \u00e5 kome vidare. Desse ser ut til \u00e5 vere \u00f8konomi, sentralisering, mangel p\u00e5 idear, mangel p\u00e5 kommunikasjonar, mangel p\u00e5 tid, mangel p\u00e5 mot og mangel p\u00e5 kompetanse. Men det burde vere h\u00e5p om \u00e5 kome over desse hindera. Ein samla n\u00e6ringskomite understreka i siste budsjetthandsaming kor viktig det no er \u00e5 f\u00f8re ein aktiv politikk for nyskaping, leggje til rette for kreativitet, idear og nyetableringar. Skal desse orda verte til noko meir enn ord, m\u00e5 det f\u00f8re til handling. Det krev ei stor satsing p\u00e5 forsking og utvikling, og det krev ikkje minst eit aktivt verkemiddelapparat. D\u00e5 treng vi eit verkemiddelapparat som har ulike verkemiddel for dei ulike stadia i innovasjons- og nyskapingsprosessen. Finanskomiteen har denne veka vore p\u00e5 Sunnm\u00f8re, og der helste Jens Petter Ekornes oss med f\u00f8lgjande ord: Utan distriktsutviklingsmidlane hadde det ikkje vore industri p\u00e5 Sunnm\u00f8re i dag. Det fortel oss nettopp kor viktig det er at vi har eit verkemiddelapparat som er sterkt, og som er oppeg\u00e5ande, ikkje minst i desse tider d\u00e5 n\u00e6ringslivet slit. Og det er det vi som m\u00e5 ta ansvar for. SV ser difor fram til den varsla meldinga om verkemiddelapparatet og den handlingsplanen for heilskapleg innovasjonspolitikk som statsr\u00e5den var inne p\u00e5. Men det betyr at dei begge m\u00e5 ha nettopp den innfallsvinkelen som interpellanten har teke opp i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-27"}
+{"label": "0", "text": "Representanten tok veldig prisverdig opp flere forhold rundt kvinners utvikling i Afghanistan. Samtidig er det kjent \u2013 og det er helt greit for meg \u2013 at SV st\u00e5r for en annen politikk n\u00e5r det gjelder den internasjonale milit\u00e6re tilstedev\u00e6relsen, og \u00f8nsker vel prim\u00e6rt \u00e5 trekke den ut s\u00e5 fort som mulig. Hvordan ser man for seg at kvinners posisjon i Afghanistan blir hvis man foretar en hurtig uttrekning av de internasjonale milit\u00e6re styrkene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 vel innr\u00f8mme at denne saken i all hovedsak i dag kommer til \u00e5 handle om Forsvarets regnskaper. Dette er jo en interessant sak, ogs\u00e5 n\u00e5r vi sammenlikner den med den sivile verden utenfor Forsvaret. Dersom en bedriftsleder, med en sivil bedrift med mange tusen ansatte, hadde kommet til sin revisor og fortalt at det ikke var mulig \u00e5 f\u00e5 gjort opp regnskapet fordi man hadde skiftet regnskapssystem underveis i \u00e5ret og ikke f\u00e5tt det til \u00e5 fungere riktig, s\u00e5 hadde revisoren antagelig tenkt: H\u00f8rer jeg riktig n\u00e5? Er dette mulig? Dette hadde alts\u00e5 aldri g\u00e5tt i det private n\u00e6ringsliv, uansett hvor mye man hadde kunnet p\u00e5vise at man hadde omstilt sin organisasjon i l\u00f8pet av \u00e5ret. Konsernstyrer, som ofte er dominert av H\u00f8yre-folk, hadde aldri godtatt dette. Riksrevisjonens kritikk er meget omfattende p\u00e5 en rekke punkter. Man konkluderer med at det ikke er mulig \u00e5 godkjenne regnskapet for 2003 for Forsvarets milit\u00e6re organisasjoner. P\u00e5 punkt etter punkt \u2013 ja p\u00e5 n\u00e6rmest alle punkter \u2013 har det vist seg at ting ikke har fungert. Det gjelder l\u00f8nn, det gjelder anskaffelser, det gjelder inntekter, det gjelder lagerhold osv. Advarslene har v\u00e6rt mange, fra Forsvaret selv, fra uavhengige akt\u00f8rer som har gitt Forsvaret r\u00e5d, og til og med \u2013 i den grad Stortinget har v\u00e6rt informert \u2013 fra enkelte partier her p\u00e5 Stortinget, s\u00e6rlig knyttet til problemstillinger og advarsler omkring program Golf, og ogs\u00e5 knyttet til Forsvarets oppgaveportef\u00f8lje, som fremdeles er for stor. Og det er jo noe av det som er problemet. Det er meget sterk kritikk som rettes mot forsvarsministeren i flertallsinnstillingen i dag. Det kan vi alle se, og det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at statsministeren ikke tar konsekvensene av det reelle innholdet i denne kritikken. Kritikken er meget sterk, og den grenser opp til mistillit. S\u00e5 fremmer Carl I. Hagen sitt mistillitsforslag her i dag; s\u00e5 lett b\u00f8r ikke forsvarsministeren slippe unna. For meg h\u00f8res det ut som om det er forholdene i 2004 som er grunnlaget for dette forslaget, og den saken har jo enn\u00e5 ikke kommet hit til Stortinget. Men det er all grunn til \u00e5 reise meget sterk kritikk mot den behandlingen som Lars J. S\u00f8lvberg og Erik Hernes har m\u00e5ttet gjennomg\u00e5. Det framst\u00e5r som panikkartet. Men er dette en sak som representanten Hagen mener egentlig ligger i Stortinget? Er ikke dette faktisk en sak som kommer hit senere? Sp\u00f8rsm\u00e5let om informasjonsplikten er interessant. Representanten Engeset nevnte den brevvekslingen som foregikk med Forsvarsstaben i november 2003, og fram til den 8. januar 2004, da den plutselig stoppet. Den handlet om muligheten til \u00e5 innfri nedbemanningsm\u00e5lene og de manglende muligheter til dette dersom man ikke fjernet oppgaver. Dette gjaldt riktignok for b\u00e5de 2004 og 2005. S\u00e5 ble det laget utkast til svar, som ikke ble sendt, og forsvarskomiteen ble jo aldri informert. N\u00e5r ble det oppn\u00e5dd enighet mellom Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet? Jo, det ble oppn\u00e5dd enighet h\u00f8sten 2004. Det vi n\u00e5 sitter med etter 2004-overskridelsen, er p\u00e5 mange m\u00e5ter fasiten p\u00e5 det som var grunnlaget for Forsvarsstabens brevveksling med departementet h\u00f8sten 2003. Derfor henger jo disse sakene sammen. 2004 belyser 2003. S\u00e5 til forst\u00e5elsen av det hele. Hvis det \u00f8konomiske rotet, som representanten Nybakk var inne p\u00e5, ikke skyldes omstillingsprosesser og de problemene som er knyttet til det, hva skyldes det da? Er problemet d\u00e5rlig ledelse? Er problemet systemsvakheter i organisasjonen? Hva kommer dette rotet av? Kritikken er meget sterk. Til slutt vil jeg ogs\u00e5 lese opp det som er komiteens tilr\u00e5ding IV her i dag, og jeg vil utfordre forsvarsministeren p\u00e5 det punktet. Forslaget lyder: \u00abStortinget ber Regjeringen uten un\u00f8dvendig opphold legge fram en egen sak for Stortinget som synliggj\u00f8r hvordan Regjeringen skal gjenvinne overordnet styring med Forsvarets \u00f8konomi.\u00bb Det er viktig at Stortinget f\u00e5r denne saken. Stortinget m\u00e5 f\u00e5 den s\u00e5 fort som overhodet mulig hvis det skal v\u00e6re mulig \u00e5 rette opp inntrykket av Forsvaret som en rotete organisasjon, som n\u00e5 sprer seg ute i befolkningen. Det er ingen grunn til at det skal f\u00e5 fortsette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for det utfyllende svaret. Jeg er selvf\u00f8lgelig glad for at det virker som at statsr\u00e5dens holdning er at om Stortingets intensjon i forhold til forebygging skal kunne oppfylles, vil det ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig at Helseutvalget klarer \u00e5 videref\u00f8re sitt arbeid. Slik jeg forstod statsr\u00e5den, mente han at det viktige n\u00e5 ikke var hvilken post disse pengene kom fra, men at det var penger. Det er selvf\u00f8lgelig en god og praktisk tiln\u00e6rming som jeg deler. Men like fullt vil jeg gjerne at statsr\u00e5den skal presisere dette ytterligere, i og med at statsr\u00e5den ogs\u00e5 viste til Helsedirektoratet. Er det slik at statsr\u00e5den mener at det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig at Helseutvalget f\u00e5r mer penger, fra et eller annet sted, for \u00e5 kunne drive sitt viktige arbeid?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-22"}
+{"label": "1", "text": "Det blei litt fart i sakene, for \u00e5 seia det s\u00e5nn! Men eg m\u00e5 nok opplysa komiteens leiar, Anders Anundsen, om at det neppe er korrekt \u00e5 utnemna Martin Kolberg til teatersjef, for ein teatersjef har nemleg anledning til \u00e5 bestemma kva stykke han \u00f8nskjer \u00e5 setja opp. Det har ikkje Kolberg hatt i denne saka. S\u00e5 er det korrigert og den kunnskapen p\u00e5 plass hos komit\u00e9leiaren. Det som er historia fr\u00e5 h\u00f8grepartia, Framstegspartiet og H\u00f8gre, er at dei driv ikkje med politikk, dei driv berre med kontroll og h\u00f8yringar for kontroll. Det har ingenting med politikk \u00e5 gjera. Det er jo interessant, for eg trudde nettopp at det var noko av det me heldt p\u00e5 med. Men i denne saka gjer me tydelegvis ikkje det. Me driv berre med kontroll i denne saka. S\u00e5 kan ein sp\u00f8rja om det som har st\u00e5tt i avisene om mafiaverksemd og maktarroganse, p\u00e5 ein m\u00e5te byggjer opp mot at me m\u00e5 g\u00e5 vidare p\u00e5 dette sporet. Eg ville jo tru at ein leiar av kontrollkomiteen ville ha samtalar med sin partileiar om korleis ein skal takla nyheitsbildet. Eg vil jo g\u00e5 ut fr\u00e5 at det er klarert med Anders Anundsen at Siv Jensen skal seia det ho seier, og at Per Sandberg skal seia det han seier. D\u00e5 blir det litt rart at ein pr\u00f8ver \u00e5 vri seg unna det, men eg trur i alle fall det er normalt i andre parti at dersom ein skal bruka s\u00e5 sterke ord mot nokon, b\u00f8r ein sjekka det opp mot komiteens leiar. S\u00e5 til denne h\u00f8yringa. Regjeringspartia ville ikkje ha noka h\u00f8yring, det var utgangspunktet. S\u00e5 kjem h\u00f8yringa. Me bruker masse tid p\u00e5 \u00e5 f\u00f8rebu oss. Me har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 ei brei h\u00f8yring. Me har bl.a. trekt inn B\u00f8rge Brende. Me stiller sp\u00f8rsm\u00e5l til alle, men n\u00e5r me kjem til B\u00f8rge Brende, som kan fortelja noko om korleis det er \u00e5 sitja i styret i Statoil, og korleis det er \u00e5 vera styreleiar i Mesta, og korleis ein kan ut\u00f8va sin posisjon som medlem av eit styre, stiller alts\u00e5 ikkje H\u00f8gre og Framstegspartiet nokre sp\u00f8rsm\u00e5l til han. Dei hoppar alts\u00e5 galant over den moglegheita dei har i forhold til eigne folk, eigne h\u00f8grefolk. For meg blir det utruleg provoserande og ein maktarroganse som eg ikkje har opplevd i den komiteen f\u00f8r, men som, etter mi oppfatning, svekte komiteens inntrykk utetter. Litt tilbake til dette med at det eigentleg ikkje er politikk \u00e5 utnemna folk til styra. Per-Kristian Foss bruker Harald Norvik som sanningsvitne p\u00e5 at dersom ein blir invitert inn som eigar, m\u00e5 dei nye eigarane f\u00e5 innflytelse. Ja, nettopp \u2013 det m\u00e5 dei jo. Harald Norvik har vore direkt\u00f8r i Statoil, som blei delprivatisert i 2001, og det er jo klart at d\u00e5 m\u00e5 ein gje innflytelse til dei nye eigarane. Det er derfor dette dreier seg om kva slags folk som sit i styra, og kva politiske haldningar dei har til det eigarskapet. Vil dei ha eit aktivt eigarskap, eller vil dei har eit passivt eigarskap, der ein berre sit og tel pengar? Eg vil jo tru at Framstegspartiet og H\u00f8gre vil oppnemna folk til styra som p\u00e5 ein m\u00e5te gjer noko av det dei \u00f8nskjer fr\u00e5 staten si side. Det er i alle fall s\u00e5nn eg tenkjer: Dersom ein har ei raud-gr\u00f8n regjering, \u00f8nskjer ein p\u00e5 ein m\u00e5te meir raud-gr\u00f8n politikk, \u00f2g gjennom den eigarskapsut\u00f8vinga ein har. Og det er det uttrykket eg oppfattar at Trond Giske har fors\u00f8kt \u00e5 vareta i forhold til det fleirtalet han har i ryggen for \u00e5 driva med eigarskapspolitikk. Det ser alts\u00e5 representantane fr\u00e5 Framstegspartiet og H\u00f8gre vekk fr\u00e5, og dei fors\u00f8ker alts\u00e5 \u00e5 gjera dette til ei sak som f\u00f8rst og fremst ikkje dreier seg om politikk. Men n\u00e5r ein ser p\u00e5 historia, ser ein jo at dette sannsynlegvis dreier seg om eit takk for sist til Trond Giske i forhold til Telenor-salet. Nei, her har opposisjonen hatt ei d\u00e5rleg sak. Stortinget og kontrollkomiteen har brukt masse tid p\u00e5 ei sak som me ikkje burde ha brukt tid p\u00e5. Det b\u00f8r vera l\u00e6rdommen for H\u00f8gre og Framstegspartiet i denne saka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-03-18"}
+{"label": "1", "text": "Det som er veldig lett for meg \u00e5 forst\u00e5, er for det f\u00f8rste dei reelle problema som utsleppa av svoveldioksid og milj\u00f8tilstanden ved verket i Nikel medf\u00f8rer overfor Aust-Finnmark, ikkje minst Kirkenes-omr\u00e5det og Pasvikdalen. Det som \u00f2g er veldig lett for meg \u00e5 forst\u00e5, er frustrasjonen som ein f\u00f8ler i regionen, og som mange som jobbar med dette hos styresmaktene, \u00f2g f\u00f8ler etter s\u00e5 mange \u00e5r utan gode nok resultat. F\u00f8rste gongen eg bes\u00f8kte Kirkenes, snakka eg med det sivile samfunn og politikarar som tok opp saka. Det er ganske mange \u00e5r sidan. D\u00e5 eg drog oppover Pasvikdalen, s\u00e5g eg over til Nikel og s\u00e5g kor n\u00e6re det ligg. S\u00e5 den sida av saka forst\u00e5r eg. Eg er likevel ikkje einig i at min gjennomgang av saka var lite konkret, tvert imot meiner eg at han var sv\u00e6rt konkret. Eg gjekk gjennom korleis vi politisk mange gonger over \u00e5r har jobba systematisk med saka og teke ho opp. Eg gjekk gjennom dei \u00f8konomiske bidraga og avtalen vi har hatt. Men felles for alt saman er at vi ikkje har hatt det politiske gjennomslaget og f\u00e5tt dei resultata vi skulle ha hatt, same kva slags regjering Noreg har hatt i dei \u00e5ra. S\u00e5 seier representanten at dette m\u00e5 lyftast til \u00f8vste niv\u00e5. Det eg gjekk gjennom, viser at saka har vorte lyft til \u00f8vste niv\u00e5, med mindre representanten meiner at det finst niv\u00e5 over statsministeren. Noregs statsminister, utanriksministeren, n\u00e6rings- og handelsministeren og milj\u00f8vernministeren har teke det opp p\u00e5 alle niv\u00e5, b\u00e5de i det daglege bilaterale samarbeidet og p\u00e5 politisk niv\u00e5. Nettopp det \u00e5 ta saka opp p\u00e5 ein meir tydeleg m\u00e5te overfor russiske styresmakter er ein sentral del av strategien no. Vil det vere enkelt? Nei, det vil vere vanskeleg, men nettopp derfor hastar det, og det er viktig \u00e5 f\u00f8lgje det opp systematisk. S\u00e5 er eg personleg overtydd om at i denne saka, overfor eit mektig og stort naboland og eit stort industrikonsern, er nok det \u00e5 jobbe politisk og systematisk overfor styresmaktene og selskapet det verkemiddelet vi har. Det skal vi fortsetje \u00e5 gjere p\u00e5 best mogleg m\u00e5te. Med mindre representanten og andre tenkjer i heilt andre baner om korleis Noreg skal oppf\u00f8re seg overfor Russland i ei s\u00e5nn sak, s\u00e5 er det som m\u00e5 til, \u00e5 leggje mest mogleg press p\u00e5 styresmaktene, p\u00e5 konsernet, dokumentere problema, fortsetje \u00e5 presse p\u00e5 og la det verte ein del av det integrerte samarbeidet med Russland nettopp slik som vi har gjort, slik at det kan verte ein del av det samla \u00f8konomiske samarbeidet v\u00e5rt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-04-17"}
+{"label": "1", "text": "Eg sluttar meg heilt til det som representanten Ingebrigt S\u00f8rfonn seier om Konkurransetilsynet. Det er veldig viktig at Konkurransetilsynet er eit sterkt og uavhengig tilsyn, og det er det \u00f2g under denne regjeringa. Eg blandar meg ikkje bort i vurderingane til Konkurransetilsynet n\u00e5r Konkurransetilsynet har ei sak til vurdering. Eg kan oppmode om at dei ser p\u00e5 enkelte sektorar, slik som eg har gjort knytt til skadeforsikring, men s\u00e5 lenge Konkurransetilsynet har ei sak under behandling, har denne regjeringa ingen ting med dei vurderingane som Konkurransetilsynet gjer. Det m\u00e5 berre vere heilt sl\u00e5tt fast. S\u00e5 er det ei politisk vurdering, og det ligg i konkurranselova at den som f\u00e5r eit vedtak, har lov til \u00e5 anke. Det g\u00e5r mot Fornyings- og administrasjonsdepartementet. D\u00e5 skal eg vurdere b\u00e5de dei konkurransefaglege vurderingane til Konkurransetilsynet, og det gjer eg, og i tillegg skal eg ta andre samfunnsmessige omsyn som, som eg \u00f2g har vore inne p\u00e5, statsr\u00e5dar f\u00f8r meg fr\u00e5 den borgarlege regjeringa har gjort, og som eg kjem til \u00e5 gjere. Det handlar ikkje om \u00e5 undergrave Konkurransetilsynet, men om \u00e5 gjere dei politiske vurderingane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-03"}
+{"label": "1", "text": "Det som har sl\u00e5tt meg, er at tre av de interpellasjonene som holdes i dag \u2013 den f\u00f8rste fra Nesvik om eldre og ern\u00e6ring, n\u00e5 fra Laila D\u00e5v\u00f8y om sykehus og sykehjemskapasitet og s\u00e5 deretter fra Inge L\u00f8nning om lindrende behandling og omsorg i livets siste fase \u2013 tangerer sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan vi skal utvikle kommunehelsetjenestene p\u00e5 en bedre m\u00e5te, nettopp for \u00e5 kunne avlaste sykehusene. Det sp\u00f8rsm\u00e5let vil jeg pr\u00f8ve \u00e5 komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 her. Statsr\u00e5den har v\u00e6rt veldig tydelig p\u00e5 at det beh\u00f8ves en samhandlingsreform, og det er jeg helt enig med ham i. Jeg synes det er s\u00e6rdeles prisverdig at Bjarne H\u00e5kon Hanssen legger s\u00e5 stor vekt p\u00e5 ressursbruken n\u00e5r man n\u00e5 skal prioritere oppgavene man skal ta fatt p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 til resultater n\u00e5r det gjelder samhandling. Jeg registrerte i forbindelse med trontaledebatten at Inge L\u00f8nning da stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dette kunne v\u00e6re n\u00f8dvendig, fordi det tidligere har v\u00e6rt gjort en del utredningsarbeid \u2013 Wisl\u00f8ff\u2011utvalget var vel bl.a. nevnt. Men da jeg den gang stilte Inge L\u00f8nning et konkret sp\u00f8rsm\u00e5l, hva slags forslag han i s\u00e5 fall \u00f8nsker \u00e5 komme med med bakgrunn i det som tidligere er gjort, hadde han ikke noe svar p\u00e5 det. Det tror jeg er mye av problemet, at selv om alle \u00f8nsker samhandling, er det veldig vanskelig, uten at man f\u00e5r det konkretisert, \u00e5 vite hva som er de riktige grepene for \u00e5 sikre at folk behandles der de er mest tjent med det, og fortrinnsvis p\u00e5 omsorgsniv\u00e5 som er n\u00e6rmest mulig der man bor, hvis ikke tilstanden krever at man m\u00e5 sendes lenger. N\u00e5r man diskuterer sykehus, sl\u00e5r det meg, n\u00e5r man ser tilbake, at det er f\u00e5 omr\u00e5der der b\u00e5de storting og andre organer fungerer mer konservativt enn nettopp n\u00e5r det gjelder dette. For en tid siden gikk jeg inn p\u00e5 et dokument som heter St.meld. nr. 9 for 1974\u201375, som er et uhyre interessant dokument, fordi man der gjennomg\u00e5r hele sykehusvesenet i Norge, ser p\u00e5 det i et regionalt perspektiv og sp\u00f8r seg: Hva slags endringer er n\u00f8dvendige? Det er et grundig dokument, som man har mye \u00e5 l\u00e6re av ogs\u00e5 hvis vi tenker p\u00e5 at vi har vedtatt en nasjonal helseplan, og hva vi burde ha fylt den med i dag. Men i det dokumentet omtales bl.a. situasjonen i mitt eget hjemfylke, Finnmark, og man beskriver driften av sykehusene i Vard\u00f8 og Vads\u00f8. Den gang hadde man alts\u00e5 fire sykehus i Finnmark, og jeg kan jo huske den diskusjonen nedlegging utl\u00f8ste i Finnmark med hensyn til at man skulle sl\u00e5 ring omkring de to sykehusene, og hvor mange \u00e5r det gikk f\u00f8r de ble avviklet. Og jeg m\u00e5 jo si, n\u00e5r man snur seg tilbake og ser p\u00e5 den diskusjonen i dag, at det var helt riktig \u00e5 legge dem ned \u2013 det m\u00e5 det ikke herske noen tvil om. Det \u00e5 skulle drive et sykehus med utgangspunkt i 3 000 innbyggere, eller for den saks skyld 6 000, som det var i Vads\u00f8, er ikke forsvarlig med utgangspunkt i den kvaliteten man m\u00e5 sikre, og slike eksempler kunne man ha nevnt fra mange steder i landet. Hvis vi ser p\u00e5 sykehusstrukturen i dag, er jo den i det vesentlige preget av et helt annet bosettingsm\u00f8nster enn det vi har. Mange av de kommunene der det ligger sykehus i dag, har opplevd at folketallet har g\u00e5tt ned, samtidig som det finnes steder der det bor kanskje det dobbelte og det tredobbelte uten at det er noe sykehus der i det hele tatt. Men veldig ofte diskuteres dette ut fra et slags sysselsettingsperspektiv, distriktsperspektiv, ikke ut fra en overordnet m\u00e5lsetting om at ressursene skal brukes riktig. Og hvis vi ser p\u00e5 bruken av 102 milliarder kr, som vi n\u00e5 er oppe i i forhold til spesialisthelsetjenesten, ser p\u00e5 den veksten som har v\u00e6rt innenfor spesialistsektoren, der man har f\u00e5tt en \u00f8kning siden man innf\u00f8rte helseforetaksreformen p\u00e5 over 12 pst. n\u00e5r det gjelder leger, og s\u00e5, parallelt, ser at n\u00e5r det gjelder prim\u00e6rhelsetjenesten, har det bare v\u00e6rt rundt 2 pst. \u00f8kning, skj\u00f8nner man jo at det er en egendrift innenfor dette systemet som hele tiden vil presse oss til nye bevilgninger, ogs\u00e5 n\u00e5r de ressursene kunne ha v\u00e6rt brukt langt mer hensiktsmessig ute i kommunene og sikret befolkningen en bedre tjeneste der. Men hvis vi skal f\u00e5 til det, hvis vi skal f\u00e5 til den m\u00e5ten \u00e5 utnytte ressursene p\u00e5, m\u00e5 vi jo ogs\u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 se p\u00e5 strukturelle endringer. Da m\u00e5 vi v\u00e6re villige til \u00e5 si \u00e6rlig: Her er det faktisk ikke grunnlag for en f\u00f8deavdeling, her er det kanskje ikke engang lenger grunnlag for et sykehus. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 konservere det ved \u00e5 si at ingenting skal nedlegges, som om det er gitt \u2013 og gudgitt \u2013 for enhver tid at alt skal v\u00e6re som f\u00f8r. Det er den verste tiln\u00e6rmingen dette huset kan ha dersom vi \u00f8nsker dynamikk i forhold til utvikling b\u00e5de av nye spesialisthelsetjenester og ogs\u00e5 et bedre samlet tilbud til hele befolkningen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ta opp litt av den samme tr\u00e5den som representanten Nordtun tok opp i sin replikk til H\u00f8ie. H\u00f8yre sier i innstillingen veldig lite om fremtidige vannkraftutbygginger generelt, og det forundrer oss at H\u00f8yre st\u00e5r sammen med Senterpartiet bak et forslag om \u00e5 tillate utbygging av Melfjord etter at n\u00f8dvendige supplerende konsekvensutredninger er foretatt. Derfor vil jeg sp\u00f8rre representanten H\u00f8ie: Har H\u00f8yre problem med \u00e5 ta standpunkt til hva de skal mene om fremtidige vannkraftutbygginger? Og videre: Dersom H\u00f8yre virkelig \u00f8nsker noen fremtid for vannkraften i Norge, hvorfor st\u00f8tter de ikke da Fremskrittspartiets forslag om utbygging av vassdragene med et noe redusert og mer sk\u00e5nsomt alternativ for Beiarn?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg deler representant Bredvolds oppfatning om at Heimevernet har mye lokalkunnskap og mye \u00e5 bidra med. Jeg har ikke mye \u00e5 tilf\u00f8ye til det svaret jeg har gitt, annet enn at det er klart at Heimevernet er inne i en helt ny milit\u00e6r situasjon hvor det planlegges mindre for invasjonsforsvar enn tidligere. Man tenker mer i retning av terroraksjoner, trusler knyttet til klimaendring og bidrag til norske operasjoner i utlandet, hvor Heimevernet gir en base av folk med kunnskap som kan brukes. S\u00e5 Heimevernet har f\u00e5tt mange nye oppgaver. Det framg\u00e5r at det vil bli noe redusert \u00f8vingsaktivitet i Heimevernet i en kort periode, men at det p\u00e5 lengre sikt opprettholdes og styrkes med ytterligere bevilgninger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker sosialministeren for svaret. I det store og hele oppfatter jeg svaret slik at ogs\u00e5 sosialministeren finner den spesielle transporten som var utgangspunktet her, kritikkverdig, men jeg har ogs\u00e5 registrert at sosialministeren opptil flere ganger i sitt innlegg presiserer at dette ikke var det vanlige \u2013 dette var et spesielt tilfelle. Jeg er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 det ut fra de opplysningene jeg har f\u00e5tt. Sosialministeren sier ogs\u00e5 at folketrygden har et ansvar n\u00e5r det gjelder \u00e5 transportere syke mennesker p\u00e5 en rimelig m\u00e5te. Jeg hadde \u00f8nsket at sosialministeren i tillegg til rimelig hadde f\u00f8yd til en forsvarlig m\u00e5te. Det gjorde sosialministeren noe senere i sitt innlegg. Ellers kunne jeg tenke meg \u00e5 stille et konkret sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med at rutinene ved Oslo kj\u00f8rekontor n\u00e5 er gjennomg\u00e5tt og eventuelt gjort noe med. Har man foretatt seg noe n\u00e5r det gjelder gjennomgang av rutinene generelt utover i landet? Det var det ene sp\u00f8rsm\u00e5let. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l jeg stilte i mitt innlegg, men som jeg ikke fikk svar p\u00e5, var dette: Er det rimelig og riktig at pasientene skal belastes kostnadene ved hvilepauser under transporten n\u00e5r transporten tar over det toppniv\u00e5et av tid som jeg nevnte, nemlig to\u2013tre timer? Det b\u00f8r v\u00e6re en hvile-, spise- og toalettpause innenfor disse tre timene. Jeg skulle ogs\u00e5 gjerne hatt svar p\u00e5 om ikke kostnadene ved dette ogs\u00e5 b\u00f8r dekkes av de som er ansvarlige for transporten, ikke av pasienten selv. Helt til slutt: Det er greit nok at man beklager ting som har hendt. Det er vel og bra, men det er for meg ikke nok. Vi h\u00f8rer gang p\u00e5 gang at det beklages fra ansvarlig hold n\u00e5r det oppdages uverdige forhold b\u00e5de innenfor helse og omsorg. Men slike ting m\u00e5 f\u00e5 en reaksjon, det m\u00e5 gj\u00f8res noe i forhold til de menneskene som sitter med dette ansvaret og tar slike avgj\u00f8relser som den vi s\u00e5 i forbindelse med denne spesielle transporten. Har sosialministeren gitt eksempelvis Oslo trygdekontor og trygdedirekt\u00f8ren en skikkelig skrape for denne spesielle hendelsen, eller godtar man at dette var en engangsforeteelse \u2013 det har ikke hendt f\u00f8r, og det skal ikke hende i ettertid? Det er ikke nok. Det m\u00e5 bli slutt p\u00e5 at man kan komme unna alle feiltagelser som skjer innenfor helse og omsorg bare man beklager. Det m\u00e5 f\u00e5 konsekvenser for dem som iverksetter slike uverdige transporter som den vi her har v\u00e6rt vitne til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-02"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den sier at opposisjonens forslag er gode, og at hun vil vurdere disse n\u00f8ye. Da regner jeg med at statsr\u00e5den ikke deler synet til SVs representant Lena Jensen n\u00e5r det gjelder disse forslagene, at de er useri\u00f8se og kun tenkt som \u00abdemonstrasjonsforslag\u00bb. Har jeg forst\u00e5tt det rett?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skj\u00f8nner p\u00e5 Hill-Marta Solberg at man trenger pinsett og lupe for \u00e5 se forskjellen mellom Arbeiderpartiets og sentrumspartienes kommuneopplegg for innev\u00e6rende \u00e5r, men denne diskusjonen om opplegget for neste \u00e5r viser at det kan v\u00e6re noen st\u00f8rre forskjeller. Uansett, det som er mitt store hjertesukk n\u00e5r jeg h\u00f8rer p\u00e5 denne diskusjonen, med litt fartstid p\u00e5 Stortinget, er at n\u00e5r Arbeiderpartiet er i posisjon, er det sentrum som \u00f8nsker litt mer til kommunene. N\u00e5r sentrum er i posisjon, er det Arbeiderpartiet som \u00f8nsker litt mer til kommunene. Hvis man er i en situasjon hvor de forhandler med hverandre, blir det litt mer til kommunene, men det blir litt etter innfallsmetoden og litt etter hvilket \u00e5r det er. Det skjer ikke i forbindelse med revidert, fordi da kan man kj\u00f8re slal\u00e5m, og da ender man p\u00e5 en forholdsvis liten differanse. Det som er det store paradokset, er at et stortingsflertall ikke klarer \u00e5 prioritere over tid en skikkelig satsing p\u00e5 offentlig sektor og derigjennom en skikkelig satsing p\u00e5 Kommune-Norge. Vi er inne i en gigantisk omfordeling. Den har vart p\u00e5 hele 1990-tallet. Det har betydd at privat sektor har vokst mye sterkere enn offentlig sektor, og det er det paradokset som sl\u00e5r inn i hverdagen til hver enkelt av oss. Det er det paradokset mine unger ser hver eneste dag p\u00e5 skolen, n\u00e5r de ser hvor d\u00e5rlig standard det er, n\u00e5r de har de r\u00e5d til \u00e5 pusse opp halve skolen og ikke den andre halvparten, mens den standarden de har privat, er mye h\u00f8yere. Det er det som er s\u00e5 spr\u00f8tt, n\u00e5r foreldre som \u00f8nsker en god offentlig skole, begynner \u00e5 snakke om at jammen, skal tro om vi ikke m\u00e5 foretrekke en privat skole, for v\u00e5re egne sm\u00e5 poder driver vi ikke og gambler med. I Skien kommune, som er n\u00e6r der jeg var i min barndom, fikk man diverse sm\u00e5 sv\u00f8mmebassenger rundt omkring p\u00e5 1970-tallet for at ungene skulle l\u00e6re \u00e5 sv\u00f8mme. Det var god trim og fint om vinteren og i det hele tatt. N\u00e5 er alle t\u00f8mt for vann, for de har ikke r\u00e5d til \u00e5 ha oppvarmet vann og holde dem ved like. Den slags sm\u00e5ligheter finner man rundt over alt. Den offentlige sektoren som man bygde ut p\u00e5 1960- og 1970-tallet, er man n\u00e5 i ferd med \u00e5 knipe inn p\u00e5. Derfor hadde man trengt et stortingsflertall som satte seg som m\u00e5l at man systematisk skulle satse p\u00e5 \u00e5 omfordele slik at man fikk opp standarden p\u00e5 offentlig sektor, slik at vi gikk av g\u00e5rde med hjertebank til helsestasjonen, til skolen og hvor det skulle v\u00e6re, og at det lyste av offentlig sektor, slik vi gjerne ville ha den. Ingen m\u00e5 tro at SVs forslag om 4\u00a0milliarder\u00a0kr utover det Regjeringen har foresl\u00e5tt, vil bety fest og lettsindigheter rundt omkring i kommunene. Det er et godt p\u00e5slag, men det er ogs\u00e5 meget n\u00f8kternt i forhold til de forventningene vi har, fordi vi forventer en standard som er mye bedre enn det vi har n\u00e5, og vi forventer et mangfold i tjenestene som er mye st\u00f8rre enn det vi har n\u00e5. Vi kommer til \u00e5 kreve framover et mye mer individuelt rettet tjenestetilbud, et mye mer individuelt rettet skoletilbud.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Hvis kommunene skal f\u00e5 et st\u00f8rre handlingsrom, er ikke det de har bruk for n\u00e5, flere oppgaver som ikke er fullfinansiert av staten, og at staten tar fra dem oppgaver som de i dag utf\u00f8rer godt, og som \u2013 som kemnerforeningen sa da de var i h\u00f8ring i kommunalkomiteen i Stortinget \u2013 vi vil tape 2\u20133 mrd. kr p\u00e5 fordi skatteinnkrevingen i kommunene er bedre enn i staten. Det er mulig \u00e5 ta ut de bitene som er sv\u00e6rt kompliserte, og sentralisere dem, hvis det er det som er behovet. Dette handler vel mer om at regjeringen har en veldig sterk tro p\u00e5 at sentralisering og det som er stort og samlet, er bra. Da er det veldig rart at man samtidig skal desentralisere oppgaver som staten i dag gj\u00f8r godt, f.eks. habilitering av mennesker med utviklingshemming, hjelpemidler til folk med funksjonsnedsettelser og varig tilrettelagt arbeid \u2013 som er ordninger som trenger \u00e5 v\u00e6re like over hele landet \u2013 uten at det f\u00f8lger statlig \u00f8remerkede penger med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-10-21"}
+{"label": "0", "text": "Slik forslagene nr. 2 og 3 fra Kristelig Folkeparti lyder, kunne Fremskrittspartiet tenke seg en presisering, at det dreier seg om basseng ved sykehusene og ikke ute i kommunene \u2013 dette fordi vi ikke \u00f8nsker \u00e5 overstyre kommunene. Dersom det er sykehusene vi snakker om, vil jeg varsle at Fremskrittspartiet vil st\u00f8tte disse. Det \u00e5 ha et godt rehabiliteringstilbud er s\u00e6rdeles viktig for et velferdssamfunn. Fremskrittspartiet mener det er et overordnet ansvar at helseforetak og kommuner til enhver tid har gode rehabiliteringstilbud. Tall som Helse- og omsorgsdepartementet selv har opplyst om, viser at det er en liten nedgang i antall rehabiliteringsplasser fra 2005 til 2009. Riktignok sies det at det har v\u00e6rt en faglig utvikling, \u00f8kning i polikliniske tiltak og dagopphold og noe f\u00e6rre d\u00f8gntilbud. Men stadig flere st\u00e5r i k\u00f8 for behandling, og stadig flere venter p\u00e5 et rehabiliteringstilbud. Dette skjer samtidig som private institusjoner st\u00e5r med ledig kapasitet og klare til \u00e5 ta imot pasienter som venter p\u00e5 plass for et behandlingstilbud. I tillegg har helseforetakene store variasjoner i sine tilbud, som f\u00f8lge av d\u00e5rlig \u00f8konomi hos det enkelte foretak. Kommunene har de samme utfordringene. Dette skjer p\u00e5 tross av at i den helsemodellen Samhandlingsreformen legger opp til, m\u00e5 habilitering og rehabilitering f\u00e5 en tydelig plass, b\u00e5de i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det sies ogs\u00e5 at individuelle pasientforl\u00f8p forutsetter gode, tilpassede og samstemte opplegg, at habilitering og rehabilitering m\u00e5 bli en naturlig del av pasientforl\u00f8pet for de pasientgrupper som trenger dette. Men det er med dagens finansieringsordning en lang vei \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 dette til. Med dagens system er det, og vil det kunne v\u00e6re, store variasjoner og forskjeller avhengig av hvor du som pasient bor, p\u00e5 hvilken hjelp eller behandling du vil f\u00e5 \u2013 dette fordi det enkelte helseforetak eller kommune har forskjellige innsparingsbehov grunnet svak \u00f8konomi. Dette vil igjen bety at det blir st\u00f8rre forskjeller i befolkningen, da rike kan kj\u00f8pe seg tilbud, og de som ikke har \u00f8konomi til det, m\u00e5 st\u00e5 og vente p\u00e5 et tilbud som kanskje ikke kommer tidsnok for at vedkommende skal kunne komme tilbake i eksempelvis arbeid. Fremskrittspartiet synes det er sterkt beklagelig at det er en slik situasjon i landet at mennesker blir st\u00e5ende i k\u00f8 for et behandlingstilbud, eller i ytterste konsekvens blir st\u00e5ende uten et tilbud. Eksempelvis vil jeg nevne en unders\u00f8kelse som er blitt gjort blant fastleger for Helsedirektoratet, der temaet var rehabiliteringstilbud for ungdom under 30 \u00e5r. Kun et f\u00e5tall av legene vurderte tilgjengeligheten til rehabiliteringen som god. De sier ogs\u00e5 at den st\u00f8rste hindringen for bruk av rehabiliteringstilbud for ungdom og unge voksne er at tilbudet er uoversiktlig, at tilbud mangler, samt lange ventetider. De fleste fastleger vurderer det ogs\u00e5 dit hen at rehabiliteringstilbud er et meget viktig virkemiddel for \u00e5 redusere antall uf\u00f8retrygdede. Dette viser at det g\u00e5r feil vei n\u00e5r det ikke satses mer p\u00e5 rehabilitering. Ved \u00e5 satse mer p\u00e5 rehabilitering ville flere kunne kommet tilbake til arbeid eller ta annet arbeid, dersom forholdene blir lagt til rette. Dette ville gitt store samfunns\u00f8konomiske gevinster og ikke minst \u00f8kt livskvalitet og verdighet for den det gjelder. Vi vet alle hvor viktig det er \u00e5 kunne v\u00e6re frisk nok til \u00e5 kunne g\u00e5 til et arbeid og f\u00f8le at man bidrar i samfunnet, og ikke minst betydningen av \u00e5 kunne st\u00e5 opp i hverdagen uten smerter eller plager. Det er trist \u00e5 merke seg at private tilbydere st\u00e5r med ledig kapasitet som ikke blir benyttet. Det er med andre ord p\u00e5 h\u00f8y tid at finansieringsordningen endres til at pengene f\u00f8lger brukerne. Med en slik finansieringsmodell ville det ikke v\u00e6rt noen problemstilling slik det fremst\u00e5r i dag, der det er ledig kapasitet hos de private samtidig som det er manglende kapasitet eller tilbud i offentlige institusjoner. Fremskrittspartiet mener det m\u00e5 satses mye mer p\u00e5 rehabilitering enn det som gj\u00f8res i dag. Her trenger vi et l\u00f8ft og en omlegging av finansieringen. Det er god \u00f8konomi \u00e5 investere i mennesker, slik at verdighet gjenskapes hos den enkelte, i tillegg til at mange av disse pasientene kan fortsette eller komme tilbake i arbeid. I et av verdens rikeste land kan vi ikke tillate oss at mange faller utenfor et yrkesaktivt liv som f\u00f8lge av manglende opptreningstilbud eller annet. Et velfungerende Norge med gode behandlings- og opptreningstilbud m\u00e5 sees p\u00e5 som en investering og ikke som en utgift. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 satse mer p\u00e5 habilitering og rehabilitering og mener det m\u00e5 f\u00e5 en tydeligere plass enn det som det har i dag. Fremskrittspartiet hilser derfor en diskusjon om \u00e5 \u00e5pne for \u00e5 utnytte ledig kapasitet ved private ideelle og kommersielle tilbud hjertelig velkommen \u2013 dette for den enkeltes beste og retten og muligheten til et verdig liv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-19"}
+{"label": "1", "text": "Det var klart heilt fr\u00e5 byrjinga at det var nettopp eit fors\u00f8k vi lanserte dette som. Det var \u00f2g gjort eksplisitt klart at det var eit fors\u00f8k over eitt \u00e5r. Slik sett har vi halde nett det vi lova - at vi gjorde ei utpr\u00f8ving av ein utvida skuledag p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5tar i ulike kommunar og skular. Det er no i ferd med \u00e5 bli avslutta. Som sagt, har SINTEF no sett i gang ei evaluering som vil bli levert til sommaren. Eg ser veldig fram til resultata, for dei kjem til \u00e5 bli spennande - og vi har godt grunnlag for \u00e5 seie at vi vil vinne omfattande ny kunnskap om korleis ein utvida skuledag kan gjennomf\u00f8rast, og kva for effektar han har, etter det \u00e5ret med fors\u00f8k som vi no er ferdige med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Noreg er eit av dei landa som bidreg mest, m\u00e5lt per capita, til klimaarbeidet, og etter no \u00e5 ha deltatt som observat\u00f8r av FNs arbeid ein m\u00e5nads tid og sett arbeidet dei gjer innanfor ei rekkje viktige omr\u00e5de, kan eg ogs\u00e5 konkludere med at vi viser godt igjen i statistikkane om \u00f8konomiske bidrag, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjeld FNs gr\u00f8ne fond. Norfund gjer ogs\u00e5 eit sv\u00e6rt viktig arbeid p\u00e5 fornybarsida utanlands og i ei rekkje land \u2013 og er eit anna eksempel p\u00e5 Noregs bidrag p\u00e5 dette omr\u00e5det. Noreg har aktivt bidrege med utvikling av det internasjonale arbeidet p\u00e5 klimaomr\u00e5det, og ambisjonane vidare er slett ikkje reduserte \u2013 snarare tvert imot. Difor er det at ein no f\u00f8resl\u00e5r ein konkret klimaprosent som eit m\u00e5l, ei avsporing, etter Framstegspartiet si meining. Politiske ambisjonar gjennom eit prosentm\u00e5l er ein d\u00e5rleg id\u00e9, d\u00e5 det fokuserer p\u00e5 ressursallokering framfor p\u00e5 det som er viktig: effektiv og god ressursplassering. Denne regjeringa har vore og vil framleis vere heilt i fremste rekkje globalt n\u00e5r det gjeld ressursbruk m\u00e5lt per capita, men \u00e5 l\u00e5se det til ein eksakt prosent av BNI er rett og slett ein d\u00e5rleg id\u00e9. Til slutt nokre ord knytte til representanten Ingunn Gjerstad sitt innlegg, der ho tar opp problemet med korrupsjon: Vi ser i dag at store midlar g\u00e5r til denne typen arbeid, og d\u00e5 er det sv\u00e6rt viktig at dette arbeidet ikkje blir \u00f8ydelagt av at u\u00e6rlege sjeler kjem inn og f\u00e5r forsyne seg av ressursane til dette viktige arbeidet. S\u00e5 det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 dette ogs\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til forsvarsministeren: \u00abI media fremg\u00e5r det at en h\u00f8yere offiser fra Forsvarets overkommando m\u00f8ter opp i en muslimsk mosk\u00e9 under fredagsb\u00f8nnen for \u00e5 verve personell til Forsvaret. Mener statsr\u00e5den at dette er riktig ressursbruk av offiserer ved Forsvarets overkommando, og er dette etter p\u00e5legg fra statsr\u00e5den eller hennes departement for \u00e5 oppn\u00e5 Regjeringens m\u00e5lsetting om mer personell med innvandrerbakgrunn i Forsvaret; er statsr\u00e5den enig i denne fremgangsm\u00e5ten?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-02"}
+{"label": "0", "text": "Hvis representanten hadde tatt seg bryet med \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 f\u00f8rste del av mitt innlegg, ville han ha h\u00f8rt at jeg var inne p\u00e5 nettopp dette temaet. Det er nettopp innenfor helse og skole f.eks., som er viktige samfunnsomr\u00e5der, og hvor Arbeiderpartiet har styrt, at vi har enorme forskjeller. Med Fremskrittspartiets finansieringsordninger for disse omr\u00e5dene vil man f\u00e5 likhet. Man vil kunne f\u00e5 like mye penger enten man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 til et privat sykehus eller til et offentlig sykehus, man vil kunne f\u00e5 like mye penger med seg fra statskassen enten man velger en privat skole eller en offentlig skole. Vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til at dette ikke skal f\u00f8re til \u00f8kte forskjeller, men til mer likhet uansett hvilket tilbud man velger \u2013 privat eller offentlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-31"}
+{"label": "1", "text": "Et av de utviklingstrekkene vi n\u00e5 ser i mange kommuner, s\u00e6rlig de som er H\u00f8yre-styrte, er at man mer og mer bruker konkurranseutsetting og anbud. SV \u00f8nsker et samarbeid med frivillig sektor, men for \u00f8vrig mener vi at vi skal drive velferden offentlig. Men det er s\u00e5nn at en del av disse kommersielle akt\u00f8rene ikke er pliktig til \u00e5 f\u00f8lge det samme lovverket som det offentlige, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven. Det gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 sammenligne de resultatene man f\u00e5r ut av dette, og det blir hemmelighold rundt viktige kvalitetsindikatorer som det er n\u00f8dvendig \u00e5 vite noe om hvis man er ute etter \u00e5 finne ut hva som fungerer best. Derfor har vi fremmet et forslag om \u00e5 sikre full \u00e5penhet om disse kvalitetsindikatorene, og at man ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00f8lge det samme lovverket. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor kan ikke Senterpartiet st\u00f8tte dette lovforslaget?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Kampen mot terror er fortsatt en av de store internasjonale utfordringene, mer enn fem \u00e5r etter 11. september 2001. Vi m\u00f8ter denne kampen daglig, ikke minst gjennom v\u00e5rt engasjement i Afghanistan. Hvordan f\u00f8rer vi kampen? Hvordan hindrer vi rekruttering til terroristenes rekker? Hvordan fjerner vi st\u00f8tten til terrorister og deres h\u00e5ndlangere? \u00c9n teori er at det handler om fattigdom. Bekjemper vi den, er vi n\u00e6rmere m\u00e5let. Det kan godt v\u00e6re. Uansett er kampen mot fattigdom viktig. Men jeg vil mene at like viktig er kampen for demokrati, frihet og \u00e5pnere samfunn. Det er ut fra den kjensgjerning at kampen mot ekstremisme, fundamentalisme og voldsforherligelse er mest effektiv i \u00e5pne og demokratiske samfunn, men ogs\u00e5 fordi b\u00e5de fattigdomsbekjempelse, kvinners rettigheter, barns vilk\u00e5r, ytrings- og religionsfrihet har best vilk\u00e5r der demokratiet f\u00e5r lov \u00e5 sl\u00e5 rot. Derfor m\u00e5 norsk utenrikspolitikk kontinuerlig arbeide for at disse verdiene fremmes, og for at v\u00e5r oppf\u00f8rsel p\u00e5 den internasjonale politiske arena er tydelig og forutsigbar. Selv i m\u00f8te med den realpolitiske virkelighet m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 ha noen kj\u00f8reregler. Norge har en isolasjonspolitikk overfor Myanmar og det samme overfor myndighetene i Hviterussland, og det er fordi begge stater oppf\u00f8rer seg p\u00e5 en m\u00e5te som vi finner uakseptabel. Men hvorfor disse to land? Skiller de seg ut p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te? I grad av ufrihet er de dessverre i kompaniskap med mange flere. Man kan kanskje hevde at disse land isoleres fra Norge p\u00e5 grunn av at de er enkle \u00e5 isolere. Den politiske og \u00f8konomiske kostnaden er lav. Om dette er kurant, kan v\u00e6re verdt en egen debatt. Et sted hvor vi p\u00e5 ulike m\u00e5ter kommer i inngrep med all verdens stater, er FN. Bruker vi v\u00e5r stemmegiving i FN til \u00e5 premiere demokratiske stater i forhold til dem som st\u00e5r for en annen og mer totalit\u00e6r politikk? Hva legger f.eks. Norge til grunn for sin stemmegiving ved valg til Sikkerhetsr\u00e5det? N\u00e5 forst\u00e5r jeg etter \u00e5 ha lest Klassekampen i g\u00e5r at Regjeringen ikke \u00f8nsker en debatt om dette temaet. Det fremst\u00e5r i det minste som sv\u00e6rt underlig, for dette b\u00f8r i aller h\u00f8yeste grad v\u00e6re et viktig tema \u00e5 diskutere. Det samme gjelder handelspolitikk og \u00f8konomisk samkvem: Hvem foretrekker vi som partnere, og hvordan g\u00e5r vi frem? Betyr det noe som helst hva v\u00e5re partnerland har for styresett, eller er vi likeglade? Oppf\u00f8rer vi oss som USA? Snakker vi h\u00f8yt om frihet og demokrati hjemme og n\u00e5r det passer, mens vi ser bort fra gode verdier og prinsipper hvis utsikten til en god forretning eller politisk allianse er i sikte? N\u00e5 henger ikke jeg ut USA fordi de er en versting p\u00e5 omr\u00e5det \u2013 tvert imot \u2013 men fordi det er et godt eksempel p\u00e5 at det kan v\u00e6re stor forskjell p\u00e5 retorikk og realpolitikk. Prediker vi ytringsfrihet til det ytterste, eller er vi mer opptatt av at stater som st\u00e5r oss verdimessig fjernt, ikke skal f\u00f8le seg st\u00f8tt og krenket? Hvor mye legger vi b\u00e5nd p\u00e5 oss selv for \u00e5 v\u00e6re politisk korrekte og venn med alle? Den oppfatning vi sitter igjen med etter karikaturstriden i vinter, er at det var sv\u00e6rt viktig for norske myndigheter \u00e5 ta avstand fra de, etter Regjeringens syn, mer spesielle elementer som trykket disse karikaturene, uten at vi samtidig med tyngde tok opp den manglende toleranse og ytringsfrihet som er i den arabiske verden. Er nasjonen Norge slik at vi fortjener \u00e5 bli truet som folk og oppleve at v\u00e5re ambassader blir angrepet, slik vi opplevde i karikaturstriden? Selvsagt ikke. Og uten \u00e5 v\u00e6re overlegen og nedlatende m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 fremheve at vi mener v\u00e5rt samfunn med alle slags ytringer og meninger er langt \u00e5 foretrekke fremfor de stater og samfunn som var hardest i kritikken av Norge og Danmark. Utenrikspolitikk kan ikke bare handle om \u00e5 opprettholde gode forbindelser. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 hva vi mener er rett, et fors\u00f8k p\u00e5 verdioverf\u00f8ring, et forsvar for individuelle rettigheter. Har vi en utenrikspolitikk og utviklingspolitikk som er demokratifremmende? Bel\u00f8nner vi demokratier, eller spiller det ingen rolle? Oppmuntrer vi til flerpartistyre og religi\u00f8s toleranse, eller dekker vi de store verdimessige utfordringer bak honn\u00f8rord som dialog og bak lukkede d\u00f8rer i FN-systemet? Jeg etterlyser en mer helhetlig utenriks- og utviklingspolitikk, en politikk som er mer konsekvent, som i st\u00f8rre grad signaliserer verdier og hva vi forventer. S\u00e5 er det selvsagt slik at i en vanskelig verden finnes det sjelden ideelle l\u00f8sninger, noe som bare er godt, eller noe som bare er ondt. Men vi skal v\u00e6re tydelige i v\u00e5rt budskap hjemme og ute og klare p\u00e5 n\u00e5r vi inng\u00e5r n\u00f8dvendige kompromisser. Da vil det bli lettere \u00e5 f\u00f8re en debatt om hvor kompromissene b\u00f8r ligge, og ikke minst medf\u00f8rer det klare m\u00e5l i forhold til fremme av demokrati og menneskerettigheter. Kanskje kan vi ogs\u00e5 klare \u00e5 etablere standarder som andre nasjoner ser seg tjent med \u00e5 kopiere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "0", "text": "Dette synes jeg var et usedvanlig merkelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi har alts\u00e5 tilsatt en politidirekt\u00f8r, som leder norsk politi. Statsr\u00e5den er ikke politidirekt\u00f8r, like lite som statsr\u00e5den skulle v\u00e6re riksadvokat eller direkt\u00f8r for UDI. Jeg tror det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha en grunnleggende forst\u00e5else for hvordan statsforvaltningen fungerer, f\u00f8r man anklager en statsr\u00e5d for ikke \u00e5 ta ledelse og grep. Hvis en g\u00e5r litt igjennom hva som er realiteten i de sakene representanten n\u00e5 ramset opp, tror jeg nok ikke det er mangel p\u00e5 ledelse fra statsr\u00e5dens side som er utfordringen. Dette er en meget tydelig, klar og forventningsfull statsr\u00e5d, som ikke bare har det overordnede ansvaret for det politietaten gj\u00f8r, men ogs\u00e5 for en rekke andre etater. Og jeg tror nok det er viktig at en statsr\u00e5d skal erkjenne hvilket ansvar statsr\u00e5den har, og hvilket ansvar som faktisk ligger p\u00e5 direktoratene. Hvis en ikke klarer det, b\u00f8r man v\u00e6re varsom med m\u00e5ten man h\u00e5ndterer politikk p\u00e5. Jeg mener sp\u00f8rreren n\u00e5 viste en klart manglende forst\u00e5else av hvordan statsforvaltningen fungerer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet inng\u00e5r ikke i flertallets merknader i innstillingen, og det skal jeg begrunne n\u00e6rmere. Vi ser jo at slik det fungerer i dag, og som meldingen b\u00e6rer bud om, s\u00e5 underholder dagens rigor\u00f8se lov- og regelverk innenfor landbrukslovgivningen et stort og omfattende byr\u00e5krati som skalter og valter med andre menneskers eiendomsrett. Her \u00f8nsker Fremskrittspartiet en mye mer liberal lovgivning og en mer liberal lovpraktisering enn dagens lov- og regelverk. Vi sier rett ut at det er en trussel mot den enkeltes rett til fritt \u00e5 eie og r\u00e5de over egen eiendom. Fremskrittspartiets prinsipale holdning er derfor \u00e5 avvikle en del av de restriksjoner som er lagt p\u00e5 jord- og skogbrukseiendommer, samt \u00e5 oppheve de bestemmelser som gjelder for bo- og driveplikt, og lovgivning som hindrer fri omsetning av jordbrukseiendommer. Dette standpunktet er vel kjent. Innenfor det best\u00e5ende lov- og regelverk \u00f8nsker vi en liberal praktisering av jord- og konsesjonsloven. N\u00e5r n\u00e5 den statlige forkj\u00f8psrett blir opphevet, kan vi ikke se noen grunn til at dette skal kombineres med mulighetene til \u00e5 avsl\u00e5 konsesjon. Det kan til en viss grad bety en videref\u00f8ring av dagens politikk som vil begrense friheten og den private eiendomsretten. De siste ti \u00e5r har det totale landbruksareal i Norge \u00f8kt med 4\u00a0pst. av det som er i drift. Det er en \u00f8kning i alle landsdeler. \u00d8kningen har funnet sted til tross for relativt liten nydyrking i denne perioden og en del omdisponering av dyrket jord til andre form\u00e5l. I en situasjon hvor vi opplever et til tider sterkt overproduksjonspress mot alle de tradisjonelle landbruksproduktene i Norge, m\u00e5 det v\u00e6re greit, mener vi i Fremskrittspartiet, \u00e5 lette dette presset ved \u00e5 omdisponere arealer til annen verdiskapende produksjon n\u00e5r det ivaretar eller styrker jordvernet. Saksordf\u00f8reren var i sitt innlegg inne p\u00e5 dette med golfbaner, og jeg har her med meg Innst. S. nr. 167 for 1999-2000 om norsk landbruk og matproduksjon, som vi behandlet i v\u00e5r, da hele landbrukssektoren fikk en omfattende behandling i Stortinget. I den innstillingen vises det til en utredning som er foretatt av Eirik Romstad i 1999 ved Institutt for \u00f8konomi og samfunnsfag ved Norges landbruksh\u00f8gskole, der han sl\u00e5r fast at det \u00e5 omdisponere bruken av jordbruksarealer til golfbaner, inneb\u00e6rer \u00e5 styrke jordvernet i Norge. For hvis man legger om til golfbaner, forutsatt at det gj\u00f8res p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, ved at vanningsr\u00f8r og andre installasjoner legges under plogdypet, s\u00e5 er det en meget fornuftig omlegging. Jeg vil ogs\u00e5 vise til dagens Nationen og et intervju med landbruksministeren, der han sier at det er overproduksjonen som bl.a. gj\u00f8r at jordbruksoppgj\u00f8rene de siste \u00e5rene har sl\u00e5tt negativt ut for b\u00f8ndene. Da er jo dette med alternativ bruk, hestehold, golfbaner osv., et incitament til at man ogs\u00e5 kan gj\u00f8re det lettere for b\u00f8ndene \u00e5 f\u00e5 mer ut av jordbruk, skogbruk og annet de har p\u00e5 sine eiendommer. S\u00e5 derfor ser vi det som meget fornuftig at man i dagens situasjon \u00e5pner for muligheten til \u00e5 omdisponere til golfbaner osv. Den meldingen som Stortinget behandler i dag, inneholder i hovedtrekk en oversikt over endringer i regelverk og tallmateriale som viser departementets, fylkeslandbruksstyrenes og kommunenes virksomhet i den perioden meldingen omfatter. Som jeg har sagt tidligere, fikk alle partier grundig belyst sine grunnleggende politikkomr\u00e5der ved behandlingen av St.meld. nr. 19 for 1999-2000 i v\u00e5r, og jeg vil derfor avst\u00e5 fra ytterligere kommentarer til denne meldingen n\u00e5. Det fremg\u00e5r dessuten ganske tydelig av innstillingen hva de forskjellige partier st\u00e5r for \u2013 hva flertallet st\u00e5r for og hva mindretallet st\u00e5r for. Jeg f\u00f8ler at vi vil komme tilbake til mer grunnleggende debatter om disse problemstillingene i samband med jordbruksoppgj\u00f8ret til v\u00e5ren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-03"}
+{"label": "0", "text": "I trontalen vart det sagt at regjeringa skal syte for god velferd. Eg stiller sp\u00f8rsm\u00e5let: Skal det vere god velferd over heile landet, eller er det berre dei folkerikaste delane av landet som skal ha gode velferds- og helsetilbod? I dei seks \u00e5ra vi no har hatt eit raud-gr\u00f8nt styre i dette landet, har dei reist land og strand rundt og fortalt at ingen lokalsjukehusfunksjonar skal leggjast ned. Dette gjeld b\u00e5de raud-gr\u00f8ne stortingspolitikarar og regjeringsmedlemmer, heilt opp til statsministeren. Kva ser vi s\u00e5 skjer rundt i landet? Jau, helsef\u00f8retaka, b\u00e5de dei regionale og dei lokale, held fram med \u00e5 ta bort funksjonar fr\u00e5 velfungerande lokalsjukehus, utan at helsestatsr\u00e5den grip inn og stoppar nedbygginga og nedbemanninga ved mange lokalsjukehus. Eg trekkjer den konklusjonen at den dobbeltkommunikasjonen som vi har sett i denne valkampen n\u00e5r det gjeld lokalsjukehusa sine funksjonar, er gjord berre for \u00e5 tekkjast veljarar. Vi har registrert at raud-gr\u00f8ne enkeltrepresentantar har kome med sterke lovnader om \u00e5 rydde opp n\u00e5r det gjeld lokalsjukehuset p\u00e5 Nordfjordeid. Eg vil i denne samanhengen vise til stortingsrepresentantane Lundteigen og Toppe sine utsegner til lokalaviser i Nordfjord og p\u00e5 fleire valm\u00f8te i same distrikt. No registrerer vi at dei nemnde lovnader ikkje har nokon verdi, fordi helsef\u00f8retaket driv p\u00e5 same m\u00e5ten som det har gjort tidlegare, og tek bort viktige funksjonar og driv personforf\u00f8lging av tilsette, tilsette som ogs\u00e5 sl\u00e5st for at lokalsjukehuset skal best\u00e5 i den forma som vart bestemt i Nasjonal helseplan. Eg viser til Framstegspartiet sitt forslag om \u00e5 stoppe den nedbygginga av lokalsjukehusa som vi er vitne til, og eg forventar at dei stortingspolitikarane som reiste land og strand rundt og gav sterke lovnader om \u00e5 oppretthalde fullverdige lokalsjukehus, st\u00f8ttar v\u00e5rt forslag, slik at vi kan stoppe nedbygginga. Om ikkje set eg store sp\u00f8rsm\u00e5lsteikn ved moralen til desse representantane.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Eg m\u00e5 seie at eg undrar meg litt over argumenta som kjem p\u00e5 bordet her med tanke p\u00e5 beskrivinga av vass-skuter. Statsr\u00e5dens eiga beskriving av vass-skuter er ganske lik det ein kan finne i ei beskriving av ein sm\u00e5b\u00e5t med stor utanbords motor \u2013 rask akselerasjon og p\u00e5 alle m\u00e5tar lik det som gjeld ein vass-skuter. Det er \u00f2g slik at dette er ein ungdomsaktivitet, og vi ser p\u00e5 mange m\u00e5tar det som representanten L\u00f8demel var inne p\u00e5, aktivitetar som ungdom gjerne er med p\u00e5, og gjerne ungdom som har all grunn til \u00e5 kome seg ut og rive seg laus fr\u00e5 b\u00e5de spel og pc, som aktiviserer seg p\u00e5 denne m\u00e5ten. S\u00e5 h\u00f8yrer vi representantar fr\u00e5 regjeringa som seier at det ikkje er s\u00e5 stort behov for \u00e5 regulere med unntak av at det er m\u00e5ten det blir k\u00f8yrt p\u00e5 som er problemet. Det kan jo ikkje vere ei samla vurdering knytt til at det er m\u00e5ten det blir k\u00f8yrt p\u00e5, som gjer at ein konkluderer som ein gjer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Fordi dei fleste skattane vert betalte av menn, kjem skattelettane menn til gode, sa finansministeren i stad, og ser ut til \u00e5 vere s\u00e5re forn\u00f8gd med at det er slik. Er ikkje finansministeren i det heile interessert i \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 kvifor det er slik? Har det ikkje f.eks. samanheng med at kvinner er \u00e5 finne i l\u00e5gl\u00f8nsyrke, i stor grad i deltidsstillingar? Har ikkje finansministeren nokon som helst slags ambisjonar om \u00e5 kunne gjere noko med det? Eg vil p\u00e5st\u00e5 at Regjeringa har ein unik sjanse i skattereforma no og i pensjonsreforma seinare i \u00e5r til faktisk \u00e5 gjere noko med det \u2013 gi kvinnene incentiv til \u00e5 jobbe meir, ved \u00e5 gi skattelette i botnen og leggje fram ei pensjonsreform som ikkje gjer 70\u00a0pst. av dei til minstepensjonistar. Det vil \u00f2g f\u00f8re til at kvinner vil auke arbeidstilbodet sitt. B\u00e5de finansministeren og SV er opptekne av at vi treng folk i arbeid, av \u00e5 halde folk lenger i arbeid, og det er kvinnene som kan gi nasjonen det arbeidstilbodet. Men kvifor er Regjeringa s\u00e5 totalt uinteressert i \u00e5 sj\u00e5 reformene i lys av dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Lederen i Fagforbundet, Jan Davidsen, mener if\u00f8lge Dagsavisen at Regjeringen ikke holder hva de lovte i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Lederen mener ogs\u00e5 at det var en ren valgkampbl\u00f8ff Regjeringen kom med. Davidsen mener at vi n\u00e5 trenger et kommuneoppr\u00f8r. Ser statsr\u00e5den at det kan v\u00e6re problematisk for Fagforbundet, for ved at Fagforbundet valgte \u00e5 gi valgkampst\u00f8tte til de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene, er de n\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 legitimere denne nedprioriteringen av kommunene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Saksordf\u00f8reren syntes det var altfor tilbakelent av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet \u00e5 ville avvente den varslede boligmeldingen. Men jeg tror ikke man skal overdramatisere her. La meg f\u00e5 legge til at i dag st\u00e5r det 34\u00a0000 tomme g\u00e5rdsbruk rundt i landet, og ytterligere st\u00e5r det 100\u00a0000 tomme hus rundt omkring, og p\u00e5 grunn av odels- og konsesjonslovsystemet er det stort sett uaktuelt \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt disse byggene. Er det ikke bedre at noen f\u00e5r overta disse sm\u00e5brukene, pusse dem opp og bruke dem og kanskje bosette seg der for \u00e5 lette p\u00e5 presset i mer sentrale str\u00f8k, i stedet for at disse 34\u00a0000 g\u00e5rdene og 100\u00a0000 husene st\u00e5r tomme og bare forfaller fordi Senterpartiet vil verne om odels- og konsesjonslovsystemet og i praksis gj\u00f8r det umulig \u00e5 overta og \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt disse boligene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Norge har sv\u00e6rt mange heldagsbemannede grenseoverganger, men vi har samtidig ogs\u00e5 veldig mange som ikke er det, dessverre, og det ville ha v\u00e6rt en kjempejobb \u00e5 kontrollere alle disse til alle d\u00f8gnets tider. Jeg er forn\u00f8yd med at statsr\u00e5den har bedt Tollvesenet om \u00e5 intensivere denne kontrollen. Det er positivt, og det er bra. S\u00e5 til mangelen p\u00e5 likhet mellom lastebiler og busser, og her setter jeg et stort sp\u00f8rsm\u00e5lstegn. Hvorfor skal det v\u00e6re en forskjell p\u00e5 disse kj\u00f8ret\u00f8yene \u2013 og da tenker jeg alts\u00e5 p\u00e5 lastebil/buss \u2013 avhengig av dieseltankens st\u00f8rrelse? Det kan vel ikke v\u00e6re noe godt grunnlag for den forskjellsbehandling at den ene gruppen, alts\u00e5 lastebilene, kan ta inn 200 liter tollfritt, mens den andre kan ta inn 600 liter. Dette m\u00e5 vel v\u00e6re noe merkelig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg setter stor pris p\u00e5 den tonen som representanten Sponheim tar, for det er ikke tvil om at det er urolige tider med mye usikkerhet. De store linjene - det store bildet - i forhold til dette budsjettet har vi jo visst om i et \u00e5rs tid. Vi som m\u00e5 jobbe med dette hver dag, har jo visst at det var finansuro. Vi har ikke visst hvor dramatisk det kunne bli de siste ukene, men vi har hele veien visst at vi n\u00e5 skulle lande denne h\u00f8ykonjunkturen p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi kom best mulig gjennom den. Da er det en balanse mellom arbeidsplasser og arbeidsl\u00f8shet, det \u00e5 passe p\u00e5 at den er lav inn i en tid med lavere vekst, samtidig som budsjettet skal legge til rette for lavere rente i en situasjon hvor pengemarkedsrenten drar renteniv\u00e5et opp. Og dette er resultat av v\u00e5r avveining av hvor den balansen m\u00e5 ligge. Det er fordi man ser at familier som har tatt opp store boligl\u00e5n, som har strukket strikken langt, som har m\u00e5ttet etablere seg for f\u00f8rste gang p\u00e5 det tidspunktet hvor boligmarkedet var p\u00e5 toppen, n\u00e5 er bekymret og urolig. Den virkelig store utfordringen de kan f\u00e5, er hvis en i familien har mistet jobben mens de har planlagt for to inntekter. Da er deres \u00f8konomiske situasjon helt annerledes. Og den balansegangen m\u00e5 vi derfor klare \u00e5 treffe. S\u00e5 i forhold til sm\u00e5bedriftene: Det er jo ikke slik at vi \u00f8ker skattetrykket. Vi holder oss p\u00e5 niv\u00e5et fra 2004. Men det er riktig, som Lars Sponheim sier, at vi foresl\u00e5r at de som har aller mest i Norge, skal bidra mer. Og det er dessverre slik at n\u00e5r det gjelder arveavgiften, s\u00e5 er en viktig grunn til at den mangler legitimitet eller forst\u00e5else blant det norske folk, at folk ser at de absolutt rikeste har kunnet planlegge seg rundt arveavgift og ikke har betalt. N\u00e5 tetter vi de hullene, samtidig som vi tar hensyn til de sm\u00e5 familebedriftene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har den glede \u00e5 framsette et representantforslag p\u00e5 vegne av representantene Siv Jensen, Arne Sortevik, Hanne Dyveke S\u00f8ttar og meg selv om \u00e5 sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-25"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 bakgrunn av de mange positive reaksjoner som er kommet p\u00e5 intensjonen i forslaget, vil vi be om at forslaget blir omgjort til et oversendelsesforslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-11"}
+{"label": "0", "text": "Takk, president. Da m\u00e5 jeg v\u00e6re rask. Kort til Schj\u00f8tt-Pedersen og Arbeiderpartiet: Nei, Arbeiderpartiet har ikke noen argumenter. Representanten Schj\u00f8tt-Pedersen viser jo det, for det eneste han gj\u00f8r fra talerstolen, er \u00e5 sitere andres argumenter. Jeg etterlyser fortsatt hva det er Arbeiderpartiet \u00f8nsker med sine regioner, for det har ikke kommet noen konkrete argumenter fra Arbeiderpartiet. Jeg registrerer ogs\u00e5 at representanten Schj\u00f8tt-Pedersen har sl\u00e5tt fast at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet n\u00e5 har sl\u00e5tt seg sammen og \u00f8nsker den samme regionalpolitikken. Det er interessant. Det skal vi f\u00f8lge med omhu. S\u00e5 til innretningen p\u00e5 distriktspolitikken: Det beste grepet vi kan gj\u00f8re for at distriktene skal f\u00e5 levelige vilk\u00e5r, er \u00e5 \u00e5pne for at de skal f\u00e5 utnytte de fortrinnene de har. Det inneb\u00e6rer en massiv satsing p\u00e5 infrastruktur, i s\u00e6rdeleshet satsing p\u00e5 vei, og det tredje er skatte- og avgiftslettelser. Disse tre momentene sammen er det som skal til for \u00e5 l\u00f8fte distriktene. Alle disse momentene er Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet imot, og da f\u00e5r vi ikke noen ny innretning p\u00e5 norsk distriktspolitikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen statsr\u00e5den for svaret. Det er klart at legene ble forn\u00f8yde n\u00e5r de kunne kj\u00f8pes til en fastlegestilling. For den enkelte pasient er fastlegeordningen blitt langt dyrere enn forutsatt, og det ble ved siste budsjettforlik innf\u00f8rt en rekke tilleggsegenandeler for pasienter som jeg mener er dypt urettferdige og uholdbare. Telefonhenvendelser er n\u00e5 p\u00e5lagt egenandel p\u00e5 85\u00a0kr, 21\u00a0kr er tillagt konsultasjon og sykebes\u00f8k ved legevakt, og det betales h\u00f8yere egenandel for fastlegen hvis han/hun er spesialist i samfunnsmedisin. Jeg finner det helt meningsl\u00f8st at om jeg tilfeldigvis har f\u00e5tt en fastlege som er spesialist i allmennmedisin, skal jeg betale mer enn en annen pasient som ikke har denne typen lege, som han heller ikke har bedt om. Videre er det etter mitt skj\u00f8nn umoralsk av b\u00e5de Regjeringen og Legeforeningen \u00e5 p\u00e5dytte st\u00f8rre egenandeler p\u00e5 de kronisk syke for \u00e5 komme til enighet i tariffsp\u00f8rsm\u00e5l med Den norske l\u00e6geforening. Vil helseministeren rette p\u00e5 dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-25"}
+{"label": "1", "text": "\u00d8ygruppen Bol\u00e6rne er ikke lenger isolert til en diskusjon om 45 flotte \u00f8yer i Oslofjorden og om hvem som skal kj\u00f8pe til hvilken pris. Den har blitt et eksempel p\u00e5 at det er av stor betydning at slike eiendommer eies av folket i fellesskap. Denne saken dreier seg om den 45. \u00f8ya, \u00d8stre Bol\u00e6rne, men har gjennom innstillingen fra komiteen ogs\u00e5 betydning for andre eiendommer som Forsvaret skal selge. Forsvaret skal nemlig selge mange eiendommer, og flertallet p\u00e5 Stortinget har forlangt at salgene skal gi inntekter til \u00e5 dekke noen av utgiftene til andre deler av Forsvaret. Stortinget har \u00e5pnet for at s\u00e6rlige grunner kan gi grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra prinsippet om salg til den som betaler mest. Det har gitt forsvarsministeren mulighet til \u00e5 bruke skj\u00f8nn, men det har hun ikke skj\u00f8nt. Derfor skjedde det som skjedde. \u00d8stre Bol\u00e6rne ble solgt til full markedspris, til tross for at Direktoratet for naturforvaltning hadde sagt at de var interessert i eiendommen, men ikke i bygningene - og for s\u00e5 vidt ikke hadde frie midler - at N\u00f8tter\u00f8y kommune var interessert, men ikke hadde penger, og at Vestfold fylkeskommune var interessert, men ikke hadde forkj\u00f8psrett. Forsvarsministeren kunne alts\u00e5 brukt skj\u00f8nn. Det fantes offentlige kj\u00f8pere, men forsvarsministeren skj\u00f8nte ikke at dette var viktig. Hvorfor gjorde hun ikke det? Og hvorfor har dette blitt en stor sak, der Stortinget i siste liten har tatt over, og instruerer forsvarsministeren om at \u00d8stre Bol\u00e6rne skal forbli i offentlig eie? Det er det Stortinget n\u00e5 gj\u00f8r. Det er jeg glad for, men saken kunne ha v\u00e6rt unng\u00e5tt dersom forsvarsministeren hadde skj\u00f8nt at det er bedre at det offentlige eier denne eiendommen, enn at det er allemannsretten som skal avgj\u00f8re offentlighetens tilgang til - i denne saken - utmarksarealer som det enn\u00e5 ikke foreligger stadfestet reguleringsplan for, slik det kom fram i den \u00e5pne h\u00f8ringen. Jeg vil sitere fra \u00a7 2 i friluftsloven: \"I utmark kan enhver ferdes til fots hele \u00e5ret, n\u00e5r det skjer hensynsfullt og med tilb\u00f8rlig varsomhet.\" Allemannsretten er helt vesentlig, for den gir folk ferdselsrettigheter i naturen. Men mange vil som en ren refleks v\u00e6re forsiktige med \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 privat eiendom, til tross for at man faktisk har rett til det. Det er ferdselsrett langs hele kysten. Allikevel er det mange som f\u00f8ler at tilgangen til strandarealene er blitt kraftig redusert de senere \u00e5rene - p\u00e5 grunn av hytter, hus, gjerder, brygger og andre installasjoner. Man f\u00f8ler seg som inntrenger p\u00e5 privat grunn. Slik skal det ikke v\u00e6re, men bl.a. av slike grunner blir de relativt ur\u00f8rte arealene enda viktigere. Jeg vil anta at dette er en av grunnene til at folk har g\u00e5tt mann av huse i Vestfold den siste tiden. \u00d8stre Bol\u00e6rne vil n\u00e5 bli sikret \u00e5 bli i offentlig eie, og det vil ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 utvikle eiendommen til beste for friluftslivet. Forsvaret skal selge mange eiendommer, og for mange av disse er det ogs\u00e5 s\u00e6rlige grunner til at de ikke b\u00f8r selges til private, uten at det er avklart hva slags samfunnsinteresser som er knyttet til dem, og om slike interesser skal legge f\u00f8ringer n\u00e5r det gjelder hvem som skal kunne overta. Derfor er det gledelig at en samlet komite n\u00e5 ber Regjeringen foreta en total gjennomgang av Forsvarets eiendommer som er aktuelle for salg, og vurdere hvilke eiendommer som er interessante med tanke p\u00e5 allemannsretten, friluftsliv og kulturhistorie. Det vil deretter bli laget en plan for hvordan eiendommer som er av st\u00f8rst interesse for allmennheten, kan forbli i offentlig eie. Jeg er glad for at en samlet komite ogs\u00e5 vil be Regjeringen foreta en gjennomgang av retningslinjene for salg av forsvarseiendommer som skal avhendes, slik at det er klare retningslinjer ved framtidige salg. Denne saken har jo vist at det ikke er s\u00e5 klart hvem som har forkj\u00f8psrett, og hvem som ikke har det. Det er derfor viktig at dette n\u00e5 blir gjort helt klart. For SV er det ikke viktig at Forsvaret skal tjene mest mulig penger p\u00e5 salg av eiendommer, men at eiendommene avhendes slik at de kommer folket til gode der det er behov for friluftslivsarealer og verneomr\u00e5der, eller der det er kulturhistoriske grunner som tilsier det. Etter SVs mening hadde dette v\u00e6rt betydelig enklere dersom statens avhendingsinstruks, som tillater vederlagsfri overf\u00f8ring mellom statsinstitusjoner, ogs\u00e5 gjaldt for forsvarsbygg. Da hadde vi unng\u00e5tt den situasjonen som oppstod da Direktoratet for naturforvaltning meldte sin interesse, men ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe hele eiendommen. Eiendommen kunne ha v\u00e6rt overf\u00f8rt til annen offentlig eier - uten kostnader. SV og Senterpartiet har for \u00e5 gj\u00f8re dette mulig fremmet forslag om endring av avhendingsinstruksen, og jeg tar hermed opp dette forslaget. Jeg vil be Arbeiderpartiet redegj\u00f8re for om det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 st\u00f8tte forslaget om endring av avhendingsinstruksen, etter at gjennomgangen av de ulike eiendommene er foretatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Alle elevar p\u00e5 5. og 8. \u00e5rstrinn gjennomf\u00f8rte nasjonale pr\u00f8ver i lesing, rekning og lesing p\u00e5 engelsk i september i fjor. Skulane fekk tilgang til sine eigne resultat med ein gong. Offentlegheitslova regulerer vilk\u00e5ra for \u00e5 offentleggjere resultata fr\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver. Det er teieplikt for opplysningar om resultata til den enkelte eleven p\u00e5 dei nasjonale pr\u00f8vene. Ein kan ikkje offentleggjere resultata for ein skule eller ein kommune slik at ein kan identifisere resultata til ein enkelt elev. I desember i fjor vart resultata fr\u00e5 dei nasjonale pr\u00f8vane publiserte p\u00e5 Skoleporten saman med andre data om l\u00e6ringsresultat, ressursar, l\u00e6ringsmilj\u00f8 og gjennomf\u00f8ring av oppl\u00e6ringa. Her kan skular og kommunar hente og samanstille data for eigen skule og kommune eller fylkeskommune og \u00f2g gjere samanlikningar med andre. I tillegg er sj\u00f8lvsagt resultata tilgjengelege for den enkelte elevs foreldre og f\u00f8resette. Resultat p\u00e5 skuleniv\u00e5 er berre tilgjengeleg p\u00e5 den lukka, passordverna delen av Skoleporten. Kvar kommune har f\u00e5tt passord, slik at dei og skulane i kommunen kan sj\u00e5 eigne data. Grunnen til at Regjeringa ikkje publiserer resultata p\u00e5 skuleniv\u00e5, er at vi ikkje \u00f8nskjer \u00e5 leggje til rette for rangering av skular, sj\u00f8lv om det ikkje er mogleg \u00e5 sikre seg mot at det skjer i media. Det er skulane og kommunane som f\u00f8rst og fremst skal bruke resultata fr\u00e5 pr\u00f8vene p\u00e5 skuleniv\u00e5 som utgangspunkt for ein diskusjon om kvaliteten p\u00e5 oppl\u00e6ringa og kva som m\u00e5 gjerast for \u00e5 betre resultata til elevane. Resultata p\u00e5 kommuneniv\u00e5 er offentleg tilgjengelege p\u00e5 Skoleporten og har vore ein del av grunnlaget for den offentlege debatten vi har hatt om skulen den siste tida. Bondevik-regjeringa publiserte resultata fr\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver p\u00e5 skuleniv\u00e5. Dette var ei medverkande \u00e5rsak til strid om pr\u00f8vene og boikott fr\u00e5 mange elevar i vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring. Mange l\u00e6rarar var \u00f2g skeptiske og oppfatta pr\u00f8vene meir som ein kontrollmekanisme enn som ein reiskap for kvalitetsutvikling for den enkelte skulen. No har det vore ro om dei nasjonale pr\u00f8vene, og gjennomf\u00f8ringa har vore vellukka. Det har vore stor semje om at dei nasjonale pr\u00f8vene er nyttige reiskapar for skular og kommunar, og at det er n\u00f8dvendig med betre kjennskap til det utbyttet elevane har av oppl\u00e6ringa. Andreas Schleicher, som leiar PISA-prosjektet i OECD, var i Oslo i desember i samband med framlegginga av PISA-resultata. Han peikte p\u00e5 at forskjellane mellom norske skular er sv\u00e6rt sm\u00e5 samanlikna med andre OECD-land, og at publisering og rangering av resultatet ved skulane kan gje eit villeiande bilete av tapar- og vinnarskular. Det som er den st\u00f8rste utfordringa for Noreg, er dei sv\u00e6rt store forskjellane vi har innanfor kvar skule. Det er ei utfordring b\u00e5de skular, kommunar og nasjonale styresmakter m\u00e5 ta alvorleg. D\u00e5 m\u00e5 vi ikkje berre vere opptekne av skilnader mellom skulane. Ekspertrapporten fr\u00e5 OECD fr\u00e5 2005 om likeverd og rettferd i utdanningssystemet gav heller ikkje ei eintydig tilr\u00e5ding om publisering av data p\u00e5 skuleniv\u00e5. Tvert om r\u00e5dde OECD-ekspertane Noreg til \u00e5 g\u00e5 varsamt fram, og dei peikte m.a. p\u00e5 faren for at publisering av skuleresultat kunne f\u00f8re til auka forskjellar mellom skulane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-16"}
+{"label": "0", "text": "Senterpartiet er veldig opptatt av \u00e5 ta hele landet i bruk, og de er veldig opptatt av distriktene. Fortrinnsvis gjennom politiske vedtak og bruk av offentlige midler skal man fremme n\u00e6ringsutvikling og vekst og f\u00e5 investeringer. Med det utgangspunktet og hvis dette virkelig betyr mye for Senterpartiet, er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Slagsvold Vedum hvorfor man da i realiteten videref\u00f8rer og forverrer en formuesskattprofil som i realiteten vil bidra til at man flytter enda mer kapital fra distriktene og inn i investeringer i sentrale str\u00f8k.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er jo \u00f8konomiske, positive incentiv, som det st\u00e5r i tilleggsproposisjonen, som ein varslar at ein skal utgreia og sj\u00e5 p\u00e5 fram mot kommuneproposisjonen neste \u00e5r. N\u00e5r det gjeld heilskapen i denne regjeringa sin politikk i forhold til kommuneopplegget, har ein i plattforma sagt ein del ting som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 lata verdiane bli meir igjen der dei blir skapte. Men heilskapen i dette m\u00e5 regjeringa f\u00e5 lov \u00e5 koma tilbake til og foresl\u00e5 for Stortinget i kommuneproposisjonen for 2015 og kanskje \u00f2g i seinare kommuneproposisjonar. Det er viktig \u00e5 utgreia dette godt og sj\u00e5 p\u00e5 heilskapen. Hovudsaka v\u00e5r i forhold til kommunereforma er at me skal fors\u00f8kja \u00e5 f\u00e5 kommunane med p\u00e5 laget og lata det bli ei reform som startar nedanfr\u00e5, og ei reform som f\u00f8rst og fremst dreier seg om oppg\u00e5ver og ikkje fullt s\u00e5 mykje om \u00e5 teikna kart fr\u00e5 Oslo eller detaljstyra. Me skal fors\u00f8kja \u00e5 f\u00e5 ei positiv reform. Det \u00f8nskjer me \u00e5 invitera Stortinget med p\u00e5, og det har vore fleire m\u00f8te allereie p\u00e5 parlamentarisk leiarniv\u00e5, s\u00e5 ein \u00f8nskjer \u00e5 forankra den prosessen godt. D\u00e5 blir det feil i dag \u00e5 vera kategorisk om kva som er innhaldet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke dyrere \u00e5 ha lavere sykefrav\u00e6r. En god del steder der man ser at 6-timersdagen er pr\u00f8vd ut, er lavere sykefrav\u00e6r og h\u00f8yere trivsel en del av resultatene. Jeg er glad for at H\u00f8yre synes 6-timersdagen h\u00f8res fantastisk ut. Det synet deler vi fra SVs side. N\u00e5 tror jeg heller ikke at veien dit g\u00e5r gjennom denne salen alene. Veien til 6-timersdagen m\u00e5 g\u00e5 gjennom at vi kan legge til rette gjennom fors\u00f8k, i b\u00e5de privat og offentlig sektor, for at vi skal kunne se hva det gj\u00f8r med l\u00f8nnsomheten, hva det gj\u00f8r med sykefrav\u00e6ret, om det har en innvirkning p\u00e5 hvor lenge folk klarer \u00e5 st\u00e5 i jobb og hvor godt liv vi synes vi har. Veien til 6-timersdagen m\u00e5 skje gjennom at det prioriteres ogs\u00e5 i oppgj\u00f8rene, fra fagbevegelsens side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Det er noe som ikke stemmer n\u00e5r Norge med alle sine velferdsordninger ligger p\u00e5 verdenstoppen, og i OECD-sammenheng i det \u00f8verste sjiktet, n\u00e5r det gjelder personer som enten g\u00e5r sykmeldt eller f\u00e5r innvilget uf\u00f8retrygd. If\u00f8lge NOU 2007:4, Ny uf\u00f8rest\u00f8nad og ny alderspensjon til uf\u00f8re, er offentlige utgifter til ytelser ved sykefrav\u00e6r og uf\u00f8rhet rundt 4 pst. av BNP i Norge. Dette er mer enn to ganger gjennomsnittet i OECD-landene. I Norge har vi en sykel\u00f8nnsordning som er meget gunstig for personer som lider av en eller annen form for sykdom. Det er mulighet til \u00e5 skrive egenmelding, det er ingen reduksjon i l\u00f8nn av noe slag, og det er heller ingen karensdager, slik de fleste land det er naturlig \u00e5 sammenlikne oss med, har. Det betyr at muligheten for \u00e5 komme tidlig under behandling og dermed redusere risikoen for at sykdomsforl\u00f8pet skal f\u00e5 utvikle seg til en uf\u00f8regrad, skulle v\u00e6re langt mindre i Norge enn i sammenliknbare land. Arbeidstakerne er ogs\u00e5 beskyttet gjennom arbeidsmilj\u00f8loven. Om ikke den norske arbeidsmilj\u00f8loven er verdens strengeste og mest omseggripende, s\u00e5 ligger den i hvert fall helt i toppsjiktet. Denne loven reduserer nesten alle sider i arbeidslivet og beskytter arbeidstakere mot nesten alt og alle. Jeg nevner bare regulering av arbeidstid og den gjennomg\u00e5ende reguleringen av overtid. Det betyr at selv om arbeidspresset for mange grupper kan v\u00e6re stort, vil det i de aller fleste andre land v\u00e6re langt st\u00f8rre for tilsvarende gruppe mennesker. Det burde derfor ikke v\u00e6re noe som skulle tale for at arbeidsforholdene er verre i Norge enn i andre land, snarere tvert imot. Det burde bety at det er langt st\u00f8rre muligheter i Norge for \u00e5 beholde arbeidstakere lenger i arbeid med mindre sykdom og mindre slitasjeskader enn i sammenliknbare land. I tillegg har Norge et avansert arbeidstilsyn som f\u00f8lger opp arbeidsplassen, slik at arbeidsplassen skal v\u00e6re trygg og sikker slik at ulykker unng\u00e5s, men ogs\u00e5 slik at en kan forebygge arbeidsrelaterte sykdommer. Arbeidstilsynet f\u00f8lger ogs\u00e5 opp etter en ulykke for \u00e5 avklare hendelsesforl\u00f8pet slik at slike ulykker i framtiden kan unng\u00e5s. Dette gir Arbeidstilsynet stadig mer kunnskap, slik at de kan spre informasjon b\u00e5de til arbeidstakere og arbeidsgivere om hvordan ulykker og slitasjeskader blant arbeiderne kan unng\u00e5s. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det ligger Norge langt fremme i OECD-sammenheng. Med et sterkt arbeidstilsyn som har b\u00e5de kunnskap og virkemidler, burde ogs\u00e5 det bane veien for f\u00e6rre ulykker og belastningsskader, noe som igjen burde gi f\u00e6rre sykmeldte og f\u00e6rre uf\u00f8retrygdede i forhold til sammenliknbare land. Norge ligger ogs\u00e5 langt framme n\u00e5r det gjelder HMS-arbeid \u2013 alle bedrifter skal ha en HMS-ansvarlig. Arbeidet med helse, milj\u00f8 og sikkerhet skal g\u00e5 som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom bedriftens arbeid. I tillegg har alle st\u00f8rre bedrifter som en del av dette arbeidet en egen bedriftshelsetjeneste, som har spisskompetanse p\u00e5 helse, milj\u00f8 og sikkerhet. Ikke mange land, om noe, ligger s\u00e5 langt framme i dette arbeidet som Norge. Likevel ser det ikke ut som dette har noen virkning i form av f\u00e6rre uf\u00f8re eller sykmeldte, sammenliknet med i andre land. Hvis en skulle komme i den ulykksalige situasjon \u00e5 bli syk eller komme ut for en ulykke som f\u00f8rer til skade, er det utallige ordninger som skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 folk tilbake i arbeid. Det kan v\u00e6re omskolering til annen type arbeid, rehabilitering eller attf\u00f8ring tilbake til samme arbeidsplass som en hadde f\u00f8r skaden eller sykdommen. If\u00f8lge NOU 2007:4 er det intet OECD-land som bruker s\u00e5 mye penger p\u00e5 rehabilitering og attf\u00f8ring som Norge. Vi har innf\u00f8rt ordninger som skal legge forholdene til rette p\u00e5 arbeidsplassen, uten at dette skal koste arbeidsgiveren eller arbeidstakeren noe. Ja, jeg vet ikke om noe land som har s\u00e5 sjener\u00f8se ordninger som Norge p\u00e5 dette omr\u00e5det, ordninger som vi for s\u00e5 vidt alle er enige om. I tillegg til det jeg har gjennomg\u00e5tt, har ansatte i Norge forholdsvis lange ferier, og en feriepengeordning som setter alle i stand til \u00e5 ta ferie minst en gang i \u00e5ret. Selv om vi har innf\u00f8rt alle disse ordningene, bruker en masse penger p\u00e5 forebyggende arbeid gjennom bl.a. bedriftshelsetjenesten for at folk skal holde seg friske, og bruker en masse penger p\u00e5 rehabilitering for \u00e5 f\u00e5 folk tilbake til arbeidsplassen, er andelen av sysselsatte som g\u00e5r over til sykepenger og uf\u00f8retrygd blant de h\u00f8yeste i OECD-landene. Dette er et dilemma, og jeg g\u00e5r ut fra at det ogs\u00e5 er det for statsr\u00e5den. Det er dette dilemmaet denne interpellasjonen dreier seg om. Virker ikke alle de ordningene vi har i Norge? Hva skal til for \u00e5 f\u00e5 flere ut fra et passivt liv som uf\u00f8r, hvis en er i stand til \u00e5 arbeide i en eller annen grad? Jeg er sikker p\u00e5 at mange som i dag er uf\u00f8re, vil tilbake i arbeid. Det viser ogs\u00e5 tallene i St.prp. nr. 1 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet som vi skal behandle torsdag. Der vises det til at det i 2006 var kontakt med 8 000 uf\u00f8re med sp\u00f8rsm\u00e5l om de ville tilbake til arbeidslivet. Av disse svarte ca. 5 000 personer at de \u00f8nsket seg tilbake til arbeidslivet. Bare 2 700 av disse kom tilbake p\u00e5 heltid eller deltid eller trappet opp sin arbeidsinnsats. Dette tyder p\u00e5 at altfor f\u00e5 av dem som \u00f8nsket seg ut i arbeidslivet, fikk tilbud om det. Jeg tror at hvis vi skal n\u00e5 lenger med dette, nytter det ikke bare \u00e5 sp\u00f8rre en som har uf\u00f8repensjon, om han \u00f8nsker \u00e5 komme tilbake i arbeid. Jeg tror at det m\u00e5 stilles krav. Ett av kravene m\u00e5 v\u00e6re at en jevnlig f\u00e5r vurdert arbeidsevnen. Dette m\u00e5 gjelde alle som har uf\u00f8retrygd, ikke bare dem med midlertidig uf\u00f8retrygd. Jeg er sikker p\u00e5 at det ved gjennomgang av alle som i dag er erkl\u00e6rt uf\u00f8re, vil vise seg at det er mange som ikke burde ha v\u00e6rt det, og mange som burde ha hatt en annen uf\u00f8regrad. Gjennom jevnlig vurdering ville en kunne legge til grunn den forandringen som skjer i samfunnet, med nye tekniske l\u00f8sninger, nye hjelpemidler, nye m\u00e5ter \u00e5 arbeide p\u00e5, nye yrker og kanskje framfor alt nye holdninger. Mange av dem som jeg kjenner som har en eller annen funksjonshemning, er uf\u00f8retrygdet \u2013 helt uten grunn. De er faktisk akkurat som deg og meg. De har bare en annen m\u00e5te \u00e5 komme seg fram p\u00e5, og da m\u00e5 vi legge til rette p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn i dag for at de kan delta i arbeidslivet. If\u00f8lge arbeidskraftunders\u00f8kelsen, AKU, er sysselsettingen blant funksjonshemmede under 45 pst., mens den for den \u00f8vrige del av befolkningen er 83 pst. Det er for d\u00e5rlig. En stor gruppe av dem som har en eller annen form for funksjonshemning, \u00f8nsker seg inderlig ut i arbeid, og vi b\u00f8r legge alle gode krefter til for \u00e5 tilrettelegge slik at de n\u00e5r det som jeg tror flertallet i denne salen ogs\u00e5 har som m\u00e5l, nemlig \u00e5 komme seg ut i arbeid. Jeg har hatt m\u00f8te med flere bedriftseiere i Nordland, ja, faktisk v\u00e6rt p\u00e5 m\u00f8te med Bedriftsforbundet i Nordland, hvor flere bedriftseiere var til stede. P\u00e5 slike m\u00f8ter unnlater jeg ikke \u00e5 nevne hvilke ressurser n\u00e6ringslivet g\u00e5r glipp av ved ikke \u00e5 ansette godt utdannede personer med funksjonshemning. P\u00e5 slike m\u00f8ter er det nedsl\u00e5ende \u00e5 f\u00e5 vite at bedriftseiere ikke kjenner til de gode ordningene som finnes for \u00e5 legge til rette for personer som har en funksjonshemning og som mottar uf\u00f8retrygd, men som \u00f8nsker seg ut i arbeid og burde f\u00e5 komme ut i arbeid. Derfor har Fremskrittspartiet b\u00e5de i \u00e5rets budsjettbehandling og tidligere \u00e5r tatt opp forslag om at organisasjonene skal f\u00e5 et langt st\u00f8rre ansvar for \u00e5 informere om slike ordninger. Jeg er sikker p\u00e5 at hvis FFO, Handikapforbundet og de andre s\u00e6rorganisasjonene fikk et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 informere om de tiltakene som faktisk ligger der, ville de i egeninteresse n\u00e5 langt flere enn departementet eller andre offentlige instanser med denne informasjonen. N\u00e5 kan det kanskje h\u00f8res ut som om alle som i dag mottar uf\u00f8retrygd, skal tilbake i arbeid. Det er ikke tilfellet. Mange av dem som i dag er uf\u00f8re, vil ikke komme tilbake til arbeidslivet og b\u00f8r det heller ikke. Men vi skylder \u00e5 gi dem som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te p\u00e5 et eller annet niv\u00e5 kan delta i arbeidslivet, mulighet til \u00e5 delta p\u00e5 den sosiale arena som arbeidsplassen er. Vi skylder ogs\u00e5 dem som ikke kan komme tilbake til arbeidslivet, en trygd som det g\u00e5r an \u00e5 leve av. \u00c9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, er \u00e5 f\u00e5 alle som er i stand til \u00e5 arbeide, ut av uf\u00f8rhet. Da vil det bli rom for \u00e5 \u00f8ke niv\u00e5et p\u00e5 pensjonen. Jeg ser spent fram til statsr\u00e5dens svar p\u00e5 hvordan vi skal klare \u00e5 n\u00e5 det m\u00e5let som jeg tror kanskje alle er enige om, men der det spriker litt n\u00e5r det gjelder l\u00f8sningen, nemlig \u00e5 f\u00e5 flere uf\u00f8re tilbake til arbeid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-04"}
+{"label": "0", "text": "I dag skulle vi hatt en gledens dag. I dag skulle vi sett konturene av fremtidens Helse-Norge. I stedet ser vi side opp og side ned med ord \u2013 fagre ord og gode intensjoner, men n\u00e6rmest tomt for konkret handling og h\u00e5p for alle dem som har ventet p\u00e5 denne saken. F\u00f8rst hadde vi fire \u00e5r med en r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering n\u00e6rmest uten initiativ innen helsepolitikken i Norge whatsoever. S\u00e5, etter at Stortinget hadde g\u00e5tt fra hverandre etter en fire\u00e5rsperiode, og man gjorde seg klar for valgkamp, ja da kom den, svaret p\u00e5 fremtidens utfordringer, den reformen som skulle v\u00e6re svaret som alle hadde ventet p\u00e5. Og faktisk var Bjarne H\u00e5kon Hanssens samhandlingsreform god, og den fikk unison st\u00f8tte fra alle hold, ogs\u00e5 fra opposisjonen. H\u00e5pet var skapt, engasjementet vokste. Meldingen gir et godt og presist bilde av et fragmentert norsk helsevesen, hvor pasienten ofte er den tapende part. Altfor mange mennesker og pasienter st\u00e5r i k\u00f8, faller igjennom eller blir behandlet p\u00e5 galt sted. De m\u00e5 vente p\u00e5 n\u00f8dvendig og fornuftig rehabilitering fremfor \u00e5 komme seg tilbake i arbeid. Fremtiden ser dystrere ut om vi ikke gj\u00f8r noe. Vi blir flere, vi lever lenger, vi kan behandle sykdommer som tidligere ikke lot seg behandle. Ja, alle er enige om at skal vi klare fremtidens utfordringer, m\u00e5 vi starte n\u00e5. Forventningene var skapt, og heldigvis var responsen stor. Over hele landet startet helsearbeidere, ledere, kommunepolitikere, presse, forskningsmilj\u00f8er og ikke minst private og ideelle milj\u00f8er \u00e5 forberede seg. Med stort engasjement og forventning ble dette lagt p\u00e5 skuldrene til dette storting og denne helse- og omsorgskomiteen. Forventningene ble ikke mindre av at statsminister, stortingspresidenten selv og n\u00e5v\u00e6rende helseminister trakk dette fram som den store saken som hele Stortinget burde st\u00e5 bak. Det er bakteppet n\u00e5r Samhandlingsreformen i dag skal behandles \u2013 en dag det dessverre ikke er noen grunn til \u00e5 flagge. Da jeg s\u00f8kte p\u00e5 Google p\u00e5 ordet \u00absamhandlingsreformen\u00bb det siste \u00e5ret, fikk jeg over 94 000 treff. Til sammenligning fikk jeg 24 000 treff da jeg s\u00f8kte p\u00e5 \u00abrusomsorg\u00bb, og da jeg s\u00f8kte p\u00e5 \u00abventelister i sykehus\u00bb, fikk jeg 22 000 treff. Det forteller litt om engasjementet. Jeg s\u00f8kte ogs\u00e5 p\u00e5 \u00abBjarne H\u00e5kon Hanssen og samhandlingsreformen\u00bb, og det utl\u00f8ste 1 500 treff, noe som betyr om lag fire-fem treff hver eneste dag han var helseminister. Dette synes jeg sier mye om de forventninger og den optimisme som har v\u00e6rt knyttet til Samhandlingsreformen. Da er det et enormt paradoks at en s\u00e5 mye omtalt reform n\u00e5 ender i s\u00e5 ekstremt lite konkret. Det m\u00e5 faktisk regjeringspartiene ta skylden for helt alene. Man kan sp\u00f8kefullt si at det eneste som er igjen av reform i dette, er selve overskriften, for som vi vet, kjennetegnes reformer av vilje \u2013 vilje til konkret handling, vilje til konkrete forslag, \u00f8konomisk vilje og ikke minst vilje til \u00e5 endre lovverk. De tre borgerlige partiene har lagt seg i selen for \u00e5 komme regjeringspartiene i m\u00f8te. Vi hadde et reelt \u00f8nske om \u00e5 fylle reformen med et innhold og bidra til et bredt forlik, som denne reformen b\u00e5de trenger og fortjener. Hver dag f\u00e5r vi rapporter som viser at behovet for reform er til stede: Mennesker som d\u00f8r mens de venter i k\u00f8 \u2013 noen fordi det ikke er plass til dem eller fordi plassene ikke blir benyttet. Andre \u2013 som vi dessverre har opplevd i vinter \u2013 d\u00f8r forfrosne fordi ingen visste at de i det hele tatt trengte hjelp. Atter andre lever i et rusmareritt, til tross for at de er motivert for behandling. Og er de s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 behandling, finnes det altfor ofte ikke noe ettervern, og veien tilbake til det gamle milj\u00f8et og rusen blir s\u00e5 altfor kort. Hver gang vi i opposisjonen har tatt opp problematikken knyttet til at det st\u00e5r 260 000 mennesker i helsek\u00f8, har svaret fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV v\u00e6rt: Bare vent \u2013 Samhandlingsreformen. Hver gang vi har presset Regjeringen p\u00e5 at det sto, og st\u00e5r, 4 500 rusmisbrukere i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 hjelp, har svaret v\u00e6rt: Samhandlingsreformen. Hver gang vi har tatt opp den uakseptable situasjonen i eldreomsorgen, har svaret v\u00e6rt: Bare vent p\u00e5 Samhandlingsreformen. Senest i spontansp\u00f8rretimen sist onsdag var statsministerens svar med hensyn til lokalsykehusene og nedleggelse: Bare vent \u2013 Samhandlingsreformen. P\u00e5 hvert eneste omr\u00e5de og i hver eneste sak har alts\u00e5 svaret v\u00e6rt: Vi vet at det ikke er helt bra, men bare vent, snart kommer Samhandlingsreformen. Vel, n\u00e5 har reformen kommet, og behandlingen i Stortinget g\u00e5r mot slutten. Det er ikke ett eneste tiltak, ikke \u00e9n eneste konkret votering, ikke ett eneste element som blir vedtatt i denne sal i dag som reduserer helsek\u00f8er, som gir rusmisbrukere hjelp, som gir de eldre en verdig eldreomsorg, eller som s\u00f8rger for at rehabiliteringsfeltet blir styrket slik de fortjener. Dagen i dag kunne v\u00e6rt annerledes, og den burde v\u00e6rt annerledes. En samlet opposisjon fra Fremskrittspartiet, H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti la tid og krefter i \u00e5 komme fram med et realistisk og godt samarbeidsdokument, med hele 42 konkrete punkter, som vi gjerne ville diskutere med Regjeringen, eller regjeringspartiene. Vi i opposisjonen har fremmet disse forslagene, som alle har det til felles at de ville sikre pasienter, brukere, eldre osv. en bedre fremtid. De ville skape systemer som forenkler, som gir rettigheter og som p\u00e5 sikt bidrar til et mer effektivt helse- og omsorgsvesen. For bare kort \u00e5 nevne noen: Vi har bl.a. et forslag om \u00e5 innf\u00f8re \u00e5rlige hjemmebes\u00f8k hos dem som har passert 75 \u00e5r. Det ville koste noe \u00e5 etablere det, men vi vet alle \u2013 ogs\u00e5 fra de kommunene som praktiserer dette \u2013 at det reduserer behovet for tidlig innleggelse p\u00e5 sykehjem, det ville p\u00e5 sikt spart samfunnet for mye penger, og det ville gi et bedre liv for mange av de pleietrengende vi har i landet. Forslaget om bemanningsnorm for leger p\u00e5 sykehjem ville likedan bidratt til n\u00f8dvendig oppgradering faglig. Opposisjonen har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 gi prim\u00e6rlegen rett til \u00e5 skrive pleietrengende inn p\u00e5 sykehjem, et forslag som igjen ville ha v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 sikre en verdig eldreomsorg i Norge. Vi har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt en fors\u00f8kslov som gir muligheter for engasjerte kommuner og andre \u2013 de som har skoene p\u00e5 og kjenner problemene \u2013 som ville pr\u00f8ve ut modeller, til \u00e5 gj\u00f8re det. Vi forutsetter i dette forslaget at pr\u00f8veprosjektene m\u00e5 vise at de bidrar til en bedre samhandling f\u00f8r de eventuelt blir allmenn politikk. P\u00e5 denne m\u00e5ten tar vi det lokale engasjementet p\u00e5 alvor. Da f\u00e5r vi en reform som er bygget nedenfra og opp, og ikke omvendt. Under den forrige borgerlige regjeringen ble ventelistene for n\u00f8dvendig sykehusbehandling redusert. Med dagens regjering har de igjen \u00f8kt, og er n\u00e5 oppe p\u00e5 svimlende 260 000. Det skyldes b\u00e5de en underfinansiering, at man har satt ned ISF-andelen, og at man har f\u00e5tt allergi mot private l\u00f8sninger. Hva gj\u00f8r man s\u00e5 n\u00e5r man ser at ventelistene igjen blir lengre? Jo, man foresl\u00e5r \u00e5 redusere ISF-andelen ytterligere \u2013 forst\u00e5 det den som kan. V\u00e5r l\u00f8sning er den motsatte: \u00d8k ISF-andelen. La det igjen bli l\u00f8nnsomt \u00e5 behandle pasienter. Og ja, vi vet at det systemet ikke er perfekt, og at bl.a. kronikere ikke alltid har kommet heldig ut. Men la oss heller korrigere det som sl\u00e5r feil ut, og det ved en gjennomgang f.eks. av DRG-systemet, som vi ogs\u00e5 foresl\u00e5r \u2013 f\u00e5 inn en dynamikk og en fleksibilitet som ivaretar de hensyn. La oss ikke \u00f8delegge et system som fungerer fordi noen f\u00e5 faller utenfor, da reparerer vi heller det. Det viktigste med Samhandlingsreformen var vel kanskje habilitering og rehabilitering, de usynlige felt. Men det er f\u00f8rst n\u00e5r vi har lyktes i \u00e5 s\u00f8rge for at folk ikke blir syke eller at de som er syke, kommer tilbake i arbeidslivet etter \u00e5 ha v\u00e6rt syke, at vi har klart \u00e5 reformere helsevesenet. Det er p\u00e5 disse felt de st\u00f8rste forventningene ligger. Det er ogs\u00e5 her de store innsparingene for samfunnet og den enkelte ligger. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette feltet har Fremskrittspartiet, H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti fremmet konkrete forslag. Her \u00f8nsker vi en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Vi m\u00e5 tore \u00e5 si hva vi skal gj\u00f8re, og vi m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 konkrete at det kan m\u00e5les. Derfor \u00f8nsker vi en slik konkret plan, og vi satser p\u00e5 \u00e5 utnytte de ideelle og private p\u00e5 feltet. Dette er etter min mening pinlig, flaut, ja direkte trist fra regjeringspartienes side. Dette har blitt en reform uten innhold som sannsynligvis hadde langt st\u00f8rre funksjon som et valgkampdokument for regjeringspartiene enn \u00e5 gi pasienter og brukere i Norge et bedre helse- og omsorgstilbud. Dagen i dag kunne ha v\u00e6rt annerledes. Dette kunne ha v\u00e6rt dagen da et samlet politisk Norge hadde st\u00e5tt sammen om den viktigste reformen i helsevesenet p\u00e5 sv\u00e6rt mange \u00e5r. Dette kunne ha v\u00e6rt dagen da flagget ble heist til topps ved landets sykehjem, ved rehabiliteringsinstitusjoner osv. Med disse ord vil jeg ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ta opp de forslag Fremskrittspartiet er med p\u00e5 i saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet vil selvf\u00f8lgelig h\u00e5ndtere den saken p\u00e5 lik linje med absolutt alle andre saker. Fremskrittspartiets program sier at vi er tilhengere av monarkiet, og det er det r\u00e5det vi vil gi folket inntil partiprogrammet eventuelt endres.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten Slagsvold Vedum utmerket godt vet, er Fremskrittspartiet fortsatt for sterk nedsettelse av skatter og avgifter og mindre offentlige inngrep \u2013 la det ikke v\u00e6re noen tvil om det. S\u00e5 er situasjonen den \u2013 som man ogs\u00e5 vet \u2013 at vi er i et regjeringssamarbeid med H\u00f8yre. Regjeringen er i mindretall i Stortinget. Vi m\u00e5 sikre flertall i Stortinget, og det gj\u00f8r vi ved \u00e5 f\u00e5 til gode avtaler med Kristelig Folkeparti og Venstre. Da vil det ikke alltid v\u00e6re slik at Fremskrittspartiets prim\u00e6rpolitikk f\u00e5r gjennomslag i forhandlingene. Da m\u00e5 man gi og ta, og s\u00e5 m\u00e5 man f\u00e5 et resultat som er bedre enn det som ville v\u00e6rt alternativet med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Oljedirektoratet har ogs\u00e5 jeg bare gode ord \u00e5 si om. Det er andre som sitter p\u00e5 bremsen n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle olje- og gassektoren i Norge, og som statsr\u00e5den nok kjenner bedre til. En annen vinkling p\u00e5 den problemstillingen som vi har hatt i forhold til Gullfaks, er sikkerheten. En vet at hovedverneombudet har trukket seg fra sin stilling der ute. Petroleumstilsynet, som gj\u00f8r en fremragende jobb, har samtidig i sine budsjettinnspill til arbeidsministeren sagt at de gjerne skulle hatt mer ressurser for \u00e5 kunne gj\u00f8re jobben sin skikkelig. Men det ble ingen \u00f8kning i bevilgningene fra regjeringen. N\u00e5r en ser p\u00e5 den siden av f.eks. Gullfaks-hendelsen, der folk f\u00f8ler seg utrygge, og der Statoil i en del uker har visst om problemene uten \u00e5 orientere s\u00e5 mange andre enn myndighetene \u2013 knapt nok sine egne ansatte, skal vi tro enkelte rapporter \u2013 vil Petroleumstilsynet kunne se for seg en styrking framover, for \u00e5 kunne v\u00e6re \u00abp\u00e5 ballen\u00bb i disse sakene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-09"}
+{"label": "0", "text": "I motsetning til de foreg\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5lsstillerne skal jeg stille milj\u00f8vernministeren et sp\u00f8rsm\u00e5l som har med hans fagomr\u00e5de \u00e5 gj\u00f8re. Milj\u00f8vernministeren har hatt h\u00f8y profil n\u00e5r det gjelder statlig vern. Statlig vern er i de fleste tilfellene i realiteten beslaglegging av privat eiendom uten \u00f8konomisk kompensasjon. Bare for \u00e5 nevne noen eksempler: Man har Trillomarka, Skibotn og Lyngsalpene, i tillegg til et omfattende barskogvern. Man har forbud mot bygging og fradeling i hundremetersbeltet langs kysten og lignende tilfeller. Fellesnevneren for dette er at det er overkj\u00f8rsel av private grunneiere. Det er overkj\u00f8rsel av folkevalgt lokaldemokrati. S\u00e5 har jeg den glede \u00e5 lese en resolusjon fra H\u00f8yres landsm\u00f8te der det st\u00e5r: \u00abH\u00f8yre vil styrke den lokale selvr\u00e5deretten i kommunal planlegging og forvaltning.\u00bb Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 f\u00f8lge opp H\u00f8yres eget landsm\u00f8tevedtak?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Etter \u00e5 ha h\u00f8rt foreg\u00e5ende taler hadde jeg tenkt \u00e5 starte med \u00e5 si at jeg opplever at interpellanten og dagens regjering \u00f8nsker en forholdsvis lik utvikling, hvor man ved bruk av pisk kan f\u00e5 folk bort fra \u00e5 bruke bilen som transportmiddel til og fra jobb osv. Fremskrittspartiet \u00f8nsker heller \u00e5 ha en annen tiln\u00e6rming til hvordan vi skal l\u00f8se de utfordringene vi st\u00e5r overfor, og de problemstillingene vi ser. Vi tror at utbygging av infrastruktur og det \u00e5 se p\u00e5 avgiftssystemet er tiltak som er viktige hvis man skal gj\u00f8re noe med de utfordringene man ser i forhold til milj\u00f8problematikken. Jeg synes ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 ha med seg n\u00e5r man prater om at kollektivtransport er veldig viktig, at det faktisk er mange barnefamilier som har flere barn, og som er avhengige av \u00e5 levere barn i den ene barnehagen og s\u00e5 i den andre barnehagen. Da er det kanskje ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 kunne bruke det offentlige kollektivtilbudet, da er man helt avhengig av \u00e5 bruke privatbilen for \u00e5 f\u00e5 levert barn i skole og barnehage. Jeg tror det er umulig \u00e5 sikre et skikkelig, godt utbygd kollektivtilbud i hele landet med mindre denne regjeringen \u00f8nsker \u00e5 putte inn langt mer midler enn det jeg er overbevist om at den noen gang vil kunne klare. Det har jeg sv\u00e6rt liten tro p\u00e5. Jeg vet ogs\u00e5 at det er skolebussen som er det eneste kollektivtilbudet mange steder rundt omkring i distriktene. Da tror jeg heller ikke at man kan satse ensidig p\u00e5 kollektivtransport og kollektivutbygging. Fremskrittspartiet mener den beste m\u00e5ten \u00e5 redusere utslippet p\u00e5 er \u00e5 s\u00f8rge for god infrastruktur i form av godt utbygde veier og samferdselsnett i hele landet. En slik utvikling vil sikre mindre utslipp fra bilen, fordi man slipper \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 d\u00e5rlige utbygde veier som gj\u00f8r at man f\u00e5r \u00f8kt utslipp, fordi man bruker mer drivstoff, osv. P\u00e5 mange av stamveiene v\u00e5re er det un\u00f8dig mye drivstoffutslipp fra tungtransporten, fordi de kj\u00f8rer p\u00e5 s\u00e5 enormt d\u00e5rlige veier \u2013 de m\u00e5 bruke masse energi og ressurser p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re opp og ned p\u00e5 de d\u00e5rlige veiene. Jeg synes det ogs\u00e5 er viktig \u00e5 ha med seg, n\u00e5r vi diskuterer det vi n\u00e5 gj\u00f8r, at bilindustrien i l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5rene har f\u00e5tt til en kraftig reduksjon i utslipp fra bilene sine. Det er en utvikling som har f\u00f8rt til langt mer milj\u00f8vennlige biler enn det vi hadde tidligere. Da er det et paradoks at Norge har en av Europas d\u00e5rligste og eldste bilparker, som forurenser langt mer enn de nye og moderne bilene man n\u00e5 f\u00e5r kj\u00f8pt p\u00e5 markedet. Det \u00e5 ha en av Europas eldste bilparker mener jeg har v\u00e6rt en villet politisk utvikling i form av det skatte- og avgiftssystemet som det dessverre har v\u00e6rt bred enighet om blant det politiske flertallet p\u00e5 Stortinget. Man kan derfor sp\u00f8rre seg hvor opptatt man virkelig egentlig er av \u00e5 gj\u00f8re noe med klimaet, n\u00e5r man velger et slikt avgiftssystem som det vi har i dag. Jeg har registrert at Regjeringen har signalisert at det skal komme en avgiftsomlegging i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, noe foreg\u00e5ende taler ogs\u00e5 fulgte opp. Men jeg har ogs\u00e5 registrert at det n\u00e5 er tydelige signaler som viser at dette blir utsatt til ut i 2007. Det kunne v\u00e6re greit \u00e5 f\u00e5 en avklaring p\u00e5 om denne regjeringen har tenkt \u00e5 legge fram en omlegging av avgiftssystemet i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, eller om dette er noe som kommer senere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg forstod gjennom en kort, liten passiar med H\u00f8yres finanspolitiske talsmann at det under den sittende regjering ikke lenger heter harrypenger, det var under foreg\u00e5ende regjeringer. Det heter n\u00e5 prebenpenger. Det er jo interessant, men jeg skal ikke stille sp\u00f8rsm\u00e5l om prebenpenger heller. Det som er poenget, og som framg\u00e5r av finansministerens svar, er at det er fullt mulig, hvis saken er omtalt og offentlig debattert, ikke lenger \u00e5 definere den som en ny sak. Den kan da med full tyngde legges inn i nysalderingen, selv om den overhodet ikke er omtalt tidligere. Det var det finansministeren svarte p\u00e5 min replikk. Det er jeg glad for. Det betyr at nysalderingen i realiteten \u00e5pner for en ny budsjettbehandling av saker som enn\u00e5 henger igjen. Det er jeg glad for, for jeg mener at situasjonen i \u00d8st-Finnmark er s\u00e5 spesiell at det er riktig \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg er ogs\u00e5 glad for at finansministeren fastsl\u00e5r at siden saken er offentlig debattert og omtalt, er det \u00e5 betrakte som helt greit. Jeg registrerer ogs\u00e5 at han har et delvis offensivt forsvar for hvorfor man bruker 2,2 milliarder kr, uten inndekning, for \u00e5 kompensere i kommune\u00f8konomien. Det er jeg ogs\u00e5 glad for. Det er alts\u00e5 etablert en ny praksis p\u00e5 to helt avgj\u00f8rende felter i l\u00f8pet av denne debatten og med denne innstillingen, og det er jeg glad for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-17"}
+{"label": "0", "text": "I et moderne, inkluderende og rikt velferdssamfunn er det viktig \u00e5 ha ordninger som ivaretar personer med nedsatt funksjonsevne, men ogs\u00e5 ordninger som ivaretar deres p\u00e5r\u00f8rende. Det finnes gode ordninger, og det finnes ordninger som mange er godt forn\u00f8yd med. Med dessverre er det ogs\u00e5 veldig store muligheter for \u00e5 falle utenfor disse ordningene. Foreldre til funksjonshemmede barn har uttalt at det ikke n\u00f8dvendigvis er barnet som sliter dem ut, det er det de offentlige myndighetene og kampen for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig st\u00f8tte, \u00f8konomisk trygghet og koordinerte tjenester som gj\u00f8r. Foreldre og p\u00e5r\u00f8rende er viktige omsorgspersoner, men i dagens samfunn er man som voksen person avhengig av inntekt. Det er derfor viktig \u00e5 sikre forutsigbare ordninger og ha inntektssikring for dem som har omsorg for tungt pleietrengende familiemedlemmer. Jeg skal g\u00e5 litt igjennom punktene \u2013 ikke s\u00e5 veldig n\u00f8ye, men jeg skal forholde meg til de punktene som er foresl\u00e5tt, ikke til dem som opprinnelig l\u00e5 i forslaget. Det er nemlig litt endring, bl.a. er niv\u00e5et p\u00e5 omsorgsl\u00f8nn tatt ut, og det er ikke i de forslagene som fremmes i dag. R\u00e5dgivning ved ultralyd er veldig viktig. Fremskrittspartiet synes det er viktig at blivende foreldre til barn med funksjonsnedsettelse f\u00e5r god informasjon og opplysning \u2013 ogs\u00e5 gjerne tett kontakt med brukerorganisasjoner \u2013 p\u00e5 et veldig tidlig stadium. De skal vite at de skal kunne ta imot et barn som skal f\u00e5 et godt liv. Vi mener det er viktig at dette kommer inn i svangerskapsomsorgen s\u00e5 tidlig som mulig. Derfor har ogs\u00e5 Fremskrittspartiet g\u00e5tt inn for tidlig ultralyd. Allerede ved tolv uker skal de som tar ultralyd, v\u00e6re i den offentlige svangerskapsomsorgen \u2013 ikke p\u00e5 en privat institusjon hvor de ikke f\u00e5r informasjon. S\u00e5 r\u00e5dgivningsfunksjonen er viktig, ogs\u00e5 den ved barneavdelingen p\u00e5 sykehusene. Det \u00e5 f\u00e5 oppf\u00f8lging hele veien \u2013 det \u00e5 ha fagpersoner der som kan gi r\u00e5d n\u00e5r man f\u00e5r et barn med funksjonsnedsettelse, eller n\u00e5r man har et barn p\u00e5 sykehus \u2013 burde v\u00e6re et krav som kunne innfris. Individuell plan er det p\u00e5 de fleste omr\u00e5der i dag, men dessverre f\u00f8lges det altfor d\u00e5rlig opp, og vi etterlyser en evaluering. Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 dette f\u00f8lges opp med tiltak som gj\u00f8r at planene fungerer etter intensjonen. S\u00e5 er det BPA, som det stadig er debatt om her i salen. Alle partiene er enige om at den ordningen skal forbedres. Det har tatt tid. Regjeringen har n\u00e5 sittet i \u00e5tte \u00e5r, og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt landsm\u00f8tevedtak i Arbeiderpartiet p\u00e5 at det skal rettighetsfestes, men det virker ikke som om det er vilje til \u00e5 innf\u00f8re en rettighetsfestet, god BPA-ordning som ivaretar brukernes behov. S\u00e5 lenge det skal gj\u00f8res innenfor dagens \u00f8konomiske rammer, frykter jeg vel at den ordningen blir veldig amputert. I et av forslagene g\u00e5r vi inn for at det skal v\u00e6re en statlig ordning. Det er viktig. I dag mister mange funksjonshemmede sine tilbud i kommunen ved flytting. De mister ogs\u00e5 retten til en brukerstyrt personlig assistent, og m\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nytt. Dette skjer ogs\u00e5 innenfor ulike bydeler i Oslo. S\u00e5nn mener vi det ikke kan v\u00e6re. Vi mener vi m\u00e5 ha likebehandling. Vi kan ikke ha grensehindre innenfor eget land, det f\u00e5r v\u00e6re nok med de grensehindrene man har innenfor Norden for \u00f8vrig. Like rettigheter burde alle som bor i Norge, ha. Jeg synes forslag nr. 5 er et veldig viktig punkt. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt tatt opp tidligere at man skal se p\u00e5 disse ordningene som en helhet. Det st\u00e5r om omsorgsl\u00f8nn og pleiepenger der, og det er en begrepsforvirring. Det kan for mange virke meningsl\u00f8st hvordan disse ordningene fungerer, s\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 en fullstendig vurdering, ogs\u00e5 en s\u00f8ml\u00f8s inntektssikringsordning, er viktig. Rett til feriepenger, etterl\u00f8nn og omsorgsl\u00f8nn er ogs\u00e5 viktig, og niv\u00e5et b\u00f8r heves. Det vil si at det kanskje ikke n\u00f8dvendigvis er timesatsen som b\u00f8r heves, men niv\u00e5et p\u00e5 hvor mye omsorgsl\u00f8nn som blir utm\u00e5lt i forhold til de oppgavene p\u00e5r\u00f8rende gj\u00f8r. Det regner jeg med vil bli vurdert n\u00e5r det blir en helhetlig vurdering av disse ordningene. Dette vil bli en veldig viktig sak for dem som n\u00e5 er i opposisjon, n\u00e5r de kommer i posisjon etter valget. Det er en viktig sak \u00e5 ta tak i raskt, slik at den kan gjennomf\u00f8res mens man sitter i regjering, og ikke slik som regjeringen n\u00e5 har gjort med alle disse sakene, som ikke er nye forslag. Det er forslag som er gjentatt, diskusjoner vi har hatt gang p\u00e5 gang, og l\u00f8fter som ikke er innfridd. N\u00e5r man ikke innfrir n\u00e5r man sitter i regjering, har man lite \u00e5 fare med n\u00e5r man kommer i opposisjon etterp\u00e5. Det skal vi s\u00f8rge for at den nye regjeringen gj\u00f8r, n\u00e5r det blir en regjering med en helt annen kul\u00f8r enn den vi har i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Rikke Lind tegnet et bilde av en professor i biologi som kom hjem etter \u00e5 ha arbeidet i utlandet, hjem til Norge fra et ekspansivt milj\u00f8 hvor det ble stilt krav til professorene, hvor de ble evaluert, og hvor ogs\u00e5 professorene hadde klare m\u00e5l \u00e5 strekke seg etter. De kom hjem til et system i stagnasjon. Med flertallets vedtak, som Rikke Lind faktisk er en del av, vil dette v\u00e6re en tilstand som vil fortsette p\u00e5 ubestemt tid. Fremskrittspartiet beklager dette. Vi hadde helt klart andre m\u00e5lsetninger og forutsetninger, men det vil ikke f\u00e5 det n\u00f8dvendige flertall. S\u00e5 vil jeg g\u00e5 over til statsr\u00e5dens svar p\u00e5 min replikk, som avsl\u00f8rte en kanskje lett arrogant holdning til enkeltindividets rett til personlig tankevirksomhet og til \u00e5 ta selvstendige standpunkter. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 forklare statsr\u00e5den at de enorme innsparingene som ble p\u00e5vist av Norman-utvalget i \u00abMot bedre vitende?\u00bb, langt p\u00e5 vei ville dekke de \u00f8kte utgiftene knyttet opp til Fremskrittspartiets forslag, og at man derfor ikke ville beh\u00f8ve \u00e5 bruke en s\u00e5 stor andel av det overskuddet vi bunkrer opp, som det statsr\u00e5den ledet oss til \u00e5 tro. Det er grenser, og det b\u00f8r v\u00e6re grenser, for ungdommelig overmot. N\u00e5r statsr\u00e5den parerer med at han ikke skj\u00f8nner hvor Fremskrittspartiet tar pengene fra, m\u00e5 det v\u00e6re mulig \u00e5 antyde at en lyttende holdning til Stortingets \u00f8vrige representanter ville v\u00e6rt kledelig i denne sammenheng. Jeg har tidligere i mitt hovedinnlegg sagt at jeg ikke vil delta i et hylekor mot statsr\u00e5den. Fremskrittspartiet vil heller ikke pr\u00f8ve \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at Fremskrittspartiet eier vesentlige deler av den reformen som blir vedtatt, selv om nettopp dette vil bli klarlagt over tid. Fremskrittspartiet er derimot opptatt av at det gode arbeid m\u00e5 fortsette kontinuerlig for \u00e5 etablere nye fagomr\u00e5der med h\u00f8y kvalitet og ny forskning, og at studentene blir tilgodesett og ivaretatt p\u00e5 en ordentlig og respektfull m\u00e5te. Dette er viktige momenter for oss. Og jeg forventer at vi ogs\u00e5 blir m\u00f8tt p\u00e5 samme m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Det er jo ganske betegnende at Kristelig Folkeparti ikke har forst\u00e5tt at det fremdeles finnes et trusselbilde her i verden, og et trusselbilde i nord. Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende, for det har alle andre forst\u00e5tt og sett. Alle andre har sett hva som har skjedd i den senere tid fra russisk side i nordomr\u00e5dene, p\u00e5 havet. Er det da noen grunn til \u00e5 tro at lignende ting ikke kan skje p\u00e5 land? Er ikke Kristelig Folkeparti opptatt av at vi skal ha et forsvar som til enhver tid skal kunne m\u00f8te et trusselbilde p\u00e5 norsk jord? Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at Kristelig Folkeparti ikke ser at det eksisterer et trusselbilde. Det virker nesten som om de kunne v\u00e6re interessert i \u00e5 legge ned det minimumsforsvaret vi har, som jeg var inne p\u00e5 i mitt innlegg, og i s\u00e5 tilfelle er det enda mer oppsiktsvekkende.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Denne regjeringa bryter ikke l\u00f8ftene for barnehagesektoren. I \u00e5r blir det bevilget 3,2 milliarder kr til en \u00f8kt satsing p\u00e5 barnehager. Det er helt riktig, som representanten sier, at en del kommuner ikke har behandlet de private barnehagene godt nok. Det sier komiteen i sin innstilling. Den sier ogs\u00e5 at det er en kommunal plikt \u00e5 gi de private barnehagene en likeverdig behandling, og at man m\u00e5 vurdere de kommunene som ikke gj\u00f8r det. Maksprisen er ikke et statisk tall. Det vet representanten godt. Denne reformen var vi sammen om, og det er en kostnads- og prisjustert makspris som foreligger i innstillingen og i budsjettet fra Regjeringa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-13"}
+{"label": "1", "text": "I de \u00e5rene som vi har p\u00e5virket kommune\u00f8konomien, har kommune\u00f8konomien blitt styrket vesentlig \u2013 hvert eneste \u00e5r. I tillegg til det har vi fordelt inntektene p\u00e5 en mye mer rettferdig m\u00e5te. Vi mener med kommuner som vi mener med folk, at de rike skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 dele p\u00e5 utgiftene, slik at ogs\u00e5 de kommunene som har liten inntekt, skal kunne f\u00e5 muligheter til \u00e5 ha gode skoler og gi god eldreomsorg. Jeg registrerer at den regjeringen vi n\u00e5 har, vil forandre p\u00e5 det, slik at alle kommuner i mitt fylke, Hedmark, vil tape. Alle kommuner i Oppland og alle kommuner i Sogn og Fjordane vil tape, og nord for Tr\u00f8ndelag er det vel ikke en eneste kommune som vil vinne p\u00e5 det opplegget som Fremskrittspartiet og H\u00f8yre ser for seg, nemlig at de rike kommunene skal beholde mer penger sj\u00f8l. Da vil jo de som har lave inntekter, f\u00e5 mindre. I tillegg til det svikter skatten i \u00e5r med over 2 mrd. kr. Det vil vi kompensere. Her ser det ut til at Fremskrittspartiet svikter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "0", "text": "La meg ta et kort tilbakeblikk: For et halvt \u00e5r siden, i juni 2012, var det elleve bortf\u00f8ringssaker under etterforskning, og der man fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 barna tilbake til Norge \u2013 elleve barn. \u00c5ret f\u00f8r var det enda flere, da var det over 20 barn. Jeg m\u00e5 si det er gledelig at komiteen er enig om \u00e5 stanse overf\u00f8ringer av velferdsytelser til barnebortf\u00f8rere, og jeg er ogs\u00e5 forn\u00f8yd med at komiteen s\u00e5pass enstemmig sl\u00e5r fast at det vil bidra til \u00e5 f\u00e5 ungene raskere tilbake til Norge og redusere antallet bortf\u00f8ringer. Det er positivt. Men det som bekymrer meg, er den sittende regjeringens manglende handlekraft. La meg g\u00e5 tilbake til 5. september 2012. De fleste av oss husker dokumentaren om Geir som ble vist p\u00e5 TV 2. De fleste av oss ble veldig ber\u00f8rt av denne dokumentaren og syntes den var r\u00f8rende. Den handlet om Geir, som hadde kjempet i ti \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 tilbake sin s\u00f8nn som var bortf\u00f8rt av mor. S\u00f8nnen befant seg i Spania. Mor mottok fortsatt velferdsytelser, barnebidrag og barnetrygd fra norske myndigheter. Geir m\u00e5tte leie inn profesjonell hjelp, egne styrker, for \u00e5 dra ned til Spania og kidnappe sitt eget barn tilbake til Norge. Han m\u00e5tte overfalle sitt eget barn p\u00e5 gaten i Spania, og de hadde lagt en detaljert l\u00f8ype for \u00e5 forhindre at de ble stoppet av politiet p\u00e5 veien tilbake. Dette gjorde han for rettmessig \u00e5 f\u00e5 tilbake sitt eget barn, til sitt eget land, til sin egen familie. I sju \u00e5r har den sittende regjeringen sagt at man skal stoppe utbetalingene av velferdsytelser til barnebortf\u00f8rere, at man skal ta de n\u00f8dvendige grep. I 2009 sa man at n\u00e5 var lovverket s\u00e5 og si klart, det var bare \u00e5 trykke p\u00e5 beslutningsknappen for \u00e5 f\u00e5 det igangsatt. Den 5. september, samme dag som dokumentaren gikk p\u00e5 TV 2, var Arbeiderpartiet p\u00e5 TV 2-nyhetene og sa at de lovet full stopp av utbetalinger av trygdeytelser til barnebortf\u00f8rere \u2013 full stopp \u2013 og at det skulle bli en viktig sak for dem i den kommende valgkampen. Hvis denne saken er s\u00e5 viktig, hvorfor kan man ikke da st\u00f8tte Fremskrittspartiets forslag? Hvorfor kan man ikke trykke p\u00e5 stoppknappen? Hvorfor kan man ikke si at det er uakseptabelt \u00e5 gi penger til barnebortf\u00f8rere og p\u00e5 den m\u00e5ten legitimere kriminalitet? Jeg vet ikke hvor barneministeren sitter, om hun har hendene p\u00e5 eller under bordet eller hva hun gj\u00f8r i denne saken, men i hvert fall skjer ingenting. Man sier at man skal ha nye utredninger, som m\u00e5 p\u00e5 nye h\u00f8ringer, alts\u00e5 skal man gj\u00f8re mer av det man har holdt p\u00e5 med i sju \u00e5r n\u00e5 \u2013 h\u00f8ringer og utredninger. De ungene som er bortf\u00f8rt, trenger ikke flere h\u00f8ringer, de trenger ikke flere utredninger. De trenger politikere som evner \u00e5 vise handlekraft til \u00e5 gj\u00f8re de n\u00f8dvendige grepene som m\u00e5 til for \u00e5 forhindre at flere barn blir bortf\u00f8rt fra dette landet. Jeg m\u00e5 si det er skuffende \u00e5 se den passiviteten som barne- og likestillingsministeren har vist i denne saken. Jeg registrerer ogs\u00e5 at Justisdepartementet er krystallklare: i 2010 sier de at det er lovhjemmel, ogs\u00e5 i forhold til internasjonal rett, til \u00e5 kunne stoppe utbetalinger til barnebortf\u00f8rere, mens Barne- og likestillingsdepartementet skal utrede dette videre. Da blir man fristet til \u00e5 sp\u00f8rre: Hvor er samsnakkingen \u2013 og kompetansen \u2013 mellom de to departementene? Er det virkelig s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at det ene departementet ikke har skj\u00f8nt bl\u00e5b\u00e6ret av hva man snakker om, mens det andre departementet har skj\u00f8nt alt i hop? Det faglige grunnlaget ville jeg tro Justisdepartementet og Lovavdelingen er i stand til \u00e5 gj\u00f8re rede for. Man b\u00f8r bruke den lovhjemmelen som de har sagt gjelder, og f\u00e5 dette iverksatt s\u00e5 fort som mulig. Jeg er skuffet over at stortingsflertallet ikke kan bli med p\u00e5 Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Eg er glad for at Stortinget er veldig fleksibelt n\u00e5r det gjeld b\u00e5de debattider og anna, slik at vi f\u00e5r avvikla debatten. Det set eg pris p\u00e5. President! Til saka: Det er viktig at offentleg sektor og \u00f2g statlege etatar yter gode og tidsriktige tenester som er tilgjengelege for innbyggjarane. Det er vi heilt einige med forslagsstillarane om. Men n\u00e5r det er sagt, vil eg streke under at det er viktig \u00e5 utvikle tenlege tilbod som treffer dei enkelte behova s\u00e5 godt som mogleg, og det tilseier fleksible og skreddarsydde l\u00f8ysingar som treffer brukarane og innbyggjarane. S\u00e5 veit vi at eit moderne familieliv inneber at ein m\u00e5 opps\u00f8kje eit offentleg kontor fr\u00e5 kl. 16 til kl. 18. Det kan hende det er eit vel s\u00e5 moderne familieliv \u00e5 ha behov for tenester etter kl. 20. Difor vert rigide l\u00f8ysingar ikkje \u00e5 m\u00f8te innbyggjarane sine behov. S\u00e5 er det, som \u00f2g fleire har vore inne p\u00e5, slik at det er ei kostnadsside ved det. Og vi skal streve etter ein kostnadseffektiv offentlig sektor. Det \u00e5 ha ei l\u00f8ysing for alle er p\u00e5 ingen m\u00e5te ei kostnadseffektiv l\u00f8ysing. Difor er eg ikkje samd i at det b\u00f8r setjast sentrale krav til bestemte, utvida opningstider til ein s\u00e5 stor del av dei statlege etatane som det representantane sitt forslag medf\u00f8rer. Fleirta-let i komiteen har d\u00e5 \u00f2g kome fram til same konklusjon. Det vert gale om Stortinget skulle fastsetje opningstider som skulle gjelde for heile landet, sj\u00f8lv i utvalde etatar. N\u00e5r det gjeld dei kommunale styresmaktene, er det slik, som komiteen seier, at sp\u00f8rsm\u00e5let om opningstider m\u00e5 l\u00f8ysast av dei lokale styresmaktene sj\u00f8lve, i lag med dei tilsette og leiinga p\u00e5 dei ulike kontora, ut fr\u00e5 lokale tilh\u00f8ve og lokale behov. Men ein skal sj\u00f8lvsagt ha eit tidsperspektiv \u00f2g n\u00e5r det gjeld dei kommunale l\u00f8ysingane, fordi effektivisering i kommunal forvaltning medf\u00f8rer nye m\u00e5tar \u00e5 m\u00f8te innbyggjarane sine p\u00e5. Eit tilbod er difor ikkje lagt ein gong for alle, men det er heller ikkje slik at det som gjeld \u00e9in kommune, gjeld for andre kommunar automatisk. I fleire kommunar har ein pr\u00f8vd utvida opningstid p\u00e5 servicekontor, bibliotek \u2013 typiske plassar \u00e5 opps\u00f8kje informasjon. Men erfaringane fr\u00e5 desse fors\u00f8ka er absolutt ikkje eintydige. Nokre finn det ikkje form\u00e5lstenleg rett og slett fordi det er for f\u00e5 brukarar som nyttar seg av den utvida opningstida, og s\u00e5 sluttar dei med det etter at fors\u00f8ksperioden er over. Det viser seg kanskje igjen i, som \u00f2g Kosmo var inne p\u00e5, at veldig mykje av den informasjonen ein har behov for, er digitalisert, og folk s\u00f8kjer informasjon sj\u00f8lve der dei treng det. Dette understrekar at det er behov for fleksible l\u00f8ysingar og ikkje ei felles standardl\u00f8ysing. N\u00e5r det gjeld dei statlege etatane, m\u00e5 vurderingane kome p\u00e5 bakgrunn av behov. \u00c5 utvide opningstider i brei skala for store grupper av statlege etatar er s\u00e5pass ressurskrevjande at ein skal ha god dokumentasjon for \u00e5 finne at det gir innbyggjarane betre tilgjenge. Difor er eg glad for at fleirtalet i komiteen stiller seg positive til at offentlege kontor med jamne mellomrom skal gjennomf\u00f8re brukarunders\u00f8kingar for \u00e5 dokumentere brukarane sine \u00f8nske og behov. Sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 forplikte statlege etatar til tiltak for \u00e5 betre brukarrettinga er viktig og noko eg har gripe fatt i. I tillegg til at mitt departement f\u00f8lgjer opp kravet om gjennomf\u00f8ring av brukarunders\u00f8kingar, vurderer eg \u00e5 foresl\u00e5 at ei systematisk brukarunders\u00f8king vert lagd inn i tildelingsbreva, alts\u00e5 som ein del av styringsdialogen med underliggjande etatar. For \u00e5 svare p\u00e5 Bent H\u00f8ie sitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Dette er nettopp for \u00e5 verte m\u00e5lt \u2013 ikkje for \u00e5 vere for engsteleg for \u00e5 verte m\u00e5lt \u2013 av dei som skal bruke tenestene v\u00e5re, nemleg brukarane. Systematiske brukarunders\u00f8kingar som vert lagde ope og tilgjengeleg ut, slik at ein kan sj\u00e5 kva resultatet av brukarunders\u00f8kingane er, er ein m\u00e5te \u00e5 kommunisere med innbyggjarane p\u00e5 og ikkje minst ein m\u00e5te \u00e5 ha den dialogen p\u00e5 som gjer at vi vert m\u00e5lte p\u00e5 dette. Det jobbar vi med. Utover det har vi tenkt \u00e5 lage ein rettleiar om brukarretting. M\u00e5let med rettleiaren er \u00e5 omtale kva forventningar som vert stilte til etatane n\u00e5r det gjeld brukarretting og kva tiltak som vert stilte. Rettleiaren skal ha eit heilskapleg perspektiv p\u00e5 brukarretting, p\u00e5 bakgrunn av denne regjeringa sitt syn p\u00e5 fornying av offentleg sektor. Etatane m\u00e5 f\u00e5 h\u00f8ve til \u00e5 vurdere konsekvensane av tiltaka sine, og dei m\u00e5 sj\u00f8lvsagt involvere dei tilsette. Det er viktig viss ein skal gjere desse jobbane med fornying, med utvida opningstider. D\u00e5 kan det godt hende at nokre etatar har eit behov for utvida opningstid, andre ikkje. Men lat dei d\u00e5 avgjere ting sj\u00f8lve, slik at dei ikkje f\u00e5r ei l\u00f8ysing tr\u00e6dd ned over seg. Nokre kan ha behov for nokre timar, andre for ein dag fast i veka, nokre for fleire dagar fast i veka, andre i m\u00e5naden. Til slutt to ord om d\u00f8gnopen elektronisk forvaltning: Det er noko som vi jobbar med kontinuerleg. Det ligg rett rundt hj\u00f8rnet at vi f\u00e5r lansert MiSide, som representantane her i salen veit har vore utsett fleire gonger, b\u00e5de av f\u00f8rre og noverande statsr\u00e5d. Den sida vil vere hovudm\u00f8teplassen for innbyggjarane i h\u00f8ve til dei statlege etatane sine tenester, og etter kvart ein god plass. Kommunane st\u00e5r klare. Nokre kommunar har lyst til \u00e5 vere med fr\u00e5 starten av, og vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 dei p\u00e5 plass s\u00e5 fort som mogleg. Det vert ei side, ein plass \u00e5 g\u00e5. I staden for \u00e5 g\u00e5 rundt og hugse 15 nettsider hugsar du ei side og ein plass der du finn dei tenestene vi elektronisk kan tilby deg som innbyggjar. MiSide er ikkje ferdig n\u00e5r ho er ferdig. D\u00e5 startar nettopp vidareutviklinga, slik vi har sett med Altinn. N\u00e5r det gjeld politi og pass, er det berre det \u00e5 seie at pr. i dag ligg skjema ute, slik at du kan ha ting klart og fylle ut eit skjema f\u00f8r du g\u00e5r p\u00e5 passkontoret. Det andre \u00e5 seie er at viss du g\u00e5r utanom ferietida, viss du hugsar at du treng nytt pass utanom ferietida, tek det stort sett berre eit par dagar \u00e5 f\u00e5 seg eit pass. Det er \u00f2g d\u00f8gnopne politistasjonar i alle dei store byane. Her er systemet meir fleksibelt enn vi vil ha det til, i alle fall viss folk hugsar \u00e5 planleggje reisene sine i litt god tid p\u00e5 f\u00f8rehand.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Denne proposisjonen dreier seg om noen av de elementene i Forsvaret som forble uavklarte etter behandlingen av St.prp. nr. 45 for 2000-2001 i forrige periode. Det er et stort behov for radikale omlegginger av Forsvaret for at det skal kunne svare p\u00e5 de utfordringene som det st\u00e5r overfor, ikke minst i lys av at den kalde krigen er slutt, og at dette samfunnet st\u00e5r overfor andre trusler, slik som mulige framtidige terroranslag overfor et stadig mer s\u00e5rbart samfunn. SV er av den oppfatning at det bevilges mer enn store nok \u00f8konomiske ressurser til Forsvaret i dette landet, og at det er en hovedutfordring \u00e5 bruke de ressursene som bevilges, p\u00e5 en m\u00e5te som gir et rasjonelt forsvar som l\u00f8ser de virkelige utfordringene Forsvaret st\u00e5r overfor. Videre mener SV at det m\u00e5 v\u00e6re disse premissene som skal avgj\u00f8re hvor strukturelementer skal v\u00e6re lokalisert, og ikke distriktspolitiske hensyn. Jeg skal ikke forskuttere behandlingen av noen av de sakene vi skal behandle f\u00f8r sommeren som omhandler forsvarsstrukturen eller andre m\u00e5ter \u00e5 handtere v\u00e5r s\u00e5rbarhet p\u00e5, men konstaterer alts\u00e5 at det fremdeles er betydelig rom for mer rasjonell drift og innsparinger i Forsvaret. Denne saken omhandler opprettelsen av Forsvarets sanitet, lokalisering av Milit\u00e6rmedisinsk utdannings- og kompetansesenter og flytting av Forsvarets hundeskole. Det er viktig at Forsvaret har en effektiv og tidsmessig sanitetsorganisasjon, og det er n\u00f8dvendig \u00e5 samle sanitetsressursene under en felles faglig ledelse. For meg er det viktig at den delen av fagomr\u00e5det sanitet og veterin\u00e6rtjeneste som er felles for alle forsvarsgrener, blir samlet i et milit\u00e6rmedisinsk utdannings- og kompetansesenter, og at dette blir lokalisert strategisk for \u00e5 kunne betjene hele forsvarsstrukturen p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Slik sett er Sessvollmoen et godt alternativ. Jeg vil som Leif Lund presisere at eksisterende dykkermedisinsk kompetanse i tillegg til flymedisinsk og annen spesialmedisinsk kompetanse forblir der de er plassert i dag, for \u00e5 sikre at den viktige spisskompetansen opprettholdes. Forholdet til bedriftshelsetjenesten i den nye strukturen er et viktig tema, og jeg henviser da til merknaden som ogs\u00e5 Leif Lund redegjorde for. SV st\u00f8tter for \u00f8vrig innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-11"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Aarrestad svingte seg til de store h\u00f8yder i sidem\u00e5lets forsvar her i stad. Jeg blir noe bekymret n\u00e5r representanten gir uttrykk for at den tvungne sidem\u00e5lsundervisningen skal vernes under enhver omstendighet, n\u00e5r vi vet at det knapt finnes noe fag i norsk skole der elever er mindre motivert for \u00e5 l\u00e6re noe s\u00e6rlig. Samtidig b\u00f8r det v\u00e6re rimelig enighet selv i denne sal om at den praktiske virkningen av tvungen sidem\u00e5lsundervisning er relativt liten. Selv om Norge er stort og har mange forskjellige dialekter, bidrar ikke dagens sidem\u00e5lsundervisning til \u00e5 lette kommunikasjonen mellom folk med ulike m\u00e5lf\u00f8re. Jeg skulle gjerne vite hvordan representanten Aarrestad vil motivere elever til fortsatt innsats i sidem\u00e5lets navn. L\u00e6rernes arbeidsforhold og l\u00f8nn har ogs\u00e5 v\u00e6rt tema i debatten. Representanten Grete Knudsen mente at l\u00f8nnen alene ikke vil \u00f8ke l\u00e6rernes trivsel. Jeg er enig med Knudsen i dette, men det er \u00e5penbart at l\u00f8nnsproblematikken er en viktig drivkraft og en vesentlig faktor for en l\u00e6rers trivsel og motivasjon for faget. Hovedproblemet er ikke n\u00f8dvendigvis at det generelle niv\u00e5et for l\u00e6rerne b\u00f8r \u00f8ke s\u00e5 voldsomt, men fleksibiliteten i l\u00f8nnssystemet b\u00f8r derimot bedres betydelig. Man m\u00e5 vekk fra en type flatl\u00f8nnsprofil og over til en mer individuelt vektet l\u00f8nnsretning. Jeg kan vanskelig forestille meg et vesentlig l\u00f8nnsl\u00f8ft for l\u00e6rerne s\u00e5 lenge l\u00e6rerorganisasjonene tviholder p\u00e5 dagens l\u00f8nnssystem, med likel\u00f8nn og sentrale l\u00f8nnsforhandlinger. I Sverige har det v\u00e6rt lokale l\u00f8nnsforhandlinger for l\u00e6rere en stund, og det har vist seg at dette har bidratt til \u00e5 \u00f8ke l\u00e6rerl\u00f8nningene, det har bidratt til \u00f8kt fleksibilitet i undervisningen, samtidig som l\u00e6rernes trivsel har blitt bedre. S\u00e5 jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den har sett n\u00f8ye p\u00e5 det svenske systemet, og at han er i l\u00f8pende kontakt med l\u00e6rerorganisasjonene om denne problematikken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tegnet meg for \u00e5 komme med noen kommentarer til Fremskrittspartiet. F\u00f8rst vil jeg beklage, p\u00e5 vegne av representanten Anne Tingelstad W\u00f8ien og meg selv, at n\u00e5r man har s\u00e5 sterke vitnesbyrd fra S\u00f8rlandet om det som foreg\u00e5r der nede, er det f\u00e6lt at vi ikke har tilsvarende fra innlandet, fra Gj\u00f8vik\u2013Raufoss-omr\u00e5det, som ogs\u00e5 satser veldig tungt og spennende p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er fint at det satses begge plasser \u2013 og sikkert flere andre plasser ogs\u00e5. S\u00e5 litt til Fremskrittspartiet, og for det f\u00f8rste til Tord Lien: Det er flott \u00e5 bli gitt oppmerksomhet p\u00e5 den m\u00e5ten. N\u00e5 tror jeg det Tord Lien ga meg oppmerksomhet for, var et problemomr\u00e5de som jeg ikke sa noe om i innlegget mitt \u2013 det kan vi sjekke ut fra manus etterp\u00e5 \u2013 nettopp dette med avl\u00f8nning av stipendiater. Det er selvsagt interessant for alle som driver med utdanning p\u00e5 dette niv\u00e5et, at man skal konkurrere mot et l\u00f8nnsniv\u00e5 der ute. Men per i dag er situasjonen for stipendiater slik at Norge og de \u00f8vrige nordiske land allerede er attraktive p\u00e5 grunn av de \u00f8konomiske betingelsene, for i de fleste land f\u00e5r stipendiatene kun stipend, men her f\u00e5r de en form for l\u00f8nn. Det som vil skje hvis vi \u00f8ker dette, er at ikke minst andelen utenlandske s\u00f8kere vil \u00f8ke. Det er jo spennende, men det er ikke sikkert at det er hele l\u00f8sningen p\u00e5 problemet. Dette er en spennende diskusjon \u2013 det koster mye penger \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnsniv\u00e5et, og det er godt kommentert fra andre p\u00e5 talerstolen her i dag. Det ble ikke kommentert av meg, men Tord Lien trodde tydeligvis det. N\u00e5r det gjelder ideologiske forskjeller, er det interessant at det er Fremskrittspartiet som st\u00e5r for den plan\u00f8konomiske tiln\u00e6rmingen \u2013 Fremskrittspartiet som ikke har tro p\u00e5 at utdanningsinstitusjoner i n\u00e6rt samarbeid med samfunnsliv, n\u00e6ringsliv og skoleeier kan bygge ut et tilbud her, men \u00f8nsker fra oven \u00e5 bygge ut noen f\u00e5, begrensede tilbud, mens vi \u00f8vrige i salen nettopp er glade for at det er mange institusjoner som p\u00e5 ulike m\u00e5ter pr\u00f8ver \u00e5 komme dette tilbudet i m\u00f8te. N\u00e5r det gjelder dette med nasjonale opptak og landslinjer, synes jeg Tord Lien har en uheldig sammenligning. Landslinjer brukes i dag for \u00e5 sikre tilbud p\u00e5 omr\u00e5der der det er for f\u00e5 s\u00f8kere og for liten interesse til at dette kan l\u00f8ses av den enkelte fylkeskommune. Det som er situasjonen \u2013 og som vi ikke minst \u00f8nsker skal v\u00e6re situasjonen her \u2013 er at det blir s\u00e5 stort engasjement og s\u00e5 stor interesse rundt dette at de ulike fylkeskommuner kan utvikle og bygge opp et bredt tilbud. Det er enda et eksempel p\u00e5 at der det store flertallet \u00f8nsker et bredt tilbud, \u00f8nsker Fremskrittspartiet p\u00e5 mange m\u00e5ter \u00e5 begrense det samme tilbudet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Her st\u00e5r en av de s\u00e5kalte kulturfiendtlige representantene. Det er jo bestandig H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti som st\u00e5r i fremste rekke og sier at de er liksom kulturpartiene i Norge. Her hadde de en gyllen anledning til \u00e5 vise det i praksis. Men hva gj\u00f8r de? De gj\u00f8r stikk motsatt. Det er vanskelig \u00e5 bryte inn i momssystemet, har flere representanter sagt her. Hvordan er momssystemet i dag, da? G\u00e5r jeg ned p\u00e5 McDonald\u2019s og kj\u00f8per meg en is eller en hamburger, betaler jeg 12\u00a0pst. moms hvis jeg g\u00e5r ut p\u00e5 gata og spiser den der. Hvis jeg finner ut at jeg skal spise den inne, m\u00e5 jeg g\u00e5 inn igjen og betale 24\u00a0pst. moms. \u00c5 legge dette kulturtiltaket i nullsystemet, m\u00e5 jo v\u00e6re veldig enkelt. Avisene har nullsystem, flere andre har nullsystem \u2013 at dette skal v\u00e6re noe hokuspokus, er for dr\u00f8yt. Men her f\u00f8lger Regjeringen alts\u00e5 gladelig i sosialistenes spor og \u00f8nsker flere byr\u00e5krater. Det er det dette g\u00e5r ut p\u00e5. Dette er vel ikke akkurat i den \u00e5nd som H\u00f8yre hele tiden har st\u00e5tt for \u2013 at n\u00e5 skal man avbyr\u00e5kratisere. I tillegg til at staten p\u00e5legger eierne \u00e5 istandsette og vedlikeholde etter bestemte regler \u2013 det koster en god del mer med den rehabiliteringen som gj\u00f8res \u2013 tar staten inn 24\u00a0pst. moms p\u00e5 alt dette, og det blir en stor \u00f8kning for dem som er eiere av disse bygningene. I tillegg til dette verner mange kommuner en hel del bygninger. Det er tre forskjellige grader kommunene kan verne en bygning etter, og denne iveren har grepet om seg i mange kommuner. Men i tillegg til dette p\u00e5legger mange kommuner eiendomsskatt p\u00e5 disse bygningene. Om ikke momsen er nok, skal man ogs\u00e5 ha eiendomsskatt. Og s\u00e5 kommer man tilbake en tredje gang og p\u00e5legger formuesskatt p\u00e5 disse bygningene. Finnes det ingen grenser for gr\u00e5digheten fra det offentlige n\u00e5r det gjelder \u00e5 p\u00e5legge skatter og avgifter p\u00e5 slike bygninger? F\u00f8rst freder og verner man private eiendommer, s\u00e5 p\u00e5legger man de private eierne store utgifter til vedlikehold og rehabilitering av disse vernede og fredede bygningene. Deretter p\u00e5legger man dem eiendomsskatt, i tillegg til at man plusser p\u00e5 med formuesskatt. P\u00e5 toppen av dette kommer en ivrig stat med 24\u00a0pst. moms p\u00e5 rehabilitering, som egentlig koster det dobbelte av hva det ville ha kostet for en vanlig bygning \u2013 og dette fra dem som man kaller kulturpartiene. N\u00e5r det gjelder mitt fylke, Oppland, er snart hele fylket vernet og fredet, og det er ivrige byr\u00e5krater i kommunene \u2013 pluss en del i staten \u2013 som driver med dette. Hva blir resultatet oppe i dalf\u00f8rene hos oss? Jo, det forfaller. Det er bare \u00e5 ta seg en tur oppover, s\u00e5 ser man dette. Finansministeren har ikke v\u00e6rt oppe p\u00e5 talerstolen her i dag \u2013 jeg h\u00e5per han kommer. Det hadde v\u00e6rt fristende til slutt \u00e5 f\u00e5 et svar fra ham p\u00e5 om han ikke ser vanviddet i denne avgifts- og skattleggingen av gamle flotte bygninger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde ikke tenkt \u00e5 ta ordet, men n\u00e5r statsr\u00e5den sier at han ikke kjenner seg igjen i den situasjonen som er beskrevet om de dyretragediene som vi ser i Finnmark, blir jeg lettere skremt. Vi ser av rapporter at 20\u201325 pst. av slaktevekten i enkelte sidaer og enkelte distrikter har g\u00e5tt ned. Det er bare 20 pst. av distriktene som har anbefalt slaktevekt, som er satt opp av regjeringen og Mattilsynet. Slakteriene melder om at det i enkelte distrikter nesten ikke er indrefilet igjen p\u00e5 reinen fordi den er s\u00e5 avmagret. Det er ogs\u00e5 kommet opp. S\u00e5 er det kommet forskning som melder om at reinen faktisk mister alt som er av tenner p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r fordi den spiser for mye stein n\u00e5r det er for lite mat. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir: N\u00e5r skal statsr\u00e5den slutte \u00e5 prate og begynne \u00e5 handle?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal gi statsministeren mulighet til \u00e5 svare p\u00e5 nettopp sp\u00f8rsm\u00e5let knyttet til det som har med problemet med korridorpasienter og med manglende bevilgninger til helsevesenet \u00e5 gj\u00f8re. Det som er \u00e5penbart, er at det innenfor helsevesenet i hvert fall ikke blir flere \u00e5rsverk. Her g\u00e5r vi n\u00e5 mot en avvikling av flere typer tjenester innenfor sykehussektoren, i tillegg til at vi ser at kommunene ikke tar imot ferdigbehandlede pasienter som ligger i sykehus. Dette er det desidert dyreste leddet i helsevesenet, alts\u00e5 pasienter i sykehus, kontra det \u00e5 f\u00e5 dem overf\u00f8rt til sykehjemstjenestene og andre ting i kommunene. Dette skyldes i stor grad manglende sykehjemsplasser, i tillegg ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig til organisatoriske problemer. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsministeren er: Vil han n\u00e5 gripe fatt i den manglende samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten? For dette kan ikke bare tas av ett departement, Helsedepartementet, men m\u00e5 tas i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet. Vil statsministeren ta et initiativ n\u00e5, slik at vi kan f\u00e5 en ordning for korridorpasientene, s\u00e5 ferdigbehandlede pasienter skrives ut til den kommunen de h\u00f8rer hjemme i?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-04-26"}
+{"label": "1", "text": "Den skatteloven vi har i dag, forvaltes av ligningsmyndighetene og av Skattedirektoratet. Det behandles slik at det er ankemuligheter. Jeg g\u00e5r ikke inn i den saksbehandlingen som n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r. Men jeg er fullt innforst\u00e5tt med det som jeg oppfatter at det er bred politisk enighet om, nemlig at n\u00e5r ideelle organisasjoner, selv om de er organisert som AS, har store idrettsarrangementer og g\u00e5r med overskudd som brukes til andre ideelle arrangementer som kan g\u00e5 med underskudd, eller til andre aktiviteter, er det en \u00e5pning i skatteloven for en h\u00e5ndtering som Birkebeinerrennet har hatt tidligere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-28"}
+{"label": "0", "text": "Da har jeg gleden av \u00e5 fremme et forslag p\u00e5 vegne av representantene Ketil Solvik-Olsen og meg selv om fleksible avgifter p\u00e5 str\u00f8m i perioder med ekstraordin\u00e6rt h\u00f8y str\u00f8mpris.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-01-18"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Signe \u00d8ye fra Arbeiderpartiet roste Arbeiderpartiets fortreffelige boligpolitikk og kritiserte Fremskrittspartiets politikk. Mange av de tiltakene som Arbeiderpartiet her foresl\u00e5r, er gammel arbeiderpartipolitikk. Arbeiderpartiet har alts\u00e5 siden 1945 hatt regjeringsmakt i 41 av 57 \u00e5r! Man kan nesten karakterisere innstillingen til Arbeiderpartiets boligutvalg som et slakt av det partiet har gjort innen boligpolitikken tidligere \u00e5r, mens de alts\u00e5 hadde makten. Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet gjort mer for \u00e5 gjennomf\u00f8re det de n\u00e5 foresl\u00e5r, i alle de \u00e5rene de selv hadde regjeringsmakt, i stedet for \u00e5 kritisere andre partier for \u00e5 ville vente noen m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 framlagt en boligmelding?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Det trur eg ikkje eg vil vere s\u00e5 veldig behjelpeleg med f\u00f8r vi har gjort ein del andre ting. Mi store utfordring her er at teknologien g\u00e5r framover, som vi veit, for Forsvarets del. Vi veit at dei nye flya vi eventuelt kjem til \u00e5 kj\u00f8pe i framtida, med all den teknologien dei har, vil vere i stand til \u00e5 drive suverenitetshevding og territorialovervaking. Kanskje eitt fly vil ha kapasiteten til ti fly. Vi veit alts\u00e5 at den teknologiske utviklinga ogs\u00e5 taler til Forsvarets fordel, p\u00e5 den m\u00e5ten at ein ikkje treng s\u00e5 mange fly \u2013 og ein treng ikkje \u00e5 drifte s\u00e5 mange fly. Dette var berre eitt eksempel. Vi ser ogs\u00e5 at truslane endrar seg totalt. Vi ser ikkje for oss at vi skal kunne trenge eit invasjonsforsvar. Vi skal bort med ein masse slagmarkskapasitetar. I staden skal vi ruste opp rettsavdelinga i Utanriksdepartementet, dei forhandlingsvegane og moglegheitene som diplomatiet gjev. Derfor trur eg ikkje at behovet for store forsvarsl\u00f8yvingar er der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjenta noe av det jeg sa i mitt hovedinnlegg. Grunnen til at vi har \u00f8nsket \u00e5 begrense dette til det som har v\u00e6rt den sekund\u00e6re anbefalinga fra flertallet i Revisjonspliktutvalget, handler nettopp om de alvorlige og vektige innvendingene som er kommet mot selve forslaget. Det er mange gode grunner til \u00e5 v\u00e6re for dette forslaget i forenklings\u00f8yemed for n\u00e6ringslivet, og det har vi full forst\u00e5else for. Men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 merke seg innvendinger som er kommet fra s\u00e6rdeles tunge akt\u00f8rer i h\u00f8ringsrunden, da dette forslaget var p\u00e5 h\u00f8ring. De kom bl.a. fra Byggen\u00e6ringens Landsforening som frykter \u00f8kt useri\u00f8sitet i byggebransjen, som allerede er mye preget av det, fra LO og ikke minst fra justismyndighetene. Derfor er det ingen grunn til \u00e5 skynde seg med dette, men heller ta det litt med ro.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker representanten Meling for \u00e5 ta opp et godt tema som en fin oppf\u00f8lging til debatten om EUs fornybardirektiv som ble reist p\u00e5 fredag. Men det er likevel en surrealistisk situasjon \u00e5 ha en slik debatt i et land som i forhold til EUs perspektiv har 25 pst. av EUs vann, 50 pst. av EUs gass, 75 pst. av EUs oljereserver og 1 pst. av EUs befolkning, og som allikevel kan karakterisere s\u00e5 mange omr\u00e5der som kritiske n\u00e5r det gjelder energiforsyning. Jeg stiller meg fullt og helt bak virkelighetsbeskrivelsen til representanten Meling. Jeg skal ikke gjenta den. Men jeg registrerer at det ogs\u00e5 i denne debatten er en gjenomg\u00e5ende tone fra Regjeringen hvor utrolig treffsikre de selv har v\u00e6rt. Det er en virkelighet som jeg ikke oppdaget da jeg i dag var p\u00e5 Norweas \u00e5rskonferanse, alts\u00e5 vindkraftsektoren. Det er en virkelighetsbeskrivelse som en ikke oppdaget p\u00e5 Sm\u00e5kraftforeningens \u00e5rskonferanse i Haugesund i forrige uke. Det forklarer hvorfor en ikke f\u00e5r utl\u00f8st det potensialet som finnes i norsk energisektor, og som gj\u00f8r at en f\u00e5r den situasjonen en n\u00e5 har. Utfordringen i Norge er ikke at en mangler ressurser. Utfordringen er ikke at en mangler bransjefolk med kunnskap og tilgang til kapital. Men en mangler rammebetingelser. S\u00e5 kan en alltid skryte av at en f\u00e5r realisert noen sm\u00e5kraftverk, litt vindkraft og slikt, men poenget er alt en ikke klarer \u00e5 f\u00e5 realisert, som blir satt p\u00e5 vent fordi Regjeringens politikk er uforutsigbar. Det er det som er problemstillingen her. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjennomg\u00e5ende i denne debatten at en har vist til unnlatelsessynder, gjerne tilbake til Ormen Lange, alts\u00e5 seks \u00e5r tilbake i tid, unnlatelsessynder som b\u00e5de Senterpartiet og Arbeiderpartiet selv var med p\u00e5 \u2013 s\u00e5 det er sagt \u2013 s\u00e5 de kan ikke bare skylde p\u00e5 en Bondevik-regjering. Men en skulle tro at i l\u00f8pet av seks \u00e5r, hvorav denne regjeringen har styrt i fire og et halvt \u00e5r, hadde en f\u00e5tt i gang litt flere prosesser enn bare \u00e5 peke p\u00e5 de Statnett-prosessene som kom i gang under Bondevik-regjeringen. Denne regjeringen kan heller ikke skryte av at de har tilf\u00f8rt Statnett s\u00e6rlig flere midler. De har sagt nei takk til de tre \u00f8nskene som Statnett har kommet med, om \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt mer kapital. S\u00e5 h\u00e5per en p\u00e5 flere kabler. Det kan ikke jeg si meg uenig i, men jeg er likevel litt overrasket over at statsr\u00e5den ikke er tydeligere p\u00e5 \u00e5 gi marsjordre til de prosjektene som n\u00e5 foreligger, der bransjen selv har sagt at de m\u00e5 ha en investeringsbeslutning i forhold til kabling inn til Bergen innen denne p\u00e5sken. Det er noe som jeg \u00f8nsker \u00e5 utfordre statsr\u00e5den konkret p\u00e5. Det er greit at en har en klagebehandling. Jeg har full respekt for at det er komplisert. Men dette er samtidig en sak som har ligget ganske lenge. Kan vi forvente at det kommer et ja-svar eller nei-svar til prosjektet f\u00f8r p\u00e5ske, slik at hvis svaret er ja, kan en komme i gang, og hvis det er nei, kan en umiddelbart komme i gang med \u00e5 se p\u00e5 de andre alternativene. Eller kan vi risikere at beslutningsvegring gj\u00f8r at dette prosjektet drar ut et \u00e5r til i tid? S\u00e5 skal jeg ogs\u00e5 gi noen andre konkrete utfordringer. Det er riktig at en ikke klarer \u00e5 bygge et gasskraftverk eller en vindm\u00f8llepark over natten. Det respekterer jeg. Vi har ofte i slike debatter f\u00f8r sagt at det er viktig \u00e5 komme i gang med beslutninger, for prosjekthorisontene er lange. Det var mer spenstig \u00e5 si det i 2005. Da trodde jeg faktisk at ting ville skje. N\u00e5r vi sier det samme i 2010 og fortsatt venter p\u00e5 at ting skal komme i gang, har vi faktisk tapt fem \u00e5r. Noe konkret som Regjeringen kan gj\u00f8re, er \u00e5 gj\u00f8re som Arbeiderpartiets fylkeslag i Midt-Norge har bedt om, nemlig \u00e5 s\u00f8rge for at en tar vekk kravet om CO2-rensing ved oppstart p\u00e5 gasskraftverkkonsesjoner. Det vil i hvert fall kunne framskynde investeringsbeslutninger. Er statsr\u00e5den villig til \u00e5 gj\u00f8re det? Det er et konkret sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r det gjelder de mobile gasskraftverkene, har det n\u00e5 v\u00e6rt en sak p\u00e5 h\u00f8ring. N\u00e5r kommer beslutningen om at de f\u00e5r lov til \u00e5 starte opp, at de alts\u00e5 f\u00e5r konsesjon? Det er ogs\u00e5 en prosess som har vart litt for lenge. Fornybarsatsing i Midt-Norge er ofte noe som mange snakker om. Spesielt representantene fra SV og Senterpartiet snakker om potensialet for fornybar energi \u2013 helt enig. Men poenget er at i konkurranse med andre er alts\u00e5 ikke fornybarprosjektene i Midt-Norge blitt prioritert av Enova. Vil statsr\u00e5den i lys av den situasjonen som er i Midt-Norge, komme med en egen pakke, f.eks. i tr\u00e5d med det Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt p\u00e5 300 mill. kr, som kun skal g\u00e5 til fornybarprosjekter i den regionen? Det er en start. Med hensyn til vindkraft: Vil statsr\u00e5den oppklare de utsagnene mange i bransjen har oppfattet, at han noen ganger snakker om at m\u00e5let om 3 TWh st\u00e5r fast, mens han nylig i forbindelse med Enovas resultatm\u00e5l sa at problemet med vindkraft er at det er for kostbart, noe som ikke falt i god jord? I forhold til sm\u00e5kraft: Kan han si at han n\u00e5 er villig til \u00e5 se p\u00e5 en overgangsordning for \u00e5 gjenskape tillit? P\u00e5 vannkraft: Er han villig til \u00e5 se p\u00e5 skattereglene, slik at skattereglene for vannkraft er like gunstige som for olje? Og vil NVEs studie bli forelagt Stortinget til behandling og ikke bare bli lagt i en skuff i regjeringskontorene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-23"}
+{"label": "1", "text": "Det var jo ei \u00e6re \u00e5 f\u00e5 det siste ordet f\u00f8r fredsprisutdelinga \u2013 det var fint! Lat meg berre h\u00e5pa at H\u00f8gre kjem tilbake for \u00e5 svara meg p\u00e5 den replikken som eg hadde til dei, om kva for tiltak dei vil ha for \u00e5 f\u00e5 ned biltrafikken i byane. Det klarte dei ikkje \u00e5 svara p\u00e5, og dei klarte heller ikkje \u00e5 svara p\u00e5 kvifor dei er schizofrene n\u00e5r det gjeld motorvegar og lyntog. Me skal ha: Ja takk, begge delar! Men d\u00e5 reduserer ein l\u00f8nsamheita til ein av dei. Regjeringa \u2013 og spesielt SV \u2013 har f\u00e5tt ein del kritikk for manglande satsing p\u00e5 klima, og spesielt var kritikken hard i energi- og milj\u00f8debatten her for nokre dagar sidan \u2013 ikkje s\u00e5 hard i dag av ein eller annan grunn. I alle fall er det viktig for SV \u00e5 f\u00e5 presisert at det m\u00f8tet som no g\u00e5r f\u00f8re seg i K\u00f8benhavn, er kjempeviktig for oss. D\u00e5 m\u00e5 me \u00f2g hugsa p\u00e5 at ein tredel av utsleppa v\u00e5re kjem fr\u00e5 biltrafikken. D\u00e5 m\u00e5 me gjera noko med det \u00f2g! S\u00e5 har eg lyst til berre \u00e5 rippa litt opp i historia. Det er gjerne litt ubehageleg, men det var faktisk slik at klimagassutsleppa ikkje var noko som den raud-gr\u00f8ne regjeringa fant p\u00e5 i 2005. Det var faktisk noko som kom f\u00f8r det \u2013 ikkje minst var det Bondevik I som bidrog, sj\u00f8lv om Bondevik I blei ein liten helt d\u00e5 regjeringa gjekk av p\u00e5 grunn av gasskraftverk. D\u00e5 dei kom i posisjon igjen \u2013 som Bondevik II \u2013 var dei byggmeistrar med smil om munnen som bygde sterkt forureinande gasskraftverk p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 og sterkt forureinande gasskraftverk p\u00e5 Sn\u00f8kvit. Der er det enorme utslepp. S\u00e5 sa eg i ein replikk til Kristeleg Folkeparti at i 2006-budsjettet gjekk l\u00f8yvingane til tog ned, men skatteletten opp. Det har me no endra p\u00e5. No g\u00e5r l\u00f8yvingane til tog opp, og skatteletten ned. Det meiner me er ein god politikk for fellesskapet og ein god politikk for jernbane, klima og milj\u00f8. Men me kan sj\u00f8lvsagt gjera det betre p\u00e5 heimebane enn det me gjer. SV har p\u00e5 sitt landsm\u00f8te vedteke ei ramme for jernbane p\u00e5 10 milliardar kr. D\u00e5 kunne me brukt end\u00e5 meir pengar p\u00e5 tog og klimagassreduksjon enn det me klarar med den ramma me har i dag, sj\u00f8lv om denne regjeringa har f\u00e5tt til ei mangedobling i forhold til tidlegare borgarlege regjeringar. Det er alts\u00e5 ikkje rett at me ikkje gjer noko, me gjer mange ting. I mitt eige og samferdselsministeren sitt fylke har me no brukt milliardar av kronar p\u00e5 \u00e5 byggja dobbeltspor og godsterminal. Det er faktisk slik at p\u00e5 Nord-J\u00e6ren st\u00e5r transporten for 70 pst. av klimagassutsleppa. No legg denne regjeringa til rette for \u00e5 f\u00e5 ned klimagassutsleppa der. Om Stavanger-regionen no skjerpar seg og kjem med skikkelege s\u00f8knader ut fr\u00e5 bel\u00f8ningsordninga, vil dei \u00f2g kunne f\u00e5 pottar \u2013 meir pengar til \u00e5 satsa meir p\u00e5 det kollektive. Eg har \u00f2g lyst til \u00e5 seia \u2013 noko som er ei viktig sak for SV \u2013 at Regjeringa i inneverande \u00e5r har l\u00f8yva 6 mill. kr til planlegging av bybane p\u00e5 Nord-J\u00e6ren. S\u00e5 vil eg \u00f2g seie til dei som seier at me satsar for lite p\u00e5 tog, at me har i alle fall eit prosjekt som ikkje er sm\u00e5pengar, og det er dobbeltspor Oslo\u2013Ski. 12 milliardar kr, som me no startar opp med, er ikkje sm\u00e5tteri. Det prosjektet skal gjennomf\u00f8rast. Prosjektet er prosjektfinansiert, og det er ei gigantsatsing som vil f\u00e5 stor betyding for klimaet. Eg trur \u2013 for f\u00f8rebels \u00e5 starta med den f\u00f8rste konklusjonen min \u2013 at det at me har H\u00f8gre, Venstre og Kristeleg Folkeparti ute av regjering, viser seg \u00e5 gje fart p\u00e5 satsing p\u00e5 tog og togutbygginga. Det er derfor viktig, trur eg, for dei som er opptekne av toget, b\u00e5de togdirekt\u00f8rar og andre viktige personar som eg h\u00f8yrer p\u00e5 her, at dei m\u00e5 satsa hardt p\u00e5 at den raud-gr\u00f8ne regjeringa fortset. S\u00e5 seier eg: N\u00e5r det gjeld klima, m\u00e5 me gjera meir heime. Det er eg heilt einig i, for klima dreier seg om solidaritet. Det er ikkje f\u00f8rst og fremst me som blir ramma av klimagassutsleppa f\u00f8rebels, det er folk i dei fattige landa. Det er dei som d\u00f8yr av v\u00e5re utslepp. Det er Vesten som har st\u00e5tt for utsleppa, det er derfor me m\u00e5 med i K\u00f8benhavn. Me har eit mykje st\u00f8rre ansvar enn dei fattige landa. Men det rammar \u00f2g oss p\u00e5 heimebane. Derfor er det litt morosamt med Framstegspartiet som fors\u00f8kte \u00e5 bortforklara at vegvedlikehald, rassikring osv. er dyrare no p\u00e5 grunn av klimagassutsleppa, men at dei viser til at me berre overdriv her. Men eg vil seia til Framstegspartiet at det \u00f2g i Noreg kostar \u00e5 driva med forureining \u2013 n\u00e5r det gjeld dei budsjetta me snakkar om i dag. Skattebetalarane f\u00e5r svi for ein politikk som dreier seg om at ein ikkje tek klimaproblemet p\u00e5 alvor. Fredsprisvinnar Obama, som er her i dag \u2013 men han er ikkje til stades her av ein eller annan grunn \u2013 har \u00f2g snakka om lyntog. Schwarzenegger har f\u00e5tt fleirtal for \u00e5 byggja lyntog i sin stat, men fredsprisvinnar Obama har \u00f2g \u00f8nske og m\u00e5lsettingar om \u00e5 byggja h\u00f8gfartstog i USA. Dersom han no f\u00e5r troppane sine ut av Afghanistan etter kvart, f\u00e5r han r\u00e5d til det \u00f2g. Men det som er poenget mitt, er at det i desse dagar er 100 \u00e5r sidan Bergensbana blei opna av Kongen. Det var ein transportrevolusjon for Noreg. Det f\u00f8rte til ein heilt annan mobilitet. Det var modige politikarar som sto bak dette. No kan me som er her, dra i gang ein ny transportrevolusjon. Me kan plassera masse nasjonale fly p\u00e5 bakken. Me kan f\u00e5 mange vogntog og bilar av vegane ved \u00e5 g\u00e5 inn for det som Stortinget har sagt, \u00e5 ha bygging av lyntog som siktem\u00e5l. Lat meg ta eit element som ikkje er s\u00e5 mykje sett p\u00e5 n\u00e5r det gjeld tog \u2013 s\u00e5 f\u00e5r ein og annan fnyse av det d\u00e5: Det er berre vegar som tel n\u00e5r det gjeld trafikksikkerheit. Men trafikksikkerheit er faktisk mykje meir \u2013 \u00f2g knytt opp mot at ein har gode kollektivtilbud, inklusiv tog. Eg er veldig glad for at me p\u00e5 Stortinget klarte \u00e5 f\u00e5 15 mill. kr til midtdelarar og 5 mill. kr til Trygg Trafikk, slik at me kan driva med haldningsarbeid, men me m\u00e5 \u00f2g tenkja p\u00e5 det me faktisk gjer i forhold til togsatsing. I Japan har Shinkansen kj\u00f8rt i 45 \u00e5r. Han har frakta fire milliardar menneske. Det har ikkje vore nokon ulykker p\u00e5 reisene. Tenk dersom alle dei fire milliardane var ute og kj\u00f8rte bil p\u00e5 d\u00e5rlege eller gode motorvegar, ville det d\u00e5 ha vore fleire trafikkulykker? Her m\u00e5 me vera litt visjon\u00e6re med omsyn til korleis me skal takla ulike problem \u2013 alts\u00e5 er toget delvis ei l\u00f8ysing \u00f2g p\u00e5 dette problemet. Dersom me flyttar hundretusenvis av vogntog og bilar vekk fr\u00e5 vegane, d\u00e5 m\u00e5 det jo bli mindre ulykker. Det blir mindre st\u00f8y, det blir mindre vegslitasje og det blir mindre forureinande trafikk. Eg er egentleg ein veldig d\u00e5rleg mann for klimaet slik som eg reiser no. Dersom eg skal ta toget, tek det meg 14 timar \u00e5 reisa i helga. Dersom eg tek flyet, kjem eg ut med seks timar i helga. Men dersom me f\u00e5r dette lyntoget, s\u00e5 kan eg ikkje berre reisa milj\u00f8venleg, men eg kan \u00f2g bruka mykje mindre tid \u2013 fire timar drygt. P\u00e5 den reisa kan eg \u00f2g sitja med min pc, min e-post, min mobil og vera hekta opp mot heimeverda \u2013 n\u00e6rmast ha eit heimekontor p\u00e5 lyntoget p\u00e5 mi reise til Oslo. I sommar kj\u00f8rte eg lyntog med direkt\u00f8ren for Deutsche Bank. Han sa \u2013 det som H\u00f8gre ikkje svarte p\u00e5 \u2013 at noko av det viktigaste for Noreg og l\u00f8nsemd i forhold til lyntog er nettopp det at me ikkje har konkurrerande motorvegar, slik som dei har i Tyskland. D\u00e5 m\u00e5 ikkje H\u00f8gre byggja dei motorvegane slik at dei \u00f8ydelegg l\u00f8nsemda for lyntoga. D\u00e5 m\u00e5 dei gjera som SV og regjeringspartia. Det er andre ting \u00e5 snakka om enn lyntog, sj\u00f8lv om det ikkje h\u00f8yrest slik ut. Denne regjeringa har no gjort viktige grep, ikkje minst i forholdet by og land. Me er klar p\u00e5 at me differensierer politikken i by og land, me s\u00f8rgjer for at det blir st\u00f8rre fokus p\u00e5 rassikring, me f\u00e5r gjort noko med rassikring, me f\u00e5r gjort eit vegvedlikehald i distrikta. Det er kjempeviktig. Eg kan som president i L\u00f8vebakken MC-klubb \u00f2g seia at Regjeringa faktisk har satsa meir p\u00e5 vegvedlikehald. Det er eit av dei punkta eg f\u00e5r mest skryt for i desse milj\u00f8a. Me satsar mykje meir p\u00e5 gang- og sykkelvegar. Me satsar mykje meir p\u00e5 hamnar \u2013 eg fekk iallfall sagt det \u2013 me satsar mykje meir p\u00e5 trafikksikkerheit, og me utgreier bane i nord. Eg trur det norske folk har grunn til \u00e5 vera forn\u00f8gde med det den raud-gr\u00f8ne regjeringa no gjer innanfor dei budsjetta som me behandlar i dag. S\u00e5 f\u00e5r eg heller koma tilbake i replikkordskiftet, dersom det skulle vera noko som ikke er heilt 100 pst.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Til statsr\u00e5den vil jeg si: Takk for engasjementet for kollektivtrafikken. Det er ekte, og jeg skj\u00f8nner at hun st\u00e5r p\u00e5! Men det er ikke sm\u00e5 utfordringer hun skal h\u00e5ndtere, heller, i den regjeringen hun sitter. I Vestfold har trafikken p\u00e5 nye E18 det siste \u00e5ret \u00f8kt med 11\u00a0pst., og jernbanen har tapt mange passasjerer. Vi st\u00e5r foran nye, store motorveiutbygginger ogs\u00e5 i \u00d8stfold, hvor det ogs\u00e5 mangler infrastrukturinvesteringer p\u00e5 jernbanen. Komiteens leder sa tidligere i dag p\u00e5 en m\u00e5te at statsr\u00e5den var den nest beste veisamferdselsministeren dette landet har sett siden Kjell Opseth. Jeg m\u00e5 si at jeg frykter at hun da er den nest verste jernbanestatsr\u00e5den siden Kjell Opseth! Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Hva har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 gj\u00f8re parallelt med disse motorveisatsingene for \u00e5 s\u00f8rge for at jernbanen ikke taper andeler til vei n\u00e5r disse nye veiene kommer? Jeg h\u00f8rer man sier at dette budsjettet satser p\u00e5 kollektivtransport. Men hvordan skal man forklare det til folk neste \u00e5r, n\u00e5r det kommer rutekutt og tilbudet blir dyrere? Da m\u00e5 det i hvert fall v\u00e6re s\u00e5nn at vi har satset for lite. I kollektivmeldingen var vi enige om incentivordninger, og vi trodde vi skulle f\u00e5 litt penger til dem i dette \u00e5rets budsjett. Det gjorde vi \u2013 2\u00a0mill.\u00a0kr! Det manglet kanskje to nuller i forhold til de forventningene som var ute i kollektivselskapene. Helt til slutt, denne konkurransen med Flytoget, hvor statsr\u00e5den skal eie to aksjeselskap: Hvem holder statsr\u00e5den med?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg begynner \u00e5 gjenta meg sj\u00f8l. Vi er som sagt kritiske til en slik stor satsing p\u00e5 ett sted, bare s\u00e5 det er sagt. Men helt avslutningsvis \u2013 i og med at jeg har 30\u00a0sekunder \u2013 h\u00e5per jeg n\u00e5 at man lykkes p\u00e5 Fornebu, n\u00e5r det er gjort et vedtak i Stortinget. Jeg h\u00e5per at mest mulig av dette lykkes, n\u00e5r man f\u00f8rst har satt i gang og satt inn s\u00e5 mye penger Det er et lovlig fattet vedtak, og vi h\u00e5per det skal g\u00e5 bra. Men vi m\u00e5 innse at dersom det ikke g\u00e5r bra, dersom det er i ferd med \u00e5 g\u00e5 av skinnene, m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta det innover oss og gj\u00f8re de n\u00f8dvendige grepene. Det dette handler om, er hvordan vi forvalter de pengene som vi har satt inn i dette prosjektet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-04"}
+{"label": "0", "text": "I forbindelse med debatten om vern av vassdrag og elver har jeg bare lyst til \u00e5 benytte anledningen til \u00e5 vise til to elver som er vernet, Altaelva og M\u00e5lselva. Det kryr av liv langs disse elvene, b\u00e5de i form av friluftsliv og i form av fiske. Selv om disse elvene har blitt regulert, er de ikke borte. Laksen er heller ikke borte, kanskje bortsett fra enkelte ganger n\u00e5r man skal pr\u00f8ve \u00e5 fiske den. Man klarer alts\u00e5 \u00e5 ivareta verdiskapingen til tross for den utbyggingen som har skjedd i disse vassdragene. Og bare for \u00e5 nevne det: Nitimen i NRK har hatt k\u00e5ring av nasjonalfossen i Norge. Den ble k\u00e5ret i M\u00e5lselv. M\u00e5lselvfossen er alts\u00e5 nasjonalfossen i Norge, og den er i et regulert vassdrag. S\u00e5 denne debatten blir litt svart-hvit. Representanten Rahm var inne p\u00e5 at man skulle ta vare p\u00e5 naturen for framtidige generasjoner. Hvorfor vil ikke representanten Rahm ta vare p\u00e5 dagens generasjoner, ta vare p\u00e5 lokaldemokratiet og legge forholdene til rette for en verdiskaping i distriktene som gagner b\u00e5de folk og n\u00e6ringsliv?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-02-18"}
+{"label": "0", "text": "I henhold til forretningsordenen skal de innlegg som avholdes fra denne talerstol, v\u00e6re relatert til den sak som behandles. Det var litt vanskelig \u00e5 se hvor mye av innlegget til representanten de Ruiter som var relatert til den saken som faktisk ligger til behandling. Jeg har bare kort lyst til \u00e5 vise til de Ruiters karakteristikk av Fremskrittspartiet. Jeg tror han sa \u00abet m\u00f8rkebl\u00e5tt, liberalistisk parti\u00bb \u2013 og forslaget dreier seg alts\u00e5 om statlig finansiering av grunnoppl\u00e6ringen. Jeg tror kanskje representanten de Ruiter b\u00f8r lese seg litt opp p\u00e5 ideologi og ideologisk historie f\u00f8r han lirer av seg den type tirade. Skoletilbudet finansieres i dag som rammefinansiering til kommuner og fylker. Innenfor de rammene Stortinget fastsetter i de \u00e5rlige budsjetter, skal kommunene gi de grunnleggende og viktige velferdstilbudene innen skole og omsorg til innbyggerne. Denne ordningen er basert p\u00e5 en grunnleggende tenkning om at det er den enkelte kommune selv som best er i stand til \u00e5 vurdere organisering og kvalitet p\u00e5 det tilbudet som skal gis. Resultatet av denne finansieringsordningen er at tilbudet innenfor skole og omsorg er sv\u00e6rt varierende i de over 430 ulike kommunene og 19 fylkene som gj\u00f8r ting p\u00e5 sin m\u00e5te. De prioriterer det de mener er viktigst. I tillegg til de grunnleggende tilbudene ser vi at mange kommuner prioriterer en rekke andre ting \u2013 b\u00e5de investeringer i aksjer, kulturhus og store, fine r\u00e5dhus. I dagens situasjon m\u00e5 de fleste kommuner kutte i sine skolebudsjetter. Aldri f\u00f8r har netto driftsresultat i kommunene v\u00e6rt d\u00e5rligere enn i dag. Det betyr at den friheten flertallet mener er s\u00e5 viktig for kommunene, i dag f\u00f8rst og fremst best\u00e5r i frihet til \u00e5 kutte mer i skole og innen pleie og omsorg. Det er de st\u00f8rste utgiftspostene, og de lider mest n\u00e5r kommunekassen er tom. Fremskrittspartiet mener at utdanning er en s\u00e5 grunnleggende rettighet at alle skal ha rett til et kvalitativt godt tilbud, uavhengig av bosted. Dersom en skal oppn\u00e5 en slik garanti, er det avgj\u00f8rende at finansieringen av tilbudet endres. Kun ved \u00e5 innf\u00f8re en statlig, direkte differensiert stykkpris som skal g\u00e5 til den enkelte skole via hver enkelt elev, vil en skape forutsigbare driftsrammer for skolene, basert p\u00e5 nasjonale prioriteringer og kvalitetskrav. Det betyr ikke \u2013 som regjeringspartiene tror \u2013 en massiv privatisering av skolene i landet, men en trygg og sikker finansiering, uavhengig av hvem som eier dem. Kommunene og fylkene vil stort sett fortsatt v\u00e6re skoleeiere, men de vil slippe \u00e5 kutte i skolebudsjettene n\u00e5r kommune\u00f8konomien g\u00e5r d\u00e5rlig. En rekke kommuner og fylker har innf\u00f8rt en form for stykkprisfinansiering av skolene allerede, og erfaringene er stort sett gode. Fremskrittspartiet presiserer at det er en differensiert stykkpris som er l\u00f8sningen, slik at en elev som har f.eks. dysleksi, har med seg en h\u00f8yere stykkpris fordi det er behov for mer innsats i l\u00e6ringen. Det samme gjelder fremmedspr\u00e5klige elever og en rekke andre som av ulike \u00e5rsaker har behov for \u00f8kt oppf\u00f8lging i skolen. P\u00e5 den m\u00e5ten blir dette elever som er ettertraktet av skolene, og skolene f\u00e5r automatisk ressurser til \u00e5 gi eleven det tilbudet vedkommende har krav p\u00e5. I dagens system f\u00e5r ikke skolene ett eneste \u00f8re mer for elever som trenger denne oppf\u00f8lgingen, og resultatet er at elevene f\u00e5r et d\u00e5rligere tilbud enn det de har krav p\u00e5. Et forslag om stykkprisfinansiering avhenger ogs\u00e5 av at det innf\u00f8res fritt skolevalg i hele grunnoppl\u00e6ringen. Vi mener at elevenes valgfrihet er et grunnleggende prinsipp, og at en viss konkurranse mellom skolene er sunt. Jeg er overrasket over at H\u00f8yre ikke st\u00f8tter dette forslaget, s\u00e6rlig siden de i en interpellasjon i denne sal for kort tid siden viste til at elevenes valgfrihet er en helt grunnleggende rettighet. Det er underlig at denne rettigheten kun ivaretas i interpellasjonsdebatter, og ikke n\u00e5r det voteres over konkrete forslag. Kanskje skyldes det at valgfrihet som grunnleggende rettighet ikke inntrer f\u00f8r p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5, hvilket jo i tilfelle gir som resultat et noe merkverdig prinsipp. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at Fremskrittspartiet st\u00e5r alene om \u00e5 foresl\u00e5 en ny friskolelov med fri etableringsrett for private skoler, med rett til offentlig tilskudd. Skolene m\u00e5 selvsagt oppfylle de n\u00f8dvendige kvalitetskrav mv., men dette vil tydeligvis ingen andre partier ha noe av. Det er synd. P\u00e5 ovenst\u00e5ende bakgrunn tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Grunnen til at vi fremmet forslaget om at vi skulle s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 framlagt en melding for \u00e5 vise hvordan man hadde tenkt \u00e5 styrke klimaforliket, var nettopp at vi vet at halvparten av regjeringen \u2013 la oss si det p\u00e5 en annen m\u00e5te: ett av to partier i regjering \u2013 ikke var med p\u00e5 selve klimaforliket, og heller ikke i utgangspunktet f\u00f8lte seg bundet av selve klimaforliket den gangen det ble inng\u00e5tt. Derfor tok jeg opp med samferdselsministeren de to omr\u00e5dene der vi vet at klimautslippene er st\u00f8rst i Norge, nemlig p\u00e5 samferdselssiden og p\u00e5 den andre siden olje- og energisiden \u2013 som er de to store utslipperne. Begge disse departementene er styrt av FrP-ere som ikke automatisk vil f\u00f8le seg bundet av klimaforliket. Jeg tok opp nettopp det punktet i klimaforliket som handler om samferdsel i og rundt storbyene. I klimaforliket st\u00e5r det: \u00abFlertallet har merket seg at prognosene for befolkningsutviklingen fremover viser at befolkningen i landets st\u00f8rste storbyomr\u00e5der innen 2030 vil \u00f8ke med 30\u201340 prosent. Flertallet understreker at veksten i persontransporten som denne befolknings\u00f8kningen f\u00f8rer med seg m\u00e5 tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og at i og omkring storbyomr\u00e5dene skal kollektivform\u00e5l og sykkeltiltak gis \u00f8kt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene.\u00bb Dette er avgj\u00f8rende. F\u00f8ler samferdselsministeren seg bundet av denne forpliktende formuleringen som ble inng\u00e5tt mellom alle partiene p\u00e5 Stortinget, minus Fremskrittspartiet? Svaret hans, da jeg stilte sp\u00f8rsm\u00e5let i g\u00e5r, var \u00abull\u00bb. Det som er viktig for denne regjeringen, er \u00e5 sikre at vi f\u00e5r mer transport av b\u00e5de personer og varer over p\u00e5 mest mulig milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at man skal basere seg p\u00e5 en konkret l\u00f8sning eller et konkret \u00e5rstall, s\u00e5nn som man har hatt litt for mange problemer med tidligere. Derfor sp\u00f8r jeg igjen statsministeren: Kan statsministeren garantere at H\u00f8yre, regjeringen og Fremskrittspartiet f\u00f8ler seg forpliktet av alle formuleringene i klimaforliket, inklusiv den som handler om transport? Hvis man skal prioritere transport, og man skal lykkes med \u00e5 f\u00e5 veksten av persontrafikken i og rundt storbyomr\u00e5dene over p\u00e5 kollektiv, gange og sykkel, betyr det som st\u00e5r i klimaforliket at man m\u00e5 prioritere bevilgninger til disse omr\u00e5dene: kollektiv og gange og sykkel i storbyomr\u00e5dene. Jeg vil advare statsministeren mot \u00e5 komme med et like ullent svar som samferdselsministeren. Det vil i s\u00e5 fall signalisere at man ikke f\u00f8ler seg forpliktet av alle delene av klimaforliket, som jeg mener er avgj\u00f8rende for at vi skal lykkes med den ambisi\u00f8se politikken som er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 stoppe de farlige klimaendringene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-10-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 f\u00f8lge opp dette med bistand, som statsministeren var inne p\u00e5 i sitt innlegg. I et forskningsprosjekt fra NTNU i vinter, tror jeg det var, kom man fram til at mye av bistanden i Afrika hadde f\u00f8rt til at man \u00f8kte konfliktene istedenfor \u00e5 skape fred, fordi mye av pengene havnet hos lokale krigsherrer, som dermed fikk penger til \u00e5 kj\u00f8pe v\u00e5pen, som styrket sin egen makt, og s\u00e5 skapte dette splittelse og krig istedenfor fred. N\u00e5 vet vi at Afghanistan har mange av de samme sosiale strukturene, bl.a. en stammestruktur med krigsherrer osv., og er et ganske splittet og fragmentert land i den forbindelse. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er: Hvordan skal Norge unng\u00e5 at v\u00e5re bistandspenger blir brukt p\u00e5 denne m\u00e5ten ogs\u00e5 i Afghanistan?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-05"}
+{"label": "0", "text": "La meg aller f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 takke interpellanten for \u00e5 ta opp et viktig tema som ofte ikke blir sett p\u00e5 som sexy nok for norsk media, med mindre man reiser p\u00e5 konferanser med paraplydrinker \u2013 men et desto viktigere tema \u00e5 ta opp i denne sal, hvis etterutdanning og det \u00e5 ha de best utdannede og best etterutdannede legene i dette landet skulle lide under noen vedtak som er gjort. Fremskrittspartiet har det utgangspunktet \u2013 og det har sikkert de fleste i denne sal \u2013 at en god arbeidsgiver selvf\u00f8lgelig alltid skal s\u00f8rge for, og har et eget ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for, at deres ansatte er de beste til \u00e5 utvikle den virksomheten man driver, videre. For \u00e5 ha de beste m\u00e5 man ha de best utdannede og ikke minst de best etterutdannede. Det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at offentlig sektor, som har et ansvar for \u00e5 utdanne alle i dette landet, selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 har et stort ansvar. N\u00e5r det er slik at en del etterutdanning har v\u00e6rt betalt av andre tidligere, og det bortfaller, skulle det bare mangle at ikke arbeidsgiver og det offentlige, som i dette tilfellet ogs\u00e5 er arbeidsgiver, tar et ansvar for dette. Nettopp det offentlige var en p\u00e5driver for at dette vedtaket skulle komme, og det er veldig bra. Det var mye oppmerksomhet rundt det noen mente kunne oppfattes som uheldige bindinger til bransjen eller selskaper, og jeg tror vi alle sammen er tjent med at vedtaket som er gjort av bransjen om at det ikke lenger skal sponses, er veldig bra. Det er ogs\u00e5 slik i denne bransjen, kanskje mer enn i mange andre bransjer, at mye av den medisinske utviklingen, det \u00e5 ligge p\u00e5 topp, det \u00e5 ha de beste legene, de beste sykepleierne, ikke bare g\u00e5r p\u00e5 faget, men medisinen utvikles av bransjen i form av medisinutvikling, i form av det utstyret som utvikles, og som hele tiden fornyer seg. Det vil alltid v\u00e6re en del av en viktig etterutdanning for v\u00e5re klinikere. Det m\u00e5 da v\u00e6re slik at det er mulig \u00e5 ha to tanker i hodet samtidig. Jeg tror ikke vi noen gang kommer dit hen at bransjen, enten det gjelder medisiner eller utstyr, ikke vil v\u00e6re en bidragsyter p\u00e5 disse konferansene, som man n\u00f8dvendigvis m\u00e5 reise til for \u00e5 f\u00e5 oppdatert seg faglig, nettopp fordi mye av utviklingen foreg\u00e5r hos dem. Det l\u00f8ses veldig enkelt andre steder ved at man vurderer det faglige innholdet; er det viktig b\u00e5de for legen og for arbeidsgiver \u2013 helseforetaket i dette tilfellet \u2013 betaler man reise og opphold og har s\u00e5ledes ikke noen binding til dem som m\u00e5tte presentere noen nyvinninger, enten det er produkt eller medisinsk utvikling, p\u00e5 konferansen. N\u00e5r ikke minst myndighetene har v\u00e6rt p\u00e5 den siden som har \u00f8nsket at disse bindingene skal forsvinne, p\u00e5ligger det selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 myndighetene \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 ta sin skjerv av de ekstra kostnadene som tidligere var dekket av andre. Det betyr, som interpellanten er bekymret for, en bekymring som jeg deler, at hvis dette ikke skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av pasienter eller p\u00e5 bekostning av at vi faktisk f\u00e5r d\u00e5rligere etterutdannede leger, m\u00e5 det avsettes midler, og vi m\u00e5 ha en klar og tydelig ledelse i helseforetakene p\u00e5 at dette skal prioriteres. Jeg tror ogs\u00e5 det er bekymringsfullt, som representanten Sj\u00f8li var innom, at noen i helseforetakene synes \u00e5 oppfatte det dit hen at man ikke lenger skal delta p\u00e5 konferanser. Jeg tror at det ogs\u00e5 vil v\u00e6re ganske ulykksalig for utviklingen av medisinen i dette landet. Men vi m\u00e5 ha arbeidsgivere, og i og for seg ogs\u00e5 arbeidstakere i form av legeforening, sykepleierforening osv., som har midler og et ansvar for at deres medlemmer etterutdanner seg, slik at de ogs\u00e5 tar det ansvaret og er seg sitt ansvar bevisst. Ikke helt overraskende mener b\u00e5de undertegnede og Fremskrittspartiet at det da m\u00e5 settes av mer midler til de regionale helseforetakene, nettopp for at vi skal f\u00e5 rom for dette. Men jeg tror ogs\u00e5 det er viktig at statsr\u00e5den i sitt oppdragsdokument er klar p\u00e5 at dette skal v\u00e6re en klar prioritering, at det understrekes meget tydelig at for at vi skal ligge p\u00e5 topp, for at vi skal ha de beste legene, skal dette v\u00e6re en klar prioritering i fremtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-27"}
+{"label": "1", "text": "I h\u00f8ringen som vi hadde med sentralbanksjefen, sa sentralbanksjefen, muligens som svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra Jan Tore Sanner, at den nominelle normalrenten ville ligge et sted mellom 5 og 6\u00a0pst. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til Jan Tore Sanner: Er Jan Tore Sanner uenig i vurderingene til sentralbanksjefen, at den nominelle normalrenten p\u00e5 et langsiktig niv\u00e5 vil ligge mellom 5 og 6 pst.? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let til Jan Tore Sanner er: Vi er p\u00e5 toppen av en h\u00f8ykonjunktur, og har Jan Tore Sanner noen veldig gode argumenter for en politikk som akkurat p\u00e5 toppen av h\u00f8ykonjunkturen gj\u00f8r at vi skal ha en nominell normalrente som ligger vesentlig lavere enn det sentralbanksjefen legger opp til?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Nei, jeg f\u00f8ler ikke at vi har gjort det. Det viktigste for kommunal frihet er at kommunesektoren har en god \u00f8konomi, slik at det er samsvar mellom de oppgavene kommunene har, og de inntektene de har, og at vi har en velferd og en moderne kommunal sektor som er p\u00e5 linje med samfunnet ellers. Det er SVs hovedoppgave, og derfor legger vi mest penger inn i ramma. Det har vi gjort i mange \u00e5r. Jeg kan ta ett eksempel p\u00e5 noe av det som n\u00e5 framst\u00e5r som liksom \u00e5 skulle selges som en stor kommunal frihet ved \u00e5 innlemme: Det er 2 mill.\u00a0kr p\u00e5 landsbasis til kartlegging av biologisk mangfold, og unnskyldningen fra Regjeringen er at dette koster veldig mye arbeid p\u00e5 registrering. Ja, hvis vi skal kartlegge biologisk mangfold, s\u00e5 m\u00e5 vi vel registrere det. Det g\u00e5r rett inn i en database hos fylkesmannen \u2013 det koster ingen verdens ting. Dette dreier seg om \u00e5 gi kommunene betalt for \u00e5 kunne gj\u00f8re en spesiell oppgave fordi de kanskje har en biotop de skal ta vare p\u00e5. Det er ett av de sm\u00e5 eksemplene. Det har overhodet ingenting med kommunal frihet \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 fjerne slike \u00f8remerkede tilskudd. Men god \u00f8konomi i kommunesektoren har mye med kommunal frihet \u00e5 gj\u00f8re.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Eg har vel ein f\u00f8lelse av at b\u00e5de statsr\u00e5den og regjeringspartia sine medlemer i komiteen st\u00f8ttar forslaget v\u00e5rt. D\u00e5 har eg lyst til \u00e5 stille f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Eg har f\u00e5tt mange meldingar fr\u00e5 funksjonshemma som m\u00e5 flytte fr\u00e5 heimen og inn p\u00e5 ein institusjon fordi dei ikkje klarer \u00e5 finansiere ei ombygging av heimen sin, noko som gjer at ektemaken kanskje ikkje f\u00e5r moglegheit til \u00e5 bes\u00f8ke den andre ektemaken p\u00e5 grunn av stor avstand. Dette g\u00e5r mykje p\u00e5 finansiering. Vil statsr\u00e5den vere med og syte for at det no vert oppretta ei finansieringsordning som gjer at desse kan f\u00e5 lov til \u00e5 byggje om bustaden sin og dermed bu heime lenger, og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten spare kommunane for store utgifter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-22"}
+{"label": "1", "text": "Vi har en v\u00e5r bak oss der representanter fra det ene regjeringspartiet \u00e5pent uttaler at de f\u00f8ler seg dolket i ryggen av det andre regjeringspartiet, og der de to regjeringspartiene har skilt lag i voteringer her i Stortinget i to saker som mildt sagt har budsjettkonsekvenser. Det ene er trygdeoppgj\u00f8ret og kj\u00f8pekraften til pensjonister, det andre er sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 ta imot flere flyktninger fra Syria. Det respekterer jeg, men det blir unektelig rart n\u00e5r representanten Breivik fra Venstre st\u00e5r fast p\u00e5 at samarbeidet mellom regjeringen og st\u00f8ttepartiene ikke b\u00e6rer preg av spill, akkurat n\u00e5r vi har denne v\u00e5ren bak oss. For alle oss som st\u00e5r utenfor og ser p\u00e5, er det helt \u00e5penbart at det er spill dette samarbeidet b\u00e6rer preg av. Den sentrale forskjellen mellom Venstre og SV, og som gj\u00f8r Breiviks innlegg s\u00e5 rart, er at Venstre er et opposisjonsparti. I motsetning til SV i forrige periode sitter ikke Venstre i regjering. Venstre har en partileder som tidligere har uttalt at de skal stemme for det de er for, og mot det de er imot. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt en grunn til at Venstre valgte ikke \u00e5 g\u00e5 inn i regjering med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, og jeg ville tro at den grunnen var at de ville v\u00e6re med og danne flertall for det det er flertall for p\u00e5 Stortinget. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at opposisjonen lar seg plassere p\u00e5 rekke av en mindretallsregjering n\u00e5r regjeringspartienes egne representanter ikke stemmer likt i saker med budsjettkonsekvenser her i Stortinget. B\u00e5de finansministeren og representanten Limi har i sak i dag uttalt seg sv\u00e6rt positivt til m\u00e5lsettingen om sterkere land-for-land-rapportering og hensikten bak et s\u00e5nt regelverk. Da blir det enda rarere for meg, og jeg vil tro ogs\u00e5 for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at det ikke er mulig \u00e5 vedta dette i dag. V\u00e5r invitasjon til et samarbeid for \u00e5 f\u00e5 dette til er helt oppriktig. N\u00e5r representanten Syversen sier at vi burde ha innrettet v\u00e5rt forslag p\u00e5 en m\u00e5te som gjorde det mulig \u00e5 f\u00e5 flertall for det, s\u00e5 tar vi det p\u00e5 alvor. Vi har fire dager p\u00e5 \u00e5 formulere et forslag sammen som vi kan fremme som et l\u00f8st forslag i salen p\u00e5 fredag. B\u00e5de vi, Arbeiderpartiet og Senterpartiet g\u00e5r gladelig inn i samtaler med Kristelig Folkeparti og Venstre for \u00e5 finne en m\u00e5te \u00e5 formulere et slikt forslag p\u00e5 som gj\u00f8r det mulig \u00e5 danne flertall p\u00e5 Stortinget for det det faktisk er flertall for, uten at det krenker budsjettavtalen Venstre og Kristelig Folkeparti har gjort med Fremskrittspartiet og H\u00f8yre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror det er viktig f\u00f8rst \u00e5 rydde i fakta her. De endringene som Stortinget har bedt om, er iverksatt. Stortinget har ikke i sin merknad \u2013 og det er det heller ikke tatt til orde for i departementets melding \u2013 foresl\u00e5tt \u00e5 endre denne grensen p\u00e5 80 pst. Det kan selvf\u00f8lgelig Stortinget gj\u00f8re. Jeg er ogs\u00e5 \u00e5pen for \u00e5 gj\u00f8re endringer, for jeg ser at en del av de sakene representanten Horne p\u00e5peker, kan oppleves som urettferdig. S\u00e5 m\u00e5 vi veie det opp mot at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re rimelige grunner til at noen reduserer inntekten sin lite grann. Likestillings- og diskrimineringsnemnda har hatt sv\u00e6rt mange saker. Det er ogs\u00e5 grunnen til at regjeringen n\u00e5 styrker nemndas saksbehandlingskapasitet i statsbudsjettet. Jeg h\u00e5per vi kan f\u00e5 en rask behandling av denne saken. Jeg er helt \u00e5pen for \u00e5 g\u00e5 inn i en diskusjon om eventuelle endringer, men jeg \u00f8nsker \u00e5 avvente hva nemnda sier. Jeg synes det er viktig \u00e5 f\u00e5 en prinsipiell behandling der, og s\u00e5 h\u00e5per jeg vi f\u00e5r den raskt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-09"}
+{"label": "1", "text": "Sosialistisk Venstreparti har lang tradisjon for \u00e5 hjelpe dei sm\u00e5l\u00e5tne, s\u00e5 det vi f\u00e5r sj\u00e5 p\u00e5 etter kvart. Men eg skal g\u00e5 tilbake til kjernen i saka. For ein person som har jobba eit langt liv i industrien, er det veldig interessant og spennande \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 diskutere det i denne sal, og vi er glade for at saka blir teken opp, s\u00e5nn at vi kan f\u00e5 ein god diskusjon om norsk industripolitikk. Ein av dei tinga som eg i mitt lange liv i industrien har snakka om \u2013 sidan tidleg p\u00e5 1980-talet \u2013 er at god milj\u00f8politikk er god n\u00e6ringspolitikk. No ser eg faktisk at det ti\u00e5r for ti\u00e5r er fleire som begynner \u00e5 ta det innover seg. I dag er det vel relativt f\u00e5, knapt nok Framstegspartiet, som t\u00f8r \u00e5 avvise at god milj\u00f8politikk er god n\u00e6ringspolitikk. Eg skal berre nemne nokre eksempel p\u00e5 kva som ligg bak ein s\u00e5nn p\u00e5stand. Eg har sikkert sagt det f\u00f8r, men ein god ting kan ikkje seiast for ofte. For nokre veker sidan var ei heil side i F\u00e6drelandsvennen dominert av ei utsegn fr\u00e5 ein av leiarane innanfor oljeteknologiindustrien. Han sa at det er dei strenge milj\u00f8krava i Noreg som har gjort at vi har ein internasjonalt leiande industri i dag. Fordi vi var tidleg ute med \u00e5 stille strenge milj\u00f8krav til norsk industri, har han utvikla ein teknologi som gjer at han i dag er verdsleiande teknologisk. Men det er ikkje berre det at milj\u00f8krav gjer at vi f\u00e5r mindre utslepp, eller at vi f\u00e5r betre teknologi for eksport. Det er faktisk s\u00e5nn at det veldig ofte \u00f2g f\u00f8rer til l\u00e5gare produksjonskostnad og betre kvalitet p\u00e5 produktet. For g\u00e5r du fyrst gjennom ein prosess, s\u00e5 blir han betre p\u00e5 fleire omr\u00e5de. Eg kan jo nemne at eg p\u00e5 m\u00e5ndag skal bes\u00f8ke Alcoa p\u00e5 Lista. Der skal vi sj\u00e5 p\u00e5 ein prosess som, viss han blir vellukka, kjem til \u00e5 revolusjonere aluminiumsproduksjonen i heile verda. D\u00e5 kan det rett og slett vere s\u00e5nn at den offensive milj\u00f8satsinga i Noreg \u2013 med gode st\u00f8tteordningar i Innovasjon Norge og Enova \u2013 kan revolusjonere og gjere aluminiumsproduksjonen i verda vesentleg mindre energikrevjande. Og det er eit resultat av at nokon har tort \u00e5 st\u00e5 opp og seie at milj\u00f8politikk er n\u00e6ringspolitikk. S\u00e5 har eg lyst til \u00e5 gje nokre kommentarar til representanten Fl\u00e5tten. For viss han har f\u00f8lgt med, s\u00e5 har eg s\u00e5 lenge eg har vore i Stortinget, snakka om at det er verd \u00e5 bekymre seg over at vi har ein olje\u00f8konomi som er veldig oppheta, og at det g\u00e5r ut over den landbaserte industrien. Problemet er berre det at eg aldri har sett at verken Fl\u00e5tten eller andre har kome med noka l\u00f8ysing p\u00e5 den problemstillinga. Og som nokon har sagt f\u00f8r her i dag: Det vi treng, er l\u00f8ysingar og ikkje n\u00f8dvendigvis nye meldingar. Men eg meiner for s\u00e5 vidt at vi kan vere opne for meldinga, viss det skulle vere hensiktsmessig. Eg var p\u00e5 eit m\u00f8te i g\u00e5r, som blei arrangert av oljeteknologin\u00e6ringa, og dei har teke poenget. For dei ser at dei er i den oppbl\u00e5ste n\u00e6ringa. Og dei veit at p\u00e5 eit eller anna tidspunkt m\u00e5 dei kanskje omstille seg til \u00e5 drive andre n\u00e6ringar. Det med at n\u00e6ringa sj\u00f8lv no legg seg p\u00e5 eit teknologisk kompetanseniv\u00e5 som gjer at dei kan omstille seg fr\u00e5 \u00e9in produksjon og \u00e9in marknad til ein annan, er eit av dei bidraga som kan gjere at vi kan byggje bru over dei ulike delane av norsk n\u00e6ringsliv som har ulike marknader i dag, og som har ulik bereevne etter kostnadsniv\u00e5. S\u00e5 ei av dei verkeleg viktige satsingane er at vi m\u00e5 ha eit breitt kompetanseniv\u00e5 og eit n\u00e6ringsliv som er villig til \u00e5 satse s\u00e5 breitt at det kan omstille seg n\u00e5r det er n\u00f8dvendig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo feil at vi ikke har bidratt til \u00e5 redusere forskjellene. I den tiden denne regjeringen har sittet, er forskjellene i Norge redusert, og det er som f\u00f8lge av den skattepolitikken som er f\u00f8rt, bl.a. med eiendomsskatt. S\u00e5 det er en utvikling som g\u00e5r i motsatt retning av hva Fremskrittspartiets skattepolitikk ville ha bidratt til. S\u00e5 sier sp\u00f8rreren at det ikke foreligger konkrete forslag til hvordan vi skal gjennomf\u00f8re folkehelseloven, hvis jeg oppfattet sp\u00f8rsm\u00e5let riktig. \u2013 Det var ikke det. Kan du gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let, da?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Samferdselspolitikk er ogs\u00e5 distriktspolitikk. Vi har h\u00f8rt flere av Arbeiderpartiets representanter si fra talerstolen her i dag at man er veldig forn\u00f8yd. En arbeiderpartimann som ikke er s\u00e5 veldig forn\u00f8yd, er Tore Sandvik, som er Arbeiderpartiets fylkesordf\u00f8rer i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Han kaller Bondevik-regjeringens prioritering av E6, landets livsnerve, for et mageplask, og at det var pinlig for B\u00f8rge Brende og H\u00f8yre i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag at ikke E6 i Soknedal kom inn i statsbudsjettet. N\u00e5 har alts\u00e5 flertallet i Stortinget, med Arbeiderpartiet i spissen, tenkt \u00e5 vedta et budsjett som ikke inneb\u00e6rer en satsing p\u00e5 E6 i Soknedal, landets livsnerve. Det har v\u00e6rt mye snakk om jernbane og bredb\u00e5nd. Jeg har lyst til \u00e5 trekke inn noe som ligger mitt hjerte n\u00e6r, nemlig lakseoppdrett, den hurtigst voksende n\u00e6ringen i Norge, en av f\u00e5 n\u00e6ringer som har et vekstpotensial som er i stand til \u00e5 etterfylle de tapte oljeinntektene vi vil se i framtiden. Det er mulig det g\u00e5r an \u00e5 bygge jernbane fra Trondheim til Hitra og Fr\u00f8ya, hvor mesteparten av denne produksjonen i min del av landet skjer, men jeg tror ikke det er sannsynlig. Men en ting er jeg helt sikker p\u00e5: Det g\u00e5r ikke an \u00e5 sende laks i e-post! Dessverre er ikke kyst- og fiskeriministeren til stede her n\u00e5. Jeg har likevel lyst til \u00e5 p\u00e5peke det fra denne talerstol, da det ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om det i sted og sagt at Fremskrittspartiet har r\u00e5d til veldig mye n\u00e5r det gjelder oljevern. Jeg vil si at jeg tror ikke vi har r\u00e5d til ikke \u00e5 prioritere oljevern. Et eksempel p\u00e5 det er at da \u00abPrestige\u00bb forliste utenfor kysten av Spania, s\u00e5 kostet det den spanske staten 45 milliarder kr. Vi har ikke r\u00e5d til ikke \u00e5 prioritere oljevernet i Norge. Representantene fra Arbeiderpartiet, Tor-Arne Str\u00f8m og Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen, var veldig opptatt av dette, og nevnte fra talerstolen at dette m\u00e5 prioriteres. Jeg h\u00e5per at kyst- og fiskeriministeren tar dette med seg, og at de utspillene som kom fra talerstolen tidigere i dag, er mer enn en hilsen hjem. Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet har tidligere st\u00e5tt sammen om en \u00f8kt satsing p\u00e5 oljevernet. Jeg h\u00e5per vi f\u00e5r den hjelpen fra Senterpartiet og SV som vi har bruk for, for \u00e5 f\u00e5 til en \u00f8kt prioritering av oljevernet i Norge. For det har vi ikke r\u00e5d til \u00e5 se bort fra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror nok at representanten \u00d8rsal Johansen trakk det jeg sa noe langt i sine konklusjoner. Det er heller ikke slik at v\u00e5r regjering ikke lytter til det som kommer fra internasjonalt hold. Tvert imot er det jo \u2013 og jeg vil si ofte i motsetning til hva representantens eget parti vektlegger \u2013 slik at vi legger stor vekt p\u00e5 hva som kommer fra internasjonalt hold. Men da er det ogs\u00e5 viktig at vi forklarer hvorfor vi har den politikken som vi har. Vi forklarer det bl.a. ut fra de praktiske grunnene som jeg har anf\u00f8rt, samtidig som dette ikke handler om at vi ikke \u00f8nsker \u00e5 vite hvilket spr\u00e5k som snakkes, men at det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan en \u00f8nsker \u00e5 bruke statistikken og om det er mulig \u00e5 f\u00e5 tak i god nok statistikk til at det faktisk kan brukes til noe fornuftig. Det som vi i hvert fall har v\u00e6rt veldig opptatt av, er at vi b\u00e5de skal sikre ivaretakelse av morsm\u00e5l og f\u00f8rstespr\u00e5k, at vi skal sikre at elever l\u00e6rer seg godt norsk, at vi tar utgangspunkt i det vi vet om bl.a. viktigheten av \u00e5 kunne beherske morsm\u00e5let, det f.eks. \u00e5 kunne ha tolketjenester tilgjengelig \u2013 det handler ogs\u00e5 om planlegging \u2013 det \u00e5 ha flerspr\u00e5klige assistenter i barnehagene som gir bedre tilbud til barna, og som gj\u00f8r at barna f\u00f8ler seg tryggere og ogs\u00e5 l\u00e6rer seg norsk raskere og f\u00e5r venner osv. S\u00e5 er det ikke minst viktig at vi har en god politikk for minoritetene og for urfolk i Norge, og der har vi, som jeg nevnte, gjort unders\u00f8kelser som bl.a. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og ogs\u00e5 Sametinget har st\u00e5tt bak. Det har gitt oss noe innsikt, og bl.a. syns jeg det er gledelig \u00e5 se en positiv utvikling blant noen av disse spr\u00e5kgruppene. Men det er ikke enkelt \u00e5 skaffe denne statistikken, og man m\u00e5 i alle fall mene at det er s\u00e5 viktig at det forsvarer en ressursbruk i den andre enden. Med det innlegget som representanten \u00d8rsal Johansen her framf\u00f8rte, regner jeg med at Fremskrittspartiet sj\u00f8l i sitt alternative budsjett kommer til \u00e5 fremme midler til \u00e5 foreta en slik spr\u00e5kkartlegging, og at man da ogs\u00e5 begrunner n\u00e6rmere hvorfor det i s\u00e5 fall er en riktig ressursbruk og prioritering. Det er ikke slik at vi ikke er interessert, men jeg begrunnet ganske inng\u00e5ende hvilke vurderinger vi har lagt til grunn n\u00e5r vi har landet p\u00e5 den konklusjonen vi har gjort.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-11"}
+{"label": "0", "text": "Det er etter Fremskrittspartiets mening beklagelig at s\u00e5 mye av utdanningsfinansieringen ligger innen rammene som g\u00e5r til kommuner og fylkeskommuner. Det er en ordning som gir liten sikkerhet for elevene. I grunnoppl\u00e6ringen er det slik at eleven er viktigst. Kommuner og fylkeskommuner er mindre viktige. Derfor burde vi ha en annen finansiering. Vi burde ha en finansiering hvor pengene f\u00f8lger elevene. Et begredelig eksempel p\u00e5 hvordan denne ordningen virker, har vi knyttet til leirskolesituasjonen. Heldigvis har et flertall, sammen med Fremskrittspartiet, n\u00e5 avvist ytterligere innlemmelse av midler til leirskoler. Det er synd at SV ikke hadde den oppfatningen for to \u00e5r siden, da vi behandlet kommuneproposisjonen for 2004. Da var SV med og tok vekk en del av de \u00f8remerkede midlene til leirskolene. Effekten av det er jo blitt at tilbudet n\u00e6rmest er forsvunnet. Mange steder hvor det er blitt opprettholdt, er det slik at foreldrene m\u00e5 betale. Da er vi ganske langt fra det SV iallfall sier at de er opptatt av \u00e5 forsvare, nemlig gratisprinsippet i skolen. S\u00e5 til en annen sak, nemlig byggvedlikehold, som ogs\u00e5 foreg\u00e5ende taler var inne p\u00e5. Vi har med ulike konstellasjoner i Stortinget n\u00e5 bevilget 10 milliarder kr til byggvedlikehold, og vi har 5 milliarder kr igjen p\u00e5 det programmet som Regjeringen la frem, og som det har v\u00e6rt enstemmig oppslutning om i Stortinget. Det er lagt inn i kommuneproposisjonen en vurdering som er en slags selvvurdering. Man sp\u00f8r skoleeierne om de synes byggene er bra. Det er omtrent like troverdig som \u00e5 sp\u00f8rre r\u00e5kj\u00f8rere om de synes de overholder fartsgrensen. Vi har i dag f\u00e5tt en ny rapport fra Riksrevisjonen som sl\u00e5r i hjel dette bildet, og som viser at seks av ti skoler f\u00e5r stryk, som det st\u00e5r i Dagsavisen i dag. 58 pst. av skolebyggene har en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende. Vi snakker om elevenes l\u00e6ringsmilj\u00f8, vi snakker om arbeidsmilj\u00f8et for norske skoleelever. Her m\u00e5 det fortsatt tas et krafttak. Det er ikke slik at jeg frikjenner kommuner for skyld n\u00e5r det gjelder prioritering av byggvedlikehold. Der er nok bildet veldig varierende. Noen kan med rette si at de har hatt det trangt med midler, og andre har ikke prioritert det. Men jeg vil frikjenne elevene for straff. N\u00e5r det gjelder \u00e5 avgj\u00f8re skyldsp\u00f8rsm\u00e5let her, har det akademisk interesse for elever og foreldre. Det som er viktig for dagens elever, er at vi f\u00e5r gjort noe med den bygningsmessige skolestandarden i Norge, som alts\u00e5 jevnlig roser seg av \u00e5 v\u00e6re blant verdens rikeste land, men hvor 58 pst. av skolebyggene har en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende. Det er en skam. Her m\u00e5 det tas et krafttak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abI Norge har det i stadig st\u00f8rre tempo blitt etablert bompengestasjoner for \u00e5 finansiere veibygging som bilistene allerede har betalt gjennom avgifter til staten. I VG 7. januar d.\u00e5. kommer det frem at bompengeselskapene, i tillegg til avgiften, tar skyh\u00f8ye gebyrer hvis bilisten ikke har med seg penger. Dette gjelder ofte for bilf\u00f8rere som ikke har kunnskap om at det er en bompengestasjon i omr\u00e5det. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at disse urettferdige gebyrene blir fjernet?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret s\u00e5 langt. Jeg registrerer p\u00e5 nytt at justisministeren er mer opptatt av \u00e5 skjerme de kriminelle enn av \u00e5 ta hensyn til dem som utsettes for denne type kriminalitet. En person som gang p\u00e5 gang har vist at han ikke respekterer reglene, skal skjermes \u2013 i motsetning til dem som \u00f8nsker \u00e5 beskytte seg mot dette. Det synes jeg er et d\u00e5rlig signal fra statsr\u00e5den. En annen ting som det hadde v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens syn p\u00e5, er pr\u00f8vel\u00f8slatelse. N\u00e5r personer som gang p\u00e5 gang, som sagt her opptil flere hundre ganger, har v\u00e6rt anmeldt for ulike forhold, skal ha samme rettigheter til pr\u00f8vel\u00f8slatelse som andre, er det etter mitt skj\u00f8nn veldig bekymringsfullt. Stortinget har p\u00e5pekt at det man \u00f8nsker som verkt\u00f8y i denne sammenheng, er en utvidet adgang til bruk av DNA. Her venter Stortinget p\u00e5 en tilbakemelding fra statsr\u00e5den. Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Vil statsr\u00e5den vurdere endringer i forhold til pr\u00f8vel\u00f8slatelsesregimet? N\u00e5r kan vi forvente en oppf\u00f8lgning av Stortingets foresp\u00f8rsel om utvidet bruk av DNA?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne sp\u00f8rre statsministeren litt mer om dette med tiden og hvem som skal avgj\u00f8re. Det er mulig han sa det n\u00e5, men jeg reagerte i sted p\u00e5 at Jens Stoltenberg uttalte at inspekt\u00f8rene m\u00e5 f\u00e5 den tiden de selv mener de trenger. I uttalelsen fra Det europeiske r\u00e5d var ogs\u00e5 Frankrike og Tyskland med p\u00e5 en uttalelse hvor de sier at det er Sikkerhetsr\u00e5det som skal avgj\u00f8re hvor lang tid inspekt\u00f8rene skal ha. Jeg vil gjerne f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at ogs\u00e5 statsministeren og den norske regjering mener det, og ikke det som Jens Stoltenberg gav uttrykk for, nemlig at det var inspekt\u00f8rene selv som skulle fatte avgj\u00f8relsen om hvor lenge de skulle v\u00e6re der. Det synes jeg ville v\u00e6re \u00e5 overf\u00f8re litt for mye makt og ansvar til inspekt\u00f8rene og ut av FN. Jeg vil gjerne at det sl\u00e5s fast at det er FNs sikkerhetsr\u00e5d som avgj\u00f8r dette. Mitt andre sp\u00f8rsm\u00e5l gjelder resolusjon 1441, om Regjeringen mener at den i realiteten ogs\u00e5 hjemler aksjoner. Det st\u00e5r i 1441 at det er den siste sjansen som gjennom den gis til Saddam Hussein. Det bekreftes ogs\u00e5 i uttalelsen fra Det europeiske r\u00e5d 17. februar, hvor det st\u00e5r: \u00abIraq has a final opportunity to resolve the crisis peacefully.\u00bb De har allerede f\u00e5tt den siste muligheten til \u00e5 samarbeide. Mener da Regjeringen at hjemmelen allerede foreligger i resolusjon 1441 og alle de \u00f8vrige resolusjoner ogs\u00e5, for en aksjon hvor det blir konsekvenser hvis Irak ikke f\u00f8lger opp sine forpliktelser?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ikke til hensikt \u00e5 diskutere hvem som har feil, og hvem som har rett. Jeg har lyst \u00e5 gj\u00f8re representanten oppmerksom p\u00e5 at jeg er helt uenig i at det har kommet fram ny, signifikant informasjon i denne prosessen \u2013 tvert imot. Akkurat de samme innvendingene som har kommet i denne h\u00f8ringsrunden, ble ogs\u00e5 grundig adressert i denne fantastiske stortingsmeldingen, som jeg har med meg her, som ble lagt fram av den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, og som heter En n\u00e6ring for framtida \u2013 om petroleumsvirksomheten, hvor disse utfordringene er adressert, og som Stortinget hadde tilgang p\u00e5. Stortinget adresserte disse i sin behandling, men konkluderte \u2013 likeens som meg \u2013 med at det med de begrensningene som finnes, vil v\u00e6re forsvarlig \u00e5 \u00e5pne disse blokkene for petroleumsaktivitet. Da var SV i regjering.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Halleraker sa at Fremskrittspartiet skryter av at Regjeringen har en aktiv milj\u00f8politikk, men det er ikke noen automatikk i at vi er enig i all den aktiviteten som Regjeringen har satt i gang. I forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 12 for 2001\u20132002, \u00abRent og rikt hav\u00bb, ville Fremskrittspartiet at Regjeringen skulle prioritere arbeidet med n\u00f8dhavner og strandsettingssteder for fart\u00f8y som var i n\u00f8d. Den gangen var det bare Fremskrittspartiet som mente det. Denne gangen har ogs\u00e5 Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sluttet seg til det arbeidet. Og under debatten av Dok. nr. 8:128 og Dok. nr. 8:135 sa statsr\u00e5d Svein Ludvigsen at arbeidet med n\u00f8dhavn og strandsettingssteder skulle v\u00e6re p\u00e5 plass i februar. N\u00e5r man s\u00e5 ser p\u00e5 merknadene i innstillingen i dag, er ikke regjeringspartiene med p\u00e5 merknaden om dette. Jeg lurer derfor p\u00e5 om regjeringspartiene st\u00f8tter sin egen statsr\u00e5d p\u00e5 dette feltet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-25"}
+{"label": "1", "text": "I dette landet lever flere hundre, kanskje s\u00e5 mange som tusen, kvinner og barn p\u00e5 flukt fra ekstremt voldelige menn \u2013 menn de har hatt et forhold til, og som nekter \u00e5 la dem v\u00e6re i fred. Denne interpellasjonen er resultatet av den frustrasjonen, fortvilelsen og frykten som preger disse kvinnenes og barnas liv. Vi kan ikke ha t\u00e5lmodighet p\u00e5 deres vegne. Det gj\u00f8r meg oppr\u00f8rt og sint at vi har tillatt at en gruppe mennesker lever i konstant frykt, p\u00e5 flukt fra terror og trusler om drap i det som av FN er k\u00e5ret til \u00e5 v\u00e6re verdens beste land \u00e5 bo i. Jeg er s\u00e5 heldig at jeg er blitt kjent med en av disse kvinnene. Jeg kan ikke si navnet hennes offentlig, for hun er slettet fra alle registre, hun lever p\u00e5 det som kalles for kode 6. N\u00e5r jeg snakker med henne, og hun griner av frustrasjon og tviler p\u00e5 om hun orker dette livet stort lenger, tenker jeg at jeg i hvert fall ikke skal ha t\u00e5lmodighet p\u00e5 hennes vegne. Og det burde ingen andre ha heller! Jeg er fristet til \u00e5 si at en statsr\u00e5d som befatter seg mye med terrorismedefinisjoner om dagen, burde ta seg en tur og bes\u00f8ke disse kvinnene og deres barn og be om deres definisjon p\u00e5 terrorisme. I et norsk perspektiv er nok sannsynligheten for at en kvinne og hennes barn blir utsatt for terrorisme langt st\u00f8rre enn at dette huset blir det. Alternativ til Vold ansl\u00e5r at rundt 100\u00a0000 menn har et voldsproblem som direkte rammer norske familier, og volden reproduserer seg for hver eneste dag vi tillater et slag, et spark eller en drapstrussel. Statsr\u00e5d D\u00f8rum snakker ofte om nulltoleranse. Nulltoleranse mot menn som terroriserer og drapstruer kvinner og barn, etterlyses herved. Hver eneste kvinne og hvert eneste barn som lever p\u00e5 flukt her i landet uten at staten griper inn, er en fallitterkl\u00e6ring. Men det er ogs\u00e5 et brudd p\u00e5 menneskerettighetene, rettigheter vi har forpliktet oss til \u00e5 f\u00f8lge. En kvinne sa det slik: Jeg skulle \u00f8nske jeg kunne s\u00f8ke asyl i et annet land og v\u00e6re sikker p\u00e5 at jeg blir beskyttet. Er ikke det litt flaut? Og er det ikke litt flaut at v\u00e5rt beste svar til disse menneskene hittil har v\u00e6rt at vi i disse dager utreder muligheten til \u00e5 endre personnummer? Skal v\u00e5rt svar virkelig v\u00e6re at vi ikke skal gj\u00f8re noe med \u00e5rsaken til problemene deres, alts\u00e5 voldelige og terroriserende \u2013 og sannsynligvis syke \u2013 menn, men at vi i stedet skal bruke kreftene v\u00e5re p\u00e5 \u00e5 gjemme bort ofrene enda bedre enn i dag? Er det ikke dessuten en illusjon \u00e5 tro at vi kan klare \u00e5 gjemme dem godt nok, med mindre vi sender dem til et annet land, langt borte? Mobile voldsalarmer, sier statsr\u00e5den. F\u00f8lgende melding tikket inn p\u00e5 min mobiltelefon den dagen statsr\u00e5den og jeg diskuterte dette p\u00e5 Politisk kvarter tidligere i \u00e5r: \u00abVoldsalarm i handa med kniv i ryggen er en falsk trygghet!\u00bb Poenget er at vi snart m\u00e5 ta redselen deres p\u00e5 alvor. Og redselen forsvinner ikke med mindre trusselen forsvinner \u2013 med mindre mannen f\u00e5r hjelp til \u00e5 fikse sitt eget liv i stedet for \u00e5 \u00f8delegge andres. Her kommer jeg inn p\u00e5 mitt neste poeng: Hvorfor m\u00e5 de som driver behandlingstilbudene som fins, trygle og be om penger hvert eneste \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 fortsette \u00e5 hjelpe menn med voldsproblemer? Hvorfor m\u00e5 Per Isdal i Alternativ til Vold bruke tid og ressurser p\u00e5 m\u00f8ter med departementene, n\u00e5r han har langt mer fornuftige ting \u00e5 bruke tida si til? Hvorfor valgte staten \u00e5 trekke seg ut av Alternativ til Vold i Oslo n\u00e5r det innebar at 50 Akershus-familier mistet tilbudet sitt p\u00e5 senteret? Dette er jo en investering i liv. Dette er en investering som kanskje kan forhindre at noen av guttene som i dag utsettes for fedres vold, direkte eller indirekte, ender opp som framtidas voldsmenn. Er det noe vi alle vet, er det at vold avler vold \u2013 et gammelt jungelord kanskje, men det er like fullt gyldig. I rettferdighetens navn m\u00e5 jeg takke statsr\u00e5den for det engasjementet han har vist for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass familievoldskoordinatorer ved alle de nye politidistriktene. Dette kan forh\u00e5pentligvis f\u00f8re til at kvinner, som at hun jeg kjenner, i framtida vil slippe \u00e5 oppleve at anmeldelser hun inngir, blir henlagt n\u00e6rmest etter samleb\u00e5ndsprinsippet. Hun har 38 henlagte anmeldelser bak seg, og hun er tragisk nok ikke et enkeltst\u00e5ende tilfelle. P\u00e5 bakgrunn av hennes og andres historier har jeg bedt statsr\u00e5den i brevs form ved en tidligere anledning om \u00e5 vurdere en uavhengig gjennomgang av sakene til kvinner som lever p\u00e5 denne m\u00e5ten, for \u00e5 se om det kan v\u00e6re grunnlag for en rettssak. Trusler om \u00e5 drepe noen skal tas p\u00e5 alvor, ikke henlegges uten etterforskning. Hadde statsr\u00e5den eller jeg sj\u00f8l blitt utsatt for liknende trusler, tror jeg ikke vi hadde m\u00e5ttet trygle og be om at noe m\u00e5tte skje. Da tror jeg noe hadde skjedd med \u00e9n gang. Betyr det at vi er mer verdt enn dem? Svaret p\u00e5 brevet jeg sendte, var ikke tilfredsstillende. Jeg bad om \u00e5 f\u00e5 vite om muligheten for en ny gjennomgang ville vurderes. Det vil den ikke bli, bl.a. med den begrunnelse at vi snart skal f\u00e5 p\u00e5 plass familievoldskoordinatorer ved de 27 nye politidistriktene. S\u00e5 vi skal alts\u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodige? Vi skal alts\u00e5 be kvinnene og deres barn om \u00e5 vente til kompetansen og kunnskapen er p\u00e5 plass, slik at de kan levere inn en ny anmeldelse? If\u00f8lge Stovner politistasjon vil det ta tid \u2013 kanskje et \u00e5r, kanskje enda mer \u2013 f\u00f8r dette vil fungere som det skal. I mellomtida har barn f\u00e5tt \u00f8delagt barndommen sin, og kanskje vil vi til og med oppleve at enda en kvinne m\u00e5 b\u00f8te med livet fordi hun ikke ble tatt p\u00e5 alvor av den lokale politistasjonen og av hjelpeapparatet for \u00f8vrig. Over ti kvinner mister livet p\u00e5 denne m\u00e5ten hvert eneste \u00e5r. Hvor mange som beg\u00e5r selvmord som en direkte konsekvens av terrorvirksomhet, vet vi ikke. If\u00f8lge statsadvokat Morten Eriksen er mange av disse mordene justismord, og han etterlyser vilje til \u00e5 gi ofrene i slike saker like stor beskyttelse som vi i dag gir gjerningsmannen. Han mener faktisk at rettssikkerheten for disse mennene har g\u00e5tt for langt. I forlengelsen av dette vil jeg sp\u00f8rre om det er slik at vi tror at noen kvinner velger helt frivillig \u00e5 leve p\u00e5 skjult adresse over flere \u00e5r, eller om dette kanskje er en klar indikasjon p\u00e5 at noe er galt. Jeg har ingen tro p\u00e5 at dette er et ledd i en kampanje for \u00e5 forhindre at menn skal f\u00e5 samv\u00e6r med barna, men jeg vet at for mange av disse barna er det et problem n\u00e5r faren f\u00e5r samv\u00e6rsrett med dem. Hva er vitsen med \u00e5 flykte fra en voldelig mann n\u00e5r du likevel m\u00e5 s\u00f8rge for at han f\u00e5r treffe barna? Og hvordan kan et nytt personnummer, nytt navn og nytt bosted forhindre ham i \u00e5 finne ut hvem de er, og hvor de bor, n\u00e5r han allikevel f\u00e5r muligheten til \u00e5 presse dette ut av ungene? Jeg tror vi m\u00e5 ta innover oss at noen av disse mennene er virkelig syke og sv\u00e6rt farlige og lite egnet til \u00e5 ha ansvar for barn. Disse kvinnenes b\u00f8nn g\u00e5r nettopp f\u00f8rst og fremst p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 barna, p\u00e5 hva de opplever av frykt og skam, p\u00e5 hvordan det f\u00f8les \u00e5 m\u00e5tte bytte skole nok en gang fordi faren eller stefaren igjen har klart \u00e5 finne ut av hvor de bor. Jeg undrer meg ogs\u00e5 over om det n\u00e5 skal bli slik at vi skal gi barna nye navn og nye personnumre. Skal vi virkelig kreve av barn at de m\u00e5 gj\u00f8re dette, at de fra n\u00e5 av skal hete Nina i stedet for Inger eller Fredrik i stedet for Odd Einar? Uansett blir det h\u00e5pl\u00f8st, for resultatet er n\u00f8dt til \u00e5 bli at de blir funnet, med mindre vi ogs\u00e5 skal kreve at de for all framtid skal kutte kontakten med familie, slekt og venner, slik de familiene gj\u00f8r som i dag lever p\u00e5 kode 6. Tro meg, disse menneskene er ensomme nok som de er i dag, og det er ikke v\u00e5r oppgave \u00e5 gj\u00f8re denne ensomheten permanent. Med dette overlater jeg ordet til statsr\u00e5d D\u00f8rum og ber om at han redegj\u00f8r for departementets arbeid for kvinner og barn som lever p\u00e5 flukt i verdens beste land.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til helse- og omsorgsministeren: \u00abDette \u00e5ret har det kommet nye regler for dekning av utgifter til n\u00e6ringsmidler. Dette har f\u00f8rt til at noen barn med medf\u00f8dte stoffskiftelidelser har falt ut av st\u00f8nadsordningen i folketrygdloven \u00a7 5-14. For noen koster spesialmat 40 000 kr pr. mnd. Selv om dekningsgraden er 90 pst., blir 4 000 kr en stor belastning for dem det gjelder. Dette ang\u00e5r ikke mange barn, men uten spesialkosten vil noen d\u00f8 og noen bli mentalt tilbakest\u00e5ende eller miste fysisk funksjonsevne, if\u00f8lge ekspertene. Hva kan gj\u00f8res for \u00e5 hjelpe disse barna?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-10"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representanten Kristin Halvorsen og meg sj\u00f8l vil jeg sette fram forslag om regelverk som sikrer varig rimelige husleier i sosiale utleieboliger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-27"}
+{"label": "1", "text": "Som en veteran blant stortingsrepresentanter, som n\u00e5 har v\u00e6rt her i 18 \u00e5r, m\u00e5 jeg si at jeg er litt forundret, s\u00e6rlig over det som Fremskrittspartiet f\u00e5r seg til \u00e5 si i denne saken. Jeg sitter her med et avisoppslag fra Bergens Tidende i 2004, der en person som var samferdselspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet og het Kenneth Svendsen, sier f\u00f8lgende: \u00abLegg ned Bergensbanen og erstatt den med en motorvei.\u00bb Videre st\u00e5r det: \u00abSvendsen vil kutte overf\u00f8ringene Jernbaneverket og NSB f\u00e5r i forbindelse med drift og vedlikehold.\u00bb Og videre: \u00abI tillegg vil han selge de eiendommene Jernbaneverket og NSB har.\u00bb Vi har h\u00f8rt at Fremskrittspartiet synes at det er s\u00e5 forferdelig med vedlikeholdet av jernbanen, og at det ikke har v\u00e6rt bra nok under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. Ja vel \u2013 jeg sitter her med Nationen fra den 8. mai 2006. Der sier dav\u00e6rende samferdselspolitiske talsperson i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, f\u00f8lgende: \u00abI v\u00e5re alternative statsbudsjetter de siste \u00e5rene, har vi kuttet i budsjettene til jernbanen. N\u00e5 m\u00e5 vi begynne \u00e5 se p\u00e5 hvor vi skal kutte p\u00e5 jernbanen.\u00bb Vi som har drevet med politikk lenge, har v\u00e6rt med p\u00e5 at folk fra b\u00e5de H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har villet legge ned f.eks. R\u00f8rosbanen, som er en kjempeviktig bane for godstransport og persontransport. Mange av disse sm\u00e5 banene som man n\u00e5 gr\u00e5ter krokodillet\u00e5rer over, hadde v\u00e6rt nedlagt hvis H\u00f8yre, og s\u00e6rlig Fremskrittspartiet, hadde f\u00e5tt viljen sin. I perioden fra 2006 til 2013 var det i budsjettene fra Fremskrittspartiet 1,5 mrd. kr mindre til vedlikehold. I v\u00e5r periode styrket vi investeringene p\u00e5 jernbanen. Det er bra, det nyter passasjerene og denne regjeringen godt av. Det er derfor det g\u00e5r bedre p\u00e5 jernbanen n\u00e5. Det hadde v\u00e6rt lurt om vi hadde l\u00e6rt av de landene som har f\u00e5tt dette til, f.eks. Sveits. De har samlet, ikke spredd. De har investert i skinnegangen, i togene og i styringen av togene under ett. Derfor lykkes de. Det er noen ting i verden som man i \u00f8konomien kaller naturlig monopol. Jernbanedrift er det. Jernbanedriften i Norge b\u00f8r ikke splittes opp og privatiseres. Til slutt: Dette r\u00e5kj\u00f8ret p\u00e5 \u00e9n m\u00e5ned handler ikke om hva regjeringen har gjort f\u00f8r man har lagt fram saken. Det handler om hvor mye tid det er til demokratiske prosesser \u2013 for politikerne, for passasjerene og for de ansatte \u2013 under behandlingen i Stortinget. Jeg h\u00f8rer n\u00e5 at det er full forvirring, ogs\u00e5 i regjeringspartiene, om hva privatisering er. Det tyder p\u00e5 at man ikke vet hva man gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Mange har gitt uttrykk for at de har vondt for \u00e5 forst\u00e5 de tiltakene regjeringen har lansert. Justisministeren har gjort noen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare disse. Jeg skal lese noen sitater som hun ga til Dagbladet 7. mai, da hun skulle forklare registreringsordningen: \u00abDet innf\u00f8res en registreringsordning. S\u00e5 er det opp til kommunene hvordan de vil registrere dette. Vi skal ogs\u00e5 samarbeide med dem om hvordan det kan gj\u00f8res enkelt for de delene av pengeinnsamlingen som vi m\u00e5 passe p\u00e5 at vi ikke byr\u00e5kratiserer for mye.\u00bb Det var veldig klart. Jeg tror alle n\u00e5 forsto hele hensikten med en registreringsordning. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om et brudd p\u00e5 registreringsplikten alene vil kunne gi bortvisning og forelegg, svarer justisministeren f\u00f8lgende: \u00abN\u00e5r du har et forbud mot tigging til tid og sted, s\u00e5 er reaksjonen sannsynligvis en vanlig reaksjon p\u00e5 en ordensforstyrrelse.\u00bb N\u00e5 ble nok mange veldig mye klokere med tanke p\u00e5 hvordan regjeringen har tenkt \u00e5 h\u00e5ndheve dette. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hva er vitsen med \u00e5 foresl\u00e5 tiltak som overhodet ikke vil virke, og som folk flest ikke forst\u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Utenriksministeren nevnte helt korrekt at det er stor grad av enighet, og at vi st\u00e5r sammen om hovedlinjene. Det vil vi ogs\u00e5 fra v\u00e5r side understreke. Det er p\u00e5 enkelte punkter vi ser litt annerledes p\u00e5 situasjonen og p\u00e5peker ting p\u00e5 en noe annen m\u00e5te og vektlegger ting litt annerledes, men i kampen mot terror og i forholdet til Irak er vi ganske samstemte. Jeg tok opp en utfordring i mitt innlegg i forhold til Midt\u00f8sten, nemlig bistanden til palestinerne. Jeg vil komme litt tilbake til det og utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let. Han sier i sin redegj\u00f8relse at man n\u00e5 vil dr\u00f8fte v\u00e5r bistand med palestinske myndigheter for \u00e5 finne den riktige balansen. I Europa, bl.a. i Europaparlamentet, og spesielt i Tyskland, har man startet granskning av hvordan disse midlene har blitt benyttet tidligere. Ogs\u00e5 i Norge har man fokusert p\u00e5 det. Det er klart det er begrenset hvor tilbakeskuende man skal v\u00e6re, men i den grad midlene har blitt benyttet til ting som ikke har fremmet fredsprosessen \u2013 dette var ogs\u00e5 representanten Rise innom i sitt innlegg \u2013 er det direkte skadelig og vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forlenge en vond konflikt. Jeg vil utfordre utenriksministeren til \u00e5 si noe om hvordan vi kan komme inn p\u00e5 et godt spor og bidra til at de midlene som gis, ikke faller i gale hender og ikke brukes p\u00e5 tiltak som vi alle, tror jeg, er enige om at det ikke skal brukes p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-17"}
+{"label": "1", "text": "De endringene vi har gjort, har v\u00e6rt godt begrunnet, ogs\u00e5 fordi det har v\u00e6rt snakk om land der betydelige deler av undervisningen foreg\u00e5r p\u00e5 et spr\u00e5k som norske studenter har vanskelig for \u00e5 ha god kjennskap til p\u00e5 forh\u00e5nd. Dette er jo en stadig tilbakevendende utfordring for oss, for n\u00e5r det gjelder de landene som har fire\u00e5rige bachelorgrader, har regjeringens utgangspunkt v\u00e6rt at det f\u00f8rste av disse fire \u00e5rene ikke vurderes \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 niv\u00e5 med h\u00f8yere utdanning i Norge og heller ikke gir uttelling i form av studiepoeng. Det er en niv\u00e5vurdering som det har v\u00e6rt enighet om i Bologna-prosessen, s\u00e5 Norge er ikke alene om det. Men vi har likevel gjort enkelte unntak, som representanten Warloe har v\u00e6rt inne p\u00e5, n\u00e5r det gjelder st\u00f8tte til f\u00f8rste\u00e5rsstudenter. Det gjelder for studier ved enkelte l\u00e6resteder i USA av h\u00f8y kvalitet, som omfattes av ordningen med tilleggsstipend, og det dreier seg om st\u00f8tte til BRIC-landene. Jeg mener at de virkemidlene\u2026 (presidenten klubber).", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Ja, vi mener at dette er et budsjett som styrker n\u00e6ringslivet, som \u00f8ker sysselsettingen, og som s\u00f8rger for at det satses og investeres langsiktig, forsvarlig og \u2013 jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si \u2013 til beste for folk og land. Det er rett og slett fordi vi vet at det g\u00e5r ikke an \u00e5 sikre arbeidsplasser, eller distrikt, eller n\u00e6ringsliv, eller forvaltning, ved \u00e5 p\u00f8se ut til eiere i b\u00f8tter og spann. Punkt 1: For det er jo ikke s\u00e5nn at norsk n\u00e6ringsliv g\u00e5r i underskudd. Nei, de gj\u00f8r ganske gode penger. Punkt 2: Det er jo ikke s\u00e5nn at de nedlegger bare bedrifter som har g\u00e5tt konk, eller som g\u00e5r med underskudd. Nei, de flytter ut bedrifter som g\u00e5r med pene overskudd. Men hvis ryktet g\u00e5r om at det er h\u00f8yere overskudd \u00e5 f\u00e5 andre steder, tar de med seg tannb\u00f8rster eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, og drar. S\u00e5nn g\u00e5r det ikke an \u00e5 legge opp en n\u00e6ringspolitikk i Norge i 2002. Det krever en viss styring, men det krever ogs\u00e5 at en satser p\u00e5 at det vi skal sl\u00e5 gjennom med, er kunnskap og kompetanse. Vi kan ikke vinne noe p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re den flinkeste gutten eller jenta i klassen p\u00e5 lavest mulige skatter og avgifter, vi kan ikke vinne noe p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re de som skal konkurrere p\u00e5 lavest mulig kostnad p\u00e5 arbeidskraften. Men vi kan konkurrere p\u00e5 kompetanse, vi kan konkurrere p\u00e5 kunnskap, derfor er det den beste n\u00e6ringspolitikken framover. N\u00e5r man er rundt omkring og snakker med mange bedriftsledere, ser man at nettopp dette mangler man mange steder ogs\u00e5: Kompetent arbeidskraft, som kan gj\u00f8re en jobb i konkurranseutsatt sektor. Og det viktigste som H\u00f8yre \u2013 hvis de er opptatt av \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 n\u00e6ringslivet \u2013 virkelig burde nyorientere seg p\u00e5, er jo pengepolitikken. Det som eksportindustrien n\u00e5 virkelig sliter med, er h\u00f8y kronekurs, og det er fullt mulig ogs\u00e5 innenfor Norges Banks mandat pr. i dag \u00e5 f\u00f8re en annen pengepolitikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "0", "text": "I Stortinget er det ofte slik at vi debatterer praktiske utfordringer. Dette er utfordringer som ikke n\u00f8dvendigvis er politiske i sin natur, men utfordringer vi alle er enige om at det m\u00e5 gj\u00f8res noe med, men hvor vi er uenige om tempoet, om omfanget og om de finansielle rammene. Det er slike prioriteringsdebatter det er flest av. Jeg vil ber\u00f8mme interpellanten for \u00e5 reise en prinsipiell og ideologisk debatt knyttet til sparing. Dette er et omr\u00e5de hvor det er en reell ideologisk uenighet mellom sosialister p\u00e5 den ene siden, som mener staten er best egnet til \u00e5 ta vare p\u00e5 oss alle, og oss ikke-sosialister p\u00e5 den andre, som mener at det b\u00f8r hvile et st\u00f8rre ansvar p\u00e5 den enkelte og at den enkelte gis mer mulighet. S\u00e5 har vi representanten Lundteigen, som faller s\u00e5nn midt imellom. Finansministeren kan jo sin Marx. Han snakket om arbeidskraften og kapitalen, og hvem som skulle ha mest innflytelse p\u00e5 bedriften. Det er kanskje greiest p\u00e5 den m\u00e5ten, at man opprettholder den typen konfliktorientert debatt, for da kan Arbeiderpartiet bare beholde det manuskriptet de har hatt i alle \u00e5r. Utfordringen for sosialister, og Arbeiderpartiet spesielt, er n\u00e5r man ikke klarer \u00e5 finne denne store skilnaden mellom kapitalen p\u00e5 den ene siden, og arbeidskraften p\u00e5 den andre. N\u00e5r dette er mer diffust, vet ikke Arbeiderpartiet helt hvor de skal plassere seg. Det hele dreier seg i bunn og grunn om hvilket samfunnssyn man har, og hvilken politikk man tror vil underst\u00f8tte et slikt samfunnssyn. Som liberalist har jeg tro p\u00e5 enkeltmennesket. Jeg mener statens rolle b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 legge forholdene til rette slik at flest mulig kan lykkes p\u00e5 egen h\u00e5nd. Gir man folk ansvar, vil folk ogs\u00e5 ta ansvar. Politikken b\u00f8r derfor legge til rette for en slik samfunnsutvikling. Formynderskapet sier derimot at sjansen for at enkelte mislykkes, at de ikke klarer \u00e5 passe p\u00e5 seg selv, eller sl\u00f8ser bort pengene sine, er s\u00e5 stor at det derfor er mer fornuftig at staten definerer den enkeltes behov og gir det man trenger, og p\u00e5 det tidspunktet staten mener man trenger det. Jeg tror p\u00e5 en samfunnsmodell som etablerer incentiver for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 st\u00e5 i jobb eller yte litt ekstra \u2013 en samfunnsmodell som knytter enkelte goder opp mot yrkesdeltakelse, og som viser tydelig at det l\u00f8nner seg \u00e5 arbeide. Det skal l\u00f8nne seg \u00e5 bidra. Skattefordel knyttet til privat sparing er nettopp et incentiv for \u00e5 la arbeidsfolk bli mindre avhengig av staten. En slik ordning verdsetter n\u00f8kternhet, n\u00f8ysomhet og langsiktig planlegging. En slik ordning krever disiplin av den enkelte arbeidstaker og bel\u00f8nner dem som velger \u00e5 ofre forbruket i dag i bytte mot st\u00f8rre \u00f8konomisk frihet i fremtiden. Sosialister liker ikke slik tenkning. Deres f\u00f8rste innfall vil alltid v\u00e6re: Hva med dem som velger ikke \u00e5 spare? Disse vil jo ha langt mindre \u00e5 rutte med n\u00e5r de blir pensjonister. Urettferdig, roper sosialister, men de overser bevisst at arbeidstakere som har brukt opp sin m\u00e5nedlige inntekt p\u00e5 forbruk, har tatt et bevisst og informert valg om dette. De har selv valgt ikke \u00e5 spare, og da har man faktisk d\u00e5rligere r\u00e5d enn dem som har valgt \u00e5 spare gjennom et langt arbeidsliv. Men hva med dem som ikke har fast inntekt, sp\u00f8r sosialister \u2013 og sist representanten Egeland i sted. Vi kan jo ikke etablere en ordning som holder disse utenfor. Urettferdig, roper sosialistene. Det er helt feil. Det er slett ikke urettferdig at folk som har v\u00e6rt yrkesaktive hele livet, f\u00e5r et skatteincentiv for \u00e5 spare til pensjon. Det er tvert imot fornuftig og helt rettferdig. Men det vi i denne salen er helt enige om, er at mennesker som av ulike \u00e5rsaker ikke har kunnet bidra i arbeidslivet, skal ha et \u00f8konomisk sikkerhetsnett finansiert av staten. Jeg m\u00e5 komme med et lite spark til H\u00f8yre, selv om vi i denne saken er enige. For det er liten tvil om at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre har et omforent syn p\u00e5 at det er en egenverdi at folk sparer. Det er et godt tegn at mennesker planlegger og tar ansvar for sin egen fremtid. Og slik jeg forst\u00e5r interpellanten, \u00f8nsker han alts\u00e5 at slik sparing gjerne kan erstatte litt av den offentlige sparingen, for som han sa: \u00abStaten sparer mye, mens private sparer lite.\u00bb Det er en \u00f8kende ubalanse. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da hvorfor H\u00f8yre s\u00e5 inderlig og helhjertet og kompromissl\u00f8st st\u00e5r fast ved en tilfeldig valgt regel for oljepengebruk. Hvorfor denne voldsomme omsorgen for handlingsregelen? Greit nok at man kan prioritere innenfor handlingsregelen, som har v\u00e6rt H\u00f8yres mantra \u2013 og det er for s\u00e5 vidt fornuftig \u2013 men dersom m\u00e5let er \u00e5 overf\u00f8re sparing fra det offentlige til det private, er jo handlingsregelen den aller fremste hindringen for slik sparing.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan fortelle hvordan regjeringen tenker med den ordningen vi har, og det g\u00e5r p\u00e5 at vi vil gi en stimulans til de bomselskapene som finnes rundt om i landet i dag, til \u00e5 sl\u00e5 seg sammen til noen f\u00e5 bomselskaper. Ved \u00e5 komme inn i ett av de store regionale eller statlige selskapene som en oppretter, vil en f\u00e5 kompensert sine renteutgifter. Vi kan ikke tvinge bomselskaper til \u00e5 endre struktur, men vi kan stimulere dem, og det gj\u00f8r vi med rentekompensasjonsordningen. Hvis man hadde gitt alle en \u00f8kt statlig andel, hadde man fratatt dem stimulansen til \u00e5 reformere systemet, derfor er rentekompensasjonsordningen viktig. S\u00e5 er det viktig i denne sammenheng at n\u00e5r man f\u00e5r samlet all bompengegjelden, fra \u00e5 ha den i 50\u201360 selskaper til ned i 2\u20133, har de en helt annen l\u00e5nekapasitet ute i markedet. Det betyr at de kan framforhandle lavere renteniv\u00e5, og da sparer staten penger ved at niv\u00e5et blir lavere enn det ville v\u00e6rt da man hadde individuelle l\u00e5n, og dermed blir det mindre som m\u00e5 kompenseres i statsbudsjettet. S\u00e5 det er en vinn-vinn-situasjon for bilistene og skattebetalerne.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-19"}
+{"label": "1", "text": "For \u00e5 starte med det siste sp\u00f8rsm\u00e5let: Vi er n\u00e5 i en prosess med \u00e5 etablere kontakt med alle de statsr\u00e5dene som er naturlige samarbeidspartnere p\u00e5 ulike felt. Jeg har allerede begynt \u00e5 ha en del m\u00f8ter med de som driver med milj\u00f8 og utvikling p\u00e5 ulike omr\u00e5der, men \u2013 som i enhver ny regjering \u2013 det er klart at den britiske regjeringens hovedfokus s\u00e5 langt har v\u00e6rt p\u00e5 den innenrikspolitiske dagsordenen og p\u00e5 de mange reformer og nedskj\u00e6ringer som de skal ha gjennom i britisk politikk. Men det skal ikke st\u00e5 p\u00e5 oss n\u00e5r det gjelder \u00e5 etablere den kontakten, og vi im\u00f8teser gjerne et samarbeid med Venstre om kontakt p\u00e5 det omr\u00e5det. Her vil den dobbeltheten som ligger i eventuelle partikontakter i kombinasjon med statskontakter, bare v\u00e6re en styrke. Jeg er helt enig med interpellanten i at informasjon er utrolig viktig. Kjernekraftindustrien har tradisjonelt v\u00e6rt en industri med stor grad av hemmelighold. Det har dels hatt sin begrunnelse i frykten for, som det ble nevnt her ogs\u00e5, terrorisme, potensiell misbruk i v\u00e5penindustri, og det er mange andre i og for seg legitime grunner, men sikkert ogs\u00e5 en overdreven tro p\u00e5 at hvis man bare ikke informerer nok, vil folk bli mindre skremt. Jeg deler interpellantens syn, at det motsatte er tilfellet. Vi trenger maksimal informasjon, og vi vil kontinuerlig presse p\u00e5 b\u00e5de britiske myndigheter og eierne av anlegget for \u00e5 f\u00e5 maksimal informasjon. N\u00e5r det gjelder terrorfare og andre potensielle trusler, skal ikke jeg opph\u00f8ye meg til noen stor ekspert p\u00e5 det omr\u00e5det, men jeg vil vel kanskje tro at det finnes andre atomanlegg i verden som utgj\u00f8r en st\u00f8rre potensiell terrortrussel mot menneskeheten. Det er jo ikke n\u00f8dvendigvis en terroraksjon p\u00e5 selve anlegget som vil v\u00e6re den st\u00f8rste terrortrusselen, men det i seg selv at en ikke-statlig akt\u00f8r og en ekstrem gruppe skulle f\u00e5 kontroll over spaltbart materiale som kunne brukes til \u00e5 forurense drikkevann, forurense en by \u2013 man trenger ikke lage en bombe, trenger ikke sprenge et anlegg for at det skal kunne ha helt drastiske konsekvenser. S\u00e5 det er en ekstrem fare, ikke spesielt for Storbritannia og Norge, men for menneskeheten hvis s\u00e5 skulle skje, og det m\u00e5 bekjempes med alle legale og fornuftige midler. Men jeg tror ikke den terrorfaren er spesifikk for Sellafield, selv om den selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 eksisterer der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-11"}
+{"label": "0", "text": "I likhet med hva jeg har f\u00f8lelsen av at presidenten sliter med i dag, sliter jeg med en sv\u00e6rt s\u00e5r hals. Hvis jeg f\u00e5r noen hostebesv\u00e6r i l\u00f8pet av innlegget, f\u00e5r presidenten ha meg unnskyldt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-26"}
+{"label": "1", "text": "Mitt svar kan ogs\u00e5 leses som et varmt forsvar for ekteskapet. Det kan jeg gjerne komme tilbake til ved en annen anledning, men n\u00e5 til svaret til representanten Fl\u00e5tten. Jeg synes det er en r\u00f8rende omtanke for bankenes soliditet Fl\u00e5tten legger for dagen. Vi er avhengig av \u00e5 ha solide banker. Vi er ogs\u00e5 avhengig av at kundene ser ikke bare at vi klarer \u00e5 f\u00e5 finansmarkedet og pengeflyten til \u00e5 fungere igjen, men at de selv f\u00e5r del i rentenedgangen. Det er fordi dette er viktige signaler, ikke bare n\u00e5r det gjelder de beslutningene enkeltpersoner tar, som har betydning for hvordan aktiviteten kommer til \u00e5 v\u00e6re i norsk \u00f8konomi framover, og for arbeidsplassene, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder hva slags beslutninger bedriftene tar. Veldig mye av det vi n\u00e5 sliter med, er tillit og usikkerhet om framtiden. Da er bankene helt sentrale. Den beskjeden som g\u00e5r til kundene n\u00e5r bankene f\u00f8lger rentenedgangen og ikke faller for fristelsen til \u00e5 ta h\u00f8yere marginer enn f\u00f8r, er enormt viktig med tanke p\u00e5 hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg videre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-19"}
+{"label": "0", "text": "Denne saken f\u00f8yer seg godt inn i den lange debatten vi har hatt i dag om distrikts- og regionalpolitikken, hvor vi i mange innlegg har h\u00f8rt alle de andre partiene med store ord vektlegge hvor viktig det er med god infrastruktur. S\u00e6rlig blir et godt utbygd veinett i distriktene nevnt i den sammenhengen \u2013 det b\u00f8r prioriteres h\u00f8yt. Denne innstillingen fra flertallet viser at dette bare er festtaler. Det er med stor interesse jeg ogs\u00e5, i tillegg til at jeg har lyttet til de forskjellige innleggene tidligere i dag, har sett p\u00e5 de forskjellige merknadene i innstillingen om distrikts- og regionalpolitikken. S\u00e6rlig er det interessant \u00e5 merke seg hvor H\u00f8yre st\u00e5r sammen med Fremskrittspartiet. Ja, til og med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti st\u00e5r sammen med Fremskrittspartiet om merknader som peker p\u00e5 hvor mye som m\u00e5 p\u00e5 plass b\u00e5de innen investering og veivedlikehold p\u00e5 samferdselssektoren. S\u00e6rlig pekes det p\u00e5 hvor viktig det er ute i distriktene. Her beviser alle de andre partiene det motsatte. La det ikke v\u00e6re noen tvil: Fremskrittspartiet deler representanten R\u00f8tveis og ogs\u00e5 representanten Sahls synspunkter n\u00e5r det gjelder alle de positive sidene ved prosjektet i Namdalen. Forskjellen er bare at representanten Sahl sier at den eneste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 dette prosjektet p\u00e5 plass p\u00e5, er gjennom bompenger. Han sier at Fremskrittspartiet har en lettvinn m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere slike prosjekt p\u00e5, og vi overser kreative l\u00f8sninger. Fremskrittspartiet ser ikke p\u00e5 bompenger som en kreativ l\u00f8sning. Bompenger i Namdalen vil rett og slett bli en belastning for namdalingene. Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 merke seg hva R\u00f8tvei \u00e5pnet med i den forrige saken: N\u00e5r vi f\u00e5r disse bompengeprosjektene p\u00e5 plass, blir det s\u00e5 mye enklere \u00e5 f\u00e5 fram posten, sier han. Det blir akkurat det motsatte \u2013 det blir tyngre \u00e5 f\u00e5 fram posten, og det blir dyrere. Men det er alts\u00e5 et underliggende argument for flertallet. S\u00e5 er det ogs\u00e5 interessant \u00e5 merke seg at begge disse representantene peker p\u00e5 det lokalpolitiske flertallet, som har g\u00e5tt for dette prosjektet. Ja vel, men her har det sannelig v\u00e6rt mange brutte l\u00f8fter. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 av resultatet av lokalvalget i 1999 hva namdalingene syns om de brutte l\u00f8ftene. Noe annet jeg vil nevne i denne sammenhengen, er prioriteringer. Jeg merker meg at det er de samme partiene som her \u00f8nsker en bomring rundt Namsos, som p\u00e5 et tidligere tidspunkt ville bruke nesten 1 milliard kr p\u00e5 \u00e5 legge sju rundkj\u00f8ringer gjennom Steinkjer sentrum. Her st\u00e5r det p\u00e5 140 millioner statlige kroner for \u00e5 f\u00e5 hele prosjektet i havn uten bompenger. Men de er alts\u00e5 villig til \u00e5 bruke 1 milliard kr for \u00e5 bygge noen rundkj\u00f8ringer midt i Steinkjer sentrum og forbi barneskolen osv. \u2013 en merkelig prioritering, sp\u00f8r du meg! Og dette er i en periode hvor staten eser ut av penger! Dette er i en situasjon der anleggsbransjen sliter \u2013 det er 3 000 ledige anleggsarbeidere som st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 jobb! Dette er i en periode der vi snakker om \u00e5 flytte arbeidsplasser ut i distriktene! Og dette er i et omr\u00e5de der vi ser for oss stor vekst i framtiden! Det er nesten s\u00e5 en f\u00e5r mistanke om at flertallet rett og slett bevisst \u00f8nsker d\u00e5rlige og dyre l\u00f8sninger i distriktene for \u00e5 vanskeliggj\u00f8re folks mobilitet. Det virker som om flertallet er redd for at folk skal oppdage en verden utenfor distriktene, og dermed f\u00e5 gjort sine egne valg. Jeg fremmer det forslaget p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet som st\u00e5r i innstillingen, og avslutter med \u00e5 si at jeg syns det er trist at flertallet har brukt flere timer i dag p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re sin falskhet overfor det norske folk i distrikts- og regionalpolitikken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Det er helt riktig, som representanten \u00d8ye sier i sitt innlegg, at situasjonen er alvorlig. Fremskrittspartiet g\u00e5r i sine merknader mye lenger enn som s\u00e5 og vil vel mer eller mindre karakterisere det som en krise. Dette er en proposisjon som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg. Ut fra St.prp. nr. 1 for 2001-2002, alts\u00e5 budsjettet fra samme regjering, ser vi at anslaget for asyls\u00f8kertilstr\u00f8mning ogs\u00e5 neste \u00e5r er \u00f8kt betraktelig, til 12\u00a0000. S\u00e5 ut fra det som representanten \u00d8ye n\u00e5 sier, er det alvorlig. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten \u00d8ye er da: Deler representanten det som ligger som forutsetning eller m\u00e5ltall neste \u00e5r n\u00e5r det gjelder asyls\u00f8kertilstr\u00f8mning, n\u00e5r vi har den situasjonen som vi har n\u00e5? Vi vet at anslaget for i \u00e5r var ca. 8 000, og s\u00e5 f\u00e5r vi kanskje det dobbelte, alts\u00e5 opp mot 16 000 i \u00e5r. Hvilke betraktninger har representanten \u00d8ye rundt et anslag p\u00e5 12 000 neste \u00e5r, som ligger i St.prp. nr. 1? Vil det bety at Arbeiderpartiet vil akseptere en dobling ogs\u00e5 neste \u00e5r \u2013 kanskje 20\u00a0000, 22 000 eller 24 000 asyls\u00f8kere? Og betyr ikke det som Arbeiderpartiet n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 legge inn i \u00f8kte anslag og utviding av mottakerapparatet, at Arbeiderpartiet ogs\u00e5 indirekte \u00e5pner for \u00f8kt asyls\u00f8kertilstr\u00f8mning neste \u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Stortinget har vedtatt et prosjekt knyttet til etablering og anskaffelse av fregatter som kommer til \u00e5 bli en hodepine i lang tid framover. Det er situasjonen. SV var ikke med p\u00e5 det vedtaket den gangen det ble innrettet, fordi vi mente at fregatter ikke ville dekke de behovene vi reelt sett st\u00e5r overfor. Jeg var inne p\u00e5 det i mitt innlegg: Hvordan kan vi forvalte bedre med fregatter enn vi kan f.eks. med flere kystvaktskip, som jo kan v\u00e6re et alternativ? Situasjonen n\u00e5 er jo at vi har problemer med \u00e5 kunne reversere et vedtak. Og da er det sp\u00f8rsm\u00e5l om p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi forholder oss til det. Forholder vi oss til det p\u00e5 den m\u00e5ten at vi g\u00e5r inn i saken og begynner \u00e5 vurdere hvilke alternativer som kan finnes for terminering, for salg, for bygging til andre kapasiteter som vi har mer bruk for, eller lar vi det skure og g\u00e5? Jeg registrerer at det er mest interesse for det siste i Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Ja, no skal det bli veg i vellinga! Eg er veldig glad for at H\u00f8gre presiserer at dei no er sterkt for kollektivtransport og jobbar for det, og bruker dei pengane som denne regjeringa ikkje har gjeve i skattelette, nettopp p\u00e5 kollektivtransport. Det er lovande for framtida i den forstand at H\u00f8gre d\u00e5 sannsynlegvis vil samarbeida med Regjeringa om \u00e5 kutta ut den skatteletteprofilen som dei har lagt slik vekt p\u00e5, og i staden satsa p\u00e5 kollektive og milj\u00f8vennlege l\u00f8ysingar, slik denne regjeringa gjer. SV er sv\u00e6rt forn\u00f8gd med \u00e5 vera med i ei fleirtalsregjering som endrar retninga p\u00e5 politikken i Noreg. Det blir mindre h\u00f8gredarwinisme og meir rettferd og solidaritet. Det er me veldig forn\u00f8gde med, og det kjem ogs\u00e5 fram av politikken. No har me nemleg ei regjering som byggjer politikken sin p\u00e5 f\u00f8re var-prinsippet. No har me ei regjering som vil gjera Noreg til eit f\u00f8regangsland i milj\u00f8politikken, bl.a. ved \u00e5 redusera klimagassutsleppa. No har me ei regjering som skal stoppa privatiseringa, og som styrkjer det norske folks eigarskap til s\u00e5 vel naturressursar som til infrastruktur \u2013 ei regjering som allereie p\u00e5 nokre f\u00e5 veker har klart \u00e5 endra kursen for Noreg. Men, lat det vera sagt, me erkjenner sj\u00f8lvsagt at me har eit stykke veg \u00e5 g\u00e5 i forhold til det som st\u00e5r i Soria Moria-erkl\u00e6ringa. Det m\u00e5 til og med eg innr\u00f8mma. Med Soria Moria-erkl\u00e6ringa og budsjettet har det norske folk likevel f\u00e5tt vita at me no skal g\u00e5 i ei anna retning. No blir det meir satsing p\u00e5 milj\u00f8vennleg transport. No blir det ei satsing p\u00e5 infrastruktur som gjer at n\u00e6ringslivet i distrikta kan veksa og utvikla seg. Den politiske kursen heiter alts\u00e5 meir fellesskap og rettferd. P\u00e5 kort tid har den raud-gr\u00f8ne fleirtalsregjeringa klart \u00e5 styrkja satsinga p\u00e5 samferdsel betydeleg. Me er ikkje heilt der me burde vera, men dette omr\u00e5det f\u00e5r alts\u00e5 460\u00a0mill. kr meir enn det Venstre, Kristeleg Folkeparti og H\u00f8gre hadde i sitt forslag. N\u00e5r ein \u00f2g veit kor billig Framstegspartiet har vore i forhandlingar med mindretalsregjeringa, veit ein at no har ein f\u00e5tt ei regjering som satsar offensivt p\u00e5 samferdsel i ein heilt annan grad enn det den f\u00f8rre regjeringa gjorde. Ein m\u00e5 hugsa p\u00e5 at me no f\u00e5r ei offensiv satsing p\u00e5 milj\u00f8vennleg kollektivtransport ikkje berre innanfor jernbane, som for SV er veldig viktig, men \u00f2g ei heilt anna satsing for \u00e5 f\u00e5 fleire reisande fr\u00e5 bil og over p\u00e5 buss, bane og b\u00e5t. SV er sv\u00e6rt forn\u00f8gd med at det blir sl\u00e5tt fast i Soria Moria-erkl\u00e6ringa. Der blir det ogs\u00e5 sl\u00e5tt fast at jernbanen skal f\u00e5 den st\u00f8rste satsinga i f\u00f8rste delen av perioden. Det vil bli f\u00f8lgt opp i dei kommande budsjetta. Nettopp p\u00e5 grunn av at me allereie er p\u00e5 etterskot p\u00e5 ein del omr\u00e5de fordi me ikkje klarer \u00e5 retta opp alle dei feila som Bondevik II har gjort i forhold til samferdsel, har dei raud-gr\u00f8ne i transport- og kommunikasjonskomiteen teke opp dette med prosjektfinansiering som st\u00e5r i Soria Moria-erkl\u00e6ringa. Me \u00f8nskjer ikkje \u00e5 behalda den ordninga som h\u00f8gresida har, der ein satsar p\u00e5 at bankar skal tena gode pengar p\u00e5 \u00e5 byggja vegar. Me \u00f8nskjer heller at staten skal gje oss rimelegare l\u00e5n, eller andre modellar, som gjer at utgiftene med \u00e5 finansiera infrastruktur ikkje blir s\u00e5 store som dei blei, og ville blitt, med ein H\u00f8gre-dominert politikk. Kva for ein modell me vil velja for denne prosjektfinansieringa, er under utgreiing, men allereie i budsjettet for 2007 kjem ein tilbake til korleis dette skal skje. Den raud-gr\u00f8ne regjeringa er som sagt eit stykke unna Soria Moria-plattforma, og det skulle berre mangla. Ingen kan venta at me p\u00e5 s\u00e5 kort tid skulle ha klart \u00e5 retta opp alle dei feila som Bondevik II har gjort. Men me er klare til \u00e5 jobba vidare med utgangspunkt i det l\u00f8yvingsniv\u00e5et som me har i dag, for s\u00e5 \u00e5 auka det i neste runde, slik at dei m\u00e5la me har i Soria Moria-erkl\u00e6ringa for samferdsel, skal gje resultat i forhold til dei l\u00f8yvingane som kjem i neste runde. Eg vil berre heilt til slutt seia at det at denne nye raud-gr\u00f8ne regjeringa tek klimaproblematikken p\u00e5 alvor p\u00e5 ein heilt annan m\u00e5te enn den f\u00f8rre, er veldig gledeleg for SV. No f\u00e5r ein ei satsing for \u00e5 redusera utsleppa, ikkje berre p\u00e5 gasskraftverk, men ogs\u00e5 innan transportsektoren. Som v\u00e5r milj\u00f8vernminister melde fr\u00e5 Montreal: Der skal Noreg no vera offensiv. Me har innan samferdselspolitikken moglegheitene til \u00e5 gjera noko aktivt der. Det er SV glad for at Soria Moria-erkl\u00e6ringa f\u00f8lgjer opp, og det skal me st\u00e5 p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Kva som skal reknast som breiband, vil sj\u00f8lvsagt vere litt ulikt, ut fr\u00e5 kva type brukar du er. Ein husstand har antakeleg bruk for ein annan type breiband enn det ei h\u00f8gteknologibedrift som den eg nemnde i stad som eit eksempel, har. Skular med mange brukarar vil \u00f2g ha eit anna behov enn det ein husstand har. Difor kan det vere fornuftig \u00e5 ha ei brukarorientert tiln\u00e6rming til det. Breiband er definert som tovegs kommunikasjonsnett som kan overf\u00f8re ulike former for data, som tekst, lyd og levande bilete, og som samstundes m\u00e5 bere nye tenester for \u00e5 tillate at mange brukar nettet samtidig. Eg har lese den brukarorienterte tiln\u00e6rminga. OECD, som Framstegspartiet viser til i merknadene sine, har to m\u00e5tar \u00e5 definere det p\u00e5. Dei har b\u00e5de det dei kallar tenestedefinisjon, som er det vi kallar brukardefinisjon, og s\u00e5 har dei ein minimumsstandard. D\u00e5 legg dei seg p\u00e5 256 kilobit. EU har 144. Det som vert selt i Noreg i dag, har minimum 1 megabit. Og utviklinga g\u00e5r berre framover. Difor seier eg at det ikkje n\u00f8dvendigvis er like lurt \u00e5 leggje seg p\u00e5 ein l\u00e5g minstestandard. D\u00e5 kan ein iallfall vere trygg p\u00e5 at dei distrikta som f\u00e5r breiband sist, kanskje \u00f2g f\u00e5r den d\u00e5rlegaste standarden. D\u00e5 er det betre \u00e5 bruke brukardefinert standard som eit utgangspunkt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Under mottoet \u00aballe skal med\u00bb g\u00e5r mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til utanriksministeren, s\u00e5 utanriksministeren kan tre fram. Fr\u00e5 i sommar av har Noreg p\u00e5 ei rekkje m\u00e5tar teke opp sp\u00f8rsm\u00e5let om p\u00e5standane om amerikansk overvaking av borgarar i forskjellige land med amerikanarane p\u00e5 embetsniv\u00e5, med politisk leiing i Justisdepartementet, og det var tema d\u00e5 dei nordiske statsministrane m\u00f8tte president Obama. Det same har andre land gjort. Det som har vist seg i ettertid, er at for ei rekkje andre land er det etter alt \u00e5 d\u00f8me slik at ein del av dei f\u00f8rste avklaringane ikkje var fullt ut avklarande, for \u00e5 seie det slik. Derfor er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til utanriksministeren: Tok utanriksministeren dette sp\u00f8rsm\u00e5let opp med den amerikanske utanriksministeren d\u00e5 han for kort tid sidan m\u00f8tte han? Og viss ikkje: Vil han ta det opp med den amerikanske utanriksministeren eller andre relevante myndigheiter no?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen har behandlet den situasjonen som vi n\u00e5 er i, og fremmer et forslag for Stortinget om en tiltakspakke som vi mener er godt balansert. Det er godt at opposisjonen ser at mange av de forslagene som de har tatt opp i dialog med oss, er ivaretatt, og det er riktig, som mange har v\u00e6rt inne p\u00e5, at n\u00e5r vi diskuterer hvilke tiltak vi mener det er fornuftig \u00e5 gjennomf\u00f8re for \u00e5 bekjempe virkningen av finanskrisen i Norge, vil det v\u00e6re mye felles gods. Det betyr at mange av forslagene kommer det til \u00e5 v\u00e6re bred enighet om i Stortinget. Det er ingen som har kritisert st\u00f8rrelsen p\u00e5 pakken \u2013 det er mulig at opposisjonen trenger litt mer tid p\u00e5 dette, men det er ingen som fra Stortingets talerstol f\u00f8rst og fremst har hatt som kritikk at den er for liten. Det er jo et veldig offensivt grep n\u00e5r vi ser p\u00e5 landene rundt oss. Det er ingen som tar s\u00e5 store grep som oss, hvis vi ogs\u00e5 m\u00e5ler grepet i forhold til hva slags utfordring man har p\u00e5 arbeidsmarkedet, og hvilke virkninger finanskrisen har p\u00e5 norsk \u00f8konomi. Og \u2013 og det er viktig \u2013 vi kommer tidlig, mye tidligere enn andre. Det hersker tydeligvis noen myter her om at mange andre land har v\u00e6rt s\u00e5 tidlig ute; det er feil. Hvis vi ser p\u00e5 det EU i gjennomsnitt har vedtatt av budsjettstimulanser for 2009, sammen med det de har varslet for 2009, er det 1,1 pst. av BNP mot v\u00e5re 2,3 \u2013 og s\u00e5 er de anbefalt \u00e5 g\u00e5 opp til 1,5. S\u00e5 vi kommer alts\u00e5 tidlig, vi kommer mye mer kraftfullt enn landene rundt oss, vi kommer med godt gjennomarbeidede prosjekter som vi vet vi kan komme raskt i gang med, vi kommer med en klar gr\u00f8nn profil, og vi l\u00f8ser viktige oppgaver som vi gjerne vil l\u00f8se for framtiden. Likevel m\u00e5 vi regne med at arbeidsl\u00f8sheten kommer til \u00e5 \u00f8ke i 2009. Vi har balansert pakken godt. Vi er selvf\u00f8lgelig \u00e5pne for justeringer i Stortinget, vi \u00f8nsker \u00e5 diskutere realitetene i dette, men det er ogs\u00e5 viktig at denne pakken vedtas raskt. S\u00e5 i denne balansegangen vil jeg gjerne invitere Stortinget til videre diskusjon. Vi er beredt til \u00e5 gi all bakgrunnsinformasjon som m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendig for det arbeidet. Men den gr\u00f8nne profilen og fordelingsprofilen ligger selvf\u00f8lgelig til grunn, og den er klar og tydelig p\u00e5 begge omr\u00e5der. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder innretningen p\u00e5 skatteforslaget, har representanten Sponheim rett i at de hj\u00f8rnesteinsbedriftene, alts\u00e5 st\u00f8rre industribedrifter, som kan ha fryktelig vanskelige tider, men likevel g\u00e5 med overskudd, ikke treffes av dette forslaget. Men jeg er ikke sikker p\u00e5 om det er noe skatteforslag som egentlig vil v\u00e6re dem mest til hjelp i den situasjonen vi n\u00e5 er i, fordi det er fallet i ettersp\u00f8rselen utenfra som er den st\u00f8rste utfordringen. Betydelig lavere ettersp\u00f8rsel og betydelig d\u00e5rligere priser er det vanskelig \u00e5 kompensere gjennom skattesystemet. Da har vi andre, mer offensive tiltak \u2013 tiltak for arbeidsl\u00f8se, permitteringsregelverksforbedringer, tiltak over Innovasjon Norge, andre tiltak over N\u00e6ringsdepartementets budsjett og andre tiltak over Kunnskapsdepartementets budsjett. Disse tiltakene m\u00e5 vi n\u00e5 sammen s\u00f8rge for kan g\u00e5 inn i enkeltbedrifter og inn i programmer i enkeltbedrifter, slik at man i l\u00f8pet av den tiden som n\u00e5 blir vanskelig, kan gjennomf\u00f8re oppl\u00e6ring og videreutdanningsprogrammer, utvikle nye produkter osv., slik at det er mulig \u00e5 komme seg gjennom de utfordringene vi n\u00e5 har foran oss. Jeg takker opposisjonen for konstruktive tilbakemeldinger. Jeg tror ikke jeg skal bruke en eneste kalori p\u00e5 den debatten som jeg regner med er g\u00e5rsdagens debatt, om vi kommer tidlig eller sent. Vi kommer kraftfullt, mye tidligere enn mange andre og med mye st\u00f8rre grep enn de aller fleste andre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-26"}
+{"label": "0", "text": "Takk for sp\u00f8rsm\u00e5let. Venstre og Fremskrittspartiet deler oppfatningen om betydningen av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Det er dem vi har flest av i Norge, og da er det selvsagt ogs\u00e5 viktig at vi bygger gode, konkurransedyktige rammebetingelser rundt dem. Det handler selvsagt om skatt, det er jeg enig med Breivik i, og det er derfor regjeringen n\u00e5 g\u00e5r m\u00e5lrettet gjennom hele skattesystemet med sikte p\u00e5 forenkling og reduksjon. Jeg er sikker p\u00e5 at vi ogs\u00e5 vil f\u00e5 innspill fra Venstre i den prosessen for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 andre enkeltelementer av det. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re naturlige elementer n\u00e5r vi diskuterer en st\u00f8rre skattereform, for vi kan ikke undersl\u00e5 det faktum at bedriftsfloraen i Norge ser ut s\u00e5nn som den gj\u00f8r. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 v\u00e6re opptatt av \u00e5 finne de mest treffsikre og m\u00e5lrettede virkemidlene, men dog innenfor et skattesystem som er enkelt og oversiktlig. Lager vi det for komplisert, lager vi ogs\u00e5 komplekse regler og strukturer som skal etterpr\u00f8ves og kontrolleres i den andre enden. Og det er jo en annen dimensjon jeg er opptatt av: \u00e5 forenkle og avbyr\u00e5kratisere strukturen rundt. Derfor tar jeg n\u00e5 grep b\u00e5de i forhold til toll- og avgiftsetaten, skatteetaten og Statens innkrevingssentral fordi det vil gj\u00f8re det offentlige byr\u00e5kratiet rundt skatteinnkrevingen enklere og lettere \u00e5 forholde seg til b\u00e5de for selvstendig n\u00e6ringsdrivende og for den enkelte skattyter. N\u00e6ringsministeren er i full gang med \u00e5 g\u00e5 gjennom ulike lover for \u00e5 se p\u00e5 hvordan de kan forenkles. Dette er jeg sikker p\u00e5 at Venstre er enig med regjeringen i er et viktig tiltak for \u00e5 forenkle hverdagen for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. S\u00e5 regjeringen jobber p\u00e5 flere fronter for \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 v\u00e6re n\u00e6ringsdrivende i Norge, og jeg er sikker p\u00e5 at vi kan finne frem til gode og vellykkede tiltak i tiden fremover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er n\u00e5 fire m\u00e5neder siden forslaget om \u00f8kt norsk innsats i Adenbukta ble fremmet. Dessverre m\u00e5 vi sl\u00e5 fast at situasjonen i farvannene \u00f8st for Afrika blir verre og verre for hver dag som g\u00e5r. Pirater tar stadig nye skip i arrest og holder besetningen som gisler for \u00e5 true til seg stadig h\u00f8yere bel\u00f8p i l\u00f8sepenger for hvert skip. Bare i \u00e5rets tre f\u00f8rste m\u00e5neder ble 31 skip og rundt 800 mannskaper tatt i piratenes varetekt. En ting er de \u00f8konomiske konsekvensene av piratvirksomheten. I tillegg er det oppr\u00f8rende at sj\u00f8folk i hundrevis skal holdes innesperret i kaprede skip. P\u00e5kjenningene er enorme. Piratene truer dem hele tiden med v\u00e5pen. Noen av piratene er bare barn. Sj\u00f8folkene f\u00e5r ingen informasjon. Arbeidsplassen deres er ikke bare blitt et fengsel, men et torturkammer. Norge har et ansvar for \u00e5 delta aktivt i piratbekjempelse. Piratene opererer stadig lenger s\u00f8rover. N\u00e5 kapres ogs\u00e5 skip langs kysten av Kenya, Tanzania og Mosambik, og det n\u00e6rmer seg S\u00f8r-Afrika. Skip som skal med kull fra Mosambik til Tyrkia, tar n\u00e5 veien rundt S\u00f8r-Afrika, Atlanterhavet og Gibraltarstredet. Det tar 15 dager ekstra i forhold til \u00e5 seile langs \u00f8stkysten av Afrika og gjennom Suezkanalen. Piratvirksomheten f\u00f8rer til at \u00f8ystaten Seychellenes bruttonasjonalprodukt blir redusert med anslagsvis 4 pst. Havner i Kenya er blitt stengt, cruisetrafikken har nesten opph\u00f8rt, matvareprisene blir h\u00f8yere p\u00e5 grunn av utryggheten i farvannene langs Afrikas \u00f8stkyst \u2013 dette bare for \u00e5 nevne noen av virkningene av piratenes n\u00e5del\u00f8se angrep p\u00e5 fredelig internasjonal skipsfart. Den 4. mars sendte N\u00e6ringsdepartementet ut et h\u00f8ringsbrev, der ett av forslagene var \u00e5 endre v\u00e5penforskriften slik at norskregistrerte skip kan ha v\u00e5pen og ammunisjon om bord. N\u00e6ringslivsstatsr\u00e5d Giske har offisielt ikke trukket noen konklusjon, men Giske sa selv til Dagens N\u00e6ringsliv 4. mars i \u00e5r: \u00abDet er ikke noen fattige guttunger som ror ut og tar en stor b\u00e5t. Det er gjennomprofesjonelt.\u00bb Han er alts\u00e5 enig med oss i Fremskrittspartiet. S\u00e5 er det de som sier at man m\u00e5 ha en l\u00f8sning p\u00e5 land f\u00f8r man kan bekjempe piratvirksomheten effektivt. Det var nok riktig til \u00e5 begynne med, men n\u00e5 er piratvirksomheten blitt et selvstendig fenomen, helt l\u00f8srevet fra det som er situasjonen p\u00e5 landsiden i Somalia. Norsk Sj\u00f8offisersforbund har gjort en unders\u00f8kelse som viser at forslagene fra Giskes departement har st\u00f8tte. Blant skipsf\u00f8rerne \u00f8nsker 91 pst. \u00e5 ha muligheten til \u00e5 ta om bord bev\u00e6pnede vakter. Men s\u00e5 langt er ingenting skjedd p\u00e5 det omr\u00e5det. Men det beste er \u00e5 gj\u00f8re det umulig for piratene \u00e5 kapre skip. Piratvirksomhet er av like gammel dato som organisert skipsfart. Like gammel er ogs\u00e5 erfaringen med at kun v\u00e6pnet motstand hjelper for \u00e5 bekjempe pirater. Norge hadde en fregatt i omr\u00e5det i noen m\u00e5neder for halvannet \u00e5r siden. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re et effektivt tiltak mot piratene. Det er ikke nok til \u00e5 stoppe piratvirksomheten, men det er et godt bidrag, som sammen med innsats fra andre land vil v\u00e6re effektivt. Norge er en stor sj\u00f8fartsnasjon. Vi har et ansvar. Vi skal sende et Orion-fly som skal v\u00e6re i virksomhet i omr\u00e5det, men det er ikke nok. Jeg mener det er usolidarisk av Norge \u00e5 skyve nesten hele byrden over p\u00e5 andre land. Norge har moderne og slagkraftige krigsskip, og vi har \u00f8konomiske ressurser som beh\u00f8ves for \u00e5 gj\u00f8re en aktiv innsats. Dessverre m\u00e5 vi sl\u00e5 fast at regjeringen har v\u00e6rt tafatt og passiv. Forsvarsministeren har hittil bare nevnt at en fregatt kan deployeres i 2012. N\u00e5r i 2012 vet vi lite om. Det kan med andre ord dreie seg om halvannet \u00e5r f\u00f8r en fregatt er p\u00e5 plass. Regjeringen dobbeltkommuniserer. Den ene statsr\u00e5den kommuniserer ett syn, en annen statsr\u00e5d det stikk motsatte. Statsr\u00e5d Faremos passivitet st\u00e5r i grell kontrast til statsr\u00e5d Giskes \u00f8nske om handling. Mindretallet i utenriks- og forsvarskomiteen \u00f8nsker derfor \u00e5 styrke NATO-operasjonen Ocean Shield ved at vi stiller en fregatt til disposisjon igjen i \u00e5r, og s\u00e5 snart som mulig. Jeg tar derfor opp forslaget fra komiteens mindretall.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal ta replikken meget alvorlig. Men det er n\u00f8dvendig \u00e5 si f\u00f8rst at det er litt overraskende at Fremskrittspartiet velger \u00e5 ta replikk p\u00e5 SV om kommune\u00f8konomi. Uten at jeg husker detaljene i Fremskrittspartiets opplegg, innbiller jeg meg at vi snakker om en fjerning av skatter og avgifter i st\u00f8rrelsesorden 23 milliarder kr. S\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig mulig \u00e5 mate alle de \u00f8konomiske modellene inn i en datamaskin, som p\u00e5 den andre siden spyr ut et resultat som sier at da kommer folk til \u00e5 jobbe s\u00e5 og s\u00e5 mye mer, og da kommer folk til \u00e5 jobbe slik, og dermed f\u00e5r en et plussresultat. Alle vet at det ikke er riktig. Det var Margaret Thatchers store id\u00e9 p\u00e5 1980-tallet i England: Hvis en bare fjernet skattene, kom folk til \u00e5 jobbe s\u00e5 mye mer. Aldri har arbeidsledigheten eksplodert i st\u00f8rre grad enn den gjorde under Margaret Thatcher. Det er klart at et h\u00f8yt fellesskapsforbruk er hele n\u00f8kkelen b\u00e5de til sysselsetting, til velferd, til alt det viktige som vi holder p\u00e5 med. Jeg har truffet mange Fremskrittsparti-lokalpolitikere som kommer til meg og klager sin n\u00f8d over hvordan situasjonen er i Kommune-Norge. Fremskrittspartiet har etter hvert ganske mange kommunepolitikere som sitter og sliter med akkurat de samme problemene som v\u00e5re folk sliter med. For de har de samme foreldrene p\u00e5 d\u00f8ren: Hvorfor skal du legge ned barnehageplassen min? Hvorfor skal SFO-taksten g\u00e5 opp? Hvor er det blitt av det vi var lovet? Fremskrittspartiets lokalpolitikere har akkurat de samme menneskene p\u00e5 d\u00f8ren som v\u00e5re folk har. Men hva er det Fremskrittspartiet p\u00e5 Stortinget gj\u00f8r? Jo, de mater mange modeller inn i en sv\u00e6r maskin og sier at de styrker kommune\u00f8konomien. Men det er ikke et menneske i verden som tror p\u00e5 det. Alle vet at Fremskrittspartiet har ett m\u00e5l for \u00f8ye, og det er \u00e5 redusere statens og kommunenes inntekter gjennom lavere skatter og avgifter, for p\u00e5 den m\u00e5ten tror man at samfunnet blir bedre. Vi har det helt motsatte utgangspunkt. Vi \u00f8nsker \u00e5 styrke kommunenes \u00f8konomi fordi det er der velferd skapes, det er slik gode kommuner skapes, det er der solidaritet skapes, og det er der man skaper viktige, gode verdier for v\u00e5re barn og unge. Det er SV stolt av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Det var kanskje \u00e5ret f\u00f8r det var de st\u00f8rste skadene med Galven-tispa. Men la n\u00e5 det ligge, det er mulig jeg husker feil der. Vi vil ha tett kontakt med den svenske forvaltningen for \u00e5 kunne f\u00f8lge ulven og vurdere tiltak. Vi vil ha tett kontakt med fylkesmennene, i dette tilfellet spesielt fylkesmannen i Hedmark, som er viktigst hvis vi snakker om Stange\u2013Ringsaker-omr\u00e5det, og vi vil vurdere det straks hvis det eventuelt skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re skade. I praksis er det jo to mulige tiltak: Det ene er \u00e5 fange ulven og flytte den, og det andre er \u00e5 jakte p\u00e5 ulven og fjerne den. Begge disse tiltakene vil selvsagt bli vurdert hvis ulven skulle gj\u00f8re betydelig skade. Men la meg legge til at p\u00e5 fredag reiser jeg til \u00d8yer i Gudbrandsdalen for \u00e5 snakke med saueb\u00f8nder der i forkant av beitesesongen. Selvf\u00f8lgelig er ikke situasjonen lik to steder. Den er ikke n\u00f8dvendigvis den samme i \u00d8yer som i Stange og Ringsaker, men det er ikke langt fra Stange og Ringsaker, s\u00e5 det vil alts\u00e5 v\u00e6re en del av forberedelsene til \u00e5 ha en dialog med n\u00e6ringen om hva som er riktig \u00e5 gj\u00f8re.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-04"}
+{"label": "0", "text": "La meg starte med en hilsen tilbake til saksordf\u00f8reren: Turen i Afghanistan var s\u00e6rdeles flott. Selv om jeg vet at dere hadde en spennende h\u00f8ring, ville jeg ha gjort det samme valget \u00e9n gang til \u2013 med all respekt for Stortinget. Representanten Myrli sa at flyvalget var avgjort \u2013 det var liksom ikke noen problemstilling, for det vedtaket var gjort tidligere. Det er mulig at jeg tar feil, men jeg har ogs\u00e5 hatt en forst\u00e5else av at et vedtak her bare gjaldt til neste vedtak var gjort. Det er vel et faktum at b\u00e5de regjeringer og storting har skiftet standpunkt underveis i en sak. Eller har jeg misforst\u00e5tt? Det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re om det er slik at alt Stortinget og regjeringen gj\u00f8r, er absolutt. Det tror jeg dessverre ikke er sant. For i s\u00e5 fall: Hvorfor er vi da bekymret for kontraktene til industrien? Hvis dette l\u00f8pet er gjort, kan vi da bekymre oss for det? Da er det ikke noe problem lenger, for da har vi gjort valget: Vi skal ha dem uansett, uavhengig av kostnader og hele pakka. Det tror jeg egentlig ikke man vil. Jeg tror man \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re hands on n\u00e5r det gjelder b\u00e5de \u00f8konomi og flere ting. Til representanten Gustavsen: Ingenting ville v\u00e6rt bedre enn om vi kunne f\u00e5 kontraktene her i landet, at vi kunne f\u00e5 leveranser tilsvarende kj\u00f8pet \u2013 det deler jeg fullt ut. Det ville v\u00e6rt perfekt og flott. Men utfordringen er, som representanten selv sa, at vi har en \u00abbest value\u00bb-situasjon. Vi kan alts\u00e5 ende opp med at vi ikke f\u00e5r det. Og hva er svaret da? Jeg oppfattet at statsr\u00e5den ikke svarte p\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til henne om det tidligere i dag. S\u00e5 da er jeg tilbake til der saksordf\u00f8reren var: Vi har tatt valget. Vi skal ha flyene koste hva det koste vil, og de forbeholdene som vi har tatt, har en variabel substans. S\u00e5 til SVs parlamentariske leder, som jeg registrerte var bekymret for Fremskrittspartiets holdning: Vi har alts\u00e5 tatt det ansvaret, som representanten Svein Roald Hansen var inne p\u00e5. Vi ser at flyet g\u00e5r n\u00e5, for \u00e5 si det p\u00e5 den m\u00e5ten. Vi skal v\u00e6re medansvarlige og si ja til \u00e5 kj\u00f8pe de fire flyene. Jeg registrerer at SVs parlamentariske leder ikke kommenterer at han da har hatt det \u00e6refulle oppdrag \u00e5 s\u00f8rge for at SV som regjeringsparti bidrar til \u00e5 styrke amerikansk forsvarsindustri tungt. Det er jo en gledens dag for dem av oss som synes at det er smart. S\u00e5 til statsr\u00e5den: Statsr\u00e5den prater om velvilligheten mellom regjering og storting. Ja, den velvilligheten skyldes alts\u00e5 prim\u00e6rt Stortingets \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 mer fakta p\u00e5 bordet fordi det var mangelfullt. S\u00e5 sier statsr\u00e5den noe som jeg ble fascinert over. Hun sa: Da man fremmet proposisjonen for Stortinget, la man ut masse informasjon p\u00e5 FDs hjemmeside. Med all mulig respekt: Forsvarsdepartementets hjemmeside er ikke noen veggavis for Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke stor uenighet mellom undertegnede og representanten L\u00f8nning i denne saken, men jeg vil dvele litt ved formuleringen som gjaldt st\u00f8rrelsen p\u00e5 det finansielle bidraget. N\u00e5r det gjaldt forhandlingene vedr\u00f8rende kvoter p\u00e5 fisk, innr\u00f8mmet representanten L\u00f8nning at det var kun den nest beste l\u00f8sning. N\u00e5r det gjaldt det finansielle bidraget, fikk man n\u00e6rmest inntrykk av at siden vi er s\u00e5 rike, var det rimelig greit at bidraget ble p\u00e5 den st\u00f8rrelsen det ble. Er representanten L\u00f8nning komfortabel og bekvem med at det er et finansielt bidrag p\u00e5 1,8 milliarder kr pr. \u00e5r? Jeg sp\u00f8r fordi det kan godt hende at E\u00d8S skal utvides ogs\u00e5 fremover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-01-29"}
+{"label": "0", "text": "Det var ikke min mening at denne saken skulle forlenges til kveldsm\u00f8tet, men n\u00e5r jeg n\u00e5 engang bad om ordet, var det med bakgrunn i at b\u00e5de statsr\u00e5den og Inga Marte Thorkildsen kom med innlegg som er uten rot i virkeligheten n\u00e5r de beskriver Fremskrittspartiets politikk. Statsr\u00e5den nevnte at st\u00f8rrelsen p\u00e5 pengeboka ikke m\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 god omsorg, og Thorkildsen sa at med Fremskrittspartiets politikk vil det kunne bli et klasseskille innenfor helse og omsorg. Dette klasseskillet er allerede til stede i Norge innenfor helse og omsorg. Dette klasseskillet har v\u00e6rt der de siste 20 \u00e5rene. Alle med h\u00f8y utdanning, god jobb og h\u00f8y l\u00f8nn eller som bare har god r\u00e5d, har benyttet seg av omsorgs- og helsetilbud i utlandet i lang, lang tid. De som st\u00e5r i k\u00f8 i Norge i dag, er folk flest, som ikke har r\u00e5d til disse tjenestene p\u00e5 et tidlig tidspunkt. Det er jo nettopp Arbeiderpartiets politikk som har f\u00f8rt til disse sosiale skillene mellom dem som kan tillate seg \u00e5 kj\u00f8pe seg fram i k\u00f8en, og folk flest som m\u00e5 godta \u00e5 vente, bl.a. gjennom sykel\u00f8nnssystemet. Dette finner man riktig sett ut fra en samfunns\u00f8konomisk helhetstenkning. Den viktigste grunnen til dette er nettopp at man ikke klarer \u00e5 ta i bruk de ressursene som ligger der innenfor helse og omsorg. Den andre grunnen er at man ikke \u00f8nsker \u00e5 gi dem som trenger det, juridisk bindende rettigheter. Det at man ikke \u00f8nsker juridiske rettigheter, fratar pasientene makten, og det styrker makten til byr\u00e5kratiet. Fremskrittspartiet har fremmet denne typen forslag i en \u00e5rrekke, og vi gj\u00f8r det ogs\u00e5 i dag. Det Regjeringen \u00f8nsker, er et tilbud til dem som trenger et helse- eller omsorgstilbud, ved at byr\u00e5krater, som ikke har kjennskap til den enkeltes \u00f8nsker, skal f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme over den enkelte. Dette er en gjennomf\u00f8ring av en elitistisk tankegang hvor den enkelte blir fratatt alle rettigheter, og rettighetene og makten blir overf\u00f8rt til byr\u00e5krater. Det er denne makten Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet \u00f8nsker \u00e5 beholde, fordi de tror at de vet bedre og kan ta klokere valg enn det enkelte mennesket. Hva er galt med at fru Hansen eller hr. Larsen f\u00e5r en mulighet til \u00e5 kunne velge bort et helse- eller omsorgstilbud som de er misforn\u00f8yd med? Det er trist at noen tror de er blitt gitt en gave til \u00e5 bestemme over og p\u00e5 vegne av andre, n\u00e5r den enkelte kan gj\u00f8re et valg selv, spesielt med tanke p\u00e5 at det er 70 pst. av de eldre som klarer seg helt utmerket alene og kan ta sine egne valg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-26"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til det siste statsr\u00e5den sa om at det er instruksen om \u00e5 utvise mulla Krekar eller inndra hans oppholdstillatelse som er den operative delen av forslaget. Premissene ligger i det jeg sa fra talerstolen. Jeg nevnte faktisk rikets sikkerhet to ganger. Statsr\u00e5den har bekreftet at b\u00e5de rikets sikkerhet og utenrikspolitiske \u00e5rsaker kan legges til grunn. Begge deler tilsier at mulla Krekars oppholdstillatelse i Norge inndras. Jeg vil gjerne sp\u00f8rre: Hva er \u00e5rsaken til at Regjeringen eller statsr\u00e5den ikke har benyttet den muligheten hun selv bekrefter \u00e5 ha, til \u00e5 s\u00f8rge for at mulla Krekar for lengst har mistet sin oppholdstillatelse? Det er mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den. S\u00e5 vil jeg sp\u00f8rre: Har Regjeringen f\u00e5tt noen henvendelser, anmodninger, r\u00e5d, synspunkter p\u00e5 dette fra andre lands myndigheter, f.eks. Nederland, Amerika eller andre land som har en interesse for mulla Krekar? Eller er dette vurdert helt isolert i den norske regjering? Det er det andre sp\u00f8rsm\u00e5let. Men hovedsp\u00f8rsm\u00e5let mitt er alts\u00e5: N\u00e5r Regjeringen selv i september/oktober hadde sterke meninger om dette, hvorfor er ikke denne saken ferdigbehandlet i Regjeringen? Hvorfor ligger den der og flyter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er ei viktig sak interpellanten tek opp. SV er oppteke av levande bygder og eit landbruk som kan f\u00f8reg\u00e5 i alle delar av landet, ogs\u00e5 p\u00e5 Vestlandet og i Vest-Agder der eg kjem fr\u00e5. Vi er opptekne av eit landbruk som kan klare seg under vanskelege naturgitte f\u00f8resetnader, slik at ein kan utnytte dei naturressursane som Noreg har, og som er viktige i den globale matvareproduksjonen. Eg var i helga p\u00e5 eit seminar der ein presenterte forskingsresultat som viste at dei sm\u00e5 bruka kan ha like gode inntekter pr. \u00e5rsverk som dei store bruka. Det viser at vi for \u00e5 ta vare p\u00e5 breidda i norsk landbruk, for \u00e5 ta vare p\u00e5 den dyrka jorda som vi har, slik at ho framleis skal bli dyrka, treng deltidsbonden. Vi treng den bonden som har eit mindre gardsbruk enn det som skaper full sysselsetjing. Difor er det, som interpellanten var inne p\u00e5, veldig viktig at vi legg til rette for at vi f\u00e5r ei tilleggsn\u00e6ring som passar i kombinasjon med eit landbruk, som passar til \u00e5 drive eit gardsbruk som kanskje ikkje gir eit heilt \u00e5rsverk, eller som kanskje ikkje gir eit heilt \u00e5rsverk til fleire familiemedlemmer som \u00f8nskjer \u00e5 jobbe p\u00e5 bruket. S\u00e5 utgangspunktet for interpellasjonen er veldig bra og veldig i tr\u00e5d med den politikken som SV meiner vi m\u00e5 f\u00f8re dersom vi skal ha levande bygder, og dersom vi skal ha landbruk i heile landet. Problemet er at Framstegspartiet berre har ei l\u00f8ysing p\u00e5 alt. Same kva det har blitt interpellert om fr\u00e5 Framstegspartiet i landbrukspolitikken i det siste, er det eitt forslag til l\u00f8ysing: meir liberalisme, mindre fellesskap, mindre solidaritet. Framstegspartiet vil ha eit frislepp, eit frislepp som vil avfolke mange bygder, og som vil f\u00f8re til ei drastisk nedlegging av landbruket i Bygde-Noreg. Noreg er eit variert og kronglete land. Eg kjem fr\u00e5 ein gard der vi pleier \u00e5 seie at det er s\u00e5 bratt at hadde det vore litt brattare, kunne vi ha brukt han p\u00e5 begge sider. S\u00e5 det er heilt opplagt at det i ein slik situasjon ikkje kan vere same vilk\u00e5r for flatbygdene p\u00e5 Austlandet som for brattbygdene p\u00e5 Vestlandet. Det er det som er bygd inn i norsk landbrukspolitikk. Ein har eit mangfald av dyrkbar mark, og for at ho skal bli dyrka, m\u00e5 vi ha ulike vilk\u00e5r i ulike delar av landet. For \u00e5 f\u00e5 til det m\u00e5 vi ha reguleringar. Det er umogleg \u00e5 tenkje seg at det kunne ha vore drive gardsbruk p\u00e5 den garden eg kjem fr\u00e5, dersom vi ikkje hadde hatt dei solidariske ordningane med forhandlingar, reguleringar og kollektive l\u00f8ysingar som det vi har utvikla i Noreg. Men det er akkurat desse ordningane som Framstegspartiet vil til livs. Framstegspartiet vil til livs dei kollektive ordningane. F\u00f8resetnaden for \u00e5 kunne drive ein kombinasjon av landbruk og turisme er jo at det er landbruk. Det hjelper ikkje veldig mykje \u00e5 argumentere for ein kombinasjon av landbruk og turisme dersom ein har ein politikk som f\u00f8rer til at landbruket blir lagt ned. Det Framstegspartiet legg opp til, er eit frislepp som gjer at det l\u00f8nner seg for bonden \u00e5 g\u00e5 ut av landbruket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det er rimelig defensivt av statsr\u00e5den \u00e5 henvise til et tariffoppgj\u00f8r n\u00e5r det gjelder en s\u00e5pass alvorlig sak som dette vi her snakker om. Det dreier seg om en \u00e5rlig bevilgning p\u00e5 4 mill. kr for \u00e5 opprettholde en brannberedskap til sj\u00f8s. Her i landet har vi en tradisjon for \u00e5 tr\u00e5 til n\u00e5r ulykkene skjer, og da er vi ganske runde n\u00e5r det gjelder \u00e5 bevilge penger. Det er vel og bra. Men kan statsr\u00e5den tenke seg at vi kan bli flinkere til \u00e5 sette av midler til de forebyggende tiltak, slik at vi slipper \u00e5 oppleve ulykkene? Jeg vil bare henvise til Dagsavisen den 10. april, hvor direkt\u00f8r i Direktoratet for sivilt beredskap, Helen B\u00f8sterud, sier noe av det samme: \u00abBeredskapen i det norske samfunnet i dag er for d\u00e5rlig organisert, og situasjonen er s\u00e5 alvorlig at liv, helse og verdier kan v\u00e6re un\u00f8dvendig truet.\u00bb Dette gjelder ikke minst brannberedskapen til sj\u00f8s. Derfor m\u00e5 jeg sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Hvilke tiltak har hun tenkt \u00e5 sette i verk for \u00e5 f\u00e5 en ordning p\u00e5 dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-12"}
+{"label": "1", "text": "I forrige periode deltok Venstre i en mindretallsregjering som aksepterte kutt i forskning p\u00e5 klima og milj\u00f8 i budsjettforliket med Fremskrittspartiet. Blant annet kuttet man 60 mill. kr i 2003-budsjettet. I denne perioden har vi hatt h\u00f8yere vekst i forskningsinnsatsen enn da Venstre satt i regjering, vi har styrket forskningen, vi har styrket studentvelferden, og vi har styrket klimaforskningen. Det blir da vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor Venstre som erkl\u00e6rt milj\u00f8parti vil erstatte en r\u00f8d-gr\u00f8nn, klimavennlig og kunnskapsrik kunnskapspolitikk med et regjeringsalternativ som historisk sett leder til kutt i milj\u00f8- og klimaforskningen. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let blir: Kan D\u00f8rum utdype hvorfor Venstre \u2013 med de erfaringene de har gjort seg \u2013 vender seg mot H\u00f8yre og Fremskrittspartiet n\u00e5r de skal finne alliansepartnere i forskningspolitikken?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har den glede \u00e5 framsette et representantforslag p\u00e5 vegne av representantene Kari Kj\u00f8naas Kjos, Kenneth Svendsen, \u00d8yvind Korsberg og meg selv om \u00e5 legge til rette for en helhetlig gjennomgang av de forhold som barna p\u00e5 kysthospitalene ble utsatt for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Denne Regjeringen har vist et \u00f8nske om \u00e5 skyve stadig st\u00f8rre byrder over p\u00e5 brukerne av helsevesenet, og da bl.a. i form av \u00f8kte egenandelstak. Regjeringen \u00f8nsket i sitt budsjettforslag for 1998 \u00e5 \u00f8ke egenandelstaket fra 1\u00a0290\u00a0kr til 1\u00a0390\u00a0kr. Dette ble heldigvis stoppet i forhandlinger mellom Fremskrittspartiet, H\u00f8yre og regjeringspartiene. I det opprinnelige forslaget for 1999 var det lagt inn en \u00f8kning fra 1\u00a0290\u00a0kr til 1\u00a0550\u00a0kr. Dette ble ogs\u00e5 heldigvis stoppet i det forliket som kom med H\u00f8yre, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Komiteen har ogs\u00e5 i flere merknader \u2013 fra forskjellige partier og partikonstellasjoner \u2013 henvist til at snart m\u00e5 nok v\u00e6re nok n\u00e5r det gjelder egenandeler, fordi byrdene n\u00e5 blir stadig st\u00f8rre for befolkningen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren er: Tar sosialministeren disse signalene n\u00e5r det gjelder egenandeler p\u00e5 alvor, slik at man i hvert fall neste \u00e5r kan slippe \u00e5 f\u00e5 disse \u00f8kningene fra sosialministeren?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abTotale kostnader per passasjer og kilometer p\u00e5 tog kontra ekspressbusser er et viktig samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 et s\u00e5 godt tilbud til de reisende som mulig. Hva er, som et eksempel, de absolutte kostnader fordelt per passasjer p\u00e5 en strekning p\u00e5 R\u00f8rosbanen mellom Tynset og Oslo?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-21"}
+{"label": "0", "text": "Sett fra et forbrukerperspektiv: Vi bruker nettet mer og mer, og veldig ofte er det slik at flere og flere av arbeidsoppgavene faller p\u00e5 forbrukeren i tilknytning til den finansinstitusjonen eller den offentlige institusjonen som man opps\u00f8ker. Veldig ofte er det slik at arbeidsmengden blir skj\u00f8vet over p\u00e5 forbrukeren, samtidig som forbrukeren opplever \u00e5 m\u00e5tte betale mer for en tjeneste. P\u00e5 den ene siden effektiviserer man, p\u00e5 den andre siden f\u00e5r man andre til \u00e5 gj\u00f8re jobben \u2013 som da i tillegg m\u00e5 betale mer for den tjenesten man faktisk utf\u00f8rer. Hvilke tanker har statsr\u00e5den rundt det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har bare lyst til \u00e5 korrigere representanten Gustavsen med hensyn til hva jeg sa innledningsvis i mitt f\u00f8rste innlegg. Det var at jeg stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved om vi skulle b\u00f8ye oss for frykten for \u00e5 s\u00e5re noen fordi de har en religi\u00f8s eller politisk overbevisning. Jeg mener at vi m\u00e5 evne \u00e5 tenke litt bredere enn som s\u00e5. Til det siste sp\u00f8rsm\u00e5let har jeg bare lyst til \u00e5 si at v\u00e5r intensjon med og v\u00e5r bakgrunn for \u00e5 fremme dette forslaget er at vi mener at uniformer, det v\u00e6re seg om det er i Politiet eller Forsvaret, som er et av statens viktigste virkemidler, skal v\u00e6re fokusert og ha ett symbol, og det er det norske flagget. Det er det man sl\u00e5ss for og skal ut og sl\u00e5ss med n\u00e5r man er i det norske forsvaret. Jeg synes det er noe besynderlig at man etter dagens reglement ikke kan b\u00e6re uniform ved eksempelvis lovlige politiske demonstrasjoner. Da st\u00e5r det eksplisitt i dagens reglement at man m\u00e5 g\u00e5 i sivil. Men samtidig kan man alts\u00e5 i daglig tjeneste g\u00e5 rundt med politiske eller religi\u00f8se symboler. S\u00e5 sier man at det ikke er et problem i dag. La meg da bare vise til at rett oppe i gaten her ligger Slottet. Der har vi Garden, som st\u00e5r p\u00e5 24-timersvakt, og som ogs\u00e5 har begrenset politimyndighet i dag. Jeg har ikke registrert \u2013 og jeg har v\u00e6rt i Garden selv og avtjent min verneplikt der \u2013 at det har st\u00e5tt en gardist foran Slottet med eksempelvis hijab. Jeg lurer p\u00e5 hvordan de som hadde tatt turen opp dit, og det er det mange som gj\u00f8r hver eneste dag, som ser p\u00e5 vaktparaden og p\u00e5 soldatene og tar bilder, ville reagert dersom man s\u00e5 en gardist med dette. For er det noe Garden er stolt av, er det nettopp uniformen sin, med denne flotte hatten med dusk. Det er noe alle gardister gjerne g\u00e5r med og er stolte av \u00e5 b\u00e6re. Jeg m\u00e5 si at jeg har fulgt denne debatten med litt interesse, og jeg synes ikke den argumentasjonen som blir presentert fra representanter for de sosialistiske partiene, er god nok. Jeg registrerer at det tydeligvis er uenighet mellom den statsr\u00e5den som sitter her i salen, og hennes kollega Tadjik n\u00e5r det gjelder bruk av denne type symboler p\u00e5 uniformer som faller inn under den norske stats virkemiddelapparat. Det synes jeg er synd. Men jeg ser at vi kommer ikke s\u00e5 veldig mye videre i denne debatten s\u00e5nn som det er n\u00e5, derfor velger jeg \u00e5 avslutte der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-07"}
+{"label": "0", "text": "La meg sl\u00e5 helt klart fast at Fremskrittspartiet er imot fedrekvoten fordi vi \u00f8nsker at foreldrene selv skal kunne f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme fordelingen av de ukene de skal ha. Det Fremskrittspartiet ogs\u00e5 \u00f8nsker, er at det skal v\u00e6re automatisk delt omsorg ved samlivsbrudd. Det er Fremskrittspartiets politikk. Vi mener at det hadde v\u00e6rt mye enklere hvis vi hadde hatt automatisk delt omsorg. Det som er viktig, er at n\u00e5r denne regjeringen er for en fedrekvote, s\u00e5 m\u00e5 logikken v\u00e6re at den ogs\u00e5 fungerer hvis det blir et samlivsbrudd. Derfor forundrer det meg at representanten her snakker om at delt omsorg, at far tar del, er en god egenskap, men ikke selv ser at det er like viktig ved et samlivsbrudd. Men kanskje synes representanten n\u00e5 at dette er en s\u00e5 god id\u00e9 at hun vil kjempe for delt omsorg ogs\u00e5 ved samlivsbrudd.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-08"}
+{"label": "0", "text": "B\u00e5de saksordf\u00f8reren og statsr\u00e5den kom i skade for \u00e5 si at en ikke kunne behandle kompensasjon til Opplysningsvesenets fond f\u00f8r dommen er endelig. Utfordringen n\u00e5 er at staten ved \u00e5 anke saken risikerer \u00e5 p\u00e5f\u00f8re skattebetalerne ytterligere kostnader gjennom at den kan bli erstatningspliktig for det tapet som da er reelt i fondet, som den i utgangspunktet har sagt den skal kompensere likevel, men ogs\u00e5 fordi saksomkostninger for motparten selvf\u00f8lgelig vil bli mye h\u00f8yere. Staten ble alts\u00e5 id\u00f8mt 1,45 mill. kr i saksomkostninger for motparten, og i tillegg kommer da saksomkostninger for staten selv. Jeg synes det er en underlig tiln\u00e6rming n\u00e5r man sier at man ikke \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan en skal l\u00f8se det tapet som b\u00e5de blir p\u00e5f\u00f8rt OVF og ogs\u00e5 Kirken, f\u00f8r en er ferdig med rettssaken. N\u00e5 g\u00e5r det for s\u00e5 vidt ikke s\u00e5 lang tid, men her kunne man v\u00e6rt f\u00f8re var og lagt opp til et system som gjorde at Kirken i hvert fall ikke ble skadelidende. S\u00e5 er det litt underlig n\u00e5r statsr\u00e5den hele tiden sier at Kirken ikke skal tape p\u00e5 dette, men vi skal ikke kompensere OVF. Hva betyr det for presteboligene? Prestene er en del av Kirken, men presteboligene eies av Opplysningsvesenets fond. Hvordan skal statsr\u00e5den gjennom \u00e5rlige budsjetter fors\u00f8ke \u00e5 kompensere for bortfallet av inntekter som er s\u00e5rt trengt av Opplysningsvesenets fond for \u00e5 pusse opp nedslitte presteg\u00e5rder og presteboliger rundt omkring i det ganske land, uten at Opplysningsvesenets fond f\u00e5r h\u00e5nd om de pengene? Jeg forst\u00e5r p\u00e5 en m\u00e5te ikke tenkningen rundt dette. Hvis staten n\u00e5 g\u00e5r p\u00e5 et tap, hvor lang tid vil det ta f\u00f8r staten er i stand til \u00e5 kompensere de reelle konsekvensene for Opplysningsvesenets fond? Det var en del av oss som var veldig tidlig ute og sa at det er avgj\u00f8rende at denne instruksen ikke settes i verk f\u00f8r en f\u00e5r avklaring p\u00e5 det rettslige sp\u00f8rsm\u00e5let etter at KA gikk til sak mot staten. Men da var det tydeligvis utrolig viktig for staten \u2013 les Regjeringen \u2013 \u00e5 f\u00e5 i gang denne tomtefesteinstruksen s\u00e5nn at en kunne f\u00e5 utl\u00f8st de tomtene uansett hva det rettslige resultatet til slutt ville bli. Jeg synes det er en beklagelig m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere en veldig viktig sak p\u00e5. Dette er en stor sak i forhold til dem som er involvert. Men det er ogs\u00e5 en viktig og stor sak i forhold til dem av oss som er opptatt av at Grunnloven i dette hus skal ha en litt tyngre betydning enn det Regjeringen har tillagt den i denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8lge opp representanten Gitmarks innlegg og si at det er riktig at det er veldig f\u00e5 kommuner som har bygd ned mye av strandsonen. Farsund kommune bygde over en 20-\u00e5rsperiode ned 2 pst. Det vil ta 100 \u00e5r \u00e5 bygge ned 10 pst. med denne farten \u2013 og de er blitt kritisert fordi de gir s\u00e5 mange dispensasjoner. Men det som er tilfellet, er at sosialistene og deres holdning hindrer at de minst bemidlede f\u00e5r seg hytte p\u00e5 S\u00f8rlandet, for p\u00e5 S\u00f8rlandet og langs Oslofjorden er det helt forskjellig. Der hvor jeg kommer fra, Farsund \u2013 som er s\u00e5 langt s\u00f8r i landet som mulig \u2013 kan alle f\u00e5 bygd seg en hytte hvis man f\u00e5r tillatelse. S\u00e5 m\u00e5 man differensiere og si at her kan det bygges, og her kan det ikke bygges. Jeg inviterer statsr\u00e5den og komiteen til \u00e5 komme og se hvordan det er i Farsund. Da ville man kanskje f\u00e5 en annen oppfatning av denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "1", "text": "I et tidligere svar her innr\u00f8mte ministeren at han ikke kunne v\u00e6re sikker p\u00e5 at noen av disse var returnert i strid med forutsetningene. Jeg skj\u00f8nner at ministeren m\u00e5 svare at han stoler p\u00e5 utlendingsforvaltningen, men er det mulig for statsr\u00e5den i hvert fall \u00e5 kunne svare p\u00e5 hvorfor retningslinjene som UDI har for internflukt i Afghanistan, ikke forholder seg helt konkret til og helt svarer til de retningslinjene som UNHCR har? Det er ikke noen tvil om at UNHCRs retningslinjer for retur av barnefamilier til internflukt er strengere, nettopp fordi de forutsetter at det m\u00e5 v\u00e6re et nettverk der som er villig til og i stand til \u00e5 gi meningsfylt st\u00f8tte. Og det kan man vel ikke si har v\u00e6rt p\u00e5 plass n\u00e5r familier m\u00e5 flykte, som det f\u00f8rste de gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-30"}
+{"label": "1", "text": "Det er lang tradisjon i norsk samfunnsliv for at fagbevegelsen har framforhandlet avtaler som senere har v\u00e6rt gyldige for alle. 37,5-timers uke og AFP-ordningen er to eksempler p\u00e5 det bare fra de siste ti \u00e5rs l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. N\u00e5r statsministeren n\u00e5 sier at hans begrunnelse for \u00e5 g\u00e5 imot at dette blir en del av l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret, er at det treffer bare noen, og n\u00e5r han samtidig sier at han er for at alle de 900\u00a0000 arbeidstakere som i dag ikke har tjenestepensjon, skal f\u00e5 det, er det bare \u00e9n logisk konklusjon p\u00e5 dette, og det er at Regjeringen ved oppf\u00f8lgingen av Pensjonskommisjonen vil foresl\u00e5 obligatorisk tjenestepensjon. Ellers er det ikke mulig \u00e5 komme med den begrunnelsen at det bare er l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret som treffer noen f\u00e5 \u2013 hvis man da mener samtidig at denne tjenestepensjonsordningen skal treffe alle arbeidstakere. Derfor er et naturlig oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren: Forst\u00e5r jeg n\u00e5 statsministeren riktig, og vil det bety at en logisk oppf\u00f8lging av dette vil v\u00e6re at Regjeringen vil foresl\u00e5 obligatorisk tjenestepensjon for alle, og at det derfor ikke er n\u00f8dvendig at det blir en del av l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-25"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst bare sl\u00e5 fast at det er ingen som pr\u00f8ver \u00e5 spille offer her. Hvis det er noen som har spilt offer etter 22. juli, er det til de grader Arbeiderpartiet, og det b\u00f8r de ogs\u00e5 gj\u00f8re, for de var et av de store ofrene. Og det er det Arbeiderpartiet n\u00e5 tydeligvis har lagt en strategi p\u00e5 \u2013 \u00e5 videref\u00f8re denne debatten gjennom \u00e5 angripe Fremskrittspartiet. Vi skal st\u00e5 oppreist og ta denne debatten, men jeg vil gjerne utfordre utenriksministeren, for utenriksministeren har ogs\u00e5 v\u00e6rt ute og betraktet noen av Fremskrittspartiets representanter som hatske og ondskapsfulle. Jeg vil be om hjelp fra utenriksministeren: Dersom ord f\u00f8rer til handling, noe utenriksministeren ogs\u00e5 har antydet, er det slik at ord fra Fremskrittspartiet kan f\u00f8re til handling, men ikke ord fra Arbeiderpartiet \u2013 n\u00e5r Arbeiderpartiet snakker om islamisering, n\u00e5r Arbeiderpartiet kaller muslimske ledere for m\u00f8rkemenn, n\u00e5r Arbeiderpartiet er motstander av burka? Eller: N\u00e5r Arbeiderpartiet sier at Fremskrittspartiet skal bekjempes med alle midler, hvilke midler er det da man skal bruke?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer \u00f8kende uenighet i milj\u00f8politikken mellom de gamle regjeringspartiene Venstre og H\u00f8yre. Vi f\u00e5r kritikk fra H\u00f8yre for \u00e5 v\u00e6re for milj\u00f8vennlige, fordi vi ikke vil \u00e5pne for \u00e5 bygge sterkt forurensende gasskraftverk uten krav om CO2-h\u00e5ndtering. Samtidig kritiseres vi fra Venstre for ikke \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8vennlige nok. Den milj\u00f8politiske avstanden har \u00f8kt mellom Venstre og H\u00f8yre etter at de forlot regjeringskvartalet. Denne avstanden er ogs\u00e5 en pekepinn p\u00e5 hvorfor den forrige regjeringen ikke fikk til en milj\u00f8vennlig h\u00e5ndtering av CO2-utslippene, p\u00e5 tross av l\u00f8ftene i Sem-erkl\u00e6ringen. Gunnar Kvassheims innlegg viser at Venstres milj\u00f8politikk har hatt godt av regjeringsskiftet. Regjeringsskiftet har i tillegg v\u00e6rt bra for dem som \u00f8nsker CO2-h\u00e5ndtering og satsing p\u00e5 ny fornybar energi. Men jeg m\u00e5 bare gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let som representanten Hansen stilte: Ser Kvassheim for seg at en allianse mellom H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, der Venstre er med, l\u00f8ser de utfordringene vi st\u00e5r overfor n\u00e5r det gjelder \u00e5 redusere utslippene av klimagasser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke statsr\u00e5d Knut Storberget for at han s\u00e5 sporty stiller opp p\u00e5 s\u00e5 kort varsel, da Karita Bekkemellem er blitt syk. Dette er en interpellasjon som jeg tar opp fordi jeg er alvorlig bekymret for om hjelpeapparatet og rettsapparatet har forst\u00e5tt hvor skadelig det er for et barn \u00e5 vokse opp med vold i familien \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r barnet ikke blir sl\u00e5tt sj\u00f8l. Inntil nylig har vi hatt avgj\u00f8relser i domstolene som tyder p\u00e5 at man har sett p\u00e5 familievold som enkelthendelser, ikke som en tilstand som barnet kontinuerlig ber\u00f8res av. Og jeg tror jeg har belegg for \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at sv\u00e6rt mange innen retts- og hjelpeapparatet ikke er klar over at barn som er vitne til at moren blir utsatt for vold, faktisk kan bli mer skadet enn dersom de sj\u00f8l blir sl\u00e5tt. \u00d8yvind Aschjem fra Alternativ til Vold sier i dagens Aftenposten: \u00abBarn som vokser opp med vold i familien, er ikke lenger \u00e5 betrakte som vitner, men som direkte utsatt.\u00bb Vi h\u00f8rer stadig gjennom media, og gjennom direkte kontakt til mange av oss her p\u00e5 huset, om m\u00f8dre som fortviler fordi barnas far har f\u00e5tt samv\u00e6rsrett til tross for at han har mishandlet og truet henne. Da jeg ble valgt inn p\u00e5 Stortinget i 2001, m\u00f8tte jeg til og med kvinner som hadde f\u00e5tt innvilget bosted p\u00e5 s\u00e5kalt kode 6, dvs. at de bodde p\u00e5 hemmelig adresse fordi de fryktet s\u00e5 sterkt \u00e5 bli utsatt for vold eller drap, men som opplevde at de til tross for dette ble p\u00e5lagt \u00e5 s\u00f8rge for at mannen de hadde flyktet fra, skulle f\u00e5 v\u00e6re sammen med barna. Dermed m\u00e5tte de likevel bo i n\u00e6rheten av ham. Flere opplevde til og med at offentlige etater ikke sikret opplysninger om bosted, og mange barn har opplevd et forferdelig press p\u00e5 \u00e5 gi sin far opplysninger om hvor moren bor, og hvem hun er sammen med. Et annet eksempel p\u00e5 vanvittig praksis fikk vi 6. november i \u00e5r. Da kunne vi h\u00f8re p\u00e5 NRK om en kvinne som m\u00e5tte betale flere tusen kroner i m\u00e5neden for \u00e5 finansiere tilsyn ved samv\u00e6r, sj\u00f8l om det er retten som har p\u00e5lagt tilsyn fordi eksmannen hennes er voldelig og hun har voldsalarm. Politiet har funnet ti v\u00e5pen hjemme hos mannen \u2013 men samv\u00e6r med barna, det skal han alts\u00e5 ha. Vi vet nok om konsekvensene av \u00e5 vokse opp med vold i familien. Alternativ til Vold ansl\u00e5r at om lag 100 000 barn vokser opp i voldsutsatte familier. Familievold r\u00f8rer ved barnets fundamentale opplevelse av trygghet, og trygghet er en forutsetning for barnets utvikling og tilknytning. Barn som lever i et voldshjem, kan faktisk f\u00e5 skader p\u00e5 hjernen. Dette er p\u00e5vist av bl.a. Bruce Perry i 2004. Fordi hjernen fokuserer all sin energi p\u00e5 volden og truslene rundt seg, blir andre deler av hjernen underutviklet. En oppsummering av 47 ulike studier viser at barn som lever i voldsutsatte hjem, ofte er mer utagerende, mer aggressive, skaper mer konflikter og har en mer \u00abantisosial\u00bb atferd enn andre barn. Andre er innagerende, engstelige og triste, og den fysiske helsen er ofte d\u00e5rligere enn hos andre barn. Mange studier fra ulike fag gir grunnlag for \u00e5 si f\u00f8lgende: Krenkede og skadde jenter \u2013 vi vet dessverre for lite om guttene \u2013 vokser opp til \u00e5 bli krenkede og skadde kvinner, som blir m\u00f8dre til barn som blir krenket og skadet. Den generasjonsovergripende effekten av kvinners voldserfaring er n\u00e5 sv\u00e6rt godt dokumentert. Den tilsier at misbrukte kvinner, s\u00e6rlig hvis de ogs\u00e5 har v\u00e6rt misbrukte jenter, har stor risiko for en rekke problemer og sykdommer, som spiseforstyrrelser, stor overvekt, kroniske smerter, kroniske sykdommer, seksuelle problemer, sj\u00f8lmordsfare, sj\u00f8lskade, rusmisbruk osv. Dette er derfor ytterst alvorlig, og det er sv\u00e6rt viktig at kunnskapen benyttes aktivt \u2013 ikke minst av helsevesenet \u2013 for \u00e5 avdekke og forebygge vold og overgrep, og gi adekvate tilbud til mennesker med slike erfaringer. Dr. med. og allmennlege Anna Luise Kirkengen har i sin bok \u00abHvordan krenkede barn blir syke voksne\u00bb vist hvordan krenkelser som vold og overgrep p\u00e5virker barns helse gjennom et helt liv hvis de ikke f\u00e5r hjelp. Og f\u00e5r de hjelp? Det er min p\u00e5stand at vi ikke har et godt nok apparat til \u00e5 hjelpe barn som lever med vold i familien, eller for den saks skyld barn som blir utsatt for overgrep. I sommer hospiterte jeg en uke p\u00e5 barnevernskontoret i bydel Sagene. Jeg fikk v\u00e6re med p\u00e5 klientsamtaler og m\u00f8tte flere av de kvinnene som vi h\u00f8rer om i media, fortvilte kvinner som vil at barnevernet skal gripe inn og beskytte barna deres, m\u00f8dre med barn som utagerer etter langvarig mishandling og trusler, hvor barne- og ungdomspsykiatrien med all tydelighet ikke forstod hvor viktig denne volden var for barnets helse og atferd, med i stedet lette etter andre faktorer. Jeg m\u00f8tte en kvinne med fire l\u00e5ser p\u00e5 d\u00f8ra. Hun leverte barnet til samv\u00e6r n\u00e5r faren bad om det, og turte ikke engang \u00e5 be om at de skulle inng\u00e5 en avtale. Men jeg m\u00f8tte ogs\u00e5 en kvinne som kom til f\u00f8rstegangssamtale fordi legevakta hadde sendt bekymringsmelding etter at hun kom fullstendig forsl\u00e5tt som en f\u00f8lge av brutal mishandling. Hun satte stor pris p\u00e5 at legevakta hadde brydd seg om hennes barns ve og vel, og tok imot barnevernets bistand med stor takk. Og jeg m\u00f8tte barnevernsarbeidere som gj\u00f8r en fantastisk innsats, og som har tatt p\u00e5 seg rollen som koordinator for \u00e5 f\u00e5 til det viktige lokale samarbeidet mellom de som m\u00f8ter barna hver eneste dag, de som er n\u00f8dt til \u00e5 snakke sammen hvis vi skal oppn\u00e5 det m\u00e5let som de fleste snakker om: Rask og koordinert hjelp til barn som lider. Samtidig er det etter min mening tydelig at barnevernet har for begrensede muligheter til \u00e5 gi den hjelpen de burde kunne gi til disse barna, sj\u00f8l der de f\u00e5r til det viktige tverretatlige samarbeidet. Barnevernet mangler myndighet i samv\u00e6rssaker hvor alvorlige konflikter mellom foreldrene skader barna, eller hvor samv\u00e6rskonflikter er et resultat av vold og trusler. I dag er det uklart hvorvidt barnevernet kan sette i gang en unders\u00f8kelse av forholdene hjemme hos samv\u00e6rsforelder \u2013 som oftest far \u2013 dersom de frykter at barnet utsettes for omsorgssvikt eller vold. De kan ikke stoppe \u00e5penbart skadelig samv\u00e6r, eller g\u00e5 til fylkesnemnda for \u00e5 be om at dette gj\u00f8res. De kan heller ikke be om at det iverksettes tilsyn ved samv\u00e6r. De har bare to muligheter: 1.\t\u00c5 vurdere hvorvidt mor klarer \u00e5 beskytte barnet sitt godt nok mot en voldelig far. Og hvis ikke: vurdere hvorvidt mor er en god nok omsorgsperson for barnet sitt. Det betyr alts\u00e5 at de til syvende og sist kan bli n\u00f8dt til \u00e5 ta fra mor omsorgen fordi hun ikke klarer \u00e5 beskytte barnet. 2.\t\u00c5 r\u00e5de mor til \u00e5 g\u00e5 rettens vei for \u00e5 f\u00e5 stoppet samv\u00e6ret, og eventuelt anmelde far, noe sv\u00e6rt f\u00e5 \u00f8nsker eller t\u00f8r \u00e5 gj\u00f8re. Alt ansvar blir dermed lagt p\u00e5 mor. Jeg tror de fleste er enig i at dette er helt urimelig. Det er i dag ikke eksplisitt uttrykt i loven at det skal gis skjerpet straff for familievold hvis barn er vitne til volden. Det b\u00f8r det. Barna b\u00f8r ogs\u00e5 f\u00e5 en klar mulighet til voldsoffererstatning i slike saker, p\u00e5 samme m\u00e5te som i Sverige. Det tror jeg vil virke oppdragende. Dommere, advokater og andre som har betydning for utfallet av samv\u00e6rssaker, m\u00e5 f\u00e5 god kunnskap om familievoldens konsekvenser for barn, og jeg mener at det b\u00f8r vurderes om fylkesnemnda, ikke domstolene, er rette instans i samv\u00e6rskonflikter som utvikler seg s\u00e5 alvorlig at barnevernet mener at barnet lider. I tillegg m\u00e5 barneperspektivet innarbeides i rutiner og systemer i hjelpeapparatet. Psykiatrien og rusomsorgen, legevakt og annen helsetjeneste m\u00e5 f\u00e5 rutiner som gj\u00f8r at de alltid varsler barnevernet n\u00e5r de er bekymret for barn de har i behandling, eller barn av pasienter de har i behandling. Helsestasjonene er s\u00e6rlig sentrale, for vi vet at volden kvinner utsettes for, \u00f8ker n\u00e5r de er gravide. Politiet har de siste \u00e5ra f\u00e5tt langt bedre rutiner og systemer. B\u00e5de dagens justisminister og ogs\u00e5 den forrige, jeg sj\u00f8l og mange andre har v\u00e6rt p\u00e5drivere for \u00e5 f\u00e5 dette til. Mange andre hjelpeinstanser kan l\u00e6re mye av hvordan politiet har utviklet seg p\u00e5 dette feltet. I dag sier mange at de er redde for \u00e5 melde fra til barnevern eller politi, i frykt for \u00e5 ta feil. Men for barna er det langt verre at ingen gj\u00f8r noe n\u00e5r det er mistanke om at noe er galt, enn at noen reagerer un\u00f8dig. Redd Barna kaller det rett og slett for tjenestefors\u00f8mmelse n\u00e5r hjelpeapparatet lar v\u00e6re \u00e5 sende bekymringsmelding. Fra SVs side har vi store forh\u00e5pninger til Barnas hus, som skal opprettes fra neste \u00e5r, og som jeg sj\u00f8l er en av forslagsstillerne bak. Og vi har forh\u00e5pninger til at barneministeren \u2013 og gjerne ogs\u00e5 justisministeren \u2013 vil ta enda flere tverrdepartementale initiativer p\u00e5 dette feltet. Vi vet at b\u00e5de barneministeren og justisministeren er opptatt av \u00e5 beskytte barn mot vold og overgrep. Derfor \u00f8nsker vi at de tiltakene jeg har skissert, blir seri\u00f8st vurdert, som styrking av barnevernet, tydelige krav til tverretatlig samarbeid lokalt, nye og tydelige rutiner og systemer for bekymringsmeldinger, strengere reaksjoner i retten n\u00e5r barn er vitne til vold, og \u00f8kt kunnskap og kompetanse i alle ledd. Jeg tror verken hjelpeapparatet eller rettsapparatet helt har forst\u00e5tt hva det betyr for et barn \u00e5 leve med vold i familien. Jeg tror mange fortsatt sier: Ja, men han brukte jo ikke vold mot barnet. Vi m\u00e5 gj\u00f8re alt hva vi kan for \u00e5 forhindre at barn m\u00e5 lide under denne mangelen p\u00e5 forst\u00e5else.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg forsto ikke om statsr\u00e5den var enig eller ikke enig i om dette var riktig bruk, og jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5let nok en gang. Allerede 1. november 2000 hadde jeg oppe sp\u00f8rsm\u00e5l om skilting bl.a. Det er jo ganske mange n\u00e6ringsdrivende som \u00f8nsker \u00e5 sette opp skilt langsetter f.eks. rv. 3, som vi n\u00e5 omtaler, og det fikk de nei til. Dette har jeg spurt om mange ganger \u2013 b\u00e5de i 2004, 2006 og framover, fram til n\u00e5 \u2013 og alle gangene har det vist seg at man f\u00e5r avslag, nettopp p\u00e5 grunn av at en masse skilting langsetter veien tiltrekker seg bilistenes oppmerksomhet. Man skulle jo tro, med all respekt, at n\u00e5r man ser fargede elgskilt i tre som er satt opp p\u00e5 tr\u00e6rne langsetter rv. 3, har det motsatt hensikt. Det tror i hvert fall jeg. Det er mange som har snakket med meg om dette, og de skj\u00f8nner ingen ting. Det alle mener, er at det m\u00e5 v\u00e6re en annen m\u00e5te \u00e5 bruke 1 mill. kr p\u00e5 for \u00e5 \u00f8ke trafikksikkerheten. Jeg sp\u00f8r statsr\u00e5den \u00e9n gang til: Synes statsr\u00e5den det er riktig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er egentlig ganske sjelden i Stortinget at det er s\u00e5 lite behov for at en statsr\u00e5d tar ordet som i denne debatten, for her kan jeg slutte meg til s\u00e5 godt som alt som er sagt i alle innlegg, unntatt i Fremskrittspartiets. Det var en god gjennomgang av saksordf\u00f8reren. Arbeiderpartiet og H\u00f8yres innlegg inneholdt ogs\u00e5 veldig mye av det jeg har p\u00e5 hjertet. Skovholt Gitmark sa f.eks. at FN er en uunnv\u00e6rlig organisasjon, og en tungrodd organisasjon. Begge deler er uomtvistelig riktig. Uten FN ville verdenssamfunnet sett veldig mye d\u00e5rligere ut. Vi trenger FN for \u00e5 gi legitimitet. Jeg tenker f.eks. p\u00e5 situasjonen i Libya n\u00e5, hvor man er avhengig av FN for \u00e5 gi legitimitet til de tiltakene man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re. FN er ogs\u00e5 en av de viktigste utviklingsakt\u00f8rene p\u00e5 bakken rundt omkring. S\u00e5 FN er helt uunnv\u00e6rlig. FN er ikke bedre enn hva 200 land til sammen klarer \u00e5 bli enige om. FN er tungrodd. Det har v\u00e6rt tilfeller av pengemisbruk og korrupsjon. Alt dette er like riktig. Det finnes bare ett svar p\u00e5 det, nemlig at Norge som et lite land som er avhengig av FN, og som setter FN veldig h\u00f8yt, gj\u00f8r sitt aller ytterste for \u00e5 gj\u00f8re FN bedre. Det er ikke noe som helst fnugg av tvil om at Norge er en internasjonal p\u00e5driver for en FN-reform. Statsminister Stoltenberg ledet det panelet som har gjennomf\u00f8rt de st\u00f8rste forandringene i FN i de senere \u00e5r, nemlig det \u00e5 f\u00e5 til ett FN p\u00e5 landniv\u00e5. Dette har v\u00e6rt veldig vellykket i mange land \u2013 ikke s\u00e5 vellykket overalt \u2013 men i det store og hele har det v\u00e6rt en stor suksess \u00e5 f\u00e5 FN til \u00e5 opptre som \u00e9n organisasjon og ikke som et vell av mange sm\u00e5 i de landene de har aktiviteter p\u00e5 bakken. S\u00e5 Norge er en p\u00e5driver. Det betyr ikke at vi ikke kan h\u00f8ste erfaringer fra hva andre land har gjort. Sverige har v\u00e6rt nevnt her. Men jeg vil like mye si at Storbritannia i det siste har v\u00e6rt p\u00e5driver for n\u00f8dvendige og riktige reformer i FN. Det gj\u00f8r disse landene til veldig naturlige samarbeidspartnere for Norge. Vi har veldig mange av de samme ideene som Sverige og Storbritannia. Selv om de har sentrum-h\u00f8yre-regjeringer og vi har sentrum-venstre-regjering, er det p\u00e5 ingen m\u00e5te noen hindring for at vi kan samarbeide om gode reformer i FN-systemet. Jeg mener at det er akkurat det samme som gjelder for FN, som gjelder for frivillige organisasjoner, og som gjelder for statlig bistand, nemlig at det m\u00e5 v\u00e6re fokus p\u00e5 resultater. Resultater m\u00e5 kunne m\u00e5les eller sannsynliggj\u00f8res. Det betyr ikke at det er like lett \u00e5 m\u00e5le resultater p\u00e5 alle omr\u00e5der. Selvf\u00f8lgelig er det lettere \u00e5 m\u00e5le hvor mange skoleplasser eller hvor mange sykehusklinikker du kan bygge. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 m\u00e5le kvaliteten p\u00e5 utdanning eller kvaliteten p\u00e5 helsetilbudet. Det kan v\u00e6re enda mye vanskeligere \u00e5 m\u00e5le f.eks. hvordan Verdens helseorganisasjon p\u00e5virker det globale helsetilbudet, eller om FNs milj\u00f8program virkelig p\u00e5virker politikken p\u00e5 landniv\u00e5. Men det at det er vanskeligere, gj\u00f8r ikke at det er en ambisjon vi skal fjerne. Ogs\u00e5 n\u00e5r FN har en normativ rolle, og n\u00e5r FN fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5virke politikk, skal ambisjonen v\u00e6re at vi m\u00e5ler om dette har effekt. Hvis det ikke har det, pr\u00f8ver vi \u00e5 kanalisere v\u00e5re midler inn der det kan ha effekt, og vi pr\u00f8ver \u00e5 p\u00e5virke og forandre strukturer som ikke er gode nok. S\u00e5 er det enighet om et forslag om at vi skal ha en kontinuerlig vurdering av FN-organisasjonenes effektivitet. Der vil jeg bare si at n\u00e5r det gjelder arbeidet med \u00e5 videreutvikle de s\u00e5kalte profilarkene, s\u00e5 har en delegasjon allerede v\u00e6rt i Stockholm for \u00e5 f\u00e5 bedre innsikt i svenskenes gjennomgang av dette. Vi har sett at de er veldig like Norge, men vi vil fortsette med \u00e5 forbedre samarbeidet med Sverige om det. Dette vil innarbeides i budsjettproposisjonen for 2012. Vi er ogs\u00e5 aktive i det internasjonale nettverket som heter MOPAN \u2013 fin forkortelse. Det er et nettverk av 16 giverland som gjennomf\u00f8rer gjennomganger av FNs ulike organisasjoner. I 2011 vil Norge ha s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 vurdere FNs organisasjon for ern\u00e6ring og landbruk og FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger. Andre FN-organisasjoner vil bli vurdert under ledelse av andre. FNs landbruksorganisasjon er en av dem vi har hatt betydelige kritiske merknader til og derfor ogs\u00e5 har trukket ned p\u00e5 st\u00f8tten til. La meg si at noe av det mest spennende som har skjedd internasjonalt det siste \u00e5ret p\u00e5 dette omr\u00e5det, er gjennomgangen som den nye regjeringen i Storbritannia har gjort. De har gjort det enest\u00e5ende at mens de kutter bevilgningene p\u00e5 alle andre omr\u00e5der, s\u00e5 \u00f8ker de bevilgningene til bistand, og de opprettholder bevilgningene til helse. Jeg tror det er uten sidestykke i verdenshistorien at en regjering som kutter s\u00e5 mye, ikke bare lar v\u00e6re \u00e5 kutte, men faktisk \u00f8ker sitt internasjonale bidrag \u2013 det er veldig interessant og positivt \u2013 men som et ledd i det er det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt en grundig gjennomgang b\u00e5de av land og av de ulike FN-organisasjonene, inkludert Verdensbanken, Det globale fondet osv., og det er gitt karakterer til dem. I all hovedsak har de de samme vurderingene som oss, men vi skal selvf\u00f8lgelig studere de britiske synspunktene og g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dem, og ogs\u00e5, i kontakt med Mitchell, innby til samarbeid mellom Norge og Storbritannia om hvordan vi skal f\u00e5 brukt v\u00e5r samlede p\u00e5virkningskraft i riktig retning i FN-systemet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-10"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst replisere til Jan Tore Sanner, som sa at representanten Grande R\u00f8ys hadde en replikk han ikke likte. Vi registrerer at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har mye kyss, klapp og klem i disse dager. Vi registrerer det, og vi synes det er interessant. Vi synes det er n\u00f8dvendig \u00e5 sp\u00f8rre H\u00f8yre hva de egentlig holder p\u00e5 med, s\u00e6rlig fordi Bondevik selv har funnet grunn til \u00e5 advare mot dette. Jeg forstod i replikken at han synes det ble for lite kritikk av H\u00f8yre. Det skal han n\u00e5 f\u00e5 i rikelig monn \u2013 det kan jeg love representanten Sanner! Dette budsjettet er det klareste eksemplet p\u00e5 H\u00f8yre-politikk vi har hatt i denne perioden, og det desidert mest usosiale budsjettet ogs\u00e5. Det viser med all mulig tydelighet hvem det er som har makten i Regjeringen. Dette er klassiske H\u00f8yre-forslag som n\u00e5 kommer tilbake. Dette er et budsjettforslag som vil medf\u00f8re \u00f8kte forskjeller i Norge. Dette er et budsjettforslag som ikke vil medf\u00f8re en vesentlig reduksjon av arbeidsledigheten, til tross for at Norge g\u00e5r sv\u00e6rt godt om dagen. Og ikke minst, dette er et budsjett som vil gj\u00f8re at kommunene fortsatt vil slite meget tungt. Selv etter en beskjeden \u00f8kning etter budsjettforliket dekkes ikke engang skattetapet til norske kommuner opp. Det er ikke helt uten grunn at til og med H\u00f8yres egne ordf\u00f8rere n\u00e5 er sv\u00e6rt misforn\u00f8yd og klager sin n\u00f8d. De kan vel ikke v\u00e6re spesielt beroliget n\u00e5r de f\u00e5r h\u00f8re av Jan Tore Sanner, med d\u00e5rlig skjult arroganse, at kommunene har f\u00e5tt nok penger, slik han sa det i Aftenposten for to dager siden. Det som kanskje er det mest slitsomme for mange av H\u00f8yres lokalpolitikere, er at forskjellen i virkelighetsbeskrivelsen mellom stortingsbenken og regjeringskontorene og kommunene er s\u00e5 uendelig stor. H\u00f8yres lokalpolitikere rundt om i landet sliter akkurat like mye, og de m\u00f8ter de samme velgerne p\u00e5 butikken som v\u00e5re lokalpolitikere gj\u00f8r. H\u00f8yres virkelighetsoppfatning her fra Stortinget er at de har nok penger, de m\u00e5 bare bruke dem mer effektivt, som det heter p\u00e5 H\u00f8yre-spr\u00e5ket. Jeg vil tro at H\u00f8yre har betydelige problemer mange plasser lokalt, simpelthen fordi virkelighetsbeskrivelsen H\u00f8yres sentrale politikere gir, er s\u00e5 langt unna virkeligheten man m\u00f8ter i norske klasserom, i norske sykehjem eller hvor det m\u00e5tte v\u00e6re i kommunen. I dette budsjettforslaget som ble lagt fram av den H\u00f8yre-dominerte regjeringen, har vi mange klassiske, usosiale H\u00f8yre-forslag, og la meg ta noen av dem, slik at Jan Tore Sanner blir forn\u00f8yd. Man foreslo over 1\u00a0milliard\u00a0kr i \u00f8kte egenandeler nok en gang. Man skattlegger alts\u00e5 sykdom, men man skal ikke skattlegge rikdom. Man \u00f8kte sykel\u00f8nnsutbetalingen for arbeidsgivere med over 1\u00a0milliard\u00a0kr \u2013 et klassisk forslag som er typisk H\u00f8yre. Dette ble stoppet i budsjettforliket. Man gav store skattelettelser til h\u00f8yinntektsgrupper, mer enn 4\u00a0milliarder\u00a0kr til dem som er over innslagspunktet for toppskatt. Man gav store lettelser i formuesskatten \u2013 ikke for dem med en vanlig bolig, men til dem som har aksjer eller formuer i aksjer. Verdsettelsen av dette skulle reduseres fra den bokf\u00f8rte verdi til 65\u00a0pst. av verdi. Dette er et forslag som bare alene gj\u00f8r at en mann som Rimi-Hagen f\u00e5r flere titalls millioner kroner i skattelettelser. Det er vel dette som er det st\u00f8rste paradokset. Det er sikkert mange som mener det kan v\u00e6re riktig \u00e5 gi skattelettelser, og det er mange i Norge som har bruk for skattelettelser, men hvorfor i himmelens navn mennesker som Rimi-Hagen skal f\u00e5 skattelettelser, tror jeg det er sv\u00e6rt vanskelig for mange av oss \u00e5 forst\u00e5. I tillegg foreligger dette usosiale forslaget om \u00f8kning av momsen med 1\u00a0pst. til 25\u00a0pst., som H\u00f8yre ogs\u00e5 har g\u00e5tt inn for. Her registrerte jeg at Jon Lilletun mente at det at man fikk \u00f8kt momsen med 1\u00a0pst. var en seier for Kristelig Folkeparti. Da slapp man 9,3\u00a0milliarder\u00a0kr i skattelettelser, man fikk bare 3,3\u00a0milliarder\u00a0kr. Det viser vel med all mulig tydelighet hvem som har preget dette budsjettet mest. Det er H\u00f8yre, og Kristelig Folkepartis seier var en \u00f8kning av momsen med 1\u00a0pst. Det sier litt om helheten i dette budsjettet. Jeg tror nok ogs\u00e5 mange tenker som s\u00e5 at hvis det er n\u00f8dvendig \u00e5 stramme inn, hvis det er n\u00f8dvendig \u00e5 gi skattelettelser, er dette budsjettet et galt signal, for det er mange i Norge som med fordel b\u00f8r stramme inn. De f\u00e5r mer i dette budsjettet, og de som burde f\u00e5tt skattelettelser, f\u00e5r ikke det i dette budsjettet. Med andre ord, dette er et budsjett i feil retning, det er et budsjett som ikke aktivt bruker finanspolitikken til \u00e5 utjevne forskjeller, til \u00e5 sl\u00e5ss mot f.eks. \u00f8kte egenandeler eller til \u00e5 gi muligheten til st\u00f8rre kommunal handlefrihet. Det er, for \u00e5 si det akkurat som sant er, et budsjett uten ambisjoner for landet v\u00e5rt. Engelskmennene bruker ofte \u00e5 si man skal ha enten \u00abhands on\u00bb eller \u00abhands off\u00bb. N\u00e5r man sier \u00abhands off\u00bb, er det det som denne regjeringen har. Man har alts\u00e5 ikke \u00f8nske om \u00e5 ha styring, man har ikke \u00f8nske om \u00e5 bruke de virkemidlene og den viljen som skal til for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 det beste ut av landet v\u00e5rt. \u00abHands off\u00bb betyr simpelthen at man ikke tar det ansvaret det er \u00e5 sitte og pr\u00f8ve \u00e5 styre. Vi \u00f8nsker \u00abhands on\u00bb \u2013 det betyr at vi \u00f8nsker at vi skal pr\u00f8ve \u00e5 bruke de ulike virkemidlene staten besitter, for \u00e5 f\u00e5 et bedre samfunn for oss alle sammen. La meg si litt om det som ligger i v\u00e5rt alternative budsjett, og som er en annen m\u00e5te enn den den sittende regjering bruker av virkemiddel for \u00e5 virkeliggj\u00f8re det beste i samfunnet v\u00e5rt. Hovedutfordringen, sett fra SVs st\u00e5sted, er at vi m\u00e5 kjempe mot ledighet og mot forskjeller. Vi har 100\u00a0000 mennesker som i dag ikke har et arbeid \u00e5 g\u00e5 til. Bare i l\u00f8pet av denne stortingsperioden har tallet p\u00e5 langtidsledige \u00f8kt til 25\u00a0000 \u2013 12,5\u00a0pst. av ungdommen v\u00e5r under 25 \u00e5r har ikke et arbeid \u00e5 g\u00e5 til. Og dette i en situasjon der n\u00e6ringslivet g\u00e5r godt. Det er \u00aball time high\u00bb p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Norsk n\u00e6ringsliv har sv\u00e6rt gode tider, samtidig registrerer vi det paradokset at ungdommen ikke kommer seg i arbeid. \u00c9n grunn til det er at det finnes ingen automatisk sammenheng mellom det at n\u00e6ringslivet g\u00e5r godt, og at folk kommer i arbeid. Det vi ser, er at investeringslysten i Fastlands-Norge er lav. Den er h\u00f8y i oljesektoren, h\u00f8y i petroleumssektoren, men lav i Fastlands-Norge. Grunnen til det er at det ikke automatisk er sammenheng mellom et stort overskudd og at man investerer i Norge. Det er det paradokset vi n\u00e5 ser. N\u00e5r vi da har en regjering som er \u00abhands off\u00bb, som ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke det virkemiddel som statsbudsjettet er, til \u00e5 skaffe ungdom muligheten til \u00e5 komme seg inn p\u00e5 arbeidsmarkedet, resulterer det i at p\u00e5 tross av at man n\u00e5 burde hatt en langt lavere ledighet, har vi ikke det! Det SV \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re med dette, er \u00e5 ha flere m\u00e5lrettede tiltak som vil gj\u00f8re det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 skape arbeidsplasser i Norge. Vi \u00f8nsker \u00e5 bedre avskrivningsreglene for norsk industri, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 investere i fornying av produksjonsapparatet for \u00e5 opprettholde h\u00f8y produktivitet. Vi \u00f8nsker \u00e5 satse massivt p\u00e5 forskning. Forskning er \u00e9n av de aller viktigste komponentene for at norsk n\u00e6ringsliv skal v\u00e6re konkurransedyktig. Vi er sjansel\u00f8se i konkurranse om lavest mulig kostnad, men vi har all mulig grunn til \u00e5 tro at v\u00e5re arbeidsplasser vil v\u00e6re konkurransedyktige hvis vi har mer kunnskap om produktene. Vi satser p\u00e5 Innovasjon Norge, som er et av de viktigste statlige virkemiddelapparatene for \u00e5 skaffe egenkapital til norske gr\u00fcndere eller bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 utvide egenkapitalen. For dette er kanskje et av de aller st\u00f8rste paradoksene, vi har et land som flyter over av penger, samtidig som det er s\u00e5 vanskelig for flinke unge mennesker \u00e5 f\u00e5 noen til \u00e5 skyte penger inn i bedriften. Det er langt mer lukrativt \u00e5 kj\u00f8pe eiendom eller bolig, for her reduserer jo Regjeringen skatten, og dermed er det langt mer lukrativt for et menneske som har penger, \u00e5 satse p\u00e5 bolig, for det er en sikker investering, som gir avkastning, og til og med ikke skatt, istedenfor \u00e5 ta sjansen p\u00e5 \u00e5 satse p\u00e5 unge mennesker som \u00f8nsker \u00e5 skape en arbeidsplass. Det som ogs\u00e5 er n\u00f8dvendig, er at vi bedrer kommune\u00f8konomien. Kommune\u00f8konomien er faktisk noe av det viktigste n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 mennesker i arbeid. \u00c9n grunn til at vi n\u00e5 ikke har lavere ledighet enn vi har, er nettopp at kommunesektoren har det s\u00e5 stramt at kommuneansatte sies opp for f\u00f8rste gang i moderne tid. Det som ogs\u00e5 er et paradoks, er at det fins ingen sammenheng, som H\u00f8yre gjerne sier, mellom lavere offentlige utgifter og bedre rammevilk\u00e5r for n\u00e6ringslivet. Nylig ble det publisert en rapport fra World Economic Forum, som er et meget h\u00f8ytflygende \u00f8konomisk r\u00e5d. New York Times oppsummerer en del av sammenhengen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Glem myten om den skandinaviske sosialismen og hvordan dens skatter og dyre offentlige helsetjenester \u00f8delegger privat n\u00e6ringsliv. Intet kan v\u00e6re lenger fra sannheten. Det viser seg at fire av de seks \u00f8verste p\u00e5 listen over konkurransedyktige \u00f8konomier i verden er de fire nordiske land \u2013 de fire landene med h\u00f8yest skatteniv\u00e5 i verden. I Norge tar nemlig fellesskapet store deler av regningen som n\u00e6ringslivet selv m\u00e5 ta i mange andre land, og p\u00e5 den m\u00e5ten bidrar man til konkurransekraft for n\u00e6ringslivet. Det betyr at H\u00f8yres ensidige fokusering p\u00e5 lav skatt ikke bare er feil, den er simpelthen meget feil! Og n\u00e5 blir ikke det sagt bare fra SVs side, men ogs\u00e5 av mennesker som i sin alminnelighet deler et konservativt livssyn. Dette er det i grunnen viktig \u00e5 vite n\u00e5r man skal m\u00e5lrette tiltak for \u00e5 skaffe arbeidsplasser b\u00e5de i industri og i offentlig sektor. Det interessante er at hvis man er rundt og snakker med norsk n\u00e6ringsliv, vil man se at norsk n\u00e6ringsliv av erfaring faktisk mener akkurat det samme. De er opptatt av egenkapital, de er opptatt av forskning, de er opptatt av at det offentlige skal bry seg, de er opptatt av at det simpelthen skal finnes noen der \u00e5 spille ball sammen med. Det vi n\u00e5 har, er en regjering som ikke \u00f8nsker \u00e5 spille ball sammen med dem som \u00f8nsker \u00e5 skape arbeid og velstand i Norge, og det er foruroligende. Vi har en formue som er viktigere enn noen annen i dette landet, og det er mennesker. Det er arbeidskraft, det er hode og det er hender. Det er det SV \u00f8nsker \u00e5 virkeliggj\u00f8re i dette budsjettet, og at vi satser mer p\u00e5 et framtidsrettet n\u00e6ringsliv. Hele den innretningen vi har, er et annet fokus enn det den H\u00f8yre-dominerte regjeringen har, for de setter bare lavere skatt i fokus. Men lav skatt skaper ikke et mer konkurransedyktig n\u00e6ringsliv. Et m\u00e5lrettet samspill, der myndighetene bruker sine muligheter og n\u00e6ringslivet gis vekstmuligheter, er det som skaper flere arbeidsplasser og framgang. I tillegg satser SV p\u00e5 offentlig \u00f8konomi, p\u00e5 kommunen og p\u00e5 sykehusene. Vi \u00f8nsker \u00e5 bruke 6,5\u00a0milliarder kr mer p\u00e5 kommunene, som gj\u00f8r det mulig for kommunene \u00e5 ha et velferdstilbud med st\u00f8rre kommunal handlefrihet, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 ruste opp skolene v\u00e5re, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 ruste opp sykehjemmene, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 ansette mennesker igjen i kommunesektoren, og som gj\u00f8r det mulig \u00e5 ta igjen det etterslepet veldig mange kommuner har, ikke minst p\u00e5 vedlikehold og andre viktige oppgaver. Dette er helt n\u00f8dvendig, ogs\u00e5 for sysselsettingen, men det er f\u00f8rst og fremst n\u00f8dvendig fordi vi i dette landet har r\u00e5d til \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 fellesskapet. Det er alts\u00e5 et paradoks som mange ser, at mens denne staten flyter av penger og sv\u00e6rt mange av oss har bedre privat \u00f8konomi enn noen gang, har ikke kommunen, der velferden produseres, der ungene v\u00e5re g\u00e5r i skolen, nok penger til helt n\u00f8dvendige oppgaver. Dette paradokset er det vi pr\u00f8ver \u00e5 l\u00f8se i v\u00e5rt alternative budsjett ved m\u00e5lrettet \u00e5 gi mer penger til dem som produserer velferd i Norge, de mange titusenvis av ansatte der ute som produserer velferd for samfunnet v\u00e5rt, og som vi skal gi st\u00f8rre mulighet til \u00e5 skape et godt samfunn for oss alle. I tillegg \u00f8nsker vi \u00e5 styrke sykehus\u00f8konomien, som er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 en bedre sykehusbehandling. Her har vi alts\u00e5 f\u00e5tt et budsjettforlik som g\u00e5r i helt feil retning, der en st\u00f8rre del av sykehusets inntekter skal v\u00e6re gjennom innsatsstyrt finansiering, et veldig lite m\u00e5lrettet og treffsikkert virkemiddel for \u00e5 hjelpe f.eks. folk med psykiatriske lidelser, folk med kroniske lidelser eller mennesker med vanskelig diagnostiserbare lidelser. Dette vil bety mer av de operasjonene det er lett \u00e5 finne en diagnose for, og mindre av det sykehuset faktisk har bruk for. Det var jo derfor Regjeringen ogs\u00e5 reduserte innsatsstyrt finansiering i forrige budsjettforslag \u2013 vi har n\u00e5 kommet tilbake til 60\u00a0pst., som er en ulykke for norske sykehus. Vi \u00f8nsker \u00e5 utsette balansekravet. Det er n\u00f8dvendig for at sykehusene skal ha lengre tid til \u00e5 komme i \u00f8konomisk balanse. Vi tilf\u00f8rer sykehusene 1\u00a0milliard\u00a0kr, som er helt avgj\u00f8rende for at de skal klare flere pasientbehandlinger. Det tredje SV fokuserer p\u00e5 i sitt alternative statsbudsjett, er milj\u00f8et. Det er helt avgj\u00f8rende i de tider vi n\u00e5 er inne i. Det er til og med slik at det n\u00e5 er framst\u00e5ende amerikanske republikanere som skj\u00f8nner at de er n\u00f8dt til \u00e5 ta ansvar for milj\u00f8et p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det man gj\u00f8r. Grunnen til det er at klimaendringene er st\u00f8rre enn det vi har hatt grunn til \u00e5 frykte. Den siste rapporten levner liten tvil om at den globale oppvarmingen er en realitet. Det betyr at det m\u00e5 settes inn tiltak som hindrer klimagassutslipp. Det \u00e5 hindre eller redusere klimagassutslippene er en langsiktig prosess. Det vi n\u00e5 vet, er at Russland har ratifisert Kyoto-avtalen, noe som gj\u00f8r at disse kravene vil bli stilt til hele det europeiske n\u00e6ringslivet, ogs\u00e5 i Norge. Det betyr at vi er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re jobben hjemme, lokalt, slik at vi skal kunne bidra til at vi f\u00e5r en mer milj\u00f8vennlig verden. Da er det s\u00e6rlig to ting som er avgj\u00f8rende, og som SV tar tak i i dette budsjettet. Det ene er \u00e5 skaffe mer rom for fornybar energi. Det betyr at vi m\u00e5 satse mer p\u00e5 forskning og tilskuddsordninger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 ha mindre fossilt brensel. Her har Norge et grensel\u00f8st potensial, b\u00e5de i form av at vi kan skape mye energi og ikke minst ved at vi kan skape framtidsrettede arbeidsplasser. La oss bare ta solcelleindustrien, som er et godt eksempel p\u00e5 hvordan det er mulig for flinke mennesker \u00e5 skape n\u00e6ringsvirksomhet, skape framtidsrettede arbeidsplasser og ikke minst skape produkter som forurenser mindre enn de energib\u00e6rerne vi i dag har litt for mange av. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser og v\u00e6re en m\u00e5te som vi kan g\u00e5 inn i framtida p\u00e5. Men det vil ikke minst, og det er kanskje det viktigste perspektivet, bidra til mindre CO2-utslipp, som jo er helt avgj\u00f8rende. Det andre viktige forslaget i s\u00e5 m\u00e5te er \u00e5 flytte transport over til kollektiv transport. Det betyr at vi m\u00e5 satse mer p\u00e5 jernbane og gi st\u00f8rre tilskudd til kollektiv trafikk, s\u00e6rlig i byene, der det er mulig for mennesker \u00e5 reise kollektivt uten at det oppleves som en veldig tidssl\u00f8sing. Vi bruker mye penger p\u00e5 dette fordi det er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5l som er satt i klimapolitikken, og for \u00e5 skape et bedre milj\u00f8 for barna v\u00e5re. Noen m\u00e5 g\u00e5 foran og ta milj\u00f8et p\u00e5 alvoret. Det vi har gjort i Norge i mange \u00e5r, er at vi har snakket om at milj\u00f8et er viktig, men ingen har v\u00e6rt villig til \u00e5 g\u00e5 foran og si: Det krever at vi faktisk setter inn noen tiltak. SV anviser i dette budsjettet hvilke tiltak som kan gj\u00f8res (presidenten klubber). Jeg h\u00f8rer at presidenten klubber. Det betyr at jeg skal avslutte. Jeg m\u00e5 bare f\u00e5 ta opp de forslagene som er referert i innstillingen og som SV er medforslagsstiller til eller st\u00e5r alene om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Det kom noen p\u00e5stander som jeg bare m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 dokumentere. Vi har pr\u00f8vd \u00e5 unders\u00f8ke litt. N\u00e5r det gjelder E\u00d8S-avtalen, som flere har v\u00e6rt opptatt av, st\u00e5r det ordrett i Del III Fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital, Kapittel 1 Artikkel 28, som omhandler disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det st\u00e5r bl.a. i punkt 2: \u00abDen frie bevegelighet inneb\u00e6rer at all forskjellsbehandling av arbeidstagere fra EFs medlemsstater og EFTA-statene p\u00e5 grunnlag av statsborgerskap skal avskaffes n\u00e5r det gjelder sysselsetting, l\u00f8nn og andre arbeidsvilk\u00e5r.\u00bb Men s\u00e5 heter det i punkt 4 i Artikkel 28: \u00abBestemmelsene i denne artikkel skal ikke anvendes p\u00e5 stillinger i den offentlige administrasjon.\u00bb \u2013 Relativt klart! S\u00e5 til Norden. Dette er hentet fra Nordisk Ministerr\u00e5d: \u00abKrav p\u00e5 medborgarskap f\u00f6r offentliga anst\u00e4llningar och uppdrag i Sverige\u00bb. Der st\u00e5r det: \u00abEnligt regjeringsformen (\u2026) f\u00e5r endast den som \u00e4r svensk medborgare inneha eller ut\u00f6va:\u00bb \u2013 og s\u00e5 st\u00e5r det \u00e5tte\u2013ni strekpunkter. Videre st\u00e5r det: \u00abEnligt lagen om offentlig anst\u00e4llning (\u2026) f\u00e5r endast svenska medborgare ha anst\u00e4llning som: - \u00e5klagere eller polis - milit\u00e4r.\u00bb Og s\u00e5 st\u00e5r det: \u00abRegjeringen ges \u00e4ven befogenhet att f\u00f6reskriva eller f\u00f6r s\u00e4rskilda fall besluta att vissa kategorier av anst\u00e4llninger skall f\u00f6rbeh\u00e5llas svenska medborgare. Dessa kategorier omfattar:\u00bb \u2013 og s\u00e5 er det tre omfattende strekpunkter. Det st\u00e5r videre n\u00e5r det gjelder Finland: \u00abKrav p\u00e5 medborgarskap f\u00f6r offentliga anst\u00e4llningar och uppdrag i Finland. Enligt statstj\u00e4nstemannalagen kan man utn\u00e4mna endast finska medborgare til f\u00f6ljande tj\u00e4nster\u00bb \u2013 og s\u00e5 14 strekpunkter. Det st\u00e5r ogs\u00e5 henvist til v\u00e5r grunnlov \u00a7 92 n\u00e5r det gjelder en del ting om Norge, alts\u00e5 krav om statsborgerskap for offentlige stillinger og oppdrag i Norge, og de omfattende bestemmelser som er der. Det st\u00e5r ogs\u00e5 tilsvarende under punktet om krav om dansk statsborgerskap ved ansettelser i staten \u2013 en lang rekke ting som er der. N\u00e5r man henviser til nordisk samarbeid, kunne man alts\u00e5 tatt seg bryderiet med \u00e5 g\u00e5 til informasjoner som vi har hentet ut fra Nordisk Ministerr\u00e5d, fra www.HalloNorden.org, og s\u00e5 ville man funnet at Fremskrittspartiet har helt rett. Det er Norges storting og Norges regjering som beslutter hvilke stillinger som vi \u00f8nsker skal forbeholdes norske statsborgere. Jeg aksepterer at det kan v\u00e6re uenighet om hvilke stillinger det b\u00f8r v\u00e6re. Vi vil fastholde v\u00e5rt syn, at UDI er i en s\u00e6rstilling. Det er jo for s\u00e5 vidt bekreftet, bl.a. av Per-Kristian Foss, som sa at av forsiktighetshensyn i UDI s\u00f8rger man for at ingen saksbehandler som er utlending, behandler s\u00f8knader fra en som kommer fra det samme landet som vedkommende er statsborger i. Man har allerede gjort visse ting \u2013 da har man erkjent visse ting. Da er det jo bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om en grensedragning: Hvor streng skal man v\u00e6re? Vi fastholder v\u00e5rt forslag, som er i samsvar med alle v\u00e5re internasjonale forpliktelser, inkludert Nordisk R\u00e5d.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg mente \u00e5 registrere at statsr\u00e5den tegnet seg for \u00e5 svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene og utfordringene han har f\u00e5tt. S\u00e5 har jeg registrert at han \u00e5penbart har trukket seg. Da m\u00e5 jeg f\u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 nytt, b\u00e5de p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg tok opp i stad, og ogs\u00e5 et par andre. Et av de trekk vi ser i kommune\u00f8konomien, er at egenbetalingen innenfor ulike sektorer \u00f8ker: helsesektoren \u2013 sykehjem og sykehus \u2013 barnehager, skolefritidsordning, renovasjon og mange ulike felt. En stadig st\u00f8rre og viktigere del av kommunens inntekter kommer gjennom en annen form for beskatning enn den tradisjonelle form for beskatning vi har hatt. Dette har v\u00e6rt skarpt kritisert av mange, ogs\u00e5 av den sittende regjeringen den gangen man var i opposisjon. I tillegg til de mange andre sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg hadde i mitt forrige innlegg til statsr\u00e5den, kunne jeg tenke meg \u00e5 h\u00f8re hvordan han ser for seg at den utviklingen skal snus, hvis kommune\u00f8konomien fortsatt skal v\u00e6re s\u00e5 trang som det her legges opp til. Statsr\u00e5den har jo innr\u00f8mmet at kommune\u00f8konomien er trang. Ut fra det utgangspunktet som Regjeringen angivelig har, b\u00e5de i Voksen\u00e5serkl\u00e6ringen og ellers i sin generelle politikk, skulle det n\u00e5 v\u00e6re en gitt anledning til at kommunene skulle f\u00e5 litt mer handlefrihet, men situasjonen er tvert imot den motsatte. Kommunene vil neste \u00e5r f\u00e5 mindre handlefrihet enn de hadde i \u00e5r, det vil ogs\u00e5 bety at de har mindre handlefrihet enn de hadde \u00e5ret f\u00f8r. Dette er helt vesentlige sp\u00f8rsm\u00e5l for denne regjeringens politiske fundament, og derfor kan ikke statsr\u00e5den unndra seg \u00e5 komme opp p\u00e5 talerstolen og svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene som opposisjonen har p\u00e5 disse viktige feltene. Jeg utfordrer derfor kommunalministeren til ikke \u00e5 trekke seg neste gang, men g\u00e5 opp og si hvordan man har tenkt \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 disse utfordringene. S\u00e5 et par ord til Fremskrittspartiet \u2013 Hagen og hr. Solholm og andre som har v\u00e6rt oppe her. Det er \u00e9n ting som er befriende med Fremskrittspartiet, og det er at man ikke har lovt at norske kommuner skal f\u00e5 bedre r\u00e5d. I s\u00e5 m\u00e5te er det prisverdig, for de sier det rett ut: Vi har ikke noe \u00f8nske om \u00e5 bygge velferd i norske kommuner, vi har ikke noe \u00f8nske om at kommunene skal ha selvr\u00e5derett overhodet, vi \u00f8nsker at staten skal ha en sareptakrukke som de som \u00f8nsker, skal kunne stikke h\u00e5nda si oppi og ta ut det de \u00f8nsker i forhold til helse, skole eller hva det n\u00e5 er. I s\u00e5 m\u00e5te er det prisverdig, men det er jo ikke p\u00e5 den m\u00e5ten man bygger et samfunn, det er ikke p\u00e5 den m\u00e5ten man bygger et land, det er ikke p\u00e5 den m\u00e5ten man skaper like muligheter for alle landets borgere n\u00e5r det gjelder helsetjeneste, skole, barnehager eller hva det ellers er. La meg ogs\u00e5 si noe til Inge L\u00f8nning, som brukte en del av sin replikk her p\u00e5 SV og utdanningspolitikk. Det er noen ganger n\u00e5r jeg h\u00f8rer Inge L\u00f8nning snakke om utdanningspolitikk, at jeg tenker: Har hr. L\u00f8nning f\u00e5tt med seg at realskolen er nedlagt? Har hr. L\u00f8nning f\u00e5tt med seg at framhaldsskolen er nedlagt? Eller hvilken skole er det han snakker om? Han snakker om en helt annet skole enn den skolen som faktisk er, og han angriper ogs\u00e5 SV for at vi vil begrense privatskolene. Ja, det gj\u00f8r vi. Men hva er det da H\u00f8yre f.eks. gj\u00f8r i revidert nasjonalbudsjett? Der tar man 70 mill. kr fra kompensasjon til 6-\u00e5ringer. H\u00f8yre skj\u00e6rer ned med et st\u00f8rre bel\u00f8p til den offentlige skolen enn det vi \u00f8nsker \u00e5 begrense \u00f8kningen til privatskolene med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er forn\u00f8yd og takker for svaret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-01-19"}
+{"label": "1", "text": "Forbr\u00f8dringen er ikke kommet s\u00e5 langt at jeg kan svare p\u00e5 vegne av Jan Petersen, s\u00e5 jeg f\u00e5r heller komme med noen sp\u00f8rsm\u00e5l til ham. Det som alltid forundrer en n\u00e5r man h\u00f8rer H\u00f8yre snakke om utenrikspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l, er at det synes n\u00e6rmest uvesentlig hva Norge skal gj\u00f8re i de institusjonene som vi er med i. Alts\u00e5, det avgj\u00f8rende er \u00e5 v\u00e6re medlem av NATO og \u00e5 komme inn i EU, men vi f\u00e5r nesten aldri h\u00f8re noe om hva H\u00f8yre vil bruke v\u00e5rt medlemskap i disse institusjonene til. Det savner jeg hver gang, og jeg savnet det ogs\u00e5 i dag. Alts\u00e5: Hva skal v\u00e6re Norges rolle? P\u00e5 hvilken m\u00e5te skal vi p\u00e5virke? Hvordan skal vi p\u00e5virke forholdet til USA? Hva skal vi p\u00e5virke i EU? Men la n\u00e5 det ligge, og la oss ta fatt i det som er Petersens anliggende, nemlig EU-debatten. Utenrikskomiteen kommer n\u00e5 tilbake fra en rundreise i Slovenia og Slovakia, og jeg tror den gav oss ganske tydelige inntrykk p\u00e5 to punkter. Det ene er den overveldende positive innvirkning EU har p\u00e5 den politiske situasjonen i disse landene. EU er det som setter standarden for menneskerettigheter \u2013 EU p\u00e5virker f.eks. Slovakia til en helt annen respekt for sig\u00f8ynernes virkelighet og liv enn de ellers ville hatt \u2013 og EU setter ogs\u00e5 langt p\u00e5 vei fornuftige \u00f8konomiske m\u00e5lsettinger for disse landene. P\u00e5 den annen side kommer vi ogs\u00e5 hjem med et inntrykk av at prosessene vil ta mye lengre tid enn en del her hjemme later som. Den formuleringen vi vanligvis h\u00f8rte, var at man opprettholder m\u00e5lsettingen om EU-medlemskap i \u00e5r 2003, men underforst\u00e5tt: Man har egentlig ikke tro p\u00e5 det, men regner med at man snakker om 2004 og 2005, og da for de s\u00f8kerlandene som ligger aller f\u00f8rst i l\u00f8ypa. Da blir det uforst\u00e5elig hvorfor man har s\u00e5 fryktelig hastverk med \u00e5 prakke p\u00e5 Norge en debatt som ikke er sunn. Det usunne kommer n\u00e5r Jan Petersen sier at det eneste mulige standpunkt for den som er intellektuelt \u00e5pen, er medlemskap. Ja, har man det utgangspunktet, hvordan i all verden skal det da v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00f8re en meningsfylt meningsutveksling mellom sidene i Norge? Steensn\u00e6s og jeg tilh\u00f8rte nei-siden i 1994. Vi kan ikke f\u00f8re en meningsfylt meningsutveksling p\u00e5 basis av at bare de som er p\u00e5 ja-siden, er intellektuelt \u00e5pne, slik Jan Petersen sier.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-01-27"}
+{"label": "0", "text": "I de siste to \u00e5rene, og spesielt i 2011, har det v\u00e6rt en stor debatt knyttet til brudd p\u00e5 arbeidstidsbestemmelser, spesielt rettet mot offentlig sektor. La meg f\u00e5 lov til bare \u00e5 ta tre eksempler: Vi kan ta Moss kommune, med ordf\u00f8rer fra Arbeiderpartiet, som ble anmeldt av Arbeidstilsynet for grove og langvarige brudd p\u00e5 arbeidstidsbestemmelsene, Lillehammer, styrt av Arbeiderpartiet, som ble anmeldt for 7 006 brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven, og Trondheim, styrt av Arbeiderpartiet, som ble anmeldt for 26 100 brudd. I tillegg ser vi at det er en betydelig \u00f8kning av anmeldelser ogs\u00e5 i sykehussektoren, der enkelte leger og ansatte sier at det har blitt s\u00e5pass alvorlig n\u00e5 at man velger \u00e5 slutte i jobben sin. Mener statsr\u00e5den at vi ser et bilde av et brutaliserende arbeidsliv innenfor offentlig sektor, spesielt i pleie- og omsorgssektoren, eller er det et bevis p\u00e5 at lovens bestemmelser er utg\u00e5tt, og at man trenger mer fleksibilitet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er greit at en \u00f8nsker \u00e5 skryte av gode beslutninger p\u00e5 vegne av sin egen regjering - det er forst\u00e5elig. Men i en debatt som dette er det likevel litt meningsl\u00f8st \u00e5 gj\u00f8re det, for det er jo ingen mulighet for \u00e5 etterpr\u00f8ve om det faktisk er en god beslutning eller ikke, s\u00e5 lenge en ikke har tilgang til tallmaterialet som viser ulike vurderinger. Og historien viser som kjent ikke alternativer 20 \u00e5r fram i tid. Representanten Nordtun f\u00e5r derfor ta p\u00e5 sin egen kappe om beslutningen er god eller ikke. Jeg skulle gjerne hatt tallmaterialet for \u00e5 kunne stemme i hundre prosent og si at jeg er enig. Sp\u00f8rsm\u00e5let som gjenst\u00e5r, er fortsatt, n\u00e5r det er s\u00e5 betydelige avvik i anslagene: Er det et tap p\u00e5 30 millioner fat, eller er det et tap p\u00e5 600 millioner fat? Hvis jeg hadde drevet en bedrift og kommet med to investeringskalkyler som det var 2 000 pst. forskjell i bunnlinjen p\u00e5, s\u00e5 tror jeg at de som satt med pengesekken, ville ha sagt: G\u00e5 tilbake og gj\u00f8r regnestykkene om igjen og finn to alternativer der avvikene er litt mindre! Det b\u00f8r v\u00e6re st\u00f8rre \u00e5penhet i slike saker, slik at vi kan forst\u00e5 og se p\u00e5 beslutningsgrunnlaget som er tatt. F\u00f8rst da f\u00e5r man den tilliten som trengs for at man skal kunne stille seg bak det. S\u00e5 b\u00f8r en i oljemeldingen gjennomg\u00e5 incentivene som er for oljeindustrien, slik at oljeselskapene og samfunnet i st\u00f8rre grad har den samme interessen n\u00e5r de skal ta investeringsbeslutninger. For, som sagt, n\u00e5r StatoilHydro, der staten n\u00e5 skal eie to tredjedeler, i denne saken ikke har v\u00e6rt i stand til \u00e5 se hva som er de samfunnsmessige \u00f8nskem\u00e5lene, skal vi ikke tro at andre oljeselskaper vil ivareta den interessen. Og n\u00e5r StatoilHydro ikke er i stand til \u00e5 ivareta den interessen for Troll Videreutvikling, hvordan kan vi da tro at StatoilHydro vil ivareta \u00f8nskene fra det politiske milj\u00f8et om bredde i forskningen, om \u00e5 ivareta leverand\u00f8rindustrien - alt dette som ble kommunisert s\u00e5 veldig flott da fusjonen ble debattert p\u00e5 Stortinget? Jeg regner med at statsr\u00e5den i oljemeldingen vil fokusere p\u00e5 myndighetsorganene - om det er behov for \u00e5 styrke noen av dem ytterligere. Det var jo et krav fra opposisjonen da StatoilHydro-fusjonen ble debattert og vedtatt. Det har blitt gjort litt fra myndighetenes side, men jeg synes denne saken her vitner om at det fortsatt er et stykke igjen. Det er ikke sikkert at en i framtiden f\u00e5r gleden av \u00e5 ha to konkurrerende milj\u00f8er som kan debattere saken i offentligheten f\u00f8r den kommer til beslutning i departementet, slik som vi har hatt i denne saken. Jeg registrerer, selv om statsr\u00e5den sier at de internasjonale signalene har v\u00e6rt tydelige fra Regjeringens side, at det er flere internasjonale akt\u00f8rer som har sagt at den beslutningen som ble tatt, kom som et sjokk p\u00e5 dem. Da er det gjerne statsministeren som har v\u00e6rt mer offensiv i sine l\u00f8fter enn det statsr\u00e5den har v\u00e6rt, n\u00e5r han har snakket med utenlandske akt\u00f8rer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-02-26"}
+{"label": "1", "text": "For at forskarar skal kunne ha fridom til verkeleg \u00e5 tenkje fritt og vere dei banebrytarane vi \u00f8nskjer i samfunnet v\u00e5rt, er det viktig at dei har tryggleik i jobben. Det har vore ei ganske unison einigheit her p\u00e5 huset om at vi alle \u00f8nskjer \u00e5 kome bruken av dei mellombelse stillingane i akademia til livs. Men regjeringa har nyleg varsla at dei \u00f8nskjer \u00e5 utvide l\u00f8yva for bruk av mellombels tilsette i arbeidslivet. Og eg har ogs\u00e5 lagt merke til at ein har endra litt p\u00e5 argumentasjonen ogs\u00e5 i budsjettet n\u00e5r det gjeld korleis ein omtalar reduksjon av mellombelse stillingar. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Kan ministeren garantere at vi ikkje kjem til \u00e5 sj\u00e5 auka bruk av mellombelse stillingar i h\u00f8gare utdanning, i forsking, p\u00e5 institutt osv. i tida framover, men at det vil bli redusert, slik planen var?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Det som skjer i arbeidslivet, er utrolig viktig for fordelingen av b\u00e5de makt og penger i Norge. Derfor er SV s\u00e5 opptatt av at vi greier \u00e5 beholde et velordnet arbeidsliv der vi har lov til sj\u00f8l \u00e5 bestemme tariffavtaler, der vi har kontroll over arbeidsmilj\u00f8loven, og der vi ikke \u00e5pner opp for flere midlertidige ansettelser og utrygge arbeidsforhold. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen har satset massivt mot sosial dumping med sterke tiltak. Opposisjonen stemmer dessverre imot de viktigste av dem, de som sikrer at de lavest l\u00f8nte med de hardeste jobbene ikke skal beh\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 en mye t\u00f8ffere arbeidsdag og lavere l\u00f8nninger. For det er det det g\u00e5r ut p\u00e5. Og det er et slikt arbeidsliv som blir presset av den arbeidsl\u00f8sheten som vi ser rundt oss i Europa. Det kommer tusenvis av mennesker hit, og mange av dem f\u00e5r jobb. Det er jeg glad for, men det presser l\u00f8nningene, og det presser arbeidsmilj\u00f8et, nedover. Da er det uhyre viktig at vi bevarer det som har v\u00e6rt den viktigste fordelingen av makt og penger i dette landet, og at dette arbeidslivet er slik at flere av dem vi n\u00e5 alle sammen snakker om, som har helseproblemer og plager, skal ut i arbeidslivet \u2013 at de ogs\u00e5 skal ha et arbeidsliv det g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re i, leve med og leve av. Et arbeidsliv uten de tiltakene mot sosial dumping som regjeringen har satt inn, er ikke et arbeidsliv der disse menneskene vil kunne f\u00e5 sin plass. Det blir lavere l\u00f8nninger, det blir hardere arbeidsdager, og det blir mer utrygghet med flere midlertidige ansettelser og flere vikarer. Det er ikke et arbeidsliv for dem som trenger \u00e5 f\u00e5 fotfeste der, og som sliter med andre problemer. Det er en \u00f8kt satsing p\u00e5 at ungdom skal komme i arbeid i dette budsjettet, og det er en \u00f8kt satsing mot deltid. Det er utrolig viktige omr\u00e5der, som SV st\u00f8tter sterkt. Det er en sterk debatt i Norge om fattige barn, og den skal vi snakke mer om, for det er slik at det er noen som har grunn til \u00e5 klage. Men jeg blir ganske oppr\u00f8rt n\u00e5r jeg h\u00f8rer at de partiene som med direkte vedtak i sine alternative budsjetter gj\u00f8r tusenvis av unger fattige over natta, tar vekk inntekten som en enslig fors\u00f8rger skal ha mens man kvalifiserer seg for arbeid. Jeg understreker det igjen, for det er tydelig at verken Fremskrittspartiet eller H\u00f8yre kan lese hva som st\u00e5r i innstillinga, nemlig at dette er en inntekt man har mens man kvalifiserer seg for arbeid. Den fjerner man. Det er anslagsvis 17 000 barn som er ber\u00f8rt bare i den ordningen, og det er slik at man ikke f\u00e5r de pengene hvis man ikke kvalifiserer seg. Da er det heller ingenting \u00e5 spare hvis man sier at man skal f\u00e5 pengene hvis man kvalifiserer seg. Og vi gj\u00f8r det nettopp fordi vi vet at disse foreldrene trenger \u00e5 kvalifisere seg. For de som gj\u00f8r det og har brukt ordningen fram til i dag, de har f\u00e5tt jobb. De samme partiene syns det er helt greit \u00e5 betale folk tusenvis av kroner for \u00e5 v\u00e6re passive hjemme p\u00e5 kontantst\u00f8tte. De familiene, som har to fors\u00f8rgere, skal man ta vare p\u00e5 og gi tusenvis av kroner. Det viser jo fordelingssynet til disse partiene veldig, veldig tydelig. Noe annet som SV gj\u00f8r i dette budsjettet av veldig viktige ting som handler om de fattigste barna, er det vi gj\u00f8r p\u00e5 Barne- og likestillingsdepartementets omr\u00e5de. Vi har den st\u00f8rste satsingen p\u00e5 barnevern p\u00e5 20 \u00e5r. Barnevern g\u00e5r som en svart, vond tr\u00e5d gjennom generasjoner av vonde liv. Det er det viktigste vi kan gripe fatt i hvis vi \u00f8nsker at folk skal f\u00e5 et bedre liv og kunne bryte ut av risikoen for \u00e5 havne i fattigdom. Vi satser ogs\u00e5 massivt p\u00e5 det som heter Jobbsjansen, nemlig at innvandrerkvinner til og med skal kunne opps\u00f8kes hjemme for \u00e5 motiveres til \u00e5 v\u00e6re med og kvalifisere seg for \u00e5 f\u00e5 jobb. Grunnen til at de fleste norske barn ikke er fattige, er jo at vi som er m\u00f8dre og kvinnfolk, har kvalifisert oss og har egen l\u00f8nning. S\u00e5nn kommer det til \u00e5 v\u00e6re for innvandrerkvinnene ogs\u00e5. Det er en lang veg, vi m\u00e5 ha t\u00e5lmodighet i den satsingen, vi m\u00e5 kvalifisere dem, og vi m\u00e5 motivere dem for at de skal komme i jobb. Det er i disse familiene barnefattigdommen \u00f8ker, og da er det ingen mening i \u00e5 ta fra dem den inntekten de kan leve av mens de kvalifiserer seg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Da skal jeg g\u00e5 rett p\u00e5 noen konkrete saker. B\u00e5de NGO-ere og advokater her i Norge vil tr\u00e5 til for \u00e5 hjelpe IHD med \u00e5 reise saker i Strasbourg og f\u00e5 i gang kampanjer i Tyrkia. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er da: Vil statsr\u00e5den bidra til at de f\u00e5r muligheter til \u00e5 hjelpe IHD? Og videre: Norge overtar formannskapet i OSSE over nytt\u00e5r. Det kunne v\u00e6re en glimrende anledning \u00e5 bruke akkurat det vervet til \u00e5 presse Tyrkia til \u00e5 oppheve de lovene som gj\u00f8r det mulig \u00e5 drive den type forf\u00f8lgelse og trakassering som Tyrkia gj\u00f8r i dag, og se om det ogs\u00e5 er mulig \u00e5 f\u00e5 til sanksjoner for \u00e5 \u00f8ve press p\u00e5 Tyrkia.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg finner vel egentlig grunn til ogs\u00e5 \u00e5 takke presidentskapet for at vi faktisk fikk anledning til \u00e5 behandle denne saken, som if\u00f8lge regjeringen hastet litt, og samtidig bruke mer tid p\u00e5 de store, viktige utfordringene n\u00e5r det gjelder spesialundervisning. Senest i dag la Utdanningsdirektoratet fram Utdanningsspeilet 2011. Trenden er ikke snudd, snarere tvert imot. Vi brukte forrige skole\u00e5r 17 pst. av alle midlene i grunnskolen p\u00e5 spesialundervisning. P\u00e5 8.\u201310. trinn var det 20,4 pst. En av fem kroner vi bruker i grunnskolen eller ungdomsskolen, bruker vi alts\u00e5 p\u00e5 spesialundervisning. N\u00e5 skal vi diskutere hvordan vi kan snu denne trenden n\u00e5r vi behandler resten av saken, men det illustrerer at det vi diskuterer n\u00e5, omorganiseringen av Statpeds tjenester, er viktig for mange elever og for ressursbruken. Siden Utdanningsspeilet kom i dag, synes jeg at vi gjerne kan knytte en kommentar til ett punkt der, nemlig at bare 25 pst. av elevene f\u00e5r omfordelt tid innenfor timetallet. Det tror jeg er en av de tingene vi m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 til h\u00f8sten. N\u00e5r det gjelder omorganiseringen av Statped, er det slik at det er bred enighet i denne salen om at oppf\u00f8lging av kommunene krever tung kompetanse \u2013 tyngre kompetanse i dag enn f\u00f8r \u2013 bl.a. fordi vi har ambisjoner om \u00e5 n\u00e5 alle barna. Derfor er vi ogs\u00e5 enige om at omorganiseringen av Statped i all hovedsak er \u00f8nskelig. Jeg synes det er litt trist at man ikke har kunnet komme til full enighet om dette. Det er to forhold opposisjonen, og Fremskrittspartiet, reagerer spesielt p\u00e5. Det ene var saksordf\u00f8reren inne p\u00e5, Hunstad skole. Man sier at n\u00e5 er det ivaretatt. Jeg er ikke enig i at det er ivaretatt i dag. N\u00e5r man vet at dette er en gruppe elever som allerede har noen utfordringer, hvorfor har regjeringen valgt f\u00f8rst \u00e5 konkludere med at skolen skal nedlegges, for deretter \u00e5 g\u00e5 i dialog med Bergen kommune? Hadde det ikke v\u00e6rt en mer fornuftig rekkef\u00f8lge, skapt mer trygghet for disse elevene, om man hadde gjort dette i motsatt rekkef\u00f8lge og startet med dialogen med Bergen kommune, startet med \u00e5 s\u00f8rge for at tilbudet ble etablert? Jeg er heller ikke trygg p\u00e5 at den l\u00f8sningen regjeringen har valgt, er god nok. Jeg mener at dette er noe staten fortsatt burde hatt ansvaret for. Men slik ble det ikke. Jeg h\u00e5per iallfall at statsr\u00e5den er villig til \u00e5 ta kritikk p\u00e5 den prosessen som har v\u00e6rt. S\u00e5 til et annet forhold: Da man gjennomf\u00f8rte helsereformen, konkluderte man etter hvert med at Helse \u00d8st og Helse S\u00f8r skulle sl\u00e5s sammen. Det trodde jeg for s\u00e5 vidt at alle politiske partier i dag inns\u00e5 var en tabbe. Men n\u00e5 velger man alts\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det samme med \u00abStatped St\u00f8rst\u00bb \u2013 det man etablerer i dag. Den er alts\u00e5 betydelig mye st\u00f8rre enn de andre Statped-regionene. Det ser jeg ikke behovet for. Jeg tror at det p\u00e5 den ene siden er viktig \u00e5 kraftsamle kompetanse, men samtidig er det viktig at det ikke blir for stor avstand fra den enkelte kommune. Det tror jeg blir vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 med den Statped-regionen som jeg kaller Statped St\u00f8rst, som skal omfatte hele \u00f8stlandsomr\u00e5det og hele s\u00f8rlandsomr\u00e5det. S\u00e5 en liten bekymring til, som kanskje ikke trenger \u00e5 v\u00e6re noen bekymring. Kanskje kan vi f\u00e5 avklart dette i dag. For noen grupper er kompetansemilj\u00f8ene s\u00e5 sm\u00e5 at det ikke er snakk om noen regionalisering. Man frykter derimot oppsplitting. Dette gjelder b\u00e5de diagnosene ved ervervet hjerneskade og dette med blinde og svaksynte. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den kan berolige dem som er bekymret for at disse milj\u00f8ene skal bli splittet opp, ved \u00e5 avklare i dag om man fra regjeringens side kommer til \u00e5 legge til rette for at disse viktige fagmilj\u00f8ene kan holdes samlet. S\u00e5 vil jeg fremme de forslagene Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Til det f\u00f8rste er jeg n\u00f8dt til \u00e5 svare at Fremskrittspartiets fraksjon har jo s\u00e5ledes f\u00e5tt gjennomslag for at det skal v\u00e6re et annet innhold i tilbudet til fanger som soner i utlendingsfengsel, enn til fanger som ikke soner i utlendingsfengsel. Utlendingsfengselets innsatte er personer som skal returneres etter fengselsopphold, og det er da naturlig at de har et annet innhold i soningen enn andre innsatte. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om vedlikehold, er de 50 mill. kr representanten Henriksen viser til, til ekstraordin\u00e6rt vedlikehold. I tillegg er det 80 mill. kr til ordin\u00e6rt vedlikehold. Det betyr at vi satser p\u00e5 ekstraordin\u00e6rt vedlikehold der vi har til hensikt \u00e5 sikre at vi slipper \u00e5 legge ned plasser. Fordi den forrige regjeringen ikke prioriterte opp vedlikehold av norske fengsler, har vi et vedlikeholdsetterslep som er gigantisk. Hvis vi ikke hadde brukt disse 50 mill. kr, m\u00e5tte vi ha redusert kapasiteten i fengslene i 2015. Det er det disse pengene er ment brukt til. N\u00e5r det gjelder glattceller, rekker jeg i hvert fall \u00e5 si at Riksadvokaten har laget nye retningslinjer for bruk av glattceller, hvilket forh\u00e5pentligvis gj\u00f8r at situasjonen n\u00e5 er bedre enn det den var.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Det vil representanten Helga Pedersen finne ut av i l\u00f8pet av fire\u00e5rsperioden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-10-12"}
+{"label": "0", "text": "Satsing p\u00e5 romfartsvirksomhet er utvilsomt positivt. Det er positivt for forskning, positivt for utvikling og positivt for n\u00e6ringsliv. I proposisjonens tekst st\u00e5r det: \u00abDe statlige bevilgningene til romvirksomheten er begrunnet i nytteverdi for samfunnet p\u00e5 flere omr\u00e5der. Romvirksomheten er kjennetegnet ved at teknologiutvikling, brukerinteresser og strategiske hensyn inng\u00e5r i n\u00e6r sagt alle prosjekter, og at ringvirkningene av virksomheten ofte viser seg p\u00e5 flere omr\u00e5der, b\u00e5de innenfor og utenfor romvirksomheten.\u00bb Det er helt korrekt. Det som er synd, er at denne regjeringen ikke evner \u00e5 se sammenhengen mellom forsvarsindustrien og romfartsindustrien. Det vi snakker om n\u00e5, er akkurat de samme bedriftene. Jeg vil derfor oppfordre Regjeringen til \u00e5 utfordre n\u00e6ringsministeren til faktisk \u00e5 bruke Forsvarets anskaffelsesvirksomhet og Forsvarets gjenkj\u00f8psavtaler effektivt og aktivt ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder romfartsvirksomheten. Det er et paradoks at n\u00e6r sagt samtlige globale romfartsvirksomheter er bannlyst fra Statens pensjonsfond \u2013 Utlands investeringsunivers. Der er regelen krystallklar og utelukker bedrifter som Northrod-Grumman, Lockheed Martin, Raythron og alle de store, ogs\u00e5 de europeiske store bedriftene som EADS. Men de oppfordrer norske bedrifter til \u00e5 samarbeide med de samme bedriftene de selv har bannlyst p\u00e5 investeringsuniverset. Her er det et paradoks. Jeg vil utfordre og oppfordre n\u00e6ringsministeren til \u00e5 ta kontakt med finansministeren, slik at de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond \u2013 Utland, kan bli revidert.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at det er noen tiltak som skal iverksettes ganske raskt, slik at de blir til hjelp ogs\u00e5 for dem som venter i dag. N\u00e5r det gjelder Fremskrittspartiet, har vi v\u00e6rt veldig bekymret for denne situasjonen gjennom mange \u00e5r. Jeg kan g\u00e5 tilbake til 1997 og sitere John Alvheim, som den 17. juni sier i Stortinget: \u00abDet er for meg imidlertid et stort paradoks at samtidig som man konstaterer en betydelig mangel p\u00e5 psykiatere og psykologer, har Regjeringen med tilslutning av et flertall i Stortinget f\u00e5tt gjennomslag for \u00e5 frata de s\u00e5kalt avtale-l\u00f8se psykiatere og psykologer refusjon fra Folketrygden, noe som helt \u00e5penbart p\u00e5 sikt, og p\u00e5 kort sikt, vil gj\u00f8r personalmangelen i den psykiatriske helsetjeneste enda verre enn tilfellet er i dag, og som vil ha alvorlige konsekvenser for framtidige og n\u00e5v\u00e6rende pasienter.\u00bb Jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Vil statsr\u00e5den vurdere \u00e5 gjeninnf\u00f8re ordningen hvor avtalel\u00f8se psykiatere og psykologer kan f\u00e5 refusjon fra folketrygden, slik at pasientene selv kan velge hvem de \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 til, og slik at behovet for flere innen disse yrkene kan reguleres i tr\u00e5d med det som pasientene har behov for?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg forsto det s\u00e5nn at representanten Heidi Nordby Lunde etterspurte SVs kompetanse n\u00e5r det gjelder det \u00e5 inng\u00e5 kompromiss. Den deler jeg veldig gjerne, for vi har \u00f8vd oss en del p\u00e5 det. N\u00e5r en iblant m\u00e5 akseptere ting som en ikke er for, fordi en ikke har flertall for det, vil min f\u00f8rste anbefaling v\u00e6re til dem som n\u00e5 skal sitte i regjering en stund, \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig. Velgerne forst\u00e5r at H\u00f8yre ikke egentlig mener det H\u00f8yre n\u00e5 plutselig st\u00e5r og argumenterer for. V\u00e6r heller \u00e6rlig om det. Reservasjonsmulighet dukket aldri opp i H\u00f8yres vokabular f\u00f8r etter uker med forhandlinger med Kristelig Folkeparti. Og veldig f\u00e5, verken av oss som er mot det i denne sal eller folk der ute, tror at den overbevisningen kom av seg selv fra H\u00f8yre, uten noen p\u00e5virkning fra Kristelig Folkeparti. Det er en \u00e6rlig sak \u00e5 si det. Jeg synes at det er viktig \u00e5 g\u00e5 litt inn i det som har blitt fikenbladet til h\u00f8yresiden i denne debatten, nemlig forskjellen mellom reservasjonsrett og reservasjonsmulighet. La meg bare peke p\u00e5 det representanten Wilhelmsen Tr\u00f8en sa i sitt f\u00f8rste innlegg i dag. Det handlet om hvorvidt fastleger skulle ha den samme rett til \u00e5 reservere seg som personell p\u00e5 sykehus, og representanten Wilhelmsen Tr\u00f8en svarer ja. Det er det beste eksempel p\u00e5 hvor uklart dette er, at ikke engang H\u00f8yre selv i sine innlegg i denne debatten klarer \u00e5 skille mellom mulighet og rett, men sammenligner dette med den reservasjonsretten som helsepersonell p\u00e5 sykehus har. Da er det kanskje mye forlangt at alle de kvinnene som skal h\u00e5ndtere dette systemet p\u00e5 et tidspunkt n\u00e5r det blir implementert, skal se den forskjellen. Hvorfor er det ingen forskjell av betydning p\u00e5 det som n\u00e5 foresl\u00e5s, og det Bent H\u00f8ie var mot i 2012? Jo, fordi det er utopisk \u00e5 tro at informasjon i brev og p\u00e5 en nettside skal n\u00e5 alle som kommer til \u00e5 komme til fastlegen sin og be om henvisning til abort, fordi det ikke er realisme i at dette ikke skal bli en utfordring i distriktene, der fastlegeknappheten er stor, og fordi det er sannsynlig at flere leger enn f\u00f8r vil reservere seg n\u00e5r dette legitimeres. S\u00e5 er det blitt en vanlig \u00f8velse \u00e5 skylde p\u00e5 forrige regjering i alle sp\u00f8rsm\u00e5l. Det gj\u00f8res ogs\u00e5 i dag, istedenfor \u00e5 ta ansvaret selv. Forrige regjering ga kommunene en klar oppfordring om \u00e5 rydde opp i dette. N\u00e5r vi n\u00e5 ser at det ikke har skjedd, m\u00e5 den sittende regjeringens svar v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Hva slags realisme er det i at den skal f\u00e5 kontroll p\u00e5 dette etter en lovendring, n\u00e5r den ikke engang pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 det i dag? Det praktiseres ulovlig reservasjon, og helseministeren gj\u00f8r ingenting med det. Hvis flertallet vil bli trodd p\u00e5 at de har gjennomf\u00f8ringskraft, s\u00e5 vis det n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar ordet av to grunner. Den ene er at jeg gjerne vil trekke forslag nr. 31, som er omdelt i salen. Bakgrunnen for at vi trekker det, er at det svaret statsr\u00e5d Steensn\u00e6s gav p\u00e5 en utfordring, etter v\u00e5r vurdering er tilfredsstillende. Det betyr at en vil komme tilbake til dette. Det er ogs\u00e5 begrunnelsen for at vi gjerne vil st\u00f8tte forslag til VII i den trykte innstillingen, som er en del av forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Begrunnelsen for dette er at vi ser for oss at et pilotanlegg som vil hindre utslipp p\u00e5 ca. 1 million CO2, kan bygges p\u00e5 Sn\u00f8hvit. Forstod jeg Steensn\u00e6s rett, mente han at Sn\u00f8hvit var et av de aktuelle stedene \u00e5 bygge et slikt anlegg. Det \u00f8vrige som st\u00e5r i dette forslaget, er i tr\u00e5d med det gassforliket som SV var med p\u00e5 sammen med Regjeringen, s\u00e5 det har v\u00e6rt den siste biten av dette forslaget som har v\u00e6rt problematisk for oss. Vi \u00f8nsker da \u00e5 st\u00f8tte dette. N\u00e5r jeg n\u00e5 f\u00f8rst har ordet, la meg ogs\u00e5 bare si som en liten oppsummering fra SVs st\u00e5sted at vi er sv\u00e6rt usikre p\u00e5 hva framtiden vil bringe med denne regjeringen, som vingler videre. Denne debatten har vel med all mulig tydelighet vist at denne regjeringen ikke har noen spesielt fast kurs i sin politikk. Vi er usikre p\u00e5 hva dette betyr for de ulike saker som Stortinget skal behandle gjennom \u00e5ret. Det er vel fort \u00e5 tenke, n\u00e5r man inng\u00e5r et omfattende forlik for et budsjett\u00e5r, at budsjettpartnerne ikke st\u00e5r spesielt fritt, selv om man i denne debatten har latt som om man st\u00e5r fritt. Det blir interessant \u00e5 se om Arbeiderpartiet faktisk vil bruke den friheten som de p\u00e5beroper seg \u00e5 ha p\u00e5 tross av budsjettavtalen. Det kan bety at det fremdeles vil v\u00e6re mulig \u00e5 lage politikk i tr\u00e5d med det som Arbeiderpartiet og SV har felles, og at vi ogs\u00e5 sporadisk kan finne st\u00f8tte hos Fremskrittspartiet, en politikk som gjorde at vi f.eks. var i stand til \u00e5 f\u00e5 til en barnehageavtale, som var et veldig stort og viktig l\u00f8ft, og som innfridde valgl\u00f8fter fra sv\u00e6rt mange partier i denne salen. Men det gjenst\u00e5r \u00e5 se. Vi registrerer i grunnen bare at Regjeringen driver med en dobbeltkommunikasjon, som de gjerne m\u00e5 drive med for v\u00e5rt vedkommende. Men det blir interessant \u00e5 se hva Arbeiderpartiet faktisk gj\u00f8r i tiden framover. For \u00f8vrig var dette \u00e5 betrakte som en stemmeforklaring fra SV, s\u00e5 da vil ikke jeg ta ordet mer til det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Fra ulike hold er det uttrykt bekymring nettopp over at den tilleggsanalysen for Fensfjorden og Mongstad/Sture-regionen som er foretatt, ikke er god nok. Den gir ikke et korrekt trafikkbilde og en korrekt beskrivelse av situasjonen som faktisk kan oppst\u00e5 p\u00e5 bakgrunn av omfanget av anl\u00f8p, st\u00f8rrelsen p\u00e5 skipene og typen last. Den siste tilleggsanalysen var faktisk ogs\u00e5 unntatt offentlighet i en periode. Mener statsr\u00e5den at han har forsikret seg om at risikoanalysene gir et korrekt beslutningsgrunnlag? Og mener statsr\u00e5den at saken er opplyst i henhold til forvaltningslovens bestemmelse?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-14"}
+{"label": "1", "text": "I og med at det er fiskeriministeren som svarer her i dag, har jeg lyst til \u00e5 stille et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l som for s\u00e5 vidt knytter seg til det spesielle i Finnmark, med den avhengigheten man har til fiskeriressursene nettopp i forhold til utdanning. Det vi ser, er at man ofte, ogs\u00e5 i kystmilj\u00f8ene i Finnmark, mangler kompetanse n\u00e5r det gjelder fiskeri. Man g\u00e5r inn i basis, prim\u00e6rn\u00e6ringene, men ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 en slik m\u00e5te at man bygger opp kompetansegivende tiltak og har folk med h\u00f8y utdannelse innenfor fiskerifaget. Har statsr\u00e5den noen tanker om Samisk h\u00f8gskole og h\u00f8gskolemilj\u00f8et generelt i Finnmark n\u00e5r det gjelder \u00e5 benytte denne type kompetanse i typiske kystsamiske omr\u00e5der, hvor det kanskje ikke er reindriften, men nettopp fiskeriene som har v\u00e6rt den tradisjonelle leveveien, og der man ser at det er behov for tiltak for \u00e5 videref\u00f8re den type kultur og sikre bosetting og levedyktige lokalmilj\u00f8er i tiden som kommer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Vi har nettopp h\u00f8yrt to gode innlegg, som p\u00e5 mange m\u00e5tar gir uttrykk for dei utfordringane vi har p\u00e5 dette feltet, og som vi vil ha i veldig mange \u00e5r. Riksrevisjonen har hatt som utgangspunkt \u00e5 vurdere om departementet har teke vare p\u00e5 sitt nasjonale ansvar for \u00e5 medverke til at vaksne f\u00e5r det tilbodet om grunnskuleoppl\u00e6ring og oppl\u00e6ring p\u00e5 vidareg\u00e5ande niv\u00e5 som dei har krav p\u00e5 etter oppl\u00e6ringslova. Riksrevisjonen sin rapport er p\u00e5 fleire punkt kritisk til korleis grunnoppl\u00e6ringa for vaksne er teke vare p\u00e5. Det er ul\u00f8yste oppg\u00e5ver knytte til vaksne si deltaking i grunnoppl\u00e6ringa, som medf\u00f8rer at b\u00e5de kommunesektoren og staten har utfordringar som krev nye tiltak. I det vidare arbeidet tek eg med meg resultata som Riksrevisjonen sin rapport viser, og merknadene fr\u00e5 komiteen. Riksrevisjonen har konsentrert problemstillingane om formell l\u00e6ring i ordin\u00e6r utdaning. Mange av satsingane fr\u00e5 departementet har vore tiltak som er utanfor det formelle utdaningssystemet, retta mot vaksne i arbeidslivet med svake grunnleggjande dugleikar, samarbeid med Nav om arbeidss\u00f8kjarar og l\u00e6ring p\u00e5 andre m\u00e5tar utanfor det ordin\u00e6re utdaningssystemet. Desse tiltaka er ikkje omfatta av unders\u00f8kinga. I rapporten peikar Riksrevisjonen p\u00e5 at deltakinga i grunnoppl\u00e6ringa blant vaksne er relativt l\u00e5g sett i forhold til det som var forventa d\u00e5 vaksne fekk utvida lovfesta rett til oppl\u00e6ring. Eg konstaterer at tiltaka i oppf\u00f8lginga av kompetansereforma ikkje i s\u00e5 stor grad som forventa har f\u00f8rt til auka deltaking i formell grunnoppl\u00e6ring for vaksne. Ei god forklaring p\u00e5 dette trur eg er at det m\u00e5 vere nokre f\u00f8resetnader til stades for at vaksne skal nyte godt av offentlege tilbod, f.eks. moglegheita til \u00e5 kombinere oppl\u00e6ring med arbeid, st\u00f8nad til livsopphald og arbeids- og livssituasjonen generelt. Det er god grunn til \u00e5 anta at korleis desse vilk\u00e5ra er lagt til rette for den einskilde, saman med situasjonen p\u00e5 arbeidsmarknaden, i stor grad p\u00e5verkar motivasjonen til \u00e5 delta i oppl\u00e6ring. Dei siste \u00e5ra har arbeidsmarknaden vore god. At det har vore enkelt \u00e5 f\u00e5 arbeid, kan ha medverka til at mange vaksne ikkje opplever at dei treng meir oppl\u00e6ring. Eg vil f\u00f8lgje utviklinga p\u00e5 arbeidsmarknaden n\u00f8ye. Det er viktig at kommunar og fylkeskommunar i samarbeid med arbeidsmarknadsstyresmaktene f\u00f8lgjer opp med gode tilbod. Eg vil minne om at det er kommunane og fylkeskommunane si plikt \u00e5 oppfylle den einskilde sin rett til grunnskule og vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring. Likevel har det i nokre tilfelle vore uklart om regelverket er tilstrekkeleg forst\u00e5tt av skuleeigarane, t.d. n\u00e5r det gjeld moglegheitene for tilpassing innanfor ramma av l\u00e6replanane. Eg har difor bedt Utdanningsdirektoratet s\u00f8rgje for god rettleiing om korleis grunnoppl\u00e6ring for vaksne kan tilpassast innanfor rammene av l\u00e6rarplanane. Riksrevisjonen peikar vidare p\u00e5 at svakheiter ved informasjonsarbeidet er ein viktig grunn til vaksne si l\u00e5ge deltaking. Eg meiner ein viktig f\u00f8resetnad for informasjonsarbeidet m\u00e5 vere at dei som treng informasjon, skal f\u00e5 det n\u00e5r dei har behov for det, og at informasjonen vert retta inn mot der m\u00e5lgruppa er, t.d. i arbeidslivet, i Nav-systemet osv. For \u00e5 n\u00e5 ut til vaksne i arbeidslivet med behov for oppl\u00e6ring i grunnleggjande dugleikar etablerte departementet Program for basiskompetanse i arbeidslivet i 2006. Same \u00e5r tok Kunnskapsdepartementet initiativ til ei samarbeidsavtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og KS for \u00e5 sikre betre samarbeid mellom dei lokale Nav-kontora og kommunesektoren om oppl\u00e6ring som tiltak for arbeidss\u00f8kjarar. Begge desse tiltaka er m\u00e5lretta mot grupper av vaksne som ofte ikkje vert fanga opp av kommunane sine tiltak. Eg har \u00f2g bedt b\u00e5de Utdanningsdirektoratet og Vox arbeide vidare med informasjonstiltak som kan treffe m\u00e5lgruppa betre. Riksrevisjonen meiner \u00f2g at for f\u00e5 vaksne p\u00e5 vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringsniv\u00e5 f\u00e5r vurdert realkompetansen sin, at det er manglande likebehandling fylkeskommunane mellom, og at det m\u00e5 etablerast ei lik forst\u00e5ing av regelverket. Ordninga med vurdering av realkompetanse er krevjande og vil innebere eit visst skj\u00f8n. Eit regelverk som er s\u00e5 detaljert at det fjernar det skj\u00f8nsmessige elementet, vil kunne bli lite tenleg med omsyn til b\u00e5de innhald og omfang. Det er \u00f2g viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 dei prinsippa for individuell vurdering som l\u00e5g til grunn for ordninga. Men eg er einig med Riksrevisjonen i at det framleis er eit forbetringspotensial n\u00e5r det gjeld utvikling av systemet for vurdering av realkompetanse. Eg har derfor allereie bedt Utdanningsdirektoratet om \u00e5 arbeide for at fylkeskommunane utviklar ein meir eins praksis n\u00e5r det gjeld realkompetansevurdering av vaksne. Statistikkgrunnlaget for vaksne i vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring har manglar, og eg ser at det er behov for \u00e5 styrkje dette for betre \u00e5 kunne kartleggje og f\u00f8lgje aktiviteten som gjeld vaksne si l\u00e6ring. Problema er bl.a. knytte til at fylkeskommunane har ulike administrative system for rapportering, og at dei rapporterer p\u00e5 ulike m\u00e5tar. Det er sett ned ei arbeidsgruppe med representantar fr\u00e5 Utdanningsdirektoratet, departementet, SSB, fylkeskommunane, VIGO styringsgruppe og Vox som arbeider med \u00e5 betre statistikkgrunnlaget. Gruppa unders\u00f8kjer m.a. kva for nasjonale f\u00f8ringar som er n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00e5 til felles saksbehandlings- og registreringssystem. Riksrevisjonen peikar p\u00e5 at det i liten grad er f\u00f8rt tilsyn med kommunane og fylkeskommunane si oppf\u00f8lging av retten til grunnoppl\u00e6ring. Dei siste \u00e5ra har Utdanningsdirektoratet p\u00e5 oppdrag fr\u00e5 departementet lagt ned eit betydeleg arbeid i \u00e5 leggje om og betre fylkesmannen sitt tilsyn etter oppl\u00e6ringslova. Departementet vurderer endringa som vellykka. Ressursane til tilsyn vart styrkt i 2008, og det er \u00f2g foresl\u00e5tt ei styrking i 2009. Det skal gi grunnlag for \u00e5 auke omfanget av fylkesmannen sine tilsyn, b\u00e5de det hendingsbaserte og det nasjonale tilsynet. Tema for tilsyn vert valt ut fr\u00e5 kunnskapen om tilstanden i sektoren og korleis regelverket vert praktisert. Ei samla vurdering avgjer kva for tema som vert prioritert. Eg ser \u00f2g at oppg\u00e5ve- og ansvarsfordelinga mellom Utdanningsdirektoratet og Vox kan ha framst\u00e5tt som uklar, og kan ha hindra best mogleg verknad av tiltak retta mot grunnoppl\u00e6ring for vaksne. Eg har derfor hatt ein gjennomgang av og gjort ei presisering av ansvars- og oppg\u00e5vefordelinga mellom Utdanningsdirektoratet og Vox, s\u00e6rleg med omsyn til grunnoppl\u00e6ring for vaksne som har rett til slik oppl\u00e6ring etter oppl\u00e6ringslova. Endringa vil kunne medverke til at grunnoppl\u00e6ring for vaksne vert tydelegare forankra i dialogen med sektoren, og at informasjonen ut til sektoren vert tydelegare og meir konsistent. Fylkesmennene sitt ansvar for rettleiing og tolking av regelverket vil bli presisert. Ei tydelegare oppg\u00e5ve- og ansvarsfordeling mellom direktoratet og Vox vil bl.a. kunne medverke til at grunnoppl\u00e6ringa for vaksne f\u00e5r ei h\u00f8gare prioritering, s\u00e6rleg n\u00e5r det gjeld arbeid med \u00e5 f\u00e5 fram kunnskap om korleis regelverket fungerer i praksis, og n\u00e5r det gjeld arbeidet med forvaltninga av regelverket, informasjonsarbeid osv. Ei tydelegare oppg\u00e5ve- og ansvarsdeling vil \u00f2g kunne medverke til betre samordna dokumentasjon og analyse av vaksne si l\u00e6ring. Det betyr at oppg\u00e5vene Vox har hatt i direkte tilknyting til grunnoppl\u00e6ring for vaksne som har denne retten, vert overf\u00f8rt til Utdanningsdirektoratet fr\u00e5 og med 2009. Det vert \u00f2g overf\u00f8rt ressursar fr\u00e5 Vox til Utdanningsdirektoratet for \u00e5 byggje opp eit godt kompetansemilj\u00f8 og for \u00e5 styrkje direktoratet sitt arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det. S\u00e5 kan eg i tillegg nemne at av mange meir langsiktige tiltak er vi i gang med \u00e5 f\u00f8rebu ei stortingsmelding om kompetanse for framtida. Kompetansebehova for vaksne med l\u00e5g formell utdaning vil sj\u00f8lvsagt \u00f2g verte omfatta av denne meldinga. Ikkje minst i den konjunktursituasjonen vi no g\u00e5r inn i, vil dette verte eit sv\u00e6rt viktig tema i \u00e5ra framover, i tillegg til kompetansesituasjonen for ungdom som er i alder for vidareg\u00e5ande skule \u2013 som begge er store utfordringar, og der mange enkeltpersonar vil m\u00f8te ein t\u00f8ffare arbeidsmarknad i \u00e5ra som kjem, s\u00e6rleg dei som har l\u00e5ge grunnleggjande ferdigheiter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo kjempebra hvis klimaforliket st\u00e5r fast, men hvis det er det eneste som st\u00e5r fast, mens utslippene g\u00e5r opp, er ikke uttalelsen fra ministeren s\u00e6rlig mye verdt. Derfor har jeg ett enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den, og det er f\u00f8lgende: Oljesektoren m\u00e5 redusere sine utslipp. Da kan de ikke g\u00e5 opp, utslippene fra oljesektoren m\u00e5 g\u00e5 ned. Hvor mange tonn CO2 mener ministeren m\u00e5 kuttes andre steder hvis man ikke f\u00e5r til en full elektrifisering av Utsirah\u00f8yden? Og hvor skal i s\u00e5 fall disse kuttene tas?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Til statsministeren. Han er klar for \u00e5 svare p\u00e5 alt! I g\u00e5r var jeg i Sogn og Fjordane og snakket med kommunepolitikere som forteller om f\u00f8lgende virkelighet: De har strammet inn p\u00e5 sine budsjetter n\u00e5 mange \u00e5r p\u00e5 rad. N\u00e5 er situasjonen at de m\u00e5 stramme inn enten ved \u00e5 legge ned omsorgstjenester, ved \u00e5 si opp folk i omsorgstjenestene eller ved \u00e5 legge ned skoler. Jeg kan ta Gloppen kommune, som n\u00e5 m\u00e5 stramme inn 8\u00a0mill. kr p\u00e5 et fra f\u00f8r magert kommunebudsjett \u2013 og det er en kommune med 5\u00a0800 innbyggere. Er det Regjeringens velferdspolitikk at det skal legges ned skoler og strammes inn p\u00e5 omsorg?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-10-21"}
+{"label": "0", "text": "Det m\u00e5 satses enda mer p\u00e5 opplysning og holdningsskapende arbeid, som kan bidra til at flere unng\u00e5r u\u00f8nskede svangerskap, og at antall aborter g\u00e5r ned. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 tilrettelegge for at flere velger \u00e5 f\u00f8de barn tidligere, og at de velger \u00e5 beholde barnet selv om graviditeten ikke var planlagt. Fremskrittspartiet har i alle \u00e5r verdsatt arbeidet til Amathea, og mener at mange aborter kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt hvis gravide som var i en vanskelig situasjon, hadde f\u00e5tt hjelp til \u00e5 klare \u00e5 b\u00e6re fram barnet. Abort skal ikke v\u00e6re et alternativ til prevensjon, men Fremskrittspartiet ser det faktisk ikke som en offentlig oppgave \u00e5 betale prevensjon for voksne kvinner. Som representanten Mandt-Bartholsen sa, er det vel slik at vi i Fremskrittspartiet mener at hvis en kvinne ikke \u00f8nsker \u00e5 bli gravid, s\u00e5 har hun selv et ansvar for ikke \u00e5 bli det, p\u00e5 samme m\u00e5te som en mann som ikke \u00f8nsker \u00e5 bli far, selv har et ansvar for at han ikke blir det. Det er imidlertid flere \u00e5rsaker til at aborttallene har g\u00e5tt ned i aldersgruppen 16-19 \u00e5r de senere \u00e5rene. I 2002 ble det mulig for helses\u00f8stre og jordm\u00f8dre \u00e5 rekvirere p-piller, noe som kan ha hatt veldig stor betydning. Men antall aborter i ten\u00e5ringsgruppen har faktisk steget igjen fra 2005 til 2006. Fremskrittspartiet vil, som det ble sagt her, p\u00e5 bakgrunn av evalueringen ikke anbefale \u00e5 avslutte ordningen med hjemmeaborter. Dagens st\u00f8tteordning til nybakte foreldre kan virke urettferdig, og Fremskrittspartiet ser behov for en mer rettferdig ordning. Det er ulike \u00e5rsaker til at en som er gravid, ikke har hatt mulighet til \u00e5 opparbeide seg rettigheter til f\u00f8dselspenger. Det kan v\u00e6re p\u00e5 grunn av utdanning, en hjemmev\u00e6rende periode med sm\u00e5 barn, skifte av jobb eller bosted eller p\u00e5 grunn av sykdom, for \u00e5 nevne noen \u00e5rsaker. Alle b\u00f8r f\u00e5 en offentlig st\u00f8tte som bidrar til at de slipper \u00e5 g\u00e5 ut i arbeidslivet det f\u00f8rste \u00e5ret etter en f\u00f8dsel. Mange oppgir n\u00e5 \u00f8konomi - tap av et \u00e5rs inntekt - som en \u00e5rsak til at de tar den tunge beslutningen om \u00e5 ta abort. Fremskrittspartiet mener det er riktig \u00e5 se p\u00e5 hvordan forholdene kan bedres. I dag er det mye snakk om hvordan far og mor skal fordele den betalte permisjonstiden mellom seg, men for mange nybakte foreldre er dette ikke engang et tema. Det er en stor gruppe m\u00f8dre som ikke har rukket \u00e5 jobbe i seks m\u00e5neder f\u00f8r f\u00f8dselen. Fremskrittspartiet mener ikke at det er riktig at de som jobber, skal ha rett til 80 pst. av inntekten i ett \u00e5r, mens andre f\u00e5r et mindre engangsbel\u00f8p og m\u00e5 s\u00f8ke om bidrag til livsopphold eller begynne \u00e5 jobbe rett etter en f\u00f8dsel. Denne typen forskjellsbehandling viser seg faktisk \u00e5 ha en stor betydning for de valg de gravide tar, og ogs\u00e5 for n\u00e5r kvinner velger \u00e5 f\u00e5 barn. Fremskrittspartiet mener det vil v\u00e6re riktig \u00e5 \u00f8ke st\u00f8naden til dem som i dag mottar engangsst\u00f8nad, til 2 G. I dag finnes det forskjellige ordninger, bl.a. for enslige m\u00f8dre, trygdede, de som er p\u00e5 rehabilitering, studenter, samboende uten inntekt og de som har opparbeidet seg rettigheter til f\u00f8dselspenger i permisjonstiden. For den siste gruppen er pengene en erstatning for tapt arbeidsinntekt. De er skattepliktige, de fordeles og utbetales hver m\u00e5ned i den tiden foreldrene har permisjon. Fremskrittspartiet mener at n\u00e5r engangsbel\u00f8pet heves til n\u00e6rmere 135 000 kr, m\u00e5 dette fordeles i en m\u00e5nedlig skattepliktig st\u00f8nad som utbetales i barnets f\u00f8rste leve\u00e5r, og som samordnes med andre offentlige st\u00f8nads- og trygdeordninger, med andre ord en erstatning for annen st\u00f8nad eller inntekt p\u00e5 lik linje med foreldrepengene til dem som har permisjon fra en jobb. Det vil gi dem som ikke har opparbeidet seg rettigheter, en mulighet til \u00e5 v\u00e6re hjemme i stedet for \u00e5 g\u00e5 ut i jobb det f\u00f8rste \u00e5ret. Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti vil av ukjente \u00e5rsaker knytte et st\u00f8rre bel\u00f8p til selve f\u00f8dselen. De vil ikke samordne de offentlige st\u00f8nadene, noe som vil f\u00f8re til at mange f\u00e5r dobbelt opp med st\u00f8nad. De vil f\u00e5 st\u00f8nad til livsopphold og et engangsbel\u00f8p i tillegg. Dette finner Fremskrittspartiet det vanskelig \u00e5 st\u00f8tte. Jeg vil ogs\u00e5 si jeg er litt skuffet over at forslagsstillerne ikke har tenkt bedre gjennom det, n\u00e5r de fremmer et s\u00e5 omfattende forslag. Det er et veldig godt forslag - tanken bak forslaget er veldig god - men vi fant det riktig \u00e5 se litt p\u00e5 hvordan det kunne innrettes for at det skulle bli en rettferdig og riktig ordning som gjorde det lettere for gravide \u00e5 beholde et barn, selv om graviditeten ikke var planlagt, og selv om de ikke hadde opparbeidet seg rettigheter. Da kunne de ogs\u00e5 i den perioden slippe \u00e5 s\u00f8ke om sosialtrygd eller f\u00e5 andre typer trygdeordninger for \u00e5 kunne klare seg \u00f8konomisk hvis de beholdt barnet. Jeg tar opp forslaget til Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-07"}
+{"label": "0", "text": "Det har tatt elleve \u00e5r \u00e5 komme hit vi er i dag, s\u00e5 det er flere regjeringer som har brukt tid p\u00e5 denne saken. Det som n\u00e5 er viktig, er \u00e5 komme hurtig videre p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Konsulenten som har sett p\u00e5 kontrakten, advarer ogs\u00e5 mot \u00e5 bruke for lang tid p\u00e5 evalueringen. Det g\u00e5r jeg ut fra at statsr\u00e5den har merket seg. Det er to trinn, men i det siste trinnet er det fem faser, s\u00e5 da er det kanskje en mulighet for \u00e5 forsere fremdriften en smule n\u00e5r man g\u00e5r i gang med trinn 2 og de fem ulike fasene. Jeg vil gjerne ha en vurdering av det. Og s\u00e5 er det snakk om p\u00e5bygging av TEDS, som skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 f\u00e5 bilde frem. Det er kanskje den aller viktigste delen for mange brukere av dette n\u00f8dnettet. Er man sikker p\u00e5 at denne teknologien vil v\u00e6re tilgjengelig fra 2009?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Ogs\u00e5 jeg vil rose saksordf\u00f8reren for den jobben han har gjort for \u00e5 f\u00e5 til en enstemmig innstilling, og for den \u00e5penheten han har vist overfor de innspillene som har kommet utenfra. Norge er i forhold til folketallet en stor v\u00e5peneksport\u00f8r. Derfor har vi et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 ha en streng kontroll med hva v\u00e5pnene og v\u00e5pendelene brukes til, og at det er kontroll med hvor de brukes \u2013 at de ikke havner i kriger som strir mot folkeretten, eller i okkuperende land. Denne innstillinga viser at b\u00e5de Stortinget, Regjeringa og det sivile samfunnet er opptatt av en forsvarlig kontroll og at det skjer stadige forbedringer. Slik sett er det en prosess der vi enn\u00e5 ikke er helt i m\u00e5l. P\u00e5 dette omr\u00e5det er det sv\u00e6rt viktig med innsyn og \u00e5penhet. Regjeringa vektlegger det og tar nye steg for \u00f8kt \u00e5penhet. Det er bl.a. f\u00f8rste gang at meldinga gir informasjon om forsvarsmyndighetenes utf\u00f8rsel av eget materiell og utf\u00f8rsel av h\u00e5ndv\u00e5pen. Det sivile samfunnet reiser viktige sp\u00f8rsm\u00e5l og fungerer som viktige vaktbikkjer i arbeidet med innsyn, \u00e5penhet og kunnskap om kontroll av eksport av forsvarsmateriell. Flere organisasjoner gir ros for at det n\u00e5 er st\u00f8rre \u00e5penhet, men de samme organisasjonene etterlyser en sterkere kontroll med hvor norsk krigsmateriell faktisk ender, og mener at det m\u00e5 innf\u00f8res sluttbrukererkl\u00e6ring overfor alle mottakere av norske v\u00e5pen og annet forsvarsmateriell. Som saksordf\u00f8reren sa, tar Norges Fredslag og PRESS til orde for \u00e5 innf\u00f8re et eksportkontrollr\u00e5d etter svensk modell, der parlamentarikere involveres direkte i godkjenning av eksportlisenser. Disse mener Norges rolle som eksport\u00f8r av v\u00e5pen og forsvarsmateriell vanskelig lar seg forene med Norges rolle som fredsorganisasjon. Det blir viktig \u00e5 videref\u00f8re arbeidet i forhold til v\u00e5peneksport og v\u00e5penkontroll, ved bl.a. \u00e5 se p\u00e5 hva vi kan f\u00f8lge opp av innspill som kommer fra organisasjonene. I innstillinga ligger det jo ogs\u00e5 sterke f\u00f8ringer. Jeg vil vise til PRIOs rapport fra 2006, Bullets Without Borders. Den viser at mangel p\u00e5 kontroll ved eksport til NATO-land kan f\u00f8re til at norske v\u00e5pen kan komme p\u00e5 avveie. Videre viser en rapport fra Amnesty International at v\u00e5pendeler produsert i Norge har havnet i Israel etter videresalg fra USA, selv om Norge har forbud mot eksport av v\u00e5pen til land i krig og konflikt. Dersom Amnesty International har rett, viser det at det er n\u00f8dvendig med nye initiativ. I meldinga sier Regjeringa at den vil vurdere om det ligger en merverdi i \u00e5 nedfelle internasjonal humanit\u00e6rrett og menneskerettighetene som vilk\u00e5r p\u00e5 v\u00e5peneksportkontrollomr\u00e5det. Her f\u00e5r Regjeringa komiteens fulle st\u00f8tte. Siden 1997 har dette v\u00e6rt normgivende i eksportkontrollen, men det er et problem at dette ikke er juridisk bindende. Menneskerettighetene er udelelige og universelle og kan ikke brytes av hensyn til andre interesser. Regjeringa tar en aktiv rolle internasjonalt for \u00e5 f\u00e5 bukt med den ukontrollerte spredningen av h\u00e5ndv\u00e5pen. Spredningen av h\u00e5ndv\u00e5pen er et alvorlig hinder for utvikling og bidrar til brudd p\u00e5 menneskerettighetene verden over. Og som Marit Nybakk sa: Den dreper ogs\u00e5 mange mennesker. Desto viktigere er det at vi har kontrollsystemer som sikrer at norske v\u00e5pen eller norsk ammunisjon ikke blir videresolgt og havner hos stater som beg\u00e5r brudd p\u00e5 menneskerettighetene, eller at det ikke oppst\u00e5r andre situasjoner som vil v\u00e6re i strid med \u00f8vrige eksportkontrollregler. Soria Moria-erkl\u00e6ringa slo fast at Norge skal jobbe for en internasjonal konvensjon om v\u00e5penhandel. Norge er en aktiv st\u00f8ttespiller for bl.a. Storbritannia i arbeidet for en Arms Trade Treaty. FN vedtok resolusjonen Towards an Arms Trade Treaty 26. oktober i \u00e5r. Det er et f\u00f8rste steg mot regulering og felles spilleregler for v\u00e5penhandel. Det er stor motstand mot dette i en del land, som f.eks. USA, som stemte imot, men jeg er trygg p\u00e5 at Norge vil spille en viktig rolle videre. Mer enn noen gang trengs de kreftene som kjemper mot spredning av atomv\u00e5pen og for nedrustning. Derfor m\u00e5 kampen mot ikke-spredning og for nedrustning forsterkes. Norges engasjement p\u00e5 dette omr\u00e5det har lenge v\u00e6rt klart, b\u00e5de under den forrige regjeringa og denne regjeringa. Norge har v\u00e6rt og skal v\u00e6re en p\u00e5driver for et bredest mulig og mest mulig forpliktende ikke-sprednings- og nedrustningsarbeid. Spredning av kjernefysiske v\u00e5pen er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det er derfor viktig at Norge fortsetter samarbeidet i sjulandsgruppa for \u00e5 komme videre i oppf\u00f8lginga av tilsynskonferansen i 2000. Og s\u00e6rlig er det, som ogs\u00e5 representanten Marit Nybakk sa, viktig siden man ikke ble enig om noen videre tiltak p\u00e5 tilsynskonferansen i 2005. Alle som ser den opptrappinga som skjer, og det trusselbildet som skapes av Iran og Nord-Korea, ser ogs\u00e5 at her m\u00e5 man ta dette p\u00e5 alvor. Det er ogs\u00e5 alvorlig n\u00e5r det n\u00e5 er stadfestet at Israel har atomv\u00e5pen, slik Vanunu har hevdet tidligere. Jeg vil avslutningsvis rose en oppg\u00e5ende fredsbevegelse, som n\u00e5 mobiliserer for atomv\u00e5pennedrustning og krever et forbud mot atomv\u00e5pen. De av oss som har jobbet med de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene, og som har en fortid i bl.a. Nei til Atomv\u00e5pen, vet hvilken kraft det kan ligge i en slik mobilisering.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 fortsette der jeg ble klubbet ned sist \u2013 og avslutte mitt innlegg, egentlig. I l\u00f8pet av debatten i dag har det jo v\u00e6rt en viss spenning om hvorvidt opposisjonspartiene kunne opptre samlet med tanke p\u00e5 de lange linjene og perspektivene for framtiden. De har jo annonsert i media at i denne meldingen og i de merknadene de har skrevet, f\u00e5r vi et innblikk i hvordan de har tenkt \u00e5 styre landet i framtiden dersom de vinner valget. Men det faktiske forhold er jo at de ikke har klart det, de har jo ikke gjort det, i s\u00e6rdeleshet ikke p\u00e5 de aller viktigste omr\u00e5dene for tiden framover. I den \u00f8konomiske politikken st\u00e5r jo Fremskrittspartiet utenfor; de har et annet syn p\u00e5 handlingsregelen, de vil bruke mer penger. I forhold til innvandrerpolitikken, alts\u00e5 i forhold til inkludering, st\u00e5r Fremskrittspartiet utenfor med en ensidig fokusering p\u00e5 problemene og ikke et ord om mulighetene. I klima- og milj\u00f8politikken st\u00e5r ogs\u00e5 Fremskrittspartiet utenfor; de aksepterer s\u00e5gar ikke FNs klimapanels konklusjoner og analyse med hensyn til menneskeskapte klimaendringer. S\u00e5 har de da \u2013 i merknads form \u2013 skrevet seg sammen om at de vil bruke oljefondet, innfasing av oljefondet, p\u00e5 en annen m\u00e5te enn regjeringspartiene. De har vel ikke brukt ordet \u00ab\u00f8remerking\u00bb, men de vil bruke pengene p\u00e5 investering i samfunnsnyttige ting som infrastruktur, mer til forskning og mer til skatteletter til n\u00e6ringslivet. De s\u00e5r tvil om hvorvidt det skal v\u00e6re \u00f8remerking, eller om det skal prioriteres \u2013 jeg vet egentlig ikke hva som er forskjellen. Men n\u00e5r vi n\u00e5, i dag, har utfordret dem p\u00e5 hva som skal kuttes \u2013 dette er jo store penger, det er snakk om 125 mrd. kr som skal omprioriteres \u2013 har de ikke noe svar p\u00e5 det, men viser til at budsjettene de har levert de siste \u00e5rene, gir svar p\u00e5 det. Men de budsjettene gir ikke svar. H\u00f8yre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil bruke mer penger p\u00e5 kommunesektoren, de vil bruke mer penger p\u00e5 pleie- og omsorgssektoren, de vil bruke mer penger p\u00e5 kollektivtransport, og de vil bruke mer penger p\u00e5 skole, og de vil bruke \u00f8remerkede penger til l\u00e6ring og etterutdanning. Alle omr\u00e5dene ligger utenfor det disse sier de hovedsakelig skal bruke oljefondet p\u00e5. S\u00e5 der de har skrevet seg sammen, kan de ikke gi svar p\u00e5 hvordan politikken vil bli p\u00e5 omr\u00e5det. S\u00e5 debatten i dag har s\u00e6rlig vist oss at opposisjonspartiene ikke har en samlet politikk p\u00e5 de viktigste omr\u00e5dene for framtiden, det som denne perspektivmeldingen handler om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til kommunal- og regionalministeren. Det skjedde et grusomt s\u00e5kalt \u00e6resdrap i Sverige for to dager siden. En far drepte datteren sin bare fordi hun var jente og krevde sin rett til \u00e5 v\u00e6re et sj\u00f8lstendig menneske. Det kan skje ogs\u00e5 her. Gamle, patriarkalske, mannssj\u00e5vinistiske og religi\u00f8se maktstrukturer som vi kjenner godt igjen fra kvinnekampen ogs\u00e5 i Norge og i Europa, lever i beste velg\u00e5ende i lukkede milj\u00f8er der kultur og religion feier menneskerettighetene til disse jentene under teppet. Jenter og kvinner er livredde ogs\u00e5 i Norge. SV er ganske overbevist om at verken hjelpeapparatet eller integreringspolitikken er parat og nok i stand til \u00e5 hjelpe disse jentene eller til \u00e5 snu de forstokkede og uakseptable holdningene som finnes i mange av disse milj\u00f8ene. Hva vil statsr\u00e5den og Regjeringen gj\u00f8re?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg registrerer at begrepet \u00abomkamp\u00bb brukes i forhold til helsereformen. Jeg vil understreke at intensjonen v\u00e5r i SV er \u00e5 finne fram til virkemidler som kan ta tak i den kritikken som n\u00e5 kommer opp n\u00e5r det gjelder helseforetaksmodellen, og bringe den inn i et spor hvor man sikrer at man bruker midlene p\u00e5 en god, konstruktiv og m\u00e5lrettet m\u00e5te. Det var jo ikke tilfeldig at jeg siterte Bondevik, for han brukte ogs\u00e5 begrepet \u00abdemokratisk underskudd\u00bb da vi vedtok helseforetaksreformen i juni i 2001. Jeg synes, hvis man ser p\u00e5 en del av den kritikken som framkom den gangen under debatten i salen, at erfaringene har vist at den kritikken hadde noe for seg. Man er n\u00f8dt til \u00e5 ta tak i dette p\u00e5 en m\u00e5te som kan sikre en type f\u00f8ringer som vi i dag ikke har. Jeg kan skj\u00f8nne at det ser annerledes ut fra statsr\u00e5dens synspunkt, fordi han f\u00f8ler at han f\u00e5r det p\u00e5 sitt bord. Men det er klart at det er et behov for \u00e5 g\u00e5 mer grundig inn i de prosessene som skjer, ogs\u00e5 fra Stortingets side, slik SV ser det. S\u00e5 er det to elementer til som vi er opptatt av \u2013 mer overordnede elementer. Det ene er at det vi ser som en slags strukturell endring, som skisseres i helseforetakene, i veldig stor grad b\u00e6rer preg av sentralisering av tjenester, alts\u00e5 at mindre enheter rammes og trues, og s\u00e5 at det er de st\u00f8rre man p\u00e5 mange m\u00e5ter skal satse p\u00e5. Det er ogs\u00e5 et element av privatisering i det som skjer, som ikke er ubetydelig. En \u00f8yelege uttalte til Dagsavisen 31.\u00a0januar i \u00e5r: Professor Bj\u00f8rn Nicolaissen ved Ullev\u00e5l universitetssykehus p\u00e5pekte at man har gitt driftsst\u00f8tte til privatpraktiserende \u00f8yeleger, som allerede i utgangspunktet har et inntektsgrunnlag p\u00e5 et par millioner kroner eller mer. S\u00e5 bruker man offentlige midler uten at man knytter det opp mot forpliktelser. Dette rammer i sin tur nettopp universitetssykehusene, hvor man ikke har midler til professorater, og hvor man mister en del av grunnlaget i forhold til spesialisering av assistentleger. Det f\u00e5r ringvirkninger av b\u00e5de samfunns\u00f8konomisk og samfunnsmessig karakter som det virker som man ikke tar h\u00f8yde for n\u00e5r det gjelder utvikling av helsereformen. Det kan godt tenkes at dette oppfattes som en slags utilb\u00f8rlig kritikk, men det er jo f\u00f8rst og fremst et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 hvordan man kan m\u00e5lrette virkemidlene slik at vi kommer bedre ut. Jeg registrerer at H\u00f8ybr\u00e5ten var i Alta og s\u00e5 p\u00e5 det desentraliserte tilbudet der \u2013 og roste den type tilbud. Noe av sp\u00f8rsm\u00e5let blir nettopp: Hvordan kan man stimulere til en utvikling som g\u00e5r motsatt vei, at flere tilbud blir lokalisert der folk bor, og at det gis tilbud, enten det er dialyse eller cytostatikabehandling av pasienter, eller for den saks skyld sykestueplasser? Hvordan kan vi f\u00e5 en struktur som stimulerer til det, i motsetning til slik som strukturen n\u00e5 g\u00e5r i retning av, sentralisering av stadig nye tjenester?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-30"}
+{"label": "0", "text": "No er dette ei sak som det er forholdsvis brei semje om p\u00e5 dei fleste punkt, men ikkje p\u00e5 alle. Tilsyn og kontroll er openbert viktig, og det er vel noko som alle er samde om. Slik Framstegspartiet ser det, er denne meldinga eit godt utgangspunkt og gir eit betre grunnlag for at ein kan f\u00e5 ei effektiv og god ressursutnytting. Det er i alle fall det vi h\u00e5per at denne stortingsmeldinga skal botne ut i. I Noreg har vi stort sett h\u00f8g kvalitet i forvaltninga. Vi har god rettstryggleik. Vi har lite korrupsjon. Vi har lite kameraderi, og vi har ogs\u00e5 lite usakleg forskjellsbehandling rundt omkring i kommunane. Men n\u00e5r eg seier at det er lite av desse tre tilh\u00f8va, er det ikkje slik at dei ikkje eksisterer i det heile. Derfor er det sj\u00f8lvsagt viktig at vi held god kontroll med det, at det ligg p\u00e5 eit l\u00e5gt niv\u00e5, og at vi sikrar rettstryggleiken rundt omkring i landet. Samtidig er det viktig at vi ikkje brukar for mykje ressursar p\u00e5 tilsyn og kontroll og offentleg byr\u00e5krati. Vi m\u00e5 ikkje bli eit land av kontroll\u00f8rar. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 vere observante p\u00e5 den veksten som vi har hatt i statleg byr\u00e5krati og ogs\u00e5 starten p\u00e5 ein begynnande hollandsk sjuke i Noreg. Derfor er dette sj\u00f8lvsagt ein viktig balansegang mellom b\u00e5de \u00e5 halde ein god kontroll og ha eit godt tilsyn, samtidig som vi held byr\u00e5kratiet nede p\u00e5 eit l\u00e5gast mogleg niv\u00e5. Framstegspartiet har ogs\u00e5 i ein merknad vist til nokre omr\u00e5de der statleg tilsyn er viktigare enn p\u00e5 andre omr\u00e5de. Eit av dei omr\u00e5da som vi har peikt p\u00e5, er barnevernet. Det er eit omr\u00e5de der vi ikkje har r\u00e5d til \u00e5 feile. Konsekvensane ved \u00e5 feile i barnevernssaker er dramatiske. Derfor er det viktig at vi har eit godt tilsyn og ein god kontroll med den sektoren. Her er alts\u00e5 kontrollen og tilsynet ekstra viktig. Vi har ogs\u00e5 ei utfordring. Noreg er jo eit lite land. Vi er under 5 millionar innbyggjarar. Det er alts\u00e5 under halvparten av talet p\u00e5 innbyggjarar som lever i Stor-London by. Trass i at vi er eit lite land, har vi tre forvaltingsniv\u00e5. Vi har staten, 19 fylkeskommunar og 430 kommunar. Det skaper sj\u00f8lvsagt ei utfordring med omsyn til lokal forvalting og sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 med omsyn til tilsynet. Desse 430 kommunane har veldig ulik st\u00f8rrelse. Oslo er som kjent den st\u00f8rste, med 586 000 innbyggjarar. Utsira er den minste. Etter dei siste tala eg s\u00e5g, er det 218 innbyggjarar p\u00e5 Utsira. Det er klart at d\u00e5 er det ulike f\u00f8resetnader for Oslo p\u00e5 den eine sida og Utsira p\u00e5 den andre. Dei kommunane som er store, men likevel mindre enn Oslo, og dei kommunane som er sm\u00e5, sj\u00f8lv om dei er litt st\u00f8rre enn Utsira, er det store forskjellar p\u00e5 n\u00e5r det gjeld dei utfordringane ein st\u00e5r overfor. Kontrollutfordringane blir veldig ulike. Ein stor kommune kan leggje til rette for ein eigenkontroll, noko som ein liten kommune ikkje kan. I mange sm\u00e5 kommunar er det ogs\u00e5 manglande kompetanse p\u00e5 mange omr\u00e5de. Om ein manglar juridisk kompetanse, kan enkle lovfortolkingar skape utfordringar kva gjeld rettstryggleik, dersom kompetansen blir misbrukt eller manglar. Det er vel ingen tvil om at utfordringane ville blitt lettare n\u00e5r det gjeld tilsyn og kontroll og rettstryggleik, dersom vi hadde hatt f.eks. ca. 100 kommunar i Noreg, og alle hadde hatt ein st\u00f8rrelse p\u00e5 ca. 10 000 og oppover. D\u00e5 kunne vi brukt mindre byr\u00e5krati, og vi kunne dermed hatt fleire ressursar tilgjengeleg, som kunne g\u00e5tt til tenesteyting av grunnleggjande velferdstenester. No er ikkje dette ein debatt om kommunestruktur. Eg har for lengst innsett at med ein kommunalminister fr\u00e5 Senterpartiet og med mange godt betalte ordf\u00f8rarar rundt omkring i dei 430 kommunane, ogs\u00e5 fr\u00e5 Senterpartiet, er det lite h\u00e5p om at det skjer noko dramatisk og vesentleg med kommunestrukturen dei neste \u00e5ra. Som dei to f\u00f8rre talarane har vore inne p\u00e5, er det brei semje p\u00e5 dei fleste omr\u00e5da i denne saka, og det er ein samla komit\u00e9 som st\u00e5r for mesteparten av merknadene. Vi har ogs\u00e5 nokre gode merknader saman med v\u00e5re vener fr\u00e5 H\u00f8gre og Kristeleg Folkeparti, pluss eit mindretalsforslag fr\u00e5 desse tre partia, som Michael Tetzschner, ordf\u00f8rar for saka, har vore inne p\u00e5, og eg vil ikkje bruke meir tid p\u00e5 det. Vi legg alts\u00e5 til grunn at dette er eit skritt i riktig retning, og at denne meldinga vil leggje til rette for ei meir effektiv, meir f\u00f8reseieleg og betre tilsynsverksemd i tida som kjem. Det er viktig, b\u00e5de for \u00e5 sikre rettstryggleiken og for \u00e5 avgrense veksten i byr\u00e5kratiet, slik at auka overf\u00f8ringar til kommunane framover kan brukast til betre og fleire velferdstenester til innbyggjarane i kommunane.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil \u00f2g begynne med \u00e5 gi presidentskapet ros, kanskje s\u00e6rleg stortingspresidenten, for arbeidet med \u00e5 gjere endringar i ordningane for stortingsrepresentantar \u2013 ikkje minst \u00e5 leggje til grunn det krystallklare, at dei skal vere i tr\u00e5d med det andre grupper i samfunnet har, og som folk flest dermed vil oppfatte som rimelege. Det er etter mi oppfatning eit ganske viktig arbeid som vert gjort no, og som vil gi ein heilt annan legitimitet for dei godtgjerslene, pensjonane og andre ordningane som vi som stortingsrepresentantar har. Eg har teikna meg til sak nr. 1, og s\u00e5 vil representanten Chaudhry g\u00e5 igjennom nokre punkt i dei andre sakene etterp\u00e5. Det er positivt at vi no omsider gjer om p\u00e5 pensjonsordningane for stortingsrepresentantar. Stortingsrepresentantar har altfor lenge hatt ein gullpensjon som ikkje stod i noko rimeleg forhold til andre pensjonsordningar i samfunnet. SV har gjentekne gonger, over mange \u00e5r, foresl\u00e5tt \u00e5 endre dei \u2013 avskaffe dei og innf\u00f8re ei anna ordning. Vi har vorte nedstemde her i salen mange gonger, til dels med raljering fr\u00e5 talarstolen. No er det omsider eit samr\u00f8ystes storting som g\u00e5r inn for \u00e5 gjere dette. Det er veldig bra. Men det er etter mi oppfatning \u00f2g heilt feil \u00e5 gjere det med verknad fr\u00e5 1. januar 2012 og ikkje \u2013 som alle har trudd ein skulle gjere \u2013 med verknad fr\u00e5 inngangen av denne stortingsperioden, oktober 2009. Det er tre sentrale grunnar til det: For det f\u00f8rste er intensjonen i Stortingets vedtak om omgjering av pensjonsordninga for stortingsrepresentantar heilt krystallklar. Det skulle gjerast fr\u00e5 inngangen av perioden, hausten 2009. Det er omtala i Johnsen-utvalget, i innstillinga fr\u00e5 presidentskapet den gongen, ja, saksordf\u00f8raren for saka den gongen, som no er medlem i presidentskapet \u2013 representanten Korsberg \u2013 sa fr\u00e5 Stortingets talarstol: \u00abStortinget vedtok i v\u00e5r en ny pensjonsordning som skal gj\u00f8res gjeldende for nye representanter fra og med innev\u00e6rende h\u00f8st.\u00bb Det sa han alts\u00e5 fr\u00e5 Stortingets talarstol ved behandlinga av saka den 10. desember 2009. Den same informasjonen vert lagd ut p\u00e5 Stortingets nettside og vert kommunisert offentleg. Der kan ein lese: \u00abNy ordning er forutsatt innf\u00f8rt for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med virkning fra h\u00f8sten 2009.\u00bb S\u00e5 vi veit kva vi gjer: Det er kommunisert offentleg, det vert sagt her fr\u00e5 talarstolen, det st\u00e5r i innstillinga. For det andre meiner eg det er heilt feil at vi no skal ha ein periode p\u00e5 over to \u00e5r, der stortingsrepresentantar som sit ved sida av kvarandre her i salen, f\u00e5r ulik opptening. Det som alle forst\u00e5r er rimeleg, er at viss du har sete tolv \u00e5r p\u00e5 Stortinget, f\u00e5r du ei opptening for tolv \u00e5r, og viss du har sete i fire \u00e5r, s\u00e5 f\u00e5r du for fire \u00e5r. Men no kjem vi i den situasjonen at f.eks. akkurat den dagen i dag opptener representanten Andersen og representanten Pedersen, eller representanten Solhjell og representanten Thorkildsen, ulik pensjon for denne tida, ikkje ut fr\u00e5 at den eine gjer ein betre jobb enn den andre, eller at vi jobbar meir, men berre ut fr\u00e5 at den eine har sete lenger p\u00e5 Stortinget enn den andre \u2013 f\u00f8r. Og det er heilt urimeleg. Det er eit heilt ukjent prinsipp i pensjonssystemet at ein skal ha h\u00f8gare pensjon fordi ein har vore lenger i ei stilling, eller tene opp for det konkrete \u00e5ret den konkrete dagen. Det er heilt urimeleg at vi skal ha stortingsrepresentantar med ulik pensjonsopptening, berre som ei rein premiering for \u00e5 ha sete i fleire stortingsperiodar f\u00f8r \u2013 alts\u00e5 oppteninga for denne perioden. S\u00e5 det vert feil med den ulike oppteninga. Forholdet til Grunnlova er ekstremt viktig, og eg har n\u00f8ye lese regjeringas brev, der ein gjer greie for Justisdepartementets lovavdelings vurdering av forholdet til Grunnlova. Dei er v\u00e5r kanskje fremste kompetanse p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let. Eg har sj\u00f8lv vore i ein situasjon der eg har gjort meg nytte av den kompetansen og dei vurderingane. Eg veit at det alltid er viktig rettleiing. Eg veit at dei ofte har rett, og av og til ikkje. Men det er rettleiing og r\u00e5d til landets nasjonalforsamling, indirekte fr\u00e5 regjeringa. Grunnlovas vedtak om tilbakeverkande kraft er veldig viktig for \u00e5 beskytte vanlege menneske mot det ein kanskje kan oppfatte som overgrep, nemleg dersom nasjonalforsamlinga vedtek noko som dei ikkje er ein del av \u2013 eller vert som ein uskuldig tredjepart, og at ting som har skjedd f\u00f8r, f\u00e5r konsekvensar for dei. Men det kan umogleg vere s\u00e5nn at Grunnlovas \u00e5nd er \u00e5 beskytte stortingsrepresentantar mot konsekvensane av v\u00e5re eigne vedtak, iallfall ikkje n\u00e5r vi heilt openbert der og d\u00e5 har skj\u00f8nt kva vi vedtek, seier det herfr\u00e5 og skriv det i ei innstilling. S\u00e5 eg meiner at det er n\u00f8ydt til \u00e5 vere ei feil forst\u00e5ing, og at den riktige forst\u00e5inga er at n\u00e5r nasjonalforsamlinga \u2013 vi som forvaltar lovverket \u2013 gjer eit vedtak, m\u00e5 vi st\u00e5 opp for det, \u00f2g nesten tre \u00e5r seinare. For \u00e5 avslutte: Vi visste kva for vedtak vi gjorde d\u00e5. Vi m\u00e5 st\u00e5 for det. Det er urimeleg med ulik pensjonsopptening i dei \u00e5ra her. Eg meiner at det \u00f2g vil st\u00e5 seg som vedtak. D\u00e5 vil \u00f2g Stortinget ha endra sine pensjonsreglar f\u00f8r pensjonsreforma tek til \u00e5 gjelde. Det s\u00f8mmer seg ein leiar \u00e5 g\u00e5 f\u00f8re, ikkje \u00e5 komme hanglande litt etterp\u00e5. S\u00e5 det er godt at vi f\u00e5r endra dei reglane, men vi b\u00f8r gjere det p\u00e5 den m\u00e5ten vi tidlegare har sagt at vi skal gjere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har bare lyst til \u00e5 starte med en liten digresjon til det siste taler sa. Hun sier at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre st\u00e5r for en markedsstyrt arbeidslivspolitikk, at Kristelig Folkeparti n\u00e5 har hengt seg p\u00e5 det, og at det betyr f\u00e6rre arbeidsplasser. La meg da stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor det? Hva er alternativet? Er det ikke s\u00e5nn at de fleste bedriftene i dette landet er avhengig av \u2013 og deltar i \u2013 et marked for \u00e5 selge sine varer og tjenester? Alternativet er et \u00f8konomisk lukket samfunn best\u00e5ende av offentlig styrte bedrifter. Hvis det er det som er Arbeiderpartiets politikk, er det iallfall et stort systemskifte som har kommet fra den kanten. Men nok om det. Jeg synes det er en interessant debatt, og jeg vil rose interpellanten for \u00e5 ta opp et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det det handler om i mitt hode \u2013 og for Fremskrittspartiet \u2013 er rett og slett \u00e5 kunne realisere dr\u00f8mmer til flere av dem som \u00f8nsker \u00e5 delta i arbeidslivet, som i dag av en eller annen grunn st\u00e5r utenfor det arbeidslivet. Det er hovedinngangen til v\u00e5r politikk og i v\u00e5r tenkning: Hvordan skal vi klare \u00e5 realisere dr\u00f8mmene til de menneskene som \u00f8nsker \u00e5 delta i et arbeidsliv, enten helt eller delvis? Da er det mange grep som m\u00e5 tas. Vi m\u00e5 bl.a. f\u00e5 et mer skreddersydd Nav-system som kan f\u00f8lge opp likt over hele landet, som faktisk var en av intensjonene i Nav-reformen da vi behandlet den f\u00f8rste stortingsmeldingen i 2002\u20132003, og proposisjonen i 2004\u20132005. Hele intensjonen var et skreddersydd system som kunne f\u00f8lge opp brukeren og lykkes med \u00e5 flytte folk fra trygd og over til arbeid. Det ser vi ikke at man har lyktes med i dag. Vi har f\u00e5tt mer fragmentering, mer oppdeling, og vi ser at det varierer stort, avhengig av hvor du bor i landet. Derfor mener jeg interpellasjonen og interpellantens sp\u00f8rsm\u00e5l er betimelig. Jeg blir jo litt overrasket n\u00e5r statsr\u00e5den og representanter fra posisjonen snur tvert om n\u00e5r vi utfordrer: Hva er m\u00e5let til den sittende regjeringen n\u00e5r det gjelder arbeidsmarkedspolitikken? Hvilket m\u00e5l har man satt seg? Kan man definere m\u00e5let? Kan man synliggj\u00f8re m\u00e5let? Kan man tydeliggj\u00f8re det m\u00e5let? Man g\u00e5r rett i forsvarsposisjon og opptrer som d\u00e5rlige opposisjonspolitikere. Det er slik at man skulle tro at det var opposisjonen som satt og hadde styringen i dette landet. Her sitter vi med en flertallsregjering, og det er jo helt naturlig at det er den som m\u00e5 definere sin egen politikk, synliggj\u00f8re de politiske m\u00e5lsettingene man har satt seg for \u00e5 lykkes med \u00e5 f\u00e5 flere i arbeid. Jeg er glad for at statsr\u00e5den sier at ventetiden kan oppleves lang, og at det er noe de vil gripe fatt i, det er noe de vil gj\u00f8re noe med, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 den ned. Men jeg registrerer ogs\u00e5 at statsr\u00e5den i sitt svar har lite tro p\u00e5 arbeidsmarkedsbedriftenes innsats p\u00e5 dette omr\u00e5det, for hun gjentar, ikke bare i denne debatten, men i flere debatter, at det hjelper ikke bare \u00e5 f\u00e5 noen flere tiltaksplasser i arbeidsmarkedsbedriftene, det l\u00f8ser ikke problemet. Men s\u00e5 vet vi at de bedriftene som har lyktes godt, er de som jobber godt med dette. Vi ser det b\u00e5de i Telemark og i Nord-Tr\u00f8ndelag, som ligger h\u00f8yt oppe p\u00e5 statistikken n\u00e5r det gjelder folk som har v\u00e6rt p\u00e5 tiltak, og som har kommet ut i ordin\u00e6rt arbeid igjen. Det er ogs\u00e5 en indikasjon p\u00e5 at det nytter, og at det er et viktig virkemiddel. Avslutningsvis: N\u00e5r statsr\u00e5den leker seg med tall og sier at det har ikke blitt flere uf\u00f8retrygdede i forhold til andelen av befolkningen, m\u00e5 vi huske p\u00e5 at grunnen til det er at det er nesten likt i forhold til 2006, det er bare \u00e5 g\u00e5 inn og sjekke statistikken. Men det er fordi vi har f\u00e5tt langt flere eldre over 67 \u00e5r, som ikke lenger er berettiget til uf\u00f8retrygd \u2013 det er en del av forklaringen \u2013 samtidig som man i 2010 flyttet 55 000 uf\u00f8retrygdede over til arbeidsavklaringspenger. S\u00e5 her sjonglerer man og trikser litt med statistikken, etter mitt skj\u00f8nn. Helt til slutt \u00f8nsker jeg et klart svar fra statsr\u00e5den: P\u00e5 hvilken m\u00e5te \u00f8nsker man \u00e5 f\u00f8lge opp Brofoss-utvalget? Vil man komme med en konkret stortingsmelding? Det statsr\u00e5den bl.a. sier i dag, er at vi ogs\u00e5 m\u00e5 diskutere om Nav kan gj\u00f8re mer, og hun er overbevist om at Nav kan gj\u00f8re mer p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det betyr jo at hun p\u00e5 mange m\u00e5ter st\u00e5r p\u00e5 denne talerstolen og sier at regjeringen vil legge fram forslag i henhold til modell 2, slik som Brofoss-utvalget har lagt fram. Jeg vil gjerne ha det bekreftet eller avkreftet om det er modell 2 regjeringen g\u00e5r for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-06"}
+{"label": "1", "text": "La oss ikke i denne smule uenighet i denne saken glemme at det i utgangspunktet jo er en gladsak, at Forsvarets virksomhet p\u00e5 Hjerkinn nedlegges. Et stort, betydelig friluftsomr\u00e5de, et av de aller st\u00f8rste vi har i hele S\u00f8r-Norge, frigj\u00f8res og kan helt eller langt p\u00e5 vei tilbakef\u00f8res til sin naturlige tilstand. Det er en sv\u00e6r, flott, fin ting som, uansett den lille uenighet om faktisk en liten flik av dette, nemlig veien, m\u00e5 bli st\u00e5ende. Vi m\u00e5 ikke glemme det. Den legendariske Ringebu-ordf\u00f8reren Erik Winther snakket om at en m\u00e5 f\u00e5 ut sm\u00e5steinen av skoene. Med det tror jeg han mente at det faktisk er ganske flott \u00e5 g\u00e5 innover der, og den lille irritasjonen som noen da m\u00e5tte f\u00f8le, er som sm\u00e5stein i skoene \u00e5 regne i et sv\u00e6rt og flott omr\u00e5de. Det m\u00e5 v\u00e6re utgangspunktet. S\u00e5 har Norge - en annen del av utgangspunktet - et helt s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 villreinen. Det ansvaret tar Regjeringen alvorlig. Etableringen av et villreinsenter p\u00e5 Hjerkinn er et synlig bevis p\u00e5 dette. Det er en del av v\u00e5rt internasjonale milj\u00f8ansvar, men det er ogs\u00e5 noe av det flotteste dyrelivet som finnes i Norge. Det gir - uansett konklusjonen p\u00e5 selve veisp\u00f8rsm\u00e5let - en mye st\u00f8rre mulighet til \u00e5 ta milj\u00f8ansvar. S\u00e5 er det riktig, som representanten Kvassheim sa, at det Bondevik II-regjeringen her kom fram til, \u00e5penbart var et kompromiss. Det gikk ut p\u00e5 at en skulle \u00e5pne for at Den Norske Turistforening skulle f\u00e5 overta Sn\u00f8heim. Det var et kompromiss mellom bruk og vern. Men det h\u00f8rer med til historien, n\u00e5r man bl\u00e5ser seg opp til ganske betydelige h\u00f8yder over andre, at det var nettopp representanter for Bondevik-regjeringen som \u00f8nsket \u00e5 nulle ut det kompromisset som Bondevik-regjeringen fant, og brakte saken inn i Stortinget. Jeg sier ikke det med ironi - bare litt ironi - men det gj\u00f8r i hvert fall at vi kanskje b\u00f8r dempe gemyttene noe i denne saken. Komiteens flertall mener at innhenting av spesifikk kunnskap fra omr\u00e5dene rundt Sn\u00f8heim vil kunne bidra til et enda bedre beslutningsgrunnlag, og de mener ogs\u00e5 at det kan bidra til \u00e5 dempe konflikter. Flertallet mener derfor at det b\u00f8r gjennomf\u00f8res en kartlegging av villrein, friluftsliv og n\u00e6ringsutvikling basert p\u00e5 ulike scenarioer ved tilbakef\u00f8ringen av Hjerkinn-anleggene. En slik kartlegging b\u00f8r bl.a. ta for seg villreinens arealbruk, trekkveier, beite og effekter av inngrep. Det gir ingen mening \u00e5 gjennomf\u00f8re hele denne utredningen dersom konklusjonen er gitt p\u00e5 forh\u00e5nd. Derfor er jeg enig i det som ligger i forslaget fra H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti, at man kommer tilbake til Stortinget for endelig beslutning i denne saken p\u00e5 basis av den informasjon som dette betydelige arbeidet med innhenting av mer kunnskap, medf\u00f8rer. Det forhindrer ikke at jeg personlig er meget skeptisk til varig trafikk p\u00e5 denne veien, og mener at det er meget sterke grunner for at den b\u00f8r stenges. Men det er ikke noe galt og negativt i kompromisser, tvert imot mener jeg at det er en ganske stor og fin ting at vi evner \u00e5 inng\u00e5 kompromisser i Norge. At det inng\u00e5s kompromisser mellom det lokale engasjement som har vist seg i denne saken, og det betydelige verneansvaret som vi har, at vi n\u00e5 f\u00e5r dette utgreid mye, mye bedre, og at vi med mer detaljkunnskap f\u00e5r sett p\u00e5 i hvilken grad dette har innflytelse p\u00e5 villreinens bevegelser og liv, m\u00e5 bare v\u00e6re av det gode. Men la meg likevel, siden noen av representantene tar litt av i motsatt retning, slik jeg ser det, bare minne om at Norsk institutt for naturforskning sier at en opprettholdelse av veinettet \u00abvil medf\u00f8re en permanent fortsettelse av hovedskadevirkningene som Forsvarets aktiviteter har p\u00e5f\u00f8rt dyrelivet i omr\u00e5det, og vil med stor sannsynlighet kunne forsterke denne virkningen ved overf\u00f8ring til almenn og mer ukontrollerbar sivil bruk. En tilbakef\u00f8ring av faste inngrep i form av veger, vil \u00f8ke andelen av kvalifisert villmark i omr\u00e5det betydelig. I tillegg vil sanering av Sn\u00f8heim ha klar positiv betydning for reinen p\u00e5 lang sikt. Dette vil sikre tilbakef\u00f8ring av reinens leveomr\u00e5de og tilh\u00f8rende kvaliteter som tilsvarer tilstanden f\u00f8r etableringen av skytefeltet. Herunder vil en p\u00e5 lang sikt kunne p\u00e5regne en \u00f8kning i b\u00e6reevnen p\u00e5 10-15 pst.\u00bb. For \u00e5 oppsummere mener jeg at det er all mulig grunn til \u00e5 v\u00e6re kritisk og skeptisk til \u00e5pning av dette veiomr\u00e5det. Det er gode grunner til at hensynet til villreinen tilsier at veien b\u00f8r stenges for trafikk, men det er ogs\u00e5 alle mulige gode grunner til \u00e5 inng\u00e5 det kompromisset at dette blir grundig utredet, og at man da kommer tilbake med en endelig konklusjon i 2012.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er noen ganger jeg lurer p\u00e5 om regjeringen stemmer ned forslag fra Fremskrittspartiet bare fordi det kommer fra Fremskrittspartiet, uavhengig av hvor godt et forslag er. Saken i dag, om endring av regelverk for mobile slakterier, burde v\u00e6re noe alle kunne samles om. Forslaget gagner de slakteriene det gjelder, det gagner distriktene, og, ikke minst, det vil gagne b\u00f8ndene. I tillegg gagner det dyrevelferden. Alle disse momentene er noe alle har en positiv holdning til. Allikevel vil Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet stemme imot. For meg synes det som om det man sier positivt om distrikts- og landbrukspolitikk ute p\u00e5 stands, i debatter etc., ikke alltid er det samme som n\u00e5r det kommer til votering i stortingssalen. Jeg registrerer ogs\u00e5 at Senterpartiet ikke tar ordet i en debatt som omhandler b\u00f8ndenes muligheter. Det forbauser meg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Den nye regjeringen har startet opp et stort arbeid, og det g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 rydde etter den foreg\u00e5ende regjering som har etterlatt seg store utfordringer. Vi finner bl.a. enorme etterslep p\u00e5 vedlikehold, store restanser i justissektoren, lange helsek\u00f8er og \u00f8kende byr\u00e5krati \u2013 bare for \u00e5 nevne noe. Hvilke hovedgrep er det de r\u00f8d-gr\u00f8nne tar i sitt budsjettforslag for \u00e5 l\u00f8se de nevnte utfordringene? Jeg h\u00f8rte ogs\u00e5 representanten Slagsvold Vedum snakke varmt om verkt\u00f8y, men jeg oppfattet ikke hvilke verkt\u00f8y de var villige til \u00e5 bruke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "0", "text": "I innleggene fra b\u00e5de Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble det hintet om at Fremskrittspartiet ikke var like bekymret som de andre partiene over det kommersielle press som er p\u00e5 barn og unge. Her m\u00e5 jeg sitere fra innstillingen, der det bl.a. st\u00e5r: \u00abKomiteen ber departementet jobbe videre med \u00e5 opprettholde den restriktive praksisen n\u00e5r det gjelder markedsf\u00f8ring rettet mot barn og unge, herunder et fortsatt forbud mot reklame rettet mot barn i norske TV-sendinger.\u00bb De p\u00e5stander \u2013 eller hint \u2013 som kommer, er alts\u00e5 grunnl\u00f8se. Jeg vil ogs\u00e5 si at representanten fra Senterpartiet trekker det vel langt n\u00e5r han sier at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre vil n\u00f8ye seg med en overgangsordning. Det er faktisk hans egen regjering som i proposisjonen skisserer denne overgangsordningen. Den er nevnt i proposisjonen \u2013 og er alts\u00e5 en anbefaling fra hans egen regjering. S\u00e5 n\u00e5r man g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 andre partier, b\u00f8r man kanskje v\u00e6re noe i n\u00e6rheten av virkeligheten og ikke lage uenighet der ingen uenighet eksisterer. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let i denne saken er hva som skjer dersom man ikke f\u00e5r til ordninger og lovformuleringer i Norge, slik alle her p\u00e5 Stortinget \u00e5penbart \u00f8nsker. I sitt svar p\u00e5 mitt replikksp\u00f8rsm\u00e5l oppfattet jeg at statsr\u00e5den var farlig n\u00e6r \u00e5 \u00f8nske \u00e5 bryte med E\u00d8S-avtalen, eller legge ned et veto, mens jeg f\u00f8ler at det blir noe mer nyansert i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5let som ble stilt av representanten Olemic Thommessen fra H\u00f8yre. Jeg oppfatter det slik at det vil bli en informasjonssak til Stortinget, og det er vi selvf\u00f8lgelig glad for. Men samtidig mener vi at E\u00d8S-avtalen er s\u00e5 sentral for Norge at den b\u00f8r opprettholdes. Og jeg oppfatter ogs\u00e5 at det er signalet fra statsr\u00e5den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-16"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5standen om at bygningen ikke t\u00e5ler krav til museets inneklima, og at kunsten derfor blir skadet, er en p\u00e5stand som er im\u00f8teg\u00e5tt av galleriets tidligere sjefskonservator fra 1957 til 1999, som b\u00f8r ha kunnskap om dette. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Hvilket inneklima er det det dreier seg om? Skader av inneklimaet er heller ikke p\u00e5vist, verken p\u00e5 bygninger eller p\u00e5 kunsten de siste 100 \u00e5rene. Det b\u00f8r v\u00e6re kunst der, sier noen representanter fra regjeringspartiene. Men det er jo nettopp derfor man flytter, fordi at man er bekymret for kunsten og for inneklimaet. Kan statsr\u00e5den si noe om det og forklare hvorfor det er s\u00e5 viktig? Og s\u00e5 vil jeg ta opp en gang til: Hva skal bygget brukes til? Er det lesesal, er det hotellsenger n\u00e6r Karl Johan, eller er det et snobbete, eksklusivt kj\u00f8pegalleri som blir kalt Nasjonalgalleriet? Kunst kan jo ikke v\u00e6re der, for det er jo s\u00e5 d\u00e5rlig inneklima.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-02"}
+{"label": "1", "text": "Norske studenter har meget gode ordninger i utlandet, sannsynligvis bedre enn omtrent alle andre, og det enten man justerer eller ikke. N\u00e5 justerer man alts\u00e5 stipenddelen. Men det er jo ikke bare slik som Warloe sier, at studentene \u00abm\u00e5 belage seg p\u00e5\u00bb \u00e5 studere i utlandet. Vi vil gjerne at studenter studerer i utlandet. Vi oppfordrer til det, og vi ser heldigvis gledelige \u00f8kninger i tallet p\u00e5 utenlandsstudenter, ogs\u00e5 til USA, som ikke har hatt noen sterk \u00f8kning de siste \u00e5rene. N\u00e5 ser det ut til \u00e5 g\u00e5 rette veien. Jeg synes ikke det er noe poeng i \u00e5 gj\u00f8re dette annerledes enn det gj\u00f8res i dag. Det er en enkel, forutsigbar og standardisert l\u00f8sning b\u00e5de for studentene og for L\u00e5nekassen. Og det er som sagt en rausere ordning enn det man har i alle andre land, vil jeg p\u00e5st\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 starte med \u00e5 gratulere H\u00f8yre. Hvis man ser i det som er regjeringspartienes finansinnstilling, og ser p\u00e5 det som er lagt fram av regjeringen Bondevik, er det ikke mulig \u00e5 se noe annet enn helt tradisjonell, vanlig H\u00f8yre-politikk. Jeg klarer ikke \u00e5 se at Kristelig Folkeparti overhodet har satt sitt stempel p\u00e5 dette. I s\u00e5 m\u00e5te er det bare \u00e5 gratulere H\u00f8yre med at H\u00f8yre n\u00e5 har lyktes med \u00e5 f\u00e5 kommandoen over denne regjeringens politikk, og redusert de \u00f8vrige partiene i Regjeringen til rene st\u00f8ttepartier for H\u00f8yre. Likevel er det ikke nok for \u00e5 f\u00e5 flertall i Stortinget. Det er ganske merkelig \u00e5 se p\u00e5 den \u00f8velsen som n\u00e5 skjer og har skjedd i finanskomiteen, i denne balansegangen, der Fremskrittspartiet hele tiden gir litt st\u00f8tte og litt ydmykelse, litt st\u00f8tte og litt ydmykelse. Det kan i sannhet ikke v\u00e6re enkelt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 dette til, men det ser ut til at man skal sjangle videre p\u00e5 en eller annen m\u00e5te ogs\u00e5 gjennom denne debatten. Representanten Sanner la vekt p\u00e5 at H\u00f8yre hadde gjort s\u00e5 mye mot fattigdom i sitt budsjett. Det jeg legger merke til, er at n\u00e5r man snakker om fattigdom, m\u00e5 man ha et finsikte som er slik at man er 100\u00a0pst. sikker p\u00e5 at alle de tiltak man gj\u00f8r, skal treffe 100\u00a0pst. Hvis det finnes den minste tvil om at dette ikke er m\u00e5lt p\u00e5 millimeteren, og at noen finner ut at denne ordningen ikke er 100\u00a0pst. god, m\u00e5 man erstatte den med en annen ordning eller ta ordningen bort. Men n\u00e5r det gjelder skatt p\u00e5 aksjeutbytte, tar man bort 1,5\u00a0milliarder kr uten en eneste f\u00f8ring. Man sier elegant at dette f\u00f8rer til at man investerer mer i norsk n\u00e6ringsliv. Det gj\u00f8r at Norge som ett av to land i OECD ikke har skatt p\u00e5 aksjeutbytte. N\u00e5r det gjelder de rikeste, de som har mest, gir man alts\u00e5 glatt bort 1,5\u00a0milliarder kr. De 85 rikeste i Norge f\u00e5r 1,7\u00a0mill. kr hver, mens 3,5\u00a0millioner nordmenn ikke f\u00e5r en eneste \u00f8re av dette. Her skal man ikke bruke finsikte. Her skal man si: Joda, disse pengene g\u00e5r sikkert tilbake til n\u00e6ringslivet i form av investeringer. Men det er jo ikke det som skjer. Vi vet at det private forbruket blant denne gruppen av det norske folk er enorm i forhold til det vanlige. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Sanner er: Hvorfor bruker man ikke finsikte p\u00e5 dette, mens alle de fattigste skal finsiktes helt ned p\u00e5 millimeteren?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Slik eg forst\u00e5r H\u00f8gres Dokument 8-forslag, er det sannsynlegvis lagt fram for \u00e5 f\u00e5 fokus p\u00e5 jernbane og viktige l\u00f8ysingar for jernbanen, alts\u00e5 kryssingsspor, som eit viktig tiltak. D\u00e5 tenkte eg, som SV-ar og medlem av regjeringspartiet SV, at om ein legg fram eit Dokument 8-forslag, er det fordi ein prioriterer dette i sine budsjett. I og med at engasjementet for dette er s\u00e5 stort, m\u00e5tte eg inn og sjekka dette i H\u00f8gres budsjett. N\u00e5r ein f\u00f8resl\u00e5r at regjeringa skal satsa meir p\u00e5 kryssingsspor, m\u00e5 ein i alle fall begynna med seg sj\u00f8lv. Men det viste seg at det har ein ikkje gjort. I H\u00f8gres budsjettforslag for 2011 er det ingenting om kryssingsspor. Det synest eg er merkeleg, n\u00e5r me i dag diskuterer det som ei viktig sak for H\u00f8gre. Det det er pengar til, er sj\u00f8lvsagt veg. S\u00e5 der er H\u00f8gre til \u00e5 kjenna igjen. Men dermed blir det noko holt n\u00e5r H\u00f8gre ser ut til \u00e5 prioritera tog, men i realiteten ikkje gjer det med dei ramene dei jobbar innanfor. S\u00e5 skal sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 eg delta i gratulasjonen n\u00e5r det gjeld den nye vegen som blei opna. Transportkomiteen har vore og sett p\u00e5 den vegen, og det var m.a. ei flott bru der, som til og med eg, som ikkje likar s\u00e5nne raske vegar, syntest var fin. Men det er veg \u2013 og det blir satsa p\u00e5 veg. Men, som representanten Kjernli var inne p\u00e5, regjeringas innsats p\u00e5 jernbanen er formidabel i forhold til den innsatsen som ein hadde d\u00e5 dei borgarlege partia var i regjering. Til Framstegspartiet kan eg \u00f2g seia at eg ikkje kan hugsa at dei i dei budsjetta som dei forhandla fram med Bondevik II, nokon gong prioriterte jernbane. Men s\u00e5 har jo Framstegspartiet sin politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det gjennomg\u00e5tt ein revolusjon \u2013 fr\u00e5 \u00e5 kutta har dei no begynt \u00e5 plussa p\u00e5 milliardar p\u00e5 milliardar, og dermed klarer dei \u00e5 halda seg inne b\u00e5de med jernbanefolk og med vegfolk i det partiet. Problemstillinga som H\u00f8gre reiser, er veldig viktig. Det er ikkje tvil om at om SV hadde f\u00e5tt viljen sin, hadde me brukt end\u00e5 meir pengar p\u00e5 jernbanen. Men det er ikkje s\u00e5nn at me skal bruka pengar p\u00e5 \u00e5 laga ein plan n\u00e5r me faktisk har ein plan som me held p\u00e5 \u00e5 realisera. Det ville vera misbruk av byr\u00e5kratiets tid. D\u00e5 m\u00e5 me heller la byr\u00e5kratiet jobba for \u00e5 realisera det me allereie har, og ikkje gjera som H\u00f8gre, \u00e5 bruka meir tid p\u00e5 utgreiingar. D\u00e5 m\u00e5 me heller handla. Heilt til slutt: Eg kj\u00f8rte sj\u00f8lv godstog med CargoNet, fr\u00e5 Trondheim til Stavanger. Eg vil seia at f\u00f8lelsen av \u00e5 kj\u00f8ra med 30 vogntog bak, som ikkje er p\u00e5 vegen og skapar trafikkfarlege situasjonar, som ikkje er p\u00e5 vegen og lagar mykje st\u00f8y, og som ikkje er p\u00e5 vegen og forureinar ved \u00e5 sleppa ut klimagassar, er ein stor f\u00f8lelse. S\u00e5 det \u00e5 s\u00f8rgja for meir gods p\u00e5 bane, som er forslagsstillaranes utgangspunkt, er kjempeviktig. Men d\u00e5 vil eg anbefala alle som vil jobbe for \u00e5 f\u00e5 det til, faktisk \u00e5 bruka pengar p\u00e5 det i sine budsjett. D\u00e5 har H\u00f8gre tydelegvis noko \u00e5 l\u00e6ra av SV: Skal ein satsa p\u00e5 toget, m\u00e5 ein ha pengar til toget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har tenkt \u00e5 pr\u00f8ve ikke \u00e5 gjenta det foreg\u00e5ende talere og saksordf\u00f8reren har sagt n\u00e5r det gjelder gjennomgangen av Riksrevisjonens rapport og de h\u00f8ringene som komiteen har foretatt, men har noen punkter til utdypelse som kanskje ikke har v\u00e6rt s\u00e5 godt belyst. Jeg tror, i motsetning til foreg\u00e5ende taler, at den store utfordringen for framtida ikke er hvordan man kan lage et fiks ferdig prosjekt n\u00e5r det gjelder f.eks. en sykehusutbygging, som skal gjennomf\u00f8res n\u00f8yaktig p\u00e5 d\u00e9t viset og st\u00e5 ferdig n\u00f8yaktig p\u00e5 d\u00e9t viset \u00e5tte \u00e5r, ti \u00e5r etter. Jeg tror utfordringen ved dette er at man mens man bygger f.eks. et sykehus, vil ha en s\u00e5 stor utvikling n\u00e5r det gjelder den medisinsk-teknologiske siden, og n\u00e5r det gjelder pasientenes krav om hvordan et sykehus skal fungere, at prosjektet m\u00e5 endres underveis. Hvis ikke, er det ikke et tidsriktig sykehus man st\u00e5r ferdig med \u00e5tte \u00e5r etter. Da er den store utfordringen: Hvordan i all verden skal man klare dette samtidig som man ikke gir et byggeprosjekt suger\u00f8r inn i statskassa? Hvordan kan man klare et fleksibelt prosjekt samtidig som man ikke risikerer overskridelser i denne st\u00f8rrelsesorden? Det som har kommet veldig tydelig fram under h\u00f8ringene, er at man i begynnelsen, da Rikshospitalet skulle bygges, hadde et byggeprosjekt, et hus, i hodet \u2013 alts\u00e5 et fysisk bygg med senger og litt ledninger og forskjellig s\u00e5nt \u2013 men at det underveis viste seg at dette ikke var et hus eller et bygg i den forstand, men et prosessanlegg, og at det egentlig ikke gikk helt opp for verken de som hadde ansvaret for gjennomf\u00f8ringen eller som skulle kontrollere det, f\u00f8r hele greia skulle skrus sammen da det ble h\u00f8sten 1998. Da var det man oppdaget at alle disse prosessene ikke fungerte, da var det skandalen ble et faktum, n\u00e5r innflytting stadig ble utsatt. Og det er p\u00e5 disse omr\u00e5dene man m\u00e5 trekke l\u00e6rdom til senere. Det skal bygges flere sykehus i dette landet. Teknologien kommer til \u00e5 v\u00e6re i en rivende utvikling, pasientenes krav, p\u00e5r\u00f8rendes krav, de ansattes krav til hvordan et funksjonelt sykehus skal v\u00e6re, kommer ogs\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re i utvikling. Det er dette l\u00e6rdommen m\u00e5 settes inn p\u00e5. N\u00e5r man er p\u00e5 befaring p\u00e5 Rikshospitalet, er det alts\u00e5 ikke sl\u00e5ende luksus og gigantisk plass som er det mest i\u00f8ynefallende. Hvis man f.eks. g\u00e5r inn p\u00e5 barneavdelingen, er det mest sl\u00e5ende at her er det liten plass. P\u00e5 dette feltet har det skjedd enormt p\u00e5 teknologisiden, p\u00e5 dette feltet har det skjedd enormt n\u00e5r det gjelder foreldres krav og rett til \u00e5 v\u00e6re sammen med alvorlig syke unger, og det hadde v\u00e6rt en mye st\u00f8rre skandale at det ikke hadde blitt tatt hensyn til det, enn at det har blitt gjort. Derfor mener SV at det er her den store utfordringen ligger framover. Et sentralt punkt n\u00e5r det gjelder overskridelser og endring av prosjektet, er at Stortinget vedtok en utvidelse av Rikshospitalet h\u00f8sten 1996. Det var dav\u00e6rende helsestatsr\u00e5d Hernes som la fram dette for Stortinget, og Stortinget vedtok med \u00e5pne \u00f8yne en utvidelse av Rikshospitalet uten \u00e5 vedta en kostnadskalkyle. Det er Stortingets ansvar. Ingen f\u00f8rte Stortinget bak lyset i den sammenheng. Det som l\u00e5 statsr\u00e5den og Stortinget p\u00e5 hjertet da, var at man hadde kommet s\u00e5 langt i byggeprosjektet at hvis man ikke satte ned foten og bestemte en utvidelse p\u00e5 det dav\u00e6rende tidspunkt, ville det blitt dyrere og d\u00e5rligere \u00e5 gj\u00f8re det senere. S\u00e5 er det sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som har ansvaret for det som har g\u00e5tt galt, og forholdet til Stortinget underveis i dette prosjektet. Jeg tror at stortingsflertallet og saksordf\u00f8reren har falt for fristelsen til \u00e5 legge kjendisfaktoren betydelig til grunn n\u00e5r ansvaret skal plasseres. P\u00e5 et tidlig tidspunkt, da komiteen bestemte hvem som skulle innkalles til h\u00f8ringer i denne saken, var tidligere finansministre ikke engang aktuelle. Det kom til etter hvert. Jeg tror Stortingets flertall er i fare for \u00e5 gj\u00f8re en prinsipiell feilbed\u00f8mming i forhold til ansvarsplassering n\u00e5r det gjelder denne type prosjekter. Etter min oppfatning er det helt klart at for utbygging av Rikshospitalet er det de tidligere helseministre og arbeids- og administrasjonsministre som har hovedansvaret. Finansdepartementet er vel innom alle sv\u00e6re \u2013 ja b\u00e5de store og mindre \u2013 prosjekter. Hvis man lager et konstitusjonelt regime som er s\u00e5nn at Finansdepartementet n\u00e5r det gjelder overskridelser, f\u00e5r hovedansvaret for de prosjektene som egentlig er gjennomf\u00f8rt av andre departementer, da kan man komme i et ansvarsforhold i forhold til Stortinget som blir s\u00e5nn at man lager Finansdepartementet til et kjempemessig superdepartement og finansministeren til en overordnet ansvarlig statsr\u00e5d. Det vil devaluere ansvaret og makt og myndighet i de andre departementene, og det vil undergrave b\u00e5de den autoriteten og det ansvaret som andre ministre har n\u00e5r det gjelder informasjonsplikten til Stortinget. Derfor er jeg veldig interessert i \u00e5 f\u00e5 vite hva flertallet egentlig mener. Er det n\u00e5 s\u00e5nn at finansministeren egentlig har det overordnede konstitusjonelle ansvaret for alle saker som har v\u00e6rt innom Finansdepartementet p\u00e5 et eller annet tidspunkt? Det er faktisk ganske vesentlig b\u00e5de for Stortinget og Regjeringen \u00e5 vite hva flertallet i komiteen egentlig mener n\u00e5r det gjelder dette. Er det ogs\u00e5 s\u00e5nn at komiteen mener p\u00e5 alvor det som st\u00e5r i en merknad i innstillingen, nemlig at drakampen mellom Statsbygg og Finansdepartementet \u2013 her om hvor mye penger som skulle bevilges til utvidelsen av Rikshospitalet \u2013 skal legges fram for Stortinget etter dette? Da skal nemlig Stortinget f\u00e5 det moro. Min arbeidssituasjon er allerede s\u00e5nn at det virker som om noen har t\u00f8mt en container med papir inn p\u00e5 kontoret mitt hver eneste uke, og vi strever for \u00e5 f\u00e5 nesa over kanten og sette oss inn i det som er relevant. Er det n\u00e5 s\u00e5nn at flertallet i komiteen \u00f8nsker at komiteen skal gj\u00f8res kjent med alle drakamper mellom Finansdepartementet og underliggende etater? I denne saken har alts\u00e5 Statsbygg f\u00e5tt det n\u00f8yaktig som de bad om. De fikk til slutt det bel\u00f8pet de bad om av Finansdepartementet. Og hvis jeg kjenner Finansdepartementet rett \u2013 og jeg har ganske god innsikt i det etter hvert \u2013 driver Finansdepartementet alltid p\u00e5 s\u00e5nn. De pr\u00f8ver alltid \u00e5 prute. De burde pr\u00f8vd seg i basaren i Marrakech eller hvor som helst, de hadde gjort det str\u00e5lende. Selvsagt \u2013 det er p\u00e5 en m\u00e5te et finansdepartements jobb. Men jeg er alts\u00e5 ikke interessert i \u00e5 bli dynget ned med dokumentasjon om disse drakampene, og s\u00e6rlig ikke n\u00e5r underliggende etat har f\u00e5tt det bel\u00f8pet de bad om. Det som hadde v\u00e6rt interessant p\u00e5 dette tidspunktet, var at Stortinget ble opplyst om at det ikke forel\u00e5 noe skisseprosjekt da bevilgningen ble gjort. Det mener SV ogs\u00e5. Men det er urimelig \u00e5 si at det ville v\u00e6rt avgj\u00f8rende for saken, fordi det avgj\u00f8rende beslutningstidspunktet i Stortinget ikke var i forbindelse med revidert i 1997, det var h\u00f8sten 1996, og da vedtok alts\u00e5 Stortinget med \u00e5pne \u00f8yne en utvidelse som de ikke visste hva kostet. Jeg vil gjerne invitere flertallet i komiteen til \u00e5 gj\u00f8re seg noen prinsipielle betraktninger om hvilke f\u00f8ringer flertallets merknader kan gi for ettertiden n\u00e5r det gjelder forholdet mellom departementer, n\u00e5r det gjelder hva slags omfattende opplysninger Stortinget vil ha og begrunnelsen for at flertallet i sine merknader gir finansministeren hovedansvaret, for slik m\u00e5 man lese det. Den sterkeste spr\u00e5kbruken og den mest omfattende omtalen retter seg mot Finansdepartementet, mens det hadde v\u00e6rt rimeligere at det var tidligere helseministre og arbeids- og administrasjonsministre som tok ansvaret for den skandalen som gjennomf\u00f8ring av utbyggingen av Rikshospitalet har v\u00e6rt. N\u00e5 tror jeg imidlertid at man har kommet til det punktet at man ikke b\u00f8r la skandalepreget henge ved Rikshospitalet for framtiden. Jeg tror at vi har f\u00e5tt et tidsriktig rikshospital. Vi vet at bakgrunnen for de mange dragkampene som har v\u00e6rt om Rikshospitalet, har v\u00e6rt politisk uenighet, ogs\u00e5 internt i partiene i Stortinget og mellom sentrum og periferi. Man var redd for \u00e5 f\u00e5 et rikshospital som var for stort, som var en for stor magnet p\u00e5 spesialister fra hele landet. Det er ogs\u00e5 bakgrunnen for at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 planlegge Rikshospitalet i detalj fra det tidspunktet beslutningen har blitt tatt, til det ferdige Rikshospitalet har st\u00e5tt der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-07"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 har vi igjen den situasjon at det bringes opp fem\u2013seks forskjellige sp\u00f8rsm\u00e5l i hvert sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 kritisere Regjeringen. Det er ikke lett \u00e5 svare p\u00e5 alle. La meg ta NOx-utslippene. Hvis Fremskrittspartiet har kommet med dette p\u00e5 et tidligere tidspunkt, er det fint. Jeg vet ikke om det er et parlamentarisk uttrykk \u00e5 si at selv blind h\u00f8ne kan finne korn, men det er iallfall et utmerket bilde p\u00e5 dette. Det kan godt hende at avtalen med industrien burde ha kommet f\u00f8r. Antakelig burde den ha kommet allerede ca. \u00e5r 2000, rett etter G\u00f6teborg-konferansen, for \u00e5 f\u00e5 dratt dette i gang. Men iallfall er det veldig mye bedre at den kom enn at den ikke kom. Og de regjeringene som Fremskrittspartiet har st\u00f8ttet, fikk den ikke fram. Vi har f\u00e5tt den fram. N\u00e5 g\u00e5r utslippene ned, og vi kan f\u00e5 en NOx-politikk i Norge. Vi kommer litt for sent i m\u00e5l, og det skyldes at det har v\u00e6rt s\u00e5 mye d\u00f8dtid f\u00f8r vi fikk det til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-20"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet mener faktisk \u2013 og det har for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 trafikkansvarlig i Statens vegvesen klart og tydelig sagt \u2013 at hvis man bygger motorvei, reduserer man ogs\u00e5 antallet drepte i trafikken med 80\u2013100 pst. Og Fremskrittspartiet vil, i motsetning til Regjeringen, som bare vil bygge 230 km motorvei, bygge 2 300 km motorvei. Det betyr at man vil f\u00e5 en kraftig reduksjon i antallet skadde og drepte i trafikken. Som representanten Susanne Bratli vet, hvis hun leser innstillingen, har Fremskrittspartiet mange gode tiltak for trafikksikkerhet, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge vei, n\u00e5r det gjelder informasjonstiltak, og n\u00e5r det gjelder andre trafikksikkerhetstiltak. Hvis man leser innstillingen, vil man se at Fremskrittspartiet er opptatt av trafikksikkerhet og fremmer de forslag som faktisk virkelig virker n\u00e5r det gjelder trafikksikkerhet. Fysiske tiltak er de beste tiltakene, og er de tiltakene som virker umiddelbart. Da kan man faktisk av og til gj\u00f8re feil, uten at det f\u00e5r katastrofale konsekvenser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet fors\u00f8ker \u00e5 undersl\u00e5 at Fremskrittspartiet har kuttet grovt i budsjettet som skal gi flere ansatte i Nav, som kan hjelpe folk i en vanskelig situasjon. N\u00e5r jeg p\u00e5viser dette, fors\u00f8ker han \u00e5 antyde at det er \u00abtalltriksing\u00bb. Slik snakker vel den som vet ganske mye om det sj\u00f8l. For vi kan regne. Fremskrittspartiet har i sitt budsjett riktignok en \u00f8kning p\u00e5 dette kapitlet, men det kommer av at man har gjort en rokering n\u00e5r det gjelder de utgiftene som skal g\u00e5 til helserefusjonsomr\u00e5det, som Fremskrittspartiet ikke vil plassere der flertallet har plassert det. Det er alts\u00e5 339,7 mill. kr som Fremskrittspartiet har flyttet fra denne posten. Det betyr at hvis man legger sammen disse tallene, er det 260 mill. kr som hver dag kuttes i Navs budsjett til stillinger og ikke minst til oppl\u00e6ring i denne etaten \u2013 og det er jo n\u00e5 kjempeviktig at folk som jobber i denne etaten, f\u00e5r oppl\u00e6ring. Det er en krevende jobb de st\u00e5r overfor, og noe av det vi vet, er jo at det trengs mer kompetanse og mer oppl\u00e6ring. Ikke minst trengs disse stillingene. Hvis vi bruker de samme tallene som Regjeringen har brukt n\u00e5r den har \u00f8kt antall stillinger til Nav i tiltakspakken, vil det med Fremskrittspartiets opplegg for Nav gjennom de to siste \u00e5ra v\u00e6re et kutt p\u00e5 langt over 1 000 stillinger. Jeg vil si at det er et opplegg for det komplette kaos for arbeidsledige og pensjonister og for dem som jobber i Nav. Jeg synes at Fremskrittspartiet kunne v\u00e6re voksne nok til \u00e5 innr\u00f8mme dette. Det st\u00e5r svart p\u00e5 hvitt i budsjettet at disse pengene er flyttet, og det gir et kutt p\u00e5 denne posten, omtrent som jeg sier. I fjor turte Fremskrittspartiet \u00e5 vise fram disse kuttene sine. I \u00e5r har de ikke engang v\u00e6rt modige nok til \u00e5 vise fram det de kutter. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende for et parti som har penger til omtrent alt mellom himmel og jord ellers, at de har sett seg n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 denne etaten i en s\u00e5 vanskelig situasjon som den er i. Men jeg skj\u00f8nner jo at de trekker seg n\u00e5 og helst vil at folk ikke skal vite om det. Men jeg tror folk b\u00f8r merke seg at Fremskrittspartiet har en politikk som g\u00e5r ut p\u00e5 at Nav ville ha v\u00e6rt i en helt umulig situasjon n\u00e5 som situasjonen p\u00e5 arbeidsmarkedet har forverret seg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-13"}
+{"label": "1", "text": "Martin Kolberg har p\u00e5 ein god m\u00e5te gjort greie for regjeringsfraksjonen sitt syn p\u00e5 denne saka. Eg har berre lyst til \u00e5 presisera eit par ting til og \u00f2g utfordra statsr\u00e5den p\u00e5 eitt punkt. Det er s\u00e5nn at h\u00f8yringar sv\u00e6rt ofte f\u00f8rer til ny kunnskap, og eg trur at me er mange som syntest det var ei veldig god h\u00f8yring, der me fekk konkret informasjon om korleis Sivilforsvaret sine tilsette bl.a. f\u00f8lte sin arbeidssituasjon ut fr\u00e5 dei m\u00e5lsetjingane som regjering og storting har. Skulle dette d\u00e5 ha f\u00f8rt til at me klarte \u00e5 skaffa noko meir pengar til Sivilforsvaret, er jo det positivt. I alle fall klarte me \u00e5 plussa p\u00e5 30 mill. kr. S\u00e5 kjem me alts\u00e5 tilbake til vidare oppf\u00f8lging av dei \u00f8konomiske forpliktingane som st\u00e5r igjen, i revidert budsjett og i komande budsjett. S\u00e5 dette blir f\u00f8lgt opp. Det eg \u00f8nskjer ein kommentar p\u00e5 fr\u00e5 statsr\u00e5den, er den eine merknaden som komiteen st\u00e5r samla om, nemleg at ein klagar p\u00e5 at det ikkje er nokon god styringsdialog mellom departementet, Sivilforsvaret og dei tilsette. Det st\u00e5r direkte i ei utsegn at meldingar blir skuva \u00abunder teppet\u00bb. Eg vil gjerne at statsr\u00e5den seier noko om ho har teke ut teppet, eller om ho har tenkt \u00e5 slutta med \u00e5 skuva ting under teppet, eller korleis ein vil gripa fatt i den kritikken i forhold til regjeringa sitt arbeid med dette viktige feltet som Sivilforsvaret er.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Bistandsbevilgningene har de senere \u00e5r skutt i v\u00e6ret. Bevilgningene til f.eks. Russland, som vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere i debatten, har blitt redusert \u00e5r for \u00e5r. Neste \u00e5r er m\u00e5lsettingen \u00e5 gj\u00f8re et nytt kjempehopp innenfor u-hjelp \u2013 hvis man skal tro Sem-erkl\u00e6ringen. Hva dette vil gj\u00f8re for v\u00e5r innsats i Russland, blir spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Mener utenriksministeren at den sterke fokuseringen p\u00e5 ODA-godkjent bistand gir det n\u00f8dvendige handlingsrom for \u00e5 ivareta viktige hensyn i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Ogs\u00e5 jeg vil gi honn\u00f8r til interpellanten for \u00e5 ta opp et s\u00e6rdeles viktig tema, og jeg synes det er sagt veldig mye bra i debatten s\u00e5 langt. Jeg skal ikke n\u00f8dvendigvis gjenta det, men fokusere p\u00e5 litt andre aspekter. N\u00e5r det gjelder akutthjelpen og det at det er fare for hungersn\u00f8d, er jeg sikker p\u00e5 at Norge vil stille opp, og jeg h\u00e5per verdenssamfunnet vil stille opp. Men det er, som det er sagt her, ogs\u00e5 viktig p\u00e5 hvilken m\u00e5te hjelpen gis. \u00c9n ting er at vi ikke dumper mat fra Vesten, men om vi kj\u00f8per mat lokalt, er det viktig at vi ikke undergraver lokale markeder og lokal distribusjon. Derfor kan - som representanten Nybakk var inne p\u00e5, og som andre har v\u00e6rt inne p\u00e5 - dette med \u00e5 gi kontanter for \u00e5 benytte de eksisterende markeder og systemer for distribusjon v\u00e6re viktig. For det er ikke slik at det alltid er mangel p\u00e5 mat, men prisen er blitt for h\u00f8y for sv\u00e6rt mange. Og her virker det som om mange - ogs\u00e5, f\u00e5r vi h\u00e5pe, utenfor Norges grenser - har l\u00e6rt av tidligere feil. S\u00e5 synes jeg det var veldig gledelig at statsr\u00e5den brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 snakke om behovet for reformer i afrikansk landbruk. For vi ser, som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, at det er nedgang i produksjonen. Her vil vi fra v\u00e5r side fokusere p\u00e5 de h\u00f8ye tollbarrierene. Vanligvis har vi snakket om h\u00f8ye tollbarrierer p\u00e5 mat, men her er det jo h\u00f8ye tollbarrierer ikke bare p\u00e5 mat, men f.eks. p\u00e5 gj\u00f8dsel og p\u00e5 landbruksmaskiner - alt det man trenger for \u00e5 ha et moderne, fungerende landbruk. Det er jo, i hvert fall sett fra v\u00e5rt st\u00e5sted, ingen fornuft i at disse landene som sliter med \u00e5 f\u00f8 egen befolkning, skal ha disse tollsatsene. Bruken av gj\u00f8dsel i Afrika er i gjennomsnitt en tidel av hva den er i OECD-landene. Det har noe \u00e5 si for hvor mye mat man klarer \u00e5 produsere. Og selv om landbruksarealene er store, er det en manuell landbruksproduksjon, uten mye bruk av maskiner og heller ikke bruk av gj\u00f8dsel. Dette henger rett og slett sammen med en proteksjonistisk politikk, som m\u00e5 stoppes. S\u00e5 kan man diskutere om landene har behov for \u00e5 beskytte egen matproduksjon. Jeg mener at heller ikke det er s\u00e6rlig fornuftig, men \u00e5 beskytte seg mot import av gj\u00f8dsel virker i hvert fall veldig negativt. Jeg tror ogs\u00e5 en stimulans og konkurranse n\u00e5r det gjelder matproduksjonen ville ha v\u00e6rt bra. Konkurranse bidrar generelt til bedre resultater, og det vi har sett, er at de landene som beskytter sine markeder mest, ofte stagnerer mest. Det er f\u00e5 incitamenter til \u00e5 produsere, og kvaliteten p\u00e5 varene er ofte ogs\u00e5 d\u00e5rligere enn hva den kunne ha v\u00e6rt. Ikke minst lever en st\u00f8rre andel av befolkningen i afrikanske land i byer. De rammes veldig hardt av h\u00f8ye tollmurer. 70 pst. av verdens handelsbarrierer er mellom fattige land. De tollbarrierer vi har mot den fattige verden, er et kjempeproblem, men de tollbarrierer som er mellom fattige land, er et minst like stort problem. S\u00e5 disse tingene m\u00e5 tas tak i for at man nettopp skal oppn\u00e5 det som statsr\u00e5den helt riktig poengterte: Vi m\u00e5 f\u00e5 gjort noe som gir et helt annet produksjonsniv\u00e5 i afrikansk landbruk. Dette vil n\u00f8dvendigvis ikke alene rette opp ting. Det handler om kompetanse, og det kan handle om investeringer. Men vi ser dessverre at en del regjeringer som har fors\u00f8kt \u00e5 sette i gang tiltak - jeg kan nevne Nigeria som et eksempel - ikke har lyktes i \u00e5 f\u00e5 pengene til \u00e5 n\u00e5 ut til de fattigste b\u00f8ndene. P\u00e5 papiret har programmene sett bra ut, internasjonale NGO-er og internasjonale bistandsland har kunnet st\u00f8tte dem, men mottakerne har rett og slett ikke sett s\u00e6rlig mye til pengene. S\u00e5 igjen: M\u00e5ten man gj\u00f8r dette p\u00e5, er veldig viktig for om det gir resultater. Men med den type h\u00f8yttenkning som foreg\u00e5r her, som vil foreg\u00e5 p\u00e5 FAO-m\u00f8tet osv., kan vi kanskje f\u00e5 et nytt l\u00f8ft, ikke minst for afrikansk landbruk, som vil bety sv\u00e6rt mye.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Som ventet kom Morten Lund fra Senterpartiet inn p\u00e5 distriktspolitikk. Han kom inn p\u00e5 forholdet kommune\u2013stat, statlig detaljstyring, og mente at den statlige detaljstyringen var for sterk. Der f\u00f8lger jeg representanten Morten Lund fullt ut. Jeg er glad for at Senterpartiet er seg bevisst de sakene, men det \u00e5 frigj\u00f8re kommunene fra statlige p\u00e5legg, statlig tvang og statlig overstyring er \u00e9n ting. Etter mitt syn er byr\u00e5kratiet i kommunene selv viktig i forhold til \u00e5 styrke lokalpolitikerens rolle. Derfor kunne det v\u00e6re interessant \u00e5 sp\u00f8rre representanten Morten Lund om det ikke her er behov for en slanking av en del stillinger i det byr\u00e5kratiske systemet, alle de byr\u00e5kratene som er ansatt i de enkelte kommunene, om han ikke samtidig som han \u00f8nsker \u00e5 frigj\u00f8re kommunene fra den statlige styringen, \u00f8nsker en slanking av byr\u00e5kratstillingene rundt i Kommune-Norge for \u00e5 styrke lokalpolitikernes rolle?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Beklager. Det vet jeg godt, president!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er jo litt s\u00f8tt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 statsr\u00e5den, som erkl\u00e6rer at man ved \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ikke reduserer konflikten. Da blir alts\u00e5 det \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l i denne salen om en konflikt et demokratisk problem. Det finner jeg merkelig som svar. N\u00e6ringen melder om flere nedlagte bruk enn noen gang f\u00f8r. Den \u00f8nsker at man skal bevare kulturlandskap. Statsr\u00e5d Brekk har ofte st\u00e5tt og fortalt hvor viktig det er \u00e5 holde kulturlandskapet i orden, noe som jeg er enig med statsr\u00e5d Brekk i. Men det er klart at man da m\u00e5 velge om man klarer \u00e5 drive en n\u00e6ring videre. Jeg forst\u00e5r godt at statsr\u00e5den vil verne rovdyrene, for SV er jo ikke akkurat et parti som er n\u00e6ringsvennlig. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til rovdyrenes beste venn, Solheim, blir: N\u00e5r har du tenkt \u00e5 ta n\u00e6ringen p\u00e5 alvor?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ikke framst\u00e5 her som den som vil innf\u00f8re flere gebyrer i kommunen og den som er mest gebyrk\u00e5t. Men jeg mener det er rimelig at Statens vegvesen dekker de kostnadene en kommune har ved behandling av planforslag som Statens vegvesen sender inn, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 sikre at tilbudet til private akt\u00f8rer ikke blir redusert, og at man ikke f\u00e5r en forskjellsbehandling. Eventuelt kan man innf\u00f8re en ordning hvor den aktuelle kommune gebyrlegger faktisk arbeid med planarbeidet etter selvkostprinsippet, slik at man tydelig kan se hvilket arbeid som er utf\u00f8rt av Statens vegvesen selv, og hva som er utf\u00f8rt av den aktuelle kommune. En slik ordning vil ogs\u00e5 ivareta interessene til Statens vegvesen, slik at de ikke betaler gebyr til kommunen for arbeid de faktisk selv utf\u00f8rer. Jeg vil peke p\u00e5 at kommunene ved behandling av private planforslag kan kreve saksbehandlingsgebyr \u2013 og det kan man v\u00e6re sikker p\u00e5 at ogs\u00e5 gj\u00f8res. Jeg mener det er rimelig at Statens vegvesen selv dekker de faktisk dokumenterte kostnader en kommune har ved behandling av planforslag fra Statens vegvesen. Kommunene g\u00e5r ikke akkurat lysere tider i m\u00f8te. Realiteten er at kommuneproposisjonen som kom p\u00e5 fredag, er skuffende svak for kommunene \u2013 i en allerede t\u00f8ff hverdag for kommunene, der vi vet at kommunepolitikerne pr\u00f8ver \u00e5 snu hver sten for \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomien til \u00e5 strekke til lengst mulig. Regjeringen hevder at kommunene f\u00e5r 6,5 milliarder kr mer, men det er langt fra realiteten. I det tallet har Regjeringen regnet inn \u00f8kning i tiltakspakken og revidert. Dersom vi ogs\u00e5 tar h\u00f8yde for at fylkeskommunene f\u00e5r ansvar for de aller d\u00e5rligste veiene i landet, er realiteten langt d\u00e5rligere enn Regjeringen fors\u00f8ker \u00e5 framstille den som. Konsekvensene av at man p\u00e5legger kommunene flere oppgaver og nye oppgaver, der de ikke kan ta betalt for oppgavene man utf\u00f8rer, til selvkost, blir d\u00e5rligere k\u00e5r for kommunenes prim\u00e6roppgaver, som eldreomsorg og skole. Behandlingen p\u00e5f\u00f8rer kommunene vesentlige saksbehandlingsoppgaver og l\u00e5ser kapasiteten, og ikke minst blir de p\u00e5f\u00f8rt merkostnader. Det m\u00e5 om n\u00f8dvendig lovendring til, slik at Statens vegvesen og andre statlige akt\u00f8rer m\u00e5 betale saksbehandlingsgebyr p\u00e5 linje med alle andre akt\u00f8rer. Avslutningsvis vil jeg p\u00e5peke at regjeringspartiene, fylkesmannen og n\u00e5 ogs\u00e5 sentralbanksjefen roper at kommunene skal ta ut inntektspotensialet i kommunene. Hva tenker de p\u00e5 da? Ikke \u00e5 legge gebyrer p\u00e5 Statens vegvesen \u2013 nei, de tenker p\u00e5 eiendomsskatt, som er en langt mer usosial skatt som rammer de svakeste. Det ropes det ikke om fra disse akt\u00f8rene. S\u00e5 vil jeg ta opp fellesforslaget fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er helt riktig at det var viktig for SV \u00e5 f\u00e5 en god fordelingsprofil p\u00e5 uf\u00f8retrygden, og at vi fikk l\u00f8ftet dem med minst inntekt. At de n\u00e5 kommer bedre ut, er jo bra. Det tror jeg vi alle er enige om \u2013 jeg har ikke h\u00f8rt noen som er uenig i det. Det er selvf\u00f8lgelig heller ingen hjertesak for SV \u00e5 sl\u00e5ss for at de med h\u00f8yest inntekt n\u00f8dvendigvis alltid skal beholde den. Problemet n\u00e5 er at vi f\u00e5r en del eksempler der det er andre som taper inntekt \u2013 og mye inntekt \u2013 p\u00e5 de omleggingene som er blitt gjort, og der det er veldig vanskelig \u00e5 finne ut hva som egentlig er \u00e5rsaken. Det kan ha mange grunner, og flere har v\u00e6rt inne p\u00e5 det. Jeg har bare behov for \u00e5 si det, for jeg h\u00f8rer at statsr\u00e5den pr\u00f8ver \u00e5 ri to hester. Han vil ikke helt ta ansvar for reformen, s\u00e5 er han egentlig veldig for reformen, og s\u00e5 er reformen veldig bra, og virkningene er bra \u2013 og alt som ikke er bra, det er det noen andre som har ansvaret for. Det som SV ber om n\u00e5, er for det f\u00f8rste: Vi kommer til \u00e5 komme med noen konkrete forslag for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 rette opp noe av dette. Det andre er at vi ber statsr\u00e5den og regjeringen om \u00e5 se p\u00e5 disse resultatene n\u00e5r de kommer, for \u00e5 se om det kan v\u00e6re noen endringer vi kan gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 slike utilsiktede, store virkninger for noen. Det er ikke noe annet enn det vi ber om, nettopp fordi overraskelsen var stor for mange av oss da en del av disse eksemplene kom, og fordi det fremdeles gjenst\u00e5r \u00e5 forklare noen av dem. Og det handler overhodet ikke om mennesker med inntekter i millionklassen. Jeg vil ogs\u00e5 minne om at det er ingen p\u00e5 uf\u00f8retrygd som har s\u00e5nne inntekter, og at man ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig b\u00f8r anse mennesker som har uf\u00f8retrygd, som sj\u00f8lstendige personer med egen inntekt. Om man er gift eller ikke, bestemmer man sj\u00f8l \u2013 for \u00e5 si det s\u00e5nn \u2013 og det b\u00f8r ikke ligge til grunn n\u00e5r man skal se p\u00e5 pensjonsinntekter. Det er jo en sak som Fremskrittspartiet har v\u00e6rt veldig opptatt av f\u00f8r, og som jeg i prinsippet ogs\u00e5 h\u00e5per de vil f\u00f8re videre, s\u00e5nn at den uf\u00f8retrygden man har, skal knyttes til person og ikke til om man er gift eller ikke. Da m\u00e5 vi se p\u00e5 virkningene for personen ogs\u00e5 i de tilfellene der vedkommende er gift og kanskje har en ektefelle eller samboer med h\u00f8y inntekt. Det er det enkelte menneskets kompensasjon og om det er blitt gjort endringer i den som er urimelige, vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5. S\u00e5 vil jeg igjen oppfordre regjeringen til \u00e5 komme med endringer i bost\u00f8tten allerede n\u00e5 i revidert. Det er n\u00f8dvendig, slik at ikke flere mennesker f\u00e5r problemer med \u00e5 ha et trygt hjem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er veldig hyggeleg p\u00e5 SV sine vegner \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 \u00f8nskje ein ny statsr\u00e5d velkommen til Stortinget. Og kva kunne vore ei betre sak \u00e5 debutere i enn ei sak der komiteen er hjartans einig \u2013 i alle fall i vedtak? Norsk skole har veldig mange gode sider. Likevel veit vi at vi m.a. har ei stor utfordring n\u00e5r det gjeld sosial utjamning av forskjellar i l\u00e6ringsutbytte blant elevane. Evalueringa av Reform 97 fortalte oss at det er for lite systematikk og samanheng i l\u00e6ringsarbeidet i norsk skole. Eg trur det der er ein samanheng. Forsking har fortalt oss at skolar som lukkast i forhold til sosial utjamning av l\u00e6ringsforskjellar, der ein ut fr\u00e5 sosio\u00f8konomiske bakgrunnsvariablar kunne ha forventa l\u00e5gare karakterar enn p\u00e5 ander skolar, m.a. er kjenneteikna av at dei har ei sterk og fagleg tydeleg pedagogisk leiing. Dei kan ha ulik praksis, men er kjenneteikna av det. Skoleleiing er sentral i forhold til pedagogisk utvikling, og det er avgjerande for om vi klarer \u00e5 lukkast betre enn vi i dag gjer i norsk skole. D\u00e5 vi behandla St.meld. nr. 16 for 2006-2007, var Stortinget einig med departementet i at ein skal kartleggje korleis skoleleiing blir ivareteke ved ulike skolar i dag, og vurdere om det er godt nok ivareteke i lovverket i dag. Det f\u00e5r vi anledning til \u00e5 kome tilbake til seinare. Eit anna kjenneteikn ved skolar som lukkast i l\u00e6ringsarbeidet, er at dei klarer \u00e5 realisere prinsippet og m\u00e5lsetjinga om tilpassa oppl\u00e6ring. Evalueringa av den tidlegare omtalte Reform 97 fortalde oss at det er eit prinsipp som har sterk st\u00f8tte i norsk skole i dag, men at det er langt mellom ideal og praksis. Det er langt mellom idealet om tilpassa oppl\u00e6ring og det som faktisk skjer i skolen, og det l\u00e6rarane faktisk seier at dei gjer. Vi har lite skoleforsking og f\u00e5 klasseromsobservasjonar, men i den grad vi har kunnskap, er det det forskinga fortel oss. Heile poenget med tilpassa oppl\u00e6ring er at elevane skal m\u00f8te ein skole som tek utgangspunkt i dei \u2013 i interessene deira, i evnene deira, i det dei faktisk kan, og det som er potensialet deira. Vi skal ikkje sitje her p\u00e5 Stortinget og skrive ut ein fasit p\u00e5 kva som er ein god l\u00e6ringssituasjon, og korleis ein driv god l\u00e6ring. Det er eit ansvar som ligg p\u00e5 skolen. Det er eit enormt ansvar for l\u00e6rarane som profesjonsut\u00f8varar. D\u00e5 kunne det sj\u00f8lvsagt vere freistande \u00e5 snakke om evalueringa av allmennl\u00e6rarutdanninga. Det f\u00e5r Stortinget \u00f2g anledning til \u00e5 kome tilbake til seinare, s\u00e5 eg skal la det liggje og seie at samanhengen her er at den praksisen som er i skolen, heng saman med leiinga. Representanten Anundsen var innom at l\u00e6rarane er leiarar i l\u00e6ringssituasjonen. Det er eitt aspekt ved leiing. Det andre aspektet er sj\u00f8lvsagt det som g\u00e5r p\u00e5 korleis skolen blir leidd, og den pedagogiske verksemda p\u00e5 skolen. Skoleleiing handlar enkelt og greitt om korleis ein organiserer verksemda slik at god l\u00e6ring kan skje. Det vil det alltid vere ulike svar p\u00e5. Dei bes\u00f8ka som komiteen gjorde i samband med behandlinga av forslaget fr\u00e5 H\u00f8gre \u2013 som eg i ei bisetning skal seie er eit godt initiativ fr\u00e5 H\u00f8gre \u2013 viste oss at det finst ulike leiingsmodellar i norsk skole. Det fell i alle h\u00f8ve saman med mine eigne erfaringar fr\u00e5 andre skolebes\u00f8k. Det er eit mylder av ulike m\u00e5tar \u00e5 organisere l\u00e6ringsarbeidet p\u00e5 skolane p\u00e5, og slik vil det sannsynlegvis alltid vere. Det eg synest er interessant, er at den klassiske forskjellen i leiingsfilosofi mellom \u00abtop\u2013down\u00bb og \u00abbottom\u2013up\u00bb \u00f2g gjer seg gjeldande i skolen. Derfor trur eg at ein del av det som er viktig med denne saka, faktisk er at ein f\u00e5r ein diskusjon og debatt om kva leiing handlar om, og kva som er ei god, effektiv og ikkje minst fagleg sterkt grunna leiing. Vi er fr\u00e5 SV si side veldig glade for at vi f\u00e5r sjansen til \u00e5 kome tilbake til denne problemstillinga og ein del andre problemstillingar seinare. Vi ser fram til \u00e5 diskutere dette i tilknyting til sp\u00f8rsm\u00e5l som dette heng saman med. Vi ser fram til dei debattane som kjem, for dette handlar om veldig mykje meir enn rammevilk\u00e5ra for leiing. Dette handlar enkelt og greitt om korleis l\u00e6ring skjer i den norske skolen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar ordet til et tilsvar til Ola Gl\u00f8tvold, fordi jeg forst\u00e5r at b\u00e5de han og tidligere sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa er misforn\u00f8yd med at SV ikke er med p\u00e5 disse merknadene. Det kunne vi jo godt ha v\u00e6rt. Det er en rekke av betraktningene der vi i utgangspunktet er enig i. Men jeg tror at man kan syntetisere meldingen ned p\u00e5 \u00e9n setning for \u00e5 finne ut hva som st\u00e5r der, og det kan sies som f\u00f8lger: \u00abMan skal ikke plage andre, man skal v\u00e6re grei og snill, og for \u00f8vrig kan man gj\u00f8re som man vil.\u00bb Den type betraktninger kan man selvf\u00f8lgelig v\u00e6re enig i, eller man kan si at man \u00f8nsker en type s\u00e6rbetraktninger hvor man pr\u00f8ver \u00e5 fange substansen i dette, og den er det, som jeg sa i sted, lite av i meldingen. Jeg tror at man kan gj\u00f8re mye mer enn det denne meldingen har gjort, ved \u00e5 legge opp til at bl.a. utdanningen er konkret knyttet til etiske sider ved omsorgen, innholdet i den, krav til fagpersonell, krav til hva slags type bemanning man skal ha ved sykehjemmene og innenfor den hjemmebaserte omsorgen osv. Men straks man begynner \u00e5 snakke om det, s\u00e5 snakker man ogs\u00e5 om utgifter. Og det snakker man selvf\u00f8lgelig ikke om her, for de pengene frigj\u00f8r man jo ikke til form\u00e5let. Jeg mener at det man godt kan problematisere, er satsingen ute i kommunene p\u00e5 bedre tjenester, gjerne p\u00e5 bekostning av den enorme kostnadsveksten man har hatt i sykehussektoren, for da f\u00e5r man en diskusjon om reelt innhold, om kvalitet, om prioritering og om hvor satsingen skal v\u00e6re, mens det som st\u00e5r her, blir for uforpliktende. Og da fant jeg at det kunne v\u00e6re greit: La oss markere det ved \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 v\u00e5re egne merknader \u2013 s\u00e5 f\u00e5r n\u00e5 heller folk bli indignert over det. Jeg registrerer ogs\u00e5 n\u00e5r man f\u00e5r debatten omkring konkurranseutsetting, hvor viktig det er \u00e5 v\u00e6re presis i begrepene. Hva er det man skal konkurrere p\u00e5? For det blir veldig fort en konkurranse p\u00e5 pris innenfor et omr\u00e5de der det egentlig g\u00e5r p\u00e5 bekostning av kvaliteten. Jeg tror ikke at det, i motsetning til p\u00e5 sykehussektoren, er veldig mye \u00e5 spare innenfor norske sykehjem eller innenfor hjemmebasert omsorg ved \u00e5 redusere omkostningene ytterligere ved at de som jobber der, skal springe fortere, eller at de skal v\u00e6re f\u00e6rre p\u00e5 hvert skift. Jeg tror tvert imot at man i et stort samfunnsmessig perspektiv har mye \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge for mer ressurser inn i omsorgssektoren, mer personell innenfor den hjemmebaserte omsorgen og bedre bemanning ved sykehjemmene, fordi man f\u00e5r en type konsekvenser av det som gj\u00f8r at belastningen p\u00e5 sykehussektoren blir mindre. Det vil v\u00e6re lettere \u00e5 skrive folk ut fra sykehus, og man vil i det hele tatt i et samfunnsmessig perspektiv kunne l\u00f8se problemene p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Og da tror jeg at en del av de elementene man bringer inn i forhold til konkurranseutsetting, er med p\u00e5 \u00e5 forverre situasjonen ytterligere. S\u00e5 n\u00e5r man diskuterer konkurranseutsetting, skulle jeg \u00f8nske at b\u00e5de H\u00f8yre og Fremskrittspartiet var presis med hensyn til hva man diskuterer: Hva slags bemanningsfaktor \u00f8nsker man, hva slags innhold \u00f8nsker man i tjenestene, og hvordan kan man sikre kvaliteten p\u00e5 dem?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Trygghet for liv og eiendom er viktig, og det er innbyggernes soleklare rett \u00e5 ha trygghet. Derfor har vi en stor utfordring i samfunnet i dag \u2013 politiet har en stor utfordring. Vi sitter i dag med et minimumspoliti som skal l\u00f8se oppgaver som ligger langt over det vi har mannskaper til. Hvis vi sammenligner oss med andre skandinaviske land, f.eks. Danmark og Sverige, har de \u00e9n politibetjent pr. ca. 500 innbyggere. I Norge har vi \u00e9n politibetjent pr. ca. 600. Det er en utfordring. Jeg er glad for at Regjeringen n\u00e5 har \u00f8kt opptaket ved Politih\u00f8gskolen, og at vi etter hvert vil kunne ta inn flere ansatte i politiet. Men da krever vi ogs\u00e5 at det blir \u00f8kninger i budsjettene til politiet, slik at de f\u00e5r anledning til \u00e5 ta inn flere ansatte, slik at de f\u00e5r anledning til \u00e5 la politibetjenter som n\u00e6rmer seg pensjonsalderen, f\u00e5 lov til \u00e5 st\u00e5 lenger i tjeneste, og slik at de f\u00e5r r\u00e5d til \u00e5 gi flere sivilt ansatte jobb innen politiet og dermed bidra til at vi frigj\u00f8r etterforskningsressurser. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke politibudsjettet med 300 mill.kr. Dette mener vi vil kunne v\u00e6re med og bidra til en \u00f8kt innsats for politiet. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 lage et eget investeringsbudsjett for politiet. Vi har et stort etterslep innen politiet n\u00e5r det gjelder moderne utstyr og biler bl.a. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 med det investeringsbudsjettet \u00e5 satse p\u00e5 ikke-d\u00f8delige v\u00e5pen. Vi \u00f8nsker et investeringsbudsjett de neste to \u00e5rene p\u00e5 ca. 500 mill. kr. Vi tror ikke at dette er nok, men det er i hvert fall et godt steg p\u00e5 veien. N\u00e5r det gjelder Oslo-politiet spesielt, st\u00e5r de overfor en del utfordringer som resten av landets politi ikke har. Oslo er hovedstad i landet n\u00e5r det gjelder statssetet, men det er ogs\u00e5 en narkohovedstad og et hovedsete for store deler av den organiserte og tunge kriminaliteten. Vi har ogs\u00e5 en befolkningstetthet i Oslo som gj\u00f8r at en stor del av hverdagskriminaliteten vil ligge til dette omr\u00e5det. Det betyr at Oslo-politiet alene vil ha bruk for mye st\u00f8rre ressurser enn resten av landet. De har ogs\u00e5 et problem med bl.a. oppklaring av voldskriminalitet og voldtekter. Her m\u00e5 det en reell satsing til, og vi mener at Oslo-politiets budsjett m\u00e5 \u00f8kes betraktelig. Det er beklagelig at man kan g\u00e5 nedover landets hovedgate og se at det blir omsatt narkotika helt \u00e5penlyst uten at noen l\u00f8fter en finger for \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Det har v\u00e6rt skrytt mye av at soningsk\u00f8en n\u00e5 er blitt redusert. Det er positivt at vi f\u00e5r en reduksjon av soningsk\u00f8en, men Fremskrittspartiet er skeptisk til en del av de metodene som brukes for \u00e5 redusere k\u00f8en, bl.a. pr\u00f8vel\u00f8slatelser, ekstraordin\u00e6re rabatter, samfunnsstraff osv. Vi mener dette er \u00e5 flytte problemene fra innsiden av murene til utsiden. Det er ogs\u00e5 uenighet n\u00e5r det gjelder m\u00e5ten \u00e5 bruke samfunnsstraff p\u00e5, og spesielt dette med hjemmesoning. Det forundrer meg lite grann at det er Arbeiderpartiet som foresl\u00e5r hjemmesoning, noe som jeg kaller en soning der man f\u00e5r et sosialt klasseskille. For det sier seg selv at personer som Kjell Inge R\u00f8kke vil ha langt bedre soningsmuligheter og soningsforhold enn han som bor i en pappeske nede ved Akerselva. Vi har sett at det n\u00e5 blir en \u00f8kning og en satsing innen det forebyggende arbeidet. Det er utrolig positivt. En del av det forebyggende arbeidet foreg\u00e5r bl.a. i konfliktr\u00e5d og forliksr\u00e5d. Her skal det satses betydelige ressurser, for dette gir resultater. Men da forundrer det meg litt at forliksr\u00e5d og konfliktr\u00e5d, og ogs\u00e5 den jobben som meddommere gj\u00f8r i rettssalene, ikke blir verdsatt p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te. Regjeringen foresl\u00e5r faktisk \u00e5 kutte i m\u00f8tegodtgj\u00f8relsen til forliksr\u00e5dene. De foresl\u00e5r \u00e5 kutte i m\u00f8tegodtgj\u00f8relsen til meddommere i rettssaker. De sier at dette er en samfunnsplikt. Ja, det er en samfunnsplikt \u00e5 v\u00e6re meddommer. Det er en samfunnsplikt \u00e5 la seg velge til \u00e5 sitte i forliksr\u00e5d. Men har statsr\u00e5den tenkt p\u00e5 de belastningene disse medlemmene har n\u00e5r de sitter i disse r\u00e5dene, og ikke minst de som sitter som meddommere i rettssalen? De f\u00e5r h\u00f8re tragiske historier om hendelsesforl\u00f8p i alvorlige voldssaker, og de f\u00e5r se bilder som ikke akkurat er pene og egner seg for allmennheten. Denne belastningen m\u00e5 de ta med seg n\u00e5r de g\u00e5r hjem etter \u00e5 ha v\u00e6rt i en rettssak, og da skal vi \u00abverdsette\u00bb dem med \u00e5 kutte den vesle m\u00f8tegodtgj\u00f8relsen de har. Dette er under enhver verdighet. S\u00e5 vil jeg til slutt f\u00e5 lov til, i likhet med en del andre representanter, \u00e5 gi ros til Regjeringen. Som representant for Oppland fylke er jeg selvf\u00f8lgelig glad for at Regjeringen og Storberget n\u00e5 vil satse p\u00e5 Slidre\u00f8ya i Vestre Slidre. Tusen takk!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Eg takkar for eit kort og greitt svar. Problemet er ogs\u00e5 at det hastar med \u00e5 f\u00e5 eksporten i gang. Det ligg no mange tonn med kvalprodukt p\u00e5 lager, og det er jo avgrensa kor lenge dette kan liggje p\u00e5 lager f\u00f8r kvaliteten blir s\u00e5 d\u00e5rleg at produkta ikkje har nokon marknadverdi i det heile. Oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let blir difor: Dersom Island og Japan ikkje har eit slikt system, medan Noreg har det \u2013 for vi m\u00e5 jo kunne ta nokre pr\u00f8ver for at ein skal kunne kjenne det att p\u00e5 nye pr\u00f8ver \u2013 er det ikkje d\u00e5 mogleg at Noreg kan tilby Japan og Island eit slikt utstyr, om det er manglande utstyr det st\u00e5r p\u00e5? Dersom det er regelverket det st\u00e5r p\u00e5, kan vi kanskje sende over v\u00e5rt eige regelverk, som eg reknar med er s\u00e5pass bra at det kan la seg gjere for desse landa \u00e5 kunne opne for import, for det hastar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har aldri gitt et inntrykk av at det \u00e5 eie en bedrift i seg selv er noe som gj\u00f8r deg til en rik person. Det vet vi masse om. Brorparten av bedriftene i Norge har s\u00e5pass f\u00e5 ansatte at vi skj\u00f8nner at de folkene som leder og eier dem, ikke er rike. Nettopp i en tid da vi har hatt den h\u00f8yeste h\u00f8ykonjunkturen p\u00e5 flere ti\u00e5r, regner vi med at folk har lagt seg opp penger og har satt av noe til d\u00e5rligere tider ogs\u00e5. Hvis det er riktig, som representanten Sponheim sier, at dette er n\u00f8kterne bedriftseiere, vil n\u00f8kterne bedriftseiere nettopp ha gjort den type ting. De har ikke investert med sikte p\u00e5 eller i den tro at det kommer til \u00e5 v\u00e6re 6 pst. eller 7 pst. vekst i Norge i all evighet. De regner med at etter en h\u00f8ykonjunktur, kommer det en lavkonjunktur, og s\u00e5 har de satt av penger. De endringer vi har gjort i arveavgiften \u2013 som ikke umiddelbart rammer en haug med bedrifter, for folk driver heldigvis ikke og d\u00f8r i tide og utide; planlagt d\u00f8dsfall som rammer de rikeste, er vel ikke akkurat noe som skjer \u2013 mener jeg det er viktig \u00e5 s\u00f8rge for ikke rammer bedriftseiere. Det mener vi at vi har f\u00e5tt til et godt opplegg for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ser at min kollega er innom Stortinget som vararepresentant, og jeg skal ikke g\u00e5 veldig detaljert inn i tallbudsjettet, men forholde meg til overordnet politikk. Jeg forst\u00e5r at Kristelig Folkeparti har et varmt hjerte for det svake mennesket og for medmennesker som sliter. Vi har hatt en debatt om romfolket i det siste i Norge som man meget trygt kan si mange ganger har v\u00e6rt p\u00e5 et niv\u00e5 hvor Kristelig Folkeparti er uenig. N\u00e5 \u00f8nsker Kristelig Folkeparti \u00e5 g\u00e5 i et regjeringssamarbeid \u2013 dersom det, mot formodning, skulle bli flertall \u2013 med H\u00f8yre, som har hatt en hard retorikk mot romfolket, og som \u00f8nsker \u00e5 forby muligheten til \u00e5 tigge, selv om man ikke har muligheten til \u00e5 fors\u00f8rge seg selv. Hvordan forholder min kollega seg til det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Micaelsen bruker bl.a. argumentasjonen om at momsmanntalet og momsregelverket er veldig komplisert og vanskeleg \u00e5 setje seg inn i for ideelle organisasjonar. Derfor b\u00f8r ideelle organisasjonar kanskje framleis betale 25 pst. moms \u2013 alts\u00e5 p\u00e5 grunn av at dei vil ha problem med \u00e5 setje seg inn i regelverket. Eg \u00f8nskjer d\u00e5 \u00e5 stille eit sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Micaelsen. Dersom dette regelverket er s\u00e5 komplisert og vanskeleg \u00e5 forst\u00e5, kan det jo tenkjast at det ogs\u00e5 er ei utfordring for sm\u00e5 bedrifter allereie i dag. B\u00f8r ein ikkje d\u00e5 vurdere \u00e5 forenkle regelverket, gjere det enklare, meir forst\u00e5eleg og oversiktleg slik at ogs\u00e5 ideelle organisasjonar kan komme innunder det og sm\u00e5 bedrifter kan f\u00e5 ein enklare kvardag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-04-02"}
+{"label": "0", "text": "I og med at jeg kommer fra en typisk hyttekommune, en kystkommune som heter Tj\u00f8me, synes jeg at jeg er berettiget til \u00e5 si noen f\u00e5 ord. Jeg h\u00e5per presidenten er enig i det. For dem som ikke vet det \u2013 men jeg tror de fleste vet det \u2013 ligger Tj\u00f8me ca. ti mil herfra, mot s\u00f8r, og det tar halvannen til to timer \u00e5 kj\u00f8re dit med bil. \u00d8ykommunen har 4\u00a0500\u20135\u00a0000 fastboende. P\u00e5 sommertid tidobles antallet, det vil si at det da er 40\u00a0000\u201345\u00a0000\u00a0mennesker der. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at for dem som bor p\u00e5 Tj\u00f8me, merkes det omtrent ikke \u2013 bortsett fra n\u00e5r en skal g\u00e5 i butikken, da m\u00f8ter en dem, men da gj\u00f8r vi som bor der og er vant til det, det p\u00e5 en annen m\u00e5te. Dette er alts\u00e5 en typisk ferie- og fritidskommune. Jeg har aldri merket at det er noe problem med hensyn til strandsonen p\u00e5 Tj\u00f8me. Ta en b\u00e5ttur rundt Tj\u00f8me \u2013 en vil se og merke at en kan g\u00e5 i land nesten hvor som helst. Det er alts\u00e5 ikke nedbygd, det er en ren og skj\u00e6r overdrivelse. Jeg vil avslutte med \u00e5 si som milj\u00f8vernlederen p\u00e5 Tj\u00f8me, at det at strandsonen gror igjen, er et st\u00f8rre problem enn hyttebyggingen. Det tror jeg illustrerer ganske godt det hysteriet og den overdrivelsen som er rundt hyttebygging og nedbygging av strandsonen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-16"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er det mange kommuner som frykter hva som vil skje med dette kvalifiseringsprogrammet i tiden som kommer, for n\u00e5r det gjelder de vurderingene som er gjort, er de heller ikke enige i det. Der er det lagt opp til at en del skal ut av programmet, og at man skal f\u00e5 f\u00e6rre inn igjen. Det stemmer ikke med det som skjer i de aktuelle kommunene. De har helt andre m\u00e5ltall enn det man opererer med i det tildelingsbrevet. Jeg frykter at vi nok en gang ser eksempler p\u00e5 Regjeringens gulrotpolitikk. Man kommer f\u00f8rst med gulr\u00f8tter: Dette skal staten dekke \u2013 og s\u00e5 stimulerer man til h\u00f8y deltakelse, som man har gjort her. Man har ogs\u00e5 veldig gode resultater fra Sagene i Oslo, men de m\u00e5 n\u00e5 kutte helt ned til 100 plasser, fra n\u00e6rmere 260. Det er dramatisk! Og s\u00e5 legges det inn i rammetilskuddet fra neste \u00e5r av. De fleste kjenner jo til hva som skjer n\u00e5r dette blir lagt inn i rammetilskuddet. Da blir det en del av kommunens \u00f8vrige budsjett. Det vil bli en stor belastning for kommunene \u00e5 kunne tilby gode tiltak \u2013 for det er gode tiltak vi trenger, ikke bare \u00e5 f\u00e5 noen over p\u00e5 tiltak. Dette er det derfor mange som er bekymret for. Hva kan statsr\u00e5den si om 2011? Og vil det eventuelt bli lagt inn i rammetilskuddet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Som jeg sa i mitt innlegg nettopp, har jeg f\u00e5tt med meg de refleksjoner og betraktninger som leder frem til det vedtaket Stortinget gj\u00f8r i dag, og det vil selvsagt regjeringen f\u00f8lge opp. Etter \u00e5 ha innhentet r\u00e5d fra de organer vi b\u00f8r h\u00f8re, vil vi komme tilbake til detaljene rundt dette i statsbudsjettet for neste \u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Poenget er akkurat at i en situasjon der vi har to bidragsbetalende fedre som har likelydende samv\u00e6rsavtaler for barna sine, m\u00e5 den ene betale fullt bidrag, mens den andre, som har felles eller delt omsorg, slipper det. En ekstra dag med samv\u00e6r med barna kan alts\u00e5 bety ti tusener av kroner for den ene bidragsyteren. Den magiske grensen g\u00e5r ved fem m\u00e5neder, som i bidragssystemet betyr 152,5 dager. Da regnes omsorgen for \u00e5 v\u00e6re delt, og gjensidig bidragsplikt utl\u00f8ses. Erfaring viser n\u00e5 at den enkelte saksbehandler i trygdeetaten regner hele og halve samv\u00e6rsdager p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at bidragsbetaler hele tiden kommer under denne grensen. Synes ikke statsr\u00e5den at dette er en neglisjering av den vesentlige omsorgen samv\u00e6rsforeldre yter for sine barn?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-10-28"}
+{"label": "0", "text": "Takk for svaret. Det er vel ogs\u00e5 grunn til \u00e5 tru at alle medikament og tilsetjingsstoff som blir brukte for \u00e5 behandle fisken anten mot sjukdom eller for \u00e5 ta lakselusa, er godkjende av Mattilsynet og andre som skal ha tilsyn med kva som blir brukt. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt blir d\u00e5: Blir det kommunisert vidare at det er godkjende remedium som blir brukte, slik at kvar og ein kan g\u00e5 inn og etterpr\u00f8ve og f\u00e5 sjekka at desse medikamenta er godkjende ogs\u00e5 av EU, s\u00e5 vidt eg forst\u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringens forslag vil ikke i s\u00e6rlig grad endre mye p\u00e5 dagens situasjon i Finnmark, for vi har et etablert l\u00f8ypenett. Men det vil fortsatt bli slik at Fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling kan overkj\u00f8re lokale demokratiske vedtak, og lokalt demokrati og lokalt styre \u00f8nsker tydeligvis verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller SV. Regjeringspartiene har tydeligvis liten tro p\u00e5 lokal kompetanse og folkevett i de kommunene og fylkene de selv representerer. I praksis inneb\u00e6rer regjeringens forslag at det skal v\u00e6re slik at Lierne og R\u00f8yrvik skal kunne f\u00e5 forvaltningsmyndigheten og adgang til \u00e5 etablere scooterl\u00f8yper, men ikke nabokommunene Grong og Sn\u00e5sa. Verdal og Mer\u00e5ker skal ogs\u00e5 kunne f\u00e5 myndighet til \u00e5 etablere scooterl\u00f8yper, men ikke nabokommunene Levanger og Stj\u00f8rdal. Det er ikke 1. april i dag, men man skulle faktisk tro det. For paradokset i det man her legger fram, er faktisk at regjeringen n\u00e5 innf\u00f8rer tre ulike rettslige regimer mellom kommuner innenfor det samme rettsomr\u00e5det. Et annet poeng i denne sak etter vanvittig mange \u00e5r med saksbehandling er at regjeringens s\u00e5kalte kompromiss skal ut p\u00e5 h\u00f8ring i en mengde tilsyn, organisasjoner, foreninger, kommuner og fylkeskommuner. S\u00e5 hva som kommer tilbake til Stortinget \u2013 ja, det er det vel ingen i denne sal som vet i dag. Vi erfarer alts\u00e5 at allerede n\u00e5 har tolletaten slaktet hele forslaget og hevder at forslaget bryter norsk lov. Tydeligvis er \u00f8nsket om \u00e5 skyve hele denne saken ut i tid, langt st\u00f8rre enn viljen til \u00e5 ville noe som helst. Slik er det, og slik har det dessverre v\u00e6rt i 18 \u00e5r, hvorav Senterpartiet og Arbeiderpartiet er de partiene som har v\u00e6rt lengst i regjering. Jeg regner ikke med SV i den blokken der, for hadde det partiet bestemt, hadde vi ikke hatt scootere i Norge, og vi hadde ikke hatt denne debatten i Stortinget i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Det h\u00f8res nesten ut som om H\u00f8yre beklager at norsk skole er p\u00e5 rett vei, og at elevene l\u00e6rer mer etter \u00e5tte \u00e5r med r\u00f8d-gr\u00f8nt styre og en SV-statsr\u00e5d i den posisjonen. Det h\u00e5per jeg er en \u00e5penbar misforst\u00e5else. S\u00e5 til niv\u00e5differensiering: Det er lov \u00e5 niv\u00e5differensiere, og det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 til tilpasset oppl\u00e6ring. Men det er veldig gode grunner til at det ikke skal v\u00e6re p\u00e5 permanent basis. Vi har bred internasjonal forskning som viser at elevene l\u00e6rer mindre enn hvis de er i heterogene grupper. Det er fordi det er veldig lett \u00e5 stille for lave forventninger til dem som presterer d\u00e5rligst, og elever l\u00e6rer av hverandre. Hvis man f\u00e5r inn en kultur der man er opptatt av l\u00e6ringsutbytte og av \u00e5 heve elevene, er det det som l\u00f8fter de fleste elevene. Ny GIV g\u00e5r denne balansegangen, men det er ikke et argument for permanent niv\u00e5deling i skolen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til den \u00e6rede helseminister. Jeg har den senere tid mottatt fra helseregionene meldinger jeg ikke liker, nemlig at helseforetakene planlegger kutt i behandlingstilbudet i 2003. Helseministeren har i ulike sammenhenger og senest i det foreliggende forslag til statsbudsjett forsikret at den vanskelige sykehus\u00f8konomien ikke skal f\u00f8re til reduksjoner i behandlingstilbudene ved v\u00e5re sykehus. Det er jeg glad for. Akershus sentralsykehus har i disse dager lagt ned geriatrisk enhet, og overlegen er oppsagt. Er helseministeren orientert om dette, og hva har i tilfelle helseministeren gjort for \u00e5 forhindre at s\u00e5 skjedde? Det kan vel ikke v\u00e6re slik at foretakene i den grad er fristilt i forhold til helsepolitiske prioriteringer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er faktisk enig med statsr\u00e5den i at vi har f\u00e5tt et godt pedagogisk resultat med denne meldingen, som har sin opprinnelse i Fremskrittspartiet, og at vi har f\u00e5tt en bedre pedagogisk forst\u00e5else av sammenhengen mellom ressurser og resultater. N\u00e5r vi n\u00e5 videref\u00f8rer dette, h\u00e5per jeg at vi f\u00e5r det som en melding. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 departementet vil utvide sin ressursdefinisjon noe, slik at vi kan fortsette utviklingen av den pedagogiske forst\u00e5elsen. Jeg vil ogs\u00e5 vise til at skolebygg er ganske stemoderlig behandlet i meldingen. En halv kolonne p\u00e5 side 13 er lite, problemet tatt i betraktning. Vel er det slik at dette utvalget n\u00e5 er nedsatt, men jeg vil minne om at vi ogs\u00e5 har et vedtak som er fattet av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet knyttet til behandlingen av trontalen, om at vi skal f\u00e5 en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for vedlikeholdssituasjonen for skolebygg i 2004. Jeg g\u00e5r ut fra at vi f\u00e5r det med et fullverdig innhold, og ikke med beskjed om at vi venter p\u00e5 et nylig nedsatt utvalg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Det synes som om energiministeren har g\u00e5tt p\u00e5 politisk skole hos utenriksministeren, og at dialog skal v\u00e6re det viktigste virkemidlet i energipolitikken. Istedenfor \u00e5 si at en n\u00e5 skal ha ytterligere m\u00f8te med bransjen og lytte til innspill, b\u00f8r statsr\u00e5den huske at denne regjeringen n\u00e5 har styrt i snart 53 m\u00e5neder. Jeg har sittet p\u00e5 Stortinget like lenge. Vi har hatt en skog av innspill fra bransjen \u2013 jeg bruker begrepet \u00abskog\u00bb, for jeg vet hvilket parti statsr\u00e5den tilh\u00f8rer. De siste to \u00e5rene har dette v\u00e6rt et tema i budsjettbehandlingene. Det burde v\u00e6re slutt med \u00e5 vente p\u00e5 innspill og heller v\u00e6re tiden for \u00e5 komme med et utspill. Som forrige sp\u00f8rrer tok opp: Det er en rekke kontrakter som n\u00e5 skal inng\u00e5s, som har lang varighet. Hvis en da skal m\u00e5tte sitte og vente til juni f\u00f8r en vet hva Regjeringen mener, tipper jeg at de kontraktene kommer til \u00e5 bli inng\u00e5tt med en forventning om at avgiften vil best\u00e5, og at en dermed sender dem til utlandet. Ser ikke statsr\u00e5den det problemet at n\u00e5r en ikke selv kommer med utspill, g\u00e5r kontraktene fortsatt ut av landet, i en langsiktig horisont?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Det er en enstemmig komit\u00e9 som legger fram innstiling i denne saken, der vi behandler melding om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2011. Det er avgj\u00f8rende at eksport av forsvarsmateriell skjer p\u00e5 en fornuftig, etisk og forsvarlig m\u00e5te og til nasjoner som vi, s\u00e5 langt det er mulig, kan stole p\u00e5 f\u00f8lger intensjonene som ligger i de avtaler som inng\u00e5s hva gjelder bruk av forsvarsmateriellet vi eksporterer. I 2011 var den samlede verdien av eksporten i underkant av 3,9 mrd. kr. At det er et potensial for \u00e5 \u00f8ke eksporten uten at dette skjer p\u00e5 bekostning av innsyn, kontroll og sikkerhet, er Fremskrittspartiet ikke i tvil om. I stortingsmeldingens kapittel 3 beskrives rammeverket for eksportkontroll og hvordan Norge arbeider med \u00e5 styrke kontrollen med eksport av forsvarsmateriell. Dette rammeverket har sin bakgrunn i et vedtak fattet allerede i 1959 \u2013 selvsagt med modifiseringer og endringer flere ganger opp gjennom \u00e5rene. Det avgj\u00f8rende er selvsagt hvordan vi som nasjon etterlever dette regelverket og sikrer at eksporten skjer innenfor de rammer som er vedtatt. Det er viktig at departementet og Stortinget hele tiden er bevisst p\u00e5 hvordan gjeldende retningslinjer etterleves og spesielt hvordan mottakerland vurderes sett opp mot hvordan materiellet kan benyttes i det enkelte mottakerland. Et strengt eksportkontrollregelverk m\u00e5 praktiseres, samtidig som det ikke m\u00e5 sette hindringer i veien for \u00e5 sikre utviklingen innen denne industrien, som sikrer nye, kompetansefokuserte arbeidsplasser i Norge. For Fremskrittspartiet er det viktig \u00e5 understreke at vi n\u00e5 vedtar en reell innskjerping av kriteriene for eksport av forsvarsmateriell ved at s\u00f8knader om B-materiell kan avsl\u00e5s med begrunnelse i atferdskriteriene. Dette vil, slik vi ser det, inneb\u00e6re at enkelte av dagens mottakerland vil m\u00e5tte vurderes p\u00e5 nytt ut fra de nye kriteriene. Fremskrittspartiet er opptatt av at eksport av forsvarsmateriell skjer innenfor gjeldende regler, og at det er forankret i Stortingets vedtak og intensjon. Vi mener derfor det er viktig \u00e5 ha klare regler for denne type eksport, slik at norsk industri kan rette sine markedssatsninger mot de land som fyller kriteriene for mottak. Norge er tjent med en solid, h\u00f8yteknologisk forsvarsindustri. Det st\u00f8tter Fremskrittspartiet fullt opp om. Det er derfor gledelig \u00e5 se at industrien er enig i det regelverk som i dag foresl\u00e5s vedtatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-09"}
+{"label": "1", "text": "I debatten er det sagt at denne meldinga viser at det er \u00abtillit\u00bb til lokalpolitikken og til lokalpolitikerne. Det i seg selv er et merkelig utsagn, for hvem er det som skal ha tillit til lokalpolitikerne? Jo, det ligger en s\u00e5nn sentralistisk tenkning bak, at vi her p\u00e5 Stortinget skal ha tillit til lokalpolitikerne. Jeg vil snu det p\u00e5 hodet og si: Har lokalpolitikerne tillit til oss? Det ville v\u00e6re et like interessant sp\u00f8rsm\u00e5l, men det er jo ingen som stiller det. S\u00e5 jeg h\u00e5per inderlig at vi slutter med den typen formuleringer. De som skal ha tillit til lokalpolitikere, og de som skal ha tillit til oss, det er folket, og det vises gjennom valg, valgdeltakelse osv. S\u00e5 en liten kommentar til Ib Thomsen, som sier at beslutningene m\u00e5 tas n\u00e6rmest den det gjelder. Er det et parti som er imot det, og som demonstrerer det ved denne innstillingen, s\u00e5 er det Fremskrittspartiet. Gjennom forslaget om at pengene skal f\u00f8lge personen, tar de fra de lokale muligheten til \u00e5 disponere ressursene p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Dette er den mest sentralistiske tenkningen som ligger i denne innstillingen: at pengene skal f\u00f8lge personen. Man kan alts\u00e5 godt angripe oss for sp\u00f8rsm\u00e5let om hundremetersonen, eller om kommunene b\u00f8r f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme hvor spilleautomatene skal st\u00e5, men det er jo bagateller i forhold til det dramatiske som vil ligge i \u00e5 ta ifra kommunene retten til \u00e5 fordele ressursene \u2013 de frie midlene. S\u00e5 til et mantra som H\u00f8yre gang p\u00e5 gang serverer, at fylkeskommunen mangler legitimitet. Hva betyr det egentlig? Legitimitet f\u00e5r du gjennom valgdeltakelse, oppslutning ved valg. Og vi vet at oppslutningen ved kommunevalget og ved fylkestingsvalget stort sett er den samme, det skiller kanskje 2\u20133 pst. \u2013 62\u201363 pst. ved kommunevalget, litt over 60 pst. ved fylkestingsvalg. Og s\u00e5 g\u00e5r grensen for legitimitet der. De m\u00e5 slutte \u00e5 bruke ordet legitimitet, de m\u00e5 heller bruke andre begreper: de \u00f8nsker ikke tre niv\u00e5er. Det er en \u00e6rlig sak, det er et politisk valg. Men slutt \u00e5 bruke ordet legitimitet, for det er ikke tilfellet. S\u00e5 til felles valgdag. Regjeringspartiene sier at vi skal diskutere dette, og for min egen del, helt personlig \u2013 vi har ikke diskutert dette i partiet \u2013 vil jeg si at det er gode grunner til \u00e5 diskutere det. Det blir litt vanskelig for mange \u00e5 se sammenhengen mellom storting og kommune/fylkesting n\u00e5r vi har to ulike valgdager, og de ser ikke helt sammenhengen mellom de rammene som kommunene har, og de vedtak som blir gjort i Stortinget. Ved \u00e5 sl\u00e5 sammen til \u00e9n valgdag, vil man kunne f\u00e5 noen sammenhenger som man ellers ikke f\u00e5r. Jeg sier ikke dermed at vi skal g\u00e5 for en felles valgdag, men jeg synes det er gode grunner til \u00e5 problematisere det, det er gode grunner til \u00e5 diskutere det. Derfor synes jeg det er merkelig at det her n\u00e5 blir sagt at dette har vi bestemt. S\u00e5nn er det ikke.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-03-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil begynne med \u00e5 takke statsr\u00e5d Vidar Helgesen for en sv\u00e6rt god redegj\u00f8relse. Regjeringen viser med tydelighet at den mente alvor da den varslet en mer aktiv europapolitikk. Det har v\u00e6rt et taktskifte i debatten, og det tror jeg mange er sv\u00e6rt glade for, ikke minst i norsk n\u00e6ringsliv. Rammene for europapolitikken finnes i E\u00d8S-avtalen, Schengen-samarbeidet og de \u00f8vrige avtalene med EU. Det er Norges vei inn til EU-samarbeidet. Debatten i dag b\u00f8r derfor ikke handle om hvorvidt man er for eller imot norsk medlemskap i EU, eller hvorvidt man liker eller misliker det prosjektet som EU er. Den b\u00f8r snarere handle om hvordan vi kan bli enda bedre til \u00e5 utnytte det handlingsrommet som ligger fremfor oss. Dersom det finnes et handlingsrom, skal det utnyttes! Det handler om \u00e5 v\u00e6re tidlig p\u00e5 ballen, og det handler om \u00e5 v\u00e6re fremoverlent. Det handler om \u00e5 f\u00f8lge bedre med p\u00e5 ordskiftet som er i EU p\u00e5 politisk niv\u00e5, og det handler om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 i debatten, snarere enn \u00e5 komme l\u00f8pende etter med innspill eller innsigelser i etterkant. En aktiv europapolitikk handler om \u00e5 fremme norske interesser, og skal vi fremme norske interesser, m\u00e5 vi medvirke n\u00e5r felles regelverk skal utformes, ikke vente p\u00e5 at EU har behandlet ferdig sine saker f\u00f8r vi engasjerer oss. Da er det ofte for sent. For et par dager siden var det valg til Europaparlamentet. Resultatet av valget gir ikke et entydig bilde, men at valget for mange ble et protestvalg og en reaksjon mot noe, kan vi nok ganske raskt konkludere med. EUs befolkning k\u00f8et seg ikke akkurat foran valglokalene. Knappe 43 pst. var valgdeltakelsen p\u00e5. Det er ikke mye \u00e5 skrive hjem om. Den laveste valgdeltakelsen var i Slovakia, som har knappe ti \u00e5r bak seg som medlem. Man skulle tro at de nyinnmeldte kanskje var de mest ivrige, men 13 pst. var valgdeltakelsen p\u00e5. Det er forstemmende, rett og slett. Det er s\u00e5 lavt at det knapt gir noen legitimitet i det hele tatt. Det er trist. Det er ogs\u00e5 begredelig n\u00e5r nasjonalistiske partier fra den brune ytterkanten stormer frem, slik eksempelvis Front National i Frankrike, som ogs\u00e5 har en antisemittisk historie, gjorde. Hver fjerde franskmann stemte p\u00e5 partiet. Tyskerne toppet det hele ved \u00e5 stemme inn en representant for nazistiske NPD. Det er til \u00e5 grine av, og det m\u00e5 faktisk v\u00e6re lov \u00e5 felle en liten t\u00e5re for Europa i en s\u00e5dan stund. Men man skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 blande alle disse s\u00e5kalte EU-kritiske partiene i \u00e9n felles samling, for de er ogs\u00e5 sterkt ulike. Etter min mening finnes det mye god EU-kritikk der ute, bl.a. fra de britiske konservative eller fra det danske Liberal Alliance. Vi kan ogs\u00e5 tolke det som skjedde i Storbritannia p\u00e5 en litt annen m\u00e5te. Der vant alts\u00e5 det EU-kritiske UKIP frem, men valget ble ogs\u00e5 en nesestyver for rasistene i British National Party \u2013 det er da noe. Ogs\u00e5 populisten Geert Wilders i Nederland fikk seg en nesestyver. S\u00e5 i noen land var det noen lysglimt. Selv om jeg er bekymret n\u00e5r nasjonalismen brer om seg i Europa, er jeg ogs\u00e5 veldig klar p\u00e5 at det faktisk kan komme noe positivt ut av valget. Bekymringsmeldingene fra en del av de EU-kritiske partiene kan ikke feies under teppet, og kanskje kan dette f\u00f8re til en ny debatt, som ogs\u00e5 kan p\u00e5virke oss her i Norge. Det er faktisk utfordringer knyttet til innvandring, til byr\u00e5krati, til trygdeeksport og til \u00f8konomi. Selv om problemet n\u00e5r det gjelder f.eks. trygdeeksport, kanskje fremst\u00e5r som lite i praksis, s\u00e5 ber\u00f8rer det folks rettferdighetssans og det etterlatte inntrykk. Jeg er veldig glad for at regjeringen har sagt at den kommer til \u00e5 jobbe med noen l\u00f8sninger p\u00e5 det. Europaparlamentsvalget er nok ikke en reaksjon mot samarbeid, men mot sammensmelting. Valget er nok ogs\u00e5 helt klart et uttrykk for at mange f\u00f8ler det er for stor avstand mellom Brussel og borgerne. Mange har ogs\u00e5 argumentert med at de har sett seg lei p\u00e5 at enkelte land som har skj\u00f8ttet \u00f8konomien sin godt, m\u00e5 opptre som kausjonister for dem som ikke har husholdert like klokt. Drar vi det enda litt videre, kan vi kanskje til og med konkludere med at EU delvis kan skylde seg selv for den situasjonen som har oppst\u00e5tt etter valget. Den kan nok v\u00e6re et uttrykk for b\u00e5de manglende tro p\u00e5 og manglende tillit til EU-prosjektet og ikke minst et varsko om at prosjektet har blitt for altomfattende, for massivt og for tungt. Selv om det har v\u00e6rt en liten nedgang i ungdomsledigheten, er den fortsatt rekordh\u00f8y i mange EU-land, og det er klart slikt p\u00e5virker stemningen. Statsr\u00e5d Vidar Helgesen startet sin redegj\u00f8relse med \u00e5 p\u00e5peke at det i \u00e5r er 25 \u00e5r siden murens fall i Europa. Det er nok en av de aller st\u00f8rste hendelsene i v\u00e5r tid. Neste \u00e5r er det 25 \u00e5r siden Sovjetunionens og kommunismens sammenbrudd. Men i \u00e5r er det ogs\u00e5 15 \u00e5r siden Kosovo-krigen. Neste \u00e5r er det 20 \u00e5r siden den blodigste av alle krigene p\u00e5 Balkan, Bosnia-krigen, som ble avsluttet med Dayton-avtalen. To av de landene som var en del av det gamle Jugoslavia, er n\u00e5 integrert i EU \u2013 Slovenia og Kroatia. De andre st\u00e5r og banker p\u00e5 d\u00f8ren. Uavhengig av hva man mener om et norsk medlemskap i EU eller ikke, er det viktig at den europeiske integrasjonen f\u00e5r lov til \u00e5 p\u00e5g\u00e5 fremover. Vi trenger fortsatt mer samkj\u00f8ring, men vi trenger mindre overstyring. Vi trenger at integrasjonen skjer p\u00e5 nasjonalstatenes premisser, og at man har samarbeid, ikke sammensmelting. En av de aller viktigste sakene fremover, som har stor betydning for norsk n\u00e6ringsliv, er den s\u00e5kalte TTIP. Dette dreier seg om \u00e5 skape verdens st\u00f8rste frihandelsomr\u00e5de. Statsr\u00e5den p\u00e5pekte i sin redegj\u00f8relse at 70 pst. av norsk vareimport kommer fra EU og USA, og at de mottar hele 86 pst. av v\u00e5r eksport. Det sier seg selv at vi fra Norges side m\u00e5 v\u00e6re aktive i prosessen rundt TTIP, p\u00e5 best egnet m\u00e5te. Det vil ha stor betydning og store konsekvenser for norsk n\u00e6ringsliv. Jeg har stor tiltro til at statsr\u00e5d Helgesen og regjeringen vil v\u00e6re \u00abp\u00e5 ballen\u00bb n\u00e5r det gjelder TTIP, eller snarere ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder TTIP. Jeg vil avslutte med noen f\u00e5 ord om noe jeg synes var veldig positivt. Jeg er klar over at det er litt uenighet b\u00e5de i salen og i regjeringen p\u00e5 dette omr\u00e5det, men jeg er faktisk blitt veldig glad i EU-domstolen, spesielt etter EU-domstolens konklusjon om at datalagringsdirektivet er i strid med EUs charter om grunnleggende rettigheter. Det var en viktig avgj\u00f8relse. Det er en sak som betyr mye for mange av oss. Den avgj\u00f8relsen ga meg litt ekstra tiltro til systemet igjen. Det var en gledens dag, og jeg h\u00e5per at man n\u00e5 ogs\u00e5 tar konsekvensen av det i de ulike medlemslandene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil tilbake til hovudsp\u00f8rsm\u00e5let fr\u00e5 representanten Ryan, for trass i auka merksemd blir dyr framleis p\u00e5f\u00f8rte un\u00f8dige lidingar. D\u00e5 Stortinget behandla dyrevernmeldinga i fjor, sa vi i komiteen at vi \u00f8nskte at ein skulle jobbe for \u00e5 finne alternativ til bruk av dyr til forskingsf\u00f8rem\u00e5l. Erfaring tilseier at ny teknologi gjer at det \u00e5 bruke dyr til forskingsf\u00f8rem\u00e5l burde vere un\u00f8dvendig, men det krev satsing, og det krev at ein tek ein del grep. Vi har f\u00e5tt signal om at det ikkje skjer noko p\u00e5 denne fronten, at ein ikkje satsar, og at ein ikkje er aktiv i forhold til \u00e5 la vere \u00e5 p\u00e5f\u00f8re dyr un\u00f8dige lidingar i samband med forsking. Er det riktig? Kva har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 gjere for \u00e5 f\u00f8lgje opp Stortinget sitt vedtak i forhold til dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-12"}
+{"label": "1", "text": "Noe som ofte sl\u00e5r en i lokalpolitikken, enten det er p\u00e5 kommune- eller fylkesplan, er hvor ofte de fleste partiene fraskriver seg ethvert kjennskap til sine partifeller i denne salen. Det blir sagt at \u00abstatlige myndigheter\u00bb har bestemt, \u00abstaten\u00bb har bestemt, som om ikke avgj\u00f8relser som er viktige for Kommune-Norge, blir tatt av deres egne partifeller her i Oslo. Jeg har ingen problemer med \u00e5 vedkjenne meg SV. \u00c5rsaken til de andre partienes talem\u00e5ter er \u00e5penbare. I plassen for \u00e5 styrke \u00f8konomisk det som partiene lover eller \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt lokalt, blir store midler brukt til \u00e5 subsidiere de som allerede har det fett. Alle parti sier at skole og utdanning er viktig, ja, til og med det viktigste. I en reportasje i Stavanger Aftenblad for en tid tilbake ble kontrasten mellom de som har, og de som ikke har, vist tydelig gjennom situasjonen til to familiemedlemmer. En far, som jobbet i en bank, beveget seg i lyse, velutstyrte lokaler med plenty av plass. Avkommet satt i et overfylt klasserom med d\u00e5rlig inneklima, en arbeidsplass uten n\u00f8dvendige fagb\u00f8ker og oppslagsverk, som er et \u00abmust\u00bb for \u00e5 f\u00f8lge opp den ambisi\u00f8se l\u00e6replanen. Slik er situasjonen altfor mange plasser i Kommune-Norge. Skolene avgj\u00f8r i disse dager hvilke elever de har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe nye b\u00f8ker til, og hvem som m\u00e5 klare seg med gamle, utdaterte l\u00e6reverk. Kanskje skroter ogs\u00e5 banken eller oljeselskapene noe IT-utstyr, s\u00e5 det blir f\u00e6rre elever pr. maskin n\u00e5r tilfeldige smuler utdeles \u2013 et tankekors i forhold til det som skal skje av investeringer p\u00e5 Fornebu. For \u00e5 finansiere viktige kommunale oppgaver er det f.eks. de som vasker, som n\u00e5 skal bli melkeku. De sendes ut p\u00e5 anbud \u2013 disse lavtl\u00f8nte, hardt arbeidende renholderne, som som regel er kvinner. N\u00e5r jeg ser den lokale iveren som f.eks. Kristelig Folkeparti viser for at renholderne skal bli en ny inntektskilde, er jeg fristet til \u00e5 foresl\u00e5 at partiet oppretter en ny verdikommisjon \u2013 for renholdere. Da ville en kanskje f\u00e5 tydeliggjort hvor viktig deres innsats er, ikke minst i skolen, der de ogs\u00e5 er sv\u00e6rt viktige omsorgspersoner. Jeg gremmes iallfall over den \u00f8konomiske utvikling i Kommune-Norge, som s\u00e5 lite verdsetter det helt grunnleggende, s\u00e6rlig for barn og unge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til olje- og energiministeren: \u00abMilj\u00f8vernminister Hareide sier i Dagsavisen 2. november i \u00e5r at regjeringspartienes avtale for gasskraftverkene ikke opph\u00f8rer ved stortingsvalget neste h\u00f8st, men at Sem-avtalen p\u00e5 dette omr\u00e5det gjelder fram til 2008. Deler statsr\u00e5den denne oppfatningen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-10"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si noe om de 4 mrd. kr. Jeg er klar over at det er et regneeksempel, men for \u00f8yeblikket er Fremskrittspartiet og H\u00f8yre omtrent to like store partier, og jeg g\u00e5r jo ut fra at regjeringsforhandlingene mellom Fremskrittspartiet og H\u00f8yre ikke er basert p\u00e5 at H\u00f8yre skal f\u00e5 det 100 pst. som de vil, og at Fremskrittspartiet i disse forhandlingene ikke skal f\u00e5 noen ting. I s\u00e5 fall er jo det en ganske interessant opplysning for Fremskrittspartiet. Man m\u00e5 jo anta at det i hvert fall ikke blir H\u00f8yres politikk alene som ligger til grunn. Med andre ord, med et kompromiss mellom H\u00f8yre og Fremskrittspartiet m\u00e5 det jo da bli en drastisk og vesentlig reduksjon av norsk bistand. Dette bringer da den norske borgerlige regjeringen helt i utakt med f.eks. den svenske borgerlige regjeringen, som har syntes det har v\u00e6rt viktig \u00e5 opprettholde bistanden. Det kommer vi ikke under noen omstendighet bort fra i dette regnestykket, hva det n\u00e5 enn m\u00e5tte bli. N\u00e5r det gjelder kvotetaket, er det en vanskelig avveining mellom det \u00e5 ha en norsk landbrukspolitikk som sikrer bosetting i hele Norge, og det at det skal v\u00e6re utviklingsfremmende. Jeg er helt enig i at jo mer vi kan handle med utviklingsland p\u00e5 gode vilk\u00e5r, jo bedre er det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Eksempelet fra Akershus som var gjengitt i Aftenposten, bekymrer meg veldig, ikke minst fordi den omfattende bruken av overtid er utbredt ved de fleste norske sykehus, noe helseministeren ogs\u00e5 bekreftet i sitt svar. Dette har mange negative konsekvenser. For det f\u00f8rste vil bruken av overtid i et slikt omfang kunne g\u00e5 ut over den enkelte arbeidstakers helse, og den kraftige \u00f8kningen i sykefrav\u00e6ret i Akerhus tyder jo p\u00e5 det. For det andre vil dette m\u00e5tte g\u00e5 ut over kvaliteten p\u00e5 det arbeidet disse ansatte skal utf\u00f8re overfor pasienter. Og for det tredje m\u00e5 det v\u00e6re en sv\u00e6rt dyr og lite hensiktsmessig m\u00e5te \u00e5 drive sykehus p\u00e5. Det er slik at mange sykepleiere som g\u00e5r i deltidsstillinger, \u00f8nsker \u00e5 jobbe fullt, men f\u00e5r ikke utvidet sine stillinger. Hadde de f\u00e5tt anledning til det, ville etter min oppfatning \u00e5penbart behovet for \u00e5 bruke overtid blitt redusert. Hva kan helseministeren gj\u00f8re for \u00e5 rette p\u00e5 dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Det sa jeg jo i innlegget mitt. Jeg sa at jeg er glad for de endringene som er kommet n\u00e5. Det er stort sett \u00e5 forskriftsfeste det som sto i stortingsmeldingen Barn p\u00e5 flukt, hvor vi slo fast at praksis var blitt for streng, og at man \u00f8nsket en praksisendring, men det var ikke mulighet til \u00e5 f\u00e5 enighet i den regjeringen om \u00e5 endre forskriftene. S\u00e5 jeg er veldig glad for at det har kommet. Du m\u00e5 ha meg unnskyldt, president, men jeg har ikke opplevd verken H\u00f8yre eller Fremskrittspartiet som noen forkjempere for dette. For \u00e5 si det s\u00e5nn: Ikke i noen av de \u00e5rene jeg har sittet p\u00e5 Stortinget, har jeg opplevd at de har v\u00e6rt noen forkjempere verken for de lengev\u00e6rende barna eller for en mer human asyl- og flyktningpolitikk. Tvert imot, det har v\u00e6rt innstramming som har v\u00e6rt m\u00e5let, og jeg opplever at Kristelig Folkeparti og Venstre har sl\u00e5ss en kamp og f\u00e5tt gjennom de liberaliseringene, mens H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har f\u00e5tt til innstramminger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Nei. Som jeg sa i mitt innlegg, tror jeg faktisk det ville f\u00e5tt minimal betydning, med de eksemplene jeg brukte. N\u00e5r det gjelder SVs kamp for like konkurransevilk\u00e5r, kan jeg vise til nok av eksempler p\u00e5 at utenlandsk n\u00e6ringsliv faktisk har en rekke andre fordeler, f.eks. n\u00e5r det gjelder skattelette og forutsigbarhet, som jeg ogs\u00e5 har tatt opp med Regjeringen og her i Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-06"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 tillot presidenten bare gaupe og S\u00f8rpolen. Vi kom over p\u00e5 jerv, men jeg g\u00e5r ut fra at det er anledning til \u00e5 diskutere det ogs\u00e5. Vi f\u00f8lger samme politikk for jerv som for gaupe, nemlig \u00e5 legge Stortingets m\u00e5lsettinger til grunn og ha rovviltnemndene som det viktigste virkemidlet for \u00e5 iverksette Stortingets vedtak. Det vil si at rovviltnemndene fastsetter hva slags jakt som skal drives, men de m\u00e5 operere innenfor rammen av Stortingets vedtak. Ellers vil vi komme i en umulig situasjon, hvor \u00e9n del av landet praktiserer det p\u00e5 \u00e9n m\u00e5te, og en annen del av landet praktiserer det p\u00e5 en annen m\u00e5te. Jeg tror ogs\u00e5 det etter hvert i s\u00e5 fall vil bli meget betydelig regional misn\u00f8ye hvis man f.eks. skulle ha mange flere rovdyr i ett omr\u00e5de enn i et annet, sammenlignet med Stortingets m\u00e5ltall. N\u00e5r det gjelder gaupe, er vi n\u00e5 etter v\u00e5r oppfatning n\u00e6r Stortingets bestandsm\u00e5l, som er 65 familiegrupper. Det har v\u00e6rt en betydelig reduksjon siden 2009, hvor det if\u00f8lge v\u00e5re m\u00e5linger var 92 familiegrupper \u2013 igjen med den usikkerheten vi alle m\u00e5 innr\u00f8mme er knyttet til dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-08"}
+{"label": "1", "text": "Det forundrer meg at hver gang vi f\u00e5r nye tall p\u00e5 bordet om barnehageutbygging, blir statsr\u00e5den overrasket over at s\u00e5 mange nye barnehageplasser blir spist opp av barn som \u00f8nsker heldagsplass. Hvorfor har ikke statsr\u00e5den lagt inn en beregning av en \u00f8kning i ettersp\u00f8rselen etter barnehageplasser n\u00e5r prisen g\u00e5r ned? N\u00e5r prisen g\u00e5r ytterligere ned ved innf\u00f8ring av makspris trinn 2, til kr 1 750, vil behovet bli betydelig \u00f8kt. Hvorfor har ikke statsr\u00e5den sett at det er en sammenheng mellom pris og ettersp\u00f8rsel? Dette har vi fortalt statsr\u00e5den mange ganger, og det vet vi ogs\u00e5 fra erfaringene i Sverige da man innf\u00f8rte makspris der. Foreldre i Norge vil n\u00e5 ha rimeligere barnehager. De velger bort kontantst\u00f8tte, og det m\u00e5 statsr\u00e5den snart ta innover seg. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass det reelle behovet for barnehager i Norge? Hva er det reelle behovet n\u00e5r det gjelder utbyggingstakten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-16"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg bare rydde av veien en liten sak som Tord Lien fra Fremskrittspartiet kom med. Representanten Serigstad Valen har ikke kommet med noe forslag om forbud. Han har sagt at vi m\u00e5 intensivere arbeidet med ny teknologi, og representanten har flertallet i komiteen bak seg p\u00e5 det. Norsk havbruksn\u00e6ring har hatt \u2013 og har \u2013 stor betydning for landet. N\u00e6ringa skaper store inntekter og mange arbeidsplasser, og som vi vet, har den ogs\u00e5 stor betydning for eksportinntektene v\u00e5re. Det er vel og bra. Men slik n\u00e6ringa framst\u00e5r i dag, vil jeg hevde at den ikke er b\u00e6rekraftig. Hver og en av akt\u00f8rene i oppdrettsn\u00e6ringa er seri\u00f8se og skaper verdier for folk og for samfunn, men problemet er alts\u00e5 det samlede omfanget. N\u00e5r det er s\u00e5 store volum i produksjonen, vil ogs\u00e5 en lav r\u00f8mningsgrad f\u00f8re til store problemer for villaksen. Norge har, som vi vet, et s\u00e6rlig ansvar for den norsk-atlantiske villaksen, og situasjonen er bekymringsfull. En tredjedel av bestandene er truet, og jeg tror det er 45 som har g\u00e5tt tapt. Og r\u00f8mning, som den vi hadde p\u00e5 Tr\u00f8ndelagskysten, er \u2013 for \u00e5 si det forsiktig \u2013 en u\u00f8nsket hendelse i den sammenhengen. Det er dessverre ikke enest\u00e5ende. Gjennom flere \u00e5r har vi sett flere r\u00f8mninger, og det er alts\u00e5 s\u00e5nn at n\u00e5r laksen r\u00f8mmer, trekker den opp i elvene og blander seg med villaksen. I S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, der jeg bor, har vi to veldig viktige elver, det er Gaula og Orkla. Dette er kjente lakseelver som trekker folk fra hele verden til seg. Folk som bor langs elva og som har rettigheter, kan selge fiskekort og opplevelser, og det skaper ringvirkninger for hele lokalsamfunnet. Reiselivsn\u00e6ringa har stor betydning. Vi \u00f8nsker jo \u00e5 ta vare p\u00e5 disse tradisjonene. Den oppdrettsn\u00e6ringa vi har i dag, er ikke b\u00e6rekraftig. Villaksen blir n\u00e5 truet, og reiselivet blir dermed ogs\u00e5 truet. Det er vanskelig for folk oppigjennom Gaula og Orkla \u00e5 selge d\u00f8gn til fiskerne n\u00e5r man vet at det er lite fisk \u00e5 f\u00e5. Vi \u00f8nsker og har en klar forventning om at oppdrettsn\u00e6ringa setter i gang ei omstilling for ei framtid der man har r\u00f8mningssikre anlegg, hvor man har kontroll p\u00e5 sjukdom og kontroll p\u00e5 milj\u00f8p\u00e5virkninger. Det er bare s\u00e5nn vi kan f\u00e5 en varig oppdrettsn\u00e6ring som fortsatt kan bidra med viktig produksjon og verdiskaping langs kysten \u2013 og da snakker jeg om matproduksjon. Vi trenger fisken, men dette m\u00e5 skje p\u00e5 en m\u00e5te som er b\u00e6rekraftig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer at Venstre i sitt alternative statsbudsjett \u00f8ker maksprisen betydelig og p\u00e5 den m\u00e5ten finansierer veldig mange andre viktige tiltak som Venstre er opptatt av. Det st\u00e5r Venstre selvf\u00f8lgelig helt fritt til \u00e5 gj\u00f8re. V\u00e5r regjering er opptatt av at vi skal ha en makspris som gj\u00f8r det mulig for alle som \u00f8nsker det, \u00e5 ha en barnehageplass. V\u00e5r generelle politikk for barnehager har jeg gitt uttrykk for i et tidligere svar, og det er den mest ambisi\u00f8se politikk p\u00e5 barnehageomr\u00e5det noen regjering noensinne har hatt. Jeg registrerer ogs\u00e5 med en viss forbauselse at man i opposisjon mener noe annet enn det man gjorde i posisjon. Det var opposisjonspartiene som startet den store satsingen p\u00e5 barnehager under den forrige regjering \u2013 de gikk imot dette i Stortinget \u2013 men p\u00e5 tross av det fikk vi en start p\u00e5 det store barnehagel\u00f8ftet. Jeg er veldig stolt over at v\u00e5r regjering n\u00e5 skal sluttf\u00f8re det. Det betyr at alle barn som \u00f8nsker det, skal f\u00e5 en barnehageplass til en rimelig pris og med h\u00f8y kvalitet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg st\u00f8tter den innstillingen som foreligger, og som regjeringspartiene naturligvis st\u00e5r samlet om. Det jeg har lyst til \u00e5 komme med en del betraktninger om, er kvaliteten p\u00e5 og innholdet i f\u00f8detilbudet, og hva som er bestemmende for det. Jeg kan selv huske at da jeg begynte i turnustjeneste i Alta, der det er en f\u00f8destue med ca. 150 f\u00f8dsler i \u00e5ret, hadde det kort tid f\u00f8r v\u00e6rt en setef\u00f8dsel som gikk galt, og moren mistet barnet \u2013 barnet d\u00f8de. Jeg vil tro at de foreldrene fortsatt tenker: Hvis barnet hadde blitt f\u00f8dt p\u00e5 sykehus, hadde de da kunnet berge det? Alt tyder p\u00e5 det. Jeg vil tro at den legen som stod i den situasjonen, siden, gjennom hele sin karriere som lege, vil tenke igjennom: Hva var det jeg gjorde galt, hvordan kunne vi ha hindret dette? Det samme tror jeg jordmoren vil tenke. I en slik situasjon p\u00e5 et sted med relativt f\u00e5 f\u00f8dsler m\u00e5 man naturligvis tenke igjennom nettopp det. Var det s\u00e5nn at man i Alta den gang hadde grenseoppganger som var ufornuftige, slik at den f\u00f8dselen rett og slett ikke burde ha skjedd i Alta? Hadde man for d\u00e5rlige rutiner med hensyn til ultralyd? Dette er jo mange \u00e5r siden. Man er n\u00f8dt til \u00e5 ha en type kvalitetskontroll som ikke bare g\u00e5r ut p\u00e5 at fordi f\u00f8dselen skjer n\u00e6rt, er kvaliteten sikret, n\u00e5r det faktisk er noen som mister livet n\u00e5r den skjer n\u00e6rt. Gjennom de siste \u00e5rene har jeg sett oppslag i media i Finnmark, to av dem spesielt knyttet til Kirkenes sykehus. Det var et oppslag om at under en f\u00f8dsel forsvant fosterlyden \u2013 man var usikker p\u00e5 \u00e5rsaken til det, og s\u00e5 ble ogs\u00e5 mor d\u00e5rlig. Konsekvensen var at man ved Kirkenes sykehus opplevde en situasjon der b\u00e5de mor og barn d\u00f8de. Dette er bare to \u00e5r siden. S\u00e5 f\u00e5r man en overskrift i S\u00f8r-Varanger Avis der det st\u00e5r at dette m\u00e5 ikke f\u00f8re til en debatt om f\u00f8detilbudet ved Kirkenes sykehus. S\u00e5 g\u00e5r det ett \u00e5r, og s\u00e5 mister man ved Kirkenes sykehus et barn som skulle v\u00e6rt tatt med keisersnitt, fordi vikarierende gynekolog sannsynligvis ikke hadde kompetanse p\u00e5 keisersnitt, og dermed styrte klar av hendelsen ved \u00e5 g\u00e5 og ta seg lunsj i stedet. Det er klart at hvis man f\u00e5r en diskusjon om slike forhold som om det er et ikke-problem, er vi inne p\u00e5 en s\u00e6rdeles farlig linje. Vi er jo n\u00f8dt til, som beslutningstakere, \u00e5 ha oversikt over den typen hendelser. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha innsyn i de vurderinger Statens helsetilsyn gj\u00f8r, som gj\u00f8r at vi n\u00e5r det kommer til stykket kan si: Denne kvaliteten er for d\u00e5rlig. Dere kan rett og slett ikke videref\u00f8re dette f\u00f8detilbudet som det er i dag \u2013 vi er n\u00f8dt til \u00e5 stenge det. Man kan ikke skape debatter der man framstiller det som om ethvert tilbud i Norge i dag er godt nok, for det er det ikke. Vi har hatt diskusjoner om veldig sm\u00e5 f\u00f8deavdelinger, der man framstiller det som om man sikrer kvaliteten for den gravide ved at de avdelingene videref\u00f8res. Det er ikke riktig. Mange av disse f\u00f8detilbudene har hatt et kvalitetsmessig for d\u00e5rlig innhold, og det var helt riktig, som man p\u00e5pekte i akuttmeldingen allerede i 2001, at de tilbudene ikke burde v\u00e6rt videref\u00f8rt. S\u00e5 oppst\u00e5r det reaksjoner i befolkningen \u2013 man kan ikke forvente at befolkningen skal ha en faglig innsikt i denne typen kvalitet \u2013 som blir underst\u00f8ttet, helt misforst\u00e5tt, av politikere, og som gj\u00f8r at man videref\u00f8rer en del tilbud som ikke burde ha v\u00e6rt videref\u00f8rt. Derfor er diskusjonen om f\u00f8detilbudet viktig. Trygve Slagsvold Vedum trakk fram Tynset. Han nevnte f\u00f8destuen der, som jeg ogs\u00e5 har v\u00e6rt og sett p\u00e5, og som jeg tror er av veldig h\u00f8y kvalitet. Men det man ogs\u00e5 b\u00f8r understreke, er at det som var f\u00f8r p\u00e5 Tynset, var ikke en f\u00f8destue, men en f\u00f8deavdeling. N\u00e5r man snakker med dem som jobber der, sier de at det var helt riktig \u00e5 avvikle f\u00f8deavdelingen p\u00e5 Tynset, fordi man ikke kunne oppeb\u00e6re den kvaliteten man trenger p\u00e5 en f\u00f8deavdeling, og som ogs\u00e5 tilsier at man skal ha beredskap av gynekologer, anestesileger og annet personell for \u00e5 kunne ta keisersnitt. Derfor tar man h\u00f8yde for det p\u00e5 Tynset og pr\u00f8ver \u00e5 hindre situasjoner der det kan skje. Derfor b\u00f8r man ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 en del steder der det i dag er f\u00f8deavdeling, si at det er ikke riktig at vi skal fortsette \u00e5 ha f\u00f8deavdeling. Det burde v\u00e6re et annet tilbud. Det burde v\u00e6re en f\u00f8destue, slik at vi sikrer oss mot slike hendelser som de jeg har beskrevet ved Kirkenes sykehus, der man rett og slett risikerer livet, hvis man f\u00f8der der. Slike diskusjoner er man n\u00f8dt til \u00e5 tore \u00e5 g\u00e5 inn i. S\u00e5 kan man si: Ved \u00e5 styrke det tilbudet, ved \u00e5 sikre at man har vikarordninger, ved \u00e5 sikre samarbeid med store avdelinger, kan man kanskje beholde kvaliteten. Men hvis vi ikke t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 det, kan det hende at vi lurer deler av befolkningen til \u00e5 ta del i et tilbud som i dag er kvalitetsmessig for d\u00e5rlig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-28"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 takke for sp\u00f8rsm\u00e5let. Deretter vil jeg si at jeg i grunnen er veldig stolt av det resultatet vi n\u00e5 ser, bl.a. at Politiets utlendingsenhet n\u00e5 er i stand til \u00e5 sende ut flere personer enn noen gang tidligere. Det viser at politiske prioriteringer omsettes i praktisk handling, ved hjelp av dyktige fagetater. Retur av utlendinger uten lovlig opphold i Norge er et h\u00f8yt prioritert omr\u00e5de for regjeringen. I \u00e5r har vi derfor gjennom budsjettbehandlingen s\u00f8rget for at politiet gjennomf\u00f8rer minst 7 100 returer. Det er en \u00f8kning p\u00e5 rundt 45 pst. sammenliknet med det Stoltenberg II-regjeringen foreslo i 2014. Satsingen gir gode resultater. Til og med oktober hadde politiet gjennomf\u00f8rt 5 876 returer. Hele 33 pst. av disse er personer som har blitt ilagt straffereaksjon i Norge. Fordi det ikke utf\u00f8res personkontroll ved kryssing av indre Schengen-grense, vet vi ikke hvor mange av de tvangsreturnerte som senere kommer tilbake til Norge. Den beste indikasjonen p\u00e5 antallet utlendinger som returnerer til Norge etter \u00e5 ha blitt uttransportert, er derfor antallet utlendinger som anmeldes for brudd p\u00e5 innreiseforbudet. Politidirektoratet opplyser at det i 2013 ble anmeldt 448 saker for brudd p\u00e5 innreiseforbudet, og s\u00e5 langt i \u00e5r er det anmeldt 370 saker. Det har v\u00e6rt en betydelig \u00f8kning i antallet utvisninger. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en betydelig \u00f8kning i antallet anmeldelser for brudd p\u00e5 innreiseforbudet i en viss periode, og gjennom Prop. 181 L for 2012\u20132013 ble strafferammen for brudd p\u00e5 innreiseforbudet firedoblet. Det ble ogs\u00e5 lagt en f\u00f8ring p\u00e5 at normalstraffeniv\u00e5et ved f\u00f8rstegangsbrudd b\u00f8r v\u00e6re fengsel i ett \u00e5r. Proposisjonen ble sanksjonert i statsr\u00e5d 10. januar i \u00e5r. Tilbakemeldingene fra politiet er at \u00f8kningen i antallet personer som blir anmeldt for brudd p\u00e5 innreiseforbudet, kan se ut til \u00e5 ha stoppet noe opp \u2013 noe som kan vise at tiltaket har hatt effekt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg merket meg at da Jon Lilletun var ferdig med \u00e5 lese opp innlegget sitt, hadde han behov for \u00e5 understreke at dette selskapet skulle opptre stort sett internasjonalt. Jeg oppfatter at det var en del av indremedisinen, for jeg g\u00e5r ut fra, etter det som ligger i innstillingen, at dette selskapet skal opptre nasjonalt. N\u00e5r H\u00f8yre snakker om tungetale, f\u00f8ler jeg sterkt at det er H\u00f8yre som driver med tungetale om et selskap som skal raide oppover langs kysten. Dette er en vekstn\u00e6ring. Det er helt klart at i en vekstn\u00e6ring vil det v\u00e6re sterke kapitalinteresser som st\u00e5r klare til \u00e5 hoppe inn. Her st\u00e5r sterke kapitalinteresser klare til \u00e5 kj\u00f8pe opp etter hvert som det blir mulighet til \u00e5 skaffe seg markedsandeler innenfor dette omr\u00e5det. Da regner jeg med og antar at Kristelig Folkeparti ogs\u00e5 mener at Statkorn Holding skal kunne brukes for \u00e5 v\u00e6re med og strukturere p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te hvis det er behov for det, n\u00e5r sterke kapitalinteresser er p\u00e5 vei oppover langs kysten, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 samordne, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 utnytte fordeler som m\u00e5tte finnes. Jeg synes det er viktig at Lilletun understreker dette, slik at det ikke bare fremst\u00e5r som at dette er et selskap som skal opptre i Chile og i Canada, men at det ogs\u00e5 har og vil f\u00e5 en rolle innenfor norsk havbruksn\u00e6ring.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-17"}
+{"label": "1", "text": "Det er eit m\u00e5l for Regjeringa at norsk utdanning skal vere god, og det er \u00f2g eit m\u00e5l for nasjonen \u00e5 hevde seg i internasjonalt samarbeid. Internasjonaliseringa i skulen dreier seg i stor grad om \u00e5 gje unge menneske den kompetansen dei treng for \u00e5 lukkast i samfunnet i dag og i morgon. Internasjonalisering vil kunne f\u00f8re til at elevane og l\u00e6rarane utviklar solidaritet med elevar og l\u00e6rarar i omr\u00e5de med svakare f\u00f8resetnader for \u00e5 lukkast i den globale konkurransen. M\u00e5let om internasjonalisering, som inkluderer internasjonal forst\u00e5ing hos norske elevar og l\u00e6rlingar, er heimla i oppl\u00e6ringslova og den generelle delen av l\u00e6replanen. I fleire stortingsmeldingar og i l\u00e6replanane for norsk grunnoppl\u00e6ring finn vi omtale av kor viktig det er med internasjonalisering. Vi ser p\u00e5 internasjonalisering av norsk utdanning som ein integrert del av norsk utdanningspolitikk. Den skal stimulere til den faglege utviklinga til elevane og l\u00e6rlingane. Kompetanse i spr\u00e5k og kunnskap om framande kulturar er viktig for at samfunnet og spesielt n\u00e6ringslivet, som melder at \u00e5 kunne berre engelsk ikkje er nok, skal kunne fungere i ein open verds\u00f8konomi. For at nyutdanna skal vere kvalifiserte for eit stadig meir internasjonalt samfunns- og n\u00e6ringsliv, trengst det end\u00e5 meir kompetanse enn det ein f\u00e5r i dag. Vi er opptekne av god spr\u00e5koppl\u00e6ring og av at fleire og fleire elevar skal velje \u00e5 fordjupe seg i framandspr\u00e5k i den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa. Fordi vi er opptekne av internasjonalisering og god spr\u00e5koppl\u00e6ring, har vi no sl\u00e5tt saman programomr\u00e5da for spr\u00e5kfag, samfunnsfag og \u00f8konomi i den vidareg\u00e5ande skulen for \u00e5 f\u00e5 fleire til \u00e5 velje spr\u00e5k. Andre tiltak vil verte dr\u00f8fta i den komande spr\u00e5kmeldinga. Heldigvis vel fleire og fleire framandspr\u00e5k i ungdomsskulen. Noreg tek del i EU sitt program for livslang l\u00e6ring, LLP. Det er eit program som vender seg m.a. til barn og unge i grunnoppl\u00e6ringa, inkludert barnehagane. L\u00e6rarar og elevar som har teke del i dette programmet, eller i dei tidlegare utdanningsprogramma p\u00e5 ein eller annan m\u00e5te, t.d. gjennom utveksling, melder om auka motivasjon for l\u00e6ring og kunnskap om andre kulturar og folk. Til slutt vil eg igjen nemne at ei eiga stortingsmelding om spr\u00e5k snart vil verte lagd fram, og at det p\u00e5 eit seinare tidspunkt vil verte presentert ei melding som omhandlar internasjonalisering i utdanninga. Vi meiner at internasjonalisering og globale dimensjonar i oppl\u00e6ringa medverkar til at lista ligg h\u00f8gt, og at dette vil kunne f\u00f8re til auka respekt, openheit, toleranse og demokratisk sinnelag hos elevane, saman med ei styrking av den interkulturelle dialogen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vet ikke hvor representanten Skjelstad har det fra at det ikke kan v\u00e6re sterke fagmilj\u00f8er i interkommunalt samarbeid. Erfaringen er at det kan det v\u00e6re. Det er helt riktig at barnevernet mange steder trenger \u00e5 ha en mye st\u00f8rre enhet enn en kommune, for der er man veldig avhengig av at man ikke blir for tett p\u00e5. Det kan godt tenkes \u2013 og vi kan ogs\u00e5 godt diskutere det \u2013 at det f.eks. b\u00f8r v\u00e6re en fylkeskommunal eller regional oppgave, fordi det har en annen karakter. N\u00e5r det gjelder milj\u00f8kompetanse, er det en ordning som var i kommunesektoren f\u00f8r, og som har blitt fjernet. Der handler det ikke bare om at man skal ha noen som har den milj\u00f8kompetansen, men kommunene og fylkeskommunen m\u00e5 ha egne penger, slik at de b\u00e5de kan iverksette klimatiltak p\u00e5 sine omr\u00e5der, og at de kan iverksette de utrolig dyre tiltakene for klimatilpasning, slik at skadene p\u00e5 viktig infrastruktur ikke blir s\u00e5 store som de blir i dag n\u00e5r uv\u00e6ret kommer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen deler Borghild Tendens hensikt, nemlig \u00e5 f\u00e5 kommunene til \u00e5 v\u00e6re mer aktive, gj\u00f8re mer i klimaarbeid og milj\u00f8politikk mer generelt. Vi tror det er positivt at det legges vekt p\u00e5 det, og som mange av talerne i debatten har sagt, er det jo lokalt og konkret utslippene foreg\u00e5r \u2013 ikke i en slags abstrakt verden der ute. En m\u00e5 ta tak i det der det foreg\u00e5r, og kommunene er veldig viktige akt\u00f8rer. Det p\u00e5g\u00e5r jo allerede en serie prosesser som har et skj\u00e6ringspunkt mot det som her foresl\u00e5s. Vi har programmet \u00abFramtidens byer\u00bb, hvor de 13 st\u00f8rste byene er aktive \u2013 det gj\u00f8res mye der. Astrup hadde en god start p\u00e5 kommunevalgkampen med en gjennomgang av hva som gj\u00f8res i Oslo, men det gj\u00f8res mye bra arbeid b\u00e5de i Oslo og i de andre kommunene p\u00e5 mange omr\u00e5der. Vi har programmet \u00abLivskraftige kommuner\u00bb, hvor langt flere kommuner er med, og det er en serie andre tiltak. Det er sendt ut statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene, hvor veldig mange kommuner har fulgt opp med egne planer. Selv om det ofte er et betydelig antall kommuner som ikke er med, er det klart at de kommunene som er med, dekker den altoverveiende delen av befolkningen \u2013 og ogs\u00e5 av utslippene. Kommunene har stor innflytelse p\u00e5 en serie sider ved klimapolitikken: Arealplanlegging \u2013 jeg kommer tilbake til kj\u00f8pesentre ganske snart, men det er et eksempel p\u00e5 det \u2013 kollektivtrafikk er et annet eksempel. Energiforsyning, b\u00e5de kommunens egen energibruk og tilrettelegging for innbyggerne, er et annet omr\u00e5de. Ganske snart kommer klimatilpasningsutvalgets innstilling, og kommunene vil f\u00e5 klare oppgaver der ogs\u00e5. Til slutt vil jeg peke p\u00e5 et tema som jeg mener det er viktig \u00e5 ta tak i. Det er at vi ikke kan ha det s\u00e5nn at hver gang det kommer nye og viktige oppgaver, skal det n\u00f8dvendigvis v\u00e6re slik at alle akt\u00f8rer skal gj\u00f8re alt de gjorde f\u00f8r, s\u00e5 kommer dette p\u00e5 toppen, og de skal ha nye penger for \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg hadde for ikke lenge siden en god meningsutveksling med noen av mine meget gode venner i Den norske kirke, der de erkl\u00e6rte at Den norske kirke skulle bli en veldig viktig klimapolitisk akt\u00f8r. Men forutsetningen var at staten bidro med penger, slik at de kunne f\u00e5 noen stillinger for \u00e5 gj\u00f8re dette. Det m\u00e5 v\u00e6re mulig for Den norske kirke, innenfor rammen av de sv\u00e6re bevilgningene de har, og alle de stillingene de har, \u00e5 se p\u00e5 om ikke noe av det kan brukes p\u00e5 klimaomr\u00e5det. S\u00e5 gikk det ikke lenge f\u00f8r jeg m\u00f8tte noen fra LO, og jammen var det akkurat det samme budskapet der ogs\u00e5. LO skulle ogs\u00e5 bli veldig aktive p\u00e5 omr\u00e5det \u2013 s\u00e5 sant de kunne f\u00e5 statlige bevilgninger til \u00e5 gj\u00f8re noe. Treffer man folk fra n\u00e6ringslivet, er det langt fra sjelden \u00e5 h\u00f8re det samme, at ogs\u00e5 de skal gj\u00f8re en hel masse p\u00e5 klimaomr\u00e5det s\u00e5 sant staten betaler for det \u2013 og n\u00e5 er det kommunene. Det er alts\u00e5 ikke slik at klima kommer p\u00e5 toppen av alt annet man gj\u00f8r her i verden, som en ny utfordring. Klima er en av de mest sentrale eller kanskje den mest sentrale utfordring som menneskeheten st\u00e5r overfor, helt avgj\u00f8rende \u00e5 ta tak i for alle, enten det er Kirken, fagbevegelsen, n\u00e6ringslivet eller kommunene. Det kan ikke v\u00e6re slik at man skal gj\u00f8re alt akkurat som f\u00f8r \u2013 p\u00e5 den gamle m\u00e5ten \u2013 og f\u00e5 ekstrabevilgning f\u00f8r man begynner \u00e5 gj\u00f8re noe p\u00e5 klimaomr\u00e5det. N\u00e5r jeg sier dette, er det fordi vi m\u00e5 se p\u00e5 alle st\u00f8tteordningene vi har, og hvordan vi kan bidra til at de blir mer effektive, og se p\u00e5 alle retningslinjene som kommer fra statlig hold. Men vi skal v\u00e6re forsiktige med \u00e5 lage nye systemer som f\u00f8rst og fremst har den effekt at ting man likevel ville ha gjort, blir gjort ved \u00e5 sende s\u00f8knad om nye penger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringens og NATOs strategi er at ISAFs kampstyrker gradvis trekkes tilbake og skal v\u00e6re helt ute innen utgangen av 2014. Milit\u00e6r strategi er som sjakk, man m\u00e5 tenke flere trekk inn i fremtiden. Og hvis vi n\u00e5 ser for oss at Taliban roer seg ned og bygger seg opp og vi f\u00e5r en kraftig opptrapping av kamphandlingene utover sommeren og h\u00f8sten 2014, som gj\u00f8r at det \u00e5penbart er slik \u00e5 forst\u00e5, n\u00e5r vi kommer s\u00e5 langt, at afghanske myndigheter fortsatt vil ha behov for milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse fra det internasjonale samfunn, vil da regjeringen ta et initiativ til at det endelige exit-tidspunktet blir vurdert igjen, fremover mot utgangen av 2014?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Det er interessant at Senterpartiets Odd Roger Enoksen, som liten n\u00e6ringsdrivende i Distrikts-Norge, sier at det ogs\u00e5 er en str\u00f8m, kanskje en liten str\u00f8m, av sm\u00e5 n\u00e6ringsvirksomheter som flytter til distriktene, og at det er industriledere som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg i distriktene. Dette viser at det her er en forskjell. En markedsliberalist som meg mener at det er bedriftene selv som skal avgj\u00f8re hvor det er attraktivt \u00e5 starte virksomhet, utvide virksomheten og skaffe arbeidsplasser, og ikke, som i denne situasjonen, at det er politikere og byr\u00e5krater som skal avgj\u00f8re det, og som skal styre utviklingen. Dette er den store, prinsipielle forskjellen. Og det vil ogs\u00e5 gjelde andre veien. Det kan v\u00e6re bedriftsledere i Distrikts-Norge som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg i sentrale str\u00f8k av landet, og hvis alternativet kanskje er konkurs og nedleggelse, m\u00e5 det v\u00e6re mye bedre for verdiskapingen i Norge at bedriftene levere videre, bare det er innenfor landets grenser. Og jeg vil si til slutt, for tiden er knapp, at den distriktspolitikken som er f\u00f8rt i Norge etter krigen, der vi spr\u00f8yter inn 30-40 milliarder kr i forskjellige virkemidler til distriktene, har resultert i den st\u00f8rste folkeflyttingen vi har hatt fra distriktene til sentrale str\u00f8k. Det som Enoksen her g\u00e5r inn for, alternativ 3, og som st\u00f8tter opp om Regjeringen, betyr bare en videref\u00f8ring av denne mislykkede distriktspolitikken, som vi snarest mulig m\u00e5 komme bort fra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l fra representanten H\u00f8glund, for jeg tenker at det er viktig \u00e5 sl\u00e5 fast at vi fra norsk side, og det oppfatter jeg at det er bred enighet om, har en nulltoleransepolitikk overfor korrupsjon, og at vi hele tiden er i dialog om hvordan vi kan klare \u00e5 fremme den politikken. I Norge har det gjort at vi fra den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens side har innf\u00f8rt nye strenge kontrollrutiner, ogs\u00e5 standardiserte rutiner, ved alle ambassadene v\u00e5re. Vi har opprettet en sentral kontrollenhet som f\u00f8rer bedre tilsyn, og som n\u00e5 kj\u00f8rer saker. Vi har full \u00e5penhet rundt dette, og p\u00e5 vegne av regjeringen skal jeg legge fram en ny \u00e5penhetsrapport som vil g\u00e5 igjennom alt arbeidet vi gj\u00f8r mot korrupsjon. S\u00e5 er det etter min oppfatning en viktig forskjell, og som vi godt kan diskutere videre. Det er en viktig forskjell mellom FN-organisasjoner og de organisasjonene som vi har, det er at de FN-organisasjonene der vi sitter i styrene, krever den samme typen \u00e5penhet i organisasjonene for at de skal gj\u00f8re den jobben med \u00e5 f\u00e5 tilbake penger som misbrukes. Der gj\u00f8r vi jobben i organisasjonene istedenfor n\u00e5r det gjelder organisasjoner der vi ikke sitter i styrene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Eirin Faldet var opptatt av at endringer i bidragsreglene har vist at veldig mange kommer opp i store \u00f8konomiske vanskeligheter. Jeg er veldig glad for at ogs\u00e5 Arbeiderpartiet begynner \u00e5 se det etter hvert. Det er nye toner fra dem, for denne ordninga vi n\u00e5 har, er jo basert p\u00e5 meldinga fra arbeiderpartiregjeringa. Blant annet innf\u00f8rte man en kostnadsmodell som om barn var en vare man setter pris p\u00e5 \u2013 og en ganske lav pris \u2013 bl.a. fordi man g\u00e5r ut fra SIFOs standardbudsjett. Det viser seg at dette budsjettet ikke gir rom for verken fritidsaktiviteter eller b\u00f8ker i videreg\u00e5ende skole osv., og at man ikke tar hensyn til store variasjoner i levestandard, slik at ungene ikke f\u00e5r muligheter til \u00e5 ta del i begge foreldrenes levestandard. I tillegg har man da innf\u00f8rt et gebyr p\u00e5 konflikt. Ser statsr\u00e5den at dette er elementer i basisen for bidragsreglene som man m\u00e5 endre p\u00e5?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gi honn\u00f8r til Regjeringa for at den har lagt fram to veldig viktige meldinger det siste \u00e5ret, som tar opp problemer vi sjelden diskuterer p\u00e5 en systematisk m\u00e5te. Med St.meld. nr. 16 for 2006-2007, \u2026 og ingen sto igjen, og St.meld. nr. 20, som vi debatterer n\u00e5, tar Regjeringa tak i det faktum at Norge er et land med \u00f8kende sosiale ulikheter som er systematiske, som er generasjonsovergripende, og som reproduseres. Dette er slik til tross for at vi har utviklet en relativt sterk og god velferdsstat, at vi nok en gang er k\u00e5ret til verdens beste land \u00e5 bo i, og til tross for at politikken gjennom mange ti\u00e5r har v\u00e6rt preget av en likhetsideologi. Noen vil nok hevde at dette snarere har dreid seg om en likhetsretorikk, i alle fall i seinere \u00e5r. Jeg tror at mange har en forestilling om at alle nordmenn har omtrent de samme mulighetene, at valgfriheten er rimelig likt fordelt, og at de fleste har det rimelig greit, tross alt. Mange hadde nok blitt mer enn sjokkerte hvis de var klar over at menn p\u00e5 vestkanten i Oslo i snitt lever 12 \u00e5r lenger enn menn p\u00e5 \u00f8stkanten. Vi finner sosiale helseforskjeller nesten uansett hvordan vi m\u00e5ler sosial posisjon, og nesten uansett hvilke m\u00e5l p\u00e5 helse som benyttes. Sosiale ulikheter i helse er ikke bare et fattigdomsproblem. Sosialmedisiner og allmennlege Steinar Westin har p\u00e5pekt at fattigdomsretorikken, som ofte har v\u00e6rt framtredende i politisk debatt, formidler et bilde av de sosiale ulikhetene i helse som et marginalt problem som vi best l\u00f8ser ved hjelp av m\u00e5lrettede tiltak. Men, sier han, forskningen gir p\u00e5 sin side best st\u00f8tte til en modell som viser at de sosiale helseulikhetene har \u00f8kt gjennom hele befolkningen, som en helsegradient. Det er blitt sagt en gang at det lureste en kan gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli uf\u00f8r er \u00e5 bli professor. Sjansen for \u00e5 ende opp som uf\u00f8r i Norge er 30 ganger st\u00f8rre for en med grunnskole enn for en med h\u00f8yere utdanning. Sosiale ulikheter i helse danner en gradient gjennom alle inntekts-, yrkes- og utdanningsgrupper i befolkninga. Leger lever i snitt lenger enn l\u00e6rere, som igjen lever lenger enn h\u00e5ndverkere, som igjen lever lenger enn renholdere. En helsefremmende politikk, som er rettet mot hele befolkninga, basert p\u00e5 tanken om at alle skal ha like muligheter, er den beste veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 redusere sosiale ulikheter i helse i de breie lag. Dette handler om rettferdighet. Vi kan ikke lykkes med \u00e5 redusere helseforskjellene hvis vi tror at god eller d\u00e5rlig helse bare er et sp\u00f8rsm\u00e5l om individuelle livsstilsvalg. Om vi r\u00f8yker mye, beveger oss lite, eller spiser usunt, er selvf\u00f8lgelig i noen grad opp til oss sj\u00f8l. Men samtidig har sjansen for at mennesker f.eks. begynner \u00e5 r\u00f8yke n\u00e6r sammenheng med sosiale bakgrunnsfaktorer som inntekt og utdanning. Sjansen for at hver enkelt tar de rette, helsemessige valgene er ikke jevnt fordelt i befolkninga. Sosiale strukturer i samfunnet er medbestemmende for hvilke valg folk tar. Derfor har vi ogs\u00e5 et kollektivt ansvar for \u00e5 tilrettelegge samfunnet p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at det blir enklere og mer n\u00e6rliggende for folk \u00e5 ta de rette valgene. Like viktig er det at vi m\u00e5 skape et samfunn som forebygger d\u00e5rlig psykisk helse, rusproblemer og helseproblemer som f.eks. har sammenheng med sosial utestenging eller en vanskelig oppvekst. Barndommen har stor betydning for hva slags helse vi f\u00e5r seinere i livet, faktisk st\u00f8rre betydning enn vi var klar over. Det er ogs\u00e5 av den grunn utrolig viktig at Regjeringa gj\u00f8r alt hva den kan for \u00e5 s\u00f8rge for nok gode og billige barnehageplasser og et aktivt og synlig barnevern. En god barndom varer hele livet, mens en vond barndom kan gj\u00f8re varig skade. En s\u00e6rlig t\u00f8ff barndom kan gi 30 til 50 ganger st\u00f8rre risiko for hjertetr\u00f8bbel, rusmisbruk, depresjon og sj\u00f8lmord i voksen alder. Det viser den store ACE-studien, der n\u00e6r 18 000 amerikanske kvinner og menn er med. Utenlandske studier blant kvinner som angir \u00e5 ha erfart ulike former for misbruk eller mishandling som voksne, har vist at disse kvinnene, i tillegg til denne erfaringa, med sv\u00e6rt stor sannsynlighet har to forhold til felles: For det f\u00f8rste har de mange ulike helseproblemer og levevansker, for det andre har de ogs\u00e5 opplevd misbruk, mishandling og vanskj\u00f8tsel som barn. Den generasjonsovergripende effekten av kvinners voldserfaring og p\u00e5f\u00f8lgende helseproblemer er n\u00e5 sv\u00e6rt godt dokumentert. Forskninga p\u00e5 gutter og menn er dessverre mye mindre omfattende. Men ACE-studien fra USA, som jeg refererte til, omfatter ogs\u00e5 menn. Denne studien viser at oppvekstvilk\u00e5r med vold og krenkelser er langt mer utbredt enn vi liker \u00e5 tro. I USA ble de veldig overrasket over at tallet var s\u00e5 h\u00f8yt, ikke minst fordi deltakerne i hovedsak er hvite, velutdannede personer fra middelklassen. Mange deltakere som hadde opplevd mishandling, omsorgssvikt eller overgrep som barn, hadde en sykdomshistorie preget av ekstrem overvekt, rusmiddelmisbruk eller r\u00f8yking. Antakelig vil vi f\u00e5 en tilsvarende studie i Norge i n\u00e6rmeste framtid. Vi m\u00e5 bruke den kunnskapen vi n\u00e5 har, til \u00e5 skape et helsevesen som i st\u00f8rre grad forebygger helseproblemer og avdekker \u00e5rsaksforhold. I tillegg m\u00e5 vi rette all v\u00e5r energi mot \u00e5 beskytte barn. Jeg er veldig glad for at en enstemmig komite ber Regjeringa bruke de kunnskapene vi har om forholdet mellom en t\u00f8ff barndom og seinere helseproblemer, til \u00e5 s\u00f8rge for at sammenhengen mellom krenkelser og sykdom blir et vesentlig tema i helseutdanningene og i andre relevante utdanninger, i tillegg til at vi skal gjennomg\u00e5 systemer og rutiner for \u00e5 s\u00f8rge for at barn blir fanget opp n\u00e5r de har det vanskelig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-06"}
+{"label": "1", "text": "Mitt inntrykk av Kristeleg Folkeparti er at Kristeleg Folkeparti er til \u00e5 stole p\u00e5 n\u00e5r det verkeleg gjeld. For \u00e5tte \u00e5r sidan i denne salen fikk vi faktisk det f\u00f8rste fleirtalsvedtaket mot klasebomber. Det var lagt fram av SV, men takka vere Kristeleg Folkepartis d\u00e5verande parlamentariske leiar, Steensn\u00e6s \u2013 det var litt voteringsrot \u2013 og at Haakon Blankenborg fr\u00e5 Arbeidarpartiet slutta seg til, blei det faktisk eit fleirtal for det som i dag, \u00e5tte \u00e5r etterp\u00e5, blir signert av 100 land. S\u00e5 Kristeleg Folkeparti er til \u00e5 stole p\u00e5 n\u00e5r det verkeleg gjeld dei viktige sakene her. Men kan vi rekne med Kristeleg Folkeparti i framtida n\u00e5r vi skal f\u00e5 til auka nedrusting, jobbe meir mot atomv\u00e5pen og sj\u00f8lvsagt f\u00e5 ei meir human verd? Kan vi d\u00e5 rekne med Kristeleg Folkeparti i forsvarspolitikken?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Det er en viktig sak som er tatt opp, men det blir lett en debatt p\u00e5 tomgang. Og det m\u00e5 kanskje bli slik n\u00e5r en fra regjeringspartiene stiller sp\u00f8rsm\u00e5l til sin egen regjering, uten at det er kommet fram noen nye f\u00f8ringer, noen nye forslag, noen nye ideer. Den beskrivelsen som Falch Fladmark gir av situasjonen, er det bred enighet om: Vi har et problem. Det som er svaret, l\u00f8sningen, er begrep som \u00abkoordinering, samarbeid og tverrfaglighet\u00bb. Det har vi sagt, og det gjentar vi gang p\u00e5 gang uten at vi kommer noe s\u00e6rlig videre. Jeg tror det er flere grunner til at vi ikke lykkes bedre. Problemet ligger bl.a. i mangel p\u00e5 fagfolk. Rundt om i norske kommuner, rundt om i norske skoler, mangler vi en god del kompetanse til \u00e5 l\u00f8se den type problemer. Det er mangel p\u00e5 folk innenfor PP-tjenesten rundt om i kommunene. N\u00e5r vi skal styrke f\u00f8rstelinjetjenesten, ser vi at mange kommuner sliter med rekrutteringen. Vi vet det ogs\u00e5 er problemer med \u00e5 skaffe spesialpedagoger i en del av utdanningssektoren \u2013 der ligger ogs\u00e5 et av problemene. Jeg tror noe av det viktigste vi kunne pr\u00f8ve \u2013 og det vi vet at vi har gode erfaringer med \u2013 er de s\u00e5kalte beredskapsteamene, som vi har i en del kommuner. Det er en del kommuner som har pr\u00f8vd ordningen med beredskapsteam, som har med b\u00e5de folk fra utdanningssektoren, psykiatrien, PP-tjenesten og sosialtjenesten. Deres oppgave er \u00e5 gripe fatt i problemene i det \u00f8yeblikket de oppst\u00e5r, med sikte p\u00e5 en rask utredning, slik at n\u00f8dvendige tiltak settes inn. S\u00e5 jeg tror at i den grad vi kunne gj\u00f8re noe \u2013 og det kan vi sikkert \u2013 utover \u00e5 bruke alle de vakre ordene som det er bred enighet om, burde en kanskje gi sterkere f\u00f8ringer overfor kommunesektoren om \u00e5 gj\u00f8re noe med organiseringen, og g\u00e5 inn med beredskapsteam som har en oppgave i forhold til dem som f\u00e5r problemer og trenger hjelp fra ulike etater. Om det b\u00f8r lovfestes, eller hvorledes det b\u00f8r gj\u00f8res, vet jeg ikke, men det b\u00f8r iallfall komme klare signaler om at dette m\u00e5 organiseres p\u00e5 en annen m\u00e5te. Helt til slutt: Det at vi ikke lykkes med slike ting, det at vi ikke f\u00e5r det til p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, kan ogs\u00e5 skyldes at kommune\u00f8konomien ikke \u00e5pner for dette, at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 ansatt nok fagfolk, det er problemer med \u00f8konomien, og da blir det denne delen av arbeidet som blir nedprioritert.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg leste avisen i g\u00e5r. Jeg synes det er fascinerende \u00e5 se hvordan Tord Lien i Klassekampen utbasunerte at oljeprisen skal opp igjen, mens VG p\u00e5 sin side skrev hvordan oljeprisen n\u00e5 har n\u00e5dd et krakk, og at vi er i et krakk. Jeg skal la v\u00e6re \u00e5 sp\u00f8rre oljeministeren om akkurat dette, og inviterer han heller til \u00e5 komme i et senere innlegg og dr\u00f8fte noen av de langsiktige utfordringene for oljeprisen og oljen\u00e6ringen i Norge. Jeg vil heller sp\u00f8rre om en ting som har v\u00e6rt viktig for Stortinget det siste \u00e5ret. Det handler om elektrifisering av Utsira. Elektrifisering av Utsira var vedtatt av Stortinget at skulle skje innen 2022. S\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt, skulle Statoil ha valgt konsept i l\u00f8pet av 2015 for hvordan man skal g\u00e5 videre med dette, men det har ikke skjedd. Jeg vil derfor sp\u00f8rre Tord Lien: Hva gj\u00f8r olje- og energiministeren for \u00e5 sikre at Stortingets vedtak om elektrifisering innen 2022 blir fulgt opp, og for kvalifisering av elkjeler istedenfor gasskjeler?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror representanten Kj\u00f8naas Kjos m\u00e5 sette seg litt bedre inn i den innstillingen som ligger her, for der st\u00e5r det faktisk om Prosjekt servicehunder. Vi ber om at retningslinjene for det planlagte prosjektet vurderes p\u00e5 nytt. Det skal i gang, og brukerne skal v\u00e6re med i planlegging og evaluering av ordningen. S\u00e5 der har det skjedd endringer i komiteen. Det tror jeg man skal kikke p\u00e5. S\u00e5 er det vel slik: Jeg h\u00f8rte heller ikke at Fremskrittspartiet reiste rundt i valgkampen og forklarte velgerne sine om kutt f.eks. i uf\u00f8retrygden, noe som de n\u00e5 presenterer. Diskusjonen om hvor mye penger man har, kan v\u00e6re vond og vanskelig. Men det er klart at det er mulig for noen partier \u00e5 sette opp budsjetter som ikke er beregnet \u2013 og problemet med Fremskrittspartiets budsjett er jo at det ikke er kalkulert. Man har beregnet hva de tiltakene man legger inn, koster, men man har sj\u00f8l funnet p\u00e5 hvor mye man sparer p\u00e5 det. Man har funnet p\u00e5 ganske mange milliarder, og da har man ganske mange milliarder \u00e5 str\u00f8 ut over mange gode ting. Jeg skulle \u00f8nske det var slik, men slik er det alts\u00e5 ikke! Alle partier har f\u00e5tt sine budsjetter beregnet av Finansdepartementet. Det har SV gjort s\u00e5 lenge jeg har sittet p\u00e5 Stortinget, og da m\u00e5 vi forholde oss til ordentlige tall. Dette er ikke ordentlige tall, og da blir dette et liksombudsjett som det er vanskelig for andre \u00e5 forholde seg til. Det har v\u00e6rt snakket litt om arbeidsevnevurdering her, og det er noen som pr\u00f8ver \u00e5 spre et inntrykk av at n\u00e5r vi innf\u00f8rer arbeidsevnevurdering, skal det ikke gjelde alle. Jo, det skal det. I loven, i forarbeidene og i det vi jobbet med i forrige periode, er det slik at det skal gjelde alle. Men det vi ikke gj\u00f8r, men som Fremskrittspartiet gj\u00f8r, er \u00e5 tvinge folk som g\u00e5r p\u00e5 uf\u00f8retrygd, til \u00e5 g\u00e5 til Nav og bli arbeidsevnevurdert, og f.eks. miste trygden hvis det viser seg at de har en liten restarbeidsevne. Hvor er det arbeidslivet som vil ta imot alle disse tusen uf\u00f8retrygdede som Fremskrittspartiet med et pennestr\u00f8k i sitt budsjett har sagt skal ut i arbeidslivet? Det arbeidslivet fins ikke. Vi \u00f8nsker at folk med uf\u00f8retrygd skal kunne komme til Nav og be om \u00e5 f\u00e5 hjelp og tiltak for \u00e5 kunne komme ut i arbeidslivet, og at de skal f\u00e5 beholde uf\u00f8retrygden sin hvilende i ti \u00e5r hvis de vil pr\u00f8ve seg i arbeidslivet. Det er dette vi \u00f8nsker. S\u00e5 til diskusjonen om sykefrav\u00e6r: Det har v\u00e6rt mange gode fors\u00f8k rundt omkring. Mandal har v\u00e6rt nevnt. Tenketanken Manifest, som er venstresidas tenketank \u2013 i motsetning til den som representanten R\u00f8e Isaksen ofte refererer til, nemlig Civita \u2013 har jo trukket fram noen av disse eksemplene. Jeg kan nevne et annet, Harstad kommune \u2013 h\u00f8yrestyrt \u2013 som har kjempeordninger med 3-3-turnuser p\u00e5 sykehjem, noe som har gjort at sykefrav\u00e6ret har g\u00e5tt rett ned, og hvor folk faktisk ogs\u00e5 har f\u00e5tt st\u00f8rre stillinger. Jeg er ikke redd for \u00e5 reklamere for det i det hele tatt. Alle disse positive tiltakene b\u00f8r vi se p\u00e5, og jeg oppfordrer ogs\u00e5 statsr\u00e5den til \u00e5 gj\u00f8re det. (Presidenten klubber.) Dette er bra tiltak som virker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-08"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiets fraksjon i justiskomiteen \u00f8nske den nye statsr\u00e5den velkommen til den f\u00f8rste av forh\u00e5pentligvis mange debatter her i salen. Statsr\u00e5den sa i sitt innlegg at ressursene i politiet m\u00e5 brukes godt. Det har v\u00e6rt enighet her i Stortinget over mange \u00e5r om at bevilgningene til politiet skulle \u00f8kes ganske dramatisk, slik de har blitt de siste \u00e5rene. Statsr\u00e5den peker p\u00e5 den kommende resultatreformen. Men jeg kunne tenke meg \u00e5 sp\u00f8rre \u2013 fordi dette er ting som haster allerede n\u00e5, vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 mer politikraft ut p\u00e5 gatene n\u00e5, vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 fart i etterforskningskapasiteten: Hvilke tiltak ser statsr\u00e5den for seg n\u00e5 p\u00e5 kort sikt som kan bidra til at vi f\u00e5r mer ut av de politiressursene som vi har investert i politiet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "0", "text": "I proposisjonen som vi n\u00e5 diskuterer, ligger det inne veldig mange forskjellige sm\u00e5, men viktige ting. Det ligger inne midler til \u00e5 f\u00e5 gjort ting med ras som har g\u00e5tt i l\u00f8pet av \u00e5ret, brannen i Gudvangatunnelen f\u00e5r vi bevilget penger til \u00e5 fikse opp etter, og vi f\u00e5r midler til \u00e5 gjenoppbygge Skjeggestad bru i Vestfold \u2013 mange slike ting som er viktige \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass for at infrastrukturen v\u00e5r skal v\u00e6re s\u00e5 god som mulig. Jeg er helt enig med dem som tar opp ferjesituasjonen og kostnadsutviklingen som har v\u00e6rt der. Det er dog litt rart at Arbeiderpartiet gir inntrykk av at det er sene kontraktsinng\u00e5elser som n\u00e6rmest er hovedgrunnen til at kostnadene g\u00e5r i v\u00e6ret. Det vitner om en litt svartmalende tiln\u00e6rming og lite realisme i forhold til hva som faktisk skjer. Det er ogs\u00e5 litt rart hvis en gir inntrykk av at det er veldig mange ferjeselskap i Norge, men at knapt noen av dem \u00f8nsker \u00e5 by p\u00e5 kontraktene. Faktum er at det bare er ca. tre ferjeselskap som kan by. Dermed kan en ikke forvente at det er mange titalls selskap som stiller opp. Regjeringen har grepet fatt i den utviklingen som har v\u00e6rt. Vi er ikke bekvemme med at kostnadene g\u00e5r i v\u00e6ret slik som de gj\u00f8r \u2013 noe som ikke skyldes tiden for kontraktsinng\u00e5else, men rett og slett et presset marked, og at det har kommet veldig mange nye krav som gj\u00f8r at prisene g\u00e5r i v\u00e6ret. Vi har derfor for lenge siden satt i gang et arbeid nettopp for \u00e5 se p\u00e5 innkj\u00f8pskompetansen og hvordan vi kan koordinere ting for \u00e5 f\u00e5 sterkere kj\u00f8permakt, og ikke la det v\u00e6re et selgers marked. Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 grep for \u00e5 s\u00f8rge for at n\u00e5r en stiller nye, strenge milj\u00f8krav, skal en ha mulighet til \u00e5 kunne bygge nye b\u00e5ter og inng\u00e5 avtaler med verftene. Det er litt rart \u00e5 f\u00e5 den kritikken fra Arbeiderpartiet, som bare for en uke siden hadde lyst til \u00e5 begynne \u00e5 kansellere allerede inng\u00e5tte kontrakter om \u00e5 bygge nye ferjer. Da snakker en om hastverksarbeid og \u00e5 bruke penger un\u00f8dvendig. Vi finansierer de reformene som er igangsatt. Det er reformer som vil gi som resultat at en kutter kostnader og f\u00e5r bygd vei og jernbane raskere. Vi ser allerede resultat av de grepene som regjeringen og stortingsflertallet har gjort. Vi reduserer alts\u00e5 vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 vei og jernbane for f\u00f8rste gang p\u00e5 mange ti\u00e5r. Gjennom organiseringen av vei- og jernbanesektoren vil en fortsatt sikre full statlig kontroll med det som skjer. Det er alts\u00e5 feil n\u00e5r Arbeiderpartiet sier at dette som skjer, er en privatisering. Men vi f\u00e5r samlet ansvaret p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Jeg hadde h\u00e5pet at Arbeiderpartiet ville g\u00e5 inn i jernbanereformen og lese hva vi faktisk foreslo, istedenfor \u00e5 diskutere en reform som ingen i Stortinget har foresl\u00e5tt. I veiselskapet er det alts\u00e5 full framdrift p\u00e5 alle de veiprosjektene som skulle igangsettes. I tillegg f\u00e5r vi gjennomf\u00f8rt reformen. N\u00e5r Arbeiderpartiet gir inntrykk av at det er ting som forsakes her, er det faktisk ikke riktig. Innenfor luftfart skjer det ogs\u00e5 positive ting. Vi gir Avinor Flysikring AS fullmakt til \u00e5 kunne konkurrere om oppdrag i utlandet. Det vil gj\u00f8re at de kan bruke sin kompetanse og sine flyveledere p\u00e5 en bedre m\u00e5te, og skape inntekter og kunnskapsutvikling som vil styrke selskapet. Jeg er litt overrasket over \u00e5 h\u00f8re den debatten som n\u00e5 drar seg opp n\u00e5r det gjelder flyplassen p\u00e5 Leirin. For kort tid siden var min statssekret\u00e6r Aarset p\u00e5 Leirin og berettet om hvilke planer regjeringen hadde med tanke p\u00e5 den flyplassen. Lokalt ble han faktisk m\u00f8tt med jubel. Det er da litt rart n\u00e5r enkelte stortingsrepresentanter for de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene her pr\u00f8ver \u00e5 gi inntrykk av at alt er svart og grusomt n\u00e5r de akt\u00f8rene som faktisk har jobbet med dette, sier at dette gir oss et godt grunnlag nettopp for \u00e5 utvikle charterturisme i dette omr\u00e5det. Det var jo ogs\u00e5 en del av den debatten vi hadde i fjor, hvordan vi skal s\u00f8rge for at vi f\u00e5r brukt denne flyplassen til det form\u00e5let som en n\u00e5 lokalt mener en har en sjanse til \u00e5 gj\u00f8re noe med, nemlig \u00e5 utvikle charterturisme. Da sa en lokalt at det var rett rundt hj\u00f8rnet. Vi gir en tre \u00e5r til \u00e5 fullf\u00f8re dette, og s\u00e5 ser vi p\u00e5 veien videre. Men det er litt rart at Arbeiderpartiet mener at en skal opprettholde en flyrute som hadde tre passasjerer i snitt fordi en ogs\u00e5 hadde visjoner om \u00e5 ha chartertrafikk der. Det er ikke god \u00f8konomi. Ikke at det overrasker meg at ikke Arbeiderpartiet forst\u00e5r det, men det er faktisk misbruk av skattebetalernes penger. Derimot er det veldig m\u00e5lrettet det som flertallet n\u00e5 istedenfor gj\u00f8r, nemlig \u00e5 gi lokale reiselivsakt\u00f8rer muligheten til \u00e5 utvikle et chartertilbud som skal \u00abserve\u00bb regionen, uten at vi trenger \u00e5 bruke penger p\u00e5 \u00e5 holde en flyplass \u00e5pen n\u00e5r det ikke er passasjerer der. Det er meningsl\u00f8s bruk av skattebetalernes penger. Men jeg er glad for at stortingsflertallet gir oss st\u00f8tte til den strategien vi har, innenfor b\u00e5de vei, jernbane og luftfart, som vi her har diskutert. Jeg ser fram til \u00e5 vise resultatene fortl\u00f8pende.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Med begrenset taletid er det klart at man har begrensede muligheter til \u00e5 gj\u00f8re rede for europeisk asylpolitikk. Men jeg kan anbefale representanten \u00e5 lese Fremskrittspartiets utredning p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det finnes sv\u00e6rt mye stoff om dette, og det er veldig mye interessant som skjer rundt i Europa, for det er alts\u00e5 slik at de fleste europeiske land n\u00e5 strammer inn asylpolitikken. S\u00e5 til dette som sies, at asyls\u00f8kere i utgangspunktet ikke har gjort noe galt, og at man derfor ikke kan benytte lukkede asylmottak. Jeg vet ikke hvordan representanten T\u00f8rresdal vurderer det, men n\u00e5r man kommer til Norge og misbruker asylinstituttet, slik de fleste i dag dessverre gj\u00f8r, uten \u00e5 ha behov for legal beskyttelse, synes ikke jeg det er en fair og rettferdig fremgangsm\u00e5te, ikke minst med tanke p\u00e5 de personene som faktisk trenger beskyttelse. S\u00e5 man m\u00e5 jo vurdere hvorvidt det er slik at alle som s\u00f8ker asyl i Norge, er uskyldige eller ikke. Poenget er at vi i dag har et system som \u00e5penbart ikke fungerer, og vi har asyls\u00f8kertall som er noen av de h\u00f8yeste i hele verden. Det er utfordringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-24"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt vil jeg takke interpellanten for \u00e5 ta opp temaet, og det har interessante problemstillinger. Som nevnt er hovedstrategien for EFTA \u00e5 skygge EU, for \u00e5 sikre at norsk n\u00e6ringsliv f\u00e5r samme markedsadgang som konkurrentene i EU-landene. Men vi ser at EU i avtaler med land hvor EFTA var tidligere ute, har inng\u00e5tt mer omfattende avtaler, noe som skaper behov for oppgradering av v\u00e5re avtaler. Vi ser ogs\u00e5 at EU er foran EFTA og Norge, f.eks. med USA. Videre har EU ratifisert frihandelsavtalen med Colombia, og det samme har USA, noe Norge ikke har, og noe som uten tvil vil ramme b\u00e5de norsk og colombiansk n\u00e6ringsliv. Dette mens v\u00e5re konkurrenter i EU, og USA, har et konkurransefortrinn. Hovedm\u00e5lsettingen med en frihandelsavtale er \u00e5 skape verdiskapning og velstand i Norge gjennom handel, at det skal bli mer handel mellom avtalepartnerne. Derfor blir jeg faktisk noe bekymret n\u00e5r jeg registrerer at enkelte grupperinger og politikere \u00f8nsker at en frihandelsavtale skal inneholde mye mer av andre ting enn tollreduksjoner, tollfrihet, investeringsbeskyttelse og handel. Sterke krefter \u00f8nsker at frihandelsavtaler skal ta for seg milj\u00f8politikk, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og n\u00e6ringslivets samfunnsansvar osv. Jeg vil faktisk advare litt mot denne utviklingen. Vi ser jo allerede n\u00e5 at noen land ikke aksepterer en slik innblanding i sitt lands innenrikspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Blant annet er dette, slik jeg har forst\u00e5tt det, hovedgrunnen til at den underskrevne frihandelsavtalen mellom Norge, EFTA og Colombia, som ble skrevet under for fem \u00e5r siden, ikke har blitt sendt til Stortinget for ratifisering \u2013 fordi enkelte sivilsamfunnsorganisasjoner ikke var forn\u00f8yd med avtalen fordi man bl.a. \u00f8nsket \u00e5 referere til arbeidstakerrettigheter. Dette er en bra sak \u00e5 jobbe for, noe jeg tror alle i denne sal er enig i, men skal det v\u00e6re et ultimatum fra norsk side \u00e5 ha med dette i en frihandelsavtale og i alle framtidige frihandelsavtaler? Hva hvis motparten sier nei \u2013 skal det da ikke bli en frihandelsavtale? Hvem taper p\u00e5 det? Alle. Hvem vinner? Ingen, slik jeg ser det. Det minner meg litt om debatten vi har hatt i finanskomiteen og i denne sal flere ganger, om de etiske retningslinjene for v\u00e5rt oljefond, at man f.eks. ikke skal ha aksjer i selskaper som kan skade milj\u00f8et og har kritikkverdige forhold med tanke p\u00e5 arbeidstakerrettigheter osv. Da var det \u00f8nskelig \u2013 og et krav \u2013 at man selger seg ut, noe vi i Fremskrittspartiet og jeg har advart mot, for hvem vinner p\u00e5 det? Det er jo bedre at man som medeier i selskapet kan ta opp disse utfordringene og kritikkverdige forhold p\u00e5 selskapets generalforsamling og foresl\u00e5 endringer og sette det p\u00e5 dagsordenen. Hvis man ikke er medeier, har man ikke denne muligheten. S\u00e5 tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let om en frihandelsavtale: Den skal alts\u00e5 skape mer handel mellom Norge og andre nasjoner, og som vi vet: Handel skaper fred. Det skaper mer dialog mellom n\u00e6ringslivet i hvert av landene og mellom politikere i hvert av landene. Handel f\u00e5r fattige ut av fattigdom, og handel skaper fred. Er det da smart \u00e5 blande seg bort i innenrikspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l og kreve det ene og det andre n\u00e5r man skal forhandle om en frihandelsavtale? Jeg mener ikke det, og jeg vil advare litt imot en slik utvikling. Vi har andre fora for slike sp\u00f8rsm\u00e5l der man kan gj\u00f8re det. Avslutningsvis vil jeg ta opp dette med at EFTA ogs\u00e5 vurderer \u00e5 \u00e5pne opp forhandlinger med land i Afrika, som Angola. Hva er egentlig tanken her, og hva skal tilbys fra norsk side? For mange av disse landene er det allerede full tollfrihet for alle varer inn til Norge, slik jeg har forst\u00e5tt det. Er det da slik \u00e5 forst\u00e5 at de andre EFTA-landene per i dag ikke gir disse afrikanske landene full tollfrihet? Er det da mer snakk om bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler? Hvis Norge og EFTA skal ha strenge krav til v\u00e5re potensielle nye handelspartnere i frihandelsavtaler, blir det kanskje litt underlig at man ikke har samme krav til de fattigste landene i verden, som i dag har full tollfrihet inn i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-01-14"}
+{"label": "0", "text": "I forbindelse med de sakene som vi har sett, snakker vi n\u00e5 om bruk av tvang overfor enkeltmennesker og enkeltmennesker som har problemer med \u00e5 ivareta sin egen interesse. Da blir det til at kommuner faktisk tvangsflytter mennesker sammen i institusjoner. I noen tilfeller er det helt klart at en del personer som i forbindelse med HVPU-reformen har blitt skrevet ut til ensomhet, kanskje ville hatt behov for et tilbud. Men det som vi ser n\u00e5, er faktisk at man bruker tvang for \u00e5 kj\u00f8re disse personer sammen av hensyn til \u00f8konomien. I den forbindelse vil jeg sp\u00f8rre sosialministeren: Mener sosialministeren at dette ikke er et overgrep overfor enkeltpersoner? Hvis sosialministeren mener det, vil man ta initiativ til \u00e5 s\u00f8rge for at rettighetene til disse personene blir ivaretatt p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-15"}
+{"label": "1", "text": "SV og Senterpartiet vil sj\u00f8lvsagt beklaga viss me skapar forvirring hos ein s\u00e5 erfaren stortingsrepresentant som Per-Kristian Foss, men viss han hadde fremma dette som eit forslag, s\u00e5 hadde jo det blitt nedstemt. No har presidentskapet moglegheita til \u00e5 tyggja p\u00e5 det forslaget. N\u00e5r svenskane har innf\u00f8rt dette m.a. p\u00e5 forskingssida, burde det ikkje vera mogleg for presidentskapet her \u00f2g \u00e5 dr\u00f8fta den problemstillinga ved \u00e5 nedsetja eit utval, slik som SV og Senterpartiet foresl\u00e5r, med statsrettsvitarar, med politikarar, for \u00e5 diskutera problemstillinga, bli klokare og mindre forvirra, og s\u00e5 koma tilbake til Stortinget viss ein meiner at dette er ei d\u00e5rleg l\u00f8ysing, eller ei god l\u00f8ysing? Det me er ute etter, er jo nettopp \u00e5 formalisera t.d. slike forlik som Per-Kristian Foss snakka om. I dette biletet framst\u00e5r Framstegspartiet veldig rart. Dei er jo ikkje med \u2013 det gjeld stort sett alle forlik. Dei er alts\u00e5 uforutsigbare i forhold til stortingsfleirtalet. Me kan nemna klimaforliket, me kan nemna rovdyrfoliket, me kan nemna privatskuleforliket, me kan nemna pensjonsforliket \u2013 alts\u00e5 stabilitetsuttrykket som me ser politisk p\u00e5 Framstegspartiet, er jo nesten ikkje eksisterande. Og g\u00e5r me tilbake til historia d\u00e5 Framstegspartiet skulle forhandla med Per-Kristian Foss t.d. om budsjetta, var det jo ganske forvirrande n\u00e5r det galdt \u00e5 vita kva Framstegspartiet eigentleg ville. Det var masse halloi og mykje br\u00e5k. Eg har full forst\u00e5ing for at Framstegspartiet i ein s\u00e5nn situasjon burde disiplinera seg og ville bli disiplinert av sitt eige forslag viss det blei vedteke. Men n\u00e5r ein t.d. i forslag til vedtak VI i budsjettforhandlingane for 2005 foreslo at ein skulle sj\u00e5 p\u00e5 \u00e5 redusera sukkert\u00f8y- og sjokoladeavgifter for \u00e5 konkurrera med Sverige, samtidig som ein i forslag til vedtak X foreslo at ein skulle ha ein nasjonal handlingsplan for diabetes, forst\u00e5r ein kor stabiliteten i Framstegspartiet er n\u00e5r det gjeld desse sp\u00f8rsm\u00e5la. S\u00e5 her meiner eg at det einaste som \u2013 for s\u00e5 vidt litt humoristisk sagt \u2013 kan sikra den stabiliteten som Framstegspartiet er ute etter, er ei fleirtalsregjering. S\u00e5 d\u00e5 er det jo berre \u00e5 g\u00e5 ut og oppfordra veljarane til \u00e5 stemma p\u00e5 ei raud-gr\u00f8n fleirtalsregjering, s\u00e5nn at me kan behalda den stabiliteten som n\u00e6ringslivet i dag seier dei har \u2013 iallfall seier to av tre i n\u00e6ringslivet at dei ikkje har noka d\u00e5rleg konkurranseevne med dei rammevilk\u00e5ra dei har i dag. S\u00e5 det er kanskje det beste r\u00e5det til Framstegspartiet. Lat meg avslutta med \u00e5 seia at eg synest ikkje at ein skal ta s\u00e5 lettvint p\u00e5 dette forslaget om utgreiing som Senterpartiet og SV gjer. Det er mogleg for presidentskapet \u00e5 foreta ei vurdering av dette. Det er mogleg \u00e5 sj\u00e5 til Sverige, snakka litt med presidentskapet i Sverige, og skaffa seg meir kunnskap om problemstillinga for \u00e5 sj\u00e5 om det er aktuelt for Noreg \u00e5 ha eit niv\u00e5 mellom grunnlov og lov \u2013 \u00f2g i det norske parlamentet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-01-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Slik jeg ser det, vil departementets fremgangsm\u00e5te med forfordeling av Statoil ikke akkurat styrke norsk sokkels konkurransekraft, og heller ikke bidra s\u00e6rlig positivt n\u00e5r norske selskaper skal ut og hevde seg internasjonalt. Jeg vil derfor sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Hvor mye av de resterende 5 pst. b\u00f8r en etter hans mening selge til Hydro og de andre selskapene? Og vil statsr\u00e5den vurdere \u00e5 ta i bruk auksjonsprinsippet ved salg av SD\u00d8E-andeler, for det er vel bare dette som kan f\u00e5 synliggjort de reelle verdiene av disse andelene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Bare et tilsvar til statsr\u00e5d Slagsvold Vedum og flere andre r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere som sier at hvis det blir regjeringsskifte, vil dette v\u00e6re dramatisk, det m\u00e5 ropes varsko, det blir store konsekvenser, og det er nedleggelse av hele landbruket. Det er etter min mening et bevis p\u00e5 at de innr\u00f8mmer at deres politikk ikke fungerer, for i dag fungerer den ikke. Men, som jeg sa tidligere i dag: Dagens situasjon er at vi har for lite melk, for lite sm\u00f8r, for lite ribbe, for lite pinnekj\u00f8tt, vi har mat som er 64 pst. dyrere enn det dyreste EU-landet. Vi har alts\u00e5 tre bruk som legges ned hver dag \u2013 21 i uken, til og med p\u00e5 s\u00f8ndagene \u2013 og for f\u00f8rste gang i historien har vi under 10 000 jordbruksbedrifter. Vi har alts\u00e5 en nedgang p\u00e5 70 000 dekar jord p\u00e5 ett \u00e5r \u2013 det er med statsr\u00e5d Slagsvold Vedum i regjering \u2013 og kj\u00f8ttindustrien mangler r\u00e5varer, i verdens rikeste land. Det er den r\u00f8d-gr\u00f8nne politikken i et n\u00f8tteskall.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Nordsj\u00f8dykkerne var pionerer og helt n\u00f8dvendige for at Norge kunne ta del i oljeeventyret. Uten nordsj\u00f8dykkerne hadde vi ikke hatt f.eks. oljefondet, som bikka 5 000 mrd. kr her om dagen. De betalte dyrt. De betalte med sin fysiske helse og sin psykiske helse, og det gikk jo ogs\u00e5 ut over familiene. I g\u00e5r kom en viktig dom som gir dykkerne rett. I denne saken har Fremskrittspartiet og SV v\u00e6rt helt enige. Dykkerne fortjener noe helt annet, og jeg ser ogs\u00e5 at Fremskrittspartiets nestleder mener det samme. Der er vi helt enige. Vil statsr\u00e5den bruke sin autoritet til \u00e5 ta opp igjen det felles forslaget fra SV og Fremskrittspartiet fra 2005, som ogs\u00e5 Senterpartiet var med p\u00e5, om \u00e5 gi en \u00f8konomisk oppreisning og kompensasjon etter gjeldende erstatningsregler, som om staten hadde et rettslig ansvar for pionerdykkerne?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er relativt sjokkert over at dette er oppe til behandling i Stortinget i dag. For det f\u00f8rste er ikke dette en fremdriftsplan som er omforent i finanskomiteen. Finanskomiteen mottok den p\u00e5 mail i g\u00e5r, som et utkast til ny fremdriftsplan. Det er helt vanlig at komiteene behandler dette f\u00f8rst og s\u00e5 g\u00e5r videre til Stortinget med det. Som sekret\u00e6r i finanskomiteen var jeg heller ikke p\u00e5 forh\u00e5nd orientert om dette, noe jeg synes er relativt spesielt, i og med at ledelsen i komiteene som regel omforener den type ting f\u00f8r de legges frem. Jeg var alts\u00e5 helt ukjent med det f\u00f8r jeg mottok det p\u00e5 mail p\u00e5 lik linje med den \u00f8vrig komite. Det er ogs\u00e5 lagt opp til at opposisjonen skal svare s\u00e5 mye den makter innen kl. 23 l\u00f8rdag kveld. Det betyr at vi ikke f\u00e5r mange timene p\u00e5 \u00e5 se igjennom et muligens veldig omfattende forlik og ta stilling til det. I tillegg vet vi at departementet har antydet at de trenger 36 timer f\u00f8r de kan svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra opposisjonen knyttet til dette. Og det sier seg selv at det vil v\u00e6re omtrent umulig for opposisjonspartiene \u00e5 forholde seg p\u00e5 et saklig grunnlag til det eventuelle forliket. S\u00e5 det er all mulig grunn til \u00e5 v\u00e6re varsom med \u00e5 presse dette gjennom, hvis man \u00f8nsker at denne salen skal kunne forholde seg til saker p\u00e5 normal, demokratisk m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-17"}
+{"label": "0", "text": "Som vi vet er det de private barnehagene som har st\u00e5tt for den st\u00f8rste tilf\u00f8rselen av nye barnehageplasser de siste \u00e5rene. For en tid tilbake stod de tre regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet i Stortinget om \u00e5 foresl\u00e5 skatteincentiver for arbeidsgivere som betalte operasjoner for sine ansatte. Kunne det tenkes at Regjeringen ville vurdere \u00e5 tenke litt nytt ogs\u00e5 n\u00e5r det gjaldt barnehagetilbudet, slik at man kunne vurdere en skatteincentivordning for bedrifter som bygde barnehageplasser for barna til sine ansatte?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker olje- og energiministeren for innlegget. La meg presisere et par ting. Denne debatten skal ikke dreie seg om \u00e5 l\u00f8se Norges energiforbruk p\u00e5 kort sikt \u2013 ikke det at energiministeren sa det, men bare slik at det er oppklart. Et forsknings- og utviklingsprosjekt, eventuelt med bygging av et testanlegg, vil g\u00e5 over en tidsperiode p\u00e5 ca. 15\u201320 \u00e5r. S\u00e5 dette er langsiktig. Vi ser at det bygges kjernekraftverk i v\u00e5re naboland, og selv om vi ikke \u00f8nsker at det skal bygges kjernekraftverk basert p\u00e5 uran i Norge \u2013 det \u00f8nsker ikke jeg heller \u2013 s\u00e5 vil faren for ulykker ved uranbaserte kjernekraftverk i v\u00e5re naboland i h\u00f8yeste grad v\u00e6re noe som vil p\u00e5virke v\u00e5rt milj\u00f8 i Norge. Da m\u00e5 en sp\u00f8rre: Hvordan kan vi bidra? Jeg mener at thoriumkraftverk faktisk er et bidrag som, selv om en ikke skal bygge noe som helst i Norge, vil v\u00e6re i v\u00e5r egen interesse. Det er riktig at prognosene viser at fossilt brensel vil v\u00e6re det ledende framover, men det g\u00e5r an \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 endret disse prognosene. Det kan komme andre typer teknologier som viser seg \u00e5 v\u00e6re langt billigere og langt mer tilgjengelige enn det vi trodde da prognosene ble laget f\u00f8rste gang. Jeg tror at prognosene som lages om ti \u00e5r, vil vise at thoriumkraftverk har en mye st\u00f8rre andel av verdens energiforsyning enn det en n\u00e5 ser for seg. Det er interessant og bra mye av det som skjer n\u00e5r det gjelder CO2-rensing. Men rensing av CO2 fra kull- eller gasskraftverk bringer ikke mer energi inn p\u00e5 kloden \u2013 tvert imot, man bruker 15\u201320 pst. av den energien som er i kull og gass. Derfor er det et milj\u00f8messig poeng, men det har lite med \u00e5 sikre energiforsyningen \u00e5 gj\u00f8re. Det samme gjelder hydrogensamfunnet, som alle her er for. Skal man skape hydrogen, bruker man energi i prosessen. Fordelen er at man flytter utslippet og kan rense utslippet, men det bringer ikke mer energi inn p\u00e5 kloden. Solceller er kjempespennende. Det er verdt \u00e5 merke seg at n\u00e5r Carlo Rubbia, som utviklet atomkraftverket, ikke fikk st\u00f8tte politisk, gikk han over til \u00e5 forske p\u00e5 solceller. Han sier at det er to ting som kan redde verdens energiforsyning: solceller og thoriumkraftverk. Det at han n\u00e5 jobber med solceller, betyr ikke at han mener at thorium har blitt mindre relevant \u2013 snarere tvert imot. S\u00e5 kan vi se litt p\u00e5 avfallsproblemet. Avfallsproblem er det ogs\u00e5 her, men det er langt mindre enn ved uranbaserte kjernekraftverk. N\u00e5r vi ser at bare Kina og India planlegger 60 anlegg, b\u00f8r vi se litt p\u00e5 forskjellen. Fem \u00e5rs drift ved thoriumkraftverk vil gi 3 tonn med avfall, tilsvarende en halv kubikkmeter i volum. Kun 180 kg av dette vil trenge langtidslagring, og da snakker vi om lagring i opp til 400 \u00e5r. Vi snakker ikke om tusenvis av \u00e5r lenger. Etter 400 \u00e5r er radioaktiviteten fra det avfallet mindre enn tilsvarende radioaktivitet fra kullkraftavfall som har gitt samme energimengden. Det viser potensialet i dette, og det er derfor jeg sp\u00f8r igjen: Selv om vi ikke skal forplikte oss til \u00e5 bruke \u00e9n krone p\u00e5 dette, ville statsr\u00e5den v\u00e6rt villig til i hvert fall \u00e5 v\u00e6re med og arrangere en konferanse om temaet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-15"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det er tvert imot H\u00f8yre som pleier \u00e5 ta til orde for \u00e5 senke skatter og avgifter for \u00e5 hjelpe bransjer de hevder er i krise. Vi i SV er helt \u00e6rlige p\u00e5 at vi mener at nullmoms for pressen er et godt mediepolitisk virkemiddel, og vi har tatt til orde for et bredt forlik i Stortinget, der vi \u00f8nsker at flere partier skal v\u00e6re med p\u00e5 en s\u00e5nn l\u00f8sning. Jeg h\u00e5per at H\u00f8yre ogs\u00e5 etter hvert blir det. Men s\u00e5 mener jeg selvf\u00f8lgelig at vi b\u00f8r ha et blikk p\u00e5 at mediebransjen er i krise n\u00e5r vi uansett diskuterer disse sakene. Det er jo ikke s\u00e5nn at hverdagen i avisredaksjonene i norske lokalaviser, i Nationen og i Klassekampen, som ble nevnt som eksempler tidligere, er uavhengig av den \u00f8konomiske situasjonen ellers. Jeg mener at en av de viktigste formene for n\u00e6ringsliv vi kan ha i Norge, en forutsetning for demokrati og frihet, er en fri og uavhengig presse. Da er det selvf\u00f8lgelig s\u00e5nn at vi b\u00f8r stille opp med det som trengs for \u00e5 s\u00f8rge for at den friheten er reell og ikke f.eks. kun prisgitt internasjonale mediekonsern med andre hensikter enn et godt offentlig ordskifte i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-10"}
+{"label": "1", "text": "For bare sju \u00e5r siden avskoget Brasil noen og tjue tusen kvadratkilometer per \u00e5r \u2013 n\u00e5 er det kommet ned til 6 000. Vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 det ytterligere ned. Hele verden, alle, anerkjenner dette som et helt fantastisk, enest\u00e5ende resultat. \u00c5 tro at det kan v\u00e6re mulig \u00e5 avvikle avskogingen p\u00e5 ett \u00e5r: Det kan eventuelt bare gj\u00f8res i den mest brutale form for politistat \u2013 som jeg ikke tror Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u2013 \u00e5 sende politiet ut og stoppe b\u00f8nder som sl\u00e5r ned skog p\u00e5 noen kvadratmeter for \u00e5 fors\u00f8rge familien sin ut fra om de har kveg eller soya. Det er ikke mulig \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 noen bedre m\u00e5te enn Brasil gj\u00f8r det, og de gj\u00f8r det mye, mye bedre enn noe annet land. La oss anerkjenne det. Det er ikke slik at Brasils regjering \u00f8nsker \u00e5 avskoge mer. De har en systematisk plan for \u00e5 avskoge mindre, men det er et lovforslag i parlamentet som er blitt kritisert \u2013 med rette \u2013 av en god del, men det er slik at norske penger til Brasil kommer p\u00e5 basis av resultater. G\u00e5r avskogingen opp, blir det mindre penger fra Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret nok en gang. De 3 000 som blir p\u00e5kj\u00f8rt, er 3 000 ulykker \u2013 alts\u00e5 ikke hvor mange som er skutt, men 3 000 elger som blir p\u00e5kj\u00f8rt i Norge av bil p\u00e5 forskjellige veier, og mange av veiene er i Hedmark. Men ikke alle elgene d\u00f8r under p\u00e5kj\u00f8rselen, det blir skader b\u00e5de p\u00e5 materiell og p\u00e5 dyrene, og dermed f\u00e5r vi dyrelidelser. Ellers tror jeg nok at statsr\u00e5den og undertegnede har en felles forst\u00e5else for problemet og \u00f8nsker at det skal l\u00f8ses. Det er forskjellige m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se det p\u00e5, og statsr\u00e5den har nevnt noe. Jeg tror personlig at f.eks. f\u00f4ringsplasser er en god ting, slik at elgen har et sted hvor han kan f\u00e5 mat, som ikke er i n\u00e6rheten av trafikkert vei. Jeg tror ogs\u00e5 kantrydding er viktig. Jeg tror godt vintervedlikehold er veldig viktig. Jeg tror det er bra med en oppf\u00f8lging med viltnemnder, alts\u00e5 et samarbeid der. Jeg tror at lavere fartsgrenser i perioder p\u00e5 enkelte strekninger kan v\u00e6re riktig. Jeg tror at bedre skilting kan v\u00e6re riktig. Jeg tror at opplysning \u00f2g er viktig, og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 en del andre ting, og dette vil jeg at statsr\u00e5den skal ta fatt i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-15"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Jan-Henrik Fredriksen, Ingebj\u00f8rg Godskesen, Arne Sortevik, \u00c5ge Starheim, Gjermund Hages\u00e6ter og meg selv har jeg gleden av \u00e5 sette fram forslag om snarest \u00e5 sette i gang arbeid med heving av ub\u00e5ten U-864 og fjerning av kvikks\u00f8lvlasten p\u00e5 67 tonn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-02"}
+{"label": "1", "text": "For s\u00e5 vidt over et d\u00f8gn siden bes\u00f8kte vi den rikeste H\u00f8yre-ordf\u00f8reren i hele landet, og han gav faktisk oss i opposisjonen rett. Han sa at magasinene burde v\u00e6rt fullere da vi gikk denne vinteren i m\u00f8te, og at det burde v\u00e6rt f\u00f8rt en politikk som s\u00f8rget for at den kraften vi produserer her i landet, faktisk ville komme innbyggerne til gode. Det er ikke akkurat noen hjelp i at vi har et s\u00e5 d\u00f8nn liberalisert kraftmarked som vi har, noe som faktisk inneb\u00e6rer at en del kraftverk spekulerte i \u2013 og dermed skapte utrygghet for folk \u2013 at det skulle regne senere p\u00e5 h\u00f8sten. De gamblet med vanlige folks str\u00f8mregning som de visste at de uansett kunne trekke inn igjen i form av \u00f8kte priser senere p\u00e5 h\u00f8sten. Jeg vil si \u00e9n ting om den politikken som f\u00f8res p\u00e5 stadig flere omr\u00e5der, p\u00e5 boligmarkedet og i str\u00f8m- og energimarkedet. N\u00e5r man lar markedet styre, slik som Regjeringen \u2013 H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre \u2013 vil, blir det flere som faller utenfor. Det blir flere som kommer inn under Regjeringens slagord om \u00e5 hjelpe dem som trenger det mest. Da m\u00e5 fellesskapet betale mer, penger som ikke g\u00e5r i lommene til dem som lider under h\u00f8ye boligpriser og under h\u00f8ye str\u00f8mpriser, men som g\u00e5r i lommene til andre som tjener p\u00e5 de samme prisene. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Synes statsr\u00e5den det er greit at flere folk som har v\u00e6rt utenfor sosialsystemet lenge, kommer tilbake til sosialkontoret \u2013 som p\u00e5 sosialkontoret p\u00e5 Kongsvinger \u2013 som en f\u00f8lge av at vi velger markedsl\u00f8sninger som st\u00f8ter flere folk ut, slik at de kommer i den posisjonen at de trenger hjelp mest?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Det er litt rart \u00e5 bli utfordret p\u00e5 ting som f.eks. bompenger der Arbeiderpartiet og Senterpartiet har protestert n\u00e5r regjeringen har foresl\u00e5tt \u00e5 redusere bompenger, og s\u00e5 f\u00e5r jeg alts\u00e5 kritikk fra de samme partiene n\u00e5r jeg ikke gjennomf\u00f8rer reduksjon av bompenger. S\u00e5 det hadde v\u00e6rt en fordel om opposisjonen kritiserte i tr\u00e5d med den politikken de f\u00f8rer, og ikke kritiserte i strid med den politikken de selv f\u00f8rer. I bompengereformen har vi lagt til grunn at en i veiselskapet skal ha de bompengene som ligger i NTP, rett og slett fordi det er det vedtaket Stortinget har gjort. N\u00e5r en da kommer til de endelige veiprosjektene, ser jeg for meg at vi gj\u00f8r det samme som vi har gjort p\u00e5 E6 i Helgeland nord \u2013 fjerner bomstasjoner og reduserer bompengegjelden \u2013 men det gj\u00f8r vi i det enkelte prosjekt n\u00e5r det fremlegges. Men for at Stortinget skal ha noe \u00e5 forholde seg til n\u00e5r det gjelder portef\u00f8ljen i veiselskapet, er det naturlig at vi legger til grunn den fordelingen av statlige midler kontra bompengemidler som Stortinget allerede har vedtatt, og s\u00e5 tar vi endringene. S\u00e5 langt har det alts\u00e5 v\u00e6rt reduksjoner i bompengeandelen i en rekke veiprosjekter, rett og slett fordi vi har en ny regjering, som vil ha mindre bompenger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-06"}
+{"label": "0", "text": "Finansministeren viste til at han har v\u00e6rt opposisjonspolitiker tidligere, og hvis alt g\u00e5r etter min plan, kommer han snart til \u00e5 v\u00e6re det igjen. Finansministeren sier ogs\u00e5 at jeg kommer fra nord, der vi er vant til oppr\u00f8rt hav. Det er helt rett: Jeg kommer fra nord, der vi er vant til oppr\u00f8rt hav. Det er s\u00e5nn at n\u00e5r det er oppr\u00f8rt hav, legger vi til rette for framtiden. Det kan vi f.eks. gj\u00f8re s\u00e5nn at vi slipper \u00e5 kj\u00f8re over alle de fjellovergangene vi har i nord, som koster oss og n\u00e6ringslivet dyrt. Vi kunne gjort investeringer for framtiden, lagt til rette for n\u00e6ringslivet i nord og p\u00e5 Vestlandet som skal frakte varene sine inn til markedene, gjort store investeringer, f\u00e5tt satt ut store internasjonale prosjektanbud for \u00e5 f\u00e5 bygd nye, ordentlige veier, s\u00e5nn at vi hadde f\u00e5tt kostnadene og dieselforbruket ned og milj\u00f8utslippene ned. Det gj\u00f8r man alts\u00e5 ikke. Man legger seg p\u00e5 en linje der man ligger 1,7 mrd. kr etter Nasjonal transportplan. S\u00e5 er det s\u00e5nn at det sies i budsjettet at man skal overf\u00f8re 5,6 mrd. kr fra sykehusene i forbindelse med Samhandlingsreformen, og s\u00e5 \u00f8ker man kommunebudsjettet med 5 mrd. kr. Betyr det at man ikke har en \u00f8kning p\u00e5 kommunebudsjettet, eller betyr det at man kan legge de to summene sammen? Det klarte jeg ikke \u00e5 lese ut av dette, men det hadde det v\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00e5 vite.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Hvis jeg kan komme med en liten visitt til H\u00f8yre f\u00f8rst, som har endret tomtefesteloven p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at mange hytteeiere har f\u00e5tt en festeavgift som er helt hinsides, vil jeg si at jeg synes kanskje representanten Sanner skulle g\u00e5 litt stillere i d\u00f8rene. S\u00e5 til det konkrete sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5r det gjelder v\u00e5ningshus. Det v\u00e5r regjering har gjort, er \u00e5 gi mulighet, som Sanner var inne p\u00e5, til \u00e5 ilegge eiendomsskatt i hele kommunen. Tidligere var f.eks. hytter unntatt, og det var ikke mulig. Det er et prinsipielt standpunkt som ogs\u00e5 tidligere regjering p\u00e5 prinsipielt grunnlag var enig i var en ryddigere m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 det til p\u00e5. S\u00e5 er det s\u00e5nn med v\u00e5ningshus at det er st\u00f8rre forpliktelser forbundet med et v\u00e5ningshus enn andre tilsvarende boliger, og derfor skal de verdsettes lavere enn en tilsvarende bolig. Hvor mye mindre det vil utgj\u00f8re i forhold til markedsverdien, vil avhenge av lokale forhold, og derfor er dette overlatt til lokale myndigheter og kan ikke ankes til meg. N\u00e5r det gjelder de bel\u00f8pene som representanten Sanner nevner for hytter, synes jeg for det f\u00f8rste at det er en betydelig overdrivelse det han antyder om hva slags niv\u00e5 eiendomsskatten kan v\u00e6re p\u00e5. Det er lokale myndigheter som avgj\u00f8r dette. Det er god begrunnelse for at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 ilegge eiendomsskatt ogs\u00e5 utover sentrale str\u00f8k, bl.a. fordi mange hytteeiere jo benytter seg av kommunenes tjenester. Det ser vi som en stor utfordring i stadig flere kommuner som har store hytteanlegg i sin kommune.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-18"}
+{"label": "1", "text": "Eg definerer ein open allmenning som noko heilt anna enn moglegheiter til \u00e5 dra kokefisk! N\u00e5r statsr\u00e5den foresl\u00e5r \u00e5 stoppe inntaket i gruppe II, stengjer han i realiteten allmenningen. D\u00e5 har ikkje folket langs kysten moglegheiter til \u00e5 utnytte dei ressursane som er der. Det forslaget til forskrift som Fiskeridepartementet har sendt ut, er etter mi meining ei lovendring, ei endring av ein lov som har eksistert i 800 \u00e5r, heilt sidan Magnus Lagab\u00f8ter. Eg har lyst til \u00e5 gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den: Har statsr\u00e5den i det heile tatt vurdert \u00e5 sende dette forslaget via Stortinget, eller synest han at han er i sin fulle rett til \u00e5 gjere lovendringar?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-09"}
+{"label": "1", "text": "SVs syn p\u00e5 denne saken skulle etter hvert v\u00e6re vel kjent. Vi deler ikke den innstilling som flertallet n\u00e5 vil g\u00e5 inn for. Det betyr allikevel ikke at vi ikke mener at mye av det som har skjedd her, er kritikkverdig. Jeg var en av dem som tok initiativet til den store etterutdanningsreformen i forrige stortingsperiode, og de fleste av oss har vel til tider bruk for b\u00e5de voksenoppl\u00e6ring og etterutdanning. Det er i grunnen en klok leveregel at man aldri har l\u00e6rt nok her i verden, at man stadig vekk kan l\u00e6re mer, og ikke minst stadig vekk kan se at ting man har b\u00e5de sagt og gjort, n\u00f8dvendigvis ikke bestandig var fryktelig klokt. Det er ogs\u00e5 en del av den store etterutdanningsreformen. N\u00e5r jeg registrerer at statsr\u00e5den har sagt det hun har sagt, m\u00e5 jeg si at hvis jeg hadde v\u00e6rt adm. direkt\u00f8r i et selskap som slik hadde f\u00e5tt passet p\u00e5skrevet offentlig, s\u00e5 hadde jeg vel tatt det som en ganske sterk irettesettelse. Jeg ville sterkt ha vurdert hva dette egentlig betyr. Etter min vurdering er den oppfordring som har kommet fra representanter fra en rekke parti, sv\u00e6rt riktig: Dette er uklokt og m\u00e5 korrigeres fra Stortingets talerstol! Det som er \u00e5penbart, er f\u00f8lgende, helt uavhengig av hva SV m\u00e5tte mene om b\u00f8rsnoteringen av Telenor: Telenor er ikke lenger en statlig forvaltningsbedrift, men et b\u00f8rsnotert selskap og dermed underlagt helt andre \u2013 skal vi si \u2013 kommersielle og lovmessige spilleregler enn de gamle forvaltningsselskapene var. Og det betyr at det er selskapets styre som er ansvarlig overfor departementet, og ikke selskapets adm. direkt\u00f8r. Grete Knudsen lever \u00e5penbart i den villfarelse at det fremdeles er den gamle arbeiderpartikulturen som skal kunne styre disse selskapene. Det betyr at min sv\u00e6rt innstendige oppfordring er, i likhet med mange andres her, at det ville v\u00e6re klokt av fru Knudsen \u00e5 korrigere det inntrykket som er skapt gjennom disse intervjuene i avisene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er ganske spesielt \u00e5 registrere at representanten Holm\u00e5s kommer med et angrep p\u00e5 Fremskrittspartiet og p\u00e5st\u00e5r at de fattige i Norge ville f\u00e5tt det mye verre med Fremskrittspartiets politikk \u2013 dette kommer alts\u00e5 fra en representant for et parti som sa at man kunne fjerne fattigdommen i Norge med et pennestr\u00f8k, noe som finansministeren gikk til valg p\u00e5: Jeg tror det var ganske mange fattige i Norge som fikk store forh\u00e5pninger da de r\u00f8d-gr\u00f8nne inntok regjeringskontorene. Men ingen av disse menneskene kan i dag si at de har f\u00e5tt en mye bedre hverdag \u2013 fattigdommen er alts\u00e5 ikke avskaffet. Men la n\u00e5 den debatten ligge. La meg konsentrere meg om ett forslag som g\u00e5r p\u00e5 dette, nemlig de 20 mill. kr Fremskrittspartiet foresl\u00e5r til frivillige organisasjoner som yter hjelp til fattige \u2013 fattige som Regjeringen selv ikke har klart \u00e5 hjelpe. Hvis dette forslaget er s\u00e5 sympatisk som representanten Holm\u00e5s uttrykker det, hvorfor i alle dager kan man ikke stemme for det \u2013 et forslag p\u00e5 20 mill. kr \u2013 n\u00e5r stats\u00f8konomien g\u00e5r med et overskudd p\u00e5 489 milliarder kr i innev\u00e6rende \u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet ser med bekymring p\u00e5 dagens utvikling av stadig mer aggressiv tigging. Gjennom medieoppslag og uttalelser fra politiet har det etter hvert blitt tydelig at tiggingen ogs\u00e5 f\u00f8rer med seg andre, mer alvorlige, forbrytelser, som innbrudd og grove ran. Da l\u00f8sgjengerloven ble opphevet i 2005, var det med begrunnelse i at antall tiggere var blitt sterkt redusert over en periode. Videre begrunnet man opphevelsen med at tigging i st\u00f8rre grad burde ha en sosialpolitisk oppmerksomhet mer enn en kriminalpolitisk. P\u00e5 dette tidspunktet var tigging noe som i stor grad utelukkende angikk norske borgere, noe som ogs\u00e5 saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5 i sitt hovedinnlegg. \u00c5pningen av grensene mot \u00d8st-Europa i 2005 har medf\u00f8rt at dagens tiggere i st\u00f8rre grad er tilreisende fra andre land. Rumenere utgj\u00f8r en hoveddel av disse. Gjennom ulike medieoppslag har man sett at rumenere organiserer seg i grupper, der enkeltpersoner blir utplassert p\u00e5 ulike steder i byen og tigger der. Denne formen for organisert tigging utgj\u00f8r ofte et skalkeskjul for andre, mer alvorlige former for kriminalitet. Innbrudd og grove tyverier er ikke en uvanlig konsekvens av tiggeproblematikken. Mindre alvorlige forhold, som nasking og lommetyverier, f\u00f8lger ogs\u00e5 i kj\u00f8lvannet av det tilreisende tiggermilj\u00f8et. Gjennom medieoppslag har man den siste tiden sett hvordan antall lommetyverier har eksplodert b\u00e5de i byene generelt og i Oslo spesielt. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 utnytte spillerommet i Schengen-avtalen bedre enn man gj\u00f8r i dag. \u00d8kt oppmerksomhet p\u00e5 grensekontroll med hyppige stikkpr\u00f8ver ogs\u00e5 innad i Schengen vil kunne bidra til \u00e5 hindre kriminalitet i norske byer. Jeg vil ogs\u00e5 p\u00e5peke at man har sett flere urovekkende eksempler p\u00e5 menneskehandel i forbindelse med det rumenske tiggermilj\u00f8et. En sak behandlet i Bergen tingrett for en tid siden omfatter b\u00e5de handel med og seksuelt misbruk av barn, og barna ble tvunget til b\u00e5de tyveri og salg av falske gullsmykker. Dessverre er realiteten at det norske straffeniv\u00e5et og fengselsvesenet \u2013 som vi diskuterte i forrige sak \u2013 ikke virker preventivt p\u00e5 personer med bakgrunn fra land med et vesentlig h\u00f8yere straffeniv\u00e5 og en lavere fengselsstandard. Menneskehandel er en s\u00e5 alvorlig forbrytelse at det haster \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass tiltak. En \u00f8kt politifaglig oppmerksomhet p\u00e5 menneskehandel kombinert med en umiddelbar heving av strafferammene for denne type forbrytelser vil v\u00e6re hensiktsmessige og forebyggende tiltak. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 tiggeproblematikken har en rekke kommuner i dag innf\u00f8rt registreringsplikt for tiggere. Dette gir politiet mulighet til \u00e5 bortvise tiggere som ikke har tillatelse til \u00e5 tigge, og er s\u00e5ledes et lite skritt i riktig retning. Men denne l\u00f8sningen er ikke tilstrekkelig og vil byr\u00e5kratisere og vanskeliggj\u00f8re politiets arbeid sammenlignet med et generelt forbud. Det er ogs\u00e5 liten grunn til \u00e5 tro at de store utfordringene knyttet til dagens tigging vil forsvinne selv om tiggerne p\u00e5bys \u00e5 ha en kommunal tiggetillatelse. Oslo kommune har gjentatte ganger fors\u00f8kt \u00e5 g\u00e5 enda lenger og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt et lokalt totalforbud mot tigging. Dette har alts\u00e5 ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re etter dagens regelverk. Viljen til probleml\u00f8sning i kommunene er generelt stor. Det vil derfor v\u00e6re klokt \u00e5 utarbeide ordninger som lar kommunene selv innf\u00f8re tiltak for bekjempelse av tigging. Et forslag til l\u00f8sning her kan v\u00e6re kommunale b\u00f8ter mot ulovlig tigging. Denne type ordninger vil kunne avlaste politiet samtidig som det lokale selvstyret styrkes. Politiet i Oslo har g\u00e5tt tydelig ut mot dagens ordning og \u00f8nsker et forbud. Kilder i Oslo-politiet har uttalt at situasjonen er vanskelig h\u00e5ndterbar uten en klar hjemmel for bortvisning av aggressive tiggere. Etaten har s\u00e5ledes sagt at man \u00f8nsker en slik lovhjemmel. Man b\u00f8r derfor v\u00e6re meget varsom med \u00e5 ignorere klare oppfordringer fra den etaten som arbeider med denne problematikken daglig. Dessverre velger alts\u00e5 regjeringen \u00e5 vende det d\u00f8ve \u00f8ret til. Tiggeproblematikken har n\u00e5 blitt s\u00e5 omfattende at det haster \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass tiltak. Menneskehandel, utnyttelse av barn, lommetyverier og innbrudd er straffbare forhold som f\u00f8lger i kj\u00f8lvannet av tiggevirksomheten. En handlingsplan mot kriminalitet i tilknytning til tiggermilj\u00f8et er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 situasjonen, og med den kunnskapen man har i dag, taler sterke hensyn for at en slik handlingsplan \u2013 som Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt i sitt representantforslag \u2013 ogs\u00e5 omfatter et generelt forbud mot tigging. Jeg tar opp de forslag Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l om forvaltningsreformen \u2013 selv om vi skal behandle kommuneproposisjonen i morgen, g\u00e5r jeg ut fra at samferdselsministeren ogs\u00e5 har oppfatninger omkring det. F\u00f8rst til den ene nye milliarden i frie inntekter: Forholder det seg slik at vel halvparten forsvinner i en regning betalt til Statens vegvesen, som alts\u00e5 skal tjene to herrer, b\u00e5de statens gjenv\u00e6rende veier og fylkeskommunenes nyanskaffede veier? Forsvinner halvparten av milliarden til det? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let om samme forvaltningsreform er: Hvilke nasjonale f\u00f8ringer vil komme fra sentrale myndigheter? N\u00e5 har statsr\u00e5den minnet om at bakgrunnen for reformen er at fylkeskommunene skal v\u00e6re regional utviklingsakt\u00f8r. Men i andre sammenhenger der forvaltningsreformen er behandlet, har det jo v\u00e6rt understreket en viss bekymring og signalisert et \u00f8nske om nasjonale f\u00f8ringer, alts\u00e5 utover det regionale. Vil det komme nasjonale f\u00f8ringer omkring veistandard og ferjestandard?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg h\u00e5per det er n\u00e6ringsministeren som svarer, for jeg har st\u00f8rre forh\u00e5pninger til et godt svar fra ham enn til et fra energiministeren. Dette handler alts\u00e5 om rammebetingelser for kraftforedlende industri. Jeg skal ikke bruke mange ord p\u00e5 \u00e5 beskrive industrien. Vi er nok skj\u00f8nt enige alle sammen om at det er en viktig n\u00e6ring, som foredler v\u00e5re energiressurser p\u00e5 en god m\u00e5te, som er viktig for sysselsetting og gir gode eksportinntekter. Jeg har bes\u00f8kt mange av disse bedriftene, fra Lista i s\u00f8r til Finnfjord i nord. Det er to hovedbudskap som generelt kommer fra de bes\u00f8kene. Det ene er tilgangen p\u00e5 kraft til konkurransedyktige priser. Det andre er rammebetingelsene rundt CO2-utslipp. De to temaene er veldig viktige. Selv om ogs\u00e5 l\u00f8nnskostnader og andre ting betyr mye, s\u00e5 er det ting vi kan hente inn igjen gjennom god organisering \u2013 god effektivitet p\u00e5 bedriften. Men for \u00e5 sikre konkurranseevnen for den kraftforedlende industrien, s\u00e5 er kraft, pris og CO2-betingelser vesentlig. Det er noe en politisk kan gj\u00f8re noe med. Kraftforedlende industri er prim\u00e6rt eksportrettet. Man m\u00f8ter en global konkurranse. Man lever p\u00e5 margin for foredlet r\u00e5stoff og selger videre. S\u00e6rnorske kostnader klarer vi ikke \u00e5 hente inn med dagens marked. Det er alts\u00e5 ikke et eget marked for aluminium med lave CO2-utslipp kontra aluminium med h\u00f8ye CO2-utslipp. Alt omsettes samme sted. N\u00e5r det gjelder kraft, har regjeringen ofte sagt som svar at de har levert et industrikraftregime. Det er vel og bra. Jeg utfordrer ikke det i det hele tatt, og jeg tror det har n\u00e6rmest enstemmig st\u00f8tte i Stortinget. Problemet er bare at for det f\u00f8rste er det industrikraftregimet enn\u00e5 ikke fungerende og for det andre er det altfor smalt i forhold til behovene. Faktum er at industrien er mer eksponert i kraftmarkedet i dag enn den var da denne regjeringen overtok. Gjennom hjemfallssaken i Stortinget ble industrien fratatt muligheten til \u00e5 eie vannkraft s\u00e5nn som de gjorde f\u00f8r. Det \u00e5 sikre kontroll med vannkraftressurser for dermed \u00e5 sikre kontroll med kraftprisene er ikke lenger mulig. \u00c5 kunne eie en tredjedel av et vannkraftverk m\u00e5 skje p\u00e5 helt kommersielle vilk\u00e5r. Du kan ikke sikre deg at du leverer den str\u00f8mmen inn til egen bedrift. Den m\u00e5 ut i markedet. Den linken som dermed tradisjonelt har v\u00e6rt mellom industri og energi, er brutt av dagens regjering. Med et arbeiderparti i spissen er det egentlig et paradoks. I tillegg har denne regjeringen redusert utleieordningen. Tidligere var den mer eller mindre ubegrenset. Svartisen kraftverk, som var et samarbeid mellom Vattenfall og Nordland fylkeskommune, ville ikke v\u00e6rt mulig i dag. Det er et kraftverk som er bygd ut med Vattenfalls kapital prim\u00e6rt, men som Nordland fylkeskommune vil ende opp som eiere av til slutt. Det er p\u00e5 grunn av utleieordningen, som f\u00f8r varte mye lenger enn i dag. N\u00e5 er den begrenset til 15 \u00e5r. Jeg er veldig klar over, og det er nok Arbeiderpartiet enn\u00e5 mer klar over \u2013 at de skulle \u00f8nske at den var 30. Men det er en kamp som de ikke har villet ta, til tross for at de garantert har flertall for det i Stortinget. Men det betyr at p\u00e5 hjemfallssaken og p\u00e5 utleieordningen har industriens konkurranseevne blitt svekket som f\u00f8lge av regjeringens ideologiske tiln\u00e6rming. Da hjelper det lite \u00e5 ha et industrikraftregime som kan gi en liten \u00f8re i gevinst ved at du tar vekk risiko for selgere av kraft ved konkurser. Store bedrifter som Hydro har ogs\u00e5 sagt at industrikraftregimet ikke betyr noe for solide selskaper. Det st\u00e5r s\u00e5gar i industrikraftregimets forutsetninger at ordningen ikke skal kunne gis til selskaper som sliter \u00f8konomisk. Ergo: Det er de solide bedriftene som i utgangspunktet heller ikke trenger veldig mye st\u00f8tte, som den ordningen er laget for. Dagens politikk gj\u00f8r at industrien heller ikke trenger \u00e5 bruke krefter p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 nye vannkraftprosjekter, fordi de vet at de ikke f\u00e5r lov til \u00e5 realisere dem. Dermed er vannkraft i stor grad spilt ut av hendene p\u00e5 industrien. Alternativ som gass, som er det eneste andre som kan gi volum nok med energi som en kan kontrollere, er i utgangspunktet en god l\u00f8sning. Vi er en stor gassnasjon. Vi eksporterer gass nok til 200 gasskraftverk. Men ogs\u00e5 her setter regjeringen dessverre foten ned. N\u00e6ringsministeren har selv v\u00e6rt i Qatar og var sv\u00e6rt positiv til at Hydro \u00e5pnet et stort aluminiumsverk med integrert gasskraft der nede. Han var sv\u00e6rt stolt. Men n\u00e5r Alcoa kommer til Norge og vil bygge et n\u00e6rmest identisk opplegg \u2013 med en investeringsramme p\u00e5 15 mrd. kr, 500 arbeidsplasser direkte og gjerne 300 p\u00e5 leverand\u00f8rsiden basert p\u00e5 gass fra Sn\u00f8hvit \u2013 s\u00e5 sier igjen regjeringen nei. Dette er blitt avvist av b\u00e5de parlamentarisk nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, og de r\u00f8d-gr\u00f8nnes fraksjonsleder i energi- og milj\u00f8komiteen, Eirin Sund. Det er alts\u00e5 greit for denne regjeringen om Alcoa bygger et aluminiumsverk f.eks. i Frankrike, kj\u00f8per LNG-gass fra Sn\u00f8hvit og brenner det i Frankrike. Men det er fullstendig ugreit om Alcoa sender penger, arbeidsplasser, kapital til Norge, men ogs\u00e5 brenner gassen i Norge. Da ser en seg blind p\u00e5 det nasjonale CO2-regnskapet framfor \u00e5 se p\u00e5 de globale effektene. S\u00e5 har enkelte sagt at Alcoa bare m\u00e5 f\u00e5 til CO2-rensing, s\u00e5 kan de bygge i Norge. Ja, men da er det nok \u00e5 se p\u00e5 Industrikraft M\u00f8re, som har kommet med et prosjekt, har konsesjon, krav om rensing, f\u00e5r samarbeid med Siemens om \u00e5 bygge et gasskraftverk med integrert rensing. Men da ogs\u00e5 snur regjeringen ryggen til. Prosjektet er skrinlagt, og Industrikraft M\u00f8re har i dag klaget saken inn for ESA fordi de mener det er forskjellsbehandling. Det sier litt om hvordan de akt\u00f8rene som faktisk pr\u00f8ver \u00e5 innfri regjeringens politikk, ogs\u00e5 blir m\u00f8tt, og hvordan de ikke blir jublet inn, men tvert imot avvist. Regjeringen stiller ikke opp med noen bidrag tilsvarende som p\u00e5 Mongstad. Regjeringen bidrar heller ikke med noen form for infrastruktur til \u00e5 transportere CO2 fra et renset gasskraftverk. Det er ingen som kan forvente at den enkelte industribedrift, verken stor eller liten, vil ha kapitalbase til \u00e5 b\u00e6re prosjekter som staten m\u00e5 ta p\u00e5 Mongstad. Og konsekvensene er skrinleggelse. Det synes jeg er utfordringer som jeg h\u00e5per n\u00e6ringsministeren vil gripe fatt i. Jeg forventer ikke at n\u00e6ringsministeren her og n\u00e5 vil si at problemene er l\u00f8st, men jeg h\u00e5per at han kan erkjenne, i motsetning til milj\u00f8vernministeren og energiministeren, at dette er problemstillinger som man ser p\u00e5 som uheldige for industrien. For det er et poeng, n\u00e5r industrien \u00f8nsker \u00e5 etablere seg i Norge, n\u00e5r industrien \u00f8nsker \u00e5 utvide sin virksomhet, at det alts\u00e5 er politiske vedtak som gj\u00f8r det umulig \u2013 det er ikke mangel p\u00e5 kapital, det er ikke mangel p\u00e5 interesse for \u00e5 utvikle norsk r\u00e5stoff, men det er den politiske aksepten for at det kan skje her hjemme. Har vi blitt s\u00e5 rike at vi ikke lenger bryr oss om de arbeidsplassene som ny industri kan gi oss? En annen side av dette er ogs\u00e5 at de industrimilj\u00f8ene, de ingeni\u00f8rmilj\u00f8ene, som skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 videreutvikle bedre milj\u00f8l\u00f8sninger, bedre produksjonsl\u00f8sninger, som bruker mindre energi, som har mindre utslipp, og som er mer l\u00f8nnsomme, svekkes ved at man ikke f\u00e5r investere mer i Norge. S\u00e5 det at regjeringen tror at de gj\u00f8r milj\u00f8et en tjeneste med \u00e5 si at man ikke skal f\u00e5 bygge industri med CO2-utslipp i Norge, medf\u00f8rer bare at den kapitalen g\u00e5r andre steder, for det er ettersp\u00f8rselen etter aluminium som gj\u00f8r at Alcoa vil investere i Norge. Den blir jo ikke lavere om staten sier nei til Alcoa i Norge. Det betyr bare at Alcoa realiserer produksjonskapasitet et annet sted for \u00e5 dekke dagens behov. Det betyr at milj\u00f8ene bygges opp et annet sted, det betyr at konkurranseevnen og klyngene flyttes gradvis. Det ser vi ogs\u00e5 p\u00e5 Hydro p\u00e5 Karm\u00f8y, der regjeringen n\u00e5 gir inntrykk av at gjennom \u00e5 gi kapital til Hydro, skal Hydro investere p\u00e5 Karm\u00f8y, mens arbeiderne p\u00e5 Karm\u00f8y i dag er ute p\u00e5 NRK Rogaland og sier at det er aldri det de har spurt om. Det de har spurt etter, er rammebetingelser, og det er rammebetingelsene jeg n\u00e5 har utfordret regjeringen p\u00e5. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den tar det seri\u00f8st. Det andre momentet som jeg nevnte innledningsvis, er kraftpris og CO2-p\u00e5slag. Mange land i Europa jobber for \u00e5 f\u00e5 ordninger som kompenserer CO2-kostnader i kraftprisen, fordi de ser at deres egen industri ikke vil v\u00e6re konkurransedyktig globalt n\u00e5r ikke alle land har CO2-kostnadene inkludert i kraftprisen. Dette har dessverre blitt avvist av n\u00e6ringsministerens kolleger. B\u00e5de milj\u00f8vernminister Solheim og energiminister Riis-Johansen har tidligere avvist at man skal kunne kompensere noe som helst, fordi det er viktig at CO2 har en pris, og det \u00e5 kompensere vil \u00f8delegge poenget med klimapolitikken. Jeg mener det \u00e5 flytte ut norsk industri, og dermed bare flytte utslippene, er en d\u00e5rligere klimapolitikk. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den ogs\u00e5 vil gi et bidrag der. Til slutt: N\u00e5r det gjelder de direkte CO2-kostnadene, er det et tema som jeg har brakt opp mange ganger tidligere. Jeg har oppfattet n\u00e6ringsministeren til \u00e5 v\u00e6re ganske positiv til at man skal ha tildeling av CO2-kvoter p\u00e5 linje med det man har i andre land. Derfor skal jeg ikke utfordre ham p\u00e5 det \u2013 jeg vil bare be ham bekrefte at det faktisk er regjeringens politikk. For det er ikke lenger enn ett \u00e5r siden at SV i denne sal sa at denne regjeringen ikke ville tildele en eneste kvote gratis etter 2013. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den kan bekrefte at det er feil.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 stille et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til D\u00e5v\u00f8y. Det har v\u00e6rt flere prosjekter enn Rikshospitalet og det som for \u00f8vrig har v\u00e6rt nevnt her, som egentlig \u2013 av en del i hvert fall \u2013 har blitt karakterisert som rene skandaleprosjekter. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er f\u00f8lgende: Har noen noen gang \u2013 slik statsr\u00e5den ser det \u2013 blitt stilt til ansvar for de overskridelser og skandaler vi har sett i forbindelse med Statsbygg? Og ogs\u00e5: Vil statsr\u00e5den ta et initiativ til at man f\u00e5r et system slik at noen, n\u00e5r man f\u00e5r slike overskridelser og skandaleprosjekter innenfor Statsbygg-systemet, i fremtiden vil bli stilt til ansvar for de prosjektene som de legger fram?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for alle lykk\u00f8nskninger det er mulig \u00e5 gi. Den saken som representanten Fl\u00e5tten tar opp, er en sak som s\u00e5 langt ikke har v\u00e6rt til vurdering verken i Skattedirektoratet eller i Finansdepartementet. Det er n\u00e5r den saken eventuelt kommer dit, at vi kan g\u00e5 inn i avgrensningssp\u00f8rsm\u00e5l.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-08"}
+{"label": "1", "text": "Lokaliseringsdebattar er ikkje enkle. Det viser denne saka godt. Men i motsetning til operadebatten klarar me i dag \u00e5 avslutta denne lokaliseringsdebatten, sj\u00f8lv om det er usikkert kor fleirtalet ligg, slik eg har forst\u00e5tt det. I SV har me vurdert om ein ikkje ogs\u00e5 i denne saka burde venta til regjering og storting hadde bestemt kva for eit forsvars- og tryggingskonsept Noreg skal ha, f\u00f8r me f\u00f8retar desse endringane. Og det hadde nok vore betre \u00e5 ha forsvarskonseptet klart, men v\u00e5r konklusjon i denne saka er at det ikkje er n\u00f8dvendig \u00e5 venta. La meg starta med Midt-Noreg. Det er merkeleg at delar av sentrumspartia ser ut til \u00e5 vilja legga ned Hysnes. \u00c5 halda p\u00e5 denne \u00f8vingsavdelinga har klare distriktspolitiske argument i tillegg til dei meir milit\u00e6rstrategiske. Og kystartilleriinspekt\u00f8ren avviser alts\u00e5 ikkje denne l\u00f8ysinga. Det er dessutan eit viktig poeng at Hysnes \u00f8vingsavdeling nyleg har renovert det meste av bygningsmassen. Ja, faktisk blei undervisningsbygg, kantine og velferdsbygg seinast renovert i 1998, alts\u00e5 for eit \u00e5r sidan. Det m\u00e5 vera lov \u00e5 seia at det vitnar om sv\u00e6rt d\u00e5rleg planlegging om ein nokre \u00e5r etter \u00e5 ha brukt mykje pengar p\u00e5 renovering, seier at dette har me eigentleg ikkje bruk for. Konklusjonen er alts\u00e5 at Hysnes ikkje b\u00f8r bli lagd ned, og at Hysnes b\u00f8r halda fram med \u00e5 utdanna n\u00e6rforsvarspersonell i like stor grad som i dag. N\u00e5r det gjeld Sj\u00f8forsvarsdistrikt nord, er dette noko vanskelegare, men ut fr\u00e5 ei heilskapsvurdering, der ogs\u00e5 distriktspolitiske omsyn inng\u00e5r, g\u00e5r SV inn for \u00e5 legga sj\u00f8forsvarsdistriktet til Ramsund. I sp\u00f8rsm\u00e5let om Sj\u00f8forsvarsdistrikt s\u00f8r skal eg ikkje argumentera for plassering i min eigen heimby \u2013 Stavanger \u2013 men her st\u00f8ttar SV ei plassering i Marvika, dette ikkje minst ut fr\u00e5 dei fagmilit\u00e6res klare og overtydande anbefalingar, ikkje minst fr\u00e5 \u00f8verstkommanderende i S\u00f8r-Noreg. Denne l\u00f8ysinga utnyttar dessutan eksisterande infrastruktur, samtidig som Marvika fr\u00e5 f\u00f8r har dei fleste anl\u00f8pa fr\u00e5 dei allierte. Forsvaret er i endring, og det vil koma mange nye omstruktureringar og lokaliseringsdebattar. Og det vil nok bli mange omkampar ogs\u00e5, slik me n\u00e5 ser tendensar til n\u00e5r det gjeld Regionfelt \u00d8stlandet. Regionfeltsaka og delvis denne saka viser at me m\u00e5 f\u00e5 ein generaldebatt om kva slags forsvar me skal ha.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Det snakkes om at en har en plan, men den planen er jo strengt tatt begrenset til Mongstad, ikke til det nasjonale som jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 l\u00f8ftet blikket mot, nemlig \u00e5 se p\u00e5 de andre mulighetene, potensialene, som er i Norge. Det som blir sp\u00f8rsm\u00e5let, er alts\u00e5 hva som er viktigst for denne regjeringen. Er det tid, eller er det sted? Fremskrittspartiet har v\u00e6rt veldig skeptisk til at vi skal vedta et tidspunkt for at en teknologi skal v\u00e6re utviklet. Men hvis akt\u00f8rer utenfor kommer med en teknologi som viser seg \u00e5 v\u00e6re mer moden enn det en f\u00e5r til p\u00e5 Mongstad, vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 si at tid er viktigere enn sted. Hvis akt\u00f8rer for egen risiko sier at dette kan vi bygge, men hvis det ikke virker, skal vi ikke ta betalt, men virker det, m\u00e5 vi ha en gulrot i den andre enden: Da er tid viktigere enn sted. Er statsr\u00e5den enig i en slik tanke? Eller er Mongstad s\u00e5 viktig for regjeringen at en automatisk vil velge vekk alle alternativer hvis det ikke skjer p\u00e5 Mongstad?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-16"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 er det s\u00e5nn at flertallet p\u00e5 Stortinget er forn\u00f8yd med det tiltaket som er brukt som et eksempel her, fordi man faktisk har lyktes i forhold til m\u00e5lgruppene med et mye breiere og et mye mer sektorovergripende syn enn det statsr\u00e5den n\u00e5 legger til grunn. Jeg kan kanskje ikke stille et nytt sp\u00f8rsm\u00e5l, men vil bare gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det er et flertall i Stortinget som kommer til \u00e5 fremme et forslag og be statsr\u00e5den om \u00e5 foreta en slik regelendring. Mens alle disse nye tiltakene og nye fors\u00f8kene, som er veldig bra, utpr\u00f8ves, d\u00f8r kanskje noen av de gamle som det hadde v\u00e6rt veldig riktig og viktig \u00e5 beholde. Noe av det politiske problemet er at det faktisk er et flertall i Stortinget som har \u00f8nsket \u00e5 opprettholde slike tiltak, og det kommer dette flertallet til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-04-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne f\u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren: \u00abSamferdselsdepartementet har n\u00e5 gitt gr\u00f8nt lys for etablering av sivil flyplass p\u00e5 Rygge. Det som n\u00e5 kan hindre en etablering, er at det ikke gis utslippstillatelse. Statsr\u00e5den er godt kjent med forurensningsproblemene i Vansj\u00f8 og SFTs rapport om vassdragets tilstand, som beskrives som meget alvorlig. Kommunene rundt Vansj\u00f8 har sagt ja til etablering hvis det blir nullutslipp til Vansj\u00f8. Kan statsr\u00e5den forsikre kommunene at det blir nullutslipp ved etablering av sivil lufthavn p\u00e5 Rygge?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten L\u00e5nke avsluttet med, har Fremskrittspartiet lagt seg p\u00e5 en litt strammere linje. Men stort sett er vi sv\u00e6rt forn\u00f8yd med at denne meldingen er lagt fram, og at det i hvert fall blir gjort vedtak i riktig retning. Fremskrittspartiet mener at dette er en meget viktig sak fordi det er et tema som er meget viktig for forvaltningens troverdighet \u2013 rett og slett. En skikkelig ryddighet i denne type problemstillinger er helt avgj\u00f8rende for forvaltningens troverdighet og ikke minst uavhengighet. Som L\u00e5nke ogs\u00e5 var inne p\u00e5 i sitt innlegg, hadde vi flere uheldige tilfeller hvor ansatte i departementet har hatt en for n\u00e6r tilknytning til regjeringspartiet, og hvor ansatte har byttet side fra den ene dagen til den andre. Slike overganger er meget uheldig og er med p\u00e5 \u00e5 svekke forvaltningens troverdighet, og ikke minst omd\u00f8mmet blant folk flest. At det n\u00e5 innf\u00f8res klare spilleregler mellom embetsverket og politikerne, er helt avgj\u00f8rende for at folk skal ha tillit b\u00e5de til det politiske system og til forvaltningen. At det p\u00e5 en m\u00e5te sitter mange gamle \u00abpartipamper\u00bb i viktige stillinger i departementene, vil kunne bidra til spekulasjoner om at vi kanskje har et politisk embetsverk. \u00c5 innf\u00f8re et klart skille vil ogs\u00e5 v\u00e6re meget positivt for embetsverket selv, fordi de da ikke kan bli beskyldt for \u00e5 ha en politisk tilknytning. Det vil sikre embetsverkets uavhengighet. Fremskrittspartiet mener, som sagt, at det b\u00f8r innf\u00f8res noe strengere regler enn det som resten av komiteen g\u00e5r inn for, s\u00e6rlig for overgang fra embetsverket til politiske stillinger i departementene og omvendt. Fremskrittspartiet vil p\u00e5peke at det i dag er forbud mot at ansatte i departementene kan stille til stortingsvalg etter Grunnloven \u00a7\u00a062. Likevel er det fullt lovlig for disse \u00e5 bli statsr\u00e5d, statssekret\u00e6r eller politisk r\u00e5dgiver. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er det vel s\u00e5 kritikkverdig at h\u00f8yere embetsmenn i departementene g\u00e5r over til politiske stillinger som det er at de blir stortingsrepresentanter. Jeg ser heller ingen grunn til \u00e5 utdype denne problemstillingen noe mer, og vil bare avslutte med \u00e5 ta opp Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-04-05"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg si at jeg er glad for at vi n\u00e5 f\u00e5r en gjennomgang av arbeidsmilj\u00f8loven. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid. Men jeg kan nok ikke legge skjul p\u00e5 at jeg er en smule skuffet over Regjeringen og H\u00f8yre og Kristelig Folkepartis syn og holdning i denne saken, for det burde faktisk v\u00e6rt flertall for dette forslaget her i Stortinget i dag. Egentlig er disse partiene etter all sannsynlighet for nettopp de endringene i arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser om nattarbeid som Fremskrittspartiet her har foresl\u00e5tt. Det blir ogs\u00e5 unektelig noe forunderlig n\u00e5r regjeringspartiene ikke kan stemme for dette forslaget n\u00e5, fordi denne saken av en eller annen grunn absolutt skal behandles senere i en helhetlig gjennomgang av arbeidsmilj\u00f8loven, som det vises til skal foretas. Men denne helhetsbehandlingen av arbeidsmilj\u00f8loven gjelder alts\u00e5 ikke for Regjeringens egne forslag! N\u00e5r man n\u00e5 skal endre \u00e5pningstidsloven, ja da kan man allikevel endre arbeidsmilj\u00f8loven uten \u00e5 vente p\u00e5 denne helhetlige gjennomgangen av loven, slik at butikkansatte n\u00e5 skal f\u00e5 adgang til nattarbeid, mens de teknologiansatte m\u00e5 n\u00e5 vente av en eller annen merkelig grunn. Fremskrittspartiets forslag om \u00e5 myke opp bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven om nattarbeid, er ment \u00e5 bedre rammevilk\u00e5rene for enkelte norske teknologibedrifter, slik at disse skal f\u00e5 styrket sin internasjonale konkurransedyktighet ved at disse bl.a. f\u00e5r utnyttet dyrt produksjonsutstyr med kort levetid, d\u00f8gnkontinuerlig. I teknologibedrifter er egentlig nattarbeid forbudt. Man m\u00e5 basere eventuelt nattarbeid der p\u00e5 dispensasjoner fra Arbeidstilsynet eller fra klubbledelse. \u00c5 basere en bedrift p\u00e5 avhengighet av dispensasjoner for nattarbeid er en usikker situasjon i lengden. Dette er ingen \u00f8nskelig situasjon, og bedriftene selv opplyser at noe m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dessverre registrerer jeg at stadig flere teknologibedrifter n\u00e5 flagger ut fra dette landet til land som tilbyr bedre rammevilk\u00e5r for denne type bedrifter. S\u00e5 sitter vi her p\u00e5 Stortinget og er, som sagt, sikkert enig i den saken som vi her omtaler, men vi makter allikevel ikke \u00e5 gjennomf\u00f8re selv de minste endringer for \u00e5 skape bedre rammevilk\u00e5r for de enkelte norske teknologibedrifter. Det skulle da ikke v\u00e6re noen god grunn til \u00e5 vente med disse endringene det her er snakk om, bare fordi et utvalg absolutt skal se p\u00e5 denne saken en eller annen gang i fremtiden. Og dessuten vil dette ta for lang tid. Det tok jo ikke s\u00e5 lang tid med de butikkansatte, s\u00e5 hvorfor skal en vente n\u00e5r det gjelder de teknologiansatte? Jeg kan nevne at jeg n\u00e5 i dag var i kontakt med aktuelle bedrifter innenfor teknologibransjen og opplyste dem om stoda her p\u00e5 Stortinget. De sa at dette haster for oss, at vi m\u00e5 f\u00e5 ordnet opp i disse forholdene. De sa at de neppe har tid til \u00e5 vente noe s\u00e6rlig lenger. N\u00e5 g\u00e5r det p\u00e5 dispensasjon, men den dispensasjonen kan ryke n\u00e5r tid som helst, og da vil rammevilk\u00e5rene deres bli s\u00e5 vesentlig forverret at de ikke ser noen annen utvei enn \u00e5 flagge ut. Det er slik i de bedriftene jeg har hatt kontakt med, at b\u00e5de de ansatte, klubbene og ledelsen er enige om at det m\u00e5 bli st\u00f8rre rom, st\u00f8rre fleksibilitet, i arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser for nattarbeid. S\u00e5 stoppes alts\u00e5 denne arbeidsplassvennlige handlingen som skulle bidra til \u00e5 styrke norske arbeidsplasser og norske teknologibedrifters konkurranseevne. Den stoppes i dag her i Stortinget. For \u00f8vrig vil jeg f\u00e5 be om at Fremskrittspartiets forslag som jeg herved fremsetter, blir tatt opp til votering f\u00f8rst, slik at vi subsidi\u00e6rt kan stemme for forslaget fra H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti. Da blir i det minste forslaget fra Fremskrittspartiet vedlagt protokollen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-11"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om jeg kan forst\u00e5 den fortvilelsen, er svaret veldig enkelt: Ja. Jeg har ikke noen problemer med \u00e5 forst\u00e5 den fortvilelsen. Jeg har ikke noen problemer med \u00e5 forst\u00e5 fortvilelsen hos f.eks. saueeiere i Hedmark, som jeg har m\u00f8tt mange av, og reineiere fra Nord-Tr\u00f8ndelag og andre steder, som opplever at en del av deres husdyr blir drept av rovdyr. Jeg har ingen vanskeligheter med \u00e5 forst\u00e5 fortvilelsen. Ingen synes det er hyggelig \u00e5 se sauekadavre eller d\u00f8de hunder i norsk natur. Men igjen: Vi har en dobbelt m\u00e5lsetting, som ogs\u00e5 H\u00f8yre var enig i \u2013 jeg er veldig glad for at sp\u00f8rreren ikke g\u00e5r til angrep p\u00e5 den \u2013 om \u00e5 f\u00e5 til begge disse tingene: b\u00e5de rovdyr og utmarksbeite. N\u00e5r det gjelder det spesifikke om n\u00f8dvergeparagraf for hund, \u00f8nsker vi n\u00e5 \u00e5 se veldig n\u00f8ye p\u00e5 de svenske erfaringene med dette, og kommer tilbake til Stortinget med det sp\u00f8rsm\u00e5let etter at vi har studert de svenske erfaringene grundig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-14"}
+{"label": "1", "text": "Kristelig Folkeparti er fan av at Husbanken skal v\u00e6re en bank spesielt rettet inn mot f\u00f8rstegangsetablerere. Da synes jeg det er et paradoks at Kristelig Folkeparti ikke i st\u00f8rre grad er med p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for at tilskuddene som ligger i Husbanken, blir store nok til at nettopp ungdomsboliger og utleieboliger for ungdom og lavinnskuddsboliger for folk som faktisk ikke har r\u00e5d til \u00e5 betale de h\u00f8ye boligprisene, blir prioritert. For det er de h\u00f8ye boligprisene som er grunnen til at en del folk rett og slett ikke klarer seg med Startl\u00e5net, som er utmerket for dem som har r\u00e5d, og for dem som bor utenfor de store byene, men som ikke hjelper nyutdannede f\u00f8rskolel\u00e6rere eller sykepleiere i det hele tatt. Det er en annen ting jeg stusser p\u00e5: N\u00e5r vi n\u00e5 har s\u00f8rget for \u2013 og det er et veldig vellykket prosjekt \u2013 at kommunene har laget boligsosiale handlingsplaner og n\u00e5 trenger penger til \u00e5 f\u00f8lge opp disse, hvorfor vil da Kristelig Folkeparti ikke v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte at det lages en plan for \u00e5 avskaffe bostedsl\u00f8shet, som de stemte imot ved behandlingen av Innst. S. nr. 95?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for en teknisk gjennomgang av saken, men hun ber\u00f8rer jo egentlig ikke det som er essensen i den, og det er de konsekvensene dette f\u00e5r for ber\u00f8rte akt\u00f8rer. Man kan ikke gjemme seg bak at dette er en del av budsjettet, og at man ikke har hatt mulighet til \u00e5 innhente informasjon om konsekvensene av dette tidligere, for statsr\u00e5den peker i sitt innlegg nettopp p\u00e5 hvor lang tid man har brukt for \u00e5 gj\u00f8re denne endringen. Med andre ord: Man hadde hatt muligheten, hvis man fra departementets side hadde \u00f8nsket det. La meg stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Har statsr\u00e5den v\u00e6rt klar over konsekvensene av lovendringen? Hvis statsr\u00e5den svarer nei, har man ikke gjort en god jobb. Hvis statsr\u00e5den svarer ja, har man vist arroganse overfor dem som er ber\u00f8rt. Jeg er spent p\u00e5 statsr\u00e5dens svar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-10"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg si at jeg kjenner ikke til hvorfor denne saken har kommet til Stortinget s\u00e5 sent som den har. Jeg er helt overbevist om at Regjeringen har jobbet s\u00e5 raskt som det overhodet har v\u00e6rt mulig, og at det finnes begrunnelser for hvorfor saken har kommet sent. Som sagt, det kjenner ikke jeg til, og jeg kan godt slutte meg til representantens uttalelser om at det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig at saken hadde kommet f\u00f8r. La meg bare understreke det. Men som sagt, jeg sitter ikke i regjering og har ikke ansvaret for den biten av det, og vet heller ikke hvorfor saken har kommet s\u00e5 sent. Men jeg registrerer at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen underkaster saken en ansvarlig saksbehandling ved ogs\u00e5 \u00e5 ta h\u00f8stm\u00e5neder i bruk, og det synes jeg er en klok tiln\u00e6rming. Jeg er enig i at \u00e5 sluttbehandle denne saken p\u00e5 de korte ukene vi har n\u00e5 fram til sommeren, ville v\u00e6rt for raskt. Til det er saken for stor, for kompleks, og man vil ogs\u00e5 ha bruk for h\u00f8ring og \u00e5 innhente uttalelser utenfra. S\u00e5 jeg er helt enig i det l\u00f8pet og den behandlingen som kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har lagt til grunn av selve saken som s\u00e5dan, og jeg vil anta, uten at jeg kjenner saken, at det vil v\u00e6re et bredt flertall i komiteen som sikkert st\u00e5r bak den saksbehandlingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke bare flygeledere vi mangler i Norge. Vi mangler ogs\u00e5 tannleger, vi mangler leger, vi mangler jordm\u00f8dre, vi mangler gynekologer, og ikke minst mangler vi flere varme hender innen omsorg. Det er klart at klarer ikke Regjeringen \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen sin, vil dette bli en voldsomt stor politisk slitasje. Det er den ene siden. Den andre siden er at hvis man ikke n\u00e5r m\u00e5lsettingen, vil det v\u00e6re en tragedie for dem som faktisk trenger denne omsorgen. Vi har fra denne talerstolen mer eller mindre hatt en kontinuerlig politisk debatt i 15 \u00e5r, som enn\u00e5 ikke har l\u00f8st disse problemstillingene. Noen tror at det offentlige ikke \u00f8ker byr\u00e5kratiet. Det var i 1984 ansatt i overkant av 400 000 mennesker i det offentlige. I dag har det vel blitt det dobbelte. N\u00e5r noen angriper Fremskrittspartiet p\u00e5 grunn av at vi \u00f8nsker b\u00e5de private og offentlige innenfor omsorg, blir det fort slik at debatten dreier seg om hvem som skal utf\u00f8re en tjeneste. Men for dem det gjelder, er det \u00e5 f\u00e5 den tjenesten de har krav p\u00e5, mye viktigere enn hva navnet p\u00e5 ryggen til dem som utf\u00f8rer tjenesten, faktisk er. Innenfor omsorg er det slik at i stor grad har vi den kompetansen som vi \u00f8nsker \u00e5 ha, men vi er altfor d\u00e5rlige til \u00e5 utnytte den. Vi har mange stillinger som er br\u00f8kstillinger, som er halve stillinger, hvor folk \u00f8nsker seg over i full stilling eller i en h\u00f8yere br\u00f8k. Dette koster penger, og da ikke som frie midler til kommunene, som selvf\u00f8lgelig \u00f8nsker \u00e5 bruke dem p\u00e5 det som der og da m\u00e5tte v\u00e6re mest form\u00e5lstjenlig. Jeg har stor forst\u00e5else for debatten om hvorvidt dette b\u00f8r v\u00e6re \u00f8remerkede midler, eller om det burde v\u00e6re frie midler, og skal man n\u00e5 fram til dem som trenger denne omsorgen, er det liten tvil om at man m\u00e5 g\u00e5 veien om \u00f8remerking, dersom man skal ta dem det gjelder, p\u00e5 alvor. Derfor har vi i v\u00e5rt budsjett foresl\u00e5tt like mye midler til kommunene som det Regjeringen har gjort, men vi har foresl\u00e5tt det som \u00f8remerkede midler. Den eneste \u00e5rsaken til det er at vi tar dem denne mangelen gjelder, p\u00e5 alvor. Jeg tror vi vil oppleve en veldig debatt i Norge i tiden som kommer, om hvordan vi skal l\u00f8se dette problemet. Men skal vi f\u00e5 ansatt flere mennesker innen Kommune-Norge for \u00e5 ta seg av dem som trenger hjelp, tror jeg ikke vi kan komme utenom \u00e5 \u00f8remerke disse midlene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Sahl gav i en tidligere replikkrunde uttrykk for at han var bekymret for manglende bompengefinansiering i forhold til milj\u00f8tunnelene. I den forbindelse etterlyste han hvem som skulle s\u00f8ke om bompenger. Han nevnte sj\u00f8l at den eneste akt\u00f8ren m\u00e5tte v\u00e6re villreinen. Kristelig Folkeparti slutter seg jo ukritisk til alle bompengeprosjekt som kommer i salen. De bare stempler dem. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Sahl er f\u00f8rst og fremst: Hvis villreinen n\u00e5 skulle s\u00f8ke om bompenger, ville Kristelig Folkeparti da si ja? Nei, da \u2013 jeg skal utfordre Kristelig Folkeparti p\u00e5 det samme sp\u00f8rsm\u00e5let jeg hadde til representanten Halleraker fra H\u00f8yre. Sj\u00f8l om representanten Sahl er ganske tydelig n\u00e5r det gjelder \u00e5 sikre ferjeforbindelsen Kvanndal\u2013Utne\u2013Kinsarvik, er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l ganske enkelt: Hvis bygging av bru medf\u00f8rer trafikknedgang p\u00e5 ferjeforbindelsen, vil da Kristelig Folkeparti st\u00e5 oppreist og s\u00f8rge for \u00f8kte statlige bevilgninger for \u00e5 opprettholde ferjeforbindelsen p\u00e5 dagens niv\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-28"}
+{"label": "0", "text": "\u00c5rets trontale f\u00f8lger det normale for trontaler, og etter en n\u00f8ye studering kan ikke jeg i realiteten se at det er noen overraskelser eller noen planer fra Regjeringen om \u00e5 ta tak i moderniseringen av Norge p\u00e5 lik linje med det som skjer i mange andre land. Ingen reformer er varslet, ingen omlegginger for \u00e5 m\u00f8te neste \u00e5rtusens problemer, men for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, det hadde jeg i realiteten heller ikke ventet fra den sittende regjering, som har videref\u00f8ring av det best\u00e5ende som en slags hovedretningslinje, og s\u00e5 se p\u00e5 hvilke initiativ som kommer fra andre, som den m\u00e5 ta stilling til. Det som imidlertid derfor er noe mer interessant, er utviklingen i Arbeiderpartiet, fordi der ligger, slik vi har det i norsk politikk, n\u00f8kkelen til om ogs\u00e5 vi i Norge skal begynne en modernisering med tilbakef\u00f8ring av makt og ansvar til enkeltindivider og innf\u00f8ring av langt st\u00f8rre grad av valgfrihet for det enkelte mennesket ved \u00e5 erkjenne at enkeltindividets verdi er av stor betydning. I s\u00e5 m\u00e5te har jeg tidligere f\u00e5tt bekreftet fra Thorbj\u00f8rn Jagland fra denne talerstol at han fullt ut deler synspunktene til den engelske statsminister Tony Blair og den tyske kansler Gerhard Schr\u00f6der som ble lansert i et meget viktig politisk dokument p\u00e5 v\u00e5rparten. N\u00e5 foreg\u00e5r det en diskusjon i Tyskland om hvorvidt denne tredje vei er den riktige, fordi den i realiteten innf\u00f8rer en betydelig grad av markedsliberalistiske l\u00f8sninger som Fremskrittspartiet lenge har tatt til orde for i norsk politikk. Det var spennende \u00e5 lese Jaglands kronikk i Dagbladet \u00abSnu pyramidene\u00bb. Men som jeg sa i min replikk: N\u00e5r kommer Arbeiderpartiet til \u00e5 f\u00f8lge opp de synspunkter som Jagland i runde former gir uttrykk for? Det er jo det en del av oss venter p\u00e5, at man tar konsekvensen av slagordene og synspunktene gjennom praktisk politikk. La meg g\u00e5 inn p\u00e5 et par elementer i denne artikkelen. N\u00e5r det gjelder skolepolitikk, som for Jagland er veldig viktig, sier han: \u00abUtgiftene den enkelte kommune bruker pr. elev i grunnskolen, varierer fra om lag 29 000 i den kommunen som bruker minst til 115 000 kroner i den som bruker mest.\u00bb Da m\u00e5 det jo et eller annet sted v\u00e6re noe \u00e5penbart galt \u2013 n\u00e5r forskjellen alts\u00e5 er fra 29 000 til 115 000 pr. elev. Da m\u00e5 det jo v\u00e6re store muligheter for rasjonaliseringsgevinster \u2013 sannsynligvis bruker den som bruker minst, for lite, men man kan f\u00e5 til et eller annet midt p\u00e5 treet. S\u00e5 sier Jagland om dette: \u00abSkolen m\u00e5 i langt st\u00f8rre grad tilby undervisning p\u00e5 den enkelte elevs premisser.\u00bb Det har Fremskrittspartiet hevdet gjennom ca. en 15-\u00e5rsperiode: Valgfrihet for den enkelte elev n\u00e5r det gjelder skole, st\u00f8rre grad av frihet for den enkelte skole til selv \u00e5 utforme sitt tilbud basert p\u00e5 det som er viktig for elevene som s\u00f8ker dit. Og Jagland skriver jo: \u00abDet er blitt meg fortalt at i skolesektoren er det 18 kontrollinstanser fra den enkelte skole og opp til departementet. Hvor mye ressurser og kreativitet g\u00e5r ikke tapt p\u00e5 veien?\u00bb Da trenger vi en skolereform etter m\u00f8nster av det Fremskrittspartiet har kjempet for: St\u00f8rre ansvar for den enkelte skole, st\u00f8rre ansvar for elevene til \u00e5 velge, st\u00f8rre muligheter til desentralisering av makt. Dette er helt etter m\u00f8nster av Tony Blair, men dette har Jagland hittil stemt imot. Jeg venter p\u00e5 samsvar mellom uttalelser og stemmegivning i denne sal. N\u00e5r det gjelder eldreomsorgssektoren, skriver Jagland: \u00abI noen kommuner f\u00e5r pleietrengende eldre som bor hjemme ned mot 10 timer hjelp i uka. I andre kommuner gis det over 100 timer. Egenandelen for en med inntekt rundt 100 000 kroner varierer fra 50 til 1000 kroner.\u00bb Hvorfor i all verden er da Arbeiderpartiet imot det som er v\u00e5r l\u00f8sning, nemlig en statlig direkte finansiering, n\u00e5r det er avdekket at det er enorme forskjeller i kommunene? Denne forskjellsbehandlingen av pleietrengende eldre vil ikke vi lenger akseptere. Vi vil ha likhet, og da m\u00e5 vi ha et statlig ansvar. Og n\u00e5 syns jeg Thorbj\u00f8rn Jagland m\u00e5 slutte \u00e5 spre usannheter om sine politiske konkurrenter. Det er ikke den private lommebok som skal styre om man f\u00e5r de n\u00f8dvendige eldreomsorgstjenester eller skoletjenester. Det er den offentlige finansiering som m\u00e5 f\u00f8lge opp. Hvis en som bruker eller kunde er misforn\u00f8yd med oppholdet p\u00e5 et sykehjem, skal vedkommende ha rett til \u00e5 flytte til et annet, som selvsagt burde v\u00e6re vurdert og godkjent etter n\u00e6rmere regler. Da f\u00f8rst er det brukeren \u2013 kunden \u2013 som settes i h\u00f8ysetet. Det skal ikke v\u00e6re den private lommebok, men det skal v\u00e6re de offentlige midler som g\u00e5r til den skole, til den eldreomsorgstilbyder og til det sykehjem som den enkelte bruker selv velger. Det er nemlig konsekvensen av de fine ord som Jagland bruker, men som han ikke f\u00f8lger opp i praksis. S\u00e5 er det gledelig at Jagland sier: \u00abEn naturlig f\u00f8lge av den teknologiske revolusjon vi er inne i, er ogs\u00e5 \u00e5 ta diskusjonen om fylkeskommunens og fylkesmannens framtid.\u00bb Den har flere andre av oss tatt i mange, mange \u00e5r. Men vi har konkludert med \u00e5 ville avvikle fylkeskommunen, som er et helt un\u00f8dvendig organisasjonsledd i Norge. Jeg lurer p\u00e5 n\u00e5r ogs\u00e5 Jagland i realiteten tar konsekvensen i praktisk politikk av de tingene han snakker om generelt. S\u00e5 skriver Thorbj\u00f8rn Jagland i denne kronikken: \u00abVi kan komme til \u00e5 oppleve at vi om noen \u00e5r m\u00e5 importere elektrisitet fra nederlandske gasskraftverk som f\u00e5r gassen sin i r\u00f8r fra Norge. Da har vi satt oss selv i en latterlig situasjon b\u00e5de som industrinasjon og som milj\u00f8nasjon. Og skylden m\u00e5 legges p\u00e5 handlingslammede politikere.\u00bb Hvorfor kunne han ikke skrive sannheten? Skylden m\u00e5 legges p\u00e5 handlingslammede politikere fra Arbeiderpartiet og meg selv! Fremskrittspartiet har i mange \u00e5r v\u00e6rt klar til \u00e5 fatte de n\u00f8dvendige vedtak for \u00e5 gi tillatelse til \u00e5 bygge gasskraftverk. Det er Arbeiderpartiet som har ansvaret for dette. Det er Arbeiderpartiet som har handlingslammede politikere. Jeg ser da selvsagt ogs\u00e5 i denne sammenheng bort fra regjeringspartiene, som jeg ikke forventer vil komme med noen modernisering p\u00e5 noe omr\u00e5de. Men n\u00e5r Arbeiderpartiets leder kritiserer andre, burde han i realiteten kritisere seg selv. Hadde Arbeiderpartiet villet, s\u00e5 ville utbygging av gasskraftverk allerede v\u00e6rt i gang. S\u00e5 har det v\u00e6rt snakk \u2013 ogs\u00e5 fra Jagland \u2013 om boligpolitikk og studentboliger. Det har jo noe \u00e5 gj\u00f8re med hvordan vi bruker v\u00e5re arealer. Problemet er mangel p\u00e5 arealer til boligbygging. I Oslo vil 1 m\u00e5l tomt i hvert fall koste 1 mill. kr, og en del mer enn det. N\u00e5r vi ser hvordan vi bruker jorden, vil jeg koble dette til landbrukspolitikken, for dette er ganske interessante regnestykker. Den foreldede landbrukspolitikken kan vi ikke forvente at Senterpartiet og Regjeringen er med p\u00e5 \u00e5 endre. Det er Arbeiderpartiet som har n\u00f8kkelen til en modernisert landbrukspolitikk, og til \u00e5 bruke v\u00e5re arealressurser p\u00e5 en m\u00e5te som gir best avkastning. For eksempel: Hvis man, som normalt, p\u00e5 1 m\u00e5l dyrket mark produserer 400 kg bygg, har det en verdi p\u00e5 764 kr. Hvis vi s\u00e5 foredler dette bygget til kj\u00f8tt, blir det 100 kg kj\u00f8tt. Disse 100 kg kj\u00f8tt selger n\u00e5 landbruket til utlandet for ca. 7 kr, og da f\u00e5r vi alts\u00e5 at det har en verdi p\u00e5 700 kr. Hvis man selger det til et normalt slakteri for norsk konsum, der man m\u00e5 betale mye mer, kan man f\u00e5 3 000 kr. Hadde det arealet som det i dag gror bygg p\u00e5 i S\u00f8rkedalen eller andre steder, v\u00e6rt satt av til tomter, hadde vi f\u00e5tt en avkastning p\u00e5 70 000 kr hvis tomteverdien var 1 mill. kr og man regnet 7 pst. rente. Det er jo dette som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 flere boliger \u2013 f\u00e5 arealer til boligbygging, slik at de som har problemer med \u00e5 etablere seg, s\u00e6rlig unge i etableringsfasen, f\u00e5r muligheter til \u00e5 skaffe seg en bolig. Jeg har merket meg at Regjeringen sier at n\u00e5r de f\u00f8rst omsider har f\u00e5tt skaffet seg en bolig, da har de sikkert s\u00e5 god r\u00e5d at man kan \u00f8ke boligskatten med ytterligere 10 pst., som selvsagt er en h\u00e5n overfor alle dem som er i etableringsfasen. Jeg nevnte energisektoren. Der roper Norge p\u00e5 en strukturendring. Vi har langt, langt over 100 selskaper som driver med dette. Vi har ikke behov for mer enn fem-seks energiprodusenter og energinett etter at vi fikk den nye energiloven. Denne sektoren roper p\u00e5 strukturrasjonalisering, med frigj\u00f8ring av arbeidskraft til andre sektorer som man vet har det problematisk. Arbeiderpartiet holder p\u00e5 den foreldede konsesjonsordningen og hjemfallsretten istedenfor \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 et moderne grunnrentebeskatningssystem som ogs\u00e5 er avhengig av prisen. Jeg venter p\u00e5 at Arbeiderpartiet moderniserer energipolitikken. Jeg tillater meg ogs\u00e5 \u00e5 nevne et forslag vi vil fremme n\u00e5r det gjelder gass: \u00abStortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette for produksjon av elektrisitet i Norge basert p\u00e5 gass fra kontinentalsokkelen\u00bb. Da kan Jagland f\u00e5 lov til \u00e5 vise at han n\u00e5 begynner \u00e5 bli handlingskraftig ved \u00e5 stemme for det. La meg ogs\u00e5 nevne at Norge st\u00e5r overfor utfordringer n\u00e5r det gjelder integrering av v\u00e5re innvandrere. Vi har hatt et program \u2013 \u00abRikets tilstand\u00bb \u2013 i TV 2 som har avdekket dramatiske kulturforskjeller og dramatiske virkninger for unge, norske statsborgere. Det er noe som de \u00f8vrige partier i realiteten har \u00f8nsket, og det st\u00e5r faktisk i trontalen fra Regjeringen: \u00abRegjeringen vil gjennomg\u00e5 Norges forpliktelser overfor nasjonale minoriteter og dr\u00f8fte hvordan vi kan sikre disse gruppene like vilk\u00e5r for samfunnsdeltagelse og bevaring av spr\u00e5k og kultur.\u00bb Fremskrittspartiet har hele tiden v\u00e6rt dypt uenig i dette. Vi ser ingen grunn til at vi skal medvirke til \u00e5 bevare den kulturen som er avsl\u00f8rt gjennom programmet \u00abRikets tilstand\u00bb n\u00e5r det gjelder tvangsekteskap og mishandling av unge, norske statsborgere. Jeg vil fremme tre forslag i den forbindelse, som jeg kommer tilbake til. Det er imidlertid interessant n\u00e5 \u00e5 merke seg at Arbeiderpartiet i hvert fall p\u00e5 to omr\u00e5der kommer med fornuftige ting. For det f\u00f8rste gjelder det kravet om retningslinjer for regulering av folketrygdens grunnbel\u00f8p. Fremskrittspartiet stod jo alene i trygdeoppgj\u00f8ret p\u00e5 v\u00e5rparten om \u00e5 g\u00e5 inn for at grunnbel\u00f8pet skulle reguleres i takt med den alminnelige inntektsutviklingen. Alle stemte imot. N\u00e5 har Arbeiderpartiet i sitt dokument med krav til Regjeringen fremmet et forslag om det samme, og jeg kommer til \u00e5 fremme et forslag som er ordrett det kravet fra Arbeiderpartiet, slik at vi kan ta det ut av forhandlingene ved bare \u00e5 vedta det i Stortinget, og at det kommer automatisk. Det samme kan vi gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 sikret lavtl\u00f8nnede rett til sykel\u00f8nn fra 1. januar 2000. Det er nemlig ogs\u00e5 noe som vi hele tiden har g\u00e5tt inn for. S\u00e5 sa Jagland p\u00e5 slutten av sitt innlegg at Arbeiderpartiet vil st\u00e5 p\u00e5 den avtale som eventuelt blir inng\u00e5tt om budsjettet. Det er jo hele budsjettet som blir gjenstand for avtalen, for Arbeiderpartiets leder har gjort det klinkende klart at Arbeiderpartiet ikke vil fremme noe eget budsjettforslag til votering, men st\u00e5 sammen med regjeringspartiene om hele det totale budsjett. Og da er selvsagt ogs\u00e5 Arbeiderpartiet ansvarlig for hele det \u00f8konomiske opplegget for \u00e5r 2000. Det betyr i praksis at Arbeiderpartiet i \u00f8konomisk-politisk forstand vil bli et st\u00f8tteparti for Regjeringen. Det vil selvsagt stortingspresidenten sette stor pris p\u00e5, fordi det da ikke vil komme hauger av sp\u00f8rretimesp\u00f8rsm\u00e5l fra arbeiderpartirepresentanter om ting som har med den \u00f8konomiske politikken \u00e5 gj\u00f8re, og som har med budsjettet \u00e5 gj\u00f8re, og manglende bevilgninger p\u00e5 det ene eller annet omr\u00e5de. Og det vil bli langt mindre arbeid for Regjeringen, fordi Arbeiderpartiet vil st\u00e5 ansvarlig for hele den \u00f8konomiske politikken, i og med at det er gjort klart at man ikke vil fremme et alternativt forslag. Da vil det v\u00e6re umulig \u00e5 skille mellom Arbeiderpartiets \u00f8konomiske politikk og Regjeringens, fordi de vil v\u00e6re sammensmeltet til en enhet. Det er den store og dramatiske endringen \u2013 og der er jeg enig med Jagland \u2013 i forhold til det som er skjedd de to foreg\u00e5ende \u00e5r, hvor H\u00f8yre og Fremskrittspartiet gjennom subsidi\u00e6r stemmegivning har sikret landet et budsjett som vi p\u00e5 mange omr\u00e5der sa at vi ikke var enig i, og som vi ikke likte, men for dog \u00e5 sikre et budsjett. Arbeiderpartiet g\u00e5r alts\u00e5 n\u00e5 inn for, hvis det blir forhandlingsl\u00f8sning, en ganske annen linje. Men jeg har fremdeles liten tro p\u00e5 at det blir en slik forhandlingsl\u00f8sning. Jeg kan vanskelig se at Arbeiderpartiet egentlig vil innta rollen som et lojalt st\u00f8tteparti i all \u00f8konomisk politikk for den sittende regjering, for da blir det selvsagt vanskeligere \u00e5 drive valgkamp neste gang. Og det er vel ogs\u00e5 grunn til \u00e5 tro at det ikke er sikkert at det vil medf\u00f8re at lederdebatten i Arbeiderpartiet forstummer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Det har v\u00e6rt et renn av H\u00f8yre-folk p\u00e5 talerstolen, s\u00e5 jeg f\u00f8lte meg kallet til \u00e5 ta ordet en gang til, s\u00e6rlig etter Ine Marie Eriksens innlegg tidligere i dag. En rekke representanter har n\u00e5 harselert veldig over disse globaliseringskritiske bevegelsene, som visstnok bare best\u00e5r av hvit middelklasseungdom som stiller seg i veien for de fattige landenes delegater n\u00e5r de skal inn i internasjonale handelsforhandlinger. Det er jo en pussig framstilling av den reelle situasjonen i verden, n\u00e5r vi ser p\u00e5 hvem som utgj\u00f8r kjernen i disse bevegelsene: Det er de internasjonale sm\u00e5brukerorganisasjonene som representerer millioner av sm\u00e5b\u00f8nder fra nettopp fattige land verden over. Det har v\u00e6rt de landl\u00f8ses bevegelser i S\u00f8r-Amerika og de kastel\u00f8ses bevegelser i India, som Ine Marie Eriksen selv snakket om, og det har v\u00e6rt representanter nettopp for de fattigste og de mest undertrykte i u-landene som har st\u00e5tt helt sentralt. Forestillingen om at disse menneskene st\u00e5r p\u00e5 utsiden av globaliseringen og derfor m\u00e5 inkluderes igjen, har v\u00e6rt gjentatt en rekke ganger. Hvis vi ser p\u00e5 f.eks. India, er de 200\u00a0millioner kastel\u00f8se der en forutsetning for at det kan v\u00e6re s\u00e5 lukrativt med IT-boomen i India og for en rekke internasjonale selskaper \u00e5 investere der. Man har 200\u00a0millioner mennesker som gj\u00f8r samfunnets drittarbeid gratis og s\u00f8rger for at det er profitt \u00e5 hente i andre sektorer. N\u00e5r representanten Eriksen g\u00e5r gjennom ulike indikatorer for vekst i en verden med fattigdom, er det jo riktig at mange mennesker er blitt l\u00f8ftet ut av fattigdom de siste ti \u00e5rene. Men man m\u00e5 ha sv\u00e6rt m\u00f8rkebl\u00e5 briller og litt tunnelsyn for \u00e5 tolke tallene s\u00e5 ensidig som Ine Marie Eriksen gj\u00f8r. Hvis man ser p\u00e5 UNDPs tall, ser man at det er flere fattige i verden i dag enn noen gang tidligere, at forskjellene \u00f8ker p\u00e5 en dramatisk m\u00e5te, og at de land som har greid \u00e5 l\u00f8fte flest ut av fattigdom, nettopp er de land som ikke har f\u00f8rt en typisk liberalistisk \u00f8konomisk politikk, men land som India og Kina, som har f\u00f8rt en politikk basert p\u00e5 statlig aktivitet og regulering av viktige \u00f8konomiske sektorer. N\u00e5r man h\u00f8rer H\u00f8yres representanter i dag, skulle man tro at dagens frihandelssystem var virkelig frie markeder, der alle \u2013 hvis de bare fikk sjansen til \u00e5 delta \u2013 stilte p\u00e5 like vilk\u00e5r. Flere ganger i dag er Thomas Friedman, som er en amerikansk kommentator fra The New York Times, blitt nevnt. Han har oppsummert markedets usynlige h\u00e5nd og hvordan den fungerer, p\u00e5 en veldig god m\u00e5te, som jeg har lyst til \u00e5 avslutte med: \u00abDen usynlege handa til marknaden kan aldri fungere utan ein usynleg knyttneve. McDonald\u2019s kan ikkje bl\u00f8me utan McDonnell-Douglas, fabrikanten av F\u200a15. Og den usynlege knyttneven som gjer verda trygg \u00e5 vere i for teknologien til Silicon Valley, heiter US Army, Air Force, Navy og Marine Corps.\u00bb Det synes jeg er godt sagt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 knytte to kommentarer til statsr\u00e5d Storbergets innlegg tidligere i dag. Han sa bl.a. at n\u00e5r Fremskrittspartiet kutter p\u00e5 toll- og avgiftsetaten, vil det g\u00e5 ut over grensekontrollen. Da har han dessverre heller ikke lest merknaden fra Fremskrittspartiet, hvor vi p\u00e5peker at grensekontrollen skal styrkes, den skal ikke rammes av Fremskrittspartiets kutt. Men det statsr\u00e5den sier \u2013 at det ikke finnes muligheter til \u00e5 kutte i administrasjon og stillinger i toll- og avgiftsetaten \u2013 det er helt feil. Hver eneste \u00e5r vokser antall ansatte. Og det gj\u00f8r det ikke bare der, men i alle andre etater. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som p\u00e5peker at det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 redusere offentlig administrasjon, s\u00e5 ogs\u00e5 i toll- og avgiftsetaten. Grunnen til at bel\u00f8pet er stort der, er at bel\u00f8pet i utgangspunktet er enormt \u2013 det er enormt som g\u00e5r til administrasjon i toll- og avgiftsetaten. Potensialet for \u00e5 kutte der er stort. S\u00e5 til den andre kommentaren til statsr\u00e5d Storberget. Han snakket om at Fremskrittspartiet kutter i integreringstiltak for innvandrere \u2013 v\u00e5re nye landsmenn, som Storberget sa det. Ja, det er riktig, det. Men det som er oppsiktsvekkende, er uttalelsen til Storberget. Han sier nemlig at dersom man ikke har tilstrekkelig med integreringstiltak for v\u00e5re nye landsmenn, s\u00e5 er de potensielle lovbrytere. Det er \u00e5 stigmatisere v\u00e5re innvandrere. Fremskrittspartiet ser ikke p\u00e5 v\u00e5re innvandrere som potensielle lovbrytere. De skal fungere i v\u00e5rt samfunn, og det \u00e5 stigmatisere innvandrerne p\u00e5 den m\u00e5ten tar Fremskrittspartiet avstand fra. Integreringstiltak i v\u00e5rt alternative budsjett skal g\u00e5 til dem som kommer hit. Vi vil kutte i antall innvandrere som kommer hit. Derfor trenger ikke vi \u00e5 bruke flere milliarder kr til integreringstiltak, som Storberget mener er veldig viktig. Integreringstiltak skal jo ikke v\u00e6re for \u00e5 hindre dem i \u00e5 utf\u00f8re kriminelle handlinger, men for \u00e5 integrere dem, l\u00e6re dem norsk, slik at de fungerer, har muligheten til \u00e5 konkurrere p\u00e5 det norske arbeidsmarkedet \u2013 ikke for at de ikke skal sl\u00e5 ned en annen innbygger i Oslo by eller Kristiansand by eller Drammen by, slik Storberget antyder. Vi tror ikke innvandrere er potensielle lovbrytere, vi tror faktisk at de er lovlydige i utgangspunktet, akkurat som alle andre som er i dette landet, og de trenger ikke spesielle tiltak slik at de unng\u00e5r \u00e5 utf\u00f8re kriminelle handlinger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Komiteens leder, representanten fra Fremskrittspartiet, sa i sitt innlegg at debatten oppleves som god jul og godt nytt \u00e5r. Det er riktig, det gjorde den inntil innlegget n\u00e5 fra representanten Tetzschner \u2013 helt betimelig \u2013 og jeg har tenkt \u00e5 ta de to tingene opp. Det er s\u00e5nn at Fremskrittspartiet, som er motstander av datalagringsdirektivet, DLD, mener at personvernhensyn er veldig viktig. Man gikk til kamp mot datalagringsdirektivet for at menneskers privatliv skal beskyttes. S\u00e5 gj\u00f8r Fremskrittspartiet en u-sving i denne saken og fremmer f\u00f8lgende forslag: \u00abStortinget ber regjeringen fremme forslag som s\u00f8rger for at PST og andre relevante politienheter f\u00e5r tilgang p\u00e5 alle registrerte opplysninger om ankomne innvandrere.\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5let ble stilt n\u00e5 av representanten Tetzschner om hva som her menes med \u00abinnvandrere\u00bb. Jeg v\u00e5ger denne p\u00e5standen: Innvandrere, ut fra Fremskrittspartiets tidligere historie, vil bety annerledesutseende. Men jeg er villig til \u00e5 h\u00f8re en annen forklaring p\u00e5 det. Det viser at mennesker som er annerledesutseende, skal behandles annerledes og gjerne, som jeg opplever det, er mindreverdige. De har ikke samme rettigheter i Norge, samme personvernbeskyttelse som andre mennesker. Det samme kommer ogs\u00e5 fram n\u00e5r Fremskrittspartiet \u00f8nsker at innvandrere skal registreres, og at ogs\u00e5 deres DNA-profil skal registreres. Her behandler man igjen annerledesutseende mennesker annerledes og som mindreverdige. Dette er et menneskesyn som jeg ikke liker, for \u00e5 si det veldig mildt. Jeg tror at m\u00e5ten \u00e5 bekjempe organisert kriminalitet p\u00e5, er \u00e5 gj\u00f8re politiet mer robust, \u00e5 \u00f8ke politiets kompetanse p\u00e5 det flerkulturelle Norge og \u00e5 \u00f8ke tilliten til politiet nettopp i det flerkulturelle Norge. Der er ett av tiltakene: gj\u00f8re det slik at politiet gjenspeiler befolkningens sammensetning. I Oslo har n\u00e5 bortimot 27 pst. av befolkningen en annen bakgrunn. Da er det viktig og riktig at politiet gjenspeiler befolkningens sammensetning, og at det er folk med minoritetsbakgrunn i politiet. Det vil \u00f8ke kompetansen. Det vil ogs\u00e5 \u00f8ke tilliten blant befolkningen med minoritetsbakgrunn, som er viktig for bekjempelsen av kriminalitet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Det vi ber om i dag, er Stortingets tilslutning til at vi skal begynne \u00e5 investere i eiendom, men vi forbereder samtidig Stortinget p\u00e5 at det gir oss noen utfordringer. Det ene er kompetansen til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 en investeringsportef\u00f8lje, som vi tidligere ikke har v\u00e6rt inne p\u00e5. Det krever andre typer kunnskaper. Det andre er at det gir noen utfordringer n\u00e5r det gjelder hvordan man h\u00e5ndterer de etiske retningslinjene koblet til dette. Det er disse to tingene vi selvf\u00f8lgelig skal klare \u00e5 kombinere, fordi vi mener at vi av hensyn til risikospredning av fondets midler er tjent med \u00e5 \u00e5pne for dette og begynne \u00e5 skaffe oss erfaring i eiendomsmarkedet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Som statsr\u00e5den p\u00e5peker, kom Statens helsetilsyn med en rekke p\u00e5bud den 26. januar, etter at det kom varsel om p\u00e5bud i desember. Det er naturlig \u00e5 sp\u00f8rre p\u00e5 rent prinsipielt grunnlag: Ser ikke statsr\u00e5den behov for en eller annen form for sanksjonsmuligheter n\u00e5r man opplever at Statens helsetilsyn kan komme med p\u00e5bud som i hvert fall p\u00e5 kort sikt ikke blir fulgt opp? Det som ellers fort kan skje, er at man f\u00e5r en undergraving av tilliten til Statens helsetilsyn og de p\u00e5leggene som Statens helsetilsyn kommer med, hvis man ikke p\u00e5 regjeringshold eller p\u00e5 andre m\u00e5ter har muligheter for sanksjoner som en konsekvens av den typen p\u00e5bud.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-16"}
+{"label": "1", "text": "Ein kan ikkje berre hive ut ein p\u00e5stand om at eit anna parti har vore danna p\u00e5 eit forsvar for Sovjetunionen og s\u00e5 seie at det f\u00e5r historikarane bestemme. Representanten Halleraker, stortingsrepresentant, leia sitt partis fraksjon i utanrikskomiteen. Han f\u00e5r dokumentere det og ta kontakt, eller s\u00e5 f\u00e5r han leggje p\u00e5standen d\u00f8d og makteslaus \u2013 som den meiningslause utsegna det var. S\u00e5 har vi eit forklaringsproblem i bistandspolitikken, som representanten Sandberg sa. Eg synest vi har mykje \u00e5 vere stolte av, eg synest vi har f\u00e5tt til mykje, med 1 pst. til satsing p\u00e5 helse, likestilling og klima, som vert vidaref\u00f8rt av denne regjeringa. Vi varsla ei opptrapping av utdanning, som regjeringa har gjort til eit stort prosjekt. Alt er veldig bra. OECD gjev god kritikk til politikken \u2013 andre evalueringar, det same. Er det eit forbetringspotensial? \u2013 Definitivt, det er det alltid. Men lat meg i ein forsonande tone seie at dersom dette er eit teikn p\u00e5 eit stort prosjekt som alle kan se \u2013 eller om det vert vanskeleg \u00e5 sj\u00e5 eit stort prosjekt, som eg sa \u2013 f\u00e5r tida vise. Det er opp til regjeringa \u00e5 dokumentere at det, forh\u00e5pentlegvis, er ei stor satsing.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-27"}
+{"label": "0", "text": "Det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re hvorfor det g\u00e5r an med 58 nautiske mil noen steder, men ikke andre steder. Men jeg \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5 noe annet. Dette var noe alle var enige om i valgkampen, ogs\u00e5 Fremskrittspartiet. Allikevel f\u00e5r ikke Regjeringen det til. Men farledsbegrensning kan sammen med skikkelig slepeb\u00e5tberedskap redusere muligheten for forlis og akutte oljeutslipp. Vi har imidlertid behov for \u00e5 ha noen til \u00e5 rydde i strandsonen n\u00e5r uhellet skulle inntreffe \u2013 et sv\u00e6rt arbeid, og et kompetansekrevende arbeid. Villmarksfondet er i disse dager i ferd med \u00e5 utdanne frivillig personell til \u00e5 ta seg av disse oppgavene. Dette mener Regjeringen er s\u00e5 viktig at den setter av 80 000 kr. Av et budsjett p\u00e5 1,3 mill. kr til Villmarksfondet gir Regjeringen 80\u00a0000 kr til dette prosjektet. Dette er Regjeringens \u00f8kte satsing p\u00e5 oljevernberedskap. Er milj\u00f8vernministeren fortrolig med dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Saksordf\u00f8raren heldt eit godt og offensivt innlegg for Regjeringas politikk. For to \u00e5r sidan stod stortingsrepresentant Jon Lilletun p\u00e5 denne same talarstolen og fremma forslag om \u00e5 evaluere gjeldande einingskvoteordning f\u00f8r ein eventuelt skulle utvide ordninga. Og Kristeleg Folkeparti stemte mot lovheimelen d\u00e5 denne evalueringa ikkje vart gjennomf\u00f8rt. I den innstillinga vi har p\u00e5 bordet i dag, erkjenner fleirtalet behovet for \u00e5 evaluere ordninga etter ei stund. D\u00e5 er mitt enkle sp\u00f8rsm\u00e5l til saksordf\u00f8raren: Korfor evaluerer ein ikkje dei ordningane som ein allereie kjenner konsekvensane av, men som vi ikkje har f\u00e5tt dokumentert konsekvensane av, f\u00f8r ein set i verk nye tiltak?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Ikke overraskende har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren. I en tid da knapphet p\u00e5 bevilgninger til veibygging nesten tvinger samtlige lokalsamfunn til \u00e5 benytte seg av bompenger, og Regjeringen nesten fraskriver seg alt finansieringsansvar for veibygging i Norge, registrerer jeg at statsr\u00e5d Navarsete n\u00e5 im\u00f8tekommer sitt eget \u00f8nske fra tiden som gruppeleder i fylkestinget i Sogn og Fjordane i 2005, nemlig ved \u00e5 love n\u00e6rmere 1 milliard kr til \u00e5 bygge ei bru i hjemfylket som ikke har tilstrekkelig trafikkgrunnlag for bompenger, og hvor fylket ikke skal forskuttere, slik det blir krevd av andre fylker og kommuner. Statsr\u00e5den har alts\u00e5 til hensikt \u00e5 godkjenne statlig forskuttering uten bompenger til veiprosjekter i eget fylke. Ut fra tidligere praksis, b\u00e5de fra denne statsr\u00e5den og den forrige statsr\u00e5den, er dette et klart brudd p\u00e5 vanlig praksis, noe som er sv\u00e6rt interessant \u00e5 merke seg, s\u00e6rlig i forhold til de distriktene som ikke har en egen statsr\u00e5d innenfor samferdsel. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l blir derfor: Er det tilfeldig at statsr\u00e5den n\u00e5 plutselig lover nesten 1 milliard statlige kroner til eget fylke til en bro med \u00e5rsd\u00f8gntrafikk p\u00e5 45 biler, alts\u00e5 med et meget svakt trafikkgrunnlag, og som fylkesr\u00e5dmannen i Sogn og Fjordane har frar\u00e5dd fordi fylket ikke har r\u00e5d til det? Mitt andre sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvor skal disse midlene hentes fra i neste periode? Er det Sogn og Fjordanes egne rammer til \u00f8vrige riksveier som skal benyttes, eller er det den generelle stamveipotten som skal brukes, og da p\u00e5 bekostning av andre viktige prosjekter innenfor veibygging?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den nok en gang for et svar. Det er klart at i og med de avgiftene som er i dag, og med den d\u00e5rlige l\u00f8nnsomheten, har vi en forholdsvis gammel lastebilpark i Norge. Det var \u00d8st-Europa som hadde den d\u00e5rligste parken f\u00f8r, men de har n\u00e5 faktisk mye nyere og bedre biler enn oss. Hvis ikke vi klarer \u00e5 fornye v\u00e5r bilpark, klarer vi heller ikke \u00e5 f\u00e5 biler som bruker mindre drivstoff, som er mer effektive, alts\u00e5 med st\u00f8rre kapasitet, bedre arbeidsmilj\u00f8, etc., etc. Det er bl.a. det dette handler om. I Hedmark er lastebiln\u00e6ringen den n\u00e6ringen hvor man har den nest st\u00f8rste ettersp\u00f8rselen etter mer arbeidsfolk. Det er 100 personer som man \u00f8nsker skal kj\u00f8re lastebil. Det er kun ett yrke der man \u00f8nsker flere, og det er t\u00f8mreryrket, med 150. Men det er usikkert \u00e5 begynne i lastebiln\u00e6ringen, og derfor \u00f8nsker ikke s\u00e5 mange \u00e5 begynne i den, dessverre. Med et varsel om 15 kr literen for drivstoff, f.eks., er det klart at da er man skeptisk, og jeg ser ikke bort fra at vi vil f\u00e5 en slik aksjon som vi hadde for seks \u00e5r siden, da lastebiln\u00e6ringen sa at n\u00e5 er nok nok. Og det m\u00e5 statsr\u00e5den ta inn over seg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-24"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til den \u00e6rede sosialminister, som besvarer det i stedet for helseministeren: \u00abRiksrevisjonen har uttalt sterk kritikk for oppf\u00f8lgingen av psykiatriplanen i departementet. Det er dokumentert at de psykiatriske poliklinikkene kun behandler fra 0,8 til 1,4 pasienter pr. dag, og ventelistene bare \u00f8ker. Vil statsr\u00e5den n\u00e5 p\u00e5legge foretakene st\u00f8rre faglig aktivitet ved de psykiatriske poliklinikkene?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-23"}
+{"label": "0", "text": "Takk for svaret. Som nemnt foreslo Framstegspartiet 300 mill. kr. til satsing i Midt-Noreg nettopp for \u00e5 m\u00f8te dei straumutfordringane ein er oppe i, og som tiltak i ei tid d\u00e5 det var fornuftig \u00e5 bidra med offentlege tiltakspakker for \u00e5 halde hjula i gang. I dag ser vi at denne ekstrainnspr\u00f8ytinga kunne ha bidrege til at l\u00f8ysinga p\u00e5 denne store utfordringa som mangelen p\u00e5 straum utgjer, hadde komme eit viktig skritt vidare. Vi ser i media at ogs\u00e5 statsr\u00e5den sine partikollegaer i M\u00f8re og Romsdal Senterparti krev ei l\u00f8ysing gjennom \u00e5 oppheve Midt-Noreg som eige prisomr\u00e5de og s\u00f8rgje for lik straumpris i heile landet. Dette forslaget heng ogs\u00e5 Senterpartiet i Tr\u00f8ndelag seg p\u00e5. Skulle ein g\u00e5 til ei slik l\u00f8ysing, s\u00e5 er det, slik mange beskriv det, som \u00e5 stikke hovudet i sanden og tru at problemet er vekk. Men i tillegg klarer M\u00f8re og Romsdal Senterparti \u00e5 mistenkjeleggjere hj\u00f8rnesteinsbedrifter gjennom f\u00f8lgjande kraftsalve: \u00abVi kan ikke risikere at hj\u00f8rnesteinsbedrifter stenger ned, og sender ansatte til Nav, for s\u00e5 \u00e5 ha en \u00f8konomisk gevinst gjennom kraftsalg.\u00bb Kva for planar har Regjeringa for \u00e5 m\u00f8te denne utfordringa, ogs\u00e5 etter at kraftlina \u00d8rskog\u2013Fardal er ferdig? For sj\u00f8lv d\u00e5 har ein ikkje dekt energibehovet i Midt-Noreg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-03"}
+{"label": "0", "text": "H\u00f8yre har blitt en veldig varm forkjemper for at n\u00e5 skal alt l\u00f8ses ved hjelp av kollektivtrafikken. Fremskrittspartiet g\u00e5r faktisk inn for \u00e5 styrke kollektivtrafikken i Bergen. Men vi har sagt at vi ikke g\u00e5r inn for et slikt stort luftslott som den s\u00e5kalte bybanen. Vi har sagt at problemene i Bergen kan l\u00f8ses ved hjelp av buss, som er et bra alternativ. S\u00e5 har begge H\u00f8yre-representantene v\u00e6rt veldig ivrige og snakket om at det n\u00e5 er s\u00e5 d\u00e5rlig luft i Bergen, den er nesten s\u00e5 d\u00e5rlig at snart er det ingen som er i stand til \u00e5 leve i den byen lenger. Men da m\u00e5 jeg bare f\u00e5 minne H\u00f8yre om alle de ideene som Fremskrittspartiet har, og sp\u00f8rre hvorfor de ikke g\u00e5r inn for dem \u2013 slik som f.eks. \u00f8kt vrakpant p\u00e5 biler s\u00e5 vi f\u00e5r skiftet ut bilparken. Lavere str\u00f8mavgifter fikk de anledning til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 n\u00e5 i forbindelse med budsjettet. Da hadde folk kanskje fyrt med str\u00f8m istedenfor \u00e5 g\u00e5 over til ved, koks e.l. L\u00f8sningene ligger der ogs\u00e5 for Bergen, selv om Bergen n\u00e5 liksom har blitt b\u00e5de pest og kolera n\u00e5r det gjelder luftforurensningen. Det er ogs\u00e5 \u00e9n ting til n\u00e5r det gjelder busser. N\u00e5r de legger ut bussruter p\u00e5 anbud, eller de f\u00e5r noen som vil kj\u00f8re kollektivt, hvorfor setter ikke da bystyret i Bergen krav om euro 2 standard p\u00e5 bussene? Det er ikke vanskeligere enn det. I dag kan de nye, moderne bussene stort sett g\u00e5 uten utslipp. Det er ikke noen f\u00e6le spyer av noen gamle busser som kj\u00f8rer i dag. Man har nye, moderne busser, og de er like bra som den s\u00e5kalte bybanen til H\u00f8yre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-17"}
+{"label": "0", "text": "Det som statsr\u00e5den sier n\u00e5, st\u00e5r lite grann i kontrast til det kulturministeren uttalte i Aftenposten den 11. januar. Der sier kulturministeren at hun er positiv til et slikt samarbeid, kulturministeren ber faktisk om at partene intensiverer arbeidet, og hun utelukker ikke, if\u00f8lge den artikkelen, at staten skal g\u00e5 inn med offentlige midler til \u00e5 finansiere et slikt digitalt bakkenett. Problemet med et slikt samarbeid mellom disse partene er selvsagt, i motsetning til det statsr\u00e5den sier n\u00e5, at det vil begrense konkurransen. Det vil rett og slett ikke bli frekvenser ledig for andre akt\u00f8rer som \u00f8nsker seg inn p\u00e5 markedet n\u00e5r det gjelder bakkenett, verken for nye norske eller for utenlandske. Det bekreftes ogs\u00e5 i et oppslag i Dagens N\u00e6ringsliv, der Telenors juridiske r\u00e5dgiver, britiske Sullivan & Cromwell, konkluderer med at denne mediegiganten blir uspiselig for EU rett og slett ut fra konkurransehensyn. Resultatet av dette vil sannsynligvis p\u00e5 sikt bli at denne mediegiganten vil f\u00e5 fullt monopol, slik at man snevrer inn og kontrollerer alt kunden f\u00e5r se. Vil statsr\u00e5den stoppe disse planene, og hvis ikke, n\u00e5r vil Regjeringen orientere Stortinget om disse planene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-17"}
+{"label": "0", "text": "I begynnelsen av denne stortingsperioden var det betydelig \u2013 nesten enorm \u2013 interesse for \u00e5 f\u00e5 renten ned i v\u00e5rt land. Snakk om press i \u00f8konomien og stramme budsjetter nettopp for \u00e5 f\u00e5 renten ned, var det som var in. Takket v\u00e6re bl.a. \u2013 bl.a. \u2013 de to f\u00f8rste budsjettene i denne perioden, som Fremskrittspartiet og H\u00f8yre gav subsidi\u00e6r tilslutning, er renten kommet ned p\u00e5 et normalt niv\u00e5. Men n\u00e5 i dag varsler sentralbanksjefen, som i mellomtiden i praksis har endret pengepolitikken til \u00e5 v\u00e6re styrt mer etter et inflasjonsm\u00e5l, og det syns vi er fornuftig, at det er mulig med renteoppgang. Han henviser bl.a. til \u00f8kningen i inflasjonen \u2013 den \u00f8kte oljepris sl\u00e5r ogs\u00e5 i Norge, til tross for at vi er en meget betydelig oljeeksport\u00f8r, direkte inn p\u00e5 inflasjonen. En prosentenhet av prisveksten sier sentralbanksjef Gjedrem at oljepris\u00f8kningen medf\u00f8rer. Det kan ikke andre land gj\u00f8re noe med, men Norge kan. Vi kan i dette hus gjennomf\u00f8re en reduksjon i b\u00e5de diesel- og bensinavgiften og derved f\u00e5 inflasjonspresset ned ved \u00e5 senke prisstigningen med denne ene prosentenheten. Da ville \u2013 for \u00f8yeblikket i hvert fall \u2013 faren for rente\u00f8kning, som vil ramme mange vanlige mennesker i v\u00e5rt land, v\u00e6re over. Kan vi forvente at statsminister Stoltenberg og den nye regjering n\u00e5 vil begynne \u00e5 tenke p\u00e5 den vanlige kvinne og mann i dette land \u2013 og ikke bare salte ned penger til Jagland og jeg blir pensjonister \u2013 ved nettopp \u00e5 bruke noe av overskuddet til \u00e5 redusere bensin- og dieselavgiften, slik at vi unng\u00e5r en rente\u00f8kning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Kirken er ogs\u00e5 representert og tilgjengelig for nordmenn i utlandet. Sj\u00f8mannskirkens tjenester blir stadig mer etterspurt, og komiteen poengterer enstemmig i en merknad at Sj\u00f8mannskirken har f\u00e5tt \u00f8kte personalkostnader utover ordin\u00e6r prisutvikling knyttet til endringer i skatte- og pensjonsforhold for arbeidstakere i utlandet. Komiteen ber p\u00e5 denne bakgrunn Regjeringen vurdere en full dekning av merkostnadene. Jeg vil tro at ministeren ogs\u00e5 er minister for Den norske kirke i utlandet, eller Sj\u00f8mannskirken, og med bakgrunn i det blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Vil kirkeministeren s\u00f8rge for \u00e5 im\u00f8tekomme dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 takke utenriksministeren for svaret. Hvilke m\u00e5l man har med FN, har noe med hvilket rom man har for \u00e5 komme med kritikk. Og jeg stiller meg litt undrende til det. P\u00e5 mandagens Frokost-TV var utenriksministeren intervjuet. Han sa at vi ikke skal overlate kritikken til dem som vil ha mindre FN, og at vi ikke skal overlate den til dem som er skeptiske til \u00abideen FN\u00bb. N\u00e5 ble det hengende litt i luften om han tilla Fremskrittspartiet de synspunktene \u2013 men jeg mener at det blir en voldsom forenkling av debatten hvis alle som uttaler seg skeptisk til internasjonalt samarbeid, til internasjonale organisasjoner, blir tillagt holdninger som ikke stemmer. Jeg vil i hvert fall p\u00e5 det sterkeste avvise at Fremskrittspartiet \u00f8nsker et irrelevant FN. Jeg vil sp\u00f8rre utenriksministeren om det ikke er legitimt igjen \u00e5 ha denne debatten. Det blir n\u00e6rmest som om statsministeren og den norske regjering setter handlingsrommet for debatten, og at Fremskrittspartiets kritikk her er korrekt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-07"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegner av representantane Siv Jensen, Per Sandberg, Per Erik Monsen og meg sj\u00f8lv vil eg fremje forslag om at delar av selskapsskatten skal tilfalle kommunar der selskapa er etablerte.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil p\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen, Christopher Stensaker og meg selv fremme et forslag om refokusering av norsk utenrikspolitikk og modernisering av utenrikstjenesten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-14"}
+{"label": "1", "text": "Vi har en diskusjon om noen av de forslagene fra Senterpartiet og SV som er lagt fram til avstemning her i dag. Forsvarsministeren har svart im\u00f8tekommende n\u00e5r det gjelder forslagene nr. 3 og 4, men jeg kunne tenke meg \u00e5 utfordre forsvarsministeren og si at det som dreier seg om de \u00f8konomiske konsekvensene av dette, b\u00f8r legges fram i den saken, som ikke er en budsjettsak, der Stortinget f\u00e5r selve avtalen tilbake til behandling. Det kan ha betydning for mange budsjetter framover \u00e5 se p\u00e5 hva man forplikter seg til \u00f8konomisk. N\u00e5r det gjelder forslag nr. 2, vil jeg for det f\u00f8rste oppfordre forsvarsministeren til \u00e5 s\u00f8rge for at Stortinget f\u00e5r seg forelagt de vurderingene som Regjeringen selv f\u00e5r n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til Grunnloven. For det andre vil jeg oppfordre til at man ogs\u00e5 konsulterer milj\u00f8er utenfor departementene, fordi det kan ha betydning for hvilke betraktninger og vurderinger Stortinget gj\u00f8r. Hvis ikke kan jo situasjonen bli den at Stortinget m\u00e5 be om sine egne betraktninger rundt dette n\u00e5r saken kommer til behandling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Muligens er det en forskjell i m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 fra denne regjering og til tidligere regjeringer. Jeg synes det er viktig \u00e5 iverksette tiltak ut fra de omr\u00e5dene som ettersp\u00f8rres av partene i arbeidslivet og av n\u00e6ringslivet \u2013 for \u00e5 demme opp for \u00f8kt ledighet, for \u00e5 omstille, for \u00e5 gj\u00f8re n\u00e6ringslivet og arbeidsplassene mer l\u00f8nnsomme, for \u00e5 legge til rette for at man kan omstille og skape nye arbeidsplasser. Jeg vet ikke om det er riktig \u2013 hvis det er s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at representanten Andersen mener det \u2013 at man skal sette inn flere ressurser n\u00e5 p\u00e5 et tiltak, fordi man selv foreslo det i 2009, som ikke ettersp\u00f8rres. Jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved det. Da mener jeg det er bedre \u00e5 bruke ressursene inn mot det som ettersp\u00f8rres. I revidert nasjonalbudsjett har vi styrket bevilgningene p\u00e5 det omr\u00e5det, som gj\u00f8r at man faktisk kan bruke dette tiltaket mer, s\u00e5 det er en \u00e5pning ogs\u00e5 for \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter det, hvis det skulle v\u00e6re \u00f8nske om det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som p\u00e5 en m\u00e5te var greit nok. Jeg tolker finansministeren dithen at han er enig med sentralbanksjefen, som, i tillegg til \u00e5 ha oppfattet forskriften om \u00e5 bringe kursen tilbake til utgangsleiet, ogs\u00e5 vil at det skal legges vekt p\u00e5 kostnadsniv\u00e5 og prisstigning, og dermed de facto har endret forst\u00e5elsen av pengepolitikken i forhold til den forst\u00e5else den tidligere sentralbanksjef hadde og gav uttrykk for en rekke ganger. Jeg har to tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren: Synes ikke han, i og med at det ikke er noen i de forskjellige markeder som n\u00e5 oppfatter og egentlig vet hva norsk pengepolitikk er \u2013 alts\u00e5 hva den er de facto, og ikke hva som st\u00e5r \u2013 at det kunne v\u00e6re form\u00e5lstjenlig med en ny forskrift som presiserer og klargj\u00f8r for markedet hva norsk pengepolitikk best\u00e5r i? Og det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hvor lenge m\u00e5 den nye kursen som er etablert, vare f\u00f8r man aksepterer at det de facto er en stabil ny kronekurs?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-27"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke for et meget godt sp\u00f8rsm\u00e5l. La meg f\u00e5 lov til \u00e5 skryte av det samarbeidet vi har hatt med Kristelig Folkeparti og Venstre, som ogs\u00e5 har gitt nye verkt\u00f8y i verkt\u00f8ykassa, med ny og bedre l\u00f8nnstilskuddsordning, som trer i kraft fra 2016, en ny og bedre oppf\u00f8lgingsavtale, flere tiltaksplasser, som vil gj\u00f8re at langtidsledige ungdommer og innvandrere lettere f\u00e5r muligheten til \u00e5 f\u00e5 kompetanse og komme seg inn p\u00e5 arbeidsmarkedet, og at vi f\u00e5r et nytt utdanningstiltak. S\u00e5 er Nav fullstendig klar over \u2013 for de f\u00f8lger situasjonen sv\u00e6rt n\u00f8ye \u2013 hvordan ledigheten utvikler seg rundt omkring i landet, og er ogs\u00e5 beredt til \u00e5 bruke disse verkt\u00f8yene, disse virkemidlene, inn mot de omr\u00e5dene der det trengs mest. I tillegg har jeg allerede sendt ut et brev og invitert de \u00e5tte st\u00f8rste kjedene i Norge til \u00e5 bli med p\u00e5 en felles arbeidsdugnad for \u00e5 f\u00e5 flere av de ungdommene som st\u00e5r utenfor arbeidslivet, inn i arbeidslivet. Det m\u00f8tet vil mest sannsynlig finne sted den 15. oktober. Det er iallfall da de er invitert til \u00e5 komme p\u00e5 et s\u00e5nt m\u00f8te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-10-05"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur vi kan gjere det s\u00e5 kort som \u00e5 seie at eg ser fram til denne gjennomgangen. Eg kjem til \u00e5 f\u00f8lgje det sj\u00f8lv og h\u00e5per at det vil skje i eit rimeleg tempo ogs\u00e5. I tillegg til dei ulike offentlege myndigheitene som m\u00e5 involverast, h\u00e5per eg at det kan skje ei involvering av dei gruppene blant NS-barn som er opptekne av dette, dei enkeltpersonane som har historier \u00e5 fortelje, og at dette kan f\u00f8re til b\u00e5de st\u00f8rre merksemd om situasjonen til NS-barna, og \u2013 etter kvart \u2013 kanskje \u00f2g at myndigheitene godkjenner dette meir formelt, i form av ei orsaking.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-01"}
+{"label": "1", "text": "Til liks med dei f\u00f8reg\u00e5ande talarane vil eg takke representanten Werp for at han har teke opp eit viktig og dagsaktuelt sp\u00f8rsm\u00e5l. Som Werp peika p\u00e5, er skogen ein viktig ressurs. Han er fornybar. Skogen er viktig for verdiskapinga. Samtidig er han ein arena for rekreasjon, han er viktig for klimaet, og han varetek p\u00e5 mange omr\u00e5de eit viktig element i det biologiske mangfaldet. For \u00e5 sikre verdiskaping og milj\u00f8 er det viktig \u00e5 utvikle eit berekraftig og kunnskapsbasert skogbruk. Desse sp\u00f8rsm\u00e5la vil vi kome grundig tilbake til i landbruksmeldinga, som no ligg til behandling i Stortinget. Representanten Werp tek ogs\u00e5 opp sp\u00f8rsm\u00e5let om vidareforedling. Skog har mange bruksomr\u00e5de. Regjeringa har i ei tidlegare stortingsmelding peika p\u00e5 trevirke som eit viktig byggjemateriale, og det er viktig at vi f\u00f8lgjer opp satsinga p\u00e5 trevirke som byggjemateriale. Som statsr\u00e5den var inne p\u00e5 i si innleiing, er det ganske spennande og morosamt \u00e5 sj\u00e5 at vi har brukt lokalt trevirke p\u00e5 eit av dei st\u00f8rste signalbygga i min heimby, kulturhuset Kilden. Ein stor del av skogen g\u00e5r elles til treforedlingsindustrien. Den industrien st\u00e5r overfor store utfordringar, som vi kan lese om i media stadig vekk. Marknaden for volumprodukt, som avispapir, har lenge vore vanskeleg. Den turbulente \u00f8konomiske situasjonen i Europa gjer ikkje situasjonen enklare. Mange bedrifter slit, og enkelte har lagt inn \u00e5rene. Det er behov for \u00e5 lyfte treforedlingsindustrien i Noreg, og regjeringa har sagt at ho vil sj\u00e5 p\u00e5 utfordringane. Det er mykje som tyder p\u00e5 at vi har behov for omstillingar i bransjen. I annan prosessindustri og i delar av foredlingsindustrien har det alt g\u00e5tt f\u00f8re seg ei viktig omstilling. Den typen omstilling vi snakkar om her, er omstilling bort fr\u00e5 volumprodukt og over til meir spesialprodukt med ein h\u00f8gare pris per vekteining. Det er ein prosess som eg har vore med p\u00e5 i annan prosessindustri. Det vi har l\u00e6rt n\u00e5r vi har drive med omstilling til meir h\u00f8gprisprodukt i annan prosessindustri, er at det er viktig \u00e5 satse p\u00e5 utvikling, det er viktig \u00e5 satse p\u00e5 forsking, men det er faktisk \u00f2g viktig \u00e5 satse p\u00e5 perioden etter forsking, nemleg pilotanlegga. S\u00e5 det \u00e5 ha gode ordningar som gjer at vi kan drive ei viss risikoavlasting gjennom st\u00f8tteordningar for at vi skal f\u00e5 utvikla nye prosessar og nye produkt, trur eg er det grepet som er viktig \u00e5 ta om vi skal f\u00e5 lyfta fram prosessindustrien til \u00e5 vere ein framtidsretta industri, bygd p\u00e5 ein veldig viktig ressurs som, som mange har vore inne p\u00e5, har betydd mykje for Noreg i tidlegare tider. Men det kan ogs\u00e5 bety mykje for Noreg i framtida viss vi klarer \u00e5 gjere dei n\u00f8dvendige omstillingane, og, som sagt, bl.a. leggje vekt p\u00e5 st\u00f8tteordningar og risikoavlasting for pilotisering av prosessar og nye produkt. S\u00e5 kan vi seie at ei av dei ordningane som har vist seg \u00e5 fungere godt i forhold til den typen tiltak, er den milj\u00f8teknologiordninga i Innovasjon Noreg som har vore nemnd f\u00f8r her i dag. Det er nettopp ei ordning som har eit volum som gjer at ein kan lyfte litt st\u00f8rre prosjekt, og ta skrittet fr\u00e5 forsking til produksjon. Eg synest det \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 tilsvarande st\u00f8tteordningar, forbetringar av eksisterande ordningar innanfor st\u00f8tte til prosessutvikling og produktutvikling, bl.a. med eit milj\u00f8fokus, vil vere viktige element i arbeidet vidare. S\u00e5 var representanten Gunnar Gundersen inne p\u00e5 noko som eg har teke opp ved eit par anledningar, og det er faren for at vi f\u00e5r eit todelt n\u00e6ringsliv i Noreg. P\u00e5 den eine sida har vi ein oljesektor, offshoresektor, som verkeleg g\u00e5r p\u00e5 h\u00f8ggir, og som ettersp\u00f8r mykje arbeidskraft. P\u00e5 den andre sida har vi annan eksportindustri som slit sterkt p\u00e5 grunn av vanskelege marknader og eit kostnadsniv\u00e5 som bl.a. oljeindustrien er med p\u00e5 \u00e5 skape. Her trur eg vi treng fleire diskusjonar om korleis vi skal unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 eit veldig einsretta n\u00e6ringsliv i Noreg, og eg ser fram til diskusjonar i denne salen om korleis vi skal skape eit robust, breitt og allsidig n\u00e6ringsliv i Noreg. Eg vil absolutt arbeide for at treforedlingsindustrien med nye produkt skal bli eit viktig element i det framtidsretta mangfaldige n\u00e6ringslivet i Noreg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker nok en gang for svaret. I Norge er det enkelte kommuner som har vennskapskommuner i Litauen, slik som f.eks. Os kommune, som jeg nevnte. Der er det samlet inn mye penger gjennom \u00e5rene bl.a. til barnehjem. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt gjelder om det kanskje hadde v\u00e6rt mer riktig at de innsamlede midlene, fra f.eks. Os kommune og Kommuneforbudet, heller kunne g\u00e5tt til s\u00e5nne ting ved at boten bortfaller, alts\u00e5 de 3\u00a0000 kr pr. tytteb\u00e6rplukker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er fristende \u00e5 f\u00f8lge opp dette sporet. Mens mange av oss i Norge ble skremt av den mobiliseringen for \u00abfamily values\u00bb som tydeligvis har skjedd i den amerikanske presidentvalgkampen, var det statsr\u00e5d H\u00f8ybr\u00e5ten som i Dagsrevyen sist fredag sa at han f\u00f8lte seg inspirert av denne verdikampen. Jeg holder ikke statsr\u00e5d H\u00f8ybr\u00e5ten ansvarlig for den amerikanske presidentens politikk, men jeg lurer p\u00e5 hva det er som har inspirert. For det er nemlig to trender som man n\u00e5 kan sette fingeren p\u00e5 som bakgrunn for denne verdimobiliseringen i USA. Det ene er en ekstrem kamp mot retten til selvbestemt abort, som f\u00e5r s\u00e5 grove utslag at kvinner som g\u00e5r p\u00e5 klinikken, mobbes p\u00e5 trappa. Det andre er en homofobisk kamp mot homofiles rett til \u00e5 inng\u00e5 partnerskap. Begge disse standpunktene deler Kristelig Folkeparti i sitt program. Jeg lurer bare p\u00e5: Hvordan er statsr\u00e5d H\u00f8ybr\u00e5ten inspirert av den amerikanske verdivalgkampen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-10"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er til milj\u00f8vernministeren. Tidligere ble politisk behandlede saker fra kommunene behandlet i fylket av fylkespolitikerne. Det er ikke tilfellet n\u00e5. N\u00e5 har vi en sak s\u00e6rlig om strandplanen i den kommunen og regionen jeg bor i. Jeg lurer p\u00e5 om statsr\u00e5den vil se litt p\u00e5 dette, om det ikke er feil at byr\u00e5krater skal sitte og avgj\u00f8re viktige saker som har f\u00e5tt bred politisk st\u00f8tte i kommunene. Hvis svaret ikke er ja, at han vil g\u00e5 inn for \u00e5 se p\u00e5 dette og myke opp litt, tror statsr\u00e5den da at byr\u00e5kratene enten hos Fylkesmannen, fylkeskommunen eller departementet er s\u00e5 mye bedre skikket enn lokalpolitikerne til \u00e5 ta en avgj\u00f8relse om saker som virkelig ber\u00f8rer den enkelte borger i kommunene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns det er mye kritikk mot finansministeren p\u00e5 avgiftssiden, s\u00e5 jeg har tenkt \u00e5 ile til med litt st\u00f8tte. Jeg vil bare si at jeg vil gratulere finansministeren med innf\u00f8ring av en flyseteavgift \u2013 det er bra for milj\u00f8et \u2013 og \u00f8nske finansministeren god jul.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-14"}
+{"label": "0", "text": "I denne sal har alle partier \u2013 ikke bare i v\u00e5r komit\u00e9, men ogs\u00e5 i andre komiteer, og da s\u00e6rlig i arbeids- og sosialkomiteen \u2013 gjentatte ganger understreket viktigheten og n\u00f8dvendigheten av gode rehabiliteringstilbud. Riktig rehabilitering til riktig tid har for veldig mange v\u00e6rt det helt avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne st\u00e5 i arbeid og har s\u00e5ledes ogs\u00e5 store samfunns\u00f8konomiske gevinster. I tillegg er rehabilitering helt avgj\u00f8rende for mange med hensyn til \u00e5 bli mest mulig selvhjulpen og til \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 leve med sin nye situasjon. Da min datter i fjor plutselig mistet evnen til \u00e5 g\u00e5, var det mye som m\u00e5tte l\u00e6res. Vi fikk etter mye fram og tilbake tilbud om et opphold p\u00e5 Sunnaas, noe vi er veldig takknemlige for i dag. Opplegget p\u00e5 Sunnaas var mye mer hensiktsmessig enn det tilbudet hun f\u00f8rst hadde. Selv om hun sannsynligvis aldri vil bli som f\u00f8r igjen, f\u00f8rte oppholdet p\u00e5 Sunnaas til at hun i dag greier seg selv og er i full jobb. Uten rehabilitering hadde hun ikke v\u00e6rt der hun er n\u00e5. Rehabilitering har tapt mot andre form\u00e5l n\u00e5r budsjettene har blitt lagt fram de siste \u00e5rene. Riksrevisjonens granskning av rehabiliteringsfeltet for perioden 2005\u20132010 bekrefter at det ikke er mulig \u00e5 m\u00e5le noen styrking, og det er derfor vanskelig \u00e5 se at regjeringspartiene faktisk mener det n\u00e5r de sier at riktig rehabilitering til riktig tid er viktig. Dagens situasjon er lange ventetider og b\u00e6rer i liten grad preg av \u00e5 finne det mest optimale tilbudet. Jeg har altfor mange ganger truffet folk som forteller at de riktignok fikk noe opptrening og oppf\u00f8lging etter alvorlig skade eller sykdom, men at de er fortvilet over at samfunnet har brukt mye penger p\u00e5 vedkommende for \u00e5 gi et tilbud som egentlig ikke var det riktige. Resultatet for mange er at veien tilbake blir un\u00f8dvendig lang og dermed un\u00f8dvendig dyr for samfunnet. I mange tilfeller p\u00e5peker disse at de sitter med en f\u00f8lelse av at systemet er mer opptatt av \u00e5 ha gitt et tilbud enn av at tilbudet faktisk er det riktige. Slik kan vi ikke ha det. Det er gledelig \u00e5 konstatere at hele komiteen innser at rehabiliteringsfeltet trenger \u00e5 styrkes. At Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet n\u00e5 endelig innr\u00f8mmer dette, er et viktig skritt p\u00e5 veien. Men fellesmerknader alene gir ikke bedre tilbud. Statsr\u00e5den sier i sitt brev av 28. mars: \u00abJeg mener det ikke er hensiktsmessig \u00e5 innf\u00f8re en ordning med fritt valg av tilbud i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner da dette ikke vil bidra til \u00e5 sikre helhetlige og sammenhengende tjenester (\u2026)\u00bb P\u00e5standen er direkte oppsiktsvekkende \u2013 for det f\u00f8rste fordi man med dette p\u00e5st\u00e5r at folk flest ikke aner hva de trenger, og for det andre fordi statsr\u00e5den ikke p\u00e5 en god m\u00e5te begrunner sin p\u00e5stand eller har noen forslag. Vi sitter atter en gang igjen med den samme konklusjonen som regjeringen har hatt i syv \u00e5r: ingenting. Dette er d\u00e5rlig nytt for pasientene. Igjen er vi vitne til en regjering som i valgkampen sier \u00e9n ting, men som overhodet ikke f\u00f8lger opp i praktisk gjennomf\u00f8ring. 6. september 2011, i kommunevalgkampen, var statsr\u00e5dens sekret\u00e6r, Ragnhild Mathiesen, p\u00e5 bes\u00f8k hos Ringen Rehabiliteringssenter. Da uttalte statssekret\u00e6ren til Ringsaker Blad: \u00abDet er ogs\u00e5 slik at vi bruker private i helsevesenet hver eneste dag. Ikke minst i forbindelse med rehabilitering. Og den nye reformen handler mye om nettopp rehabilitering. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 fram at vi er opptatt av forutsigbarhet og de private akt\u00f8rene er en viktig del av helsevesenet.\u00bb Dette synes \u00e5 sammenfalle lite med det faktum at statsr\u00e5den i sitt brev til komiteen skriver: \u00abDet er ikke lagt opp til en godkjenningsordning for private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.\u00bb Tall viser en nedgang i bruk av private akt\u00f8rer, og regjeringspartiene avviser valgfrihet for pasientene. En samlet opposisjon er opptatt av kvalitet, valgfrihet, tilgjengelighet og ikke minst en styrking og forbedring av rehabiliteringsfeltet og fremmer derfor forslag for \u00e5 f\u00e5 dette til. Jeg tar med dette opp mindretallets forslag i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er 110 pst. enig med Siri A. Meling i at den frivillige innsatsen som gj\u00f8res av utrolig mange mennesker i Norge, av kj\u00e6rlighet til den bygningen eller det kulturminnet de har tett p\u00e5 seg \u2013 ofte i respekt for tidligere generasjoner som har bygd det opp \u2013 er en helt avgj\u00f8rende forutsetning for \u00e5 f\u00e5 det til. Vi vil aldri komme dit hen at alt liksom skal skje over de offentlige budsjetter. Uten den gnisten, den \u00abdriven\u00bb, fra enkeltmennesker ville vi aldri klare \u00e5 f\u00e5 det til \u2013 og vi b\u00f8r gj\u00f8re hva vi kan for \u00e5 stimulere den b\u00e5de i form av penger og selvsagt ogs\u00e5 i form av \u00e6re, anerkjennelse og respekt. Trine Skei Grande var inne p\u00e5 et vesentlig poeng her: Det er klart at det \u00f8konomiske fundamentet, f.eks. for en stor g\u00e5rd, var der kanskje for hundre \u00e5r siden, men det er ikke der p\u00e5 samme m\u00e5ten i dag. S\u00e5 det er en sv\u00e6r oppgave \u00e5 ta vare p\u00e5 \u2013 la oss si \u2013 et stort v\u00e5ningshus som en gang i tiden kunne finansieres av g\u00e5rden. Jeg har ikke noe annet svar p\u00e5 det enn at det viktigste er \u00e5 f\u00e5 treffsikre offentlige virkemidler, slik at de som gj\u00f8r noe her, f\u00e5r kompensasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar utanriksministeren for svaret. Den tsjetsjenske verdskongressen som var samla i K\u00f8benhavn, samla seg heilt om \u00e5 ford\u00f8mme terrorhandlingar, ogs\u00e5 gisseltakinga i Moskva. Etter SVs syn er dette eit signal fr\u00e5 tsjetsjenarane om at ein \u00f8nskjer sterkt \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 overgrepa i Tsjetsjenia. Noreg f\u00e5r Putin p\u00e5 bes\u00f8k snart. Det er d\u00e5 naturleg \u00e5 ta opp Tsjetsjenia-sp\u00f8rsm\u00e5let og andre dokumenterte brot p\u00e5 menneskerettane i Russland. P\u00e5 kva m\u00e5te vil utanriksministeren gjere dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-06"}
+{"label": "1", "text": "SV hadde den store \u00e6re og glede \u00e5 ha valgkampboden sin ved siden av Kristelig Folkepartis valgkampbod borte p\u00e5 Karl Johan i valgkampen. Da oppstod den interessante situasjonen at Kristelig Folkeparti stod og b\u00f8d fram kollektivtrafikken, som skulle g\u00e5 hele d\u00f8gnet og i tillegg skulle v\u00e6re 25 pst. billigere. V\u00e5r kampkandidat, Heidi S\u00f8rensen, m\u00e5tte st\u00e5 ved bua ved siden av \u00e5 forklare hvorfor SV ikke kunne love 25 pst. billigere kollektivtransport, fordi vi mente det var viktigere f\u00f8rst \u00e5 satse p\u00e5 et bedre tilbud. Jeg tror faktisk at Kristelig Folkeparti skal g\u00e5 en liten runde n\u00e5r det gjelder l\u00f8ftene sine. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at statsministeren i l\u00f8pet av en trontale egentlig frir til alle kanter: En runde til Fremskrittspartiet, en runde til Arbeiderpartiet, ja, til og med en knakk p\u00e5 d\u00f8ra til oss kunne tydeligvis v\u00e6re innenfor rekkevidde. Men jeg tror at statsministeren har glemt at han ikke lenger leder en sentrumsregjering. I det \u00f8yeblikket man inngikk et regjeringssamarbeid med H\u00f8yre, og kom i posisjon med Carl I. Hagens hjelp, er det en sentrum\u2013H\u00f8yre-regjering. Da kan man ikke late som om man ikke har noen f\u00f8ringer p\u00e5 den politikken som skal drives. Jeg er ikke spesielt flink til \u00e5 bake, og f\u00f8r jul st\u00e5r det alltid slike oppskrifter i alle ukebladene: Lag \u00e9n deig og f\u00e5 sju slag. Det er slikt som har appell til de av oss som ikke er verdensmestre i husmorkunster. Dette har jeg p\u00e5 f\u00f8lelsen av at Kjell Magne Bondevik var i n\u00e6rheten av \u2013 en n\u00f8ytral deig som med en liten d\u00e6sj av det ene eller det andre krydderet eller konditorfarge enten kunne bli noe i retning H\u00f8yre, i retning Arbeiderpartiet eller i retning Sosialistisk Venstreparti, en liten basis som man kan gj\u00f8re hva man vil med. Men det er jo feil. Kristelig Folkeparti har jo gjort dette med \u00e5pne \u00f8yne. Dette er ikke en skjebne som har vederfaret dem. De har valgt med \u00e5pne \u00f8yne et samarbeid med H\u00f8yre og hjelp fra Carl I. Hagen. De har svart p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5lene. De har godtatt at Fremskrittspartiet bestemte hvem som skulle v\u00e6re statsminister. N\u00e5 har vi den situasjonen at mens H\u00f8yres statsr\u00e5der gl\u00f8der og smiler, ja, de liker til og med \u00e5 stramme inn og skj\u00e6re ned \u2013 Erna Solberg er jo p\u00e5 sitt beste n\u00e5r hun skal forklare akkurat det, og gj\u00f8r det med rak rygg \u2013 s\u00e5 sitter de fra Kristelig Folkeparti blekere og blekere og mer og mer betenkt over at det er vanskelig for velgerne \u00e5 kjenne igjen Kristelig Folkeparti f\u00f8r valget og etter valget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Det er meget hyggelig \u00e5 h\u00f8re at justisministeren garanterer oss at det vil bli foretatt et avh\u00f8r i n\u00e6r fremtid. Jeg har fulgt denne saken et \u00e5rs tid. I g\u00e5r var det faktisk tre \u00e5r siden den kvinnelige taxisj\u00e5f\u00f8ren ble utsatt for denne voldsepisoden. Det er tre \u00e5r som har v\u00e6rt preget av mye korrespondanse, mange m\u00f8ter, flere bytter av etterforsker og flere tips om hvor gjerningsmannen har v\u00e6rt \u00e5 p\u00e5treffe \u2013 ogs\u00e5 lokale observasjoner \u2013 men minimalt med handling fra politiet. Man har, som det fremgikk av svaret, ikke f\u00e5tt brakt ham inn. N\u00e5r det gjelder fartsboten, har man imidlertid vist betydelig grad av handling, med et krav om fengsling. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er om han ser at det for et vanlig enkeltmenneske som utsettes for en s\u00e5 grov voldsepisode, kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille mellom politiets handlem\u00e5te i disse to sakene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til forsvarsministeren: \u00abForsvaret \u00f8nsker \u00e5 disponere Nils Stenbro, \u00c5rnes, sin private Chevrolet Suburban ved beredskap eller n\u00e5r mobilisering er iverksatt. Dette er selvf\u00f8lgelig greit fra eiers side, men Forsvaret krever ogs\u00e5 at bilen skal leveres med piggdekk, noe Stenbro verken har eller \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe, da han ikke har dette behovet selv. Synes statsr\u00e5den det er riktig av Forsvaret \u00e5 kreve denne investeringen av privatpersoner som m\u00e5 l\u00e5ne ut sin bil gratis?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-17"}
+{"label": "1", "text": "President, kan jeg f\u00e5 lov til \u00e5 oppklare en \u00e5penbar misforst\u00e5else?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at Regjeringen har et h\u00f8yt ambisjonsniv\u00e5. Det synes jeg er positivt. Men det som kanskje hadde v\u00e6rt greit, hadde v\u00e6rt at Stortinget fikk et veldig klart innsyn i hvilke statlige gebyrer som n\u00e5 ikke er i tr\u00e5d med dette selvkostprinsippet, og det som ligger i retningslinjene. Jeg har registrert at finanskomiteen har f\u00e5tt oversikt over inntektssidene p\u00e5 en rekke gebyrer. Men jeg er veldig spent p\u00e5 \u00e5 vite hva de s\u00e5kalte utgiftene er i forhold til disse inntektene, for hvis vi skal stole p\u00e5 at Regjeringen gj\u00f8r denne jobben skikkelig, er det viktig at Stortinget har innsyn i hva som ligger til grunn. Jeg vil gjerne h\u00f8re om finansministeren kan si at Stortinget skal bli forelagt en oversikt over hva de konkrete gebyrene faktisk koster \u00e5 iverksette, hva gebyrene faktisk er p\u00e5, og at dette blir satt i system, slik at vi kan se at Regjeringen f\u00f8lger opp den jobben som Fremskrittspartiet er veldig opptatt av skal f\u00f8lges opp, slik at disse gebyrene kan komme p\u00e5 et niv\u00e5 som gj\u00f8r at vanlige folk som betaler dem, skj\u00f8nner at de st\u00e5r i forhold til de tjenestene de faktisk f\u00e5r utf\u00f8rt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-18"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste er pensjonsreformen behandlet for en del \u00e5r tilbake. Fremskrittspartiet var det eneste partiet p\u00e5 Stortinget som gikk imot pensjonsreformen, hadde egen politikk og egne l\u00f8sninger p\u00e5 det. De l\u00f8sningene og den politikken st\u00e5r fast for Fremskrittspartiet. Det gj\u00f8r den ogs\u00e5 i fremtiden. Vi \u00f8nsker \u00e5 sl\u00e5ss for at man f\u00e5r fjernet avkortingen for gifte og samboende pensjonister. Vi vet at H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti har v\u00e6rt med p\u00e5 et pensjonsforlik, men innenfor det pensjonsforliket vil det ogs\u00e5 v\u00e6re mulighet til, om man skulle f\u00e5 et regjeringssamarbeid med de partiene, \u00e5 komme frem til l\u00f8sninger. Hvilke l\u00f8sninger man i s\u00e5 fall kommer frem til, f\u00e5r v\u00e6re et forhandlingssp\u00f8rsm\u00e5l den dagen vi har vunnet valget. Jeg forskutterer ikke og forhandler ikke via replikkordvekslinger i en budsjettdebatt i Stortinget om det i alle fall. Jeg tror vi skal vente til valgresultatet foreligger. S\u00e5 kan vi sette oss ned og forhandle. Jeg er overbevist om at vi kommer frem til en god politisk plattform ogs\u00e5 for pensjonistene i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke for svaret. Det var vel slik som jeg hadde forventet. Da vil jeg f\u00f8lge opp overfor ministeren. Det er rett som statsr\u00e5den sier om hvordan regelverket er. Og at vi ikke kan g\u00e5 inn og gripe inn i demokratiet i Nordland fylke, har jeg forst\u00e5else for. Men ser ikke statsr\u00e5den at det blir en forskjellsbehandling slik som det er n\u00e5? Kan statsr\u00e5den v\u00e6re \u00e5pen for \u00e5 lovfeste fritt skolevalg, slik at vi kan slippe \u00e5 f\u00e5 forskjell p\u00e5 fylkene \u2013 noen fylker er d\u00e5rlige, og noen fylker er bedre \u2013 slik at det blir likhet uansett hvor man bor i landet? Vil statsr\u00e5den n\u00e5 \u2013 forh\u00e5pentligvis \u2013 legge fram en ny lov som gj\u00f8r at alle blir stilt likt, uansett bosted i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Dagen i dag vil st\u00e5 som eit grelt eksempel p\u00e5 at avgiftsinnkrevjing er viktigare enn milj\u00f8tiltak. For mange vil innf\u00f8ring av biodieselavgifta framst\u00e5 som uforst\u00e5eleg. I media gir statsr\u00e5dar uttrykk for at dei ikkje forstod kva dei var med p\u00e5 d\u00e5 dei aksepterte innf\u00f8ring av avgift p\u00e5 f\u00f8rstegenerasjons biodiesel. LO-leder Roar Fl\u00e5then slaktar Stoltenbergs biodieseljobb, viser same avis. Gr\u00fcnderar som har investert i det dei fekk seg fortalt var milj\u00f8venleg og framtidsretta, gir klart uttrykk for at dei f\u00f8ler seg lurte. Andre som f\u00f8ler seg lurte og f\u00f8rte bak lyset, er eigarar av forbrenningsanlegg som har s\u00f8ppel som drivstoff og energiressurs til fjernvarmeanlegg. Desse anlegga st\u00e5r i dag med ubrukt kapasitet grunna s\u00f8ppelavgift, som gir ein kostnad p\u00e5 100 kr pr. tonn for \u00e5 brenne avfallet i Noreg. Derfor g\u00e5r det \u00e5rleg 15 000 trailerlass med s\u00f8ppel til Sverige, der den svenske regjeringa fornuftig nok har fjerna denne avgifta. S\u00f8ppel er ein ressurs som har f\u00f8rt til at medlemmer i Norsk Fjernvarme har investert 10 milliardar kr, i trua p\u00e5 at fornufta ville f\u00f8re til at denne s\u00e6rnorske avgifta forsvann. Men nei, det ser ikkje ut til at fornufta i begge desse forannemnde sakene n\u00e5r fram. Avgifter er viktigare enn klimatiltak. For klimaskeptikarar vil nok dagens vedtak gi eit ekstra bidrag til den skepsisen fleire og fleire tek til orde for. Folk flest forst\u00e5r det rett og slett ikkje, og mange gir uttrykk for frustrasjon over det som blir resultatet av dagens vedtak. Om Regjeringa er oppteken av \u00e5 vise si bekymring over klimatrusselen, vel dei ein strategi som er underleg, og som dei f\u00e6rraste forst\u00e5r. Framstegspartiet er oppteke av \u00e5 gi norske bedrifter f\u00f8reseielegheit, og vil ikkje den eine m\u00e5naden gi ein klapp p\u00e5 skuldra for \u00e5 starte klimatiltak, for s\u00e5 i den neste \u00e5 leggje avgift p\u00e5 tiltaket, slik at det stoppar heilt opp. Det handlar om truverd, og fleire talarar fr\u00e5 regjeringspartia har raljert over opposisjonens konklusjon om fjerning av desse avgiftene. Men det blir ikkje meir ansvarleg om ein gjentek dei d\u00e5rlege argumenta gong etter gong. Denne staurb\u00f8ra handterer Regjeringa d\u00e5rleg. Staurane sprikjer i alle retningar, sj\u00f8lv om deler av Regjeringa skulle ha god erfaring med \u00e5 bere staur. Men denne gongen ser det ikkje s\u00e6rleg bra ut.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Vi h\u00f8rer stadig om distrikter og gode veier, og i de generelle merknadene til Senterpartiet i denne innstillingen st\u00e5r det atter en gang at det skal bli gode og trygge veier i distriktene. Jeg er sikker p\u00e5 at selv om jeg blir sittende p\u00e5 Stortinget i 30 \u00e5r, vil jeg fortsatt h\u00f8re det samme. Tidligere lovet Senterpartiet en voldsom \u00f8kning i innsatsen med hensyn til veiinvesteringene. Det gjaldt den ber\u00f8mte veipakka som var p\u00e5 hele 5\u00a0milliarder\u00a0kr. Hvor mye har den kommet p\u00e5? Hittil er det ikke et eneste distrikt som har sett en eneste krone av den voldsomme \u00f8kningen de lovet. Fremskrittspartiets medisin for \u00e5 utvikle landet er \u00e5 \u00f8ke veiinvesteringene og vedlikeholdet kraftig. Skal vi f\u00e5 folk til \u00e5 satse i utkantene og aller helst bli boende der, mener Fremskrittspartiet at bensinen burde koste 7\u00a0kr literen. Vi burde ha rimeligere biler, og vi burde absolutt ha gode veier, slik at b\u00e5de t\u00f8mmer, fisk og melk, som Senterpartiet er veldig opptatt av, kommer ut til markedene til en rimelig pris. Er Senterpartiet av den mening at den samferdselspolitikken som Fremskrittspartiet her skisserer, er s\u00e5 forferdelig d\u00e5rlig for distriktene, ettersom Senterpartiet n\u00e5 s\u00e5 heftig omfavner Arbeiderpartiet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Vi ser at petroleumsn\u00e6ringa er s\u00e6rs viktig for kysten. Vi ser at langs heile kysten, spesielt i det fylket som eg representerer, M\u00f8re og Romsdal, er det ei maritim klyngje som i stor grad har hatt utviklingsmoglegheiter innanfor denne n\u00e6ringa og har nytta dei godt \u2013 mange tusen arbeidsplassar. I M\u00f8re og Romsdal representerer petroleumsn\u00e6ringa over 20 000 arbeidsplassar. Den st\u00f8rste utfordringa nettopp for den n\u00e6ringa som det blei spurt om her, er nettopp framsyn, og framsyn p\u00e5 nye omr\u00e5de, og at ein kan f\u00e5 bore p\u00e5 nye omr\u00e5de. Vi kjenner til at K\u00e5rst\u00f8 i dag har ledig kapasitet. N\u00e5r vi veit at det tek 10\u201315 \u00e5r fr\u00e5 eit funn blir gjort, til det er drivverdig, f\u00e5r vi kl\u00e5re signal om at denne regjeringa ikkje har f\u00f8lgt opp n\u00e6ringa p\u00e5 ein slik m\u00e5te at ein tryggjer arbeidsplassane direkte innanfor petroleumsarbeid eller indirekte i den n\u00e6ringa.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er helt enig med komiteens leder i at det skal v\u00e6re regulatorvirksomhet i et marked. Det har ogs\u00e5 Fremskrittspartiet \u00f8nsket. Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare p\u00e5 hvilket niv\u00e5 man skal legge reguleringen, og hvorvidt ogs\u00e5 n\u00e6ringsut\u00f8veren selv skal kunne f\u00e5 styre litt mer av sin virksomhet enn det som er tilfellet i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur ein skal vere litt audmjuk i m\u00f8tet med ein trussel som er relativt ny, og ikkje berre vekkje til live historia og seie at ein ikkje fekk til ting f\u00f8r ein sj\u00f8lv kom p\u00e5 banen. Ministeren viser ogs\u00e5 at han heller ikkje har vore s\u00e5 opptatt av og klar over desse problemstillingane. N\u00e5r det er sagt, er dette eit omr\u00e5de der eg trur det er akutt behov for politisk leiing. Dette er ikkje s\u00e5 vanskeleg \u00e5 avdekkje, allereie kjende feil og sikkerheitshol kan ein avdekkje. Ministeren var sj\u00f8lv inne p\u00e5 offentleg-privat samarbeid. Ei moglegheit er at ein gjer avtaler med Telenor, NextGenTel osv. om \u00e5 sjekke det som er p\u00e5 deira system, om den typen sikkerheitshol er der. S\u00e5 kan informasjonen bli send tilbake til NSM, som kan gi beskjed til bedrifter eller privatpersonar, osv. Moglegheitene er der, sp\u00f8rsm\u00e5let er om ein har ein minister som er villig til \u00e5 setje seg inn i det og ta tak i problemstillinga. Eg \u00f8nskjer eigentleg eit enda litt meir konkret viljesvar fr\u00e5 ministeren enn det han har kome med s\u00e5 langt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-07"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r representanten Eidsvoll Holm\u00e5s mener at jeg b\u00e5de er utidig og farer med usannheter, b\u00f8r jeg vel forsvare meg. N\u00e5r man er i regjering \u2013 noe som SV var da \u2013 og sitter med milj\u00f8ministeren, og s\u00e5 gjennomf\u00f8rer en politikk hvor man fjerner avgifter som gj\u00f8r at dieselbilene blir billigere over natten, ser i hvert fall jeg p\u00e5 det som en anbefaling til det norske folk. Og det er ingen tvil om at det norske folk s\u00e5 p\u00e5 dette som en anbefaling, for salget av dieselbiler steg over natten. Alle oppfattet dette som en anbefaling, og at representanten Eidsvoll Holm\u00e5s kaller mine uttalelser for l\u00f8gn fra talerstolen i Stortinget, er \u00e5 g\u00e5 altfor langt, for det var mer enn nok av advarsler n\u00e5r det gjaldt det \u00e5 sette ned avgiftene p\u00e5 dieselbiler da det ble gjort. Det burde man i regjering ha forst\u00e5tt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Det er tydelig at Fremskrittspartiet har truffet en sv\u00e6rt \u00f8m t\u00e5 hos Arbeiderpartiet. Og det hjelper ikke at arbeiderpartirepresentanter i denne salen l\u00f8per opp p\u00e5 talerstolen og snakker om arbeidernes interesser, n\u00e5r de ikke er villig til \u00e5 likebehandle. Det dette forslaget dreier seg om, er at man mener at en arbeidstaker i Fellesforbundet For Sj\u00f8folk er like verdifull som en som er i LO eller i en annen fagforening. Dette sier man nei til. N\u00e5r mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er om det er naturlig at fagforeningsledelsen engasjerer seg i samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l som overhodet ikke ber\u00f8rer arbeidsforhold, eller som overhodet ikke ber\u00f8rer l\u00f8nnsforhold, svarer man at det er naturlig. Statsr\u00e5den sa det samme til meg i en replikk. Ja, alle kan engasjere seg i samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l, det er veldig bra, men mener man at det \u00e5 v\u00e6re fagforeningsleder er en innfallsport til \u00e5 engasjere seg i sp\u00f8rsm\u00e5l som f.eks. gjelder boikott av Israel, nei til krigf\u00f8ring i Irak eller skillet mellom stat og kirke? Ville man tro at NHO skulle g\u00e5 p\u00e5 banen og engasjere seg i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene? Nei, da ville det blitt ramaskrik! Men fagforeningene er liksom utenfor dette, de har kommet seg inn p\u00e5 sidelinjen og mener noe om alt mulig rart i samfunnet, uavhengig av hvilken rolle de egentlig har. Det er det vi reagerer p\u00e5. Dette forslaget er fremmet for at ogs\u00e5 de som ikke st\u00f8tter den type aktiviteter, som kanskje ikke st\u00f8tter venstresiden i norsk politikk, som kanskje st\u00f8tter h\u00f8yresiden i norsk politikk, f\u00e5r mulighet til \u00e5 f\u00e5 de samme rettigheter som andre arbeidstakere og v\u00e6re like viktige som andre arbeidstakere. Det er det dette forslaget dreier seg om. Derfor er jeg veldig overrasket over at Kristelig Folkeparti, Venstre og H\u00f8yre ikke kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte forslaget, istedenfor \u00e5 lage en kunstig forskjell mellom partiene, for dette tror jeg alle er enige om. Ikke minst burde Arbeiderpartiet v\u00e6rt enig i dette, og ikke unnskyldt seg med at det er et budsjettsp\u00f8rsm\u00e5l og vanskelig. Prinsipielt kunne man ha sagt: Ja, vi er enig i dette, vi skal gj\u00f8re endringer. N\u00e5 har statsr\u00e5den gitt signal om det. Det er positivt. Men dette dreier seg om likebehandling, at alle arbeidstakere er like viktige, og at visse grupper som sympatiserer med Arbeiderpartiet, ikke er viktigere enn andre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si jeg stusser litt n\u00e5r jeg h\u00f8rer p\u00e5 debatten, spesielt n\u00e5r jeg h\u00f8rer representanten fra H\u00f8yre. Jeg lurer p\u00e5 om han faktisk har lest hva forslaget handler om. Det er mye mer omfattende enn det som gjelder \u00e5ndsverkloven og det h\u00f8ringsforslaget som har v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring. Det handler faktisk om \u00e5 se p\u00e5 personvernet til den enkelte og lovfeste retten til personvern. Det er hele hensikten med forslaget ogs\u00e5. Det er mye mer omfattende enn det jeg oppfatter at representanten fra H\u00f8yre mener om dette. H\u00f8ringen dreier seg ikke s\u00e5 mye om ytringsfriheten, det er greit, men forslaget dreier seg veldig mye om ytringsfrihet og personvern. Derfor er det trist at man velger en s\u00e5 snever tiln\u00e6rming til en s\u00e5 viktig problemstilling. Og, som jeg sa, vi har i andre parlamenter registrert et helt annet engasjement for lignende forslag og hva det betyr for den enkeltes personvern og ikke minst ogs\u00e5 ytringsfrihet. Fremskrittspartiet er selvf\u00f8lgelig helt enig i at politiet skal f\u00e5 full mulighet til \u00e5 hente inn disse opplysningene for \u00e5 kunne gj\u00f8re den jobben politiet skal gj\u00f8re, men at hvem som helst skal f\u00e5 lov til \u00e5 hente ut disse opplysningene, mener i hvert fall Fremskrittspartiet er helt feil medisin. Derfor er vi ogs\u00e5 veldig kritiske til det som ligger her. Vi synes det er trist at ingen andre politiske partier i denne salen \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte forslaget v\u00e5rt, som er s\u00e5 viktig og bra, og som lyder som f\u00f8lger: \u00abStortinget ber regjeringen legge fram konkrete forslag til lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet p\u00e5 Internett.\u00bb Jeg trodde faktisk at det var viktig for dem som er opptatt av ytringsfrihet og personvern, men dessverre ser det ut som om komiteen har valgt ikke \u00e5 g\u00e5 inn i den problemstillingen, men kun forholdt seg til h\u00f8ringen. Som jeg sier \u2013 selv om det er bare to av dem som har svart som har v\u00e6rt veldig kritiske til det forslaget som ligger her, er det i hvert fall viktig \u00e5 lytte til dem, fordi de er veldig opptatt av personvern, og det er viktig for Norges befolkning. At H\u00f8yre ikke er s\u00e5 opptatt av personvernet, og at Arbeiderpartiet ikke er s\u00e5 opptatt av personvernet, s\u00e5 vi da vi behandlet forslaget til DLD, datalagringsdirektivet, da de to partiene s\u00f8rget for flertall for en overv\u00e5kning av norske innbyggere og kontroll med hvem man ringer til, hvor man ringer, og n\u00e5r man ringer. Det neste er vel at man skal vite hva man snakker om i telefonen, ogs\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00f8lge opp overfor statsministeren, for jeg syntes det var interessant i stad \u00e5 oppleve den forskjellen mellom statsministeren og kommunalministeren n\u00e5r det gjelder synet p\u00e5 konkurranseutsetting som et godt virkemiddel for \u00e5 spare penger i kommunesektoren, for det er jo det dette g\u00e5r ut p\u00e5. Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre statsministeren om han deler det synet som kom fram i Nettavisen i dag, nemlig at kommunalministeren ogs\u00e5 kan tenke seg \u00e5 kutte i kommunesektoren i revidert, slik at presset p\u00e5 tjenestene blir enda verre enn det de er i dag. \u00c9n av metodene kommunene da kan bruke, er f.eks. \u00e5 effektivisere skolestrukturen sin, legge ned en grendeskole. I mange tilfeller er jo det som skjer da, at statsminister Bondeviks friskolelov gir foreldrene mulighet til \u00e5 opprette en privatskole, med det resultat at staten har like store utgifter, kommunene sparer ingen penger \u2013 og de sitter igjen med bare \u00e9n mulighet, \u00e5 kutte i eldreomsorgen. Er statsministeren enig i dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil bare kort bemerke til det siste som statsr\u00e5den sa, at jeg ser ikke at flertallet har tatt stilling til hvorvidt det er riktig \u00e5 gi vedkommende en stilling i Forsvarsdepartementet eller i Forsvaret, men la n\u00e5 det ligge. Jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den. Det f\u00f8rste dreier seg om det som flertallet i komiteen mener var egnet til \u00e5 skape misforst\u00e5else mellom Stortinget og statsr\u00e5den. Der er mitt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l: Mener statsr\u00e5den at det er mulig \u00e5 si at man har gitt noen et tilbud om dialog dersom henvendelser fra den ene part til den andre blir borte og ikke besvares? S\u00e5 til det andre sp\u00f8rsm\u00e5let. Statsr\u00e5den sa at p\u00e5 ett punkt kunne hun ikke dele kritikken. Det dreide seg s\u00e6rlig om noe fra Fremskrittspartiet i forhold til dette med en Kafka-prosess. Men forst\u00e5r statsr\u00e5den kritikken fra komiteens flertall p\u00e5 de andre punktene? Har statsr\u00e5den tatt denne kritikken innover seg p\u00e5 noen m\u00e5te? Kommer denne kritikken fra et stortingsflertall til \u00e5 ha noen konsekvenser i forhold til framtidig behandling av denne saken?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Det har heile tida vore f\u00f8resett at dei nasjonale laksevassdraga og laksefjordane skal vere permanente. Det har \u00f2g vore f\u00f8resett at dette etter kvart skal verte lovfesta. N\u00e5r ein s\u00e5 skal gjere ei evaluering etter ti \u00e5r, er jo det fordi endringar og ny teknologi kan gje behov for tilpassingar, fordi det er bra \u00e5 stoppe opp og sp\u00f8rje seg om ting fungerer som dei er, eller om det er behov for justeringar. Eg synest det at vi evaluerer ei ordning er eit d\u00e5rleg argument for at ein ikkje skal gjere ho permanent, s\u00e5 lenge det er eit av dei aller viktigaste tiltaka vi har for \u00e5 sikre ein god forvalting av laksebestandane v\u00e5re. Dei nasjonale laksevassdraga og laksefjordane omfattar om lag 75 pst. av villaksressursane. Forvaltinga av dei er sv\u00e6rt, sv\u00e6rt viktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ikke tenkt \u00e5 sammenligne verken budsjettbehandlingen eller klimautviklingen for \u00f8vrig med hvordan frosker og padder forholder seg til varmt eller varmere vann, men ganske enkelt sl\u00e5 fast at dette ikke er et budsjett som ivaretar etterslep og fordringer til ny infrastruktur innen b\u00e5de bane, veg og kommunikasjon. Det er heller ikke et budsjett som ivaretar hele landet. Dessverre vil vi ogs\u00e5 i 2010 og videre framover igjen oppleve at altfor mange vil omkomme eller bli \u00f8delagt for livet i trafikken. Over 70 pst. av d\u00f8dsulykkene skyldes d\u00e5rlige veger og sm\u00e5 sikkerhetssoner, sl\u00e5r svenske Folksam fast. Enda verre er det at s\u00e5 mange unge blir ofre for at vi som politikere ikke tar det ansvaret vi burde tatt. Jeg vil her utfordre regjeringspartiene: Tar man det ansvaret som man burde tatt, nemlig ansvaret for \u00e5 gi v\u00e5r egen befolkning og v\u00e5rt eget n\u00e6ringsliv en vegstandard som b\u00e5de er sikkerhetsmessig trygg og effektiv for samfunnets behov for transport av personer og gods? Vel er det slik at vi i Norge har tekniske utfordringer med v\u00e5r topografi, men vi har da alle forutsetninger, gjennom v\u00e5r gode \u00f8konomiske situasjon, til \u00e5 gi v\u00e5re innbyggere en trygg, sikker og effektiv vegstandard \u2013 til arbeid, til skole og til barnehage. Jeg vil heller snu dette p\u00e5 hodet og sp\u00f8rre: Hvordan i all verden kan vi som nasjon ofre over 250 d\u00f8de og over 1 000 hardt lemlestede i trafikken hvert \u00e5r, n\u00e5r vi i dag sitter p\u00e5 informasjon om at elendig veistandard er \u00e5rsaken til over 70 pst. av ulykkene? Dette er en tragedie for dem det gjelder, og samfunns\u00f8konomisk fullstendig uforsvarlig. Derfor har Fremskrittspartiet bevilget langt mer midler enn Regjeringen til trygge veier, over 20 milliarder kr mer, til midtdelere 750 mill. kr mer, til andre sikkerhetstiltak 250 mill. kr mer og til rassikring 1 milliard kr mer. Vi kan ikke lenger tillate oss som nasjon \u00e5 miste s\u00e5 mange i trafikken. Noen m\u00e5 faktisk ta et ansvar. Vi har r\u00e5d. Hva vi ikke har r\u00e5d til, er \u00e5 miste s\u00e5 mange. I Nord-Norge har Regjeringen sviktet b\u00e5de innen veibygging og innen rassikring \u2013 uavhengig av om Arbeiderpartiet m\u00e5tte gi applaus i Troms fylkesstyre. For Nord-Norge er det et kutt i forhold til NTP p\u00e5 190 mill. kr p\u00e5 veisiden og 123 mill. kr p\u00e5 rassikringssiden bare for korridor 8. Det er kutt p\u00e5 over 2 milliarder kr for landet for \u00f8vrig. E105 fra russergrensen til Kirkenes er utsatt, til tross for fagre l\u00f8fter under valgkampen. I det hele tatt er det en flau nordomr\u00e5desatsing. Fremskrittspartiet g\u00e5r inn med 100 mill. kr mer til E105 enn Regjeringen i perioden. Regjeringen hevder at dette er en satsing p\u00e5 samferdsel. Vel, historien er full av keisere som slett ikke har hatt noen kl\u00e6r, og her har vi en ny en uten kl\u00e6r. Fremskrittspartiet fremmet forslag om en utredning av ny kystriksvei i Finnmark, en vei som ville bundet sammen kysten p\u00e5 en god m\u00e5te. Dette ville v\u00e6rt viktig for fiskerin\u00e6ringen og turistn\u00e6ringen og ville satt v\u00e5re kystsamfunn i en langt bedre situasjon hva ang\u00e5r befolkning og n\u00e6ringsetablering. I dag er Vard\u00f8, B\u00e5tsfjord, Berlev\u00e5g, Nordkapp og mange flere endestasjon for veier som ikke er sammenbundet. I l\u00f8pet av de siste 25\u201330 \u00e5r har kysten i Finnmark opplevd en fraflytting der 25 pst. av befolkningen har flyttet. SSB har gjennomf\u00f8rt levek\u00e5runders\u00f8kelser som entydig fastsl\u00e5r at blant de 15 d\u00e5rligste kommunene i Norge \u00e5 bo i ligger elleve eller tolv i Finnmark, de fleste ved kysten. Dette er et forslag om en utredning og er forel\u00f8pig ikke en byggesak. Det er forunderlig og kritikkverdig at vi har en regjering som ikke \u00f8nsker \u00e5 bygge ut n\u00f8dvendig infrastruktur, som ivaretar behovene til v\u00e5re samfunn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-10"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder sosial profil, er det s\u00e5nn at selv SV foresl\u00e5r betydelig st\u00f8rre skattekutt til folk med lave og vanlige inntekter enn det Fremskrittspartiet gj\u00f8r i dette budsjettet. Det kan vi gj\u00f8re nettopp fordi vi ikke trenger \u00e5 betale milliarder i kutt i formuesskatten. N\u00e5 er det mange som er misforn\u00f8yd med den sosiale profilen i statsbudsjettet. Folk flest er misforn\u00f8yd med den sosiale profilen i statsbudsjettet. Sentrale FrP-ere har meldt seg ut av partiet i protest mot den sosiale profilen i statsbudsjettet. Det kuttes i alt fra permitteringsordningen for arbeidere i industrien til tilrettelegging for rekruttering av arbeidss\u00f8kere med nedsatt arbeidsevne. Det kuttes i st\u00f8naden til barnetilsyn for enslige fors\u00f8rgere, det kuttes i tilretteleggingstiltak under sykepenger \u2013 det kuttes til og med i gravferdsst\u00f8naden. Kan Gjermund Hages\u00e6ter med et \u00e6rlig ansikt st\u00e5 her i salen og si at han er forn\u00f8yd med den sosiale profilen i Fremskrittspartiets f\u00f8rste statsbudsjett?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for et fyldig svar. Her var det mange spennende tiltak, men jeg tror vi skal holde fast p\u00e5 det statsr\u00e5den sa til slutt, at \u00e5rsakene er sammensatte, og at de kanskje ikke minst har noe med l\u00f8nn \u00e5 gj\u00f8re. F\u00f8rskolel\u00e6rerne er den mest kvinnedominerte yrkesgruppa i kommunal sektor, og den som har den laveste gjennomsnittsl\u00f8nnen blant gruppene med h\u00f8gskoleutdanning. Da vil jeg gjerne sp\u00f8rre statsr\u00e5den om hun vil g\u00e5 inn for en likel\u00f8nnspott som vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 heve l\u00f8nnen til f\u00f8rskolel\u00e6rerne slik at de f\u00e5r som fortjent. S\u00e5 har jeg \u00e9n utfordring til. Statsr\u00e5den er likestillingsminister, og hun sier at hun er opptatt av at kj\u00f8nn fortsatt bestemmer l\u00f8nn. Styrere i barnehager er den ledergruppa i kommunen som har lavest l\u00f8nn, og det er jo horribelt n\u00e5r en vet at det er de som har ansvaret for l\u00e6ringsmilj\u00f8 og trivsel i framtida. Fafo sier at det har noe med verdsettingsdiskriminering \u00e5 gj\u00f8re. Da vil jeg sp\u00f8rre: N\u00e5r departementet planlegger et tre\u00e5rig prosjekt om arbeidsvurdering, vil statsr\u00e5den prioritere f\u00f8rskolel\u00e6rere og barnehagesektoren som en del av dette prosjektet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg hadde gleden av \u00e5 diskutere dette p\u00e5 morgenen i dag med Gerd Fleischer i SEIF som har mange \u00e5rs erfaring med dette arbeidet, lenge f\u00f8r den offentlige innsatsen vi her snakker om, kom i gang. Det er klart at den erfaringen de frivillige organisasjonene som jobbet med dette tidlig, har, er uvurderlig. Det kan nok ogs\u00e5 ofte v\u00e6re slik at frivillige organisasjoner kan snu seg raskt rundt. Jeg skal gjerne se p\u00e5, n\u00e5r vi n\u00e5 etter hvert f\u00e5r kunnskapen om hvordan handlingsplanen har fungert, om det er ting vi kan gj\u00f8re i innretningen som fungerer bedre. Da skal jeg selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 h\u00f8re p\u00e5 de frivillige organisasjonene. Jeg synes samtidig det er viktig \u00e5 si at det i mine \u00f8yne har v\u00e6rt en riktig prioritet \u00e5 bygge opp en offentlig kapasitet som ikke var der f\u00f8r, og s\u00f8rge for at det offentlige hjelpeapparatet har fokus p\u00e5 tvangsekteskap. Det vi n\u00e5 ser, er nettopp at det offentlige hjelpeapparatet er i stand til \u00e5 hjelpe mange flere. Minoritetsr\u00e5dgiverne p\u00e5 skolene, f.eks., og kompetanseteamene som er i kontakt med f\u00f8rstelinjen, er sv\u00e6rt viktig. Men det offentlige og de frivillige m\u00e5 utfylle hverandre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-01-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig glad for den interessen som komiteen viser for \u00e5 diskutere den delen av den norske bistanden som kanaliseres gjennom de norske frivillige organisasjoner. Dette har i mange \u00e5r v\u00e6rt en viktig del av den norske bistanden, ikke minst ved det engasjementet som finnes rundt omkring over hele landet av folk som st\u00e5r opp lokalt for \u00e5 knytte kontakter, h\u00f8ste erfaringer, dele erfaringer og l\u00e6re av folk i utviklingsland, ta med seg kunnskap til Norge, men ogs\u00e5 dele gjennom den kunnskapen vi har, og de erfaringene vi har i Norge. Derfor har veldig mye av bistanden v\u00e5r \u2013 og den som drives av frivillige organisasjoner \u2013 v\u00e6rt rettet inn mot \u00e5 danne partnerskap. Det er det mange som gj\u00f8r rundt omkring over hele det norske land. Den norske samfunnsmodellen har en stor grad av grasrotaktivitet. Dette er ogs\u00e5 tilfellet n\u00e5r det gjelder bistand. Det er faktisk det private initiativet som er grunnlaget for all v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende bistand \u2013 enten det var misjonsorganisasjoner eller det var fagforeninger som samarbeidet med s\u00f8sterorganisasjoner i fjerntliggende land. Det statlige engasjementet er kommet senere p\u00e5 banen. Men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt f\u00f8rende for hva slags geografisk og hva slags tematisk omr\u00e5de den norske bistanden har v\u00e6rt konsentrert om. Det som er interessant, og som er en av de tingene vi ofte diskuterer i forbindelse med utviklingsbudsjettet, er nettopp hvor mange land vi opererer i. Men grunnen til at vi er i mange land, er nettopp at grasrotorganisasjoner i Norge, frivillige organisasjoner, har startet arbeid i land som Madagaskar, Nepal, Uruguay og andre land i verden, der en har folk som har vist et initiativ til \u00e5 st\u00f8tte opp om \u2013 og knytte b\u00e5nd og partnerskap med \u2013 utviklingsland. Jeg er derfor opptatt av at vi fortsatt skal se denne frivillige innsatsen som et positivt og viktig element i den utviklingspolitikken vi n\u00e5 f\u00f8rer. P\u00e5 den annen side er det et krav om et niv\u00e5 for \u2013 og en del diskusjon om \u2013 egenandelen, og det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som absolutt kan diskuteres. Statlig st\u00f8tte gir organisasjonene handlefrihet og mulighet til \u00e5 gj\u00f8re egne og selvstendige prioriteringer. Dokument 8-forslaget som er lagt fram, gir inntrykk av \u00e5 l\u00f8fte diskusjonen om hvorvidt det at det er h\u00f8y statlig st\u00f8tte, gir for store styringer p\u00e5 organisasjonenes prioriteringer. Jeg tenker at dette er en diskusjon som vi er n\u00f8dt til \u00e5 nyansere. P\u00e5 noen omr\u00e5der er det slik at organisasjonene er rene leverand\u00f8rer av tjenester til oss n\u00e5r det trengs \u00e5 yte hjelp. Det er p\u00e5 en m\u00e5te slik at n\u00e5r vi sier at vi trenger noen som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte opp under arbeidet i f.eks. en n\u00f8dhjelpssituasjon \u2013 det v\u00e6re seg p\u00e5 Filippinene, p\u00e5 Cuba eller p\u00e5 Haiti \u2013 stiller organisasjonene opp og sier: Vi kan gj\u00f8re jobben. I en slik situasjon er det ikke snakk om selvstendighet. Da er det snakk om at noen av organisasjonene gj\u00f8r en jobb. Men den andre diskusjonen er: Er det slik at de norske prioriteringene styrer og s\u00f8rger for at organisasjonene ikke er inne i konfliktfylte omr\u00e5der, som det st\u00e5r om i merknadene til komiteen? Der vil jeg svare et absolutt nei, for hvis vi ser hvor organisasjonene er inne, er det i en god del land der det nettopp er slik at offentlige kanaler, FN-organisajsoner, har vanskeligheter med \u00e5 engasjere seg. Et av omr\u00e5dene som vi har snakket mye om, er utdanningsfeltet. Der ser vi nettopp at organisasjoner som Redd Barna og andre er inne og kan gi utdanning, fordi vi mangler de offentlige kanalene og muligheten til \u00e5 drive p\u00e5 et annet vis. Men n\u00e5r jeg h\u00f8rer Peter N. Myhres innlegg, skj\u00f8nner jeg at denne diskusjonen ikke egentlig handler om et \u00f8nske om en st\u00f8rst mulig uavhengighet for organisasjonene. Jeg oppfatter at Peter N. Myhre i innlegget sitt i st\u00f8rre grad setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hederligheten i motivet til organisasjonene, at de f\u00f8rst og fremst er opptatt av \u00e5 mele sin egen kake gjennom \u00e5 ansette generalsekret\u00e6r og andre \u2013 og v\u00e6re l\u00f8nnsarbeidere. Det synes jeg er en innfallsvinkel som er helt feil, for jeg mener at sivilsamfunnet i Norge gj\u00f8r en god jobb i dag. Jeg vil gjerne understreke en ting til. Det er en id\u00e9 om at hvis de som er gode p\u00e5 bistand, bare hadde blitt enda bedre og brukt mye mer av tiden sin p\u00e5 \u00e5 samle inn mer penger fra det norske folk, hadde vi f\u00e5tt bedre bistand. Jeg vil mene at det er \u00e5 snu tingene p\u00e5 hodet. Jeg vil mene at vi m\u00e5 la bistandsorganisasjonene gj\u00f8re en jobb med det de er gode til, \u00e5 dyrke det de er gode til, nemlig \u00e5 drive god bistand, istedenfor \u00e5 gj\u00f8re dem om til effektive innsamlingsorganisasjoner, slik det n\u00e6rmest virker som om Peter N. Myhre \u00f8nsker i st\u00f8rre grad, for da tror jeg vi taper \u2013 i den norske bistanden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Den H\u00f8yre-profilen eller Kristelig Folkeparti-profilen som denne Regjeringen m\u00e5tte ha, ser vi vel egentlig n\u00e5r endringene til statsbudsjettet kommer, og kanskje s\u00e6rlig n\u00e5r forslag til statsbudsjett kommer til neste \u00e5r. Da vil man se hvem som har vunnet de ulike dragkamper. Men SV kan jo lese, og i Sem-erkl\u00e6ringen er det rett og slett s\u00e5nn at de konkrete l\u00f8ftene dreier seg om skatte- og avgiftspolitikken. Der er milliardene nevnt. P\u00e5 de andre omr\u00e5dene, som er n\u00e6rmere Kristelig Folkepartis kjerneomr\u00e5der, er det mye mindre penger og mindre konkre l\u00f8fter. Det som st\u00e5r om gen- og bioteknologi og f\u00f8re var-prinsippet, har vi merket oss med interesse. Det er en av de tingene jeg raste litt fort over i mitt innlegg. Der ser jeg at hvis Regjeringen skal f\u00e5 gjennomslag for dette i Stortinget, er SV det n\u00e6rmeste partiet \u00e5 forhandle med. Men vi vil selvsagt diskutere hva som skal v\u00e6re innholdet, vi vil g\u00e5 inn i den diskusjonen og fremme v\u00e5re krav. Dette er et omr\u00e5de hvor vi er interessert i \u00e5 forhandle for \u00e5 f\u00e5 til en ansvarlig politikk for framtiden. Men jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 minne om at det foreligger et direktiv om patent p\u00e5 liv, hvor kanskje en utvidet etikkdebatt h\u00f8rer hjemme. Vi er skuffet over at Kristelig Folkeparti ikke har valgt en mer offensiv holdning i denne saken. Dette er en sak som Stortinget burde ha til behandling. Det har vi og Senterpartiet lagt inn forslag om i dag, s\u00e5 der st\u00e5r man fritt til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en viktig og vesentlig etisk debatt, der Kristelig Folkeparti og SV har v\u00e6rt enige f\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret og for hennes positive engasjement, men jeg tror kanskje ikke bufedriverne blir helt beroliget av svaret. Synes ikke statsr\u00e5den at de som f.eks. driver med bufe, f\u00e5r sv\u00e6rt kort tid til \u00e5 innrette seg etter en eventuell ulvesone? Det \u00e5 finne nye beiteomr\u00e5der samt mange andre praktiske ting vil n\u00f8dvendigvis ta noe tid. Er statsr\u00e5den innforst\u00e5tt med disse problemene, og hva vil statsr\u00e5den konkret gj\u00f8re for \u00e5 avb\u00f8te dem?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abHvorfor er det allerede p\u00e5 \u00e5rets samferdselsbudsjett satt av 30 mill. kroner til det omstridte E6-prosjektet gjennom Steinkjer for innl\u00f8sing av boliger, n\u00e5r det er lagt ned innsigelser fra Jernbaneverket og klagen fra 21 beboere ikke er avklart, og hvorfor slikt hastverk n\u00e5r vi vet at prosjektet skal v\u00e6re med i Nasjonal transportplan 2002-2011, som ikke er ferdigbehandlet og ligger ute p\u00e5 h\u00f8ring?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er absolutt grunn til \u00e5 slutte seg til dei gratulasjonane som fer til Nordm\u00f8re i dag. Men det er eit aber som ikkje blir nemnt, og som \u00f2g ligg som ein f\u00f8resetnad innafor denne saka. Det er det garantiansvaret som blir lagt p\u00e5 fylkestinget i M\u00f8re og Romsdal. Det er eit fylkesting som i v\u00e5r m\u00e5tte skjere p\u00e5 ein ting n\u00e5r det gjeld samferdsel, nemleg gang- og sykkelvegar. Vi veit at M\u00f8re og Romsdal ligg p\u00e5 ca. 15 milliardar kr i investeringsbehov n\u00e5r det gjeld tunnelar. S\u00e5 det er ingen tvil om at om ein bruker kreativiteten og fantasien p\u00e5 \u00e5 byggje tunnelar, g\u00e5r det ut over det som vi kallar annan type samferdsel. Og skulle dette garantiansvaret ein gong i framtida bli utl\u00f8yst, vil det ytterlegare svekkje M\u00f8re og Romsdal fylke si evne til \u00e5 drive med samferdsel p\u00e5 eit breitt vis. Kreativiteten har vore nemnt. Vi m\u00e5 vere klar over at det f\u00f8rre store prosjektet n\u00e6r ein by i M\u00f8re og Romsdal, \u00c5lesund-tunnelane, f\u00f8rte til ein slik kreativitet at det er forbode \u00e5 ta b\u00e5t fr\u00e5 Valder\u00f8y til \u00c5lesund. Kvifor? Jo, fordi alle sj\u00f8lvsagt skal ned i tunnelen. Kva slags tunnel er det vi snakkar om? Jo, vi snakkar om ein tunnel som i dag har ei gjeld p\u00e5 1,5 milliardar kr, som aukar for kvar dag som g\u00e5r. Det er aldri mogleg \u00e5 betale ned dei tunnelane. Eg skal ikkje nemne dei som gjekk konkurs av bankar og finansieringsinstitusjonar, som gjer at det er eit enormt gjeldssluk der. Men vi skal \u00f2g ha med oss p\u00e5 ein slik glad dag for Nordm\u00f8re at det ikkje er berre berre. Det kan vere at det blir utl\u00f8yst garantiansvar, og det kan vere slik at dette g\u00e5r ut over andre viktige samferdselsoppg\u00e5ver i M\u00f8re og Romsdal.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-20"}
+{"label": "1", "text": "Det var et par utfordringer representanten Tingelstad W\u00f8ien kom med, som jeg glemte \u00e5 kvittere ut, og hvor jeg gjerne vil ta opp hansken igjen. Det ene er \u00e5 skaffe seg en oversikt over hvordan ulike naturbrukstilbud rundt omkring i fylkene har laget forskjellig innhold og ulike modeller for \u00e5 f\u00e5 til dette. Det tror jeg kan v\u00e6re veldig interessant. Her tror jeg kanskje fylkene ikke helt vet om hverandre heller, og at de har litt \u00e5 hente n\u00e5r det gjelder \u00e5 bli inspirert. S\u00e5 vil det jo ogs\u00e5, n\u00e5r vi kommer tilbake til hvordan vi skal legge opp det generelle l\u00f8pet for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og yrkesfagene videre, kanskje v\u00e6re st\u00f8rre muligheter med hensyn til fleksibilitet her, som ogs\u00e5 naturbruk kan gj\u00f8re seg nytte av. Det er ogs\u00e5 helt opplagt at et n\u00e6rt samarbeid mellom skolen og n\u00e6ring og bedrifter er veldig viktig for \u00e5 vekke ungdommens interesse og engasjement for \u00e5 velge \u00e5 g\u00e5 i denne retningen. S\u00e5 jeg er veldig glad for at representanten Tingelstad W\u00f8ien bruker de mulighetene hun har i kontakt med n\u00e6ringene, til nettopp \u00e5 oppfordre til at de ogs\u00e5 kanskje kan banke p\u00e5 d\u00f8ra. For her er det en l\u00e6ringsarena som er avgj\u00f8rende viktig for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen, men ogs\u00e5 for \u00e5 motivere ungdom. S\u00e5 er det en problemstilling til, og det dreier seg om voksne som kanskje har en annen utdanning, som kanskje ikke tidligere har tenkt at de skulle overta noen g\u00e5rd, og som plutselig st\u00e5r der med den kunnskapen de har hatt med seg fra barndom og ungdom ved \u00e5 ha hjulpet til i alt det praktiske arbeidet, men som trenger en utdanning p\u00e5 toppen av den de har, for \u00e5 kunne gj\u00f8re en god jobb f.eks. som bonde. Da tror jeg det ogs\u00e5 er viktig at vi ser p\u00e5 de tilbudene som voksne har til \u00e5 kunne ta den typen utdanning p\u00e5 en fleksibel m\u00e5te, og knyttet til nye yrkesplaner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Ingen mener at ledig kapasitet b\u00f8r st\u00e5 ledig. Vi er alle tvert imot opptatt av \u00e5 utnytte ledig kapasitet. Det er derfor det er s\u00e5 underlig at helseministeren ikke har unders\u00f8kt hva slags ledig kapasitet som eventuelt finnes n\u00e5r det gjelder MR i det offentlige helsevesenet, for s\u00e5 \u00e5 bevilge penger til helseforetakene s\u00e5nn at de kan bruke dem p\u00e5 mest mulig effektiv m\u00e5te. I det budsjettet som flertallet vedtok i g\u00e5r, er det null kroner mer til offentlige sykehus enn det var i det r\u00f8d-gr\u00f8nne budsjettet. Det er bare mer penger til private. Det underlige er at det ser ut som om helseministeren baserer seg p\u00e5 en forutanelse om at det ikke finnes ledig kapasitet i det offentlige, og ikke egne unders\u00f8kelser. Det mener jeg er kritikkverdig. Vi risikerer at det framtidige frie behandlingsvalget blir en sovepute som gj\u00f8r at helseministeren ikke gj\u00f8r en tilstrekkelig god nok jobb med \u00e5 se p\u00e5 ledig offentlig kapasitet. Har helseministeren tiltak n\u00e5r det gjelder f.eks. styrking av fritt sykehusvalg og informasjonen om det, som kan gj\u00f8re at pasientene f\u00e5r bedre informasjon om den ledige kapasitet som finnes i det offentlige helsevesenet i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Ja, en kan ha d\u00f8ra p\u00e5 gl\u00f8tt, en kan ha den vid\u00e5pen, og s\u00e5 kan en ha svingd\u00f8rer som gj\u00f8r at en aldri kommer seg ut \u2013 det er mange slags d\u00f8roperasjoner. N\u00e5r representanten Sahl pr\u00f8ver \u00e5 forklare hvor riktig det var \u00e5 ha d\u00f8ra p\u00e5 gl\u00f8tt i valgkampen for to \u00e5r siden, m\u00e5 jeg bare minne ham p\u00e5 at da var det et deregulert marked, eneretten var borte, alt slikt var borte. Det har ikke skjedd noe spesielt fra h\u00f8sten 1997 og fram til n\u00e5 p\u00e5 det telepolitiske omr\u00e5det slik sett, men det har skjedd noe p\u00e5 det regjeringspolitiske omr\u00e5det: Kristelig Folkeparti er kommet i regjering og m\u00e5 forhandle med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet \u2013 det er nytt siden august 1997. Kristelig Folkeparti sa i august 1997 at en \u00f8nsket at Telenor skulle v\u00e6re et 100\u00a0pst. statlig eid selskap, men at en ikke var sikker p\u00e5 om det skulle v\u00e6re det for all framtid. S\u00e5 det er klart at det har blitt en ny framtid n\u00e5r en skal forhandle bort sine prinsipper og sin politikk! Det har jo v\u00e6rt slik f\u00f8r ogs\u00e5 at teleselskaper har inng\u00e5tt samarbeidsavtaler og allianser av forskjellig karakter. Det tror jeg ogs\u00e5 det nye konsernet kommer til \u00e5 gj\u00f8re, for det opereres med allianser, og det er den typen strategiske allianser jeg snakker om. Jeg mener at dette lille Telenor som vi har, som er stort i Norge, og som faktisk er god p\u00e5 en del utenlandske omr\u00e5der, kunne ha operert i en slik verden. Jeg tror nok det nye selskapet ogs\u00e5 kan gj\u00f8re det, men for meg er det viktig \u00e5 si at det er ikke n\u00f8dvendigvis slik at alt som er godt for Telenor og Telia, er godt for Norge. Hva er best for Norge? Det er det som har v\u00e6rt mitt utgangspunkt for ikke \u00e5 \u00f8nske fusjonen. Jeg tror nok ikke Telia og Telenor som selskap vil f\u00e5 noen ulemper av fusjonen, men jeg tror at Norge kan f\u00e5 det, og jeg g\u00e5r ut fra at Jan Sahl som politiker er opptatt av det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig med statsr\u00e5den i at de forskriftene hun n\u00e5 har bestemt skal gjelde, er bra. Men det er \u00e9n forskrift jeg gjerne vil utfordre henne p\u00e5, og det er den som g\u00e5r p\u00e5 tilsyn. Landsforeningen for barnevernsbarn var kritisk til at tallet p\u00e5 tilsynsbes\u00f8k skulle tilpasses i tr\u00e5d med praksis. De er enig i at internrevisjon og systemrevisjon vil gj\u00f8re tilsynet bedre, men de \u00f8nsker at flere voksne skal komme og se hvordan de har det, ikke minst fordi institusjonene i hovedsak vil v\u00e6re mange av de samme som man har i dag, og vi vet at det i noen av disse institusjonene har v\u00e6rt rammer som har gjort b\u00e5de psykiske og fysiske overgrep mulig overfor disse barna. Jeg vil gjerne at statsr\u00e5den skal svare p\u00e5 denne invitasjonen fra Landsforeningen for barnevernsbarn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-05"}
+{"label": "1", "text": "Vi jobber jo n\u00e5 med hvordan vi skal tilpasse oss det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for utdanninger, som ogs\u00e5 kommer til \u00e5 st\u00f8te inn mot disse problemstillingene. Jeg h\u00e5per at vi i l\u00f8pet av dette \u00e5ret kan ha en mye bedre oversikt i hvert fall over hva slags form vi klarer \u00e5 finne p\u00e5 det. Omfanget p\u00e5 de henvendelsene vi her snakker om, er mellom ca. 50 og 100 saker per \u00e5r for hele landet. Det kan godt hende det er flere som mener at de kan ha behov for dette, men det er alts\u00e5 fullt mulig for lokale utdanningsmyndigheter, inklusiv fylkesmennene, inntil videre \u00e5 hjelpe dem som ber om dette. Jeg vet at H\u00f8yre er enig med SV i at \u00e5 bygge opp un\u00f8dige byr\u00e5kratier skal vi ikke gj\u00f8re i utrengsm\u00e5l, i hvert fall \u2013 jeg vet ikke om vi skal bygge opp un\u00f8dige byr\u00e5kratier i det hele tatt! Men jeg synes i hvert fall at det er klokt, n\u00e5r vi vet at det p\u00e5g\u00e5r et omfattende europeisk samarbeid her, at vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 samordnet den jobben som skal gj\u00f8res.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har egentlig bare en liten kommentar, for jeg har lyst til \u00e5 stresse dette litt. Hvis man plasserer disse pedofile overgriperne i en kommune hvor de fra f\u00f8r er ukjent, kan de jo bli kjent ved at man utnytter den adgangen man allerede faktisk har til \u00e5 informere nabolaget. S\u00e5 det burde ikke v\u00e6re det alvorligste problemet. Problemet i dette tilfellet er at ni barn som er blitt grovt seksuelt misbrukt av en person, risikerer \u00e5 treffe ham p\u00e5 gaten. I dette tilfellet gjelder det en kommune med 3\u00a0000 innbyggere, hvor folk stort sett kjenner hverandre, hvor milj\u00f8ene er sm\u00e5, hvor sentrum er lite, hvor folk g\u00e5r p\u00e5 de samme plassene og hvor man treffer og ser hverandre. Det er nettopp av hensyn til dem som allerede er blitt misbrukt, at jeg stresser dette problemet. Det jeg synes var gledelig i statsr\u00e5dens svar, var det han sa om at departementet har anledning til \u00e5 gripe inn og bestemme, og det betyr at denne kommunen m\u00e5 ha anledning til \u00e5 sende en s\u00f8knad til departementet om \u00e5 finne en annen l\u00f8sning. Hvis det blir gjort, vil jeg h\u00e5pe at statsr\u00e5den vil se positivt p\u00e5 det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-27"}
+{"label": "1", "text": "SV er for at vi skal ta politisk ansvar for \u00e5 bidra til likel\u00f8nn gjennom l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene, men politikerne kan ikke diktere l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene. Vi kan bidra til at dette kommer p\u00e5 dagsordenen. Regjeringen var i dialog med partene om det i fjor, og viljeserkl\u00e6ringen til det gjelder fortsatt. Men den potten Fremskrittspartiet foresl\u00e5r, er noe helt annet. Og dette blir min kritikk, parallelt til den som jeg fremmet mot H\u00f8yre og Kristelig Folkepartis forslag, bare at her velger man en annen gruppe: bare de lavtl\u00f8nte. Igjen: Det vil ikke bidra til likel\u00f8nn. Og kritikken mot Fremskrittspartiets forslag er ogs\u00e5 den samme, p\u00e5 den m\u00e5ten at det er et betingelsesl\u00f8st forslag, stiller ingen krav til varig utjevning og vil bare handle om \u00e5 legge penger p\u00e5 toppen av l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. En slik pott har SV aldri v\u00e6rt for, for det vil ikke bidra til likel\u00f8nn. Og jeg er overrasket over at Fremskrittspartiet vil bruke mange penger p\u00e5 det, samtidig som Fremskrittspartiet skriver i innstillingen at de ikke tror noe p\u00e5 at vi har et likel\u00f8nnsproblem. Det er jo en stor selvmotsigelse og viser vel at hvis det kommer til stykket og Fremskrittspartiet f\u00e5r makt, vil de ikke prioritere dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-12"}
+{"label": "1", "text": "Vi skjeler selvsagt til hva som er regelverket i andre land. Utgangspunktet her er jo \u00e5 sikre en likebehandling av norskeide selskaper og NUF-selskaper, nettopp for at det skal v\u00e6re enklere for sm\u00e5bedrifter \u00e5 ha et regelverk \u00e5 forholde seg til, og at man ikke skal drive forskjellsbehandling gjennom regelverket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg oppfatter ikke at det har v\u00e6rt en svekkelse av arbeidet med etikk. Men det er klart at oljefondet og forvaltningen av Etikkr\u00e5det er det finansministeren som m\u00e5 svare p\u00e5. Men la meg ta to poenger i den anledning: En av de tingene som vi er opptatt av, er \u00e5 bevare regnskog, og jeg mener at vi hele tiden m\u00e5 jobbe for at v\u00e5rt etiske regelverk er oppe og st\u00e5r for \u00e5 s\u00f8rge for at det vi \u00f8nsker med bistandspenger, ogs\u00e5 henger sammen med det vi gj\u00f8r p\u00e5 alle mulige andre omr\u00e5der, enten det gjelder handelspolitikk, investeringspolitikk eller andre ting. Derfor leverer vi hvert \u00e5r i forbindelse med budsjettet en samstemthetsrapport til Stortinget, som ser p\u00e5 hvordan politikken henger sammen. Det finnes helt klare eksempler p\u00e5 at det etiske regelverket har funket, p\u00e5 den m\u00e5ten at det norske pensjonsfondet har trukket seg ut av selskaper som har drevet med omfattende regnskognedhugging i forbindelse med gruvevirksomhet og andre ting \u2013 nettopp av den grunn. S\u00e5 s\u00e5nn sett ser vi at arbeidet som vi gjorde for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et etisk regelverk, faktisk har funket i virkeligheten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal veie mine ord, rett og slett for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 trekke ut debatten. Men til representanten Str\u00f8m: Ja, jeg synes det er et komisk skj\u00e6r over norsk samferdselspolitikk. Alle partier g\u00e5r ut i en valgkamp og lover milliarder p\u00e5 satsing innenfor sine lokale omr\u00e5der, regionale omr\u00e5der og nasjonalt. Men ingen greier \u00e5 f\u00f8lge det opp. Jeg tror nok at de aller fleste velgerne, ogs\u00e5 Str\u00f8m sine velgere, synes at det virker komisk. Det vil nok gi seg resultater etter hvert, n\u00e5r vi f\u00e5r nye valg. Det var det jeg sa. Det er heller ingen annen plass i politikken der det er s\u00e5 stor avstand mellom lovnader og handling, og det gir et komisk preg. Det er mange som har v\u00e6rt inne p\u00e5 Fremskrittspartiet i dag, og det er vi godt vant med. Det er mange som har etterlyst og \u00f8nsket seg like store ressurser som Fremskrittspartiet har. Statsr\u00e5d Pedersen sa det s\u00e5 trygt, p\u00e5 en m\u00e5te: Jeg skulle \u00f8nske at jeg hadde hatt alle disse midlene som Fremskrittspartiet har. Men alle har jo samme tilgang til ressurser. Det flyter jo over av ressurser i dette landet. Vi vet snart ikke hvordan vi skal behandle alle disse ressursene. Representanten Sortevik var inne p\u00e5 at n\u00e5 l\u00e5ner vi penger til v\u00e5re naboland, slik at de kan f\u00e5 r\u00e5d til \u00e5 bygge veier. Det er ikke det at det er forskjell p\u00e5 tilgang p\u00e5 ressursene. Forskjellen er viljen og en uforst\u00e5elig handlingsregel. Det er forskjellen mellom Fremskrittspartiet og alle de andre partiene. Hvis man \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 vei, kan man satse p\u00e5 vei. Jeg begynner \u00e5 bli litt sm\u00e5irritert p\u00e5 alle dem som n\u00e5 skal forsvare Regjeringen, og som sier at de har hatt bare tre uker p\u00e5 seg, og at de har f\u00e5tt til s\u00e5 mye p\u00e5 tre uker. Dette samarbeidsprosjektet som de n\u00e5 har oppe i Akersgata, har jo v\u00e6rt p\u00e5 plass i over ett \u00e5r. Vi beh\u00f8ver ikke \u00e5 g\u00e5 lenger tilbake enn til juni: Da hadde de en omfattende plan for hvordan de skulle satse n\u00e5r de kom i regjering sammen. S\u00e5 de har hatt mye mer enn tre uker, og de har tilgang p\u00e5 ressursene. Dette synes jeg de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene skal holde seg utenom. Til slutt vil jeg gjerne utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 en ting. Det gjelder universelle ordninger innenfor kollektivtransporten, noe som ogs\u00e5 beklageligvis komiteen p\u00e5 en m\u00e5te har hoppet litt bukk over. Jeg synes det er viktig, for Stortinget har gjort et vedtak i forhold til det, og jeg vet at statsr\u00e5den ogs\u00e5 er godt kjent med dette gjennom henvendelser fra forskjellige organisasjoner. N\u00e5 ber jeg statsr\u00e5den om \u00e5 ta grep, slik at vi f\u00e5r p\u00e5 plass en satsing p\u00e5 universelle ordninger n\u00e5r det gjelder billettautomatene, slik at de funksjonshemmede ogs\u00e5 kan f\u00e5 tilgang til kollektivtransporten p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne stille statsr\u00e5den et meget kort sp\u00f8rsm\u00e5l. For det f\u00f8rste registrerer jeg at statsr\u00e5den n\u00e5 kaller dette familieetablering. Det gleder Fremskrittspartiet, som lenge har hevdet at man ikke kan kalle henting av ektefelle for familiegjenforening, for man gjenforener da to som ikke er naturlig i familie \u2013 f\u00f8r de eventuelt gifter seg. Det er n\u00e5 n\u00e6r 50 000 ikke-vestlige innvandrere i Norge som er i hva man kan kalle gifteklar alder. Vi vet at 80 pst. av disse henter ektefeller i opprinnelseslandet. Konsekvensene av dette vil v\u00e6re en enorm eksplosjon i ikke-vestlig innvandring til Norge de kommende \u00e5rene, hvis vi ikke setter inn noen tiltak. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Mener statsr\u00e5den at ca. 20 000 ikke-vestlige innvandrere til Norge \u00e5rlig er en b\u00e6rekraftig innvandring, n\u00e5r vi vet at antall f\u00f8dsler i Norge er ca. 50 000? Mener statsr\u00e5den at Norge \u00e5rlig kan motta ca. 20 000 ikke-vestlige innvandrere i \u00e5rene som kommer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Svaret for kommunesektoren er effektivisering, sa representanten Kongshaug; kommunene m\u00e5 bli bedre. Det er ganske typisk, for det er jo s\u00e5nn vi er alle sammen: Det er de andre som m\u00e5 bli mer effektive. Vi selv er jo ganske greie og fungerer bra. Men det fins \u00e5penbart et stort effektiviseringspotensial hos andre. Og det er godt mulig at det finnes. Det er godt mulig at skolene kan bli mer effektive, at de som jobber innenfor eldreomsorgen, kan l\u00f8pe kjappere, osv. Det er godt mulig. Jeg utelukker det ikke, men det er litt for enkelt \u00e5 si at effektivisering er svaret. Det som gjorde at jeg bad om ordet, var at Kongshaug samtidig brukte enhetsfylkefors\u00f8ket i M\u00f8re og Romsdal som eksempel p\u00e5 hvorledes denne regjeringen har stoppet effektiviseringstiltak. Jeg har ikke oppfattet det som et effektiviseringsfors\u00f8k. Jeg har oppfattet det som et demokratifors\u00f8k. Det er litt viktig at Venstre blir enig med seg selv. Er enhetsfylkefors\u00f8ket i M\u00f8re og Romsdal prim\u00e6rt et effektiviseringsfors\u00f8k, eller er det et demokratifors\u00f8k, der en pr\u00f8ver \u00e5 demokratisere og bli bedre p\u00e5 det som har med folkestyre, demokrati osv. \u00e5 gj\u00f8re? Det er litt viktig at Venstre blir enig med seg selv om det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er litt bekymringsfullt, synes jeg, at regjeringen framst\u00e5r s\u00e5 forn\u00f8yd med seg selv i den situasjonen vi er i. Vi hadde hatt bruk for en regjering som fulgte opp de endringene Stortinget har bedt om n\u00e5r det gjelder avgifter p\u00e5 bil, for \u00e5 gj\u00f8re noe langsiktig med luftforurensningen, og vi hadde hatt behov for en regjering som tydeligere og tidligere gikk i dialog med byene for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass tiltak for denne vinteren. N\u00e5r det gjelder et permanent regelverk for lavutslippssoner, er det for sent \u00e5 f\u00e5 det p\u00e5 plass til denne vinteren. Jeg er helt enig i at regjeringen har en utredningsplikt, men veldig mye kan gj\u00f8res p\u00e5 ti m\u00e5neder. Erna Solberg beviste jo sist h\u00f8st at hun er i stand til \u00e5 gj\u00f8re mye p\u00e5 f\u00e5 uker. Det er bare det at regjeringens engasjement for hva som haster og oppfattes som akutt, er selektivt, og luftforurensning har \u00e5penbart falt utenfor. Kan statsministeren love oss at vi f\u00e5r det regelverket fremmet i Stortinget til v\u00e5ren, s\u00e5nn at det er klart til neste \u00e5r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Det er nettopp dette som vil v\u00e6re en del av diskusjonen om lovfesting av rett til l\u00e6rlingplass \u2013 hvordan man alternativt kan realisere det. Representanten Harberg har helt rett i at p\u00e5byggings\u00e5ret er det strieste \u00e5ret en elev i videreg\u00e5ende skole kan ta. Det er veldig mye teoretisk kunnskap som skal tas igjen i forhold til det man ikke har hatt undervisning i mens man gikk p\u00e5 yrkesfag, og det er veldig mange som stryker. S\u00e5 ser jeg at en del fylker har utvidet retten til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for ungdom. En del ungdom tar p\u00e5bygging fordi de ikke t\u00f8r \u00e5 la muligheten til \u00e5 f\u00e5 studiekompetanse g\u00e5 fra seg. Jeg \u00f8nsker \u00e5 oppsummere erfaringene fra de fylkene, fordi jeg tror at flere kan kombinere en yrkesfagoppl\u00e6ring med studiekompetanse hvis retten til p\u00e5bygging blir bedre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Den viktigste n\u00e6ringspolitiske satsinga for SV er en massiv og mangfoldig satsing p\u00e5 skole, utdanning og forskning. 80 pst. av framtidas abeidsplasser er ikke skapt. Statlige tilskudd og l\u00e5n m\u00e5 rettes mot oppstartfase, kompetanseoppbygging og risikol\u00e5n. Offentlig innsats m\u00e5 g\u00e5 til slike investeringer, og ikke til skattelette for virksomheter som g\u00e5r bra. Kunnskapssatsinga i dette budsjettet er litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5, sa Opseth. Det er jeg enig i. Men det er vel ogs\u00e5 litt vanskelig \u00e5 finne sporene etter Arbeiderpartiets innsats i forliket. Det er kanskje ogs\u00e5 slik her, som representanten Br\u00f8rby uttrykte det i g\u00e5r n\u00e5r det gjaldt kommune\u00f8konomien, at det er en dr\u00e5pe i havet, og det er SV enig i. Statens satsing bl.a. p\u00e5 forskning m\u00e5 \u00f8kes til OECD-niv\u00e5, b\u00e5de den private forskningen og den offentlige forskningen. Det krever en satsing p\u00e5 ca. 5 milliarder kr, og det er mye penger. Men det er n\u00f8dvendig fordi dagens politikk sementerer en svart oljeavhengig \u00f8konomi og n\u00e6ringsliv. N\u00e5r komiteen sier at dette skal snus p\u00e5 sikt, er det altfor passivt. Sjefen for Eksportr\u00e5det sier i N\u00e6ringslivets Ukeavis 3. desember i \u00e5r at Norge m\u00e5 satse mer p\u00e5 tjenester, p\u00e5 teknologi og p\u00e5 produkter med h\u00f8yt kunnskapsinnhold. Det er lett \u00e5 v\u00e6re enig i det. I grenselandet mellom tjenester og h\u00f8yteknologi, telekommunikasjon, skipsutstyr f.eks. og service i forbindelse med dette, akvakultur og milj\u00f8vennlig energiteknologi har Norge mye kompetanse, i markeder som vokser. For \u00e5 f\u00e5 til en snuoperasjon fra svart til gr\u00f8nn \u00f8konomi mener vi at vi m\u00e5 ta statlig kapital i bruk i langt sterkere grad enn det vi gj\u00f8r i dag, b\u00e5de til utdanning og forskning, til risikokapital og ogs\u00e5 til langsiktig eierskap. Staten m\u00e5 da utvikle en eierstrategi som ogs\u00e5 m\u00e5 omfatte industriell kompetanse og ikke bare finansiell kompetanse. Passivt eierskap kan v\u00e6re riktig i noen tilfeller, aktivt, profesjonelt eierskap kan v\u00e6re riktig i andre tilfeller. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om risikovurdering, som representanten Apelthun S\u00e6le tok opp i sitt innlegg, der hun viste til at man i USA hadde funnet ut at 20 pst. av bedriftene gikk over ende den f\u00f8rste tida. Det var ingen nyhet, det har ogs\u00e5 norske forskningsresultater vist i mange \u00e5r. N\u00e5r man bruker offentlige midler til oppstart og utvikling av bedrifter, b\u00f8r man ha denne terskelen og den kunnskapen at man vet at det g\u00e5r s\u00e5nn. Og n\u00e5r mange bedrifter starter opp, og noen av dem g\u00e5r over ende, er ikke det fordi det er galt og feil \u00e5 bruke statlig og offentlig kapital, det er slik logikken er n\u00e5r det gjelder etablering av bedrifter. S\u00e5 til landbruk. Norge er en \u00f8kosinke. 160\u00a0000 dekar er i dag \u00f8kologisk dyrket, i Danmark er arealet over 1 million dekar. Bare 1 pst. av melken i norske butikker er \u00f8komelk. Vi produserer tre ganger s\u00e5 mye, men det kommer ikke fram til forbruker. S\u00e5 her m\u00e5 Norge ta nye grep i landbrukspolitikken, det m\u00e5 satses mye mer massivt p\u00e5 \u00f8kologisering, spesielt den generelle, men ogs\u00e5 kanskje noe mer i den spesielle. Og kombinasjonsbruk m\u00e5 v\u00e6re et satsingsomr\u00e5de, en kombinasjonsbruker kan v\u00e6re det yrket som ungdommer \u00f8nsker seg. Jeg tror f\u00e5 ungdom \u00f8nsker seg ensomhet og ensformighet som storbruker p\u00e5 noen av de f\u00e5 g\u00e5rdene som kanskje vil bli igjen med den landbrukspolitikken som vi n\u00e5 ser tegner seg. Vi m\u00e5 bel\u00f8nne milj\u00f8et og kutte overf\u00f8ringene til de st\u00f8rste brukene. Regjeringen varsler n\u00e5 satsing p\u00e5 st\u00f8rre bruk, heltidsb\u00f8nder og skattefradrag til de produksjonene som bidrar mest til overproduksjon, og minst til arbeidsplasser. Det er feil medisin og en konkurranselinje hvor norske b\u00f8nder aldri kan vinne. S\u00e5 til en sak som jeg er forskrekket over har v\u00e6rt helt frav\u00e6rende i denne debatten, nemlig at EFTA-domstolen i mai d\u00f8mte den norske arbeidsgiveravgiften som ulovlig som norsk skatte- og avgiftspolitikk, og vi vil n\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 videref\u00f8re den som transportst\u00f8tte fram til 2003 som en midlertidig ordning. Det dreier seg om, s\u00e5 vidt jeg vet, i n\u00e6rheten av 7 milliarder kr i st\u00f8tte til norsk n\u00e6ringsliv. Og hvis den faller, faller en av de aller viktigste b\u00e6rebjelkene for sm\u00e5bedriftene i distriktene bort. Det syns jeg n\u00e6ringskomiteen kanskje burde ha uttalt seg noe mer om og v\u00e6rt enig med SV i at her hadde vi trengt en prinsipiell gjennomgang og et system for \u00e5 kunne opprettholde st\u00f8tteniv\u00e5et etter 2003.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg og representanten Lysbakken er enige om at det \u00e5 dele rom p\u00e5 sykehjem er uverdig. Den forrige regjeringen, som Lysbakken var en del av, klarte ikke \u00e5 bygge nok sykehjemsplasser rundt omkring i kommunene, noe som har f\u00f8rt til at man f.eks. i Haugesund kommune n\u00e5 har stuet sammen folk p\u00e5 dobbeltrom, fordi man ikke har sykehjemsplasser nok, fordi den forrige regjeringen ikke bevilget nok penger. Denne regjeringen b\u00e5de bevilger mer penger i tilskudd for \u00e5 bygge flere sykehjemsplasser, og den har innf\u00f8rt en rabattordning, slik at hvis man blir innlagt p\u00e5 et dobbeltrom, s\u00e5 skal man f\u00e5 en rabatt, og det m\u00e5 koste kommunen noe \u00e5 gj\u00f8re dette. Lysbakken har uttalt at det er uverdig, og at det er dumt at man har en s\u00e5nn ordning. Hvordan kan man synes at det er dumt \u00e5 ha en slik ordning? Er det ikke rett at n\u00e5r man ikke f\u00e5r det tilbudet man har krav p\u00e5, b\u00f8r man f\u00e5 en rabatt for det, og s\u00e5 m\u00e5 det koste kommunen noe, slik at man bygger sykehjemsplasser, slik at man slipper \u00e5 m\u00e5tte bo p\u00e5 dobbeltrom, som man gj\u00f8r i Haugesund? Jeg er spent hva han har lyst \u00e5 si til p\u00e5r\u00f8rende i Haugesund, som er spent p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re hva Lysbakken mener om dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er utvilsomt viktig hvilke \u00f8konomiske ressurser vi bruker for \u00e5 n\u00e5 en vellykket integrasjon i v\u00e5rt samfunn, og ikke minst hvordan vi anvender disse ressursene. SV legger ikke skjul p\u00e5 at vi ikke er imponert over budsjettet slik det kommer til \u00e5 bli vedtatt. I budsjettet tar en ikke innover seg at det er over 100\u00a0000 arbeidss\u00f8kere uten fast arbeid i landet, og arbeidsledigheten er mye st\u00f8rre blant minoritetene enn blant majoriteten. Det legges ikke opp til klare og treffsikre tiltak for \u00e5 redusere arbeidsledigheten. Det samme gjelder spr\u00e5koppl\u00e6ringen. Vi tar ikke innover oss den realitet at det kommer veldig mange mennesker fra E\u00d8S-landene til landet neste \u00e5r, og at de trenger spr\u00e5koppl\u00e6ring og oppl\u00e6ring i samfunnsforhold i Norge for \u00e5 bli integrert i samfunnet. N\u00e5r jeg f\u00f8rst er p\u00e5 talerstolen, har jeg lyst til \u00e5 si at effekten av all \u00f8konomisk innsats fort kan bli \u00f8delagt dersom ikke samfunnsakt\u00f8rene er bevisst p\u00e5 hvordan vi f\u00f8rer debatten p\u00e5 dette feltet. Premissleverand\u00f8rene m\u00e5 vite at hvert ord er med p\u00e5 \u00e5 bestemme om debatten g\u00e5r i konstruktiv retning. I denne sammenhengen kan det trygt sies at statsr\u00e5d Erna Solbergs utspill i det siste har v\u00e6rt klart uheldige. For eksempel uttalte hun til Aftenposten et par uker tilbake at muslimer m\u00e5 begynne \u00e5 bidra i dette samfunnet, underforst\u00e5tt at de ikke gj\u00f8r det. Dette er ikke en heldig m\u00e5te \u00e5 f\u00f8re debatten p\u00e5. Noen dager etter \u00abgled\u00bb hun pent inn i en h\u00f8yst tvilsom reportasje i Dagsavisen, hvor hun var med p\u00e5 \u00e5 sementere et inntrykk som p\u00e5 feilaktig grunnlag ble fors\u00f8kt dannet. Det ble sagt at det var en menighet som bruker vielsesattester fra utlandet. Det er avvist. Jeg er veldig enig med statsr\u00e5den i innholdet, at vi skal rydde opp i de forholdene som vi mener er tvilsomme, og som begrenser kvinners \u2013 det v\u00e6re seg hvilken som helst religion \u2013 rettigheter. Men jeg er veldig uenig med statsr\u00e5den i m\u00e5ten denne debatten n\u00e5 etter hvert f\u00f8res p\u00e5, og jeg er veldig i tvil om det gir oss muligheter til \u00e5 rydde opp i de misforst\u00e5elsene som allerede er der. V\u00e5r innsats skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 rydde opp i misforst\u00e5elsene, ikke skape flere, slik jeg opplever at statsr\u00e5den har v\u00e6rt med p\u00e5 i det siste.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten til skadelidte etter straffbare handlinger som krenker livet, helsa eller friheten. Kjente eksempler p\u00e5 det er voldtekt og annen mishandling. Du kan f\u00e5 voldsoffererstatning selv om overgriper ikke straffes eller d\u00f8mmes for voldtekten. Dette kan f.eks. v\u00e6re aktuelt der straffesaken henlegges fordi det ikke foreligger tilstrekkelig med bevis. Det stilles strengere krav til bevis i straffesak enn i erstatningssak. Det er grunnen til det. Man kan f\u00e5 erstatning selv om overgriper ikke er kjent. Det er her vi er inne p\u00e5 noe av sakens kjerne. For det er den som er utsatt for vold og har krav p\u00e5 voldsoffererstatning, som skal ha fokuset. Det er den personen som skal ha, i tilfellet med voldsoffererstatning, en \u00f8konomisk hjelp til \u00e5 klare seg ut av den vanskelige situasjonen som da ofte oppst\u00e5r. For at voldsoffererstatninga skal ha en optimal virkning, er det viktig at den er romslig og at den utbetales raskt. Det offentlige tar det ekstra ansvaret det er \u00e5 sikre voldsofrene \u00f8konomisk sikkerhet for ekstra utlegg og kostnader, som for mange kan v\u00e6re umulig \u00e5 klare uten en slik erstatning. Det er viktig at voldsoffererstatninga ogs\u00e5 jevner ut forskjellen mellom fattig og rik i slike situasjoner, og det m\u00e5 heller ikke bli s\u00e5nn at det bare er de som har r\u00e5d til spesielle og dyre forsikringer som klarer en s\u00e5nn situasjon. Men raskere behandling, en bedre oppf\u00f8lging og oppjustering av voldsoffererstatningas \u00f8vre grense for \u00e5 kunne bruke dette i de aller mest kostnadskrevende tilfellene, tror jeg kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. En \u00f8kning fra 20 til 40 ganger grunnbel\u00f8pet er bra, det skal Regjeringa ha skryt for. Men det finnes mange tilfeller der maksbel\u00f8pet likevel ikke dekker de livslange kostnads\u00f8kninger som enkelte f\u00e5r. Dette, sammen med et enda sterkere fokus og en sterkere oppf\u00f8lging av offeret, ikke bare av overgriper \u2013 selvf\u00f8lgelig skal det ogs\u00e5 v\u00e6re noe fokus p\u00e5 overgriper for \u00e5 unng\u00e5 gjentakelse \u2013 er ogs\u00e5 l\u00f8nnsomt for samfunnet, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re viktig for den voldsutsatte. Som det er blitt sagt her tidligere, er opplevelsen av \u00e5 bli tatt vare p\u00e5 og det \u00e5 oppleve \u00e5 motta sine rettigheter viktig for resten av livet for den det gjelder, sammen med raske behandlinger. Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 politiet gj\u00f8re ferdig sitt arbeid f\u00f8rst. En forh\u00f8yet erstatning for fremtidige tap, vil v\u00e6re et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 bidra til f\u00e6rre nye mennesker p\u00e5 sosiale ytelser, trygd og annet. S\u00e5 er det fokuset p\u00e5 barn. Mye er sagt her allerede. Barnehus er en utrolig viktig og riktig satsing. Der skal igjen sittende statsr\u00e5d og regjering ha skryt, det er et veldig viktig omr\u00e5de. De grep som er blitt gjort rundt voldsoffererstatning, tror jeg ogs\u00e5 det er enighet om i opposisjonen og regjering. Men jeg tror vi kan gj\u00f8re enda mer i retning av fokusering og p\u00e5 underst\u00f8tting av voldsofre allerede i en veldig tidlig fase. Jeg tror det er bred enighet om at det b\u00e5de er mulig og n\u00f8dvendig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-11"}
+{"label": "1", "text": "Kommune\u00f8konomi dreier seg om at vi skal ha en moderne velferdsstat med en gratis og framtidsrettet skole som er s\u00e5 god og mangfoldig at alle har lyst til \u00e5 ha ungene sine der, som gir omsorg og pleie s\u00e5 eldre, syke og funksjonshemmede har mulighet til \u00e5 st\u00e5 opp n\u00e5r de vil, g\u00e5 p\u00e5 do n\u00e5r de vil, dusje n\u00e5r de sj\u00f8l mener det er p\u00e5 tide, og med barnehageplasser som er trygge og som folk har r\u00e5d til \u00e5 bruke. Folk vil ha flere og bedre tjenester, ikke f\u00e6rre og dyrere. Derfor mener SV at kommune\u00f8konomien m\u00e5 styrkes. Regjeringens og Fremskrittspartiets opplegg vil gi oss en d\u00e5rligere skole, det vil bli f\u00e6rre eldre som vil f\u00e5 god pleie, og vi vil f\u00e5 h\u00f8yere egenandeler og mer privatisering. SV kan ikke godta at gamle folk skal ligge uten pleie og tilsyn, eller at barn ikke skal f\u00e5 tilpasset oppl\u00e6ring og mulighet til \u00e5 komme seg ut av klasserommet for \u00e5 l\u00e6re om n\u00e6ringslivet, oppleve kultur og natur, og bes\u00f8ke f.eks. et aldershjem. Skal kunnskapsniv\u00e5et og kvaliteten i den offentlige skolen bli bedre, m\u00e5 kommune\u00f8konomien styrkes. SV vil styrke kommune\u00f8konomien med 8\u00a0milliarder\u00a0kr i 2003. Det har vi r\u00e5d til, for vi bruker ikke opp pengene p\u00e5 skattelette til de rikeste og p\u00e5 dyre og feilaktige sl\u00f8seprosjekter i Forsvaret. Vi bruker ikke mer penger enn Regjeringen gj\u00f8r, men vi bruker dem annerledes. Regjeringen og Fremskrittspartiet er i hvert fall \u00e6rlige. De innr\u00f8mmer at det blir kutt, og at det blir d\u00e5rligere. Hvis en skal si det litt humoristisk, kan vi kanskje konkludere slik: De mener at skolen er for dyr og bra, at de gamle og syke har det for bra, men at million\u00e6rene lider og m\u00e5 f\u00e5 f\u00f8rst! I stedet for \u00e5 bruke den muligheten som et rikt land har til \u00e5 styrke skolen, noe som er det viktigste vi kan gj\u00f8re, velger de en strategi som gj\u00f8r at elever som trenger tilpasset oppl\u00e6ring, ikke f\u00e5r det. N\u00e5 g\u00e5r vi tilbake til den skolen som jeg gikk i p\u00e5 1960-tallet \u2013 \u00e9n l\u00e6rer, \u00e9n klasse. De som trenger spesialundervisning, f\u00e5r det \u2013 \u00abthat\"s it\u00bb. Dette er den skolen H\u00f8yre harselerte med i valgkampen og kalte enhetskvern og likhetsskole, der alle elever skal l\u00e6re akkurat det samme samtidig fordi det ikke er penger til noe annet. Dette er en d\u00e5rlig skole, og dette er en skole som SV overhodet ikke vil finne seg i at vi skal ha. Jeg var p\u00e5 et folkem\u00f8te i Fredrikstad denne uka, og der er det mange engasjerte foreldre. De sier det slik, og jeg tror de har helt rett: N\u00e5 kan vi velge om vi vil l\u00e6re ungene v\u00e5re \u00e5 lese og skrive, om de skal bli glad i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen og ha lyst til \u00e5 l\u00e6re seg noe mer \u2013 eller vi kan gj\u00f8re det motsatte. Det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne ut hva som er lurt. Det valget har vi faktisk. Vi er et rikt land, og de fleste av oss blir rikere og rikere. Men det gjelder ikke alle. Denne kommuneproposisjonen gj\u00f8r ingenting for \u00e5 rette opp de forskjellene; tvert imot \u00f8ker de. Det er fattige barn i Norge. For dem er kommune\u00f8konomien viktig, b\u00e5de fordi de har behov for at skolen er s\u00e5 god at den kan gi dem det de ikke har r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 hjemme, og at sosialhjelpen f.eks. kan v\u00e6re slik at de kan ha r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 noe annet ogs\u00e5, f.eks. v\u00e6re med p\u00e5 fritidsaktiviteter, g\u00e5 i musikkorps eller p\u00e5 musikkskole. Det blir ikke \u00e9n krone mer til det i det kommuneopplegget vi har her n\u00e5. Tvert imot er det jo slik at noen av oss har f\u00e5tt skattelette i tusenkronersklassen. Jeg greier ikke \u00e5 skj\u00f8nne at jeg har hatt behov for det. Eldre og syke er helt prisgitt kommune\u00f8konomien. Eldreplanen har gitt mange fine boliger, men lite anstendig omsorg inne i boligene. Det er noen som m\u00e5 gj\u00f8re den jobben. Vi trenger flere hjelpepleiere, flere omsorgsarbeidere og sykepleiere, og n\u00e5 slutter mange fordi l\u00f8nn og arbeidsforhold er d\u00e5rlige, og folk sliter seg ut og blir syke. Det er alts\u00e5 slutt p\u00e5 den tida da Florence Nightingale dominerte i disse yrkene. N\u00e5 er det slik at man m\u00e5 ha en anstendig l\u00f8nn. SV vil ikke svikte de gamle, slik Fremskrittspartiet gj\u00f8r. De er opptatt av \u00e5 bygge mange sykehjem, mens de kutter i kommune\u00f8konomien s\u00e5 det blir mindre penger til l\u00f8nn til dem som skal jobbe der og ta seg av de gamle. Og da kan jeg si litt om l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Det m\u00e5 bli slik at staten dekker det \u00f8konomiske ved det de sj\u00f8l framforhandler, f.eks. n\u00e5r det gjelder l\u00e6reroppgj\u00f8ret. Kommunene m\u00e5 f\u00e5 den samme rammen for sitt l\u00f8nnsoppgj\u00f8r som staten fikk. Slik er det ikke i dag. N\u00e5 sitter kommunene igjen og m\u00e5 kutte i tjenestene for \u00e5 ha r\u00e5d til \u00e5 ansette nok folk til \u00e5 ta seg av gamle eller for \u00e5 ha nok l\u00e6rere i skolen. S\u00e5 til oppgj\u00f8ret om sykehusene: Jeg sa litt om det i replikken min til Arbeiderpartiet. Det er et statlig r\u00f8veri som skjer n\u00e5. Staten f\u00e5r lov \u00e5 legge igjen underskuddet p\u00e5 1,7\u00a0milliarder kr i fylkeskommunene, og fylkeskommunene skal alts\u00e5 drive videreg\u00e5ende skoler. Kanskje noe av det aller viktigste for n\u00e6ringslivet framover er at videreg\u00e5ende skoler bli gode og mangfoldige, har moderne utstyr og kan tilby et mangfold av studieretninger, slik at elevene kan f\u00e5 den utdanningen de trenger, og som de har lyst til \u00e5 ta. N\u00e5 blir det ikke slik, for det er en langsiktig gjeld som skal f\u00e5 lov \u00e5 ligge igjen der. I mitt hjemfylke trenger de \u00e5 ta opp l\u00e5n for \u00e5 modernisere de videreg\u00e5ende skolene, gj\u00f8re dem mer effektive og i tr\u00e5d med det n\u00e6ringslivet trenger. Men det f\u00e5r de ikke lov til, for n\u00e5 skal de sitte der med denne langsiktige gjelda \u2013 ikke bare for dette sykehusoppgj\u00f8ret, men jammen skal de f\u00e5 det for pensjonskostnadene ogs\u00e5. Dette blir det en d\u00e5rlig videreg\u00e5ende skole av, og for SV som et seri\u00f8st skoleparti er det en selvf\u00f8lge at staten skal gj\u00f8re opp regningene sine etter seg og ikke sende dem land og strand rundt til ungdommer i videreg\u00e5ende skole. At Fremskrittspartiet gj\u00f8r dette, er ikke s\u00e5 rart, at H\u00f8yre gj\u00f8r det, er rystende, de skulle jo v\u00e6re et skoleparti, og at Arbeiderpartiet ogs\u00e5 har l\u00f8pt fra disse l\u00f8ftene, det m\u00e5 jeg si SV er meget skuffet over. Regjeringen og Fremskrittspartiet har profilert seg p\u00e5 skattelette, og det har de gjort, den jobben har de oppfylt. Men det er noen skatter som \u00f8ker i dette landet, og det er egenandelene. De \u00f8ker ganske dramatisk. SV har foresl\u00e5tt av vi m\u00e5 lage en plan for \u00e5 f\u00e5 egenandelene ned. Det skal ikke v\u00e6re avgift og skatt p\u00e5 \u00e5 ha en funksjonshemning eller \u00e5 v\u00e6re kronisk sjuk. Dette burde v\u00e6re en hjertesak for Fremskrittspartiet, men heller ikke her har de greid \u00e5 legge breisida si til og sloss seg til en krone, verken i revidert eller i dette kommuneoppgj\u00f8ret. Det sitter faktisk ogs\u00e5 mange hundre unge p\u00e5 gamlehjem i Norge. Stortinget har lovet at dette skal det v\u00e6re slutt p\u00e5 i 2005. N\u00e5 fjerner Regjeringen og Fremskrittspartiet tilskuddet for \u00e5 flytte dem ut. For \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 se litt bedre ut, \u00f8remerker man 30 mill. kr av skj\u00f8nnspotten til form\u00e5let. Jeg tror at verken Fremskrittspartiet eller Regjeringen overhodet kan ha h\u00f8rt hva funksjonshemmedes organisasjoner sier: Tilbudene er for d\u00e5rlige n\u00e5! F\u00f8rst skal man alts\u00e5 kutte p\u00e5 d\u00e5rlige tilbud, s\u00e5 skal man \u00f8remerke bitte lite grann av det som er igjen, og s\u00e5 skal man tro at det blir veldig mye bedre av det. Med den farten som vi har i dag, risikerer de unge som blir skrevet inn p\u00e5 sjukehjem i dag og som kanskje er 20 \u00e5r, \u00e5 bli b\u00e5de 40 og 50 \u00e5r f\u00f8r de kommer ut derfra. Hvis dette tilskuddet ikke har virket godt nok, hvordan i all verden kan det da virke bedre ved at man fjerner pengene helt? Det er helt ubegripelig. Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 gi et bilde for \u00e5 beskrive hvordan dette ser ut. La meg si det slik at jeg st\u00e5r utenfor et offentlig toalett og m\u00e5 forferdelig p\u00e5 do. Jeg har 20 kr, og det er det det koster. S\u00e5 kommer kommunalminister Erna Solberg forbi i fykende fart, dulter bort i meg s\u00e5 fem kroner spretter ut av h\u00e5nden min, ruller av g\u00e5rde og forsvinner. S\u00e5 kommer Per Sandberg, den reddende engel, forbi, plukker opp igjen to av dem, og sier at n\u00e5 har han gjort en innmari god jobb med \u00e5 hjelpe meg. Men jeg m\u00e5 sp\u00f8rre: Kommer jeg i det hele tatt p\u00e5 do? Jeg mangler fremdeles de tre kronene som ble borte i det store skumpet. \u2013 Slik er det dette foreg\u00e5r. Det hjelper ikke \u00e5 \u00f8remerke eller \u00e5 finne igjen to\u2013tre kroner n\u00e5r det du trenger, egentlig er fem. SV st\u00e5r p\u00e5 det de har sagt og lovet om en statlig toppfinansiering for s\u00e6rlig ressurskrevende brukere, der Fremskrittspartiet n\u00e5 har l\u00f8pt fra det de har v\u00e6rt enig med SV om i flere \u00e5r. SV \u00f8nsker et storbytilskudd etter det prinsipp at alle kommuner som har store utgifter, skal f\u00e5 dekt dem etter samme system, og vi \u00f8nsker en utredning som gj\u00f8r at n\u00e5r man innlemmer f.eks. SFO-tilskuddet i inntektssystemet, m\u00e5 man f\u00e5 en gjennomgang av kriteriene slik at de tar h\u00f8yde for disse utgiftene til barn og unge. Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 ta opp de forslagene som SV er forslagsstiller eller medforslagsstiller til, og som ikke allerede er fremmet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror de aller fleste som har fulgt samfunnsdebatten i h\u00f8st, har sett at det har skjedd ting i samfunnet v\u00e5rt basert p\u00e5 hendelser utenfor Norge som har gjort at det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re store grep i statsbudsjettet for neste \u00e5r. N\u00e5r det gjelder hvorvidt man finner det mulig \u00e5 bygge ut den typen prosjekter representanten nevner \u2013 representanten sier i og for seg at jeg skal s\u00f8rge for at Fosen blir bygd ut \u2013 er nok heller ikke det en veldig seri\u00f8s styring av Statkraft. Men jeg skj\u00f8nner godt hva representanten vil. Det det handler om, er \u00e5 legge til rette for at denne typen prosjekter blir l\u00f8nnsomme. Da er jeg enig med mange av representantene, bl.a. Tina Bru, som har snakket om at dette handler om \u00e5 ta kraften i bruk, det handler om \u00e5 legge til rette for at vi n\u00e5r markeder med bedre betalingsvilje i Storbritannia. Der mener jeg regjeringen har gjort masse. Vi er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et avskrivingsregime som gj\u00f8r norske vindkraftprosjekter mer konkurransedyktige innenfor sertifikatsystemet, sammenliknet med Sverige.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 takke interpellanten for \u00e5 sette dette p\u00e5 dagsorden. I likhet med interpellanten er opposisjonen \u2013 i hvert fall Fremskrittspartiet \u2013 veldig spent p\u00e5 den tiden som ligger foran oss n\u00e5, og den saken som kommer til Stortinget. Det som er et lite problem, er at opposisjonen er veldig ut\u00e5lmodig. Vi synes det er synd at saken ikke har kommet f\u00f8r, men har ogs\u00e5 forst\u00e5else for at det blir jobbet grundig, slik at vi kan f\u00e5 p\u00e5 plass en skikkelig sak som gj\u00f8r at vi kan f\u00e5 et bedre barnevern. Det er et vanskelig tema, og n\u00e5r jeg h\u00f8rer p\u00e5 de talerne som har v\u00e6rt til n\u00e5, snakker de om \u00abbarns beste\u00bb. Hele veien snakker man om barns beste, barns beste. Hva er barns beste? Kanskje burde vi hatt en debatt om definisjonen av \u00abbarns beste\u00bb? Kanskje vi ogs\u00e5 burde endret det til \u00abbarns rettigheter\u00bb, at det er bedre \u00e5 ha \u00abrettigheter\u00bb i forhold til menneskerettskonvensjonen? N\u00e5r Raundalen-utvalget legger fram i sin rapport at vi skal rettighetsfeste dette i barnevernloven, h\u00e5per jeg det er et signal som statsr\u00e5d Lysbakken tar med seg. Statsr\u00e5den var inne p\u00e5 at terskelen for at barnevernet griper inn, ofte er for h\u00f8y, eller at terskelen er for lav. Det er vel kanskje det som er barnevernet i et n\u00f8tteskall, for for hver sak der vi ser at barnevernet kom for sent inn i bildet, og det blir et oppslag om det, kan vi ogs\u00e5 vise til eksempler p\u00e5 at barnevernet kom for tidlig inn. Det er dette som gj\u00f8r det s\u00e5 vanskelig med disse sakene. Det som er viktig, er: Hva er det som skal definere barns beste? Hva er det som skal definere den oppgaven som barnevernet har? Hva skal terskelen v\u00e6re for \u00e5 ta barna ut av hjemmet? Hvis det er mistanke om vold, overgrep og rus, mener Fremskrittspartiet at barnevernet m\u00e5 gripe inn s\u00e5 raskt som mulig. Interpellantens tema er akuttplasseringer. Vi ser veldig ofte \u2013 og det er alvorlig \u2013 at de rette tilbudene ikke er p\u00e5 plass ved akuttplasseringer. Det er viktig at mesteparten er i forhold til forebygging \u2013 det \u00e5 satse p\u00e5 at helses\u00f8ster, den funksjonen, og barnehager har en lavere terskel for \u00e5 melde fra til barnevernet og ikke minst til skole og politi. Men jeg tror at helses\u00f8ster, som ser den lille familien som kanskje trenger hjelp, eller har mistanke om noe, er en undervurdert instans. Det er bekymringsfullt n\u00e5r du ser at veldig mange kommuner reduserer og ikke klarer \u00e5 styrke helses\u00f8sterfunksjonen. Det er viktig at vi spiller p\u00e5 lag for familiene, og ikke minst for barna. Da er det viktig med hjelpetiltak i hjemmet s\u00e5 tidlig som mulig, slik at vi kan pr\u00f8ve \u00e5 hjelpe disse barna. S\u00e5 vet vi at det er viktig \u2013 og det sa ogs\u00e5 Raundalen i sin rapport \u2013 \u00e5 bedre og styrke samspillet mellom foreldre og barn. Det er flere av rapportene som har kommet n\u00e5, som peker p\u00e5 at tidlig forebygging er noe som er veldig viktig. N\u00e5r du g\u00e5r til det drastiske skrittet at du er n\u00f8dt til \u00e5 ta barn ut av hjemmet og staten skal overta det ansvaret, er det viktig \u00e5 ha p\u00e5 plass et godt tilbud til disse barna. Vi ser bare altfor ofte at veldig mange av disse ungene m\u00e5 flytte. Det kommer en sak i Bergens Tidende om ikke lenge som viser at veldig mange barn flytter opptil fem og seks ganger i l\u00f8pet av et par \u00e5r. Det er ikke holdbart. Det er noe som vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5, og jeg forventer at statsr\u00e5den tar tak i det ogs\u00e5, for denne regjeringen har bevisst bygd ned veldig mange institusjonsplasser til fordel for fosterfamilier. Det kan v\u00e6re vel og bra p\u00e5 grunn av at du tenker at en fosterfamilie er mer lik en vanlig familie. Men det er ikke alle unger som er like. Noen unger trenger et forsterket fosterhjem, noen trenger andre fosterhjem, og noen trenger institusjonsplasser. Derfor er det viktig, i hvert fall slik Fremskrittspartiet ser det, at vi m\u00e5 ha et mangfold i behandlingsplasser til disse barna, for n\u00e5r du tar et barn ut av en utrygg situasjon i en familie, er det viktig \u00e5 skape trygghet for disse barna, slik at de f\u00e5r den tryggheten de ikke har hatt f\u00f8r. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass gode tiltak. Det er et godt initiativ \u00e5 ta denne interpellasjonen. Jeg tror nok vi skal ha flere debatter om barnevern f\u00f8r regjeringen legger fram en sak. Jeg h\u00e5per at det blir tatt raskt tak i dette. Jeg skal ikke g\u00e5 noe s\u00e6rlig inn p\u00e5 rapporten, for den tror jeg vi skal f\u00e5 diskutere ganske ofte framover i forhold til det biologiske prinsipp.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Eg kjenner meg ikkje igjen i det at Statsbygg er ein firkanta etat. Eg minner om det eg sa i mitt fyrste svar: N\u00e5r det gjeld husleigeberekninga for Justisbygget i Kristiansand, var politiet og domstolen samde om at det skulle vere lik husleige pr. kvadratmeter, uavhengig av om det var eit nybygg eller eksisterande bygningsmasse. Det var d\u00e5 avkl\u00e5ringane i arealfordelinga blant leigetakarene var ferdige, at ein kopla inn kontraktsforhandlingar mellom Statsbygg, Justisdepartementet og Politidirektoratet. Eg minner \u00f2g om at Justisdepartementet har ein avtale som seier at dei f\u00e5r dekt to tredelar av den auka husleiga. Det har vore det same sidan 2003. I tillegg har denne regjeringa auka betydeleg overf\u00f8ringane til politiet. S\u00e5 eg ser ingen grunn til at Statsbygg skal ta grep her for \u00e5 gjere noko med husleiga for Justisbygget i Kristiansand.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-10"}
+{"label": "1", "text": "Eg la merke til at statsr\u00e5den i sin \u00abstore linjer\u00bb-tale i Bergen veldig tidleg i talen sa \u00abVi \u00f8nsker motstand, kritikk og direkte tale.\u00bb Sidan ho ikkje fekk s\u00e5 mykje med seg fr\u00e5 budsjettkonferansen til regjeringa, skal ho f\u00e5 det. Det synest eg ho fortener, b\u00e5de her i salen og andre stader. Det einaste tydelege eg hittil har f\u00e5tt ut av kulturpolitikken til regjeringa, er at vi g\u00e5r fr\u00e5 kulturl\u00f8ft til kulturkutt. Vi n\u00e5dde 1 pst. av statsbudsjettet til kultur. Det varte ca. ein m\u00e5nad med ei ny regjering f\u00f8r det var borte. Kvifor var 1 pst.-m\u00e5let viktig? Punkt \u00e9in: Fordi det tok kultur opp i \u00abPremier League\u00bb fr\u00e5 divisjonen under og gjorde det til eit tungt politisk felt. Det var den f\u00f8rste store fellessatsinga til dei raud-gr\u00f8ne \u2013 f\u00f8r vi danna regjering \u2013 \u00e5 f\u00e5 det p\u00e5 plass. Det er det f\u00f8rste merkbare kuttet til den nye regjeringa, \u00e5 f\u00e5 det vekk. Punkt to: Fordi det har skapt meir aktivitet og meir kvalitet p\u00e5 mange felt, som Enger-utvalet viser, sj\u00f8lv om det sj\u00f8lvsagt st\u00e5r igjen store utfordringar. Det er derfor det er behov for nye kulturl\u00f8ft, ikkje fleire kulturkutt. Eg m\u00e5 berre f\u00e5 p\u00e5tale eit par ting her. Det m\u00e5 vere grenselaust positivt at kultur innanfor mange departement er inne i Kulturl\u00f8ftet, med mindre ein har den forst\u00e5inga av kultur at kultur er det som til ein kvar tid er p\u00e5 budsjettpostane til Kulturdepartementet. Men det er det ikkje. Kultur er breitt og viktig i samfunnet. Det som er utanfor budsjettpostane til Kulturdepartementet, b\u00f8r definitivt vere ein del av Kulturl\u00f8ftet. N\u00e5r representanten Harberg skryt av ei stor satsing p\u00e5 folkebiblioteka p\u00e5 12 mill. kr, men kallar milliardar til Kulturl\u00f8ftet for ein bl\u00f8ff, d\u00e5 er det ingen proporsjonar i det. Nokre av dei tinga Kristeleg Folkeparti og Venstre fekk til i budsjettet i forhandlingane, var etter mitt syn viktige. Eg vil s\u00e6rleg trekkje fram kunstnarstipenda. Men fortsatt meiner eg at samanlikna med det raud-gr\u00f8ne budsjettet, er det s\u00e6rleg uheldig at kulturskuletimen er borte, at pressest\u00f8tta ikkje er trappa opp, at ein kuttar til musikk- og filmfond, og at ein kuttar i st\u00f8tta til Kulturr\u00e5det, som s\u00e6rleg kan g\u00e5 ut over dei mange organisasjonane som driv med viktig arbeid med lesing utanfor skulen. Eg skal komme tilbake igjen til det i eit eige innlegg seinare. Dei varsla ein stor fridomsreform. Eg gler meg til den debatten. Eg trur det kan vere spennande og viktige ting \u00e5 hente i \u00e5 avgrense byr\u00e5krati, forenkle og gi meir tillit til kunstnarar ute. Men eit fridomsomgrep som berre ser p\u00e5 korleis ein skal ta vekk styring, forl\u00e9t den liberale tradisjonen for eit lite hundre\u00e5r sidan. Det f\u00f8rre hundre\u00e5rets viktigaste liberale filosofar, John Rawls, J\u00fcrgen Habermas og andre, er opptatt av at fridom ikkje kan vere noko som nokon skal ha p\u00e5 kostnad av andre, men m\u00e5 vere alle sin rett til fridom. Derfor er fridom \u00f2g ein rett den einskilde skal ha overfor staten og marknaden, men det er \u00f2g fellesskap som skal fordele og sikre alle fridom og moglegheit til \u00e5 utfolde seg. Det gjeld ikkje berre \u00e5 ha fridom fr\u00e5, men \u00f2g \u00e5 ha fridom til. Kulturl\u00f8ftet var eit stort prosjekt, og vil bli det igjen i framtida for \u00e5 skape fleire uttrykk, gi fleire kunstnarar moglegheiter, og gi oss som er kulturbrukarar tilgang til meir kultur. Dermed aukar fridomen i samfunnet p\u00e5 den m\u00e5ten. Eg vil gjerne utfordre H\u00f8gre og Framstegspartiet til \u00e5 hente fram alle hordane av menneske som oppfattar at Kulturl\u00f8ftet tok fr\u00e5 kunstnarar og kulturarbeidarar i Noreg fridom, eller at vi som er brukarar av kultur vart fr\u00e5tatt fridomen v\u00e5r gjennom Kulturl\u00f8ftet. Eg har til gode \u00e5 m\u00f8te dei! Vi i SV vil no satse p\u00e5, i budsjetta v\u00e5re og i arbeidet v\u00e5rt, \u00e5 vidareutvikle grunnmuren, som mange har vore inne p\u00e5, og setje opp ein kunst- og kunstnarpolitikk. Kulturl\u00f8ftet I og II har ikkje i tilstrekkeleg grad klart \u00e5 vidareutvikle og skape ein god kunst- og kunstnarpolitikk som tar tak i kunstnarars levek\u00e5r, og heller ikkje korleis vi skal m\u00f8te digitaliseringa, som er ei stor, vanskeleg og felles utfordring vi har. Det som m\u00e5 liggje i botn for alle satsingar p\u00e5 kvalitet, mangfold og fridom, er nemlig at kvalitet kostar. Fridom, mangfold og kvalitet m\u00e5 ikkje bli store ord som legitimerer kutt p\u00e5 kultur. Det m\u00e5 framleis vere vekst i kulturbudsjetta. Til slutt tek eg opp SVs forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-10"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representanten Andr\u00e9 Kvakkestad og meg selv vil jeg fremme to forslag, det f\u00f8rste om endringer i straffeprosessloven for \u00e5 gi utvidet adgang til bruk av DNA-bevis i straffesaker, og det andre om \u00e5 utvide adgangen til \u00e5 bruke forenklet forelegg som straffereaksjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg merket meg at statsr\u00e5den ikke svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let som jeg stilte ham. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l var f\u00f8lgende: Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at man ogs\u00e5 foretar en gjennomgang av disse regulatorene, samvirkeorganisasjonene, som bl.a. sitter med betydelig markedsmakt? Videre: VG Nett kan i dag bl.a. opplyse om bes\u00f8kstallene bare n\u00e5 i p\u00e5sken knyttet til valfarting og handel i Sverige, dvs. tapte inntekter for norsk detaljvarehandel. Bare i p\u00e5skeuka var det 472 000 bes\u00f8kende fra Norge for \u00e5 handle i Sverige. De tre st\u00f8rste sentrene der, i Svinesund, i Charlottenberg og i T\u00f6cksfors, omsatte for 264 mill. kr i den p\u00e5skeuka. Dette er tapte n\u00e6ringsmiddelarbeidsplasser i Norge. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den: N\u00e5r vil statsr\u00e5den gripe fatt i denne problemstillingen, slik at vi kan f\u00e5 lavere priser og dermed \u00f8kt sysselsetting i n\u00e6ringsmiddelindustrien i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan forsikre om at jeg har meget god dialog og kontakt med ledelsen ved H\u00f8gskolen i Bergen og er godt informert om b\u00e5de skuffelsen og deres syn p\u00e5 saken. Jeg har - og trenger - l\u00f8pende informasjon fra dem. N\u00e5r det gjelder v\u00e5r prioriteringsliste, er det en synliggj\u00f8ring av de tre viktigste prosjektene. Det betyr ikke at lista ikke er lengre enn disse tre. Jeg vil kjempe for at n\u00e5r det til enhver tid er en mulighet, en \u00e5pning i storting og regjering for \u00e5 f\u00e5 realisert et bygg, skal vi fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 fram s\u00e5 mye som mulig. For det er et stort behov, jeg er helt enig med representanten i det, men vi er avhengig av \u00e5 f\u00e5 nettopp det klarsignal vi trenger, for \u00e5 f\u00e5 disse prosjektene i gang. S\u00e5 jeg skal love at jeg kommer til \u00e5 f\u00f8lge H\u00f8gskolen i Bergen meget tett, og jeg er fullstendig klar over den situasjon h\u00f8yskolen er i. Situasjonen er den samme n\u00e5r det gjelder en del andre bygg, men vi er veldig tydelige p\u00e5 at Bergen har prioritet i de sakene vi har p\u00e5 topp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-30"}
+{"label": "1", "text": "Det gjelder forslag nr.\u00a04, fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og representanten Simonsen, der vi ikke st\u00e5r sammen med dem, om \u00e5 opprette en kiropraktorutdanning. I utgangspunktet mener vi at det er en sak for institusjonene \u00e5 opprette nye studietilbud, men i og med at det er kommet et forslag, vil jeg oppfordre min gruppe til \u00e5 stemme for dette forslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen har tidligere fors\u00f8kt \u00e5 vedta hva slags type teknologi som skal brukes, og vi har tidligere i dag sett hvordan det har g\u00e5tt. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er en oppf\u00f8lging av hovedsp\u00f8rsm\u00e5let som representanten Andersen Eide stilte. Komiteen var hos Havforskningsinstituttet s\u00e5 sent som p\u00e5 mandag. Der viste man rett og slett til at det historisk er lavere r\u00f8mningstall n\u00e5 enn det var tidligere, dvs. at man har f\u00e5tt ned r\u00f8mningstallene. S\u00e5 fikk man dessverre denne situasjonen p\u00e5 Hitra, men heldigvis var det stor fisk og det skjedde om vinteren, dvs. at sannsynligheten for en stor oppgang i elvene faktisk er liten. Jeg har tidligere utfordret statsr\u00e5den p\u00e5 et omr\u00e5de. Det er klart at vi m\u00e5 gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 forhindre denne type r\u00f8mning, som gjerne skjer i forbindelse med at det ligger en br\u00f8nnb\u00e5t inntil merden eller annet. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er f\u00f8lgende: Vil statsr\u00e5den se p\u00e5 muligheten for \u00e5 innf\u00f8re krav om kameraoverv\u00e5king av denne type operasjoner, n\u00e5r br\u00f8nnb\u00e5ter ligger ved merd?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for den omtalen jeg her fikk. Dette er vel det siste innlegget jeg har i en ren landbruksdebatt her i Stortinget. Jeg g\u00e5r ut av Stortinget n\u00e5 p\u00e5 fredag, i hvert fall n\u00e5r det gjelder praktisk virksomhet i denne salen. Det er selvf\u00f8lgelig viktig som statsr\u00e5den sier, at mangfoldet betyr mye. Dette har vi diskutert mange ganger \u2013 ysterier og andre m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 fram spesialiteter p\u00e5. Men det m\u00e5 jo ikke overskygge at det st\u00f8rste antallet b\u00f8nder lever av bulkproduksjonen, og at dette andre bare kan bli et supplement til den tradisjonelle og sentrale landbruksproduksjonen. Representanten Enoksen nevnte dette med 16\u201317 melkekyr, og at vi har \u00f8kt med noen i denne fire\u00e5rsperioden. Hvis vi ser hva v\u00e5re naboland har gjort for \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige, s\u00e5 hadde man p\u00e5 1970-tallet omtrent like mange kuer i alle de nordiske land. Danskene l\u00e5 litt foran. For fem \u00e5r siden hadde svenskene 30, danskene 60 pr. melkebonde, og finnene er p\u00e5 full fart fremover. Hva viser det? Jo, det viser at alle de andre nordiske landene tilpasser seg virkelighetens verden, bare ikke Norge. Her holder vi oss omtrent p\u00e5 det samme antallet. S\u00e5 de andre landene i Norden har en utvikling i tr\u00e5d med det Fremskrittspartiet st\u00e5r for, for \u00e5 f\u00e5 rasjonelle enheter og for \u00e5 f\u00e5 overlevelsesmuligheter. Se p\u00e5 Finland, som har omtrent de samme sosiale institusjoner, samme folketall, ligger p\u00e5 de samme breddegrader, osv.: Der har matvareprisene de siste ti \u00e5r g\u00e5tt betydelig ned, og samtidig har den finske bonde en framtidstro. Det synes jeg ogs\u00e5 denne regjeringen kunne l\u00e6re litt av. \u00abLook to Finland\u00bb og se hva de har f\u00e5tt til i landbrukspolitikken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-14"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder diskusjonen om \u00f8remerking, tror jeg det er flere som m\u00e5 lese de gamle budsjettproposisjonene litt mer n\u00f8ye. Jeg har lyst til \u00e5 si til representanten Storberget, som innledet med \u00e5 sp\u00f8rre om det egentlig er s\u00e5 galt at Arbeiderpartiet er enig med regjeringen om budsjettet. Nei, det er definitivt ikke galt, det er veldig bra. Det som er spesielt, er at representantene Storberget, Henriksen og Tajik, sistnevnte med en ligning knyttet til dunjakker og stillongs, eller str\u00f8mpebukser, later som om de gj\u00f8r s\u00e5 mye mer enn det de gj\u00f8r. Realiteten er at n\u00e5r Storberget f.eks. snakker om at man kunne tatt 10 pst. av lettelsene i formuesskatten og brukt p\u00e5 vedlikeholdsetterslepet i fengslene, s\u00e5 kunne jo Arbeiderpartiet foresl\u00e5tt det i sitt alternative statsbudsjett. Men det gj\u00f8r de ikke. Selv om de kutter formuesskatten, prioriterer de likevel ikke opp justisfeltet. Det er derfor jeg synes det blir en litt rar avslutning p\u00e5 denne debatten n\u00e5r opposisjonen sier at regjeringen bygger sitt arbeid p\u00e5 det tidligere regjeringer har gjort. Alt det gamle er egentlig bygget p\u00e5 den tidligere regjeringens politikk. Noe av det er det, noe av det har v\u00e6rt viktig for at man skal klare \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lsettingene man har, f.eks. om opptaket til Politih\u00f8gskolen. Men det er veldig mye annet som overhodet ikke er det. Arbeiderpartiet har alts\u00e5 mange, mange flere milliarder kroner \u00e5 fordele i sitt alternative statsbudsjett, men de velger likevel \u00e5 prioritere andre ting enn satsing p\u00e5 justisfeltet. Det synes jeg er greit, men jeg synes ikke det er greit at man fors\u00f8ker \u00e5 late som om noe annet er tilfellet. Jeg synes vi f\u00e5r st\u00e5 i de prioriteringene vi har, enten vi er i posisjon eller i opposisjon. Det g\u00e5r rett og slett ikke an \u00e5 si at regjeringen kunne prioritert opp dette vesentlig mer n\u00e5r de selv ikke gj\u00f8r det i egne budsjetter. Vi er alle enige om at det er behov for \u00e5 sikre flere plasser i kriminalomsorgen. Det er s\u00e6rlig behov for lukkede fengselsplasser. Det som er utfordrende med lukkede fengselsplasser, er at de bygges ikke over natten, det tar noe tid. Der har den forrige regjeringen satt i gang kvalitetssikringsprosjekt p\u00e5 noen omr\u00e5der. Denne regjeringen har fulgt opp noen av dem, og vi kommer tilbake med en helhetlig kriminalomsorgsmelding f\u00f8r jul. Jeg synes vi skal v\u00e6re redelige mot hverandre og st\u00e5 i det vi selv faktisk foresl\u00e5r \u2013 enten vi er i regjering eller ikke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Statsministeren sier til Sandberg at Regjeringen ikke er passiv. Men n\u00e5r det gjelder Nasjonal transportplan for den neste perioden, har man faktisk en reduksjon de f\u00f8rste \u00e5rene p\u00e5 545\u00a0mill.\u00a0kr i forhold til vedtatt Nasjonal transportplan \u2013 pluss 600\u00a0mill.\u00a0kr pr. \u00e5r som Sem-erkl\u00e6ringen har lovet det norske folk. S\u00e5 sier statsministeren at det er ikke s\u00e5 dystert. Men det er veldig dystert for de 100\u00a0000 menneskene som g\u00e5r arbeidsledige og st\u00e5r i k\u00f8. Det er ca. 10\u00a0000 anleggsarbeidere som g\u00e5r ledige og hever arbeidsledighetstrygd. Det er en \u00f8kning i antall drepte i trafikken p\u00e5 grunn av at vi ikke investerer i nye og bedre veier, firefeltsveier med midtdeler. Vil det ikke v\u00e6re bedre \u00e5 sette disse 10\u00a0000 anleggsarbeiderne i arbeid for \u00e5 bygge opp dette landet, for \u00e5 redde alle de livene som g\u00e5r tapt i trafikken i dag, og alle som blir skadd i trafikken i dag, pluss \u00e5 f\u00e5 n\u00e6ringene ute i distriktene og rundt om i dette landet p\u00e5 fote igjen, slik at de kan konkurrere og levere produktene sine til markeder ute i Europa og i det sentrale \u00f8stlandsomr\u00e5det, og tjene penger p\u00e5 det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er veldig opptatt av \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass obligatorisk bompengebrikke, for det vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre at kostnadene i bomstasjonene blir likt fordelt p\u00e5 alle transport\u00f8rene uavhengig av nasjonalitet. Dette arbeidet er under fullt trykk og vil bli sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring ganske snart. Det som har gjort at det har tatt litt tid, er rett og slett at det er en del arbeid som p\u00e5g\u00e5r med fornyelse av bompengebrikkesystemet. Det er en del problematikk ved detaljer der som ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re avklart f\u00f8r en kan sende dette ut som en endelig forskriftsendring, slik at en ikke ender opp med \u00e5 lage en forskrift som m\u00e5 revideres kort tid etterp\u00e5. Jeg synes det er veldig bra at Arbeiderpartiet ogs\u00e5 har trykk p\u00e5 dette. Da er det et samlet storting som \u00f8nsker det, og jeg er veldig glad for at vi ogs\u00e5 har st\u00f8tte i det arbeidet, for dette er et arbeid som vi har videref\u00f8rt fra den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. Vi \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8rge for at det blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, og derfor har det tatt litt mer enn seks m\u00e5neder og ikke \u00e5tte \u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-24"}
+{"label": "0", "text": "Det er mulig at hukommelsen min begynner \u00e5 svikte, men jeg mener at vi flere ganger i denne sal har diskutert nettopp elevers mulighet til \u00e5 ta fag p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5. Jeg har hatt inntrykk av at selv de mest ytterligg\u00e5ende partiene p\u00e5 motsatt side av Fremskrittspartiet har v\u00e6rt enig i at det er et m\u00e5l at flest mulig elever f\u00e5r l\u00e6re p\u00e5 det niv\u00e5et de er p\u00e5, rent faglig sett. Hvordan man l\u00f8ser dette rent administrativt, er selvf\u00f8lgelig en annen sak, men det m\u00e5 det g\u00e5 an \u00e5 f\u00e5 til uten at man dramatisk \u00f8ker byr\u00e5kratiet i den norske skolen. I hvert fall trodde jeg, som jeg sier igjen, at det var en enighet i denne sal blant alle partier i Stortinget om at det var viktig at alle norske elever skulle ha muligheten til \u00e5 utvikle seg faglig sett og f\u00e5 undervisning p\u00e5 det niv\u00e5et de faktisk ligger p\u00e5. Hvis Arbeiderpartiet har g\u00e5tt bort fra det siden rundt juletider, er det greit \u00e5 f\u00e5 bekreftet her i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal som sagt vurdere det \u2013 og vi gj\u00f8r det i disse dager \u2013 og jeg vil komme tilbake til Stortinget n\u00e5r vi har foretatt den vurderingen. Jeg har lyst til \u00e5 understreke at klimasp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 klimautfordringene \u2013 er et av verdens aller viktigste sp\u00f8rsm\u00e5l innenfor milj\u00f8sektoren, og derfor har Regjeringen veldig store ambisjoner p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg kan forsikre Stortinget om at dette er et arbeid som har veldig h\u00f8y prioritet i Regjeringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-11"}
+{"label": "1", "text": "Dette policydokumentet vil selvf\u00f8lgelig v\u00e6re offentlig og tilgjengelig for offentlig debatt, men det vil m\u00e5tte behandles av oss, ikke minst ogs\u00e5 i samarbeid med helse- og omsorgsministeren og kanskje ogs\u00e5 andre ministere for \u00e5 f\u00e5 denne koordinerende effekten, som jo er hele hensikten med dette. S\u00e5 m\u00e5 vi til enhver tid vurdere hvordan dette kommer tilbake til Stortinget. At dette vil v\u00e6re et dokument som ogs\u00e5 representanten Gundersen vil ha anledning til \u00e5 se og ha synspunkt p\u00e5 i den offentlige debatt, er helt \u00e5penbart, og s\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 anledning til \u00e5 se i hvilken form vi kommer tilbake. Men jeg f\u00f8ler meg jo ganske trygg p\u00e5 at om ikke vi kommer til Stortinget med det, vil Stortinget p\u00e5 en eller annen m\u00e5te \u00f8nske \u00e5 f\u00e5 det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ville komme med en forsiktig antydning om at jeg mener at akkurat n\u00e5r det gjelder barnefordelingssaker, er likestillingen kj\u00f8rt rett i gr\u00f8ften. Derfor synes jeg egentlig at det er veldig bra at vi har denne diskusjonen, for jeg tror at det \u00e5 holde levende denne diskusjonen om hvordan vi kan oppn\u00e5 likestilling n\u00e5r det gjelder foreldrenes mulighet til \u00e5 ta del i oppdragelsen av ungene sine, er veldig viktig. Jeg synes vi er kommet et stykke p\u00e5 vei. Det er s\u00e5nn at 12\u00a0pst. av de ungene som bor sammen med \u00e9n av foreldrene sine, bor i dag sammen med far. Og dette har det faktisk ikke v\u00e6rt noen utvikling p\u00e5. Det har i l\u00f8pet av de siste 15 \u00e5rene som har g\u00e5tt, ikke v\u00e6rt flere overhodet som har bodd sammen med far. Det betyr at vi egentlig ikke har lyktes med den politikken vi \u00f8nsker. Det finnes i dag ingen oversikt over hvor mange som lever med delt omsorg, selv om jeg vet at departementet jobber med \u00e5 f\u00e5 det p\u00e5 plass. En av grunnene til dette er at n\u00e5r 90\u00a0pst. av kvinnene ikke \u00f8nsker \u00e5 gi far hovedomsorgen ved en skilsmisse, sier det noe om samfunnets syn, at man gjerne setter likhetstegn mellom det \u00e5 v\u00e6re mor og det \u00e5 v\u00e6re kvinne. Og det er faktisk en ting som verken kvinner eller menn \u2013 eller barn \u2013 har interesse av skal fortsette \u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn. Jeg vil ha likestilling, og jeg vil at barn skal ha to foreldre som tar \u2013 og har \u2013 ansvar for oppdragelsen av ungene sine. Erfaringer viser at de fedrene som tar mest ansvar for ungene etter en skilsmisse, og som tar mest ansvar for ungene under oppdragelsen, er de fedrene som ogs\u00e5 har v\u00e6rt hjemme og tatt en god del f\u00f8dselspermisjon. Det er oppmuntrende, og det viser at politikk faktisk funker. Derfor synes jeg at flertallet her i salen er lite grann puddingaktige og lite grann feige n\u00e5r de ikke er med p\u00e5 v\u00e5rt forslag om \u00e5 se p\u00e5 hvordan de gj\u00f8r det p\u00e5 Island. Der har de har innf\u00f8rt en ordning hvor en tredjedel av f\u00f8dselspermisjonen g\u00e5r til far, en tredjedel g\u00e5r til mor, og en tredjedel er det opp til foreldrene \u00e5 velge hva man skal gj\u00f8re med. S\u00e5 er jeg skuffet over at flertallet her i salen ikke har skj\u00f8nt at \u00f8konomi faktisk spiller en rolle for folk, ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer til disse vanskelige sakene. Jeg er spesielt skuffet over at Fremskrittspartiet ikke er med p\u00e5 v\u00e5rt forslag om at overgangsst\u00f8nad ogs\u00e5 skal gis til jenter \u2013 unge jenter spesielt \u2013 som er i en situasjon der det vil v\u00e6re naturlig for dem \u00e5 velge delt omsorg, men der det vil v\u00e6re en \u00f8konomisk katastrofe for dem \u00e5 gi fra seg hovedomsorgen for ungen, rett og slett fordi de da vil miste muligheten til \u00e5 f\u00e5 de pengene. Jeg vil si at jeg er veldig glad for den biten som g\u00e5r p\u00e5 at flertallet n\u00e5 slutter opp om \u00e5 fjerne begrepet vanlig samv\u00e6rsrett. Jeg vil gjerne utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 akkurat det punktet og sp\u00f8rre hvordan hun har tenkt \u00e5 f\u00f8lge opp v\u00e5r fellesmerknad p\u00e5 side\u00a028.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-27"}
+{"label": "0", "text": "SIVA har hatt viktige oppgaver innenfor det offentlige virkemiddelapparatet. Foretaket har bidratt gjennom sitt innovasjonsnettverk til \u00e5 etablere industriparker, forsknings- og kunnskapsparker, inkubatorer, n\u00e6ringshager samt s\u00e5korn- og ventureselskap, alts\u00e5 et bredt spekter av virkemidler og omr\u00e5der \u00e5 jobbe p\u00e5. Man har f\u00e5tt utviklet en infrastruktur for innovasjon over det ganske land. Helt siden eierskapet til SIVA ble overf\u00f8rt fra Kommunal- og regionaldepartementet til N\u00e6rings- og handelsdepartementet har man ventet p\u00e5 avklaringer om hvilken rolle det skal spille. Meldingen inneholder viktige f\u00f8ringer for hvilke oppgaver foretaket skal inneha p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der. Regjeringen mener SIVA fortsatt skal v\u00e6re et selvstendig organ, som skal arbeide videre innenfor virksomhetsomr\u00e5dene eiendom og innovasjon og i et tett samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet. Fremskrittspartiet gir departementet st\u00f8tte n\u00e5r det gjelder SIVA som selvstendig selskap, og at en skal tilby tilretteleggende eierskap og nettverk for innovasjon. Meldingen gir en positiv omtale av foretaket som redskap og tilrettelegger av innovasjonsnettverket i Norge. Her er mye oppn\u00e5dd gjennom et engasjement b\u00e5de som utvikler og medeier i de ulike innovasjonsselskapene. Dette har ogs\u00e5 resultert i deltakelse fra ca. 1\u00a0000 medeiere av ulike kategorier, alt fra private og institusjonelle investorer til universitet, forsknings- og utviklings- og finansinstitusjoner samt industribedrifter. SIVA-nettverket dreier seg om ca. 65\u00a0innovasjonsmilj\u00f8er over hele landet. 1\u00a0500 bedrifter er knyttet til milj\u00f8ene, med tilsig av n\u00e6rmere 200 virksomheter \u00e5rlig. Fremskrittspartiet mener SIVAs rolle knyttet til oppbygging av innovasjonssystemer fortsatt er viktig. Derfor b\u00f8r SIVA v\u00e6re rustet til \u00e5 gj\u00f8re en jobb med videreutvikling, oppgradering og effektivisering av innovasjonssystemene. Vi er ogs\u00e5 opptatt av at SIVA skal ha et engasjement innenfor eiendomsomr\u00e5det, men at man unng\u00e5r \u00e5 g\u00e5 inn i markedet i direkte konkurranse med private akt\u00f8rer. SIVA legger gjennom sin infrastrukturdeltakelse til rette b\u00e5de for utenlandske etableringer i Norge og norske etableringer ute. Gjennom \u00e5 investere i attraktiv og konkurransedyktig fysisk infrastruktur her hjemme har en rekke utenlandske bedrifter etablert seg i Norge. Dette gir effekt ikke bare i form av verdiskaping og arbeidsplasser, man f\u00e5r en rekke investeringer fra utlandet i forskningsbaserte etableringer rundt om i innovasjonsnettverket i tillegg. Man f\u00e5r trukket inn internasjonal industrikompetanse og kapital av betydning for den industrielle nyskapingen i landet v\u00e5rt. N\u00e5r det gjelder SIVAs engasjement i n\u00e6ringsparker i utlandet, var det er samlet komite som ved behandlingen av virkemiddelproposisjonen gikk inn for \u00e5 sluttf\u00f8re engasjementet i n\u00e6ringsparken i Baltikum, men komiteen var positiv til \u00e5 videref\u00f8re arbeidet i Nordvest-Russland. Vi mener det er behov for en mer offensiv satsing i nordomr\u00e5dene, og at SIVA b\u00f8r ha et nettverksengasjement og en infrastrukturrolle hvor ogs\u00e5 n\u00e6ringshagen i Murmansk er med. N\u00e6ringskomiteen fikk gjennom sitt bes\u00f8k i dette omr\u00e5det 8. og 9.\u00a0september et innblikk i at nordomr\u00e5dene er blant de mest interessante i verden n\u00e5r det gjelder olje-, gass- og fiskeressurser. Her er det betydelige muligheter for norske bedrifter hvis man ogs\u00e5 legger forholdene til rette fra norske myndigheters side. Det m\u00e5 selvsagt v\u00e6re en forutsetning at finansiell st\u00f8tte til SIVAs internasjonale engasjement ved norske bedriftsetableringer ikke er hjelp til en passiv utflytting, men bistand til bedrifter for tilrettelegging. Det m\u00e5 v\u00e6re en forutsetning at virksomhetene fortsatt har sin hovedbase i Norge, men at bistanden bidrar til en styrking og utvikling totalt sett. En gjennomgang av SIVAs utenlandsvirksomhet for en tid siden har ikke avdekket negative virkninger av SIVAs utenlandsvirksomhet for Norge. If\u00f8lge de bedrifter som har etablert seg i SIVAs n\u00e6ringsparker ute, har de \u00f8konomiske og markedsmessige realitetene for dem v\u00e6rt slik at den produksjonen som er bygd opp ute, ikke ville ha kunnet bli videref\u00f8rt her hjemme. Det som er viktig \u00e5 f\u00e5 til, er et engasjement som kan gi et bedriftsmilj\u00f8 som kan gi ringvirkninger p\u00e5 begge sider av grensen. Her finnes det muligheter. En unders\u00f8kelse om danske uteetableringer b\u00e6rer bud om betydelige ringvirkninger. Outsourcing til lavtl\u00f8nnsland er i ferd med \u00e5 bli en suksess. Mange danske industrivirksomheter outsourcer oppgaver til lavtl\u00f8nnsland, som til \u00f8steuropeiske land og Kina. Det betyr ikke mindre, men st\u00f8rre produksjon i Danmark, fordi danske bedrifter blir mer konkurransedyktige. Dette er erfaringer som kan komme til nytte ved en norsk satsing i nordomr\u00e5dene. N\u00e5r det gjelder Regjeringens vurderinger av om SIVA skal ut av s\u00e5korn- og venturevirksomhet, er vi kommet til en annen konklusjon. Det er vel og bra at vi har s\u00e5korn- og venturefond lagt til Innovasjon Norge og Argentum, men vi trenger flere milj\u00f8er. Vi \u00f8nsker alts\u00e5 ikke \u00e5 klippe bort dette verkt\u00f8yet fra SIVAs portef\u00f8lje av virkemidler. SIVA m\u00e5 ha rom for \u00e5 drive dette arbeidet videre gjennom \u00e5 utvikle s\u00e5korn- og ventureselskaper rundt om i Norge som medeier. Et flertall i komiteen stiller seg bak dette synspunktet. Det vil heller ikke v\u00e6re i strid med tidligere vedtak i Stortinget knyttet til Innovasjon Norge og Argentum Fondsinvesteringer. Hvis SIVA tvinges til \u00e5 kvitte seg med sine s\u00e5korn- og ventureengasjement, slik meldingen legger opp til, vil det ogs\u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig butikk. \u00c5 selge sm\u00e5 enkeltandeler i s\u00e5korn- og venturefond vil lett bli det rene gavesalget. Dessuten vil det fra SIVAs og statens side v\u00e6re \u00e5 svikte de medinvestorer som har g\u00e5tt inn i disse fondene i trygg forvissning om at SIVA vil v\u00e6re en like forutsigbar og langsiktig eier som de selv. Spesielt i en situasjon med etter v\u00e5rt syn altfor liten aktivitet innenfor s\u00e5korn og venture i Norge har SIVA fortsatt en rolle \u00e5 spille gjennom \u00e5 legge til rette for private n\u00e6ringsinvesteringer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-23"}
+{"label": "0", "text": "Det var akkurat det svaret jeg forventet. Derfor er det greit \u00e5 ha gjort hjemmeleksen sin. I 2003 fikk Avinor tilf\u00f8rt 7,3 mrd. oljekroner utenfor statsbudsjettet. Det er ikke betalt utbytte i n\u00e6rheten av dette tilbake igjen. Det er kommet ca. 1,4 mrd. kr i utbytte fra dette selskapet, og det er en ganske d\u00e5rlig avkastning p\u00e5 en s\u00e5 stor egenkapitalinnskyting. Forskjellen p\u00e5 det \u00e5 bygge veier og flyplasser er ikke at flyplasser er l\u00f8nnsomme og veier er ul\u00f8nnsomme. Forskjellen er selskapsformen. Man har valgt politisk \u00e5 ha en selskapsform n\u00e5r det gjelder flyplasser, som driftes av et selskap som f\u00e5r alle inntektene fra flypassasjerene, mens n\u00e5r det gjelder veier, g\u00e5r alle inntektene fra bilistene i form av skatter og avgifter \u2013 jeg minner om at de betaler 60 mrd. kr i \u00e5ret \u2013 rett i statskassen. Hadde det v\u00e6rt et veiselskap, hadde det hatt mye bedre \u00f8konomi enn det Avinor har, men man har valgt \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en annen m\u00e5te, og da handler det om politisk vilje. Fremskrittspartiet er opptatt av \u00e5 forvalte oljeformuen p\u00e5 en best mulig m\u00e5te der man skal slippe \u00e5 betale 9,9 mrd. kr for en vei som det koster 4,8 mrd. kr \u00e5 bygge. Derfor utfordrer jeg statsministeren igjen: Vil man vurdere \u00e5 ha en selskapsstruktur for vei lik den man har for flyplasser?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-16"}
+{"label": "1", "text": "Ogs\u00e5 SV er glad for at \u00e5rets dr\u00f8ftinger med organisasjonene er f\u00f8rt til ende uten det konfliktniv\u00e5et vi s\u00e5 i fjor. Det er tydelig at de rundene man har hatt i Stortinget, har f\u00f8rt til at prosedyrene n\u00e5 er langt ryddigere enn det de var. SV st\u00f8tter ogs\u00e5 det resultatet som ligger p\u00e5 bordet, og har ikke noe behov for \u00e5 g\u00e5 imot oppgj\u00f8ret. Men vi er enig i innspillet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon om at det kan v\u00e6re viktig \u00e5 v\u00e6re presis med hensyn til hva slags anslag som skal ligge til grunn. Flertallet i sosialkomiteen gav da ogs\u00e5 i fjor uttrykk for at man skulle legge forventet l\u00f8nnsvekt til grunn ut fra det tall som framkom i revidert nasjonalbudsjett. Derfor \u00f8nsker vi at retningslinjene presiserer det, og har fremmet forslag om det. Det forslaget tar jeg n\u00e5 opp. Ellers kan man f\u00e5 den situasjonen at avhengig av om man finner et avvik p\u00e5 et senere tidspunkt som g\u00e5r opp eller ned, vil man kunne spille p\u00e5 det for Regjeringen gunstigste anslaget, og p\u00e5 den m\u00e5ten ikke gi organisasjonene det som de i forhold til retningslinjene da egentlig skulle hatt. S\u00e5 vi synes nok at det hadde v\u00e6rt rimelig \u00e5 presisere det, slik at man ved senere \u00e5rs oppgj\u00f8r f\u00e5r klarhet med hensyn til hva slags anslag som skal ligge til grunn. Ellers vil SV stemme for oppgj\u00f8ret som det foreligger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til olje- og energiministeren. Regjeringen har flere ganger uttalt at den \u00f8nsker \u00f8kt bruk av gass i Norge. Men til tross for disse fagre ord opplevde vi i fjor at Regjeringen inngikk en avtale med Sosialistisk Venstreparti om \u00e5 utsette denne utviklingen. Nok en gang viste Regjeringen sin totale mangel p\u00e5 handlekraft i energisp\u00f8rsm\u00e5l. I h\u00f8st fikk vi h\u00f8re at Regjeringen skulle komme til Stortinget med en oppf\u00f8lging av denne gassmeldingen f\u00f8r p\u00e5ske. Men denne er n\u00e5 utsatt til juni, noe som medf\u00f8rer at et vedtak i Stortinget f\u00f8rst kan gj\u00f8res neste vinter. Igjen f\u00e5r vi oppleve beslutningsvegring og handlingslammelse fra Regjeringens side, noe som etter hvert er blitt et m\u00f8nster. Vil statsr\u00e5den gj\u00f8re rede for hvorfor det er s\u00e5 viktig for Regjeringen \u00e5 hindre det norske folk og norsk n\u00e6ringsliv i \u00e5 f\u00e5 rikelig tilgang til energi til fornuftige priser?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. For vel ti \u00e5r siden behandlet Stortinget meldingen om en b\u00e6rekraftig reindrift. Ogs\u00e5 p\u00e5 den tid var et flertall her p\u00e5 Stortinget opptatt av at reintallet var altfor h\u00f8yt i forhold til beitegrunnlaget. Skiftende regjeringer har pr\u00f8vd forskjellige virkemidler, som tidligslaktetilskudd, kalveslaktetilskudd, forskjellige premieringsordninger og \u2013 det mest kostbare \u2013 et omstillingsprogram til 330\u00a0mill.\u00a0kr. Da klarte man \u00e5 f\u00e5 tolv reindriftssamer ut i ny jobb. Litt av en jobb! Mange i de forskjellige milj\u00f8ene begynner n\u00e5 \u00e5 bli ut\u00e5lmodige. N\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 endelige resultater, f\u00e5 tilpasset reintallet. Kan vi v\u00e6re noenlunde sikre p\u00e5 at de tiltakene denne regjering n\u00e5 iverksetter, vil kunne gi de endelige l\u00f8sningene, slik at vi n\u00e5r m\u00e5let om 64\u00a0100\u00a0dyr innen 1.\u00a0april 2005?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den sa i stad at dette ikke var helt bestemt, men det postsjefen i \u00d8stfold sier til avisene, er at den endelige beslutningen er tatt i denne saken. Han begrunner det med at det \u00f8konomiske bildet har snudd s\u00e5 raskt at man har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re disse grepene og endringene, og at det er budsjettet for 2002 som er bakgrunnen for det som n\u00e5 skjer. Vil statsr\u00e5den se p\u00e5 dette p\u00e5 nytt, slik at innbyggerne f\u00e5r de posttjenestene de har krav p\u00e5? Statsr\u00e5den har egentlig svart p\u00e5 det, men jeg \u00f8nsker et mer konkret svar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-16"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si til representanten Ropstad fra Kristelig Folkeparti at jeg er helt enig. Bistand gir gode resultater. Derfor b\u00f8r bistandsniv\u00e5et opp. Jeg kan ogs\u00e5 tilby den politiske alliansen som kan hjelpe Kristelig Folkeparti med dette, for SV og Kristelig Folkeparti er jo de partiene som har st\u00e5tt for dette mest, hardest og tydeligst bestandig. Og det er jo ingen tvil om at hvis dette er viktig for Kristelig Folkeparti, s\u00e5 er det de r\u00f8d-gr\u00f8nne som kan hjelpe til med det. La dette v\u00e6re et innspill til den interne avklaringen i Kristelig Folkeparti. S\u00e5 ogs\u00e5 til Fremskrittspartiet: Det som ofte forsvinner i debatten, er jo at Fremskrittspartiet st\u00e5r for det som internasjonalt i virkeligheten er et ganske h\u00f8yt bistandsniv\u00e5. Jeg vet ikke hva som er p\u00e5 budsjettet i \u00e5r, men det vil v\u00e6re p\u00e5 rundt 15 mrd. kr. Veldig mange land strever med \u00e5 komme opp p\u00e5 Fremskrittspartiets bistandsniv\u00e5. Derfor er det s\u00e5 rart at Fremskrittspartiet nesten aldri snakker pent om bistanden, forteller om de gode resultatene den f\u00f8rer til, s\u00e5 \u00e5 si bidrar til \u00e5 opplyse sine velgere om de flotte resultatene som Fremskrittspartiets 15 mrd. kr p\u00e5 bistandsbudsjettet skal lede til \u2013 jeg g\u00e5r ut fra det er derfor man har et s\u00e5 h\u00f8yt bistandsbudsjett \u2013 men alltid kritiserer. Kan vi ikke f\u00e5 h\u00f8re litt om hvorfor det g\u00e5r framover, og om hvordan bistanden bidrar til dette? N\u00e5r f.eks. representanten Myhre er i Afrika og reiser i land hvor utdanningsniv\u00e5et fyker i v\u00e6ret, hvor det er enorm \u00f8konomisk aktivitet, og hvor man \u00f8nsker \u00e5 investere fordi det g\u00e5r s\u00e5 fort framover og bistanden er en av faktorene til dette, s\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 snakke om det. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder FN, er det klart at ett av dilemmaene for resultatorientering er at mange av FN-organisasjonene er store systemer. Det betyr at de gj\u00f8r noe bra og noe d\u00e5rlig. Det er jo ikke annerledes enn for LO og NHO \u2013 ingen vil jo si at de organisasjonene bare gj\u00f8r godt eller bare d\u00e5rlig. Til og med Fremskrittspartiet, eller et hvilket som helst politisk parti, gj\u00f8r jo vanligvis noe godt og noe d\u00e5rlig. V\u00e5r oppgave er jo da p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 eliminere de d\u00e5rlige sidene ved disse organisasjonene og fremme de gode. Det kan ikke bety at man enten gir penger til dem eller ikke, men at man gjennom pengebruken bidrar til \u00e5 forbedre dem. Veldig ofte er bistanden gjennom FN svaret p\u00e5 den samordningen av bistand som utviklingslandene roper etter. Derfor gir jo vi f.eks. nesten all v\u00e5r utdanningsbistand n\u00e5 gjennom UNICEF framfor gjennom mange bilaterale programmer. S\u00e5 til slutt: Jeg f\u00f8ler at denne debatten har avklart at alle partier \u2013 jeg vet ikke helt n\u00e5r det gjelder Fremskrittspartiet, men i hvert fall alle andre partier \u2013 har en felles plattform. Den g\u00e5r ut p\u00e5 at det g\u00e5r mye framover i verden om dagen. Det er gode resultater, og FN er ikke den eneste, men en viktig faktor som bidrar til det. Det andre er at FN har en utrolig viktig normativ rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 skape spillereglene for verdenssamfunnet, og det tredje er at Norge skal v\u00e6re en kritisk venn av FN \u2013 vi skal v\u00e6re kritiske og kreve resultater, ikke gode intensjoner, men faktiske, leverte resultater. Vi skal kreve mindre byr\u00e5krati, og vi skal kreve at FN-organisasjonene ikke dupliserer hverandre, men arbeider for ett FN p\u00e5 landniv\u00e5. Og p\u00e5 basis av alt dette vil jeg ta til meg det som er sagt her, at kanskje kan det v\u00e6re ting som svenskene har gjort, som vi kan gj\u00f8re bedre. La oss da l\u00e6re av dem, og uansett, la oss utvikle et bedre samarbeid mellom Norge og Sverige om hele denne politikken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror dette kanskje kan bli et lite tema i morgen ogs\u00e5, n\u00e5r statsbudsjettet legges fram. Det er ingen tvil om at skoleskipene gj\u00f8r en veldig god jobb. De klarer \u00e5 rekruttere ungdom og gi dem utfordringer som de tidligere kanskje ikke har v\u00e6rt motivert til \u00e5 ta imot. Jeg h\u00e5per at vi kan ha et godt finansieringssystem for dette i framtiden. S\u00e5 h\u00e5per jeg at den m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5 i mye st\u00f8rre grad ogs\u00e5 kan v\u00e6re modell for det fylkeskommunale tilbudet og det offentlige skoleverket, for veldig mange elever har behov for en mer praktisk inngang til teori. Jeg tror Dagrun Eriksen er enig med meg i at det sporet som H\u00f8yre er p\u00e5 for tiden, nemlig \u00e5 redusere kravene til teori n\u00e5r det gjelder yrkesfagene, er \u00e5 undergrave yrkesfagenes status i framtiden. \u00c5 s\u00f8rge for at det finnes bedre, mer varierte og tydeligere yrkesrettede innganger til teorien, er veien \u00e5 g\u00e5. Det er det jeg konsentrerer meg om videre. Vi f\u00e5r komme tilbake til det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Nei, det gj\u00f8r jeg ikke. Tvert imot. Og i motsetning til representanten Fossum vil ikke jeg skj\u00e6re alle kvinner over \u00e9n kam, men behandle kvinner \u2013 og menn \u2013 som enkeltmennesker. N\u00e5r representanten Fossum st\u00e5r p\u00e5 denne talerstolen og snakker om behovet for \u00e5 f\u00f8re en politikk som omfatter de fleste grupper, vil jeg st\u00e5 p\u00e5 denne talerstolen og snakke om en politikk for enkeltmennesket \u2013 en politikk som lar hver enkelt person, hver enkelt borger i dette land, selv f\u00e5 ta beslutninger uten at vi skal sitte i denne sal og late som om vi vet bedre. Det er en politikk som ogs\u00e5 er en god politikk for kvinner. Hvorfor i alle dager er det s\u00e5nn at samtlige kvinner i dette landet bare skal v\u00e6re opptatt av kulturbruk, eller arbeidsmilj\u00f8lov eller karensdager, som representanten Fossum fremhevet? Hvorfor i alle dager skal ikke vi som kvinner v\u00e6re like opptatt av at det f\u00f8res en avgiftspolitikk i dette landet som er slik at de ogs\u00e5 kunne ha r\u00e5d til eksempelvis \u00e5 kj\u00f8re rundt i biler som er sikre, n\u00e5r de skal frakte det aller mest dyrebare de har, nemlig barna sine? Med Arbeiderpartiets politikk er jo disse prisgitt \u00e5 kj\u00f8re rundt i bitte sm\u00e5, f\u00e6le, usikre biler, og vil i en kollisjonssituasjon aldri klare \u00e5 komme fra det med livet i behold. Det burde kvinner v\u00e6re like opptatt av som \u00e5 v\u00e6re opptatt av karensdager. Og kvinner burde v\u00e6re like opptatt som menn av skattelette. Hva er dette for slags p\u00e5stand, at kvinner ikke er opptatt av skattelette? Jeg personlig er i hvert fall det, men det er mulig at jeg ikke faller inn under kategorien kvinner slik som Grethe Fossum definerer dem. Men igjen, enkeltmennesket og deres rettigheter burde st\u00e5 i fokus i politikken, ikke gruppetenkningen. Og til slutt: Det er ingen grunn til \u00e5 ville flytte fra dette landet. Jeg tror vi alle sammen gjerne vil bo her. Men v\u00e5r jobb er \u00e5 gj\u00f8re det til et enda bedre sted \u00e5 bo fremfor et verre sted \u00e5 bo.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-15"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 slutten av debatten f\u00f8ler jeg at det igjen er behov for \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 ting jeg oppfatter at hun uttrykker seg uklart om, og det gjelder desentralisering av makt og reell samordning p\u00e5 lokalt niv\u00e5. Jeg har brukt eksempler i dag, men man trenger jo ikke det. Man kan ogs\u00e5 snakke om det p\u00e5 mer generelt grunnlag. Statsr\u00e5den er uklar n\u00e5r hun blir spurt om hun mener at det er n\u00f8dvendig \u00e5 samordne p\u00e5 tvers av de retningslinjer, lover og regler som gjelder i dag, for det er faktisk n\u00f8dvendig hvis man skal f\u00e5 gjort noe annet enn det man gj\u00f8r i dag. Hvis man er bundet av de samme b\u00e5sene, den samme lovgivningen og de samme retningslinjene, er man alts\u00e5 like langt. Poenget med \u00e5 samordne p\u00e5 tvers m\u00e5 v\u00e6re at man kan gj\u00f8re noe annet enn det man kan gj\u00f8re innenfor en sektorisert statsmodell. Og det h\u00e5per jeg ogs\u00e5 vil ligge til grunn n\u00e5r man etter hvert \u2013 og forh\u00e5pentlig raskt \u2013 f\u00e5r etablert servicekontormodellen, for den vil kunne tilby sv\u00e6rt mange flere tjenester over hele landet p\u00e5 mange spesialiserte felter. Men da m\u00e5 man ogs\u00e5 ha en mulighet til \u00e5 se ting p\u00e5 tvers. S\u00e5 helt til slutt: Av statsr\u00e5dens svar n\u00e5r det gjaldt den differensierte arbeidsgiveravgiften, h\u00f8rtes det ut som om hun mente at dette var noe vi faktisk hadde r\u00e5derett over i Norge. Dessverre er det ikke slik. EFTA-dommen sl\u00e5r fast at dette er regionalpolitikk, og der m\u00e5 vi alts\u00e5 f\u00f8lge EUs regler. S\u00e5 om vi liker \u00e5 gi slipp p\u00e5 dette eller ikke, spiller faktisk ikke s\u00e5 stor rolle. Poenget med \u00e5 stresse dette sp\u00f8rsm\u00e5let er \u00e5 finne ut om Regjeringa har et arbeid i gang for \u00e5 se om det er mulig \u00e5 f\u00e5 et alternativt regime opp og st\u00e5, om de jobber aktivt i forhold til EU n\u00e5r de n\u00e5 skal utforme sine regionalpolitiske virkemidler n\u00e5r EU skal utvides \u00f8stover, eller om det er noe annet utredningsarbeid p\u00e5 gang i Norge for \u00e5 se om det er andre m\u00e5ter \u00e5 innrette distriktspolitiske virkemidler p\u00e5, som vi enten har full r\u00e5derett over sj\u00f8l, eller som kan tenkes \u00e5 v\u00e6re innenfor det regimet som E\u00d8S-avtalen binder oss til. For eksempel kunne det v\u00e6re interessant \u2013 jeg gjentar det \u2013 \u00e5 f\u00e5 utredet en utvidet transportst\u00f8tteordning for \u00e5 se om den kunne kompensere for noen av de endringene som vi kan frykte kommer. Det er et ganske vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l, for vi har jo forskjellig syn p\u00e5 EU. Det hjelper oss ikke stort i denne saken, for her er vi alle bundet av den avtalen som foreligger, og dette kommer uansett hva vi liker. Jeg frykter vel at det heller er mangelen p\u00e5 gode ideer om hvordan vi skal l\u00f8se dette problemet som gj\u00f8r at det er s\u00e5 stille, og at man egentlig har litt motstand mot \u00e5 ta tak i det p\u00e5 en \u00e5pen og konstruktiv m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har likevel lyst til \u00e5 starte med en liten visitt til Fremskrittspartiet og Tybring-Gjedde, for egentlig mener jeg at Fremskrittspartiet burde v\u00e6re glad for, hvis man hadde tatt b\u00e5de hensynet til klimaet og til norsk \u00f8konomi p\u00e5 alvor, at jeg brukte s\u00e5pass mye tid p\u00e5 det som faktisk er den virkelig store utfordringa som vi st\u00e5r overfor framover ogs\u00e5 i et generasjonsregnskap \u2013 eller kanskje ikke minst i et generasjonsregnskap. Til sp\u00f8rsm\u00e5let: Jeg har v\u00e6rt veldig tydelig p\u00e5 det i mediene. Hvis Tybring-Gjedde har fulgt med i mediene i den siste tida, tror jeg ikke det kommer som en overraskelse at SVs stortingsgruppe prim\u00e6rt hadde \u00f8nsket at vi skulle reversere deler av den avgiften som n\u00e5 blir innf\u00f8rt, dvs. den delen som knytter seg til rein biodiesel og h\u00f8yinnblandet biodiesel. Men vi har hele tida st\u00e5tt p\u00e5 at det er riktig \u00e5 innf\u00f8re avgift p\u00e5 den delen som omhandler omsetningsp\u00e5budet, for da har vi et annet virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 fase inn biodiesel. Da det ble klart at vi ikke fikk til det, heiv vi oss rundt for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt omsetningsp\u00e5budet, og det har vi n\u00e5 f\u00e5tt til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Det blir litt som keiserens nye kl\u00e6r, med hoffet av r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere som l\u00f8per rundt omkring og forteller hvor flott og fin den nye motorferdselen i utmark skal bli. Men s\u00e5 sier statsr\u00e5den i salen i dag at vi egentlig ikke vet hvordan det kommer til \u00e5 bli, for f\u00f8rst skal det ut p\u00e5 h\u00f8ring, og s\u00e5 skal vi ta hensyn til alle innspillene som kommer i h\u00f8ringen. Da begynner jeg virkelig \u00e5 lure p\u00e5 hva det egentlig er de r\u00f8d-gr\u00f8nne l\u00f8per rundt og skryter av skal komme, n\u00e5r statsr\u00e5den sier at vi skal ta hensyn til de innspillene som kommer. Vi vet allerede at tollvesenet har sagt at det er uaktuelt \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 kj\u00f8re der det ikke er en tollstasjon som kan f\u00e5 klarert deg inn til og ut av Norge. Dette kan bli spennende. S\u00e5 sier man at det er kjempebra at pr\u00f8veprosjektet skal utvides fra \u00e5tte kommuner til 40 kommuner. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da: Hvilke kommuner skal f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med? I mitt eget hjemfylke vet jeg om \u00e9n som f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re med, og det er Vinje, fordi den var med forrige gang \u2013 den er en av de \u00e5tte kommunene. Det er til og med en SV-ordf\u00f8rer som styrer den kommunen, og han sier at man skal kj\u00f8re p\u00e5, at dette er kjempebra, at det m\u00e5 \u00e5pnes for mer motorferdsel i utmark, at flere kommuner b\u00f8r f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med, og at kommunene til og med b\u00f8r f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme det selv \u2013 en SV-ordf\u00f8rer, fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene. Jeg registrerer at det er veldig mange r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere som ikke til stede er her, eller som ikke kommer til \u00e5 ta ordet, men det er mange som m\u00e5 ha en bitter smak i munnen n\u00e5r man i dag skal fatte det vedtaket Stortinget kommer til \u00e5 fatte. Jeg har oppslag p\u00e5 oppslag med r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere som har sagt at de mener at vi b\u00f8r tillate at det er kommunene selv som skal f\u00e5 bestemme dette. Alle kommuner b\u00f8r f\u00e5 muligheten til \u00e5 bestemme dette. Jeg tror p\u00e5 lokaldemokratiet, jeg tror p\u00e5 lokalpolitikerne, og jeg tror de vet hva som er best. Det er faktisk s\u00e5nn at hvis de gj\u00f8r en d\u00e5rlig jobb og gir for mange scooterl\u00f8yver, s\u00e5 kan de bli kastet i neste kommunevalg. Det er alts\u00e5 helt opp til hver kommune. Jeg ble oppringt i g\u00e5r av en person som hadde tatt med seg moren sin p\u00e5 over 80 \u00e5r p\u00e5 sn\u00f8scootertur. Da hun kom ut og s\u00e5 den fantastiske naturen, da hun s\u00e5 solnedgangen og m\u00e5nen som kom opp, kom t\u00e5rene fram i \u00f8ynene hennes. Men det hun var mest bekymret for, var at s\u00f8nnen hennes kj\u00f8rte ulovlig, at det hun gjorde faktisk var ulovlig \u2013 en 80 \u00e5r gammel dame var redd fordi det man gjorde, var ulovlig. Men det var en fantastisk opplevelse \u00e5 f\u00e5 se naturen, \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 komme ut og kj\u00f8re p\u00e5 denne m\u00e5ten, og hun ville sannsynligvis aldri ha f\u00e5tt den muligheten hvis det ikke hadde v\u00e6rt for at s\u00f8nnen valgte \u00e5 ta henne med ut. Derfor h\u00e5per jeg virkelig at en del r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere besinner seg og stemmer for det forslaget hvor man vet hva man f\u00e5r, og ikke for det forslaget der man ikke vet hva man f\u00e5r og som skal ut p\u00e5 en ny h\u00f8ring. En pr\u00f8vetid p\u00e5 18 \u00e5r er det vel nesten bare ordningen med arbeidsreiser for funksjonshemmede som har hatt, eller som i hvert fall har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av \u00e5 ha hatt like lang pr\u00f8vetid. Heldigvis er det n\u00e5 blitt en permanent ordning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde problemer med \u00e5 f\u00e5 noe konkret og konsist ut av det svaret som representanten Ryan gav meg. Som saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5, har vi i dag markedsbalanse n\u00e5r det gjelder de fleste tradisjonelle norske matvarer. Det betyr jo at mulighetene for import begrenses. N\u00e5r da SV i sine merknader i innstillingen poengterer at vi skal ha et solid importvern, og at man skal sikre denne markedsbalansen gjennom spesielle mekanismer, hvordan kan da SV p\u00e5st\u00e5 at de skal v\u00e6re solidariske med den tredje verden og \u00e5pne for noe s\u00e6rlig import? Hvilke konkrete forslag eller merknader i innstillingen eller i andre innstillinger, f.eks. utenrikskomiteens innstillinger, peker p\u00e5 det? Jeg ber bare om et kort og konsist svar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-17"}
+{"label": "1", "text": "De innvendingene Andr\u00e9 Kvakkestad kom med, er h\u00f8yst relevante. Hvis man skal g\u00e5 den veien som jeg \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, og som vi jo har g\u00e5tt et godt stykke p\u00e5 allerede \u2013 Norge bidrar i dag i mange konfliktomr\u00e5der med midler som direkte eller indirekte st\u00f8tter \u00e9n part, eller i hvert fall st\u00f8tter demokratisering f.eks. \u2013 er det klart at man m\u00f8ter p\u00e5 slike problemer som: Kan vi nok? Kan vi komme til \u00e5 gj\u00f8re feil? Kan vi komme til indirekte \u00e5 st\u00f8tte bevegelser som etter hvert utvikler seg i en retning vi ikke \u00f8nsker? Alle disse innvendingene er h\u00f8yst relevante. Men det er en vei vi allerede g\u00e5r p\u00e5, og det er en vei som fordrer at man har kunnskap om de konfliktomr\u00e5dene man engasjerer seg i. Men etter mitt skj\u00f8nn er det den eneste mulige veien \u00e5 g\u00e5 hvis man \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 hindre at krig oppst\u00e5r, til \u00e5 dempe krig n\u00e5r den har oppst\u00e5tt, til \u00e5 megle og avslutte krig og til \u00e5 styrke demokratiet. N\u00e5r Norge p\u00e5 mange indirekte vis f.eks. st\u00f8tter den burmesiske opposisjonen, tar vi stilling til den \u2013 vi mener det er n\u00f8dvendig med en dialog mellom den burmesiske opposisjonen og milit\u00e6rdiktaturet i Burma. Vi er ikke helt n\u00f8ytrale og sier at det er det samme hvem som styrer i Burma, det har ikke vi noen forutsetninger for \u00e5 bed\u00f8mme. Vi sier at vi st\u00f8tter opposisjonen, vi \u00f8nsker at de overtar makten i landet, eller, aller helst, at vi f\u00e5r en dialog mellom opposisjonen og regjeringen, som til sjuende og sist kan skape fred og dermed utvikling. Jeg ser ikke noe alternativ til \u00e5 g\u00e5 en slik vei, men jeg er enig i at det er mange innvendinger mot det. Men den sterkeste innvendingen mot Fremskrittspartiet og Kvakkestads syn er at hvis man ikke gj\u00f8r noe for \u00e5 hindre at konflikt oppst\u00e5r, ikke gj\u00f8r noe for \u00e5 bidra til demokrati, sitter vi etterp\u00e5 igjen med en kolossal regning i form av internasjonal uorden, krig og \u00f8deleggelser, og for den del med en situasjon hvor norske skattebetaleres midler, etter Fremskrittspartiets mening, skal settes inn for \u00e5 rydde opp milit\u00e6rt n\u00e5r krigen bare har blitt stor nok.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille statsr\u00e5d Restad et sp\u00f8rsm\u00e5l. Statsr\u00e5dene Arnstad og Restad har gjentatte ganger n\u00e5 m\u00e5ttet svare for den passivitet som Regjeringen har. I en situasjon der det meste er utrygt \u2013 og det har man rett i \u2013 m\u00e5 en regjering v\u00e6re offensiv og ikke passiv i forhold til \u00e5 m\u00f8te situasjonen. Statsbudsjettet ble strammet inn altfor mye \u2013 det sier Siv Jensen i dagens tabloidaviser. Og n\u00e5r Siv Jensen sier det, skulle man kanskje ogs\u00e5 tenke i Finansdepartementet, for innstrammingen har faktisk bidratt til at en del aktivitet som ellers ville ha v\u00e6rt der, reduseres. Det gjelder barnehagene, det gjelder bygg- og anleggsbransjen, det gjelder i kommunene og ikke minst de store ringvirkningene det f\u00e5r. S\u00e5 stilte jeg i stad statsr\u00e5d Restad sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret og hvilken innretning departementet \u00f8nsker \u00e5 ha p\u00e5 det. Derfor er det viktig \u00e5 avklare s\u00e6rlig to forhold. Det ene er Regjeringens forhold til etter- og videreutdanningsreformen, som Restad ikke svarte p\u00e5 i stad, og det andre er hvordan statsr\u00e5den skal sikre at lederl\u00f8nningene blir moderate, s\u00e5nn at man gir et signal til vanlige arbeidsfolk om at det skal v\u00e6re et moderat oppgj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-17"}
+{"label": "1", "text": "I utgangspunktet er det all right \u00e5 ha en runde som dette om bilavgiftssystemet n\u00e5 p\u00e5 v\u00e5rparten, rett og slett fordi dette er noe vi fra regjeringshold har sagt at vi kommer til \u00e5 komme tilbake til i budsjettet for 2007. Da er det all right \u00e5 f\u00e5 en runde der vi f\u00e5r h\u00f8re hva opposisjonspartiene mener om saken, og man har muligheten til \u00e5 komme med noen ordentlige innspill. Det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 gi den typen innspill p\u00e5, men det er all right \u00e5 ha en debatt ogs\u00e5 her i salen. Men i Soria Moria-erkl\u00e6ringen har vi selvf\u00f8lgelig sagt veldig klart ifra at dette ikke er noe vi kommer til \u00e5 bruke penger p\u00e5. Dette er ikke prioritert. \u00c5 gi skattelette p\u00e5 dette omr\u00e5det er ikke noe vi prioriterer, rett og slett fordi vi \u2013 i motsetning til Fremskrittspartiet, som bare vil bruke mer penger fra oljefondet for \u00e5 finansiere dette \u2013 har behov for de pengene til \u00e5 satse p\u00e5 fellesskap, skole, velferd og omsorg. Jeg er veldig spent p\u00e5, og gleder meg til \u00e5 se til h\u00f8sten hvilke omr\u00e5der det er H\u00f8yre vil kutte i for \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 finansiere en nedgang i avgiftene p\u00e5 biler. La oss g\u00e5 videre til det som er det sentrale, nemlig hvordan vi kan f\u00e5 en mer milj\u00f8vennlig og sikker bilpark. Der kommer H\u00f8yre med innspill om at det sentrale her blir \u00e5 f\u00e5 en CO2-komponent inn i engangsavgiften. Det sier vi fra regjeringshold er noe vi jobber med. Dette kommer vi til \u00e5 f\u00e5 til, og Torgeir Micaelsen var ogs\u00e5 inne p\u00e5 dette i sitt innlegg. Jeg f\u00f8ler at innspillet fra H\u00f8yre, som de har brukt fire \u00e5r i regjering p\u00e5 \u00e5 jobbe med, i hvert fall er noe vi fra regjeringshold n\u00e5 kommer til \u00e5 gjennomf\u00f8re. Den andre biten \u2013 og der f\u00f8ler jeg behov for \u00e5 arrestere H\u00f8yres representant, Peter Skovholt Gitmark \u2013 g\u00e5r p\u00e5 bilenes sikkerhet. I Soria Moria-erkl\u00e6ringen sier vi at vi er for sikrere biler. Vi kommer til \u00e5 jobbe for \u00e5 omlegge avgiftssystemet s\u00e5nn at vi ogs\u00e5 legger til rette for sikrere biler. Og s\u00e5 sies det at da m\u00e5 vi ha mye tyngre biler. La meg f\u00e5 problematisere det litt: Det er i utgangspunktet s\u00e5nn at det er sikrere \u00e5 sitte i en tung bil enn i en lett bil. Men det er ikke spesielt mye sikrere \u00e5 bli p\u00e5kj\u00f8rt av en tung bil enn av en lett bil, og det er mange grunner til det. Normalt sett vil en tung bil trenge lengre bremselengde bl.a., p\u00e5 grunn av at den er tyngre. Element\u00e6re naturlover tilsier da at det tar lengre tid \u00e5 bremse. Samtidig vil det v\u00e6re s\u00e5nn at dersom man kolliderer med en lett bil, vil den andre bilen i utgangspunktet f\u00e5 st\u00f8rre matrielle skader. Det vi vet, er at n\u00e5r det gjelder biler fra \u00e5r 2000 og oppover, er omtrent alle gode og trygge biler, for det skjedde noen kvantesprang som f\u00f8rte til dette. Det er ingen tvil om at st\u00e5let i bilene har f\u00f8rt til sikre biler. Men hvis man snakker med bilprodusentbransjen og bilimport\u00f8rene, sier de at det er fullt mulig \u00e5 f\u00e5 sikre biler p\u00e5 under ett tonn. Og noe av grunnen til at bilene er blitt tyngre, er utvilsomt at man ogs\u00e5 har satset mer p\u00e5 komfort \u2013 st\u00f8rre seter, tyngre seter, osv., som gj\u00f8r at bilene er blitt tyngre, som alts\u00e5 i utgangspunktet utgj\u00f8r en st\u00f8rre fare for andre trafikanter. Men vi mener at det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 g\u00e5 noen runder og ta noen ordentlige diskusjoner p\u00e5 dette som g\u00e5r p\u00e5 bilenes vekt, og som gj\u00f8r at vi kan klare \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass sikre biler. Det er ingen tvil om at barnefamilier investerer i sikkerhet i sin egen bil. Det er ingen tvil om at sikkerhet er noe av det som folk i Norge ser etter n\u00e5r de vurderer \u00e5 kj\u00f8pe egen bil. Det siste jeg tenkte jeg skulle ta opp her, er dette som g\u00e5r p\u00e5 vrakpant, som kommer fra Fremskrittspartiets side, og som de foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke. Jeg tror ikke at det er det som er det vesentlige og avgj\u00f8rende tiltaket for \u00e5 f\u00e5 en yngre bilpark. Vi hadde et slikt fors\u00f8k med en h\u00f8yere vrakpant ett \u00e5r. Det bidrog noe til \u00e5 redusere bilparken det \u00e5ret, og det f\u00f8rte til at det ble en massiv innlevering av biler f\u00f8r \u00e5rsskiftet, men man fikk igjen en nedgang i innlevering av biler \u00e5ret etter at ordningen var inne. Det betyr i s\u00e5 fall at Fremskrittspartiet m\u00e5 \u00f8nske en vesentlig h\u00f8yere vrakpant over tid, og det koster jo som kjent penger. Men vi vet at hovedgrunnen til at biler leveres inn, er at de ikke tilfredsstiller E\u00d8S-kontrollen. Det at vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass en E\u00d8S-kontroll, som faktisk stiller strenge krav til at bilen er i god stand, er det som avgj\u00f8r n\u00e5r folk leverer inn den bilen de har. Derfor synes ikke jeg i utgangspunktet at vrakpantforslaget fra Fremskrittspartiet er et godt forslag. Men vi kommer tilbake til en bredere debatt til h\u00f8sten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Dagens behandling av revidert statsbudsjett skulle ha v\u00e6rt en viktig etappe for \u00e5 bekjempe den sterkt voksende arbeidsledigheten her i landet. Jeg tror veldig mange trodde p\u00e5 Regjeringen da den i januar sa at man skulle benytte alle de virkemidler som var n\u00f8dvendig. Den 26. januar kom en tiltakspakke. Som vi alle vet, ble den behandlet og fikk enstemmig tilslutning i Stortinget. Men siden har det v\u00e6rt ganske stille n\u00e5r vi tenker p\u00e5 tiltaksfronten. De aller fleste trodde vel at Regjeringen i revidert skulle benytte muligheten til \u00e5 komme med de tiltakene som etterlyses. Men s\u00e5 feil kan man alts\u00e5 ta. Vi hadde for noen dager siden en debatt i Odelstinget om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Skatteendringene var, stort sett, teknikk og null politikk. De finanspolitiske tiltakene som vi behandler her i dag, er ogs\u00e5 stort sett teknikk. P\u00e5 mange omr\u00e5der er det dessverre ogs\u00e5 lite politikk. Jeg konstaterer at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har framlagt et revidert budsjett som n\u00e6rmest er kjemisk fritt for politikk. Utgifter som uansett ville ha kommet p\u00e5 statsbudsjettet, dekker man inn under p\u00e5skudd av at dette er en satsing. Samtidig ignorerer man at det er samfunnsomr\u00e5der som mangler ressurser. Regjeringen viser tydelige tegn p\u00e5 at den kun et par m\u00e5neder f\u00f8r valget stort sett har resignert, slik jeg ser det. Dette er kanskje Regjeringens m\u00e5te \u00e5 si at man \u00f8nsker avl\u00f8sning p\u00e5 \u2013 hva vet jeg. Dette er siste mulighet for dagens regjering til \u00e5 komme med konkrete tiltak mot finanskrisen. Den muligheten velger man ikke \u00e5 bruke. Men Fremskrittspartiet velger \u00e5 bruke denne muligheten. Derfor fremmer vi forslag i revidert som tilsvarer en pakke p\u00e5 ca. 15 milliarder kr, hvorav halvparten er skatte- og avgiftslettelser. Den andre halvparten gjelder konkrete forslag for \u00e5 styrke omr\u00e5der der det er h\u00f8yst n\u00f8dvendig, og tiltak rettet mot \u00e5 bekjempe \u00f8kt arbeidsledighet. Mens Regjeringen er helt allergisk mot \u00e5 bruke skattevirkemidlene for \u00e5 bidra til \u00e5 motvirke finanskrisen, \u00f8nsker Fremskrittspartiet \u00e5 bruke hele verkt\u00f8ykassen. Kampen mot den voksende arbeidsledigheten m\u00e5 ha f\u00f8rsteprioritet. Da burde ikke ideologiske skylapper v\u00e6re til hinder for \u00e5 fremme fornuftige tiltak. Fremskrittspartiet velger \u00e5 gi l\u00f8nnsmottakere og pensjonister en skattelettelse p\u00e5 5 milliarder kr. Dette vil bidra til \u00e5 bedre kj\u00f8pekraften for innbyggerne, og dette igjen vil sl\u00e5 positivt ut for detaljhandel, handels- og servicen\u00e6ringer, norsk reiseliv og en rekke andre sektorer. Videre fremmer Fremskrittspartiet forslag om et eget skattefradrag for oppussing og en\u00f8ktiltak i hjemmet. Dette vil bidra til at flere f\u00e5r r\u00e5d til n\u00f8dvendig oppussing. Spesielt sm\u00e5 h\u00e5ndverksbedrifter ville nok ha merket positive virkninger av et slikt tiltak. Vi foresl\u00e5r at arbeidsgiveravgiften for seniorer kuttes, og at den samme avgiften fjernes for l\u00e6rlinger. Dette vil bidra til \u00e5 trygge arbeidsplassene for disse gruppene, som ellers i nedgangstider kan oppleve \u00e5 miste jobben. S\u00e5 benytter vi oss ogs\u00e5 av avskrivningsreglene slik at det vil komme n\u00e6ringslivet til gode \u2013 og vi fremmer forslag p\u00e5 det omr\u00e5det. V\u00e5re tiltak vil i stor grad virke veldig positivt for landets sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, som har ca. 1 million arbeidstakere. Fremskrittspartiets forslag i revidert gjelder ikke bare skatte- og avgiftsreduksjoner. P\u00e5 enkelte omr\u00e5der velger vi \u00e5 styrke budsjettet. I den situasjonen landet n\u00e5 befinner seg i, vil det v\u00e6re fornuftig \u00e5 bruke noe mer midler til investeringer p\u00e5 omr\u00e5der hvor det er ledig kapasitet, f.eks. innenfor anleggsbransjen. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r derfor 2,5 milliarder kr mer til utbygging av fylkesveier og riks- og stamveier. I tillegg vil man med fornuftige investeringer p\u00e5 veisektoren s\u00f8rge for mer effektivitet for n\u00e6ringslivet og for innbyggerne \u2013 og redusere omfanget av skader. Dette vil v\u00e6re meget positivt. Regjeringens egne forslag p\u00e5 dette omr\u00e5det i revidert er ingen satsing \u2013 samferdselsprioriteringer er jo frav\u00e6rende. Det er ingen grunn til \u00e5 forvente at man vil iverksette de gode tiltak som ligger i Nasjonal transportplan. Hvis man hadde fulgt Fremskrittspartiets forslag her i dag, hadde man umiddelbart f\u00e5tt satt i gang med viktig utbygging p\u00e5 samferdselssiden. Mange som venter p\u00e5 behandling ved norske sykehus, fortjener at tiltak iverksettes n\u00e5. Dagens regjering har hatt ansvaret i fire \u00e5r. Helsek\u00f8ene vokser. De \u00f8konomiske utfordringene for v\u00e5re helseforetak bare forsterker seg \u2013 og er p\u00e5 ingen m\u00e5te l\u00f8st. Fremskrittspartiet er opptatt av \u00e5 sikre de regionale helseforetakene tilstrekkelig med midler, slik at vi f\u00e5r en styrking av pasienttilbudet \u2013 framfor den svekkelsen vi ser i dag. Vi er skuffet over Regjeringens manglende handlekraft p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vi lytter til de signalene som n\u00e5 kommer, om stadige kutt, nedskj\u00e6ringer, \u00f8kte ventetider og lengre ventelister. De som blir skadelidende, er pasientene. Fremskrittspartiets forslag g\u00e5r derfor ut p\u00e5 at vi bevilger 1,6 milliarder kr mer til helseforetakene i revidert budsjett. Fremskrittspartiet mener ogs\u00e5 at det er et akutt behov for \u00e5 bedre kvaliteten p\u00e5 og omfanget av eldreomsorgstjenestene i landet. Fremskrittspartiet vil derfor foresl\u00e5 at eldreomsorgen styrkes med 1 milliard kr i annet halv\u00e5r. For \u00e5 sikre at disse midlene g\u00e5r til \u00e5 forbedre eldreomsorgen innenfor det n\u00e5v\u00e6rende system, foresl\u00e5r vi at disse midlene \u00f8remerkes til \u00e5 \u00f8ke bemanningen innenfor pleie- og omsorgssektoren. Vi har i dag en justissektor preget av for lite synlig politi, for lav etterforsknings- og oppklaringsandel, for lang reaksjonstid, for mange ubesatte politistillinger og manglende budsjetter for investeringer innad i politiet. Resultatet av dette er at vi f\u00e5r et offentlig rom med tiltagende utrygghet \u2013 som f\u00f8lge av organisert gjengkriminalitet, blind vold, voldtekter, \u00e5penlys ulovlig aktivitet, som f.eks. narkotikaomsetning, og synlig forfall, som tagging og tilgrising. Folk opplever en tiltagende utrygghet i hverdagen n\u00e5r politiet ikke strekker til, noe en slik viktig samfunnsinstitusjon b\u00f8r. Politiet i Oslo har et s\u00e6rlig krevende kriminalitetsbilde \u00e5 forholde seg til. Slik situasjonen er n\u00e5, ser vi en utvikling som g\u00e5r i stikk motsatt retning av det \u00e5 bygge et tryggere samfunn og et mer synlig og tilstedev\u00e6rende politi. Derfor vil Fremskrittspartiet at politiet styrkes ytterligere. Vi fremmer konkrete forslag om dette i revidert, for \u00e5 rette opp den akutte situasjonen. I en situasjon med sterkt voksende arbeidsledighet og \u00f8konomisk nedgang, m\u00e5 en \u00f8kt satsing p\u00e5 utdanningsomr\u00e5det v\u00e6re fornuftig. V\u00e5re universiteter og h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner har mulighet til \u00e5 gi et utvidet tilbud \u2013 hvis de \u00f8konomiske midlene kommer p\u00e5 plass. Dette vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ruste opp Norge, med tanke p\u00e5 framtiden. Investering i utdannelse er nettopp en investering, og selv om Regjeringen gj\u00f8r noe p\u00e5 dette omr\u00e5det, gj\u00f8res det \u2013 etter v\u00e5r oppfatning \u2013 langt fra nok. Fremskrittspartiet fremmer et konkret forslag om mer penger til flere studieplasser, og vi styrker ogs\u00e5 kommunene med \u00f8remerkede midler til grunnskoleutdanningen. La meg ogs\u00e5 komme med et hjertesukk n\u00e5 \u2013 jeg har gjort det under behandlingen av statsbudsjettet og av revidert de siste tre \u00e5rene. Igjen opplever vi at regjeringspartiene i innstillingen i realiteten ikke endrer Regjeringens forslag \u2013 det er kanskje ikke overraskende. Men problemet er at gode innspill fra organisasjoner og n\u00e6ringsliv, bl.a. under finanskomiteens h\u00f8ringer, ikke f\u00e5r noe geh\u00f8r. For Fremskrittspartiet er det i hvert fall viktig \u00e5 ta innspill p\u00e5 alvor, og vi har med v\u00e5rt framlegg i revidert gjort nettopp det. Helt avslutningsvis: Dette er denne finanskomiteens siste debatt i denne perioden. Til tross for mange debatter der vi har hatt stor politisk uenighet i de konkrete sakene \u2013 det kommer sikkert ogs\u00e5 dagens debatt til \u00e5 vise \u2013 vil jeg allikevel f\u00e5 takke komiteens medlemmer for fire flotte \u00e5r i komiteen. Jeg vil takke hver og en for gode diskusjoner og godt arbeid, og spesielt retter jeg en stor takk til komiteens leder, som p\u00e5 en utmerket m\u00e5te har ledet komiteens forhandlinger. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 rette en takk til Finansdepartementet, som gjentatte ganger har m\u00e5ttet svare p\u00e5 meget gode sp\u00f8rsm\u00e5l fra Fremskrittspartiets representanter. Hvor mange \u00e5rsverk som g\u00e5r med til \u00e5 besvare v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l, aner jeg ikke, men jeg retter en stor takk til dem som bidrar ogs\u00e5 med den delen av det demokratiske spillet og jobben som der gj\u00f8res. Jeg tar med dette opp de forslagene Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen, og de som er omdelt i salen, enten alene eller sammen med andre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-19"}
+{"label": "0", "text": "I Arbeidarpartiet sitt alternative statsbudsjett er det f\u00f8resl\u00e5tt skatte- og avgiftsaukar p\u00e5 eit tosifra milliardbel\u00f8p. \u00d2g dei med l\u00e5gast inntekt, som sit nedst ved bordet, skal p\u00e5leggjast \u00e5 betale meir inntektsskatt til verdas rikaste stat. I tillegg aukar veldig mange avgifter: Bensin- og dieselavgifta aukar, campingvogner blir dyrare, motorsyklar blir dyrare, sn\u00f8skuterar blir dyrare, dei fleste bilar blir dyrare, mineralolje blir dyrare, avgift p\u00e5 diesel blir dyrare, p\u00e5hengsmotorar blir dyrare, alkoholavgiftene aukar, tobakksavgiftene aukar, og \u00f2g avgifta p\u00e5 alkoholfrie drikkevarer aukar med 5 pst. Det vil sj\u00f8lvsagt g\u00e5 hardast ut over dei som har minst \u00e5 rutte med i utgangspunktet. Men \u00e9i avgift er ikkje gjeninnf\u00f8rt, arveavgifta. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Marthinsen er: Kvifor er ikkje arveavgifta gjeninnf\u00f8rt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder synspunktene p\u00e5 opportunisme, skj\u00f8nner jeg at det kommer fra en ekspert p\u00e5 omr\u00e5det. Vi er for delingstallet, fordi vi ogs\u00e5 g\u00e5r inn for en meget aktiv seniorpolitikk. Vi \u00f8nsker \u00e5 legge forholdene til rette for at de veldig mange som har lyst til \u00e5 arbeide videre etter at de n\u00e5r en pensjonsalder, skal f\u00e5 adgang til \u00e5 gj\u00f8re det. I dag er det mange stengsler for det, fordi vi har en altfor d\u00e5rlig seniorpolitikk. Jeg er sikker p\u00e5 at Kristin Halvorsen og jeg, som skal diskutere dette i Klingenberg kino kl. 14 i ettermiddag, vil v\u00e6re enige om at behovet for en mye bedre seniorpolitikk er til stede. Da vil jo folk kunne arbeide noen \u00e5r videre utover pensjonsalder, og da vil de f\u00e5 en like god pensjon som f\u00f8r. Dette er en objektiv ting, at vi mennesker lever lenger, og vi er faktisk friskere lenger ogs\u00e5. Det er helt naturlig at vi da pr\u00f8ver \u00e5 justere, at vi ikke f\u00e5r automatisk bare lengre pensjonsperiode, men f\u00e5r en lengre arbeidsperiode. Det er det faktisk mange i Fremskrittspartiet som synes er fornuftig, og dette er en objektiv greie. N\u00e5 vet vi jo etter dette med 6-timersdagen at Sosialistisk Venstreparti egentlig vel ikke liker at folk jobber i det hele tatt. Jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor man ikke g\u00e5r ned til en 3-timersdag istedenfor bare 6 timer, for man liker jo ikke jobbing!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-05-26"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til hastigheten i behandlingen. Det er ingen hjemmel i forretningsordenen for at Presidentskapet kan utsette behandlingen av en referatsak fordi en forslagsstiller er uenig i Presidentskapets forslag til behandlingsm\u00e5te. Det er ikke noen hjemmel for det. Presidentskapet har, n\u00e5r forslaget er fremlagt for Stortinget, en plikt til \u00e5 innstille til referatsaksbehandling og hvordan det forslaget skal behandles. Vi har hittil vist stor t\u00e5lmodighet med Presidentskapet, idet forslag som er innlevert av stortingsrepresentanter, f\u00e5r sin behandling p\u00e5 Presidentskapets vanlige torsdagsm\u00f8te etter at forslaget innlevert. Vi har til og med mange ganger akseptert at det har tatt litt over en uke fra Presidentskapet har ferdigbehandlet sin innstilling til behandlingsm\u00e5te. N\u00e5 har det g\u00e5tt fire uker. Uansett hva en forslagsstiller underh\u00e5nden m\u00e5tte mene, er det ikke noen unnskyldning for Presidentskapet for \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re jobben sin. Den diskusjonen skal vi i tilfelle ta her i salen, fordi Presidentskapet har innstillende myndighet og ikke avgj\u00f8relsesmyndighet. Presidenten sier at jeg var gjort \u00aboppmerksom p\u00e5\u00bb osv. Jeg har sagt at jeg er uenig i Presidentskapets vurdering her. Det er ikke slik at det bare er \u00e9n eneste sannhet om hva Stortinget kan gj\u00f8re, ikke kan gj\u00f8re, skal gj\u00f8re eller b\u00f8r gj\u00f8re. Det kan v\u00e6re ulike oppfatninger, og da f\u00e5r det komme frem gjennom votering i salen. Det er ikke slik at fordi man eventuelt er uenig, kan Presidentskapet la v\u00e6re \u00e5 f\u00f8re saken opp til behandling som referatsak. Den 13.\u00a0februar ble forslaget innlevert, og i dag er det 13.\u00a0mars. Regjeringen leverte inn et forslag i dag morges, St.prp.\u00a0nr.\u00a045 for 2001-2001, og det st\u00e5r til referatsaksbehandling n\u00e5. Det er det jeg mener n\u00e5r jeg snakker om forskjellsbehandling. Jeg leverte et forslag i dag morges. Jeg bad eksplisitt presidenten om \u00e5 utvirke at det ble behandlet som referatsak s\u00e5 fort som overhodet mulig, p\u00e5 grunn av forslagets ordlyd. Det st\u00e5r ikke til behandling her. Hvordan kan Presidentskapet ha fattet vedtak om innstilling av en sak fra Regjeringen i dag morges og ikke n\u00e5r det gjelder et forslag fra en representant? Det er en forskjellsbehandling som ikke er hjemlet noe sted, og som jeg tillater meg \u00e5 p\u00e5tale. Det er n\u00e5r forslag eventuelt kommer til votering, at man kan si at det ikke kan tas til behandling. Og jeg har varslet Presidentskapet. N\u00e5r stortingspresidenten f\u00f8rst begynner \u00e5 gi opplysninger om underh\u00e5ndenkontakt, som ikke har noe \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 f\u00e5 brakt saken frem i dette m\u00f8tet, vil jeg si at jeg har v\u00e6rt innstilt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re flere av de tingene som jeg er blitt anmodet om. Det har ikke v\u00e6rt godt nok for Presidentskapet. Jeg har varslet at hvis det var et problem med ordlyden i forslaget, kunne vi endre det i forbindelse med komitebehandlingen, slik at det ikke ville kommet til votering. Jeg har varslet alle disse tingene. Her er det Presidentskapet som har ridd sine kjepphester istedenfor \u00e5 vise smidighet. Og det er aldeles ikke slik som presidenten sier, at jeg er gjort oppmerksom p\u00e5 at Stortinget er forhindret fra \u00e5 vedta det som st\u00e5r i dette vedtaket. Jeg tror jeg skal finne ganske mange eksempler p\u00e5 at det er Regjeringen som gjennomf\u00f8rer ting etter lover, men hvor Stortinget ikke bare har rettslig posisjon, men faktisk ogs\u00e5 parlamentarisk myndighet. Det vanlige i denne sal er at Stortinget ut\u00f8ver parlamentarisk myndighet overfor Regjeringen. Jeg fastholder mitt forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at det i store deler av debatten her i dag, og ogs\u00e5 gjennom presse og media, er blitt framstilt som at Fremskrittspartiet bruker kulturmeldingen til \u00e5 framheve et fremmedkulturelt-fiendtlig syn. Det gj\u00f8r meg trist. For det skulle v\u00e6rt interessant \u00e5 lage en kvalitetssikring over hvilke parti som har st\u00f8rst \u00e5penhet i forhold til \u00e5 m\u00f8te andre impulser. Det kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00e5 kvalitetssikret hvem som er mest \u00e5pne i forhold til \u00e5 m\u00f8te andre kulturer, og gjennom det vise sitt sanne menneskesyn. I stedet for \u00e5 gj\u00f8re som Fremskrittspartiet, som er \u00e6rlige og redelige, bruker alts\u00e5 andre store ressurser p\u00e5 \u00e5 angripe Fremskrittspartiet og gjennom det skjule sin egen agenda. Det at vi skal v\u00e6re \u00e5pne for andre impulser, betyr ikke n\u00f8dvendigvis at vi gjennom politiske grep skal framheve enkelte kulturer. Det st\u00e5r Fremskrittspartiet fast p\u00e5, og det vil vi st\u00e5 fast p\u00e5. Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 forpliktet gjennom sin ideologi og sitt program, som tilkjennegir troen p\u00e5 og respekten for at det enkelte mennesket kan ta vare p\u00e5 sin egenart, og retten til \u00e5 bestemme over sitt eget liv, uten at politikere her i huset skal g\u00e5 inn og dirigere det. Det st\u00e5r Fremskrittspartiet fast p\u00e5. Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 forpliktet gjennom sin ideologi og sitt program til \u00e5 bygge sine politiske vedtak p\u00e5 norsk grunnlov, p\u00e5 norsk og vestlig tradisjon, og \u00e5 beskytte kulturarven. Det burde ikke v\u00e6re overraskende for noen i denne salen. Det burde heller ikke overraske noen i denne salen at for Fremskrittspartiet er det meget viktig \u00e5 ta avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert p\u00e5 rase, kj\u00f8nn, religion og etnisk opphav. Det kan v\u00e6re kvotering mellom kj\u00f8nn, det kan v\u00e6re \u00e5 bruke ekstra ressurser p\u00e5 grunn av etnisk opprinnelse, det kan v\u00e6re \u00e5 bruke ekstra ressurser fordi man har en annen religi\u00f8s overbevisning. Vi nekter \u00e5 prioritere p\u00e5 den m\u00e5ten som flertallet i denne salen gj\u00f8r, for det vil p\u00e5 sikt skape konflikter. Det vil Fremskrittspartiet ikke gj\u00f8re. N\u00e5 er jeg n\u00f8dt til \u00e5 tegne meg for et nytt treminutters innlegg, for egentlig skulle jeg snakke om Rock City Namsos.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-01"}
+{"label": "1", "text": "Det er sagt at dette er et historisk budsjettforlik, fordi erkefiendene Arbeiderpartiet og H\u00f8yre har inng\u00e5tt budsjettforlik og blitt enige om et budsjett som er s\u00e5 akseptabelt for Arbeiderpartiet at de kan stemme subsidi\u00e6rt for det ved m\u00f8teslutt i dag. I SV har vi pr\u00f8vd \u00e5 forholde oss til denne situasjonen saklig og ryddig. Vi ser at Arbeiderpartiet har endret budsjettet i riktig retning p\u00e5 en del vesentlige omr\u00e5der. Samtidig er det slik at det som st\u00e5r igjen n\u00e5r det gjelder \u00f8kte egenandeler for en del utsatte grupper, er endringer fra i \u00e5r til neste \u00e5r som ikke SV kunne ha g\u00e5tt for. Det gjelder egenandeler f.eks. for dem som vi klarte \u00e5 f\u00e5 til et l\u00f8ft for i forbindelse med bost\u00f8tte etter at de fikk enorme str\u00f8mregninger i v\u00e5res, og det gjelder f.eks. st\u00f8nadsordninger for enslige fors\u00f8rgere. Det er ogs\u00e5 slik at dette forliket inneholder kutt p\u00e5 en del vesentlige og viktige milj\u00f8omr\u00e5der som g\u00e5r motsatt vei av det som SV ville ha g\u00e5tt for. Men vi har ikke ropt og skreket og sagt at n\u00e5 ser vi den nye storkoalisjonen i norsk politikk og tror at et ekteskap mellom H\u00f8yre og Arbeiderpartiet har kommet for \u00e5 bli. Vi ser p\u00e5 dette som et hvileskj\u00e6r, som \u00e5 tr\u00e5 vannet i en stortingsperiode der H\u00f8yre har dominert budsjettet b\u00e5de f\u00f8rste \u00e5ret og andre \u00e5ret, ikke i like stor grad dette tredje \u00e5ret, men som Sem-erkl\u00e6ringen kommer til \u00e5 prege ogs\u00e5 det fjerde \u00e5ret. Det er alts\u00e5 et hvileskj\u00e6r i et stort H\u00f8yre-prosjekt. Derfor har vi sagt at dette er sparkling i en situasjon der man trenger hammer og sag. Det er jo fristende noen ganger \u00e5 sparkle d\u00e5rlig treverk n\u00e5r en ser at det ser d\u00e5rlig ut, mens det vi vet gjelder for framtiden, er \u00e5 bruke litt kraftigere redskap og f\u00e5 ordnet det en gang for alle. Det holder en stund, men det er kortsiktig moro. Derfor trenger denne Regjeringen en helt annen politisk utfordring. H\u00f8yre-politikken trenger et klart alternativ, og den trenger noe annet enn en ny eventuell mindretallsregjering som kan baute seg fram fra uke til uke. Den trenger et fast flertall som kan ta noen store solidariske grep for fellesskapet, som kan vare en hel stortingsperiode. Man ruster ikke opp et kunnskapssamfunn etter innfallsmetoden og ved \u00e5 endre et budsjett fra halv\u00e5r til halv\u00e5r. Man bekjemper ikke forskjeller i et av verdens rikeste land ved \u00e5 \u00f8ke egenandeler det ene halv\u00e5ret og redusere noen av dem igjen det neste, og ved \u00e5 gi ut gigantiske skatteletter det ene halv\u00e5ret og legge seg litt p\u00e5 hvil det neste. Da m\u00e5 man drive en systematisk omfordelingspolitikk. Man sl\u00e5ss heller ikke mot arbeidsl\u00f8sheten gjennom \u00e5 kj\u00f8re en s\u00e5 uforutsigbar politikk overfor n\u00e6ringslivet at de ikke vet hva de skal forholde seg til. Denne rekken kunne jeg gjort mye, mye lengre. Det SV n\u00e5 ser for seg som v\u00e5r jobb i norsk politikk, er \u00e5 mobilisere fram mot stortingsvalget i 2005 p\u00e5 den m\u00e5ten at vi gjerne vil oppn\u00e5 flertall for v\u00e5r politikk underveis, og med det meget klare m\u00e5l at vi gjerne vil invitere folk flest til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et politisk prosjekt som er st\u00f8rre enn summen av endringen p\u00e5 de enkelte kapitler og poster i forbindelse med et statsbudsjett, som er et stort, solidarisk prosjekt, en dugnad for solidaritet og fellesskap. Det er \u00e9n sak som kan stenge for en slik mobilisering. Det er hvis ja-siden i Arbeiderpartiet mener at EU-saken er den viktigste saken i v\u00e5r tid, og at en ny omkamp om norsk EU-medlemskap haster mer enn alle andre saker og mer enn et nytt flertall i 2005. Det er ikke fordi SV ikke har respekt for at flertallet i Arbeiderpartiet har et annet EU-syn enn oss, men det er fordi vi ikke har noen tro p\u00e5 at man klarer \u00e5 mobilisere fram mot et nytt, stort fellesskapsprosjekt hvis deler av en slik allianse, nemlig Arbeiderpartiet, skal st\u00e5 arm i arm med h\u00f8yresiden annenhver dag og argumentere for et norsk EU-medlemskap. I norsk politisk debatt har EU-kampen en klar h\u00f8yre-/venstreakse. Vi skal ikke undervurdere hva slags motkrefter man st\u00e5r overfor dersom vi skulle klare \u00e5 f\u00e5 til et romslig, frodig, solidarisk prosjekt fram mot neste stortingsvalg. Det vil v\u00e6re mange som ser sine egne interesser truet av det. Ved h\u00f8stens valg gjorde SV sitt beste valg noensinne. Vi mobiliserer mange p\u00e5 grunn av verdier. Vi mobiliserer mange p\u00e5 grunn av et klart \u00f8nske om mer m\u00e5l og mening i politikken. Mange sier at i en situasjon hvor markedet skifter s\u00e5 raskt og hvor internasjonal \u00f8konomi kan herje med arbeidsplasser fra dag til dag, kan vi ikke ha en politikk som ogs\u00e5 flyter for v\u00e6r og vind. Da m\u00e5 man ha en politikk som sier: Vi \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 noen helt klare prosjekter og m\u00e5l, og vi \u00f8nsker \u00e5 styre etter dem, og det skal vare i fire \u00e5r. La meg derfor komme med noen overskrifter om hva en slik politikk burde inneholde. For det f\u00f8rste: Staten i Norge eier mye rundt omkring i mange bedrifter og viktige deler av norsk infrastruktur, men vi har i altfor liten grad m\u00e5l og mening med hva man skal bruke det statlige eierskapet til. Et eksempel som omtales i finansinnstillingen, er situasjonen i \u00c5rdal og H\u00f8yanger. Staten eier 44 pst. i Norsk Hydro. Norsk Hydro mener at de ikke skal fortsette \u00e5 investere i disse industrisamfunnene, fordi det ikke h\u00f8rer hjemme i deres framtidige strategi for selskapet \u2013 ikke fordi det er ul\u00f8nnsomme investeringer, men fordi det ikke er som et ledd i deres strategi. I SV mener vi ikke at Stortinget kan opptre som styre i Norsk Hydro eller gripe direkte inn og gj\u00f8re om beslutninger som styret i Norsk Hydro fatter, men vi mener at staten som eier frasier seg den makt og myndighet som ligger i eierskapet, hvis man ikke er med og har en strategi for hvordan man \u00f8nsker \u00e5 bruke det eierskapet, og har klare signaler overfor de styrene som da skal gj\u00f8re jobben p\u00e5 vegne av eierne. En slik politikk og en slik debatt m\u00e5 vi ha. Det er p\u00e5 den m\u00e5ten, i kompromisset mellom kapital og styring, at Norge er bygd. Det er dette kompromisset som vi selv ogs\u00e5 m\u00e5 tufte framtiden p\u00e5. For det andre m\u00e5 n\u00e6ringslivet vite hva de skal forholde seg til av rammebetingelser. Det er veldig uforutsigbart n\u00e5r verkstedindustrien f.eks. igjen opplever forslag til endringer i permitteringsloven i en situasjon hvor de mangler ordrer, og hvor de sliter med \u00e5 holde p\u00e5 kompetansen, og man p\u00e5 grunn av endringer i permitteringsloven tvinges til \u00e5 si opp folk istedenfor \u00e5 kunne holde p\u00e5 den arbeidskraften i h\u00e5p om at det vil komme bedre tider. N\u00e5 varsler finansministeren at han har h\u00e5p om at bedre tider kommer. Da er det bakvendt at man skal tvinge bedrifter til \u00e5 foreta slike disponeringer i forhold til sin arbeidskraft at man sender folk ut i arbeidsl\u00f8shet, eventuelt tvinger folk til \u00e5 flytte, og at bedriftene ikke er i stand til \u00e5 ta nye ordrer. Det samme vil gjelde dersom det er store svingninger i andre rammebetingelser eller i pengepolitikken, som i fjor sommer tok kverken p\u00e5 en del industriarbeidsplasser. Det tredje punktet er det som dreier seg om kommuner og velferd. Her har kommunalminister Erna Solberg sluppet katta ut av sekken, for hun regner dette som et unntaks\u00e5r for den privatisering og den konkurranseutsetting som H\u00f8yre mener er n\u00f8dvendig i Kommune-Norge. Der m\u00e5 vi jo bestemme oss. P\u00e5 morgenen i dag lyste finansministeren mot meg p\u00e5 trappen min med: Fru Halvorsen, kom deg ut, bruk kredittkortet, kj\u00f8p, g\u00e5 berserk i julehandelen, redd nasjonen! Ja vel, jeg er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 be, men det er vel ikke akkurat det som er den st\u00f8rste og viktigste oppgaven i norsk politikk akkurat n\u00e5. Det er jo en st\u00f8rre og viktigere oppgave \u00e5 kunne holde de l\u00f8ftene som veldig mange kommer med overfor alle de ungene som har hverdagen sin i skolen, og de l\u00e6rerne og de foreldrene som er opptatt av det. Og da m\u00e5 de satse p\u00e5 kommunene \u2013 ikke bare som et hvileskj\u00e6r innimellom all H\u00f8yre-politikken \u2013 da m\u00e5 vi si at dette mener vi er viktig, fordi vi har sl\u00e5ss for fellesskapsl\u00f8sninger, som alle, ogs\u00e5 de som egentlig har penger til \u00e5 kj\u00f8pe seg noe annet, skal slutte opp om, og fordi det skal lyse s\u00e5nn at vi virkelig ser hva vi satser p\u00e5 for framtiden. Det fjerde er det som dreier seg om samarbeid mellom partene i arbeidslivet. N\u00e5r denne regjeringen setter ned et utvalg som skal vurdere hvordan midlertidige ansettelser skal fungere for framtiden, og s\u00e5 i siste sving, i det \u00f8yeblikket dette utvalget er i ferd med \u00e5 legge siste h\u00e5nd p\u00e5 verket, sier at nei, vi har tenkt \u00e5 endre det uansett, bare sitt der og diskuter, dere, men vi har bestemt oss, da tar man ikke partene i arbeidslivet p\u00e5 alvor. En viktig grunn til at Norge har v\u00e6rt en velferdsstat, er at man har klart dette samarbeidet mellom en aktiv stat og partene i arbeidslivet, og at folk har tatt ansvar sammen. Min liste er mye lengre enn dette. For eksempel tror vi p\u00e5 en renessanse for milj\u00f8politikken. Vi tror at veldig mye av det vi har behov for framover, er en annen innsats for ny fornybar energi og for \u00e5 utnytte den elektrisiteten vi har, p\u00e5 en slik m\u00e5te at folk ikke f\u00e5r gigantiske overraskelser n\u00e5r str\u00f8mregningen kommer, og slik at vi kan skaffe industrien ny kraft. Fordeling, internasjonal politikk, hele skole- og utdanningssamfunnet p\u00e5 samme vis. Vi \u00f8nsker \u00e5 invitere folk til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 diskutere denne visjonen, diskutere det som kan v\u00e6re en ny politisk oppv\u00e5kning, som alternativet til en h\u00f8yredominert regjering, ledet av Kristelig Folkeparti.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Ein viktig kritikk av denne planen er at han har eit for snevert syn p\u00e5 vitskapen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten er: Kva for rolle har humanistisk forsking i m\u00f8te med dei menneskeskapte klimaendringane i Framstegspartiet si verd?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "1", "text": "La meg presisere med en eneste gang at matematikk er b\u00e5de et praktisk og et teoretisk fag. Men veldig mange elever som har sperrer i forhold til matematikk \u2013 dette er et fag der vi har store utfordringer \u2013 ser det som et altfor teoretisk og fjernt fag. De gode mattel\u00e6rerne, som virkelig klarer \u00e5 engasjere barn og ungdom og f\u00e5 opp selvtilliten deres i matematikk, starter med \u00e5 vise hvor mye matematikk det er rundt dem overalt. Jeg har flere ganger spurt H\u00f8yre om det er s\u00e5nn at man \u00f8nsker \u00e5 gjeninnf\u00f8re kursplaner og niv\u00e5deling fra ungdomsskolen av. Jeg f\u00e5r ikke noe svar. Det er et meget d\u00e5rlig forslag, et veldig lite forskningsbasert standpunkt \u00e5 ha. Jeg er veldig overrasket hvis d\u00e9t er H\u00f8yres nye kunnskapspolitikk. Derfra til \u00e5 si at vi m\u00e5 ha mer variert og mer tilpasset matematikkoppl\u00e6ring og fokusere p\u00e5 at man skal ha basiskunnskaper fordi det er viktig \u00e5 ha og \u00e5 bygge videre p\u00e5, er en annen sak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 bare konstatere at jeg er sterkt uenig med finansministeren. Det m\u00e5 da v\u00e6re klinkende klart at hvis avgiftene er p\u00e5 det samme niv\u00e5et, og Regjeringen og n\u00e6ringsvennlige H\u00f8yre ikke f\u00f8lger opp med det samme avgiftsniv\u00e5et som nabolandene har, f\u00e5r vi en negativ konkurransevridning, i norsk disfav\u00f8r, og det vil selvf\u00f8lgelig bety at vi taper mange industriarbeidsplasser. Jeg vil minne om at vi har mistet 21 000 industriarbeidsplasser \u2013 det er nesten norgeshistoriens st\u00f8rste industrid\u00f8d \u2013 fra tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i innev\u00e6rende \u00e5r. S\u00e5 det finansministeren bidrar til, er \u00e5 fase ut nye deler av norsk industri, i dette tilfellet bryggerin\u00e6ringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er selvsagt helt enig med utenriksministeren i at det ikke er snakk om \u00e5 boikotte Tyrkia eller s\u00e5 \u00e5 si st\u00f8te dem ut av det vestlige samarbeid, men om en dialog og et press p\u00e5 Tyrkia. Og da mener jeg NATO er s\u00e6rlig velegnet av flere grunner, delvis fordi Tyrkia selv legger s\u00e5 stor vekt p\u00e5 NATO og de tunge vestlige institusjonene, men ogs\u00e5 fordi dette dreier seg om NATOs eget moralske grunnlag. Foran det strategiske konsept og dr\u00f8ftingene i Washington er det jo fra amerikansk side krav om at NATO skal v\u00e6re en organisasjon som forsvarer demokratiet over hele kloden. Hvordan skal man p\u00e5 noenlunde trygt moralsk grunnlag kunne gj\u00f8re det, i det hele tatt diskutere \u00e5 gj\u00f8re det, s\u00e5 lenge man i sine egne rekker har et land som eklatant bryter helt opplagte ting, som krav om advokat, krav om \u00e5 velge sin egen advokat, krav om internasjonale observat\u00f8rer ved rettssaker etc.? Derfor vil jeg gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let om ikke nettopp NATO er stedet for n\u00e5 \u00e5 legge tydeligere press p\u00e5 Tyrkia om en rettferdig rettssak for \u00d6calan.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes ikke det er et godt forslag. Jeg tror det bedriftene f\u00f8rst og fremst er ute etter, er \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt tilskuddet til l\u00e6rlinger, fordi arbeidsgiveravgiften er differensiert, og fordi deler av landet ikke betaler arbeidsgiveravgift i det hele tatt. Husk p\u00e5 at Finnmark fylke er det fylket der vi har st\u00f8rst utfordringer n\u00e5r det gjelder gjennomf\u00f8ring av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Da er det litt rart at vi skal m\u00e5lrette akkurat dette virkemidlet p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at det kommer det fylket som har de st\u00f8rste utfordringene, minst til gode. Jeg er 100 pst. enig med representanten i at det er en vinn-vinn-situasjon for n\u00e6ringslivet vi st\u00e5r overfor her. Jeg m\u00e5 si jeg er litt rystet over at n\u00e6ringslivet ikke ser hvor s\u00e5rbare de er, for i dag er vi avhengig av arbeidskraft fra Polen eller Sverige eller andre land. At de er i Norge, henger sammen med at det g\u00e5r d\u00e5rlig med \u00f8konomien hos dem selv, men det kan jo snu, og da kommer mange bedrifter i Norge til \u00e5 st\u00e5 der med utrolig store utfordringer med \u00e5 rekruttere kompetente folk hvis vi ikke klarer \u00e5 f\u00e5 opp omfanget av l\u00e6rlinger. Hvis vi ikke klarer \u00e5 finne n\u00f8kkelen til \u00e5 l\u00f8se dette, kommer Norge til \u00e5 ha store problemer med \u00e5 komme seg fra tegnebrettet og ut i praksis, ut i virkeligheten, enten det gjelder bygg og anlegg, veiinvesteringer eller jernbaneinvesteringer. S\u00e5 vi har en kjempejobb \u00e5 gj\u00f8re.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-24"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til vekstkommunetilskuddet. Det var s\u00e5nn f\u00f8r. Vi mener at det riktige er at det legges opp\u00e5. N\u00e5 er det stort behov for \u00f8kning i vekstkommunetilskuddet. Vi er ikke imot at de kommunene som vokser mye, b\u00f8r f\u00e5 st\u00f8tte for dette. Det b\u00f8r de ogs\u00e5 f\u00e5 for kollektivpakka, og kanskje ogs\u00e5 en boligsatsing, i tillegg til kommune\u00f8konomien. Vi ser at det f\u00e5r veldig skeive og d\u00e5rlige utslag for fordelingen for kommunene, som mister befolkning og sliter med de problemene. Det er grunnen til det. N\u00e5r det gjelder kommune\u00f8konomi, har SV alltid v\u00e6rt det partiet som har prioritert kommune h\u00f8yest. Det har det v\u00e6rt alle de \u00e5rene jeg har sittet p\u00e5 Stortinget. Det er jo en forhandlingssak. Det som er den store forskjellen p\u00e5 det opplegget vi la i fjor, og det som regjeringen legger n\u00e5, er at vi betalte barnehageregningen. Vi hadde ikke en underfinansiering p\u00e5 kollektivtrafikken som l\u00e5 i bunnen. Bare den summen er jo en hel milliard, som denne regjeringen har lagt fram og vet om. Det er blitt p\u00e5pekt. Regjeringen har innr\u00f8mmet feil i regnestykket, men man gj\u00f8r ingenting med det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skj\u00f8nner at Svein Roald Hansen \u00f8nsker en debatt om alt mulig annet enn det som er til behandling, nemlig en endring av Grunnloven for p\u00e5 enkelte omr\u00e5der \u00e5 sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet for ulike akt\u00f8rer, og kanskje s\u00e6rlig for en del n\u00e6ringslivsbedrifter. Jeg skal motst\u00e5 fristelsen til \u00e5 g\u00e5 inn i den debatten som Svein Roald Hansen i realiteten \u00f8nsker, men jeg tror ikke det n\u00e5v\u00e6rende systemet sikrer den n\u00f8dvendige stabilitet og forutsigbarhet. Jeg kan nevne ett omr\u00e5de, nemlig rederibeskatningen, som en samlet n\u00e6ring fikk som et sjokk fordi man trodde man hadde en egenkapital i bedriftene sine. Man trodde man hadde sikkerhet, og f\u00e5r likevel en stor regning av stortingsflertallet som etter min oppfatning helt \u00e5penbart m\u00e5 v\u00e6re grunnlovsstridig. Men det er det andre som skal avgj\u00f8re. Det er f\u00f8rst og fremst, som representanten Foss, saksordf\u00f8reren, nevnte, for \u00e5 sikre langsiktighet bl.a. for en del bedrifter at vi har tatt opp dette. I den globaliserte verden er det slik at internasjonale konserner kan vurdere i hvilken grad de skal etablere virksomhet i Norge, eller skipsrederiene kan vurdere om de skal registrere virksomheten sin i Norge for beskatningsform\u00e5l eller gj\u00f8re det i et annet land. Det at man da gjerne vil stole p\u00e5 de vilk\u00e5rene som gjelder p\u00e5 lang sikt, er relativt sentralt. For eksempel er avskrivningssatser kanskje en del av det man vurderer n\u00e5r man skal etablere en virksomhet i Norge, Sverige eller Irland, og om de er til \u00e5 stole p\u00e5 for den betydelige, langsiktige investering man eventuelt har vurdert \u00e5 foreta. Hvis det er en situasjon i landet - og den er vi begynt \u00e5 komme litt inn i - hvor nesten den til enhver tid sittende regjering sliter med \u00e5 bli gjenvalgt, slik at vi kan f\u00e5 regjeringsskifter og flertallskifter hvert fjerde \u00e5r i Stortinget, vil det p\u00e5 enkelte omr\u00e5der selvsagt medf\u00f8re endringer av en del lover og regler og forutsetninger. I enkelte saker som er sentrale, burde Stortinget i hvert fall ha mulighet til \u00e5 kunne binde senere storting, selvsagt da med et semikonstitusjonelt vedtak, som er nevnt av de \u00f8vrige talere, alts\u00e5 en h\u00f8yere grad av flertall for \u00e5 kunne binde et senere storting. Det er det vi har lagt opp til i v\u00e5rt grunnlovsforslag, som er grundig utredet, og som har mange forskjellige alternativer. Skattene og avgiftene v\u00e5re fastsettes for kun ett \u00e5r av gangen. Hvis usikkerheten ved \u00e5 foreta investeringer og etableringer i Norge er st\u00f8rre enn i andre land - og det er mange andre land som har langsiktige budsjetter, og som har mulighet til \u00e5 forplikte seg overfor en investor for langt mer enn en nasjonalforsamlingsperiode - kan det f\u00f8re til at man velger bort Norge fordi det her er ustabilitet og ingen betryggende sikkerhet for at ikke virksomheten blir endret dramatisk til det verre. Har man investert i bygninger og materiell og utstyr, kan man ikke s\u00e5 lett flytte det. Rederier kan flytte sin registrering relativt enkelt, men der hvor man har foretatt andre ting og investert i kompetanseoppbygging osv., er situasjonen helt annerledes. V\u00e5rt forslag er semikonstitusjonelt - ja. Vi mener at vedtak fattet med to tredjedels flertall kun skal kunne endres av senere storting med det samme to tredjedels flertall p\u00e5 den type omr\u00e5der som er av sentral betydning p\u00e5 det mikro\u00f8konomiske planet. B\u00e5de Foss og Hansen snakket om det makro\u00f8konomiske, alts\u00e5 om handlingsregelen og den nasjonale helhets\u00f8konomien. Den interesserer ikke den enkelte bedrift s\u00e5 mye. Den enkelte bedrift kan v\u00e6re opptatt av avskrivningssatser for den og den type utstyr, som de vil ha trygghet for ikke blir endret p\u00e5 de neste kanskje ti-tolv \u00e5r. Det er det det dreier seg om. Og n\u00e5r det gjelder handlingsregelen, f\u00f8lges ikke den. Den har aldri v\u00e6rt fulgt, i hvert fall ikke slavisk. Hvis man fulgte handlingsregelen, som Per-Kristian Foss nevnte, hadde vi jo i \u00e5r i 2008-budsjettet hatt en utgift p\u00e5 n\u00e6rmere 80 milliarder kr mer enn vi har, for da hadde vi lagt opp til \u00e5 bruke mye mer oljepenger. For 2007 ble det vel ikke brukt en eneste krone av oljepengene. N\u00e5r vi f\u00e5r det endelige regnskapet, tror jeg vi f\u00e5r se at det ikke ble brukt en eneste oljekrone i 2007, mens handlingsregelen slavisk legger opp til at det kan brukes 4 pst. av det som er innest\u00e5ende p\u00e5 hva vi fortsatt kaller oljefondet, men som flertallet har omd\u00f8pt til Statens pensjonsfond - Utland for \u00e5 lure befolkningen til \u00e5 tro at det har noe som helst med pensjoner \u00e5 gj\u00f8re. Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 ta opp v\u00e5rt forslag. Jeg tror at dette kommer til \u00e5 v\u00e6re en jevnlig debatt etter hvert som Norge kanskje blir skadelidende fordi vi ikke kan tilby stabile og langsiktige rammevilk\u00e5r for internasjonal n\u00e6ringsvirksomhet, som kanskje det norske folk ville ha en stor fordel av om den etablerte seg noe mer i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-01-10"}
+{"label": "1", "text": "Det er stikk i strid med Stortingets forutsetning, for Stortinget har ikke \u00f8nsket at den typen egenandel skulle innf\u00f8res. Det Stortinget klart har sagt, er at man \u00f8nsker et mindre byr\u00e5kratisk system, og at de som har st\u00f8rre utgifter til bom og ferge, skulle f\u00e5 det trukket fra. Stortinget har ogs\u00e5 gitt sin tilslutning til en lavere kilometersats for \u00e5 f\u00e5 til en harmonisering av kollektivtrafikk og bil. Hovedtrekket i det som er vedtatt, er alts\u00e5 riktig, men Stortinget har ikke \u00f8nsket den typen nye byr\u00e5kratiske regler som her innf\u00f8res. Jeg forst\u00e5r at statsr\u00e5den st\u00e5r fast p\u00e5 at forskriftene er i tr\u00e5d med det Stortinget har sagt. Min utfordring g\u00e5r da ikke til statsr\u00e5den, men til Stortinget: Dette m\u00e5 Stortinget ta stilling til, for etter min oppfatning er ikke dette i tr\u00e5d med det Stortinget vedtok i statsbudsjettet i fjor. SV vil p\u00e5 en eller annen m\u00e5te komme tilbake til dette sp\u00f8rsm\u00e5let.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes statsr\u00e5den har v\u00e6rt rimelig klar, men vi m\u00e5 bare f\u00e5 fjernet enhver tvil: Kan statsr\u00e5den n\u00e5 garantere at denne saken vil bli framlagt for Stortinget slik at Stortinget kan ta beslutningen, s\u00e5 det ikke bare blir slik at statsr\u00e5den, etter \u00e5 ha f\u00e5tt kunnskapen, tar en beslutning som blir st\u00e5ende uten at Stortinget f\u00e5r lov til \u00e5 si noe mer i denne saken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Det meste av perioden etter krigen har v\u00e6rt en sammenhengende periode med nedbygging av distriktene. Sentraliseringen skyldes flere forhold. Den viktigste forklaringen er endringer i n\u00e6ringsstrukturen, f\u00f8rst og fremst den sterke sysselsettingsreduksjonen i prim\u00e6rn\u00e6ringene. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk for \u00e5 snu utviklingen og motvirke videre sentralisering til de store byene er viktig av flere grunner: For det f\u00f8rste er det \u00e5 opprettholde levende bygder og tettsteder en verdi i seg selv. Det er en forutsetning at vi har levende bygder og tettsteder, og at folk har reelle bosettingsalternativer, noe alle partier gj\u00f8r til et viktig poeng i denne innstillingen. For det andre er det n\u00f8dvendig for \u00e5 ta vare p\u00e5 kulturlandskapet, som igjen p\u00e5 lengre sikt er en forutsetning for en levende reiselivsn\u00e6ring. Tilgroing av natur og landskap har kommet langt allerede. For det tredje er det n\u00f8dvendig for \u00e5 utnytte ressursene lokalt og regionalt. Jeg misliker debatten om hvilke deler av landet som st\u00e5r for verdiskapningen. De ulike deler er avhengige av hverandre. Selv om olje- og gassvirksomhet hovedsakelig foreg\u00e5r langs vestlandskysten og nordover, og dette er n\u00e6ringer som genererer store valutainntekter, blir det like galt \u00e5 hevde at verdiskapningen foreg\u00e5r der, som \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det er Oslo-regionen som st\u00e5r for den viktigste verdiskapningen. Vi er avhengige av hverandre, og levende distrikter er like viktig for verdiskapning som levende byer og storsteder. Det er bra at meldingen understreker at statlige virkemidler skal utvides og styrkes. Det er meget bra at vi i 2007 igjen skal kunne bruke differensiert arbeidsgiveravgift. Det skulle faktisk bare mangle. Det blir litt patetisk n\u00e5r en i innstillingen har behov for \u00e5 gi ros til de ulike regjeringer. Differensierte avgifter er kanskje det mest treffsikre virkemiddelet for \u00e5 styrke sysselsettingen i distriktene. Det er bra at vi skal f\u00e5 en enda mer bevisst satsing p\u00e5 infrastruktur, som bredb\u00e5nd og \u00f8kte bevilgninger til samferdsel. Skal vi likevel lykkes, er det to utfordringer vi m\u00e5 klare. For det f\u00f8rste m\u00e5 vi styrke det regionale politiske niv\u00e5et, for det er den eneste motvekt vi kan ha mot den markedsliberalismen som Fremskrittspartiet er eksponent for. Hvis vi ikke klarer \u00e5 etablere et regionalt politisk niv\u00e5, som har en st\u00f8rrelse og en struktur som er slik at viktige politiske omr\u00e5der kan legges dit, taper vi denne kampen. Det er det f\u00f8rste som det m\u00e5 legges til rette for. Den debatten skal vi ta i neste runde, n\u00e5r vi f\u00e5r regionalmeldingen. For det andre m\u00e5 vi sentralt og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 regionalt klare \u00e5 ikke tenke sektorvis. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 tenke tverrsektorielt. N\u00f8kkelen til \u00e5 lykkes g\u00e5r gjennom en tverrsektoriell tenkning, og n\u00f8kkelen til den tverrsektorielle tenkningen g\u00e5r gjennom utdanning og forskning. H\u00f8yskolen har et tungt ansvar som regional utviklingsakt\u00f8r. Det undrer meg ofte hvor sterkt opptatt disse akt\u00f8rene er av \u00e5 f\u00e5 endret rollen til \u00e5 v\u00e6re nasjonale institusjoner, alts\u00e5 institusjoner som g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re regionale institusjoner og ha et regionalt ansvar til \u00e5 \u00f8nske et nasjonalt ansvar. De \u00f8nsker alts\u00e5 \u00e5 bli universiteter. Rollen som utviklingsakt\u00f8r skal ha betydning for utdanningstilbud og forskningsprioriteringer. De strategiske h\u00f8yskoleprogrammer m\u00e5 utvides og styrkes. Det vi sa i forskningsmeldingen om tettere b\u00e5nd mellom utdanningsinstitusjonene og forskningsinstituttene, m\u00e5 gjennomf\u00f8res. For \u00e5 bli en god og tung regional utviklingsakt\u00f8r er de regionale h\u00f8yskolene n\u00f8dt til \u00e5 ta utgangspunkt i regionale behov og fortrinn, b\u00e5de p\u00e5 forskningssiden og p\u00e5 utdanningssiden. Helt til slutt \u2013 jeg ser at tiden g\u00e5r, det gj\u00f8r den jo uansett om jeg st\u00e5r her \u2013 til dette med sektortenkning: Jeg kan gi ett eksempel, som g\u00e5r p\u00e5 forsvar og utdanning. Det er jo et tankekors at Krigsskolen fortsatt skal ligge her i Oslo, n\u00e5r vi har store muligheter til \u00e5 legge den i distriktet, til Rena. Det er en utfordring \u00e5 f\u00e5 til. Der har vi en spennende mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe regionalt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig med sp\u00f8rreren i at det er viktig \u00e5 la seg omvende, og det s\u00e5 fort som mulig \u2013 s\u00e6rlig i politisk sammenheng. Det tror jeg vi skal bidra til i de tre \u00e5rene som er igjen til 2009. N\u00e5r det gjelder kuttforslagene, har jeg lyst til \u00e5 henvise til det forrige svaret mitt. I 2005 var 78 mill. kr et dramatisk kutt, i 2007 er det ingenting. Da er 274 mill. kr i kutt, fremmet av Regjeringen, helt uproblematisk. Men jeg er enig i \u2013 og det sa jeg ogs\u00e5 i innlegget \u2013 at noen ganger kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 stoppe opp og se hvordan vi bruker ressursene. Bruker vi ressursene p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te? Utfordringen her er at man har skapt en forventning, som vi forventer at universitets- og h\u00f8yskolesektoren faktisk f\u00f8lger opp, om et ambisjonsniv\u00e5. N\u00e5r pengene da uteblir, \u00f8ker ogs\u00e5 dramatikken. Forventningene er skapt av Regjeringen, og Regjeringen har ogs\u00e5 satt p\u00e5 bremsene, som gj\u00f8r at forventningene ikke innfris. Det er det vi mener er bekymringsverdig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-11"}
+{"label": "0", "text": "DAB+ eller DAB \u2013 alle skj\u00f8nner, alle vil, og alle er enige om at radioen i Norge skal over p\u00e5 en digital plattform. Alle skj\u00f8nner at det digitale er framtiden n\u00e5r det gjelder radio. Det blir p\u00e5st\u00e5tt at \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 Fremskrittspartiet er som \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 Filmavisen fra 1950\u20131960-tallet, ja p\u00e5 Nitimen med Kjell Thue, og at det \u00e5 samles rundt radioen er viktig. N\u00e5 er det en radiokanal i Norge som mener at den samler folk rundt radioen, og det er Radio Norge. De har et program p\u00e5 fredager fem over ni som heter Geirs Grovis, og det samler folk rundt radioen, mener Radio Norge. Det er klart at radioen er i utvikling. Man fikk den st\u00f8rste utviklingen da NRK fikk konkurranse. Men alle skj\u00f8nner ikke at man m\u00e5 skrote s\u00e5 mange radioer, at man ikke kan fortsette \u00e5 bruke sin gamle FM-radio. Alle skj\u00f8nner ikke at det er medieindustrien og kulturministeren som skal bestemme n\u00e5r man skal skrote radioen sin, og ikke radiolytteren selv. Alle ser at DAB har v\u00e6rt drevet fram av tre store radioakt\u00f8rer, elektronikkbransjen og alle med s\u00e6rinteresser i bransjen. Beslutningen st\u00e5r i sterk kontrast til diskusjonene i andre land. DAB er alts\u00e5 ingen ny teknologi. Man begynte \u00e5 snuse p\u00e5 denne p\u00e5 1980-tallet. Det er de store nasjonale kringkasterne som st\u00e5r bak denne frampressingen. Det er behovet til disse kringkasterne som preger l\u00f8sningen man har kommet fram til. Visjonen er at man skal kunne kj\u00f8re en bil gjennom hele landet, blir det sagt, og h\u00f8re p\u00e5 den samme stasjonen hele veien. Men ikke over landegrensen, og ikke i resten av Europa. S\u00e5 langt har man ikke kommet, og disse visjonene begynner \u00e5 sl\u00e5 sprekker. En EU-rapport konkluderer med at FM-slukkingen er politisk uspiselig i Europa, og det meste fungerer der, selv om man er uenig i det ogs\u00e5. Dessuten er fortsatt valget av plattform usikkert i Europa. EU foresl\u00e5r flere standarder, men favoriserer i stor grad noe som kalles DRM, alts\u00e5 ikke DAB, som Norge velger. EU setter heller ingen dato for analog slukking. Dermed er Norge p\u00e5 kollisjonskurs med EU, og kan bli s\u00f8rgelig alene, med de konsekvenser det f\u00e5r for v\u00e5re radiolyttere. Norge er det f\u00f8rste land i verden som beslutter stenging. Det har blitt sagt av flere. S\u00e5 der er vi p\u00e5 topp. DAB skal innf\u00f8res med tvang. Det er ikke et ukjent fenomen i Norge at man p\u00e5tvinges ting. Hvor popul\u00e6rt blir vedtaket n\u00e5r folk oppdager konsekvensen og hva dette inneb\u00e6rer? Norge er tross alt et lite land. Det kan gi dyre radioer. Det kan gi liten tilgang p\u00e5 utstyr. Representanten K\u00e5re Simensen sa: Dette blir billige dippedutter. Hvor billige? Hva vil det koste, og hva er tilgangen? Det blir sagt at n\u00e6rradiostasjonene kan bruke det gamle FM-nettet. Hvilke konsekvenser f\u00e5r det for de sm\u00e5 radiostasjonene? De blir tilbudt et nett som er s\u00e5 ubrukelig at de store kringkasterne ikke vil bruke det, men det er bra nok for de sm\u00e5. Eller m\u00e5 de ta de videre kostnadene ved \u00e5 ruste det opp? NRK har brukt mange hundre millioner kroner p\u00e5 \u00e5 bygge opp DAB-nettet. Mye kan tyde p\u00e5 at eieren, den norske stat \u2013 kulturministeren, generalforsamlingen i NRK, har vurdert det slik at det ikke er noen vei tilbake. Markedet har s\u00e5 langt ikke syntes at DAB har v\u00e6rt en l\u00f8sning \u2013 jeg snakker om lytterne. Lytterne har ikke sett det lyset som resten av Stortinget har sett. Men tvang er fortsatt den eneste utvei. Oppsiktsvekkende er det at NRK nekter \u00e5 oppgi hvor mye penger man har brukt p\u00e5 dette. Sverige har sagt at de brukte 600 mill. kr f\u00f8r regjeringen satte ned foten og sa: Her blir det ikke noen stenging \u2013 vi f\u00e5r la denne utviklingen g\u00e5 naturlig. Er det ikke et tankekors at NRK kutter programmer og stillinger? De legger ned Her og n\u00e5. S\u00e5 bruker de lisenspengene p\u00e5 infrastruktur framfor innhold. Dette er veldig merkelig. Hvem som skal ta kostnadene med 99,95 pst. dekning av digitalradio, blir det heller ikke sagt noe om i meldingen. L\u00f8sningen er som kjent, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, \u00e5 \u00f8ke lisensen. Det er et kjent grep for \u00e5 skaffe inntekter til slike l\u00f8sninger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-19"}
+{"label": "0", "text": "Situasjonen i dag er jo den at det er mulighet for \u00e5 ha fleksible \u00e5pningstider i barnehagene, men det er veldig f\u00e5, som statsr\u00e5den ogs\u00e5 viste til, som benytter seg av den muligheten. Det har kommet fram at grunnen til at veldig f\u00e5 barnehager benytter seg av den muligheten, er at rammevilk\u00e5rene ikke legger til rette for det. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir ganske enkelt: Vil statsr\u00e5den, som forslaget til Fremskrittspartiet g\u00e5r ut p\u00e5, stimulere til \u00f8kt bruk av barnehager med fleksible \u00e5pningstider og p\u00e5se at det blir bedre rammevilk\u00e5r for disse barnehagene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg hadde ikke i denne replikken tenkt \u00e5 ta opp kontantst\u00f8tta med ett ord. Men jeg blir ganske fristet n\u00e5r statsr\u00e5den unndrar seg ansvaret, vil jeg si, i forhold til de fattigste. For hvis det var slik at det var en lovhjemmel som var hindringa, hadde jeg forventet at statsr\u00e5den kom fortere enn fortest med denne lovhjemmelen til Stortinget, slik at de fattigste kunne f\u00e5 lov til \u00e5 beholde hele kontantst\u00f8tta s\u00e5 lenge denne ordninga best\u00e5r. Men jeg vil g\u00e5 videre p\u00e5 familie og god barne- og ungdomspolitikk. N\u00e5r denne regjeringa kutter i barne- og ungdomstiltak for \u00e5 komme forlikspartnerne i m\u00f8te og ikke tenker langsiktig, syns vi i SV det er meget betenkelig og sterkt beklagelig. For det er s\u00e5nn at de drastiske kutt som er gjort i denne budsjettrunden, og den d\u00e5rlige \u00f8konomien i kommunene, gj\u00f8r at mange tiltak blir lagt ned. SV mener det n\u00e5 m\u00e5 satses p\u00e5 fritidsaktiviteter og tiltak for barn og unge som har et langvarig perspektiv, og ikke bare ad hoc-tiltak som man blir gjort oppmerksom p\u00e5 n\u00e5r det flommer over i media. Barne- og ungdomstida er en verdifull periode i livet \u2013 b\u00e5de verdifull i seg sj\u00f8l og fordi den legger grunnlaget for voksenlivet. Mener ikke statsr\u00e5den det er viktig med en st\u00f8rre satsing p\u00e5 barn og unge i form av midler til tiltak som ikke n\u00f8dvendigvis defineres som forebyggende, men som gir barn og unge muligheter og utfordringer? Og hvis hun mener det, hvordan vil hun f\u00f8lge det opp? S\u00e5 til sj\u00f8lstendige rettigheter for fedre. Mange, mange ganger har jeg h\u00f8rt barne- og familieministeren love sj\u00f8lstendige rettigheter for fedre til f\u00f8dselspermisjon \u2013 ikke n\u00e5, men seinere. Vi vet viktigheten av det. N\u00e5r kan barne- og familieministeren sette handling bak de fagre ordene om sj\u00f8lstendige rettigheter for fedre til f\u00f8dselspermisjon?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-15"}
+{"label": "1", "text": "En liten visitt til representanten Ivar Kristiansen f\u00f8rst, for jeg syns m\u00e5ten representanten Ivar Kristiansen legger dette fram p\u00e5, rett og slett blir for enkel n\u00e5r han sier at statsr\u00e5den n\u00f8yer seg med \u00e5 henvise til Enova. Det m\u00e5 bety at representanten Ivar Kristiansen har behov for \u00e5 spisse \u00f8ra sine litt. Hvis han hadde h\u00f8rt etter hva statsr\u00e5den sa, ber\u00f8rte han jo ganske mange forskjellige aspekter og tiltak, f.eks. konsortium, som er helt sentralt her, Statkrafts rolle, elavgift, kraftbalanse og mye annet. S\u00e5 Ivar Kristiansen b\u00f8r kanskje lese gjennom innlegget en gang til. For oss i SV er dette en viktig sak. Vi er opptatt av at vi m\u00e5 f\u00e5 til langsiktige kraftavtaler med industrien, og s\u00e6rlig avtaler som oppmuntrer til milj\u00f8vennlige investeringer. Jeg har lyst til \u00e5 vise til et spennende prosjekt ved et smelteverk som jeg har bes\u00f8kt. Det er et eksempel p\u00e5 prosjekter som kan realiseres med s\u00e6rlig god milj\u00f8gevinst. Det gjelder Finnfjord Smelteverk i Lenvik. Det er en bedrift som i dag st\u00e5r for en tredjedel av alle klimagassutslippene i Troms, m\u00e5lt i CO2-ekvivalenter. Smelteverket har presentert planer for hvordan de kan bli verdens f\u00f8rste ferrosilisiumprodusent uten CO2-utslipp, alts\u00e5 CO2-n\u00f8ytrale. P\u00e5 lengre sikt \u00f8nsker de \u00e5 bli CO2-negative. Finnfjord Smelteverk har lagt opp til en trepunktsplan for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. F\u00f8rst \u00f8nsker de \u00e5 gjenvinne store mengder spillvarme og produsere str\u00f8m av den, s\u00e5 \u00f8nsker de \u00e5 bruke restvarmen til \u00e5 produsere bioetanol av cellulose, alts\u00e5 trevirke, og til sist vil de bygge et kullkraftverk med CO2-rensing og kj\u00f8re avgassene fra smelteverket gjennom det samme renseanlegget. P\u00e5 den m\u00e5ten \u00f8nsker de \u00e5 bli kliman\u00f8ytrale. En forutsetning er bl.a. at de f\u00e5r langsiktige kraftavtaler som gir en n\u00f8dvendig forutsigbarhet. Finnfjord er \u00e9n av mange akt\u00f8rer som \u00f8nsker seg en konsortiumsmodell. SV tok initiativ overfor tidligere statsr\u00e5d \u00c5slaug Haga til at ulike europeiske modeller skulle bli vurdert, at vi skulle f\u00e5 til en studietur til forskjellige EU-land. Den franske konsortiumsmodellen var \u00e9n av flere modeller som vi viste til som en mulig vei ut av E\u00d8S-problemet v\u00e5rt. Regjeringa har n\u00e5 stilt seg positiv til en konsortiumsmodell, og det er v\u00e5rt h\u00e5p at denne, sammen med de andre tiltakene som statsr\u00e5den har vist til, vil v\u00e6re en n\u00f8kkel for \u00e5 f\u00e5 til de gode investeringene i norsk industri. Sj\u00f8l om det f\u00f8rste initiativet fra organisasjonen Norsk Industri n\u00e5 avvises i et brev fra statsr\u00e5den i dag, mener vi allikevel at statsr\u00e5den og Norsk Industri b\u00f8r sette seg sammen og pr\u00f8ve \u00e5 finne et alternativ. Det er jeg sikker p\u00e5 at man ogs\u00e5 vil fors\u00f8ke. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r mellom 25 000 og 30 000 arbeidsplasser og en rekke lokalsamfunn i Norge, i stor grad i distriktene, og er selvf\u00f8lgelig sv\u00e6rt viktig. P\u00e5 vegne av SV vil jeg ogs\u00e5 understreke at dette handler om milj\u00f8 og klima og om \u00e5 posisjonere seg i kampen om de framtidsretta arbeidsplassene. En framtidsretta industripolitikk er n\u00f8dt til \u00e5 ta opp i seg klima- og milj\u00f8perspektivet. Klimatrusselen er v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring. Det h\u00f8res ut som en klisj\u00e9, men det er ikke mindre alvorlig av den grunn. Det er s\u00e6rlig innafor dette perspektivet at E\u00d8S-landet Norge, etter v\u00e5r mening, har en mulighet til \u00e5 f\u00e5 stabile og langsiktige l\u00f8sninger til beste for b\u00e5de industri og milj\u00f8. SV er opptatt av \u00e5 utvikle gr\u00f8nn prosessindustri, med bedrifter som ligger i tet i verden p\u00e5 ny milj\u00f8teknologi og p\u00e5 l\u00f8sninger som reduserer klimautslipp, og som satser p\u00e5 en\u00f8k og gjenvinning av energi. Investeringsst\u00f8tte til gr\u00f8nn kraft basert p\u00e5 store mengder spillvarme og en\u00f8kpotensial i industrien treffer spesielt ferrolegeringsindustri og treforedling, som har store mengder h\u00f8ytemperatur spillvarme som kan utnyttes. I 2003 ble potensialet kartlagt til 5\u20136 TWh. Det er trolig en del h\u00f8yere i dag. Gjennom spillvarmekraftverk kan opp til 20\u201330 pst. av energien i et smelteverk gjenvinnes og omdannes til kraft for nettet. Vi syns dette er spennende muligheter. Vi har utnytta en del av dem, men vi m\u00e5 utnytte mye mer. Helt til slutt en liten visitt til representanten Ivar Kristiansen og hans parti H\u00f8yre, som satt med regjeringsmakt fram til 2005. P\u00e5 den tida var H\u00f8yre i hvert fall helt uinteressert i \u00e5 f\u00e5 til noe som helst som smakte av noe annet enn markedsl\u00f8sninger innafor dette omr\u00e5det. Det H\u00f8yre-styrte Olje- og energidepartementet skrev s\u00e5 seint som i 2005: \u00abI tillegg til E\u00d8S-avtalens bestemmelser, legger Regjeringen vekt p\u00e5 at ordninger basert p\u00e5 langsiktige kraftkontrakter er lite fleksible og lite m\u00e5lrettede.\u00bb S\u00e5 det er litt s\u00e5nn \u2013 ja, ja.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg er for s\u00e5 vidt enig i synspunktet at alle vil v\u00e6re tjent med at arbeidet n\u00e5 sluttf\u00f8res. Likevel mener jeg det er en prinsipiell forskjell mellom det \u00e5 blande seg inn i kommisjonens arbeid og dermed pr\u00f8ve \u00e5 p\u00e5virke kommisjonens resultater, og det \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 sikre at kommisjonens arbeidsmetoder er slik at resultatet blir best mulig. Jeg kunne tenke meg \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den helt konkret om den p\u00e5standen som jeg har referert i sp\u00f8rsm\u00e5let mitt, at det er s\u00e5nn at ikke alle dykkerne som har forklart seg for kommisjonen, har f\u00e5tt sin forklaring lest opp og underskrevet denne. Vet statsr\u00e5den om det stemmer eller ikke?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Til sp\u00f8rsm\u00e5l 1: Fremskrittspartiets strategi ligger fast. Den har ikke endret seg, og hvis den endrer seg, skal jeg s\u00f8rge for at Slagsvold Vedum f\u00e5r greie p\u00e5 det i god tid. Til sp\u00f8rsm\u00e5l 2: Akkurat det samme svaret. Fremskrittspartiets strategi ligger fast, og blir det endringer, skal Slagsvold Vedum f\u00e5 greie p\u00e5 det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "0", "text": "En av de gode tingene med Arbeiderpartiet er at de er ganske forutsigbare. Det er en kvalitet i seg selv, sp\u00f8r du meg. Jeg er ogs\u00e5 glad for at representanten Kari Henriksen er s\u00e5 ut\u00e5lmodig i sin iver etter \u00e5 bygge flere plasser, selv om jeg synes regnestykket i stad var s\u00e5 kreativt at antageligvis selv Riksrevisjonen ville ha stusset p\u00e5 det \u2013 men greit nok. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er ganske enkelt. Arbeiderpartiet sa i stad, i v\u00e5rt forrige replikkordskifte, at man brukte fire \u00e5r fra man kom i regjering, til Halden fengsel var ferdig. Hvis man fortsatt var s\u00e5 opptatt av lukkede plasser, f.eks. i Agder, hvorfor gjorde man ikke noe fra 2010 til 2013, mens man fortsatt satt i regjering? Man kunne ha startet byggingen da.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-08"}
+{"label": "1", "text": "SV vil bygge opp antall plasser. Derfor prioriterer vi barnevern i v\u00e5re budsjetter framfor skattelette til million\u00e6rer og milliard\u00e6rer \u2013 slik som Fremskrittspartiet og H\u00f8yre gj\u00f8r. Jeg vil ogs\u00e5 anbefale representanten \u00e5 lese merknadene i saken. Der er det redegjort for hvordan den forrige regjeringen informerte Stortinget om de problemene som var p\u00e5 dette omr\u00e5det, og flere av oss signaliserte ogs\u00e5 da at dette er et av de omr\u00e5dene der det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 bruke reservasjonsretten i EU, nettopp for \u00e5 kunne skjerme velferden v\u00e5r og samarbeide med frivillig sektor, fordi det er s\u00e5 viktig. Ja, SV er villig til \u00e5 betale for et godt barnevern. Vi er til og med villige til \u00e5 sikre dem som jobber p\u00e5 dette viktige feltet, gode l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Jeg registrerer at det er ikke Fremskrittspartiet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at b\u00f8nnerop \u2013 liksom kiming av klokker \u2013 opptar meg bare s\u00e5nn passelig. Jeg lar meg verken begeistre eller forstyrre. Men jeg kan forst\u00e5 at andre har det helt annerledes i slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Derfor vil jeg v\u00e6re med og verne om det prinsipielle utgangspunkt, nemlig religionsfriheten og friheten til \u00e5 ytre seg, for det opptar meg derimot sterkt. Saksordf\u00f8reren, Erna Solberg, skal ha ros for \u00e5 ha loset saken gjennom uten \u00e5 forlate dette som sakens eneste saklige anliggende. Jeg m\u00e5 erkjenne at et prinsipp om at vi alle skulle tilpasse oss norsk kultur og tradisjon samt vise respekt for at Norge er et samfunn bygd p\u00e5 kristne grunnverdier, ogs\u00e5 ville gjort meg til objekt for Carl I. Hagens ytrings- og oppf\u00f8rselsministerium, og SV ville neppe kunne v\u00e6rt et legalt parti. Jeg opplever det utidig og oppr\u00f8rende \u00e5 kreve av innvandrere en tilpasning til det norske samfunn som i ytterste konsekvens gj\u00f8r det ulovlig for dem \u00e5 tale og oppf\u00f8re seg som meg selv. S\u00e5 til b\u00f8nnerop. Justisdepartementet har i sakens anledning uttalt at et forbud mot b\u00f8nnerop \u00abantakelig vil v\u00e6re i strid med religionsfriheten slik den er beskrevet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen \u2026 artikkel 9 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter \u2026 artikkel 18\u00bb. \u2013 \u00abAntakelig\u00bb, fordi et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l aldri er reist for de organer som behandler slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Og det sl\u00e5r meg at forslagsstilleren burde ha merket seg nettopp dette, at ikke i noe annet land er dette sp\u00f8rsm\u00e5let behandlet p\u00e5 en m\u00e5te som har krevd overpr\u00f8ving i Den europeiske menneskerettsdomstol, Den europeiske menneskerettskommisjon eller FNs menneskerettskommisjon. Det er p\u00e5fallende at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve ut en lov i sakens ytterpunkt. Det plasserer Fremskrittspartiet der det h\u00f8rer hjemme. Jeg vil benytte anledningen til \u00e5 reflektere litt rundt de lover og regler som gjelder, og de holdninger som etter SVs syn b\u00f8r preget samfunnet. I en beslektet sak har fylkesmannen i Oslo og Akershus behandlet dagens rettstilstand. Fylkesmannen ble bedt om \u00e5 ut\u00f8ve lovlighetskontroll av et vedtak i Bydelsutvalget Bydel Gamle Oslo. Dette gav tillatelse til bruk av h\u00f8yttaler for b\u00f8nnerop og fastsatte tids- og desibelbegrensning. Fylkesmannen sl\u00e5r fast at bydelens vedtak er ugyldig \u2013 ugyldig fordi det ikke finnes noen lov som hjemler vedtak om at b\u00f8nnerop kan tillates eller forbys. Derved f\u00f8lger at det heller ikke kan settes begrensninger for en tillatelse som det ikke skal s\u00f8kes om, og som ikke skal innvilges. Av dette kan vi utlede at vi i alminnelighet ikke beh\u00f8ver \u00e5 s\u00f8ke om tillatelse for v\u00e5re lydutslipp. Det er bra. Men det betyr ikke at det ikke finnes en rettstilstand. Kommunen er gitt hjemmel til \u00e5 sette stopper for sjenerende eller skadelig h\u00f8y lyd, og kan detaljere dette gjennom kommunale forskrifter. Dette f\u00f8lger av kommunehelsetjenesteloven og av forurensningsloven. Det er alts\u00e5 slik at vi gjennom lover og forskrifter setter en standard for hvordan vi \u00f8nsker at samfunnet v\u00e5rt skal v\u00e6re og utvikles. S\u00e5 forutsetter vi at dette blir fulgt, slik at det ikke p\u00e5 forh\u00e5nd er n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke om tillatelse til ikke \u00e5 bryte lover og regler. Det er et godt prinsipp: Vi skal ikke s\u00f8ke om tillatelse til ikke \u00e5 bryte lover og regler. Eller sagt slik Fremskrittspartiet vanligvis ville sagt det: Frihet under ansvar, og nei til formynderstaten! Det Fremskrittspartiet pr\u00f8ver \u00e5 befeste, er at muslimer i alminnelighet ikke er i stand til \u2013 og derfor heller ikke skal ha den utfordring det er \u2013 \u00e5 balansere sine handlinger innenfor gjeldende lover og regler, at ansvarsbegrepet er fremmedartet for innvandrere, slik at det norske samfunn m\u00e5 lage spesialregler for innvandrere og i dette tilfellet muslimer. Kvalmt. Derved er det ikke sagt at b\u00f8nnerop i bomilj\u00f8er n\u00f8dvendigvis vil fungere s\u00e6rlig godt eller p\u00e5 noen m\u00e5te er problemfritt. Slik er det med alle nye og fremmedartede uttrykksformer. Vi ergrer oss over isbilens iltre klang og utebingoens endel\u00f8se tall \u2013 for ikke \u00e5 snakke om den grensesprengende og allestedsn\u00e6rv\u00e6rende pop- og rock-, hip hop- og technomusikk. Mer enn noe forarger selvf\u00f8lgelig de lyder som knytter sammen fremmedartede lyder og fremmedartede meninger, pluss m\u00f8rk hud. S\u00e5 f\u00e5r det v\u00e6re opp til oss som forst\u00e5r, \u00e5 s\u00f8ke fram til gode l\u00f8sninger som gj\u00f8r at innvandrere b\u00e5de f\u00f8ler seg velkomne og tar med seg det beste fra sine kulturer og v\u00e5r kultur og inspireres til \u00e5 ta sin del av ansvaret for sine omgivelser. P\u00e5 det punktet er jeg enig med Carl I. Hagen i at verken det norske samfunn eller mange innvandrermilj\u00f8er har lyktes med sin oppgave og sitt ansvar. Det legitimerer ikke at Stortinget inviteres til \u00e5 skrive ut feil medisin i b\u00f8tter og spann. Jeg skal helt til slutt kort kommentere merknaden fra Kristelig Folkeparti. De knytter det at muslimer praktiserer b\u00f8nnerop, til det de kaller \u00e5ndskampen, og mener at \u00e5ndskampen ikke kan vinnes ved lovforbud. S\u00e5 mener Kristelig Folkeparti at lokale myndigheter m\u00e5 fastlegge n\u00e6rmere retningslinjer og begrensninger for adgang til praktisering av b\u00f8nnerop. Her finner vi et forunderlig skille mellom lov og regel, hvor Kristelig Folkeparti synes \u00e5 mene at \u00e5ndskampen kan reguleres med s\u00e6rskilte regler og forskrifter, men Gud forby \u00e5 forby.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan bekrefte det representanten Solberg sier om at i hvert fall for Fremskrittspartiet, sammen med H\u00f8yre, st\u00e5r E\u00d8S-avtalen fast. Som utenriksministeren er kjent med, er Fremskrittspartiet en sterk tilhenger av det europeiske markedets fire friheter og Norges deltakelse i dette markedet gjennom E\u00d8S-avtalen. Ser utenriksministeren at regjeringens motstand mot ulike direktiver, f.eks. postdirektivet, kan skade Norge og det norske n\u00e6ringslivets deltakelse i det indre markedet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-14"}
+{"label": "0", "text": "S\u00e5 langt har jeg ikke registrert at noen har tatt ordet, verken n\u00e5r det gjelder trontalen eller debatten i dag, det vedr\u00f8rende de siste dagers heftige debatt rundt konsekvensene av denne regjeringens innvandrings- og integreringspolitikk. Jeg registrerte at heller ikke statsministeren gjennom sine 20\u00a0minutter viet en liten setning til det problemomr\u00e5det som har oppst\u00e5tt i kj\u00f8lvannet av Bondevik\u00a0I-regjeringens og Bondevik\u00a0II-regjeringens liberale innvandrings- og integreringspolitikk. Jeg synes det krever litt oppmerksomhet. Jeg synes at Stortinget b\u00f8r rette st\u00f8rre fokus mot at vi n\u00e5 er i ferd med \u00e5 f\u00e5 en utvikling i Norge som g\u00e5r i retning av en ny underklasse. Statsministeren, og s\u00e6rlig Kristelig Folkeparti, burde absolutt ha v\u00e6rt opptatt av at de n\u00e5 indirekte er i ferd med \u00e5 skape en underklasse som blir kastet p\u00e5 gaten i samfunnet \u2013 i Norge. Dette er s\u00e5 langt ikke viet ett eneste ord av noen av regjeringspartiene. Det eneste jeg registrerer at Regjeringen, og s\u00e6rlig statsr\u00e5den fra Kommunaldepartementet, Erna Solberg, har fokusert p\u00e5, er at den er litt stolt av at den har halvert antall asylankomster i \u00e5r. Med respekt \u00e5 melde; Det er selvf\u00f8lgelig positivt, men hvis en m\u00e5ler reduksjonen i antallet asyltilkomster mot det som har v\u00e6rt gjennomsnittet de siste fem\u2013seks \u00e5rene, er det faktisk ikke s\u00e5 mye \u00e5 skryte av. Hvis vi havner p\u00e5 10\u00a0000 i \u00e5r, er det fire ganger den asyltilstramningen som var i 1997. Saksbehandlingstiden for asyls\u00f8knader var fortsatt p\u00e5 232\u00a0dager pr. juni i \u00e5r, noe som denne regjeringen selvf\u00f8lgelig vet konsekvensene av: Mennesker gis falske forh\u00e5pninger ved \u00e5 sitte i mottak rundt omkring i det ganske land. Familier med sm\u00e5 barn blir sittende i \u00e5revis i mottak i h\u00e5p om at de til slutt skal gis opphold i Norge. Dette er en helt uholdbar situasjon. Vi har n\u00e5 v\u00e6rt vitne til, noe som Fremskrittspartiet var skeptisk til, at vi har tatt kost og losji fra dem som fikk sin s\u00f8knad endelig avvist; de skulle puttes p\u00e5 gata. N\u00e5 ser vi resultatet av det ogs\u00e5. Enkelte kommuner f\u00f8ler faktisk et s\u00e5 stort ansvar at de skal bruke egne kommunale midler til \u00e5 gi kost og losji til disse menneskene. Her har Fremskrittspartiet v\u00e6rt helt klar p\u00e5 at n\u00e5r konsekvensene blir av en slik karakter, b\u00f8r staten ta det \u00f8konomiske ansvaret, og de som har f\u00e5tt endelig avslag, b\u00f8r fortrinnsvis settes i et lukket transittmottak inntil uttransportering skjer. Jeg ser at Regjeringen, og s\u00e6rlig statsr\u00e5d Erna Solberg, har v\u00e6rt inne p\u00e5 tanken, men det er veldig diffust, det som kommer ut av det. Fortsatt er det slik at pr. juni i \u00e5r satt det 14\u00a0300 mennesker i mottak og ventet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sin s\u00f8knad behandlet. Over 4\u00a0000 av dem har f\u00e5tt endelig avslag, og 3\u00a0000 venter p\u00e5 \u00e5 bli bosatt ute i kommunene. Regjeringen har ikke tenkt \u00e5 rette \u00f8kt fokus mot dette i det hele tatt, ser det ut som, og det i en situasjon der vi kan lese ut fra UDIs statistikk at vi fortsatt f\u00e5r flere og flere asyls\u00f8kere med falsk identitet, flere og flere asyls\u00f8kere med falske forklaringer, flere og flere asyls\u00f8kere med kriminell bakgrunn, flere og flere asyls\u00f8kere som i utgangspunktet \u00f8nsker \u00e5 utnytte det norske samfunnet, og flere og flere asyls\u00f8kere med andre falske elementer. Alt dette vil selvf\u00f8lgelig samlet sett g\u00e5 p\u00e5 bekostning av alle de menneskene som virkelig har behov for beskyttelse og hjelp i Norge \u2013 som f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r utgjorde ca. 2\u00a0pst. av alle asylanter. N\u00e5 er det p\u00e5 tide at ogs\u00e5 denne regjeringen ser asyltilstr\u00f8mningen, innvandring generelt, til Norge i sammenheng med jobben den m\u00e5 gj\u00f8re i forhold til integrering. Det er ikke nok \u00e5 lene seg tilbake, selv om vi fra 1.\u00a0september i \u00e5r fikk en introduksjonsordning som kommunene skal st\u00e5 ansvarlig for. Vi m\u00e5 fortsatt ha \u00f8kt fokusering p\u00e5 de utfordringene som eksisterer, men samtidig kan vi ikke glemme de nye og sterke utfordringene som kommer gjennom en videre liberal asyltilstr\u00f8mning til Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Det som representanten tar opp her, er korrekt. Hvis det er ventetid, s\u00e5 skal Bufetat kj\u00f8pe plasser fra ideelle. I dag er det slik at vi bruker halvparten private-kommersielle, og det andre er statlig utnyttelse. Det vil v\u00e6re feil bruk av statlige ressurser hvis vi ikke bruker den kapasiteten vi har, og det skal ogs\u00e5 v\u00e6re brukt. Det som regjeringen n\u00e5 jobber med, er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en strukturordning der kommunene skal f\u00e5 et st\u00f8rre ansvar, b\u00e5de faglig og \u00f8konomisk, som igjen vil v\u00e6re en styrke for kommunene, der de da \u2013 hvis de bestemmer at dette tilbudet er s\u00e5 viktig for den familien \u2013 kan kj\u00f8pe den plassen, uansett om det er en statlig, ideell eller kommersiell akt\u00f8r. S\u00e5 det tror jeg ogs\u00e5 vil v\u00e6re en styrke. N\u00e5r det gjelder foreldre og barn-sentrene, s\u00e5 er det som sagt ikke en lovp\u00e5lagt oppgave. Det er ikke en lovp\u00e5lagt oppgave som staten skal tilby, men vi har alts\u00e5 stoppet en nedbygging, s\u00e5 det skal v\u00e6re p\u00e5 samme niv\u00e5 som det var f\u00f8r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns dette har v\u00e6rt en interessant og spennende debatt, til ettertanke. Jeg kommer til \u00e5 bruke litt tid i etterkant p\u00e5 \u00e5 reflektere over hva som ble sagt her. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 rikelig anledning til \u00e5 ta denne diskusjonen i sin fulle bredde framover, i og med at vi ogs\u00e5 skal etablere et permanent lovverk etter hvert. For \u00e5 ber\u00f8re noen av innleggene som har v\u00e6rt: Jeg har ogs\u00e5 full forst\u00e5else for at de foreldrene som var ber\u00f8rt av brevet fra Skattedirektoratet, fikk seg ikke bare en overraskelse, men de fikk seg en livskrise, og s\u00e5nt skal ikke skje. Derfor har vi ogs\u00e5 gjort hva vi kan for \u00e5 rydde opp gjennom den midlertidige forskriften og den midlertidige loven, s\u00e5nn at vi f\u00e5r etablert det juridiske, og ingen skal leve i usikkerhet n\u00e5r det gjelder det som er mest verdifullt for dem, og som betyr mest. S\u00e5 har det v\u00e6rt p\u00e5pekt de ulike dilemmaene knyttet til dette. Som representanten H\u00e5kon Haugli tenker jeg ogs\u00e5 at utgangspunktet er at b\u00e5de det \u00e5 f\u00e5 barn og det ikke \u00e5 f\u00e5 barn handler om voksnes behov, begge deler. Det \u00e5 karakterisere det ene som noe som f\u00f8rst og fremst har med hensynet til barna \u00e5 gj\u00f8re, kj\u00f8per jeg ikke. Det er voksnes behov for \u00e5 f\u00e5 barn som er utgangpunktet n\u00e5r man f\u00e5r barn, og noen ganger f\u00e5r man det ogs\u00e5 sj\u00f8l om man egentlig ikke hadde \u00f8nsket det. Som representanten V\u00e5gslid p\u00e5peker: Det er helt legitimt \u00e5 \u00f8nske seg barn, men det er ikke legitimt \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 hvilken som helst m\u00e5te. Men s\u00e5 er dilemmaet med det bakteppet som vi har, og det vi n\u00e5 vet om surrogati og spesielt i en del fattige land med d\u00e5rlig juridisk beskyttelse, men det kan ogs\u00e5 gjelde rike land, at vi p\u00e5 den ene siden er kritiske til surrogati og har forbudt det i Norge, samtidig som vi vet at det er mange som reiser ut \u2013 og egentlig flere og flere \u2013 for \u00e5 skaffe seg barn likevel, og hvordan vi skal forholde oss til det. Jeg kan ikke se at det har kommet opp spesielt gode forslag, egentlig, i denne debatten til hvordan man skal forholde seg til det, kanskje spesielt ikke fra Kristelig Folkeparti. Jeg syns ikke at Kristelig Folkeparti er tydelig i debatten. Vil man at vi skal straffeforf\u00f8lge nordmenn som reiser utenlands for \u00e5 skaffe seg barn? Vil Kristelig Folkeparti at vi skal la v\u00e6re \u00e5 gi rettigheter til disse barna, eller at vi skal gj\u00f8re det vanskeligst mulig \u00e5 gi rettigheter til barna? Det syns jeg er uklart. Det jeg i hvert fall er glad for, er at alle \u2013 s\u00e5 vidt jeg kan forst\u00e5 \u2013 understreker at disse barna har en egenverdi uansett, og at det skal v\u00e6re s\u00e5nn at sj\u00f8l om man er kritisk til surrogati, er man ikke kritisk til barna.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-04-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er s\u00e6rdeles forn\u00f8yd med sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Gitmark, for da f\u00e5r jeg oppklart en \u00e5penbar misforst\u00e5else. N\u00e5r vi \u00f8nsker at pengene skal f\u00f8lge brukeren i st\u00f8rre grad, betyr det langt ifra mer stat. Det inneb\u00e6rer kun at staten garanterer at finansieringen er til stede. Det er jo det Kommune-Norge etterlyser i dag. Alle vedtak som blir fattet, og reformer som blir vedtatt her i huset, blir ikke finansiert, sier Kommune-Norge. Den eneste garantisten for at dette skal finansieres, er Fremskrittspartiet, fordi vi sier at staten skal v\u00e6re garantisten for at dette er 100 pst. finansiert. Det er likegyldig for oss hvorvidt det er kommunen, en humanit\u00e6r organisasjon eller private som drifter et sykehjem, for det er brukerne som er kontroll\u00f8rene. Da er det brukerne som bestemmer hvorvidt de vil v\u00e6re p\u00e5 institusjonen, og hvorvidt tilbudet er godt nok, fordi brukerne vet at de har pengene i ryggen, gjennom at staten har garantert for det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-17"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til Kari Lise Holmberg. Jeg har overhodet ikke nevnt H\u00f8yre og differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg tror det var \u00e9n setning jeg brukte, og det var at jeg synes det er patetisk n\u00e5r de ulike partiene og grupperingene har behov for \u00e5 gi ros til sine regjeringer. Det var det som var viktig \u00e5 f\u00e5 fram i forbindelse med denne innstillingen. Det er det eneste jeg har sagt om differensiert arbeidsgiveravgift, utover det at jeg sa det var et positivt og godt virkemiddel. Jeg har ikke nevnt H\u00f8yre i denne forbindelse. Det m\u00e5 v\u00e6re en grov misforst\u00e5else at jeg har ment noe om at H\u00f8yre var motstrebende. Dette har jeg som sagt ikke nevnt. S\u00e5 til det jeg bad om ordet for. Det er to ting. For det f\u00f8rste forslaget om \u00e5 satse p\u00e5 kompetansesentra. Jeg synes det er veldig bra, og jeg synes det er veldig riktig. Det er et nytt kompetansesenter for distriktsutvikling vi snakker om, et nytt kompetansesenter, et nytt virkemiddel. Jeg synes det er riktig og fornuftig. I innstillingen fra regjeringspartiene \u2013 dette blir jo til kommunalministeren \u2013 g\u00e5r vi ikke inn p\u00e5 lokalisering, for det har vi ikke forutsetninger for, men vi pr\u00f8ver iallfall \u00e5 gi sterke f\u00f8ringer p\u00e5 hva som b\u00f8r ligge til grunn for lokalisering av et slikt senter. Vi sier det m\u00e5 knyttes opp mot et godt utdanningsmilj\u00f8 som ogs\u00e5 har n\u00e6re relasjoner til et forsknings- og et utviklingsmilj\u00f8. Det m\u00e5 v\u00e6re f\u00f8rende. S\u00e5 har jeg lyst til helt for egen del \u00e5 si at hvis det viser seg at vi har mange gode s\u00f8knader og det er mange bra opplegg som blir lagt p\u00e5 bordet etter hvert, synes jeg ikke vi skal l\u00e5se oss fast til ett \u2013 hvis det viser seg at det er mange spennende og gode prosjekter som legges fram og vi tror at dette vil ha betydning for det videre arbeidet. S\u00e5 helt til slutt: Det ligger et forslag fra Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre som gjelder Ungt Entrepren\u00f8rskap. La meg si at dette er en sak vi hadde opp i Stortinget i forrige periode, etter et Dokument nr.\u00a08-forslag fra SV. Det var bred politisk enighet om at dette er et viktig tiltak. Det er p\u00e5pekt i meldingen, og det er p\u00e5pekt i innstillingen av flertallet. Dette arbeidet er jo i gang. Regjeringen har allerede i 2006 \u00f8kt bevilgningene. B\u00e5de Kommunaldepartementet og N\u00e6ringsdepartementet har lagt inn \u00f8kte bevilgninger til Ungt Entrepren\u00f8rskap. Dessuten har Kunnskapsdepartementet lansert en strategiplan for Ungt Entrepren\u00f8rskap, der en ogs\u00e5 bl.a. diskuterer sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 lage et eget programfag i videreg\u00e5ende skole for Ungt Entrepren\u00f8rskap. Det er en konkret oppf\u00f8lging av det Dokument nr. 8-forslaget som SV lanserte. S\u00e5 vi f\u00f8ler ikke behov for n\u00e5 \u00e5 stemme for dette en gang til, i og med at det som det var bred politisk enighet om i forrige periode, er i ferd med \u00e5 bli realisert, i ferd med \u00e5 bli oppfylt. Dermed ser jeg ikke helt behovet for dette forslaget. Men jeg registrerer at noen tydeligvis har behov for det fortsatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Leiaren for utvalet, representanten Br\u00f8rby, har gjennomg\u00e5tt mesteparten p\u00e5 ein ryddig og grei m\u00e5te. Eg skal berre kommentere litt dei punkta der eg har ei anna innstilling enn fleirtalet. Lat meg likevel innleiingsvis seie at det er viktig at vi har ordningar for stortingsrepresentantar, for folkevalde, som er slik at i alle fall dei som \u00f8nskjer \u2013 eg trur det er dei aller, aller fleste av oss \u2013 \u00e5 gjere ein best mogleg jobb for folk og land, har h\u00f8ve til det utan at dei skal f\u00f8le seg som kjeltringar eller risikere \u00e5 bli hengde ut i media utan grunn. Viss vi har ordningar som er rigide, er eg redd for at byr\u00e5kratiet vil ete opp den eventuelle vinninga vi ville f\u00e5. Men det er klart at vi ogs\u00e5 skal ha eit regelverk som mest mogleg hindrar misbruk og utnytting av eit system. Det er difor ein i kommisjonen har pr\u00f8vd \u00e5 finne ein balanse mellom desse omsyna, slik at ein har ordningar som er s\u00e5 fleksible at ein f\u00f8ler at ein som stortingsrepresentant og ombodsmann og -kvinne for folket f\u00e5r h\u00f8ve til \u00e5 gjere jobben sin. N\u00e5r det gjeld godtgjersler, har vi ei anna haldning n\u00e5r det gjeld stortingspresidentens l\u00f8nsvilk\u00e5r. Lat meg no seie at eg har full forst\u00e5ing for og stor respekt for argumentet til fleirtalet om \u00e5 samanlikne Stortinget med Regjeringa. Eg har forst\u00e5ing for at stortingspresidenten er den h\u00f8gste folkevalde personen i landet. Likevel synest vi at ein b\u00f8r ha som utgangspunkt at ein samanliknar arbeidsmengd og press i s\u00e5 m\u00e5te. V\u00e5rt argument for \u00e5 behalde den ordninga vi har i dag, der stortingspresidenten har ei ekstra godtgjersle p\u00e5 om lag 100 000 kr, er at det er ei ordning vi \u00f8nskjer \u00e5 vidaref\u00f8re sett ut fr\u00e5 det. Prinsipielt meiner vi at alle stortingsrepresentantane i utgangspunktet skal ha same l\u00f8n, men s\u00e5 skal personar som f\u00e5r ein del tilleggsverv i Stortinget, ha enkelte ekstra godtgjersler. Der skil vi oss ogs\u00e5 ut fr\u00e5 fleirtalet. Vi synest at Presidentskapet og komiteleiarane b\u00f8r f\u00e5 ekstra godtgjersle av Stortinget, fordi dei blir valde av Stortingets organ. Parlamentariske leiarar blir utpeika og valde av sine stortingsgrupper, og det er ikkje Stortinget som tilset og vel dei. Derfor er det v\u00e5r meining at ein m\u00e5 finne ekstra godtgjersler til parlamentariske leiarar innan gruppene. Lat det ogs\u00e5 vere sagt at eg meiner at gruppene b\u00f8r gi betre l\u00f8n til parlamentariske leiarar. N\u00e5r det gjeld komiteleiarane, kan ein stort sett seie at dei aller fleste har det same presset, sj\u00f8lv om vi veit at det er komitear der presset er noko st\u00f8rre enn i andre. Men det er klart at n\u00e5r det gjeld presset for parlamentariske leiarar, er det eit atskilleg st\u00f8rre press for ein som leier ei gruppe p\u00e5 50\u201360 i forhold til ein som leier ei gruppe p\u00e5 to, og for ikkje \u00e5 snakke om ei gruppe p\u00e5 ein! D\u00e5 kunne ein sleppe den differensieringa ved at gruppene f\u00e5r organisere sj\u00f8lve! N\u00e5r det gjeld etterl\u00f8n, ventel\u00f8n, f\u00f8rtidspensjonering, synest eg representanten Br\u00f8rby gav ei veldig god forklaring, og eg st\u00f8ttar henne fullt ut n\u00e5r ho gir ros ros til pensjonsstyret for det dei har gjort. N\u00e5r det gjeld diett eller dagpengar for dobbelt hushald, st\u00f8ttar eg fleirtalet og vil seie at eg synest argumentasjonen der var god. N\u00e5r det gjeld permisjonar, har vi den oppfatninga at den ordninga som meir eller mindre stillteiande har fungert i Stortinget etter ei oppmoding fr\u00e5 Presidentskapet om at gruppene b\u00f8r vere forsiktige med og kanskje la vere \u00e5 s\u00f8kje permisjonar for representantar for fr\u00e5ver p\u00e5 under ei veke, er ei god ordning. Eg trur at den ordninga som fleirtalet no legg opp til, gjer det vanskeleg for mange representantar \u00e5 ta p\u00e5 seg ein del arbeidsoppg\u00e5ver rundt om i landet og ha den ombodsrolla som er tiltenkt oss. Ho blir for rigid. Ordninga blir no s\u00e5 utvatna med unntak med det som fleirtalet foresl\u00e5r, at i praksis vil det vel berre bli omtrent slik som vi har det i dag, fordi unntaka er s\u00e5 mange, s\u00e5 det blir det ikkje noko problem \u00e5 gjennomf\u00f8re. D\u00e5 vil eg berre til slutt seie at det er litt merkeleg at pressa, som har vore s\u00e5 interessert i desse ordningane som dei har vore i lengre tid \u2013 dei elskar \u00e5 hengje ut stortingsrepresentantar \u2013 ikkje er til stades i dag. Om ein hadde g\u00e5tt over gata til Tostrupkjelleren, hadde ein kanskje funne dei der. Eg har lyst til \u00e5 nemne at d\u00e5 utvalet skulle innhente opplysningar om journalistane sine arbeidsvilk\u00e5r og det som dei likar \u00e5 kalle for \u00abfrynsegode\u00bb, s\u00e5 kunne vi f\u00e5 dei under \u00e9in f\u00f8resetnad, og det var at vi m\u00e5tte behandle dei konfidensielt! Det var jo litt interessant \u00e5 leggje merke til at n\u00e5r det galdt journalistane sine arbeidsvilk\u00e5r, mobiltelefon, diettgodtgjersler og alt dette, var dei ikkje s\u00e5 interesserte i at offentlegheita skulle f\u00e5 greie p\u00e5 det. Men vi har her, som sagt, ei open og \u00e6rleg innstilling som viser kva vi har \u2013 ikkje noko er skjult.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for eit godt svar. Eg reknar med at utviklingsministeren i tr\u00e5d med vanleg praksis vil kome til Stortinget til v\u00e5ren med ei utviklingspolitisk utgreiing. Det er sv\u00e6rt positivt at Stortinget kvart \u00e5r tek ein debatt om linjene i norsk utviklingspolitikk, men det kunne vere ein fordel om debattane blei end\u00e5 meir konkrete. Vanlegvis har utgreiingane dreidd seg om prinsipp og dei lange linjene i bistandspolitikken. Kunne utviklingsministeren tenkje seg \u00e5 kome til Stortinget med ei utgreiing der ho end\u00e5 meir detaljert la vekt p\u00e5 resultat og erfaringar?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg vet ikke om jeg ble veldig beroliget i forhold til rettssikkerheten, som jeg gjerne skulle sett var noe sterkere. Som statsr\u00e5den sikkert er kjent med, har jeg anmeldt Asker kommune for tjenestefors\u00f8mmelse og uforstand i tjenesten p\u00e5 bakgrunn av at det i den konkrete saken som statsr\u00e5den henviste til, var et familiegodkjent fosterhjem. Asker kommune valgte imidlertid \u00e5 plassere barna hos et homofilt par. I forskriftene som gjelder fosterhjemsplassering, st\u00e5r det at homofile fosterhjem ikke skal brukes der det er sannsynlig at det vil skje en adopsjon. Tidligere stod det i den samme forskriften at barn ikke skulle plasseres i homofile fosterhjem med mindre foreldrene samtykket. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir: Hvordan skal man unng\u00e5 at barn blir plassert langsiktig hos homofile fosterforeldre som en omg\u00e5else av adopsjonsparagrafen? Og: Kan statsr\u00e5den tenke seg \u00e5 gjeninnf\u00f8re forskriften om at foreldre b\u00f8r samtykke i at barn plasseres hos homofile par?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-19"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg vel si at det perspektivet at skipsfarten er viktig fordi den seiler inn valuta, kanskje var riktig p\u00e5 et tidspunkt i norsk historie. Det er vel ikke det viktigste skipsfarten i dag bidrar med. Vi har en overrikelighet av kapital, s\u00e5 det er ikke akkurat det som gj\u00f8r at skipsfarten er viktig. Men vi er enig i at skipsfart i Norge er viktig. Skipsfarten m\u00e5 bidra p\u00e5 samme m\u00e5ten som alle andre i det spleiselaget et godt samfunn er. Det betyr at vi ikke har g\u00e5tt inn for s\u00e6rordninger for rederier. Det finnes ikke den n\u00e6ringsgrenen i Norge som ikke kan si med stor grad av trygghet at vi er konkurranseutsatt fra andre land som har andre og bedre rammevilk\u00e5r enn vi har. Det gjelder alt vi har av prosessindustri, det gjelder alt vi har av konkurranseutsatt industri. Det finnes et eller annet land et eller annet sted som har lavere l\u00f8nn eller bedre vilk\u00e5r. Dette skaper ikke noe godt n\u00e6ringsliv. La meg si det s\u00e5nn: Det \u00e5 drive med skattedumping eller subsidier vil ikke bidra til at norsk rederin\u00e6ring blir bedre eller mer lojal mot Norge. De har f\u00e5tt lettelser, de har f\u00e5tt alt de har pekt p\u00e5. Rederin\u00e6ringen har v\u00e6rt n\u00e6rmest i en godteributikk og pekt p\u00e5 at de vil ha det og det og det og det. Og de har f\u00e5tt det! Allikevel har mange av de store rederiene dessverre flyttet ut, istedenfor \u00e5 bidra til verdiskaping og vekst i Norge, som vi gjerne hadde sett at de hadde gjort. Og de har \u00f8konomi til \u00e5 v\u00e6re her ogs\u00e5 \u2013 de har ikke noe ublue forhold i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-17"}
+{"label": "1", "text": "Ja, det trur eg s\u00e5 absolutt. Men d\u00e5 hjelper det i alle fall ikkje \u00e5 levere den typen kommune\u00f8konomibudsjett som den f\u00f8rre regjeringa har levert fire \u00e5r p\u00e5 rad. Er det nokon som har sprunge fortare dei siste fire \u00e5ra, s\u00e5 er det sjukepleiarar, det er heimehjelparar, det er l\u00e6rarar som har f\u00e5tt stadig st\u00f8rre klasser og f\u00e6rre delingstimar, det er f\u00f8rskulel\u00e6rarar \u2013 det er absolutt alle dei kommunalt tilsette. Det vert ikkje spesielt mindre sjukefr\u00e5ver og meir inkludering i denne typen arbeidsplassar. 6-timarsdagen inneber ikkje n\u00f8dvendigvis at ein skal jobbe seks timar kvar dag. Det kan vere \u00e5 ha 80 pst. stilling med full l\u00f8n. Det kan vere \u00e5 g\u00e5 tre dagar p\u00e5 og tre dagar av, som ein gjer i B\u00e6rum kommune. Ein m\u00e5 tore \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 om m\u00e5ten vi organiserer arbeidstida p\u00e5, kan ha konsekvensar for korleis ein opplever arbeidet. Viss folk kan orke \u00e5 g\u00e5 opp fr\u00e5 40 pst. til 80 pst. stilling, har vi vunne mykje, spesielt i forhold til den utfordringa vi har dei kommande \u00e5ra knytt til omsorgsektoren og talet p\u00e5 eldre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Eg kan ikkje tenkja meg noko meir urettvist enn klimaendringane. V\u00e5rt storforbruk av fossil energi vil neppe st\u00e5 fram som rettferdig for v\u00e5re barnebarn. Forfattaren Kurt Vonnegut skreiv for eit par \u00e5r sidan: \u00abDear future generations: Please accept our apologies. We were rolling drunk on petroleum.\u00bb N\u00e5r skilnadene mellom fattige og rike er s\u00e5 store som dei er i verda, er det openbert at ulike land har ulik f\u00f8resetnad for og kapasitet til \u00e5 kunna klara \u00e5 gjera ein innsats mot klimaendringane. Og som eg nemnde i mitt innlegg i stad, st\u00e5r det respekt av den innsatsen som statsr\u00e5den la ned i Lima, der vi var sist veke. Der blei 190 land samde om eit rammeverk for den nye klimaavtalen som skal utformast vidare i Paris. V\u00e5r minister sa seg n\u00f8gd med kompromisset som blei forhandla fram, ut fr\u00e5 kva som var mogleg \u00e5 f\u00e5 til. Men om vi skal vera forn\u00f8gde med det som kom ut av Lima-forhandlingane, har vi for l\u00e5ge ambisjonar om kva som trengst, og det er p\u00e5 tide \u00e5 innsj\u00e5 det. Vi har ikkje vore i n\u00e6rleiken av nokon global pris p\u00e5 CO2 som monnar, slik akt\u00f8rar i den norske klimadebatten har argumentert med hadde vore lurt og viktig. I mangel av ein forpliktande internasjonal avtale og globale verkemiddel m\u00e5 enkeltland ta ansvar og g\u00e5 f\u00f8re. Klimapolitikken framover kjem i stor grad til \u00e5 bli utvikla nedanfr\u00e5 og opp. Rike land som Noreg m\u00e5 visa at det gr\u00f8ne skiftet er mogleg. Interpellanten har utfordra oss p\u00e5 kva EUs nye klimam\u00e5l vil ha \u00e5 seia for norske klimam\u00e5l. EUs klimam\u00e5l er sj\u00f8lvsagt relevante, men likevel meiner eg at vi startar debatten i feil ende. F\u00f8rst m\u00e5 vi svara p\u00e5 kor stort klimaansvar det er rettferdig og rimeleg at Noreg tek p\u00e5 seg i eit globalt perspektiv, for v\u00e5r del av jobben med \u00e5 unng\u00e5 meir enn to gradar global oppvarming er stor. P\u00e5 same m\u00e5ten m\u00e5 EU gjera sin rettferdige del av jobben. S\u00e5 er det ikkje alltid s\u00e5 lett \u00e5 vita kva som er rettferdig. Mykje politisk usemje handlar jo om ulike syn p\u00e5 rettferd. Etter utfordring fr\u00e5 SV si stortingsgruppe har fem norske forskarar greia ut kor mykje klimagassar det er rimeleg og rettferdig at Noreg tek ansvar for \u00e5 kutta fram mot 2030. Og forskarane har rekna ut at v\u00e5r rettferdige del kan vurderast ut fr\u00e5 to ulike prinsipp for rettferd: kapasitet og historisk ansvar for utslipp. Hovudkonklusjonen deira er at Noreg b\u00f8r ta ansvar for betydeleg st\u00f8rre utslippskutt fram mot 2030 enn det vi gjer i dag. Den mest beskjedne vurderinga til forskarane er eit klimam\u00e5l for Noreg i 2030 p\u00e5 om lag 50 pst. utsleppskutt, og d\u00e5 er det v\u00e5rt historiske ansvar som blir vurdert. Dersom ein tek omsyn til prinsippet om kapasitet, f\u00e5r Noreg eit klimaansvar i ein heilt annan storleik enn det vi til no har diskutert i norsk klimadebatt. Det \u00f8vre spennet i tilr\u00e5dinga er at Noreg m\u00e5 ta ansvar for klimakutt fram mot 2030 tilsvarande meir enn seks gonger Noregs utslipp fordi vi er eit rikt og ressurssterkt land \u2013 seks gonger. Skal vi f\u00f8lgja den siste tilr\u00e5dinga, m\u00e5 vi gjera mykje klimainnsats i andre land enn Noreg. Eit klimaansvar i denne storleiken betyr at vi, fordi vi er eit rikt land, tek eit solidarisk ansvar for \u00e5 stilla opp og betala for klimaomstillinga fattige land treng \u2013 det var mykje p\u00e5 dagsordenen i Lima. SV meiner det vil vera ryddigast for norsk klimadebatt framover om vi lagar eit eige m\u00e5l for Noregs m\u00e5l for utslippskutt og eit anna m\u00e5l for korleis vi skal hjelpa fattige land med klimaomstillinga. Ei vesentleg ulempe med klimam\u00e5la i Stortingets klimaforlik er at det er innfl\u00f8kt \u00e5 skj\u00f8na kvar vi vil at utsleppa for 2020 skal liggja. Mitt parti har ikkje konkludert om kva som b\u00f8r vera Noregs klimam\u00e5l, men vi meiner m\u00e5la skal fastsetjast basert p\u00e5 kva det er rettferdig at Noreg tek p\u00e5 seg av klimaansvar. SV meiner ogs\u00e5 at det er viktig at saker om m\u00e5la blir handsama i Stortinget. S\u00e5 eg ser fram til den vidare debatten og er glad for den stortingsmeldinga som kjem i februar. Vi har ein del felles tiln\u00e6rmingar i klimapolitikken med dei andre mindre partia p\u00e5 Stortinget. Difor har v\u00e5r leiar, Lysbakken, sendt ein s\u00e6rleg invitasjon til partileiarane i Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Milj\u00f8partiet Dei Gr\u00f8ne for \u00e5 diskutera om vi kan finna fram til noko sams, som ei begynning. Eg er utolmodig p\u00e5 vegner av jorda v\u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er til finansministeren. Finansministeren forsvarte statliggj\u00f8ring av skatteinnkreverfunksjonene med kampen mot \u00f8konomisk kriminalitet. Hvis finansministeren er opptatt av det, er det jo bare \u00e5 ta fatt med st\u00f8rre entusiasme p\u00e5 utvidet land-for-land-rapportering, trekke statsselskaper og oljefondet ut av skatteparadis og ikke minst forhindre kutt i \u00d8kokrim, osv. Dette handler om at finansministeren, som ogs\u00e5 er leder i Fremskrittspartiet, har st\u00f8rre tillit til flere statlige byr\u00e5krater enn til lokale skatteinnkrevere som kjenner lokalsamfunnet, som kjenner n\u00e6ringslivet, som kan lage gode l\u00f8sninger, og som har h\u00f8yere innkrevingsprosent enn det statlige. Hva er det finansministeren har forst\u00e5tt som ikke Kommune-Norge har forst\u00e5tt, i denne saken?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-10-21"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest \u00f2g at det er p\u00e5 tide at det vert fremja forslag i Stortinget, for det har vore mange diskusjonar om denne problemstillinga den siste tida. Det dreier seg om det mest grunnleggjande uttrykket for respekt og verdigheit som vi som samfunn kan gje til dei som har tenestegjort i det norske forsvaret i ulike typar internasjonale operasjonar. I alle samanhengar der eg h\u00f8yrer p\u00e5 ei brifing eller ein gjennomgang om korleis ein jobbar i ein internasjonal operasjon, er det to omsyn som g\u00e5r igjen: 1) Ta vare p\u00e5 personellet, 2) L\u00f8ys oppdraget. D\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 ha den typen tenking n\u00e5r vi jobbar med dei sakene. Det viser heilt tydeleg kva som skal vere det viktigaste i alt forsvarsarbeid. S\u00e5 vil eg rose regjeringa for \u00e5 ha teke tak i dette viktige arbeidet med \u00e5 vareta veteranane sine rettar og behov. Her trur eg vi m\u00e5 innr\u00f8mme at ti\u00e5r med for d\u00e5rleg arbeid ligg bak oss, men \u00f2g sj\u00f8lvsagt at det har vore ei endring n\u00e5r det gjeld realitetar og norsk deltaking i utlandet. Det \u00e5 vareta enkeltmenneske sine rettar er viktig i alle delar av samfunnet, men det er spesielt viktig for unge kvinner og menn som har delteke i utanlandsoperasjonar. Eg meiner at vi har kome eit godt stykke \u2013 gjennom stortingsmelding, gjennom \u00e5rets budsjettforslag \u2013 og vi er p\u00e5 veg vidare gjennom ein handlingsplan som ein no arbeider med. Eg har lyst til \u00e5 seie at eg veit at forsvarsministeren personleg er sterkt engasjert i denne problemstillinga. Ho har opparbeidd seg stor kunnskap, og ho har ikkje minst hatt tett kontakt med mange som sj\u00f8lve er veteranar eller p\u00e5r\u00f8rande til dei. S\u00e5 vil eg knyte nokre kommentarar til dette. Eg trur, og min tankegang er, at vi m\u00e5 m\u00f8te b\u00e5de dette forslaget og andre forslag som har kome opp, med ein stor grad av audmjukskap n\u00e5r det gjeld korleis vi gradvis skal forbetre veteranane sin situasjon og rettar. Det trur eg kanskje vi alle vil vere einige i at er ein fornuftig inngang til det. Eg har \u00f2g registrert at mange av dei forslaga som har kome i mediedebatten og p\u00e5 andre m\u00e5tar fr\u00e5 opposisjonen, er det i realiteten brei semje om. Dei er dels innf\u00f8rte, og det er dels varsla at ein jobbar med dei. Lat meg berre knyte nokre kommentarar til dette. For det f\u00f8rst er det heilt openbert at det er behov for \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 erstatningsordningane, kompensasjonsordningane. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 inn i det. Eg vil \u00f2g nemne eit spesielt forhold som i alle fall eg har vorte kontakta av fleire om. Det gjeld s\u00e6rleg sp\u00f8rsm\u00e5let om invaliditet, korleis vi vurderer det, men \u00f2g sp\u00f8rsm\u00e5let om det \u00e5 f\u00e5 praktisk og annan oppf\u00f8lgingshjelp til kontakt med helsevesenet, med Nav, med Statens Pensjonskasse, b\u00e5de for dei som er veteranar sj\u00f8lve, og for p\u00e5r\u00f8rande og dei rundt dei \u2013 det \u00e5 lage eit kontaktpunkt og eit st\u00f8tteapparat som ein kan nytte i ein s\u00e5 spesiell situasjon som det er snakk om her. S\u00e5 er det mange som heilt riktig har peikt p\u00e5 at ei langsiktig oppf\u00f8lging er viktig. Eg vil \u00f2g trekkje fram krisehjelp n\u00e5r noko spesielt skjer, for det har i alle fall vorte heilt tydeleg for meg at det er behov for ei avklaring mellom sivil side og milit\u00e6r side om ansvarsfordelinga, og korleis vi skal f\u00e5 det til \u00e5 fungere. Eg h\u00f8yrer mange gode historiar om kor godt det fungerer p\u00e5 sivil side. Eg trur vi har litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 her. S\u00e5 er eg open for \u00e5 diskutere Forsvarets ansvar, kor lenge det skal vare osv., men eg vil avvise \u00e5 gjere ei endring over bordet her no. Men lat oss pr\u00f8ve \u00e5 diskutere det p\u00e5 ein litt audmjuk m\u00e5te, kva som er riktig her. For meg er det i alle fall ikkje openbert at det vil forbetre den helsemessige oppf\u00f8lginga dersom Forsvaret skulle ha eit fem\u00e5rsansvar for det helsemessige, framfor om helsevesenet skulle ha det. Ein kan sikkert seie mykje bra om Forsvaret som ikkje er s\u00e5 bra med helsevesenet. Eg har eit meir positivt syn p\u00e5 ting i det norske helsevesenet enn det enkelte her gjev uttrykk for, men at dei kanskje har meir greie p\u00e5 helsemessig oppf\u00f8lging i helsevesenet enn i Forsvaret, trur eg i alle fall det kan vere grunn til \u00e5 diskutere \u2013 for \u00e5 seie det slik. Men s\u00e5 vil eg ikkje lukke debatten om kva som b\u00f8r vere det endelege, korleis det skal vere, n\u00e5r det gjeld sp\u00f8rsm\u00e5let om grensedraging. Heilt til slutt: Det er n\u00f8dvendig med ei betre samordning av dei ulike oppf\u00f8lgingstenestene vi har innanfor Forsvaret, og det er \u00f2g andre sp\u00f8rsm\u00e5l enn dei eg gjekk inn p\u00e5 her, som det er viktig \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5. Som representanten Eriksen S\u00f8reide har \u00f2g eg h\u00f8yrt soldatar gje uttrykk for \u2013 dette er eigentleg veldig deprimerande kl\u00e5rt \u2013 at den vanskelegaste krigen var den som begynte d\u00e5 dei kom tilbake igjen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-08"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg deler representanten Pollestads syn, at det er viktig \u00e5 \u00f8ke produksjonen av fornybar energi. Det mener b\u00e5de olje- og energiministeren og regjeringen. Derfor er det \u2013 med bred politisk st\u00f8tte i Stortinget \u2013 etablert et teknologin\u00f8ytralt elsertifikatsystem hvor m\u00e5let er \u00e5 bygge ut totalt 26,4 TWh fornybar energi i Norge og i Sverige innen 2020. Systemet er teknologin\u00f8ytralt og vil derfor gj\u00f8re at de mest kostnadseffektive teknologiene blir bygget ut f\u00f8rst. I praksis vil det si at det i stor grad vil v\u00e6re vannkraft \u2013 uregulerbar og regulerbar \u2013 og landbasert vindkraft. N\u00e5r det gjelder utbygging av vindkraft til havs i norske havomr\u00e5der, ligger dette lenger fram i tid. Det er gjennomf\u00f8rt en strategisk konsekvensutredning for 15 havomr\u00e5der. Den har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring og er n\u00e5 til behandling i departementet. Vi har ikke konkludert med hvordan vi skal f\u00f8lge opp denne utredningen, men vi st\u00f8tter opp under satsingen p\u00e5 forskning og utvikling \u2013 kompetanseoppbygging \u2013 p\u00e5 havvindfeltet. Vindkraft til havs er ett av de seks prioriterte omr\u00e5dene i den nasjonale FoU-strategien innenfor energisektoren, Energi21. Satsingen blir f\u00f8rst og fremst ivaretatt gjennom forskningsprogrammet ENERGIX som dekker alt fra grunnleggende forskningsprosjekter til n\u00e6ringsrettet forskning og utvikling og demo. Videre er to av de elleve forskningssentrene for milj\u00f8vennlig energi \u2013 FMEene \u2013 direkte rettet mot utnytting av vind til havs.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Flertallet viser i sin innledningsmerknad til at de har store ambisjoner p\u00e5 vegne av alle elever, og det slutter selvsagt Fremskrittspartiet seg til. Samtidig skryter flertallet av at de har gjennomf\u00f8rt en rekke gode tiltak som har bred st\u00f8tte og tilslutning blant l\u00e6rere og andre skoleansvarlige, og som er kunnskapsbaserte. Leksehjelpen blir brukt som et eksempel. Flertallet sier ogs\u00e5 at elevene er for viktige til at elevene skal v\u00e6re gjenstand for \u00abpolitiske eksperimenter\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er da om representanten mener at leksehjelpen, som stort sett utf\u00f8res av ufagl\u00e6rte assistenter, blir gitt p\u00e5 et godt kunnskapsbasert grunnlag, eller er det et politisk eksperiment, som for \u00f8vrig ogs\u00e5 mange l\u00e6rere er sv\u00e6rt skeptiske til?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg var i mitt innlegg inne p\u00e5 at vi i l\u00f8pet av de mer enn 40 \u00e5rene som denne n\u00e6ringen har drevet aktivitet p\u00e5 norsk sokkel, har utviklet et veldig strengt milj\u00f8regime for aktivitet p\u00e5 norsk sokkel. Det mener jeg har v\u00e6rt riktig og viktig. Det er ogs\u00e5 helt \u00e5penbart at leteaktivitet som vil skje i de blokkene som vil bli tildelt i 23. runde, vil v\u00e6re fullt ut forsvarlig \u2013 hvis ikke, vil den ikke bli tillatt iverksatt. Det sikrer det systemet vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass over mange ti\u00e5r. Havis varierer fra \u00e5r til \u00e5r, men ogs\u00e5 gjennom \u00e5ret. Rammene som er satt av Stortinget, tar hensyn til dette. Det m\u00e5 petroleumsvirksomheten forholde seg til, og det mener vi sikrer at milj\u00f8et blir ivaretatt p\u00e5 en god m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-05"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Gjermund Hages\u00e6ter, Karin S. Woldseth, Lodve Solholm og meg selv har jeg forn\u00f8yelsen av \u00e5 sette frem forslag om \u00e5 gjennomf\u00f8re en utvidet analyse av behovet for oljevernberedskap for seilingsleden knyttet til skipstrafikken ved oljeraffineriet p\u00e5 Mongstad samt omr\u00e5det mellom Bergen havn og Mongstad.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r vi g\u00e5r fra opera og s\u00e5 videre til rytmisk musikk, viser det spennet i musikklivet. Det er ogs\u00e5 det mangfoldet som vi gjennom en aktiv kulturpolitikk skal bidra til. Heller ikke rytmisk musikk kan overlates til markedet. Fremskrittspartiet innser at det kan ikke rytmisk musikk, men de vil overlate resten av musikklivet til markedet. Det er et paradoks! Gjennom fellesskapsl\u00f8sninger skal vi sikre at alle, uansett kj\u00f8nn og st\u00f8rrelse p\u00e5 lommeboka, har mulighet til \u00e5 delta i rockemilj\u00f8et. Jeg poengterer kj\u00f8nn, fordi bevilgningene til Aktivt Kvinne Kultur Senter, AKKS, er blitt noe mer problematisk enn i hvertfall jeg var klar over da vi gikk inn i denne saka. SV var med p\u00e5 fellesmerknaden i budsjettinnstillinga fordi vi ville v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre rammene rundt den rytmiske musikken. Og jeg er ganske overbevist om at mye av det som vi gikk med p\u00e5 da, var det rette. Men s\u00e5 s\u00e5 vi at resultatet ble uro i rockemilj\u00f8et, og det er ikke f\u00f8rste gangen. Det viser at dette er et spennende milj\u00f8, men noe uoversiktlig, for \u00e5 si det mildt, for en som ikke kjenner historia til tidligere rockesaker. Det viser ogs\u00e5 at her m\u00e5 alle parter tas med p\u00e5 r\u00e5d i den videre prosessen. Jeg er tilfreds med at departementet vil jobbe videre med de viktige problemstillingene som ble reist i flertallsmerknaden i budsjettinnstillinga f\u00f8r jul. Jeg er ogs\u00e5 glad for at vi f\u00e5r komme til saken ved budsjettbehandlinga til h\u00f8sten. Vi skal da g\u00e5 fordomsfritt inn i behandlingen. Det flertallet gj\u00f8r i denne saka, er \u00e5 skj\u00e6re gjennom og sikre at organisasjonene f\u00e5r penger \u00e5 drive for, og s\u00f8rge for at ordninger blir videref\u00f8rt p\u00e5 den m\u00e5ten som det er mulig \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Flertallet sl\u00e5r fast at det er et m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 til en koordinert og samlet innsats for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av de midlene som bevilges til den rytmiske musikken. S\u00e5 f\u00e5r organisasjonene sj\u00f8l komme fram til hva de vil at Samlet Norsk Rock skal v\u00e6re. Noe av problemet med Fremskrittspartiets forslag i dag er jo at organisasjonene ikke har kommet fram til hva Samlet Norsk Rock skal v\u00e6re. Det er ogs\u00e5 viktig at Norgesnettet fortsetter \u00e5 v\u00e6re det det var ment \u00e5 v\u00e6re, nemlig et nettverk av spillesteder der artister i startgropa f\u00e5r slippe til. SV har f\u00e5tt innspill om at ut\u00f8vere m\u00e5 v\u00e6re representert i styringa av Norgesnettet. Noe av misn\u00f8yen har v\u00e6rt at det ikke har v\u00e6rt satsa nok p\u00e5 \u00e5 skaffe \u00f8vingslokaler. Vi st\u00f8tter derfor kravet om at b\u00e5de ut\u00f8vere og arrang\u00f8rer m\u00e5 v\u00e6re med og styre det som forvaltes av offentlige midler. S\u00e5 til det som ble vanskelig, nemlig bevilgningene til AKKS. Resultatet av flertallsvedtaket er mer penger til AKKS enn det departementet gikk inn for, men mindre enn det AKKS ble forespeilet etter behandlinga f\u00f8r jul. Jeg synes det er ugreit, for \u00e5 si det mildt, at resultatet av behandlinga i dag kan bli at sentralleddet og Oslo-avdelinga legges ned. I Oslo betyr det at 30 band mister \u00f8vingslokalene, og at kurs og konserter kanskje m\u00e5 avlyses. Jeg vil derfor utfordre kulturministeren til \u00e5 se spesielt p\u00e5 bevilgningene til AKKS, se om det finnes muligheter ogs\u00e5 i \u00e5r, slik at kvinnene i rockemilj\u00f8et ikke blir rammet. Jeg tror det her er noen utfordringer for oss som komitemedlemmer og for departementet at vi m\u00e5 sette oss mer inn i det spesielle som AKKS representerer \u2013 og for jentene i AKKS til ikke \u00e5 stole p\u00e5 at gutta som driver lobbying i Stortinget, automatisk ivaretar jentenes interesser. Derfor var det en flott markering jentene hadde foran Stortinget i g\u00e5r. AKKS er en ideell musikkorganisasjon med overordna m\u00e5lsetting \u00e5 \u00f8ke jenters muligheter og deltakelse innen rytmisk musikk. AKKS rekrutterer, f\u00f8lger opp og synliggj\u00f8r jenter i alle ledd i musikkbransjen. Jeg blir imponert n\u00e5r jeg leser om aktivitetene deres, og skj\u00f8nner at dette er helt unike tilbud som det m\u00e5 tas vare p\u00e5. S\u00e5 er ogs\u00e5 historia til AKKS historia om jenter som vil og kan, og som har gjort en formidabel innsats gjennom dugnadsarbeid, men som ogs\u00e5 kommer i klemma n\u00e5r f\u00f8rst KAJA-midlene og senere sivilarbeiderordninga blir tatt bort. Det viser noe om knappheten i kulturlivet, og det er en utfordring som gjelder flere. Men i denne omgangen gjelder det \u00e5 redde jentetilbudet i AKKS.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Konsekvensutredningen for jernbanetunnel i Gamlebyen i Oslo viser at alle alternativene vil medf\u00f8re til dels store inngrep i omr\u00e5det. Flere av l\u00f8sningene er teknisk sett meget kompliserte, med stor fare for \u00e5 p\u00e5f\u00f8re de verneverdige kulturminnene i omr\u00e5det rundt Minneparken ytterligere skader. De samfunns\u00f8konomiske beregningene viser ogs\u00e5 at anleggskostnadene er meget h\u00f8ye, og at alle alternativene er samfunns\u00f8konomisk sv\u00e6rt ul\u00f8nnsomme. Jernbaneverket mener at de milj\u00f8forbedringer som oppn\u00e5s langs eksisterende bane, ikke st\u00e5r i rimelig forhold til prosjektets kostnader og \u00f8vrige konsekvenser, og at det ikke er riktig \u00e5 disponere s\u00e5 store investeringer til dette form\u00e5let. Samferdselsdepartementet kan heller ikke tilr\u00e5 utbygging av noen av de utredede alternativene. Det er viktig at staten bidrar til \u00e5 bedre boforholdene b\u00e5de i Gamlebyen og i andre deler av Oslo indre \u00f8st, og Fremskrittspartiet vil derfor slutte seg til forslaget om at det iverksettes planlegging av jernbanetiltak for \u00e5 bedre bomilj\u00f8et i Gamlebyen og p\u00e5 strekningen mot Bryn stasjon. De totale anleggskostnadene for en tunnel gjennom Gamlebyen er ansl\u00e5tt til 3\u20135\u00a0milliarder kr, og det er et betydelig bel\u00f8p. Selv om det er et betydelig antall boliger som er st\u00f8yutsatt i omr\u00e5det, st\u00e5r ikke kostnadene i forhold til det en vil oppn\u00e5 ved en tunnel. Fremskrittspartiet slutter seg p\u00e5 denne bakgrunn til komiteens innstilling om at det ikke bygges jernbanetunnel gjennom Gamlebyen i Oslo. Fremskrittspartiet viser ogs\u00e5 til at kostnadene ved prosjektet n\u00e5 ligger betydelig over de kostnadsanslag som forel\u00e5 da Stortinget behandlet St.prp. nr. 33 for 1996\u201397. S\u00e5 litt om Ringeriksbanen. Stortinget vedtok h\u00f8sten 1996 at to ulike tras\u00e9korridorer for Ringeriksbanen skulle utredes videre. Det var Sandvika\u2013Kroksund\u2013H\u00f8nefoss og Sandvika\u2013\u00c5sa\u2013H\u00f8nefoss. Fremskrittspartiet er kjent med at det er utf\u00f8rt et omfattende utredningsarbeid, at konsekvensutredningen for de utredede alternativene n\u00e5 er godkjent, og at det foreligger et grunnlag for den lokalebehandlingen av hovedtras\u00e9valg i de ber\u00f8rte kommunene B\u00e6rum, Hole og Ringerike. Departementet legger opp til at en sak om tras\u00e9valg vil bli lagt fram for Stortinget etter at det foreligger vedtak i de ber\u00f8rte kommunene, og saken er ferdigbehandlet i Jernbaneverket. If\u00f8lge proposisjonen tas det sikte p\u00e5 at dette kan skje i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Fremskrittspartiet er enig i Regjeringens forslag om at Ringeriksbanen ikke prioriteres i planperioden 2002\u20132011, og ser derfor ikke n\u00f8dvendigheten av at det tas stilling til tras\u00e9valg ti \u00e5r fram i tid, som det legges opp til. Kostnadene for prosjektet ligger i st\u00f8rrelsesorden 3,2\u20134,4\u00a0milliarder kr, avhengig av hovedtras\u00e9 og l\u00f8sningsvarianter. Hva kostnadene vil ligge p\u00e5 etter 2011, er umulig \u00e5 forutsi. Vi \u00f8nsker derfor heller ikke at den blir prioritert etter denne perioden uten at det eksisterende jernbanenettet er utbedret med hensyn til sikkerhet, og at det er foretatt sanering av farlige planoverganger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren om sikkerhet i samfunnet, og ikke minst sikkerhet i norske fengsler. Det er slik, dessverre, at det av og til skjer alvorlige hendelser i norske fengsler, slik som drap og grove voldsepisoder, b\u00e5de mellom innsatte og fra innsatte overfor de ansatte i fengslene. Det b\u00f8r bekymre statsr\u00e5den veldig \u2013 det bekymrer i hvert fall Stortinget, g\u00e5r jeg ut fra. Denne uken har det v\u00e6rt en sv\u00e6rt alvorlig hendelse i Ringerike fengsel, der en innsatt n\u00e5 svever mellom liv og d\u00f8d. Mangelen p\u00e5 sikkerhet inne i fengslene har v\u00e6rt bekymringsfull lenge, ikke minst har de ansatte p\u00e5pekt dette gang p\u00e5 gang overfor statsr\u00e5den \u2013 og ogs\u00e5 overfor justiskomiteen i forbindelse med de \u00e5rlige budsjettdebattene. Samtidig har vi en statsr\u00e5d som i altfor stor grad, etter mitt skj\u00f8nn, satser p\u00e5 \u00e5pne plasser, p\u00e5 at flere og flere skal ut av fengslene og tilbake til samfunnet. Jeg kan vel \u2013 i en parentes kanskje \u2013 p\u00e5peke at statsr\u00e5den er norgesmester i frislipp, og ekstraordin\u00e6r soningsrabatt i fjor kom vel opp imot 150 \u00e5rs s\u00e6rrabatt. Vi har hatt oppslag n\u00e5 som viser at en spritd\u00f8mt, meget omtalt herremann if\u00f8lge media har manipulert fengselet han satt i, for \u00e5 f\u00e5 mer gunstige og hyggelige soningsvilk\u00e5r. Samtidig har statsr\u00e5den sagt at flere og flere skal ut og tilbake til samfunnet raskere enn f\u00f8r. Da syns jeg det blir interessant \u00e5 h\u00f8re hvor langt statsr\u00e5den er villig til \u00e5 g\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 tilbakef\u00f8re innsatte som er d\u00f8mt for sv\u00e6rt grov kriminalitet og for grove angrep p\u00e5 det norske samfunnet. I hvor stor grad skal de slippes ut, og ikke minst \u2013 hvor stor risiko skal det norske samfunnet, alts\u00e5 borgerne, m\u00e5tte t\u00e5le \u00e5 b\u00e6re gjennom denne fors\u00f8ks\u00f8velsen som statsr\u00e5den har tatt initiativ til? Er det slik at det er viktigere for statsr\u00e5den \u00e5 fjerne soningsk\u00f8en og bli husket som statsr\u00e5den som fjernet soningsk\u00f8en, p\u00e5 bekostning av sikkerheten til den norske befolkningen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil takke interpellanten for eit veldig viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det med kvalitet i utdanninga n\u00e5r det gjeld dei sentrale og viktige n\u00e6ringsgreinene i Noreg, er eit viktig sp\u00f8rsm\u00e5l som det er brei interesse for i Stortinget, ogs\u00e5 i SV, i motsetning til det interpellanten pr\u00f8vde \u00e5 antyde her. Eg har merka meg med undring at H\u00f8gre her g\u00e5r veldig h\u00f8gt p\u00e5 banen og etterlyser sterkare sentralstyring. Vi har jo, som n\u00e6ringsministeren var inne p\u00e5, sett det motsette signalet d\u00e5 H\u00f8gre hadde kontrollen med utdanningssystemet i Noreg. Det er ikkje meir enn to dagar sidan eg var i ein debatt med H\u00f8gre-folk, der eg blei skjelt ut for at vi heile tida skulle meine at den sentrale styringa var betre enn den regionale og den lokale styringa. S\u00e5 her m\u00f8ter vel H\u00f8gre seg sj\u00f8lv i d\u00f8ra. Eg skal la den polemikken vere og g\u00e5 over til det som eg meiner er viktig for \u00e5 sikre kvalitet i den typen utdanning som vi snakkar om her. Eg har jobba 25 \u00e5r i industrien og ti \u00e5r p\u00e5 universitet, og min absolutte konklusjon er at den utan samanlikning beste m\u00e5ten \u00e5 sikre kvalitet i fagutdanning og h\u00f8gare utdanning p\u00e5 som er relevant for n\u00e6ringslivet, er \u00e5 ha eit tett og n\u00e6rt samarbeid mellom n\u00e6ringsliv, utdanningsinstitusjonar og kommunar og fylkeskommunar p\u00e5 lokalplan. Eg har sj\u00f8lv vore med og bygd opp eit slikt samarbeid rundt ei tilsvarande utdanning som ligg n\u00e6r den maritime sektoren, nemleg leverand\u00f8rsektoren, og det er ikkje tvil om at den typen samarbeid er det som byggjer kvalitet, det er det som gjer at utdanningskreftene f\u00e5r relevante casar for sine studentar \u2013 det er det som gjer at dei i n\u00e6ringslivet kan kome med konkrete innspel til kva som er kvalitet, kva som er moderne, og kva som er oppdatert utdanning. Det som d\u00e5 forundrar meg, er at det partiet som interpellanten representerer, nettopp har vore med p\u00e5 \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 redusere dei budsjettpostane i statsbudsjettet som skal brukast til \u00e5 finansiere eit slikt klyngesamarbeid mellom utdanningsinstitusjonar, n\u00e6ringsliv og offentleg sektor gjennom \u00e5 fjerne dei regionale utviklingsmidlane og gjennom \u00e5 vere med p\u00e5 \u00e5 kutte dei budsjetta som skal g\u00e5 til National Centres of Expertise og Arena-prosjekt. S\u00e5 eg skj\u00f8nar intensjonane til interpellanten. Dei er veldig gode. Dei er heilt i tr\u00e5d med det regjeringa og SV jobbar for, men dei f\u00f8lgjer det ikkje opp i praksis.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Bare for kort \u00e5 oppsummere: Det denne saken handler om, er ikke, som representanten Dag Terje Andersen sa, hvorvidt de som har fast ansettelse, skal ha l\u00f8nn eller ikke. Det det handler om, er hvorvidt de skal ha l\u00f8nn mellom oppdragene eller ikke, og om de som ikke har l\u00f8nn mellom oppdragene, kan defineres som fast ansatte. Representanten Dag Terje Andersen sier ogs\u00e5 \u2013 og det gj\u00f8r meg enda mer usikker p\u00e5 hva han egentlig mener \u2013 at Arbeiderpartiet \u00f8nsker ikke \u00e5 st\u00f8tte Lundteigens forslag. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet ikke st\u00f8tter det, fordi han sier ogs\u00e5 at det er klare tilbakemeldinger fra partene i arbeidslivet om at man m\u00e5 bygge p\u00e5 dagens rettsforst\u00e5else. Hvem har sl\u00e5tt fast dagens rettsforst\u00e5else? Stortinget? Dag Terje Andersen? Eller domstolene? Han sier at det har v\u00e6rt en rekke saker, men de har ikke v\u00e6rt pr\u00f8vd godt nok i retten. Hva mener han egentlig med det? Enten s\u00e5 har man pr\u00f8vd saken og det har blitt en domsavsigelse, eller s\u00e5 har man ikke. Representanten Dag Terje Andersen bruker \u00e5 vise til kollektiv s\u00f8ksm\u00e5lsrett. Dette var ogs\u00e5 et problem f\u00f8r. Hvorfor har da kollektiv s\u00f8ksm\u00e5lsrett blitt brukt kun i \u00e9n sak? Heller ikke den gang ble det brukt i en sak som var i henhold til hvordan du kunne bruke kollektiv s\u00f8ksm\u00e5lsrett. Dette blir \u2013 som representanten Heggelund var inne p\u00e5 \u2013 litt l\u00f8s retorikk i lufta, dessverre. Men det jeg tror er viktig, er \u00e5 sette seg ned med partene i arbeidslivet for \u00e5 f\u00e5 en forst\u00e5else av hvordan vi skal h\u00e5ndtere situasjonen fremover, og hvordan tilknytningsformene i arbeidslivet utvikler seg. Jeg er glad for at vi har satt i gang et st\u00f8rre arbeid med forskning og utredning av det, s\u00e5nn at vi har det kunnskapsbaserte grunnlaget, s\u00e5nn at vi kan sette oss ned med partene i arbeidslivet og gj\u00f8re dette. Jeg er glad for at ogs\u00e5 Arbeiderpartiet egentlig mener det er veien man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5, og ikke ved at man i dag skal fatte lovmessige vedtak, som definerer. Jeg registrerer at heller ikke Dag Terje Andersen, eller Arbeiderpartiet, er i stand til \u00e5 definere hva som skal ligge i \u00abfast ansettelse\u00bb. Hvis s\u00e5 hadde v\u00e6rt tilfellet, hadde man i alle fall \u00f8nsket \u00e5 bringe den loven frem, og f\u00e5tt det forarbeidet som skal til for \u00e5 f\u00e5 til klare rettskilder, som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 til gode dommer p\u00e5 det. Vi \u00f8nsker ryddighet. Da tror jeg l\u00f8sningen er \u00e5 sette seg ned med partene i arbeidslivet og diskutere problemstillingene n\u00f8ye, og ogs\u00e5 se p\u00e5 de ulike tilknytningsformene som er i norsk arbeidsliv.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det synes jeg ikke. Det er fordi kunnskapskomiteen p\u00e5 Stortinget skal ha et blikk p\u00e5 de overordnede resultatene fra de nasjonale pr\u00f8vene og hvordan vi kan bruke dem til \u00e5 st\u00f8tte opp om det l\u00e6ringsarbeidet som er lokalt. \u00c5 ha informasjon om enkeltskoler har ikke noen s\u00e6rlig verdi p\u00e5 nasjonalt plan. Det kan ha verdi p\u00e5 skoleplan, fordi man kan sammenlikne sin skole med resultater p\u00e5 nasjonalt gjennomsnitt og finne ut noe. Men som regel er det jo mange faktorer som spiller inn p\u00e5 hvorfor resultatene ligger slik som de gj\u00f8r, til man til syvende og sist kanskje kan komme til det som er skolens egen innsats. Det kan ha med foreldrenes utdanningsniv\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re, det kan ha med fritaksprosenter \u00e5 gj\u00f8re, og det kan v\u00e6re andre forhold. Det m\u00e5 man diskutere lokalt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "1", "text": "For SV har det v\u00e6rt veldig viktig at Regjeringen skulle bruke s\u00e5 mye penger p\u00e5 god eldreomsorg, p\u00e5 barnehager, p\u00e5 skoler - p\u00e5 viktige ting - som har v\u00e6rt mulig, og samtidig holde orden i norsk \u00f8konomi. Og det har vi greid. I debatten h\u00f8res det ut som om H\u00f8yre egentlig er for en helt annen politikk. Men hvis vi ser p\u00e5 hva de har stemt for i Stortinget, ser vi at de har stemt for de samme store pengene. Utfordringen til Erna Solberg, som ogs\u00e5 i dag st\u00e5r og h\u00f8res ut som om hun mener det skulle v\u00e6rt gjort noe helt annerledes, er: Hva vil hun gj\u00f8re f.eks. for \u00e5 f\u00e5 renten ned p\u00e5 et unormalt lavt niv\u00e5 igjen? Det vil jo bety milliardkutt i eldreomsorg, det vil bety milliardkutt i skole, og det vil bety en enorm arbeidsledighet i Norge. Er det det vi kan vente oss dersom H\u00f8yre skulle komme i Finansdepartementet igjen etter neste valg?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg legger merke til at noen pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re dette til en debatt omkring offentlig kontra privat helsevesen. S\u00e5 langt jeg har kunnet registrere, har heller ikke interpellanten tatt utgangspunkt i den debatten, men i at n\u00e5r en arbeidsgiver betaler for en tjeneste, skal ikke arbeidstaker beskattes for den fordelen det gir. Men s\u00e5 h\u00f8rer jeg at flere i debatten trekker fram ordningen for prioritering av sykmeldte i regi av Rikstrygdeverket som en god ordning, som man b\u00f8r utvide, og som man b\u00f8r sette i permanent system, og at de partier som tidligere var imot ordningen, n\u00e5 er for den. SV er fortsatt mot den ordningen, og jeg skal utdype hvorfor. Det som skjer her, er jo det motsatte av det som flere talere har v\u00e6rt oppe og tatt til orde for, nemlig at ordningene skal gjelde alle, og at man ikke skal ha forskjellsbehandling. Eksempelvis: N\u00e5r man g\u00e5r inn p\u00e5 en ordning i regi av Rikstrygdeverket med ren prioritering av sykmeldte arbeidstakere, betyr det at man prioriteres i en helsek\u00f8 s\u00e5 lenge man kan vise til et arbeidsforhold. Hvis man da faller ut av det arbeidsforholdet p\u00e5 grunn av langvarig sykdom, f.eks. g\u00e5r inn p\u00e5 et attf\u00f8ringstiltak, eventuelt blir uf\u00f8repensjonert, skal man alts\u00e5 ikke prioriteres. S\u00e5 h\u00f8rer jeg Are N\u00e6ss sier at dette rammer ikke de gruppene som st\u00e5r p\u00e5 vanlige ventelister, fordi man benytter en kapasitet som ikke g\u00e5r p\u00e5 vanlig dagtid, men p\u00e5 kveldstid. Men det er jo en skammelig m\u00e5te \u00e5 betrakte systemet p\u00e5. Det er klart at n\u00e5r man mangler en totalkapasitet innenfor det offentlige, og ogs\u00e5 innenfor det private \u2013 for begge er med og for\u00e5rsaker ventelister \u2013 m\u00e5 man naturligvis benytte hele den totalkapasiteten til beste for hele befolkningen. Det betyr at Regjeringen burde komme opp med en ordning n\u00e5 som ikke favoriserer sykmeldte arbeidstakere, men som tar hensyn til at alle, uansett om man er i et arbeidsforhold og er sykmeldt fra det eller ikke, skal prioriteres. Det betyr at man b\u00f8r utrede hva slags totalkapasitet som eksisterer, og f\u00e5 utnyttet den fullt ut. En ordning som SV har foresl\u00e5tt, er at man for hver sykmeldte arbeidstaker sikrer at man tar ut fra den vanlige helsek\u00f8en en som ikke er i et arbeidsforhold. Det ville i hvert fall v\u00e6rt en langt mer rettferdig ordning enn den man har i dag. N\u00e5r det gjelder den ordningen som Hern\u00e6s tar til orde for, med skattegunst for arbeidstakere som prioriteres i helsek\u00f8, risikerer man en vridning. Det betyr at arbeidsgiver kan foreta en type betraktninger av om dette er en arbeidstaker som er s\u00e6rdeles nyttig for meg, skal vi prioritere \u00e5 f\u00e5 ham behandlet, skal vi dekke kostnadene, fordi vi trenger vedkommende tilbake. Da har man en type forskjellsbehandling som bryter med de prinsipper man har lagt til grunn for utviklingen i Helse-Norge. Jeg kan bl.a. henvise til sosialminister Tove Strand Gerhardsens s\u00e6rdeles betydelige utredning p\u00e5 slutten av 1980-tallet, i 1987, \u00abHelse for alle i Norge?\u00bb og de intensjonene som l\u00e5 til grunn da. Den typen intensjoner er stortingsflertallet i ferd med \u00e5 bryte ved at man prioriterer dem som er sykmeldte, og ikke ser p\u00e5 hele gruppen av mennesker i samfunnet som har sykdom.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Det var noen p\u00e5stander fra Steinar Gullv\u00e5g som fikk meg til \u00e5 ta ordet \u2013 og n\u00e5 var Lise Christoffersen litt innom det ogs\u00e5, dette med at skattelettene skulle gi s\u00e5 veldig liten effekt. Og s\u00e5 ble det vist til at dette kanskje ville gi bare 2 500 arbeidsplasser. Jeg reagerer faktisk p\u00e5 slike karakteristikker om bare 2 500 arbeidsplasser. Det er alts\u00e5 2 500 mennesker som ville f\u00e5 et bedre liv. Hvis vi antar at disse er en del av en husholdning p\u00e5 fire, treffer det alts\u00e5 10 000 mennesker i landet v\u00e5rt. S\u00e5 var det den andre p\u00e5standen, at da ville man antakelig bare nedbetale l\u00e5n. Ja, det er alts\u00e5 fryktelig mange rundt om i landet v\u00e5rt som ikke greier \u00e5 betjene l\u00e5nene sine i dag. Det ville jo v\u00e6re fantastisk hvis de kunne greie \u00e5 betjene l\u00e5nene sine istedenfor \u00e5 m\u00e5tte selge boligen med tap. Ting m\u00e5 henge litt sammen, synes jeg, n\u00e5r man diskuterer. Skattelettene er ikke bare foresl\u00e5tt for enkeltmennesket. Det handler om at bedrifter skal overleve. N\u00e5r jeg h\u00f8rer Lise Christoffersens regnestykke om hvor mange arbeidsplasser det kunne blitt ved \u00e5 gj\u00f8re det annerledes, har jeg bare lyst til \u00e5 si at hvis vi ser litt lenger fram enn to, tre \u00e5r, kan ikke landet overleve hvis absolutt alle skal jobbe i offentlig sektor, og alle private bedrifter blir lagt ned. Det er nemlig de som skaper veldig mye av den velferden som vi bruker av. Og igjen: 2 500 arbeidsplasser er veldig viktig for de 2 500 vi snakker om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Andre talere fra Fremskrittspartiet vil diskutere det nordiske samarbeidet mer spesifikt, s\u00e5 jeg vil bare snakke litt om den arktiske delegasjonen, som jo var en nyvinning etter valget i 2009. Vi merker p\u00e5 interessen b\u00e5de her p\u00e5 huset og ikke minst utenfor \u2013 i n\u00e6ringsliv, i universitetsmilj\u00f8, blant organisasjoner \u2013 en stadig st\u00f8rre aktivitet p\u00e5 det omr\u00e5det, s\u00e5 det har ikke v\u00e6rt s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 sysselsatt delegasjonen med meningsfulle aktiviteter. For dette er jo en delegasjon som p\u00e5 sett og vis ikke har de samme rammebetingelser som andre delegasjoner p\u00e5 Stortinget i form av at man ikke har det fellesskapet internasjonalt som f.eks. Nordisk r\u00e5d-delegasjonen har. Dette er noe vi har dr\u00f8ftet litt i delegasjonen, og som vi vil se litt p\u00e5 fremover, hvordan vi p\u00e5 en enda mer meningsfull m\u00e5te kan \u2013 ikke minst \u2013 styrke samarbeidet med de \u00f8vrige arktiske land, ogs\u00e5 for hele delegasjonen. Per i dag er det kun delegasjonens leder som deltar i det overnasjonale samarbeidet der. Det er en mangel ved Stortingets parlamentariske samarbeid, kanskje spesielt relatert til det arktiske, som jeg \u00f8nsker \u00e5 ta opp: v\u00e5rt naboskap med Russland. Hvis vi bruker nordisk samarbeid som eksempel, har vi der mulighet for \u00e5 ta opp praktiske utfordringer ved grensehinder og ved naboskapet med Sverige, Danmark, Finland og Island p\u00e5 en konstruktiv og grei m\u00e5te. Vi kjenner hverandre over tid, og vi m\u00f8tes ofte, i partigrupper og p\u00e5 andre m\u00e5ter. Den samme muligheten har vi ikke med v\u00e5re russiske kolleger. Vi ser et godt samarbeid i Barentsregionen som n\u00e5 feiret 20 \u00e5r, hvor v\u00e5re nordlige regionalt folkevalgte over mange \u00e5r har samarbeidet med sine kolleger i de nordvestlige russiske regioner. Vi ser at disse regionene i Russland har f\u00e5tt mindre og mindre betydning og makt, dessverre. V\u00e5re myndigheter har et godt myndighetssamarbeid med Russland, men samarbeidet mellom Stortinget og Dumaen og F\u00f8derasjonsr\u00e5det er sporadisk. Det skjer et samarbeid, men det er ikke preget av den samme form for kontinuitet som f.eks. det nordiske. Jeg har fra ulikt russisk hold mottatt foresp\u00f8rsler om hvordan vi kan forbedre det. Det kunne tillegges f.eks. den arktiske delegasjonen, eller andre \u2013 eller utenriks- og forsvarskomiteen som s\u00e5dan. Jeg tror det ville v\u00e6rt en betydelig styrkelse av v\u00e5rt samarbeid med Russland om vi en til to ganger i \u00e5ret hadde faste m\u00f8tepunkter med interesserte i Russland \u2013 i F\u00f8derasjonsr\u00e5det og Dumaen \u2013 og diskuterte praktiske utfordringer knyttet til v\u00e5rt samarbeid. Og det er mange utfordringer, det er ikke til \u00e5 komme forbi. Det er nok av ting \u00e5 snakke om n\u00e5r vi m\u00f8ter v\u00e5re svenske kolleger, for ikke \u00e5 snakke om hva vi kunne finne p\u00e5 \u00e5 snakke om hvis vi m\u00f8tte russerne. Men det ville v\u00e6rt positivt. Det ville hatt en dempende og oppl\u00e6rende effekt p\u00e5 begge sider. Der tror jeg det er noe som Stortinget kan jobbe med. S\u00e5 vil jeg kort nevne Antarktis. Det er en \u00f8kende politisk bevissthet om Antarktis\u2019 betydning. Senest i dag, p\u00e5 BBC, var det en reportasje som gikk inn p\u00e5 motstridende krav mellom Chile, Argentina og Storbritannia. Jeg tror nok Antarktis er et omr\u00e5de hvor ogs\u00e5 Norge har opplagte interesser. Vi i den arktiske delegasjonen har sagt \u2013 kanskje litt hum\u00f8rfylt, men ogs\u00e5 med et snev av alvor \u2013 at vi er en bipolar delegasjon, og har, s\u00e5nn sett, sett for oss at vi ogs\u00e5 har et lite \u00f8ye p\u00e5 det omr\u00e5det. Men det er selvf\u00f8lgelig ikke med s\u00e5 mye alvor, for det er mindre politisk aktivitet knyttet til det. Helt til slutt: N\u00e5r vi internasjonalt ogs\u00e5 har en del utfordringer knyttet til Arktisk r\u00e5d \u2013 vi skal komme tilbake til det i en interpellasjonsdebatt litt senere i dag \u2013 er ikke det fordi vi er kritiske til det som skjer i Arktisk r\u00e5d. Tvert imot, vi \u00f8nsker mer aktivitet i Arktisk r\u00e5d. Vi \u00f8nsker mer av det som skjer, og det er hovedbudskapet ogs\u00e5 fra Stortingets arktiske delegasjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-01-17"}
+{"label": "1", "text": "I sitt innlegg viser representanten Anundsen i sin beskrivelse av opposisjonens forslag om en fem\u00e5rig l\u00e6rerutdanning til at man har en noe ulik innretning. Det er helt riktig, for opposisjonen st\u00e5r ikke samlet om hva slags type fem\u00e5rig l\u00e6rerutdanning man \u00f8nsker, men man har ulike typer forslag om dette. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r at man i 2014 skal g\u00e5 inn for en helhetlig fem\u00e5rig l\u00e6rerutdannelse. Dette mener jeg ikke er ansvarlig, dette er fire \u00e5r etter at utdannelsen er tr\u00e5dt i kraft. Kvaliteten innenfor utdanning er en kjempeutfordring. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 flere forskningsansatte, og vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 flere ansatte innen l\u00e6rerutanningene, for ellers vil resultatet bli mange nedleggelser innen utdanningene. D\u00f8rum svarte i en av sine replikker, med tanke p\u00e5 hvordan man skulle f\u00e5 dette til, at man \u00f8nsket \u00e5 sende sitt forslag ut p\u00e5 en bred h\u00f8ring. Det er ikke her s\u00e5 stor forskjell fra det som regjeringspartiene foresl\u00e5r, men hvordan vil Fremskrittspartiet l\u00f8se dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan forsikre representanten fra Kristelig Folkeparti om at Soria Moria-erkl\u00e6ringen gjelder. I Soria Moria-erkl\u00e6ringen st\u00e5r det at nye konsesjoner skal baseres p\u00e5 CO2-h\u00e5ndtering. S\u00e5 har vi og jeg sagt mange ganger \u2013 og det er jeg helt sikker p\u00e5 at hele Stortinget st\u00e5r bak \u2013 at vi \u00f8nsker CO2-h\u00e5ndtering s\u00e5 tidlig som overhodet mulig. Det er ingen her som \u00f8nsker at det skal ta lang tid. Vi har f\u00e5tt til en avtale n\u00e5r det gjelder Mongstad som er s\u00e5 tidlig som det var mulig \u00e5 f\u00e5 til. Jeg er helt sikker p\u00e5 at n\u00e5r vi i ettertid ser p\u00e5 det som denne regjeringen leverer p\u00e5 CO2-h\u00e5ndtering, vil vi se at det er framtidsrettet, det er milj\u00f8vennlig, og vi tar alts\u00e5 noen skritt som ingen andre regjeringer noen gang har v\u00e5get \u2013 fra store ord og fromme \u00f8nsker til at vi n\u00e5 f\u00e5r til en politikk som er praktisk, som er konkret, og som oppfyller v\u00e5re visjoner og v\u00e5re \u00f8nsker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Norge og Russland er ikke bare nabostater, men ogs\u00e5 nabofolk, og kontakten over landegrensen folk imellom har v\u00e6rt viktig for \u00e5 holde kanalene \u00e5pne, ogs\u00e5 n\u00e5r en krevende politisk situasjon har v\u00e6rt gjeldende. Samarbeidet med Russland har gitt tydelige resultater. Vi har en felles ressursforvaltning i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, og vi har hatt en lang prosess med delelinjeavtalen. Men selve pulsen i Barents-hjertet, det er folk-til-folk-samarbeidet. Da synes jeg det er leit \u00e5 se at regjeringen har sl\u00e5tt h\u00e5nden av et vennlig russisk initiativ som gjelder \u00e5 heve et flyvrak fra annen verdenskrig for \u00e5 gi felles krigshelter en grav og et monument over 70-\u00e5rsmarkeringen for v\u00e5r frihet og v\u00e5re frigj\u00f8rere. Jeg lurer p\u00e5 om det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 ta et sivilt initiativ for \u00e5 im\u00f8tekomme det russiske initiativet, og jeg lurer p\u00e5 hvordan regjeringen vil styrke folk-til-folk-samarbeidet i det kj\u00f8lige klimaet vi ser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-11"}
+{"label": "1", "text": "SV arbeider for en norsk landbrukspolitikk som legger til rette for sysselsetting og gode boplasser i distriktene, som setter dyrevelferd h\u00f8yt, som styrker den \u00f8kologiske produksjonen, og som bruker b\u00e5de innmarks- og utmarksressursen p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Derfor er det med glede jeg n\u00e5 vil gj\u00f8re rede for hvorfor SV vil anbefale Stortinget \u00e5 stemme for b\u00e5de \u00e5rets jordbruksoppgj\u00f8r og \u00e5rets reindriftsoppgj\u00f8r \u2013 avtaler som staten har blitt enig med b\u00e5de Bondelaget og Bonde- og Sm\u00e5brukarlaget om. Landbrukspolitikken favner bredt og er delvis vevd sammen med viktige distriktspolitiske og ogs\u00e5 sikkerhetspolitiske m\u00e5l. Norsk landbruk skal produsere ren og trygg mat, men ogs\u00e5 fellesgoder som naturopplevelser, og landbruket legger derved et grunnlag for en robust reiselivsn\u00e6ring. \u00abTa landet i bruk\u00bb er navnet p\u00e5 strategidokumentet for landbrukspolitikken som Landbruks- og matdepartementet la fram i januar i \u00e5r. \u00abTa landet i bruk\u00bb kan ogs\u00e5 st\u00e5 som en sterk oppfordring til \u00e5 bruke landarealet til jordbruk, skogbruk, hagebruk og reindrift og til ogs\u00e5 \u00e5 bruke de ressursene som finnes i form av kunnskapsrike og arbeidsomme folk, bygninger, husdyr, maskiner og utstyr. Landbruksproduksjonen i Norge er i hovedsak \u00e5 betrakte som et sm\u00e5skalalandbruk, i hvert fall i global sammenheng. Den gjennomsnittlige norske g\u00e5rden har de siste \u00e5rene krevd arbeidsinnsatsen fra en hel familie, men den har stort sett bare gitt inntekt til en halv familie. Denne inntektssituasjonen, kombinert med et arbeidsmarked som skriker etter arbeidskraft, gj\u00f8r at det p\u00e5 de fleste g\u00e5rdsbruk er \u00e9n som jobber p\u00e5 g\u00e5rden, og \u00e9n som jobber utenfor bruket. Samtidig er det s\u00e5nn at inntektene i landbruket ikke er likt fordelt. Det finnes noen bruk med sv\u00e6rt gode landbruksinntekter, og s\u00e5 finnes det fortsatt utrolig mange bruk som har svak inntjening, og som sliter med \u00e5 holde hjulene i gang. Derfor er det godt for SV \u00e5 kunne si at \u00e5rets oppgj\u00f8r svarer p\u00e5 behovene til de midlere brukene, eller skal vi kalle det familiebrukene, og de minste brukene. SV vet godt at det i noen omr\u00e5der i Norge er rom for \u00e5 rasjonalisere, strukturere, effektivisere, mekanisere og jeg hadde n\u00e6r sagt robotisere landbruket, og p\u00e5 den m\u00e5ten legge til rette for en videre og enda sterkere reduksjon i antall bruk. N\u00e5r det er en linje som SV ikke vil stimulere ytterligere til, henger det sammen med at disse midlere og sm\u00e5 brukene, der i alle fall \u00e9n person har \u00abhjertet p\u00e5 g\u00e5rden\u00bb, er b\u00e6rebjelke for \u00f8vrig n\u00e6ringsliv, privat tjenesteyting og offentlige tjenester i store og sm\u00e5 bygdesamfunn over hele landet. Velpleide kulturlandskap \u2013 om det er i seterdaler, flatbygder, fjellg\u00e5rder eller kystjordbruket, representerer limet mellom Geirangerfjorden, Bryggen i Bergen, Nidarosdomen, Lofoten og Nordkapp. Norge er et land med relativt sm\u00e5 inntektsforskjeller mellom dem som har l\u00f8nnet arbeid, og andelen av husholdningsbudsjettet som brukes p\u00e5 mat, er n\u00e5 i gjennomsnitt 10,5 pst. Vi har ikke kostbar mat i Norge for dem som er i arbeid. Likevel er det liten vilje til \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 mat. Tvert imot er det mange her i landet som tar seg bryet med \u00e5 dra med seg billig flesk hjem fra Danmark etter en ferietur. Jeg er stolt over denne jordbruksavtalen, fordi den har en innretning som er i overensstemmelse med v\u00e5re prioriteringer. Innenfor rammen p\u00e5 975 mill. kr har vi f\u00e5tt p\u00e5 plass en styrking av milj\u00f8profilen. Vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass fangdammer, forsterkede tiltak for kulturlandskapet og ikke minst en \u00f8kning i beitetilskuddet p\u00e5 72 mill. kr til sammen. Samtidig vil en \u00f8kt satsing p\u00e5 bioenergi ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke milj\u00f8profilen i avtalen. For SV er det gledelig at avtalen reduserer omsetningskravet fra 30 000 til 20 000. Besetningen p\u00e5 de minste sauebrukene gj\u00f8r en betydelig innsats for \u00e5 holde utmarka \u00e5pen. Sammen med det nye husdyrtilskuddet p\u00e5 sau er disse tiltakene sv\u00e6rt viktige for \u00e5 stimulere til fortsatt drift p\u00e5 de minste brukene. \u00d8kologisk produksjon har v\u00e6rt en kjerne i SV-politikken. Vi er derfor glad for at det n\u00e5 jobbes for \u00e5 f\u00e5 bedre balanse mellom den \u00f8kologiske produksjonen og forbruket. I denne sammenhengen vil jeg ogs\u00e5 si at jeg er glad for at vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass innfraktstilskuddet for leieslakt for mobile slakterier.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er mange utfordringer n\u00e5r det gjelder kulturskole, ikke minst \u00e5 f\u00e5 redusert ventelistene. Skulle vi ha f\u00e5tt redusert ventelistene til null per i dag, hadde det kostet veldig mye midler. Det at vi n\u00e5 kan f\u00e5 \u00e9n kulturskoletime til alle, inneb\u00e6rer sannsynligvis at noen som st\u00e5r p\u00e5 venteliste per i dag, f\u00e5r et tilbud som er tilstrekkelig for dem. Men det aller viktigste er at vi n\u00e5 gir alle en mulighet til \u00e5 bli kjent med kulturskolene. Det kan medf\u00f8re at enda flere \u00f8nsker et kulturskoletilbud, s\u00e5nn at ventelistene noen steder dessverre blir lengre enn de er per i dag. Det er noen kommuner som allerede har gjennomf\u00f8rt dette, og som er kjempeforn\u00f8yd. Jeg har f\u00e5tt tilbakemelding fra mange kommuner om at de im\u00f8teser dette med stor glede. Selv om kanskje ikke alle f\u00e5r det de har etterspurt, im\u00f8tekommer det i hvert fall noe av det Kulturskole-Norge har etterspurt ogs\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil allikevel svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let fra min komitekollega Dahl n\u00e5r det gjaldt hvorfor jeg, ikke da jeg var selv i aksjon, men h\u00f8rte p\u00e5, stilte noen sp\u00f8rsm\u00e5l til Ellingsens advokat. Det var rene faktaopplysninger jeg var p\u00e5 jakt etter. Det er ikke ukjent at i forbindelse med debatter i denne sal og i andre sammenhenger kan man g\u00e5 og sp\u00f8rre dem som har kunnskap og faktaopplysninger, om faktaopplysningene. Det er ikke uvanlig at statsr\u00e5dene av og til rusler bort til diplomatlosjen for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til sine medarbeidere. Jeg hadde ingen medarbeider, men jeg hadde noen sp\u00f8rsm\u00e5l om faktaopplysninger. S\u00e5 sp\u00f8r Andr\u00e9 Dahl om hva som er kritikkverdig, og nevnte en del forhold. La meg da svare ogs\u00e5 p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg finner at det er meget sterkt kritikkverdig at saken i det hele tatt ble anket etter den f\u00f8rste domsavsigelsen. Det gav jeg uttrykk for for et \u00e5r siden. En personalsak av denne art burde ikke v\u00e6rt anket, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r ikke statsr\u00e5den den gang kunne fortelle oss hvorfor det ble gjort, fordi hun nektet, til tross for at et flertall i komiteen \u00f8nsket det, tilgang til Regjeringsadvokatens gjennomgang. Men n\u00e5r hun s\u00e5 senere hen kom til at anken skulle trekkes i oppsigelsessaken, og den f\u00f8rste domsavsigelsen skulle v\u00e6re rettskraftig, da er det meget kritikkverdig at hun ikke samtidig skar gjennom og gav Owe Ellingsen hans sikkerhetsklarering tilbake, som hadde v\u00e6rt grunnlaget for oppsigelsen. Det finner jeg kritikkverdig. N\u00e5r hun velger \u00e5 trekke anken i oppsigelsessaken, skulle hun ogs\u00e5 \u00f8yeblikkelig gitt sikkerhetsklareringen tilbake, sk\u00e5ret gjennom i departementet, og samtidig personlig ha engasjert seg langt sterkere for \u00e5 se til at Ellingsen fikk en tilfredsstillende l\u00f8sning n\u00e5r det gjaldt arbeid \u2013 alts\u00e5 jobben tilbake. Hun skulle ogs\u00e5 i mellomtiden, etter den f\u00f8rste dommen, ha s\u00f8rget for at stillingen var klar i tilfelle det gikk som det alts\u00e5 gikk, s\u00f8rget for at ikke noen andre hadde noe annet enn et vikariat, og at stillingen ikke ble omgjort til en milit\u00e6r stilling, men at den var der. Det er ogs\u00e5 kritikkverdig at hun ikke s\u00f8rget for at det var i orden, n\u00e5r det gikk som det gikk og hun trakk anken. Stillingen skulle ha v\u00e6rt der, og det skulle hun ha p\u00e5sett hele tiden. Denne saken er jo blitt en personalsak for storting og regjering. Det er veldig sjelden, og det skal det v\u00e6re. Det skal v\u00e6re sjelden at b\u00e5de statsr\u00e5d og storting kommer borti en personalsak. Men det har vi gjort p\u00e5 grunn av at Stortingets eget EOS-utvalg i rapporten for noen \u00e5r siden sa relativt klart at det var mulig at noen hadde fjernet en sikkerhetsklarering for \u00e5 l\u00f8se hva som ble kalt et personalproblem, alts\u00e5 for \u00e5 bli kvitt en medarbeider som man av en eller annen grunn ville bli kvitt. Statsr\u00e5den sa at hun har ikke avdekket noe grunnlag for en slik, la oss si, konspirasjonsteori. Det at ikke hun har greid \u00e5 avdekke det, betyr ikke at det ikke er ganske mange indisier p\u00e5 at det er riktig. Den 5. juni 2001 \u2013 det er to \u00e5r siden \u2013 sa saksordf\u00f8reren da saken var oppe: \u00abSlik saken er fremstilt i EOS-utvalgets \u00e5rsmelding, er det snublende n\u00e6r \u00e5 konkludere med at FO/S har l\u00f8st personalproblemer ved bruk av sikkerhetsklarering. Slik skal det i s\u00e5 fall ikke v\u00e6re, og dette er en kritikk fra Stortingets eget kontrollutvalg som jeg hadde forventet ble tatt mer alvorlig b\u00e5de i Forsvarets overkommando og i Forsvarsdepartementet.\u00bb Det var det H\u00f8yres Svein Ludvigsen, n\u00e5v\u00e6rende fiskeriminister, som sa. Og da hadde jeg faktisk forventet at Kristin Krohn Devold, n\u00e5r hun helt riktig arvet denne saken fra tidligere regjering, og hadde dette utgangspunktet fra H\u00f8yre og Svein Ludvigsen den gang, som er regjeringskollega, hadde s\u00f8rget for at vi ikke hadde hatt denne debatten her i dag, to \u00e5r senere. Det er det som er det kritikkverdige, at ikke saken er l\u00f8st for lengst, men har dradd ut og dradd ut. Forsvarsministeren sa i h\u00f8ringen at et av hennes h\u00f8yeste \u00f8nsker hadde v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st denne saken. Hvis dette er et av hennes h\u00f8yeste \u00f8nsker, og det har tatt s\u00e5 lang tid og gitt s\u00e5 d\u00e5rlige resultater, da lurer jeg p\u00e5 hva som har skjedd i forhold til de sakene som ikke st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 \u00f8nskelisten, men nest \u00f8verst, tredje \u00f8verst og fjerde \u00f8verst. For denne saken kunne en handlingskraftig statsr\u00e5d, som hadde evnen til \u00e5 skj\u00e6re gjennom og sette sitt departement og Overkommandoen p\u00e5 plass, ha s\u00f8rget for \u00e5 ha l\u00f8st p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te for staten som arbeidsgiver og for Owe Ellingsen som en ansatt person som ikke har f\u00e5tt den behandlingen han skulle ha. Han har v\u00e6rt utsatt for en prosess, etter Kafkas \u00abProsessen\u00bb.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Ogs\u00e5 jeg vil takke interpellanten for \u00e5 ha tatt opp det viktige sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan vi forholder oss til brutale regimer, med utgangspunkt i Burma. Det ble en vekker for mange av oss da vi s\u00e5 de dramatiske bildene av hva som skjedde i Burma i h\u00f8st. Men som mange har sagt, har dette ogs\u00e5 skjedd f\u00f8r, nemlig i 1988. Etter initiativ fra Raftostiftelsen og eksilburmesere m\u00f8tes mange i Bergen hver l\u00f8rdag for \u00e5 demonstrere for solidaritet med Burma. For l\u00e6rdommen etter 1988 er at vi ikke har lov til \u00e5 glemme, til \u00e5 la dette brutale styret f\u00e5 fortsette uten internasjonalt press og internasjonal oppmerksomhet. Vi m\u00e5 vel innr\u00f8mme at de kritiske stemmene har v\u00e6rt for f\u00e5 og for svake i lange perioder mens juntaen har styrket jerngrepet over folket. Burma, som er rik p\u00e5 naturressurser og kulturtradisjoner, har blitt et av verdens fattigste land, slik som interpellanten var inne p\u00e5. I et av verdens mest korrupte land bruker regimet inntektene alt overveiende p\u00e5 milit\u00e6re og p\u00e5 overd\u00e5dig luksus for et lite oligarki av generaler. F\u00f8lgen blir at store deler av befolkninga st\u00e5r n\u00e6rmest uten rettigheter til utdanning og helse. Milit\u00e6re tvangsforflytter titusener av mennesker dit det er olje, gass eller t\u00f8mmer, for kortsiktige inntektsmuligheter. Mange landsbyer er blitt \u00f8delagt, og mellom en halv og en million er internt fordrevne flyktninger. Slavearbeid, inkludert barnearbeid, er utbredt. Innbyggerne kontrolleres gjennom et etterretningssystem som overg\u00e5r det meste. Der fire burmesere er samlet, finnes minst fem spioner, er ett ordtak. De verste menneskerettighetsbruddene er likevel rettet mot kvinner og jenter. For juntaen vet det som alle undertrykkere vet: Skal du knekke et folk, m\u00e5 du knekke kvinnene. Det er rystende historier en kan h\u00f8re i en rapport som er gitt ut av den organisasjonen som Vaksdal refererte til, nemlig Women\u2019s League of Burma. Jeg var s\u00e5 heldig at jeg fikk m\u00f8te noen av de t\u00f8ffe, flotte damene i denne organisasjonen da de var p\u00e5 bes\u00f8k i Norge i v\u00e5res, og deres fortellinger stemmer overens med fortellingene fra FN, fra Human Rights Watch og fra Amnesty, nemlig at juntaen bruker seksualisert vold, inkludert massevoldtekter, og bruker sexslaver som undertrykkelsesv\u00e5pen. Women\u2019s League of Burma jobber systematisk med kvinner, fred og sikkerhetsarbeid p\u00e5 begge sider av grensa. Dette f\u00e5r Norges st\u00f8tte, og det m\u00e5 fortsette \u00e5 f\u00e5 Norges st\u00f8tte, fordi det generelt er med p\u00e5 \u00e5 bygge opp det sivile samfunnet. Men det er ogs\u00e5 verdifulle investeringer i en prosess som kan bli vanskelig den dagen juntaregimet gir etter for presset om trepartsforhandlinger mellom det milit\u00e6re, opposisjonen og de etniske grupperingene. Det er blitt advart mot et nytt Jugoslavia dersom juntaen gir seg, men det er advarsler som blir stadig sjeldnere, for det gir grunn til optimisme n\u00e5r opposisjonen i s\u00e5 stor grad har klart \u00e5 samle seg over etniske, religi\u00f8se og politiske skiller, med Aung San Suu Kyi som samlingsperson. Utenriksministeren har fortalt om Norges klare linje, og det er stor og bred st\u00f8tte for denne linja her i Stortinget, slik det g\u00e5r fram av denne debatten. Det er mange som har etterlyst s\u00e6rskilte virkemidler fra Norge. La meg bare minne om at Stortinget har bestemt at det ikke skal kj\u00f8pes statsobligasjoner i Burma. Etikkr\u00e5det har, etter at finansministeren bad om en gjennomgang av Statens pensjonsfond \u2013 Utlands investeringer i selskap med engasjement i Burma, kommet med vurderinger om at det er h\u00f8yst aktuelt \u00e5 trekke seg ut den dagen selskap som oljefondet er inne i, investerer i st\u00f8rre infrastrukturprosjekter, som r\u00f8rledninger, vannkraftutbygginger eller gruvedrift, fordi det da vil v\u00e6re en stor, uakseptabel risiko for grove og systematiske menneskerettighetsbrudd. Dette vil v\u00e6re tiltak som vil ramme regimet, og som, slik alle er opptatt av, ikke skal ramme sivilbefolkninga. Men samtidig er det viktig \u00e5 si det som mange har sagt, nemlig at vi m\u00e5 opprettholde en dialog b\u00e5de med opposisjonen og med juntaen med hensyn til det som foreg\u00e5r \u2013 og spesielt gjennom FN.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-06"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Inge Ryan, Hallgeir H. Langeland og meg selv setter jeg fram forslag om bruk av biodrivstoff for \u00e5 redusere utslippene av farlige klimagasser fra transportsektoren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-07"}
+{"label": "1", "text": "SV tror ikke at H\u00f8yre har en skjult agenda. Den er helt \u00e5pen. Det har den v\u00e6rt lenge. De som har mye, skal f\u00e5 mer, og de som har det vanskelig, skal f\u00e5 det vanskeligere. Da f\u00e5r man folk tilbake i jobb. Noe av det statsr\u00e5den sa, bekrefter det. Han sa at det var av hensyn til de permitterte at de heller skulle f\u00e5 sparken. Det er liksom bedre \u00e5 f\u00e5 sparken enn \u00e5 v\u00e6re permittert til bedriften din kommer over en kneik og kanskje ogs\u00e5 greier \u00e5 bevare kompetansemilj\u00f8et og utvikle det videre. Det er veldig vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Jeg lurer p\u00e5 om statsr\u00e5den kan forklare litt n\u00e6rmere hva han mener er bra med det. S\u00e5 har jeg ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l til: Hvor vanskelig m\u00e5 situasjonen v\u00e6re for bedriftene? N\u00e5 er situasjonen ekstremt vanskelig, spesielt i verkstedn\u00e6ringen, som melder at de nesten ikke har en eneste ordre. Det kan jo bety at statsr\u00e5den mener at mange av verkstedene b\u00f8r legges ned. Da b\u00f8r han heller si det, istedenfor \u00e5 gj\u00f8re det via en regelendring.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil starte med \u00e5 takke representanten Knut Storberget for at han har tatt opp denne interpellasjonen. Det er en veldig viktig interpellasjon om et tema som vi b\u00f8r reise langt oftere enn det vi faktisk gj\u00f8r. 6\u00a0000, 8\u00a0000 eller 9\u00a0000 \u2013 det er anslag p\u00e5 hvor mange personer som blir utsatt for voldtekt i Norge i l\u00f8pet av et \u00e5r. Mange av disse menneskene, som s\u00e6rlig da er kvinner, blir utsatt for voldtekt flere ganger. Veldig mange av voldtektene beg\u00e5s av kj\u00e6reste eller ektemann, gjerne i et voldelig samliv. Vold i hjemmet og voldtekt er ofte to sider av samme sak. De fleste voldtekter som beg\u00e5s i Norge, er ikke overfallsvoldtekter. Det er bekjentskapsvoldtekter. Det stiller oss overfor noen veldig vanskelige utfordringer. \u00c9n ting er \u00e5 fortelle at du har blitt utsatt for voldtekt da du var p\u00e5 joggetur i skogen og en ukjent person kastet seg over deg, noe annet er \u00e5 fortelle at du var full p\u00e5 fest, og at du ikke klarte \u00e5 si nei. Derfor kjempet SV i sin tid igjennom at man skulle kriminalisere grovt uaktsom voldtekt, der det ikke lenger skulle hjelpe at du ikke visste at hun ikke ville. Det har resultert i et par domfellelser, s\u00e5 vidt jeg husker, og det har i hvert fall bidratt til \u00e5 heve bevissthetsniv\u00e5et i forhold til \u00e5 forst\u00e5 at voldtekt ikke bare handler om \u00e5 gj\u00f8re noe til tross for et nei. Kvinnen skal alts\u00e5 ikke sitte med alt ansvaret i forhold til \u00e5 si nei. Mennesker er veldig forskjellige, og det er heller ikke alle som klarer \u00e5 si nei. Mange som har blitt utsatt for voldtekt, har v\u00e6rt utsatt for andre typer overgrep tidligere, noe som har gjort at de ikke har \u2013 n\u00f8dvendigvis \u2013 den samme evnen til \u00e5 kommunisere et nei like bastant som f.eks. jeg har. 681 anmeldelser fikk vi alts\u00e5 inn i 2002 \u2013 og 52 straffereaksjoner. Det er jo skandal\u00f8st lavt! SV har i lang tid etterlyst voldtektsmottak i Norge. I mitt lille fylke, Vestfold, er det ca. 450 voldtekter \u00e5rlig \u2013 det er et anslag \u2013 men det finnes ikke noe voldtektsmottak. Det er ingen kvalifiserte steder hvor mennesker som er blitt utsatt for voldtekt, kan henvende seg. Jeg har bedt om en oversikt over hvor det finnes voldtektsmottak, og hvor det ikke finnes, og hvordan denne regjeringa har tenkt \u00e5 s\u00f8rge for at disse blir etablert overalt. Jeg har ogs\u00e5 bedt Regjeringa om \u00e5 f\u00e5 en oversikt over om man har h\u00f8yere oppklaringsprosent der det finnes voldtektsmottak, og om man kanskje har en lavere oppklaringsprosent der man ikke har det. Det har jeg ikke f\u00e5tt svar p\u00e5 av naturlige grunner, fordi denne regjeringa ikke har oversikt over hvor det finnes voldtektsmottak. Sist jeg spurte, fikk jeg beskjed om at dette skulle vi f\u00e5 svar p\u00e5 i 2003. N\u00e5 sier de 2004. Jeg h\u00e5per at dette kommer. Det er egentlig en klar bestilling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er et uhensiktsmessig m\u00e5l for styring av norsk forskningspolitikk. Men vi vil alltid bli m\u00e5lt p\u00e5 den prosenten. Det er en internasjonalt vedtatt m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le p\u00e5, som mange andre land ogs\u00e5 har. Det som vi gikk bort fra i forskningsmeldingen \u2013 ikke i Soria Moria II, men i forskningsmeldingen \u2013 var \u00e5 knytte m\u00e5loppn\u00e5elsen til et bestemt \u00e5rstall. Men m\u00e5let st\u00e5r. M\u00e5loppn\u00e5elsen \u2013 som jeg ogs\u00e5 sa \u2013 for den ene prosenten som er statens ansvar, kommer vi sannsynligvis til \u00e5 klare i l\u00f8pet av ganske kort tid, fordi vi har satset s\u00e5pass mye p\u00e5 forskning. Problemet med et s\u00e5nt m\u00e5l er at n\u00e5r BNP svinger, svinger m\u00e5let. Hvis bruttonasjonalproduktet v\u00e5rt g\u00e5r ned, har vi et svakere m\u00e5l for forskningen \u00e5 forholde oss til. Det er alts\u00e5 ett av problemene som vi st\u00e5r overfor i krisetider. Men 3 pst.-m\u00e5let, og at 2 pst. skal v\u00e6re n\u00e6ringslivsinitiert, st\u00e5r fast, b\u00e5de i Soria Moria II og som et resultat av diskusjonene i Regjeringens forskningsmelding. Det er en viktig del av v\u00e5r politikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-04"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder renten, vet jeg ikke om representanten Oppeb\u00f8en Hansen har v\u00e6rt p\u00e5 denne kloden og f\u00e5tt med seg alle rentehevingene fra Norges Bank etter at denne regjeringen tiltr\u00e5dte. Og n\u00e5r det gjelder den \u00f8konomiske politikken, ser vi jo at vi stadig vekk f\u00e5r st\u00f8tte fra flere. Senest fikk vi faktisk st\u00f8tte fra representanten Gullv\u00e5g i debatten om transportsektoren, der han kritiserte sin egen regjering for ikke \u00e5 kunne satse p\u00e5 jernbane. Vi kutter helt klart i byr\u00e5kratiet. Vi mener at det er behov for og en klar mulighet for reduksjon der. Men samtidig \u2013 det er det viktig \u00e5 presisere, og det er jeg glad for at jeg f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om \u2013 evner vi ogs\u00e5 \u00e5 prioritere det som er viktig \u00e5 satse p\u00e5, bl.a. Mattilsynet og de kontrollene man skal gj\u00f8re i s\u00e5 m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er det flere ordninger i jordbruksoppgj\u00f8ret som er av samme karakter, og som kanskje strengt tatt ikke burde v\u00e6re der, men s\u00e5 er det ogs\u00e5 slik at en del ordninger kan v\u00e6re n\u00f8dvendige for \u00e5 videreutvikle norsk landbruk. Det tiltaket vi gj\u00f8r her, kan bidra til at landbruket faktisk f\u00e5r st\u00f8rre muligheter til \u00e5 utvikle seg. Hovedform\u00e5let med landbruket er jo \u00e5 produsere mat, men samtidig skal man ogs\u00e5 ha mulighet til \u00e5 ha en inntekt p\u00e5 andre omr\u00e5der. N\u00e5r vi da forbedrer kulturlandskapet p\u00e5 denne m\u00e5ten, vil det bidra til \u00f8kt reiseliv, noe som igjen kan bidra til at landbruket har muligheter for \u00f8kte inntekter og muligheter for mer spredt boligbygging.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 takke saksordf\u00f8reren for en god presentasjon av saken. Komiteen har ogs\u00e5 jobbet veldig godt sammen. N\u00e5 har saksordf\u00f8reren sagt det viktigste her, og her gj\u00f8res det en jobb fra departementets side, og vi regner med at den tempoplanen som regjeringen har lagt opp til, n\u00e5 gjennomf\u00f8res, og at vi kan f\u00e5 p\u00e5 plass et nytt regelverk. Vi vet bl.a. fra tolletaten at man er bekymret over alt det man faktisk m\u00e5 slippe inn, som egentlig burde st\u00e5tt p\u00e5 en liste over forbudte stoffer. S\u00e5 vi m\u00e5 ha et mer effektivt regelverk i den verden som vi lever i i dag, hvor det faktisk er lett \u00e5 bestille stoffer og f\u00e5 dem levert, og hvor det stadig vekk er en utvikling med nye stoffer, som ofte er enda verre og enda mer skadelige enn de stoffene som er forbudt. S\u00e5 her m\u00e5 vi f\u00e5 p\u00e5 plass et regelverk raskest mulig. Diskusjonen i komiteen gikk p\u00e5 om man skulle g\u00e5 for forslaget til Kristelig Folkeparti, men konsekvensen her er jo at forslaget slik det er lagt fram, p\u00e5 mange m\u00e5ter blir vedtatt \u2013 selv om det formelt sett ikke blir vedtatt \u2013 fordi dette arbeidet er i gang. Fremskrittspartiet er godt forn\u00f8yd med at vi n\u00e5 kan f\u00e5 p\u00e5 plass et nytt regelverk. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at sakens ordf\u00f8rer viste til det som Politijuristene har spilt inn, og det som Actis har spilt inn, og hvis jeg har skj\u00f8nt det riktig i forhold til hvordan man n\u00e5 jobber i departementet, i Legemiddelverket osv., vil den type synspunkter v\u00e6re en del av det. S\u00e5 jeg er godt forn\u00f8yd med at forslaget vedlegges protokollen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Lundteigen var opptatt av skatt etter evne, og mente at offentliggj\u00f8ring av skattelister ville bidra til at \u2013 antar jeg \u2013 noen blir avsl\u00f8rt for ikke \u00e5 skatte etter evne, og at man kan avsl\u00f8re juks, og f.eks. ta nullskattyterne. Men da er han ogs\u00e5 opptatt av at man skal motta etter behov, antar jeg, og da kan man bruke akkurat den samme logikken, at man skal avsl\u00f8re juks. De som mottar trygd, og som ikke har behov for det, f.eks. naboen, eller noen nede i veien som man vet jobber, kan man angi, akkurat som man kan angi eller skrive i avisen om dem som ikke betaler skatt, men som burde ha gjort det, eller de som betaler for lite skatt, og som skulle ha betalt mer. Jeg lurer p\u00e5 hvorfor denne inkonsekvensen i representanten Lundteigens resonnement?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Eg vil takke for svaret. Eg er ikkje heilt overtydd om at Regjeringa ser alvoret i denne situasjonen med ei st\u00f8rre og st\u00f8rre utflagging av norsk deigproduksjon og halvfabrikata innanfor bakarbransjen. Det er riktig at ogs\u00e5 dei generelle rammevilk\u00e5ra er viktige for denne bransjen, men her har vi ei utvikling der tollsatsen p\u00e5 mj\u00f8l er langt h\u00f8gare enn tollsatsen p\u00e5 halvfabrikata som bagettar og ogs\u00e5 deig. Dette er ei utvikling som vil halde fram ved at tollsatsane p\u00e5 deig blir sette ytterlegare ned fr\u00e5 1. juli 2004. Statsr\u00e5den peikar her p\u00e5 at ein m\u00e5 setje i verk tiltak for \u00e5 bli konkurransedyktig, men ser ikkje statsr\u00e5den at denne usikkerheita og forverringa i konkurransevilk\u00e5ra vil redusere rekrutteringa til bransjen og ogs\u00e5 lysta til \u00e5 investere i Noreg?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-19"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst registrerer jeg at statsr\u00e5den ikke har tatt stilling, og det synes jeg er bra. Det betyr at denne debatten kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke prosessen og p\u00e5virke det endelige resultatet, slik at denne interpellasjonsdebatten da kom p\u00e5 et riktig tidspunkt, som en del av den videre prosess. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si at det skulle da bare mangle at et utkast til l\u00e6replaner og den prosessen som skal lede fram til l\u00e6replanene, ikke skulle ha st\u00f8rst mulig grad av offentlighet rundt seg. N\u00e5r det gjelder \u00e5rsaken til at forholdsvis mange n\u00e5 engasjerer seg \u2013 og reagerer ogs\u00e5, delvis \u2013 skulle det som sagt bare mangle at en ikke trekker folk, b\u00e5de l\u00e6rere og andre, med i denne prosessen. N\u00e5r det gjelder L\u00e6ringsplakaten og det jeg siterte fra komiteens innstilling \u2013 at l\u00e6replanen ogs\u00e5 skal stimulere og utvikle elevenes evne til refleksjon og analyse \u2013 gikk det konkret p\u00e5 l\u00e6replanen. Det gikk overhodet ikke p\u00e5 L\u00e6ringsplakaten. Selv om det st\u00e5r mye under parolene i L\u00e6ringsplakaten, var jo komiteens poeng at dette ogs\u00e5 skulle v\u00e6re en del av og synliggj\u00f8res i de ulike fagl\u00e6replanene. Det er fryktelig viktig at det kommer fram. Vi brukte ogs\u00e5 som argument at vi skulle lage l\u00e6replaner som foreldre, elever og l\u00e6rere skulle kunne forholde seg til p\u00e5 en god m\u00e5te. N\u00e5 har jo foreldre, l\u00e6rere og elever reagert. I et stort oppslag i VG forleden var det et intervju med l\u00e6rerorganisasjonene, elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen, der overskriften er \u00abSkole-Norge sier stopp\u00bb. De har ogs\u00e5 noe av de samme innvendingene mot l\u00e6replanen som jeg har. Jeg synes det er viktige innvendinger, som b\u00f8r v\u00e6re tunge argumenter inn mot statsr\u00e5dens videre arbeid. Jeg h\u00e5per inderlig at statsr\u00e5den tar innover seg de sterke reaksjonene som n\u00e5 kommer, og at man utvider l\u00e6replanene p\u00e5 den m\u00e5ten at de har noe felles l\u00e6restoff, at l\u00e6replanene ikke bare definerer noen generelle m\u00e5l \u2013 noen av dem kan v\u00e6re klare, og noen er ikke s\u00e5 klare \u2013 men at det i tillegg er en del felles l\u00e6restoff, og at det framg\u00e5r av l\u00e6replanene. For vi har alle, som samfunn, gjennom den offentlige skolen, som de aller fleste av oss vil ha g\u00e5tt p\u00e5, behov for \u00e5 ha m\u00f8tt en del felles l\u00e6restoff og ha noen felles referanser. Noe av det viktigste skolen gj\u00f8r, er \u00e5 skape felles referanser. Det m\u00e5 vi synliggj\u00f8re gjennom de ulike fagl\u00e6replanene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke alt som er ille med dette skatte- og avgiftsopplegget, og jeg vil for s\u00e5 vidt gratulere finansministeren med den omtalte \u00f8kningen i mineraloljeavgiften. Det er et godt grep for milj\u00f8et. Nok om det. Jeg vil bare bemerke at hvis det er s\u00e5nn at det \u00e5 gi skatteletter til mennesker som tjener lite, er \u00e5 vise dem tillit og si at de er godt i stand til \u00e5 disponere sine egne penger, burde jo det bety at Arbeiderpartiet og SV har st\u00f8rre tillit til vanlige folk enn det Fremskrittspartiet har \u2013 siden Arbeiderpartiet og SV i sitt opplegg \u00f8ker bunnfradraget p\u00e5 l\u00f8nn og trygd mer enn det borgerlige flertallet gj\u00f8r. Men det er ikke mitt sp\u00f8rsm\u00e5l. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er f\u00f8lgende: Er finansministeren opptatt av at sm\u00e5 \u00f8konomiske forskjeller skal v\u00e6re et m\u00e5l for skattepolitikken, og kan finansministeren love at forskjellene i Norge ikke vil \u00f8ke som f\u00f8lge av skatte- og avgiftsopplegget som n\u00e5 vedtas?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Trontalen er p\u00e5 mange m\u00e5ter en interessant tale. Den sier noe om ambisjoner og m\u00e5l for posisjonen, men samtidig utfordrer den ogs\u00e5 opposisjonen til \u00e5 tydeliggj\u00f8re forskjellene mellom de to partene. Derfor er dette en viktig debatt, som legger f\u00f8ringer for en del av det som kanskje kommer etterp\u00e5. Samtidig er det ogs\u00e5 slik at man nok blir provosert og overrasket i noen sammenhenger. Jeg m\u00e5 si at jeg lot meg fascinere av representanten Gunn Olsen fra Arbeiderpartiet, som var p\u00e5 talerstolen og snakket om ny kurs, nye muligheter og nytt flertall. Hun har selvf\u00f8lgelig rett i at det er skapt et nytt flertall i denne salen, men ser vi p\u00e5 valgresultatet som s\u00e5dant, var det ogs\u00e5 pr. definisjon et borgerlig flertall p\u00e5 utsiden. Det er valgloven som innsatte en ny regjering og et nytt flertall, ikke folket p\u00e5 utsiden. S\u00e5 over til trontalen \u2013 jeg er ferdig med hjertesukket mitt. Jeg synes det har v\u00e6rt fokusert lite p\u00e5 justispolitikk, og da m\u00e5 noen av oss ta opp den hansken. Jeg tror jeg skal v\u00e6re s\u00e5 frimodig at jeg skal skryte av Regjeringen for en del av de punktene som st\u00e5r der. Jeg synes det er bra at man her nevner at man \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 fokusere p\u00e5 internasjonalt samarbeid for \u00e5 bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Det er vi enige om, og der b\u00f8r vi ha en felles m\u00e5lsetting. Et annet moment som Regjeringen ogs\u00e5 tar tak i, og som jeg synes er bra, er \u00e5 utvide bruken av tilstedevakt innenfor Redningstjenesten. I et langstrakt land som vi har, med mange utfordringer, kan slikt v\u00e6re livbergende, bokstavelig talt, og det skal jeg gi Regjeringen honn\u00f8r for. Hvis jeg n\u00e5 legger bort den biten og g\u00e5r over p\u00e5 den andre siden, finnes det faktisk ting der ogs\u00e5 som fascinerer meg. Det gjelder det som er utfordrende. Jeg h\u00f8rte at komitelederen i justiskomiteen var p\u00e5 talerstolen i dag og sa at n\u00e5 har Regjeringen tatt tak, det er ny kurs og nye muligheter. Og jeg har sett litt p\u00e5 det. De mulighetene er selvf\u00f8lgelig definert ut fra posisjonens side. De sier at n\u00e5 skal vi satse p\u00e5 politiet, vi skal ta et oppgj\u00f8r med gjengkriminaliteten i Oslo. S\u00e5 legger man inn en styrking p\u00e5 6 mill. kr \u2013 6 millioner. For budsjett\u00e5ret i fjor styrket den forrige regjeringen, sammen med Fremskrittspartiet, Oslo-budsjettet med over 100 mill. kr til politiet. Det var en satsing, etter mitt skj\u00f8nn. Vi ser n\u00e5 at det er en krangel mellom fagforeningen i politiet i Oslo og Politidirektoratet om situasjonen i forhold til terrorbekjempelse, hvor iallfall jeg vil l\u00e5ne \u00f8re veldig til fagforeningen, som faktisk skal st\u00e5 i fremste rekke. En annen ting jeg har savnet, som jeg kanskje f\u00e5r l\u00e6re mer om i morgen, er forholdet til fengselsutbyggingen. Statsr\u00e5den har sagt \u2013 og det ligger ogs\u00e5 i trontalen \u2013 at man skal gj\u00f8re noe med Halden. Det hilser vi selvf\u00f8lgelig alle velkommen. Men jeg savner en like stor tydelighet n\u00e5r det gjelder det prosjektet som ble planlagt i Nord-Norge, i Indre Salten, der statsr\u00e5den \u2013 f\u00f8r han ble statsr\u00e5d \u2013 var veldig tydelig da han var nordp\u00e5, og sa at man skulle sette spaden i jorda. Den spaden m\u00e5 han ha mistet, eller noen m\u00e5 ha tatt den fra han. Det skjer i hvert fall ingen ting der pr. i dag. Den nye satsingen skal v\u00e6re p\u00e5 kriminalomsorg. Det kan nok v\u00e6re p\u00e5 sin plass. Samtidig er det noen paradokser her. Jeg s\u00e5 litt p\u00e5 statistikken for fjor\u00e5ret. Det er et faktum at i henhold til offentlig statistikk har man gjennom \u00e5 bruke fremskutt pr\u00f8vel\u00f8slatelse gitt en rabatt p\u00e5 over 51\u00a0000 d\u00f8gn. Det utgj\u00f8r ca. 140 \u00e5rs fengsel. Vi kunne selvf\u00f8lgelig ha sagt at hvis vi tar gjennomsnittet for drapssaker i Norge, og det er ca. \u00e5tte \u00e5r, har vi i underkant av 20 drapssaker gitt det i ren rabatt \u00e5rlig. Vi slipper de kriminelle ut. Noen vil kanskje si at det er god sosialdemokratisk politikk, andre vil si at det er \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 ofrene for kriminalitet. Det er i alle fall mitt st\u00e5sted i s\u00e5 m\u00e5te. En annen ting man har sagt, er at man n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re en pr\u00f8veordning med elektronisk merking og hjemmesoning. Det tror jeg kommer til \u00e5 glede veldig mange av dem som bor f.eks. i Holmenkoll\u00e5sen. Det er flott \u00e5 sone der oppe \u2013 en har utsikt over byen, ser ned p\u00e5 allmuen og har det rimelig bra hjemme. Men hva med de som holder til i andre enden av skalaen, de som er p\u00e5 den nederste delen av rangstigen? Hvor skal de ha sin soning? Under en bru i sentrum? Er det alternativet, er det en sosialt rettferdig fordeling for en sosialdemokratisk regjering? Hvis det er det, vil jeg p\u00e5 nytt sterkt ta avstand fra det. S\u00e5 til det siste temaet som jeg synes er interessant: Regjeringen har sagt at barn ikke skal sone i fengsel. Det st\u00f8tter jeg i utgangspunktet opp om. Men forutsetningen er linket til hvilken type kriminalitet som er beg\u00e5tt. Drammens Tidende har i dag en leder som fokuserer p\u00e5 at man bruker barnevern som straff. Jeg skal ta meg den frihet \u00e5 sitere et avsnitt derfra, der lederen bl.a. sier: \u00abMen det direkte motbydelige med regjeringens forslag er at man \u00f8nsker \u00e5 bruke barnevernet som en slags straffereaksjon.\u00bb Barnevernet skal hjelpe, ikke straffe. Videre sier lederen: \u00abN\u00e5 foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 blande denne ungdommen, de aller mest s\u00e5rbare blant oss, med landets verste p\u00f8bel. Det er p\u00f8belen det er synd p\u00e5, m\u00e5 vite, ikke incestofre (\u2026)\u00bb Dette er med andre ord en villet politikk som tar vare p\u00e5 de kriminelle og ikke de andre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r statsr\u00e5den og andre fr\u00e5 Senterpartiet snakka om at Framstegspartiet mangla distriktspolitikk \u2013 eller iallfall hadde ein d\u00e5rleg distriktspolitikk \u2013 s\u00e5 klarte eg ikkje dy meg for \u00e5 teikna meg til eit lite innlegg. For som statsr\u00e5den veit, har ho vore p\u00e5 bes\u00f8k i ein av dei sterkaste Framstegsparti-kommunane, nettopp for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 eit distriktspolitisk initiativ som er tatt lokalt, nemleg \u00e5 auka folketalet p\u00e5 ei lita \u00f8y. Dette er eit prosjekt som er prega av optimisme, og som har auka folketalet fr\u00e5 50 til 60 p\u00e5 nokre f\u00e5 \u00e5r, auka elevtalet i skulen fr\u00e5 6 til 10. Dette er resultatet av at ein er kreativ, og at ein skapar ein god distriktspolitikk, nettopp med initiativ fr\u00e5 Framstegspartiet ilag med Senterpartiet lokalt. S\u00e5 me har ein distriktspolitikk n\u00e5r me er i posisjon lokalt, og den skal me \u00f2g ta med oss inn i posisjon sentralt. Men n\u00e5r det gjeld distriktspolitikk, er det ein ting me ute i distriktet er bekymra for, og det er samferdsel og kommunikasjon. Fylkeskommunen fekk ei g\u00e5ve fr\u00e5 denne salen i 2010, ved at ein fekk overta ansvaret for riksvegane i landet, og me fekk \u00f2g overf\u00f8rt ansvaret for riksvegferjene, som no er fylkesvegferjer. Eg har registrert at nokon har snakka om veg i dag, men ingen har snakka om ferjer. Dette er ei bekymring som er stor for oss ute i distriktet, for er det noko som er viktig for dei som bur i distriktet, er det \u00e5 koma seg inn til sentrale str\u00f8k av og til og \u00e5 koma seg raskt heim igjen. Og d\u00e5 er me bekymra over det materiellet som ble stilt til r\u00e5digheit. Det var jo staten som hadde ute p\u00e5 anbod ei ferjepakke, og d\u00e5 fylkeskommunen overtok, s\u00e5 overtok ein allereie inng\u00e5tte avtalar \u2013 med eit materiell som er altfor gamalt og altfor d\u00e5rleg. Eg undrar meg litt over kvifor ein skal stilla strengare krav til \u00e5 transportera oljer\u00f8yr i Nordsj\u00f8en enn til \u00e5 transportera folk ute i distriktet. No skal fylkeskommunane snart g\u00e5 i gang med nye anbodsrundar, og viss ein ikkje stiller \u00f8konomiske midlar til r\u00e5digheit fr\u00e5 denne salen, s\u00e5 vil ikkje fylkeskommunen kunna stilla krav om nybygg \u2013 og det er noko ein verkeleg treng for at det skal vera leveleg for folk \u00e5 bu i distriktet og skapa arbeidsplassar i distriktet. S\u00e5 det er viktig at regjeringa og Stortinget merkar seg at skal fylkeskommunane kunna levera nybygg \u2013 noko som er n\u00f8dvendig innanfor ferjesektoren \u2013 er ein n\u00f8ydd til \u00e5 stilla midlar til r\u00e5digheit. For den standarden som ein overtok fr\u00e5 staten, er ikkje god nok for \u00e5 driva god distriktspolitikk og driva n\u00e6ringsutvikling i distrikta.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Grunnen til at jeg stiller dette sp\u00f8rsm\u00e5let, er at utenriksministeren har foresl\u00e5tt en dramatisk barbering av hele fornybar energi-posten \u2013 til sammen 80 pst. over de to siste \u00e5rene. Jeg l\u00f8fter fram disse konkrete prosjektene. Jeg stilte tidligere noen sp\u00f8rsm\u00e5l om andre konkrete prosjekter, som utenriksministeren ikke svarte p\u00e5. Men dette konkrete prosjektet er jo et prosjekt som er i gang, og en svekkelse av bevilgningene til fornybar energi-satsingen kan i verste fall bety at dette prosjektet som er i gang, og som stoppet opp p\u00e5 grunn av ebola, blir ytterligere forsinket. Derfor vil jeg stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Er utenriksministeren enig i at en \u00f8kning av budsjettposten om fornybar energi vil \u00f8ke sannsynligheten for at Mount Coffee vil bli ferdigstilt etter planen i desember 2016?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-11-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si at jeg er lite grann skuffet over regjeringspartiene, som ikke har vurdert eller vil vurdere \u00e5 ta en gjennomgang av det som skjer. Jeg f\u00f8ler ogs\u00e5 det er litt rart at man ikke vil det n\u00e5r man ukentlig har oppslag i avisene om dyretragedier, der ogs\u00e5 Mattilsynet f\u00e5r kritikk for m\u00e5ten de gj\u00f8r ting p\u00e5. Her legger man opp til \u00e5 vente p\u00e5 en forvaltningsrevisjon fra Riksrevisjonen f\u00f8r man gj\u00f8r noe, i stedet for \u00e5 g\u00e5 inn og se p\u00e5 det. Statsr\u00e5den hevdet ogs\u00e5 at det var galt det jeg sa om dyretragediene p\u00e5 Finnmarksvidda. Jeg henviser bare til forskningsrapporter. Det var fra forskningsrapporter jeg leste da jeg fra talerstolen fortalte at fostre d\u00f8r i mors liv, at rein er fri for tenner, og at de pines i hjel. Det er forskere som faktisk er betalt av oss i dette rommet, forskere som har f\u00e5tt penger fra regjeringen for \u00e5 forske p\u00e5 det. Og n\u00e5r vi f\u00f8rst bevilger penger fra Stortinget, b\u00f8r vi kanskje ogs\u00e5 tro p\u00e5 det de kommer med. En forsker mente ogs\u00e5 at det tapet man har av rein p\u00e5 grunn av rovdyr, er urealistisk, for reinen er i s\u00e5 d\u00e5rlig forfatning at hvis ikke rovdyrene hadde tatt den, ville den bli pint og selvd\u00f8dd. Her er det p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re noe. Her er det p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 et oppeg\u00e5ende system for \u00e5 g\u00e5 inn i dette. Og s\u00e5 til representanten Lange Nordahl, som viser til at vi er verdensledende p\u00e5 dyrevelferd. Da b\u00f8r representanten se litt ut og studere hva man gj\u00f8r, hva man legger i det, hvordan det fungerer i andre land, for her har ikke Norge mye \u00e5 skryte av. Det jeg egentlig registrerer, er at skal vi f\u00e5 en gjennomgang og f\u00e5 et bedre dyrevern i dette landet, s\u00e5 m\u00e5 vi ha et regjeringsskifte. Jeg registrerer at H\u00f8yre vil se p\u00e5 dette p\u00e5 nytt, Fremskrittspartiet vil gj\u00f8re det, og Venstre vil gj\u00f8re det. S\u00e5 den eneste m\u00e5ten vi kan f\u00e5 et bedre vern p\u00e5 for dyr som ikke kan si fra selv, som Skei Grande sa, er ved \u00e5 f\u00e5 et regjeringsskifte.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-03"}
+{"label": "1", "text": "Som det er blitt sagt her, er vi jo alle einige om dette. Men det kan verke som om Framstegspartiet ikkje er heilt klar over kva dei har vore med p\u00e5. Det vi faktisk gjer i Stortinget i dag, er \u00e5 f\u00e5 til ei god og varig l\u00f8ysing n\u00e5r det gjeld nordomr\u00e5da og overvakingsfly. Men s\u00e5 ser ein fr\u00e5 Framstegspartiet si side eit behov for \u00e5 g\u00e5 enda lenger \u2013 utover 2030. For all del skal eg innr\u00f8mme at ein m\u00e5 planleggje for ei lang tid, men det vi veit i dag, er jo at allereie i 2030 kan ny teknologi ha teke over. Det er ikkje sikkert at vi eingong har behov for overvakingsfly fr\u00e5 2030 og utover. Dette er ei varig l\u00f8ysing, og det er ei god l\u00f8ysing. Derfor blir den merknaden som kjem fr\u00e5 Framstegspartiet, litt underleg. Det vi elles b\u00f8r ta inn over oss her i salen, er kvifor vi plutseleg f\u00e5r ei ekstrarekning p\u00e5 179 mill. kr n\u00e5r det gjeld fly. Er vi flinke nok til \u00e5 rekne, og er vi gode nok her i salen til \u00e5 f\u00f8lgje opp dei investeringane som blir gjorde, slik at investeringane ikkje un\u00f8dig g\u00e5r ut over den balansen vi vil ha i Forsvaret, og slik at ein ogs\u00e5 har pengar til drift? Der m\u00e5 vi berre bli enda flinkare og hushaldere med dei pengane som vi har \u00e5 r\u00e5de med. No vil vi jo f\u00e5 god hjelp av Forsvarsstudien 2007, FS07, og sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 av det utvalet som jobbar med dette. Men vi her i salen har eit stort ansvar n\u00e5r det gjeld \u00e5 s\u00f8rgje for at vi klarer \u00e5 hushaldere, at ein klarer den daglege drifta samtidig som ein har eit investeringsprogram som ogs\u00e5 st\u00e5r i forhold til det. Men det eine m\u00e5 ikkje g\u00e5 ut over det andre. I dag f\u00e5r vi levetidsforlenging av Orion-flya. Det er eit veldig godt bidrag til den balansen som Forsvaret s\u00e5 s\u00e5rt treng.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-22"}
+{"label": "0", "text": "Det er hyggelig \u00e5 h\u00f8re at regjeringen har mange strategier, men det er p\u00e5 tide at man begynner \u00e5 jobbe ut fra en felles strategi. Det er jo det som er m\u00e5lsettingen her. Det er klart at her er det litt symboleffekt ogs\u00e5. Da statsr\u00e5dene fikk nye titler, fikk vi en fiskeri- og kystminister, men av en eller annen merkverdig \u00e5rsak fikk vi en landbruks- og matminister. N\u00e5r det gjelder produksjon av mat i dette landet, overg\u00e5r fiskeri- og kystministeren matministeren betydelig \u2013 jeg henviser til det som ble sagt om 38 millioner m\u00e5ltider mat. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den g\u00e5r p\u00e5 at i forlengelsen av dette har regjeringen utarbeidet en ferskfiskstrategi, men vi har ingen strategier knyttet til det som er det st\u00f8rste volumet \u2013 utenom p\u00e5 oppdrettssiden, selvf\u00f8lgelig \u2013 nemlig frossenfisk. Der har vi n\u00e6rmest en strategi, eller en politikk, som gj\u00f8r at det er mer l\u00f8nnsomt \u00e5 sende frossen fisk til Kina, f\u00e5 filetert den, og s\u00e5 kommer den tilbake til Norge for \u00e5 selges i norske butikker. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er f\u00f8lgende: Har man en felles strategi?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-14"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 takke interpellanten for \u00e5 ta opp et viktig tema til debatt, et viktig tema \u00e5 diskutere \u2013 og et tema som ogs\u00e5 diskuteres i n\u00e6ringen. Regjeringen har en klar ambisjon om at man skal v\u00e6re verdensledende p\u00e5 helse, milj\u00f8 og sikkerhet i petroleumssektoren. Det har et samlet storting v\u00e6rt tydelig p\u00e5 gjennom de stortingsmeldingene som har v\u00e6rt behandlet i denne salen ved to anledninger de siste ti \u00e5rene. Jeg har selv hatt gleden av \u00e5 sitte i Stortinget i den komiteen som behandlet begge meldingene, der et samlet storting sl\u00e5r fast at man skal v\u00e6re verdensledende p\u00e5 helse, milj\u00f8 og sikkerhet. Den ambisjonen deler regjeringen, og slik sett \u00f8nsker vi \u00e5 legge til rette for at den blir videref\u00f8rt. Men samtidig ser vi at det er behov for \u00e5 tenke to tanker samtidig. Det er behov for, som det st\u00e5r i v\u00e5r regjeringsplattform, \u00e5 se p\u00e5 kost\u2013nytte i forhold til hva som gjennomf\u00f8res, samtidig som sikkerhetsniv\u00e5et ikke skal reduseres. Jeg tror det er to ting som lar seg forene p\u00e5 en god m\u00e5te, to ting som b\u00e5de selskapene og de ansatte er opptatt av. Det handler om \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktig, det handler om b\u00e5de \u00e5 skape trygge, gode arbeidsplasser, \u00e5 ha et h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 helse, milj\u00f8 og sikkerhet og \u00e5 s\u00f8rge for at man har en konkurransekraft i den n\u00e6ringen der man jobber, som gj\u00f8r at man trygger og bevarer arbeidsplasser. Men det skal aldri v\u00e6re slik at sikkerheten til den ansatte skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av noe. Det m\u00e5 ikke bli slik at man unnlater \u00e5 vedlikeholde, unnlater \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige tilpasninger, for det kan g\u00e5 ut over helse, milj\u00f8 og sikkerhet p\u00e5 norsk sokkel. Det er denne regjering opptatt av \u00e5 formidle, det er denne regjering opptatt av \u00e5 ivareta. Derfor har vi Petroleumstilsynet, som er ute og f\u00f8rer gode tilsyn og f\u00f8lger opp dette i det daglige arbeidet p\u00e5 en god og riktig m\u00e5te. Jeg hadde for kort tid siden m\u00f8te med Petroleumstilsynet om disse temaene, nettopp fordi det er viktige temaer, nettopp fordi det er viktig at man har den riktige balansen, den riktige fokuseringen og den riktige kraften i arbeidet. Jeg er trygg p\u00e5 at Petroleumstilsynet er sv\u00e6rt dedikert og sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 ivareta helse, milj\u00f8 og sikkerhet, samtidig som man ogs\u00e5 klarer \u00e5 ivareta perspektivet, ivareta det med \u00e5 ha kostnadseffektivitet p\u00e5 norsk sokkel \u2013 to ting som er viktige. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 minne interpellanten p\u00e5 at det har v\u00e6rt opptil flere faglige ekspertgrupper for tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet. Engen-utvalget konkluderte i sin rapport av august 2013 med at HMS-regelverket er velfungerende og derfor b\u00f8r videref\u00f8res. Regjeringen er opptatt av at man skal f\u00f8lge opp Engen-utvalget, og er ogs\u00e5 opptatt av at man f\u00f8lger opp \u00c5m-utvalget og Reiten-utvalget. De to sistnevnte utvalgene uttalte at man vil arbeide for \u00e5 redusere kostnadsniv\u00e5et, noe som ogs\u00e5 er nedfelt i regjeringsplattformen. Her har vi alts\u00e5 tre ulike ekspertgrupper, der to har sett p\u00e5 kostnadsniv\u00e5et og \u00e9n har sett p\u00e5 niv\u00e5et innenfor helse, milj\u00f8 og sikkerhet, og jeg er opptatt av at vi skal bygge opp under de faglige r\u00e5dene, de faglige veiledningene, for \u00e5 ivareta begge hensynene p\u00e5 en god, rett og balansert m\u00e5te. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan kriteriene skal v\u00e6re for helse, milj\u00f8 og sikkerhet n\u00e5r oljeeventyret drar nordover, er det slik at oljeeventyret har startet og har dratt nordover \u2013 oljeeventyret har p\u00e5 mange m\u00e5ter passert min egen husvegg i Tr\u00f8ndelag for lengst og er p\u00e5 god vei nordover. N\u00e5r det gjelder norsk sektor og sokkel, vil det alltid v\u00e6re slik at det er ikke et eget HMS-regime utenfor Stavanger, et annet HMS-regime utenfor Tr\u00f8ndelag og et tredje utenfor Hammerfest i Finnmark. Det er det samme HMS-regelverket som gjelder for hele petroleumssektoren, og som skal gjelde for hele petroleumssektoren. Petroleumstilsynet ivaretar dette gjennom sitt mandat, gjennom sine oppgaver, p\u00e5 en god og riktig m\u00e5te. For \u00e5 oppsummere er regjeringen opptatt av f\u00f8lgende: Det skal aldri v\u00e6re slik at man skal g\u00e5 p\u00e5 akkord med folks helse eller sikkerhet n\u00e5r man er ute p\u00e5 en arbeidsplass. Vi skal fortsatt v\u00e6re verdensledende p\u00e5 HMS i petroleumssektoren. La det ikke herske noen tvil om det! Det er fornuftig og riktig \u00e5 balansere og se p\u00e5 hvordan man kan f\u00e5 ned kostnadsniv\u00e5et, og ha et sunt kostnadsniv\u00e5 i en stor og viktig sektor for Norge. Regjeringen er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge opp de ekspertutvalgene som jeg pekte p\u00e5, p\u00e5 en god, faglig og riktig m\u00e5te fremover. Det er de pilarene vi styrer etter. Det fjerde er at vi har gitt Petroleumstilsynet det mandat som er tilstrekkelig for \u00e5 ivareta disse hensynene p\u00e5 en god og riktig m\u00e5te, ogs\u00e5 gjennom tildelingsbrevene. Det er ikke noe i v\u00e5re tildelingsbrev som avviker fra de vedtak og den ambisjon som et samlet storting har hatt gjennom flere \u00e5r: at vi skal v\u00e6re verdensledende. Heller ikke Petroleumstilsynet oppfatter at det er noen nedjustering av de ambisjonene, men at det er en presisering av en bedre balansegang videre fremover, som ogs\u00e5 tilsynet er komfortabel med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Breivik uttalte til Dagens N\u00e6ringsliv etter at statsbudsjettet ble lagt fram, at han i utgangspunktet er imot en avgift p\u00e5 finansielle tjenester. S\u00e5 det er vel ikke bare om den er praktisk gjennomf\u00f8rbar fra 1. januar 2016, som er sp\u00f8rsm\u00e5let, men hva man faktisk mener om at finansn\u00e6ringen skal ha samme rammebetingelser som \u00f8vrig n\u00e6ringsliv i Norge, og ikke v\u00e6re fordelsbeskattet. Det har jo regjeringen sl\u00e5tt fast at finansn\u00e6ringen er \u2013 i sine nasjonalbudsjetter har de skrevet det. Derfor foresl\u00e5r regjeringen innf\u00f8rt en slik avgift. Nesten alle opposisjonspartier st\u00f8tter det. Hva er det som gj\u00f8r at Venstre skiller seg ut ved \u00e5 v\u00e6re imot en mer rettferdig og lik beskatning av finansn\u00e6ringen og annen og mer produktiv virksomhet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Opprinnelig var dette et sp\u00f8rsm\u00e5l til n\u00e6ringsministeren. Det var i hvert fall det jeg hadde tenkt, for dette handler jo om n\u00e6ring, det \u00e5 vise fram hva den enkelte selvstendig n\u00e6ringsdrivende og distriktene kan tilby. Men jeg er fullstendig klar over at skilting er en sak som er ansvarsomr\u00e5de for samferdselsministeren. Det er klart at dette handler om arbeidsplasser. Det handler bl.a. om opprettholdelse av det lokale kulturtilbud og kulturlandskap, det handler om distriktenes framtid ved at man f\u00e5r flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, og det handler om god synliggj\u00f8ring av en god distriktspolitikk, som alle vi som er politikere, har et \u00f8nske om \u00e5 bidra til. Selvf\u00f8lgelig er jeg klar over at heller ikke skilting skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av trafikksikkerhet. Men trafikksikkerhet handler ogs\u00e5 om at folk \u2013 de kj\u00f8rende \u2013 finner fram, slik at man unng\u00e5r trafikk fram og tilbake, bl.a. i forhold til turister. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 tas med i betraktningen. Og der har kanskje statsr\u00e5den noe \u00e5 si.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-08"}
+{"label": "0", "text": "Kommunesektoren skal konsentrere si verksemd rundt n\u00e6rare definerte og lovp\u00e5lagde prim\u00e6roppg\u00e5ver. Etter Framstegspartiet si meining skal staten sikre eit godt tenestetilbod innafor basistenester som helsevesen, eldreomsorg og skule, og at kommunane blir gjevne fridom til utvikling av lokalt tilpassa tenester utover dette. Det kommunale sj\u00f8lvstyret m\u00e5 styrkast. Men innbyggarane m\u00e5 sikrast velferdsgode som helse, omsorg og utdanning, utan omsyn til kvar dei bur og utan omsyn til kommunal \u00f8konomi og prioritering. Dette kan best gjerast ved at desse tenestene blir stykkprisfinansierte av staten. Ved \u00e5 frigjere kommunane for det \u00f8konomiske ansvaret for desse basistenestene vil kommunane f\u00e5 tilstrekkeleg fridom til \u00e5 kunne styre sine andre inntekter og utgifter. Dette vil \u00f2g f\u00f8re til at Stortinget, n\u00e5r det vedtek nye, store reformer, m\u00e5 sikre det finansielle grunnlaget. Slik systemet fungerer i dag, blir ansvarlege kommunar med god \u00f8konomistyring straffa ved at staten tek pengar fr\u00e5 desse og gir dei til d\u00e5rleg styrte kommunar. Vi \u00f8nskjer eit nytt system der alle f\u00e5r dei same grunnleggande rettane. Ulike kommunale prioriteringar vil dermed ikkje lenger kunne svekke basistenestene overfor folket. Ved innf\u00f8ring av m\u00e5lstyring, stykkprisfinansiering, rasjonalisering og effektivisering er det mogleg \u00e5 gjere innsparingar utan \u00e5 redusere tilbodet. Framstegspartiet si grunnleggande m\u00e5lsetting er \u00e5 auke enkeltmennesket sin handlefridom. Tryggleik og livsglede er ein f\u00f8resetnad for at den enkelte kan f\u00f8le at ein har innverknad p\u00e5 sitt eige liv. Framstegspartiet har derfor som sitt m\u00e5l eit samfunn der dei fleste vedtaka blir tekne direkte av innbyggarane sj\u00f8lve. Kommunane skal vere levande lokalsamfunn der menneske kjenner seg heime og kan p\u00e5verke sin kvardag. Vi som politikarar m\u00e5 stadig sp\u00f8rje oss sj\u00f8lve: Kva ytingar \u00f8nskjer innbyggarane? Svara kan vi f\u00e5 gjennom meir kontakt med grunnplanet gjennom folker\u00f8ystingar, sp\u00f8rjeskjema eller folkem\u00f8te. God \u00f8konomi er viktig for tenestetilbodet. Men lokaldemokratiet har vist seg \u00e5 vere vel s\u00e5 vitalt n\u00e5r \u00f8konomien er d\u00e5rleg. Kommunesektoren sett under eitt legg beslag p\u00e5 store ressursar, og mykje kunne vore spart ved konkurransestimulering av kommunale tenester. Kommunane b\u00f8r samle forvaltingsetatane sine i eit servicekontor, slik at kundane ikkje er n\u00f8ydde til \u00e5 springe fr\u00e5 det eine kontoret til det andre for \u00e5 f\u00e5 ordna den same saka. Kommunale styresmakter skal vere eit serviceorgan som har som prim\u00e6roppg\u00e5ve \u00e5 hjelpe innbyggarane. Politikarar og byr\u00e5kratar skal derfor ikkje legge un\u00f8dige hindringar og forbod i vegen for enkeltmenneske, n\u00e6ringsdrivande, lag og organisasjonar. Framstegspartiet meiner at alle menneske skal ha lovfesta rett til sjukehus, omsorg, utdanning og \u00f8konomisk sosialhjelp, uavhengig av kvar i landet ein bur. Produksjonen av tenestene kan \u00f2g gjerast av andre enn det offentlege. Staten finansierer og tek seg av kontrollen. Framstegspartiet \u00f8nskjer at innbyggarane skal ha fridom til \u00e5 velje det sjukehuset, dei omsorgstenestene og den skulen som h\u00f8ver dei best. Valfridomen skal sikrast gjennom at folketrygda og staten garanterer for \u00e5 dekke utgiftene. Ettersom det handlar om \u00e5 sikre den enkelte fridom og tryggleik, uavhengig av kvar i landet ein bur, er det naturleg at staten tek ansvaret for dette, og ikkje kommunane. Kommunesektoren har stort innsparingspotensial. Dersom ein konkurransestimulerer kommunale tenester \u2013 ikkje berre dei teknisk enkle, men \u00f2g dei tunge \u2013 innafor helse og omsorg, er innsparingspotensialet s\u00e6rs stort. Det vil f\u00f8re til ein betra kommunal \u00f8konomi. Staten si \u00f8konomiske utjamning mellom kommunane skal reduserast og baserast p\u00e5 objektive kriterium. Eg konstaterer at trass i at ein ved fleire h\u00f8ve har erfart at sal av kommunale eigedomar, som t.d. aksjar i kraftselskap, og konkurransestimulering har betra den kommunale \u00f8konomien, er det mange kommunar som ikkje har pr\u00f8vt dette, mest grunna politiske prinsipp. Dersom kommunane endrar haldninga til desse prinsippa, er innsparingspotensialet s\u00e6rs stort. Heldigvis har ein del r\u00e5dmenn no oppdaga dette. S\u00e5 det er, som ordtaket seier, von i hangande sn\u00f8re. Eg vil derfor hevde at kommunane sj\u00f8lve har ein del av skulda for sin eigen \u00f8konomiske situasjon. Eg er likevel samd med dei som hevdar at Stortinget p\u00e5legg kommunane den eine reforma etter den andre, og at pengane ikkje f\u00f8lgjer med. Vi i Framstegspartiet ser positivt p\u00e5 at kommunar frivillig sl\u00e5r seg saman, og at tilh\u00f8va blir lagde til rette for dette. Men vi meiner at \u00e5 utvide ordninga med at basistilskotet kan haldast ved lag utover dei fem \u00e5ra som no er gjeldande, ikkje er vegen \u00e5 g\u00e5. Eit likt basistilskot til alle kommunar verkar som ei sperre mot samansl\u00e5ing, fordi ei samansl\u00e5ing f\u00f8rer til at ein etter ei tid berre vil ha eitt basistilskot, i staden for to. Ei samansl\u00e5ing som i seg sj\u00f8lv kan vere kostnadssparande og fornuftig, kan slik stoppast som ei f\u00f8lgje av denne ordninga. Det naturlege vil vere \u00e5 avvikle basistilskotet, slik at dei kommunane som sj\u00f8lve gjer eit val om ikkje \u00e5 sl\u00e5 seg saman, sj\u00f8lve m\u00e5 bere kostnadene ved det, og slik at dei kommunane som gjer eit val om samansl\u00e5ing, f\u00e5r halde p\u00e5 dei fordelane dette f\u00f8rer med seg. Innsparinga blir \u00e5 inkludere i totalramma for overf\u00f8ringane til kommunane. Skj\u00f8nsposten m\u00e5 gradvis fjernast, og ikkje aukast. Kommunane m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre \u00f8konomisk ansvar ved at ein reduserer den statlege \u00f8konomiske overf\u00f8ringa mellom kommunane og baserer den p\u00e5 dei objektive kriteria som ligg i Ratts\u00f8 I og II i h\u00f8ve til innbyggartilskot. Det m\u00e5 lagast eit system som premierer kommunar som sj\u00f8lve tek tak i utfordringane og set inn tiltak som aukar inntektsgrunnlaget. Det er ikkje rettvist at slike kommunar blir straffa, slik systemet er i dag, med ei inntektsutjamning som er til fordel for dei kommunane som gjer lite eller ingenting for \u00e5 betre sin eigen situasjon. Vi i Framstegspartiet meiner \u00f2g at \u00f8yremerkte tilskot m\u00e5 reduserast, og p\u00e5 sikt fjernast. Dette gjeld berre \u00f8yremerkte tilskot som er av generell karakter, og som vart innf\u00f8rde for \u00e5 p\u00e5verke prioriteringa av ulike oppg\u00e5ver. \u00d8yremerkte tilskot som i praksis er stykkprisfinansiering av tenester, er ikkje av den typen tilskot som m\u00e5 reduserast eller fjernast, d\u00e5 dette er \u00f8yremerking som har ein effektivitetsfremmande verknad, jf. Ratts\u00f8-utvalet si utgreiing. Eg er glad for at ein no har kome fram til at ein treng ei ordning for dei kommunane som f\u00e5r ei stor belastning som f\u00f8lgje av at tunge brukarar har blitt flytta fr\u00e5 institusjonar til eigne bustader. Mange kommunar har eit s\u00e6rs stort ansvar for funksjonshemma med eit sv\u00e6rt stort hjelpebehov. Derfor er det naudsynt med eit ekstraordin\u00e6rt tilskot til dei kommunane som har brukarar med eit hjelpebehov over eit visst niv\u00e5. Dette vil sikre at desse funksjonshemma f\u00e5r eit likt tilbod over heile landet utan omsyn til kvar dei bur. S\u00e6rleg tungt er dette for sm\u00e5 kommunar. Eg vil likevel hevde at for dei tunge brukarane med dei st\u00f8rste skadene m\u00e5 det vurderast om ikkje eit institusjonstilbod vil gje betre livskvalitet, fellesskap og omsorg. For mange kommunar vil eit samarbeid p\u00e5 tvers av kommunegrensene, med sm\u00e5 interkommunale institusjonar, vere eit betre alternativ b\u00e5de \u00f8konomisk og n\u00e5r det gjeld h\u00f8ve til \u00e5 yte gode tenester overfor brukarane. Eg vil hevde at visse sider ved institusjonane som var bra, og som fungerte betre enn det det gjer i dag for enkelte tunge brukarar, b\u00f8r kunne takast i bruk igjen. Nokre kommunar har, basert p\u00e5 eigne erfaringar, gjennomf\u00f8rt eller gjort framlegg om \u00e5 gjennomf\u00f8re etablering av mindre institusjonar for enkelte tunge brukarar, s\u00e6rleg innafor psykisk utviklingshemming. Dette vil vere s\u00e6rleg aktuelt for dei tyngste brukarane, og for mange av dei vil dette vere eit betre tilbod enn tilbodet om eigen bustad. Dessutan blir dette \u00f2g ei rimelegare ordning for kommunane. Det kunne ha vore interessant \u00e5 kommentere Ivar \u00d8stberg si stykkprisfinansiering. Eg har eit r\u00e5d: Han f\u00e5r lese det grunnleggande som st\u00e5r i ein del program som vi skal komme tilbake til. N\u00e5r det gjeld Sylvia Brustad sin merknad om at det er kontantst\u00f8tta som f\u00f8rer til mindre barnehageutbygging, og at 6-\u00e5ringsreforma ikkje har nokon innverknad p\u00e5 det, m\u00e5 ho snakke mot betre vitande. Eg sat som etatssjef i ein kommune d\u00e5 reforma vart innf\u00f8rt, og det er ikkje tvil om at allereie d\u00e5 \u2013 og det var lenge f\u00f8r kontantst\u00f8tta kom \u2013 var det eit mindre behov for barnehageplassar. Til slutt vil eg ta opp forslaget fr\u00e5 Framstegspartiet og H\u00f8gre og forslaga fr\u00e5 Framstegspartiet. Forslaga st\u00e5r p\u00e5 side 46 i innstillinga. Men eg m\u00e5 f\u00e5 be om at forslag nr. 2, fr\u00e5 Framstegspartiet, blir endra, d\u00e5 det ved ein inkurie har blitt feil \u00e5rstal i slutten av forslaget. Det siste \u00e5rstalet, 2003, skal vere 2002. Det gjeld ogs\u00e5 der forslaget st\u00e5r p\u00e5 side 32 i innstillinga.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Skoler og barnehager i lokalsamfunnet er viktig for bosetting, utvikling og etablering av n\u00e6ringsvirksomhet. Jeg er bekymret for utviklingen i mange av de sm\u00e5 lokalsamfunnene og bygdene, med fraflytting og nedleggelse av barnehager og skoler. Dette er ikke en enkel sak. Det blir f\u00e6rre unger veldig mange steder \u2013 landet v\u00e5rt er veldig ulikt, og det er de lokale politikerne som best kan prioritere hva pengene som Stortinget bevilger, skal brukes til. N\u00e5r man vurderer en eventuell skolenedleggelse, er det viktig at kommunen tar seg tid til \u00e5pne, inkluderende prosesser, hvor alle blir h\u00f8rt og alle vurderinger blir lagt p\u00e5 bordet f\u00f8r vedtak fattes. Det er ogs\u00e5 viktig ved en eventuell nedleggelse \u00e5 se sammenhengen f.eks. n\u00e5r det gjelder reiselengde for elevene. Nedleggelser av skoler er en veldig vanskelig prosess for mange, og det har stor innvirkning p\u00e5 manges liv. \u00c5 sikre kommunene nok penger til \u00e5 kunne v\u00e6re en god tilbyder av god skole, helse og omsorg har v\u00e6rt, og er, viktig for SV. Da den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen tok over i 2005, m\u00f8tte vi en kommunesektor som hadde v\u00e6rt nedprioritert i en \u00e5rrekke av den forrige regjeringen, med Fremskrittspartiets st\u00f8tte. Vi har i tre \u00e5r brukt tid p\u00e5 en kraftig \u00f8kning i bevilgningene til kommunene, men enn\u00e5 er ikke kommune\u00f8konomien i god nok balanse. Vi har bl.a. hatt en kraftig \u00f8kning i l\u00f8nnsveksten og \u00f8kte pensjonskostnader. Kommunene er den viktigste velferdstilbyderen. De skal sikre gode skoler, helsetilbud og gode barnehager. SV forst\u00e5r at mange kan v\u00e6re bekymret for finanskrisen, og hvordan den har innvirkning p\u00e5 skolene. Som statsr\u00e5d B\u00e5rd Vegar Solhjell sa, skal man legge fram en tiltakspakke i januar i forbindelse med finanskrisen. Det er viktig at kommunene ikke rammes hardt av finanskrisen. Det er dyrt \u00e5 ha gode skoler, men det er viktig. Vi har et langstrakt land og en spredt bosetting. Derfor er det s\u00e5 mye dyrere \u00e5 ha skole i Norge enn i mange andre land som vi sammenlikner oss med. Det er dyrere \u00e5 drive en liten skole enn en stor. Fremskrittspartiets forslag om stykkprisfinansiering n\u00e5r det gjelder skoler, ville f\u00f8re til massenedleggelser av skoler rundt omkring i landet. Det ville v\u00e6rt umulig \u00e5 opprettholde skoler i mange av distriktene v\u00e5re. Samtidig vil stykkprisfinansiering v\u00e6re utrolig urettferdig for skolene v\u00e5re \u2013 skolene har ulike typer utfordringer. Regjeringen la fram en stortingsmelding om kvalitet i skolen som ble behandlet i Stortinget for litt siden. Det er viktig for oss \u00e5 sikre kvalitet og tilpasset oppl\u00e6ring for den enkelte elev. Denne stortingsmeldingen tar et mye mer nasjonalt grep for \u00e5 sikre kvaliteten i skolen. Man har etablert et varig system for etterutdanning av l\u00e6rere, man har for f\u00f8rste gang f\u00e5tt en systematisk rektorutdanning for alle de rektorene som ikke har den kompetansen som de trenger \u2013 alle de rektorene som har behov for mer kompetanse, skal f\u00e5 tilbud om rektorutdanning. Vi har innf\u00f8rt flere timer i skolen, b\u00e5de i norsk, matematikk, spr\u00e5k og n\u00e5r det gjelder fysisk aktivitet. P\u00e5 1.\u20134. klassetrinn innf\u00f8rer vi ogs\u00e5 en lovfestet rett til forsterket oppl\u00e6ring for elevene. Vi har \u00f2g etablert et program for skolebibliotekutvikling, som er utrolig viktig for \u00e5 styrke skolebibliotekene og kunnskapen blant v\u00e5re l\u00e6rere, men ogs\u00e5 for at elevene skal f\u00e5 en god oppl\u00e6ring. Vi er p\u00e5 rett vei. Vi styrker kvaliteten i skolen. Men hadde det v\u00e6rt slik om Fremskrittspartiet hadde styrt? Den sikreste oppskriften for \u00e5 f\u00e5 lagt ned skoler i distriktene og f\u00e5 mindre penger til skolene, er \u00e5 stemme Fremskrittspartiet ved \u00e5rets valg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for et langt og fyldig svar, og jeg vil ogs\u00e5 si et godt svar. Jeg er for s\u00e5 vidt bekvem med det svaret som jeg fikk fra statsr\u00e5den. N\u00e5 sier ikke statsr\u00e5den direkte n\u00e5r vi skal klare \u00e5 oppn\u00e5 de resultater som m\u00e5 til, for det tar selvf\u00f8lgelig en tid \u00e5 utdanne lungespesialistene. Vi snakker om 15 hvert \u00e5r, etter det jeg skj\u00f8nte. Jeg har h\u00f8rt at det m\u00e5 til i hvert fall rundt 55 nye, at det er ca. 100 i dag, og at det kanskje m\u00e5 opp til 155 \u2013 det er tall jeg har h\u00f8rt. N\u00e5r jeg snakker om Hedmark, leste jeg g\u00e5rsdagens Hamar Arbeiderblad, hvor fylkesleder Gunn K. Halvorsen i Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke er intervjuet. Hun sier f\u00f8lgende: \u00abHedmark har bare \u00e9n fast lungelege, og han holder til i Kongsvinger. Dessuten har Elverum \u00e9n slik lege annenhver uke. Dette utgj\u00f8r krise for de lungesjuke i fylket v\u00e5rt.\u00bb N\u00e5 skal jeg ikke si om dette er riktig eller ikke, jeg bare leser det i avisen og m\u00e5 tro at det er riktig. Det er klart at hvis det er s\u00e5pass liten kapasitet, og s\u00e5 mange er plaget av denne sykdommen \u2013 og etter det jeg skj\u00f8nner, er det flere og flere \u2013 er jeg selvf\u00f8lgelig helt enig med statsr\u00e5den i at det er viktig \u00e5 forebygge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Dette er et ekstremt tilfelle av en bordet fanger-sak. Etter hvert som den har utviklet seg, blir det stadig flere sp\u00f8rsm\u00e5l, premisser som endrer seg, samtidig som de involverte og st\u00f8ttespillerne har f\u00e5tt en fallh\u00f8yde som gj\u00f8r at fjellvettregelen \u00abdet er ingen skam \u00e5 snu\u00bb blir umulig. De evner ikke en gang \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Den gikk sterkt ut den maktalliansen som gav omverdenen inntrykk av at den var usl\u00e5elig \u2013 dette vil bli realisert uansett. De skapte seg et nettverk. For \u00e5 si det med en h\u00f8gskolerektor fra nord, gjengitt i Nordlys i februar i fjor under tittelen \u00abUmulig \u00e5 konkurrere med IT-Fornebu\u00bb, som konkluderte med: \u00abIf you can\"t beat them, join them\u00bb. Mange har klamret seg til h\u00e5pet om at n\u00e5r det regner p\u00e5 presten, kan det dryppe litt p\u00e5 klokkeren ogs\u00e5, og at det var viktig ikke \u00e5 bli koblet av n\u00e5r dette blir realisert, ikke fordi de trodde p\u00e5 prosjektet, men de var redde for \u00e5 bli satt utenfor. Det blir flere og flere sp\u00f8rsm\u00e5l uten svar. Det er sv\u00e6rt uklart hvilken rolle IT-senteret skal spille utdanningspolitisk. IT-bransjen har gitt uttrykk for at de ikke har s\u00e5 stor interesse av dette. Alliansen eller sammensvergelsen er ingen IT-allianse. Det er en maktallianse av politikk, fagbevegelse, kapitalinteresser og lobbyister i ordets verste forstand. Det er ikke sikkert vi sitter med et IT-senter om noen \u00e5r. Vi kan sitte med nasjonens st\u00f8rste n\u00e6ringspark som resultat. Er det det vi trenger i pressomr\u00e5det her nede? Det er ikke noen konsekvensanalyser av distriktspolitiske effekter n\u00e5r det gjelder dette prosjektet. Uansett vil denne sentraliseringen av arbeidsplasser kreve enorme infrastrukturinvesteringer. Noen ville ha kommet uansett, men de m\u00e5 forseres. Ingen kjenner investeringsbehovet og tidsplanen. Men de i denne salen som kommer fra distriktene og st\u00f8tter prosjektet, b\u00f8r ha mot til \u00e5 fortelle p\u00e5 heimebane: Beklager, IT Fornebu krever s\u00e5 store veg- og baneinvesteringer at vi nok m\u00e5 skrape budsjettene for resten av landet i enn\u00e5 noen \u00e5r framover. Vi starter med andre ord neste \u00e5rtusen med historiens st\u00f8rste sentraliseringsprosjekt, og det at det er en prosess, gir meg ubehag. Flertallet i denne sal har ikke lyst til at offentligheten skal kikke dem i kortene. Hvorfor kan vi ikke h\u00f8re p\u00e5 utdanningsinstitusjonene? Det er vel ikke uvesentlig \u00e5 vite hvilken rolle IT Fornebu skal spille i v\u00e5r framtidige utdanningspolitikk? Hvorfor vil de ikke at bransjen skal h\u00f8res? Den kan jo ha noe \u00e5 tilf\u00f8re om informasjonsteknologi i framtidas Norge. Har ikke flertallet behov for \u00e5 vite hva som forventes av investorene \u2013 hvor mye skal de legge i prosjektet? Hvilke forutsetninger skal ligge til grunn for statens medvirkning? Og hva kunne v\u00e6rt alternativ bruk av midlene? Vi kjenner heller ikke sentraliseringseffekten. Det er s\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l og s\u00e5 f\u00e5 svar. Det virker som om flertallet er d\u00f8v for innvendinger og blind for konsekvensene n\u00e5r de g\u00e5r til vedtak. Denne uheldige alliansen av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sier at de ikke har noe \u00e5 skjule. Nei, det er sjelden noen erkjenner at de har det. Men da skulle det heller ikke v\u00e6re s\u00e5 farlig \u00e5 f\u00e5 satt s\u00f8kelyset p\u00e5 prosjektet. Og har man ikke noe \u00e5 skjule, s\u00e5 betyr det jo ikke at man ikke kan ha behov for \u00e5 vite noe, at kunnskap ogs\u00e5 kan komme dem til gode. Men bordet har vel fanget for lengst!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeri- og kystministeren: \u00abIf\u00f8lge oppslag i FiskeribladetFiskaren av 14. november 2011 konkluderer Direktoratet for naturforvaltning og Sametinget i en rapport med at all framtidig oppdrett i Finnmark m\u00e5 foreg\u00e5 i lukkede anlegg for \u00e5 sikre villaksen. Det er grunn til ogs\u00e5 \u00e5 merke seg at statens representant i fylket, fylkesmannen, ogs\u00e5 stiller seg bak uttalelsen. Dette stiller regjeringens argumentasjon om utvidelse av maksimal tillatt biomasse innen oppdrettsn\u00e6ringen i Finnmark og Troms i et underlig lys. Deler statsr\u00e5den direktoratets syn?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Det som fikk meg til \u00e5 ta ordet, var representanten Bj\u00f8rgulv Froyns tirade om den vakre plassen Fauske, som presidenten kjenner godt til. E6 g\u00e5r fra Svinesund til Kirkenes. Denne strekningen er i stor grad lagt utenfor sentrum eller sikret ved gjennomkj\u00f8ring gjennom sentrum p\u00e5 plasser som har 10\u00a0000\u00a0innbyggere eller mer. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet har lagt fram et Dokument nr. 8-forslag om \u00e5 sikre en firefelts vei fra Svinesund til Trondheim og tofelts motorvei videre fra Trondheim til Kirkenes. Hvis representanten Froyn hadde tatt seg tid til \u00e5 utforske dette langstrakte landet og f.eks. kj\u00f8rt E6 fra Svinesund til Kirkenes, ville han oppdaget at en av de f\u00f8rste plassene man ville komme til der det ikke var bygd vei utenfor sentrum eller sikret gjennom sentrum, ville v\u00e6re akkurat den plassen som vi har fremmet forslag om l\u00f8sning for. Det har antakelig representanten ikke f\u00e5tt med seg, s\u00e5 han ville antakelig ha fremmet det samme forslaget som vi har gjort. Jeg h\u00e5per at han kunne ha gjort det med st\u00f8tte fra representanten Torny Pedersen. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8se alle problemene som den sterkt trafikkerte E6 f\u00f8rer med seg, gjennom hele dette landet. Vi \u00f8nsker \u00e5 sette en stopper for alle de ulykkene som er her, og gi et l\u00f8ft i forhold til byrdene som n\u00e6ringslivet betaler for ved en d\u00e5rlig vegstandard. Dessverre er ikke Froyn s\u00e5 veldig interessert i det. S\u00e5 klager representanten Froyn over at Oslo ikke f\u00e5r sitt. Jeg forst\u00e5r av regnestykket han la fram, at Oslo har f\u00e5tt 3\u00a0milliarder\u00a0kr for lite. Jeg er enig med representanten Froyn i at Oslo har f\u00e5tt for lite. De har f\u00e5tt altfor lite statlige bevilgninger. Men hvorfor er det slik? Jo, det er nettopp fordi representanten Froyn har stemt imot ethvert forslag om \u00e5 gi mer penger til Oslo. At han da g\u00e5r opp p\u00e5 talerstolen og klager over at man ikke har f\u00e5tt penger, er for meg uforst\u00e5elig. Det er mulig at representanten Froyn ikke bryr seg s\u00e5 mye om de trafikale problemene som er utenfor sentrum av Oslo. Det gj\u00f8r Fremskrittspartiet. Vi \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8se problemene for hele dette langstrakte landet. Hvis representanten Froyn har et \u00f8nske om \u00e5 l\u00f8se problemene i Oslo, m\u00e5 han stemme for forslagene i Stortinget om \u00e5 l\u00f8se disse problemene. Det har representanten Froyn konsekvent ikke gjort. Da f\u00e5r man heller ikke en l\u00f8sning p\u00e5 dem. Representanten Froyn har heller ikke lagt fram forslag om \u00e5 l\u00f8se de trafikale problemene som Oslo har. Den dagen representanten Froyn gj\u00f8r det, skal Fremskrittspartiet stemme for det forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg nevnte at det var gjort en del ting, bl.a. satt ned en arbeidsgruppe ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. P\u00e5 det f\u00f8rste m\u00f8tet i denne arbeidsgruppen som skal se p\u00e5 framtidige l\u00f8sninger for psykiske helsetjenester til studenter, kom det fram at studentsamskipnadene i Bergen, Trondheim, Oslo og Akershus, Stavanger og Agder mente at en i dag bruker en st\u00f8rre andel av midlene til psykiske helsetiltak enn f\u00f8r. Det var bare Studentskipnaden i Oslo som kunne si at de brukte en st\u00f8rre andel av semesteravgiften p\u00e5 denne type tiltak n\u00e5 i forhold til for noen \u00e5r siden. S\u00e5 det er \u00e5penbart en bevegelse her, og jeg tror den rette m\u00e5ten \u00e5 g\u00e5 fram p\u00e5, er \u00e5 bevisstgj\u00f8re studentene selv, slik at de gjennom representasjon i samskipnadene kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme at flere av pengene som g\u00e5r til samskipnaden gjennom bl.a. semesteravgiften, g\u00e5r til slike tiltak. Jeg kan ogs\u00e5 kommentere litt av bakgrunnsmaterialet for unders\u00f8kelser som har v\u00e6rt, bl.a. Statistisk sentralbyr\u00e5s levek\u00e5rsunders\u00f8kelse, om studenters levek\u00e5r. Et interessant og viktig funn i denne unders\u00f8kelsen er at n\u00e5r man ser spesifikt p\u00e5 kj\u00f8nn, er det en h\u00f8yere andel kvinner med nedsatt psykisk helse b\u00e5de blant studenter og i befolkningen for \u00f8vrig, og relativt st\u00f8rst blant studentene. 16 pst. av de kvinnelige studentene har nedsatt psykisk helse, og 10 pst. av kvinnene i befolkningen ellers har det samme. Tilsvarende tall for menn er 12 pst. og 7 pst. I denne unders\u00f8kelsen antar man at det kan v\u00e6re d\u00e5rlig \u00f8konomi som gir seg utslag i d\u00e5rlig psykisk helse. Vi har tidligere her i denne sal diskutert studenter som er i en vanskelig sykdomssituasjon eller i en situasjon hvor de har syke barn, eller det er sykdom i n\u00e6re relasjoner. Vi skal f\u00f8lge godt med p\u00e5 dette fra departementets side. Jeg vil som sagt vurdere en unders\u00f8kelse for \u00e5 g\u00e5 dypere inn i dette, men jeg tror det er veldig viktig \u00e5 ha en tett kontakt med studentorganisasjonene, slik at bevisstheten om disse utfordringene, som vi m\u00e5 ta ganske alvorlig, ogs\u00e5 kommer til styrene hvor beslutningene tas i samskipnadene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-07"}
+{"label": "1", "text": "Mange talarar her har teke utgangspunkt i den internasjonale finanskrisa som \u00f2g kan merkast i Noreg, men som s\u00e6rleg st\u00e5r p\u00e5 toppen av den internasjonale dagsordenen. Fleire har vore innom dei to andre store globale utfordringane som vi merkar veldig tydeleg i \u00e5r, og vil merke i \u00e5ra framover. Fattigdomen og den matvarekrisa vi opplever i \u00e5r, har vorte kalla den stille tsunamien av Verdens Matvareprogram og kan merkast i ekstrem grad for dei fattige landa i verda no. Dei globale klimautfordringane kjem etter mi oppfatning til \u00e5 vere den st\u00f8rste utfordringa vi felles st\u00e5r overfor globalt i det neste hundre\u00e5ret. Eg seier dette fordi eg meiner at desse utviklingstrekka har minst to ting til felles. For det fyrste har dei det til felles at den ideologien som seier at vi ikkje skal styre marknaden, at det ikkje er n\u00f8dvendig \u00e5 la menneska sine behov styre over marknadskreftene, har sl\u00e5tt feil p\u00e5 alle dei tre omr\u00e5da. Internasjonalt ser vi no ei utvikling som g\u00e5r i retning av sterkare politisk styring, tettare og meir forpliktande samarbeid og st\u00f8rre engasjement i andre sine problem - for seint i den retninga, etter mitt syn, men med mange skritt i riktig retning. Det vart seinast demonstrert ved at politikarar som tidlegare ikkje har markert seg som sterke kritikarar av marknaden, no st\u00e5r fram som det i samband med den internasjonale finansuroa. Det ville ha vore eit stort paradoks om det partiet som ikkje trur p\u00e5 klimaproblema, som er skeptisk til utviklingshjelp, og som er mot politiske reguleringar i penge- og kredittmarknaden, skulle f\u00e5 meir \u00e5 seie i Noreg, mens vi opplever det motsette internasjonalt. Det andre desse problema har til felles, er at meir kunnskap er ein sentral del av l\u00f8ysinga. Meir kunnskap og kompetanse og topp forsking m\u00e5 til for \u00e5 l\u00f8yse klimaproblem og fattigdomsutfordringar, men meir utdanning er \u00f2g ei av dei sentrale l\u00f8ysingane p\u00e5 fattigdomsproblema for land i den tredje verda, for fattige land som slit med si eiga utvikling. For Noreg er det det same biletet. 85 pst. av Noregs nasjonalformue er s\u00e5kalla humankapital, alts\u00e5 verdien av v\u00e5r framtidige og noverande arbeidsinnsats, det vi har i hovud og hender av kunnskap. I aukande grad vert det behov for fleire menneske med utdanning i \u00e5ra som kjem. Barnehage og skule er ryggrada i kunnskapssamfunnet. Det er nettopp derfor Regjeringa har gjort satsing p\u00e5 utdanning til eit av sine viktigaste omr\u00e5de og kjem til \u00e5 fortsetje med det. Fleire elevar m\u00e5 l\u00e6re meir. Det er alvorleg at mange elevar slit med mangel p\u00e5 grunnleggjande kunnskapar, b\u00e5de faglege og sosiale - ikkje minst at mange slit med spr\u00e5k, lesing og skriving. Dersom du les d\u00e5rleg, kan du f\u00e5 vanskar i dei fleste skulefaga, du vil ha store problem p\u00e5 arbeidsmarknaden og p\u00e5 mange omr\u00e5de av livet seinare. Derfor m\u00e5 vi ha, og vi har hatt, eigne satsingar p\u00e5 spr\u00e5k og realfag. Derfor satsar vi no tungt p\u00e5 meir kompetanse til l\u00e6rarane, p\u00e5 ei betre l\u00e6rarutdanning, fordi vi veit at l\u00e6rarane kanskje er det viktigaste for kva elevane l\u00e6rer. Derfor m\u00e5 vi satse meir p\u00e5 tidleg innsats. Tidleg innsats betyr \u00e5 ta tak i problema medan dei er sm\u00e5 og kan l\u00f8ysast, ikkje la dei vekse seg store og altfor vanskelege \u00e5 l\u00f8yse - derfor fleire l\u00e6rarar i norsk og matematikk p\u00e5 f\u00f8rste til fjerde trinn og tettare oppf\u00f8lging, bl.a. med fleire kartleggingspr\u00f8ver. Fleire elevar m\u00e5 fullf\u00f8re vidareg\u00e5ande skule. Det er sv\u00e6rt alvorleg at ein av tre elevar ikkje fullf\u00f8rer vidareg\u00e5ande. Det betyr at mange menneske mistar dei jobbmoglegheitene som dei seinare kunne ha hatt. Det er alvorleg for samfunnet, for vi treng alle sine evner og alle sine kunnskapar i samfunnet. Fleire elevar m\u00e5 trivast og meistre i skulen. Eg er uroa over at vi ikkje ser ein nedgang i mobbetala i norsk skule, sj\u00f8lv om mange norske elevar trivst p\u00e5 skulen. Eg er oppteken av at vi skal byggje vidare p\u00e5 og ha ein inkluderande fellesskule i Noreg. Det at vi har unng\u00e5tt ei privatisering av den norske skulen, at vi har ein fellesskule der alle m\u00f8test p\u00e5 den same arenaen, er eit viktig utgangspunkt for at vi framleis skal satse p\u00e5 kunnskap i Noreg. S\u00e5 skal vi halde fram med \u00e5 gjere siste rest av den store barnehagerevolusjonen, kome heilt i m\u00e5l n\u00e5r det gjeld full barnehagedekning, framleis prisnedgang - ikkje minst end\u00e5 sterkare satsing p\u00e5 innhaldet og kvaliteten i barnehagane i \u00e5ra framover. Vi vil halde fram med satsinga p\u00e5 kunnskap, som er heilt n\u00f8dvendig for ungane i Noreg, for det norske samfunnet og for verda.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Hansen har jo v\u00e6rt p\u00e5 Stortinget i mange \u00e5r og er kjent med b\u00e5de regelverk og hvordan det fungerer. Det var interessant \u00e5 h\u00f8re hans gjennomgang av Fremskrittspartiets politikk, som han hadde st\u00f8rre fokus p\u00e5 enn egen politikk. Siden representanten Hansen vanligvis har en veldig prinsipiell tiln\u00e6rming, har jeg tenkt \u00e5 sp\u00f8rre ham om f\u00f8lgende: Mener representanten Hansen at det er akseptabelt at representanter for det offisielle Norge under bes\u00f8k i det kanadiske parlamentet g\u00e5r ut med opplysninger som vi ikke er kjent med her i landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Det er liten tvil om at offentlig sektor har en iboende kraft i \u00e5 vokse p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det er derfor helt avgj\u00f8rende at vi politikere ogs\u00e5 bruker budsjettpolitikken aktivt til \u00e5 begrense veksten i offentlig byr\u00e5krati og administrasjon. Dessverre opplever vi at det motsatte er tilfellet. I statsbudsjettene som denne regjeringen har fremmet for Stortinget, \u00f8kes uten unntak kostnadene til administrasjon i offentlig sektor. Det er en utgiftsvekst som g\u00e5r langt utover l\u00f8nns\u2011 og prisvekst. Utgiftsveksten i offentlig sektor er formidabel. Bare i \u00e5r vil staten \u00f8ke antall ansatte med 4 700 personer. Og bare som en kuriositet: For \u00e5 drifte regjeringsapparatet er det til neste \u00e5r satt av 6,4 milliarder kr, en \u00f8kning p\u00e5 1,1 milliarder kr fra i \u00e5r. I statsbudsjettene begrunnes gjerne utgiftsveksten med kostnader knyttet til effektiviseringstiltak i etater, tilsyn og direktorater. Slike tiltak er det helt sikkert behov for, men til tross for alle de gode intensjonene f\u00f8rer det ikke til at antall ansatte reduseres. Man introduserer nye datal\u00f8sninger og overf\u00f8rer stadig mer arbeid til hver enkelt innbygger ved bruk av e\u2011post, Internett eller stille aksept. Til tross for dette \u00f8ker antall ansatte i offentlig administrasjon. Dette er ikke en fornuftig bruk av samfunnets ressurser, men en trend alle partiene \u2013 inkludert Fremskrittspartiet \u2013 har et ansvar for \u00e5 snu. I private bedrifter er det et konstant fokus p\u00e5 \u00e5 holde faste kostnader p\u00e5 et minimum, noe som gj\u00f8r bedriften mer effektiv og rasjonell, bedriften tjener mer penger og l\u00f8nnen til hver enkelt blir h\u00f8yere. Slike incentiver mangler i offentlig sektor. Mens ansatte i privat sektor har som utgangspunkt \u00e5 tjene penger for \u00e5 styrke bedriftens bunnlinje, har offentlige etater det motsatte utgangspunktet. Offentlige etater skal bruke opp sine \u00e5rlige bevilgninger og blir ofte bel\u00f8nnet med enda h\u00f8yere bevilgninger dersom dette m\u00e5let n\u00e5s. I offentlig administrasjon f\u00e5r ansatte tiln\u00e6rmet like l\u00f8nns\u00f8kninger basert p\u00e5 statens l\u00f8nnsregulativ. Dette betyr at spisskompetanse sjelden bel\u00f8nnes, kreativitet og selvstendig initiativ f\u00e5r d\u00e5rlig grobunn, eksterne kontaktnett blir ikke verdsatt, samtidig som den enkelte ikke har noen finansielle incentiver til \u00e5 foresl\u00e5 konkrete besparelser i instansen. I et slikt system er det vi politikere som m\u00e5 v\u00e6re vaktbikkjene og hele tiden fokusere p\u00e5 kostnadseffektivitet og kontinuerlig minne hverandre om at det er v\u00e5re velgeres l\u00f8nnsinntekter vi disponerer over statsbudsjettet. Delm\u00e5let i enhver omstillings\u2011 og reformprosess m\u00e5 v\u00e6re at behovet for offentlige overf\u00f8ringer reduseres. Dersom ikke det m\u00e5let n\u00e5s, har ikke prosessen v\u00e6rt vellykket. Videre m\u00e5 vi hele tiden stille oss sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt oppgavene som utf\u00f8res, er en oppgave som det offentlige b\u00f8r beskjeftige seg med, eller om oppgavene trengs \u00e5 gj\u00f8res overhodet. I min tid som byr\u00e5krat sluttet jeg aldri \u00e5 forbause meg over hvor mye tid vi alle brukte til \u00e5 informere hverandre. Ikke minst var det mange som hadde en s\u00e6rlig forkj\u00e6rlighet for s\u00e5kalte styringsverkt\u00f8y, virksomhetsplanlegging, aktivitetskalendere og ikke minst skriving av interne notater. Vi informerte hverandre over halve uken. Et sentralt element i \u00e5 oppn\u00e5 besparelser i offentlig sektor m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 \u00e5pne for st\u00f8rre fleksibilitet i l\u00f8nnsfastsettelsen. Det er jo underlig at det er f\u00f8rst n\u00e5r man kommer opp p\u00e5 topplederniv\u00e5 prestasjonsl\u00f8nn er innf\u00f8rt, og da gjennom personlige l\u00f8nnsavtaler. Dersom ogs\u00e5 f\u00f8rstekonsulenten eller r\u00e5dgiveren hadde opplevd at det var en klar sammenheng mellom l\u00f8nn og prestasjon, ville effektiviteten, resultatene og viljen til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ha gjenspeilet dette, og behovet for antall ansatte redusert. Men i dagens system finnes det dessverre ingen slike incentiver. Selv ikke i de tilfeller hvor ansatte faktisk blir overfl\u00f8dig, blir arbeidskraften frigjort. I slike tilfeller inntrer den statlige ventel\u00f8nnsordningen. Vi m\u00e5 komme oss bort fra myten om at ansettelse i offentlig sektor skal vare livet ut. Det er faktisk ikke hjerter\u00e5tt om ogs\u00e5 ansatte i offentlig administrasjon blir overfl\u00f8dige. Det er nettopp en slik fleksibilitet med arbeidskraft hele \u00f8konomien er avhengig av. N\u00e5r en privatbedrift velger \u00e5 nedbemanne, betyr ikke det at de som m\u00e5 forlate bedriften, er udugelige. Nei, de er ikke udugelige, de er overfl\u00f8dige. Bedriften klarer seg med f\u00e6rre ansatte for \u00e5 produsere de enhetene kundene vil ha, og til den prisen de er villige til \u00e5 betale. Det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 tenke p\u00e5 samme m\u00e5ten i offentlig administrasjon og uten at staten stakkarsliggj\u00f8r de overfl\u00f8dige og gir dem ventel\u00f8nn \u2013 noe som indirekte forteller disse arbeidstakerne at de ikke er i stand til \u00e5 ivareta sine egne interesser. Avslutningsvis: Kulturminister Trond Giske uttalte i Aftenposten 15. oktober at Regjeringen \u00abb\u00f8r avvikle eller sl\u00e5 sammen en del statlige st\u00f8tteordninger\u00bb. Han sier videre at problemet er at \u00abvi lager nye ordninger som krever byr\u00e5krati og administrasjon\u00bb. Det er usedvanlig kloke ord fra en sosialdemokrat. Problemet er imidlertid at verken Giske eller Regjeringen makter eller \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med problemet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er om han er enig med sin kulturminister, Giske, i dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror jeg skal minne statsministeren om at det er Stortinget som er valgt av folket, og ikke Regjeringen. Derfor er det veldig uheldig n\u00e5r statsministeren st\u00e5r p\u00e5 denne talerstolen og tiltaler en stortingsrepresentant p\u00e5 den m\u00e5ten han har gjort i dag, ved \u00e5 be vedkommende b\u00e5de jekke seg ned og oppf\u00f8re seg ordentlig. Det s\u00f8mmer seg ikke for en statsminister, og det synes jeg statsministeren b\u00f8r ta inn over seg. Det er betenkelig n\u00e5r statsministeren n\u00e5 tar til orde for \u00e5 flytte mange av de formelle politiske prosessene ut fra denne salen og inn i lukkede rom. Det betyr alts\u00e5 at statsministeren helst vil ha dialog med opposisjonen i fortrolighet, som han kalte det selv, fremfor i full \u00e5penhet i Stortinget. Det er betenkelig i forhold til hele v\u00e5rt styringssystem. Det er alts\u00e5 slik at en regjering skal ta standpunkt i sakene, legge dem frem for Stortinget, og s\u00e5 er det opp til Stortinget \u00e5 ta standpunkt til om de vil st\u00f8tte dem eller endre dem. Det synes jeg statsministeren m\u00e5 ta alvorlig, og t\u00f8rre \u00e5 ta dialog i \u00e5penhet og i de formelle organene som tross alt gjelder for v\u00e5rt styringssystem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-11"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt bred enighet om at Afghanistan har hovedprioritet n\u00e5r det gjelder v\u00e5rt milit\u00e6re engasjement ute. Av kapasitetshensyn er det ikke naturlig \u00e5 strekke seg s\u00e5 mye lenger enn vi gj\u00f8r n\u00e5. Allikevel kommer det fra tid til annen forslag og initiativ som handler om at vi b\u00f8r engasjere oss i konflikter p\u00e5 andre kontinenter som ogs\u00e5 trenger assistanse. Jeg vil utfordre representanten p\u00e5 om han er enig i f\u00f8lgende: Sett at vi har flere kapasiteter, burde vi ikke da prioritere \u00e5 fylle de tomrom som \u2013 tross alt \u2013 er i Afghanistan?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er et meget godt forslag, og det handler alts\u00e5 om tilskudd til bolig og etablering. Det er hele poenget med dette. Jeg har merket meg at tidligere har regjeringspartiene sagt at dette er et d\u00e5rlig forslag, ut fra en tankegang om at det er for byr\u00e5kratisk. Det er ingen av de nye argumentene som Erna Solberg har i Aftenposten i dag, som har v\u00e6rt oppe tidligere. Det er et meget godt forslag, for det gj\u00f8r at kommunene, og ikke staten, f\u00e5r inn igjen boligtilskudd som de har utbetalt til folk, hvis disse menneskene har havnet i en bedre posisjon. La meg ta et eksempel: Venner av meg har under et oppussingsprosjekt i forbindelse med byfornyelse f\u00e5tt utbetalt 200 000 kr av Oslo kommune i boligtilskudd i forbindelse med oppussingen, p\u00e5 grunn av at de har lagt inn mye penger der. Disse leilighetene har etterp\u00e5 steget med 1 mill. kr. Etter H\u00f8yres oppfatning skal man da bli sittende igjen med disse 200 000 kr p\u00e5 grunn av at de avskrives over en periode p\u00e5 10 \u00e5r. Med v\u00e5rt forslag, som n\u00e5 har flertall, vil disse pengene g\u00e5 til kommunen igjen, og de kan da refordeles til nye folk. Det er bra.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur intensjonen med forslaget var meir enn at vi berre skal kome med gode r\u00e5d til kommunane og til skolane om korleis dei kan f\u00e5 til litt meir fysisk aktivitet innanfor dagens ramme. Sj\u00f8lv om ein vil gjere dette innanfor dagens rammetimetal eller utvide rammetimetalet, var ideen, s\u00e5nn som eg oppfattar det, fr\u00e5 fleirtalet i komiteen at vi no \u00f8nskjer \u00e5 f\u00e5 ei st\u00f8rre nasjonal satsing p\u00e5 dette feltet. Det er litt pussig \u00e5 kalle \u00abnasjonal satsing\u00bb A4 automatisk. Vi er alle einige om satsing p\u00e5 etter- og vidareutdanning. Det er ikkje A4 berre fordi det er nasjonalt initiert. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er, utover at eg skj\u00f8ner dette med senteret, og at ein m\u00e5 setje seg ned og f\u00e5 det til innanfor timetal osv.: Tar ministeren komiteen p\u00e5 alvor og verkeleg vil setje i gang nokre st\u00f8rre tiltak knytte til fysisk aktivitet fr\u00e5 sitt kontor? Eller er det mindre justeringar og erfaringsutveksling han \u00f8nskjer \u00e5 leggje opp til?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at statsministeren klart gir uttrykk for, slik i hvert fall jeg tolker det, at han h\u00e5per og \u00f8nsker og mener at det beste vil v\u00e6re at koalisjonsstyrkene vinner krigen og f\u00e5r fjernet Saddam Hussein og hans regime. Jeg skj\u00f8nner at han ikke st\u00f8tter at s\u00e5 skal skje gjennom krig, men at han h\u00e5per og \u00f8nsker at USA og Storbritannia skal vinne krigen. Det er i hvert fall betryggende. N\u00e5 har statsministeren p\u00e5beropt seg en telefonsamtale mange ganger. Kanskje han for fremtiden kunne vurdere at det ved slike telefonsamtaler blir tatt stenografiske referater, slik at vi er i stand til \u00e5 foreta v\u00e5r egen tolkning og vurdering av samtalen, basert p\u00e5 reell kunnskap om innholdet, istedenfor en ensidig fremstilling. Det er ogs\u00e5 slik at det er ikke bare presidenten i USA som styrer. Det er masse forretningsforbindelser og masse forbindelser mellom nordmenn og amerikanere, og det er mange som har merket seg det som har skjedd. Kan statsministeren bekrefte at han ogs\u00e5 \u00f8nsker at man skal arbeide for \u00e5 f\u00e5 en demokratisk, langsiktig l\u00f8sning i Irak?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-26"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjeld deltakarlova, kan eg seie at vi ikkje ser nokon grunn til at vi ikkje kan opne for litt meir industri\u00e5tt fl\u00e5te, i motsetning til i dag. Eg ser ikkje den store forskjellen p\u00e5 ein reiar som har arva b\u00e5ten etter foreldra sine \u2013 b\u00e5ten var fiskar\u00e5tt \u2013 som kanskje sit p\u00e5 reiarkontoret og driv ein fiskeb\u00e5t derfr\u00e5, men ikkje er aktiv sj\u00f8lv, og ein som sit p\u00e5 eit kontor i ei bedrift som er innafor n\u00e6ringa, og driv foredling av fiskeprodukt. Eg ser alts\u00e5 ikkje nokon forskjell her, ogs\u00e5 den bedrifta kan ha moglegheiter til \u00e5 eige interesser i fiskefl\u00e5ten for \u00e5 skape noko. Men som eg sa, vi \u00f8nskjer at den fiskar\u00e5tte fl\u00e5ten framleis skal vere denne berebjelken. Vi \u00f8nskjer ikkje at papirflyttarar skal vere eigarar i fiskefl\u00e5ten. Vi \u00f8nskjer aktivitet, vi \u00f8nskjer n\u00e6ringsutvikling. R\u00e5fisklova fekk eg ikkje tid til \u00e5 kome inn p\u00e5. Det f\u00e5r eg eventuelt kome tilbake til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren: \u00abIf\u00f8lge Dagbladet 13. januar 2000 er prisen p\u00e5 3 liter vin i papp, s\u00e5kalt bag in box, kunstig h\u00f8y p\u00e5 grunn av en foreldet forskrift. Dette f\u00f8rer i dag til at private import\u00f8rer tar inn ca. 40 mill. kroner mer enn denne varen, ved normal prising, ville oppn\u00e5. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at den aktuelle forskriften blir fjernet?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Det var noe spesielt \u00e5 registrere at statsr\u00e5den n\u00e5 sa at man hadde fulgt opp denne rapporten om nasjonal slepeb\u00e5tberedskap. Her er det definitivt ganske mange konkrete forslag til l\u00f8sninger som ikke er fulgt opp. Det er alts\u00e5 s\u00e5nn at p\u00e5 Vestlandet har vi ikke en tilfredsstillende slepeb\u00e5tberedskap, og vi har det ikke p\u00e5 \u00d8stlandet til svenskegrensen, s\u00e5 definitivt tror jeg ikke at den virkelighetsoppfatningen som statsr\u00e5den og Regjeringen har, om at man har fulgt opp rapporten om nasjonal slepeb\u00e5tberedskap, stemmer med de faktiske forhold. Jeg kan si, siden jeg kommer fra det stedet hvor den siste ulykken var, at det er rimelig spesielt \u00e5 oppleve at tonnevis av olje bare fyker inn i fj\u00e6ra, og se hvilke f\u00f8lelser det setter i sving i hos lokalbefolkningen som opplever dette. Det er rimelig spesielt, n\u00e5r man h\u00f8rer at man har en god oljevernberedskap i dette landet, \u00e5 oppleve at det tar utrolig lang tid f\u00f8r oljelenser bl.a. blir lagt ut. Og s\u00e5 sier man at vi har god oljevernberedskap, at vi har godt med utstyr. Det m\u00e5tte hentes utstyr fra hele landet for \u00e5 klare \u00e5 rydde opp i det som er et s\u00e5kalt lite utslipp i forhold til hva som kunne ha v\u00e6rt konsekvensen hvis all oljen hadde lekket ut. Da hadde det ikke bare v\u00e6rt 250 tonn olje, men kanskje fire\u2013fem ganger s\u00e5 mye, hvis alt hadde rent ut. Jeg f\u00f8ler at det er langt mellom den virkelighetsoppfatningen som statsr\u00e5den har, og den virkeligheten vi opplevde da vi s\u00e5 hvordan man jobbet p\u00e5 aksjonsstedet etter ulykken. Jeg har lyst til \u00e5 gi ros til alle dem som sto p\u00e5 og gjorde en skikkelig jobb. Dette er ikke noen kritikk av dem i Kystverket, i IUA eller andre som sto p\u00e5 og gjorde alt de kunne for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 m\u00f8te utfordringene, men det sier noe om at man har en beredskap som er langt unna slik man pr\u00f8ver \u00e5 framstille det i denne sal, og som tidligere statsr\u00e5der p\u00e5 dette omr\u00e5det i forrige periode har fors\u00f8kt \u00e5 framstille det n\u00e5r ulykken er ute og konsekvensene blir formidable. Jeg registrerer at representanten Bratli var opptatt av Statens havarikommisjon. Ja, jeg ogs\u00e5 er opptatt av og synes at det er kjempebra med Statens havarikommisjon. Men det Fremskrittspartiet er opptatt av med dette forslaget, er at vi \u00f8nsker \u00e5 ligge i forkant \u2013 f\u00f8r ulykken skjer \u2013 for \u00e5 hindre at ulykken skjer. Hele poenget med forslaget er jo \u00e5 f\u00e5 denne handlingsplanen p\u00e5 plass s\u00e5 fort som overhodet mulig for \u00e5 ta l\u00e6rdom av de ulykkene som allerede har skjedd, og \u00e5 s\u00f8rge for at det ikke skjer flere ulykker langs kysten v\u00e5r. Der ulykken sist skjedde, har man kanskje noen av de beste ressursene tilgjengelig ikke langt unna. Konsekvensen ville v\u00e6rt enda mer katastrofal dersom det hadde skjedd et annet sted i landet, uten den samme beredskapen i n\u00e6romr\u00e5det. Det er en utfordring, og derfor h\u00e5per jeg at man f\u00e5r flertall for Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Det som har v\u00e6rt gjort i denne ordningen, er at man har omdisponert midler som enn\u00e5 ikke var brukt \u2013 alts\u00e5 ubrukte midler fra prosjekter og programmer som allerede var forsinket \u2013 til \u00e5 f\u00f8lge opp de 25 prosentene som var statens ansvar. Man har benyttet muligheten til en viss fleksibilitet. Men jeg merker meg absolutt representantens innspill, og det vil v\u00e6re en meget viktig del av min gjennomgang. Selvf\u00f8lgelig skal det ikke g\u00e5 ut over forskning som er i gang, eller forskningsmidler som er bevilget. Her har man isteden utnyttet en viss fleksibilitet i forhold til midler som ikke var brukt. Jeg skal love representanten at dette skal komme i tillegg til eksisterende bevilgninger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-29"}
+{"label": "0", "text": "Det er ingenting som gleder b\u00e5de meg og Fremskrittspartiet s\u00e5 mye som at vi f\u00e5r et godt oppgj\u00f8r. Problemet er at det som statsr\u00e5den kaller for tidenes beste oppgj\u00f8r - som vi hadde i fjor - f\u00f8rte til at minstepensjonister med 120 000 kr i \u00e5ret ligger langt, langt under det som er EUs fattigdomsgrense. Sammenlignet med Danmark, hvor minstepensjonene ligger p\u00e5 nesten 200 000 kr, ligger de norske langt, langt bak. Det er alts\u00e5 snakk om \u00e5 gi de personene som gjennom et langt liv har bygd opp dette landet, stein p\u00e5 stein, et godt tilbud. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Unner ikke statsr\u00e5den de minstepensjonistene som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge opp landet, en h\u00f8yere pensjon? Vil han ta initiativ til \u00e5 f\u00f8lge opp det Fremskrittspartiet gang p\u00e5 gang har foresl\u00e5tt, nemlig en minstepensjon p\u00e5 mellom 130 000 og 140 000 kr?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes dette er en trist debatt. Hvis den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen ikke gjorde nok, er vel ikke det noen unnskyldning for ikke \u00e5 gj\u00f8re mer n\u00e5. Vi \u00f8kte antallet, og flyktningkatastrofen \u00f8ker for hver eneste dag som g\u00e5r. Den er n\u00f8yaktig lik hvordan den var rundt Kosovo-krigen da flyktningkatastrofen var p\u00e5 det verste der. Da tok vi imot 6 000 ekstra. Man regner hele tida p\u00e5 kostnadene. Det koster for mye, og vi skal vente til budsjettet. Vi driver akkurat n\u00e5 og behandler et budsjett i Stortinget: Vi behandler revidert nasjonalbudsjett. Det hadde v\u00e6rt fullt mulig \u00e5 gj\u00f8re dette. Isteden konstaterer jeg at flertallet igjen prioriterer billigere taxfree-sprit og b\u00e5tmotorer. Ja, det er riktig at jeg blir ganske engasjert i disse sakene, for dette handler om noe av det verste som skjer i verden rundt oss n\u00e5, og vi har mulighet til \u00e5 ta imot flere enn 1 000. Det tror jeg ingen med h\u00e5nda p\u00e5 hjertet kan si ikke er mulig i Norge i dag. Hvis det er s\u00e5nn at regjeringen n\u00e5 finner ut at de kan ta imot flere, skal de f\u00e5 all mulig st\u00f8tte fra SV til det. For det er mulig \u2013 hvis vi vil. Hvis vi sammenligner med situasjonen i de landene som faktisk tar imot flere flyktninger n\u00e5, er det to forskjellige verdener \u2013 to helt forskjellige verdener. Norge, verdens rikeste land, skal liksom v\u00e6re med i et slags europamesterskap: Nei, svenskene har tatt imot 100 flere enn oss. Vi har mulighet til \u00e5 ta imot flere. Vi burde gj\u00f8re det \u2013 fordi h\u00f8ykommiss\u00e6ren ber oss om det, fordi Flyktninghjelpen ber oss om det, og fordi det er n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re begge deler. Jeg m\u00e5 si jeg er lei for denne debatten vi har her n\u00e5, og jeg hadde virkelig h\u00e5pet at det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 flertall for dette forslaget \u2013 nettopp fordi vi ikke heller har satt kvoten h\u00f8yere. For i en tilsvarende akutt situasjon, der det faktisk var f\u00e6rre flyktninger som trengte hjelp, var Stortinget i stand til \u00e5 si ja til 6 000. Da var det bare Fremskrittspartiet som sa nei. Da var det et H\u00f8yre som s\u00e5 at det var n\u00f8dvendig \u00e5 bist\u00e5 med begge deler, nettopp fordi den katastrofale situasjonen inne i flyktningleirene m\u00e5 avhjelpes, og den m\u00e5 avhjelpes her og n\u00e5. Jeg skj\u00f8nner at dette forslaget n\u00e5 vil bli nedstemt. Jeg har ikke store forventninger til hva regjeringen kommer tilbake til, men de skal f\u00e5 all mulig st\u00f8tte og oppbakking til det hvis de velger \u00e5 ta imot flere \u2013 og ogs\u00e5 til hjelp i n\u00e6romr\u00e5dene, for det er ogs\u00e5 helt n\u00f8dvendig. Og det er, som representanten Inge L\u00f8nning sa da vi debatterte dette i 1999, ingen motsetning mellom dette. Man er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re begge deler i slike alvorlige situasjoner som det er n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Tradisjonelt har Kristelig Folkeparti og SV kanskje v\u00e6rt de partiene som har v\u00e6rt mest enige n\u00e5r det gjelder fordelingen mellom fattig og rik \u2013 mellom folk, mellom land og kanskje ogs\u00e5 mellom kommuner, h\u00e5per jeg. Men n\u00e5 har Kristelig Folkeparti valgt en side der en \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke forskjellene, b\u00e5de mellom folk og mellom kommuner. I tillegg til det har jeg g\u00e5tt igjennom og sett p\u00e5 distriktspolitikken, p\u00e5 kommune\u00f8konomien og p\u00e5 bolig, innvandring og asyl, og jeg har funnet at p\u00e5 alle disse omr\u00e5dene er Kristelig Folkeparti mye mer enig med SV enn med de partiene de n\u00e5 st\u00f8tter. Jeg vil gjerne vite hva det er som gj\u00f8r at Kristelig Folkeparti n\u00e5 synes at det er fornuftig f.eks. \u00e5 bruke mye mer penger p\u00e5 skattelette til de mest velst\u00e5ende, framfor \u00e5 sikre kommunene bedre \u00f8konomi eller bedre boligpolitikk, som representanten var inne p\u00e5. Det er mange som trenger bolig, og som trenger st\u00f8tte til \u00e5 kunne ha et hjem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00ab21. desember 2003 endte et biltyveri i Froland med at en person ble skutt og drept. Saken er dypt tragisk for alle involverte parter. Det har over lengre tid bygget seg opp en p\u00e5takelig harme, frykt og frustrasjon blant innbyggerne i Froland kommune over \u00f8kende kriminalitet rettet mot lovlydige borgere. Vil statsr\u00e5den bist\u00e5 med gode r\u00e5d for hvordan politi, lokalpolitikere og innbyggere kan samarbeide mer aktivt for bedre \u00e5 forebygge og stoppe den stadig \u00f8kende kriminaliteten i mindre lokalsamfunn som Froland?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-01-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal bare gi en kort kommentar. Jeg finner det litt merkelig at utenriksministeren p\u00e5 en m\u00e5te finner det riktig \u00e5 kommentere at Fremskrittspartiet har endret ordlyden i forslagene. Jeg vil bare gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det har skjedd i en dialog med hans eget departement, fordi den opprinnelige ordlyden var i strid med E\u00d8S, og det kunne ikke H\u00f8yre slutte seg til. I en dialog gjennom en gruppesekret\u00e6r for H\u00f8yre her p\u00e5 Stortinget med departementet er ordlyden endret til henholdsvis \u00abf\u00f8lger opp\u00bb og \u00ab\u00e5 f\u00f8lge opp\u00bb, bare s\u00e5 det er klargjort. Jeg finner det ogs\u00e5 interessant at utenriksministeren sier at vi allerede p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt har en dialog og et samarbeid med EU p\u00e5 de omr\u00e5dene som forslagene peker p\u00e5, for da skulle det ogs\u00e5 v\u00e6re ganske enkelt \u00e5 f\u00f8lge opp de nye handlingsplanene som EU eventuelt m\u00e5tte komme opp med i sine beslutninger. Jeg \u00f8nsker faktisk \u00e5 utfordre H\u00f8yre p\u00e5 dette omr\u00e5det. Hvis det er s\u00e5nn at vi allerede n\u00e5 er inne i en dialog og et samarbeid, skulle det ikke v\u00e6re noe problem \u00e5 videref\u00f8re den dialogen og det samarbeidet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-28"}
+{"label": "1", "text": "Rokkansenteret i Bergen kom med en rapport om boligbygging for kort tid siden. De har laget rapporten p\u00e5 oppdrag fra departementet, og de har en del konkrete forslag som jeg h\u00e5per vil kunne bli god politikk i 2008. Vi er n\u00f8dt til, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, \u00e5 gjenreise den sosiale boligbyggingen. Det er uverdig at vi fortsatt har s\u00e5 mange bostedsl\u00f8se i dette landet. Det er uverdig at s\u00e5 mange ikke har muligheten til \u00e5 komme inn i boligmarkedet p\u00e5 grunn av de h\u00f8ye inngangsbillettene. Det som ble p\u00e5pekt i rapporten, er at vi m\u00e5 f\u00e5 til et tettere samarbeid mellom kommunene, Husbanken, boligkooperasjonen osv. for \u00e5 f\u00e5 fram nok utleieboliger til en pris som folk har muligheter til \u00e5 betale. Vi m\u00e5 selvsagt ogs\u00e5 \u00f8ke byggingen av studentboliger. I 2008 m\u00e5 vi starte den sosiale boligpolitikken, med bygging av flere boliger, slik at alle har muligheten til \u00e5 komme inn p\u00e5 boligmarkedet. Jeg h\u00e5per inderlig at vi i budsjettene og p\u00e5 andre m\u00e5ter i 2008 kan vise at vi gjenreiser den sosiale boligbyggingen. L\u00e5neordningen for skolebygg er oppbrukt. Det betyr at den rammen vi bevilget p\u00e5 15 milliarder kr, er fylt opp. Fortsatt er det store behov, og denne ordningen har faktisk fungert veldig godt. Den har v\u00e6rt et godt incitament. Kommunene har s\u00f8kt, kommunene har f\u00e5tt en rentesubsidie, og vi har f\u00e5tt fikset p\u00e5 og pusset opp skolebyggene v\u00e5re. S\u00e5 jeg h\u00e5per, slik komiteen ogs\u00e5 skriver i sin merknad, at vi f\u00e5r p\u00e5 plass en ordning. Jeg tror at en tilsvarende ordning som vi har hatt til n\u00e5, b\u00f8r etableres p\u00e5 nytt, og at den statlige finansieringen til boligbygging vil fortsette. Vi har en del problemer i forhold til \u00e5 legge om det \u00f8konomiske systemet, jf. den endringen vi gjorde n\u00e5r det gjelder ansvaret for undervisningen i barnevernsinstitusjoner, der fylkeskommunen tok over. Vi la finansieringen inn i rammeoverf\u00f8ringen. I og med at disse institusjonene ikke er jevnt fordelt ut over landet, f\u00e5r vi et problem. Der har vi en utfordring. Vi har l\u00f8st problemet, tror vi. N\u00e5 har vi kanskje ikke v\u00e6rt 100 pst. heldige, men stort sett har vi funnet en grei m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 i 2007. Men n\u00e5r vi ser framover, og vi skal gj\u00f8re den typen endringer, er det viktig at vi finner ordninger som gj\u00f8r at de fylkeskommunene eller kommunene som f\u00e5r de \u00f8kte utgiftene, ogs\u00e5 f\u00e5r kompensasjonen, og da er ikke det generelle inntektsoverf\u00f8ringssystemet det som fungerer best. S\u00e5 vi m\u00e5 alltid v\u00e6re p\u00e5 vakt n\u00e5r vi endrer den typen systemer, slik at vi finner ordninger som treffer dem som skal ha pengene, nemlig de fylkeskommunene eller kommunene som f\u00e5r de \u00f8kte utgiftene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-13"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til svaret fra statsr\u00e5den: Statsr\u00e5den st\u00e5r p\u00e5 denne talerstolen og sier at l\u00f8nnsutviklingen er et gjennomsnitt av hele l\u00f8nnsutviklingen for hele samfunnet. Det man m\u00e5ler det opp imot, er alts\u00e5 Teknisk beregningsutvalg. Da g\u00e5r det ikke an \u00e5 si samtidig at pensjonistene f\u00e5r den samme utviklingen som gjennomsnittet til l\u00f8nnsmottakerne, for pensjonistene f\u00e5r minus 0,75 pst. Det er jo de facto-fradraget som er innfelt i pensjonsreformen det, og da sier det seg selv at det blir en d\u00e5rligere kj\u00f8pekraftsutvikling. Det er ganske enkelt. Samtidig er jeg veldig enig i mye av det mine gode venner i H\u00f8yre, og representanten R\u00f8e Isaksen, fremf\u00f8rer, men akkurat i denne saken har jeg nok et litt annet syn enn representanten R\u00f8e Isaksen. Jeg har ogs\u00e5 et annet syn enn statsr\u00e5den n\u00e5r hun sier at de sikrer at pensjonistene vil ha bedre kj\u00f8pekraft de f\u00f8rste \u00e5rene enn de siste \u00e5rene. Det er nettopp fordi at for hvert \u00e5r man er pensjonist, vil man tape mer og mer kj\u00f8pekraft med de nye reguleringsprinsippene. Det mener Fremskrittspartiet er urettferdig. Jeg m\u00e5 med respekt \u00e5 melde f\u00e5 lov til \u00e5 si til denne saken: Skal vi norske politikere g\u00e5 rundt og bestemme hvilken aldersgruppe som har mest bruk for pengene \u2013 om man er 91 \u00e5r og har mindre bruk for penger enn n\u00e5r man er 67 \u00e5r? Det blir for meg helt feil at vi som politikere skal g\u00e5 inn og bestemme det. Den enkelte m\u00e5 nesten f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme selv n\u00e5r og i hvilken alder man har bruk for pengene. Den tilliten har jeg fullt og helt til folk. S\u00e5 m\u00e5 jeg ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 si at hvordan man regulerer l\u00f8pende pensjoner har ikke noe \u00e5 gj\u00f8re med verken pensjonsreformens bestemmelser knyttet til opptjening eller utbetaling, som er de to stolpene i pensjonsreformen. Men hvis man mener \u2013 og det har vi n\u00e5 f\u00e5tt bekreftet og stadfestet nok en gang \u2013 at pensjonsreformen skal v\u00e6re en sparereform, der man mener at norske pensjonister skal dekke den sparingen fordi man ikke har r\u00e5d til \u00e5 gi dem den velstandsutviklingen som de \u00f8vrige i samfunnet har, ja, s\u00e5 er det en innr\u00f8mmelse av at man mener at det er en sparereform. Her innr\u00f8mmer man at pensjonsreformen er en sparereform. Det synes jeg er greit \u00e5 ha bekreftet, og det gj\u00f8r meg enda sikrere p\u00e5 at man b\u00f8r g\u00e5 inn og endre de prinsippene som ikke rokker ved prinsippene for pensjonsreformen i det hele tatt, n\u00e5r det gjelder regulering av utbetalt pensjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-04"}
+{"label": "1", "text": "Den mediepolitiske virkeligheten er i rask endring. Vi h\u00f8rer stadig at vi lever i en globalisert verden, videre at annerledeslandet Norge er en umulighet, og at vi snarest b\u00f8r legge ned all motstand mot den s\u00e5kalte utviklingen, og falle inn i folden \u2013 kort sagt: bli som alle andre. Vil vi det? N\u00e5r det gjelder media og mediepolitikk, hvor er de gode eksemplene? Hvor er de gode idealene? Mye kan sikkert bli bedre ogs\u00e5 i Norge, men for dem av oss som mener alvor med ytringsfrihet og mangfold, er det mye av det vi ser rundt om i verden, som ikke frister. P\u00e5 Stortinget er det r\u00f8ster som mener at markedet ogs\u00e5 p\u00e5 dette feltet er et egnet verkt\u00f8y \u2013 for ikke \u00e5 si det eneste verkt\u00f8yet \u2013 som mener at en allmennkringkaster betalt med lisens er et slags kommunistisk p\u00e5funn, eller tvangsfinansiert, som representanten Knudsen sier, og at pressest\u00f8tte er helt un\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta nettopp mangfold og ytringsfrihet. Dem om det. Jeg kjenner ikke deres idealer, men blir ikke overrasket om de synes at Berlusconis Italia og Bushs USA er helt ok. Har s\u00e5 dette noe i en debatt om NRK \u00e5 gj\u00f8re? Jeg mener det. Ser vi oss rundt i dagens medieverden, har argumentene for n\u00f8dvendigheten av \u00e5 ha en robust allmennkringkaster av NRKs type aldri v\u00e6rt klarere. Hvilke endringer har vi sett de siste 25 \u00e5r? Med innfasingen av nyliberalistiske ideer har vi sett at aviser, radio og TV har utviklet seg fra kritiske samfunnsvoktere til markedstilpassede produkter der muligheten til fortjeneste og ikke meninger, nyanser og mangfold er det vesentlige. Andreas Wiese sier i Dagbladet 8.\u00a0mai: \u00abDet \u00f8yeblikket sp\u00f8rsm\u00e5let om hva leserne b\u00f8r f\u00e5 vite byttes ut med sp\u00f8rsm\u00e5let om hva leserne har lyst til \u00e5 lese om, er journalistikken raskt i krise.\u00bb Eksemplene p\u00e5 medienes h\u00e5ndtering av informasjon og bilder fra fangeleire i Irak, Afghanistan og Guant\u00e1namo p\u00e5 Cuba er n\u00e6re eksempler som b\u00f8r mane til ettertanke. Det som n\u00e5 vises i aviser og p\u00e5 TV, er stoff redaksjonene rundt har sittet p\u00e5 i mange uker. De toer sine hender og blir svar skyldig n\u00e5r de blir spurt hvorfor dette ikke er vist tidligere. Det vi er vitne til, er former for selvsensur \u2013 ikke bare b\u00f8yer de seg for myndighetenes og makthavernes \u00f8nsker; det er i like stor grad en forretningsbasert selvsensur. Wiese p\u00e5peker: \u00abF\u00f8rst n\u00e5r skandalen blir stor nok, brytes den tekkelige selvsensurens mening.\u00bb Videre sier han: \u00abI et markedsorientert landskap f\u00e5r vi jo bare den kritikken som l\u00f8nner seg.\u00bb Dette er etter min mening gode observasjoner \u2013 godt da \u00e5 kunne skjele litt til hva som skjer i annerledeslandet Norge, godt \u00e5 vite at vi har en ikke-kommersiell allmennkringkaster som NRK. Vi er ikke s\u00e5 naive at vi ikke registrerer eller tror at selvsensur og kronejag er en vesentlig premiss for kommersielle media ogs\u00e5 i Norge. Eksemplene p\u00e5 markedstilpassing og kommersialisme er mange og tydelige, om ikke s\u00e5 groteske som eksemplene fra USA og England eller s\u00e5 parodiske som eksemplene fra Berlusconis Italia. Sett i en slik sammenheng var statsr\u00e5d Svarstad Hauglands redegj\u00f8relse om NRK b\u00e5de befriende og betryggende. Og for \u00e5 ha sagt det med \u00e9n gang: I disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er vi i all hovedsak enige med statsr\u00e5den, og hun vil kunne regne med v\u00e5r st\u00f8tte i de fleste av disse sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg synes Svarstad Haugland tar godt grep om den mediepolitiske virkeligheten vi befinner oss i, og hun har stor troverdighet og tillit i behandlingen av disse sakene. Vi er enig i m\u00e5lsettingene og ideene om hva slags rolle NRK skal ha i framtiden. S\u00e5 er vi selvf\u00f8lgelig ikke enige i alle detaljsp\u00f8rsm\u00e5l. Vi er enige om at NRK m\u00e5 ha tilstrekkelig med ressurser for \u00e5 fylle den rollen og innfri de forventninger vi stiller. Vi er klar over at NRK selv \u00f8nsker enda friere t\u00f8yler til reklame og sponsing enn statsr\u00e5den \u00f8nsker. I SV mener vi at det beste hadde v\u00e6rt et NRK helt uten slik finansiering. Den utgj\u00f8r en forsvinnende liten del av NRKs samlede budsjett. Om jeg har regnet riktig, snakker vi om i underkant av en femtilapp pr. lisens for \u00e5 slippe hele kommersen. Det mener vi i SV er uproblematisk og forsvarlig \u00e5 legge til p\u00e5 lisensen. Ikke det at NRK er s\u00e5 mye preget av reklame, men jeg m\u00e5 si jeg mer enn \u00e9n gang har reagert p\u00e5 NRKs eget fokus p\u00e5 behovet for og \u00f8nsket om \u00e5 drive business via Aktivum, og hvor mye tid p\u00e5 v\u00e5re orienteringer som institusjonen selv har brukt p\u00e5 \u00e5 fortelle oss om og forsvare n\u00f8dvendigheten av kommersiell butikk som en del av driften. Med tanke p\u00e5 framtiden mener vi dette er u\u00f8nsket, og det skal undre meg mye om ikke ESA eller andre EU-organer snart vil bruke nettopp den delen av NRKs virksomhet som begrunnelse for ytterligere liberalisering av reklamevilk\u00e5r eller endring av konsesjonsvilk\u00e5r for andre media som oppfatter seg som konkurrenter til NRK i et marked. Vi mener at det markedspotensialet som ligger i NRK, gjerne m\u00e5 tas ut. En id\u00e9 som ikke er utviklet, men som jeg kanskje likevel vil nevne, kunne v\u00e6re at det kommersielle potensialet som ligger i NRK, kanskje kunne g\u00e5 til andre gode form\u00e5l, p\u00e5 samme m\u00e5te som f.eks. tippemidler fra Norsk Tipping. For ikke lenge siden snakket vi om digitalt bakkenett. V\u00e5rt prim\u00e6re \u00f8nske var da digital framtid i en statlig regi. Fremdeles gjenst\u00e5r det \u00e5 se hvilke mediepolitiske konsekvenser den valgte l\u00f8sningen vil f\u00e5. Postdoktor Tanja Storsul har skissert tre scenarioer for sannsynlig utvikling, som jeg deler. Det ene er liberalismens seier, der digitalisering brukes som brekkstang for ytterligere liberalisering. Argumentene er at kulturpolitiske p\u00e5legg svekker markedenes l\u00f8nnsomhet, og akt\u00f8rene \u00f8nsker seg s\u00e5 fritt spillerom som mulig. Disse signalene var mer enn tydelige i h\u00f8ringene, fra bl.a. TV\u00a02s K\u00e5re Valebrokk. Det andre scenarioet er kulturpolitikkens revansj, der teknologin\u00f8ytral regulering brukes som argument for \u00e5 utvide reguleringene til samtlige senderteknologier som en garanti for mangfold og kvalitet. Dette er selvf\u00f8lgelig SVs \u00f8nske, men kanskje ikke det mest realistiske. Det mest realistiske er vel et n\u00f8lende kompromiss, der dagens regulering videref\u00f8res s\u00e5 lenge som mulig, og der NRK og TV\u00a02 reguleres, mens de nye tilleggskanalene slipper dette i utgangspunktet. Dette er muligens den mest sannsynlige utviklingen framover, men jeg synes allerede \u00e5 h\u00f8re TV\u00a02s piping om like konkurransevilk\u00e5r med verstingkanalene og \u00f8nske om flere reklamepauser, flere typer reklame osv. Disse konsekvensene av digitalt bakkenett mener jeg statsr\u00e5den snart b\u00f8r ta grep om og mene noe om. Selv er jeg urolig. S\u00e5 til NRKs \u00f8konomi. At NRK har orden i sin \u00f8konomi, burde v\u00e6re en selvf\u00f8lge, men historien har vist oss at det ikke n\u00f8dvendigvis er slik. Jeg er derfor enig med statsr\u00e5den, som er tilfreds med Bernanders jobb p\u00e5 dette omr\u00e5det. NRK er Norges viktigste kultur- og medievirksomhet. Jeg vil ogs\u00e5 rose NRK for deres stadige jakt etter \u00e5 bli enda bedre. Tidligere i dag har hensynet til bredde og hensynet til smale programmer v\u00e6rt oppe. Jeg mener NRK selvf\u00f8lgelig skal gj\u00f8re begge deler. Jeg synes det er beundringsverdig at selv i en periode der TV\u00a02 har konsentrert sin konkurranse vekk fra NRK mot de andre kommersielle kanalene, har NRK fortsatt jobbet med kvalitet i fokus. S\u00e5 \u00f8nsker vi likevel deler av NRK som en ratingfri sone. Vi ser likevel at en del smale programmer, s\u00e6rlig p\u00e5 kulturfeltet, blir plassert p\u00e5 d\u00e5rligere sendetidspunkter, i verste fall legges ned. Dette b\u00f8r snus, og kanskje kan vi h\u00e5pe at det blir rom for flere slike smale programmer n\u00e5r det digitale bakkenettet er p\u00e5 plass. N\u00e5r det gjelder barn og unge, er det nevnt tidligere. Vi har f\u00e5tt en briefing fra NRK, som har planene klare, og vi kan si at de planene vil f\u00e5 st\u00f8tte b\u00e5de n\u00e5r det gjelder innhold og finansiering fra SVs side. Det samme gjelder videre fors\u00f8k med og utvikling av tilbudet til h\u00f8rselshemmede. S\u00e5 til det med norskprodusert musikk, som har v\u00e6rt oppe. Vi har sett at NRK vil legge fram statistikker som ser pene ut \u2013 og selvf\u00f8lgelig er det mye norsk, mye bra norsk, musikk i NRK. G\u00e5r vi til TONO og andre institusjoner som ogs\u00e5 registrerer slikt, ser vi at tallene ikke ser fullt s\u00e5 bra ut. Det er ikke ille, men jeg synes at NRK b\u00f8r ha ambisjoner som g\u00e5r godt utenp\u00e5 det som er i dag. Frankrike har, s\u00e5 vidt jeg kjenner til, 50\u00a0pst. egenprodusert musikk, og det mener jeg m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l ogs\u00e5 i Norge. Et problem n\u00e5r det gjelder musikk og bruk av norsk musikk, ikke minst i distriktssendingene, er formatering, som har tatt over. Det betyr at det etter et intervju med en norsk gruppe f\u00f8lger helt annen musikk enn musikk av gruppen selv \u2013 f. eks. av et utenlandsk band \u2013 fordi formatering ligger inne, noe som gj\u00f8r det umulig for den lokale sender \u00e5 bryte inn og sende relevant musikk. Det er problemer som vi burde kunne klare \u00e5 l\u00f8se i 2004.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Det er no snart g\u00e5tt seks \u00e5r sidan den raud-gr\u00f8ne regjeringa overtok og Senterpartiet overtok Kommunaldepartementet. Kvar veke f\u00e5r vi nye avsl\u00f8ringar om eldreomsorga i Kommune-Noreg som ikkje p\u00e5 nokon m\u00e5te tyder p\u00e5 at ho er blitt noko betre dei siste \u00e5ra \u2013 heller tvert imot. Seinast i g\u00e5r fekk vi p\u00e5 TV 2-nyheitene historia om Borgny p\u00e5 84 \u00e5r som fall og trykte p\u00e5 tryggleiksalarmen, men som ikkje fekk den hjelpa ho burde f\u00e5tt. Nylege oppslag har vore: sjukepleiarane slakter tilbodet i norsk eldreomsorg, ein av tre heimehjelpsmottakarar treng institusjonsplass, kommunar bryt loven i behandling av sjukeheimss\u00f8knader. Tilbakemeldingar fr\u00e5 lokale ordf\u00f8rarar, r\u00e5dmenn og andre tyder p\u00e5 ein stram kommune\u00f8konomi og d\u00e5rlege tilbod for mange gamle som f\u00f8lgje av det. I g\u00e5r vedtok Stortinget noko som Framstegspartiet har kjempa lenge for, nemleg auka statleg investeringstilskot for bygging av sjukeheimsplassar og omsorgsbustader. Det er sj\u00f8lvsagt bra, det er eit skritt i riktig retning, men det er ikkje nok. Forslaget v\u00e5rt om statlege tilskot til drift av sjukeheimsplassar blei dessverre nedstemt. Statleg tilskot til drift av sjukeheimsplassar er noko som kunne ha hjelpt p\u00e5 situasjonen. Det veit vi er noko som fungerer p\u00e5 andre omr\u00e5de: Blir ein sjuk, f\u00e5r ein automatisk sjukepengar fr\u00e5 staten, blir ein arbeidsledig, f\u00e5r ein automatisk arbeidsl\u00f8ysetrygd fr\u00e5 staten. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til kommunalministeren er: Kor ille m\u00e5 det bli i eldreomsorga i Kommune-Noreg f\u00f8r kommunalministeren ogs\u00e5 vurderer \u00e5 innf\u00f8re statleg finansiering n\u00e5r det gjeld drifta av eldreomsorga i Noreg?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00abHvilke strakstiltak vil statsr\u00e5den iverksette for \u00e5 f\u00e5 kontroll med den manglende kontroll og registrering av asyls\u00f8kere vi n\u00e5 opplever etter den massive asyltilstr\u00f8mmingen i \u00e5r?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-07"}
+{"label": "1", "text": "En interpellasjonsdebatt som denne, og ogs\u00e5 den neste, vil v\u00e6re viktig for meg i arbeidet videre med den nasjonale tenkningen omkring fagskoler. Men jeg im\u00f8teser mer konstruktive innlegg enn innlegget til Jon J\u00e6ger G\u00e5svatn, som jeg ikke syntes var konstruktivt i det hele tatt. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 rakke ned p\u00e5 alt som har v\u00e6rt n\u00e5r det gjelder fagskolenes forhold til henholdsvis fylkeskommune og stat. Det var en annen situasjon den gangen. Det som er situasjonen n\u00e5, n\u00e5r fagskolene er overf\u00f8rt til fylkekommunene, er jo at man har et nasjonalt r\u00e5d, at man har gitt kandidatene generell studiekompetanse under forutsetning av at kravet til norsk er oppfylt, og at man har styrket statistikk- og kunnskapsgrunnlaget for fagskolene. Man har i det hele tatt f\u00e5tt utf\u00f8rt en del av de viktige fundamentene som skal til for at ogs\u00e5 en fylkeskommune skal kunne h\u00e5ndtere fagskolene, enten de er offentlige eller private. Men jeg skal v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 innr\u00f8mme, sammen med mange i salen her, at det er utfordringer knyttet til den rollen som fylkeskommunen har, b\u00e5de som eier og som tilbyder. Og det er en av de utfordringene jeg synes det er greit \u00e5 f\u00e5 belagt med ulike erfaringer, og fra departementets side har vi som sagt statistikker som hjelper oss med veien videre n\u00e5r det gjelder fagskolene. Selvf\u00f8lgelig skal fagskolene l\u00f8ftes, selvf\u00f8lgelig skal det vises at de er viktige. Men de er alts\u00e5 p\u00e5 noen punkter annerledes enn h\u00f8yskoler og universiteter, b\u00e5de fordi utdanningen ikke er forskningsbasert, slik den er ved h\u00f8yskolene og universitetene, og fordi det er en kortere utdanning, et halvt til to \u00e5r, mens vi ved v\u00e5re h\u00f8yskoler og universiteter sjelden har noen utdanninger som er under tre \u00e5r. Det er ogs\u00e5 en del andre forskjeller som gj\u00f8r at det ikke er naturlig \u00e5 ha akkurat det samme systemet. Fylkeskommunene har i dag ansvaret for voksenoppl\u00e6ring, som ogs\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter kan sammenlignes med fagskoler, fordi det b\u00e5de blir en del av den livslange l\u00e6ringen og en del av tilpasningen til arbeidslivet. Og fylkeskommunene burde ha god erfaring med akkurat det. S\u00e5 har nok Bente Thorsen misforst\u00e5tt meg p\u00e5 et par punkter. Jeg har ikke sagt at alt blir s\u00e5 mye bedre med fylkeskommunen. Det er mye som kan v\u00e6re bra med henholdsvis fylkeskommunen og staten, men jeg har presisert at her har fylkeskommunen f\u00e5tt en god mulighet til virkelig \u00e5 v\u00e6re en regional utviklingsakt\u00f8r ved at de b\u00e5de har h\u00e5nd om videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, voksenoppl\u00e6ring og fagskolene. S\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig opp til fylkeskommunene om de makter, og f\u00e5r det til, s\u00e5nn at de f\u00e5r et utdanningstilbud som matcher med arbeidslivet. Jeg har heller ikke sagt at det skal komme en egen stortingsmelding om fagskolene. Men i meldingen vi holder p\u00e5 med om velferdsstatens utdanning, vil fagskoletilbudet bli ber\u00f8rt fordi det er en viktig del av nettopp det behovet for helsefagutdannet personale som bl.a. Samhandlingsreformen krever.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-30"}
+{"label": "0", "text": "Det siste innlegget til Freddy de Ruiter er nok et bevis p\u00e5 en mislykket skolepolitikk. Han snakket om private skoler. Ja, det stemmer: Vi \u00f8nsker private skoler betalt av staten \u2013 stykkpris. Han snakket om private sykehjem. Ja, det \u00f8nsker vi ogs\u00e5 \u2013 i konkurranse og betalt av staten. Det betyr ikke privatisering. Det betyr konkurranseutsetting. S\u00e5 her har skolen mye \u00e5 gj\u00f8re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-16"}
+{"label": "1", "text": "I forbindelse med framleggelsen av Regjeringas \u00f8konomiske opplegg for neste \u00e5r, kommune\u00f8konomiproposisjonen, innr\u00f8mmet kommunalministeren at det stramme \u00f8konomiske opplegget for 2003 kunne bety et d\u00e5rligere velferdstilbud i kommunene. Omsorg og tilrettelegging av tiltak, f.eks. n\u00e5r det gjelder boliger for rusmiddelmisbrukere, er i stor grad et kommunalt ansvar. Derfor er vi avhengig av godt fungerende kommuner for \u00e5 f\u00e5 fortgang i dette arbeidet. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da: Tror sosialministeren at et \u00f8konomisk opplegg for norske kommuner neste \u00e5r som if\u00f8lge kommunalministeren vil gi innstramminger av velferdsordningene, er et godt utgangspunkt for \u00e5 bedre situasjonen for rusmiddelmisbrukere?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg viser til Landsforeningen Alopecia. De har flere ganger uttrykt et sterkt behov for at man m\u00e5 gj\u00f8re noe med regelverket og satsene. Ogs\u00e5 FFO har v\u00e6rt p\u00e5 banen og sagt det. Dette er spesielt et problem for jenter som har en sykdom som det ikke g\u00e5r an \u00e5 foreta medisinsk behandling av, og det er naturlig nok langt verre for en dame enn hva det er for oss menn \u00e5 miste h\u00e5ret. I den forbindelse vil jeg komme med et innspill til statsr\u00e5den: Kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 rydde opp i regelverket og innf\u00f8re en ordning der man f\u00f8lger utviklingen i G-bel\u00f8pet, at man setter et bel\u00f8p p\u00e5 1/10> G p\u00e5 parykker og for individuelt tilrettelagte parykker til \u00bc G pr. kalender\u00e5r? Slik vil man ogs\u00e5 f\u00e5 en dekning som ivaretar kvinnenes behov p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te, og det vil heller ikke f\u00f8re til de store kostnadene, da det ikke er snakk om veldig mange.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Berre ein kort kommentar knytt opp mot fyreigedomane. Realiteten er at den f\u00f8rre regjeringa la opp til sal av fyr rundt omkring i landet. Det f\u00f8rte m.a. til at mange kommunar som \u00f8nskte \u00e5 kj\u00f8pa fyr, ikkje hadde r\u00e5d. Ikkje berre hadde h\u00f8grepartia gjeve kommunane d\u00e5rleg \u00f8konomi, men dei prisa \u00f2g opp verdien p\u00e5 fyreigedomane s\u00e5nn at kommunane ikkje hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pa dei. Det gjaldt m.a. i H\u00e5 kommune i Rogaland. Kommunen ville gjerne kj\u00f8pa fyret, men prisen som den f\u00f8rre regjeringa sette p\u00e5 det, gjorde at det berre var Rimi-Hagen og andre rikfolk som kunne sl\u00e5 til og kj\u00f8pa det. Det Regjeringa no gjer, er \u00e5 ta grep for \u00e5 sikra at vanlege menneske kan sitja oppe i fyrt\u00e5rnet \u2013 ikkje Rimi-Hagen i t\u00e5rnet, men Tobias i t\u00e5rnet. Vi vil s\u00f8rgja for at alle skal ha tilgjenge til fyreigedomane. Derfor reduserer me inntektene av salet. Om inntektene skulle blitt store, m\u00e5tte ein alts\u00e5 selt til dei med mest pengar. V\u00e5r politikk er \u00e5 s\u00f8rgja for at fyrt\u00e5rna og fyreigedomane blir allemannseige, ikkje i private rikfolks eige. S\u00e5 det er ei tydeleg kursendring \u00f2g p\u00e5 dette omr\u00e5det fr\u00e5 den raud-gr\u00f8ne regjeringas side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er litt overrasket over m\u00e5ten statsr\u00e5den har lest Riksrevisjonens rapport p\u00e5. Jeg har ikke opplevd at Riksrevisjonen etterlyser mer detaljert rapportering, men relevant rapportering. Statsr\u00e5den sier at det ikke er relevant \u00e5 rapportere om nasjonale m\u00e5l, for det er det statsr\u00e5den sier. Hun sier at det f\u00e5r v\u00e6re opp til kommunene selv \u00e5 velge, for det er kommunalt selvstyre. Hva mener statsr\u00e5den \u2013 som selv bidrar til \u00e5 sette nasjonale m\u00e5l for tjenester kommunene skal levere \u2013 er meningen med disse nasjonale m\u00e5lene, hvis de ikke skal f\u00f8lges opp?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har ikke sagt at regjeringspartiene n\u00e5 fjerner overgangsst\u00f8naden. Jeg har sagt at det har de gjort i hvert eneste budsjett de siste fire \u00e5rene. Det de fjerner n\u00e5, er en \u00f8kning opp til 2,36 G for overgangsst\u00f8naden og har senket den til 2,25 G. Det betyr at noen av disse familiene taper flere tusen kroner p\u00e5 den omleggingen til skattbar inntekt som er gjort i dette budsjettet. Det er realiteten i det. Jeg sa ogs\u00e5 i mitt innlegg at jeg er glad hvis man n\u00e5 skrinlegger disse ideene som man her har hatt i alle \u00e5r, og finansiert skattelettene sine med. Det har nemlig v\u00e6rt verdt over 1 mrd. kr, det \u2013 som har forsvunnet fra de aller fattigste barnefamiliene i hvert budsjett de siste \u00e5ra, fra H\u00f8yre, fra Fremskrittspartiet. Hvis de har tenkt \u00e5 slutte med det, er jeg glad, for det er noe av det dummeste man kan gj\u00f8re. Dette er inntekt som familiene trenger. De har barn. De kvalifiserer seg for arbeid, st\u00f8naden virker, og de kommer ut av fattigdom. S\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 holde fast ved at denne st\u00f8naden skal v\u00e6re der. Den virker bra. Hvis statsr\u00e5den skal lykkes i arbeidet sitt med \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre i fattigdom, kan han ikke bare snakke om arbeid, han m\u00e5 ogs\u00e5 snakke om ytelsene. Ytelsene m\u00e5 v\u00e6re slik at det g\u00e5r an \u00e5 leve av dem. Da anbefaler jeg Navs egen rapport om fattigdomsmidlene fra 2012, der de veldig klart sj\u00f8l beskriver at hvis man har for lite penger \u00e5 leve av, blir man sykere og mer utsl\u00e5tt, og muligheten for \u00e5 komme i arbeid minskes. Det er viktig at man har det i mente n\u00e5r man skal drive med sosial politikk. Det foreligger flere rapporter fra Helsetilsynet som har g\u00e5tt igjennom hvordan loven om sosiale tjenester i Nav blir praktisert. Det er ganske h\u00e5rreisende lesning, og overskriften p\u00e5 de rapportene er: Kommunene bryter loven \u2013 og det overfor de mest vanskeligstilte i dette landet, som ikke engang har krav p\u00e5 fri rettshjelp for \u00e5 kunne reise saken sin n\u00e5r de ikke f\u00e5r penger. Det er ikke \u00e9n rettssak p\u00e5 noe av dette, og det er de mest vanskeligstilte i landet. Det forteller i hvert fall meg at her er det et rettstap, og det er et \u00f8konomisk tap for noen av de mest vanskeligstilte. Det blir alts\u00e5 ikke flere i arbeid av at vi driver og kneg\u00e5r folk som har det s\u00e5 vanskelig. Det er kjempeviktig at man greier \u00e5 tenke to ting samtidig \u2013 b\u00e5de at man m\u00e5 ha nok penger og at man m\u00e5 ha de riktige tiltakene. Mange flere kan komme i jobb hvis vi gj\u00f8r dette p\u00e5 riktig m\u00e5te, s\u00e5 man slipper \u00e5 ligge v\u00e5ken hver eneste natt fordi man ikke vet hvordan endene skal m\u00f8tes. Jeg registrerer at regjeringspartiene n\u00e5 n\u00e5r det gjelder sosial dumping, ikke greier \u00e5 si noen ting om hva de egentlig mener. Men det de har greid, er jo \u00e5 varsle at de skal gi skattefritak for at folk ikke skal beg\u00e5 kriminelle handlinger, nemlig handle svart. Det reagerer jeg p\u00e5 \u2013 at de greier \u00e5 si noe om det. Det tiltaket kommer ikke til \u00e5 fungere bra nok.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for s\u00e5 vidt for den oppklaringa fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti at dei ser p\u00e5 dette som ei lita sak. Det er eg heilt einig i, det er ei lita sak om du ser p\u00e5 GWh \u2013 kraft fr\u00e5 eit vasskraftverk som leverer vatn til husstandar, kan produsera dobbelt s\u00e5 mykje straum som dette. Det er eit bitte lite kraftverk. Men det er naturinngrepet i seg sj\u00f8lv eg kritiserer Kristeleg Folkeparti for, det er eit viktig poeng. Slik som eg d\u00e5 tolkar komiteleiaren, forst\u00e5r eg det som at dei i kommande saker skal f\u00f8lgja opp Sem-erkl\u00e6ringa, knytt til at omsynet til natur og milj\u00f8 skal gjelda fyrst og fremst. Det betyr at eg kan lena meg litt tilbake i saker som g\u00e5r p\u00e5 Vefsna og Bjerkreimvassdraget n\u00e5r dei kjem til behandling \u2013 d\u00e5 vil Regjeringa vera patent. Det set eg pris p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg noterer meg at Arbeiderpartiet fortvilt pr\u00f8ver \u00e5 late som om de fortsatt er imot niv\u00e5differensiering i skolen. N\u00e5r man vet at komit\u00e9lederen, som ogs\u00e5 er fra Arbeiderpartiet, nettopp ga Arbeiderpartiet \u00e6ren for at man innf\u00f8rte Ny GIV, som nettopp er niv\u00e5differensiering, og at man i dag i et enstemmig storting, med Arbeiderpartiet om ikke akkurat i spissen s\u00e5 i hvert fall mer eller mindre frivillig med, ogs\u00e5 lovfester retten til mulighet for raskere progresjon for elevene, har man p\u00e5 to punkter g\u00e5tt inn for niv\u00e5differensiering ogs\u00e5 i Arbeiderpartiet. Det er greit, og det synes jeg er bra. Da synes jeg det blir litt underlig at man velger \u00e5 angripe oss fordi vi sier at dette m\u00e5 det v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re i noen tilfeller der det er form\u00e5lstjenlig \u2013 ogs\u00e5 i mer tradisjonelle former og rammer. S\u00e5 er jeg helt enig i at det ikke b\u00f8r bli hovedvirkemidlet i norsk skole. Vi skal komme tilbake til Hattie n\u00e5r vi diskuterer l\u00e6rertetthetsnormen i Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har i min tid her p\u00e5 Stortinget flittig benyttet denne talerstolen i sp\u00f8rretimen for \u00e5 ta opp en hel rekke ulike saker for den lille mann der ute. Dette er imidlertid en av de verste sakene jeg har v\u00e6rt borti. Aldri har myndighetene i denne saken varslet grunneiere om unders\u00f8kelser, heller ikke har myndighetene vurdert om det finnes likeverdige omr\u00e5der eller statsgrunn \u00e5 verne i stedet for, og heller ikke synes myndighetene \u00e5 ha tatt hensyn til at stortingsmeldingen sier at omr\u00e5der med minst konfliktsgrad skal velges. Det er heller ingen urskog som her er foresl\u00e5tt vernet. Det er omr\u00e5der med plantefelter og igangsatte kultiveringsarbeider, som har hatt systematisk skogsdrift de siste 70 \u00e5rene. Denne saken er s\u00e5 viktig b\u00e5de for dem det gjelder og ogs\u00e5 rent prinsipielt, at jeg vil foresl\u00e5 at departementet og gjerne statsr\u00e5den selv som den fremtredende statskvinne hun er, i egen person b\u00f8r vurdere \u00e5 ta turen til Haugsj\u00e5 g\u00e5rd p\u00e5 S\u00f8rlandet for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 denne betente og uforst\u00e5elige saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Nei, der har eg ingen umiddelbare planar om \u00e5 gjere noka endring.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Representanten S\u00f8rensen gikk igjennom listen med elleve forslag fra opposisjonen og sa at det er ikke alle hun er like imponert over. De forslagene som hun ikke nevnte, antar jeg hun da er imponert over. Det er i s\u00e5 fall noe som Regjeringen burde merke seg \u2013 at opposisjonen har kommet fram til flere forslag som ogs\u00e5 SV synes ville v\u00e6rt viktige for \u00e5 sikre at oljepolitikken i Norge tar hensyn til at en f\u00e5r en helt ny situasjon p\u00e5 sokkelen. Man f\u00e5r \u00e9n dominerende akt\u00f8r, for \u00e5 bruke oljeministerens egne ord, og da b\u00f8r man ogs\u00e5 ha en ny politikk som tar hensyn til at en har \u00e9n dominerende akt\u00f8r i stedet for to store konkurrerende akt\u00f8rer. Det eneste Regjeringen har lagt fram av konkrete proaktive tiltak, er \u00e5 heve taket p\u00e5 antall ansatte i Petoro. Eller kan representanten S\u00f8rensen vise til andre konkrete tiltak fra Regjeringen, siden hun ikke er s\u00e5 imponert over forslagene fra opposisjonen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Forskningsmeldingen legger opp til en \u00f8kning i ambisjonene i forhold til BNP, til 3 pst. fra dagens 1,7 pst., en formidabel \u00f8kning p\u00e5 fem \u00e5r. Og dette er bra, dette er gode m\u00e5l og viktige m\u00e5l som SV st\u00f8tter. Men jeg er veldig opptatt av at man ikke skal g\u00e5 i den samme fella som man gjorde i 2000 da man behandlet forrige forskningsmelding, ved at vi satte oss m\u00e5l som ikke ble fulgt opp. Jeg regner med at statsr\u00e5den n\u00e5 alt er i gang med budsjettprosessen i forbindelse med budsjettet for 2006. Stortinget sier n\u00e5 at vi \u00f8nsker at statsr\u00e5den skal komme med en plan for opptrappingen, og jeg vil da utfordre statsr\u00e5den til \u00e5 si noe om n\u00e5r denne planen kan komme.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Eg vil takke statsr\u00e5den for svaret. Eg tolkar dette slik at ho er open for \u00e5 vurdere \u00e5 auke fartsgrensene p\u00e5 andre vegstrekningar. Som statsr\u00e5den poengterer, er det sj\u00f8lvsagt viktig at ein utbetrar vegstrekningane, og at ein d\u00e5 f\u00e5r vegen sikrare p\u00e5 mange m\u00e5tar. Ei satsing p\u00e5 veginvesteringar vil medf\u00f8re l\u00e5gare kostnader for n\u00e6ringslivet, det vil medf\u00f8re f\u00e6rre trafikkulykker, og det vil ogs\u00e5 i dagens situasjon medf\u00f8re f\u00e6rre arbeidsledige. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er d\u00e5 om statsr\u00e5den vil presse p\u00e5 for at det skal bli l\u00f8yvt meir midlar og nok midlar til veginvesteringar i tida framover, b\u00e5de n\u00e5r det gjeld revidert nasjonalbudsjett og n\u00e5r det gjeld statsbudsjettet for 2004, slik at vi p\u00e5 den m\u00e5ten kan heve standarden p\u00e5 vegstrekningar og dermed auke fartsgrensene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. I GATS-avtalen sies det, som statsr\u00e5den opplyser, at tjenester som ytes av offentlige myndigheter, ikke er inkludert i avtalen. Men s\u00e5 defineres slike tjenester i avtalens punkt 1.3(b) som tjenester som blir ytt verken p\u00e5 kommersielt grunnlag eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere. Som kjent er det en rekke offentlige tjenester etter hvert som utsettes for konkurranse med en eller flere tjenesteytere, og dette virker derfor ikke som en holdbar definisjon. N\u00e5r offentlige tjenester konkurranseutsettes i land som tradisjonelt har hatt en sterk velferdsstat, er det ikke til \u00e5 undres over at det kommer et press fra store selskaper for \u00e5 f\u00e5 \u00e5pnet disse voksende tjenestemarkedene, f.eks. innen helse og utdanning, for internasjonal fri konkurranse. Sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor om den norske regjeringen \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 reparere denne svakheten i GATS-avtalen, og skape klarhet om at offentlige tjenester ikke skal omfattes av konkurransereglene i GATS. Vil Regjeringen bidra til at det i de kommende forhandlingene blir vedtatt en klarere formulering p\u00e5 dette punktet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-28"}
+{"label": "1", "text": "Det er helt klart et politisk viktig m\u00e5l for denne regjeringen at det skal v\u00e6re like muligheter til utdanning for alle. Jeg vil ogs\u00e5 hevde at den norske studiefinansieringsordningen er blant de beste i verden. Men det som er et faktum, er at det er mange av eliteskolene som er private skoler, og hvor det er ganske kostbart \u00e5 g\u00e5. S\u00e5nn har det alltid v\u00e6rt, og s\u00e5nn vil det ogs\u00e5 v\u00e6re. Det er lite vi kan gj\u00f8re med akkurat det. Det vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 utstyre v\u00e5re studenter med b\u00e5de motivasjon og best mulig finansiering for \u00e5 ta studier i utlandet, ut fra den klare m\u00e5lsettingen at det ikke skal v\u00e6re forskjell p\u00e5 den ene og den andre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig med Fremskrittspartiet i at de har f\u00e5tt gjennomslag for ganske mye god fremskrittspartipolitikk uten \u00e5 sitte i regjering. Jeg pleier som regel \u00e5 gratulere Fremskrittspartiet i Moss med det hvert \u00e5r, og jeg gj\u00f8r det n\u00e5 ogs\u00e5. Jeg vil utfordre Fremskrittspartiet p\u00e5 at vi mangler n\u00f8kkelpersonell i mange ulike sektorer i offentlig sektor. Representanten Knudsen advarer mot \u00e5 legge seg flat for organisasjoner og ansatte, som i stor grad motsetter seg effektivisering og omstillingstiltak. Mener Fremskrittspartiet at det ikke har v\u00e6rt store omstillinger i offentlig sektor der de ansatte i stor grad har v\u00e6rt medspillere? Og hvilke tiltak vil Fremskrittspartiet iverksette for \u00e5 rekruttere personell til alle de utfordringene som st\u00e5r foran oss \u2013 med eldreb\u00f8lge, barnehageutbygging, \u00f8kt rusmiddelbruk og all den problematikken vi n\u00e5 ser p\u00e5 barne- og ungdomssiden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-31"}
+{"label": "1", "text": "Dette er en liten misforst\u00e5else. Det skal ikke ut av SFO, men det skal heller ikke inn! Pr. i dag er det ikke inne. Det vi n\u00e5 vedtar, er et helt nytt opplegg som ikke har v\u00e6rt pr\u00f8vd f\u00f8r. At noen menigheter driver med dette i SFO-tiden, er noe vi vet og registrerer, men n\u00e5 vedtar vi en systematisert oppl\u00e6ring, og med dette opplegget skal det ikke inn. Jeg har sagt det tidligere, n\u00e5r det gjelder den prinsipielle tiln\u00e6rmingen, at dette er et endelig skille mellom skole og kirke. Det har vi bruk for, for det finnes elever med ulik tro og ulikt livssyn. Vi er veldig for \u00e5 lage den gode fellesskolen, der alle skal g\u00e5 \u2013 i motsetning til Kristelig Folkeparti, som \u00f8nsker \u00e5 svekke den. N\u00e5r vi skal etablere den gode fellesskolen, har vi bruk for \u00e5 si klart fra om at tros- og livssynssamfunn ikke skal f\u00e5 lov til \u00e5 legge sin del av undervisningen inn i denne tiden. Det er v\u00e5rt utgangspunkt. S\u00e5 har jeg bare lyst til \u00e5 legge til at SV er konstruktive i alle saker. (Presidenten klubber). Det som er problemet, er jo at noen velger \u00e5 samarbeide med andre enn med oss!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Det er tre \u00e5r siden stortingsmeldingen ble behandlet. Kystverket utarbeidet, som statsr\u00e5den sa, en rapport p\u00e5 bakgrunn av dette. Dette er en rapport som departementet valgte \u00e5 tilbakeholde. Fremskrittspartiet m\u00e5tte faktisk g\u00e5 helt til statsministeren for \u00e5 f\u00e5 frigitt den rapporten. Rapporten viste at det var et etterslep p\u00e5 260 mill. kr. Statsr\u00e5den sier at denne regjeringen har fulgt det opp, og at det n\u00e5 er et visst etterslep. Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den: Er 100 mill. kr et visst etterslep? For det er det man snakker om for 2006, 2007 og 2008. Da er det alts\u00e5 et etterslep p\u00e5 ca. 100 mill. kr i forhold til rapporten. Mener statsr\u00e5den at det er akseptabelt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-08"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Ljones p\u00e5pekte at Fremskrittspartiet i stor grad st\u00e5r mot resten av dette hus n\u00e5r det gjelder deler av milj\u00f8vernpolitikken, og ikke minst klimapolitikken. Men vi bruker iallfall litt krefter p\u00e5 \u00e5 sette oss bedre inn i det som har med klimaendringer \u00e5 gj\u00f8re. Vi arrangerte sammen med Sosialistisk Venstreparti for f\u00e5 dager siden et seminar om dette. Jeg s\u00e5 ikke om representanten Ljones var til stede, men det burde han ha v\u00e6rt \u2013 han var \u00e5penbart til stede. Der kom alle de nyansene som er i denne debatten, fram. Selvf\u00f8lgelig tar Fremskrittspartiet ansvar for kommende generasjoner, men det er nettopp derfor vi \u00f8nsker \u00e5 sette oss grundig inn i denne problematikken f\u00f8r vi tar et standpunkt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-02-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er liten tvil om at det b\u00e5de her i Stortinget og i samfunnet ellers er bred enighet om at l\u00e6rernes kompetanse er den mest avgj\u00f8rende faktor for det utbytte elevene har av oppl\u00e6ringen. Det er heller ingen uenighet om at dette medf\u00f8rer store krav til grunnutdanningen for l\u00e6rere og til et opplegg for god og relevant kompetanseutvikling gjennom l\u00e6rernes karriere. I tillegg vet vi at det er viktig hvordan den nyutdannede l\u00e6reren mestrer overgangen til yrket. Nasjonalt m\u00e5 vi sikre at tilbud om grunnutdanning og etter- og videreutdanning m\u00f8ter kunnskapsbehovene i skolen. Lokalt m\u00e5 den enkelte skole og skoleeier s\u00f8rge for at kompetansen er relevant og riktig sammensatt for \u00e5 m\u00f8te utfordringene der. I tillegg skal den enkelte l\u00e6rerstudent og l\u00e6rer vite at de ulike fasene av utdanningen er innrettet slik at den m\u00f8ter den enkeltes behov. Kommuner og fylkeskommuner har et grunnleggende, lovp\u00e5lagt ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 utviklingen av sine l\u00e6rere. Gjennom en god personalpolitikk som omfatter et bevisst forhold b\u00e5de til rekruttering og kompetanseutvikling, m\u00e5 kommuner og fylkeskommuner og andre skoleeiere sikre at de oppfattes som attraktive arbeidsgivere b\u00e5de for nyutdannede l\u00e6rere og for l\u00e6rere som har v\u00e6rt i skolen lenge. Likevel er det ingen grunn til \u00e5 undersl\u00e5 de store nasjonale utfordringene n\u00e5r det gjelder \u00e5 rekruttere, beholde og utvikle l\u00e6rere. Norge deler disse utfordringene med mange andre land, og det arbeides b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt med \u00e5 kartlegge utfordringene og sette i verk tiltak. Jeg er opptatt av at vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 se de store sammenhengene, og at vi m\u00e5 klare \u00e5 tenke strategisk og langsiktig. Representantforslaget som behandles her i dag, best\u00e5r av en rekke enkeltforslag. Jeg vil si at det mangler ikke p\u00e5 respekt for engasjementet og for den karakteristikken av forslagene at de er gode innspill i de utfordringene vi st\u00e5r over. S\u00e5 mitt viktigste svar er at disse m\u00e5 behandles i en st\u00f8rre sammenheng, og jeg skal si litt mer om det. Representanten D\u00f8rum etterlyste \u00abfagnad\u00bb fra statsr\u00e5der og viste til tidligere statsr\u00e5d Lilletun. Jeg vil da vise til det brevet som statsr\u00e5d Solhjell har sendt til komiteen, hvor han \u00e5pner med \u00e5 si: \u00abEg takkar for omfattande og interessant representantforslag om ulike tiltak.\u00bb Jeg vil slutte meg til det. Vi ser med stor interesse og \u00e5penhet p\u00e5 de forslag som er kommet inn, og jeg kan forsikre dem som har fremmet saken her i dag, om at dette vurderes grundig i to stortingsmeldinger, som vi er meget godt i gang med. La meg kommentere enkelte sider som kommer fram i denne saken. \u00d8nsket om \u00e5 forlenge perioden for strategien \u00abKompetanse for utvikling\u00bb er nevnt. Denne strategien g\u00e5r ut i 2008, som ogs\u00e5 er det siste \u00e5ret i innf\u00f8ringsperioden for Kunnskapsl\u00f8ftet. Strategien ble utarbeidet for \u00e5 st\u00f8tte innf\u00f8ring av reformen og har alts\u00e5 hatt sin tid. Det er derfor ikke hensiktsmessig \u00e5 forlenge den i sin n\u00e5v\u00e6rende form. Jeg registrerer at H\u00f8yre sl\u00e5r fast at strategien ikke har virket etter intensjonene. Det ville jeg vokte meg noe for \u00e5 p\u00e5st\u00e5, all den tid rapportene fra 2007 ikke er kommet enn\u00e5, og evalueringen fra Fafo heller ikke er avsluttet. \u00abKompetanse for utvikling\u00bb ble utviklet i samarbeid med partene og underskrevet av blant andre H\u00f8yres egen statsr\u00e5d Kristin Clemet i 2004. Intensjonene i den var ikke i f\u00f8rste rekke faglig videreutdanning, som representantene fra H\u00f8yre n\u00e5 etterlyser, det var reformrelatert etterutdanning, som jeg for s\u00e5 vidt h\u00f8rte representanten Eriksen S\u00f8reide nevne i sitt innlegg. Likevel har det i denne satsingen v\u00e6rt \u00f8remerkede midler til videreutdanning i naturfag og fremmedspr\u00e5k, med til sammen over 100 mill. kr i perioden. Nettopp fordi intensjonene i strategien var knyttet til reformen, m\u00e5 det n\u00e5 tenkes nytt p\u00e5 statlig tilrettelegging for etter- og videreutdanning, og innsatsen m\u00e5 preges av kunnskap om dagens behov. - President, har jeg bare 5 minutter?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-14"}
+{"label": "0", "text": "Sosialistisk Venstreparti har flere ganger tatt til orde for boikott av israelske varer, men har ikke f\u00e5tt med seg verken regjering eller andre partier p\u00e5 Stortinget, noe ogs\u00e5 representanten Akselsen bekreftet tidligere i dag. I forbindelse med konflikten i Gaza, der regimet i Iran har forsynt terroristorganisasjonen Hamas med store mengder v\u00e5pen, ammunisjon og raketter, h\u00f8rer man ingen ting fra SV om \u00e5 boikotte terrorregimet i Iran. Jeg regner ogs\u00e5 med at Sosialistisk Venstreparti er kjent med de grove brudd p\u00e5 menneskerettighetene som ut\u00f8ves hver eneste dag i landet, noe ogs\u00e5 representanten H\u00f8ybr\u00e5ten har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere i dag. Vil ikke en konsekvens av SVs prinsipielle holdning v\u00e6re at man ogs\u00e5 tar til orde for en boikott av Iran og avvikler norske aktiviteter innenfor landets oljesektor?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-12"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Siv Jensen, Per Sandberg. B\u00e5rd Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Arne Sortevik og meg selv vil jeg framsette forslag om fullfinansiering av Trondheimspakken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Denne saken ang\u00e5r 25 000-30 000 arbeidsplasser og en rekke lokalsamfunn, i stor grad i distriktene: fra Lista i s\u00f8r til Finnsnes i Nord, fra Bremanger p\u00e5 Nordvestlandet til Halden i \u00f8st. Dette er viktige arbeidsplasser for Norge. Derfor jobber Regjeringa for \u00e5 f\u00e5 til langsiktige kraftl\u00f8sninger. Og derfor er SV opptatt av \u00e5 f\u00e5 til framtidsretta ordninger. Samtidig vil jeg understreke at for oss handler dette ogs\u00e5 om milj\u00f8 og klima og om \u00e5 posisjonere seg i kampen om de framtidsretta arbeidsplassene. En framtidsretta industripolitikk er n\u00f8dt til \u00e5 ta opp i seg klima- og milj\u00f8perspektivet. Klimatrusselen er v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring, og det er innenfor dette perspektivet at E\u00d8S-landet Norge etter v\u00e5r mening har mulighet til \u00e5 f\u00e5 stabile og langsiktige l\u00f8sninger til det beste for b\u00e5de industri og milj\u00f8. SV er opptatt av \u00e5 utvikle gr\u00f8nn prosessindustri - med bedrifter som ligger i tet i verden n\u00e5r det gjelder ny milj\u00f8teknologi og l\u00f8sninger som reduserer klimautslipp, og som satser p\u00e5 en\u00f8k og gjenvinning av energi. Prosessindustrien er en viktig eksportn\u00e6ring for landet. Den er ogs\u00e5 en viktig kompetansen\u00e6ring. Den har st\u00e5tt for viktige gjennombrudd for nye milj\u00f8teknologier. Aluminiumsindustrien har f.eks. redusert klimautslippene med 40 pst., samtidig som produksjonen har \u00f8kt. Det norske solcelleeventyret med REC, Elkem Solar og Norsun hadde ikke v\u00e6rt mulig uten en norsk - kraftkrevende - silisiumindustri. Flere steder har bedriftene ogs\u00e5 satsa mye p\u00e5 en\u00f8ktiltak og energigjenvinning. I byer som Kristiansand og Mo i Rana fyrer de med varme fra spillvarme. Her fins det et stort potensial. Regjeringa driver ikke med \u00abtomprat\u00bb om industrikraft, slik representanten Ivar Kristiansen hevder i avisene. Faktum er at Regjeringa vil f\u00e5 til en l\u00f8sning. Den forrige regjeringa, Ivar Kristiansens egen, ville ikke ha en l\u00f8sning. Den sa rett ut at E\u00d8S-avtalen stod i veien for alt. Og det h\u00f8yrestyrte Olje- og energidepartementet skrev dessuten s\u00e5 seint som i 2005, i Innst. S. nr. 213 for 2004-2005: \u00abI tillegg til E\u00d8S-avtalens bestemmelser, legger Regjeringen vekt p\u00e5 at ordninger basert p\u00e5 langsiktige kraftkontrakter er lite fleksible og lite m\u00e5lrettede.\u00bb At det er H\u00f8yre som har reist denne interpellasjonen, er derfor p\u00e5 grensa til en forn\u00e6rmelse. Bedrifter som skal investere milliarder i ny teknologi, beh\u00f8ver en langsiktig horisont. De beh\u00f8ver langsiktige kontrakter som holder m\u00e5l internasjonalt. Det er ikke slik at situasjonen er akutt for de fleste bransjene. Det er sv\u00e6rt gode priser p\u00e5 de internasjonale markedene, spesielt for metaller. I tillegg har spotprisen for kraft v\u00e6rt p\u00e5 et forholdsvis lavt niv\u00e5 i 2007, men er p\u00e5 vei opp n\u00e5. 2008 m\u00e5 derfor bli et gjennombrudds\u00e5r, og det tror jeg det blir. L\u00f8sningene m\u00e5 bygge p\u00e5 en n\u00e6r dialog mellom Regjeringa, fagbevegelsen og norsk industri. Jeg vil i tillegg framheve milj\u00f8bevegelsen som viktig i dette arbeidet. Statsr\u00e5den har i dag presentert et sett med virkemidler. Jeg vil ogs\u00e5 derfor framheve v\u00e5r regjerings syn p\u00e5 et aktivt eierskap, som st\u00e5r i klar motsetning til Fremskrittspartiets og den forrige regjeringas syn p\u00e5 dette. Vi er ogs\u00e5 opptatt av at Norge m\u00e5 la seg inspirere av de l\u00f8sningene som utvikles i Finland, Belgia og Frankrike knytta til et partnerskap mellom industribedrifter og et partnerskap med myndighetene. Spania er ogs\u00e5 i ferd med \u00e5 utvikle et nytt regime for \u00e5 finne fram til langsiktige kontrakter for sin industri. Dette m\u00e5 vi l\u00e6re av. SV vil ogs\u00e5 trekke fram finansiering/investeringsst\u00f8tte til gr\u00f8nn kraft basert p\u00e5 store mengder spillvarme og en\u00f8kpotensial i industrien. Et slikt opplegg vil spesielt treffe ferrolegeringsindustri og treforedling som har store mengder h\u00f8ytemperatur spillvarme som kan utnyttes. I 2003 ble potensialet kartlagt til 5-6 TWh. Det er trolig en del h\u00f8yere i dag. Gjennom spillvarmekraftverk kan opptil 20-30 pst. av energien i et smelteverk gjenvinnes og omdannes til kraft for nettet. St\u00f8tte til gr\u00f8nn energiutvinning vil v\u00e6re en balansert gjenytelse, der samfunnet f\u00e5r tilgang til store volum gjenvunnet energi og industrien sikres en langsiktig investeringshorisont. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 godkjent spillvarmeutnyttelse som gr\u00f8nn kraft for \u00e5 g\u00e5 klar av statsst\u00f8tteregelverket. En gr\u00f8nn kraftordning for industrien kan muligens kombineres med bidrag til forsyningssikkerhet, etablering av kraftkonsortium og langsiktige avtaler som f\u00f8lger prisene i industrivaremarkedene. SV har aldri sagt at dette er en enkel jobb. SV skrev f\u00f8lgende i et vedtak f\u00f8r valget i 2005: \u00abEt nytt industrikraftregime handler ikke om \u00e5 videref\u00f8re politisk bestemte kraftpriser, men om \u00e5 etablere rammevilk\u00e5r som gj\u00f8r at Norge kan utvikle den mest milj\u00f8vennlige og framtidsretta prosessindustrien i verden. Da m\u00e5 bedriftene ha tilgang til langsiktige kraftavtaler som holder m\u00e5l internasjonalt. E\u00d8S-avtalen gj\u00f8r et nytt industrikraftregime til en krevende, men ikke umulig utfordring.\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg ba om ordet ut fra at statsr\u00e5d Solheim mente at det \u00abfinnes ikke fnugg\u00bb, som han sa, av bevis for at norske bistandsmidler er kommet korrupte diktatorer til gode i utviklingsland. Det tror jeg det er sv\u00e6rt f\u00e5 som er enig med statsr\u00e5d Solheim i \u2013 eksempler som Nicaragua, Zimbabwe, Uganda og Etiopia b\u00f8r v\u00e6re tilstrekkelig. I tillegg brukes jo store deler av det norske utviklingsbudsjettet som s\u00e5kalt budsjettst\u00f8tte. Det vil alts\u00e5 si at man overlater det til landets myndigheter \u2013 uansett hvor korrupte og diktatoriske de er \u2013 til fri disposisjon. Man kan ogs\u00e5 undres ytterligere. Jeg setter for \u00f8vrig ogs\u00e5 stor pris p\u00e5 statsr\u00e5dens im\u00f8tekommenhet n\u00e5r det gjelder forslaget fra mindretallet i komiteen, Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, men det vil jo bli et problem \u00e5 oppn\u00e5 troverdighet i det \u00f8yeblikket det blir kjent at et forslag som lyder slik: \u00abStortinget ber regjeringen stille krav om at alle st\u00f8rre norske bistandsorganisasjoner offentliggj\u00f8r en \u00e5rlig korrupsjonsrapport\u00bb, er blitt nedstemt av Stortinget. Den 24. mai 2011 blir dette forslaget alts\u00e5 nedstemt av Stortinget dersom ikke regjeringspartiene tar til vettet i siste \u00f8yeblikk og stemmer for Fremskrittspartiet og H\u00f8yres forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det er spennende perspektiver som representanten D\u00f8rum n\u00e5 trekker opp, fordi det er farlig i krisetider \u00e5 fryse det som er og tro at det gjenoppst\u00e5r p\u00e5 samme vis n\u00e5r krisen bare er over. Dette er en tid for omstilling. Det kommer til \u00e5 v\u00e6re utfordrende for mange arbeidsplasser at det internasjonale markedet har skrumpet slik inn som det har gjort i forhold til det de har v\u00e6rt vant til, men det kommer kanskje til \u00e5 v\u00e6re en helt annen form for ettersp\u00f8rsel som gjenoppst\u00e5r om en stund, og vi m\u00e5 jo h\u00e5pe at den blir mye gr\u00f8nnere og mer framtidsrettet, f.eks. Hovedperspektivet i forhold til tiltakene er \u00e5 bekjempe arbeidsl\u00f8shet. I den forbindelse vil det f.eks. v\u00e6re mange etter- og videreutdanningssp\u00f8rsm\u00e5l. Men jeg er enig i at man m\u00e5 ha et bredere perspektiv, som D\u00f8rum sier, for hvis man skulle satse p\u00e5 forskning, er ikke det fordi det er s\u00e5 mange arbeidsl\u00f8se forskere, men fordi man \u00f8nsker mer kunnskap om hva som kan komme, og som man skal omstille seg til. Jeg er enig i det perspektivet som D\u00f8rum tar opp. Om det betyr nye prosjekter eller vridning av den type forskning vi allerede har, f\u00e5r vi komme tilbake til n\u00e5r vi legger fram tiltakspakken, for disse problemstillingene tar jeg med meg i det videre arbeidet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke noen tvil om at norske kommuner trenger mer penger, b\u00e5de for \u00e5 ansette flere l\u00e6rere, for \u00e5 f\u00e5 nok ansatte i omsorg og pleie og for \u00e5 drive god n\u00e6ringsutvikling. Det nye systemet for selskapsskatt som regjeringen n\u00e5 foresl\u00e5r skal innf\u00f8res, er ikke bare en omfordeling mellom kommuner, til kommuner der hjula g\u00e5r s\u00e5 det griner, og fra kommuner som opplever fraflytting og vanskeligheter, men det er ogs\u00e5 et opplegg for snikprivatisering i kommunene. For hvis man privatiserer barnehagene og eldreomsorgen, vil man f\u00e5 vekst i private arbeidsplasser, og det er det regjeringen har tenkt \u00e5 telle. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til Frank Jenssen er: Tror Frank Jenssen og H\u00f8yre at kommuner som f\u00e5r mindre penger med dette opplegget, vil bli bedre til n\u00e6ringsutvikling, og hvorfor gjelder det da ikke alle kommuner?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Nynorskbrukarar blir utsette for eit enormt press b\u00e5de fr\u00e5 bokm\u00e5l og engelsk, og det er lett \u00e5 sj\u00e5 m\u00f8rkt p\u00e5 framtida for spr\u00e5ket. Det er difor viktig \u00e5 ha med seg at nynorsk i dag er eit sterkt og vitalt bruksspr\u00e5k med godt over ein halv million brukarar. Fr\u00e5 nynorskkommunane, s\u00e6rleg p\u00e5 Vestlandet, blir det rapportert at nynorsken st\u00e5r trygt og jamvel tek til \u00e5 bli dominerande i det lokale n\u00e6ringslivet. Fylkestinget i Telemark vedtok t.d. f\u00f8r jul at nynorsk framleis skal vere administrasjonsspr\u00e5k i fylkeskommunen, fordi nynorsk gjev fylket eit s\u00e6rpreg og er ein ressurs. S\u00e5 nynorskvener har mykje \u00e5 gle seg over. Nynorsk er ikkje eit spr\u00e5k p\u00e5 sotteseng! Dette gjer kontrasten stor til det biletet vi ser p\u00e5 riksplan og i hovudstaden, der det framleis er altfor mykje god gammaldags spr\u00e5kundertrykking \u00e5 sj\u00e5. Nynorskbrukarar st\u00e5r i dag dagleg overfor ei sterk privat bokm\u00e5lsmakt, anten det er storavisene i Akersgata som forbyr journalistane \u00e5 skrive nynorsk eller bedrifter som nektar \u00e5 la nynorsk sleppe til i marknadsf\u00f8ringa og i utettervend spr\u00e5kbruk. Stortingsmeldinga viser at det heller ikkje st\u00e5r stort betre til i ein del statsorgan som er underlagde krava i m\u00e5llova, sj\u00f8lv om det gledeleg nok har vorte betre etter at Norsk spr\u00e5kr\u00e5d fekk ansvaret for tilsynet med lova. Det st\u00f8rste hinderet for nynorskbrukarar og nynorskkommunar er at meir og meir av spr\u00e5kmakta, b\u00e5de i media, det private og det offentlege, blir samla i bokm\u00e5lsbyen Oslo. Noko av det mest effektive som kunne ha vore gjort for nynorskbruken i staten, er difor \u00e5 flytte statlege arbeidsplassar fr\u00e5 Oslo-omr\u00e5det til nynorskkommunar eller byar med nynorsk omland, slik Landssamanslutninga av nynorskkommunar har gjort framlegg om. Til LNK-avisa nr. 2/2002 sa kulturministeren: \u00abViss forholda ligg til rette for det, b\u00f8r fleire av dei statlege arbeidsplassane det er tale om bli lagt til aktive nynorskstrok.\u00bb Er dette synspunkt som statsr\u00e5den har f\u00f8lgt opp, slik at det no er eit omsyn Regjeringa legg vekt p\u00e5 i arbeidet med utflytting av statlege arbeidsplassar? SV st\u00f8r Regjeringa sitt tre\u00e5rsprosjekt for \u00e5 oppfylle m\u00e5lsetjingane i m\u00e5llova og vonar dette vil gjere kvardagen enklare for nynorskbrukarar som vender seg til staten. Vi har tru p\u00e5 prosjektet og har difor inntil vidare lagt sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 knyte sanksjonar til m\u00e5llova til side. Men vi understrekar at ein ikkje m\u00e5 n\u00f8le med \u00e5 ta sterkare verkemiddel i bruk dersom tre\u00e5rsprosjektet ikkje lukkast, og i fyrste omgang trur vi d\u00e5 p\u00e5 \u00e5 forskriftsfeste krav til interne spr\u00e5krutinar i statsorgan. For SV er det sv\u00e6rt viktig at det prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5let om verkeomr\u00e5det for m\u00e5llova f\u00e5r ei rask avklaring no n\u00e5r omorganiseringa av staten og fristillinga av tidlegare statsorgan skyt fart. Dei fristilte f\u00f8retaka fyller viktige samfunnsfunksjonar, der det er sv\u00e6rt viktig at nynorsken er i bruk, og der han alt er i bruk i dag. M\u00e5llova m\u00e5 difor s\u00e5 raskt som mogleg endrast slik at det er samfunnsfunksjonen og ikkje den formelle eigarskapsforma som avgjer om m\u00e5llova gjeld eller ikkje. Reelt er dette berre snakk om at m\u00e5llova skal gjelde for dei omr\u00e5da der ho faktisk galdt tidlegare. Regjeringa skriv i m\u00e5lmeldinga at \u00abutskilde selskap og andre organ der det er rettsleg tvil, s\u00e5 langt r\u00e5d er f\u00f8lgjer tilsvarande prinsipp for m\u00e5lbruken sin som dei som ligg til grunn for m\u00e5llova\u00bb. SV ventar seg difor at Regjeringa f\u00f8lgjer opp dette n\u00e5r Posten, NSB og andre f\u00f8retak no skal omdannast til aksjeselskap. Eg vil her f\u00e5 minne om at dette slett ikkje vil innebere forskjellsbehandling av statlege og private selskap som m\u00e5tte kome til \u00e5 konkurrere p\u00e5 desse felta, sidan staten enkelt kan bruke sitt konsesjonsmynde til \u00e5 stille dei same spr\u00e5kkrava til private som til sine eigne selskap. Vi har med glede registrert at kulturministeren til LNK-avisa har sagt at det b\u00f8r inn i vedtektene for Posten t.d. at dei skal f\u00f8lgje m\u00e5llova. SV vil ogs\u00e5 understreke kor viktig det er raskt \u00e5 f\u00e5 lovfesta eit krav om at vanlege dataprogram som staten kj\u00f8per inn, ligg f\u00f8re p\u00e5 begge m\u00e5lformer. Her har staten ein einest\u00e5ande sjanse til \u00e5 syte for eit gjennombrot for nynorsken som IT-spr\u00e5k ved \u00e5 bruke si eiga marknadsmakt, og utan ekstrakostnader. Det er altfor defensivt \u00e5 vente til kulturmeldinga med \u00e5 g\u00e5 vidare med denne saka. IT-revolusjonen g\u00e5r sin gang, og det finst alt gode nynorskprogram for Linux-plattforma. Lat meg til slutt f\u00e5 gje ros til statsr\u00e5den for det personlege engasjementet ho har vist i denne saka, og for ei god stortingsmelding. SV deler heilt og fullt det prinsipielle grunnlaget for offentleg spr\u00e5kpolitikk, og ikkje minst er vi glade for at Regjeringa st\u00e5r samla bak prinsippet om at alle elevar skal ha obligatorisk oppl\u00e6ring b\u00e5de i nynorsk og bokm\u00e5l.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-09"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 mange m\u00e5ter er vi vel i sluttfasen i debatten, og det meste har vel v\u00e6rt debattert. Jeg har bl.a. g\u00e5tt gjennom det som har med status for SAS Core \u00e5 gj\u00f8re \u2013 alts\u00e5 programmet \u2013 og de usikkerhetene som ligger der. Som statsr\u00e5den sier i sitt innlegg, ligger det en del forutsetninger her. Forutsetningene er for s\u00e5 vidt ikke innfridd. Det man har f\u00e5tt p\u00e5 plass, er en avtale med de ansatte, og s\u00e5 f\u00e5r vi se hvor det b\u00e6rer av sted, for det er jo i disse dager og framover at det bl.a. skal gjennomf\u00f8res l\u00f8nnsforhandlinger etc. Vi vil da f\u00e5 se hvordan det vil p\u00e5virke selskapets videre \u00f8konomi. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er for s\u00e5 vidt i en litt annen gate. Man har n\u00e5 sagt seg villig til \u00e5 selge. Vi har ogs\u00e5 tidligere sagt at det er viktig at disse tre landene opptrer samlet for \u00e5 f\u00e5 selskapet p\u00e5 fote. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er f\u00f8lgende: Vil statsr\u00e5den ta initiativ overfor sine kollegaer i Sverige og Danmark for \u00e5 se om det g\u00e5r an \u00e5 opptre samlet for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne en industriell akt\u00f8r som kan v\u00e6re villig til \u00e5 g\u00e5 inn i selskapet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-25"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke n\u00e5r fasiten foreligger, at en skal kunne vurdere om en hadde gode eller d\u00e5rlige analyser. Er det ikke nettopp n\u00e5r fasiten foreligger, at du har noe \u00e5 bed\u00f8mme ut fra? Det er jo det motsatte av det komiteens leder hevder, som er faktum. Det er jo n\u00e5r du vet hvordan \u00e5ret har g\u00e5tt, at du kan g\u00e5 tilbake og se p\u00e5 budsjettforslagene som ble framlagt, og se hvor godt de stemmer overens med virkeligheten. 2011 har gitt et mye bedre resultat for AS Norge enn det regjeringen trodde, ikke bare med noen milliarder, men med 116 mrd. kr i bedre resultat; 60 mrd. kr som g\u00e5r rett inn i oljeformuen, 45 mrd. kr gjennom skatter og avgifter og 10 mrd. kr gjennom reduserte utgifter. Det er betydelige bel\u00f8p. Det viser, med tanke p\u00e5 at finanskomiteens leder og andre i budsjettdebatten i fjor h\u00f8st ga inntrykk av at her kunne en budsjettere med millimetern\u00f8yaktighet, og hvis du brukte 1 mrd. kr mer enn det regjeringen foreslo, var du uansvarlig og satte renten under press, at s\u00e5nn fungerer det ikke. Faktisk s\u00e5 sent som forrige fredag sto Arbeiderpartiet i denne sal og argumenterte p\u00e5 akkurat samme m\u00e5ten. Da var det ogs\u00e5 s\u00e5nn at Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor vi alts\u00e5 bruker 1 mrd. kr mer enn regjeringen, ville true renten og \u00f8ke inflasjonen i Norge. Jeg forst\u00e5r ikke at en t\u00f8r komme med s\u00e5nne argumenter. Det er jo n\u00e5 en burde ta l\u00e6rdom av denne form for debatt. Vi skal ta de gode prinsipielle debattene og de gode debattene om hvorvidt forslag som kommer, er gode eller d\u00e5rlige, og om vi vil st\u00f8tte dem eller ikke. Men en gir et inntrykk av at en krittstrek som er tegnet av Finansdepartementet, er den eneste rette m\u00e5ten \u00e5 se p\u00e5 norsk \u00f8konomi p\u00e5. Det b\u00f8r saldert budsjett n\u00e5 vise ikke er riktig. Det er ogs\u00e5 nok \u00e5 vise til diverse sp\u00f8rsm\u00e5l som Fremskrittspartiet har stilt til finansministeren \u2013 vi har spurt om sensitiviteten i det strukturelle, oljekorrigerte overskuddet eller underskuddet. Der sp\u00f8r vi rett og slett: Hvis oljesektoren i Norge hadde investert 50 mrd. kr mer p\u00e5 norsk sokkel neste \u00e5r, hvordan m\u00e5tte en justert utgiftssiden i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettet \u2013 hvor m\u00e5tte krittstreken v\u00e6rt justert for at en fortsatt skulle ha det samme presset i \u00f8konomien? Svaret fra finansministeren er: ingenting. Er det s\u00e5 galt at hvis vi bruker et par milliarder kroner mer p\u00e5 vei i Norge, er det fryktelig inflasjonsdrivende \u2013 if\u00f8lge Arbeiderpartiet \u2013 men hvis man bruker 50 mrd. kr p\u00e5 norsk sokkel, har det ingen betydning for hva man kan bruke i statsbudsjettet? S\u00e5nn er det selvsagt ikke. Jeg synes at Arbeiderpartiet snart m\u00e5 komme seg videre i denne debatten, framfor \u00e5 ha svartmalingskampanje mot dem som v\u00e5ger \u00e5 foresl\u00e5 noe annet. Det betyr ikke at jeg frasier meg et ansvar for at vi skal diskutere om de ulike forslagene som partiene kommer med, er fornuftige eller ikke. Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 stimulere \u00f8konomien gjennom \u00e5 bygge infrastruktur og satse p\u00e5 forskning og f.eks. \u00e5 bedre ordninger som gj\u00f8r at folk ikke vil jobbe. Det ene bedrer konkurranseevnen og produksjonsevnen i framtiden, det andre \u2013 \u00e5 f\u00e5 folk til ikke \u00e5 jobbe \u2013 gj\u00f8r det motsatte. Der m\u00e5 vi kunne ta en seri\u00f8s og saklig debatt og ha ulike argumenter. Men igjen: Det \u00e5 komme med denne millimetern\u00f8yaktigheten som Arbeiderpartiet gang p\u00e5 gang har pr\u00f8vd seg p\u00e5, at den eneste ansvarlige oljepengebruken er den som regjeringen foresl\u00e5r, har vi f\u00e5tt kraftig motbevist n\u00e5. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at i flere av debattene som har v\u00e6rt i Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2012, har noen fra regjeringen sagt at de har et n\u00f8ytralt budsjett til behandling, mens andre fra regjeringen har sagt at de har et stramt budsjett til behandling. Mitt inntrykk er at det overordnede budsjettet har v\u00e6rt n\u00f8ytralt, mens de som \u00e5penbart har tapt kampen for sine departementer, snakker om et stramt budsjett for \u00e5 slippe kritikk. Fremskrittspartiet vurderte det slik i 2011 at Norge kunne bruke litt mer penger p\u00e5 \u00e5 investere i offentlig sektor for \u00e5 bedre produksjonsevnen i norsk \u00f8konomi, og investere mer i infrastruktur. Jeg tror det budsjettet vi har n\u00e5, viser at den vurderingen var korrekt og minst like ansvarlig som det regjeringen har lagt opp til. Vi legger ikke opp til noen store omkamper, for det er ikke saldert budsjett arenaen for. Men ting som kan gj\u00f8res, og som ikke har vedvarende budsjetteffekt, synes vi er fornuftig. N\u00e5r s\u00e5kornfondet er tomt for penger, synes vi at dette kunne v\u00e6rt en anledning til \u00e5 fylle p\u00e5 lite grann, men jeg viser til v\u00e5rt budsjett for 2012, der satsingen kommer prim\u00e6rt. Helt til slutt: Da statsbudsjettet for 2012 ble framlagt, sa statsminister Stoltenberg i Dagsavisen den 7. oktober 2011: \u00abVi legger fram et budsjett for \u00e5 holde orden p\u00e5 det grunnleggende: rente, kronekurs og arbeidsplasser.\u00bb Bare to m\u00e5neder senere ble renten redusert med 0,5 pst. Det viser ogs\u00e5 at statsministeren tok gruelig feil i hvor presist budsjettet var. Jeg h\u00e5per at vi f\u00e5r en bedre debatt om 2013-budsjettet om ett \u00e5r enn det vi fikk til om 2012-budsjettet. Jeg fremmer det forslaget som Fremskrittspartiet st\u00e5r bak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil i likhet med Breimo ogs\u00e5 komme inn p\u00e5 skattegrepet. Fremskrittspartiet var imot denne kompensasjonsordningen i skatteligningen, fordi vi ser p\u00e5 b\u00f8nder som selvstendig n\u00e6ringsdrivende, og vi vil at alle selvstendig n\u00e6ringsdrivende skal ha lik behandling skattemessig. Men Kristelig Folkeparti hadde en annen oppfatning. Dessuten oppfattet vi det slik at dette ikke bidrog til \u00e5 l\u00f8se noen strukturproblemer i landbrukspolitikken. Men Kristelig Folkeparti var ogs\u00e5, som representanten nevnte, enig i at man skulle ha denne ordningen, og at den skulle gjelde for hele \u00e5ret. Og da kom jeg til \u00e5 tenke p\u00e5 at i en god del utkantkommuner i Norge er kanskje et sted mellom 10 og 20 pst. av de som skatter til kommunen, b\u00f8nder. Vi vet jo at inntektsskatten er totalt 28 pst., og s\u00e5 vidt jeg husker, er over halvparten av dette bel\u00f8pet til kommuner og fylkeskommuner. Og det vil jo bety at en rekke utkantkommuner vil f\u00e5 reduserte inntekter p\u00e5 grunn av denne ordningen. Vi vet jo at kommuner og fylkeskommuner i Norge har hatt store problemer \u2013 ja, i fjor var det vel samlet underskudd p\u00e5 12 milliarder kr. Og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Kristelig Folkeparti blir da: Hvordan \u00f8nsker man \u00e5 kompensere for dette inntektsbortfallet til kommuner og fylkeskommuner? Og s\u00e5 var det jo en annen mening med dette skattegrepet, og det var at man skulle f\u00e5 \u00f8kt rekruttering i en del kommuner. Men vil det ikke v\u00e6re s\u00e5nn at en del hobbyb\u00f8nder og deltidsb\u00f8nder som sitter med noen teiger her og der, n\u00e5 vil sitte med dette fordi det vil l\u00f8nne seg for dem, for de f\u00e5r mindre skatt? Hvordan ser Kristelig Folkeparti p\u00e5 den problematikken, og vil de intensjonene som Kristelig Folkeparti har i landbrukspolitikken, bidra i den retning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Igjen takk for svaret. Jeg st\u00e5r her med kopi av H\u00e5ndbok 111, som beskriver standard for drift og vedlikehold p\u00e5 dagens riksveinett. Jeg tillater meg \u00e5 sitere fra forordet: \u00abVed \u00e5 gjennomf\u00f8re standarden p\u00e5 landsbasis sikres trafikantene mot sprang i kvalitet eller tilbud over regionsgrensene og mellom distriktene. Standardkravene angir de niv\u00e5er som samfunnet er tjent med.\u00bb Dette er standarden vi har i dag. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvilke standarder vi f\u00e5r etter 1. januar 2010. Er det slik at niv\u00e5et som samfunnet er tjent med, endres n\u00e5r fylkene overtar riksveiene? Eller vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at de samme kravene til drift og vedlikehold som vi har i dag, ogs\u00e5 skal gjelde n\u00e5r fylkekommunene skal overta eierskapet til dagens riksveinett?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 f\u00e5 f\u00f8lge opp det som er sagt her tidligere. Den ubalansen som forsvarsministeren nevnte, er vel skapt av Arbeiderpartiet gjennom en lang etterkrigsperiode, s\u00e5 den m\u00e5 forsvarsministeren selv ta p\u00e5 sin kappe. N\u00e5r det gjelder Luftforsvaret, er jeg ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 at tilstanden er like god som den ministeren gir uttrykk for. Jeg har f\u00e5tt andre signaler som tyder p\u00e5 at det er det ikke. N\u00e5r det gjelder rekrutteringssp\u00f8rsm\u00e5l generelt i Forsvaret, har jeg ogs\u00e5 lyst til \u00e5 peke p\u00e5 og vil gjerne h\u00f8re med statsr\u00e5den hvordan tilstanden er i Sj\u00f8forsvaret. Vi g\u00e5r n\u00e5 inn i en ny periode, med tanke p\u00e5 nye fregatter. Vi skal bemanne disse fregattene \u2013 dette er riktignok p\u00e5 litt sikt, men vi m\u00e5 jo arbeide planmessig. Hvordan ser rekrutteringssp\u00f8rsm\u00e5let ut med hensyn til Sj\u00f8forsvaret og det store potensial vi trenger av mannskap til bl.a. disse b\u00e5tene og andre b\u00e5ter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-29"}
+{"label": "1", "text": "Det er en enstemmig komite som st\u00e5r bak denne innstillingen, og jeg vil kun ber\u00f8re et par sm\u00e5 momenter i denne saken. I forbindelse med omstilling av Forsvarets logistikkorganisasjon legges det n\u00e5 klare f\u00f8ringer fra komiteen om at framtidig tilknytningsform skal avklares i forbindelse med neste langtidsplan. Dette burde ha skjedd tidligere, slik komiteen har pekt p\u00e5. Det foreligger heller ikke konkrete m\u00e5l for totale reduksjoner i driftsutgifter, konkrete krav til gevinstrealisering og klare prioriteringer, men dette vil Stortinget n\u00e5 ha seg forelagt. Det m\u00e5 snart v\u00e6re slutt p\u00e5 at det settes i gang store omstillingsprosjekter uten at vi vet om omstilling rent faktisk gir oss og samfunnet en nettogevinst. Koste hva det koste vil er selvsagt et kjekt begrep, men det b\u00f8r ikke v\u00e6re et motto for Forsvaret.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er nesten ikke grenser for hva statsr\u00e5den kan melde inn til ulike internasjonale operasjoner i \u00e5r. Det er det verdt \u00e5 merke seg. Merkostnader til internasjonale operasjoner er p\u00e5 om lag 800\u00a0mill.\u00a0kr neste \u00e5r. Hva er de reelle kostnadene for \u00e5 holde disse ulike strukturelementene i drift, slik som Telemark bataljon, slik at de kan v\u00e6re i stand til \u00e5 delta i disse operasjonene og dermed p\u00e5dra seg merkostnader p\u00e5 800\u00a0mill.\u00a0kr n\u00e5r de er utenfor Norges grenser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-02"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til det siste: Eg kan forsikre representanten L\u00f8nning om at eg har teke dette opp til og med med referentseksjonen. I ein tidlegare debatt, som ogs\u00e5 L\u00f8nning deltok i, blei det snakk om om det var to eller ein s i gjeldsslette. Eg g\u00e5r for to, s\u00e5 kan L\u00f8nning sj\u00f8lv gjere greie for kor mange s-ar han vil ha, for det er stor forskjell p\u00e5 det. S\u00e5 tilbake til humanit\u00e6re oppdrag. Det er jo ingen tvil om at ikkje minst for v\u00e5r eigen del b\u00f8r vi definere kva slags oppdrag det er vi er ute p\u00e5. B\u00e5de Espen Barth Eide, tidlegare statssekret\u00e6r for arbeidarpartiregjeringa, og Jonas Gahr St\u00f8re, tidlegare aktiv i Arbeidarpartiet, g\u00e5r klart ut og seier at ei medverkande \u00e5rsak f.eks. til at Raudekrossen stengjer sitt kontor i Bagdad, er at det er fare for at det blir mye vanskelegare for dei humanit\u00e6re hjelpeorganisasjonane \u00e5 jobbe internasjonalt. Det internasjonale hjelpearbeidet st\u00e5r i fare.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-03"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representantene \u00d8ystein Djupedal, Hallgeir H. Langeland, Ingvild Vaggen Malvik og meg selv vil jeg fremme forslag om innf\u00f8ring av st\u00f8ttetiltak for folk som vil bli mindre avhengig av str\u00f8m.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Eg vil vise til den generelle politikken Framstegspartiet har hatt i mange \u00e5r n\u00e5r det gjeld innvandring. Eg vil ogs\u00e5 hevde at sj\u00f8lv Sosialistisk Venstreparti har etter kvart m\u00e5tta innr\u00f8mme at v\u00e5r innvandringspolitikk har mange ting i seg som er rett. Vi toler \u00e5 h\u00f8yre kritikk av v\u00e5r innvandringspolitikk fr\u00e5 dei andre partia, og vi st\u00e5r rakryggja etter at vi har f\u00e5tt slik kritikk. Det skal vi halde fram med vidare.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 si at det litt nedlatende temaet om hvor mange tunneler det skal v\u00e6re p\u00e5 denne strekningen, dreier seg om vernet av et av Norges mest fantastiske naturlandskap, nemlig sj\u00f8landskapet langs Mj\u00f8sa, Norges st\u00f8rste innsj\u00f8. Vi har i Milj\u00f8verndepartementet kommunedelplanen for E6 og Dovrebanen i Stange og Eidsvoll kommuner til behandling. Milj\u00f8verndepartementet skal avgj\u00f8re valg av traseer, fordi Statens vegvesen og Jernbaneverket har fremmet innsigelser til det alternativ som kommunene har vedtatt. Det dreier seg om en sv\u00e6rt omfattende og viktig sak som m\u00e5 vurderes i et langsiktig perspektiv. Valg av traseer for ny vei og jernbane f\u00e5r stor betydning for strandsonen, landskapet og landbruket langs Norges st\u00f8rste innsj\u00f8. Det m\u00e5 gj\u00f8res vanskelige avveininger mellom milj\u00f8hensyn og kostnader. Saken er komplisert og vil derfor ta tid. Saken er imidlertid sv\u00e6rt viktig og behandles n\u00e5 videre av Milj\u00f8verndepartementet i samr\u00e5d med andre ber\u00f8rte departementer, bl.a. Samferdselsdepartementet. Sp\u00f8rsm\u00e5let om gjennomf\u00f8ringen av prosjektet er ogs\u00e5 avhengig av finansieringen, som behandles i Nasjonal transportplan. La meg for \u00f8vrig legge til at jeg tror det er veldig viktig at vi har et langsiktig perspektiv p\u00e5 et s\u00e5 stort og omfattende naturinngrep som vi her snakker om. Valget av tras\u00e9 langs Mj\u00f8sa vil prege landskapet i Stange, Hamar og Eidsvoll kommuner i mange generasjoner framover. Det er et valg med et generasjonsperspektiv, kanskje et 50- eller et 100-\u00e5rsperspektiv. S\u00e5 selv om det er viktig \u00e5 f\u00e5 fram beslutningen raskt \u2013 og det kommer vi n\u00e5 til \u00e5 gj\u00f8re \u2013 er det enda viktigere at vi tar den riktige avgj\u00f8relsen, som folk langs Mj\u00f8sa om 20, 50 eller 100 \u00e5r ser tilbake p\u00e5 med stolthet og sier at dette stortinget, denne regjeringen gjorde det riktige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil anbefale SVs gruppe \u00e5 stemme mot forslagene nr. 1, 2 og 3, men for forslag nr.\u00a04.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst takke saksordf\u00f8reren for en grundig gjennomgang av saken, og s\u00e5 skal jeg bare knytte noen korte kommentarer til Fremskrittspartiets merknader i saken. Under forhandlingene i fjor h\u00f8st, alts\u00e5 i 2005, om torskekvoten for 2006 var det en del spekulasjoner om at det at kvoten ble redusert, hadde sammenheng med det overfisket som er i Barentshavet. Overfiske er, som saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5, et stort problem, og Terje Vassdal, som jobber ved Norges fiskerih\u00f8gskole, har ansl\u00e5tt at overfisket \u00f8konomisk utgj\u00f8r i st\u00f8rrelsesordenen ca. 1,7 milliarder kr. S\u00e5 det er klart at det er et betydelig problem, som Regjeringen m\u00e5 gripe fatt i for \u00e5 f\u00e5 under kontroll, slik at man ikke er med og \u00f8delegger det ressursgrunnlaget man skal v\u00e6re med og forhandle om, og dermed sl\u00e5r beina under fiskerin\u00e6ringen. Det regner jeg med at Regjeringen kommer til \u00e5 jobbe aktivt med, slik at overfisket g\u00e5r ned i de kommende \u00e5rene, og at man gir n\u00f8dvendige bevilgninger til Kystvakten, slik at man f\u00e5r en effektiv kontroll i disse omr\u00e5dene. Ellers registrerte vi under forhandlingene for 2006 at det skal bli en kraftig \u00f8kning av uttak av kongekrabbe, der Russland f\u00e5r 1,6 mill. individer mer fra 2005 til 2006 og Norge f\u00e5r kun 20 000 individer i \u00f8kning. Det synes jeg er noe forunderlig, og jeg regner med, siden vi har skrevet det inn som merknad, at ogs\u00e5 fiskeriministeren kommer til \u00e5 si noen ord i sitt innlegg om \u00e5rsaken til denne skjevfordelingen mellom Russland og Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til fiskeriministeren. I arbeidet med \u00e5 f\u00e5 ned klimagassutslippene innf\u00f8rte den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen N\u00e6ringslivets NOx-fond, som har gitt betydelige kutt i klimagassutslippene, men jobben er langt fra fullf\u00f8rt. Klimaavtalen som milj\u00f8ministeren skrev under p\u00e5 i Paris, krever at Norge m\u00e5 styre mot nullutslipp i alle deler av samfunnet dersom vi skal ta avtalen og klimatrusselen p\u00e5 alvor. Kan statsr\u00e5den nevne ett vesentlig grep som regjeringen har gjort, eller som statsr\u00e5den selv \u00f8nsker \u00e5 arbeide for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 kutte i klimagassutslippene fra fiskefl\u00e5ten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Ogs\u00e5 denne uken har representanter fra Sosialistisk Venstreparti v\u00e6rt ute og s\u00e5dd tvil om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Til tross for at statsministeren i g\u00e5r fra denne talerstol slo fast at v\u00e5r tilstedev\u00e6relse i Afghanistan skulle st\u00e5 fast, leser vi i Aftenposten at representantene Reikvam og Langeland er uenig i dette. Vi skulle trukket oss helt ut, sier Reikvam, if\u00f8lge Aftenposten. Det har vel sjelden v\u00e6rt viktigere med konsensus i utenrikspolitikken enn akkurat n\u00e5. Jeg vil derfor sp\u00f8rre: Er det ikke snart p\u00e5 tide at man i Sosialistisk Venstreparti tar innover seg at man faktisk sitter i regjering, og at man snakker med \u00e9n tunge i slike saker?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til forsvarsministeren. Krigen i Afghanistan startet for om lag ett og et halvt \u00e5r siden, og mesteparten av denne tiden har Norge deltatt med ulike milit\u00e6re bidrag, bl.a. spesialstyrker, mineryddere, F-16-fly og n\u00e5 igjen med spesialstyrker. I mange medier kommer det n\u00e5 til stadighet fram informasjon om at de USA-betalte krigsherrene er tilbake igjen i sine gamle posisjoner fra f\u00f8r krigen, at president Karzai kun kontrollerer Kabul by, og n\u00e5 til slutt at Taliban er reorganisert og stadig oftere involvert i kamp. Kan forsvarsministeren si noe om utviklingen i Afghanistan den senere tid, om Regjeringen har planer om ytterligere milit\u00e6re bidrag, og om hvilke tidsperspektiver hun ser for seg f\u00f8r m\u00e5let med krigen er n\u00e5dd.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-02"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 kommentere forrige replikk. N\u00e5r statsr\u00e5den er s\u00e5 ivrig etter \u00e5 snakke om andre partier og andre nestledere, vet ikke jeg hvem hun siktet til. Hvis det var undertegnede, er undertegnede ikke nestleder, men nestformann. Da er statsr\u00e5den opplyst om det i neste runde n\u00e5r hun skal snakke om andre partier og andre nestformenn. Det er viktig. Jeg h\u00f8rer at statsr\u00e5den fra Senterpartiet er meget forn\u00f8yd, og at ogs\u00e5 stortingsrepresentantene fra Senterpartiet er det. Men ute blant senterpartifolk er man ikke noe s\u00e6rlig forn\u00f8yd, hvis da ikke statsr\u00e5den er forn\u00f8yd med at man hver gang man kj\u00f8rer i retur p\u00e5 riksvei 7, roper: Navarsete! Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er da i forhold til det man er s\u00e5 s\u00e6rdeles forn\u00f8yd med her \u2013 det kan jo v\u00e6re at Stortinget, og Fremskrittspartiet, har mistet noen data eller fakta: Er det slik at Regjeringen n\u00e5 har overoppfylt m\u00e5lene n\u00e5r det gjelder vei, og at det ikke finnes noe etterslep p\u00e5 vei i den eksisterende nasjonale transportplanen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Svaret p\u00e5 det er nei, men la meg begrunne det litt. Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 bekymret for den gjeldsutvikling som vi har sett utvikle seg under dagens r\u00f8d-gr\u00f8nne regjering. Kommunal sektor har mye h\u00f8yere gjeldsgrad n\u00e5 enn tidligere, og private husholdninger har det samme. Det skyldes litt at det skapes forventninger fra regjeringen om at kommunene bare kan l\u00e5nefinansiere, s\u00e5 f\u00e5r de rentekompensasjon \u2013 s\u00e5 er det bare \u00e5 sette i gang. Det gir et kunstig bilde av at det g\u00e5r godt i offentlig sektor \u2013 bedre enn det er grunnlag for. Private husholdninger har glede av lav rente og tar opp l\u00e5n. Men om Finanstilsynets krav om maks 85 pst. l\u00e5neandel er l\u00f8sningen p\u00e5 dette, er Fremskrittspartiet uenig i. Det vi ser, er at regjeringen sier at folk bare kan g\u00e5 til Husbanken, s\u00e5 omg\u00e5r man dette regelverket. Det andre vi ser, er at en del unge tar opp kredittkortl\u00e5n for \u00e5 finansiere egenkapitalen fordi Finanstilsynet ikke regulerer det markedet like godt. I stedet for \u00e5 ha et godt marked, der alle kan g\u00e5 inn i boligl\u00e5nemarkedet, f\u00e5r man andre typer l\u00e5n. Det synes jeg ikke er bra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror ikke jeg skal forskuttere utfallet av den debatten, ogs\u00e5 fordi det selvf\u00f8lgelig ikke ligger under Milj\u00f8verndepartementet alene. Men vi har en tett dialog med Landbruks- og matdepartementet om akkurat disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, om hvordan skogsbilveier skal h\u00e5ndteres i forhold til de inngrepsfrie naturomr\u00e5dene. Det er ogs\u00e5 en prosess p\u00e5 gang for \u00e5 se p\u00e5 det som kan hevdes \u00e5 v\u00e6re subsidiering av et tiltak som ikke har en positiv klimagevinst. Skogsbilveier vil selvf\u00f8lgelig v\u00e6re ett av de mange temaene en vil se p\u00e5 i en slik sammenheng \u2013 hvorvidt en skogsbilvei lar seg betale gjennom skogsdriften, eller hvorvidt den er subsidiert for noe som kan diskuteres. Men det er blant mange temaer som vi vil se p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg h\u00f8rte mye godt om kulturen, jeg h\u00f8rte mye godt om hele landet, og jeg h\u00f8rte ikke minst mange gladhistorier fra hjemfylket til representanten. Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om \u00e5 omorganisere Kulturr\u00e5det \u2013 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 f\u00e5 makten ut av Oslo, se p\u00e5 muligheten for \u00e5 gi mer makt og mer ansvar til kommunene n\u00e5r det gjelder fordeling av kulturmidler. Kommunene har oversikt over unge og nye talenter, b\u00e5de innenfor musikk, billedkunst og litteratur. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til representanten er: Kan Senterpartiet og representanten v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 nye ordninger som gj\u00f8r at kommunene f\u00e5r mer makt, st\u00f8rre muligheter til \u00e5 prioritere lokalt innenfor Kulturr\u00e5det? Og ser representanten at Oslo kanskje har altfor mye makt n\u00e5r det gjelder disse sp\u00f8rsm\u00e5lene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til statsr\u00e5d Halvorsen. Det er sant at det er bare 16 pst. som er midlertidig tilsatt i akademia, men andelen blant de unge midlertidig tilsatte er betydelig h\u00f8yere. Argumentasjonen man noen ganger h\u00f8rer fra sektoren, er at mye midlertidighet kommer av at en del av inntektene ikke er kjent p\u00e5 forh\u00e5nd. For en gjennomsnittlig REMA-kj\u00f8pmann er absolutt alle inntektene ukjent f\u00f8r 1. januar. Likevel er hovedregelen i de aller fleste kolonialforretninger \u2013 som det het i gamle dager \u2013 at de tilsatte har fast tilsettelse. Mener statsr\u00e5den at argumentasjonen om usikre inntekter er et relevant argument for hvorfor man har h\u00f8y midlertidighet i akademia?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-01-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes at den debatten vi har v\u00e6rt vitne til i dag, er ganske spesiell. Vi opplever at representantene fra regjeringspartiene strutter av selvtillit \u2013 de gir i hvert fall inntrykk av det. Det er ikke m\u00e5te p\u00e5 hvor mye skryt denne regjeringen f\u00e5r, og man skulle tro at livet til innbyggerne i dette landet var blitt endret i vesentlig grad i de to \u00e5rene som denne regjeringen har sittet. Det er vel \u00e5penbart at s\u00e5 ikke har skjedd. Hadde noen spurt velgerne hva de mener om Regjeringens politikk, tror jeg man ville f\u00e5tt en del negative svar. Vi har sett at det har v\u00e6rt misn\u00f8ye med Regjeringen i fiskerin\u00e6ringen. Vi vet at det er stor misn\u00f8ye med Regjeringens politikk i landbruksn\u00e6ringen. Og vi vet ogs\u00e5 at det innenfor de maritime n\u00e6ringene har v\u00e6rt betydelig frustrasjon over den s\u00e5kalt aktive n\u00e6ringspolitikken som de n\u00e5v\u00e6rende regjeringspartiene f\u00f8r valget lovet \u00e5 f\u00f8re p\u00e5 dette feltet, men som har endt opp i antakeligvis norgeshistoriens st\u00f8rste sosialisering \u2013 eller ran, som man ogs\u00e5 kan kalle det. S\u00e5 vet vi ogs\u00e5 at det egentlig er stor frustrasjon blant regjeringspartienes representanter i Stortinget. Det har kommet til uttrykk under flere debatter, og ogs\u00e5 i en rekke utspill i media i disse to \u00e5rene som vi har v\u00e6rt gjennom. S\u00e5 registrerer jeg at det stadig kommer angrep mot Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. Det synes jeg p\u00e5 en m\u00e5te er ganske merkelig. For hva er det denne regjeringen har levert av landbrukspolitikk s\u00e5 langt i denne stortingsperioden? Det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Hva er det som skjer av politisk nyskaping i Landbruks- og matdepartementet? Kunne noen svare meg p\u00e5 det? Hva slags st\u00f8rre politisk visjon er det den sittende landbruks- og matministeren har? S\u00e5 langt i denne stortingsperioden har vi nesten ikke f\u00e5tt en eneste sak p\u00e5 n\u00e6ringskomiteens bord fra Landbruks- og matdepartementet, og n\u00e5 er perioden i ferd med \u00e5 l\u00f8pe ut. Vi har ikke mye tid n\u00e5 hvis vi skal utforme en god ny og fremtidsrettet landbrukspolitikk. Derfor er det beklagelig at stortingsflertallet nylig stemte ned forslaget fra H\u00f8yre, som Fremskrittspartiet st\u00f8ttet, om at det skulle fremmes en stortingsmelding om en ny og fremtidsrettet landbrukspolitikk. Hvis man g\u00e5r inn i de innstillingene som har v\u00e6rt behandlet i n\u00e6ringskomiteen s\u00e5 langt i denne perioden, om jordbruksavtalen og andre sider av landbrukspolitikken, ser man raskt at det er Fremskrittspartiet som har v\u00e6rt mest offensiv, og som har kommet med mange gode forslag som har f\u00e5tt delvis st\u00f8tte fra de andre ikke-sosialistiske partiene. Det som overrasker meg, er jo at disse forslagene er blitt nedstemt av regjeringspartiene. Det g\u00e5r p\u00e5 forslag om nisjeproduksjon og forslag om \u00e5 utrede skatte- og avgiftsbyrden for akt\u00f8rene i landbruket. Representanten Sigvald Oppeb\u00f8en Hansen sa i sitt innlegg at det er viktig \u00e5 f\u00f8re en politikk for familiebrukene. Han sa s\u00e5gar at unge som har v\u00e6rt ute og f\u00e5tt seg utdannelse, f\u00e5r god erfaring n\u00e5r de kommer hjem for \u00e5 overta familiebruket. Da vil jeg stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er det som er et familiebruk? Er det et bruk med 17 1/2 ku som ingen i dag kan leve av? Er det det som skal v\u00e6re attraktivt for de unge som har v\u00e6rt ute og f\u00e5tt seg utdannelse? Det er jo helt \u00e5penbart at de ikke kommer tilbake til landsbygda med en slik politikk, som er skapt for heller \u00e5 jage folk fra landsbygda enn \u00e5 gj\u00f8re det attraktivt \u00e5 komme hjem og overta familieg\u00e5rden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg merket meg at statsr\u00e5den i sitt replikksvar til meg understreket hvor viktig det er med en helhetlig gjennomgang og en helhetlig politikk. Da er det bare \u00e5 registrere at man iallfall ikke hadde den politikken da man satt i opposisjon. Det forundrer meg overhodet ikke. Etter min mening \u2013 og sikkert etter mange andres mening \u2013 har man fremdeles ikke den helhetlige politikken etter at man har kommet i posisjon, for her spriker det faktisk mellom hva man mente da man var i opposisjon, og hva man gjennomf\u00f8rer n\u00e5r man er i posisjon \u2013 dvs. i posisjon gjennomf\u00f8rer man ingenting. Det er trist, men slik er det. S\u00e5 skal jeg rydde opp i en \u00e5penbar misforst\u00e5else hos representanten Lars Peder Brekk: Den 13. januar var fire stortingsrepresentanter i Kirkenes p\u00e5 m\u00f8te med n\u00e6ringslivet og med Innovasjon Norge, der ogs\u00e5 media var til stede. P\u00e5 det m\u00f8tet kom det fra n\u00e6ringslivets og ikke minst fra Innovasjon Norges side helt klart fram et \u00f8nske om og et behov for \u00e5 flytte fondet til Kirkenes. Det kom s\u00e5 klart fram at ingen som var p\u00e5 det m\u00f8tet, var i tvil om hva Innovasjon Norge mente. Det ble ogs\u00e5 gjengitt i to aviser dagen etterp\u00e5. Jeg har ikke registrert at det har v\u00e6rt dementert fra Innovasjon Norges side at det fondsdirekt\u00f8ren der uttalte, var feil. Men jeg har i ettertid registrert at statsr\u00e5den har hatt behov for \u00e5 presisere hva som er Regjeringens politikk. Det aksepterer jeg. Men jeg registrerer ogs\u00e5 at det er en annen politikk enn det Innovasjon Norge tok til orde for p\u00e5 det m\u00f8tet. Det er bare \u00e5 registrere. Jeg synes det var positivt at Innovasjon Norge sa det de sa, og det er mulig at de fant den argumentasjonen da de leste innstillingen til St.meld. nr. 30, som jeg har sitert fra. Leser man den innstillingen, er det klokkeklart at regjeringspartiene burde mene at dette fondet skulle flyttes til Nord-Norge, lokaliseres i Kirkenes og forvaltes derfra. S\u00e5 fondsdirekt\u00f8ren har nok v\u00e6rt p\u00e5 trygg grunn. Men at Regjeringen har endret politikk fra man var i opposisjon til man kom i posisjon, er nok det som har f\u00f8rt til den misforst\u00e5elsen som representanten Lars Peder Brekk var s\u00e5 veldig opptatt av. Det var ingen misforst\u00e5else. Misforst\u00e5elsen m\u00e5 ligge hos regjeringspartiene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til helse- og omsorgsministeren. Vi har i dag en relativt krevende situasjon i de regionale helseforetakene. Det er ca. 1,5 milliarder kr som skal spares inn for innev\u00e6rende \u00e5r for \u00e5 komme i \u00f8konomisk balanse. Dette er fakta - kanskje pluss/minus noen f\u00e5 titalls millioner, men i den st\u00f8rrelsesordenen ligger det. Dette gj\u00f8r at man i en rekke sykehus og helseforetak n\u00e5 sitter og lurer p\u00e5: Hvordan skal vi f\u00e5 dette til? Hvordan skal vi funksjonsfordele? Hvordan skal vi komme i m\u00e5l? I tillegg m\u00f8ter man et l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, som vi n\u00e5 er inne i. I \u00e5rets statsbudsjett er det lagt inn 5 pst. l\u00f8nnsvekst for helsevesenet. Vi har f\u00e5tt signal om at utover det blir det ikke kompensert fra sentrale myndigheters side, hvis l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret tilsier en h\u00f8yere vekst. Vi har sett p\u00e5 de kravene som er kommet inn, og det n\u00e6rmer seg 7 pst., dvs. en differanse p\u00e5 2 pst. Hver eneste prosent utgj\u00f8r i st\u00f8rrelsesorden 500-600 mill. kr \u00e5rlig i ekstra utgifter for helseforetakene. Dette vil kunne medf\u00f8re at en rekke tilbud nok en gang blir rammet, hvis ikke dette blir kompensert fra sentrale myndigheters side. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er som f\u00f8lger: Vil statsr\u00e5den, n\u00e5r man ser slutten p\u00e5 dette l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret, v\u00e6re med og bidra med ekstramidler dersom det viser seg at veksten blir h\u00f8yere enn 5 pst.?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Presidenten sier at jeg bare skal dra til, og jeg regner med at de som n\u00e5 st\u00e5r med ryggen til fordi noen har pr\u00f8vd \u00e5 p\u00e5kalle oppmerksomheten med noen trommesoloer og s\u00e5nn sett har lyktes, lar seg vekke. Jeg har lyst til \u00e5 utfordre Steensn\u00e6s og Regjeringen p\u00e5 hva neste EU-kamp kommer til \u00e5 dreie seg om. N\u00e5 har vi alts\u00e5 en nei-regjering som i veldig stor grad kommer til \u00e5 avgj\u00f8re om det fins noen argumenter igjen om fem \u00e5r eller ti \u00e5r n\u00e5r noen av de revansjelystne p\u00e5 ja-siden ikke bare har sluttet med den f\u00f8rste sutringen, men ogs\u00e5 har tenkt \u00e5 g\u00e5 i gang med \u00e5 ta opp ja- og nei-debatten p\u00e5 nytt. Da er det sp\u00f8rsm\u00e5l om man med en nei-regjering har klart \u00e5 benytte den handlefriheten vi har utenfor EU p\u00e5 noen vesentlige omr\u00e5der. Utenriksministeren har et h\u00f8yt ambisjonsniv\u00e5 n\u00e5r det gjelder utenrikspolitikken. Det setter SV stor pris p\u00e5, det er bra. Men jeg er ikke sikker p\u00e5 om det holder for at det norske folk skal syns at det er fornuftig \u00e5 st\u00e5 utenfor EU neste gang. Jeg tror det er to vesentlige omr\u00e5der av politisk karakter, nemlig milj\u00f8politikken og fordelingspolitikken i den generelle finanspolitikken, som kommer til \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende. Og der hadde vi p\u00e5 nei-siden to kjempeargumenter. Det ene var at utenfor EU kunne vi drive en mer radikal milj\u00f8politikk enn det man kunne innenfor EU. Det Regjeringen har bevist i klimaforhandlinger osv., er at Regjeringen er mindre ambisjonsrik n\u00e5r det gjelder milj\u00f8politikken, mer konservativ og d\u00e5rligere p\u00e5 milj\u00f8politikken enn EU er. N\u00e5r det gjelder den \u00f8konomiske politikken, var et av v\u00e5re argumenter at vi ikke skulle melde oss inn i en union som ville vedtektsfeste at vi skulle f\u00f8re h\u00f8yrepolitikk. N\u00e5 har Regjeringen for tredje gang inng\u00e5tt et budsjettforlik med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet og kastet Voksen\u00e5serkl\u00e6ringen i dunken. Det f\u00f8rer til at det private forbruket \u00f8ker mye mer enn det offentlige forbruket. (Presidenten klubber.) Og vi kommer til \u00e5 st\u00e5 ganske ribbet tilbake hvis ikke kursen legges om. (Presidenten klubber.) Hva vil Steensn\u00e6s gj\u00f8re for \u00e5 bevise at handlefriheten utenfor brukes p\u00e5 de omr\u00e5dene som er viktig for folk flest?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-28"}
+{"label": "1", "text": "Vi er begge representanter fra Oslo. Det er v\u00e5r by. Trygghet i v\u00e5r by er ogs\u00e5 v\u00e5rt ansvar. Jeg sa i mitt innlegg at politiet skal gi politifaglige r\u00e5d, f.eks. om \u00e5 g\u00e5 sammen, om \u00e5 v\u00e6re varsomme, om ikke \u00e5 ta piratdrosje osv. Men jeg mener at der g\u00e5r grensen. Vi kan ikke godta i v\u00e5r by at politiet sier at man ikke m\u00e5 oppholde seg der og der. Det vil bli et demokratisk problem i v\u00e5rt samfunn. Jeg mener at alle som har rent mel i posen, har krav p\u00e5 \u00e5 ferdes i Oslo by til alle d\u00f8gnets tider, der de m\u00e5tte \u00f8nske, og da er det v\u00e5rt ansvar, b\u00e5de politikernes og politiets, \u00e5 s\u00f8rge for at byen er trygg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Sikkerhet og beredskap har f\u00e5tt en ny aktualitet og betydning etter 22. juli 2011. N\u00e5r det gjelder \u00e5 forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, er det viktig at alle bidrar til \u00e5 opprettholde felles holdninger og verdier, og avviser vold som politisk v\u00e5pen. Skolen har gjennom form\u00e5lsparagrafen og L\u00e6ringsplakatens elleve punkter ansvar for \u00e5 gi elevene b\u00e5de dannelse og utdannelse. I ett av punktene i L\u00e6ringsplakaten st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u00abOppl\u00e6ringen i skolen skal bygge p\u00e5 grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, p\u00e5 \u00e5ndsfrihet, nestekj\u00e6rlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som ogs\u00e5 kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene.\u00bb For Fremskrittspartiet er det viktig at dette tydelig blir praktisert som en integrert del av skolehverdagen for \u00e5 motarbeide radikalisering og ekstremisme. Vi trenger mer kunnskap om hvilke id\u00e9messige, psykologiske og historiske forutsetninger som ligger til grunn for terrorisme, og om hvordan terrorisme kan forhindres. Dette fordrer at man har god utdanning p\u00e5 omr\u00e5det, og i saken p\u00e5pekes n\u00f8dvendigheten av at personell med beredskapsansvar i st\u00f8rst mulig grad har relevant utdanning innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Dette fordrer at vi har en god utdanning p\u00e5 omr\u00e5dene, og er effektive n\u00e5r det gjelder kompetanseutvikling. Fremskrittspartiet mener det er viktig at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Et slikt senter skal styrke samspillet og koordineringen mellom de ulike utdanningsinstitusjonene som har eller er i ferd med \u00e5 utvikle fagmilj\u00f8er og utdanningstilbud p\u00e5 omr\u00e5det. Med hensyn til etablering av et slikt beredskapssenter vil jeg spesielt trekke fram Universitetet i Stavanger, som har et internasjonalt fagmilj\u00f8 med mer enn 50 forskere. De samarbeider med et stort milj\u00f8 internasjonalt og har allerede et sterkt faglig milj\u00f8 innenfor beredskap og samfunnssikkerhet i olje- og gassindustrien. Universitetet i Stavanger har et godt etablert samarbeid med flere institusjoner i Norge som driver med utdanning og oppl\u00e6ring. Med dette nettverket og samarbeidet som allerede er etablert, er det mulig hurtig \u00e5 opprette et nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg mener det er aktuelt \u00e5 gj\u00f8re endringer i hele kvoteordningen for melk, og jeg mener det er behov for det. I dag ser man f.eks. at det er 200 enkeltforetak og samdrifter som har en kvote som er nesten eller helt i taket i forhold til hva en har lov til \u00e5 produsere. Det er klart at alle n\u00e6ringsdrivende er avhengig av \u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 utvikle sin bedrift og produsere mer for \u00e5 kunne f\u00e5 \u00f8kt l\u00f8nnsomhet i sektoren. N\u00e5r det gjelder unntakshjemler: Representanten Storberget har bakgrunn som justisminister, og jeg er sikker p\u00e5 at han er enig med meg i at det \u00e5 etablere unntakshjemler byr p\u00e5 mange utfordringer. I stedet for \u00e5 begynne med unntakshjemler, mener jeg det er mye bedre \u00e5 gjennomg\u00e5 hele kvoteordningen og gj\u00f8re endringer som gj\u00f8r at det blir mer fleksibelt, og derav f\u00e5 st\u00f8rre kvoteomr\u00e5der enn det er i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-05"}
+{"label": "1", "text": "Det at eit unntak ligg i lova, er ikkje eit p\u00e5legg til den enkelte innkj\u00f8par, men det er ei moglegheit for den enkelte innkj\u00f8par. Difor er det eg seier at dagens innkj\u00f8par har to val: Anten kan han velje \u00e5 f\u00f8lgje konkurranseregelverket heilt ut, slik som representantane fr\u00e5 b\u00e5de H\u00f8gre og Framstegspartiet tek til orde for at han b\u00f8r, eller han kan bruke unntaket, som vi har lagt til rette for, og som har brei st\u00f8tte fr\u00e5 bl.a. Kristeleg Folkeparti i Stortinget, og d\u00e5 kunne f\u00e5 ein konkurranse berre blant dei ideelle organisasjonane. Men s\u00e5 lenge det ikkje er eit p\u00e5legg om \u00e5 nytte unntaket, vil praksis vere slik som representanten D\u00e5v\u00f8y \u00f2g er inne p\u00e5, og ein vil kunne f\u00e5 ulike utfall av det. Vi kan ikkje vedta forslaget fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti og dermed p\u00e5 ein m\u00e5te sikre oss i forhold til det, d\u00e5 m\u00e5 ein faktisk ha eit generelt forbod mot konkurranse. Det er sannsynlegvis i strid med E\u00d8S-avtalen. Difor m\u00e5 vi g\u00e5 n\u00f8ye gjennom det og sj\u00e5 kva utveg vi kan finne for at ogs\u00e5 ideelle organisasjonar skal kunne vere tilbydarar p\u00e5 dette omr\u00e5det i framtida.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abTo nye vegsjefer tiltrer 1. januar 2000, i Hordaland og Buskerud. I Hordaland er det n\u00e6r 30 \u00e5r siden siste vegsjefskifte. Saken er sendt fylkespolitikerne til h\u00f8ring i sak unntatt offentlighet. Er dette i tr\u00e5d med Regjeringens \u00f8nske om mer offentlighet, og vil statsr\u00e5den ta initiativ til en mer \u00e5pen prosess?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-27"}
+{"label": "1", "text": "Det som skil ein leiar fr\u00e5 ein som f\u00f8lgjer etter, er at leiaren skapar eit grunnlag, mens han som diltar etter, ventar til nokon andre har skapt grunnlaget. Noreg var ein leiar i \u00e5 drive fram landminekonvensjonen og konvensjonen om klasev\u00e5pen, d\u00e5 det ikkje var eit grunnlag, men vart skapt eit grunnlag. Dette er i dag to normgjevande avtalar som langt ifr\u00e5 alle land har slutta seg til, men som likevel verkar og kraftig har redusert bruken av dei v\u00e5pena. Det humanit\u00e6re initiativet har, som utanriksministeren heilt riktig sa, vore viktig. Det har bringa nytt liv etter to ti\u00e5r utan vesentleg framgang n\u00e5r det gjeld nedrustingsarbeid \u2013 tvert imot, for b\u00e5de USA og Russland fornyar sine atomv\u00e5penarsenal. Det vil vere viktig om eitt eller fleire NATO-land g\u00e5r f\u00f8re ved \u00e5 arbeide for det. Det er s\u00e5nn at om ein skal ha ein visjon, m\u00e5 ein ogs\u00e5 gjere noko med visjonen, elles vert det berre ord. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Korleis vil utanriksministeren s\u00f8rgje for at vi er ein leiar i arbeidet for at visjonen om ei atomv\u00e5penfri verd vert verkeleg?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-12"}
+{"label": "0", "text": "Partiene Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet pratet i valgkampen mye om \u00e5 redde arbeidsplasser og \u00e5 ta i bruk verkt\u00f8y for \u00e5 redde bedrifter i Norge. Etter at den nye regjeringen n\u00e5 har lagt fram statsbudsjettet, ser det etter min mening ut som om verkt\u00f8yene disse partiene har dratt fram, vil skru n\u00e6ringslivet fra hverandre. Det ble i erkl\u00e6ringsdebatten fortalt meg at i denne budsjettinnstillingen ville man vise hva man ville gj\u00f8re for \u00e5 bidra til flere arbeidsplasser. Det kan jeg vanskelig se at man gj\u00f8r. 99 pst. av norske bedrifter er sm\u00e5 og mellomstore, og st\u00f8rstedelen av verdiskapningen skjer i disse bedriftene. \u00d8kningen p\u00e5 mer enn 4 milliarder kr i n\u00e6ringsbeskatningen, som Regjeringen n\u00e5 vil innf\u00f8re, er det i hovedsak sm\u00e5 og mellomstore bedrifter som m\u00e5 b\u00e6re. Regjeringen har dratt fram verkt\u00f8y som f.eks. utbytteskatt, formuesskatt, arveavgift, reduksjon i bevilgninger til n\u00e6ringsrettet forskning, og den vil ikke gj\u00f8re noe med avskrivingssatsene p\u00e5 maskiner. Mener representanten Holm\u00e5s at dette er verkt\u00f8y som bidrar til verdiskapning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det er merkelig at statsr\u00e5den ikke tar inn over seg det som skjedde i H\u00f8yesterett for kort tid siden. Styrelederen i Statskog, Marit Arnstad \u2013 statsr\u00e5dens partikollega \u2013 uttalte i forbindelse med sin tiltredelse at Statskog var n\u00f8dt til \u00e5 bringe saken inn i rettssystemet, for en endelig avgj\u00f8relse. H\u00f8yesterett har sl\u00e5tt fast \u2013 den 12. januar i \u00e5r \u2013 at Statskogs argument mot at markedsregulering er \u00abtvillaust\u00bb avtalt, ikke er holdbart. P\u00e5 tross av en knusende beslutning i H\u00f8yesterett uttaler administrerende direkt\u00f8r i Statskog til Adresseavisen den 25. januar: \u00abVi \u00f8nsker tydelige avklaringer p\u00e5 et uklart regelverk.\u00bb Etter min oppfatning m\u00e5 en fellende beslutning i H\u00f8yesterett v\u00e6re nok oppklarende, og Statskog b\u00f8r snarest ta de signalene som H\u00f8yesterett har gitt. N\u00e5r man er inne p\u00e5 dette med eierskap, er det n\u00e5 engang slik at det er statsr\u00e5den som har eierskap gjennom sitt styre, og da mener jeg at statsr\u00e5den snarest m\u00e5 p\u00e5se at Statskog rydder opp, \u00e9n gang for alle, slik at likebehandling blant festerne i Norge blir en realitet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet har i denne sal og i en del landsstyrem\u00f8ter rundt omkring blitt utfordret p\u00e5 klimapolitikken. En del aviser har ringt rundt og pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 FrP-ere til \u00e5 komme mest mulig ut p\u00e5 glattisen, for deretter \u00e5 sl\u00e5 det stort opp for \u00e5 vise avstanden mellom partiene i klimapolitikken. La meg derfor benytte anledningen til \u00e5 snakke litt om hva slags klimapolitikk Fremskrittspartiet har. Den er belemret med mange fordommer, mange myter. Noen har nok Fremskrittspartiet bidratt godt til \u00e5 skape selv. Andre er skapt av mediene, som trives bedre med en svart-hvitt-debatt enn med en nyansert debatt. Fremskrittspartiet stemte i sin tid imot Kyoto-avtalen, ikke fordi vi er imot internasjonale avtaler, heller ikke fordi vi er imot kvotehandel, men rett og slett fordi avtalen som l\u00e5 der, ikke var god nok. Det ser vi ogs\u00e5 i dag, n\u00e5r store industribedrifter flytter sin produksjon ut av Kyoto-land og inn til land uten avtaler. Vi har v\u00e6rt kritiske til FNs klimapanel, ikke fordi vi ikke tar problemstillingen som en adresserer, p\u00e5 alvor, men fordi vi f\u00f8ler at en del kritiske milj\u00f8er, bl.a. ved Universitetet i Oslo, ikke inkluderes i arbeidet, men blir st\u00e5ende utenfor. Det arbeidet som skjer p\u00e5 atmosf\u00e6reforskning ved CERN, som kritiseres sterkt av norske klimamilj\u00f8er, viser at det skjer mye ute i verden for \u00e5 forst\u00e5 klimaet enda bedre f\u00f8r en iverksetter de store tiltakene, og forsvarer dermed Fremskrittspartiets kritikk. Den skal likevel ikke misforst\u00e5s ved at vi avviser problemstillingen p\u00e5 noen m\u00e5te. N\u00e5r vi ser p\u00e5 det Fremskrittspartiet faktisk har gjort p\u00e5 Stortinget p\u00e5 CO2-omr\u00e5det, vil min p\u00e5stand v\u00e6re at vi ville hatt mye mindre CO2-utslipp p\u00e5 sikt med Fremskrittspartiets politikk enn det b\u00e5de dagens og den forrige regjering ville klart \u00e5 f\u00e5 til. Fremskrittspartiet legger til grunn at en skal ha en langsiktig tiln\u00e6rming til problemstillingen og utvikle teknologi og forst\u00e5else for klima f\u00f8r en setter i gang de store tiltakene. Eksemplet som illustrerer dette, er K\u00e5rst\u00f8, der Regjeringen n\u00e5 legger opp til et prosjekt p\u00e5 5 milliarder kr, som vil rense 1 million tonn CO2 i \u00e5ret maksimalt av et globalt utslipp p\u00e5 28 milliarder tonn. Energiministeren har s\u00e5gar innr\u00f8mmet for Stortinget at dette prosjektet ikke vil v\u00e6re anvendelig s\u00e6rlig mange andre steder, nettopp fordi en ikke tillater tilstrekkelig tid til teknologiutvikling. Det er bortkastede penger, etter mitt skj\u00f8nn. Vi m\u00e5 ha en klimapolitikk som tar hensyn til at det er 1,6 milliarder mennesker p\u00e5 kloden uten tilgang p\u00e5 str\u00f8m. N\u00e5r mange kinesere og indere skal opp p\u00e5 et vestlig levestandardniv\u00e5 \u2013 for det skal de, det kommer ikke til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tale at de sier at lykken er ikke penger, la oss leve som vi gj\u00f8r i dag \u2013 vil dette kreve et energiforbruk som er hinsides det vi klarer \u00e5 forst\u00e5 i dag. Jeg tror ikke vi forst\u00e5r hvor viktig hydrokarbon er for verdens energitilf\u00f8rsel. Derfor nytter det ikke bare \u00e5 se p\u00e5 CO2-rensing separat, selv om Fremskrittspartiet har st\u00f8ttet prosjektene for CO2-rensing b\u00e5de p\u00e5 Mongstad og p\u00e5 Tjeldbergodden. Men Mongstad og Tjeldbergodden bringer ikke mer energi inn i en energihungrig verden. Den bringer mindre, for en bruker 20 pst. av energien p\u00e5 veien. Derfor er forslag som Fremskrittspartiet har kommet med, f.eks. om thorium, det som faktisk kan revolusjonere verdens energiforsyning og verdens klimapolitikk. Det som Fremskrittspartiet ogs\u00e5 har gjort, er at vi har fremmet forslag om biomembran, som ville hatt positive effekter p\u00e5 verdens mulighet til \u00e5 br\u00f8df\u00f8 seg selv, ogs\u00e5 de mer fattige deler av verden. Vi har v\u00e6rt med og st\u00f8ttet prosjekter som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re sj\u00f8vann om til landbruksvann, som vil v\u00e6re sterkt n\u00f8dvendig i de varmere str\u00f8k av verden. P\u00e5 Stortinget har vi fremmet konkret forslag om \u00e5 innf\u00f8re permanent halv moms p\u00e5 varmekilder, slik at en f\u00e5r stimulert energiomlegging bort fra str\u00f8m, istedenfor \u00e5 komme med krisetiltak hvert tredje \u00e5r. Vi har foresl\u00e5tt at en b\u00f8r kunne skrive av tekniske milj\u00f8- og energiinstallasjoner i nybygg over gjerne fem \u00e5r, istedenfor over 50 \u00e5r, som i dag. Det ville gitt effekter som faktisk kunne p\u00e5virke. De som tror at vi skal komme oss igjennom dagens situasjon ved \u00e5 fokusere p\u00e5 en\u00f8ktiltak eller CO2-rensing isolert, tror jeg ikke forst\u00e5r omfanget av den energiutfordringen vi st\u00e5r overfor. Derfor m\u00e5 vi se p\u00e5 mange omr\u00e5der samtidig. De tiltakene jeg har listet opp n\u00e5, er forslag Fremskrittspartiet konkret har fremmet. Vi hadde ikke fremmet dem hvis vi ikke hadde hatt noen som helst bekymring om dette med CO2. Det viser at vi har tatt problemstillingen p\u00e5 alvor, men det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 ha ulike tiln\u00e6rminger uten at en blir svartmalt og satt i en b\u00e5s som idioter. En burde jo da fra regjeringshold forklare logikken i sin egen politikk n\u00e5r en uttrykker denne store bekymringen for CO2 og viktigheten av \u00e5 innf\u00f8re tiltak snarest mulig, men i praksis kun kan vise til at en bygger tre mobile gasskraftverk i Midt-Norge. En bygger to gasskraftverk i Tyskland uten krav om CO2-rensing. En utsetter CO2-rensingen p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 for tredje gang, og en har en fornybar politikk som av samtlige 14 h\u00f8ringsorganer p\u00e5 Stortinget forrige torsdag ble slaktet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Representanten fra Senterpartiet tar helt feil i alt det han sa om Fremskrittspartiet. En av hovedbegrunnelsene fra representanten og Senterpartiet for \u00e5 styrke regionene i forhold til dagens fylkeskommune er \u00e5 flytte makten n\u00e6rmere folket og styrke folkestyret. Det er noe som Fremskrittspartiet er helt, helt enig i. Jeg h\u00e5per det er siste gang jeg sier det, for retorikken er den samme fra representanten. De fleste lokalpolitikerne ser ogs\u00e5 dette. Lokalpolitikerne og kommunepolitikerne er de som er n\u00e6rmest befolkningen. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Hvorfor er ikke Senterpartiet villig til \u00e5 styrke prim\u00e6rkommunene? Tvert imot virker det som om man \u00f8nsker en overkommune. Hvorfor \u00f8nsker ikke Senterpartiet at lokalpolitikerne skal f\u00e5 st\u00f8rre makt i regionsreformen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Det skyldes rett og slett at statsr\u00e5den ikke var til stede forrige onsdag. Derfor ble sp\u00f8rsm\u00e5let utsatt. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: \u00abRegjeringen har lenge utsatt \u00e5 avklare prinsippet om tildeling av CO2-kvoter til gasskraftverket p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8. Da klimakvoteloven ble behandlet i juni, ble dav\u00e6rende milj\u00f8vernminister Bj\u00f8rn\u00f8y bedt om \u00e5 oppklare hva som menes med \u00abDet settes av en kvotereserve til nye gasskraftverk som skal basere seg p\u00e5 rensing, og h\u00f8yeffektive kraftvarmeverk med konsesjon\u00bb. I brev av 15. juni 2007 svarte hun \u00abJeg \u00f8nsker ikke \u00e5 konkretisere denne formuleringen ytterligere\u00bb. Kan statsr\u00e5den konkretisere hva formuleringen betyr for K\u00e5rst\u00f8?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "1", "text": "I dag har vi f\u00e5tt det vi kunne kalle en Opseth-garanti for at alt skal bli som f\u00f8r n\u00e5r det gjelder tilsetningsstoffer, ved at representanten Opseth gikk sv\u00e6rt langt i \u00e5 si at alt vil bli som f\u00f8r, ingenting vil endres. I h\u00f8st la utenriksministeren stor vekt p\u00e5 den s\u00e5kalte avtalen med dagligvarehandelen da han informerte om at Norge kom til \u00e5 akseptere matsminkedirektivene og s\u00f8tstoffdirektivet. Hadde det foreligget en forpliktende avtale, hadde dette trolig v\u00e6rt i strid med E\u00d8S-avtalen. Det vil v\u00e6re en fordel for forbrukerne om dagligvarehandelen har en bevisst politikk i forhold til ikke \u00e5 selge mat som inneholder disse kreftfremkallende og allergifremkallende tilsetningsstoffene, selv om det ikke virker holdbart at det er n\u00e6ringsakt\u00f8rene som skal erstatte politikk og vedtak og forskrifter. Vi har heller ingen garantier for at denne linjen vil vare over tid. Ingen har forpliktet seg overfor myndighetene, og ingen av kjedene har forpliktet seg overfor hverandre. Kan utenriksministeren gi noen garanti for at denne linjen fra dagligvarehandelens side vil vare? Og vil Regjeringen kunne foreta seg noe dersom det viser seg at disse l\u00f8ftene ikke holder mer enn noen f\u00e5 m\u00e5neder?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-19"}
+{"label": "1", "text": "Det brede flertall som st\u00e5r bak Bergensprogrammet i Bergen, er ikke SV en del av. Det brede flertallet er H\u00f8yre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Verken Venstre, SV eller Fremskrittspartiet er en del av det flertallet. N\u00e5r vi behandler disse pakkene, er det ganske interessant hva vi egentlig skal ta stilling til. Det vi da egentlig tar stilling til, er en tillatelse til bompengeselskapet til \u00e5 starte innkrevingen. Vi kvalitetssikrer faktisk ikke hvert enkelt prosjekt. Det skal vi komme tilbake til, prosjekt for prosjekt. For meg var det viktig \u00e5 f\u00e5 lagt inn noen reservasjoner i forhold til noen av prosjektene i Bergensprogrammet, ikke minst fordi behovet for \u00e5 kvalitetssikre bybanen st\u00e5r tydelig skrevet i dette programmet. Det er ogs\u00e5 vegprosjekter i programmet, og jeg synes man b\u00f8r vurdere om disse er riktige i lys av m\u00e5lsettingene. Vi har sett grunn til \u00e5 be Samferdselsdepartementet spesielt vurdere om kravet om at man ved store vegprosjekter alltid skal utrede et kollektivalternativ, er oppfylt i forbindelse med bygging av Ringveg vest. Slik sett skal vi komme tilbake til dette. N\u00e5r mitt hjerte banker for bybanen, skal det ha lov til \u00e5 gj\u00f8re det! Det har lov til \u00e5 banke knallhardt for at det skal bygges bybane i Bergen, uten at jeg samtidig skal v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 inn for \u00e5 bygge en forurensende vegstrekning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-17"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Solveig Horne, Thore A. Nistad, Anders Anundsen og meg selv har jeg gleden av \u00e5 sette fram forslag om endring i ordningen for embetsdommeres l\u00f8nnsfastsettelse.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-06"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av Per Arne Olsen, Jon J\u00e6ger G\u00e5svatn og meg selv vil jeg fremme et forslag om en utredning knyttet til pr\u00f8veprosjekt med Naloxon nesespray til bekjempelse av overdosed\u00f8dsfall.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er godt \u00e5 f\u00e5 denne anledningen til \u00e5 si at en m\u00e5 h\u00f8re p\u00e5 det som blir sagt, og ikke bare lese det som st\u00e5r i avisene. Denne regjeringen vil jobbe for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass Fornebubanen s\u00e5 raskt som mulig. Det er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med l\u00f8ftet. I motsetning til den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, som ikke ville love at de ville bidra med finansieringen, lovte de borgerlige partiene at de skulle finansiere halvparten av investeringene. Det lovte aldri de r\u00f8d-gr\u00f8nne. Det ville de ikke. Det st\u00e5r \u00f2g i Nasjonal transportplan. De r\u00f8d-gr\u00f8nne ville kanskje. De borgerlige lovte. Det l\u00f8ftet st\u00e5r vi ved. Jeg har i dag f\u00e5tt en gledelig informasjon fra hovedstaden om at de ligger foran planprosessene sine. Det betyr at de tar sikte p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re ferdig i 2015. Da kan vi gjennomf\u00f8re dette betydelig raskere enn det Oslopakke 3 la opp til, men n\u00f8yaktig dato kan jeg ikke si. Det var det samme jeg sa til Budstikka, men det tolket de som mulighet for forsinkelse. Faktum er at det vil bli framskyndet. Staten vil ta sin halvpart. Det lovte aldri de r\u00f8d-gr\u00f8nne. Dermed f\u00e5r du Fornebubanen raskere p\u00e5 plass med dagens regjering enn med forrige regjering, og det er jeg glad for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Bare for orden skyld: Jeg sa ikke at Fremskrittspartiets alternativ var ytterligg\u00e5ende, det var det Sponheim som sa. Det jeg derimot sa, var at det er godt at det i det minste finnes alternativer i denne sal som \u00f8nsker en annen politikk, og som er mer n\u00e6ringsvennlig og mer innstilt p\u00e5 \u00e5 gi folk st\u00f8rre valgfrihet enn det Venstre n\u00e5 gj\u00f8r sammen med Arbeiderpartiet. I min forrige replikk stilte jeg Sponheim sp\u00f8rsm\u00e5l om forutsigbarheten knyttet til det \u00e5 gi en rekke skattevedtak tilbakevirkende kraft, som man n\u00e5 gj\u00f8r gjennom dette budsjettforliket. Venstre har med h\u00f8y r\u00f8st i mange \u00e5r fors\u00f8kt \u00e5 v\u00e6re den varme forsvarer av forutsigbare rammebetingelser og stabilitet for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Og da skj\u00f8nner ikke jeg hvordan Venstre n\u00e5 kan forsvare at man i en sen nattetime i et budsjettforlik ender opp med \u00e5 redusere saldoavskrivningene og gi dem tilbakevirkende kraft, noe som nettopp er grunnlaget for \u00e5 \u00f8ke beskatningen p\u00e5 bedriftene. For det er jo det som er realiteten. I tillegg har man jo gjennom det forslaget som foreligger om aksjeutbytteskatten, ogs\u00e5 g\u00e5tt inn for aksept for tilbakevirkende kraft tilbake til 1992 for endringer av RISK-reglene. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 Venstre, p\u00e5 tross av at de st\u00e5r og snakker om forutsigbarhet. Jeg trodde i hvert fall at man med forutsigbarhet mente at hovedlinjene for skatte- og avgiftspolitikken i det minste skulle ligge noenlunde fast for ett \u00e5r av gangen, og at det var hele hensikten med skatte- og avgiftsvedtak hver h\u00f8st. Hvis man da skal gj\u00f8re endringer i det, burde i hvert fall de endringene v\u00e6re av en lempelseskarakter \u2013 alts\u00e5 at man \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re det bedre for noen \u2013 men n\u00e5r man gjennom dette forliket gj\u00f8r det betydelig verre, med tilbakevirkende kraft, vil jeg gjerne ha en utdyping av hvorvidt Venstre mener at dette er forutsigbart.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Det rekker nok til mer enn tre minutter med fysisk aktivitet, men representanten har rett i at vi m\u00e5 dele pengene opp p\u00e5 en smart m\u00e5te og begynne et sted. Det vi har foresl\u00e5tt i v\u00e5rt budsjett, er \u00e5 begynne i 5.\u201310. klasse i grunnskolen fra h\u00f8sten av. Hel\u00e5rseffekten n\u00e5r man utvider dette til en halvtime i hele grunnskolen, vil selvf\u00f8lgelig bli st\u00f8rre. Representanten Kjenseth har ogs\u00e5 rett i at den viktigste begrensningen n\u00e5r det gjelder innf\u00f8ringen av heldagsskolen, ikke er penger, det er folk. Derfor kan dette tilbudet bare bygges opp i den takten vi f\u00e5r flere folk. Det vil inneb\u00e6re et behov for flere l\u00e6rere, derfor foresl\u00e5r vi en ressursnorm. Men det vil ogs\u00e5 inneb\u00e6re en mulighet til \u00e5 f\u00e5 flere andre yrkesgrupper inn i skolen, og det mener vi er n\u00f8dvendig. Men utvidingen av timer knyttet til b\u00e5de fysisk aktivitet og leksehjelp, som vi foresl\u00e5r, skal v\u00e6re under veiledning av faglig kvalifisert personell.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Lien f\u00f8lger brukbart godt med, og jeg er veldig glad for at Regjeringen har f\u00e5tt p\u00e5 plass en skolel\u00e6rerutdanning som var absolutt n\u00f8dvendig. En av de tingene som det pekes p\u00e5 i Statistisk sentralbyr\u00e5s rapport opplever jeg imidlertid at statsr\u00e5den ikke har adressert. Jeg pr\u00f8ver selvf\u00f8lgelig ikke \u00e5 legge skylden for utfordringene vi har i den norske skolen, p\u00e5 statsr\u00e5den, som knapt nok er blitt varm i stolen. Men de peker bl.a. p\u00e5 aktiviteter i skolen uten klar hensikt, de peker p\u00e5 svakt l\u00e6ringstrykk i skolen, og de peker ikke minst p\u00e5 svak kultur for l\u00e6ring. Statistisk sentralbyr\u00e5 skriver bl.a. basert p\u00e5 en rapport lagd av Klette m.fl. i 2008: \u00abS\u00e6rlig p\u00e5 barnetrinnet er de tilbakemeldingene som gis, lite presise, og de er i liten grad l\u00e6ringsst\u00f8ttende.\u00bb Er det ikke n\u00e5 p\u00e5 tide \u00e5 vurdere \u00e5 innf\u00f8re karakterer ogs\u00e5 p\u00e5 lavere niv\u00e5 enn det man har i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde ventet p\u00e5 denne replikken fra H\u00f8yre. Det m\u00e5 v\u00e6re utslag av rimelig d\u00e5rlig samvittighet hos b\u00e5de representanten Annelise H\u00f8egh, H\u00f8yre og de \u00f8vrige partiene som kritiserte oss for denne annonsen, for de vet veldig godt selv at 50 pst. av de pasientene fra sykehjem som ble unders\u00f8kt p\u00e5 Aker sykehus, var underern\u00e6rt. S\u00e5 kan man ha ulike nyanser p\u00e5 ekstrem underern\u00e6ring og underern\u00e6ring, men de fikk diagnosen underern\u00e6ring. Og det som da er ekstremt etter min tankegang, er at vi har slike forhold i Norge i dag, at eldre syke mennesker som vi overlater til det offentlige \u00e5 ta vare p\u00e5, ikke f\u00e5r spise nok mat daglig og blir underern\u00e6rt. Jeg ser ingen grunn til \u00e5 beklage det som stod i den annonsen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-12"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt: N\u00e5r jeg h\u00f8rer Arbeiderpartiets bekymring for den offentlige skole \u2013 monopolskolen \u2013 som fremviser et s\u00e5 utstrakt forfall som den n\u00e5 gj\u00f8r, finner denne representanten grunn til \u00e5 understreke at det er med begeistring vi registrerer utdanningsstatsr\u00e5dens ivrige aktivitet for \u00e5 \u00e5pne opp for andre driftsformer og \u00e5pne opp for konkurranse. Det er en aktivitet som vi applauderer og hilser velkommen. Tre poenger i debatten: Det ene er det bygningsmessige. Den siden ble belyst i sp\u00f8rretimen onsdag \u2013 og svaret viser at det g\u00e5r sent. Ordningen med l\u00e5n er spesielt bekymringsfull n\u00e5r det gjelder fylkeskommunen, som jo har elendig \u00f8konomi. Det er kanskje spesielt synlig der, n\u00e5r man til og med har en uavklart situasjon om fylkeskommunens fremtid, om man i det hele tatt med denne l\u00e5neordningen vil invitere til at det blir utvist aktivitet innenfor l\u00e5nerammen p\u00e5 15\u00a0milliarder\u00a0kr. S\u00e5 til \u00f8konomien og kvaliteten. Det er en kjensgjerning som jeg ikke tror noen kan l\u00f8pe fra, at fylkeskommunens \u00f8konomi de siste \u00e5rene stort sett har v\u00e6rt bedr\u00f8velig d\u00e5rlig. Ofte har man saldert med undervisningsmidler, spesielt synlig i budsjettene for 2002, og det er \u00e5penbart at dette g\u00e5r ut over kvaliteten. N\u00e5r statsr\u00e5den lover hjelp gjennom revidert, h\u00e5per vi at den hjelpen avspeiler det som er m\u00e5lt av manglende ressurser. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se. Det er ikke fremvist noen \u00f8konomi i svaret. Det er tillyst hjelp, men det er jo viktig at hjelpen st\u00e5r i forhold til det som er det faktiske behovet. Da kommer jeg til mitt tredje poeng: Den beste l\u00f8sningen er kanskje i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 frigj\u00f8re de videreg\u00e5ende skolene fra fylkeskommunens klamme \u00f8konomiske grep. Derfor vil jeg sp\u00f8rre konkret om man kan tenke seg \u00e5 \u00e5pne for fors\u00f8ksvirksomhet, slik at de kommuner som \u00f8nsker det, kan f\u00e5 lov til \u00e5 drive videreg\u00e5ende skoler innenfor sine egne kommunale grenser, og om man kan tenke seg en eller annen form for fristilling av de videreg\u00e5ende skolene i form av stiftelser, slik at man f\u00e5r disse skolene ut av fylkeskommunens \u00f8konomi, uavhengig av den avklaringsprosessen som p\u00e5g\u00e5r. Man m\u00e5 fokusere p\u00e5 det som betyr noe, nemlig \u00e5 ha et godt tilbud til elevene, og det tilbudet skal v\u00e6re godt, uavhengig av hvem som har eierrollen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-18"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 grunn av statsr\u00e5dens innlegg i den debatten vi hadde i Odelstinget, og fordi mange ogs\u00e5 har oppfordret meg til \u00e5 be om oversendelse av dette forslaget, vil jeg herved be om at det blir oversendt Regjeringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at debatten s\u00e5 langt har vist at det er tverrpolitisk enighet om at reduksjon av klimagassutslipp er helt n\u00f8dvendig. Vi har sagt at vi skal oppfylle v\u00e5re forpliktelser under Kyotoprotokollen, og en betydelig del av forpliktelsene m\u00e5 skje gjennom nasjonale tiltak. Vi startet arbeidet med sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise m\u00e5l. Dessuten startes det mye arbeid med fornybare energikilder og energisparing, og i transportsektoren vil Regjeringen ogs\u00e5 iverksette betydelig satsing p\u00e5 biodrivstoff. CO2-h\u00e5ndteringen p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 er ogs\u00e5 et ledd. I tillegg er vi i gang med det langsiktige arbeidet gjennom Lavutslippsutvalgets arbeid, hvor det skal utarbeides en generasjonsm\u00e5lsetting for reduksjon av norske klimagassutslipp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal v\u00e6re rimelig kort. Som Arbeiderpartiet peker p\u00e5 i sin merknad i innstillinga, gikk vi sammen med dem i budsjettinnstillinga for \u00e5 opprettholde verftsst\u00f8tten. Man b\u00f8r ha et blikk p\u00e5 rammebetingelsene hos konkurrentene. Ellers viser jeg til Rita Tveitens innlegg. Jeg tror at jeg kan v\u00e6re enig i det aller meste, og derfor akter jeg ikke \u00e5 gjenta argumentene. Jeg vil bare g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 et omr\u00e5de hvor jeg syns komiteflertallet er litt svakt. Komiteflertallet ber Regjeringa om \u00e5 vurdere mulighetene av en forsert fornyelse av fergefl\u00e5ten, da den har en h\u00f8y gjennomsnittsalder. Grunnen til at jeg syns flertallet er svakt, er at denne saken har en fortid. B\u00e5de i budsjettinnstillinga og i innstillinga til Norsk veg og vegtrafikkplan sier samferdselskomiteens flertall \u2013 opposisjonen i forrige periode innbefattet sentrumspartiene \u2013 at de ikke er forn\u00f8yd med tempoet i fornyelsen av fergefl\u00e5ten, og man kritiserer arbeiderpartiregjeringa. Vi var ogs\u00e5 med p\u00e5 det. Flertallet ber om en plan for forsering av fornyelsen av fergefl\u00e5ten v\u00e5ren for to \u00e5r sia, dette ut fra fergefl\u00e5tens tilstand. Like etter fikk sentrumspartiene regjeringsmakta. N\u00e5 er ordreb\u00f8kene for verftene tomme, og vi kan sl\u00e5 to fluer i ett smekk: f\u00e5 den n\u00f8dvendige fornyelsen av fergefl\u00e5ten samtidig som vi gir oppdrag til verftsindustrien. Det er derfor for svakt n\u00e5r komiteen ber om en vurdering. Samferdselsdepartementet har hatt to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 lage en forsert fornyelsesplan, og n\u00e6ringsministeren b\u00f8r g\u00e5 til sin kollega i Samferdselsdepartementet og be om at planen realiseres \u2013 for man m\u00e5 nesten forutsette at den begynner \u00e5 bli ferdig n\u00e5, etter to \u00e5r med en sentrumsregjering.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Nei, eg meiner at lokaldemokratiet er ein stor styrke for Noreg og for nasjonale m\u00e5l, men eg meiner \u00f2g at det er behov for eit motsegnsinstitutt. Ein debatt her i Stortinget f\u00f8r jul bekrefta jo \u00f2g at det faktisk ikkje er nokon av partia som vil \u2013 n\u00e5r det kjem til stykket \u2013 fjerne det, men det er brei einigheit om at det b\u00f8r forbetrast. Eg m\u00e5 berre gjenta faktum: Det store fleirtalet av saker, om lag 65 pst., vert ikkje m\u00f8tt med motsegn. Nesten alle dei som vert m\u00f8tte med motsegn, l\u00f8ysast lokalt. Ein finn ei l\u00f8ysing, ein kjem med motf\u00f8restillingar mot motsegnene, ein finn fram til forbetringar. Det er likevel behov for \u00e5 g\u00e5 inn i det. Eg synest representanten nemnde eit anna godt eksempel, nemleg at motsegnsinstituttet skal brukast n\u00e5r det er i strid med nasjonale m\u00e5l, n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Det er p\u00e5vist, eller iallfall kome eksempel p\u00e5, saker der det vert brukt \u00f2g i andre samanhengar. Derfor m\u00e5 vi sj\u00e5 p\u00e5 om vi m\u00e5 klargjere retningslinjene, endre praksis, slik at det vert brukt n\u00e5r det er n\u00f8dvendig, men ikkje n\u00e5r det er un\u00f8dvendig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Alle skal med, var Arbeiderpartiets slagord for valgkampen i 2005. Det var et slagord vi alle kan slutte oss til, for vi tilh\u00f8rer jo alle gruppen \u00aballe\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let er selvf\u00f8lgelig: Hvordan kommer vi dit? Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen valgte \u00e5 produsere Soria Moria-erkl\u00e6ringen. I den st\u00e5r det mye om fellesskap og sosial utjevning. Tre \u00e5r er g\u00e5tt, og ikke veldig mange av m\u00e5lene er n\u00e5dd. Dette reviderte budsjettet bidrar verken i den ene eller den andre retning, og er i den sammenheng uinteressant. Regjeringen, ikke minst statsr\u00e5d Halvorsen, skryter mye av den norske velferdsstaten. Og rett skal v\u00e6re rett: Norge er et land hvor de grunnleggende velferdsbehovene finansieres over de offentlige budsjettene. Det er alle de politiske partiene enige om. Det finnes ingen politisk uenighet om det. I tillegg til dette har Norge innf\u00f8rt sv\u00e6rt mange \u00f8konomiske st\u00f8tteordninger. De fleste av disse var tenkt \u00e5 v\u00e6re midlertidige ordninger, som sikret folk et \u00f8konomisk sikkerhetsnett i tider hvor de selv ikke var i stand til \u00e5 ivareta sine egne \u00f8konomiske behov. Ogs\u00e5 disse er det bred politisk enighet om. Men denne regjeringen har g\u00e5tt et skritt videre. Den gikk til valg p\u00e5 \u00e5 avskaffe fattigdommen. Den introduserte ideen om at fattigdommen kan avskaffes gjennom politisk vilje og gjennom politiske vedtak. Regjeringen var skr\u00e5sikker p\u00e5 at dersom de offentlige overf\u00f8ringene \u00f8ker, vil enda flere f\u00e5 v\u00e6re med, slik statsministeren uttrykte det i sin valgkamp. Regjeringen \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 fremstille det som om det p\u00e5tvungne likhetssamfunnet skaper solidaritet mellom mennesker. Men er det egentlig mulig \u00e5 bevilge seg til et angivelig mer rettferdig samfunn? Hva skjer egentlig med innbyggerne i et samfunn som blir forespeilet stadig nye offentlige overf\u00f8ringer? Mister vi noe verdifullt p\u00e5 veien? Mister samfunnet noe av det vi setter aller mest pris p\u00e5? Hva skjer med frivilligheten? Hva skjer med dugnads\u00e5nden? Hva skjer med hjelpsomheten? Er folk mer villige til \u00e5 gi av sin tid? Bryr vi oss om hverandre? F\u00e5r vi et mer harmonisk samfunn? Svaret p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er dessverre et rungende nei. S\u00e5 den altomfattende staten har \u00e5penbart en bakside. Ja, den har noen sv\u00e6rt alvorlige bivirkninger. I sosialismens likhetsverden finnes verken vinnere eller tapere. Sosialismen liker ikke forskjeller, og er derfor livredd for konkurranse. Sosialismen verdsetter ikke innsats og initiativ. Derfor avskyr sosialismen private l\u00f8sninger. Sosialismen dyrker middelm\u00e5dighet og avskyr krav og betingelser dersom de ikke enkelt kan innfris av alle. I praktisk politikk betyr dette en skolesektor som sliter med \u00e5 formidle kunnskap til elevene, men som er sv\u00e6rt rask med \u00e5 gi elevene rettigheter. Det betyr en h\u00f8yere utdanning hvor den faglige terskelen senkes, men hvor studietiden \u00f8ker. Det betyr en helsesektor med liten effektivitet og pasientk\u00f8er. Det betyr en justissektor der kriminalitet resulterer i korte straffer og strafferabatter. Det betyr et n\u00e6ringsliv som sliter med \u00e5 skaffe seg kompetent arbeidskraft. Det betyr en storstilt innvandring av mennesker som tiltrekkes av sjener\u00f8se og betingelsesl\u00f8se offentlige \u00f8konomiske ordninger. Er det noen som drar kjensel p\u00e5 disse utviklingstrekkene? For den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen er jakten p\u00e5 likhet et overordnet m\u00e5l, og Regjeringen har valgt \u00e5 likestille begrepene likhet og rettferdighet. Jo likere, jo mer rettferdig - og helt likt, helt rettferdig. Soria Moria-erkl\u00e6ringen er derfor et dokument med en uttalt m\u00e5lsetting om \u00e5 ta fra dem som har mye, og gi til dem som har mindre. Sp\u00f8rsm\u00e5let om Regjeringen oppfyller l\u00f8ftene fra Soria Moria-erkl\u00e6ringen er derfor mest interessant i et politisk perspektiv. Det mer grunnleggende og filosofiske sp\u00f8rsm\u00e5let er imidlertid om en eventuell oppfyllelse av l\u00f8ftene i erkl\u00e6ringen vil skaffe et mer rettferdig samfunn. For hva er egentlig rettferdighet? Jeg sp\u00f8r som filosofen Ayn Rand gj\u00f8r i sin bok \u00abDe som beveger verden\u00bb: \u00abHvem er John Galt?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har den glede \u00e5 fremme forslag fra stortingsrepresentantene Per Roar Bredvold, Torgeir Tr\u00e6ldal og meg selv om en lovfestet, fullverdig nettol\u00f8nnsordning for sj\u00f8folk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-19"}
+{"label": "1", "text": "Barnebidrag er etter barneloven ikke skattepliktig for mottakeren. Dette henger sammen med at bidragsyter ikke har fradragsrett for bidraget. Hvis en av foreldrene d\u00f8r, mottar barnet barnepensjon etter folketrygdloven. Slik pensjon ytes inntil barnet fyller 18 \u00e5r, og inntil en fyller 20 \u00e5r dersom begge foreldrene er d\u00f8de og barnet er under utdanning. Slik sett kan man si at staten overtar som bidragsyter ved en av foreldrenes bortgang, ved at barnebidraget avl\u00f8ses av en barnepensjon. Barnepensjonen er skattepliktig, men barnet f\u00e5r et s\u00e6rskilt inntektsfradrag hvis vedkommende i tillegg har arbeidsinntekt. I utgangspunktet er det ikke fradragsrett for private forsikringspremier. Men den bidragspliktige kan ha tegnet en individuell pensjonsavtale som har gitt fradragsrett etter skatteloven \u00a7 6\u201347 f\u00f8rste ledd bokstav c, og hvor barnet er begunstiget. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re tale om en tjenestepensjon med etterlattedekning til barn. N\u00e5r forsikringstilfellet inntreffer, f\u00e5r barnet en barnepensjon. Slik barnepensjon regnes imidlertid ikke som barnebidrag fra avd\u00f8d forelder, men som skattepliktig kapitalinntekt. Det ligger s\u00e5ledes en lempning i regelverket ved at pensjonen ikke inng\u00e5r i personinntekten og dermed bare beskattes som alminnelig inntekt, alts\u00e5 med 28 pst. Barn under 13 \u00e5r lignes sammen med foreldrene for all formue og inntekt. Barn som er fra 13 til 16 \u00e5r og som har egen arbeidsinntekt, skal lignes s\u00e6rskilt for arbeidsinntekten. Eventuell kapitalinntekt, som f.eks. barnepensjon, skal imidlertid lignes hos foreldrene. N\u00e5r gjenlevende forelder beskattes for barnepensjon til barn under 17 \u00e5r, skyldes dette alts\u00e5 at barns kapitalinntekter generelt lignes hos foreldrene, istedenfor selvstendig hos barnet. Denne sambeskatningen mellom barn og foreldre er begrunnet i hensynet til \u00e5 ta vare p\u00e5 progresjonen i skattesystemet, ellers kunne familien oppn\u00e5dd flere skattefrie grunnbel\u00f8p og lavere skattesatser ved at inntekter ble s\u00f8kt fordelt p\u00e5 familiemedlemmene. Jeg ser ingen grunn til \u00e5 endre disse reglene om beskatning av barnepensjoner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Takk, da kan jeg g\u00e5 videre. Jeg takker for utfordringen og rosen fra SV. Jeg tror hovedproblemet i forhold til rus ikke er bruk, men misbruk. Det er vel slik at man kan gj\u00f8re mange ting, men det er misbruket som er farlig. Selv for justiskomiteen n\u00e5r den er ute og farter, eller m\u00f8tes, er det slik at alkohol nytes uten at det f\u00f8rer til noen s\u00e6rlige negative reaksjoner av den grunn \u2013 s\u00e5 lenge alt skjer med m\u00e5tehold. Det er misbruket som er farlig. S\u00e5 jeg g\u00e5r ut fra at svaret er: Det er avhengig av hvordan den enkelte forholder seg til det man benytter seg av, uansett hva det m\u00e5tte v\u00e6re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har truffet mange folk med liv som er kjipe. De jobber dobbel nattejobb og kan ikke begripe hvorfor kommunen sine leiligheter er blitt s\u00e5 dyre. De spinker og sliter, men har knapt r\u00e5d til hyre. For n\u00e5r skattene g\u00e5r ned, s\u00e5 ryker kommunene med, og da skvises de som strever i sitt ansikts sved. Jeg er Heikki fra Sosialistisk Venstreparti. Jeg vil forandre verden, skape ting i folks regi. Folk som jeg, fra SV \u2013 ja, det stemmer at vi er p\u00e5 jakt p\u00e5 h\u00f8yresiden, og da skremmer vi de. P\u00e5 Holmlia ble det drept en liten gutt. Nazister jagde og stakk han til livet hans tok slutt. I sorg samlet folk seg til en minnestund \u2013 et vakkert syn i grunn, men med hul bunn. For l\u00f8ftene ble gitt av b\u00e5de h\u00f8y og h\u00f8y om at barn p\u00e5 Holmlia fortjener \u00e5 ha det g\u00f8y. Politikerne l\u00f8ftet h\u00e5nden, lovet bot og bedring. Alle unge skulle f\u00e5 slippe den totale fornedring \u00e5 f\u00e5 fritidsklubb lagt ned \u2013 skulle aldri mer skje. N\u00e5 skjer jo nettopp det i H\u00f8yre-styrte Oslo. For tilbud s\u00f8r for Nordstrand kan bare si god natt n\u00e5r folk oppe i \u00e5sen skal slippe eiendomsskatt. Jeg er Heikki fra Sosialistisk Venstreparti. Jeg vil forandre verden, skape ting i folks regi. Folk som jeg, fra SV \u2013 ja, det stemmer at vi er p\u00e5 jakt p\u00e5 h\u00f8yresiden, og da skremmer vi de. 250 000 mennesker g\u00e5r arbeidsl\u00f8s. Og unge som g\u00e5r ledige, havner lett i en d\u00f8s. De ser ingen framtid, g\u00e5r ledige i stedet, dropper ut av skolen. Hva skal de med det? Vi er ulike mennesker, men skal ha like muligheter, skal v\u00e6re det samme om det heter Ahmmed eller Peter. Men hvis du trenger oppf\u00f8lging av barnevern og l\u00e6rer, er du prisgitt det som skjer i de h\u00f8yere sf\u00e6rer, for det er vi her som bestemmer om det fins penger til han som trenger hjelp, trenger st\u00f8tte for \u00e5 komme seg i gang. Men n\u00e5r l\u00e6rerne slutter fordi kommunene kutter, er det de som taper, en haug med skakkj\u00f8rte gutter. Valget til h\u00f8sten vil heldigvis vise om det er rik eller fattig vi i framtiden skal skvise, for folk m\u00e5 f\u00e5 bestemme, og da m\u00e5 de ikke glemme at pengene m\u00e5 str\u00f8mme herfra til hvert sted. Mitt r\u00e5d, president, er at folk m\u00e5 bli med, slik at forskjellene i Norge kan bli kuttet ned. Vi er lei av h\u00f8yrestyre og flere rike, for det er fattige i Norge som betaler for slike. Jeg er Heikki fra Sosialistisk Venstreparti. Jeg vil forandre verden, skape ting i folks regi. Folk som jeg, fra SV \u2013 ja, det stemmer at vi er p\u00e5 jakt p\u00e5 h\u00f8yresiden, og da skremmer vi de.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal ikke glede representanten Leirstein med \u00e5 g\u00e5 igjennom forslag for forslag fra dette utvalget, som alts\u00e5 har levert en rapport til SVs stortingsgruppe. Men jeg kan forsikre om at n\u00e5r det gjelder budsjettet for 2007, og som finansministeren legger fram, skal jeg st\u00e5 inne for alle forslag, b\u00e5de p\u00e5 plussiden og p\u00e5 minussiden. Jeg vil bare nyansere dette litt. Det er ikke slik at et utvalg i SV har foresl\u00e5tt at arbeidstakeres rett til sykel\u00f8nn skal reduseres. Det har foresl\u00e5tt at arbeidsgivernes forpliktelser skal skjerpes. N\u00e5r det gjelder egenandeler, er det en utfordring hvordan hele egenandelssystemet fungerer pr. i dag \u2013 s\u00e6rlig for dem som har d\u00e5rlig \u00f8konomi. Vi har noen erfaringer fra den siste ordningen, som vi arvet fra Bondevik-regjeringen, nemlig at man \u00f8kte egenandelen p\u00e5 deler av fysioterapitjenestene med 50 kr pr. gang. Vi vet at det har betydd at ganske mange som ville hatt bruk for fysioterapitjenester, n\u00e5 kvier seg for \u00e5 bruke dem. Dette er ikke en utvikling som SV og Regjeringen \u00f8nsker seg. Det st\u00e5r ogs\u00e5 veldig klart i Soria Moria-erkl\u00e6ringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Showet stod Arbeiderpartiet for gjennom utenriksministerens pressekonferanse i vandrehallen, helt uten at opposisjonen i Stortinget var orientert om Regjeringens beslutning. Jeg synes dette er en altfor alvorlig sak til at representanter fra Arbeiderpartiet skal fors\u00f8ke \u00e5 prate seg bort fra det som faktisk har skjedd. Fremskrittspartiet er opptatt av begge de momentene som representanten Nybakk tar opp, b\u00e5de en fortl\u00f8pende vurdering av de anmodninger Norge f\u00e5r, og Norges totale innsats over tid. Selvsagt betyr begge deler noe, men det har alts\u00e5 v\u00e6rt vanlig at denne type beslutninger forankres i Stortinget, i f\u00f8rste rekke gjennom konsultasjoner i Stortingets utvidede utenrikskomite, slik at man til enhver tid f\u00e5r anledning til \u00e5 vurdere helheten i saken, og de vurderinger og betraktninger som ligger til grunn fra Regjeringens side.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "1", "text": "\u00c5 \u00e5pne opp for flere privatskoler slik regjeringen \u00f8nsker, er skredders\u00f8m for segregering. Det ser vi fra erfaringene i Sverige, der forskjellen mellom elevene har \u00f8kt, forskjellen mellom skolene har \u00f8kt, og der fritt skolevalg og flere privatskoler har gitt \u00f8kt segregering. Det bekrefter Anna Ekstr\u00f6m, leder for Skolverket, det svenske utdanningsdirektoratet. N\u00e5r statsministeren n\u00e5 ogs\u00e5 sier at flere privatskoler ikke p\u00e5virker det allerede eksisterende skoletilbudet, er det tom retorikk. Kommunene mister jo penger n\u00e5r det blir etablert privatskoler, og de m\u00e5 betale uansett. Hvis regjeringen mener at de faktisk skal satse de store pengene og \u00e5 satse mest p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re fellesskolen bedre, m\u00e5 det i s\u00e5 fall bety at de har tenkt \u00e5 endre finansieringsordningen for disse skolene, slik at man ved \u00e5 \u00e5pne opp for flere privatskoler, s\u00f8rger for at fellesskolen ikke mister penger og derved kanskje ogs\u00e5 mister mange av de elevene som absolutt burde g\u00e5 der, fordi foreldrene velger seg vekk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-04-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke statsministeren for redegj\u00f8relsen og si at Fremskrittspartiet selvsagt st\u00f8tter Norges deltakelse i den internasjonale koalisjonen i Libya. Vi fikk en historisk FN-resolusjon hvor det ikke var noen som stemte imot. Vi fryktet en stund at Kina, og kanskje ogs\u00e5 Russland, ville legge ned veto. Men heldigvis s\u00e5 kom resolusjonen p\u00e5 plass, og vi fikk et flyforbudsvedtak. Det har vel r\u00f8rt oss alle: tv-bilder av en despots herjinger med sitt folk. Det r\u00f8rte oss langt inn i sjelen. Gaddafi, som hevder, og har hevdet, \u00e5 v\u00e6re en av folket, slakter n\u00e5 hensynsl\u00f8st ned sine egne ved hjelp av afrikanske leiesoldater. Personlig vil jeg nok hevde at flyforbudet og FN-resolusjonen kom i tolvte time. Oppr\u00f8rerne ropte til det internasjonale samfunnet om hjelp, mens FNs sikkerhetsr\u00e5d forhandlet. Men til tross for noe sendrektighet fra FN har koalisjonen greid \u00e5 beskytte sivile i stor grad, og det er godt \u00e5 se. I nyhetene i dag kan vi lese at 35 land er samlet, som statsministeren sa, i London for \u00e5 finne en vei videre. Likevel sier president Obama i dag at han ikke vil fjerne Gaddafi. Han ser for seg at det kan bli et nytt Irak. Det kunne da v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re hva statsministeren og regjeringen tenker om veien videre. NATO har n\u00e5 overtatt ledelsen av h\u00e5ndhevingen av flyforbudet, noe som kanskje bekymrer en smule, fordi Den arabiske liga har v\u00e6rt s\u00e6rdeles vinglete. De har g\u00e5tt fra \u00e5 st\u00f8tte FN-resolusjonen til s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut i mediene og si at det var ikke akkurat slik man hadde tenkt seg det, s\u00e6rlig n\u00e5r de i koalisjonen angriper bakkeinstallasjoner. Det er veldig viktig, tenker jeg, at dette ikke ender opp som en krig der Vesten er mot resten, eller der Den arabiske liga faktisk kan f\u00e5 det for seg at vi har helt andre intensjoner, og at agendaen er en annen enn det den er. Jeg vil ogs\u00e5 p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet takke soldatene for den innsatsen de gj\u00f8r, og som p\u00e5 det korte varselet rykket ut, og som gj\u00f8r en fremragende jobb. Jeg synes ogs\u00e5 informasjonen fra Forsvaret under disse toktene har v\u00e6rt veldig bra, ogs\u00e5 ut til folk. Det er utrolig viktig at vi ogs\u00e5 har st\u00f8tte i det norske folk for dette, for det er jo ikke til \u00e5 komme fra at Norge er i krig. Til slutt vil jeg ogs\u00e5 bare nevne, som ogs\u00e5 statsministeren var inne p\u00e5, flyktningstr\u00f8mmene fra Libya. Man flykter n\u00e5 i f\u00f8rste rekke til nabolandene, men i dag kunne vi ogs\u00e5 lese i nyhetene at de f\u00f8rste b\u00e5tflyktningene var kommet til Europa. Det betyr at vi ogs\u00e5 m\u00e5 ta h\u00f8yde for dette og se, og ha i bakhodet, hvor problemene kommer i Europa. For dette kan ogs\u00e5 skape konflikter p\u00e5 litt sikt i Europa hvis det kommer store flyktningstr\u00f8mmer inn til allerede tungt \u00f8konomisk pressede land i Europa.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-29"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med \u00e5 takke interpellanten for \u00e5 ta opp et veldig viktig tema, som dessverre bare blir mer og mer viktig. Det dreier seg om arbeidet med \u00e5 motvirke gjeldsproblemene i private husholdninger. Som forbrukerstatsr\u00e5d er jeg uroet over utviklinga p\u00e5 dette omr\u00e5det, og jeg er opptatt av \u00e5 begrense enkeltpersoners gjelds- og betalingsproblemer. Arbeidet med \u00e5 motvirke gjeldsproblemene f\u00f8lger et tosporet system som best\u00e5r av \u00f8konomisk r\u00e5dgivning i kommunene og gjeldsordning via namsmannen. Saksmengden etter gjeldsordningsloven har aldri v\u00e6rt st\u00f8rre enn n\u00e5, og det er en \u00f8kende p\u00e5gang for \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomisk r\u00e5dgivning i kommunene. Mange p\u00e5drar seg ogs\u00e5 betalingsanmerkninger som f\u00f8lge av ubetalte regninger. I en slik situasjon er det viktig at det fins en vei ut av problemene. For det f\u00f8rste vil jeg nevne at det gj\u00f8res en stor innsats av de \u00f8konomiske r\u00e5dgiverne i kommunene \u2013 mange f\u00e5r her hjelp til \u00e5 komme fram til en frivillig ordning med kreditorene. Et annet viktig virkemiddel er gjeldsordningsloven, som mitt departement er ansvarlig for. Den store saksmengden etter loven er en indikasjon p\u00e5 at mange sliter, men viser ogs\u00e5 at loven virker. Omkring 50 000 hushold har til n\u00e5 benyttet seg av de mulighetene til opprydding i \u00f8konomien som denne loven gir. Som et ytterligere supplement til det jeg n\u00e5 har nevnt, ble det for tre \u00e5r siden \u00e5pnet en hjelpetelefon gjennom Nav, 800GJELD, der de som har \u00f8konomiske problemer, kan f\u00e5 r\u00e5d og veiledning over telefon. Ogs\u00e5 denne tjenesten er gratis. En nylig evaluering har vist at tilbudet fungerer veldig godt. Det er alts\u00e5 et stort apparat i sving for \u00e5 hjelpe dem som kommer opp i \u00f8konomiske problemer. Interpellanten peker p\u00e5 at en gjeldsordning bare kan oppn\u00e5s \u00e9n gang i livet, og at det dermed blir stadig flere som faller utenfor loven fordi de allerede har hatt en slik ordning. Det er riktig at loven som hovedregel fungerer slik, sj\u00f8l om det ogs\u00e5 er anledning til \u00e5 gj\u00f8re unntak. Jeg har likevel forst\u00e5else for at mange kan oppleve dette som vanskelig. Samtidig er det viktig at gjeldsordningsloven har legitimitet i befolkninga. Mange kan nok reagere negativt hvis det ikke er noen begrensninger for hvor mange ganger man kan f\u00e5 en gjeldsordning. P\u00e5 den andre siden er det, slik interpellanten p\u00e5pekte, ogs\u00e5 viktig med en viss grad av fleksibilitet, som f.eks. tar hensyn til uforskyldte forhold. Interpellanten beskrev jo et eksempel p\u00e5 hva som kan skje i livet, som kan gj\u00f8re at folk kommer opp i en vanskelig situasjon. Jeg vil ogs\u00e5 nevne at de \u00f8vrige tilbudene, alts\u00e5 om \u00f8konomisk r\u00e5dgivning osv., sj\u00f8lsagt er \u00e5pne ogs\u00e5 for dem som har gjennomg\u00e5tt en gjeldsordning. Til interpellantens sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt det n\u00e5 er aktuelt \u00e5 evaluere gjeldsordningsloven, er det slik, som ogs\u00e5 interpellanten pekte p\u00e5, at det ble gjort en omfattende etterkontroll av loven i 2002. Dette resulterte i flere lovendringer, som bl.a. forenklet saksgangen og gjorde det lettere \u00e5 f\u00e5 til ordninger med offentlige kreditorer. Vi er n\u00e5 i gang med en ny vurdering av enkelte sider av denne loven. Vi har bl.a. foresl\u00e5tt lovendringer som tar sikte p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det lettere for s\u00e6rlig ressurssvake grupper \u00e5 komme inn under loven og gjennomf\u00f8re en gjeldsordning. Jeg vil n\u00e5 vurdere disse forslagene i lys av h\u00f8ringa vi nettopp har gjennomf\u00f8rt, men jeg er ogs\u00e5 \u00e5pen for andre forslag. Interpellanten p\u00e5pekte noen grupper som kunne v\u00e6re aktuelle \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5. Det kan vi i s\u00e5 fall diskutere seinere. Jeg vil ogs\u00e5 nevne at vi ser p\u00e5 mulighetene for \u00e5 etablere et gjeldsregister for privatpersoner, slik at kredittvurderinga kan bli mer presis. Form\u00e5let med et slikt register er nettopp \u00e5 hindre at den enkelte p\u00e5drar seg for mye gjeld. Det er utrolig viktig at vi kan f\u00e5 forebyggende systemer. Det er viktig \u00e5 unng\u00e5 at gjeldsproblemer oppst\u00e5r. Gjeldsproblemer er sv\u00e6rt alvorlig for den det gjelder, og regjeringa arbeider med flere tiltak med sikte p\u00e5 \u00e5 forebygge problemene. I tillegg til gjeldsregister ser vi ogs\u00e5 n\u00e6rmere p\u00e5 mulighetene til \u00e5 etablere forebyggende tiltak, s\u00e6rlig rettet mot unge voksne. De seinere \u00e5ra har vi sett en sterk vekst i betalingsmisligholdet nettopp i denne gruppa. I 2011 gjennomf\u00f8rte departementet et kartleggingsprosjekt i samarbeid med Forbrukerombudet, Forbrukerr\u00e5det og SIFO for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 \u00e5rsakene til betalingsproblemer blant unge. Kartlegginga viste bl.a. at de unge blir m\u00f8tt av overveldende mengder kommersielt budskap, og at det er raskt og enkelt \u00e5 f\u00e5 kreditt. Mange unge tror \u00abdet ordner seg\u00bb uansett, og de har l\u00e6rt for lite om personlig \u00f8konomi p\u00e5 skolen. Det er viktig at unge mennesker ikke kommer inn i en spiral som til slutt ender med alvorlige gjeldsproblemer. Forebyggende tiltak er derfor utrolig viktig. Departementet vil jobbe for \u00e5 styrke undervisninga i personlig \u00f8konomi og har bedt H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag om \u00e5 vurdere behovet for nytt l\u00e6remateriell. I tillegg vil vi fortsette samarbeidet med forbrukerinstitusjonene. Jeg vil ogs\u00e5 se p\u00e5 andre tiltak for \u00e5 forebygge \u00f8kt gjeldsbelastning blant grupper i samfunnet, og dette skal jeg komme tilbake til seinere. Vi er inne i omskiftelige tider og de \u00f8konomiske framtidsutsiktene er usikre, ogs\u00e5 for Norge. Slik jeg ser det, har vi n\u00e5 gode virkemidler og et godt hjelpeapparat til r\u00e5dighet p\u00e5 dette omr\u00e5det, men vi kan bli bedre. Jeg kan forsikre om at jeg vil f\u00f8lge situasjonen n\u00f8ye, som det heter p\u00e5 politikerspr\u00e5ket, slik at de som opplever \u00f8konomiske vanskeligheter, skal f\u00e5 den hjelpen de trenger ogs\u00e5 i framtida. Da m\u00e5 vi jobbe langs flere spor. Vi m\u00e5 forebygge, vi m\u00e5 hjelpe dem som trenger hjelp, og s\u00e5 m\u00e5 vi se at vi har tilstrekkelig fleksibilitet i systemene, slik interpellanten etterlyste, slik at vi kan hjelpe folk og unng\u00e5r at enkeltmennesker havner i en vedvarende h\u00e5pl\u00f8s situasjon som gj\u00f8r at man blir sittende fast i en fattigdomsfelle, eller i verste fall ender p\u00e5 uf\u00f8retrygd.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Ja, det er faktisk slik at v\u00e5rt forslag vil utsette jernbanen noen tid. Det er heller ikke slik at man ikke har utredninger p\u00e5 omr\u00e5det. Det har man. Men H\u00f8yres forslag vil utsette hele saken, ogs\u00e5 E6. N\u00e5r representanten Schou er oppe og sier at dette er nye opplysninger, er det faktisk slik at komiteen har v\u00e6rt fullstendig klar over \u2013 det st\u00e5r ogs\u00e5 i merknads form \u2013 at det ville v\u00e6re rimeligere \u00e5 kunne bygge ut den \u00f8stlige traseen med henvisning til Deutsche Bahns forslag. Dette er ikke noe som er kommet opp i debatten i dag. Det er noe komiteen har visst om da det var til behandling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-16"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste synes jeg det er viktig \u00e5 ha med seg at Fremskrittspartiet faktisk tar f\u00f8reratferd p\u00e5 alvor. Vi har nemlig forslag som ligger til behandling i dag, som g\u00e5r p\u00e5 dette med f\u00f8reroppl\u00e6ringen \u2013 hvordan den er og om den kan bli bedre. Dessverre er ikke regjeringen villig til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette forslaget, som faktisk ville betydd masse i forhold til dette med f\u00f8reroppl\u00e6ring. I tillegg vet vi at det har kommet rapporter som klart og tydelig, b\u00e5de i Norge og i Sverige, dokumenterer at veien er en vesentlig grunn til at ulykkene faktisk skjer. N\u00e5r det gjelder dette med h\u00f8yere fart, er det s\u00e5nn at b\u00e5de Sverige og Danmark har satt opp fartsgrensene sine. Jeg tror ikke politikerne og veimyndighetene i Sverige og Danmark gj\u00f8r det fordi de ikke er glad i innbyggerne sine, jeg tror faktisk de gj\u00f8r det fordi det er fullt ut forsvarlig og mulig \u00e5 gj\u00f8re. I Norge har alts\u00e5 Trygg Trafikk i \u00d8stfold sagt at de \u00f8nsker \u00e5 ha 120 km/t p\u00e5 E6, og Statens vegvesen har foresl\u00e5tt 110 km/t p\u00e5 motorveinettet i Norge, som regjeringen har sagt nei til. Jeg tror det er helt andre ting som ligger bak. Det er politikk som ligger bak, og ikke mulighetene til \u00e5 kunne gj\u00f8re noe.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Hvor mange hester vi rir, skal forbli hemmelig. Men som jeg sa i mitt hovedinnlegg, handler dette om en n\u00f8ktern vurdering. For oss er det bedre \u00e5 utvide ordninga, mot at vi f\u00e5r knyttet vilk\u00e5r til alle skip som er omfattet av nettol\u00f8nnsordninga, enn \u00e5 la den potten i forhold til nettol\u00f8nn for fergerederier som ligger der i dag, fortsette som i dag. Jeg har oppfattet signaler fra mange hold som sier at hadde vi kunnet prioritere p\u00e5 nytt i dag, er det ikke sikkert at vi ville ha prioritert fergerederiene \u00f8verst. Da er det bedre for oss at vi utvider ordninga s\u00e5nn at vi f\u00e5r den m\u00e5lrettet, at ordninga utvides til \u00e5 gjelde dem som trenger den mer enn de som har den i dag, og at man f\u00e5r knyttet vilk\u00e5r til den. Jeg f\u00f8ler at hvis det forslaget som ligger p\u00e5 bordet, blir vedtatt i dag, har vi tatt et godt n\u00e6ringspolitisk grep. Da vrir vi en ordning som er fullstendig retningsl\u00f8s over til god n\u00e6ringspolitikk, over til teknologisk utvikling og over til satsing p\u00e5 kunnskap og kompetanse \u2013 det som alle egentlig vil ha. Det gj\u00f8r vi ikke med mindre vi stiller disse vilk\u00e5rene. Hvor mange hester vi rir, f\u00e5r bli ubesvart, men jeg f\u00f8ler i alle fall at det grepet vi tar, er veldig riktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-27"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst tar jeg gjerne ansvar for regnskogsmilliardene, for klimameldingen og alle de gode tiltakene vi la fram der, for mangedoblingen av investeringen i jernbanen osv. Det jeg ikke er beredt til \u00e5 ta ansvar for, er den tidligere manglende handlekraften fra store partier, som jeg ikke er et medlem av. S\u00e5 jeg m\u00e5 henvise til forrige svar. N\u00e5r det gjelder Statoil, er det ikke s\u00e5nn at SPU er investert i Statoil, men noe av poenget her er at hvis en tjener store penger p\u00e5 produksjon av olje og gass, er det en d\u00e5rlig id\u00e9 \u00e5 investere de pengene en tjener, i ny produksjon av olje og gass. Da dobles risikoen og gj\u00f8r en mer s\u00e5rbar i verdensmarkedet. Derfor er det s\u00e5nn at det er mer mening i \u00e5 trekke seg ut av olje og gass hvis en er en olje- og gassproduserende nasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-20"}
+{"label": "0", "text": "Med fare for hvordan man sier ting \u2013 statsr\u00e5den sa noe slikt som at alle barn, uavhengig av hvilket fylke man bor i, skal f\u00e5 en trygg og god skoleskyss \u2013 omtrent noe slikt. Jeg er enig med statsr\u00e5den og veldig glad for det. Statsr\u00e5den sa ogs\u00e5 at saken har v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring. Da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til Fremskrittspartiets forslag: Er det andre ting enn \u00f8konomien som gj\u00f8r at man ikke kan innf\u00f8re dette senest 1. januar 2013?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-10"}
+{"label": "1", "text": "Etter min mening overdriver representanten Sponheim betydningen av dette forslaget i forhold til hvordan strukturen er i norsk n\u00e6ringsliv. Det er fordi vi har \u00e5pnet for betydelig n\u00e6ringsvennlige m\u00e5ter \u00e5 tilpasse seg p\u00e5, s\u00e6rlig for de sm\u00e5 og de mellomstore bedriftene. Det dreier seg om at hver arveavgiftsmottaker kan motta 10 mill. kr med 40 pst. rabatt. Det vil alts\u00e5 bety at hvis man har flere barn, og det er flere barn som arver, er det et gode som kommer alle arvtakerne til gode. S\u00e5 har vi utvidet denne grensen fra sju til tolv \u00e5r. Den er veldig lite benyttet pr. i dag, fordi den kom som en tilpasning tidligere. Vi tror nok at flere kan tenkes \u00e5 benytte seg av den. Vi har selvf\u00f8lgelig regnet p\u00e5 mange eksempler. Vi kommer sikkert tilbake til dette n\u00e5r Stortinget ordin\u00e6rt skal behandle forslaget for 2009, og jeg regner med at man gjennom den behandlingen vil f\u00e5 fram grunnlag som vil berolige veldig mange av dem som n\u00e5 er engstelige for hvordan de skal kunne gjennomf\u00f8re et generasjonsskifte i sin bedrift.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-14"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet er imot enhver form for diskriminering basert p\u00e5 rase, religion og kj\u00f8nn. La det v\u00e6re helt klart. S\u00e5 har vel ikke vi v\u00e6rt det partiet som har st\u00f8ttet s\u00e5 veldig mange av disse lovene, men vi mener at det er en lovhjemmel som sier helt klart at hvis man blir diskriminert, er det lovregler mot det. N\u00e5r det gjelder den loven som regjeringen n\u00e5 legger opp til, mener Fremskrittspartiet at det er un\u00f8dvendig med flere lover. Det sier i grunnen regjeringen selv ogs\u00e5 i sin innstilling. Ikke minst sier ogs\u00e5 Diskrimineringslovutvalget det. Regjeringen l\u00e5ser definisjonen av diskrimineringsgrunnlaget ved ikke \u00e5 bruke samlekategorien \u00abliknende vesentlige forhold ved en person\u00bb som diskrimineringsgrunnlag, og tar s\u00e5nn sett ikke inn over seg dynamikken med hensyn til hvordan diskriminering kan oppst\u00e5. Ogs\u00e5 det st\u00f8tter Fremskrittspartiet. Det blir ogs\u00e5 st\u00f8ttet av Diskrimineringslovutvalget. Fremskrittspartiet mener ogs\u00e5 det er uheldig \u00e5 trekke fram kvinner spesifikt i det lovarbeidet som ligger der, da diskrimineringsgrunnlaget her skal v\u00e6re kj\u00f8nn. S\u00e6rbehandling, eller positiv diskriminering, kvotering, mener Fremskrittspartiet ogs\u00e5 er diskriminering. Derfor mener vi at det stigmatiserer, og at det er diskriminering i seg selv. Regjeringen p\u00e5peker selv i proposisjonen at forslaget videref\u00f8rer gjeldende regler. Det b\u00f8r derfor v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 samordne og forenkle lovverket framfor \u00e5 lage egne og flere lover. S\u00e5 vil Fremskrittspartiet \u2013 som sikkert ogs\u00e5 Kristelig Folkeparti vil \u2013 komme inn p\u00e5 et eget forslag med tanke p\u00e5 at vi ser at trosfriheten ikke tas med i lovteksten, selv om det er \u00e5penbart at denne skal ivaretas. Det som har v\u00e6rt viktig for Fremskrittspartiet i denne saken \u2013 det har v\u00e6rt mange gode merknader som vi st\u00f8tter \u2013 er at vi har et diskrimineringsvern. Men Fremskrittspartiet kommer ikke til \u00e5 st\u00f8tte lovforslaget p\u00e5 grunn av at vi mener det er un\u00f8dvendig \u00e5 ha en ny lov. Vi synes det heller burde v\u00e6rt lagt fram \u00e9n lov \u2013 at man samlet alt i \u00e9n lov, istedenfor \u00e5 ha s\u00e5 mange lover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Vi la i g\u00e5r fram tala, anslaget v\u00e5rt, for korleis det vil g\u00e5 med Regjeringa si m\u00e5lsetjing om \u00e5 n\u00e5 full barnehagedekning i 2007. Tala viser at vi har kome veldig langt, nesten 250 000 barn vil ha plass i barnehage ved utgangen av 2007, if\u00f8lgje det anslaget. Men vi har berre n\u00e5dd nesten i m\u00e5l, for nesten 4\u00a0000 barn vil st\u00e5 utan plass. Eg vil ikkje seie meg forn\u00f8gd f\u00f8r \u00abnesten\u00bb har vorte til at vi er heilt i m\u00e5l. S\u00e5 viser anslaget at det er fem ganske store kommunar, alle styrte av H\u00f8gre, som har ei s\u00e6rleg utfordring, fordi nesten fire av fem barn som st\u00e5r p\u00e5 venteliste, bur i dei kommunane. Det er riktig at dei store byane har hatt s\u00e6rlege utfordringar n\u00e5r det gjeld barnehageutbygginga. Men nokre store byar har m\u00f8tt den utfordringa gjennom ei systematisk satsing over tid, gjennom ein klar politisk vilje \u2013 ved \u00e5 setje av areal til tomter, setje seg klare m\u00e5l, og ein har n\u00e5dd dei m\u00e5la. Trondheim, Troms\u00f8, Kristiansand og sist Stavanger, som eg har lyst til \u00e5 gi ros her, har n\u00e5dd dei m\u00e5la. Derimot er det andre byar som ikkje har n\u00e5dd m\u00e5la. Eg har g\u00e5tt igjennom det arbeidet dei har gjort, og vil seie at alle har gjort mykje bra for \u00e5 n\u00e5 full barnehagedekning dei siste \u00e5ra, men eg kan \u00f2g sj\u00e5 at alle kunne gjort ting betre for \u00e5 n\u00e5 full barnehagedekning. Derfor har eg \u00f2g sendt eit brev til representanten Erna Solberg der eg ber om eit samarbeid med H\u00f8gre om \u00e5 n\u00e5 full barnehagedekning. Min forgjengar tok initiativ til eit m\u00f8te med dei raud-gr\u00f8ne partisekret\u00e6rane f\u00f8r sommaren, for \u00e5 g\u00e5 gjennom korleis vi kan presse p\u00e5 overfor dei raud-gr\u00f8ne kommunane som framleis ikkje har full barnehagedekning. No synest eg at H\u00f8gre \u00f2g b\u00f8r engasjere seg i korleis dei h\u00f8grestyrte kommunane skal kome heilt i m\u00e5l. Dette dreier seg om veldig viktige sp\u00f8rsm\u00e5l for foreldre og barn i heile Noreg. Om vi st\u00e5r p\u00e5 alle saman, kan vi kome i m\u00e5l.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Denne regjeringen har klokkertro p\u00e5 at kommunene skal kunne l\u00f8se alle oppgavene i eldreomsorgen bare ved \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt flere midler. Det kommer ikke til \u00e5 fungere. Fram til n\u00e5 har det vist seg gjennom alle de \u00e5rene kommunen har hatt ansvaret, at det har v\u00e6rt store forskjeller. Det har v\u00e6rt varierende regjeringer, men det viser seg likevel at de lokale prioriteringene betyr veldig mye. Det er ogs\u00e5 en skjevfordeling av midler til kommunene, noe veldig mange kommuner p\u00e5peker. Og med det store og kompliserte systemet vi har i dag for finansiering, vil det v\u00e6re umulig \u00e5 gi alle kommunene akkurat det riktige. Det vil v\u00e6re skjevt stadig vekk. Vi har ogs\u00e5 en del feriekommuner som er p\u00e5lagt \u00e5 tilby tjenester til feriegjester, og det blir flere og flere eldre som bor p\u00e5 feriestedene i store deler av \u00e5ret. Kommunen f\u00e5r ikke overf\u00f8rt midler for \u00e5 ivareta dette. Disse menneskene har krav p\u00e5 korttidsplasser, sykehjemsplasser og hjemmetjenester fra vertskommunen. Jeg kan nevne Hvaler kommune, som vanligvis har ca. 4 000 innbyggere, men som i sommerhalv\u00e5ret har opptil 35 000 innbyggere. Denne kommunen f\u00e5r ikke fem \u00f8re for de tjenestene den m\u00e5 yte til eldre fra andre kommuner. Det finansieringssystemet vi har i dag, fungerer ikke. S\u00e5 enkelt er det. Eiendomsskatten blir ogs\u00e5 innf\u00f8rt i en del kommuner. Det som brukes som argument da, er at de eldre skal f\u00e5 bedre tilbud. De eldre blir skj\u00f8vet foran i kampen. Dette er uverdig. Vi er alle enige om, tror jeg, at de eldre skal ha et tilbud n\u00e5r de trenger det. De b\u00f8r ha krav p\u00e5 en sykehjemsplass uansett hvilken kommune de bor i. Og n\u00e5r min mor, som bor i Oslo, trenger en sykehjemsplass, n\u00e5r den dagen kommer og hvis jeg da bor i Fredrikstad, \u00f8nsker jeg at hun skal f\u00e5 en sykehjemsplass der, hvis hun \u00f8nsker det selv. I dag bor familiene ganske spredt, og det er viktig at man har fleksibilitet slik at de som \u00f8nsker det f\u00e5r en mulighet til \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av familien, og ikke n\u00f8dvendigvis i n\u00e6rheten av der man hadde sin forrige bolig. Jeg skulle \u00f8nske at Regjeringen kunne v\u00e6re litt \u00e5pen for \u00e5 se p\u00e5 nye l\u00f8sninger, og ikke blande inn det med lokaldemokrati. Det er ikke en lokaldemokratisk rett \u00e5 si nei til gamle pleietrengende mennesker. Dette er en ny tjeneste som er innf\u00f8rt de siste ti \u00e5rene. Det er ikke noe kommunene har hatt ansvaret for i alle tider. Statlig finansiering vil ikke svekke lokaldemokratiet, dette handler om at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 gi de eldre rettigheter, og \u00f8nsker \u00e5 gi de eldre like rettigheter i hele landet. S\u00e5 et siste \u00f8nske om at man n\u00e5 slutter \u00e5 harselere med det forslaget Fremskrittspartiet har kommet med, for det er et \u00e6rlig forslag, og det er ment \u00e5 gj\u00f8re det bedre for dem som skal ha tilbudet. Jeg tror ikke en eneste kommunepolitiker kommer til \u00e5 savne det \u00e5 gj\u00f8re kutt i omsorgssektoren, noe de m\u00e5 gj\u00f8re i hvert eneste budsjett. Og det er ingen gavepakke fra Regjeringen det som kommer n\u00e5. De 10 000 stillingene var fra 2004. Man er bare kort p\u00e5 vei \u2013 og har langt igjen. I Sverige har de 12 000 flere sykehjemsplasser sammenlignet med Norge i forhold til innbyggertallet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke utenriksministeren og Regjeringa for \u00e5 ha lagt fram en melding som har f\u00f8rt til en debatt p\u00e5 et sv\u00e6rt viktig felt. Forh\u00e5pentligvis vil denne offentlige debatten fortsette, for det trengs, s\u00e6rlig i kj\u00f8lvannet av finanskrisa. Oppgj\u00f8ret med markedsfundamentalismen og rovdyrkapitalismen her heime vil vise at det er behov for enda mer offensive tiltak, og at gode tiltak videreutvikles. For det er sant som Regjeringa sier, at bedriftene p\u00e5virker samfunnsutviklinga der de opererer. Denne meldinga er derfor, som ogs\u00e5 saksordf\u00f8reren understreket, en sv\u00e6rt god start p\u00e5 et offensivt arbeid. Videre vil jeg takke saksordf\u00f8reren, Anette Trettebergstuen, for det arbeidet hun har gjort, og for et veldig klart og bra innlegg her i salen. Sammen med komiteen har hun bidratt til \u00e5 videreutvikle meldinga, bl.a. ved \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let om behovet for \u00e5 utrede en ombudsordning, slik mange i sivilsamfunnet har tatt til orde for. Og ikke minst b\u00f8r Stortinget takke et v\u00e5kent og ut\u00e5lmodig sivilsamfunn, som gjennom flere \u00e5r har etterlyst tiltak og fungert som vaktbikkje. Det var f.eks. Forum for utvikling og milj\u00f8 som fikk fram at Aker Kv\u00e6rner tjente penger p\u00e5 \u00e5 bidra til menneskerettighetsbrudd p\u00e5 Guantanamo. De rapporterte dette til UDs etiske r\u00e5d, som tok det alvorlig og pekte p\u00e5 behovet for bedre retningslinjer for n\u00e6ringslivets internasjonale investeringer. Dette har ogs\u00e5 v\u00e6rt tema for flere av Erling Borgens dokumentarer, bl.a. i \u00abEt lite stykke Norge\u00bb. Det viser ogs\u00e5 hvor viktig det er at media er p\u00e5 banen i denne sammenhengen. Mange norske bedrifter er investorer som f\u00f8rer til mer anstendighet og mindre fattigdom, men en kan ikke se bort fra at det finnes bedrifter som tjener penger p\u00e5 \u00e5 bidra til brudd p\u00e5 menneskerettigheter, og p\u00e5 at fattige arbeidere uten lovbeskyttelse ofrer liv og helse for at bedriften skal kunne ta ut kortsiktig profitt eller tjene penger p\u00e5 natur\u00f8deleggelser. Kanskje sitter vertslandet eller lokalsamfunnet igjen med de sosiale og milj\u00f8messige kostnadene. Vi har, som saksordf\u00f8reren sa, en del grelle eksempler p\u00e5 at det skjer. Det er derfor denne meldinga er n\u00f8dvendig, og det er derfor den m\u00e5 f\u00f8lges videre opp med offensive tiltak i det videre arbeidet. Et sterkt sivilsamfunn inkludert en sterk fagbevegelse med kunnskap og vilje til \u00e5 reise debattene er en forutsetning for videreutvikling. Det gjelder her i Norge, og det gjelder ikke minst i utviklingsland. Derfor er det viktig \u00e5 bruke utviklingsmidler for \u00e5 styrke sivilsamfunnet og \u00e5 st\u00f8tte t\u00f8ffe og modige organisasjoner og fagbevegelse i land der dette er kontroversielt. Og s\u00e5 er det viktig at vi f\u00f8lger opp ILOs arbeid og ILOs kjernekonvensjoner. Jeg vil da gi ros til Utenriksdepartementet og til utenriksministeren, som arrangerte seminaret om et anstendig arbeidsliv f\u00f8r jul. Jeg er sikker p\u00e5 at det gj\u00f8res mye godt arbeid i mange bedrifter. Jeg har lyst til \u00e5 nevne spesielt \u00e9n bedrift, Storebrand, som gjennom mange \u00e5r har v\u00e6rt offensiv og samfunnsbevisst og dermed et eksempel som andre bedrifter kan strekke seg etter. Og s\u00e5 vil jeg vise til at NHO i flere \u00e5r har v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at det trengs etiske retningslinjer for dette arbeidet. Et sterkere n\u00e6ringsliv og mer handel er en forutsetning for at land skal kunne komme seg ut av fattigdommen og f\u00e5 til en utvikling som tjener befolkninga i landet. Og s\u00e5 er det som saksordf\u00f8reren sa: Dette er tonen i denne meldinga. Men det er ikke en tilstrekkelig forutsetning. Investerings- og handelsregimer m\u00e5 ikke ta fra fattige land det politiske handlingsrommet som Norge hadde da vi tok steget fra \u00e5 v\u00e6re et fattig land til \u00e5 bli et av verdens rikeste land. Dette inneb\u00e6rer retten til \u00e5 beskytte eget n\u00e6ringsliv og r\u00e5derett over egne ressurser. Derfor er det bra at Norge bidrar med utviklingsmidler for \u00e5 reforhandle kontrakter med multinasjonale selskap, som f.eks. driver med kopperutvinning i Zambia, og at Norge deltar i EIT, som jobber for st\u00f8rre \u00e5penhet rundt utvinningsindustrien. Derfor er vi i SV glad for at det n\u00e5 tas en ny runde n\u00e5r det gjelder handelsavtalen med Colombia, et land med grove brudd p\u00e5 faglige rettigheter. Bedrifters samfunnsansvar handler om b\u00e5de frivillige tiltak og l\u00f8sninger som gir n\u00e6ringslivet fleksibilitet og oppmuntrer til kreativitet og utnyttelse av egne ressurser, bidrar til kompetanseheving, positiv konkurranse og legger grunnen for en god dialog mellom n\u00e6ringsliv, myndigheter og sivilsamfunn. Men p\u00e5 sikt handler det ogs\u00e5 om bindende lover og regler som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at arbeidet tas p\u00e5 alvor i alle bedrifter, at det er samfunnshensyn som legger premissene i arbeidet med samfunnsansvar, og at brudd p\u00e5 retningslinjer m\u00e5 f\u00e5 noen konsekvenser. Regjeringa arbeider for et internasjonalt bindende regelverk for samfunnsansvar, og det er veldig bra. Samtidig mener vi i SV at vi ogs\u00e5 nasjonalt m\u00e5 ta et st\u00f8rre ansvar. Regjeringa skal legge fram et forslag om opplysningsplikt n\u00e5r det gjelder etiske retningslinjer og samfunnsansvar. Det er bra. Da er vi opptatt av at det betyr en faktisk rapportering av bedriftenes holdning og konkrete arbeid, og at fagbevegelsen og ansatte inkluderes i dette arbeidet. Jeg synes saksordf\u00f8reren orienterte om akkurat dette p\u00e5 en veldig bra m\u00e5te. Jeg st\u00f8tter det hun sa. At OECDs kontaktpunkt f\u00e5r en ny modell og blir styrket, er ogs\u00e5 bra. Videre: At meldinga er tydelig p\u00e5 at bedrifter med statlig eierskap skal v\u00e6re ledende n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta samfunnsansvar, hvilket inneb\u00e6rer aktiv eierskapsut\u00f8velse, er ogs\u00e5 bra. Det vil ha noen konsekvenser for Norge som v\u00e5penprodusent og -eksport\u00f8r, som Kirkens N\u00f8dhjelp peker p\u00e5 i sitt h\u00f8ringssvar til komiteen. Vi er ogs\u00e5 forn\u00f8yd med at offentlig sektor skal g\u00e5 foran ved \u00e5 ettersp\u00f8rre varer som er tilvirket etter h\u00f8ge og milj\u00f8messige standarder. Norges arbeid for \u00e5 bekjempe skatteparadiser og ulovlige kapitalstr\u00f8mmer er noe \u00e5 v\u00e6re stolt over \u2013 det var jo ogs\u00e5 et tema i utenriksministerens redegj\u00f8relse i dag. Og, som han sa da, er det andre land som har sluttet seg til dette, bl.a. G20-landene. Det er viktig at det f\u00f8rer til handling og ikke bare blir ord. \u00c5 betale skatt er kanskje det fremste uttrykket for at bedrifter tar samfunnsansvar. Det er denne skatten som kan betale for skoler, helsevesen og styrke statens rolle i mange utviklingsland. Inntekten til staten og \u00e5penheten rundt det er en forutsetning for utvikling. Dette blir jo et tema n\u00e5r vi skal behandle utviklingsmeldinga ogs\u00e5. Komiteen har bedt Regjeringa om \u00e5 vurdere en ombudsordning. Mange organisasjoner har bedt om det, og Utviklingsutvalget har konkludert med at det b\u00f8r innf\u00f8res en ombudsordning. I SVs arbeidsprogram for de neste fire \u00e5rene g\u00e5r vi inn for en ombudsordning. Et ombud b\u00f8r ha en overv\u00e5kingsfunksjon og bidra til informasjon og r\u00e5dgiving. Overv\u00e5kingsfunksjonen b\u00f8r inneb\u00e6re \u00e5 vurdere p\u00e5stander om medvirkning til menneskerettighetsbrudd, alvorlige milj\u00f8\u00f8deleggelser eller andre brudd p\u00e5 etiske retningslinjer, men ogs\u00e5 \u00e5 bidra til renvasking dersom det viser seg at anklagene er uberettiget. Ombudet b\u00f8r ha en rett til en intern selskapsinformasjon, en innsynshjemmel, lik andre offentlige ombud. Og sist, men ikke minst, b\u00f8r det v\u00e6re en r\u00e5dgivningstjeneste for selskaper som er i, eller \u00f8nsker \u00e5 etablere seg i, utlandet. Det vil v\u00e6re nyttig for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Jeg vil helt og fullt slutte meg til saksordf\u00f8reren n\u00e5r hun sier at denne meldinga er et f\u00f8rste og viktig skritt for \u00e5 tydeliggj\u00f8re n\u00e6ringslivets samfunnsansvar internasjonalt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-05"}
+{"label": "0", "text": "Trygdemisbruk i inn- eller utland er en stygg form for kriminalitet, det er vi alle enige om. Vi er ogs\u00e5 enige om at man m\u00e5 bruke ressurser p\u00e5 \u00e5 komme dette til livs. Men dette har et motstykke, og det gjelder alle dem hjemme i Norge blant v\u00e5re egne hjelptrengende som \u00e5penbart ikke f\u00e5r det de har krav p\u00e5 for omsorg for familiemedlemmer, barn og unge. Jeg henviser til en reportasje nylig p\u00e5 TV 2, hvor man avspiser en mor med et multihandikappet barn med 5 000 kr i m\u00e5neden til \u00e5 leve for. Da n\u00e6rmer dette seg offentlig kriminalitet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren blir: Vil man n\u00e5 ogs\u00e5 bruke ressurser p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp v\u00e5re egne her hjemme og s\u00f8rge for at disse menneskene f\u00e5r dekket sine utgifter og ikke f\u00e5r \u00f8konomiske problemer i tillegg til den psykiske belastningen det er \u00e5 ha denne type barn?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke for en god og konstruktiv debatt. Det reises noen problemstillinger, og det med rette. Men n\u00e5r det p\u00e5 en m\u00e5te blir bagatellisert av Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud og sagt at bare 14 pst. av alle disse tiltakene som settes i gang, er omsorgstiltak, snakker vi alts\u00e5 om et \u00f8kt antall p\u00e5 1 100 barn eller 1 100 familier. For Fremskrittspartiet og meg er det ufattelig mange, og det er mulig at man med et slikt forslag, med en tilf\u00f8yning i loven, kunne forhindret noen av disse. Det blir ogs\u00e5 reist sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan man skal lykkes med \u00e5 g\u00e5 inn i et hjem hvor man nekter samtykke, jf. privatlivets fred. Her snakker vi om en gyllen middelvei. Det er jo det som skjer i dag hvis man nekter, bl.a. ubevisst, ved at man ikke vet konsekvensen. Det er ofte det som skjer. Man har denne muligheten, man har trappetrinn og en middelvei, og man har faktisk verkt\u00f8y i verkt\u00f8ykassa til beste for barnet og til beste for foreldrene. Det er jo det som er intensjonen. Her handler det ikke om at man \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for at barnevernet bare skal komme inn. Og n\u00e5r skal de komme inn? Jo, etter samme vurderinger som i dag: n\u00e5r man har hatt tiltak utenfor hjemmet. Det er ikke slik med dette forslaget at barnevernet bare skal g\u00e5 inn i et hjem uten videre. Det er etter de samme vurderinger, bl.a. etter bekymringsmeldinger. Det kan da umulig v\u00e6re noe annet. Jeg tror at det er i alles interesse \u00e5 f\u00e5 ned antallet mulige, un\u00f8dvendige omsorgsovertakelser. Det er det beste. Jeg prioriterer barns rett til \u00e5 kunne vokse opp med sine foreldre og foreldres mulighet til \u00e5 kunne oppdra sine egne barn og v\u00e6re gode omsorgspersoner. Det m\u00e5 v\u00e6re utgangspunktet for alle. S\u00e5 er det ikke noen tvil om at man skal bruke god tid, men man kan vise handlekraft for det. Jeg og Fremskrittspartiet vil ikke sitte stille i b\u00e5ten og se p\u00e5 at dette antallet stiger s\u00e5 enormt, av hensyn til barns rett og mulighet til \u00e5 v\u00e6re hos sine foreldre og foreldrenes mulighet til \u00e5 oppdra sine barn. Jeg vil faktisk gi en liten honn\u00f8r til SVs Karin Andersen, som sa noe s\u00e5 fint som at barnevernet \u00abskal komme for seint s\u00e5 tidlig som mulig\u00bb. Det er det det handler om. Det handler ikke om \u00e5 gi barnevernet st\u00f8rre makt for \u00e5 ut\u00f8ve makt, men om \u00e5 gi en mulighet, et \u00abtrappetrinn\u00bb, for \u00e5 gi best mulig hjelp til rett tid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Det er veldig hyggelig \u00e5 h\u00f8re at justisministeren er s\u00e5 positiv til dette forslaget og vil ta det med til vurdering og se n\u00e6rmere p\u00e5 det. Selvf\u00f8lgelig g\u00e5r vi med p\u00e5 ogs\u00e5 \u00e5 oversende forslaget. Det gjelder ogs\u00e5 det forslaget som vi st\u00e5r sammen med H\u00f8yre om. Det kan oversendes. Det er veldig bra, veldig positivt \u2013 ikke minst tatt i betraktning at dette kanskje er et omr\u00e5de som flere departement egentlig er involvert i \u2013 at man er flink til \u00e5 se litt utover, ikke bare eget departement, fordi dette ber\u00f8rer mange andre omr\u00e5der. S\u00e5nn sett, ved \u00e5 l\u00f8fte i flokk, vil man kunne f\u00e5 et godt resultat.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er flere ting i innlegget til Stolt-Nielsen som jeg syns strider litt mot det som er logisk. F\u00f8rst og fremst kritiserer hun Fremskrittspartiet veldig sterkt i forhold til det at vi \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re en fri rett til \u00e5 dra inn egenandeler eller symbolske summer for utl\u00e5n. Dette gjelder bibliotek. Men s\u00e5 angriper hun ogs\u00e5 Fremskrittspartiet for det prinsippet n\u00e5r det gjelder museum. S\u00e5 mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l er: Er det slik at H\u00f8yre n\u00e5 p\u00e5 noen slags m\u00e5te \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re gratisprinsippet p\u00e5 museum, slik at museene heller ikke skal f\u00e5 lov til \u00e5 ta egenbetaling fra de bes\u00f8kende? Slik forstod i hvert fall jeg det, ut fra den kritikken mot Fremskrittspartiet som Stolt-Nielsen la opp til i sitt innlegg. Stolt-Nielsen sier ogs\u00e5 noe om investeringsdelen, og er noe kritisk til den. Forstod jeg det riktig, var H\u00f8yre litt kritisk til de bel\u00f8pene som l\u00e5 der og som de st\u00f8tter; de mente at de var for sm\u00e5, og at H\u00f8yre sannsynligvis i framtiden ville s\u00f8rge for st\u00f8rre bevilgninger p\u00e5 alle disse omr\u00e5dene \u2013 alts\u00e5 g\u00e5 utover de 414 mill. kr og de 3,8 milliarder kr som er nevnt i meldingen. H\u00f8yre har jo \u2013 som Arbeiderpartiet sier \u2013 p\u00e5 en m\u00e5te uthulet gratisprinsippet gjennom \u00e5 inng\u00e5 i en flertallsmerknad sammen med bl.a. Fremskrittspartiet. Men s\u00e5 \u00f8nsker de alts\u00e5 i neste runde \u00e5 innf\u00f8re gratis bruk av internett-tjenester, f.eks. chatting og e-mail. Jeg har enn\u00e5 ikke forst\u00e5tt hva som er den logiske forklaringen p\u00e5 og intensjonen med at H\u00f8yre p\u00e5 en m\u00e5te skal legge opp til at barn og ungdom og hvem som helst skal sitte p\u00e5 bibliotekene og chatte med hele verden \u2013 eller for den del sende e-mail. Det eneste argumentet jeg fikk med meg her, var at dette var et tilbud til dem som ikke hadde PC hjemme. Er det slik n\u00e5 at man m\u00e5 dokumentere hvorvidt man har PC hjemme eller ikke, for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bruke disse tjenestene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Eg er langt p\u00e5 veg einig i det representanten Blegen seier, men eg har berre lyst til \u00e5 kommentere ein ting: Eg meiner at n\u00e6ringa sj\u00f8lv har teke eit stort ansvar for \u00e5 rydde i eigne rekkjer, nettopp, som representanten viser til, gjennom det samarbeidet som ein har hatt med myndigheitene no overalt, og spesielt innan byggjen\u00e6ringa, som har f\u00e5tt veldig orden p\u00e5 spesielt det med svart \u00f8konomi. Tilsvarande har ein i reinhaldsbransjen spesielt hatt ei opprydding, der ein opererer med ei tilsvarande ordning for bedriftene som heiter \u00abRen Utvikling\u00bb. Eg meiner vi har gjort veldig mykje i h\u00f8ve til det regelverket vi har. Det gjeld innkj\u00f8psregelverket, ILO-konvensjonen er teken opp, og det gjeld det arbeidet eg no har gjort i forhold til statsr\u00e5dskollegaene mine med \u00e5 innskjerpe dette forholdet. Men vi skal \u00f2g vere kl\u00e5re over at det kan finnast heilt ordentlege, skikkelege selskap b\u00e5de i byggjen\u00e6ringa og for s\u00e5 vidt i reinhaldsbransjen som ikkje er med i dei organisasjonane som representanten peiker p\u00e5. Vi skal passe p\u00e5 at dei ikkje vert ekskluderte fordi vi oppfordrar til spesiell bruk av nokon som har valt seg ei organisasjonstilknyting.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 starte med \u00e5 \u00f8nske statsr\u00e5den godt nytt \u00e5r. Sp\u00f8rsm\u00e5let er som f\u00f8lger: \u00abNVE ansl\u00e5r byggekostnad for CO2-renseanlegg p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 til over 5 mrd. kr. Kostnaden pr. tonn CO2 blir minst 700 kr. Dette er skyh\u00f8yt over tilsvarende kvotekj\u00f8p eller klimainvesteringer i andre land. Med utgangspunkt i 1990 har norsk industri allerede foretatt utslippsreduksjoner tilsvarende ca. 50 pst. av behovet for \u00e5 m\u00f8te norske Kyoto-forpliktelser. Hva hindrer Norge fra \u00e5 m\u00f8te resten av Kyoto-forpliktelsene gjennom kvotehandel og investeringer i utlandet, dersom dette gir bedre kost/nytte enn nasjonale tiltak?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-01-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille milj\u00f8vernministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00ab\u00abI dag er dieseldrevne biler minst like milj\u00f8vennlige som el-biler\u00bb, sa den danske forskeren Kaj J\u00f8rgensen p\u00e5 en milj\u00f8konferanse i Oslo 29. november 1999. Deler statsr\u00e5den disse p\u00e5stander, og i s\u00e5 tilfelle hvilke konsekvenser i positiv retning vil dette f\u00e5 for dem som bruker denne type motor?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg kjenner til at det var en endring i 2003. Men det l\u00e5 ingenting i den saken som tilsa at ordningen skulle strammes inn s\u00e5nn at mange av dem som trenger en kassebil, ikke f\u00e5r det. Jeg skal ikke g\u00e5 inn i saksbehandling, men vil komme med et par eksempler: Blant annet er det et foreldrepar som har et barn p\u00e5 30 kg som de m\u00e5 b\u00e6re ut og inn av en bil \u2013 noe som gj\u00f8r at moren antageligvis vil f\u00e5 d\u00e5rlig helse \u2013 og dette gj\u00f8r det nesten umulig for dem \u00e5 frakte denne gutten. De f\u00e5r ikke bil p\u00e5 grunn av at han har en viss gangfunksjon. S\u00e5 har vi et annet eksempel med en som har en veldig, veldig d\u00e5rlig gangfunksjon og som absolutt har behov for \u00e5 ha med seg elektrisk rullestol. Han vil ha store problemer i forhold til tilhenger, og han m\u00e5 ha mulighet til \u00e5 bevege seg n\u00e5r han har parkert bilen. Det er store problemer med ordningen med henger. Ser ikke statsr\u00e5den hvor problematisk det er, b\u00e5de i forhold til parkering og i forhold til at en bruker skal ha en stol opp og ned p\u00e5 henger \u2013 alt det praktiske ved dette? Og ser ikke statsr\u00e5den at det er problemer som b\u00f8r l\u00f8ses p\u00e5 en annen m\u00e5te enn i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-09"}
+{"label": "1", "text": "SV meiner at petroleumsaktiviteten skal vere med og leggje grunnlag for regional utvikling. Det har d\u00e5 ogs\u00e5 eit breitt fleirtal her p\u00e5 Stortinget meint tidlegare. I mitt parti og i mitt heimfylke vart vi difor urolege d\u00e5 vi las i meldinga som vi behandlar i dag, det vi oppfattar som nye signal fr\u00e5 Regjeringas side kva gjeld driftsorganisasjonar, nemleg at operat\u00f8rane skal ha fridom til \u00e5 organisere verksemda p\u00e5 ein meir effektiv m\u00e5te enn i dag. Vi kan vanskeleg sj\u00e5 at det er noko anna enn at Regjeringa ynskjer \u00e5 slakke p\u00e5 konsesjonsvilk\u00e5ra som Stortinget har sett. Her har Regjeringa g\u00e5tt selskapa sine \u00e6rend. Dei store oljeselskapa har lenge klaga over kor lite effektivt det er \u00e5 m\u00e5tte halde seg til dei sm\u00e5 basane langs kysten, og har ytra eit ynske om s\u00e5kalla normaliserte konsesjonsvilk\u00e5r for alle felt. Ei slik normalisering har allereie funne stad i mitt fylke i form av tap av \u00e5rsverk og tap av funksjonar. Det er sv\u00e6rt ille for eit fylke som Sogn og Fjordane, som har rundt 30 pst. av oljeproduksjonen utanfor kysten, men som har berre 1 pst. av den landbaserte sysselsetjinga. Det er alts\u00e5 ikkje slik som enkelte pr\u00f8ver \u00e5 framstille det i dag, at vi p\u00e5 d\u00f8d og liv skal halde oppe baseaktivitet utan at det finst oljeaktivitet utanfor. Her er det ein samanheng. Det er framleis stor oljeaktivitet utanfor kysten, mens ein alts\u00e5 begynner med ei nedbygging av dei minste basane. Det er litt spesielt at den fleksibiliteten som Regjeringa legg opp til og ynskjer, nettopp skal gjelde dei sm\u00e5 basane fyrst. Eg er difor glad for at fleirtalet avviser Regjeringa sitt forslag om st\u00f8rre fleksibilitet i konsesjonsvilk\u00e5ra. Dei konsesjonsvilk\u00e5ra som er fastsette for dei enkelte felt, skal respekterast. Det sl\u00e5r fleirtalet i dag fast. Det m\u00e5 Regjeringa halde seg til, og det m\u00e5 oljeselskapa halde seg til. S\u00e5 kort til Sn\u00f8hvit. Eg var med og behandla sp\u00f8rsm\u00e5let om skattelette p\u00e5 2 milliardar kr til prosjektet for eit par \u00e5r sidan - det som skulle til for \u00e5 f\u00e5 prosjektet i gang. SV r\u00f8ysta imot, og vi \u00e5tvara den gongen mot \u00e5 gjere ul\u00f8nsame prosjekt l\u00f8nsame ved slike skattegrep. N\u00e5r statsr\u00e5den og fleire representantar i dag framleis omtaler prosjektet som l\u00f8nsamt, s\u00e5 kan ein jo stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved det. Fyrst fortalde selskapets leiing at Sn\u00f8hvit-prosjektet ikkje var interessant utan skattelette, s\u00e5 fekk selskapet skattelette og gjekk i gang. S\u00e5 kom siste sprekk. Olav Fjell uttalte den gongen at prosjektet ikkje hadde vorte sett i gang om dei hadde visst det dei visste d\u00e5. No er overskridingane komne opp i 10-12 milliardar kr, men d\u00e5 er det plutseleg l\u00f8nsamt likevel. Fyrst er prosjektet s\u00e5 vidt l\u00f8nsamt, s\u00e5 ville ikkje selskapet ha satt det i gang, og s\u00e5 er kravet om l\u00f8nsemd framleis oppfylt - forst\u00e5 det den som kan. Dei som gav skattelette den gongen, har all grunn til \u00e5 angre. Enten burde ikkje prosjektet ha vore igangsett, eller s\u00e5 var det fullstendig un\u00f8dvendig med 2 milliardar kr i skattelette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Lang ventetid for \u00e5 f\u00e5 behandling er et tilbakevendende tema, og ventetidene har stor betydning for hvordan det offentlige helsetilbudet oppfattes blant folk. Men det har ogs\u00e5 i mange tilfeller stor betydning for pasientens mulighet til helbredelse og for pasientens framtidige helsetilstand. I en rapport som er utarbeidet av McKenzie, framg\u00e5r det at Frankrike er det landet som ikke opererer med ventelister. Dette fikk jeg ogs\u00e5 bekreftet av franske myndigheter i h\u00f8st, da Fremskrittspartiets helsefraksjon bes\u00f8kte Paris. De forstod faktisk ikke sp\u00f8rsm\u00e5let da vi spurte om hvor lange ventelister de hadde for forskjellige pasientgrupper. I Frankrike f\u00e5r pasientene fortl\u00f8pende behandling etter behov, og den eneste ventetiden det var snakk om, var helt n\u00f8dvendige forberedelser til eventuell operasjon eller annen behandling. N\u00e5 sier ikke jeg at Norge n\u00f8dvendigvis skal kopiere den franske helsemodellen. De har ogs\u00e5 store samhandlingsproblemer og andre problemer, og har derfor nylig vedtatt en ny organisering av helsetjenestene for \u00e5 forbedre den problematikken. Men det viser i hvert fall at det er mulig \u00e5 ha et offentlig helsetilbud uten ventelister, og at ventelister ikke er et n\u00f8dvendig onde! N\u00e5r det gjelder pasienters rett til \u00e5 f\u00e5 utredet sin tilstand, dvs. retten til \u00e5 komme til utredning og diagnostikk, er det ofte et uteglemt tema, og her har pasientene i dag altfor d\u00e5rlige rettigheter. Pasienter som venter p\u00e5 n\u00f8dvendig utredning og diagnostikk, har en uavklart tilstand, og uvissheten i seg selv kan i mange tilfeller v\u00e6re en stor belastning. Ved siden av frustrasjon, usikkerhet og lidelse hos de pasientene som rammes, koster venting sv\u00e6rt mye i form av lange sykmeldinger, purringer og uproduktiv sortering og administrasjon av disse diagnostikk\u00f8ene. Det f\u00f8rer ogs\u00e5 til un\u00f8dig medisinbruk, ofte av vanedannende medikamenter. Dette oppleves ikke bedre n\u00e5r man vet at en diagnostisk utredning i seg selv ofte koster mindre enn en halv dags sykel\u00f8nn. Hvis pasientens fastlege p\u00e5 medisinsk-faglig grunnlag mener at det b\u00f8r iverksettes en spesialistutredning eller foretas en r\u00f8ntgenunders\u00f8kelse i l\u00f8pet av f.eks. \u00e9n uke, burde legen kunne gi pasienten den rettigheten. For \u00e5 im\u00f8tekomme pasientenes behov b\u00f8r det etter min mening inng\u00e5s avtaler mellom r\u00f8ntgeninstitutter, laboratorier og RHF uten volumbegrensinger, eller det kan l\u00f8ses slik Fremskrittspartiet prim\u00e6rt \u00f8nsker det, ved at Nav-takstene sammen med egenandel igjen blir tilstrekkelige til \u00e5 dekke marginalkostnadene. Hva er s\u00e5 forsvarlig ventetid? Forsvarlig ventetid for behandling av sykdom skal fastsettes p\u00e5 faglig grunnlag, men s\u00e5 lenge pasienten har uavklarte symptomer og tegn, finnes det ikke noe faglig grunnlag for en slik prioritering. Et annet problem er at ventetid for behandling blir beregnet som antall d\u00f8gn fra henvisning, der diagnose er registrert og kjent hos behandlende institusjon, til f\u00f8rste gangs innleggelse for behandling. Det sies heller ikke noe om n\u00e5r behandlingen skal v\u00e6re gjennomf\u00f8rt. Mange pasienter m\u00e5 vente i flere m\u00e5neder p\u00e5 radiologiske unders\u00f8kelser hvis det ikke anses \u00e5 v\u00e6re akuttilfeller som haster. Det viser seg allikevel at mange av dem som har de alvorligste lidelsene, er blant dem som har ventet lenge. En erfaren radiolog ved et privat r\u00f8ntgeninstitutt har beskrevet situasjonen slik: \u00abI l\u00f8pet av ti m\u00e5neder i 2008 ble det p\u00e5vist over 160 nye tilfelle av kreft og metastaser. Alle unders\u00f8kelsestyper var involvert. De hyppigste kreftformene de p\u00e5viste var brystkreft, lungekreft, tarmkreft, kreft i lymfekjertlene og metastaser. En gjennomgang av disse henvisningene viser at det kun ved halvparten av henvisningene var mulig p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 ane at det kunne dreie seg om kreft, de andre var s\u00e5 uspesifikke at det ikke var mulig \u00e5 prioritere fram. Radiologene fors\u00f8ker etter beste evne og medisinsk skj\u00f8nn \u00e5 prioritere rett til unders\u00f8kelse og med kortest mulig ventetid, men dette er alts\u00e5 et veldig vanskelig felt \u00e5 f\u00f8lge opp.\u00bb Enkelt sagt er det ikke mulig \u00e5 gi pasientene en forsvarlig prioritering bare ut fra en henvisning. I ett av to tilfeller hvor man oppdaget kreft, var det ingen indikasjoner p\u00e5 kreft f\u00f8r pasienten var unders\u00f8kt. Det er bl.a. derfor det er s\u00e5 alvorlig at ventelistene er s\u00e5 lange som de er n\u00e5. Selv om s\u00e5kalte \u00f8yeblikkelig hjelp-pasienter alltid blir unders\u00f8kt uten eller med minimal ventetid, vet man rett og slett ikke om disse tilfellene er av alvorlig karakter. Muskel- og skjelettlidelser er i dag en av de vanligste \u00e5rsakene til sykmelding og uf\u00f8rhet. Overlege Ivar Rossvoll fra Trondheim har sett p\u00e5 dette med ventetider i en doktoravhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I doktoravhandlingen framkom det at mange som ventet p\u00e5 kirurgisk behandling av lidelser i muskel- og skjelettsystemet, hadde betydelige smerter og funksjonsnedsettelser, og at mange var arbeidsuf\u00f8re p\u00e5 grunn av sykdommen. Det viste seg ogs\u00e5 at yrkesaktive som ventet p\u00e5 operasjon, hadde v\u00e6rt sykmeldt i deler av ventetiden, og ventetidens lengde virket inn p\u00e5 muligheten til \u00e5 komme tilbake i arbeid etter operasjon. Sannsynligheten for \u00e5 v\u00e6re tilbake i arbeid ett \u00e5r etter operasjon var ni ganger mindre for sykmeldte pasienter som hadde ventet ett \u00e5r p\u00e5 behandling, enn for dem som fikk behandling etter \u00e9n m\u00e5ned. Her vil selvsagt ogs\u00e5 tiden pasienten venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 stilt diagnose, spille inn. Hvis en pasient venter i flere m\u00e5neder f\u00f8r en f\u00e5r diagnose, er dette ogs\u00e5 en del av ventetiden for pasienten og f\u00e5r betydning for om resultatet blir bra. N\u00e5r det gjelder psykiske lidelser, kjenner vi ogs\u00e5 til at det er mye ventetid. Mangel p\u00e5 faglig kompetanse og kapasitet f\u00f8rer til ventetid, men mangelen er ikke s\u00e5 stor som det framkommer. Det er mange private psykiatere og psykologer som ikke har avtaler. NRK Nordland hadde i august et oppslag hvor en tillitsvalgt for fastlegene i Bod\u00f8, Raymond Dokmo, hadde uttalt til Avisa Nordland at det er opp til ett \u00e5rs ventetid fra de sender henvisning, og til pasienten f\u00e5r time hos psykolog, og at dersom Helse Nord hadde hatt avtale med flere psykologer, ville situasjonen v\u00e6rt annerledes. Den tillitsvalgte for fastlegene uttalte: \u00abMen det er vel et \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l, som med det meste i helsevesenet\u00bb. Konsekvensene kan bli store for pasienter som m\u00e5 vente lenge p\u00e5 psykologhjelp. Vi h\u00f8rer stadig om eksempler p\u00e5 alvorlig psykisk syke som ikke har f\u00e5tt behandling i tide, eller som ikke f\u00f8lges opp slik de skal etter behandling. Ventetid for behandling er i altfor mange tilfeller uforsvarlig og f\u00e5r alvorlige f\u00f8lger. Dette leser vi stadig om i avisen, og der leser vi om de mest dramatiske f\u00f8lgene, men dette er noe som skjer daglig: mangel p\u00e5 behandling og lange ventetider. N\u00e5r det gjelder psykisk syke, skulle det n\u00e6rmest ikke v\u00e6rt ventetid i det hele tatt. I veldig mange av disse tilfellene er det personer som trenger akutt behandling. Rusmisbrukere er sikret utredning av sin helsetilstand innen 30 dager if\u00f8lge pasientrettighetsloven. Dette er en pasientgruppe som har vanskelig for \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg sine rettigheter, og det er en pasientgruppe som har behov for utredning og behandling n\u00e5r motivasjonen er til stede. Det er ogs\u00e5 en pasientgruppe hvor helsetilstanden helt klart blir d\u00e5rligere n\u00e5r pasienten venter. B\u00e5de den fysiske og den psykiske helsetilstanden blir d\u00e5rligere. Dette er helt uholdbart for disse gruppene, og det rammer ogs\u00e5 hele familier. Ventetider er ikke noe nytt i norsk helsevesen, men hvis det ikke finnes en fornuftig forklaring p\u00e5 hvorfor pasienter skal m\u00e5tte vente p\u00e5 behandling, m\u00e5 m\u00e5lsettingen v\u00e6re \u00e5 fjerne un\u00f8dvendig venting. I den perioden vi har hatt en r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering, har ventetiden \u00f8kt. Privat betaling har \u00f8kt, og kj\u00f8p av private helseforsikringer har \u00f8kt. Det kan umulig v\u00e6re i tr\u00e5d med m\u00e5lsettingen som Regjeringen har satt seg i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Det virker som om ventetider benyttes som virkemiddel for \u00e5 begrense offentlig betalte helsetjenester. Jeg vil gjerne vite om statsr\u00e5den mener at det er god helsepolitikk \u00e5 opprettholde ordningen med helsek\u00f8er, eller hvordan han eventuelt tenker \u00e5 kunne fjerne disse k\u00f8ene. Min mening er i hvert fall at helsek\u00f8er er et onde, at det ikke er til beste for pasienten, og at det heller ikke er samfunns\u00f8konomisk riktig. Det er feil bruk av penger, og det er feil bruk av medisinsk personale. Det m\u00e5 v\u00e6re en annen m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, slik at man kan f\u00e5 slutt p\u00e5 dette problemet. Dette er et \u00f8kende problem, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 stilt diagnose og n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 behandling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-09"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg synes saksordf\u00f8reren var meget klar i sin redegj\u00f8relse for saken. Jeg syns det hadde v\u00e6rt form\u00e5lstjenlig om flertallet \u2013 regjeringspartiene, H\u00f8yre og Arbeiderpartiet \u2013 hadde v\u00e6rt like krystallklare i sine merknader n\u00e5r det gjelder forst\u00e5elsen av og den fulle st\u00f8tte til statsr\u00e5dene Kosmo, Fj\u00e6rvoll og L\u00f8wers forst\u00e5else av begrensningen i utvalgets innsynsrett. S\u00e6rlig synes jeg det var fint at saksordf\u00f8reren n\u00e5 gav uttrykk for at denne forst\u00e5else ogs\u00e5 forutsettes av flertallet \u00e5 gjelde for fremtiden og b\u00e5de for regjering og for utvalg. Det er nemlig blant de betydelige svakheter ved merknadene at man ikke forholder seg til fremtiden, men bare fortiden. Jeg vil be saksordf\u00f8reren bekrefte at hele flertallet st\u00e5r bak det som saksordf\u00f8reren n\u00e5 uttalte, og at han er enig i at det ikke er slik at utvalget m\u00e5 ha adgang til all relevant informasjon, alts\u00e5 at det er en begrensning i EOS-utvalgets innsynsrett. Det andre er om han kunne forklare hvilken hjemmel det er i v\u00e5rt konstitusjonelle system eller v\u00e5r lovgivning eller forretningsorden n\u00e5r flertallet \u00abvil p\u00e5peke at kontroll- og konstitusjonskomiteen b\u00f8r varsles om at en tvist om innsyn mellom utvalget og departementet er oppst\u00e5tt\u00bb. Hvor finner vi en slags hjemmel i v\u00e5rt konstitusjonelle system eller andre steder for at man kan gi et utvalg eller forvaltningen adgang til \u00e5 varsle en fagkomite i Stortinget, og ikke Stortinget eller Stortingets presidentskap? Og i s\u00e5 fall, hvis man absolutt \u00f8nsket det, ville det ikke v\u00e6rt mer naturlig med forsvarskomiteen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Siden vi er inne p\u00e5 presisjon, vil jeg understreke at menneskerettighetene er universelle og at man ikke kan plukke ut noen menneskerettigheter og si at de er mye viktigere enn andre. Hele poenget med menneskerettigheter er jo nettopp at det er en helhetlig pakke der alle ting er like viktige. Det er et syn jeg deler. I stortingsmeldingen vi skal legge fram, kommer vi nettopp til \u00e5 si at vi \u00f8nsker \u00e5 styrke v\u00e5rt samarbeid med land \u2013 og prioritere bistandspenger til land \u2013 der vi kan f\u00e5 til et sterkere fokus p\u00e5 menneskerettigheter og demokratiutvikling sammen med de andre menneskerettighetene. Problemet v\u00e5rt er at vi i noen sammenhenger da kommer i et dilemma som vi m\u00e5 anerkjenne. Det er \u00e5penbart, og senest i g\u00e5r ble jeg stilt det sp\u00f8rsm\u00e5let av en journalist: Hvilken rett har vi til \u00e5 si at fattige mennesker i land med diktaturer har mindre rett til bistandspenger fra oss enn fattige mennesker som bor i land som ikke er diktaturer? Det synes jeg er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Det understreker bare det dilemmaet som er der. Men jeg mener likevel at det over tid er best \u00e5 samarbeide med land som har en positiv demokratisk utvikling. Jeg ville bare si det og understreke at menneskerettighetene er universelle, og det gjelder alle menneskerettighetene og er ikke en meny. Jeg vil invitere til en diskusjon, og s\u00e5 har jeg en kommentar til Fremskrittspartiet. Derfor er det bra at representanten Morten H\u00f8glund kommer etterp\u00e5. Representanten Karin Woldseth var oppe og sa at her er det 83 m\u00e5l som vi setter opp, og at vi ikke kan m\u00e5le alt etter de m\u00e5lene. Det vi helt enige i, men vi m\u00e5 ha ydmykhet n\u00e5r vi jobber med FN. FN er en organisasjon som jobber med alle problemstillinger \u2013 hele bredden av problemstillinger \u2013 p\u00e5 lik linje med norsk politikk, for den saks skyld. Jeg skulle like \u00e5 se Fremskrittspartiet sette seg ned og si at det er bare fem ting som er viktige, eller ti ting som det er viktig \u00e5 ha m\u00e5lsettinger for her i landet. Nei, det er jo ikke s\u00e5nn det funker. Derfor vil det v\u00e6re en bredde av m\u00e5lsettinger. Men det vi er tydelige p\u00e5, er at n\u00e5r vi vurderer effektiviteten, og n\u00e5r vi vurderer st\u00f8tten til FN-organisasjoner, har vi et sett med kriterier \u2013 syv kriterier \u2013 vi stiller opp. De syv kriteriene oppfatter jeg at komiteen har sluttet seg til og sagt at det er bra at vi har og jobber for \u00e5 f\u00e5 en bred oppslutning om. S\u00e5 vil det, slik jeg sier, v\u00e6re en avveining av politiske prioriteringer. P\u00e5 samme m\u00e5te som politiske prioriteringer er ulike mellom forskjellige partier i Norge, vil det v\u00e6re ulik politisk prioritering av saker man \u00f8nsker \u00e5 jobbe med, fra land til land. Derfor vil ikke alles prioritering v\u00e6re helt lik n\u00e5r det gjelder st\u00f8tte til organisasjonene. Jeg vil avslutte med \u00e5 invitere komiteen til \u00e5 invitere meg tilbake til en debatt om FNs utviklingsm\u00e5l, for n\u00e5r de nye tusen\u00e5rsm\u00e5lene skal p\u00e5 plass, har Norge en rolle. Vi sitter i den gruppen som skal jobbe fram de nye \u00absustainable development\u00bb-m\u00e5lene \u2013 b\u00e6rekraftsm\u00e5lene. Jeg ser gjerne fram til en mulighet til \u00e5 diskutere dette med komiteen p\u00e5 et senere tidspunkt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er et par tre ting her: For det f\u00f8rste ber jeg representanten og hele H\u00f8yres gruppe om \u00e5 komme i kontakt med politiet i tillegg til \u00e5 lese avisene. Jeg er i kontakt med politiet stadig vekk. Sist var jeg \u2013 for 14 dager siden \u2013 i m\u00f8te med sedelighetsavdelingen i Oslo. Glipp kan forekomme n\u00e5r det gjelder DNA-tester, men politiet er forn\u00f8yd med m\u00e5ten DNA-testene gj\u00f8res p\u00e5. Tidsaspektet er de ogs\u00e5 forn\u00f8yd med. Jeg har ikke h\u00f8rt \u00e9n eneste klage fra Oslo-politiet, heller ikke fra Bergenspolitiet eller fra andre politidistrikter. Jeg st\u00e5r her og venter p\u00e5 at en politimester skal ringe meg og si: Jeg klarer ikke \u00e5 f\u00e5 DNA-testen utf\u00f8rt innen rett tid. Det andre er at vi har ikke noe dogmatisk forhold til dette, men vi har en sterk lojalitet til straffesakskjeden, og at den skal v\u00e6re under det offentliges kontroll.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er, som sagt, litt vanskeleg \u00e5 samanlikne direkte med tidlegare \u00e5r. Eg er likevel bekymra over at vi ser det som truleg er ein liten nedgang i s\u00f8kjartala. Det er bakgrunnen for at vi held oppe den s\u00e6rlege fokuseringa p\u00e5 rekruttering, med ulike tiltak, men at vi \u00f2g, saman med Helse- og omsorgsdepartementet, vil f\u00f8re ein dialog med KS og jamleg vurdere om det skal gjerast end\u00e5 meir for \u00e5 sikre rekrutteringa, ved \u00e5 f\u00e5 fleire l\u00e6rlingplassar. Ikkje minst det \u00e5 spreie informasjon og kjennskap om eit nytt fag er noko ein m\u00e5 drive med over tid. Ein kan ikkje rekne med \u00e5 f\u00e5 full effekt av det heilt fr\u00e5 begynninga. Eg vil berre stadfeste at eg er heilt einig i at dette er ei sv\u00e6rt viktig utfordring. Eg trur \u00f2g m\u00e5ten vi omtaler faget og det \u00e5 jobbe i eldreomsorga p\u00e5, er sv\u00e6rt viktig. Her er det spanande jobbar - viktige jobbar for samfunnet - som blir prioriterte h\u00f8gt. Her har vi eit stort behov for arbeidskraft i \u00e5ra framover, og det vil vere lett \u00e5 finne seg jobb.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Ja, det er helt riktig forst\u00e5tt at vi \u00f8nsker mer til kulturen og kunsten. Og det er ikke s\u00e5nn at noen millioner kroner \u00f8kning til kunsten og kulturen f\u00f8rer til overoppheting i norsk \u00f8konomi. Til dem som begrunner nedskj\u00e6ringer med at vi n\u00e5 trenger \u00e5 stramme inn i norsk \u00f8konomi: G\u00e5 hen og se p\u00e5 hva \u00f8konomene n\u00e5 sier, det er helt andre \u00e5rsaker enn offentlig forbruk som f\u00f8rer til problemer for norsk \u00f8konomi! Noe mer midler f\u00f8rer alts\u00e5 ikke til overoppheting av norsk \u00f8konomi. Derimot hadde det satt oss godt i stand til \u00e5 ta i bruk kreative krefter, til \u00e5 gi folk bedre livskvalitet og gode opplevelser i hverdagen. Hvis vi hadde gitt kulturen mer plass, hadde det ikke minst v\u00e6rt en god og effektiv buffer overfor kommersielt enfold. Men det g\u00e5r jeg ut fra at Fremskrittspartiet ikke bryr seg s\u00e5 veldig mye om. S\u00e5 m\u00e5 alts\u00e5 Per Sandberg ha fulgt veldig d\u00e5rlig med tidligere i dag, for innafor ramma for Barne- og familiedepartementets budsjett viste vi nettopp at det var rom for mer midler til barnevern og til barnehager, til f\u00e5 ned foreldrebetalinga osv. Den fordelinga/prioriteringa var annerledes enn Fremskrittspartiets, men vi ser sannelig sammenhengen i det vi gj\u00f8r \u2013 derfor ogs\u00e5 mer midler til kultur.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror de fleste av oss har f\u00e5tt med seg gjennom lengre tid at retorikken til representanten Holm\u00e5s g\u00e5r p\u00e5 at de rike skal tas. Det ble sagt f\u00f8r valget ogs\u00e5, slik at man f\u00e5r jo p\u00e5 mange m\u00e5ter den regjering som velgerne har innsatt gjennom et valg. Men kan representanten Holm\u00e5s med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet v\u00e6re helt bombesikker p\u00e5 at de som n\u00e5 f\u00e5r en skjerpelse i form av de grepene man tar p\u00e5 arveavgiften, kun er de rikeste? Er han helt sikker p\u00e5 at det kun er de virkelig rike i Norge som n\u00e5 rammes? Eller er det en \u00f8rliten mulighet for at det finnes noen bedrifter der ute som kanskje ikke n\u00f8dvendigvis blir oppfattet av folk flest som s\u00e5 ekstremt rike, men som bidrar til verdiskaping, som bidrar til arbeidsplasser i Distrikts\u2011Norge, og som gj\u00f8r en skikkelig jobb for dette landet gjennom \u00e5 v\u00e6re etablert her og tilrettelegge for arbeidsplasser og verdiskaping, som n\u00e5 rammes? Er han helt sikker p\u00e5 at det n\u00e5 er kun de rikeste rike som tas med de grepene Regjeringen gj\u00f8r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har gjort meg noen betraktninger rundt avisene, som det har v\u00e6rt en del snakk om i dag med hensyn til mediest\u00f8tten, som det n\u00e5 heter, og som det st\u00e5r p\u00e5 side 121 i innstillingen har v\u00e6rt en stor suksess \u2013 i hvert fall if\u00f8lge Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene. Men det er to ting som har overrasket meg med hensyn til hvordan avisene selv har stilt seg de siste \u00e5rene. Allerede p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet begynte de f\u00f8rste avisene \u00e5 skrive sin egen d\u00f8dsattest ved \u00e5 fortelle at papiravisen kom til \u00e5 d\u00f8. Jeg tror kampen om lesere ville v\u00e6rt en annen hvis bransjen selv hadde belaget seg p\u00e5 \u00e5 vinne, ikke p\u00e5 \u00e5 tape. Det var mange av oss som jobbet i mediebransjen i andre medier, som sto m\u00e5pende og lurte p\u00e5 hvorfor avisene tok denne stillingen til seg selv. Det andre som overrasker meg, og som jeg ogs\u00e5 tror har v\u00e6rt uheldig for avisene, er at da man s\u00e5 at Internett kom, valgte man \u00e5 gi bort innholdet sitt \u2013 som man tok betalt for i papiravisen \u2013 p\u00e5 Internett helt gratis. N\u00e5 st\u00e5r avisene foran en vanskelig jobb, de skal finne nye forretningsmodeller for \u00e5 tjene penger p\u00e5 nye plattformer. Og s\u00e5 er det faktisk slik at noen aviser fortsatt klarer \u00e5 v\u00e6re offensive p\u00e5 avisdelen, p\u00e5 det som kommer p\u00e5 papir, f.eks. Aftenposten. Mine barn leser hver uke Aftenposten Junior med stor glede, og jeg ser at Aftenposten har pr\u00f8vd seg med enda flere nye produkter p\u00e5 papir som fungerer veldig godt. S\u00e5 det er mulig. Slik jeg leser de fire partiene p\u00e5 s. 121, st\u00e5r det at mediest\u00f8tten er veldig viktig, og at denne skal \u00f8kes. For det f\u00f8rste er det veldig underlig for meg at man m\u00e5 trykke nyheter p\u00e5 d\u00f8de tr\u00e6r for \u00e5 f\u00e5 ta del i denne st\u00f8tten, for st\u00f8tten blir jo ikke tildelt andre medier. Internett er i vekst, og radio og tv holder seg bra i konkurransen om lesere, seere og lyttere. Sp\u00f8rsm\u00e5let som vi i Fremskrittspartiet noen ganger stiller oss, er om det er fornuftig at staten skal holde en bransje som selv sier at den skal d\u00f8, kunstig i live. Det er vel kanskje slik i en moderne og fremadrettet politikk, at man prioriterer dem som har framtiden foran seg, og ikke dem som har framtiden bak seg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Det er et viktig tema, president.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har merket meg at Universitetet i Oslo har kuttet s\u00e5pass mye. Det var overraskende mye, og det er en meget alvorlig situasjon. Jeg vil selvf\u00f8lgelig f\u00f8lge opp i forhold til det som er n\u00f8dvendige rammevilk\u00e5r for universitetene. Men jeg vil presisere overfor representanten at de 350 forskerstillingene som er lagt inn til universiteter og h\u00f8yskoler, er et meget godt bidrag til den basisen man trenger for forskning. Det Stortinget har gjort i forhold til \u00e5 plusse p\u00e5 de 20\u00a0mill. kr, har jeg ikke forst\u00e5tt var p\u00e5 noen som helst m\u00e5te en erstatning for et tidligere kutt, men en styrking av stipendiatstillingene, noe som forh\u00e5pentligvis vil styrke grunnlaget for universiteter og h\u00f8yskoler.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil i likhet med flere gi honn\u00f8r til saksordf\u00f8reren for en ryddig framstilling. Det er en framstilling som ogs\u00e5 SV i all hovedsak har stilt seg bak, selv om vi i utgangspunktet har litt forskjellig tiln\u00e6rming til dette problemet. La meg knytte noen kommentarer til det, fordi det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig ogs\u00e5 for statsr\u00e5den, som jo skal f\u00e5 dette til videre behandling. Etter SVs syn er det ikke behov for omfattende endringer i skattesystemet. Man tjener sv\u00e6rt gode penger i Nordsj\u00f8en, s\u00e6rlig med de oljepriser som er n\u00e5 om dagen, og det betyr at det skattesystemet vi har i oljesektoren, er et all right system. Man tjener gode penger, og staten tjener gode penger. Slik b\u00f8r det da ogs\u00e5 v\u00e6re. Man skal likevel ikke v\u00e6re blind for at noen endringer kan v\u00e6re n\u00f8dvendig, men vi ser alts\u00e5 ikke behov for omfattende endringer av skattesystemet. Det ble foretatt endringer for f\u00e5 \u00e5r siden, til gunst for oljeselskapene, og de endringene som har kommet etterp\u00e5, har ogs\u00e5 v\u00e6rt til oljeselskapenes gunst. Den gangen oljeprisen l\u00e5 p\u00e5 9 dollar pr. fat, ble det foretatt omfattende endringer her i Stortinget som oljeselskapene har nytt godt av. Selv om oljeprisen bare var p\u00e5 9 dollar pr. fat i ca. \u00e9n m\u00e5ned, og s\u00e5 begynte \u00e5 stige igjen, har endringene som ble resultatet av dette, v\u00e6rt der siden. Et av de store problemene for b\u00e5de oljeselskapene og det norske samfunn er at investeringsniv\u00e5et i Nordsj\u00f8en varierer veldig \u2013 fra et toppniv\u00e5 p\u00e5 nesten 80 milliarder kr til ned mot 50 milliarder kr. N\u00e5 ligger det vel et sted midt imellom. Det er klart at en s\u00e5 stor variasjon i investeringsniv\u00e5et gj\u00f8r at b\u00e5de leverand\u00f8rindustri, samfunn og oljeselskap sliter. Det betyr at for samfunnet, for oljeselskapene og for verftene ville det v\u00e6re en stor fordel hvis man kunne klart \u00e5 fase inn prosjekter mer forutsigbart og mer langsiktig for \u00e5 f\u00e5 en jevnere investeringsstr\u00f8m. Det er et paradoks n\u00e5r man den ene dagen har 3 000 innleide arbeidere i tillegg til sin egen arbeidsstokk, som man f.eks. hadde p\u00e5 Aker Stord eller p\u00e5 Kv\u00e6rner Rosenberg, og dagen etter st\u00e5r helt uten arbeidsoppgaver overhodet. Det er klart at dette er en paradoksal situasjon og en forferdelig ulykkelig situasjon for dem som har sitt arbeid og levebr\u00f8d i disse bedriftene. Dette er en hovedutfordring, ikke bare sett fra SVs st\u00e5sted. Jeg vil tro at flere vil v\u00e6re enig i at dette er en hovedutfordring. Vi har sympati for at man b\u00f8r se om man kan klare \u00e5 finne endringer \u2013 sm\u00e5 felt og haleproduksjon. Det er klart det finnes mye olje og gass tilgjengelig, men av et slikt volum at de store oljeselskapene neppe ser det rentabelt \u00e5 g\u00e5 inn i det. Stortinget har jo allerede gjort vedtak om at man skal se p\u00e5 dette, og det er vi positive til \u2013 vi mener det er klokt. Jeg synes ogs\u00e5 det er riktig \u00e5 se om skattesystemet kan stimulere til produksjon p\u00e5 disse sm\u00e5 feltene, eller for den saks skyld p\u00e5 felt som skal stenges ned, der de store selskapene ikke lenger ser fortjenesten, men der kreative sm\u00e5 selskap nok kan gj\u00f8re gode penger gjennom mange \u00e5r. La disse korte kommentarene v\u00e6re SVs syn p\u00e5 dette. I all hovedsak gir vi alts\u00e5 tilslutning til saksordf\u00f8rerens framstilling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l om tilsyn, ogs\u00e5 til utdanningsministeren. Departementet har ansvar for tilsyn med skoler i kommunalt, fylkeskommunalt og privat eie. Arbeidet med \u00e5 gjennomf\u00f8re tilsynet er lagt til Statens utdanningskontorer i fylkene. I Oslo er det etablert muslimske skoler, henholdsvis grunnskole og videreg\u00e5ende skole. Fremskrittspartiet var og er kritisk til etablering av egne muslimske skoler, som etter partiets syn st\u00e5r i direkte motstrid med sterkt uttalte \u00f8nsker fra alle politiske hold om aktiv integrering. Etter det jeg har f\u00e5tt opplyst, har det ikke v\u00e6rt utf\u00f8rt tilsyn med disse to muslimske skolene. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er kort og godt: Hvorfor har det ikke v\u00e6rt tilsyn ved de muslimske skolene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-27"}
+{"label": "1", "text": "Hovedbildet av de omr\u00e5dene vi diskuterer i dag, er at sentrumspartiene, Arbeiderpartiet og SV er enige om hovedlinjene i politikken, selv om vi kan atskille oss p\u00e5 nyanser og detaljer. Og jeg fortsetter \u00e5 gi statsr\u00e5den honn\u00f8r for \u00e5 ha bidratt til viktige og positive omlegginger, som bl.a. det med Fredskorpset er et uttrykk for. Det tror jeg absolutt er helt n\u00f8dvendig. Fredskorpset var stivnet etter mange, mange \u00e5r og trenger den fornyelsen. Jeg vil ogs\u00e5 gi henne honn\u00f8r n\u00e5r det gjelder \u00e5 v\u00e6re offensiv p\u00e5 gjeldslette. Jeg er ogs\u00e5 glad for at b\u00e5de sentrumspartiene og Arbeiderpartiet stadig oftere vektlegger behovet for politisering av bistand, bl.a. i betydningen \u00e5 bidra til fredsprosesser mange steder. Eritrea og Etiopia er nevnt som et mulig eksempel p\u00e5 et omr\u00e5de vi kanskje kunne se om det gikk an \u00e5 gj\u00f8re mer. Det foreligger n\u00e5 en rapport fra en intern arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet som \u2013 s\u00e5 vidt jeg kan forst\u00e5 \u2013 vil bidra til \u00e5 gj\u00f8re dette veldig mye vanskeligere \u00e5 f\u00e5 til. Det er dekket i siste nummer av Bistandsaktuelt, og essensen i forslagene deres er \u00e5 legge en lang rekke st\u00f8tteordninger, som i dag ligger direkte under departementet, inn under NORAD, og gj\u00f8re det til en del av NORADs virksomhet. Med forbehold om at jeg ikke husker feil, dreier det seg om st\u00f8tte til det tidligere Jugoslavia, til Midt\u00f8sten og en serie andre land, som jo er helt vesentlig hvis vi skal kunne spille den rollen med en mer politisk bistand. Jeg er veldig skeptisk til dette. Dels vil det gj\u00f8re systemet mye mindre fleksibelt. En hovedgrunn \u2013 av mange \u2013 til at Norge har kunnet spille en vesentlig rolle i en del fredsprosesser, er at de samme personene som har drevet megling, ogs\u00e5 har tilgang p\u00e5 ressurser til \u00e5 \u2013 s\u00e5 \u00e5 si \u2013 kunne sm\u00f8re den meglingen. Andre land som har et s\u00e5 klart delt forhold som f.eks. Canada, er nettopp av den grunn helt utelukket fra \u00e5 spille en slik rolle. Dessuten har NORAD ingen kultur for denne politiske tenkningen. NORADs kultur \u2013 og det er ikke galt \u2013 dreier seg om utdanning, om vannboring, om veibygging, om infrastruktur. Det dreier seg ikke om \u00e5 p\u00e5virke politiske prosesser. S\u00e5 jeg ber om at det blir tenkt en gang til rundt denne rapporten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 bare si til finansministeren at Fremskrittspartiet ogs\u00e5 vil advare sterkt mot \u00e5 bruke krumspring eller fors\u00f8ke \u00e5 gjemme vekk bevilgninger. Men dette handler om hvordan en lager systemer, hvordan en behandler like infrastrukturtiln\u00e6rminger p\u00e5 ulik m\u00e5te. I dag er det s\u00e5nn at flyplassinfrastruktur investeres i og bygges ut gjennom et statlig selskap som har f\u00e5tt tilf\u00f8rt oljepenger, og som \u00f2g f\u00e5r \u00f8remerkede avgiftsinntekter. Men veier skal kun prioriteres innenfor statsbudsjettet, uten at man har et statlig selskap som f\u00e5r \u00f8remerkede avgiftsinntekter eller f\u00e5r tilf\u00f8rt egenkapital. Begge deler er i prinsippet infrastrukturprosjekter, men n\u00e5r det gjelder det ene, har man et statlig selskap som organiseres fleksibelt, mens det andre m\u00e5 prioriteres opp mot alt annet. Hvorfor er det s\u00e5nn at hvis du jobber p\u00e5 en flyplass, skal du kunne f\u00e5 oljepenger utenfor budsjettet, men hvis du skal legge asfalt, m\u00e5 du f\u00e5 oljepengene innenfor budsjettet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Vi har en ordning i dag som kan gi st\u00f8tte til kulturen, og det er gjennom private midler. Noen mener det vil bli mer til flere og at museene ogs\u00e5 vil dra nytte av dette. Gaveforsterkningsordningen er en tilleggsordning som jeg synes er meget, meget bra, og jeg synes det er synd at man ikke \u00f8nsker \u00e5 vurdere eller se p\u00e5 ordningen, som gj\u00f8r at man kan f\u00e5 mer ut av hver krone. Operaen er et eksempel p\u00e5 en institusjon som mottar privat st\u00f8tte. De mottar veldig mye penger, og klart: Det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av andre. Det er klart at de tar fra andre n\u00e5r de tar s\u00e5 mye sponsormidler som de gj\u00f8r. Men dette er en ordning som statsr\u00e5den synes er helt ok, og n\u00e6rmest oppfordrer til. Men jeg vil si \u00e9n gang til: Den tar fra andre. Noe mer penger til museene p\u00e5 nye ordninger er statsr\u00e5den alts\u00e5 ikke villig til, har jeg forst\u00e5tt, men p\u00e5 hvilke andre omr\u00e5der ser statsr\u00e5den at hun kan samarbeide med private n\u00e5r det gjelder museumssektoren?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kunne ikke unnlate \u00e5 legge merke til at representanten H\u00f8ybr\u00e5ten i sitt innlegg kom i skade for \u00e5 si at mitt innlegg i stor grad var en motsetning i forhold til hva Fremskrittspartiet gj\u00f8r i praktisk politikk, og at Fremskrittspartiet bl.a. med sine forslag om \u00f8kt rettighetslovgivning bidrar til \u00f8kt skjemavelde. Dette er en stor misforst\u00e5else. \u00c5 sikre innbyggernes grunnleggende rettigheter dreier seg ikke om \u00f8kt skjemavelde, men sikring av rettigheter som de har krav p\u00e5. Den saken vi n\u00e5 har til behandling, dreier seg om regelverksforenkling og skjemabelastning som det offentlige p\u00e5legger n\u00e6ringsliv og innbyggere, og ikke om sikring av grunnleggende rettigheter som staten ikke oppfyller i forhold til innbyggerne. Det er intet parti i denne sal som har foresl\u00e5tt s\u00e5 mye forenkling av offentlig sektor og reduksjon av skjemaveldet som det Fremskrittspartiet har. Jeg la ogs\u00e5 merke til at statsr\u00e5den i sitt innlegg kom med veldig positive signaler om det arbeidet som han akter \u00e5 sette i gang med n\u00e5r det gjelder fortsatt reduksjon av skjemaveldet. Man b\u00f8r forvente en kraftig fokusering fra Regjeringen n\u00e5r det gjelder dette arbeidet. Det er min oppfatning at statsr\u00e5den gjennom en stortingsmelding b\u00f8r orientere Stortinget om hva Regjeringen akter \u00e5 gj\u00f8re i arbeidet med \u00e5 forenkle skjemaveldet, slik at ogs\u00e5 Stortinget blir trukket aktivt inn i dette arbeidet. Regjeringens ambisjon b\u00f8r absolutt v\u00e6re \u00e5 v\u00e6re mye bedre n\u00e5r det gjelder dette arbeidet, enn den forrige regjeringen. Da kan vi komme et godt stykke p\u00e5 vei.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes representanten fra Venstre tar opp mange viktige temaer som man b\u00f8r ikke bare omtale, men diskutere i en slik melding. Jeg er enig med representanten fra Venstre, Breivik, i at det er viktig \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r mer myndige Nav-kontor. N\u00e5r folk flest st\u00e5r i en h\u00e5pl\u00f8st vanskelig situasjon i en kommune, hvor g\u00e5r de hen for \u00e5 f\u00e5 hjelp? Jo, de g\u00e5r til sitt lokale Nav-kontor. Da m\u00e5 vi s\u00f8rge for at de har makt og myndighet, vedtaksmyndighet, de menneskene lokalt som kan ta de gode grepene og hjelpe folk, og s\u00f8rge for at de f\u00e5r riktig hjelp til riktig tid og bedre oppf\u00f8lging. Det er noe som ogs\u00e5 V\u00e5geng-utvalget peker p\u00e5 \u2013 et arbeid som jeg synes det er viktig \u00e5 ta med seg videre. S\u00e5 er det viktig at man ikke bare gir mulighet til et st\u00f8rre skj\u00f8nn, men ogs\u00e5 har fokus p\u00e5 riktig bruk av skj\u00f8nn for \u00e5 kunne hjelpe folk raskere med det problemet man st\u00e5r oppe i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-15"}
+{"label": "1", "text": "Til det siste innspelet fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti om dette \u00e5 vurdera ei eiga milj\u00f8lov, vil eg gjerne tilbakevisa det som vart sagt om at ein trekkjer konklusjonen i forslaget. Tvert imot. Det st\u00e5r i forslaget: \u00abStortinget ber Regjeringen utrede om det er hensiktsmessig \u00e5 plassere den viktigste milj\u00f8lovgivningen i en egen milj\u00f8lov.\u00bb Det er ikkje noko bastant i det heile. Det burde vera heilt uproblematisk for regjeringspartia \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 eit slikt forslag, som er veldig uforpliktande slik det st\u00e5r. S\u00e5 eg vil berre igjen utfordra og seia at det forslaget b\u00f8r ein st\u00f8 fr\u00e5 regjeringspartia si side. S\u00e5 til Kristeleg Folkeparti, som er medlem av denne regjeringa. Kristeleg Folkeparti markerte seg sterkt, ikkje minst den 9.\u00a0mars 2000, d\u00e5 Bondevik I-regjeringa gjekk av p\u00e5 grunn av ei milj\u00f8sak. Og i valkampen profilerte Kristeleg Folkeparti milj\u00f8et h\u00f8gt, ikkje berre p\u00e5 det omr\u00e5det me er inne p\u00e5 no, om barskogvern og biologisk mangfald, men \u00f2g p\u00e5 satsinga p\u00e5 kollektivtransport. Ein lova ein del ting innanfor milj\u00f8politikken. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Kristeleg Folkeparti blir derfor: Er det den partnaren ein har valt som samarbeidspartnar, som er den partnaren det er lettast \u00e5 f\u00e5 gjennomslag med for den politikken som Kristeleg Folkeparti lova seg vekk p\u00e5 i valkampen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er godt at det er stor semje om eit s\u00e5 godt forslag. Eg har nokre ankepunkt. Skal vi gjere noko som ikkje fungerer godt nok \u2013 skal vi gjere meir av det, f\u00f8r vi f\u00e5r det til \u00e5 fungere? Det har jo vist seg at MUL-ordninga ikkje har fungert. Det er langt fr\u00e5 Matagalpa i Nicaragua til ein butikk p\u00e5 Karl Johan \u2013 akkurat som det er langt \u00abfra Namsos \u00e5 te Royal Albert Hall\u00bb. Vi snakkar om nasjonsbygging, og vi snakkar om \u00e5 \u00abempower\u00bb land til \u00e5 kunne delta i ein handel. Eg er positivt innstilt til at vi no kan pr\u00f8ve det ut, for kanskje ligg l\u00f8ysinga i dei landa som ligg litt lenger oppe i form av \u00e5 vere i stand til \u00e5 handle. Eg er veldig positiv til at vi no utvidar til dei mellomlanda for \u00e5 sj\u00e5 om vi der kan gjere oss erfaringar. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 ned og finne ut kvifor det ikkje fungerer for MUL-landa. Om ikkje, fungerer det berre som eit avlatsopplegg. Vi kan seie: Vi har frihandel, vi har sagt velkommen \u2013 utan \u00e5 gjere folk i stand til \u00e5 komme. Det er ikkje marknadskreftene som kan ordne det \u2013 der m\u00e5 vi vere med og fasilitere. Det har Kyrkja gjort saman med handelsn\u00e6ringa. Saman med ICA har dei, 300 meter fr\u00e5 der eg bur i Molde, opna ein butikk som er eit bindeledd direkte mellom meg og den fattige bonden i Afrika. Vi vil ha meir av det, meir av positive tiltak fr\u00e5 n\u00e6ringslivet og fr\u00e5 b\u00f8ndene sj\u00f8lve. Vi veit at ogs\u00e5 norske samvirkeorganisasjonar er inne her. Eg trur det kjem til \u00e5 skje mykje p\u00e5 dette omr\u00e5det. No n\u00e5r Regjeringa kjem med nye forslag, trur eg vi er p\u00e5 rett veg. Dei erfaringane vil vere dei viktigaste. Vi m\u00e5 f\u00e5 kj\u00f8tt p\u00e5 dette handelsbeinet utan \u00e5 g\u00e5 inn i for eller imot frihandelsdebatten altfor mykje.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Dette er litt underlig. Element\u00e6r \u00f8konomisk forst\u00e5else tilsier at hvis du allerede har bygd ut noe fra selskapene Lundins og DNOs side, er du ikke interessert i \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 finansiere enda mer. Det er derfor jeg sier at de \u00f8konomiske incentivene for \u00e5 s\u00f8rge for en elektrifiseringsl\u00f8sning ikke er til stede for den s\u00f8rlige delen av Utsira, for Gina Krog og for Edvard Grieg. Men derfor er jo rollen til det offentlige og til olje- og energiministeren s\u00e6rlig viktig. Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den: Siden statsr\u00e5den skiller mellom Stortingets m\u00e5l og Stortingets krav, kan statsr\u00e5den forsikre Stortinget om at det hele tiden er blitt kommunisert et klart m\u00e5l fra departementets side om at Johan Sverdrup skal fullelektrifiseres, og at hele Utsira-omr\u00e5det skal fullelektrifiseres?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-05"}
+{"label": "1", "text": "Det som gjennom tusen \u00e5r har v\u00e6rt v\u00e5r aller viktigste eksportn\u00e6ring, er fisk. I det store bildet kommer oljealderen til \u00e5 v\u00e6re en liten parentes mellom den historien og den framtiden der fisk og sj\u00f8mat igjen blir v\u00e5r aller viktigste eksportn\u00e6ring. S\u00e5 hvordan vi forvalter dette evige gullet i havet, og hvem som har eierskap til disse ressursene, er sp\u00f8rsm\u00e5l av kolossal nasjonal betydning. P\u00e5 mandag var jeg p\u00e5 et folkem\u00f8te i Mehamn og hadde gleden av \u00e5 m\u00f8te de som startet det kystoppr\u00f8ret som n\u00e5 sprer seg til hele Nord-Norge. P\u00e5 mandag kommer det et charterfly fullt av folk fra Finnmark som har tenkt \u00e5 protestere utenfor Stortinget, og de retter sitt sinne mot R\u00f8kke og mot regjeringen. De frykter at fisk som har v\u00e6rt ment for landanleggene langs kysten av Nord-Norge, i stedet skal forsvinne vekk p\u00e5 tr\u00e5lere som gir profitt til noen, men som gir lite verdiskaping til samfunnet som helhet. I tillegg har de f\u00e5tt et signal om at regjeringen \u00f8nsker \u00e5 tillate den praksisen ved \u00e5 g\u00e5 bort fra det som har v\u00e6rt en tydelig politikk i Norge, nemlig at tr\u00e5lkvoter skal kunne knyttes til bestemte landanlegg og kommuner, slik at vi er sikre p\u00e5 at disse ressursene h\u00f8rer fellesskapet til og kommer befolkningen langs hele kysten til gode. Hvem skal eie fisken? Ikke noen f\u00e5 tr\u00e5leredere, men hele folket i Norge. Hvordan f\u00e5r vi mest verdier ut av den? Jo, ved \u00e5 s\u00f8rge for at den bearbeides p\u00e5 land i Norge, slik at vi kan skape mest mulig verdier her i v\u00e5rt eget land. Vil statsministeren vende Nord-Norge ryggen ved \u00e5 tillate at tr\u00e5lkvotene ikke lenger skal v\u00e6re knyttet til et anlegg eller en kommune, men til s\u00e5kalte regioner?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-26"}
+{"label": "0", "text": "Like fullt er det slik at Norge har en bilpark med h\u00f8y gjennomsnittsalder, og at Norge har stort behov for fortsatt bilbasert transport. Andre land, som har en betydelig yngre bilpark enn Norge, gjennomf\u00f8rer n\u00e5 tiltak innenfor rammene av sine tiltakspakker for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 \u00f8konomien. I Tyskland \u00f8kes vrakpanten. Det har f\u00f8rt til nybilsalg, f.eks. i februar, som er det beste p\u00e5 mange \u00e5r. Jeg har merket meg at i Italia fors\u00f8ker man en vri, man kobler meget h\u00f8y vrakpant til hvor energieffektivt nybilkj\u00f8pet er. Min oppf\u00f8lging er derfor: B\u00f8r ikke samferdselsministeren v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 legge til rette for en langt raskere fornyelse av bilparken for \u00e5 f\u00e5 bedre energieffektivitet inn i transportsektoren?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-18"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er ikke Fremskrittspartiet s\u00e5 populistisk som representanten Torgeir Michaelsen. S\u00e5 om det norske folk er med oss eller ikke, er vi i hvert fall rasjonelle, fornuftige og konsekvente i v\u00e5re holdninger til de etiske retningslinjene. Vi \u00f8nsker at Norge skal engasjere seg aktivt, f.eks. hvis man \u00f8nsker \u00e5 forby ting, gjennom internasjonale organisasjoner. N\u00e5r man forbyr et v\u00e5pen, og det blir internasjonalt godkjent av alle at dette skal forbys - ja vel, s\u00e5 skal vi heller ikke investere i den typen v\u00e5pen. Poenget er at n\u00e5r det er en bedrift som produserer en v\u00e5pentype som finansministeren ikke liker, og man boikotter hele bedriften - som de 300 000 ansatte ved Lockheed Martin, som er verdensledende p\u00e5 teknologi, og som har gitt oss utrolig mange fordeler som vi nyter godt av hver eneste dag - s\u00e5 er det en inkonsekvent holdning. N\u00e5r det gjelder barnearbeid, er det slik at alternativet for barna m\u00e5 v\u00e6re bedre enn det \u00e5 arbeide. En rapport viser at i Bangladesh er alternativet barneprostitusjon, det er ikke skolegang. Vi snakker ikke om Norge anno 2008, vi snakker om Bangladesh anno 2008. Alternativet m\u00e5 v\u00e6re bedre. For hvorfor skal vi gj\u00f8re hverdagen verre for disse barna, n\u00e5r vi kan gj\u00f8re den bedre?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Det er en glede \u00e5 kunne legge frem forslag fra representantene Harald T. Nesvik, Jan Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og meg selv om \u00e5 fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i hele landet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Det var oppklarende at NHO og andre mener det \u2013 \u00abde andre\u00bb ble ikke nevnt. Jeg lurer p\u00e5 hvem det kan v\u00e6re. Man snakker om at de eldre trenger mer tilrettelegging, men her snakker vi om folk som er friske, her snakker vi om folk som \u00f8nsker \u00e5 bidra lenger. Jeg tror ikke Norges Fotballforbund, for \u00e5 ta et banalt eksempel, har drevet med noe utstrakt tilrettelegging for at Egil \u00abDrillo\u00bb Olsen fortsatt er landslagssjef og har passert 70 \u00e5r. Det g\u00e5r utmerket an. Mine sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r p\u00e5 en annen av de uttalelsene som statsr\u00e5den har kommet med. Hvorfor blir det vanskeligere \u00e5 ansette eldre hvis folk skal bestemme sin egen pensjonsalder? Er det ikke, som jeg sa fra talerstolen, et av fundamentene i pensjonsreformen, et av tiltakene i pensjonsreformen, at folk p\u00e5 en bedre m\u00e5te skal kunne ha fleksibilitet til \u00e5 velge avgangsalder, kombinere pensjon og jobb, og at man enklere skal stimuleres til \u00e5 jobbe? Eller er det noe fundamentalt her som jeg har misforst\u00e5tt n\u00e5r det gjelder prinsippene i pensjonsreformen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Agderforskning har st\u00e5tt bak en rapport som heter Kulturen og det regionale Norge, en kartlegging av det som g\u00e5r p\u00e5 kulturpotten p\u00e5 statsbudsjettet og blir fordelt geografisk. Alle regioner har kultur som satsingsfelt. Derfor var det interessant \u00e5 lese den rapporten og se hvordan staten, som den viktigste akt\u00f8ren, har fordelt sine kulturpenger. Konklusjonen til Agderforskning var ganske klar: Selv om en tar vekk de store akt\u00f8rene, spesielt her i Oslo-omr\u00e5det, og Operaen, er det Oslo og det sentrale \u00d8stlandet som stikker av med mest penger. Det er innlandet, S\u00f8rlandet, Vestlandet og Midt-Norge som taper kulturpenger. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten fra Senterpartiet er: Senterpartiet liker \u00e5 betegne seg som et parti for DistriktsNorge. Hva vil Senterpartiet gj\u00f8re for \u00e5 rette opp i denne skjevdelingen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Vi gjorde endringer i finansieringen av Hva med oss? fordi vi mente det var forsvarlig \u00e5 organisere arbeidet p\u00e5 en noe annen m\u00e5te, og at vi skulle kunne klare \u00e5 tilby like gode kurs og et forsvarlig og godt opplegg for m\u00e5lgruppen ogs\u00e5 med de budsjettene vi la opp til. Og jeg vil i utgangspunktet tro at Stortinget er opptatt av at vi skal bruke de pengene Stortinget bevilger, p\u00e5 en mest mulig treffsikker og effektiv m\u00e5te. S\u00e5 er det veldig viktig for oss \u00e5 ha en god oppf\u00f8lging og et godt tilbud til foreldre med funksjonshemmede barn. Det handler b\u00e5de om det brede velferdstilbudet rettet mot barna og om \u00e5 f\u00e5 hjelpeapparatet til i st\u00f8rre grad \u00e5 m\u00f8te disse familiene p\u00e5 en enhetlig m\u00e5te. Det handler om oppf\u00f8lging rundt de utfordringene som familier i den situasjonen kan f\u00e5. Da har disse kursene v\u00e6rt en hjelp for mange, og det er derfor vi har bevilget penger til at kursene skal fortsette og kursene skal best\u00e5. Jeg er ikke kjent med de rapportene som representanten her refererer til, s\u00e5 jeg vil ikke i utgangspunktet g\u00e5 god for en beskrivelse av at kvaliteten p\u00e5 kursopplegget har g\u00e5tt ned. Men dette er selvf\u00f8lgelig noe vi f\u00f8lger med p\u00e5, og som vi vil vurdere n\u00e5r det gjelder b\u00e5de hvilke bevilgninger og hvilken organisering vi trenger rundt Hva med oss? i framtiden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror vi skal v\u00e6re tydelige p\u00e5 at vi her snakker om to vidt forskjellige ting. Det som representanten Andersen snakker om n\u00e5, er de unge uf\u00f8re, som har g\u00e5tt uf\u00f8re hele livet sitt. Som jeg sa i mitt f\u00f8rste svar: Vi skal gjennomf\u00f8re en evaluering i l\u00f8pet av denne perioden og se p\u00e5 hvordan man kan sikre de svakeste en verdig inntekt, som denne regjeringen er sv\u00e6rt opptatt av. Det skal vi finne gode l\u00f8sninger p\u00e5. Men de tilfellene jeg snakker om her, er de som blir uf\u00f8retrygdede etter at de har v\u00e6rt i jobb. For disse vil det v\u00e6re rett og rimelig \u00e5 ha den samme levealdersjusteringen. Det er riktig, som representanten Andersen sier: Fremskrittspartiet var imot levealdersjustering. Vi var det eneste partiet som var imot pensjonsreformen, men det var jo representanten Andersen og hennes regjering som innf\u00f8rte levealdersjustering, og det ville v\u00e6rt veldig oppsiktsvekkende hvis jeg som statsr\u00e5d, ikke hadde forholdt meg til Stortingets vedtak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerte i media for en tid tilbake at statsr\u00e5den hadde foretatt en verdivurdering av Statkraft, og jeg ser ogs\u00e5 at statsr\u00e5den \u00f8nsker \u00e5 tilf\u00f8re kapital til selskapet. Jeg vil p\u00e5 bakgrunn av dette sp\u00f8rre statsr\u00e5den om han planlegger \u00e5 legge fram en sak for Stortinget om delprivatisering og b\u00f8rsnotering av Statkraft. Dersom svaret p\u00e5 dette skulle v\u00e6re negativt, vil jeg be statsr\u00e5den gj\u00f8re rede for de eventuelle prinsipielle forskjeller p\u00e5 delprivatisering av Statkraft og delprivatisering av Statoil, som Regjeringen og Arbeiderpartiet n\u00e5 st\u00f8tter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Bestandsm\u00e5let for jerv er if\u00f8lge rovviltforliket 39 ynglinger. I fjor ynglet det 51 jerv, en overoppfyllelse p\u00e5 30 pst. I rovviltregion 1 skal det if\u00f8lge forliket ikke finnes jerv. I Luster er populasjonen av jerv allikevel h\u00f8y og medf\u00f8rer store utfordringer for b\u00e5de utmarksn\u00e6ringene og villreinen i Vest-Jotunheimen. Luster er p\u00e5 mange m\u00e5ter porten mot Vestlandet, og etablering av en jervstamme der kan \u00e5pne hele Vestlandet for jerv. Hva vil statsr\u00e5den foreta seg for \u00e5 s\u00f8rge for at jerven ikke f\u00e5r fotfeste i Luster?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg deler statsr\u00e5d Normans betraktninger om at vi har andre og viktigere virkemidler for \u00e5 sikre ytringsfriheten enn akkurat konkurranseloven, som vi snakker om her. Det er allikevel naivt \u00e5 ikke ville se i \u00f8ynene at i et marked der vi har fire store kjeder, m\u00e5 man som liten produsent levere alt for at man skal f\u00e5 komme inn. Blir man en for liten produsent, f\u00e5r man ikke levert. Man har da \u00e9n kunde. Og det sier seg selv at det da oppst\u00e5r et bindingsforhold, en type lojalitet som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 ta opp saker ut fra egeninteresse og egne krav. At det i hvert fall har noe med ytringsfriheten \u00e5 gj\u00f8re, synes jeg er en selvf\u00f8lge. Sj\u00f8li sier at markedet \u00abfungerer aldeles utmerket\u00bb. Det er klart at hvis man mener at markedsliberalisme er den store, sanne virkeligheten som skal l\u00f8se alle problemer, kan man dra en slik konklusjon. Det er derfor hyggelig \u00e5 h\u00f8re at statsr\u00e5d Norman mener at det ikke er s\u00e5 enkelt. Han ser at det er problemer for sm\u00e5 butikker og sm\u00e5 produsenter. Konkurransetilsynet uttrykker stor skepsis med hensyn til utviklingen i det samme markedet. S\u00e5 det er ikke slik at markedet \u00abfungerer aldeles utmerket\u00bb. Det Norman ikke la vekt p\u00e5, var forbrukernes interesser, som jeg er opptatt av. Sj\u00f8li sier videre at hun er forn\u00f8yd fordi \u00aballe f\u00e5r mat\u00bb til jul. Da sier jeg \u2013 selv om det g\u00e5r utover denne debatten \u2013 det er kanskje nok mat til alle, men det er faktisk ikke alle som f\u00e5r det heller med den utviklingen vi har i Norge i dag. Og en annen ting som kanskje er viktigere etter den siste tidens avsl\u00f8ringer, er: Hva slags mat er det vi f\u00e5r til jul? Det burde vi kanskje v\u00e6re opptatt av. Jeg er ogs\u00e5 enig med statsr\u00e5d Norman i at N\u00e6ringsmiddeltilsynet har gjort og gj\u00f8r en fin jobb, noe som er veldig viktig. Men for min del er forbrukerinteressene veldig viktige. Knudsen fra Fremskrittspartiet viste ogs\u00e5 til Forbrukerr\u00e5det som her har en viktig rolle. Vi hadde den saken oppe for noen dager siden, og i den sammenheng er det riktig \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er hensikten med \u00e5 forandre strukturen p\u00e5 Forbrukerr\u00e5det, der vi g\u00e5r ned fra 19 kontorer til 10 kontorer. Vil det styrke forbrukernes interesser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke forsvarsministeren for svaret. Jeg har lyst til \u00e5 fokusere p\u00e5 et par forhold. Den nye strategien som McChrystal har skissert, inneb\u00e6rer, slik jeg har oppfattet det, kort fortalt at de internasjonale styrkene i mye st\u00f8rre grad er ute blant befolkningen i Afghanistan og gir dem sikkerhet, og i mindre grad \u2013 igjen for \u00e5 sette det helt p\u00e5 spissen \u2013 lukker seg inne. I hvilken grad oppfatter forsvarsministeren at det er enighet, forst\u00e5else og aksept blant ISAF-partnerne om en slik strategi? For det vil vel bety noe med tanke p\u00e5 hvilke soldater man sender og hvordan man opererer, og det er en ganske stor forskjell for enkelte av de landene som i dag er til stede. Vil forsvarsministeren si noe om niv\u00e5et p\u00e5 det norske milit\u00e6re engasjementet? Dette har jo v\u00e6rt kommentert, ikke minst i forbindelse med at Stoltenberg-regjeringen fortsatte i regjeringskontorene og vi fikk Soria Moria II, hvor det var formuleringer som skapte noe usikkerhet rundt dette. Det er derfor greit om forsvarsministeren sl\u00e5r fast hva som er gjeldende politikk der. S\u00e5 er situasjonen, som vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 f\u00f8r i denne debatten, at konflikten i Pakistan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 p\u00e5virker hva som skjer i Afghanistan. For at den internasjonale milit\u00e6re operasjonen skal fungere i Afghanistan, er man avhengig av \u00e5 f\u00e5 ulike former for forsyninger inn i landet. Vil forsvarsministeren si noe om hvordan utviklingen i Pakistan p\u00e5virker denne delen av arbeidet i Afghanistan, og hvordan man har s\u00f8kt \u00e5 l\u00f8se dette for \u00e5 sikre at de internasjonale styrkene kan levere fullt ut ogs\u00e5 i tiden fremover?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-17"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst takke for et godt sp\u00f8rsm\u00e5l fra representanten Klinge. Politianalyseutvalgets mandat var \u00e5 utarbeide en ny politistudie som skulle danne grunnlag for en langsiktig plan for videreutvikling av politietaten. Organisering av etaten var ett av temaene som skulle utredes, herunder politidistriktsstrukturen, som representanten Klinge selvf\u00f8lgelig er godt kjent med. Departementet besluttet derfor i januar 2013, alts\u00e5 under den forrige regjeringen, at ledige politimesterstillinger skulle besettes ved konstitusjon frem til og med 31. desember 2014 \u2013 dette for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 komme i en situasjon der det ved en eventuell fremtidig reduksjon i antall politidistrikter vil v\u00e6re flere politimestre som sitter p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l, enn det er politidistrikter. Politianalyseutvalget ga sin innstilling 19. juni 2013 gjennom NOU 2013: 9 Ett politi \u2013 rustet til \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer. Der foresl\u00e5s det, som representanten er kjent med, en omfattende strukturreform. Departementet arbeider n\u00e5 med politianalysen og oppf\u00f8lgingen av den, og lederne i politiet og ikke minst politimestergruppen er sentrale i det arbeidet som denne omstillingen vil medf\u00f8re. Det er krevende, dette arbeidet. Samtidig som endringsarbeidet skal gjennomf\u00f8res, m\u00e5 politiet forebygge og bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. Jeg er trygg p\u00e5 at politilederne utf\u00f8rer et godt arbeid. Jeg har ogs\u00e5 erfart at politiorganisasjonene \u2013 og dette er viktig \u2013 har forst\u00e5else for at det er hensiktsmessig med konstitusjoner i etatens lederstillinger i den perioden vi n\u00e5 er inne i. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere en forlengelse av de midlertidige lederstillingene ut 2015. Vi er alts\u00e5 avhengige av hvordan fremdriften i den nye politireformen vil v\u00e6re, ogs\u00e5 i denne sammenhengen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Denne saken handler ikke konkret om \u00e5 v\u00e6re for eller imot vern av \u00c5b\u00f8dalsvassdraget i Sauda. Det handler derimot om hvordan sentrale myndigheter behandler lokalsamfunn, og om de demokratiske spillereglene. \u00c5b\u00f8dalsvassdraget ble vernet under arbeidet med suppleringen av verneplanen, slik saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5. Det som er spesielt, er at en ikke gjennomf\u00f8rte ordin\u00e6r saksbehandling. Det innr\u00f8mmer statsr\u00e5den i brevet til komiteen, der han skriver at det ikke ble gjort grundig behandling. Det ble ikke tilstrekkelig konsekvensutredet, og ber\u00f8rte parter ble ikke h\u00f8rt i forkant av vernet. Flere av disse uttrykker fortsatt frustrasjon over at ingen har villet lytte til deres virkelighetsbeskrivelse. De f\u00f8ler seg alts\u00e5 regelrett overkj\u00f8rt av storsamfunnet. Selv om hensikten med vernet kanskje var god, er det ikke slik en skal behandle lokalsamfunn \u2013 store eller sm\u00e5. Saken er spesielt aktuell siden vassdraget er godt egnet for sm\u00e5kraftprosjekt. En vet hvordan kraftbalansen er i mange deler av landet. Sauda-omr\u00e5det er ikke veldig godt stilt p\u00e5 sikt n\u00e5r en tar med Haugalandsomr\u00e5det. Flertallet p\u00e5 Stortinget var i realiteten egentlig imot vernet, i hvert fall hvis vi skal tro det de sa ute i media, b\u00e5de fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Arbeiderpartiets Rolf Terje Klungland, som da var i energi- og milj\u00f8komiteen, sa s\u00e5gar p\u00e5 Stortinget: \u00abVi registrerer at regjeringspartiene\u00bb \u2013 som da var Bondevik II-partiene \u2013 \u00abikke vil gjennomf\u00f8re en ordin\u00e6r behandling av vassdragene Vaulo m/Langfossen og Salt\u00e5na samt \u00c5b\u00f8dalsvassdraget f\u00f8r vernevedtak fattes, men vi tar det til etterretning. Vi har likevel behov for \u00e5 bemerke at dette er feil, og at enkelte partier i denne sammenheng m\u00e5 ha samvittighetskvaler i forhold til prinsippet om lokaldemokrati og lokal medvirkning.\u00bb Dette med samvittighetskvaler m\u00e5 jo ogs\u00e5 gjelde b\u00e5de Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som alts\u00e5 stemte for dette vernet, til tross for at de jo s\u00e5 at prosessen her var fullstendig galimatias. N\u00e5 har Senterpartiet og Arbeiderpartiet sjansen til \u00e5 lette sin d\u00e5rlige samvittighet og kvitte seg med problemstillingen. Da er det veldig trist \u00e5 konstatere at Arbeiderpartiet og Senterpartiet her bare legger saken i en skuff, glemmer gamle synder og g\u00e5r videre i h\u00e5p om at folk ikke skal huske det. Men folk husker slike ting, fordi de tror \u2013 de har i hvert fall stolt p\u00e5 det s\u00e5 langt \u2013 at n\u00e5r Stortinget vedtar demokratiske spilleregler, skal de ogs\u00e5 f\u00f8lges. Det er veldig trist \u00e5 registrere at det ikke skjer i denne saken. Dermed tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har dette sp\u00f8rsm\u00e5let til kommunal- og regionalministeren: \u00abOdda-samfunnet st\u00e5r i fare for \u00e5 miste 150 arbeidsplasser. Dette er et hardt slag for en kommune som i l\u00f8pet av 30 \u00e5r har mistet 1 000 industriarbeidsplasser, og for en region som er i tilbakegang n\u00e5r det gjelder folketallet. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at det blir tatt et samlet grep for \u00e5 redde arbeidsplasser og tilf\u00f8re nye i Odda og Indre Hardanger, og hvilke initiativ vil statsr\u00e5den ta?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er redd for at det ikke forholder seg slik. Alle de tiltakene som Meltveit Kleppa nevner, er det fullt mulig \u00e5 realisere 100 pst. gjennom Aetat. Som representanten Meltveit Kleppa sier, har vi v\u00e6rt varme forsvarere av spesielle tiltak som har vist seg sv\u00e6rt hensiktsmessige, og som Aetat ikke har villet samarbeide om. Det er vi skuffet over, og det har vi gjentatt. Jeg tror det er forst\u00e5tt. Derfor \u00f8nsker jeg \u2013 og SV \u2013 at fors\u00f8ksordningene n\u00e5 kanaliseres gjennom Aetat, og at det ikke lages en alternativ veg. Det m\u00e5 bli slutt p\u00e5 at Stortinget ser seg tjent med \u00e5 bevilge til enkeltprosjekter innenfor Aetats virksomhetsomr\u00e5de. Vi \u00f8nsker at Aetat skal greie \u00e5 gj\u00f8re dette selv, men vi tror ikke at Aetat blir flinkere til \u00e5 gj\u00f8re det ved at vi fratar dem ansvaret. Tvert imot \u2013 ansvaret skal ligge hos Aetat, og vi skal p\u00e5peke hvordan vi forventer at Aetat forvalter ansvaret. Det m\u00e5 v\u00e6re Stortingets rolle.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for sp\u00f8rsm\u00e5let, for det gir meg en anledning til \u00e5 si litt om Fremskrittspartiets engasjement n\u00e5r det gjelder eldreomsorgen. Vi er n\u00e5, som vi alltid har v\u00e6rt, opptatt av at eldreomsorgen skal v\u00e6re god. Den skal v\u00e6re mangfoldig, og den skal v\u00e6re lagt til rette slik at den er best mulig tilpasset den enkelte eldres behov. Noen har behov for sykehjemsplasser, andre \u00f8nsker seg gode tjenester og trygghet for \u00e5 kunne bo lengst mulig i egen bolig. Derfor er det s\u00e5 viktig at regjeringen p\u00e5 bred front iverksetter tiltak i samarbeid med kommunene for \u00e5 f\u00e5 det til. Vi har innf\u00f8rt en ordning der staten tar halve regningen n\u00e5r kommunene bygger sykehjem. Vi prioriterer kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren, vi styrker kompetansen hos de ansatte, vi innf\u00f8rer et kommunalt helse- og omsorgsregister, vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 et forslag om et permanent p\u00e5r\u00f8rende- og brukerutvalg, og vi vil innf\u00f8re kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren \u2013 for \u00e5 nevne noen av de viktige omr\u00e5dene regjeringen n\u00e5 jobber med for \u00e5 styrke eldreomsorgen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo opp til enhver \u00e5 gi uttrykk for den forvirring som r\u00e5r i hodet p\u00e5 en, og jeg f\u00f8lte nok at L\u00f8nnings siste innlegg var en slik situasjon. Under alle normale omstendigheter er dette et oversendelsesforslag, sa representanten L\u00f8nning, og viste til Voksen\u00e5serkl\u00e6ringen. Den faktiske situasjon \u2013 jeg g\u00e5r ut fra at L\u00f8nning har lest innstillingen \u2013 er f\u00f8lgende: Det er tre- fire satsingsomr\u00e5der. Ett av disse satsingsomr\u00e5dene er kompetanse og utdanning. Man trekker ingen konklusjoner av dette, men man understreker at dette skal v\u00e6re et satsingsomr\u00e5de. Vi pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe Regjeringen \u2013 og vi pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe Stortinget \u2013 til \u00e5 trekke den konklusjonen som er den mest n\u00e6rliggende. Og den mest n\u00e6rliggende konklusjon som er \u00e5 trekke, er at vi b\u00f8r ha som ambisjon \u00e5 n\u00e5 et gjennomsnitts OECD-niv\u00e5 i l\u00f8pet av rimelig kort tid. Det er det normale, og det er det vi innbyr Stortinget til \u00e5 fatte et vedtak om, og med det gi statsr\u00e5d Sponheim den drahjelpen Stortinget kan gi i denne saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Om ein dissekerer kvar enkelt del av det vi flytter over, kan ein sikkert gjere det sm\u00e5tt nok. Poenget er at mange bekker sm\u00e5 vert ei stor \u00e5 \u2013 det gjeld \u00f2g for dei oppg\u00e5vene vi flytter over. Nokre er store, og nokre er mindre. Ser ein heilt enkelt p\u00e5 dette, kan ein gjerne latterleggjere det og seie at det er ei lita oppg\u00e5ve. Poenget er at vi flytter oppg\u00e5ver p\u00e5 grunnskuleomr\u00e5det over til fylkeskommunen, og d\u00e5 er det naturleg \u00e5 flytte rettleiinga knytt til dei oppg\u00e5vene over \u00f2g. Men det vi seier, er at fylkesmannen framleis skal ha tilsyn, lovlegheitskontroll og klagesaker, og d\u00e5 er det \u00f2g eit rettleiingsansvar knytt til det, som fylkesmannen framleis skal ha. S\u00e5 n\u00e5r ein snakkar om rettleiing i fylkeskommunen, er det knytt til dei oppg\u00e5vene ein faktisk flytter over. Det ser eg p\u00e5 som ein demokratisk styrke.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Det er en stor utfordring for v\u00e5rt samfunn hvordan vi skal klare \u00e5 lage levende bymilj\u00f8er, hvordan vi skal klare \u00e5 lage en luftkvalitet, eller lage milj\u00f8 i det hele tatt, for ungene v\u00e5re, og for andre dom bor i byene, slik at det er levelig. Det betyr at det \u00e5 f\u00e5 flere folk til \u00e5 bruke kollektivtransport er en hovedutfordring. Grunnen til at vi har valgt ikke \u00e5 st\u00f8tte forslaget i dag, er simpelthen at vi oppfatter det slik at dette er en del av en litt st\u00f8rre diskusjon. Vi har selv fra SVs side i sin tid fremmet forslag om momsfritak for investeringer i kollektivtrafikken. Dette fremmet vi i forbindelse med saken om redusert matmoms, som ble fremmet her for 1\u00bd\u20132 \u00e5r siden \u2013 kanskje det er enda litt lenger siden. Det gjorde vi simpelthen for at vi skulle bedre kollektivselskapenes mulighet til \u00e5 investere for \u00e5 redusere prisen og \u00f8ke avgangene. Vi er enig med Senterpartiet i at det er en hovedutfordring hvordan vi skal s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 reise kollektivt, og mindre privatbilisme, s\u00e6rlig i byene. Grunnen til at vi har valgt ikke \u00e5 st\u00f8tte dette forslaget denne gangen, er simpelthen at vi tror at det \u00e5 ta denne diskusjonen bitvis, slik vi oppfatter at det vil v\u00e6re med dette forslaget, vil v\u00e6re uklokt. Dette er en liten del av en st\u00f8rre diskusjon. Det dreier seg om bevilgninger til kollektivtrafikken for \u00e5 f\u00e5 prisen ned, for \u00e5 f\u00e5 hyppigere avganger og for \u00e5 gj\u00f8re det mer attraktivt for vanlige reisende \u00e5 bruke kollektivtransport. Det dreier seg ogs\u00e5 om hvordan vi skal bedre de generelle rammevilk\u00e5rene for turoperat\u00f8rer og kollektivtrafikkselskap i byene og andre steder. Det betyr at dette forslaget som s\u00e5dant kan v\u00e6re ett av flere som vi synes det er klokt \u00e5 diskutere. Jeg er som sagt usikker p\u00e5 om det er klokt \u00e5 ta dette bitvis p\u00e5 den m\u00e5ten som Senterpartiet har gjort. Det er grunnen til at vi i denne innstillingen har valgt ikke \u00e5 st\u00f8tte forslaget, men vi mener det kan v\u00e6re klokt \u00e5 komme tilbake til dette og flere forslag i en st\u00f8rre diskusjon om hvordan man skal gi skatteincentiv og skattestimuli for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 bruke kollektivtransport. Vi er ikke prinsipielt motstander av den m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 som Senterpartiet her gj\u00f8r, men vi har valgt ikke \u00e5 st\u00f8tte dette forslaget simpelthen fordi det er en del av en litt st\u00f8rre diskusjon. Vi mener imidlertid at den utfordringen som Senterpartiet tar opp, er viktig, vi mener at denne diskusjonen er viktig, og vi synes det er trist \u00e5 se at s\u00e6rlig den sittende regjering har brutt sine valgl\u00f8fter en masse n\u00e5r det gjelder \u00e5 st\u00f8tte kollektivtrafikken. Det var en av de viktigste sakene, s\u00e6rlig for Kristelig Folkeparti, i siste valgkamp, og vi ser ikke noe resultat av dette. Det er nedsl\u00e5ende, og det gj\u00f8r bl.a., som Senterpartiet helt riktig p\u00e5peker, at luftkvaliteten i v\u00e5re byer blir forringet \u00e5r om annet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er en veldig viktig problemstilling representanten tar opp. Jeg reagerer veldig sterkt p\u00e5 det som har kommet fram n\u00e5r det gjelder antisemittisk mobbing p\u00e5 norske skoler. Det er noe som er fullstendig uakseptabelt, som rammer j\u00f8diske barn i Norge, og som b\u00e5de skoleverket, de elevene det gjelder, og muslimske milj\u00f8er \u2013 siden det her, s\u00e5 vidt jeg kan forst\u00e5, i stor grad er elever med muslimsk bakgrunn det er snakk om \u2013 er n\u00f8dt til \u00e5 ta tak i. Jeg kommer til \u00e5 kreve at de tar tak i det. Det er skremmende holdninger som har kommet fram i NRKs reportasjer, og vi m\u00e5 ta tak i det p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Det ene er \u00e5 fortsette \u00e5 forsterke det generelle mobbearbeidet i skolen med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 rasistisk mobbing. Det er en s\u00e6rlig alvorlig og hatefull form for mobbing. S\u00e5 m\u00e5 vi formidle kunnskap om historien om j\u00f8dedommen som religion. Derfor oppfordres f.eks. norske skoler til \u00e5 markere Holocaust-dagen 27. januar hvert \u00e5r, for \u00e5 forsterke det historiske minnet om holocaust. Vi fokuserer p\u00e5 dette med hensyn til l\u00e6remidler, og vi deltar n\u00e5 i en internasjonal arbeidsgruppe som skal fremme holocaustundervisning. Det er helt feil at Regjeringen ikke tar tak i dette. I dag har Kristin Halvorsen invitert forstanderen i Det Mosaiske Trossamfund til et m\u00f8te \u2013 det skal finne sted senere i dag \u2013 nettopp for \u00e5 diskutere hvordan vi kan jobbe videre med dette. Kunnskapsministeren har ogs\u00e5 v\u00e6rt ute med kraftige reaksjoner i forbindelse med det som n\u00e5 er avdekket. S\u00e5 vil jeg advare mot det representanten gj\u00f8r, nemlig \u00e5 blande inn Israels politikk i sp\u00f8rsm\u00e5let om mobbing av j\u00f8diske barn. J\u00f8diske barn i Norge skal slippe \u00e5 st\u00e5 til ansvar for det Israel gj\u00f8r, og det er et ansvar vi m\u00e5 ta alle sammen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-17"}
+{"label": "1", "text": "La meg takke interpellanten for at hun har reist dette viktige temaet. La meg ogs\u00e5 takke for mange gode innlegg fra talerstolen om betydningen av foreldreengasjement i skolen. Det er riktig, som sv\u00e6rt mange har sagt, at dette er en veldig viktig arena, og v\u00e5r regjering skal p\u00e5 ulikt vis s\u00f8rge for \u00e5 styrke dette. La meg ogs\u00e5 v\u00e6re enig i representanten D\u00f8rums betraktning over det pregl\u00f8se spr\u00e5ket som ofte f\u00f8res i noen byr\u00e5kratiske utlegninger. La meg ogs\u00e5 si at jeg er enig i det eksemplet han har, og si at det n\u00e5 er slutt p\u00e5 at noe heter oppvekstsenter i Norge, at vi g\u00e5r tilbake og kaller det for det det er, nemlig skoler og barnehager. Jeg irriterer meg over disse oppvekstsentrene som jeg n\u00e5 ser rundt i Norge. La oss bruke det gode spr\u00e5ket vi har, ordentlig og ikke kamuflere det. La meg ogs\u00e5 si til representanten Gundersen at reproduksjon av sosial ulikhet, tar vi tak i i v\u00e5r regjering. Det er riktig at vi vet dette, men det er p\u00e5fallende \u00e5 se hvor viktig foreldresamarbeidet er for \u00e5 unng\u00e5 dette. Det man kan si, er at skolen kan og skal spille en mer aktiv og bedre rolle enn det vi i dag har lyktes med. Dette gjelder for mange regjeringer, s\u00e5 dette er et ansvar som kollektivt hviler p\u00e5 v\u00e5rt samfunn, at vi ikke har v\u00e6rt dyktige nok til \u00e5 f\u00e5 skolen til \u00e5 bli et verkt\u00f8y for sosial likhet. Det skal vi se om vi klarer \u00e5 reise en debatt om og ha mange forslag til i den stortingsmeldingen som vi vil komme med oppunder jul. Vi tror det er sp\u00f8rsm\u00e5l rundt denne aksen, som interpellanten n\u00e5 har tatt opp, som det vil bli en viktig diskusjon om, nemlig om foreldre i skolesamarbeid. Vi har mange gode eksempler fra norske skoler som lykkes godt med dette. La meg avslutte med et eksempel fra Sverige. Inkluderingsministeren og jeg har bes\u00f8kt Rinkeby skole utenfor Stockholm. Det var interessant \u00e5 se at en skole som nesten var en krigssone, er blitt et internasjonalt kjent eksempel p\u00e5 en m\u00f8nsterskole. Forandringen startet med at rektoren tok kontakt med foreldrene og spurte dem: Hva vil dere med skolen? Foreldrene svarte tre ting: Vi vil ha en god skole for v\u00e5re barn, slik at de f\u00e5r seg arbeid. Vi vil ha trygghet i barnas skolegang, og vi vil ha en skole som ser pen ut. Dette var en skole med i stor grad innvandrerelever, som nesten hadde mislyktes i alt som det g\u00e5r an \u00e5 mislykkes i. N\u00e5 er denne skolen en av de beste faglige skoler i Sverige og en av de beste i Europa innenfor mange disipliner, ikke minst n\u00e5r det gjelder realfag. Hvis man sp\u00f8r nesten hvem som helst av norske foreldre, vil jeg tro at de vil svare omtrent akkurat det samme: Vi vil ha en god skole som gir utdanning for v\u00e5re barn, slik at de f\u00e5r seg jobb og lykkes i livet. Vi vil ha en skole som gir trygghet rundt barnas oppvekst og liv. Vi vil ha en skole som ser pen ut, som gj\u00f8r at man f\u00e5r lyst til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen, og som motiverer til l\u00e6ring. Dette er vel kanskje ogs\u00e5 da en del av det svaret som interpellanten egentlig ettersp\u00f8r. Hva skal vi som utdanningsmyndighet og samfunn legge til rette for? Ja, det er dette: Vi skal ha gode skoler for v\u00e5re barn. At foreldrene har en selvf\u00f8lgelig del i skolen, er ogs\u00e5 riktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-22"}
+{"label": "0", "text": "Tinglysingen i Norge pr. i dag fungerer bra. Det har blitt hevdet, spesielt fra Arbeiderpartiet, at siden det praktiske rundt tinglysingen ikke er problematisk, b\u00f8r heller intet gj\u00f8res med den, en i og for seg god, gammeldags, stokk konservativ holdning. Sp\u00f8rsm\u00e5let er vel heller om vi skal v\u00e6re i forkant og derfor foreta en omorganisering med tanke p\u00e5 fremtidens behov. Det er intet prinsipielt som tilsier at det absolutt er en del av den d\u00f8mmende makt som m\u00e5 st\u00e5 for det forvaltningsmessige med \u00e5 f\u00f8re tinglysingsregistrene. Antakeligvis ville det ogs\u00e5 i denne sammenheng v\u00e6re en fordel om forvaltningen ble lagt inn under det ordin\u00e6re forvaltningsapparatet, alts\u00e5 den ut\u00f8vende makt, og man p\u00e5 den m\u00e5ten fikk et klarere skille og klarere linjer mellom forvaltningen og domsfunksjonen. For Fremskrittspartiet er det viktig \u00e5 sikre god juridisk kompetanse der hvor kvalitetssikringen av hva som skal tinglyses, og hva som skal nektes tinglysing, finner sted. P\u00e5 den bakgrunn ser vi det som enklere \u00e5 bygge opp ett sentralt og vel fungerende fagmilj\u00f8 enn 18 regionale milj\u00f8er. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re f\u00e6rre akt\u00f8rer for brukerne \u00e5 forholde seg til. Alts\u00e5 vil det bli mindre problematisk \u00e5 vite hvilke eiendommer som h\u00f8rer under hvilken registreringsenhet. Fremskrittspartiet er forn\u00f8yd med at panteboken lokaliseres til Ullensvang i Hardanger. Det \u00e5 ha et sentralt gjenpartsregister med et helhetlig arkivsystem er en klar fordel. N\u00e5r dette er sagt, vil det v\u00e6re avgj\u00f8rende for en godt fungerende sentral enhet at man foretar en digitalisering s\u00e5 raskt som mulig. Dette vil lette bruken for de ansatte og ogs\u00e5 tilgangen for brukerne. Det er ingen grunn til at skanning av gjenparter ikke kan starte f\u00f8r flytting. Det kan starte med en gang, og da i og for seg forenkle ogs\u00e5 flyttingen over til Ullensvang. Et sv\u00e6rt positivt bidrag for en fremtidsrettet tinglysing er at komiteens flertall ogs\u00e5 g\u00e5r inn for en sentral tinglysingsenhet, alts\u00e5 i utgangspunktet ett kontor og ett organ. Som tidligere nevnt, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 bygge opp en god juridisk kompetanse for kvalitetssikring av det arbeid som der foretas. Det vil ogs\u00e5 i samspill med panteboken v\u00e6re en fordel at det er ett tinglysings- og ett gjenpartsregister. \u00c5 skulle ha 55 eller 18 enheter som skulle betjenes, ville naturligvis skape merarbeid uten n\u00f8dvendigvis bedre kvalitet. Det vil naturligvis ogs\u00e5 v\u00e6re slik at det p\u00e5 sentralt hold m\u00e5 bygges opp en velfungerende f\u00f8ringsenhet. Her vil det v\u00e6re form\u00e5lstjenlig \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 dra veksel p\u00e5 den kompetanse som allerede finnes p\u00e5 omr\u00e5det. Alts\u00e5 er det spesielt viktig \u00e5 f\u00e5 med seg personer som kunne tenke seg \u00e5 arbeide videre i de nasjonale tinglysingsregistrene. Ogs\u00e5 i forhold til det sentrale tinglysingsregister er det viktig med digitalisering, spesielt i forhold til brukerne. For at dette skal forl\u00f8pe p\u00e5 en smidig m\u00e5te, ser Fremskrittspartiet behovet for \u00e5 sette i gang digitaliseringen n\u00e5 og flytte tinglysingen etter hvert som de respektive f\u00f8ringsenheter i dagens system er digitalisert og rede til \u00e5 overf\u00f8res. Ved en god digitalisering vil brukertilgjengeligheten bli bedre enn i dag. N\u00e5r b\u00e5de tinglysingen og panteboken er tilstrekkelig digitalisert, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 hente ut all relevant informasjon for alle som vil bli koblet opp mot registrene. Dette betyr at b\u00e5de kommunene og andre relevante akt\u00f8rer som har behov for denne informasjonen, f\u00e5r en god og bedret tilgjengelighet ogs\u00e5 utover sitt eget sogn. Dette vil spesielt v\u00e6re hensiktsmessig ved omsetning av eiendommer utenfor sitt geografiske n\u00e6romr\u00e5de. B\u00e5de kommunenes tekniske avdelinger og serviceenheter vil kunne gi et mer helhetlig bilde av hvordan en eiendom faktisk skal fremst\u00e5. Det blir mulig for en person \u00e5 f\u00e5 utskrift ikke bare av reguleringsstatus, men ogs\u00e5 av de servitutter som eiendommen omfattes av. Alts\u00e5 kan man f\u00e5 et helhetlig bilde uten \u00e5 m\u00e5tte l\u00f8pe rundt fra kontor til kontor som til dels har stor geografisk avstand. I hvilken grad kommunene skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 utf\u00f8re flere oppgaver enn kun \u00e5 gi utskrifter, f\u00e5r man komme tilbake til. I den sammenheng er kvalitet og sikkerhet det som er avgj\u00f8rende. Likevel vil jeg bare nevne at s\u00e5 lenge den endelige tinglysingspr\u00f8ving skal skje sentralt, vil det eventuelt v\u00e6re kongruens i forhold til tid som kan tenkes \u00e5 v\u00e6re av interesse, alts\u00e5 en form for kvittering for innlevert, men ikke endelig godkjent tinglysing. N\u00e5r det gjelder tinglysingen, skal som sagt f\u00f8ring og pr\u00f8ving foreg\u00e5 sentralt. Samtidig ser vi at det er mye kompetanse som ligger hos dem som i dag arbeider med tinglysing. Denne kompetansen b\u00f8r Kartverket sikre seg p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Dette vil det v\u00e6re hensiktsmessig for Kartverkets helhetlige arbeid \u00e5 ta ut ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der. Ved \u00e5 sikre seg denne kompetansen, ogs\u00e5 ved fylkeskartkontorene, vil man kunne gi en god og ikke minst helhetlig veiledning for kommunene og de andre akt\u00f8rene i eiendomsmarkedet. Dette er en stortingsmelding. Alts\u00e5 kommer Regjeringen tilbake med de konkrete forslag til lovendringer som m\u00e5 til. Det er i den sammenheng man kommer tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let om objektivt ansvar ved feil, sp\u00f8rsm\u00e5let om kommuners konkrete rolle og slike ting. Og en del av de detaljene som tidligere har v\u00e6rt oppe i debatten utenfor denne sal, vil naturligvis f\u00f8rst f\u00e5 sin endelige avklaring i forbindelse med Regjeringens forslag p\u00e5 de omr\u00e5dene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal love at Fremskrittspartiet skal v\u00e6re konstruktive, som vi alltid er i den type debatter. Vi skal v\u00e6re med i debatten, og vi skal v\u00e6re med og fremme forslag til l\u00f8sninger. Vi har i hvert fall ogs\u00e5 som det eneste partiet allerede i utgangspunktet levert et representantforslag knyttet til omsorgssektoren og en alternativ finansieringsm\u00e5te av pleie- og omsorgssektoren, nettopp for \u00e5 bruke ogs\u00e5 den \u00f8konomiske biten som et incitament. N\u00e5r man snakker om krise: Det som bekymrer meg mest, er at representanten Skj\u00e6laaen her gir uttrykk for at han ikke kjenner til at det er noen krise i sykehusene. Man skyver rett og slett vekk det faktum at sykehusene innrapporterer at pasientene p\u00e5 enkelte omr\u00e5der n\u00e5 snart ikke f\u00e5r behandling i sykehus fordi det ikke er penger til det. Vi ser ferdige, \u00e5pne avdelinger p\u00e5 St. Olavs Hospital i Trondheim som ikke kan tas i bruk p\u00e5 grunn av pengemangel. Det er p\u00e5 tide at ogs\u00e5 regjeringspartiene tar inn over seg at situasjonen i spesialisthelsetjenesten m\u00e5 det gj\u00f8res noe med, slik at norske pasienter f\u00e5r den hjelpen de har behov for, ogs\u00e5 innenfor de tidsrammene de har behov for den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "0", "text": "Det synes jeg i grunnen var en festlig vinkling, fordi Fremskrittspartiet \u00f8remerker 200 mill. kr mer enn Regjeringen til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Regjeringen \u00f8remerker ikke penger til dette. Det er hele poenget. Regjeringen lar det v\u00e6re opp til fylkeskommunene \u2013 og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 til kommunene n\u00e5r det gjelder grunnskoleniv\u00e5et \u2013 \u00e5 prioritere disse pengene. Vi sier ikke at lokalpolitikere har noe d\u00e5rligere vett enn det vi har her. Det vi sier, er at de st\u00e5r overfor en rekke vanskelige prioriteringer lokalt, og erfaringene viser jo fra unders\u00f8kelser som er kommet s\u00e5 langt i \u00e5r, at pengene ikke havner i skolesektoren. I v\u00e5r sa tre av fire rektorer p\u00e5 skolene at de ikke hadde f\u00e5tt en eneste krone mer for dette budsjett\u00e5ret. De kunne ikke bruke mer til vedlikehold, de kunne ikke bruke mer penger til l\u00e6rere. De hadde ikke sett noen endring fra 2005 til 2006. Det er realiteten. Vi kan sitte her og si at vi er s\u00e5 flinke til \u00e5 bevilge penger til kommunene, men n\u00e5r kommunene ikke bruker pengene p\u00e5 de viktigste sektorene, er det v\u00e5rt ansvar \u00e5 gi et styringssignal. Det styringssignalet som Fremskrittspartiet sender, er at pleie og omsorg og skole er de to viktigste jobbene for kommuner og fylkeskommuner.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Odd Holtens virkelighetsbeskrivelse her er ikke helt korrekt. Jeg husker til og med at Odd Holten og jeg i finanskomiteen for noen \u00e5r siden forhandlet med Arbeiderpartiet og faktisk ble enige om et flertallsbudsjett \u2013 \u00e9n gang, riktig. Men v\u00e5r sjanse b\u00f8d seg jo fordi sentrumspartiene ikke samarbeidet p\u00e5 samme m\u00e5te den gangen som n\u00e5. Det er ogs\u00e5 en helt feil beskrivelse av SVs holdning i Stortinget i f.eks. Hanna Kvanmos tid at ikke Arbeiderpartiet og SV samarbeidet. Men det Odd Holten har rett i, er at SVs landsm\u00f8te har lagt opp et h\u00f8yere ambisjonsniv\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 politisk gjennomslag for v\u00e5r politikk, og v\u00e6rt veldig klar p\u00e5 at vi \u00f8nsker st\u00f8rre makt og innflytelse over den politikken som faktisk gjennomf\u00f8res. S\u00e5 v\u00e5rt ambisjonsniv\u00e5 er \u00f8kende, og velgerne avgj\u00f8r hva som blir resultatet etter neste stortingsvalg. Ambisjonsniv\u00e5et til Kristelig Folkeparti, derimot, er knyttet til bare \u00e9n sak, kontantst\u00f8tten, og ikke til noen andre omr\u00e5der. Det er jo helt opplagt at hvis man ikke hadde brukt 3 milliarder kr hvert eneste \u00e5r til kontantst\u00f8tte, kunne man brukt de pengene p\u00e5 skole. Det er jo helt opplagt at de pengene er tatt fra Jon Lilletun, ogs\u00e5 kalt Lille Jon av mange i disse dager. Det er en prioriteringssak, og det blir jo helt feil n\u00e5r Kristelig Folkeparti beskriver SVs alternative budsjettsystem som om vi bruker penger i hytt og \u00abgev\u00e6r\u00bb. Tvert imot, vi tar fra gev\u00e6r, for \u00e5 si det s\u00e5nn \u2013 vi omprioriterer. Vi har en helt klar omprioritering i v\u00e5rt alternative statsbudsjett. Det er ikke s\u00e5 langt fra det som Kristelig Folkeparti selv tenkte da de satt i opposisjon. La meg ta et lite sitat fra Kjell Magne Bondevik i V\u00e5rt Land den 27. august 1997. Han sa at \u00abvi og Ap prioriterer forskjellig. Vi vil sette noe mindre penger i petroleumsfondet, og bruke et par-tre milliarder mer i statsbudsjettet\u00bb. Jeg gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at SV foresl\u00e5r 2 milliarder kr mer, alts\u00e5 en mer moderat linje enn Bondeviks i 1997.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at vi har en statsr\u00e5d i Stortinget i dag som tar imot gode ideer og vil ha dem p\u00e5 sitt bord. I den forbindelse har faktisk Fremskrittspartiet sendt av g\u00e5rde et brev til partene i arbeidslivet, ogs\u00e5 til arbeidsministeren, om \u00e9n modell som det g\u00e5r an \u00e5 bruke for at arbeidsgiverne skal ta en st\u00f8rre del av regningen for langtidsfrav\u00e6ret, uten at den samlede kostnaden for arbeidsgiver bli h\u00f8yere. Vi viser til det svarbrevet som ble sendt fra statsr\u00e5den, om at det er noe man vil vurdere og komme tilbake til ved et senere tidspunkt, n\u00e5r man skal g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 dette til h\u00f8sten. Vil statsr\u00e5den i h\u00f8st legge frem ulike modeller for hvordan arbeidsgiverne kan bli med og dekke en lengre periode av langtidsfrav\u00e6ret, som er provenyn\u00f8ytralt innenfor den kostnadsrammen man har i dag? F\u00e5r vi saker om det til Stortinget, og kan man legge frem noe om det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-17"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 takke statsr\u00e5den for at han stadig vekk p\u00e5peker det som er bra i norsk helsevesen, og ikke minst det gode mange av dem som jobber i norsk helsevesen, gj\u00f8r. Det tror jeg vi alle skal v\u00e6re flinke til. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 takke for at han faktisk erkjenner at det er politiske forskjeller, og at han er med p\u00e5 \u00e5 trekke dem fram. Det er jo det politikken handler om, og jeg tror faktisk det er det v\u00e5re velgere der ute ogs\u00e5 ettersp\u00f8r. Ja, vi har en helt annen politikk p\u00e5 helsefeltet, og det er synliggjort ikke minst i denne saken og ogs\u00e5 i det budsjettet som akkurat er avgitt. Uten bare \u00e5 p\u00e5peke det som g\u00e5r galt, har jeg lyst til \u2013 n\u00e5r vi ser korridorproblemene, problemene i IKT, gammelt str\u00e5leutstyr, ventelistesakene \u2013 rett og slett \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den om han f\u00f8ler at det er han som styrer norsk helsevesen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-29"}
+{"label": "1", "text": "Som nytt medlem i Nordisk R\u00e5d m\u00e5 jeg si at jeg ble overrasket over hvor enormt mye det var \u00e5 sette seg inn i, og hvor mye som foregikk i dette forumet. Og n\u00e5r jeg n\u00e5 h\u00f8rer p\u00e5 debatten, m\u00e5 jeg si meg enig med flere av dem som har hatt innlegg her. Jeg m\u00e5 si jeg er overrasket over Fremskrittspartiet, som ikke ser verdien av at vi skal ha et samarbeid i Norden. Jeg syns nesten det blir historiel\u00f8st hvis vi ikke skal ha et tett og godt samarbeid mellom disse landene, slik det har v\u00e6rt i alle \u00e5r p\u00e5 forskjellig vis. Men jeg har lyst til \u00e5 peke p\u00e5 en del sider som jeg tror vi er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noe med hvis dette samarbeidet skal bli godt. Det f\u00f8rste er at vi blir mer tydelige p\u00e5 hva vi vil \u2013 hva vil det norske storting med Nordisk R\u00e5d? I det f\u00f8rste m\u00f8tet som jeg n\u00e5 har v\u00e6rt med p\u00e5 i Nordisk R\u00e5d, syntes jeg det virket noe for tilfeldig hva vi skulle, hvilke norske interesser vi skulle ivareta, og hva vi ville ha som effekt ut av et m\u00f8te i Nordisk R\u00e5d. N\u00e5 kan det skyldes at jeg er ny og ikke hadde nok innsikt i hvordan dette foregikk, men jeg syntes dette m\u00f8tet virket noe for tilfeldig. Derfor tror jeg vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta oss sammen og i forkant av m\u00f8tene i Nordisk R\u00e5d bli flinkere til \u00e5 bestemme oss for hva vi \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 med det. Det andre jeg har lyst til \u00e5 si, g\u00e5r p\u00e5 dette med bredden. Jeg syns bredden i saker er formidabel. Jeg syns vi favner enormt vidt, og jeg tror det ville v\u00e6re en fordel \u2013 med de knappe ressursene som vi har, b\u00e5de menneskelig og n\u00e5r det gjelder penger \u2013 om man kunne ha snevret inn noe og konsentrert seg om de aller viktigste sakene. Da m\u00e5tte de sakene som ble betraktet som noe mindre viktige, bli tatt bort. P\u00e5 den m\u00e5ten tror jeg det er mer realistisk \u00e5 komme lenger p\u00e5 en del viktige omr\u00e5der. Det tredje \u2013 og det har jeg h\u00f8rt at det er flere som har tatt opp her \u2013 g\u00e5r p\u00e5 dette med gjennomf\u00f8ringsregimet. I Nordisk R\u00e5d mener man veldig mye, men man handler relativt lite. Og det er klart at n\u00e5r flere som har erfaring fra Nordisk R\u00e5d, har v\u00e6rt oppe her og p\u00e5pekt det, tror jeg det er en kolossalt viktig jobb for Norge, som n\u00e5 skal lede Nordisk R\u00e5d, og for v\u00e5r minister, som er til stede i salen i dag, \u00e5 ta fatt i akkurat det med at vi m\u00e5 bestemme oss for at n\u00e5 skal vi f\u00e5 et system der vi mener litt mindre, men gjennomf\u00f8rer mye mer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-16"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let lyder: \u00abI forslag til NTP 2010\u20132019 heter det: \u00abRegjeringen er opptatt av \u00e5 pr\u00f8ve ut ulike modeller for finansiering av samferdselsprosjekter for \u00e5 videreutvikle kunnskapen knyttet til effektiv utnyttelse av ressursene.\u00bb Likevel vil ikke Regjeringen \u00e5pne for flere OPS-prosjekter, og prosjektfinansiering og l\u00e5nefinansiering ble avlyst av Regjeringen alt i budsjettet for 2007. Nylig har Arbeiderpartiet p\u00e5 sitt landsm\u00f8te gitt tilslutning til prosjektfinansiering. Vil Regjeringen n\u00e5 utvide og endre finansieringsgrunnlaget for NTP 2010\u20132019?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er jeg veldig glad for. Da g\u00e5r jeg ut fra at statsr\u00e5den f\u00e5r en haug med argumenter for hvorfor han b\u00f8r se meget n\u00f8ye p\u00e5 dette direktivet. Vi kan se p\u00e5 hvordan dette allerede sl\u00e5r ut i norsk arbeidsliv, for i Bergen p\u00e5g\u00e5r det en konflikt: Profish tar inn 22 litauiske vikarer framfor norske ansatte, og disse f\u00e5r slett ikke norske arbeidsbetingelser. Argumentet er jo nettopp at tjenestedirektivet gir bedrifter i de nye EU-landene rett til \u00e5 konkurrere om oppdrag i hele E\u00d8S-omr\u00e5det p\u00e5 lik linje med andre bedrifter, men at de som f\u00e5r kontrakten, kan ta med seg arbeidsfolk fra heimlandet p\u00e5 heimlandets vilk\u00e5r. Vil statsr\u00e5den ta opp med b\u00e5de vikarbyr\u00e5et og Profish at denne typen tilsnikelse ikke kan aksepteres? Og viser ikke dette at vi m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt og vise muskler for \u00e5 f\u00e5 et anstendig arbeidsliv?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at representanten har lest Regjeringens nordomr\u00e5destrategi. Det er helt riktig at kunnskap er navet, og v\u00e5r satsing p\u00e5 kunnskap ogs\u00e5 i Nord-Norge er betydelig og vil v\u00e6re betydelig i budsjettene framover. Vitensentrene ligger meg spesielt p\u00e5 hjertet, og derfor har vi hatt en betydelig satsing \u2013 helt fra 10 mill. kr under den forrige regjering og opp til 16 mill. kr i mitt budsjett for 2007. Grunnen til det er at jeg mener at vitensentrene bidrar positivt til \u00e5 styrke interessen for teknologi, vitenskap og realfag. Det \u00e5 kunne g\u00e5 en s\u00f8ndag formiddag p\u00e5 et vitensenter med ungene sine er blant annet en veldig morsom m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 dette med teknologi og vitenskap inn p\u00e5. Vi vil styrke vitensentrene videre framover, for vitensentrene er en viktig bit av v\u00e5r regjerings satsing p\u00e5 realfag og naturvitenskap. Men jeg kan ikke love penger til et nytt bygg. Bygg ligger utenfor det som vi har \u00f8konomi til, og ikke minst ligger det utenfor det som kanskje er den viktigste prioriteringen knyttet til kunnskapsutvikling i nord. Jeg er godt kjent med at det blant alle v\u00e5re universitet og h\u00f8yskoler, ogs\u00e5 i Nord-Norge, finnes mange som gjerne skulle hatt nye bygg, og de er foran i k\u00f8en, f\u00f8r et nytt vitensenter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "1", "text": "I mitt innlegg tok jeg utgangspunkt i bare \u00e9n bransje da jeg viste til at det er en sannsynlighet for at en million solgte produkter vil smette under grensen p\u00e5 1 000 kr om de tas inn direkte fra utlandet. Dette er produkter som i dag omsettes i norske forretninger og Internett-butikker. Mener representanten Rytman at det \u00e5 bli utsatt for konkurranse p\u00e5 en million produkter som koster ca. 1 000 kr, for norske butikker i detaljvarehandelen og p\u00e5 Internett, som da m\u00e5 ta inn over seg tilbud om det samme produktet utenfor Norge til priser som i utgangspunktet ligger 25 pst. under, ikke f\u00e5r konsekvenser for omsetning og arbeidsplasser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er et viktig tema representanten Hofstad Helleland tar opp, og jeg vil takke for et konstruktivt og interessant innlegg. Vi er ved kjernen av det debatten om barnevernet b\u00f8r handle om \u2013 hvordan unng\u00e5r vi un\u00f8dvendige akuttplasseringer? Ville det ha v\u00e6rt f\u00e6rre akuttvedtak dersom barnevernet grep inn tidligere? Er det grunn til \u00e5 tro at akuttplasseringer skyldes at terskelen for \u00e5 overta omsorgen for et barn noen ganger er for h\u00f8y? Jeg har h\u00f8rt mange historier fra barn og ungdommer i den tiden jeg har hatt ansvaret for barnevernet. Flere av dem har levd lenge sammen med foreldre som sviktet. De fleste sier at de synes de fikk hjelp for sent. Men s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt h\u00f8re historier fra foreldre, fra m\u00f8dre og fedre, som har opplevd at barnevernet har overtatt omsorgen for barna deres. Mange av dem syntes barnevernet grep altfor raskt inn, og at de ikke fikk tilstrekkelig hjelp i den situasjonen. Jeg har m\u00f8tt en rekke b\u00e5de barnevernsbarn og fagfolk i barnevernet som har spurt om terskelen for \u00e5 ta barn fra de biologiske foreldrene er for h\u00f8y, om det biologiske prinsipp har for stor plass i barnevernets vurderinger og barn m\u00e5 leve for lenge under forhold som skader dem. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg mener er s\u00e5 grunnleggende viktig at selv om de er b\u00e5de vanskelige og kontroversielle, som ogs\u00e5 interpellanten var inne p\u00e5, er det n\u00f8dvendig for oss som politikere \u00e5 diskutere det grundig. Grunnlaget for en slik debatt er \u00e5 ha best mulig tilgjengelig kunnskap om temaet. Jeg \u00f8nsket faglige r\u00e5d i arbeidet med \u00e5 utforme politikken for morgendagens barnevern. Derfor satte jeg ned et eget ekspertutvalg, Raundalen-utvalget, som fikk i oppdrag \u00e5 belyse og komme med tilr\u00e5dinger om noen av de vanskeligste problemstillingene i barnevernets arbeid. Aldri f\u00f8r har noen utredet det biologiske prinsippets betydning p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg mener det er et stort og viktig arbeid. Hva vet vi om omfanget av akuttvedtak? Og hva vet vi om \u00e5rsakene? Kan \u00e5rsaken knyttes opp til betydningen og vektleggingen av det biologiske prinsipp? Antall barn som er akuttplassert, har hatt en \u00f8kning de siste \u00e5rene, men med store variasjoner fra \u00e5r til \u00e5r. Det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 identifisere klare tendenser. Fra 2008 til 2010 har \u00f8kningen i bruk av akuttvedtak v\u00e6rt lavere enn veksten i barnevernet generelt. Rapportering fra f\u00f8rste halv\u00e5r 2011 tyder imidlertid p\u00e5 at det er iverksatt langt flere akuttvedtak i 2011 sammenliknet med tidligere \u00e5r. Toril Havik, som er forskningsleder ved Uni helse Uni Research AS i Bergen, mener at barnevernet i tillegg til faglig kunnskap lar seg p\u00e5virke av to sterke verdier: Det ene er verdien av biologiske b\u00e5nd, og det andre er verdien av \u00e5 ha et partnerskap og et godt samarbeid med foreldrene. Havik mener at disse verdiene kan f\u00f8re til et barnevern som er avventende, og som er i tvil om n\u00e5r nok er nok. N\u00e5r en \u00e5penbar og alvorlig situasjon oppst\u00e5r, utl\u00f8ses et behov for \u00e5 akuttplassere barnet. En fersk delrapport fra evalueringen vi gjennomf\u00f8rer av forvaltningsreformen, kalt Den vanskelige samhandlingen, fra NIBR, viser bl.a. at det er mange akuttvedtak i st\u00f8rre kommuner med sosiale utfordringer. Samtidig finner forskerne at interkommunalt barnevern benytter mindre akuttvedtak enn andre kommuner. Forklaringen er at interkommunalt arbeid bidrar til \u00f8kt kompetanse i kommunenes tjenester og til bedre forebyggende arbeid. Tidsbruk i helsetjenestene har negativ effekt p\u00e5 bruk av akuttvedtak. Representanten Hofstad Helleland sp\u00f8r hva jeg vil gj\u00f8re for \u00e5 sikre at regjeringens m\u00e5l om \u00f8kt bruk av hjelpetiltak i hjemmet ikke f\u00f8rer til flere akuttplasseringer. Det er et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det m\u00e5 settes inn gode og individuelt tilpassede hjelpetiltak n\u00e5r barn og familier trenger hjelp fra barnevernet. Det m\u00e5 v\u00e6re tiltak barnevernet ser fungerer. Hvordan sikrer vi at det skjer? Barnevernstjenesten fikk etter en lovendring i 2009 en lovfestet plikt til \u00e5 evaluere om hjelpetiltakene fungerer etter sitt form\u00e5l. Det ble ogs\u00e5 en lovfestet plikt til \u00e5 vurdere omsorgstiltak. Det inneb\u00e6rer at kommunene skal utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan, og de skal f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 hvordan det g\u00e5r med barnet og foreldrene. De skal ha et s\u00e6rlig blikk p\u00e5 om hjelpen som gis, er tjenlig. Evalueringen av om hjelpen virker, skal foretas jevnlig. M\u00e5let er at barnevernet skal sette inn tiltak som bidrar til positive og varige endringer for barnet. \u00c5 ha et s\u00e6rlig blikk p\u00e5 om hjelpen tjener barnet, er ogs\u00e5 noe som tas opp i utredningen fra Raundalen-utvalget. Utvalget foresl\u00e5r at det lovfestes en frist for evaluering av frivillig hjelp i barnevernet, og at evalueringen skal v\u00e6re skriftlig. Slik skal det sikres at effektive og tilstrekkelige hjelpetiltak settes i verk til rett tid. Utvalget anbefaler ogs\u00e5 at barnevernet i langt st\u00f8rre grad tar i bruk omsorgsendrende hjelpetiltak. Det er tiltak som skal gj\u00f8re foreldrene bedre i stand til \u00e5 ut\u00f8ve god omsorg for sine barn. Utvalget \u00f8nsker at slike tiltak skal kunne p\u00e5legges foreldre. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Kan et slikt p\u00e5legg bidra til \u00e5 redusere akutte plasseringer? Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg vil invitere ulike fagmilj\u00f8er og forskningsmilj\u00f8er til \u00e5 gi synspunkter p\u00e5 i den h\u00f8ringen vi n\u00e5 skal ha. NOU-en om det biologiske prinsipp har levert mange forslag og mange innspill av b\u00e5de faglig og verdimessig karakter. Rapporten skal bidra i utviklingen av barnevernet. F\u00f8rst skal forslagene, som sagt, gjennom en bred h\u00f8ringsrunde, og s\u00e5 skal de diskuteres med Stortinget. Det barnevernsl\u00f8ftet som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har satt i gang, har, som kjent, tre hoveddeler: Det ene er et ressursl\u00f8ft som skal s\u00f8rge for at det er nok voksne ute i kommunene til \u00e5 gi barna den hjelpen de skal ha. Det andre er ny organisering, der vi g\u00e5r gjennom bl.a. samarbeidet mellom kommune og stat for \u00e5 se om det finnes mer hensiktsmessige m\u00e5ter \u00e5 organisere barnevernet v\u00e5rt p\u00e5. Det tredje er ny prioritering. Her kommer nettopp debatten om det biologiske prinsipp inn, i tillegg til f.eks. diskusjonen om hvorvidt vi er gode nok til \u00e5 gi barna selv innflytelse p\u00e5 egen situasjon. Alle de tre hoveddelene av barnevernsl\u00f8ftet \u2013 ressursl\u00f8ftet, ny organisering og ny prioritering \u2013 har det til felles at de er tenkt \u00e5 bidra til at vi skal bli flinkere p\u00e5 tidlig innsats. Det er noe av det aller viktigste vi kan gj\u00f8re for \u00e5 skape et bedre barnevern og n\u00e5 tidligere fram til barna. Det er best for barna, og det gj\u00f8r det ogs\u00e5 lettere \u00e5 lykkes med den oppgaven barnevernet skal gjennomf\u00f8re, nemlig \u00e5 gi barna trygghet, stabilitet og god omsorg. En forutsetning for at ansatte i barnevernet skal gj\u00f8re en god jobb er at de har nok kapasitet og kompetanse. \u00c5 styrke kommunene gjennom \u00e5 tilf\u00f8re \u00f8remerkede midler er et stort og viktig bidrag. Det har ikke bare gitt nye stillinger, men ogs\u00e5 gitt muligheten til \u00e5 styrke kompetansen. Jeg er ellers opptatt av at det arbeidet som kommunens \u00f8vrige velferdstjenester gj\u00f8r, kan p\u00e5virke bruken av akuttvedtak. Gjennom godt forebyggende arbeid bidrar kommunene til \u00e5 fange opp og sette inn tiltak overfor utsatte barn og unge som trenger det. Tidlig innsats kan forhindre at barnevernet m\u00e5 ty til mer drastiske og inngripende tiltak. B\u00e5de skoler, barnehager og helsestasjoner har en viktig rolle i \u00e5 avdekke at barn trenger hjelp. Vi har kommet noen viktige steg p\u00e5 veien mot \u00e5 skape st\u00f8rre \u00e5penhet og forst\u00e5else for behovet for \u00e5 melde fra til barnevernet tidligere. Men det er, som vi ogs\u00e5 har diskutert i denne sal tidligere, bl.a. utfordringer n\u00e5r det gjelder barnehagenes kommunikasjon med barnevernet. Det er en del av den utfordringen vi har med \u00e5 f\u00e5 andre velferdstjenester til \u00e5 fange opp barn med problemer tidlig, slik at barnevernet kan komme inn i en fase der det er mulig \u00e5 forebygge akuttplassering. Vi kan aldri unng\u00e5 at det vil v\u00e6re barn som m\u00e5 utplasseres. Det er situasjoner som er s\u00e5 alvorlige at akuttplassering er den beste l\u00f8sningen her og n\u00e5. Men m\u00e5let m\u00e5 jo v\u00e6re at det settes inn riktige tiltak f\u00f8r man havner i en akuttsituasjon. Akuttplassering skal kun benyttes n\u00e5r det oppst\u00e5r en uventet krise i et barns liv. Derfor mener jeg at de sp\u00f8rsm\u00e5lene interpellanten reiser, er viktige og relevante sp\u00f8rsm\u00e5l som absolutt fortjener \u00e5 diskuteres her i salen, og som selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 vil v\u00e6re viktige sp\u00f8rsm\u00e5l i den saken jeg skal legge fram for Stortinget f\u00f8r denne stortingsperioden er over, om organisering og prioritering i framtidens barnevern.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l gjelder samme tema. Det som er spesielt her, er at man innf\u00f8rer en ny praksis n\u00e5r det gjelder hurtigruta, ved kj\u00f8p av transporttjenester, i forhold til andre transportomr\u00e5der. Det er ikke slik at man g\u00e5r ut med et kronebel\u00f8p i utgangspunktet, og s\u00e5 sier man at dersom man overkrider dette kronebel\u00f8pet, skal tilbudet reduseres. Det er ikke en praksis vi bruker n\u00e5r det gjelder offentlig kj\u00f8p p\u00e5 jernbane, p\u00e5 kortbanenettet eller p\u00e5 riksvegferjedriften. Men ogs\u00e5 p\u00e5 disse omr\u00e5dene \u00f8nsker vi kostnadskontroll, vi \u00f8nsker \u00e5 holde kostnadene nede. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hva er det som f\u00e5r H\u00f8yre og Regjeringen til \u00e5 konkludere med at n\u00e5r det gjelder kj\u00f8p av hurtigrutetjenester, m\u00e5 man g\u00e5 ut med en prislapp p\u00e5 forh\u00e5nd, n\u00e5r man ikke vil f\u00f8lge den praksisen p\u00e5 de andre transportomr\u00e5dene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-24"}
+{"label": "1", "text": "Dette er eit forslag som vi nok vil stemma for i dag. Eg vil \u00f2g takka tilbake til representanten Sund for det gode samarbeidet vi har hatt om den viktige avgjerda som ligg her i dag, om at ein ber regjeringa greia ut ei oppkopling av \u00c5lg\u00e5rdsbanen mot J\u00e6rbanen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Til alle som bekymrer seg: La meg bekrefte at Fremskrittspartiet vil f\u00f8re en ansvarlig \u00f8konomisk politikk. Det er det ingen tvil om. Det er litt rart at n\u00e5r man diskuterer et s\u00e5 viktig tema som dette, nemlig hvordan man skal f\u00e5 norsk \u00f8konomi til \u00e5 g\u00e5 bra framover, og hvordan man skal f\u00e5 n\u00e6ringslivet til \u00e5 ha en konkurransedyktig tiln\u00e6rming, svarer man at hvis man bare f\u00f8lger handlingsregelen, s\u00e5 g\u00e5r dette godt. Da m\u00e5 man begynne \u00e5 diskutere hva innholdet i handlingsregelen faktisk er, og hva alle de andre rammebetingelsene betyr for norsk n\u00e6ringsliv. Der hopper regjeringen dessverre glatt bukk over problemene. Norge g\u00e5r veldig godt, men skal vi forst\u00e5 hvordan vi skal s\u00f8rge for at dette fortsetter, m\u00e5 vi forst\u00e5 hvorfor det g\u00e5r veldig godt. Da er ikke handlingsregelen svaret. Veldig mye av svaret er oljepris. H\u00f8yere oljepris har gjort at investeringsniv\u00e5et p\u00e5 norsk sokkel har g\u00e5tt kraftig opp. Bare de siste fire \u00e5rene har oljeinvesteringene \u00f8kt fra 120 mrd. kr til 207 mrd. kr. Det er en \u00f8kning p\u00e5 fire finanskrisepakker \u2013 bare for \u00e5 sammenligne i \u00e5r med for fire \u00e5r siden. Fire finanskrisepakker ekstra bidrar oljen\u00e6ringen med inn i norsk \u00f8konomi \u2013 og s\u00e5 tror man at dette handler om handlingsregelen. Oljepengebruken gjennom oljesektoren \u00f8ker langt mer enn det oljepengebruken gj\u00f8r i statsbudsjettet. Bare \u00f8kningene i oljeinvesteringene fra i fjor til i \u00e5r er p\u00e5 27 mrd. kr. Det er 50 pst. mer enn de totale vei- og jernbaneinvesteringene i Norge. En gir inntrykk av at hvis en hadde investert bare 2 mrd. kr eller 5 mrd. kr mer p\u00e5 vei gjennom statsbudsjettet, ville det v\u00e6rt en krise \u2013 mens oljen\u00e6ringen \u00f8ker sine investeringer med 50 pst. mer enn totalinvesteringene p\u00e5 disse to omr\u00e5dene. Da b\u00f8r man begynne \u00e5 se p\u00e5 hva handlingsregelen egentlig er. Svaret er ikke det man gir inntrykk av. Man har diskutert rammebetingelsene for norsk industri mange ganger. Forrige gang jeg tok det opp, var 24. februar 2011. Da sto n\u00e6ringsministeren demonstrativt og kikket p\u00e5 VGs tavle utenfor vinduet, med ryggen til salen under hele debatten, fordi han heller ville se p\u00e5 ski-VM. \u00d8konomisk politikk: Fremskrittspartiet skal ikke \u00abm\u00e5ke\u00bb ut penger. Finansministeren er fullstendig usaklig n\u00e5r han har en slik tiln\u00e6rming. Det Fremskrittspartiet har sagt, er at dagens handlingsregel ikke gir oss den begrensning i pengebruken som vi b\u00f8r ha. Statsr\u00e5den har selv sagt at det er ingen f\u00f8ringer for hvordan oljepengene skal brukes i statsbudsjettet. Det er regjeringen som har endret handlingsregelen fra \u00e5 v\u00e6re dedikert infrastruktur, forskning og rammebetingelser til \u00e5 kunne brukes til hva som helst. Da sier Fremskrittspartiet at vi m\u00e5 f\u00f8re en \u00f8konomisk politikk der vi tvinger oss selv tilbake til det som var poenget med handlingsregelen, nemlig \u00e5 s\u00f8rge for at oljeformuen brukes til \u00e5 investere i framtidens vekstn\u00e6ringer, og ikke til alt mulig annet. Derfor har vi \u00f8nsket \u00e5 endre innholdet i handlingsregelen slik at man skiller mellom forbruk og investeringer og \u00f8ker muligheten til \u00e5 bruke litt mer oljepenger p\u00e5 investeringer og litt mindre p\u00e5 forbruk. Det er ansvarlig, det er ikke uansvarlig. N\u00e5r det gjelder dagens handlingsregel, er det faktisk s\u00e5nn at hvis man gir penger til Statkraft, kan man gi dem utenfor handlingsregelen, og de kan investere i vindm\u00f8ller i Norge. Per definisjon gir det ikke inflasjon i norsk \u00f8konomi. Men hvis man bruker akkurat de samme oljepengene og gir dem til UD, s\u00e5nn at de bygger vindm\u00f8ller for folk i Afrika, gir det kjempeinflasjonspress i norsk \u00f8konomi. Det er ingen logikk i dette. Jeg skulle gjerne likt \u00e5 h\u00f8re finansministeren forklare dette. Hvis han klarer det, har han innf\u00f8rt en ny \u00f8konomisk teori. Det viser hvor feil det blir bare \u00e5 se p\u00e5 handlingsregelen \u2013 n\u00e5r man later som man skal f\u00f8re en ansvarlig \u00f8konomisk politikk. Det man burde se p\u00e5, er rammene som industrien har \u00e5 konkurrere mot. L\u00f8nnspresset er der, det er ingen tvil om det, men det er ingen av de partiene som n\u00e5 uttrykker bekymring, som har stemt imot et eneste oljeprosjekt. Da Statoil nylig la fram en investeringspakke p\u00e5 55 mrd. kr til Aasta-prosjektet, var alle partiene som n\u00e5 er bekymret, enige om at dette m\u00e5tte man gjennomf\u00f8re \u2013 55 mrd. kr. Da var ikke handlingsregelen eller presset i norsk \u00f8konomi en problemstilling. Vi trenger rammebetingelser for industrien. Denne regjeringen og flertallet i Stortinget har innf\u00f8rt CO2-betingelser som gj\u00f8r at det er dyrere \u00e5 drive i Norge enn i andre land. Man har tatt bort industriens muligheter til \u00e5 disponere egen vannkraft. Det gj\u00f8r det dyrere \u00e5 drive i dette landet enn i andre land. Maritime n\u00e6ringer f\u00e5r ikke lovfestet nettol\u00f8nnsordningen \u2013 ei heller av H\u00f8yre. Dette er et problem for den n\u00e6ringen. Vi har en sysselsettingsvekst som er positiv, men n\u00e5r man bryter det ned, ser man at vi \u00f8ker sysselsettingen av utlendinger i dette landet \u2013 og reduserer antallet nordmenn. Det er en bekymring. Vi har en formuesskatt som gj\u00f8r at norsk eierskap diskrimineres i forhold til utenlandsk eierskap. Vi vil ha skattelettelser i bunnen, vi vil ha mer satsing p\u00e5 forskning og utvikling, og vi vil ha en handlingsregel som gj\u00f8r det mulig \u00e5 investere i infrastruktur, ikke bare \u00e5 investere i olje.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-02-05"}
+{"label": "0", "text": "Med fare for \u00e5 v\u00e6re m\u00f8teplager helt p\u00e5 slutten: Bare en kort oppf\u00f8lging til statsr\u00e5den etter replikkvekslingen. Det som er viktig, er at vi f\u00e5r et felles regelverk og et felles rammeverk for alle skolebarn i hele Norge, uavhengig av hvor de bor og i hvilket fylke de transporteres. Vitterlig er det slik at fylkene har ansvar for dette. Uavhengig av hvor de bor, skal de v\u00e6re sikre p\u00e5 at de f\u00e5r en sikker transport. Det f\u00e5r vi nok best p\u00e5 plass hvis vi har et felles lovverk og en felles \u00f8konomisk ramme som gj\u00f8r dette mulig. Det h\u00e5per vi kan komme s\u00e5 fort som mulig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg slutter meg til det statsr\u00e5d Andersen har sagt n\u00e5r det gjelder SkatteFUNN-ordningen spesielt, som var utgangspunktet for representantens sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi vet at det er mange positive sider som er framstilt i evalueringen fra Statistisk sentralbyr\u00e5, og vi vil v\u00e6re interessert i \u00e5 f\u00f8lge opp alle gode tiltak som kan stimulere forskning i n\u00e6ringslivet. En av de aller st\u00f8rste utfordringene med \u00e5 n\u00e5 ambisi\u00f8se forskningsm\u00e5l er at vi har noen faktorer som det er litt vanskelig \u00e5 kontrollere, men hvor vi m\u00e5 motivere. Den viktigste av dem er \u00e5 motivere til forskning i n\u00e6ringslivet. Det betyr selvf\u00f8lgelig at staten m\u00e5 gj\u00f8re sitt, og det jobber vi med, som ogs\u00e5 statsr\u00e5d Andersen sa. Men han og jeg har et meget godt samarbeid i forhold til n\u00e6ringslivet, og v\u00e5r viktigste oppgave er \u00e5 f\u00e5 motivert og stimulert n\u00e6ringslivet til \u00e5 gj\u00f8re sin del av forskningsinnsatsen, som faktisk er to tredjedeler av det forskningsm\u00e5let vi har satt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-07"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r jeg leser innstillingen \u2013 selv om det er uenighet om en viss del av enkeltpunktene \u2013 m\u00e5 jeg si meg enig med Siri Meling i at det er helt klart at allemannsretten st\u00e5r sterkt i Norge. De temaene som det er uenighet om her, er sm\u00e5 justeringer av friluftsloven, og ikke sv\u00e6re endringer i den. Det er sm\u00e5 justeringer som g\u00e5r i den retning jeg mener er riktig, nemlig ytterligere \u00e5 befeste allemannsretten, som er en hardt tilkjempet rettighet gjennom lang politisk kamp i Norge. S\u00e5 vil jeg bare si til Line Henriette Hjemdal og ogs\u00e5 til Fremskrittspartiet \u2013 H\u00f8yre er helt sikkert enig i det \u2013 at jeg kommer tilbake til Stortinget med materiale om dette. Jeg tar gjerne en dialog med komiteen om hva som er den rette formen p\u00e5 det. Vi kan gjerne legge det fram i statsbudsjettet for 2013. Vi kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 legge det fram i en annen form, dersom komiteen skulle \u00f8nske det. Jeg \u00f8nsker \u00e5 innta en mellomposisjon i denne debatten mellom de to ytterpunktene. Ett ytterpunkt er at denne typen aktiviteter, basert p\u00e5 litt fri synsing, umulig kan tenkes \u00e5 skade villrein, fugleliv eller andre ting. Det er en umulig posisjon. Det andre er tendensen til at noen friluftsformer s\u00e5 \u00e5 si er moralsk mer h\u00f8yverdige enn andre. Det var det jeg litt ironisk nevnte, at det \u00e5 g\u00e5 med en slitt ryggsekk og i en gammel nikkers p\u00e5 Galdh\u00f8piggen liksom har en litt h\u00f8yere moralsk status i det norske bildet enn den statusen som ungdommer som surfer p\u00e5 strendene p\u00e5 J\u00e6ren, har. Jeg synes vi m\u00e5 akseptere bredden i disse friluftsformene; de er alle gode og fine. Det er ikke n\u00f8dvendigvis bedre at man g\u00e5r p\u00e5 langrenn med treski enn at man kj\u00f8rer sn\u00f8brett i Wyllerl\u00f8ypa. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 passe p\u00e5 at det ikke er den typen \u2013 hva skal man si \u2013 nedarvede holdninger som gj\u00f8r at man sier nei til noe, litt for sikkerhets skyld. S\u00e5 mellom det \u00e5 si nei for sikkerhets skyld og det \u00e5 si at alt er greit, uten egentlig \u00e5 ha noe faglig grunnlag for det, m\u00e5 vi finne en vei. Her er det heller ikke slik at alle verneomr\u00e5der er like. I noen verneomr\u00e5der er det \u00e5 legge til rette for friluftsliv en veldig viktig del av vernet i seg selv. Da vi vernet Oslomarka, var det med den tredobbelte begrunnelsen idrett, friluftsliv og natur. I andre verneomr\u00e5der kan det v\u00e6re spesifikke naturkvaliteter, men det er ogs\u00e5 ofte det \u00e5 legge til rette for friluftsliv. S\u00e5 hva det kan v\u00e6re anledning til i hvert enkelt tilfelle, krever til sjuende og sist en lokal vurdering, men vi skal fors\u00f8ke \u00e5 legge en plattform for nasjonal kunnskapsinnhenting om det, og s\u00e5 vil de konkrete vurderingene bl.a. m\u00e5tte gj\u00f8res av de nye vernestyrene som n\u00e5 blir opprettet med lokal makt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti skal v\u00e6re en ut\u00e5lmodig samarbeidspartner i forhold til \u00e5 \u00f8ke det sivile bidraget til Afghanistan, og ogs\u00e5, h\u00e5per jeg, \u00f8ke presset for at vi skal f\u00e5 i gang politiske prosesser som kan f\u00f8re til en fred i Afghanistan. Ja, selvsagt tar SV ansvar. Jeg gjorde rede for prim\u00e6rstandpunktet v\u00e5rt, men vi har alts\u00e5 akseptert at vi sender flere soldater til Afghanistan, nettopp fordi vi har vunnet igjennom med det synet v\u00e5rt at vi ikke sender soldater til offensiv krigf\u00f8ring i S\u00f8r-Afghanistan. S\u00e5 m\u00e5 jeg utfordre tilbake: Har Kristelig Folkeparti noen gang reflektert over hva de var med p\u00e5 da de gikk inn og st\u00f8ttet operasjonen \u00abEnduring Freedom\u00bb, som jo var en krig mot terroristene, og ikke en krig mot fattigdom og sult?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si at svaret fra statsr\u00e5den var som forventet. Det skjer ikke mye nytenkning i Landbruksdepartementet \u2013 heller ikke p\u00e5 dette omr\u00e5det \u2013 n\u00e5 for tiden. Det er sterkt beklagelig. Det kommer bare til \u00e5 f\u00f8re til at norsk landbruk vil forsette \u00e5 forringes. Det jeg imidlertid synes er veldig interessant i statsr\u00e5dens innlegg, er at han varsler at han vil komme til Stortinget i l\u00f8pet av v\u00e5rsesjonen \u2013 og det er ikke noe for tidlig, n\u00e5r vi n\u00e5 g\u00e5r mot slutten av denne perioden \u2013 med forslag til lovendringer. Men jeg ble skuffet over at statsr\u00e5den tydeligvis vil foresl\u00e5 ytterligere innstramninger i fylkesmannens mulighet til \u00e5 overstyre lokaldemokratiet i kommunene. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 fjerne alt dette regelverket. Kj\u00f8per og selger m\u00e5 kunne f\u00e5 bli enige om overdragelse og pris uten innblanding fra det offentlige. Hvis man skal ha et system med offentlig vurdering, m\u00e5 det gj\u00f8res s\u00e5 n\u00e6r innbyggerne som mulig, og da er det riktig at det ligger hos kommunen. Vi kan ikke ha et system hvor statlige organer hele tiden overpr\u00f8ver de lokale politikernes vurdering, slik som det skjer i dag, for det vil medf\u00f8re at sv\u00e6rt f\u00e5 etter hvert vil finne det form\u00e5lstjenlig \u2013 og riktig bruk av tid \u2013 \u00e5 v\u00e6re lokalpolitiker. Jeg kjenner godt til at lokalpolitikerne i S\u00f8rum kommune ble ganske frustrerte etter denne saken om \u00d8vre Vilberg g\u00e5rd. Det er positivt at statsr\u00e5den vil se p\u00e5 dette med boverdien, der m\u00e5 det gj\u00f8res noe. La meg sitere Ola Borten Moe i Nationen 2. oktober 2008: \u00abSv\u00e6rt f\u00e5 landbrukseiendommer omsettes p\u00e5 det \u00e5pne markedet i Norge, med den \u00e5penbare konsekvens at f\u00e6rre f\u00e5r mulighet til \u00e5 realisere sin dr\u00f8m om eget g\u00e5rdsbruk. Hva har s\u00e5 prisreguleringen med dette \u00e5 gj\u00f8re? Jeg tror mange kvier seg for \u00e5 selge fordi de ikke f\u00e5r realisert de verdiene eiendommen representerer, og heller ikke f\u00e5r frigjort nok kapital til \u00e5 etablere seg p\u00e5 nytt i det ordin\u00e6re eiendomsmarkedet. Verdier og muligheter l\u00e5ses dermed inne b\u00e5de for kj\u00f8per og selger. Landbruket blir dermed en mer statisk n\u00e6ring enn det burde v\u00e6re. Det burde tvert imot v\u00e6re et m\u00e5l for myndighetene \u00e5 f\u00e5 omsetningstakten p\u00e5 g\u00e5rdsbruk opp, fordi det gir nye impulser og nytt blod inn i ei n\u00e6ring som trenger det, samtidig som flere f\u00e5r mulighet til \u00e5 slippe til.\u00bb (Presidenten klubber.) Han nevner videre argumentet om h\u00f8yere pris. Det f\u00e5r vi ta senere. Deler statsr\u00e5den Ola Borten Moes syn p\u00e5 dette? Eller er dette noe som Ola Borten Moe ikke har dekning for i Senterpartiet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-22"}
+{"label": "1", "text": "Tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at norsk arbeidskraft har en h\u00f8y produktivitet. Vi er helt p\u00e5 topp internasjonalt. Jeg tror det bare er i Irland man har hatt en sterkere utvikling enn det som er situasjonen i Norge. Det er noe vi glemmer. Grunnene til at det er slik, er sikkert mange, men \u00e9n grunn er helt klart at vi har en h\u00f8yt utdannet befolkning. Dette gir den norske arbeidskraften et konkurransefortrinn, som det er helt avgj\u00f8rende at vi til enhver tid klarer \u00e5 utvikle og utnytte. I den forbindelse blir Kompetansereformen en reform for den voksne del av befolkningen, som vi h\u00e5pet den skulle bli. Vi hadde h\u00e5pet at det f\u00f8rste ti\u00e5ret etter 2000 skulle bli de voksnes ti\u00e5r n\u00e5r det gjelder utdanning, nettopp for \u00e5 sikre et slikt fortrinn, men selvsagt ogs\u00e5 for \u00e5 gi de voksne en mulighet som de tidligere ikke har hatt, til \u00e5 f\u00e5 en god egenutvikling og muligheten til \u00e5 fungere enda bedre i et samfunn der kompetanse og utdanning er viktig. Vi har nok ikke helt lyktes med Kompetansereformen. Det er tidligere vist til Dokument nr. 8-forslaget, der vi pr\u00f8vde oss med en revitalisering. Jeg h\u00e5per at vi f\u00e5r til den biten som g\u00e5r p\u00e5 en trepartsfinansiering, der partene i arbeidslivet sammen med det offentlige blir med p\u00e5 \u00e5 finansiere den etter- og videreutdanning som bedriftene og den enkelte trenger. Men det som g\u00e5r p\u00e5 rettighetsbiten, alts\u00e5 det at voksne har f\u00e5tt rett til grunnskole, voksne har f\u00e5tt rett til videreg\u00e5ende skole, har vi nok heller ikke lyktes med, og det tror jeg skyldes den fylkeskommunale \u00f8konomien. Vi vet at en viss andel av befolkningen ikke har f\u00e5tt muligheten til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Det vet vi. Vi har tall p\u00e5 alt dette. Det ble i sin tid gjort beregninger av Buer-utvalget, som avdekket et voldsomt stort tall. Jeg tror kanskje ikke det er s\u00e5 stort, men at det finnes et behov, er helt \u00e5penbart. Jeg tror at \u00e5rsaken til at dette ikke er blitt gjennomf\u00f8rt, at disse voksne ikke har f\u00e5tt den muligheten de har rett til, skyldes d\u00e5rlig \u00f8konomi i fylkeskommunen. Da tror jeg det er viktig, det som SV har foresl\u00e5tt, nemlig \u00e5 \u00f8remerke statlige midler - vi er ikke s\u00e5 veldig glad i \u00f8remerking, la meg understreke det - slik at vi gjennom \u00f8remerking kan avdekke behovet. N\u00e5r vi har f\u00e5tt avdekket behovet, skal disse midlene inn i det generelle tilskuddet til fylkeskommunene. Men vi m\u00e5 f\u00e5 avdekket behovet for \u00e5 se hva dette er. Det tror jeg vi kan klare gjennom \u00e5 \u00f8remerke midler. Jeg h\u00e5per at de partiene som n\u00e5 er veldig positive, vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8remerke noen midler til Kompetansereformen, til de voksne som har rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, for \u00e5 f\u00e5 avdekket behovet. S\u00e5 skal vi i neste omgang overf\u00f8re det til rammetilskuddet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-01-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst oppklare en misforst\u00e5else. Jeg kritiserte ikke statsr\u00e5den for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 dytte plan\u00f8konomi p\u00e5 verden. Representanten Rolf Terje Klungland var meget kritisk til markeds\u00f8konomi og liberalisme, og det var det jeg fors\u00f8kte \u00e5 peke p\u00e5. S\u00e5 til Jon Lilletun og andre som n\u00e6rmest skaper inntrykk av at den eneste m\u00e5ten \u00e5 drive effektiv utviklingspolitikk p\u00e5, er \u00e5 la de fattige landene i verden b\u00e6re byrden gjennom milj\u00f8politikken. Jeg synes ikke det er riktig, for dette er land som ligger langt unna det \u00e5 kjenne velferd og velstand, som vi har kunnet utvikle gjennom mange ti\u00e5r ved ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 fokusere p\u00e5 milj\u00f8et underveis. Jeg ser ikke noe galt i \u00e5 \u00f8nske kinesere og afrikanere den velferdsutviklingen som vi som mennesker har f\u00e5tt nyte godt av gjennom mange ti\u00e5r. Og jeg forst\u00e5r ikke at det f\u00f8rst og fremst er de fattige landene i verden som skal b\u00e6re byrden gjennom milj\u00f8messige tiltak, n\u00e5r de har mer enn nok annet \u00e5 stri med f\u00f8r de er i n\u00e6rheten av \u00e5 oppn\u00e5 et velferdsniv\u00e5 som vi i det minste kan si er anstendig med tanke p\u00e5 den fattigdommen de lever i. Det er ikke slik at Fremskrittspartiet ikke har v\u00e6rt opptatt av hvordan vi kan utvikle energisamarbeid med Kina og andre fattige land. Det er nettopp det vi i mange sammenhenger har fokusert p\u00e5. Norge kan eksportere av sin energikompetanse, milj\u00f8kompetanse og teknologikompetanse nettopp for \u00e5 legge forholdene til rette for en bedre energiutnyttelse og utvikling i andre deler av verden. Og det er fint hvis vi kan bidra med den kompetansen b\u00e5de gjennom n\u00e6ringsutvikling og p\u00e5 annen m\u00e5te. Det er heller ikke slik som noen sier, at Fremskrittspartiet er negativt til all form for bistand. Fremskrittspartiet har i sine alternative budsjett st\u00f8ttet vaksinasjonsprogrammer, utdanningsprogrammer og hjelp til frivillige organisasjoner. Det er prim\u00e6rt fordi dette er noe som viser seg \u00e5 ha god effekt, som n\u00e5r frem, og som gj\u00f8r en forskjell for veldig mange millioner av mennesker i verden. Og det er bra. S\u00e5 selv om vi tillater oss \u00e5 ha et kritisk blikk p\u00e5 helheten av bistands- og utviklingspolitikken, betyr ikke det at vi ikke f\u00e5r med oss at det er mange positive enkelttiltak rundt omkring. Jeg har lyst til \u00e5 minne om at veldig mange av dem faktisk drives gjennom de frivillige organisasjonenes innsats, ved det feltarbeidet som gj\u00f8res. Og det er bra. Men jeg mener fortsatt at vi m\u00e5 ha en kritisk debatt om de virkemidlene vi bruker, for virker de ikke, er det ikke noe poeng i \u00e5 fortsette \u00e5 gi penger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kjenner ikke de interne prosessene i valgkomiteen i Telenor-styret, og det skal jeg heller ikke gj\u00f8re. Det som er forskjellen, er at Bakkes kompetanse ikke ble vurdert som en konkurrent og en komplementerende kompetanse mellom de 60\u201370 kandidatene som ble vurdert i utgangspunktet. Telenor hadde den praksis \u2013 og det er en grei praksis \u2013 at styreleder hadde samtaler med dem som var aktuelle for styreverv i forkant av innstillingen. Det skjedde ikke med Hallvard Bakke. N\u00e5r det gjelder det \u00f8vrige, at jeg ikke tar stilling til det politiske ordskiftet, er det t\u00f8v. Jeg tar definitivt stilling til det politiske ordskiftet. Jeg sa nettopp at jeg ikke kan se noen problemer med at man fors\u00f8ker \u00e5 billedliggj\u00f8re et syn, n\u00e5r man ser den typen utnevnelser skje i det offentlige rom.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-18"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg s\u00e5 vidt innom karakterdebatten mellom Aspaker og Valen. Det Snorre Serigstad Valen p\u00e5peker i s\u00e6rlig grad, er at H\u00f8yre sier at tallkarakterer er den mest presise tilbakemelding p\u00e5 faglig niv\u00e5 n\u00e5r det gjelder femteklassinger. Det har vi SV-ere veldig vanskelig for \u00e5 skj\u00f8nne, og vi er dermed veldig uenig i det. S\u00e5 er jeg enig med representanten Tingelstad W\u00f8ien, og kan slik sett anbefale H\u00f8yre \u00e5 skrive en god og grundig kronikk omkring utspillet n\u00e5r det gjelder yrkesfag, slik at vi kan ta denne debatten videre. For her er det enten noe som vi har forst\u00e5tt veldig godt, og er uenig i, eller noe som samtlige andre partier i komiteen har misforst\u00e5tt veldig. S\u00e5 lykke til med \u00e5 f\u00f8lge opp den, gode H\u00f8yre-representanter. S\u00e5 skal jeg prate litt om noe som er i ferd med \u00e5 skje, n\u00e6rmest som en oppv\u00e5kning eller mentalitetsendring i mange kommuner og fylkeskommuner, nemlig det som i innstillingen heter voksenoppl\u00e6ring, men som vi kanskje heller skal kalle livslang l\u00e6ring. Det er ikke tvil om at rundt omkring i mange kommuner og fylkeskommuner \u2013 og det blir snart i langt flere \u2013 skj\u00f8nner de i stadig st\u00f8rre grad hvor viktig kunnskap og kompetanse er i folks liv. For \u00e5 sikre at folk skal v\u00e6re p\u00e5koblet, faktisk f\u00e5 livet til \u00e5 fungere, og til \u00e5 trives i og med hverdagen, er l\u00e6ring og kunnskap viktig gjennom hele livet. Og det m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig der folk bor. De ser p\u00e5 dette ogs\u00e5 i neste omgang stadig mer som et virkemiddel, eller \u2013 unnskyld, statsr\u00e5d Kristin Halvorsen \u2013 ikke som et virkemiddel, men som et samfunnsperspektiv i det samfunnsutviklingsarbeidet som kommuner og fylkeskommuner driver med, og som de er p\u00e5lagt \u00e5 drive med. Og jeg tror vi kommer til \u00e5 bli veldig positivt overrasket om et \u00e5rs tid n\u00e5r kommuner og fylkeskommuner begynner sitt plan- og bygningslovp\u00e5lagte planstrategiarbeid som g\u00e5r p\u00e5 at man da skal sette seg ned og finne ut hva som er de viktigste utfordringene, og i neste omgang hvordan man skal l\u00f8se dem. Jeg er overbevist om at veldig mange kommuner og fylkeskommuner kommer til \u00e5 ta kunnskap, l\u00e6ring og kompetanse opp som en hovedutfordring, som ikke bare det offentlige skal ta fatt i, men som hele samfunnet skal inviteres til \u00e5 ta fatt i sammen. Det er det som ligger i dette begrepet om plan- og bygningslovstrategi, og jeg er helt sikker p\u00e5 at dette perspektivet vil komme kommuner og fylkeskommuner til gode om noen f\u00e5 \u00e5r. Det ser jeg virkelig fram til. Og da blir ikke dette noe vi driver med for \u00e5 reparere eller kompensere for noe som har g\u00e5tt galt tidligere i utdanningsl\u00f8pet; det blir nemlig en grunnleggende viktig aktivitet i seg selv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har sluttet \u00e5 bli overrasket over Fremskrittspartiets m\u00e5te \u00e5 reagere p\u00e5. Med en gang de blir konfrontert med et eller annet forslag, begynner de \u00e5 undergrave sine egne forslag. Jeg siterer: \u00abStortinget ber regjeringen innf\u00f8re obligatorisk kontroll av alle gjenstander, bes\u00f8kende og innsatte som g\u00e5r inn og ut av fengselet.\u00bb \u00abAlle\u00bb, inkludert barn \u2013 hva betyr det? Det betyr at barna blir straffet for noe de ikke har v\u00e6rt medskyldige i. N\u00e5r \u00e9n der inne har brutt en eller annen lov, er det barnet som blir fratatt sin konvensjonsbundne rett til \u00e5 m\u00f8te sin far. Dere b\u00f8r se konsekvensene av egne forslag f\u00f8r dere fremmer dem. Det er greit for oss at dere \u2013 unnskyld, president, Fremskrittspartiet \u2013 l\u00f8per fra sine forslag. Det er helt all right, men vi kommer til \u00e5 konfrontere Fremskrittspartiet med deres forslag, innholdet i dem, og vil kreve svar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Svaret p\u00e5 det vil v\u00e6re avhengig av det konkrete tilfellet. For noen kan det v\u00e6re at man gir bedre bistand, f.eks. at man \u00f8ker bidraget ved hjemreise. For andre kan det v\u00e6re at man foretar en rask tvangsretur, men jeg vil legge til at da skal det v\u00e6re barnefaglig kompetanse ved returen, og man skal ta hensyn til ungene. For andre igjen kan det v\u00e6re at man har en god samtale og motiverer. For noen er det ikke mulig \u00e5 motivere godt til retur, for de er rett og slett overbevist om at hvis de returnerer, vil de bli utsatt for ting \u2013 noe som vi ogs\u00e5 ville ha forholdt oss til p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at vi ville kviet oss for \u00e5 reise tilbake. S\u00e5 svaret p\u00e5 det vil v\u00e6re forskjellig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Det kan jeg med glede bekrefte. Det vil selvsagt ogs\u00e5 enhver v\u00e5ken leser se, fordi v\u00e5rt forslag er hentet ordrett fra flertallets merknader. Men det har f\u00e5tt en tilf\u00f8yelse, fordi merknaden i seg selv kan \u2013 jeg vet ikke om den vil bli det, men den kan \u2013 av enkelte tolkes til \u00e5 dreie seg om fortiden og ikke fremtiden. Derfor er det vi i forslaget har sagt at det gjelder ogs\u00e5 for fremtiden, b\u00e5de for Regjeringen og EOS-utvalget. Det st\u00e5r heller ikke i merknaden fra flertallet at det gjelder b\u00e5de Regjeringen og EOS-utvalget. Det er den ene uklarheten. Den andre grunnen til v\u00e5rt forslag og at vi har noen egne synspunkter, er n\u00f8yaktig den samme som for H\u00f8yres egen s\u00e6rmerknad, som er identisk med v\u00e5r merknad. H\u00f8yre har en s\u00e6rmerknad hvor det st\u00e5r: \u00abDette medlem \u00bb \u2013 n\u00e5 leser jeg fra H\u00f8yres merknad der det bare er \u00abdette medlem\u00bb og ikke \u00abdisse medlemmer\u00bb \u2013 \u00abvil understreke at det bare er n\u00e5r enighet ikke oppn\u00e5s at saken skal henvises til forsvarsministeren. Dette medlem er videre tilfreds med at forsvarsministeren i komiteens m\u00f8te 9. juni 1999 har bekreftet at i en slik situasjon vil utvalget bli henvist til \u00e5 ta saken opp med Stortinget.\u00bb Litt av problemet oppstod nettopp fordi det ble n\u00f8dvendig ogs\u00e5 for H\u00f8yre \u00e5 ha det som s\u00e6rmerknad, fordi det ikke var med i flertallets merknad. Steensn\u00e6s sa i sted at man kunne slutte seg til store deler av det. Hvorfor var han ikke med p\u00e5 det da? Det m\u00e5 jo v\u00e6re en hensikt med at Kristelig Folkeparti insisterer p\u00e5 ikke \u00e5 ha dette med i flertallsmerknaden. Den usikkerheten er det igjen Kristelig Folkeparti som skaper, og som gjorde at vi fant det n\u00f8dvendig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bist\u00e5 ved \u00e5 fremme et forslag, som jeg er veldig glad for allerede har avstedkommet en ny merknad fra flertallet, slik at det er blitt langt bedre enn det var f\u00f8r vi fremmet v\u00e5rt forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er interessant at de som bare bruker og kan bruke jernbanen, ikke skal f\u00e5 nyte godt av konkurransen. De skal bare oppleve \u00e5 se at togene st\u00e5r, fordi de ikke g\u00e5r lenger, mens andre som bruker buss og andre kollektivtilbud, skal f\u00e5 gleden av hva konkurransen gir i alle mulige fasonger av gode, nye tilbud. Jeg har egentlig lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, som g\u00e5r p\u00e5 busser som kj\u00f8rer over fylkesgrensene. Hvis man setter seg p\u00e5 bussen her nede p\u00e5 Bussterminalen i Oslo, kan man kj\u00f8re med tre forskjellige busser til Kristiansand. Men de tre forskjellige busselskapene som frekventerer denne strekningen, f\u00e5r ikke lov til \u00e5 stoppe i f.eks. Larvik. N\u00e5r vi har en regjering og et flertall som er veldig opptatt av at folk skal bruke kollektivtilbud, burde man s\u00f8rge for at de bussene kan f\u00e5 lov til \u00e5 slippe av folk og ta med folk, slik at folk faktisk har muligheten til \u00e5 bruke kollektivtilbudet. Men p\u00e5 grunn av dagens regelverk er det noen fylkeskommuner som nekter det. Hvordan vil statsr\u00e5den h\u00e5ndtere den situasjonen fremover?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Det er moro for en gang skyld \u00e5 v\u00e6re helt enig i et innlegg fra Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen. Mange av oss har jobbet med TT-ordningen i mange \u00e5r. Den er en forutsetning for likestilling for alle i samfunnet, og det er langt igjen dit. Det handler om, som noen har v\u00e6rt oppe her og sagt, universell utforming. Sj\u00f8lsagt gj\u00f8r det det. Men p\u00e5 transportsiden vil ikke universell utforming fange opp behovet til alle. I tillegg til universell utforming m\u00e5 det v\u00e6re en d\u00f8r-til-d\u00f8r-transport. Det er det vi snakker om n\u00e5. Jeg er veldig glad for det initiativet som organisasjonene har tatt for \u00e5 f\u00e5 i gang en slik fors\u00f8ksordning. Fors\u00f8kene med service- og bestillingsruter har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt, og det har p\u00e5 en m\u00e5te fanget opp den delen av TT-transporten som handler om dem som ikke trenger en d\u00f8r-til-d\u00f8r-transport, men som likevel trenger tilpassede ordninger. I mitt hjemfylke har Tolga v\u00e6rt en slik fors\u00f8kskommune. De har hatt timeavganger p\u00e5 bestillingsrute fra alle deler av kommunen inn til sentrum. Det har fungert fantastisk bra og har fanget opp sv\u00e6rt mange brukere som ellers er inne i TT-ordningen i Hedmark, for i Hedmark er det mange som er inne i TT-ordningen, mange flere enn i nesten alle andre fylker. Men det som har manglet der, er nettopp fors\u00f8ket som g\u00e5r p\u00e5 d\u00f8r-til-d\u00f8r-transport. Det er veldig viktig at vi f\u00e5r i gang det. Derfor har komiteen bedt regjeringen igangsette dette, og jeg vet at statsr\u00e5den ogs\u00e5 er opptatt av det. Derfor vil jeg be H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti vurdere \u00e5 oversende forslaget sitt til regjeringen uten realitetsvotering. Det er ikke noe \u00f8nske fra oss \u00e5 stemme ned et slikt forslag. Vi jobber intenst for \u00e5 f\u00e5 dette til. Nettopp dette at organisasjonene n\u00e5 har sagt seg villige til ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 finne ut hva slags regelverk som skal avgrense brukerne, hvem som skal v\u00e6re inne i en slik ordning, og hvem som eventuelt skal ha en ordning med utvidet servicerute, er veldig viktig. Det er ganske vanskelig, for selvf\u00f8lgelig er det veldig mange som gjerne vil ha en TT-ordning og ha den bedre enn i dag. Det er en kjempeviktig sak. Flere har v\u00e6rt inne p\u00e5 hvor ulikt dette er i mange fylker, og det er det. Det er nettopp fordi, som representanten R\u00f8e Isaksen var inne p\u00e5, at i utgangspunktet var dette til erstatning for en kollektivtrafikk man ikke kunne bruke. I Oslo er kollektivtrafikken bra. I Hedmark er det stort sett skolebussen som g\u00e5r i veldig store deler av fylket. Det betyr at det er ikke s\u00e5 mye man skal erstatte. S\u00e5 i praksis har man p\u00e5 en m\u00e5te fraveket dette litt. Og n\u00e5r avstandene blir store, er det klart at den summen man har til r\u00e5dighet, blir liten. S\u00e5 har prinsippet ogs\u00e5 v\u00e6rt at man skal betale det en tilsvarende kollektivtransport ville kostet. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at det kan se ut som om man betaler sv\u00e6rt forskjellig, men det kan ha en logisk forklaring. Det prinsippet tror jeg man skal holde ganske fast ved. Jeg h\u00e5per inderlig at vi f\u00e5r i gang disse fors\u00f8kene, for det er kjempeviktig. Flere har v\u00e6rt oppe her og forklart hvor viktig dette er. Jeg har ganske mange ganger tenkt over hvordan det hadde v\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re i en situasjon der man er helt prisgitt andre som fordeler noen goder til deg, som gj\u00f8r at man kan ta beslutninger som vi andre tar som den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet i v\u00e5re liv. Jeg tror jeg hadde blitt ganske vanskelig \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re, for \u00e5 si det rett ut, hvis jeg skulle levd under slike forhold. Til slutt til dette med ratifikasjon av FN-konvensjonen. Jeg er helt enig i at det b\u00f8r skje, men jeg synes ogs\u00e5 det er riktig \u00e5 vise til at det er sv\u00e6rt mange land som b\u00e5de undertegner og ratifiserer uten \u00e5 ha lagt \u2013 for \u00e5 si det s\u00e5nn \u2013 noe s\u00e6rlig av det nasjonale lovverket p\u00e5 plass for \u00e5 realisere intensjonen i konvensjonen. I Norge har vi et helt annet prinsipp. Vi skal ha alle deler av lovverket p\u00e5 plass f\u00f8r vi ratifiserer, slik at lovverket er fullstendig i samsvar med konvensjonen f\u00f8r vi gj\u00f8r det. Det punktet som gjenst\u00e5r n\u00e5, er \u00e5 iverksette den delen av vergem\u00e5lsloven som Stortinget har vedtatt. N\u00e5r det er p\u00e5 plass \u2013 og det b\u00f8r komme p\u00e5 plass ganske raskt \u2013 skal dette v\u00e6re mulig. Dette handler alts\u00e5 om at Norge nok er i forkant av sv\u00e6rt mange av de landene som har ratifisert denne konvensjonen, men likevel er jeg enig med representanten i at det n\u00e5 er p\u00e5 tide at vi gj\u00f8r det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-28"}
+{"label": "0", "text": "Samtlige andre partier priser NRK opp i skyene \u2013 og kanskje med rette. Men hvilke andre TV- og radiostasjoner er blitt finansiert ved \u00e5 belegge eierne av et fjernsynsapparat med en ekstra skatt? \u2013 Ingen! Men det var ikke det jeg skulle snakke om. Jeg skulle snakke om lisens. Som presidenten sikkert er kjent med, er hjembyen min, Bergen, en vakker by, omkranset av syv fjell, syv fjell som gj\u00f8r byen til det den er, men som dessverre ogs\u00e5 resulterer i at sv\u00e6rt mange ikke f\u00e5r inn NRK2 og en rekke av radiokanalene. I Norges nest st\u00f8rste by f\u00e5r slett ikke alle inn NRK2, og man kan jo da bare tenke seg hvordan det st\u00e5r til i resten av landet. Det siste tallet jeg h\u00f8rte, var at minst 260 000 lisensbetalere og deres familier ikke har mulighet til \u00e5 motta et tilbud som de alts\u00e5 betaler for. Og n\u00e5r kulturministeren som ett av sine alternativer for \u00e5 bedre \u00f8konomien til NRK vurderer \u00e5 \u00f8ke lisensen, \u00f8ke tvangsskatten, blir dette rett og slett urimelig. Jeg tror neppe at verken kulturministeren eller direkt\u00f8ren for NRK hadde akseptert \u00e5 kj\u00f8pe en bil til full pris hvis alle hjulene manglet. Og det er det det er snakk om. 260 000 lisensbetalere betaler for en vare de ikke f\u00e5r. Jeg kan bare tenke meg hvor stor frustrasjonen var mens kulturministeren satt i Salt Lake City og overvar De olympiske leker og fikk med seg det hun \u00f8nsket, og man flyttet sportssendingene fra NRK1 til NRK2 til fordel for barne-TV her hjemme, og 260 000 lisensbetalere mistet innspurten i en av sportsgrenene. Dette er rett og slett urettferdig og demotiverende. Det er ikke rart at folk som ikke mottar et fullverdig tilbud, vegrer seg mot \u00e5 betale lisens. Dette er jo faktisk en forskjellsbehandling, ja, det er s\u00e5gar en diskriminering av de lisensbetalerne som bor i de distriktene i landet som ikke har mottakermulighet for NRK2. Og alts\u00e5: Ikke engang alle i Norges nest st\u00f8rste by har denne muligheten. Det er mulig for lisensbetalere som ikke f\u00e5r inn NRK2, \u00e5 kj\u00f8pe seg parabol, men dette blir jo i sannhetens navn en ytterligere ekstrakostnad for dem som ikke mottar de samme signalene p\u00e5 annen m\u00e5te. N\u00e5 b\u00f8r det bli slutt p\u00e5 denne forskjellsbehandlingen av norske borgere, og s\u00e6rlig med sikte p\u00e5 at vi n\u00e5 st\u00e5r foran en ny satsing fra NRK som vil medf\u00f8re ytterligere avgifts\u00f8kninger ved innf\u00f8ring av digital-TV. Det blir et paradoks for meg n\u00e5r vi h\u00f8rer Senterpartiet snakke om at det er urimelig og uholdbart, og n\u00e5r vi h\u00f8rer Arbeiderpartiet si at de ikke liker denne forskjellsbehandlingen. Men ingen av dem er villig til \u00e5 st\u00f8tte det forslaget som jeg vil fremme n\u00e5, og som lyder: \u00abStortinget ber Regjeringen fremme n\u00f8dvendige forslag for Stortinget slik at NRKs lisensavgift differensieres ut fra mulighetene for mottaker til \u00e5 motta NRK1 og NRK2 over det ordin\u00e6re sendenettet.\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-07"}
+{"label": "0", "text": "En stemmeforklaring n\u00e5r det gjelder forslagene nr. 28\u201335: Jeg vil anbefale Fremskrittspartiets representanter \u00e5 stemme mot forslag nr.\u00a028, forslag nr. 29 vil vi stemme mot, forslag nr.\u00a030 stemmer vi for, forslag nr. 31 stemmer vi for, forslag nr.\u00a032 stemmer vi for, forslag nr. 33 stemmer vi mot, forslag nr. 34 stemmer vi for og forslag nr. 35 stemmer vi for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-04-23"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringa la nyleg fram ei stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. Her fekk vi ein brei gjennomgang av landbruket si rolle nasjonalt og internasjonalt. Verda treng meir mat, og det norske landbruket m\u00e5 ta sin del av ansvaret for \u00e5 auke produksjonen av mat. Men det er viktig at han i st\u00f8rst mogleg grad blir basert p\u00e5 nasjonale resurssar, som grovf\u00f4r og beite, og ikkje p\u00e5 auka import av f\u00f4r. SV er derfor glad for at det i tilbodet til landbruket er lagt inn ein auke i beitetilskotet. Det stimulerer til bruk av innanlandske resurssar for v\u00e5r matproduksjon. Eit anna sentralt element i landbruksmeldinga er landbruk i heile landet, som vi har vore inne p\u00e5 i replikkvekslinga f\u00f8r i dag. P\u00e5 dette punktet er det stor forskjell mellom h\u00f8gre- og venstresida i politikken. Tilbodet fr\u00e5 regjeringa inneber styrking av distriktsprofilen. Det skal satsast spesielt der landbruket er ein viktig del av det lokale n\u00e6ringslivet, og der utviklinga er spesielt utfordrande p\u00e5 grunn av topografiske og klimatiske forhold. Merknadene fr\u00e5 H\u00f8gre og Framstegspartiet g\u00e5r i motsett retning. Desse partia skriv at dei \u00f8nskjer ei strukturrasjonalisering i landbruket for \u00e5 redusere prisen p\u00e5 det bonden leverer. Ei rekkje av dei konkrete forslaga fr\u00e5 h\u00f8grepartia vil fremje sentralisering. Det gjeld bl.a. fjerning av dei geografiske grensene for omsetjing av mj\u00f8lkekvotar. Dersom H\u00f8gre og Framstegspartiet f\u00e5r ei hand p\u00e5 rattet i landbrukspolitikken, kan vi seie farvel til ambisjonane om landbruk i heile landet. I landbruksmeldinga er det lagt vekt p\u00e5 at norsk landbruk er avhengig av eit godt importvern. Her er det \u00f2g stor forskjell mellom h\u00f8gre- og venstresida. Framstegspartiet og H\u00f8gre vil byggje ned tollvernet. Det vil svekkje inntektsgrunnlaget og f\u00f8re til sentralisering. Dette kjem i tillegg til dei milliardkutta som kjem kvar haust i statsbudsjettet. Kristeleg Folkeparti har sine eigne merknader. Det kan vere grunn til \u00e5 minne om kva partiet klarte \u00e5 f\u00e5 til d\u00e5 dei sat i regjering. Det kan \u00f2g vere grunn til \u00e5 sp\u00f8rje om dei klarer \u00e5 f\u00e5 til meir n\u00e5r dei skal ha Framstegspartiet med p\u00e5 lasset. Dei store daglegvarekjedene har f\u00e5tt stadig st\u00f8rre makt over handelen med matvarer her i landet. Dette kan true landbrukssamvirket og gjere det vanskelegare \u00e5 halde oppe produksjon av landbruksvarer i heile landet. Det undrar meg at h\u00f8grepartia er opptekne av \u00e5 redusere pris til b\u00f8ndene, men ikkje vil sj\u00e5 p\u00e5 kva makt kjedene har over prisutviklinga i andre enden. SV er sv\u00e6rt glad for at det er eit fleirtal i komiteen som vil leggje opp til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ei lov om god handelsskikk. D\u00e5 vi behandla landbruksmeldinga, slo Stortinget fast at norsk landbrukspolitikk byggjer p\u00e5 tre viktige pilarar: importvernet, landbrukssamvirket og landbruksavtalen. Landbruksavtalen og landbruksforhandlingane er viktige for at landbruksorganisasjonane skal f\u00e5 ei hand med p\u00e5 rattet p\u00e5 utviklinga av og retninga p\u00e5 dei tiltaka som skal setjast i verk for \u00e5 styrkje landbruket. Men n\u00e5r vi forhandlar, er det ikkje alltid at partane blir samde. Det m\u00e5 vi akseptere og ta til etterretning. Vi kom ikkje i m\u00e5l i \u00e5r. Derfor er det viktig for SV \u00e5 sl\u00e5 fast at vi st\u00e5r fast p\u00e5 m\u00e5la i landbruksmeldinga. Vi st\u00e5r fast p\u00e5 inntektsm\u00e5let, og vi st\u00e5r fast p\u00e5 ambisjonane om \u00e5 utnytte handlingsrommet i importvernet \u2013 og vi st\u00e5r fast p\u00e5 ambisjonane om eit landbruk i heile landet, som vi vil kjempe for mot h\u00f8grekreftene sin rasjonaliserings- og sentraliseringspolitikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Komiteen er samd om at alle kommunar og fylkeskommunar m\u00e5 prioritere \u00e5 ha god styring av ressursane, b\u00e5de i kommunen si eiga verksemd og ved eigarskap til verksemder som er skilde ut i heil- eller deleigde selskap. Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmane fr\u00e5 H\u00f8gre, ser det som viktig \u00e5 gjennomf\u00f8re f\u00f8reslegne endringar i kommunelova og tilh\u00f8yrande forskrifter for \u00e5 styrkje rolla og drifta til kontrollutvalet. Framstegspartiet synest p\u00e5 generelt grunnlag at mange av desse framlegga i Prop. nr. 119 L er uproblematiske og utgjer korreksjonar til ulike lover. Framstegspartiet er samd med KS om \u00e5 hindre leiarar og styremedlemmar fr\u00e5 val til kontrollutvalet. Vi meiner likevel at dette ikkje er nok dersom ein vil skape n\u00f8dvendig truverde hos innbyggjarane. Framstegspartiet har derfor f\u00f8lgjande framlegg og vil at det i kommunelova \u00a7 77 nr. 2 skal lyde slik: \u00abUtelukket fra valg er ordf\u00f8rer, fylkesordf\u00f8rer, varaordf\u00f8rer, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuner\u00e5d eller fylkesr\u00e5d, medlem og varamedlem av kommunestyrekomit\u00e9 og fylkestingskomit\u00e9 etter \u00a7 10 a, ansatte i kommunen eller fylkeskommunen, og ledere og styremedlemmer i kommunale selskap.\u00bb Framstegspartiet meiner openheit og innsyn er viktige demokratiske prinsipp. Vi meiner derfor at ogs\u00e5 interkommunale selskap og f\u00f8retak skal vere opne, med unntak av dersom nokon av desse driv med n\u00e6ringsverksemd. Framstegspartiet har derfor eit eige framlegg om dette. Eg vil samtidig presisere at Framstegspartiet har den oppfatninga at det er lite gunstig at kommunar og fylkeskommunar driv kommersiell n\u00e6ringsverksemd. Framstegspartiet meiner ogs\u00e5 at kontrollutvala m\u00e5 f\u00e5 rammer slik at fleire forvaltningsrevisjonar vert bestilte, og meiner at dette m\u00e5 gjerast ved at f\u00f8resegn om \u00e5rleg forvaltningsrevisjon vert innskjerpa. Framstegspartiet har derfor ogs\u00e5 eit eige framlegg om dette. Framstegspartiet meiner ogs\u00e5 at teieplikta til kommunerevisorar m\u00e5 mjukast opp og verte samordna med dei prinsippa som gjeld for Riksrevisjonen. Vi vil vise til at ein kommunerevisor i dag har ei veldig streng teieplikt, som nesten er altomfattande og g\u00e5r mykje lenger enn f\u00f8resegner om teieplikta til Riksrevisjonen. Vi har derfor ogs\u00e5 eit eige framlegg om dette for \u00e5 justere revisors teieplikt i kommunelova, slik at ho er meir i harmoni med dei prinsippa som gjeld for Riksrevisjonen. Sj\u00f8lv om Framstegspartiet meiner at teieplikta til kommunerevisorane m\u00e5 mjukast opp, er vi p\u00e5 same tid opptekne av \u00e5 kvalitetssikre opplysningar f\u00f8r dei n\u00e5r det offentlege rom. Vi meiner derfor at ei utsett offentlegheit for revisors h\u00f8yringsutkast b\u00f8r innf\u00f8rast, og at kommuneadministrasjonen har rett til \u00e5 uttale seg innan endeleg rapport vert lagd fram. Framstegspartiet har derfor f\u00f8lgjande framlegg: \u00abStortinget ber regjeringa fremje dei n\u00f8dvendige framlegg om \u00e5 innf\u00f8re utsatt offentlegheit for h\u00f8yringsutkast.\u00bb Eg tek opp v\u00e5re forslag i saka.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Det er bestandig interessant \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 statsr\u00e5den n\u00e5r han redegj\u00f8r for sin evne til \u00e5 handle. Men det er vel slik at det er en utfordring for oss alle her \u00e5 ha et lovverk som passer den enkelte av oss, ikke minst n\u00e5r det gjelder det vi \u00f8nsker \u00e5 bekjempe. I s\u00e5 fall tror jeg at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 til det optimale. M\u00e5let m\u00e5 likevel v\u00e6re der. Jeg tror at man gjennom budsjettavtalen og styrkingen av politiet vil legge til rette for en mer aktiv kriminalitetsbekjempelse. Samtidig er det et paradoks i dette systemet. Om vi f\u00e5r flere som tas for denne type saker og p\u00e5d\u00f8mmes, har vi et stort problem, for vi ser at soningsk\u00f8en igjen \u00f8ker, samtidig som flertallet i Stortinget har innvilget en ny s\u00e6rrabatt i forhold til \u00e5 slippe ut tidligere, uavhengig av type kriminalitet. Desto h\u00f8yere straff man har, desto tidligere slipper man ut igjen. Jeg kunne tenke meg \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 om vi snart kan forvente noen konkrete handlinger i forhold til f.eks. det nye fengslet som det i lang tid har v\u00e6rt diskutert \u00e5 bygge i Halden, og eventuelt et nytt fengsel i Nord-Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-02"}
+{"label": "0", "text": "Vi er n\u00e5 p\u00e5 tampen av denne debatten om skipsfartsmeldingen. Det vil v\u00e6re vanskelig for et hvilket som helst parti, med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet, \u00e5 gj\u00f8re en realistisk oppsummering. Vi m\u00e5 vel alle v\u00e6re enig i at med det som ligger i meldingen, vil fremtiden for norsk skipsfart v\u00e6re preget av stor usikkerhet. N\u00e5 blir det opp til dem som \u00f8nsker \u00e5 satse ute, \u00e5 bruke egne penger, enten ved \u00e5 videref\u00f8re skipene og installasjonene p\u00e5 norske hender eller ved \u00e5 satse p\u00e5 norske sj\u00f8folk med den forringelse av ordninger som vil bli resultatet av denne behandlingen. Norsk skipsfart er historisk inne i en negativ trend. Vi vet at store norske rederier kj\u00f8pes opp. Bergesen, et av verdens st\u00f8rste tankrederier, er kj\u00f8pt opp av et shippingfirma i Hongkong, og etter det kj\u00f8pet har rederiet tjent enorme pengebel\u00f8p. Vi vet ogs\u00e5 at verdens st\u00f8rste rederi for b\u00f8yelastere - Navion - er kj\u00f8pt opp av Teekay i Canada. Dette er en negativ trend. Den usikkerheten som er skapt ved de vedtakene som skal fattes her i kveld, tror jeg neppe vil v\u00e6re en forbedret situasjon eller noe h\u00e5p for dem som skal foreta investeringer, som skal kj\u00f8pe og selge og s\u00f8rge for norsk maritim virksomhet. Jeg \u00f8nsker \u00e5 kommentere noen av innleggene. F\u00f8rst til representanten Slung\u00e5rd. Det er stor forskjell p\u00e5 \u00e5 bruke og \u00e5 forbruke statens midler. Beviselig st\u00e5r norsk skipsfart for den nest sterkeste verdiskapingen i Norge, med 40-50 milliarder kr i verdiskaping hvert eneste \u00e5r. S\u00e5 ved \u00e5 satse litt av offentlige midler p\u00e5 denne sektor, fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e6rme oss det man gj\u00f8r i EU, har man en enorm kompetanse og verdiskaping. Det er stor forskjell. S\u00e5 til representanten Arnesen, som er tidligere sj\u00f8mann. Jeg hadde ikke ventet at man skulle begynne \u00e5 kritisere Fremskrittspartiet. Siden jeg var saksordf\u00f8rer i forbindelse med siste skipsfartsmelding i 1996, har vi alltid st\u00e5tt for det vi har lovet. Og n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidstillatelse p\u00e5 kysten, m\u00e5 vel ogs\u00e5 Arbeiderpartiet akseptere at vi trenger tid til \u00e5 h\u00f8re alle h\u00f8ringsinstanser og f\u00e5 trekke de konklusjoner vi \u00f8nsker. Det er jo ansvarlig \u00e5 gj\u00f8re det og ikke fatte forhastede slutninger. S\u00e5 til SV og representanten Djupedals uttalelser om \u00e5 fjerne nettol\u00f8nnsordningene. Det vil ikke hjelpe norske hoteller. Det som da vil skje, er at fergerederiene har to alternativer: De kan flagge ut til bekvemmelighetsflagg og f\u00e5 utenlandske mannskaper, eller de kan flagge ut til Sverige og Danmark og f\u00e5 nettol\u00f8nnsordninger med de mannskapene som f\u00f8lger av det. Color Line satser veldig mye p\u00e5 turisme og gj\u00f8r det profesjonelt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Flere medier har sp\u00e5dd, hvis en kan bruke det begrepet \u2013 og vi ser det allerede \u2013 en \u00f8kt tilstr\u00f8mning av folk fra E\u00d8S-omr\u00e5det eller EU-omr\u00e5det som kommer til Norge for \u00e5 s\u00f8ke lykken. Vi hadde tilfeller i Bergen tidligere i \u00e5r, og den gangen ble det ogs\u00e5 diskutert hvem det er som har det \u00f8konomiske ansvaret. Men s\u00e5 kommer denne forskriften. De som jobber p\u00e5 Nav-kontorene, de som ser og behandler dette, opplever at det er en liberalisering. Samtidig anbefalte Brochmann-utvalget for et \u00e5r siden at man skulle g\u00e5 i motsatt retning og foreta en innstramming i forhold til aktivitetsplikt osv., slik at man ikke bare kunne komme og utl\u00f8se passive ytelser i Norge. Frykter statsr\u00e5den at det blir et \u00f8kt press, at det presset som vi n\u00e5 allerede ser, vil \u00f8ke, og at det vil skape behov for st\u00f8rre ressurser \u2013 og utfordringer \u2013 for Nav framover?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-28"}
+{"label": "1", "text": "Hvis NHO er bekymret for det \u2013 det st\u00e5r dem selvf\u00f8lgelig fritt \u00e5 ha samtaler med representanten Aspaker \u2013 b\u00f8r de gjerne ogs\u00e5 ta kontakt med meg om det. SRY er et veldig viktig samarbeidsorgan for oss. Dette er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 et tema der. Men intensjonen med det vi n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 til, er hvilken form TAF skal ha permanent framover, fordi det nettopp har v\u00e6rt et skoleslag som har kombinert b\u00e5de studieforberedende fag og yrkesfagene. Det er det ingen grunn til \u00e5 sette noe som helst slags sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved. Jeg er forundret over at en s\u00e5nn misforst\u00e5else kan oppst\u00e5 n\u00e5r det er det motsatte som er tilfellet, og n\u00e5r vi har sendt ut en skisse for hvordan det kan gj\u00f8res, og ber om tilbakemelding. Til alle dem som er opptatt av dette: Kom med de tilbakemeldingene! Vi er opptatt av at vi skal klare \u00e5 f\u00e5 denne skoleformen til \u00e5 fortsette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-10-26"}
+{"label": "0", "text": "Et ensidig nasjonalt kvoteregime, som representanten Ljones snakket om, vil skape store ulemper for norsk industri i forhold til industri i andre land vi konkurrerer med. Derom hersker det ingen tvil. Regjeringen og stortingsflertallet ser ikke ut til \u00e5 bry seg s\u00e6rlig om dette. Det viktigste er \u00e5penbart \u00e5 drive symbolpolitikk og v\u00e6re best i klassen. Mange bedrifter vil som f\u00f8lge av dette f\u00e5 store problemer, titusener av arbeidsplasser kan g\u00e5 tapt, og vi risikerer at store deler av den industriproduksjon vi har, vil flytte ut av landet. Vil representanten Ljones gi meg en eneste fornuftig forklaring p\u00e5 den globale milj\u00f8gevinst man vil oppn\u00e5 ved \u00e5 eksportere store deler av denne industrien til andre land, der man har en energiproduksjon som i stor grad er basert p\u00e5 kullkraft? Resultatet m\u00e5 jo bli det stikk motsatte.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Riksrevisjonens rapport er selvsagt et viktig bidrag til forbedringer i integreringsarbeidet. Jeg har merket meg de synspunktene som komiteen har fremmet, og som n\u00e5 ogs\u00e5 ble framf\u00f8rt fra talerstolen av representanten. Jeg m\u00e5, til tross for at m\u00e5lene ikke er n\u00e5dd, ber\u00f8mme b\u00e5de kommunene og IMDi for at s\u00e5 mange flyktninger har blitt bosatt i en periode med sterk vekst i antallet som har f\u00e5tt vedtak om opphold, og som skal bosettes. IMDi st\u00e5r overfor store utfordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 bosatt flyktninger innenfor de m\u00e5l som er satt. Dette gjelder s\u00e6rlig \u2013 som ogs\u00e5 representanten var inne p\u00e5 \u2013 de enslige mindre\u00e5rige. Vi er alle enige om at for \u00e5 f\u00e5 en bedre m\u00e5loppn\u00e5else m\u00e5 kommunene rett og slett bosette raskere enn i dag. Regjeringen har grepet fatt i utfordringen, forel\u00f8pig gjennom f\u00f8lgende: Det planlegges et pilotprosjekt med direkteplassering av enslige mindre\u00e5rige i alderen 15\u201316 \u00e5r i noen utvalgte kommuner som har erfaring i dette arbeidet. IMDi pr\u00f8ver ut raskere og jevnere bosetting over \u00e5ret, etter avtale med utvalgte kommuner. Integreringstilskuddet er styrket for enslige voksne og enslige mindre\u00e5rige flyktninger. Et annet forslag til tiltak er n\u00e5 ute p\u00e5 h\u00f8ring, og jeg har lyst til \u00e5 nevne det i forbindelse med denne saken. Tanken er at det skal v\u00e6re st\u00f8rst mulig grad av frivillighet blant kommunene n\u00e5r man bestemmer seg for \u00e5 ta imot og bosette flyktninger. Man har allerede et godt samarbeid med fylkesmannen, som har ansvaret for de angjeldende kommunene i hvert fylke. Det man dr\u00f8fter i det forslaget som n\u00e5 er p\u00e5 h\u00f8ring, er om man skal gi fylkesmannen en tilvisningsrett, slik at det kan settes enda mer og klarere makt bak noen av de endelige beslutningene. Dette er det sv\u00e6rt delte meninger om, og regjeringen h\u00e5per at h\u00f8ringsuttalelsene og h\u00f8ringsrunden vil gi oss et godt grunnlag for \u00e5 fatte en beslutning om dette \u2013 i godt samspill og samarbeid med KS. N\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap, peker ogs\u00e5 her representanten p\u00e5 noen utfordringer. Det avholdes \u00e5rlige m\u00f8ter for gjensidig erfaringsutveksling, formidling av kunnskap og dr\u00f8fting av resultater til avsluttende pr\u00f8ve i norsk. Dette gj\u00f8res bl.a. av Vox, som p\u00e5 oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har b\u00e5de det faglige og det pedagogiske ansvaret her. Vi er ogs\u00e5 opptatt av kvaliteten i oppl\u00e6ringen. Med dette opplegget vil rektorene f\u00e5 mulighet til \u00e5 vurdere egne resultater opp mot gjennomsnittet for landet og for regionen. Disse m\u00f8tene er et viktig kontaktpunkt, som forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 er med p\u00e5 b\u00e5de \u00e5 \u00f8ke interessen og bedre kvaliteten. I tillegg sendte direktoratet, IMDi, h\u00f8sten 2010 brev til ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann i alle kommuner med resultatene av norskpr\u00f8vene. S\u00e5 er vi alle enige om at det skal v\u00e6re en raskest mulig bosetting for \u00e5 f\u00e5 en rask overgang til arbeid eller utdanning etter at man har gjennomf\u00f8rt introduksjonsprogrammet. Her vet vi at det er store variasjoner. En utfordring med denne ordningen er selvf\u00f8lgelig at enkelte grupper fra noen land gj\u00f8r det vesentlig d\u00e5rligere enn andre. Dette gjelder f.eks. kvinner fra Afghanistan, Somalia og Irak. Derfor har vi satt i gang et forskningsprosjekt om introduksjonsprogram for dem som har store omsorgsoppgaver og lav utdanning. Vi f\u00e5r en rapport om dette fra forskningsstiftelsen Fafo i april i \u00e5r. Vi er enige om at gode introduksjonsprogrammer er l\u00f8nnsomme for kommunene og m\u00e5 ses p\u00e5 som en god investering. Derfor er det slik at kommuner som greier \u00e5 heve resultatene for grupper som i dag kommer d\u00e5rlig ut, vil oppleve at flere g\u00e5r ut i arbeid eller videre utdanning og blir skattebetalere til kommunen. De blir derfor en god ressurs for kommunen. P\u00e5 oppdrag for IMDi gjennomf\u00f8rer man n\u00e5 en analyse av resultatoppn\u00e5else i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Dette prosjektet foreg\u00e5r i samarbeid med Nav og KS. Form\u00e5let med denne analysen er \u00e5 framskaffe kunnskap om hvilke forhold som kan p\u00e5virke resultatoppn\u00e5else i introduksjonsprogrammet. S\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 meddele at datakvaliteten er blitt betydelig bedre etter Riksrevisjonens gjennomgang av IMDi. Dels har IMDi gjort forbedringer i registeret, og dels har kommunene \u00f8kt bruken av registeret. Med disse kommentarene vil jeg avslutningsvis bare si at en god kvalitet p\u00e5 integreringsarbeidet, inklusiv en rask bosetting, er en investering i en god framtid for enhver kommune og enhver person det gjelder. Departementet vil selvsagt f\u00f8lge opp Riksrevisjonens anbefalinger i sitt videre arbeid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-11"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Andersen vet det sikkert utmerket godt ogs\u00e5 fra da han selv satt som arbeidsminister, og foresl\u00e5r n\u00e5 det som han selv foreslo som arbeidsminister n\u00e5r det gjaldt 26-ukersregelen. Men situasjonen i arbeidslivet og n\u00e6ringslivet var litt annerledes konjunktursammensatt da enn n\u00e5. N\u00e5 g\u00e5r det veldig inn mot de oljerelaterte n\u00e6ringene. Jeg synes det er viktig \u00e5 f\u00f8lge utviklingen med hensyn til hvordan dette brer om seg i n\u00e6ringene, og jeg ser at det begynner \u00e5 bre om seg ogs\u00e5 i andre n\u00e6ringer enn bare oljen\u00e6ringen. Vi vil f\u00f8lge med p\u00e5 bruken av oppl\u00e6ringstiltaket, men jeg vil f\u00f8rst vurdere det n\u00e5r ettersp\u00f8rselen etter tiltaket begynner \u00e5 komme. Jeg ser ingen grunn til \u00e5 bruke det n\u00e5, og til \u00e5 endre p\u00e5 det n\u00e5, n\u00e5r ikke ettersp\u00f8rselen etter den l\u00f8sningen er der, men har v\u00e6rt p\u00e5 helt andre omr\u00e5der. Skulle den ettersp\u00f8rselen komme, vil jeg naturligvis sette meg ned og vurdere om en skal gj\u00f8re endringer med hensyn til konjunkturutsatte n\u00e6ringer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Ropstad har flere ganger i dag takket komiteen for godt arbeid og takket for gjennomslag for viktige Kristelig Folkeparti-saker. Jeg syns vi i grunnen kan utvide den takksaligheten til alle som er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re denne jobben, fordi det er en utrolig viktig sak, det er et utrolig viktig fokus \u2013 og det er tverrpolitisk. Det at alle i salen er opptatt av at vi skal sikre barn og unge fra vold og overgrep p\u00e5 en s\u00e5 god m\u00e5te som overhodet mulig, er et engasjement, og dette forslaget er virkelig uttrykk for en del av det engasjementet. Derfor synes jeg ogs\u00e5 det er un\u00f8dvendig \u00e5 gi inntrykk av at dette skulle v\u00e6re noe spark til noen. Jeg tolker i hvert fall forslagene fra Kristelig Folkeparti og den jobben som er gjort av komiteen \u2013 og jeg vil ikke minst takke saksordf\u00f8reren for en kjempeinnsats for \u00e5 lande dette p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te \u2013 som gode konstruktive innspill for \u00e5 bedre situasjonen p\u00e5 et omr\u00e5de hvor vi alle \u00f8nsker at situasjonen skal bli bedre. Dette er forslag som favner veldig bredt, og det er veldig riktig ogs\u00e5 i den situasjonen. Det som er justis- og beredskapsministerens ansvarsomr\u00e5de her, er bare en liten del av det omfattende forslagsverket som Stortinget i dag behandler, og det er viktig at alle er opptatt av og engasjert i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, n\u00e6r sagt uavhengig av hva slags linje det g\u00e5r i. Jeg synes det er en styrke for Stortinget og for det politiske Norge at vi kan samles i kampen og om forslagene til tiltak p\u00e5 et s\u00e5 viktig omr\u00e5de som dette er. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si noen konkrete ting knyttet til det ansvarsomr\u00e5det som ligger under oss. Representanten Ropstad var inne p\u00e5 det med omfang av vold og overgrep. Det er jo noen statistikker som n\u00e5 viser at antallet tilfeller av mishandling i familieforhold g\u00e5r veldig sterkt opp, mens n\u00e5r det gjelder ordin\u00e6r mishandling, alts\u00e5 det som er forbrytelser mot liv, legeme og helbred, g\u00e5r det noe ned. Disse statistikkene g\u00e5r nok noe imot hverandre, s\u00e5 det vi alle mener er en positiv utvikling, nemlig at flere v\u00e5ger \u00e5 anmelde, er ikke n\u00f8dvendigvis en s\u00e5 positiv utvikling som vi skulle \u00f8nske at den var, fordi den kompenseres ved at det er kodifisert annerledes over tid enn det som er tilfellet n\u00e5. N\u00e5 f\u00e5r vi stadig bedre tall p\u00e5 dette, men vi har bedt Politidirektoratet om \u00e5 g\u00e5 igjennom disse tallene, se hva som er status, hva slags kunnskap vi egentlig kan samle for ytterligere \u00e5 forbedre tiltak og innsats, for det er en av de aller viktigste utfordringene vi st\u00e5r i. Som ogs\u00e5 representanten Andersen var inne p\u00e5 n\u00e5r det gjelder barnevernet, men som ogs\u00e5 kan overf\u00f8res til det strafferettslige sporet: Terskelen for \u00e5 melde fra er for h\u00f8y. Dette er tabubelagt fortsatt i 2015, og det er en veldig belastning for dem som st\u00e5r i dette, \u00e5 ta steget ut. Derfor er det ogs\u00e5 viktig at vi samler den brede innsatsen, det brede fokuset for \u00e5 bidra til \u00e5 gi st\u00f8tte til og st\u00e5 gjennom disse forferdelige og vanskelige, vonde sakene. Det er \u2013 jeg vil nesten si \u2013 sjokkerende tilfeller av vold og overgrep mot barn som dokumenteres i altfor stor utstrekning, dvs. det er ikke det at de dokumenteres som er problemet, men det er det at det skjer. Det er flere som har sagt her at en ser det ikke f\u00f8r en tror det \u2013 jeg tror det var Redd Barna som kom med det slagordet i sin tid. Det er ganske betegnende, for noe av dette er s\u00e5 forferdelig at det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5. En av de tingene som vi har v\u00e6rt opptatt av fra Justis- og beredskapsdepartementets st\u00e5sted, er \u00e5 sikre at vi n\u00e5 skal f\u00e5 en dommeravh\u00f8rsordning som ikke lenger skal v\u00e6re en dommeravh\u00f8rsordning, men en avh\u00f8rsordning for barn og s\u00e5rbare personer, som er mer effektiv og ivaretar rettssikkerheten til barna p\u00e5 bedre m\u00e5te. Stortinget skal behandle det n\u00e5 om sv\u00e6rt kort tid. Vi ser noen effekter av det arbeidet som er veldig positive. I 2014 ble det gjennomf\u00f8rt 3 352 dommeravh\u00f8r av barn p\u00e5 statens barnehus. I 2013 var tilsvarende tall 2 662 \u2013 alts\u00e5 en stor \u00f8kning fra 2013 til 2014. I 2015 f\u00f8rste tertial har det v\u00e6rt en \u00f8kning p\u00e5 40 pst. i forhold til tilsvarende periode fra 2014. Det er en veldig positiv effekt, men det skaper ogs\u00e5 utfordringer, for det gj\u00f8r det krevende \u00e5 holde ventetiden nede. Den innsatsen som politiet og straffesakskjeden egentlig over tid har gjort for \u00e5 f\u00e5 ventetiden ned, har v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende. Det at vi n\u00e5 f\u00e5r mange saker, gj\u00f8r at vi ser at ventetiden igjen g\u00e5r noe opp. Jeg har tatt opp dette med politidirekt\u00f8ren to ganger den seneste tiden for \u00e5 sikre at innsatsen for \u00e5 holde ventetiden nede skal forsterkes ytterligere \u2013 og s\u00e6rlig viktig er det i overgangen til en ny ordning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Arbeid og inntekt er n\u00f8kkelen til \u00f8konomisk selvstendighet og et fritt liv. Derfor vil jeg takke representanten Helga Pedersen for \u00e5 ta opp en veldig viktig debatt. Arbeid er avgj\u00f8rende for inkludering, for deltakelse. Det er viktig for den enkelte, men det er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 hindre at fattigdom g\u00e5r i arv, og at unger havner utenfor. Kvinners k\u00e5r vil alltid virke direkte inn p\u00e5 barne\u00e5r. Derfor synes vi i SV at det er viktig med en god norskoppl\u00e6ring og en god oppl\u00e6ring i det norske samfunnet gjennom introduksjonsprogrammet, og vi mener at det er viktig med en aktiv inkluderingspolitikk, selvf\u00f8lgelig fra myndighetenes side, men ogs\u00e5 lokalt. Jeg ser i mitt eget lokalsamfunn, som nylig har bosatt flyktninger, at det gj\u00f8res et veldig godt arbeid av lokale kvinner og ildsjeler for \u00e5 inkludere de nyankomne \u2013 de har l\u00e6rt seg \u00e5 filetere torsk. Vi ser p\u00e5 det som viktig med brede velferdstjenester og en bred velferdspolitikk for \u00e5 sikre barnehager, boliger, det som er grunnlaget for alle, men som er spesielt viktig for dem som er utsatt. Vi vet at velferdspolitikk virker utjevnende, og vi vet ogs\u00e5 at de \u00f8konomiske forskjellene mellom minoritet og majoritet er store. Men det er n\u00f8dvendig med en aktiv politikk p\u00e5 alle niv\u00e5 for \u00e5 sikre inkludering, og der er kontantst\u00f8tten et stridstema. Det \u00e5 betale kvinner for \u00e5 v\u00e6re hjemme kan da umulig bidra til inkludering, jobbdeltakelse eller \u00f8konomisk selvstendighet. Mens veldig mange som er i jobb, mottar kontantst\u00f8tten for \u00e5 betale dagmamma fordi de ikke har f\u00e5tt barnehageplass, vil de som ikke har jobb, bruke kontantst\u00f8tten p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re hjemme, og det er den gruppen vi snakker om i dag. Vi har sett at bruken av kontantst\u00f8tte har g\u00e5tt ned fordi det ikke lenger er s\u00e5 stort behov for den, i og med at det har blitt bygd flere barnehageplasser, men vi ser at de som i stor grad mottar kontantst\u00f8tten, kanskje er de som i st\u00f8rst grad har barn som hadde profittert p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i barnehage. I 2013 mottok if\u00f8lge SSB 45 pst. av alle barn i relevant alder med innvandrerbakgrunn kontantst\u00f8tte. Jeg savner dokumentasjon fra statsr\u00e5dens side p\u00e5 p\u00e5standen om at det ikke virker inn p\u00e5 inkludering og p\u00e5 likestilling. Jeg st\u00f8tter meg til dem som mener at det virker negativt b\u00e5de for spr\u00e5kutvikling og for inkludering, men det hadde v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens dokumentasjon utover intervju med noen som synes ordningen er god. Det hadde for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re Arbeiderpartiets syn p\u00e5 sammenhengen mellom kontantst\u00f8tte, likestilling og inkludering, i og med at det er en debatt ogs\u00e5 der. Vi vil avvikle kontantst\u00f8tten og heller ha en ventest\u00f8nad mens folk venter p\u00e5 barnehage. Det er jo s\u00e5nn den fungerer for veldig mange i dag. Jeg kan ikke forst\u00e5 at det er hensiktsmessig \u00e5 betale kvinner for \u00e5 v\u00e6re hjemme, s\u00e6rlig n\u00e5r vi ser at det er mange minoritetskvinner det gjelder, samtidig som man aktivt uttaler at man \u00f8nsker at kvinner skal delta i jobb. Vi h\u00f8rer ofte at innvandrerkvinner m\u00e5 komme seg ut i jobb, men jeg savner en offensiv strategi for hva man skal gj\u00f8re for at arbeidsgiverne skal slippe dem inn. Jeg er helt enig i statsr\u00e5dens syn p\u00e5 diskrimineringen som foreg\u00e5r, og at den m\u00e5 tas tak i. Jeg er veldig glad og stolt over \u00e5 se tilbake p\u00e5 Jobbsjansen, som vi fikk innf\u00f8rt da vi satt i regjering. Vi vet at den virker, og derfor skulle vi \u00f8nske at den ble styrket ytterligere. Vi foreslo 45 mill. kr i v\u00e5rt budsjett, og vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 den. Helt avslutningsvis vil jeg l\u00f8fte fram spr\u00e5k, st\u00f8tte til organisasjoner og kvinnefellesskap og den brede velferdspolitikken som et avgj\u00f8rende fundament i m\u00e5let om \u00e5 inkludere kvinner i arbeidslivet. Men hvis vi skal ha trygghet som m\u00e5l, m\u00e5 vi alle ha trygge gulv. Midlertidige stillinger er ikke svaret hvis trygghet er et m\u00e5l.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-01-29"}
+{"label": "0", "text": "Bruken av beltevogn i Norge er av meget begrenset omfang. Som f\u00f8lge av den nye loven om yrkestransport av 21. juni 2002, som tr\u00e5dte i kraft den 1. januar 2003, er det ikke lenger anledning til \u00e5 gi l\u00f8yve til rutetransport med beltevogner. Denne kj\u00f8ringen reguleres dermed fullt ut av motorferdselloven og tilh\u00f8rende nasjonal forskrift for bruk av motorkj\u00f8ret\u00f8yer i utmark og p\u00e5 islagte vassdrag. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og p\u00e5 vassdrag er forbudt, med mindre annet f\u00f8lger av loven selv eller av vedtak med hjemmel i loven. Som en \u2013 trolig utilsiktet \u2013 konsekvens av lovendringen ble dermed bruken av beltevogner til persontransport forbudt, da slik ferdsel ikke lenger var underlagt rutel\u00f8yve og derfor ble tolket som ren forn\u00f8yelseskj\u00f8ring. Jeg viser ogs\u00e5 til at det i Innst. O. nr. 66 for 2001-2002 om lov om yrkestransport med motorvogn og fart\u00f8y st\u00e5r : \u00abEtter departementet si vurdering er det naturleg og tilstrekkeleg at all transport med beltebil vert vurdert i h\u00f8ve til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, utan at det skal krevjast s\u00e6rskilt l\u00f8yve etter yrkestrafikklova for rutetransport.\u00bb Dette tolker forslagsstillerne som at Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 forenkle reglene for bruk av beltevogner, og ikke at Stortinget i realiteten \u00f8nsker \u00e5 forby det. P\u00e5 H\u00f8vringen i Gudbrandsdalen har man i rundt 60 \u00e5r hatt en sk\u00e5nsom kj\u00f8ring med beltevogn i kortere perioder vinterstid. Dette er en integrert del av n\u00e6ringsvirksomheten i fjellbygden H\u00f8vringen, som marginalt greier \u00e5 opprettholde mange distriktsarbeidsplasser og n\u00f8dvendig infrastruktur. Turistn\u00e6ringen i H\u00f8vringen har spesialisert seg p\u00e5 milj\u00f8rettet turisme hvor natur og ro er viktige salgsargumenter. H\u00f8vringen er fri for skianlegg og st\u00f8yende natteliv. Bruk av beltevognene har v\u00e6rt et middel til \u00e5 f\u00e5 med sm\u00e5barn p\u00e5 skitur i fjellet, eller la eldre og dansker uten s\u00e6rlige skiferdigheter f\u00e5 nyte den storsl\u00e5tte naturen. Bruk av beltebil p\u00e5 H\u00f8vringen dreier seg alts\u00e5 om nyttekj\u00f8ring som fastboende p\u00e5tar seg i ervervsmessig forstand for \u00e5 sikre hotellets virksomhet, og som det kan gis tillatelse til etter loven. Med manglende politisk vilje til \u00e5 erkjenne dette frykter turistn\u00e6ringen i omr\u00e5det for framtiden. De vet av erfaring hvor viktig beltevognene er for \u00e5 kunne tilby turistene tilgang til den storsl\u00e5tte naturopplevelsen de \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5. Til slutt: Det ville v\u00e6re av stor interesse \u00e5 f\u00e5 statsr\u00e5dens syn p\u00e5 hvorledes det kan v\u00e6re i milj\u00f8ets interesse \u00e5 forby disse to beltevognene n\u00e5r alternativet vil v\u00e6re \u00e5 br\u00f8yte veien og \u00e5pne for alminnelig ferdsel med bil. \u00c5 br\u00f8yte veien og slippe inn tusenvis av biler er alts\u00e5 OK, og det er tillatt i dag, mens to beltevogner som har g\u00e5tt der i 50 \u00e5r, alts\u00e5 er en milj\u00f8synd. Helt til slutt viser jeg til forslaget, som st\u00e5r p\u00e5 side 2.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-15"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst takke for en god debatt \u2013 gode ord og godt engasjement. La meg f\u00f8rst ta det med utenlandske navn. Mitt navn kom til Norge i 1968. Jeg har v\u00e6rt her i mer enn 40 \u00e5r. Jeg har en datter som n\u00e5 er 28 \u00e5r, som har g\u00e5tt gjennom barnehagen, skolen og alt mulig. Er hennes navn fortsatt fremmedartet? Skal hun betale prisen for det? S\u00e5 gjelder det rasisme eller ikke-rasisme. S\u00f8knaden ble sendt med presis samme spr\u00e5k, presis samme kvalifikasjoner, presis samme arbeidserfaring. Likevel ble Korsberg foretrukket og Chaudhry ikke \u2013 25 pst. mindre muligheter. Trond Helleland hadde et poeng ang\u00e5ende et avgrenset omr\u00e5de. Nettopp det er poenget: N\u00e5r arbeidsgiveren har noen \u00e5 velge mellom, velger han Trond Helleland framfor Akhtar Chaudhry. Men n\u00e5r han ikke har noen \u00e5 velge mellom oppe i nord, velger han Akhtar Chaudhry. Det m\u00e5 vi huske og ta med oss. Det var litt interessant \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 representanten Solveig Horne fra Fremskrittspartiet. Det er en representant og et parti som ikke har tillit til dialog, diskusjon, debatt og samtale n\u00e5r det gjelder integrasjon. Da holder det ikke med dialog lenger \u2013 vi skal komme med konkrete tiltak hver gang. Men n\u00e5r man kommer til en konkret sak, hadde representanten ikke et eneste forslag, ikke et eneste tiltak. Det eneste tiltaket som ble framlagt, harselerte hun over. Jeg mener det er viktig at Fremskrittspartiet tar det med seg og kommer med konkrete tiltak til debatten. I dag leste jeg Fremskrittspartiets partileders uttalelse. Hun sa at de nok skal klare \u00e5 provosere venstresiden p\u00e5 Fremskrittspartiets landsm\u00f8te. Dette er det eneste de klarer, vil og har som m\u00e5l: \u00e5 provosere venstresiden. Jeg hadde \u00f8nsket at de hadde noen positive l\u00f8sninger p\u00e5 de utfordringene som dette samfunnet sliter med. Kom med positive m\u00e5l! S\u00e5 til statsr\u00e5den: Jeg har veldig tillit til b\u00e5de statsr\u00e5den og regjeringen n\u00e5r det gjelder at det skal gj\u00f8res \u2013 og det gj\u00f8res \u2013 en fantastisk jobb. Vi bruker fire \u00e5r p\u00e5 \u00e5 utdanne en kokk. Men vi bruker ikke fire timer p\u00e5 \u00e5 fortelle henne hvordan hun skal sette opp en s\u00f8knad, hvordan hun skal sette opp en cv, hvordan hun skal forberede seg p\u00e5 intervjuer, og hvordan hun faktisk skal forberedes p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn i arbeidsmarkedet. Jeg h\u00e5per at regjeringen tar det med seg. S\u00e5 gjelder det et veldig konkret tiltak, som allerede er i gang, nemlig arbeidsgiverens aktivitets- og rapporteringsplikt. Forskerne forteller at arbeidsgiverne ikke er klar over dette. Det er veldig mange arbeidsgivere som ikke er klar over dette. De vet iallfall ikke hvordan de skal forf\u00f8lge det, realisere det og materialisere det. Da er det viktig at de f\u00e5r den hjelpen det er behov for, for \u00e5 realisere dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-04-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Disse problemene har v\u00e6rt tabubelagt i s\u00e5 mange \u00e5r at det fremdeles er mange ting vi ikke vet og ikke forst\u00e5r n\u00e5r det gjelder \u00e5rsak til vold og hva det er som driver menn til vold. Derfor er det kjempeviktig ikke bare \u00e5 sette ned et statssekret\u00e6rutvalg, og ikke bare \u00e5 ha et koordineringsutvalg \u2013 det er bra, men ikke bare det \u2013 men \u00e5 f\u00e5 sammen alle de milj\u00f8ene som kan drive forskning framover, som kan komme med tiltak, og som b\u00e5de vurderer de tiltakene som er, og ser om det trengs nye tiltak. Dette er et problem som vi begge er enige om er tabubelagt, som er komplekst og som aller mest er med p\u00e5 \u00e5 holde kvinner p\u00e5 plass, i en underordnet stilling. Derfor blir vi s\u00e5 engasjert i forhold til dette. Jeg ber statsr\u00e5den igjen vurdere et Kvinnofrid-utvalg, et kvinnevoldsutvalg (presidenten klubber), som kan g\u00e5 lenger og ta problemene enda mer p\u00e5 alvor enn det et koordinerende utvalg gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Det som n\u00e5 blir sagt fra ministeren, st\u00e5r for s\u00e5 vidt i motstrid til det som er gjengitt i intervjuet i Kommunal Rapport, for der blir det uttalt at ministeren skal ha sagt at en \u00f8nsker spesielt \u00e5 rette kampanjer mot innvandrere for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt valgdeltakelsen i denne gruppen av velgere. Det har i hvert fall Fremskrittspartiet sterke betenkeligheter ved. En b\u00f8r ha generelle kampanjer dersom en \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke valgdeltakelsen. De b\u00f8r for s\u00e5 vidt kunne rettes mot f\u00f8rstegangsvelgere, enten de n\u00e5 er nordmenn eller utlendinger. Vi har en spesiell situasjon i Norge i forhold til dette, i og med at det faktisk er en del personer som har stemmerett ved fylkestings- og kommunevalg, uten at de har norsk statsborgerskap. Ser ministeren ingen betenkeligheter ved at en n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 rette kampanjer spesielt mot innvandrergruppene, som tross alt ikke har norsk statsborgerskap?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Dette er et av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som er vanskelige for partiet v\u00e5rt. Dette er ingen enkel sak, for vi er i h\u00f8yeste grad opptatt av \u00e5 bevare flest mulig industriarbeidsplasser i Norge, og ogs\u00e5 \u00e5 skape nye, som jeg nevnte i mitt innlegg, slik at vi hele tiden er framtidsrettet i det vi holder p\u00e5 med. S\u00e5 har vi noe som heter milj\u00f8. For det f\u00f8rste er vi opptatt av milj\u00f8 i v\u00e5rt parti, men vi har ogs\u00e5 en del internasjonale forpliktende avtaler som vi m\u00e5 rette oss etter, og konflikten mellom milj\u00f8 og forurensing, er en konflikt som er levende i v\u00e5rt parti. Vi pr\u00f8ver her \u00e5 foreta en avveining, slik at vi tar vare p\u00e5 milj\u00f8et \u2013 det er vi veldig opptatt av \u2013 men samtidig klarer \u00e5 ta vare p\u00e5 flest mulig arbeidsplasser. Enkelte arbeidsplasser er imidlertid s\u00e5 milj\u00f8krevende at man dessverre er n\u00f8dt til \u00e5 omstille. Men jeg innr\u00f8mmer gjerne at dette er et av de krevende sp\u00f8rsm\u00e5lene som v\u00e5rt parti jobber kontinuerlig med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det er slik at det Helse Vest peker p\u00e5, er et betydelig st\u00f8rre totalprosjekt enn det som dekkes av uttrykket \u00aboppgradering\u00bb. Her snakker man om betydelige investeringer i en fem\u00e5rsperiode, fra 2005 til 2010, p\u00e5 nesten 3 milliarder kr. I beste fall er det vel slik at det som gjennom \u00e5rlige driftsutgifter settes av til vedlikehold og avskrivninger, kan ta vare p\u00e5 eksisterende anlegg p\u00e5 en rimelig god m\u00e5te. Det er vanskelig \u00e5 se for seg at en s\u00e5 omfattende oppbygging og utbygging som det her er snakk om, kan dekkes innenfor de \u00e5rlige budsjettrammer. Det er ogs\u00e5 slik at sykehusbygging i andre regioner, f.eks. St. Olavs Hospital og det tidligere Sentralsykehuset i Akershus, har f\u00e5tt betydelige ekstramidler fra staten. Vil vi ogs\u00e5 kunne f\u00e5 et eget utbyggingsprogram med tilh\u00f8rende statlig finansiering for Haukeland Sykehus?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Utlendingssystemet er g\u00e5tt \u00abi kaos\u00bb, sa representanten Erna Solberg fra H\u00f8yre, og jeg er faktisk enig i denne litt krasse beskrivelsen av systemet. Vi er alts\u00e5 i en situasjon der landet har store problemer med \u00e5 f\u00e5 til en god integreringspolitikk for innvandrere, spesielt fra land utenfor E\u00d8S. Sv\u00e6rt mange av disse har ogs\u00e5 store problemer med \u00e5 f\u00e5 innpass i det ordin\u00e6re arbeidslivet og n\u00e5r det gjelder bosetting. Forleden fremmet H\u00f8yre et forslag som \u2013 i praksis i alle fall \u2013 ville medf\u00f8re at Norge skulle f\u00e5 fri innvandring av arbeidskraft fra hele verden. Man kan jo bare spekulere i hvordan H\u00f8yres forslag ville p\u00e5virket \u00f8kt innvandring til Norge fra f. eks. land utenfor E\u00d8S. Var egentlig det forslaget fra H\u00f8yre s\u00e6rlig godt gjennomtenkt i forhold til de problemer vi allerede har med \u00e5 f\u00e5 til en bedre integrering i arbeids- og boligmarkedet av asyls\u00f8kere og flyktninger som allerede er kommet hit? H\u00f8yre b\u00f8r kunne forklare hvordan dette henger sammen. Vi m\u00e5 kunne g\u00e5 ut fra at deres forslag, dersom det hadde blitt vedtatt, ville betydd et betydelig press mot Norge n\u00e5r det gjaldt dem som vil definere seg som arbeidsinnvandrere. S\u00e5 det ville etter mitt syn ha skapt langt st\u00f8rre problemer enn de problemene vi st\u00e5r og diskuterer her i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-04-23"}
+{"label": "1", "text": "I sine alternative budsjetter har Fremskrittspartiet alltid foretatt dramatiske kutt i st\u00f8tten til landbruket. I forrige periode hadde Fremskrittspartiet anledning til \u00e5 p\u00e5virke landbrukspolitikken. Realiteten var at de \u00e5rene de gjorde opp budsjettene med regjeringen, ble det vedtatt 40 milliarder kr til b\u00f8ndene. Det er et betydelig gap mellom de kuttene som ble foresl\u00e5tt, og det faktiske resultatet. 14 milliarder kr ble foresl\u00e5tt i kutt over tre \u00e5r, og 20 mill. kr ble oppn\u00e5dd \u2013 og kuttene p\u00e5 20 mill. kr var til overm\u00e5l p\u00e5 Mattilsynet og Veterin\u00e6rinstituttet, som i dag begge er viktige kompetansemilj\u00f8er med tanke p\u00e5 jakten p\u00e5 farlige matbakterier. Da mener jeg det er grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om Fremskrittspartiet egentlig tror at de kuttene de \u00f8nsker seg, er mulige \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00e5r det kommer til stykket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00e5 takke utenriksministeren for svaret. Men jeg syns det er for puslete. Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 befri seg fra den tanken at det som har skjedd i Mosambik, skyldes at det er i Afrika. En tilsvarende katastrofe i et \u00f8konomisk, politisk eller milit\u00e6rt kjerneomr\u00e5de ville foranlediget en mye raskere og mer kraftfull reaksjon. Det utenriksministeren legger opp til, er jo mer av det samme som ikke virkelig har fungert i denne situasjonen. Hvis det norske sikkerhetsr\u00e5dskandidaturet skal gi mening, er det ikke da nettopp denne type ting vi b\u00f8r kunne ta fatt i? Og ligger ikke svaret p\u00e5 denne typen katastrofer i at det m\u00e5 bygges videre p\u00e5 det siste som ble sagt, nemlig et milit\u00e6rt-sivilt samarbeid, og at det m\u00e5 bygges en eller annen form for regionale systemer som gj\u00f8r at afrikanske land av typen S\u00f8r-Afrika, Nigeria eller andre, kan gripe inn i Afrika, latinamerikanske land i Latin-Amerika, asiatiske i Asia, osv., men hvor regningen betales av verdenssamfunnet, og hvor initiativet til dette tas p\u00e5 en mer kraftfull m\u00e5te fra New York?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal ikke g\u00e5 videre p\u00e5 br\u00f8d og kaker og dronninger, men jeg tror faktisk representanten Trine Skei Grande n\u00e5 svartmaler den virkelighetsbeskrivelsen som vi faktisk langt p\u00e5 vei har blitt enige om, gjennom den rapporten fra handlingsromgruppen som statsr\u00e5den nettopp har f\u00e5tt overlevert. Der er det slik at man innser at det har kommet mer penger. S\u00e5 ser man at det er noen utfordringer n\u00e5r det gjelder hvordan pengene brukes. Noen av l\u00f8sningene kan ligge p\u00e5 statsr\u00e5dens bord, noen kan ligge p\u00e5 universitetenes og h\u00f8yskolenes bord. Det er alts\u00e5 ikke slik at mer penger l\u00f8ser alle disse problemene. Det er viktig, som jeg ogs\u00e5 har pekt p\u00e5 i forbindelse med handlingsromarbeidet, at skal man f\u00e5 \u00f8kt handlingsrom, m\u00e5 man ogs\u00e5 ta inn over seg at her er det en viktig jobb \u00e5 gj\u00f8re for institusjonene selv, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tenkning omkring s\u00f8knader, omkring forskningsarbeid og omkring kombinasjonen av forskning og undervisning. Alt dette er selvf\u00f8lgelig noe jeg er opptatt av skal fungere p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Det er ikke slik at jeg snur ryggen til og ikke vil innse de problemene, men jeg mener at institusjonene selv har et s\u00e6rdeles viktig ansvar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-28"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst kvittere ut den positive invitten Gunnar Kvassheim kom med om samarbeid rundt skatteskiftet. Det er et typisk sp\u00f8rsm\u00e5l som krever politisk lederskap, og hvor det er viktig \u00e5 f\u00e5 et bredt samarbeid i Stortinget. Grunnen til det er veldig enkel. Samtlige avgiftslettelser en regjering kan tenkes \u00e5 komme med p\u00e5 det omr\u00e5det, kommer til \u00e5 g\u00e5 enstemmig igjennom og ha full jubalong fra alt og alle. N\u00e6r sagt alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke skattene p\u00e5 de milj\u00f8skadelige virksomhetene m\u00f8ter kritikk, framfor alt fra Fremskrittspartiet, som l\u00f8per land og strand rundt og leter etter den minste lille gruppe som kan tenkes \u00e5 v\u00e6re misforn\u00f8yd med noe som kan gj\u00f8re klimaet bedre, for \u00e5 se p\u00e5 hvordan de kan utnytte den gruppen til \u00e5 f\u00e5 stemmer. Det legger press p\u00e5 H\u00f8yre, som ellers kan v\u00e6re enig med Fremskrittspartiet om en del generelle sp\u00f8rsm\u00e5l omkring avgiftspolitikken, og gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 til den fornuftige politikken vi m\u00e5 ha - vi m\u00e5 ha mer av det som er hyggeligere, vennligere og positivt, og en t\u00f8ffere holdning overfor det negative. Vi vil gjerne ha en bred diskusjon med opposisjonspartiene om det. S\u00e5 vil jeg gjerne v\u00e6re veldig tydelig p\u00e5 hvorfor det var umulig \u00e5 ha Fremskrittspartiet med p\u00e5 klimaforliket. Det er veldig enkelt. Hvis et parti mente at vi ikke trengte pensjonssystemet i Norge, hvordan i all verden skulle vi kunne ha et forlik med det partiet om pensjon? Man m\u00e5 ha et visst grunnlag i utgangspunktet. Bare de partier som synes at Norge skal ha et pensjonssystem, som synes at pensjon er viktig, og at eldre mennesker trenger pensjon, er naturlige partnere i et pensjonsforlik. S\u00e5nn er det ogs\u00e5 med et klimaforlik. N\u00e5r man ikke engang er sikker p\u00e5 om det er et problem, s\u00e5 er man ingen naturlig partner i diskusjonen om hvordan man skal l\u00f8se problemet. De seks andre partiene i Stortinget mener dette er en av de sv\u00e6re utfordringene menneskeheten st\u00e5r overfor, da kan vi ogs\u00e5 sammen sette oss ned og diskutere hvordan vi skal l\u00f8se det. N\u00e5r man ikke aner om det er et problem engang, s\u00e5 kan man selvsagt ikke v\u00e6re med i diskusjonen om l\u00f8sninger p\u00e5 det. S\u00e5 helt til slutt om hvem som vet best. Lokalpolitikerne har godt vett og god forstand. Det er bare i de ekstreme unntakstilfellene at man m\u00e5 beskytte kommende generasjoner mot de l\u00f8sningene som lokalpolitikerne foresl\u00e5r n\u00e5r det gjelder strandsonen. Men ogs\u00e5 der vil jeg be Fremskrittspartiet om \u00e5 gj\u00f8re en gjennomgang av sine standpunkter. Vi kan ikke ha det slik at ikke ogs\u00e5 Fremskrittspartiets politikk blir diskutert ordentlig i Stortinget. Fremskrittspartiet ble startet p\u00e5 misn\u00f8ye med lokalpolitikere. Anders Langes foredrag handlet om hvordan man mislikte politikere og byr\u00e5krater. Fremskrittspartiet har en helsepolitikk som vil frata lokalpolitikerne nesten all innflytelse p\u00e5 helsesystemet. F\u00f8rst n\u00e5r man kan skape misn\u00f8ye med milj\u00f8politikken, er lokalpolitikerne viktige for Fremskrittspartiet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal starte med \u00e5 sitere fra Fremskrittspartiets program: \u00abFremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og ettersp\u00f8rsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep.\u00bb I tillegg ser vi i budsjettet som Fremskrittspartiet har lagt fram, at man kutter med 12,4 mill. kr til Kredittilsynet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Jensen blir f\u00f8lgende: Er det et klokt standpunkt \u00e5 redusere bevilgningene med 12,4 mill. kr til Kredittilsynet i den situasjonen som vi n\u00e5 er i? Og sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 2: Er representanten sikker p\u00e5 at politisk regulering og inngrep er uheldig overfor kredittmarkedet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abTrafikken p\u00e5 E18 gjennom Vestfold har hittil i \u00e5r \u00f8kt med ca. 10 pst. Fortsetter denne utviklingen, vil det allerede om fem \u00e5r g\u00e5 i gjennomsnitt 30 000 kj\u00f8ret\u00f8yer p\u00e5 tofeltsstrekningen mellom Gulli og Lang\u00e5ker hvert d\u00f8gn. Det er dobbelt s\u00e5 mange kj\u00f8ret\u00f8yer som er Vegvesenets krav for firefelts motorvei. Med de bevilgninger som foreligger i dag, vil det ta elleve \u00e5r \u00e5 f\u00e5 denne veistrekningen ferdig. Hvilke tiltak vil statsr\u00e5den sette inn f\u00f8r trafikken gjennom Vestfold kollapser helt?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil anbefale SVs gruppe \u00e5 stemme mot forslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til den \u00e6rede helseminister: \u00abDet er en kjent sak at helseforetakene har en meget vanskelig \u00f8konomisk driftssituasjon for 2004 og 2005. Det er derfor av stor allmenn interesse \u00e5 vite om antall behandlede pasienter i spesialisthelsetjenesten har g\u00e5tt ned i f\u00f8rste kvartal 2004 i forhold til f\u00f8rste kvartal 2003. Kan statsr\u00e5den orientere om det?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-05"}
+{"label": "1", "text": "La meg dele Trine Skei Grandes fascinasjon for USA. Nasjonalparkideen oppsto jo i USA. Verdens f\u00f8rste nasjonalpark, Yellowstone, er i USA. Jeg tror Roosevelt en gang sa: \u00abThere is nothing so American as our national parks.\u00bb S\u00e5 amerikanerne har absolutt en stor del av \u00e6ren for denne ideen. Jeg har ogs\u00e5 stor sans for ideen om det man kaller nasjonale monumenter, men jeg tror ikke de kan oppst\u00e5 ved at jeg vedtar dem eller ved litt tilfeldige prosesser. Skulle man sette i gang det, m\u00e5 det f\u00f8rst v\u00e6re en grundig faglig vurdering av hva som har de kvalitetene ved seg. For det andre ville det ogs\u00e5 i stor grad v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva den norske befolkning selv f\u00f8ler er de tingene vi har st\u00f8rst grunn til \u00e5 v\u00e6re stolte av, enten det er kulturminner eller naturminner. Men en prosess og en tenking rundt det vil jeg bare se positivt p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "0", "text": "Det er gledelig at det ser ut til \u00e5 kunne bli enstemmig tilslutning til de foreliggende grunnlovsforslag \u2013 det vil vi f\u00f8rst f\u00e5 vite ved voteringen. Men iallfall har samtlige av partigruppene gitt sin tilslutning til forslagene, og det synes jeg er gledelig og en god slutt p\u00e5 en debatt som har vart i veldig mange \u00e5r, og som jeg er glad for at tidligere stortingspresident J\u00f8rgen Kosmo fulgte opp etter behandlingen av Fr\u00f8iland-utvalgets rapport i stortingssalen. Svein Roald Hansen og Inge L\u00f8nning ber\u00f8rte dette punktet om hvorvidt vararepresentanter ogs\u00e5 var omfattet av det samme forbudet som stortingsrepresentanter i Riksretten. Jeg vil gjerne gi min tilslutning til det de sier. Det er faktisk en enstemmig komite som sier det samme. Men det st\u00e5r i innstillingen til Odelstinget, p\u00e5 rette plass, nemlig i loven om rettergangsm\u00e5ten i riksrettssaker, som det foretas endringer i. For ordens skyld kan jeg kanskje f\u00e5 informere Stortinget om hva som st\u00e5r i den innstillingen som skal behandles av Odelstinget senere. Der st\u00e5r det: \u00abKomiteen viser til at Riksretten etter forslaget til ny riksrettsordning skal best\u00e5 av 5 dommere fra H\u00f8yesterett og 6 medlemmer valgt av Stortinget. Komiteen understreker at det vil v\u00e6re opp til Stortinget \u2013 n\u00e5r det velger medlemmer til Riksrettsutvalget \u2013 \u00e5 vurdere hvor tung politisk forankring de enkelte medlemmer skal ha. Sittende medlemmer av regjeringen eller m\u00f8tende stortingsrepresentanter kan etter forslaget til ny sammensetning av Riksretten ikke velges til medlem eller stedfortreder. Selv om vararepresentanter til Stortinget ikke er utelukket fra \u00e5 bli valgt \u2013 med mulig forbehold for fast m\u00f8tende vararepresentanter for statsr\u00e5der og statssekret\u00e6rer \u2013 b\u00f8r man slik komiteen ser det, unng\u00e5 \u00e5 velge disse.\u00bb Det er alts\u00e5 en enstemmig komite som har tatt det med i sin innstilling. Til slutt ber\u00f8rte lagtingspresident Inge L\u00f8nning andre sp\u00f8rsm\u00e5l, b\u00e5de om spr\u00e5k og om Grunnloven. La meg ogs\u00e5 knytte noen f\u00e5 betraktninger til det. Jeg tror det vil v\u00e6re fornuftig \u00e5 dr\u00f8fte ogs\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l i andre sammenhenger. I foreg\u00e5ende periode og i perioden f\u00f8r det, vel, tok dav\u00e6rende stortingspresident J\u00f8rgen Kosmo og tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Gr\u00f8ndahl til orde for \u00e5 dr\u00f8fte opprettelse av en grunnlovskommisjon. Det ble ogs\u00e5 utarbeidet et mandat for en grunnlovskommisjon som i hovedtrekk gikk ut p\u00e5 \u00e5 fremme forslag til endringer i Grunnloven slik at det ble samsvar mellom kartet og terrenget, alts\u00e5 at den skriftlige grunnlov ble korrekt i forhold til det som var det konstitusjonelle systemet \u2013 en viss modernisering. Jeg tror at det fortsatt kunne v\u00e6re en fornuftig fremgangsm\u00e5te, men ikke uten at det har en eller annen forankring i befolkningen, at det er et allment \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re det. Denne diskusjonen foregikk jo stort sett mellom noen f\u00e5 personer i dette hus. Jeg tror at det burde v\u00e6re en mye bredere debatt og dr\u00f8ftelse for \u00e5 lodde stemningen hvis man eventuelt skulle gj\u00f8re det. Det vil jeg eventuelt kunne komme tilbake til i andre sammenhenger. Det er ogs\u00e5 klart at det p\u00e5 enkelte omr\u00e5der kan v\u00e6re p\u00e5 sin plass, som representanten D\u00f8rum bl.a. nevnte, med utvalg eller kommisjoner til \u00e5 se p\u00e5 om det er ting som burde innf\u00f8res i Grunnloven, f.eks. noe mer om menneskerettigheter, noe mer om individets rettigheter \u2013 og det er andre forhold som ogs\u00e5 kan vurderes. Det h\u00f8rer egentlig ikke hjemme i denne debatt, synes jeg, men jeg vil i hvert fall nevne at her er det nok litt ulike innfallsvinkler p\u00e5 akkurat dette. N\u00e5r det gjelder spr\u00e5ket, s\u00e5 er det en egen debatt. Hittil har det vel de facto v\u00e6rt slik at hvis man har kommet med et grunnlovsforslag p\u00e5 et annet spr\u00e5k enn det som er spr\u00e5kformen, s\u00e5 har man ikke f\u00e5tt lov til \u00e5 levere det inn. Man har blitt stoppet av Stortingets kontor, hvis man gjorde det. S\u00e5 det m\u00e5 i tilfelle v\u00e6re en slags behandling i Stortinget hvis man skal endre prinsippet med det spr\u00e5klige, og det vil ogs\u00e5 v\u00e6re interessant. Da synes jeg man ogs\u00e5 b\u00f8r vurdere om man faktisk skulle endre spr\u00e5ket i hele Grunnloven til et mer moderne norsk \u2013 s\u00e5 f\u00e5r man bli enige om hva som er det moderne norske, men ogs\u00e5 der burde man i hvert fall eventuelt kunne forberede hvorledes en grunnlovstekst ville se ut hvis man brukte dagens rettskrivning. Noen spr\u00e5kl\u00e6rde kunne kanskje f\u00e5 det oppdraget \u00e5 lage et utkast, slik at man hadde det i skuffen, i tilfelle det for fremtiden var noen som \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re det. Det g\u00e5r jo an \u00e5 forberede ulike eventualiteter uten derved \u00e5 m\u00e5tte ta stilling til det p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Men dette er vel sp\u00f8rsm\u00e5l som sikkert vil bli dr\u00f8ftet b\u00e5de i Presidentskapet og i andre organer, ogs\u00e5 for fremtiden. Jeg vil gjerne takke for en god debatt, og for at alle partigrupper i Stortinget slutter seg til de forslagene som n\u00e5 er til behandling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-20"}
+{"label": "1", "text": "Det er en enstemmig komite. SV stemmer ogs\u00e5 for direktivet. Vi \u00f8nsker i likhet med flertallet at direktivet skal styrke arbeidstakernes interesser. Men vi er opptatt av at implementeringa m\u00e5 bli god, og vi \u00f8nsker \u00e5 si litt om den n\u00e5, fordi vi f\u00f8ler at vi kanskje har litt ulike innfallsvinkler til dette. Internasjonale regler som hindrer sosial dumping, er n\u00f8dvendig i et stadig mer \u00e5pent og internasjonalt og globalt arbeidsmarked \u2013 det er alts\u00e5 n\u00f8dvendig, men p\u00e5 ingen m\u00e5te nok. Direktivet er et minimumsdirektiv. Man kan g\u00e5 videre, men det bygger p\u00e5 det enkelte lands lovverk og tariffavtaler. Det betyr at hvis l\u00f8nns- og arbeidsforhold i et land er d\u00e5rlig, vil direktivet bety lite \u2013 ogs\u00e5 hvis man gj\u00f8r lite for \u00e5 implementere det p\u00e5 en aktiv m\u00e5te. Det viktigste virkemidlet for \u00e5 sikre gode l\u00f8nns- og arbeidsforhold er \u2013 n\u00e5, som det har v\u00e6rt f\u00f8r \u2013 en aktiv og sterk fagbevegelse. Den m\u00e5 bygges opp fordi kapitalen og bedriftene etter hvert blir mer og mer internasjonalisert. Og det m\u00e5 m\u00f8tes fra den andre sida ved \u00e5 bygge opp et nettverk som styrker og kan matche den styrken p\u00e5 arbeidsgiversida. Det er ogs\u00e5 godt for v\u00e5r konkurranseevne hvis vi klarer dette. I tillegg er det n\u00f8dvendig med en \u00f8konomisk politikk som er innrettet p\u00e5 lav ledighet og sm\u00e5 forskjeller. Jeg tegner dette bildet fordi det er i denne virkeligheten direktivet skal fortolkes og implementeres. Kollektive arbeidstakerrettigheter er presset. Individrettene kan bli gode for dem som er aller mest attraktive \u2013 de som har kompetanse og kunnskap som ettersp\u00f8rres, som er den nye kapitalen. Men for de fleste vil arbeids- og l\u00f8nnsforhold og sosiale forhold v\u00e6re helt avhengig av en sterk fagbevegelse og et politisk press for \u00e5 f\u00e5 til gode l\u00f8nns- og arbeidsforhold. Direktivet er avhengig av dette, og i Norge er lovverket godt. Men hvordan det vil sl\u00e5 ut p\u00e5 l\u00f8nnssida, er usikkert, fordi vi ikke har noen allmenngjorte tariffavtaler. Og det er uklart om de tariffavtalene vi har, er s\u00e5 omfattende at det er mange nok arbeidstakere representert innenfor en aktuell n\u00e6ring eller et yrke til at prinsippet i artikkel 3 punkt 8 skal kunne anvendes. Hvis ikke det lar seg gj\u00f8re, er det veldig uklart hvilken betydning direktivet vil f\u00e5 for arbeidstakere som blir utsendt for \u00e5 gj\u00f8re en jobb i Norge. Dette vil vi komme tilbake til n\u00e5r Regjeringa fremmer sine lovendringsforslag. Men det kreves alts\u00e5 en utstrakt politisk vilje for \u00e5 f\u00f8lge det opp og bruke de mulighetene som direktivet gir oss for \u00e5 hindre sosial dumping. Det er spesielt viktig at man ogs\u00e5 tenker grundig gjennom sider ved dette ogs\u00e5 n\u00e5r man skal behandle endringer i sysselsettingsloven, n\u00e5r det gjelder utleie av arbeidskraft, f.eks. f\u00e6rre faste ansettelser, mer oppsplitting, svekket fagbevegelse, vanskeligere kontroll \u2013 kontroll er jo en av de tingene som skal etableres i kj\u00f8lvannet av dette direktivet. Det er litt uklart hvordan dette vil bli n\u00e5r det blir implementert. Viktigst er det at myndighetene n\u00e5 velger ikke \u00e5 gj\u00f8re bruk av den muligheten for unntak fra bestemmelsen som ligger i artikkel 3 punkt 3, slik at reglene og de rettighetene som f\u00f8lger med dem, gj\u00f8res gjeldende fra f\u00f8rste dag av utsendelsen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-23"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo fint med julehelsingar. Ein m\u00e5 ikkje la vera \u00e5 setja pris p\u00e5 dei. Men til liks med H\u00f8gre er det klart at me ser utfordringar. Kristeleg Folkeparti er imot sj\u00f8lvbestemt abort \u2013 og sit i regjering med H\u00f8gre. H\u00f8gre er for EU \u2013 og Kristeleg Folkeparti er imot. I det heile er H\u00f8gre eit guffent parti n\u00e5r det gjeld milj\u00f8politikk, og det viser dei no n\u00e5r dei tvingar dei andre ned i den milj\u00f8gr\u00f8fta dei no er i. Det er jo nettopp det eg seier. Dersom SV skal komma i den situasjonen som me \u00f8nskjer, saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet \u2013 arbeidet har begynt for lenge sidan, det skal ikkje begynna over nytt\u00e5r \u2013 er det utfordringar i forhold til dei sakene me diskuterer i dag, om energi. P\u00e5 milj\u00f8sida er me einige om ganske mykje, faktisk, f.eks. friluftsliv og allemannsrett, men det er alts\u00e5 ei betydeleg utfordring n\u00e5r H\u00f8gre og Arbeidarpartiet \u2013 dei to store \u2013 sl\u00e5r seg saman som dei gjer i EU-saka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Fl\u00e5tten har rett i at dette er kompliserte forhold, men jeg har egentlig n\u00e5 bare lyst til \u00e5 vise til svaret som jeg allerede har gitt, at vi ser n\u00f8ye p\u00e5 denne dommen som er utgangspunktet for representantens sp\u00f8rsm\u00e5l, og vil komme tilbake til Stortinget s\u00e5 raskt som mulig med hva vi mener er eventuelle n\u00f8dvendige endringer i det norske lov- og regelverket. For dette er selvf\u00f8lgelig viktig av mange grunner, men jeg ser jo ogs\u00e5 at norsk n\u00e6ringsliv trenger avklaringer og \u00e5 f\u00e5 vite hva de skal forholde seg til. S\u00e5 jeg er glad for at representanten har tatt opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og vi skal ha trykk p\u00e5 saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "0", "text": "No er det vi har h\u00f8yrt fr\u00e5 kommunalministeren her i dag, mye likt det vi har h\u00f8yrt tidlegare. Det er ein kraftig realvekst til kommunane, auka overf\u00f8ringar. Ho unnl\u00e8t \u00e5 fortelje at i den realveksten er det ikkje rekna inn at vi blir fleire i dette landet, at vi blir eldre i dette landet, og at kommunane ogs\u00e5 f\u00e5r nye oppg\u00e5ver. Dei tilbakemeldingane vi f\u00e5r, og alle tal, viser at det g\u00e5r ikkje s\u00e5 bra i Kommune-Noreg trass i desse milliardane som kommunalministeren skryter av at kommunane har f\u00e5tt. Gjelda aukar til rekordniv\u00e5 i Kommune-Noreg, og vedlikehaldsetterslepet veks \u00e5r for \u00e5r med mange milliardar kroner. Gjennomsnittleg driftsresultat var i 2009 og 2010 p\u00e5 3 pst. Det har falle til 2,5 pst. Fleire kommunar er komne inn i ROBEK. D\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Korleis har det seg at alle desse milliardane f\u00f8rer til denne utviklinga i Kommune-Noreg?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ta tak i et annet forhold. Det er mange som f\u00f8ler at den norske modellen for fredsarbeid etter hvert har f\u00e5tt ganske stor plass i norsk utenrikspolitikk. Det er mange sider ved det. I utgangspunktet er det veldig mange gode og positive sider. Men hva er resultatet, effekten, hvilken innvirkning har det p\u00e5 \u00f8vrig innsats, osv.? Jeg oppfatter at Regjeringen er evaluerende, at de \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 gjennom ulike typer politikk for \u00e5 se p\u00e5 hva som virker, og hva som har effekt. Vil man p\u00e5 dette omr\u00e5det fors\u00f8ke \u00e5 stoppe litt opp, se seg litt tilbake, evaluere og eventuelt justere for \u00e5 finne ut om man er p\u00e5 riktig spor, om dette er en naturlig rolle for Norge \u00e5 spille \u2013 v\u00e6re den humanit\u00e6re stormakten som vi har inntrykk av at ambisjonene er at vi skal v\u00e6re?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Norge opplever en krevende tid innenfor enkelte omr\u00e5der, og det gj\u00f8r vi i en urolig verden. Mange har pekt p\u00e5 de utfordringene vi st\u00e5r overfor, med bl.a. \u00f8kt arbeidsledighet. Det er selvf\u00f8lgelig alvorlig for dem som mister sitt arbeid, og kanskje spesielt innenfor en bransje som opplever en betydelig nedgang. Dette rammer Vestlandet og til dels S\u00f8rlandet ganske kraftig. Det rammer ogs\u00e5 enkeltsamfunn som f.eks. Kirkenes, der Sydvaranger legges ned, og for \u00f8vrig ogs\u00e5 Svalbard. Felles for disse n\u00e6ringene, b\u00e5de innenfor olje og gass og mineraln\u00e6ringen, er at det er internasjonale forhold som legger disse f\u00f8ringene. Oljeprisen er en r\u00e5varepris, og det merker man ganske sterkt. I det bildet er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 merke seg at det ikke er alle fylker som har \u00f8kt arbeidsledighet. Det er faktisk ni fylker som har en nedgang i arbeidsledigheten. Det er noen fylker som ligger rimelig stabilt, men det er selvf\u00f8lgelig noen fylker som har en betydelig \u00f8kt arbeidsledighet \u2013 og det er en utfordring. Det er kanskje p\u00e5 sin plass \u00e5 minne om at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen i 2013 \u00f8kte oljeskatten, som oljen\u00e6ringen advarte ganske sterkt mot den gangen. Det viser bl.a. hvor vanskelig det er \u00e5 sp\u00e5 om framtiden og hva som kommer. Det man iallfall kan sl\u00e5 fast, er at det g\u00e5r bra p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. Regjeringen legger fram en betydelig satsing i 2016-budsjettet for \u00e5 m\u00f8te den utfordringen man st\u00e5r overfor. Jeg synes det er riktig i dag \u00e5 trekke fram at innenfor N\u00e6rings- og fiskeridepartementets budsjettomr\u00e5de er det mange fler\u00e5rige tiltak p\u00e5 til sammen over 450 mill. kr \u2013 bare for \u00e5 nevne noe. Samtidig legger regjeringen fram en god \u00f8konomisk vekstpakke for gr\u00fcndervirksomhet, og regjeringen la ogs\u00e5 fram en gr\u00fcnderplan samtidig med budsjettet, som har f\u00e5tt stor oppmerksomhet og betydelig st\u00f8tte. Det samme gjorde regjeringen innenfor den maritime n\u00e6ringen, der man la fram en maritim strategi som ble veldig godt mottatt i n\u00e6ringen, som opplever til dels t\u00f8ffe tider. Regjeringen har ogs\u00e5 fulgt opp den maritime n\u00e6ringen p\u00e5 en god m\u00e5te i budsjettet. En n\u00e6ring som g\u00e5r bra, er havbruksn\u00e6ringen. Der er det solide tall. Det har v\u00e6rt god vekst over mange \u00e5r, men n\u00e6ringen st\u00e5r n\u00e5 overfor en betydelig utfordring n\u00e5r det gjelder lakselusproblematikken \u2013 og det m\u00e5 n\u00e6ringen ta p\u00e5 alvor. Det er en glede \u00e5 registrere at det var et samlet storting som fulgte opp Meld. St. 16 for 2014\u20132015, som regjeringen la fram p\u00e5 dette omr\u00e5det, og b\u00e5de regjeringen og Stortinget har gjort et godt h\u00e5ndverk. N\u00e5 er det opp til n\u00e6ringen \u00e5 levere p\u00e5 det omr\u00e5det. Det g\u00e5r ogs\u00e5 sv\u00e6rt bra innenfor reiselivsn\u00e6ringen. Da vi hadde denne debatten i fjor, var det betydelig kritikk fra opposisjonen fordi man reduserte litt p\u00e5 markedsf\u00f8ringen av Norge som reisem\u00e5l, og at det ville gi en nedgang i n\u00e6ringen. Det stikk motsatte har skjedd. Det har g\u00e5tt og g\u00e5r rimelig godt i n\u00e6ringen. Det er selvf\u00f8lgelig mange forhold som p\u00e5virker reiselivsn\u00e6ringen, bl.a. kronekursen, men reiselivsn\u00e6ringen har gode produkt. Det er ogs\u00e5 et godt grunnlag for videre vekst innenfor den n\u00e6ringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-11"}
+{"label": "1", "text": "M\u00e5let for regjeringen er selvf\u00f8lgelig at vi skal hjelpe til p\u00e5 best mulig m\u00e5te med kommersialisering her i Norge hvor bedriftene er, og hvor de akademiske institusjonene er, hvor ideene ofte blir klekket ut. S\u00e5 det er m\u00e5let, og det er ogs\u00e5 grunnen til at vi har etablert disse ordningene. Siden NTNU og trondheimsmilj\u00f8et ofte framheves som gode eksempler, hvor det ogs\u00e5 er mange gode ideer, har jeg lyst til \u00e5 nevne at der finnes det ogs\u00e5 et system for kapitalisering av forskningsresultater, Investinor, som er en viktig del av det helhetsbildet som vi m\u00e5 se for oss n\u00e5r vi b\u00e5de skal hjelpe bedriftene opp og fram n\u00e5r de kommer med nye ideer, og ogs\u00e5 ha et godt system for kapitalisering av forskningsinnsatsen. S\u00e5 her gjelder det bare \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, b\u00e5de med \u00e5 finne gode ideer og \u00e5 hjelpe bedriftene fram til god kommersialisering av resultatene. S\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at samfunnet er tjent med de gode resultatene som kommer fram, og at kunnskapen og nye produkter blir nyttig for videre samfunnsutvikling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringspartiene, som SV er en viktig og stor del av, har n\u00e5 g\u00e5tt inn for \u00e5 kj\u00f8pe amerikanske fly, noe heller ikke Fremskrittspartiet er imot. Men for SV m\u00e5 det v\u00e6re noe merkelig. For en stund siden, den 28. februar, kunne vi lese at representanten Jacobsen \u00f8nsket seg et nordisk forsvarssamarbeid, og han nevnte bl.a. at H\u00e6ren b\u00f8r bli finsk, Flyv\u00e5penet b\u00f8r g\u00e5 til svenskene, mens Norge tar seg av Marinen. Representanten sa at Regjeringen f\u00f8lger opp det de har sagt at de skulle gj\u00f8re. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan ser representanten Jacobsen p\u00e5 det han sa den 28. februar \u2013 eller kanskje var det noen dager f\u00f8r \u2013 og hvor ser vi spor av dette i Regjeringens budsjettforslag? Jeg ser i hvert fall ikke det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Prinsippet om at foreldre har plikt til \u00e5 fors\u00f8rge barna sine under vanlig skolegang, har lang tradisjon i Norge, fra de Castbergske barnelover og fram til i dag, med de naturlige justeringer av lovgivningen som f\u00f8lger av samfunnsendringer og endrede behov hos barn og ungdom. Adgangen til \u00e5 fastsette eller avtale bidrag etter fylte 18 \u00e5r er en alminnelig ordning ogs\u00e5 etter andre lands lovgivning, bl.a. de nordiske nabolandene v\u00e5re. Den ordningen vi har i dag, henger sammen med retten til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring etter oppl\u00e6ringsloven. Ungdom som har fullf\u00f8rt grunnskolen eller tilsvarende, har en rett til tre \u00e5rs heltids videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og etter barneloven har foreldre plikt til \u00e5 b\u00e6re utgiftene til barnets fors\u00f8rgelse og utdanning. Siden det er vanlig at utdanningstiden for videreg\u00e5ende skole varer utover barnets fylte 18 \u00e5r, vil foreldrenes ansvar for \u00e5 bidra \u00f8konomisk til at ungdommen gjennomf\u00f8rer videreg\u00e5ende skole, v\u00e6re av tilsvarende varighet. Jeg vil legge til at bidrag etter fylte 18 \u00e5r ikke bare skal dekke kostnadene knyttet til selve utdannelsen, f.eks. l\u00e6reb\u00f8ker o.l., men ogs\u00e5 utgifter til livsopphold, som mat, kl\u00e6r, bolig osv. Jeg er glad for at komiteen understreker at barneloven nettopp skal sikre at barn f\u00e5r den n\u00f8dvendige \u00f8konomiske bistand fra sine foreldre til \u00e5 kunne fullf\u00f8re et videreg\u00e5ende utdanningsl\u00f8p. Jeg opplever derfor at det er bred tverrpolitisk enighet om det som er intensjonene i lovgivningen. S\u00e5 har jeg merket meg at forslagsstillerne er bekymret for at regelverket bidrar til at Nav settes til dommer i interne familieanliggender som det offentlige ikke b\u00f8r involveres i. Da er det viktig \u00e5 si noen ord om hva dagens regelverk sier. Foreldrenes fors\u00f8rgerplikt gjelder uavhengig av om barnet bor sammen med foreldrene eller ikke. Den eller de som ikke bor sammen med barnet, oppfyller fors\u00f8rgerplikten sin ved \u00e5 betale m\u00e5nedlige tilskudd til barnet i form av bidrag. Hva som er \u00e5rsaken til at et barn bor for seg selv, f.eks. konflikter med foreldrene, kortere vei til skolen e.l., har ingen betydning for fors\u00f8rgerpliktens innhold og omfang, og derfor heller ingen betydning ved Navs saksbehandling av bidrag etter fylte 18 \u00e5r. Likevel mener jeg at den debatten som har g\u00e5tt etter at vi har f\u00e5tt s\u00f8kelyset p\u00e5 enkelte konkrete saker, b\u00e5de i mediene og her i Stortinget, gj\u00f8r at det kan tenkes at enten regelverket eller praksis noen ganger kan f\u00e5 resultat som mange vil mene er urimelige. Eksempler i mediene har skapt en s\u00e5nn debatt, og jeg synes derfor det er klokt at vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 det, i tr\u00e5d med det som komiteen har bedt om. Som annonsert i svar p\u00e5 skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 617 og sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 718 har vi igangsatt en gjennomgang av dagens ordning for \u00e5 vurdere om gjeldende regler fungerer etter hensikten, og om de er i tr\u00e5d med den alminnelige rettsoppfatning. Den gjennomgangen kommer vi til \u00e5 foreta p\u00e5 bredt grunnlag, dvs. at ordningen som helhet vil bli gjenstand for vurdering, ikke bare enkeltsider av den. Det betyr at de forholdene som er nevnt av forslagsstillerne \u2013 barns egen inntekt, l\u00e5ne- og stipendordninger, inkludert borteboerstipend \u2013 vil v\u00e6re momenter av sentral betydning for den helhetlige vurderingen. Jeg vil v\u00e6re opptatt av at vi tar denne problemstillingen p\u00e5 alvor, samtidig som jeg vil understreke betydningen av at vi ikke rokker ved det som er lovverkets intensjon, nemlig at alle barn har rett til \u00e5 fors\u00f8rges av sine foreldre, og at alle har rett til \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. P\u00e5 bakgrunn av den gjennomgangen som vi n\u00e5 er i gang med, vil jeg vurdere om det b\u00f8r gj\u00f8res endringer i dagens ordning, og selvf\u00f8lgelig holde Stortinget informert om det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Takk for sp\u00f8rsm\u00e5let. La meg f\u00f8rst si at jeg kjenner igjen uttalelsene. Regjeringen er klar og tydelig p\u00e5 at man skal stoppe og bekjempe trygdeeksport. Mitt engasjement for \u00e5 stoppe og bekjempe trygdeeksport er like fremoverlent i dag som det var tidligere. Men jeg mener det er naivt kun \u00e5 se p\u00e5 kontantst\u00f8tten og si at ved \u00e5 beholde den p\u00e5 det niv\u00e5et som var i den forrige regjeringen, hadde all trygdeksport blitt fjernet. Det er en naiv tiln\u00e6rming til et meget viktig og alvorlig sp\u00f8rsm\u00e5l, som trenger mye bedre, m\u00e5lrettede og bredere virkemidler enn som s\u00e5. Det er denne regjeringen villig til \u00e5 iverksette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg ogs\u00e5 takke interpellanten for \u00e5 ha tatt opp saken p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. Det er klart at saken begynner med innledningen og med sp\u00f8rsm\u00e5let som g\u00e5r til statsr\u00e5den med utgangspunkt i trafikksikkerhetsproblematikken, nemlig det at det er mange trailere som sperrer veien. Mange av dem har utenlandske eiere eller sj\u00e5f\u00f8rer. Det er altfor mye d\u00e5rlig kunnskap om kj\u00f8ring, og dermed utgj\u00f8r trailerne en trafikksikkerhetsrisiko. Det handler om utstyr, og det handler om kunnskap, akkurat som interpellanten sa, og som statsr\u00e5den tok opp i sitt innlegg. Men de to andre sidene som b\u00e5de interpellanten og statsr\u00e5den tar opp videre, er noe som setter dette inn i et st\u00f8rre perspektiv. Det handler ogs\u00e5 om sosial dumping. Det handler om det grunnleggende prinsippet om at arbeid som utf\u00f8res i Norge, skal utf\u00f8res i henhold til norske l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. S\u00e5nn sett g\u00e5r denne debatten videre til to andre helt aktuelle saker, nemlig diskusjonen om hvem som skal laste og losse i havnene v\u00e5re, der det i dag p\u00e5g\u00e5r bl.a. en konflikt i Risavika og en diskusjon i Oslo havn. Det dreier seg nettopp om hvorvidt lasting og lossing skal utf\u00f8res av folk som har kompetanse, og som har norske l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, eller om det skal utf\u00f8res av ufagl\u00e6rte om bord p\u00e5 skip som har d\u00e5rligere l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Den andre problemstillingen n\u00e5r det gjelder sosial dumping, er diskusjonen om Norwegian, Bj\u00f8rn Kjos\u2019 selskap, nemlig om man skal kunne konkurrere p\u00e5 billettpriser gjennom \u00e5 dumpe l\u00f8nningene til ansatte. Det er en levende debatt, med andre ord, som spenner vidt. Derfor er jeg veldig glad for at samferdselsministeren i sitt svar til interpellanten gjorde det veldig klart at han mente at vi skulle ha seri\u00f8sitet i bransjen. En skulle konkurrere p\u00e5 like vilk\u00e5r, og det betyr ogs\u00e5 l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Der oppfattet jeg samferdselsministeren som tydelig. Den tredje biten er det som handler om useri\u00f8sitet: Vi kan godt ha lover, men det spiller ingen rolle n\u00e5r ikke folk f\u00f8lger opp lovene. Vi kan godt ha bompenger \u2013 jeg vet veldig godt at samferdselsministeren er motstander av bompenger, men jeg er veldig glad for at han s\u00e5 tydelig sl\u00e5r fast at n\u00e5r vi har bompenger, skal alle betale det. Det \u00e5 snike seg unna bompenger er ikke en heroisk kamp mot bompenger, det er rett og slett useri\u00f8sitet og sosial dumping. N\u00e5r vi snakker om useri\u00f8sitet, snakker vi b\u00e5de om folk som ikke har kunnskap om hvordan operere store lastebiler p\u00e5 norske vei- og f\u00f8reforhold, og om ulovlig kabotasje, akkurat som flere tok opp. En har rett til \u00e5 drive en begrenset form for lasting og lossing, men ikke hvis en driver p\u00e5 med det i mye st\u00f8rre utstrekning, og p\u00e5 andre steder, enn en har varslet. Vi har useri\u00f8siteten med folkene som stikker av fra b\u00e5de b\u00f8ter og bompenger som de er p\u00e5lagt \u00e5 betale, og dermed skaper en veldig feil konkurransesituasjon i forhold til andre \u2013 i tillegg til at de stjeler fra fellesskapet, de lar v\u00e6re \u00e5 bidra. Men vi skal ikke stikke under stol at b\u00e5de i det norske markedet og i EU er det forskjellige akt\u00f8rer som har forskjellige interesser: Det er norske lastebileiere som er opptatt av at de skal kunne ha samme konkurransevilk\u00e5r som andre, og det er norske ansatte som er opptatt av \u00e5 ha skikkelige l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Men det er ogs\u00e5 de som kj\u00f8per logistikktjenester, som har et ansvar, men som i utgangspunktet vil v\u00e6re opptatt av \u00e5 ha lavest mulig priser. Og det er selvf\u00f8lgelig de utenlandske akt\u00f8rene som ser p\u00e5 Norge som et marked. Jeg g\u00e5r ikke videre inn p\u00e5 dette. Jeg har ikke tenkt \u00e5 rette noen kritikk mot samferdselsministeren. Jeg synes en god del av det som ble sagt, var veldig bra. Man var tydelig p\u00e5 hva slags retning man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 i. Jeg vil likevel stille en del helt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l, som samferdselsministeren har mulighet til \u00e5 svare p\u00e5 i siste runde. Det ene gjelder noe som interpellanten var opptatt av, nemlig at man i Finland praktiserer strengere kabotasjeregler enn det det oppfattes at vi har i Norge. Kommer ministeren til \u00e5 v\u00e6re for \u00e5 ha regler i Norge tilsvarende dem i Finland? N\u00e5r vil disse eventuelt bli innf\u00f8rt? Forbud mot \u00e5 kj\u00f8re videre f\u00f8r boten er betalt \u2013 er det noe som ministeren vil innf\u00f8re, og i s\u00e5 fall n\u00e5r? N\u00e5r kommer de obligatoriske bombrikkene? Kommer det ogs\u00e5 til \u00e5 inneb\u00e6re en form for forh\u00e5ndsbetaling, eller vil det v\u00e6re ettersending ogs\u00e5 i det som ministeren legger opp til? N\u00e5r kan vi forvente vinterf\u00f8rerkort eller tilsvarende innf\u00f8rt i Norge?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-01-09"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 dette omr\u00e5det er det ingen forbedring med en ny regjering. P\u00e5 dette omr\u00e5det er det en forverring med ny regjering, for dette er en praksis som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen ikke hadde. Kan representanten gi en begrunnelse for hvorfor det er tryggere \u00e5 returnere barnefamilier til internflukt i Afghanistan n\u00e5 enn det var for to \u00e5r siden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Som andre har v\u00e6rt inne p\u00e5, er det en veldig viktig problemstilling som interpellanten tar opp. Det er vel stort sett enighet i denne sal og blant de politiske partier om at barn faktisk ogs\u00e5 er ofre for den kriminelle handlingen som en av foreldrene har beg\u00e5tt \u2013 og de er veldig uskyldige ofre, som absolutt ikke har gjort noe galt, som ikke kan noe for at en av foreldrene har gjort noe kriminelt, og de skal absolutt ikke straffes for det! Vi i Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 enige om at det m\u00e5 tiltak til for at barn skal kunne takle en slik situasjon p\u00e5 en bedre m\u00e5te, og for at barn skal f\u00e5 en tiln\u00e6rmet normal situasjon selv om en forelder er innsatt. Det som er viktig \u00e5 se p\u00e5 og ivareta, er barns behov og \u00f8nsker i en slik situasjon. Vi skal huske p\u00e5 at det er mange forskjellige typer kriminelle, og at det er mange forskjellige typer kriminalitet som blir beg\u00e5tt av foreldre, som gj\u00f8r at de blir fengslet. Jeg tror det er viktig \u00e5 differensiere n\u00e5r det gjelder hva slags kriminalitet som er blitt beg\u00e5tt, for at man skal f\u00e5 et riktig tilbud til de barna. N\u00e5r en forelder f.eks. har drept den andre forelderen, har fortsatt den innsatte forelder samv\u00e6rsrett med barna, selv om barna kanskje ikke vil det. Vi har ogs\u00e5 overgrepssaker der forelder som er d\u00f8mt, har samv\u00e6rsrett med barna. I flere situasjoner viser det seg at barna absolutt ikke vil m\u00f8te denne forelderen, og da b\u00f8r de heller ikke tvinges til det. Det er barnas behov og \u00f8nsker som skal ivaretas, og det er barnas beste man alltid skal jobbe for i slike situasjoner. Det blir ogs\u00e5 litt rart hvis en fange som har barn, skal f\u00e5 for store fordeler og spesielle ordninger som kan virke provoserende p\u00e5 andre innsatte og kriminelle. Men misforst\u00e5 meg ikke, jeg er opptatt av \u2013 og Fremskrittspartiet er opptatt av \u2013 at barn som har foreldre som er fengslet, skal f\u00e5 mest mulig normale forhold, og at de skal f\u00e5 en oppf\u00f8lging som gj\u00f8r at de ogs\u00e5 kan ha et tiln\u00e6rmet normalt liv. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 se at det er andre aspekter rundt det, og at det kan f\u00e5 konsekvenser, skape presedens, for andre. S\u00e5 vil jeg bare si helt til slutt at det er trist at noen i en debatt med et s\u00e5 alvorlig tema pr\u00f8ver \u00e5 dra fram billige poeng og trekke enkeltting ut fra helhetlige saker. N\u00e5r representanten H\u00e5heim trekker fram at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 brakker fra Sverige til \u00e5 sone i, s\u00e5 vet representanten lidderlig godt at det er \u00e5 trekke det litt langt \u2013 det er \u00e5 trekke det helt ut av proporsjoner. Vi har ikke sagt at vi skal ha brakker for vanlig soning i Norge. Dette er for utenlandske kriminelle som skal ut av landet, og det har ingenting med fanger som har barn eller er norske statsborgere som skal f\u00f8res tilbake til samfunnet, \u00e5 gj\u00f8re. \u00c5 trekke s\u00e5nne paralleller synes jeg er trist i s\u00e5 alvorlige saker. Avslutningsvis: Fremskrittspartiet har st\u00f8ttet mange av de tiltakene som er satt i gang for at unger skal ha det godt i forbindelse med fengselsopphold. Vi er ogs\u00e5 et av de partiene som st\u00f8tter foreningen For Fangers P\u00e5r\u00f8rendes aktivitet og Wayback\u2019s aktivitet, organisasjoner som er viktige for at b\u00e5de innsatte og p\u00e5r\u00f8rende skal ha et mest mulig normalt liv, og at de skal ha mulighet til \u00e5 komme tilbake til samfunnet som lovlydige borgere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Det har v\u00e6rt arbeidet med prosjekt for samlokalisering av Kunsth\u00f8gskolen i Bergen innenfor en samlet ramme p\u00e5 17 500 m2 brutto i flere \u00e5r. Det ble lagt fram et skisseprosjekt i desember 2005 til en samlet prosjektkostnad departementet fant for h\u00f8y. Prosjektet ble bearbeidet med sikte p\u00e5 en lavere kostnad. I mars 2006 forel\u00e5 et revidert forslag etter noen runder med mulige innsparingsforslag. Departementet fant fortsatt kostnadene for h\u00f8ye og bad Statsbygg presentere et prosjekt som hadde kostnader mer p\u00e5 linje med andre h\u00f8gskolebygg. For \u00e5 gi prosjektet en sjanse besluttet dav\u00e6rende statsr\u00e5d Djupedal at man kunne g\u00e5 videre med det valgte konseptet, p\u00e5 de vilk\u00e5r at man bearbeidet prosjektet med sikte p\u00e5 kostnadsreduksjoner og at det kom inn ekstern finansiering. Bakgrunnen for at det ble oppfordret til \u00e5 skaffe ekstern finansiering, var at kostnadsrammen ble sv\u00e6rt h\u00f8y med utgangspunkt i de krevende l\u00f8sninger som var valgt. I februar 2009 mottok Kunnskapsdepartementet en statusrapport fra arbeidet med \u00e5 skaffe eksterne bidragsytere til Kunsth\u00f8gskolens byggeprosjekt. Kunsth\u00f8gskolens styre meddelte at man til tross for iherdig innsats fra institusjonens side m\u00e5tte konkludere med at oppdraget med \u00e5 skaffe eksterne bidragsytere ikke hadde f\u00f8rt fram. Det foreliggende prosjekt er et spennende bygg \u2013 jeg har selv sett tegningene. Det er spennende n\u00e5r det gjelder b\u00e5de det arkitektoniske og byplanmessige l\u00f8sninger, og det er tilsynelatende et meget godt bygg for Kunsth\u00f8gskolen i Bergen og for Bergen by \u2013 det er det ingen tvil om. Det har i tiden fra vi mottok tilbakemeldingen fra Kunsth\u00f8gskolen og til i dag, v\u00e6rt flere kontakter med Kunsth\u00f8gskolen og Statsbygg. Kunnskapsdepartementet har i h\u00f8st tatt initiativ til \u00e5 f\u00e5 i gang prosessen igjen, med sikte p\u00e5 en bearbeiding av det foreliggende prosjektet, som vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 realisere noe innenfor en forsvarlig kostnadsramme. Kunnskapsdepartementet vil p\u00e5 denne bakgrunn arbeide videre med prosjektet samlokalisering av Kunsth\u00f8gskolen i Bergen og vil sende et oppdragsbrev til Statsbygg som sikrer videre framdrift i saken. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget s\u00e5 snart en ny og forsvarlig bearbeidelse av prosjektet er gjennomf\u00f8rt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Etterslepet p\u00e5 offentlig veinett i Norge er dessverre dokumentert til overm\u00e5l. Sist ute var Opplysningsr\u00e5det for Veitrafikken, som i samarbeid med Statens vegvesen har ansl\u00e5tt etterslepet p\u00e5 alle tre veikategoriene til vel 40 milliarder kr \u2013 12 milliarder kr p\u00e5 riksveier, 11,5 milliarder kr p\u00e5 fylkesveier og 17\u00a0milliarder kr p\u00e5 kommunale veier. Norge blir rikere og rikere \u2013 samtidig blir norske veier d\u00e5rligere og d\u00e5rligere. N\u00e5r norsk veikapital forfaller, er det ikke bare bileiere og n\u00e6ringsliv som betaler. D\u00e5rlige veier er d\u00e5rlig samfunns\u00f8konomi, lengre transporttid, ekstra utgifter til drivstoff og vedlikehold, ekstra utslipp og ekstra ulykker. Etterslep i veivedlikeholdet har \u00f8kt gjennom mange \u00e5r. Skiftende regjeringer og skiftende flertall kan sikkert finne grunner til \u00e5 skylde p\u00e5 hverandre. Det som opptar folk flest, er ikke politisk skyldoppgj\u00f8r, men derimot politisk handling som kan rette opp situasjonen innenfor en akseptabel tid. Konsekvensene av d\u00e5rlig vedlikehold kjenner vi altfor godt gjennom mange \u00e5r innenfor skolesektoren. Mange \u00e5rs dokumentasjon av omfattende vedlikeholdsbrist og elendige forhold for norske skoleelever f\u00f8rte til at et samlet storting fra og med statsbudsjettet for 2002 satte i gang et omfattende program med opprustning av skolebygg i kommuner og fylkeskommuner. Det gj\u00f8res ved bruk av rente- og avdragsfrie l\u00e5n. I de fem \u00e5rene som snart er g\u00e5tt, er det brukt 12 milliarder kr p\u00e5 slik opprustning, og programmene er blitt utvidet flere ganger underveis. Det nytter, det viser seg igjen, og det er villighet hos kommuner og fylkeskommuner til \u00e5 bruke slike l\u00e5n. Skal vi f\u00e5 til samme opprustning av offentlig veinett, m\u00e5 det etter Fremskrittspartiets mening en kraftig innsats til, f\u00f8rst og fremst fra staten. I dette Dokument nr. 8-forslaget tar Fremskrittspartiet for seg fylkesveiene. Vi mener vi m\u00e5 bruke samme oppskrift som for skolebygg for \u00e5 f\u00e5 fjernet etterslepet innenfor veivedlikehold i landets fylker \u2013 mellom 11 og 12 milliarder kr. Dette kan ikke fylkene klare selv innenfor rimelig tid, og tiden er ogs\u00e5 viktig i forhold til \u00e5 forhindre ytterligere forfall. Forfall i veivedlikeholdet p\u00e5 fylkesveiene er ikke bare merkbart \u2013 det n\u00e6rmer seg katastrofe, sier representanter for busselskaper, for lastebiln\u00e6ringen og fra bedrifter over hele landet. Fremskrittspartiet har i forslaget omtalt to ulike l\u00f8sninger. Den ene l\u00f8sningen omfatter fylkeskommunal egenandel. Her er mulig fordeling \u00e9n tredjedel tilskudd, \u00e9n tredjedel statlige l\u00e5n og \u00e9n tredjedel fylkeskommunal egenandel. Fremskrittspartiet peker p\u00e5 at samlet ramme b\u00f8r v\u00e6re 10 milliarder kr fordelt over fem \u00e5r. Det er den l\u00f8sningen statsr\u00e5den har kommentert i sin vurdering av forslaget. Hun avviser dette f\u00f8rst og fremst med den begrunnelse at en slik ordning binder opp fylkeskommunale midler i lang tid, og at dette m\u00e5 prioriteres mot andre tiltak som fylkeskommunene har ansvar for. Det er helt riktig, men den prioriteringen tror Fremskrittspartiet fylkeskommunene er i stand til \u00e5 gj\u00f8re selv. Fremskrittspartiet tror faktisk at mange fylkeskommuner ville v\u00e6re interessert i en slik ordning. Men dette er det alts\u00e5 ingen av de \u00f8vrige partiene som vil v\u00e6re med p\u00e5. Begrunnelsen fra regjeringspartiene har vi egentlig for lengst f\u00e5tt utenfor stortingssalen. I bladet Transportforum nr. 4 for 2006 betegner representanten Torstein Rudihagen fra Arbeiderpartiet dette forslaget som et \u00abdemonstrasjonsforslag\u00bb. Det er selvsagt ikke ment som en politisk demonstrasjon, men som et konkret politisk forslag med en konkret, praktisk l\u00f8sning. Den andre l\u00f8sningen som er foresl\u00e5tt i dokumentet, og som gjentas i Fremskrittspartiets forslag i innstillingen \u2013 herved opptatt \u2013 er et todelt forslag om statlige tilskudd og statlige l\u00e5n. Det har statsr\u00e5den ikke kommentert, heller ikke de andre partiene. La meg legge til: Skulle man ha den oppfatningen at 50\u00a0pst. tilskudd for \u00e5 f\u00e5 gjort noe som virkelig monner med fylkesveiene, er for mye, kunne man jo foresl\u00e5 en ren bl\u00e5kopi av ordningen for opprustning av skolebygg. Men heller ikke det er kommet fra andre partier. Man vil rett og slett ikke, trolig av den enkle grunn at dette er et godt forslag fra Fremskrittspartiet. Det er synd for fylkeskommunene, men f\u00f8rst og fremst er det synd for innbyggerne og for n\u00e6ringslivet i landets 19 fylker. Forfallet p\u00e5 landets veinett m\u00e5 stoppes! Fremskrittspartiet har et konkret forslag som kan f\u00f8re til at vi f\u00e5r rustet opp fylkesveinettet i l\u00f8pet av fem \u00e5r ved hjelp av tilskudd fra staten og l\u00e5n fra staten. Det er synd at ingen vil v\u00e6re med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er til milj\u00f8vernministeren og g\u00e5r p\u00e5 lokaldemokratiske utfordringar og overk\u00f8yring av lokale vedtak. Eitt eksempel \u2013 og det er dessverre mange \u2013 er ei sak fr\u00e5 Karm\u00f8y om omk\u00f8yringsvegen forbi \u00c5krehamn, som er eit prosjekt i den s\u00e5kalla Haugalandspakken. Her var Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune og ikkje minst Karm\u00f8y kommune einige om tras\u00e9valet, men fylkesmannen kom med motsegn. Milj\u00f8verndepartementet, ved statsr\u00e5den, valde fullstendig \u00e5 overk\u00f8yre lokaldemokratiet og l\u00e8t \u00c5krehamn sentrum og alle som bur der \u2013 9 000 menneske \u2013 ta belastninga med 12 000 bilar i d\u00f8gnet. Dette viser at dei raud-gr\u00f8nes snakk om viktigheita av lokaldemokratiet berre blir prat og kjem i eit veldig underleg lys. Ogs\u00e5 ein rapport utarbeidd av Asplan Viak for KS bekreftar at motsegn blir brukt sv\u00e6rt aktivt og oftast i strid med lokaldemokratiets syn i reguleringssaker. Erfaringar viser at av 140 kommuner som reviderte eller utarbeidde kommuneplanar, blei heile 137 m\u00f8tte med motsegn. I alle desse tilfella kunne ein sl\u00e5 fast at dagens praksis med motsegn verken var einsarta eller p\u00e5 nokon m\u00e5te f\u00f8reseieleg. Ja, det blir til og med fremma motsegn i saker der det ikkje p\u00e5 nokon m\u00e5te er dokumentert konfliktar med regionale eller nasjonale interesser og m\u00e5l. Lat meg vere tydeleg p\u00e5 dette: Framstegspartiet aksepterer ikkje at vi har ein statsr\u00e5d som sit passiv og ser at synet til kommunane i 137 av 140 saker n\u00e5r det gjeld regulering av lokaldemokratiet, blir feia til side. Kva vil no statsr\u00e5den gjere? Vi har hatt denne diskusjonen tidlegare, om kor stort talet p\u00e5 motsegn er. Kva vil statsr\u00e5den gjere for \u00e5 sikre at innbyggjarar og lokaldemokrati f\u00e5r reell innverknad p\u00e5 lokale plansaker?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret fra kommunalministeren, og vil understreke at den 6. oktober 1999 uttalte departementet at man var positiv til realiseringen av prosjektet. Det ble da bedt om at man m\u00e5tte utrede videre enkelte forhold i prosjektet. Det ble gjort, og det ble videresendt til departementet. Alle utredninger fra utbygger skulle derfor n\u00e5 v\u00e6re sendt til departementet. Videre nevner statsr\u00e5den dette med utviklingskommune. Jeg vil opplyse om at det er en helt annen s\u00f8knad enn s\u00f8knaden til det prosjektet vi snakker om, nemlig dypvannskai. Jeg \u00f8nsker da \u00e5 f\u00f8lge opp med f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til ministeren: N\u00e5r kan s\u00f8ker forvente \u00e5 f\u00e5 et svar p\u00e5 den s\u00f8knaden som ligger inne n\u00e5r det gjelder prosjektet om dypvannskai i Verdal?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-01"}
+{"label": "1", "text": "Det var to sp\u00f8rsm\u00e5l her. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l to: Ja, vi stoler p\u00e5 Regjeringa i denne saka. Og sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e9n, om sj\u00f8folkene: Ja, det er en av de tingene SV har pekt p\u00e5, det er en vanskelig sak. Vi har ogs\u00e5 stor sympati for alle som mister jobben. Det er alltid synd n\u00e5r noen mister jobben i Norge fordi det er gunstigere rammevilk\u00e5r andre plasser i verden. Vi opplever dessverre hver uke at det er bedrifter som s\u00f8ker til bedre rammebetingelser. Noen s\u00f8ker til Baltikum, noen s\u00f8ker etter hvert n\u00e5 mot Kina og India, og noen s\u00f8ker andre typer l\u00f8sninger. Det er alltid beklagelig. Vi i Norge m\u00e5 jobbe for at vi skal klare \u00e5 beholde mest mulig arbeidsplasser i Norge. Men vi kan ikke g\u00e5 p\u00e5 akkord med at vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha inn en del skatt til velferdssamfunnet v\u00e5rt hvis vi skal drive det, og det gjelder b\u00e5de n\u00e6ringsliv og arbeidstakere. Den balansen gj\u00f8r at vi dessverre noen ganger ser at en del arbeidsplasser drar fra oss, og da er det viktig at vi har et godt virkemiddelapparat i form av en god Aetat som tar h\u00e5nd om dem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Rise stilte en del sp\u00f8rsm\u00e5l ved Fremskrittspartiets forslag, hvor vi, som riktig beskrevet, tar til orde for \u00e5 ta opp hele Nordisk R\u00e5ds funksjon og stilling. Om alternativet skulle v\u00e6re at Norge skulle melde seg ut, ser ikke vi det som et alternativ. Norge er en del av Norden, Norge skal forbli en del av Norden, og vi \u2013 som vi ogs\u00e5 tidligere har understreket \u2013 \u00f8nsker et tett nordisk samarbeid. Det vi setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved, er den parlamentariske dimensjonen gjennom Nordisk R\u00e5d. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Rise blir om ikke ogs\u00e5 Kristelig Folkeparti ser at ting kan gj\u00f8res bedre, og at det kanskje kan gj\u00f8res p\u00e5 en annen m\u00e5te for at vi kan f\u00e5 den dynamikk, den effektivitet og de resultater av det nordiske samarbeidet som vi alle er enige om at vi \u00f8nsker. At Norge setter seg p\u00e5 sidelinjen ved utelukkende \u00e5 trekke seg ut, ser ikke vi som noen god l\u00f8sning. Og \u00f8nsker man etter en grundig debatt om Nordisk R\u00e5ds fremtid \u00e5 fortsette med Nordisk R\u00e5d i n\u00e5v\u00e6rende form, er selvsagt ogs\u00e5 Fremskrittspartiet innstilt p\u00e5 at Norge m\u00e5 delta p\u00e5 de arenaer som eksisterer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-16"}
+{"label": "0", "text": "Vi skal ogs\u00e5 v\u00e6re forsiktige med \u00e5 trekke bastante konklusjoner i den andre retningen \u2013 at minsteprisen ikke har hatt noe \u00e5 si for dette. N\u00e5r man opererer i et marked, er det selvf\u00f8lgelig en sammenheng mellom hva man kj\u00f8per inn et produkt for og hva man kan selge ut et produkt for. S\u00e5 den bastantheten gjelder nok begge veier. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den kan jo da v\u00e6re: Vil statsr\u00e5den kategorisk avvise at minsteprisen kan ha hatt noe \u00e5 gj\u00f8re med at enkelte har f\u00e5tt \u00f8konomiske problemer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig glad for at vi fikk disse to sp\u00f8rsm\u00e5lene, de gir meg grunn til \u00e5 f\u00e5 fram det viktige vi har f\u00e5tt til i kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen. Der har vi n\u00e5 nemlig sikret flertall for en studiefinansiering som vil gi over 1 milliard kr i bedring p\u00e5 studiefinansieringen. Det er et kjempeviktig strukturgrep som har blitt gjort, som har sikret 40 pst. stipendandel til studentene. S\u00e5 er det helt riktig at vi for \u00e5 f\u00e5 til det har m\u00e5ttet v\u00e6re med p\u00e5 et kutt p\u00e5 studentboliger. Helt parallelt med dette jobber vi med en omgrupperingsproposisjon som ligger til behandling n\u00e5, for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass de pengene igjen allerede p\u00e5 innev\u00e6rende \u00e5rs budsjett. Det skal ikke st\u00e5 p\u00e5 SV hvis H\u00f8yre og regjeringspartiene vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte boligsektoren \u2013 overhodet ikke! N\u00e5r det dreier seg om det kuttet som representanten viser til p\u00e5 oppl\u00e6ring for spr\u00e5klige minoriteter, er ikke det helt riktig forst\u00e5tt slik som representanten sier det. Dette dreier seg nemlig om en overslagsbevilgning og om rettigheter til undervisning. Det man slett ikke har gjort her, er \u00e5 kutte p\u00e5 tilskuddene, slik at tilskuddssatsen til denne undervisningen ligger fast. Den ble endog \u00f8kt i fjor etter \u00e5 ha st\u00e5tt stille i veldig mange \u00e5r. Det betyr at det utl\u00f8ses penger ut fra hvor mange som faktisk fyller kravene og f\u00e5r undervisning. Dette er en overslagsbevilgning, og det har v\u00e6rt mange debatter tidligere rundt hvordan vi trikser med dem i Stortinget. Noen kaller det \u00abHarry-penger\u00bb, og noen har andre begreper p\u00e5 det. Jeg skal ikke g\u00e5 s\u00e5 dypt inn i hva Regjeringen sj\u00f8l har gjort med \u00absine\u00bb penger, b\u00e5de f\u00f8r og etter de la fram proposisjonen, hvordan de n\u00e5 har forhandlet i ulike komiteer, og hvordan de har sjonglert litt med overslagsbevilgninger. Men det er alts\u00e5 ikke snakk om et reelt kutt. Hvis antall elever som melder seg er h\u00f8yere, s\u00e5 er dette en overslagsbevilgning, og da vil det bli utbetalt med den satsen som ligger fast.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Det som vi behandler n\u00e5, gjelder jo \u00e5 skaffe industrien forutsigbar krafttilgang. N\u00e5r vi tenker p\u00e5 krafttilgang her i Norge, er det stort sett str\u00f8m fra fornybare kilder. Men vi selger jo store mengder gass som b\u00e5de Europa og resten av verden \u00f8nsker, og som de benytter, og vi er glad for det. De som bruker gass de fleste stedene, regner med og vurderer det s\u00e5nn at det er ingen forurensning fra den gassen som brennes av. Alcoa hadde for et par \u00e5r siden planer om \u00e5 bygge et aluminiumsverk n\u00e6r Nordkapp med 500 arbeidsplasser hvor gass fra Barentshavet var en energib\u00e6rer. Vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at gass skal bli en type energib\u00e6rer som brukes i Norge. Kan statsr\u00e5den g\u00e5 inn for at industrien vil f\u00e5 mer tilgang til det og f\u00e5 lov til \u00e5 bruke det inntil renseprosesser er utviklet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-23"}
+{"label": "0", "text": "Det er viktig \u00e5 se helheten her, for vi er klar over at antallet kriminelle som slipper varetekt, \u00f8ker, antallet d\u00f8gn p\u00e5 glattcelle \u00f8ker, antallet ufagl\u00e6rte i fengslene \u00f8ker, antallet kriminelle i soningsk\u00f8 \u00f8ker, antallet utenlandske kriminelle i fengsel \u00f8ker, antallet kriminelle som slipper ut for tidlig \u00f8ker, volds- og trusselsituasjonene i fengslene \u00f8ker, antallet illegale asyls\u00f8kere \u00f8ker. Er det ikke noe som synker? Jo, antallet politi per tusen innbyggere synker, sjansen for \u00e5 bli tatt synker, sikkerheten i fengslene synker. Jeg kunne egentlig ha fortsatt enda lenger p\u00e5 denne listen. Det har v\u00e6rt \u00e5tte \u00e5r med flertallsregjering. Jeg har bare et helt enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvem er det som ikke har gjort jobben sin?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-24"}
+{"label": "1", "text": "Uten \u00e5 g\u00e5 veldig langt inn i dette konkrete sp\u00f8rsm\u00e5let, som ikke sorterer under mitt politiske ansvar, tror jeg jo at utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at et selskap skal forholde seg til de lokale lover i et hvilket som helst land man er engasjert i. Det gjelder norske selskaper n\u00e5r de engasjerer seg i utlandet. De kan ikke bryte lovene i det landet de er inne i. Men de skal ogs\u00e5 forholde seg til allment aksepterte internasjonale menneskerettighetsstandarder, internasjonale milj\u00f8standarder, internasjonale standarder for \u00e5 forholde seg til fagforeninger og en rekke andre internasjonale standarder. Brytningspunktet mellom \u00e5 forholde seg til de lover et lands lovlige myndigheter har satt, og de brede internasjonale standardene om kvinnefrigj\u00f8ring og en rekke andre ting, er ikke noen enkel sak. Utgangspunktet for norske selskaper m\u00e5 v\u00e6re at man forholder seg til begge deler. Siden Norge ikke bryter noen av disse internasjonale standardene vesentlig, m\u00e5 utgangspunktet for et utenlandsk selskap som investerer i Norge, v\u00e6re at de forholder seg til norske lover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-10"}
+{"label": "0", "text": "For Fremskrittspartiet er skatt en viktig sak. Vi er skattelettepartiet for folk flest. Vi \u00f8nsker ikke bare et lavere skatteniv\u00e5, vi \u00f8nsker ogs\u00e5 et enklere skattesystem, og et mer oversiktlig skattesystem. N\u00e5 er ikke skatt et m\u00e5l i seg selv for Fremskrittspartiet, men det er et middel til \u00e5 utl\u00f8se veldig mange positive virkninger. Lavere skatt og enklere skattesystem vil skape \u00f8konomisk vekst. Det vil v\u00e6re mer l\u00f8nnsomt \u00e5 investere i Norge. Dermed vil man f\u00e5 flere etableringer i Norge. Det vil skape flere arbeidsplasser. Lavere personskatt vil \u00f8ke arbeidstilbudet ved at det blir mer l\u00f8nnsomt \u00e5 jobbe. Dermed vil det v\u00e6re flere som tilbyr sin arbeidskraft, og det vil v\u00e6re flere av dem som tilbyr sin arbeidskraft, som \u00f8nsker \u00e5 jobbe mer. Et enklere skattesystem vil ogs\u00e5 redusere kostnadene for innkreving av skatt. I dag koster det nesten 4 milliarder kr \u00e5 kreve inn skatt. Hvis vi hadde f\u00e5tt til et enklere skattesystem, ville denne kostnaden g\u00e5tt ned. N\u00e5 er det klart at lavere skattesats vil gi et provenytap det f\u00f8rste \u00e5ret og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 det andre \u00e5ret. Men det er \u00e5penbart at n\u00e5r man g\u00e5r noen \u00e5r fram i tid, vil provenytapet bli vesentlig mindre. Det skyldes selvf\u00f8lgelig at man f\u00e5r til \u00f8konomisk vekst, man f\u00e5r flere bedrifter som har overskudd, man f\u00e5r flere arbeidstakere som er i l\u00f8nnet arbeid, p\u00e5 grunn av skattelettelser, og det vil medf\u00f8re at man da har et bredere grunnlag for \u00e5 beskatte. Man kan si det p\u00e5 denne m\u00e5ten: Den kaken som skal fordeles, blir st\u00f8rre. Da er det greit \u00e5 f\u00e5 en mindre prosentvis bit av en st\u00f8rre kake enn \u00e5 ha en st\u00f8rre prosentvis bit av en mindre kake. N\u00e5 tror jeg for s\u00e5 vidt ikke den sosialistiske delen av Stortinget har spesielt tro p\u00e5 denne typen virkninger, men jeg synes \u00e5 erindre at H\u00f8yre har v\u00e6rt opptatt av denne typen virkninger, i hvert fall tidligere - f\u00f8r de kom i regjeringsposisjon. P\u00e5 grunn av v\u00e5r sterke fokusering p\u00e5 skatt hadde vi ogs\u00e5 store forventninger til skattemeldingen. Og selv om skattemeldingen glimter til med enkelte fornuftige forslag, greide vi helt klart \u00e5 styre v\u00e5r begeistring for helhetsinntrykket i denne meldingen. En av de store svakhetene er at skatteskjerpelsene ikke er koplet opp mot skattelettelser. Og f.eks. er utbytteskatten, som regjeringspartiene er veldig stolte av at de har f\u00e5tt gjennomslag for, ikke knyttet opp mot en fjerning av f.eks. formuesskatten. Det er ogs\u00e5 en altfor liten skattelette for lavere inntekter, og det er en stor svakhet. Vi s\u00e5 imidlertid i utgangspunktet ikke helt m\u00f8rkt p\u00e5 det. Vi hadde h\u00e5pet at de svakhetene som var i denne skattemeldingen, kunne rettes opp under behandlingen i Stortinget. Det har ikke skjedd. Riktignok har regjeringspartiene pr\u00f8vd \u00e5 reparere enkelte deler av innstillingen. De har endret ett\u00e5rig statsobligasjonsrente som skjermingsrente til fem\u00e5rig. Det er en forbedring. De har ogs\u00e5 sagt at det er n\u00f8dvendig med et risikotillegg i forhold til skjermingsmodellen. Det har ogs\u00e5 Fremskrittspartiet p\u00e5pekt overfor dem, og derfor er det bra at de har fulgt opp dette. Disse endringene gj\u00f8r selvf\u00f8lgelig skattemeldingen bedre, men de gj\u00f8r den ikke god nok. Skattemeldingen kan fortsatt ende opp med at Regjeringen f\u00e5r gjennomslag for sine skatteskjerpelser, men ikke for sine skattelettelser. Det skyldes selvf\u00f8lgelig at vi har et valg i 2005, og vesentlige deler av skattelettelsene skal gjennomf\u00f8res etter dette valget. Da er det utrolig \u00e5 h\u00f8re fra regjeringspartiene at man er forn\u00f8yd med det man har f\u00e5tt til. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at jeg er forundret over at mange - b\u00e5de finansministeren og statssekret\u00e6ren i Finansdepartementet - g\u00e5r ut offentlig og uttrykker tilfredshet over at man har f\u00e5tt gjennomslag for denne utbytteskatten med st\u00f8tte fra Arbeiderpartiet, samtidig som Arbeiderpartiet poengterer at de ikke vil st\u00f8tte skattelettelsene. N\u00e5r det gjelder de enkelte forslagene, vil jeg f\u00f8rst ta for meg denne utbytteskattemodellen som man s\u00e5 pent har kalt aksjon\u00e6rmodellen. Det h\u00f8res utvilsomt litt bedre ut enn \u00e5 kalle det for det det er, utbytteskattemodellen. Den har mange svakheter i seg. Den ene svakheten har jeg nevnt, at den ikke er knyttet opp mot fjerning av formuesskatten, men s\u00e5 er det ogs\u00e5 det at skjermingsrenten p\u00e5 aksjekapital er altfor lav. Selv etter endringen fra regjeringspartiene er denne for lav - det er ikke bygd inn noe risikotillegg. N\u00e5 er ogs\u00e5 skjermingsrenten p\u00e5 innl\u00e5n h\u00f8yere. Det betyr at ved \u00e5 l\u00e5ne inn penger til et aksjeselskap vil man f\u00e5 en h\u00f8yere avkastning med lav skatt enn hvis man putter de samme pengene inn som aksjekapital. Det betyr at hvis man skal starte et selskap som krever 10 mill. kr, kan man putte inn 100 000 kr i aksjekapital, og s\u00e5 l\u00e5ner man inn 9,9 mill. kr. Dermed vil man alts\u00e5 f\u00e5 en h\u00f8yere avkastning uten \u00e5 betale dobbelt skatt enn hvis man hadde plassert alt inn som egenkapital. Det er en svakhet som \u00e5penbart kommer til \u00e5 bli utnyttet, med den konsekvens det vil f\u00e5 ved at man f\u00e5r aksjeselskap med en veldig svak egenkapital. Det er ogs\u00e5 en svakhet at skjermingsgrunnlaget er begrenset til den enkelte aksje. Det er en endring i forhold til Skauge-utvalget. Hvis man f.eks. skal plassere 500 000 kr i fem forskjellige gr\u00fcnderbedrifter, s\u00e5 kan man sannsynligvis ikke regne med at mer enn \u00e9n eller toppen to av disse fem bedriftene vil g\u00e5 med overskudd. Da skal alts\u00e5 skjermingsgrunnlaget beregnes av 100 000 kr, eventuelt av 200 000 kr hvis det da er to bedrifter som greier \u00e5 f\u00e5 overskudd, og ikke av det som er den gjeldende investeringen, alts\u00e5 mill. kr. Dette medf\u00f8rer at det kan bli en enda st\u00f8rre kapitalt\u00f8rke til nyetableringer og gr\u00fcnderbedrifter, og det er alvorlig. Et bunnfradrag burde ogs\u00e5 v\u00e6rt vurdert i tillegg til at man har en skjermingsrente. Fritaksmodellen har en del positive sider. Den vil forhindre dobbeltbeskatning, og den gj\u00f8r det mer attraktivt \u00e5 la pengene v\u00e6re igjen i bedriften, og det er bra. Den datoen som er satt, 26. mars, kan imidlertid sl\u00e5 veldig vilk\u00e5rlig ut. Det er alts\u00e5 skj\u00e6ringspunktet for n\u00e5r man ikke f\u00e5r skatteplikt p\u00e5 gevinster og heller ikke skattefradrag for tap. Dersom man har latente tap, vil disse ikke lenger gi en framtidig skattefordel, selv om de ogs\u00e5 er bokf\u00f8rt i regnskapet. Det er ogs\u00e5 en svakhet at private aksjon\u00e6rer kommer for d\u00e5rlig ut. De vil ikke komme innunder fritaksmodellen. Derfor burde man ogs\u00e5 vurdere overgangsordninger her, f.eks. at man har mulighet til \u00e5 legge det inn i et eget aksjeselskap. Skjermingsmodellen inneholder mange svakheter, ogs\u00e5 svakheter i tillegg til utbytteskattemodellen. Jeg sa i sted at det er positivt at man har innsett at man m\u00e5 ha et risikotillegg. Men det som er alvorlig og negativt her, er jo det at h\u00f8y skatt blir p\u00e5lagt uavhengig av om overskuddet blir tatt ut av bedriften eller ikke. Derfor burde det v\u00e6rt utredet. Det b\u00f8r fortsatt utredes om enkeltpersonsforetak og deltakerlignende selskap frivillig kan akseptere en strengere regnskapskontroll mot \u00e5 slippe \u00e5 betale dobbelt skatt p\u00e5 overskudd som blir v\u00e6rende i bedriften, alts\u00e5 et lignende system som aksjeselskap. Dette har man f\u00e5tt til i Danmark. Da burde det ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 det til i Norge. Formuesskatten er en viktig del av skattebelastningen i Norge, og en av forutsetningene vi hadde i forhandlingene med regjeringspartiene, var at vi m\u00e5tte ha sikkerhet for at formuesskatten ble fjernet, for at vi i det hele tatt skulle g\u00e5 inn og vurdere en forbedret modell av utbytteskatt. Det nektet regjeringspartiene \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. De \u00f8nsker \u00e5 utsette dette til etter valget i 2005. De \u00f8nsker at formuesskatten skal halveres i 2006 og 2007 og deretter fjernes. Dersom det skjer at vi f\u00e5r et annet flertall i Stortinget, kan det resultere i at det ikke blir noen fjerning av formuesskatten i det hele tatt. N\u00e5r det gjelder fordelen av \u00e5 bo i egen bolig, er det selvf\u00f8lgelig positivt at Regjeringen st\u00e5r fast p\u00e5 \u00e5 fjerne denne beskatningen. Det st\u00e5r for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 i Sem-erkl\u00e6ringen. Der st\u00e5r det at den skal fjernes i l\u00f8pet av innev\u00e6rende stortingsperiode. Det er positivt at de ikke har g\u00e5tt bort fra det - forel\u00f8pig i hvert fall. Det som er problemet, er at man ogs\u00e5 samtidig \u00f8nsker \u00e5 utvide beskatningsomr\u00e5det for eiendomsskatt. Det vil medf\u00f8re at mange vil oppleve at skattelettelsene blir mer enn oppspist av \u00f8kt eiendomsskatt. Man gir alts\u00e5 med den ene h\u00e5nden, og s\u00e5 tar man med den andre. N\u00e5r det gjelder personbeskatningen, er det positivt at toppskatten blir foresl\u00e5tt redusert. Det er mange vanlige industriarbeiderinntekter i dag som blir belastet med toppskatt. Derfor er en reduksjon av toppskatten positivt. N\u00e5r det derimot gjelder lettelser i personbeskatningen for dem som ikke belastes med toppskatt, er det ikke mye \u00e5 skryte av i meldingen. Riktignok er det lagt opp til en \u00f8kning av bunnfradraget, men samtidig foresl\u00e5r Regjeringen en fjerning av fradrag som vil medf\u00f8re en skatteskjerpelse p\u00e5 totalt 5,3-6,3 milliarder kr, og de \u00f8nsker heller ikke \u00e5 si hvilke fradrag dette gjelder. Uansett vil dette bety at sv\u00e6rt mange av dem med lavest inntekt vil f\u00e5 en skatteskjerpelse med dette opplegget. Det kunne selvf\u00f8lgelig ikke Fremskrittspartiet akseptere. P\u00e5 bakgrunn av disse punktene er alts\u00e5 v\u00e5r konklusjon at skattemeldingen ikke er god nok. Derfor b\u00f8r den sendes tilbake til Finansdepartementet for videre bearbeiding. Grunnen til at den ikke holder m\u00e5l, er alts\u00e5 ikke bare de mange enkeltforslagene som ikke er gode nok, men ogs\u00e5 helheten i meldingen. Det at store deler av de bebudede skattelettelsene f\u00f8rst skal gjennomf\u00f8res etter stortingsvalget neste \u00e5r, gir liten forutsigbarhet. Dersom vi, som jeg allerede har sagt, f\u00e5r et annet flertall i Stortinget, et sosialistisk flertall, kan det skje at skatteskjerpelsene blir gjennomf\u00f8rt, b\u00e5de utbytteskatt og eiendomsskatt, og ikke skattelettelsene. Det vil fra Fremskrittspartiets st\u00e5sted v\u00e6re skrekkelig uheldig. Vi mener at vi har kommet med en utstrakt h\u00e5nd til regjeringspartiene i denne saken. Vi har v\u00e6rt villige til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 rette opp svakhetene og helheten i skattemeldingen, men vi f\u00f8ler ikke at vi har f\u00e5tt den responsen som vi hadde h\u00e5pet p\u00e5. Dette har medf\u00f8rt at vi i dag behandler en skattemelding som fort kan ende opp som en fiasko. Vi har i dag et flertall for \u00e5 f\u00e5 til skattelettelser. Etter valget har vi kanskje kun et flertall for \u00f8kt utbytteskatt og \u00f8kt eiendomsskatt. Derfor har v\u00e5rt \u00f8nske v\u00e6rt at vi ved behandlingen av denne meldingen kunne f\u00e5 til et flertall for \u00e5 sikre norske skattebetalere, b\u00e5de enkeltpersoner og bedrifter, forutsigbarhet og trygghet for at st\u00f8rstedelen av de foresl\u00e5tte skattelettelsene virkelig blir vedtatt. Vi konstaterer dessverre at vi ikke har lyktes med det. Det vil medf\u00f8re en usikkerhet. Det vil medf\u00f8re at norske investeringer i Norge kan bli lagt p\u00e5 vent, kan bli utsatt, til etter valget i 2005. Det vil ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig medf\u00f8re at vi ikke f\u00e5r til den verdiskapingen og den veksten i norsk \u00f8konomi som vi ellers kunne ha f\u00e5tt til. Det vil ogs\u00e5 medf\u00f8re en h\u00f8yere arbeidsledighet. Det er i dag en betydelig usikkerhet om hva som blir skjebnen til skattemeldingen. Det er veldig synd. Avslutningsvis vil jeg ta opp v\u00e5rt forslag om tilbakesendelse av hele skattemeldingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-11"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil eg takke for ei god innstilling og for ei ryddig framstilling \u2013 synest eg \u2013 av ordf\u00f8raren for saka, som eg likevel f\u00f8ler gir grunnlag for i alle fall \u00e5 seie nokre fleire ord og framf\u00f8re nokre fleire argument \u2013 i tillegg til det som har kome fram. Det er riktig at tre fjerdedelar er eit strengt fleirtalskrav n\u00e5r det gjeld suverenitetsavst\u00e5ing, slik det i dag ligg i Grunnlova \u00a7 93. Men s\u00e5 er det \u00f2g sv\u00e6rt viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som vert omhandla i paragrafen, som ikkje har vore brukt i tide og utide \u2013 som det har kome fram her oppe \u2013 men sv\u00e6rt sjeldan, og som ofte har vore aktuell i situasjonar med betydeleg strid og oppheta debatt i samfunnet. Eg vil seie at det er saklege, gode grunnar til at kravet n\u00e5r det gjeld suverenitetsavst\u00e5ing, b\u00f8r vere strengt. Det er framleis slik at uansett korleis ein ser p\u00e5 det, er det nasjonalstaten som er grunneininga i internasjonal politikk. Fellesskap vert konstituert rundt nasjonalstatar. Politiske styringsreiskapar er i stor grad konstituerte rundt nasjonalstaten. Og sj\u00f8lv om ein i SVs prinsipprogram \u2013 og det er nokre standpunkt vi deler med dei fleste partia i Stortinget \u2013 er villig til i st\u00f8rre grad \u00e5 nytte ulike former for overnasjonale eller mellomstatlege samarbeidsavtaler, organisasjonar, avtaleverk og institusjonar, er det \u00f2g riktig at n\u00e5r ein gjer den typen suverenitetsavst\u00e5ing som krev behandling etter \u00a7 93, skal det vere eit strengt krav i Stortinget, i form av tre fjerdedelar fleirtal. Eg synest at E\u00d8S-saka, som vart nemnd her, er eit godt eksempel, i tillegg til EU-saka. Det bringar meg vidare til det neste punktet. Det har vorte sagt litt ulike ting om dette. Representanten Anundsen seier at dette har absolutt ingenting med EU-debatten eller EU-saka \u00e5 gjere, viss eg forstod han riktig. Det er det sj\u00f8lvsagt lov \u00e5 meine, men lat meg i alle fall kome med eit par argument som eg trur er grunnen til at dei aller fleste menneske oppfattar det slik at dette har mykje med den debatten \u00e5 gjere. For det f\u00f8rste har avstemminga vore eit omfattande tema i EU-debatten \u2013 og mange gonger etterp\u00e5 \u2013 direkte kopla til EU-saka. For det andre har det i dei debattane gjennomg\u00e5ande vore EU-tilhengarar som har kopla det til ho og fremma dette, tidlegare med den argumentasjonen at det var eit urimeleg krav knytt til EU-debatten. For det tredje vil det jo, uansett korleis ein snur og vender p\u00e5 det, endre den avgjerdsprosessen som er institusjonalisert rundt ei EU-avstemming, p\u00e5 den m\u00e5ten at n\u00e5r Stortinget endeleg eventuelt skal ta stilling til ein EU-medlemskap, vil det krevje to tredjedels og ikkje tre fjerdedels fleirtal, dersom grunnlovsforslaget skal verte vedteke. I alle fall ute i verda trur eg vi m\u00e5 innsj\u00e5 at dette handlar ikkje berre om EU-saka, men \u00f2g om EU-saka. Ho har vore spesiell og vanskeleg i norsk politikk \u2013 og veldig omstridd. Nettopp derfor trur eg det er eit godt prinsipp at vi ikkje b\u00f8r s\u00f8kje \u00e5 endre dei spelereglane som eg vil seie at vi meir eller mindre har f\u00e5tt institusjonalisert gjennom to EU-avstemmingar. Det er viktig, for det er jo ikkje slik som nokon av og til framstiller det som, at det alltid har vore full einigheit om alle spelereglane i EU-saka. Nei, det har ikkje vore det, det har tvert imot vore omfattande debatt om dei rundt begge avstemmingane. Ikkje minst kan eg hugse det sv\u00e6rt godt sj\u00f8lv rundt den siste, som eg deltok aktivt i. Folkeavstemming har det vore eit breitt fleirtal for, men det har \u00f2g vore lufta ulike synspunkt \u2013 fr\u00e5 null til to folkeavstemmingar \u2013 i debatten. Som alle vil hugse, har det vore ulike syn p\u00e5 korleis ein skulle forst\u00e5 resultatet av den r\u00e5dgivande folkeavstemminga. Det har alts\u00e5 heile tida vore ulike syn p\u00e5 korleis ein skulle forst\u00e5 kva for grunnlovsparagraf og kva for type fleirtal det til slutt ville vere rimeleg \u00e5 tolke folkeavstemminga etter og ta i bruk her i Stortinget. Nettopp p\u00e5 grunn av heile denne debatten vil eg seie at etablert kutyme er sv\u00e6rt viktig. Derfor vil eg og SV leggje til grunn, som punkt 1: Det b\u00f8r absolutt haldast ei r\u00e5dgivande folkeavstemming dersom sp\u00f8rsm\u00e5let om norsk EU-medlemskap skulle kome opp igjen. Punkt 2: Som det st\u00e5r i SVs program, vil vi f\u00f8lgje r\u00e5det fr\u00e5 ei slik folkeavstemming, og det trur eg det vil vere allmenn oppslutning om at er rimeleg at vi gjer her i Stortinget. Punkt 3: Det kravet som vert lagt til grunn i \u00a7 93, b\u00f8r verte st\u00e5ande som i dag. Det m\u00e5 alts\u00e5 vere tre fjerdedels fleirtal her i salen. Derfor vil eg og SVs gruppe g\u00e5 imot forslaget i Dokument nr. 12:1 under voteringa her i salen etterp\u00e5. S\u00e5 litt om forslaget i Dokument nr. 12:24, som i realiteten inneber to endringar fr\u00e5 i dag. Den eine vil vere ny, vil eg seie, og den andre vil vere ei institusjonalisering av praksis. Det eine er at vi i s\u00e5 fall vil seie at det skal haldast folkeavstemming f\u00f8r saker som det er aktuelt \u00e5 behandle etter \u00a7 93 i Grunnlova, om suverenitetsavst\u00e5ing. Eg meiner det er eit sakleg, godt grunngitt endringsforslag. I dag er kutymen at vi gjer det i EU-saka, men det vil f\u00e5 innverknad p\u00e5 eventuelle andre sp\u00f8rsm\u00e5l. Dei sp\u00f8rsm\u00e5la har for det f\u00f8rste \u2013 som eg gjekk igjennom i begynninga av innlegget mitt \u2013 vekt stor debatt og strid i det norske samfunnet. Det kan dreie seg om omfattande endringar. Det vil vere ein m\u00e5te \u00e5 sikre ei brei, demokratisk behandling p\u00e5 \u00e5 ha folkeavstemming f\u00f8rst, og at Stortinget etter ei r\u00e5dgivande folkeavstemming gjer sitt endelege vedtak. For det andre vert det sl\u00e5tt fast at folkeavstemminga skal vere r\u00e5dgivande. Det oppfattar eg at det er rimeleg brei einigheit om, etablert gjennom to EU-avstemmingar, bl.a., og det er den kutymen, den m\u00e5ten det vil vere naturleg \u00e5 gjennomf\u00f8re ei folkeavstemming p\u00e5 i tilknyting til suverenitetsavst\u00e5ing, alts\u00e5 f\u00f8rst ei r\u00e5dgivande folkeavstemming, og s\u00e5 er det Stortinget som tek den endelege avgjerda. Derfor kjem vi fr\u00e5 SVs side til \u00e5 st\u00f8tte dette grunnlovsforslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-07"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med et lite hjertesukk. Det g\u00e5r p\u00e5 spr\u00e5ket i det \u00e5pne rom, spr\u00e5ket vi bruker om denne typen saker. Det spr\u00e5ket vi bruker, er ikke et inkluderende spr\u00e5k. La meg gi et eksempel: Vi omtaler folk med en annen kulturell bakgrunn enn oss selv som fremmedkulturelle. Det er ganske \u00e5penbart at hvis vi \u00f8nsker en aktiv inkluderingspolitikk, er ikke \u00abfremmedkulturell\u00bb et godt utgangspunkt. Det \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 spr\u00e5k og begrepsbruk i det \u00e5pne rom, er fryktelig viktig for hvordan politikken blir, og hvordan virkeligheten blir. Vi har egentlig ikke noen annen m\u00e5te \u00e5 definere v\u00e5r virkelighet p\u00e5 enn gjennom spr\u00e5k og begrepsbruk. Derfor er det fryktelig viktig at vi er bevisste p\u00e5 og har et aktivt forhold til spr\u00e5ket, og at vi ikke bruker et spr\u00e5k som i seg selv er ekskluderende. Vi er i ferd med \u00e5 utvikle en ny underklasse i dette landet, og det er ganske alvorlig. Det er en ny underklasse som i hovedsak best\u00e5r av folk med innvandrerbakgrunn. Den best\u00e5r av folk uten arbeid, og den best\u00e5r av folk som blir rekruttert inn i de lavest l\u00f8nnede yrkene i v\u00e5rt samfunn. B\u00e5de blant dem som er uten arbeid og blant dem som f\u00e5r de lavest l\u00f8nnede jobbene i v\u00e5rt samfunn, er innvandrerbefolkningen overrepresentert. Dette gir grunn til bekymring. P\u00e5 kort sikt har Regjeringen lagt fram en handlingsplan med mange punkter. Der st\u00e5r det veldig mye bra som helt klart vil virke p\u00e5 kort sikt. Men de langsiktige utfordringene v\u00e5re i forhold til innvandrere g\u00e5r p\u00e5 utdanning. Det er helt \u00e5penbart at dette i stor grad har med utdanning og utdanningspolitikk \u00e5 gj\u00f8re. Ungdom med innvandrerbakgrunn velger bort videreg\u00e5ende skole i vesentlig h\u00f8yere grad enn det etnisk norske barn gj\u00f8r. Det gjelder spesielt innenfor yrkesfagutdanningen og de praktiske fagene. Der ser vi at de som har innvandrerbakgrunn, er overrepresentert i forhold til \u00e5 velge bort utdanning \u2013 det vi tidligere kalte at noen droppet ut eller forsvant ut av v\u00e5rt utdanningssystem. Der har vi kanskje den aller st\u00f8rste utfordringen \u2013 hvordan skal vi klare \u00e5 inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn og p\u00e5se at de tar utdanning og fullf\u00f8rer utdanning i samme grad som etnisk norske. Jeg vil anta at det er ganske \u00e5penbart at spr\u00e5koppl\u00e6ringen \u2013 norskoppl\u00e6ringen \u2013 er helt sentral. Men man kan ikke se norskoppl\u00e6ring uavhengig av morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring. Det er en sammenheng mellom morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring og norskoppl\u00e6ring. Hvis vi har et godt utdanningstilbud og et godt oppl\u00e6ringstilbud n\u00e5r det gjelder morsm\u00e5l, er det ogs\u00e5 en styrke i forhold til \u00e5 l\u00e6re norsk. Det er en n\u00e6r sammenheng mellom muligheten til \u00e5 l\u00e6re norsk p\u00e5 en god m\u00e5te og en god morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring. I v\u00e5r iver etter at innvandrere skal l\u00e6re norsk, m\u00e5 vi ikke glemme at vi m\u00e5 ha et godt morsm\u00e5lsoppl\u00e6ringstilbud ogs\u00e5. Det har noe med gjenkjenning \u00e5 gj\u00f8re. Vi m\u00e5 ha et utdanningssystem som er slik at innvandrere kan kjenne seg igjen og oppleve at dette ang\u00e5r dem. Der er morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring og tilpasset oppl\u00e6ring det helt sentrale. Der m\u00e5 vi sette inn st\u00f8tet, og der m\u00e5 vi sette inn ressursene i tiden framover. Vi kan g\u00e5 enda lenger tilbake, enda tidligere i oppveksten. Et skikkelig barnehagetilbud, gratis kjernetid for alle barn, vil v\u00e6re helt sentralt for \u00e5 styrke morsm\u00e5lsoppl\u00e6ringen. La meg helt til slutt fortsette med utdanning. Det g\u00e5r p\u00e5 v\u00e5rt system n\u00e5r det gjelder godkjenning av utenlandske utdanninger. Vi har en tendens til \u00e5 v\u00e6re oss selv nok i dette landet. N\u00e5r det gjelder \u00e5 godkjenne utdanninger folk har fra utlandet, har vi store utfordringer. Der b\u00f8r vi ta et grep. Det burde v\u00e6re enkelt \u00e5 ta et grep som gj\u00f8r det lettere \u00e5 f\u00e5 godkjent utdanning fra utlandet. Det ville bety veldig mye for mange innvandrere som kom hit til landet med en god utdanningsbakgrunn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-16"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en historisk dag. Jeg kommer til \u00e5 notere i min bok den dagen SVs Holmelid kritiserte Fremskrittspartiet fordi vi ikke har store nok skattelettelser. Det er en merkedag, og den skal vi ta med oss. Hvis vi ser p\u00e5 det skatte- og avgiftsopplegget som Fremskrittspartiet har lagt til grunn, er det betydelige lettelser. Det er lettelse i formuesskatten, det er lettelse i bunnfradrag, det er lettelser p\u00e5 en hel rekke omr\u00e5der. Vi har forbedringer av skatteFUNN-ordningen. Jeg tror nok at norsk n\u00e6ringsliv i betydelig grad ville f\u00e5tt mer nytte av Fremskrittspartiets budsjett enn SVs budsjett.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg registrerer at det er noe ulik oppfatning av virkeligheten i det som kommer fra Offisersforbundet og fra statsr\u00e5den. Her opplyses det at produksjonsplan for de fire st\u00f8rste havg\u00e5ende fart\u00f8yene med helikopterkapasitet er 980 d\u00f8gn i \u00e5ret, mens de i 2003 seilte 907 d\u00f8gn, og i 2004 er det planlagt 857 d\u00f8gn \u2013 alts\u00e5 en forskjell p\u00e5 127 d\u00f8gn i forhold til opprinnelig produksjonsplan. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til slutt er om det stemmer at seilingstiden for de fire st\u00f8rste fart\u00f8yene som inspiserer Svalbardsonen, Jan Mayen og Barentshavet, er kortere enn i 2003, og hva som i tilfelle er \u00e5rsaken til det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-28"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Thommessen savner en id\u00e9 eller en kurs i kulturpolitikken. Det er noe jeg deler med ham. Derfor forundrer det meg at H\u00f8yres bidrag i \u00e5rets budsjettinnstilling er \u2013 foruten en rasering av pressest\u00f8tten \u2013 en ren bl\u00e5kopi av det som Regjeringen selv legger fram. N\u00e5 er ikke det s\u00e5 ille i seg selv, for det betyr jo at H\u00f8yre har \u00f8kt bevilgningene med x antall millioner kroner. Og det gj\u00f8r de selvf\u00f8lgelig fordi de i sitt budsjett ikke har tilbakef\u00f8rt den skatteletten som vi har fjernet. Cirka 8 milliarder kr har H\u00f8yre disponibelt i \u00e5r som de ikke ville hatt hvis de hadde fortsatt med Bondevik II-regjeringen. Da er det hyggelig at ogs\u00e5 H\u00f8yre finner at de kan la det drysse en del p\u00e5 kultur. Det vi gj\u00f8r, er \u00e5 f\u00f8lge opp Kulturl\u00f8ftet. Da Kulturl\u00f8ftet kom, var representanten Thommessens spontane kommentar at det var populistisk overbudspolitikk. N\u00e5 ser vi at H\u00f8yre har en bl\u00e5kopi av v\u00e5rt budsjett. Betyr det at H\u00f8yre n\u00e5 f\u00f8rer en populistisk overbudspolitikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan godt st\u00e5 her som ren fremskrittspartipolitiker og si hva Fremskrittspartiet har g\u00e5tt til valg p\u00e5, og hva vi mener, men n\u00e5 representerer jeg en regjering der vi har en regjeringsplattform, og der vi ogs\u00e5 m\u00e5 forholde oss til vedtak i Stortinget, og jeg tror det er ryddigst for alle at jeg st\u00e5r her som statsr\u00e5d \u2013 ikke som partipolitiker. Men det er for s\u00e5 vidt veldig bra hvis Arbeiderpartiet fra n\u00e5 av gir meg fullmakt til \u00e5 gjennomf\u00f8re fremskrittspartipolitikk p\u00e5 alle omr\u00e5der, uten at Arbeiderpartiet vil ha noe \u00e5 si om det i Stortinget. Jeg tar gjerne det signalet skriftlig ogs\u00e5. Poenget her er likevel at n\u00e5r det gjelder denne typen kollektivtransport, er alt dette i dag delegert til fylkene. Det er ingenting som hindrer noe fylke \u00e5 gi dette tilbudet allerede i dag. Dette er det opp til fylkespolitikerne \u00e5 prioritere. N\u00e5 er diskusjonen om en skal ha det som et statlig ansvar fordi fylkespolitikerne ikke har prioritert det godt nok. Da b\u00f8r alle partiene som er til stede i denne salen, sjekke med sine fylkespolitikere hvilken jobb en har gjort p\u00e5 dette omr\u00e5det, siden en f\u00f8ler at en m\u00e5 ta det opp i Stortinget for \u00e5 f\u00e5 en bedre ordning enn det fylkespolitikerne har valgt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Takk skal du ha, Hages\u00e6ter, for det sp\u00f8rsm\u00e5let. Hvis du ser p\u00e5 det vi har overf\u00f8rt til kommunene n\u00e5 \u2013 vi ser det spesielt i overf\u00f8ringene til fylkeskommunene \u2013 ligger det enormt mye mer penger, som skal gi bedre handlingsrom for kommunene til \u00e5 foreta en opprustning av den offentlige skolen og av det veinettet som ligger der, og til en satsing p\u00e5 kollektivtrafikk, hvis fylkeskommunene mener det er bedre. Vi reiser land og strand rundt. Jeg var i B\u00f8 i Vester\u00e5len n\u00e5 i helgen, og jeg har v\u00e6rt i Aust-Agder og snakket med folk der. Der mener folk at sett i forhold til 2008-budsjettet er 2009-budsjettet og 2010-budsjettet mye bedre budsjetter for framtiden. De mener \u2013 det er det inntrykket som jeg f\u00e5r n\u00e5r jeg reiser rundt og h\u00f8rer p\u00e5 folk \u2013 at det er stramt, det er t\u00f8ffe tider rundt omkring i Kommune-Norge, men det er likevel slik at overf\u00f8ringene gir betydelige velferdsforbedringer i kommunene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for et omfattende og godt svar, som jeg senere vil g\u00e5 inn og se n\u00e6rmere p\u00e5. Vi har f\u00e5tt noen tall. N\u00e5r jeg n\u00e5 h\u00f8rer de tallene, blir sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den: Hvor langt kan statsr\u00e5den strekke seg for hvor mye en billett skal/b\u00f8r koste?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 takke representanten Karin Andersen for at hun har tatt opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er utrolig viktig. Hun har ogs\u00e5 tatt det opp tidligere, og jeg vet hun er opptatt av det. Samtidig burde man vel gi en liten rose til statsr\u00e5den for hans store velvilje. Det har han, og det vet han. Jeg vil gripe fatt i noe som representanten Andersen begynte med, at man burde velge lurt hvis man hadde dette handikapet. Det har hun sikkert rett i. Men det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 velge lurt. Det tilfellet hun refererte til, gjaldt en privat h\u00f8yskole. Jeg st\u00e5r her med en annen sak foran meg som gjelder en student ved Universitetet i Oslo som er i n\u00f8yaktig den samme problemstillingen. S\u00e5 det har heller ikke noe \u00e5 gj\u00f8re med at private h\u00f8yskoler vil spare penger, som representanten D\u00f8rum er inne p\u00e5. Det har noe med generell mangel p\u00e5 forst\u00e5else \u00e5 gj\u00f8re i dette systemet, tror jeg, og \u00e5 lese det regelverket som finnes, p\u00e5 en lik \u2013 eller relativt lik \u2013 m\u00e5te. Handelsh\u00f8yskolen BI har i sine regler for eksamen en \u00a7\u00a010\u00a0c som sier at n\u00e5r spesielt tungtveiende grunner tilsier det, kan kandidaten s\u00f8ke den aktuelle studiesjef om \u00e5 f\u00e5 arrangert muntlig istedenfor skriftlig eksamen. Hvis man da ikke skj\u00f8nner at dysleksi kan v\u00e6re spesielt tungtveiende, har man et \u00e5penbart problem ved dette stedet. Og n\u00e5r vi vet at BIs reglement stort sett er sammenfallende med eksamensreglementet ogs\u00e5 ved universiteter og andre h\u00f8yskoler, og man m\u00e5 g\u00e5 ut fra at studiesjef, rektor etc. stort sett er folk med samme kompetanse og bakgrunn, har vi et \u00e5penbart problem. Det gjelder da ikke privates \u00f8nske om \u00e5 tjene penger, men heller muligheten for \u00e5 lese regelverket slik som statsr\u00e5den og Stortinget \u00f8nsker at det skal leses. Det jeg da vil rette spesiell oppmerksomhet mot, er at eksaminator ogs\u00e5 ved muntlig m\u00e5 forst\u00e5 begrepet dysleksi. Eksaminator ved en muntlig eksamen m\u00e5 ha blitt orientert, slik at han vet at den som g\u00e5r opp til pr\u00f8ve, har dysleksi \u2013 at det er derfor det er en muntlig pr\u00f8ve. Jeg har eksempler fra Universitetet i Oslo hvor man hevder at eksaminator overhodet ikke forstod ordet dysleksi, og at han heller ikke var klar over at studenten hadde muntlig p\u00e5 grunn av dette handikapet. Men jeg oppfatter statsr\u00e5den dit hen at alt dette vil han f\u00e5 n\u00f8ye rede p\u00e5 og gj\u00f8re noe med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-02"}
+{"label": "1", "text": "For 50 \u00e5r siden hadde vi i Norge to universiteter. For en snau m\u00e5ned siden fikk vi v\u00e5rt sjuende: Universitetet i Agder. For 50 \u00e5r siden var tilgangen til h\u00f8yere studier sv\u00e6rt begrenset. Antallet studenter var p\u00e5 den tiden ca. 9 500. I dag er det nesten 200 000 studenter. Omtrent 70 pst. av et \u00e5rskull f\u00e5r studiekompetanse, og de aller fleste gjennomf\u00f8rer i dag videreg\u00e5ende skole. Det har derfor gjennom de siste par generasjoner blitt langt flere muligheter for flere kunnskapss\u00f8kende. B\u00e5de for den enkelte og geografisk er tilgjengeligheten bedre, men vi vet likevel at de sosiale forskjellene ikke er utvisket. Vi har kommet langt, veldig langt, men vi har fremdeles en jobb \u00e5 gj\u00f8re for at tilgangen til h\u00f8yere utdanning skal bli reell for alle. En demokratisk kunnskapspolitikk betyr at flere f\u00e5r mulighet til mestring og utvikling i yrkesliv og som menneske. Samtidig er kunnskap n\u00f8kkelen til \u00e5 l\u00f8se de store utfordringene menneskeheten st\u00e5r overfor. Derfor tjener b\u00e5de det enkelte menneske og samfunnet p\u00e5 at tilgjengeligheten til meningsfull og nyttig kunnskap er god. Dette er en linje som jeg \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re. Utdanningseksplosjonen, som jeg n\u00e5 har beskrevet veldig kort, har gitt samfunnet sv\u00e6rt mange utfordringer. Her i landet har vi i god fellesskaps\u00e5nd tatt noen viktige grep. For eksempel er universiteter og h\u00f8yskoler forankret i en felles lov og har et felles r\u00e5d. Det borger for oversikt og felles forst\u00e5else, samtidig som det gir meget viktige arenaer for erfaringsutveksling. Etter innf\u00f8ring av Kvalitetsreformen for noen f\u00e5 \u00e5r siden er institusjonenes eget ansvar styrket, samtidig som kvaliteten i utdanningssituasjonen er bedret for studentene. Universitetene og h\u00f8yskolene har ansvar for at det er kvalitet i forskning og utdanning, at det er relevans i forhold til arbeids- og samfunnsliv, at det er god og godt forankret ledelse og styring, og at det er god utnytting av ressursene. Dette er selvsagt krevende oppgaver, men jeg har stor tillit til at v\u00e5re utdanningsinstitusjoner klarer dette. Jeg er fullstendig klar over at sektoren f\u00f8ler stramhet i de \u00f8konomiske rammene, og at det oppleves sv\u00e6rt begrensende. Jeg vil likevel minne om at universitets- og h\u00f8yskolesektoren i dette budsjettet faktisk har en realvekst p\u00e5 2 pst., og at Regjeringen har valgt \u00e5 prioritere satsinger som sektoren selv har framhevet som viktige for framtidig forskning og undervisning. Dette gjelder bl.a. de 350 nye stipendiatstillingene, vitenskapelig utstyr og universitetsmuseene. N\u00e5r det gjelder studentene, var hovedhensikten med Kvalitetsreformen \u00e5 gi bedre kvalitet og mer mening til studentene i deres l\u00e6ringsmilj\u00f8. Det ser ut som om vi s\u00e5 langt har lyktes, selv om jeg vil innr\u00f8mme at vi har noen utfordringer med hensyn til sammenhengende tid til forskning. Men tilbake til studentene. Her viser evalueringene at l\u00e6ringsmilj\u00f8et er blitt bedre. Det er ogs\u00e5 viktig for studentene at de materielle forholdene ligger godt til rette. Regjeringen har derfor \u00f8kt bevilgningen til studentboligbygging betydelig, noe som legger til rette for tilsagn om ca. 670 nye studentboliger neste \u00e5r, og kostnadsrammen pr. bolig er \u00f8kt med 100 000 kr. Vi h\u00e5per med dette \u00e5 kunne legge til rette for en bedre studenthverdag og en bedre studentvelferd. Det er i v\u00e5r tid kanskje handling man roper p\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 gj\u00f8re noe med de viktige klimautfordringene, n\u00e5r det gjelder de viktige milj\u00f8utfordringene. Likevel er det ingen tvil om at ogs\u00e5 forskningsinnsatsen og dermed forskningsevnen m\u00e5 \u00f8kes. Regjeringen \u00f8ker derfor bevilgningene til forskning over statsbudsjettet med 1,2 milliarder kr, til 17,8 milliarder kr. Dette er en realvekst p\u00e5 om lag 3 pst. Vi har noen krevende m\u00e5l for v\u00e5r forskningsinnsats, m\u00e5l det er min forpliktelse \u00e5 f\u00f8lge opp. Men samtidig er det viktig \u00e5 synliggj\u00f8re det vi faktisk gj\u00f8r, og den flotte innsatsen som v\u00e5re forskere og v\u00e5re forskningsmilj\u00f8er medvirker til. M\u00e5ler vi f.eks. v\u00e5r FoU-innsats pr. innbygger, ligger vi p\u00e5 tredjeplass i OECD-omr\u00e5det, og vi har sv\u00e6rt mange forskere pr. sysselsatt. Men jeg h\u00e5per likevel at vi gjennom viktige utfordringer samfunnet st\u00e5r overfor, klarer \u00e5 stimulere til innsats p\u00e5 forskningsfronten, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder den statlig initierte forskningen, og n\u00e5r det gjelder n\u00e6ringslivets innsats.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 enig i at \u00f8kt kompetanse og god bruk av menneskelige ressurser er n\u00f8dvendig for at n\u00e6ringslivet skal kunne makte de utfordringer som finnes i en kunnskapsbasert \u00f8konomisk og teknologisk konkurransesituasjon. Dette er n\u00e6ringslivet selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 selv interessert i, og det er derfor naturlig at det i det alt vesentlige b\u00e6rer kostnadene med dette selv. Fremskrittspartiet er motstander av tiltak som vil gj\u00f8re n\u00e6ringslivets rammebetingelser enda d\u00e5rligere enn de er i dag. Vi vil derfor g\u00e5 mot et forslag som p\u00e5legger bedrifter \u00e5 betale utdanning for sine ansatte utover det bedriften selv \u00f8nsker \u00e5 tilby. Vi vil ogs\u00e5 g\u00e5 mot en individuell lovfestet rett til utdanningspermisjon. En slik permisjon b\u00f8r v\u00e6re frivillig og skal naturlig nok avtales mellom de enkelte bedrifter og arbeidstakere. N\u00e6ringslivet generelt og den enkelte bedrift spesielt antas \u00e5 se fordelene av at en arbeidstaker \u00f8ker sin realkompetanse, som senere kan brukes til beste for bedriften. Dersom en individuell rett til utdanningspermisjon lovfestes, frykter vi for at det kan f\u00e5 store konsekvenser, s\u00e6rlig for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Langtidspermisjoner i forbindelse med videreutdanning kan \u00f8delegge driftsgrunnlaget for disse, som allerede har lovfestet rett til f.eks. svangerskapspermisjoner \u00e5 slite med. Dessuten: Selv om det ogs\u00e5 er en lovfestet rett for menn til f.eks. \u00e5 ta ut svangerskapspermisjoner, er det mange som verken har r\u00e5d eller tid til \u00e5 benytte seg av det. Hva er da vitsen med en lovfestet rett? Vi kan ikke \u2013 etter v\u00e5rt syn \u2013 ha en rettighetslov uten \u00f8konomiske rettigheter. Dette advarer vi sterkt imot. Dersom det gis \u00f8konomiske rettigheter \u2013 hvem skal da betale? Eller hvem skal det g\u00e5 p\u00e5 bekostning av? Blir det barna i grunnskolen? Det er jammen d\u00e5rlig nok med ressurser i grunnskolen som det er i dag. Vi foresl\u00e5r derfor at permisjonsrettigheter i forbindelse med etter- og videreutdanning ikke skal lovfestes, men overlates til frivillige avtaler mellom den enkelte bedrift og arbeidstaker. Men det er uansett viktig at n\u00e6ringslivet og skolene samarbeider om utdanning av arbeidskraft. H\u00f8yskoler og universiteter m\u00e5 bli sterkere akt\u00f8rer i kompetansemarkedet. Dette forutsetter imidlertid at de statlige institusjoner f\u00e5r vesentlig st\u00f8rre frihet til \u00e5 organisere sin virksomhet enn de har i dag. De m\u00e5 sikres fleksibilitet i forhold til justering av arbeidsstokken for \u00e5 m\u00f8te dagens krav fra n\u00e6ringslivet. Dette er det flere som har kommet inn p\u00e5 i dag. Dersom reformen blir vedtatt slik den er foresl\u00e5tt av flertallet, er Fremskrittspartiet positiv til at realkompetanse n\u00e5 skal vektlegges ved opptak til kompetansegivende utdanning. Utdanning er som kjent realkompetanse satt i system. Realkompetanse er derfor sammensatt av grunnleggende kunnskaper og erfaringer skaffet gjennom liv og l\u00e6re. Og jeg kan ikke unnlate \u00e5 sp\u00f8rre \u2013 for jeg mener \u00e5 vite at flere i dette hus faktisk har realkompetanse kun i det \u00e5 v\u00e6re stortingsrepresentanter: Burde ikke det ogs\u00e5 kunne godskrives en kunnskapskonto? Det b\u00f8r derfor lages et system hvor realkompetanse kan erstatte formelle utdanningskrav, et system som gir voksne rett til \u00e5 bli tatt opp til utdanning, basert p\u00e5 deres reelle kompetanse i stedet for, og gjerne i tillegg til, formell utdannelse. Til slutt: Fremskrittspartiet mener det ikke er fornuftig \u00e5 innf\u00f8re en ny reform som i beste fall ikke lar seg gjennomf\u00f8re i praksis, og som i verste fall vil p\u00e5f\u00f8re n\u00e6ringslivet store ekstra kostnader.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Jens Stoltenberg sier at det skulle v\u00e6re et prinsipielt grunnlag for hvorfor ikke Arbeiderpartiet vil stemme for forslag, alts\u00e5 stemme for det som de utenfor denne sal hevder at de er for, men som de allikevel ikke vil stemme for inne i denne salen. Det er i tilfelle en relativt ny praksis. Det er mange ganger at det i trontaledebatten er fremmet forslag som dette, som er blitt vedtatt. For noen \u00e5r siden hadde vi en relativt betydelig opptrappingsplan for eldreomsorgen. Det var et resultat av et forslag jeg fremmet i en trontaledebatt, og som til slutt ble enstemmig vedtatt, om \u00e5 f\u00e5 Regjeringen til \u00e5 fremme en stortingsmelding om opptrapping i eldreomsorgen. I dag har vi kamp mot arbeidsledigheten som en tilsvarende sak. Arbeiderpartiet sier at de gjerne vil ha mange tiltak mot arbeidsledigheten. Vi har foresl\u00e5tt at vi skal f\u00e5 Regjeringen til virkelig \u00e5 g\u00e5 igjennom hele sysselsettingssituasjonen og komme med tiltak. Vi har sagt at en m\u00e5lsetting er \u00e5 f\u00e5 den under 60\u00a0000 i l\u00f8pet av tre \u00e5r. Det er retningsgivende. Arbeiderpartiet later utenfor denne sal som om de er inne p\u00e5 tilsvarende, men de vil ikke en gang gi et arbeidsoppdrag til landets regjering! Det synes jeg er meget forunderlig. N\u00e5r det gjelder kommune\u00f8konomien: Da jeg h\u00f8rte Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen, skulle jeg nesten tro han hadde et manus der det stod: d\u00e5rlig argumentasjon \u2013 hev stemmen. Han klaget voldsomt over at Fremskrittspartiet ikke har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bevilge nok penger til kommunene. Vi fikk ogs\u00e5 i forlik med Regjeringen som ble inng\u00e5tt som det eneste i denne perioden, en milliard mer til kommunene. OK, Arbeiderpartiet fikk noe mer, men vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt mer penger til kommunene enn det Regjeringen har foresl\u00e5tt. Men da burde han jo juble i dag, hvis han har v\u00e6rt misforn\u00f8yd med Fremskrittspartiet tidligere. I dag har vi foresl\u00e5tt at kommunene i hvert fall skal sikres de pengene i 2004 som de har regnet med \u00e5 ha i 2004. Da burde jo egentlig Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen juble og stemme for v\u00e5rt forslag. Alle de ordf\u00f8rerne der ute som n\u00e5 har fulgt debatten, og f\u00f8lger med, de vet at skatteinntektene blir mindre enn det de har regnet med. S\u00e5 kunne vi i kveld gi beskjed til ordf\u00f8rerne om at for 2004 vil dere i hvert fall f\u00e5 det dere har regnet med p\u00e5 inntektssiden i budsjettet. Arbeiderpartiet, som maser og kjaser om at kommunene har for d\u00e5rlig r\u00e5d, har helt glemt at de har inng\u00e5tt forlik for i \u00e5r, n\u00e5r vi h\u00f8rer mange av representantene i salen i dag klage over d\u00e5rlig kommune\u00f8konomi. Hvorfor i all verden kan ikke Arbeiderpartiet gi den gledesmeldingen til landets ordf\u00f8rere at de i hvert fall i 2004 f\u00e5r de inntektene de har regnet med i sine budsjetter. Men Jens Stoltenberg sier alts\u00e5 at den gladmeldingen skal ikke Arbeiderpartiet gi, de vil ikke klargj\u00f8re dette i det hele tatt. N\u00e5r man klager over at det kanskje blir d\u00e5rligere \u00f8konomi i kommunene i 2005, m\u00e5 det v\u00e6re et argument for at Arbeiderpartiet burde v\u00e6re med p\u00e5 i hvert fall ikke \u00e5 la det v\u00e6re s\u00e5 store underskudd i kommunene fra 2004 som eventuelt skal dekkes inn i 2005, da blir det nemlig enda verre. Jeg synes det ville ha v\u00e6rt fornuftig om Arbeiderpartiet tenkte seg om en gang til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Statsministeren har tidligere uttalt at Norge har r\u00e5d til \u00e5 bygge veier uten \u00e5 l\u00e5ne penger. Det er jeg helt enig i, og det er derfor vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor fagetatenes forslag til ny Nasjonal transportplan inneholder massiv l\u00e5nefinansiering av nye veiprosjekter. Etatens forslag inneholder faktisk hele 34 mrd. kr i bompengefinansiering, hvis man g\u00e5r for dagens ramme, s\u00e5kalt planteknisk ramme, og 81 mrd. kr i bompengefinansiering, hvis man g\u00e5r for planramme pluss 45 pst. Det er ingen hemmelighet at bompengefinansiering i stor grad handler om \u00e5 l\u00e5nefinansiere nye veier som bilistene deretter m\u00e5 betale, stikk i strid med det statsministeren har sagt tidligere. Fagetatenes utkast er basert p\u00e5 en ramme fra regjeringen, og jeg har derfor liten tro p\u00e5 at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil velge en helt annen l\u00f8sning enn det etaten legger opp til, bortsett fra at regjeringen plusser p\u00e5 litt i valgkampen for \u00e5 m\u00f8te den enorme misn\u00f8yen som det er med d\u00e5rlige norske veier. I Oppland Arbeiderblad er overskriften 1. mars: \u00abutsatt: rv. 35, utsatt: rv. 4, utsatt: E6\u00bb. Arbeiderpartiordf\u00f8reren i Jevnaker sier rett ut at det er \u00ablatterlig og dumt.\u00bb Ordf\u00f8rerne i Gran, Nittedal og Lunner sier: Det er \u00ablite \u00e5 fryde seg over\u00bb. Det er merkelig at statsministerens egne folk er s\u00e5 skuffet over det som er framlagt, n\u00e5r Stoltenberg og andre r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere p\u00e5st\u00e5r at de bygger mer vei enn noen andre har gjort f\u00f8r. Folk flest ser at fasiten etter syv \u00e5rs r\u00f8d-gr\u00f8nt styre er at veinettet fortsatt er i elendig stand, noe avisen Nationen nylig bekreftet i en unders\u00f8kelse. Hvis man virkelig skal gj\u00f8re noe med veinettet, m\u00e5 staten inn med store penger istedenfor dyre l\u00e5n. Jeg forutsetter at statsministeren st\u00e5r fast p\u00e5 sitt standpunkt om at Norge ikke trenger \u00e5 l\u00e5ne penger for \u00e5 bygge veier i Norge, s\u00e5 hvordan vil da statsministeren finansiere utbygging av veinettet i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig i mye av det Marit Nybakk sier, jeg, men sp\u00f8rsm\u00e5let er jo om hun mener at en soldat med fire m\u00e5neders trening i det norske forsvaret kan defineres som robust og samtrent. Det er det som er det store sp\u00f8rsm\u00e5let i denne sammenhengen. Vi betviler jo ikke \u2013 for \u00e5 ta det som ogs\u00e5 var sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 at Forsvaret har et genuint \u00f8nske om \u00e5 f\u00f8lge opp sitt personell. Men det er en kjensgjerning at mange tidligere FN-soldater sliter med store senskader som de ikke har f\u00e5tt oppf\u00f8lging i forhold til. Det er bekymringsfullt. Det er denne salen som har det \u00f8verste ansvaret for \u00e5 s\u00f8rge for at Forsvaret f\u00e5r tilstrekkelige bevilgninger til ogs\u00e5 \u00e5 ta h\u00e5nd om dette. Det mener jeg vi har et selvstendig ansvar for, s\u00e6rlig n\u00e5r vi i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad sender soldater rundt til ulike deler av verden og i en helt annen type oppdrag enn det v\u00e5rt forsvar tidligere har v\u00e6rt utsatt for. Det gj\u00f8r noe med psyken til folk, og det m\u00e5 vi ta alvorlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-09-11"}
+{"label": "1", "text": "Det kan godt hende at gr\u00fcnderne av Kaffebrenneriet og andre bedrifter starter eventyret sitt nedenfra med en kjempestor formue og en veldig h\u00f8y inntekt, men det stemmer ikke overens med de gr\u00fcnderne jeg kjenner, de gr\u00fcnderne jeg snakker med. Tvert imot er hovedutfordringen i norsk \u00f8konomi at vi ensidig har valgt \u00e5 investere de virkelig store summene i olje. Det har f\u00f8rt til et ikke-b\u00e6rekraftig samfunn klimamessig, men det har ogs\u00e5 f\u00f8rt til et ikke-b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk opplegg der vi har et kjempebehov for investeringer p\u00e5 fastlandet, nettopp for \u00e5 skape de arbeidsplassene som representanten Nordby Lunde refererer til. Det er ikke formuesskatt som hindrer gr\u00fcndere i Norge i \u00e5 sl\u00e5 seg opp, det er det at pengene i altfor stor grad har blitt sluset inn i oljen\u00e6ring alene og presset opp prisniv\u00e5et i alle andre n\u00e6ringer. S\u00e5 kan jeg til slutt legge til at hvis representanten Nordby Lunde virkelig bryr seg om disse gr\u00fcnderne, kan hun neste \u00e5r stemme for SVs forslag om en lavere selskapsskatt enn det h\u00f8yreregjeringen st\u00e5r for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke gitt alle \u00e5 f\u00e5 en bauta etter seg, selv om det nok er mange som skulle \u00f8nske det, b\u00e5de blant filmskapere og blant politikere i denne sal. Saksordf\u00f8rer har gjort rede for de synspunkter som ogs\u00e5 Fremskrittspartiet har i denne saken, med unntak av ett punkt, der vi er uenige i flertallsmerknadene. Det gjelder det som g\u00e5r p\u00e5 at man skal f\u00e5 dette vurdert igjen i 2006. Fremskrittspartiet mener at dette ikke er en statlig oppgave. Snarere tvert imot m\u00e5 dette v\u00e6re n\u00e6ringsutvikling. Og da b\u00f8r det melde seg andre interessenter p\u00e5 banen enn staten. Her ligger en unik mulighet for eiendomsutviklere og n\u00e6ringslivet i Kautokeino til \u00e5 f\u00e5 nettopp det som filmskaperen \u00f8nsker, en permanent bygningsmasse som kan tjene lokalsamfunnet p\u00e5 mer enn \u00e9n m\u00e5te. Jeg er for s\u00e5 vidt enig i at det unektelig kan virke ganske meningsl\u00f8st f\u00f8rst \u00e5 bygge opp kulisser for 5 mill. kr, antakelig av skattebetalernes penger, for s\u00e5 \u00e5 rive det hele ned igjen etter at opptakene er ferdig. Men da blir Fremskrittspartiets oppfordring til filmskaperne at de finner en annen l\u00f8sning p\u00e5 finansieringen. Faren ved \u00e5 g\u00e5 inn i slike prosjekter er jo ogs\u00e5 at dette kan medf\u00f8re ytterligere konsekvenser for staten, og ytterligere kostnader hvis det ikke blir l\u00f8nnsom drift av bygningene. At man argumenterer med at denne bygningsmassen erstatter tap av arbeidsplasser innenfor reindrift, blir noe s\u00f8kt i mine \u00f8yne, fordi bygningsmassen i seg selv neppe vil medf\u00f8re \u00f8kt aktivitet. I alle fall ikke n\u00e5r man tenker seg hvem som skal bruke bygningene, og det er jo allerede eksisterende tiltak i stor utstrekning, som ogs\u00e5 er aktive uten denne bebyggelsen. Et annet element m\u00e5 v\u00e6re at man kanskje for ettertid vegrer seg for \u00e5 produsere filmer i Norge av historisk verdi, hvis det blir slik at det skal st\u00e5 igjen et \u00abmuseum\u00bb p\u00e5 alle nes og odder i alle regioner som trues av avfolking. Det finnes andre virkemidler som b\u00f8r tas i bruk for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8ynet aktiviteten. Det er dessuten allerede gjort, som vi h\u00f8rte, prioriteringer for regionen, og vi b\u00f8r derfor ta hensyn til disse og ikke la noen snike i k\u00f8en. Det m\u00e5 v\u00e6re en viss forutsigbarhet i hva vi som politikere holder p\u00e5 med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-07"}
+{"label": "0", "text": "I slike sp\u00f8rsm\u00e5l er det vanskelig \u00e5 se inn i glasskula og finne fasit. Det er alts\u00e5 en vurdering fra PST som ligger til grunn for de tiltakene som politiet har foresl\u00e5tt gjennomf\u00f8rt, og det er ikke bare bev\u00e6pning av norsk politi som er foresl\u00e5tt gjennomf\u00f8rt av politiet, det er gjennomf\u00f8rt en rekke andre risikoreduserende tiltak ogs\u00e5. I trusselvurderingene fra PST gj\u00f8res det ogs\u00e5 klart at risikoreduserende tiltak vil kunne bidra til \u00e5 redusere risikoen. Jeg h\u00e5per at vi har en felles forst\u00e5else av hvor vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i fremtiden i forhold til trusselbildet. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 det s\u00e5 lavt som overhodet mulig. Men jeg kan alts\u00e5 ikke garantere for hvordan trusselbildet vil v\u00e6re om en uke eller om tre m\u00e5neder eller om \u00e5tte m\u00e5neder \u2013 det m\u00e5 nesten representanten ha respekt for. Der har vi faglige instanser som foretar de vurderingene. PST lager et beslutningsgrunnlag b\u00e5de for politiet og for politisk ledelse, og s\u00e5 m\u00e5 vi forholde oss til det n\u00e5r vi skal velge hvilke tiltak som skal gjennomf\u00f8res. Det er \u00e5rsaken til at vi har den situasjonen vi har.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Et viktig element vil v\u00e6re at kirker og menigheter som f\u00e5r denne typen opplevelser, kanskje p\u00e5 eget initiativ tar kontakt med politiet for \u00e5 diskutere problemstillingen, for \u00e5 f\u00e5 den n\u00f8dvendige kontakten etablert, slik at politiet lettere kan fortelle hva de kan bidra med frem til en anmeldelse, og hvordan de kan bidra til \u00e5 bygge den tilliten som er n\u00f8dvendig for at anmeldelse ogs\u00e5 i denne typen forhold skal fremmes. Jeg tror at vi ogs\u00e5 her p\u00e5 mange m\u00e5ter vil kunne f\u00e5 hjelp av n\u00e6rpolitireformen, hvor alle kommunene skal ha sin egen politikontakt, slik at man f\u00e5r et klart kontaktpunkt i f.eks. Kirken, i kommunen og hos andre som er borti denne typen tilfeller, som gj\u00f8r at man lett kommer i kontakt med politiet \u2013 at man har en person som kan innhente den kompetansen som er n\u00f8dvendig, og vise og veilede underveis i en slik prosess. Det \u00e5 senke terskelen for at ogs\u00e5 Kirken \u2013 der vedkommende som er utsatt for dette, er helt anonymisert, hadde jeg n\u00e6r sagt \u2013 kan starte en prosess med det lokale politiet for \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at her er det noe som en m\u00e5 ha dialog om, tror jeg ogs\u00e5 kan v\u00e6re et viktig bidrag for \u00e5 sikre dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Det som st\u00e5r i innstillinga, som er referert fr\u00e5 proposisjonen om kva tigging skal verte forst\u00e5tt som, er f\u00f8lgjande: \u00abBegrepet tigging i en lovhjemmel for kommunale forbud m\u00e5 forst\u00e5s slik at det omfatter situasjoner der noen ber andre om penger som mottakeren skal bruke p\u00e5 seg selv eller sine n\u00e6rmeste.\u00bb S\u00e5 seier statsr\u00e5den at det berre er dumt \u00e5 framstille dette som om det vert forbode \u00e5 be om hjelp. Det gjeld aggressiv tigging, og ein representant fr\u00e5 H\u00f8gre sa tidlegare at det berre gjeld systematisk tigging. S\u00e5 lat oss teste det: Viss ein person sit heilt i ro med ein kopp framfor seg, som har vorte brukt som eksempel, og kanskje med eit lite skilt der han oppfordrar til \u00e5 gje pengar, og det ikkje kan dokumenterast at han er del av eit organisert, kriminelt nettverk, men gjer det aleine eller berre med familien sin, kan eg d\u00e5 forst\u00e5 det s\u00e5nn at det ikkje vil verte ramma av dei kommunale forboda som no skal innf\u00f8rast \u2013 eller vil det verte ramma?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror statsr\u00e5den p\u00e5 at hun ikke har hatt noen intensjon om \u00e5 p\u00e5virke ytringene til kunstmuseet i Trondheim, men det er vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne annet enn at statsr\u00e5den reagerte p\u00e5 vegne av en regjeringspartner. Suzette Paasche sier at styrelederen i MiST ble spurt om hvorvidt omtalen av Fremskrittspartiet er museenes offisielle holdning. Det reiser sp\u00f8rsm\u00e5let: Om s\u00e5 hadde v\u00e6rt tilfellet, hva ville kulturministeren gjort med det? Hva skulle egentlig statsr\u00e5den med informasjonen hun etterspurte, og er statsr\u00e5den enig i at et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l kan ha en avskrekkende effekt p\u00e5 kulturinstitusjoner, og oppfattes som en kraftig reaksjon p\u00e5 en fri ytring fra en kulturinstitusjon?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-26"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene B\u00e5rd Hoksrud, Arne Sortevik og meg selv er det en glede og med store forventninger jeg fremmer forslag om omorganisering av etaten Jernbaneverket til statlig selskap for \u00e5 sikre forutsigbar og langsiktig finansiering til n\u00f8dvendig opprusting og utbygging av eksisterende jernbanenett i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg ser at finansministeren har problemer med \u00e5 forklare hvorfor Arbeiderpartiet gikk med p\u00e5 denne avgiften. Han har n\u00e5 i sin etterp\u00e5klokskap sett at han ikke t\u00f8r iverksette den. Men det m\u00e5 jo v\u00e6re pinlig \u00e5 innr\u00f8mme at han har v\u00e6rt helt p\u00e5 ville veier i denne sammenhengen, og at dette var et sv\u00e6rt lite gjennomtenkt forslag fra f\u00f8rste stund. Han ville ikke lytte til Fremskrittspartiet, som var imot denne avgiften. Her har man alts\u00e5 bommet til de grader. Det som er skummelt, er den mangel p\u00e5 kvalitetssikring, faktisk, som ligger til grunn for viktige deler av innholdet i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Det m\u00e5 v\u00e6re pinlig for Arbeiderpartiet og sentrum \u00e5 erkjenne at de her tok skikkelig feil. N\u00e5 piler de alts\u00e5 unna med halen mellom beina, etter at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre hadde helt rett n\u00e5r de sv\u00e6rt s\u00e5 tydelig p\u00e5pekte de uheldige virkningene denne avgiften ville f\u00e5. Finansministeren kan n\u00e5 ikke nekte for at Fremskrittspartiet hele tiden hadde rett i denne saken, som i s\u00e5 mange andre saker for \u00f8vrig, og at Arbeiderpartiet her har g\u00e5tt p\u00e5 en skikkelig flause.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg er forn\u00f8yd med at statsr\u00e5den vil ta opp dette, slik at det kan g\u00e5 ut p\u00e5 anbud. Men s\u00e5 refererer hun til at de har lov til \u00e5 kj\u00f8pe busstjenester av sitt eget selskap. Da vil jeg vise til reglene om offentlige anskaffelser, og der st\u00e5r det at man har plikt til \u00e5 \u00abkonkurranseutsette kj\u00f8p av transporttjenester\u00bb. Det er da satt forskjellige bel\u00f8psgrenser, og \u00abkj\u00f8p av tjenester for mellom 200\u00a0000 kroner og 1,6\u00a0mill. kr skal ogs\u00e5 konkurranseutsettes\u00bb. S\u00e5 st\u00e5r det videre p\u00e5 side 13 i \u00abVeileder til forskrift om offentlige anskaffelser\u00bb: \u00abFor \u00e5 omfattes av reglene kreves det for det f\u00f8rste at organet tjener \u00aballmennhetens behov\u00bb.\u00bb Videre st\u00e5r det at \u00abAS Vinmonopolet, NSB\u00a0BA og Posten\u00a0BA omfattes. Derimot vil Postbanken eller DNB\u00a0ASA ikke omfattes.\u00bb Jeg vet ikke om statsr\u00e5den og jeg da leser to forskjellige regler \u2013 eller hvordan er det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-27"}
+{"label": "0", "text": "Etter seks \u00e5r b\u00f8r man begynne \u00e5 ta ansvar for den politikken som blir f\u00f8rt. Jeg blir litt provosert n\u00e5r statsr\u00e5den skryter hemningsl\u00f8st av at man skal bygge 250 km midtdeler de neste ti \u00e5rene. Sverige bygger 200 km i \u00e5ret. S\u00e5 det er ikke veldig ambisi\u00f8st og veldig bra. Men det jeg egentlig har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 fordi hun skryter av at man n\u00e5 er i ferd med \u00e5 stoppe forfallet p\u00e5 veinettet, er: Jeg registrerer at Statens vegvesen sier at de ikke vil klare \u00e5 stoppe forfallet i 2011, og at de ikke klarte \u00e5 stoppe det i 2010. Men problemet er at den samme statsr\u00e5den og den samme regjeringen sendte over 17 150 km, hvorav veldig mye var i utrolig d\u00e5rlig forfatning \u2013 jeg har nesten lyst til \u00e5 si i drittd\u00e5rlig forfatning, president \u2013 over til noen andre og lot dem ta ansvaret. Ser ikke statsr\u00e5den at denne regjeringen ogs\u00e5 har ansvaret for \u00e5 rydde opp i forfallet p\u00e5 fylkesveinettet? Hva mener statsr\u00e5den om det? Vil regjeringen s\u00f8rge for \u00e5 stoppe forfallet der? Eller er det ikke s\u00e5 farlig med forfallet p\u00e5 fylkesveinettet, som er viktig for regionene og viktig for fylkene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-30"}
+{"label": "0", "text": "I innlegget mitt sa jeg vel ganske tydelig at jeg oppfordrer alle kommuner til \u00e5 ha handlingsplaner mot vold i n\u00e6re relasjoner. Vold er en av de st\u00f8rste utfordringene vi har i dag, og det er viktig at kommunene har planer for dette og ogs\u00e5 planer for et samarbeid med andre etater og andre tjenester som dette ber\u00f8rer. Det er ikke lovfestet at kommunene skal ha disse handlingsplanene, og vi m\u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan klare \u00e5 stimulere kommunene til \u00e5 ha disse planene. Men det er en grense for hvor mye vi skal g\u00e5 inn og detaljstyre kommunene, derfor er det jeg har n\u00f8yd meg med \u00e5 si at jeg oppfordrer kommunene til \u00e5 lage handlingsplaner med det som er et viktig tema, for innbyggerne sine.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Det vil jo v\u00e6re helt avhengig av hva slags stortingsflertall som til enhver tid r\u00e5der, men s\u00e5nn som jeg kjenner Stortinget, gjennom snart tolv \u00e5r, er det som et storting som hele tida har v\u00e6rt opptatt av etiske diskusjoner knyttet til lovverket om bioteknologi. Jeg er ikke bekymret for at dette stortinget vil v\u00e6re mindre interessert i hensynet til barnets beste framover. Sj\u00f8l om man selvf\u00f8lgelig aldri kan v\u00e6re helt sikker, har i hvert fall tendensen hittil v\u00e6rt at vi i Norge har blitt mer opptatt av hensyn til barn og forst\u00e5tt mer av hva barn har behov for, og at vi tar mer hensyn til barn i v\u00e5rt samfunn enn det vi gjorde tidligere. Vi kan aldri regulere hvordan folk f\u00e5r barn. Folk f\u00e5r barn p\u00e5 de underligste vis. Det har jeg sagt i diskusjoner med Kristelig Folkeparti f\u00f8r, og vi kan ikke regulere oss bort fra det, heldigvis. Men det er i hvert fall v\u00e5rt ansvar \u00e5 regulere lovene s\u00e5nn at barna f\u00e5r mest mulig informasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-23"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Vi er et parti som helt fundamentalt og grunnleggende bygger p\u00e5 den oppfatningen at alle mennesker er like mye verd, uansett etnisk bakgrunn, religion, kj\u00f8nn og alt annet man m\u00e5tte komme opp med. Vi \u00f8nsker \u00e5 behandle alle mennesker likt. Det f\u00f8lger av det at vi ikke har noe eget \u00f8nske om \u00e5 s\u00e6rbehandle samer eller andre etniske grupper i dette landet. Vi mener at det beste er \u00e5 behandle alle mennesker likt, det viser vi ogs\u00e5 i v\u00e5r innvandringspolitikk. Vi vil ikke ha s\u00e6rtiltak. Vi mener at det er i sv\u00e6rt f\u00e5 situasjoner man kan omtale s\u00e6rtiltak som noe positivt. Vi ser faktisk det stikk motsatte, at det i Finnmark har bidratt til \u00e5 bygge konflikter som ikke var der i utgangspunktet. Vi \u00f8nsker \u00e5 behandle alle nordmenn likt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo brei einigheit om at vi skal evaluere, og eg ser fram til at Stortinget vil verte halde orientert i prosessen. Men det eg ville sp\u00f8rje om, var eigentleg i lys av representanten Alexandrovas innlegg. Eg synest det er naturleg \u00e5 sp\u00f8rje om f\u00f8lgjande: Er utanriksministeren einig med meg i at Noreg har vore, og er, i krig i Afghanistan?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for det svaret jeg fikk. Selvsagt finnes det muligheter for \u00e5 utdanne seg og f\u00e5 l\u00e6rdom innen det statsr\u00e5den nevnte. Men Norge er faktisk det eneste landet i Europa som ikke har h\u00f8yere utdannelse innen det \u00e5 bevare gamle bygninger. I dag har vi ca. 2 000 fredede bygninger og anslagsvis 1/2 million verneverdige bygninger som f\u00f8r eller siden vil trenge vedlikehold her i landet, og vi trenger kompetente fagfolk. Grunnen til at mange av de bygningene slett ikke har f\u00e5tt den rehabilitering og kanskje den fagmessige reparasjon som det er behov for, er nettopp at det har v\u00e6rt mangel p\u00e5 h\u00f8yere utdannelse innenfor denne kategorien. Det burde ikke v\u00e6re noe tvil i et slikt perspektiv om at en i Norge burde sette i gang en linje for h\u00f8yere utdannelse for bevaring av eldre bygninger. Det forst\u00e5r jeg denne arbeidsgruppen skal se p\u00e5, og jeg f\u00f8ler meg derfor forn\u00f8yd med svaret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-03"}
+{"label": "1", "text": "Det er eit viktig sp\u00f8rsm\u00e5l, for n\u00e5r ein innf\u00f8rer eit nytt lovverk \u2013 s\u00e6rleg eit s\u00e5 omfattande lovverk som det her er snakk om \u2013 vil det ta tid \u00e5 f\u00e5 det implementert. Eg trur at det aller viktigaste er sakte men sikkert \u00e5 opparbeide n\u00f8dvendig kompetanse om korleis ein skal forst\u00e5 det, ikkje minst i kommunane v\u00e5re. Derfor jobbar vi veldig systematisk gjennom eit eige prosjekt for \u00e5 byggje opp kompetanse om naturmangfaldlova \u2013 fortolking og forst\u00e5ing av ho. Eg har \u00f2g hatt fleire m\u00f8te. Det har vore eit tema overfor KS \u00e5 diskutere korleis vi kan samarbeide om dette, for her vil kommunane vere ein n\u00f8kkelfaktor. Det tredje er at det heldigvis f\u00f8reg\u00e5r ei omfattande kartlegging av naturmangfaldet. Eg trur at for \u00e5 unng\u00e5 prosessar som g\u00e5r over lang tid, med motsegner osv., er kanskje gode kunnskapar og forst\u00e5ing p\u00e5 f\u00f8rehand noko av det viktigaste. Eg ser at kommunar som har det, er dyktigare til \u00e5 unng\u00e5 dette enn dei som ikkje har det. Derfor f\u00f8lgjer vi \u00f2g opp behovet for kartlegging p\u00e5 eit tidleg tidspunkt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at Jens Stoltenberg bruker mye tid p\u00e5 v\u00e5rt partiprogram \u2013 jeg er helt overbevist om at han vil f\u00e5 mange gode ideer og fornuftige tanker ut av det, hvis han leser det p\u00e5 en positiv m\u00e5te istedenfor \u00e5 lese det som en viss person leser Bibelen. Jeg sa ingenting om \u00abjuridisk bindende\u00bb, jeg sa at vi \u00f8nsket noe mer juridisk klarhet, noe mer i den retningen. Det er noe helt annet enn juridisk bindende. Grunnen til at jeg sa det er at vi ikke senere skal f\u00e5 store diskusjoner om hva som egentlig er ment, krangel om oppf\u00f8lging og slikt, pluss at vi har ganske god erfaring n\u00e5r det gjelder kontantst\u00f8tteavtalen, i hvert fall n\u00e5r det gjelder et par formuleringer som jeg var delaktig i \u00e5 utforme, og som har l\u00e5st situasjonen for hele fire\u00e5rsperioden. S\u00e5 litt mer av den type ting tror jeg vi vil v\u00e6re p\u00e5 jakt etter. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder dette budsjettet som Jens Stoltenberg refererer til, var det alts\u00e5 regjeringspartienes endrede budsjett, som vi gav subsidi\u00e6r tilslutning til. Det var ikke slik at vi gikk jublende inn i det. Som Jens Stoltenberg utmerket godt vet, hadde vi betydelig skatte- og avgiftslettelser i v\u00e5rt eget prim\u00e6re budsjett, og det er det man i tilfelle f\u00e5r m\u00e5le oss p\u00e5. S\u00e5 kan man sp\u00f8rre hvilken budsjettpolitikk Fremskrittspartiet har st\u00e5tt p\u00e5: Det er v\u00e5rt prim\u00e6re budsjett som gjelder, og der hadde vi betydelige reduksjoner b\u00e5de i skatter og avgifter. Men som hr. Stoltenberg ogs\u00e5 vet, for jeg har fortalt ham det i mange debatter etter hvert, har v\u00e5rt partiprogram aldri v\u00e6rt ment \u00e5 skulle gjennomf\u00f8res p\u00e5 fire \u00e5r \u2013 \u00abmest mulig\u00bb, st\u00e5r det i forordet, men det er ogs\u00e5 et langsiktig program. Jeg har ikke noe h\u00e5p om at ikke Stoltenberg p\u00e5 nytt kommer til \u00e5 snakket om dette p\u00e5 utallige m\u00f8ter til h\u00f8sten, men slik er det alts\u00e5. N\u00e5r det gjelder barnehagest\u00f8tten, det statlige driftstilskuddet, har vi sagt at vi \u00f8nsker det avviklet og erstattet med kontantst\u00f8tte. Og det er i realiteten gjort for de aller minste barna, fordi statstilskuddet og kontantst\u00f8tten er det samme bel\u00f8pet. Vi \u00f8nsket en modell hvor alle fikk det utbetalt, og de som hadde barnehageplass, betalte det s\u00e5 videre til barnehagene. Der har vi meget godt fulgt opp det som st\u00e5r i partiprogrammet. Og vi gj\u00f8r s\u00e5 godt vi kan, etter beste evne, ogs\u00e5 p\u00e5 de andre omr\u00e5dene i partiprogrammet, som er gjeldende for v\u00e5r politikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Et svar, som er et litt s\u00e5nn standardsvar n\u00e5r SV og Fremskrittspartiet debatterer, er at vi har noen budsjettbegrensninger \u00e5 holde oss til, mens Fremskrittspartiet stort sett ikke har det. N\u00e5 har heldigvis stat og kommune m\u00f8tt hverandre. De har laget en god avtale og sagt at dette m\u00e5 vi l\u00f8se i fellesskap. Staten har ikke bestridd disse regnestykkene. Samtidig har ikke minst mange kommuner sj\u00f8l sagt at disse i mye st\u00f8rre grad er en ressurs enn det en ofte har betraktet dem som. Vi ser at det er mange enkeltkommuner, bl.a. den H\u00f8yre-styrte kommunen Molde, som har funnet ut at hvis en jobber offensivt med dette, hvis en ser p\u00e5 dette som en del av de ordin\u00e6re driftsoppgavene, klarer en fint \u00e5 finne gode l\u00f8sninger ogs\u00e5 innenfor de \u00f8konomiske rammene som en har i dag. S\u00e5 jeg er optimist. Sj\u00f8l om jeg ikke klarer \u00e5 f\u00e5 til mer friske penger, er jeg optimist, for jeg tror Kommune-Norge er i ferd med \u00e5 f\u00e5 mer og mer tak p\u00e5 dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det er ikkje jul enn\u00e5. Det er faktisk slik at vi f\u00f8lgjer opp Regjeringa sitt forslag, men me g\u00e5r eit skritt vidare. Regjeringa sa at dei \u00f8nskjer \u00e5 legga det nye energidirektoratet til Trondheim. Det seier SV ja til. Men me seier nei til at det til dette energidirektoratet, som skal halda p\u00e5 med alternativ fornybar energi bl.a., skal ligga fossilt brensel. Det heng jo ikkje p\u00e5 greip, derfor trekker vi ut den delen. Men faktisk er det d\u00e5 SV som tek vare p\u00e5 Regjeringa sitt syn i denne saka. Og d\u00e5 b\u00f8r jo saksbehandlinga vera god nok, s\u00e5 lenge Regjeringa p\u00e5 ein m\u00e5te har lagt opp dette l\u00f8pet. S\u00e5 eg forst\u00e5r i det heile ikkje denne innvendinga fr\u00e5 Hegna si side, men det er vel fordi han kjem fr\u00e5 Grenland og er uroleg for Grenland-omr\u00e5det. Det er vel derfor han m\u00e5 g\u00e5 til \u00e5tak p\u00e5 eit forslag som dreier seg om Rogaland, og der Rogaland faktisk er i front.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-07"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 har jeg sittet og lyttet til utenriksministerens bortforklaringer, som av to grunner er alvorlig. Den f\u00f8rste grunnen til at det er alvorlig, er at utenriksministeren skaper tvil om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den andre grunnen til at det er alvorlig, er at utenriksministeren svekker SV-statsr\u00e5denes troverdighet. Gjennom denne sp\u00f8rretimen har utenriksministeren gjentatte ganger sagt at man ikke skal ta Kristin Halvorsen alvorlig. Vi skal ikke lytte til det hun har sagt, og vi skal definitivt ikke tro p\u00e5 det hun sier i avisene. Med det har alts\u00e5 utenriksministeren redusert Kristin Halvorsen til en parentes. Beskjeden han da gir i Stortinget, er: Lytt til meg, lytt til statsministeren, men, for all del, ikke lytt til det SV m\u00e5tte mene, selv om de sitter i regjering. Jeg vil gjerne be utenriksministeren bekrefte at de synspunkter som kommer fra helt sentrale SV-statsr\u00e5der n\u00e5r det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l, ikke har noen betydning, de skal ikke Stortinget eller det norske folk legge merke til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er litt interessant at her st\u00e5r det en statsr\u00e5d fra SV og en representant fra H\u00f8yre og diskuterer om det \u00e5 telle med hva man f\u00e5r til p\u00e5 eksamen, er viktig eller ikke, og representanten fra H\u00f8yre mener at det er urettferdig at eksamensresultatene skal telle s\u00e5 sterkt. Jeg tar det som et lite tankekors. Jeg tror aldri vi kommer fram til en metode som oppleves som rettferdig for alle. Det som er viktig for meg \u00e5 presisere, er at dette har v\u00e6rt ute p\u00e5 en omfattende h\u00f8ring. Det har ikke v\u00e6rt spesielle innvendinger blant h\u00f8ringsinstansene mot denne m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, men jeg sier ogs\u00e5 sv\u00e6rt tydelig til representanten her at jeg ser selvsagt p\u00e5 om beregningsm\u00e5te b\u00f8r dr\u00f8ftes i neste \u00e5rs h\u00f8ring, i h\u00e5p om at vi finner fram til en mest mulig rettferdig beregningsm\u00e5te. Det er en vekting av forholdet mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer det hele dreier seg om, og det er \u00e5 finne b\u00e5de en enkel m\u00e5te og en best mulig og mest mulig rettferdig m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-17"}
+{"label": "0", "text": "S\u00e5 vidt undertegnede vet, er ikke budsjettet for 2006 Bondevik-regjeringens budsjett. Det var faktisk Stoltenberg-regjeringen som fremmet det i Stortinget, og det ble vedtatt under den regjeringen, selv om det i utgangspunktet var laget av Bondevik-regjeringen. S\u00e5 det er ogs\u00e5 Stoltenbergs budsjett som fungerer i innev\u00e6rende \u00e5r. I forbindelse med at vi nettopp har de problemene vi n\u00e5 har i helseforetakene, og samtidig sier at man skal ha samme pasientbehandling neste \u00e5r, vil jeg sp\u00f8rre om alle bekymringsmeldingene som kommer fra de regionale helseforetakene, da ikke er reelle. Er det ikke slik at man n\u00e5 vurderer \u00e5 redusere pasientbehandlingen bl.a. i Helse Vest, i Helse Nord og i Helse Midt-Norge, som det er blitt varslet? Eller er det slik som vi kan f\u00e5 inntrykk av i media, at de som styrer disse helseforetakene, ikke er etterrettelige \u2013 hvis det er riktig det som statsr\u00e5den sier? Men apropos det med \u00e5 g\u00e5 i balanse. Statsr\u00e5den har tidligere p\u00e5pekt at helseforetakene skal g\u00e5 i balanse i innev\u00e6rende \u00e5r. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er da: Hvordan er stoda? Er de i balanse ved nytt\u00e5r, eller er det manglende styring?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-29"}
+{"label": "0", "text": "Stortinget har tidligere behandlet to Dokument\u00a0nr.\u00a08-forslag knyttet til oljevernberedskapen i det aktuelle omr\u00e5det. Vil dette omr\u00e5det bli behandlet i den meldingen om den samlede oljevernberedskapen som Stortinget har vedtatt skal legges frem? Og vil lokale myndigheter, bl.a. Bergen kommune, kommunene p\u00e5 Sotra og Hordaland fylkeskommune, f\u00e5 anledning til \u00e5 komme med innspill som g\u00e5r p\u00e5 sikring og trafikkbegrensning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00abIf\u00f8lge NRK Telemark den 16. januar d.\u00e5. er brannvesenet p\u00e5 Rjukan blitt bedt om \u00e5 foreta utrykning for \u00e5 sjekke et mulig innbrudd. \u00c5rsaken er at politiet skal omorganiseres og spare penger. Politiet p\u00e5 Rjukan rykker heller ikke lenger ut ved brannmeldinger nattetid. Mener statsr\u00e5den det er riktig at politiet i Telemark kan be brannvesenet om \u00e5 p\u00e5ta seg ordin\u00e6rt politiarbeid for \u00e5 gjennomf\u00f8re omorganiseringer og innsparinger i politiet?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-29"}
+{"label": "1", "text": "Eg kan ikkje vere den f\u00f8rste som l\u00e8t vere \u00e5 gratulere med at det permanente sekretariatet for Arktisk R\u00e5d no er kome til Noreg. Men mellom arktisk samarbeid, asiatisk vekst og demokratisering i Midtausten m\u00e5 eg begynne med det som eg meiner kan vere ei ganske dramatisk samfunnsendring i Europa, som vi er oppe i no i den \u00f8konomiske modellen og den \u00f8konomiske situasjonen. Mange EU-land har no ei arbeidsl\u00f8yse som har bite seg fast p\u00e5 rundt 10 pst. eller betydeleg meir \u2013 i enkelte land ekstremt mykje meir \u2013 med ei ungdomsarbeidsl\u00f8yse som er p\u00e5 det niv\u00e5et at det er normalt for unge menneske med bra utdanning ikkje \u00e5 ha eit fast arbeid. Samtidig verkar det meir og meir som om det har bite seg fast politisk i mange land at kutt i velferdsordningar og svekking av tryggleik i arbeidslivet er ein n\u00f8dvendig del av l\u00f8ysinga p\u00e5 det. EU har m\u00f8tt utfordringane med nokre fornuftige ting, som oppretting av ein ny tilsynsstruktur og innf\u00f8ring av st\u00f8rre budsjettinnsyn mellom medlemsstatane, men \u00f2g med ting det er sterk grunn til \u00e5 problematisere, i kombinasjonen av det EU vedtek, og EUs enkeltland. Som ledd i krisepolitikken er det no vedteke ein konkurranseevnepakt, ein konkurransepakt, \u00f2g kalla Euro Pluss. Pensjonsalderen skal aukast, skatteniv\u00e5a samordnast, s\u00e5kalla uforsvarlege offentlege utgifter vekk, tariffavtalane styrast strengare politisk. L\u00f8nningane i offentleg sektor skal underst\u00f8tte konkurranseevna, som det heiter, i privat sektor. EU-reglane om kor store dei \u00e5rlege budsjettunderskota og statsgjelda kan vere, skal lovfestast i alle EU-land. I kombinasjon ser vi no korleis ei sterk h\u00f8greside i EU og ei sterk h\u00f8greside i dei fleste dominerande EU-land vil spare seg ut av finanskrisa i staden for \u00e5 investere seg ut av henne. Kutt i l\u00f8nningar gir l\u00e5gare ettersp\u00f8rsel og er med p\u00e5 \u00e5 hemme veksten i mange land. Manglande investeringar i kunnskap, i arbeid, i infrastruktur er med p\u00e5 \u00e5 hemme veksten, og land vert tvinga til \u00e5 kutte ordningar som nettopp skal skape vekst. Spania har no f.eks. kutta i den nyleg auka f\u00f8dselspermisjonen, som jo skulle auke sysselsetjinga og ikkje minst f\u00e5 opp f\u00f8dselstala, som Spania og andre land i Europa no slit med, og som vil hemme veksten og innovasjonsevna i framtida. S\u00e5 ser vi \u00f2g det same i debatten om euroen. Valutaen er felles, men ikkje \u00f8konomiane, og land med s\u00e5 store ulikskapar i konkurranseevne, n\u00e6ringsstruktur, skattesystem osv. h\u00f8yrer ikkje naturleg saman i ein felles valuta. Medan ei mogleg l\u00f8ysing er at ein har handlefridom til \u00e5 f\u00f8re ein ulik pengepolitikk i ulike \u00f8konomiar, er det no antydningar i retning av at ein ulik pengepolitikk med euro skal toppast av ein felles finanspolitikk, som kan leie i retning av eit race mot botnen p\u00e5 skatt, p\u00e5 velferd, p\u00e5 l\u00f8nnsniv\u00e5 i Europa. Den debatten m\u00e5 venstresida i Noreg og Europa og Noreg som land delta i, for det er den store europeiske \u00f8konomiske debatten som i alle fall eg trur kjem til \u00e5 prege \u00e5ra framover. S\u00e5 vil eg takke for ei god utgreiing og ein ryddig gjennomgang av ulike E\u00d8S-saker. Eg trur han f\u00f8rst og fremst viser at vi f\u00e5r ei avmystifisering av E\u00d8S-avtalen no. Vi kan diskutere direktiv som det dei er, nemleg politiske saker der det vil vere ulike syn blant partia i Noreg. Samla sett er eg einig i beskrivinga av postdirektivet: \u00abSamlet sett mener regjeringen at det er tungtveiende argumenter for at Norge g\u00e5r imot \u00e5 innlemme direktivet i E\u00d8S-avtalen.\u00bb Eg synest utanriksministeren g\u00e5r igjennom prosedyrane i artikkel 202 p\u00e5 ein god m\u00e5te, oppsummert: \u00abNorge vil f\u00f8lge prosedyrene i E\u00d8S-avtalen vedr\u00f8rende reservasjon i videre oppf\u00f8lging av denne saken.\u00bb S\u00e5 vil det m\u00f8te utfordringar. Dei utfordringane f\u00e5r vi ta etter kvart som dei kjem. M\u00e5lsetjinga til regjeringa er klar. S\u00e5 st\u00f8ttar vi i SV \u00f2g heilhjarta opp om regjeringa sitt arbeid n\u00e5r det gjeld for eksempel alkoholreklame og innskotsgarantiordninga. Eit par ord om vikarbyr\u00e5direktivet til slutt. Det har b\u00e5de gode og d\u00e5rlege sider. Det er bra at det i prinsippet skal gi innleigde arbeidarar same l\u00f8nns- og arbeidsforhold som dei fast tilsette. Det kan vi vedta i Stortinget n\u00e5r vi vil. Det som er problematisk, er at det vil f\u00f8re til at inn- og utleige av arbeidstakarar vert meir vanleg enn i dag. B\u00e5de arbeidsmilj\u00f8lov og norske tariffavtalar legg restriksjonar p\u00e5 det. Med direktivet vil EFTA-domstolen kunne avgjere om avgrensingane i arbeidsmilj\u00f8loven n\u00e5r det gjeld innleige, kan verte grunngitt i direktivet, men ein kan \u00f2g i ei omforeining f.eks. pr\u00f8ve ein tariffavtale som avgrensar innleige, for EU-retten. Det er problematisk, og viktig at vi f\u00f8lgjer n\u00f8ye vidare.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 g\u00e5 litt videre n\u00e5r jeg har muligheten til det. Hvis man har en sak der staten er offentlig motpart, og f\u00e5r en dom i f\u00f8rste rettsinstans \u2013 helt uavhengig av denne saken \u2013 der det viser seg at det har v\u00e6rt litt tvil, at noen har f\u00e5tt medhold og andre ikke, og at de som har tapt i f\u00f8rste rettsinstans, helt klart sier at de ikke har noen mulighet til \u00e5 g\u00e5 videre fordi saksomkostningene er s\u00e5 store, har da borgerne like muligheter, noe som statsr\u00e5den sterkt understreket? Hvis de ikke har det, kan vi gj\u00f8re noe for at de f\u00e5r en mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve saken videre i rettsapparatet, slik at de har en f\u00f8lelse av at de har f\u00e5tt en rettferdig behandling, for det er jo det vi snakker om?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-25"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst klargj\u00f8re utgangspunktet for denne interpellasjonen. Den er ikke ment som noen kamp mot arbeidet med utvikling av en CO2-verdikjede, ei heller CO2-h\u00e5ndtering generelt. Jeg vil understreke at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2007 faktisk foreslo \u00e5 bevilge midler til \u00e5 f\u00e5 prosjektene i gang b\u00e5de p\u00e5 Tjeldbergodden og p\u00e5 Mongstad. Vi registrerer at ingen andre partier la inn penger til dette, til tross for at Mongstad skal v\u00e6re m\u00e5nelandingen til Regjeringen. Fremskrittspartiet har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt i Dokument nr. 8-forslag at staten skal ha ansvaret for CO2-verdikjeden. Ogs\u00e5 det stemte de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene ned p\u00e5 Stortinget. Fremskrittspartiet ser positivt p\u00e5 muligheten til \u00e5 bruke CO2 til \u00f8kt oljeutvinning. Hermed er premissene fra Fremskrittspartiet lagt p\u00e5 plass. Grunnen til at vi \u00f8nsket en debatt om CO2-renseprosjektet p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8, er at prosjektet, slik Regjeringen har lagt det opp, ikke gir s\u00e6rlig nytte i forhold til de gigantiske kostnadene. K\u00e5rst\u00f8 lar seg ikke forsvare ut fra argumenter om teknologiutvikling, CO2-reduksjoner eller kostnadseffektivitet. Jeg registrerer at mange fra forskningsmilj\u00f8ene og energibransjen har uttalt offentlig at K\u00e5rst\u00f8 er et blindspor i dette arbeidet. La oss se litt p\u00e5 realitetene f\u00f8rst. Er K\u00e5rst\u00f8 et betydelig klimatiltak, slik enkelte framstiller det? I beste fall vil K\u00e5rst\u00f8-rensingen redusere CO2-utslippene med 1 million tonn, gitt at gasskraftverket g\u00e5r d\u00f8gnet rundt i ett \u00e5r, og at rensingen er noenlunde effektiv. N\u00e5 har Institutt for energiteknikk sagt at selv med effektiv rensing vil det v\u00e6re utslipp p\u00e5 ca. 200 000 tonn. Sett i forhold til at det globalt slippes ut 31 milliarder tonn CO2 \u00e5rlig, er utslippene fra K\u00e5rst\u00f8 ubetydelige i den globale sammenhengen. I tillegg vil rensing med den teknologien Regjeringen har lagt opp til, produsere rundt 3 000 tonn problemavfall i form av aminoforbindelser. S\u00e5 det er alts\u00e5 ikke noe klimatiltak av betydning. Det er i alle fall ikke noe som vil innfri noe som helst i forhold til Kyoto-avtalen. Er det da et teknologiutviklingsprosjekt? Hvis K\u00e5rst\u00f8 faktisk var gjennombruddet, ville jo ikke Mongstad blitt omtalt som m\u00e5nelandingen. Ergo: Regjeringen har selv innsett at K\u00e5rst\u00f8 ikke er noe gjennombrudd. Energiminister Enoksen uttalte i sp\u00f8rretimen 18. oktober i fjor at \u00abp\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 tar Regjeringen det fulle og hele ansvaret basert p\u00e5 dagens teknologi, som er kostbar, og som er en teknologi som kun vil v\u00e6re anvendbar i sv\u00e6rt f\u00e5 tilfelle.\u00bb Ergo: Regjeringen innr\u00f8mmer selv at prosjektet ikke vil v\u00e6re egnet til \u00e5 kopieres s\u00e6rlig mange steder. Direkt\u00f8ren ved Institutt for energiteknikk uttalte til Regjeringen i forbindelse med dette samr\u00e5det at fullskala rensing med dagens teknologi \u00abvil ikke gi noen signifikant innovasjonsgevinst\u00bb. Teknologien en legger opp til p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8, har ikke v\u00e6rt utpr\u00f8vd i denne skalaen og m\u00e5 oppskaleres minst ti ganger i forhold til de st\u00f8rste anleggene i dag. En normal framgangsm\u00e5te vil da v\u00e6re en stegvis tiln\u00e6rming, med pilotanlegg for demonstrasjon og verifisering av teknologi \u2013 og s\u00e5 oppskalering. De to f\u00f8rste skrittene hopper Regjeringen over i det opplegget de har lagt fram. Det er ogs\u00e5 en erkjennelse at norske leverand\u00f8rer ikke klarer \u00e5 levere til noen fullrensing p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 i forhold til de planene Regjeringen har. Det er tvilsomt om de vil v\u00e6re i stand til \u00e5 levere noe i det hele tatt f\u00f8r Mongstad i 2014. Det vises til Aker Kv\u00e6rners tilbud om pilotprosjekt. Det er alts\u00e5 ikke norsk tilgjengelig kompetanse for \u00e5 dekke CO2-prosjektet p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8, heller ikke om en kj\u00f8rer det p\u00e5 alle steder som er planlagt \u2013 Tjeldbergodden, Mongstad og K\u00e5rst\u00f8. Dermed vil Regjeringens politikk v\u00e6re en ren subsidie til utenlandske leverand\u00f8rer av CO2-renseteknologi, f.eks. Fluor og Mitsubishi, som heller ikke har bygd noe fullskala anlegg noe sted i verden. Etter det jeg har blitt fortalt, har Mitsubishi en del anlegg som er p\u00e5 rundt 30 MWh, og det er ganske langt opp til et anlegg p\u00e5 420 MWh, som er planlagt p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8. Teknologiutvikling vil alts\u00e5 ikke i noen s\u00e6rlig grad v\u00e6re p\u00e5 plass p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8, slik Regjeringen legger opp til. Er det da et kostnadseffektivt klimatiltak? Ja, med et prosjekt p\u00e5 5 milliarder kr pluss/minus 40 pst., med driftskostnader p\u00e5 370 mill. kr i \u00e5ret, f\u00e5r man en tiltakskostnad pr. tonn CO2 renset p\u00e5 ca. 700 kr pr. tonn, gitt at anlegget er i drift 100 pst. av \u00e5ret. Hvis man derimot reduserer driftstiden ned til 5 000 timer i \u00e5ret, er man oppe i 1 000 kr pr. tonn. Om man g\u00e5r ned til 25 pst. driftstid i \u00e5ret, som er veldig sannsynlig, avhengig av gasspriser, snakker man om et klimatiltak med en pris p\u00e5 2 200 kr pr. tonn. Med utgangspunkt i 700 kr pr. tonn, for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den optimistiske siden, er det likevel minst ti ganger dyrere enn alternative CO2-reduserende tiltak. I tillegg bruker CO2-rensingen ca. 20 pst. av energiproduksjonen. Man f\u00e5r alts\u00e5 en reduksjon av effekt fra 420 til 350 MWh. Det er et energitap som tilsvarer produksjonen p\u00e5 Sm\u00f8la vindpark \u00e5rlig. Point Carbon, ett av selskapene som driver med kvotehandelen, kan garantere at man kan kj\u00f8pe kvalitetssikrede klimakvoter til en tiendedel av prisen i forhold til det man planlegger p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8. Prisen p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 er alts\u00e5 ca. 15 ganger dagens kvotepris. Skal man kunne gj\u00f8re seg nytte av K\u00e5rst\u00f8-teknologien, som en inntektskilde ved at man selger den til andre land, m\u00e5 man forvente at de andre landene sier at dette skal v\u00e6re en kostnadseffektiv teknologi. Jeg tror det er veldig f\u00e5 land, i alle fall pr. i dag, som har sagt at de er villige til \u00e5 gjennomf\u00f8re klimatiltak for enhver pris. Det ser vi p\u00e5 hvor effektive og omfattende kvotekj\u00f8pene er i en del EU-land. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at slike land som Kina vil bekymre seg over \u00e5 rense sine CO2-utslipp f\u00f8r de i alle fall har begynt \u00e5 rense luften i sine storbyer. En tur i Shanghai tror jeg illustrerer problemet. Jeg tror det er veldig f\u00e5 kinesere som vil akseptere at man renser CO2 f\u00f8r man renser svovelutslipp. Da er det ingen grunn til \u00e5 tro at Kina og andre land som ville hatt behov for det, ville brukt penger p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe en eneste kopi av K\u00e5rst\u00f8-anlegget. Petoro utredet i 2006 tolv aktuelle CO2-verdikjeder. Kjell Pedersen i Petoro sier til Stavanger Aftenblad 10.\u00a0august 2006: \u00abOppsamling av CO2 (\u2026) p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 innan 2009, m\u00e5 ikkje bli eit viktigare m\u00e5l enn \u00e5 f\u00e5 etablert den f\u00f8rste heile verdikjeda for CO2\u00bb. Dette st\u00f8ttes av Brian Bjordal i Gassco. Hydro-sjef Eivind Reiten uttalte seg sterkt kritisk til fokuseringen p\u00e5 tidsfristen i den norske CO2-debatten. Han sier til Teknisk Ukeblad nr. 36/06: \u00abPerspektivet m\u00e5 v\u00e6re hva Norge kan bidra med, i stedet for \u00e5 sl\u00e5ss om \u00e5rstall for n\u00e5r rensing kan v\u00e6re p\u00e5 plass.\u00bb Og til Aftenposten 11. september sier Reiten: \u00abVi m\u00e5 ikke male oss inn i et hj\u00f8rne hvor vi tvinges til l\u00f8sninger som \u00e5 investere i ikke b\u00e6rekraftige renseanlegg, i stedet for \u00e5 satse grundig p\u00e5 det store teknologispranget jeg tror vi skal f\u00e5 til.\u00bb I Finansavisen den 9. oktober 2006 uttaler Svein Sundsb\u00f8 fra Norsk Industri seg om at K\u00e5rst\u00f8-rensing b\u00f8r bli lagt p\u00e5 is, og at midlene heller m\u00e5 bli brukt p\u00e5 gasskraftprosjekt i Midt-Norge, der man kan bruke CO2 som trykkst\u00f8tte p\u00e5 Draugen-feltet og i tillegg f\u00e5 l\u00f8st kraftkrisen. Prosjektet er med andre ord ikke overbevisende bra. I andre saker hvor det er milliardinvesteringer, bruker Stortinget lang tid p\u00e5 \u00e5 sette seg inn i alle fakta for \u00e5 f\u00e5 vite hva som er nytten, hva som er kostnadene, og hva som er risikomomentene. P\u00e5 Stortinget har vi alts\u00e5 i l\u00f8pet av et par timer, og med to siders omtale i stortingsproposisjonen fra Olje- og energidepartementet om budsjettet, bevilget i utgangspunktet 720 mill. kr til CO2-rensing p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8. S\u00e5 kom NVE litt senere og sa at prislappen ble 5 milliarder kr. Da vi behandlet budsjettet stilte Fremskrittspartiet en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l til olje- og energiministeren: Hvor mye vil dette koste? Hva er driftskostnadene? Hva slags teknologi skal man bruke? Hvor mye CO2 regner man med \u00e5 f\u00e5 renset? Man fikk ingen klare svar p\u00e5 det. Likevel gikk Stortinget hen og bevilget s\u00e5 mye penger, uten \u00e5 ha peiling p\u00e5 hva prislappen vil bli til slutt. Dette er d\u00e5rlig h\u00e5ndverk fra Regjeringen, og det er d\u00e5rlig h\u00e5ndverk fra Stortinget, som vedtar et s\u00e5 stort prosjekt, basert p\u00e5 s\u00e5 lite kunnskap. Det er ikke minst uforsvarlig bruk av skattebetalernes penger. Et prosjekt m\u00e5 kunne forsvares ut fra kost\u2013nytte-betraktninger, forskning og utvikling e.l. Det er ikke noe selvstendig argument at det st\u00e5r skrevet i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Politiske kompromissformuleringer i Soria Moria-erkl\u00e6ringen bringer ikke teknologiske l\u00f8sninger p\u00e5 plass. Regjeringen skal uansett ha ros for at de n\u00e5 endelig har sett utfordringene, og har sagt at de vil utsette rensing fra 2009 til 2011. Selv om SVs Hallgeir Langeland og andre ikke innser dette, og sier at CO2-rensing fortsatt skal skje i 2009, er det bevegelse p\u00e5 gang, og det er bra. Men fortsatt mangler linken mellom de ulike CO2-prosjektene. Gjennomf\u00f8res K\u00e5rst\u00f8, frykter mange i forskningsmilj\u00f8ene at man bare kan glemme \u00e5 f\u00e5 til noe som involverer norsk kompetanse, p\u00e5 Mongstad. Det er da jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 en debatt der Regjeringen viser at de faktisk ser helheten, at de er villige til \u00e5 utsette K\u00e5rst\u00f8 for ikke \u00e5 sette Tjeldbergodden og Mongstad i risiko, at de ser p\u00e5 andre mulige prosjekt, slik at folk som kommer med kull- og gasskraftprosjekt de neste \u00e5rene, vet hvilke rammebetingelser de har \u00e5 forholde seg til, at slike som IFE, som jobber med \u00e5 binde opp CO2-gass med f.eks. olivin eller titanholdige produkter, ogs\u00e5 kommer inn i den store forskningspotten, og at man ikke skal gjennomf\u00f8re K\u00e5rst\u00f8 for enhver pris.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-06"}
+{"label": "1", "text": "Det var hyggeleg at Kystpartiet langt p\u00e5 veg var einig med oss i denne saka. Det skal vi ta med oss. Vi har aldri sagt at Barentshavet er tomt for torsk. Vi har lagt utsegner fr\u00e5 forskarar til grunn, som har sagt at torskestammen har vore hausta utanfor sikre biologiske grenser. ICES, Det internasjonale r\u00e5d for havforskning, la fram si anbefaling i f\u00f8rre veke, der dei seier at den norske, arktiske torsken framleis er hausta utover sikre biologiske grenser. Dei seier at for \u00e5 hauste bestanden innanfor sikre grenser anbefaler dei ein betydeleg reduksjon i beskatningsgraden til under f\u00f8re var-grensa. Ein anbefaler ein noko h\u00f8gare kvote enn det vi har hatt i \u00e5r. Ein anbefaler m.a. full stopp i haustinga av kysttorsk. Eg er veldig glad for at gytebestanden ser ut til \u00e5 vere h\u00f8gare enn ein hadde rekna med p\u00e5 f\u00f8rehand, men eg synest likevel at det er grunn til \u00e5 ha is i magen og forvalte torskestammen utifr\u00e5 omsynet til langsiktig, men maksimalt utbytte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-16"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Henning Skumsvoll, Oskar Jarle Grimstad og meg selv vil jeg framsette forslag om en helhetlig plan for CO2-h\u00e5ndtering. P\u00e5 vegne av representantene Henning Skumsvoll, Oskar Jarle Grimstad og meg selv vil jeg sette fram forslag om \u00e5 gj\u00f8re st\u00f8tteordning for energieffektiviseringstiltak teknologin\u00f8ytral.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil innledningsvis bare kort f\u00e5 bemerke at det Fremskrittspartiet og SV har fremmet i sitt forslag nr. 3, ikke gjelder erstatning. Det er et forslag om en oppreisning p\u00e5 bakgrunn av, som det er gjort rede for i merknadene, at det etter v\u00e5rt syn er en ekstraordin\u00e6r situasjon n\u00e5r en enkeltperson f\u00e5r lide s\u00e5 stor overlast fordi EOS-utvalgets merknader ikke er fulgt opp. Men det er ikke noe juridisk grunnlag for \u00e5 g\u00e5 til erstatningss\u00f8ksm\u00e5l. Dette er etter v\u00e5rt syn to forskjellige ting. I forhold til forslaget om ny og uhildet vurdering, som vi fremmer, er ikke det et forslag om \u00e5 instruere domstolene. Det er et forslag om \u00e5 instruere Regjeringen. Statsr\u00e5dens andre replikksvar til meg illustrerer godt hvorfor vi fremmer et slikt forslag. Det statsr\u00e5den sier \u2013 hvis jeg forst\u00e5r henne rett, jeg h\u00e5per hun korrigerer meg hvis jeg har misforst\u00e5tt noe \u2013 er at hun merker seg Stortingets kritikk, og hun har gjort rutineendringer. Statsr\u00e5den har til n\u00e5 dessverre ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 si noe konkret om hvorvidt Stortingets kritikk i denne konkrete saken vil ha noen konsekvenser i forhold til behandlingen av den. Tvert imot er det slik at et stortingsflertall i merknads form sier: \u00abEtter flertallets syn ville en naturlig konsekvens v\u00e6rt at man hadde foretatt en ny og uhildet gjennomgang av denne saken i tr\u00e5d med egne retningslinjer.\u00bb Men statsr\u00e5den sier klart og utvetydig fra Stortingets talerstol at hun ikke finner en ny og uhildet gjennomgang n\u00f8dvendig. Det er klart at man selvf\u00f8lgelig kan si at det er stortingsregjereri \u00e5 fremme et slikt forslag, men jeg mener at en statsr\u00e5d som tar til seg kritikk i merknads form fra et stortingsflertall p\u00e5 den m\u00e5ten at hun sier at hun er uenig, kanskje ber om at ting fremmes i forslags form. Men jeg vil gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let, for det er mulig at jeg har misforst\u00e5tt statsr\u00e5den. Jeg har forst\u00e5tt henne dit hen at det ikke er noen konsekvenser \u00e5 peke p\u00e5 av stortingsflertallets kritikk i forhold til denne konkrete saken. Selv om dette ikke er en replikk, vil jeg p\u00e5 det sterkeste oppfordre statsr\u00e5den til, dersom det p\u00e5 noen konkrete punkter i forhold til Ellingsen-saken vil v\u00e6re noen praktiske konsekvenser av det at et stortingsflertall kommer med en klar kritikk, \u00e5 eksemplifisere det fra talerstolen. Det h\u00e5per jeg hun kan.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8ybr\u00e5ten reiser ein viktig debatt, og eg synest at utanriksministeren svarer godt, at me er offensive p\u00e5 dette omr\u00e5det. For meg var det veldig stort d\u00e5 det norske parlamentet valde ein muslim til president. Det synest eg var stort, og det fortel noko om at det er utvikling p\u00e5 gang i Noreg. Men eg vil gjerne utfordra H\u00f8ybr\u00e5ten nettopp p\u00e5 dette. Dersom Akhtar Chaudhry hadde vore medlem av Kristeleg Folkeparti, hadde han ikkje kunna bli president, fordi han ikkje hadde bekjent seg til den kristne trua. Og dersom Kristeleg Folkeparti hadde hatt 50 pst. av stemmene \u2013 dei er langt unna det no \u2013 hadde det blitt s\u00e5nn at d\u00e5 kunne ingen fr\u00e5 andre religionar hatt tillitsverv \u2013 grunnleggjande udemokratisk er Kristeleg Folkeparti p\u00e5 dette punktet, sp\u00f8r du meg. S\u00e5 m\u00e5 eg seia at med omsyn til dei mange gode eksempla som H\u00f8ybr\u00e5ten viser til , s\u00e5 utel\u00e8t han eitt, og det er jo kjernen \u2013 Israels framferd i Palestina i religionens namn. Skal han ikkje s\u00f8rgja for at det skal blir trusfridom og religionsfridom og ytringsfridom ogs\u00e5 i dette omr\u00e5det og vera med og bidra til at det ikkje er ei grunnleggjande undertrykking av palestinarane? Eg meiner at representanten H\u00f8ybr\u00e5ten no har f\u00e5tt gode svar fr\u00e5 Regjeringa, og no vil eg gjerne ha gode svar fr\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten p\u00e5 desse to punkta.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil avvise at det er uforutsigbarhet for vanlige skattebetalere n\u00e5r det gjelder hva slags skatteregime man skal forholde seg til, og jeg viser til mitt f\u00f8rste svar, der jeg var veldig klar p\u00e5 at hovedtrekkene i den skattereformen som n\u00e5 er innf\u00f8rt, skal videref\u00f8res, og at vi skal vurdere den. Men vi skal selvf\u00f8lgelig hele veien jobbe mot en bedre fordelingsvirkning. S\u00e5 tror jeg vi m\u00e5 finne oss i at det foreg\u00e5r debatter i forhold til b\u00e5de gevinstbeskatning p\u00e5 salg av bolig og n\u00e5r det gjelder rentefradrag, men jeg har \u2013 som jeg har sagt i mange offentlige sammenhenger, og jeg kan gjerne gjenta det her fra Stortingets talerstol \u2013 ingen planer om \u00e5 innf\u00f8re gevinstbeskatning p\u00e5 salg av bolig. Jeg har mange motforestillinger mot det. Jeg har heller ingen planer om \u00e5 gj\u00f8re noen endringer i rentefradragsordningen, som ogs\u00e5 har stor betydning for boligeiere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig med representanten Solvik-Olsen i at dette er en gledens dag. N\u00e5 skulle en jo tro at Fremskrittspartiet var mer bekymret for SVs propagandamateriell n\u00e5r det gjelder debatten om gass. Men denne saken b\u00f8r ogs\u00e5 minne Fremskrittspartiet om at innenlands bruk av gass kanskje ikke er en s\u00e5 sentral del av framtidens verdiskaping og industriutvikling i Norge som Fremskrittspartiet innimellom skal ha det til. Som et par allerede har v\u00e6rt inne p\u00e5, s\u00e5 strekker denne saken seg flere \u00e5r tilbake. Den har v\u00e6rt gjenstand for veldig mye debatt, b\u00e5de i offentligheten og her i salen, b\u00e5de i forrige og i innev\u00e6rende periode. Det har v\u00e6rt veldig bra, for ikke bare har det f\u00e5tt opp kunnskapsniv\u00e5et og bevisstheten rundt gr\u00f8nne sertifikater i seg selv, men det har f\u00f8rt til en langvarig og ganske konsistent debatt om ulike st\u00f8tteordninger for energiproduksjon, og ogs\u00e5 energisparing, de siste \u00e5rene. Dette skal jeg komme tilbake til. Det er helt avgj\u00f8rende med ny fornybar energi for \u00e5 n\u00e5 de klimam\u00e5lene som b\u00e5de vi, og andre land, har satt. Norge er jo et s\u00e6rtilfelle. Allerede n\u00e5 best\u00e5r nesten all v\u00e5r kraftforsyning av ren fornybar energi. Det betyr ikke at vi av den grunn skal lene oss tilbake. Vi har mange omr\u00e5der som trenger \u00f8kt tilgang p\u00e5 kraft i framtiden, og jeg tror ikke vi skal f\u00f8le oss for beroliget av at Norge etter alt \u00e5 d\u00f8mme blir et overskuddsomr\u00e5de for kraft, for vi skal ogs\u00e5 gjennom store endringer. Som sagt har Norge en lang og stolt historie som fornybarnasjon p\u00e5 elsiden, og med et felles gr\u00f8nt sertifikatmarked med Sverige legges det til rette for et nytt kapittel i denne fortellingen. Det er viktig. Nesten ingen land i Europa er i rute n\u00e5r det gjelder \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene de har satt seg for \u00e5 hindre en ukontrollert global oppvarming. Riktignok er det s\u00e5nn at overgang fra kull til gass i elforsyningen i mange land gir kraftig redusert utslipp, men det er ikke p\u00e5 langt n\u00e6r nok for \u00e5 komme i m\u00e5l med det vi m\u00e5 f\u00e5 til. Med markedet for gr\u00f8nne sertifikater plasserer Norge seg i front, b\u00e5de p\u00e5 politisk plan \u2013 i forhold til hvordan vi innretter ordninger for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt \u00f8kt fornybar utbygging \u2013 og ogs\u00e5 ved \u00e5 kunne bidra og hjelpe andre land til en bedre elmiks. Her er overf\u00f8ringskapasitet viktig, som representanten Meling var inne p\u00e5. Det ligger an til at vi blir et stort overskuddsomr\u00e5de for kraft. Jeg frykter ikke at vi skal mangle ting \u00e5 bruke v\u00e5r nye fornybare energi p\u00e5. Det er fordi samfunnet v\u00e5rt om f\u00e5 \u00e5r sannsynligvis vil se ganske annerledes ut. Vi \u00f8nsker en fortsatt industriutvikling p\u00e5 fastlandet i Norge. Jeg har i hvert fall et m\u00e5l om at mesteparten av v\u00e5r bilpark etter hvert skal bli elektrisk. Det er utrolig viktig, og det er ikke s\u00e5 urealistisk som enkelte skal ha det til. Tvert imot er det klokt \u00e5 gj\u00f8re det. Og med smarte nett og biler med god batterikapasitet f\u00e5r vi ogs\u00e5 etter hvert et nett med en langt st\u00f8rre dynamikk internt. Ikke minst trenger vi kraft til \u00e5 gjennomf\u00f8re store klimaprosjekter ogs\u00e5, bl.a. elektrifisering av sokkelen, som er et veldig sentralt virkemiddel i Klimakur, som vi skal komme tilbake til i h\u00f8st, og som jeg regner med at det ogs\u00e5 blir litt debatt om senere i dag i forbindelse med andre saker. Personlig gleder jeg meg jo ogs\u00e5 til \u00e5 holde av en del av Norges framtidige kraftproduksjon til gjennomf\u00f8ring av bygging av lyntog mellom de store byene i landet. Dette forutsetter, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, gode rammebetingelser. Da er det jo verdt \u00e5 minne om at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen siden den tok over i 2005, sammenhengende har lagt til rette for dette ved \u00e5 styrke saksbehandlingskapasiteten i NVE, og en stortingsmelding om nettpolitikken er varslet av olje- og energiministeren, og er p\u00e5 vei. Det er veldig gledelig. S\u00e5 til slutt m\u00e5 jeg bare innom det jeg alltid snakker om n\u00e5r jeg har muligheten til det, og det er ogs\u00e5 andre sertifikatsystemer. Det er all grunn til \u00e5 tro at gr\u00f8nne sertifikater blir en suksess. Det b\u00f8r ogs\u00e5 reise debatten om teknologin\u00f8ytrale st\u00f8tteordninger for energisparing, som jeg vet at det er oppslutning om, helt fra Fremskrittspartiet og til SV. Det er fordi vi ogs\u00e5 m\u00e5 sikre n\u00e5r vi bygger ut mye ny fornybar kraft, at den kraften brukes s\u00e5 smart og s\u00e5 intelligent som mulig, slik at den kommer best mulig til nytte, og at tapet er s\u00e5 lite som mulig. S\u00e5 jeg gleder meg i debatten framover om Enovas framtidige rolle ogs\u00e5 til at teknologin\u00f8ytrale og teknologidrevne st\u00f8tteordninger for energisparing ogs\u00e5 blir en del av den debatten, slik Stortinget har varslet tidligere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-09"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste har jeg lyst til \u00e5 replisere til representanten Syversen at jeg har et klart m\u00e5l om \u00e5 stille i sp\u00f8rretimen mange ganger framover og svare p\u00e5 gode sp\u00f8rsm\u00e5l, som f.eks. dette. I perioden 1. september 2006\u20131. mars 2007 har Norge formannskapet i Leading Group on Solidarity Levies to Fund Development, den s\u00e5kalte pilotgruppen for innovative finansieringsmekanismer. Denne gruppen har arbeidet med det franske forslaget om en solidaritetsavgift p\u00e5 flyreiser, men ogs\u00e5 behandlet andre former for innovative finansieringsmekanismer, bl.a. en skatt p\u00e5 valutatransaksjoner. Et utgangspunkt for dette arbeidet er Soria Moria-erkl\u00e6ringen, som sier at Regjeringen vil \u00abg\u00e5 foran for internasjonale avtaler om nye globale finansieringskilder som kan medvirke til omfordeling og styrking av FN-institusjonene, flyavgift, karbonskatt, skatt p\u00e5 v\u00e5penhandel eller avgift p\u00e5 valutatransaksjoner\u00bb. Regjeringen har ikke vurdert en innf\u00f8ring av en form for valutaskatt for utviklingsform\u00e5l. Norge vil imidlertid fortsatt st\u00f8tte opp om den diskusjonen som n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r for en slik form for finansiering, og pilotgruppen vil ventelig fortsatt behandle valutaskatt som tema. P\u00e5 konferansen i Oslo 6.\u20137. februar foreslo flere av de deltakende NGO-ene \u00e5 opprette en egen internasjonal arbeidsgruppe om valutaskatt. Norge vil n\u00e5 sondere interessen blant andre medlemsland i pilotgruppen for \u00e5 opprette en slik gruppe. Det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 orientere Stortinget om diskusjonen om valutaskatt n\u00e5r en eventuell arbeidsgruppe er opprettet. Jeg vil vise til at i disse debattene er form\u00e5let med ulike former for solidaritetsavgifter \u00e5 \u00f8ke bistanden i land som ikke prioriterer \u00e5 oppfylle 0,7 pst.-m\u00e5let av BNI til utviklingsbistand. Norge er et av de f\u00e5 land som oppfyller det, og vi har jo en klar m\u00e5lsetting ogs\u00e5 om \u00e5 \u00f8ke det. Dersom Norge \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke den bistanden som vi bidrar med, s\u00e5 er det like greit \u00e5 ta som en bevilgning over statsbudsjettet, med mindre det er andre ting man \u00f8nsker med en valutaskatt. Det er en annen del av den diskusjonen. Derfor ser vi dette f\u00f8rst og fremst som en avgift som det er viktig \u00e5 ha som tema i den internasjonale debatten for \u00e5 f\u00e5 opp det samlede volumet av bistand.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-14"}
+{"label": "0", "text": "Grunnst\u00f8nad og hjelpest\u00f8nad var mitt sp\u00f8rsm\u00e5l.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Sist, men ikke minst, er det noe som heter. Vi skal avslutte med skole. Formelt f\u00e5r jeg ta opp de forslag som er omdelt i saken, og ogs\u00e5 omtale det f\u00f8rste veldig kort. Jeg har lest ut av bekymringsmeldingene som er kommet fra b\u00e5de Arbeiderpartiet og SV, at de b\u00f8r dele v\u00e5rt syn p\u00e5 at vi trenger en melding om ressurssituasjonen innen grunnskolen og den videreg\u00e5ende skole. Den b\u00f8r vi etter v\u00e5r mening f\u00e5 innen utgangen av februar. Den b\u00f8r basere seg p\u00e5 det som har skjedd n\u00e5 i sommer, og det som skjer utover h\u00f8sten i kommunesektoren, med de kuttene som er varslet for dette \u00e5rs budsjett i kommunesektoren, og de kuttene som er varslet for neste \u00e5rs budsjett i kommunesektoren, slik at vi f\u00e5r en avlesning av hvordan det st\u00e5r til. Hvor er det blitt av satsingen p\u00e5 skolen? Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 realitetene bak retorikken, for vi har en utdanningsminister som snakker fort og mye. Vi tror at flere og flere ser det som oss, at vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med systemet for \u00e5 f\u00e5 en bedre skole. Jeg viser til det Dokument nr. 8-forslaget som ble fremmet av oss siste torsdag, om en rekke systemendringer som vi anbefaler for norsk skole: fri etablering, staten betaler skolepengene, skolene m\u00e5 bli selvstyrte enheter med egne styrer, midler til de statlige overtakelser av skolebygg, for \u00e5 nevne noen eksempler p\u00e5 systemendringer som vi \u00f8nsker oss. Hvor er det blitt av satsingen p\u00e5 skolen? I \u00e5rets budsjett er l\u00e5nerammen fra i fjor p\u00e5 2\u00a0milliarder\u00a0kr til oppussing og opprusting av skolebygg redusert til 1\u00a0milliard\u00a0kr. Og skal vi tro meldingene som faktisk stod \u00e5 lese s\u00e5 sent som i g\u00e5r, s\u00e5 st\u00e5r det penger for innev\u00e6rende \u00e5r ubrukt. Det er vi faktisk ikke overrasket over, for denne ordningen er innrettet slik at de kommunene som enten er p\u00e5 kanten av en \u00f8konomisk krise, eller er satt under overv\u00e5king av fylkesmannen, ikke ser seg i stand til \u00e5 bruke ordningen. Vi har p\u00e5pekt fra dag \u00e9n et helt \u00e5r tilbake at det m\u00e5 gj\u00f8res noe med innretningen hvis man faktisk mener at disse 15\u00a0milliardene skal brukes \u2013 15\u00a0milliarder\u00a0kr mot den m\u00e5lingen som KS selv har gjort, p\u00e5 ca. 40\u00a0milliarder\u00a0kr. Jeg vil ogs\u00e5 si at tempoet ikke er synderlig imponerende n\u00e5r det alts\u00e5 i fjor ble satt av 15\u00a0milliarder\u00a0kr over en \u00e5tte\u00e5rsperiode. Det ser ut til \u00e5 bli brukt 1\u00a0milliard\u00a0kr i \u00e5r. Man satser 1\u00a0milliard\u00a0kr til neste \u00e5r. Det kommer til \u00e5 ta en stund f\u00f8r man f\u00e5r pusset opp de skolebyggene. Det er ganske overveldende dokumentert at forfallet er omfattende. Hadde det v\u00e6rt voksne mennesker i regul\u00e6rt arbeid i disse byggene, ville en god del av dem v\u00e6rt stengt, dessverre. Hvor er det blitt av satsingen p\u00e5 skolen? Realiteten er som sagt vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Jeg vil n\u00e5 sitere fra redegj\u00f8relsen i forbindelse med tilleggsproposisjonen i fjor, der det fra Regjeringens hold bl.a. ble sagt f\u00f8lgende: \u00abVi skal legge til rette for bedre kvalitet i skolen. I f\u00f8rste omgang vil vi styrke grunnskolen ved \u00e5 \u00f8ke timetallet i norskundervisning med 1 time pr. uke for 2.\u20134. klassetrinn.\u00bb Disse 100\u00a0mill.\u00a0kr som skulle v\u00e6re \u00f8remerket til dette, er ikke kommet frem. N\u00e5 fikk jeg ikke svar fra statsr\u00e5den p\u00e5 min replikk i sted. Men jeg vet svaret. Jeg har tidligere f\u00e5tt det opplyst fra departementet. Man er slett ikke sikker p\u00e5 at disse pengene kommer frem i det hele tatt. Det som skulle v\u00e6re styrking i f\u00f8rste omgang, f\u00e5r ingen effekt. Disse tiltakene er heller ikke videref\u00f8rt. De er derimot avl\u00f8st av et slags premieringssystem til demonstrasjonsskoler og bonusskoler, og det faller ogs\u00e5 ganske rimelig ut. Det vil koste ca. 15\u00a0mill.\u00a0kr \u00e5 reise rundt og dele ut disse premiene. Hvor er det blitt av satsingen p\u00e5 skolen? Det ser ut som om Regjeringens skolesatsing er som fjellet som f\u00f8dte en mus. Jeg tror flere og flere vil v\u00e6re enig med oss i at det m\u00e5 systemendring til. Vi m\u00e5 \u00e5pne for konkurranse. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at finansieringsmodellen og finansieringssystemet endres, slik at elever kan ha statlige penger med seg i lommen frem til den skolen de velger \u00e5 v\u00e6re elev ved. Vi m\u00e5 sprenge det offentlige skolemonopolet som n\u00e5 bare i \u00f8kende grad gir oss en forfallsskole med d\u00e5rlig l\u00e6ringsresultat.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-09"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg ta opp forslagene v\u00e5re som st\u00e5r i innstillinga, og det forslaget som er omdelt. Kampen mot fattigdommen og for rettferdig fordeling burde v\u00e6re en sak som fikk blodet til \u00e5 koke skikkelig og skamr\u00f8dmen til \u00e5 bre seg hos mange av dem som har ansvar. Norge er verdens rikeste land, og vi kan ikke fortsette \u00e5 v\u00e6re en visjonsl\u00f8s gjerrigknark og aksjespekulant, n\u00e5r vi vet at det er folk som til og med m\u00e5 kutte ut \u00e5 kj\u00f8pe medisiner, legge seg sultne og ikke har et sted \u00e5 bo. Velferdsstaten er ikke lenger noe vern mot fattigdom. Alle partiene sier i innstillinga at det er et m\u00e5l \u00e5 fjerne fattigdommen. Det er et ambisi\u00f8st m\u00e5l. SV er sv\u00e6rt glad for at de andre partiene har blitt med p\u00e5 dette. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 fordele. Det er ikke alle partier som liker \u00e5 snakke om det. Hvis vi skal l\u00f8fte de svakeste, er vi n\u00f8dt til \u00e5 hente penger et sted. Hvis ikke dette skal bli omfordeling mellom de fattige, mellom de trygdede, mellom skoleunger, sosialklienter og eldreomsorg, er vi n\u00f8dt til \u00e5 finne et annet sted \u00e5 hente pengene. Representanten fra Senterpartiet var oppe og snakket om rettferdig skattepolitikk, og det er jeg glad for. Men jeg m\u00e5 si p\u00e5 vegne av SV at vi er ganske sjokkert over at Senterpartiet er med og sikrer et flertall for \u00e5 gi skattelette p\u00e5 2,3\u00a0milliarder\u00a0kr til noen av dem som har mye, nettopp n\u00e5r vi sitter og behandler utjamningsmeldinga der vi gir smuler til de fattigste. SV er glad for at dokumentet har kommet. Vi har kjempet for dette lenge, og virkeligheten som er beskrevet der, er riktig, og vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med det. Et av de viktigste omr\u00e5dene hvor vi kan gj\u00f8re noe, er p\u00e5 boligomr\u00e5det, og jeg er veldig glad for at statsministeren har valgt \u00e5 v\u00e6re til stede her i dag, nettopp fordi statsministeren holdt en \u00abstor\u00bb tale om hvordan han skulle utvikle Norge framover. Han glemte noe av det viktigste, nemlig boligomr\u00e5det. Bolig er basic. P\u00e5 boligomr\u00e5det er Norge annerledeslandet p\u00e5 vondt i Europa. Vi mangler nesten helt billige utleieboliger i dette landet. Det er bare 4\u00a0pst. av boligmassen som er slik gjennomsnittet i EU er, p\u00e5 18\u00a0pst. N\u00e5 sier flertallet at de skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge flere utleieboliger, og det er flott. SV er kjempeglad for det, men da er vi n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re det. Vi vet hva som mangler. Det mangler to ting. Det mangler penger, og det mangler tomter. Staten og kommunene er n\u00f8dt til \u00e5 legge ut billige tomter, og vi er n\u00f8dt til \u00e5 bevilge penger. I forbindelse med revidert budsjett foreslo SV at vi skulle heve boligtilskuddet med 150\u00a0mill.\u00a0kr \u2013 dessverre, ingen st\u00f8tte til det. Vi sier i innstillinga til utjamningsmeldinga at vi m\u00e5 ha som m\u00e5l \u00e5 bygge i hvert fall 3\u00a0000 hvert \u00e5r n\u00e5r Regjeringa sj\u00f8l sier at det trengs 20\u00a0000 \u2013 ingen reaksjon. Problemet her er ikke alt man skriver og alt man er enig om, men problemet er alt man ikke gj\u00f8r, og at man ikke tar konsekvensen av det. Det er \u00e9n ting som SV har f\u00e5tt fullt gjennomslag for i forbindelse med utjamningsmeldinga, og som vi er sv\u00e6rt glad for, og det er \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 at barn skal henvises til \u00e5 bo p\u00e5 hospits. Det er uverdig, og det er offentlig barnemishandling n\u00e5r barn blir sendt p\u00e5 hospits n\u00e5r familien er blitt bostedsl\u00f8s. Det har flertallet i komiteen sagt det skal bli en slutt p\u00e5, og det er SV veldig glad for. S\u00e5 gjelder det \u00e5 gi alle en mulighet til \u00e5 delta i arbeidslivet, og det er SV hjertens enig i, det er en hovedstrategi. Derfor har SV foresl\u00e5tt at man skal ha rett til oppl\u00e6ring eller tiltak etter fire ukers ledighet. Det er et radikalt forslag, men det er \u00e5 ta dette p\u00e5 alvor. Det \u00e5 g\u00e5 lenge ledig uten tiltak og oppl\u00e6ring er skadelig og meningsl\u00f8st. Landet trenger arbeidskraft, og ledige trenger kompetanse. Derfor m\u00e5 man gis tiltak og oppl\u00e6ring s\u00e5 raskt som mulig, for det er nemlig det som kan s\u00f8rge for at folk f\u00e5r jobb. S\u00e5 til slutt til den statlige normeringa av sosialhjelpa. Dessverre vil ikke det fungere. I den grad det skal fungere, vil det fungere som en omfordeling mellom fattige, for det sies i kommune\u00f8konomiproposisjonen at dette skal ikke den rike staten bruke \u00e9n krone mer p\u00e5. Sj\u00f8l om Stortinget n\u00e5 vedtar \u00e5 l\u00f8fte normen for de aller fattigste, skal omfordelinga skje p\u00e5 kommunebudsjettene. Der skal alts\u00e5 sosialhjelpsklienter sl\u00e5ss om penger, sammen med sjukehjem og skoler som trenger nye b\u00f8ker og PC-er. Det er en kamp som vil bli veldig urettferdig og uverdig. Den rike staten er n\u00f8dt til \u00e5 ta p\u00e5 seg et ansvar og v\u00e6re med og betale dette, og derfor m\u00e5 normen bli fast.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Stortinget har i dag til behandling forslag om lovendringer i bidragsregelverket for \u00e5 sikre at en forelder ikke skal belastes \u00f8konomisk i de tilfellene hvor ekspartneren velger \u00e5 v\u00e6re hjemme med redusert eller ingen l\u00f8nn etter \u00e5 ha f\u00e5tt barn med ny partner. Innledningsvis vil jeg vise til brev til komiteen av 19. desember 2011 og gjenta at tidligere praksis der det \u00e5 v\u00e6re hjemme med barn under tre \u00e5r var en rimelig grunn til \u00e5 ha redusert eller ingen inntekt, ble endret fra 1. januar 2009. Slike tilfeller blir n\u00e5 skj\u00f8nnsvurdert. Dette er i tr\u00e5d med intensjonen i St.meld. nr. 19 for 2006\u20132007, Evaluering av nytt regelverk for barnebidrag, som Stortingets flertall sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 185 for 2006\u20132007 \u2013 den intensjonen som representanten Horne etterlyste i sitt innlegg. Regelen som aksepterer at b\u00e5de bidragspliktige og bidragsmottakere har en inntektsreduksjon p\u00e5 inntil 20 pst. uansett \u00e5rsak, uten at inntekten skj\u00f8nnsvurderes, har imidlertid ikke tidligere v\u00e6rt gjenstand for s\u00e6rskilt vurdering. Etter mitt skj\u00f8nn kan det v\u00e6re gode grunner b\u00e5de for og mot \u00e5 beholde regelen, og det er derfor bra at komiteens flertall ogs\u00e5 \u00f8nsker en vurdering av mulige konsekvenser f\u00f8r det eventuelt foretas regelendringer. Som det er blitt p\u00e5pekt, er barnebidrag et privatrettslig omr\u00e5de, og partene kan avtale bidraget seg imellom uten innblanding fra det offentlige. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan de be det offentlige fastsette det. Bakgrunnen for det generelle unntaket fra skj\u00f8nnsfastsettelse p\u00e5 inntektsreduksjoner inntil 20 pst., m\u00e5 ses i sammenheng med at det er begrenset hvilke krav til handlingsm\u00f8nster det offentlige kan p\u00e5legge privatpersoner. Sj\u00f8l om det offentlige fastsetter bidraget, m\u00e5 foreldrene innenfor rimelighetens grenser kunne foreta sj\u00f8lstendige valg \u2013 det er utgangspunktet for den regelen. Foreldrenes valgfrihet innenfor de gitte rammene gjelder uavkortet for alle, uansett type valg og uten noen n\u00e6rmere vurdering. Noen slike valg vil kunne gi \u00f8kt ervervsevne, andre ikke. Hensynet til likebehandling og konsekvens i regelverket veier tungt, og det \u00e5 vurdere enkeltelementer opp mot hverandre uten \u00e5 foreta en helhetlig vurdering vil kunne gi uheldige og/eller u\u00f8nskede konsekvenser. Det \u00e5 reetablere seg og f\u00e5 barn etter samlivsbrudd er vanlig, og ved bidragsevnevurdering \u2013 det gjelder alts\u00e5 den som skal betale barnebidrag, n\u00e5r man vurderer vedkommendes evne til \u00e5 betale \u2013 tas det f.eks. hensyn til bidragspliktiges, alts\u00e5 denne personen som betaler bidrag, nye barn, slik at ogs\u00e5 disse sikres fors\u00f8rgelse. Dersom utgangspunktet skal v\u00e6re at den enkelte forelderen med den nye partneren er den n\u00e6rmeste til \u00e5 b\u00e6re de \u00f8konomiske konsekvensene av nye barn, mener jeg dette ogs\u00e5 m\u00e5 gjelde for disse barna. Det m\u00e5 v\u00e6re symmetri og gjensidighet her. Et slikt resultat inneb\u00e6rer i s\u00e5 fall at det i bidragssammenheng i realiteten ikke vil v\u00e6re anledning til \u00e5 ivareta hensynet til nye barn i noen sammenheng, og det vil bli et mer rigid regelverk. Det kan godt v\u00e6re \u00f8nskelig, men det \u00f8nsker jeg i s\u00e5 fall \u00e5 f\u00e5 vurdert p\u00e5 en grundig m\u00e5te. Det er vanskelig \u00e5 unng\u00e5 at mors og fars disposisjoner gjensidig p\u00e5virker fordelinga av kostnadene til barnet s\u00e5 lenge de har et felles ansvar for fors\u00f8rgelsen. At foreldrene har handlefrihet lik en inntektsreduksjon p\u00e5 20 pst., gir imidlertid signaler om at foreldrene til en viss grad m\u00e5 akseptere den andres disposisjoner n\u00e5r de ikke lenger inng\u00e5r i samme husholdning. Dette kan bidra til \u00e5 \u00f8ke toleransen mellom foreldrene for den enkeltes valg og dermed ogs\u00e5 virke konfliktdempende. Men det er klart, det kan ogs\u00e5 virke konfliktskapende. I lys av innstillinga og debatten her i dag vil jeg ogs\u00e5 initiere en gjennomgang av denne 20 pst.-regelen, som alts\u00e5 nemnda ikke vurderte \u2013 la meg understreke det. Det nemnda vurderte, var en regel som ble endret fra 1. januar 2009 \u2013 det var en gammel sak der Stortinget hadde sluttet seg til at vi skulle endre regelverket. I tillegg til det har vi n\u00e5 v\u00e6rt i dialog med Nav for \u00e5 sikre at deres systemer ogs\u00e5 blir tilstrekkelig oppdatert. Det er n\u00e5 i orden. Dermed skal det v\u00e6re greit. Det vi da diskuterer, er denne 20 pst.-regelen \u2013 det som gir en viss fleksibilitet og valgfrihet for foreldre. Jeg kan i hvert fall forsikre representanten Horne om at statsr\u00e5den utmerket godt er i stand til \u00e5 vurdere politikken i dette. Poenget er bare at dette ikke er enkelt, og at det handler om hensyn til barn b\u00e5de i det husholdet som ang\u00e5r bidragsmotttaker, og i det husholdet som ang\u00e5r bidragspliktig. Mitt utgangspunkt er i hvert fall \u2013 og det vil jeg st\u00e5 fast p\u00e5 \u2013 at en eventuell endring av regelverket m\u00e5 gjelde for begge parter. Det vil v\u00e6re dypt urimelig om bidragsmottaker skal v\u00e6re den eneste som ikke kan gj\u00f8re endrede disposisjoner eller ikke kan ta hensyn til eventuelle nye barn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Offentlig sektor har en tendens til byr\u00e5kratisering, noe Fremskrittspartiet har pekt p\u00e5 i 30 \u00e5r \u2013 ogs\u00e5 i skolesektoren. Det er ett virkemiddel som er godt for \u00e5 hindre veldig mye byr\u00e5kratisering, og det er konkurranse. Det har vist seg p\u00e5 mange offentlige tjenesteytende omr\u00e5der at konkurranse reduserer byr\u00e5kratiet og effektiviserer de offentlige tjenestetilbyderne. Fremskrittspartiet mener at konkurranse er et viktig virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 en effektiv styring. Er statsr\u00e5den enig i at friskoleloven slik den gjaldt under den forrige regjeringen, har v\u00e6rt et bidrag til \u00e5 redusere byr\u00e5kratiet ved skoler som er blitt utsatt for denne konkurransen, slik tilfellet har v\u00e6rt i Sverige?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-04-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg f\u00f8ler behov for \u00e5 si at jeg setter pris p\u00e5 statsr\u00e5dens innlegg. Statsr\u00e5den viser en annen holdning enn det det kan se ut som komiteens flertall viser i innstillingen, i hvert fall i sitt forslag til vedtak. Statsr\u00e5den skriver i sitt brev av 19. november 2010 til komiteen at man vurderer \u00e5 legge fram \u00aben Prop. L, som tidligst kan legges fram for Stortinget i v\u00e5rsesjonen 2011\u00bb. Statsr\u00e5den har b\u00e5de gjennom sitt brev og sitt innlegg i dag henvist til at hun er enig i mange av de problemstillingene som trekkes opp. Da hadde det v\u00e6rt fornuftig om ogs\u00e5 regjeringspartiene i Stortinget hadde kunnet vise det gjennom sitt forslag til vedtak. Det er fortsatt mulighet til det, for man kan st\u00f8tte det forslaget som undertegnede allerede har fremmet p\u00e5 vegne av H\u00f8yre og Fremskrittspartiet. Men i det minste h\u00e5per jeg \u2013 jeg ser n\u00e5 at representanten Holmelid har tegnet seg etter meg p\u00e5 talerlisten \u2013 at Holmelid i hvert fall kan tilkjennegi at den positiviteten som statsr\u00e5den viser i denne saken, ogs\u00e5 gjelder for regjeringspartiene i Stortinget, og at man ser litt mer positivt p\u00e5 det enn man kan f\u00e5 inntrykk av i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-21"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 skal jeg ikke sp\u00f8rre statsr\u00e5den om nullvisjoner og trafikksikkerhet, for da f\u00e5r jeg ikke noe s\u00e6rlig svar, antar jeg. Da jeg kom g\u00e5ende nedover Karl Johan i dag, s\u00e5 jeg at man her ute kan f\u00e5 tak i mange gode b\u00f8ker, for i dag er det Verdens bokdag. Som de fleste sikkert kjenner til, er Fj\u00e6rland en av Europas bokbyer, og den eneste bokbyen i Norge. Stedet har et stort antall turister fra b\u00e5de innland og utland som vil bes\u00f8ke dette vakre stedet og g\u00e5 og se p\u00e5 alle b\u00f8kene i de naustene og eldre husene som er gjort om til bokhandler. Men s\u00e5 er alts\u00e5 bomstasjonen plassert like ved innkj\u00f8ringen til Fj\u00e6rland, p\u00e5 veien fra Sogndal, og det medf\u00f8rer en kostnad p\u00e5 300\u00a0kr for en privatperson som \u00f8nsker \u00e5 avlegge denne kulturbyen et bes\u00f8k og kanskje kj\u00f8pe en bok. Da blir bokprisen temmelig h\u00f8y! Der er jo vi i Fremskrittspartiet som blir beskyldt for \u00e5 v\u00e6re ukulturelle. Men hvorledes vil statsr\u00e5den \u2013 eller Regjeringen m\u00e5 jeg si i denne sammenheng \u2013 s\u00f8rge for at adgangen til denne kulturelle bokbyen gj\u00f8res rimeligere? S\u00e5 vil jeg stille statsr\u00e5den det samme sp\u00f8rsm\u00e5let som jeg hadde til representanten Hoddevik, for statsr\u00e5den var ogs\u00e5 inne p\u00e5 nedbetaling av bomgjelden. Hun sa at nedbetaling kan forskyve andre veiprosjekter. Da sp\u00f8r jeg: G\u00e5r det ikke an \u00e5 ha den samme nedbetalingsprosedyren som man hadde p\u00e5 Gardermobanen? Er det en helt fjern tanke n\u00e5r det gjelder vei, men som g\u00e5r i alle andre sammenhenger?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-23"}
+{"label": "1", "text": "Saksordf\u00f8reren gjorde godt rede for saken, og jeg skal ikke gjenta alle hans utmerkede merknader. Jeg vil bare g\u00e5 inn p\u00e5 et par punkter der vi skiller lag med hans parti. For det f\u00f8rste det som dreier seg om barmarkskj\u00f8ring: Det er ikke n\u00f8dvendigvis noen uenighet i komiteen om at det er for mye barmarkskj\u00f8ring p\u00e5 Finnmarksvidda, men flertallet, som best\u00e5r av SV, Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre, g\u00e5r et stykke lenger ved \u00e5 si at det er p\u00e5krevd med en betydelig reduksjon i kj\u00f8ring p\u00e5 barmark i Finnmark. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at det er litt merkelig \u00e5 h\u00f8re representanten fra Fremskrittspartiet v\u00e6re s\u00e5 bekymret for den milj\u00f8messige situasjonen p\u00e5 Finnmarksvidda uten at man med tilstrekkelig alvor ser ut til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 situasjonen med barmarkskj\u00f8ring. Vi mener at dette er et av de tiltakene som er helt n\u00f8dvendige, hvis man skal f\u00e5 p\u00e5 plass igjen en \u00f8kologisk balanse p\u00e5 Finnmarksvidda. N\u00e5r det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet om \u00e5 gi Regjeringen fullmakter til \u00e5 f\u00e5 reintallet ned, er det v\u00e5r oppfatning \u2013 med mindre statsr\u00e5den sier at s\u00e5 ikke er tilfellet \u2013 at n\u00e6ringskomiteen har behandlet denne saken og gitt Regjeringen retningslinjer og fullmakter for hvordan man skal arbeide med dette. Vi g\u00e5r ut fra at hvis det er fullmakter fra Stortinget som mangler, vil Regjeringen be om dette. Men inntil s\u00e5 skjer, legger vi til grunn at denne saken er godt behandlet fra n\u00e6ringskomiteens side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet er av den oppfatning at familien er et av de viktigste elementene og st\u00f8ttepunktene i dagens samfunn. I et samfunn som er preget av uro og utrygghet, er det derfor sv\u00e6rt viktig \u00e5 legge forholdene til rette slik at familien kan v\u00e6re et trygt ankerfeste for barn og unge som vokser opp. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 gi familiene frihet i hverdagen og r\u00e5derett over egen familiesituasjon. Fremskrittspartiet viser til at innf\u00f8ringen av kontantst\u00f8tten har v\u00e6rt sv\u00e6rt vellykket s\u00e5 langt, og at vi er det eneste partiet i denne sal som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 ett skritt videre og innf\u00f8re kontantst\u00f8tte ogs\u00e5 for fire\u00e5ringer, slik at enda flere kan nyte godt av tiltaket, og slik at enda flere foreldre gis mulighet til \u00e5 f\u00e5 mer tid sammen med barna sine. Vi m\u00e5 holde fast ved at det er familien som har oppdrageransvaret for barna. Fremskrittspartiet vil derfor advare mot en utvikling der samfunnet i stadig st\u00f8rre grad tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og dermed svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere. Dessverre er det likevel ikke til \u00e5 komme forbi at sv\u00e6rt mange ekteskap og samboerforhold oppl\u00f8ses, og det er vel heller ikke tvil om at det er barna som blir den tapende part i slike saker. S\u00e6rlig har vi i forbindelse med barnefordelingssaker sett at konfliktniv\u00e5et kan v\u00e6re sv\u00e6rt h\u00f8yt, og at barna blir brukt som v\u00e5pen i konflikten. Fremskrittspartiet \u00f8nsker at man skal verne barn mot slike konflikter. Vi \u00f8nsker derfor en st\u00f8rre satsing p\u00e5 meglerverkt\u00f8yet ved familievernkontorene, og at disse blir satt i stand til \u00e5 megle ogs\u00e5 i de sv\u00e6rt tilspissede konfliktene, slik at man unng\u00e5r \u00e5 skade barna. Alle barn har rett til en god oppvekst og rett til to foreldre. Fremskrittspartiet vil fortsette \u00e5 arbeide for at barna ikke skal bli taperne, og vi vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 trygge barn og unges oppvekstvilk\u00e5r. Fremskrittspartiet mener at de aller fleste barn har det best sammen med sine foreldre, og at de tiltak som blir satt inn gjennom barnevernet, i st\u00f8rst mulig utstrekning blir satt i verk i hjemmet. Vi f\u00e5r nesten ukentlig henvendelser fra foreldre som f\u00f8ler seg overkj\u00f8rt av barnevernet. Foreldre og barn f\u00f8ler ikke at deres rettssikkerhet blir ivaretatt p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. I et demokratisk samfunn m\u00e5 ingen f\u00f8le at det offentlige blir overgriper. Det er derfor vi \u00f8nsker \u00e5 styrke dette kapittelet i budsjettet noe, slik at vi f\u00e5r en kvalitetssikring p\u00e5 det arbeidet som blir gjort innenfor barnevernssektoren, b\u00e5de i fylkene og kommunene. N\u00e5 kan det h\u00f8res ut som jeg svartmaler, men dagens samfunn er ikke bare lystelig heller. Riktignok har de aller fleste barn det sv\u00e6rt godt og lever i trygge, stabile familieforhold. Men det er ikke til \u00e5 komme fra at det faktisk er en del som ikke gj\u00f8r det, og som s\u00f8ker ut i voldelige gjenger for \u00e5 f\u00e5 aksept og finne sin identitet. Fremskrittspartiet ser med bekymring p\u00e5 en utvikling der stadig flere kriminelle handlinger blir foretatt av de yngste ungdommene. Pressomr\u00e5dene er uten tvil de store byene. Fremskrittspartiet \u00f8nsker derfor \u00e5 styrke budsjettet innenfor voldsforebyggende tiltak. Ingen \u00f8nsker et samfunn som er preget av vold. Ingen \u00f8nsker vel heller at noen skal f\u00f8le seg utrygge om de g\u00e5r ut etter m\u00f8rkets frembrudd. Fremskrittspartiet \u00f8nsker et trygt samfunn for alle, hvor rettssikkerheten blir ivaretatt og familien er det samlende punktet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Det er \u00e5penbart at Senterpartiet i landbrukspolitikken har g\u00e5tt seg vill i skogen. For det man fra regjeringens side rett og slett har gjort, er bare \u00e5 forsterke ytterligere de virkemidlene som faktisk ikke fungerer innenfor landbruket. Hver eneste dag legges det ned g\u00e5rdsbruk i Norge, og det mens Senterpartiet sitter med landbruksministeren. Hver eneste dag slukkes lysene der ute i en rekke hjem som driver med landbruk, fordi rammevilk\u00e5rene fra denne regjeringen ikke er tilstrekkelig for landbruket. S\u00e5 jeg tror at representanten Lange Nordahl ogs\u00e5 skal g\u00e5 i seg selv og i regjeringens politikk. Fremskrittspartiet har \u00e5penbart en annen tiln\u00e6rming til landbrukspolitikken. Det skulle blott bare mangle! Fremskrittspartiet tenker p\u00e5 alle forbrukerne i Norge. Vi vil s\u00f8rge for at norske forbrukere skal f\u00e5 tilbud om og et godt utvalg av varer \u2013 ikke bare norske varer, men ogs\u00e5 utenlandske varer \u2013 s\u00e5 de selv kan f\u00e5 velge. Senterpartiet vil velge for dem. Fremskrittspartiet \u00f8nsker ogs\u00e5 at andre n\u00e6ringer skal ha mulighet, som f.eks. fiskeeksporten. Det er \u00e5penbart ikke et tema for Senterpartiet. Det beklager jeg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-12"}
+{"label": "0", "text": "I en tid da nettopp de partier som alltid har lovet kommunene gull og gr\u00f8nne skoger, sitter med regjeringsmakten, m\u00e5 det vel fortone seg noe pinlig for disse \u00e5 f\u00e5 en til dels betydelig kritikk fra flere hold om mangel p\u00e5 penger til kommunene. Men det er n\u00e5 en annen sak. Vi b\u00f8r imidlertid alle v\u00e6re opptatt av \u00e5 effektivisere den kommunale sektor for \u00e5 f\u00e5 en mer optimal ressursutnyttelse. Mener Kristelig Folkeparti at de 200 milliarder kr som brukes i fylkes- og kommunesektoren, virkelig blir brukt effektivt nok? Eller tror man at det er rom for innsparing via effektiviseringstiltak? I s\u00e5 fall, mener Kristelig Folkeparti at dagens driftsmodell for kommunene, med etater som har monopoler p\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re, nesten alle former for tjenester og tjenesteytinger, virkelig er en garanti for at kommunene bruker pengene effektivt? Er det ikke slik at Kristelig Folkeparti innser at det er brukernes behov som er det avgj\u00f8rende, og ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om det er kommunens egne ansatte eller private firmaer som utf\u00f8rer eldreomsorgen eller andre typer typisk kommunale tjenester? Er ikke Kristelig Folkeparti bekymret for kostnadsutviklingen i kommunene og dermed villig til \u00e5 vurdere enhver mulighet for \u00e5 effektivisere, ogs\u00e5 ved \u00e5 bruke anbud og mer konkurranse, og \u00e5 ha mer markedstiln\u00e6rming fra den kommunale virksomhets side? Er det ikke slik at Kristelig Folkeparti er p\u00e5 gli i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur eg kanskje ville ha reservert omgrepet \u00abskandale\u00bb til nokre andre ting enn dette, ikkje minst sidan det same regelverket som desse kommunane hadde under fors\u00f8ket, er vidaref\u00f8rt. Men det eg er heilt einig i, er at vi no s\u00e5 raskt som tilr\u00e5deleg skal g\u00e5 inn i dette sakskomplekset, og vi skal sj\u00e5 p\u00e5 om det er \u00f8nskeleg, og behov for, \u00e5 gjere endringar. Det sa d\u00e5verande statsr\u00e5d Solheim i Stortinget for ikkje lenge sidan. Eg har allereie sett i gang arbeidet med \u00e5 vurdere dette n\u00e6rmare, men det er ei rekkje ulike omsyn som m\u00e5 vurderast. Eg har \u00f2g merka meg at b\u00e5de representanten L\u00f8demel og andre i debatten er veldig klare p\u00e5 at det ikkje skal vere fritt fram, at det er endringar som kan vareta ulike omsyn betre enn det dei g\u00e5r inn for. Eg vil jobbe n\u00f8ye med saka og vurdere om det er aktuelt \u00e5 kome tilbake til Stortinget med endringar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er litt lei meg for at jeg ikke hadde Verdens Gang for i dag p\u00e5 min pult, s\u00e5 jeg kunne vist frem at flere av n\u00e6ringslivets ledere n\u00e5 sier at Fremskrittspartiet burde inn i regjering. Jeg vet ikke om Jan Tore Sanner har f\u00e5tt det med seg, og om han lytter til det, det kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re. Vi lytter til veldig mange i n\u00e6ringslivet, og vi lytter ogs\u00e5 til \u00f8konomer, men vi lar ikke v\u00e6re \u00e5 tenke selv. Vi tar ting inn. Men i motsetning til Regjeringen, som omtrent overlater alt til skredder\u00f8konomene i Finansdepartementet og kutter nesten ut sin egen tenkning og tar alt for god fisk, s\u00e5 tenker vi selv. Og mange n\u00e6ringslivsledere sier: Vi m\u00e5 f\u00e5 stabile vilk\u00e5r, og vi m\u00e5 f\u00e5 tilbake de avskrivningssatser for maskiner og utstyr som vi hadde f\u00f8r. Det kommer vi til \u00e5 foresl\u00e5 i v\u00e5rt alternative budsjett. De sier: Tenk om vi hadde greid \u00e5 f\u00e5 en lavere kostnadsvekst ved l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Vi foreslo \u00e5 ordne det ved en del skatte- og avgiftslettelser, slik at regningen ikke ble s\u00e5 stor. Det er flere av disse tingene som det bare er Fremskrittspartiet som har v\u00e6rt opptatt av, som f.eks. \u00e5 endre lovgivningen og gj\u00f8re noe alvorlig med skjemaveldet. I mange av disse tingene lytter vi til n\u00e6ringslivet, og vi vil ha markante endringer i mange av disse rammevilk\u00e5rene til beste for n\u00e6ringslivet. S\u00e5 er det riktig, som Sanner sa, at vi hadde en del forh\u00e5pninger til denne regjeringen. Vi hadde h\u00e5pet p\u00e5 handlekraft. La meg nevne ett eksempel som vi synes er helt h\u00e5rreisende. I neste \u00e5rs budsjett har man tatt for gitt at det skal komme 16\u00a0000\u00a0asyls\u00f8kere, eller velferdss\u00f8kere, som er et berettiget uttrykk, og det skal koste over 4\u00a0milliarder kr. Regjeringen gj\u00f8r ingenting for \u00e5 stramme inn p\u00e5 regelverket slik at vi kan f\u00e5 disse kostnadene ned \u2013 over 4\u00a0milliarder kr! 16\u00a0000\u00a0velferdss\u00f8kere tar man imot. I stedet for \u00e5 stramme inn p\u00e5 reglene her og spare noen penger har man alts\u00e5 sendt en regning til pensjonister og uf\u00f8re som ikke lenger skal f\u00e5 gratis medisin. Det g\u00e5r ikke an. Det er ikke slik handlekraft vi hadde forventet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-09"}
+{"label": "1", "text": "Hvis man virkelig er opptatt av verdiskaping og n\u00e6ringslivet, s\u00e5 m\u00e5 man v\u00e6re steinhardt opptatt av at skolen skal v\u00e6re verdens beste, og man m\u00e5 ha en forsknings- og utdanningspolitikk som er fullt p\u00e5 h\u00f8yde med andre lands, og moderne. Det har vi ikke i dag, det har ikke Fremskrittspartiet. SV \u00f8nsker \u00e5 ha det, og det er absolutt det beste vi kan gj\u00f8re b\u00e5de for Norge som land, for enkeltindivider, for n\u00e6ringslivet og ikke minst for distriktene. S\u00e5 mener SV at jo, det er rom for effektivisering i kommunene \u2013 det har vi sagt. Vi mener ogs\u00e5 at det er flott hvis noen kommuner vil sl\u00e5 seg sammen. Vi er ikke negative til det i det hele tatt \u2013 det st\u00e5r det her. Men vi er imot at man skal bryte opp offentlige virksomheter i sm\u00e5biter som skal konkurrere med hverandre. Vi tror mye mer p\u00e5 samarbeid, og at man skal se tjenesten som en helhet, for det er nemlig det brukerne trenger. De trenger ikke \u00e5 bli dratt imellom enheter som skal konkurrere med hverandre, men de trenger et helhetlig og enhetlig opplegg for de behovene de har.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Denne regjeringen har brukt det f\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 \u00e5 legge premissene for veien videre. Arbeidet v\u00e5rt med \u00e5 binde sammen bo- og arbeidsregioner er en hovedprioritet i m\u00e5ten vi tenker samferdselspolitikk p\u00e5. Det handler om \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r p\u00e5 plass bedre pendlerreiser, slik at hverdagsreisen som folk tar, blir mer forutsigbar, ivaretar komfort og har fleksibilitet, s\u00e5nn at det blir attraktivt for folk \u00e5 velge kollektive reisemidler, i stedet for at en skal bli presset inn i dem ved \u00e5 fjerne parkeringsplasser og andre ting. Vi skal rett og slett gj\u00f8re det attraktivt \u00e5 velge de milj\u00f8vennlige l\u00f8sningene. Vi har hatt som m\u00e5l \u00e5 legge til rette for bedre og mer effektiv godstransport mellom regionene og inn til og ut av landet. Det handler om \u00e5 f\u00e5 et bedre samspill mellom jernbane og lastebil eller mellom havn og lastebil, s\u00e5nn at flere velger \u00e5 bruke jernbanen som hovedtras\u00e9, framfor at lastebilen gj\u00f8r jobben. Hvis vi f\u00e5r flyttet mer gods fra vei til jernbane og kj\u00f8l, betyr det redusert slitasje p\u00e5 veinettet, \u00f8kt trafikksikkerhet og bedre komfort \u2013 hvis man kan si det s\u00e5nn \u2013 for privatbilistene p\u00e5 veiene. Vi vet ogs\u00e5 at det er en utfordring med konkurransesituasjonen i lastebiln\u00e6ringen, der mange norske akt\u00f8rer og seri\u00f8se utenlandske akt\u00f8rer som betaler for seg, m\u00f8ter en useri\u00f8s bransje som ikke fullt ut betaler for seg. Da kan vi ha s\u00e5 mye godsstrategi som vi bare vil p\u00e5 jernbane og kj\u00f8l, men hvis vi ikke f\u00e5r ryddet opp i den bransjen og s\u00f8rger for at den prises skikkelig, vil ogs\u00e5 de kollektive midlene tape. Vi har hatt en satsing p\u00e5 bedre veier og jernbane. Jeg registrerer at en del mener at man m\u00e5 gj\u00f8re enten det ene eller det andre, men vi tror det er viktig \u00e5 ha begge deler, for det gir igjen en fleksibilitet for b\u00e5de n\u00e6ringslivet og den arbeidsreisende. Vi vet at folk har ulike behov, gjerne den samme personen ogs\u00e5, men p\u00e5 ulike dager. Vi prioriterer \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass nye prosjekter. I l\u00f8pet av \u00e5ret som gikk, framskyndet vi 12 ulike veiprosjekter p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Vi forenklet planleggingsperioden p\u00e5 13 andre veiprosjekter. Det gj\u00f8r at en kan komme raskere i gang med \u00e5 bygge, og det er f\u00f8rst n\u00e5r en vei st\u00e5r ferdig at samfunnet har nytte av den. Samtidig har vi prioritert vedlikeholdsetterslepet. Det mener jeg ogs\u00e5 er en satsing vi m\u00e5 fortsette. Det er til liten tr\u00f8st at vi bygger mange flotte, nye veier hvis dem vi allerede har bygd, st\u00e5r og forfaller, og at vi bidrar til flere trafikkulykker, fordi veioverflaten ikke har den kvaliteten den skal ha, eller fordi man ikke holder veien ryddet langs kantene. Vi har i tillegg sagt at det er viktig \u00e5 satse p\u00e5 kollektivtransporten i byene. Det er ogs\u00e5 en del av pendlerreisen. I valgkampen for et dr\u00f8yt \u00e5r siden lovte de fire dav\u00e6rende opposisjonspartiene at man skal bidra med 50 pst. av investeringene i de store byene. Det har vi st\u00e5tt ved ogs\u00e5 etter at vi kom til makten, og jeg er veldig glad for at et stadig bredere flertall i Stortinget st\u00f8tter opp om den forpliktelsen. Det er bra. Men budsjett er \u00e9n ting \u2013 systemene vi skal jobbe under, er en annen ting. Bare \u00e5 skryte av hvor mye penger en bevilger, er ikke et m\u00e5l i seg selv. Det \u00e5 si hvilke prosjekter en faktisk realiserer og vise at en tar kostnadssiden p\u00e5 mer alvor, er for oss veldig viktig. Derfor har vi satt i gang mange reformer som har som m\u00e5lsetting \u00e5 kunne bygge mer vei og jernbane og flere havner raskere, bedre og billigere. I den forbindelse jobber vi for \u00e5 f\u00e5 ned planleggingstiden for \u00e5 kunne skj\u00e6re gjennom og ta beslutninger selv der det er kontroversielt, men vi jobber ogs\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et eget veiinvesteringsselskap. Stortinget ga sin tilslutning i revidert budsjett f\u00f8r sommeren i \u00e5r til \u00e5 g\u00e5 videre med dette arbeidet. Vi er ogs\u00e5 i gang med en jernbanereform som vil bli presentert for Stortinget i \u00e5rene som kommer. Det kommer en bompengereform, med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 ned administrasjonskostnader og finanskostnader for \u00e5 spare bilistene for utgifter. Det jobbes ogs\u00e5 med en nasjonal havnestrategi, med form\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 mer gods over p\u00e5 kj\u00f8l. I tillegg begynte en i \u00e5ret som gikk, \u00e5 bygge opp et infrastrukturfond som n\u00e5 er p\u00e5 30 mrd. kr, og som i l\u00f8pet av denne perioden skal v\u00e6re p\u00e5 100 mrd. kr. Det handler igjen om \u00e5 ha forutsigbarhet i det en gj\u00f8r og s\u00f8rge for systemendringer som gj\u00f8r at en f\u00e5r mer igjen for pengene, og at en f\u00e5r bedret hverdagsreisen og godstransportsituasjonen i dette landet. Jeg ser fram til \u00e5 fortsette det arbeidet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Som eg sa i mitt innlegg, er landbruket ei viktig n\u00e6ring, og det er eit veldig viktig grunnlag for distriktspolitikken og for at vi skal ha levande bygder i heile landet. Det som eg \u00f2g sa i mitt innlegg, er at det er bra at opposisjonen kjem inn og ser p\u00e5 dei problemstillingane. Men det eg opplever her p\u00e5 nytt fr\u00e5 Framstegspartiet, er at dei har god oversikt og ei liste over problema i n\u00e6ringa, men dei har ikkje l\u00f8ysingar. L\u00f8ysinga Framstegspartiet legg opp til, er kutt, og det er avregulering, som alle som er i n\u00e6ringa er heilt overtydde om berre vil f\u00f8re til akselererande problem, og ikkje reversere problema.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker helseministeren for det positive svaret. Det var akkurat slik jeg ogs\u00e5 trodde det var. Men tydeligvis er det enkelte sykehus som ikke er orientert om hvordan dette skal gj\u00f8res, i og med at flere ektepar som har kontaktet meg, har gitt tilbakemelding om at man sier nei, og at man m\u00e5 starte med egenbetaling i forhold til den ordningen som n\u00e5 gjelder. Jeg er glad for at helseministeren n\u00e5 vil ta initiativ til \u00e5 informere sykehusene om at dette skal regnes som ett og samme fors\u00f8k, med de egenbetalingene som gjelder. Da er jeg veldig godt forn\u00f8yd med svaret og trenger ikke tid til noe oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-16"}
+{"label": "1", "text": "SV mener en nasjonal minstestandard for ressurser til grunnskolene kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi en plattform av trygghet og forutsigbarhet. Den vil representere en sikring for at omstilling kan tjene m\u00e5let om virkelig kvalitetsheving og ikke bare tilpasning til en stadig mer anstrengt kommune\u00f8konomi. Jeg vil ikke bruke s\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 begrunne behovet ved \u00e5 se p\u00e5 situasjonen rundt i kommunene. Jeg konstaterer at det iallfall et stykke p\u00e5 vei er et felles syn p\u00e5 skolens \u00f8konomiske situasjon og konsekvensene av den, og viser ikke minst til det saksordf\u00f8reren redegjorde for. Videre erfarte jeg i g\u00e5rsdagens sp\u00f8rretime at ogs\u00e5 Kristin Clemet gikk langt i retning av det samme da hun \u2013 kanskje litt overraskende \u00e5penhjertig \u2013 vedgikk at kommune\u00f8konomien representerer en alvorlig utfordring for skolen. Jeg vil derfor konsentrere meg om det som synes \u00e5 v\u00e6re en av hovedgrunnene til at ingen av partiene vil st\u00f8tte SVs forslag: det at v\u00e5rt forslag vil svekke det lokale selvstyret. Etter mitt syn kan det ikke herske noen tvil om at et visst \u00f8konomisk handlingsrom er en n\u00f8dvendig forutsetning for et reelt lokalt selvstyre. Det st\u00f8rste hindret er, slik jeg ser det, ikke f\u00f8rst og fremst sterke statlige f\u00f8ringer, men den tvang som ligger i manglende \u00f8konomisk evne til \u00e5 styre i den retningen man \u00f8nsker. Jeg har min politiske hverdag et annet sted enn i dette huset \u2013 i en fattig presskommune. Som kommunestyre-, formannskaps- og skolestyrerepresentant har jeg i \u00e5r etter \u00e5r erfart at motoren i skolepolitikken slett ikke er \u00f8nsket om en bedre skole, om klokere og gladere barn, men f\u00f8rst og fremst \u00f8konomisk tvang. Det er bare noen dager siden politikerflertallet i den kommunen jeg kommer fra, Nesodden, instruerte skolen til \u00e5 bryte oppl\u00e6ringsloven ved \u00e5 flytte elever ut av skolenes n\u00e6romr\u00e5der og over til andre skoler. Det var ingen nyordning motivert av et \u00f8nske om \u00e5 heve kvaliteten og gi barna det beste tilbud, men motivert av den \u00f8konomiske tvang som ligger i den \u00f8konomiske situasjonen som kommunene er i. Jeg opplever dette som utslag av sterk statlig styring, der \u00f8konomien er virkemidlet. Vi erfarer da ogs\u00e5 at det er tungt \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 engasjere seg og ta del i lokaldemokratiet. Frihet til nytenkning f\u00e5r liten verdi n\u00e5r det f\u00f8rst og fremst dreier seg om frihet til \u00e5 finne l\u00f8sninger som koster mindre, som skal f\u00e5 hjulene til \u00e5 g\u00e5 rundt med f\u00e6rre l\u00e6rere, som setter kommunen i stand til \u00e5 drive med mindre kostnader. Slik er realiteten i sv\u00e6rt mange kommuner. SV \u00f8nsker nytenkning. Vi har f.eks. tro p\u00e5 at det kan v\u00e6re verdifullt \u00e5 \u00e5pne for en annen organisering av skolehverdagen gjennom f.eks. \u00e5 g\u00e5 bort fra de tradisjonelle sperrene p\u00e5 klassest\u00f8rrelsen. Men dersom ikke et minstegrunnlag av ressurser sikres, blir en slik mulighet til en tvang. Jeg vet at i min kommune \u2013 med den \u00f8konomiske situasjonen vi har \u2013 vil denne muligheten kun v\u00e6re til gagn for dem som strever med \u00e5 f\u00e5 budsjettene til \u00e5 g\u00e5 i hop. Uten en sikring som den som ligger i v\u00e5rt forslag, blir Regjeringens \u00f8nske om \u00e5 oppheve klassedelingskravet en sikker vei til redusert kvalitet. En minstestandard for grunnskolen representerer ingen detaljstyring. Det er en styring av grunnleggende viktige nasjonale m\u00e5l. Den vil gi rom for bedre utstyr, for mer spesialisert undervisning, for prosjektarbeid, for nye arbeidsformer \u2013 kort sagt en nytenkning som skolen s\u00e5rt trenger, men som dagens ressurssituasjon gir altfor lite rom for. Den vil ogs\u00e5 motvirke den stadig st\u00f8rre forskjell i ressursbruken fra kommune til kommune som vi ser. SV er en sterk tilhenger av at lokalsamfunnene velger ulikt, men det m\u00e5 resultere i et likeverdig, om enn forskjellig tilbud. Arbeiderpartiet og Senterpartiet uttrykker bekymring for at en minstestandard vil skyve problemene over p\u00e5 andre sektorer dersom kommunene ikke tilf\u00f8res midler i samme st\u00f8rrelsesorden. For SV er det et absolutt krav, og det uttrykkes ogs\u00e5 i dette Dokument nr. 8-forslaget, at Stortinget kompenserer for de \u00f8kte kostnadene. Kommunene kan ikke b\u00e6re flere reformer uten inndekning. Vi har ansl\u00e5tt kostnaden til 1,5\u20132\u00a0milliarder\u00a0kr, og mener det er fullt forsvarlig ut fra den m\u00e5lsettingen som jeg har erfart at b\u00e5de SV og H\u00f8yre har felles, iallfall n\u00e5r man legger H\u00f8yres retorikk i valgkampen til grunn, \u00e5 skape verdens beste skole. SV ser p\u00e5 innf\u00f8ring av en nasjonal minstestandard som en av hj\u00f8rnesteinene i satsningen for et slikt m\u00e5l. S\u00e5 vil jeg bare kort komme med noen kommentarer til H\u00f8yres representants syn p\u00e5 dette med sammenhengen mellom ressurser og kvalitet. Vi h\u00f8rer s\u00e5 ofte fra H\u00f8yre at det ikke er noen slik sammenheng, at man nesten fristes til \u00e5 tro at man ser p\u00e5 det \u00e5 redusere ressursene som et middel for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kvalitet. Det er selvf\u00f8lgelig ikke slik at det finnes noen mekanisk sammenheng mellom ressurs\u00f8kning og kvalitets\u00f8kning. Men det kan neppe herske noen tvil om, slik jeg ser det, at de kvalitetene som finnes i den norske skolen, har sammenheng med bruk av mye ressurser gjennom lang tid, og at dagens \u00f8konomiske situasjon er en reell trussel mot dette. Jeg vil benytte anledningen til \u00e5 fremme SVs forslag i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-06"}
+{"label": "0", "text": "Noen f\u00e5 kommentarer knyttet til et par av sakene som omtales i innstillingen. F\u00f8rst til Vedtak 484 av 16. juni 2009. Stortinget ba Regjeringen s\u00f8rge for at alle parter som forholder seg til nakkeskader, m\u00e5 forholde seg til WHOs retningslinjer gjennom \u00e5 bruke ICD-10-koding og ICF ved bruk av DRG og diagnostisering, behandling, oppf\u00f8lging, skadeomfang, jus og forsikring. Departementet skriver i sin tilbakemelding bl.a. at kodeverket er tilpasset behov for en oversikt over et samlet hjelpebehov, og egner seg ikke for \u00e5 spesifisere tilstanden for den enkelte pasient, og anser med dette at vedtaket er fulgt opp. Denne tilbakemeldingen tar komiteens flertall til etterretning. Fra v\u00e5r side kan vi imidlertid ikke se at vedtaket er oppfylt, og oppfordrer heller Regjeringen til \u00e5 f\u00e5 omgjort vedtaket, dersom dette ikke er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re. S\u00e5 til dette med skoleelevers rett til sitteplass i skolebuss. Her er det noe ulike merknader fra opposisjonen og regjeringspartiene. Komiteens flertall, som her best\u00e5r av opposisjonen, kvitterer for s\u00e5 vidt ut at man fra Regjeringens side har vurdert muligheten for \u00e5 innf\u00f8re p\u00e5bud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss, men vi er uenig i departementets konklusjon. Regjeringspartiene sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at man har foretatt en vurdering av mulighetene for \u00e5 innf\u00f8re et p\u00e5bud i tr\u00e5d med vedtakets ordlyd. Man registrerer fra deres side at Regjeringen ikke har planer om \u00e5 innf\u00f8re et slikt p\u00e5bud, men understreker samtidig at form\u00e5let med vurderingen fortsatt m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 endre dagens praksis. Regjeringspartiene er \u00e5penbart heller ikke forn\u00f8yd med Regjeringens konklusjon, og de viser til faginnstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen, der man i merknads form ber Regjeringen vurdere endringer i regelverket for \u00e5 sikre alle skoleelever rett til sitteplass i skolebuss, som saksordf\u00f8reren ogs\u00e5 var inne p\u00e5. Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at et samlet storting, riktignok med noe ulik tiln\u00e6rming, ber Regjeringen vurdere dette p\u00e5 nytt, noe jeg er sv\u00e6rt tilfreds med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 takke interpellanten for det oppriktige engasjementet jeg vet at b\u00e5de han og partiet hans har for folk som er vanskeligstilte. Det er vel ingen hemmelighet at det er uenighet om tiln\u00e6rmingen til fattigdomspolitikken i norsk politikk. Den har ligget der hele tida og er synlig enten du ser p\u00e5 det ene eller det andre regjeringsalternativet. Det handler om noen av de virkemidlene som f\u00f8rst og fremst henger sammen med arbeidslinja. Jeg velger \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen om det, for det er en realitet at flere partier mener at virkemidler som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 redusere ytelsene til dem som er utenfor arbeidslivet og er fattige, er et bidrag til arbeidslinja. Da vil jeg trekke fram denne rapporten som har v\u00e6rt nevnt her, som er \u00e5rsrapport 2010 fra Nav sj\u00f8l, som har g\u00e5tt gjennom alle de sosialpolitiske virkemidlene. Det de konkluderer ganske entydig med der \u2013 det finnes det ogs\u00e5 mye annen forskning som gj\u00f8r \u2013 er at det \u00e5 ta inntekter fra folk som ikke er i arbeid, men som lever p\u00e5 ytelser, bidrar ikke til at folk kommer i jobb. Det virker motsatt. Folk blir mer ekskludert, mer utsatt og mister tilliten til framtida. Dette handler om tiln\u00e6rmingen i forslag, men ogs\u00e5 om tiln\u00e6rmingen i ord. Og det handler om hvordan den politiske debatten g\u00e5r, hvordan man ordlegger seg om folk som har vanskelige liv, men ogs\u00e5 hvordan de blir m\u00f8tt i forvaltningen. Der vil jeg trekke fram en annen rapport som jeg mener er ganske oppsiktsvekkende. Det er en rapport fra Helsetilsynet fra 2010, som var det f\u00f8rste tilsynet med de sosiale tjenestene i Nav, alts\u00e5 sosialhjelpen. N\u00e5 ligger dette i Nav, men det er fortsatt i kommunene. Denne rapporten har den meget talende tittelen Kommunene bryter loven ved henvendelser om \u00f8konomisk st\u00f8nad. Det er 50 kommuner som er unders\u00f8kt, i 45 av dem er det ganske alvorlige brudd p\u00e5 loven, og i tre av de andre kommunene er det ogs\u00e5 lovbrudd. Jeg skal ikke si at det ikke er folk i disse kommunene som har f\u00e5tt god hjelp \u2013 det kan godt hende de har. Men det som er alvorlig med denne rapporten, er at dette er sikkerhetsnettet for dem som ikke har noen ting. Der viser det seg at man g\u00e5r ikke inn i s\u00f8knaden, man hjelper ikke folk med \u00e5 f\u00e5 tilrettelagt s\u00f8knaden, slik at man f\u00e5r kartlagt hva som er problemet. Det viser seg til og med mange steder at man ikke sp\u00f8r om det er barn i familien. Da vi behandlet den nye loven om sosiale tjenester i Nav, satte et enstemmig storting hensynet til barnefamiliene \u00f8verst. Der st\u00e5r det at man ikke bare skal hjelpe folk i en akutt situasjon, man skal hjelpe dem ut av en akutt situasjon, og man skal ogs\u00e5 legge til rette for et lokalsamfunn som ikke bidrar til fattigdom og utst\u00f8ting. Dette er viktig, for dette er ansvar som ligger i kommunene i dag. Jeg blir veldig bekymret n\u00e5r dette ikke blir ivaretatt, for her oppfatter jeg at Stortinget er helt enig om at dette skal man gj\u00f8re, og s\u00e5 gj\u00f8r man det ikke. N\u00e5r vi n\u00e5 diskuterer aktivitetsplikt knyttet til sosialhjelp osv. \u2013 ja, det ligger muligheter for det i dag, innenfor det som er fornuftig. Da vil jeg vise til en tredje rapport, nemlig noe som heter funksjonsevnestudien, som ble utf\u00f8rt av H\u00f8gskolen i Oslo i 2007. Den viser at folk som er p\u00e5 sosialhjelp, i snitt er sykere enn folk som har f\u00e5tt innvilget uf\u00f8retrygd. Da blir debatten om vi n\u00e6rmest skal tvinge folk ut i arbeid ved \u00e5 la dem leve p\u00e5 70 kr dagen \u2013 eller hva det n\u00e5 er enkelte partier tenker seg \u2013 helt urimelig. Denne muligheten ligger der i dag. Hvorfor gj\u00f8r man ikke det, n\u00e5r det virker n\u00e5r man gj\u00f8r det bra? Man skal liksom tvinge alle ut i arbeid, samtidig som man vet at dette faktisk er veldig syke mennesker. Det er utrolig mange ting jeg kunne tenkt meg \u00e5 si om dette, men jeg er veldig opptatt av at vi n\u00e5 ogs\u00e5 stikker fingeren i jorda med hensyn til hvordan en del av disse menneskene har det. Mange av dem er faktisk syke, mange av dem vil trenge inntekter i lang tid f\u00f8r de blir i stand til \u00e5 g\u00e5 inn i arbeidslivet, og mange av disse menneskene har barn. Da m\u00e5 vi bidra til at denne debatten handler om at de inntektene som folk i dag har \u2013 n\u00e5r de ikke har arbeid \u2013 ikke skal reduseres.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Aller f\u00f8rst m\u00e5 jeg si at det gleder meg enormt at H\u00f8yre f\u00f8lger med p\u00e5 de innleggene jeg har holdt p\u00e5 ulike fylkes\u00e5rsm\u00f8ter, og mine taler. Jeg h\u00e5per det ligger litt l\u00e6ring i det, s\u00e5 det h\u00e5per jeg de fortsetter med. Jeg skal ogs\u00e5 holde en del taler til, s\u00e5 representanten Momyr skal f\u00e5 oversikten over de innleggene jeg skal holde utover vinteren. N\u00e5r det gjelder dette med SkatteFUNN, s\u00e5 er det slik at vi i utgangspunktet var skeptiske til \u00e5 g\u00e5 fra en ordning med tilskudd til FUNN og over til SkatteFUNN, for vi syntes at den ordningen som vi hadde, fungerte godt, den var ubyr\u00e5kratisk og enkel. Men vi ser at SkatteFUNN ogs\u00e5 fungerer tilfredsstillende. Og det er ingen grunn til at vi i dag skal g\u00e5 inn og endre en ordning som fungerer tilfredsstillende. Men i utgangspunktet syntes vi at ordningen med tilskudd ogs\u00e5 var en meget god ordning, og at den egentlig burde ha fortsatt videre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig som utenrikskomiteens leder sier, at det har v\u00e6rt ulik praksis med hensyn til hvordan man har behandlet denne typen saker i Stortinget i l\u00f8pet av 1990-\u00e5rene og ogs\u00e5 tidligere. Jeg synes vel imidlertid det blir klarere og klarere hva Grunnloven egentlig sier, hvis man leser ord for ord, at man forutsetter \u00abStorthingets Samtykke\u00bb. Men i hvert fall m\u00e5 det v\u00e6re slik at hvert storting tar opp til debatt p\u00e5 hvilken m\u00e5te s\u00e5 alvorlige sp\u00f8rsm\u00e5l faktisk skal behandles. For Stortinget sitter jo og behandler mange ting. Vi vedtar i minste detalj hvordan en avgift skal utformes. Man kan ikke si at det er store og eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l. Men dette er beslutninger som i sin ytterste konsekvens kan bety at norske borgeres liv settes i fare i en skarp milit\u00e6r aksjon langt utenfor Norges grenser. Derfor lurer jeg p\u00e5 om ikke utenrikskomiteens leder mener at dette er en s\u00e5pass stor, viktig og omfattende sak at Stortinget burde gj\u00f8re et formelt vedtak, s\u00e6rlig sett i sammenheng med hva Stortinget ellers mener at vi skal vedta i minste detalj.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil \u00f2g takke statsr\u00e5den for utgreiinga. Det er bra han kjem til Stortinget \u2013 og det er p\u00e5 tide, vil eg leggje til. Eg vil likevel seie at SV er sterkt kritisk til m\u00e5ten justisministeren har handtert sp\u00f8rsm\u00e5let om mellombels v\u00e6pning p\u00e5. Han burde p\u00e5 eit tidleg tidspunkt ha teke dette initiativet, i staden for i realiteten \u00e5 verte dregen til stortingssalen. Det er legalt ikkje \u00e5 gjere det, men det hadde vore klokt \u00e5 gjere det. Ein s\u00e5nn type beslutning kan og b\u00f8r ha ei ekstra forankring, ikkje minst samtidig med at debatten om den generelle v\u00e6pninga gjekk, fordi det gjev openheit, offentleg debatt og kunnskap til befolkninga om kvifor tiltak er innf\u00f8rte, og fordi den utvida utanrikskomiteen ikkje er eigna for den type ting. Det er det som kan presenterast i open sal som er eigna for store saker, og som folk kan sj\u00e5 over heile landet og halde seg til. S\u00e5 er det ein spesiell situasjon her som har vore tydeleg fr\u00e5 begynninga og gjer det ekstra aktuelt: Det er vanskeleg \u00e5 forst\u00e5 korleis den mellombelse v\u00e6pninga skal g\u00e5 over, fordi det som grunngjev den, ikkje er mellombels \u2013 dessverre. Trusselen fr\u00e5 IS best\u00e5r og g\u00e5r neppe over med det f\u00f8rste. Trusselen er generell, han er lite spesifikk og lite m\u00e5lbar \u2013 som vi har h\u00f8yrt justisministeren \u00f2g forklare. Eg fryktar at det som no er mellombels, f\u00f8rst g\u00e5r over i langvarig mellombels, eller til og med varig mellombels. Eg vil presisere at det eg fryktar, ikkje er ei bevisst snikinnf\u00f8ring, men at det g\u00e5r over til \u00e5 verte ein situasjon, fordi den trusselen som ligg bak, vert verande over mange \u00e5r. S\u00e5 for framtida ber eg statsr\u00e5den s\u00f8kje openheit og forankring, i staden for \u00e5 verte dregen inn i det. S\u00e5 festar eg stor tillit til PST si trusselvurdering. Eg har \u00f2g hatt anledning til \u00e5 h\u00f8yre om det i ein utdjupa versjon fr\u00e5 begynninga av i den utvida utanrikskomiteen. Eg har p\u00e5 alle felt stor respekt for faglege r\u00e5d, men faglege r\u00e5d er ikkje beslutningar, dei er r\u00e5d. I dette tilfellet veit vi for det f\u00f8rste at den opphavlege arbeidsgruppa var delt i dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og vi veit at ei rekkje fagfolk har vore kritiske til beslutninga. Vi f\u00e5r alts\u00e5 ulike faglege r\u00e5d. Eg meiner det grunnleggjande sp\u00f8rsm\u00e5let framleis st\u00e5r d\u00e5rleg grunngjeve: Gjer mellombels v\u00e6pning av norsk politi oss no tryggare mot den globale, generelle trusselen vi snakkar om? Dersom Stortinget trur at vi i Noreg ikkje b\u00f8r ha fast v\u00e6pna politi, m\u00e5 vi stille oss det sp\u00f8rsm\u00e5let om det er no, i denne situasjonen her, som kan vare lenge, at vi gjer oss tydelegare ved \u00e5 ha det mellombels. Eg er, og SV er \u2013 som alle parti her \u2013 einige i at det skal finnast ein tilgang til mellombels v\u00e6pning, men eg kan ikkje sj\u00e5 at m\u00e5ten det er handtert p\u00e5 no, har vore eit godt sikkerheitstiltak. Det er ingen kjend samanheng, som eg kjenner iallfall, mellom terror og land med uv\u00e6pna politi, og eg synest det framst\u00e5r som om alternativa er lite gjennomarbeidde. Derfor vil eg avslutte med \u00e5 seie at SV stilte seg bak den opphavlege mellombelse v\u00e6pninga d\u00e5 ho kom. Vi la til grunn at det var ei klok operasjonalisering og eit klokt r\u00e5d om handteringa av trusselen. Vi synest det framleis framst\u00e5r som altfor svakt grunngjeve i offentlegheita og planlaust for kor ein skal g\u00e5 vidare. Det er behov for b\u00e5de klare kriterium og ein plan for korleis vi ikkje lenger skal ha den mellombelse v\u00e6pninga, korleis det ikkje skal verte varig, og det er behov for at det vert jobba systematisk med alternativa. Dersom ikkje justisministeren i l\u00f8pet av kort tid tek grep om situasjonen og legg fram forslag og tiltak om dette, vil SV sterkt vurdere noko som er uvanleg i sikkerheitssp\u00f8rsm\u00e5l, nemleg \u00e5 fremje eit forslag om det i Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Utenrikspolitikken har historisk sett v\u00e6rt et omr\u00e5de der man p\u00e5 tvers av partiene i hovedsak har g\u00e5tt samlet ut og fram. Med det grunnlaget som den nye regjeringen bygger sin utenrikspolitikk p\u00e5, ligger de store linjene fast. N\u00e5r det er sagt, er det flere enn Fremskrittspartiet som de siste \u00e5rene har advart mot at interesseorienteringen i norsk utenrikspolitikk har kommet i bakevja for idealismeorienteringen. Realpolitikk er selvsagt ikke det eneste saliggj\u00f8rende i denne verden. Fremskrittspartiet er likevel tilfreds med at blandingsforholdet mellom realisme og idealisme i utenrikspolitikken tydeliggj\u00f8res av den nye regjeringen. Freds- og forsoningspolitikken skal videref\u00f8res, men omfanget og innretningen skal gjennomg\u00e5s for \u00e5 prioritere prosesser og land hvor Norge har ressurser og kompetanse som kan bidra til \u00e5 oppn\u00e5 resultater. Det har blitt sagt at Norge og USA er de eneste landene som er til stede n\u00e6r sagt overalt til enhver tid, p\u00e5 ethvert tidspunkt. Det ligger muligens i en supermakts natur \u00e5 v\u00e6re allestedsn\u00e6rv\u00e6rende. Men det samme kan vel neppe v\u00e6re like gyldig for Norge. Derfor har det v\u00e6rt betimelig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til erfaringene med og virkningen av det norske fredsdiplomatiet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke hvorvidt Norge skal bedrive fredsdiplomati, men hvor kreftene skal settes inn og hvilket omfang engasjementene skal ha. Vi m\u00e5 ikke framst\u00e5 som dem som aldri kan si nei. Realpolitikk dreier seg i hovedsak om det muliges kunst. Det er ikke dermed sagt at idealpolitikken blir det umuliges kunst. Men \u00e5 bruke idealer som det eneste kompass i utenrikspolitikken blir fort krevende. Det er likevel avgj\u00f8rende at vi, som en liberal rettsstat, g\u00e5r i front for de verdiene som ligger til grunn for det samfunnet vi har, ogs\u00e5 n\u00e5r vi engasjerer oss utenfor landets grenser. \u00c5 bidra til \u00e5 l\u00f8fte folk ut av fattigdom m\u00e5 ha h\u00f8y prioritet. Fremskrittspartiet er sv\u00e6rt tilfreds med at regjeringen s\u00e5 tydelig sl\u00e5r fast at utviklingspolitikken skal resultatorienteres. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at gode intensjoner ikke automatisk f\u00f8lges av gode resultater. Bistand er ett av virkemidlene i utviklingspolitikken. Men for at bistand skal fungere etter intensjonene, m\u00e5 vi v\u00e6re konkrete p\u00e5 m\u00e5lene, ha fokus p\u00e5 resultatene og v\u00e6re tydelige i v\u00e5re forventninger overfor b\u00e5de mottakerlandene og de organisasjoner som er Norges partnere i bistandspolitikken. Fremskrittspartiet er opptatt av at det m\u00e5 v\u00e6re en r\u00f8d tr\u00e5d i politikken som f\u00f8res p\u00e5 utviklingsomr\u00e5det. Derfor er vi ogs\u00e5 tilfreds med at regjeringen understreker at den vil f\u00f8re en samstemt utviklingspolitikk. Samstemthet i utviklingspolitikken betyr at den politikken som Norge f\u00f8rer, og som gir konsekvenser for utviklingslandene, m\u00e5 trekke i samme retning. Ett tydelig eksempel p\u00e5 et omr\u00e5de der frav\u00e6ret av samstemthet har v\u00e6rt tydelig, er handelspolitikken. Det er umusikalsk \u00e5 bist\u00e5 med \u00e5 bygge fattige lands evne til egen produksjon, for deretter \u00e5 lukke igjen d\u00f8ra n\u00e5r de samme banker p\u00e5 for \u00e5 selge sine produkter til oss. Utviklingspolitikkens f\u00f8rste premisser at vi betrakter de fattige landene og deres befolkninger som partnere snarere enn som klienter. Vi m\u00e5 erkjenne og anerkjenne hvilken kraft som ligger i handel som redskap for utvikling og global fattigdomsbekjempelse. Derfor b\u00f8r Norge g\u00e5 helt i front i arbeidet for en friere verdenshandel og \u00f8kte investeringer over landegrensene. Jeg er sv\u00e6rt glad for at regjeringen vil opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland, som skal investere i bedrifter og prosjekter i fattige land. Dette har Fremskrittspartiet snakket varmt om lenge, og n\u00e5 blir det realisert. Det m\u00e5 legges til grunn en balansert holdning til Midt\u00f8sten-konflikten. Fremskrittspartiet deler synet om at Norge de senere \u00e5rene synes \u00e5 ha havnet litt bakp\u00e5 n\u00e5r det gjelder Midt\u00f8sten, og er tilfreds med at regjeringen vil balansere dette n\u00e5. Men det \u00e5 st\u00e5 opp for Israel betyr ikke at vi snur ryggen til palestinerne. M\u00e5let der framme, som m\u00e5 ligge til grunn, er en framforhandlet l\u00f8sning som inneb\u00e6rer at palestinerne f\u00e5r sin egen stat, som skal leve i sameksistens med staten Israel. Norsk utenrikspolitikk starter med Norden og Europa. EU er Norges viktigste handelspartner. At vi ikke engasjerer oss i en ny EU-debatt, betyr ikke at vi ikke skal engasjere oss i EU-sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi skal derfor ha en offensiv holdning til Europa-sp\u00f8rsm\u00e5l generelt og til EU spesielt. Jeg vil avslutte kort der jeg startet \u2013 med realpolitikken. At nordomr\u00e5dene har f\u00e5tt en s\u00e5 sentral plass i regjeringserkl\u00e6ringen, er viktig, fordi dette dreier seg om Norges viktigste strategiske satsingsomr\u00e5de og Norges viktigste utenrikspolitiske interesseomr\u00e5de.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-10-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg merker meg at presidenten irriterer seg over at vi snakker litt landbrukspolitikk inn i en debatt som er basert p\u00e5 representantforslaget fra Fremskrittspartiets representanter. Jeg m\u00e5 jo ogs\u00e5 da vise til at Fremskrittspartiet har fremmet ti forslag \u2013 disse vil det bli votert over under budsjettbehandlingen \u2013 og seks av disse ti forslagene dreier seg alts\u00e5 om landbrukspolitikk. Det dreier seg om importordninger for landbruksprodukter, som naturligvis har en konsekvens for norsk landbrukspolitikk, og derfor vil ogs\u00e5 norsk landbrukspolitikk v\u00e6re et sidetema i den debatten som vi n\u00e5 er inne i. Det beste vi kan gj\u00f8re for de fattige landene i verden, er \u00e5 inkludere dem \u2013 inkludere dem i den globale \u00f8konomien, la dem f\u00e5 delta i verdenshandelen. Men s\u00e5 er det alts\u00e5 av og til at noen lykkes med det. Noen fattige land greier \u00e5 eksportere varer til land som Norge og andre og tilkjempe seg markedsandeler. Hva gj\u00f8r man da? Ja, da er alts\u00e5 regjeringens svar \u00e5 stenge grensene og fortsette \u00e5 p\u00f8se p\u00e5 med milliarder over u-hjelpsbudsjettet, mens vi andre mener at dette er jo faktisk riktig, det er faktisk bra at de fattige landene bygger seg opp slik at de kan delta i den internasjonale vareutvekslingen. Norge er et av de landene i verden som kanskje er aller mest avhengig av at man har frihandel, og vi har en \u00f8konomi som ville bryte sammen dersom andre land innf\u00f8rer en s\u00e5 restriktiv handelspolitikk som det vi av og til f\u00e5r inntrykk av av r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere. Det verste som kan skje norsk \u00f8konomi, er at man f\u00e5r en \u00f8kt grad av proteksjonisme begrunnet med at man \u00f8nsker \u00e5 beskytte sine innenlandske markeder. Frihandel er alts\u00e5 det viktigste tiltaket for \u00e5 utvikle velstand og velferd, demokrati og sosial trygghet i u-landene. Dette kommer vi alts\u00e5 tilbake til under budsjettbehandlingen. Jeg vil bare nok en gang f\u00e5 utfordre regjeringen p\u00e5 at en \u00f8kt handel med u-landene vil v\u00e6re til fordel b\u00e5de for u-landene og for norske forbrukere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-29"}
+{"label": "1", "text": "Saksordf\u00f8rer Hedstr\u00f8m begynner med \u00e5 erkl\u00e6re at han er ille ber\u00f8rt. Ja, da ser faktisk jeg litt lysere p\u00e5 livet hvis jeg har klart \u00e5 gj\u00f8re Hedstr\u00f8m ille ber\u00f8rt. Og hvis Hedstr\u00f8m tror at han skal f\u00e5 definere hva som er sosialisme p\u00e5 norsk i Norge i \u00e5r 2000, s\u00e5 tar han feil. Det er vel ikke en r\u00e5dgiver lenger unna jeg kunne kommet p\u00e5 tanken \u00e5 konsultere i et s\u00e5nt sp\u00f8rsm\u00e5l. Hedstr\u00f8m har rett, jeg har holdt diverse kurs om lobbyisme for organisasjoner med gode saker og lite penger som \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke beslutningsprosessene i politikken. Og f\u00f8rste bud i det er: Hvem er det som har saken til behandling? Hva er det man henvender seg til Regjeringen om, hva er det man henvender seg til Stortinget om? N\u00e5 sp\u00f8rs det faktisk om mitt neste kurs i lobbyisme, og alle andre r\u00e5d til lobbyister og n\u00e6ringslivsinteresser, m\u00e5 v\u00e6re: Glem departementene, bl\u00e5s i embetsverket, bl\u00e5s i statsr\u00e5dene, g\u00e5 rett til Stortinget og gjerne til Hedstr\u00f8m eller noen andre som lett lar seg imponere! Jeg vet ikke om det har v\u00e6rt noen korrupsjon i denne typen sak. Det har jeg ikke p\u00e5st\u00e5tt. Jeg vet heller ikke hva slags konspirasjoner som eventuelt ligger bak denne saken. Men jeg syns jo det er et interessant studium hva som har gjort at Fremskrittspartiet mener at det skal g\u00e5 statskroner til dette. N\u00e5 er det jo faktisk s\u00e5nn at det f\u00e5r vi neppe vite, for det er ikke offentlig innsyn i det som foreg\u00e5r. Vi er ikke underlagt opplysningsplikten p\u00e5 Stortinget, og Hedstr\u00f8m kan ha hemmelighetene sine for seg selv. Det er nettopp noe av dette som gj\u00f8r at de kontrollmessige og konstitusjonelle sp\u00f8rsm\u00e5lene i denne saken er alvorlige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-07"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r jeg treffer unge jenter med underern\u00e6rte barn som rammes av t\u00f8rken i Niger, der landbruket rammes p\u00e5 grunn av klimaendringene, ser jeg konsekvensen av klimaendringene bokstavelig talt inn i \u00f8ynene. S\u00e5 forteller presidenten meg at f\u00f8r var det t\u00f8rke hvert tiende \u00e5r. S\u00e5 ble det t\u00f8rke hvert femte \u00e5r. Og n\u00e5 rammes Niger, som er helt p\u00e5 bunnen av verdens utviklingsskala, hvert annet \u00e5r og hvert tredje \u00e5r av t\u00f8rke. N\u00e5r jeg treffer El Salvadors milj\u00f8vernminister, forteller han om hvordan det er \u00e5 bli rammet av tropiske stormer som et av verdens mest klimautsatte land. P\u00e5 1970-tallet, i forrige \u00e5rhundre, hadde de \u00e9n tropisk storm, som tok 3\u20135 pst. av bruttonasjonalproduktet. P\u00e5 1980-tallet var det to. P\u00e5 1990-tallet var det fire. Og det f\u00f8rste ti\u00e5ret av dette \u00e5rtusen var det \u00e5tte tropiske stormer. Den siste tok 16 pst. av statsbudsjettet deres. Det er omtrent like mye som vi bruker p\u00e5 forsvar, p\u00e5 utviklingshjelp og p\u00e5 spesialisthelsetjenesten til sammen. Dette er virkeligheten i El Salvador. I Bangladesh traff jeg folk som bor i omr\u00e5der som kommer til \u00e5 havne under vann med all sikkerhet hvis vi legger klimapanelets prognoser og antakelser til grunn. Energi- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l handler om rettferdighet, og det handler om fordeling: Hvem som for\u00e5rsaker klimaendringene, hvem som rammes, og hvem som m\u00e5 ta ansvaret for den omstillingen vi alle vet er helt n\u00f8dvendig. S\u00e5 lenge det forurenser \u00e5 skape energi og det \u00e5 bruke energi skaper vekst, sier det seg selv at de som slipper ut mer, og de som slipper ut mest, er vi som har hatt den st\u00f8rste velstandsveksten de siste hundre \u00e5rene. V\u00e5rt m\u00e5l er at alle mennesker i verden skal ha like stor rett til \u00e5 kunne forurense innenfor rammene av det naturen t\u00e5ler. Du kan legge den gylne klimaregelen til grunn: Vi skal forurense like lite som vi mener at andre m\u00e5 forurense, for at vi sammen skal stoppe de farlige klimaendringene. Det handler om rettferdig fordeling, det handler om naturmangfoldet, det handler om \u00e5 stoppe ranet av det biologiske mangfoldet som vi ser skjer hver dag i verden. Det er lenge til vi er der, men i l\u00f8pet av v\u00e5r tid i regjering har utslippene fra Norge g\u00e5tt nedover, og vi er p\u00e5 det laveste niv\u00e5et siden 1995, hvis vi ser vekk fra finanskrise\u00e5ret, men vi er milevidt over det kloden t\u00e5ler. Derfor er det bra at Venstre og Kristelig Folkeparti fikk inn i samarbeidsavtalen at regjeringen skal styrke klimaforliket, men jeg finner lite igjen av det lederskapet som trengs, b\u00e5de i den erkl\u00e6ringen som ble framlagt fra regjeringens side, og i tiltredelseserkl\u00e6ringen til statsminister Solberg. Der er arbeidet for \u00e5 stoppe de farlige klimaendringene mindre viktige prosjekt enn \u00e5 f\u00e5 til kommunesammensl\u00e5ing \u2013 tro det den som kan. Vi ser lite av det lederskapet som trengs fra en regjering, if\u00f8lge Lord Nicholas Stern \u2013 Lord Nicholas Stern, \u00f8konomen som gjennom sitt banebrytende og anerkjente arbeid har vist hvor fornuftig det er \u00e5 starte omstillingen n\u00e5 istedenfor \u00e5 vente til senere. Det blir dyrere, og flere mennesker blir rammet p\u00e5 veien. Det handler om \u00e5 lede omstillingen til en verden der vi ikke slipper ut klimagasser i n\u00e6rheten av det niv\u00e5et som vi gj\u00f8r i dag. Da m\u00e5 vi gj\u00f8re det som trengs, og det er mye hvis vi legger FNs klimapanel til grunn. Klimakonsekvensene av oljen og gassen vi pumper opp, er st\u00f8rre enn fra klimautslippene fra hele Afrikas befolkning. Vi er fem millioner mennesker, de er omtrent en milliard. Inntrykket som skapes fra representanter i den nye regjeringen, er at det er ingen tegn til \u00e5 sette i gang den omstillingen til b\u00e6rekraftige n\u00e6ringer som mange av n\u00e6ringslivets akt\u00f8rer tydelig ettersp\u00f8r, bl.a. i Dagens N\u00e6ringsliv rett etter valget. Det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at i debatter kan det virke som om H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har st\u00f8rre fokus p\u00e5 \u00f8kt veisatsing rundt de store byene enn \u00e5 oppfylle klimaforlikets klokkeklare krav om at hele persontrafikkveksten skal tas gjennom kollektiv og gjennom sykkel og fot, alts\u00e5 gangvei. Vi trenger at Det norske storting tar lederskap de neste fire \u00e5rene for \u00e5 drive gjennom omstillingen mot det lavutslippssamfunnet som vi vet er n\u00f8dvendig. Vi kan godt fortsette med \u00e5 lure oss selv og skaffe oss en plan B. Men vi har ingen planet B. Derfor m\u00e5 vi gj\u00f8re jobben.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-10-22"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringspartiene kjempet hardt for barnehagereformen i forrige stortingsperiode. Jeg er glad for at noen av vinnerne i Regjeringas budsjett er alle barn som g\u00e5r i barnehage, og de som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en barnehageplass. Det vil de n\u00e5 f\u00e5 i takt med utbyggingen, og n\u00e5r m\u00e5let om full barnehagedekning med h\u00f8y kvalitet og makspris er gjennomf\u00f8rt. Maksprisen settes ned til 2 250 kr fra 1. januar. Regjeringa vil s\u00f8rge for at alle barn som \u00f8nsker det, skal f\u00e5 tilbud om en plass, uavhengig av foreldrenes \u00f8konomi og bosted. Det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 redusere maksprisen for \u00e5 f\u00e5 vite om det reelle behovet for barnehageplasser i Norge. Vi vet n\u00e5 at n\u00e5r prisen settes ned, vil flere \u00f8nske seg plass. Det er jeg kjempeglad for, for det viser jo at denne reformen er vellykket. Regjeringa legger inn 1,3 milliarder kr mer til barnehager enn regjeringa Bondevik. Et kvalitetsmessig, godt omsorgstilbud er viktig for sm\u00e5barnsforeldres mulighet til b\u00e5de omsorg og yrkesdeltakelse. Det gjelder for begge kj\u00f8nn. Barnehagereformen er ved siden av \u00e5 v\u00e6re et godt pedagogisk tilbud et godt likestillingstiltak. Gjennom den fellesarenaen som barnehagen er, vil Regjeringa investere i barns framtid. Jeg vil understreke barnehagens pedagogiske betydning, og at f\u00f8rskolealderen er en l\u00e6ringsintensiv periode som danner starten p\u00e5 den livslange l\u00e6ringen. For \u00e5 f\u00e5 til en helhetlig og sammenhengende politikk av oppl\u00e6ringstilbudet til barn og unge, er barnehageomr\u00e5det av Regjeringa flyttet til Utdannings- og forskningsdepartementet. Barnehager drevet etter lov om barnehage og rammeplaner er et godt sted \u00e5 v\u00e6re, med trygge voksne som jobber etter pedagogiske prinsipper. Dette styrker barnehagen som l\u00e6ringsarena, en frivillig del av oppl\u00e6ringsl\u00f8pet. Barnehagen er helt sentral i Regjeringas oppvekst- og familiepolitikk, og Regjeringa vil gjennomf\u00f8re barnehagereformen med full barnehagedekning, makspris p\u00e5 1 750 kr, og lovhjemlet rett til barnehageplass. Bondevik-regjeringa avviklet et universelt velferdstilbud i 2003, sm\u00e5barnstillegget. Barn med kontantst\u00f8tte fikk beholde sm\u00e5barnstillegget. I \u00e5rets budsjett har vi justert kontantst\u00f8tten med et kutt tilsvarende 354 kr pr. m\u00e5ned. Dette er ikke en urimelig harmonisering. Ny sats for kontantst\u00f8tten er fremdeles h\u00f8yere enn f\u00f8r avvikling av sm\u00e5barnstillegget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-11-24"}
+{"label": "1", "text": "En kan jo ikke beskytte seg mot Inge L\u00f8nnings oppfatning av hva en sier. Det jeg pr\u00f8vde \u00e5 si, og det jeg sa, var at jeg registrerer at det i en spesiell sak var klar ubalanse mellom det som var en enstemmig innstilling, og det flertallet gjorde. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at de som har foretatt alle intervjuer, de som har gjort alt forh\u00e5ndsarbeid, blir nedstemt n\u00e5r det kommer til endelig votering. Det var det jeg pr\u00f8vde \u00e5 si. Noe annet har jeg overhodet ikke ytret meg om. S\u00e5 undrer det meg at representanten Inge L\u00f8nning kan si at det \u00e5 investere i vedlikehold av middelalderkirker og andre kirker er kortsiktig. For meg er det aller viktigste n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta vare p\u00e5 verdiene, \u00e5 investere og bruke finanskapital for \u00e5 ta vare p\u00e5 realkapital, i dette tilfellet kirkebygg. Det er langsiktig. Det undrer meg ogs\u00e5 at Inge L\u00f8nning og andre synes det er rett og rimelig at vi unndrar et visst antall millioner kroner som vi kunne bruke p\u00e5 vedlikehold, fra politisk beslutning, fordi vi legger dem rett til fondet. Her snakker vi kanskje om noen titalls millioner kroner som vi da kan f\u00e5 frigjort fordi vi ikke legger dem inn til fondet, men bruker dem til vedlikehold. Inge L\u00f8nning og andre burde bekymre seg vesentlig mer for utviklingen av aksjekursen med tanke p\u00e5 fondets st\u00f8rrelse, enn om vi skal bruke et visst antall millioner kroner mer til kirkebygg. S\u00e5 lenge i hvert fall en del av dette fondet er plassert i aksjekapital, er jo utviklingen p\u00e5 aksjemarkedet enda viktigere enn om vi bruker noen millioner mer enn det som Inge L\u00f8nning og andre \u00f8nsker. Dette dreier seg ikke om noe kortsiktig, som sagt, og det har overhodet ikke noe med debatten om stat\u2013kirke \u00e5 gj\u00f8re. Det er snakk om hvorledes vi skal bruke en del av avkastningen i \u00e5rene framover. Her snakker vi om forholdsvis mange \u00e5r. Skillet mellom stat og kirke kan jo ikke komme f\u00f8r i 2014. Her snakker vi kanskje om en ti\u00e5rsperiode. Vi kan jo ikke legge alt p\u00e5 is og ikke kunne diskutere s\u00e5nne viktige sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 grunn av at vi kanskje i 2014 \u2013 forh\u00e5pentligvis \u2013 skal f\u00e5 et skille mellom stat og kirke. N\u00e5r det gjelder eventuelt \u00e5 bruke verdistigningen, ber vi departementet vurdere om det er mulig \u00e5 gj\u00f8re det. Det er mulig at det ikke er tillatt, det er mulig at det er begrensninger i Grunnloven, som Inge L\u00f8nning sa. Derfor sier vi at vi ber departementet vurdere. V\u00e5rt m\u00e5l er hele tiden at disse pengene som blir frigjort, skal brukes til kirkelige form\u00e5l, enten vedlikehold eller annet. Det burde jo b\u00e5de H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti v\u00e6re opptatt av, framfor at man sylter dem ned.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-04-03"}
+{"label": "0", "text": "La meg i likhet med flere av mine stortingskollegaer f\u00e5 takke interpellanten for \u00e5 bringe en viktig sak under debatt her i landets nasjonalforsamling. La meg ogs\u00e5 innledningsvis si at Fremskrittspartiet i en \u00e5rrekke har p\u00e5pekt behovet for \u00e5 styrke b\u00e5de helseinstitusjoner og eldreomsorgen generelt, og vi l\u00f8ftet ern\u00e6ringsproblematikken bl.a. i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. Knyttet til behandlingen av denne foreslo Fremskrittspartiet en rekke tiltak som vi dessverre ikke fikk tilslutning til \u2013 bl.a. rundt nettopp det interpellanten tar opp, nemlig \u00e5 hindre utvikling av underern\u00e6ring hos eldre ved helseinstitusjoner. Vi p\u00e5pekte at mange leger, sykepleiere og helsefagarbeidere ikke har tilstrekkelig kunnskap om ern\u00e6ring, og videre at tilgangen p\u00e5 ern\u00e6ringsfaglig kompetanse er langt lavere i Norge enn i land det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med. Og slik er det fortsatt. Dette fremkommer n\u00e5 i den nye folkehelsemeldingen som nylig er kommet fra regjeringen til Stortinget. Den forrige folkehelsemeldingen \u2013 fra den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen \u2013 tok dessverre ikke for seg utfordringer knyttet til den eldre delen av befolkningen. Som en del av Kompetansel\u00f8ftet 2015 har kommunene kunnet s\u00f8ke midler til kompetanseheving n\u00e5r det gjelder ern\u00e6ring innenfor omsorgstjenesten. M\u00e5let med dette er \u00e5 rekruttere flere \u00e5rsverk med relevant fagutdanning. Tilstrekkelig kompetanse er et n\u00f8kkelord i problemstillingene rundt ern\u00e6ring. St\u00f8rre faglig bredde vil ogs\u00e5 komme beboerne i institusjon til gode, samt at flere \u00e5rsverk vil kunne redusere flere stressfaktorer for de ansatte. Vi kan ikke bare snakke om varme hender i eldreomsorgen, selv om de selvsagt er viktige. Jeg tror likevel vi er tjent med ogs\u00e5 \u00e5 rette oppmerksomheten mot de kloke hodene. Derfor er det gledelig for meg at Helsedirektoratet fra 2015 har oppnevnt fire nasjonale fagr\u00e5d knyttet til folkehelse og forebygging. Her er b\u00e5de ern\u00e6ring og fysisk aktivitet blant hovedsatsingsomr\u00e5dene. Dette sammen med Kompetansel\u00f8ftet 2015 vil kunne bidra til at vi f\u00e5r \u00f8kt fokusering p\u00e5 ern\u00e6ring \u2013 p\u00e5 feilern\u00e6ring, p\u00e5 underern\u00e6ring og heldigvis ogs\u00e5 p\u00e5 trivsel. For det \u00e5 ha matlyst inneb\u00e6rer i stor grad at det man blir servert, kan oppleves som fristende. Derfor m\u00e5 de kloke hodene og de varme hendene p\u00e5 helseinstitusjoner legge til rette for det gode m\u00e5ltid og opplevelsen rundt dette. Mat handler ikke bare om noe man m\u00e5 ha for \u00e5 leve, men rammen rundt m\u00e5ltidet vil ogs\u00e5 kunne p\u00e5virke den enkeltes appetitt. Derfor er det flott \u00e5 se n\u00e5r ansatte ved institusjonene forbereder det lille ekstra rundt m\u00e5ltider for eldre og syke. Det skal s\u00e5 lite til for \u00e5 gj\u00f8re et hverdagslig m\u00e5ltid til noe mer: en duk, et levende lys og litt dempet bakgrunnsmusikk \u2013 og gjerne at de ansatte ogs\u00e5 av og til har tid og anledning til \u00e5 spise sammen med beboerne, f.eks. slik vi har sett det knyttet til den danske Lotte-modellen. Slik bedres rammen og opplevelsen rundt m\u00e5ltidet p\u00e5 en m\u00e5te som kan sikre at beboere b\u00e5de kan f\u00e5 i seg mer, nok og riktig n\u00e6ring, og ogs\u00e5 f\u00e5 gleden av \u00e5 oppleve m\u00e5ltidene som h\u00f8ydepunkter i hverdagen. Da vil vi v\u00e6re p\u00e5 riktig vei.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er trist \u00e5 h\u00f8re utenriksministeren gjemme seg bak formaliteter n\u00e5r vi diskuterer den st\u00f8rste flyktningkatastrofen etter annen verdenskrig. I 1993 tok Norge imot over 10 000 flyktninger fra Bosnia. I 1999 tok vi imot 6 000 fra Kosovo. Det gikk bra. Da var H\u00f8yre med p\u00e5 dette og s\u00e5, som alle vi andre \u2013 bortsett fra Fremskrittspartiet \u2013 at det ikke handlet om \u00e5 hjelpe der eller her, men begge deler. Det ser ut som om det humanit\u00e6re H\u00f8yre har abdisert og har overlatt all politikk som handler om flyktninger, til Fremskrittspartiet, og det er ikke i gode hender. Utenriksministeren beskriver en humanit\u00e6r katastrofe i leirene, og det er vel ogs\u00e5 fare for politiske katastrofer. Mener utenriksministeren at det bare er \u00e5 \u00f8ke bistanden inn i disse omr\u00e5dene, eller er han uenig med UNHCR og organisasjonene, som sier at man ogs\u00e5 m\u00e5 avlaste med \u00e5 ta flyktninger ut av disse n\u00e6romr\u00e5dene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal verken snakke om skatt eller avgifter denne gangen, jeg skal snakke om Arbeiderpartiets svik mot arbeiderne. Ut fra navnet skulle en tro at Arbeiderpartiet var et parti for arbeidere, og kanskje det var slik en gang. I festtaler er det kanskje slik enn\u00e5 den dag i dag, og der h\u00f8rer vi ogs\u00e5 at det var Arbeiderpartiet som bygde dette landet. I virkelighetens verden er det ikke slik lenger, selvf\u00f8lgelig utenom i festtaler. Dette f\u00e5r den delen av arbeidskraften som arbeider i anleggssektoren, erfare \u2013 og det til gagns. Over 3 000 personer st\u00e5r arbeidsledige, over 3 000 hender er ledige, klare til \u00e5 ta tak for \u00e5 bygge landet fremover, istedenfor passivt \u00e5 sitte og motta arbeidsledighetstrygd. Maskiner og utstyr st\u00e5r ubrukt og er klart til bruk. Vi har arbeidskraft, vi har utstyr og ikke minst har vi penger, mer enn nok av det. Vi har med andre ord alt det som skal til for \u00e5 bygge landet. Og hva gj\u00f8r da det som skulle v\u00e6re partiet for arbeiderne og for dem som tidligere har bygd dette landet? De vil ikke bruke penger p\u00e5 \u00e5 sette disse arbeidsledige hendene i arbeid, de vil ikke bruke penger p\u00e5 \u00e5 bygge ut dette landet. Arbeiderpartiet har et standardsvar p\u00e5 alle slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Hver gang ordene \u00abbruk penger\u00bb nevnes, sier de: inflasjon, press i \u00f8konomien. Og det gjentar de til det kjedsommelige. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: N\u00e5r man har disse pengene og har muligheten til \u00e5 bruke dem, n\u00e5r vi har ledige anleggsarbeidere som mottar arbeidsledighetstrygd, men som er klare til \u00e5 begynne \u00e5 arbeide, n\u00e5r vi har maskinene \u2013 alt ligger til rette \u2013 hvordan kan det bli press i \u00f8konomien da?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Utenriksministeren sa i redegj\u00f8relsen at nordomr\u00e5det var \u00abet hovedomr\u00e5de for norsk engasjement\u00bb, noe ogs\u00e5 representanten Akselsen understreket. Utenriksministeren sa videre at \u00abRegjeringens nordomr\u00e5destrategi dekker et bredt felt, til havs og p\u00e5 land, og i forhold til andre land\u00bb. Det har hersket bred enighet om denne strategien, b\u00e5de i og utenfor Regjeringen, og aktiv tilstedev\u00e6relse i nordomr\u00e5dene har v\u00e6rt selve grunnpilaren i dette. Det er n\u00e5 dessverre mye som tyder p\u00e5 at ogs\u00e5 dette er gjenstand for Regjeringens manglende evne til \u00e5 v\u00e6re enig med seg selv. I g\u00e5r kunne vi lese at de seismiske unders\u00f8kelsene som skulle danne grunnlaget for videre oljeleting i nord, er stanset, noe som undergraver b\u00e5de v\u00e5r tilstedev\u00e6relsesstrategi og v\u00e5re n\u00e6ringsinteresser. Jeg vil derfor sp\u00f8rre representanten Akselsen om han er tilfreds med at Regjeringen n\u00e5 har gitt etter for SV i nok en sak som kan f\u00e5 b\u00e5de n\u00e6rings- og sikkerhetspolitiske f\u00f8lger for Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg forst\u00e5r det slik at det er de som ikke har beg\u00e5tt alvorlig kriminalitet eller de som er p\u00e5 slutten av sin soningsperiode, som f\u00e5r tilbud om \u00e5 sone slik. Det er lang k\u00f8 av s\u00f8kere. Jeg forst\u00e5r ikke hvorfor representanten \u00d8rsal Johansen i det hele tatt stiller sp\u00f8rsm\u00e5let. Det st\u00e5r helt klart b\u00e5de i SVs program og i andre dokumenter som SV st\u00e5r bak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 Per Erik Monsen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-10-09"}
+{"label": "1", "text": "En samlet sosialkomite er bekymret over utviklinga av sykefrav\u00e6ret i norsk arbeidsliv. Noen partier har anvist innstramming i sykel\u00f8nnsordninga som et middel til \u00e5 senke sykefrav\u00e6ret. SV er uenig i at dette er et viktig og velegnet virkemiddel. Vi har hele tida hevdet at det er forholdene i arbeidslivet som er n\u00f8kkelen til \u00e5 snu denne negative trenden. Derfor er det positivt at partene i arbeidslivet og Regjeringa n\u00e5 har inng\u00e5tt en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, som har som m\u00e5lsetting \u00e5 senke sykefrav\u00e6ret med 20\u00a0pst. innen 2005. Jeg legger til grunn at ogs\u00e5 regjeringspartiet H\u00f8yre forplikter seg til den avtalen. Men jeg blir noe sp\u00f8rrende n\u00e5r jeg leser H\u00f8yres merknader i den budsjettinnstillinga vi behandler i dag. Der heter det at \u00abdet m\u00e5 vurderes innstramminger i regelverket for sykepengeutbetalinger, dersom m\u00e5lene i den inng\u00e5tte avtalen mellom partene i arbeidslivet ikke n\u00e5s\u00bb. Dette er en avtale som har et langsiktig perspektiv, fram til 2005, og merknadene i budsjettinnstillinga for 2002 kan tolkes som om H\u00f8yre allerede neste \u00e5r vil vurdere innstramminger i sykel\u00f8nnsordninga dersom ikke sykefrav\u00e6ret g\u00e5r tilstrekkelig ned. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Bent H\u00f8ie blir da: Vil H\u00f8yre gi partene i arbeidslivet arbeidsro i den avtaleperioden, uten \u00e5 komme med trusler om innstramminger i sykel\u00f8nnsordninga? NHO-direkt\u00f8r Olav Magnussen gikk h\u00f8yt p\u00e5 banen i Dagbladet sist torsdag og krevde at det n\u00e5 m\u00e5 innf\u00f8res redusert sykel\u00f8nn for \u00e5 \u00abgi myndighetene \u00f8konomi til et l\u00f8ft for de svakeste\u00bb. Med andre ord skal det v\u00e6re de syke som skal betale for at vi skal f\u00e5 til et l\u00f8ft for de fattige. Mitt andre sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten H\u00f8ie blir da f\u00f8lgende: Deler H\u00f8yre disse synspunktene, og synes regjeringspartiet H\u00f8yre at dette utspillet er en konstruktiv m\u00e5te av NHO \u00e5 f\u00f8lge opp den nylig inng\u00e5tte intensjonsavtalen p\u00e5?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Et av de tiltakene som Fremskrittspartiet \u00f8nsker at det skal settes mer fokus p\u00e5, er \u00e5 miste retten til \u00e5 ha dyr hvis man flere ganger gj\u00f8r feil, slik at vi f\u00e5r dyretragedier. Det finnes sikkert andre tiltak ogs\u00e5, f.eks. hyppigere bes\u00f8k av Mattilsynet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at de som tar imot kj\u00f8tt, kan v\u00e6re enda mer n\u00f8ye med tanke p\u00e5 hvem som leverer dyr som er vanstelt av en eller annen \u00e5rsak. S\u00e5 jeg h\u00e5per statsr\u00e5den ogs\u00e5 kan si litt mer om de tiltakene han vil prioritere i tiden framover, b\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre dyretragedier og for \u00e5 refse dem som gj\u00f8r noe feil.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-28"}
+{"label": "0", "text": "Ut fra det siste innlegget ministeren holdt, kunne man kanskje f\u00e5 inntrykk av at det ville v\u00e6re en fordel i forhold til trafikksikkerheten hvis alle bilister i Norge hadde store, tunge biler. Men det var kanskje ikke det som var ment. Jeg har h\u00f8rt at regjeringspartiene tidligere i debatten n\u00e5 har sagt at de endringene som kommer, skal gj\u00f8res innenfor en provenyn\u00f8ytral ramme, alts\u00e5 at norske bilister samlet sett skal betale like mye avgifter. Man har til tider kanskje kunne f\u00e5tt inntrykk av at bilistene hadde noe positivt i m\u00f8te, at de samlede avgiftene skulle ned, og at man skulle betale mindre inn til statskassen. Jeg vil gjerne bare f\u00e5 bekreftet fra statsr\u00e5den at man faktisk ser for seg at norske bilister ogs\u00e5 i framtiden skal betale like mye i avgifter som man gj\u00f8r i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-16"}
+{"label": "0", "text": "I alle kriser oppst\u00e5r det ogs\u00e5 endringer som kanskje kan bidra til noe positivt. La oss h\u00e5pe at det er tilfellet med den globale finanskrisen som vi n\u00e5 er inne i. Endrede styrkeforhold mellom energiprodusenter og energiimport\u00f8rer kan jo v\u00e6re en slik endring. En ny administrasjon i USA inneb\u00e6rer et endret bilde og kan ogs\u00e5 gi nye muligheter p\u00e5 den globale arena. Norge m\u00e5 ogs\u00e5 vise fleksibilitet i sitt handlingsm\u00f8nster og bidra til l\u00f8sninger som forh\u00e5pentligvis kan dempe krisens virkninger for de mest s\u00e5rbare. Fremskrittspartiet fremmer i dag et forslag som tar opp dette problemet, nemlig finanskrisens virkninger for utviklingsland. Vi ber Regjeringen vurdere om det er tiltak som kan gi landene et l\u00f8ft, i en tid som for alle blir vanskelig, men som for noen kan v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l om overlevelse. Deler av Afrika, Latin-Amerika og Asia har opplevd finanskriser, demokratikriser og helsekriser i \u00e5rtier. For dem er dessverre ikke den n\u00e5v\u00e6rende krisen noe nytt, men mer en bekreftelse p\u00e5 hvordan det s\u00e5 altfor ofte er. Selv i gode \u00e5r har de ikke maktet \u00e5 reise seg og etablere b\u00e6rekraftige markeder, demokrati som velger ukorrupte ledere, eller gjort n\u00f8dvendige investeringer med hensyn til folks helse. De rike lands oppskrift har enten handlet om \u00e5 glemme problemet eller komme med bistand. De land som ble glemt i forhold til bistand, eller som av ulike grunner maktet \u00e5 stoppe bistandsstr\u00f8mmen, har ofte klart seg bedre enn de som har blitt v\u00e6rende som bistandsmottakere. Vi er mange som av og til kaster oss utp\u00e5, og som t\u00f8r \u00e5 si noe om hva fremtiden vil bringe. Vi treffer ikke alltid like godt. Derfor m\u00e5 noen hver ty til etterp\u00e5klokskapens edle kunst. Og at man ikke alltid kan se konsekvensene av egen politikk f\u00f8r den pr\u00f8ves ut, er ikke oppsiktsvekkende. Men n\u00e5r man n\u00e6rmest konsekvent avviser resultatene n\u00e5r de dokumenteres, er det forbl\u00f8ffende. Fremskrittspartiet er sikkert ikke bedre til \u00e5 sp\u00e5 enn andre, men vi har kontinuerlig i denne sal advart mot at en overdreven bistandspolitikk ikke ville bringe Afrika ut av fattigdom. Mens Mugabe fikk norsk bistand, p\u00e5pekte vi hvor galt dette var. For ti \u00e5r siden \u2013 nesten p\u00e5 denne tid i denne sal \u2013 advarte vi og sa at Zimbabwe var p\u00e5 kanten av ruin. Flertallet mente for \u00f8vrig at det var for tidlig \u00e5 konkludere omkring sp\u00f8rsm\u00e5let om norsk bistand til Zimbabwe. V\u00e5re advarsler ble avvist, ikke engang seri\u00f8st debattert. Resultatet er der n\u00e5 \u2013 for alle \u00e5 se. Vi har klart \u00e5 holde Mugabe ved makten, vi gav ham det grunnlaget han trengte \u2013 ja, Norge snudde, men dessverre for sent. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mange andre slike tilfeller vi vil f\u00e5 i fremtiden ved at vi fortsetter \u00e5 holde statsledere ved makten som ikke har et legitimt grunnlag for \u00e5 sitte der, om det var frie valg. Vi t\u00e5ler kritikk for v\u00e5r bistandspolitikk. Den kan absolutt og helt sikkert forbedres, og det jobber vi kontinuerlig med. Men n\u00e5r representanten \u00c5slaug Haga i en pressemelding i dag anklager oss for \u00e5 \u00f8delegge Norges omd\u00f8mme, begynner brikkene \u00e5 falle p\u00e5 plass. Fremskrittspartiet jobber med utviklingspolitikk for \u00e5 redusere fattigdom og for \u00e5 gi \u00f8konomisk vekst. Vi lytter til folk i s\u00f8r som opplever norsk politikk p\u00e5 kroppen. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 l\u00e6re av tidligere erfaringer. Hvis vi hadde hatt som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke Norges omd\u00f8mme blant likesinnede land og i internasjonale organisasjoner, hadde vi sikkert valgt en annen politikk. Men om det er Senterpartiets landbruksproteksjonisme som er svaret p\u00e5 et bedre omd\u00f8mme, er vi tvilende til. Og om v\u00e5rt forslag om et stort fond for investeringer i utviklingsland er negativt for v\u00e5rt omd\u00f8mme, er jeg ogs\u00e5 usikker p\u00e5. Jeg tror nok at vi skal klare dette med omd\u00f8mme ganske greit. Vi aksepterer \u00e5 v\u00e6re nest best n\u00e5r det gjelder omd\u00f8mme, s\u00e5 lenge vi er best p\u00e5 utvikling. Makro\u00f8konomisk har bistanden spilt fallitt. Den har bidratt til at n\u00f8dvendige endringer og reformer aldri har n\u00e5dd frem til mange land. Den har ikke dannet grunnlag for \u00f8konomisk vekst. Derfor er det viktig med en politikk som erstatter tradisjonell bistand med andre virkemidler. Det handler ikke bare om handel, men det handler ogs\u00e5 om handel. Det handler om \u00e5 gi stater som velger demokrati, en mulighet til \u00e5 kvitte seg med gammel gjeld. Det handler om investeringer i energi og i privat sektor. Det handler om hjelp til tilrettelegging i form av \u00e5 s\u00f8rge for at grunnleggende helseutfordringer m\u00f8tes, og at man f\u00e5r en inkluderende utdanning. Vi avviser derfor ikke bistand som ett av flere virkemidler \u2013 moderat dosert og aldri dominerende, men st\u00f8ttende til bruk i land som viser vilje til reformer, og som trenger assistanse. I v\u00e5rt alternative budsjett i h\u00f8st bruker vi mer enn 16 milliarder kr p\u00e5 bistand, inkludert de 1,2 milliarder kr vi har avsatt til helsetiltak p\u00e5 utenlandsbudsjettet v\u00e5rt. 16 milliarder kr ville v\u00e6rt et veldig stort bistandsbudsjett for bare f\u00e5 \u00e5r siden. Om vi har funnet den rette balansen, kan vi ikke v\u00e6re helt sikker p\u00e5. Mindre sikker er jeg p\u00e5 om fordelingen av v\u00e5re 16 milliarder kr er optimal, men jeg er overbevist om at v\u00e5rt budsjettalternativ, med \u00e5pnere handel og igangsetting av arbeid med et storstilt investeringsfond for de fattigste, er langt \u00e5 foretrekke fremfor det mer tradisjonelle budsjett som Regjeringen fremlegger. F\u00e5 landomr\u00e5der har mottatt s\u00e5 mye bistand over tid som det palestinske selvstyreomr\u00e5det. Dessverre er det lite som tyder p\u00e5 at gevinsten av denne bistanden har v\u00e6rt positiv. Situasjonen er kompleks, og handler selvf\u00f8lgelig om mer enn bistand. Men det m\u00e5 v\u00e6re et tankekors n\u00e5r Fafo kan dokumentere at flertallet av den palestinske befolkningen mener bistanden har hatt negativ effekt. N\u00e5 konsentreres bistanden til administrasjonen til Abbas. Likevel opplever vi kontinuerlig at f.eks. Fatah-kontrollerte media presenterer hatpropaganda. S\u00e6rlig alvorlig er dette n\u00e5r barne-TV til palestinske barn brukes kontinuerlig til \u00e5 formidle et budskap om at hele Israel tilh\u00f8rer palestinerne, og at j\u00f8der ikke har noen verdi som mennesker. Hvis vi ikke klarer \u00e5 f\u00e5 snudd utviklingen i tenkningen om at man skal hate hverandre, vil aldri fred oppn\u00e5s. I det perspektivet mener vi Norge ikke kan v\u00e6re bekjent av \u00e5 st\u00f8tte grupper \u00f8konomisk som forlenger hatet og flytter oss stadig lenger unna en fredeligere l\u00f8sning. Vi er helt enig i at det ogs\u00e5 er utfordringer p\u00e5 israelsk side, absolutt, og det skal kritiseres n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. Men Norge yter ikke bistand til Israel, og det gir oss et s\u00e6rlig ansvar for det som skjer p\u00e5 palestinsk side. Spesielt er det relevant i en budsjettsammenheng. Vi opplevde nylig en voldsom terrorhandling i India, som rammet den indiske befolkning sterkt, samtidig som aksjonen hadde et tydelig antivestlig og ant\u0133\u00f8disk preg over seg. Den f\u00f8yer seg derfor inn i rekken av terrorhandlinger som rettes mot Vesten. Kampen mot terror er ikke vunnet, og dessverre ble denne aksjonen en p\u00e5minnelse om hvor viktig det er \u00e5 fortsette kampen mot den form for ekstremisme vi s\u00e5 her, som vi ser i Afghanistan, og som vi dessverre ogs\u00e5 innimellom opplever i Norge. Kampen mot ekstreme holdninger og vold er ogs\u00e5 en kamp om verdier. I morgen markerer vi at det er 60 \u00e5r siden FNs menneskerettighetserkl\u00e6ring ble til. Den har v\u00e6rt et viktig bidrag for grunnleggende verdier og friheter. Dessverre er det ikke slik at etter 60 \u00e5r er menneskerettighetene akseptert. Det er ting som tyder p\u00e5 at det g\u00e5r i gal retning p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. N\u00e5 innkaller FNs menneskerettighetsr\u00e5d til en Durban II-konferanse i april, hvor rasisme og ytringsfrihet skal v\u00e6re hovedtemaer. I likhet med den forrige konferansen er vi redd for at denne konferansen kan spore av p\u00e5 grunn av enkelte lands \u00f8nske om \u00e5 innskrenke ytringsfriheten og nok en gang f\u00e5 utl\u00f8p for antiisraelske holdninger. Det virker som om enkelte land har en agenda i forhold til \u00e5 bruke denne typen konferanser p\u00e5 en negativ m\u00e5te, slik vi opplever det. Det er viktig at land som Norge er tydelige og markerer avstand til alle typer forslag og innspill som underbygger dette. Vi vil ikke n\u00e5 be Norge om \u00e5 trekke seg fra konferansen. Canada og Israel har gjort det. Men skulle vi mislykkes i \u00e5 n\u00e5 frem med v\u00e5rt budskap, m\u00e5 det ogs\u00e5 vurderes. Vi mener det vil v\u00e6re mer effektfullt \u00e5 v\u00e6re til stede og sl\u00e5 hardt i bordet og forsvare ytringsfriheten enn \u00e5 utebli. Noen ganger m\u00e5 man true med \u00e5 bli. Hvis den norske delegasjonen ikke har til hensikt \u00e5 sl\u00e5 i bordet og forsvare de rettigheter og verdier vi tror p\u00e5, da er imidlertid alternativet om \u00e5 bli borte bedre. Fremskrittspartiet, sammen med H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti, legger i forbindelse med denne saken frem et forslag her i salen i dag. Forslaget b\u00f8r forh\u00e5pentligvis v\u00e6re relativt ukontroversielt og noe som hele Stortinget kan slutte seg til. Jeg vil ogs\u00e5 ta opp de \u00f8vrige forslag som Fremskrittspartiet fremmer i denne sak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-09"}
+{"label": "1", "text": "I forbindelse med debatten om heroinassistert behandling som i fjor gikk mellom lege Ola J\u00f8sendal ved Helse Bergen og helseministeren, skrev Ola J\u00f8sendal i Bergens Tidende at vi m\u00e5 ha mot til \u00e5 \u00abta konsekvensen av slik ny kunnskap\u00bb. S\u00e5 viste han til evalueringen av det danske fors\u00f8ket med heroinassistert behandling, som danske Sundhedsstyrelsen har oppsummert p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abAlt i alt m\u00e5 det konkluderes at ordningen har v\u00e6ret en succes (...).\u00bb Mine sp\u00f8rsm\u00e5l er: I hvilken grad har Helsedepartementet satt seg inn i resultatene fra Danmark? Og: Mener helseministeren, som er s\u00e5 sikker p\u00e5 at dette skal vi ikke gj\u00f8re i Norge, at danskenes konklusjon i evalueringen av eget fors\u00f8k er feil?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-04"}
+{"label": "1", "text": "Rett skal v\u00e6re rett: Det er helt riktig at det var Kristelig Folkeparti og SV som stemte imot reformen i sin tid, og det skulle selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt nevnt. N\u00e5r det gjelder kampen mot vold mot kvinner, mener jeg at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen gjennom flere \u00e5r har st\u00e5tt for en intensivering, som savner sidestykke i norsk politikk, hvis man ser bakover i tid. Vi har hatt en rekke handlingsplaner som har v\u00e6rt spekket av tiltak, noe som har f\u00f8rt til at denne problemstillingen st\u00e5r langt h\u00f8yere p\u00e5 dagsordenen. Det har v\u00e6rt gjort innenfor justispolitikken, likestillingspolitikken og helse- og omsorgspolitikken. Det betyr selvf\u00f8lgelig ikke at vi er i m\u00e5l. Jeg kjenner ikke i detalj Sanitetskvinnenes nettportalforslag, men det er et forslag jeg gjerne ser p\u00e5. Hvis de n\u00e5 setter det i gang, blir det veldig spennende \u00e5 se effekten av det. I blant er det slik, og det er derfor jeg er for ideelle organisasjoners rolle innenfor helse, omsorg og velferd, at de drar i gang gode ideer som det offentlige kan l\u00e6re av og eventuelt ta opp etter hvert.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Som sagt er det ei f\u00f8lgjeevaluering av dette, som vi er veldig opptekne av skal vere veldig grundig og god. Det vil vere n\u00f8dvendig \u00e5 rapportere tilbake om korleis gjennomf\u00f8ringa av kompetanselyftet har g\u00e5tt. S\u00e5 vil eg seie om utfordringane at i tillegg til \u00e5 s\u00f8rgje for at det er ein klar strategi som er forankra i og skjer p\u00e5 den enkelte skulen, m\u00f8ter vi \u00f2g utfordringar knytte til oppf\u00f8lginga av den kompetansen som blir opparbeidd gjennom etterutdanning: at det p\u00e5 den enkelt skulen er tid til \u00e5 vidareutvikle han, at han vert forankra i leiinga p\u00e5 skulen, at ein f\u00e5r inn vikarar for l\u00e6rarar som skal bruke arbeidstid p\u00e5 dette, og andre ting. Eg jobbar med korleis vi skal gjennomf\u00f8re siste delen av lyftet. Det vil vere n\u00f8dvendig med ei grundig evaluering om korleis det har g\u00e5tt, og det har Fafo hovudansvaret for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at et stort flertall er enig i at den modellen vi har lagt fram, ivaretar hensynene p\u00e5 en god m\u00e5te. Man skal ogs\u00e5, som jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5, ha et ekspertutvalg \u2013 et utvalg som Mattilsynet kan innhente uttalelser fra dersom de ikke innehar kompetanse p\u00e5 det som de skal behandle. Man skal ha en nasjonal komit\u00e9 for beskyttelse av fors\u00f8ksdyr, som kan gi r\u00e5d til b\u00e5de tilsynsmyndighetene og dyrevelferdsenhetene ved fors\u00f8ksdyrvirksomheten i saker knyttet til erverv, oppdrett, oppstalling, stell og bruk av dyr til fors\u00f8k og sikre utveksling av beste praksis. S\u00e5 ogs\u00e5 i framtiden f\u00e5r denne typen utvalg en innvirkning p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-12"}
+{"label": "1", "text": "Takk for svaret. Det p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 et arbeid i Nordisk R\u00e5d, hvor det sitter en gruppe som ser p\u00e5 barn og unges oppvekstvilk\u00e5r i Baltikum, i Nordvest-Russland, p\u00e5 Gr\u00f8nland og i de nordiske landene. Undertegnede sitter i den gruppen. Det vi ser i alle landene, er at problemet med seksuelt misbrukte barn er enormt. Trafficking er et stort problem over landegrensene. Det har nettopp v\u00e6rt gjort en stor unders\u00f8kelse i Sverige hvor man har kartlagt hvor mange barn som er utsatt for seksuelle overgrep. Jeg tror det er n\u00f8dvendig at vi i Norge n\u00e5 f\u00e5r en unders\u00f8kelse p\u00e5 bordet. Har statsr\u00e5den noen tanker rundt det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Det er rett som representanten Fredriksen peikar p\u00e5, at mange, b\u00e5de fr\u00e5 Finnmark og fr\u00e5 andre stader i Noreg, fekk skulegangen sin \u00f8ydelagd under krigen og i \u00e5ra rett etterp\u00e5. Skadar eller ulemper p\u00e5 grunn av krigen gir likevel ikkje grunnlag for rettferdsvederlag fr\u00e5 staten. S\u00f8knader om slikt vederlag fordi s\u00f8kjarane har mista skulegang under eller rett etter krigen, er derfor avsl\u00e5tt. Det gjeld i utgangspunktet heilt uavhengig av morsm\u00e5l. Grunngivinga er at norske styresmakter ikkje kan klandrast for det som kan f\u00f8rast tilbake til krigshandlingane. Stortinget vedtok i 2005, jf. Innst. S. nr. 152 for 2004-2005, \u00e5 slutte seg til eit forslag fr\u00e5 Regjeringa, jf. St.meld. nr. 44 for 2003-2004, om \u00e5 tilpasse ordninga med rettferdsvederlag slik at samar og kvener som tapte eitt og eit halvt skule\u00e5r eller meir under og rett etter krigen, likevel kunne f\u00e5 rettferdsvederlag fr\u00e5 staten, fordi desse etniske minoritetsgruppene hadde kome s\u00e6rs d\u00e5rleg ut samanlikna med andre nordmenn. Dei som hadde samisk eller kvensk som morsm\u00e5l, og som ikkje kunne norsk godt nok ved skulestart, fekk lite utbytte av ei undervisning som berre gjekk f\u00f8re seg p\u00e5 norsk. Det var alts\u00e5 ein kombinasjon av fornorskingspolitikken og tap av skulegang p\u00e5 grunn av krigen som l\u00e5g til grunn for stortingsvedtaket, og som skilde desse gruppene fr\u00e5 dei som hadde norsk som morsm\u00e5l ulike stader i landet. I den stortingsmeldinga som eg nett nemnde, vart det stipulert at om lag 800 personar kunne s\u00f8kje rettferdsvederlag ut fr\u00e5 dei kriteria som vart lagde til grunn. Fr\u00e5 det tidspunktet d\u00e5 ordninga vart etablert, i 2005, og fram til i dag har Utdanningsdirektoratet hatt om lag 950 s\u00f8knader til vurdering. Vi har ikkje endelege tal p\u00e5 kor mange som faktisk har f\u00e5tt rettferdsvederlag, for alle sakene er ikkje avgjorde enno. Men ut fr\u00e5 dei avgjerdene som er tekne, kan vi rekne med at 80-90 pst. har f\u00e5tt eller vil f\u00e5 rettferdsvederlag fr\u00e5 staten. Det er viktig \u00e5 peike p\u00e5 at eitt av kriteria for \u00e5 f\u00e5 rettferdsvederlag etter denne s\u00e6rordninga er at s\u00f8kjaren hadde samisk eller kvensk som morsm\u00e5l og i tillegg ikkje kunne norsk godt nok ved skulestart. S\u00e6rordninga er derfor berre aktuell for relativt f\u00e5 personar som ein meiner har kome spesielt d\u00e5rleg ut. Alle s\u00f8kjarar som fell utafor s\u00e6rordninga, m\u00e5 behandlast likt. Det inneber at dei fr\u00e5 Finnmark som har norsk som morsm\u00e5l, og som ikkje fekk akseptabel skulegang under og like etter krigen, ikkje har kome d\u00e5rlegare ut enn andre fr\u00e5 andre landsdelar n\u00e5r det gjeld \u00e5 f\u00e5 rettferdsvederlag. Det var dessverre mange som p\u00e5 ulike stader i Noreg fekk tapt skulegang under og rett etter krigen. Representanten sp\u00f8r til slutt om statsr\u00e5den meiner ein skal tape rettane sine dersom ein har norsk som morsm\u00e5l. D\u00e5 gj\u00f8r eg merksam p\u00e5 at ingen i utgangspunktet har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 rettferdsvederlag fr\u00e5 staten. Ordninga med rettferdsvederlag er ei ordning som Stortinget sj\u00f8lv har etablert. Det er mogleg \u00e5 s\u00f8kje, men det er Stortinget sj\u00f8lv som tek endeleg avgjerd om ein s\u00f8kjar fell innunder ordninga, og i tilfelle kor stort rettferdsvederlag s\u00f8kjaren kan f\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for en grei og god gjennomgang fra hans st\u00e5sted, for hans vurdering av problemomr\u00e5der/utfordringer i forhold til pornografi. Det er klart at mesteparten av dette nok handler om holdninger, moral og verdisyn, og s\u00e5ledes kan det v\u00e6re vanskelig for noen hver \u00e5 finne balansepunktet. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at statsr\u00e5den presiserte at det Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stod for under behandlingen av \u00a7 100 i Grunnloven, om ytringsfrihet, fremdeles ligger til grunn. I forlengelsen av det kunne jeg tenke meg \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens tanker i forhold til de problemstillingene som ligger p\u00e5 den andre siden. Hvis man skal balansere straff og straffemessige forhold opp mot ytringsfrihet, jf. skadef\u00f8lgeprinsippet, hva slags prim\u00e6re vanskeligheter/utfordringer ser statsr\u00e5den i denne sammenhengen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 lov til \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abI forbindelse med Dokument nr. 8:77 for 2001-2002 og Innst. S. nr. 134 for 2001-2002 om reduserte bompengesatser p\u00e5 riksvei 5, Fj\u00e6rlandsveien, bad et flertall av medlemmene i samferdselskomiteen om en vurdering av \u00e5 innf\u00f8re maksimalsatser for bompengeprosjekter. N\u00e5r har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 komme med konkrete l\u00f8sninger i denne saken?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at statsr\u00e5den ikke ville svare p\u00e5 i hvert fall to av de konkrete sp\u00f8rsm\u00e5lene n\u00e5r det gjaldt ressursbruken. N\u00e5r vi vet at Statens vegvesen har \u2013 noe som statsr\u00e5den har v\u00e6rt veldig tydelig p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram \u2013 en egen ressursgruppe som b\u00e5de skal f\u00f8lge med og f\u00f8lge opp der det har v\u00e6rt ulykker, og har andre typer oppgaver som ville v\u00e6re helt naturlig for et tilsyn, betyr det at kostnadene sannsynligvis langt fra vil v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8ye som jeg vet statsr\u00e5den svarte p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l i en sp\u00f8rretime \u2013 det var vel sist onsdag eller onsdagen f\u00f8r det igjen. S\u00e5 det er jo fullt mulig \u00e5 ta en del av disse grepene og f\u00e5 et skikkelig tilsyn. Hele poenget med tilsynet er jo at man \u00f8nsker \u00e5 ha det p\u00e5 samme m\u00e5te som man f.eks. har det p\u00e5 luftfartssiden. Hvis det skjer en ulykke med en flytype, kan Luftfartstilsynet i ytterste konsekvens sette flyene p\u00e5 bakken og s\u00f8rge for at de ikke f\u00e5r fly f\u00f8r de har funnet ut hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd, og hva man skal gj\u00f8re for \u00e5 rydde opp i det. Hvis det er s\u00e5nn at det er d\u00e5rlig asfalt p\u00e5 flyplasstripa, kan det bety at man stenger flyplassen til man har f\u00e5tt ryddet opp i problemene. Men p\u00e5 veisiden er det helt andre forhold som gjelder. Der lager man en rapport, og s\u00e5 blir den sendt inn, og s\u00e5 skjer det ikke noe mer. Det er noe av det som i hvert fall vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av. Vi \u00f8nsker at n\u00e5r man ser ting, n\u00e5r man oppdager ting, skal det faktisk f\u00e5 en konsekvens. Det skal skje noe. Vi vil ha action og s\u00f8rge for \u00e5 rydde opp i de problemene, p\u00e5 samme m\u00e5te som man gj\u00f8r innenfor de andre transportomr\u00e5dene. S\u00e5 registrerer jeg som sagt at n\u00e5r det gjelder Per Olaf Lundteigen, var statsr\u00e5den sv\u00e6rt uvillig til \u00e5 svare konkret hva hun mente om hans uttalelser. Men dette er ikke noe bare Per Olaf Lundteigen mener. Dette er definitivt noe som veldig mange andre politikere, ogs\u00e5 fra Senterpartiet og regjeringspartiene, er like opptatt av n\u00e5r man ser hvordan tilstanden er p\u00e5 veinettet v\u00e5rt. Det er nettopp derfor man m\u00e5 ha noen konkrete m\u00e5l, s\u00e5 det er mulig \u00e5 f\u00f8lge opp at ting blir utbedret. Statsr\u00e5den valgte ikke \u00e5 svare, men jeg ser det dilemmaet som statsr\u00e5den tar opp n\u00e5r det gjelder midtdelere, og en del av den problematikken der \u2013 definitivt. Men jeg opplever veldig ofte tilbakemeldinger fra utrykningspersonell, om at de veldig sjelden h\u00f8rer noe fra Statens vegvesen n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 innspill til hvordan man kan gj\u00f8re ting p\u00e5 en bedre m\u00e5te, som ogs\u00e5 gj\u00f8r hverdagen for de menneskene som pr\u00f8ver \u00e5 redde menneskeliv hver eneste dag, bedre, ved \u00e5 s\u00f8rge for at de unng\u00e5r en del av de problemene de har i hverdagen sin n\u00e5r de skal transportere pasienter til sykehus, som \u00e5 kj\u00f8re over fartsdumper som ikke er merket, eller \u00e5 komme forbi andre biler. Derfor har jeg fortsatt lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 om hun vil s\u00f8rge for at Statens vegvesen tar kontakt med helsemyndighetene nettopp for \u00e5 f\u00e5 vurdert en del av den problematikken n\u00e5r man kommer med nye tiltak for trafikksikkerhet og andre veitiltak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig om representanten Dag Terje Andersen hadde pr\u00f8vd \u00e5 se helheten i skatte- og avgiftsopplegget samlet sett. Det er nemlig det det dreier seg om; man m\u00e5 se samlet p\u00e5 det. N\u00e5r det gjelder elavgiften, som representanten var inne p\u00e5, kompenseres den fullt ut gjennom trinnskatten. Det tror jeg ikke man gj\u00f8r i Arbeiderpartiets budsjett. N\u00e5r man snakker om pendlerne, m\u00e5 jeg bare si at n\u00e5r Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke veibruksavgiften p\u00e5 autodiesel med 25 \u00f8re literen, hvem er det man rammer da? Jo, nettopp de personene som pendler, og som kj\u00f8rer mye bil. I tillegg foresl\u00e5r man at CO2-avgiften p\u00e5 mineralske produkter skal \u00f8ke ytterligere, med 3 pst. Ja, man rammer de personene som representanten Dag Terje Andersen p\u00e5st\u00e5r at det er andre som rammer, men ikke en selv. Det som er viktig, er det totale skatte- og avgiftsopplegget. I den perioden denne regjeringen har sittet, har man f\u00e5tt p\u00e5 plass skatte- og avgiftsreduksjoner p\u00e5 18 mrd. kr. G\u00e5r man inn for Arbeiderpartiets opplegg, ville det v\u00e6rt betydelige \u00f8kninger p\u00e5 det feltet, med mange milliarder kroner.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Den situasjonen som SV advarte mot i forbindelse med debatten rundt resolusjon 1441, var at man kj\u00f8rte seg inn i et spor der krig var eneste utfall. Det var ganske vanskelig i den debatten \u00e5 finne ut av hva som egentlig l\u00e5 i begrepet \u00abalvorlige konsekvenser\u00bb. Vi pr\u00f8vde her i salen \u00e5 f\u00e5 fram f\u00f8lgende: Betyr det at man truer med krig? Betyr det at man g\u00e5r til krig? Det var en forholdsvis diffus sak \u00e5 f\u00e5 klare svar p\u00e5. Jeg tror de som sier at man ikke hadde f\u00e5tt inn igjen v\u00e5peninspekt\u00f8rene i dag uten trusler om maktbruk, har rett. Jeg tror de st\u00f8rste feilene man har gjort, er ti \u00e5r gamle feil i forhold til hvordan man har h\u00e5ndtert krisen i Irak. V\u00e5r holdning er f\u00f8lgende: Hvis man truer med krig, m\u00e5 man p\u00e5 et eller annet tidspunkt v\u00e6re villig til \u00e5 gj\u00f8re bruk av krig og g\u00e5 til milit\u00e6re aksjoner. SVs holdning har v\u00e6rt at i den situasjonen vi har hatt i Irak, har en krig i dette omr\u00e5det v\u00e6rt det verst tenkelige alternativ. Da kan man ikke true med en krig man mener er det \u00abverst tenkelige alternativ\u00bb.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Aldri har Norge v\u00e6rt rikere, og aldri har Norge v\u00e6rt bedre i stand til \u00e5 l\u00f8se de problemer vi har, som bl.a. nedslitt samferdselsnett og herunder veinettet v\u00e5rt. I sp\u00f8rretimen onsdag 12. mars 2008 hadde jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva samferdselsministeren mente om den nye asfaltbanen ved Norsk Trafikksenter i Hedmark, som de bygger n\u00e5. Den er som sagt helt ny. Men for \u00e5 f\u00e5 en mest mulig troverdig bane f\u00e5r denne masse hjulsporslitasje og ujevnt veidekke, og blir ellers s\u00e5 lik en hullete, slitt og vanlig vei vi bilister opplever hver dag. Jeg synes dette forteller oss mye om hvordan hverdagen ute i distriktene er, og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 i byer og tettsteder. I dag har vi et forslag p\u00e5 hvordan vi kan l\u00f8se noe av dette, men hvem betaler? Jo, vi bilister - om ikke vi betaler nok fra f\u00f8r fra den dagen vi kj\u00f8per en bil, nettopp i form av skatter og avgifter. Mange familier ute i distriktene, som f.eks. i Hedmark, m\u00e5 ha to biler nettopp for \u00e5 l\u00f8se alle de utfordringer en vanlig familie har med de daglige transportbehov. Sv\u00e6rt mange av disse bilene er noe eldre. Eierne av disse har n\u00e5 nettopp f\u00e5tt en eller flere innbetalingsgiroer p\u00e5 3090 kr i \u00e5rsavgift for \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 d\u00e5rlige veier hvor gebisset kan ryke - noe vi leste om i en avis for noen dager siden. Totalt legger Norges bilister igjen mange milliarder kroner, og hvis alle disse hadde v\u00e6rt tatt i bruk for \u00e5 utbedre veinettet v\u00e5rt, hadde bompenger ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Eller la meg si det s\u00e5nn: Dette er utfordringer der staten selv m\u00e5 betale. Videre er bompenger ogs\u00e5 en stor belastning for varetransporten, noe som igjen belastes brukerne. Derfor blir varene dyrere, og folk flest f\u00e5r enda st\u00f8rre utgifter. Denne varetransporten er ogs\u00e5 st\u00f8rst nettopp for distriktene. Derfor er bompenger totalt sett noe vi ikke skal ha. Norges \u00f8konomi tilsier at dette heller ikke er n\u00f8dvendig. S\u00e5 enkelt er det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har fremdeles ikke noe problem med \u00e5 gjenta det jeg sa da budsjettet ble lagt frem, at jeg p\u00e5 vegne av det norske folk fortsatt er skuffet over at de \u00f8vrige partier prioriterer \u00e5 \u00f8ke oljefondet med 162 milliarder kr fremfor alt annet, og at n\u00e5r de f\u00f8rst sier det, m\u00e5 det g\u00e5 ut over en del sosiale ytelser. Vi mener fortsatt at de som lever i dag, og de som har problemer i dag, burde nyte godt av dette enorme overskuddet p\u00e5 v\u00e5rt statsbudsjett. N\u00e5r alle andre land sliter med underskudd p\u00e5 statsbudsjettet, strammer man alts\u00e5 til i Norge, ogs\u00e5 i en tid da det faktisk er tegn som tyder p\u00e5 en dramatisk vekst i arbeidsledigheten, og det sannsynligvis er et dumt tidspunkt \u00e5 stramme til, fordi det betyr at man sender mange folk ut i arbeidsledighet f\u00f8r man begynner \u00e5 snakke om \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Og det gj\u00f8r flertallet med vitende og vilje fordi man holder p\u00e5 handlingsregelen, fordi man skal ha den og den stramheten. Og s\u00e5 sier Odd Roger Enoksen at vi bare har f\u00e5tt flyttet p\u00e5 4,4 milliarder kr. Det er alts\u00e5 6,3 milliarder kr i \u00e5rsvirkning. Jeg skulle gjerne se om Odd Roger Enoksen eller noen annen kan vise til en tidligere budsjettbehandling hvor det reelt sett har v\u00e6rt \u00f8kte utgifter og reduserte inntekter av et slikt omfang. Min f\u00f8rste budsjettavtale, hvor jeg ogs\u00e5 m\u00e5tte redde regjeringen, var h\u00f8sten 1985. Da ble Jan P. Syse og jeg enige om et forlik under salderingen opp mot jul, skrevet p\u00e5 en serviett. Rammen var 201 mill. kr. Det har i hvert fall blitt langt mer kostbart for dem som n\u00e5 vil forhandle med Fremskrittspartiet, enn det var i det aller f\u00f8rste forliket. Det er ingen andre som har oppn\u00e5dd s\u00e5 store reelle endringer som det vi har f\u00e5tt til denne gang. Jeg utfordrer dem som m\u00e5tte mene noe annet. Jeg snakker ikke om \u00e5 erstatte \u00e9n avgifts\u00f8kning med en annen avgifts\u00f8kning med 7 milliarder i proveny. Det er ikke flytting av penger \u2013 det er noe annet. Vi har f\u00e5tt til en reell flytting av 6,3 milliarder kr, og det er det ingen som har gjort tidligere. Og n\u00e5r det gjelder om vi skal v\u00e6re s\u00e5 lydige overfor Regjeringen i fremtiden, m\u00e5 jeg bare si til Odd Roger Enoksen og alle andre: Det vil fremtiden vise.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Dette er jo forunderlig og helt nye toner fra H\u00f8yre, som mener at man m\u00e5 tenke mer effektiv ressursbruk i skolen bare i forbindelse med budsjetter. Jeg synes det er interessant. Vi f\u00e5r jo snart en viktig debatt om en ressursnorm, alts\u00e5 et maks antall elever per l\u00e6rer i skolen, og her har jeg s\u00e5 langt oppfattet at H\u00f8yre ikke er noe begeistret for det. Jeg er veldig opptatt av at vi m\u00e5 ha flere yrkesgrupper inn i skolen. Men jeg tror at vi b\u00f8r ta den diskusjonen i forbindelse med konkrete forslag, prosjekter, planer eller m\u00e5lsettinger og i forbindelse med diskusjonen om lederfunksjonene i skolen \u2013 og hvor magert det er rundt mange av dem. Vi skal gj\u00f8re en sammenlignende unders\u00f8kelse blant rektorer og andre tilsvarende ledergrupper for \u00e5 se hva de har av st\u00f8tteapparat rundt seg. Det tror jeg kan v\u00e6re et meget interessant utgangspunkt for dette. Og vi kommer tilbake, f.eks. i forbindelse med ungdomsskolemeldingen, for \u00e5 se p\u00e5 p\u00e5 hvilken m\u00e5te man kan trekke andre yrkesgrupper inn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringspartiene hevder stadig vekk - og man h\u00f8rer det her i debatten - at etter regjeringstiltredelsen i 2005 har det v\u00e6rt et historisk l\u00f8ft for kommunene og for kommune\u00f8konomien. Man m\u00e5 gjerne hevde at man har \u00f8kt inntektene til kommunene, riktignok ikke s\u00e5 mye som Stoltenberg og andre har p\u00e5st\u00e5tt i det offentlige rom, men det nytter sv\u00e6rt lite dersom utgiftene \u00f8ker mer enn inntektene. Det er det som er realiteten ute i det ganske land, ute i Kommune-Norge, hvor lokalpolitikerne m\u00e5 prioritere hardt i en \u00f8konomisk vanskelig og presset situasjon. Da nytter det ikke mye om inntektsveksten er stor s\u00e5 lenge utgiftsveksten er enda st\u00f8rre. I det \u00f8konomiske opplegget Regjeringen skisserer for neste \u00e5r, legger man opp til en \u00f8kning i frie inntekter p\u00e5 mellom 3,5 og 4 milliarder kr - vesentlig under det KS anbefaler - for \u00e5 m\u00f8te de utgiftene som kommunepolitikerne der ute f\u00f8ler p\u00e5 kroppen. Da fremst\u00e5r ikke dette som s\u00e6rlig troverdig. Regjeringen lovte f\u00f8r valget i 2005 et stort l\u00f8ft for kommunene. Det er det stikk motsatte som har skjedd. Ser man p\u00e5 tallene for kommunenes andel av inntektene i Fastlands-Norge, vil man se at andelen g\u00e5r ned, fra 17,3 pst. av bruttonasjonalproduktet i 2006 til 16,9 i 2007. Tallene er klare - Regjeringen har ikke levert p\u00e5 sitt fremste valgl\u00f8fte, som var styrking av kommune\u00f8konomien. S\u00e5 har vi ogs\u00e5, i forbindelse med at vi behandler kommuneproposisjonen, f\u00e5tt presentert en ny omlegging av inntektssystemet. Inntektssystemet begynner etter hvert \u00e5 bli relativt sinnrikt, komplisert og avansert. Det er bare \u00e5 nevne symmetrisk inntektsutjevning, utgiftsutjevning, Nord-Norge- og Namdal-tilskudd, sm\u00e5kommunetilskudd, distriktstilskudd S\u00f8r-Norge, innbyggertilskudd, basistillegg, veksttilskudd, hovedstadstilskudd, skj\u00f8nnstilskudd osv. Inntektssystemet er s\u00e6rdeles komplisert. For de 430 kommunene der ute er det ikke lett \u00e5 tilpasse et system fra en matrise man setter opp i Kommunaldepartementet, til de faktiske forhold man opplever i de enkelte kommunene. Man har gjort systemet mer og mer komplisert og intrikat etter hvert som tiden har g\u00e5tt siden dette inntektssystemet ble innf\u00f8rt p\u00e5 begynnelsen av 1980-tallet. Av og til m\u00e5 man stoppe litt og tenke seg om. Er det s\u00e5nn at inntektssystemet rett og slett ikke er bra nok i forhold til det man tenker at det skal oppfylle? Er det kanskje s\u00e5nn at inntektssystemet er modent for skraphaugen? Ja, mener Fremskrittspartiet. Uansett om man legger til grunn andre kriterier og vekter om i forhold til utgiftsutjevning og man kommer med nye distriktspolitiske tilskudd, vil ikke dette systemet bli bra nok. Det vil alltid v\u00e6re vinnere og tapere. Det er ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5nn at de som blir vinnere, er de som skulle v\u00e6rt vinnere, og de som blir tapere, er de som burde v\u00e6rt tapere. Derfor har Fremskrittspartiet tatt konsekvensen av dette. Vi \u00f8nsker \u00e5 fase ut hele inntektssystemet og erstatte det med noe nytt og langt, langt mer rettferdig, nemlig stykkprisfinansiering, som er et system hvor man betaler kommunene, tjenesteleverand\u00f8rene, det det faktisk koster \u00e5 levere den tjenesten som Fremskrittspartiet mener at innbyggerne har krav p\u00e5. Det er ikke rettferdig og riktig at kvaliteten p\u00e5 det tjenestetilbudet du f\u00e5r som borger i Norge, alts\u00e5 grunnleggende velferdstjenester som leveres av kommunene, er avhengig av hvor du bor i Norge. Om Olga trenger sykehjemsplass, er det ikke rettferdig og riktig at hun, dersom hun tilfeldigvis bor i en rik kraftkommune, skal f\u00e5 et meget bra tilbud, mens hun, dersom hun bor i en fattig lavinntektskommune, kan hende ikke f\u00e5r sykehjemsplass i det hele tatt. Dette er et system som ikke oppleves som rettferdig. Det er klart at hadde vi akseptert at kommunal \u00f8konomi skulle sl\u00e5 ut i forhold til f.eks. rettssikkerhet og i forhold til v\u00e5r tilgang til politiressurser, og tenk tanken at kommune\u00f8konomien skulle v\u00e6re avgj\u00f8rende for sykepengerettigheter - i kraftkommuner skulle du f\u00e5 bedre sykepengerettigheter enn du skulle f\u00e5 i en fattig lavinntektskommune - hadde det selvf\u00f8lgelig ikke v\u00e6rt riktig. Noen tjenester er grunnleggende, og det er i hvert fall Fremskrittspartiets syn at de tjenestene skal vi sikre en like god levering av i det ganske land. Det klarer man aldri, uansett, med dagens inntektssystem. Uansett hvor sinnrikt man fors\u00f8ker \u00e5 lage det, vil man aldri oppn\u00e5 det. Det eneste riktige er \u00e5 lage et system der staten direkte betaler kostnaden for en sykehjemsplass, direkte betaler kostnaden for den enkelte skoleplass, for barnevern - helt grunnleggende sosiale tjenester. Det er ogs\u00e5 merkelig at denne regjeringen er villig til \u00e5 lovfeste rett til barnehageplass, men ikke er villig til \u00e5 gj\u00f8re det samme n\u00e5r det gjelder rett til sykehjemsplass. Det viser at det er en forskjellstankegang her n\u00e5r det gjelder hvilke tjenester man skal ha krav p\u00e5, og hvilke tjenester man skal s\u00f8rge for lik tilgang p\u00e5 i det ganske land. Fremskrittspartiet har tatt konsekvensen av dette. Vi foresl\u00e5r igjen - jeg regner ikke med at vi f\u00e5r flertall denne gangen - \u00e5 innf\u00f8re stykkprisfinansiering for \u00e5 sikre alle gode tjenester. Men vi innser ogs\u00e5 at n\u00e5r vi m\u00e5 operere innenfor dagens system, som ikke er rettferdig, er vi helt n\u00f8dt til \u00e5 legge til mer penger i neste \u00e5rs budsjett, for i hvert fall \u00e5 sikre at kommunene kan m\u00f8te kostnads\u00f8kningen med en tilsvarende inntekts\u00f8kning. Derfor velger vi, i motsetning til Regjeringen, \u00e5 lytte til KS og til signalene som kommer fra det ganske land, fra Kommune-Norge, og vi foresl\u00e5r en \u00f8kning til kommunene p\u00e5 budsjettet for 2009 p\u00e5 et sted mellom 2 og 3 milliarder kr utover Regjeringens opplegg. Det er sannsynligvis det man m\u00e5 ha p\u00e5 plass for \u00e5 m\u00f8te \u00f8kte l\u00f8nnskostnader, renteutvikling, \u00f8kte byggekostnader og ikke minst vedlikeholdsetterslepet som man opplever ute i Kommune-Norge. Det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass denne \u00f8kningen, men jeg ser dessverre at Regjeringen har sviktet p\u00e5 sitt fremste valgl\u00f8fte fra 2005. S\u00e5 vil jeg bare knytte noen raske kommentarer til innstillingen. For det f\u00f8rste er Fremskrittspartiet glad for at de andre partiene, ogs\u00e5 regjeringspartiene, velger \u00e5 gi uttrykk for at man - dessverre - i proposisjonen ikke la opp til likebehandling av kommunene i Nord-Troms. Det er flott. Da forventer ogs\u00e5 Fremskrittspartiet at man kommer frem med en l\u00f8sning p\u00e5 det i forbindelse med neste statsbudsjett. S\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 p\u00e5peke en feil i innstillingen. Fremskrittspartiet st\u00e5r ogs\u00e5 bak forslaget om selskapsskatt, sammen med de andre opposisjonspartiene. Jeg tar med dette opp de forslagene vi er med p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg mener at i et demokratisk samfunn m\u00e5 beslutningene tas n\u00e6rmest mulig dem det gjelder. En god dialog med innbyggerne og best mulig lokalkunnskap er av avgj\u00f8rende betydning for et godt beslutningsgrunnlag. Et velfungerende lokaldemokrati er derfor sv\u00e6rt viktig. For \u00e5 sikre demokratiet er vi avhengige av bred deltakelse b\u00e5de ved valg og gjennom aktivisering, involvering og representasjon i politiske organer. Jeg mener at lokaldemokratiet har tapt under denne regjeringen, bl.a. p\u00e5 grunn av ny plan- og bygningslov, regionreformen og nytt inntektssystem. Plan- og bygningsloven, som ble vedtatt h\u00f8sten 2008, begrenser lokaldemokratiets innflytelse p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Byggeforbud i 100-metersbeltet langs sj\u00f8en er strammet inn, noe som er sv\u00e6rt upraktisk b\u00e5de for kystkommuner og for mange sm\u00e5 \u00f8ykommuner. Kommunenes innflytelse svekkes av regionale planer og forbud mot kj\u00f8pesentre p\u00e5 over 3 000 kvadratmeter. Lokalt selvstyre er en forutsetning for et levende demokrati. Lokalt selvstyre gir ogs\u00e5 bedre l\u00f8sninger som er tilpasset den enkelte kommune. Fylkeskommunen mangler tilstrekkelig folkelig oppslutning for \u00e5 kunne bidra til \u00e5 utvikle et lokaldemokrati, noe som bl.a. viser seg ved at valgdeltakelsen er lavere ved fylkestingsvalg enn ved lokalvalg. Tre forvaltningsniv\u00e5er bidrar til et d\u00e5rligere tjenestetilbud for innbyggerne, fordi un\u00f8dig store ressurser g\u00e5r med til administrasjon og byr\u00e5krati, samtidig som mange sm\u00e5 kommuner mangler tilstrekkelig med midler og tyngde til \u00e5 bygge kompetansemilj\u00f8er. Fremskrittspartiet \u00f8nsker f\u00e6rre og mer robuste kommuner, og det virker som om det n\u00e5 er flere og flere partier som er inne p\u00e5 denne linjen. Fremskrittspartiet mener ogs\u00e5 at man b\u00f8r nedlegge fylkeskommunene som et selvstendig forvaltningsniv\u00e5. Det er en klar tendens til at kommunene f\u00e5r flere lovp\u00e5lagte oppgaver uten at det f\u00f8lger tilstrekkelige midler med. Flere lovp\u00e5lagte oppgaver er med p\u00e5 \u00e5 underminere lokaldemokratiet fordi flere prioriteringer flyttes fra det enkelte kommunestyre og over til denne sal: Stortinget. Kommunen skal ha et generalistansvar overfor innbyggerne. Det inneb\u00e6rer at det formelle ansvaret deles mellom stat og kommune. Generalistansvaret m\u00e5 imidlertid ogs\u00e5 inneb\u00e6re at kommunene m\u00e5 ha et ansvar for \u00e5 samarbeide n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for \u00e5 l\u00f8se oppgaver. I s\u00e6rlovgivningen kan det p\u00e5 enkelte omr\u00e5der legges inn krav om at oppgavene l\u00f8ses av samarbeidende kommuner, som ordningen med vertskommuner, som Fremskrittspartiet mener er en god ordning. Dagens politikk gir liten oppmuntring for kommunene til \u00e5 satse p\u00e5 n\u00e6ringsliv, som ogs\u00e5 er en utfordring. Derfor b\u00f8r selskapsskatten f\u00f8res tilbake til kommunene. Beslutninger skal fattes s\u00e5 n\u00e6r landets innbyggere som mulig, og det inneb\u00e6rer en betydelig desentralisering av makt der innbyggerne f\u00e5r st\u00f8rre p\u00e5virkningsmulighet over sin egen tilv\u00e6relse enn de har i dag. Kommunen skal ikke bare administrere statlige ordninger, men skal ha en reell innflytelse over politikken p\u00e5 omr\u00e5der som ang\u00e5r kommunens innbyggere. Kommunen skal og m\u00e5 ha ansvar for at befolkningen har tilgang til et godt tjenestetilbud. Kommunen har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 betale for de tilbudene samt sikre god kvalitet. Fremskrittspartiet mener det er uvesentlig hvem som leverer en slik tjeneste, det v\u00e6re seg frivillige organisasjoner, private leverand\u00f8rer, s\u00e5 lenge kommunen betaler og sikrer kvaliteten. St\u00f8rre grad av konkurranseutsetting og fritt brukervalg vil gi bedre tjenester og involvere innbyggerne. Muligheten til \u00e5 drive kvalitetskontroll er viktig. Avslutningsvis vil jeg understreke at det er problematisk at kommunen i flere tilfeller er b\u00e5de kontroll\u00f8r og tilbyder av kommunenes tjenestetilbudet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-17"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar statsr\u00e5den for svaret, men eg gjentar sp\u00f8rsm\u00e5let: Kva er viktigast for statsr\u00e5den, helse eller n\u00e6ringsinteresser? Det svaret som er gitt til OFS, kan tyde p\u00e5 at n\u00e6ringsinteressene er prioriterte. Sverige har klare forskrifter for framstilling og bruk av isocyanat. Arbeidstilsynet har utarbeidt ei orientering, nr. 536. Det eg vil sp\u00f8rja statsr\u00e5den om, er: Kan ikkje den orienteringa, nr. 536, bli omgjord til ei forskrift og dermed sikra ein strengare praksis? Til slutt: Det viser seg \u00e5 vera vanskeleg \u00e5 f\u00e5 ut informasjon fr\u00e5 bl.a. Oljedirektoratet n\u00e5r det gjeld bruk av og skadar knytte til dette produktet. Vil statsr\u00e5den syta for at dokumentasjon som finst om bruken av isocyanat, blir gjord kjend for offentlegheita?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-04"}
+{"label": "0", "text": "Eg har ikkje noko \u00abangstbitersk\u00bb forhold til fiskerin\u00e6ringa. Eg har ein altfor sterk bakgrunn i den til det. Men poenget er at utan omsyn til kor lenge denne 28-metersgrensa har eksistert, s\u00e5 er det ikkje tvil om at det har skjedd ein kapasitetsauke der, same om den er p\u00e5 1\u00a0500 hl eller 2\u00a0000 hl, s\u00e5 lenge eldre b\u00e5tar hadde l\u00e5gare kapasitet. Statistikken viser at talet p\u00e5 fart\u00f8y under grensa p\u00e5 28 meter har vakse. Men det er jo litt interessant n\u00e5r statsr\u00e5den seier at ein m\u00e5 bygge nye b\u00e5tar for \u00e5 f\u00e5 betre komfort, for \u00e5 f\u00e5 betre tryggleik, for \u00e5 skape eit betre arbeidsmilj\u00f8 om bord i b\u00e5tane, osv. Kvifor nekta d\u00e5 direktoratet ei fornying av den b\u00e5ten som forliste? Reiarane hadde eit kj\u00f8p p\u00e5 handa. Men d\u00e5 sa ein nei, b\u00e5ten var for stor. Reiarane sin argumentasjon var at dei ikkje skulle ha st\u00f8rre kvotar. Det einaste dei ville, var \u00e5 bygge ein b\u00e5t som var sikrare, som gav betre arbeidsmilj\u00f8, og som var meir h\u00f8veleg. D\u00e5 sette ein grensa til 28 meter og sa at b\u00e5ten var for stor, hadde for stor lastekapasitet i forhold til det gamleb\u00e5ten hadde. Resultatet er at desse reiarane, som har mista b\u00e5ten sin og hadde moglegheit til \u00e5 f\u00e5 ein b\u00e5t som dei \u00f8nskte, og faktisk sa at dei ikkje skulle ha st\u00f8rre kvotar, g\u00e5r glipp av mange fangstmoglegheiter. D\u00e5 var det ikkje snakk om \u00e5 skape eit sikrare og betre arbeidsmilj\u00f8 med ein b\u00e5t som var betre og meir h\u00f8veleg. Det synest eg er \u00e5 trekke dette litt vel langt. Statsr\u00e5den ser ut til ikkje \u00e5 ville forst\u00e5, meir eller mindre bevisst, at det har skjedd ein kapasitetsreduksjon i ringnotfl\u00e5ten. Det er vi iallfall einige om. Men n\u00e5r det gjeld torsk \u2013 det var den fart\u00f8ygruppa eg tenkte mest p\u00e5 \u2013 kan ikkje eg sj\u00e5 anna, n\u00e5r ein skiftar ut ein gamal 80-90-foting med ein ny 80-90-foting og ein ser korleis dei nye b\u00e5tane ser ut, enn at det har skjedd ein kapasitetsauke. Det er det som er uheldig. Derfor ville det vere fornuftig \u00e5 innf\u00f8re einheitskvotar p\u00e5 eit end\u00e5 l\u00e5gare niv\u00e5. Kanskje burde ein gjere slik som fiskeriorganisasjonane seier, stoppe p\u00e5 21,5 meter? Kvifor ikkje d\u00e5 gjere som Framstegspartiet seier, kvifor ikkje g\u00e5 heilt ned til 15 meter og kanskje f\u00e5 l\u00f8nsemd i heile n\u00e6ringa? D\u00e5 vil det kanskje bli slik at representanten Kjell Opseth ogs\u00e5 her m\u00e5 g\u00e5 tilbake p\u00e5 det han sa, at marknadskreftene ikkje m\u00e5 styre. Han var motstandar av det n\u00e5r det galdt Telenor, NSB, ferjer, post og konkurranse i lufta. No har han eit anna syn. Men i dag var det alts\u00e5 i fiskerin\u00e6ringa marknadskreftene ikkje m\u00e5tte sleppe til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-23"}
+{"label": "1", "text": "Den krigen vi er med p\u00e5 no i Afghanistan, skal, etter planen iallfall, ende opp i noko anna enn situasjonen slik som han er i dag. Vi b\u00f8r jo vere spesielt opptekne av \u00e5 f\u00e5 til overlapping og overgang til sivile tiltak. For eksempel opplevde den sovjetrussiske h\u00e6ren nettopp \u00e5 bli st\u00e5ande med berre milit\u00e6re tiltak og m\u00e5tte til slutt n\u00e6rmast r\u00f8mme heim igjen. Vi m\u00e5 hugse p\u00e5 at sj\u00f8lv om dei lokale krigsherjingane no er p\u00e5 topp igjen, og pengane til sivile tiltak ikkje akkurat flaumar inn fr\u00e5 det internasjonale samfunnet, b\u00f8r vi sj\u00e5 p\u00e5 kva tid overlappinga og overgangen til sivil tilstand skal komme. Ser forsvarsministeren for seg kva tid sivile tiltak skal vere st\u00f8rre og viktigare enn milit\u00e6re tiltak i Afghanistan?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-02"}
+{"label": "0", "text": "Nei, Fremskrittspartiet \u00f8nsker, og st\u00e5r inne for, \u00e5 fjerne skattefradraget for fagforeningskontingenten. Med tanke p\u00e5 at halvparten av arbeidslivet er organisert og halvparten uorganisert, mener Fremskrittspartiet at det norske folk skal ha organisasjonsfrihet. Vi mener det ikke er riktig av denne forsamlingen, av Stortinget, \u00e5 bidra til spesifikke forskjellsbehandlinger i skattesystemet n\u00e5r det gjelder hvem som skal f\u00e5 fradragsordninger eller ikke ut fra en organisasjonstilknytning. Det tror jeg ogs\u00e5 er et prinsipielt godt standpunkt \u00e5 ha. S\u00e5 tror jeg at man m\u00e5 styrke samarbeidet med fagbevegelsen og med de ansatte gjennom et trepartssamarbeid, for jeg tror ikke, med respekt \u00e5 melde, at de 3 750 kronene som man kan f\u00e5 trukket fra i fradrag, er helt prek\u00e6rt for \u00e5 opprettholde den sterke norske fagbevegelsen eller ikke. Jeg tror nok det er helt andre ting som m\u00e5 til for \u00e5 lykkes med det, og da tror jeg et bedre trepartssamarbeid er veien \u00e5 g\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-05"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si at det ikke finnes fnugg av internasjonal tvil om at Norge er et foregangsland p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det. I all beskjedenhet: Det neste jeg skal gj\u00f8re, er \u00e5 reise til Paris for \u00e5 motta pris som Champion of the earth. Det er ikke privat eller personlig, det er p\u00e5 vegne av Norge og p\u00e5 grunn av at man internasjonalt ser Norge som et foregangsland p\u00e5 klimaomr\u00e5det. S\u00e5 kommer sp\u00f8rsm\u00e5let om det ville v\u00e6re riktig eller mindre viktig \u00e5 slette disse kvotene. Jeg har ingenting personlig imot \u00e5 slette kvotene, men det vil alts\u00e5 v\u00e6re \u00e5 bruke 1 eller 1,5 milliarder kr p\u00e5 et klimatiltak som vil v\u00e6re veldig lite treffsikkert. Det vil ikke p\u00e5virke kvotemarkedet eller prisen i kvotemarkedet det minste. Det vil ikke sette noe eksempel for andre, det er ikke noen andre som kommer til \u00e5 f\u00f8lge det. Jeg mener at det ville v\u00e6re en mye bedre anvendelse av et slikt bel\u00f8p \u00e5 bruke det f.eks. p\u00e5 teknologiutvikling. Men jeg f\u00e5r ikke noe respons fra opposisjonen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om dette virkelig er den beste m\u00e5ten \u00e5 bruke 1 eller 1,5 milliarder kr p\u00e5 i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-04-22"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den gir inntrykk av at industrien synes det er et interessant scenario \u00e5 f\u00e5 leie kraftverk i 15 \u00e5r. Poenget er at f\u00f8r denne lovendringen kunne industrien leie mye, mye lenger. Det er et eksempel der Vattenfall og Nordland kommune har g\u00e5tt sammen om et prosjekt for 55 \u00e5r, som gj\u00f8r at Vattenfall tar mye av investeringene, men der Nordland st\u00e5r igjen som eier etter 55 \u00e5r. Det ville ikke kunne skjedd med dagens lovverk. Det som kom klart fram da Stortinget hadde saken p\u00e5 h\u00f8ring i fjor, var at industrien mente at dette var et interessant tiltak for utenlandske investorer, det var ikke et interessant scenario for norske industrifolk. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Med den erfaringen en har etter at regjeringen har jobbet med dette i et \u00e5r, hvilket inntrykk gir industrien av om dette er interessant? Er det antydninger om at noen norske industriselskaper vil vurdere \u00e5 bruke utleieordningen slik som den n\u00e5 foreligger?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg f\u00e5r bare bekreftet mitt inntrykk, som jeg ogs\u00e5 sa i mitt innlegg, nemlig at statsr\u00e5den vender det d\u00f8ve \u00f8ret til til advarslene om at man har b\u00e5de en risiko for lavere pris og en risiko for usikkerhet om sertifikatmarkedene. Derfor stiller jeg sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 veldig enkelt og veldig tydelig: Har Tord Lien noen plan for \u00e5 s\u00f8rge for at prisen p\u00e5 str\u00f8m i Norge kan \u00f8kes i tiden framover, s\u00e5nn at vi f\u00e5r flere investeringer? Er det overhodet noe statsr\u00e5den har et \u00f8nske om?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Aller f\u00f8rst: Takk til interpellanten. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger tatt opp forskjellene i forbindelse med kreftbehandling i Norge. En av de siste store sakene som vi alle har i v\u00e5r hukommelse, er saken om Helge Audestad og forskjellsbehandlingen som den gangen ble gjort ved Haukeland sykehus. Mye tyder p\u00e5 at dagens situasjon ikke er blitt nevneverdig bedre. Det er stor forskjell fra landsdel til landsdel, og fra sykehus til sykehus. Dette er urimelig og galt for hele befolkningen, spesielt for den enkelte og p\u00e5r\u00f8rende som kjenner dette p\u00e5 kroppen. Jeg vil gi ros til Regjeringen for en nasjonal strategi for bekjempelse av kreft. Man har satt av 0,7 mill. kr mer for \u00e5 koordinere dette arbeidet, men jeg er redd for at dette er noe for lite. Hva sier de s\u00e5kalte ekspertene om hva vi trenger n\u00e5r det gjelder kreftbekjempelse? Det som er gjennomgangsmelodien, omtrent blant samtlige, er mangelen p\u00e5 penger. Samtlige tar opp det at vi ikke bevilger nok penger. Selv om man ogs\u00e5 poengterer at vi m\u00e5 ha en smidigere godkjenningsordning med hensyn til medikamenter, og at man i forhold til helt spesielle ting m\u00e5 ha f\u00e6rre steder for behandling, er gjennomgangsmelodien mangelen p\u00e5 penger. Det jeg dernest \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5peke, er noe jeg opplever som en stor mangel, nemlig det at vi ikke har en demografisk oversikt i Norge over kvaliteten p\u00e5 det som utf\u00f8res. Dette burde v\u00e6re helt essensielt. Men en oversikt over behandlingskvaliteten, og resultatet av dette, er frav\u00e6rende. Det er p\u00e5 mange m\u00e5ter ingen sammenheng mellom fritt sykehusvalg og den informasjonen som er tilgjengelig for den som har bruk for det. Jeg vil her nevne et eksempel fra Helse Midt-Norge, der man ved to sykehus gjennomf\u00f8rte underlivsoperasjoner. Ved det ene sykehuset var det \u00e5tte ganger st\u00f8rre sannsynlighet for at man m\u00e5tte ha reoperasjon enn ved det andre sykehuset. Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville ha valgt. Jeg ville ikke ha valgt det sykehuset som hadde \u00e5tte ganger s\u00e5 stor sannsynlighet for at jeg m\u00e5tte tilbake \u00e5 bli operert p\u00e5 nytt. Dessverre ligger vi langt bak mange land n\u00e5r det gjelder demografisk oversikt over utf\u00f8relse og kvalitet. Men mener vi at pasienten skal st\u00e5 i fokus, med fritt valg, m\u00e5 dette p\u00e5 plass, slik at fritt valg blir et reelt valg, der brukeren faktisk er med p\u00e5 \u00e5 fremme kvalitet. Den andre store utfordringen, som har v\u00e6rt tatt opp f\u00f8r, er dagens struktur, med fem selvstendige helseforetak, eller helserepublikker, der samhandling, koordinering og samarbeid med hverandre og utnyttelse av hverandres ressurser i for stor grad er frav\u00e6rende. Mangelen p\u00e5 penger, og de ulike foretakenes til enhver tid h\u00e5pl\u00f8se orientering om dette, utl\u00f8ser en proteksjonisme, der det \u00e5 overleve blir viktigst. Dette skader til syvende og sist pasienttilbudet og pasientbehandlingen, herunder ogs\u00e5 kreftbehandlingen. Det er viktig at vi f\u00e5r en annen struktur. Det er viktig at vi klarer \u00e5 koordinere og samhandle v\u00e5re krefter innenfor Helse-Norge. Derfor er det viktig at vi f\u00e5r p\u00e5 plass et statlig sykehusdirektorat som vil arbeide for \u00e5 sikre befolkningen et langt bedre tilbud enn i dag. Dette vil styrke Helse-Norge generelt, og det vil styrke kreftbehandling og kreftforskning spesielt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Det som er interessant i dag, er jo at me faktisk f\u00e5r ein debatt om direktiva knytte til E\u00d8S-avtalen. Eg er einig med mine gode venner i Framstegspartiet i at me no, som d\u00e5 me heldt p\u00e5 med datalagringsdirektivet, illustrerer det dilemmaet. Det er klart at viss dei to partia som trumfa gjennom dette i Stortinget, hadde tillate ein demokratisk prosess om dette, som ein till\u00e8t i Arbeidarpartiet i samband med postdirektivet, kunne spesielt H\u00f8gre ha kome til ei anna avgjerd om datalagring enn det dei gjorde. Men av frykt for EU, som styrer veldig mange H\u00f8gre-folk, valde ein \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta i bruk demokratiet n\u00e5r det galdt datalagringsdirektivet. P\u00e5 ein m\u00e5te er det ein illustrasjon p\u00e5 Stortinget og det E\u00d8S-avtalen f\u00f8rer med seg av udemokratiske avgjerder. Eg har tenkt gjennom dei snautt 14 \u00e5ra sidan eg kom inn p\u00e5 Stortinget, at Arne Scheie av og til burde vore her og kommentert. For n\u00e5r det har kome noko fr\u00e5 Brussel, har Stortinget stort sett uansett hoppa \u2013 og med fin stil, utan \u00e5 mukka, eigentleg til 20 i stil \u2013 fordi ein ikkje skulle blanda seg borti dommarane i Brussel. Derfor vil eg seia til Halleraker at det eigentleg er ein gledas dag i dag, for Stortinget diskuterer faktisk eit EU-direktiv, og ikkje berre hoppar, slik H\u00f8gre \u00f8nskjer, for alt som kjem fr\u00e5 Brussel. Me har faktisk no moglegheita til ein demokratisk prosess om eit EU-direktiv. Det er noko heilt nytt. Slik sett vil eg takka grunnplanet i Arbeidarpartiet for at dei torde \u00e5 g\u00e5 imot si eiga leiing. Ikkje minst vil eg takka ordf\u00f8raren i Sauda \u2013 verkeleg i distriktet \u2013 som gjekk opp og foreslo at ein skulle stemma dette ned, bl.a. Det er motig. Men det viser at det faktisk er mogleg \u00e5 ha demokratiske prosessar i store parti \u00f2g viss ein er motig nok. Det b\u00f8r Nordtun merka seg. Eg h\u00e5par at me framover kan f\u00e5 ein prosess om postdirektivet som verkeleg avsl\u00f8rer det end\u00e5 meir enn det ein har gjort s\u00e5 langt. SV har heile vegen st\u00f8tta fagr\u00f8rsla, og folka i distrikta, i denne saka, for \u00e5 oppretthalda busetjinga i distrikta. Det er bl.a. dette me snakkar om. Skal me ta fr\u00e5 folk tenester, med seks dagars omdeling, eller skal dei ha dette unike nasjonale tilbodet? Framstegspartiet er her p\u00e5 det marknadsliberalistiske sporet som dei \u00f2g kan vera p\u00e5, for dei seier at dette m\u00e5 marknaden ordna opp i sj\u00f8lv. Derfor burde ein eigentleg innf\u00f8rt dette direktivet, for d\u00e5 hadde ein f\u00e5tt d\u00e5rlegare posttilbod i distrikta. Der er det f\u00e5 veljarar, s\u00e5 det betyr lite for Framstegspartiet. Men no f\u00e5r ein alts\u00e5 ein runde p\u00e5 dette. Eg kan berre seia fr\u00e5 SV si side at me saman med fagr\u00f8rsla vil f\u00f8lgja n\u00f8ye med, slik at ikkje nokon i regjeringa fors\u00f8ker \u00e5 trenera det vetoet som det faktisk er grunnlag for \u00e5 f\u00e5 fleirtal for. Dette skal ein f\u00f8lgja opp til punkt og prikke. Det er ikkje slik at ein skal fors\u00f8kja \u00e5 trenera det vekk, fordi ein frykter E\u00d8S-avtalen. S\u00e5 kan ein seia at det er lett for SV \u00e5 seia det, i og med at me er imot E\u00d8S-avtalen fordi me meiner at E\u00d8S-avtalen p\u00e5tvingar oss meir marknadsmakt kvar einaste dag. Ja, det er riktig. Det er lett for SV \u00e5 seia det. Men jammen m\u00e5 ein p\u00e5 ja-sida og i regjeringa innr\u00f8mma at det faktisk er mogleg \u00e5 leggja ned veto, og da m\u00e5 dette f\u00f8lgjast opp. Det er ein glad dag for Noreg. Me kan no sikra busetjing og eit n\u00e6ringsliv i heile landet. Me kan f\u00e5 kvalitet for alle plassar, knytt til seks dagars omdeling av post. Me s\u00f8rgjer for at faglege rettar til dei tilsette blir varetekne, og me kan s\u00f8rgja for at me unng\u00e5r sosial dumping i postverket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-20"}
+{"label": "1", "text": "Mali var for ikke lang tid siden blant sv\u00e6rt f\u00e5 land som l\u00e5 p\u00e5 topp i frihetsrangeringen som Freedom House hadde av land i Afrika. Trass i etniske spenninger og regional splid mellom nord og s\u00f8r og sterk fattigdom har landet i 20 \u00e5r klart \u00e5 fungere som et fritt demokrati med en fri presse. Det demokratiet er n\u00e5 borte. Hauker i Bamako tok makten ved et milit\u00e6rkupp i fjor, som en reaksjon p\u00e5 regjeringens h\u00e5ndtering av oppr\u00f8rsbevegelser med \u2013 la oss si \u2013 begrenset oppslutning i folket. Dermed er det de som har \u00f8nsket en v\u00e6pnet konklusjon p\u00e5 konflikten, som har sittet p\u00e5 kortene p\u00e5 begge sider det siste \u00e5ret. Den borgerkrigen har v\u00e6rt en tragedie for landet. Alle parter st\u00e5r for sv\u00e6rt alvorlige menneskerettighetsbrudd. Islamistiske grupper har brukt anledningen til \u00e5 innf\u00f8re sharialover i omr\u00e5dene de har kontrollert. Amputeringer og middelalderske straffemetoder har v\u00e6rt vanlig. Malis regjeringsstyrker har utvist en helt uakseptabel brutalitet i sin kamp mot oppr\u00f8rerne. Ogs\u00e5 Frankrike har deltatt i harde kamper og g\u00e5tt hardt fram mot oppr\u00f8rsstyrkene, mens de i andre tilfeller, s\u00e5nn som n\u00e5 ved Kidal, har fungert n\u00e6rmest som en buffer mellom de \u00f8vrige stridende parter i Mali. N\u00e5 trapper Frankrike etter hvert ned i Mali. Det er FN, som p\u00e5 vegne av verdenssamfunnet, m\u00e5 bidra til stabilitet og menneskerettigheter og gjennomf\u00f8ring av veikartet i Mali. Det trengs. 400 000 mennesker er p\u00e5 flukt. En alvorlig matvarekrise truer, og for hver dag Mali ikke har en legitim og valgt regjering der alle har f\u00e5tt deltatt i valg og politiske prosesser, blir mulighetene for en forsoning d\u00e5rligere. I s\u00e5nne tilfeller er det FN, ikke andre typer internasjonale styrker, som m\u00e5 bidra. Av 80 000 fredsbevarende soldater i Afrika er kun et par hundre fra Europa. FNs fredsbevarende operasjoner m\u00e5 gjenspeile mangfoldet i FN. For \u00e5 si det rett ut: Det er ikke moralsk akseptabelt at all innsats og all risiko i verdenssamfunnets fredsbevarende operasjoner skal tas av soldater som er m\u00f8rke i huden og kommer fra fattige land. Det g\u00e5r ikke. Derfor har b\u00e5de SV og de r\u00f8d-gr\u00f8nne lenge v\u00e6rt opptatt av at Norge skal prioritere deltakelse i FN-ledede fredsbevarende operasjoner framfor andre typer internasjonalt engasjement. For all del, det finnes gode motforestillinger mot \u00e5 delta i MINUSMA. Konflikten er kompleks. Vi vet ikke hva slags regjering en vil f\u00e5 i Mali etter valget, hvor legitim den vil bli, hvor godt valget vil bli gjennomf\u00f8rt, og hvordan forsoningen vil g\u00e5 sin gang. Det er ikke sikkert at oppdraget lykkes, eller at voldsbruken tar slutt. FNs personell i Mali kommer til \u00e5 v\u00e6re utsatt, og Frankrikes rolle mener jeg har problematiske sider \u2013 sterkt problematiske sider. Men nettopp derfor er det s\u00e5 viktig at vi bidrar. Fredsbevarende FN-ledede operasjoner med solid mandat er den mest legitime og viktige m\u00e5ten verdenssamfunnet kan bidra til stabilitet p\u00e5, slik at den politiske prosessen, forsoningen, det humanit\u00e6re arbeidet, valget, ja, alt som m\u00e5 til for at Mali igjen skal bli et fritt demokrati med en framtid, kan g\u00e5 sin gang. Til slutt vil jeg si at denne debatten har vist hvor viktig og nyttig det er at vi har en fri, \u00e5pen og grundig debatt f\u00f8r vi bidrar med styrker i internasjonale operasjoner. La det v\u00e6re en modell ogs\u00e5 for ettertiden. Jeg h\u00e5per debatten i dag ogs\u00e5 er starten p\u00e5 en litt bredere diskusjon om FN og de mandatene som gis FNs fredsbevarende operasjoner, for det er ingen tvil om at MINUSMAs mandat er uvanlig sterkt. Mange har p\u00e5pekt de problematiske sidene ved det. Det samme gjelder FNs mandat for styrkene i \u00d8st-Kongo. FNs fredsbevarende operasjoner er avhengig av en tillit blant alle parter som legger naturlige begrensinger p\u00e5 hva slags makt en kan bruke. Men la oss for all del i denne debatten ikke glemme de ufattelige tragediene som har utspilt seg, delvis fordi verdenssamfunnet og FNs fredsbevarende styrker har v\u00e6rt handlingslammet og ikke har v\u00e6rt gitt det mandatet verdenssamfunnet burde gitt dem for \u00e5 kunne ivareta menneskerettigheter og siviles trygghet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Det tyder p\u00e5 at Michael Tetzschner i hvert fall ikke har fulgt med p\u00e5 alle debatter og alle de leserinnlegg jeg har hatt gjennom denne prosessen etter at meldinga kom. Vi har sagt at det er store muligheter med utgangspunkt i eksisterende lovverk til \u00e5 forbedre praksis. Det sa vi da meldinga kom, og jeg har f\u00e5tt enda mer tro p\u00e5 at det er riktig gjennom de debatter jeg har deltatt i. Vi foretok en oppstramming i regelverket v\u00e5rt bl.a. i 2007. S\u00e5 det er jo p\u00e5 mange m\u00e5ter p\u00e5 plass. Vi har sagt at vi skal f\u00f8lge FNs barnekonvensjon, det er ogs\u00e5 lagt inn i regelverket v\u00e5rt. Vi tror at det nettopp gjelder \u00e5 f\u00e5 en bedre praksis, og det f\u00e5r vi ikke minst ved \u00e5 forbedre kompetansen til alle som skal sitte og ut\u00f8ve praksisen. Slik sett er vi i SV veldig forn\u00f8yd med meldinga og overbevist om at den vil ta situasjonen for de unge her, i riktig retning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er fortsatt enig med min tidligere sambygding Kjell Opseth i at vi har en tendens til \u00e5 rope p\u00e5 staten i en del sammenhenger hvor det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 rope p\u00e5 staten. N\u00e5r det gjelder bredb\u00e5ndsutbygging, tar vi til etterretning at flertallet her i Stortinget har valgt en utbyggingsm\u00e5te. Men tradisjonelt har vi i dette land p\u00e5 viktige, sentrale omr\u00e5der valgt at staten bygger ut infrastrukturen. Det kan v\u00e6re alt fra veier til Telenor og hele telenettet v\u00e5rt. Det ble jo bygd ut av staten for at det skulle n\u00e5 alle, og det har i ettertid vist seg at det var god \u00f8konomi ogs\u00e5 for staten. Vi skulle nok \u00f8nske at staten tok et st\u00f8rre ansvar p\u00e5 utbyggingssiden og ikke bare p\u00e5 ettersp\u00f8rselssiden ved utbygging av bredb\u00e5ndsnett. Det vi n\u00e5 gj\u00f8r i v\u00e5rt forslag, er \u00e5 be statsr\u00e5den komme tilbake til Stortinget og si om markedet fungerer. Fungerer det godt nok, slik at vi f\u00e5r en utbygging i hele landet og det ikke blir en skjevfordeling ved at sentrale str\u00f8k f\u00e5r en kjappere utbygging enn resten av landet, er det bra. Men det er viktig at Stortinget f\u00e5r en orientering om det. S\u00e5 sier Kjell Opseth at vi er b\u00e5de \u00absidrumpa\u00bb og trege \u2013 det er ikke grenser for hvor mye som er galt ved det norske folk. Vi vet at Norge er i forkant n\u00e5r det gjelder bruk av mobiltelefon, og vi er i forkant n\u00e5r det gjelder bruk av Internett. S\u00e5 det er klart galt \u00e5 si at vi er s\u00e5 veldig trege og \u00absidrumpa\u00bb, slik som han fremstiller oss. S\u00e5 er jeg litt usikker p\u00e5 om han oppfordrer til anarki, eller om det er en form for stalinisme som kommer til uttrykk n\u00e5r han forteller oss at hvis det ikke blir fortgang i B\u00e6rum kommune, f\u00e5r enten Telenor ta over og styre utviklingen, eller s\u00e5 f\u00e5r staten ta over og styre B\u00e6rum kommune. Jeg blir litt sjokkert over den type holdninger til de demokratiske beslutningsprosesser som en har i dette landet, og vi skal ha en viss respekt for det. Jeg aksepterer at vi kan legge oss p\u00e5 en mer s\u00e5nn sentralistisk/stalinistisk linje og si at ok, da f\u00e5r staten ta over, og s\u00e5 f\u00e5r vi styre det. Men det tror ikke jeg er en god l\u00f8sning i demokratiets navn. S\u00e5 til de forslagene som foreligger. Jeg merker at vi har f\u00e5tt mye \u00ab\u00e5tgaum\u00bb for v\u00e5re forslag, og det skulle bare mangle \u2013 det er jo gode forslag og viktige forslag. Jeg ser at det \u00e5 f\u00e5 en votering her, vil gj\u00f8re at de blir nedstemt, s\u00e5 jeg kan allerede n\u00e5 si at vi gj\u00f8r dem om til oversendelsesforslag, og s\u00e5 regner vi med at statsr\u00e5den vil f\u00f8lge opp. N\u00e5r det gjelder de andre forslagene, har vi stor sympati for forslaget til Morten Lund. N\u00e5r det gjelder forslaget til Marit Tingelstad, er det veldig lokalt, og det er vanskelig \u00e5 ta stilling til det, s\u00e5 det skulle jeg i hvert fall sterkt \u00f8nske ble oversendt. Det \u00e5 desentralisere, flytte arbeidsplasser ut, er viktig, s\u00e5 s\u00e5nn sett er vi enig i det. Men \u00e5 si her i dag at de akkurat skal dit, har vi problemer med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil p\u00e5 Regjeringens vegne og p\u00e5 vegne av kulturminister Giske si at vi veldig klart har oppfattet hva som st\u00e5r i innstillingen, s\u00e6rlig komiteens vektlegging av behovet for sv\u00f8mmeundervisning, og at det skal arbeides hardt for \u00e5 f\u00e5 en sikrere tilgang til de samme typer idrettsanlegg over hele landet. Jeg vil bare legge til til slutt, hvis det kan blidgj\u00f8re representanten Foss lite grann: Min junior Aksel, som sitter her, som er sju \u00e5r, sv\u00f8mmer i alle fall veldig mye bedre enn sin far, om det er noen tr\u00f8st!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 holde kommune\u00f8konomien utenfor og heller pr\u00f8ve \u00e5 vinkle det inn p\u00e5 effektivisering og rasjonalisering. Vard\u00f8 ble jo plukket fram som et eksempel her. Det er jo flere kommuner etter hvert som p\u00e5beroper seg \u00e5 ha meget d\u00e5rlig \u00f8konomi, og som kanskje har styrt sitt eget reir litt d\u00e5rlig, og det kan ogs\u00e5 v\u00e6re andre ting som sl\u00e5r ut. Fremskrittspartiet \u00f8nsker imidlertid \u00e5 bruke staten med hensyn til \u00e5 ha et \u00f8konomisk ansvar i forhold til prim\u00e6roppgavene. Det ville nok ha l\u00f8st de st\u00f8rste problemene i de fleste kommunene. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den n\u00e5r det gjelder \u00f8nsket om modernisering av offentlig sektor og de signalene vi f\u00e5r fra Kommune-Norge n\u00e5, er: Er det slik at statsr\u00e5den og Regjeringen pr\u00f8ver \u00e5 sammenligne kommuner? For det er jo enkelte kommuner som har det veldig bra, mens de kommunene som presenterer en d\u00e5rlig \u00f8konomi, p\u00e5 en m\u00e5te blir et bilde p\u00e5 hele Kommune-Norge, noe jeg ikke tror er de faktiske forhold. Kan statsr\u00e5den og Regjeringen p\u00e5 et vis drive oppl\u00e6ring av enkelte kommuner for \u00e5 f\u00e5 til effektivisering og rasjonalisering der det overhodet ikke er pr\u00f8vd gjennomf\u00f8rt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Mye av debatten har dreid seg om konkurranseutsetting og privatisering. Siste taler var inne p\u00e5 dette med ideologi. Jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 si at for Fremskrittspartiets del har vi ikke noe prinsipp om at alt skal privatiseres. Det er ikke noe \u00f8nske fra v\u00e5r side at vi skal privatisere alt, det er ikke det som er m\u00e5let. For oss er m\u00e5let at de som har behov for tjenester, i st\u00f8rre grad skal f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme kvaliteten p\u00e5 de tjenestene de f\u00e5r. Det er ikke slik at fordi om vi bruker et anbudsprinsipp og f\u00e5r st\u00f8rre konkurranse inn i bildet, s\u00e5 slippes det l\u00f8s i forhold til at folk skal l\u00f8pe raskere, og at det skal bli st\u00f8rre press p\u00e5 arbeidsplassen. Det er det fortsatt myndighetene som skal regulere. Jeg synes det er litt trist at det, n\u00e5r en snakker om konkurranse og tjenestetilbud, skal v\u00e6re s\u00e5 svart/hvitt. Konkurranse fungerer p\u00e5 mange andre omr\u00e5der, og da tror jeg ogs\u00e5 det kan fungere p\u00e5 dette feltet. Jeg vil bare kort kommentere forslagene nr. 16, 17 og 18, fra Fremskrittspartiet. N\u00e5r det gjelder forslag nr. 16, er det et nesten likelydende forslag fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i innstillingen, alts\u00e5 forslag til vedtak V. Den eneste forskjellen er at vi mener at hvis det skal legges fram noe forslag til den type plan, m\u00e5 det v\u00e6re grundighet som ligger til grunn. Da m\u00e5 vi bruke noe mer tid, og jeg tror ikke at s\u00e5nne dr\u00f8ftinger vil f\u00f8re til noe resultat hvis vi skal f\u00e5 dette i budsjettet for 2005. Derfor foresl\u00e5r vi her at Regjeringen kan legge fram et forslag i kommuneproposisjonen for 2006. N\u00e5r det gjelder forslag nr. 17, er det bare en presisering av det forliket vi har inng\u00e5tt med regjeringspartiene om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 f\u00f8lger opp avtalen mellom Sosialdepartementet og vertskommunene i 2005. Det er en presisering, det kan kanskje v\u00e6re litt uklart, det som st\u00e5r i merknadene og i avtalen, men fra Fremskrittspartiets side er det veldig viktig at vi f\u00f8lger opp den avtalen. Jeg vil beklage at forslag nr. 18 er litt uklart. Det Fremskrittspartiet mener med det, er \u00e5 inkludere 14-kommunegruppa i kompensasjonsordningen vedr\u00f8rende arbeidsgiveravgift. Vi mener at den saken ikke er helt avklart enn\u00e5, og at Regjeringen b\u00f8r vurdere hvorvidt disse 14 kommunene ogs\u00e5 skal inkluderes i den kompensasjonsordningen som resten av Kommune-Norge deltar i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg legger merke til at utenrikskomiteens leder har behov for \u00e5 understreke at Arbeiderpartiet st\u00f8tter Regjeringens beslutning. Det kan v\u00e6re greit, for gjennom hele forrige stortingsperiode utgjorde Arbeiderpartiet, sammen med Fremskrittspartiet og Bondevik-regjeringen, det brede flertall n\u00e5r det gjaldt v\u00e5r holdning til l\u00f8sninger i Afghanistan. Det gjaldt bl.a. milit\u00e6re oppdrag og bidrag, enten det var til \u00abEnduring Freedom\u00bb eller til ISAF-styrkene. N\u00e5 er Arbeiderpartiet \u2013 etter at de kom i regjering \u2013 blitt drevet fra skanse til skanse. Kan vi n\u00e5 vente oss flere overraskelser fra Arbeiderpartiets side? Er det noen grense for hvor langt man er villig til \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 strekke seg for \u00e5 m\u00f8te anti-NATO-partiet SV? Oppfatter Arbeiderpartiet det slik at gevinsten ved \u00e5 sitte i regjering er s\u00e5 stor at uansett hvilke konflikter man f\u00e5r i forhold til sine allierte, er det verdt det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig klar over at vi har noen utfordringer n\u00e5r det gjelder b\u00e5de rekruttering av l\u00e6rere og andre viktige yrkesgrupper. Jeg er fullt klar over at vi ogs\u00e5 har f\u00e5tt gode innspill fra opposisjonen, ikke minst fra Venstre, i forhold til dette, og vi skal diskutere noe av dette i en debatt senere denne uken. Utfordringene har v\u00e6rt der hele tiden, og det som har v\u00e6rt gjort tidligere, har lagt et grunnlag for det vi n\u00e5 gj\u00f8r. Det har ikke manglet p\u00e5 tiltak, og det vi er opptatt av i denne regjeringen og for mitt vedkommende n\u00e5r det gjelder h\u00f8yere utdanning akkurat n\u00e5, er \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 godt helhetlig grep som mulig, ikke bare et stykkevis og delt, men et helhetlig grep om de forskjellige utdanningene. N\u00e5r det gjelder l\u00e6rerutdanningen, handler det ogs\u00e5 om rekruttering - en s\u00e6rdeles viktig side ved det hele - det at vi tar sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ikke bare tilstrekkelig med l\u00e6rere, men godt kvalifiserte l\u00e6rere. Det vil vi komme tilbake til i senere diskusjoner, men det som har v\u00e6rt det aller viktigste for meg, er \u00e5 se det helhetlige grepet i dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. N\u00e5 har ikke statsr\u00e5den \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 inn i den konkrete saken. Men dersom hun skulle \u00f8nske \u00e5 se mer p\u00e5 den, har jeg med et oppslag som viser at det her ikke er snakk om de konkrete br\u00f8ytekantene som kun kommer av br\u00f8yting av offentlig vei. Det er snakk om at br\u00f8ytebilen ender opp i en innkj\u00f8rsel og m\u00e5ker denne innkj\u00f8rselen full av sn\u00f8. Og det er ikke snakk om at man ikke kommer ut med bil, men det er snakk om eldre mennesker som er avhengige av rullator, og som overhodet ikke er i stand til \u00e5 komme ut av sitt eget hjem. Jeg registrerer at statsr\u00e5den tydeligvis kjenner til B\u00e6rum kommunes mulige ordninger for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette. Men det ikke \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 komme seg ut av sitt eget hjem, og behov for \u00e5 komme seg til lege, har til n\u00e5 ikke v\u00e6rt nok for \u00e5 f\u00e5 denne hjelpen, i hvert fall ikke fra B\u00e6rum kommune. Mener statsr\u00e5den at ikke bare br\u00f8ytekanter er noe den enkelte m\u00e5 akseptere, men at den enkelte ogs\u00e5 m\u00e5 akseptere at deres eneste vei ut fra huset blir endestasjon for br\u00f8ytebilen og slik m\u00e5kes full av tettpakket, isete sn\u00f8?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Det framg\u00e5r alts\u00e5 av denne pressemeldingen fra Helse Vest at den eneste begrunnelse som der oppgis, er uenighet rundt konsekvensene av budsjettet. Men det vil jeg gjerne gi helseministeren anledning til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5. Jeg skal f\u00e5 oversendt et skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l om det i l\u00f8pet av dagen. Jeg h\u00e5per at helseministeren vil se p\u00e5 den saken, for det er alvorlig hvis vi f\u00e5r en situasjon der styrene i helseforetakene blir avsk\u00e5ret fra \u00e5 si sin oppriktige mening om konsekvensene av den politikk som f\u00f8res. N\u00e5r det gjelder balansekravet, er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 helseministeren p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn at kuttpolitikken overfor Helse Vest ligger fast, uavhengig av hva slags konsekvenser det f\u00e5r for pasienttilbudet. Han har heller ikke nevnt noen andre tiltak for \u00e5 skjerme pasienttilbudet i regionen. Det er da naturlig \u00e5 sp\u00f8rre helseministeren om det er slik \u00e5 forst\u00e5 at folk p\u00e5 Vestlandet n\u00e5 m\u00e5 forvente kutt i pasienttilbudet, og at slike kutt vil ha helseministerens velsignelse.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-16"}
+{"label": "1", "text": "Grunnen til at vi tek opp dette, er at vi ser tydelege teikn p\u00e5 at soldatar kan vere dyrlegar eine dagen og drive og vaksinere kyr oppe i fjella i Afghanistan, mens dei neste dagen plutseleg er soldatar. Poenget v\u00e5rt og det vi er ute etter, er at dette blir blanda saman. Sivilbefolkninga i landet det gjeld, veit ikkje \u00e5 skilje mellom soldatar og humanit\u00e6re arbeidarar. Vi veit ikkje korleis dette blir n\u00e5r krigen er over. Vil d\u00e5 den tilliten som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 til eit skikkeleg humanit\u00e6rt arbeid, kanskje vere \u00f8ydelagd? Det er eit viktig skilje mellom humanit\u00e6re rom. Utan dei humanit\u00e6re romma er det umogleg \u00e5 drive eit ordentleg n\u00f8dhjelpsarbeid. Her b\u00f8r Noreg som nasjon t\u00f8rre. I staden for kanskje \u00e5 vere med og st\u00f8tte opp under ein krig, b\u00f8r vi seie at vi er med i krigen, for d\u00e5 er vi iallfall for v\u00e5r eigen del sikre p\u00e5 at det er ein krig vi er med i. Vi ser at til og med soldatane kan bli usikre p\u00e5 dette omr\u00e5det: Er vi med i ein krig, eller er vi med i ein humanit\u00e6r operasjon?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, og jeg vil gripe fatt i den instruksen til politimestrene som han nevnte. Departementet sier der at kirkeasylanter som oppholder seg ulovlig i Norge, som hovedregel ikke skal hentes ut av politiet. Det er hver enkelt menighets oppgave eventuelt \u00e5 be politiet hente ut kirkeokkupanter. Hver enkelt menighet har alts\u00e5 makt og myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re om det foreligger et brudd p\u00e5 kirkefreden, og dermed bestemme hvem som skal f\u00e5 bli i landet, og ikke de rettsinstanser som har gitt avslag p\u00e5 s\u00f8knad om lovlig opphold. Hvis det skal bli likhet for loven, mener ikke statsr\u00e5den at kirkeasylet da b\u00f8r avskaffes som institusjon, og at det b\u00f8r overlates til det ordin\u00e6re rettsapparatet \u00e5 fatte avgj\u00f8relsene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil fremme SVs forslag for rammeomr\u00e5dene 15 og 16 samt forslag om at staten overtar 80\u00a0pst. av utgiftene til utstyr ved sykehusene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-14"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 takke utenriksministeren for en grundig redegj\u00f8relse om viktige EU- og E\u00d8S-saker. I utenriksministerens redegj\u00f8relse for et \u00e5r siden sa utenriksministeren at det begynner \u00e5 g\u00e5 litt bedre i EU. Den gangen var det grunn til optimisme. N\u00e5 er budskapet et annet: Arbeidsl\u00f8sheten er foruroligende h\u00f8y og stigende, det samme er underskuddene i stats\u00f8konomien i mange EU-land. Hoved\u00e5rsaken er \u00e5revis med offentlig overforbruk og opptak av statlige l\u00e5n for \u00e5 finansiere velferdsgoder. Vi vet alle fra v\u00e5r egen privat\u00f8konomi at n\u00e5r utgiftene er h\u00f8yere enn inntektene, g\u00e5r det f\u00f8r eller senere galt. De to st\u00f8rste \u00f8konomiene i EU, Tyskland og Frankrike, har over en tid produsert hjelpepakker, men de to g\u00e5r selv med enorme underskudd. If\u00f8lge Aftenposten i dag kan Frankrike risikere \u00e5 f\u00e5 sin kredittverdighet nedgradert, noe som betyr h\u00f8yere renter p\u00e5 statlige l\u00e5n. Arbeidsl\u00f8sheten er p\u00e5 nesten 10 pst., og gjeldsgraden er p\u00e5 svimlende 82 pst. av brutto nasjonalprodukt. Frankrikes rolle som snill onkel overfor hardt rammede EU-kolleger kan fort snu seg til at ogs\u00e5 Frankrikes \u00f8konomi g\u00e5r i krisemodus. Ogs\u00e5 i Tyskland er det fare p\u00e5 ferde. Tyskland hadde en gledelig vekst i BNP i 2010 p\u00e5 3,6 pst., men gjelden \u00f8kte kraftig. Tyskland har n\u00e5 en samlet gjeld p\u00e5 over 1 800 mrd. euro, som er 78 pst. av brutto nasjonalprodukt i Tyskland. Det er en \u00f8kning p\u00e5 300 mrd. euro p\u00e5 et \u00e5r \u2013 nesten et norsk oljefond. Gjeldsgraden har \u00f8kt fra 2009 til 2010, fra 64 pst. til 78 pst, som er vesentlig h\u00f8yere enn de 60 pst. av BNP som regelverket tillater. De pengene Tyskland n\u00e5 bidrar med, finansieres ved at Tyskland selv opptar store l\u00e5n, som kommer i tillegg til de gamle. Utenriksministeren hevdet torsdag at Norge er den europeiske kontrasten, og viste til at Norge har overskudd, h\u00f8y sysselsetting og ingen gjeld. Det er i og for seg riktig, men det er ikke s\u00e5 mye av den norske erfaringen som lar seg eksportere til andre land for \u00e5 l\u00f8se deres problemer. Det som skiller Norge aller mest fra v\u00e5re naboer, er de enorme olje- og gassinntektene \u2013 hundrevis av milliarder kroner som hvert \u00e5r gj\u00f8r det komfortabelt \u00e5 v\u00e6re norsk regjering. At Norge er et s\u00e5rbart land dersom EU-landenes ettersp\u00f8rsel etter norske produkter avtar, er noe vi skal ta p\u00e5 alvor. Derfor er det viktig med en n\u00f8ktern \u00f8konomisk politikk her i Norge, slik at statens forbruk ikke blir for h\u00f8yt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8rst gleden av \u00e5 fremme et forslag p\u00e5 vegne av representantene Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun og meg selv om \u00e5 gj\u00f8re endringer i dagens regelverk i sosialhjelpen til mor eller far dersom de har barn som har egen biinntekt, samt gj\u00f8re den kommunale sosialhjelpen om til et statlig ansvar under Nav. S\u00e5 har jeg gleden av \u00e5 fremme et forslag p\u00e5 vegne av representantene Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun og meg selv om \u00e5 nedsette et offentlig utvalg for \u00e5 utrede lovfestet minstel\u00f8nn \u2013 tiltak mot u\u00f8nsket arbeidsbetingelser i det norske arbeidsmarkedet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-12"}
+{"label": "0", "text": "Det var noe i replikkordvekslingen min med statsr\u00e5den som p\u00e5 grunn av de formelle regler ble hengende litt i luften. Det jeg egentlig da ville spurt statsr\u00e5den om, var om hun er redd for \u00e5 legge seg ut med partene i arbeidslivet og f\u00e5 klager fra Sykepleierforbundet dersom hun f.eks. f\u00f8r sommerferien sier at n\u00e5 skal vi \u00f8ke l\u00f8nnen til sykepleierne i Norge med 50 000 kr, og samtidig kompensere kommuner og statlige virksomheter p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg tror jeg kan garantere statsr\u00e5den at det ikke kommer til \u00e5 v\u00e6re en eneste protest fra sykepleierne p\u00e5 et slikt utspill fra statsr\u00e5den. Det vet statsr\u00e5den, og da m\u00e5 det handle om viljen og evnen til \u00e5 l\u00f8se problemet, og ikke at man hele tiden skal skyve foran seg de formelle reglene for hvordan man skal h\u00e5ndtere saker med partene i arbeidslivet. S\u00e5 var det representanten Breen som fikk meg til \u00e5 hoppe litt i stolen da han sa at det at vi har en grov voldsutvikling i samfunnet, bl.a. skyldtes filmer som \u00abBraveheart\u00bb og \u00abMax Manus\u00bb, og Disney Channel \u2013 da var det rett f\u00f8r jeg svimte av. Det finnes mye forskning p\u00e5 omr\u00e5det p\u00e5virkning av vold fra film og spill, og ikke noe av den internasjonale forskningen er entydig p\u00e5 dette. Da burde man heller se p\u00e5 enkelte andre samfunnstrekk, som f.eks. at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjering i \u00e5revis n\u00e5 har sultef\u00f4ret politiet, at vi har ekstremt lave straffer i Norge, at vi har en hovedstad som man p\u00e5 en l\u00f8rdagskveld passer p\u00e5 med \u00e9n, to eller tre politipatruljer \u2013 alts\u00e5 altfor lite \u2013 og ogs\u00e5 at vi har f\u00e5tt betydelige innslag av andre kulturer, som har et helt annet syn p\u00e5 vold enn det man har v\u00e6rt vant til i det norske samfunnet, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder blind vold p\u00e5 gata, n\u00e5r det gjelder overfallsvoldtekter, og n\u00e5r det gjelder vold mot kvinner i n\u00e6re relasjoner. Generelt vet vi jo at det er et stort problem i mange innvandrermilj\u00f8er, noe som ogs\u00e5 gir seg utslag i at s\u00e5 \u00e5 si alle overfallsvoldtekter i Oslo, s\u00e5 vidt jeg har f\u00e5tt opplyst, er det fremmedkulturelle som st\u00e5r bak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er viktig \u00e5 ha 3 pst.-m\u00e5let som en overordnet m\u00e5lsetting og holde fast ved det over tid, men det er et veldig vanskelig styringsm\u00e5l av flere grunner. Det er fordi at 2 av de 3 prosentene er det norsk n\u00e6ringsliv som skal v\u00e6re ansvarlig for \u00e5 levere. Jeg m\u00e5 si at jeg er ganske overrasket over tiln\u00e6rmingen tidligere i debatten her, for det er to m\u00e5ter \u00e5 sikre seg de 2 prosentene p\u00e5 hvis man driver med stortingspolitikk eller er politiker. Det ene er \u00e5 overta det og si at ok, staten tar ansvaret for de 2 prosentene som n\u00e6ringslivet skal ta ansvar for. Det mener jeg er en veldig d\u00e5rlig strategi, og jeg er helt sikker p\u00e5 at det kommer til \u00e5 g\u00e5 ut over grunnforskning og andre viktige oppgaver som i dag finansieres over den offentlige andelen av forskningsambisjonen. Det andre er \u00e5 tvinge n\u00e6ringslivet til \u00e5 gjennomf\u00f8re det. Jeg kan ikke se at vi har noen virkemidler som skulle tvinge n\u00e6ringslivet til \u00e5 gjennomf\u00f8re det. Jeg er veldig glad for at vi n\u00e5 er oppe i 0,92 pst. av den ene prosenten som staten og det offentlige skal ta ansvaret for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil henvise til v\u00e5re merknader i innstillingen. Vi viser til at i hvert fall for inntil ett til to \u00e5r siden var det en reduksjon av bistanden internasjonalt. Jeg er sikker p\u00e5 at representanten Jacobsen ikke syntes det var positivt. I de 10-15 \u00e5rene vi har lagt bak oss, var det ikke noen stor bistands\u00f8kning. I denne perioden ble likevel antall fattige p\u00e5 jordkloden redusert, b\u00e5de i reelle og absolutte tall. At det \u00e5 p\u00f8se p\u00e5 med bistand f\u00e5r flere ut av fattigdom, har ikke denne representanten sett beviser p\u00e5. P\u00e5 et mikroniv\u00e5 kan man godt finne gode og positive resultater av bistand. Men man sier at hvis man p\u00f8ser p\u00e5 med penger, s\u00e5 gir det resultater. Det er ikke de erfaringer og den kunnskap vi har.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-01-18"}
+{"label": "1", "text": "Ettersom det var fullt p\u00e5 replikkrunden, s\u00e5 f\u00e5r jeg ta et nytt innlegg. N\u00e5 g\u00e5r jeg ut fra at n\u00e6ringsministeren uten oppfordring fra representanten Kristiansen stort sett lot det g\u00e5 hus forbi det jeg sa mer generelt om statlig eierskap. N\u00e5r jeg snakket litt om sentrum, tenkte jeg ikke spesielt p\u00e5 Venstre \u2013 jeg tror avstanden mellom SV og Venstre er rimelig stor \u2013 det var andre grupperinger i sentrum jeg tenkte mer p\u00e5. Men la meg komme tilbake til det med Sulitjelma. Statsr\u00e5den viste til at de p\u00e5legg man har f\u00e5tt, var oppfylt. N\u00e5 kan det ogs\u00e5 diskuteres. Jeg vet at n\u00e5r det gjelder kopperinnholdet i n\u00e6rliggende vassdrag osv., s\u00e5 har man ikke kommet til de grensene som gjelder. Men det g\u00e5r ikke bare p\u00e5 det hvis man har f\u00e5tt noen p\u00e5legg. N\u00e5r det gjelder et gammelt gruvesamfunn, er det tre biter som er viktige. Det er sikring, det er opprydding, og det er forurensning, ting som delvis g\u00e5r over i hverandre. Og jeg syns i alle fall at statsr\u00e5den ikke b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 kontant n\u00e5r han har liggende noen innstillinger \u2013 dels fra et komiteflertall og dels fra en enstemmig komite \u2013 om ulike p\u00e5legg. Det b\u00f8r i alle fall gi visse retningslinjer om at man kanskje ser n\u00e6rmere p\u00e5 saken og ikke bare tar en kontant avvisning med at vi har f\u00e5tt de og de p\u00e5leggene og det er gjort. Men det er ogs\u00e5 diskutabelt om det er gjort. N\u00e5 har jeg v\u00e6rt i forskjellige komiteer, og jeg viser til at et flertall i finanskomiteen i fjor sa: \u00abDet gjenst\u00e5r fremdeles et betydelig oppryddingsarbeid ved det tidligere bergverket. For at dette arbeidet ikke skal stoppe opp, vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med et fortsatt statlig engasjement.\u00bb Jeg viser ogs\u00e5 til den enstemmige merknaden fra energi- og milj\u00f8komiteen sist h\u00f8st, der de sa: \u00abKomiteen viser til at det fortsatt er store milj\u00f8forurensninger i Sulitjelma etter 104 \u00e5rs gruvevirksomhet. Staten var siste eier, og staten m\u00e5 derfor ha ansvaret for milj\u00f8oppryddingen i tr\u00e5d med prinsippet om at forurenser betaler.\u00bb Det er to komitemerknader, en enstemmig merknad og en flertallsmerknad. Jeg syns ikke at satsr\u00e5den kan overse det jeg sier, og si at vi i departementet har gjort jobben. Da sier han at disse komitemerknadene er feil, og at Stortinget tar feil. Er det det statsr\u00e5den pr\u00f8ver \u00e5 si her?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-25"}
+{"label": "0", "text": "I regjeringens politiske plattform er det nedfelt \u00e5tte hovedsatsingsomr\u00e5der for \u00e5 bygge landet videre ut for \u00e5 m\u00f8te fremtidens krav. Et av de viktigste hovedsatsingsomr\u00e5dene er knyttet til kunnskap. Kunnskap har ogs\u00e5 f\u00e5tt stor oppmerksomhet i regjeringens politiske plattform, der dette satsingsomr\u00e5det alene har f\u00e5tt mange sider i det politiske dokumentet. Et menneske er helt fra f\u00f8dselen av vitebegj\u00e6rlig, noe vi skal v\u00e6re glade for. Det er viktig \u00e5 legge til rette for at barn allerede i barnehagealder gis tilstrekkelig oppmerksomhet, slik at de kan f\u00e5 en best mulig start p\u00e5 livet. Gode barnehager legger grunnlaget for kunnskapssamfunnet, og det er derfor viktig at alle har mulighet til \u00e5 f\u00e5 en barnehageplass. Her f\u00f8lger regjeringen opp og bevilger 112 mill. kr for \u00e5 st\u00f8tte dem som trenger dette tilbudet mest. For \u00e5 fremme kvaliteten i barnehagene bevilger regjeringen totalt 275 mill. kr, som er en \u00f8kning p\u00e5 50 pst. i forhold til niv\u00e5et for litt over et \u00e5r siden. Den viktigste enkeltfaktoren for at elevene skal kunne ta til seg l\u00e6rdom, er l\u00e6reren. Kvaliteten p\u00e5 l\u00e6reren med hensyn til b\u00e5de faglig kunnskap og pedagogisk forst\u00e5else, er helt avgj\u00f8rende. Det tror jeg er noe alle vi som har g\u00e5tt p\u00e5 skolen selv, har erfart mange ganger. Derfor er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 prioritere l\u00e6reren f\u00f8rst, og se til at l\u00e6rerne i v\u00e5r skole er kunnskapsrike i b\u00e5de de fag de underviser i, og som pedagoger. Denne prioriteringen vises igjen i regjeringens satsing i budsjettet, der regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 bruke over 1 mrd. kr p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re l\u00e6reren bedre enn tidligere. Med denne satsingen har regjeringen i l\u00f8pet av sitt f\u00f8rste \u00e5r tredoblet satsingen p\u00e5 videreutdanning av l\u00e6rere. Tilegningen av kunnskap er livslang, og derfor er det sv\u00e6rt viktig at den enkelte f\u00e5r med seg en kunnskapsballast som har en god progresjon, helt fra barnehageniv\u00e5 til en selv skal ut og st\u00e5 p\u00e5 egne bein og starte sin fremtidige karriere. Som en del av kunnskapssamfunnet satser regjeringen p\u00e5 forskning, og regjeringen vil derfor styrke infrastrukturordningen i Forskningsr\u00e5det med 400 mill. kr innen 2018. For 2015 styrkes forskningsinfrastruktur med 100 mill. kr. Tidsmessig forskningsinfrastruktur er en forutsetning for forskning av h\u00f8y kvalitet og effektivitet. Med det h\u00f8ye kostnadsniv\u00e5et vi har i v\u00e5rt land, er det ikke realistisk \u00e5 tro at vi kan bli billigst, men vi kan bli blant de beste innen forskning, og i en del segmenter kan vi ogs\u00e5 bli best, noe som vi har mange gode eksempler p\u00e5. Innledningsvis sa jeg at et av regjeringens hovedsatsingsomr\u00e5der er kunnskap, og jeg m\u00e5 si meg meget godt forn\u00f8yd med den m\u00e5ten regjeringen viser dette p\u00e5, gjennom satsing i budsjettet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er en glede \u00e5 fremme et representantforslag fra representantene Heikki Eidsvoll Holm\u00e5s, Karin Andersen og meg selv om nye tiltak for \u00e5 sikre hjelp og st\u00f8tte til flerlingfamilier.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-01-19"}
+{"label": "0", "text": "\u00d8kt l\u00f8nnsomhet m\u00e5 v\u00e6re et hovedm\u00e5l for fiskeripolitikken. Det vil gi fiskerin\u00e6ringen mer attraktive arbeidsplasser og sikre rekruttering av profesjonelle yrkesut\u00f8vere. L\u00f8nnsomhet er avgj\u00f8rende for at n\u00e6ringen skal tiltrekke seg mer kapital bl.a.. En mer l\u00f8nnsom fiskerin\u00e6ring utgj\u00f8r et viktig grunnlag for fremtidig n\u00e6ringsutvikling langs kysten, og vi mener derfor at tiltak som styrker \u00f8konomien, m\u00e5 gis h\u00f8yeste prioritet i tiden som kommer. Endringene i n\u00e6ringens rammebetingelser krever en grunnleggende gjennomgang av de fiskeripolitiske virkemidlene. Mange reguleringer og virkemidler som var riktige for noen ti\u00e5r siden, er ikke form\u00e5lstjenlige i dag, mener vi. Fremskrittspartiet finner det ikke fornuftig \u00e5 innskjerpe aktivitetskravet i deltakerloven. Det kan bidra til \u00e5 utestenge kvalifiserte yrkesut\u00f8vere og svekke muligheten for n\u00f8dvendig kapitaltilgang til n\u00e6ringen. Videre er det viktig at fiskeindustrien kan ha samme mulighet til \u00e5 eie fart\u00f8yer i havfiskefl\u00e5ten som landbaserte redere har. Det vil \u00f8ke kapitaltilgangen, bidra til en raskere fornying av fl\u00e5ten samt styrke mulighetene for forbedret rekruttering til n\u00e6ringen. For \u00e5 tilfredsstille stadig mer krevende eksportmarkeders krav til forsyningssikkerhet og h\u00f8yt bearbeidede produkter er fiskeindustrien p\u00e5 sin side avhengig av jevn tilgang p\u00e5 r\u00e5varer. Fiskeindustrien kan gjennom vertikal integrasjon sikre seg et r\u00e5varegrunnlag som vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 opprettholde hel\u00e5rsproduksjonen og inng\u00e5 langsiktige leveringskontrakter med viktige kunder. Et grunnlag med egne ressurser, supplert med leveranse fra resten av fl\u00e5ten, kan gi fiskerin\u00e6ringen verdifull fleksibilitet i et omskiftelig marked. Ellers mener vi at r\u00e5fiskloven b\u00f8r avvikles. Vi vil ha frivillige ordninger og medlemskap i salgslagene. Fiskerne m\u00e5 selv f\u00e5 avtale priser direkte med kj\u00f8perne, slik at markedet p\u00e5 denne m\u00e5ten kan fungere og un\u00f8dvendige reguleringer kan fjernes. Da er det ikke riktig vei \u00e5 g\u00e5 \u00e5 presse fl\u00e5ten til \u00e5 levere fangsten der politikerne vil den skal gj\u00f8re det. Fl\u00e5ten m\u00e5 selv f\u00e5 selge sin fangst der den f\u00e5r best betaling. Jeg skj\u00f8nner godt at Arbeiderpartiet, ved Schj\u00f8tt-Pedersen, har et desperat behov for \u00e5 komme p\u00e5 banen, men vi finner det ikke hensiktsmessig \u00e5 tvinge fiskeren til \u00e5 levere hos kj\u00f8per A, B eller C, n\u00e5r fiskeren kunne ha f\u00e5tt mye bedre betalt for fangsten sin ved \u00e5 levere til kj\u00f8per D, E eller F. Mitt r\u00e5d til statsr\u00e5den er at han fjerner disse reglene som hindrer fri omsetning av fangsten. S\u00e5 f\u00e5r det v\u00e6re opp til hver enkelt fisker og kj\u00f8per \u00e5 inng\u00e5 kontrakter, enten de er kortsiktige eller langsiktige, for \u00e5 sikre stabil levering.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er nettopp fordi disse fors\u00f8kene utfordrer regelverket at vi trenger b\u00e5de litt lengre tid til fors\u00f8kene og en grundigere evaluering enn den rapporten vi s\u00e5 langt har f\u00e5tt. For slik departementet vurderer det, gir ikke den rapporten som har kommet etter kort tid, grunnlag for \u00e5 konkludere med noe som helst. N\u00e5 f\u00e5r Utdanningsdirektoratet behandle s\u00f8knaden om \u00e5 forlenge fors\u00f8ket. Og s\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 en evaluering som kan gi oss noen retningslinjer i tilfelle dette skal gj\u00f8res permanent, for da trengs det en regelendring, og da vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om rettigheter bli tatt opp i den sammenheng.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. I dagens Dagbladet omtales \u00abSiris milj\u00f8offensiv\u00bb. Der st\u00e5r det bl.a.: \u00abRegjeringen Bondevik maktet aldri \u00e5 legge fram en plan for en egen ulvesone i Norge, utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning og fylkesmennene i v\u00e5re s\u00f8r\u00f8stlige omr\u00e5der. Overfor Dagbladet bekrefter statsr\u00e5d Siri Bjerke at soneplanen vil bli lagt fram f\u00f8r p\u00e5ske.\u00bb S\u00e5 vidt jeg kan se, skal den omfatte det s\u00f8r\u00f8stlige Hedmark med Finnskogen og s\u00f8rover \u00f8st for Glomma, videre det meste av Akershus med Oslos nordmark samt hele \u00d8stfold. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir da: Har denne planen v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring? Det m\u00e5 vel v\u00e6re slik at de ber\u00f8rte kommuner har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 uttale seg f\u00f8r en endelig plan fremlegges.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-29"}
+{"label": "1", "text": "S\u00e5kalla MoU-ar eller Memorandom of Understanding har vore under kritisk s\u00f8kjelys i fleire samanhengar. Dei gir bl.a. inga innsikt i kva som skjer i landet gjennom den mekanismen \u2013 inga moglegheit til \u00e5 monitorere. Og det gjev heller inga moglegheit gjennom dei til \u00e5 sanksjonere. Men n\u00e5r eg h\u00f8yrer ministeren snakkar no, framst\u00e5r det som om MoU er ein positiv mekanisme, mens han i realiteten, sett fr\u00e5 mitt perspektiv, er ei ordning som ikkje fungerer \u2013 og der har vi eksempel. Vil ministeren vurdere \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 MoU som ordning ved bl.a. \u00e5 ta ein analyse av korleis dette har fungert i tilsvarande avtaler?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-19"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 synes jeg debatten har blitt litt ryddigere, i hvert fall for min egen del, siden sist jeg sto her. Det jeg mener, og vi r\u00f8d-gr\u00f8nne mener, er at vi vet nok om de store utfordringene vi her st\u00e5r overfor, som veldig mange b\u00e5de fra opposisjon og posisjon har hatt gode innlegg om, til \u00e5 kunne diskutere tiltak. S\u00e5 har vi tiltak p\u00e5 gang, og det er veldig viktig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvordan de fungerer. Det kan godt hende at de skal forsterkes, slik at vi virkelig klarer \u00e5 l\u00f8se de spennende utfordringer som her foreligger \u2013 absolutt. Dette skal v\u00e6re en dynamisk debatt som Stortinget absolutt skal delta i, men vi klarer \u00e5 delta i den uten at vi skal lage en stortingsmelding. S\u00e5pass tiltro m\u00e5 vi ha til oss som stortingspolitikere, at vi heller m\u00e5 kunne delta i gode debatter \u2013 i dette tilfellet med n\u00e6ringsliv og fylkeskommuner \u2013 for \u00e5 bidra p\u00e5 v\u00e5r m\u00e5te, enn at det m\u00e5 lages en stortingsmelding n\u00e6rmest for internt bruk. Vi b\u00f8r vite nok om dette til \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5r del av jobben. Derimot er jeg enig i at vi trenger en stortingsmelding, og det synes jeg har kommet klart fram gjennom de siste innleggene her, hvis det er slik at vi n\u00e6rmest vil ha et paradigmeskifte n\u00e5r det gjelder m\u00e5ten vi styrer b\u00e5de h\u00f8yere utdanning, fagskoler og videreg\u00e5ende skoler p\u00e5. Hvis det er slik at vi vil ha inn en sterkere stat som styrer b\u00e5de struktur og innhold i utdanningen fra oven, trengs det en ny stortingsmelding. Jeg har per i dag mest sans for at vi spiller den rollen vi n\u00e5 gj\u00f8r, at vi heller sm\u00f8rer de positive prosesser som er i gang mellom skoleeiere og samfunn og n\u00e6ringsliv der ute, utenfor Stortinget, enn at vi skal gjeninnf\u00f8re en statlig overstyring. Som sagt mange ganger fra min side, jeg er s\u00e6rlig overrasket over at det er H\u00f8yre og Fremskrittspartiet som vil g\u00e5 i spissen for \u00e5 samle mer makt p\u00e5 statlig niv\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Eg skal heller ikkje bidra til \u00e5 forlengje debatten, men berre ordne ein god overgang til neste sak. Vi skal opp til amtmannen i Romsdalen igjen. Det han sa, var at endeleg skjer det noko her. Han syntest det var kjedeleg. Han fekk det som mange av oss som har jobba med bistand, naudhjelp og katastrofar, har opplevd, eit kick. Eg synest at vi i dagens debatt har teke eit endeleg oppgjer med det at naudhjelp skal setjast framfor langsiktig planlegging og f\u00f8rebygging. Og ikkje minst med ein utanriksminister til stades som har jobba i Raudekrossen, er eg fullstendig overbevist om at vi no har f\u00e5tt den rette balansen. Dette er ikkje for \u00e5 snakke stygt om naudhjelpa, men no set vi dette i den rette samanhengen. Og i h\u00f8ve til amtmann Kielland har det teke litt over 100 \u00e5r. Eg synest det er litt godt \u00e5 kunne feire det. Vi veit \u00f2g at Nobelkomiteen gjev fredsprisen til treplanting og til mikrokreditt. Dette stadfestar end\u00e5 meir at dette heng i hop med anna politikkutvikling. Ressursane m\u00e5 sj\u00f8lvsagt p\u00e5 plass. S\u00e5 veit vi at i kvart einaste fylke er det fylkesmannen, Raudekrossen, Folkehjelpa og kommunane som organiserer dette arbeidet. Og i det organisasjonsarbeidet kan det komme mykje god politikkutvikling rundt omkring i landet. Kanskje er det viktigaste bidraget v\u00e5rt \u00e5 bidra til den politiseringa av b\u00e5de konfliktar og katastrofar, og s\u00e5 m\u00e5 vi sj\u00f8lvsagt stille opp med dei pengane som skal til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-22"}
+{"label": "1", "text": "Vi har en helhetlig milj\u00f8politikk, og det betyr f.eks. at vi synes det grepet flertallet gj\u00f8r med \u00e5 \u00f8ke elavgiften, men ikke CO2-avgiften, er en merkelig prioritering. De som lager arbeidsplassene i Norge, er ikke de som eier arbeidsplassene. De som lager arbeidsplassene i Norge, er jo folk flest. De som gj\u00f8r jobben, er de som skaper arbeidsplassene i Norge. De som skaper ettersp\u00f8rsel, er de som skaper arbeidsplassene i Norge. Derfor har vi et skatte- og fordelingsopplegg som fungerer s\u00e5nn at selv om du kj\u00f8rer dobbelt s\u00e5 mye dieselbil som gjennomsnittet i Norge, selv om du bruker dobbelt s\u00e5 mye str\u00f8m som det gjennomsnittet i Norge gj\u00f8r, og selv om vi innf\u00f8rer en eiendomsskatt i tillegg til gr\u00f8nne avgifter, s\u00e5 g\u00e5r du i pluss med SVs opplegg fordi vi flytter skatt fra dem som har vanlige inntekter, og dem som har lave inntekter, til dem som tjener mest. Det er en politikk som jeg skulle tro Fremskrittspartiet egentlig hadde sansen for \u2013 partiet for folk flest, som de sier de er. S\u00e5 \u00f8ker vi ogs\u00e5 avskrivningssatsene for investeringer i n\u00e6ringslivet og senker tilsvarende i oljen\u00e6ringen fordi vi har en framtidsrettet n\u00e6ringspolitikk og ikke bare en n\u00e6ringspolitikk som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 kaste penger etter de n\u00e6ringene som er p\u00e5 vei ned, slik Fremskrittspartiet har.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for et godt og fyldig svar, som gir god forst\u00e5else for hvorfor man gj\u00f8r som man gj\u00f8r. Men som gammel milit\u00e6r synes jeg fortsatt at det p\u00e5 en milit\u00e6r\u00f8velse skal v\u00e6re milit\u00e6re biler, med milit\u00e6re farger. N\u00e5r man ser p\u00e5 all den skrotingen som foreg\u00e5r av milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8yer \u2013 jeg kan bare nevne beltevogn BV 202, 2\u00a0200 kj\u00f8ret\u00f8yer skrotes, vi har Landrovere, Volvo-jeeper, diverse lastebiler etc. som blir solgt p\u00e5 auksjon for en rimelig pris \u2013 synes jeg at noen av disse kj\u00f8ret\u00f8yene kunne v\u00e6rt overlatt til HV-distrikter. Eller man kunne gjort som man gjorde f\u00f8r, at befal/soldater i Heimevernet fikk mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe utdankede \u2013 hvis man kan bruke det ordet i en positiv betydning \u2013 milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8yer for en billig sum mot at kj\u00f8ret\u00f8yene skulle v\u00e6re med p\u00e5 HV-\u00f8velser i s\u00e5 og s\u00e5 mange \u00e5r framover, alts\u00e5 at den enkelte soldat/offiser tok vare p\u00e5 bilen og brukte den p\u00e5 \u00f8velser. Kan dette v\u00e6re noe \u00e5 tenke p\u00e5 videre, slik at vi f\u00e5r gr\u00f8nne farger p\u00e5 de kj\u00f8ret\u00f8yene som er med p\u00e5 en \u00f8velse? Jeg tror det vil bety ganske mye for sivilbefolkningen at man ser at det er milit\u00e6re \u00f8velser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-20"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke tvil om at komiteen Kvinner i forskning gj\u00f8r et veldig godt arbeid, og det fokuset de har bidratt med overfor institusjonene, har gjort at institusjonene har skjerpet seg. Ogs\u00e5 det at vi gjennom etatsstyringsm\u00f8ter og tildelingsbrev er s\u00e5 tydelige p\u00e5 at vi forventer resultat knyttet til likestillingsarbeidet ved institusjonene, gj\u00f8r at det har g\u00e5tt sakte framover. Det er, akkurat som interpellanten sier, klart at vi ogs\u00e5 taper veldig mye talent ved at kvinner ikke fullf\u00f8rer hele veien fram til de ledende stillinger innenfor forskning. Selvf\u00f8lgelig er det b\u00e5de for den enkelte og for v\u00e5rt samfunn et stort tap, for kvinner har en uhyre verdifull kunnskap som selvf\u00f8lgelig skulle v\u00e6rt representert i alle forskerstillinger ved universitetene og h\u00f8yskolene v\u00e5re. I v\u00e5rt departement har vi hatt fokus p\u00e5 dette lenge. Min forgjenger har ogs\u00e5 hatt fokus p\u00e5 dette. Men, som sagt, de tiltakene vi iverksetter, vil ta tid, for det tar tid \u00e5 f\u00e5 fram nye kvinner i ledende stillinger innenfor forskning og akademia. Vi er forsiktig p\u00e5 rett vei, men ikke p\u00e5 langt n\u00e6r nok. Det betyr at n\u00e5r vi i h\u00f8st f\u00e5r oss forelagt komiteens forslag til nye tiltak, vil jeg n\u00f8ye g\u00e5 gjennom disse. Det betyr at vi med denne bakgrunnen forh\u00e5pentligvis vil f\u00e5 en ny giv for \u00e5 f\u00e5 satt dette p\u00e5 dagsordenen. Det er selvf\u00f8lgelig veldig verdifullt at storting og regjering s\u00e5 aktivt engasjerer seg i dette arbeidet, for det betyr at institusjonene ser at det finnes noen som hele tiden er ut\u00e5lmodige og hele tiden \u00f8nsker \u00e5 pushe dette videre. Det er ogs\u00e5 viktig for meg som statsr\u00e5d \u00e5 vite at Stortinget er engasjert i dette, noe som gj\u00f8r at n\u00e5r vi m\u00f8ter institusjonene, kan vi stille strenge krav til at de skal oppn\u00e5 resultater p\u00e5 likestillingsomr\u00e5det. Vi er, som sagt, i gang. Vi har flere tiltak, som jeg ogs\u00e5 presenterte i mitt f\u00f8rste innlegg, som gj\u00f8r at jeg er forsiktig \u2013 la meg understreke det \u2013 optimist. Men det er klart at grunnlaget for optimismen ligger i at vi lykkes med \u00e5 f\u00f8lge opp dette fortl\u00f8pende, og det arbeidet synes jeg vi er godt i gang med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-10"}
+{"label": "0", "text": "Framstegspartiet blir ikkje n\u00f8gd med eldreomsorga f\u00f8r ho er p\u00e5 eit niv\u00e5 som gjer at alle eldre f\u00e5r det dei har krav p\u00e5. Me synest at kommunane gjer mykje bra, men me ser at det er nokre utfordringar i m\u00e5ten ein finansierer eldreomsorga p\u00e5. Derfor er me glade for at det blir ei fors\u00f8ksordning med modellen v\u00e5r. Det er klart at dersom dette blir ein suksess, noko me i Framstegspartiet sj\u00f8lvsagt trur, reknar me med at det skal bli modell for alle. Fordelen med \u00e5 gjennomf\u00f8ra eit fors\u00f8k er at me kan testa modellen v\u00e5r mot den ordin\u00e6re modellen. N\u00e5r det gjeld tala som representanten Pedersen nemner med omsyn til skattesvikten, er dei ikkje p\u00e5 eit s\u00e5 h\u00f8gt niv\u00e5 at me rundar 2 mrd. kr. Dessutan har denne regjeringa lagt 1,1 mrd. kr ekstra p\u00e5 bordet i revidert, og samarbeidspartia har styrkt dette med 0,1 mrd. kr meir. Det er pengar til kommunane for \u00e5 levera gode tenester b\u00e5de i \u00e5r og til neste \u00e5r. Det vil ikkje vera behov for \u00e5 auka eller innf\u00f8ra eigedomsskatt i kommunane. Me m\u00e5 heller driva meir effektivt for \u00e5 f\u00e5 betre tenester til innbyggjarane.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Vi hadde jo en diskusjon om budsjettet for 2008. Det er litt spesielt. Jeg antar Leirstein heller ikke hadde tenkt at disse 20 mill. kr skulle brukes opp fra 18. desember og fram til nytt\u00e5r \u2013 med andre ord er det en diskusjon som h\u00f8rer hjemme p\u00e5 budsjettet for neste \u00e5r. Derfor la vi fram en \u00f8kning til de organisasjonene som jobber med fattige, fordi vi mener det er riktig. Vi har konsekvent styrket de fattiges organisasjoner i l\u00f8pet av den perioden vi har sittet, i motsetning til det Fremskrittspartiet gjorde i forrige periode da de inngikk budsjettforlik med h\u00f8yrepartiene. Det var aldri noen styrking av de fattiges organisasjoner da \u2013 virkelig aldri \u2013 mens da vi kom til makten, sa vi at vi er avhengig av \u00e5 ha organisasjoner som krever av oss hele tiden, som holder oss ansvarlig for alt det arbeidet vi gj\u00f8r for \u00e5 avskaffe fattigdom. Derfor har vi gitt dem flere penger til \u00e5 drive p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Hvis en legger merke til hva organisasjonene sier, er de forn\u00f8yd med at de har f\u00e5tt en styrket situasjon. De er glad for at de har f\u00e5tt mer penger til \u00e5 drive sine innspill og til \u00e5 drive sin konstruktive kritikk av Regjeringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig med representanten Aasrud i at det er viktig med et sosialt sikkerhetsnett. Derfor har denne regjeringen igangsatt et ikke ubetydelig arbeid for \u00e5 tette hull i sikkerhetsnettet. Derfor har vi n\u00e5 i to budsjetter p\u00e5 rad styrket utstyrsutl\u00e5nsordningen som gj\u00f8r at flere barn enn noen gang kan delta p\u00e5 fritidsaktiviteter og f\u00e5 l\u00e5nt utstyr. Det er en del av \u00e5 styrke dette sosiale sikkerhetsnettet som er viktig. Samtidig har jeg m\u00f8tt en del av de barna som synes det er vanskelig \u00e5 henvende seg dit, fordi man da ogs\u00e5 m\u00e5 tilkjennegi den vanskelige situasjonen som foreldrene st\u00e5r i. De er verdensmestre i \u00e5 kamuflere det og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en annen m\u00e5te. Jeg vil heller ikke ta fra dem mulighetene til \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg vil naturlig nok oppfordre dem til \u00e5 bruke det sosiale sikkerhetsnettet med de utl\u00e5nsdepotene som allerede er der. Det er viktig, og dette har denne regjeringen styrket ved to budsjettanledninger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er ganske oppsiktsvekkjande at Framstegspartiet er bekymra for nedlegging av gardsbruk i landbruket n\u00e5r ein ser p\u00e5 kva for dramatiske nedleggingar Framstegspartiets politikk vil f\u00f8re til \u2013 med 7 mrd. kr mindre i tilskot og 7\u201310 mrd. kr mindre p\u00e5 grunn av reduksjon i importvernet. Eg lurar p\u00e5 om det er kvar enkelt bonde som da skal f\u00e5 halvert inntekta si, eller om det er halvparten av b\u00f8ndene som skal f\u00e5 lov til \u00e5 overleve.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-04-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Fremskrittspartiet ser det som meget viktig at tidligere milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8yer i st\u00f8rst mulig utstrekning blir i landet, da de representerer en stor verdi for totalforsvaret ved at de i praksis ender opp i distriktene og st\u00e5r til disposisjon for Forsvaret \u2013 enten direkte gjennom HV-mannskaper som eiere, eller indirekte som aktuelle vogner til rekvirering i en mobiliseringssituasjon. Jeg setter ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om det er riktig, slik statsr\u00e5den sier, at det vil innbringe mer penger \u00e5 selge dem som et parti i stedet for enkeltvis. Selv har jeg v\u00e6rt p\u00e5 noen auksjoner, og jeg har sett den store interessen det er for \u00e5 kj\u00f8pe milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8yer. Prisene har ofte v\u00e6rt forholdsvis h\u00f8ye. Ser heller ikke statsr\u00e5den faren for at andre land i en gitt situasjon kan bruke kj\u00f8ret\u00f8yene/utstyret i en situasjon som Norge ikke er tjent med? Og ser ikke statsr\u00e5den den interesse det er blant befolkningen, lag og foreninger for dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror nok statsr\u00e5den misforst\u00e5r igjen bevisst dersom han pr\u00f8ver \u00e5 fremstille det som om Fremskrittspartiet har fokus p\u00e5 straff og p\u00e5 straff alene. For er det et parti som over lang tid har kritisert en veldig naiv og snillistisk asylpolitikk, som ikke minst denne regjeringen har praktisert, og manglende initiativ til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass returer \u2013 her har det skjedd en bedring de siste \u00e5rene \u2013 s\u00e5 er det jo nettopp Fremskrittspartiet. Dette er en del av det store bildet, og det handler faktisk om det som st\u00e5r i Fremskrittspartiets forslag, nemlig respekt for asylinstituttet som s\u00e5dant. Og da er det ikke s\u00e5 enkelt som representanten Chaudhry fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re dette til, n\u00e5r han sier at asylinstituttet skal ha h\u00f8y legitimitet. Problemet er at det er ikke noe vi vedtar i Stortinget, det at asylinstituttet skal ha h\u00f8y legitimitet. Det er en oppfatning som r\u00e5der der ute, og gjennom flere \u00e5r med en manglende styring p\u00e5 asylfeltet som denne regjeringen har st\u00e5tt for, s\u00e5 er det en dalende respekt for asylinstituttet. Det er et faktum. N\u00e5r man ser at mennesker kommer til Norge, misbruker retten til \u00e5 f\u00e5 asyl her i landet, og til og med beg\u00e5r straffbare handlinger, s\u00e5 er jo det selvf\u00f8lgelig med p\u00e5 \u00e5 undergrave asylinstituttet. Det b\u00f8r ikke overraske noen som helst. Det er alts\u00e5 et resultat av en feilsl\u00e5tt politikk. Man har gjort noen justeringer de siste \u00e5rene, men fremdeles er utfordringen enorm. Vi opplever p\u00e5 nytt, som det ogs\u00e5 sies i denne debatten, en oppblomstring av narkotikakriminalitet langs Akerselva, som i stor grad beg\u00e5s av kriminelle asyls\u00f8kere. Det er ikke det samme som \u00e5 si at alle asyls\u00f8kere er kriminelle. Nei, selvf\u00f8lgelig ikke, men asyls\u00f8kere er ekstremt overrepresentert innenfor en del kriminalitetsomr\u00e5der. Det er igjen et faktum, som igjen bidrar til at respekten for asylinstituttet som s\u00e5dant i full fart er p\u00e5 vei nedover. Det er alts\u00e5 holdningen til det norske folk. Det er derfor jeg sier at hadde Fremskrittspartiets politikk ligget til grunn, hadde det v\u00e6rt klart og tydelig at de som ikke har krav p\u00e5 beskyttelse, skal sendes tilbake til sine respektive hjemland, og at de som misbruker asylinstituttet, som beg\u00e5r kriminelle handlinger mens de er i Norge, skal straffes og sendes tilbake og skal ikke ha muligheten til \u00e5 g\u00e5 ute p\u00e5 gaten og beg\u00e5 kriminelle handlinger p\u00e5 nytt, ja, da hadde nettopp det samme asylinstituttet hatt en h\u00f8yere status, for da hadde man visst at det bare var personer som er reelt forfulgt, som kom til Norge og s\u00f8kte en n\u00f8dhavn. Men jeg konstaterer at gjennom fem \u00e5r med r\u00f8d-gr\u00f8nt vanstyre p\u00e5 dette omr\u00e5det har vi dessverre lav respekt for asylinstituttet i den norske befolkning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-16"}
+{"label": "1", "text": "Det Regjeringen er enig om, er at vi trenger en st\u00f8rre statlig styring av ressursene til skolen, knyttet til en ressursnorm eller en endring i oppl\u00e6ringsloven som sikrer et visst antall l\u00e6rere i forhold til antall elever. Det jobber vi med n\u00e5, s\u00e5 jeg har ikke noe tall \u00e5 komme med akkurat n\u00e5. La meg nyansere denne diskusjonen noe. Det er riktig at det \u00e5 p\u00f8se p\u00e5 med l\u00e6rere av ujevn kvalitet, ikke er l\u00f8sningen for norsk skole. En l\u00e6rer med god kvalitet er den viktigste suksessfaktoren for norsk skole. Men vi har ogs\u00e5 god effekt av h\u00f8y l\u00e6rertetthet, s\u00e6rlig i de tidligste klassetrinnene, og s\u00e6rlig for elever med en krevende sosial bakgrunn. S\u00e5 vi m\u00e5 klare \u00e5 ha to tanker i hodet samtidig i diskusjonen om hva som virker i skolen, eller mange, men i hvert fall disse to.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-01-13"}
+{"label": "0", "text": "Eg er fullstendig klar over at det er ein del bedrifter i Noreg som konkurrerer med utlandet og ikkje konkurrerer med bedrifter internt i Noreg, det er ikkje det som er problemet. Sj\u00f8lv eg veit at oppdrettsn\u00e6ringa ikkje kan flyttast til Oslo. Men problemet er at skal vi kunne utnytte dei marine ressursane som ligg der, s\u00e5 m\u00e5 det vere folk igjen i distrikta til \u00e5 kunne starte opp og jobbe med dei vyane vi ser framfor oss, og d\u00e5 m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 det n\u00e6ringslivet som er der i dag. Og det n\u00e6ringslivet som er der i dag, er p\u00e5 veg til \u00e5 flytte p\u00e5 grunn av at den lokale eigarskapen held p\u00e5 \u00e5 bli utvatna, at formuesskattlegginga gjer det s\u00e5 vanskeleg i Noreg at ein flyttar til EU-land, og at transportutgiftene no utgjer bortimot 10\u00a0pst. av det ei vare kostar. Det gjer at dersom ein flyttar bedrifta til Oslo, eller eventuelt end\u00e5 n\u00e6rare ein del av marknaden for eksportn\u00e6ringane, nemleg i Europa, s\u00e5 er det ikkje arbeidsplassar igjen. Og d\u00e5 er det ikkje folk til \u00e5 vere med p\u00e5 det som vi ser framfor oss om 10, 15, 20 eller 30 \u00e5r innanfor marin sektor. Og likt tenestetilbod \u2013 jo, det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 til eit likt tenestetilbod uavhengig av kommunal \u00f8konomi og geografi dersom ein let staten ta over det \u00f8konomiske ansvaret for helse, omsorg og utdanning og s\u00e5 lagar differensierte tilskot som ein trekkjer inn ein del objektive kriterium p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren: \u00abI Norge finnes det helikopterbaser s\u00e5 vel for redningstjenesten som for luftambulansetjenesten. De to tjenestene er organisasjonsmessig atskilt ved at redningstjenesten er underlagt Justisdepartementet mens luftambulansetjenesten er underlagt Sosial- og helsedepartementet. Ved et redningsoppdrag ved Domb\u00e5s kan dette inneb\u00e6re at ambulansehelikopteret der st\u00e5r p\u00e5 bakken mens en terrengmessig mer uegnet Sea King flys inn fra Vestlandet. Ser statsr\u00e5den svakheter ved dagens organisering?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-10"}
+{"label": "1", "text": "Det er leit \u00e5 h\u00f8re hvordan Fremskrittspartiet gjentatte ganger setter mennesker opp mot hverandre. De setter opp skiller mellom oss og de andre og sier at det er rimelig at mennesker som ikke har levd lenge nok i Norge, ikke skal sikres en verdig alderdom. Det synes jeg er leit. Det er slik at SV har l\u00f8ftet minstepensjonistene n\u00e5r vi har hatt muligheten til det. Da vi satt i regjering, gjennomf\u00f8rte vi store grep for at de med minst pensjon skulle f\u00e5 mer \u00e5 leve for. Det er en politikk jeg er stolt av, og det er en politikk vi st\u00f8tter. Sp\u00f8rsm\u00e5let som stilles, er hva som vil skje med en reduksjon i avkortingen n\u00e5r et nytt flertall kommer. Det er for tidlig \u00e5 forskuttere, for alle vet at den st\u00f8rste regningen for Fremskrittspartiets l\u00f8fte skal sannsynligvis et nytt flertall betale for. Jeg ser fram til \u00e5 jobbe fram det flertallet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "0", "text": "La meg innledningsvis f\u00e5 lov \u00e5 si meg glad for at helseministeren p\u00e5 eget initiativ n\u00e5 kom til Stortinget og redegjorde for helseskandalen med Dent-O-Sept-penselen. Og la meg videre f\u00e5 si meg godt forn\u00f8yd med den raske, resolutte holdningen helseministeren tok for \u00e5 klargj\u00f8re omfanget av skandalen, som til \u00e5 begynne med dessverre ble bagatellisert b\u00e5de i Folkehelseinstituttet og i Helsedirektoratet. Jeg har med tilfredshet ogs\u00e5 registrert at Statens helsetilsyn ved helsedirekt\u00f8ren har fulgt opp helseministerens initiativ til oppklaring av saken, og brakt p\u00e5 bordet de opplysninger helseministeren n\u00e5 har gitt Stortinget. Det er imidlertid min henstilling til b\u00e5de helseministeren og Statens helsetilsyn om fortsatt \u00e5 komme helt til bunns i denne saken, og at man ogs\u00e5 gj\u00f8r en grundig unders\u00f8kelse ved de offentlige sykehjemmene, hvor det er meldt om antatt smitte fra pasienter som er utskrevet fra noen av disse sykehusene som har smitten. Produsenten av denne spesielle munnpenselen har selvf\u00f8lgelig et betydelig ansvar for skandalen. Men det er ikke min jobb \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 det her. Derimot vil jeg ha sagt klart og utvetydig fra at her m\u00e5 det norske helsevesen og sykehusene ta et selvstendig ansvar for det som har skjedd med smitte av pasienter ved \u00e5 ha brukt et usterilt hjelpemiddel til munn- og svelgpleie p\u00e5 d\u00e5rlige pasienter med et svekket immunforsvar. Munn- og svelgslimhinnene i slike situasjoner er veldig lett mottakelige for fremmede bakterier, som p\u00e5 meget kort tid overf\u00f8res direkte i blodbanene. Jeg m\u00e5 si jeg setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved den faglige ansvarlighet n\u00e5r s\u00e5 har kunnet skje i norske sykehus. De fleste norske sykehus har i dag et konstant belegg av korridorpasienter, som for \u00f8vrig er en s\u00e6regenhet for Norge. Under slike forhold er det s\u00e6rdeles vanskelig for pleiepersonalet \u00e5 opprettholde god hygiene. F\u00f8r eller siden m\u00e5tte vi s\u00e5ledes forvente at en smittebombe ville komme. Dette har ikke minst Statens helsetilsyn skrevet om flere ganger. I kj\u00f8lvannet av denne smitteskandalen er det naturlig at det blir sp\u00f8rsm\u00e5l om et betydelig antall skadeserstatningskrav mot sykehusene og eventuelt mot sykehjemmene. Og det er mitt sterke r\u00e5d, som jeg ogs\u00e5 forst\u00e5r helseministeren vil f\u00f8lge opp, at han medvirker til at disse skadeoppgj\u00f8rene blir romslige, og at de skadede pasientene ikke p\u00e5 toppen av smitteskaden ogs\u00e5 skal kjempe en un\u00f8dig, byr\u00e5kratisk kamp i erstatningsapparatet for \u00e5 f\u00e5 sin rettmessige erstatning. Vi ser dessverre litt for mye av det ellers i dag. Til slutt vil jeg sterkt henstille til helseministeren, etter den erfaring vi n\u00e5 har gjort, \u00e5 instruere de regionale foretakene om \u00e5 fjerne korridorpasientene s\u00e5 raskt som mulig. Om n\u00f8dvendig m\u00e5 helseministeren i det kommende statsbudsjett s\u00f8rge for \u00e5 godkjenne utvidelse av nybygging av medisinske sengeposter der det foreligger planer om dette, og hvor det foreligger planer over flere \u00e5r. Vi kan ikke lenger akseptere \u00e5 ha korridorpasienter liggende, med den smittefare dette representerer til enhver tid i v\u00e5re offentlige sykehus.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-25"}
+{"label": "1", "text": "Det sp\u00f8rsm\u00e5let vi n\u00e5 diskuterer, ang\u00e5r alle de tre ministrene som sitter her. Men siden det er kommunalministeren som har f\u00e5tt de andre sp\u00f8rsm\u00e5lene, vil jeg ogs\u00e5 rette sp\u00f8rsm\u00e5let til henne. Det er slik at det foreg\u00e5r sosial dumping i Norge i dag. Jeg har selv v\u00e6rt med utlendingspolitiet p\u00e5 patruljer og sett hvordan folk uten lovlig opphold som befinner seg i Norge, jobber her p\u00e5 arbeidsvilk\u00e5r og for l\u00f8nninger som ligger langt under det vi vil og b\u00f8r akseptere. Mange av disse folkene vil f\u00e5 lovlig opphold i dag, og det er ingen grunn til \u00e5 tro at de vil f\u00e5 noe bedre arbeidsmilj\u00f8 eller bedre l\u00f8nninger i \u00e5rene som kommer. Da er det grunnleggende prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den: Vil statsr\u00e5den v\u00e6re med p\u00e5 at alle folk som jobber i Norge, skal ha norske l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r? Og hva vil i s\u00e5 fall statsr\u00e5den gj\u00f8re for at regelverket endres slik at dette blir tilfellet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-07"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste vil jeg sl\u00e5 fast at det er det ikke. For det andre vil jeg sl\u00e5 fast at jeg ikke er enig i beskrivelsen av den norske regjeringens politikk. Jeg mener at vi er kokkeklare p\u00e5 at vi skal v\u00e6re p\u00e5 lag med verdens fattige i kampen for en bedre utvikling og rettferdig fordeling i verden. Det gj\u00f8r vi i Etiopia ved \u00e5 bakke opp under det arbeidet som s\u00f8rger for at jordbruket der blir mer motstandsdyktig mot de klimaendringene vi ser. Alle vi som er i denne salen, husker sultkatastrofen i 1984 og hvordan den rammet Etiopia spesielt hardt. Vi s\u00e5 i fjor under t\u00f8rken p\u00e5 Afrikas Horn at Etiopia gjennom det systematiske arbeidet som har v\u00e6rt gjort de siste \u00e5rene, sto mye bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te denne t\u00f8rkekatastrofen, som rammet Somalia mye hardere, nettopp fordi de ikke hadde gjort en tilsvarende jobb. Den type oppbakking skal vi gj\u00f8re. Samtidig skal vi jobbe knallhardt for grunnleggende menneskerettigheter, for det er v\u00e5r regjering for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-30"}
+{"label": "0", "text": "Eg takkar statsr\u00e5den for svaret, men eg er skuffa over det. Han viser til at det er forskjellige tenestetilbod i kommunane, selskapsskatten er ujamt fordelt osv. Men ved \u00e5 gjere selskapsskatten statleg vil ein innf\u00f8re statleg styring. Kva d\u00e5 med lokaldemokratiet? Han seier ogs\u00e5 at det viktigaste motivet er \u00e5 skaffe arbeid til folket i kommunen. Det er heller ikkje riktig. Det som er eit vesentleg poeng \u00e5 f\u00e5 med seg, er at interkommunalt samarbeid heller ikkje vil bli auka ved fr\u00e5fall av selskapsskatten. Det viser seg m.a. i Stokke kommune, som har lagt ut eit industrifelt, men dessverre bur dei som arbeider p\u00e5 det industrifeltet, i T\u00f8nsberg og Sandefjord, og d\u00e5 sit Stokke igjen med utgiftene og dei to andre kommunane med inntektene. Eg m\u00e5 difor seie igjen at eg er skuffa over at statsr\u00e5den ikkje vil take tak i dette og gjere det om igjen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-16"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst bare en liten kommentar til dette med tyngden og st\u00f8rrelsen p\u00e5 biler. Det vil v\u00e6re slik, sett fra bare et sikkerhetssynspunkt, at hvis alle kj\u00f8rer i store tunge biler, blir problemstillingen litt annerledes enn hvis noen kj\u00f8rer i sm\u00e5, lette biler og noen kj\u00f8rer i store, tunge biler. Poenget med dette sikkerhetsmomentet vil v\u00e6re at hvis vi f\u00e5r bilparken til \u00e5 se omtrent lik ut, med biler som ligger rundt den samme vektklassen, har man en sikkerhetseffekt av det. En stor, tung bil er i seg selv en mye st\u00f8rre forurenser og et bidrag til klimautslipp enn en liten, lett og bensingjerrig bil. Det er to momenter i den samme debatten. S\u00e5 til det som vi skal gj\u00f8re i forbindelse med omlegging av bilavgiftene. Nei, vi har ikke lovet noen stor reduksjon i bilavgiftene. Vi kommer til \u00e5 legge fram et forslag som inneholder omtrent det samme provenyet som i dag. Det er et godt utgangspunkt. Diskusjonen om hva vi skal prioritere i forhold til hvilke skatter og avgifter vi eventuelt skal redusere, er en annen sak. Der vil Fremskrittspartiet sikkert ha noen andre prioriteringer enn det denne regjeringen har.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Til representanten Sund: Det er ingen tvil om at innvandrere fra ikke-vestlige land inneb\u00e6rer en h\u00f8yere kostnad enn etniske gjennomsnittsnordmenn. Hvis representanten Sund tviler p\u00e5 det, hvis hun tviler p\u00e5 statistikken, kan hun unders\u00f8ke hva utgiftene er til trygder, sosiale ordninger, til krisesentre, til barnevern. Med sin erfaring fra kommunene vet hun utmerket vel hvem som medf\u00f8rer mest slitasje p\u00e5 de offentlige tjenestene i dette landet. Innvandrere, s\u00e6rlig fra ikke-vestlige land, er overrepresentert p\u00e5 absolutt alle omr\u00e5der. Derfor er det helt n\u00f8dvendig at man begrenser den ikke-vestlige innvandringen slik at man f\u00e5r disse utgiftene ned. I denne perspektivmeldingen m\u00e5 man i hvert fall beskrive realiteten, og ikke late som det ikke skjer i det hele tatt. Det mest sannsynlige antall innvandrere i 2020 er n\u00e6rmere 100 000 enn de 20 000 som Regjeringen ansl\u00e5r, og da f\u00e5r vi virkelig utfordringer for velferdssamfunnet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, og spesielt slutten p\u00e5 det. Jeg er helt enig i at det er merkelig at en ordf\u00f8rer bagatelliserer noe s\u00e5 alvorlig som dette. Etter hva jeg kommer p\u00e5 i farten, er det sannsynligvis beg\u00e5tt to innbrudd med drap der man har skjult handlingen i form av brann. Jeg tenker p\u00e5 Sj\u00f8vegan og p\u00e5 Breivikeidet, og disse er fremdeles ikke oppklart. S\u00e5 den type kriminalitet, alts\u00e5 grove tyverier og biltyverier, har jo alvorlige konsekvenser i en del tilfeller, og da synes jeg det er merkelig at ordf\u00f8reren i Troms\u00f8 gj\u00f8r dette til en liten bagatell. Jeg vet ikke om dette er holdningen blant landets ordf\u00f8rere, men jeg vil be statsr\u00e5den si noe om hvordan den generelle holdningen blant landets ordf\u00f8rere er n\u00e5r det gjelder den type kriminalitet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Politikk er prosess, og den prosessen som vi n\u00e5 har startet, har vi startet fordi vi \u00f8nsker \u00e5 lage et system som er godt, og som mottas av dem dette ang\u00e5r, p\u00e5 en god m\u00e5te. Det betyr at det er ikke noen forvirring rundt dette. Forvirringen eksisterer overhodet ikke p\u00e5 annen m\u00e5te enn at vi har startet en prosess med det m\u00e5l for \u00f8ye som er beskrevet i Soria Moria-erkl\u00e6ringen, og som er beskrevet av meg n\u00e5 i dag. Ogs\u00e5 ved tidligere anledninger her i sp\u00f8rretimen har jeg beskrevet hvordan denne prosessen er. Det at man har prosesser i h\u00f8yere utdanning eller i politikk i sin alminnelighet, er det vanligste. Man hopper ikke p\u00e5 en konklusjon f\u00f8r man har utredet dette i samr\u00e5d med dem som dette ang\u00e5r. Vi er inne i denne prosessen, det vil v\u00e6re en h\u00f8ringsprosess i etterkant av dette, og jeg regner helt sikkert med at representanter fra H\u00f8yre og andre da ogs\u00e5 vil v\u00e6re aktive p\u00e5 talerstolen for \u00e5 fortelle at dette ikke g\u00e5r. Men v\u00e5rt utgangspunkt er at vi \u00f8nsker \u00e5 gi ungdom mulighet til omvalg hvis de er kvalifisert, og hvis studiene er lagt til rette for det. Det er denne muligheten vi n\u00e5 utreder, og vi vil komme tilbake til dette ved opptaket til h\u00f8yere utdanning til neste \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Ved en inkurie er ikke SV tilsluttet en merknad i innstillinga. Det gjelder en merknad p\u00e5 side 29 under Felles foreldreansvar. Det st\u00e5r: \u00abKomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet \u2026\u00bb. Sosialistisk Venstreparti skal ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den merknaden. Sosialistisk Venstreparti vil understreke at familien er viktig for barns utvikling, men vil presisere at barn kan ha en utmerket oppvekst og et utviklingspotensial uten at de er tilknyttet biologisk familie. Familiebegrepet er vidt og best\u00e5r av ulike samlivsformer, som det st\u00e5r fritt opp til den enkelte \u00e5 velge, og som m\u00e5 verdimessig likestilles. Det gjelder ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile partnere med og uten barn, aleneforeldre som bor sammen med barn, samv\u00e6rsforeldre, familier med fosterbarn, enslige, aleneboere m.m. Det er mange barn som lider under at foreldrenes samliv av ulike grunner ikke opph\u00f8rer. Det er riktig at ekteskapet som institusjon formaliserer gjensidige forpliktelser og mer stabilitet, men det blir feil \u00e5 hevde at dette bare er positivt. Meldingen idylliserer og overdriver betydningen av ekteskapet som samlivsform. Sosialistisk Venstreparti st\u00f8tter Regjeringens forslag om \u00e5 tilby \u00e9ndagskurs i samliv til nybakte f\u00f8rstegangsforeldre, men er uenig i at dette begrenses til kun f\u00f8rstegangsf\u00f8dende. Det kan v\u00e6re en utfordring for samlivet og enefors\u00f8rgere hver gang man f\u00e5r barn, og mange samlivspartnere og enslige opplever senere svangerskap og f\u00f8dsler som en st\u00f8rre belastning enn f\u00f8rste gang. Det er ogs\u00e5 nye problemstillinger og nye utfordringer i det \u00e5 f\u00e5 flere barn, og mange har skiftet partner i mellomtiden. Sosialistisk Venstreparti \u00f8nsker at alle nybakte foreldre skal f\u00e5 tilbud om et \u00e9ndagskurs i samliv. Det er ogs\u00e5 viktig at innsatsen og ressursene \u00f8kes n\u00e5r det gjelder foreldreveiledningen i svangerskapskurset. Det vil for mange v\u00e6re for sent med et kurs etter f\u00f8dselen, da store deler av problemene rundt samlivsproblematikk oppst\u00e5r i svangerskapet. De som er ansvarlige for svangerskapskontrollene og svangerskapskursene, m\u00e5 i st\u00f8rre grad ta ansvar for at dette blir ivaretatt. Foreldreforberedende kurs og svangerskapskurs, som ivaretok noe av innholdet i samlivskurs, er n\u00e5 salderingspost i mange kommuner grunnet d\u00e5rlig kommune\u00f8konomi. Det er en av grunnene til at SV st\u00f8tter dette forslaget, da det kommer friske midler over statsbudsjettet til samlivskurs. Mange av de samlivskurs som drives i dag rundt omkring i landet, er dyre, og dette vil utelate mange fra tilbudet. Det vet jeg fra egen praksis. Disse kursene skal v\u00e6re gratis, og vi mener at de skal holdes p\u00e5 helsestasjonen. Jeg vil understreke at det ikke bare er familier med funksjonshemmede barn, som det pekes p\u00e5 i meldingen, som er i en spesielt s\u00e5rbar situasjon som ofte f\u00f8rer til samlivsbrudd. Foreldre som mister barn enten under svangerskapet, ved f\u00f8dselen, i krybbed\u00f8d eller senere i livet, har de samme belastningene samlivsmessig. Foreninger som Vi som har et barn for lite og Krybbed\u00f8dforeningen har gode oppf\u00f8lgingstiltak for disse foreldrene og er et godt og n\u00f8dvendig supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Det er viktig at foreninger som gir gode, n\u00f8dvendige og ulike tilbud til foreldre i krise, f\u00e5r forutsigbare \u00f8konomiske tilskudd til sin virksomhet. Stortinget vedtok i forbindelse med innstillinga til lov om endringer i barneloven at Regjeringa skulle fremme en lovproposisjon som gir samboende foreldre foreldreansvar p\u00e5 lik linje med gifte. Vi \u00f8nsker i utgangspunktet at far som er registrert samboer p\u00e5 folkeregisteret, skal bli automatisk far ved f\u00f8dselen, som i ekteskap, uten at far m\u00e5 skrive under p\u00e5 at han er far. Vi \u00f8nsker heller ikke at mor skal skrive under og s\u00e5ledes bekrefte at far er far. Dette er en gammeldags og tungvinn rutine. Men vi er, som jeg sa innledningsvis, med p\u00e5 Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets merknad om en forenkling av erkl\u00e6ringa, slik at det blir flertall for det. Sosialistisk Venstreparti mener det er n\u00f8dvendig at fars permisjon etter f\u00f8dselen blir utvidet. Dette er et viktig skritt mot et likestilt foreldreskap og viktig for barnets rett til tidlig tilknytning til to foreldre. Pappapermisjon har v\u00e6rt et vellykket tiltak for fedre og brukes i \u00f8kende grad. Det er viktig at far f\u00e5r permisjon med l\u00f8nn ut fra egen opptjening, uavhengig av mors stillingsst\u00f8rrelse og om hun er hjemme eller ikke. Det er viktig for fars tilknytning til barnet. Permisjonen skal komme i tillegg til og ikke avkorte mors permisjonstid. Sosialistisk Venstreparti \u00f8nsker ogs\u00e5 at Regjeringa ser p\u00e5 de nye permisjonsreglene man har innf\u00f8rt p\u00e5 Island, som er en deling av permisjonen etter f\u00f8dselen med 1/3 til mor, 1/3 til far og 1/3 valgfritt, evaluerer dem og vurderer om vi skal innf\u00f8re det samme i Norge. Sosialistisk Venstreparti fremmer flere forslag i dag som har til hensikt \u00e5 legge \u00f8konomisk til rette for et likestilt foreldreskap. Vi ber om at man utreder om mulig \u00e5 endre reglene i folketrygdloven for overgangsst\u00f8nad for \u00e5 m\u00f8te behovene til foreldre med delt omsorg. Vi \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re automatisk barnetrygd til begge foreldre ved delt bosted. Og vi ber Regjeringa endre n\u00f8dvendige regler, slik at skatteklasse 2 skal gjelde for begge parter ved delt omsorg. Vi fremmer ogs\u00e5 et forslag i dag om at ekteskap og partnerskap skal likestilles juridisk. Vi mener at det \u00e5 inng\u00e5 partnerskap automatisk skal gi de samme rettigheter som om man inng\u00e5r ekteskap. Vi mener at ekteskap og partnerskap er likestilt. Jeg vil vise til at Stortinget endret partnerskapsloven \u00a7\u00a04 og adopsjonsloven \u00a7\u00a05 for \u00e5 \u00e5pne for at en av partene i registrert partnerskap kan adoptere den andre partnerens barn etter adopsjonsloven. En vesentlig begrunnelse for denne endringa var \u00e5 sikre at barnets rett til \u00e5 ha to juridiske foreldre ogs\u00e5 m\u00e5tte gjelde barn i registrert partnerskap. Jeg konstaterer at det snart to \u00e5r etter at loven har tr\u00e5dt i kraft, fortsatt er godtatt meget f\u00e5 s\u00f8knader om stebarnsadopsjon fra registrerte partnere. Ved kjent biologisk far er jeg enig i at det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 vente til barnet n\u00e5r en alder der det selv kan gi uttrykk for sine meninger. Men for en rekke barn som vokser opp med to lesbiske m\u00f8dre, er det ikke en aktuell problemstilling. I disse sakene er ofte biologisk far ukjent, og barnet blir f\u00f8dt etter at partnerskap er inng\u00e5tt. Manglende juridisk tilknytning til sosiale foreldre ved samlivsbrudd fratar barnet alle rettigheter til samv\u00e6r eller fors\u00f8rgelse. Ved d\u00f8dsfall vil ikke barnet v\u00e6re automatisk arveberettiget, og barnet vil ikke ha rett til utbetaling fra forsikringer ved eventuelt d\u00f8dsfall. Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag i dag om \u00e5 endre barnelovens kapittel 2, slik at samboende foreldre av samme kj\u00f8nn og ulikt kj\u00f8nn likebehandles, og foresl\u00e5r videre endring av retningslinjene for stebarnsadopsjon i tr\u00e5d med denne lovendringa. Vi er lei for at vi st\u00e5r alene om dette forslaget, men signaliserer at vi subsidi\u00e6rt kommer til \u00e5 st\u00f8tte forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi foresl\u00e5r videre at skilsmisselovgivningen skal endres lik den svenske, hvor separasjonstida er fjernet. Hvis det er barn i forholdet, blir det en betenkningstid p\u00e5 seks m\u00e5neder. Dette er en god endring, som vil ivareta dem som lever i uverdige forhold med rus og vold, og som er klare for \u00e5 avslutte sitt samliv. Det er samfunnets oppgave, og det er en viktig oppgave, \u00e5 legge til rette for gode samliv. Samlivsbrudd er ofte en belastning b\u00e5de for de voksne og for barna. Gode \u00f8konomiske rammer, et rimelig og tilrettelagt botilbud, prisjustert barnetrygd, barnehageplass med makspris til alle som \u00f8nsker det, og tiltak mot fattigdom er vesentlige omr\u00e5der som kan gi bedre rammer for et samliv. Vold og kriser rammer mange familier, og det er n\u00f8dvendig med et tilrettelagt tilbud for kriseh\u00e5ndtering. Krisesentre og incestsentre m\u00e5 f\u00e5 en forutsigbar \u00f8konomi som gir dem rammebetingelser det er mulig \u00e5 drive etter. Sosialistisk Venstreparti har foresl\u00e5tt 100\u00a0pst. statlig finansiering. Det fikk vi ikke flertall for. Men i denne innstillinga er det n\u00e5 en flertallsmerknad, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, om \u00f8remerking og 80\u00a0pst. statlig finansiering. 20\u00a0pst. skal betales av kommunene. Dette er ikke like godt som SVs forslag, men det er en meget god forbedring. Statsr\u00e5den har ikke fulgt opp det Stortinget klart sa da vi behandlet denne saken. Det skulle komme et forslag om finansiering i budsjettet for 2004. Jeg forventer n\u00e5 at statsr\u00e5den tar innover seg og f\u00f8lger opp hva flertallet i komiteen har sagt om finansiering av krisesentre. Til slutt vil jeg presisere at SV fjerner kontantst\u00f8tten i budsjettet for 2004, som i budsjettet for 2003. Kontantst\u00f8tten har f\u00f8rt til en negativ utvikling n\u00e5r det gjelder likestilling. Vi signaliserer ogs\u00e5 at vi subsidi\u00e6rt vil st\u00f8tte forslagene nr. 5 og 6, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og jeg tar opp v\u00e5re forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-27"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt vil jeg si at jeg er veldig glad for at Senterpartiet p\u00e5 under to m\u00e5neder har skiftet mening og n\u00e5 innser at Stoltenberg-regjeringens forslag til budsjett innenfor samferdsel var veldig d\u00e5rlig distriktspolitikk, og at de i ettertid har sett at den nye regjeringens forslag om en videref\u00f8ring av ordningen med rentekompensasjon til fylkene er et godt virkemiddel for veibygging i distriktene. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt handler om finansiering av vei. Senterpartiet \u2013 og Arbeiderpartiet \u2013 p\u00e5peker i en merknad at det er \u00abdyrere \u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 avbetaling enn \u00e5 betale kontant\u00bb. Er det ikke nettopp dette Senterpartiet har gjort i \u00e5tte \u00e5r? Har vi ikke l\u00e5nt penger billig ut av landet, for s\u00e5 \u00e5 l\u00e5ne dem dyrt tilbake for \u00e5 finansiere veiprosjekter? Det er jo slik bompengeselskapene har blitt finansiert. Kan jeg tolke dette som en retningsforandring hos Senterpartiet, og at et fritt Senterpartiet i Stortinget vil st\u00f8tte forslag fra regjeringen om mindre l\u00e5nefinansiering og \u00f8kt statlig andel til veibygging?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke for svaret. Jeg oppfatter at det er en divergens mellom justisministerens beskrivelse av det som skjedde p\u00e5 Bragernes torg den 24. april, og de vitnebeskrivelser og avisoppslag som jeg har lest og f\u00e5tt. Den 24. april ble alts\u00e5 drosjesj\u00e5f\u00f8ren Kirsten Schei lagt i jern p\u00e5 Bragernes torg i Drammen foran \u00f8ynene p\u00e5 m\u00e5pende taxikollegaer og publikum. Hun ble dratt ut av bilen av fire politifolk \u2013 to av politifolkene var i sivil, men nektet likevel \u00e5 legitimere seg. Kirsten Schei er til stede her i dag. Hun er en dame p\u00e5 1,66 m og veier 48 kg \u2013 alts\u00e5 en meget spedlemmet liten dame. I tillegg vet politiet meget godt at hun har en alvorlig ryggskade etter voldsepisoden for tre \u00e5r siden. Hun slo opp denne ryggskaden som f\u00f8lge av politiets brutale behandling. For \u00f8vrig er hun ogs\u00e5 s\u00e5 spedlemmet og liten av vekst at h\u00e5ndjernene falt av i politibilen. Jeg sp\u00f8r justisministeren om han synes at politiets handlekraft i denne saken er god, og at dette er m\u00e5ten \u00e5 behandle voldsofre p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det er riktig at dette kan p\u00e5klages til Direktoratet for naturforvaltning. Men kikker man litt p\u00e5 \u00e5rstiden, har jo ikke det noen hensikt, for den sn\u00f8en de hadde tenkt \u00e5 kj\u00f8re i, er sannsynligvis borte lenge f\u00f8r den tid. S\u00e5 dette er bare en m\u00e5te \u00e5 trenere saken p\u00e5. Det som ogs\u00e5 har skapt irritasjon, er at man s\u00f8kte i november, og s\u00e5 f\u00e5r man avslag samme dag som de som har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 filme heliskiing i Lyngsalpan, st\u00e5r p\u00e5 flyplassen. Venstre og de andre partiene i Regjeringen har i sine partiprogrammer sterke formuleringer som nettopp g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke lokaldemokratiet og selvbestemmelsen. Venstre \u00e5pner bl.a. i sitt partiprogram \u00abSlipp kommunene fri!\u00bb for et enklere samfunn og arbeider hardt for \u00e5 styrke lokaldemokratiet. Og i Sem-erkl\u00e6ringen st\u00e5r det: \u00abSamarbeidsregjeringen vil arbeide for at avgj\u00f8relse skal fattes s\u00e5 n\u00e6r dem det ang\u00e5r som mulig. Det lokale selvstyret skal styrkes.\u00bb Hva har Regjeringen gjort p\u00e5 dette omr\u00e5det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-31"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns det er rart at opposisjonen gj\u00f8r et nummer ut av at noen ting tilligger en annen ministers konstitusjonelle ansvar. Det betyr at det er de som sitter med detaljene og har ansvar for lovutforminga. Vi er alltid h\u00f8ringsinstans \u2013 det er s\u00e5nn systemet fungerer. Da tar vi opp ting som vi er opptatt av, og det vi s\u00e6rlig har v\u00e6rt opptatt av, har v\u00e6rt bl.a. sp\u00f8rsm\u00e5let om sosialpolitiske virkemidler. Her kommer ogs\u00e5 muligheten for barnevernet til \u00e5 spille en rolle. Mitt konstitusjonelle ansvar er \u00e5 sikre at barnevernet fungerer og kan gj\u00f8re en jobb ogs\u00e5 for disse barna. S\u00e5 er det en mengde problemstillinger som reises, som gj\u00f8r at ogs\u00e5 UD er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re inne, fordi det i stor grad handler om E\u00d8S-borgere og fri bevegelighet, og om hvordan man i slike sammenhenger forholder seg til foreldrene. Menneskehandel har vi tatt opp. Der har vi hatt egne virkemidler for \u00e5 f\u00e5 bukt med menneskehandel som knytter seg bl.a. til asyl, men som ogs\u00e5 kan knytte seg til noen av disse sakene ved at man bl.a. skal kunne holde tilbake barn. S\u00e5 det er jo ikke slik at vi sitter med hendene i fanget, men det er slik at vi er n\u00f8dt til \u00e5 jobbe for bedre kompetanse i barnevernet og for \u00e5 gi dem virkemidler som gir dem anledning til \u00e5 gripe inn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kunne ha svart bare ja p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let. Representantforslaget, som opposisjonen den gangen var enig om, peker jo p\u00e5 nettopp hullene, problemene og utfordringene p\u00e5 pengepleieomr\u00e5det. Skal man reformere pleiepengeomr\u00e5det, m\u00e5 man ogs\u00e5 ta utgangspunkt i de reelle tingene, uavhengig av om det er sykdomsbildet som skal v\u00e6re avgj\u00f8rende for om man skal f\u00e5 pleiepenger eller ikke. Det er noe vi skal g\u00e5 igjennom og se p\u00e5 i forbindelse med reformeringen, slik som representantforslaget sa. N\u00e5r det gjelder begrepet \u00abvarig ustabil\u00bb, var det med i representantforslaget fra opposisjonen, og er naturlig \u00e5 se p\u00e5 n\u00e5r regjeringen skal reformere ordningen. Det at man kan f\u00e5 v\u00e6re i barnehage eller skole n\u00e5r man er frisk i kortere perioder, er noe jeg er sv\u00e6rt opptatt av, og som vi m\u00e5 se p\u00e5 n\u00e5r vi skal reformere ordningen for \u00e5 tette de hullene i det sosiale sikkerhetsnettet, slik at vi f\u00e5r en bedre pleiepengeordning som er mer tilpasset den enkeltes behov.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-03-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er veldig glad for at vi kan ha politiske diskusjoner i Norge der partiene kan ha en debatt om ny politikk. Det ser jeg at det er flere partier som har brukt det siste \u00e5ret p\u00e5, og n\u00e5 er det H\u00f8yre som har l\u00f8ftet nye tanker. Det som er viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass, er at barnetrygda har v\u00e6rt en universell ordning som vi har hatt siden tidlig p\u00e5 1970-tallet. Den har ikke v\u00e6rt \u00f8kt siden 1996, og det er kun Fremskrittspartiet som foresl\u00e5r \u2013 n\u00e5 ser jeg at SV foresl\u00e5r det samme \u2013 \u00e5 prisjustere barnetrygda. Det er det ingen andre partier som har tatt til orde for. Derfor er jeg veldig glad for at vi n\u00e5 setter ned et utvalg som skal se p\u00e5 alle velferdsordningene til sm\u00e5barnsfamiliene, deriblant barnetrygda. Det har ikke v\u00e6rt en gjennomgang av barnetrygda p\u00e5 20 \u00e5r, og mye har skjedd med familiene p\u00e5 de 20 \u00e5rene. Derfor er det viktig at vi g\u00e5r igjennom de velferdsordningene vi har, for \u00e5 sikre at familiene har gode velferdsordninger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er til finansministeren. N\u00e5r vi diskuterer de utrolige bonusene til rike direkt\u00f8rer i statseide selskaper for tiden, er det verdt \u00e5 tenke over f\u00f8lgende: En hjemmehjelp som tjener under 350 000 kr i \u00e5ret, f\u00e5r 27 \u00f8re om dagen i skattelette av finansministeren. Det er mindre enn jeg fikk i ukel\u00f8nn da jeg var ni\u00e5ring. P\u00e5 den annen side f\u00e5r ikke direkt\u00f8rer som Rune Bjerke og Helge Lund bare kjempebonuser \u2013 de f\u00e5r ogs\u00e5 en \u00abrikingbonus\u00bb fra Siv Jensen. De f\u00e5r en skattegave p\u00e5 hele 107 kr om dagen, 39 000 kr i \u00e5ret \u2013 390 ganger mer enn hjemmehjelpen. Vil statsr\u00e5den si at hennes politikk mest er en st\u00f8tte til hardtarbeidende, lavtl\u00f8nnede kvinner og folk flest, eller en direkte oppfordring til mer l\u00f8nnsfest for rike direkt\u00f8rer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror jeg skal starte et annet sted enn mange av de som startet f\u00f8r meg, har gjort. Jeg skal gi honn\u00f8r til komiteens medlemmer for m\u00e5ten man har bestemt seg for \u00e5 organisere debatten p\u00e5 \u2013 som jeg synes er spenstig, og som ogs\u00e5 utenriksministeren har kommentert. For jeg tror \u2013 i likhet med de andre talerne \u2013 at vi godt kan diskutere de sakene vi har i dag som enkeltsaker, men det viktigste er likevel \u00e5 se helheten, sammenhengen mellom dem, for det er de som p\u00e5 en m\u00e5te tydeliggj\u00f8r hvor norsk politikk st\u00e5r her, og hva vi vil med norsk politikk. Derfor synes jeg det er viktig at vi greier \u00e5 l\u00f8fte oss og se dette samlet. Fokus er selvf\u00f8lgelig p\u00e5 internasjonalt samarbeid, det v\u00e6re seg mot FN-systemet, mot VEU, mot NATO PA og andre som er viktige organisasjoner for Norge for \u00e5 oppn\u00e5 v\u00e5re m\u00e5l. I s\u00e5 m\u00e5te synes jeg representanten H\u00f8ybr\u00e5ten hadde et godt poeng. For noe av det vi b\u00f8r gj\u00f8re gjennom denne typen debatter, er \u00e5 fokusere p\u00e5 de m\u00e5lene vi har satt oss \u2013 de norske m\u00e5lene: delta gjennom \u00e5 bruke FN-apparatet, gjennom \u00e5 v\u00e6re medlemmer av NATO PA, gjennom \u00e5 delta i VEU o.a. Det er fordi vi har en plan og et \u00f8nske om \u00e5 oppn\u00e5 noe. I alle fall forutsetter jeg at n\u00e5r vi har denne type rapporter til behandling, m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss: N\u00e5r vi m\u00e5lene v\u00e5re? F\u00e5r vi ved deltakelse den effekten som vi \u00f8nsker oss? Hvis ikke m\u00e5 vi vurdere medlemskapet, slik som det har v\u00e6rt gjort mer enn \u00e9n gang n\u00e5r det gjelder en av organisasjonene. Hvis det \u00f8nskes opprettholdt, m\u00e5 vi vurdere strategien vi bruker for \u00e5 komme dit vi \u00f8nsker \u00e5 komme med v\u00e5r politikk, og de tingene som er viktige for Norge. En annen ting som jeg tror er viktig, er at denne type debatter ogs\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 tydeliggj\u00f8re at Stortinget er aktiv n\u00e5r det gjelder utenrikspolitikken. Selv om UD og utenriksministeren har hovedoppgaven \u2013 har det daglige ansvaret og er i f\u00f8rersetet i s\u00e5 m\u00e5te \u2013 er det ikke tvil om at Stortinget skal v\u00e6re med og gi et mandat. Derfor er denne debatten viktig; den legitimerer det arbeidet som gj\u00f8res ute. Jeg deler ogs\u00e5 fullt ut de poengene som har v\u00e6rt understreket, at enkelte stortingsrepresentanter \u2013 parlamentarikere \u2013 faktisk kan utgj\u00f8re en forskjell, en betydelig forskjell. Men til syvende og sist handler det om et engasjement, et personlig engasjement n\u00e5r det gjelder enkeltsaker, enkeltgrupperinger, eller enkelte nasjoner, som man \u00f8nsker \u00e5 bidra med. Og vi er i den unike posisjonen at vi har et \u00f8konomisk fundament som andre misunner oss. Utenriksministeren var inne p\u00e5 den \u00f8konomiske krisen som verden st\u00e5r overfor. Der er Norge i en unik situasjon; vi har et helt annet utgangspunkt enn mange andre. Det betyr vel ogs\u00e5 at vi har r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re rause n\u00e5r det gjelder \u00f8konomiske bidrag, s\u00e5fremt vi oppn\u00e5r m\u00e5lene vi har satt oss, og s\u00e5fremt at vi er sikre p\u00e5 at de brukes p\u00e5 rett m\u00e5te. Jeg vet at mange i denne salen er opptatt av \u00e5 bruke FN som verkt\u00f8y, fordi FN kanskje er det beste man har. Men da tror jeg ogs\u00e5 at man m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 \u00e6rlig og ta inn over seg at FN p\u00e5 langt n\u00e6r er feilfri. Det finnes rapporter som tydeliggj\u00f8r de manglene FN har. Hvis vi ikke t\u00f8r \u00e5 p\u00e5peke dem, er vi da gode medlemmer av FN? Er det ikke slik at de beste vennskap man har, er de som man t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige i, at man t\u00f8r \u00e5 si fra om de tingene som er bra, men at man m\u00e5 v\u00e6re like tydelig n\u00e5r det gjelder \u00e5 si fra om det man ikke er s\u00e5 forn\u00f8yd med? Det har vel aldri v\u00e6rt noen spesielt god suksess \u00e5 hive gode penger etter d\u00e5rlige penger. S\u00e5 kort om NATO i forhold til sikkerheten v\u00e5r. Norge er en viktig partner, og NATO er viktig for oss i NATO-samarbeidet. Uansett hvordan vi snur og vender p\u00e5 det, er vi avhengig av \u00e5 ha et godt forhold til v\u00e5re store naboer i \u00f8st, et forhold som jeg h\u00e5per vi kan bygge videre p\u00e5 og forsterke i tiden som kommer. Men det er klart, i en tid n\u00e5r nordomr\u00e5dene blir viktigere og viktigere, er vi n\u00f8dt til \u00e5 ha fokus p\u00e5 dette. I en tidsalder hvor energi og energiforbruk blir mer og mer viktig for Europa og verden for \u00f8vrig, er det klart at Norge er en stormakt, og vi er en faktor man er n\u00f8dt til \u00e5 ta hensyn til. Derfor er det viktig at vi spiller kortene v\u00e5re p\u00e5 en god og fornuftig m\u00e5te, at vi er tydelig p\u00e5 politikken v\u00e5r n\u00e5r det gjelder samarbeid med andre land, at vi er tydelig p\u00e5 samarbeidet med NATO, VEU, IPU og andre fordi det ogs\u00e5 er et faktum at hvis man har gode partnere i de ulike organisasjonene, er det lettere \u00e5 finne l\u00f8sninger. Hvis man pleier medlemskapet p\u00e5 en god og fornuftig m\u00e5te i de organisasjonene vi velger \u00e5 v\u00e6re med i, er det vanskeligere \u00e5 finne konfliktsituasjoner der. Bare det er etter mitt skj\u00f8nn en god grunn til \u00e5 fortsette det internasjonale samarbeidet, under forutsetning av at man t\u00f8r \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved kvaliteten p\u00e5 det og m\u00e5loppn\u00e5elsen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Framstegspartiet er glad for at heile komiteen i si innstilling til St.meld. nr. 40 for 2004-2005 om Datatilsynets og Personvernnemndas \u00e5rsmeldingar for 2004 gjev uttrykk for at arbeidet med \u00e5 tryggje personvernet i h\u00f8gste grad har aktualitet. Dette betyr at vi f\u00f8ler oss sikre p\u00e5 at det b\u00e5de i komiteen og i Stortinget er brei oppslutning om det arbeidet som Datatilsynet og Personvernnemnda utf\u00f8rer. Datatilsynet sitt n\u00e6rv\u00e6r er s\u00e6rs viktig i eit samfunn der den teknologiske utviklinga skjer i rasande fart, og der personvernet vert sett under press kvar einaste dag. I v\u00e5r iver etter i st\u00f8rst mogleg grad \u00e5 utnytte ei akselererande teknologisk utvikling kan dette medf\u00f8re at nokon kjem p\u00e5 ein tanke om \u00e5 ta ein lettvinn og tvilsam snarveg for \u00e5 oppn\u00e5 sine m\u00e5l. Faren for at vi d\u00e5 krenkjer personvernet, er stadig aukande. I ein slik samanheng er Datatilsynet, nemnda og v\u00e5rt lovverk individets forsvarsverk. Det er likevel ein tankekross for oss p\u00e5 nytt \u00e5 m\u00e5tte h\u00f8yre fr\u00e5 Datatilsynet at dei i mange tilfelle kjem altfor seint inn i sakene. Vi merkar oss ogs\u00e5 at Datatilsynet har p\u00e5peika at det i fleire offentlege utgreiingar og lovforslag ikkje er oppf\u00f8rt som h\u00f8yringsinstans. Dette er etter Framstegspartiet sitt syn ikkje tilfredsstillande, og vi vil be Regjeringa straks gjere forvaltninga merksam p\u00e5 dette. Ein registrerer at det i dagens samfunn er ei utvikling som viser ein tendens til stadig aukande kriminalitet. Det er etter Framstegspartiet sitt syn difor viktig at vi har instansar som kan vere motstykke til ei slik utvikling. Det er sv\u00e6rt tilfredsstillande at det er eit breitt politisk fleirtal som st\u00f8ttar det arbeidet som Datatilsynet og Personvernnemnda gjer p\u00e5 dette omr\u00e5det. I og med at heile komiteen p\u00e5peikar den viktige rolla Datatilsynet og Personvernnemnda har, ser eg det ikkje som n\u00f8dvendig \u00e5 seie s\u00e5 mykje meir i denne saka. Eg ynskjer likevel til slutt \u00e5 understreke den viktige rolla som Datatilsynet har som forvaltar av det eksisterande regelverket, og som premissgjevar i forhold til den vidare utviklinga av debatten om personvern, for \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 dagsordenen. Eg f\u00f8ler meg trygg p\u00e5 at tilsynet sj\u00f8lv har store ambisjonar om \u00e5 gjere eit best mogleg arbeid for \u00e5 oppn\u00e5 eit godt og trygt resultat til beste for oss som innbyggjarar i dette landet. Det m\u00e5 difor vere sv\u00e6rt tilfredsstillande for Datatilsynet \u00e5 registrere at det har Stortingets fulle st\u00f8tte og tillit i dette arbeidet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg f\u00f8lte strengt tatt behov for \u00e5 be om en replikk til, n\u00e5r representanten Sahl p\u00e5 en m\u00e5te presenterer dette som om Nasjonal transportplan er vedtatt fra 1. januar 2006. Det er den slett ikke. Rammene i Nasjonal transportplan ut fra det forliket som Fremskrittspartiet inngikk med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, foreligger jo ikke. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har sviktet med 1,6 milliarder kr i 2006 i forhold til det forliket. De rammene eksisterer ikke, for bare \u00e5 opplyse representanten Sahl om det. Jeg har et nytt sp\u00f8rsm\u00e5l, i og med at Kristelig Folkeparti ikke er med p\u00e5 merknaden p\u00e5 side 4 i innstillingen. Det er en merknad fra et flertall i komiteen, Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, SV og Senterpartiet, der det understrekes at \u00abinnkrevjing skal opph\u00f8yre og bomstasjon skal nedleggjast, n\u00e5r prosjektet rv 7/rv 13 Hardangerbrua er nedbetalt\u00bb. Den merknaden er ikke Kristelig Folkeparti med p\u00e5. Betyr det at Kristelig Folkeparti vil ha en \u00e5pning for eventuelt \u00e5 kunne knytte bygging av milj\u00f8tunnelene til dette prosjektet p\u00e5 et senere tidspunkt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-28"}
+{"label": "1", "text": "Fysisk aktivitet er en forutsetning for god l\u00e6ring og velv\u00e6re, og motvirker ogs\u00e5 fedme og andre helseproblemer, som representanten Gundersen sier. Forskning viser at \u00f8kt fokusering p\u00e5 fysisk aktivitet i skoletiden sannsynligvis ogs\u00e5 f\u00f8rer til mer fysisk aktivitet i fritiden. Denne effekten ser ut til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst for elever fra lavere sosiale lag. Fysisk aktivitet i skolen kan dermed ogs\u00e5 ha en sosialt utjevnende effekt. I forskningsrapporten fra NOVA av Mjaavatn og Skisland i 2004 sies det ogs\u00e5 at elevens psykiske helse muligens kan forbedres ved hjelp av mer fysisk aktivitet. I Kunnskapsl\u00f8ftet, som innf\u00f8res fra h\u00f8sten, er kropps\u00f8ving et prioritert fag. Det er kun norsk og matematikk som har flere timer i fag- og timefordelingen. Kunnskapsl\u00f8ftets nye l\u00e6replaner i kropps\u00f8ving, med klare kompetansem\u00e5l, stiller tydelige krav til skolen om elevens utbytte av oppl\u00e6ringen. L\u00e6replanene vil dermed s\u00f8rge for at fysisk aktivitet styrkes ved den enkelte skole, og det vil \u00f8ke kvaliteten innenfor kropps\u00f8vingsfaget. I departementets strategi \u00abKompetanse for utvikling \u2013 Strategi for kompetanseutvikling i grunnoppl\u00e6ringen 2005\u20132008\u00bb brukes det 375 mill. kr i 2006 til kompetanseutvikling p\u00e5 prioriterte omr\u00e5der. Fysisk aktivitet er ett av satsingsomr\u00e5dene innenfor strategien. Utdanningsdirektoratet har etablert et nettverk for kompetanseutvikling i fysisk aktivitet som koordineres av H\u00f8gskolen i Telemark og Norges Idrettsh\u00f8gskole. De har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 utvikle et tilbud om kompetanseheving p\u00e5 dette omr\u00e5det. Tilbudet skal utvikles i samarbeid med praksisfeltet og gj\u00f8res tilgjengelig over hele landet fra h\u00f8sten 2006. Nettverket skal ogs\u00e5 samarbeide med nettverk for andre fag, med fokusering p\u00e5 hvordan oppl\u00e6ring i enkelte fag kan kombineres med fysisk aktivitet, f.eks. i naturfag og i matematikk. Det er viktig her \u00e5 understreke at fysisk aktivitet i skolen er mer enn timene som er satt til faget kropps\u00f8ving. Prosjektet \u00abFysisk aktivitet og m\u00e5ltider i skolen\u00bb er igangsatt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Begge har bevilget 3 mill. kr hver i tre \u00e5r, til sammen 18 mill. kr i perioden 2004\u20132006. For perioden 2004\u20132005 deltok 200 grunnskoler i alle fylker. I 2005\u20132006 deltar ca. 300 grunnskoler og 18 videreg\u00e5ende skoler. M\u00e5lsettingen med prosjektet er \u00e5 stimulere s\u00e5 mange skoler som mulig til \u00e5 legge til rette for \u00f8kt fysisk aktivitet og m\u00e5ltider i skolen etter lokale behov, og \u00e5 komme fram til enkelte prosjekter som har vist gode resultater, og spre informasjon om disse. For skole\u00e5ret 2006\u20132007 vil det bli satset mer p\u00e5 de skolene som utmerker seg som modellskoler, samt p\u00e5 spredning av de gode modellene til inspirasjon og etterf\u00f8lgelse for alle skoler. Videre har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en strategi for l\u00e6ringsmilj\u00f8et i grunnoppl\u00e6ringen for 2005\u20132008. Strategien skal bidra til en helhetlig tiln\u00e6rming som sikrer alle sider ved elevenes l\u00e6ringsmilj\u00f8. Ett tiltaksomr\u00e5de omfatter bl.a. fysisk aktivitet. Det skal utarbeides \u00e5rlige tiltaksoversikter p\u00e5 de enkelte tiltaksomr\u00e5dene. Fysisk aktivitet er en forutsetning for utvikling av motoriske ferdigheter og skal v\u00e6re tilpasset alle elever i skolen alle dager i uka. I Soria Moria-erkl\u00e6ringen legger Regjeringen opp til en ytterligere \u00f8kning av timetallet i grunnskolen hvor styrking av norsk, matematikk og engelsk, leksehjelp og fysisk aktivitet hver dag er en hovedprioritet. Dette vil da v\u00e6re en ytterligere styrking av fysisk aktivitet p\u00e5 barnetrinnet i tillegg til de tiltakene som allerede er satt i gang.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skj\u00f8nner at det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 mer enn de samme gamle slagordene. Derfor vil jeg heller utfordre statsministeren p\u00e5 noe helt konkret. Verdens \u00f8yne er i stor grad rettet mot president Obama, ikke minst kanskje n\u00e5, forsterket av Nobels fredspris. Obamas arbeid knyttet til Afghanistan dreier seg n\u00e5 om \u00e5 trappe opp engasjementet. Samtidig som det skjer, sendes det et signal fra den norske regjering om \u00e5 trappe ned engasjementet. Jeg lurer litt p\u00e5 hvordan statsministeren ser p\u00e5 det. Hvis det er slik at alle n\u00e5 regner med at Obama gjennom sine handlinger skal bidra til \u00e5 redusere og l\u00f8se en langvarig og krevende konflikt i Afghanistan, hvorfor skal da Norges bidrag til dette, med tanke p\u00e5 den meget gode stats\u00f8konomien vi har, v\u00e6re \u00e5 redusere v\u00e5r innsats i et omr\u00e5de som trenger v\u00e5r hjelp?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Kristoffersen m\u00e5 ha h\u00f8rt noe fra annet hold enn fra meg. Jeg har ikke sp\u00e5dd noen pasientgruppers undergang. Men det jeg understreket, og det vil jeg gjerne understreke igjen, er at man m\u00e5 ha et helsevesen som er bygd opp p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at ressursene brukes hensiktsmessig, og at man har veiledere i forhold til de ulike pasientgruppene. Det er klart at det ikke er noe problem her fra talerstolen \u00e5 komme opp med diverse forslag som kan h\u00f8res s\u00e6rdeles besn\u00e6rende ut \u2013 jeg h\u00e5per ikke det er et uparlamentarisk uttrykk \u2013 men som man m\u00e5 tenke igjennom konsekvensene av, og det er det jeg p\u00e5peker. Jeg tror at med den utvikling man har hatt n\u00e5r det gjelder sykepengeutgiftene som mange har advart mot, s\u00e5 er man n\u00f8dt til \u00e5 ha ulike instanser som vurderer alternativene til sykmelding, eksempelvis tilbakegang til arbeid eller aktiv sykmelding, som var nevnt av sosialministeren tidligere i dag \u2013 et sett av virkemidler. Det som sl\u00e5r meg, er at det er en kompleksitet knyttet til det \u00e5 sykmelde som krever en kompetanse. Det er jo ikke snakk om \u00e5 nedvurdere verken kiropraktorer eller fysioterapeuter. Jeg er overbevist om at det er en yrkesgruppe man trenger, akkurat som man trenger ulike andre yrkesgrupper i dag. Men det jeg ogs\u00e5 har opplevd som ung allmennpraktiker og turnuslege, er \u00e5 f\u00e5 henvisninger i retur fra sykehus, fordi de sier at dette er for d\u00e5rlig, her b\u00f8r dere innenfor allmennpraksis gj\u00f8re de og de utredningene p\u00e5 forh\u00e5nd f\u00f8r dere henviser videre. Det er et stort problem i dag med ressursbruken knyttet til sykehusene, at man mottar en del henvisninger der arbeidet i stedet kunne ha v\u00e6rt utf\u00f8rt f.eks. av prim\u00e6rhelsetjenesten. Derfor argumenterer jeg egentlig bare for det jeg trodde Arbeiderpartiet ogs\u00e5 var opptatt av \u00e5 argumentere for da man gikk inn for fastlegeordningen, nemlig at man bruker ressurser p\u00e5 det minst effektive omsorgsniv\u00e5et, og at man ikke henviser folk h\u00f8yere i et system eller bruker mer ressurser p\u00e5 det enn det som er n\u00f8dvendig. Det at man fjerner henvisningskravet, betyr at kiropraktorene i mye st\u00f8rre grad m\u00e5 ta ansvar selv i forhold til den behandlingen som de gj\u00f8r, uten at det kobles til et ansvar for den som ikke st\u00e5r for behandlingen. Det synes jeg er fornuftig. Jeg synes det er interessant at en del unders\u00f8kelser viser at behandlingsformen kan gi skadevirkninger, akkurat som den kan gj\u00f8re innenfor allmennpraksis eller av spesialister i ortopedi eller nevrokirurgi, men der ansvaret i dag knyttes opp mot faggrupper som ikke har gjennomf\u00f8rt behandlingen. Det har v\u00e6rt rettssaker knyttet til dette, der henvisende instans m\u00e5 ta ansvaret. Jeg synes at det for s\u00e5 vidt er greit, men da m\u00e5 det f\u00f8lge et ansvar med det. Det kreves ogs\u00e5 en betydelig omlegging knyttet til sykmelding fra Rikstrygdeverkets side, hvis det skal f\u00f8lges opp av andre instanser. Jeg ser ikke i forslaget at det er gjennomtenkt. Det har jeg p\u00e5pekt, og det st\u00e5r jeg fortsatt fast ved. Det betyr ikke at man stiller seg likegyldig til pasientene, tvert imot. Jeg h\u00e5per at man kan ha et helsevesen som pasientene lett vil kunne finne fram i, og der man har instanser som har et helhetlig ansvar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-09"}
+{"label": "0", "text": "For Fremskrittspartiet er det viktig \u00e5 ivareta norske arbeidsplasser og spesielt de selskapene som har h\u00f8y kompetanse. Vi synes det er viktig at Aker Kv\u00e6rner forblir p\u00e5 norske hender. Det er et godt grunnlag for \u00e5 videreutvikle selskapet, og det er ogs\u00e5 viktig for petroleumssektoren. For oss har det v\u00e6rt avgj\u00f8rende at det ikke er noen direkte aksjerelasjon mellom staten og Aker Kv\u00e6rner. Vi har sett n\u00e5r staten har v\u00e6rt eier i andre selskap, at denne regjeringen ikke har taklet det p\u00e5 noen god m\u00e5te. N\u00e5r noen er forundret over Fremskrittspartiet i denne saken, kan jeg ikke helt skj\u00f8nne det. Jeg vil da ganske enkelt vise til partiprogrammet v\u00e5rt, der det st\u00e5r utf\u00f8rlig hva vi vil med eierskap i norsk n\u00e6ringsliv. Det vi gj\u00f8r her, er helt i tr\u00e5d med det som st\u00e5r i partiprogrammet, og ogs\u00e5 helt i tr\u00e5d med det vi gjorde ved behandlingen av eierskapsmeldingen. Da foreslo vi bl.a. et nedsalg av statlige selskap p\u00e5 om lag 288 milliarder kr. At noen ikke har f\u00e5tt med seg Fremskrittspartiets politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det, f\u00e5r jeg bare akseptere og kanskje ikke v\u00e6re s\u00e5 forundret over. Men det kan v\u00e6re interessant \u00e5 lese partiprogrammet v\u00e5rt og se at dette i s\u00e5 m\u00e5te er helt i tr\u00e5d med det. Det vi er opptatt av, er at staten ikke blir en for stor eier p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, verken direkte eller indirekte. Det er ogs\u00e5 derfor vi fremmer det forslaget som vi gj\u00f8r i denne saken. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker s\u00e5 meget for utfordringen. Det er vel et faktum hvis representanten Storberget g\u00e5r i seg selv og ser litt tilbake, f.eks. p\u00e5 det kuttet som han selv var med og bidrog til i revidert, at det ikke p\u00e5 noe vis er rettet opp her. I tillegg har han et poeng i at det foretas kutt. Han har vist til flere selv, og jeg tror at representanten Storberget, som er en av dem som sammen med undertegnede tidvis er mest i fokus mediemessig og selger et budskap med en h\u00f8y profil, ikke minst m\u00e5 ta innover seg sammenhengen mellom den oppfatningen folk har ute og det vi faktisk gj\u00f8r og det vi sier. Her mener i hvert fall jeg helt klart at det er stor forskjell mellom den linjen Storberget legger seg p\u00e5, og det han er i stand til \u00e5 f\u00e5 til n\u00e5r han skal forhandle. Jeg har heller ikke oppdaget at han har beskrevet forliket som s\u00e6rdeles rosenr\u00f8dt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er eit godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Det handlar om berre ein ting, og det er \u00e5 synleggjere det og s\u00e5 prioritere. Det har eg vore oppteken av i globaliseringsprosessen \u00f2g. N\u00e5r vi skal bruke 60 mill. kr av dei nordiske midlane p\u00e5 vel 800 mill. kr, snart 900 mill. kr, m\u00e5 vi faktisk ta vekk noko for \u00e5 prioritere noko anna. Det er ikkje alltid like enkelt, og det krev ikkje minst gode prosessar, slik at vi er einige om kva vi skal slutte med n\u00e5r vi no skal fokusere innsatsen. Blant v\u00e5re ministrar og parlamentarikarar er det folk som har eigarforhold til nokre prosjekt, men det er p\u00e5 langt n\u00e6r nokon som har eigarskap til alle 1 800, s\u00e5 det er all grunn til \u00e5 g\u00e5 igjennom dette. Det vert gjort no, og ikkje minst vert dei prosjekta som skulle vore avslutta for mange \u00e5r tilbake, avslutta. Men det ligg jo \u00f2g b\u00e5de p\u00e5 ministrane og p\u00e5 parlamentarikarane \u00e5 vere flinkare til \u00e5 seie kva vi skal slutte \u00e5 jobbe med n\u00e5r vi lyftar fram omr\u00e5de som vi \u00f8nskjer \u00e5 prioritere, og som vi er einige om at vi \u00f8nskjer \u00e5 prioritere. Det m\u00e5 skje tosidig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-23"}
+{"label": "1", "text": "Representanten har rett i \u00e9n ting, og det er at forskning er ingen sp\u00f8k. Forskning er viktig. S\u00e5 sier representanten at br\u00f8d har vunnet, men vi har faktisk ikke f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt noe forslag om at det skal innf\u00f8res skolemat i den norske skolen. Forskning er viktig, og vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge opp i de neste budsjettene. Denne regjeringen har vedtatt at vi skal ha to m\u00e5ter \u00e5 bevilge til forskning p\u00e5: b\u00e5de gjennom de ordin\u00e6re bevilgningene og over Forskningsfondet. Vi kan love at vi kommer til \u00e5 jobbe for at vi skal f\u00e5 mest mulig midler til forskning. For forskning er viktig, og denne regjeringen har satt forskning p\u00e5 dagsordenen. Jeg understreker ogs\u00e5 at det forslag til budsjett som n\u00e5 foreligger, ikke inneb\u00e6rer noen reduksjon i midlene til forskningsinnsatsen i 2006.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Da takker jeg statsr\u00e5den for svaret. Begrunnelsen er alts\u00e5 det store omfanget av flygingene. Da er det jo fristende \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Hvor g\u00e5r grensen? Eller er det mer trynefaktoren som er avgj\u00f8rende i denne saken? Det er jo en helt merkelig begrunnelse at man har et generelt forbud, men s\u00e5 skal man \u00e5pne opp litt ut fra omfanget av flygingene. Det synes jeg h\u00f8res ganske merkelig ut, spesielt n\u00e5r man ogs\u00e5 bruker som argumentasjon at dette skjedde i utkanten av et verneomr\u00e5de. Vi hadde en lignende sak i Sogn og Fjordane n\u00e5r det gjaldt helikopterflyging til Kaldakari, som ogs\u00e5 var helt i utkanten av verneomr\u00e5det, og da fikk man avslag. Man har alts\u00e5 ikke samme praksis landet over n\u00e5r det gjelder flyging i verneomr\u00e5dene. Men jeg vil konkret h\u00f8re med statsr\u00e5den: Hvor g\u00e5r grensen? Hvor mange flyginger tillater man, og hvor mange landinger tillater man?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-24"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kari Kj\u00f8naas Kjos, \u00d8yvind Korsberg og meg selv har jeg den \u00e6re \u00e5 fremme et representantforslag om tiltaksplan for bekjempelse av selvmord.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst kommentere de departementer jeg er saksordf\u00f8rer for, og deretter vil jeg knytte noen kommentarer til enkelte andre departementer. N\u00e5r det gjelder Dokument 1 for 2011\u20132012, er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet en gjenganger, og det er de samme temaene som g\u00e5r igjen. Det er ikke bra. Rapporten tar opp en rekke forhold av alvorlig karakter. For \u00e5 konkretisere er det fortsatt utfordringer i fastsettelsen av barnebidrag. Riksrevisjonen er kritisk til at det er usikkerhet om barnebidraget er korrekt beregnet i 42 pst. av de kontrollerte sakene, og at saksbehandlingstiden for fastsettelse av barnebidrag og bidragsforskudd er dobbelt s\u00e5 lang som normtidskravet p\u00e5 to m\u00e5neder. Etter Riksrevisjonens vurdering er situasjonen alvorlig fordi barnebidrag i mange tilfeller er n\u00f8dvendig for barnets underhold. Komiteen deler dette synet og forutsetter at dette arbeidet prioriteres. Det er ogs\u00e5 uheldig at man ikke har prioritert \u00e5 oppgradere bidragskalkulatoren som skulle ha medvirket til korrekt kostnadsfordeling mellom foreldrene. Det er en samlet komit\u00e9 som ber om at man senest i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2013 rapporterer om status for arbeidet med \u00e5 rydde opp i disse forholdene. Saksbehandlingstiden i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er ogs\u00e5 en gjenganger. Det er fortsatt lang saksbehandlingstid i fylkesnemndene. Nemndene har i n\u00e6rmere 90 pst. av sakene en behandlingstid som overstiger barnevernlovens m\u00e5l om fire uker. Man m\u00e5 n\u00e5 ta tak, og komiteen mener departementet m\u00e5 forsterke innsatsen og ha en aktiv oppf\u00f8lging av dette feltet. Jeg vil ogs\u00e5 nevne at det er avdekket betydelig svikt i innkj\u00f8psprosessene i Bufetat. Til sist, under dette departementet, vil jeg nevne MultifunC, som ogs\u00e5 er en gjenganger i rapportene, hvor man fortsatt sliter med kapasitetsutnyttelsen. S\u00e5 det er nok av saker den nye statsr\u00e5den for departementet kan ta for seg. S\u00e5 til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen har i sine merknader omtalt det forhold at flere av fylkesmannsembetene fortsatt ikke har etablert risikostyring som en integrert del av m\u00e5l- og resultatstyringen. Konsekvensen av manglende risikostyring kan v\u00e6re \u00f8kt fare for redusert m\u00e5loppn\u00e5else i forhold til Stortingets forutsetninger og lite effektiv bruk av statlige midler samt brudd p\u00e5 lover og regler. Dette er kritikkverdig, og vi m\u00e5 forutsette at departementet f\u00f8lger opp de tiltak som er skissert, og at det sikres at innf\u00f8ring av risikostyring vil bli prioritert ved alle fylkesmannsembeter. N\u00e5r det gjelder Departementenes servicesenter, DSS, er det s\u00e6rlig de vesentlige mangler p\u00e5 informasjonssikkerhetsomr\u00e5det som jeg vil fremheve. Til tross for at dette er tatt opp tidligere, har det ikke skjedd vesentlige forbedringer p\u00e5 feltet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har derfor tatt opp dette i brev til statsr\u00e5den \u2013 og f\u00e5tt et utfyllende svar, som er referert i innstillingen. I svaret redegj\u00f8res det for det arbeidet som er gjort, og det som skal gj\u00f8res. Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om fremdriften i dette arbeidet p\u00e5 egnet m\u00e5te. Til sist under dette departementet vil jeg nevne Opplysningsvesenets fond. OVF forvalter fast eiendom og finanskapital som skal komme Den norske kirke til gode. Her er det mangler med hensyn til at systemer for risikostyring ikke er etablert, og at n\u00f8dvendige retningslinjer for aktiviteten i datterselskapene ikke foreligger. Vi ser frem til at dette bringes i orden i 2012. S\u00e5 noen kommentarer til de \u00f8vrige departementer. N\u00e5r det gjelder Helse- og omsorgsdepartementet, ser vi positivt p\u00e5 at komiteens tidligere p\u00e5pekninger om at saksbehandlingstiden ved Norsk pasientskadeerstatning har v\u00e6rt for lang, er tatt til f\u00f8lge. Selv om saksmengden har \u00f8kt, er saksbehandlingstiden redusert. M\u00e5let om saksbehandlingstid er dog ikke n\u00e5dd, s\u00e5 de tidsreduserende tiltakene b\u00f8r opprettholdes og intensiveres. N\u00e5r det gjelder Kommunal- og regionaldepartementet, vil jeg spesielt peke p\u00e5 at Riksrevisjonen har hatt merknader knyttet til Husbankens forvaltning av investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det er bekymringsfullt at det kun er gitt tilsagn p\u00e5 en tredjedel av det som er gitt i tilsagnsramme. Aktivitetsm\u00e5let for 2010 var en tilvekst p\u00e5 2 500 omsorgsboliger og sykehjemsplasser, mens rapporteringen viser en \u00f8kning p\u00e5 kun 948 boenheter. I tillegg til lav aktivitet er det kommet frem at Husbankens system for oppf\u00f8lging og rapportering av investeringstilskuddet ikke synes godt nok. Omsorgsboliger og sykehjemsplasser er et viktig satsingsomr\u00e5de for Fremskrittspartiet, og vi mener at dette m\u00e5 f\u00e5 spesiell oppmerksomhet fremover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har gleden av, p\u00e5 vegne av representantene Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun, Tord Lien og meg selv, \u00e5 fremsette et representantforslag om endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak \u2013 fjerning av individst\u00f8nad.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke utenriksministeren for at han responderte p\u00e5 hva vi skal bruke sikkerhetsr\u00e5dskandidaturet til. Det er et tema vi helt sikkert f\u00e5r rik anledning til \u00e5 komme tilbake til dersom vi skulle lykkes med dette prosjektet, og det vil jeg \u00f8nske lykke til med. Jeg er ikke like forn\u00f8yd med det han kommenterte i mitt innlegg ang\u00e5ende forst\u00e5elsen av at Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten i st\u00f8rre grad m\u00e5 v\u00e6re motor i hele internasjonaliseringen av det norske samfunnet. Utenrikspolitikk i dag er ikke som p\u00e5 F\u00fcrst Metternichs tid, og det er jeg sikker p\u00e5 at ogs\u00e5 utenriksministeren er enig i. Det er ikke noe som foreg\u00e5r mellom diplomater i lukkede rom. Internasjonalisering drives i dag p\u00e5 universiteter og h\u00f8yskoler, i n\u00e6ringsliv, i en serie frivillige organisasjoner og i nesten alle de andre departementene. Noen m\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te tenke gjennom hvordan Norge samlet sett skal ruste seg for globaliseringens epoke, og hvor ansvaret for det skulle ligge hvis det ikke var i Utenriksdepartementet, vet ikke jeg. S\u00e5 et direkte sp\u00f8rsm\u00e5l som er viktig \u00e5 f\u00e5 avklart: Vi har tidligere i dag v\u00e6rt inne p\u00e5 faren for at J\u00f6rg Haider kan komme inn i ledelsen i \u00d8sterrike som statsminister, utenriksminister eller i en annen posisjon. Og jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l i denne forbindelse. Det ene er om Norge i s\u00e5 fall vil forholde seg til dette p\u00e5 samme m\u00e5ten som verden lenge forholdt seg til Kurt Waldheim, dvs. at man avgrenset kontakten med ham som representant for \u00d8sterrike til det absolutte minimum av hva som m\u00e5tte gj\u00f8res. Kurt Waldheim var knapt nok p\u00e5 statsbes\u00f8k noen steder etter at hans rolle ble kjent, og om man n\u00e5 har en politiker som \u00e5pent tar til orde for et tvilsomt forhold til folkemord og krig, er det verdt \u00e5 overveie det samme. Enda mer akutt ble dette i forhold til OSSE. OSSEs hovedm\u00e5l er jo \u00e5 hindre krig og konflikt, det er \u00e5 stoppe og varsle dette tidlig, det er \u00e5 stoppe folkemord. Og da \u00e5 f\u00e5 inn i OSSEs ledelse en politiker som for det f\u00f8rste ikke vet forskjell p\u00e5 angrepskrig og forsvarskrig, som det er noks\u00e5 tydelig at hans uttalelse om Waffen SS tyder p\u00e5, og for det andre \u00e5penbart ikke forst\u00e5r at det som foregikk under den andre verdenskrig, var det st\u00f8rste folkemord i menneskehetens historie \u2013 hvordan en slik politiker skal v\u00e6re velegnet til i dag \u00e5 bidra til konfliktl\u00f8sning og hindre folkemord, er veldig vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Hva vil Norge i s\u00e5 fall gj\u00f8re med det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-01-27"}
+{"label": "1", "text": "Senterpartiets leiar seier at Arbeidarpartiet sin milj\u00f8politikk ligg p\u00e5 eit botnniv\u00e5, med gasskraftsaka som ei hovudsak. Det er SV heilt samd i. Problemet v\u00e5rt blir: Kva bli Senterpartiet sin milj\u00f8profil i forhandlingane framover? Kva slags posisjonar vil dei innta? Det er grunn til \u00e5 sp\u00f8rja om det, ikkje minst med utgangspunkt i reaksjonen til Senterpartiets eigen leiar. D\u00e5 det kom nokre sv\u00e6re vogntog ut p\u00e5 vegane og det var nokon som snakka i store bokstavar, s\u00e5 ville han redusera dieselavgifta og bensinavgifta. Det uttalte han p\u00e5 skikkeleg populistisk vis. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er alts\u00e5: Kor har me Senterpartiet? Er det slik at dei g\u00e5r for auka biltrafikk, meir gods p\u00e5 veg, mindre p\u00e5 bane? Er det det som blir Senterpartiets profil i forhandlingane, s\u00e5 er ikkje det god milj\u00f8politikk. Og som representanten Enoksen veit, er det ikkje bensinpris og dieselavgift som er problemet. Problemet er prisen p\u00e5 kollektivtilbodet. I 1970 kosta ein liter bensin 1,25 kr, og det kosta \u00f2g bussbilletten. I dag kostar ein liter bensin 10-11 kr, mens bussbilletten kostar 20 kr. Det har alts\u00e5 skjedd ei kl\u00e5r forskjellsbehandling over lang tid p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er det som er utfordringa. Sp\u00f8rsm\u00e5let til Senterpartiet blir: Vil representanten Enoksen spela p\u00e5 lag med alle ungdomsorganisasjonane i Noreg minus FpU, og saman med SV syta for at det ikkje er sp\u00f8rsm\u00e5let om h\u00f8ge bensin- og dieselavgifter som er problemet? Det er nemleg \u00e5 syta for at ein gjer noko med kollektivtilbodet. Kor har me Senterpartiet der?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-10-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde egentlig tenkt \u00e5 starte med \u00e5 takke saksordf\u00f8reren for en objektiv og n\u00f8ytral gjennomgang av finanskomiteens innstilling. Det holdt veldig bra, nesten helt til slutten. Fram til det siste resonnementet til saksordf\u00f8reren var det bra framlagt. S\u00e5 til det som saksordf\u00f8rer Sandal tar opp p\u00e5 slutten: Ser ikke representanten Sandal noen sammenheng mellom det \u00e5 gjennomf\u00f8re effektiviseringstiltak og det \u00e5 f\u00e5 en del kostnader ned? For eksempel har finanskomiteen i en tidligere sak v\u00e6rt enig om \u00e5 gj\u00f8re forenklinger bl.a. n\u00e5r det gjelder innlevering av selvangivelse. Vi har ogs\u00e5 n\u00e5 de senere \u00e5rene hatt en stor omlegging av hvordan folk leverer inn selvangivelsen \u2013 mer g\u00e5r n\u00e5 elektronisk. Ser ikke representanten Sandal noe effektiviseringspotensial i det? Jeg viser videre til saken vi skal behandle i Odelstinget senere i dag om tolloven, hvor bl.a. Fremskrittspartiet og H\u00f8yre foresl\u00e5r \u00e5 gi \u00f8kt myndighet til Tollvesenet, noe Tollvesenet selv sier vil v\u00e6re effektiviserende for m\u00e5ten de jobber p\u00e5. Ser man ikke at det faktisk vil v\u00e6re det samme med disse forslagene og det \u00e5 kunne effektivisere og kutte i kostnader i disse etatene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Hvordan ser framtiden ut? Vil vi noen gang f\u00e5 oppleve en verden uten krig og konflikter, der alle mennesker lever i fredelig sameksistens, en verden der ressurser brukes p\u00e5 det som kan skape gode liv for alle, uten \u00e5 overforbruke jordas rikdommer? Eller kommer vi til \u00e5 f\u00e5 en verden der gr\u00e5digheten stadig \u00f8ker, der et f\u00e5tall opplever grensel\u00f8s rikdom, mens stadig flere opplever n\u00f8d og fattigdom, og sinne og hat kommer til \u00e5 \u00f8ke til det til slutt ikke er mulig \u00e5 fortsette? Vi skal kanskje v\u00e6re glad for at vi ikke kan se inn i framtiden. Men det er dessverre ofte slik at jeg tenker at den samtiden vi lever i, er den samme situasjon vi tror vi vil oppleve i framtiden, og derfor m\u00e5 planlegge i forhold til. Hvis noen hadde sagt til oss for en generasjon siden at vi i 2004 vil v\u00e6re i stand til \u00e5 sende et bilde over en mobiltelefon fra andre siden av jorda og motta det p\u00e5 et gatehj\u00f8rne i Oslo i neste \u00f8yeblikk, ville vi neppe trodd det. Det er mange slike eksempler, og det er mye som har skjedd som har forandret v\u00e5re liv bare siden Muren mellom \u00f8st og vest forsvant. Mange av disse forandringene kunne ikke forutsies. Heller ikke det som har skjedd de siste \u00e5rene etter USAs presidentskifte, med krigene i Afghanistan og Irak og kraftig internasjonal destabilisering, var enkelt \u00e5 forutsi. Dette er en stor utfordring for oss som pr\u00f8ver \u00e5 finne ut hva som kan true den samfunnsorden og de verdier vi er s\u00e5 glad i, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi skal forberede oss p\u00e5 det som kan komme, eller p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi skal forhindre det. Det var kanskje enklere den gangen vi hadde \u00e9n fiende, eller iallfall trodde det, og ogs\u00e5 at den fienden ville komme \u00f8stfra. N\u00e5 er det ikke s\u00e5 enkelt lenger. Trusselbildet er mer sammensatt enn tidligere, og hva som er de reelle truslene, er det ikke full enighet om. Det er ingen full enighet, det viser innstillingen - selv om jeg er glad for at det har skjedd store endringer i forst\u00e5elsen av dette etter at forsvarsministeren la fram sine rammebetingelser til Milit\u00e6rfaglig Utredning for halvannet \u00e5r siden. Andre f\u00e5r redegj\u00f8re for sine syn, men for SV er den viktigste sikkerhetspolitiske utfordringen klimaendringene, den \u00f8kende velstandskl\u00f8ften, den ekstreme fattigdommen, framvekst av sosial uro i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, internasjonal kriminalitet, masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen, negative effekter av globalisering og v\u00e5penspredning. De fleste av disse viktige sikkerhetspolitiske utfordringene kan ikke l\u00f8ses med milit\u00e6re virkemidler, de kan tvert imot bli styrket av milit\u00e6r krigf\u00f8ring i noen tilfeller. Det betyr aldri at vi ikke skal engasjere oss internasjonalt, men det betyr ofte at det er andre ting enn milit\u00e6re virkemidler vi skal tilby det internasjonale samfunnet. Det viktigste vi kan tilby det internasjonale samfunnet, er nesten aldri spesialsoldater, men det er nesten alltid de virkemidler som f\u00f8lger med god folkeskikk og diplomatiske, juridiske, \u00f8konomiske, politimessige og politiske virkemidler. Man kan ikke bekjempe terrorisme med fregatter. Da er det for sent, og det er derfor SV er s\u00e5 kritisk til \u00e5 bekjempe terrorisme med milit\u00e6rmakt. Vi m\u00e5 stille oss sp\u00f8rsm\u00e5let: Er verden blitt tryggere etter krigen i Afghanistan, og har vi trygget v\u00e5r sikkerhet, eller har den blitt svekket? Jeg skal ikke la dette gli over til en utenrikspolitisk debatt, men jeg er sv\u00e6rt glad. Jeg er sv\u00e6rt glad for at et flertall i komiteen har tatt klar avstand fra at Norge skal ta etter v\u00e5re fremste allierte og \u00e5pne for forkj\u00f8psangrep mot land p\u00e5 l\u00f8gnaktig grunnlag, og at man har sl\u00e5tt fast at internasjonale operasjoner skal v\u00e6re forankret i FN-mandat. Dette er jeg sv\u00e6rt glad for, for det sender et signal. Det sender et signal om at vi vil ta FN p\u00e5 alvor, og det har ikke v\u00e5r fremste allierte gjort det siste \u00e5ret. Det har skapt enorme problemer for det internasjonale samfunn, skapt enorme skader som skal repareres, og hvis de ikke repareres, vil stadig flere land, som Israel i Palestina og Russland i Tsjetsjenia, ta seg til rette, og det kan vi ikke leve med i en verden der det for tiden bare eksisterer \u00e9n supermakt. Noen har sagt at i denne situasjonen er NATO viktigere enn noen gang, som en slags modererende kraft overfor USA. Jeg har ingen tro p\u00e5 at dette er tilfellet. Men jeg registrerer at NATO er betydelig endret de senere \u00e5rene. NATO har fremdeles atomv\u00e5pen i sine strategier. NATO har etablert sin hurtigreaksjonsstyrke. NATO utreder sitt missilforsvar, etablerer nye kapasiteter og har laget sin out of area-strategi. Det er ikke betryggende, i en situasjon der de fleste utfordringer vi st\u00e5r overfor, ikke kan l\u00f8ses med milit\u00e6r slagkraft. NATO framst\u00e5r n\u00e5 som en politisk svekket organisasjon, splittet over Atlanteren, men virkemidlene er skarpere enn p\u00e5 lang tid. NATO kommer ikke til \u00e5 v\u00e6re l\u00f8sningen p\u00e5 v\u00e5re sikkerhetspolitiske utfordringer. Derfor st\u00e5r v\u00e5r motstand mot NATO fast. Denne langtidsplanen for Forsvaret er en fortsettelse av den omorganiseringen som startet i 2001 gjennom St.prp. nr. 45 for 2000-2001. Den planen var starten p\u00e5 et farvel til et forsvar beregnet p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere invasjon, og denne planen er en fortsettelse av dette. Men i stedet for at resultatet ble et mindre forsvar, basert p\u00e5 de reelle utfordringene, har det blitt et kostbart forsvar, beregnet p\u00e5 internasjonale operasjoner. Det er trist, for det hadde ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig. SV st\u00f8tter ogs\u00e5 en omstilling av Forsvaret, men mener at det er de reelle milit\u00e6re utfordringene som skal h\u00e5ndteres milit\u00e6rt, og at resten skal h\u00e5ndteres p\u00e5 andre m\u00e5ter. Norge er i en spesiell posisjon, med suverenitet over havomr\u00e5der som er sju ganger s\u00e5 store som landarealene. Den beste legitimitet vi kan ha for fortsatt \u00e5 forvalte slike enorme omr\u00e5der, er at vi forvalter dem godt, mot overfiske, mot forurensing osv. I dag m\u00e5 kystvaktskip stadig ligge ved kai fordi vi ikke har r\u00e5d til \u00e5 bruke dem, og i stedet bygger vi nye fregatter. Hva er det som tilsier at vi skal forvalte bedre med fregatter enn med kystvaktskip? Forsvarsstrukturen blir kraftig endret i denne proposisjonen. Mange av disse endringene er fornuftige, og de f\u00e5r ogs\u00e5 v\u00e5r st\u00f8tte. S\u00e5 er det en del saker der Regjeringens opprinnelige forslag er endret. Det er ogs\u00e5 bra. Av de viktigste i denne kategorien vil jeg nevne Kystjegerkommandoen, som forblir i Harstad, mellomniv\u00e5vedlikehold p\u00e5 F-16, som forblir p\u00e5 \u00d8rlandet, musikkorpsene og aktiviteten p\u00e5 M\u00e5ger\u00f8, deler av Forsvarets logistikkorganisasjon, som forblir p\u00e5 Kjeller, og lageret p\u00e5 Lillehammer, som opprettholdes. Men det er en del saker i denne proposisjonen som det er stor uenighet om, og jeg vil nevne et par av dem. Noe av det som overrasker meg med proposisjonen, og delvis ogs\u00e5 flertallets innstilling, er den noks\u00e5 utilsl\u00f8rte fl\u00f8rtingen med konkurranseutsetting og privatisering som vi ser. Ikke fordi jeg ikke er kjent med Regjeringens positive holdning til privatisering og konkurranseutsetting - det skal det jo godt gj\u00f8res ikke \u00e5 ha f\u00e5tt med seg - men Forsvaret er i en s\u00e6rstilling i forhold til offentlig \u00f8vrig virksomhet. N\u00e5r det tas til orde for utstrakt privatisering og konkurranseutsetting, finner jeg det oppsiktsvekkende, ikke minst p\u00e5 den bakgrunn at det i sv\u00e6rt liten grad er konsekvensutredet hvorvidt \u00f8kt innkj\u00f8p av private tjenester og bortsetting av oppgaver til sivile faktisk vil inneb\u00e6re effektiviseringsgevinster for Forsvaret. Og med den sl\u00f8singen vi i enkelte sammenhenger har sett innenfor Forsvaret, b\u00f8r Regjeringen sikre seg at den i det minste vet at privatisering og konkurranseutsetting gir innsparingseffekt eller ikke. Men det vet alts\u00e5 ikke Regjeringen. Og ikke bare det, Regjeringen har heller ikke synlig \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 klarhet i det. Dette er bemerkelsesverdig. Forsvarets oppgaver henger i overveiende grad sammen med vitale samfunnsinteresser og grunnleggende samfunnssikkerhet. N\u00e5 er jeg ikke ukjent med at deler av Forsvarets virksomhet uten nevneverdige organisatoriske problemer kan ses p\u00e5 som atskilt fra \u00f8vrig virksomhet, som n\u00f8dvendigvis i st\u00f8rre grad m\u00e5 v\u00e6re integrert i Forsvarets samlede aktivitet. Det som imidlertid er urovekkende, er at dette momentet i seg selv synes \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig som grunnlag for privatisering fra Regjeringens side. Til slutt litt om kampflyene. Saken om kampflyene er komplisert. Og det er selvsagt enorme \u00f8konomiske interesser i denne saken. Det m\u00e5 vi leve med. Men det er ogs\u00e5 forsvars- og sikkerhetspolitiske dimensjoner, og det er langt viktigere. Hva vi trenger nye kampfly til i \u00e5r 2015, er et vesentlig sp\u00f8rsm\u00e5l. I dag ser jeg bare to argumenter som blir framf\u00f8rt for nye kampfly - og det er ikke vi som framf\u00f8rer dem. Det ene er at norsk industri trenger kampflykontrakter, og vi trenger kampfly for \u00e5 kunne utf\u00f8re den typen operasjoner vi gjorde i Afghanistan fra Kirgisistan i forbindelse med Enduring Freedom. Ingen av disse argumentene er gode nok. Vi kan jo ikke kj\u00f8pe kampfly for \u00e5 sysselsette norsk industri. Da kunne vi heller bygd noe vi hadde bruk for. Det vi m\u00e5 holde fokus p\u00e5, er hva slags utfordring vi st\u00e5r overfor i framtiden som krever kapasitet for \u00e5 ha kontroll over luftrom, og i hovedsak m\u00e5 dette v\u00e6re knyttet til v\u00e5re store nordomr\u00e5der. Derfor b\u00f8r vi n\u00e5 ta to skritt tilbake og gj\u00f8re en helhetlig vurdering av hva slags behov vi \u00f8nsker \u00e5 dekke. N\u00e5 er de forslag som SV er medforslagsstiller p\u00e5, tatt opp. Jeg vil da ta opp de forslag som SV har fremmet alene. Forslag nr. 17 vil jeg presisere at SV ikke st\u00e5r bak. Det er fremmet av andre partier.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Vi er i 2015. Vi har fremdeles store likestillingsutfordringer som man med flere ti\u00e5r med likestillingspolitikk ikke har klart \u00e5 l\u00f8se \u2013 ikke den forrige regjeringen heller. Regjeringen har valgt \u00e5 l\u00f8fte fram fem konkrete tema som vi mener det er store utfordringer ved knyttet til dette. \u00c9n av sakene er det med entrepren\u00f8rskap og kvinner i n\u00e6ringslivet. Det arbeidet starter tidlig. Det starter faktisk i utdanningen og i arbeidslivet, ved at b\u00e5de jenter og gutter i dag har rett til \u00e5 bli hva de vil, og til \u00e5 ta de utdanningene de vil, men de har ikke alltid f\u00e5tt den muligheten. Med flere av de eksemplene som ligger i denne meldingen, har regjeringen tatt grep. Det har vi ogs\u00e5 gjort i eierskapsmeldingen, i gr\u00fcnderplanen, som har et gjennomg\u00e5ende kvinneperspektiv, n\u00e5r det gjelder jenter og teknologi, og i de andre forslagene som ligger her, bl.a. et forskningsprosjekt for Agder-fylkene. Det \u00e5 st\u00f8tte opp om de gode eksemplene som n\u00e6ringslivet bidrar med, er med p\u00e5 \u00e5 dra likestillingen av kvinner videre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer Halvorsens invitt. Det SV fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re i denne situasjonen, er \u00e5 analysere den. Den analysen etterlyser jeg at flere i Stortinget kunne foreta. For det valget vi n\u00e5 tar, der vi st\u00f8tter oss p\u00e5 NATO som den pilaren som skal v\u00e6re v\u00e5r sikkerhet og v\u00e5r garantist i en konfliktsituasjon, er rett og slett etter v\u00e5r mening en feil strategi. Vi \u00f8nsker, som jeg sa klart fra om i mitt innlegg, \u00e5 styrke FN og OSSEs rolle som det verkt\u00f8yet som skal dempe konfliktniv\u00e5et p\u00e5 denne kloden. Det er v\u00e5rt viktigste budskap, og det budskapet holder vi fast p\u00e5. N\u00e5r det gjelder utvidelsen av NATO, refererte jeg SVs syn p\u00e5 det i mitt innlegg. Vi vurderte det slik at det var naturlig for oss \u00e5 ikke kreve at Norge som medlem av NATO skulle nedlegge veto mot den utvidelsen. I stedet vil vi velge \u00e5 styrke samarbeidet med partier og organisasjoner som arbeider mot NATO og NATOs n\u00e5v\u00e6rende strategi. Alle her kjenner til SVs standpunkt om norsk utmelding av NATO, men inntil utmelding kan realiseres, vil SV arbeide for at Norge skal bidra til \u00e5 endre NATOs konsept, slik at en presiserer respekten for folkeretten og FNs suverene rolle i fredsopprettende sammenheng, og at NATO avskaffer den type virkemidler som vi n\u00e5 ser at NATO bygger opp. Det er v\u00e5rt syn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Det er slik at 90 pst. av utbyggerne som l\u00e5ner i Husbanken, mener at Husbanken gir det beste l\u00e5netilbudet. 80 pst. mener at Husbanken reduserer risikoen i prosjektet. 80 pst. av kundene mener at de f\u00e5r mye igjen for \u00e5 velge husbankfinansierte boliger. Og 80 pst. mener at de nyter godt av Husbankens kompetanse. Dette, sammen med at det de siste \u00e5rene har blitt bygd flere, men mindre boliger, skaper en h\u00f8y ressursutnyttelse. Men s\u00e5 er representanten kortsynt og lite historisk orientert. N\u00e5r man anklager venstresiden for \u00e5 v\u00e6re opptatt av Husbanken, er man n\u00f8dt til \u00e5 trekke perspektivene lenger. Det er i nedgangsperioder at Husbanken er viktigst. I dag er 45 pst. av nybyggene l\u00e5nefinansiert via Husbanken, men i perioder med lavkonjunktur, alts\u00e5 p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet, har man v\u00e6rt oppe i at 80\u201390 pst. er husbankfinansiert. Er det ikke viktig da heller?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-10"}
+{"label": "1", "text": "Det er eit veldig viktig sp\u00f8rsm\u00e5l, og eit godt sp\u00f8rsm\u00e5l. For det f\u00f8rste \u2013 n\u00e5r det gjeld Nord-Noreg, er det ein region i nord der petroleum kjem til \u00e5 bli viktig i \u00e5ra som kjem, dersom oljeprisen aukar. I dag, med dei oljeprisane vi har no, kjem ikkje dei prosjekta som er starta der oppe, til \u00e5 bli realiserte \u2013 det blir med leitinga. Infrastrukturen for petroleumsn\u00e6ringa er ikkje i nord, og det er liten grunn til at kunnskapsministeren eller andre skal tru at dei milj\u00f8a som vi allereie har i Noreg, som er verdsleiande, som er knytte til Vestlandet, kjem til \u00e5 flytte nordover. Det betyr at Nord-Noreg ikkje kjem til \u00e5 sj\u00e5 nokon stor vekst av arbeidsplassar som f\u00f8lgje av dette. S\u00e5 dette er ikkje eit nordnorsk prosjekt \u2013 snarare tvert om. N\u00e5r det gjeld olje, har Det internasjonale energibyr\u00e5et nettopp sagt at vi m\u00e5 la den olja som vi ikkje har begynt \u00e5 utnytte enda, liggje dersom vi skal n\u00e5 det globale m\u00e5let \u00e5 hindre at temperaturen i verda blir varma opp med 2 grader. Det betyr at vi rett og slett m\u00e5 vere ambisi\u00f8se som berre det n\u00e5r det gjeld satsinga p\u00e5 fornybare ressursar, og vi m\u00e5 vri forskinga over fr\u00e5 petroleum til fornybare ressursar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Sommeren 2004 oppdaget forskere fra NIVA at sukkertaren var i ferd med \u00e5 forsvinne fra store deler av kysten mellom svenskegrensen og Lindesnes. Milj\u00f8verndepartementet gav p\u00e5 bakgrunn av dette Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning i oppdrag \u00e5 sette i gang et tre\u00e5rig sukkertareprosjekt. M\u00e5let med prosjektet er f\u00f8rst og fremst \u00e5 avdekke omfanget av tilbakegangen av sukkertare og \u00e5rsakene til dette. I tillegg blir det gjort unders\u00f8kelser om virkningen for det biologiske mangfoldet i kystsonen. Prosjektet startet i 2005 og skal g\u00e5 fram til 2007. I \u00e5r er det avsatt noe over 3 mill. kr til arbeidet. Prosjektet er godt i gang, men vi har enn\u00e5 ikke sikker kunnskap om \u00e5rsakene til den omfattende sukkertared\u00f8den. Vi venter bl.a. p\u00e5 opplysninger om hvor det slammet som n\u00e5 dekker store deler av havbunnen, kommer fra. Dette slammet er med p\u00e5 \u00e5 hindre unge tareplanter i \u00e5 feste seg. Det kan v\u00e6re mange \u00e5rsaker til denne alvorlige situasjonen, f.eks. klimaendringer, \u00f8kte utslipp fra kontinentet eller \u00f8kte utslipp i Norge. Dersom problemet skyldes forurensning, har de tiltakene som er satt i verk til n\u00e5, \u00e5penbart ikke v\u00e6rt tilstrekkelige. Eventuelle nye tiltak vil f\u00e5 konsekvenser for dem de rettes mot, og vi er derfor n\u00f8dt til \u00e5 bruke den tiden som kreves for \u00e5 f\u00e5 fram tilstrekkelig kunnskap om hva som skjer. Dette er ikke minst viktig hvis det viser seg at \u00e5rsakene ligger utenfor landets grenser, og at problemet dermed m\u00e5 l\u00f8ses gjennom et internasjonalt samarbeid. Jeg kan forsikre om at vi f\u00f8lger denne sv\u00e6rt alvorlige saken med h\u00f8yeste prioritet, og at vi vil ta stilling til hvilke tiltak som kan settes i verk, s\u00e5 snart den n\u00f8dvendige kunnskapen er p\u00e5 plass.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-11-23"}
+{"label": "1", "text": "Utbyggingen av Valemon omtales som liten, men det er jo relative st\u00f8rrelser. Sammenlignet med omfanget p\u00e5 forrige sak framst\u00e5r jo det meste av aktiviteten p\u00e5 norsk sokkel som liten. Men det er jo en ganske betydelig utbygging og representerer ogs\u00e5 potensielt forlengelse av levetiden til andre installasjoner. Som det er sagt tidligere, representerer de utvinnbare reservene anslagsvis om lag 206 millioner fat oljeekvivalenter, og investeringene er p\u00e5 nesten 20 mrd. kr \u2013 kun i olje- og energidebatter, mulig med unntak av forsvarsdebatter, er det sm\u00e5 og mellomstore utbygginger. Vi st\u00f8tter denne utbyggingen fordi den kan bidra til bedre ressursutnyttelse p\u00e5 norsk sokkel, og den foreg\u00e5r i et modent omr\u00e5de. Derfor har jeg bare et par korte merknader. Vi har i komiteen merket oss at utbyggingen gir en \u00f8kning i utslipp p\u00e5 i underkant av 100 000 tonn CO2 \u00e5rlig potensielt. Det h\u00f8res kanskje ikke s\u00e5 mye ut med tanke p\u00e5 at vi ofte snakker om millioner av gangen i v\u00e5r komit\u00e9, men det representerer alts\u00e5 en merkbar \u00f8kning i sektorens utslipp. Jeg merker meg at Kristelig Folkeparti p\u00e5peker i merknads form at denne \u00f8kningen m\u00e5 dekkes inn et annet sted. Det tar jeg som en selvf\u00f8lge. Det ligger til grunn. Jeg vil her bare understreke SVs st\u00f8tte til sektorvise klimam\u00e5l, som jeg var inne p\u00e5 ogs\u00e5 i forrige sak. Det andre er at det framg\u00e5r at utbyggingen vil kunne f\u00f8re til konflikt med andre n\u00e6ringer, n\u00e6rmere bestemt fisk. \u00c9n ting er tr\u00e5lern\u00e6ringen, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at dette ikke rammer fiske etter sild og makrell, som det ogs\u00e5 framg\u00e5r i framlegget. Jeg mener det er verdt \u00e5 nevne dette spesifikt. Til slutt: Jeg slutter meg til saksordf\u00f8rerens innlegg, inkludert de signalene vi gir vedr\u00f8rende Flor\u00f8.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Det er i hvert fall godt \u00e5 h\u00f8re at tidligere styre i Kristiansund har s\u00f8rget for at man har kommet opp i en god dekning. Problemet er bare det at man kan lese i Tidens Krav at situasjonen bare det siste \u00e5ret har blitt dramatisk forverret, og det etter at Arbeiderpartiet tok tilbake styret i Kristiansund. Vi ser ogs\u00e5 at en av Kristiansunds utfordringer i budsjettsammenheng er at de n\u00e5 skal g\u00e5 inn og dekke flere titalls millioner kroner, nettopp fordi man er alvorlig ille ute \u00e5 kj\u00f8re. Den pasienten som er brukt som basis for mitt sp\u00f8rsm\u00e5l her, har ligget p\u00e5 Kristiansund sykehus i to m\u00e5neder, f\u00f8r vedkommende n\u00e5, etter at dette sp\u00f8rsm\u00e5let er tatt opp, endelig har f\u00e5tt melding om at da skulle hun f\u00e5 sykehjemsplass. Jeg er sv\u00e6rt bekymret for situasjonen vi ser ute i Kommune\u2011Norge. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er f\u00f8lgende: Denne regjeringen har snakket om denne samhandlingsreformen i over tre \u00e5r. Hvorfor tar det s\u00e5 lang tid f\u00f8r man iverksetter tiltak, n\u00e5r man begynte \u00e5 snakke om det for tre \u00e5r siden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-22"}
+{"label": "0", "text": "Da er det noe underlig, hvis man faktisk er s\u00e5 opptatt av dette som posisjonen sier, at man allerede i sommer kunne lese bruddstykker og lekkasjer om at det n\u00e5 kom lettelser for folk flest i arveavgiften, men at noen skulle tas. Dette kunne vi lese om i avisene i sommer. S\u00e5 de som \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re tilpasninger, har selvf\u00f8lgelig allerede gjort det. Jeg skj\u00f8nner selvf\u00f8lgelig at en regjering som er opptatt av \u00e5 \u00f8ke skattene \u2013 ikke bare for de rikeste, for det er ikke det man gj\u00f8r her, man rammer ogs\u00e5 en god del bedrifter som absolutt ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re de rikeste i samfunnet, men som tilrettelegger for arbeidsplasser \u2013 \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re grep for \u00e5 hindre tilpasning, men hvorfor i alle dager haster det s\u00e5nn at man til og med m\u00e5 bryte Stortingets forretningsorden og f\u00e5 et vedtak i Stortinget p\u00e5 at man ikke skal f\u00f8lge forretningsordenen? Jeg skj\u00f8nner ikke at man har s\u00e5 hastverk. Dette har n\u00e5 v\u00e6rt kjent noen dager. De rikeste har ofte s\u00e5 pass bra tilgang p\u00e5 b\u00e5de jurister og andre som hjelper seg, at de som virkelig er opptatt av \u00e5 gj\u00f8re tilpasninger, nok allerede har gjort det. S\u00e5 det toget har nok g\u00e5tt for Regjeringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg deler fullt og helt representantens beskrivelse av dette spleiselaget, men det er slik at T\u00f8nsberg SV og SV p\u00e5 Stortinget er helt p\u00e5 linje her. T\u00f8nsberg SV \u00f8nsker da vel ikke h\u00f8ye statlige andeler til et prosjekt de er imot! De har ikke \u00f8nsket denne ringveien. Men T\u00f8nsberg SV \u00f8nsker et st\u00f8rre statlig bidrag til en T\u00f8nsbergpakke som ser annerledes ut, hvor man har tenkt en vesentlig st\u00f8rre satsing p\u00e5 kollektivtrafikk. Det er klart at T\u00f8nsberg SV \u00f8nsker det. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 at vi kunne f\u00e5tt mer penger til kollektivtrafikken i T\u00f8nsberg. Det finnes kanskje noen i denne salen som ikke \u00f8nsker det, men jeg tror de fleste av oss ville ha \u00f8nsket at vi kunne ha f\u00e5tt til det. Men det vi har sagt, er at det er bra at statsr\u00e5den legger det presset p\u00e5 T\u00f8nsberg videre, for det synes jeg det er viktig at T\u00f8nsbergs lokale politikere tenker gjennom, at hadde man kommet opp med en st\u00f8rre kollektivandel, hadde man kanskje st\u00e5tt sterkere og hatt bedre argumenter n\u00e5r man kjempet for \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre statlig andel. Det er viktig i arbeidet videre mot fase 2 at man tenker i de baner for \u00e5 f\u00e5 mer statlige penger til kollektivtrafikken i T\u00f8nsberg. Det lover jeg vi skal st\u00e5 p\u00e5 for hver dag vi har anledning til det. Det skal de gj\u00f8re i T\u00f8nsberg, og det skal vi gj\u00f8re her p\u00e5 Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil p\u00e5 vegner av SV gi honn\u00f8r til interpellanten for \u00e5 ta opp ei veldig viktig problemstilling. Problemstillinga er p\u00e5 ein m\u00e5te viktig uansett kvar ein ser ho fr\u00e5. Ho er viktig fr\u00e5 st\u00e5staden til skolen, fr\u00e5 st\u00e5staden til elevane og fr\u00e5 st\u00e5staden til minoritetsspr\u00e5klege, som er ei veldig variert, men likevel \u2013 i statistikken iallfall \u2013 ei sosial gruppe. Det er ei problemstilling som er viktig for heile samfunnet. Det er ei utfordring \u00e5 f\u00e5 fleire minoritetsspr\u00e5klege inn i dei yrka som interpellanten peika p\u00e5. Eg vil takke statsr\u00e5den for eit veldig godt svar, som viser at Regjeringa har merksemd p\u00e5 problemstillinga og jobbar aktivt med det. No sit vi i utdanningskomiteen og jobbar med St.meld. nr. 16 for 2006-2007 om tidleg innsats for livslang l\u00e6ring, \u2026 og ingen sto igjen, som ho heiter. Denne meldinga peikar p\u00e5 det faktumet at utdanningssystemet, trass i at det lenge har vore eit politisk m\u00e5l, ikkje klarer \u00e5 vere med og bidra til \u00e5 jamne ut sosiale forskjellar. Tvert imot blir sosiale forskjellar reproduserte. Vi klarer ikkje i stor nok grad \u00e5 bruke utdanningssystemet som eit verkemiddel mot det, trass i at ein klarer det i mange andre land som vi elles likar \u00e5 samanlikne oss med. Meldinga viser f.eks. at det er ein ganske sterk samanheng mellom den utdanningsbakgrunnen foreldra dine har, og di eiga tilb\u00f8yelegheit til \u00e5 velje h\u00f8gare utdanning. Det er slik at dersom foreldra dine har h\u00f8gare utdanning, er det st\u00f8rre sjanse for at du sj\u00f8lv vel det. Det er \u00f2g slik at dersom foreldra dine har h\u00f8gare utdanning, er det st\u00f8rre sjanse for at du vel universitetsutdanning framfor h\u00f8gskuleutdanning. Dei som alts\u00e5 har foreldre utan h\u00f8gare utdanning, men som likevel vel h\u00f8gare utdanning, vel fortrinnsvis h\u00f8gskuleutdanning framfor universitetsutdanning. S\u00e5 er det interessant, som interpellanten peika p\u00e5, at minoritetsungdom \u2013 dersom eg kan f\u00e5 lov til \u00e5 kalle dei det, kj\u00e6rt barn har mange namn \u2013 eller ungdom med minoritetsspr\u00e5kleg bakgrunn viser eigne tendensar i forhold til ungdomsgruppa generelt sett. Det er alts\u00e5 slik at minoritetsungdom i st\u00f8rre grad vel matematisk-naturvitskaplege fag dersom dei vel h\u00f8gare utdanning. Det er eit veldig interessant trekk. P\u00e5 mange m\u00e5tar trur eg at storsamfunnet skal ta inn over seg kva slags signal dette er. Eg meiner at dette inneber tre utfordringar. Vi har ei utfordring med omsyn til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 jamne ut utgangspunktet i forhold til kven som vel h\u00f8gare utdanning, og kven som ikkje gjer det. Eg meiner ikkje at alle skal f\u00e5 h\u00f8gare utdanning, og ikkje at det er slik at alle skal l\u00e6re like mykje, men slik at ein i st\u00f8rre grad jamnar ut forskjellar mellom sosiale grupper i forhold til kven som vel kva. Det er veldig mange tiltak i stortingsmeldinga, og det skal vi komme tilbake til ved ei seinare anledning. S\u00e5 har vi ei utfordring som samfunn med omsyn til \u00e5 jamne ut tilb\u00f8yelegheita til at ein f\u00e5r seg h\u00f8gare utdanning eller ikkje ut fr\u00e5 kva slags utdanningsniv\u00e5 dei enkelte foreldra har. Eg trur at r\u00e5dgivingstenesta er eit av dei aller viktigaste tiltaka her. Det peika statsr\u00e5den p\u00e5 i sitt innlegg, og det peika interpellanten p\u00e5 i sitt innlegg. Eg trur at vi har eit effektivt og godt verkemiddel dersom vi evnar \u00e5 styrkje r\u00e5dgivingstenesta i st\u00f8rre grad. S\u00e5 er det dette litle paradokset at minoritetsungdom i st\u00f8rre grad vel matematisk-naturvitskaplege fag. Det er jo ikkje eit problem. Det er kjempefint at dei gjer det. Vi treng den kompetansen veldig. Men problemstillinga er at det ikkje er mange nok som vel dei yrka som interpellanten peika p\u00e5, og sett fr\u00e5 min st\u00e5stad akkurat no med omsyn til allmennl\u00e6rar- og f\u00f8rskolel\u00e6rarutdanninga er det for f\u00e5 med minoritetsspr\u00e5kleg bakgrunn som vel denne typen utdanning. Eg er glad for at Regjeringa har utarbeidd ein strategiplan, og eg er glad for at ein leitar etter ulike former for positive stimulansar som kan gjere dette meir attraktivt for denne ungdommen. Men eg trur \u00f2g at ein vesentleg del av dette er ei statusheving av desse typane yrke. Eg trur eigentleg at den beskjeden vi f\u00e5r fr\u00e5 minoritetsungdommen, er: Desse yrka har ikkje h\u00f8g nok status, vi s\u00f8kjer oss heller dit kor vi har dei beste framtidsutsiktene. Det er jo ikkje eit unaturleg val, men eg trur det er det signalet vi f\u00e5r ut fr\u00e5 dei statistiske forskjellane som vi ser. Vi har alle saman ein jobb \u00e5 gjere n\u00e5r det gjeld \u00e5 bidra til \u00e5 heve statusen til desse ufatteleg viktige yrka i ein veldig stor integreringssamanheng. D\u00e5 er ein interpellasjon og ein debatt om dette i Stortinget eit lite steg p\u00e5 vegen. Det vil eg gjerne takke interpellanten for at ho har bidrege til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-22"}
+{"label": "0", "text": "Det sies at mange H\u00f8yre-folk liker \u00e5 hygge seg med r\u00f8dvin eller \u00f8l. Det tror jeg ogs\u00e5 folk flest gj\u00f8r, og fattigfolk. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er ikke om representanten ogs\u00e5 liker det eller ikke liker det. Men jeg lurer p\u00e5 hvorfor H\u00f8yre ikke \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte Fremskrittspartiet i \u00e5 senke den h\u00f8ye alkoholavgiften vi har i Norge, en avgift som ikke bare truer bryggerin\u00e6ringen i Norge, men som ogs\u00e5 medf\u00f8rer h\u00f8y produksjon og h\u00f8yt konsum av hjemmebrent, medf\u00f8rer smugling og organisert kriminalitet og at grensehandelen forblir h\u00f8y, en avgift som gj\u00f8r at de fattige faktisk ikke har r\u00e5d til \u00e5 nyte alkoholholdig drikke. Jeg antar at representanten vil svare med at nei, n\u00e5 har man v\u00e6rt i regjering med Kristelig Folkeparti, og at man bruker det som unnskyldning. S\u00e5 da f\u00e5r jeg ta et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l: Vil representanten f\u00e5 med H\u00f8yre p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte Fremskrittspartiet ved neste korsvei og foresl\u00e5 et kraftig kutt i alkoholavgiftene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-24"}
+{"label": "0", "text": "La meg starte med \u00e5 minne om den debatten vi har i dag som g\u00e5r p\u00e5 hvilke virkninger den nye uf\u00f8rereformen har hatt for folk. Det er vanskelig \u00e5 ha et helt konkret og oversiktlig bilde med tanke p\u00e5 en reform som har vart i tre m\u00e5neder, der man kjenner et skatteoppgj\u00f8r f\u00f8rst neste \u00e5r, og som gj\u00f8r at man m\u00e5 forholde seg til de tall som eksisterer i skatteetaten per n\u00e5, og som er godt redegjort for i brev oversendt ogs\u00e5 til komiteen, der man har brukt LOTTE-Trygd, og der man har fremskrevet det etter 2015-tall. Men la meg f\u00f8rst av alt f\u00e5 lov til \u00e5 understreke noe man skal ta p\u00e5 alvor, og det er de menneskene som opplever en usikker hverdag, mennesker som f\u00f8ler at de ikke har f\u00e5tt god nok informasjon: Hva blir virkningen for meg? Hvordan sl\u00e5r ny uf\u00f8rereform ut for meg? Hvordan blir hverdagen min etter dette? Der tror jeg b\u00e5de vi som sitter i regjering i dag, og de som har sittet i regjering tidligere, m\u00e5 erkjenne det som representanten Syversen tok opp i sitt innlegg, og det er et berettiget sp\u00f8rsm\u00e5l: Har vi v\u00e6rt flinke nok til \u00e5 gi forst\u00e5elig informasjon? Har vi v\u00e6rt flinke nok til \u00e5 gi god nok informasjon? Jeg tror at svaret er nei, og jeg tror at vi har et betydelig l\u00e6ringspotensial i \u00e5rene fremover, som ogs\u00e5 representanten Rotevatn var inne p\u00e5, til \u00e5 bli flinkere til \u00e5 gi god nok informasjon, mer forst\u00e5elig informasjon, slik at folk skj\u00f8nner ting p\u00e5 en bedre m\u00e5te, og skj\u00f8nner hvordan det blir for en selv. La meg ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 sitere litt n\u00e5r det gjelder hvorfor disse utslagene egentlig har kommet, og hvorfor vi opplever dette. Det er bl.a. p\u00e5 grunn av skatteomleggingen. Den viktigste delen som gj\u00f8r at man f\u00e5r disse omleggingene, er at man n\u00e5 skal skattlegge uf\u00f8retrygd p\u00e5 samme m\u00e5te som man gj\u00f8r med l\u00f8nnsinntekt. La meg da sitere det en samlet komit\u00e9 sa da vi behandlet Prop. 130 L for 2010\u20132011: \u00abKomiteen slutter seg til at uf\u00f8retrygden skal skattlegges som arbeidsinntekt n\u00e5r ny uf\u00f8retrygd innf\u00f8res. Dette gjelder b\u00e5de de som kommer fra den gamle ordningen og de som f\u00e5r ytelsen etter de nye reglene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at de som konverteres fra den gamle ordningen skal kompenseres for \u00f8kt skatt ved \u00e5 \u00f8ke bruttoytelsen slik at de beholder tiln\u00e6rmet samme nettoytelse. Komiteen vil p\u00e5peke at det er flere fordeler ved \u00e5 beskatte alle i yrkesaktiv alder etter de samme skattereglene. Det blir forutsigbart for de som kan kombinere uf\u00f8retrygd og arbeid, noe som styrker m\u00e5let om s\u00f8ml\u00f8se overganger.\u00bb Dette forteller meg at en av de viktigste stolpene i ny uf\u00f8retrygd er skatteomleggingen, en skatteomlegging som hele Stortinget st\u00f8ttet opp om, var enig i og mente var riktig. Jeg regner ogs\u00e5 med at Stortinget i dag mener at det er riktig, og det var vedtak som ble fattet h\u00f8sten 2011. Videre ble nye skatteregler for uf\u00f8reytelser vedtatt i desember i 2012, som ogs\u00e5 hadde bred st\u00f8tte i Stortinget. S\u00e5 snakker man om at det har kommet frem utilsiktede virkninger. Mye av det som har v\u00e6rt oppe i debatten i dag, at noen kommer d\u00e5rligere ut, var godt kjent da vi behandlet b\u00e5de Prop. 130 L i 2011 og skatteomleggingen i 2012. Det var kjent at noen ville komme d\u00e5rligere ut. Det ble ogs\u00e5 sagt, som representanten Bergst\u00f8 var inne p\u00e5 her, n\u00e5r det gjaldt dem med tjenestepensjon. Det ble igjen p\u00e5pekt under regjeringen Stoltenberg da man la frem skatteproposisjonen i 2013. Det at man da fjernet skattebegrensningsregelen, medf\u00f8rte at de med tjenestepensjon og som hadde inntekt over 550 000 kr, ville f\u00e5 en skatteskjerpelse fordi man kom utenom overgangsregelen, man kom utenom og kunne ikke ta i bruk skattebegrensningsregelen, de ville alts\u00e5 f\u00e5 en skatteskjerpelse. Det var godt belyst i flere proposisjoner, ikke en utilsiktet virkning, etter mitt skj\u00f8nn. S\u00e5 kan man stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let som jeg synes er viktig \u00e5 f\u00e5 frem i denne debatten, og det er: Hvordan sl\u00e5r ny uf\u00f8retrygd ut for de ulike gruppene? Jo, de som har kun uf\u00f8retrygd og hadde det f\u00f8r 2015 fra folketrygden, vil ha f\u00e5tt kompensert \u00f8kt skatt med \u00f8kt brutto ytelse, s\u00e5 de kommer ut slik som i dag. Vinnerne av omleggingen er minstepensjonister med gjeld, det er uf\u00f8re med lav og middels uf\u00f8repensjon som ogs\u00e5 mottar tjenestepensjon, det er uf\u00f8re med barnetillegg, som representanten Bergst\u00f8 er opptatt av skal ha r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe fotballsko, det er gradert uf\u00f8re med lavere uf\u00f8regrad enn to tredjedels uf\u00f8regrad, og det er gifte uf\u00f8re med lav sats p\u00e5 s\u00e6rtillegget. Det er den gruppen som kommer bedre ut hvis vi, som ogs\u00e5 representanten Syversen var opptatt av, lager noen kategorier for dette \u2013 de kommer bedre ut. Hvem blir da taperne i det nye systemet og kommer litt d\u00e5rligere ut? Jo, det er uf\u00f8re som tidligere er blitt skattet etter skattebegrensningsregelen, og som har store inntektsfradrag, herunder fradrag for gjeldsrenter. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re noen ektepar, der den ene er uf\u00f8r og tidligere kom sv\u00e6rt gunstig ut fordi de fordelte alle gjeldsrentene p\u00e5 den ikke uf\u00f8re ektefellen, mens den uf\u00f8re likevel fikk halvparten av gjeldsrentene ved beregning etter skattebegrensningsregelen. Det er de som er gradert uf\u00f8re med en uf\u00f8regrad p\u00e5 under 100 pst., men minst like h\u00f8y som to tredjedels uf\u00f8regrad, og uf\u00f8re med h\u00f8y samlet uf\u00f8repensjon som mottar tjenestepensjon. De taper p\u00e5 dette og kommer litt d\u00e5rligere ut. Alts\u00e5: Dette skyldes skattesystemet og at man skattlegger uf\u00f8repensjonister og all inntekt likt, slik som Stortinget forutsatte da man behandlet proposisjonen i 2011 og vedtok skatteomleggingen i 2012. Hvorfor sl\u00e5r det d\u00e5rligere ut? Jo, fordi de som kunne komme under skattebegrensningsregelen, kunne f\u00e5 trekke fra 150 pst. av gjeldsrentekostnadene, alts\u00e5 f\u00e5 tatt det med som fradrag i selvangivelsen \u2013 skatteeffekten, skatteprosenten, ble i noen tilfeller helt oppe i 55 pst. Man kunne tidligere trekke fra inntil 55 pst. av gjeldskostnadene, mot 37 pst. i dag, men noen av dem med h\u00f8y gjeld vil naturlig nok tape p\u00e5 den omleggingen. Det var en virkning som man kjente i 2011, som man kjente i 2012, og Bergst\u00f8 refererer p\u00e5 fortreffelig vis til replikkordvekslingen mellom meg som stortingsrepresentant den gangen og dav\u00e6rende statsr\u00e5d. Hvorfor hadde man ikke da tatt h\u00f8yde for \u00e5 legge om dette? Det er fire m\u00e5ter vi kan m\u00f8te denne utfordringen p\u00e5. Jeg synes det er viktig at man f\u00e5r et godt, b\u00e6rekraftig system i fremtiden. Jeg synes det er viktig at vi tar de vedtak som Stortinget har gjort, p\u00e5 alvor. Men jeg synes ogs\u00e5 det er viktig at vi tar hverdagen til de uf\u00f8re p\u00e5 alvor. Og hvordan skal vi m\u00f8te den situasjonen? Jeg tilh\u00f8rer en mindretallsregjering. Jeg er avhengig av at vi har flertall i denne sal for \u00e5 f\u00e5 lagt om politikk, jeg er helt avhengig av det. Jeg registrerer en rekke avisinnlegg som sier: Eriksson, fiks det! Hvis jeg skulle fikse det, hvilken l\u00f8sning foretrekker man? Punkt 1: Vi kan g\u00e5 tilbake til det gamle skattesystemet. Det vil da bety som konsekvens at uf\u00f8rereformen er en saga blott. Det vil bety at de 188 000 og de med minsteytelser i dag som kommer bedre ut, som har gjeldsrenter, vil bli tapere hvis de m\u00e5 konverteres tilbake. Er det en farbar l\u00f8sning som Stortinget foretrekker? \u2013 Ja eller nei? Det andre alternativet er \u00e5 si at de som var i gammelt system f\u00f8r 31. desember 2014, skulle hatt de gamle reglene, mens de som kom etter, alts\u00e5 fra 1. januar 2015, skulle hatt de nye skattereglene. Det var et av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som ogs\u00e5 ble diskutert i Uf\u00f8reutvalget, som ogs\u00e5 ble diskutert i denne sal, og de dav\u00e6rende regjeringspartier \u2013 de tre pluss de som satt i opposisjon \u2013 sa, ogs\u00e5 inkludert mitt eget parti, at det ikke var en \u00f8nsket situasjon \u00e5 skulle operere med to uf\u00f8resystem parallelt, som skulle gjelde i 50 \u00e5r fremover. Det var lite \u00f8nskelig. Jeg regner med at det fortsatt er like lite \u00f8nskelig. Hvis ikke m\u00e5 vi f\u00e5 signal tilbake. Den tredje m\u00e5ten vi kan gj\u00f8re det p\u00e5, slik som jeg ser det, er \u00e5 si at vi videref\u00f8rer overgangsordningen for dem som er omhandlet av overgangsordningen, forlenger den, kanskje, slik som SV sier, permanent, s\u00e5 lenge de er uf\u00f8re, og kompenserer de 14 000 som n\u00e5 taper mer en 6 000 kr. Da f\u00e5r vi den samme konsekvensen som under det andre alternativet, som jeg sa, ved at vi opererer med to parallelle skattesystem, men da f\u00e5r vi litt f\u00e6rre, bare 50 000, uf\u00f8retrygdede i 50 \u00e5r fremover. Er det et prinsipp vi mener er riktig \u2013 at de 50 000 skal ha et annet skattesystem \u2013 eller er det ikke? Eller vi kan ta den fjerde l\u00f8sningen og si at for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at ingen taper, s\u00e5 \u00f8ker vi bruttoytelsen s\u00e5 mye. Er det et prinsipp vi mener er riktig \u2013 det \u00e5 si at jo mer gjeld man har og tar opp, jo h\u00f8yere uf\u00f8reytelse skal man f\u00e5 for \u00e5 kompensere slik at man ikke taper rentemessig i forhold til et gammelt system som gradvis g\u00e5r ut p\u00e5 dato? Er det et prinsipp som denne sal foretrekker? Jeg trenger noen klare svar ogs\u00e5 n\u00e5r man er s\u00e5 tydelig ute i media og sier: Eriksson, fiks det! Hvilke av de fire skisserte l\u00f8sningene som er mulig, skal vi ta i bruk for \u00e5 fikse det? Hvilke fiksingsl\u00f8sninger er flertallet i denne sal for? Det er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l tilbake. Er det s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at vi angrer oss og mener at skattebegrensningsregelen, som betyr en omlegging til det gamle skattesystemet, ikke var lurt og ikke var bra? Jeg synes representanten Syversen har et meget godt poeng. Hvis vi tenker oss to par, et ektepar der begge er over 50 \u00e5r og et ungt nyutdannet par: n\u00e5r det gjelder ekteparet, der den ene har en l\u00f8nn p\u00e5 et sted mellom 800 000 kr og 1 mill. kr og den andre ektefellen har hatt h\u00f8y ytelse, h\u00f8y opptjening og h\u00f8y tjenestepensjonsordning og er 80 pst. uf\u00f8r. De kj\u00f8per seg et hus i Spania, tar opp 2 mill. kr ekstra i l\u00e5n \u2013 det er et av dilemmaene \u2013 for \u00e5 realisere sin pensjonsdr\u00f8m, som jeg synes er veldig bra at de realiserer, veldig bra at de kj\u00f8per det feriehuset. Er det riktig at de skal kunne f\u00e5 trekke fra 150 pst. av rentekostnadene, mens det unge paret, som er nyutdannet, som skal etablere seg p\u00e5 boligmarkedet, der den ene ektefellen, med laveste l\u00f8nnsstige, har 100 pst. jobb og den andre 50 pst. ufrivillig deltid, skal f\u00e5 trekke fra bare 100 pst. av rentekostnadene, alts\u00e5 en mindre del av rentekostnadene? Er det et prinsipp vi mener er god og rettferdig omfordelingspolitikk? I mitt hode er det ikke det. I de debattene vi hadde da vi diskuterte uf\u00f8rereformen og skatteomleggingen, var noe av det nettopp hvordan vi skal sikre et godt system, hvordan vi skal ha et ensartet skattesystem, og hvordan det blir fremover i tid hvis vi skulle ha lagt om skattesystemet, for det er der l\u00f8sningene ligger. Hvis en person om to\u2013tre \u00e5r endrer gjeldsgrad, tar opp mer l\u00e5n, skal man da g\u00e5 over til et annet skatteregime, hvis man skal operere med to skattesystem? Hva med de tilfellene der man konverterte der den uf\u00f8re var 50 pst. uf\u00f8r, og blir f.eks. om to \u00e5r 100 pst. uf\u00f8r? Skal man ha halvparten av hver ordning? Jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5lene nettopp fordi det er mange dilemmaer som reises, og vi har alle et felles ansvar for \u00e5 finne de gode svarene p\u00e5 hvordan vi skal s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 en god uf\u00f8reordning. Det er ogs\u00e5 riktig, som representanten Bergst\u00f8 sa, at hvis man f\u00e5r store utslag, m\u00e5 man komme tilbake til det. Denne regjeringen er kommet tilbake til det med overgangsregelen. Uten overgangsregelen hadde det ikke v\u00e6rt 14 000 mennesker vi hadde st\u00e5tt her og diskutert i dag, som har kommet 6 000 kr eller verre ut. Uten overgangsregelen hadde det v\u00e6rt snakk om 45 000. Vi var alle sammen enige om i utgangspunktet \u00abom lag\u00bb samme niv\u00e5. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l tilbake til SV og Bergst\u00f8 n\u00e5r hun stiller meg sp\u00f8rsm\u00e5l, er: Hva definerer SV som \u00abom lag\u00bb, n\u00e5r de sier at 500 kr i m\u00e5neden er for dramatisk \u2013 er ikke mindre endringer? Hva er \u00abom lag\u00bb? Hadde dav\u00e6rende regjering diskutert og definert begrepet \u00abom lag\u00bb, hva var forst\u00e5elsen av det? Definisjonen som vi har brukt i Stortinget, ogs\u00e5 da vi la frem overgangsordningen, var \u00abom lag\u00bb pluss/minus 6 000 kr. Hadde man en annen definisjon p\u00e5 det tidspunktet? Jeg kjenner ikke til noen definisjon som ble proklamert i denne sal i 2011\u20132012. Jeg synes ogs\u00e5 det er et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l som representanten Syversen tar opp om hvordan dette vil sl\u00e5 ut over tid, og hvordan vi skal f\u00f8lge det opp. Jeg synes det er rett av oss \u00e5 f\u00f8lge utviklingen. Jeg og regjeringen har sagt at vi vil f\u00f8lge levek\u00e5rsutviklingen videre fremover. Vi vil f\u00f8lge med p\u00e5 effekten. \u00c9n ting er at vi i LOTTE-Trygd hadde brukt skattetallene fra 2012 fremskrevet til 2015. Det kan v\u00e6re lurt av oss ogs\u00e5 neste \u00e5r \u00e5 foreta en vurdering basert p\u00e5 2013-tall, og \u00e5ret deretter kanskje ogs\u00e5 f\u00e5 en vurdering basert p\u00e5 2014-tall for \u00e5 se om det er i samsvar med de fremskrivningene vi har f\u00e5tt. Som ogs\u00e5 representanten Christoffersen var inne p\u00e5: Har man f\u00e5tt riktig skattekort, eller har man det ikke? Det skattemessige er ogs\u00e5 viktig, og det kjenner ingen av oss til f\u00f8r skatteoppgj\u00f8ret, heller ikke vi som l\u00f8nnsmottakere kjenner til det f\u00f8r det kommer til neste v\u00e5r, for innev\u00e6rende \u00e5r. S\u00e5 de eksakte tallene vil man f\u00e5 neste v\u00e5r. Jeg er glad for at de som har v\u00e6rt p\u00e5 talerstolen i dag, s\u00e5 tydelig sier at uf\u00f8rereformen og prinsippene rundt uf\u00f8rereformen ligger fast. Jeg mener det er et viktig signal, og det er et signal som vi tar med oss. Jeg mener at uf\u00f8rereformen er en god reform som gj\u00f8r det enklere for dem som kan jobbe \u00e5 kombinere arbeid og trygd, samtidig som man gir en god inntektssikring for dem som ikke er i stand til \u00e5 jobbe. Det var ogs\u00e5 selve fundamentet da man la frem ny uf\u00f8reordning. Det skal ivaretas. Jeg synes ogs\u00e5 det som representanten Lundteigen pekte p\u00e5, og som egentlig ikke tilh\u00f8rer uf\u00f8redebatten som s\u00e5dan, er et meget viktig sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan skal vi skape et arbeidsliv som gj\u00f8r det enklere og bedre \u00e5 f\u00e5 inkludert dem som har en restarbeidsevne, i det arbeidslivet? Jeg opplever at det er det representanten Lundteigen etterlyser. Hvordan skal vi f\u00e5 arbeidsgivere i st\u00f8rre grad til \u00e5 \u00e5pne portene og d\u00f8rene sine for de menneskene som har en arbeidsevne som kan tilbys arbeidsmarkedet? Jeg er veldig opptatt av at vi skal f\u00e5 bedre virkemidler p\u00e5 det omr\u00e5det. Jeg mener ogs\u00e5 vi er godt i gang med det som Stortinget behandlet like f\u00f8r p\u00e5ske, nemlig nytt varig l\u00f8nnstilskudd som gj\u00f8r at en kan f\u00e5 kompensert opptil 75 pst. av l\u00f8nnskostnaden opp til 5 G, og at det er varig for dem som st\u00e5r varig i fare for \u00e5 havne p\u00e5 uf\u00f8retrygd \u2013 man kan ha med seg det l\u00f8nnstilskuddet helt frem til man blir pensjonist. Det synes jeg er et godt tiltak. Min klare oppfordring har hele veien v\u00e6rt \u2013 og jeg gjentar det fra denne talerstolen \u2013 at n\u00e6ringslivet bruker den ordningen. Det at vi f\u00e5r et nytt og bedre spisset inkluderingstilskudd og en oppf\u00f8lgingsavtale, h\u00e5per jeg skal bidra til at det blir enklere for arbeidsgivere \u00e5 ta imot den arbeidskraften. Jeg tar ogs\u00e5 gjerne imot flere gode forslag og tiltak p\u00e5 det omr\u00e5det. Jeg er helt enig med representanten Lundteigen i at vi har en stor utfordring, det er en viktig oppgave, og det er en \u00f8nsket politisk m\u00e5lsetting \u00e5 s\u00f8rge for at de som vil og kan arbeide, f\u00e5r mulighet til \u00e5 ta i bruk sin arbeidskraft i arbeidsmarkedet p\u00e5 en god og riktig m\u00e5te. Ny uf\u00f8reordning er noe vi alle har og hadde et felles ansvar for da vi behandlet dette \u2013 med tverrpolitisk enighet \u2013 i Stortinget. Men jeg tar ogs\u00e5 bekymringene til alle de uf\u00f8re som er usikre p\u00e5 hvordan dette sl\u00e5r ut, p\u00e5 alvor. Derfor synes jeg det er viktig, det arbeidet vi har satt i gang fra min side, der jeg og departementet f\u00f8lger levek\u00e5rsutviklingen n\u00f8ye. Vi vet ogs\u00e5 at kommunalministeren er i gang med \u00e5 se p\u00e5 ordninger knyttet til bost\u00f8tte, nettopp for \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r tatt unna noen av de virkningene vi egentlig ikke \u00f8nsker, nettopp for \u00e5 f\u00e5 en mest mulig treffsikker l\u00f8sning. Men jeg tror ogs\u00e5 vi skal v\u00e6re s\u00e5pass \u00e6rlige og si til hverandre at det kunne ikke v\u00e6re en eneste person i denne sal som trodde at alle sammen, som ogs\u00e5 representanten Lundteigen peker p\u00e5, skulle komme likt ut med ny ordning. Det kunne man ikke med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet mene, all den tid man mente at en av de viktigste stolpene var \u00e5 endre skattesystemet, legge om skattesystemet slik at all inntekt ble skattet likt som l\u00f8nnsinntekt, og at skattebegrensningsregelen forsvant, som gjorde at mange med h\u00f8y gjeld ikke fikk trekke fra deler av den gjelden med 55 pst. Det var noe som var godt opplyst, og som man godt kjente til. Jeg minner til slutt om de fire m\u00e5tene vi kan h\u00e5ndtere dette p\u00e5, og jeg h\u00e5per vi f\u00e5r gode innspill og gode svar p\u00e5 hva som er \u00f8nsket fra denne sal om i hvilken retning vi skal g\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-07"}
+{"label": "0", "text": "Vi har f\u00e5tt en ny regjering, som det er sagt flere ganger i b\u00e5de denne og foreg\u00e5ende sak. I denne saken f\u00e5r vi noe ny politikk. Den er til gjengjeld fryktelig d\u00e5rlig. Det \u00e5 finansiere rassikringsprosjekter med bompenger er en fryktelig d\u00e5rlig politikk. Der Regjeringen kunne skape ny, viktig og solidarisk politikk, avslo den. N\u00e5 har statsr\u00e5den nettopp gjentatt begrunnelsen i saken, at man ikke tilr\u00e5r en modell med tidlig utbetaling av ferjeavl\u00f8sningsmidler. Poenget er selvf\u00f8lgelig ikke \u2013 som statsr\u00e5den fortsatt argumenterer med \u2013 at dette skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av andre poster i innev\u00e6rende \u00e5rs budsjett, men det skal v\u00e6re en forskuttering fra en stat som har mange penger. For \u00e5 hjelpe p\u00e5 omkostningene ved spleiselagprosjekter m\u00e5 det selvf\u00f8lgelig v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 som et l\u00e5n, og behandles som et l\u00e5n, ogs\u00e5 i de statlige budsjettene. S\u00e5 derfor blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Mener statsr\u00e5den virkelig det hun n\u00e5 sier? Hvis man skulle velge ny politikk og sikre forskuddsutbetaling av ferjeavl\u00f8sningsmidler for \u00e5 lette finansieringen som andre enn staten er med og betaler, skulle man alts\u00e5 hente de pengene fra andre steder i budsjettet i stedet for \u00e5 l\u00e5ne dem ut, og p\u00e5 den m\u00e5ten lette finansieringen for andre som betaler statens regning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Hvordan en skal utdanne tilstrekkelig og riktig helsepersonell i framtiden, blir en av de virkelig store utfordringene de n\u00e6rmeste 15\u201320 \u00e5rene. Etter at Stortinget har behandlet Samhandlingsreformen og med det staket ut en langsiktig kurs i helsepolitikken, prioritering av tidlig innsats, prioritering av forebygging, s\u00e5 framst\u00e5r det som helt klart at avgj\u00f8rende for om vi skal klare \u00e5 m\u00f8te de framtidige utfordringene i helsesektoren, er at vi makter \u00e5 utdanne nok helsepersonell og makter \u00e5 utdanne riktig personell i framtiden. Interpellanten understreket i sitt innlegg at vi vil f\u00e5 behov for mellom 95 000 og 135 000 nye \u00e5rsverk innen 2030. Dagens utdanningskapasitet vil holde de n\u00e6rmeste ti \u00e5rene, og s\u00e5 vil den v\u00e6re sprengt. Jeg er helt enig med statsr\u00e5den i at vi m\u00e5 utnytte den muligheten som \u00f8kte ungdomskull de n\u00e6rmeste \u00e5rene gir oss. Vi m\u00e5 \u00f8ke kapasiteten p\u00e5 utdanningen f\u00f8r det har g\u00e5tt ti \u00e5r. Vi m\u00e5 gj\u00f8re det i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste \u00e5rene, og det er veldig positivt at bl.a. kapasiteten innenfor sykepleierutdanningen har \u00f8kt. Det er en faggruppe som det vil bli stor mangel p\u00e5 i framtiden. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sette fokus p\u00e5 at vi skal utdanne riktig, alts\u00e5 slik at vi f\u00e5r helsepersonell til det vi trenger, og der vi trenger dem. Et eksempel er utdanningen av leger. Vi kommer til \u00e5 f\u00e5 et stort behov for leger i prim\u00e6rhelsetjenesten \u2013 fastleger og kommuneleger. Den st\u00f8rste veksten i lege\u00e5rsverkene de siste ti \u00e5rene har imidlertid kommet i spesialisthelsetjenesten, p\u00e5 sykehusene. Antall lege\u00e5rsverk i spesialisthelsetjenesten \u00f8kte med 1 140, til 11 000 i perioden 2002\u20132007. Samtidig \u00f8kte den bare med 250, til 4 000 for samme periode i kommunehelsetjenesten. Det illustrerer utfordringen. Det betyr at legeutdanningen i sterkere grad m\u00e5 innrettes p\u00e5 kommunehelsetjenestens behov enn den gj\u00f8r i dag. Der synes jeg eksemplet med medisinutdanningen ved Universitetet i Troms\u00f8 er godt, der de n\u00e5 legger opp til en utdanning der studentene i st\u00f8rre grad praktiserer i kommunehelsetjenesten \u2013 der hvor de i framtiden skal arbeide \u2013 under utdanningsl\u00f8pet. Det samme gj\u00f8res ogs\u00e5 ved den nye tannlegeutdanningen i Nord-Norge, i Troms\u00f8. Fylkeskommunen har bygd ut tannklinikker som er spesielt innrettet p\u00e5 \u00e5 ta imot studenter, hvor b\u00e5de studenter og utdanningspersonell under utdanningen praktiserer ute, n\u00e6r pasientene, der de i framtiden skal jobbe. I tillegg til at dette gir oss gode leger og tannleger, f\u00e5r vi ogs\u00e5 helsepersonell som er motivert til \u00e5 jobbe i kommunehelsetjenesten, motivert til \u00e5 jobbe i distriktene. Jeg har nevnt legeutdanningen spesielt, men dette gjelder for alle faggrupper. Min konklusjon blir derfor at Samhandlingsreformen forutsetter ogs\u00e5 en kompetansereform innenfor helsevesenet om vi skal lykkes med m\u00e5lsettingene. Om det betyr en ny kompetansereform eller en tilleggsreform til den vi allerede har, skal ikke jeg gi svar p\u00e5, men det er den dimensjonen over utdanningen. Helsesektoren, utdanningssektoren og i tillegg kommunesektoren m\u00e5 inng\u00e5 et forpliktende samarbeid, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder innretningen av de forskjellige fagutdannelsene, og n\u00e5r det gjelder kapasitet. Derfor mener jeg at en naturlig konklusjon m\u00e5 v\u00e6re at Stortinget f\u00e5r dette som en egen sak til behandling. Det er en utfordring og dimensjon p\u00e5 utfordringen som egentlig handler om hvordan vi skal sikre velferdsstaten i framtiden. I f\u00f8rste omgang trenger vi kanskje en egen stortingsmelding.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Vi holder n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 behandle og vedta tidenes beste statsbudsjett for landets gr\u00fcndere. Regjeringen la i h\u00f8st fram et meget bra budsjett for norsk n\u00e6ringsliv og spesielt for gr\u00fcndere. Og n\u00e5r det gjelder rammevilk\u00e5rene for gr\u00fcndere, har budsjettet p\u00e5 mange m\u00e5ter blitt enda bedre etter budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti, men med i hvert fall ett unntak \u2013 formuesskatten. Den ble ikke redusert s\u00e5 mye som regjeringen foreslo. Dette er en skatt som er skadelig for innovative gr\u00fcndere med en god id\u00e9. Dette er en skatt som denne regjeringen p\u00e5 sikt har som ambisjon \u00e5 fjerne, i hvert fall redusere kraftig. Jeg skj\u00f8nner at det kan bli vanskelig med dette stortingsflertallet \u2013 i hvert fall etter \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 representanten Knut Storberget. Og det er litt synd, ettersom formuesskatt for gr\u00fcndere i veldig mange tilfeller er kvelende. Gr\u00fcnder Mathias Mikkelsen, 24 \u00e5r, som driver to suksessfulle selskaper i Silicon Valley i USA, sa for kort tid siden rett ut i kronikken \u00abDerfor kunne Facebook aldri ha blitt startet opp i Norge\u00bb, at han er redd for \u00e5 ende opp med en skatteregning han ikke har sjanse til \u00e5 betale hvis han henter inn kapital til selskapet. S\u00e5 fort investorer setter en pris p\u00e5 hvor god gr\u00fcnderideen er, blir man straffet hardt av det offentlige med den s\u00e6rnorske formuesskatten. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: Det er en norsk straffeskatt p\u00e5 geniale gr\u00fcnderideer. Som Mathias Mikkelsen sier: Hvis han henter inn investorpenger, vil bedriften f\u00e5 en s\u00e5kalt papirverdi. Papirverdien finnes ikke, det er ikke ekte penger. Det er noe han og investorene har blitt enige om at selskapet er verdt. Dessverre er ikke Mathias Mikkelsen alene. Jeg har ikke lenger tall p\u00e5 hvor mange gr\u00fcndere jeg har m\u00f8tt eller h\u00f8rt om, som kommer i denne triste situasjonen. Jeg har h\u00f8rt mange tragikomiske historier om selskap som har eksistert i flere \u00e5r, og som hele tiden har g\u00e5tt med tap og med kjempeunderskudd. Men investorene har verdsatt selskapet og ideen kjempeh\u00f8yt, noe som betyr at eierne, deriblant gr\u00fcnderen, enten m\u00e5 ta opp l\u00e5n for \u00e5 betale formuesskatten eller m\u00e5 selge seg ned i egen bedrift for \u00e5 betale den s\u00e5kalte formuesskatten. At stortingsflertallet ikke \u00f8nsker \u00e5 redusere denne gr\u00fcnderfiendtlige formuesskatten s\u00e5 mye som regjeringen \u00f8nsker, skuffer meg. Det er ikke bare gr\u00fcnderfiendtlig, men det er ren og skj\u00e6r diskriminering av norske eiere. Norske eiere m\u00e5 betale formuesskatt av aksjene i bedriften, mens andre aksjon\u00e6rer, utenlandske investorer i den samme bedriften, slipper. I den sammenheng kunne det v\u00e6rt interessant \u00e5 ha dr\u00f8ftet hvordan man kan legge til rette for at det blir mer tilgjengelig risikokapital til gr\u00fcndere i Norge. Det er et gjentagende tema for mange gr\u00fcndere, og det er s\u00e5gar mange politikere, fra alle partier, som ofte tar opp dette temaet. Men som oftest er l\u00f8sningen for en del politikere at staten \u2013 det offentlige \u2013 alltid skal bla opp penger, siden det er s\u00e5 f\u00e5 norske investorer. Veldig f\u00e5 stopper opp og tenker: Hvorfor er det s\u00e5 f\u00e5 private investorer i Norge? Hvorfor har norske million\u00e6rer, milliard\u00e6rer og investorer flagget ut av Norge? Kanskje det kan ha en sammenheng med den norske formuesskatten? Skatte- og avgiftspolitikk er ogs\u00e5 noe vi i n\u00e6ringskomiteen b\u00f8r fokusere p\u00e5 og dr\u00f8fte, selv om det formelt sett ligger under finanskomiteen. Jeg er ikke uenig i at den norske stat \u2013 en stat som for \u00f8vrig har tatt inn altfor mye penger i skatter og avgifter fra sine borgere og norsk n\u00e6ringsliv \u2013 skal legge til rette for investeringskapital til gr\u00fcndere med gode ideer. Fremskrittspartiet og jeg er ogs\u00e5 opptatt av at vi skal ha et bra virkemiddelapparat samt etablere enda flere s\u00e5kornfond. Men jeg savner det at man gj\u00f8r nok for \u00e5 lokke til seg risikovillig kapital til Norge, alts\u00e5 utenlandske private investorer. Jeg er kanskje ikke den eneste som har v\u00e6rt ute og reist, og n\u00e5r jeg lander p\u00e5 flyplasser og ser meg rundt, ser jeg veldig ofte store reklameboards, hvor man promoterer hvor fantastisk det er \u00e5 investere i det landet, eller man kan sitte p\u00e5 kaf\u00e9 og f\u00e5 et gratismagasin som kommer med det samme budskapet. Men hvordan er det i Norge? For noen \u00e5r siden var jeg p\u00e5 Innovasjon Norges kontor i New York, verdens finanshovedstad. All informasjonen de hadde der, handlet om \u00e5 promotere norsk kultur og reiseliv. Men det var ingenting om hvor fantastisk det er \u00e5 investere i Norge. For ca. ett \u00e5r siden kom det riktignok en nettside, invinor.no. Der har man en avdeling som er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsr\u00e5det. Der er det \u00e9n mann som sitter og gj\u00f8r jobben, mens v\u00e5rt naboland har over 40 ansatte som jobber for \u00e5 promotere landet som et bra land \u00e5 investere i. Jeg h\u00e5per man vil fokusere p\u00e5 ogs\u00e5 dette framover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er helt riktig som representanten Hogsnes sier, at det kan v\u00e6re ulike prioriteringer lokalt. Og det m\u00e5 jo v\u00e6re lov at man gj\u00f8r det, at man her ogs\u00e5 setter det ene foran det andre n\u00e5r man ser behov for det, akkurat som Regjeringen tydeligvis har gjort n\u00e5r den sj\u00f8l ikke prioriterer kirke\u00f8konomi s\u00e5 h\u00f8yt at kommunene f\u00e5r r\u00e5d til \u00e5 ivareta sine oppgaver. Derfor stusser jeg litt over den type moralisering i utsagnene. Men det jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre om, er. I Hogsnes replikk n\u00e5 sa han at han ikke gikk inn for et bredt anlagt system for egenbetaling innen Kirken. Jeg har behov for \u00e5 f\u00e5 det utdypet litt mer. Alts\u00e5: Finnes det noen prinsipielle holdninger til egenbetaling for kirkelige handlinger som er annerledes enn for andre omr\u00e5der? Jeg kan godt tenke meg at det er det, fordi dette er et omr\u00e5de som er annerledes enn mange andre \u00abtjenester\u00bb, hvis man kan kalle det det. Noe som er interessant, er jo at det er riktig som sogneprest Gelius sier, at sv\u00e6rt mange menigheter er veldig d\u00e5rlig bes\u00f8kt, alts\u00e5 at det er for lite marked for en del av disse tjenestene. Er det slik H\u00f8yre tenker om kirke\u00f8konomi, eller er det slik at H\u00f8yre kanskje har noen prinsipper i forbindelse med kirkelig \u00f8konomi som det er viktig \u00e5 holde fast ved? Jeg kunne ogs\u00e5 tenke meg \u00e5 be Hogsnes svare p\u00e5 om H\u00f8yre n\u00e5 har forandret mening i forhold til da vi behandlet stortingsmeldingen om kirkelig \u00f8konomi. I Innst. S. nr. 187 for 2000-2001 slo de nemlig fast at tilskudd til Kirken i framtida b\u00f8r g\u00e5 direkte fra staten til Kirken og ikke via kommunene. Er det et syn som H\u00f8yre fremdeles har, eller har partiet n\u00e5 forandret mening p\u00e5 et s\u00e5 vesentlig punkt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-29"}
+{"label": "1", "text": "I innlegget mitt fors\u00f8kte eg etter beste evne \u00e5 gjere greie for kva som er v\u00e5r prinsipielle tiln\u00e6rming i denne saka. Eg meiner det stiller seg motsett. Idet ein har p\u00e5bode bruk av flytevest i b\u00e5tar under \u00e5tte meter, s\u00e5 har ein vel \u00f2g sagt at ein m\u00e5 p\u00e5by sykkelhjelm \u2013 for det reddar ogs\u00e5 liv. D\u00e5 ville ein \u00f2g sagt at ein b\u00f8r gjere ganske store innskrenkingar i bruk av tobakk eller alkohol, for det vil ogs\u00e5 redde liv. Eg meiner at det finst ei grense. For SV g\u00e5r den grensa n\u00e5r avgrensinga handlar om \u00e5 beskytte andre sine liv \u2013 da er vi for. Men viss avgrensinga handlar om \u00e5 beskytte folk mot seg sj\u00f8lv og sine eigne val \u2013 da er vi skeptiske.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til representanten Oktay Dahl, som p\u00e5stod at det var H\u00f8yre som styrte byr\u00e5det i Oslo: Det gj\u00f8r de for s\u00e5 vidt, men de gj\u00f8r det alts\u00e5 sammen med Fremskrittspartiet. Det er Fremskrittspartiet stolte av. Jeg har lyttet til debatten mellom enkelte avholdsfolk her i salen i dag. Det sier vel kanskje litt. Det er riktig, som interpellanten sier, at det er mange som f\u00f8ler frykt ved \u00e5 ferdes ute nattetid. Men er det slik at de frykter \u00e5 ferdes ute ved nattetid fordi det er mange skjenkesteder og lange \u00e5pningstider? Det er jo det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er jo ikke slik, som representanten B\u00f8hler p\u00e5st\u00e5r, at folk er redde for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kino og teater. S\u00e5 vidt jeg vet, skjer det veldig lite alkoholrelatert vold i tiden n\u00e5r kinoene og teatrene er \u00e5pne. Det er \u00e5 skape frykt i befolkningen, som jeg h\u00e5per representanten B\u00f8hler slutter med, for det skaper en by preget av frykt. Sannheten n\u00e5r det gjelder alkoholrelatert vold, er jo at den rammer andre som ogs\u00e5 misbruker alkohol. Det er stadig vekk dokumentert. Det er ikke slik at man mellom kl. 19 og 20 blir sl\u00e5tt ned av en full ungdom. Det er ikke slik det foreg\u00e5r. Fremskrittspartiet \u00f8nsker klare regler for skjenking av alkohol. Vi mener at brudd p\u00e5 de bestemmelser og regler vi setter, m\u00e5 f\u00e5 klare konsekvenser. Men \u00e5 nekte restauranter skjenkebevilling f\u00f8r de har gjort noe galt, er en helt meningsl\u00f8s politikk. Skjenkebevillinger m\u00e5 v\u00e6re lette \u00e5 f\u00e5, og de m\u00e5 v\u00e6re lette \u00e5 miste. Alkohol er en lovlig vare. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at 99,9 pst. av oss nyter alkohol p\u00e5 en god m\u00e5te. Alkohol skaper gode relasjoner. Alkohol bryter ofte stemninger som gj\u00f8r det enklere \u00e5 prate med hverandre. Det er derfor alkohol brukes s\u00e5 mye. Hvis vi aldri kan si at alkohol skaper glede, har vi kommet veldig feil ut. Alkohol skaper ogs\u00e5 vold og den type familieproblemer. Det diskuterer vi alltid, men vi nevner ikke alle dem som nyter alkohol med respekt og tar et glass r\u00f8dvin i godt lag blant venner. Det er faktisk ganske vesentlig. Det som er sannheten n\u00e5r det gjelder tilstanden i Oslo og i andre st\u00f8rre byer i Norge, er at samfunnsmoralen er brutt ned, ikke at man nyter mer alkohol i Oslo og andre byer, men det er samfunnsmoralen \u2013 hva som er lovlig, og hva som ikke er lovlig. Familien er i oppl\u00f8sning i stor grad. Folkeskikken er fjernet fra folk flest. Det er der problemene ligger. Vi kan ikke sitte her og lage lover og regler som skal si hvordan folk skal oppf\u00f8re seg. Hva slags holdninger man gir til sine barn f\u00f8r de g\u00e5r ut og nyter alkohol, hviler veldig mye p\u00e5 foreldrene. Det er f\u00f8rst og fremst foreldrenes ansvar. Det er slik, som representanten Oktay Dahl var inne p\u00e5, at det i andre byer ikke er slike tilstander nattetid som det er i Oslo. De har like liberale skjenkeregler, men folk oppf\u00f8rer seg med respekt. De st\u00e5r i k\u00f8 med respekt, og de venter p\u00e5 sin tur. Det er vanlig h\u00f8flighet. Dette samfunnet mangler h\u00f8flighet, og det kan ikke vi sitte i denne salen og vedta at folk skal ha. Det kommer faktisk fra foreldrene og fra hjemmene de kommer fra. Kristelig Folkeparti i Oslo har foresl\u00e5tt \u00e5 stenge 25 pst. av skjenkestedene \u2013 et relativt meningsl\u00f8st forslag. Tror man at det blir mindre misbruk av alkohol hvis man f\u00e5r 25\u00a0pst. f\u00e6rre skjenkesteder? Er det noen som slutter \u00e5 drikke fordi det ikke er \u00e5pent p\u00e5 det stedet, fordi de ikke kan g\u00e5 i den gaten? Den type tenkning er rett og slett helt meningsl\u00f8s. Hvorfor ikke bare ta steget helt ut og forby alkohol hvis man mener at alkohol er s\u00e5 galt? Forby alkohol! Det er andre land som har pr\u00f8vd det tidligere, men de har feilet. Og hvilke av stedene skal stenge? De har ikke gjort noe galt, de har ikke brutt noen bestemmelser eller noe regelverk, men 25 pst. av utestedene skal alts\u00e5 fjernes if\u00f8lge Kristelig Folkeparti. Det som m\u00e5 v\u00e6re konklusjonen, er at hver enkelt av oss har frihet under ansvar. Vi m\u00e5 ta ansvar for egne handlinger og egen oppf\u00f8rsel. Og den moralen vi tar med oss hjemmefra, og den kulturen vi tar med hjemmefra, den bringer vi faktisk videre. Det er vi som foreldre som har ansvar for den ungdommen som eventuelt er skyld i voldsepisoder nattetid i Oslo. Det er vi som foreldre som m\u00e5 ta ansvar. Vi kan ikke vedta noe om dette her i denne salen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00f8rst takke for svaret. S\u00e5 vil jeg be olje- og energiministeren om \u00e5 presisere litt mer hva han mener med at \u00abRegjeringen vil kunne se p\u00e5 st\u00f8tte til avgreninger i Trondheimsfjorden og merinvestering i \u00f8kt kapasitet i r\u00f8ret som kan komme andre form\u00e5l til gode.\u00bb Hvor mener ministeren at gassr\u00f8rledningen til det konvensjonelle gasskraftverket, som Regjeringen ikke \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte, starter? Hvilken del av r\u00f8rledningen \u2013 helt presist \u2013 er det man ikke kan st\u00f8tte? Og hva legger man i dette med \u00f8kt kapasitet? Kan ministeren si hva dette inneb\u00e6rer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-14"}
+{"label": "0", "text": "Det m\u00e5 da v\u00e6re pinlig for denne regjeringen, som har g\u00e5tt s\u00e5 h\u00f8yt ut p\u00e5 banen og skrytt av \u00e5 skulle foreta faktisk en norsk m\u00e5nelanding i klimapolitikken, \u00e5 se at Norge bl.a. i 2007 satte ny utslippsrekord med 55 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer at vi ligger hele 11 pst. etter de \u00e5rlige Kyoto-forpliktelsene som Regjeringen har lagt opp til for landet. Jeg tror at vi allerede n\u00e5 m\u00e5 innse at Norge ikke vil klare sine Kyoto-forpliktelser i perioden 2008\u20132012 uten store kvoteoppkj\u00f8p. Det er vel og bra, men er det egentlig det Regjeringen vil? Innser ikke denne statsr\u00e5den at det norske klimam\u00e5let i henhold til Kyoto-forpliktelsene, der, s\u00e5 vidt jeg har skj\u00f8nt, 2/3 skal kuttes p\u00e5 hjemmebane, n\u00e5 virker sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 n\u00e5? Hele Kyoto-forpliktelsen vil trolig til sist m\u00e5tte fylles opp med maksimalt oppkj\u00f8p av kvoter i det internasjonale kvotemarkedet. Har ikke denne regjeringen egentlig bommet fullstendig med sine urealistiske klimaambisjoner?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-04"}
+{"label": "0", "text": "Det var veldig god stemning helt frem til siste taler. Jeg f\u00f8lte rett og slett at det innlegget var s\u00e5 fullt av feil og mangler at det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 ta ordet. Jeg skulle \u00f8nske jeg slapp det, og det hadde jeg sluppet hvis representanten Asphjell hadde f\u00e5tt med seg den arbeidslivsstrategien som regjeringen har fremmet, de tiltakene som vi faktisk har gjennomf\u00f8rt p\u00e5 dette omr\u00e5det, og tatt seg bryet med \u00e5 h\u00f8re b\u00e5de p\u00e5 hva jeg sa i mitt innlegg, hva regjeringens representanter sa i sine innlegg, og hva som faktisk er under arbeid i regjeringen. S\u00e5 jeg h\u00e5per og tror at den stemningen vi i dag har hatt, i forbindelse med komiteens arbeid med disse tre veldig viktige sakene, vil vedvare, og at ikke den siste taleren f\u00f8r meg f\u00e5r gjennomslag for \u00e5 skape en slags tvil om hvorvidt det er et reelt politisk engasjement hos enkelte partier og hos regjeringen i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det synes jeg rett og slett ikke denne viktige saken fortjener.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Kjetil Bj\u00f8rklund var opptatt av Fremskrittspartiets syn p\u00e5 konflikten i Irak og andre plasser i verden, og av at internasjonale operasjoner skal v\u00e6re forankret i folkeretten. N\u00e5r det gjelder Irak, mener vi at operasjonen som ble satt i gang, var forankret i folkeretten. Fremskrittspartiet er opptatt av at folkerettens intensjoner blir etterlevd. Det vi derimot s\u00e5 i Irak, var at FN viste en p\u00e5fallende unnfallenhet n\u00e5r det gjaldt \u00e5 g\u00e5 til aksjon for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 de avskyelige handlingene som bl.a. Saddam Hussein stod bak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil komme inn p\u00e5 noe jeg f\u00f8ler er en inkonsekvens i Arbeiderpartiets merknader i innstillingen. Begrunnelsen Arbeiderpartiet har for \u00e5 g\u00e5 imot omdannelse, er at Statkraft skal v\u00e6re et energipolitisk instrument for staten. Et annet sted st\u00e5r det at man skal v\u00e6re en kommersiell akt\u00f8r i markedet. Og da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre: Hvordan henger dette sammen? Jeg trodde alle var opptatt av at n\u00e6ringsvirksomhet, enten det er statlige eller ikke statlige bedrifter, i dag m\u00e5 skilles klart fra de politiske prosessene. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Fossli blir: \u00d8nsker Arbeiderpartiet \u00e5 drive sin energipolitikk gjennom statlig eide kommersielle selskaper? Og hva g\u00e5r i tilfelle den politikken ut p\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Grunnen til at sp\u00f8rsm\u00e5let er blitt stilt, er jo at b\u00e5de statsr\u00e5den og statsministeren og hele regjeringen bruker det som en begrunnelse, og da er det jo ganske spesielt at man faktisk ikke har spurt. SV er glad for at alle kommuner n\u00e5 blir spurt, men de vi har spurt, har alts\u00e5 sagt ja. Det er riktig at det sitter mange p\u00e5 asylmottak som burde v\u00e6rt bosatt \u2013 det er helt riktig. Men da kunne kanskje statsr\u00e5den ta en liten samtale med sine egne partikolleger landet rundt som sitter og sier nei til \u00e5 bosette flyktninger, for hovedbegrunnelsen for at flyktninger ikke blir bosatt, er jo en politisk motstand fra s\u00e6rlig Fremskrittspartiet i mange kommuner landet rundt. Men poenget med denne saken er jo at disse store kommunene som har blitt spurt, har sagt ja til denne henvendelsen. Det er tatt opp som interpellasjoner i kommunestyrer. De har f\u00e5tt diskutert det p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te, og de har sagt ja. Gj\u00f8r ikke det noe inntrykk p\u00e5 statsr\u00e5den?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre statsministeren om Regjeringen i fullt alvor mener det som n\u00e5 er signalisert fra statsr\u00e5d D\u00e5v\u00f8y, nemlig at man skal skille ut \u00e9n gruppe mennesker i v\u00e5rt land, nemlig innvandrere, som kun har det til felles at de er innvandrere, og gi dem gratis barnehageplass. Det betyr at man ikke skjeler til forskjellen p\u00e5 om man er ressurssterk eller ressurssvak. Jeg lurer p\u00e5 hva slags signal statsministeren mener at man sender ut til resten av befolkningen n\u00e5r man alts\u00e5 plukker ut \u00e9n gruppe mennesker basert p\u00e5 en s\u00e5 til de grader spesiell fellesnevner, uten \u00e5 ta h\u00f8yde for hvilke ressurser man har, hvilke evner man har, hvilken boevne man har osv., f\u00f8r man eventuelt vurderer den type kriterier for \u00e5 sette en barnehagesats for foreldrene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-30"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke ofte vi f\u00e5r demonstrert Fremskrittspartiets grumsete holdninger s\u00e5 tydelig som i denne saken. Saera Khan siterte jo den mer liberalistiske politikken, at folk skal f\u00e5 bo der de vil. Men s\u00e5 gjelder det noe annet for innvandrere og asyls\u00f8kere. De skal ikke f\u00e5 lov til \u00e5 flytte til Oslo hvis de ikke har nok \u00e5 leve av. N\u00e5 synes jeg Fremskrittspartiet m\u00e5 forklare oss hva det er som ligger i dette, for dette er en m\u00e5te \u00e5 definere p\u00e5 der noen blir definert ut, noen er annerledes. Og de som er annerledes i denne saken, er de som har f\u00e5tt opphold i Norge enten p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. Disse har alts\u00e5 f\u00e5tt opphold i Norge, men de skal alts\u00e5 ikke f\u00e5 lov til \u00e5 bo i Oslo hvis de ikke kan br\u00f8df\u00f8 seg selv. Hva mener egentlig Fremskrittspartiet? Er dette en m\u00e5te \u00e5 definere ut en del av befolkningen p\u00e5, \u00e5 si at det gjelder noen regler for oss og s\u00e5 gjelder det noe annet for andre? Dette f\u00e5r Fremskrittspartiet svare skikkelig p\u00e5, og ikke snakke om at Arbeiderpartiet ikke forst\u00e5r det, eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. N\u00e5 f\u00e5r Fremskrittspartiet svare skikkelig: Hva ligger det i den type politikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en gledens dag. Det er ikke ofte den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen og Arbeiderpartiet \u00f8nsker \u00e5 fjerne mer av formuesskatten enn Fremskrittspartiet, men det er faktisk tilfellet i denne saken, og jeg gratulerer finansministeren med det! Fortsett p\u00e5 denne m\u00e5ten \u2013 vi er glade for alt vi slipper \u00e5 gj\u00f8re i regjeringskontorene, s\u00e5 kom gjerne med flere av den type forslag! Som det har v\u00e6rt nevnt fra talerstolen, er dette et forslag som er ganske identisk med det som ble fremmet i desember 2012, og det er vel kanskje egentlig dobbeltarbeid i og med at vi fremmet dette forslaget mens departementet allerede var i gang med \u00e5 gj\u00f8re endringer, s\u00e5 det er iallfall en enstemmig komit\u00e9 og et enstemmig storting og en enstemmig nasjon som st\u00e5r bak dette. Vi \u00f8nsker alle lykke til med fjerning av formuesskatten for den type erstatningsbel\u00f8p. Det er vel fortjent for dem som f\u00e5r en slik type erstatning, for de har det vondt allerede.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til kirke-, utdannings- og forskningsministeren relatert til Lyngmo-saken, som p\u00e5g\u00e5r i Alta herredsrett i tidsrommet 15.-19. november. Dette er en sak som dreier seg om et skj\u00e6ringspunkt mellom norsk lov og fortolkning av en annen lovbok, nemlig Bibelen. Den dreier seg om prester som har frasagt seg \u00e5ndelig veiledning av en overordnet person. Statskirkeordningen medf\u00f8rer at det er Riksadvokaten som prosederer dette p\u00e5 vegne av Regjeringen. Man kan da anta at lovens snevre fortolkning sannsynligvis vil v\u00e6re utslagsgivende i denne saken. Er dette et vanskelig problem for statsr\u00e5den?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-17"}
+{"label": "1", "text": "Der det er krig, er det ogs\u00e5 sivil krise. Kor mange soldatar, fly og tanks som er p\u00e5 plass i landa rundt Irak for \u00e5 kj\u00f8re i gang krigen, f\u00e5r vi dagleg informasjon om. Det det manglar informasjon om, og der tausheita er rungande, er detaljane om kva slags lidingar krigen vil kunne skape for sivilbefolkninga. F\u00f8r var det slik at det var soldatar som d\u00f8ydde i krig. I dag er det for det meste sivile som gjer det. Har utanriksministeren tenkt p\u00e5 kor store dei humanit\u00e6re lidingane for sivilbefolkninga vil bli, og kva betyr det i forhold til dei planane som Regjeringa legg? Kva betyr det for Regjeringa i forhold til eit ja eller nei til krig?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-05"}
+{"label": "1", "text": "Her trur eg i grunnen at representanten m\u00e5 misforst\u00e5 litt kva eit konsulentoppdrag er. Det er ikkje s\u00e5nn at alt som kostar pengar i samfunnet, er eit konsulentoppdrag. Det er relativt vanleg i eit breitt spekter i samfunnet at ein har gebyr eller andre betalingsordningar for tenester som det offentlege utf\u00f8rer. Det gjeld \u00f2g p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dersom eit st\u00f8rre tiltak skal gjennomf\u00f8rast, har vi ei ordning der tiltakshavar sj\u00f8lv m\u00e5 finansiere unders\u00f8kingar om det er kulturminne der. Det gjeld ikkje for mindre tiltak, t.d. om representanten eller eg skulle byggje p\u00e5 huset p\u00e5 tomta v\u00e5r eller noko i den retninga, men det gjeld for st\u00f8rre tiltak. Det er alts\u00e5 ikkje eit konsulentoppdrag, det er berre betaling som ligg til tiltakshavar for at fylkeskommunen utf\u00f8rer det forvaltningsoppdraget han er p\u00e5lagd av Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si at jeg er litt forundret. N\u00e5 begynner ogs\u00e5 representanten Ola R\u00f8tvei \u00e5 miste troen p\u00e5 mange av de ansatte i Vegvesenet. Tidligere har vi h\u00f8rt at statsr\u00e5den b\u00e5de i h\u00f8ringer og debatter har sagt at det er liten effektivitet i Vegvesenet. Jeg deler ikke den negative troen p\u00e5 mange av de ansatte. Mange av de ansatte i Vegvesenet er faktisk dyktige i tunnelproduksjon og de er dyktige i asfaltlegging. Det vi vil gj\u00f8re med et produksjonsselskap, er at vi vil ha det som et helt ordin\u00e6rt aksjeselskap, og det skal konkurrere p\u00e5 linje med andre norske entrepren\u00f8rer n\u00e5r det gjelder \u00e5 bygge b\u00e5de veier, broer og tunneler. Jeg deler ikke det voldsomt negative her, det at disse skal sitte fullstendig uten \u00e5 f\u00e5 i land et eneste prosjekt p\u00e5 anbud. S\u00e5 er det en annen side ved denne saken. Det er klart at hvis vi skal f\u00f8lge Arbeiderpartiet og bare legge inn smuler til veibygging, kan jeg kanskje skj\u00f8nne at Vegvesenet ikke vil sitte med et eneste prosjekt, og at alle st\u00e5r p\u00e5 gata. Og det er vel slik det snart ender, skal det fortsette som i dag. Men med de bevilgninger som Fremskrittspartiet har lagt inn i Nasjonal transportplan, vil jo vi faktisk \u00f8ke veiutbyggingen med ca. 5\u00a0milliarder\u00a0kr pr. \u00e5r, og da m\u00e5 det v\u00e6re nok arbeid til det nye produksjonsselskapet, som skal v\u00e6re et vanlig aksjeselskap. Det m\u00e5 v\u00e6re nok arbeid til alle de norske entrepren\u00f8rene som i dag er ledige. I dag har vi en ledig maskinpark for ca. 400\u00a0mill.\u00a0kr, som bare st\u00e5r der og ruster og ikke har noe \u00e5 gj\u00f8re. Det er et par tusen mann som ikke har arbeid. Og i tillegg til \u00e5 sette inn alt dette for \u00e5 bygge vei, har vi erkjent at, ja vel, vi m\u00e5 g\u00e5 utenlands for \u00e5 hente entrepren\u00f8rer. Da vil det ogs\u00e5 bli fart i norsk veistandard. S\u00e5 jeg deler overhodet ikke representanten R\u00f8tveis negativitet, og heller ikke statsr\u00e5dens \u2013 hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt ganske kritisk til de ansatte i Vegvesenet. Jeg skal innr\u00f8mme at det kanskje er mange i toppen i Vegvesenet, i administrasjonen, det er litt for mange fylkesinndelinger osv. Det kan jeg godt se, men de som sitter p\u00e5 maskinparken, og de som er p\u00e5 golvet i Vegvesenet, er ikke s\u00e5 d\u00e5rlige som representanten R\u00f8tvei, statsr\u00e5den og andre tror de er.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Vi har ikke noe eget forslag n\u00e5r det gjelder den \u00f8konomiske rammen siden v\u00e5rt forslag faller utenfor og derfor ikke skal voteres over. Vi vil da stemme mot innstillingen og mot SVs forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Tre ting p\u00e5 1 minutt: For det f\u00f8rste sier vi at naturgass ikke er \u00e5 regne som en lavutslippsteknologi, etter komiteens oppfatning. Vi vet jo n\u00e5, som ogs\u00e5 Oskar Grimstad var inne p\u00e5, at fergerederier har begynt \u00e5 bruke h\u00f8yverdig biodrivstoff som et alternativ. Det regner jeg med at komiteen regner som nullutslippsdrivstoff. Jeg vil r\u00e5de statsr\u00e5den til \u00e5 f\u00f8lge komiteen p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det andre er at ja, det er kjempeflott at noen har f\u00e5tt skrevet inn i regjeringserkl\u00e6ringen at vi skal ha nullutslippsdrosjer og nullutslippsferger, men vi merker oss jo bare at da Oslo kommune \u00f8nsket at man skulle kunne stille krav om nullutslippsdrosjer, fikk de klart nei fra Samferdselsdepartementet \u2013 inntil Abid Raja og undertegnede fremmet et forslag om det og man skj\u00f8nte at det var flertall for det i stortingssalen. Da kr\u00f8p man til korset og bestemte seg for \u00e5 f\u00f8lge regjeringserkl\u00e6ringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Som eg sa i mitt f\u00f8rste innlegg, har statsr\u00e5den vist godt igjen som v\u00e5r og verdas milj\u00f8vernminister. Han er \u00f2g sj\u00f8lvsagt heilt klar over at klimagassutsleppa b\u00e5de tek liv og kostar sv\u00e6rt mykje pengar. Det sentrale for SV er \u00e5 fokusera p\u00e5 klimapolitikken og det klimaforliket som SV har med Regjeringa. Heidi S\u00f8rensen og eg har teke opp dette med Sn\u00f8hvit og utsleppa derfr\u00e5 og pilotanlegg og moglegheita for deponering, eventuelt flytting av CO2 -gassar til bruk som trykkst\u00f8tte. Eg g\u00e5r ut fr\u00e5 at milj\u00f8vernministeren seier at han har den saka til behandling og dermed ikkje vil svara, men om sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er problematisk for Noreg \u00e5 auka utsleppa sine med 900 000 tonn, kan han gjerne svara p\u00e5 det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Det er over 40 \u00e5r siden jeg ble med i kampen for sj\u00f8lbestemt abort i Norge. Noe av det vi som sloss da, visste, var at hvis vi lot legene f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re moralske overdommere for det som m\u00e5tte v\u00e6re en kvinnes rett til sj\u00f8lbestemmelse, ville det g\u00e5 galt. Vi visste hvordan det ville virke. H\u00f8yre var ikke med da. Men etter hvert har jo mange kloke kvinnfolk og ogs\u00e5 mannfolk i H\u00f8yre blitt med p\u00e5 dette, og jeg trodde \u00e6rlig talt at Erna Solberg var en av dem. Derfor er jo skuffelsen stor n\u00e5r vi n\u00e5 ser at H\u00f8yre er med p\u00e5 en prinsipiell glideflukt vekk fra prinsippene om at fastlegen skal ha plikt til \u00e5 henvise en kvinne \u2013 ogs\u00e5 en kvinne \u2013 til det hun har rett til. \u00abDet er n\u00f8dvendig at fastlegetjenesten, pasientenes d\u00f8r inn i helsetjenesten, m\u00f8ter dem med en enhetlig stemme. Det helsetilbudet fastlegen gir deg skal v\u00e6re det tilbudet du har rett til \u00e5 motta, ikke det fastlegen finner for godt \u00e5 sympatisere med.\u00bb Dette st\u00e5r p\u00e5 H\u00f8yres hjemmeside og i SVs forslag til Stortinget. Det er klippet loddrett ut fra H\u00f8yres hjemmeside. Og n\u00e5 er det jo s\u00e5nn at det ikke bare er fastlegen og hva fastlegen finner det for godt \u00e5 sympatisere med, som skal legges til grunn, men ogs\u00e5 hva kommunestyrets flertall finner det for godt \u00e5 sympatisere med i slike saker. Da er det grunn til \u00e5 sp\u00f8rre: Er det ikke n\u00e5 p\u00e5 tide \u00e5 stoppe dette prinsippl\u00f8se tullet n\u00e5r s\u00e5 mange ordf\u00f8rere \u2013 n\u00e5 ogs\u00e5 fra H\u00f8yre \u2013 sier nei?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-01-29"}
+{"label": "0", "text": "Det er et sv\u00e6rt viktig tema representanten Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten inviterer oss til \u00e5 debattere i dag. Det var ogs\u00e5 betryggende \u00e5 h\u00f8re utenriksministerens innlegg om at vi ikke skal ta lett p\u00e5 brudd p\u00e5 menneskerettigheter, og at vi skal fortsette \u00e5 holde fokus p\u00e5 det, s\u00e6rlig fordi vi i et av verdens roligste og nordligste land tar religionsfrihet for gitt. Men slik er det dessverre ikke i mange land i verden. Jeg hadde egentlig tenkt \u00e5 begynne med en historie om hvordan livet kan v\u00e6re for en som m\u00e5 leve i skjul med sin religion, i frykt for \u00e5 bli drept eller satt i fengsel. Men det var s\u00e5 mange utrolig triste fortellinger at jeg valgte \u00e5 la det v\u00e6re. Jeg fant historiene p\u00e5 nettsidene til UN Watch, Human Rights Watch og til flere NGOer som bidrar til \u00e5 sette fokus p\u00e5 denne problemstillingen. Hvis man legger til grunn informasjonen som organisasjonen \u00c5pne D\u00f8rer har lagt ut p\u00e5 nettet, s\u00e5 forf\u00f8lges, fengsles og drepes mennesker p\u00e5 grunn av sin tro i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I FNs menneskerettighetserkl\u00e6ring artikkel 18 heter det \u2013 vi har h\u00f8rt det f\u00f8r i dag, men det kan godt gjentas: \u00abEnhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til \u00e5 skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, \u00e5 gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, ut\u00f8velse, tilbedelse og ritualer.\u00bb Til tross for at de fleste land i verden har sluttet seg til FNs menneskerettighetserkl\u00e6ring, drepes og tortureres mennesker daglig for sin tro. Det er derfor sv\u00e6rt viktig at Norge sterkt og tydelig tar avstand fra religionsforf\u00f8lgelse. Da blir det ogs\u00e5, slik representanten H\u00f8ybr\u00e5ten nevner i sitt innlegg, sv\u00e6rt viktig at Norge bilateralt fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5virke ulike lands myndigheter, selv om jeg forst\u00e5r at dette kan v\u00e6re vanskelig. Men FN har sanksjonsmuligheter for de landene som bryter menneskerettighetene, uten at jeg er helt sikker p\u00e5 om de sanksjonsmulighetene noen gang har v\u00e6rt brukt. S\u00e5 kanskje kan det v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5 og hvor Norge kan v\u00e6re en p\u00e5driver i FNs menneskerettighetsr\u00e5d for at mennesker skal f\u00e5 ha sin tro i fred, rett til ikke \u00e5 fortelle om den og rett til \u00e5 kunne ut\u00f8ve den \u00e5pent. En del av de landene som beg\u00e5r overgrep p\u00e5 grunn av religion, f\u00e5r ogs\u00e5 bistand fra Norge. Derfor er det viktig at Norge ogs\u00e5 vurderer sanksjoner og i det minste retter en sterk advarsel til de av v\u00e5re mottakerland som bryter med prinsippet om religionsfrihet. Av de landene som er verst til \u00e5 forf\u00f8lge mennesker som tilh\u00f8rer en minoritet n\u00e5r det gjelder livssyn, topper disse listen: Nord-Korea, Iran, Saudi-Arabia, Somalia, Maldivene og Afghanistan \u2013 for \u00e5 nevne noen. N\u00e5r det er sagt, forekommer det forf\u00f8lgelse p\u00e5 grunn av tro i 128 land. Det betyr at 4,5 milliarder mennesker i verden har begrenset religionsfrihet. Vi som land kan ikke akseptere slike begrensninger, og heller ikke akseptere slike \u00e5penbare brudd p\u00e5 menneskerettighetene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til statsr\u00e5d Aasland. Norske elever er internasjonalt kjent for \u00e5 ha d\u00e5rlige kunnskaper i matematikk. Til tross for at vi gjennom flere \u00e5r har hatt en realfagsatsing i dette landet, s\u00e5 er resultatene av den realfagsatsingen if\u00f8lge evalueringsrapporten veldig d\u00e5rlig. Dette ser ut til \u00e5 forplante seg i det \u00f8vrige utdanningssystemet, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder h\u00f8yere utdanning. I Aftenposten mandag kunne vi lese at av 250 studenter som i h\u00f8st meldte seg til Matt1000 ved Universitetet i Oslo, str\u00f8k 49 pst. Av dem som bestod, var gjennomsnittskarakteren D, og ingen studenter fikk beste karakter, som er A. Regjeringens satsing p\u00e5 h\u00f8yere utdanning har bl.a. f\u00f8rt til at Universitetet i Oslo i 2008 m\u00e5 kutte 205 mill. kr i sine budsjetter. Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo m\u00e5 alene kutte 22,9 mill. kr. Det er en sterk bekymring i hele Kunnskaps-Norge over de begredelige resultantene som studentene presterer, og jeg vil utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 f\u00f8lgende: P\u00e5 hvilken m\u00e5te mener statsr\u00e5den at ytterligere kutt ved utdanningsinstitusjonene vil bidra til \u00e5 bedre studentenes kompetanse i f.eks. matematikk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-01-09"}
+{"label": "1", "text": "Det har blitt sagt her fra talerstolen at man er skuffet over regjeringspartiene, og ikke minst over statsr\u00e5den. Jeg vil si at jeg er litt skuffet over H\u00f8yre. Jeg skj\u00f8nner hvorfor H\u00f8yre reiser den problemstillinga som H\u00f8yre gj\u00f8r, og fortsetter \u00e5 hamre l\u00f8s p\u00e5 Regjeringa for at den har allergi for private, som har blitt et mantra som g\u00e5r igjen. Men H\u00f8yre har ogs\u00e5 tradisjon for \u00e5 ta tak i en annen viktig debatt, nemlig diskusjonen om prioriteringer i helsevesenet, mellom pasienter og mellom sykdommer og ogs\u00e5 ressursbruken mellom niv\u00e5er, og om vi bruker ressursene rett, der folk bor, n\u00e6rt, og forebyggende, eller om vi i for stor grad setter dem inn p\u00e5 f.eks. sykehusniv\u00e5. Jeg syns at denne debatten hadde fortjent at H\u00f8yres representanter hadde fokusert mer p\u00e5 det. Hvis vi f.eks. tar tak bare i ventetidene, s\u00e5 er det interessant, selvsagt, \u00e5 se p\u00e5 k\u00f8ene. SV er ogs\u00e5 opptatt av at vi skal f\u00e5 vekk k\u00f8er i sykehusvesenet. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 sp\u00f8rre oss om det er s\u00e5nn at k\u00f8ene g\u00e5r ned for de pasientene som har st\u00f8rst behov for behandling, om de g\u00e5r ned for de pasientene som gjerne blir kasteballer i systemet, for kronikerne, om kvaliteten blir bedre, og om det er s\u00e5nn at det er akseptabel ventetid for dem som st\u00e5r kortere tid i k\u00f8. Vi m\u00e5 alts\u00e5 g\u00e5 inn i tallene og ikke bare se oss blind p\u00e5 tallene i seg sj\u00f8l. Da mener jeg at vi svikter v\u00e5r oppgave som folkevalgte. Da g\u00e5r vi bare inn p\u00e5 en tabloid debatt som ikke gir noen svar som vi egentlig har bruk for i helsepolitikken. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 minne om noe av det som var diskusjonen under den tidligere regjeringa, knyttet nettopp til bruken av private, s\u00e6rlig kommersielle, akt\u00f8rer, som tydeligvis n\u00e5 har blitt litt glemt, og som jeg syns det er helt p\u00e5 sin plass \u00e5 trekke fram igjen. Jeg tror mange her kommer fra fylker som har opplevd noe av det samme som det vi har gjort i Vestfold. Vi opplevde at det offentlige, felles sykehuset, som alle innbyggerne i v\u00e5rt fylke skulle bruke, ble utsatt for en sterk konkurranse fra kommersielle akt\u00f8rer som hadde f\u00e5tt avtaler som var altfor omfangsrike innenfor lukrative omr\u00e5der, der de kunne tjene store penger p\u00e5 \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 omr\u00e5der rettet mot pasienter som egentlig ikke skulle prioriteres i helsevesenet, og som kunne ventet lenger. Det tappet sykehuset for ressurser, penger, p\u00e5 grunn av DRG-systemet og innsatsstyrt finansiering, og det ble tappet p\u00e5 ressurssiden for kompetanse, alts\u00e5 for folk som skulle gj\u00f8re jobben. Men ikke nok med det, i tillegg gikk det ut over helheten, slik at man ikke klarte \u00e5 samarbeide godt nok opp mot f.eks. andre avdelinger i sykehuset som ville v\u00e6re interessert i \u00e5 vite om den diagnosen som pasientene fikk, ogs\u00e5 var interessant for dem, slik at de kunne behandle andre deler av pasienten fordi det kanskje var en underliggende sykdom som man m\u00e5tte ta tak i. Jeg tror det er viktig at vi diskuterer kvalitet i mye st\u00f8rre grad, ikke bare kvantitet. Jeg vil ogs\u00e5 minne om noen av de overskriftene som vi leste ganske hyppig under den tidligere regjeringa, da det var en sterk \u00f8kning i kommersielle private sykehus: \u00abSkapte s\u00f8vnfest for private\u00bb var jo \u00e9n klassiker, \u00abL\u00f8nnsomhet skaper ulikhet\u00bb og \u00abPrivatisering gj\u00f8r velferden dyrere\u00bb. Skottland har jo fra Senterpartiets side blitt trukket fram som et eksempel her. Det er veldig interessant \u00e5 se hva som n\u00e5 skjer i Skottland. Man pr\u00f8ver \u00e5 reversere noe av dette. Det dreier seg ogs\u00e5 om etikk, for jo mer marked man introduserer p\u00e5 et omr\u00e5de som helse, jo mer vil det ogs\u00e5 ber\u00f8re selve kjernen i helsefaget, som handler om etikk, synet p\u00e5 pasientene, om de er l\u00f8nnsomme eller ul\u00f8nnsomme. Det er egentlig ganske tragisk n\u00e5r vi ender opp i en situasjon der helsearbeidere i st\u00f8rre grad blir n\u00f8dt til \u00e5 foreta vurderinger ut fra om pasienter er innbringende for sykehuset. Jeg vil ogs\u00e5 si at jeg syns det er p\u00e5 sin plass n\u00e5 \u00e5 trekke opp en diskusjon knyttet til bruk av anbud og konkurransepolitikk innenfor helsevesenet, s\u00e6rlig i forhold til ideelle akt\u00f8rer. Vi har sett det p\u00e5 rusomr\u00e5det. Vi ser det p\u00e5 veldig mange andre omr\u00e5der. Og jeg vil \u00f8nske H\u00f8yre velkommen til \u00e5 ta en telefon til sine egne kollegaer i Oslo kommune og andre kommuner der man sitter med makta, som bruker den politikken ganske r\u00e5tt. Og vi, fra regjeringshold, b\u00f8r ogs\u00e5 ta tak i dette og sikre langsiktige kontrakter som gj\u00f8r det mulig \u00e5 utvikle kvaliteten, s\u00e6rlig for de gruppene av pasienter som i dag blir kasteballer, som Kari Kj\u00f8naas Kjos beskrev veldig godt. Det er en dramatisk situasjon for de pasienter dette gjelder. Det gjelder for \u00f8vrig ogs\u00e5 spiseforstyrrelser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-03"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let g\u00e5r p\u00e5 forbrukernes interesser n\u00e5r det gjelder innskuddspensjon. Den \u00e5pningen som vi n\u00e5 gir ved \u00e5 endre lovverket, er som sagt hele Stortinget for. Samtidig har vi sett det som kan oppfattes som press fra bankn\u00e6ringen overfor kundene om \u00e5 bytte over til dette \u2013 alts\u00e5 at risikoen g\u00e5r over p\u00e5 pensjonsmottaker i stedet for p\u00e5 pensjonsselskap. Dagens N\u00e6ringsliv og andre som har skrevet om dette, viser at bankene har betydelige forpliktelser slik det er i dag, der de alts\u00e5 m\u00e5 ha mye mer egenkapital i bunnen hvis Solvens II blir gjennomf\u00f8rt som planlagt, og derfor h\u00e5per de \u00e5 lempe denne risikoen over p\u00e5 forbrukerne. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 sikre at Finanstilsynet og andre som skal ivareta forbrukernes interesser, er p\u00e5 banen fra f\u00f8rste dag, slik at vi slipper den type saker en har sett i retten i det siste, der forbrukerne f\u00f8ler seg lurt fordi de kj\u00f8per et produkt som de egentlig ikke forst\u00e5r, men der de stoler p\u00e5 velmenende bankmenn?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Hovudgrunnen til at eg tek ordet no, er at det oppslaget som eg hadde i Dagens N\u00e6ringsliv i g\u00e5r, er blitt referert til tre gonger i denne debatten. Og det tyder jo p\u00e5 at det oppslaget har gjort eit djupt inntrykk p\u00e5 fleire av dei raud-gr\u00f8nne politikarane. Det er sj\u00f8lvsagt ikkje noko som gler meg meir enn det \u00e5 gjere eit djupt inntrykk p\u00e5 regjeringspartia sine representantar. Eg kan jo godt starte med \u00e5 lese opp dette sitatet igjen: \u00abJeg synes vi skal v\u00e6re litt mer opptatt av generasjonen som lever n\u00e5, fremfor fremtidige generasjoner. De f\u00e5r mer enn nok.\u00bb Vidare: \u00abDet er ingen andre generasjoner som har spart til oss, til tross for at staten har hatt store inntekter fra for eksempel s\u00f8lvgruvene p\u00e5 Kongsberg.\u00bb Eg har alts\u00e5 ikkje noko problem med \u00e5 seie meg einig i dette sitatet. Dette er nok det eg har sagt, og eg synest det attp\u00e5til er eit godt sitat. Det er alts\u00e5 ikkje slik, som representanten Lundteigen pr\u00f8ver \u00e5 leggje i dette, at eg tek til orde for at ein skal leve livet i sus og dus osv. Det er det rett og slett ikkje. Eg er ein traust vestlending, som har vakse opp i enkle k\u00e5r, s\u00e5 akkurat den teikninga som Lundteigen gav av dette - \u00e5 leve i sus og dus - er noko eg ikkje kjenner meg igjen i. Men det er jo nettopp det som er poenget, at det er dei tidlegare generasjonane, dei som er gamle i dag, som har lagt til rette for den levestandarden og den velferda som vi har i dag. D\u00e5 er det ogs\u00e5 viktig og riktig at dei som er gamle, f\u00e5r nyte godt av desse oljepengane, og at ikkje alt skal sparast til seinare generasjonar. Det som er sagt her, er jo sj\u00f8lvsagt at det er ingen av dei tidlegare generasjonane som har spart i noko s\u00f8lvfond, eller i andre fond, til oss, men tvert imot har tidlegare generasjonar vore framsynte og investert for framtida. Dei har ogs\u00e5 investert i velferdsordningar, og dei har investert i infrastruktur. Dei har investert i eit samfunn og eit land som vi kan vere stolte av. Det synest eg ogs\u00e5 at vi i langt st\u00f8rre grad skal vere opptekne av: \u00e5 investere for framtida, i staden for \u00e5 spare alle pengane til framtidige generasjonar. Vi m\u00e5 bruke meir pengar p\u00e5 \u00e5 investere i veg, tunnelar og bruer. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 leggje til rette for velferdsordningar, gi skatte- og avgiftslette. Skulebygg treng opprusting. Kyrkjebygg treng opprusting. Det er alts\u00e5 meir fornuftig enn \u00e5 overf\u00f8re alt i form av kontantar og fordringar til framtidige generasjonar. Eg trur attp\u00e5til det er ei utfordring dersom vi overf\u00f8rer altfor mykje pengar p\u00e5 bok til framtidige generasjonar. Det kan f\u00f8re med seg at det er mange som lener seg tilbake og ikkje er s\u00e5 opptekne som dei burde vere av \u00e5 skape verdiar, skape nye arbeidsplassar og nye n\u00e6ringar. Elles vil eg seie at den debatten der ein tek avstand fr\u00e5 at folk flest skal behalde meir av dei verdiane dei skaper, i form av skatte- og avgiftslette og meiner at staten m\u00e5 sitje p\u00e5 alt, er ganske framand for Framstegspartiet. Vi meiner jo nemleg at folk flest er betre i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 pengane sine enn Kristin Halvorsen. Derfor burde ein f\u00e5tt behalde meir ved at ein hadde hatt l\u00e5gare skattar og avgifter. Vi trur ikkje det blir s\u00e5 mykje fornuftigare berre staten f\u00e5r ansvaret - eg fr\u00e5 nesten inntrykk av at dei raud-gr\u00f8ne tenkjer at ein liksom ikkje kan la folk flest f\u00e5 behalde pengane, for d\u00e5 rotar dei dei bort. Derfor meiner vi at vi st\u00e5r for ein fornuftig politikk. Det som eg var sitert p\u00e5 i Dagens N\u00e6ringsliv, er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med det som Framstegspartiet har foresl\u00e5tt, nemleg at vi er litt meir opptekne av den generasjonen som lever i dag, framfor framtidige generasjonar. Det er dei som er gamle i dag, som har bygd opp det velferdssamfunnet som vi lever i, og dei m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 l\u00f8nn for strevet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Dette er en sak som er under kontinuerlig arbeid. Jeg m\u00e5 si at det statsbudsjettforslaget som er lagt fram n\u00e5, gir et betydelig l\u00f8ft for forskningen. \u00c9n ting er stipendiatstillinger, hvor representanten D\u00f8rum ikke nevner at det totale tallet er over 200 \u2013 for vi legger ogs\u00e5 til rette for post doc.\u2011stillinger. Han nevner heller ikke at vi har klart \u00e5 \u00f8ke satsen pr. stipendiatstilling betydelig i forhold til situasjonen i dag, noe som jeg er helt sikker p\u00e5 vil v\u00e6re en sak som blir godt mottatt i institusjonene. S\u00e5 er det slik at evnen til \u00e5 forske og evnen til \u00e5 satse p\u00e5 forskning handler om flere ting enn antall stipendiater. Jeg har varslet at vi i statsbudsjettet f\u00e5r en start p\u00e5 tenkningen om rekruttering av stipendiater. Det har jeg lagt fram. Jeg har ogs\u00e5 varslet at vi f\u00e5r en oppf\u00f8lging av b\u00e5de tenkning omkring stipendiater og omkring utstyr, som er en meget viktig del av oppf\u00f8lgingen av forskningsambisjonene, og ogs\u00e5 en styrking av Forskningsfondet, med en del nye grep. Alt dette ligger som forslag i statsbudsjettet n\u00e5. Jeg tror jeg t\u00f8r si at dette forslaget er det mest betydelige l\u00f8ft som har v\u00e6rt tatt p\u00e5 mange \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-15"}
+{"label": "1", "text": "For f\u00e5 dager siden demonstrerte kjente representanter for Stopp islamiseringen av Norge, Pegida og andre ytterligg\u00e5ende grupper i Oslo sentrum. De var som vanlig f\u00e5, og det ville vanligvis ikke v\u00e6rt noen grunn til \u00e5 bry seg. Det spesielle denne gangen var imidlertid at disse gruppene ikke gjorde det de pleier, nemlig \u00e5 demonstrere mot norske myndigheter, det var i stedet en st\u00f8ttedemonstrasjon for regjeringen, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00e5 heie p\u00e5 innvandrings- og integreringsministeren. Regjeringen har alts\u00e5 stilt seg s\u00e5nn at tilhengerne av den mest ytterligg\u00e5ende politikken n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndtering av flyktninger som kommer til Norge, har sans for hvordan regjeringen framst\u00e5r. Det burde bekymre statsministeren. Statsministeren holdt en, syns jeg, veldig god nytt\u00e5rstale i \u00e5r. Den handlet bl.a. om hverdagsintegrering. Statsministeren framsto s\u00e5nn som en politisk leder skal i en vanskelig tid: samlende, med vekt p\u00e5 \u00e5 roe gemyttene, vise folk at hun har en plan. Innvandrings- og integreringsministeren framst\u00e5r igjen og igjen p\u00e5 en helt annen m\u00e5te: splittende, med vekt p\u00e5 \u00e5 skjerpe motsetningene og spille p\u00e5 frykt ved igjen og igjen \u00e5 fortelle folk at de har grunn til \u00e5 v\u00e6re redde. Hun ordlegger seg p\u00e5 m\u00e5ter som underbygger myter om at de fleste asyls\u00f8kere bare kommer for \u00e5 nyte og ikke er interessert i \u00e5 yte. Jeg tror vi alle er bekymret for at spenningene og motsetningene i det norske samfunnet kan \u00f8ke. Da er regjeringens ansvar \u00e5 roe ned situasjonen, og statsministeren bidrar ofte til det, men lar samtidig integreringsministeren gj\u00f8re det motsatte. N\u00e5r regjeringen selv holder seg med to s\u00e5 radikalt forskjellige budskap, er det litt pussig \u00e5 anklage det st\u00f8rste opposisjonspartiet for \u00e5 vingle. Derfor vil jeg stille helt konkret det sp\u00f8rsm\u00e5let som har ligget under i veldig mange sp\u00f8rsm\u00e5l her i dag: Er statsministeren egentlig komfortabel med den retorikken innvandrings- og integreringsministeren har brukt i debatten de siste ukene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-02-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg lurer p\u00e5 om Kristin Halvorsens opptreden p\u00e5 talerstolen i dag bidrar til at politikk ses p\u00e5 som et seri\u00f8st arbeid. Jeg minnes ogs\u00e5 uttrykket om at p\u00e5 seg selv kjenner man andre, n\u00e5r det gjelder \u00e5 gj\u00f8re ting for \u00e5 komme p\u00e5 TV. Jeg har lyst til \u00e5 si som b\u00e5de parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, tror jeg, og H\u00f8yre har sagt, at det som har foreg\u00e5tt, er aldeles ikke noe spill. Mener man at hver gang det er intensive forhandlinger, s\u00e5 er det et spill? Har det som har skjedd n\u00e5r det gjelder Kv\u00e6rner, bare v\u00e6rt et forh\u00e5ndsavtalt spill? Er l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene bare et spill? Er politiske forhandlinger om et statsbudsjett og om regjeringsdannelser bare et spill fordi det tilfeldigvis dekkes av landets medier? Selvsagt er det ikke det. Det er knallharde realiteter. Insinuasjonene om at Fremskrittspartiet skulle ha noen andre motiver enn \u00e5 gj\u00f8re sitt beste for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag politisk for de tingene vi har lovet v\u00e5re velgere, synes jeg er et fors\u00f8k p\u00e5 slag under beltestedet. Det var nettopp hvis vi hadde gitt etter og ikke st\u00e5tt p\u00e5, at man kunne sagt det. Jeg har ogs\u00e5 gitt uttrykk for \u2013 og det tror jeg statsministeren har merket seg, og jeg er veldig glad for at statsministeren ogs\u00e5 sa det selv i dag \u2013 at det \u00e5 stille kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l og bruke tvang er noe man kan gj\u00f8re et begrenset antall ganger. For mottagelsen det f\u00e5r, er aldeles ikke slik som Kristin Halvoren mener, at dette er noe vi har bedt om. Det har vi aldeles ikke. Vi hadde \u00f8nske om \u00e5 komme i havn med forhandlinger. Men vi har sagt at hvis vi skal stemme for noe som vi er imot, m\u00e5 det v\u00e6re fordi voteringen i realiteten blir noe annet. Det er det statsministeren har gjort med budsjettvoteringen i kveld \u2013 gjort det til et sp\u00f8rsm\u00e5l om Regjeringens eksistens. Vi har f\u00e5tt ganske mange henvendelser fra velgere som har sagt at noe annet ville de ikke akseptert, hvis vi ikke hadde f\u00e5tt mer gjennomslag n\u00e5r det gjelder en del av de tingene vi har kjempet for. Men jeg vil fastholde at det er slik som jeg sa i sted. Kristin Halvorsen er grensel\u00f8st sjalu fordi hun selv ikke er med i det hun kaller \u00abspillet\u00bb, og fordi hun vet at s\u00e5 lenge vi har den n\u00e5v\u00e6rende situasjon, vil hun v\u00e6re i skyggenes dal. Det er klart at hun derfor gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 gj\u00f8re livet mest mulig surt s\u00e6rlig for Kristelig Folkeparti. Hele SVs strategi er \u00e5 gj\u00f8re livet s\u00e5 surt som overhodet mulig for Kristelig Folkeparti, slik at de skal g\u00e5 ut av den n\u00e5v\u00e6rende regjeringsdannelse og sammen med Arbeiderpartiet. For da vil sannsynligvis SV komme litt ut av skyggenes dal, f\u00e5 en h\u00e5nd p\u00e5 rattet og f\u00e5 den innflytelsen som hun n\u00e5 er grensel\u00f8st misunnelig p\u00e5 at Fremskrittspartiet sannsynligvis kommer til \u00e5 ha en stund.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Her var det mykje, for \u00e5 seie det s\u00e5nn. Noko var p\u00e5 mitt omr\u00e5de, noko var p\u00e5 landbruksministeren sitt omr\u00e5de, og noko var p\u00e5 finansministeren sitt omr\u00e5de, s\u00e5 eg trur eg skal konsentrere meg om \u00e5 svare p\u00e5 det som ang\u00e5r mitt omr\u00e5de. Det som er verkemidla i samband med b\u00e5de Q-meieria og Synn\u00f8ve Finden, er landbruksministeren sitt konstitusjonelle ansvarsomr\u00e5de, og det ynskjer ikkje eg \u00e5 svare p\u00e5. Torbj\u00f8rn Hansen viser igjen til dei vedtaka der departementet har funne grunn til \u00e5 ha eit anna syn enn Konkurransetilsynet, men han sausar det i hop til \u00e5 skulle vere ei einaste forklaring p\u00e5 det, nemleg at vi er forbrukaruvenlege, og at det er ein eigen sport \u00e5 overk\u00f8yre Konkurransetilsynet. Det vil eg p\u00e5 det sterkaste r\u00e5 representanten fr\u00e5 \u00e5 halde fram med \u00e5 snakke om. Det er veldig ulike forklaringar p\u00e5 at vi har gjort dei vedtaka vi har gjort. N\u00e5r det galdt fusjonen mellom National Oil well og Varco, var det ei misd\u00f8ming av kva som var marknaden. Konkurransetilsynet hadde sagt at marknaden for desse boreinstrumenta og r\u00f8ra som skulle brukast, berre var Nordsj\u00f8en, mens alle forbrukarar i saka, det vere seg leverand\u00f8rane, det vere seg kundane til det store boreutstyret \u2013 alts\u00e5 heile bransjen \u2013 sa at den marknaden er internasjonal. Det var grunnlaget for \u00e5 gjere om det vedtaket. N\u00e5r det galdt fusjonen mellom Gilde og Prior, var det grunngjeve med \u2013 og det var Konkurransetilsynet einig i, det er \u00f2g EU-rett, og departementet er sj\u00f8lvsagt einig i det \u2013 at det pr. i dag ikkje er ein felles marknad for raudt og kvitt kj\u00f8tt. Ergo er ikkje Prior og Gilde konkurrentar pr. i dag. N\u00e5r vi d\u00e5 skal sj\u00e5 p\u00e5 lova som ligg til grunn for v\u00e5re vedtak, seier ho at skal vi g\u00e5 imot ein fusjon, m\u00e5 det vere fordi den ville f\u00f8re til, eller forsterke, ei vesentleg avgrensing av konkurransen. Det vart ikkje slik med det vedtaket, og difor gjorde vi det om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-29"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst seia at eg synest at milj\u00f8vernministeren tar opp nokre omr\u00e5de som viser at milj\u00f8vernministeren satsar p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram ein del saker, og det synest eg er positivt. Det kan nok heller verka som om milj\u00f8vernministeren i ein del saker har vanskar med \u00e5 f\u00e5 gjennomslag i si eiga regjering, og det forundrar ikkje oss i SV. Eg synest bl.a. det var spesielt positivt det som blei trekt fram i forhold til Tyssedal, som eg \u00f2g synest er ei veldig viktig sak. Det er f\u00f8rst og fremst pengar dei treng, men det er iallfall eit skritt vidare n\u00e5r ein pr\u00f8ver \u00e5 gjera noko tverrdepartementalt med den saka. Det som SV er mest opptatt av, er sj\u00f8lvsagt klimapolitikken, og i kva retning Noreg vel \u00e5 g\u00e5. Som eg sa, samarbeider alts\u00e5 Noreg med dei verste klimagassprodusentane i verda, bl.a. USA. Det er v\u00e5re land som skapar dei st\u00f8rste problema for folk i den tredje verda, og som s\u00e5nn sett tar livet av mange folk i den tredje verda, p\u00e5 grunn av dei auka klimaproblema. D\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let, s\u00e5 lenge ein ikkje har ein internasjonal avtale: Kva slag nasjonale tiltak vil ein gjera for \u00e5 visa veg nasjonalt, men \u00f2g internasjonalt? Er det riktig det som ein gjer i forhold til bensin- og dieselavgifta overfor transportsektoren? Reduserer det klimaproblema? Svaret er nei. Det veit ogs\u00e5 milj\u00f8vernministeren. Eller om ein bygger nye gasskraftverk, reduserer det klimaproblema? Svaret p\u00e5 det er \u00f2g nei. Mi utfordring til milj\u00f8vernministeren er: Kva nasjo-nale tiltak i forhold til revidert budsjett kan ein sj\u00e5 vil f\u00f8ra til reduserte klimagassutslepp, og ikkje det som ein fekk i dette ordin\u00e6re budsjettet, auka klimagassutslepp?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes statsr\u00e5den burde ha s\u00e5pass respekt for Stortinget at han svarer p\u00e5 de konkrete sp\u00f8rsm\u00e5lene som blir stilt i sp\u00f8rretimen. I tillegg synes jeg det ikke er s\u00e6rlig bra at statsr\u00e5den etter hvert sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5pner med at sp\u00f8rreren har en enkel inngang. Jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den p\u00e5 nytt: Er det Regjeringens politikk at maten skal bli dyrere, eller er det det ikke?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kunne egentlig bare sagt ja, det vil jeg, og g\u00e5tt og satt meg igjen, men la meg utdype svaret litt mer. Det som representanten viser til, er jo en oppl\u00e6ring over fire \u00e5r i tekniske yrkesfag og allmennfag innen videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Det kom i gang p\u00e5 midten av 1990-tallet. Det kalles til daglig TAF. TAF er et lokalkomponert opplegg som aldri ble en del av den offisielle strukturen etter Reform 94 eller avklart ved overgangen fra Reform 94 til Kunnskapsl\u00f8ftet. Etter et m\u00f8te med representanter for TAF vinteren 2009\u20132010 fant Kunnskapsdepartementet det riktig \u00e5 avklare den framtidige statusen for dette tilbudet. Vi ga i mai i \u00e5r Utdanningsdirektoratet i oppdrag \u00e5 fremme forslag til hvordan dette skal l\u00f8ses for framtiden. Direktoratets anbefalinger vil foreligge i november. Jeg tar sikte p\u00e5 at de framtidige vilk\u00e5r for TAF fra Kunnskapsdepartementets side skal foreligge i l\u00f8pet av vinteren. De framtidige vilk\u00e5rene vil ogs\u00e5 omfatte hvordan vitnem\u00e5lene for TAF-oppl\u00e6ringen skal utformes innenfor regelverket for Kunnskapsl\u00f8ftet. Inntil denne l\u00f8sningen er p\u00e5 plass, m\u00e5 det utstedes vitnem\u00e5l for dem som allerede er i gang med sin TAF-oppl\u00e6ring. Det f\u00f8rste kullet dette omfatter, er det som avsluttet sin oppl\u00e6ring v\u00e5ren 2010. For dette kullet ble det gitt dispensasjon for \u00e5 skrive ut vitnem\u00e5l uten faget \u00abkropps\u00f8ving\u00bb. Men p\u00e5 vitnem\u00e5let sies det at oppl\u00e6ringen er en tre\u00e5rig oppl\u00e6ring best\u00e5ende av fagoppl\u00e6ring og generell studiekompetanse. Jeg forst\u00e5r at dette siste kan virke urimelig strengt. Jeg har derfor ikke noe imot at skolene, dersom de \u00f8nsker det, utsteder nye vitnem\u00e5l til disse elevene der det g\u00e5r fram at de har best\u00e5tt en fire\u00e5rig TAF-oppl\u00e6ring. Kunnskapsdepartementet vil ta kontakt med Utdanningsdirektoratet for at dette kan l\u00f8ses. Til slutt vil jeg understreke at denne l\u00f8sningen gjelder for dem som har startet sin TAF-oppl\u00e6ring f\u00f8r den framtidige l\u00f8sningen for dette tilbudet fastsettes.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-20"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke representanten for \u00e5 ha fremmet en interpellasjon om dette betydningsfulle temaet. Vi har mye \u00e5 v\u00e6re stolte av i Norge, ikke minst ved m\u00e5ten vi forholder oss til det \u00e5 v\u00e6re norsk p\u00e5. Alle har behov for en trygg verdiforankring, b\u00e5de som barn og som voksen. Alle vi som bor i Norge, b\u00f8r f\u00e5 muligheten til \u00e5 l\u00e6re om viktige tradisjoner og verdier. Det er fastsatt i oppl\u00e6ringsloven at oppl\u00e6ringen skal bidra til \u00e5 utvide kjennskap til og forst\u00e5else av v\u00e5r felles nasjonale kulturarv. Nordmenn har tradisjon for en st\u00f8rre utadrettet stolthet og markering av egen identitet enn det mange andre har. 17. mai-toget er et utmerket eksempel p\u00e5 det. Her g\u00e5r alle barn \u2013 uavhengig av foreldrenes kulturbakgrunn \u2013 og feirer Norges frihet, Grunnloven og norske verdier. P\u00e5 samme m\u00e5te fungerer markeringene av jule- og p\u00e5skeh\u00f8ytiden p\u00e5 en \u00e5pen og inkluderende m\u00e5te. Det er n\u00e5r verdier og tradisjoner blir ekskluderende at de blir farlige. Jeg vil understreke at deltagelse p\u00e5 spesifikt religi\u00f8se markeringer, som f.eks. gudstjeneste, selvsagt skal v\u00e6re valgfritt for elevene, som flere andre har v\u00e6rt inne p\u00e5 her tidligere, men for Fremskrittspartiet er det viktig at de som vil, skal f\u00e5 lov til \u00e5 delta p\u00e5 s\u00e5nne arrangementer, og at det er en naturlig og kulturb\u00e6rende del av den norske skolen. Et viktig poeng for Fremskrittspartiet er at utdannelsessystemet m\u00e5 ta utgangspunkt i at det er foreldrene som har prim\u00e6ransvaret for utdannelsen til barna sine gjennom foreldreretten. Vi vil motsette oss en politikk som overkj\u00f8rer eller reduserer foreldreretten. Vi er dessverre kjent med tilfeller der skoler har nektet \u00e5 gjennomf\u00f8re julemarkeringer og julegudstjenester, uten \u00e5 ha dr\u00f8ftet dette med foreldrene. Dessverre ser det ogs\u00e5 i \u00f8kende grad ut til \u00e5 v\u00e6re en stadig tilbakevendende utfordring at noen skoler vil droppe markeringen av kristne h\u00f8ytider og viktige norske kulturmark\u00f8rer. Det siste jeg registrerte i skolesammenheng, var at et hefte som blir brukt til lese\u00f8ving i skolen, der p\u00e5sken var et tema, faktisk ikke inneholdt et eneste ord om hvorfor vi feirer p\u00e5sken. I heftet het det seg at p\u00e5sken er en tid da mange liker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 fjellet og g\u00e5 i naturen, eller male egg. Forlaget innr\u00f8mmet f\u00f8rst, if\u00f8lge V\u00e5rt Land den 25. oktober i \u00e5r, at de syntes det var problematisk \u00e5 skrive om en kristen h\u00f8ytid fordi elever i en klasse har ulik tro. Senere trakk de heldigvis dette tilbake og sa helt klart at de ville ta inn noe om kristendommens betydning i neste utgave. Oppl\u00e6ringsloven sier at det skal v\u00e6re samarbeid mellom hjem og skole. Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for \u00e5 styrke utviklingen av et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og for \u00e5 skape gode l\u00e6ringsresultater. Samarbeid mellom hjem og skole er et sentralt prinsipp i grunnoppl\u00e6ringen som er lovfestet i oppl\u00e6ringsloven. Ofte ser vi at rektor eller l\u00e6rere overkj\u00f8rer foreldrene og avlyser norske juletradisjoner i skolen. For Fremskrittspartiet er verdien av kristendommen og de tradisjoner og aktiviteter som h\u00f8rer med til den, viktig \u00e5 formidle til alle barn. Dannelse er en viktig del av skolen. Elevene skal utvikle sin personlighet, karakter og selvstendighet. Kulturell dannelse inneb\u00e6rer at elevene skal f\u00e5 kjennskap til norsk kultur, spr\u00e5k og historie, og i Norge st\u00e5r den kristne og humanistiske arven i en s\u00e6rstilling. Skolelovgivningen sl\u00e5r fast at det skal gis en generell kultur- og tradisjonsformidling. Her m\u00e5 \u2013 etter Fremskrittspartiets syn \u2013 tradisjonelle, kristne markeringer ogs\u00e5 v\u00e6re med. For mange elever og foreldre er julegudstjenesten en viktig og god tros- og kulturmark\u00f8r. Fremskrittspartiet mener det er p\u00e5 tide at statsr\u00e5den er noe tydeligere p\u00e5 at kristne markeringer kan skje i skoleregi, og at den norske julefeiringen med tilh\u00f8rende tradisjoner er en del av skolens aktiviteter i desember. Jeg vil faktisk hilse disse aktivitetene velkommen og understreke betydningen av dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Senterpartiets leder og parlamentariske leder, Odd Roger Enoksen, sa n\u00e5 at det ikke var noen skam \u00e5 snu hvis man hadde gode grunner, og han snakket om \u00abinnenfor de rammene som Forsvaret har\u00bb. Ja, hva er da den gode grunnen for \u00e5 snu? Er det det faktum at den norske stat har f\u00e5tt titalls milliarder kroner i ekstraordin\u00e6re inntekter, som er den gode grunnen til at man n\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re ekstra forsiktig med penger? Tvert om har man jo f\u00e5tt mulighet til, hvis man skulle holde seg innenfor rammen, \u00e5 \u00f8ke rammen. Det er ikke noe problem, p\u00e5 samme m\u00e5te som det ikke er noe problem \u00e5 betale de ekstraordin\u00e6re regningene som Regjeringen har arvet fra den foreg\u00e5ende regjering. Det er bare \u00e5 betale dem, det! Det beh\u00f8ver ikke \u00e5 bety kutt p\u00e5 andre omr\u00e5der, det er bare \u00e5 betale. Det er ikke noe problem! Det er et politisk selskaps problem som man her driver og diskuterer. S\u00e5 sier forsvarsministeren at gjenkj\u00f8psavtaler er fornuftig. Ja, det er jeg enig i, og det har vi alltid akseptert, og vi synes det er fornuftig at vi, n\u00e5r vi kj\u00f8per store kostbare ting fra utlandet, f\u00e5r en fordel. Men n\u00e5r aktiviteten og presset i norsk \u00f8konomi brukes som begrunnelse fra Regjeringens side for ikke \u00e5 kj\u00f8pe de jagerfly man ellers hadde tenkt \u00e5 kj\u00f8pe, da er det en ny situasjon. Da er det nettopp gjenkj\u00f8pet som i tilfelle skaper press i \u00f8konomien, for det \u00e5 kj\u00f8pe jagerfly som 100\u00a0pst. er produsert i utlandet, har ingen virkning, bortsett fra den bitte lille biten som g\u00e5r til trening av flygerne i den nye flymaskinen deres. N\u00e5r Regjeringen sier at fordi det blir press i \u00f8konomien, m\u00e5 vi la v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe jagerfly, da sier vi: Dropp heller gjenkj\u00f8psavtalene. Det m\u00e5 jo v\u00e6re mer fornuftig \u00e5 kj\u00f8pe det som en er kommet til er fornuftig \u00e5 kj\u00f8pe. Det er det som er poenget. Forsvarsministeren sier at man kommer i et budsjettmessig uf\u00f8re og m\u00e5 ta det innenfor rammen eller utvide rammen. Ja, utvid rammen, for denne rammen er lagt av noen ukjente mennesker i Finansdepartementet som ikke ser forskjell p\u00e5 kj\u00f8p innenlands og utenlands, og de har overtalt Regjeringen til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 videre og kj\u00f8pe jagerfly. Det er da vi sier: N\u00e5r Regjeringen ikke skj\u00f8nner s\u00e5 enkle ting, m\u00e5 vi gj\u00f8re noe annet. Og da m\u00e5 vi enten \u00f8ke rammen eller si at dette ikke influerer p\u00e5 norsk \u00f8konomi, og g\u00e5 til innkj\u00f8p av dem. Og forsvarsministeren i opposisjon var den som ledet an, for i tillegg til jagerfly s\u00e5 skulle man ogs\u00e5 kj\u00f8pe MTB-er, og han har skapt forh\u00e5pninger i et lite lokalsamfunn. De trodde faktisk at Bj\u00f8rn Tore Godal var til \u00e5 stole p\u00e5, og at Arbeiderpartiet var til \u00e5 stole p\u00e5. N\u00e5 viser det seg at til tross for at vi i mellomtiden har f\u00e5tt mer penger, s\u00e5 dropper man \u00e5 kj\u00f8pe dette. Da reduserer man den tilliten som et folk m\u00e5 ha til sine styrende. Det som jeg tror etter hvert vil bli arbeiderpartiregjeringens st\u00f8rste problem, er at den flere og flere ganger viser at man ikke kan ta den alvorlig n\u00e5r den lover noe.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Representanten D\u00f8rum kommenterte mitt forslag om fullt fritak og var noe overrasket over dette forslaget. Jeg kan ikke se at det er noen dramatisk forskjell p\u00e5 mitt forslag og det forslaget som D\u00f8rum g\u00e5r inn for, om en todeling av faget. Det jeg har sagt, og det jeg har understreket, er at i den grad noen har behov for fullt fritak, skal de ha rett til det, og da skal de ha et alternativt tilbud. Det er ikke nytt, det er jo noe vi kjenner fra tidligere tider, hvor en hadde tilbud om livssynsorientering. Hvordan skal dette faget utvikles? Det blir et rent kunnskapsfag, men det blir sterk vektlegging p\u00e5 faktakunnskaper rundt de ulike religionene i et slikt livssynsfag. En skal jo fortsatt ha informasjon og kunnskap om ulike religioner. S\u00e5 der oppfatter jeg det slik at vi er enige, og jeg forst\u00e5r ikke hvorfor dette ble et tungt og stort poeng for D\u00f8rum, i og med at konsekvensene av forslagene v\u00e5re er ganske like, idet jeg vil ha et fag der en f\u00e5r fullt fritak, og der en f\u00e5r et alternativt tilbud med sterk vektlegging p\u00e5 faktakunnskap om de ulike religionene. S\u00e5 et lite sp\u00f8rsm\u00e5l til D\u00f8rum til slutt. N\u00e5 har Inge L\u00f8nning signalisert at han ser behov for \u00e5 endre form\u00e5lsparagrafen. Jeg g\u00e5r ut fra at den todelingen av faget som D\u00f8rum g\u00e5r inn for, ogs\u00e5 har en viss sammenheng med dagens form\u00e5lsparagraf. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til D\u00f8rum blir da: Er han enig med Inge L\u00f8nning i at det er behov for \u00e5 foreta en endring av form\u00e5lsparagrafen, slik at vi f\u00e5r bort f.eks. det som g\u00e5r p\u00e5 oppseding til kristen tro? Jeg gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det foreligger et utkast fra ulike grupper til ny form\u00e5lsparagraf.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-31"}
+{"label": "0", "text": "At statsr\u00e5den ikke har full kontroll over hva media gj\u00f8r til enhver tid, kan vi forst\u00e5. N\u00e5r det gjelder Forsvarets eget personell, og hva de uttaler seg om, har statsr\u00e5den \u00e5penbart en annen rolle. Er statsr\u00e5den tilfreds med, kjenner hun seg igjen i, og kan hun st\u00e5 inne for de beskrivelser som Forsvarets \u00f8verste ledelse har gitt av HV-016?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Landet fikk i fjor h\u00f8st et nytt flertall. Det er derfor vi har det budsjettet vi har i dag. En forutsetning for \u00e5 lykkes med \u00e5 kombinere kampen mot klimautfordringene og fortsatt vekst og velstandsutvikling i verden er at vi har tilgang p\u00e5 nok energi, og selvf\u00f8lgelig mer fornybar energi. Da har jeg lyst til, med den litt d\u00e5rlige stemningen jeg h\u00f8rer fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne \u2013 jeg tror kanskje, eller jeg m\u00e5 i hvert fall anta, at det er litt fordi de er sure for at vi f\u00e5r til s\u00e5 mye \u2013 \u00e5 ta en liten, kjapp runde p\u00e5 hva vi har f\u00e5tt til n\u00e5r det gjelder fornybar energi etter at vi kom til makten, og det nye flertallet ble etablert i fjor h\u00f8st. Vi har \u00f8kt innslagspunktet for grunnrenten p\u00e5 sm\u00e5kraftverk. Det vil gj\u00f8re at allerede utbygde anlegg vil kunne produsere mer kraft. Vi har utvidet fristen for \u00e5 delta i sertifikatordningen. Enova har gitt tilsagn til ny pilot p\u00e5 Karm\u00f8y, det arbeides med mange store nettutbygginger i flere deler av landet, b\u00e5de i vest og i nord, og vi skal innf\u00f8re gr\u00f8nne avskrivningsregler. Det er kjempemorsomt at de r\u00f8d-gr\u00f8nne er veldig ut\u00e5lmodige etter det n\u00e5. Det er selvf\u00f8lgelig regjeringen ogs\u00e5, men de r\u00f8d-gr\u00f8nne har jo hatt \u00e5tte \u00e5r p\u00e5 seg til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass dette. Vi har sagt at vi skal levere i l\u00f8pet av neste \u00e5r. Finansdepartementet sier at det sendes ut p\u00e5 h\u00f8ring f\u00f8r jul. Da vil n\u00e6ringen vite hvordan dette blir. Vi har ogs\u00e5 gitt konsesjon til to nye mellomlandsforbindelser til Storbritannia og Tyskland. Det er viktig for at de landene kan fase ut sin kullproduksjon, og viktig for at vi styrker verdiskapingen i norsk kraftproduksjon. Vi har enn\u00e5 ikke innf\u00f8rt et en\u00f8kfradrag, men vi har faktisk styrket og forbedret ordningen med tilskudd til en\u00f8ktiltak i egen bolig. Akkurat det mener jeg ogs\u00e5 er et godt eksempel p\u00e5 hvordan det nye flertallet f\u00f8rst og fremst tar tak i energi- og klimautfordringer, nemlig ved \u00e5 mobilisere og stimulere til innsats fra industri og fra vanlige folk. Jeg setter stor pris p\u00e5 ut\u00e5lmodigheten, b\u00e5de fra samarbeidspartiene og fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne, men mange av de tingene vi har gjort, og de tingene vi er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re, skjer p\u00e5 grunn av at vi har et annet flertall enn vi hadde f\u00f8r valget i fjor h\u00f8st.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker forsvarsministeren for svaret. Fra SVs side er vi glade for at det n\u00e5 tilbys omfattende helseunders\u00f8kelser for dem som har deltatt i disse oppdragene og kan ha v\u00e6rt utsatt for utarmet uran, men vi synes det er meget kritikkverdig at det kommer f\u00f8rst n\u00e5. Det er jo eksempler p\u00e5 tjenestepersonell som har henvendt seg, uten \u00e5 ha blitt tatt p\u00e5 alvor, gjennom en ti\u00e5rsperiode. SV har v\u00e6rt opptatt av disse sp\u00f8rsm\u00e5lene over lang tid. Vi synes det er oppsiktsvekkende at man er s\u00e5 overrasket n\u00e5 over hva som kommer fram om mulige helseplager og milj\u00f8plager, b\u00e5de for milit\u00e6rpersonell og for sivilbefolkningen i de omr\u00e5dene det gjelder. SV henvendte seg den 7. juli til tidligere statsr\u00e5d Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten og fikk som svar at det ikke var noen holdepunkter for \u00e5 anta at norsk personell hadde v\u00e6rt utsatt for niv\u00e5er av utarmet uran i Kosovo som ville medf\u00f8re noen helserisiko. Sett i ettertid, mener statsr\u00e5den at dette er korrekt informasjon?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-10"}
+{"label": "1", "text": "Vi skal ha en absolutt \u00e5penhetskultur, bortsett fra der det eventuelt er vesentlige forhold til andre land som gj\u00f8r at det er umulig. Det signalet er sendt til Stortinget \u2013 vi sender det hver dag. Men la meg ogs\u00e5 bruke anledningen til \u00e5 si to ord om mikrokreditt. Mens noen alts\u00e5 bare for et par\u2013tre \u00e5r siden sa at dette er den eneste saliggj\u00f8rende bistandsform \u2013 vi b\u00f8r n\u00e6rmest bruke hele statsbudsjettet der \u2013 s\u00e5 svinger plutselig pendelen, og s\u00e5 mener man at dette er helt ubrukelig. Sannheten ligger imellom. Dette er en vesentlig, viktig bistandsform. Vi b\u00f8r fortsette med det. Str\u00f8mmestiftelsen og andre gj\u00f8r en god innsats, og jeg har n\u00e5 innbudt til et m\u00f8te med Str\u00f8mmestiftelsen, med Misjonsalliansen og med det Ferd-initierte Norsk mikrokredittinitiativ for \u00e5 diskutere, for \u00e5 sikre oss at man ikke er for aggressiv i pushingen av mikrokreditt. Men i utgangspunktet er mikrokreditt et l\u00e5n; det er ikke en gave, det er renter p\u00e5 det. Rentene er mye lavere enn hos private \u00e5gerhaier som folk l\u00e5nte av f\u00f8r, men det \u00e5 ta opp et mikrokredittl\u00e5n er ogs\u00e5 en risiko.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil understreke at det nye universitetet som er i ferd med \u00e5 utvikle seg p\u00e5 \u00c5s, er et meget krevende, men ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig prosjekt, b\u00e5de for det eksisterende universitetet og for Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen som skal dit. Vi har n\u00e5 hatt en konsekvensutredning \u2013 KS1, som det heter \u2013 som ligger til grunn for diskusjonene i forbindelse med det nye universitetet. Der har det aldri v\u00e6rt et alternativ at det skulle v\u00e6re klinikkbygg p\u00e5 Sandnes. Men Sandnes spiller en stor rolle. Det var en av forutsetningene for hele etableringen at Sandnes skulle v\u00e6re med som en viktig del av undervisningstilbudet til studentene, nettopp fordi, som representanten sier, at det er mer husdyr i det omr\u00e5det enn det er p\u00e5 \u00f8stlandsomr\u00e5det. Samtidig har man, som jeg sa i svaret, vurdert det slik fra fagmilj\u00f8enes side at det er tilstrekkelig med husdyr i \u00f8stlandsomr\u00e5det til at en slik klinikk godt kan fungere der. Men jeg vil understreke at det er helt avgj\u00f8rende at man har en god kontakt med Sandnes n\u00e5r det gjelder dyr, og med andre milj\u00f8er n\u00e5r det gjelder fisk, i forhold til det nye universitetet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-12"}
+{"label": "1", "text": "Sj\u00f8lsagt handler dette om verdier. Sj\u00f8lsagt handler det om verdier n\u00e5r jeg snakker om at vi skal bli kvitt undertrykkinga og om at vi skal fremme frigj\u00f8ring. N\u00e5r jeg snakker s\u00e5 varmt om 6-timersdagen, handler det om at den vil gi mulighet for et likestilt samfunn, der vi alle har tid til \u00e5 ta oss av hverandre og til \u00e5 delta p\u00e5 lik linje i lokalsamfunnet. Ola T. L\u00e5nke beskriver hvordan situasjonen er i de tusen hjem, og at kvinner her tar mer ansvar enn menn. Det er helt riktig. Men jeg tror at dagens unge menn tar mer ansvar enn v\u00e5r generasjons menn har gjort. Pappapermisjon har betydd noe, og derfor er vi opptatt av at alle menn skal kunne ha selvstendige rettigheter n\u00e5r det gjelder pappapermisjon. Det \u00e5 f\u00e5 kvinner og menn til \u00e5 ta det samme ansvaret hjemme har noe med kvinners posisjon ute i samfunnslivet \u00e5 gj\u00f8re. Det har i aller h\u00f8yeste grad noe med l\u00f8nn \u00e5 gj\u00f8re. Derfor blir arbeidet for likel\u00f8nn, ogs\u00e5 i det perspektivet, veldig viktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Dette er veldig alvorlige saker. Jeg synes det er alvorlig at justisministeren er mer opptatt av \u00e5 polemisere mot lederen i justiskomiteen om arroganse eller ikke enn \u00e5 se det alvorlige i at verken barne- og likestillingsministeren eller justisministeren deltar n\u00e5r det p\u00e5g\u00e5r en slik viktig, alvorlig debatt. Problemet er at i denne debatten framf\u00f8res det argumenter som f.eks. handler om delt skyld \u2013 et tema som justisministeren har ansvaret for. Det har v\u00e6rt oppe temaer som f.eks. at det er mindre f\u00e6lt \u00e5 bli voldtatt av en som en kanskje bor sammen med og er i familie med \u2013 som skulle v\u00e6re glad i en og passe p\u00e5 en \u2013 noe som kanskje er det verste tillitsbruddet i hele verden, og som gj\u00f8r at alt blir utrygt. S\u00e5 det er langt igjen. Unders\u00f8kelser viser hvor alvorlig dette er, b\u00e5de p\u00e5 holdningssiden og n\u00e5r det gjelder hva som faktisk skjer. Jeg vil be justisministeren om \u00e5 delta i det offentlige ordskiftet om dette. Det trenger de som blir voldtatt. Det trenger de som har holdninger som gj\u00f8r at de beg\u00e5r slike overgrep.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er urovekkende at vi har et skolesystem som ser ut til i sterkere og sterkere grad \u00e5 akkumulere og forsterke de sosiale forskjellene vi har i det norske samfunn. Det ser ut til at det blir et viktigere kriterium for \u00e5 lykkes i skolen at barna kommer fra et hjem med tjukk lommebok, der det er b\u00f8ker og man hjemme er oppkoplet p\u00e5 nettet. Unders\u00f8kelsen \u00abUng i Norge 2002\u00bb underbygger at dette er en forsterkende tendens. De barn som har l\u00e6remidler hjemme, er de som vinner i skolen. Skal vi skape en rettferdig skole som utjevner de sosiale forskjellene, m\u00e5 vi sikre godt l\u00e6remateriell i skolen. Jeg mener det m\u00e5 bli en \u00f8kt satsing p\u00e5 dette. Bekymrer det statsr\u00e5den at vi har et skolesystem som skaper tapere og vinnere, og er det noen konkrete tiltak som statsr\u00e5den vil iverksette n\u00e5r det gjelder en \u00f8kt satsing p\u00e5 skolemateriell?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Sp\u00f8rsm\u00e5let var egentlig stilt ut fra den forutsetning at man her skulle sikte seg inn p\u00e5 spesielle grupper \u2013 jeg oppfattet at nestlederen i \u00d8kokrim hadde det i tankene, nettopp til skrekk og advarsel for enkelte. Jeg synes det er betryggende n\u00e5r statsr\u00e5den n\u00e5 sier at det er viktig \u00e5 s\u00f8rge for likhet for loven, slik at ikke enkelte grupper blir uthengt i forhold til andre. Dessuten er det vel slik at man har m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere den type kriminalitet p\u00e5. Man blir rutinemessig skj\u00f8nnslignet, og man kan ogs\u00e5 f\u00e5 straffeskatt hvis man ikke s\u00f8rger for \u00e5 ha sine saker i orden. Jeg vet at enkelte ligningskontor rutinemessig anmelder alle. Det er etter min oppfatning i hvert fall ryddigere enn \u00e5 \u00abta\u00bb folk ut fra deres sosiale status. Likevel m\u00e5 jeg si at uansett m\u00e5 dette v\u00e6re en gal bruk av politiets ressurser, n\u00e5r man har andre m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere det p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Det er en gledens dag de gangene det er enighet i denne salen om \u00e5 bedre forholdene for folk som sliter \u00f8konomisk. Dagens enighet g\u00e5r p\u00e5 at barnas inntekter ikke skal regnes med n\u00e5r \u00f8konomisk sosialhjelp utm\u00e5les. Det vil bidra positivt for dem det gjelder, og ikke minst sikre en lik praksis over hele landet. Det er veldig viktig at barn med foreldre som har d\u00e5rlig r\u00e5d, ikke skal oppleve at familien som helhet blir straffet for at de har klart \u00e5 skaffe seg en deltidsjobb eller en sommerjobb. Og det er ikke viktig for at fattigfolk skal l\u00e6re seg at det l\u00f8nner seg \u00e5 jobbe, det vet de som st\u00e5r utenfor, ofte langt bedre enn dem som st\u00e5r trygt i et arbeidsliv, og som har et \u00f8konomisk armslag i livet sitt. Derfor m\u00e5 man ha en arbeidslinje som virker, og luke ut det som oppleves som fullstendig urimelig straff for fattigdom, s\u00e5nn som barns inntekt, og det m\u00e5 skje uten at barna skal oppleve \u00e5 m\u00e5tte b\u00e6re byrden for familiens \u00f8konomi, eller ta valg som voksne skal ta. Unger skal fremdeles v\u00e6re unger og bruke pengene sine p\u00e5 det de m\u00e5tte \u00f8nske. Uten \u00e5 mene \u00e5 gripe inn i debatter som vi skal ta senere i dag, h\u00e5per jeg at Stortinget kan samles om prinsippet om at inntekt som skal g\u00e5 til barn, holdes utenfor n\u00e5r \u00f8konomisk sosialhjelp utm\u00e5les. I den sammenhengen vil jeg minne om at barnetrygden ogs\u00e5 er ment \u00e5 g\u00e5 til barn, og jeg h\u00e5per at neste enigheter i fattigfolks fav\u00f8r kan v\u00e6re at barnetrygden skal holdes utenfor n\u00e5r \u00f8konomisk sosialhjelp utm\u00e5les. Representanten Heggelund utdypet i sted hvordan man kan oppleve at saksbehandlere sitter med rigide skjema og putter inn forskjellige inntekter til familien idet sosialhjelps\u00f8knader behandles. I dag er barnetrygd en av de inntektene som f\u00f8res inn, og som blir et stort hull i familiens \u00f8konomi. Derfor ser jeg fram til debatten vi skal ha senere i dag, der SVs forslag om \u00e5 bekjempe barnefattigdom skal behandles. S\u00e5 synes jeg ikke det er s\u00e5 underlig som representanten Wiborg, at det er ulike tiln\u00e6rminger og ulike analyser av hva fattigdom betyr, og hvordan fattigdom og forskjeller kan bekjempes \u2013 n\u00e5r vi er fra sosialistisk side og fra erkeliberalistisk side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av Hallgeir H. Langeland, Bj\u00f8rn Jacobsen, Magnar Lund Bergo og meg selv vil jeg fremme forslag om midlertidig eksportforbud for 12,7\u00a0mm flerbruksammunisjon fra Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for ein relativt sett god replikk, som peiker p\u00e5 ein del problemstillingar som for SV er interessante. For SV prioriterer ein del omr\u00e5de \u2013 me prioriterer milj\u00f8, og me prioriterer barn og unge. D\u00e5 g\u00e5r me s\u00e5 langt at me g\u00e5r m.a. til Framstegspartiet og sp\u00f8r om dei vil vera med og gjera noko i forhold til barnehageprisen. Det ser det ut som om me klarar \u00e5 f\u00e5 til. Alts\u00e5, det me har lovt veljarane, fors\u00f8kjer me \u00e5 f\u00f8lgja opp. Det er iallfall den praksis me har i SV. Eg veit ikkje om Kristeleg Folkeparti har andre synspunkt p\u00e5 det, men det er alts\u00e5 v\u00e5r grunnhaldning. Det som er mitt poeng i forhold til Regjeringa, er at dei vel \u00e5 g\u00e5 inn i eit budsjettsamarbeid med eit parti som har som premiss \u00e5 kutta skattar og avgifter. Det har ikkje SV vore med p\u00e5, og kjem ikkje SV til \u00e5 vera med p\u00e5 som prinsipp. Sj\u00f8lvsagt kan me vera villige til \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 enkelte skattar og avgifter, men det er ikkje det prinsippet me f\u00f8rer forhandlingar ut fr\u00e5. Me f\u00f8rer forhandlingar ut fr\u00e5 den politikken me st\u00e5r for n\u00e5r det gjeld milj\u00f8, n\u00e5r det gjeld barn og unge. I forhold til den private eigedomsretten sa eg i min f\u00f8rre replikk at dei aller, aller fleste eigedomsinnehavarar gjer ein sv\u00e6rt viktig jobb n\u00e5r det gjeld det biologiske mangfaldet. Men det finst alts\u00e5 omr\u00e5de der det er n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 inn fr\u00e5 v\u00e5r side og bidra til at det biologiske mangfaldet kjem f\u00f8rst \u2013 alts\u00e5 m\u00e5 me gjerne kj\u00f8pa omr\u00e5de eller i samarbeid med ein privat grunneigar s\u00f8rgja for at dei blir verna. D\u00e5 er det v\u00e5r oppg\u00e5ve som l\u00f8yvingsmakt m.a. \u00e5 s\u00f8rgja for at det er midlar til dette. Regjeringa kuttar d\u00e5 alts\u00e5 15\u00a0mill.\u00a0kr, som kunne ha vore brukte til \u00e5 sikra dei private eigedomsrettane i forhold til barskogsvernet. S\u00e5 eg ser fram til eit samarbeid med Kristeleg Folkeparti om milj\u00f8politiske saker, og at ein er konkret.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har en liten kommentar til representanten Sandes innlegg. Jeg kan ta utgangspunkt i det som st\u00e5r i representantforslaget v\u00e5rt n\u00e5r det gjelder bakgrunnen for differensiering. I Bergens Tidende 7. mars 2010 sier partisekret\u00e6ren i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen, at han har et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 Arbeiderpartiet tilbake til makten p\u00e5 S\u00f8r- og Vestlandet. Da peker han spesielt p\u00e5 strandsoneloven som et problem, og sier at forslaget til ny strandsonelov som framsettes \u2013 og her snakker vi om den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens forslag til strandsonelov \u2013 \u00aber lett \u00e5 forsvare i forhold til Oslofjorden og s\u00f8rlandskysten, der det er sterkt byggepress. Men det blir absurd at det samme regelverket skal gjelde for store deler av Vestlandet.\u00bb Dette er det verken H\u00f8yre eller Fremskrittspartiet som har funnet p\u00e5, dette er det partisekret\u00e6ren i Arbeiderpartiet som har sagt. Det er veldig godt sagt. Litt av utgangspunktet for debatten her var jo at vi ville se om de r\u00f8d-gr\u00f8nne hadde tenkt \u00e5 f\u00f8lge opp det partisekret\u00e6ren i Arbeiderpartiet sier, eller om dette er bare retorikk fordi man har lyst p\u00e5 makt og \u00e5 komme i posisjon p\u00e5 Vestlandet. Man har forst\u00e5tt at da m\u00e5 man lytte til folk, og spesielt n\u00e5r det gjelder strandsoner, har det v\u00e6rt et problem. Derfor vakte det store protester og oppr\u00f8r da dette forslaget ble lagt fram, ikke bare fra borgerlig styrte kommuner, men spesielt fra dem som har v\u00e6rt styrt av Senterpartiet og Arbeiderpartiet langs kysten. Helt til slutt har jeg lyst til \u00e5 ta opp igjen det jeg s\u00e5 vidt nevnte i mitt forrige innlegg, nemlig det statsr\u00e5den skriver i brevet til komiteen i forbindelse med denne saken: \u00abDerimot skal staten vise stor varsomhet med \u00e5 overpr\u00f8ve kommunestyrets politiske skj\u00f8nn i lokale forhold.\u00bb Vi som er ute i distriktene, opplever at slik fungerer det veldig ofte ikke. Jeg vil gjerne f\u00e5 lov til \u00e5 framsette et \u00f8nske til statsr\u00e5den: Er statsr\u00e5den villig til \u00e5 sende ut retningslinjer som understreker dette for fylkesmennene rundt omkring, at de skal vise varsomhet med \u00e5 g\u00e5 inn der hvor kommunen har hatt en grundig prosess? Vi har en slik sak som jeg nevnte, i Bergen. Jeg m\u00e5 si at hvis det er snakk om at allmennheten skal bruke en del av disse omr\u00e5dene, som i den saken fra Bergen, og ogs\u00e5 i andre saker som noen har nevnt her, hvis allmennheten skal g\u00e5 i land der og grille, s\u00e5 m\u00e5 de i hvert fall ha med seg solid, avansert klatreutstyr for \u00e5 komme i havn. Jeg vil ikke anbefale det heller, for det er s\u00e5pass steinete og ulendt at jeg ikke tror det er noen som g\u00e5r i land der for verken \u00e5 grille eller spille fotball eller noe annet. Da er det fornuftig at man kan bruke disse omr\u00e5dene til n\u00e6ringsutvikling \u2013 skape arbeidsplasser. Det vil faktisk skape tilgjengelighet til omr\u00e5der som i dag ikke er tilgjengelige langs kysten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har hatt den glede, eller \u00abuglede\u00bb, \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 slutten av denne debatten. Det er en debatt som jeg har v\u00e6rt inne i tidligere, for jeg har faktisk laget en del av det dokumentet \u2013 for en del \u00e5r siden. Det gjelder forslaget om at barn skal ha sitteplass p\u00e5 buss \u2013 og jeg synes det er uverdig at de ikke har det i dette landet. Jeg har derfor lyst til \u00e5 stille statsr\u00e5den et sp\u00f8rsm\u00e5l. Statsr\u00e5den har stor tillit til fylkeskommunen. Det kan jo v\u00e6re greit. Men det er 40 skadde barn hvert \u00e5r. Det er tross alt veldig mye, synes jeg, mens statsr\u00e5den ser ut til \u00e5 bagatellisere det \u2013 det er ikke s\u00e5 veldig mye. Men dette forumet bestemmer jo at jeg skal sitte med bilbelte. Det skal jeg ogs\u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 buss. Hvorfor vil ikke da statsr\u00e5den si at ok, dette skal ogs\u00e5 gjelde for barn?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Det var spennende \u00e5 h\u00f8re at statsr\u00e5den sa at hun er med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte Valen, ved at hun lar seg parodiere. Det viser at det er en bredde i kulturen, og at ikke alt bare dreier seg om penger. Stortinget er muligens ikke et sted for \u00e5 se framover og se hva som kommer p\u00e5 omr\u00e5det ny teknologisk utvikling, heller ikke innenfor kultur. Jeg tenker p\u00e5 e-blekk, jeg tenker p\u00e5 lesebrett, og jeg tenker p\u00e5 e-b\u00f8ker, som mange mener er et nytt teknologisk vidunder som vil revolusjonere kulturen og litteraturen i Norge. Men jeg er skuffet over at statsr\u00e5den ikke kunne v\u00e6re tydelig p\u00e5 dette nye, spennende utviklingsomr\u00e5det som e-b\u00f8ker er, og si at hun faktisk \u00f8nsker \u00e5 likestille papir og e-b\u00f8ker. En som hadde skj\u00f8nt det, var representanten fra SV, Egeland, som var veldig tydelig p\u00e5 at han \u00f8nsket \u00e5 likestille disse produktene, og s\u00e5 fordelen med dem. Det er et skritt i riktig retning. Man hadde visjoner, man s\u00e5 muligheten, man s\u00e5 s\u00e5gar muligheten for at sakspapirene p\u00e5 Stortinget kunne legges inn p\u00e5 en e-bok og et lesebrett. Ja, tenk hvis vi kunne ha spart oss de 70 000 sidene som vi m\u00e5 b\u00e6re hvert eneste \u00e5r. I mitt innlegg kom jeg inn p\u00e5 at mange ville dra nytte av et lesebrett, dette nye vidunderet som mange mener det er, og da nevnte jeg eldre og svaksynte. Det er viktig at de f\u00e5r v\u00e6re med og ta del i litteraturen. Fremskrittspartiet mener ogs\u00e5 at svaksynte skal kunne oppleve film, og da tenker vi spesielt p\u00e5 norsk film som f\u00e5r offentlig produksjonsst\u00f8tte. Vi mener at der b\u00f8r Regjeringen vurdere \u00e5 bruke synstolkning som et virkemiddel for at alle kan f\u00e5 delta, og at det videre m\u00e5 vurderes om det skal stilles krav til at NRK-tekstingen skal tilbys som lydteksting. Ja, tenk hvis alle kunne f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette, b\u00e5de innenfor NRKs kulturtilbud og innenfor norskprodusert film som f\u00e5r offentlig st\u00f8tte. Jeg h\u00e5per at disse signalene og denne b\u00f8nnen vil n\u00e5 inn til regjeringspartiene og statsr\u00e5den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "1", "text": "En kort oppf\u00f8lging: N\u00e5r man \u00f8ker rammen til Kystvakta med 100\u00a0mill.\u00a0kr, kan man selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 \u00f8ke kapasiteten, og da vil det ikke ha v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 legge det ene skipet til kai.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Vi har gjennom de siste \u00e5r hatt flere runder n\u00e5r det gjelder eierskapet til BaneTele her i Stortinget. Jeg tror at det er fornuftig at vi avslutter den historien n\u00e5. Det som ogs\u00e5 er interessant i denne saken, er jo at de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene innser at det ofte eller i enkelte tilfeller vil kunne v\u00e6re fornuftig b\u00e5de industrielt og for staten at selskaper som pr. i dag har et statlig eierskap, f\u00e5r andre eiere. Det er bra for samfunnet, og det er bra for selskapet. Derfor stikker ikke den retorikken som de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene ofte kommer med, s\u00e5 veldig dypt n\u00e5r det kommer til stykket. Jeg skal ikke provosere noe mer enn det jeg har gjort n\u00e5, men det er greit at man ogs\u00e5 innr\u00f8mmer det \u2013 ikke som representanten Eldegard sa i sitt innlegg, at de helst hadde sett at selskapet fortsatt var i statlig eie. Da hadde man fortsatt med det og hadde f\u00e5tt til en eller annen l\u00f8sning. Det som er viktig, er at n\u00e5 har staten bygd opp et nett gjennom statlig infrastruktur gjennom BaneTele. Staten er da ogs\u00e5 st\u00f8rste eier i Telenor. Det er viktig at man n\u00e5 fremover bruker de virkemidler som staten har, til \u00e5 sikre at det er god konkurranse i bredb\u00e5ndsmarkedet. Det m\u00e5 konkurransemyndighetene bl.a. f\u00f8lge godt med p\u00e5. Jeg vil bare si at Fremskrittspartiet helt og holdent slutter seg til de merknader som saksordf\u00f8reren har hatt i denne saken. Jeg vil takke saksordf\u00f8reren for et godt arbeid med denne saken. Vi har f\u00e5tt til en god l\u00f8sning n\u00e5r det gjelder avhendingen av BaneTele fra statlig eierskap.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-10"}
+{"label": "1", "text": "Eg la merke til at den f\u00f8rste setninga i europaministeren sitt innlegg var: \u00abIngen internasjonal organisasjon er viktigere for Norge enn EU.\u00bb Kva er bakgrunnen for at regjeringa meiner at EU er ein viktigare internasjonal organisasjon enn FN og NATO, som vi jo er medlem av?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringa understreker i meldinga m\u00e5let om \u00e5 ha en havbruksn\u00e6ring som st\u00e5r for en \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig matproduksjon samt \u00e5 ha en havbruksn\u00e6ring som ivaretar milj\u00f8- og sykdomshensyn. Jeg har stor tro p\u00e5 at norsk havbruksn\u00e6ring har en stor framtid, men det er \u00e5penbart at n\u00e6ringa har store utfordringer n\u00e5r det gjelder b\u00e6rekraft. Det er ikke akseptabelt. Fortsatt er r\u00f8mminger et problem og spredning av lus og sykdommer. Dette m\u00e5 l\u00f8ses. Det er behov for \u00f8kt kontroll med produksjonsbetingelsene. Lukkede merder gir en s\u00e5nn kontroll, og jeg tror det vil vinne fram. Vi skal ikke bare v\u00e6re verdens st\u00f8rste eksport\u00f8r av oppdrettsfisk, vi skal ogs\u00e5 v\u00e6re fremst n\u00e5r det gjelder kvalitet. P\u00e5 sikt er kvaliteten n\u00f8dvendig for n\u00e6ringas framtid. Jeg spiser oppdrettsfisk uten \u00e5 v\u00e6re redd for helsa, og jeg deler Mattilsynets syn p\u00e5 at helsegevinsten ved \u00e5 spise oppdrettsfisk er st\u00f8rre enn faren for helseproblemer med den samme fisken. Men det er ingen grunn til at man skal stoppe arbeidet med \u00e5 f\u00e5 bort helserisikoen ved oppdrettsfisk. Vi m\u00e5 ikke ha en situasjon der hensynet til kortsiktig gevinst g\u00e5r ut over hensynet til b\u00e6rekraftighet eller kvalitet. Det betyr at vi m\u00e5 v\u00e6re opptatt av f\u00f4ret til fisken. I dag er over 70 pst. av fiskef\u00f4ret vegetabilsk. Andelen omega 3 i fisken har g\u00e5tt kraftig ned p\u00e5 bekostning av omega 6. Omega 6 har vi for mye av, mens begrunnelsen for \u00e5 spise fisk nettopp er at vi skal f\u00e5 i oss omega 3. Men fisken blir som oss \u2013 et resultat av hva den spiser. N\u00e5r det gjelder fiskef\u00f4r fra marine ressurser, er problemet at fisken f\u00e5r i seg milj\u00f8gifter. Tranen som vi drikker, er renset for disse milj\u00f8giftene. Det er sterk kontroll med norsk fiskemat, s\u00e5nn at det som leveres til markedet, holder seg under grenseverdiene. Deler av bransjen jobber ogs\u00e5 mot EU for \u00e5 f\u00e5 hevet disse grenseverdiene, men jeg mener at vi skal v\u00e6re opptatt av hvordan vi kan sikre at innholdet av omega 3 er stort i fisken, at det fortsatt er en fisk \u2013 ikke en flytende kylling, som noen kaller det \u2013 og hvordan vi kan redusere milj\u00f8giftene ytterligere, s\u00e5nn at vi stolt kan si til verden at vi bringer dem b\u00e6rekraftig og kvalitetsmessig sunn mat.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til barne- og familieministeren. Nok en gang er det sl\u00e5tt alarm rundt rettsvernet til mindre\u00e5rige enslige asyls\u00f8kere. De kommer hit til landet med mange sorter traumer. Mange av dem har hatt krigsopplevelser. Bare det \u00e5 komme til et land uten \u00e5 ha trygge voksenpersoner \u00e5 forholde seg til, er et traume i seg sj\u00f8l. SV har gang p\u00e5 gang etterlyst skikkelig hjelp til disse ungene og ungdommene. Vi har etterlyst at barnevernet m\u00e5 komme inn p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn de gj\u00f8r i dag, og at barnevernet faktisk m\u00e5 varsles hver gang en mindre\u00e5rig asyls\u00f8ker kommer til et mottak. Vi vet at mottakene overhodet ikke har den kompetansen som trengs for \u00e5 hjelpe disse barna. Jeg vet at Redd Barna har tatt til orde for at asylmottak for disse ungene skal gj\u00f8res om til barnevernsinstitusjoner. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hva vil barne- og familieministeren n\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 sikre at disse ungene f\u00e5r skikkelig og god hjelp?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-15"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en interessant og viktig interpellasjon. Jeg h\u00f8rer at representanten B\u00f8hler tar til orde for ny organisering, til og med s\u00e6rlovgivning for \u00e5 f\u00e5 til samhandling i Oslo-omr\u00e5det. N\u00e5 synes jeg statsr\u00e5den var litt mer uklar n\u00e5r det gjelder hva hun pratet om, var det Oslo, var det Oslo-omr\u00e5det eller var det hele \u00f8stlandsomr\u00e5det, som jeg tror er tre forskjellige omr\u00e5der. Der var representanten Myrli noe klarere, for han ville bare sl\u00e5 sammen alt, og var ganske sikker p\u00e5 at det var den rette l\u00f8sningen. Jeg bor i en kommune som heter Ski. Det er veldig sjelden at det lokale temaet i Ski er det samme som det er i Asker eller i Lillestr\u00f8m. Vi holder ikke engang med samme fotballag. Det er en litt rar sammensetning. Det blir litt spesielt bare \u00e5 prate om Oslo, for hvis boligsituasjonen i Oslo er s\u00e5 prek\u00e6r som B\u00f8hler sier, tror jeg kanskje l\u00f8sningen p\u00e5 dette er \u00e5 se lenger ut enn bare til Oslo bys grenser. Jeg var litt overrasket over at statsr\u00e5den sa at det er positivt at kriminaliteten ikke har \u00f8kt. Det er jeg i og for seg glad for, men representanten Tetzschner legger fram tall her som viser at den faktisk har \u00f8kt. Det er kanskje forskjellige unders\u00f8kelser, men jeg h\u00e5per at alle partiene p\u00e5 Stortinget er enige om ett m\u00e5l, og det er at en skal ha en kraftig reduksjon i kriminaliteten i Oslo \u2013 og i Oslo-omr\u00e5det. S\u00e5 er det Oslopakke 3, som jeg kjenner til som fylkespolitiker i Akershus. Det er riktig, som B\u00f8hler sa, at her har de blitt rammet av veldig mange kompromisser. En del veiprosjekter i Akershus ble veldig skadelidende da Sinsenkrysset ble mye dyrere enn beregnet. N\u00e5 sprekker denne pakken kraftig, og da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Vil staten endelig bidra? Skal vi f\u00e5 mer bompenger? Det er ikke vi s\u00e6rlig glad for. Eller er man n\u00f8dt til \u00e5 senke ambisjonsniv\u00e5et, noe som heller ikke er noen god l\u00f8sning. Men gladsaken jeg som representant fra Follo har hatt de siste \u00e5rene \u2013 som alle partiene har v\u00e6rt positive til \u2013 er Follobanen. Vi gleder oss enormt til denne kommer til v\u00e5rt omr\u00e5de, b\u00e5de for lettere \u00e5 komme til hovedstaden og for at folk lettere kan komme ut til oss. Men s\u00e5 kan man stille seg sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan regjeringen kan sette seg i en situasjon hvor hvert eneste togsett som g\u00e5r til og fra hovedstaden, b\u00e5de morgen og ettermiddag, er s\u00e5 fulle at det nesten ikke er plass til dem som skal v\u00e6re med. Det kan hende at valget mellom bil og tog hadde blitt enklere hvis det var plass p\u00e5 togene. Kundene st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 kj\u00f8re tog, men leverand\u00f8ren av denne tjenesten leverer ikke varen. Kanskje fordi jeg er fremskrittspartipolitiker mener jeg at det er kun \u00e9n konklusjon p\u00e5 dette, og det er at leverand\u00f8ren av togtjenestene er i statlig eie.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er veldig bra at private bidreg til forsking. Problemet var at vi kunne ikkje dokumentere klart etter nokre \u00e5r med den ordninga at ho i seg sj\u00f8lv bidrog til st\u00f8rre bidrag fr\u00e5 private til forsking. Det er land som \u00f2g har hatt store private bidrag til forsking. Det er kanskje med p\u00e5 \u00e5 dreie bidraga i ei viss retning, i staden for at vi sj\u00f8lve kan styre utviklinga p\u00e5 forskingssektoren. Det er bra og positivt med private bidrag til forsking. N\u00e5r vi no skal bruke offentlege midlar for \u00e5 stimulere det, m\u00e5 vi vite at det har ein betydeleg, dokumentert effekt p\u00e5 bidraga. Det kan vi ikkje seie at vi har klar dokumentasjon p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Dette ser jeg som et litt smalt svar \u2013 alts\u00e5 tar jeg opp igjen det jeg fremla i mitt forrige sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r Regjeringen er s\u00e5 klar i sine besvarelser om at dette er i strid med oppl\u00e6ringsloven, hvorfor skal da Regjeringen bruke ytterligere tid p\u00e5 \u00e5 vurdere hvorvidt den skal gj\u00f8re endringer her? En annen ting: Foreldre i denne situasjonen blir f\u00f8rst n\u00e5 klar over situasjonen, og at dette f\u00e5r tilbakevirkende kraft fra 1.\u00a0januar\u00a02001, s\u00e5 jeg kan jo utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 det. N\u00e5r Regjeringen skal vurdere dette p\u00e5 nytt, vil det da fra Regjeringens side ogs\u00e5 bli vurdert hvorvidt de som allerede har innbetalt en s\u00e5kalt engangsavgift, skal f\u00e5 tilbakebetalt den utgiften?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-16"}
+{"label": "1", "text": "Begrepet \u00abden nordiske velferdsmodellen\u00bb er dr\u00f8ftet og bemerket flere ganger i innstillinga. Det er ogs\u00e5 noe som vi stadig snakker om. Men hva er den nordiske velferdsmodellen? Jo, det er en politikk som er utviklet i de nordiske landene, s\u00e6rlig i etterkrigstida, der man har satset p\u00e5 fellesskapsl\u00f8sninger. N\u00e5r man er p\u00e5 leting og vil skape det ideelle samfunn, som vi aldri klarer, men som vi hele tida streber mot, er det stadig flere nasjoner som kikker p\u00e5 den nordiske velferdsmodellen. Jeg tror at noe av det viktigste vi kan gj\u00f8re i nordisk samarbeid, er \u00e5 videreutvikle den nordiske velferdsmodellen \u2013 for den er ikke konstant, det skjer mange forandringer hele tida. Det som var bra i 1990, trenger ikke v\u00e6re bra i 2006. Og skal vi ta ett av de omr\u00e5dene som vi i dag absolutt har behov for \u00e5 videreutvikle, der det faktisk ogs\u00e5 skjer ganske mye, ikke minst i Norge, er det i forhold til begrepet \u00abarbeid\u00bb. Hva er arbeid? Hvordan arbeider vi? Skal alle arbeide sju og en halv time fram til de er 65 eller 67 \u00e5r? Dette skjer gjennom pensjonsreformen, gjennom NAV-reformen og gjennom andre reformer i Norge. Den samme diskusjonen har vi i Sverige. Hovedsaken i den svenske valgkampen var arbeid. Jeg tror det er ett av de omr\u00e5dene der vi har betydelig behov for nordisk samarbeid for \u00e5 videreutvikle den nordiske velferdsmodellen, slik at vi hele tida er p\u00e5 leting etter det ideelle samfunnet. Det er noe av det mest spennende i det nordiske samarbeidet, syns jeg, i hvert fall i de fem \u00e5rene jeg har hatt gleden av \u00e5 delta i det. Neste \u00e5r er vi s\u00e5 heldige at Norge skal ha presidenten i Nordisk R\u00e5d. Representanten Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten skal bli president i Nordisk R\u00e5d fra neste \u00e5r. Jeg h\u00e5per jo at man tar tak i nettopp dette med \u00e5 videreutvikle denne velferdsmodellen. Men noe annet som jeg er opptatt av, er at vi antakelig m\u00e5 spisse oss noe mer. Nordisk samarbeid g\u00e5r veldig bredt ut. Det kan v\u00e6re en fordel mange ganger, men ut fra de beskjedne ressursene vi tross alt har \u2013 vi bruker en liten milliard i \u00e5ret p\u00e5 hele satsinga \u2013 syns jeg at vi er for vide. Det er s\u00e5 mange ulike prosjekt. Hvis vi kikker i den boka som budsjettgruppen utarbeider hvert \u00e5r, er det et hav av ulike tiltak som vi holder p\u00e5 med. Jeg tror vi med fordel kunne ha spisset tiltakene mye mer og g\u00e5tt inn p\u00e5 f\u00e6rre omr\u00e5der, bl.a. slik representanten Hill-Marta Solberg var inne p\u00e5 n\u00e5r det gjelder nordomr\u00e5dene, som kanskje er et av de viktigste omr\u00e5dene som vi b\u00f8r fokusere p\u00e5 framover. Vi er jo nordvendte. Vi ligger jo helt oppunder Nordpolen, og det er helt naturlig at vi fokuserer nettopp p\u00e5 de utfordringene som det \u00e5 v\u00e6re nabo til Nordpolen f\u00f8rer med seg, enten det gjelder klimaendringer eller andre ting, som Hill-Marta Solberg s\u00e5 utmerket pekte p\u00e5. Diskusjonen om hvorvidt vi skal ha et nordisk samarbeid, syns jeg er latterlig. Det er klart at vi skal ha et nordisk samarbeid! Vi er jo gode naboer som har samarbeidet i alle \u00e5r. At vi skal ha et nordisk samarbeid, er en selvf\u00f8lge. Diskusjonen m\u00e5 bli om hvordan vi skal f\u00e5 det samarbeidet til \u00e5 bli s\u00e5 spenstig som mulig, slik at vi tar tak i utfordringer som virkelig betyr noe for folk i Norden. Da tror jeg, med de beskjedne menneskelige og \u00f8konomiske ressursene vi har, at vi med fordel kunne spisse satsinga noe mer, og at det er andre satsinger som da m\u00e5 legges til side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Men fortsatt stiller jeg meg sp\u00f8rrende til det at stortingsvedtaket skal sendes ut p\u00e5 h\u00f8ring, for jeg synes vedtaket er tindrende klart. Og det m\u00e5 v\u00e6re rimelig raskt \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt et lovarbeid i denne saken og f\u00e5 ordningen p\u00e5 plass. Jeg h\u00e5per at helseministeren minimum f\u00e5r p\u00e5 plass en odelstingsproposisjon i forkant av revidert nasjonalbudsjett, slik at ordningen kan gj\u00f8res gjeldende i forbindelse med det. Dette er jo en litt underlig situasjon, n\u00e5r vi i l\u00f8pet av ett \u00e5r klarte \u00e5 vedta at alle sykehus skulle overf\u00f8res til staten. Den st\u00f8rste helsereformen som Norge noen gang har sett, brukte man alts\u00e5 ca. et \u00e5r p\u00e5 \u00e5 vedta, og s\u00e5 skal man bruke nesten tilsvarende tid p\u00e5 \u00e5 endre \u00e9n liten paragraf i folketrygdloven, slik at revmatismepasienter skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 f\u00e5 legemiddelet Remicade. Vil helseministeren i hvert fall gi det signal at senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er dette p\u00e5 plass og Stortingets vedtak oppfylt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-06"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den var veldig opptatt av arbeidstidsavtalen til prestene og \u00e5 komme til en l\u00f8sning der. Det er jeg ganske sikker p\u00e5 er fullt mulig \u00e5 f\u00e5 til, \u00e5 f\u00e5 en l\u00f8sning b\u00e5de med prest og med menighet som kan v\u00e6re tilfredsstillende \u2013 slik det ble gjort med oppheving av boplikt for fylkesmenn og ansatte i Forsvaret. Flertallet er ogs\u00e5 tydelig p\u00e5 at det m\u00e5 skje endringer i boplikten, og at det er et gammeldags system. Boplikten har ogs\u00e5 tidligere v\u00e6rt et tema p\u00e5 Presteforeningens generalforsamling uten at de har kommet fram til noen konklusjon. Dersom de heller ikke denne gangen kommer med en entydig anbefaling, vil da statsr\u00e5den ta grep som medf\u00f8rer at prestene, p\u00e5 lik linje med andre, f\u00e5r frihet til \u00e5 velge bolig selv og slippe \u00e5 v\u00e6re leiefolk i offentlige boliger?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Arbeiderpartiet har i etterkrigstiden v\u00e6rt en god forkjemper for offentlig eierskap. S\u00e5 fikk man en betydelig dreining p\u00e5 1980- og 1990-tallet, da Arbeiderpartiet var en av motorene for \u00e5 f\u00e5 privatisert en god del av v\u00e5rt n\u00e6ringsliv, bl.a. Statoil, Hydro og Telenor. N\u00e5 registrerer vi at Arbeiderpartiet i opposisjon igjen er tilbake til \u00e5 v\u00e6re en betydelig st\u00f8rre tilhenger av offentlig eierskap, det ser vi bl.a. i denne saken og i en merknad Arbeiderpartiet har skrevet sammen med SV i forbindelse med Dokument nr. 8-forslaget. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Fossli er: Er dette et forbig\u00e5ende fenomen i opposisjon? Eller kan vi forvente at dette vil holde seg n\u00e5r Arbeiderpartiet en gang kommer tilbake i regjering?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg vil bare minne om at i Arbeidstilsynets forskrifter for asbest st\u00e5r det at det er ingen nedre, sikre grenser for asbestinnhold i luften. Det er i dag ingen som er i tvil om at vi her st\u00e5r overfor et sv\u00e6rt farlig materiale, som alts\u00e5 er forbudt b\u00e5de importert, fremstilt og omsatt i Norge. Men allikevel er det en kjensgjerning at et stort antall norske skoler best\u00e5r av nettopp dette helseskadelige materialet b\u00e5de utvendig og innvendig. Poenget er at ved mangelfullt vedlikehold, rehabilitering eller h\u00e6rverk er alts\u00e5 dette farlige materialet lett \u00e5 frigj\u00f8re, og det sprer seg rundt i inneklimaet i skolebygningen. Og sp\u00f8rsm\u00e5let jeg stiller meg, er: Vet vi egentlig nok om det som jeg vil kalle en udetonert milj\u00f8bombe i norske skoler? Ville det ikke v\u00e6re behov for en egen, grundig nasjonal unders\u00f8kelse rundt dette problemet? Jeg vil gjerne h\u00f8re hva statsr\u00e5den mener om det, for jeg ser p\u00e5 dette som et problem som vi til n\u00e5 faktisk ikke har tatt skikkelig alvorlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg mener at de enslige mindre\u00e5rige som kommer til Norge, om de er over eller under 15 \u00e5r, f\u00e5r et godt tilbud her i landet. De kommunene som har asylmottak med enslige mindre\u00e5rige over 15 \u00e5r, f\u00e5r \u00f8kt vertstilskuddet, som skal g\u00e5 til helsetilbud og til de utfordringene de barna har. Bufetat har ansvaret for barna under 15 \u00e5r. Det er en krevende situasjon n\u00e5r vi regner med at det kommer i hvert fall ca. 1 000 enslige mindre\u00e5rige \u2013 mot 188 i fjor \u2013 som vi skal ha et tilbud til. Derfor har vi styrket tilskuddet til omsorgssentrene med 1,2 mrd. kr neste \u00e5r. Vi har ogs\u00e5 m\u00e5ttet se p\u00e5 det \u00e5 bo p\u00e5 flermannsrom, og i den situasjonen vi er i n\u00e5, m\u00e5 vi ogs\u00e5 se p\u00e5 om vi skal g\u00e5 ned p\u00e5 bemanningsfaktoren. De skal likevel f\u00e5 en trygg og god behandling i de omsorgssentrene de er i. Og s\u00e5 er det jo ikke i omsorgssentrene, men ute i kommunene de skal bo.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-18"}
+{"label": "0", "text": "For det f\u00f8rste vil jeg si at sp\u00f8rsm\u00e5l om akkurat disse to havnene har jeg svart p\u00e5 tidligere, b\u00e5de i stortingssalen og i skriftlige sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r det gjelder havnestrategien, mener vi det er viktig \u00e5 stimulere til \u00f8kt transport av gods til sj\u00f8s. Det gjelder b\u00e5de fiskeriprodukt og ogs\u00e5 mye av den andre godsmengden som g\u00e5r i containere eller i bulk. Da synes vi det er viktig at en ser p\u00e5 havnestrukturen i en helhet, og at en ikke sier at noen havner kun skal ses p\u00e5 som fiskerihavner, mens andre skal v\u00e6re transporthavner. Vi tror det er mulig \u00e5 \u00f8ke transportkapasiteten p\u00e5 en del steder som i dag regnes kun som fiskeri, mens det andre steder vil v\u00e6re naturlig at fiskeri er hovedaktiviteten. Men n\u00e5r vi har sagt at vi \u00f8nsker en runde p\u00e5 dette, er det naturlig at vi ser helheten i det. Mange regjeringer har i lang tid sagt at en \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 mer gods over p\u00e5 kj\u00f8l og for s\u00e5 vidt mer gods over p\u00e5 jernbane fordi en \u00f8nsker \u00e5 redusere trafikkmengden p\u00e5 veiene, b\u00e5de av slitasjehensyn og av trafikksikkerhetshensyn. En har i liten grad n\u00e5dd m\u00e5lene sine. En har alts\u00e5 sett at andelen gods til sj\u00f8s er noenlunde konstant. P\u00e5 jernbane g\u00e5r den ned. Det betyr at de virkemidlene en har brukt s\u00e5 langt, ikke har fungert godt nok. Da synes vi det er naturlig at vi bruker litt tid og skaper et riktig bilde av hvordan situasjonen er, f\u00f8r vi g\u00e5r videre. Av den grunn har vi sagt at for noen av de havnene holder vi igjen pengene, rett og slett fordi vi m\u00e5 vite at vi investerer riktig f\u00f8r vi utl\u00f8ser investeringene. Vi vil i den forbindelse ha det vi kaller lyttem\u00f8ter eller innspillsm\u00f8ter med bransjen. Allerede denne uken skal vi ha det. I g\u00e5r var jeg p\u00e5 KS Bedrifts store havnesamling ute p\u00e5 Fornebu. Vi snakker med fiskerin\u00e6ringen, og vi snakker med mange ulike akt\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 et best mulig bilde av dette. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 kommunenes ansvar. Skal vi la kommunene f\u00e5 delta mer aktivt i fiskerihavnpolitikken eller ikke? Skal de f\u00e5 v\u00e6re med mer aktivt p\u00e5 eierskapssiden? Hvordan skal vi samhandle bedre med private akt\u00f8rer slik at n\u00e5r vi utlyser investeringer, har vi ogs\u00e5 en fiskerin\u00e6ring som \u00f8nsker \u00e5 forplikte seg til \u00e5 bli i et omr\u00e5de, og som ikke, s\u00e5nn som vi av og til f\u00e5r inntrykk av, shopper rundt og gjerne gj\u00f8r at det samfunnet har investert i infrastruktur, ikke har s\u00e5 stor verdi likevel. La meg ogs\u00e5 klargj\u00f8re at dette ikke er en del av m\u00e5ten vi skal omstrukturere fiskeripolitikken p\u00e5. N\u00e5r vi kikker p\u00e5 havnene, skal det f\u00f8lge den utviklingen som fiskeriene har, ikke omvendt. Det er ikke infrastrukturen gjennom havn som skal definere hvordan fiskeripolitikken skal v\u00e6re framover. Derfor er det ogs\u00e5 viktig at vi koordinerer dette med den strategien som det legges opp til fra fiskeriministeren. Jeg er veldig trygg p\u00e5 at vi b\u00e5de skal f\u00e5 en bedre transportl\u00f8sning totalt sett og ivareta fiskeriindustrien v\u00e5r p\u00e5 en veldig god m\u00e5te gjennom de investeringene vi gj\u00f8r, b\u00e5de p\u00e5 transporthavner og fiskerihavner.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Det er n\u00f8dvendig \u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 styrke barnevernet. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 s\u00f8rge for at det er nok trygge, faglig kompetente voksne som b\u00e5de har tid og t\u00e5leevne til \u00e5 st\u00e5 i utsatte barns hverdag og gj\u00f8re noe med den. Men det er ikke nok \u00e5 styrke barnevernet og tiltak; vi er ogs\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 styrke barns rettigheter. Derfor vil jeg takke forslagsstillerne for \u00e5 fremme forslaget, og jeg oppfatter ogs\u00e5 at det er en bevegelse p\u00e5 feltet. Og det er sv\u00e6rt gledelig fordi det trengs, det er n\u00f8dvendig. B\u00e5de Raundalen-utvalget, plateutvalget, Befring-utvalget, FNs barnekomit\u00e9, Barneombudet og en hel rekke h\u00f8ringsinstanser anbefaler \u00e5 gj\u00f8re barnevernloven til en rettighetslov, og dette er tunge barnefaglige instanser som absolutt er verdt \u00e5 lytte til. Hvis vi virkelig \u00f8nsker at alle unger skal f\u00e5 den hjelpen de trenger, ja, s\u00e5 er det ikke mulig s\u00e5 lenge foreldre kan motsette seg \u00e5 la barnet f\u00e5 hjelp. Da vil barn kunne leve i uholdbare situasjoner og faktisk ikke f\u00e5 den hjelpen de trenger og har rett p\u00e5. Rettighetsfesting vil bidra til \u00e5 klargj\u00f8re og styrke barnets posisjon, b\u00e5de rettslig og ikke-rettslig. Det vil v\u00e6re et kraftig signal om at barnet skal tas p\u00e5 alvor, og at det som subjekt i eget liv b\u00e5de skal ses og h\u00f8res. FNs barnekomit\u00e9 anbefaler i sin siste rapport til Norge at barn gis rett til \u00e5 henvende seg til barnevernet uavhengig av samtykke fra foreldrene. Komiteen er bekymret over at barn er avhengige av \u00e5 f\u00e5 samtykke fra foreldrene f\u00f8r de kan hjelpe et barn som har behov for barnevernstjenester. I dag er det dessverre slik at mange unger som helt klart kunne profittert p\u00e5 hjelp fra barnevernet, m\u00e5 vente til vanskene deres blir s\u00e5 store at omsorgsoverdragelse, eller det \u00e5 flytte ut hjemmefra, er et alternativ. En lovfesting av retten til barnevernstjenester vil v\u00e6re et steg p\u00e5 veien mot \u00e5 gi barn rett til hjelpetiltak, ogs\u00e5 i de tilfellene der foreldrene motsetter seg dette. Det vil v\u00e6re en avgj\u00f8rende del i forebyggingsarbeid, og det vil ogs\u00e5 p\u00e5 sikt kunne bidra til reduksjon i antallet omsorgsovertakelser. Barn som trenger det, m\u00e5 ha rett til hjelp n\u00e5r de trenger det. De foresl\u00e5tte endringene i barnevernloven er gode og vil styrke barn og unges rettigheter, men de tar ikke steget fullt ut. SV jobber for at barnevernloven blir en rettighetslov, slik at barns rett til beskyttelse blir lovens grunnleggende prinsipp. Derfor er bevegelsen p\u00e5 feltet gledelig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-30"}
+{"label": "1", "text": "La det v\u00e6re klart at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen hadde en lang og konkret kamp for \u00e5 sikre fulle stillinger og hindre deltidsarbeid. Det s\u00e5 vi jo konkrete resultater av, bl.a. i helseforetakene. Det er ikke bare i denne salen at man er gode arbeidsgivere, det er man ogs\u00e5 i kommunene og lokalt. De alternative arbeidstidene man har i dag, de turnusene man har i dag, som folk jobber i, med forskjellige erfaringer fra, er utarbeidet i dagens arbeidsmilj\u00f8lov. Dagens lovverk, if\u00f8lge dem vi hadde p\u00e5 h\u00f8ring, og som vi alle har h\u00f8rt erfaringene til \u2013 fra forskjellige arbeidstakerorganisasjoners side \u2013 framhever at det nettopp er romslighet for \u00e5 lage gode l\u00f8sninger innenfor dagens lovverk. S\u00e5 la ikke det ligge til grunn at man er n\u00f8dt til \u00e5 endre dagens arbeidsmilj\u00f8lov for \u00e5 trygge ansatte i utsatte sektorer og i utsatte bransjer. Tvert imot tenker jeg at det er veldig mye som er mulig \u00e5 gj\u00f8re innenfor dagens lovrammer, hvis vi bare er villig til \u00e5 se hva de virkelige utfordringene er, og gj\u00f8re noe med det. Jeg er glad for at man fra komiteens side har valgt \u00e5 peke p\u00e5 behovet for en presiserende forskrift for \u00e5 kunne trygge arbeidsdagen for dem som elsker jobben sin, men som skal kunne utf\u00f8re den med trygghet. Jeg setter ogs\u00e5 pris p\u00e5 at statsr\u00e5den i sitt innlegg ikke avviste et slikt initiativ, og jeg ser fram til at vi sammen skal jobbe for \u00e5 f\u00e5 gjennom en forskrift som kan gi folk den n\u00f8dvendige sikkerheten i sitt arbeidsliv som man fortjener.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig glad for at representanten og jeg \u00e5penbart tenker likt n\u00e5r det gjelder n\u00f8dvendigheten av \u00e5 f\u00e5 i gang det bygget som n\u00e5 er planlagt. Det vil jeg sette mye inn p\u00e5 at vi f\u00e5r til, og at vi f\u00e5r fulgt det opp p\u00e5 en god m\u00e5te. Som jeg sa i mitt f\u00f8rste svar, er det areal tilstrekkelig til at man i framtiden kan foreta eventuelle utvidelser. De studentene som vi venter i tiden som kommer, kan selvf\u00f8lgelig studere mange andre steder enn ved H\u00f8gskolen i Bergen, men jeg deler representantens \u00f8nske om at H\u00f8gskolen i Bergen skal f\u00e5 flest mulig studenter, og vi legger til rette for det. Jeg vil vise til min dialog med Statsbygg, en dialog som selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 inneholder diskusjoner omkring sikring av areal og planlegging av framtidige byggetrinn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er \u00e5penbart at det ikke bare er politiske problemer, men ogs\u00e5 sikkerhetsproblemer \u2013 to norske kvinner ble jo drept ogs\u00e5 i Tsjetsjenia. Det er av de tingene som gj\u00f8r at mange hjelpeorganisasjoner er redde for \u00e5 g\u00e5 inn, for de f\u00f8ler at de ikke kan operere uten tung milit\u00e6r eskorte. Et sp\u00f8rsm\u00e5l blir i hvilken grad det er mulig \u00e5 tvinge russerne til \u00e5 sikre hjelpearbeidet i alle fall i Ingusjetia. Der har vi ikke de samme politiske komplikasjonene som i Tsjetsjenia. N\u00e5 er det en ufattelig innsats som ytes av privatpersoner i Ingusjetia. Etter hva jeg har f\u00e5tt opplyst, er 160\u00a0000 mennesker innlosjert privat i et omr\u00e5de med 350\u00a0000 innbyggere. Det vil alts\u00e5 si ett menneske pr. annenhver ingusjer. Det er ganske ufattelig. Jeg vil bare sp\u00f8rre om det finnes noen mulighet \u2013 utenriksministeren var inne p\u00e5 det \u2013 for \u00f8kt norsk pengebidrag? R\u00f8de Kors g\u00e5r s\u00e5 vidt jeg skj\u00f8nner ut med en kampanje i dag og ber det norske folk samle inn penger, men en slik kampanje ville jo f\u00e5 en god start om ogs\u00e5 staten yter et bidrag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Eg fremmer ikkje forslaget fr\u00e5 mindretalet som st\u00e5r i innstillinga, men eg fremmer eit forslag p\u00e5 vegner av Arbeidarpartiet, H\u00f8gre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet. Det er forslag nr. 2, som er omdelt, og det g\u00e5r ut p\u00e5 at Dokument nr. 8-forslaget blir \u00e5 leggje ved protokollen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg \u00f2g starta med \u00e5 takka saksordf\u00f8raren for innsatsen. Det blir jo noko av det siste ho f\u00e5r gjort her p\u00e5 huset, etter \u00e5 ha hatt eit relativt h\u00f8gt engasjement p\u00e5 milj\u00f8saka til \u00e5 komma fr\u00e5 Arbeidarpartiet. S\u00e5 vil eg \u00f2g takka for at Arbeidarpartiet no er med p\u00e5 ti av SVs drygt 40 forslag i forhold til ei milj\u00f8reform. Det er eit stykke p\u00e5 veg n\u00e5r me tenkjer p\u00e5 hausten, d\u00e5 me saman skal pr\u00f8va \u00e5 skaffa til vegar ei ny regjering som f\u00e5r gjort noko i milj\u00f8politikken \u00f2g. Nesten alle partia seier at Noreg skal vera eit f\u00f8regangsland i milj\u00f8politikken \u2013 p\u00e5 godt milj\u00f8, p\u00e5 rein natur. Nesten alle seier at Noreg skal st\u00e5 ved sine internasjonale forpliktingar p\u00e5 milj\u00f8. Og, seier nesten alle partia, det er behov for ei revitalisering av milj\u00f8politikken og st\u00f8rre milj\u00f8ambisjonar. Det er ikkje verst. Det fortel noko om dagens politikk. Mot slutten av perioden erkjenner alts\u00e5 fleirtalet at det er behov for st\u00f8rre milj\u00f8ambisjonar. Og n\u00e5r ein ser p\u00e5 fleirtalets handlem\u00e5te under denne Bondevik-regjeringa, er det relativt lett \u00e5 forst\u00e5. SV fremmer derfor krav om ei milj\u00f8reform, og fremmer det i dag, gjennom dei mange forslaga som me har her i dag. Samtidig f\u00f8lgjer me opp dette behovet for ei milj\u00f8reform ogs\u00e5 ved revidert budsjett, kopla opp mot f.eks. CO2-injeksjon offshore for \u00e5 driva ut meir olje og redusera klimagassproblemet, for ein revisjon av energilova, og for ei auka satsing p\u00e5 gr\u00f8nt reiseliv. Det er to regjeringsparti som \u00e5tvarar SV mot \u00e5 g\u00e5 inn i ei eventuell ny, raud-gr\u00f8n regjering, fordi milj\u00f8et vil tapa i kampen mot vernepausefolket i Senterpartiet og klimabandittane i Arbeidarpartiet. Til denne bekymringa vil eg seia f\u00f8lgjande: Dei veit kva dei snakkar om, for med denne regjeringa har milj\u00f8saka tapt p\u00e5 dei fleste omr\u00e5da kvar dag, men spesielt etter at ein braut med SV i klima- og vernepolitikken. Unntaket er det Halleraker var inne p\u00e5, og det er stempling av nasjonalparkomr\u00e5de, og det er bra. Men det er alts\u00e5 eit unntak. For i milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l er denne mindretalsregjeringa ekspertar p\u00e5 \u00e5 tapa, eller sagt p\u00e5 ein annan m\u00e5te, ekspertar p\u00e5 la H\u00f8gre f\u00e5 viljen sin. Og for den som f\u00f8lgjer med i klima- og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, er jo ikkje det overraskande. Denne regjeringa \u2013 \u00f2g om ho f\u00e5r fortsetja \u2013 vil jo vera avhengig av Framstegspartiet. Og det skal vel litt mot til \u00e5 seia at regjeringsgarantist Framstegspartiet er ein garantist for betre milj\u00f8politikk: Framstegspartiet er for vern av vassdrag. Framstegspartiet er for CO2-handtering av gasskraftverk, Framstegspartiet er for Kyoto-avtalen, Framstegspartiet er for redusert st\u00f8y og trafikkforureining \u2013 ein h\u00f8yrer at det stemmer ikkje heilt. Alts\u00e5 er det noko med denne regjeringa, n\u00e5r ho m\u00e5 ha Framstegspartiet med som garantist. Regjeringa er ikkje prega av ein ambisi\u00f8s milj\u00f8politikk. Det er vel grunnen til at regjeringspartia sj\u00f8lve er einige med SV i at milj\u00f8politikken m\u00e5 revitaliserast. Tek me i tillegg dei konkrete eksempla, blir behovet for SVs milj\u00f8reform openbert, og \u00f2g behovet for ei revitalisering av milj\u00f8politikken. For kva har skjedd med denne regjeringa? Me har f\u00e5tt opning av Barentshavet og dei f\u00f8rste giftutsleppa der. Me har f\u00e5tt \u00f8kt aktivitet. Me har f\u00e5tt Sn\u00f8hvit-feltet og bygging av sterkt forureinande gasskraftverk der \u2013 me hugsar at Bondevik I gjekk av p\u00e5 gasskraftverksaka 9. mars 2000. Me har f\u00e5tt ei nedbygging av naturskj\u00f8nne fossar, bl.a. i Sauda i Rogaland. Me ligg 10\u00a0pst. over utsleppsforpliktingane v\u00e5re i forhold til Kyoto-avtalen. Og Hareide og Bondevik risikerer \u00e5 m\u00e5tta leggja ned grunnsteinen til sterkt forureinande gasskraftverk p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 allereie til hausten. Det er realiteten. Det er ei sak som regjeringa Bondevik I alts\u00e5 gjekk av p\u00e5 for fem \u00e5r sidan. Min kommentar er at det skal veldig lite til for ei ny, raud-gr\u00f8n regjering \u00e5 bli betre enn denne regjeringa i milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. Men det er ikkje slik at SV vil vera forn\u00f8gd med det litle som er mogleg \u00e5 forbetra. Me vil ha ei milj\u00f8reform. Me vil ha Noreg som milj\u00f8nasjon. S\u00e5 f\u00e5r veljarane avgjera til hausten kva tyngd milj\u00f8r\u00f8rsla og SV f\u00e5r i dette nye regjeringsalternativet. Garantien er at med eit sterkare SV blir det betre og meir offensiv milj\u00f8politikk i Noreg. Men \u00e5 skremma med ein d\u00e5rleg milj\u00f8politikk dersom det blir ei ny, sosialistisk \u2013 raude fare \u2013 raud-gr\u00f8n regjering, er vel drygt, n\u00e5r me ser kva dagens bl\u00e5 mare-regjering st\u00e5r for i milj\u00f8politikken. SV g\u00e5r alts\u00e5 inn for at ein skal f\u00e5 til ei milj\u00f8reform for \u00e5 gjera Noreg til ein milj\u00f8nasjon. Og lat meg nemna nokre overskrifter \u2013 dei overordna. Me m\u00e5 alts\u00e5 konkretisera den nasjonale handlingsplanen for berekraftig utvikling, Nasjonal Agenda, p\u00e5 ein heilt annan m\u00e5te enn denne regjeringa har gjort. Her er det for liten innsats. SV skal skjerpa den profilen i ei ny regjering. I forhold til eigarskap: Kva er det me ser n\u00e5r det gjeld f.eks. Statkraft? Jo, dei byggjer gasskraftverk p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8. Dei investerer i gasskraftverk i Europa. Ein l\u00e8t alts\u00e5 berre statsselskapa gjera akkurat kva dei vil, utan retning. Det vil SV gjera noko med. Me vil sj\u00f8lvsagt \u00f2g s\u00f8rgja for at Statoil, som blei privatisert \u2013 med LO og Arbeidarpartiet i spissen \u2013 f\u00e5r ein heilt annan milj\u00f8profil enn det dei har i dag, m.a. ved \u00e5 s\u00f8rgja for at dei f\u00f8retek CO2-injeksjon, meir oljeutvinning og deponering av klimagassen CO2 p\u00e5 Gullfaks-feltet. Av dei 39 forslaga som SV har i dag, er det berre eitt som f\u00e5r fleirtal. Men det er positivt, sett med SV sine auge, at Arbeidarpartiet st\u00f8ttar ti av forslaga v\u00e5re. Det peiker i \u00e9i retning. Til slutt nokre overskrifter som SV vil leggja vekt p\u00e5 i arbeidet sitt med Noreg som milj\u00f8nasjon: Vern og biologisk mangfald: Til d\u00f8mes har denne regjeringa ei sv\u00e6rt l\u00e5g satsing p\u00e5 marin forsking \u2013 5 mill. kr, trur eg det var, til MAREANO-prosjektet til forsking p\u00e5 korallrev og p\u00e5 havbotnen. Der m\u00e5 me f\u00e5 ei skikkeleg satsing \u2013 og der vil ein f\u00e5 skikkeleg satsing, med SV. S\u00e5 m\u00e5 me f\u00e5 ei heilt anna satsing p\u00e5 gr\u00f8nt reiseliv. SV har eit Dokument nr. 8-forslag knytt til verneomr\u00e5de og nasjonalparkar. Me treng ein massiv innsats der. S\u00e5 m\u00e5 me ikkje berre vera for importforbod n\u00e5r det gjeld tropisk t\u00f8mmer, som SV og Arbeidarpartiet foresl\u00e5r i dag. Me m\u00e5 \u00f2g s\u00f8rgja for at me tek vare p\u00e5 v\u00e5r eigen regnskog, kystregnskogen. Derfor er det eitt av forslaga v\u00e5re i dag. P\u00e5 milj\u00f8giftsida er det veldig mykje \u00e5 gjera. Det illustrerer dei mange skandalane som no dukkar opp rundt omkring i landet, seinast i Nord-Noreg, knytte til deponi og lekkasjar av milj\u00f8gifter ut i naturen. Her m\u00e5 ein s\u00f8rgja for \u00e5 f\u00e5 ein annen politikk, og s\u00e5 m\u00e5 ein s\u00f8rgja for at ein f\u00e5r snudd bevisbyrda innanfor regelverket for skadeleg produksjon. Med dette tek eg opp dei forslaga som SV har aleine eller saman med andre \u2013 s\u00e5 blir ikkje det gl\u00f8ymt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den nevnte noe om at Forsvaret n\u00e6rmest ville blitt nedlagt med SVs budsjett. 30\u00a0milliarder\u00a0kr minus 3\u00a0milliarder\u00a0kr er lik 27\u00a0milliarder\u00a0kr. Det er sj\u00f8lsagt ikke slik at 27\u00a0000\u00a0mill.\u00a0kr er ingenting, slik statsr\u00e5den var inne p\u00e5. Det er fremdeles slik at 27\u00a0000\u00a0mill.\u00a0kr gir et utmerket godt forsvar, men kanskje med noen f\u00e6rre un\u00f8dvendige investeringer. Forsvaret har en lang historie i uansvarlig pengebruk. Den fortsetter, og den fortsetter. Artillerisystemet MRLS, som det har v\u00e6rt ulike utspill om de siste dagene, har v\u00e6rt nevnt tidligere i denne stortingsperioden. Jeg vil bare kort anmerke at den problemstillingen som ble tatt opp sist dette v\u00e5pensystemet var oppe til diskusjon, var at den ammunisjonen som skulle brukes, var problematisk i forhold til folkeretten, og, s\u00e5 vidt jeg husker, n\u00e6rmere bestemt Ottawa-konvensjonen, og at man da fors\u00f8kte \u00e5 utvikle en annen type ammunisjon med f\u00e6rre blindgjengere. Jeg antar at forsvarsministeren gjennom sitt innlegg n\u00e5 har avklart at denne ammunisjonen ikke finnes og ikke vil bli framskaffet. Da m\u00e5 vi kunne konstatere enda en feilinvestering: et v\u00e5pensystem uten ammunisjon. SV st\u00f8tter Senterpartiets forslag om en kommisjon. N\u00e5r det gjelder ferdigstillelsen av verkstedet p\u00e5 Rena, vil jeg bare replisere til Eirin Faldet at ogs\u00e5 SV har foresl\u00e5tt i v\u00e5rt alternative budsjett at verkstedet p\u00e5 Rena blir ferdigstilt. SV er ogs\u00e5 med p\u00e5 den flertallsmerknaden sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne innstillingen som tar til orde for \u00e5 ferdigstille dette verkstedet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Eg har ingenting imot at det blir brukt ein del gode ord og uttrykk fr\u00e5 Stortingets talarstol. Men lat meg fyrst starta med \u00e5 oppklara ei slags misforst\u00e5ing. Regjeringspartia snakkar om at eit fleirtal g\u00e5r inn for innstillinga, kanskje i den trua at dei denne gongen ikkje har med seg Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, men faktisk er det ein einstemmig komite som g\u00e5r inn for det som blir foresl\u00e5tt i saka. S\u00e5 er det oppklart. Og dermed kunne saka ha vore daud, og s\u00e5 kunne ein ha g\u00e5tt vidare, men no er det ein del representantar som \u00f8nskjer \u00e5 driva kampanje for sin energipolitikk, og d\u00e5 f\u00e5r me gripa litt fatt i det. \u00c9in av desse representantane er Klungland fr\u00e5 Arbeidarpartiet, min framtidige regjeringspartnar, som her nok ein gong i energipolitikken st\u00e5r saman med Framstegspartiet om dei store bokstavane som dei brukar for \u00e5 pr\u00f8va \u00e5 f\u00e5 bygd sterkt forureinande gasskraftverk, eller for \u00e5 f\u00e5 satsa p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bygd infrastruktur til milliardar av kroner utan n\u00f8dvendige utgreiingar i forkant. I mitt vokabular blir det kalla ansvarsl\u00f8yse. Det er det vi f\u00e5r illustrert fr\u00e5 Framstegspartiet og Arbeidarpartiet ogs\u00e5 i denne saka. Eg kan ikkje fri meg fr\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rja desse to partia om kvifor dei i alle dagar ikkje har bygd b\u00e5de gasskraftverk og infrastruktur? Arbeidarpartiet har sete i regjering \u00e5r etter \u00e5r. Er det kvar gong dei er i opposisjon, dei skal gjera noko? D\u00e5 er dei lite interessante som alliansepartnarar for SV, for me vil gjerne ha handling n\u00e5r me sit i posisjon, ikkje skrika om det n\u00e5r me er i opposisjon. Slik framst\u00e5r Arbeidarpartiet i dag. Det er ikkje truverdig. Framstegspartiet har heller ikkje bygd gasskraftverk. Kvar november gjer dei ei \u00f8ving med Regjeringa og inng\u00e5r budsjettforlik. To \u00e5r p\u00e5 rad har det ikkje st\u00e5tt eitt ord om satsing p\u00e5 gasskraft i det budsjettforliket. Tvert imot kuttar dei i forskinga p\u00e5 gasskraft. Nei, d\u00e5 blir det merkeleg at Framstegspartiet v\u00e5gar \u00e5 st\u00e5 her og klaga over at det ikkje blir bygd gasskraftverk, n\u00e5r dei sj\u00f8lve i to budsjett har kunna foresl\u00e5tt \u00e5 byggja det. Dette heng heller ikkje p\u00e5 greip. Eg kunne ha sagt ein del om dette med industriutvikling osb. i h\u00f8ve til Arbeidarpartiet, og eg l\u00e9t meg freista til \u00e5 seia at n\u00e5r ein f\u00e5r oljebygging i Noreg, s\u00e5 er det ikkje lenger slik at kontraktane n\u00f8dvendigvis g\u00e5r til nasjonal industri. Det er fleire grunnar til det. \u00c9in av grunnane er at Statoil er privatisert. Det er privatisert og skal operera p\u00e5 ein m\u00e5te som dei tener mest mogleg pengar p\u00e5. Kven var det som stod i spissen for privatiseringa? Det var jammen Arbeidarpartiet. Me m\u00e5 gje fr\u00e5 oss styringa for \u00e5 f\u00e5 kompetente eigarar, sa Arbeidarpartiet. Ja, den kompetansen ser me i funksjon i desse dagar, og me s\u00e5g han \u00f2g i funksjon d\u00e5 ein i staden for \u00e5 velja norsk verftsindustri valde utanlandsk verftsindustri. Eg trur derfor at om ein skal ha tiltru i sp\u00f8rsm\u00e5l knytte til industriarbeidsplassar, gasskraft og slike ting, s\u00e5 m\u00e5 ein byrja med \u00e5 gjera noko sj\u00f8lv. Det er ei utfordring til Arbeidarpartiet: Handla, ikkje prata. SV har fors\u00f8kt \u00e5 vera konstruktive i samarbeid med Regjeringa i sp\u00f8rsm\u00e5l knytte til internasjonale klimaforpliktingar, og n\u00e5r det gjeld bruk av gass i Noreg. Me har hatt ein konstruktiv debatt og vore med p\u00e5 at me m\u00e5 koma tilbake til ulike ting, skikkeleg utgreidde ting, t.d. i h\u00f8ve til infrastruktur og industriutvikling. Det skal me sj\u00f8lvsagt f\u00f8lgja opp n\u00e5r desse utgreiingane kjem. Me er litt skuffa over at Regjeringa ikkje f\u00f8lgjer opp avtalane skikkeleg overfor oss, t.d. n\u00e5r det gjeld gr\u00f8ne sertifikat, som me no ser er skovne ut i tid, og utgreiing om vassboren varme, eller gr\u00f8n hydrogen, som eit stortingsfleirtal stod bak. Det gjev grunn til bekymring. Heilt til slutt: Den haldninga Regjeringa har til E\u00d8S-avtalen, gjev \u00f2g grunn til bekymring. Det kan ikkje vera slik at ein skal leggja seg flat for alt som kjem fr\u00e5 EU.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-07"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Jan-Henrik Fredriksen, Ingebj\u00f8rg Godskesen, Arne Sortevik og meg selv har jeg gleden av \u00e5 framsette et representantforslag om \u00e5 utsette implementeringen av datalagringsdirektivet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-21"}
+{"label": "0", "text": "Et av problemene som folk i n\u00e6ringslivet ofte fremhever overfor oss her i Stortinget, er den voksende mangel p\u00e5 forutsigbarhet i rammevilk\u00e5rene. Tror statsministeren at det kanskje kunne v\u00e6re en fornuftig tanke \u00e5 lage en slags regel eller praksis om at alle endringer, lovendringer, i skatte- og avgiftssystemene alltid ble behandlet i Stortinget p\u00e5 v\u00e5rparten for iverksettelse tidligst 1. januar \u00e5ret etter, og at man under budsjettbehandlingen n\u00f8yde seg med \u00e5 diskutere satsene innenfor et allerede forh\u00e5ndsbestemt lovverk \u2013 alts\u00e5 sikre forutsigbarhet ved at alle lovendringer i skatter og avgifter behandles i v\u00e5rsesjonen, slik at alle kan f\u00e5 god tid til \u00e5 tilpasse seg og v\u00e6re forberedt p\u00e5 rammevilk\u00e5rene, s\u00e5 man slipper en slik skandale som den konjunkturavgiften som regjeringspartiet og mellompartiene s\u00f8rget for n\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker helseministeren for svaret og sier meg glad for at han er oppmerksom p\u00e5 disse problemene. Ca. 3\u00a0000 epileptikere av et totalt antall p\u00e5 ca. 30\u00a0000 har en alvorlighetsgrad i sine epileptiske anfall som ikke kan kontrolleres med medisiner, og trenger kirurgisk behandling for \u00e5 unng\u00e5 uopprettelig hjerneskade. \u00c5tte av ti opererte blir helt anfallsfrie og friske, og kan s\u00e5ledes leve et tiln\u00e6rmelsesvis normalt liv. Operasjonskapasiteten ved Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling er i dag p\u00e5 ca. 30\u00a0-\u00a050 pasienter i \u00e5ret. Det synes jeg er bortimot skandal\u00f8st, s\u00e6rlig n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 at det er sv\u00e6rt mange unge epileptikere som f\u00e5r hjerneskade, noe som kunne ha v\u00e6rt unng\u00e5tt ved et operativt inngrep. Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l blir da som f\u00f8lger: Vil helseministeren vurdere \u00e5 s\u00f8ke hjelp i utlandet n\u00e5r det gjelder b\u00e5de utredning og kirurgisk behandling, mens en venter p\u00e5 tilstrekkelig kapasitet i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ble litt forundret over innlegget til representanten Kj\u00f8naas Kjos. Jeg burde kanskje ikke bli det, for vi har i mange \u00e5r opplevd stadige forslag fra opposisjonen som gjelder saker som Regjeringen sier de jobber med, og som de vil komme med senere. Det er en arbeidsform der opposisjonen velger \u00e5 fremme forslag om noe som stortingsflertallet sier at Regjeringen skal jobbe med, og som Regjeringen jobber med. I innstillingen st\u00e5r det at flertallet mener at det ikke er \u00aburimelig at slike utgifter som bruker selv ikke har hatt mulighet til \u00e5 forhindre, dekkes av etaten som har oversittet fristen\u00bb. Vi ber \u00abRegjeringen vurdere dette som en del av det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med gjennomgang av klage- og ankemuligheter i Arbeids- og velferdsforvaltningen\u00bb. Det betyr alts\u00e5 at det oppdraget er gitt. Forslaget er un\u00f8dvendig. Det er bare Fremskrittspartiet som \u00f8nsker \u00e5 skape denne forvirringen, og er litt lei seg for at initiativet er tatt fra dem. Jeg h\u00e5per at vi kan heve oss over slik fekting ang\u00e5ende dette, og st\u00f8tte Regjeringen i det arbeidet de skal gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass. Flertallet er enig i det. Det er alts\u00e5 slik at Regjeringen tar oppdrag fra flertallet i Stortinget og ikke fra mindretallet. S\u00e5 flertallsinnstillinger gjelder.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Som jeg nevnte i stad, har v\u00e5peninstruksen og v\u00e5rt nye forslag til det v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring, og regjeringen skal behandle det senere. Vi er en regjering som er sv\u00e6rt lydh\u00f8re overfor Stortinget av helt naturlige grunner, og f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 det som skjer her. Jeg har lyst til \u00e5 si at jeg synes egentlig at representanten Raja gj\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5let om politiets sivile preg litt for enkelt n\u00e5r det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om bev\u00e6pning eller ikke. Politiets sivile preg kan ogs\u00e5 ha en rekke andre momenter og elementer ved seg som det er viktig \u00e5 ivareta. Jeg er ikke sikker p\u00e5 at man ved en bev\u00e6pning automatisk mister det sivile preget som norsk politi har. Det har ogs\u00e5 med hva slags oppgaveportef\u00f8lje politiet har, i hva slags situasjoner man benytter v\u00e5pen, hva slags bevissthet man har n\u00e5r man skal inn i ulike situasjoner osv. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 minne om at jeg tror det er tre land, i tillegg til Norge, som har et ubev\u00e6pnet politi, s\u00e5 det er alts\u00e5 ikke hovedregelen med et ubev\u00e6pnet politi, men jeg skj\u00f8nner godt engasjementet i en s\u00e5nn type sak hvor man vil kunne risikere en endring av varig karakter, og det skal v\u00e6re gjenstand for en bred politisk diskusjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Natt til l\u00f8rdag 9. september 2000 ble Tommy Buskerud fra Romerike i Akershus rammet av en hendelse som kom til \u00e5 \u00f8delegge livet hans. P\u00e5 vei hjem fra puben Barachi p\u00e5 Kl\u00f8fta blir den da 28 \u00e5r gamle Buskerud brutalt sl\u00e5tt ned av to ungdommer p\u00e5 19 og 22 \u00e5r. En 21-\u00e5ring stikker ham i ryggen med en 25 centimeter lang kj\u00f8kkenkniv helt til skaftet butter. Liggende p\u00e5 bakken blir Buskerud gjentatte ganger sparket brutalt i hodet f\u00f8r ungdomsgjengen forlater ham i gr\u00f8ftekanten, hjelpel\u00f8s og bl\u00f8dende. Noen timer senere blir han oppdaget liggende i en rundkj\u00f8ring av en tilfeldig forbipasserende sj\u00e5f\u00f8r. Dette er et av mange, sv\u00e6rt tragiske eksempler p\u00e5 blind vold som vi kan lese om i avisene hver eneste dag. Sv\u00e6rt mange i v\u00e5rt samfunn blir utsatt for alvorlig vold, noe som i de fleste tilfeller kommer som lyn fra klar himmel. Det skjedde ogs\u00e5 i det eksempelet som jeg her har vist til. En voldsepisode som dette endrer folks liv totalt og gj\u00f8r at de fleste f\u00e5r store sosiale og \u00f8konomiske problemer. Mange opplever at de ikke klarer \u00e5 f\u00f8lge opp arbeidet, og familielivet g\u00e5r i oppl\u00f8sning. Gjerningsmennene er ofte unge og totalt ute av stand til \u00e5 gj\u00f8re opp for seg. I tillegg er straffeniv\u00e5et for slik kriminalitet i Norge for lavt. Resultatet er at det er voldsofferet som blir sittende igjen med regningen, dvs. et tapt liv og \u00f8konomisk ruin. I tilfellet til Tommy Buskerud ble gjerningsmannen som kj\u00f8rte kniven i ryggen hans, straffet med ni m\u00e5neders fengsel og d\u00f8mt til \u00e5 betale 30 000 kr i oppreisning. De to andre gjerningspersonene ble begge d\u00f8mt til 15 dagers betinget fengsel og b\u00f8ter p\u00e5 3 000 kr. Jeg tror at de fleste i samfunnet vil mene at dette er helt urimelig. Det gj\u00f8r i hvert fall jeg, og jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at statsr\u00e5d Storberget er av den samme oppfatningen. I dag er Buskerud skilt og hundre prosent arbeidsuf\u00f8r. Daglig tar han syv til \u00e5tte reseptbelagte medikamenter mot sterke smerter for i det hele tatt \u00e5 kunne komme seg ut av senga. Ofte holder han senga flere dager i strekk. Det er mange problemstillinger som man kan sette fokus p\u00e5 i en interpellasjon som denne, temaene er sv\u00e6rt mange, men jeg vil sette fokus p\u00e5 behovet for \u00e5 ha en romslig voldsoffererstatning, og at vi har fleksibilitet i ordningen, slik at den fanger opp alle som har v\u00e6rt utsatt for uforskyldt vold. Tommy Buskerud har ogs\u00e5 blitt et offer for samfunnets regelstivbenthet. Fordi overfallet skjedde i 2000, kom han ikke inn under endringen som skjedde i voldsoffererstatningen fra 1. juli 2001, hvor h\u00f8yeste erstatning er 20 ganger grunnbel\u00f8pet i folketrygden. Han m\u00e5 klare seg med et bel\u00f8p begrenset opp til 200 000 kr, mens de som ble utsatt for vold ett \u00e5r etter, kan f\u00e5 en erstatning opp mot 1,4 mill. kr. Dette viser noe av samfunnets mangel p\u00e5 sjener\u00f8sitet overfor dem som blir utsatt for en annen av samfunnets mangler, nemlig mangelen p\u00e5 trygghet. Her burde vi som ansvarlige myndigheter vise en st\u00f8rre grad av romslighet, slik at ved en regelverksendring som denne burde alle som etter endringen f\u00e5r avgjort sine saker, f\u00e5 den p\u00e5 det tidspunktet h\u00f8yest mulige erstatning. Burde erstatningen utm\u00e5les etter situasjonen og det regelverk som gjelder p\u00e5 det tidspunktet n\u00e5r saken er ferdig behandlet? Mitt svar p\u00e5 dette er ja. Voldsofre m\u00e5 vente lenge p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utbetalt erstatning, bl.a. fordi det tar lang tid \u00e5 f\u00e5 saken opp til behandling i domstolene og \u00e5 f\u00e5 s\u00f8knad ferdigbehandlet av Kontoret for voldsoffererstatning. I tillegg er det en stor svakhet at erstatningsbel\u00f8pet gjelder pr. sak og ikke for hvert enkelt voldsoffer. Dette bidrar til diskriminering av voldsofre, noe Fremskrittspartiet har p\u00e5pekt i en merknad under Justisdepartementets budsjett for innev\u00e6rende \u00e5r. Mange voldsofre m\u00e5 legge ut store bel\u00f8p p\u00e5 forh\u00e5nd og sette seg i gjeld for \u00e5 f\u00e5 midler til n\u00f8dvendige medisiner og behandling. Inntekt bortfaller fordi man ikke lenger klarer \u00e5 arbeide og blir g\u00e5ende p\u00e5 sosialst\u00f8nad f\u00f8r man f\u00e5r innvilget s\u00f8knad om uf\u00f8retrygd. Den oppreisning man f\u00e5r fra overgriper og det offentlige, dekker ikke de utgifter man har hatt, og de man vil f\u00e5 i fremtiden. Voldsofferet er og blir taperen i systemet. Voldsut\u00f8veren slipper ofte unna bare med noen skraper i form av erstatning og lav fengselsstraff. Vi vet at behandlingen av disse sakene gjerne tar mange \u00e5r. Derfor m\u00e5 det s\u00f8rges for at saksbehandlingen kan g\u00e5 raskere, og at de offentlige etater som er involvert i behandling av disse sakene, fungerer p\u00e5 en optimal m\u00e5te. Vi har kommet i en situasjon med stadige regelendringer innenfor voldsoffererstatningsordningen ved at voldsofre blir behandlet sv\u00e6rt ulikt, og det er uheldig i et samfunn hvor likebehandling ellers st\u00e5r sentralt. Jeg mener at det er positivt og riktig at niv\u00e5et p\u00e5 voldsoffererstatningen har \u00f8kt betydelig de siste \u00e5r, men vi kan stille oss sp\u00f8rsm\u00e5let om erstatningen fortsatt er p\u00e5 et riktig niv\u00e5. \u00c5 verdsette prisen p\u00e5 et \u00f8delagt liv er en vanskelig oppgave, men det er \u00e5penbart at niv\u00e5et fortsatt ligger for lavt. I tillegg m\u00e5 straffe- og erstatningsniv\u00e5et betydelig opp, slik at gjerningspersonene m\u00e5 ta en st\u00f8rre del av ansvaret for den ugjerning som er beg\u00e5tt. Jeg er ogs\u00e5 informert om at ved mange anmeldelser for vold svikter ofte politiet i \u00e5 informere om de rettigheter den voldsutsatte har, og om hvilket tilbud det offentlige har til voldsofre, herunder hvilke rettigheter og muligheter som gjelder for \u00e5 kunne s\u00f8ke om voldsoffererstatning. Jeg er kjent med at det er utarbeidet et veiledningshefte fra Kontoret for voldsoffererstatning, og at man kan benytte seg av nettsiden til Kontoret for voldsoffererstatning og ogs\u00e5 frivillige organisasjoner p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er bra, men vi m\u00e5 likevel v\u00e6re klar over at det fortsatt ikke er alle i v\u00e5rt samfunn som har like forutsetninger for \u00e5 kunne finne ut av hvilke rettigheter de har, og muligheten til \u00e5 kreve dem. Vi m\u00e5 jo v\u00e6re klar over at for personer som sliter med betydelige skader, b\u00e5de fysisk og psykisk, etter vold, er veiledning og bistand spesielt viktig. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den overfor politi, helsevesen og andre som m\u00f8ter voldsofre tidlig, presiserer viktigheten av at disse f\u00e5r hjelp og veiledning for \u00e5 kunne hevde sine rettigheter. Jeg \u00f8nsker med denne interpellasjonen og det jeg har sagt i dette innlegget, \u00e5 sette situasjonen for voldsofre p\u00e5 dagsordenen og f\u00e5 debatt her i salen rundt dette temaet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: I hvilken grad er dette et tema som opptar statsr\u00e5d Knut Storberget?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-11"}
+{"label": "1", "text": "Eg merka meg at statsr\u00e5den ikkje var s\u00e5 oppteken av strukturen i sitt innlegg. Han var oppteken av denne eine banken, og snakka mykje om dei kundane som denne eine banken, Gjensidige NOR, skal svare for. Men som \u00f2g \u00d8ystein Djupedal har vore inne p\u00e5 f\u00f8r, er vi opptekne av kundane som alle dei andre sparebankane skal svare for. Det er klart at ei s\u00e5nn omdanning vil f\u00f8re til at marknaden endrar seg, og det f\u00e5r konsekvensar for dei andre bankane dette \u00f2g gjeld. Det betyr at desse lokale sparebankane m\u00e5 tilpasse seg. Det f\u00e5r konsekvensar ganske kjapt for kostnader. Det f\u00e5r igjen konsekvensar for det sparebankane er kjende for, nemleg g\u00e5ver til allmennyttige form\u00e5l, den tredje sektoren. Og det vert mykje strammare vurderingar n\u00e5r det gjeld dette. Vi veit at oppdrettsn\u00e6ringa i stor grad er kunde hos den lokale sparebanken, og med dei svingingane som finst i oppdrettsn\u00e6ringane, er dei heilt avhengige av ein bank som skj\u00f8nner og forst\u00e5r det spesielle n\u00e6ringslivet. S\u00e5 m\u00e5 dei begynne \u00e5 effektivisere drifta. Sparebankane er \u00f2g kjende for \u00e5 ha ein ganske desentralisert avdelingskontorstruktur, alts\u00e5 m\u00e5 dei inn og sj\u00e5 p\u00e5 kostnader, og kva har vi d\u00e5 igjen av den opphavlege sparebankideen? Er ikkje statsr\u00e5den oppteken av dei opphavlege sparebankane sine kundar i det heile?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det har jeg ikke bruk for. Jeg vil bare f\u00e5 lov til \u00e5 takke for svaret. Dette lover veldig bra. Det er veldig bra for ungdom som n\u00e5 f\u00e5r en mulighet som de ikke har hatt tidligere. S\u00e5 jeg sier enda en gang takk til statsr\u00e5den.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Sandberg lurte p\u00e5 om det finnes lover og regler som hindrer samarbeid. Meg bekjent er det ikke det. Mange peker p\u00e5 at taushetsplikten fungerer som en hindring for samarbeid. Men vi vet jo \u2013 det har vi ogs\u00e5 sl\u00e5tt fast \u2013 at hvis den som skal ha hjelp, eller foreldrene til det barnet som skal ha hjelp, sier det er greit at opplysningene flyter fritt mellom dem som skal samarbeide, ja, s\u00e5 er ikke taushetsplikten til noe hinder. En samlet komite ber jo ogs\u00e5 om at Regjeringa ser p\u00e5 om det m\u00e5 gj\u00f8res noe mer med taushetsplikten. Ja, jeg mener det m\u00e5 mer ressurser til p\u00e5 den offentlige arenaen for at vi skal kunne f\u00e5 et bedre oppvekstmilj\u00f8 og kunne gj\u00f8re noe med hensyn til de tiltakene som vi ser er n\u00f8dvendige. Hvis en ser rundt omkring i Kommune-Norge n\u00e5, er det jo nettopp tiltak for barn og unge som skrelles vekk \u2013 til barnehager, til skoler, til kulturtiltak. Alt dette kunne betydd et bedre oppvekstmilj\u00f8. Derfor m\u00e5 det gj\u00f8res noe med kommune\u00f8konomien. S\u00e5 til dette med gjenger. Jeg tror ikke p\u00e5 institusjoner som kan luke bort de u\u00f8nskede elementene. All erfaring viser at det \u00e5 plassere en ungdom i en institusjon uten at en har et nettverk som sikrer dem n\u00e5r de kommer ut, hjelper ikke. Vi har institusjoner som skal v\u00e6re for dem som har de st\u00f8rste atferdsproblemene, og som en kan plassere etter tvangstiltak, men det kreves ogs\u00e5 at en har et godt samarbeid mellom dem som ungdommene skal ut til etterp\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Presidenten s\u00e5 strengt p\u00e5 meg, men jeg kommer til \u00e5 bidra til at Stortinget sparer tid senere i dag, s\u00e5 da g\u00e5r jeg ut fra at det g\u00e5r opp i opp. De forslagene vi har fremmet, har f\u00e5tt s\u00e5 pass positiv respons fra utenriksministeren at jeg vil be om at de blir omgjort til oversendelsesforslag. Jeg er selv ikke til stede p\u00e5 kveldsm\u00f8tet, derfor synes jeg er det riktig \u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Eg lurte ein augneblink p\u00e5 om vi hadde blitt det nest st\u00f8rste partiet p\u00e5 Stortinget, men eg skj\u00f8nar at eg skal ta signala og avgrense innlegget mitt eg ogs\u00e5. Saksordf\u00f8raren sitt innlegg kunne eg stort sett ha skrive under p\u00e5. Vi har ein mindretalsmerknad i lag med Senterpartiet som problematiserer den transittordninga som vart ein konsekvens av den utvida E\u00d8S-avtalen. Vi meiner at \u00e5 tillate transitt er direkte i strid med r\u00e5fiskloven, og fremma derfor d\u00e5 vi behandla den utvida E\u00d8S-avtalen i f\u00f8rre veke, eit forslag i forhold til nettopp dette. Men det som vi er opptekne av i dag, i denne saka, er at ein f\u00e5r p\u00e5 plass kontrollordningar som er gode nok. Salslaga har som jobb \u00e5 s\u00f8rgje for at det kvantumet av fisk som blir landa, blir registrert. Det er ein viktig kontrollfunksjon, og vi klarer ikkje \u00e5 sj\u00e5 at dette ikkje ogs\u00e5 skal gjelde for transittlandingar. Eg skal i denne omgangen n\u00f8ye meg med berre \u00e5 nemne at dette er noko som vi h\u00e5par kjem p\u00e5 plass p\u00e5 ein tilfredsstillande m\u00e5te. Denne kontrollen er utruleg viktig, og det gjeld ogs\u00e5 transittlandinga. S\u00e5 f\u00e5r vi heller ta opp saka ved seinare h\u00f8ve viss det viser seg at ein ikkje f\u00e5r p\u00e5 plass ei tilfredsstillande ordning i forhold til dette. Saksordf\u00f8raren kunne kanskje ha komme med nokre honn\u00f8rord i forhold til korleis r\u00e5fiskloven fungerer, men det er kanskje i strid med saksordf\u00f8raren sitt partiprogram. Vi f\u00e5r heller ta den debatten seinare, n\u00e5r vi ikkje har berre ei ordin\u00e6r \u00e5rsmelding til behanding.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-12"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst replisere at n\u00e5r det gjelder Nasjonal transportplan, gjennomf\u00f8rer selvsagt dagens flertall alle de forslagene vi selv stemte for i 2013. I tillegg gj\u00f8r vi mye mer, og derfor ville det v\u00e6rt uansvarlig om vi bare gjennomf\u00f8rte den r\u00f8d-gr\u00f8nne NTP-en, for da m\u00e5tte en kutte jernbanebevilgningene med 2,5 mrd. kr for \u00e5 komme ned p\u00e5 det niv\u00e5et. Det synes jeg ville v\u00e6rt veldig uheldig. I tillegg gjennomf\u00f8rer vi en rekke reformer som ikke var planlagt av den forrige regjering. La meg likevel si at n\u00e5r det gjelder klima og transport, er det litt rart \u00e5 h\u00f8re en debatt der opposisjonen gir inntrykk av at ingenting har skjedd. La meg bare nevne noen eksempler: Det settes inn et forsterket gr\u00f8nt skifte i skipsfarten \u2013 40 mill. kr til ny teknologi. Det er st\u00f8tteprogram for f.eks. ladestr\u00f8m til skip, ladestasjoner til elbiler, og 20 mill. kr i pilotanlegg for biogassanlegg. Vi har \u00f8kte bymilj\u00f8avtaler, og vi ligger langt foran skjema n\u00e5r det gjelder bel\u00f8nningsordningen. Elavgiften for skip i n\u00e6ringstransport er redusert, og vi bygger 60 pst. mer gang- og sykkelveier gjennom 2016-budsjettet. Jernbanebudsjettet er \u00f8kt med 50 pst. etter regjeringsskiftet. Engangsavgiften for kj\u00f8ret\u00f8y legges om \u2026 (presidenten klubber) og masse mer enn Stortinget tillater meg \u00e5 si p\u00e5 1 minutt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-15"}
+{"label": "1", "text": "\u00c5 gjeninnf\u00f8re dumping er en veldig d\u00e5rlig id\u00e9. Det har vi internasjonale forskningsresultater som viser, og det er ingen grunn til at vi skal gjenta gamle feil eller innf\u00f8re feil som andre land gj\u00f8r. Det som er veldig viktig, er at elevenes grunnleggende ferdigheter styrkes. Brennpunkt i g\u00e5r var 10\u201320 \u00e5r gammelt nytt. Det er ingen partier, s\u00e5 vidt jeg vet, som tar til orde for at ikke alle elever skal ha rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Det er heller ingen som tar til orde for at det ikke skal v\u00e6re obligatorisk grunnskole i Norge. Vi har ett felles problem, og det er: N\u00e5r elever ikke har gode nok grunnleggende ferdigheter og kunnskaper til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, m\u00e5 vi f\u00e5 disse fakta p\u00e5 bordet fort. Derfor har vi n\u00e5 kartleggingspr\u00f8ver fra 1. videreg\u00e5ende, for nettopp \u00e5 finne ut hvilke elever som trenger ekstra innsats. Da m\u00e5 man straks kaste seg over dem for \u00e5 s\u00f8rge for at de f\u00e5r lese- og regnekunnskaper, s\u00e5nn at de har mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende skole. S\u00e5 starter selvsagt ikke kampen mot frafall i videreg\u00e5ende skole, den starter mye f\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-12"}
+{"label": "0", "text": "I v\u00e5re moderne demokratier bygd p\u00e5 markeds\u00f8konomi er rikdom og utvikling f\u00f8rst og fremst et resultat av menneskers evne til nytenkning og nyskaping. Dette preger ogs\u00e5 Fremskrittspartiets syn p\u00e5 utviklingshjelp. Vi tar avstand fra de rike lands egoisme og den tendens til hykleri som representeres n\u00e5r de finner p\u00e5 alle mulige p\u00e5skudd for \u00e5 forhindre at fattige land fritt kan f\u00e5 selge sine varer p\u00e5 deres markeder. Selvsagt er det gledelig at Regjeringen n\u00e5 har \u00e5pnet for at MUL-landene f\u00e5r adgang, men alle u-land burde f\u00e5tt tilgang til \u00e5 komme ut av fattigdommen gjennom en mulighet til \u00e5 leve av eget arbeid og innsats ved \u00e5 selge sine varer p\u00e5 de internasjonale markeder. Vi h\u00e5per derfor at man innen rammene av WTO kan f\u00e5 liberalisert verdenshandelen, ogs\u00e5 innen landbruksvarer generelt, p\u00e5 en slik m\u00e5te at det gagner alle u-landenes interesser. Fremskrittspartiet mener at store deler av u-hjelpen har bidratt til \u00e5 holde diktatoriske regimer ved makten og vil p\u00e5peke at de land som gjennom lang tid har f\u00e5tt mest norsk u-hjelp, har hatt liten eller ingen \u00f8konomisk fremgang. Et amerikansk regjeringsutvalg uttalte: \u00abTil tross for \u00e5rtier med utenlandsk hjelp er mesteparten av Afrika og deler av Latin-Amerika, Asia og Midt\u00f8sten \u00f8konomisk i en verre situasjon i dag enn de var for tjue \u00e5r siden.\u00bb Dette m\u00e5 jo f\u00e5 oss til \u00e5 undre oss over om vi gj\u00f8r det rette. For m\u00e5lsettingen m\u00e5 jo v\u00e6re \u00e5 bedre situasjonen for dem som bor i mottakerlandene \u2013 og n\u00e5r s\u00e5 ikke skjer, hva gj\u00f8r vi da? Selv om et lite antall land i den tredje verden har oppn\u00e5dd en viss \u00f8konomisk vekst, har de fleste land i den tredje verden ikke klart det. U-hjelp har bidratt til \u00e5 skape en avhengighet fra mottakerlandenes side. Det er flere grunner til at massiv overf\u00f8ring av penger fra i-landene til u-landene ikke har gitt noen tilsvarende \u00f8kning av velstanden. U-hjelp har tradisjonelt blitt gitt til regjeringer, noe som har virket som st\u00f8tte til sentral planlegging, og har v\u00e6rt basert p\u00e5 et fundamentalt feil syn p\u00e5 hva som er utvikling. Mange av u-landene har i \u00e5revis st\u00e5tt for en sosialistisk plan\u00f8konomi og en sosialistisk tenkning, og da g\u00e5r det galt. U-hjelp har finansiert regjeringer, b\u00e5de autorit\u00e6re og demokratiske, og landenes egen politikk har v\u00e6rt hovedgrunnen til den manglende velstandsutvikling. Proteksjonisme, reguleringer, inflasjonsdrivende pengepolitikk, pris- og l\u00f8nnskontroll, nasjonalisering av industrien, valutarestriksjoner, statsdrevne salgslag i landbruket og restriksjoner p\u00e5 utenlandske og innenlandske investeringer er noen eksempler p\u00e5 politikk som har hemmet en positiv utvikling, og som har kunnet fortsette fordi bl.a. Norge har holdt regimene oppe. Ikke bare har mangel p\u00e5 \u00f8konomisk frihet bokstavelig talt holdt milliarder av mennesker i fattigdom, bistandsplanlegging har p\u00e5 mange m\u00e5ter \u00f8delagt \u00f8konomiene til en del u-land. Forskning av \u00f8konom Peter Boone fra The London School of Economics bekrefter at bistand til utviklingslandene ikke har gitt \u00f8nskede resultater. Etter \u00e5 ha studert hjelp til mer enn 95 land fant Boone at \u00abs\u00e5 godt som all u-hjelp g\u00e5r til forbruk, og at u-hjelp ikke \u00f8ker investeringer og vekst. Heller ikke drar de fattige fordeler av hjelpen m\u00e5lt i forhold til forbedringer i utviklingsindikatorer, men u-hjelpen \u00f8ker st\u00f8rrelsen p\u00e5 offentlig sektor\u00bb. Det er alts\u00e5 ikke menneskene i u-landene som tjener p\u00e5 u-hjelpen, men de styrende. Det har etter hvert blitt klart at s\u00e5 lenge forholdene for \u00f8konomisk vekst ikke eksisterer i u-landene, vil ikke u-hjelp, uansett st\u00f8rrelsen p\u00e5 hjelpen, kunne produsere \u00f8konomisk vekst. \u00d8konomisk vekst i fattige land avhenger ikke av bistandskroner utenfra. Hvis s\u00e5 ikke var tilfellet, ville ikke noe land kunne kommet seg ut av fattigdommen. P\u00e5standene om u-hjelp, bl.a. at u-landene er fattige fordi de mangler kapital, ikke bare ignorerer tusener av \u00e5r med historie, de ble ogs\u00e5 avlivet av de senere \u00e5rs utvikling i u-landene som viste akkumulering av stor gjeld, og ikke utvikling. Med kollaps av bistandsplanlegging og et verdensomspennende skifte mot liberalisering innr\u00f8mmer n\u00e5 de fleste forsvarere av tradisjonell u-hjelp viktigheten av markeder og privat sektor for \u00f8konomisk utvikling. Men selv bistand for \u00e5 fremme markedsliberalisering kan f\u00f8re til u\u00f8nskede resultater. Slik hjelp avlaster mottakerlandenes regjeringer og gir dem mulighet til \u00e5 utsette, i stedet for \u00e5 fremskynde, n\u00f8dvendige, men politisk vanskelige reformer. Det mest effektive for \u00e5 fremme viktige reformer kan faktisk v\u00e6re bortfall av bistand. S\u00f8r-Korea og Taiwan begynte sin \u00f8konomiske vekstperiode f\u00f8rst etter at bistanden til disse landene ble avsluttet. Verdensbanken har uttalt: \u00abReformer vil mer sannsynlig f\u00f8lge som en konsekvens av nedgang i bistand snarere enn som en konsekvens av \u00f8kning i bistand.\u00bb Da India ble m\u00f8tt av trusler om sanksjoner som f\u00f8lge av atomrakettesting i 1998, kunne International Herald Tribune rapportere at \u00abIndia godkjente minst femti utenlandske investeringsprosjekter for \u00e5 kompensere tapet av bistand fra Japan og USA\u00bb \u2013 og at India ville ta ytterligere skritt for \u00e5 tiltrekke seg kapital. Land som har kommet lengst n\u00e5r det gjelder \u00f8konomiske reformer, har gjort dette til tross for u-hjelp, ikke p\u00e5 grunn av den, er det ogs\u00e5 mange som hevder. S\u00e5 lenge det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 flertall for v\u00e5r politikk som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 gradvis avskaffe den n\u00e5v\u00e6rende tvungne, statlige u-hjelpen, vil Fremskrittspartiet arbeide for at den u-hjelpen som gis, skal f\u00e5 st\u00f8rst mulig effekt. Skal u-hjelp ha noen virkning, m\u00e5 den gis til land som er beredt til selv \u00e5 bidra ved \u00e5 innf\u00f8re en god \u00f8konomisk politikk. Det betyr i praksis at Fremskrittspartiet vil at u-hjelp skal kanaliseres til u-land som arbeider aktivt for frihandel, opphever prisreguleringer og er villig til \u00e5 balansere sine offentlige budsjetter, og som innf\u00f8rer en rettsstat basert p\u00e5 privat eiendomsrett og markeds\u00f8konomi. Den delen av bistandsministerens redegj\u00f8relse som g\u00e5r p\u00e5 godt styresett som et kriterium, g\u00e5r akkurat i denne retningen, men da synes vi dette kriteriet burde f\u00e5tt langt st\u00f8rre vekt, langt raskere innvirkning og v\u00e6re et mer absolutt kriterium, istedenfor et fromt \u00f8nske fra Norge \u2013 som vi er redd det blir hvis det ikke settes noen klare krav bak \u00abgood government\u00bb, nemlig tilbaketrekking av u-hjelp med mindre disse spesifiserte reformer blir innf\u00f8rt. I tillegg st\u00f8tter vi Regjeringen n\u00e5r den bevilger midler for \u00e5 bekjempe hiv/aids og tuberkulose, og til vaksinasjonsprogrammene. Fremskrittspartiet erkjenner at enkelte u-land ikke har forutsetninger for \u00e5 kunne betjene sin gjeld. Vi mener derfor det m\u00e5 vurderes \u2013 og vi begynner \u00e5 bli innstilt p\u00e5 dette \u2013 \u00e5 gradvis ettergi gjeld til disse landene, under forutsetning av at vi kan f\u00e5 til et internasjonalt samarbeid. Disse bestrebelser, som ogs\u00e5 mange andre arbeider for, b\u00f8r forseres. Det b\u00f8r imidlertid stilles krav til demokratisering og innf\u00f8ring av markeds\u00f8konomi. Ettergivelse av gjelden b\u00f8r skje i takt med gjennomf\u00f8ringen av kravene. Ideelt sett b\u00f8r ettergivelse av gjeld kobles sammen med bortfall av bistand. Kun p\u00e5 denne m\u00e5ten vil vi oppn\u00e5 virkelige \u00f8konomiske reformer som vil v\u00e6re grunnlaget for \u00f8konomisk vekst, og for \u00e5 komme ut av de vanskelige problemer mange land n\u00e5 har. Fremskrittspartiet vil understreke at v\u00e5r motstand mot u-hjelp selvsagt ikke inkluderer motstand mot \u00e5 hjelpe folk i n\u00f8d i forbindelse med naturkatastrofer og krigshandlinger, men vi forutsetter at denne hjelpen g\u00e5r direkte til de n\u00f8dlidende. Jeg vil ogs\u00e5 vise til at under budsjettbehandlinger har Fremskrittspartiet fremmet forslag om \u00e5 \u00f8ke bevilgningene til FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger, og vi mener at p\u00e5 det omr\u00e5det kan mer gj\u00f8res via et apparat for FN istedenfor at hvert enkelt land i stor grad pr\u00f8ver \u00e5 l\u00f8se disse problemene hver for seg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-08"}
+{"label": "1", "text": "Som ein av forslagsstillarane synest eg det er veldig positivt at b\u00e5de energi- og milj\u00f8komiteen og kommunalkomiteen meiner at det m\u00e5 fokuserast sterkare p\u00e5 denne problematikken, og at ein m\u00e5 syta for at det blir ei grundig behandling av dette i Stortinget. Det er \u00f2g positivt at statsr\u00e5den melder tilbake at dette \u00f8nskjer ogs\u00e5 ho. S\u00e5 SV har ein god dag i dag, for s\u00e5 vidt. Det er kjekt, for det har ofte vore strevsamt, m\u00e5 eg seia, \u00e5 samarbeida med fagforeiningane som jobbar i forhold til Nordsj\u00f8en, og \u00e5 oppleva diskusjonen her i Stortinget som dreier seg om korleis ein skal bruka dei pengane ein har tent i Nordsj\u00f8en, ikkje noko i det heile, iallfall lite, om helse-, milj\u00f8- og tryggleiksaspekt knytte til dei folka som faktisk s\u00f8rgjer for at ein har nokre pengar \u00e5 bruka i dette landet. Det er p\u00e5 tide at me f\u00e5r st\u00f8rre fokus p\u00e5 dette. At Stortinget er samr\u00f8ystes, og at statsr\u00e5den \u00f2g sluttar seg til det, synest eg er viktig. Lat meg \u00f2g f\u00e5 presisera ein ting. Eg veit at det er ein del prosjekt som statsr\u00e5den held p\u00e5 med, og som er i gang. Det er veldig viktig for meg \u00e5 f\u00e5 seia at sj\u00f8lvsagt m\u00e5 ingen av desse stansast, men ein m\u00e5 g\u00e5 vidare med det ein held p\u00e5 med. Her m\u00e5 ein prioritera tryggleik og ikkje venta p\u00e5 meldinga, for \u00e5 seia det s\u00e5nn. S\u00e5 har eg til slutt lyst til \u00e5 utfordra statsr\u00e5den n\u00e5r det gjeld dette med \u00e5 etablera t.d. eit tryggleiksdirektorat, der ein samlar alle kontroll- og tilsynsfunksjonane, alt som har med tryggleik \u00e5 gjera inn i eitt hus, for \u00e5 seia det s\u00e5nn. Kunne statsr\u00e5den filosofera litt over det, om ho ikkje har bestemte meiningar om det? For noko av det eg har erfart i arbeidet med denne saka, er at det er veldig mange kokkar som har noko med forskjellige ting \u00e5 gjera p\u00e5 norsk sokkel, s\u00e5 det ligg ei utfordring der. Med desse orda ser eg fram til at det kjem ei eiga stortingsmelding om tryggleik offshore.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Etter SVs oppfatning fins det en h\u00f8yre-venstreakse i norsk politikk, men det er ikke den eneste aksen. Men det er klart at i mange skatte- og fordelingssp\u00f8rsm\u00e5l der sentrumspartiene, H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har v\u00e6rt enige, f.eks. den gangen da man innf\u00f8rte tiln\u00e6rmet nullskatt for rederiene, viste den seg veldig klart. Da viste det seg veldig klart at det fantes en h\u00f8yre-venstreakse \u2013 det var en endring i skattesystemet som Arbeiderpartiet og SV var mot. S\u00e5 fins det selvsagt ogs\u00e5 verdisp\u00f8rsm\u00e5l, som er en annen akse, der jeg oppfatter at sentrum og SV er mer p\u00e5 linje, f.eks. i milj\u00f8politikken; det kan ogs\u00e5 v\u00e6re i EU-sp\u00f8rsm\u00e5l og i andre sp\u00f8rsm\u00e5l. Men jeg syns det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 sentrum n\u00e5r de mener at det faktum at de selv \u00f8nsker \u00e5 samarbeide b\u00e5de til h\u00f8yre og til venstre for seg \u2013 b\u00e5de med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet og med Arbeiderpartiet \u2013 i seg selv skulle tilsi at det ikke fantes noen h\u00f8yre-venstreakse i norsk politikk, for i mange sammenhenger har det f\u00f8rt til mer h\u00f8yrepolitikk i fordelingspolitikken enn det det i utgangspunktet kunne v\u00e6rt flertall for i Stortinget. Senterpartiets smidighet i forbindelse med skattesp\u00f8rsm\u00e5l og Voksen\u00e5serkl\u00e6ringen er jo grunnen til det. Vi \u00f8nsker et kritisk s\u00f8kelys p\u00e5 offentlig sektor, men vi \u00f8nsker at det skal ta utgangspunkt i at man setter et meget klart skille ved de l\u00f8sningene for privatisering som H\u00f8yre og Fremskrittspartiet n\u00e5 ivrer s\u00e5 sterkt for. Det er privatisering som betyr mer byr\u00e5krati, og som gj\u00f8r at sm\u00e5 velferdskroner som vi sliter med \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 dekke det det skal, like gjerne g\u00e5r til privat profitt som til \u00e5 skape bedre tjenester. Det syns vi faktisk er en fryktelig d\u00e5rlig id\u00e9.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-23"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst begynne med \u00e5 si at n\u00e5r det gjelder utbyggingen av Goliat, har norske leverand\u00f8rer \u2013 selv om plattformen er sammenstilt i Asia \u2013 allerede gjort store leveranser til plattformen. Det har skapt arbeidsplasser og ikke minst teknologiutvikling langs hele norskekysten. Det at v\u00e5r nordligste region i l\u00f8pet av dette \u00e5ret ikke f\u00e5r ett, men to driftsmilj\u00f8er for aktivitet p\u00e5 sokkelen, har stor ringvirkningseffekt i Finnmark. Goliat skal produsere i minst 15 \u00e5r. Avhengig av ressursene rundt kan det bli enda lenger. Hvor l\u00f8nnsom utbyggingen blir, avgj\u00f8res ogs\u00e5 av den framtidige oljeprisutviklingen. Staten har ikke noe \u00f8konomisk engasjement i Goliat, siden SD\u00d8E ikke er representert i feltet. N\u00e5r det gjelder det fiskale rammeverket for norsk sokkel, er det finansministerens ansvarsomr\u00e5de. Men jeg har lyst til \u00e5 si at dette er et system som \u2013 som jeg oppfattet at representanten Elvestuen var enig i \u2013 har fungert veldig godt. Det er et system som balanserer hensynet til samfunns\u00f8konomi med hensynet til bedrifts\u00f8konomi, og som er tilrettelagt slik at det skal v\u00e6re samsvar mellom det som er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt, og det som er bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt \u2013 og at alle l\u00f8nnsomme ressurser p\u00e5 norsk sokkel til syvende og sist blir utviklet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 begynne litt der forrige taler slapp. Man f\u00e5r et inntrykk av at alt st\u00e5r bra til. Vi har det beste forsvar i verden, og det er ingen ting \u00e5 bekymre seg for. Jeg f\u00e5r litt assosiasjoner til m\u00e5ten man beskrev politiet p\u00e5 for et \u00e5r eller to siden, der alt var s\u00e5re vel, alt var p\u00e5 plass, det var ingen grunn til bekymring. Men s\u00e5 s\u00e5 vi at da de ble satt p\u00e5 pr\u00f8ve i en reell krise, var det overhodet ikke slik som planene hadde lagt opp til. Statsministeren sto p\u00e5 tv etter at Gj\u00f8rv-kommisjonens innstilling var lagt fram og sa: Vi hadde planene for hva vi skulle gj\u00f8re, men vi hadde ikke erkjennelsen av hvor viktig beredskap og sikkerhet faktisk er. Noe av det som kom fram, var at man manglet trening, man manglet \u00f8velse, man manglet kommandosystemer, man manglet kommunikasjonssystemer \u2013 mye som man trodde fungerte, men som ikke fungerte da det ble satt p\u00e5 pr\u00f8ve. Det er noe av den bekymringen som vi ogs\u00e5 har for Forsvaret. Man har jo planene \u2013 det er ingen som vil bestride at planene ligger der. Men det man er bekymret for, er jo om disse planene faktisk blir realisert slik som de er vedtatt. Da er det jo grunn til bekymring, slik som det har v\u00e6rt framme i denne debatten. N\u00e5r det gjelder \u00e5 sammenligne med andre land ute i Europa og si at vi bruker mer i forhold til disse, har vi en veldig krevende sikkerhetspolitisk situasjon som antageligvis kommer til \u00e5 bli enda mer krevende i framtiden. Vi har en nabo i \u00f8st som har store ambisjoner og holder p\u00e5 \u00e5 bygge opp sin milit\u00e6re aktivitet, vi har USA som vender seg vestover og fokuserer p\u00e5 Stillehavet, og vi har et Europa som har store gjeldsproblemer og mer enn nok med \u00e5 h\u00e5ndtere det. Det betyr at vi i framtiden m\u00e5 ta st\u00f8rre ansvar for v\u00e5r egen sikkerhet. Derfor f\u00f8rer det ogs\u00e5 til at vi gjerne er n\u00f8dt til \u00e5 bevilge mer for \u00e5 ivareta den beredskapen og den sikkerheten som er n\u00f8dvendig. Derfor har vi ogs\u00e5 i Fremskrittspartiets alternative budsjett g\u00e5tt inn for \u00e5 styrke driftsbevilgningene til H\u00e6ren med 90 mill. kr, styrke driftsbevilgningene til Sj\u00f8forsvaret med 90 mill. kr, Heimevernet med 70 mill. kr, Kystvakten med 100 mill. kr. Til sammen har vi styrket hele forsvarsbudsjettet med over 1 mrd. kr. Det mener vi er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 den n\u00f8dvendige treningen, for \u00e5 f\u00e5 det n\u00f8dvendige personellet, for \u00e5 f\u00e5 den n\u00f8dvendige kompetansen, slik at den operative evnen reelt er der den skal v\u00e6re, at det ikke bare er planer p\u00e5 et papir. Det tror jeg vi har l\u00e6rt. Det \u00e5 underfinansiere forsvarsreformer har vi veldig d\u00e5rlig erfaring med. Det var noe av det store problemet i mellomkrigstiden. Man vedtok mange forsvarsreformer, alle ble underfinansiert. Til slutt sto man tilbake med noe som p\u00e5 papiret s\u00e5 ut til \u00e5 ville fungere, men som i praksis ikke var et forsvar i det hele tatt. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 ta en liten tur over til Midt\u00f8sten, som har v\u00e6rt en del diskutert her. I Midt\u00f8sten opplever man store omveltninger. Slik det er i dag, er det en ustabil region. Den arabiske v\u00e5ren retter seg mot diktaturer, mot undertrykkelse, og er i utgangspunktet noe som kan skape muligheter, skape fred og frihet og stabilitet i regionen, men som samtidig har potensial til \u00e5 sl\u00e5 den andre veien. Vi vet at revolusjoner tidligere i historien har f\u00f8rt til det stikk motsatte, til totalit\u00e6re regimer istedenfor. Det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 en fare med det som skjer i Midt\u00f8sten. Det har v\u00e6rt en del diskusjon om Israel og den palestinske siden her i dag. Jeg tror at den konflikten hele tiden m\u00e5 ses i et litt st\u00f8rre perspektiv. Hvis man l\u00f8fter perspektivet litt, ser man kobling til Iran, som har ambisjoner i regionen og \u00f8nsker \u00e5 destabilisere den, kobling opp mot Hamas, kobling mot Hizbollah, et ustabilt Syria, et ustabilt Libanon, og et Egypt der det er usikkert med hensyn til hvilken retning det landet tar. Forh\u00e5pentligvis vil fredsavtalen mellom Israel og Egypt ligge fast, men likevel har vi sett tendenser i nord, f.eks. p\u00e5 Israels grense mot Syria, der det har v\u00e6rt en del rasling med v\u00e5pen. Det er ut fra det perspektivet man m\u00e5 forst\u00e5 en del av Israels handlinger, f.eks. i Gaza-krigen. Det handler ikke isolert sett bare om Gaza eller for den saks skyld Libanon \u2013 n\u00e5r det har gjort det \u2013 men det handler om et st\u00f8rre bilde hvor Israel frykter \u00e5 f\u00e5 en krig p\u00e5 flere fronter, og om et Iran som sitter i bakgrunnen og drar i tr\u00e5dene. Jeg har lyst til \u00e5 gi utenriksministeren ros for hans klare uttalelse i forbindelse med den siste Gaza-krigen, hvor man anerkjente Israels fulle rett til \u00e5 forsvare seg mot Hamas-raketter. Alle stater har jo en grunnleggende forsvarsrett etter folkeretten. Jeg tror at de fleste stater ville ha reagert noenlunde p\u00e5 linje med det Israel gjorde hvis man hadde opplevd at 500 raketter ble skutt inn mot egne borgere, bl.a. mot Tel Aviv og Jerusalem, som er store befolkningsomr\u00e5der. S\u00e5 er vi ogs\u00e5 opptatt av at selvforsvaret skal v\u00e6re proporsjonalt, at det skal v\u00e6re n\u00f8dvendig og tilstrekkelig, men heller ikke utover det. Derfor har Fremskrittspartiet i dag reist kritikk mot f.eks. bosettingspolitikken til Israel, og det \u00e5 holde tilbake palestinske l\u00f8nninger, som selvf\u00f8lgelig ligger langt utenfor det som har med selvforsvarsrett \u00e5 gj\u00f8re. Det er tiltak vi ikke er enig i, og som vi mener er fullstendig feil, slik situasjonen er der nede n\u00e5. S\u00e5 tror jeg \u2013 i den konflikten som har v\u00e6rt \u2013 at man m\u00e5 skille mellom hva som er selvforsvar, og hvem som faktisk er den offensive og den defensive part. Det er ogs\u00e5 forskjell p\u00e5 angrep som er rettet mot milit\u00e6re m\u00e5l, men som g\u00e5r ut over sivile, og angrep som er rettet direkte mot sivile m\u00e5l. N\u00e5r vi ser de rakettene som er skutt ut fra Gaza, er de rettet inn mot sivile m\u00e5l, de er rettet inn mot \u00e5 ramme det sivile samfunn. Det er en offensiv krig som selvf\u00f8lgelig ligger langt utenfor folkeretten. N\u00e5r Israel da iverksetter mottiltak, s\u00e5 lenge de er rettet inn mot milit\u00e6re m\u00e5l, er det lettere \u00e5 forsvare folkerettslig, selv om det dessverre ogs\u00e5 g\u00e5r sivile liv tapt. Skal man skape fred, er man avhengig av at partene virkelig \u00f8nsker fred. Det er noe av utfordringen i dag. Lenge h\u00f8rte vi at det var okkupasjonen som var problemet, og som sto i veien for en fredsl\u00f8sning. Israel har trukket seg ut av Gaza, og Israel har trukket ut bosetninger, likevel har vi ikke fred i omr\u00e5det. S\u00e5 vet vi at Hamas ikke respekterer de avtalene som er inng\u00e5tt med Israel. Man insisterer p\u00e5 at staten Israel ikke har en rett til \u00e5 eksistere, og man tar heller ikke avstand fra bruk av terror som et virkemiddel. Da mener vi at det er n\u00f8dvendig med en tydelig og fast linje overfor Hamas, der man signaliserer at dette er en folkerettslig uakseptabel linje. Norge m\u00e5 \u2013 gjennom FN \u2013 f\u00e5 fram det perspektivet at her har den palestinske siden ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 f\u00f8lge de avtaler som er inng\u00e5tt, og til \u00e5 forholde seg til de folkerettslige reglene som gjelder. Skal man f\u00e5 fred, er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 arbeide med holdninger. Dersom hat, hevn og vold forherliges, er man langt fra en mulighet til \u00e5 skape fred. Vi har sett eksempler p\u00e5 at palestinske l\u00e6reb\u00f8ker og tv-stasjoner sprer hatpropaganda og hyller personer som har utf\u00f8rt terror mot sivile. Her mener vi at man m\u00e5 v\u00e6re klar og tydelig p\u00e5 at dette er fullstendig uakseptabelt. Man m\u00e5 sikre seg mot at norske bistandsmidler er med p\u00e5 \u00e5 finansiere den type virksomhet. Jeg tror det er n\u00f8dvendig med en balansert Midt\u00f8sten-politikk, der man likebehandler statene. Det er ikke veldig imponerende, om man ser litt p\u00e5 FNs historie, hvordan man har tiln\u00e6rmet seg konflikten i Midt\u00f8sten. FN har i perioder tatt veldig tydelig stilling. Spesielt generalforsamlingen har v\u00e6rt veldig unyansert i sin tiln\u00e6rming. Det verste eksemplet g\u00e5r kanskje tilbake til 1975, da man vedtok at sionisme er rasisme, og p\u00e5 den m\u00e5ten stilte Israel i samme lys som apartheidstaten i S\u00f8r-Afrika. Med det utgangspunktet i generalforsamlingen \u2013 det var for \u00f8vrig Idi Amin som var forslagsstiller, s\u00e5 det var ikke akkurat en fredens mann som sto bak \u2013 er det veldig vanskelig \u00e5 skape fred. Da er man faktisk med p\u00e5 \u00e5 fyre opp under konfliktene istedenfor \u00e5 komme med konstruktive bidrag. Det er et tankekors i Midt\u00f8sten at de beste prosessene som har f\u00f8rt fram til fredsavtaler som har v\u00e6rt holdbare, f.eks. Camp David i 1979, faktisk ikke er fremforhandlet i FN-systemet. Tvert imot: Generalforsamlingen ford\u00f8mte faktisk den fredsavtalen i 1979. Den ble fremforhandlet med USA som megler i et diplomati der man steg for steg jobbet seg igjennom de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene, og p\u00e5 den m\u00e5ten klarte \u00e5 komme fram til varige l\u00f8sninger. Dette er kanskje en refleksjon p\u00e5 og et tankekors i forhold til hvordan man tiln\u00e6rmer seg dette i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-07"}
+{"label": "1", "text": "No er det jo heldigvis slik at alle landets kommunar pr. i dag har tilgang til breiband, sj\u00f8lv om ikkje alle bygder og alle dalar er dekte. Det som st\u00e5r i Soria Moria-erkl\u00e6ringa, er at heile landet skal ha tilbod om tilknyting til h\u00f8ghastigheitsnett. S\u00e5 handlar det om at vi m\u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 bruke det. Vi m\u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 knyte seg til. Det er jo det som har vore spennande med den kommersielle utbygginga. Det kan h\u00f8yrast ut p\u00e5 representanten Helleland som om denne regjeringa er mot konkurranse. Det er vi jo aldeles ikkje. Nettopp breibandsomr\u00e5det har jo vore ein plass der konkurranse har vore vettugt \u00e5 ha. Difor har vi \u00f2g g\u00e5tt inn for det. Konkurransen har \u00f2g faktisk teke hand om ein st\u00f8rre prosent av utbygginga enn det ein i utgangspunktet h\u00e5pa p\u00e5. For v\u00e5r del m\u00e5 det gjerne halde fram, for \u00e5 seie det slik. Det viktigaste er jo at m\u00e5let vert n\u00e5dd. Vi seier at vi trur at det offentlege nok m\u00e5 bidra for \u00e5 n\u00e5 dei siste prosentane, men om dei akt\u00f8rane som er i marknaden, finn det interessant \u00e5 byggje ut, set vi sj\u00f8lvsagt veldig stor pris p\u00e5 det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-07"}
+{"label": "1", "text": "SV viste disiplin i den f\u00f8rre saka og tagde stille. Me \u00f8nskjer i denne saka at ein iallfall har fem replikkar etter innlegg fr\u00e5 medlemmer av Regjeringa, og foresl\u00e5r derfor dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Eg merka meg tidleg i dagens debatt at representanten Jonas Gahr St\u00f8re sa at kommunane har det s\u00e5 romsleg at dei er i stand til \u00e5 kunna yta gode tenester \u00f2g til personar som er ressurskrevjande, og at ein kan tola det kuttet som dei raud-gr\u00f8ne la inn i budsjettet sitt. Med lang erfaring fr\u00e5 kommunepolitikken vil eg seia at eg trur at det er ingen ordf\u00f8rar og ingen kommunepolitikar som kjenner seg igjen i at det er s\u00e5 romsleg, med dei rammene som kommunane har hatt. Det har \u00f2g vore sagt mykje om frie inntekter, rammetilskott og kommune\u00f8konomien generelt, og det var ein liten runde p\u00e5 det \u00f2g no i samband med statsr\u00e5den sitt innlegg. Men det som er eit faktum, er at kommunane, stikk i strid med kva dei raud-gr\u00f8ne \u00e5tvara mot f\u00f8r valet, f\u00e5r meir i inntekter til kommunesektoren i 2014 enn det som l\u00e5g i forslaget fr\u00e5 Stoltenberg II-regjeringa. Det er ikkje slik som representanten Eirik Sivertsen sa, at det er p\u00e5 grunn av endra f\u00f8resetnader. Det er p\u00e5 grunn av stortingsfleirtalet, best\u00e5ande av H\u00f8gre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, som seier at ressurskrevjande tenester er s\u00e5 viktig at ein aukar rammene med 214 mill. kr. Derfor har kommunane meir i inntekt til neste \u00e5r enn dei hadde med forslaget fr\u00e5 Stoltenberg II-regjeringa. S\u00e5 er det likevel nokre element som g\u00e5r opp og ned i det s\u00e5kalla inntektssystemet, som det er litt viktig \u00e5 kommunisera ut: N\u00e5r me seier at dei f\u00e5r meir, er det p\u00e5 grunn av at ein \u00f2g f\u00e5r ei oppg\u00e5veomfordeling. Ein f\u00e5r ikkje lenger krav om to barnehageopptak, ein f\u00e5r kompensasjon for at ein skal auka likebehandlingssatsen til 98 pst., ein f\u00e5r ekstra p\u00e5 prisstiginga, og ein har ikkje lenger krav p\u00e5 frukt og gr\u00f8nt. Det vil ikkje seia at ein tek vekk frukt og gr\u00f8nt, men ein seier at Stortinget bestemmer det ikkje lenger, det er opp til den enkelte kommunen sj\u00f8lv \u00e5 bestemma om ein skal ha frukt og gr\u00f8nt i ungdomsskulen. I g\u00e5r kveld hadde eg gleda av \u00e5 vera p\u00e5 eit formannskapsm\u00f8te i ein kommune der H\u00f8gre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har nesten samtlege representantar i formannskapet, og dei sa at frukt og gr\u00f8nt er noko dei \u00f8nskjer \u00e5 gje innbyggjarane i den kommunen. S\u00e5 dette er frivillig. Sameleis er det med kulturskulen \u2013 ein time i veka til kulturskule. S\u00e5 er rus flytta ut av innbyggjartilskottet og inn i \u00f8yremerkte tilskott, nettopp fordi dette er s\u00e5 viktig at her \u00f8nskjer regjering og storting \u00e5 sikra at alle innbyggjarar f\u00e5r eit skikkeleg tilbod. Summa summarum er det alts\u00e5 ei p\u00e5plussing for kommunesektoren neste \u00e5r, fordi dei fire partia meiner at dette er viktig. S\u00e5 er det ein forskjell til. Det er ikkje slik at retorikken v\u00e5r er som representanten Gahr St\u00f8re sin, at det er romslegheit i kommune\u00f8konomien. Me er \u00e6rlege p\u00e5 at kommunane blir stilte overfor behov for prioritering. Me er \u00f2g \u00e6rlege p\u00e5 at pensjonsutgiftene og demografiutgiftene neste \u00e5r blir st\u00f8rre, og at kommunane er n\u00f8ydde til \u00e5 tenkja prioritering og \u00e5 effektivisera drifta si heile tida. S\u00e5 merkar eg meg \u00f2g i sp\u00f8rsm\u00e5la til statsr\u00e5den at representanten Karin Andersen sa at ein m\u00e5 vera medlem i H\u00f8gre for \u00e5 tru at det \u00e5 kutta i regional utvikling i fylkeskommunane er gjennomf\u00f8rbart. Eg kan drista meg til \u00e5 seia at ein kan vera medlem i Framstegspartiet \u00f2g for \u00e5 tru det, eller kanskje faktisk \u00f2g Arbeidarpartiet. Eg las for eit par dagar sidan i H\u00e5logaland avis at Bendiks Harald Arnesen, som er ein kjend mann i rikspolitikken, uttalte at Troms fylkeskommune aleine kan spara 300 mill. kr utan at det vil f\u00e5 konsekvensar for befolkninga. Dersom ein aleine i Troms fylkeskommune kan spara 300 mill. kr utan at folk vil merka det, kan ein iallfall redusera litt, som er foresl\u00e5tt, i regionale utviklingsmidlar og flytta dei over p\u00e5 veg, som er forslaget, s\u00e5nn at n\u00e6ringslivet og innbyggjarar f\u00e5r veg meir enn regionale utviklingsmidlar i fylkeskommunen. Det som ligg i forslaget til vedtak i dag, er gode rammer for Kommune-Noreg, gode rammer for fylkeskommunen og ikkje minst \u2013 og viktigast \u2013 gode rammer for folk flest og for n\u00e6ringslivet, som f\u00e5r satsingar, og s\u00e5 er det likevel innanfor ansvarlege rammer og f\u00f8reseieleg for Kommune-Noreg, noko som er viktig. S\u00e5 er det varsla ein del element som me skal koma tilbake til. I tilleggsproposisjonen ligg det spesielt to ting som eg vil nemna. Det eine er at ein skal sj\u00e5 p\u00e5 kommunar med vekstutfordringar, med store kapitalutgifter knytte til investeringar. Ein skal \u00f2g leggja inn og koma tilbake til positive \u00f8konomiske incentiv i forhold til kommunereforma, noko som \u00f2g er viktig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet mener at den 80-\u00e5rige damen p\u00e5 Finnsnes har den samme retten til \u00e5 foreta valg som resten av befolkningen. Det er det som er den grunnleggende debatten knyttet til velferdstjenester, hvilke rettigheter vi skal ha gjennom de ulike fasene av livet til \u00e5 foreta valg. Jeg m\u00e5 si at jeg blir sv\u00e6rt urolig n\u00e5r det n\u00e6rmest kan virke som om Senterpartiet mener at en 80-\u00e5ring ikke er i stand til \u00e5 ta kloke valg p\u00e5 egne vegne. Vi har alts\u00e5 en klokkertro p\u00e5 at eldre mennesker med lang livserfaring har klare meninger om hva slags kvalitet de vil v\u00e6re tjent med. Nettopp derfor skal de ogs\u00e5 ha retten til \u00e5 velge bort tjenester som ikke tilfredsstiller deres behov. Det er det denne debatten m\u00e5 dreie seg om. Da er det ikke snakk om \u00e5 sende denne kvinnen en sjekk. Da er det snakk om \u00e5 legge forholdene til rette slik at hun kan velge bort tilbudet i Finnsnes hvis det ikke er godt nok.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg stiller meg helt og fullt p\u00e5 linje med statsr\u00e5den i forhold til Arbeiderpartiet og deres kampanje mot det som m\u00e5tte v\u00e6re bra i forhold til konkurranseutsetting. Jeg mistenker Arbeiderpartiet for \u00e5 bruke de forferdelige eksemplene vi har hatt i media i det siste, til \u00e5 dekke over egne synder, i forhold til at vi har enkelte rapporter som viser at i 40\u00a0pst. av offentlige institusjoner i kommuner der Arbeiderpartiet har styrt, er det uverdige forhold. S\u00e5 det er klart at Arbeiderpartiet vil bruke dette for alt det er verdt. Det er ogs\u00e5 interessant at statsr\u00e5den peker p\u00e5 hvem som har ansvaret for \u00e5 tegne kvaliteten og innholdet n\u00e5r det gjelder anbudsprinsipp. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r litt lenger enn det: Kan statsr\u00e5den v\u00e6re med p\u00e5 kanskje \u00e5 vurdere hvorvidt kvalitet og innhold i institusjonene kan bestemmes av borgeren selv? Det ville jo v\u00e6re det beste. Men da m\u00e5 vi alts\u00e5 over p\u00e5 et finansieringssystem der pengene f\u00f8lger brukeren i mye st\u00f8rre grad, slik at den enkelte selv f\u00e5r velge den kvaliteten en \u00f8nsker seg, uavhengig av om det er en offentlig eller privat institusjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Kommunene har jo en rolle i dag opp mot fosterhjemmene, men oppl\u00e6ringa gjennom PRIDE-programmene er det stort sett det statlige barnevernet som st\u00e5r for. Jeg \u00f8nsker meg aktive kommuner med aktive barneverntjenester, som tar ansvar for at fosterhjemmene skal fungere bra. Jeg er ogs\u00e5 opptatt av god kvalitet n\u00e5r det gjelder fosterhjem, og vi m\u00e5 rekruttere fra et mangfold av milj\u00f8er. Jeg er bl.a. opptatt av at vi m\u00e5 rekruttere flere med flerkulturell bakgrunn, og at vi m\u00e5 bruke nettverkene og familiene til aktuelle barn der hvor det er riktig, i st\u00f8rre grad enn det vi gj\u00f8r i dag. N\u00e5r det gjelder un\u00f8dig flytting, vil jeg sende utfordringen tilbake til Fremskrittspartiet, fordi man jo legger opp til \u00e5 kutte i det statlige barnevernet, massivt legge ned statlige institusjoner, privatisere og i stedet g\u00e5 over til kj\u00f8p av private plasser. Det vil jo inneb\u00e6re un\u00f8dige flyttinger neste \u00e5r i langt st\u00f8rre grad enn det vi st\u00e5r overfor n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Vi har allerede en veiledning til kommunene om hvordan de skal g\u00e5 fram, og jeg har i mitt svar til Hanekamhaug tidligere sagt at vi skal lage en ny for \u00e5 f\u00f8lge opp hvordan man jobber med disse sakene \u2013 om Oslos oppskrift er en god oppskrift. Hvis jeg mente at det var hensiktsmessig og et godt virkemiddel \u00e5 ha oversikt nasjonalt over hvilke barn dette dreier seg om 1. november, 1. desember, 1. januar s\u00e5 hadde jeg skaffet meg det i morgen. Men virkeligheten er s\u00e5nn at hvis det dreier seg om barn som ikke kommer p\u00e5 skolen den 25. august, eller den 30. august, s\u00e5 forlanger jeg at det finnes en kommune som tropper opp hjemme hos de foreldrene og sier: Hvor er den ungen? Og hvis den ungen ikke kommer etter to dager eller tre dager, vel, s\u00e5 f\u00e5r de g\u00e5 til barnevernet, eller p\u00e5 arbeidsplassen, og s\u00e5 f\u00e5r de komme. Vi kan ikke sitte med hendene i fanget fram til 1. november og tro at vi gj\u00f8r noe. Her m\u00e5 vi ikke late som om vi gj\u00f8r noe eller at det er mest mulig handlingsrettet \u00e5 s\u00f8rge for at vi har de nasjonale oversiktene over hvert enkelt barn; vi m\u00e5 ha en nasjonal oversikt som viser oss hvor stort problemet er, (presidenten klubber) men s\u00e5 m\u00e5 vi s\u00f8rge for at kommunene handler.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-13"}
+{"label": "1", "text": "Den landbrukspolitikken som denne regjeringa f\u00f8rer, legg \u00f2g til grunn at ein skal ha konkurranse, og stimulere til konkurranse, ogs\u00e5 innan landbruksindustrien. Eg har sj\u00f8lv vore p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 fleire av desse industribedriftene. Der er fleire i Sogn og Fjordane som eg kjenner godt, og eg veit noko om korleis dei ser p\u00e5 b\u00e5de denne regjeringa sin politikk og f\u00f8rre regjeringa sin politikk i samband med det \u00e5 vere innovativ, kome med nye produkt og dermed vere konkurransedyktig innanlands \u2013 ikkje minst, som representanten er oppteken av, dersom det skulle kome ei anna tid. Det veit vi ikkje heilt enno, men vi kan vel sj\u00e5 for oss at det kan kome ei anna tid p\u00e5 landbruksomr\u00e5det. Eg er ikkje spesielt oppteken av \u00e5 overk\u00f8yre Konkurransetilsynet, korkje i landbrukspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l eller i andre sp\u00f8rsm\u00e5l. Det gjer vi n\u00e5r vi finn det naudsynt. Eg har brukt to forskjellige paragrafar i konkurranselova. Det eine, som eg reknar med er det representanten viser til, er d\u00e5 vi brukte \u00a7 16. Det var ut fr\u00e5 ei anna konkurransefagleg vurdering enn det Konkurransetilsynet gjorde. Det er sterkt godtgjort i det skriftlege materialet som ligg til grunn for det vedtaket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at statsr\u00e5den n\u00e5 sier at forskriften kommer rimelig kjapt. Jeg synes ogs\u00e5 det er bra at man sier at man vil vurdere \u00e5 se p\u00e5 om man vil ta bort gebyret. Veldig mange av de menneskene dette gjelder, f\u00f8ler at de er norske, og har alltid opplevd seg som norske. De har f\u00e5tt utstedt norsk pass, s\u00e5 de reagerer ganske kraftig p\u00e5 at de m\u00e5 sende inn en ny s\u00f8knad. De opplever at de er norske, og at de har v\u00e6rt norske hele livet, og de har bodd hele livet i Norge. Men de opplever plutselig, etter at de har f\u00e5tt pass mange ganger f\u00f8r, at passet ikke gjelder, og at de ikke er norske statsborgere. Det er derfor jeg hadde h\u00e5p om at man skulle s\u00f8rge for \u00e5 rydde opp i dette, og derfor er det bra at forskriften kommer. Jeg h\u00e5per at det blir s\u00e5 enkelt at de som h\u00e5ndterer pass i de forskjellige politidistriktene, kan rydde opp i dette p\u00e5 en enkel og grei m\u00e5te, slik at vi blir ferdig med dette \u00e9n gang for alle. S\u00e5 er man kvitt de utfordringene som disse menneskene st\u00e5r overfor.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har representert en fullstendig revolusjon i norsk milj\u00f8politikk, et taktskifte \u2013 eller hvilket ord man m\u00e5tte velge \u00e5 bruke. Etter mange \u00e5rs stillstand har vi begynt \u00e5 l\u00f8pe, og vi l\u00f8per fort. Dette anerkjennes av hele verden, unntatt noen opposisjonspartier i Norge. La meg gi som eksempel: For en uke siden var jeg invitert til Den afrikanske unionens milj\u00f8vernministerm\u00f8te. Jeg var den eneste ikke-afrikaner som var invitert dit, bortsett fra det danske vertskapet for K\u00f8benhavn-m\u00f8tet. Grunnen var selvsagt at afrikanerne oppfatter at Norge st\u00e5r for en helt s\u00e6rskilt offensiv milj\u00f8politikk som det er interessant \u00e5 h\u00f8re om. La meg nevne et annet eksempel: I Washington for en m\u00e5ned siden holdt Robert Zoellick, Verdensbankens sjef \u2013 han kan ikke karakteriseres som noen r\u00f8d-gr\u00f8nn eller venstreorientert politiker, han var en av Bushs gutter i det republikanske partiet og har tjent alle republikanske administrasjoner i USAs moderne historie \u2013 en \u00abBali Brunch\u00bb. Tre ganger i l\u00f8pet av sitt innlegg henviste han til et land eller en regjering. Alle tre gangene var det til Norge, ingen andre var nevnt. N\u00e5r jeg sier dette, er det fordi dette selvf\u00f8lgelig har tatt opposisjonen litt p\u00e5 bakbeina \u2013 ikke Fremskrittspartiet, for Fremskrittspartiet st\u00e5r for en fundamentalt annerledes milj\u00f8politikk og vil egentlig ikke gj\u00f8re noe, og er derfor i en frontal opposisjon til den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. Men det har tatt H\u00f8yre, Venstre og Kristelig Folkeparti litt p\u00e5 bakbeina, fordi disse tre partiene \u00f8nsker mye av det samme som oss, men f\u00e5r det bare ikke helt til. N\u00e5r Regjeringen setter utfor i hoppbakken, skal jeg ikke p\u00e5st\u00e5 at vi setter verdensrekord, men vi lander langt nede i bakken, mens opposisjonspartiene blir st\u00e5ende p\u00e5 tribunen og sp\u00f8r hvorfor vi ikke hoppet \u00e9n meter lenger \u2013 istedenfor \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 svevet og f\u00e5 til noe. De forslagene som er lagt fram her, er veldig gode eksempler p\u00e5 det. Tre m\u00e5neder f\u00f8r vi skal legge fram en veldig grundig gjennomgang av hele klimapolitikken, slik at Stortinget f\u00e5r et grundig materiale \u00e5 vurdere dette p\u00e5, skal vi gj\u00f8re akkurat det samme, med harelabb, uten \u00e5 ha materialet, uten \u00e5 ha det vitenskapelige belegget, uten \u00e5 ha alle etatenes innspill. Det gir jo ikke mening. Forslaget om en masterplan som kommer her er jo det samme som Klimakur, det er bare et annet navn p\u00e5 det. Det er et forslag om \u00e5 gj\u00f8re dette overflatisk tre m\u00e5neder for tidlig, istedenfor \u00e5 gj\u00f8re det grundig n\u00e5r Klimakur, dvs. masterplanen, kommer. Forslaget om klimavasking av lovverket tok jeg opp med Milj\u00f8verndepartementet for mange m\u00e5neder siden, og bad om en vurdering av det. Den klare vurderingen er den som er framlagt for Stortinget, nemlig at det ikke ligger en masse bomber i lovverket, men det er sp\u00f8rsm\u00e5l om politisk vilje til \u00e5 ta tak i de politiske utfordringene vi har. Det er med andre ord det Klimakur skal gj\u00f8re: f\u00e5 p\u00e5 bordet hva vi kan gj\u00f8re, hva kostnadene er ved det, og hvor store utslippsgevinstene er, slik at vi f\u00e5r en reell debatt om hva det er mest fornuftig \u00e5 gj\u00f8re, alts\u00e5 hvor vi kan f\u00e5 gjort mest. S\u00e5 b\u00e5de masterplan og klimavasking er i realiteten \u00e5 be om \u00e5 f\u00e5 Klimakur tre m\u00e5neder f\u00f8r det kommer. Jeg foresl\u00e5r at vi har t\u00e5lmodighet til \u00e5 vente p\u00e5 den grundige utredningen, istedenfor \u00e5 ta den overflatiske. Jeg har betydelig mer sympati for H\u00f8yres forslag om tiltak for kollektivtrafikken. Jeg vil bare si at n\u00e5r regjeringspartiene har v\u00e6rt skeptiske til dette forslaget, er det ikke fordi vi mener at det offentlige og det private ikke skal behandles likt. Tvert imot er vi enig i H\u00f8yres syn, at det m\u00e5 stilles st\u00f8rre krav til offentlig virksomhet enn til private. Stat, fylkeskommune og kommune skal g\u00e5 foran, og det m\u00e5 stilles st\u00f8rre krav til oss enn det vi kan stille til den alminnelige borger. Staten skal bruke sin innkj\u00f8psmakt, og staten skal v\u00e6re et forbilde. Vi er langt fra det p\u00e5 alle omr\u00e5der i dag. Det vi dog er redd for med forslaget, er \u00e5 komme i en situasjon hvor man p\u00e5legger kollektivtrafikken formelle krav som gj\u00f8r at de kan stilles i en d\u00e5rlig konkurransesituasjon i forhold til biltrafikk, for det aller viktigste vi gj\u00f8r, er \u00e5 f\u00e5 flere mennesker over p\u00e5 kollektivtrafikk. Jo bedre vi lykkes med det, jo bedre lykkes vi med \u00e5 redusere utslippene. Men jeg deler H\u00f8yres \u00f8nske om at mest mulig av det som ligger i forslaget, alts\u00e5 overgang til nye og mer moderne drivstoff, kan skje. Vi skal v\u00e6re veldig p\u00e5passelige med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tilskynde det p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter, dog ikke ved \u00e5 st\u00f8tte dette forslaget, men ved \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til det samme i praksis. Vi deler ambisjonen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke statsr\u00e5den for svaret. Jeg klarer ikke \u00e5 se at det er noen motsetning mellom de betraktningene jeg har, og de som statsr\u00e5den her tilkjennegav. Jeg synes at mange av de grepene som skisseres og de tankene som statsr\u00e5den presenterer, er ting som p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re noe med problemet. Det er likevel en del ting jeg kunne tenke meg \u00e5 p\u00e5peke n\u00e5r det gjelder legefordeling. SV har v\u00e6rt veldig opptatt av at man skal f\u00e5 realisert fastlegereformen. N\u00e5r den n\u00e5 er utsatt, h\u00e5per vi at tiden med utsettelsen p\u00e5 en konstruktiv m\u00e5te kan brukes til \u00e5 gj\u00f8re noe, s\u00e6rlig i de kommunene der rekrutteringsvanskene har v\u00e6rt s\u00e6rlig store. Det jeg registrerer n\u00e5r man snakker b\u00e5de med kommuneleger og med befolkningen rundt omkring i landet, og s\u00e6rlig der hvor man har legemangel, er frykten for at fastlegereformen skal virke enda mer sentraliserende, og at man n\u00e5 har leger som posisjonerer seg med tanke p\u00e5 innf\u00f8ringen. Det hadde derfor v\u00e6rt besn\u00e6rende, eller man kan i alle fall tenke seg det som et virkemiddel, at kommuner med s\u00e6rlig store rekrutteringsvansker hadde kommet i forkant og ikke i etterkant av de kommunene som da lett vil kunne rekruttere leger. SV har foresl\u00e5tt det f\u00f8r, men ikke f\u00e5tt gjennomslag for det. Jeg hadde \u00f8nsket statsr\u00e5dens syn p\u00e5 det og noen betraktninger omkring fastlegereformen og p\u00e5 hvilken m\u00e5te man kan sikre s\u00e6rlig de vanskeligst stilte kommunene. En ting til som jeg kunne \u00f8nske statsr\u00e5dens betraktning omkring, er turnusordningen i distrikt. Det er etter mitt syn et ganske \u00e5penbart misforhold n\u00e5r tiden p\u00e5 sykehus blir lang \u2013 den blir kortere i distrikt \u2013 og en s\u00e5 stor del av studiene uansett vektlegger sykehusmedisin. De utviklingstrekkene vi ser innenfor medisinen, g\u00e5r ogs\u00e5 veldig sterkt i retning av \u00f8kt spesialisering, samtidig som vi etter mitt syn har hatt en veldig heldig struktur i Norge ved at allmennlegetjenesten har v\u00e6rt vektlagt s\u00e5 sterkt. Det er derfor viktig \u00e5 finne grep som kan motvirke utslagene som medf\u00f8rer flukten fra prim\u00e6rhelsetjenesten. I tillegg ser vi at tilbudet av spesialisttjenester er veldig ulikt i de ulike helseregionene. Det m\u00e5tte ha v\u00e6rt \u00f8nskelig \u00e5 f\u00e5 til en form for kartlegging i de ulike helseregionene av det faktiske spesialistbehovet og den dekningen man skulle hatt av spesialister, slik at man m\u00e5lrettet kunne sette inn virkemidler for \u00e5 stimulere spesialister til \u00e5 komme ut i de regionene der man mangler spesialister, og at man reduserte antall spesialisthjemler og tilskuddet til dem der man har en type overetablering. I tillegg er det vel slik at en del av de tiltakene som er iverksatt, bl.a. det frie sykehusvalget, i sin konsekvens kan tenkes \u00e5 virke sentraliserende, fordi man mangler midler ved de mindre sykehusene til \u00e5 ha en drift som sikrer inntekten til sykehuset. Jeg kunne for s\u00e5 vidt tenke meg \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens betraktninger omkring det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-22"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest det er veldig kjekt at leiaren for transport- og kommunikasjonskomiteen synest det er interessant \u00e5 h\u00f8yra p\u00e5 Langeland, s\u00e5 det h\u00e5per eg han held fram med \u00e5 gjera, for det er nok mykje \u00e5 l\u00e6ra av SV sin transportpolitikk. N\u00e5r det gjeld staten og ansvaret i distriktet, skulle det i prinsippet vera staten som bygde vegane overalt, men det er s\u00e5nn at det ikkje er pengar til det. Det er berre petroleumskoden til Framstegspartiet \u2013 alts\u00e5 ikkje FrP-koden, men petroleumskoden \u2013 som gjer at Framstegspartiet har pengar til alt som dei trur folk flest vil ha. Men \u00abfolk flest\u00bb er kanskje av og til \u00abmenn flest\u00bb. Det har eigentleg aldri hatt noko med folk flest \u00e5 gjera det Framstegspartiet st\u00e5r for. Det siste sp\u00f8rsm\u00e5let representanten stilte, gjaldt kommunane rundt Stockholm. Og det er heilt rett \u2013 eg gjev Per Sandberg, leiaren av transportkomiteen, heilt rett i at viss ein tek med alle kommunane rundt, var ikkje alle forn\u00f8gde \u2013 det var eit negativt fleirtal der. Men i den indre kjernen, blant dei som verkeleg blir ramma, og som merkar dette, var det fleirtal, og der bur folk flest.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil begynne med \u00e5 takke interpellanten for \u00e5 ha satt et veldig viktig tema p\u00e5 dagsordenen og ogs\u00e5 for et veldig inspirerende og flott innledningsinnlegg som ber\u00f8rte viktige omr\u00e5der som vi ikke har debattert s\u00e5 ofte. Mange st\u00e5r i dag langt fra arbeidslivet, og det har mange \u00e5rsaker. Det er ikke bare sosiale problemer og sykdom som gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 komme inn p\u00e5 arbeidsmarkedet. Det er ogs\u00e5 mange eldre, funksjonshemmede, mange med utenlandsk bakgrunn og ogs\u00e5 andre som bor p\u00e5 steder med et stramt arbeidsmarked, som trenger litt ekstra hjelp for \u00e5 komme seg i jobb. Hva Nav har \u00e5 tilby, er viktig. De fleste av oss hospiterte vel p\u00e5 et Nav-kontor i sommer og tok med seg noen erfaringer derfra. Min erfaring var bl.a. at det ikke var noen penger til noen tiltak i det hele tatt, s\u00e5 det var jo ikke s\u00e5 veldig lett \u00e5 f\u00e5 oversikt over hva de hadde \u00e5 tilby \u2013 dvs. det eneste var jobbklubbs\u00f8king. Jeg m\u00e5 si at det hadde ikke v\u00e6rt veldig inspirerende for meg som en ung person \u00e5 sitte p\u00e5 de kursene tre dager i uken noen timer. Det var kanskje ikke det som var det rette, men det var det eneste de hadde \u00e5 tilby. S\u00e5 det \u00e5 se p\u00e5 hva som virker, er viktig. Dette etterlyste ogs\u00e5 opposisjonen i et forslag i forbindelse med fjor\u00e5rets budsjett, hvor vi ba om \u00e5 f\u00e5 den oversikten som R\u00f8e Isaksen etterlyser i dag, om hvorvidt de tilbakef\u00f8res til arbeid etter at de har v\u00e6rt p\u00e5 tiltak, og hvor lenge de blir der. Jeg stilte ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den for et par uker siden om m\u00e5loppn\u00e5elsen i kvalifiseringsprogrammet. Da fikk jeg vite at i l\u00f8pet av de f\u00f8rste fire m\u00e5nedene i \u00e5r hadde 750 avsluttet programmet, og av dem hadde 30 pst. g\u00e5tt over til arbeid. Det jeg ikke fikk svar p\u00e5, som jeg ogs\u00e5 spurte om, var hvor mange som fremdeles var i arbeid av dem som hadde deltatt de siste par \u00e5rene. Det var det tydeligvis ikke mulig \u00e5 gi noe svar p\u00e5. S\u00e5 det med langtidseffekten er ikke mulig \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5. Etter hva jeg forsto av svaret, var statsr\u00e5den forn\u00f8yd med resultatet, selv om dette var en nedgang fra 35 pst. til 30 pst. Det var ogs\u00e5 en nedgang i forhold til dem som gikk over i andre tiltak. S\u00e5 jeg synes det er litt merkelig at man da er forn\u00f8yd med det, for det er vel ikke s\u00e5nn at f\u00f8r man hadde kvalifiseringsprogrammet, var det ingen som kom ut i arbeid? S\u00e5 30 pst. er nok ikke bare tiltakenes fortjeneste. Det som ogs\u00e5 er min bekymring i forhold til kvalifiseringsprogrammet, som ikke har v\u00e6rt noe belyst, er at de som deltar, g\u00e5r over p\u00e5 en annen st\u00f8nad. Det fortalte ansatte p\u00e5 Nav-kontoret var det st\u00f8rste problemet. De kunne ikke sette flere over p\u00e5 egnet tiltak for \u00e5 hjelpe dem i jobb, fordi deltakerne m\u00e5tte over p\u00e5 en ny st\u00f8nad, og det hadde ikke Nav penger til. N\u00e5 har regjeringen valgt \u00e5 overf\u00f8re kvalifiseringsst\u00f8naden til kommunene \u2013 til rammeoverf\u00f8ringene \u2013 og jeg regner med at det ikke gj\u00f8r saken noe bedre. Deltakerne skal ikke bare ha st\u00f8naden p\u00e5 2 G, de skal ogs\u00e5 ha barnetillegg, og det kan bli ganske mye n\u00e5r begge to i en familie f\u00e5r barnetillegg for alle barna. S\u00e5 jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den ogs\u00e5 tar en titt p\u00e5 om det er viktigst \u00e5 gi ekstra st\u00f8nad, eller om det er viktigst \u00e5 finne egnet tiltak, slik at man f\u00e5r folk ut i jobb, i stedet for \u00e5 sette dem p\u00e5 kurs et par timer om dagen et par dager i uken for \u00e5 ha gjort noe. S\u00e5 litt om varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette er tiltak som man vet er veldig bra, og som man vet fungerer s\u00e5 bra at alle som har behov for en slik tiltaksplass, burde f\u00e5 det. Men sannheten i dag er jo at det trappes ned, og at mange som st\u00e5r klare til \u00e5 g\u00e5 inn i de plassene som man vet er gode, ikke f\u00e5r mulighet til det. Etter hva jeg forst\u00e5r, er det ogs\u00e5 et delt ansvar mellom kommune og Nav. S\u00e5 det er egentlig uklart hvem som har ansvaret for at de som har behov for en slik tiltaksplass, skal f\u00e5 det. N\u00e5r det gjelder en del andre tiltak, har det v\u00e6rt rettet kritikk mot Nav for at de informerer veldig d\u00e5rlig til arbeidsgivere, og ogs\u00e5 til arbeidss\u00f8kere, om hvilke muligheter de har. De f\u00e5r dermed ikke muligheten til \u00e5 kunne velge seg et egnet tilbud, og arbeidsgivere f\u00e5r ikke tilrettelagt, slik at flere kan f\u00e5 et tilpasset tilbud. Det er jo nettopp den skredders\u00f8mmen, den tilpasningen, til hver enkelt som er viktig. N\u00e5r Nav heller ikke tar seg tid til kanskje mer enn ett m\u00f8te i l\u00f8pet av et \u00e5r, er det ikke s\u00e5 rart at man bruker veldig mye penger p\u00e5 at folk blir g\u00e5ende arbeidsledige, eller at de kommer over i et feil tiltak p\u00e5 grunn av at det bare er det som Nav har \u00e5 tilby. Da er ikke jeg forundret hvis resultatet er at veldig f\u00e5 klarer \u00e5 komme ut i arbeidslivet eller klarer \u00e5 beholde den jobben de begynner i, over tid. Man m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 om de studiene som de f\u00e5r muligheten til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, er studier som er tilpasset de mulighetene de senere skal ha til \u00e5 f\u00e5 jobb. S\u00e5 jeg synes debatten er veldig viktig. Det handler ikke bare om penger, og det handler ikke bare om antall plasser, som R\u00f8e Isaksen sa. Det handler om kvalitet, og der m\u00e5 man g\u00e5 inn og se p\u00e5 resultatene over tid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-28"}
+{"label": "1", "text": "Det er nettopp det denne dialogen dreier seg om, hvordan kravene til sannsynliggj\u00f8ring/dokumentasjon skal v\u00e6re for \u00e5 f\u00e5 til et enkelt og forutsigbart system. I dialogen videre framover skal man g\u00e5 inn p\u00e5 hvordan dette skal gj\u00f8res, slik at folk skal slippe \u00e5 komme p\u00e5 ligningskontoret til hardt arbeidende ligningsfunksjon\u00e6rer med b\u00e6reposen full av alle kvitteringene. Det er mulig \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 en slik m\u00e5te at man kan sannsynliggj\u00f8re hva som er utgiftene i l\u00f8pet av et kortere tidsrom, og framskrive det for et helt \u00e5r, f.eks. S\u00e5 vi er i god dialog for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass praktiske, gode l\u00f8sninger p\u00e5 dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "0", "text": "I all forvaltning av marine ressursar er det den berekraftige haustinga som m\u00e5 liggje i botnen. Og n\u00e5r vi forhandlar med naboland om \u00e5 forvalte desse ressursane, er det viktig \u00e5 ha det for auget at dette er ein ressurs som skal vere evigvarande. Dersom vi ikkje maktar det, dersom vi ikkje klarar \u00e5 f\u00e5 til ei berekraftig hausting, vil denne ressursen gli ut av hendene p\u00e5 oss og ikkje bli den n\u00e6ringa med store moglegheiter som mange trur ho skal bli. Men det er klart at det ogs\u00e5 er mange andre ting som spelar inn i forhold til om dette skal bli den framtidige gulln\u00e6ringa i Noreg. Med ein del av den politikken som blir f\u00f8rt i dag, og ikkje minst den politikken som er blitt f\u00f8rt tidlegare, stiller eg meg sv\u00e6rt tvilande til om vi klarar \u00e5 utnytte det potensialet som ligg innanfor fiskerin\u00e6ringa totalt sett \u2013 dessverre. Vi har sett at vi ikkje har hatt ei berekraftig hausting. Det opplever vi vel kanskje spesielt i Nordsj\u00f8en, der torskefisket no er tett f\u00f8re eit samanbrot. Eg skj\u00f8nar jo at det er problem, men noko av det f\u00f8rste Regjeringa her i forhandlingane m\u00e5 gripe fatt i, er dette med utkast. EU-landa er utruleg flinke og snare til \u00e5 kaste, og det er klart at vi haustar jo ikkje berekraftig dersom vi kastar fisk p\u00e5 sj\u00f8en. Eg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 snakke litt om sj\u00f8pattedyra. Representanten Arnesen var ogs\u00e5 inne p\u00e5 det. Eg vil seie det s\u00e5 sterkt at vi klarar ikkje \u00e5 f\u00e5 til ei berekraftig hausting av dei marine ressursane dersom vi ikkje no klarar \u00e5 utvikle fangsten av sel og kval. Det er s\u00e5pass alvorleg, trur eg, at dersom vi ikkje f\u00e5r i gang igjen selfangsten, vil det g\u00e5 mot ein \u00f8kologisk katastrofe. Det skal bli litt av eit syn n\u00e5r vi kanskje p\u00e5 ny f\u00e5r ein selinvasjon p\u00e5 Norskekysten. Eg vart fortalt seinast i g\u00e5r at sist det var selinvasjon, var det vel 60\u00a0000 selar som d\u00f8ydde i garn. Det i seg sj\u00f8lv er naturlegvis ein katastrofe, men det viser kva slags dimensjonar vi snakkar om n\u00e5r det gjeld s\u00e5 store tal. Derfor trur eg det er viktig at det statsr\u00e5den og Regjeringa no begynner \u00e5 tenkje gjennom, er korleis vi skal kunne klare \u00e5 byggje opp igjen selfangsten. Er det mogleg \u00e5 f\u00e5 til at dei som driv med reketr\u00e5larar, som i dag er dei b\u00e5tane som ferdast i isen, kan f\u00e5 nokre gulr\u00f8ter som gjer at dei finn det interessant \u00e5 drive selfangst dei fire-fem-seks vekene det blir drive selfangst? Eg vil \u00e5tvare mot \u00e5 byggje opp ein ny fl\u00e5te av ishavsskuter som krev nye kvotar p\u00e5 andre omr\u00e5de, for det seier seg sj\u00f8lv at det ikkje er mogleg \u00e5 leve av selfangst \u00e5leine. Ein m\u00e5 ha andre fiskeslag \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. D\u00e5 vil det vere betre \u00e5 g\u00e5 inn og pr\u00f8ve \u00e5 gi nokre gulr\u00f8ter til dei som allereie er i n\u00e6ringa. Eg vil ogs\u00e5 nemne at vi kanskje b\u00f8r reforhandle avtalar med Russland n\u00e5r det gjeld kongekrabbe. Eg legg merke til at det vart fremma eit forslag i Stortinget tidlegare i dag, ved opninga av m\u00f8tet, som gjekk p\u00e5 dette. Det er ogs\u00e5 viktig. N\u00e5r det gjeld Dokument nr. 8:156, delar eg fullt ut dei meiningane og haldningane som representanten Arnesen og representanten Kristiansen gav uttrykk for. Vi har tillit til at her blir forhandlingane tekne p\u00e5 alvor. Eg ser ingen grunn til \u00e5 la dei vere opne, korkje av taktiske eller av andre grunnar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kunne ogs\u00e5 v\u00e6re fristet til \u00e5 snakke om de usosiale bistandskuttene som H\u00f8yre legger opp til, de usosiale skattelettene som jeg mener at H\u00f8yre gir, og \u00f8kningen i barnehagesatsene. Men jeg kan isteden tenke meg \u00e5 bruke tiden min p\u00e5 \u00e5 si at H\u00f8yre skal ha ros for at de faktisk prioriterer. De viser forskjellene mellom sin politikk og v\u00e5r politikk ved \u00e5 prioritere annerledes. Lars Sponheim var i sted klokkeklar i \u00e5 understreke at n\u00f8ysomhet skulle ligge til grunn for ethvert samarbeid som Venstre gikk inn i. Jan Tore Sanner var hakket mer ullen. Derfor vil jeg stille et veldig enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Solberg, og det er: Er det uaktuelt for Erna Solberg \u00e5 g\u00e5 inn i et samarbeid med Fremskrittspartiet dersom de krever \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8re den form for usosial rente\u00f8kningspolitikk som ligger til grunn for deres alternative opplegg?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si at det er veldig viktig og veldig gledelig at b\u00e5de Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre n\u00e5 kommer opp og s\u00e5 tydelig gir til kjenne at helsefare m\u00e5 ligge til grunn for enhver videre utvikling av Mongstad. Helsefaren ser ut til \u00e5 v\u00e6re mindre enn vi trodde i fjor. Det er veldig gode nyheter. Det betyr at det er st\u00f8rre sjanse for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt prosjektet tidligere. Men at vi ikke kan se bort fra helsefare, tror jeg vi har et bredt flertall i Stortinget bak oss p\u00e5. Det var en del uttalelser i mediene som kunne tyde p\u00e5 noe annet. Jeg m\u00e5 bare si at jeg har f\u00e5tt brev fra folk i Lind\u00e5s som er redde, og jeg m\u00e5 kunne svare dem i trygghet at utslipp fra et fullskalaanlegg p\u00e5 Mongstad ikke vil overstige noen reell helsefare. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om statlig bidrag til teknologi, fangst- og lagringsprosjekter andre steder i Norge \u2013 Fr\u00e6na, Hammerfest, K\u00e5rst\u00f8 eller hvor det m\u00e5tte v\u00e6re. Det m\u00e5 vi komme tilbake til. Det er Gassnova som n\u00e5 skal g\u00e5 inn og se p\u00e5 de nye prosjektene som er der \u2013 K\u00e5rst\u00f8 er i en annen kategori, men Fr\u00e6na og Hammerfest og eventuelt andre. Det er tillitvekkende at det er store internasjonale bedrifter som sier at de kan gj\u00f8re det, som Siemens eller koreanske Daewoo, i allianse med norske akt\u00f8rer. Det er ikke selskaper der man kan sette til side den kompetansen de har, de har stor kompetanse. Men vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 alt det som ligger i industrikontrakter, vanligvis med liten skrift. Er de villig til \u00e5 ta den reelle risikoen som de sier at de skal ta? Alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 man g\u00e5 grundig gjennom. Er teknologien moden nok? Er det sannsynlig at det kan gjennomf\u00f8res? Og det statlige organet til \u00e5 vurdere dette er Gassnova, og de vil f\u00e5 et oppdrag om \u00e5 vurdere det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kunne svart et klart nei. Det er slik i mange andre land. Arbeids- og sosialkomiteen bes\u00f8kte New Zealand, der vi s\u00e5 at de har den samme ordningen som vi foresl\u00e5r i dag. Det er faktisk slik at arbeidstakere i denne aldersgruppen har jobbet et langt liv. De har opparbeidet seg rettigheter, og s\u00e5 blir de 67 \u00e5r. Da kan de velge, etter v\u00e5rt syn, om de vil ta ut disse rettighetene i form av pensjon, og om de vil arbeide videre samtidig. \u00c5 arbeide videre vil gi \u00f8kt velferd for oss alle i samfunnet, det vil gi \u00f8kt velferd for dem som \u00f8nsker \u00e5 arbeide videre, og vi vil f\u00e5 en \u00f8kt verdiskaping i samfunnet med deres bidrag. S\u00e5 dette er en vinn-vinn-situasjon. Jeg m\u00e5 si at de beregninger som Finansdepartementet har foretatt, er veldig lite dynamiske. De tar ikke inn over seg den verdiskapingen seniorene vil gi tilbake til samfunnet. Jeg tror det er et plussregnestykke for hele samfunnet hvis vi f\u00e5r dem til \u00e5 jobbe videre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Som de aller fleste sikkert er enige i, representerer den norske kulturarven veldig store verdier, og den er med p\u00e5 \u00e5 gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsf\u00f8lelse. Jeg mener at det selvf\u00f8lgelig er veldig viktig \u00e5 bevare de samlingene som man besitter, p\u00e5 best mulig m\u00e5te. En stor del av samlingene forvaltes og oppbevares av offentlige museer. I tillegg er det selvsagt ogs\u00e5 private samlinger og private museer, men denne saken dreier seg om forholdene ved de offentlige museene. Det er meget beklagelig at Riksrevisjonen har avdekket at det innenfor offentlig oppbevaring og forvaltning av denne type samlinger er store svakheter. Det vises konkret til manglende sikkerhet i forhold til brann, manglende sikkerhet i forhold til tyveri, og at samlingene ogs\u00e5 blir utsatt for nedbrytende faktorer som gj\u00f8r at de \u00f8delegges p\u00e5 sikt. Det er to \u00e5rsaker til dette, slik som jeg leser det. Den ene er selvsagt det som man alltid m\u00f8ter, nemlig mangel p\u00e5 \u00f8konomiske ressurser. En annen \u00e5rsak som det henvises til, er at departementene som har ansvaret for de ulike museene, i for liten grad f\u00f8lger opp museene og gir faglige r\u00e5d om hvordan disse tingene skal oppbevares. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at bevaring og sikring av den type samlinger som vi snakker om her, m\u00e5 foretas p\u00e5 en tilstrekkelig god m\u00e5te. Det er viktig for at framtidens generasjoner skal f\u00e5 gleden av det og kunnskap om v\u00e5r felles historie og arv. Det er derfor viktig at myndighetene, storting og regjering og videre nedover, gir de enkelte museer mulighet til \u00e5 ivareta disse samlingene p\u00e5 en tilstrekkelig god m\u00e5te. Man kan gj\u00f8re dette p\u00e5 to m\u00e5ter. Det ene er \u2013 som representanten Kosmo utmerket redegjorde for \u2013 ut fra mitt st\u00e5sted at man kanskje i sterkere grad m\u00e5 gjennomf\u00f8re en strengere prioritering av hva man skal satse p\u00e5. Det tror jeg er helt avgj\u00f8rende. Det andre som jeg tror er helt avgj\u00f8rende, er at man m\u00e5 s\u00f8rge for at man har tilgjengelige ressurser, og at de er tilstrekkelige. Det kan man enten gj\u00f8re ved \u00e5 si at man m\u00e5 \u00f8ke rammene fra Stortingets side, eller man kan pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re kreativ i forhold til \u00e5 \u00f8ke inntektene p\u00e5 annen m\u00e5te. Det er det som vi i Fremskrittspartiet har tatt s\u00e6rlig til orde for i v\u00e5r s\u00e6rmerknad, dette med \u00e5 \u00f8ke inntektene. I den sammenhengen viser vi til at Stortinget tidligere har behandlet et forslag i Dokument nr. 8:98 for 2002-2003, som ogs\u00e5 er vedtatt, hvor man gir museene anledning til \u00e5 leie ut og l\u00e5ne ut kunstgjenstander til organisasjoner, bedrifter eller privatpersoner. Det er, slik som jeg ser det, en veldig positiv ordning, som vil ha flere positive virkninger. Punkt 1: Som jeg sa innledningsvis, f\u00e5r man selvf\u00f8lgelig opp inntektene ved museene. Punkt 2: Man f\u00e5r disse gjenstandene ut til et mye bredere publikum. Og punkt 3: Man f\u00e5r ned magasineringsbehovene ved museene. Jeg har selvsagt ikke tro p\u00e5 at denne ordningen alene kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bedre forholdene ved museene, men jeg tror at det kan v\u00e6re et positivt bidrag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-01-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg fikk ikke svar p\u00e5 min replikk i stad. N\u00e5r det kommer til forhandlinger om budsjettet, er da Forsvaret s\u00e5 viktig for H\u00f8yre at det kunne tenkes \u00e5 v\u00e6re verdt en krone mer i skatt? Det dreier seg om troverdighet og at dette er en viktig sak for H\u00f8yre. Hvis det er slik at det ikke er verdt en eneste krone mer i skatt for noen, kan ikke dette v\u00e6re en spesielt viktig sak. Jeg ber bare Godal om i hvert fall \u00e5 tenke over det. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt i Bosnia. Jeg tror vi alle har venner p\u00e5 Balkan. Jeg tror ogs\u00e5 at det er tverrpolitisk enighet om at m\u00e5let er \u00e5 ikke bruke en eneste krone p\u00e5 krigsoperasjoner som s\u00e5danne. Derfor er det kjempeviktig at vi ikke r\u00f8rer penger som g\u00e5r til forebyggende konfliktarbeid andre steder n\u00e5r vi f\u00e5r utgifter til krigsoperasjoner. Og det er denne forsikringen jeg \u00f8nsker at H\u00f8yre n\u00e5 i dag skal gjenta: P\u00e5 den veien vil ikke H\u00f8yre g\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Politikk er \u00e5 ville. Det var Olof Palmes ord. N\u00e5r vi ser p\u00e5 m\u00e5lsettingene og resultatene av de planene som var lagt p\u00e5 1990-tallet, kan vi konstatere at samferdselspolitikken skvulper p\u00e5 viljel\u00f8shetens hav \u2013 fordi det ikke er noen sammenheng mellom m\u00e5lsettinger og virkemidler. Uten vilje til \u00e5 bruke virkemidler blir m\u00e5lsettingene \u00f8nsketenkning. Da kan vi etter hver fire\u00e5rsperiode oppsummere at vi ikke er kommet et steg lenger, gjenta de vakre m\u00e5lsettingene og innrette oss p\u00e5 framskriving av ei utvikling vi ikke \u00f8nsker. S\u00e5 lever vi videre med h\u00f8ge ulykkestall, milj\u00f8problemer og avvikling av distriktene \u2013 det motsatte av det vi \u00f8nsker. Jeg har tenkt \u00e5 ha en liten minnestund over politisk evnel\u00f8shet, fors\u00f8ke \u00e5 friske opp den politiske hukommelse. N\u00e5r vi lytter p\u00e5 innleggene i dag, og leser i innstillinga, er det stor bekymring for jernbanen. Flertall og mindretall i forskjellige varianter er bekymret for sikkerhet, for punktlighet og regularitet, for at jernbanen ikke vinner markedsandeler. Ja, for det er et felles m\u00e5l at vi \u00f8nsker person- og godstransport over fra veg til jernbane. Det st\u00e5r om lag 10 steder i innstillinga. Men jeg h\u00f8rer ikke sj\u00f8lransakelse. Jeg h\u00f8rer kritikk av NSB og Jernbaneverket. Komponisten skyter p\u00e5 pianisten fordi han ikke liker melodien. Dette er tredje gangen jeg er med p\u00e5 \u00e5 behandle transportplaner. F\u00f8rste gang var i 1993. La meg mimre. Et flertall best\u00e5ende av Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV sa i 1993 ved behandling av Norsk jernbaneplan: \u00abFlertallet har merket seg at det i meldingen blir pekt p\u00e5 at jernbanen har v\u00e6rt fors\u00f8mt n\u00e5r det gjelder investeringer gjennom en \u00e5rrekke.\u00bb Og fortsetter: \u00abFlertallet sier seg enig med Regjeringen som peker p\u00e5 at vi n\u00e5 st\u00e5r ved et vegskille n\u00e5r det gjelder jernbanens rolle, og at hvis en \u00f8nsker \u00e5 dra nytte av de transportmessige kvaliteter og de milj\u00f8messige fordeler jernbanetransport kan tilby, er det n\u00f8dvendig \u00e5 satse betydelige ressurser de n\u00e6rmeste \u00e5r.\u00bb Det samme flertall viser til at jernbanen har tapt markedsandeler, og sier at \u00abdenne utviklingen m\u00e5 snus\u00bb og gjentar betingelsene: \u00abDette flertallet er derfor enig i at den negative tendensen jernbanen har v\u00e6rt inne i, ikke kan snus uten at det satses betydelige ressurser for \u00e5 forbedre jernbanens infrastruktur og materiell.\u00bb Det sa komiteflertallet, Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV, for \u00e5tte \u00e5r siden. Venstre fikk ikke sagt det, for de var ikke her. Hvor ble det av de betydelige ressursene til det fors\u00f8mte omr\u00e5det? Den ekstraordin\u00e6re satsinga bebudet i 1993 p\u00e5 5\u00a0milliarder\u00a0kr forsvant som dugg for sola. Flertallet fant ikke ut av vegskillet. Det gikk ikke vegen, eller skal vi si, det gikk rett vest med m\u00e5lsettinga om \u00e5 f\u00e5 jernbanen p\u00e5 sporet. I stedet for \u00e5 g\u00e5 i seg sj\u00f8l velger mange av mine \u00e6rede medrepresentanter b\u00e5de her og i media \u00e5 kritisere NSB og Jernbaneverket. Media dyrker det uten kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l. La meg illustrere \u00f8nsket om \u00e5 gj\u00f8re noe og den manglende evne til \u00e5 utf\u00f8re det. Flertallet i Stortinget har bedt om at \u00absp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til kj\u00f8revegsavgift, merverdiavgift og investeringsavgift\u00bb for jernbanen legges fram for Stortinget p\u00e5 egnet m\u00e5te. Skjer det noe? Nei. Finansdepartementet trenerer, og Samferdselsdepartementet sitter med hendene i fanget \u2013 ikke bare dagens samferdselsminister, men ogs\u00e5 tidligere. N\u00e5r vi vet at flyselskapene ikke betaler investeringsavgift p\u00e5 flymateriellet, at det ikke er investeringsavgift p\u00e5 vogntogene p\u00e5 vegene, hvorfor skal det da g\u00e5 \u00e5r etter \u00e5r uten at vi evner \u00e5 fjerne investeringsavgifta p\u00e5 togmateriell \u2013 n\u00e5r vi alle sier at vi \u00f8nsker \u00e5 styrke jernbanens konkurransekraft? N\u00e5r vi i SV i dag foresl\u00e5r at investeringsavgifta skal fjernes i revidert nasjonalbudsjett, kommer ikke engang partier som Fremskrittspartiet og H\u00f8yre til \u00e5 stemme for, partier som har tradisjon for \u00e5 fjerne avgifter over en lav sko. Heller ikke de partiene som er glad i jernbane, kommer til \u00e5 stemme for det. Det skjer kanskje noe neste \u00e5r \u2013 kanskje. Men det skulle ha skjedd for lenge siden, og det er n\u00e5 NSB fornyer materiellet sitt og setter seg i gjeld. Evner ikke partiene \u00e5 se urimeligheten, og evner en ikke \u00e5 fjerne en urimelighet raskt? Det finnes vel ikke Viagra som kan hjelpe mot denne politiske impotens, denne manglende evne i denne forsamling til \u00e5 utf\u00f8re det en s\u00e5 inderlig \u00f8nsker. Men \u00e5 foresl\u00e5 konjunkturavgift, endre den og fjerne den i l\u00f8pet av noen m\u00e5neder, er mulig. \u00c5 fjerne en avgift man \u00f8nsker \u00e5 fjerne, derimot, og som har ligget der lenge, lar seg ikke gj\u00f8re. Vi lever med fortidas jernbanenett, med kapasitetsproblemer, med en kj\u00f8reveg som ikke tillater hastighetsforbedringer og med tog som m\u00e5 stoppe og vente p\u00e5 kryssende tog. Det skulle ha tatt seg ut p\u00e5 vegen! Jeg vet om noen enfeltsbruer, det er greit. Da kan vi ikke forvente at toget skal vinne kampen mot bilen. Vi kan ikke vente at operat\u00f8ren skal gi oss et tilbud av den kvalitet som v\u00e5r tid krever. Flertallet i komiteen syter over d\u00e5rlig regularitet og manglende punktlighet. NSB kan bli bedre \u2013 ja visst \u2013 men hoved\u00e5rsaken ligger i jernbanenettet. Det er et ansvar for denne sal. Flertallet i denne sal driver med fromme \u00f8nsker og surmaget kritikk overfor NSB, i stedet for \u00e5 gj\u00f8re den jobben vi skal gj\u00f8re. Og la meg p\u00e5 ny g\u00e5 tilbake til 1993. Det var ikke bare generelle \u00f8nsker. Hva sa ikke et flertall av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV i 1993? Jo, at disse partier \u00abvil s\u00e6rlig be om at omfanget av utbyggingen av E18 i Vestfold og E6 i \u00d8stfold vurderes n\u00f8ye i forhold til den satsing som vil komme p\u00e5 jernbanen p\u00e5 de samme strekningene\u00bb. Det sa et flertall. Det flertallet har hatt flertall heile tida siden den gang ogs\u00e5. Det f\u00e5r vi huske. Hva ble det til i Vestfold? Ei forsert utbygging av E18 til firefelts motorveg, mens jernbanen ligger der med sitt enkeltspor \u2013 og man bygger noen hundre meter n\u00e5 og da \u2013 og togene lunter av g\u00e5rde i 70 km/t ved siden av en firefelts motorveg. Hva er i ferd med \u00e5 skje i \u00d8stfold? Jo, dobbeltsporet slutter f\u00f8r Moss, en liten bit p\u00e5 den andre siden, s\u00e5 ser det ut til \u00e5 bli stopp en god stund, med noen diffuse planer om videref\u00f8ring en gang i framtida, mens vi n\u00e5 st\u00e5r foran ei storstilt utbygging av E6 til firefelts motorveg gjennom hele fylket. Finansieringa er p\u00e5 plass. Det er ingen problem \u2013 dette til tross for at det flertallet som var i 1993, har hatt flertall heile tida siden da. Flertallet vil at jernbanen skal bli en vinner. De vil \u00f8ke sikkerheten, bedre punktligheten og redusere reisetida. Da m\u00e5 vi investere. Derfor foresl\u00e5r SV \u00e5 \u00f8ke investeringsniv\u00e5et til 3 milliarder kr i \u00e5ret. Da kan vi realisere Sk\u00f8yen\u2013Asker og Oslo\u2013Ski innenfor planperioden, og vi har enda halve investeringspotten igjen. Vi kan gj\u00f8re noe, ikke bare i storbyomr\u00e5det Oslo. Vi f\u00e5r til dobbeltspor p\u00e5 jernbanen fra Stavanger til Sandnes og fra Bergen til Arna. Vi har enn\u00e5 penger igjen til \u00e5 videref\u00f8re et dobbeltspor p\u00e5 \u00d8stfoldbanen og Vestfoldbanen \u2013 og kanskje Eidangertunnelen \u2013 samtidig som vi legger til rette for krengetog p\u00e5 Kongsvingerbanen. Vi kan raskt gjennomf\u00f8re profilutvidelse av tunneler p\u00e5 Nordlandsbanen og Bergensbanen, og legge til rette for \u00e5 f\u00e5 semitrailere p\u00e5 toget. Dette er milj\u00f8politikk og trafikksikkerhetsstrategi. Den sikreste reisem\u00e5ten er toget, til tross for de ulykkene vi har hatt. Den farligste reisem\u00e5ten er vegtrafikken. Det \u00e5 flytte trafikk fra veg til bane, er \u00e5 redde liv og helse. Kobler vi jernbanesatsinga med bybaneutbygging i Stavanger og Bergen og Oslo Metro f.eks., har vi tatt noen viktige steg i kollektivsatsinga i byene v\u00e5re, kombinert med bussen. Vi m\u00e5 satse kollektivt. Tilbudet m\u00e5 bli godt, med god frekvens og kvalitet og rimelig pris. P\u00e5 1970-tallet kostet vel en buss- eller trikkebillett i v\u00e5re storbyer \u2013 der hvor man hadde trikk \u2013 omtrent det samme som en liter bensin. I dag koster den to til to og en halv gang mer. Da er det jo ikke rart at kollektivtrafikken taper. P\u00e5 1990-tallet inndrog alle partiene, bortsett fra SV, 54 mill. kr i \u00e5ret i \u00e5revis fra fylkene i s\u00e5kalt effektiviseringsgevinst p\u00e5 kollektivtrafikken. Resultatet var d\u00e5rligere og dyrere kollektivtrafikk. Jeg har ogs\u00e5 registrert at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre skriver i innstillinga: \u00abDisse medlemmer har merket seg at EU \u00f8nsker en sterkere satsing p\u00e5 kollektivtransport og at den samme satsingen ogs\u00e5 m\u00e5 finne sted i Norge.\u00bb Den samme satsinga! Det Fremskrittspartiet og H\u00f8yre ikke har merket seg, er den EU-studien som tar for seg 140 europeiske byer, og som viser at den gjennomsnittlige tilskuddsandelen for busstransport er 49 pst. i disse byene, og for transport p\u00e5 bane, inklusiv metrosystemer og trikk, er den 63 pst. Da kan man f\u00e5 et billig og godt tilbud. Med andre ord: I EU g\u00e5r det offentlige inn med ei subsidiering som ligger himmelh\u00f8gt over norsk niv\u00e5. De satser p\u00e5 det kollektive. I Tyskland bruker delstatene 40 milliarder kr \u00e5rlig p\u00e5 offentlig kj\u00f8p av togtjenester \u2013 det offentlige betaler to tredjedeler av togbilletten. Fra SVs side er vi beskjedne. Vi foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke statlige kj\u00f8p fra knappe 1 milliard kr til 1,5 milliarder kr. Det er enn\u00e5 langt igjen til \u00e5 n\u00e5 EU-niv\u00e5 n\u00e5r det gjelder kj\u00f8p av togtjenester. Hvis vi da ikke sammenligner oss med britene, som Fremskrittspartiet og H\u00f8yre tydeligvis beundrer. For der er jernbanen splittet fullstendig opp og privatisert. Ansvarsforholdene er uklare, og det er mange alvorlige ulykker. De norske ulykkene blir nesten beskjedne i forhold til situasjonen i Storbritannia. Prisene ligger betydelig over norsk niv\u00e5. Konkurranse p\u00e5 sporet og \u2013 n\u00e6r sagt \u2013 om sporene er blitt kaos p\u00e5 sporet. Hvis det er det man \u00f8nsker, kan man jo f\u00f8lge etter dem. Sist h\u00f8st foreslo SV en gulrot til kollektivtrafikken, nemlig innsatsstyrt finansiering. Den gang ble vi nedstemt mot v\u00e5re stemmer. Men jeg ser n\u00e5 at resten av Stortinget synes at det er en fornuftig tanke. De ble vel s\u00e5 sjokkerte i h\u00f8st over at SV brukte markedsmekanismer, at de derfor ikke torde \u00e5 stemme for. Men det er bare H\u00f8yre som sammen med oss er villig til \u00e5 legge penger i potten, og det m\u00e5 til hvis man ikke skal rappe pengene fra overf\u00f8ringene til fylkeskommunene. Da blir det ikke noe bedre kollektivtrafikk. S\u00e5 m\u00e5 jeg si litt om det \u00e5 g\u00e5 og \u00e5 sykle. For det er faktisk sunt. 60 pst. av antall bilturer er under 5 km, og 28 pst. er under 2 km. Det er et stort potensial hvis det legges til rette med gang- og sykkelveger i byer og tettsteder. S\u00e5 vi mener at vi skal p\u00e5legge byer og tettsteder \u00e5 lage planer for det. N\u00e5 registrerte jeg at Fremskrittspartiet harselerte litt med H\u00f8yre over deres intensjoner n\u00e5r det gjaldt sykkel her i stad. Da vil jeg bare si: Det kan v\u00e6re god kroppslig utladning \u00e5 sykle. Jeg m\u00e5 bruke resten av min dyrebare tid p\u00e5 distriktene. Vi m\u00e5 ta heile landet i bruk. Jeg har imidlertid problemer med \u00e5 se fornuften i den store vegsatsinga i sentrale str\u00f8k mens distriktene g\u00e5r for lut og kaldt vatn. Det er slik at det er der verdiene ofte skapes. Fisken ligger der, havbruket, industrien. Min landsdel har v\u00e6rt den store taperen p\u00e5 investeringene p\u00e5 1990-tallet. Der har det g\u00e5tt nord og ned \u2013 dette til tross for at alle snakker om \u00e5 redusere avstandsulempene. Jeg kan dessverre ikke legge p\u00e5 noen overhead, s\u00e5 jeg m\u00e5 fortelle om tallene. I planperioden 1986-1989 hadde Nord-Norge 24,6\u00a0pst. av vegmidlene. S\u00e5 har det gradvis g\u00e5tt nedover for hver planperiode, og den d\u00e5rligste vi har hatt hittil, var den med sentrumsregjering og litt Arbeiderparti. Da kom vi ned p\u00e5 14,3\u00a0pst. Men trur dere ikke at forslaget fra regjeringa Stoltenberg var enda d\u00e5rligere? N\u00e5 blir det rettet litt opp med den p\u00e5plussinga som kom til slutt, men der har jeg regnet ut 12,3\u00a0pst. Fortsetter det slik stort lenger, m\u00e5 vi betale tilbake om 20-30 \u00e5r. Da blir vi skyldig penger. Denne nedturen kan ikke begrunnes med at problemene er l\u00f8yst, for i nord som i vest har vi europaveger hvor vogntog knapt kan m\u00f8tes f\u00f8r de ligger veltet i gr\u00f8fta. Vi har rasutsatte strekninger, mange flaskehalser. Vi har veger det er problemer med \u00e5 holde vinter\u00e5pne, s\u00e5 det er store behov. Jeg vil konsentrere veginvesteringene p\u00e5 Vestlandet og i Nord-Norge, og s\u00e5 konsentrerer jeg jernbanen og kollektivinvesteringene p\u00e5 \u00d8stlandet og i storbyene. S\u00e5 har man p\u00e5 en m\u00e5te en helhetlig politikk. Da m\u00e5 jeg hoppe over disse stygge milj\u00f8inngrepene, Lofast, Ulvenvatnet, Melhus og Orkanger, og fortsette med distriktsprofilen. Der har SV et bra forslag om en \u00f8vre takst p\u00e5 bompengesatser, for noen plasser blir det voldsomt dyrt. Fj\u00e6rlandssambandet blir 145\u00a0kr hver veg, litt billigere p\u00e5 FATIMA. Der foresl\u00e5r vi et \u00f8vre tak p\u00e5 80\u00a0kr og s\u00e5 ei gjeldssanering. Det blir ikke mer enn litt over 300\u00a0mill.\u00a0kr, og det er betydelig mindre enn Gardermobanen. S\u00e5 det b\u00f8r g\u00e5. S\u00e5 skulle jeg ha snakket en masse om flypriser i distriktene. Her har det v\u00e6rt mange rare meldinger i media de siste dagene om at n\u00e5 blir det billigere \u00e5 fly. S\u00e5 leser jeg merknadene til flertallet \u2013 totalt ull, bare en liten luftboble. Det st\u00e5r ikke noe konkret. Kan noen fortelle meg hva det betyr, hvor mye det betyr, eller om det bare er en m\u00e5te \u00e5 skrive seg bort fra en debatt som man var pinlig ber\u00f8rt av? Vi har et konkret forslag om \u00e5 redusere flyprisene, men det er ingen som stemmer for det. S\u00e5 er tida g\u00e5tt ut. Da f\u00e5r jeg bare si: Politikk er \u00e5 ville, og s\u00e5 f\u00e5r jeg ta opp de forslagene som vi har lagt inn, og forslag vi er medforslagsstiller til som ikke allerede er tatt opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Bevisstheten om viktigheten av god folkehelse blir stadig st\u00f8rre. Det handler ikke bare om \u00e5 unng\u00e5 sykdom, men rett og slett hvordan den enkelte kan forebygge og gj\u00f8re valg som \u00f8ker livskvaliteten. I folkehelsemeldingen presenterer regjeringen en plan for utvikling av folkehelsepolitikken. Meldingen dekker ikke hele bredden i folkehelsepolitikken, fordi det p\u00e5 flere omr\u00e5der var tverrpolitisk enighet da den forrige meldingen ble behandlet. Derfor har den nye meldingen hovedvekt p\u00e5 ny politikk, og det er bakgrunnen for at psykisk helse, helsevennlige valg og aktive eldre er l\u00f8ftet frem, sammen med forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Dette er elementer som ikke var med i den forrige regjeringens helsemelding. Fremskrittspartiet vil bidra til \u00e5 utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter og forutsetninger for at hver enkelt kan mestre sitt eget liv. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Det er noe som heter at en god barndom varer hele livet. Derfor er jeg opptatt av at barn som vokser opp i fattige familier, skal gis mer likeverdige muligheter til \u00e5 delta i sosiale fellesskap. Derfor er det viktig \u00e5 ha folkehelseperspektiv n\u00e5r det kommer til skolealder. Derfor legges det opp til \u00e5 styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten, for at dette skal bli mer tverrfaglig og kunne tilby kompetanse fra b\u00e5de psykolog, fastlege og jordmor i tillegg til helses\u00f8ster og andre med helse- og sosialfaglig bakgrunn. Det er over 80 000 barn som lever i familier som er rammet av fattigdom. Det er 8,6 pst. av alle barn under 18 \u00e5r. Det var \u00f8yensynlig ikke s\u00e5 enkelt for SV \u2013 selv i en flertallsregjering \u2013 \u00e5 fjerne fattigdommen, noe deres dav\u00e6rende partileder lovet at hun skulle gj\u00f8re med et pennestr\u00f8k. Jeg undres: Fant hun ingen penn? SV gikk til valg p\u00e5 varm mat til skolebarna. N\u00e5 kjemper de for et eple. For oss er det viktigere \u00e5 invitere til \u00e5 \u00f8ke praktisk kunnskap og ferdigheter om matlaging, slik vi foresl\u00e5r i denne folkehelsemeldingen. Videre er det viktig \u00e5 fremme gode skolem\u00e5ltider gjennom \u00e5 initiere m\u00e5ltidspartnerskap sentralt og lokalt, bl.a. ved \u00e5 f\u00f8lge opp helsemyndighetenes oppfordring om 20 minutters spisetid i skolen. V\u00e5r regjering jobber for at Norge skal v\u00e6re et land med sm\u00e5 forskjeller og minimal fattigdom. Derfor har vi bl.a. redusert foreldrebetaling for barnehageplass \u2013 en ordning for familier med lavest betalingsevne \u2013 slik at ingen husstand skal betale mer enn 6 pst. av inntekten for en barnehageplass med en maksimalsats p\u00e5 2 580 kroner per m\u00e5ned. Det betyr at de som tjener mest, m\u00e5 betale mest. Dette er god Fremskrittsparti-politikk. I denne stortingsmeldingen ber den tidligere flertallskonstellasjonen Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet regjeringen om \u00e5 utrede en nasjonal strategi knyttet til folkehelseutfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne. Da Fremskrittspartiet foreslo \u00e5 fjerne regelen om at personer over 26 \u00e5r med nedsatt funksjonsevne ikke skulle f\u00e5 aktivitetshjelpemidler, st\u00f8ttet ikke disse tre partiene opp om dette. Aktivitetshjelpemidler er nettopp hjelpemidler \u2013 spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Dette ordnet Fremskrittspartiet opp i kort tid etter at vi kom i regjering. I opposisjon viser de r\u00f8d-gr\u00f8nne stor forslagsiver i saker som Fremskrittspartiet tidligere har fremmet, men som ble stemt ned. Det er hyggelig \u00e5 registrere at Fremskrittspartiets politikk samler st\u00f8tte fra stadig flere partier. Det er bare synd at de r\u00f8d-gr\u00f8nne ikke kunne gi oss den st\u00f8tten da vi fremmet disse forslagene i forrige periode.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si at selvsagt er folk i embetsverket absolutt n\u00f8ytrale, men jeg er litt stolt av \u00e5 ha utnevnt b\u00e5de tidligere nestleder og tidligere leder i Unge Venstre til sentrale verv og ogs\u00e5 J\u00f8rn Holme til riksantikvar. Jeg tror jeg nesten alene har skaffet flere Venstre-folk sentrale posisjoner i embetsverket enn Venstre har klart \u00e5 f\u00e5 stortingsrepresentanter. Dette er dyktige folk, og hva de stemmer i dag, har jeg heller ikke spurt dem om. Men dette er folk som har g\u00e5tt en god skole i Venstre, og det er en bra ting. S\u00e5 er det helt klart at det er et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l som stilles her. Hvis vi kunne se noen \u00e5r fram i tid, legger ikke jeg skjul p\u00e5 at jeg mener vi burde ha et milj\u00f8verndepartement med flere av de mulighetene som Finansdepartementet har, alts\u00e5 tydeligere g\u00e5 inn p\u00e5 andre sektorer for \u00e5 sette sitt stempel p\u00e5 det. Men regjeringen har hatt den samme organisering p\u00e5 dette omr\u00e5det som alle tidligere regjeringer har hatt, og dette er en diskusjon for framtiden. Det er klart at de andre sektordepartementene selvsagt ivaretar den sektorens hovedinteresser, og vil ikke alltid i samme grad kunne se hva som m\u00e5 gj\u00f8res av milj\u00f8tiltak for \u00e5 komme inn i den helhetlige planen som skal til f.eks. for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest nesten at H\u00f8gre m\u00e5 erkjenne at det er rimeleg at dei m\u00e5 svare for sine eigne forslag og sin eigen politikk p\u00e5 klimaomr\u00e5det, og ikkje dytte det vidare, s\u00e5 lat meg utfordre vidare p\u00e5 det. I det internasjonale energibyr\u00e5et World Energy Outlook ansl\u00e5r dei at dersom vi skal n\u00e5 2-gradersm\u00e5let, m\u00e5 vi n\u00e5 den fossile forbrukstoppen for energi f\u00f8r 2020. Dei ansl\u00e5r vidare at vi m\u00e5 g\u00e5 fr\u00e5 65 pst. fossildel til under 30 pst. i 2035. Det betyr i realiteten at ganske store mengder olje, gass og kol m\u00e5 verte liggjande fordi vi har store kjende f\u00f8rekomstar \u2013 ikkje minst \u2013 av kol. S\u00e5 kan ein tenkje seg at Noreg skal fortsetje sin produksjon. Men det er i alle fall litt krevjande \u00e5 be Kina og Russland \u2013 eller for den sakas skuld Ghana, som sette i produksjon sitt f\u00f8rste oljefelt i fjor \u2013 om at fordi vi i Noreg treng \u00e5 produsere alt vi har, m\u00e5 dei la vere. Mi utfordring er: N\u00e5r representanten H\u00f8ie seier at vi ikkje skal elektrifisere, vi skal byggje gasskraftverk utan CO2-reinsing, og vi skal omtolke klimaforliket, kor meiner d\u00e5 H\u00f8gre vi skal ta reduksjonane?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Det sp\u00f8rsm\u00e5let har jeg svart p\u00e5, b\u00e5de fordi dette er en del av Kulturl\u00f8ftet II, og fordi vi er i starten p\u00e5 en stortingsperiode som varer i fire \u00e5r. S\u00e5 statsministeren har sine ord i behold. Vi jobber n\u00e5 for \u00e5 finne ut hvordan vi kan koble dette tilbudet tettere til f.eks. skolefritidsordningen, slik at det kan v\u00e6re et tilbud som barna f\u00e5r rett etter skoledagen, noe som vil \u00f8ke tilgjengeligheten for de fleste. Som kjent var det Bondevik II-regjeringen som avviklet de \u00f8remerkede tilskuddene til kulturskolen. P\u00e5 det tidspunktet hadde vi en makspris p\u00e5 1 600 kr. Da f\u00f8yk prisen kraftig til v\u00e6rs. De unders\u00f8kelsene vi har gjort senere, viser at det var da hoppet kom. Utover det har man stort sett holdt det prisniv\u00e5et som ble innf\u00f8rt fra 2004. Det betyr at noen tilbud, stort sett de som er \u00e9n-til-\u00e9n-undervisning, kan v\u00e6re veldig kostbare. Det som er veldig gledelig, er at det er flere barn som f\u00e5r plass i kulturskolen n\u00e5 enn f\u00f8r. Likevel er det flere som stiller seg i k\u00f8en \u2013 for jo flere som vet om det, jo flere \u00f8nsker en plass.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror det er viktig at representanten fra Venstre faktisk leser alternative transportplaner, for det er Fremskrittspartiet som har den mest offensive jernbanepolitikken av samtlige partier i denne salen. Men jeg har lyst til \u00e5 utfordre representanten, for man prater om obligasjonsl\u00e5n, og man prater om 25 mrd. kr totalt. Det betyr i realiteten at man \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 snakke om handlingsregelen og ikke \u00f8nsker \u00e5 diskutere hvor mye penger man faktisk skal bruke. Fremskrittspartiet er i hvert fall redelig og \u00e6rlig og forteller at vi skal bruke over 50 mrd. kr p\u00e5 jernbane de neste ti \u00e5rene for \u00e5 bygge ut full InterCity innen 2025. Kan ikke Venstre heller v\u00e6re \u00e6rlig og fortelle at de skal bruke det det koster \u00e5 bygge ut full InterCity, og da holder ikke 25 mrd. kr eller 16 mrd. kr, som Venstre har satt av i sitt forslag til alternativ NTP. Kan de ikke heller v\u00e6re med, og s\u00e5 f\u00e5r vi fullfinansiert full InterCity innen 2025? Vi vil i hvert fall v\u00e6re med p\u00e5 det og h\u00e5per at Venstre ogs\u00e5 vil det, og s\u00e5 f\u00e5r vi utvide denne rammen for \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 gjennomf\u00f8re. Og SSB har sagt at det er fullt ut forsvarlig \u00e5 gj\u00f8re det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Ettersom representanten Jakobsen uttalte at Frihetspartiet i \u00d8sterrike var et parti med rasistiske og langt p\u00e5 vei nazistiske holdninger \u2013 og han gav tilsvarende karakteristikker av J\u00f6rg Haider \u2013 tillater jeg meg av nysgjerrighet \u00e5 sp\u00f8rre Johan J. Jakobsen: Hvilke uttalelser og hvilke standpunkter har henholdsvis Haider og Frihetspartiet i sitt program som er rasistiske og nazistiske? \u00d8sterrike er tross alt et av v\u00e5re demokratiske naboland som vi \u00f8nsker \u00e5 ha et godt forhold til, og det er stor sannsynlighet for at Haider vil komme i en ledende posisjon i den \u00f8sterrikske regjering. S\u00e5 vil jeg videre f\u00e5 lov til \u00e5 sitere hva Hundseid, den dav\u00e6rende formannen i Bondepartiet \u2013 Bondepartiet var som kjent det n\u00e5v\u00e6rende Senterpartiet \u2013 sa i trontaledebatten den 12. februar 1931 om innvandringen til Norge: \u00abOg dog sier jeg at den \u00f8konomiske side ved denne sak er den minst viktige. Langt viktigere er den rase-biologiske. En god del av disse utlendinger som kommer inn i landet, er rasemessig sett av mindreverdig kvalitet. De har d\u00e5rlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av \u00e5 formere sig. V\u00e5r rase lider under denne innvandring. V\u00e5r gode nordiske rase blir oppblandet p\u00e5 en m\u00e5te som er uheldig for v\u00e5r rases fremtid. Dette er den verste og i lengden den kostbareste f\u00f8lge av v\u00e5r slappe innvandringskontroll. En \u00f8konomisk tapning kan vi vinne over, men d\u00e5rlig arvestoff, som er kommet inn i rasen, blir man aldri kvitt.\u00bb Osv. osv. Meg bekjent har verken Frihetspartiet eller Haider noen gang st\u00e5tt for standpunkter som er i n\u00e6rheten av dette, s\u00e5 jeg vil gjerne be om representanten Jakobsens kommentar til dette. \u2013", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-27"}
+{"label": "1", "text": "SV har ikke sagt at barnefattigdommen kan fjernes med et pennestr\u00f8k. Det er en langsiktig prosess. SV vil jobbe for mer omfordeling og mer rettferdighet. Andelen fattige er den laveste p\u00e5 en god stund \u2013 i hvert fall p\u00e5 10\u201315 \u00e5r. S\u00e5 det er en forbedring. Vi mener at det ikke er veien \u00e5 g\u00e5 slik den nye regjeringen gj\u00f8r, med \u00e5 kutte i barnetillegg for uf\u00f8re og kutte i overgangsst\u00f8naden til enslige fors\u00f8rgere. Det er feil vei \u00e5 g\u00e5. SV mener det motsatte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Vi har gjennom det f\u00f8rste budsjettet vi har framlagt, vist at vi faktisk gj\u00f8r ord om til handling. Vi har mer enn doblet den satsingen som l\u00e5 inne i forhold til fattigdomsbehandling. Vi har s\u00f8rget for mer penger til kommunene, noe som vil bety at flere kommer til \u00e5 f\u00e5 mer penger i sosialhjelp i l\u00f8pet av \u00e5ret som kommer, nettopp p\u00e5 grunn av at vi har gitt det \u00f8konomiske handlingsrommet som Fremskrittspartiet ikke har tatt initiativ til. De har tvert imot kuttet i flere av de velferdsytelsene som de samme menneskene mottar. Det er den m\u00e5ten vi vil jobbe p\u00e5: konkret, gj\u00f8re ord om til handling, langsiktig og helhetlig, ikke komme med engangstiltak. Det er ikke den m\u00e5ten vi bekjemper fattigdom p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. N\u00e5 var svaret noe ulikt det jeg trodde statsr\u00e5den skulle svare, for jeg har f\u00e5tt opplyst at det er ingen oversikt, det er i hvert fall en mangelfull oversikt. Det bekrefter vel statsr\u00e5den for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 n\u00e5r hun sier at registreringen har visse svakheter. N\u00e5 vet ikke jeg hva statsr\u00e5den mener med \u00abvisse svakheter\u00bb, men det sier i hvert fall at det ikke er bra nok - og statsr\u00e5den sier jo at det skal bli bedre. Men da vil jeg sp\u00f8rre litt mer i detalj: Hva er \u00abvisse svakheter\u00bb, og hvor langt kan man g\u00e5 tilbake for at Forsvaret har 100 pst. bra nok oversikt over dette? For det er jo kjempeviktig \u00e5 ha en oversikt over dem som er skadd i internasjonale oppdrag. Etter hvert som vi sender soldater ut - det er blitt ganske mange gjennom \u00e5rene - blir det ogs\u00e5 t\u00f8ffere og t\u00f8ffere \u00e5 v\u00e6re soldat. Man opplever en helt annen hverdag, selvf\u00f8lgelig. Man opplever krig i hverdagen. Man er ute i skarpe oppdrag, og man blir skadd, kan bli skadd, eller ser andre bli skadd.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-05"}
+{"label": "1", "text": "Ja, det er et tankekors. Jeg er opptatt av at vi m\u00e5 ha tre problemstillinger p\u00e5 dagsordenen hvis vi skal l\u00f8se utfordringene knyttet til \u00e5 f\u00e5 flest mulig av innvandrerbefolkningen i arbeid. Det ene handler om kvalifisering. N\u00e5r det gjelder f.eks. de gruppene som kommer som flyktninger til Norge i dag, er det en stor gruppe som kommer fra land med \u00f8delagte utdanningssystemer, der mange i utgangspunktet har sm\u00e5 muligheter til \u00e5 klare seg i det norske arbeidslivet. Da er kvalifisering et godt introduksjonsprogram. Den type tiltak er helt avgj\u00f8rende. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 enkelte holdninger i noen av minoritetsmilj\u00f8ene knyttet f.eks. til kvinner og arbeid, som m\u00e5 endres, fordi vi trenger at ogs\u00e5 kvinner i innvandrerbefolkningen deltar i yrkeslivet. S\u00e5 m\u00e5 vi v\u00e6re opptatt av det representanten tar opp, nemlig diskriminering. Derfor har jeg bl.a. nettopp v\u00e6rt i Sarpsborg og tatt initiativ til en intervjuordning som kommunene kan slutte seg til, for \u00e5 kalle inn kvalifiserte innvandrere til intervju.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Det har i mange \u00e5r eksistert en st\u00f8tte til posten ymse publikasjoner. Innen denne finner vi blader som Samora, Klar Tale, Blikk og de kristne avisene Magazinet, Norge IDAG og Korsets Seier. Sistnevnte er ny av \u00e5ret. Innen den posten har det historisk sett ikke v\u00e6rt noen klare kriterier for hvordan st\u00f8tten skal utdeles. Det har v\u00e6rt gjort sv\u00e6rt skj\u00f8nnsmessig, avhengig av skiftende politiske konstellasjoner. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 legge objektive kriterier til grunn for tildelingen innen denne posten, kriterier som er enkelt m\u00e5lbare og vanskelig manipulerbare, bl.a. opplagstall og utgivelsesfrekvens. Det er selvf\u00f8lgelig un\u00f8dig hardt \u00e5 legge om en slik st\u00f8tte over natten. Derfor har vi foresl\u00e5tt at halvparten av st\u00f8tten utdeles etter disse kriteriene og halvparten etter samme fordeling som tidligere. I forhandlinger med regjeringspartiene fikk vi gjennomslag for prinsippene i v\u00e5rt forslag, noe vi er veldig glad for. Det er imidlertid en uenighet om hvor fort dette prinsippet kan innf\u00f8res. Fremskrittspartiet \u00f8nsker en omlegging allerede fra 1. januar og da med virkning fra 2003, regjeringspartiene fra 2004. Dette vil ramme de kristne bladene, som jeg trodde Kristelig Folkeparti var opptatt av. Om regjeringspartiene hadde valgt \u00e5 f\u00f8lge Fremskrittspartiets forslag nr. 23 i innstillingen, ville disse avisene f\u00e5tt et solid og tiltrengt l\u00f8ft allerede i 2003. Jeg setter store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved dette. Jeg forst\u00e5r ikke hvorfor Kristelig Folkeparti vil behandle de kristne avisene d\u00e5rligere enn f.eks. homobladet Blikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-13"}
+{"label": "0", "text": "SVs retorikk er som kjent at det er dei rikaste som skal bli fl\u00e5dde \u00f8konomisk dersom SV f\u00e5r gjennomslag for prioriteringane sine og for politikken sin. Men SVs forslag i revidert budsjett viser at det ikkje berre er dei s\u00e5kalla rike som vil tape med SVs politikk. SV g\u00e5r m.a. inn for \u00e5 auke rettsgebyret fr\u00e5 700 til 740 kr, dvs. ein auke p\u00e5 ca. 6\u00a0pst. Dette vil f\u00f8re til at det blir dyrare \u00e5 bringe gjeldssaker inn for forliksr\u00e5da. Det vil gi dyrare pass og ogs\u00e5 ha ein del andre negative konsekvensar, som det vil ta for lang tid \u00e5 ramse opp. Meiner representanten \u00d8ystein Djupedal verkeleg at auken av rettsgebyret er ei rett og god prioritering?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den sa at regjeringens politikk er \u00e5 tette hullene i sikkerhetsnettet. Da lurer jeg p\u00e5 p\u00e5 hvilken m\u00e5te hull i det sosiale sikkerhetsnettet tettes ved at regjeringen fjerner barnetillegget til de fattigste uf\u00f8re?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Eg ogs\u00e5 er for s\u00e5 vidt klar over at dette ikkje var ei generell ordning, men n\u00e5r vi har desse ordningane innanfor andre reisem\u00e5tar, bl.a. p\u00e5 ferjer og bussar, synest eg det er merkeleg at ein d\u00e5 ikkje ogs\u00e5 kunne ha s\u00e5nne ordningar n\u00e5r det gjeld bompengeselskap. Passasjerane skal betale halv pris p\u00e5 bussen, s\u00e5 m\u00e5 dei betale full pris til eit bompengeselskap, eventuelt skal dei reise vidare med ferje, og s\u00e5 f\u00e5r dei halv pris der \u2013 s\u00e5 ein m\u00e5 finne ut korleis ein skal klare \u00e5 samordne dette billettsystemet ein gong i tida. Det blir noko forunderleg for meg dersom ein ikkje skal ha eit likt system overalt. Vil det seie at ikkje nok med at Arbeidarpartiet vil nekte pensjonistane \u00e5 f\u00e5 litt rimelegare reise s\u00e5 dei kan kome seg litt rundt og bes\u00f8ke slekt og venner, dei vil ogs\u00e5 ta vekk honn\u00f8rtakstane p\u00e5 dei andre transportmidla der vi har denne ordninga?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg er enig i justisministerens vurderinger og er glad for at han ser det slik. Likevel er det viktig \u00e5 p\u00e5peke at det bildet som er gitt i den teksten vi snakker om her, er noks\u00e5 unyansert, fordi det ikke legges vekt p\u00e5 nettopp det som justisministeren selv var inne p\u00e5, og som er et viktig poeng, at det aldri har v\u00e6rt voldelige episoder i tilknytning til demonstrasjoner, markeringer eller andre ting som har skjedd rundt den globaliseringskritiske bevegelsen i Norge, og at det er slik at en del organisasjoner og personer gav uttrykk for at de f\u00f8lte seg stigmatisert av den m\u00e5ten man her var omtalt p\u00e5, som \u00e5pner for b\u00e5de spekulasjoner og misforst\u00e5elser. Derfor lurer jeg p\u00e5 om justisministeren er klar for \u00e5 si seg enig i at m\u00e5ten dette ble satt opp p\u00e5 og kom ut p\u00e5, var uheldig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-15"}
+{"label": "0", "text": "Men det er feil, det du beskriver.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke interpellanten for \u00e5 fokusere p\u00e5 et viktig tema. Jeg syns selvf\u00f8lgelig man skal l\u00e6re \u00e5 sv\u00f8mme p\u00e5 skolen i Norge \u2013 et land med en s\u00e5 langstrakt kyst. Det er helt riktig, som interpellanten sier, at sv\u00f8mmebasseng er viktig for fysisk aktivitet, rehabilitering og oppl\u00e6ring. Sv\u00f8mming er en av de fysiske aktivitetene som de fleste kan delta i, selv om man er funksjonshemmet, ung eller gammel. Man har konkrete l\u00e6ringsm\u00e5l for sv\u00f8mming i de nye l\u00e6replanene. Derfor er det helt riktig at det i kommunene m\u00e5 legges til rette for at barn skal f\u00e5 sv\u00f8mmeundervisning p\u00e5 skolene. Jeg kommer selv fra \u00d8stfold, som er et fylke med mye kyst. Vi har hatt mange tragiske drukningsulykker med barn de siste \u00e5ra. Hvis man ikke kan sv\u00f8mme, kan man d\u00f8 av det, som ogs\u00e5 statsr\u00e5den var inne p\u00e5. Derfor er det s\u00e5 viktig at vi f\u00e5r dette p\u00e5 plass i norsk skole. \u00c9n ting er nye sv\u00f8mmehaller \u2013 det var statsr\u00e5den helt klar p\u00e5, og han redegjorde godt for hva denne regjeringa har gjort, og hvilken \u00f8kning det har v\u00e6rt av spillemidler til sv\u00f8mmehaller \u2013 men det fins ogs\u00e5 veldig mange sv\u00f8mmehaller som fortsatt er tomme, som ikke er 12,5 meter, men som faktisk er fysisk bra nok til \u00e5 kunne brukes. Jeg er helt enig i det statsr\u00e5den sier, at kommunene har et stort ansvar for \u00e5 legge til rette for sv\u00f8mmeundervisning, for \u00e5 fylle disse bassengene og for \u00e5 rehabilitere de brukbare bassengene som fins rundt omkring. Det mener jeg at Regjeringa har v\u00e6rt helt klar p\u00e5 ved \u00e5 bedre kommune\u00f8konomien. Det har gitt kommunene mulighet til \u00e5 prioritere barn og unge og ogs\u00e5 prioritere \u00e5 fylle opp sv\u00f8mmebassengene. Denne regjeringa gikk til valg p\u00e5 at sv\u00f8mmebassengene skulle fylles opp. Med den forbedrede \u00f8konomien som n\u00e5 er i kommunene, mener jeg at kommunene i st\u00f8rre grad ogs\u00e5 m\u00e5 ta et ansvar. Som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, m\u00e5 det gj\u00f8res en innsats p\u00e5 flere ulike sektorer og p\u00e5 tvers av departementene, for det er mange som har et ansvar. Helt til slutt vil jeg si at n\u00e5r det gjelder drukningsulykker, er dette med nullvisjon en viktig m\u00e5lsetting. Som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, er det mange ulike \u00e5rsaker til drukningsulykker. Men jeg syns det er en god m\u00e5lsetting \u00e5 ha, og SV st\u00f8tter den. Jeg mener at denne regjeringa har gjort veldig mye for \u00e5 komme i m\u00e5l. Vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5 framover, men flere statsr\u00e5der jobber med dette, i ulike departementer. Det er helt klart at dette er et satsingsomr\u00e5de for denne regjeringa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-06"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg gje representanten Sandberg rett i at Framstegspartiet ikkje har vore i regjering, men dei har vore med p\u00e5 \u00e5 vedta tre statsbudsjett og har dermed vore ansvarlege for b\u00e5de bensinavgift og tobakksavgift og for \u00e5 f\u00e5 gjort noko med ub\u00e5ten utanfor Fedje, eventuelt for \u00e5 bruka pengar p\u00e5 utgreiing. Hovudpoenget med \u00e5 trekkja dette fram er at Framstegspartiet er litt for flinke til \u00e5 frigjera seg fr\u00e5 ansvar i staden for faktisk \u00e5 innr\u00f8mma at dei har ansvar for ein del av det som skjer \u2013 og har skjedd \u2013 i Noreg. No forst\u00e5r eg at det kanskje skal endra seg, og at representanten Sandberg, som nestleiar i partiet, vil profilera \u00f2g det som Framstegspartiet gjorde medan dei \u00absat i regjering\u00bb. N\u00e5r det gjeld heving, er svaret mitt at eg trur at ein, same kor ein er i Hordaland, vil \u00f8nskja seg ei heving. Alle i nabolaget \u00f8nskjer seg det. Det gjer eg \u00f2g. Det legg eg ikkje skjul p\u00e5. Men som eg har sagt til tidlegare replikantar: Eg kan ikkje ta sjansen p\u00e5 \u00e5 konkludera p\u00e5 dette her og no, f\u00f8r utgreiinga fr\u00e5 Regjeringa ligg f\u00f8re. Det vil for meg vera uansvarleg (presidenten klubbar) \u00e5 g\u00e5 for ei l\u00f8ysing som me ikkje veit om er sikker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil bare minne representanten p\u00e5 at den regjeringen han er en representant for, \u00f8remerker mer enn det vi har gjort. Det jeg pekte p\u00e5 i mitt innlegg, var at det er en del mennesker som er avhengig av tjenester fra kommunesektoren, som vi har lagt ansvaret p\u00e5. Ett eksempel er barnevern. Vi har hatt et barnevernsl\u00f8ft de siste \u00e5rene. Det har v\u00e6rt helt n\u00f8dvendig. Til tross for at vi \u00f8kte kommune\u00f8konomien, s\u00e5 vi at midlene ikke ble brukt til de reddeste ungene, som virkelig trenger at noen hjelper dem. Det ansvaret s\u00e5 vi at vi fra Stortingets side var n\u00f8dt til \u00e5 ta, og sette en merkelapp p\u00e5 disse pengene. Jeg har ogs\u00e5 sett at kommunene med stor entusiasme har s\u00f8kt om disse pengene, og at barnevernet derfor har blitt styrket. P\u00e5 en del omr\u00e5der mener vi at vi trenger statlig styring, s\u00e6rlig for \u00e5 verne folk som trenger like rettigheter, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Men n\u00e5r det gjelder f.eks. regionale midler, \u00f8nsker vi \u00e5 gi st\u00f8rre frihet. Her ser jeg at H\u00f8yre \u2013 og denne regjeringen \u2013 \u00f8nsker \u00e5 \u00f8remerke og sette sitt stempel p\u00e5 hva pengene skal brukes til, f.eks. til asfalt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-04"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til overslagsbevilgninga til krisesentrene. Det var ogs\u00e5 noe som sentrumspartiene og SV stod sammen om i fjor. Det er et godt forslag, men det som bekymrer meg, er at en i den n\u00e5v\u00e6rende finansieringsordninga gj\u00f8r seg veldig avhengig av kommune\u00f8konomien. Og n\u00e5r kommune\u00f8konomien er s\u00e5pass d\u00e5rlig som den er n\u00e5, h\u00e5per jeg i hvert fall at det ikke vil friste kommunene til \u00e5 kutte i tilskuddene til krisesentrene. Det vil f\u00e5 ganske store konsekvenser. N\u00e5r vi er bekymret for sentrumspartienes og Regjeringas politikk n\u00e5r det gjelder barn og unge, er det fordi Regjeringa har s\u00e5 stor konsentrasjon rettet mot kontantst\u00f8tta at det hindrer dem i \u00e5 se p\u00e5 andre tiltak. Jeg er bekymret n\u00e5r f\u00f8rst Regjeringa og s\u00e5 \u00abnattforlikerne\u00bb kutter i omr\u00e5de etter omr\u00e5de som gjelder barn og unge, f.eks. n\u00e5r det gjelder kompetanseutvikling i barnevernet, tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene osv. osv. S\u00e5 til valgfriheten. V\u00e5r hovedinnvending mot kontantst\u00f8tta og manglende satsing p\u00e5 barnehager er at kontantst\u00f8tta ikke l\u00f8ser den tidsklemma som barnefamiliene befinner seg i. Hvis man virkelig var opptatt av \u00e5 gj\u00f8re noe der, og samtidig gi kvinner de samme muligheter som menn til \u00e5 v\u00e6re ute i yrkeslivet, da ville det alts\u00e5 v\u00e6rt en helt annen satsing p\u00e5 arbeidstidsreformer som ville gj\u00f8re at hverdagen kunne g\u00e5 i hop for de fleste. Hvis man virkelig ville ha valgfrihet, hadde man gjort noe med foreldrebetalinga i barnehagene. N\u00e5 skyter den fart, s\u00e5 det blir snart bare de rikeste som har r\u00e5d til \u00e5 ha ungene sine der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til den \u00e6rede helseministeren: \u00abIf\u00f8lge oppslag i Dagsavisen 14. mars 2000 har M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune vedtatt at n\u00e5r det gjelder tannhelsen til pleietrengende personer, s\u00e5 skal skadede tenner som kunne v\u00e6rt reparert, trekkes, og hull som ikke gir tannpine, skal ikke bores. Dette synes for undertegnede \u00e5 v\u00e6re i strid med lov om tannhelsetjeneste, der det sl\u00e5s fast at denne gruppen skal ha et gratis tannlegetilbud og f\u00e5 n\u00f8dvendig tannbehandling. Mener statsr\u00e5den at dette er et verdig tilbud til v\u00e5re pleietrengende?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-05"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let lyder: \u00abForslag til NTP 2010-2019 viser frem et sv\u00e6rt stort gap mellom faglige anbefalte investeringer i vei- og jernbane og den \u00f8konomiske planrammen som er gitt av Regjeringen. Mer enn tradisjonell p\u00e5plussing trengs det \u00e5penbart nye finansielle virkemidler for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt n\u00f8dvendige investeringer i transportnettet. Uten slike virkemidler blir rullering av NTP kun en planrullering og intet samferdselsl\u00f8ft. Hva er statsr\u00e5dens plan for \u00e5 f\u00e5 avklart og godkjent nye finansielle virkemidler til rullering av ny NTP?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-02-06"}
+{"label": "1", "text": "No har eg antakeleg ikkje lese H\u00f8gres program p\u00e5 langt n\u00e6r like godt som representanten L\u00f8nning har lese SVs program \u2013 men det f\u00e5r vere han om det. Det er i realiteten ingen forskjell p\u00e5 dei to tinga. I realiteten er det ingen forskjell der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes f\u00f8rst det er veldig positivt \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens st\u00f8tte til TFO som s\u00e5dan. Det er jo kjent at regjeringspartiet SV har g\u00e5tt hardt ut mot TFO, og de mener det er en udemokratisk prosess. Jeg registrerer at det for en gangs skyld sitter en SV-er i salen under sp\u00f8rretimen og f\u00f8lger med nettopp p\u00e5 dette. S\u00e5 det er nok flere som er interessert i \u00e5 h\u00f8re hva statsr\u00e5den sier. Det som samtidig er interessant her, er om den debatten som foreg\u00e5r - en ser at det er en sprik i Regjeringen om TFO er positivt eller ikke - gj\u00f8r at en her skaper en usikkerhet for oljeindustrien. N\u00e5r en n\u00e5 f\u00e5r en utsettelse av utlysningen p\u00e5 et par m\u00e5neder i forhold til det som har v\u00e6rt normalt, skaper det et un\u00f8dvendig press p\u00e5 m\u00e5ten oljeselskapene agerer p\u00e5, n\u00e5r en fortsatt har den samme tidsfristen for \u00e5 s\u00f8ke. Ser statsr\u00e5den at oljeselskapene da gjerne kan ha d\u00e5rligere tid, og dermed ikke f\u00e5r like gode s\u00f8knader sendt inn til Regjeringen? Vil statsr\u00e5den i s\u00e5 fall ta hensyn til det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-02"}
+{"label": "0", "text": "Nei, me varslar ingenting i dag i forhold til kva som skal skje i 2015. No er det budsjettet for 2014 ein behandlar. I tillegg kjem komiteen med nokre merknader til kva regjeringa skal sj\u00e5 p\u00e5 fram mot kommuneproposisjonen for 2015, som blir presentert i mai 2014. Det er ein fin arena for \u00e5 varsla kommunane i god tid om eventuelle omleggingar eller eventuelle ting som m\u00e5tte skje. Det er ikkje tida i dag for \u00e5 varsla. Men s\u00e5 ligg det heilt klart i regjeringsplattforma at ein \u00f8nskjer at lokalsamfunna skal f\u00e5 behalda meir av det som blir skapt lokalt. D\u00e5 er det varselet som ein p\u00e5 ein m\u00e5te kan gje, at kommunane b\u00f8r leggja til rette for \u00e5 skapa verdiar, leggja til rette for n\u00e6ringsliv. S\u00e5 er det ikkje statisk kva for kommunar som tener og tapar p\u00e5 selskapsskatt. Dei kommunane som aktivt legg til rette for verdiskaping og n\u00e6ringsliv, vil tena p\u00e5 selskapsskatten i framtida. Det er kanskje det tydelegaste bodskapet me kan gje at kommunane m\u00e5 leggja til rette for n\u00e6ringsliv. Det vil med denne regjeringas politikk f\u00f8ra til at ein f\u00e5r st\u00f8rre inntekter p\u00e5 sikt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Grunnen til at vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5let er at vi ikke f\u00e5r svar som henger sammen. Vi har stilt dette sp\u00f8rsm\u00e5let til finansministeren: Hvor mye ville oljepengebruken i statsbudsjettet m\u00e5tte bli justert ned hvis oljeinvesteringene p\u00e5 norsk sokkel hadde blitt oppjustert med 50 mrd. kr? Svaret vi f\u00e5r, er at vi f\u00e5r ikke et tall. N\u00e5 har nettopp SSB varslet, etter at budsjettprosessen var ferdig i regjeringen, at oljeinvesteringene neste \u00e5r blir 10 mrd. kr h\u00f8yere enn det vi trodde. S\u00e5 m\u00e5 jeg sp\u00f8rre: Hvor mye m\u00e5 det da kuttes i statsbudsjettets oljepengebruk for at aktivitetsniv\u00e5et skal v\u00e6re p\u00e5 det niv\u00e5et som man forutsatte da man planla oljepengebruken i utgangspunktet? Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Micaelsen, hvis han mener at han har klarhet i det som finansministeren ikke klarer \u00e5 svare p\u00e5: Hvor mye kommer Stortinget til \u00e5 nedjustere oljepengebruken med i statsbudsjettet, n\u00e5r vi vet at oljeinvesteringene p\u00e5 norsk sokkel utenfor handlingsregelen er 10 mrd. kr h\u00f8yere enn det som l\u00e5 til grunn da regjeringen utarbeidet sitt budsjett som fremmes p\u00e5 mandag? Jeg tror ikke du har svar, men du kan dikte opp noe.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "1", "text": "I motsetning til representanten Harberg har eg interessert meg betydeleg for boksing gjennom mitt vaksne liv og i oppveksten. Eg har ikkje delteke som ut\u00f8var sj\u00f8lv, eg har f\u00e5 av dei naturlege f\u00f8resetnadene for det, men eg trur at viss ein er veldig idrettsinteressert, skal det mykje til ikkje \u00e5 glede seg over mykje av den store boksinga som har f\u00e5tt stor merksemd \u00f2g i Noreg. Den ut\u00f8varen eg personleg har vorte veldig fascinert av, heiter Te\u00f3filo Stevenson. Han var cubanar, han vann OL-gull i tungvektsboksing i 1972, i 1976 og i 1980 \u2013 i seg sj\u00f8lv ein stor prestasjon \u2013 og han vann med ein suverenitet. Verda har kanskje aldri sett ein st\u00f8rre bokseut\u00f8var. Likevel er det verken eg, Te\u00f3filo Stevenson, Cecilia Br\u00e6khus eller andre enkeltpersonar som b\u00f8r styre kva ein gjer i denne saka, men ei roleg og sakeleg vurdering av om det er riktig eller ikkje. D\u00e5 vil eg ta utgangspunkt i det eg vil kalle eit viktig liberalt eller venstreliberalt prinsipp i arven fr\u00e5 Immanuel Kant, via John Rawls og J\u00fcrgen Habermas, nemleg at ein skal ha stor fridom til \u00e5 gjere dumme ting mot seg sj\u00f8lv, men det er n\u00f8dvendig \u00e5 avgrense fridomen til \u00e5 skade andre. Det er s\u00e5nn at i boksing g\u00e5r to menneske inn i ein ring frivillig, akkurat som i andre idrettar. Likevel vil dei f\u00e6rraste meine at det skal vere heilt grenselaust kva ein kan gjere mot andre, sj\u00f8lv om det er frivillig. F\u00e5, ikkje eingong dei st\u00f8rste liberalarane, trur eg, er tilhengarar av sverdkamp eller grenselaus skading av kvarandre \u2013 viss ein i Noreg kallar det idrett. Derfor vert dette ei bed\u00f8mming: Er idretten organisert s\u00e5nn at ein kan unng\u00e5 desse tinga? D\u00e5 har dette vorte mitt beste skj\u00f8nn \u2013 etter \u00e5 ha g\u00e5tt roleg gjennom det. Og SV er ikkje prinsipielt mot proffboksing i Noreg. Men n\u00e5r ein g\u00e5r gjennom kva v\u00e5re beste helsestyresmakter nasjonalt med utgangspunkt i internasjonale unders\u00f8kingar seier, s\u00e5 er det sv\u00e6rt store, alvorlege helseskadar knytte til dette. Det utmerkar seg ikkje med at talet p\u00e5 d\u00f8dsfall eller skadar i idretten er store \u2013 det er det mange idrettar som har \u2013 men det er dei langvarige konsekvensane. Eg refererer igjen fr\u00e5 Norsk nevrokirurgisk forenings unders\u00f8king: \u00abI en omfattende unders\u00f8kelse fra England hvor tidligere profesjonelle boksere ble unders\u00f8kt etter fylte 50 \u00e5r, ble det vist at 75 % av profesjonelle boksere hadde sikre tegn p\u00e5 hjerneskade etter en proffboksekarriere p\u00e5 mer enn ti \u00e5r.\u00bb Det er tre av fire \u2013 det m\u00e5 kunne kallast ein betydeleg risiko. S\u00e5 har ein sagt at dette var f\u00f8r, men den same foreininga skriv vidare: \u00abDet er intet som tyder p\u00e5 at boksing er blitt mindre farlig for hjernen med \u00e5rene. Tvert om; er bokserne sterkere, de sl\u00e5r hardere og har bedre kondisjon. Antall proffboksed\u00f8dstall i USA (n\u00e5r man korrigerer for antall aktive proffboksere og antall matcher) har holdt seg n\u00e6rmest uendret siden 1950-1960 tallet.\u00bb Kanskje det er annleis i Europa, men eg saknar at fleirtalet legg fram dokumentasjon p\u00e5 den betydelege endringa i risiko som ein hevdar har skjedd i l\u00f8pet av dei siste \u00e5ra. Sidan det er idrett, er det heller ikkje slik at ein kan drive akkurat som folk vil rundt omkring i Noreg. Ein pr\u00f8ver \u00e5 organisere det kollektivt for \u00e5 sikre etiske standardar, sikkerheitsstandardardar og andre ting. Der er igjen mitt beste skj\u00f8nn at slik som proffboksinga per no er organisert nasjonalt og internasjonalt, held ein ikkje den same h\u00f8ge standarden som idretten innan Idrettsforbundet har. Internasjonalt er det kommersielle organisasjonar som st\u00e5r bak \u2013 ikkje idrettsorganisasjonar. Det er mykje kommersielle omsyn i idretten, men n\u00e5r EBU arrangerer skiskyttar-VM, er det EBU og forbundet som set reglane og rammene, og s\u00e5 pr\u00f8ver ein \u00e5 tiltrekkje seg og selje mest mogleg. Dei kommersielle, store boksearrang\u00f8rane er ikkje profesjonelle forbund, men kommersielle bedrifter. Dei har heller ikkje p\u00e5 andre omr\u00e5de dei same standardane og regelverk som norsk idrett, bl.a. innanfor doping \u2013 som har vore betydeleg teke opp her. Det kunne for SV vore eit alternativ \u00e5 seie at ein opphevar proffbokselova og regulerer det som alle andre idrettar gjennom knockoutforskrifta. Her meiner eg at regjeringa har skote seg sj\u00f8lv i foten, for ein har gjort endringar i knockoutforskrifta med det heilt openberre, eintydige f\u00f8rem\u00e5let \u00e5 leggje til rette for \u00e5 tillate proffboksing, ikkje for \u00e5 sikre dei beste helse- og sikkerheitsstandardane som ulike idrettar b\u00f8r ha gjennom den forskrifta. Eg synest heller ikkje at ein har svart tilfredsstillande p\u00e5 dei viktige antidopingsp\u00f8rsm\u00e5la som kom opp her i dag. Med dette som bakgrunn kjem vi i dag til \u00e5 stemme mot \u00e5 oppheve forbodet. Det er eit standpunkt som st\u00e5r godt i den venstreliberale og frie tradisjonen som eg refererte til innleiingsvis. Eg synest det er beklageleg at fleirtalet ikkje tek meir inn over seg utfordringane med omsyn til doping og helse som i alle fall eg har som grunngjeving.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er interessant, synest eg, at H\u00f8gre er indignert p\u00e5 SV fordi me kjeftar p\u00e5 dei i milj\u00f8politikken, men det er jo ikkje vanskelegare enn som s\u00e5, Johnsen, president, det er berre \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 kva dei gjer i praksis. Det er det som er interessant for SV n\u00e5r det gjeld st\u00f8rre milj\u00f8saker. Og lat oss n\u00e5 tenkja oss om. Kva gjorde H\u00f8gre n\u00e5r det gjaldt \u00e5 bygga ut og \u00f8ydelegga mykje natur i skytefeltsaka? Kva gjorde dei d\u00e5? Kva gjorde dei n\u00e5r det gjaldt \u00e5 bygga ut norske vassdrag, \u00d8vre Otta? Kva gjorde H\u00f8gre d\u00e5? Alt dette og saka i dag n\u00e5r det gjeld \u00e5 bygga forureinande gasskraftverk, fortel oss kvar H\u00f8gre held seg. S\u00e5 skal sj\u00f8lvsagt H\u00f8gre ha honn\u00f8r for sin innsats for varmepumper. Men det blir noko bleikt med desse varmepumpene, Jan Johnsen, president, n\u00e5r ein liksom skal bygga eit sv\u00e6rt gasskraftverk som skal konkurrera dei ut! Det er problemet til Johnsen. Industrisp\u00f8rsm\u00e5l, president, korleis skal ein klara \u00e5 utvikla ny teknologi? I Nordsj\u00f8en var det faktisk klart for \u00e5 bygga eit s\u00e5kalla CO2-fritt gasskraftverk, men p\u00e5 grunn av at H\u00f8gre og andre endra avgiftene, slutta ein av det industriprosjektet. Ein slutta av \u00e5 utvikla den teknologien fordi ein mista incitamenta. Og det er det same H\u00f8gre gjer her i dag. Dei er bakp\u00e5 n\u00e5r det gjeld milj\u00f8politikk. Dei satsar ikkje offensivt p\u00e5 den industrien som framtida treng. Det er H\u00f8gre sitt problem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-09"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder flyseteavgiften, var det et resultat av budsjettforhandlingene i Stortinget. Finansministeren jobber n\u00e5 med \u00e5 ha den saken p\u00e5 h\u00f8ring, og s\u00e5 vil en ut ifra h\u00f8ringsinnspillene se hvordan den avgiften skal h\u00e5ndteres videre. Det viktige er at man f.eks. n\u00e5r det gjelder diesellastebiler, har f\u00e5tt en avgiftsfordel p\u00e5 biodiesel, fordi autodieselavgiften er ganske h\u00f8y. Det har f\u00f8rt til at biodiesel har en avgiftsfordel p\u00e5 kr 4,34, hvis jeg ikke husker helt feil. Det gj\u00f8r at det er en sterk stimulans for lastebiltransport i byer til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 biodrivstoff. Det gj\u00f8r noe med b\u00e5de luftkvaliteten og CO2-utslippene. N\u00e5r det gjelder den debatten som vi n\u00e5 er i, har vi f.eks. sett at da vi \u00f8kte antallet avganger p\u00e5 S\u00f8rlandsbanen fra fire til syv opp til Egersund, har S\u00f8rlandsbanen faktisk fungert mer som et flytog til Gardermoen. Antallet avganger og billetter l\u00f8st mellom Egersund og Gardermoen har \u00f8kt kraftig etter at de fikk \u00f8kt frekvens p\u00e5 avgangene. Det viser at folk er opptatt av \u00e5 ha en funksjonell og god reisehverdag. De kunne gjort som f\u00f8r, kj\u00f8rt til Sola og flydd til Gardermoen, men n\u00e5 tar de toget til Gardermoen og flyr ut i verden \u2013 og det unner jeg dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-01-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg m\u00e5 si at jeg er litt forbauset over hvilken passiv holdning denne regjeringen har til \u00e5 bygge ut mer av v\u00e5re uutnyttede vannkraftressurser. Det kan vi gj\u00f8re p\u00e5 en sv\u00e6rt milj\u00f8vennlig og natursk\u00e5nsom m\u00e5te. Med den, slik jeg ser det, sv\u00e6rt passive kraftpolitikken som denne regjeringen st\u00e5r for, f\u00e5r en n\u00e6rmest inntrykk av - vi vet jo at vi har et underskudd p\u00e5 kraft i Norge i et normal\u00e5r - at det framtidige kraftbehovet, med et underskudd p\u00e5 8 TWh, skal dekkes opp gjennom import av kullkraft, kjernekraft eller andre ting. Da kunne det v\u00e6re interessant \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Er det et m\u00e5l for denne regjeringen at landet skal bli selvforsynt med elektrisk kraft ogs\u00e5 i et s\u00e5kalt normal\u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-23"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Karin Andersen, Sigbj\u00f8rn Molvik, Heidi Grande R\u00f8ys, Geir-Ketil Hansen, May Hansen, Audun Bj\u00f8rlo Lysbakken og meg selv vil jeg fremme et forslag om innf\u00f8ring av en nasjonal helseplan.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er litt bekymra. Jeg vil henstille til statsr\u00e5den \u00e5 se litt p\u00e5 kj\u00f8reoppl\u00e6ringa i Norge. Den ene representanten etter den andre har v\u00e6rt p\u00e5 talerstolen og sagt at de har problemer med \u00e5 f\u00e5 bilen i tredje og fjerde gir. Og n\u00e5r det ikke er av trafikksikkerhetsmessige grunner, men fordi bommene st\u00e5r s\u00e5 tett, s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re noe med evnen og kj\u00f8reoppl\u00e6ringa. Muligens b\u00f8r de fratas sertifikatene ganske raskt. (Munterhet i salen) Jeg har lyst til \u00e5 si at jeg ser at det er veldig gode intensjoner i denne bompengefinansieringa, og det gj\u00f8r at jeg ikke har noe problem med \u00e5 slutte meg til det flertallet som st\u00f8tter den. Jeg vil ta det kort punktvis. Her sier flertallet at man skal fors\u00f8ke \u00e5 redusere veksten i biltrafikken ved \u00e5 satse p\u00e5 milj\u00f8vennlig kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk. Flertallet sier at jernbaneinvesteringer m\u00e5 gjennomf\u00f8res parallelt med veiutbygginga for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skape uheldige reisem\u00f8nstre i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 redusere vekst i biltrafikken. Flertallet ber departementet vurdere n\u00e6rmere om bompengetakstene og rabattordningen vil gi den \u00f8nskede utviklinga med en vridning av trafikken over p\u00e5 kollektive transportmidler. Flertallet sier at de legger til grunn at fylkeskommunen f\u00f8lger opp sitt vedtak om en \u00f8kning av den \u00e5rlige ramma til driftstiltak for kollektivtrafikken i bompengeperioden, osv., osv. \u2013 en rekke gode intensjoner og m\u00e5lsettinger om styrking av den kollektive delen av trafikken. Derfor er det med en viss glede jeg sier at dette er en bompengeavtale som vi alts\u00e5 vil komme tilbake til n\u00e5r vi skal behandle transportplanen, og da m\u00e5 pengene legges inn i det. Men jeg synes intensjonene her er veldig bra. Da vil jeg til slutt bare gi en liten forklaring. SV har ogs\u00e5 g\u00e5tt inn for godsterminalen p\u00e5 Ganddal, som vi f\u00f8r har sagt nei til ikke fordi vi er imot godsterminalen, men fordi vi \u00f8nsker en annen lokalisering. Vi ser at lokaliseringa er avgjort, og for oss er det viktig \u00e5 f\u00e5 den godsterminalen p\u00e5 plass for \u00e5 styrke jernbanen. Vi hadde gjerne sett at den ble lagt til en havn. Det kommer ikke til \u00e5 skje, s\u00e5 derfor har vi n\u00e5 sagt at det er greit, den f\u00e5r ligge p\u00e5 Ganddal.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har to utfordringer til Fremskrittspartiet, og s\u00e5 vil jeg si noe om det vi tenker. Hovedgrunnen til ujevnhetene og skjevhetene i dagens inntektssystem er f\u00f8rst og fremst tre forhold. Vi har en inntektsutjevning som er dypt urimelig, i den forstand at den forfordeler en del mindre kommuner med lavere inntektspotensial, slik at pengene havner i de st\u00f8rste kommunene der det bor flest rike folk, mens de mindre kommunene bidrar. Vi har en skjevhet som ville v\u00e6rt mer utjevnet hvis vi hadde hatt et mer symmetrisk inntektssystem, som jeg heldigvis vet at departementet jobber med. Det andre er at det ikke er lokalpolitikerne og fellesskapene som sterkest kjenner hva slags behov innbyggerne i kommunen har, som selv f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme hva slags inntekter man skal f\u00e5 gjennom skatter. Derfor synes jeg det er helt uforst\u00e5elig at Fremskrittspartiet ikke har st\u00f8ttet v\u00e5re forslag \u2013 vi har ikke fremmet dem i denne saken fordi vi har behandlet dem tidligere, og vi kommer til \u00e5 behandle dem igjen \u2013 om at man skal ha en st\u00f8rre lokal mulighet til \u00e5 bestemme hva slags inntekter man skal ha gjennom skattesystemet, en friere kommunal skatt\u00f8re. Det har vi foresl\u00e5tt, men vi har ikke sagt at det skal kombineres med en statlig stykkprisfinansiering. Men det hadde v\u00e6rt mulig. Hvis vi hadde fulgt SVs system, hadde det v\u00e6rt mulig for kommuner der Fremskrittspartiet er i flertall, \u00e5 velge en stykkprisfinansiering, som er det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re Fremskrittspartiets m\u00e5l. Det kunne man valgt, hvis man hadde tillatt mer lokalt selvstyre, som er det vi \u00f8nsker. Det er klart at inntektsmulighetene varierer fra kommune til kommune. Det er en del kommuner og fylkeskommuner \u2013 f.eks. Akershus, som har kjempestore utfordringer i forhold til et \u00f8kende elevtall i videreg\u00e5ende skole \u2013 som hadde hatt behov for litt ekstra skatteinntekter n\u00e5, slik at de kunne s\u00f8rge for utbygging av skolene sine. Dette nekter Fremskrittspartiet i Akershus \u00e5 gj\u00f8re, ved at de nekter \u00e5 gi fylkeskommunene friere kommunal skatt\u00f8re. Det forst\u00e5r vi ikke, hvis det er lokaldemokratiet man \u00f8nsker \u00e5 gi mer penger. Men det ikke er mitt inntrykk at det er det Fremskrittspartiet gj\u00f8r. S\u00e5 er det den store utfordringen: Det er klart at de erfaringene vi har hatt med stykkprisfinansiering av enkelte ting, f.eks. innad i Aetat og i forhold til sykehussektoren, selvf\u00f8lgelig viser at man gj\u00f8r mer av det man f\u00e5r finansiert gjennom stykkprisfinansiering. Men man gj\u00f8r mindre av andre ting. N\u00e5r man gj\u00f8r mindre av det andre, er min utfordring til Fremskrittspartiet: Mener Fremskrittspartiet at man skal ha f\u00e6rre fritidsklubber, f\u00e6rre kulturtilbud og f\u00e6rre offentlige tilbud?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Dyrevelferd er s\u00e5 mangt, og omfatter s\u00e5 mange tilfeller og typer dyr. Jeg tror at vi politikere og befolkningen ellers i Norge \u00f8nsker at dyr skal ha det godt og trygt. Men m\u00e5let og graden kan sikkert variere noe. Noe som bl.a. bekymrer meg, er dyrevelferden ute blant beitedyrene, slik som f.eks. sau p\u00e5 sommerbeite. Sv\u00e6rt mange bufe d\u00f8r p\u00e5 beite. Det er det forskjellige grunner til, men en av hoved\u00e5rsakene er rovdyrenes herjinger. Sv\u00e6rt mange rovdyr, som ulv, bj\u00f8rn, jerv og gaupe, f\u00e5r herje forholdsvis fritt, og f.eks. noen av bj\u00f8rnene blir s\u00e5kalte slagbj\u00f8rner og dreper mest for drepingens skyld. Det samme gjelder ogs\u00e5 i stor grad for ulv. Med den regjeringen vi har i dag og en ny varslet rovdyrmelding, er jeg tvilende til om det blir bedre p\u00e5 dette omr\u00e5det. Slik som rovdyrpolitikken fungerer i dag, f\u00e5r rovdyrene herje som de vil p\u00e5 bufeets bekostning. Dette skjer ogs\u00e5 i stor grad innenfor s\u00e5kalte rovdyrfrie soner. Dette skyldes at myndighetene reagerer for sent, og p\u00e5 denne tiden har ofte sv\u00e6rt mange bufe blitt drept. N\u00e5r man vet at en voksen ulv kan forflytte seg opptil 20 mil per d\u00f8gn, m\u00e5 myndighetene reagere raskt og effektivt for \u00e5 ta ut de rovdyrene som dette er aktuelt for. Derfor knytter jeg dyrevelferd opp mot den nye rovdyrmeldingen. Det m\u00e5 v\u00e6re slik at dyrevelferd m\u00e5 g\u00e5 foran rovdyrene. Det m\u00e5 heller ikke v\u00e6re slik at varsel om beitenekt for beitesesongen 2012, er en riktig eller \u00f8nsket politikk \u2013 eller vei \u00e5 g\u00e5. Jeg er 100 pst. sikker p\u00e5 at bufeholdere vil det beste for de dyr som er ute p\u00e5 beite. De har ofte daglig tilsyn, men hvis rovdyrene er mange og ogs\u00e5 er der de ikke skal v\u00e6re, har verken bufe eller bufeholderne noe \u00e5 stille opp med. Det er det kun myndighetene som kan ordne opp i ved \u00e5 reagere raskt og effektivt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-03"}
+{"label": "1", "text": "Eg er oppteken av \u00e5 finne ut kva auka fleksibilitet i barnehageopptaket betyr. Det vi har f\u00e5tt avklart gjennom arbeidet med innstillinga, er i alle fall at det, if\u00f8lgje H\u00f8gre, betyr end\u00e5 fleire enn to opptak i \u00e5ret, og at det m\u00e5 bety fleire plassar. Derfor kunne eg tenkje meg \u00e5 sp\u00f8rje: Legg ein i ordet \u00abfleksibilitet\u00bb eit jamleg opptak, alts\u00e5 at ein n\u00e5r ein til kvar tid \u00f8nskjer det, skal kunne f\u00e5 opptak i barnehagen? Dersom ikkje, kan representanten seie noko om kva det er ein faktisk skal oppn\u00e5?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er fullt klar over akkurat det sp\u00f8rsm\u00e5let om gr\u00f8nne sertifikater, og at regjeringen ikke har fattet noen beslutning. Jeg bare tolker representantene for de st\u00f8rste partiene, inklusiv regjeringspartiene, dit hen at det i hvert fall er mange som ivrer for \u00e5 droppe det. Jeg vil gjerne at statsr\u00e5den kommer til Stortinget for \u00e5 dr\u00f8fte dette med oss, for jeg er uenig i det statsr\u00e5den sier om havvind, og at dette f\u00f8rst og fremst er snakk om forskning og utvikling i tiden som kommer. Hvis vi ser p\u00e5 hvor Statoil er med Hywind-prosjektet, er vi ikke p\u00e5 forsknings- og utviklingsstadiet. Vi er p\u00e5 kommersialiseringsstadiet. Dette handler nettopp om det \u00e5 ta ordningene v\u00e5re videre fra \u00e5 v\u00e6re st\u00f8tte til piloter til den f\u00f8rste m\u00f8llen. Sway, som er et offshorevind-selskap som laget flytere i Bergen, fikk f.eks. st\u00f8tte fra staten til b\u00e5de \u00e5 lage pilotprosjektet og til \u00e5 oppskalere det. Men \u00e5 g\u00e5 derfra til kommersialisering er det som krever kapital, og som gj\u00f8r at havvind skal kunne flyte, for \u00e5 si det s\u00e5nn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar f\u00f8rst for debatten, som eg synest i alle fall tidvis har vore god. Som eg sa i mitt f\u00f8rre innlegg, synest eg at statsr\u00e5den svarte ryddig og hadde mange gode poeng i sitt f\u00f8rste innlegg, men eg m\u00e5 likevel seie at eg synest statsr\u00e5dens andre innlegg, og innlegga til representantane fr\u00e5 H\u00f8gre og Framstegspartiet som har delteke her, har vore skivebom i den m\u00e5ten dei snakkar om problemstillinga p\u00e5. Eg trur folk som skulle f\u00f8lgje med i denne debatten i Sogn og Fjordane, ser ei regjering som ikkje i det heile skj\u00f8nar kva som skjer, og den verkelegheita dei opplever der. Eg m\u00e5 jo lure, n\u00e5r eg h\u00f8yrer representantane Nj\u00e5stad og L\u00f8demel, som heilt openbert meiner at det var ganske ille f\u00f8r, men at det no g\u00e5r s\u00e5 det susar: N\u00e5r var representanten L\u00f8demel heime sist? Det er jo relativt langt unna den debatten som f\u00f8reg\u00e5r i Sogn og Fjordane. La meg ta tre sentrale poeng. Punkt ein: Eg synest eigentleg det er ei god beskriving at debatten tidvis har lege mellom skj\u00f8nnm\u00e5ling og svartm\u00e5ling. Eg fryktar nok sj\u00f8lv at mitt innlegg var vel skj\u00f8nnm\u00e5lande. Eg brukte mykje tid p\u00e5 \u00e5 fortelje kor mykje bra som er. Det er ikkje berre bra. Det er utfordringar. Men det spesielle no er den mest akutte utfordringa i Sogn og Fjordane. Kjem ho fordi folketalet plutseleg g\u00e5r ned? Kjem ho fordi det er ein akutt vanskeleg arbeidsmarknadssituasjon, ein veldig vekst i kriminaliteten eller noko anna? Nei, det er f\u00f8rst og fremst regjeringas politikk som akkurat no utfordrar Sogn og Fjordane. Det er jo det interessante, at mens mange trendar og ting fylket sj\u00f8lv har kontroll over, og eksterne faktorar, peikar i ei veldig positiv retning, s\u00e5 vert ein utfordra av ei rekkje vedtak og diskusjonar som regjeringa er opphav til. Punkt to: Er det behov for omstilling? Ja, det er alltid behov for endring og utvikling alle plassar i Noreg under alle regjeringar. Men det eg saknar, er at ein i staden for at alt skal vere slik at ein skal forandre sm\u00e5 einingar, at sentralisering m\u00e5 skje, tek det motsette utgangspunktet og ser p\u00e5 om det er noko med beredskap og kriminalitetsarbeid i Sogn og Fjordane som andre kanskje skulle omstille seg til og l\u00e6re av. Kva med skulen i Sogn og Fjordane \u2013 som eg brukte litt tid p\u00e5 \u2013 kanskje nokon skulle ha som prosjekt \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 korleis ein kan ta det i bruk i skular over heile landet, i staden for \u00e5 tenkje motsett, og at h\u00f8gskulen, som har hatt ein viktig del av den suksessen, faktisk kunne verte ein modell, ikkje det motsette? Punkt tre: Skal staten meine noko og ville noko med fylka i Noreg? Veit de kva? Eg kjenner ingen fylke eller kommunar som vert overlatne til seg sj\u00f8lve. Overstyrt \u2013 nei, men det er alts\u00e5 s\u00e5nn at eg forventar at ei regjering skal ville noko med det vesle landet v\u00e5rt, med dei ulike delane av det. Det er v\u00e5rt ansvar som parlamentarikarar og ansvaret til statsr\u00e5dar \u00e5 debattere det og peike ut retning og ta ansvar for dei vedtaka som vi st\u00e5r for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-21"}
+{"label": "1", "text": "Dei fleste avgjerdene fr\u00e5 regjeringa og fr\u00e5 Milj\u00f8verndepartementet vert gjennomf\u00f8rde p\u00e5 langt kortare tid enn dei enkelteksempla som det vart vist til her. Som eg nemnde, i den eine saka er det brukt altfor lang tid. Grunnen til at vi no g\u00e5r inn i dette, er at motsegninstituttet og korleis vi praktiserer det, er viktig for \u00e5 sikre god framdrift i planlegging og utbygging over heile Noreg. 99 pst. av dei sakene det gjeld, vert avgjorde lokalt. Eg trur vi lett kan verte einige om at det viktigaste vi d\u00e5 m\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5, er det regionale og det lokale niv\u00e5et og korleis vi raskt og smidig kan f\u00e5 prosessar der til \u00e5 verke. Eg lista opp i stad ei rekkje tiltak vi no vurderer \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 det til. I tillegg er det viktig at dei sakene som hamnar p\u00e5 regjeringas bord, vert avgjorde raskt. Det vert gjort i mange saker, men det finst eksempel p\u00e5 det motsette. Derfor vurderer vi \u00e5 innf\u00f8re fristar for \u00e5 sikre ei f\u00f8reseieleg og god saksbehandling som er rask \u00f2g i dei sakene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-22"}
+{"label": "0", "text": "Det er mye i Nasjonal transportplan som alle partiene p\u00e5 Stortinget er enige om. Men en av de tingene regjeringen og \u2013 jeg er ganske sikker \u2013 Kristelig Folkeparti og Venstre ikke er enig i n\u00e5r det gjelder Nasjonal transportplan, er \u00e5 f\u00f8lge den slik som de r\u00f8d-gr\u00f8nne planla den. Hvis vi skulle gjort det, skulle vi i 2016-budsjettet kuttet jernbanebudsjettet med 2,5 mrd. kr. Det synes jeg ville v\u00e6rt helt uansvarlig og helt meningsl\u00f8st. Vi kommer til \u00e5 gjennomf\u00f8re det vi er enig i i Nasjonal transportplan \u2013 og alt det andre som vi mener m\u00e5 komme i tillegg. Det er bra at representanten tar opp at det n\u00e5 blir kj\u00f8pt inn flere tog enn planlagt. Vossebanen vil f\u00e5 nye togsett om et par \u00e5r \u2013 for f\u00f8rste gang siden 1952. Det tror jeg blir kj\u00e6rkomment tatt imot. Det samme gjelder Gj\u00f8vikbanen. Det handler om \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r best mulig avvikling av trafikken. Mye av det vi bygger n\u00e5, handler om \u00e5 utvikle lokaltrafikken inn mot Oslo. Da m\u00e5 en ogs\u00e5 se p\u00e5 avstanden mellom stasjonene og bygge ut en infrastruktur som gj\u00f8r at en f\u00e5r rask akselerasjon og holder tempoet. Men her er det ikke snakk om at en n\u00f8dvendigvis kommer opp i 250 km/t og s\u00e5 ned igjen \u2013 her m\u00e5 en se p\u00e5 hvordan en f\u00e5r mest igjen (presidenten klubber) for pengene, slik at en \u2026 (Presidenten avbryter.)", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-10-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan bare slutte meg helt ut til statsr\u00e5dens syn. Essensen her er selvsagt at man behandler alle livssyn likt n\u00e5r det gjelder disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, at de alts\u00e5, enten det gjelder b\u00f8nnerop fra en mosk\u00e9 eller klokkeklang fra en kirke, eller for den del andre religi\u00f8se ytringer, behandles likt. Dersom det er til sjenanse for nabolaget, m\u00e5 man finne en praktisk avveining. Det kan v\u00e6re folk som sover p\u00e5 fredag ettermiddag og f\u00f8ler at de er plaget av st\u00f8y som kommer fra en mosk\u00e9, det ser jeg ikke bort fra. Noen av oss har vel av og til ogs\u00e5 syntes det har v\u00e6rt tungt \u00e5 st\u00e5 opp p\u00e5 s\u00f8ndagsmorgenen n\u00e5r vi blir vekket av kirkeklokkene, det kan jeg heller ikke se bort fra. Poenget er bare at man behandler islam, kristendom, buddhisme, sikhisme og hvilken som helst religion likt, og har det samme krav om tilpasning til omgivelsene for de ulike livssynene. Og der oppfatter jeg det slik at statsr\u00e5den og jeg er helt enige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Norge har ingen kraftkrise. Og en fortsatt \u00f8kning av energiforbruket er ikke forenlig med m\u00e5let om en b\u00e6rekraftig utvikling. I et normal\u00e5r vil den norske kraftproduksjonen v\u00e6re mindre enn det norske elforbruket, selv om forskning f.eks. ved CICERO \u2013 senteret for internasjonal klimaforskning \u2013 indikerer at NVEs beregninger av produksjon i et normal\u00e5r undervurderer at klimaendringene kan gi mer nedb\u00f8r og dermed st\u00f8rre elektrisitetsproduksjon. I et internasjonalt kraftmarked er det ikke naturlig at hvert land har balanse mellom forbruk og produksjon. Hensikten er jo \u00e5 utnytte de samlede energiressursene p\u00e5 en mer effektiv m\u00e5te. Det er faktisk slik at det i stor grad er markedet som bestemmer prisen til forbrukerne. Norge, som er et land rikt p\u00e5 energiressurser, b\u00f8r likevel ikke basere seg p\u00e5 nettoimport av kraft i et normal\u00e5r. I t\u00f8rr\u00e5r vil en uansett v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 importere str\u00f8m eller dra ned p\u00e5 forbruket. Det er ikke samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt \u00e5 bygge ut kraftforsyning som kan dekke forbruket ogs\u00e5 i t\u00f8rr\u00e5r. Det norske kraftsystemet har en normalvariasjon i \u00e5rlig produksjon p\u00e5 pluss/minus 20\u00a0pst. For \u00e5 v\u00e6re sikret mot import eller redusert tilgang i t\u00f8rr\u00e5r m\u00e5 en derfor ha en permanent, gjennomsnittlig overkapasitet p\u00e5 minst 20\u00a0pst. Dette er sl\u00f8sing med samfunnets ressurser og \u00f8ker belastningen p\u00e5 milj\u00f8et. Vi m\u00e5 redusere energibruken. Siden \u00f8kning av produksjon i Norge verken er milj\u00f8messig eller \u00f8konomisk attraktivt, ligger l\u00f8sningene i \u00f8kt energisparing og effektivisering av energiforbruket. Det er fortsatt mange ubrukte muligheter for \u00e5 effektivisere bruken av den elektrisiteten vi allerede har. Elavgiften er f.eks. et viktig virkemiddel for \u00e5 gi et signal til forbrukerne, men en kan ogs\u00e5 peke p\u00e5 markedsorienterte virkemidler som f.eks. Enova kan bruke. I tillegg b\u00f8r virkemidler som stiller krav til bygningsstandard og krav til energieffektivitet for f.eks. hvitevarer, tas i bruk. Dette er bare eksempler. Det finnes muligheter nesten overalt i samfunnet til \u00e5 redusere energibruken gjennom bedre teknologi og \u00f8kt effektivitet i v\u00e5r energibruk. Her er organiseringen og ansvarsfordelingen mangelfull, og vi m\u00e5 styrke det arbeidet. Det er ogs\u00e5 et faktum at over en tredjedel av energiforbruket brukes til oppvarmingsform\u00e5l. Dette forbruket kan i stor grad erstattes av fleksible energib\u00e6rere med vannb\u00e5ren varme, enten desentralisert eller i fjernvarmesystemer. Bruk av bioenergi, varmepumper og spillvarme er milj\u00f8messig interessante alternativer som vil kunne redusere behovet for elektrisitet til oppvarming, og dermed ogs\u00e5 redusere de negative effektene av t\u00f8rr\u00e5r i kraftforsyningen, fordi samfunnet blir mindre avhengig av str\u00f8m. Det er ikke behov for \u00e5 bygge ut mer kraft, verken gasskraft eller vannkraft. \u00c5 bygge s\u00e5kalt CO2-frie gasskraftverk, til og med med betydelig statlig subsidiering, er en s\u00e6rdeles dyr m\u00e5te \u00e5 m\u00f8te energiutfordringene p\u00e5. Tiltak hos forbrukerne og vannb\u00e5ren varme vil kunne framskaffe like mye energi for en rimeligere penge, med en milj\u00f8gevinst som ville blitt langt st\u00f8rre. Det er ekstremt mye dyrere pr. kWh \u00e5 bygge ut gasskraft enn \u00e5 sl\u00e5 av varmtvannsberederen ute hos forbrukerne et par timer i d\u00f8gnet. Argumentene som stadig brukes fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om \u00f8kt import av kullkraft, er ikke lenger gyldig. Jeg skulle \u00f8nske at disse partiene faktisk tok p\u00e5 alvor sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 og utfordringen \u2013 om hvordan vi faktisk skal oppn\u00e5 b\u00e6rekraftig utvikling ogs\u00e5 p\u00e5 disse omr\u00e5dene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne sp\u00f8rre representanten fra Fremskrittspartiet om hvordan de ser p\u00e5 mulighetene til sm\u00e5samfunn som blir rammet av store bedriftsnedleggelser. Fremskrittspartiet har jo uttalt i forbindelse med budsjettet at de er motstander av s\u00e6rbehandling av enkeltkommuner og imot omstillingsmidler. De vil ogs\u00e5 legge ned f.eks. Narviktelefonene/Bedin, som gir veiledning til dem som vil pr\u00f8ve \u00e5 starte ny n\u00e6ringsvirksomhet. Fra mitt st\u00e5sted ser jeg for meg en vanskelig situasjon hvor de som blir hardt rammet, ikke har andre alternativer enn \u00e5 pakke sammen og forlate hus og hjem og flytte til et annet sted. Hva slags l\u00f8sning ser Fremskrittspartiet p\u00e5 dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Det finnes ingen grenser for hva folk er villig til \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 tjene penger. N\u00e5r vi fremmer denne saken, er det fordi det er noen som tjener penger her i samfunnet p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re folk ulykkelige og misforn\u00f8yde med seg selv. N\u00e5r VG skriver at hver tredje kvinne er misforn\u00f8yd med seg selv og har problemer med sitt selvbilde p\u00e5 grunn av det \u00abreklametr\u00f8kket\u00bb som er, n\u00e5r 15 \u00e5r gamle jenter i Danmark setter inn silikonimplantater i brystene, n\u00e5r en ung gutt i Norge som er anorektiker, f\u00e5r fettsugd seg selv, sier det noe om en bransje som tjener penger p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re folk misforn\u00f8yd med seg selv, noe vi er n\u00f8dt til \u00e5 se veldig alvorlig p\u00e5. Det er ingen tvil om at moten og det kulturelle presset som ligger i samfunnet i dag, som kommer som f\u00f8lge av en reklame som fungerer, gj\u00f8r noe med folks selvbilde og med hva slags handlinger folk gj\u00f8r. N\u00e5r f.eks. en plastisk kirurgisk klinikk som Nobel Clinic f\u00f8rer en aggressiv markedsf\u00f8ring \u2013 og etter min og Legeforeningens oppfatning skal reklame v\u00e6re forsvarlig, n\u00f8ktern og saklig, som ogs\u00e5 ministeren refererte i sted \u2013 og har reklame av typen \u00abTiden setter sine spor\u00bb, som veldig klart gir inntrykk av overfor voksne, helt normale mennesker som har f\u00e5tt spor av normal aldring og endringer som skjer med kroppen, at dette er noe stygt som folk har grunn til \u00e5 v\u00e6re misforn\u00f8yd med seg selv for, sier det noe om at disse folkene allerede har g\u00e5tt langt over streken i forhold til helsepersonelloven\u00a713. Derfor har vi fremmet et forslag nr. 2, og jeg vil ta opp det forslaget, hvor vi ber Regjeringen se s\u00e6rlig p\u00e5 hvilke maktmidler Helsetilsynet skal ha. Det er ingen tvil om at de i dag burde hatt mulighet til \u00e5 gripe inn overfor en del av disse virksomhetene. Det er nettopp det Legeforeningens president sier i V\u00e5rt Land. Han er mer positiv enn det helseministeren er til en 18-\u00e5rsgrense for kosmetisk kirurgi, men mener veldig klart at dagens lovverk ikke brukes aktivt nok, og han tror ikke at Helsetilsynet har gode nok virkemidler til \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 den markedsf\u00f8ringen som finner sted. S\u00e5 vil jeg takke Beate Heieren Hundhammer, som er sakens ordf\u00f8rer, for engasjementet, og for \u00e5 ha klart \u00e5 samle komiteen bak denne innstillingen. Det er to ting vi har oppn\u00e5dd med \u00e5 fremme dette forslaget. Det ene er \u00e5 f\u00e5 til en god debatt om disse tingene, og det andre er antakelig konkrete resultater som vi venter spent p\u00e5 n\u00e5r ministeren kommer tilbake med sine rundskriv og sine forskrifter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ber\u00f8mme Marthinsen for initiativet i forrige periode og det fortsatte engasjementet. Vi har n\u00e5 fremmet et forslag om akkurat det han snakket om, nemlig om behandling og om penger til behandling. N\u00e5r det gjelder de andre forslagene vi har, om tiltak for \u00e5 redusere spilleavhengighet, synes jeg at den argumentasjonen som kommer fra de andre, om \u00e5 utsette det til h\u00f8sten, har noe for seg. Vi er n\u00e5 med p\u00e5 det. Flere unders\u00f8kelser vil kanskje si noe om hva som er det reelle behovet. Men det vi vet i dag, og det sier Marthinsen ogs\u00e5, er at behovet for behandling er st\u00f8rre enn tilbudet. Og her snakker vi virkelig om vekslepenger. Vi vet at hvis de som trenger denne behandlingen, ikke f\u00e5r den n\u00e5, vil det samfunnsmessig koste oss mye mer enn det vil gj\u00f8re \u00e5 styrke behandlingstilbudet. Sp\u00f8rsm\u00e5let til Marthinsen er derfor: Hva er grunnen til at Kristelig Folkeparti ikke kan st\u00f8tte v\u00e5rt forslag om \u00e5 styrke behandlingstilbudet allerede i revidert?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har den glede p\u00e5 vegne av representantene Oskar Jarle Grimstad, Tord Lien, Per Roar Bredvold, Torgeir Tr\u00e6ldal og meg selv \u00e5 fremme et representantforslag om \u00e5 tillate \u00f8kt fangst av kongekrabbe.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Vi g\u00e5r igjennom hele systemet for kategorisering og gruppering av st\u00f8tte til de ulike utdanningene. Jeg vil si at da vi allerede i \u00e5r, i revidert nasjonalbudsjett, etablerte nesten 5 000 nye studieplasser \u2013 det var 4 600 \u2013 var det tre grupper som ble tilgodesett: Det var l\u00e6rere, det var helseutdannede, eller sykepleiere, og det var ingeni\u00f8rer. Det var en satsing allerede der p\u00e5 realfag med tanke p\u00e5 nye studieplasser. Vi har i flere \u00e5r hatt en realfagstrategi, og vi kommer selvf\u00f8lgelig til \u00e5 fortsette den. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 b\u00e5de gutter, og ikke minst jenter, til \u00e5 v\u00e6re interessert i realfag s\u00e5 tidlig som mulig. Vi tar oss av den delen av utdanningen gjennom etablering av nye studieplasser. Der er jeg helt enig med representanten Lien, det er viktig i forhold til mange arbeidsoppgaver i samfunnet \u00e5 satse p\u00e5 realfag, som da inkluderer naturfag. Det er viktig for f.eks. klimaforskningen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Det er godt mulig at det ikke vil bli flertall for \u00e5 \u00f8ke forsvarsbudsjettene, men det har alts\u00e5 v\u00e6rt et flertall for \u00e5 bevilge 6\u00a0milliarder\u00a0kr nettopp til fregattprosjektet, som jeg sa innledningsvis, for \u00e5 gi et tilstrekkelig l\u00f8ft for \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass. Det jeg har understreket, er at vi som nasjon har et selvstendig ansvar for \u00e5 kunne hevde v\u00e5r egen suverenitet i et omr\u00e5de som er et av de mest ressursrike i verden. Hvis man er villig til \u00e5 se bort fra det, kan man selvsagt gj\u00f8re en hel rekke andre ting. Da kan man sitte p\u00e5 land og vente. Jeg trodde at noen kanskje hadde l\u00e6rt litt av historien om hvorledes man skal holde sitt land utenfor konflikter, nemlig ved \u00e5 ha et skikkelig forsvar. Og vil man ikke bevilge penger til dette, s\u00e5 g\u00e5r det alts\u00e5 d\u00e5rlig. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Er de valgene vi gj\u00f8r n\u00e5, riktige? Det som har v\u00e6rt utgangspunktet for flertallet, har v\u00e6rt \u00e5 velge en teknologi som er pr\u00f8vet, og som er sikker. Man har alts\u00e5 ikke \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 inn i noe futuristisk. Det fins flere prosjekter, samarbeidet innen Europa og samarbeidet mellom leverand\u00f8rer fra USA og Europa. Det aller siste fra \u00abDefence News\u00bb er at de store leverand\u00f8rene n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 bygge sammen de bitene man har, for \u00e5 se p\u00e5 hva man skal gj\u00f8re i fremtiden. Men hvis vi skal sitte og vente p\u00e5 det aller siste til enhver tid, f\u00e5r vi alts\u00e5 ikke gjort noen ting. I mellomtiden er samtlige av v\u00e5re fart\u00f8yer blitt til spiker i tillegg til de som allerede er det. Jeg har ingen tro p\u00e5 at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 seri\u00f8se, skikkelige og gode prosjektl\u00f8sninger p\u00e5 denne bakgrunn gjennom \u00e5 g\u00e5 en runde til. Det kan da umulig bli billigere, for jeg forstod Senterpartiet og Restad dit hen at bare vi venter, s\u00e5 blir alt s\u00e5 mye bedre. Jeg har alts\u00e5 ikke noen tro p\u00e5 det. Og har hr. Restad og Senterpartiet heller ikke noen tro p\u00e5 at de vil greie \u00e5 skaffe penger til Forsvaret, s\u00e5 blir det ogs\u00e5 der som i SV: \u00e9n ryggsekk i hvert hj\u00f8rne av landet, og distriktspolitikken lever.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Kristeleg Folkeparti har ein vedkjenningsparagraf, at du m\u00e5 vera kristen for \u00e5 ha leiarverv i partiet. I Framstegspartiet har dei \u00f2g ein vedkjenningsparagraf. Han seier at du m\u00e5 vera imot bompengar for \u00e5 vera medlem av partiet. Du blir ekskludert dersom du ikkje er det. I dag har me alts\u00e5 ein debatt om nettopp denne vedkjenningsparagrafen til Framstegspartiet. Det merkar me \u00f2g. Dei angrip som predikantar \u00e0 la Aril Edvardsen for \u00e5 bevisa kor mykje dei er imot bompengar. Til og med leiaren i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som normalt er ein sindig mann, tek heilt av i sine religi\u00f8se fantasiar mot bompengar. Eg synest det er litt frekt, n\u00e5r ein veit partiets historie d\u00e5 partiet hadde makt, at Fredriksen og Hoksrud fyrer seg s\u00e5nn opp n\u00e5r dei veit kva dei har gjort. Kor mange bommar reiv dei av dei som dei kunne riva, i dei tre budsjetta dei hadde med Bondevik? Kor mange reiv dei? Dei fortsette \u00e5 fl\u00e5 bilistar, var landevegsr\u00f8varar like gode som alle andre d\u00e5 dei hadde makt. Dei klarte alts\u00e5 \u00e5 plussa p\u00e5 ein heil million kroner p\u00e5 vegvedlikehaldsbudsjettet. Fantastisk! Og s\u00e5 har dei alts\u00e5 ei sigarf\u00f8ring s\u00e5 ein skulle tru at dei aldri hadde gjort noko gale. Det er mange kristne som ogs\u00e5 oppf\u00f8rer seg s\u00e5nn. Dobbeltmoral blir det kalla. Kva gjer ein i Oslo \u2013 og i Os, Anundsen og andre? Jo, der byggjer ein vegar. Der er Framstegspartiet i f\u00f8rarsetet, som i Oslo. Dei fl\u00e5r bilistane, byggjer ut vegar, og dei til og med subsidierer kollektivtransporten i Framstegspartiets namn, ikkje i V\u00e5rherres, men i Framstegspartiets namn, med ein slik vedkjenningsparagraf. Presidenten h\u00f8yrer jo \u00f2g til det rette partiet. Eg m\u00e5 berre seia at eg synest ein her g\u00e5r langt over streken n\u00e5r ein angrip slik ein gjer, med den historia ein sj\u00f8lv har for \u00e5 rana bilistar p\u00e5 vegane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen statsr\u00e5den for svaret, og mitt tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r videre p\u00e5 dette. Det er bra at Regjeringen er samlet. Men samferdselspolitikk er ikke bare fly, det er ikke bare tog, det er ikke bare b\u00e5t, for i dette tilfellet handler det om vei. Det er her jeg \u00f8nsker at Regjeringen skal st\u00e5 sterkere. I mitt fylke, Hedmark, er nemlig veien det viktigste vi har for \u00e5 transportere oss selv og transportere v\u00e5re varer - alts\u00e5 n\u00e5r vi skal fra A til B generelt. Derfor sier jeg at samferdsel ikke bare er tog eller fly eller b\u00e5t. I dette tilfellet er det veien som er det viktigste, det er det viktigste for at Hedmark skal overleve. Det er god distriktspolitikk i god veitrafikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg noterer meg at statsr\u00e5den er noe mer opptatt av \u00e5 snakke om den \u00f8kningen som har v\u00e6rt, enn den \u00f8kningen som ikke kommer til neste \u00e5r. Det f\u00e5r vi bare leve med. Jeg vil si at jeg savner en sterkere fokusering p\u00e5 teknologifagene \u2013 jeg kunne tenkt meg at vi i st\u00f8rre grad forberedte oss p\u00e5 eldreb\u00f8lgen. Men det gj\u00f8r vi ikke. Det som imidlertid bekymrer meg aller mest med dagens budsjettvedtak, er den situasjonen dagens budsjettvedtak medf\u00f8rer for 2012. Vi vet at redusert avkastning p\u00e5 fondsmidlene i 2011 vil gj\u00f8re at overf\u00f8ringene fra Forskningsfondet til Forskningsr\u00e5det kommer til \u00e5 bli dramatisk redusert. Regjeringens \u2013 kan jeg bruke begrepet \u00abpuslete\u00bb, president? \u2013 p\u00e5plussing til Forskningsfondet vil ikke v\u00e6re i n\u00e6rheten av \u00e5 korrigere for det bortfallet av avkastning fra fondet. Er statsr\u00e5den, i likhet med meg, bekymret for situasjonen for 2012?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Eg sluttar sj\u00f8lvsagt fullt ut opp om den samr\u00f8ystes komiteen, men vi skal vere klar over at \u00abombod\u00bb er eit spesielt ord, ei spesiell stilling, s\u00e5 sj\u00f8lv om vi her gjer merksam p\u00e5 at vi gjerne vil ha klarare konklusjonar, skal ei av rollene til ombodet vere \u00e5 bringe vidare f.eks. p\u00e5standar \u2013 og dei treng ikkje ein gong vere rette \u2013 til Stortinget p\u00e5 ein god m\u00e5te, og det synest eg Ombodsmannsnemnda og meldinga gjer. S\u00e5 sj\u00f8lv om vi legg om no, vi legg opp til f\u00f8ringar som neste komit\u00e9 som skal ta over dette, kjem til \u00e5 endre p\u00e5, m\u00e5 det ikkje bli s\u00e5nn at dei skal vere redde for \u00e5 bringe vidare forhold, sj\u00f8lv om dei ikkje er avklarte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-18"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representanten Harald Hove og meg sj\u00f8l vil jeg sette fram forslag om \u00e5 be Regjeringa utrede en ordning med en fastsatt arbeidsinnvandringskvote hvert \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-20"}
+{"label": "0", "text": "Det er interessant \u00e5 h\u00f8re SV beskylde Fremskrittspartiet for \u00e5 svikte. Jeg for min del vil si at det er SV som svikter. I g\u00e5r kom nemlig en rapport om at andelen barn som lever under EUs fattigdomsgrense i Norge, har \u00f8kt fra 70 000 til 100 000 p\u00e5 ti \u00e5r \u2013 til tross for Soria Moria-erkl\u00e6ringer. Jeg vil simpelthen sp\u00f8rre statsr\u00e5den om han tror at regjeringen kan eksportere og l\u00e6re bort fordelingspolitikk og fattigdomsbekjempelse til utviklingsland n\u00e5r den til de grader har sviktet i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Initiativet fra forslagsstillerne til \u00e5 ta opp tilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser er prisverdig, og selve forslagene som fremmes, syns ikke jeg det er noe vanskelig \u00e5 forholde seg til. Det er flere veier som f\u00f8rer til Rom, og det at man ser p\u00e5 alternative l\u00f8sninger, kan v\u00e6re bra. Bra er det ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en skikkelig vurdering, en faglig evaluering, av det innholdet. Der jeg syns at forslagsstillerne g\u00e5r seg litt vill, er n\u00e5r man bruker s\u00e5 mye tid p\u00e5 Institutt Hougen. Det er jo s\u00e5nn med mange tilstander som er vanskelige \u00e5 behandle, at man f\u00e5r p\u00e5 banen andre som har sine alternativer. Det som er litt oppsiktsvekkende her, er jo at det er helt frikoblet fra faglig ansvar og \u2013 skal vi si \u2013 fagkunnskap og veldig eksperimentelt i formen og s\u00e5pass utradisjonelt at det ligger helt p\u00e5 siden av det vanlige helsevesenet. N\u00e5 fikk ikke jeg sett programmet Brennpunkt, men jeg har f\u00e5tt en beskrivelse av det fra flere som har sett det, og jeg forst\u00e5r jo at det det f\u00f8rst og fremst synliggj\u00f8r, er hvor vanskelig det er for de verst stilte med spiseforstyrrelser \u00e5 f\u00e5 en behandling som kan v\u00e6re til hjelp. Og det maner til faglig ydmykhet. Det man heller ikke skal glemme, er at de fleste av den typen tilstander vi her snakker om, dukker f\u00f8rst opp enten i allmennpraksis eller hos fagfolk ute i kommunene. Det som da blir viktig, er \u00e5 f\u00e5 til et faglig samspill mellom de ulike yrkesgruppene. I en del tilfeller vil det v\u00e6re helses\u00f8stre som blir alarmert, kanskje av p\u00e5r\u00f8rende eller p\u00e5 andre m\u00e5ter, noen ganger kan det v\u00e6re jordm\u00f8dre, og ikke s\u00e5 sjelden kan det v\u00e6re allmennpraktikeren. Hovedsaken n\u00e5r man oppdager det \u2013 det kan ogs\u00e5 v\u00e6re skolelege eller helsepersonell i skolesituasjonen \u2013 og ser at noen trenger hjelp, er jo \u00e5 f\u00e5 til et lagspill mellom de ulike faggruppene som gj\u00f8r at man kommer styrket ut. Og jeg tror at det som beskrives her i forhold til det som ligger helt p\u00e5 siden av det tradisjonelle helsevesenet, kan gj\u00f8re mer skade enn nytte. S\u00e5 n\u00e5r SV har st\u00f8ttet komiteens merknader, er det fordi jeg har oppfattet at komiteen overhodet ikke g\u00e5r inn p\u00e5 den problemstillingen, men i stedet tar til orde for b\u00e5de en generell styrking av behandlingen av mennesker med spiseforstyrrelser, vektlegging av det faglige aspektet og ogs\u00e5 det forebyggende aspektet. Uten at vi har tatt det med i merknads form, har i hvert fall jeg notert meg at det er kommet betydelige innsigelser fra Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, og at ogs\u00e5 Statens helsetilsyn har hatt betydelige faglige innsigelser i forhold til det \u00abtilbudet\u00bb som Institutt Hougen har representert, nettopp fordi det ingenting har med helsevesenet \u00e5 gj\u00f8re. Men igjen: Hovedsaken er at man sikrer ressurser til behandling av mennesker med spiseforstyrrelser. Vi trenger ogs\u00e5 en spisskompetanse ved sykehusene. Det tilbudet som har v\u00e6rt ved Ullev\u00e5l, har v\u00e6rt spennende og b\u00f8r ha st\u00f8tte til videreutvikling slik at man f\u00e5r mulighet til \u00e5 ivareta det som tilbudet representerer i dag. Men det er ogs\u00e5 viktig at man har tilsvarende tilbud i andre deler av landet, slik at det ikke blir s\u00e5 sentralisert at folk m\u00e5 reise veldig langt for \u00e5 kunne f\u00e5 behandling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5dens uriktige framstilling av historien blir ikke mer riktig av at hun gjentar den for tredje gang. Det er ikke s\u00e5nn at Stortinget har vedtatt en definisjon, med mindre statsr\u00e5den vet noe som jeg eller noen andre av oss som sitter her, ikke vet. Stortinget har aldri vedtatt en definisjon av iskanten i forbindelse med forvaltningsplanen som ble behandlet av Stortinget. Det vi derimot har, er at vi har tatt dette kartet \u2013 som er framlagt \u2013 og vedlagt det protokollen sammen med de merknader og forslag som ligger der. At statsr\u00e5den insisterer p\u00e5 at Stortinget vedtok denne definisjonen, og at hun har oppdatert den, f\u00e5r st\u00e5 for hennes egen regning, men det er alts\u00e5 ikke riktig. Det er en uriktig framstilling av s\u00e5nn sakens forhold faktisk er. Det som er sannheten i denne saken, er at statsr\u00e5den har valgt \u00e5 se bort fra det som er anbefalingen fra Polarinstituttet om iskanten, som til og med har en liten beskrivelse av hvordan iskantbeskrivelsen kan brukes som en veileder for politikere som skal benytte seg av denne. Det har statsr\u00e5den valgt \u00e5 se bort fra. Hun og regjeringen har bevisst valgt \u00e5 se bort fra oppdaterte modeller for hvordan man skal vurdere iskanten, og hvordan man skal benytte iskantoppdateringene fra Polarinstituttets side, og har i stedet valgt \u00e5 putte oppdaterte data inn i en utdatert modell. \u00c5 putte oppdaterte data inn i en utdatert modell gir like fullt utdaterte resultater. Det er det statsr\u00e5den presenterer for Stortinget. Det er derfor vi avviser \u00e5 legge denne saken ved protokollen, men i stedet sender den tilbake \u2013 noen, som sagt, fordi de er uenige i konklusjonen og bruken av faglig kunnskap, andre p\u00e5 grunn av at de mener at dette ikke er en helhetlig behandling. Da mener jeg f\u00f8lgende: Statsr\u00e5den m\u00e5 ha respekt for at Stortinget ikke kommer til \u00e5 vedlegge dette kartet \u2013 denne oppdateringen av forvaltningsplanen \u2013 protokollen. Hvis ikke statsr\u00e5den har respekt for det inn i den endelige behandlingen av 23. konsesjonsrunde \u2013 der regjeringspartiene forholder seg til sine samarbeidspartnere, og der man godt kan v\u00e6re uenig om ulike blokker som skal tildeles, men der man m\u00e5 forholde seg til de fakta som Stortinget har lagt til grunn \u2013 kan heller ikke Stortinget ha respekt for statsr\u00e5den.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-18"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si at Mosambik er jo en av Afrikas store suksesshistorier de siste 15 \u00e5rene. Etter en av Afrikas aller blodigste borgerkriger sitter n\u00e5 b\u00e5de Frelimo og Renamo, de to partiene \u2013 frontene i borgerkrigen \u2013 sammen i parlamentet og utkjemper sine kamper p\u00e5 fredelig vis. Det er et av de landene som stadig f\u00e5r premie i afrikansk m\u00e5lestokk for demokratisk skifte fra en statsleder til en annen, noe som jo ikke er en selvf\u00f8lge i mange afrikanske land, og det er et av de landene i Afrika som har hatt den h\u00f8yeste \u00f8konomiske veksten de siste 10\u201315 \u00e5rene, om enn fra et ekstremt lavt utgangspunkt. S\u00e5 hvis man skal velge seg et land som er en opplagt kandidat for \u00e5 drive budsjettst\u00f8tte, kommer Mosambik utvilsomt veldig h\u00f8yt p\u00e5 den lista: demokratisk, fredelig, politisk stabilt og med \u00f8konomisk framgang. At det er korrupsjon i Mosambik som i alle andre fattige land, for den del rike land, er helt opplagt. Men hvis vi i det hele tatt skal vurdere budsjettst\u00f8tte, og det sprang jo ut av Paris-erkl\u00e6ringen som Stortinget hadde et positivt forhold til, hvor giverne skal harmonisere sin atferd, er det vanskelig \u00e5 tenke seg noen tydeligere kandidat i Afrika enn Mosambik. N\u00e5r det er sagt, er det fantastisk bra at Riksrevisjonen har tatt opp dette arbeidet, og ikke minst at den har samordnet seg med riksrevisjoner i andre land. Det er nettopp den typen harmonisert arbeid fra giverne som vil gi st\u00f8rre tyngde n\u00e5r resultatene framlegges. Datakvaliteten er selvsagt svak p\u00e5 mange omr\u00e5der i et land som Mosambik. De har ikke det statistiske materiale som Norge har. Men de tre funnene som Riksrevisjonen har lagt fram, er viktige funn \u2013 og saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5 dem \u2013 \u00f8ke bruken av elektroniske finansforvaltningssystemer, giverne b\u00f8r gj\u00f8re mer aktiv bruk av rapporter fra nasjonale revisjonsinstitusjoner, og giverne b\u00f8r sammen med myndighetene treffe tiltak for \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 oppf\u00f8lgingsinformasjonen. Dette vil vi selvsagt f\u00f8lge opp gjennom v\u00e5r ambassade i Maputo og i samarbeid med alle de andre giverne som er inne b\u00e5de i bilaterale programmer og i budsjettst\u00f8tte i Mosambik. Morten H\u00f8glund spurte om hva vi vil gj\u00f8re for \u00e5 f\u00f8lge opp korrupsjonssp\u00f8rsm\u00e5lene. Norge er en internasjonal drivkraft i \u00e5 ta opp dette i alle sammenhenger \u2013 jeg tar opp disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i en serie multilaterale og bilaterale sammenhenger. Senest i dag la det s\u00e5kalte Kapitalfluktutvalget fram sin rapport, og vi venter en bred debatt om den og om hvilke tiltak den b\u00f8r f\u00f8re til, b\u00e5de i fattige land og i Norge. For det er et samordnet internasjonalt \u00f8konomisk system som gj\u00f8r korrupsjon mulig. Innenfor den rammen vil vi selvsagt ogs\u00e5 ta opp korrupsjonssp\u00f8rsm\u00e5l i Mosambik sammen med andre givere. Det er et hovedanliggende for Norge i enhver dialog med andre givere, og vi vil ta det opp med Mosambiks myndigheter med tydelige krav, og se det som en selvf\u00f8lge at alle bistandsprogrammer, budsjettst\u00f8tte, bilaterale programmer og for den del programmer gjennom frivillige organisasjoner skal ha nulltoleranse for korrupsjon, ogs\u00e5 i land hvor korrupsjon ellers er en stor del, en farlig del, av samfunnsstrukturen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Som jeg sa i mitt f\u00f8rste svar, vil jeg komme tilbake til Stortinget i forbindelse med stortingsmeldingen om klimapolitikk. Derfor kan jeg ikke n\u00e5 g\u00e5 i detalj p\u00e5 hvilke forslag vi vil fremme i den stortingsmeldingen. Men jeg kan bekrefte at en styrket klimaplanlegging, ogs\u00e5 p\u00e5 kommunalt niv\u00e5, vil st\u00e5 sentralt i den meldingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren: \u00abDen fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) er n\u00e5 p\u00e5vist i et oppdrettsanlegg for regnbue\u00f8rret p\u00e5 svensk side av Enningdalselva. Det er n\u00e5 stor fare for at parasitten skal smitte laksestammen i Enningdalselva. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 hindre at Gyro spres til laksen i Enningdalselva?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-14"}
+{"label": "1", "text": "Dette matematikkutvalget som akkurat har kommet med sin innstilling, har kommet med mange forslag som det er viktig \u00e5 f\u00f8lge opp, og som treffer helt i forhold til de utfordringene vi har, som dreier seg om at matematikk er det faget som flest elever strever med, som flest elever stryker i i videreg\u00e5ende skole, og som man har st\u00f8rst kunnskapshull i. Et viktig poeng fra utvalget er at matematikk kanskje litt mer enn andre fag bygger p\u00e5 at man har en grunnleggende kunnskap i bunnen, at det er vanskelig \u00e5 ta igjen hull hvis man ikke har en basiskompetanse i bunnen. Det som ikke er et godt forslag fra utvalget, er \u00e5 lage en systematisk niv\u00e5deling fra ungdomsskolen. Jeg er veldig overrasket hvis H\u00f8yre synes at det er et godt forslag. N\u00e5r vi har snakket n\u00e6rmere med utvalget, er det ikke det som er deres hovedpoeng heller, men \u00e5 s\u00f8rge for at alle elevene har en \u2013 hva skal en si \u2013 god kunnskap om kjernen i matematikkfaget f\u00f8r de g\u00e5r videre. Niv\u00e5deling for 13-\u00e5ringer har vi pr\u00f8vd tidligere, og det har mange andre land ogs\u00e5 pr\u00f8vd. Det f\u00f8rer til d\u00e5rligere kunnskap i matematikk, for det betyr at mange av de elevene som hadde mulighet til \u00e5 komme mye lenger i matematikk, velger det laveste niv\u00e5et og er komfortable med det, og har ikke noe press hjemmefra heller for \u00e5 komme lenger. Dermed f\u00e5r vi i sum mindre kunnskaper. Det \u00e5 jobbe systematisk med tilpasset undervisning, men ikke tvinge elever til \u00e5 velge niv\u00e5 i 13-\u00e5rsalderen, og s\u00f8rge for at man jobber mye mer praktisk relevant i matematikk \u2013 som i veldig stor grad er et praktisk fag som kan tilrettelegges mye bedre \u2013 er oppskriften framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at flertallet er blitt mellom Arbeiderpartiet og sentrum og ikke mellom f. eks. Arbeiderpartiet og H\u00f8yre og Fremskrittspartiet eller sentrum og H\u00f8yre og Fremskrittspartiet \u2013 slike konstellasjoner har vi jo opplevd. Det er bra. Men poenget er at sj\u00f8l om man i hvert fall i ord legger om her, s\u00e5 mener vi at det er for utydelig, og at man ikke f\u00f8lger opp klart nok n\u00e5r det gjelder vektlegginga av \u00f8kologisering av det konvensjonelle landbruket, alts\u00e5 f\u00e5r enda tydeligere m\u00e5l for det \u00f8kologiske landbruket. Det blir for utydelig. Man satser litt p\u00e5 b\u00e5de \u2013 og. Problemet her er jo at forbrukerrettinga, som jeg tror er helt vesentlig for at alliansen som gj\u00f8r det mulig \u00e5 opprettholde norsk landbruk p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5, som jeg tror vi er enige om, kan endre seg fort. Forbrukermarkedet, matmarkedet, tror jeg forandrer seg veldig fort. N\u00e5r den norske forbrukeren f\u00f8lger etter forbrukerne ellers i verden og virkelig begynner \u00e5 ettersp\u00f8rre \u00f8kologisk mat, trygg mat, mat som virkelig er trygg mat, at man kan legge h\u00e5nda p\u00e5 hjertet og si at dette er trygt, det kan komme fort, og da tror jeg at dette g\u00e5r for sakte. Vi har et godt utgangspunkt i Norge for \u00e5 greie dette, men jeg tror ikke vi er s\u00e5 gode som vi ofte har likt \u00e5 tro at vi er. Vi holder for mye igjen n\u00e5r det gjelder disse tingene. Det er her Norge burde ligge i forkant. Vi burde ligge foran alle andre europeiske land i utviklinga av disse produktene, for det er her vi kan konkurrere. P\u00e5 pris og volum kan vi ikke konkurrere. Hvis det er det mesterskapet vi deltar i, vil det bare bli noen f\u00e5 norske b\u00f8nder igjen, og det er en utvikling som SV overhodet ikke \u00f8nsker. Vi \u00f8nsker \u00e5 ha et landbruk i hele landet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg merket meg at statsministeren understreket at det var viktig for Norge at Obama og USA n\u00e5 iverksetter denne offensiven i Afghanistan. Det er jeg enig i. Men da er det underlig at Regjeringen, Norge og flere andre allierte ikke ser ut til \u00e5 im\u00f8tekomme \u00f8nsket fra b\u00e5de McChrystal og for s\u00e5 vidt Obama og NATO om \u00f8kte styrkebidrag. N\u00e5 ser det alts\u00e5 ut til at Norge bare vil videref\u00f8re sitt engasjement. Samtidig ser det ut til at vi vil terminere fregatten som er i Adenbukta. Summen av dette viser jo med all tydelighet at det er store svakheter ved den samlede norske forsvarsevnen, og at det er det som er \u00e5rsaken til at Norge ikke kan stille bedre opp for sine allierte i viktige utenlandsoperasjoner. Da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren: Vil han snart ta grep for \u00e5 styrke norsk forsvarsevne, som dessverre har blitt kraftig redusert under denne regjeringen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tviler faktisk ikke p\u00e5 statsr\u00e5dens intensjoner, men b\u00e5de fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partier i denne salen og i brevet fra statsr\u00e5den understrekes det at man skal \u00abgjennomg\u00e5\u00bb regelverket. I innlegget som vi nettopp h\u00f8rte, hadde man et behov for b\u00e5de \u00e5 gjennomg\u00e5, se n\u00e6rmere p\u00e5, ha h\u00f8ringer og ogs\u00e5 ha en del utredninger. Da har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l, og jeg skal konsentrere meg om f\u00f8rste del av forslaget fra opposisjonen der det st\u00e5r at pasienten, samtidig som han f\u00e5r beskjed om at han skal p\u00e5 sykehus, ogs\u00e5 skal f\u00e5 informasjon om tid og sted \u2013 hvilket sykehus og n\u00e5r. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir da: Hvor lange og hvor mange utredninger trenger man for \u00e5 finne ut om det hadde v\u00e6rt en fordel om pasienten ogs\u00e5 fikk greie p\u00e5 p\u00e5 hvilket sykehus og n\u00e5r han skal f\u00e5 operasjonen sin?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig med tidligere utenriksminister og n\u00e5v\u00e6rende leder av utenrikskomiteen, Jagland, i at den p\u00e5g\u00e5ende konflikten ikke er en i utgangspunktet religi\u00f8s konflikt, og at den ikke er en kamp mot islam. Men jeg vil gjerne ogs\u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l om Jagland er kjent med noen sterkt muslimske land som over lang og vedvarende tid har v\u00e6rt stabile demokratier, og om han er oppmerksom p\u00e5 en lengre artikkel i Aftenposten forleden dag og teoriene og synspunktene til en professor Huntington, som har varslet om mulige nye konfliktlinjer i fremtiden. Det kan kanskje v\u00e6re at han tar innover seg visse forskjeller som dog er mellom kristendommen og islam, og hva det har avstedkommet. S\u00e5 har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til partileder Jagland. Han har jo ogs\u00e5 tidligere p\u00e5tatt seg rollen som partileder i forskjellige debatter her i huset. Det dreier seg om kampen n\u00e5r det gjelder habiliteten til fiskeriministeren som Arbeiderpartiets talsmenn n\u00e5 har satt i verk. Det er det samme tema som jeg tok opp med statsministeren. Vi har et regelverk for habilitet i kommunestyrer. Hva er den prinsipielle holdning fra Arbeiderpartiets leder n\u00e5r Arbeiderpartiets kommunestyrerepresentanter er bundet av en avtale med Norsk Kommuneforbund og andre fagforeninger? Vil da Arbeiderpartiets representanter v\u00e6re habile n\u00e5r det i kommunestyret dr\u00f8ftes saker hvor det kanskje kan v\u00e6re en konflikt mellom kommunen og fagforeningene? F\u00f8ler Arbeiderpartiets leder seg fullt ut habil n\u00e5r han er med p\u00e5 \u00e5 utforme Arbeiderpartiets politikk, n\u00e5r Landsorganisasjonen som motytelse for en gave p\u00e5 6,7\u00a0mill.\u00a0kr til Arbeiderpartiets valgkamp stiller politiske krav?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-10-26"}
+{"label": "0", "text": "I valgkampen opplevde vi at Arbeiderpartiet og LO n\u00e6rmest gikk h\u00e5nd i h\u00e5nd og advarte mot Fremskrittspartiet, der de kj\u00f8rte en kampanje om at en stemme til Jensen ville v\u00e6re en stemme til en svekket sykel\u00f8nnsordning. Vi har sett at regjeringen Stoltenberg I, bare ett \u00e5r etter et valg, var p\u00e5 banen og \u00f8nsket \u00e5 endre sykel\u00f8nnsordningen, og n\u00e5 ser vi at den samme regjeringen rett etter et valg fors\u00f8ker p\u00e5 nytt \u00e5 f\u00e5 endret sykel\u00f8nnsordningen. Betyr det at Arbeiderpartiet har f\u00f8lgende garanti: Vi gj\u00f8r som LO sier rett f\u00f8r et valg, og garantien v\u00e5r er at vi kan endre sykel\u00f8nnsordningen s\u00e5 fort valget er overst\u00e5tt og vi har f\u00e5tt deres medlemmer til \u00e5 stemme p\u00e5 oss. S\u00e5 \u00f8nsker jeg ogs\u00e5 \u00e5 utfordre statsr\u00e5den til \u00e5 svare tydeligere p\u00e5 mitt hovedsp\u00f8rsm\u00e5l: Ser ikke statsr\u00e5den faren med \u00e5 innf\u00f8re det forslaget som er skissert fra statsministeren, at det vil f\u00f8re til at de som st\u00e5r utenfor arbeidsmarkedet i dag \u2013 kronisk syke og funksjonshemmede \u2013 vil st\u00e5 enda lenger unna arbeidsmarkedet, og at man da bare flytter utgiftene over p\u00e5 \u00f8kt uf\u00f8retrygd?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-25"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til denne saken om Stephanie Mills, som ble nektet innreise til Nederland fordi hun av Frankrike var innf\u00f8rt i SIS-registrene p\u00e5 grunn av sine protester mot pr\u00f8vesprengningene p\u00e5 Mururoa-\u00f8yene. Det er de faktiske forhold i saken. Jeg har ikke sett at noen fra norsk side har satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved det faktiske innholdet i den saken. Tvert imot er det en meget tafatt justisminister som svarer f\u00f8lgende: \u00abDepartementet har ikke tilstrekkelig innsikt i denne saken til \u00e5 ville kommentere det konkrete tilfellet\u00bb \u2013 og s\u00e5 generelt videre. Men vi m\u00e5 se p\u00e5 hele logikken i hvordan dette kommer til \u00e5 fungere. Hvis det er slik at man \u00e5pner for at folk kan registreres i SIS-registeret ikke bare ut fra kriminell oppf\u00f8rsel, men ut fra \u00e5 v\u00e6re en trussel mot offentlig orden, vil det jo v\u00e6re det enkelte land som da \u00f8nsker \u00e5 registrere en slik innbygger, som definerer hva det er \u00e5 v\u00e6re en trussel. P\u00e5 denne m\u00e5ten frykter vi at dette kan komme til \u00e5 fungere, og vi har ikke f\u00e5tt noe fra Regjeringen som skulle tilsi at det ikke gj\u00f8r det. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om asyls\u00f8kere. Jeg er noe forundret over hvordan mangelen p\u00e5 logikk n\u00e5r det gjelder hva Schengen-samarbeidet faktisk inneb\u00e6rer, gj\u00f8r at man ikke tar innover seg hvilke politiske konsekvenser det kommer til \u00e5 f\u00e5. Hvis man skal ha \u00e9n felles yttergrense mellom EU, Norge og Island i forhold til resten av verden, vil det ikke v\u00e6re slik at en person som s\u00f8ker asyl, kan pr\u00f8ve seg p\u00e5 land etter land, s\u00e6rlig ikke i kombinasjon med de regler man har for f\u00f8rsteland.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-26"}
+{"label": "1", "text": "Tallkarakterdebatten kan vi ta som en ideologisk debatt, gjerne som en New Public Management-variant. Da er \u00e9n posisjon at det er tall som teller. Lite teller det som ikke kan telles, som ikke kan tallfestes. Tekst er prat, tall er fakta, i alle fall s\u00e5kalt \u00abtydelig tilbakemelding\u00bb, som interpellanten kaller det. En annen posisjon i denne debatten er at tall p\u00e5 mange m\u00e5ter er meningstomme og faktisk i enkelte tilfeller meningsdumme \u2013 ikke minst som bidrag til \u00e5 peke framover, til \u00e5 inspirere og forbedre l\u00e6ringsarbeid. Tallkarakterdebatten kan vi ogs\u00e5 ta som en del av en bred vurderingsdebatt, eller aller helst, synes n\u00e5 jeg, som en del av den store l\u00e6ringsdebatten. Jeg velger den siste tiln\u00e6rmingen, og da blir det generelle sp\u00f8rsm\u00e5let i debatten her i dag: Hvordan skal vi videreutvikle, videreforedle og ikke minst effektivisere \u2013 jf. det vi har l\u00e6rt av Tidsbrukutvalget \u2013 det vurderingsarbeidet som allerede foreg\u00e5r p\u00e5 de ulike utdanningsarenaene v\u00e5re? Jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en tydelig stemme for vurderinger av \u2013 skal vi kalle det \u2013 tingenes tilstand som en del av et l\u00e6rings- og utviklingsarbeid. Det gjelder vurdering av enkelteleven, l\u00e6reren, l\u00e6ringsmilj\u00f8et, skoleeieren, skoledirekt\u00f8ren og gjerne ogs\u00e5 KUF-komiteen, for den saks skyld \u2013 ikke som et m\u00e5l i seg sj\u00f8l, men p\u00e5 grunn av at god vurdering er en hjelp til \u00e5 forbedre seg sj\u00f8l i det en driver p\u00e5 med. I dette tilfellet prater vi f\u00f8rst og fremst om elever som skal bli bedre til \u00e5 l\u00e6re. Det er faglig vanskelig \u00e5 f\u00e5 til et slikt vurderingsarbeid, ikke minst fordi det skal v\u00e6re toveis \u2013 det skal v\u00e6re innspill til en samtale og en reaksjon. I dette tilfellet kommer l\u00e6reren med et innspill. Eleven, gjerne ogs\u00e5 foreldre/foresatte, skal kunne reagere p\u00e5 det, og s\u00e5 er det i gang en kreativ, god prosess som en i veldig liten grad oppn\u00e5r gjennom tallkarakterer. Det er klart at tallkarakterer er fascinerende for alle som er glad i konkurranse, og for alle som elsker enkle rangeringer. For dem er tall- og bokstavkarakterer en dr\u00f8m, og det er en slik dr\u00f8mmerealisering vi n\u00e5 ser at H\u00f8yre er s\u00e5 engasjert i. Tenk s\u00e5 enkel verden ville v\u00e6re hvis vi kunne kvalitetsvurdere og rangere sykehus, elever, viner, b\u00f8ker, medarbeidere, atomkraftulykker, eldreomsorg osv. p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det er en mote i samfunnet i dag at vi skal g\u00e5 mer og mer i den retning. Det har jeg ikke tro p\u00e5 hvis poenget skal v\u00e6re at det skal peke framover, at det skal forbedre prosesser. Elisabeth Aspaker vil ha tallkarakterer, for p\u00e5 den m\u00e5ten oppn\u00e5r man en s\u00e5 presis vurdering som mulig. Nei, det er jo nettopp det som er problemet: Dette er ikke presist i det hele tatt. Det forteller l\u00e6rere oss, og det forteller ikke minst skoleforskere oss. Elisabeth Aspaker sier at det er viktig \u00e5 f\u00e5 tallkarakterer for \u00e5 vite hvor man st\u00e5r. Nei, man f\u00e5r ikke vite hvor man st\u00e5r, med tallkarakterer. Det f\u00e5r man f\u00f8rst og fremst gjennom den skriftlige og den muntlige vurderingen og ikke minst den samtalen dette skal utl\u00f8se. Elisabeth Aspaker sier at vi m\u00e5 ha tallkarakterer, for det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 skrive kommentarer. Nei, sj\u00f8lsagt er det ikke lett, det er faglig vanskelig, men det skal ogs\u00e5 v\u00e6re faglig vanskelig, for dette er en komplisert situasjon der det skal beskrives b\u00e5de hvordan en st\u00e5r kunnskapsmessig, og, ikke minst, hvordan en skal forbedre seg. At det at det ikke er lett \u00e5 skrive kommentarer, skal brukes som et argument for tallkarakterer, gj\u00f8r meg bare enda mer overbevist om hvor farlig det er \u00e5 begynne med tallkarakterer p\u00e5 den m\u00e5ten som H\u00f8yre her foresl\u00e5r. Jeg fikk et glimrende eksempel p\u00e5 det, synes jeg, fra en l\u00e6rer som jeg pratet med i g\u00e5r, som fortalte at han hadde gjort det som det n\u00e5 er forutsatt at man skal gj\u00f8re p\u00e5 ungdomsskoletrinnet, nemlig gi en god skriftlig og muntlig tilbakemelding, i dette tilfellet kombinert med karakterer. L\u00e6reren var stolt, han hadde gjort et godt hjemmearbeid. Han m\u00f8tte klassen sin, presenterte det han hadde forberedt, og den eneste reaksjonen han fikk tilbake fra elev etter elev, var: Jaja, det er greit nok med dette pratet, det er greit med alt som skrives og blir sagt, men tallkarakteren, da \u2013 hvor st\u00e5r jeg egentlig? Denne l\u00e6reren sa klart til meg at dette ble et veldig forstyrrende element i den samtalen som han inviterte til i klassen, for elevene ble veldig fokusert p\u00e5 dette tallet, og tallet var den minste delen av det vurderingsarbeidet som l\u00e6reren hadde forberedt og tatt initiativet til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er veldig glad for det sp\u00f8rsm\u00e5let, og jeg er enda mer glad for at Arbeiderpartiet n\u00e5 har snudd i sin holdning fra i v\u00e5r. Det er ingen tvil om at den holdningen som Arbeiderpartiet og stortingsflertallet representerte p\u00e5 v\u00e5rparten og egentlig frem til godt ut i oktober, har bidratt til at signalene ut har v\u00e6rt at Norge har v\u00e6rt et land med relativt \u00e5pne armer. Regjeringen har jobbet beinhardt for \u00e5 korrigere og balansere det inntrykket ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en rekke restriktive og innskjerpende tiltak underveis, og vi har dessverre ikke f\u00e5tt mye drahjelp fra Arbeiderpartiet i den sammenhengen. Jeg er derimot veldig glad for at vi f\u00e5r den drahjelpen fra Arbeiderpartiet n\u00e5, og jeg h\u00e5per det er riktig som Lauv\u00e5s sier, at Arbeiderpartiet n\u00e5 vil holde st\u00f8 kurs og ikke vingle i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt det er viktig \u00e5 f\u00e5 kontroll over denne asylstr\u00f8mmen eller ikke. Vurderingen av at det ikke er iverksatt tiltak underveis, er fullstendig feil. Det er en virkelighetsforst\u00e5else jeg overhodet ikke kjenner igjen, og som ingen andre som faktisk jobber med disse problemstillingene, kjenner igjen. Vi har gjennomf\u00f8rt en rekke tiltak for \u00e5 h\u00e5ndtere det som har v\u00e6rt tidenes vekst i asylankomster til Norge. Det har betydd at vi ikke har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av \u00e5 ha et saksbehandlingskapasitetssystem som kunne h\u00e5ndtere det. Vi fikk n\u00e5, p\u00e5 en dr\u00f8y m\u00e5ned, flere mennesker til Norge enn det vi hadde regnet med vi skulle f\u00e5 i hele \u00e5r. Det er klart at det setter et helt system under press. Derfor har vi p\u00e5 rekordtid, p\u00e5 under tre uker, satt opp et eget mottakssenter i R\u00e5de, en helt ny m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere asyls\u00f8knader effektivt p\u00e5 \u2013 et viktig bidrag for at vi i det hele tatt skal v\u00e6re i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere dette. UDI har jobbet beinhardt for \u00e5 finne akuttmottaksplasser for \u00e5 sikre at vi skal ha mat og ly n\u00e5r det kommer folk hit. Vi har sikret at vi har f\u00e5tt den helseunders\u00f8kelsen som skal til. Det er gjort et enormt arbeid for \u00e5 sikre at vi er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere dette. S\u00e5 er det nok dessverre s\u00e5nn at verken Arbeiderpartiet eller noen andre p\u00e5 forh\u00e5nd kunne forberede seg p\u00e5 den situasjonen vi har opplevd i Norge, men heldigvis ser vi n\u00e5 en positiv utvikling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil starte med \u00e5 gi Arbeiderpartiet honn\u00f8r for et godt samarbeid p\u00e5 tiltakssiden f\u00f8r 2005. Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Konglevoll om Arbeiderpartiet ogs\u00e5 vil slutte seg til II om elektrifisering av sokkelen, som n\u00e5 ligger i innstillingen. Ellers er tallmagien i denne saken noks\u00e5 besn\u00e6rende. Arbeiderpartiet hevder at deres klimapolitikk er mer offensiv, og at deres forslag til kvotesystem er mer offensivt. De \u00f8nsker \u00e5 redusere utslippene for kvotepliktig sektor med 30\u00a0pst. istedenfor v\u00e5rt \u00f8nske om 20\u00a0pst. Her tar Arbeiderpartiet en \u00abrusser\u00bb. \u00abRusseren\u00bb i denne sammenhengen er navnet p\u00e5 \u00abhot air\u00bb, reduksjoner som ikke finnes. Norge, i likhet med nesten alle andre industrialiserte land, har tatt avstand fra denne regnem\u00e5ten. Men her introduserer Arbeiderpartiet begrepet i norsk klimapolitikk. Vi kan trekke fra utslippene fra nedlagte eller planlagt nedlagte fabrikker fra Arbeiderpartiets reduksjonsm\u00e5l p\u00e5 30\u00a0pst. p\u00e5 1990-utslippene. Da kommer en til 20\u00a0pst. reelle reduksjoner, og det er dette som er Regjeringens m\u00e5lsetting. Samtidig skriver Arbeiderpartiet i innstillingen til meldingen at de skal ned p\u00e5 11,8\u00a0millioner tonn CO2 . Dette er i rene tonn et mindre ambisi\u00f8st m\u00e5l enn Regjeringens opplegg. N\u00e5r vi holder framtidige nedleggelser utenfor, er vi med v\u00e5rt opplegg nede p\u00e5 10,7\u00a0millioner tonn CO2 . Det er mulig at 11,8 millioner tonn i Arbeiderpartiets indre verden er mindre enn 10,7\u00a0millioner tonn, men i den virkelige verden kaller vi dette triksing med tall.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Mens Arbeidarpartiet ser ut til \u00e5 vere mest oppteke av prosedyrane i denne saka, vil eg vise til den merknaden som SV og Senterpartiet hadde i samband med budsjettbehandlinga f\u00f8r jul. Vi brukte nettopp det poenget at ein ikkje visste resultatet av h\u00f8yringsrunden d\u00e5 finanskomiteen fekk saka p\u00e5 bordet. Fleire av instansane gav nettopp uttrykk for dei omfattande konsekvensane som den foresl\u00e5tte endringa ville ha. Det ser heldigvis ut til at Regjeringa har teke konsekvensen av noko av det, men enno meiner vi det er grunn til \u00e5 vere urolege over konsekvensane av dei endringane som no er foresl\u00e5tte. Vi er spesielt opptekne av situasjonen knytt til matboren smitte og smittsame husdyrsjukdomar. Ei av dei viktigaste \u00e5rsakene til at vi s\u00e5 langt har hatt ein sv\u00e6rt god situasjon n\u00e5r det gjeld dette, er m.a. at det har vore ein avgrensa og regulert import av b\u00e5de f\u00f4rvarer, husdyr og husdyrprodukt. Og vi skal vere klar over at husdyrprodukta som vert selde i grenseomr\u00e5da i Sverige, har sitt opphav fr\u00e5 andre EU-land eller tredjeland, som har ein betydeleg d\u00e5rlegare dyrehelsesituasjon enn det vi har. Det er \u00f2g grunn til \u00e5 minne om at utbrotet av munn- og klauvsjukeepidemien i England hadde si \u00e5rsak i importert smitte gjennom matvarer. Vi skal ikkje gl\u00f8yme det, sj\u00f8lv om minnet til tider kan vere kort. Det er \u00f2g grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved denne oppmjukinga n\u00e5r EU no g\u00e5r den motsette vegen. EU-kommisjonen har nettopp ut fr\u00e5 omsynet til smitte nyleg foresl\u00e5tt \u00e5 stramme inn sitt regelverk ved generelt \u00e5 forby privat import av kj\u00f8tvarer og meierivarer inn til EU. Vi g\u00e5r alts\u00e5 den motsette vegen, sj\u00f8lv om vi allereie f\u00f8r denne endringa hadde eit av dei mest liberale regelverka p\u00e5 dette omr\u00e5det. S\u00e5 til slutt: B\u00e5de Bondelaget og Kj\u00f8ttindustriens Fellesforening var blant dei som peika p\u00e5 konsekvensen dette kunne ha for sysselsetjinga innanfor desse n\u00e6ringane. Kj\u00f8tintustrien varsla opp mot 1 300 tapte arbeidsplassar. Sj\u00f8lv om den foresl\u00e5tte endringa ikkje er gjennomf\u00f8rt fullt ut, og sj\u00f8lv om kj\u00f8tindustrien og Bondelaget sine tal er \u00abworst case\u00bb, er det absolutt grunn \u00e5 merke seg desse tala. Eg er litt betenkt over at verken Regjeringa, Arbeidarpartiet eller Framstegspartiet har klart \u00e5 sj\u00e5 denne saka i lys av den sysselsetjingssituasjonen vi har, og det spesielt i ei tid med n\u00e6rare 100 000 arbeidsledige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det er en helt naturlig vurdering som vi m\u00e5 foreta i forbindelse med de l\u00f8pende budsjettprosessene, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder etablering av nye barnehus, og n\u00e5r det gjelder kapasiteten ved de eksisterende barnehusene. Det m\u00e5 vi gj\u00f8re i lys av den nye distriktsstrukturen, men ikke minst basert p\u00e5 at antallet barn som n\u00e5 skal avh\u00f8res, vil \u00f8ke naturlig \u2013 fordi den gruppen som er omfattet, er st\u00f8rre, og fordi terskelen n\u00e5 vil bli enda lavere for \u00e5 anmelde. Det er en \u00f8nsket utvikling. Det er helt avgj\u00f8rende at barnehusene f\u00e5r ressurstilfang som gj\u00f8r at de er i stand til \u00e5 l\u00f8se den oppgaven de skal. Jeg tror det er viktig \u00e5 vurdere b\u00e5de nye barnehus og andre virkemidler for \u00e5 sette barnehusene godt i stand til \u00e5 gj\u00f8re denne viktige jobben.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let var vel av en slik art at det egentlig burde v\u00e6rt stilt av en skolepolitiker til skolebyr\u00e5den i Oslo, men det er ogs\u00e5 landsomfattende problemer som er reist i dette sp\u00f8rsm\u00e5let og i de svarene statsministeren har gitt. Statsministeren sier alts\u00e5 helt klart at i Sverige har man g\u00e5tt lenger med hensyn til full likebehandling mellom offentlige og private skoler, s\u00e5 mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvorfor vil da ikke Bondevik-regjeringen gj\u00f8re det samme, ha full likestilling mellom offentlige og private skoler slik at det blir likebehandling av alle foreldre? For det andre: Regjeringen har varslet at den vil fremme forslag om at finansieringen av barnehager skal endres slik at de blir statsfinansierte, med et direkte tilskudd fra staten til den enkelte barnehage, enten den er offentlig eller privat drevet. Hvorfor kan ikke Regjeringen tenke seg \u00e5 gj\u00f8re det samme n\u00e5r det gjelder finansieringen av skoleverket? Det ville nettopp l\u00f8st disse problemene ved at man fjerner myndigheten til kommunestyrene, som statsministeren nettopp har brukt som forklaring p\u00e5 lite positive sider ved skolepolitikken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-17"}
+{"label": "1", "text": "Det som dessverre er sannsynlig, er at vi fra 1. januar neste \u00e5r st\u00e5r overfor en situasjon der store deler av norsk n\u00e6ringsliv har helt endrede rammebetingelser, ved at man har f\u00e5tt h\u00f8yere arbeidsgiveravgift og nye ordninger som er mer byr\u00e5kratiske, vanskeligere tilgjengelige og langt mindre treffsikre enn dem vi har i dag. For Finnmark og Nord-Troms vil dette v\u00e6re en dramatisk situasjon. Vi kan alts\u00e5 st\u00e5 overfor en situasjon der man g\u00e5r fra null i arbeidsgiveravgift til 14,1, muligens med noen kompensatoriske tiltak for enkelte bedrifter. Men poenget er at dette vil dreie seg om s\u00e5 mange arbeidsplasser at man for Finnmarks og Nord-Troms vedkommende, hvis man ikke f\u00e5r en ordning tilsvarende den som er i dag, i realiteten kan si at omr\u00e5dene nedlegges. Dette er den dramatiske situasjonen vi faktisk st\u00e5r overfor. Kostnadene for n\u00e6ringslivet isolert sett er p\u00e5 over 8\u00a0milliarder\u00a0kr hvis man skal ha full arbeidsgiveravgift, men det er klart at kostnadene for samfunnet, strukturen i samfunnet, bosettingen, er langt st\u00f8rre enn bare disse 8\u00a0milliarder\u00a0kr. Det som da dessverre er situasjonen, er dette. Det jeg er sikker p\u00e5, er at Regjeringen gj\u00f8r selvf\u00f8lgelig det den kan, men hvordan er det mulig \u00e5 finne tiltak for \u00e5 kompensere dette, uten at det bare blir masse byr\u00e5krati?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-04"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg benytte anledningen til \u00e5 gratulere statsr\u00e5den med 40-\u00e5rsdagen. Fremskrittspartiet st\u00f8tter ikke Regjeringens utnevnelse av 2008 som markerings\u00e5r for kulturelt mangfold. Vi ser snarere p\u00e5 dette som et mottrekk til v\u00e5rt forslag om en kulturkanon, hvor hovedbudskapet fra Fremskrittspartiet er \u00e5 ta vare p\u00e5 v\u00e5re kulturtradisjoner og v\u00e5r kulturarv. En norsk kulturkanon er f\u00f8rst og fremst et verkt\u00f8y for \u00e5 ivareta den nasjonale kulturarv. Et hovedpoeng er alts\u00e5 at dette skal v\u00e6re en prosess. Det vil v\u00e6re ulike meninger om slike prosjekter og ulike meninger om de verk som blir valgt ut. Dette er en av de st\u00f8rste styrkene ved prosjektet \u2013 at vi f\u00e5r en debatt om v\u00e5r kulturarv. Kanonen vil hjelpe alle til \u00e5 forst\u00e5 norsk kultur og bidra til \u00e5 holde norsk kultur ved like. Jeg tror det er av stor viktighet for alle \u00e5 forst\u00e5 norsk kulturarv. Derfor kan vi v\u00e6re helt enige om at saksordf\u00f8reren og Fremskrittspartiet er helt uenige. Det er ikke s\u00e5nn, tror jeg, at v\u00e5r norske kulturarv vil best\u00e5 uansett hvilket trykk den f\u00e5r. Vi har sett at en del av v\u00e5re gamle tradisjoner allerede er i ferd med \u00e5 forsvinne. Det bekymrer oss veldig. Det kan se ut som det skal satses stort p\u00e5 et mangfolds\u00e5r i 2008, for \u00e5 fremme og sette s\u00f8kelyset p\u00e5 det flerkulturelle feltet. For ikke \u00e5 s\u00e5 noen tvil: Fremskrittspartiet st\u00f8tter selvsagt ogs\u00e5 UNESCOs erkl\u00e6ring om kulturelt mangfold og dialog. Det er klart at den kulturelle dimensjonen i et globalt perspektiv er viktig, b\u00e5de for \u00e5 forst\u00e5 hverandre og for \u00e5 kommunisere p\u00e5 et universelt spr\u00e5k. Det kan nesten synes som om Regjeringen ikke synes at det arbeidet som blir gjort rundt omkring i kommuner og fylker, og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 nasjonalt, er godt nok. Men faktum er at det bevilges penger over flere budsjetter for nettopp \u00e5 sikre mangfoldet i kulturlivet. En av de tingene som bekymrer Fremskrittspartiet, er at en satsing p\u00e5 mangfold, som Regjeringen \u00f8nsker, m\u00e5 g\u00e5 ut over allerede eksisterende tilbud. Og hvem er det som ikke skal f\u00e5 penger over statsbudsjettet lenger da? Er det s\u00e6rnorske tiltak, som nettopp er en del av kulturarven v\u00e5r, og som gir oss identitet? Noe m\u00e5 en slik satsing g\u00e5 p\u00e5 bekostning av, og jeg skulle likt \u00e5 h\u00f8re hvem som f\u00e5r mindre n\u00e5r noen f\u00e5r mer innenfor de allerede eksisterende rammer. Det er nemlig ikke lovt en krone mer til dette Mangfolds\u00e5ret, og da er det ikke rart at min bekymring for allerede eksisterende tiltak er berettiget. Meldingen sier at skoler, institusjoner, tiltak for barn og unge, ulike frivillige institusjoner og kulturlivet generelt skal involveres. Men s\u00e5 vidt jeg vet, omfatter dette hele Kultur-Norge. Betyr dette da at Regjeringen ikke anerkjenner det arbeidet som allerede gj\u00f8res? Jeg er s\u00e5 lei av svulstige ord og fine 17. mai-taler n\u00e5r det gjelder kultur. Dette kan fort bli en ny melding der forventningene er store, og hvor sv\u00e6rt lite annet enn flytting av midler blir resultatet. Jeg vil vise til det arbeidet som allerede gj\u00f8res rundt omkring, b\u00e5de p\u00e5 skoler og i kulturinstitusjoner, for \u00e5 bli kjent med fremmed kultur. Dette burde vi som politikere holde oss borte fra, og la dem som brenner for det, faktisk f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re jobben sin fri for politisk styring.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet stiller seg, p\u00e5 linje med alle andre partier, positiv til \u00f8kt bruk av biodrivstoff i transportsektoren, men da under visse forutsetninger. B\u00e5de biodiesel, bioetanol og biogass utgj\u00f8r hver for seg meget interessante supplementer til bruken av fossilt drivstoff i norsk transportsektor. Men Fremskrittspartiet er av den oppfatning at \u00f8kt bruk av biodrivstoff f\u00f8rst og fremst m\u00e5 baseres p\u00e5 incentiver og markedsmekanismer og ikke p\u00e5 et omsetningsp\u00e5bud fra myndighetenes side. Fremskrittspartiet er negativ til et rent omsetningsp\u00e5bud om biodrivstoff uten noen form for avgiftslettelser, fordi dette vil f\u00f8re til enda dyrere drivstoff for forbrukerne i Norge. Det er her viktig \u00e5 merke seg at biodrivstoff er en del dyrere \u00e5 produsere og distribuere enn fossilt drivstoff. Biodrivstoff m\u00e5 gis avgiftslettelser dersom man vil gj\u00f8re biodrivstoff konkurransedyktig sammenlignet med fossilt drivstoff, for f\u00f8rst n\u00e5r pumpeprisen er noenlunde den samme p\u00e5 tradisjonelt fossilt drivstoff og innblandingsdrivstoff, vil markedsmekanismene kunne fungere n\u00e5r det gjelder forbrukernes valg av drivstofftyper. Transportsektoren st\u00e5r i dag for ca. 22 pst. av Norges samlede CO2-utslipp. Det er \u00e5penbart at en viss innblanding av bioetanol og biodiesel i fossilt drivstoff vil ha som konsekvens at vi f\u00e5r et mer CO2-n\u00f8ytralt energiforbruk i transportsektoren. Med norsk trevirke som r\u00e5vare synes produksjon av 2. generasjons biodrivstoff i Norge \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de realistisk og aktuelt i framtiden. Men en \u00f8kende bruk av biodrivstoff i framtiden vil kreve utvikling av produksjonsprosesser som gir h\u00f8yere energieffektivitet. Det m\u00e5 ogs\u00e5 klarlegges n\u00f8ye hvor store mengder energi en storskala framstilling av biodrivstoff vil kreve. Det m\u00e5 v\u00e6re en forutsetning for en satsing p\u00e5 storskala produksjon av biodrivstoff at en slik produksjon medf\u00f8rer et positivt energiregnskap totalt sett. Samtidig m\u00e5 framtidens biodrivstoff f\u00e5 bedre holdbarhets- og kuldeegenskaper samt en del andre produktegenskaper. Men slike produktutfordringer vil med stor sannsynlighet kunne l\u00f8ses innen f\u00e5 \u00e5r. Vi ser at teknologien for 2. generasjons biodrivstoff basert p\u00e5 landets skogressurser i dag befinner seg p\u00e5 et ganske s\u00e5 tidlig kommersielt stadium, og videre kommersialisering vil kreve et fortsatt betydelig forsknings- og utviklingsarbeid. Fra kompetent hold er produksjonspotensialet for biodrivstoff i Norge i dag ansl\u00e5tt til ca. 15 pst. av v\u00e5rt totale drivstofforbruk, og Fremskrittspartiet har merket seg at om man i framtiden skulle erstatte ca. 20 pst. av dagens fossile drivstofforbruk i Norge med biodrivstoff, ville alts\u00e5 rundt 5 millioner kubikkmeter skogvirke g\u00e5tt med \u00e5rlig til en slik produksjon. Dette er et ikke ubetydelig hogstkvantum sammenlignet med dagens hogstavvirkning p\u00e5 mellom 7 og 9 millioner kubikkmeter \u00e5rlig, og et slikt \u00f8kt uttak av skogvirke kan m\u00e5tte kreve en langt bedre helhetlig planlegging av hvordan de samlede skogressursene i Norge skal forvaltes i et lengre tidsperspektiv. Fremskrittspartiet vil alts\u00e5 ikke binde seg til noen klare tallmessige m\u00e5lsettinger n\u00e5r det gjelder prosentvis innblanding av biodrivstoff, slik man f.eks. har gjort i EU og i en del andre land. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at markedsmekanismene m\u00e5 f\u00e5 virke, og i s\u00e5 m\u00e5te mener vi at et virkemiddel kan v\u00e6re avgiftslette p\u00e5 biodrivstoff, slik at dette blir konkurransedyktig sammenlignet med fossilt drivstoff. Fremskrittspartiet er s\u00e5 langt ikke tilhenger av et omsetningsp\u00e5bud, dersom et omsetningsp\u00e5bud vil f\u00e5 en innretning som vil skape enda h\u00f8yere drivstoffavgifter i Norge. Norge har som kjent i dag verdens h\u00f8yeste drivstoffavgifter. Vi kan alts\u00e5 ikke v\u00e6re med p\u00e5 en omlegging av drivstofforbruket i Norge uten at dette forutsetter at drivstoffprisene ikke \u00f8ker. Jeg tar herved opp de forslag der Fremskrittspartiet er forslagsstiller eller medforslagsstiller.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: \u00abI forbindelse med innspillingen av filmen om Kautokeinooppr\u00f8ret i 1852 (regiss\u00f8r Nils Gaup) \u00f8nsker filmteamet \u00e5 bidra til oppbygging av en permanent bebyggelse i Kautokeino n\u00e6r identisk slik denne var i 1852. Kostnadene er beregnet til 10 mill. kr. Byggene tenkes brukt til turisme, til Beaivvas teater, til overnatting og som et levende museum over hva som hendte i 1852, der rekvisitter fra filmen ogs\u00e5 kan framvises. Vil statsr\u00e5den bidra til at prosjektet kan realiseres?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-20"}
+{"label": "1", "text": "Her var det mange krevende sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 en gang, men la meg begynne med ressursene i nord. Den desidert viktigste naturressursen vi har i nord, er fisken. Den har ligget der til alle tider, og den vil sannsynligvis ogs\u00e5 ligge der til alle tider dersom vi klarer \u00e5 forvalte denne fiskeressursen p\u00e5 en s\u00e5 god m\u00e5te som mulig. S\u00e5 har vi n\u00e5 en ressurs som vil ligge der i en del ti\u00e5r, kanskje i 100 \u00e5r, som heter olje og gass. SV har v\u00e6rt kritisk til \u00e5 ta i bruk deler av nordomr\u00e5dene til olje- og gassutvinning nettopp fordi vi har betydelige milj\u00f8hensyn \u00e5 ta i et omr\u00e5de der fisken er den evigvarende ressursen som vi faktisk er n\u00f8dt til \u00e5 ta vare p\u00e5 fordi det er noe som framtidige generasjoner alltid skal h\u00f8ste av. Men i denne regjeringa er vi \u00e5pne for \u00e5 se p\u00e5 mulige l\u00f8sninger som kan v\u00e6re kompromisser, der vi p\u00e5 den ene siden ivaretar milj\u00f8interessene og fiskeressursene og p\u00e5 andre siden kan ha en sk\u00e5nsom utnytting av deler av dette havomr\u00e5det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "0", "text": "Hvis vi lar fruktfatet ligge, s\u00e5 har vi i alle fall kommet til at vi er tilfreds med det siste svaret fra statsr\u00e5den. Vi kommer da til \u00e5 stemme mot forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, og ser dette i en prinsipiell sammenheng, som kommer i god tid f\u00f8r revidert.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Eg till\u00e8t meg \u00e5 stille f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l til utviklingsministeren: \u00abI Etiopia og i andre land i Afrika og Asia er hungersn\u00f8d eit faktum eller st\u00e5r for d\u00f8ra. Kva blir gjort fr\u00e5 norsk side for \u00e5 avhjelpe situasjonen p\u00e5 kort sikt?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke for en god debatt. Jeg synes det er viktig \u00e5 understreke det som interpellanten selv understreket i sitt siste innlegg, nemlig at dette i f\u00f8rste rekke handler om rammene som politikken skal drives innenfor, ikke om politikken. Vi skal sikre at vi har rettssikre rammer p\u00e5 dette omr\u00e5det som p\u00e5 alle andre omr\u00e5der. Det er derfor jeg ogs\u00e5 for s\u00e5 vidt er veldig begeistret for det engasjementet som er vist i saken, for det er \u2013 tror jeg \u2013 ganske bred politisk enighet om at en skal sikre rettssikkerheten ogs\u00e5 til asyls\u00f8kere underveis i en asylprosess. En er n\u00f8dt til \u00e5 sikre det p\u00e5 en best mulig m\u00e5te, men da b\u00f8r man ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 det som er det samlede faktabildet, ikke bare forholde seg til prosedyregruppens rapport, men ogs\u00e5 se p\u00e5 andre eksterne evalueringer av dette systemet, og se p\u00e5 hva praksis fra de sakene som har v\u00e6rt i domstolen, har vist. S\u00e5 m\u00e5 en bruke det inn i den jobben som n\u00e5 skal gj\u00f8res, for \u00e5 se om det skal gj\u00f8res endringer. Det er jo ikke noe tvil om at det er flere som har hatt \u00f8nske om \u00f8kt bruk av forvaltningsdomstol, ikke minst p\u00e5 utlendingsfeltet, og det er derfor vi n\u00e5 er i gang med det arbeidet som er en oppf\u00f8lging av samarbeidsavtalen mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene. Jeg v\u00e5ger ikke \u00e5 gi noe sluttdato, men arbeidet er satt i gang. Det er en ganske stor og komplisert utfordring, og det er en helt annen retning enn den ordin\u00e6re forvaltningspraksis som vi har i dag. Det betyr ogs\u00e5 at vi m\u00e5 ha et godt fundament for \u00e5 legge opp til eventuelle endringer i det. S\u00e5 er jeg ogs\u00e5 enig med representanten Skei Grande i at en i enda st\u00f8rre grad enn i dag \u2013 en gj\u00f8r jo det allerede i dag \u2013 gir informasjon til asyls\u00f8kere via frivillige organisasjoner. Det er ingen grunn til at en ikke skal bidra til \u00e5 stimulere til at frivillige organisasjoner ogs\u00e5 kan gj\u00f8re denne jobben i enda st\u00f8rre utstrekning enn tilfellet er i dag, men de brukes alts\u00e5 allerede som en premissgiver for informasjon som gis til asyls\u00f8kere som kommer til Norge. Jeg vil understreke, og det b\u00f8r egentlig v\u00e6re un\u00f8dvendig, at regjeringen er veldig opptatt av \u00e5 sikre rettssikkerhet helt generelt, ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det, men jeg tror ogs\u00e5 det er viktig at noen eksempler i seg selv ikke bidrar til at vi skal legge til grunn at rettssikkerheten ikke ivaretas. Jeg mener fortsatt at UNE ivaretar rettssikkerheten til asyls\u00f8kere p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, samtidig som jeg mener det er viktig og riktig \u00e5 ha fremdrift p\u00e5 den oppf\u00f8lgingsjobben vi skal gj\u00f8re i henhold til samarbeidsavtalen mellom de fire partiene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-14"}
+{"label": "0", "text": "Norge fremst\u00e5r i dag som en energistormakt, og vi er blant de ledende nasjoner n\u00e5r det gjelder b\u00e5de produksjon og eksport av energi. Vi produserer i dag n\u00e6rmere 3\u00a0000\u00a0TWh i form av kraft, olje og gass, og vi klarer bare \u00e5 bruke 6\u20137\u00a0pst. av dette selv. Det er derfor ingen mangel p\u00e5 energi i Norge, men det har dessverre v\u00e6rt mangel p\u00e5 politisk handlekraft til \u00e5 ta i bruk noe mer av de enorme energiressursene vi har, til verdiskaping innenlands. Fremskrittspartiet mener at denne energirikdommen m\u00e5 komme det norske folk og norsk n\u00e6ringsliv til gode. Vi mener videre at det skal v\u00e6re fri konkurranse mellom de forskjellige former for energikilder, uten noen som helst subsidiering fra det offentliges side. Vi vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som m\u00e5lsetting \u00e5 endre energiforbruket, og heller ikke bruke avgifter for \u00e5 endre eller redusere forbruket. Fremskrittspartiet tar avstand fra den politikk som f\u00f8res som inneb\u00e6rer at man i et land som nesten flommer over av energi, skal drive med subsidiering av eksempelvis vindm\u00f8ller, som ogs\u00e5 i mange tilfeller medf\u00f8rer visuell fors\u00f8pling. Disse prosjektene vil ikke kunne st\u00e5 p\u00e5 egne ben \u00f8konomisk i overskuelig fremtid, og heller ikke bidra i nevneverdig grad til \u00e5 m\u00f8te ettersp\u00f8rselen p\u00e5 kraft. Det er gjennom mange \u00e5r skapt en myte om at man i Norge er noen store sl\u00f8sere av energi. Dette er selvf\u00f8lgelig ikke riktig. Flere unders\u00f8kelser viser at vi i norske husholdninger ikke har st\u00f8rre energiforbruk enn andre land vi normalt sammenlikner oss med. Og vi m\u00e5 i tillegg huske p\u00e5 at tilgang p\u00e5 store mengder energi og kraft til konkurransedyktige priser har spilt en avgj\u00f8rende rolle for industrireising, verdiskaping og velstandsutvikling over det ganske land gjennom store deler av det forrige \u00e5rhundret. Vi har gjennom de siste \u00e5r sett en utvikling med en sammensl\u00e5ing eller oppkj\u00f8p av mindre kraftselskaper til st\u00f8rre og mer robuste selskaper. Denne utviklingen har stort sett v\u00e6rt positiv. Vi m\u00e5 imidlertid v\u00e6re p\u00e5 vakt dersom selskaper blir s\u00e5 store og dominerende at de kommer n\u00e6rmest i en monopolsituasjon. Det som n\u00e5 er i ferd med \u00e5 skje med statens eget selskap, Statkraft, er det grunn til \u00e5 se p\u00e5 med bekymring. Etter at stortingsflertallet i v\u00e5r tilf\u00f8rte selskapet i alt 16 milliarder kr i form av kapitaltilskudd og \u00f8kte l\u00e5ne- og garantirammer, er selskapet n\u00e5 i ferd med \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 stor markedsmakt at dette vil hemme konkurransen i markedet. Og dette er det forbrukerne som til slutt m\u00e5 svi for. S\u00e5 til oljesektoren. Oljen\u00e6ringen er en av v\u00e5re aller viktigste n\u00e6ringer, som gjennom mange \u00e5r har tilf\u00f8rt landet store inntekter. Det er ogs\u00e5 god grunn til \u00e5 tro at vi vil nyte godt av store olje- og gassinntekter i flere ti\u00e5r framover. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer p\u00e5 denne viktige n\u00e6ringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi st\u00e5r bedre rustet ved fall i oljeprisene, som vi har hatt i den senere tid. Sist vi hadde kraftig fall i oljeprisene, medf\u00f8rte dette at en rekke utbygginger p\u00e5 sokkelen ble utsatt eller skrinlagt. Dette rammet leverand\u00f8rindustrien spesielt hardt med b\u00e5de oppsigelser og permitteringer, og dessverre ogs\u00e5 oppsplitting av kompetansemilj\u00f8er det hadde tatt flere ti\u00e5r \u00e5 bygge opp. Sist vi hadde nedgang i oljeprisene, fikk vi klare signaler b\u00e5de fra akt\u00f8rene p\u00e5 sokkelen, rederiene, leverand\u00f8rindustrien og fagforeningene. Fjern bruttoskattene, sa de. Sv\u00e6rt lite ble imidlertid gjort, og da vi igjen fikk \u00f8kning i oljeprisen, ble selvf\u00f8lgelig alt glemt. N\u00e5 har vi igjen v\u00e6rt gjennom en tid med lavere oljepriser, og vi ser dessverre at Regjeringen og stortingsflertallet ensidig fokuserer p\u00e5 produksjonsbegrensninger for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 presse opp oljeprisen. Og igjen blir dessverre ingenting gjort for \u00e5 gj\u00f8re n\u00e6ringen bedre rustet mot disse svingningene. Fremskrittspartiet mener at vi m\u00e5 legge forholdene bedre til rette for utnyttelse av v\u00e5re gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til for kraftproduksjon. Vi ser derfor fram til \u00e5 f\u00e5 behandlet den helhetlige strategi for bruk av naturgass i Norge som Regjeringen kommer med i v\u00e5rsesjonen. Vi har i v\u00e5rt alternative budsjett \u00f8kt posten til naturgass med 20 mill. kr for \u00e5 bygge ut infrastruktur for naturgass. Vi har videre foresl\u00e5tt et forskningsfond p\u00e5 10 milliarder kr. Avkastningen av dette skal g\u00e5 til teknologisk forskning for \u00e5 bedre utvinningsgraden, \u00f8konomien og sikkerheten p\u00e5 kontinentalsokkelen, i tillegg til til andre relevante energiforskningsprosjekter. Vi har ogs\u00e5 denne gang foresl\u00e5tt en kraftig \u00f8kning av posten til kalking av v\u00e5re vassdrag, men har dessverre ikke f\u00e5tt gjennomslag for dette. I budsjettrammene som Stortinget har vedtatt, er de \u00f8konomiske rammene innenfor rammeomr\u00e5de 12 og 13 etter v\u00e5r mening altfor h\u00f8ye. Men vi vil i \u00e5r som i de to foreg\u00e5ende \u00e5r ikke legge fram alternative forslag innenfor disse nye rammene, da dette vil \u00f8delegge den totale budsjettprofil vi har lagt opp til. Vi vil imidlertid vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innenfor rammeomr\u00e5dene 12 og 13, som er gjengitt i innstillingen. Jeg vil med dette ta opp forslagene nr. 9, 10, 11, 12 og 13 p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-07"}
+{"label": "0", "text": "I likhet med de foreg\u00e5ende talere vil ogs\u00e5 Fremskrittspartiet rose Venstre for \u00e5 ha tatt opp denne interpellasjonen. N\u00e5r det gjelder overgrep, voldtekter, incest osv., har vi en tendens til \u00e5 tenke at det er noe som rammer kvinner og jenter. Men det er slik at ogs\u00e5 gutter og menn er utsatt. Det er mye som tyder p\u00e5 at det for menn er vanskeligere \u00e5 snakke om slike ting og s\u00f8ke hjelp for det, spesielt i voksen alder. Som statsr\u00e5den helt riktig p\u00e5pekte, har det noe med mannsrollen \u00e5 gj\u00f8re. Det er ikke mandig. Det vil v\u00e6re stigmatiserende i samfunnet, og man er ikke noen skikkelig \u00abmann\u00bb hvis man st\u00e5r frem med et slikt problem. En liten digresjon: Da Stortinget nylig behandlet en interpellasjon om vold i n\u00e6re relasjoner, p\u00e5pekte Fremskrittspartiet at vold i n\u00e6re relasjoner ikke bare dreier seg om vold overfor kvinner, men ogs\u00e5 rammer menn, og at det ogs\u00e5 er kvinner som er voldsut\u00f8vere, selv om dette selvf\u00f8lgelig er en liten andel. Vi p\u00e5pekte da at dette ikke m\u00e5 glemmes. Vi fikk i den interpellasjonsdebatten betydelig kjeft for \u00e5 ta opp dette, s\u00e6rlig fra SVs Karin Andersen og Inga Marte Thorkildsen. At menn ogs\u00e5 kan v\u00e6re ofre, passet visst ikke inn i SVs verdensbilde. Men det er faktisk slik at menn ogs\u00e5 er ofre. I dag er det alts\u00e5 et annet parti som setter p\u00e5 dagsordenen at gutter og menn kan v\u00e6re ofre og kan ha behov i forhold til hjelpeapparatet. Det er bra! Som statsr\u00e5den p\u00e5pekte, har man en betydelig styrking av incestsentrene rundt omkring i Norge, og disse b\u00f8r kunne gj\u00f8re et arbeid i forbindelse med ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et hjelpeapparat for menn. Man har n\u00f8dvendigvis et behov for \u00e5 bygge opp en kompetanse, og kanskje ogs\u00e5 f\u00e5 ansatt flere menn, og det er gledelig at man er i gang med det arbeidet. Jeg tror at for mange menn vil det v\u00e6re lettest \u00e5 prate med mannlige behandlere og ressurspersoner i en slik situasjon. S\u00e5 er det ogs\u00e5 en annen fordel med incestsentrene, og det er at de har en desentralisert struktur og eksisterer mange steder i landet. Det er selvf\u00f8lgelig bra. Men det m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8res et arbeid i forhold til kunnskapsoppbygging og muligheter for behandling. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at leger og psykologer blir kjent med dette, og ogs\u00e5 innen skolehelsetjenesten m\u00e5 man ha den n\u00f8dvendige kunnskap p\u00e5 omr\u00e5det. P\u00e5 de steder der man har voldtektsmottak ved legevakt og sykehus, tror jeg det er viktig \u00e5 bygge opp en kompetanse ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg h\u00f8rer at alle partier sier at overgrep er ille, og det er spesielt ille mot barn. Det er vi selvf\u00f8lgelig helt enige om i denne sal. Men jeg er opptatt av hvilke signaler vi sender ut gjennom bl.a. den kriminalpolitikken som f\u00f8res i dette landet. Vi er i en situasjon hvor politiet har d\u00e5rlig med ressurser, domstolene har d\u00e5rlig med ressurser, det er lange k\u00f8er for behandling, og vi har et stortingsflertall som sultef\u00f4rer disse virksomhetene n\u00e5r det gjelder penger. Spesielt sender vi ut signaler gjennom hvilket straffeniv\u00e5 vi har for overgrep, for incest og for voldtekter. Vi har lave straffer, og med det mener jeg at vi sier at da er ikke dette s\u00e5 farlig. Samfunnsstraff har vi faktisk p\u00e5 en del av omr\u00e5dene. Fremskrittspartiet sier klart nei til strafferabatter p\u00e5 dette omr\u00e5det og til samfunnsstraffer for overgrep. Vi mener at denne type overgrep b\u00f8r straffes langt, langt strengere enn i dag. Da ville vi fra denne sal ha sendt klare politiske signaler. Avslutningsvis merker jeg meg at det skal foretas en kartlegging av omr\u00e5det. Det er bra, men det kan ikke v\u00e6re til hinder for at vi ogs\u00e5 m\u00e5 gj\u00f8re et arbeid, og starte med det allerede n\u00e5, fordi dette arbeidet er s\u00e5 viktig. Vi mener \u00e5 ha konstatert gjennom de unders\u00f8kelser som interpellanten viste til, at dette er et problem. Da m\u00e5 vi ta det p\u00e5 alvor og f\u00e5 satt i gang, selv om vi ikke har detaljkartlagt det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Norge er et merkelig land. Vi har aldri v\u00e6rt rikere, likevel skimrer vi fakkeltog i hele landet fra nord til s\u00f8r. Faklene er der for \u00e5 markere at de ikke \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 nedlagt sine lokale sykehustilbud. I det fjerne ser de glimmeren fra Soria Moria i t\u00e5kene. Men mot fakta m\u00e5 glimmeren fra Soria Moria g\u00e5 tapt. I dag har sykehusdirekt\u00f8ren ved sykehuset i Vestfold fremmet forslag om \u00e5 legge ned akuttmottaket ved Larvik sykehus. Det skal legges ned \u2013 ikke for annet enn at han tror de sparer penger. Realiteten er antakelig at de ikke kommer til \u00e5 spare stort, men likevel: Han fremmer forslag om at det legges ned. Med det legger man alts\u00e5 ned det folk oppfatter som sitt lokale sykehus. Man legger ned det som bidrar til den lokale tryggheten og sikkerheten i samfunnet, til tross for lovnader om det motsatte. I dag har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt en annen nyhet: Rehabiliteringssykehuset blir p\u00e5lagt \u00e5 kutte 35 mill. kr. Det tilsvarer et driftstilskudd p\u00e5 17 pst. \u2013 17 pst.! Realiteten er en dramatisk reduksjon av tilbudet, og sykehusdirekt\u00f8ren ved rehabiliteringssykehuset er veldig tydelig p\u00e5 hvem som kommer til \u00e5 lide under dette kuttet. Det er pasienter som har hatt polio, pasienter som har hatt ALS \u2013 en nervesykdom som lammer muskulaturen p\u00e5 sikt \u2013 pasienter som er rammet av Parkinsons sykdom, og pasienter som har f\u00e5tt utf\u00f8rt operasjoner for annen gang i hofter og for f\u00f8rste gang i kn\u00e6r, som det vil g\u00e5 ut over. Det skjer i en situasjon hvor rehabiliterings\u00e5ret skal v\u00e6re 2008. Det skjer p\u00e5 et omr\u00e5de som er det eneste satsningsomr\u00e5det som konkret er nevnt i Soria Moria-erkl\u00e6ringen p\u00e5 dette feltet \u2013 17 pst. kutt. Vi ser n\u00e5 eksempel p\u00e5 eksempel over det ganske land p\u00e5 at Soria Moria-erkl\u00e6ringen brytes. I alle fall oppfatter folk det som om den brytes. Gang p\u00e5 gang blir sp\u00f8rsm\u00e5l om lokale sykehustilbud tatt opp med statsr\u00e5den, og statsr\u00e5den skyver ansvaret nedover. Hun tar ikke ansvaret for sykehusstrukturen. Det er dramatisk for de lokalsamfunnene som blir ber\u00f8rt, og det er p\u00e5 lang sikt dramatisk for hele det norske akuttilbudet. Jeg tillater meg sterkt \u00e5 anmode statsr\u00e5den om \u00e5 komme ned fra ansvarsfraskrivelsens pidestall og gj\u00f8re jobben skikkelig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-10"}
+{"label": "1", "text": "La meg ta noen eksempler p\u00e5 hvordan internasjonalisering har styrket seg p\u00e5 h\u00f8yere utdanningsomr\u00e5det i l\u00f8pet av de senere \u00e5rene. For det f\u00f8rste har antallet internasjonale fellesgrader steget fra 15 i 2009 til 31 i 2011. Flere nye utlysninger til slike fellesgrader i 2012 gj\u00f8r at vi kan forvente en fortsatt stigning. For det andre: De siste \u00e5rene har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en jevn vekst i norske l\u00e6resteders tilbud om engelskspr\u00e5klige emner, fra i underkant av 3 200 i 2008 til nesten 4 300 i 2011. For det tredje: I undervisnings\u00e5ret 2010\u20132011 var det til sammen dr\u00f8yt 14 000 norske gradsstudenter p\u00e5 l\u00e5nekassestipend i utlandet. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 over tusen fra studie\u00e5ret f\u00f8r, og det h\u00f8yeste antallet siden topp\u00e5rene 2001\u20132002 og 2003\u20132004, da det var rundt 15 000. For det fjerde: Tall fra Statens l\u00e5nekasse for utdanning viser at n\u00e5r det gjelder antall norske studenter som reiser til USA for \u00e5 studere, har \u00f8kningen v\u00e6rt p\u00e5 over 50 pst. i l\u00f8pet av de siste fire \u00e5rene. Det er en markant \u00f8kning. Oppf\u00f8lgingen av den internasjonaliseringsmeldingen som det vises til i dette forslaget, har bidratt til \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om betydningen av internasjonalt samarbeid i det norske utdanningssystemet, og l\u00f8ftet fram aktuelle problemstillinger. Dette gjelder bl.a. forholdet mellom nasjonale og internasjonale perspektiver p\u00e5 utdanningsfeltet. Slik jeg vurderer det, er tiden n\u00e5 moden for at internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l i st\u00f8rre grad ses som en integrert del av en helhetlig politikk for \u00f8kt kvalitet og relevans i norsk utdanning. Dersom vi skal lykkes med det, er jeg ikke overbevist om at s\u00e6rskilte meldinger om internasjonalisering er veien \u00e5 g\u00e5, for det vil raskt ses p\u00e5 som et eget perspektiv p\u00e5 siden av det andre, og ikke nettopp integrert i en helhetlig tiln\u00e6rming, som vi er ute etter. I stedet m\u00e5 vi hele veien insistere p\u00e5 at det internasjonale perspektivet er en del av det som vi i dag omtaler som nasjonal politikkutvikling. I den forbindelse er regjeringen ogs\u00e5 opptatt av at internasjonalisering av kunnskapsfeltet skal ses i hele sin bredde. De senere \u00e5rene har vi bl.a. g\u00e5tt aktivt inn for tydeligere koblinger mellom h\u00f8yere utdannings- og forskningssamarbeid og hvordan vi kan styrke forholdet mellom utdanning, forskning og innovasjon. Dette er viktige temaer som vil bli grundig dr\u00f8ftet i den nye forskningsmeldingen, hvor vi nettopp legger opp til at internasjonalisering skal v\u00e6re et gjennomgripende perspektiv. I komit\u00e9innstillingen etterlyses tiltak for \u00e5 stimulere til utveksling av elever p\u00e5 yrkesfaglige studieretninger. Her har det skjedd mye, og jeg vil bl.a. framheve arbeidet som gj\u00f8res av Senter for internasjonalisering av utdanning, SIU. Som et ledd i oppf\u00f8lgingen av internasjonaliseringsmeldingen, har SIU som kjent f\u00e5tt en ny og utvidet rolle som kompetanse- og servicesenter ogs\u00e5 p\u00e5 grunnoppl\u00e6ringsomr\u00e5det. SIU jobber systematisk med \u00e5 formidle hvilke utvekslingsmuligheter som finnes for elever innenfor yrkesfag. Her st\u00e5r s\u00e6rlig ordninger knyttet til europeisk utdanningssamarbeid stadig mer sentralt \u2013 ikke minst ulike mobilitetsordninger innenfor programmet for livslang l\u00e6ring. Leonardo da Vinci-programmet g\u00e5r direkte p\u00e5 samarbeid innenfor fagoppl\u00e6ring og yrkesutdanning, og er et s\u00e6rlig viktig virkemiddel for internasjonalisering av yrkesfagene. Siden 2008 har antallet norske deltakere \u00f8kt fra 675 til 920, dvs. med 36 pst. og vel s\u00e5 det, og det betyr at her er det noe som er i ferd med \u00e5 f\u00e5 en betydelig st\u00f8rre interesse. N\u00e5r det gjelder tiltak for \u00e5 fremme \u00f8kt mobilitet innenfor yrkesfagene, vil jeg ogs\u00e5 framheve at regjeringen har gjennomg\u00e5tt regelverket for godkjenning av oppl\u00e6ringstid i utlandet. Ny forskrift til oppl\u00e6ringsloven om fastsettelse av regler for godkjenning av hele utenlandske oppl\u00e6rings\u00e5r p\u00e5 Vg1- og Vg2-niv\u00e5, gjeldende fra 1. august 2012, im\u00f8tekommer eventuelle vansker elever og l\u00e6rlinger innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer kan ha opplevd tidligere n\u00e5r det gjelder godkjenning av oppl\u00e6ringstid i utlandet. N\u00e5r det gjelder r\u00e5dgivernes kompetanse og ansvar for \u00e5 gj\u00f8re regelverk og annen relevant informasjon kjent, sl\u00e5r oppl\u00e6ringsloven fast at alle elever har rett til n\u00f8dvendig utdannings- og yrkesr\u00e5dgiving. Regjeringens utgangspunkt har v\u00e6rt at det f\u00f8rste \u00e5ret av de fire\u00e5rige bachelorgradprogrammene ikke er \u00e5 vurdere p\u00e5 niv\u00e5 med h\u00f8yere utdanning i Norge, og gir derfor heller ikke uttelling i form av studiepoeng. Jeg kan sikkert utdype dette i en replikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Det er klart at vi skal ikke her i salen v\u00e6re generalforsamling, og vi skal heller ikke drive budsjettbehandling n\u00e5r det gjelder et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l. Men det overordnede synet er at n\u00e5 st\u00e5r NRK \u2013 og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 TV 2 \u2013 overfor et teknologisk kvantesprang som er s\u00e5pass omfattende at det vil kreves store investeringer. Dette m\u00e5 NRK ta, selvf\u00f8lgelig. Men i tillegg til alt det andre NRK driver, er NRK p\u00e5 mange m\u00e5ter ogs\u00e5 nasjonens arkiv, knyttet til at de har mange episoder, mange programmer og mye av det som er nasjonens identitet, p\u00e5 lyd og bilde. Dette m\u00e5 digitaliseres og tas vare p\u00e5 for framtidige generasjoner. En del av dette er ikke en del av programvirksomheten. N\u00e5r man da f\u00e5r rammevilk\u00e5r som gj\u00f8r at dette m\u00e5 tas gjennom ordin\u00e6r drift, er det klart at det kan oppleves vanskelig. Det har jeg stor forst\u00e5else for. Poenget er da: Hvordan klarer man \u00e5 s\u00f8rge for at disse store teknologiske kvantesprang, ivaretakelse av det som er nasjonens hukommelse, tilpasses den \u00f8konomi man har? Det er selvf\u00f8lgelig min store bekymring, i tillegg til at NRKs tilstedev\u00e6relse i hele landet m\u00e5 opprettholdes gjennom sitt distriktskontornett, som de kommersielle i samme grad selvf\u00f8lgelig ikke har. Dette er en stor mediepolitisk utfordring, som jeg tror kulturministeren og SV vil v\u00e6re enige om. Men akkurat n\u00e5 er konkurransen dessverre i fav\u00f8r av de kommersielle, og ikke i fav\u00f8r av de ikke-kommersielle, som ligger v\u00e5rt hjerte n\u00e6r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-12"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur det er eit ganske stort potensial i det. Det arbeidet vart midlertidig stoppa fordi ein for nokre \u00e5r sidan lokalt ikkje \u00f8nskte \u00e5 g\u00e5 vidare med det f\u00f8r forvaltingsplanen, siste runde, vart lagd fram. Det var blant dei politiske leiarane i regionen stor interesse for \u00e5 g\u00e5 vidare med oljeutvinning, og ein var redd for at dette kunne vere ei avgrensing. S\u00e5 vart det gjort eit nytt vedtak i regionr\u00e5det om \u00e5 fors\u00f8kje \u00e5 g\u00e5 vidare. Eg har i ettertid hatt i alle fall eitt eller to m\u00f8te med dei om det. Vi har avventa det noko, bl.a. p\u00e5 grunn av den kunnskapsinnhentinga som no p\u00e5g\u00e5r. Eg trur faktisk det er no i mai den rapporten vi har bestilt om verdsarven \u2013 og potensialet der \u2013 kjem. S\u00e5 med litt atterhald: Eg er ikkje heilt oppdatert p\u00e5 timinga, men eg trur eg at det om kort tid vil kome ein offentleg rapport om dette. D\u00e5 er det etter det naturleg \u00e5 kike p\u00e5 kva for m\u00e5tar ein skal jobbe vidare med det temaet p\u00e5, og om det framleis har den naudsynte lokale st\u00f8tta.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-14"}
+{"label": "0", "text": "For denne regjeringen st\u00e5r det klart og tydelig i regjeringsplattformen at vi skal \u00e5pne opp for flere akt\u00f8rer og ideelle akt\u00f8rer. Vi vet at samspillet mellom flere er bra, men attf\u00f8ringsbedriftene skal ha en sentral rolle i gjennomf\u00f8ringen av dette. Attf\u00f8ringsbedriftene vil fortsatt ha den samme forutsigbarhet, den samme sentrale rolle. La meg ta ett eksempel p\u00e5 hvordan vi tenker oss et slikt samspill. Mandag var jeg i Trondheim og bes\u00f8kte \u00abRBK \u2013 ung i jobb\u00bb. Der er det et samspill mellom Prima, Rosenborg Ballklubb, Nav og sponsorbedriftene til Rosenborg Ballklubb. Ved at flere her driver sammen og tenker positivt, fremoverlent, og ved at attf\u00f8ringsbedriftene er en sentral akt\u00f8r, s\u00f8rger man for at flere kommer ut i arbeidslivet. Sportsutstyrkjeden XXL har bare det siste \u00e5ret ansatt p\u00e5 ordin\u00e6re vilk\u00e5r ti personer fra dette prosjektet. Dette viser at det g\u00e5r an \u00e5 f\u00e5 bedre resultater ved \u00e5 tenke nytt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det er litt underlig n\u00e5r en samlet komite, minus Fremskrittspartiet, f\u00f8rst sier at de vil at den politikken som f\u00f8res, skal det holdes fast ved fordi den er s\u00e5 vellykket, mens det i neste merknad st\u00e5r at alkoholforbruket i Norge har \u00f8kt betydelig de siste \u00e5rene \u2013 noe som ikke har skjedd andre steder i Europa. Da er det kanskje en grunn til \u00e5 stoppe opp med den politikken man har f\u00f8rt, og se p\u00e5 hvorfor alkoholforbruket har \u00f8kt s\u00e5 mye. Kanskje er det ting vi skal gj\u00f8re annerledes. Det \u00f8nsker i hvert fall vi \u00e5 gj\u00f8re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Det kunne v\u00e6re fristende \u00e5 gjenta mye av det jeg sa i mitt forrige innlegg \u2013 under debatten i stad \u2013 om behovet for en mer framtidsrettet energipolitikk. Sp\u00f8rsm\u00e5let som blir stilt, er: Hvordan skal vi f\u00e5 produsert nok energi til \u00e5 f\u00e5 dekket et stadig \u00f8kende forbruk? Men dette er ikke den viktige utfordringen. Det vi m\u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 tilpasse forbruket de rammene som naturen setter, og som Kyotoprotokollen er et viktig skritt p\u00e5 veien mot. Det er det vi er n\u00f8dt til \u00e5 fokusere p\u00e5. Ellers m\u00e5 jeg si at jeg i forbindelse med behandlingen av Sn\u00f8hvit-utbyggingen ble noks\u00e5 overrasket over at olje- og energiministeren adopterte Stoltenberg-regjeringens argumentasjon for gasskraftverk da denne utbyggingen skulle forsvares. Jeg kunne derfor gjerne tenke meg at statsr\u00e5den klargjorde hvorvidt dette er en argumentasjon han har tenkt \u00e5 fortsette med videre framover. I s\u00e5 fall synes jeg han ogs\u00e5 b\u00f8r utdype hvordan \u00f8kt import av elektrisitet fra utlandet vil kunne f\u00f8re til \u00f8kt utslipp av klimagasser \u2013 gitt at EU overholder sine forpliktelser gjennom Kyotoprotokollen ved \u00e5 redusere sine utslipp med 8\u00a0pst. i forhold til 1990-niv\u00e5et. Det kunne v\u00e6rt interessant. Interpellanten Klungland er opptatt av at folk flest skal ha varme i husene sine \u2013 uansett pris. Det er faktisk jeg ogs\u00e5 \u2013 varme som ikke beh\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 den un\u00f8dvendige veien om elektrisitet. Jeg vil oppfordre interpellanten til fortsatt \u00e5 fokusere p\u00e5 behovet for varme i husene \u2013 heller enn \u00e5 \u00f8ke str\u00f8mproduksjonen for \u00e5 f\u00e5 ned prisene. For SV er ikke lavere pris p\u00e5 elektrisitet en m\u00e5lsetting i seg selv. Vi vil ha en mer rettferdig elpris. Derfor ivret vi for \u00e5 f\u00e5 statsr\u00e5den til \u00e5 utrede nye modeller for nett-tariffering, noe vi fikk flertall for i forbindelse med Statnett-saken. SV \u00f8nsker et toprissystem for elektrisitet, differensiert i forhold til forbruksmengden. Vi vil alts\u00e5 ha likhet i pris i forhold til geografi, men ulikhet i pris i forhold til forbruksmengde. Dette tror vi kan bidra til \u00f8kt fokusering p\u00e5 energisparing. Skal vi f\u00e5 bukt med den forventede \u00f8kningen i klimagassutslippene, er vi n\u00f8dt til \u00e5 tenke framtidsrettet i forhold til energiforbruket v\u00e5rt. Ellers m\u00e5 vi gjerne ta en teoretisk debatt om hva som ligger i begrepet \u00abb\u00e6rekraftig utvikling\u00bb \u2013 en utvikling som ivaretar dagens behov uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bekostning av kommende generasjoners muligheter til \u00e5 f\u00e5 dekket sine behov. Hvis man vil g\u00e5 videre med denne debatten, vil jeg anbefale at man tar en titt p\u00e5 side 42 i Brundtlandkommisjonens innstilling, der det presiseres spesielt at dette m\u00e5 v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l hvor en fokuserer p\u00e5 fattigdomsproblematikken, at det skal st\u00e5 i sentrum. Sett i en global sammenheng f\u00f8lger det av dette at den n\u00e5v\u00e6rende energipolitikk og det n\u00e5v\u00e6rende energiforbruk i Norge overhodet ikke er b\u00e6rekraftig. Utfordringen er nettopp \u00e5 bevege energipolitikken i b\u00e6rekraftig retning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar med meg de innspillene \u2013 jeg synes representanten Horne har levert en konstruktiv interpellasjon og konstruktive innspill. Det er \u00e9n ting som er ganske p\u00e5fallende i debatten om barnevernet, og det er hvor mye den har forandret seg p\u00e5 en ti \u00e5rs tid. F\u00f8r handlet debatten om barnevernet i stor grad om at barnevernet grep inn for mye. I dag er kritikken mot barnevernet veldig ofte at barnevernet griper inn for lite. Vi ser at tilliten i befolkningen til barnevernet har \u00f8kt betydelig, og jeg tror ogs\u00e5 at aksepten for og viljen til \u00e5 si at alt som foreg\u00e5r innenfor familien, ikke er et privat anliggende, er st\u00f8rre enn f\u00f8r. Samfunnet har et ansvar for de barna som lider. Men samtidig er det fortsatt s\u00e5nn at barnevernet kan gj\u00f8re feil, og derfor er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 lytte til de biologiske foreldrene som mener seg d\u00e5rlig behandlet av barnevernet. Jeg synes at ogs\u00e5 endringene i Fremskrittspartiets retorikk p\u00e5 dette feltet er et tydelig tegn p\u00e5 at tidene skifter, og at det representanten Horne her sier, er langt mer nyansert enn den posisjonen partiet hadde for noen \u00e5r siden. Jeg \u00f8nsker det velkommen og har lyst til \u00e5 kvittere med at det er viktig at ogs\u00e5 vi andre ser den dimensjonen som handler om \u00e5 ta vare p\u00e5 biologiske foreldres rettigheter. Jeg var opptatt av at de skulle v\u00e6re representert i forbindelse med Barnevernpanelet, og jeg er opptatt av at den biten skal v\u00e6re en tydelig del av den utredningen som n\u00e5 kommer fra Magne Raundalens utvalg. Det er en tydelig del av det mandatet utvalget har f\u00e5tt. S\u00e5nn sett mener jeg vel at det utvalget ogs\u00e5 er et svar p\u00e5 det utvalget som representanten Horne etterlyste for \u00e5 se p\u00e5 rettssikkerheten for biologiske familier, hvordan den ivaretas. De problemstillingene er ogs\u00e5 ment utredet og diskutert i forbindelse med det biologiske prinsipp. Interpellanten nevnte kompetanse, og det er ogs\u00e5 jeg sv\u00e6rt opptatt av. Vi har n\u00e5 en betydelig utfordring gjennom alle de nye, unge ansatte som kommer inn i det kommunale barnevernet. Det sier seg selv at n\u00e5r vi f\u00e5r bortimot 500 nye ansatte p\u00e5 kort tid, er det mange som kommer ut og skal ta viktige avgj\u00f8relser, som har lite erfaring. Derfor er ett av de tiltakene vi n\u00e5 har satt inn, at vi vil etablere en egen videreutdanning for erfarne barnevernsarbeidere, der de kan l\u00e6re \u00e5 videreformidle kunnskap s\u00e5nn at de kan ta et ansvar for at de nytilsatte f\u00e5r veiledet praksis n\u00e5r de begynner. En annen kompetanseutfordring er knyttet til flerkulturell kompetanse i barnevernet, fordi vi ser at flere familier enn f\u00f8r har minoritetsbakgrunn. Der har vi ogs\u00e5 et eget videreutdanningsopplegg p\u00e5 gang, i tillegg til tiltak for \u00e5 rekruttere flere barnevernsarbeidere med minoritetsbakgrunn. Det representanten nevner om familier\u00e5d og informasjon om det, tar jeg med meg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Som komiteens leiar sa, er det ein samr\u00f8ystes komit\u00e9 som legg fram ein relativt presis kritikk av PST sin oppf\u00f8rsel i denne saka, der ein seier tydeleg at ein m\u00e5 rydda opp og f\u00f8lgja sine eigne lover og reglar i forhold til \u00a7 17. Der har PST ikkje f\u00f8lgt sin eigen instruks og informert justisministeren og EOS-utvalet, slik dei er forplikta til \u00e5 gjera. Berre for \u00e5 filosofera litt over det: Er det s\u00e5nn at EOS-utvalet skal sp\u00f8rja PST om dei veit noko som me burde veta? Korleis skal denne tilliten rettast opp igjen, i og med at PST ikkje fortalde EOS-utvalet og justisministeren om det dei faktisk visste? Dette h\u00e5par eg at justisministeren tenkjer vidare p\u00e5. Korleis kan me sikra at PST faktisk legg alle korta p\u00e5 bordet til EOS-utvalet \u2013 Stortinget sitt viktige organ til oppf\u00f8lging av desse problemstillingane? Me hadde Lund-kommisjonen. Me som er p\u00e5 venstresida, veit jo at det f\u00f8reg\u00e5r overvaking. Det har f\u00f8reg\u00e5tt massiv, ulovleg overvaking av folk p\u00e5 venstresida. Men det er trass alt ei stund sia. Eg hadde f.eks. ein onkel som blei overvaka i 30 \u00e5r \u2013 all post blei opna, alle telefonar blei avlytta, kvar bevegelse blei f\u00f8lgd. Han var ein fagforeiningsmann og NKP-ar. Eg skulle nesten tru at me hadde kome eit skritt vidare i forhold til den kalde krigen. Men p\u00e5 ein m\u00e5te blei det litt s\u00e5nn d\u00e9j\u00e0 vu for meg d\u00e5 me fekk denne saka p\u00e5 ambassaden. At ein faktisk held p\u00e5 med lovbrot enno, at ein godtek det i PST, er skremmande. Eg reknar med at denne s\u00e6re organisasjonen knytt opp mot ambassadesaka har mange gode fotografi av underteikna, som har vore p\u00e5 plenen utanfor i demonstrasjonar stadig vekk, mot krig og anna elende i verda. Dei m\u00e5 gjerne behalda dei bileta. Men eg meiner at dette er ei alvorleg sak, og eg er no glad for \u00e5 h\u00f8yra at justisministeren seier at han i dag har sendt brev der han er i ferd med \u00e5 stramma opp reglar som skal f\u00f8lgjast. Det meiner eg er veldig fornuftig. Eg reknar med at justisministeren held fast i denne saka, slik at alt blir rydda opp, slik at me slepp fleire slike episodar med PST, og slik at PST faktisk g\u00e5r inn i den nye tida dei er i, og ikkje lever som i den gamle kalde krigen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-12"}
+{"label": "1", "text": "Eg kan seie meg einig i innlegget fr\u00e5 representanten. I tillegg til nasjonale pr\u00f8ver, kvalitetsutvikling og kompetanse er tilsyn viktig, for det gir kontroll med og sjekk av om ein rundt omkring i Noreg faktisk gjer det som Stortinget har vedteke at ein skal gjere innanfor skuleomr\u00e5det. Heilt sentral i oppf\u00f8lginga av politikken er sj\u00f8lvsagt administrasjonen og den kompetansen ein har i den einskilde kommunen eller fylkeskommunen. Vi veit at det er betydelege forskjellar, og det er avdekt store svakheiter. Derfor er eg oppteken av \u00e5 jobbe med dette fr\u00e5 nasjonalt hald, men \u00f2g, som representanten nemner, i dialog med KS. Vi har heldigvis ei rekkje kommunar, som eg sj\u00f8lv har bes\u00f8kt, som jobbar s\u00e6rs systematisk og godt med det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes finansministeren i dag er veldig flink til \u00e5 svare p\u00e5 alt annet enn det han blir spurt om. Det er f.eks. en digresjon av ubetydelige dimensjoner \u00e5 begynne \u00e5 snakke om formuesskatten og straff. Retorikken er jo ganske \u00e5penbar: N\u00e5r norske eiere har en skatt som utenlandske eiere i Norge ikke har, er det en straff for norske eiere. S\u00e5nn er det bare. N\u00e5r det gjelder arveavgift, har Fremskrittspartiet et veldig klart standpunkt: Den m\u00e5 vekk. Den hindrer lett overf\u00f8ring av verdier mellom generasjoner i bedrifter. Den er ogs\u00e5 mange ganger en ulempe n\u00e5r en skal ha arveoppgj\u00f8r p\u00e5 hytte, hus og annet, der familien gjerne ikke klarer \u00e5 beholde familieeiendommen p\u00e5 grunn av bl.a. arveavgiften. Det som er mest spesielt med den debatten som har dukket opp n\u00e5, er jo at regjeringen hele veien har sagt at en skal betale sin skatt med glede. S\u00e5 ser en alts\u00e5 at sentrale medlemmer av regjeringen driver utstrakt skatteplanlegging. Er slik skatteplanlegging fra regjeringsmedlemmer et uttrykk for at en betaler sin skatt med glede?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-01-18"}
+{"label": "1", "text": "Raymond Johansen har selv klart opp i hvordan hans uttalelser skulle forst\u00e5s. Verken han eller Regjeringen har noe annet syn enn at den arbeidsinnvandring vi har hatt og kommer til \u00e5 ha i Norge, er avgj\u00f8rende for velferdsstaten og viktig for norsk \u00f8konomi. Vi kommer ogs\u00e5 i framtiden til \u00e5 v\u00e6re avhengig av arbeidsinnvandrere for \u00e5 l\u00f8se viktige oppgaver i v\u00e5rt samfunn. Folk som kommer hit for \u00e5 jobbe p\u00e5 norske l\u00f8nns- og avtalevilk\u00e5r, er ikke bare velkomne hit, men vi har sterkt behov for dem. Jeg har i den sammenheng lyst til \u00e5 peke p\u00e5 noe som etter mitt syn er veldig gledelig. I Statistisk Sentralbyr\u00e5s \u00e5rlige unders\u00f8kelse av holdninger knyttet til innvandring og inkludering, som ble lagt fram i g\u00e5r, er det nettopp veldig tydelig at den holdningen har sterkt fotfeste ogs\u00e5 i befolkningen. Tallene viser at sju av ti er helt eller noks\u00e5 enig i at innvandrere flest gj\u00f8r en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. En marginal del av befolkningen er uenig i det. Sv\u00e6rt mange anerkjenner ogs\u00e5 i den unders\u00f8kelsen det positive bidraget som bl.a. de mange polakkene gir til norsk \u00f8konomi. S\u00e5 er v\u00e5r utfordring \u00e5 s\u00f8rge for at vi har et arbeidsliv som ikke f\u00f8rer til at arbeidsinnvandring gir sosial dumping. Da er det avgj\u00f8rende med et godt regulert arbeidsliv, med en sterk fagbevegelse og med maktforhold i arbeidslivet som gj\u00f8r at fagforeninger og faglig tillitsvalgte arbeidstakere har makt. Det er jo det feltet der det vil v\u00e6re stor uenighet mellom Regjeringen og H\u00f8yre, fordi H\u00f8yre har \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8re en politikk som ville svekke arbeidstakernes makt, og p\u00e5 den m\u00e5ten legge til rette for mer sosial dumping.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det var flott \u00e5 f\u00e5 avklart at regjeringen ikke synes ulikhetene i USA er et forbilde. Siden halve regjeringen har Ayn Rand som forbilde, var det en nyttig avklaring. Men det er en tom retorisk man\u00f8ver statsministeren driver med n\u00e5r hun er bekymret for ulikhet, men s\u00e5 i neste \u00f8yeblikk, s\u00e5nn som i intervjuet med VG, sier at skatt ikke er viktig i den sammenhengen. Det er veldig godt dokumentert i forskningen om ulikhet, f.eks. av Thomas Piketty, at lavere skattlegging i en rekke land har v\u00e6rt en driver for den forskjellsutviklingen vi har sett. Og det gjennomslaget h\u00f8yresiden har f\u00e5tt i mange land for lavere skattlegging av dem med h\u00f8ye inntekter og formuer, har v\u00e6rt ekstremt skadelig for \u00f8konomien og for det sosiale samholdet i mange samfunn. S\u00e5 vi har en statsminister som er bekymret for \u00f8kt ulikhet, men som f\u00f8rer en skattepolitikk for \u00e5 \u00f8ke ulikheten. Siden statsministeren ikke vil snakke om skatt, vil jeg ha et svar om skatt: Vil de endringene regjeringen har gjort i skattepolitikken i denne perioden, redusere eller \u00f8ke den \u00f8konomiske ulikheten i Norge?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Vi vurderer kontinuerlig alle mulige kanaler for det norske bistandsarbeidet, men det er jo av politiske grunner vi mener at FN er s\u00e5 avgj\u00f8rende. FN er ikke bare avgj\u00f8rende som en bistandsakt\u00f8r i mange land i den tredje verden, FN er avgj\u00f8rende for oss, fordi Norge er et lite land. Sm\u00e5 land er mer enn de store landene avhengige av en internasjonal rettsorden og en organisert verden. Det er bare FN som kan sette normer som respekteres av verdenssamfunnet. Det er bare FN som f.eks. p\u00e5 verdenssamfunnets vegne kan si at en krig er akseptabel eller ikke er akseptabel, og det er FN som setter normer for en rekke av de omr\u00e5dene vi har snakket om her i dag: menneskerettigheter, kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l osv. S\u00e5 av alle disse grunnene vil vi styrke FN. Men en del av den styrkingen er \u00e5 kreve mindre byr\u00e5krati, mer effektivitet, bedre forvaltning av pengene, st\u00f8rre \u00e5penhet i FN-systemet og ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 flere nordmenn inn i systemet i FN, fordi vi tror det ogs\u00e5 kan bidra i den riktige retningen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-01-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg liker ikke uttrykk som at kommunene skal finne \u00absmidige\u00bb l\u00f8sninger. Men jeg bad statsr\u00e5den forsikre meg om at vi kan forvente at hun kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett for 2004 med l\u00f8sninger n\u00e5r det gjelder likeverdig behandling. Det kan ikke v\u00e6re tvil om at full likeverdig behandling skal settes i gang fra 1. mai 2004. Derfor reagerte jeg ganske spontant da statsr\u00e5den fra talerstolen nettopp sa at man skal ha \u00abfull likeverdig behandling\u00bb. Da har jeg faktisk lyst til \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den: N\u00e5r er det hun tenker seg at vi skal f\u00e5 full likeverdig behandling?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Heldigvis lever vi i et fritt land der presidentens \u00f8nske om \u00e5 ta kvelden ikke kan legge lokk p\u00e5 den frie debatt. Jeg skal ikke p\u00e5berope meg \u00e5 v\u00e6re noen stor fotballekspert, men jeg vet i hvert fall s\u00e5 pass at man kan f\u00e5 gult kort for filming. Og det tror jeg faktisk Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet har f\u00e5tt i dag. Det har ikke v\u00e6rt noen spenning rundt det Carl I. Hagen faktisk har foretatt seg her i dag. Han har kommet p\u00e5 TV, det er jo riktig. Hvis man syns det er stimulerende med kameraer i fjeset, blitsregn, folk som springer etter en og lurer og s\u00e5nn, s\u00e5 er det kjempefint. Men jeg tror faktisk ikke det g\u00e5r veldig mange ganger til, for det Bondevik og Regjeringen kan gj\u00f8re med kaldt blod, er \u00e5 tenke: Ja vel, han der er ikke s\u00e5nn som folk vi vanligvis pleier \u00e5 forholde oss til. La meg ta et eksempel fra min egen kraftigste ungdomstid \u2013 og ikke henge ut ungene mine, men bruke meg selv. Da var diskusjonen i forhold til foreldrene mine omtrent s\u00e5nn: Dere kan ikke tvinge meg til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den kjedelige hytteturen. Jeg vil heller gj\u00f8re noe annet. \u2013 Jo, det kan vi, sa moren og faren min. \u2013 Det kan dere ikke! \u2013 Jo, det kan vi, sa de. Og s\u00e5 gjorde de det. Men Carl I. Hagen er jo helt motsatt. Han sier: Tving meg, tving meg! (Latter i salen!) Ja vel, sier Bondevik. Ja vel, sier Carl I. Hagen. Hvorfor i all verden skal noen drive og forhandle eller gj\u00f8re noe i forhold til Carl I. Hagen en annen gang? Hvis Bondevik-regjeringen bare er interessert i \u00e5 g\u00e5 disse ydmykende og nedverdigende rundene, s\u00e5 vet de jo utmerket godt at i hvert fall et stykke p\u00e5 vei s\u00e5 kan de bare behandle Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet p\u00e5 den m\u00e5ten, for de er ikke interessert i \u00e5 oppn\u00e5 resultater p\u00e5 vegne av sine velgere. De er mer interessert i \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 TV. Og veldig mange velgere tror at det de ser p\u00e5 TV, er det man jobber med n\u00e5r det gjelder politikk. Men s\u00e5nn er det faktisk ikke, for det som avgj\u00f8r deres trygd, deres rettigheter eller hvor mye de f\u00e5r n\u00e5r de er ektefeller og pensjonister, er faktisk de vedtakene som blir fattet her. Og det bryr Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen seg d\u00f8yten om. Det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 vite. Men jeg syns ikke at Stortinget som s\u00e5dant kommer noe s\u00e6rlig styrket ut av det. Skal vi sitte her med navneopprop, ja og nei og tegne ned, og Bondevik sitter? Kan vi holde p\u00e5 s\u00e5nn i fire \u00e5r \u2013 to ganger i \u00e5ret, tre ganger i \u00e5ret, fire ganger i \u00e5ret? Det er ingen som kommer styrket ut av det. Folk vil miste troen p\u00e5 at politikk er et seri\u00f8st arbeid. Det kan muligens \u00f8ke underholdningsverdien for noen, men at det \u00f8ker tilliten til at det er noe poeng i \u00e5 delta i politikk, at det er noe poeng i \u00e5 avlegge stemme, til at det er noen som gj\u00f8r en skikkelig seri\u00f8s jobb, tror ikke vi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Hvis det hadde v\u00e6rt s\u00e5 enkelt som representanten Storberget her framstilte det som, hadde svaret selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt ja. Personlig tror jeg at tvang kan fungere til en viss grad, i hvert fall i en startfase. Men \u00e5 f\u00e5 andre til \u00e5 forandre seg mot sin vilje er det bl.a. mange kvinner som smertelig har erfart ikke fungerer, heller ikke i et forhold. Det er vanskelig \u00e5 skulle starte en behandling av mennesker som er helt uvillige. Det vi frykter, er at befolkningen f\u00e5r forh\u00e5pninger til \u00abdrug court\u00bb som ikke kan la seg innfri, rett og slett fordi man f\u00e5r d\u00e5rlige resultater. Det er det ene. Det andre er at man i behandlingsapparatet risikerer \u00e5 f\u00e5 en masse mennesker inn som ikke er villige, og som dermed \u00f8delegger for de andre, som er der fordi de er motiverte. Vi tror at vi er n\u00f8dt til \u00e5 starte motivasjonen p\u00e5 en annen m\u00e5te, f.eks. ved \u00e5 ta i bruk\u00a712-soning i langt st\u00f8rre grad. Det betyr jo at man f\u00f8rst kommer i fengsel, og s\u00e5 skal man ha et tilbud om \u00e5 kunne sone ferdig straffen i institusjon. Vi mener at alle burde f\u00e5 det tilbudet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Dette var faktisk et problem ogs\u00e5 i den perioden da jeg satt i sosialkomiteen, fra 1981 til 1985, og jeg har aldri blitt helt klar over hva det vil si at det er mangel p\u00e5 senger. N\u00e5 forstod jeg statsr\u00e5den slik at det ikke er mangel p\u00e5 en fysisk seng og en plass til en seng et eller annet sted i sykehuset, men det m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re mangel p\u00e5 noen som kan passe p\u00e5 pasienten og betjene sengen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Vil det ikke normalt sett v\u00e6re bedre \u00e5 plassere en pasient i et vanlig sykev\u00e6relse under oppsyn av en hjelpepleier enn \u00e5 la vedkommende ligge og v\u00e6re sjenert av trafikk i gangene og korridorene? Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er videre: Er det mangel p\u00e5 hjelpepleiere i denne forstand?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen er opptatt av b\u00e5de \u00e5 bevare og \u00e5 styrke det kommunale selvstyret. Der st\u00e5r Regjeringen samlet. Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8re en politikk som nettopp styrker det kommunale selvstyret. I de konfliktsakene som kommer til Milj\u00f8verndepartementets bord, er det ofte interessekonflikter mellom lokale og nasjonale interesser. Her tror jeg ogs\u00e5 det er viktig, innenfor feltet som Milj\u00f8verndepartementet h\u00e5ndterer, at en m\u00e5 ha \u00f8ye for at av og til m\u00e5 nasjonale interesser foretrekkes framfor lokale \u00f8nsker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har oppfattet det slik at H\u00f8yre f\u00f8lger Arbeiderpartiet og Finansdepartementet n\u00e5r det gjelder synet p\u00e5 budsjettbalansen og ikke minst synet p\u00e5 at bruk av penger over statsbudsjettet virker likt, uansett hva pengene brukes til. Oljeformuen blir n\u00e5 omplassert i finansiell formue i utlandet. Er H\u00f8yre enig i at det i gitte situasjoner kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 omplassere noe av denne formuen i realkapital i Norge, n\u00e5r dette kan gj\u00f8res enten ved \u00e5 bruke pengene i utlandet til f.eks. kj\u00f8p av sykehusutstyr, som vil \u00f8ke effektiviteten i det norske helsevesen, eller ved \u00e5 utnytte ledig kapasitet i Norge? Akkurat for tiden har vi et meget godt eksempel p\u00e5 hvordan det kan gj\u00f8res. Vi har bekreftede tall p\u00e5 at det er over 3\u00a0000 ledige i anleggsbransjen, og bransjen selv sier at 80\u201390\u00a0pst. av det tunge anleggsutstyret n\u00e5 st\u00e5r ledig \u2013 alts\u00e5 ikke er i bruk. Er H\u00f8yre enig i at det i en slik situasjon kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 bruke noen milliarder av den kapitalen vi har i utlandet, til \u00e5 bedre infrastrukturen i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er for folk ett sp\u00f8rsm\u00e5l som er mer vesentlig enn andre \u00e5 stille til en regjering som styrer landet. Det er det samme sp\u00f8rsm\u00e5let vi hver dag stiller oss selv: Holder vi l\u00f8ftene? N\u00e5r vi de viktigste m\u00e5lene vi har satt oss? Jeg pleier \u00e5 si til partimedlemmer, n\u00e5r vi snakker om hva som er m\u00e5let for det vi driver med, at alle m\u00e5 finne hver sin setning i Soria Moria-erkl\u00e6ringen \u2013 enten partimedlemmer eller andre som st\u00f8tter det r\u00f8d-gr\u00f8nne prosjektet \u2013 og s\u00f8rge for at det blir gjennomf\u00f8rt. Jeg har mine egne setninger, og det er de som beskriver m\u00e5lene for den \u00f8konomiske politikken, nemlig f\u00f8lgende: \u00abM\u00e5lene for den \u00f8konomiske politikken skal v\u00e6re arbeid til alle, en b\u00e6rekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene.\u00bb I tillegg er det \u00abet m\u00e5l for Regjeringen at de \u00f8konomiske forskjellene skal reduseres og fattigdom avskaffes\u00bb. Det er lett p\u00e5 en dag som i dag \u00e5 bli preget av det som st\u00e5r p\u00e5 forsiden av avisene, glemme det som er de viktigste m\u00e5lene for det langsiktige prosjektet v\u00e5rt, og heller bli styrt av dag til dag-politikken. Men vi m\u00e5 likevel holde oppmerksomheten klart festet p\u00e5 m\u00e5lene. Da er svaret: Ja, arbeidsl\u00f8sheten g\u00e5r ned. Vi har skaffet omtrent 79 000 nye jobber i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret. Over 30 000 av dem som stod i arbeidsl\u00f8shetsk\u00f8, har f\u00e5tt seg jobb. Arbeidsl\u00f8sheten for helt ledige er ned mot 2,2 pst. Arbeidsl\u00f8shet er sl\u00f8sing med samfunnets ressurser og sl\u00f8sing med folks liv. Vi lykkes med \u00e5 f\u00e5 folk i jobb, og i motsetning til hva h\u00f8yresiden gjorde da de satt i regjering, gj\u00f8r vi det samtidig som vi gir de arbeidsl\u00f8se mer penger \u2013 penger som h\u00f8yresiden tok fra folk som var arbeidsl\u00f8se. Neste \u00e5r skal vi gj\u00f8re mer for \u00e5 f\u00e5 dem som st\u00e5r utenfor arbeidslivet, inn i jobb. Vi f\u00f8rer en \u00f8konomisk politikk som legger forholdene til rette for fortsatt nedgang i arbeidsl\u00f8sheten. Vi satser penger p\u00e5 n\u00e6ringsutvikling over hele landet, og vi gjeninnf\u00f8rer den differensierte arbeidsgiveravgiften, som den forrige regjeringen n\u00e6rmest hadde gitt opp. Vi ruster opp skoler og bygger ut jernbane for folk og gods. Vi lager en ny kvalifiseringsordning for dem som har v\u00e6rt langtidssosialhjelpsmottakere. Ordningen likner p\u00e5 den vellykkede introduksjonsordningen for flyktninger, der man f\u00e5r et fast bel\u00f8p i m\u00e5neden og rett til bost\u00f8tte for \u00e5 delta i opplegg som g\u00e5r p\u00e5 kompetanseheving eller annet. Det er en av de konkrete ordningene som f\u00f8lger opp det gamle SV-forslaget om \u00e5 gi folk \u00e9n d\u00f8r \u00e5 g\u00e5 inn av n\u00e5r de skal m\u00f8te Aetat, Trygdeetaten og sosialkontoret, og som seinere alle partier p\u00e5 Stortinget er enige om. Ja, vi beveger oss skrittvis i retning av en mer b\u00e6rekraftig utvikling. Klimaet er v\u00e5r generasjons st\u00f8rste utfordring, fordi vi er for at utviklingslandene skal n\u00e6rme seg oss i velstand, samtidig som det betyr en enorm belastning for klimaet p\u00e5 v\u00e5r felles jordklode. Derfor setter vi av millioner til \u00e5 rense gasskraftverk som tidligere regjeringer har tillatt \u00e5 slippe ut store mengder CO2. Vi skal rense framtidige gasskraftverk \u00f2g. Vi satser p\u00e5 fornybar energi. De f\u00f8rste 10 milliardene er p\u00e5 plass i et fond. Det gir oss 400 mill. kr i \u00e5ret til satsing p\u00e5 omlegging fra olje og ikke-fornybar energi til ny produksjon av fornybar elektrisitet, og til \u00e5 gj\u00f8re det billigere for folk \u00e5 investere i str\u00f8msparing hjemme. Vi legger om bilavgiftene, slik at det blir billigere for folk \u00e5 velge klimavennlige biler. Dette var f\u00f8rste skritt n\u00e5r det gjelder omlegging av bilavgiftene i milj\u00f8vennlig retning. Neste skritt for \u00e5 f\u00e5 flere biler p\u00e5 biodrivstoff kommer allerede til sommeren. N\u00e6ringslivet har vi \u00f2g f\u00e5tt p\u00e5 lag i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 bukt med den sure nedb\u00f8ren som tar livet av laksen \u2013 og annet liv \u2013 i elvene. Derfor innf\u00f8rer vi f\u00f8rste trinn i en NOx-avgift, med mulighet for n\u00e6ringslivet til \u00e5 framforhandle ordninger med Milj\u00f8verndepartementet som gir minst de samme avgiftsreduksjonene. Vi er alts\u00e5 p\u00e5 vei i milj\u00f8politikken i retning av en mer b\u00e6rekraftig utvikling. Og \u2013 ja \u2013 vi kommer oss i retning av en mer rettferdig fordeling. Vi \u00f8ker de veiledende sosialhjelpsnormene fra 1. januar med 5 pst. mer enn prisstigningen. Mens alle andre grupper i samfunnet f\u00e5r trygd og l\u00f8nn \u00f8kt i takt med l\u00f8nnsveksten, har sosialhjelpsmottakere sakket akterut de siste ti \u00e5rene. Det gj\u00f8r vi noe med, og s\u00e5 er det opp til kommunene \u00e5 f\u00f8lge opp med konkrete sosialhjelpsvedtak. I tillegg bruker vi 200 mill. kr p\u00e5 \u00e5 fjerne en del tvangsgebyrer, noe som s\u00e6rlig gj\u00f8r at folk som har havnet i \u00f8konomisk tr\u00f8bbel, f\u00e5r det lettere. Dette er viktig for \u00e5 hindre at folk som har d\u00e5rlig r\u00e5d, plutselig ender opp i en fattigdomsfelle. Og s\u00e5 er vi, sammen med resten av regjeringspartiene, et skatteletteparti for dem med lave inntekter. Vi s\u00f8rger for \u00e5 trekke inn penger fra dem som har mye aksjer og h\u00f8yere l\u00f8nnsinntekter, og gir skattelette til ungdom ved \u00e5 \u00f8ke frikortgrensen til 40 000 kr. Vi gir skattelette til deltidsarbeidere og lavtl\u00f8nte som tjener under 200 000 kr, og til folk som sitter p\u00e5 en liten formue, f.eks. fordi de eier et lite hus. Forskjellene har \u00f8kt helt siden 1980-tallet. Vi er ambisi\u00f8se og mener at forskjellene b\u00f8r bli mindre, fordi det er s\u00e6rlig de aller rikeste \u2013 s\u00e6rlig de 5 pst. rikeste \u2013 som har dratt fra resten av oss. Vi mener at forskjellene skal bli mindre, ikke av misunnelse, men fordi rimelig, jevn \u00f8konomisk fordeling er det som skaper f\u00f8lelsen her i landet av at vi er ett lag, at vi har et felles m\u00e5l, at vi kan jobbe sammen i det som er skapt ved den nordiske arbeidslivsmodellen og den nordiske velferdsmodellen, der alle stiller opp med skatt og samtidig f\u00e5r trygghet \u2013 b\u00e5de arbeidsgivere og arbeidsfolk \u2013 gjennom gode trygdeordninger, helsevesen og barnehageplasser. I tillegg s\u00f8rger vi for \u00e5 kjempe for rettferdighet, ikke bare i Norge, men i hele verden. Vi leder an i kampen mot internasjonal fattigdom og for en rettferdig utvikling i verden. Vi kommer til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om at 1 pst. av inntektene v\u00e5re her i landet skal g\u00e5 til utvikling i fattigere land enn v\u00e5rt eget, fordi vi er et solidarisk folk som er opptatt av at vi skal fordele den rikdommen som er kommet oss til del gjennom oljeinntektene fra Nordsj\u00f8en. Vi ser at de oljeinntektene som vi f\u00e5r fra Nordsj\u00f8en, er inntekter som bl.a. kommer fra salg av olje til fattigere land. En del av de pengene b\u00f8r g\u00e5 tilbake til fattige land, fordi vi er for internasjonal solidaritet. Vi g\u00e5r i front internasjonalt ved \u00e5 slette gjeld fra 1970-tallets skipseksportkampanje. Vi er med p\u00e5 \u00e5 stoppe nedkuttingen i Amazonas-jungelen for \u00e5 bedre verdens milj\u00f8. Vi er for vaksineprogrammer for \u00e5 f\u00e5 bukt med lidelser blant barn \u2013 barn som d\u00f8r av helt vanlige sykdommer som burde v\u00e6rt utryddet. Vi er med p\u00e5 en utvikling som s\u00e6rlig bidrar til likestilling, fordi vi s\u00f8rger for at det i mange land er jenter, ofte jenter som ellers ikke ville f\u00e5tt utdanning, som er med p\u00e5 \u00e5 bidra til framtiden i landet sitt. S\u00e5 skaper vi mer velferd her i landet. Vi har satt av penger til den st\u00f8rste barnehageutbygging noensinne. Vi har nye rekordtall i \u00e5r, og vi kommer til \u00e5 f\u00e5 enda h\u00f8yere tall neste \u00e5r. Vi har satt av penger til \u00e5 klare \u00e5 f\u00f8lge opp barnehagel\u00f8ftet. Da er det for meg uforst\u00e5elig n\u00e5r Jan Tore Sanner st\u00e5r her og sier at de kommer til \u00e5 skape flere barnehageplasser. Vi har alts\u00e5 satt av penger til \u00e5 skape akkurat nok barnehageplasser til \u00e5 innfri l\u00f8ftet om at alle som \u00f8nsker det og som s\u00f8ker om plass neste v\u00e5r, skal f\u00e5 en plass i l\u00f8pet av neste h\u00f8st. Det er bare det at n\u00e5r man \u00f8ker barnehageprisen, slik som b\u00e5de H\u00f8yre og Venstre legger opp til, pr\u00f8ver man \u00e5 l\u00f8se problemet med barnehagek\u00f8ene gjennom \u00e5 tvinge folk som har d\u00e5rlig r\u00e5d, til isteden \u00e5 v\u00e6re hjemme \u2013 fordi de ikke har r\u00e5d til \u00e5 betale barnehageregningen. Det er en usolidarisk m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se barnehagek\u00f8ene p\u00e5, som vi er dypt uenig i. Jeg vil likevel si at den st\u00f8rste velferds\u00f8kningen som det r\u00f8d-gr\u00f8nne alternativet st\u00e5r for, er det l\u00f8ftet vi ser i kommune\u00f8konomien. I forrige periode var det frafall av tillitsvalgte rundt omkring i kommunesektoren, fordi folk f\u00f8lte det var helt fryktelig \u00e5 v\u00e6re med. De f\u00f8lte at det de var med p\u00e5, var \u00e5 kutte i velferdstilbudet rundt omkring i kommunene. Det var ikke rart, for den forrige regjeringen hadde som m\u00e5lsetting at velferden i landet skulle f\u00e5 en mindre og mindre andel av den samlede kaken av inntekter og verdiskaping vi hadde her i landet. Vi har det motsatte m\u00e5let. Vi sier at veksten gjennom \u00f8kningen i oljeinntektene i \u00e5rene som kommer, skal g\u00e5 til velferd. Det skal g\u00e5 til velferd ved \u00e5 sikre gode trygdeordninger til folk. Det skal g\u00e5 til velferd ved \u00e5 sikre en utbygging av velferdsstaten i alle \u00e5rene som kommer. Samlet sett kommer kommune\u00f8konomien i l\u00f8pet av dette \u00e5ret og neste \u00e5r til \u00e5 f\u00e5 en vekst p\u00e5 17 milliarder kr. Det er vanvittig mye penger. Det er penger som aldri hadde v\u00e6rt der hvis den forrige regjeringen hadde f\u00e5tt fortsette, med st\u00f8tte av Fremskrittspartiet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder EUs utvidelsesplaner, oppfatter jeg ikke at det f\u00f8rst og fremst er et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva verken vi i SV eller vi i Norge synes. Det er f\u00f8rst og fremst et forhold mellom kandidatlandene og EU. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re et forhold mellom befolkningene i kandidatlandene og EU. N\u00e5r det kommer til stykket, kan vi jo ikke v\u00e6re helt sikre p\u00e5 at det ikke kan finnes EU-motstandere ogs\u00e5 i kandidatlandene. S\u00e5 jeg vil stille meg litt avventende til dette og f.eks. se den norske handlingsplanen som inneb\u00e6rer at Norge skal ivre veldig sterkt for utvidelse. Men n\u00e5r det gjelder m\u00e5lsettingene, er vi helt enige. Norge skal selvsagt bidra til \u00f8konomisk vekst og stabilitet i \u00f8st. Vi skal selvsagt bidra til \u00e5 utvikle velferdssamfunn og \u00e5 utvikle demokratiene i \u00f8st. Dette er veldig viktige oppgaver, og vi vil veldig gjerne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 prioritere de oppgavene. Men her er det jo ogs\u00e5 et forhold mellom Norge og landene i den tidligere \u00f8stblokken, og dette m\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis knyttes til EU. N\u00e5r det gjelder sanksjoner, er vi selvf\u00f8lgelig ikke motstandere av alle typer sanksjoner. Det vi sier, er at de brede sanksjonene, som er ment \u00e5 ramme hele befolkninger, er vi n\u00f8dt til \u00e5 revurdere. Vi ser at de b\u00e5de i forhold til Irak og i forhold til Serbia ser ut til \u00e5 fungere feil, ved at sanksjonene f\u00f8rer til \u00f8kt oppslutning om regimet framfor \u00e5 svekke det, og at det rammer urettferdig i forhold til sivilbefolkningen. S\u00e5 det vi m\u00e5 f\u00e5, er spissede sanksjoner. Vi m\u00e5 f\u00e5 sanksjoner som f\u00f8rst og fremst rammer politiske eliter, vi m\u00e5 ha v\u00e5penembargo der hvor det er relevant, og vi m\u00e5 se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 fryse finanser der hvor det er relevant. S\u00e5 det er ikke noe sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re imot alle typer sanksjoner. Vi m\u00e5 utvikle et sanksjonsverkt\u00f8y som er m\u00e5lrettet, og som er effektivt. Men i tillegg m\u00e5 vi stille oss det grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l: Er det mindre kontakt eller mer kontakt som hjelper n\u00e5r noen land oppf\u00f8rer seg usosialt, for \u00e5 si det slik, og bryter mot internasjonal rettsorden? Av og til kan kanskje \u00f8kt handel og \u00f8kt kontakt v\u00e6re det rette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-04-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00f8rst takke representanten Kolberg for \u00e5 ville ta opp et grunnlovsforslag, som SV ogs\u00e5 st\u00f8tter og er med p\u00e5, med tanke p\u00e5 \u00e5 styrke det samiske folks stilling i Grunnloven. I g\u00e5r var det en kraftfull markering utenfor Stortinget. Den var ikke n\u00f8dvendigvis kraftfull i form av sin st\u00f8rrelse \u2013 markeringer fra minoriteter er sjelden det \u2013 men desto mer kraftfull i sitt innhold. Markeringen var mot regjeringens samepolitikk, utl\u00f8st av nedleggelsen av Sameskolen i Hattfjelldal. Det er ikke ofte at representanter for det samiske folk ser seg n\u00f8dt til \u00e5 ta turen til Eidsvolls plass for \u00e5 st\u00e5 utenfor Stortinget. G\u00e5rsdagens krav og appeller var verdt \u00e5 lytte til. Talene var klare, og jeg fikk en fornemmelse av at en dr\u00e5pe er i ferd med \u00e5 lande i et beger som begynner \u00e5 bli temmelig fullt. Jeg registrerer at regjeringen har lagt fram et budsjett for norsk vekst og for samisk kutt. Jeg registrerer en kritikk fra Sametinget om en opplevelse av at gjentatte ganger overholdes ikke konsultasjonsavtalen, og jeg registrerer at viktige prosjekter som B\u00e5\u00e5stede \u2013 \u00abtilbake\u00bb \u2013 og V\u00e1rjjat Siida ligger helt lydl\u00f8se, helt stille. Jeg blir ogs\u00e5 kontaktet av forskjellige representanter \u2013 av sj\u00f8laksefiskere, som er viktige b\u00e6rere av den sj\u00f8samiske kulturen, og som opplever at deres n\u00e6ringsgrunnlag er truet, og jeg blir kontaktet av foreldre som daglig m\u00e5 f\u00f8re en knallhard kamp for at ungene deres skal f\u00e5 helt avgj\u00f8rende og grunnleggende rettigheter innfridd, nemlig spr\u00e5koppl\u00e6ring og kjennskap til sin kultur. Som minoritet utsettes det samiske folk for et press av majoritetssamfunnet. Vi ser det i bruk av natur og naturressurser, vi ser det i bestemmelser og at av og til overd\u00f8ves stemmer, vi ser det i form av at det \u00e5 kjempe for sitt eget rom og for spr\u00e5k og kultur i et majoritetssamfunn kan v\u00e6re krevende. Da er det nedsl\u00e5ende at stortingsflertallet velger \u00e5 legge ned en s\u00f8rsamisk skole. Det er en gruppe som virkelig er under sterkt press. S\u00e5 er det interessant \u00e5 h\u00f8re at statsr\u00e5den opplever situasjonen veldig annerledes enn representanter for det samiske samfunn. Jeg vil gjerne utfordre statsr\u00e5den til \u00e5 dele noen tanker rundt det for \u00e5 se om han ser for seg en forvaltning av Tanavassdraget som ivaretar sj\u00f8laksefiskerne, om spr\u00e5k og kultur blir tilstrekkelig ivaretatt, og om de samiske stemmene faktisk blir h\u00f8rt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "0", "text": "Det er veldig bra at man er bekymret for de skadevirkningene som alkoholmisbruk medf\u00f8rer i samfunnet. Der deler jeg og Fremskrittspartiet representantens bekymring for at vi har noen utfordringer. Men vi skiller vei i forhold til hva som kan v\u00e6re aktuelle virkemidler. Vi ser i dag at vi har store problemer bl.a. med rusmidler i Norge, men det har vi jo p\u00e5 tross av at vi har et flertall i denne sal som f\u00f8rer en meget restriktiv alkoholpolitikk, og som s\u00f8rger for ganske store avgifter p\u00e5 alkohol. Fremskrittspartiet har tiltro til at vi faktisk m\u00e5 kunne gi det enkelte menneske noe mer frihet og mulighet til \u00e5 handle varer legitimt, framfor at man skal ha en enorm grensehandel, som kanskje tapper norsk n\u00e6ringsliv for 10 000 arbeidsplasser, og at vi har en stadig \u00f8kning av smugling av illegale varer inn til landet. Vi mener at det er mye bedre \u00e5 senke avgiftene p\u00e5 alkohol, slik at mennesker selv kan kj\u00f8pe alkoholen her i Norge, til en billigere penge, noe som b\u00e5de vil f\u00e5 slutt p\u00e5 grensehandelen og f\u00f8re til noe reduksjon i den illegale importen av alkohol.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Det er bra at regjeringa klarar \u00e5 skape entusiasme for det dei meiner er deira prosjekt i deira eigne stortingsgrupper og stortingsfraksjonar. Eg ser ingen prosjekt i utviklingspolitikken, bortsett fr\u00e5 \u00e5 kutte talet p\u00e5 land, som har vore den store debatten i dag \u2013 l\u00f8fta fram som det store. Men det eg teikna meg for i representanten Hallerakers innlegg, var det som eg kunne sett p\u00e5 som ei ganske grov forn\u00e6rming, men som eg trur berre m\u00e5 vere ein grenselaus mangel p\u00e5 historisk innsikt. Ja, Sosialistisk Folkeparti vart danna p\u00e5 NATO-motstand i 1961. Men danna p\u00e5 eit forsvar av Sovjetunionen \u2013 h\u00f8yrde eg riktig? Eg vil be om at ein kjem med den minste form for dokumentasjon p\u00e5 det. Eg har lese fleire b\u00f8ker om SV og SFs historie, eg har skrive artiklar om dei problematiske sidene i historia til v\u00e5rt parti og andre parti. Aldri har eg nokon stad funne eit forsvar for Sovjetunionen. Sosialistisk Folkeparti, seinare SV, vart danna p\u00e5 det som var det tredje standpunktet. Det var ideen om at du skal ha same standard for politikken til alle stormaktene \u2013 brot p\u00e5 menneskerettane n\u00e5r dei kjem ved invasjonar i andre land. Derfor kritiserte SV b\u00e5de invasjonen i Afghanistan og amerikanske brot p\u00e5 folkerettane og menneskerettane i Latin-Amerika, mens andre i norsk politikk s\u00e5g mellom fingrane med det eine og kritiserte det andre. Derfor har vi vore kritiske til opprustinga i b\u00e5de aust og vest gjennom heile v\u00e5r historie. Det tredje standpunktet er eit relevant standpunkt i dag \u00f2g, fordi det fortsatt er behov for at ein har same standardar for alle stormakter n\u00e5r dei tek seg til rette. S\u00e5 er det sj\u00f8lvsagt riktig at Irak og Ukraina er ulike situasjonar. Alle krigar og konfliktar er ulike. Men dei har noko til felles, nemleg at det var brot p\u00e5 folkeretten som l\u00e5g bak den USA-leia invasjonen av Irak, akkurat som det er brot p\u00e5 folkeretten \u00e5 invadere Krim. Begge delar b\u00f8r ford\u00f8mmast. Men i Noreg var det mange st\u00f8ttespelarar i H\u00f8gre og Framstegspartiet for at vi skulle delta i invasjonen i Irak. Det er \u00f2g ein samanliknbar ting, nemleg at invasjonen av Irak viste seg \u00e5 vere bygd p\u00e5 ei l\u00f8gn \u2013 p\u00e5 p\u00e5standar som ikkje var riktige. La oss sl\u00e5 ring om det forsvaret for folkeretten som er presentert her i salen fr\u00e5 alle parti, men la oss ta det vidare til \u00f2g \u00e5 gjelde alle framtidige situasjonar, ikkje berre n\u00e5r det passar ein. Det b\u00f8r representantane, ikkje minst fr\u00e5 H\u00f8gre og Framstegspartiet, ta med seg. S\u00e5 synest eg representanten Halleraker skulle setje seg inn i Sosialistisk Folkepartis og SVs historie, viss han har tenkt \u00e5 kommentere det i framtida, og leite etter noko som minner om dokumentasjon for eit forsvar for Sovjetunionen. Elles legg eg p\u00e5standen daud og makteslaus.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-27"}
+{"label": "0", "text": "Det kunne v\u00e6rt spennende \u00e5 oppleve noe nytt i sp\u00f8rretimen, men det er jeg redd representanten ikke f\u00e5r oppleve. Jeg har lyst til \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 at regjeringen f\u00f8lger opp politikken Stortinget har vedtatt. Det framg\u00e5r ikke, som noen hevder, av klimaforliket at Utsirah\u00f8yden skal f\u00e5 kraft fra land, men at regjeringen skal f\u00f8lge opp utredning av en slik l\u00f8sning og ha som m\u00e5l at den forsynes fra land. Departementet har i tr\u00e5d med klimaforliket fulgt opp de p\u00e5g\u00e5ende utredningene av kraft fra land til Utsirah\u00f8yden. Om en slik l\u00f8sning b\u00f8r velges, skal man ta stilling til ved behandling av de enkelte utbyggingene. S\u00e5 er det viktig \u00e5 si at det valgte konseptet for det store Johan Sverdrup-feltet, som utgj\u00f8r det aller meste av Utsirah\u00f8yden, medf\u00f8rer at feltet vil drives med kraft fra land fra produksjonsstart. Hvordan resten av kraftbruken skal dekkes, blir ikke besluttet n\u00e5. Til det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let gjentar jeg det jeg sa i stad. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta hensyn til tiltakskostnad og ressursbruk. Skal vi redusere utslipp av klimagasser globalt, er det viktig at disse hensynene ogs\u00e5 blir ivaretatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-02"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst et hjertesukk n\u00e5r det gjelder soningsk\u00f8ene og problemene med dem. En skikkelig handlekraftig regjering hadde l\u00f8st det problemet i l\u00f8pet av tre m\u00e5neder ved ganske enkelt raskt \u00e5 f\u00e5 private vaktselskaper og eiendomsutviklere til \u00e5 tilby fengselskapasitet \u2013 det hadde de ikke trengt mer enn tre m\u00e5neder til \u2013 for de fanger som er minst r\u00f8mningsfarlige, de minst voldsfarlige, men som skal sone. Det hadde det ikke v\u00e6rt noe problem \u00e5 ordne hvis man hadde hatt en handlekraftig regjering som ikke var styrt av fagforeningene eller det offentlige. S\u00e5 til Knut Storberget og Anders Jahre-saken. Jeg har mange ganger f\u00f8lt at Knut Storberget og jeg av og til har hatt ting vi har v\u00e6rt enige om n\u00e5r det gjelder rettssikkerhet. Men han sl\u00e5r alts\u00e5 fast at her er det kriminalitet. Det er meg ukjent at noen domstol har avsagt kjennelser for slik kriminalitet. Det er saker som verserer for domstolene, og da burde man vente til domstolene har avgjort. Mitt hovedanliggende er: Hvorfor har ikke staten som kreditor s\u00f8rget for \u00e5 f\u00e5 en kjennelse som godkjenner at de har et reelt krav i boet? Staten som kreditor har i realiteten greid \u00e5 tilta seg instruksjonsmyndigheten over bobestyreren. P\u00e5 tross av at bobestyreren f\u00f8rst og fremst er loddeierens representant, har man alts\u00e5 sabotert \u00e5 komme inn i en rettssal for \u00e5 f\u00e5 en avgj\u00f8relse om at staten har et reelt krav overfor Anders Jahres d\u00f8dsbo. Det er min anklage. Vi ser av og til en god del tegn p\u00e5 systemsvikt i v\u00e5rt domstolsvesen. Det tillater jeg meg \u00e5 si, for det har st\u00e5tt nok om det ogs\u00e5 i litteraturen. V\u00e5rt system er at regjeringene, delvis embetsverket, utnevner h\u00f8yesterettsdommere og andre dommere. Det har de full anledning til \u2013 selvsagt ikke p\u00e5 noen m\u00e5te i samme m\u00e5lestokk som vi kjenner til i regimer vi ikke liker. Men her er det nyanseforskjeller. Det er glidende overganger. Da er det p\u00e5 tide at vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5let: F\u00e5r vi helt objektive og uavhengige dommere n\u00e5r det er embetsverket som i staten selv i stor grad styrer hvem som blir dommere? Vi har en tendens til \u00e5 v\u00e6re meget statstro i saker hvor staten er part. Jeg tror vi er n\u00f8dt til \u00e5 se at n\u00e5r staten som kreditor overtar styringen av et bo, der staten bare er kreditor og ikke loddeier, istedenfor tidsfrister for \u00e5 f\u00e5 bostyrets behandling avsluttet, f\u00e5r skifterettens hjelp til \u00e5 fortsette, fortsetter de \u00e5 sabotere at domstolene kommer inn i bildet og fatter kjennelse i saken. N\u00e5 f\u00e5r vi se. Det er selvsagt saker for domstolen. En del av de tingene jeg snakker om, g\u00e5r til H\u00f8yesteretts kj\u00e6rem\u00e5lsutvalg. Men jeg synes det er uriktig \u00e5 sl\u00e5 fast at personer, som i hvert fall jeg respekterer meget h\u00f8yt, er kriminelle.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-05"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjeld det siste, trur eg vi misforst\u00e5r kvarandre. Det er ikkje slik at eg oppfordrar ministeren til \u00e5 oppfordre Nav til feil praksis. Eg oppfordrar ministeren til \u00e5 gi ei melding om at den praksisen, den innstramminga, eller spesialiseringa som ministeren kallar det i sitt svar, stoppar opp, slik at det blir rom for denne typen program som De utrolige \u00e5rene, som har vist seg \u00e5 vere kolossalt positiv. Eg vil nemne professor Willy-Tore M\u00f8rch som har sagt til avisa Nordlys at den mest effektive behandlinga av barn med \u00e5tferdsproblem, er rettleiing av foreldre. Eit av programma som har verka aller mest, er De utrolige \u00e5rene. Da er det veldig trist at vi no faktisk er i ein situasjon der den praksisen antakeleg kan vere d\u00f8den for dette programmet. Da kan arbeids- og sosialministeren vere ansvarleg for at veldig mange foreldre med barn med \u00e5tferdsproblem ikkje f\u00e5r den hjelpa dei treng, med dei problema dette medf\u00f8rer for familiane og for samfunnet elles.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-12"}
+{"label": "0", "text": "Debatten rundt asylanttilstr\u00f8mming og saksbehandlingstid har n\u00e5 g\u00e5tt over tre\u2013fire \u00e5r. S\u00e5 kan vi gjerne peke p\u00e5 Riksrevisjonens rapport, men ogs\u00e5 det som statsr\u00e5den sier i forhold til at vi er i ferd med \u00e5 lykkes. I hvert fall tolker jeg statsr\u00e5den dit hen at n\u00e5 har UDI f\u00e5tt ned saksbehandlingstiden. Men hva er egentlig de grunnleggende \u00e5rsakene til at vi n\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te har f\u00e5tt gjennomsnittlig kortere saksbehandlingstid? Jeg reagerer ganske sterkt p\u00e5 at statsr\u00e5den sier at vi har kortere saksbehandlingstid enn andre europeiske land. Det har jo en direkte sammenheng med at Norge har en meget liberal praksis i forhold til hvilke s\u00f8knader vi skal behandle, mens andre land er mer restriktive og behandler mer reelle s\u00f8kere. Andre land behandler alts\u00e5 dem som kan ha grunnlag for \u00e5 f\u00e5 opphold p\u00e5 asyl, mens i Norge behandler vi alt det som har \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5penbar grunnl\u00f8s, grunnl\u00f8s og mulig grunnl\u00f8s. Det er klart at det tar kortere tid \u00e5 behandle en \u00e5penbar grunnl\u00f8s s\u00f8knad selv om s\u00f8keren skal sendes ut. Kan det v\u00e6re \u00e5rsaken til at statsr\u00e5den n\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 gi uttrykk for at vi er i ferd med \u00e5 f\u00e5 ned saksbehandlingstiden? Og er det s\u00e5nn at statsr\u00e5den n\u00e5 vil f\u00f8lge opp det som l\u00e5 i budsjettvedtaket i forhold til dette med 48 arbeidstimer i forhold til s\u00f8kere? S\u00e5 vil jeg gjerne utfordre statsr\u00e5den: N\u00e5r vi snakker om \u00e5penbart grunnl\u00f8se eller grunnl\u00f8se s\u00f8kere og mulig grunnl\u00f8se s\u00f8kere, hvordan definerer statsr\u00e5den de tre kategoriene? Har statsr\u00e5den p\u00e5 en m\u00e5te signalisert sitt syn p\u00e5 det i forhold til UDIs saksbehandlingsapparat?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er mulig at det er enkelte nyanser i Stokkan-Grandes budskap som jeg ikke har f\u00e5tt helt med meg, men jeg har ikke forst\u00e5tt ham dit replikanten n\u00e5 gj\u00f8r. Jeg synes det er veldig vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva H\u00f8yre egentlig g\u00e5r inn for n\u00e5r det gjelder spr\u00e5kkartlegging i barnehagene. Det er selvsagt slik at helsestasjonen ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00f8lge opp de barna som ikke g\u00e5r i barnehagen, men barnehagen er alts\u00e5 en arena for \u00e5 st\u00f8tte barn i deres utvikling. N\u00e5 har vi et ekspertutvalg og en referansegruppe som ser p\u00e5 hvordan en skal f\u00e5 det trente blikket overfor dem. For \u00f8vrig er dette et omr\u00e5de der man ser klare skiller i politikken. H\u00f8yre \u00f8ker maksprisen. De reduserer litt i forhold til inntektsgradert, men de har et netto kutt p\u00e5 barnehagesektoren p\u00e5 over 400 mill. kr, fordi makstaksten \u00f8ker generelt for barnehageforeldre, mer enn det H\u00f8yre investerer i barnehagene. Det er jo greit for folk \u00e5 vite at barnehagene blir dyrere hvis det blir nytt flertall.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er gledelig \u00e5 kunne konstatere at NSB har hatt en positiv utvikling. Det er viktig, for vi trenger et godt, moderne og milj\u00f8vennlig transportselskap i Norge som kan drive en effektiv og god togtrafikk. I tillegg til at passasjerutviklingen har v\u00e6rt god, har ogs\u00e5 punktligheten bedret seg dramatisk de siste \u00e5rene. NSB har gjort grep som har f\u00f8rt til at passasjerene p\u00e5 nytt har kommet til NSB. Jeg vil gi ros for den kampanjen som ble kj\u00f8rt, der man kunne reise hvor langt man ville, for 150 kr. Den viste seg \u00e5 v\u00e6re en suksess. Det har ogs\u00e5 blitt vesentlig lettere \u00e5 bestille billetter hos NSB, ikke minst gjennom et veldig effektivt system p\u00e5 Internett. NSB lever i en situasjon med konkurranse. Jeg h\u00f8rer at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet ikke har registrert det, men NSB konkurrerer hver eneste dag mot bil, mot fly og delvis mot buss. Den konkurransen er det NSB skal vinne. Jeg har hatt den tvilsomme forn\u00f8yelse \u00e5 pr\u00f8ve et konkurranseutsatt togmarked, hvor tog skulle konkurrere mot tog, i Storbritannia. Det tok meg to dager \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt en billett. Jeg m\u00e5tte ha reiseh\u00e5ndboka for h\u00e5nd, og Lonely Planet\u2019s reiseguide for Storbritannia bruker tre sider p\u00e5 \u00e5 beskrive hvordan man skal f\u00e5 tak i en billett for \u00e5 reise fra A til B. Storbritannia er ingen modell for oss hvis vi skal bygge opp effektiv togtrafikk i Norge. Det er ett omr\u00e5de hvor punktligheten ikke er god nok enn\u00e5, og det er lokaltrafikken rundt Oslo. Jeg synes det er vanskelig \u00e5 laste NSB for det. Den infrastruktur vi har rundt hovedstaden, har ikke god nok kapasitet til \u00e5 klare \u00e5 ta en god nok trafikkutvikling. Det gjelder spesielt strekningen Oslo\u2013Ski, hvor vi har hatt problemer, og hvor vi venter p\u00e5 utbygging av dobbeltspor for \u00e5 f\u00e5 en ny og bedre situasjon. Jeg vil gi ros til Regjeringen for \u00e5 ha lagt fram en god melding. Da jeg leste gjennom den f\u00f8rste gang, tenkte jeg at dette skulle bli en lett jobb i komiteen. Her kan vi f\u00e5 til et bredt flertall, selvf\u00f8lgelig minus det partiet som egentlig ikke vil ha tog i Norge, Fremskrittspartiet. Jeg er derfor litt lei meg over at vi ikke st\u00e5r sammen om mer enn det vi faktisk gj\u00f8r, i denne innstillingen. Det gjelder spesielt Nettbuss. Jeg m\u00e5 si at m\u00e5ten regjeringsfraksjonen argumenterer p\u00e5 i den saken, overrasker meg en smule. Det virker som det ikke er konkurransen i seg selv som er en m\u00e5lsetting, men n\u00e6rmest \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 kn\u00f8 statsselskapet. Det synes jeg ikke er et \u00e6rbart motiv. Det er konsesjonspolitikken som avgj\u00f8r om vi skal ha konkurranse mellom buss og jernbane. N\u00e5r regjeringspartiene, med st\u00f8tte fra Fremskrittspartiet, vedtar at det skal v\u00e6re en slik konkurranse, m\u00e5 det v\u00e6re greit og riktig at NSB f\u00e5r lov til \u00e5 konkurrere p\u00e5 like vilk\u00e5r med de andre selskapene som skal inn i markedet. Vi ser at n\u00e5r anbud er ute p\u00e5 Gj\u00f8vikbanen, er det de store internasjonale akt\u00f8rene som Arriva og Connex som leverer inn anbud, og de selskapene driver selvf\u00f8lgelig b\u00e5de med jernbane og med buss. Da framst\u00e5r det som noe merkelig at regjeringsfraksjonen, i motsetning til Regjeringen, oppfatter det som et problem at ogs\u00e5 statsselskapet NSB skal drive b\u00e5de med jernbane og med buss. Det er blitt sagt at det er et problem at NSB kj\u00f8rer buss parallelt med at det g\u00e5r tog. Jeg klarer ikke med min beste vilje \u00e5 forst\u00e5 hvorfor det da ikke er et problem hvis Connex skulle kj\u00f8re den samme bussen ved siden av toget. S\u00e5 litt ris til slutt. N\u00e5r det gjelder stasjonene, b\u00f8r situasjon bli bedre enn den er i dag. Det er ikke trivelig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 toget verken p\u00e5 Holmlia eller p\u00e5 Hauketo. N\u00e5 tror noen kanskje at det er sm\u00e5 stasjoner av liten betydning, men vi snakker om stasjoner som er blant de ti-tolv mest trafikkerte i Norge. Jeg h\u00e5per vi f\u00e5r til en ordning. Og hvis vi skal si at komiteen er enig om i hvert fall \u00e9n setning, m\u00e5 det v\u00e6re den om at \u00abstasjonene og stasjonsomr\u00e5dene m\u00e5 brukes til beste for passasjerene\u00bb. Det h\u00e5per jeg vil skje.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Jagland la vekt p\u00e5 \u00e5 ha et framtidsperspektiv for all den politikken som drives. Det er et utgangspunkt for politisk debatt som jeg er helt enig i. Egentlig var det slik at man hver gang burde sp\u00f8rre seg: Hva bringer dette vedtaket om 20 \u00e5r? Det er ogs\u00e5 det som gj\u00f8r situasjonen s\u00e5 fortvilt, at man har en politisk allianse i norsk politikk som gj\u00f8r at sentrum, H\u00f8yre og Fremskrittspartiet n\u00e5 inng\u00e5r sitt fjerde budsjettforlik. Vi m\u00e5 sp\u00f8rre oss selv: Er det slik vi vil ha det i to \u00e5r til? Da kan vi risikere at det som blir lagt mest vekt p\u00e5, er at ingen skal betale en krone mer i skatt, uansett hvor rike de er, og at prisen blir for d\u00e5rlig kommune\u00f8konomi og \u00f8kte egenandeler. Det er faktisk slik at de som betaler den st\u00f8rste prisen for kontantst\u00f8tten, er de litt st\u00f8rre ungene. Rapportene fra kommunene viser at det er i forhold til skole og andre tiltak for barn og unge det blir sk\u00e5ret ned \u2013 ogs\u00e5 i forhold til SFO, skolefritidsordningen, som Stortinget direkte har v\u00e6rt med p\u00e5. Derfor er det slik at det er de litt st\u00f8rre ungene som betaler for kontantst\u00f8tten. I tillegg har vi en politisk situasjon der Regjeringen kan planlegge for en halv dag av gangen og kretse rundt Carl I. Hagens spill. Og hvis ikke Regjeringen kretser rundt Carl I. Hagen, er det Arbeiderpartiet som gj\u00f8r det. Sentrum har valgt side i norsk politikk. Det er kontantst\u00f8tten de har satt foran alle andre saker, og det betyr pr. i dag h\u00f8yrepolitikk p\u00e5 alle andre omr\u00e5der ogs\u00e5. Det valget m\u00e5 sentrum ta ansvaret for selv. De m\u00e5 ikke skylde p\u00e5 andre. Men jeg syns jo de slipper altfor lett unna med \u00e5 skylde p\u00e5 Jagland og Arbeiderpartiet hver eneste gang. Rundt juletider syntes jeg ikke vi h\u00f8rte noe annet. Hver gang det var et eller annet som var galt, som regjeringspartiene skulle skylde p\u00e5, var omkvedet: Det er Jaglands skyld. Hvis en har mot og styrke og lyst til \u00e5 drive en regjering, m\u00e5 man selv ta ansvar for den politiske alliansen man inng\u00e5r i. N\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let til SV og Arbeiderpartiet: Skal ogs\u00e5 vi sette kontantst\u00f8tten foran alle andre saker i de neste to \u00e5rene i Stortinget? Som SV ser det, har vi tre store utfordringer som vi ikke kan vente med \u00e5 starte \u00e5 l\u00f8se. Det ene er at forskjellene i Norge \u00f8ker. Det fins folk som sliter enormt i et velstandssamfunn. P\u00e5 den andre siden er det noen som blir enormt mye rikere. De som har inntekter fra aksjeutbytte, har f\u00e5tt et kjempel\u00f8ft i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. Det g\u00e5r an \u00e5 omfordele i Norge. Det er ikke mange milliardene som skal til for \u00e5 avskaffe fattigdommen i Norge hvis det fins politisk vilje til det. For det andre trengs det en omfattende skolereform, s\u00e6rlig i ungdomsskolen. N\u00e5r 25\u00a0pst. av elevene i ungdomsskolen sier at de mistrives, n\u00e5r avstanden mellom standarden p\u00e5 det veldig mange unger har hjemme, og det de m\u00f8ter p\u00e5 skolen, er et kjempegap, og n\u00e5r vi sliter med \u00e5 rekruttere l\u00e6rere og f\u00e5 dem til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 med entusiasme i skolen, da trengs det en kjempereform. For det tredje trenger vi \u00e5 gj\u00f8re en kursomlegging n\u00e5r det gjelder milj\u00f8politikken. Det er ikke noe land i Europa som bruker s\u00e5 lite p\u00e5 kollektivtrafikk som Norge. Det merker folk som bor i byene, hver eneste dag. Og det merker s\u00e6rlig ungdom i distriktene n\u00e5r de m\u00e5 ringe til pappa og be om \u00e5 bli hentet. I distriktene er det mye ungdomspolitikk i forhold til kollektivtrafikken. Jeg lurer p\u00e5 om det egentlig er slik at sentrumspartiene er veldig uenige seg imellom om hvilke samarbeidspartnere de egentlig \u00f8nsker. N\u00e5r Kristelig Folkeparti og Kjell Magne Bondevik p\u00e5 Kristelig Folkepartis landsm\u00f8te sier at de \u00f8nsker \u00e5 bli det ledende borgerlige partiet, er det kanskje slik at Kristelig Folkeparti \u00f8nsker \u00e5 samarbeide med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, mens Senterpartiet har andre interesser. S\u00e5 langt har de faktisk klart \u00e5 slippe unna med den utfordringen det kunne v\u00e6rt, p\u00e5 grunn av kontantst\u00f8tten. Det som er den store utfordringen for flertallet i denne salen, er om det er mulig \u00e5 finne noen m\u00e5ter \u00e5 samarbeide p\u00e5, slik at det g\u00e5r an \u00e5 ta tak i de viktigste utfordringene for framtiden, eller om de neste to \u00e5rene fortsatt skal gi H\u00f8yre og Fremskrittspartiet mer innflytelse over norsk politikk enn det velgerne vil ha. Vi har n\u00e5 brukt 2,2\u00a0milliarder\u00a0kr pr. \u00e5r til kontantst\u00f8tten. I l\u00f8pet av en fire\u00e5rsperiode er det nesten 10\u00a0milliarder\u00a0kr. Det ville finansiert en hel ungdomsskolereform. Med det kunne man g\u00e5tt l\u00f8s p\u00e5 en av de viktigste oppgavene vi st\u00e5r overfor. Det er \u00e5 kaste bort b\u00e5de tid og penger i forhold til en av de store oppgavene. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om ikke kontantst\u00f8tten i seg selv er ille nok, og om ikke velgerne skal f\u00e5 h\u00f8yrepolitikk i fordelingspolitikken, i skolepolitikken og milj\u00f8politikken med p\u00e5 kj\u00f8pet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-18"}
+{"label": "1", "text": "I fordelingsmeldinga og den tilh\u00f8rende innstillinga er det skrevet mye om utdanning \u2013 fra barnehage og oppover til voksne eldre. Det er bra. Her er jeg litt usikker p\u00e5 om jeg skal si \u00abde eldre\u00bb eller \u00aboss eldre\u00bb. I et moderne kunnskapssamfunn skal folk ha rett og mulighet til utdanning gjennom hele livet, mest mulig uavhengig av etnisitet, kj\u00f8nn, alder, kunnskaps- og ferdighetsniv\u00e5, \u00f8konomi, arbeidslivstilknytning og geografi. Et grunnleggende element i SVs kunnskapssyn er nemlig at alle skal ha tilgang til gratis utdanning, kunnskap og forskning. \u00abUlike mennesker \u2013 like muligheter\u00bb og \u00abDel godene\u00bb, i dette tilfellet utdanningsgodene, er gode SV-slagord i s\u00e5 m\u00e5te. Kunnskap er berikende for livskvaliteten. Alle har evne til \u00e5 l\u00e6re noe gjennom livet, og de fleste har lyst til \u00e5 l\u00e6re gjennom hele livet. Den tid m\u00e5 v\u00e6re forbi da vi ser p\u00e5 utdanning som noe den enkelte gj\u00f8r seg ferdig med i ungdommen eller som ung voksen, n\u00e6rmest et engangsstunt. Nei, utdanning er noe en \u00f8nsker \u00e5 ta, eller ser seg n\u00f8dt til \u00e5 ta, gjennom hele livet \u2013 enten for \u00e5 friske opp gammel kunnskap og kompetanse, for \u00e5 bygge ut grunnutdanninga videre eller omskolere seg, eller rett og slett fordi kunnskap er moro, kunnskap er trivsel, kunnskap er folkehelse. Arbeidslivet, som samfunnslivet, vil framover generelt stille \u00f8kte krav til oppdatert kunnskap og kompetanse. Da er det klokt av det samme arbeidslivet og samfunnet \u00e5 oppmuntre til og legge til rette for at folk enklest mulig kan utdanne seg. Vi er ikke helt der i dag. Derfor b\u00f8r utdanninger prim\u00e6rt v\u00e6re \u00e5pne. Det skal v\u00e6re lett \u00e5 komme inn, men sj\u00f8lsagt skal det v\u00e6re krevende nok \u00e5 gjennomf\u00f8re og komme kompetent ut. S\u00e6rlig er det viktig at vi f\u00e5r mer p\u00e5 stell n\u00e5r det gjelder v\u00e5re innvandrere og ikke minst arbeidsinnvandrere. La oss ta varmt imot dem, offensivt gi dem god, gjerne yrkesrettet, norskoppl\u00e6ring, en raus og tillitsfull realkompetansevurdering og en mulighet til raskt \u00e5 fylle eventuelle kompetansehull, gjerne mens de st\u00e5r i arbeid. Tilsvarende m\u00e5 n\u00e6ringslivet og offentlig sektor \u2013 og organisasjoner, for den saks skyld \u2013 i st\u00f8rre grad enn i dag se p\u00e5 oppl\u00e6ring og kompetanseheving som en kontinuerlig aktivitet. Da dreier det seg ikke om \u00e5 bygge ut velferdssamfunnet videre. Nei, det dreier seg om hva et moderne samfunn m\u00e5 legge til grunn, hva slags kunnskapssyn et moderne samfunn m\u00e5 legge til grunn, for rett og slett \u00e5 ikke bare v\u00e6re en god velferdsstat, men ogs\u00e5 bli en god verdiskapingsstat. Vi er p\u00e5 rett veg, men vi m\u00e5 senke kostnadene ved \u00e5 studere, vi m\u00e5 styrke rettighetene og pliktene til utdanning med l\u00f8nn p\u00e5 arbeidsplassene og i arbeidslivet, og ikke minst m\u00e5 Nav-systemet f\u00e5 p\u00e5 plass en likeverdighet mellom arbeidslinja og utdanningslinja.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil stille sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til tildelingsrunden for nye konsesjoner. Statsr\u00e5den \u00e5pnet jo opp for det gjennom at hun i sitt innlegg kommenterte det som hadde med tildelingsrunder \u00e5 gj\u00f8re. Da sa statsr\u00e5den bl.a. at hun var enig i at klagebehandlingstiden i den saken \u2013 det tok bortimot et \u00e5r, hvis ikke det var lenger \u2013 var altfor lang. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er da f\u00f8lgende: I forbindelse med denne typen klagesaker, hva anser statsr\u00e5den en akseptabel behandlingstid for \u00e5 v\u00e6re? I disse sakene dreier det seg om betydelige investeringer og bl.a. tilbaketrekking av konsesjoner. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er konkret: Hva mener statsr\u00e5den er en akseptabel behandlingstid?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil \u00f2g takke for ei brei og god EU/E\u00d8S\u2011utgreiing. Eg synest utanriksministeren p\u00e5 ein god m\u00e5te tek for seg den breidda som finst av organisasjonar og institusjonar som skal gjere Europa betre. Vi veit ogs\u00e5 at det bilaterale forholdet til Russland er viktig, og s\u00e5 er det sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 eit snev av stormaktsspel som ligg bak all europeisk politikk. S\u00e5 har det den seinare tida festa seg det inntrykket at vi i Noreg ikkje har brydd oss om Island. Ingen kan ta meir feil enn det n\u00e5r ein ser p\u00e5 kva som skjedde i v\u00e5r, kva sentralbankane faktisk gjorde. Fr\u00e5 forsvarskomiteen vil vi jo seie at det var ei sikkerheitspolitisk handling \u00e5 stille milliardar til disposisjon til den islandske sentralbanken, nettopp for at den islandske krona ikkje skulle bli svekt. F\u00f8r nokon hadde begynt \u00e5 tenkje p\u00e5 finanskrisa, var vi faktisk ute og gjorde det. Vi gjorde det, ikkje med storpolitikk og masse avisoverskrifter, men sakte, men sikkert fungerte den politikken som den raud\u2011gr\u00f8ne regjeringa har lagt opp til, nemleg \u00e5 kunne f\u00f8resj\u00e5 den type kriser og hjelpe islendingane n\u00e6rast f\u00f8r krisa kom. S\u00e5 veit vi sj\u00f8lvsagt at vi f\u00f8r det igjen operativt \u2013 riktignok i fredstid \u2013 fr\u00e5 dansk og norsk side har lovt Island flyst\u00f8tte etter at USA forl\u00e9t landet. Men vi ser at dei sivile \u00e5tgjerdene faktisk er viktige i den europeiske sikkerheitspolitikken. Vi ser no at det er eit spel om relevans mellom EU, EUs ESDP og NATO. S\u00e5 ser vi at Europar\u00e5det og OSSE er oppe og fungerer, at dei faktisk er krisel\u00f8ysarar, faktisk f\u00e5r til ting. Det skal vi vere glade for, for utan desse institusjonane, utan det mangfaldet ville vi ha st\u00e5tt meir nakne tilbake for \u00e5 l\u00f8yse dei europeiske problema. Der Brussel, p\u00e5 den eine sida, har vore god n\u00e5r det gjeld EU, har Brussel vore d\u00e5rleg \u2013 etter mitt skj\u00f8nn \u2013 gjennom NATO til \u00e5 sikre europeisk sikkerheit i den seinare tida, spesielt i Georgia. Der rota NATO det meir til ved \u00e5 ha medlemskapsdiskusjonar, som heilt klart var utafor det regelverket som finst for \u00e5 bli medlem i EU. I tillegg veit vi at Russland f\u00f8lgjer med p\u00e5 kva Noreg har meint i den saka. Russland har \u00f2g f\u00e5tt med seg kva Noreg meiner om rakettskjoldet og ikkje minst ABM\u2011avtalen. Dette blir lagt merke til i Moskva. Det har vore ein st\u00f8dig, god norsk politikk p\u00e5 dette, uttrykt av b\u00e5de utanriksministeren og forsvarsministeren. S\u00e5 kan ein jo stille sp\u00f8rsm\u00e5l om korfor ikkje Brussel hissa seg opp d\u00e5 tusenar blei drepne i Tsjetsjenia. Eg skal ikkje seie at det ikkje var eit stort problem at Russland gjekk inn p\u00e5 heilt klart georgisk omr\u00e5de. Men ser vi p\u00e5 FNs opplegg for Responsible to Protect, skal det ogs\u00e5 vere proporsjonalitet i det. Det er faktisk slik at FN av og til seier at vi m\u00e5 setje omsynet til nasjonalstaten til side dersom det g\u00e5r f\u00f8re seg overgrep som g\u00e5r langt utover det folkeretten kan tillate. Det var ikkje s\u00e5 mykje pip d\u00e5 overgrepa skjedde i Tsjetsjenia, s\u00e5 det b\u00f8r vi ha med n\u00e5r det skal balanserast. S\u00e5 veit vi jo at eit NATO\u2011land, Tyrkia, nesten kvar veke bombar inne i eit anna NATO\u2011land. Utfordringa for oss vil vere \u00e5 utvide og g\u00e5 end\u00e5 lenger med det gode samarbeidet som vi faktisk har bilateralt med Russland. Vi veit at vi tidlegare hadde eit eige spr\u00e5k, riktignok eit pidginspr\u00e5k, men eit felles pomorspr\u00e5k, der ein faktisk gjorde seg forst\u00e5tt n\u00e5r det gjaldt handel. Dette skal no byggjast opp igjen. Gjennom hundre \u00e5r gjorde hanseatane i Bergen, K\u00f8benhavn og delvis Oslo kva dei kunne for \u00e5 hindre det naturlege handelssamkvemet i nordomr\u00e5det. Dette begynner \u00e5 betre seg. Vi veit at det er enorme moglegheiter for Noreg og Murmansk, heile Kola\u2011regionen, med tanke p\u00e5 \u00e5 utvikle eit ordentleg handelssamarbeid. Kanskje vil det vere viktigare enn store statlege overf\u00f8ringar, som eg \u00f2g trur p\u00e5, men det er nordlendingane og russarane sj\u00f8lve som m\u00e5 f\u00e5 til dette samarbeidet i praksis. Det m\u00e5 byggjast stein for stein og ikkje \u00f8ydeleggjast gjennom for store statlege l\u00f8yvingar. Det samarbeidet som har vore, har ikkje blitt lagt p\u00e5 is. Komiteen var i Russland f\u00f8rre veke. D\u00e5 m\u00f8tte vi den admiralen som saman med Einar Skorgen personifiserte at det faktisk var mogleg \u00e5 drive den krisehandteringa som skjedde d\u00e5 \u00abKursk\u00bb gjekk ned. Det var ei stor krise. Men det klarte alts\u00e5 v\u00e5r admiral, Einar Skorgen, saman med sin russiske kollega. I dei tusen heimane i Noreg viste han at krisehandtering er mogleg, og det er faktisk mogleg mellom milit\u00e6re. Vi veit at den nye dimensjonen som kan komme opp, ikkje beh\u00f8ver \u00e5 vere ein Noreg\u2013Russland\u2011motsetnad. Han kan faktisk bli milj\u00f8et p\u00e5 den eine sida opp mot Noreg\u2013Russland samla, dersom vi ikkje tek dei milj\u00f8problema som kan komme i nordomr\u00e5det, alvorleg nok.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-24"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst gripe fatt i det som det ble innledet med, at LO styrer denne regjeringen. Dette er en form for retorikk som jeg ikke har det minste sans for, der en framstiller det som om fagr\u00f8rsla er spesielt negativ til effektivisering, omorganisering og det \u00e5 f\u00e5 mer ut av offentlig sektor. Vi som kommer fra kommuner der det er gjort fors\u00f8k \u2013 jeg tenker p\u00e5 S\u00f8rum kommune, som jeg selv kommer fra \u2013 der fagbevegelsen selv har v\u00e6rt drivkraften i prosjekter som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 utvikle modeller og organisering slik at en kan effektivisere og skape en bedre offentlig tjeneste, vet at denne hetsen, denne retorikken, er helt urimelig. Den er \u00abhelt p\u00e5 jordet\u00bb, for \u00e5 si det rett ut.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 si jeg undrer meg over en del av temperaturen i denne debatten. For meg dreier diskusjonen i dag seg om at vi skal tilby leksehjelp i den tiden som veldig mange barn g\u00e5r p\u00e5 SFO, s\u00e5nn at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 sitte og trene og \u00f8ve p\u00e5 ting som l\u00e6reren har g\u00e5tt igjennom i timen, med hjelp fra en assistent, tilrettelagt pedagogisk, og dermed frigj\u00f8re litt mer tid for foreldre og barn sammen p\u00e5 ettermiddagen. Det synes jeg h\u00f8res fornuftig ut. Det synes fryktelig mange av de elevene og foreldrene jeg har snakket med, h\u00f8res fornuftig ut. Det gj\u00f8r det enklere \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 g\u00e5 i hop, og det gir st\u00f8rre mulighet til \u00e5 konsentrere seg om en del av det skolearbeidet som det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 en 8-\u00e5ring til \u00e5 konsentrere seg om kanskje kl. 20 om kvelden etter at fotballtreningen er over. S\u00e5 er det en del fra opposisjonen som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det til en sv\u00e6r ideologisk debatt. Ja vel, dem om det! Det som skiller opposisjonen og posisjonen, er at opposisjonen ikke \u00f8nsker \u00e5 tilrettelegge for at 1.\u20134.-klassinger kan gj\u00f8re mer av leksene sine i SFO-tiden. Vel, vel, det f\u00e5r de m\u00f8te velgerne med. S\u00e5 er diskusjonen om dette skal v\u00e6re l\u00e6rertimer, alts\u00e5 timer med utdannede l\u00e6rere, eller assistenttimer, s\u00e5nn som vi har foresl\u00e5tt, med en betydelig ressurs til pedagogisk tilrettelegging. L\u00e6rere er en knapp ressurs i skolen. Vi har behov for flere l\u00e6rere og bedre l\u00e6rere. Vi driver med videreutdanning og rektoroppl\u00e6ring og i det hele tatt. Vi har mange oppgaver som vi gjerne skulle ha dem til. N\u00e5r det gjelder hjelp til lekser fra 1. til 4. trinn, vil jeg si at vi har funnet en god balanse p\u00e5 hvordan det kan l\u00f8ses. Men jeg kan ikke forst\u00e5 at opposisjonen kan hisse seg opp til de store h\u00f8yder over dette n\u00e5r deres alternativ er null. Det er jo litt pussig. Da ville jeg tro at alternativet var \u00e5 tilby leksehjelp med l\u00e6rertimer. Men nei. S\u00e5 kommer en annen kritikk, og det er at dette er laget som en plikt for kommunene til \u00e5 tilby leksehjelp, med en mulig viss variasjon lokalt med hensyn til hvordan man skal gj\u00f8re det. Da er kritikken dels at man sentralstyrer kommunene, men i neste omgang \u2013 man f\u00e5r ikke trukket pusten engang \u2013 kommer kravet om at disse pengene burde v\u00e6rt sendt uten noen merkelapp til kommunene, s\u00e5nn at de kunne bruke dem til akkurat hva de ville. Det henger jo ikke veldig p\u00e5 greip. S\u00e5 er det noen som har gitt inntrykk av at kommuner m\u00e5 ta midler fra videreutdanning til l\u00e6rere eller andre gode form\u00e5l for \u00e5 finansiere leksehjelpen. Det er feil. Leksehjelpen som n\u00e5 innf\u00f8res, kommer fullfinansiert til det form\u00e5let. At kommunene kan ha noen utfordringer p\u00e5 andre omr\u00e5der n\u00e5r det gjelder budsjettene sine, er en annen sak. Men det er ikke s\u00e5nn at man tar fra andre form\u00e5l i skolen for \u00e5 finansiere dette tilbudet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for et omfattende og godt svar,. og statsr\u00e5dens kjennskap til Kongsvinger i dette tilfellet vil jeg ta med meg videre. Det som har f\u00e5tt denne debatten, spesielt i Kongsvinger, til \u00e5 blusse opp \u2013 hvis en kan bruke det ordet i en positiv betydning her \u2013 er den store trehusbrannen som var i J\u00f6nk\u00f6ping for en kort tid tilbake. Det er klart at de som bor i et slikt milj\u00f8 som best\u00e5r av gamle trehus, lever i en konstant frykt for brann, og de som eier disse husene, gj\u00f8r hva de kan ut fra de kostnader de har mulighet til \u00e5 p\u00e5ta seg. De er \u00f2g takknemlige for de kontroller som blir utf\u00f8rt, bl.a. av Hedmark Energi A/S \u2013 HEAS \u2013 i dette tilfellet. Men n\u00e5r det gjelder mer omfattende tiltak, f.eks. sprinkleranlegg i disse husene, fins det ikke \u00f8konomi hos de private til det. Og n\u00e5r staten p\u00e5legger enten fredning eller verning av ett eller flere hus, s\u00e5 er det ikke mer penger til \u00e5 ivareta det. Det er det som er det store problemet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-21"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den og no delvis representanten fr\u00e5 Rogaland H\u00f8gre, Bent H\u00f8ie, skryter av Regjeringa sin innsats for fjordfolkets vegar, ferjene. S\u00e5 f\u00f8retek han ei ansvarsfr\u00e5skriving knytt opp mot anbod og effektivisering. Det kunne ha vore l\u00f8ye \u00e5 sp\u00f8rja folk som reiser med den engelske jernbanen, korleis dei synest dette hadde g\u00e5tt, kor godt dei synest tilbodet har blitt etter at jernbanen blei lagd ut p\u00e5 anbod og privatisert. SV etterlyser ei styring og handling som kan s\u00f8rgja for det H\u00f8gre i Rogaland og andre plassar krev, som er ferjer som g\u00e5r, og ferjer som s\u00f8rgjer for at n\u00e6ringsliv og pendlarar f\u00e5r det tilbodet dei treng. Det er det statsr\u00e5den m\u00e5 f\u00f8lgja opp. Det er det som er kravet fr\u00e5 bl.a. fylkesordf\u00f8rar Bergsaker i Rogaland H\u00f8gre. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor, f.eks. knytt opp mot Tau-sambandet: Vil statsr\u00e5den s\u00f8rgja for at det blir ei ekstraferje i f\u00f8rste omgang, slik at n\u00e6ringslivet i Strand og pendlarane der f\u00e5r eit betre tilbod? Dei kan ikkje ha det slik som dei har det i dag. Ein har ofte veldig store problem. Ferjene kjem for seint inn, folk kjem for seint heim, og dei kjem for seint p\u00e5 jobb, alt slikt som korkje n\u00e6ringslivet eller pendlarane treng. S\u00e5 her m\u00e5 det ryddast opp! Eg trur \u00f2g at dersom ein t.d. i dette Tau-sambandet hadde hatt ei ny ferje til, gjerne p\u00e5 gass, hadde ein ikkje hatt det kravet ein no har, knytt opp mot bygging av ein 13\u00a0km lang tunnel fr\u00e5 Tau til Stavanger. D\u00e5 hadde det kravet svunne, og det hadde ikkje blitt det tr\u00f8bbelet det er med Ryfast-prosjektet, som alts\u00e5 skal kosta 3\u00a0milliardar\u00a0kr. N\u00e6ringslivet har fleire gonger teke opp problemstillingane knytte opp til dei tapa dei har p\u00e5 grunn av ferjetilbodet i Tau-sambandet. Ein samla rogalandsbenk har fors\u00f8kt \u00e5 ta opp dette mange gonger. Senterpartiet og SV har fleire gonger f\u00f8resl\u00e5tt i Stortinget at her m\u00e5 det ryddast opp. Eg konstaterer at svaret fr\u00e5 statsr\u00e5den og Regjeringa er at me skal venta p\u00e5 anbod, og me skal effektivisera, og imens st\u00e5r pendlarane igjen p\u00e5 kaia, og n\u00e6ringslivet taper pengar. Dette er ei s\u00e5 slapp holdning at det ikkje fortener nokon annan karakteristikk enn handlingsl\u00f8yse. Det me treng fr\u00e5 Regjeringa, er ei opprydding, slik at n\u00e6ringslivet f\u00e5r det tilbodet dei treng, og pendlarane f\u00e5r eit tilbod dei kan leva med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-18"}
+{"label": "1", "text": "Det ser ut som om statsr\u00e5den lever godt med det. Dette er en sak som vi er glad for har blitt fremmet, som tar opp et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. SV vil st\u00f8tte det forslaget som forslagsstillerne har fremmet, men som dessverre ikke har f\u00e5tt noe flertall bak seg i innstillingen. Det kommer stadig mer kunnskap om omfanget av kj\u00f8nnsdiskriminering i v\u00e5re helse- og omsorgstjenester. Nylig har vi f\u00e5tt to \u2013 for mange ganske sjokkerende, tror jeg \u2013 eksempler p\u00e5 det. Det ene var NOVAs gjennomgang av diskriminering i tildeling av tjenester, der det viste seg at eldre mennesker kan f\u00e5 veldig ulike hjemmetjenester alt ut fra hva slags kj\u00f8nn barna deres har, alts\u00e5 at v\u00e5re omsorgstjenester i noen kommuner tenker at et eldre menneske med en datter har behov for mindre offentlig hjelp enn et eldre menneske med en s\u00f8nn. Det sier noe om stereotyp tenkning. P\u00e5 samme m\u00e5te ble det avsl\u00f8rt i Kristiansand kommune at tildelingen av rehabiliteringstjenester var ulik til eldre kvinner og eldre menn \u2013 menn fikk mer. Det var noe som ble avdekket gjennom et prosjekt som forrige regjering satte i gang kalt \u00abLikestilte kommuner\u00bb, som nettopp hadde til hensikt \u00e5 kartlegge og gi oss ny kunnskap om hvordan den typen systematiske kj\u00f8nnsforskjeller utspiller seg. Dessverre var det et av veldig mange likestillingstiltak som den nye regjeringen avviklet da den fikk regjeringsmakten h\u00f8sten 2013. Behandlingen av de ulike prosjektene for \u00e5 l\u00e6re mer om og sette i verk en mer aktiv likestillingspolitikk som denne regjeringen st\u00e5r bak, sier mye om hvor lavt p\u00e5 dagsordenen likestilling er for H\u00f8yre og Fremskrittspartiet. Det er trist ogs\u00e5 for helsepolitikken, fordi den typen prosjekter ville gitt oss avgj\u00f8rende kunnskap om hvordan vi b\u00f8r utvikle helse- og omsorgstjenestene videre, slik at det ikke sl\u00e5r skjevt ut n\u00e5r vi skal s\u00f8rge for et likeverdig tilbud til kvinner og menn. En viktig grunn til \u00e5 ha oppmerksomhet om kvinnehelse er ganske enkelt at helseutfordringer og helseproblemer kan v\u00e6re forskjellige for kvinner og menn. Noen sykdommer er kj\u00f8nnsspesifikke. Det er i tillegg slik at det store samfunnsproblemet vold og overgrep dessverre i langt st\u00f8rre grad rammer kvinner enn menn. Det er derfor helt avgj\u00f8rende at vi ogs\u00e5 har en helsepolitikk med et tydelig kj\u00f8nnsperspektiv. Det b\u00f8r bety at vi f\u00e5r til en ny utredning knyttet til kvinnehelse \u2013 det er g\u00e5tt lang tid siden vi gjorde det sist. Vi setter pris p\u00e5 at regjeringen vil inkludere dette b\u00e5de i sitt arbeid med en ny strategi og i oppf\u00f8lgingen av Prioriteringsutvalget, men jeg tror vi b\u00f8r erkjenne at det er mye vi enn\u00e5 ikke vet, og at ny kunnskap ville v\u00e6re en stor fordel b\u00e5de for storting og regjering. I tillegg er det viktig \u00e5 peke p\u00e5 at det de siste \u00e5rene i stadig st\u00f8rre grad ogs\u00e5 er kommet i gang en debatt om de sidene ved helsepolitikken som ber\u00f8rer utfordringer som er spesifikke for menn. Det kan v\u00e6re sykdommer som menn f\u00e5r i st\u00f8rre grad enn kvinner, eller rett og slett at vesentlige grupper av v\u00e5r mannlige befolkning har, ser det ut til, langt h\u00f8yere terskel for \u00e5 s\u00f8ke kontakt med helsevesenet enn det kvinner har. Forrige regjering satte i gang en rekke arbeider med det, la fram bl.a. verdens f\u00f8rste stortingsmelding om menn og likestilling, der menns helse var et sentralt tema. Det er viktig at vi ikke tror at vi klarer \u00e5 ta hensyn til disse problemstillingene hvis ikke vi av og til setter spesifikt kvinners helse og menns helse p\u00e5 dagsordenen. Derfor skulle jeg \u00f8nske at det var mulig \u00e5 f\u00e5 bred st\u00f8tte for det forslaget som her er lagt fram, og jeg synes det er synd at det ikke ser ut til \u00e5 v\u00e6re mulig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Til representanten Leif Lund: Nei, vi slipper nok ikke lett. Vi er ikke vant til \u00e5 slippe lett i Fremskrittspartiet, s\u00e5 det skal n\u00e5 g\u00e5 greit. S\u00e5 til den biten som g\u00e5r p\u00e5 ulovlig h\u00f8ye avgifter. N\u00e5r det er ting som tyder p\u00e5 at det kan v\u00e6re tilfellet, b\u00f8r vi vel kontrollere det. Da b\u00f8r vi v\u00e6re villig til \u00e5 lage innretninger som kan kontrollere dette. Loven er 100\u00a0pst. klar: Det skal ikke tas avgifter over 100\u00a0pst. inndekning. I en periode g\u00e5r selvsagt det, men alt i alt skal det v\u00e6re maks selvkost \u2013 selvkostprinsippet skal gjelde n\u00e5r kommunene skal utregne sine avgifter og gebyrer. Vi vil ikke at enkeltmennesket skal lide i en kommune fordi det prioriteres forskjellig fra kommune til kommune fra kommunestyrepolitikernes side. Dersom man i en kommune har politikere som prioriterer mindre penger til eldreomsorgen, og i en annen kommune har politikere som prioriterer mer penger til eldreomsorgen, f\u00e5r vi jo ikke det nasjonalt likeverdige tilbudet som vi \u00f8nsker. Derfor vil vi ogs\u00e5 ha et annet system, som g\u00e5r p\u00e5 stykkpris og statlig finansiering, for nettopp \u00e5 eliminere muligheten for at lokalpolitikerne kan lage ulike tilbud rundt om i landet. Det trodde jeg Arbeiderpartiet ogs\u00e5 kunne v\u00e6re med p\u00e5 etter hvert. Det var sp\u00f8rsm\u00e5l om bedre legalitetskontroll. Slik jeg kan se det, er legalitetskontrollen i dag n\u00e5r det gjelder \u00e5rsregnskapet \u2013 det blir jo godtatt i kommunestyrene stort sett enstemmig \u2013 og man g\u00e5r ned p\u00e5 avgiftsbiten, nesten ikke-eksisterende. En godtar bare de tallene som kommer fra \u00f8konomisjef, og som kontrollutvalget har f\u00e5tt overbrakt fra revisorene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-16"}
+{"label": "1", "text": "Ogs\u00e5 jeg m\u00e5 ber\u00f8mme Morten H\u00f8glund for mange konstruktive innspill. Men det som helt tydelig skiller oss, er analysen av at det er maktforholdene i verden som bl.a. gj\u00f8r at man f\u00e5r stor urettferdighet og fattigdom mange steder, og at det er sterke kollektive ordninger som sikrer de individuelle frihetene. Et omr\u00e5de som jeg syns det er spennende at Fremskrittspartiet har beveget seg sv\u00e6rt mye p\u00e5, er synet p\u00e5 illegitim gjeld. I den sammenhengen vil jeg etterlyse synet p\u00e5 gjelda som f\u00f8lge av skipseksportkampanjen. S\u00e5 vil jeg utfordre Fremskrittspartiet til \u00e5 se sammenhengen mellom milj\u00f8satsingen i utviklingslandene \u2013 det er et viktig omr\u00e5de for \u00e5 redde jorda for b\u00e5de fattige og rike \u2013 og det at vi gjennom milj\u00f8politikken her i Norge kan gj\u00f8re noe for verdens fattige. Det er et faktum at vi er et av de landene som bruker mest energi og slipper ut mye CO2.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Pedersen har n\u00e5 ikke bare gjort handlingsregelen til ideologi, men hun sa at handlingsregelen ogs\u00e5 gir trygghet, rettferdighet og likestilling. Det er ganske sensasjonelt. Denne handlingsregelen er jo helt utrolig, og den blir sikkert kopiert over hele jordkloden, vil jeg anta. I Norge fungerer alt if\u00f8lge representanten Pedersen. Vel, man kan jo si at skolen sliter, og forskjellene \u00f8ker. Selv om p\u00e5standen var at de andre skaper forskjeller, er det alts\u00e5 under de r\u00f8d-gr\u00f8nne forskjellene \u00f8ker i skolene. 700 000 lever p\u00e5 ulike st\u00f8nader. Innvandringen \u00f8ker rekordsterkt, Oslo segregeres, man sliter med integreringen og kriminalitetsstatistikken viser en sterk \u00f8kning i antall overfallsvoldtekter. Og s\u00e5 er det et annet fenomen, og det er at regjeringspartiene faller p\u00e5 meningsm\u00e5lingene. Tror representanten Pedersen det har en sammenheng?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Begrepet \u00abglobalisering\u00bb er egentlig et tilsl\u00f8rende begrep slik det blir diskutert i dag. I meldingen synes det noen ganger som om vi har hatt en eller en annen form for gudgitt teknologisk drevet prosess som bare har f\u00f8rt med seg politiske endringer uten at noen, politikere eller andre, har kunnet gj\u00f8re stort med det. I virkeligheten er det nok langt mer komplisert enn det. Globalisering og nyliberalisme trenger ikke \u00e5 g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd. Det vi har sett de siste \u00e5rene, har i veldig stor grad v\u00e6rt en politisk styrt utvikling, med bevisste angrep p\u00e5 demokratiets styringsmuligheter over \u00f8konomien. Utfordringen er derfor ikke i hovedsak \u00e5 skape nye politiske styringsorganer, men enten \u00e5 demokratisere globale beslutningsarenaer eller \u00e5 tilbakef\u00f8re makt til nasjonale og lokale myndigheter. I dag inneb\u00e6rer den flytting av makt vekk fra nasjonalstatene som f.eks. prosessene i WTO eller EU representerer, en avdemokratisering og avpolitisering av viktige samfunnsprosesser. Etter et \u00e5rhundres demokratisering og omfordeling innenfor rammene av mange nasjonalstater ser mektige samfunnskrefter seg i dag tjent med \u00e5 flytte makt fra disse over til regionale og globale organer som mangler demokratisk offentlighet, folkelig organisering og forpliktelser til omfordeling. Det er dette, og ikke \u00f8kt internasjonalt samarbeid og handel, de globaliseringskritiske bevegelsene som har vokst fram de siste \u00e5rene, kritiserer \u2013 ikke globalisering i seg selv, men globalisering p\u00e5 en uregulert og r\u00e5 kapitalismes premisser. Opp mot denne utviklingen vil vi holde en visjon om et internasjonalt samarbeid som ikke dreier seg om \u00e5 detaljregulere samfunnene v\u00e5re, slik EU-systemet gj\u00f8r med sine direktiver om alt fra vinkelen p\u00e5 rutsjebaner til stadig mer innfl\u00f8kte konkurranseregler, eller slik WTO gj\u00f8r n\u00e5r GATS-avtalen skal \u00e5pne vann- og avl\u00f8pssystemer verden over for frihandel. Verden trenger ikke mer slik politisk ensretting. I stedet trenger vi internasjonalt samarbeid om de store sp\u00f8rsm\u00e5lene, klimatrusselen, kampen mot krig og spekulasjons\u00f8konomien. Det store paradokset i dag er at verdens ledere greier \u00e5 bli enige om stadig mer omfattende handelsavtaler og instrumenter for \u00f8konomisk detaljstyring, men ikke om milj\u00f8avtaler som virker. Det sier alt om hvilke styrkeforhold globaliseringen til n\u00e5 har skapt. De multilaterale finansinstitusjonene med IMF og Verdensbanken i spissen har v\u00e6rt blant de viktigste politiske instrumentene for ensretting av mange samfunn i retning av mer markedsliberalisme. De er gode eksempler p\u00e5 hva slags type politisk styring vi ikke trenger mer av i verden. Det er p\u00e5fallende at Regjeringen i meldingen overhodet ikke omtaler den massive kritikk som de siste \u00e5rene er rettet mot f.eks. Pengefondet. Fondet har st\u00e5tt for en dogmatisk liberalisme i sitt syn p\u00e5 hva slags \u00f8konomisk politikk som b\u00f8r f\u00f8res i medlemslandene. Vi har sett det gjentatte ganger de siste ti \u00e5rene, f.eks. hadde IMF i hvert fall \u00e9n h\u00e5nd p\u00e5 rattet da Russland i l\u00f8pet av 1990-tallet opplevde et fall i produksjonen p\u00e5 linje med det man gjorde i Sovjetunionen under annen verdenskrig, helt fram til den russiske regjering i 1998 kj\u00f8pte seg ut av IMF-l\u00e5nene og dermed forpliktelsene til \u00e5 f\u00f8lge IMFs r\u00e5d. Vi har sett det i forhold til Argentinas katastrofale pengepolitikk, vi har sett det etter den tiltakende kritikken fra fag\u00f8konomisk hold etter Asia-krisen, og vi har sett det gjennom Meltzer-kommisjonens kritikk av IMFs praksis. Meltzer-kommisjonen var en kommisjon som ikke var nedsatt av en gjeng med sosialister, men av den amerikanske kongressen, og som konkluderte med at IMF gir d\u00e5rlige og kostbare r\u00e5d p\u00e5 betingelser som ikke har skapt \u00f8konomisk framgang. Komiteen har lagt noen f\u00f8ringer i forhold til Regjeringens ansvar for Norges opptreden i IMF. Det er vi glad for. Fra SVs side er vi opptatt av demokratisering p\u00e5 dette punktet, av \u00f8kt innflytelse for u-landene. En av de store skuffelsene i \u00e5ret som gikk, var at den nordisk-baltiske valgkrets, som Norge inng\u00e5r i, stemte mot en reform av stemmereglene i IMF til fordel for \u00f8kt u-landsrepresentasjon. Det har v\u00e6rt nevnt mye om Tobin-skatten i debatten til n\u00e5, og flere talere fra H\u00f8yre har undret seg over Arbeiderpartiets og SVs st\u00f8tte til denne skatten. Frie kapitalbevegelser har f\u00f8rt til en dramatisk endring i forhold til hva slags verdier og hva slags krefter som kan styre viktige samfunnssektorer i verden. Over 90 pst. av alle transaksjoner mellom ulike land er i dag b\u00f8rs- og valutahandel og bare en liten del varer. Dette har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at mange land utsettes for et rent b\u00f8rstyranni, der det som skjer p\u00e5 b\u00f8rsen, har avgj\u00f8rende innflytelse over rammevilk\u00e5rene for hva slags politikk som kan f\u00f8res. Skatt p\u00e5 valutatransaksjoner kan ikke annet enn bremse dette, men det er et steg i riktig retning. Globaliseringen er ingen tilstand, ingen naturgitt utvikling. Det er de politiske styrkeforhold som avgj\u00f8r hvordan menneskeheten bruker de muligheter teknologien og \u00f8konomien gir oss. I dag skjer denne utviklingen i stadig st\u00f8rre grad p\u00e5 premissene til kapitalkreftene og ogs\u00e5 dessverre ofte p\u00e5 premissene til de sterkeste statenes milit\u00e6rapparat.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-05"}
+{"label": "1", "text": "Vi har f\u00e5tt et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 diskutere, og s\u00e5 langt har vi hatt en debatt som har gjort at vi er i ferd med \u00e5 diskutere h\u00f8gere utdanning og forskning litt mer generelt, men det gj\u00f8r vel bare debatten enda mer interessant og matnyttig for oss i denne komiteen. Det foreg\u00e5r jo, som statsr\u00e5den nevnte, en tidsbruksunders\u00f8kelse n\u00e5 blant alle vitenskapelig ansatte. Det blir nyttig for oss \u00e5 f\u00e5 slike oppdaterte data. Enn s\u00e5 lenge vet vi at de ansatte sj\u00f8l hevder at de arbeider mye \u2013 de arbeider sv\u00e6rt mye og for mye. Vi f\u00e5r klare meldinger fra fagforeningene om dette, men vi f\u00e5r det ogs\u00e5 fra ledelsen ved de fleste h\u00f8gskoler og universiteter. Da er vi alts\u00e5 i en situasjon der mange av de ansatte f\u00f8ler seg skviset tidsmessig, n\u00e5r en skal forske, en skal bli bedre p\u00e5 formidling, en skal gjerne b\u00e5de administrere og lede bedre enn en gj\u00f8r i dag, og s\u00e5 skal en ikke minst b\u00e5de undervise og veilede. Mange mener at dette ikke g\u00e5r helt opp. Det er ikke mulig \u00e5 gj\u00f8re alt s\u00e5 bra som en kunne \u00f8nske, eller gj\u00f8re det godt nok i forhold til de krav som er ute og g\u00e5r. Og \u00e9n ting er hva den enkelte ansatte f\u00f8ler og rapporterer om dette, det er jo interessante data som vi m\u00e5 ta utgangspunkt i, men vi har ogs\u00e5 andre bidrag inn i denne debatten som skal si litt om hva slags situasjon vi st\u00e5r overfor. Fagerberg-utvalget har sl\u00e5tt fast at det er mange som forsker for lite. Vi f\u00e5r stadig oppslag i media om at det formidles for lite og for d\u00e5rlig. N\u00e5 har vi alts\u00e5 en melding fra studentene om at de synes de f\u00e5r for lite oppmerksomhet, og vi h\u00f8rer av og til fra de ansatte at de synes studenter gir undervisningen for liten oppmerksomhet osv. S\u00e5 dette er en interessant og viktig debatt. Det er fint \u00e5 f\u00e5 oppdaterte data. Jeg har s\u00e6rlig lagt merke til at studentorganisasjonene betimelig har reist et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l, som g\u00e5r p\u00e5 om den riktige, \u00f8kte oppmerksomheten som vi har gitt forskning i det siste, og som vi helt klart ser har sl\u00e5tt veldig positivt ut, kanskje har g\u00e5tt noe ut over undervisningen. I den forbindelse synes jeg det er interessant \u00e5 g\u00e5 til Fagerberg-utvalget, som jo har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 gi oss en rapport der en har filosofert litt over nytten ved forskning. Den sier p\u00e5 s. 101 at en av de viktigste nyttefaktorer ved forskning er knyttet til den utdanningsaktiviteten som foreg\u00e5r ved v\u00e5re h\u00f8gere utdanningsinstitusjoner. De formulerer det p\u00e5 den m\u00e5ten at den store samfunnsnytten av forskning ikke minst ligger i alle de utdannede kandidatene. Jeg liker den inngangen veldig godt, for vi kan ofte operere med et slags motsetningsforhold: Jeg tror den enkelte ansatte ofte f\u00f8ler at det er et motsetningsforhold \u2013 om en skal bruke tid p\u00e5 forskning, eller p\u00e5 undervisning. Kanskje vi i st\u00f8rre grad burde se p\u00e5 dette som et samspill. Det er ikke tvil om at god undervisning og veiledning forutsetter at det er et godt samspill, gode relasjoner, mellom den som gir slik undervisning, og studentene som skal ta imot slik undervisning. Tilsvarende tror jeg ogs\u00e5 absolutt om forskning. Vi har jo noen interessante diskusjoner i s\u00e5 m\u00e5te, ikke minst om en skal trekke studenter inn i forskning. Da kan dette bidra til \u00e5 viske litt ut skillet mellom underviser og student, og det kan viske litt ut skillet mellom utdanning og forskning, ikke minst i et land som Norge, som kanskje sterkere enn noe annet land har som ambisjon at h\u00f8gere utdanning skal v\u00e6re forskningsbasert. S\u00e5 jeg tror det er viktig at vi kanskje redefinerer denne debatten litt og nettopp f\u00e5r fram det nyttige og gode og viktige samspillet som vi m\u00e5 ha mellom forskning og undervisning for at dette skal bli riktig s\u00e5 bra. Og tilsvarende, for \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 fungere m\u00e5 den vitenskapelig ansatte \u2013 alts\u00e5 forskeren og underviseren p\u00e5 den ene siden, og studenten p\u00e5 den andre siden \u2013 i st\u00f8rre grad se p\u00e5 dette som et samspill og et samarbeid mer enn at det er \u00e9n som yter, og den andre sitter og tar imot. S\u00e5 jeg ser fram til en videre debatt om dette, bl.a. knyttet til at vi f\u00e5r denne unders\u00f8kelsen ferdigstilt og presentert, og ikke minst knyttet til Fagerberg-utvalgets innstilling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let som jeg nylig stilte til representanten S\u00f8rfonn, er det ogs\u00e5 naturlig \u00e5 rette til Venstres representant i n\u00e6ringskomiteen. Soria Moria-erkl\u00e6ringen inneb\u00e6rer en fortgang i en utvikling som uansett presser seg fram, nemlig \u00f8kt \u00f8kologisering av norsk landbruk. M\u00e5let om 15 pst. \u00f8kologisk matproduksjon og matforbruk innen 2015 er noe som den forrige landbruksministeren n\u00e5r som helst kunne f\u00e5tt flertall for sammen med SV i forrige periode \u2013 et forslag han ikke fremmet. N\u00e5 har SV f\u00e5tt gjennomslag i Soria Moria-erkl\u00e6ringen for denne m\u00e5lsettingen. Og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Gjerde blir da: Vil Venstre f\u00f8lge etter oss?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Det er helt korrekt at Fremskrittspartiet \u00f8nsker at de to viktigste tingene vi mener at kommunene holder p\u00e5 med, nemlig eldreomsorg og skole, skal stykkprisfinansieres. Dette er et prinsipielt standpunkt som Fremskrittspartiet har st\u00e5tt p\u00e5 i alle \u00e5r, og som vi nok ikke kommer til \u00e5 gi oss p\u00e5 med det f\u00f8rste. Men selvf\u00f8lgelig m\u00e5 det v\u00e6re s\u00e5nn at denne stykkprisen m\u00e5 differensieres, slik at det blir mulig for skoleeierne \u2013 om det er private, eller om det er offentlige, er ikke s\u00e5 viktig. Men det er selvf\u00f8lgelig n\u00f8dvendig at denne ordningen blir stykkprisfinansiert. Jeg noterer meg ogs\u00e5 at det tilsynelatende er en viss uenighet mellom de to r\u00f8d-gr\u00f8nne replikantene. Forrige replikant sa at n\u00e5r man legger ned den offentlige skolen, som de r\u00f8d-gr\u00f8nne ofte gj\u00f8r, vil den bli erstattet med en privat skole. S\u00e5 private skoler er jo i dag den viktigste grunnen til at det allikevel er s\u00e5 vidt f\u00e5 skoler som blir nedlagt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kultur- og kirkeministeren: \u00abSaken om eksklusivavtalen mellom TV 2 og Telenor-eide Canal Digital har n\u00e5 versert for behandling i ESA og hos norske myndighetsorganer i 7\u20138 \u00e5r. Den var senest oppe da vi her i Stortinget v\u00e5ren 2005 behandlet den foreg\u00e5ende regjeringens St.meld. nr. 15 for 2004-2005 Om konkurransepolitikken. Hva har Regjeringen, p\u00e5 de snart to \u00e5r som har g\u00e5tt, gjort med hensyn til \u00e5 vurdere denne praksisen som eksklusivavtalen mellom TV 2 og Canal Digital/Telenor representerer?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-18"}
+{"label": "1", "text": "La meg for det f\u00f8rste understreke at vi opererer p\u00e5 basis av full \u00e5penhet. Ethvert tema Stortinget \u00f8nsker innsyn i, skal vi selvf\u00f8lgelig skaffe Stortinget informasjon om. N\u00e5 \u00f8nsker vi ikke \u00e5 plage Stortinget med un\u00f8dvendige detaljer, men i hvert tema har Stortinget selvf\u00f8lgelig full rett til innsyn, og det skal det f\u00e5. Vi skal sikre det. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om utsetting av valper fra dyreparker, har vi markert en skepsis til det. Vi er redd for at det utvanner skillet mellom tamme individer og ville dyr, og har markert en skepsis til dette. Men det er selvsagt noe Sverige er helt fri til \u00e5 bestemme om de \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re, men vi har alts\u00e5 markert en skepsis. Et annet tema som kan komme opp, er eventuell utsetting av ulver fra Finland og Russland, eventuelt ulver som har kommet til andre deler av Norge, og som blir flyttet. Dette er et av de temaene vi godt kan komme tilbake til. En positiv side ved det vil v\u00e6re at vi f\u00e5r et st\u00f8rre antall genetisk verdifulle individer, slik at vi slipper \u00e5 g\u00e5 til ytterligheter for \u00e5 beskytte et enkelt individ, som vi gjorde i forbindelse med Galventispa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-01-18"}
+{"label": "0", "text": "Det er et tankekors at man n\u00e5 g\u00e5r inn for \u00e5 endre loven for forsvarspersonell, all den tid vi vet at h\u00f8ringsinstansene og de tillitsvalgtes organisasjoner ser det som ivaretatt i dagens lovverk. Hvis man er litt konspiratorisk, kan man nesten lure p\u00e5 om der ligger en grad av tvil om etikken og moralen hos de forsvarsansatte. Det er i s\u00e5 tilfelle en tvil vi i Fremskrittspartiet ikke deler. Jeg har lyst \u00e5 knytte noen kommentarer til kompetansemeldingen: En kompetansemelding som dette burde etter Fremskrittspartiets mening ha v\u00e6rt mer konkret og hatt noen klare m\u00e5lsettinger og forslag til tiltak. Dette er en melding som sier noe om hva man skal utrede og hva man kanskje skal gjennomf\u00f8re, men det er ingen god m\u00e5lstyring. Hadde man v\u00e6rt opptatt av m\u00e5lstyring, hadde man fremmet klare og konkrete tiltak og gjort noe med det ganske s\u00e5 snart og ikke ventet s\u00e5 lenge med \u00e5 legge fram denne meldingen, som man faktisk har gjort i dette tilfellet. Det sies gjennomg\u00e5ende i meldingen at man har behov for \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre generalister og flere spesialister. Man snakker om at man trenger kompetente medarbeidere, man \u00f8nsker \u00e5 rekruttere og beholde. Det er ogs\u00e5 viktig at man \u00f8nsker \u00e5 ta vare p\u00e5 personell, slik at man ikke mister dem til det sivile arbeidsliv. Da er det et tankekors at vi har mange kompetente medarbeidere i Forsvaret som er n\u00f8dt til \u00e5 slutte n\u00e5r de blir 35 \u00e5r. Hvis det hadde v\u00e6rt slik at den symbolikken som ligger i meldingen om \u00e5 rekruttere og beholde, hadde v\u00e6rt s\u00e5 altovergripende som regjeringen \u00f8nsker \u00e5 gi inntrykk av, hadde man gjort det de andre NATO-landene og de andre nordiske landene har gjort, nemlig \u00e5 innf\u00f8re denne spesialistordningen \u2013 uten \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 til en ny utredning om akkurat det sp\u00f8rsm\u00e5let. For meg fremst\u00e5r som et stort paradoks. P\u00e5 en av turene jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 sammen med komiteen, m\u00f8tte jeg et meget oppeg\u00e5ende befal, som n\u00e5 gikk inn i sitt 35. \u00e5r. Han tjenestegjorde her i Oslo, i Garden, og han hadde v\u00e6rt ute i flere internasjonale oppdrag. Han har opparbeidet seg en meget bred kompetanse, som det norske forsvaret ville kunne nyte godt av i \u00e5rene som kommer. Han g\u00e5r alts\u00e5 n\u00e5 inn i sitt 35. \u00e5r, og hans tid er n\u00e5 omme. Det er \u2013 med respekt \u00e5 melde \u2013 s\u00e6rdeles synd, og det st\u00e5r i grell kontrast til det man pr\u00f8ver \u00e5 si skal v\u00e6re den s\u00e5kalt r\u00f8de tr\u00e5den i denne kompetansemeldingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Representantforslaget om motorferdsel i utmark, og utfallet av dagens debatt, er en test p\u00e5 hvordan regjeringen h\u00e5ndterer lokaldemokratiet. Lokalpolitikerne kan best vurdere om og hvor sn\u00f8scooterkj\u00f8ring kan ut\u00f8ves. Fors\u00f8ksprosjektet med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark i \u00e5tte kommuner startet i 2000 og ble evaluert av Norsk institutt for naturforskning, NINA, i 2005. Evalueringen ble grunnlaget for NINAs forslag til nytt regelverk. I mitt hjemfylke, Vest-Agder, har Sirdal v\u00e6rt en fors\u00f8kskommune. Kommunen utarbeidet i 2002 plan for motorferdsel i utmark. Sirdal kommune er en meget stor hyttekommune. Sirdals politikere la i utarbeidelsen av planen stor vekt p\u00e5 at mesteparten av kj\u00f8ringen var basert p\u00e5 n\u00e6ringskj\u00f8ring. Planen skulle virke i tre \u00e5r og fornyes \u00e5rlig. N\u00e5 gjelder planen som ble laget i 2002, inntil videre. Basert p\u00e5 erfaringene fra pr\u00f8veprosjektet \u00f8nsker politikerne i Sirdal \u00e5 revidere planen, med bl.a. omr\u00e5der for rekreasjonskj\u00f8ring. B\u00e5de innbyggerne og politikerne i innlandskommunen har problemer med \u00e5 forst\u00e5 forbudet mot rekreasjonskj\u00f8ring n\u00e5r de sammenlikner dette med b\u00e5tkj\u00f8ring i skj\u00e6rg\u00e5rden i sommerhalv\u00e5ret. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen fra TNS Gallup i august 2007 viser, som det er nevnt tidligere, at 80 pst. sier det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 bruke scooter til og fra egen hytte, 75 pst. mener at kommunene kan f\u00e5 merke opp egne scooterl\u00f8yper, og 62 pst. sier at kommunene m\u00e5 overta reguleringen av sn\u00f8scootertrafikken. Fremskrittspartiet mener at alle kommuner b\u00f8r f\u00e5 retten til \u00e5 forvalte loven om motorferdsel i utmark. N\u00e5r lovforslaget foreligger, skal det bli meget interessant \u00e5 se om departementet har tatt hensyn til de klare og entydige galluptallene. Fremskrittspartiet er opptatt av at mer makt blir overf\u00f8rt fra sentrale myndigheter til kommunepolitikerne. Lov om motorisert ferdsel i utmark blir en test. Norge er et stort land. Gode prosedyrer og et strengt regelverk m\u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 legge opp til omfattende sammenhengende rekreasjonsl\u00f8yper for sn\u00f8scooterkj\u00f8ring. Ingen kjenner sine omr\u00e5der bedre enn lokalpolitikerne. Derfor b\u00f8r politikerne bestemme bl.a. om sn\u00f8scooterkj\u00f8ring. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har vist gjennom skjerpingen av plan- og bygningsloven og innf\u00f8ring av INON-begrepet i arealh\u00e5ndteringen i naturmangfoldloven at sentralmakten skal styrkes p\u00e5 bekostning av lokaldemokratiet. Regjeringspartiene hevder at dette ikke er tilfellet. Derfor utfordres n\u00e5 de samme politikerne til \u00e5 snu denne utviklingen. Blir lokalpolitikerne gitt r\u00e5derett til \u00e5 h\u00e5ndtere lov om motorferdsel i utmark, vil dette v\u00e6re et godt signal til lokalpolitikerne.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Den siste uken har vi sett representanten Brende svinge seg i media med en p\u00e5stand om at mens han var milj\u00f8vernminister, gikk utslippene av klimagasser i Norge ned, mens de n\u00e5 \u00f8ker. Jeg mener at det er en retorikk som ikke er en tidligere milj\u00f8vernminister verdig. B\u00f8rge Brende ble som kjent milj\u00f8vernminister i 2001 og gikk av i 2004. Utslippene i den perioden var: da han startet, 54,8 mill. tonn, og da han sluttet, 54,9 mill. tonn \u2013 i den perioden hadde det v\u00e6rt en liten bukkel. Man skulle tro at B\u00f8rge Brende mente at Knut Arild Hareide og Helen Bj\u00f8rn\u00f8y i fellesskap \u2013 som delte \u00e5ret 2005 \u2013 var mye mer effektive som milj\u00f8vernministre enn B\u00f8rge Brende, for da var utslippene nede i 54,2 mill. tonn. Men med all respekt: Er ikke dette bare tull med tall og en retorikk en tidligere milj\u00f8vernminister burde holde seg for god til \u00e5 komme med?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke statsr\u00e5den for svaret. Det er jo en del problemer med \u00f8konomien b\u00e5de i kommuner og fylker. Alvorlige atferdsproblemer er vanskelige \u00e5 behandle. \u00c5 \u00f8ke innsatsen n\u00e5r det gjelder det forebyggende arbeid for barn og unge og deres familier, er n\u00f8dvendig og meget ressursbesparende. St.meld. nr. 40 for 2001\u20132002, som skal behandles rett over jul, legger stor vekt p\u00e5 at ressurser m\u00e5 settes inn i familien. Det er Regjeringas klare signal at institusjoner skal brukes i avgrenset grad. MST er, som statsr\u00e5den sier, en metode som erfaringsmessig har god effekt. I St.meld. nr. 40 sier Barne- og familiedepartementet at MST skal bli s\u00e5 godt utbygd at alle med atferdsproblemer skal f\u00e5 et tilbud om denne behandlingsformen. Hvor i all verden skal disse midlene komme fra? Det ligger ikke noen f\u00f8ringer inne i St.meld. nr. 40, og psykiatrimidlene er trukket ut fra dette teamet i \u00d8stfold.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil tilbake til oljepengebruk, for det er viktig \u00e5 f\u00f8re en ansvarlig \u00f8konomisk politikk der skattebetalernes penger ikke l\u00e5nes billig ut og s\u00e5 l\u00e5nes dyrt hjem igjen, men at pengene blir brukt til \u00e5 investere i landet. Statsministeren ga inntrykk av at all statlig pengebruk fra regjeringen prioriteres innenfor handlingsregelen, mens Fremskrittspartiet derimot angivelig er uansvarlig som vil finansiere samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme veier og jernbane i egne selskaper. Dette er en \u00e5penbar misforst\u00e5else, for regjeringen bruker selv denne modellen n\u00e5r de bygger flyplasser. Den kalles Avinor-modellen. Avinor f\u00e5r investere, drifte og planlegge flyplasser utenfor statsbudsjettet, men det er ikke bare Avinor som f\u00e5r lov til dette. I revidert budsjett ble det bevilget 425 mill. kr til et s\u00e5kornfond. I budsjettet fra regjeringen st\u00e5r det at dette er penger som bevilges utenfor handlingsregelen. De teller alts\u00e5 ikke med i 4 pst.-regelen. Tilsvarende har det blitt brukt oljepenger til SAS, DnB, Aker, Hydro, Statskog, Norfund, BaneTele og Kommunalbanken \u2013 jeg tror statsministeren tar poenget. Det er bevilget nesten 10 mrd. kr i \u00e5ret utenfor handlingsregelen til selskaper som bruker pengene inn igjen i norsk \u00f8konomi, og da har jeg ikke engang begynt \u00e5 nevne oljen\u00e6ringen. Oljen\u00e6ringen skulle f\u00e5 25 mrd. kr i statlige investeringer i budsjettet som ble framlagt i fjor h\u00f8st. I revidert budsjett har dette blitt til 26 mrd. kr \u2013 en har alts\u00e5 \u00f8kt det med 1 mrd. kr uten at det registreres av handlingsregelen, og uten at det omtales. Tilsvarende fikk Statkraft i 2010 tilf\u00f8rt 14 mrd. kr i egenkapital \u2013 mye av det er oljepenger. 4 mrd. kr tar en n\u00e5 inn i statsbudsjettet, selv om selskapet bare hadde 40 mill. kr i overskudd. Det som var oljepenger i 2010, har n\u00e5 blitt kraftpenger som kan brukes innenfor handlingsregelen \u2013 s\u00e5 kan en spare oljepengene og v\u00e6re ansvarelige s\u00e5nn sett, men det er jo \u00e5 jukse med virkeligheten til folk der ute. Summa summarum: Flere hundre milliarder kroner brukes inn i norsk \u00f8konomi. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor kan man bygge flyplasser p\u00e5 denne m\u00e5ten, men ikke la samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme veier bygges p\u00e5 samme m\u00e5te?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Abort, eller svangerskapsavbrudd, har nok foreg\u00e5tt i all tid, og vi har dokumentasjon om det helt tilbake til \u00e5r 500 f. Kr. Abort har ogs\u00e5 blitt diskutert en rekke ganger i denne salen. Abort ble, som kjent, tillatt i Norge i 1964. Den gang var det slik at lokale abortnemnder skulle godkjenne aborts\u00f8knaden, og det var ulik praksis rundt om i landet med hensyn til hvem som fikk innvilget s\u00f8knad om abort. Mange fikk avslag, noe som igjen f\u00f8rte til at et stort antall illegale abortinngrep ble foretatt. Jeg husker at det da jeg gikk p\u00e5 realskolen p\u00e5 slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, i mitt eget hjemfylke, \u00d8stfold, var vanskelig \u00e5 f\u00e5 innvilget abort. Vi h\u00f8rte om \u2013 og kjente \u2013 jenter som hadde \u00abhavnet i ul\u00f8kka\u00bb. De fikk nei p\u00e5 s\u00f8knaden sin om legal abort, og i ren desperasjon var det noen som syklet p\u00e5 svillene mellom jernbanesporene \u2013 med fare for \u00e5 bli overkj\u00f8rt av toget \u2013 i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 ristet l\u00f8s fosteret. Eller de opps\u00f8kte s\u00e5kalt kloke koner som var utstyrt med strikkepinner og vakuumpumper. Noen av jentene reiste ogs\u00e5 til Oslo hvor det var en noe mer liberal praksis for \u00e5 f\u00e5 legal abort \u2013 og samtidig ogs\u00e5 et bredere tilbud av steder som foretok illegale aborter. Denne situasjonen f\u00f8rte til mange og opphetede debatter p\u00e5 1970-tallet. I vennekretser husker jeg at vi ble avkrevet et svar: Er du for eller imot abort? For egen del var nok dette det f\u00f8rste store etiske dilemmaet jeg husker jeg m\u00e5tte ta stilling til: Hva var et liv \u2013 n\u00e5r var det et liv? Skulle en ta mest hensyn til den gravide, eller skulle en ta mest hensyn til det uf\u00f8dte barnet? Og hva hvis jenta hadde blitt gravid som f\u00f8lge av et overgrep? Hva hvis det var stor sjanse for at barnet ble f\u00f8dt med store misdannelser? Hva hvis den gravide ikke var i stand til \u00e5 ta seg av barnet? Dette er ganske store og kompliserte problemer \u00e5 ta stilling til for en person som er i slutten av ten\u00e5rene, og det finnes ikke noe fasitsvar. Debattene vi h\u00f8rte p\u00e5 radio og fjernsyn, viste oss at det ikke var helt enkelt for v\u00e5re folkevalgte og de politiske partiene heller. Det hele kulminerte med at loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978, f\u00f8rst med odelstingspresidentens dobbeltstemme og deretter med \u00e9n stemmes overvekt i Lagtinget. Abortloven har hele tiden v\u00e6rt omstridt, men tendensen er at det er et \u00f8kende antall i befolkningen som er tilhenger av selvbestemt abort. For Fremskrittspartiets del betrakter vi abortsaken som et sp\u00f8rsm\u00e5l om livssyn, og i slike saker stilles partiets representanter fritt. Jeg synes det er en styrke for et parti \u00e5 akseptere at ulike mennesker har ulikt livssyn, og at det er takh\u00f8yde for de ulike meningene og tiln\u00e6rmingene i slike verdisp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg mener det er viktig og riktig \u00e5 holde debatten om abort g\u00e5ende og f\u00f8lge med i samfunnets utvikling p\u00e5 dette omr\u00e5det. Kristelig Folkeparti skal derfor ha honn\u00f8r for at de har satt saken p\u00e5 dagsordenen, selv om vi vet at med en flertallsregjering ved roret, som i liten grad lytter til opposisjonen, koker det hele ned til en ren markeringspolitikk. Aborttallene i Norge har v\u00e6rt ganske stabile gjennom de siste 30 \u00e5rene, selv om antallet kvinner i fruktbar alder har \u00f8kt. Det er i aldersgruppen 20\u201324 \u00e5r vi finner den st\u00f8rste aborthyppigheten, men det er ogs\u00e5 i denne aldersgruppen vi finner mange gravide. Forslagsstillerne \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en tiltaksplan for \u00e5 halvere aborttallene fram mot 2013 og lister i den forbindelse opp en rekke forslag for \u00e5 kunne n\u00e5 m\u00e5let. Fremskrittspartiet synes som sagt at det er positivt \u00e5 rette fokus mot tiltak som kan bidra til \u00e5 redusere antallet aborter, men vi tror at det beklageligvis ikke er mye realisme i \u00e5 tro at det er mulig \u00e5 halvere antallet aborter i l\u00f8pet av noen f\u00e5 \u00e5r. Det er mange og sammensatte \u00e5rsaker til at personer havner i en slik situasjon at de \u00f8nsker abort. Vi mener at skolen sammen med foreldre og foresatte har en meget viktig oppgave med \u00e5 sette barn og unge i stand til \u00e5 ta sine egne valg. Seksualundervisning, prevensjonsveiledning og r\u00e5dgivning er derfor av vesentlig betydning. Samarbeid og omforent forst\u00e5else mellom skole og hjem er meget viktig, og det m\u00e5 skje p\u00e5 en slik m\u00e5te at de unge ikke f\u00f8ler seg utlevert eller negativt eksponert. Kunnskap om og tilgang til et mangfold av ulike offentlige og ideelle organisasjoner som har spesialisert seg p\u00e5 \u00e5 gi r\u00e5d og veiledning til unge for b\u00e5de \u00e5 forebygge svangerskap, begrense seksuelt overf\u00f8rbare sykdommer og f\u00f8lge opp gravide gjennom svangerskapet, er etter v\u00e5r oppfatning meget viktig. Jeg vil vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett bevilget 5 mill. kr til Stiftelsen Amathea, som etter v\u00e5r oppfatning gj\u00f8r en viktig jobb p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg vil understreke viktigheten av at informasjonsarbeidet i langt st\u00f8rre grad m\u00e5 fokusere p\u00e5 mulige senvirkninger etter abortinngrep. Skyldf\u00f8lelse, sorg og andre psykiske og fysiske plager som kan f\u00f8lge i kj\u00f8lvannet av et abortinngrep, er det viktig at det gis best mulig faktabasert informasjon om. Vi har merket oss at statsr\u00e5den har meddelt Stortinget at det skal komme en handlingsplan mot abort fra Regjeringens side, og vi im\u00f8teser den. Jeg tror det er tverrpolitisk enighet om at ingen \u00f8nsker en utvikling i retning av at abort skal v\u00e6re et alternativ til prevensjon. Jeg har merket meg at alle partier unntatt Fremskrittspartiet mener det er grunn til \u00e5 vurdere \u00e5 gi gratis eller subsidiert prevensjon til aldersgruppen 19\u201324 \u00e5r. Med all respekt mener Fremskrittspartiet at dette er feil vei \u00e5 g\u00e5. Jeg er ikke komfortabel med at skattepengene jeg betaler inn for \u00e5 f\u00e5 bedre sykehustjenester, skoler og veier, skal g\u00e5 til \u00e5 gi myndige personer subsidierte kondomer. Mange av de u\u00f8nskede svangerskapene skjer etter sex i p\u00e5virket tilstand. Jeg vil hevde at er du t\u00f8ff nok og voksen nok til \u00e5 kj\u00f8pe deg alkohol og ha sex, m\u00e5 du ogs\u00e5 v\u00e6re t\u00f8ff nok og voksen nok til \u00e5 g\u00e5 i en butikk og kj\u00f8pe deg et kondom. Jeg h\u00f8rte nylig om en n\u00e6r 60 \u00e5r gammel dame som gjennom livet hadde blitt gravid med ulike menn, og som hadde gjennomf\u00f8rt 21 aborter. Jeg tror det er noe helt annet enn statlig subsidierte kondomer som skal til for \u00e5 hindre at vi f\u00e5r flere i denne kategorien. Med dette vil jeg f\u00e5 lov \u00e5 ta opp de forslag som Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et lite svar til representanten Wiborg. SV er ikke imot at arbeid er av midlertidig karakter, som at prosjektarbeid er midlertidig, eller at vikariat, f.eks. for ansatte som skal ut i foreldrepermisjon, er midlertidig. Vi synes det er gledelig at det er s\u00e5nne ordninger. Det vi er imot, er en generell adgang til midlertidige ansettelser. Jeg vil oppfordre representanten Wiborg til faktisk \u00e5 lese arbeidsmilj\u00f8loven, som hans parti g\u00e5r i bresjen for \u00e5 rasere. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Er det frekt \u00e5 kalle midlertidig ansatte for l\u00f8sarbeidere? Det kan man ha ulike meninger om. Jeg for min del mener det er frekt \u00e5 sl\u00e5 ned folk \u2013 ikke \u00e5 p\u00e5peke at noen er sl\u00e5tt ned.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig med representanten Gjedrem i at innholdet i bredb\u00e5ndstilbudet er viktig. N\u00e5r flertallet \u00f8nsker \u00e5 gi bredb\u00e5nd til alle i l\u00f8pet av 2007, m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re en forpliktelse for flertallet \u00e5 fortelle hva dette innholdet skal v\u00e6re. Representanten Kristiansen sa tidligere i en replikkveksling med representanten Ryan at utbyggingen g\u00e5r raskere i Norge enn i Sverige. Men dette er ikke sammenlignbart i det hele tatt, fordi Sverige st\u00e5r for kvalitet. De bruker veldig mye fiber \u2013 og fiber i kombinasjon med radio \u2013 og det gir en b\u00e5ndbredde som er noe helt annet enn det som tilbys av Telenor, som er den dominerende akt\u00f8ren i distriktene i dag. Telenor bygger p\u00e5 eksisterende kobberlinjer, og det vil v\u00e6re veldig vanskelig \u00e5 kunne gi et fullgodt tilbud til distriktene ved hjelp av kobber. Vi vet ogs\u00e5 at prisen p\u00e5 leide linjer fra Telenor er s\u00e5 enorm at det ikke vil v\u00e6re noe realistisk tilbud med 90 pst. dekning. Kunne representanten v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 si hvordan han vil forplikte Kristelig Folkeparti til \u00e5 si noe om kvaliteten p\u00e5 det bredb\u00e5ndstilbudet som skal gis i 2007?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-09"}
+{"label": "0", "text": "ADHD \u2013 denne sykdommen har f\u00e5tt mange navn, men det er snakk om barn som har en u\u00f8nsket adferd, hyperaktive barn med konsentrasjonsproblemer, som ikke klarer \u00e5 tilpasse seg det sosiale fellesskapet i venneflokken, i familien og p\u00e5 skolen. Det er barn som senere i livet ofte f\u00e5r problemer med rus og kriminalitet. Hva er det som gj\u00f8r at alle disse tusenvis av barn ikke klarer \u00e5 tilpasse seg, og at de m\u00e5 behandles med sentralstimulerende midler? Forel\u00f8pig vet man lite om \u00e5rsaken til ADHD. Det blir betegnet som en medf\u00f8dt nevrobiologisk funksjonsforstyrrelse som forskerne mener er en av de mest arvelige psykiske lidelsene. Man antar ogs\u00e5 at sykdommen kan skyldes skader under graviditet, for tidlig f\u00f8dsel, milj\u00f8gifter, mat, eller mangel p\u00e5 viktige stoffer. Omsorgssvikt eller manglende grensesetting og lite struktur i oppdragelsen kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke problemene. Mye har endret seg i samfunnet, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder familiene, barnehagene og skolen, som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 trigge denne adferden. NTNU-unders\u00f8kelser viser at elever i \u00e5pne skoler blir fem ganger s\u00e5 ofte medisinert som elever i mer tradisjonelle skoler. Er det i realiteten en \u00f8kning i antall barn som utvikler denne u\u00f8nskede adferden, eller skyldes den omtalte \u00f8kningen at mange barn n\u00e5 f\u00e5r fastsatt en sykdomsdiagnose? Hva er normalt n\u00e5r det gjelder avvikende adferd? Hvor g\u00e5r grensen for n\u00e5r man med sikkerhet kan si at det er snakk om en sykdom? Alle er vi forskjellige, og naturlig nok har vi nedarvet det meste fra v\u00e5re foreldre gjennom gener. Vi arver b\u00e5de synlige og skjulte gener. Det gjelder utseende, kunstneriske anlegg, musikalitet, disponering for en del sykdommer, men ogs\u00e5 gemytt og v\u00e6rem\u00e5te. Anleggene kan p\u00e5virkes og utvikles, men de ligger der. Det er derfor ikke spesielt oppsiktsvekkende at de som selv har hatt adferdsproblemer, f\u00e5r barn med de samme problemene. Det er alvorlig \u00e5 f\u00e5 en slik diagnose, selv om mange foreldre sier at de har f\u00f8lt en lettelse n\u00e5r diagnosen blir fastsatt og hjelp tilbys. De har erfart fortvilelsen over \u00e5 se at barnet ikke fungerer sosialt. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 en sikrere diagnostisering for \u00e5 kunne gi riktig hjelp og behandlingstilbud tidlig. \u00c5rsakene til adferdsproblemene eller sykdommen kan v\u00e6re mange, og det er derfor viktig \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan redusere \u00e5rsakene til at denne adferden trigges. Flere av medisinene som benyttes, er n\u00e6r beslektet med amfetamin. Det antas at medikamentbehandlingen vil redusere faren for senere depresjoner, rusmisbruk og kriminalitet. Men hva vet vi? Hva er bi- og langtidseffekten, og vil man kanskje oppdage at de barna som i dag blir medisinert, vil f\u00e5 senskader? Det er allerede oppdaget bivirkninger som hjerteflimmer, angst, depresjoner, d\u00f8delige leverskader og selvmordsfors\u00f8k. Medisiner kan dempe og fjerne symptomer effektivt, men medisiner fjerner ikke \u00e5rsaken til lidelsen. Man m\u00e5 aldri glemme \u00e5 ta tak i \u00e5rsaken eller forebygge der det er mulig. Det finnes alternative l\u00f8sninger ogs\u00e5, med bedre ern\u00e6ring og endret kosthold. Amerikaneren Russell Barkley har utviklet et program hvor foreldre l\u00e6rer selvkontroll og sinnemestring, noe som gj\u00f8r at de takler barna bedre. Dette programmet er pr\u00f8vd ut ved Folloklinikken. Ved kursets slutt viste resultatene at flere av barna ikke lenger fylte kriteriene for ADHD-diagnosen. Det som er riktig behandling for \u00e9n, beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re riktig behandling for en annen. For mange vil medisinering kanskje ogs\u00e5 i framtiden v\u00e6re den beste behandlingen, sammen med andre virkemidler. Men det er viktig \u00e5 satse mer p\u00e5 forskning for \u00e5 finne \u00e5rsaker, sikrere m\u00e5ter \u00e5 stille diagnose p\u00e5 og gode behandlingsformer som ikke er skadelige p\u00e5 sikt. Behandlingsmetoder m\u00e5 baseres p\u00e5 faglig grunnlag og kan ikke overlates ene og alene til foreldrene. Det er blitt foretatt en del forsking b\u00e5de internasjonalt og nasjonalt, men blant ekspertisen hersker det fortsatt stor usikkerhet og stor uenighet. Mye forskning gjenst\u00e5r, og det er derfor viktig \u00e5 bevilge midler til dette viktige arbeidet. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 se p\u00e5 om det er tilstrekkelig faglig kompetanse i prim\u00e6rhelsetjenesten til \u00e5 foreta n\u00f8dvendige vurderinger f\u00f8r pasientene henvises til spesialisthelsetjenesten, og til \u00e5 f\u00f8lge opp barn som ikke f\u00e5r noen diagnose, men som likevel har et adferdsproblem. Det aller viktigste i framtiden blir imidlertid \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forhindre at barn utvikler psykiske problemer og ADHD. Dette er viktig for den det gjelder, for familien og for hele samfunnet, og jeg er derfor veldig glad for at denne saken er satt p\u00e5 dagsordenen i dag, og for at statsr\u00e5den \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge opp saken slik at man f\u00e5r et bedre tilbud.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-04-06"}
+{"label": "0", "text": "I 2008 og 2009 ble det gjennomf\u00f8rt tilsyn med spesialisthelsetjenesten ved distriktspsykiatriske sentre til voksne med psykiske lidelser. Helsetilsynet i fylkene hadde tilsyn ved 56 av DPS-ene i landet. Tilsynet unders\u00f8kte hvordan nye pasienter ble vurdert og prioritert, og hvordan de ble utredet, behandlet og fulgt opp. Tilsynet s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 om internkontrollen i sentrene sikrer kvalitet og forsvarlig drift. Tilsynet viste til svikt p\u00e5 ett eller flere omr\u00e5der i 44 av de 56 DPS-ene som ble unders\u00f8kt. Mange DPS-er manglet system for \u00e5 sikre at s\u00f8knader og henvisninger ble fanget opp og vurdert av en spesialist etter hvert som de kom inn. Det ble p\u00e5pekt mangler ved vurdering av retten til n\u00f8dvendig helsehjelp. I noen av tilfellene ble det satt behandlingsfrister og sendt tilbakemeldinger som ikke tok hensyn til de individuelle behovene som pasienten hadde. Under komiteens bes\u00f8k hos Statens helsetilsyn ble det p\u00e5pekt at den gruppen pasienter som var mest utsatt for brudd p\u00e5 sine rettigheter, var rusmisbrukere. Men det kan virke som om ogs\u00e5 gruppen personer med psykiske lidelser er en utsatt gruppe n\u00e5r det gjelder ivaretakelse av rettigheter. Tallene synes \u00e5 v\u00e6re ganske stygge. Jeg vil legge til at jeg faktisk er s\u00e5pass realistisk at jeg forst\u00e5r at vi antakelig aldri vil oppleve at tilsynet ikke lenger finner feil og mangler \u2013 men disse tallene er uakseptabelt h\u00f8ye. Statens helsetilsyn vurderer det som alvorlig at enkelte DPS-er ikke sikrer at alvorlig syke har godt nok tilbud p\u00e5 tjenester. Pasientene m\u00e5 f\u00e5 informasjon om at de har rett til n\u00f8dvendig helsehjelp, og om hvilke rettigheter de har ved eventuelt brudd p\u00e5 den oppsatte behandlingsfristen. Det m\u00e5 v\u00e6re godt tilgjengelige tilbud for dem som det haster ekstra mye for. Statens helsetilsyn vurderer det som alvorlig at enkelte ikke sikrer at pasienter som er vurdert til \u00e5 ha st\u00f8rst behov for helsehjelp, og som skulle prioriteres, blir fanget opp og f\u00e5r n\u00f8dvendig behandling innenfor den fastsatte fristen. Flere steder fantes det ikke noen fastsatt praksis for hva som skulle kartlegges, eller hvilket diagnostisk verkt\u00f8y som skulle brukes. Flere av dem som hadde dette p\u00e5 plass, brukte det ikke. En del DPS-er avviste til og med pasienter p\u00e5 feil grunnlag. Konsekvensen av dette kan v\u00e6re at prosessen med \u00e5 stille diagnose blir forsinket, eller at den blir ufullstendig og feil, noe som igjen medf\u00f8rer at pasienten ikke f\u00e5r den hjelpen han har behov for. Det vil ofte kunne p\u00e5f\u00f8re pasienten ekstra lidelser. Tilsynsrapporten konkluderer med at mangel p\u00e5 styring og ledelse i all hovedsak er grunnen til alle avvikene og bruddene. Det er i prinsippet ledelsen i hvert enkelt helseforetak og regionalt helseforetak som har ansvaret for \u00e5 fange opp disse feilene og s\u00f8rge for at de blir rettet opp. Men helseministeren har det overordnede ansvaret for at dette faktisk blir fulgt opp. Hittil har Statens helsetilsyn konkludert med at helseforetakene ikke har brukt muligheten til \u00e5 korrigere og forebygge svikt i andre DPS-er etter at p\u00e5pekninger og korreks er gitt i noen av DPS-ene. Funnene er s\u00e6rlig alvorlige sett p\u00e5 bakgrunn av at tidligere landsomfattende tilsyn ogs\u00e5 har avdekket svikt i retten til n\u00f8dvendig helsehjelp. Jeg gjentar det jeg har sagt ved en tidligere anledning fra denne talerstolen: Statens helsetilsyns p\u00e5stand er at feil ikke lenger ville v\u00e6rt beg\u00e5tt, dersom man l\u00e6rte av de feil man tidligere hadde beg\u00e5tt. If\u00f8lge NRK Hedmark og Oppland den 26. mai har en legevaktslege reagert kraftig p\u00e5 at Sykehuset Innlandet stadig avviser psykiatriske pasienter han mener trenger akutt hjelp. Han klager n\u00e5 Sykehuset Innlandet inn til Helsetilsynet. Legen har ved flere anledninger sendt pasienter til sykehusets avdelinger i Gj\u00f8vik og p\u00e5 Reinsvoll fordi han mente de hadde behov for akutt innleggelse, uten at dette skjedde. Han mener at det er p\u00e5 grunn av kapasiteten dette skjer, men at de ikke kan nekte \u00e5 ta imot pasienter, da dette strider imot lovverket. Selv mener Sykehuset Innlandet i forbindelse med forslaget fra Fremskrittspartiet om \u00e5 sikre tilbudet i alderspsykiatrien og kompetansen ved NKS Kl\u00f8verhagen at de har bygd DPS-er i alle regionene med b\u00e5de d\u00f8gntilbud, ambulante funksjoner og poliklinikk. Det er tydeligvis ikke samsvar mellom helseforetakenes syn p\u00e5 tilbud og kapasitet og synet til pasientene og dem som arbeider i helsevesenet, noe tilsynets resultater faktisk bekrefter. Slik jeg ser det, er dette bare enda et eksempel p\u00e5 at vi ikke n\u00e5dde helt i m\u00e5l med psykiatriplanen, og det er derfor en tilleggsbekymring fra Fremskrittspartiet at vi n\u00e5 er i full gang med \u00e5 kutte i tilbudene landet rundt. Kan dette bety at neste tilsyn vil vise enda styggere tall? S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir da: Hvilke konkrete tiltak vil statsr\u00e5den sette i gang for \u00e5 sikre at pasientenes rettigheter blir ivaretatt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ingen problemer med \u00e5 se potensielle utfordringer i det. Det er derfor det er s\u00e5 viktig n\u00e5 at vi i den jobben som skal gj\u00f8res, klarer \u00e5 ivareta det som er den beste siden ved juryordningen, nemlig at juryen i veldig stor grad har kompetanse selv til \u00e5 avgj\u00f8re straffesp\u00f8rsm\u00e5let, men at man n\u00e5 med en utvidet meddomsrett vil ha et felles ansvar med fagdommerne. S\u00e5 er jeg litt i tvil om rollen som fagdommerne har i dag, er like sterk i en domstolsammenheng med en stor meddomsrett som den kan ha v\u00e6rt tidligere. Og s\u00e5 er jeg litt i tvil om om en p\u00e5 en m\u00e5te kan angripe meddomsretten som institusjon eller som m\u00e5te \u00e5 fungere p\u00e5 som et forsvar for juryordningen, rett og slett fordi de aller fleste straffesaker, som representanten selv er inne p\u00e5, jo blir f\u00f8rt for en meddomsrett, og det m\u00e5 bety at vi mener at det er et forsvarlig og godt system i alle andre straffesaker. Da er det heller et sp\u00f8rsm\u00e5l om, etter min oppfatning, at man ogs\u00e5 i de mest alvorlige sakene skal ivareta et kanskje enda sterkere lekmannsperspektiv enn det som gj\u00f8res i dagens meddomsrett.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren: \u00abKravene til permanente lager for farlig avfall i Norge er strenge. Nordbruddet p\u00e5 Lang\u00f8ya ble valgt til et slikt lager etter en lang prosess, hvor det bl.a. ble vektlagt at bruddet er tett. Norsk Avfallsh\u00e5ndtering, NOAH, har n\u00e5 s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 bruke s\u00f8rbruddet p\u00e5 Lang\u00f8ya til lagring av farlig avfall. S\u00f8rbruddet er ikke tett, og det er fremdeles god kapasitet til lagring av farlig avfall i nordbruddet. Mener statsr\u00e5den det n\u00e5 er behov for \u00e5 utvide kapasiteten for lagring og behandling av farlig avfall i Norge?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan garantere b\u00e5de representanten H\u00e5heim og det norske folk at dette ikke overlever regjeringsskiftet til h\u00f8sten. Det er faktisk s\u00e5nn at folk som har yrkesfaglig utdanning i dag, har anledning til \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning gjennom fagspesifikt opptak, s\u00e5 r\u00f8rleggere kan ta vanningeni\u00f8r- eller VVS-ingeni\u00f8rutdanning og elektrikere kan ta elektroingeni\u00f8rutdanning. Men da er det alts\u00e5 krav om at utdanningen skal v\u00e6re tilrettelagt s\u00e5nn at disse elevene, som helt \u00e5penbart har mange sterke faglige og tekniske kvaliteter med seg inn, kan bruke mer tid p\u00e5 matematikk i ingeni\u00f8rutdanningen. Dette er en ordning som Arbeiderpartiet n\u00e5 undergraver. Frykter ikke representanten H\u00e5heim at Y-veien, som har fungert helt utmerket, og som h\u00f8yskolene i store deler av landet frivillig har innf\u00f8rt, n\u00e5 blir undergravd, og at resultatet vil v\u00e6re at f\u00e6rre med fagbrev faktisk oppn\u00e5r \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere utdanning? Det hjelper ikke \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 kunne begynne p\u00e5 h\u00f8yere utdanning hvis man ikke blir gitt forutsetninger for \u00e5 fullf\u00f8re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg f\u00e5r ta til etterretning statsr\u00e5dens svar med hensyn til at hun mener dette med innkreving av reisekostnadene er et privatrettslig forhold. Da sier man samtidig noe om at samv\u00e6r ikke er s\u00e5 viktig, synes jeg. Men det er en uenighet vi kan leve med. Det jeg ikke helt forstod i statsr\u00e5dens svar, var dette med muligheter for innf\u00f8ring av sjablongregler n\u00e5r det gjelder reisekostnadene. Vi er jo opptatt av \u00e5 minimalisere konflikt i denne saken, og n\u00e5r man har individuelle vurderinger av de enkelte kj\u00f8ret\u00f8yene, er det et grunnlag for krangling av typen: Hvorfor kj\u00f8rer du s\u00e5 stor og dyr bil n\u00e5r du kan kj\u00f8pe deg en billig Polo? Hvis vi f.eks. hadde f\u00e5tt noen kilometersatser, ville dette kunne ha l\u00f8st seg veldig greit. N\u00e5r det gjelder tog og buss, er det selvf\u00f8lgelig veldig greit \u00e5 l\u00f8se, men ikke n\u00e5r det gjelder bil.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Eg m\u00e5 seie eg blir litt forundra over det som kjem fram i dag i debatten n\u00e5r det gjeld p\u00e5verknaden ein har gjennom PUD-en, planen for utvikling og drift. Ein gir n\u00e6rast eit inntrykk av at n\u00e5r dette dokumentet kjem til Stortinget, er det meir som informasjon til Stortinget, og den informasjonen som Stortinget f\u00e5r, vedtar ein. Det er mildt sagt ein presentasjon som ikkje stemmer. Dei store rammene gir ein i petroleumsmeldinga, slik den raud-gr\u00f8ne regjeringa gjorde, slik SV var med og understreka at rammevilk\u00e5ra skulle vere, og s\u00e5 gir ein signal om dei enkeltvise tiltaka som skal gjerast p\u00e5 enkeltutbyggingar, gjennom PUD-ane. D\u00e5 \u00e5 seie at ein n\u00e6rast ikkje har moglegheit til p\u00e5verknad, verkar rett og slett kunnskapslaust. Eg trudde ikkje det var mogleg \u00e5 kome med ein s\u00e5nn p\u00e5stand fr\u00e5 talarstolen i dag i ei sak som har vore kontroversiell, men som til slutt fekk eit forlik.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Det var interessant \u00e5 se at representanten Langeland omtrent tok b\u00f8lgen for det siste svaret fra statsr\u00e5den! Friluftsliv og tilgang til naturopplevelser er for sv\u00e6rt mange en interessant m\u00e5te \u00e5 benytte sin fritid p\u00e5. I dagens stressende samfunn er det mange som s\u00f8ker ut i naturen for \u00e5 avreagere, og det er bra. Slik skal vi ha det. Det er derfor viktig at vi har en politikk som legger til rette for at vi kan ta i bruk naturen p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. Gjennom mange \u00e5r har vi i Norge hatt sv\u00e6rt gode erfaringer med det aller vesentligste av dagens regelverk. Grunneiernes eiendomsrett og allmennhetens \u00f8nske om fri ferdsel har i liten grad v\u00e6rt konfliktfylt. Og der det har v\u00e6rt konflikter mellom disse to interesser, har det stort sett latt seg l\u00f8se. Jeg synes derfor det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er n\u00f8dvendig med store endringer i dagens regelverk s\u00e5 lenge det fungerer s\u00e5 bra som det gj\u00f8r i dag. Vern om den private eiendomsretten er det vi i Fremskrittspartiet som er den beste forsvarer for. Dette betyr imidlertid ikke at vi skal hindre et aktivt friluftsliv, men at vi stort sett er av den oppfatning at dagens regelverk ivaretar dette p\u00e5 en god m\u00e5te. Det som jeg synes er overraskende i denne sak, er at det er en statsr\u00e5d fra H\u00f8yre som g\u00e5r inn for en uthuling av den private eiendomsretten, noe som vi ogs\u00e5 har f\u00e5tt bekreftet fra statsr\u00e5den i dag, og jeg tenker spesielt p\u00e5 hans svar p\u00e5 replikken fra representanten Morten H\u00f8glund. Dette skjer til tross for at H\u00f8yres representanter fra denne talerstol gjennom mange \u00e5r har fors\u00f8kt \u00e5 fremstille seg som den sterkeste forsvarer av den private eiendomsrett, noe som ogs\u00e5 representanten Halleraker har fors\u00f8kt p\u00e5 i dag. H\u00f8yre-folk, b\u00e5de i og utenfor denne sal, har forsikret om at noen innf\u00f8ring av 25-meters regelen i strandsonen overhodet ikke blir aktuelt, og det har ogs\u00e5 representanten Halleraker sagt fra denne talerstol i dag. Men likevel ser vi at H\u00f8yre st\u00e5r bak forslaget i innstillingen der man ber om en utredning av et slikt forslag. Forst\u00e5 det den som kan! Jeg vet om mange som har spinket og spart i mange \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 seg en hytte. N\u00e5r de endelig har klart \u00e5 skaffe seg det som de har dr\u00f8mt om gjennom mange \u00e5r, har de brukt ferier og annen fritid til vedlikehold og stell av sitt sted. Men n\u00e5 skal Regjeringen ta fra disse muligheten til \u00e5 nyte privatlivets fred p\u00e5 sine egne hytter. En slik misunnelsestankegang tar vi i Fremskrittspartiet kraftig avstand fra. Vi vil aldri v\u00e6re med p\u00e5 en uthuling av den private eiendomsretten p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg vil forsikre om at Fremskrittspartiet alltid vil forsvare den private eiendomsretten selv om vi st\u00e5r helt alene, som vi gj\u00f8r i denne saken i dag, og dette skal vi vite \u00e5 bruke for alt det er verdt framover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-11"}
+{"label": "0", "text": "Telesektoren i Norge er i ferd med \u00e5 gjennomg\u00e5 store endringer \u2013 det meste til det positive. Den norske telesektoren har over tid blitt gradvis mer liberalisert, som Fremskrittspartiet ser p\u00e5 som utelukkende positivt, nettopp fordi dette har medf\u00f8rt at vi har f\u00e5tt billigere og bedre teletjenester her i Norge. S\u00e5 sent som i forrige uke kunne vi oppleve at Telenor utvisket de gamle skillene mellom fjern- og n\u00e6rtakst, slik at det vil bli like billig \u00e5 ringe til kameraten p\u00e5 Reinsvoll som til onkel i Alta. Det er distriktspolitikk det! Og dette er prisreduksjoner som vil f\u00e5 ytterligere ringvirkninger i markedet, og priskonkurransen vil bare tilta og vedvare. Det er den stadige avreguleringen og globaliseringen av telemarkedet som har f\u00f8rt til en tiltakende konkurranse og tilh\u00f8rende prisnedgang. Slik situasjonen har v\u00e6rt n\u00e5, har Telenor v\u00e6rt for liten i et internasjonalt konkurranseperspektiv til \u00e5 kunne hevde seg p\u00e5 internasjonale markeder. Derfor vil det v\u00e6re positivt i et internasjonalt konkurranseperspektiv at Telenor og Telia sl\u00e5s sammen. Det inneb\u00e6rer at det skapes et teleselskap med en slik slagkraft at det kan hevde seg p\u00e5 det internasjonale markedet. Det nye sammensl\u00e5tte selskapet b\u00f8r prioritere innsats innenfor forskning og utvikling. If\u00f8lge St.meld nr. 24 for 1998-99 ser vi at teleselskapene har enorme muligheter til \u00e5 tilby sluttbrukerne tjenester basert p\u00e5 avansert teknologi. Det sammensl\u00e5tte selskapet har ogs\u00e5 muligheter til \u00e5 bli fremtredende innen skandinavisk industri. Men et merkepunkt ved sammensl\u00e5ingen av Telia og Telenor er at Konkurransetilsynets merknader m\u00e5 etterf\u00f8lges for ikke \u00e5 komme galt ut i forhold til den positive utviklingen i telekonkurransen. Det er faktisk negative aspekter ved sammensl\u00e5ingen ved at vi kan f\u00e5 nedsatt innenlands konkurranse, et faktum som proposisjonen imidlertid ikke tar s\u00e5 n\u00f8ye opp. Konkurransetilsynet har p\u00e5pekt at det nye selskapet b\u00f8r selge Telias aktiviteter i Norge. Dette er viktig, og det m\u00e5 v\u00e6re en forutsetning at tilsynets anbefaling blir fulgt. Det er med tilfredshet at vi har merket oss at det nye selskapet innen \u00e5r 2000 vil b\u00f8rsintroduseres og delprivatiseres, samt at hvert respektivt land selger seg ned til en eierandel p\u00e5 33,4 pst. Det er fortsatt bra at landene kan velge \u00e5 selge seg ned til 25,5 pst. Tallet 25,5 pst. f\u00f8lger av at statene har inng\u00e5tt en 16 \u00e5rs avtale om at de to statene til sammen ikke skal eie mindre enn 51 pst., slik at de bevarer et statlig eierskap. Det er synd! Det er ingen statlig oppgave \u00e5 v\u00e6re eier av et telekommunikasjonsselskap. De statlige eierne b\u00f8r fortsette \u00e5 selge seg ned under 25,5 pst., og ta sikte p\u00e5 \u00e5 selge hele sin aksjebeholdning. Det vil v\u00e6re i tr\u00e5d med den utviklingen som finner sted internasjonalt. Det er ogs\u00e5 beklagelig at det if\u00f8lge aksjon\u00e6ravtalen fremg\u00e5r at ingen investor/investorgruppe skal kunne erverve mer enn 3 pst. av aksjene ved det statlige aksjesalget. Fremskrittspartiet vil advare mot slike begrensninger, og begrensninger som ligger i samme sjikt, slikt som \u00e5 ha m\u00e5l om at bedrifter innen media, telekommunikasjon eller informasjonsteknologi ikke skal kunne erverve mer enn 1 pst. av aksjene. Slike begrensninger hemmer det nye selskapets evne til \u00e5 inng\u00e5 allianser og fusjoner videre, samtidig som det kan hemme den videre utvikling av aksjene i det nye selskapet. Inntil alle aksjene er solgt ut, vil det v\u00e6re riktig og hensiktsmessig at N\u00e6ringsdepartementet overtar forvaltningen av statens aksjer i det sammensl\u00e5tte selskapet, slik at vi ikke f\u00e5r den dobbeltrollen som oppst\u00e5r ved at Samferdselsdepartementet innehar b\u00e5de eier- og kontroll\u00f8roppgaver.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Vi har nettopp hatt en debatt i denne salen om krisesentre. Det er en fellesmerknad som st\u00e5r i innstillingen, som jeg har lyst til \u00e5 lese opp og h\u00f8re hva statsr\u00e5den har tenkt \u00e5 gj\u00f8re med. Der sier et flertall, alle unntatt medlemmene fra H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti, at de har \u00abmerket seg at departementet ikke har tatt inn over seg at krisesentrene er inne i en akutt krise n\u00e5 fordi kommuner og fylker trekker tilbake sin andel av finansieringen pga. d\u00e5rlig kommunal og fylkeskommunal \u00f8konomi. Ved overgang til helseforetak ble finansieringen for en del krisesentre uklar. Kvinnevoldsutvalget var ikke klar over dette f\u00f8r de avga sin delrapport. Innlemming av \u00f8remerkede tilskudd fra 2004 som departementet legger opp til, er for sent. Det m\u00e5 avsettes midler i budsjettet som ivaretar krisesentrene fra 1. januar 2003\u00bb. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har lagt inn 37 mill. kr for \u00e5 ivareta dette. Fremskrittspartiet, som er med p\u00e5 fellesmerknaden, har da ikke lagt inn en krone. I merknaden heter det videre: \u00abDette flertallet vil at alle fylker skal ha et incestsenter. I dag mangler det tilbud i M\u00f8re og Romsdal, Nordland og Oppland. Det er stor forskjell p\u00e5 tilbudet rundt omkring i landet. Det er behov for kompetanseheving i det offentlige hjelpeapparatet, og tilbudet til familier og barn der barna er utsatt for seksuelle overgrep, er for d\u00e5rlig.\u00bb Det jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den om, er hvordan hun vil ivareta denne flertallsmerknaden. Her sier flertallet at man skal ha et incestsenter i hvert fylke, og man sier ogs\u00e5 at det skal legges inn midler i budsjettet for 2003, selv om ikke Fremskrittspartiet har fulgt opp den merknaden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringens sjef har tidligere invitert alle borgere til \u00e5 delta i r\u00e5dslagning om viktige samfunnsmessige saker, men det var i nytt\u00e5rstale. I saken om mastene i Hardanger har det v\u00e6rt lite r\u00e5dslagning. Likevel har regjeringen stanset litt opp. Er det slik at det m\u00e5 h\u00f8ye br\u00f8l, kraftige br\u00f8l, mye br\u00f8ling til for at denne regjeringen lytter til dem som har meninger i viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l? Er det br\u00f8ling som m\u00e5 til, eller er det slik at det er plutselig nyervervet kunnskap om at man faktisk manglet kunnskap, nyervervet erkjennelse av at man faktisk manglet s\u00e5 mye kunnskap som man gjennom lang tid ga uttrykk for overfor dem som hadde innsigelser, motforestillinger og innspill til det tras\u00e9valget og den prosessen og den l\u00f8sningen som regjeringen hadde valgt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Forskning viser at barn tar like stor skade av \u00e5 v\u00e6re vitne til vold som \u00e5 bli utsatt for vold. At det er viktig \u00e5 ha kompetanse til ogs\u00e5 \u00e5 kunne se barna som lever med vold, er et tema jeg har tatt opp i de m\u00f8tene jeg har hatt med personer som jobber tett med barn. Derfor er jeg veldig glad for at kompetansen p\u00e5 krisesentrene og den hjelpen barna f\u00e5r p\u00e5 krisesentrene, har blitt bedre de siste \u00e5rene. Jeg har ogs\u00e5 m\u00f8tt barn som sier: Hvorfor er det jeg som m\u00e5 flytte? Det har v\u00e6rt en kjepphest for meg \u00e5 jobbe inn mot konfliktfylte familier. Derfor har vi ogs\u00e5 styrket familievernet. Det er viktig \u00e5 styrke krisesentertilbudet, det er noe vi skal se ekstra n\u00f8ye p\u00e5. Det er ogs\u00e5 viktig at krisesentrene ser p\u00e5 det med \u00e5 varsle politi og barnevern hvis det er fare for at barn opplever vold hvis en av foreldrene flytter tilbake til en voldsut\u00f8ver.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder tannhelsetjenesten, er det s\u00e6rlig to forhold som SV har v\u00e6rt opptatt av. Det ene er de til dels veldig h\u00f8ye egenandelene ved tannhelsebehandling, som kan medf\u00f8re at en god del rett og slett ikke har r\u00e5d til \u00e5 f\u00e5 stelt tennene sine. Det andre er selve kvaliteten p\u00e5 tjenesten som utf\u00f8res. N\u00e5r det gjelder egenandeler, er jeg enig med interpellanten og Hedstr\u00f8m i at man har kommet et stykke p\u00e5 vei med en refusjonsordning knyttet opp mot periodontitt, som jeg kjenner godt, siden jeg var saksordf\u00f8rer da det ble vedtatt. SV har v\u00e6rt opptatt av at man burde hatt en full gjennomgang av hele tannhelsefeltet med tanke p\u00e5 en tannhelsereform som tar tak i begge deler, alts\u00e5 b\u00e5de \u00e5 redusere egenandelene ved tannhelsebehandling og \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 tjenesten ved at man f\u00e5r en bedre fordeling av tannleger rundt omkring i landet. Vi har ogs\u00e5 snakket om en kombinasjonsordning n\u00e5r det gjelder offentlig tannhelsetjeneste og privat praksis for tannleger. Jeg har registrert at departementet n\u00e5 jobber langs retningslinjer som ikke er ulik dem vi skisserte i det tannhelseforslaget som ble lagt fram i forrige periode. N\u00e5r det gjelder den behandlingen vi snakker om her, har ganske sikkert Hedstr\u00f8m langt st\u00f8rre innsikt i den enn de fleste av oss andre representanter, siden han selv er tannlege. Men argumentasjonen her b\u00f8r jo v\u00e6re lik det den er innenfor helsevesenet for \u00f8vrig, nemlig at tilstander som man allment ser hyppig, b\u00f8r behandles n\u00e6r der den enkelte bor. Hvis det er mer sjeldne tilstander, som krever h\u00f8yere kompetanse, m\u00e5 kvalitetskravene skjerpes, og f\u00e6rre vil kunne utf\u00f8re behandlingen. I forhold til det statsr\u00e5den beskriver, nemlig at man skulle ha et volum av denne typen tjenester p\u00e5 ca. 800 p\u00e5 \u00e5rsbasis, virker det sett fra SVs st\u00e5sted ikke veldig fornuftig \u00e5 skulle argumentere for at man generelt, n\u00e5r man er tannlege, skal kunne utf\u00f8re den typen tannbehandling. Skal man sikre kvaliteten, ser det ut som om det er et fornuftig argument at ikke alle skal kunne utf\u00f8re den behandlingen, men at man skal ha spesialkompetanse til \u00e5 gj\u00f8re det. Hvis sykehuset kan utf\u00f8re tjenesten, f.eks. oralkirurger, og man innf\u00f8rer en refusjonsordning som ogs\u00e5 har gyldighet der, kan man samtidig sikre den n\u00f8dvendige geografiske n\u00e6rhet til at de 800 som skulle ha det behovet p\u00e5 \u00e5rsbasis, f\u00e5r gjennomf\u00f8rt tjenesten. Men ogs\u00e5 SV vil f\u00f8lge opp denne saken, fordi det er et skritt i riktig retning i forhold til det syn vi har p\u00e5 at tannhelse og helse over tid skal utliknes, og at man skal ha refusjonsordninger for tannhelse p\u00e5 linje med det man i dag har for behandling av andre helselidelser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Det kan jeg svare et ubetinget ja p\u00e5. Jeg er helt overbevist om at st\u00f8rre lokal frihet, st\u00f8rre frihet for den enkelte skole til \u00e5 organisere l\u00e6ringsarbeidet, til \u00e5 organisere klassen og til \u00e5 organisere gruppene vil bedre undervisningen. Det vil bedre oppl\u00e6ringen. Jeg er helt overbevist om dette, og vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta det innover oss. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 tenke nytt i forhold til hvordan vi organiserer l\u00e6ringsarbeidet. Den gamle, tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 tenke klasse p\u00e5 \u2013 med 30 elever osv. \u2013 er en gammel formidlingspedagogikk som ikke duger i dag. Det \u00e5 endre og bryte ned klassedelingstallet, eller fjerne klassedelingstallet, er nettopp for \u00e5 stimulere til \u00e5 tenke organisering p\u00e5 andre m\u00e5ter, organisere l\u00e6ringsarbeidet i grupper, i klasse/enkeltindivid, selvstendig arbeid osv. Derfor var det viktig. Vi fikk jo samtidig med at denne fjerningen ikke skulle kunne brukes til et innsparingstiltak, men at kommunene skal finansiere skolene som om klassedelingstallet fortsatt er der. Jeg er helt overbevist om at dette var riktig. Det var klokt, og det var framtidsrettet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Utfordringa mi i dag har vore at eg ikkje har brukt eit einaste talepunkt, uavhengig av kven eg har f\u00e5tt dei fr\u00e5. Men eg kan kommentere dei tre sp\u00f8rsm\u00e5la heilt spesifikt. D\u00f8dsbuproblematikken: Eg deler intensjonen bak det forslaget, men eg trur det er klokt at vi ikkje gjer vedtak som vi ikkje har oversyn over konsekvensane av, p\u00e5 det omr\u00e5det. Det er mange utfordringar i og rundt \u00e5 ha ein absolutt regel, og det vil antakeleg fordre ein del kommunalt byr\u00e5krati \u00e5 gjere det, men eg er villig til \u00e5 vurdere ogs\u00e5 dei konsekvensane dersom Stortinget ber meg om det. N\u00e5r det gjeld i kva grad vi har lagt bort planen om \u00e5 oppheve konsesjonslova, er ein av dei tinga ein l\u00e6rer som fersk statsr\u00e5d, at makta r\u00e5r. Ho sit ofte i Stortinget, og eg opplever at dei posisjonane som Stortinget gjev i dag, ogs\u00e5 seier noko om det handlingsrommet ein har for \u00e5 navigere innanfor endringar i konsesjonslova. Eg trur ogs\u00e5 det er andre ting ein i tillegg kan peike p\u00e5 som kan vere utfordrande. S\u00e5 eg ser ikkje bort fr\u00e5 at eg vil gjere det, men ei total oppheving av konsesjonslova vil vere vanskeleg \u00e5 f\u00e5 til i denne perioden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-02-16"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten Arnstad selv peker p\u00e5, er vi n\u00e5 ganske n\u00e6rt inne p\u00e5 et omr\u00e5de som ikke ligger hovedsakelig innenfor mitt omr\u00e5de. Men jeg har likevel lyst til \u00e5 peke p\u00e5 de tingene som allerede er i ferd med \u00e5 skje, eller har skjedd, p\u00e5 Olje- og energidepartementets omr\u00e5de, nemlig at vi har styrket Enova betydelig, med over 12 mrd. kr, takket v\u00e6re det nye flertallet i Stortinget. Dette er milliarder som gj\u00f8r det mulig for norsk industri \u00e5 opprettholde konkurransekraften samtidig som de reduserer b\u00e5de klimagassutslipp og energibruk. Vi har en offensiv satsing for \u00e5 legge til rette for at aktivitet utenfor kvotepliktig sektor, som jeg har forst\u00e5tt at Stortinget med stort flertall stilte seg bak at var der hovedinnsatsen skulle settes inn, alts\u00e5 transport, at man der kan erstatte bensin og diesel med gass \u2013 men ogs\u00e5 alle fossile energikilder \u2013 med fornybar energi. Og alt dette er det mitt ansvar \u00e5 legge til rette for, og det gj\u00f8r vi.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-29"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00e5 takke interpellanten, Peter Skovholt Gitmark, for \u00e5 ha tatt dette initiativet, og jeg vil ogs\u00e5 takke statsr\u00e5d Solheim for et svar som i stor grad var positivt. Selv om jeg nok ved denne anledning finner grunn til \u00e5 f\u00f8ye til at selv om innlegget til statsr\u00e5den var preget av lutter positivitet, var nok deler av innholdet etter min mening ikke helt i samsvar med det som har v\u00e6rt regjeringens handlinger i de fem \u00e5rene vi n\u00e5 har hatt r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering. Interpellanten viser til at Norge gir n\u00e6rmere 8 mrd. kr i direkte st\u00f8tte til FNs nesten 100 underorganisasjoner. FN har alts\u00e5 femten s\u00e6rorganisasjoner, elleve fond og programmer, fem forskningsinstitusjoner, syv menneskerettighets- og traktatorganer, tre havrettsorganer, ti milj\u00f8organer, en rekke forskjellige andre typer organer og en uendelighet av kommisjoner, komiteer og utvalg. I tillegg gir Norge bistand til over hundre land, delvis ogs\u00e5 gjennom et antall av verdens til sammen 37 000 hjelpeorganisasjoner. Pengebruken er enorm. Det er derfor ikke nok at det foretas en l\u00f8pende kontroll og revisjon av FNs virksomhet. Det m\u00e5 regelmessig gjennomf\u00f8res en grundig analyse av alle virksomheter som tilgodeses med penger fra norske skattebetalere. Regjeringen er opptatt av kapasitetsbygging og av etterpr\u00f8ving ved m\u00e5ling av resultater \u2013 men i forskjellig grad. Et s\u00f8k i forslaget til statsbudsjett for 2011 for Utenriksdepartementet p\u00e5 ordet \u00abkapasitetsbygging\u00bb gir 221 treff. S\u00f8k p\u00e5 ordene \u00abm\u00e5ling av resultater\u00bb gir derimot bare ett eneste treff. Dersom forholdet er tilsvarende mellom all kapasitetsbyggingsvirksomheten i FN-systemet og de reelle resultatene som organisasjonen leverer, ja da er det p\u00e5 tide \u00e5 se seg om etter andre og mer effektive kanaler for bistand. I statsbudsjettet for 2011 kan man bl.a. lese at Norge er st\u00f8rste bidragsyter av kjernebidrag og sjette st\u00f8rste giver av tilleggsmidler til FNs utviklingsprogram, UNDP at Norge var nest st\u00f8rste giver av offentlige midler til UNICEF i 2009 at Norge var den tredje st\u00f8rste giver av kjernebidrag til FNs befolkningsfond i 2009 at Norge var fjerde st\u00f8rst som giver til FNs aidsprogram i 2009 at Norge var den nest st\u00f8rste bidragsyteren m\u00e5lt i bidrag per innbygger og den sjette st\u00f8rste bidragsyter totalt til FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger Hva f\u00e5r vi ut av dette? En NUPI-rapport fra 2007 sl\u00e5r fast at det er blitt viktigere at bistandsengasjementet, spesielt gjennom FN, opprettholdes enn at det gir konkrete resultater. Dette er i virkeligheten en s\u00e6rdeles sterk kritikk av m\u00e5ten regjeringen organiserer bistandsarbeidet p\u00e5. Men regjeringen er \u2013 b\u00e5de i trontalen i \u00e5r, i Soria Moria II og i statsbudsjettet for 2011 \u2013 aller mest opptatt av at pengebruken skal v\u00e6re h\u00f8y, og det m\u00e5 i hvert fall v\u00e6re minst 1 pst. av Norges brutto nasjonalinntekt. Vi m\u00e5 kunne forlange edruelighet i resultatrapporteringen, og skille mellom \u00e5rsak og virkning. I statsbudsjettet for 2011 skriver regjeringen bl.a. at FNs utviklingsprogram i Burma har bidratt til \u00e5 sikre h\u00f8yere inntekt, forbedret matvaresikkerhet og livsgrunnlag for over 75 000 mennesker etter syklonen i 2007. Og videre: I Sudan bidro UNICEF, i samarbeid med myndighetene, til \u00e5 legge til rette for at 429 360 barn ble innrullert i f\u00f8rste klasse i grunnskolen. Men jeg finner grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om det bare er FNs fortjeneste at de aktuelle resultatene ble oppn\u00e5dd, og i hvilket omfang andre bidragsytere har deltatt. I forslaget til statsbudsjett for 2010 fra Utenriksdepartementet sl\u00e5r regjeringen fast at det inntil videre vurderes \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 store ledelsesproblemer og et s\u00e5 stort behov for reformer i FNs organisasjon for ern\u00e6ring og landbruk, FAO, at det ikke er grunnlag for \u00e5 fornye programsamarbeidsavtalen. Til tross for dette anses FAO som den viktigste skogfaglige institusjon i FN-systemet, og en betydelig del av den multilaterale st\u00f8tten til FNs program for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse, UN-REDD, kanaliseres gjennom organisasjonen. Man skal v\u00e6re litt av en optimist hvis man ser for seg at det blir glimrende resultater av pengebruken n\u00e5r grunnlaget er s\u00e5 svakt. Det er en viktig sak interpellanten har tatt opp. Vi ser frem til en fortsatt god debatt. Det dreier seg om mye penger, og det er god grunn til \u00e5 oppfordre regjeringen til \u00e5 f\u00f8lge dette enda n\u00f8yere opp.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-11"}
+{"label": "1", "text": "SV er, som jeg at i mitt hovedinnlegg, glad for at Regjeringa neste \u00e5r vil komme med en stortingsmelding som omhandler kvaliteten og innholdet i eldreomsorgen. Vi er ikke tilfreds med tilstanden slik den er. Dette er Regjeringa vel kjent med fra flere debatter om dette her i salen tidligere. Det kommer vel heller ikke som noen overraskelse p\u00e5 statsr\u00e5den at SV er alvorlig bekymret for kommunenes mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re de foresl\u00e5tte tiltakene og skape den kvaliteten som er n\u00f8dvendig. I SV har vi v\u00e6rt \u00e5pne for \u00e5 se p\u00e5 l\u00f8sninger sammen med Regjeringa og regjeringspartiene her i Stortinget for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne l\u00f8sninger ogs\u00e5 p\u00e5 den \u00f8konomiske delen av eldresatsinga. Men slik situasjonen er n\u00e5, virker ikke dette helt enkelt. I sitt \u00f8konomiske opplegg for kommunene neste \u00e5r sier nemlig Regjeringa at opplegget blir s\u00e5 stramt at velferdstilbudet kan bli d\u00e5rligere i mange kommuner. Jeg regner med at denne stramheten ikke bare skal gjelde for 2003, men ogs\u00e5 for \u00e5rene deretter dersom denne Regjeringa f\u00e5r lov til \u00e5 sitte. Det blir mer og mer \u00e5penbart at denne stramheten er et ledd i en st\u00f8rre strategi. Samtidig varsler n\u00e5 Regjeringa, ved sosialministeren, i St.meld. nr. 31 at den vil komme med tiltak som skal gj\u00f8re velferdstilbudet for eldre og pleietrengende i kommunene bedre. Da begynner dette \u00e5 bli vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Betyr disse dobbeltsignalene at pleie- og omsorgssektoren skal skjermes for kutt i \u00e5rene framover, og at kvalitetsforringelsen dermed m\u00e5 ramme tilsvarende hardere i andre sektorer, som f.eks. skole og barnehager, eller hvordan er dette \u00e5 forst\u00e5? Jeg vil gjerne at statsr\u00e5den forklarer dette b\u00e5de for meg og kanskje ogs\u00e5 for andre her i Stortinget som lurer p\u00e5 dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 starte med \u00e5 takke forslagsstillerne, for forslaget gir en mulighet til systematisk \u00e5 g\u00e5 igjennom hva vi har av tilbud i dag n\u00e5r det gjelder desentralisert utdanning, som er veldig viktig. Det er bred enighet i Stortinget om at vi trenger \u00e5 ha en slik utdanning. Det vises ved at regjeringen har en strategi som er omfattende, og hvor de tiltakene som fremmes i dette Dokument 8-forslaget, inng\u00e5r. Det er ikke dramatisk nye grep som foresl\u00e5s fra opposisjonen, det er grep som regjeringen allerede er i gang med. I tillegg har vi rett rundt hj\u00f8rnet en stortingsmelding fra kommunal- og regionalministeren, som tar opp disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Jeg har v\u00e6rt veldig opptatt av at de statsr\u00e5dene som har sektoransvar p\u00e5 andre omr\u00e5der, ogs\u00e5 er opptatt av kompetanseutvikling, slik som kommunalministeren er. Det er viktig at vi har dette perspektivet med oss p\u00e5 alle omr\u00e5der. Vi f\u00e5r ingen god distriktspolitikk i Norge hvis vi ikke tenker at kompetanseutvikling er en vesentlig del av den. S\u00e5 jeg vil protestere intenst mot at dette ikke h\u00f8rer hjemme der \u2013 jeg vil understreke at det nettopp h\u00f8rer hjemme der. S\u00e5 til noen av forslagene. Jeg er enig i at vi skal ha veldig h\u00f8ye ambisjoner for norsk h\u00f8yere utdanning n\u00e5r det gjelder b\u00e5de tilgjengelighet, relevans og kvalitet. Nettopp derfor ruller vi n\u00e5 ut eCampusprogrammet i sektoren, slik at utdanning kan gj\u00f8res tilgjengelig i stor skala. Nettopp derfor holder vi trykket oppe p\u00e5 SAK-prosessene, slik at institusjoner kan g\u00e5 sammen om \u00e5 tilby en bredere portef\u00f8lje av tilbud, p\u00e5 grunnlag av et sterkere fagmilj\u00f8. Det er i denne sammenheng viktig \u00e5 se SAK i dette perspektivet. Nettopp derfor er Norgesuniversitetets f\u00f8ringer for tildeling av prosjektmidler justert og koblet b\u00e5de til SAK-samarbeid og til gjennomf\u00f8ring av eCampus. Nettopp derfor er fleksibel utdanning n\u00e5 en obligatorisk styringsparameter for UH-institusjonene. Det er alts\u00e5 en forventning til alle om at de skal ha dette perspektivet. Vi m\u00e5 se de ulike virkemidlene i sammenheng, og ikke alle virkemidler h\u00f8rer inn under det departementet som jeg har ansvaret for. Jeg ser at komiteens medlemmer fra H\u00f8yre finner det lite tilfredsstillende at jeg nevner den regional- og distriktspolitiske meldingen som er rett rundt hj\u00f8rnet \u2013 det har jeg allerede v\u00e6rt inne p\u00e5. Jeg mener at det er en vesentlig del av perspektivet. Opposisjonen mener det er viktig at eCampusprogrammet legger til rette for et samarbeid mellom Studiesenteret.no og lokale studiesentre rundt omkring i landet. Verkt\u00f8yene som tas i bruk gjennom eCampus, vil f\u00f8re til at utdanningene blir mer tilgjengelige, enten l\u00e6ringen foreg\u00e5r p\u00e5 et lokalt studiesenter, i en selvorganisert studiesirkel eller ved kj\u00f8kkenbordet til den enkelte student. Universiteter og h\u00f8yskoler samarbeider med en rekke ulike akt\u00f8rer for \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re h\u00f8yere utdanning utenfor campus. Det er for \u00f8vrig en tendens til at institusjonene utvikler fleksible modeller over egen kj\u00f8l som ikke n\u00f8dvendigvis knyttes opp til eksterne akt\u00f8rer. Jeg kan nevne at to av de seks statlige h\u00f8yskolene som samarbeidet med Studiesenteret.no, har trukket seg fra samarbeidet etter at de har utviklet egne modeller. Men perspektivet skal opprettholdes. Antallet studenter i fleksible studier ved disse h\u00f8yskolene har fortsatt \u00e5 \u00f8ke. Poenget m\u00e5 v\u00e6re at h\u00f8yere utdanning gj\u00f8res tilgjengelig, ikke at en spesiell modell skal vinne fram. Det er helt riktig som medlemmene av opposisjonen sier, at nye distribusjonsm\u00e5ter for undervisning ved hjelp av IKT \u00e5pner et mulighetsvindu som m\u00e5 utnyttes. Jeg forst\u00e5r at komiteens medlemmer er ut\u00e5lmodige, og jeg er enig i at vi hele veien m\u00e5 ha som m\u00e5l \u00e5 ha h\u00f8yere ambisjoner p\u00e5 dette omr\u00e5det. Men jeg vil p\u00e5st\u00e5 at norske universiteter og h\u00f8yskoler er p\u00e5 rett vei i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. De ulike tiltakene som jeg har nevnt, bidrar til \u00e5 drive utviklingen, men det viktigste arbeidet foreg\u00e5r ved den enkelte institusjon. De m\u00e5 alle ha dette perspektivet. La meg ta et par eksempler. H\u00f8gskolen i Narvik startet nettbasert ingeni\u00f8rutdanning i 2009, med 34 studenter. H\u00f8sten 2012 var det blitt 172 studenter, og gjennom eCampusprogrammet er samtlige undervisningsrom for ingeni\u00f8rutdanningen utstyrt med opptaks- og m\u00f8tel\u00f8sninger for samkj\u00f8ring av campusundervisning og nettundervisning. Universitetet i Troms\u00f8 har formulert en strategisk ambisjon om \u00e5 bli ledende innen fleksible utdanninger. De setter av egne midler til prosjektet, og i 2012 var de i gang med seks nye fleksible f\u00f8rstesemesterstudier. N\u00e5r det gjelder NTNU, kan jeg ogs\u00e5 komme med eksempler. P\u00e5 dette omr\u00e5det er det en rivende utvikling, og vi m\u00e5 hele tiden v\u00e6re ut\u00e5lmodige etter \u00e5 finne stadig bedre l\u00f8sninger for en god desentralisert utdanning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-02-05"}
+{"label": "0", "text": "Selv om Stortinget i dag avslutter behandlingen av denne saken, har de to statsr\u00e5dene som er til stede her i dag, fortsatt et stykke arbeid \u00e5 gj\u00f8re. Det var jo ogs\u00e5 statsr\u00e5d Storberget inne p\u00e5 i avslutningen av sitt innlegg, der han gikk gjennom de delene av de syv punktene som er hans ansvarsomr\u00e5de n\u00e5r det gjelder hvilket arbeid som er igangsatt i forhold til dem. Det jeg kunne tenke meg at statsr\u00e5den sa noe om i tillegg, er hvilken tidshorisont regjeringen ser for seg med hensyn til n\u00e5r de vil komme tilbake til Stortinget, p\u00e5 hvilken m\u00e5te de vil komme tilbake til Stortinget n\u00e5r det gjelder hvordan man har tenkt \u00e5 gjennomf\u00f8re disse punktene, og hvordan den konkrete oppf\u00f8lgingen av disse punktene har v\u00e6rt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-12"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 bakgrunn av det statsr\u00e5den sa, at hun kommer til \u00e5 trekke fosterhjemsbarna inn i prosessen, velger vi \u00e5 gj\u00f8re forslag nr. 3, fra SV, om til et oversendelsesforslag. S\u00e5 skal vi f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 om det skjer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-05"}
+{"label": "1", "text": "Det som s\u00e6rlig har bekymret oss, er at vi har f\u00e5tt sterke signaler, bl.a. fra Tomtefesteforbundet, om at det her er offentlige akt\u00f8rer som har oppf\u00f8rt seg som de griskeste og gr\u00e5digste, og som har gjort livet utrygt for mange festere. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Vil statsr\u00e5den og Regjeringa g\u00e5 n\u00f8ye inn p\u00e5 disse sakene allerede n\u00e5 f\u00f8r evalueringa og se p\u00e5 hvordan offentlige akt\u00f8rer, spesielt Statskog, turer fram i disse sakene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-18"}
+{"label": "1", "text": "Breidda i denne debatten kjem me tilbake til n\u00e5r me skal diskutera eigarskapsmeldinga. Men det er ikkje tvil om at fr\u00e5 min st\u00e5stad \u00f8nskjer eg ein aktiv stat som ut\u00f8ver aktiv eigarskap som g\u00e5r lenger enn det bare \u00e5 tenkja pengar. Eg er sj\u00f8lvsagt forn\u00f8gd med at Posten, trass i belastande einskapsporto, som Framstegspartiet sikkert framstiller det som, faktisk tener pengar og mye pengar. S\u00e5 det g\u00e5r an \u00e5 ha to tankar i hovudet samtidig, og det er det me fors\u00f8kjer \u00e5 ha. Me skal b\u00e5de s\u00f8rgja for at folk f\u00e5r posten sin ogs\u00e5 der det bur lite folk, og me skal s\u00f8rgja for at prisen er lik over heile landet. Det er vanskeleg \u00e5 kombinere for ein framstegspartimann, det er eg fullstendig klar over, for der er det pengeboka som skal avgjera alt. For denne regjeringa er det s\u00e5nn at me \u00f8nskjer at det faktisk skal bu folk i heile landet, og at det skal kosta like lite \u00e5 bu heile landet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Bakgrunnen for dette representantforslaget \u2013 incentiv for \u00e5 f\u00e5 fortgang i arbeidet med ein meir effektiv og robust kommunestruktur \u2013 er det faktum at kommunal tenesteproduksjon har utvikla seg veldig mykje dei siste \u00e5ra. Vi har f\u00e5tt ein langt meir avansert tenesteproduksjon i kommunane i dag, kommunane driv p\u00e5 med andre ting enn dei gjorde for nokre f\u00e5 titals \u00e5r sidan, og vi har ogs\u00e5 eit langt meir komplisert regelverk som kommunane m\u00e5 rette seg etter. I tillegg til dette har ogs\u00e5 innbyggjarane store krav og forventningar, som gjer at kommunane m\u00e5 levere. Dette gjer det sj\u00f8lvsagt viktigare enn nokon gong tidlegare at ein har h\u00f8g kompetanse og gode fagmilj\u00f8 i kommunane, og tilbakemeldingar viser at dette er krevjande \u00e5 f\u00e5 til i mange sm\u00e5 kommunar. Mykje har skjedd sidan formannskapslovene blei vedtekne i 1837, for 175 \u00e5r sidan, men n\u00e5r det gjeld talet p\u00e5 kommunar, er det ikkje s\u00e5 mykje som har skjedd. I 1837 var det 392 kommunar i Noreg. I dag er det 429 \u2013 alts\u00e5 37 fleire kommunar enn vi hadde for 175 \u00e5r sidan. Vi var riktig nok oppe i ein topp p\u00e5 747 kommunar i 1930, og s\u00e5 skjedde det ei stor endring fr\u00e5 1958 til 1967, d\u00e5 ein reduserte talet til 454 kommunar. Men sidan 1967 har det skjedd lite. Problemet her er ikkje berre at vi har 429 kommunar, men at det er veldig ulike st\u00f8rrelsar i Kommune-Noreg. Vi har Oslo med over 600 000 innbyggjarar, og vi har Utsira med ca. 215. Dette gjer det krevjande, spesielt ut fr\u00e5 prinsippet om at alle skal gjere akkurat dei same oppg\u00e5vene. V\u00e5re naboland Danmark, Sverige og Finland held p\u00e5 med omfattande strukturendringar i kommunane, der m\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 redusert talet p\u00e5 kommunar betydeleg. Noreg har i dag fleire kommunar enn Danmark og Sverige har til saman. Derfor meiner vi at det er behov for ei omfattande kommunestrukturendring ogs\u00e5 i Noreg. Det er alts\u00e5 bakgrunnen for dette forslaget som vi har fremma. Vi \u00f8nskjer ikkje \u00e5 bruke tvang, vi \u00f8nskjer at dette skal skje p\u00e5 frivillig m\u00e5te, men vi vil at ein skal bruke \u00f8konomiske incentiv for \u00e5 f\u00e5 det til. Eg registrerer at det er veldig mange som ser behovet for f\u00e6rre kommunar, men eg registrerer \u00f2g i denne saka at det berre er Framstegspartiet som vil nytte \u00f8konomiske incentiv for \u00e5 f\u00e5 fortgang i kommunesamansl\u00e5inga. Der kjem vi ogs\u00e5 inn p\u00e5 kommunetilskotet, som eg meiner vi skal diskutere i denne saka \u2013 og ikkje i den f\u00f8rre saka \u2013 for det er her forslaget om at sm\u00e5kommunetilskotet skal utfasast i l\u00f8pet av f.eks. ti \u00e5r, ligg. Noko av problemet her er at dette er eit tilskot som dei aller minste kommunane f\u00e5r, dei kommunane som har under 3 200 innbyggjarar. Viss to kommunar p\u00e5 3 000 innbyggjarar sl\u00e5r seg saman til \u00e9in kommune p\u00e5 6 000 innbyggjarar, mister dei to sm\u00e5kommunetilskot og eitt basistilskot, som er 11 mill. kr. Ein mister alts\u00e5 21 mill. kr i inntekter. No blir det riktignok kompensert i 15 pluss 5 \u00e5r, men mange lokalpolitikarar ser lenger fram i tid enn det. Derfor meiner vi i v\u00e5rt forslag at sm\u00e5kommunetilskotet blir utfasa i l\u00f8pet av f.eks. ti \u00e5r, og at ein f\u00e5r ein eingongskompensasjon for tapet som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av at basistilskotet fell bort. Vi har ikkje f\u00f8resl\u00e5tt nokon endringar i overgangsordninga p\u00e5 15 pluss 5 \u00e5r, men dette gjeld det tapet som blir framover i tid, lenger fram enn den tida overgangsordninga gjeld. D\u00e5 vil eg berre avslutningsvis fremme dette forslaget som Framstegspartiet st\u00e5r bak. Eg vil ogs\u00e5 opplyse om at dersom det skulle skje at v\u00e5rt utmerkte forslag fell, vil vi st\u00f8tte H\u00f8gres forslag subsidi\u00e6rt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Det er sagt at det kan ta opptil et \u00e5r f\u00f8r alt er kommet p\u00e5 plass p\u00e5 Gardermoen, og vi har h\u00f8rt n\u00e5 om at forholdene p\u00e5f\u00f8rer flyselskapene millioner i ekstrautgifter og forsinkelser \u2013 ikke bare p\u00e5 Gardermoen, men ogs\u00e5 p\u00e5 andre flyplasser. Dette har vi i v\u00e5rt parti advart om helt siden man la ned Fornebu. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Vil samferdselsministeren bedre forholdene ved alternative flyplasser og utarbeide en beredskapsplan for \u00e5 kunne avhjelpe slike situasjoner, som man ogs\u00e5 m\u00e5 kunne forvente i fremtiden, og vil Luftfartsverket yte erstatning for manglende landingsmuligheter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l, til bistandsminister Sydnes. Det er slik at oljefondet g\u00e5r p\u00e5 de mest velfungerende b\u00f8rser verden over. Det gj\u00f8r at mange land havner i skyggen, ikke minst de 48 fattigste land. Hvis det er et poeng, som finansministeren hele tiden understreker, at disse pengene ikke kan brukes i Norge \u2013 i hvert fall m\u00e5 brukes med forsiktighet i Norge \u2013 ville det ikke da v\u00e6re en sv\u00e6rt god id\u00e9 at man tok deler av oljeformuen og investerte kommersielt i de aller fattigste land for \u00e5 f\u00e5 fram n\u00e6ringsutvikling, for \u00e5 f\u00e5 fram vekst, at man fikk et solidaritetsfond \u2013 ikke fordi det skal v\u00e6re bistandspenger, men et tillegg til bistandspenger \u2013 som investerte i f.eks. Namibia eller Angola p\u00e5 kommersielle vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 vekst, alts\u00e5 \u00abtrade not aid\u00bb? Disse pengene vil 100 pst. bli brukt utenfor Norges grenser, og vil bidra til velstand og vekst, noe som vil v\u00e6re et godt supplement til v\u00e5r vanlige bistandspolitikk. Min utfordring til bistandsministeren er da f\u00f8lgende: Er ikke dette en sv\u00e6rt gode id\u00e9? Er ikke dette en id\u00e9 Regjeringen b\u00f8r ta med seg? I tillegg kan det faktisk vise seg at investeringer i Namibia gir avkasting. Og om det ikke gir like stor avkastning p\u00e5 kort sikt, gir det stor avkastning p\u00e5 lengre sikt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-29"}
+{"label": "0", "text": "Denne saken, som har sitt utgangspunkt i en enkeltsak og en alarm fra Liven Arner i SUAK, kan ikke ses isolert fra den generelle politiske debatt p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er en politisk debatt om hvem som skal kunne godkjennes og ha anledning til \u00e5 adoptere barn. I enkelte politiske kretser \u2013 og der har ogs\u00e5 tidligere statsr\u00e5d Karita Bekkemellem Orheim v\u00e6rt med, i hvert fall har hun v\u00e6rt en fremtredende debattant \u2013 er sp\u00f8rsm\u00e5let om det \u00e5 adoptere barn skal utvides til \u00e5 gjelde ikke bare for ektepar, men ogs\u00e5 for samboere, deretter om det skal utvides til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde for homofile samboere som har inng\u00e5tt partnerskap, og om det skal utvides til \u00e5 gis adgang ogs\u00e5 for enslige. Denne saken kan ikke ses isolert fra denne problemstillingen. I den problemstillingen jeg n\u00e5 trakk opp, er det hensynet til foreldrene som faktisk er satt i h\u00f8ysetet, og som er utgangspunktet. Og det er n\u00e5r det blir en vridning hvor man legger mer og mer vekt p\u00e5 foreldrenes behov og \u00f8nsker for \u00e5 f\u00e5 et barn, at sp\u00f8rsm\u00e5let om avveining kommer frem. Derfor er jeg veldig glad for at Kjell Engebretsen s\u00e5 klart slo fast at i disse sp\u00f8rsm\u00e5l skal \u00abden eneste rettesnor\u00bb, som han sa, v\u00e6re \u00abbarnets beste\u00bb. Det er ogs\u00e5 slik at s\u00e5 lenge man har en situasjon hvor det er flere par som vil adoptere barn enn det for s\u00e5 vidt er barn tilgjengelig, betyr konvensjonenes og lovens \u00a7 2 om barnets beste at man i praksis velger p\u00e5 \u00f8verste hylle. Hvis man da har ti par og ett barn, og man tar hensyn til barnets beste, gir man barnet til den av de ti par der det er st\u00f8rst sjanse og st\u00f8rst mulighet for at barnet vil f\u00e5 et godt hjem. Det betyr ikke at ikke de andre ni par kan v\u00e6re helt all right, men hvis barnets beste er utgangspunktet, velger man det beste p\u00e5 \u00f8verste hylle. Og det var en alarm om at det var en tendens til i stor grad \u00e5 legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 foreldrenes \u2013 eller skal vi si de s\u00f8kende parenes \u2013 behov som var litt av \u00e5rsaken til den alarmen som kom i denne enkeltsaken. I sakskorrespondansen og dokumentene opplevde ikke jeg det slik som Martin Engeset nevnte, at SUAK var i tvil. SUAK var ikke i tvil. SUAK var helt klar p\u00e5 at s\u00f8keren i denne saken ikke kunne f\u00e5 innvilgelse. Det var ingen tvil! Det er jo det som etter v\u00e5r oppfatning gj\u00f8r denne enkeltsaken alvorlig. Det var ikke tvil hos de sakkyndige \u2013 og etter dokumentene \u2013 om at avslag burde gis. Da er det desto mer alvorlig n\u00e5r en politisk statsr\u00e5d ogs\u00e5 etter private henvendelser fra dem som stod s\u00f8kerne n\u00e6r, mot de sakkyndiges klare, entydige r\u00e5d, innvilget s\u00f8knaden. Saken er selvsagt avsluttet, som jeg har sagt. Men det var fint \u00e5 f\u00e5 den til behandling. Dette er en slags oppreisning, vil i hvert fall jeg si, for Liven Arner, som fikk mye motb\u00f8r, ogs\u00e5 fra overordnede, fordi hun hadde tillatt seg \u00e5 si fra \u2013 og si fra h\u00f8yt \u2013 at det var en utvikling p\u00e5 gang som var i strid med loven n\u00e5r det gjaldt skj\u00f8nnsut\u00f8velsen. Den g\u00e5r jeg ut fra er ettertrykkelig stoppet med den innstilling som her foreligger, og med den debatt som n\u00e5 har v\u00e6rt. Og jeg vil igjen understreke det som Arbeiderpartiets talsmann, Kjell Engebretsen, sa om at den eneste rettesnor er barnets beste. Etter min oppfatning vil det bety at hvis det overhodet er tvil om noen s\u00f8kere skal godkjennes som adoptivforeldre, skal ikke godkjennelse gis. I det gamle toinstanssystemet, som fremdeles er der, synes jeg at den eneste fornuftige praktisering av det er at dersom SUAK sier ja, kan statsr\u00e5den allikevel si nei. Men hvis SUAK sier nei, b\u00f8r ikke noen politisk statsr\u00e5d si ja innenfor et system hvor det er barnets beste som skal legges til grunn. Det er ogs\u00e5 klart at i alle slike skj\u00f8nnsmessige saker \u2013 og det vil jeg overhodet ikke si er gjort i denne saken \u2013 b\u00f8r det v\u00e6re slik at statsr\u00e5der omtrent b\u00f8r sk\u00e5nes for st\u00f8ttebrev til en part som senere kan bli oppfattet dit hen at man har gjort noen en vennetjeneste. Her b\u00f8r statsr\u00e5der omtrent skjermes for \u2013 hvis det overhodet er mulig innenfor v\u00e5rt lovverk \u2013 \u00e5 motta brev, enten det er fra partifeller eller det er fra andre som man har hatt kontakt med, for i ettertid kan man benytte dette til \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hva som er \u00e5rsaken. Jeg understreker at jeg i denne saken overhodet ikke har noen grunn til \u00e5 hevde at det hadde noen som helst betydning for avgj\u00f8relsen. Til slutt har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den. Det er ogs\u00e5 basert p\u00e5 noe som komiteen har skrevet enstemmig. Her m\u00e5 jeg korrigere min komitekollega, Kjell Engebretsen, som ikke siterte helt riktig \u2013 dvs. det var ikke noe sitat. I innstillingen fra komiteen st\u00e5r det nemlig i annen spalte p\u00e5 side 3: \u00abKomiteen mener at klagebehandling av s\u00f8knader om adopsjon b\u00f8r legges ut av departementet til et frittst\u00e5ende og uavhengig organ.\u00bb Kjell Engebretsen kom i skade for \u00e5 si at komiteen hadde bedt om at det \u00abb\u00f8r vurderes\u00bb om klagebehandlingen skulle legges utenfor departementet. Nei, komiteen har ikke sagt noe om \u00e5 vurdere. Komiteen har sl\u00e5tt fast at klagebehandlingen b\u00f8r legges ut av departementet til et frittst\u00e5ende og uavhengig organ. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hvor lang tid vil det ta f\u00f8r dette arbeidet er sluttf\u00f8rt? N\u00e5r regner hun med \u00e5 komme tilbake til Stortinget ikke bare med en orientering, men med et konkret forslag om opprettelse av et frittst\u00e5ende og uavhengig organ. Jeg \u00f8nsker alts\u00e5 ikke at statsr\u00e5den skal komme hit og gi oss en orientering om at arbeidet er p\u00e5 gang, at det er nedsatt et utvalg, og at de vurderer. Nei, det skal ikke v\u00e6re noe utvalg, og det skal ikke vurderes! Komiteen har enstemmig sl\u00e5tt fast at det skal v\u00e6re et frittst\u00e5ende og uavhengig organ. N\u00e5r kommer forslaget om opprettelse av et slikt frittst\u00e5ende og uavhengig organ som skal g\u00e5 inn i departementets sted som ankeorgan for denne type saker?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-07"}
+{"label": "0", "text": "Den dag i dag bruker staten penger gjennom Posten p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe tjenester i omr\u00e5der der det ikke er l\u00f8nnsomt kommersielt \u00e5 levere ut post. Det vil fortsette ogs\u00e5 med den nye postloven \u2013 det er regjeringens intensjon. S\u00e5 er det verdt \u00e5 nevne at hvis representanten hadde lest noen av de utredningene som kom under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, ville han ha sett at en der s\u00e5 p\u00e5 l\u00f8nnsniv\u00e5et i posttjenestene i de landene der det har v\u00e6rt konkurranseutsetting, og det er ikke en entydig konklusjon. Der l\u00f8nningene fra f\u00f8r var markedsbasert, fikk en ingen endring i l\u00f8nnsniv\u00e5et. I de omr\u00e5dene der postvesenet hadde veldig h\u00f8ye l\u00f8nninger sammenlignet med resten av markedet, fikk en en nedgang i l\u00f8nnsniv\u00e5et. De vurderingene som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen hadde tilgang til, og som vi ogs\u00e5 har f\u00e5tt, er at postverket i Norge har konkurransedyktige l\u00f8nninger. Ergo er det liten grunn til \u00e5 tro at en f\u00e5r verken en nedgang eller en oppgang i l\u00f8nnsniv\u00e5et som f\u00f8lge av konkurranseutsettingen. Jeg deler bekymringen, men den er ubegrunnet n\u00e5r en ser p\u00e5 saken som den faktisk er.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Hadde det v\u00e6rt s\u00e5 vel at vi alltid fikk det samme svaret uavhengig av hvem vi sp\u00f8r, hadde det v\u00e6rt velstand i landet \u2013 i hvert fall politisk. Mange vernevedtak som er blitt gjort, har lagt b\u00e5nd p\u00e5 f.eks. energiressursene i norske elver \u2013 dette sp\u00f8rsm\u00e5let g\u00e5r da til milj\u00f8vernministeren. En har lagt restriksjoner p\u00e5 utbygging av sm\u00e5kraftverk, og en har ogs\u00e5 lagt restriksjoner p\u00e5 st\u00f8rre vannkraftprosjekt \u2013 til tross for at mange kommuner i dag \u00f8nsker \u00e5 utnytte energipotensialet som ligger i deres kommune. De gj\u00f8r det alts\u00e5 ikke for \u00e5 rasere naturen, men for \u00e5 kunne sikre bosettingene og skape verdier, samtidig som de tar vare p\u00e5 sine natur- og friluftsinteresser. I flere kommuner har kommunene selv tatt initiativ til \u00e5 f\u00e5 i gang nye prosesser for \u00e5 se p\u00e5 gamle planer og oppdatere dem, slik at man tar vekk alle planlagte demninger, men allikevel f\u00e5r inn en turbin som gj\u00f8r at man kan bedre kraftbalansen og skape inntektene. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at regjeringen tar en runde p\u00e5 regelverket og gj\u00f8r det mulig \u00e5 utnytte energiressursene ogs\u00e5 i vernede vassdrag p\u00e5 en sk\u00e5nsom m\u00e5te?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Lien tar igjen feil, og i motsetning til Fremskrittspartiets representanter skal ikke jeg anklage andre debattanter for \u00e5 fare med l\u00f8gn, men jeg kan jo opplyse representanten Lien om at det ikke er oppdagelser av nye veier p\u00e5 kart som st\u00e5r for det \u00f8kte trykket p\u00e5 inngrepsfrie naturomr\u00e5der. Tvert imot st\u00e5r energisektoren for 40 pst. av bortfallet av inngrepsfrie naturomr\u00e5der i siste gjennomgangsperiode fra 2003 til 2008, og landbrukssektoren st\u00e5r for dr\u00f8yt 30 pst. av bortfallet i samme periode. Under dette sorterer b\u00e5de utbygging av kraftlinjer, \u00f8kt satsing p\u00e5 sm\u00e5kraftverk, etablering av vindkraftanlegg og iverksetting av nye og gamle konsesjoner for vannkraftutbygging. Innenfor landbrukssektoren skyldes bortfallet i all hovedsak bygging av nye skogsveier. Det er ikke s\u00e5nn i virkeligheten at man er n\u00f8dt til \u00e5 velge enten eller. Derfor redegj\u00f8r jeg n\u00e5 for tredje gang for samarbeidet mellom MD og Landbruksdepartementet for \u00e5 finne en god balansegang der. Det er kun i Fremskrittspartiets verden i jakt p\u00e5 kjappe stemmer at det er en absolutt motsetning mellom inngrepsfrie naturomr\u00e5der og fornuftig forvaltning av skogen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne sp\u00f8rre Kjell Magne Bondevik om hvilke planer Kristelig Folkeparti har for videreutbyggingen av kontantst\u00f8tteordningen. Ved budsjettbehandlingen i fjor h\u00f8st fremmet Fremskrittspartiet forslag om \u00e5 utvide ordningen med \u00e9n \u00e5rsklasse til, noe Kristelig Folkeparti ikke gjorde. Opprinnelig har det vel hele tiden v\u00e6rt planen \u00e5 sikre \u00f8konomisk likebehandling av alle familier med barn under skolepliktig alder, ut fra prinsippet om at man selv velger omsorgsform og at staten skal sikre \u00f8konomisk likebehandling av disse. Det var meget skuffende for veldig mange som hadde h\u00e5pet at ordningen skulle utvides til \u00e5 gjelde eldre aldersgrupper. Jeg tillater meg \u00e5 sp\u00f8rre Kjell Magne Bondevik om det er slik at Kristelig Folkeparti n\u00e5 har droppet planer om videreutvikling av kontantst\u00f8tteordningen opp til fylte fem \u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-13"}
+{"label": "1", "text": "SV \u00f8nsker en levende debatt om arbeidstakeres rettigheter. Dette er vi veldig opptatt av. Jeg vil ogs\u00e5 f\u00e5 understreke at SV n\u00e5 inng\u00e5r i et regjeringssamarbeid, hvor vi gjennom Soria Moria-erkl\u00e6ringen forplikter oss n\u00e5r det gjelder en del saker som denne regjeringen skal gjennomf\u00f8re. I tillegg vil SV naturligvis ha en del synspunkter som vi ikke f\u00e5r flertall for i denne salen. Slik har det alltid v\u00e6rt, og slik antar jeg at det ogs\u00e5 vil v\u00e6re i framtiden. Det betyr at det er forslag \u2013 gode ideer \u2013 som vi har, som ikke n\u00f8dvendigvis kommer til \u00e5 ende ut i konkret politikk i denne fire\u00e5rsperioden. Men jeg vil minne om at denne regjeringen har ambisjon om \u00e5 sitte utover denne fire\u00e5rsperioden. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 et valgresultat i 2009 som for SVs del vil bety at vi f\u00e5r \u00f8kt innflytelse, \u00f8kt oppslutning \u2013 og dermed kanskje st\u00f8rre gjennomslag for v\u00e5re synspunkter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for sp\u00f8rsm\u00e5let, som jeg synes var betimelig og interessant. Det er jo slik at man har mulighet i dette systemet til \u00e5 si ja og nei til ting. Den rammen som ligger framme i dag fra flertallet, m\u00e5 jeg p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet h\u00f8flig f\u00e5 lov til \u00e5 si nei takk til, den er for d\u00e5rlig, det er for lite. Hvis en sammenlikner den med v\u00e5rt alternativ, ser en at vi nok har v\u00e6rt litt mer rundh\u00e5ndet enn det regjeringspartiene er. S\u00e5 tar replikanten opp utfordringer i forhold til alkohol, alkohollovgivning og holdninger. Jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 vise til et oppslag i \u00abForbrukerinspekt\u00f8rene\u00bb i g\u00e5r om at Stortinget har endret alkohollovgivningen slik at ungdom ned til 18 \u00e5r n\u00e5 kan f\u00e5 servert alkohol p\u00e5 inntil 22 pst. Det var det faktisk et enstemmig storting som stod bak. S\u00e5 hvis det er slik at representanten er bekymret for oss, b\u00f8r man kanskje se litt i egne rekker f\u00f8r man kritiserer andre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har opp gjennom \u00e5rene av forskjellige grunner hatt befatning med barnevernet, og kvaliteten og s\u00e6rlig resultatene bekymrer meg. Jeg fulgte derfor statsr\u00e5dens redegj\u00f8relse med spenning. Men igjen kunne jeg ikke kjenne meg igjen. Selv om statsr\u00e5den innr\u00f8mmer noen svakheter og noen utfordringer innen barnevernet, ble helhetsinntrykket at statsr\u00e5den mener at det ikke er noen krise. Og der er vi uenige. Jeg tok derfor en telefon til barnevernslederen i en st\u00f8rre kommune i \u00f8stlandsomr\u00e5det. Jeg ga et resym\u00e9 av statsr\u00e5dens redegj\u00f8relse for vedkommende. Barnevernslederen ble faktisk b\u00e5de oppr\u00f8rt og oppgitt. \u2013 Ja, da er alt som det pleier. V\u00e5r hverdag er langt fra statsr\u00e5den sin, men det er ikke noe nytt, sa han. Og s\u00e5 fortalte han meg om hvordan hverdagen er for de ansatte. Jeg har lyst til \u00e5 legge til at han har v\u00e6rt barnevernsleder i 20 \u00e5r. Han fortalte om hvordan hverdagen er for barna, som vanligvis m\u00e5 vente i m\u00e5nedsvis p\u00e5 hjelp. Og han fortalte om hvordan de ansatte i kommunen gang p\u00e5 gang blir overkj\u00f8rt av staten n\u00e5r det gjelder hva som er best for det enkelte barn. Denne barnevernslederen fortalte meg om en barnevernshverdag som jeg kjente meg igjen i. P\u00e5 grunn av min kjennskap til barnevernet ble jeg valgt inn som partiets representant i Stortingets billighetserstatningsutvalg. Det triste ved \u00e5 sitte der, er erkjennelsen av at mange av de feilene vi gjorde i 1950, gj\u00f8r vi fortsatt. Til tross for at tusener p\u00e5 tusener har f\u00e5tt erstatning fra den norske stat for feilplassering, for \u00e5 ha blitt flyttet rundt utallige steder, eller for manglende tilsyn som har medf\u00f8rt psykiske, fysiske og seksuelle overgrep, s\u00e5 gj\u00f8r vi mange av de samme feilene i dag. N\u00e5r skal vi egentlig l\u00e6re? En av s\u00f8kerne fra siste utvalgsm\u00f8te beskrev det ganske godt: Hvor hadde systemet v\u00e6rt? Hvem hadde ansvaret? Hvordan kunne noen som skulle ta vare p\u00e5 oss og forvalte v\u00e5re liv, svikte oss s\u00e5 til de grader? Omsorgssvikt, sa de om mine foreldre, men dette var jo den verste omsorgssvikten som et barn kunne oppleve. Sendt rundt p\u00e5 forskjellige steder som en pakkepost, splittet fra sine s\u00f8sken \u2013 og det grunnleggende som et barn trenger, var mangelvare. Hvordan kunne barnevernet tillate dette? Og her var jeg plassert med femten andre som hadde lidd nesten samme skjebne. Var det noe rart at vi hadde sluttet \u00e5 stole p\u00e5 systemet, og at hat var sterkere enn kj\u00e6rlighet? Senest i sommer fikk jeg et nytt eksempel p\u00e5 dette. En rusmisbruker jeg kjenner, overlot for en del \u00e5r siden frivillig omsorgen for sin s\u00f8nn til barnevernet. Hun forsto at hun selv ikke var i stand til \u00e5 gi sitt barn trygge og gode oppvekstvilk\u00e5r. Men som hun selv sier i dag: Jeg gjorde dette fordi jeg var 100 pst. sikker p\u00e5 at barnevernet ville gi ham bedre oppvekstvilk\u00e5r enn jeg selv kunne. N\u00e5 er hun i tvil. Gutten har blitt flyttet rundt p\u00e5 som en pakke, og er i dag en nerv\u00f8s, urolig og rotl\u00f8s 12-\u00e5ring som har stort behov for hjelp. I v\u00e5r ble han flyttet til en institusjon som skulle legges ned to m\u00e5neder senere. Derfor gikk turen fra fosterhjem, til institusjon, til beredskapshjem og til et nytt fosterhjem. Han er 12 \u00e5r og har hatt fire forskjellige hjem \u00e5 forholde seg til i l\u00f8pet av seks m\u00e5neder \u2013 en forferdelig skjebne for noen hver. Og da jeg i sommer sendte et skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den og tok opp nettopp dette problemet med mange flyttinger, klarte statsr\u00e5den \u00e5 si at han har tillit til at barnevernet hadde en god grunn for \u00e5 gj\u00f8re dette. Om statsr\u00e5den hadde v\u00e6rt bekymret for barnet oppe i alt dette, hadde han sagt at det faktisk er uakseptabelt \u00e5 flytte sm\u00e5 barn til en institusjon som man vet skal legges ned bare to m\u00e5neder senere. Statsr\u00e5dens svar skuffet meg, fordi det betyr at vi aldri kommer videre dersom vi aksepterer slike un\u00f8dvendige flyttinger. Avslutningsvis vil jeg si at jeg ikke deler statsr\u00e5dens syn p\u00e5 at tilliten til barnevernet har \u00f8kt. Jeg mener vi har en betydelig jobb \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 bedre tilliten, og da betyr det at det m\u00e5 ryddes opp i barnevernet i alle ledd av arbeidet. S\u00e6rlig gjelder dette ansvaret for ungdom over 18 \u00e5r med rusproblemer. Fra hele landet str\u00f8mmer det inn bekymringsmeldinger fra foreldre som overhodet ikke f\u00e5r hjelp til sine barn etter fylte 18 \u00e5r. Barnevernet fraskriver seg gang p\u00e5 gang sitt ansvar ved \u00e5 henvise ungdommen til spesialisthelsetjenesten og deres ansvar for rusbehandling. Forst\u00e5elig nok, men her blir man igjen en kasteball mellom systemer, fordi ingen vil ta regningen. Jeg vil be statsr\u00e5den f\u00f8lge opp denne problemstillingen overfor kommunene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-23"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen sa i Sundvolden-plattformen at rammeverket som er skapt rundt forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, ligger fast. Det inneb\u00e6rer at Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for pensjonsfondet, at den operasjonelle forvaltningen ivaretas av Norges Bank innenfor et mandat fastsatt av departementet forankret i Stortinget, og at et stortingsoppnevnt representantskap f\u00f8rer tilsyn med bankens virksomhet, herunder forvaltningen av fondet. I meldingen om Statens pensjonsfond, som ble lagt frem v\u00e5ren 2010, Meld. St. 10 for 2009\u20132010, ble alternative forvaltningsmodeller dr\u00f8ftet. Det ble lagt vekt p\u00e5 at disse burde legge til rette for profesjonell og kostnadseffektiv forvaltning, angi klare ansvarslinjer og forutsigbare rammebetingelser, legge til rette for god kommunikasjon mellom oppdragsgiver og forvalter og mellom forvalter og allmennheten, bidra til at det er sammenfallende interesser mellom eier og forvalter, v\u00e6re robust overfor fremtidige utfordringer, bl.a. stadig st\u00f8rre fond, st\u00f8rre eierandeler i enkeltselskaper og en mulig utvikling i retning av illikvide aktiva med st\u00f8rre styringsutfordringer, ta hensyn til fondets rolle som instrument i finanspolitikken og ta hensyn til forhold som har v\u00e6rt viktige i den internasjonale debatten omkring statlige investeringsfond, og reflektere det som regnes som beste praksis internasjonalt. Det er krevende \u00e5 lage en forvaltningsmodell som ivaretar alle disse hensynene p\u00e5 en god m\u00e5te. Vurderingen den gang var likevel at dagens modell har fungert godt. Finansdepartementet skrev samtidig at en ved behov ville foreta ytterligere justeringer for \u00e5 videreutvikle organiseringen av Norges Bank, i tr\u00e5d med beste internasjonale praksis. Det er samtidig en l\u00f8pende utvikling i den viktige oppgaven med \u00e5 forvalte SPU. Fondet vokser, eiendomsforvaltningen er under oppbygging, og vi har sagt at det skal utredes om det skal \u00e5pnes for investeringer i unotert infrastruktur. Vi m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pne for at behovet for \u00e5 delegere mer til Norges Bank vil \u00f8ke i takt med at forvaltningen videreutvikles. Unoterte investeringer stiller nye krav til forvaltningen. Det er bl.a. mindre \u00e5penhet rundt unoterte investeringer enn noterte investeringer. Avkastningen er ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 m\u00e5le enn i noterte aksjer og obligasjoner. Det understreker at det er behov for en god styringsmodell og et godt system for tilsyn og kontroll. Regjeringen mener at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank m\u00e5 utvikles i takt med de oppgavene banken tildeles. Representanten fra Arbeiderpartiet sp\u00f8r om jeg vil g\u00e5 gjennom kontroll- og tilsynsfunksjonene for \u00e5 vurdere om disse ivaretar behovet for kontroll og tilsyn med fondets virksomhet. Det er viktig \u00e5 understreke at Norges Bank har et selvstendig ansvar for \u00e5 videreutvikle og tilpasse sin interne organisering til de oppgaver som banken er satt til \u00e5 utf\u00f8re. Dette er noe jeg f\u00f8lger med p\u00e5 i den l\u00f8pende oppf\u00f8lgingen av Norges Banks arbeid, og som jeg vil holde Stortinget orientert om. Jeg vil ogs\u00e5 komme tilbake til behovet for eventuelle ytterligere tiltak for \u00e5 styrke de styrende organer i Norges Bank. Jeg har i den forbindelse merket meg at representanten Tvedt Solberg peker p\u00e5 dagens ordning med representantskapet. Tvedt Solberg sp\u00f8r ogs\u00e5 om jeg vil gjennomg\u00e5 \u00e5penheten rundt forvaltningen av fondet sett opp mot ambisjonene for \u00e5penhet satt av Stortinget. \u00c5penhet er en grunnleggende forutsetning for \u00e5 bevare befolkningens tillit til forvaltningen av fondet. Forutsetningen om \u00e5penhet er eksplisitt reflektert i forvaltningsmandatet, der det heter at det skal v\u00e6re st\u00f8rst mulig \u00e5penhet om forvaltningen innenfor de rammer som settes av en forsvarlig gjennomf\u00f8ring av forvalteroppdraget. Videre er det over tid satt nye krav til hva Norges Bank skal rapportere om. Ett eksempel er at kravene til rapporteringen om arbeidet med ansvarlig forvaltning nylig er utvidet. Rapporteringen skal omfatte hvordan prinsippene for arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet er integrert i forvaltningen, herunder bruken av virkemidler og virkningen av eierskapsarbeidet. Banken er ogs\u00e5 meddelt at det er forventet at den skal rapportere om dialogen med enkeltselskaper p\u00e5 egnet m\u00e5te. Det er videre presisert at banken skal gi en s\u00e6rskilt redegj\u00f8relse for investeringer i fremvoksende markeder og fornybar energi. I tillegg til Norges Banks rapportering om SPU rapporterer representantskapet \u00e5rlig til Stortinget om sitt arbeid. Jeg har for \u00f8vrig merket meg at representantskapet siden 2014 har etablert en praksis med \u00e5 offentliggj\u00f8re protokollene fra sine m\u00f8ter. Etter mitt syn er offentlighetens muligheter for \u00e5 vurdere forskjellige sider ved forvaltningen av fondet godt ivaretatt gjennom offentlig tilgjengelig informasjon, men som representanten Tvedt Solberg ogs\u00e5 selv sa i sitt innlegg, kommer jo snart meldingen om Statens pensjonsfond utland til Stortinget, hvor regjeringen f\u00e5r anledning til \u00e5 presentere ulike sp\u00f8rsm\u00e5l, ulike redegj\u00f8relser, for Stortinget, og derigjennom diskutere b\u00e5de eksisterende og nye utfordringer med Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Eg legg vel til grunn at det her har vore gjort eit arbeid fr\u00e5 fylkeskommunen, Fylkesmannen og sju av dei involverte kommunane, der ein sj\u00f8lve har kome fram til eit forslag som inneber det ein kallar ei sk\u00e5nsam, eller om du vil, moderat, utbygging. Eg synest det verkar som om det balanserer omsynet til utbygging mot omsynet til friluftsliv og naturverdiane p\u00e5 ein god m\u00e5te, og eg vurderer det difor som eit forslag som eg ikkje vil gripe inn i. Det er ogs\u00e5 godkjent 18. september i \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-24"}
+{"label": "1", "text": "Dagens personellordning har vore fragmentert og var utan tvil klar for revisjon, og det er \u00e5rsaka til at delar av Forsvaret slit med for stor turnover. Ein treng ein personellstruktur som styrkjer Forsvarets operative evne. Det opplever eg at det er brei politisk einigheit om. H\u00f8yringsinstansane er \u00f2g gjennomg\u00e5ande positive til den overordna gjennomgangen. SV si hovudlinje er at Forsvarets operative evne er tett knytt til om dei menn og kvinner som jobbar i sektoren, har det godt, likar jobben sin og dermed yter lenge og mykje. Forsvaret m\u00e5 syne seg som ein attraktiv arbeidsplass for \u00e5 sikre seg dei beste hovuda og hendene \u2013 og for \u00e5 halde p\u00e5 dei. Difor er det \u00f2g viktig for oss \u00e5 lytte til dei som representerer dei arbeidstakarorganisasjonane i prosessen. Ein samr\u00f8ystes komit\u00e9 peikar p\u00e5 at h\u00f8g turnover og gjennomgangen av verdifull kompetanse er Forsvarets n\u00f8kkelutfordringar. Sentrale h\u00f8yringsinstansar peikar p\u00e5 at denne h\u00f8ge turnoveren kjem av aldersgrensa p\u00e5 35 \u00e5r som i dag gjeld avdelingsbefal. Dei instansane \u00f8nskjer at aldersgrensa skal fjernast, og at alle f\u00e5r tilsetjing til 60 \u00e5r. Dette er eit krav som SV kan ha sympati for. Samtidig viser simuleringar at risikoen for nye pensjonsb\u00f8lgjer og ubalanse aukar betrakteleg dersom Forsvaret vel ein praksis med utelukkande \u00e5 tilsetje alle fast til 60 \u00e5r. Dei analysane viser at dersom alle dagens befal utan grunnleggjande offisersutdanning skulle verte fast tilsette til 60 \u00e5r, ville den naturlege avgangen vere for l\u00e5g til \u00e5 gje plass til \u00e5 rekruttere nok yngre befal i ti\u00e5ra framover. Ei slik tiln\u00e6rming ville difor skape utfordringar for Forsvaret og kunne svekkje den operative evna. Difor legg ikkje vi oss p\u00e5 h\u00f8yringsinstansane sine synspunkt p\u00e5 det punktet, sj\u00f8lv om vi har stor respekt for tenkinga bak. N\u00e5r det gjeld sp\u00f8rsm\u00e5let om aldersgrense derimot, meiner SV at ein b\u00f8r ta sikte p\u00e5 at den enkelte har avklart om ein vil tilkome tilsetjing til 60 \u00e5r, innan fem \u00e5r av f\u00f8rste tilsetjing. Det er sv\u00e6rt viktig for den enkelte \u00e5 ha den typen f\u00f8reseielegheit s\u00e5 tidleg som mogleg, og etter v\u00e5rt syn kan det \u00f2g vere eit gode for langtidsplanlegginga til Forsvaret. Saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner vi \u00f2g at ein skulle kunne disponerast noko kortare enn det regjeringa legg opp til. Samla sett vil dette vere eit positivt bidrag b\u00e5de til \u00e5 vareta den enormt viktige ressursen personellet i Forsvaret er, og, forh\u00e5pentleg, til den operative evna til Forsvaret, og vi sluttar oss til dei andre merknadene som ligg i innstillinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er nok ikke bare Nord-Norge mot Fremskrittspartiet, det er ogs\u00e5 SV mot Fremskrittspartiet i denne saken som i de fleste. SV er opptatt av kvalitet og kvantitet p\u00e5 offentlige tjenester. Eldreomsorg og skoler skal v\u00e6re s\u00e5 gode at de tilfredsstiller de \u00f8nskene og de kravene som befolkningen har. Og det som er problemet n\u00e5, er at det er ikke nok penger i systemet, slik at standardforskjellen p\u00e5 det vi har privat, og det vi f\u00e5r av offentlige tjenester, blir s\u00e5 stor at folk ikke aksepterer det. Det har Fremskrittspartiet og SV helt ulike l\u00f8sninger p\u00e5. SV er imot konkurranseutsetting fordi vi ikke kan begripe hvorfor skattebetalernes penger skal g\u00e5 til fortjeneste i private bedrifter. Hvorfor i all verden kunne vi ikke bruke de pengene til bedre eldreomsorg og bedre skoler? Og n\u00e5r Fremskrittspartiet viser til at slik har de gjort i andre land, er det da slik at Fremskrittspartiet ikke er kjent med at man i b\u00e5de Danmark og Sverige har en h\u00f8yere andel av offentlig forbruk i total\u00f8konomien enn i Norge, og at de tjenester, f.eks. innenfor eldreomsorgen, som de der har satt ut p\u00e5 anbud og f\u00e5tt innsparinger p\u00e5, fremdeles ligger over norske offentlige tjenester i pris? Det betyr at vi faktisk ikke har det innsparingspotensialet som Fremskrittspartiet mener er der, og i tillegg skal alts\u00e5 noen ha fortjeneste p\u00e5 det. Det er ubegripelig for SV. Men jeg syns det hadde v\u00e6rt greit om Fremskrittspartiet snart hadde fortalt det norske folk hvor mye av skattebetalernes penger de mener skal g\u00e5 tilbake som fortjeneste til disse bedriftene, og som p\u00e5 den m\u00e5ten skal fratas eldre og pleietrengende, eller skolebarn, som trenger bedre skolebygg og bedre l\u00e6remateriell.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-05"}
+{"label": "1", "text": "No er representanten Halleraker kjend med at SV og Regjeringa nettopp har f\u00e5tt fem nye gassferjer opp \u00e5 g\u00e5, s\u00e5 dette er jo heilt feil. Men at det er tr\u00f8bbel med NOx, er utvilsamt. Det betyr ikkje at me hoppar p\u00e5 lettvinte forslag fr\u00e5 H\u00f8gre. Det betyr at me g\u00e5r tungt inn i dette og faktisk har hatt m\u00f8te med maritime n\u00e6ringar for \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 kva me kan gjera. Men m\u00e5lsetjinga og det me skreiv om rikets milj\u00f8tilstand d\u00e5 eg sat saman med Halleraker i energi- og milj\u00f8komiteen, ligg fast. Me skal gjennomf\u00f8ra og oppfylla G\u00f8teborgprotokollen, som dette dreier seg om. Det er v\u00e5rt utgangspunkt. Me er faktisk litt meir pragmatiske enn det Halleraker er van med, for korleis me skal f\u00e5 dette til. Betryggjande!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-06"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r Fremskrittspartiet reiser debatter som denne, er vi p\u00e5 ingen m\u00e5te alene. Det er en bevegelse, og det er en erkjennelse globalt av at det er grunn til \u00e5 stoppe opp og stille noen sp\u00f8rsm\u00e5l ved de veldig bastante konklusjoner som FNs klimapanel har trukket, og som mange politikere i mange land veldig ensidig har trykket til sitt bryst. Det er grunn til \u00e5 minne om at det er vel \u00e9n uke siden vi stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om dette i muntlig sp\u00f8rretime i Stortinget. P\u00e5 mange m\u00e5ter finner vi svarene vi fikk fra milj\u00f8vernministeren, langt mer im\u00f8tekommende og oppl\u00f8ftende enn det forskningsstatsr\u00e5den n\u00e5 har b\u00e5ret fram. Jeg siterer veldig kort hva Solheim sa: \u00abDet er ingen tvil om at det den siste tid har blitt avdekket feil ved FNs klimapanel.\u00bb \u00abDet er veldig nyttig\u00bb \u2013 og det er da statsr\u00e5dens begrep \u2013 \u00abat klimaskeptikerne p\u00e5viser denne type feil i materialet.\u00bb \u00abFNs klimapanel er den bredeste, vitenskapelige enighet vi kan komme til, men den m\u00e5 selvsagt daglig utfordres av folk med ulike andre faglige st\u00e5steder.\u00bb Forskning er b\u00e5de utfordring av og utvikling av kunnskap. Det er faktisk slik at det er bedre \u00e5 vite mer enn \u00e5 tro at man vet alt. Utgangspunktet for mitt innlegg er \u00e5 reise tre problemstillinger til forskningsstatsr\u00e5den. Det ene er, som hun i sitt svar var inne p\u00e5, at det er feil \u2013 noen har ogs\u00e5 kalt det fusk \u2013 i forskningen som ligger til grunn for klimapanelet. Det andre, som jeg synes \u00e5 oppfatte ikke var omtalt i det hele tatt, er at det s\u00e5s berettiget tvil om konklusjonene, enten de da er basert p\u00e5 godt eller d\u00e5rlig forskningsgrunnlag, men det s\u00e5s alts\u00e5 tvil om konklusjonene. Det gjelder de helt sentrale pilarene, nemlig at temperaturen ikke \u00f8ker, at polisen og i tillegg isen i Himalaya ikke smelter, og at havet ikke stiger. En av dem som har pekt nettopp p\u00e5 det f\u00f8rste, at det ikke har v\u00e6rt noen global oppvarming siden 1995, er en av de professorene som st\u00e5r midt i storm\u00f8yet i forbindelse med forskningsfusket, nemlig professor Phil Jones, som for ikke mer enn for vel 14 dager siden ble intervjuet, og som bekrefter at det ikke har v\u00e6rt noen global oppvarming siden 1995. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er da om forskningsministeren mener at ingenting av det som kommer frem knyttet til at konklusjonene kanskje ikke b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 skr\u00e5sikre som man har trodd f\u00f8r, har betydning for veien videre. Det andre er om forskningsministeren er komfortabel med den form for forskningsformidling Al Gore og Jonas Gahr St\u00f8re gir til beste i den rapporten som ble lansert i K\u00f8benhavn 14. desember 2009, Melting snow and ice. A call for action, hvor de har hevdet at havet stiger 1\u20132 meter. Ikke alle var like begeistret for bruken av den forskningen som denne rapporten baserer seg p\u00e5. Jeg skal n\u00f8ye meg med ett sitat, og det er direkt\u00f8r Ola M. Johannessen ved Nansensenteret i Bergen som sier: \u00abDette b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re venstreh\u00e5ndsarbeid.\u00bb Han mener forskerne bak rapporten refererer til f\u00e5 publiserte forskningsarbeider, og at noen av p\u00e5standene er direkte gale. Er det god forskningsformidling? Mitt siste tema er: Har Regjeringen en forskningspolitikk som har rom for alternativ klimateori? Eller mener forskningsministeren at vitenskap som baserer seg p\u00e5 CO2- og drivhuseffekt, er den eneste riktige? Det er et paradoks i dette, og et bilde i dette, at det i klimaforliket heter noe s\u00e5nt som at innen 2010 skal bidrag til forskning p\u00e5 fornybar energi og CO2-h\u00e5ndtering v\u00e6re p\u00e5 minimum 600 mill. kr. Er man villig til \u00e5 bruke midler til alternativ klimaforskning? Har Norge ingen ambisjon om f\u00f8rerskap for alternativ klimaforskning, kun et \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re verdens mest korrekte klimapolitiske nasjon?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg ser for s\u00e5 vidt frem til den st\u00f8rre helhetlige gjennomgangen som det er lagt opp til. Men i likhet med representanten Apelthun S\u00e6le synes jeg kanskje det tar noe lang tid, for det er ingen tvil om at en del av bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven er foreldet p\u00e5 flere omr\u00e5der. Norsk n\u00e6ringsliv best\u00e5r i dag i hovedsak av sm\u00e5 virksomheter, og det er dessverre slik at de \u2013 b\u00e5de arbeidstaker og arbeidsgiver \u2013 har begrenset kjennskap til og kunnskap om en del bestemmelser i dagens arbeidsmilj\u00f8lov. Vi fikk presentert en rapport for en liten tid tilbake som viste at arbeidsmilj\u00f8loven ikke er s\u00e5 veldig flittig i bruk \u2013 og \u00e5pnet \u2013 rundt i de forskjellige virksomhetene. Det var dessverre slik at mange av bestemmelsene i stor grad ble oversett. Det gjaldt ogs\u00e5 bestemmelsene som regulerer overtidsarbeidet. Det er nok slik at det flere steder jobbes atskillig mer overtid enn det loven tillater, og bare det tilsier at loven faktisk blir brutt n\u00e5r det gjelder bestemmelsene om overtidsarbeid. Vi skal selvsagt respektere lovene i dette landet. Men n\u00e5r en lov er gammeldags, tilstivnet og utg\u00e5tt p\u00e5 dato, er det alts\u00e5 p\u00e5 tide med en revisjon. N\u00e5r det gjelder den st\u00f8rre gjennomgangen som er varslet, og som det henvises til, h\u00e5per jeg at det her ogs\u00e5 legges inn at det skal foretas forenklinger i arbeidsmilj\u00f8loven, for tilbake til det jeg sa i sted: Mange arbeidsgivere, ogs\u00e5 mange arbeidstakere, har problemer med \u00e5 skj\u00f8nne innholdet i og forholde seg til en del av de kompliserte formuleringene som en finner i den sv\u00e6rt omfattende arbeidsmilj\u00f8loven med noe s\u00e5nt som 300 tilh\u00f8rende forskrifter. S\u00e5 jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Inneb\u00e6rer en slik gjennomgang ogs\u00e5 en forenkling?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-29"}
+{"label": "1", "text": "I forbindelse med forslaget til budsjett er det fra opposisjonen fremmet forslag om \u00e5 avvikle den regionale organiseringen av spesialisthelsetjenesten, legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med et sentralt sykehusdirektorat. Det er i sannhet et radikalt forslag om \u00e5 sentralisere spesialisthelsetjenesten. Sp\u00f8rsm\u00e5let til H\u00f8yre er da: Ser ikke H\u00f8ie og H\u00f8yre at dette vil skape st\u00f8rre avstand mellom befolkningen og dem som skal ta beslutninger, at dette vil medf\u00f8re et nytt stort sykehus-/helsebyr\u00e5krati i Oslo, og at dette ogs\u00e5 over tid kan bety en sentralisering av helsetilbudet, og spesielt en sentralisering av spesialisthelsetjenesten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Som representanten S\u00f8rfonn er inne p\u00e5, er det inga overrasking at han kjem med den replikken. Vi har hatt ei brevveksling om same sak, b\u00e5de gjennom skriftlege sp\u00f8rsm\u00e5l og no gjennom komitebehandlinga. Eg vil rose representanten S\u00f8rfonn og Kristeleg Folkeparti for fokuset, ikkje minst p\u00e5 dei ideelle organisasjonane. Som han sj\u00f8lv er inne p\u00e5, er dei vesentlege, store leverand\u00f8rar b\u00e5de innanfor barnevernsomr\u00e5det og innanfor rusomsorga, og vi treng kvar og ein. Men n\u00e5r det er sagt, m\u00e5 eg understreke at vi har unnateke helse\u2011 og sosialomr\u00e5det fr\u00e5 anbodsplikta. Der har vi gjort akkurat det same som Bondevik\u2011regjeringa. Vi har forlengt det unntaket som ein fekk, slik at ein no har konkurranse gjennom forhandlingar. Det betyr at ein set seg ned med dei ideelle organisasjonane og snakkar om alle sider ved tilbodet, ikkje berre pris. Gjeld anbodsprinsippet, er det mykje strengare at ein berre vel etter pris. N\u00e5r ein har konkurranse gjennom forhandlingar, som me no f\u00f8rer b\u00e5de i Helse S\u00f8r\u2011Aust, som eg veit han spurde om, og i heile barnevernsomr\u00e5det, kan ein diskutere alle andre forhold ved det, kvalitet ikkje minst. (Presidenten klubber.) S\u00e5 her er det gjort mykje (presidenten klubber) for nettopp \u00e5 sikre dei ideelle organisasjonane sine moglegheiter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at finansministeren erkjenner at det har v\u00e6rt utvist d\u00e5rlig skj\u00f8nn fra Regjeringens side, men jeg er likevel litt forbauset over at finansministeren n\u00e5 henviser til \u00e9n setning i brevet til komiteen som kan \u00abtouche inn p\u00e5\u00bb, som han sier, habilitetssp\u00f8rsm\u00e5let. Er det dermed \u00e5 forst\u00e5 dit hen at hvis denne setningen ikke hadde st\u00e5tt i brevet, s\u00e5 hadde finansministeren kunnet v\u00e6re habil? Etter mitt skj\u00f8nn er det ikke den ene setningen i brevet som utl\u00f8ser inhabilitetssp\u00f8rsm\u00e5l. Det er det helt andre ting som gj\u00f8r. Det jeg ogs\u00e5 overraskes over, er at Regjeringen og finansministeren faktisk mente at denne saken m\u00e5tte til juridisk vurdering i lovavdelingen i Justisdepartementet. Dette er i utgangspunktet et skj\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l, som m\u00e5 vurderes ut fra alminnelig godt skj\u00f8nn. Og det Regjeringen her ikke har utvist, og finansministeren overhodet ikke har utvist, er dette alminnelige forsiktighetsskj\u00f8nnet, som man etter min vurdering overhodet ikke trenger lovavdelingens vurdering av. Mitt hovedsp\u00f8rsm\u00e5l er f\u00f8lgende: Mener statsr\u00e5d Foss og Regjeringen at man hadde v\u00e6rt habil hvis denne ene setningen ikke hadde st\u00e5tt i brevet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-13"}
+{"label": "1", "text": "Det er en viktig del av strategien for universiteter og h\u00f8yskoler at man skal ha internasjonaliseringsprogram. Det betyr samarbeid, f.eks. for studentutveksling med andre land. Vi har arbeidet mye med det. Det finnes selvf\u00f8lgelig europeiske program, som representanten henviser til, men vi har ogs\u00e5 arbeidet med dette for at hvert eneste av v\u00e5re utdanningssteder og hver eneste av v\u00e5re utdanningsinstitusjoner har en gjennomtenkt og god strategi for internasjonalisering. Det viser seg ofte at direkte institusjon til institusjon-samarbeid og en strategi i forhold til det gir bedre uttelling for studentene og for forskerne enn \u00e5 v\u00e6re med i st\u00f8rre organisatoriske sammenslutninger. Vi er ikke negativt innstilt til Erasmus Mundus. Dette er et prioriteringssp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til de til enhver tid eksisterende budsjettene, og vi f\u00f8lger det n\u00f8ye. Vi har p\u00e5 ingen m\u00e5te meldt oss ut av dette, men vi har oppfordret institusjonene v\u00e5re til \u00e5 utvikle egne strategier for sine internasjonaliseringsprogram. Vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge opp Erasmus Mundus-programmet framover, men det er riktig at vi ikke har bevilget ekstra til dette i denne omgangen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg f\u00f8ler at finansministeren pr\u00f8ver \u00e5 vri seg unna sp\u00f8rsm\u00e5let ved \u00e5 henvise til at man har dannelser av selskaper, bl.a. i Oslo. Men det er ikke det fylkesmann Johnsen sier i sitt innlegg. Han sier: \u00abVi tror i tillegg at Jernbaneverket og Statens vegvesen b\u00f8r gis st\u00f8rre handlingsfrihet til \u00e5 l\u00f8se sine oppgaver, slik Avinor har det for luftfarten og Entra for statlige bygninger. Det kan gj\u00f8res ved \u00e5 omdanne disse institusjonene til statsforetak eller heleide statlige selskaper.\u00bb Da viser jeg til det som Fremskrittspartiet foreslo i statsbudsjettet. Der st\u00e5r det: \u00abDisse medlemmer foresl\u00e5r \u00e5 opprette Riksvei SF for nye riksveiinvesteringer og Jernbane SF for nye jernbaneinvesteringer. Disse selskapene skal investere i infrastruktur, tilsvarende de eksisterende selskapene Avinor AS som bygger ut flyplasser (\u2026).\u00bb Dette er akkurat det samme som fylkesmann Johnsen sa. Er det da s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at fylkesmann Johnsen, eller finansministeren, har forandret oppfatning siden han var fylkesmann?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror vel at representanten Harberg har en viss forst\u00e5else for at jeg ikke kan st\u00e5 og saksbehandle s\u00f8knader om tre privatskoler fra Stortingets talerstol. Vi m\u00e5 ha kvalitetssikring, og vi m\u00e5 ha en viss likebehandling i forhold til andre privatskoler som ogs\u00e5 s\u00f8ker. Det er ikke et riktig bilde at det har v\u00e6rt en massiv nedleggelse av sm\u00e5skoler i Norge, men det er selvf\u00f8lgelig en trend som henger sammen med bosettingsm\u00f8nsteret: Noen steder kan man ha problemer med \u00e5 klare \u00e5 opprettholde en skole av god nok kvalitet. La meg ile til med \u00e5 si at mange steder i Norge vil det v\u00e6re sm\u00e5 skoler fordi landet ser ut som det gj\u00f8r, og det er en utfordring \u00e5 s\u00f8rge for at man klarer \u00e5 samarbeide p\u00e5 litt nye m\u00e5ter for b\u00e5de \u00e5 ha gode faglige milj\u00f8er blant l\u00e6rerne og bedre milj\u00f8er blant elevene. Videokonferanser og andre m\u00e5ter \u00e5 samarbeide p\u00e5 er mulige metoder \u00e5 bruke. Jeg har bedt fylkemennene om \u00e5 foreta en unders\u00f8kelse om elevenes reisevei som f\u00f8lge av de endringene som har skjedd. Det vi vet, er at det er 4 pst. av barna som har mer enn to mil reisevei \u2013 hver vei. N\u00e5 sier det kanskje ikke s\u00e5 mye om reisetid heller, for det kan v\u00e6re ganske mange forskjellige forhold, men det sier i hvert fall s\u00e5 pass at den st\u00f8rste utfordringen ikke dreier seg om lengden p\u00e5 skolevei generelt sett, men antakelig i veldig stor grad om \u00e5 opprettholde et n\u00e6rmilj\u00f8.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5let til energiministeren. I l\u00f8pet av tre \u00e5r har vi hatt tre ulike energiministre. Alle har hatt stort engasjement, if\u00f8lge dem selv. Alle har skrytt av historiske satsinger. Men ingen av dem kan vise til noen store resultater av betydning, kanskje med unntak av satsingen p\u00e5 fjernvarme. Vi har ikke f\u00e5tt en eneste ny vindm\u00f8lle i Norge, til tross for historisk satsing p\u00e5 vindkraft. Alle tiltak i Midt-Norge \u2013 som statsr\u00e5den skr\u00f8t av da vi diskuterte vindm\u00f8ller nylig \u2013 er igangsatt av Bondevik II-regjeringen. Det er tiltak som Statnett satte i gang, med unntak av de to mobile gasskraftverkene som er bygd. Det skal Regjeringen kunne ta \u00e6ren for, spesielt SV, men jeg tror ikke det er veldig mange andre som synes det er noe \u00e5 skryte av. Men jeg merket meg at statsr\u00e5den i sitt innlegg tidligere i dag sa at han vektlegger kostnadseffektive l\u00f8sninger. Det synes jeg er positivt, for det er et viktig signal. Da er det veldig p\u00e5fallende at Regjeringen ikke nevner vannkraft eller sm\u00e5kraft i sin krisepakke, for hvis det er ett tiltak innenfor energipolitikk i Norge som er kostnadseffektivt, der en kunne f\u00e5tt store effekter b\u00e5de energimessig og sysselsettingsmessig, uten \u00e5 m\u00e5tte bruke betydelige midler fra statskassen, er det innenfor vannkraftsektoren. Men ikke med et ord er vannkraft eller sm\u00e5kraft omtalt i krisepakken. I tillegg har energiministeren skrevet i Dagbladet om sin energivisjon. Der nevnes heller ikke vannkraft eller sm\u00e5kraft med et eneste ord. Det nevnes kun havvindm\u00f8ller og lignende dyre tiltak, mens vannkraft er fullstendig utelatt. Energibedriftenes Landsforening har ansl\u00e5tt at en kan realisere 2 TWh ny kraft i l\u00f8pet av 2009 hvis en satser p\u00e5 oppgradering av eksisterende vannkraft, uten s\u00e6rlig st\u00f8tte. Det kan sysselsette 2 000\u20133 000 mennesker og er alts\u00e5 et veldig godt krisetiltak. Vil Regjeringen satse p\u00e5 vannkraft i krisepakken sin?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Marit Tingelstad kom inn p\u00e5 enhetsskolen og var en forsvarer av enhetsskolen, sa hun \u2013 \u00abdet likeverdige oppl\u00e6ringstilbudet\u00bb. I meldingen trekker en fram kostnader pr. elev, brukt som et eksempel p\u00e5 forskjeller ogs\u00e5 mellom kommunene n\u00e5r det gjelder \u00e5 satse p\u00e5 utdanning. Meldingen viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Noe av dette kan forklares p\u00e5 bakgrunn av befolkningssammensetting osv., men det er helt \u00e5penbart at det kan ikke alt. S\u00e5 mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til Marit Tingelstad blir: De store forskjellene som er avdekket, bekymrer de henne? Ser hun noe faresignal? Hun sa at hun var enig i det som st\u00e5r i meldingen. Den har beskrevet det slik at det kan v\u00e6re noen faresignaler, men det skal f\u00f8lges opp. Vi har lagt inn et forslag som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 sikre ressurstilgangen, dvs. \u00e5 sette minstestandarder for ressurstilf\u00f8rsel. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let blir: Ville det ikke v\u00e6re naturlig for Senterpartiet, som er opptatt av det likeverdige tilbudet, \u00e5 st\u00f8tte forslaget fra SV som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 lovfeste minstestandarder? Marit Tingelstad nevnte ogs\u00e5 at karaktersystemet \u2013 evalueringssystemet, vurderingssystemet \u2013 ikke skal brukes til \u00e5 rangere skoler. Vi vet at dette skjer i dag. Vi vet at i flere kommuner blir karakterstatistikker offentliggjort, og dette blir brukt til \u00e5 rangere skolene \u2013 noen skoler er mer popul\u00e6re enn andre p\u00e5 bakgrunn av de individuelle fagkarakterene. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir: Bekymrer det Marit Tingelstad at vi ser en utvikling der skolene blir rangert p\u00e5 denne m\u00e5ten? Ville det ikke da v\u00e6re naturlig \u00e5 st\u00f8tte forslaget fra SV om en avvikling iallfall p\u00e5 ungdomstrinnet av det individuelle karaktersystemet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg var meget tilfreds og meget stolt da H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen la fram norgeshistoriens f\u00f8rste bl\u00e5-bl\u00e5 statsbudsjett den 8. oktober. Endelig hadde Norge f\u00e5tt et statsbudsjett hvor det virkelig ble fokusert mer p\u00e5 bedre veier, mer til jernbane, bedre helse, mer til utdanning og ikke minst skatte- og avgiftslette b\u00e5de for folk flest, for bedriftseiere og for n\u00e6ringslivet. Og \u2013 kanskje det aller viktigste \u2013 endelig ble det virkelig fokusert b\u00e5de p\u00e5 \u00e5 styrke arbeidslinjen og p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 folk i jobb. Selv etter de knallharde forhandlingene med Venstre og Kristelig Folkeparti ble budsjettet bra. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at noe dessverre har blitt d\u00e5rligere, men noe har ogs\u00e5 blitt bedre, s\u00e5 totaliteten i budsjettet er uansett bra. Og det kanskje aller viktigste er at profilen, retningen og kursendringen ligger fast. For f\u00f8rste gang i moderne historie reduseres faktisk bil- og bensinavgiftene. Det er virkelig noe som folk flest er opptatt av, og som folk flest vil tjene p\u00e5. N\u00e5r kritikerne kritiserer regjeringens budsjettforslag, ser de seg blinde p\u00e5 skattelettedelen, men glemmer bevisst avgiftsdelen, for den har absolutt en sosial profil. For \u00e5 knytte regioner sammen, for \u00e5 styrke n\u00e6ringslivet, for \u00e5 redusere reisetid og antall ulykker har neste \u00e5rs statsbudsjett et massivt l\u00f8ft p\u00e5 samferdsel. Likevel har det i dag blitt hevdet i denne sal at det store skiftet p\u00e5 samferdsel ikke kom med dette budsjettet, men at det kom i NTP. Det er riktig at det er et greit ambisjonsniv\u00e5 i NTP, men det er feil \u00e5 si at det er NTP i seg selv som er et skifte. NTP viser bare planer og ambisjoner, og dessverre har ingen tidligere regjering klart \u00e5 innfri de planene som har ligget i NTP-ene. F\u00f8lgelig er statsbudsjettet og regjeringens gjennomf\u00f8ringsevne det som er avgj\u00f8rende. H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen har ikke bare ambisjoner om \u00e5 oppfylle planene i NTP, den \u00f8nsker \u00e5 overoppfylle NTP-planene ved \u00e5 bygge mer vei og mer bane enn det som ligger inne i dagens NTP. Bare for \u00e5 ta jernbane som et eksempel: Der gjennomf\u00f8res n\u00e5 den st\u00f8rste satsingen i Norge siden slutten av 1800-tallet. Jeg m\u00e5 for \u00f8vrig si at jeg er litt skuffet og litt forundret over den enkle og n\u00e6rmest klisj\u00e9aktige retorikken om \u00e5 gi skattelette til de rike. Det er en retorikk som gjentas og gjentas n\u00e6rmest til det kjedsommelige av alle dem som ikke \u00f8nsker regjeringen vel. Da tenker jeg litt p\u00e5 den s\u00e5kalte d\u00f8dsskatten, dvs. arveavgiften, som H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen fjernet i \u00e5rets statsbudsjett, men jeg tenker mest p\u00e5 reduksjonene som gj\u00f8res i formuesskatten i neste \u00e5rs budsjett. Jeg har lyst til \u00e5 minne om at i Sverige, som ogs\u00e5 er et velferdssamfunn som er basert p\u00e5 de samme verdiene som i Norge, var det faktisk en sosialdemokrat, G\u00f6ran Persson, som fjernet arveavgiften, og den borgerlige alliansen fjernet hele formuesskatten i en jafs da de ble valgt i 2006.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den stod p\u00e5 denne talerstol og sa at Senterpartiet er opptatt av infrastruktur og har v\u00e6rt det lenge f\u00f8r Fremskrittspartiet ble stiftet. Ja, da er karakteren stryk. Beklager, statsr\u00e5d, men n\u00e5r vi ser kirkebygg forfalle, skolebygg forfalle, offentlig institusjoner forfalle, veivedlikeholdsetterslepet \u00f8ke og elendig veistandard, st\u00e5r det til stryk. Fremskrittspartiet er opptatt av infrastruktur, i likhet med det statsr\u00e5den hevder at Senterpartiet er, men vi har faktisk en alternativ finansieringsform. Det aller viktigste med Fremskrittspartiet er imidlertid at vi ikke tror at \u00f8konomien kan detaljstyres. Vi tror ikke at det g\u00e5r an \u00e5 finne en trylleformular i Finansdepartementets embetsverk som sier at akkurat n\u00f8yaktig dette antall milliarder kroner er det \u00f8konomien t\u00e5ler, ellers blir det inflasjon, h\u00f8yere rente, kronekursen g\u00e5r opp og norske arbeidsplasser forsvinner til utlandet. Vi tror ikke noe p\u00e5 det, og vi har bevist det gang p\u00e5 gang. Ikke engang inflasjonsm\u00e5let p\u00e5 2,5 pst. klarer Norge \u00e5 komme seg opp til. Norges Bank hever renten likevel, men klarer ikke \u00e5 holde rentebanen, som den hele tiden har sagt den skal klare, fordi kronekursen blir for sterk. Den klarer det ikke. Selv om den \u00f8nsker \u00e5 heve renten, klarer den det ikke, fordi inflasjonen er for lav. Og det er faktisk fornuftig \u00e5 bygge landet. Det er fornuftig \u00e5 overlate til neste generasjon og generasjonen etter det en infrastruktur i verdensklasse. Da nytter det ikke med det puslete statsbudsjettet som denne regjeringen klarer \u00e5 hoste opp. Andre nasjoner misunner oss v\u00e5re muligheter, men vi er i denne sal ikke kollektivt i stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 rikdommen v\u00e5r og investere i fremtiden for neste generasjon. Det er trist. Det er faktisk ufornuftig \u00e5 spare seg til fant. I 2006 var utl\u00e5net fra banker til private 100 milliarder kr mer enn Norges Bank estimerte ved inngangen til 2006. Da klarte norsk \u00f8konomi \u00e5 absorbere 100 milliarder kr mer \u2013 uten inflasjon. Det ble ikke inflasjon av 100 milliarder kr mer som ble utl\u00e5nt fra norske banker \u2013 100 milliarder kr mer enn Norges Bank hadde estimert. De hadde estimert 200 milliarder kr. Det ble 300 milliarder kr i 2006. Hvordan kan vi sitte i denne sal og detaljstyre 1 milliard kr, 200 mill. kr eller 50 mill. kr? Det er meningsl\u00f8st. Jeg beklager \u00e5 m\u00e5tte si det. Og jeg vil oppfordre folk i denne salen til \u00e5 sette seg inn i ting og skaffe seg sine egne meninger og standpunkter istedenfor \u00e5 tro blindt p\u00e5 embetsverket og den puslete m\u00e5ten man pr\u00f8ver \u00e5 bygge landet p\u00e5, som bare bygger landet nedover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg vet ikke om det er parlamentarisk \u00e5 si \u00abintetsigende\u00bb \u2013 men det var iallfall et relativt innholdsl\u00f8st svar, med f\u00e5 politiske f\u00f8ringer fra statsr\u00e5den. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av en sunn konkurranse p\u00e5 like vilk\u00e5r, til beste for alle de som ser TV i Norge. Det kan aldri bli konkurranse p\u00e5 like vilk\u00e5r n\u00e5r en stor og popul\u00e6r stasjon som TV 2 har en eksklusivavtale med \u00e9n distribut\u00f8r p\u00e5 satellitt. Det er ogs\u00e5 et faktum at TV 2 har en s\u00e6rstilling i Norge, fordi de har f\u00e5tt fordeler gjennom den offentlige konsesjonen, som er grunnlaget for den virksomheten som bedrives. N\u00e5 har jeg registrert at i en annen ESA-sak har statsr\u00e5d Giske v\u00e6rt sv\u00e6rt aktiv, hatt mange meninger og kommet med flere initiativ i b\u00e5de media og Stortinget, nemlig automatsaken. Jeg har vanskelig for \u00e5 se hvordan det kan v\u00e6re vesensforskjell p\u00e5 denne og automatsaken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er redd presidenten er n\u00f8dt til \u00e5 t\u00e5le litt volum i en debatt som er s\u00e5pass viktig og engasjerende som denne. Statsr\u00e5den sa fra talerstolen at det alltid er vanskelig og vondt \u00e5 miste ansatte, fagmilj\u00f8 osv. Ja, men vi vet jo ikke hvor vondt og vanskelig det er, for regjeringen har avvist \u00e5 gjennomf\u00f8re en samfunns\u00f8konomisk analyse av hva det faktisk vil medf\u00f8re. Selv n\u00e5r representanter fra Arbeiderpartiet har bedt om det, avviser Forsvarsdepartementet \u00e5 g\u00e5 inn i den diskusjonen. S\u00e5 vi vet egentlig ikke hvor ille det vil v\u00e6re. Det kan alts\u00e5 p\u00e5f\u00f8re Forsvaret ytterligere store kostnader \u2013 jeg ser forsvarsministeren s\u00e5 vidt nikker her. Det kunne kanskje v\u00e6rt en id\u00e9 \u00e5 f\u00e5 vite det i forkant. S\u00e5 er det en ny ting som jeg vil f\u00e5 forsvarsministerens helt klare garanti for. Han var her oppe og sa at vi skal ikke bare legge ned M\u00e5ger\u00f8, vi skal ogs\u00e5 forsikre oss om at vi har en linjekapasitet som er moderne og god nok til \u00e5 sikre at vi ikke blir liggende i radarblinde. Det m\u00e5 bare tolkes p\u00e5 \u00e9n m\u00e5te, at M\u00e5ger\u00f8 ikke kan legges ned f\u00f8r linjene er p\u00e5 plass, for \u00e5 sikre at den ikke blir liggende i radarblinde i overskuelig fremtid. Jeg vil gjerne at forsvarsministeren kommer opp og forteller om det er dette han mener, eller om han mener noe helt annet. For det er slik man m\u00e5 tolke den uttalelsen \u2013 en kan ikke legge ned M\u00e5ger\u00f8 f\u00f8r linjene er p\u00e5 plass.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Diskusjonen om Kystvakten og Kystvaktens kapasitet og aktivitet i budsjett\u00e5ret 2001 dreier seg egentlig om hele det store sp\u00f8rsm\u00e5let om hva slags forsvar vi skal ha i framtiden. Og det som ligger der av lovende ansatser fra Regjeringen, er jo en beskrivelse av at trusselbildet er helt betydelig forandret etter den kalde krigens slutt, at de store utfordringene Norge har, bl.a. er \u00e5 forvalte fiskeriressursene, og at milj\u00f8problemene og milj\u00f8trusselen \u00f8stfra er mye st\u00f8rre enn noen tenkt tanke om et invasjonsangrep p\u00e5 Norge. Og i den sammenheng er det en m\u00e5 vurdere Kystvaktens aktivitet. Norge forvalter et territorium til lands og til vanns som tilsvarer 30\u00a0pst. av Europas omr\u00e5de; det er et kjempeomr\u00e5de! Vi har et av verdens viktigste matfat som ansvar. Proteiner er en viktig ressurs for verdens befolkning, og det er veldig viktig at disse oppgavene er de som tas mest p\u00e5 alvor av det norske forsvaret. Derfor er det et stort paradoks at forsvarskomiteen og Stortinget, unntatt SV, med \u00e5pne \u00f8yne vedtok budsjettet for 2001 \u2013 det stod i budsjettinnstillingen at Kystvaktens aktivitet kom til \u00e5 v\u00e6re redusert i forhold til \u00e5ret 2000, og det samtidig som vi har en situasjon med betydelig fiskefusk, og med grunnst\u00f8tinger som kan v\u00e6re store milj\u00f8problemer. Det er rett og slett ikke ansvarlig forvaltning av noen av de viktigste oppgavene som Norge har. Det er bakgrunnen for at SV har lagt inn et forslag om en tilleggsbevilgning til Kystvakten, s\u00e5nn at vi skal v\u00e6re helt sikre p\u00e5 at aktiviteten ikke m\u00e5 reduseres. Ellers burde det v\u00e6rt motsatt, at aktiviteten ble trappet opp, s\u00e5nn at vi kunne gj\u00f8re en skikkelig jobb for \u00e5 forvalte fiskeressursene og s\u00f8rge for en mye bedre standard p\u00e5 milj\u00f8arbeidet langs v\u00e5r langstrakte kyst. Komiteen har tydeligvis skj\u00f8vet dette sp\u00f8rsm\u00e5let foran seg fram til revidert nasjonalbudsjett, men det er ingen tvil om at stortingsflertallet er klart til \u00e5 ekstrabevilge til Kystvakten dersom Regjeringen kommer med et s\u00e5nt forslag i revidert, etter det jeg h\u00f8rer av innleggene i dag. Men det som m\u00e5 v\u00e6re interessant for Kystvakten, er jo om en f\u00e5r et signal allerede n\u00e5 om at aktiviteten kan \u00f8kes. Budsjettet holder selvsagt et halvt \u00e5r, men hvorvidt en \u00f8nsker \u00f8kt aktivitet fra Kystvakten, og hvorvidt en kan se fram til en ekstrabevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, er det av stor viktighet \u00e5 f\u00e5 avklart. Derfor utfordrer jeg forsvarsministeren til \u00e5 si noe om det i sitt innlegg. Han vet n\u00e5 hvor stortingsflertallet egentlig ligger, selv om en kommer til \u00e5 stemme ned SVs forslag her i dag. Jeg tror det hadde v\u00e6rt en skandale av rikspolitisk og nasjonal karakter hvis en del av det som gjelder beredskapen, og som n\u00e5 kommer fram n\u00e5r det gjelder nordomr\u00e5dene, hadde skjedd f.eks. innerst i Oslofjorden. Da tror jeg faktisk at Akersgaten hadde st\u00e5tt p\u00e5 hodet, og at det hadde v\u00e6rt et betydelig press. Det har noe med avstand \u00e5 gj\u00f8re, og det har noe med manglende forst\u00e5else \u00e5 gj\u00f8re, ikke f\u00f8rst og fremst i Stortinget, kanskje, men i forhold til hva som virkelig gj\u00f8r at det blir smell i den politiske debatten: at det er avstand og mangel p\u00e5 forst\u00e5else for hvor vesentlig og viktig jobb det er \u00e5 forvalte disse ressursene ansvarlig for framtiden. Det er et beklagelig faktum man m\u00e5 registrere, men det er jo ikke en mindre viktig politisk sak av den grunn. Tvert imot b\u00f8r det bety at Stortinget kjenner et ekstra stort ansvar for at denne jobben gj\u00f8res forsvarlig. S\u00e5 skulle jeg \u00f8nske meg at den diskusjonen som n\u00e5 dreier seg om Kystvakten, av flertallet i komiteen ogs\u00e5 blir dratt inn n\u00e5r komiteen behandler omleggingen av strukturen i Forsvaret. Det virker n\u00e5 p\u00e5 meg som om det store presset kommer fra nesten alle partiene, bortsett fra SV, p\u00e5 mer av det gamle \u2013 mer av det gamle invasjonsforsvaret som betyr at vi skal st\u00e5 med nesen vendt mot \u00f8st og tro at russerne kommer veltende inn over grensen i store horder. De store problemene i forhold til Russland er milj\u00f8problemene, og fattigdomsproblemet, som betyr at det ikke fins noen annen grense i verden hvor levestandarden er s\u00e5 forskjellig som mellom Norge p\u00e5 den ene siden og Russland p\u00e5 den andre. Min oppfordring til stortingsflertallet er, hvis man er redd for russere: V\u00e6r det i hvert fall av riktig grunn! Og da er det alts\u00e5 et helt annet perspektiv man m\u00e5 ha p\u00e5 forsvarspolitikken framover enn det man har n\u00e5. Og s\u00e5 m\u00e5 man vende nesen fra land til vann. Den store utfordringen framover blir om en klarer \u00e5 forvalte fiskeressursene ansvarlig, om milj\u00f8problemene tas skikkelig p\u00e5 alvor, om man har en beredskap overfor s\u00e5rbare oljeinstallasjoner som lett kan utsettes for \u00e5 v\u00e6re terrorm\u00e5l, og om en i tillegg har den kompetansen som skal til, som gj\u00f8r at ikke avanserte hackere, uansett hvor de m\u00e5tte v\u00e6re \u2013 kanskje i Moskva, eller andre steder \u2013 meget enkelt kan sl\u00e5 ut viktige installasjoner i Norge. Det er det perspektivet som forsvarsdebatten n\u00e5 m\u00e5 ha framover, der ikke komiteens medlemmer flyr fra kommune til kommune og lover seg bort \u2013 noen har allerede lovt seg bort i s\u00f8r og t\u00f8r derfor ikke reise til nord \u2013 og har en dr\u00f8m om det gamle invasjonsforsvaret. Den kalde krigen er slutt. Jeg h\u00e5per at realiteten siger inn over stortingsflertallet, og at presset mot arbeiderpartiregjeringen i disse sakene kommer derfra det skal. Den store oppgaven v\u00e5r er \u00e5 s\u00f8rge for at de nye utfordringene tas p\u00e5 alvor. Jeg tar opp SVs forslag i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg er for s\u00e5 vidt enig i at dette er et vanskelig juridisk omr\u00e5de \u00e5 forholde seg til, men det man skal v\u00e6re klar over, er jo at overfiske og milj\u00f8kriminalitet i Barentshavet har en sv\u00e6rt lang tradisjon. Det har p\u00e5g\u00e5tt i flere ti\u00e5r, og n\u00e5r man s\u00e5 ser at de ordin\u00e6re tildelingene av fiskekvotene g\u00e5r ned \u00e5r for \u00e5r, er det p\u00e5 h\u00f8y tid at man n\u00e5 faktisk begynner \u00e5 gj\u00f8re noe konkret i Barentshavet og ikke bare lar m\u00f8ter og byr\u00e5kratiet ta seg av det. Jeg tror man faktisk m\u00e5 gj\u00f8re noen konkrete grep, slik at ogs\u00e5 andre nasjoner ser at Norge \u00f8nsker \u00e5 h\u00e5ndheve det vi har ansvaret for. Som kyststat er Norge akkurat like suverent til \u00e5 trekke en 200-milsgrense rundt Svalbard som fra fastlandet. Har Regjeringen og statsr\u00e5den vurdert \u00e5 innf\u00f8re den type tiltak ogs\u00e5 rundt Svalbard, der vi i dag har en fiskerivernsone?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Mange av disse omr\u00e5dene er veldig store, de har mange sammensatte forurensningsproblemer og det er ogs\u00e5 flere ansvarlige, noe som selvf\u00f8lgelig gj\u00f8r at vi har behov for fleksibilitet n\u00e5r vi skal g\u00e5 konkret inn i de ulike omr\u00e5dene. Vi ser, p\u00e5 mange av disse omr\u00e5dene, at vi m\u00e5 vurdere b\u00e5de kostnadene og hvem som konkret er ansvarlig. N\u00e5r det gjelder budsjettene, vil det komme til uttrykk p\u00e5 hvert enkelt, i de \u00e5rlige budsjettrundene. Men det er helt klart at vi er n\u00f8dt til \u00e5 foreta konkrete analyser p\u00e5 hvert enkelt omr\u00e5de, fordi det er b\u00e5de komplekst og sammensatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00f8rst seie at reglane her er veldig klare. Hovudregelen er at alle barn og unge i Noreg har rett og plikt til grunnskuleutdanning, og det gjeld b\u00e5de for norske statsborgarar og utlendingar. Barn som s\u00f8kjer asyl, har rett til grunnskuleutdanning n\u00e5r det er sannsynleg at barnet vil opphalde seg i Noreg i meir enn tre m\u00e5nader, eller n\u00e5r det er sannsynleg at det vil verte gjeve opphaldsl\u00f8yve. I denne saka er det opplyst at barna ikkje har f\u00e5tt skulegang m.a. fordi dei er mellombels plasserte, men dette har ingen relevans n\u00e5r det er opphald som varer meir enn tre m\u00e5nader. Plikta til grunnskuleoppl\u00e6ring gjeld n\u00e5r opphaldet i Noreg har vart i tre m\u00e5nader. Etter oppl\u00e6ringslova \u00a7 13-1 har kommunen plikt til \u00e5 oppfylle retten til grunnskuleoppl\u00e6ring og spesialpedagogisk hjelp for alle som er busette i kommunen. Eg viser \u00f2g til at det er fylkesmennene som har tilsynsansvaret for at barna har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i samsvar med oppl\u00e6ringslova. Representanten T\u00f8rresdal sp\u00f8r korleis ein kan sikre at einslege mindre\u00e5rige asyls\u00f8kjarar kan f\u00e5 skulegang raskt etter at dei er plasserte i omsorgssenter eller mellombels i fosterheim. Departementet har vore i kontakt med Barne- og likestillingsdepartementet som opplyser at det er klare rutinar for \u00e5 varsle skuleetaten i kommunen n\u00e5r eit barn vert plassert i omsorgssenter eller fosterheim. Dette gjeld b\u00e5de n\u00e5r dei vert plasserte i omsorgssenter og i mellombelse plassar. Einslege mindre\u00e5rige asyls\u00f8kjarar under 15 \u00e5r som vert plasserte mellombels i fosterheim, ligg administrativt under Barne-, ungdoms- og familieetaten region aust. Fosterheimen skal, slik avtalen som er inng\u00e5tt med Bufetat region aust, tilseier, varsle kommunen om at det er plassert barn i kommunen som har rett p\u00e5 grunnskuleoppl\u00e6ring. Ansvaret for dei rutinane er lagt til det statlege barnevernet, som fr\u00e5 desember 2007 overtok ansvaret for einslege mindre\u00e5rige asyls\u00f8kjarar under 15 \u00e5r. Eg er kjent med at i den aktuelle saka i \u00d8stfold har Bufetat region aust peika p\u00e5 mangelen overfor fosterheimen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Kommune\u00f8konomien er anstrengt over hele landet. Ikke-lovp\u00e5lagte oppgaver blir nedprioritert, krisesentre er allerede nedlagt, og det kommer signaler fra flere kommuner. I \u00d8stfold, som jeg kommer fra, har man n\u00e5 lagt ned innsatsen overfor krisesentrene flere steder. Fylkeskommunens signaler er ogs\u00e5 de samme. De har v\u00e6rt med p\u00e5 en finansiering dette \u00e5ret, men etter det uttrekket som ble gjort da helseforetakene ble tatt over av staten, sier de at dette kan de ikke v\u00e6re med p\u00e5 lenger. Kvinnevoldsutvalget sa i h\u00f8ringen med komiteen at de ikke var klar over uttrekket fra fylkeskommunen da de avgav sin delutredning. Vi har fremmet disse forslagene i samarbeid med krisesentrene og krisesenterbevegelsen. De \u00f8nsker en mer forutsigbar finansiering, og de \u00f8nsker ogs\u00e5 en lovfesting, fordi vi vet at alt som ikke er lovp\u00e5lagt i Kommune-Norge, n\u00e5 blir nedprioritert. S\u00e5 vil jeg sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Vil statsr\u00e5den n\u00e5r man kommer tilbake med et forslag til finansieringsordning, anbefale en lovfesting av krisesentrene? Vil statsr\u00e5den foresl\u00e5 husbankfinansiering av nye sentre og oppjustering av dem vi har? Jeg skulle \u00f8nske at statsr\u00e5den kunne svare p\u00e5 om det ikke g\u00e5r an \u00e5 garantere driften for de sentrene vi allerede har, i 2003.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Det er gledelig hvis det er s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at statsr\u00e5den her n\u00e6rmest kan kvittere ut at man har lagt inn de midlene som trengs for \u00e5 f\u00e5 til en forsvarlig merking oppe i Vikna. I s\u00e5 fall ville det v\u00e6re en stor glede b\u00e5de for fiskerin\u00e6ringen i Vikna og for befolkningen, som har kjempet n\u00e5 i 40 \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 den merkingen. Man har ogs\u00e5 i en rekke tilfeller opplevd til dels store ulykker utenfor kysten, deriblant den mest kjente, \u00abSanct Svithun\u00bb-ulykken i 1962. Er det s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at statsr\u00e5den n\u00e5 kan kvittere ut \u2013 hvis det budsjettvedtaket som Regjeringen har lagt fram, blir vedtatt med den bevilgningen \u2013 at Vikna kommune vil bli prioritert?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-01"}
+{"label": "0", "text": "Det var vel meir ei openberr misforst\u00e5ing at representanten Elvik meinte at eg skulle ivre for at Noreg skal kome inn i EU. Det er faktisk snarare tvert om, og \u00e5rsaka til det er faktisk fiskerin\u00e6ringa, som gjer meg litt tilbakehalden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skj\u00f8nner at statsministeren kvier seg for \u00e5 kommentere at en av hans egne statsr\u00e5der n\u00e6rmest stiller mistillit til Stortinget, for det var jo det Victor D. Norman var i ferd med \u00e5 gj\u00f8re i g\u00e5r. N\u00e5r statsr\u00e5den \u00abbeklager\u00bb Stortingets vedtak, er han ute p\u00e5 dristige \u00f8velser. Det viser seg at selv om han er professor fra Handelsh\u00f8yskolen i Bergen, er det visse kunnskaper om norsk politikk han mangler. Jeg vil invitere statsministeren en gang til til \u00e5 si litt om hva statsministeren mener skal v\u00e6re tonen mellom Regjeringen og Stortinget. Der er vi vel kanskje inne p\u00e5 noe av det som er utfordrende for denne regjeringen ogs\u00e5, at man har litt vanskelig for \u00e5 skj\u00f8nne hva et stortingsflertall er, for det er jo invitert til omkamper p\u00e5 det ene omr\u00e5det etter det andre. Det mest uforst\u00e5elige jeg har v\u00e6rt borti, er oppgj\u00f8ret om pensjonene. Der visste Regjeringen at den hadde stortingsflertallet mot seg, og likevel gj\u00f8r den seg til uvenn med enhver pensjonist \u2013 og det er \u00e9n million av dem \u2013 to ganger! Det truer Regjeringen Stortinget med, og likevel faller den til fote. Dette er vel en regjering som kan karakteriseres som \u00abopp som en l\u00f8ve og ned som en skinnfell\u00bb.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-20"}
+{"label": "0", "text": "I budsjettet for 2007 ble det bevilget 3,8 milliarder kr til det statlige barnevernet. I 2006 var det en tilleggsbevilgning p\u00e5 200 mill. kr. N\u00e5 er det enda en tilleggsbevilgning p\u00e5 i overkant av 220 mill. kr til det statlige barnevernet. Statsr\u00e5den p\u00e5pekte at Riksrevisjonen har v\u00e6rt sv\u00e6rt kritisk til regnskapsf\u00f8rselen i Bufetat. Statsr\u00e5den sier selv at det n\u00e5 er effektiviseringstiltak i barnevernet, det er alts\u00e5 f\u00e6rre barn i institusjon. Likevel \u00f8ker man dette budsjettet med 220 mill. kr. Kan statsr\u00e5den forsikre Stortinget om at Bufdir og Bufetat n\u00e5 har kontroll over \u00f8konomien, slik at vi slipper flere bevilgninger og flere merknader fra Riksrevisjonen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Vi har brukt mye tid i dag p\u00e5 \u00e5 snakke om alt det negative i budsjettet \u2013 ogs\u00e5 p\u00e5 sosialministerens omr\u00e5de. Det er en del av de usosiale tiltakene. Derfor skal jeg bruke denne replikken til \u00e5 snakke om det positive i budsjettet. For det er helt \u00e5penbart at sosialministeren n\u00e5r det gjelder budsjettet, men ogs\u00e5 i det som det er gitt uttrykk for underveis i debatten, har en klar og god omsorg n\u00e5r det gjelder rusmiddelmisbrukere i dette landet. I den forbindelse er det veldig viktig at man f\u00e5r p\u00e5 plass en rusmelding 2, slik at man kan f\u00e5 behandlet dette videre. S\u00e5 jeg vil sp\u00f8rre sosialministeren: N\u00e5r kan man forvente at Stortinget f\u00e5r seg forelagt den type melding fra Regjeringen? I tillegg: Vi kjenner til at det har p\u00e5g\u00e5tt et intenst og godt arbeid n\u00e5r det gjelder eventuell sammensl\u00e5ing av trygdeetat, sosialetat og arbeidsmarkedsetat. Der er det meldt at det skal komme en sak n\u00e5 f\u00f8r jul. Jeg er litt spent p\u00e5 om sosialministeren kan si noe mer om n\u00e5r vi kan forvente \u00e5 f\u00e5 denne saken, som veldig mange g\u00e5r og venter p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Veldig mange i privat sektor er bekymra for det enorme skjemaveldet som vi har i dag. Det har ogs\u00e5 Regjeringa tidlegare gitt uttrykk for at dei er bekymra for og opptekne av, men sv\u00e6rt lite har skjedd. Sidan 1997 er det gjennomf\u00f8rt samordnings- og forenklingstiltak som har redusert n\u00e6ringslivet sine oppg\u00e5veplikter med til saman 346 \u00e5rsverk. Det er med respekt \u00e5 melde ikkje spesielt mykje \u00e5 skryte av. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten S\u00f8rfonn er: Er regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti n\u00f8gde med konklusjonen p\u00e5 dette omr\u00e5det? Og: Kva vil bli gjort vidare for \u00e5 redusere det enorme skjemaveldet som i dag er ei klam hand og ein avgrensande faktor for norsk verdiskaping?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes forrige innlegg var et typisk eksempel p\u00e5 hvordan man pr\u00f8ver \u00e5 fordreie Fremskrittspartiets politikk for \u00e5 svartmale det vi st\u00e5r for, istedenfor \u00e5 ta det vi sier, p\u00e5 alvor. En artikkel fra forskning.no henviser til to forskningsrapporter publisert nylig om at biodrivstoff i dagens teknologi og dagens form ikke er en klimal\u00f8sning, fordi det tar fra 17 til 420 \u00e5r \u00e5 f\u00e5 produksjonen av biodrivstoff til \u00e5 bli kliman\u00f8ytral i forhold til det fossile brennstoffet man erstatter. Derfor \u00f8nsker Fremskrittspartiet at ja, vi skal satse p\u00e5 el, hydrogen, biodrivstoff etc., men man m\u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en milj\u00f8vennlig, forsvarlig m\u00e5te, der symbolikken med \u00e5 innf\u00f8re biodrivstoff ikke blir det viktigste, men effektene man f\u00e5r ut av det. Derfor har Fremskrittspartiet sagt at forskning p\u00e5 andregenerasjons biodrivstoff er viktig, der man bruker avfall fra f.eks. matproduksjon, og ikke slik som i dag, der Regjeringen med dette forliket faktisk g\u00e5r inn for \u00e5 bruke maten til verdens fattige for \u00e5 f\u00e5 bilene sine til \u00e5 g\u00e5. Det synes jeg er uforsvarlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen har i budsjettinnstillingen foresl\u00e5tt \u00e5 \u00f8remerke midler til innsatte i fengsel, slik at innsatte f\u00e5r et like godt helsetilbud som alle andre. Fremskrittspartiet st\u00f8tter dette fullt ut, og vi st\u00f8tter en slik \u00f8remerking. \u00d8remerking kan v\u00e6re en god vei \u00e5 g\u00e5 i forhold til \u00e5 prioritere et helseproblem. Men hvis Regjeringen mener \u00f8remerking er en riktig vei \u00e5 g\u00e5, hvorfor har man ikke \u00f8remerket midler til omr\u00e5der som psykiatri, rehabilitering og eldreomsorg, sett i et helsemessig perspektiv? Eller er det slik at helseproblemene p\u00e5 utsiden av murene er mindre enn de er p\u00e5 innsiden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-09"}
+{"label": "1", "text": "I dette ligger det vel ogs\u00e5 at milj\u00f8vernministeren ser at dersom kommunene ikke tar tilstrekkelige grep, m\u00e5 staten gripe inn og s\u00f8rge for at innbyggerne f\u00e5r en skikkelig luftkvalitet. B\u00e5de i Groruddalen og andre steder i byen er grenseverdiene alvorlige, og grunnen til at man ikke fikk unntak fra ESAs frist for \u00e5 dra i gang planer, var at man s\u00e5 at det var ingenting i dagens politikk som tydet p\u00e5 at man ville n\u00e5 m\u00e5lsettingene f\u00f8r 2025. En av de tingene som er det mest alvorlige, som vi vet kommer til \u00e5 skje, og som kommer til \u00e5 \u00f8ke biltrafikken inn til Oslo, er den planlagte utbyggingen av en inntil 14-felts motorvei mellom Oslo og Sandvika. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvis det er s\u00e5nn at E18-utbyggingen er i strid med EUs luftdirektiv og gj\u00f8r at dette blir umulig \u00e5 oppn\u00e5, vil klima- og milj\u00f8ministeren sette hensynet til innbyggernes luftkvalitet over hensynet til \u00e5 bygge ut ny vei og sette en stopper for dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-04-02"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke interpellanten, som reiser denne viktige debatten. Jeg er helt enig med interpellanten i hans beskrivelse av hvordan praksisretting av fag kan gi elevene bedre kunnskaper i andre fag. Personlig skulle jeg gjerne innf\u00f8rt en rekke tiltak for \u00e5 styrke kreativiteten og l\u00f8fte de praktisk-estetiske fagene, som representanten Tynning Bj\u00f8rn\u00f8 ettersp\u00f8r. Kulturell og kreativ kompetanse er viktig. Kunst- og h\u00e5ndverksfaget, musikk, kropps\u00f8ving, mat og helse, samfunnsfag \u2013 listen over gode og viktige fag er lang. Ogs\u00e5 arbeiderpartirepresentanter har etterspurt IKT-satsing i skolen, som selvsagt er viktig ogs\u00e5 i andre fag enn i et rent IKT-fag. Som statsr\u00e5den sa i sitt innlegg, har departementet satt i gang arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp r\u00e5dene i Det muliges kunst. Men alt kan ikke gj\u00f8res p\u00e5 en gang. Fremskrittspartiet vil prioritere, og vi er i hovedsak forn\u00f8yd med regjeringens prioriteringer: yrkesfagl\u00f8ft, l\u00e6rerl\u00f8ft og realfagsstrategi. Vi kommer ikke unna det faktum at norske elever gj\u00f8r det svakt i PISA-m\u00e5linger. Norske elever er omtrent p\u00e5 OECD-snittet i naturfag og matematikk og sk\u00e5rer lavere i matematikk n\u00e5 enn for ti \u00e5r siden. Disse resultatene st\u00e5r ikke i noe rimelig forhold til ressursbruken. Som Aftenposten skrev p\u00e5 en av sine forsider i forfjor: \u00abEtter ti \u00e5r, 66 prosent dyrere skole og 43 tiltak er PISA-resultatene fortsatt middels.\u00bb Da er det basisferdighetene som m\u00e5 prioriteres, mener Fremskrittspartiet. Mestrer man ikke basisfagene, kommer man heller ikke noen vei. Hvordan skal vi f\u00e5 elevene til \u00e5 mestre basisfagene? Det gj\u00f8res ved \u00e5 prioritere og \u00e5 sette inn tiltak som vi vet virker. L\u00e6rerne er skolens viktigste ressurs, og regjeringen satser derfor stort p\u00e5 L\u00e6rerl\u00f8ftet. Denne kvalitetssatsingen i skolen har st\u00f8tte fra l\u00e6rerne og har ogs\u00e5 f\u00e5tt betydelig st\u00f8tte fra OECD. Styrkingen av l\u00e6rerutdanningene, med bl.a. krav om fordypning i basisfagene og innf\u00f8ring av mastergrad, er et viktig tiltak for \u00e5 f\u00e5 gode l\u00e6rere. Innen yrkesfagene er praktisk oppl\u00e6ring som er relevant for elevenes framtidige yrke, viktig for \u00e5 \u00f8ke elevenes motivasjon og mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Tiltakene fra regjeringen vil samlet sett bidra til at elevene p\u00e5 yrkesfag f\u00e5r mer og tidligere kontakt med arbeidslivet og yrket de har valgt, noe som ogs\u00e5 bidrar til lavere frafall. Fors\u00f8k med vekslingsmodellen utvides, der elevene veksler mellom oppl\u00e6ring i skole og oppl\u00e6ring i bedrift gjennom hele utdanningsl\u00f8pet. Videre \u00f8kes bevilgningene til hospiteringsordninger der l\u00e6rere hospiterer i bedrift og instrukt\u00f8rer i skole. Slik f\u00e5r vi en praksisn\u00e6r oppl\u00e6ring b\u00e5de i programfag og i fellesfag, da l\u00e6rerne f\u00e5r oppdatert kunnskap fra yrket de underviser i. Realfagstrategien lanseres snart. Ogs\u00e5 den kommer til \u00e5 inneholde praktiske tiltak for \u00e5 \u00f8ke realfagskompetansen i alle ledd i utdanningsl\u00f8pet. Dette er store og kostbare tiltak, men Fremskrittspartiet mener det er viktig \u00e5 f\u00e5 disse p\u00e5 plass. Vi vil prioritere disse tiltakene. Og det m\u00e5 vi gj\u00f8re i flere \u00e5r framover, skal vi lykkes med \u00e5 f\u00e5 en god skole. N\u00e5r dette er sagt, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 presisere at skoleeiere har ansvar for at l\u00e6rerne har relevant kompetanse i de fagene de underviser i, og at de derfor b\u00f8r tilsette l\u00e6rere som har fordypning i estetiske fag i hele skolel\u00f8pet, selv om det kun er i ungdomsskolen og p\u00e5 videreg\u00e5ende det er kompetansekrav i estetiske fag. Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 positive til at regjeringen har satt i gang arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp r\u00e5dene i rapporten Det muliges kunst. Vi ser fram til videre arbeid p\u00e5 omr\u00e5det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-12"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet vil ogs\u00e5 understreke at vi selvf\u00f8lgelig m\u00e5 komme tilbake til den endelige avtalen. De grunnlovsmessige forhold som utenrikskomiteens leder redegjorde for, slutter vi oss ogs\u00e5 helt og fullt til. Vi vil signalisere at vi ikke vil motsette oss at Regjeringen fortsetter sitt arbeid med disse sp\u00f8rsm\u00e5l, og har ikke noe behov for \u00e5 stoppe dette, som vi forst\u00e5r kanskje er utgangspunktet for andre. Vi vil likevel understreke at vi har v\u00e6rt kritiske til en oppbygging av en forsvarsdimensjon i EU og ment at sikkerheten i Europa f\u00f8rst og fremst skulle ivaretas gjennom NATO, og at det var der vi skulle legge inn v\u00e5r tyngde. Vi s\u00e5 s\u00e5ledes ikke behovet for at EU skulle befatte seg med dette politikkomr\u00e5det. V\u00e5r frykt har v\u00e6rt, og er, at NATO mister betydning. Vi er engstelige for en langsiktig utvikling der NATO blir mer og mer frav\u00e6rende i Europa, og at USA prioriterer vekk sitt n\u00e6rv\u00e6r p\u00e5 v\u00e5rt kontinent. Men om dette er hva fremtiden bringer, noe vi selvf\u00f8lgelig h\u00e5per det ikke er, s\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 forholde oss til det. V\u00e5rt m\u00e5l m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 gi Norge mest mulig sikkerhet og innflytelse. Vi velger derfor en linje der vi, tross en prinsipiell motstand mot EUs forsvarsdimensjon \u2013 i hvert fall inntil vi har f\u00e5tt oppklart alle de grunnlovsmessige forhold \u2013 sier at vi vil v\u00e6re med for \u00e5 kunne f\u00e5 et ben innenfor. Vi er opptatt av at dette samkj\u00f8res med NATO s\u00e5 langt det er mulig, og at det skjer i en n\u00e6r dialog med v\u00e5re andre allierte, som i dette tilfellet f\u00f8rst og fremst er USA. Vi er likeledes tilfreds med at hovedkvarteret er valgt lagt til Storbritannia, som, slik vi ser det, kan ivareta den transatlantiske forbindelse p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. For oss blir utfordringen hvordan vi fremover kan sikre interesse fra v\u00e5re allierte n\u00e5r det gjelder v\u00e5re utfordringer i v\u00e5re nordomr\u00e5der. Blir det glemt i dagens bilde? Det er jo ikke vanskelig \u00e5 se hvor oppmerksomheten er. Det er jo ikke sikkert at verden alltid vil v\u00e6re lik den vi ser i dag, s\u00e5 utfordringene for v\u00e5re omr\u00e5der kan ogs\u00e5 bli annerledes fremover. Derfor er det viktig for oss \u00e5 v\u00e6re med og diskutere sikkerhetspolitikk der den diskuteres. Representanten L\u00f8nning kom i sitt innlegg inn p\u00e5 USAs \u00f8nske om at Europa tar et st\u00f8rre ansvar, og det er en kjent holdning fra amerikansk side. Samtidig er ikke det en holdning som jeg vil v\u00e6re med og oppmuntre til. Tvert imot ser jeg det som v\u00e5r oppgave \u00e5 bidra til \u00e5 opprettholde USAs n\u00e6rv\u00e6r p\u00e5 v\u00e5rt kontinent i st\u00f8rst mulig grad. Derfor f\u00f8ler jeg at det m\u00e5 v\u00e6re v\u00e5r oppgave i forhold til v\u00e5re allierte. At USA og Europa her er helt i harmoni, er jeg heller ikke helt sikker p\u00e5. Det er vel heller ingen tvil om at f.eks. Frankrike har ambisjoner p\u00e5 vegne av f\u00f8rst og fremst seg selv, men ogs\u00e5 kanskje Europa, som ikke n\u00f8dvendigvis alltid og til enhver tid er i harmoni med f.eks. USA p\u00e5 dette omr\u00e5det. Her vil vi i hvert fall fra v\u00e5r side advare litt mot at vi \u00f8yeblikkelig sluker r\u00e5tt det som kommer fra EU p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vi m\u00e5 hele tiden s\u00f8rge for \u00e5 holde USA mest mulig inne n\u00e5r det gjelder formingen av en fremtidig sikkerhetspolitikk i Europa, og vi m\u00e5 i hvert fall ikke g\u00e5 i den gr\u00f8fta at vi overlater styringen av dette til f.eks. land som Frankrike, Belgia og Tyskland, for da tror jeg ikke vi tjener Norges interesser. Til slutt vil jeg bare kort f\u00e5 kommentere de omdelte forslagene fra SV og Senterpartiet, nr. 1\u20134. De er riktignok ikke tatt opp, men jeg foregriper litt begivenhetenes gang her og vil bare signalisere at Fremskrittspartiet vil st\u00f8tte forslagene\u00a0nr.\u00a03 og 4.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-03"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst oppklare noen \u00e5penbare feil. Det er alts\u00e5 ikke noen tilfeldige embetsmenn, som Slagsvold Vedum kalte det, som har f\u00e5tt banket igjennom dette. Dette er et forslag som regjeringen har lagt frem for Stortinget, og som n\u00e5 f\u00e5r tilslutning fra et flertall. Dette er basert p\u00e5 en vurdering \u2013 gjennomf\u00f8rt av direktoratet selv \u2013 av fire alternative l\u00f8sninger for \u00e5 effektivisere etaten. Jeg har lyst til \u00e5 minne om da at den forrige regjeringen gjennomf\u00f8rte den endringen av skatteetaten som jeg refererte til i mitt forrige innlegg, skrev regjeringen f\u00f8lgende: \u00abEn struktur med fortsatt mange sm\u00e5 kontorer er imidlertid utfordrende b\u00e5de faglig og kostnadsmessig. For \u00e5 sikre et tilfredsstillende tjenestetilbud til alle skatteytere, herunder ensartet behandling av like saker, og en effektiv ressursbruk, har Regjeringen gitt Skattedirektoratet fullmakt til \u00e5 legge ned (\u2026) skattekontorer ...\u00bb. Det var en endring som skulle gi en innsparing p\u00e5 om lag 20 mill. kr \u2013 \u00abkuttpolitikk\u00bb, som Karin Andersen kaller det. Vi har gjort dette fordi vi mener det er riktig. Vi har gjort dette fordi vi gikk til valg p\u00e5 \u00e5 effektivisere, forenkle og avbyr\u00e5kratisere Det gikk vi til valg p\u00e5 \u2013 derfor ble det regjeringsskifte. Jeg synes det er helt greit at r\u00f8d-gr\u00f8nne partier er uenig i dette. Vi gikk alts\u00e5 til valg p\u00e5 dette \u2013 n\u00e5 gjennomf\u00f8rer vi det. Men \u00e5 komme med p\u00e5stander om at vi har brukt r\u00e5 makt overfor Venstre eller pisket og ydmyket dem, som Serigstad Valen kalte det, synes jeg er en meget un\u00f8dvendig spr\u00e5kbruk. Det er en helt \u00e6rlig sak at man er uenig i det forslaget regjeringen har lagt frem for Stortinget, men dette har v\u00e6rt en ryddig prosess, og vi har hatt god dialog med samarbeidspartiene i Stortinget. Dette er basert p\u00e5 en god, grundig gjennomgang og vurdering, som har f\u00f8rt til at det n\u00e5 er et flertall i Stortinget for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette. Det er greit at man er uenig, men s\u00e5nn er n\u00e5 det flertallet har besluttet seg for. Det jeg har lyst til \u00e5 si helt avslutningsvis, er f\u00f8lgende: Denne regjeringen kommer til \u00e5 fremme en lang rekke forslag for Stortinget om mer effektivisering, forenkling og avbyr\u00e5kratisering. Det betyr at det er ikke siste gang vi kommer til \u00e5 ha en debatt om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det er ikke et overordnet m\u00e5l for denne regjeringen \u00e5 sentralisere. Det er ikke slik at det er noen naturlig sammenheng mellom forenkling, effektivisering, avbyr\u00e5kratisering og sentralisering. Men konsekvensen av \u00e5 gjennomf\u00f8re effektiviseringer med sikte p\u00e5 \u00e5 bruke skattebetalernes penger p\u00e5 en mer fornuftig m\u00e5te, betyr at man frigj\u00f8r midler til andre form\u00e5l. Det har denne regjeringen tenkt \u00e5 fortsette med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Igjen foresl\u00e5r Venstre \u00e5 kutte bistanden til Latin-Amerika og begrunner dette med at det er en ideologisk basert st\u00f8tte \u2013 som om noe er upolitisk i denne verden! Jeg m\u00e5 si at jeg forst\u00e5r ikke denne holdninga. For det f\u00f8rste er det st\u00f8tte til demokratiske land med demokratisk valgte ledere som representerer marginaliserte grupper, som f.eks. Evo Morales i Bolivia. Hans motstandere er rike folk som ikke vil dele ressursene med fattigfolk. Norske tiltak er fattigdomsorienterte og i stor grad rettet mot urfolk og kvinner som lever i ekstrem fattigdom sj\u00f8l om dette er mellominntektsland. Flere tiltak er i forhold til biologisk mangfold og helt i tr\u00e5d med handlingsplanen for milj\u00f8rettet bistand. Hvorfor denne ideologisk baserte motstanden fra Venstres side mot \u00e5 st\u00f8tte kampen mot fattigdom i nye demokratier som har kvittet seg med diktatorer og milit\u00e6rstyre?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Kunst og kultur gj\u00f8r livet verdt \u00e5 leve, og det er ingen unntak for Nord-Norge, kanskje tvert imot \u2013 enda viktigere i Nord-Norge. Kunst og kultur er ogs\u00e5 en voksende n\u00e6ring. Bevilgningen til H\u00e5logaland Teater, som kom fra statsr\u00e5d Svarstad Haugland i revidert, var viktig og flott og et veldig stort l\u00f8ft for Nord-Norge. Nord-Norge er den eneste landsdelen uten h\u00f8yere kunstutdanning. Jeg viser til at komiteen tidligere har bedt om at Regjeringen skal jobbe videre med h\u00f8yere kunstutdanning i Troms, og komme tilbake med en egen sak til Stortinget. I budsjettet n\u00e5 gj\u00f8r komiteen det samme. Situasjonen i Nord-Norge er n\u00e5 slik at etablerte kunstnere flytter. De trekker mot Oslo, mot institusjonene, der muligheten b\u00e5de for utdanning og etterutdanning er stor. Vi har n\u00e5 en kjempemulighet til \u00e5 f\u00e5 etablert denne utdanningen, fordi vi har mange unge i Nord-Norge som driver p\u00e5 med film. Vi har et aktivt filmmilj\u00f8, som trenger at Regjeringen og Stortinget g\u00e5r inn og tar et l\u00f8ft for \u00e5 gi den kompetansen som trengs. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den kommer tilbake til dette, senest i revidert.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernminister B\u00f8rge Brende. Uansett om Norge er med i EU eller er utenfor, kommer vi til \u00e5 v\u00e6re et lite land med et begrenset antall innbyggere. Noen tror p\u00e5 en m\u00e5te at Norge blir et kjempestort land hvis vi blir medlem av EU, mens hvis vi er utenfor, s\u00e5 er vi sm\u00e5 og betydningsl\u00f8se. S\u00e5nn er det jo ikke. Det finnes faktisk argumenter internasjonalt som er bedre n\u00e5 enn tidligere, for at Norge skal st\u00e5 utenfor EU, nemlig at vi da har en mulighet til \u00e5 spille en rolle p\u00e5 siden av EU. Vi trenger ikke \u00e5 samordne utenrikspolitikken v\u00e5r med EU og kan ha f.eks. en annen p\u00e5driverrolle i internasjonale milj\u00f8forhandlinger. Det som milj\u00f8vernminister B\u00f8rge Brende fikk til i Johannesburg, er blitt holdt fram som et slikt eksempel. Ser milj\u00f8vernminister B\u00f8rge Brende flere fordeler n\u00e5 ved at Norge st\u00e5r utenfor EU, nettopp for \u00e5 kunne p\u00e5virke og spille en annen rolle internasjonalt, enn han kanskje gjorde tidligere?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-18"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let, om vi synes det er greit at man kan sko seg p\u00e5 andres elendighet, er det ikke tilfellet. Vi synes ogs\u00e5 det er ugreit \u00e5 sette grupper opp mot hverandre p\u00e5 den m\u00e5ten som representanten fra SV gj\u00f8r. Det er nettopp derfor vi \u00f8nsker en \u00f8kt satsing og behandling, i tillegg til andre virkemidler som finnes \u2013 man kan f.eks. fjerne lyden, stenge spillene om natten, osv. Det er muligheter. Men det er et utrolig stort korps av frivillige der ute som faktisk er avhengige av disse pengene. Derfor m\u00e5 vi ha flere tanker i hodet p\u00e5 en gang, vi m\u00e5 v\u00e6re l\u00f8sningsorientert og ikke problemorientert hele tiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er en nasjonal forpliktelse for Norge \u00e5 v\u00e6re med og oppfylle tusen\u00e5rsm\u00e5lene. Det er vi enige om. N\u00e5r flere her n\u00e5 sier halvering \u2013 vi skal komme tilbake til det i budsjettdebatten \u2013 er det en veldig grov beregning av dette. Det er ikke s\u00e5 mye. Men det betyr jo at vi tror p\u00e5 en annen innretning av utviklingspolitikken. Det har vi begrunnet veldig godt i denne sal og i v\u00e5re merknader kontinuerlig. Vi tror p\u00e5 andre virkemidler enn bistand. Men det betyr ikke at vi ikke vil det samme. Vi vil ha resultater som vi dessverre ikke ser med dagens bistandspolitikk, som vi ikke ser ved bare \u00e5 p\u00f8se p\u00e5 med mer penger. Vi tror det m\u00e5 andre ting til, og da m\u00e5 vi tenke nytt. Vi tror at bistand faktisk ofte er en del av problemet n\u00e5r den gis p\u00e5 en gal m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-15"}
+{"label": "1", "text": "IKT i utdanningen har ved seg mange elementer som m\u00e5 oppfylles og im\u00f8tekommes for at vi skal f\u00e5 en vellykket satsing p\u00e5 IKT i undervisningen. Satsing p\u00e5 l\u00e6rerutdanningen er et av elementene, og det er bra at fokuset har blitt satt p\u00e5 dette av interpellanten. Men samtidig er det ogs\u00e5 mange andre elementer som gj\u00f8r at m\u00e5lene i Kunnskapsl\u00f8ftet vanskelig kan n\u00e5s, og som er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke at skolene ikke alltid har like gode strategier p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene. Derfor er det viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 de andre utfordringene ogs\u00e5, som det er viktig \u00e5 im\u00f8tekomme for \u00e5 kunne n\u00e5 m\u00e5lsettingene i Kunnskapsl\u00f8ftet, og som jeg anser henger tett sammen med det interpellanten sp\u00f8r om. Ministeren peker ogs\u00e5 selv p\u00e5 det som skjer i klasserommet som et viktig element. Det har v\u00e6rt sagt mye i dag om skoleeierne, om manglende strategier og om mangelen p\u00e5 digital kompetanse i skolen i dag, men lite har v\u00e6rt sagt om de omkringliggende \u00e5rsakene til at ting er som de er. Videreg\u00e5ende skole har lyktes med \u00e5 sikre at skolen har n\u00f8dvendig hardware p\u00e5 plass for sine elever. Situasjonen for alle videreg\u00e5ende skoler i Norge i dag er alts\u00e5 at den tekniske siden er godt ivaretatt, og alle elever har pc. Situasjonen er imidlertid noe annerledes for grunnskolen. Her opplever en del kommuner store utfordringer knyttet til \u00e5 klare \u00e5 holde maskinparken til elevene i en tilfredsstillende stand. Pc er dyr ferskvare som m\u00e5 byttes ut jevnlig for i det hele tatt \u00e5 fungere, og IKT-st\u00f8tte i organisasjonen m\u00e5 ofte deles av sv\u00e6rt mange, b\u00e5de ansatte og elever. Den stramme \u00f8konomiske virkeligheten som mange kommuner arbeider under, gj\u00f8r det derfor veldig vanskelig \u00e5 klare \u00e5 holde tritt med utviklingen p\u00e5 IKT-siden. Ved en barne- og ungdomsskole i Nordreisa kommune, som er min hjemkommune, m\u00e5 f.eks. 280 elever dele p\u00e5 31 pc-er. Det medf\u00f8rer at virkeligheten som nyutdannede l\u00e6rere m\u00f8ter i arbeidslivet, kan gj\u00f8re spranget mellom l\u00e6rerutdanning og jobb veldig stort. Dette er viktig \u00e5 ha med seg n\u00e5r man skal snakke om l\u00e6rerutdanningen. Mange l\u00e6rere opplever datamaskin og Internett som et forstyrrende element i sin arbeidshverdag. Samtidig sier de samme l\u00e6rerne at de ser store potensial knyttet til IKT som l\u00e6ringsverkt\u00f8y, men at de opplever at det per i dag er lite programvare som er egnet til form\u00e5let, og at det i den grad det finnes programvare, ikke er penger til \u00e5 kj\u00f8pe de n\u00f8dvendige lisensene og tilgangene. Derfor blir det vel s\u00e5 viktig at vi n\u00e5r vi snakker om IKT i l\u00e6rerutdanningen, ogs\u00e5 ser p\u00e5 de \u00f8vrige problemstillingene knyttet til IKT i skolen. Det er viktig at vi sikrer gode etter- og videreutdanningstilbud for at alle l\u00e6rere i den norske skolen skal ha de samme forutsetningene for \u00e5 bruke de verkt\u00f8yene som vi har, p\u00e5 en god m\u00e5te i undervisningen, ogs\u00e5 de som har v\u00e6rt i skolen en stund. Samtidig m\u00e5 det gj\u00f8res en st\u00f8rre satsing p\u00e5 \u00e5 utvikle n\u00f8dvendig software til bruk i undervisningen. Det er viktig \u00e5 sikre at de n\u00f8dvendige digitale l\u00e6ringsverkt\u00f8yene finnes, b\u00e5de for grunnskolen og i videreg\u00e5ende skole, og her b\u00f8r det bevilges penger, slik at pedagoger og programmerere kan g\u00e5 sammen om \u00e5 lage gode og \u00e5pne programmer som er tilgjengelige for alle l\u00e6rere. Dette med \u00e5penhet er viktig for \u00e5 sikre at det ikke utvikler seg forskjeller i utdannelsen mellom de elevene som g\u00e5r p\u00e5 skole i rike kommuner, og dem som g\u00e5r i kommuner der kommune\u00f8konomien er d\u00e5rligere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-05"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjeld det f\u00f8rste, har eg nettopp lese saksdokumenta og gjennom dei kome til at det kanskje meir vert sikta til dei som har bokm\u00e5l som hovudm\u00e5l og nynorsk som sidem\u00e5l. Sj\u00f8lv hadde eg d\u00e5 eg gjekk p\u00e5 skulen, nynorsk som s\u00e5kalla hovudm\u00e5l og bokm\u00e5l som sidem\u00e5l, som ein god del andre. Mitt hovudbilete er at det \u00e5 l\u00e6re seg spr\u00e5k og andre skulefag, kan vere krevjande. Det vert stilt krav til kunnskap og innsats for \u00e5 klare det. Eg er av den oppfatninga at vi har to skriftspr\u00e5k som begge er s\u00e5 viktige, uansett kva ein har som hovudm\u00e5l, at ein m\u00e5 stille dei krava om innsats og oppn\u00e5ing av kunnskap \u00f2g n\u00e5r det gjeld det sidem\u00e5let som ein ikkje har som sitt hovudm\u00e5l, fordi vi har to skriftspr\u00e5k i Noreg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Takk igjen til statsr\u00e5den for svaret og ogs\u00e5 til representanten Geir Inge Lien for deltakelse i debatten. Jeg opplever at statsr\u00e5den er veldig konstruktiv og ikke minst \u00e5pen for at dette virkelig er en utfordring som vi m\u00e5 ta p\u00e5 alvor, og ogs\u00e5 at han synliggj\u00f8r en positiv holdning til \u00e5 ville se p\u00e5 de utfordringene som er her. Jeg vil ogs\u00e5 vise til at representanter i de andre nordiske landene vil fremme tilsvarende interpellasjon i sine fora. Jeg har stor tro p\u00e5 at vi ved \u00e5 drive denne saken framover p\u00e5 sikt vil klare \u00e5 lykkes. Jeg er fullstendig overbevist om at den positive holdningen som jeg f\u00f8ler statsr\u00e5den gir uttrykk for her, er det lille fr\u00f8et som skal til for at en faktisk kan oppn\u00e5 noe p\u00e5 sikt. Igjen takker jeg statsr\u00e5den for godt svar, og s\u00e5 krysser vi fingrene for at vi vil oppn\u00e5 noe i framtiden p\u00e5 dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Det er godt \u00e5 h\u00f8re at SV er enig med Fremskrittspartiet i at Norge er et langstrakt land og spredt befolket, men der stopper ogs\u00e5 all enighet. En kan ikke snakke om bilavgifter uten \u00e5 se alle avgifter som er tilknyttet bil og bilbruk, i sammenheng. Forslagsstillerne har plukket ut \u00e9n av avgiftene, drivstoffavgiften, basert p\u00e5 klimaproblematikken. Jeg er enig med forslagsstillerne i at vi m\u00e5 ha en forutsigbar avgiftspolitikk, noe debatten rundt biodieselavgiften til fulle har vist at vi ikke har. Jeg er ogs\u00e5 enig med forslagsstillerne i at man m\u00e5 legge til rette for utvikling innen de industrielle og teknologiske milj\u00f8ene vi har i Norge. Det gj\u00f8res selvf\u00f8lgelig ikke ved at man innf\u00f8rer eller \u00f8ker avgiften for en type drivstoff over natten, slik som Regjeringen gjorde i biodieselsaken i budsjettet for i \u00e5r. B\u00e5de produsenter og brukere av denne typen drivstoff hadde gjort store investeringer som over natten ble ul\u00f8nnsom, og det uten noen form for varsel. En slik m\u00e5te \u00e5 behandle akt\u00f8rene som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8bevisste, p\u00e5 gj\u00f8r at eventuelle investorer skyr dette markedet, og brukerne t\u00f8r ikke investere milj\u00f8riktig fordi regel- og avgiftsregimet forandres over natten. Dette er uforutsigbarhet satt i system, noe Fremskrittspartiet tar avstand fra. Hvis man skal se helheten i bilpolitikken, m\u00e5 man se p\u00e5 de samlede bilavgiftene, ulykkene, forurensningen, driften av veinettet og det faktum at bilen er et gode for samfunnet, spesielt i et land som er s\u00e5 spredt befolket som Norge. \u00c5 legge til rette for industriell og teknologisk utvikling av drivstoff alene legger ikke grunnlaget for lavere utslipp, eller rettere sagt: Utslippene fra den norske bilparken baserer seg ikke bare p\u00e5 hvilke typer drivstoff som er p\u00e5 markedet, men minst like mye p\u00e5 utskiftingstakten i bilparken. Norge har en gammel bilpark sett i sammenheng med resten av Europa. Det hjelper ikke at vi har utviklet nye typer drivstoff hvis vi ikke har en bilpark som takler dette. Derfor fremmer Fremskrittspartiet f\u00f8lgende forslag: \u00abStortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2010 gjennomg\u00e5 det totale avgiftsniv\u00e5et p\u00e5 bil og bilbruk med sikte p\u00e5 \u00e5 redusere disse.\u00bb Det betyr ikke at vi vil senke bilavgiften i revidert nasjonalbudsjett, men vi \u00f8nsker \u00e5 ha det faktumet p\u00e5 bordet f\u00f8r budsjettet for 2011 legges fram. Fremskrittspartiet har, som det st\u00e5r i forslaget, et m\u00e5l om \u00e5 redusere avgiftene. Etter \u00e5 ha lest merknadene til regjeringspartiene kunne en v\u00e6re tilb\u00f8yelig til \u00e5 tro at de var enige, for i en av merknadene st\u00e5r det: \u00abP\u00e5 prinsipielt grunnlag b\u00f8r alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de p\u00e5f\u00f8rer samfunnet i form av ulykker, k\u00f8, st\u00f8y, utslipp til luft og veislitasje.\u00bb Jeg ber en merke seg ordet \u00abtilsvarer\u00bb, for det er et faktum at bilistene betaler langt over de faktiske kostnadene de p\u00e5f\u00f8rer samfunnet. Det har jo ogs\u00e5 flere finanspolitikere fra disse partiene opp gjennom \u00e5rene bekreftet n\u00e5r de i flere debatter har sl\u00e5tt fast at bilavgiften er en fiskal avgift, alts\u00e5 en avgift som har til hensikt \u00e5 skaffe penger til statskassen. N\u00e5 har jeg ikke noen tro p\u00e5 at regjeringspartiene vil ta det inn over seg \u2013 \u00f8nsket om \u00e5 avgiftsbelegge befolkningen er for stort til det. Jeg har registrert at for \u00e5 f\u00e5 befolkningen til \u00e5 agere s\u00e5nn som Regjeringen \u00f8nsker, er bruken av avgifter et viktig virkemiddel. Jeg er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 at dette virker helt etter sin hensikt. Hvis vi ser p\u00e5 land hvor en har lave eller ingen avgifter p\u00e5 kj\u00f8p av biler, ser en fort at salget av milj\u00f8vennlige biler er langt h\u00f8yere enn i Norge. I de fleste europeiske land er CO2-utslippene pr. bil lavere enn de er i Norge. Det er selvf\u00f8lgelig p\u00e5 grunn av at bilparken er nyere enn i Norge, og dermed er den nyeste moderne teknologien benyttet. Det er vel ingen land som selger flere hybridbiler, biler som er laget for bruk av E85 og biodrivstoff, og elektriske biler enn USA, og der er det ingen eller sv\u00e6rt liten avgift p\u00e5 b\u00e5de biler og drivstoff. Dette viser at befolkningen er i stand til \u00e5 ta fornuftige valg uten at staten med avgiftspisken skal tvinge dem til det. Det st\u00e5r i sterk kontrast til saksordf\u00f8rerens sterke tiltro til avgiftspisken. Han kan kanskje forklare hvorfor land med liten eller ingen avgift har lavere utslipp pr. bil enn det man har i Norge, der vi har skyh\u00f8ye avgifter og bruk av avgiftspisken. I tillegg til de forskjellige typer avgifter er regelverket for godkjenning av biler rigid og lite framtidsrettet. Vi har mange eksempler p\u00e5 at milj\u00f8vennlige biler som sideimporteres til Norge, ikke blir godkjent p\u00e5 grunn av et komplisert regelverk. Blant annet har mange hybridbiler blitt sendt ut av Norge og tilbake til landet de ble importert fra, fordi de m\u00e5tte igjennom kompliserte og dyre tester selv om dokumentasjon kunne framskaffes. Det er derfor grunnlag for \u00e5 se p\u00e5 hele den norske avgiftspolitikken og godkjenningsregelverket n\u00e5r det gjelder bilpolitikk. Jeg tar herved opp v\u00e5rt forslag og viser til at vi subsidi\u00e6rt vil st\u00f8tte forslaget fra H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-23"}
+{"label": "1", "text": "Det er en viktig sak som vi senere i dag skal gj\u00f8re vedtak om. Vi i SV er veldig glad for at denne saken om et felles mattilsyn i Norge n\u00e5 kommer tilbake. Opprinnelig var det lagt opp til at vi skulle ha to. Saken ble sendt tilbake fra Stortinget med \u00f8nske om ett mattilsyn. Det tror vi er et veldig rett grep i forhold til \u00e5 f\u00e5 en helhet rundt dette viktige arbeidet. Vi vet at i Norge, som er en viktig produsent av matvarer, basert p\u00e5 de naturressursene vi har, vil forbrukerne stille st\u00f8rre og st\u00f8rre krav b\u00e5de til matvarekvalitet og til m\u00e5ten vi behandler dyrene p\u00e5, n\u00e5r de skal gj\u00f8re sine valg i forhold til de ulike varene som tilbys. At vi i dag slutter oss samlet til hovedinnretningen i forhold til en ny matforvaltning, synes jeg er veldig gledelig og veldig bra. S\u00e5 litt i forhold til prosessen. Vi er ikke forn\u00f8yd med den m\u00e5ten slike prosesser foreg\u00e5r p\u00e5. Det er litt for mye Texas, og man trekker litt for fort i mange sammenhenger. Vi f\u00e5r mye styr. Det blir mye br\u00e5k med ansatte og med fagfolk, fordi man ikke f\u00f8ler at man er en del av en prosess og f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme en del av de tingene som skjer. Vi syns faktisk at denne regjeringa, og ikke minst framtidige regjeringer, m\u00e5 l\u00e6re seg det at man m\u00e5 ta med seg de ber\u00f8rte partene i sterkere grad n\u00e5r man skal gj\u00f8re en del s\u00e5nne relativt store organisatoriske endringer. Jeg har sj\u00f8l jobbet i organisasjoner der vi har m\u00e5ttet gj\u00f8re endringer, og man f\u00e5r alltid det beste resultatet n\u00e5r man jobber sammen med dem som blir ber\u00f8rt av det. Trekker man for fort uten at man vet om det, blir det massevis av st\u00f8y i ettertid, og mye av den st\u00f8yen har vi som stortingsrepresentanter n\u00e5 m\u00e5ttet slite med, og tatt imot, og det er etter min mening litt un\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 den m\u00e5ten. S\u00e5 over til sj\u00f8lve organiseringen av matforvaltningen. Vi syns at den filosofien som Regjeringa har, at man skal ha et slankt sentralledd, er veldig rett. Vi har etter min mening i mange \u00e5r hatt en altfor sterk opphoping av sentralmakt i hovedstaden som p\u00e5 en m\u00e5te har styrt og hatt stor innflytelse over det som har skjedd i det ganske land. Vi er enig i at man legger hovedkontoret til Oslo, p\u00e5 Adamstua, og vi er glad for at man velger \u00e5 ha et slankt hovedkontor, og at man har den filosofi at en god del av de oppgavene som skal l\u00f8ses, en del av de beslutningene som skal tas, spres utover det ganske land. Derfor syns vi at et antall p\u00e5 100\u2013120 personer p\u00e5 hovedkontoret er rett. Vi tror at hvis man hadde g\u00e5tt opp i det antallet representanten Hedstr\u00f8m var inne p\u00e5, 180 personer, s\u00e5 ville man f\u00e5tt en betydelig styrking av hovedkontoret som ville ha g\u00e5tt ut over de \u00f8vrige kontorene rundt omkring. Den st\u00f8rste debatten har v\u00e6rt rundt regionkontorene. Vi syns at det at man har lagt regionkontorene til mindre plasser, er veldig positivt. Det er veldig bra at man har valgt plasser som B\u00f8, som Steinkjer, som Sortland osv. Det er en meget fornuftig tenkning at man ogs\u00e5 kan legge denne type kontor utenfor de st\u00f8rre byene. Vi registrerer imidlertid at det har v\u00e6rt veldig stort engasjement n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om plassering av regionkontoret i Kautokeino. Vi i SV var ogs\u00e5 usikre p\u00e5 den saken da den kom. Vi syns det var et meget overraskende valg at man hadde satset p\u00e5 at regionkontoret for Mattilsynet i Troms og Finnmark skulle plasseres i Kautokeino, b\u00e5de med tanke p\u00e5 geografisk beliggenhet, mulighetene for \u00e5 rekruttere fagfolk og ikke minst det at det ligger relativt langt fra havet, da vi vet at Mattilsynet i nord har en viktig oppgave i forhold til det med fisk. Vi var derfor i utgangspunktet innstilt p\u00e5 en deling \u2013 to regionkontor i nord, ett i Troms og ett i Finnmark, men vi s\u00e5 i l\u00f8pet av prosessen at det kunne v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 flertall for det. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 at det ble to veldig sm\u00e5 regionkontor. Derfor har vi valgt \u00e5 f\u00f8lge Regjeringa og g\u00e5r inn for Kautokeino. Vi syns at n\u00e5r Regjeringa klart og tydelig sier at dette er mulig \u00e5 f\u00e5 til, det er forsvarlig faglig, s\u00e5 er det rett av oss \u00e5 st\u00f8tte Regjeringa i det. Vi ser at det ligger mange utfordringer i en s\u00e5nn organisering, men n\u00e5r statsr\u00e5den og folkene i departementet sier at dette er mulig, s\u00e5 tror vi p\u00e5 det. Vi syns det er meget offensivt og n\u00e6rmest banebrytende at man velger \u00e5 legge et statlig regionkontor til en s\u00e5pass liten plass, og det er ikke minst veldig bra for indre Finnmark, som er en av de plassene i Norge som sliter med befolkningsnedgang. Jeg vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 at jeg syns det er spennende at man f\u00e5r den type arbeidsplasser i et veldig sterkt samiskpreget milj\u00f8. Det syns vi ogs\u00e5 er veldig positivt. Derfor vil vi slutte oss fullt og helt til Regjeringas forslag til organisering n\u00e5r det gjelder regionkontorene \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder plassering i Kautokeino. S\u00e5 over til lokalkontorene. Her er vi noe mer usikre p\u00e5 om 50\u201365 lokalkontor er nok. Det er meget krevende forhold her i landet n\u00e5r det gjelder avstander. 60 lokalkontor virker for oss lite. Vi har derfor et forslag inne sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet der vi antyder et noe h\u00f8yere antall \u2013 70\u201390 lokalkontor. N\u00e5r man over nytt\u00e5r kommer i gang med arbeidet med \u00e5 opprette disse regionkontorene og disse lokalkontorene, s\u00e5 vil jeg tro at man tar med seg de signalene som har kommet fra et flertall i komiteen om at man er litt urolig for om lokalleddet blir tilstrekkelig ivaretatt. Skulle det vise seg at s\u00e5 ikke skjer, h\u00e5per jeg at statsr\u00e5den kommer tilbake til Stortinget eventuelt, eller gj\u00f8r de grepene som m\u00e5 gj\u00f8res i Regjeringa slik at man f\u00e5r en lokalkontorstruktur som fungerer. Det er tross alt lokalkontorene som vil ha den ut\u00f8vende rollen i forhold til b\u00e5de bedrifter og en rekke andre instanser, og derfor m\u00e5 vi ha lokalkontor som er velfungerende. Lokalkontorene er faktisk det viktigste leddet og har egentlig f\u00e5tt en relativt liten oppmerksomhet i forhold til det som regionkontorene har f\u00e5tt. Men, som sagt, vi forventer at dersom man ser at det ikke er nok med 50\u201365 lokalkontor, s\u00e5 h\u00e5per vi at man ikke legger noen prestisje i dette, men gj\u00f8r justeringer underveis. Helt til slutt vil jeg si litt i forhold til Harstad-milj\u00f8et. Det er vel ingen sak hvor i hvert fall SVs fraksjon i n\u00e6ringskomiteen har hatt et s\u00e5pass stort engasjement som akkurat det som skjer med Harstad, ved at man n\u00e5 flytter en del av oppgavene som man s\u00e5 for seg skulle tilligge kontoret i Harstad, til Kautokeino. Vi er derfor sv\u00e6rt glad for at vi har f\u00e5tt med regjeringspartiene p\u00e5 en merknad der vi sier at vi skal ta spesielt vare p\u00e5 Harstad-milj\u00f8et. Det er det eneste stedet som er nevnt spesielt i forhold til dette med lokalkontor og laboratorier. Det er vi glad for at vi har f\u00e5tt til, for det betyr at en del av den faglige kompetansen som i dag befinner seg i Harstad \u2013 og som det er viktig fortsetter \u00e5 v\u00e6re i Harstad \u2013 faktisk vil forbli der. Sj\u00f8l om man ikke har regionkontor, vil man f\u00e5 det gjennom andre typer mattilsynsoppgaver, noe som er sv\u00e6rt viktig, og kanskje enda viktigere for de brukerne som skal benytte seg av disse tjenestene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-19"}
+{"label": "0", "text": "If\u00f8lge konkurransemyndighetene er strukturen og konkurranseforholdene i dagligvaresektoren \u2013 det sies ganske klart og tydelig \u2013 slik at denne sektoren skiller seg fra andre sektorer, deriblant b\u00e5de finansielle tjenester, tannhelsetjenester og str\u00f8m. Denne regjeringen er opptatt av \u00e5 sikre forbrukerne god informasjon og at de har den forbrukermakten som en forbruker skal ha. Jeg registrerer ogs\u00e5 at n\u00e5r det gjelder Forbrukerr\u00e5dets rapport som forel\u00e5 sommeren 2013, sa heller ikke den forrige regjeringen noe om at de skulle komme tilbake igjen til dette med en gang og skulle jobbe med dette, s\u00e5 det var kanskje ikke en prioritert oppgave s\u00e5 raskt for den forrige regjeringen heller. I Forbrukerr\u00e5dets rapport ble det lagt opp til en utviklingsfase p\u00e5 to\u2013tre \u00e5r, og at vi trenger mer informasjon f\u00f8r vi f\u00e5r p\u00e5 plass en dagligvareportal. Jeg \u00f8nsker at forbrukerne skal ha den makten de skal ha, med \u00f8nske om mer informasjon, som sikrer forbrukerne.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Sponheim startet sitt innlegg med \u00e5 si at man i trontaledebatten b\u00f8r ta tak i de store linjene i politikken. En av de interessante store linjene i norsk politikk som vi kan se framover, er samlingen p\u00e5 h\u00f8yresiden i norsk politikk, der vi ser at H\u00f8yres leder og Fremskrittspartiets leder pr\u00f8ver \u00e5 finne sammen. Representanten Sponheim har mange og store ord n\u00e5r han karakteriserer de andre partiene. Det hadde v\u00e6rt interessant ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tydelige, store ord fra Sponheim om hvordan Venstre stiller seg til den nye samlingen p\u00e5 h\u00f8yresiden i norsk politikk. Kan Venstre tenke seg \u00e5 v\u00e6re en del av en koalisjon sammen med H\u00f8yre, og Fremskrittspartiet f.eks., i en framtidig regjering?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg f\u00e5 takke Kristelig Folkeparti for \u00e5 fremme dette representantforslaget. N\u00e5r det gjelder innf\u00f8ring av en nasjonal bestemmelse som fastsetter en grense p\u00e5 16 elever for gjennomsnittlig gruppest\u00f8rrelse i ordin\u00e6re timer for 1.\u20134. trinn og 24 elever for 5.\u201310. klasse, er det ulike grunner til at Fremskrittspartiet ikke st\u00f8tter dette. Det skal jeg komme tilbake til senere. Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at tidlig innsats i grunnskolen ikke har gitt merkbare endringer i skolen, selv om en rekke tiltak, som f.eks. leksehjelp, skolefrukt, fysisk aktivitet, kulturskoletilbud og \u00f8kning av timetallet p\u00e5 de laveste trinnene, ble innf\u00f8rt i skolen. Til tross for dette er andelen som gis spesialundervisning, tre ganger s\u00e5 h\u00f8y p\u00e5 10. trinn som p\u00e5 1. trinn. Fremskrittspartiet mener at det kan tyde p\u00e5 at en vente-og-se-holdning fremdeles r\u00e5r i skolen, og at i stedet for \u00e5 gripe fatt i en elev tidlig og gi tilrettelagt undervisning, dr\u00f8yer mange l\u00e6rere med dette, s\u00e5nn at eleven f\u00e5r store kunnskapshull i l\u00f8pet av de f\u00f8rste skole\u00e5rene, noe som medf\u00f8rer at det m\u00e5 gis spesialundervisning sent, gjerne p\u00e5 ungdomsskolen. D\u00e5rlige basiskunnskaper forplanter seg til videreg\u00e5ende skole og er grunnen til at mange elever slutter p\u00e5 skolen, og at en tredjedel av elevene ikke klarer \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende skole i l\u00f8pet av fem \u00e5r. Fremskrittspartiet mener det er viktig \u00e5 f\u00f8lge opp tiltakene i St.meld. nr. 16 for 2006\u20132007 om tidlig innsats for livslang l\u00e6ring, og Fremskrittspartiet er positive til at regjeringen f\u00f8lger opp meldingen med konkrete tiltak. Fremskrittspartiet st\u00f8tter ikke forslaget om innf\u00f8ring av nasjonal bestemmelse for l\u00e6rertetthet i grunnskolen. Det er flere grunner til det, bl.a. spriker forskningen p\u00e5 omr\u00e5det. Temaet \u00abl\u00e6rertetthet\u00bb tas bl.a. opp i en av verdens st\u00f8rste studier p\u00e5 skole og l\u00e6ringsresultater, \u00abVisible Learning\u00bb av John Hattie. Han skriver at av de rundt 100 studiene som er gjort p\u00e5 klasseromsstudier og resultater, er det ingen som viser en sammenheng mellom \u00f8kt l\u00e6rertetthet og bedre elevresultater. Regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, avholdt nylig et seminar om spesialundervisning. Der deltok bl.a. professor i pedagogikk ved H\u00f8gskolen i Hedmark, Thomas Nordahl. Han understreket at det ikke finnes dekning i noen forskning som han kjenner til, som tilsier at \u00f8kt l\u00e6rertetthet vil gi elevene bedre skoleresultater. Professor Nordahl holdt fram at det er en rekke andre forhold som spiller inn, og det viktigste er kvaliteten p\u00e5 l\u00e6reren. Det er bedre for elevene \u00e5 ha \u00e9n god l\u00e6rer enn to middelm\u00e5dige eller d\u00e5rlige l\u00e6rere. Han la ogs\u00e5 til at en \u00f8kning av l\u00e6rertetthet er det dyreste tiltaket man kan ha i skolen, og at det alts\u00e5 er et av de tiltakene som forskning viser har d\u00e5rligst effekt. I tillegg til at det er sparsomt med forskning som st\u00f8tter \u00f8kt l\u00e6rertetthet, vil jeg minne om den debatten vi nettopp ble ferdig med her i salen. Der ble det framhevet at framskrivinger gjort av SSB sp\u00e5r en betydelig l\u00e6rermangel i Norge fram mot 2020\u20132025. I tillegg finnes det allerede mange ikke-kvalifiserte l\u00e6rere i dagens skole. Dersom det innf\u00f8res en nasjonal norm for l\u00e6rertetthet, kan dette f\u00e5 negative utslag for skolene. Som representanten Asheim redegjorde for p\u00e5 en glimrende m\u00e5te, kan konsekvensen bli at skoleeier ser seg n\u00f8dt til \u00e5 flytte ressurser fra \u00e9n skole med behov for l\u00e6rerkreftene til en skole som allerede fungerer godt, kun for \u00e5 oppfylle bestemmelsen. Fremskrittspartiet mener at regjeringens l\u00e6rerl\u00f8ft, der over 5 000 l\u00e6rere i \u00e5r f\u00e5r mulighet til \u00e5 ta videreutdanning, sammen med regjeringens ulike rekrutteringstiltak, vil s\u00f8rge for \u00e5 gi skolen flere godt kvalifiserte l\u00e6rere som vil ivareta tidlig innsats i skolen. Jeg vil igjen takke Kristelig Folkeparti for \u00e5 l\u00f8fte debatten, selv om Fremskrittspartiet mener det er andre l\u00f8sninger som m\u00e5 til for \u00e5 l\u00f8se utfordringen med tidlig innsats i grunnskolen, enn en l\u00e6rertetthetsnorm.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-19"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 m\u00e5 vi f\u00f8rst se, som sagt. Vi har sittet i syv uker og er n\u00f8dt til \u00e5 ta en sak om gangen. Det viktigste for oss er faktisk at det blir samfunns\u00f8konomisk mulig \u00e5 prioritere en st\u00f8rre sammenheng i prosjektene. Det vil si at det finnes prosjekt i den r\u00f8d-gr\u00f8nne NTP som faktisk ikke vil bli like aktuelle, fordi en vil f\u00e5 en mye bedre l\u00f8sning. Jeg skal ta et eksempel. I den vedtatte NTP, som de r\u00f8d-gr\u00f8nne har st\u00e5tt bak, finnes det planlagte veistrekninger som er lagt opp som tofeltsveier. I v\u00e5r tenkning og i v\u00e5r politikk vil vi kanskje i mye st\u00f8rre grad se tre- og firefelts veier som en l\u00f8sning der behovet for det faktisk har blitt synliggjort. For de menneskene som blir ber\u00f8rt av dette, m\u00e5 det v\u00e6re mye bedre \u00e5 f\u00e5 l\u00f8ftet fokuset p\u00e5 en bedre vei enn at en klattvis, stykkevis og delt, bygger ut.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Hvis jeg ikke husker feil, skr\u00f8t Jens Stoltenberg i fjor h\u00f8st av at han hadde enda strammere rammer enn Regjeringen. Og ut fra de vanlige virkninger av finanspolitikken ville det bety at ledigheten kunne v\u00e6rt enda h\u00f8yere hvis man bare s\u00e5 p\u00e5 akkurat det. Ellers er det et feilsitat Stoltenberg her kommer med. Jeg sa i min landsm\u00f8tetale at jeg for en gangs skyld ville bruke landsm\u00f8tetalen til bare \u00e5 snakke om Fremskrittspartiets politikk og ikke noen andres. Jeg har ikke avsk\u00e5ret meg fra muligheten til \u00e5 gj\u00f8re det Stoltenberg gj\u00f8r hele tiden, nemlig bare \u00e5 kritisere andre. Jeg visste ogs\u00e5 at det ikke ville v\u00e6re mulig, fordi vi faktisk ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 ta igjen n\u00e5r det gjelder alle de utidige og feilaktige angrepene som Jens Stoltenberg har drevet med i hele vinter. Da m\u00e5 vi begynne \u00e5 fortelle sannheten om Arbeiderpartiet. Og sannheten om Arbeiderpartiet er at Arbeiderpartiet, sammen med regjeringspartiene, hindrer at kommunene f\u00e5r 1\u00a0milliard\u00a0kr mer. For \u00f8vrig merker jeg meg med interesse at n\u00e5r det gjelder statsbudsjettets rammer, har Stoltenberg ingen mening. Han gj\u00f8r bare automatisk det Regjeringen bestemmer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil starte med \u00e5 rose representantene for veldig gode og gjennomarbeidete forslag p\u00e5 et sv\u00e6rt viktig felt. Jeg vil ogs\u00e5 fra denne talerstolen si at SV kommer til \u00e5 st\u00f8tte alle forslagene, og vi \u00f8nsker dem velkommen. I SV er vi uendelig stolte av det arbeidet som gj\u00f8res p\u00e5 krisesentrene over det ganske land. Vi er imponert over den innsatsen som ligger bak oppbyggingen av krisesentrene, der i stor grad frivillige krefter og kvinnebevegelsen har tatt p\u00e5 seg oppgaven med \u00e5 sikre voldsutsatte beskyttelse. Ikke minst er jeg glad for det brede og samlete kompetansemilj\u00f8et som finnes i Norge p\u00e5 feltet vold i n\u00e6re relasjoner. Vold i n\u00e6re relasjoner er et stort samfunnsproblem som kan ramme oss alle, og som rammer kvinner spesielt. N\u00e5r volden rammer kvinner, rammer den ogs\u00e5 i stor grad barn. Fordi vold er et s\u00e5 stort samfunnsproblem, og fordi mennesker skal ha rett til et liv i frihet uten vold og med beskyttelse mot \u00e5 bli utsatt for vold, lovfester vi retten til et krisesentertilbud. Det er jeg ogs\u00e5 veldig glad for. Representantforslagene vi behandler i dag, peker p\u00e5 helt n\u00f8dvendige skritt for m\u00e5lrettet innsats, s\u00e6rlig mot barn, for \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 tilbudet som krisesentrene i dag gir. Vi ser fram til at regjeringen kommer til Stortinget med svar p\u00e5 utfordringene som ligger i NOVA-rapporten, men vi ser ingen grunn til \u00e5 vente med handling \u2013 dette fordi vi mener at arbeidet m\u00e5 settes i gang, kunnskapen ligger der, og arbeidet b\u00f8r settes i gang n\u00e5. Det er ikke noe nytt at mange krisesentre ikke er godt nok tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne \u2013 eller for den saks skyld for tilleggsproblematikk. Det er ikke noe nytt at barn er p\u00e5 krisesenter, og at et gjennomg\u00e5ende barneperspektiv og kompetanse er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta barn p\u00e5 en god nok m\u00e5te i en s\u00e5 vanskelig og krevende livssituasjon. Det er ikke noe nytt at mange kommuner mangler handlingsplaner mot vold i n\u00e6re relasjoner. Det er alvorlig, for alle lever i en kommune, men ikke alle kommuner er seg sitt ansvar bevisst ved \u00e5 erkjenne at vold er et problem ogs\u00e5 i deres eget lokalsamfunn. Ikke alle kommuner er seg sitt ansvar bevisst med hensyn til at koordinert, forebyggende og m\u00e5lrettet innsats kan b\u00e5de bedre en barndom, gi voldsutsatte trygghet og faktisk ogs\u00e5 redde liv. Derfor vil jeg avslutte med nok en gang \u00e5 takke for helt n\u00f8dvendige, viktige og grundig gjennomarbeidete forslag. Jeg h\u00e5per at de f\u00e5r flertall, slik at man kan komme videre med \u00e5 trygge voldsutsatte mennesker i v\u00e5rt land og ikke minst heve kvaliteten p\u00e5 det viktige og gode arbeidet som gj\u00f8res i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Venstre pleier \u00e5 framstille seg selv som de sm\u00e5 og mellomstore bedriftenes parti. I den forbindelse er det relevant \u00e5 ta opp noe som man har v\u00e6rt inne p\u00e5 f\u00f8r i dag, nemlig at det n\u00e5 er lagt fram en veirapport som viser at det ogs\u00e5 for utenlandskeide, mindre bedrifter ser ut til \u00e5 foreg\u00e5 mye bruk av s\u00e5kalt internprising og flytting av overskudd ut av landet. For bare to av de bransjene som her er unders\u00f8kt, mener man at skattetapet kan v\u00e6re s\u00e5 stort som 800 mill. kr. Bedriftsforbundet g\u00e5r hardt ut i Morgenbladet i dag og sier at det er \"uforst\u00e5elig\" at Regjeringen ikke er mer offensiv for \u00e5 f\u00e5 fram tiltak mot dette, ogs\u00e5 fordi det selvf\u00f8lgelig er en stor konkurranseulempe for norske selskaper i de samme bransjene som skal konkurrere med utenlandskeide foretak som kan operere med helt andre marginer. Venstre er et av de partiene som tidligere har uttalt at man ville g\u00e5 inn i denne problemstillingen. Allikevel opplevde vi fra SVs side at vi ikke fikk noen st\u00f8tte til den merknaden som vi la fram i forbindelse med skattemeldingen. Og da er sp\u00f8rsm\u00e5lene: N\u00e5r synes Venstre det er passende \u00e5 komme tilbake til dette? Og er Venstre uenig med Bedriftsforbundet i at dette er noe som det m\u00e5 tas tak i s\u00e5 fort som mulig?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Sosialministeren viste i sitt f\u00f8rste svar her i dag bl.a. til trygdeoppgj\u00f8ret i mai. Da m\u00e5 jeg bare undre meg, for gjennom en rekke \u00e5r har b\u00e5de arbeiderpartiregjeringene og den avg\u00e5tte sentrumsregjeringen underregulert grunnbel\u00f8pet i folketrygden i forhold til l\u00f8nnsutviklingen ellers i samfunnet. N\u00e5r man i tillegg skal ramme s\u00e6rfradraget, er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til sosialministeren: Er det den bevisste linjen til Arbeiderpartiet som en har kunnet se gjennom en rekke \u00e5r, \u00e5 hindre at pensjonistene i dette landet skal ha den samme utviklingen i kj\u00f8pekraft som vi andre har?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det er bra at det blir etablert nettverk mellom ulike utdanningsinstitusjoner, h\u00f8yskoler og universitet, med sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en god etterutdanning. Og det arbeidet er tydeligvis i gang. Jeg er ogs\u00e5 enig i at det er kommunene som eier og driver skolene, som har hovedansvaret for etterutdanningen. Men her er vi inne p\u00e5 et omr\u00e5de hvor det ogs\u00e5 er ganske mye statlige midler inne. Som statsr\u00e5den p\u00e5pekte i sitt f\u00f8rste svar, er dette prioritert n\u00e5r det gjelder statlige midler. Det som er viktig for meg, er at disse statlige midlene blir satt inn p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi f\u00e5r en praktisk tiln\u00e6rming til dette faget, at de ulike organisasjoner som har kunnskap, som sitter med erfaring, som er i stand til \u00e5 bygge tillit og dermed ogs\u00e5 formidle en kompetanse, blir tatt i bruk p\u00e5 en riktig og fornuftig m\u00e5te i forhold til etterutdanning i dette faget. S\u00e5 jeg avslutter med en oppfordring til statsr\u00e5den om at han tar i bruk den kompetanse som finnes innenfor de ulike organisasjonene, n\u00e5r det skal gis etterutdanning i dette faget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-28"}
+{"label": "0", "text": "Det m\u00e5 v\u00e6re en eller annen brist i logikken hos Arbeiderpartiet. Sylvia Brustad snakket om deres engasjement for \u00e5 styrke skolen, og s\u00e5 vil hun bevilge mer penger til kommunene. Hun snakket om deres engasjement overfor barnehagene, og s\u00e5 vil hun bevilge mer penger til kommunene. S\u00e5 snakket hun om deres engasjement for de eldre, og vil bevilge mer penger til kommunene. Erfaringene med kommunene er at de ikke bruker pengene p\u00e5 disse omr\u00e5dene n\u00e5r de f\u00e5r mer, men de ansetter flere byr\u00e5krater i r\u00e5dhusene. Og s\u00e5 f\u00e5r de flere stillinger i sitt offentlige dirigeringsvesen, som gj\u00f8r at n\u00e5r man s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 bygge eller utvide et eller annet p\u00e5 en tomt, s\u00e5 m\u00e5 man vente i seks m\u00e5neder, for da kaster de seg over disse sakene for \u00e5 gj\u00f8re mest mulig saksbehandling. S\u00e5 spurte Sylvia Brustad om v\u00e5rt engasjement overfor kommunene. Da kan jeg svare: Vi har ikke noe engasjement overfor kommunene. Vi bevilger pengene til skolen. Vi bevilger pengene til de tjenester vi \u00f8nsker \u00e5 styrke, som sykehustjenester og eldreomsorgstjenester. Vi vil \u00f8remerke til de avgj\u00f8rende tjenestene, for v\u00e5r erfaring med kommunenes prioriteringer \u2013 og der vil jeg p\u00e5berope meg Thorbj\u00f8rn Jagland som vitne \u2013 er jo nettopp at de ikke bruker pengene p\u00e5 disse tingene. Hadde kommunene, som har f\u00e5tt styrket sin \u00f8konomi vesentlig, prioritert disse n\u00f8dvendige tingene, hadde vi jo ikke hatt noen problemer. I skolene har man greid \u00e5 innf\u00f8re at dersom det er mer enn 18 elever i klassen, skal det v\u00e6re to l\u00e6rere i hver eneste time. Hadde man hatt \u00e9n, kunne l\u00e6rerne hatt mye h\u00f8yere l\u00f8nn, og man kunne f\u00e5tt bedre skoletjenester. Man skulle stoppet L97, som \u00f8delegger innholdet i norsk skole gjennom denne moderne s\u00e5kalte pedagogikken. Det Thorbj\u00f8rn Jagland glemte i g\u00e5r, var at jeg snakket om konkurranseutsetting i kommunesektoren, som jeg nevnte, som er en mulighet for kommunene til \u00e5 produsere de samme tjenestene med bedre kvalitet og i st\u00f8rre omfang for mindre penger, og det gjelder ogs\u00e5 eldreomsorgen, som Berit Br\u00f8rby var inne p\u00e5. Se til Danmark og Sverige, hvor moderne sosialdemokrater er i full gang med \u00e5 bruke markedet og private tjenester for \u00e5 f\u00e5 den stimulans som konkurranse medf\u00f8rer. Vi kan bare g\u00e5 til disse landene, for ikke \u00e5 snakke om Tony Blair i England, for \u00e5 se hvorledes man gj\u00f8r det etter den modellen vi har st\u00e5tt for lenge, som vi ogs\u00e5 vil ha inn i skolen. Det Arbeiderpartiet og Thorbj\u00f8rn Jagland glemte \u00e5 si, var at de ville plusse p\u00e5 budsjettene med 0,5\u00a0pst. Etter TV-programmet i g\u00e5r skulle en tro de ville plusse p\u00e5 budsjettene med 10\u00a0pst., men det er alts\u00e5 0,5\u00a0pst., og det beskyldte Sylvia Brustad meg for ikke \u00e5 opplyse. Jo, jeg sa det. Arbeiderpartiet \u00f8nsker \u00e5 styrke kommunesektoren med 0,5\u00a0pst., og det bel\u00f8pet skal alts\u00e5 l\u00f8se alle problemene. Da f\u00e5r man i hvert fall \u00f8remerke pengene til de tjenestene man \u00f8nsker \u00e5 styrke, og ikke la kommunepolitikerne bygge nye r\u00e5dhus og investere i un\u00f8dvendig forretningsvirksomhet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "1", "text": "En av de mange gode merknader i budsjettinnstillingen er \u00e5 lese p\u00e5 sidene 65 og 66, og det er en samlet komit\u00e9 som st\u00e5r bak. Den handler prim\u00e6rt om etter- og videreutdanning i distriktene, og den inneholder to likeverdige oppfordringer: Den ene g\u00e5r til h\u00f8gskoler, og den andre g\u00e5r til kommuner og fylkeskommuner, for sammen \u00e5 ta et klarere og sterkere felles grep for \u00e5 legge til rette for videreutvikling av utdanningsaktivitet i distriktene. Mange driver p\u00e5 denne arenaen i dag \u2013 ikke minst Studiesenteret.no, som allerede er nevnt av en tidligere taler \u2013 og gj\u00f8r et solid arbeid for nettopp \u00e5 tilrettelegge for slik utdanning, ikke minst h\u00f8gere utdanning. Det er n\u00e5 \u2013 det er understreket i merknaden \u2013 behov for en opprydding og ansvarliggj\u00f8ring for \u00e5 komme videre. Da er det ikke minst viktig \u00e5 f\u00e5 kartlagt hva som faktisk skjer, hvem som deltar p\u00e5 denne arenaen, osv. Et eksempel p\u00e5 interessant utviklingsarbeid n\u00e5r en n\u00e5 skal lage seg et nasjonalt bilde her, er \u00e5 finne i Oppland. Det b\u00e6rer navnet Kompetansemotor. Til grunn for dette prosjektet l\u00e5 det en erkjennelse av at det var viktig rent samfunnspolitisk \u00e5 f\u00e5 et system, en arena, en infrastruktur, som hadde som m\u00e5l \u00e5 bidra til utdanningsmessig likestilling hva gjelder kj\u00f8nn, alder og geografi, der en var veldig opptatt av \u00e5 f\u00e5 til god kvalifisering for arbeidslivet, for aktiv samfunnsdeltakelse og for innovasjon og nyskaping. Det vi tok utgangspunkt i i Oppland \u2013 jeg var med p\u00e5 det som tidligere fylkespolitiker, var doktorgradsavhandlingen til professor Gunnar Grepperud, og det var tre sentrale begrep som gikk igjen der. Det var begrepet \u00abmotorfunksjon\u00bb, at en alts\u00e5 skulle se p\u00e5 utdanning som et virkemiddel for samfunnsutvikling. S\u00e5 var det begrepet \u00abmeglerfunksjon\u00bb \u2013 dette med \u00e5 sikre at regionene f\u00e5r mest mulig tilgang til de samme oppl\u00e6ringstilbud som de som bor i sentrale str\u00f8k, og at man f\u00e5r til kartlegging og forhandling, sikrer gjennomf\u00f8ring og f\u00e5r til et m\u00f8te mellom tilbyder og ettersp\u00f8rrer. Det tredje og siste var \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en god m\u00f8teplass, der studenter f\u00e5r bistand i forbindelse med de studietilbudene som de kaster seg over. Visjonen var \u00e5 f\u00e5 til en slags \u00e9n d\u00f8r-situasjon inn til voksnes l\u00e6ring i hver region, og i Oppland har vi seks ulike regioner. Dette har n\u00e5 virkelig begynt \u00e5 svinge i innlandet i Oppland. Det er allerede to slike m\u00f8teplasser og karrieresentra p\u00e5 plass, fire nye kommer i l\u00f8pet av \u00e5ret \u2013 og det megles og det m\u00f8tes og det studeres. Bare i h\u00f8st var det 1 000 voksne som p\u00e5 ulike m\u00e5ter bedrev fagskole- eller h\u00f8gskoleutdanning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Oppf\u00f8lgingen av den delen av avtalen har aller h\u00f8yeste prioritet i departementet. Det er allerede gjennomf\u00f8rt h\u00f8ring om den nye forskriften, og det er v\u00e5r intensjon at dette skal kunne tre i kraft s\u00e5 fort som overhodet mulig. Vi er opptatt av \u00e5 ha god dialog med v\u00e5re samarbeidspartier om b\u00e5de ikraftsettelsestidspunkt og arbeidet underveis frem til vi lander dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg h\u00e5per at representanten Hofstad Helleland ser fram til \u00e5 h\u00f8re mitt innlegg. Som godt kjent for komiteens medlemmer kommer jeg fra landets vakreste by, Bergen \u2013 den byen som bare har \u00e9n feil, at den styres av de borgerlige. Men vi kan la det ligge forel\u00f8pig. N\u00e5r en er i Bergen, kan en risikere at en bor i \u00e9n bydel, jobber i en annen bydel og har barnehageplass i en tredje bydel. De syv fjell og mangelfull kollektivsatsing gj\u00f8r det ekstremt krevende \u00e5 reise mellom bydelene \u2013 b\u00e5de i bil, i buss og med bane. S\u00e5 hva gj\u00f8r en da, hvis en i Kristelig Folkepartis Bergen har tre bydeler \u00e5 forholde seg til, og Kristelig Folkepartis forslag om begrensninger i oppholdstid skulle bli vedtatt nasjonalt? Jeg vil gjerne oppfordre Kristelig Folkeparti til \u00e5 svare konkret p\u00e5 det: Hva gj\u00f8r man da? Skal man slutte i jobben, skal man g\u00e5 ned i stilling, skal man ansette en dagmamma, eller m\u00e5 man ordne noe privat? Hva konkret gj\u00f8r man hvis man ikke rekker oppholdstiden f.eks. noen ganger i uken? Det er som representanten Hofstad Helleland var inne p\u00e5, folk jobber skift, folk jobber turnus, folk er alenefors\u00f8rgere, folk har et arbeidsliv \u00e5 forholde seg til, og folk pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. Alternativet er jo ikke at vi alle flytter tilbake til 1950-tallet. Hvis det hadde v\u00e6rt konsekvensene av forslaget, hadde jeg i hvert fall v\u00e6rt imot det. Folk jobber \u2013 noen har en turnus som gj\u00f8r at de arbeider mye av og til, og lite ellers, og folk er alenem\u00f8dre, som jeg nevnte. Da blir alternativet dagmamma, og da blir alternativet familiemedlemmer. Det blir gode ordninger, og det blir d\u00e5rlige ordninger. Alternativet kan ogs\u00e5 v\u00e6re at en rett og slett m\u00e5 trappe ned p\u00e5 stillingen sin. Er det da ikke bedre at barna er blant folk de kjenner, i en tilv\u00e6relse de kjenner, har et pedagogisk tilbud \u2013 nemlig at de er i den barnehagen de vanligvis er i? Til sist m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 p\u00e5peke at det er litt pussig at dette forslaget kommer fra Kristelig Folkeparti. De er ofte de f\u00f8rste som beskylder SV for \u00e5 umyndiggj\u00f8re foreldres valg. Da er det litt rart at Kristelig Folkeparti har s\u00e5 lite tillit til nettopp foreldre. Som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, tror jeg at alle foreldre \u00f8nsker mer tid med barna sine. Jeg tror mange foreldre har d\u00e5rlig samvittighet, og l\u00f8per raskt fram og tilbake for \u00e5 f\u00e5 alt til. L\u00f8sningen p\u00e5 dette m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 finne i arbeidslivet, tenker jeg. Jeg ber derfor Kristelig Folkeparti tenke seg grundig om n\u00e5r det gjelder fleksibilisering av arbeidslivet, hva samarbeidspartnerne mener om arbeidsmilj\u00f8loven og mer overtid, og hva det vil si for barns tid med foreldrene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur representanten har misforst\u00e5tt omgrepet \u00abfellesskulen\u00bb. Fellesskulen betyr at vi skal ha plass til alle, i motsetnad til det H\u00f8gre ofte er oppteken av, at ein berre skal ha plass til eliten. I fellesskulen er det plass til alle, men det har ingenting med at vi ikkje skal ha mangfald \u00e5 gjere. Det er mykje st\u00f8rre moglegheiter for \u00e5 ha mangfald i ein fellesskule, der vi har alle til stades, der vi kan satse p\u00e5 ulike fagomr\u00e5de, og der vi kan satse p\u00e5 ulike fagdisiplinar, slik vi gjer i den vidareg\u00e5ande skulen, i motsetnad til dei private skulene som veldig ofte er einspora og einsretta.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Skatteetaten anmelder saker til politiet med utgangspunkt i sin anmeldelsesinstruks. Det er riktig at det i enkelte politidistrikter, og s\u00e6rlig i Oslo, er kapasitetsproblemer knyttet til straffeforf\u00f8lging av den delen av sakene som ideelt sett skulle ha v\u00e6rt anmeldt fra skatteetaten i henhold til instruksen, og at antallet anmeldelser derfor begrenses noe. Skatteetaten anser det lite form\u00e5lstjenlig \u00e5 produsere anmeldelser som ikke kan p\u00e5regnes etterforsket av politiet. I stedet konsentrerer etaten i slike tilfeller sin anmeldelsespraksis om de groveste og mest straffverdige sakene. Jeg har forst\u00e5else for at skatteetaten finner det n\u00f8dvendig \u00e5 innrette seg slik, men det hadde selvsagt v\u00e6rt \u00f8nskelig med st\u00f8rre etterforskningskapasitet og anmeldelsesvolum, slik at den gjeldende anmeldelsesinstruksen for staten hadde blitt fulgt mer konsekvent. Skattedirektoratet har de siste \u00e5rene opprettet fem skattekrimenheter som har sin virksomhet innenfor omr\u00e5det alvorlig og omfattende skattekriminalitet. Spesialisering og tilf\u00f8ring av bl.a. etterforskningskompetanse har styrket etatens evne til \u00e5 avdekke og forf\u00f8lge denne typen saker. Det er bevilget 10 mill. kr i \u00f8remerkede midler til utvidelse av bistandsrevisorordningen i politiet. Bakgrunnen for dette er at en \u00f8nsker \u00e5 sikre en mer effektiv strafferettslig forf\u00f8lging av skattesaker ved \u00e5 tilf\u00f8re revisor-, regnskaps- og skatterettslig kompetanse i politidistriktene. Videre inngikk riksadvokaten, politidirekt\u00f8ren, sjefen for \u00d8kokrim og skattedirekt\u00f8ren i 2005 en samarbeidsavtale som inneholder prinsipper for hensiktsmessige samarbeidsformer mellom politi/p\u00e5talemyndighet og skatteetaten. Avtalen regulerer samarbeid b\u00e5de p\u00e5 sentralt og regionalt/lokalt plan. I samarbeidet, s\u00e6rlig p\u00e5 regionalt/lokalt plan, inng\u00e5r bl.a. vurderinger av hvilke saker som b\u00f8r straffeforf\u00f8lges av politiet. I forlengelsen av samarbeidsavtalen er det ogs\u00e5 utarbeidet en egen \u00abInstruks for operativt samarbeid mellom politi/p\u00e5talemyndighet og skatteetaten\u00bb, som ble iverksatt fra februar 2007. Hensikten med instruksen er \u00e5 videreutvikle samarbeidet mellom etatene for \u00e5 sikre en effektiv og god h\u00e5ndtering av saker hvor straffesak benyttes som virkemiddel. I det operative samarbeidet mellom etatene skal denne instruksen f\u00f8lges. Dette betyr ikke at det er null reaksjon i de ikke politianmeldte sakene. Tilleggsskatt kan i dag ilegges med inntil 30 pst. hvis saken ogs\u00e5 straffeforf\u00f8lges, og med inntil 60 pst. n\u00e5r det ikke blir straffeforf\u00f8lging. I Oslo brukes i stor grad 60 pst. tilleggsskatt i ikke politianmeldte saker, for \u00e5 bidra til at samlet reaksjon mot avdekkede skatteunndragelser blir betydelig ogs\u00e5 i disse sakene. 60 pst. tilleggsskatt kan ogs\u00e5 kombineres med anmeldelse og skatteforf\u00f8lging av den regnskapssvikt som ofte ligger bak skatteunndragelser. Regnskapssvikten kan v\u00e6re atskillig enklere \u00e5 straffeforf\u00f8lge, slik at politiets kapasitetsproblemer da ikke gj\u00f8r seg gjeldende i samme grad som i en del temaer om skatteunndragelse. Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 styrke innsatsen mot \u00f8konomisk kriminalitet, og ikke minst mot skatteunndragelser. Sp\u00f8rsm\u00e5l om ressursene til slik innsats m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det behandles i budsjettet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-19"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil eg takke representanten Svein Roald Hansen for \u00e5 ta opp denne viktige problemstillinga. Kampen for milj\u00f8, demokrati, menneskerettar og sosiale standardar st\u00e5r sentralt i SVs politikk. Vi er derfor sv\u00e6rt glade for at vi f\u00e5r h\u00f8ve til \u00e5 diskutere dette her i salen, for det er eit sp\u00f8rsm\u00e5l som vi sjeldan ser i eit heilskapleg perspektiv. Som det har vore sagt f\u00f8r: Ikkje minst n\u00e5r det gjeld problemstillinga knytt til handelsavtaler, skjer ofte ting utanfor denne salen. Derfor er det viktig at desse prinsippa blir tekne opp i denne salen med jamne mellomrom. Handel kan skape utvikling og lyfte folk ut av fattigdom. Men handelsavtaler kan ogs\u00e5 ha motsett effekt. Handelsavtalene kan ogs\u00e5 legitimere diktatoriske og valdelege regime, og i verste fall kan det styrkje ein diktator i hans posisjon i forhold til demokratiske krefter og fagr\u00f8rsla. Handelsavtaler kan ogs\u00e5 styrkje internasjonale kapitalkrefter som ikkje tek omsyn til milj\u00f8 og faglege rettar. Vi har mange eksempel p\u00e5 at internasjonale konsern har teke seg til rette i land med svake lover og reglar og etterlate naturen i ein stand som vi ikkje kan akseptere. Vi har ogs\u00e5 mange eksempel p\u00e5 at internasjonalt sterke kapitalkrefter har pressa ut lokale akt\u00f8rar og har samtidig hatt forhold for arbeidstakarane og andre sosiale forhold som ikkje er akseptable etter ein standard som vi kan akseptere, f.eks. med omsyn til kva vi kan forvente \u00e5 f\u00e5 inn i ei handelsavtale med land som vi \u00f8nskjer \u00e5 ha auka samhandling med. Regjeringa la i 2008 fram St.meld. nr. 10 for 2008\u20132009 om n\u00e6ringslivets samfunnsansvar i ein global \u00f8konomi. Her er det lagt stor vekt p\u00e5 arbeidstakarrettar globalt. Meldinga la opp til at Noreg og norsk n\u00e6ringsliv skal styrkje arbeidet for faglege og sosiale rettar. Det er ogs\u00e5 lagt opp til at Noreg skal vere ein p\u00e5drivar for \u00e5 fremje ILOs kjernekonvensjonar og anstendige arbeidsvilk\u00e5r, som ofte p\u00e5 godt norsk blir kalt \u00abdecent work\u00bb. Den same meldinga legg vekt p\u00e5 at Noreg skal vere ein p\u00e5drivar for at n\u00e6ringslivet skal ta omsyn til milj\u00f8 og klima ogs\u00e5 i land som har svakt utvikla lover og reglar p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er viktig \u00e5 f\u00f8lgje opp St.meld. nr. 10 n\u00e5r vi skal lage bilaterale handelsavtaler, at vi viser at dei forventningane vi stiller til n\u00e6ringslivet, ogs\u00e5 f\u00f8lgjer oss n\u00e5r vi g\u00e5r inn og forhandlar, og at vi viser kva slags forventningar vi stiller til v\u00e5re handelspartnarar. Handel og handelsavtaler kan skape utvikling, men det er viktig at det bidreg til \u00e5 fremme folkestyre, menneskerettar, milj\u00f8 og faglege og sosiale rettar \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r handelsavtaler eventuelt inneheld investeringsavtaler. Det er positivt at n\u00e6ringsministeren viser ei s\u00e5 offensiv haldning til dette sp\u00f8rsm\u00e5let i sitt svar her i dag, og det er viktig at Noreg ligg i front p\u00e5 dette omr\u00e5det, og at vi legg opp til ein strategi der vi med rak rygg kan seie at vi f\u00f8lgjer opp v\u00e5re intensjonar ogs\u00e5 i forhandlingar, sj\u00f8lv om \u2013 som mange har vore inne p\u00e5 \u2013 det er kompliserte sp\u00f8rsm\u00e5l, og balansegangen mellom \u00e5 f\u00e5 noko til \u00e5 skje og berre drive symbolpolitikk kan vere krevjande.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-22"}
+{"label": "1", "text": "La meg tillate meg \u00e5 kommentere noen av de tingene som har v\u00e6rt oppe i debatten, som i stor grad er en debatt om den generelle \u00f8konomiske situasjonen. Det er jo ikke s\u00e5 unaturlig n\u00e5r vi behandler Kredittmeldingen. For det f\u00f8rste mener jeg at Fremskrittspartiet har misforst\u00e5tt hva handlingsregelen egentlig g\u00e5r ut p\u00e5. N\u00e5r man snakker om 4 pst.-banen, s\u00e5 handler det f\u00f8rst og fremst om hvordan man forvalter en omplassering fra en ikke fornybar ressurs til en finansformue med tanke p\u00e5 neste generasjon. De 4 pst. har jo ikke dalt ned fra himmelen, det er med utgangspunkt i hva som er en forventet realavkastning. Men det er jo ikke s\u00e5nn at man slavisk skal f\u00f8lge det. Man skal tvert imot legge det til grunn over tid, og s\u00e5 skal man ut fra det beregne hva som er situasjonen i norsk \u00f8konomi, hva som er konjunktursituasjonen, og s\u00e5nn sett finne det rette niv\u00e5 for \u00e5 fase oljepengene inn i \u00f8konomien, som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5. Da er det selvf\u00f8lgelig s\u00e5nn at n\u00e5r det er ledig kapasitet, dvs. arbeidsl\u00f8shet, kan man ligge over 4 pst., og er det mangel p\u00e5 kapasitet, ligger men under. Og det er det vi n\u00e5 gj\u00f8r for f\u00f8rste gang \u2013 3,8 pst. S\u00e5 m\u00e5 jeg si jeg undrer meg litt over at Fremskrittspartiet legger opp sin \u00f8konomiske politikk etter hva bygg- og anleggsbransjen m\u00e5tte si de har av ledig kapasitet, for alle andre unders\u00f8kelser vi har, viser jo at det er mangel p\u00e5 folk til \u00e5 gj\u00f8re bygg- og anleggsoppdrag. Man kan i n\u00e6rmest hvilken som helst kommune sp\u00f8rre om det er s\u00e5nn at det n\u00e5 er mange som legger inn anbud p\u00e5 \u00e5 bygge en barnehage \u2013 som de da gj\u00f8r med begge hender rundt omkring i kommunene \u2013 og svaret er nei, det er det ikke. Kostnadene g\u00e5r opp, det er veldig f\u00e5 som konkurrerer om de store byggeoppdragene som er. S\u00e5 jeg vil foresl\u00e5 at man bruker f.eks. Norges Banks egen sp\u00f8rreunders\u00f8kelse for bedrifter n\u00e5r man vurderer hva som er kapasiteten i \u00f8konomien. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder pengepolitikken, synes jeg Fremskrittspartiet virker som om de n\u00e6rmest ser p\u00e5 Norges Bank som en slags automat som man putter 2,5 pst. inflasjonsm\u00e5l inn i, og s\u00e5 tyter det ut et rentem\u00e5l. Man legger ikke vekt p\u00e5 det som ogs\u00e5 er en del av instruksen, nemlig at en skal ta hensyn til produksjon og sysselsetting. Jeg synes denne diskusjonen om investeringer og drift er ganske interessant. Det er helt tydelig at det er noen som har en dragning mot disse investeringene som st\u00e5r som monumenter til neste generasjon. Men hvis man tar utgangspunkt i det som virkelig har betydning for hvordan man forvalter formuen i Norge, ville veldig mye av det vi gj\u00f8r i forhold til mennesker og kunnskap v\u00e6re det viktigste vi investerte i. Det at et hvilket som helst veiprosjekt skal v\u00e6re en viktigere investering for framtidige generasjoner enn en \u00f8kning i barnevernet eller flere timer i skolen, det er en veldig merkelig logikk. N\u00e5r det gjelder H\u00f8yres Jan Tore Sanner, synes jeg det er fascinerende \u00e5 se med hvilken sigarf\u00f8ring H\u00f8yre deltar i debatten. Det er jo ikke s\u00e5nn at H\u00f8yre legger fram en innstramming i finanspolitikken som skulle tilsi at man med noen som helst slags redelighet kunne p\u00e5berope seg et renteniv\u00e5 som automatisk ville ligge lavere. Ogs\u00e5 H\u00f8yre legger opp til \u00e5 bruke mindre oljepenger, som Regjeringen, men flere andre penger, som Regjeringen. Her er vi alts\u00e5 langt inne i symbolpolitikken. Og det H\u00f8yre foresl\u00e5r for barnehagesektoren, bringer oss motsatt vei av \u00e5 skape mer kapasitet. S\u00e5 et par ting om noe annet som Kredittmeldingen ogs\u00e5 handler om. Jeg mener det er grunn til \u2013 det er flere som har v\u00e6rt inne p\u00e5 det \u2013 \u00e5 v\u00e6re veldig bevisst p\u00e5 gjeldsutviklingen i husholdningene \u2013 s\u00e6rlig blant de yngste, og s\u00e6rlig blant dem som n\u00e5 tar opp l\u00e5n p\u00e5 100 pst. og med lang avdragsfrihet. Det er klart at det er en s\u00e5rbar gruppe n\u00e5r det gjelder rente\u00f8kninger. Jeg er glad for at Kredittilsynet melder at de \u00f8nsker \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 bankenes utl\u00e5nspraksis. S\u00e5 er jeg ogs\u00e5 glad for den interessen som er rundt IMF og videre utvikling av IMF, og som kommer til uttrykk i komiteens innstilling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Engeset tok denne saken opp ogs\u00e5 i sp\u00f8rretimen for 14 dager siden, da i et sp\u00f8rsm\u00e5l til helse- og omsorgsministeren. Det framg\u00e5r av det svaret han da fikk, at \u00e5 sikre s\u00e5rbare pasientgrupper gode behandlingstilbud er et viktig satsingsomr\u00e5de for Regjeringen. N\u00e5r det gjelder den konkrete problemstillingen som n\u00e5 er tatt opp i sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Engeset, er dette forhold som st\u00e5r sentralt i den klagesaken departementet for tiden har til behandling, og som vi raskt vil behandle. Jeg \u00f8nsker derfor ikke \u00e5 kommentere dette n\u00e6rmere, men vil bare forsikre om at svaret p\u00e5 denne klagebehandlingen kommer til \u00e5 komme i meget n\u00e6r framtid. N\u00e5r det gjelder bakgrunnen for konflikten som er oppst\u00e5tt, er den at staten er eier av mange kulturhistorisk verdifulle eiendommer. De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt et omfattende prosjekt med sikte p\u00e5 \u00e5 kartlegge og dokumentere disse eiendommene. M\u00e5let er \u00e5 sikre et utvalg av eiendommer gjennom formelle vernevedtak. Det er den enkelte sektor som er ansvarlig for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette arbeidet. I forslag til landsverneplan for helsesektoren har Halden sykehus f\u00e5tt h\u00f8y verneverdi og er i den kategorien som forutsettes sikret gjennom fredning. Det er dette som er den konkrete bakgrunnen for at Riksantikvaren har engasjert seg i ombyggingsarbeidene ved sykehuset. Utfordringen blir \u00e5 forene \u00f8nsket om \u00e5 sikre viktige kulturhistoriske verdier med behovet for \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige ombygginger og moderniseringer. Kulturminneforvaltningen har lang erfaring i \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle slike l\u00f8sninger. Avslutningsvis vil jeg vise til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads svar til representanten Engeset i sp\u00f8rretimen 10. oktober 2007, hvor hun gjorde det helt klart at de aktuelle pasientgruppene selvsagt ikke vil bli st\u00e5ende uten noe tilbud.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg mener det skal v\u00e6re rom for \u00e5 ha ulike meninger i denne diskusjonen. Jeg kommer til \u00e5 respektere at det er ulike meninger der ute n\u00e5r det gjelder hvor mange man mener at man er i stand til \u00e5 bosette og f\u00f8lge opp p\u00e5 en god m\u00e5te. Det mener jeg det er lokale politikere fra ulike parti som skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme. Det som er min oppgave framover, er \u00e5 s\u00f8rge for at vi bl.a. g\u00e5r gjennom de grepene som vi har, de virkemidlene som vi har for \u00e5 lykkes med integreringen. Det er ogs\u00e5 viktig for at kommunene fortsatt skal bosette og f\u00f8lge opp gjennom integreringstiltak. Det er jo ikke til \u00e5 stikke under stol at flere av de kommunene jeg har bes\u00f8kt, er bekymret bl.a. for sosialhjelpsutgiftene. Man er bekymret for at det tar mange \u00e5r \u00e5 greie \u00e5 integrere veldig mange personer, at det er utfordrende \u00e5 greie \u00e5 ha skredders\u00f8m og f\u00f8lge opp disse over en lang periode. At det er utfordringer knyttet til integrering og bosetting, er det ingen tvil om, og derfor blir integreringsmeldingen viktig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Kulturmeldinga er en viktig melding, som vil bety mye for Kultur-Norge helt fram til 2014. P\u00e5 lik linje med en del andre samfunnsomr\u00e5der er kvinner fremdeles underrepresentert i sentrale posisjoner i norsk kulturliv, og kulturmeldinga mangler et tydelig likestillingsperspektiv. Denne komiteen har ansvar for mye mer enn kultur. Den er ogs\u00e5 den komiteen p\u00e5 Stortinget som har ansvar for likestilling. Statsr\u00e5den har ogs\u00e5 engasjert seg i en debatt vi har hatt i den senere tida i Idretts-Norge som viser hvor viktig dette perspektivet er. Hele komiteen \u2013 og det er jeg veldig gald for \u2013 med unntak av Fremskrittspartiet, understreker viktigheten av at det fokuseres p\u00e5 kj\u00f8nns- og likestillingsperspektiv i norsk kulturliv. Det er vedtatt i likestillingsloven at det skal redegj\u00f8res for den faktiske tilstanden n\u00e5r det gjelder likestilling i virksomheter som er p\u00e5lagt \u00e5 utarbeide \u00e5rsberetninger. Det skal ogs\u00e5 redegj\u00f8res for tiltak som er iverksatt, og tiltak som er planlagt for \u00e5 fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Offentlige myndigheter og virksomheter som ikke er pliktige til \u00e5 utarbeide \u00e5rsberetninger, skal gi tilsvarende redegj\u00f8relser i sine \u00e5rsbudsjett. SV vil understreke viktigheten av at det fokuseres p\u00e5 kj\u00f8nnsperspektiv og likestillingsperspektiv i norsk kulturliv. Vi f\u00e5r mange henvendelser om dette, b\u00e5de om at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 oppdrag for kvinnelige kunstnere etter en viss alder, og at det er problematisk \u00e5 komme inn p\u00e5 enkelte studier. I Sverige ble sp\u00f8rsm\u00e5let om kvotering vurdert av den svenske kulturministeren som svar p\u00e5 lav kvinnelig representasjon blant svenske filmskapere. Vi har det samme problemet i Norge. Deltakelse av begge kj\u00f8nn n\u00e5r det gjelder kunst- og kulturuttrykk, er riktig og n\u00f8dvendig for framtidas Kultur-Norge. Sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer SV forslag om at det skal redegj\u00f8res for likestilling i de ulike virksomhetene i Kultur-Norge, og at det iverksettes tiltak for \u00e5 forhindre forskjellesbehandling som er i strid med likestillingsloven. SV vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 at den fylkesvise fordeling av kulturmidler er sv\u00e6rt skjev i forhold til fylkenes befolkningstall. Denne skjevfordelingen kan f\u00e5 konsekvenser utover det faktum at noen fylker f\u00e5r vesentlig mer enn andre. Kunst og kultur vil ha bedre vilk\u00e5r i noen fylker enn i andre. Kunstens og kulturens betydning i lokalsamfunnet kan ha betydning for \u00f8kt sysselsetting og ikke minst for framtidstroen. Ved nyetableringer b\u00f8r fylker med lite statlige kulturmidler prioriteres. Det b\u00f8r denne komiteen ta ansvar for i framtida.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-04-01"}
+{"label": "0", "text": "Tidlig innsats er n\u00f8kkelord. Vi vet jo ogs\u00e5 at grunnlaget og interessen for \u00e5 se seg litt rundt om i verden \u2013 for \u00e5 si det slik \u2013 ofte blir dannet n\u00e5r ungene og elevene er i grunnoppl\u00e6ringen. Det er et misforhold mellom rammeoverf\u00f8ring til skolene og de \u00f8nskene og forventningene som er bygd opp. Veldig mange barn blir i dag faktisk forhindret fra \u00e5 delta p\u00e5 grunn av at studentutveksling, bes\u00f8k, hvite busser til Auschwitz \u2013 ja, alt dette \u2013 ligger p\u00e5 et lavm\u00e5l slik som det er n\u00e5. Veldig ofte er det foreldrene som m\u00e5 legge fram alternative l\u00f8sninger, som igjen betyr at \u00f8konomi spiller en veldig viktig rolle, som ogs\u00e5 gj\u00f8r at mange elever ikke kan delta. Da synes jeg det er veldig rart at en statsr\u00e5d fra SV ikke kan vise vilje til et forpliktende statlig opplegg som nettopp gj\u00f8r at internasjonaliseringsarbeidet p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5 ikke stopper opp.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes \u00e5 legge merke til at representanten Aspaker var nesten helt forn\u00f8yd, men ikke helt. Det tar jeg som en liten utfordring \u2013 for \u00e5 ha noe \u00e5 strekke oss etter. Det er klart at det er alltid muligheter til forbedringer nesten p\u00e5 alle niv\u00e5er, men her har vi et systematisk arbeid p\u00e5 gang, og vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 utvide det. Det vi f\u00f8rst og fremst trenger, er \u00e5 vekke norsk ungdoms interesse for Russland, for \u00e5 se hvilke muligheter som ligger der, hvilke enorme samarbeidsmuligheter som er der, og hvilke muligheter som ligger p\u00e5 arbeidsmarkedet framover. Jeg var i Kirkenes i forrige uke for \u00e5 sette i gang Ny GIV i Finnmark. Finnmark har spesielle utfordringer n\u00e5r det gjelder gjennomf\u00f8ring av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Der traff jeg bl.a. en klasse som gikk p\u00e5 bygglinjen, og de hadde v\u00e6rt i Arkhangelsk p\u00e5 tur. N\u00e5r vi snakker om utveksling av elever og studenter, og om hvem som har nytte av russisk spr\u00e5k osv., m\u00e5 vi tenke i bredden. Her kommer det ogs\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re mange med fagbrev og annen type fagkompetanse enn h\u00f8yskoler og universitet som har god nytte av \u00e5 ha gode kunnskaper i russisk spr\u00e5k og kultur. For v\u00e5rt m\u00e5l er jo at det i dette omr\u00e5det skal bli et mer felles arbeidsmarked mellom Russland og Norge, og jo mer kjennskap og kunnskap vi har, jo bedre er det. S\u00e5 la oss utvide perspektivet til ogs\u00e5 \u00e5 dreie seg om fagarbeidere og hele n\u00e6ringslivet. Jeg er veldig enig med representanten Aspaker i at for n\u00e6ringslivet ligger det noen muligheter her som er uutnyttet, og som har et enormt potensial. Jo mer man snakker med n\u00e6ringslivsfolk, jo flere morsomme historier kan en h\u00f8re om hva misforst\u00e5elser om kultur og tradisjoner kan f\u00f8re til. I beste fall morsomme historier, i verste fall at kontrakter g\u00e5r tapt, og at samarbeidsmuligheter ikke utvikles videre. Jeg tar med meg det engasjementet som Elisabeth Aspaker har, de konkrete forslagene som hun fremmer i forhold til \u00e5 tenke stipender for l\u00e6rere osv., men ogs\u00e5 det med \u00e5 tenke oss et mer helhetlig l\u00f8p fra grunnskole til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring \u2013 og legge til et utvidet perspektiv i forhold til hvilke yrkesgrupper det kan v\u00e6re som har interesse av b\u00e5de kultur og \u00f8kt spr\u00e5kforst\u00e5else. Jeg tror at med en s\u00e5 bred tiln\u00e6rming kan vi omsette det engasjementet som n\u00e5 er p\u00e5 mange hold, i en mer strategisk plan.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Fylkesmannen i Troms uttaler til NRK at han har minnet fylkeskommunene om at det kun er i tilfeller der det kan dokumenteres at det er fors\u00f8kt \u00e5 finne samiskl\u00e6rer, at man i stedet kan benytte ordningen med fjernundervisning. Jeg ringte Fylkesmannen for \u00e5 f\u00e5 en n\u00e6rmere kommentar til dette, og Fylkesmannen i Troms svarte, slik jeg oppfattet det, at denne regelen ikke var s\u00e6rskilt for samisk i den forstand, men gjelder for all undervisning. Undervisningsformen man skal bruke, er undervisning med l\u00e6rer fysisk til stede. Han understreket at det som er s\u00e6rskilt for samisk, er at elevene har en rettighet til undervisning p\u00e5 samisk, og denne retten gjennom forskriften om samisk er en sikkerhet for retten til morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring, ikke en beskyttelse mot fjernundervisning. Vil statsr\u00e5den sikre \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en presisering av dette regelverket, slik at det blir tydelig for fylkeskommunene, skolene og eierne og for fylkesmennene hva man har lov til \u00e5 tilby av alternative undervisningsformer til sine elever?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-03-02"}
+{"label": "0", "text": "Det skulle bare mangle at statsr\u00e5den kan si at vi har f\u00e5tt det beste oppgj\u00f8ret for sykehusene noensinne. Det tror jeg hver eneste helseminister vil kunne si i \u00e5rene framover, fordi b\u00e5de l\u00f8nnsutgiftene og kostnadene \u00f8ker i sykehusene. Jeg er helt sikker p\u00e5 at hvert \u00e5r framover kommer midlene til helsesektoren til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre enn i det foreg\u00e5ende \u00e5ret, s\u00e5 det er ikke noe godt argument. Jeg skal ikke utfordre statsr\u00e5den til \u00e5 g\u00e5 inn i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret i det hele tatt. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er knyttet til \u00e5 kompensere for de h\u00f8yere utgiftene som helsevesenet vil f\u00e5 ut fra dette. Vil statsr\u00e5den kunne gi et signal her om at man vil v\u00e6re med og bidra hvis l\u00f8nnsveksten blir mer enn 5 pst., slik at tilbudet til norske pasienter ikke blir d\u00e5rligere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det var et perspektivrikt innlegg L\u00f8nning holdt, helt til han avslutningsvis var en smule krass overfor den sittende regjering. Det m\u00e5 jeg si overrasker meg, for hvis man sammenligner det tidligere statsr\u00e5d Ansgar Gabrielsen gjorde, med en del av de grepene Regjeringen tar, er det ikke ulikt. Gabrielsen gikk jo inn for \u00e5 redusere den innsatsbaserte finansieringen, og det er videref\u00f8rt i budsjettet fra Regjeringen begge \u00e5r. S\u00e5 ser man at man styrker psykiatrien med 940 mill. kr i opptrappingsplanen for 2008, og man ser at man p\u00e5 samme m\u00e5te som Ansgar Gabrielsen gjorde, skjermer psykiatrien, men ogs\u00e5 rusfeltet, i forhold til \u00e5 sikre en mer relativ \u00f8kning der enn innenfor den somatiske helsetjenesten. Kan det v\u00e6re at L\u00f8nning her har tatt vel hardt i i forhold til de tiltak man faktisk har satt i verk \u2013 en styrking overfor dem som sitter nederst ved bordet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den viste til at de teorisvake elevene ofte er et uromoment i skolen. Det er imidlertid dokumentert at det vel s\u00e5 ofte er de teoristerke elevene som kjeder seg s\u00e5 kraftig at de skaper \u00abaction\u00bb i form av br\u00e5k og uro. Og hva gj\u00f8r vi med dem? Vi bruker tusenvis av millioner kroner p\u00e5 tilrettelagt undervisning og spesialundervisning. Av disse pengene vil jeg anta at det brukes mange tusen kostnadstimer for \u00e5 administrere st\u00f8tten til elevers undervisning. For meg er det betenkelig at vi har lovfestet at elever skal tilf\u00f8res kompetanse, kunnskap ut fra sine forutsetninger, men uten at jeg kan se at det foreligger noe program for kvalitetssikring av kompetansen til de l\u00e6rerne som skal formidle kunnskap til elevene. Jeg har gjennom samtaler med fagfolk f\u00e5tt mange innspill p\u00e5 at elever gis ekstratimer i norsk, mens det ikke er unders\u00f8kt om elevens behov kanskje heller er \u00e5 bli tilf\u00f8rt folkeskikk, respekt for andres rett til undervisning m.m. N\u00e5r jeg finner \u00e5 ta opp dette i forhold til manglende kvalitetssikring av l\u00e6rerens fremtreden overfor elever, skyldes det at jeg er kjent med at L\u00e6ringssenteret arbeider med et undervisningsopplegg for elever i den videreg\u00e5ende skole n\u00e5r det gjelder konflikth\u00e5ndtering, uten at det forel\u00f8pig er tatt med ett ord om l\u00e6rerne og deres kompetanse. Samtidig vet vi gjennom medieoppslag at en betydelig andel unge i skolen opplever seg mobbet av de samme l\u00e6rerne. Spesialundervisning er en individuell rettighet etter enkeltvedtak. Da blir det viktig hvem som eier de pengene som frigj\u00f8res ved enkeltvedtaket. Brukerne opplever ikke at de har disposisjonsrett over pengene eller kvaliteten p\u00e5 det tilbudet de blir gitt. Eierforholdet til pengene blir viktig n\u00e5r brukerne, elevene og deres foreldre, opplever at deres individuelle rettigheter ikke blir tatt p\u00e5 alvor. Vi var inne p\u00e5 dette n\u00e5r det gjaldt nedleggelse og oppbryting av kompetansesentrene i den meldingen som statsr\u00e5den viste til. Fremskrittspartiet var sterkt imot det. Vi trodde ikke det hadde noe for seg. Kompetansen satt i mangfoldet blant dem som arbeidet sammen, og deres individuelle kompetanse, og n\u00e5r man br\u00f8t dette opp, forsvant mangfoldet. Det er dessverre den situasjonen vi st\u00e5r overfor i dag. Jeg skulle derfor \u00f8nske at statsr\u00e5den i l\u00f8pet av denne debatten kunne si noe om det er muligheter for \u00e5 bygge opp slike strukturer igjen i fremtiden, av hensyn b\u00e5de til de flinke barna og de mindre teoristerke barna.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til forsvarsministeren: \u00abForsvaret kvitter seg med mye eldre utstyr, bl.a. fem fregatter. M\u00e5ten disse blir fjernet p\u00e5, kan diskuteres. Mens verden betaler godt for st\u00e5l, velger Forsvaret \u00e5 senke disse i havet. Milj\u00f8messig er vel dette ogs\u00e5 noe merkelig i den milj\u00f8bevisste hverdagen vi lever i. Er statsr\u00e5den forn\u00f8yd med at man kvitter seg med utstyr p\u00e5 denne m\u00e5ten, n\u00e5r man faktisk kunne selge det og derved tilf\u00f8re Forsvaret flere \u00f8konomiske midler?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Takk for hyggelige ord. Jeg \u00f8nsker virkelig \u00e5 ha en dialog om dette. Det er avgj\u00f8rende at vi kan samle oss om en del vesentlige avklaringer av betydning for hvordan barnevernet skal fungere framover. Jeg tror vi er enige om veldig mye. Jeg er ogs\u00e5 opptatt av at vi m\u00e5 ta inn over oss kunnskap om hva det vil si for barn \u00e5 vokse opp under uholdbare forhold over tid. Mye av forskninga som blir forelagt oss, viser at barn blir sv\u00e6rt skadelidende hvis de blir utsatt for f.eks. mye stress som vedvarer. Det er skadelig for dem om de ikke har trygghet noe sted. Ta f.eks. sp\u00f8rsm\u00e5let om vold i hjemmet. Man har lenge tenkt at det ikke er like farlig for barn \u00e5 vokse opp under s\u00e5nne forhold hvis barnet ikke sj\u00f8l er utsatt for vold. Men vi vet jo n\u00e5 at det er like skadelig, om ikke mer skadelig, for disse barna \u00e5 bli utsatt for denne typen forhold, rett og slett fordi det er skadelig hvis den ene av foreldrene er utrygg og den andre er farlig, og barnet ikke kan gj\u00f8re noen ting. Noen av disse barna g\u00e5r jo ogs\u00e5 mellom, vet vi, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forhindre volden. Vi vet ogs\u00e5 at det er viktig \u00e5 komme inn allerede under svangerskapet. S\u00e5 det med tidlig innsats og \u00e5 sikre at alle gj\u00f8r jobben sin sammen til det beste for barna, er jeg veldig opptatt av. Det har v\u00e6rt en sterk \u00f8kning i antallet bekymringsmeldinger til barnevernet. Jeg har hele tida sagt at det mener jeg er bra. Jeg mener det er i tr\u00e5d med en endring i synet p\u00e5 barn at vi ikke t\u00e5ler s\u00e5 mye p\u00e5 vegne av barn som det vi gjorde f\u00f8r. Det er over 50 000 meldinger til barneverntjenesten n\u00e5. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt alarmtelefonen, noe som gj\u00f8r at det kanskje er enklere \u00e5 melde. Flere og flere av instansene melder fra til barnevernet. Det at s\u00e5 mange barn er i barnehage er en veldig god anledning til \u00e5 komme tidlig inn for \u00e5 hindre at barn lever under uholdbare forhold over tid. For det er ikke noe poeng \u00e5 sikre stabilitet hvis det er elendige forhold dette barnet lever under. V\u00e5r tiln\u00e6rming til dette er ikke bare at vi skal gj\u00f8re noe med organiseringa. Det er bare ett av flere ledd i det vi kaller for barnevernsl\u00f8ftet. Vi skal i tillegg ha nok ressurser, sikre at det er god kompetanse, at det er nok folk til \u00e5 gj\u00f8re jobben og robuste fagmilj\u00f8er. S\u00e5 dreier det seg om \u00e5 se p\u00e5 prinsippene og hvordan vi sikrer at barn blir h\u00f8rt. Det er tre elementer som kan gj\u00f8re at vi st\u00e5r bedre rustet til \u00e5 gi barna den tilknytninga eller de stabile og gode omsorgsrelasjonene som vi \u00f8nsker at de skal ha. Det med relasjoner er veldig viktig. Vi vet at ofte er det som skal til \u2013 \u00e5 f\u00e5 en god relasjon \u2013 for \u00e5 f\u00e5 til gode endringer. Men fortsatt er det for mange barn vi ikke n\u00e5r. Det er jeg helt sikker p\u00e5. Mye kan gj\u00f8res med de rammene vi har i dag. Men da m\u00e5 vi bruke ressursene mer fornuftig, komme tidligere inn, snakke med ungene og samarbeide bedre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg mener at jeg i mitt innlegg gav gode nok eksempler p\u00e5 at det er forhastede omstillingsprosesser som er \u00e5rsaken til det rotet som n\u00e5 framst\u00e5r. Budsjettet som vedtas, skal ogs\u00e5 holdes. N\u00e5r det viser seg at man ikke kan holde budsjettene, b\u00f8r opplysningene komme fram. Det er jo p\u00e5 et helt annet grunnlag SV har kommet med andre, alternative budsjett. Vi er jo uenig i synet p\u00e5 Forsvaret. Hva er det vi skal forsvare i dag? Det er jo det som ligger til grunn for det Forsvaret vi vil ha. Men ogs\u00e5 vi trenger \u00e5 f\u00e5 fram opplysninger om utviklinga av Forsvaret slik at vi kan komme med v\u00e5re budsjettforslag. Jeg vil ogs\u00e5 gj\u00f8re representanten Engeset oppmerksom p\u00e5 at det budsjettforslaget vi hadde for innev\u00e6rende \u00e5r, ikke hadde nedtrekk p\u00e5 drift, men p\u00e5 investeringer \u2013 investeringer som vi faktisk ikke trenger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo gjennom statsbudsjettet at de ulike partiene gis anledning til \u00e5 vise hvordan de alternativt ville ha foresl\u00e5tt at man skulle ha disponert midlene. Det vi skal votere over i dag, er alts\u00e5 forslaget fra regjeringspartiene, med en ramme p\u00e5 13,2 milliarder kr. S\u00e5 leter jeg i dokumentet for \u00e5 finne ut av hvordan Fremskrittspartiet alternativt, n\u00e5r det gjelder de bel\u00f8pene, har tenkt \u00e5 prioritere. Det man da finner som totalsum i Fremskrittspartiets forslag til budsjett for 2007, er null, niks \u2013 man kunne brukt ordene smultring, zero, nada. Fremskrittspartiet fremmer alts\u00e5 ikke et eneste alternativt forslag for 2007 som har noen som helst \u00f8konomiske konsekvenser. Jeg vil sp\u00f8rre Fremskrittspartiet: Hvordan har Fremskrittspartiet tenkt \u00e5 drive justisbudsjettet p\u00e5 null til neste \u00e5r? Hvis Fremskrittspartiet ikke har tenkt \u00e5 st\u00f8tte det forslaget som regjeringspartiene har lagt fram her, hva har da Fremskrittspartiet tenkt \u00e5 foresl\u00e5 at man skal drive justisbudsjettet med til neste \u00e5r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Vi var medansvarlige og stod bak dette med ventemottak. Vi var vel med og fikk det etablert, fordi vi trodde det skulle v\u00e6re bedre enn at folk ble g\u00e5ende tilfeldig rundt i gater og streder og hadde et d\u00e5rligere botilbud enn det vi trodde at et slikt ventemottak ville v\u00e6re. Det er helt \u00e5penbart \u2013 jeg har jo v\u00e6rt der senere, og jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 en h\u00f8ring etterp\u00e5, p\u00e5 ventemottaket p\u00e5 Lier \u2013 at det ikke fungerer etter hensikten, slik vi i utgangspunktet s\u00e5 det for oss. Folk blir boende for lenge. Det blir et liv i utrygghet og usikkerhet, fordi de ikke klarer \u00e5 se noe m\u00e5l i forhold til botid osv. Jeg mener at det er behov for \u00e5 ta en grundig debatt p\u00e5 nytt om ventemottak \u2013 om dette er en god m\u00e5te \u00e5 organisere det p\u00e5 for folk som har f\u00e5tt avslag, eller om det finnes bedre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-10"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av Lena Jensen, Karin Andersen, Sigbj\u00f8rn Molvik og meg selv vil jeg framsette forslag om at utdanningsmodellen skole p\u00e5 arbeidsplass skal integreres i det fylkeskommunale utdanningssystemet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Jagland sa at det er godt nok, dersom det blir ein avtale. Men lat oss no tenkje oss at det ikkje blir s\u00e5nn. Kva vil Arbeidarpartiet d\u00e5 seie?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Det var noen og enhver som hadde store forventninger til deler av den tiltredelseserkl\u00e6ringen som Stoltenberg-regjeringen la frem. Det var s\u00e6rlig gode takter med hensyn til modernisering og fornyelse av offentlig sektor. Derfor var det med ganske stor grad av skuffelse man kunne h\u00f8re \u00e5rets trontale, for der var jo nesten alle disse frasparkene borte. Alt Regjeringens snakk og prat s\u00e5 langt om behovet for modernisering av offentlig sektor er jo frav\u00e6rende b\u00e5de i den og i det budsjettet som n\u00e5 er lagt frem. Det virker p\u00e5 meg som om Regjeringen har puttet i skuffen den siste offentlige utredningen som har tittelen \u00abB\u00f8r offentlig sektor eksponeres for konkurranse?\u00bb. Det er en ganske interessant offentlig utredning, hvor utvalget som har arbeidet med den, i all hovedsak best\u00e5r av byr\u00e5krater fra en god del ulike departementer. Man kan der lese sitater som: \u00ab\u2026 n\u00e5r det offentlige ikke m\u00e5 konkurrere i et marked, s\u00e5 vil det ha en tendens til \u00e5 v\u00e6re mindre effektivt og mindre brukerorientert.\u00bb Dette er et sitat som utvalget ogs\u00e5 har hentet direkte fra OECD. Det sier noe om hvor foreldet den norske debatten p\u00e5 dette omr\u00e5det har blitt. For i Norge har debatten om konkurranseutsetting og modernisering v\u00e6rt en ideologisk debatt og ikke en saklig debatt om behov for endringer av norsk samfunnsstruktur. I de fleste andre land som har gjennomf\u00f8rt mye av dette, har man lagt til grunn ikke en ideologisk diskusjon, men det faktum at man har hatt en d\u00e5rlig offentlig \u00f8konomi og alts\u00e5 lagt ideologien til side for \u00e5 tenke fornuftige \u00f8konomiske l\u00f8sninger for hvordan man kan drive offentlig sektor p\u00e5 en bedre m\u00e5te. SV og Arbeiderpartiet har brukt en betydelig del av sommeren p\u00e5 \u00e5 lage en debatt om bestemor p\u00e5 anbud og skapt en retorikk rundt det som om det skulle v\u00e6re et skjellsord. Vi har f\u00e5tt inntrykk av at gamle fru Nilsen skal v\u00e6re en kasteball mellom profittjegere som ikke er opptatt av fru Nilsens ve og vel, men av penger. Men sannheten er jo at vi gjennom denne offentlige utredningen har f\u00e5tt sl\u00e5tt fast hvilke dramatiske konsekvenser det kan f\u00e5 for driften av offentlig sektor hvis man velger \u00e5 ta i bruk konkurranseutsetting som virkemiddel. Det sl\u00e5s fast i rapporten at man gjennom internasjonal erfaring har sett at etablering av konkurrerende markeder leder til mer effektiv produksjon, og at tjenestene produseres billigere enn tidligere. Der m\u00e5 jo Regjeringen virkelig kunne finne krutt for argumentasjonen om \u00e5 spare inn penger for \u00e5 bruke p\u00e5 andre gode form\u00e5l. Det sl\u00e5s fast fra utvalgets side at konkurranse i seg selv genererer forbedringene, og at man alts\u00e5 har funnet ut av internasjonal erfaring at man kan spare opptil 30\u00a0pst. ved \u00e5 utsette en del offentlige tjenester for konkurranse. Det sl\u00e5s ogs\u00e5 fast \u2013 for dette har v\u00e6rt en viktig del av den ideologiske debatten i Norge \u2013 at l\u00f8nnsniv\u00e5et synes \u00e5 v\u00e6re bedre i de private virksomhetene som alts\u00e5 er utsatt for konkurranse. Det burde jo ogs\u00e5 v\u00e6re et viktig signal for Regjeringen \u00e5 ta med seg. N\u00e5r det da i tillegg ogs\u00e5 sl\u00e5s fast fra dette utvalgets side at man ikke kan registrere tendenser til at private er d\u00e5rligere til \u00e5 tilrettelegge arbeidssituasjonen enn det offentlige, burde jo alle advarslene fra LO, som Arbeiderpartiet ofte st\u00f8tter seg p\u00e5, v\u00e6re borte. Det rare er jo at man i denne sammenheng, n\u00e5r vi diskuterer offentlige tjenester, ikke vil sette kvalitet og brukeren i fokus, men at det offentlige skal ha kontroll. Jeg tror vi alle er enige om at vi skal ha kontroll. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan vi skal finansiere det og legge forholdene til rette slik at brukerne kan velge. I alle andre sammenhenger lar vi jo forbrukerne selv g\u00e5 ut og kj\u00f8pe og foreta valg hele tiden. Det er jo relativt viktige ting de velger. Men n\u00e5r det gjelder helsetjenester, eldreomsorgstjenester og andre ting skal man alts\u00e5 ikke f\u00e5 lov til \u00e5 velge selv. Det mest paradoksale i dagens Helse-Norge f.eks. er jo at Arbeiderpartiet har skapt et klassedelt helsesystem, hvor man ikke lar de private sykehusene konkurrere side om side med det offentlige. Man har i stedet laget et system hvor de som har r\u00e5d til det, kan kj\u00f8pe seg ut av den offentlige k\u00f8en ved \u00e5 g\u00e5 til de private sykehusene. Det vil jeg tro ligger ganske langt fra den retorikken som Arbeiderpartiet forfekter i helsepolitikken. Selv om jeg savner handling fra Regjeringen p\u00e5 dette omr\u00e5det, h\u00e5per jeg jo at de kan ta den offentlige utredningen om konkurranseutsetting opp av skuffen, t\u00f8rke st\u00f8v av den og bruke den. For konklusjonene som er der, er entydige og sv\u00e6rt klare. Dette burde vi ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-10"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg synes det er godt at Stortinget er opptatt av hvordan vi bruker midlene til kompetanseheving, for hele Kunnskapsl\u00f8ftet er et helt sett med kompetansetiltak som skal l\u00f8fte kunnskapen og kompetansen hos v\u00e5re elever. I s\u00e5 m\u00e5te er l\u00e6rerne de aller viktigste. Vi ser at det brukes betydelige midler til dette. Hvis man bare tar tallene for 2005, brukes det i gjennomsnitt 6 416 kr pr. l\u00e6rer p\u00e5 kompetanseutviklingstiltak. Dette er betydelige summer. S\u00e5 store summer har aldri v\u00e6rt brukt til kompetanseheving av norske l\u00e6rere. Og det er heldigvis et fellesl\u00f8ft, der Stortingets opposisjon og posisjon b\u00e5de f\u00f8r og etter regjeringsskiftet har st\u00e5tt samlet. Det er jeg takknemlig for, for det gir bredde n\u00e5r vi n\u00e5 skal l\u00f8fte l\u00e6rernes kompetanse. S\u00e5 er dette delegert til skoleeierne. Det er klart at det er krevende n\u00e5r vi som overordnede utdanningsmyndighet skal styre det som er det lokale ansvaret. Men s\u00e5 langt er det etter de rapporter vi har, b\u00e5de Fafos unders\u00f8kelser og andre unders\u00f8kelser, ikke grunnlag for \u00e5 si at det ikke brukes klokt og fornuftig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Eg takkar statsr\u00e5den for svaret. Det statsr\u00e5den seier skal vere ei rask avgjerd, er med andre ord i l\u00f8pet av mars/april, n\u00e5r ho skal orientere Stortinget i mai om si avgjerd. Dersom \u00c5ram blir flytta, vil statsr\u00e5den d\u00e5 vurdere om det skal haldast nyval i Vanylven, kanskje ogs\u00e5 i Sande, og om det eventuelt kan gjerast i samband med stortingsvalet som skal haldast i september? For \u00c5ram krins blir truleg p\u00e5 ein m\u00e5te utan politisk verksemd dersom dei blir flytta til Vanylven, og kanskje likes\u00e5 om ein del av dei blir i Sande.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-29"}
+{"label": "0", "text": "I l\u00f8pet av valgkampen har vi h\u00f8rt politikere fra b\u00e5de SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet snakke varmt om frivillighetssektoren. Frivillighetssektoren i Norge er et meget viktig supplement til det offentlige, b\u00e5de innenfor velferd, innenfor helse og innenfor idrett. Redningsselskapet, R\u00f8de Kors, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, idretten, korpsbevegelsen, foreningene, lagene osv. er en stor folkebevegelse som bidrar p\u00e5 en meget positiv m\u00e5te i det norske samfunnet, og det er bra at v\u00e5re nye regjeringspartier har f\u00e5tt med seg dette. Men det er to sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l: for det f\u00f8rste om de vil huske den varme omtalen de kom med i valgkampen n\u00e5r de har kommet inn i regjeringskontorene, og for det andre om de faktisk vil gj\u00f8re noe konkret for frivillighetssektoren. Det er mange eksempler p\u00e5 politikere som har kort hukommelse, og valgl\u00f8ftealzheimer er en relativt utbredt sykdom i det politiske liv i Norge. Fra Fremskrittspartiets side er v\u00e5r resept for frivillighetssektoren klar, og den er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med det organisasjonene har fremmet \u00f8nske om. 1.\tVi tror vi m\u00e5 forenkle mva.-reglene og gj\u00f8re skattereglene mest mulig enkle for frivillighetssektoren. Det er jo slik at hvis man driver et idrettslag eller en forening, har man ikke de samme administrative ressurser som man har i en stor bedrift. Men mye av regelverket er dessverre det samme. 2.\tVi m\u00e5 bygge videre p\u00e5 den skattefradragsordningen som ble innf\u00f8rt av Bondevik-regjeringen med Fremskrittspartiets st\u00f8tte, og gjerne ogs\u00e5 utvide den b\u00e5de i omfang og i bel\u00f8p, gjerne opp til 24 000 kr. 3.\tVi m\u00e5 f\u00e5 likestilt statlige spill og de frivilliges lotterivirksomhet med hensyn til bl.a. premier. P\u00e5 dette omr\u00e5det har de frivilliges lotterier over tid f\u00e5tt langt d\u00e5rligere forhold enn det de statlige spill har. 4.\tVi m\u00e5 s\u00f8rge for at offentlige etater bedrer sitt samarbeid med de frivillige, og setter dette sentralt i sitt arbeid fremover. 5.\tVi m\u00e5 s\u00f8rge for at kulturbudsjettene prioriterer de frivillige organisasjonene og ikke store, sentrale prestisjeprosjekter, slik det har v\u00e6rt en tendens til, bl.a. gjennom det store operabygget som etter hvert skyter opp her i Oslo. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 \u2013 som punkt 6 \u2013 reversere de vedtak Stortinget har gjort i den s\u00e5kalte automatsaken. I forbindelse med behandlingen av innf\u00f8ringen av automatmonopolet fikk Stortinget over 2 000 protestbrev, og det var ikke fra store firmaer som drev innen bransjen, men fra sm\u00e5 foreninger \u2013 psoriasisforeninger, idrettslag, korps osv. \u2013 som hadde mye av inntektene sine fra denne virksomheten. Idrettslaget jeg selv er medlem av lokalt i Drammen, et bitte lite idrettslag som heter Ski- og ballklubben Skiold, hadde 300 000 kr i inntekt fra denne virksomheten. Det er klart at n\u00e5r et lite idrettslag f\u00e5r et inntektskutt p\u00e5 300 000 kr, m\u00e5 man n\u00f8dvendigvis skj\u00e6re ganske kraftig ned p\u00e5 en del av virksomheten sin. Det er ogs\u00e5 en bl\u00f8ff at automatmonopolet faktisk vil f\u00f8re til mindre spillegalskap. Det er jo ikke slik i Norge at vi ikke har alkoholisme, selv om vi har vinmonopol. Er man spillegal og har disse problemene, klarer man \u00e5 finne utl\u00f8p for dette, bl.a. p\u00e5 Internett og gjennom Lotto og tipping innenfor det offentlige systemet. Det er for \u00f8vrig et paradoks at den mest aggressive innenfor omr\u00e5det spill i Norge n\u00e5r det gjelder \u00e5 reklamere, er ikke de utenlandske organisasjonene og private bedriftene, men v\u00e5rt eget statlige Norsk Tipping. Jeg merker meg at statsministeren i sin regjeringserkl\u00e6ring sier at \u00abRegjeringen vil legge til rette for gode vilk\u00e5r for frivillig sektor som viktige bidragsytere og supplement til de offentlige tjenestene\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hva som ligger i oppf\u00f8lgingen av disse fagre valgtaler og denne vakre regjeringserkl\u00e6ring, og hva man gj\u00f8r konkret n\u00e5r disse sakene skal behandles i departement og storting. P\u00e5 dette felt er jeg ikke optimist.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "1", "text": "I innlegget sitt gir representanten fra Fremskrittspartiet uttrykk for stor mistillit til kommunene i forhold til \u00e5 ordne opp n\u00e5r det gjelder \u00e5 likebehandle privat og offentlige barnehager. Vi vet jo at det har v\u00e6rt \u00f8remerkede midler hele tiden, og vi vet ogs\u00e5 at dette har v\u00e6rt en sak som Fremskrittspartiet har tatt opp mange ganger. Hvorfor har man da i innstillinga til dette budsjettet plutselig s\u00e5 stor tiltro til kommunene? Man har ogs\u00e5 lagt inn en liten andel, en opptrapping, til likeverdig behandling. Hvis Fremskrittspartiet hadde v\u00e6rt bekymret, burde man vel ha lagt inn 1 milliard kr. S\u00e5 til likestilling. Fremskrittspartiet sier at slike tiltak er un\u00f8dvendige, at de i en del tilfeller vil hindre reell likestilling. Jeg er veldig opptatt av hva Fremskrittspartiet mener her \u2013 at tiltak for \u00e5 fremme likestilling, f\u00f8rer til det motsatte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Som avholdsmann kan jeg ut fra mine egne observasjoner si at for mye inntak av alkohol kan gj\u00f8re noe med folks oppf\u00f8rsel utover kvelden. For mye alkohol kan ogs\u00e5 ha veldig sterke skadevirkninger for en person over tid, og det kan \u00f8delegge familier. Derfor er det et veldig alvorlig omr\u00e5de, som vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med. Men Fremskrittspartiet tror ikke n\u00f8dvendigvis at h\u00f8yere priser gj\u00f8r noe med misbruket. Det betyr at du f\u00f8rer konsumentene over til andre kanaler der de kj\u00f8per, spesielt gjelder det grensehandel og taxfree. Derfor har vi sagt at vi m\u00e5 redusere p\u00e5 noen av de avgiftene som gj\u00f8r at folk i dag stimuleres til \u00e5 reise over grensen istedenfor \u00e5 handle i norske butikker. Men vi er veldig m\u00e5lrettet n\u00e5r vi da sier at vi vil redusere avgiftene p\u00e5 \u00f8l og vin, vi vil redusere dem p\u00e5 snus, men ikke p\u00e5 tobakk og sprit. Vi kan godt si at dette er et godt samarbeidsutgangspunkt for en ny borgerlig regjering som skal dra landet i en bedre retning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Rajapakse sa i sin tale til parlamentet i Colombo i g\u00e5r at det trengs en srilankisk l\u00f8sning p\u00e5 et srilankisk problem, og at Sri Lanka ikke vil kopiere noen utenlandske modeller. Det er vel og bra. Men det finnes alminnelige internasjonale standarder for hva som er rett og galt, og dem kan det internasjonale samfunnet ikke kompromisse p\u00e5. De gjelder ogs\u00e5 for Sri Lanka. Blant standardene er full adgang for det internasjonale samfunnet som driver humanit\u00e6r hjelp i slike leirer, full adgang for media og for hjelpeorganisasjoner til en krigssone, og ogs\u00e5 det viktige langsiktige prinsippet at det trengs spesiell beskyttelse av mindretall i et land. Jeg vet ikke om et eneste europeisk land som ikke har regler for mindretallsbeskyttelse. USA har drevet det man kaller \u00abaffirmative action\u00bb siden tidenes morgen \u2013 i hvert fall siden 1950-tallet. Og India har mange mindretallsbeskyttelser. S\u00e5 Sri Lanka kan ikke bare behandle hver borger individuelt \u2013 ogs\u00e5 Sri Lanka m\u00e5 forholde seg til internasjonale standarder for mindretallsbeskyttelse, ogs\u00e5 n\u00e5r man skal lage en srilankisk l\u00f8sning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-20"}
+{"label": "1", "text": "Det var om noen avgifter, og jeg regner med at det kanskje har en viss sympati fra presidentens side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den og undertegnede er nok offensive p\u00e5 hvor mye resultater regjeringen har \u00e5 skryte av sett i forhold til hva en alternativ regjering kunne levert. Min p\u00e5stand er jo at dagens opposisjon ville levert st\u00f8rre resultater enn statsr\u00e5dens regjering, selv om det blir en litt hypotetisk debatt. Samtidig registrerer jeg at statsr\u00e5den pleier \u00e5 v\u00e6re offensiv p\u00e5 at de har tatt i bruk mer gass i Norge, selv om det ikke er rensing. Statsr\u00e5den pleier \u00e5 v\u00e6re offensiv p\u00e5 at de har tildelt flere letelisenser til oljeboring enn forrige regjering, og at de har v\u00e6rt mer offensiv p\u00e5 vannkraft enn forrige regjering. Alt dette er saker som SV i opposisjon har v\u00e6rt fullstendig imot at en skulle v\u00e6re offensiv p\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da: Er statsr\u00e5den forn\u00f8yd med at SV i posisjon har blitt en forn\u00f8yd liten pusekatt i sine sp\u00f8rsm\u00e5l til regjeringen om hva en har oppn\u00e5dd og v\u00e6rt offensiv p\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-03"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Bj\u00f8rn Jacobsen, Karin Andersen og meg selv \u00f8nsker jeg \u00e5 fremme forslag om \u00e5 utrede internasjonale skatter som alternative og supplerende inntektskilder for FN.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Det var representanten Thorkildsen som fikk meg til \u00e5 ta ordet. Jeg h\u00e5per Thorkildsen vil pr\u00f8ve \u00e5 avklare litt om sin politikk og f\u00e5 en helhet i den politikken som n\u00e5 har blitt f\u00f8rt. I Thorkildsens innlegg kom det alts\u00e5 klart fram at SV stemmer imot Kristelig Folkepartis forslag. Vi vet fra to dager siden at SV stemmer for videre kulldrift i Norge. Men det er alts\u00e5 Fremskrittspartiet som f\u00e5r kjeften for det som StatoilHydro n\u00e5 gj\u00f8r, og det er vi som skal b\u00e6re alle klimabyrder som StatoilHydro p\u00e5f\u00f8rer verden. SV tar alts\u00e5 ikke noe ansvar for de vedtak de selv er med p\u00e5, og for den regjeringen de sitter i. Denne kritikken mot Fremskrittspartiet kommer alts\u00e5 fra SV, som i dag stemmer for \u00e5 bygge ut Goliat, og som i innstillingen til budsjettet for innev\u00e6rende \u00e5r, snakket varmt om viktigheten av \u00e5 utvikle norsk olje- og gassindustri, og ikke minst \u00e5 ivareta og opprettholde letevirksomheten. Jeg klarer ikke \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 rime n\u00e5r representanten Thorkildsen med relativt kraftig r\u00f8st, sannsynligvis i frustrasjon over sin egen politikk, kjefter p\u00e5 Fremskrittspartiet. Jeg har ogs\u00e5 merket meg at statsr\u00e5den sier at det ikke er gjennom forslag fra Stortinget man skal dirigere selskapene, mens SV hovedargument for ikke \u00e5 st\u00f8tte forslaget, var at det var fremmet for sent. Dette viser jo bare at uansett hva SV sier, ville forslaget ikke f\u00e5tt st\u00f8tte fra den regjeringen SV st\u00f8tter. I tillegg kunne jo representanten Thorkildsen og SV, hvis de faktisk mente det de hevder de mener, men som de ikke kan st\u00f8tte fordi forslaget ble fremmet s\u00e5 sent, selv ha fremmet det forslaget hvis de mente det var viktig \u2013 hvis de faktisk som parti mente noe med \u00e5 gjennomf\u00f8re det. S\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 bare minne representanten Thorkildsen om n\u00e5r det gjelder klima og CO2-utslipp, at Canada har Kyoto-forpliktelser. \u00d8kning av CO2-utslipp som f\u00f8lge av energiprosjekt de selv iverksetter, er Canadas anliggende. De har rammer for hva de kan slippe ut, og de industriprosjektene de setter i gang, vil m\u00e5tte komme inn under de rammene. Ergo: Hvis SV selv tror p\u00e5 den Kyoto-avtalen som de forsvarer, vil det i seg selv v\u00e6re begrensende for at de globale CO2-utslipp ikke \u00f8ker som f\u00f8lge av dette. Til slutt ber jeg ogs\u00e5 representanten Thorkildsen begynne \u00e5 peke p\u00e5 alle disse fornybarenergiprosjektene som en snakker om en skal komme med i stedet. En vet at i l\u00f8pet av fire \u00e5r har en ikke f\u00e5tt noen \u00f8kning i sm\u00e5kraftutbyggingen, sannsynligvis p\u00e5 grunn av SVs politikk i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. En har ikke en eneste vindm\u00f8lle \u00e5 vise til som har blitt realisert i Norge som f\u00f8lge av r\u00f8d-gr\u00f8nn politikk. Det som skjedde hos Enova i g\u00e5r, der en avlyser tildeling av st\u00f8tte samme dag som en innsetter nytt styre, uten noe forvarsel, viser bare hvorfor en ikke f\u00e5r resultater. Jeg regner ikke med at representanten Thorkildsen tar ordet for \u00e5 forklare, men jeg synes det er verdt \u00e5 bemerke det likevel.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er s\u00e5 utrolig glad for at det er vi som styrer landet \u2013 og ikke h\u00f8yresiden. Vi f\u00e5r flere folk i jobb enn vi ville ha hatt om h\u00f8yresiden hadde styrt. Arbeidsl\u00f8sheten synker og synker, og den skal enda lenger ned slik at unge, yrkeshemmede og arbeidsl\u00f8se skal komme ut i arbeid. Vi f\u00e5r flere barnehageplasser. Aldri har vi hatt en st\u00f8rre barnehagedekning, og flere f\u00e5r r\u00e5d til \u00e5 ha barna sine i barnehage. Og at det er snakk om flere enn det h\u00f8yresiden ville ha f\u00e5tt til, er det faktisk ikke tvil om. Det er bare \u00e5 se p\u00e5 de kommunene som har de lengste k\u00f8ene \u2013 Oslo, Stavanger og ikke minst Bergen \u2013 og sjekke hvilke folk som styrer i disse byene, s\u00e5 finner man ganske klart ut hvordan landet hadde sett ut om h\u00f8yresiden hadde f\u00e5tt styre. Vi f\u00e5r lavere egenandeler enn om h\u00f8yresiden hadde bestemt. Skatt p\u00e5 sykdom er en skatte\u00f8kning som rammer de syke. Men h\u00f8yresiden forteller aldri folk at skattelettene deres er finansiert av h\u00f8yere skatt p\u00e5 sykdom og kutt i trygder. N\u00e5 fjerner vi egenandelen for fysioterapibehandling, fordi en slik egenandel ikke er forenlig med et m\u00e5l om utjamning mellom folk og m\u00e5let om et inkluderende arbeidsliv. Vi satser pengene p\u00e5 \u00e5 bekjempe bostedsl\u00f8shet og \u00e5 f\u00e5 flere yrkesrettede tiltak, som skal v\u00e6re tilrettelagt slik at de som f\u00e5r tiltak, f\u00e5r tiltak som er best egnet for at vedkommende kommer tilbake i jobb \u2013 uten at man skjeler for mye til prisen. Gleden ved mestring og gevinsten for samfunnet forsvarer ganske h\u00f8ye utgifter n\u00e5r det gjelder slike tiltak, og er viktigere enn at vi p\u00e5 millimeteren n\u00e5r m\u00e5let om antall tiltak. Disse tiltakene vil bli foresl\u00e5tt i forbindelse med den fattigdomsmeldingen som kommer til h\u00f8sten. Vi satser p\u00e5 milj\u00f8vennlig omlegging av bilparken og av drivstoffbruken. Svenskenes enormt vellykkede satsing skal v\u00e6re m\u00e5lsettingen for det arbeidet vi skal gj\u00f8re. Vi satser p\u00e5 hydrogenbiler og p\u00e5 \u00e5 komme i gang med bruk av milj\u00f8vennlig drivstoff. Vi vil komme tilbake til en mer omfattende omlegging til h\u00f8sten. Vi beveger oss n\u00e6rmere m\u00e5let om gratis l\u00e6remidler i skolen. Det st\u00e5r i loven at skolen skal v\u00e6re gratis, men alle de som har g\u00e5tt p\u00e5 skolen de siste \u00e5rene, eller som har barn i skolen, vet at videreg\u00e5ende skole i dag ikke er gratis. Satsingen p\u00e5 digitale l\u00e6remidler \u2013 som vi har foresl\u00e5tt \u2013 er mer vellykket enn man tror. Der har man v\u00e6rt smartere og mer intelligent enn de fleste her i salen kanskje forst\u00e5r rekkevidden av. De av oss som har avbrutt et studium \u2013 og dermed er halvstuderte r\u00f8verer \u2013 men som igjen har v\u00e6rt en snei innom h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner denne v\u00e5ren, har sett hvor utrolig effektivt digitale l\u00e6remidler tas i bruk i h\u00f8yere utdanning. Hvis vi kan f\u00e5 p\u00e5 plass noe som ligner dette, i videreg\u00e5ende skole, vil vi v\u00e6re mye n\u00e6rmere m\u00e5let: \u00e5 ta i bruk ny teknologi p\u00e5 en m\u00e5te som skaper mye mer effektiv l\u00e6ring. Jeg vil samtidig benytte anledningen til \u00e5 si at det er tre forhold ved utviklingen som jeg synes er bekymringsfullt akkurat n\u00e5. Det er bekymringsfullt at sykefrav\u00e6ret \u00f8ker, og at utgiftene til den gode sykel\u00f8nnsordningen vi har, dermed \u00f8ker. Dette betyr f\u00f8rst og fremst at flere folk er syke, og at samfunnet derfor g\u00e5r glipp av deres ressurser \u2013 i tillegg til at de selv ikke f\u00e5r muligheten til \u00e5 jobbe \u2013 men ogs\u00e5 at det tas penger fra andre satsinger vi \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re. I tillegg er dette en indikasjon p\u00e5 at selv med de endringene i arbeidsmilj\u00f8loven som det var helt avgj\u00f8rende at vi fikk til \u2013 vi fikk snudd den brutaliseringen av arbeidslivet som h\u00f8yresiden hadde lagt opp til \u2013 st\u00f8tes flere folk ut av arbeidslivet. Jeg er derfor veldig glad for at statsr\u00e5d Bjarne H\u00e5kon Hanssen har tatt initiativ overfor partene i arbeidslivet for \u00e5 klare \u00e5 bekjempe dette sterkere. Den andre bekymringen handler om det vi debatterte her for et par dager siden, at altfor mange mennesker etter hvert begynner \u00e5 f\u00e5 altfor store l\u00e5n og vil f\u00e5 tr\u00f8bbel dersom rentene g\u00e5r opp. Det er mange som ikke tar inn over seg at Norges Bank legger opp til en rente\u00f8kning i \u00e5rene som kommer. Det blir et problem n\u00e5r vi igjen ser at det blir gjeldsofre \u2013 da vil vi se at dette er alvorlig. Derfor er jeg veldig glad for at Regjeringen n\u00e5 klarer \u00e5 innf\u00f8re et fastrentel\u00e5n i Husbanken over ti \u00e5r. Jeg har merket meg at studentene allerede er ute og klager over at studiel\u00e5net ikke er inkludert. Den tredje bekymringen min er at mens Norge n\u00e5 g\u00e5r s\u00e5 det griner, blir det enda t\u00f8ffere for de menneskene som sitter nederst ved bordet, og som f\u00f8ler at de st\u00e5r igjen p\u00e5 perrongen n\u00e5r Ekspress Norge \u2013 der de aller fleste er med \u2013 farer forbi stasjonen. Det blir fryktelig viktig for oss \u00e5 vise at vi i forbindelse med budsjettet til h\u00f8sten klarer jobben med \u00e5 ta med de menneskene som er aller fattigst, p\u00e5 det toget \u2013 som er det Fellesskaps-Norge vi vil bygge i \u00e5rene som kommer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den igjen for svaret. \u00abI dag er ikke dette l\u00f8nnsomt\u00bb, sier statsr\u00e5den. Han framstiller det hele tiden som om det er forholdet mellom gasspriser og elpriser som er den eneste \u00e5rsaken til at gasskraftverk ikke blir bygd i Norge. Jeg deltok sist fredag p\u00e5 en energikonferanse i NHO-regi, hvor statsr\u00e5den ogs\u00e5 var innom. Der kom det klart fram fra akt\u00f8rene at dette bare var en del av \u00e5rsaken. Usikkerheten rundt kostnader ved framtidige utslippskrav samt stadige negative politiske signaler var like viktige \u00e5rsaker. I tillegg var det \u00f8nske fra noen om infrastruktur for gassen. N\u00e5r skal statsr\u00e5den lytte og ta innover seg de signalene som kommer fra n\u00e6ringen, i stedet for \u00e5 arbeide aktivt imot, n\u00e5r han egentlig sier at han er for?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-31"}
+{"label": "1", "text": "Vi er n\u00e5 gjennom v\u00e5r tredje budsjettprosess i denne komiteen. Det ble etterlyst av to talere her i stad: Hvordan vil SV prioritere framover? Hvordan vil SV prioritere hvis vi kommer i regjering og posisjon? Det vi egentlig har opplevd disse tre \u00e5rene, er tre budsjettforlik med Regjeringa, hvor man i forliket str\u00f8r rundt seg med sm\u00e5 summer som er klart adressert til den enkelte representants hjemfylke. Det er store ulikheter i de fylkesvise fordelingene fra staten i kulturbudsjettet, og SV mener det viser at tilfeldighetene til en viss grad r\u00e5r i denne komiteen som i mange andre komiteer p\u00e5 Stortinget. Vi har i v\u00e5r komite et ansvar for at statlige kulturmidler kommer hele landet til gode. Vi fremmer derfor et forslag i dag som det er veldig trist at komiteen ikke st\u00f8tter. Da hadde vi kanskje f\u00e5tt til en mer helhetlig kulturpolitikk, og kanskje vi hadde f\u00e5tt til en helhetlig diskusjon for \u00e5 se hvordan dette landet fungerer kulturpolitisk. Forslaget lyder: \u00abStortinget ber Regjeringen se n\u00e6rmere p\u00e5 den fylkesvise fordelingen av kulturmidler i forhold til befolkningstallene, og komme tilbake med forslag til tiltak for \u00e5 utjevne forskjellene mellom fylker.\u00bb SV mener jo ikke at vi skal legge ned store institusjoner, men at vi n\u00e5r vi tenker p\u00e5 nyetableringer, b\u00f8r se p\u00e5 den fylkesvise fordelinga. Det er flere fylker som kommer d\u00e5rlig ut. Vi i SV har bedt Utredningsseksjonen gj\u00f8re en slik unders\u00f8kelse, og den viser at det er store forskjeller. Begge representantene fra SV i komiteen kommer fra fylker som f\u00e5r veldig lite kulturmidler. \u00d8stfold fylke er ett av dem. Der har vi to tiltak som er noe helt nytt i Norge. Det er samtidskunstfestivalen Momentum som jeg er kjempeglad for at statsr\u00e5den og departementet n\u00e5 har satt inn p\u00e5 kulturbudsjettet. S\u00e5 er det Animerte Dager i Fredrikstad, som er en filmfestival \u2013 ogs\u00e5 et viktig tilskudd til Kultur-Norge. Det er mange som har st\u00e5tt her i dag og hilst hjem, og jeg vil i hvert fall si at jeg er glad for at \u00d8stfold som f\u00e5r s\u00e5 lite kulturmidler, har en kreativitet som n\u00e5 har satt Norge p\u00e5 dagsordenen kulturelt, ogs\u00e5 internasjonalt. S\u00e5 h\u00e5per jeg vi f\u00e5r flertall for v\u00e5rt forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Representanten D\u00f8rum hadde et meget godt innlegg, der han gikk rett inn i kjernen av saken og reflekterte over b\u00e5de hva denne saken dreier seg om, og hvordan et samlet storting er opptatt av det. Vi er alle opptatt av det. Jeg forst\u00e5r at representanten Ellingsen er ut\u00e5lmodig. Det er ogs\u00e5 vi. Men det \u00e5 framstille seg som ut\u00e5lmodig samtidig som han framstiller det som at andre ikke er det, er merkelig. Vi er minst like mye opptatt av at barn som blir bortf\u00f8rt, m\u00e5 komme tilbake til forelderen fortest mulig. Vi trenger ikke \u00e5 bli p\u00e5kj\u00f8rt for \u00e5 forst\u00e5 smerten til den som er blitt p\u00e5kj\u00f8rt. Vi trenger ikke selv \u00e5 f\u00e5 barnet v\u00e5rt bortf\u00f8rt for \u00e5 forst\u00e5 det som representanten Ellingsen var inne p\u00e5 i stad. N\u00e5r det gjelder h\u00f8ringer, vil ikke jeg undervurdere viktigheten av og formaliteten i h\u00f8ringer. Det vil jeg ha respekt for. H\u00f8ring er et institutt som Stortinget har. Men komitelederen, min kollega, var inne p\u00e5 at de r\u00f8d-gr\u00f8nne hadde et st\u00f8rre seminar om dette, hvor de var i dype samtaler med foreldre og med dem som jobber med dette hver dag. Det viktigste er \u00e5 f\u00e5 de riktige, de tunge, de dype og reflekterte innspillene slik at de kan komme til anvendelse, og slik at vi f\u00e5r bruke dem til \u00e5 finne gode l\u00f8sninger. Helt til slutt: Jeg er helt enig med representanten Ellingsen i at ingen skal finansiere kriminalitet og de kriminelle. Men vi m\u00e5 samtidig huske \u00e9n ting \u2013 og det er SV veldig opptatt av \u2013 at selv om barnet er bortf\u00f8rt og mor eller far har beg\u00e5tt en kriminell handling, er det barnet som st\u00e5r i sentrum. Om barnet befinner seg i Tyrkia, Vietnam, Marokko eller Oslo, har det krav p\u00e5 \u00e5 bli underholdt. Barnet har visse behov. De behovene skal bli m\u00f8tt, og da har begge foreldre et ansvar. Vi m\u00e5 ha dette viktige momentet med i bildet. S\u00e5 kan vi se p\u00e5 hvor mye det koster \u00e5 underholde et barn i, la oss si, Pakistan, Tyrkia eller Marokko i forhold til i Oslo. Vi kan se p\u00e5 det, men vi m\u00e5 hele tiden huske at dette barnet har visse krav. Det m\u00e5 bli ivaretatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Mitt inntrykk er i stor grad i samsvar med det inntrykket som representanten B\u00f8hler n\u00e5 formidler, at det ofte er s\u00e5nn at etater som har opplysninger som er beskyttelsesverdige, og som det i utgangspunktet er taushetsplikt knyttet til, er veldig gode p\u00e5 de bestemmelsene, men det kan ogs\u00e5 bidra til at de over tid bygger en kultur som gj\u00f8r at man er tilbakeholden med deling av informasjon, og at bevisstheten rundt mulighetsrommet som faktisk ligger i eksisterende regelverk, ikke er god nok. Derfor er det helt avgj\u00f8rende at vi jobber for \u00e5 lage f.eks. en veileder for \u00e5 sammenstille hva slags rammer en skal forholde seg til i praksis. Det er en del av det arbeidet som vi n\u00e5 f\u00f8lger opp, i tillegg til at vi ser p\u00e5 om det ogs\u00e5 er n\u00f8dvendig \u00e5 justere noen lovrammer. Men jeg tror, i hvert fall basert p\u00e5 b\u00e5de det inntrykket representanten B\u00f8hler formidler, og rapporten fra NOVA i 2013, at det er mye som kan gj\u00f8res med relativt enkle midler n\u00e5r det gjelder det \u00e5 dele informasjon og hvilke rammer en skal forholde seg til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-04"}
+{"label": "1", "text": "Nei, jeg frykter ikke det. Det vil alts\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn at et typisk frav\u00e6r p\u00e5 grunn av amming vil tilsvare ca. \u00e9n ukes frav\u00e6r, to ganger i l\u00f8pet av en yrkeskarriere hvis man har samme arbeidsgiver, s\u00e5 det er ikke et langt frav\u00e6r vi her snakker om. Det er heller ikke snakk om store utgifter. Hvis man kommer tilbake etter \u00e5 ha v\u00e6rt borte med 80 pst., har tatt full tid og er tilbake etter ca. ti og en halv m\u00e5ned, koster det en arbeidsgiver i hotell- og restaurantbransjen ca. 4 000 kr. Det er ikke en veldig stor utgift. Jeg vil ogs\u00e5 snu p\u00e5 det og si at det i dag, nettopp fordi kvinner ofte tar veldig lange permisjoner, kan v\u00e6re s\u00e5nn at mange arbeidsgivere ser p\u00e5 d\u00e9t som en ulempe, mens vi n\u00e5 gj\u00f8r det mulig b\u00e5de \u00e5 g\u00e5 tidligere tilbake til arbeidet hvis man \u00f8nsker det, og hvis det passer for familien, og samtidig styrker kvinnenes mulighet til \u00e5 kombinere det \u00e5 ha barn med det \u00e5 v\u00e6re arbeidstaker med egen, selvstendig inntekt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-07"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil eg takke utanriksministeren for ei god og veldig grundig utgreiing som sveiper med breitt blikk over mange utfordringar i verda i dag. \u00abDivided We Stand\u00bb var tittelen p\u00e5 ein rapport som OECD la fram for ikkje s\u00e5 lenge sidan, som bekrefta kor omfattande forsking og kunnskap vi etter kvart har om kraftig veksande inntektsforskjellar innan land i s\u00e5 \u00e5 seie alle vestlege land. World Development Report fr\u00e5 i fjor bekreftar det same biletet, \u00f2g med eit breiare globalt utsyn. Fleirtalet av verdas land opplever aukande inntektsforskjellar innan landa. Dette er ganske dramatisk i mange av dei landa det gjeld. I USA var det slik at den rikaste prosenten av USAs befolkning hadde om lag 12 pst. av inntektene p\u00e5 den tida Ronald Reagan overtok som president. For nokre f\u00e5 \u00e5r sidan, i 2010, var den delen oppe i 25 pst. Den rikaste prosenten hadde dobla sin del av inntekta, til \u00e5 ha ein fjerdedel av all inntekt. Den same utviklinga har vi sett det siste dryge ti\u00e5ret i Tyskland. Det har vore ein veldig stor inntektsauke for ein liten del p\u00e5 toppen. Felles for b\u00e5de USA og Tyskland er at det siste ti\u00e5ret har reall\u00f8nna for medianamerikanaren eller -tyskaren g\u00e5tt ned. Dette er noko av bakgrunnen vi m\u00e5 ha for \u00e5 forst\u00e5 den f\u00f8rste store \u00f8konomiske finanskrisa for nokre \u00e5r sidan, bl.a. i USA. Mens mange ikkje fekk l\u00f8nnsvekst \u2013 tvert imot fekk dei mindre igjen for pengane sine \u2013 fortsette bankane \u00e5 l\u00e5ne ut. Det var l\u00e5ge renter i mange \u00e5r. Sikkerheita for \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n vart redusert. L\u00e5na vart omsette mellom finansinstitusjonane, og til slutt sat ein igjen med ein masse l\u00e5n som folk ikkje kunne betene. Den veldig store inntektsulikskapen har \u00f2g andre dramatiske konsekvensar. For det f\u00f8rste er det \u00f2g godt dokumentert over mange \u00e5r i den same forskinga at inntektsulikskap er sv\u00e6rt negativt for folkehelse, for fattigdom, for velferdsniv\u00e5et og for utdanningsniv\u00e5et i eit land. Det er ein sterkare samanheng for dei aller rikaste landa mellom inntektsulikskap og den typen indikatorar enn mellom graden av \u00f8konomisk vekst og f.eks. folkehelse og utdanningsniv\u00e5. For det andre har det dramatisk negative konsekvensar for tilliten mellom menneske. Det vi no ser, er korleis tilliten mellom folk og tilliten til styresmakter vert redusert i mange land. Det er bl.a. delar av det vi no kan sj\u00e5 i S\u00f8r-Europa. Den norske samfunnsforskaren Dag Wolleb\u00e6k har vist korleis mest alle land i Vest-Europa og tidlegare Aust-Europa anten har hatt stagnerande eller fallande tillit mellom menneske det siste ti\u00e5ret, mens Norden, og ikkje minst Noreg, har klart \u00e5 oppretthalde ein auke i tilliten mellom menneske. For det tredje er det \u00f2g negativt for omstillingsevna og veksten, ikkje minst evna til produktivitetsvekst. Mange land i Europa jobbar fleire timar enn oss nordmenn, men nesten ingen land produserer s\u00e5 mykje per arbeidstime, alts\u00e5 har s\u00e5 h\u00f8g arbeidsproduktivitet. N\u00f8kkelen til framgang i alle \u00f8konomiar er at ein kan ha h\u00f8g produktivitetsvekst, og d\u00e5 betyr alle dei andre faktorane her, som velferd, tillit mellom menneske, god folkehelse osv., sv\u00e6rt mykje. S\u00e5 vi har p\u00e5 sett og vis no ei dobbel ulikskapskrise. Vi er alle kjende med den dramatiske globale ulikskapen, trass i at mange menneske vert lyfta ut av fattigdom \u2013 som framleis er der. Men vi er \u00f2g midt oppe i ei ulikskapskrise som har utvikla seg over tid i den vestlege verda, og derfor er det \u00e5 gjere som den raud-gr\u00f8ne regjeringa klarte i sin f\u00f8rste periode, \u00e5 redusere forskjellane mellom menneske, ekstremt viktig for Europa. S\u00e5 er det \u00f2g ei bekymringsfull utvikling i Europa knytt til den \u00f8konomiske krisa som gjeld demokrati. Det \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 fr\u00e5 Noreg korleis demokrati frivillig vel \u00e5 setje inn teknokratar som leiarar, vil eg i alle fall seie vekkjer refleksjon og burde f\u00f8re til auka debatt i Europa. Det vert s\u00e5 tydeleg for oss korleis dei umiddelbare reaksjonane fr\u00e5 marknaden set standarden for politiske vedtak og politikken i det enkelte land, og korleis enkeltland har stor p\u00e5verknad \u2013 direkte og indirekte \u2013 p\u00e5 andre lands politiske vedtak i dag. Det \u00e5 bringe demokratiet n\u00e6rmare menneske i Europa er ei utruleg stor utfordring for den verdsdelen som har vore leiande i demokratiutvikling dei siste hundre \u00e5ra. Samtidig skjer det utruleg spennande ting n\u00e5r det gjeld demokrati i to av Europas naboregionar. Det viktigaste som skjedde internasjonalt i fjor, var truleg den arabiske v\u00e5ren og det som kan vere starten p\u00e5 ei omfattande demokratisering i Midtausten. Egypt, ein av verdas eldste kulturar, har eksistert som ein stat i 7 000\u20138 000 \u00e5r, men har aldri vore eit demokrati. Det er ei fantastisk utvikling \u2013 dramatisk, men fantastisk \u2013 at vi no f\u00e5r sj\u00e5 skritt i den retninga. Eg vil nytte sjansen til \u00e5 rose regjeringa for det ho la fram i FN i g\u00e5r via FN-ambassad\u00f8r Morten Wetland, noko som eg oppfattar som ein klar og tydeleg politisk bodskap n\u00e5r det gjeld Syria. Eg meiner at Noreg har handtert det p\u00e5 ein god m\u00e5te. Eg er heilt einig med representanten Hansen i at det no vil vere feil signal s\u00e5 lenge tryggleiken er i orden, \u00e5 hente ut v\u00e5re diplomatar fr\u00e5 Syria. Eg vil \u00f2g rose det som vart sagt i utgreiinga om Palestina, at Noreg no aktivt jobbar for \u00e5 finne ei l\u00f8ysing. \u00c5 setje press p\u00e5 israelske myndigheiter for at dei skal kome til forhandlingsbordet, er sv\u00e6rt viktig. Ei tostatsl\u00f8ysing kan gleppe unna som ei realistisk moglegheit dersom vi ikkje f\u00e5r bevegelse framover der. S\u00e5 vil eg n\u00e5r det gjeld demokratisering, \u00f2g nemne sp\u00f8rsm\u00e5let om Russland, som er sv\u00e6rt viktig, der det skal vere val. Eg f\u00f8reset at Noreg er like tydeleg og klar, og set dei same standardar for \u00e5 ta opp demokrati- og menneskerettssp\u00f8rsm\u00e5l overfor Russland som det vi gjer overfor andre land. Men det som kanskje er spesielt viktig n\u00e5r det gjeld Russland, er at Russland er eit land som til ei viss grad har demokratiske strukturar, men som til dei grader manglar politisk kultur for demokrati, organisasjonsliv og sivilt samfunn \u2013 ei forst\u00e5ing for og ei verkeleg tru p\u00e5 at det \u00e5 ha reelle val er viktig, ei samfunnsmessig tru p\u00e5 at ytringsfridom, pressas rolle som uavhengig, i seg sj\u00f8lv er viktig, og ei forst\u00e5ing for korleis vi kan st\u00f8tte det sivile samfunnet og organisasjonar. Politisk kultur veks sjeldan fram fr\u00e5 systemet, det veks fram utanfr\u00e5. S\u00e5 det er ei viktig norsk rolle overfor Russland. S\u00e5 to korte perspektiv til slutt. Makt flyttar austover mot Asia. Utanriksministeren var inne p\u00e5 det i si utgreiing. Eg kunne \u00f8nskje at vi i Stortinget og i det norske samfunnet kunne f\u00e5 ein brei debatt om korleis vi som land og som samfunn skal m\u00f8te den gradvise flyttinga av interesser, makt og ressursar \u2013 og truleg b\u00e5de \u00f8konomi og tryggleikspolitikk \u2013 austover, ei samfunnsmessig mobilisering lik den vi har hatt i generasjonar f\u00f8r n\u00e5r det gjeld USA og Europa, og korleis vi ikkje berre m\u00f8ter det med \u00e5 tenkje handel og \u00f8konomi, men tenkje kulturell forst\u00e5ing, kunnskap og innsikt, at det ikkje berre er Kina, det er Indonesia, det er resten av Aust-Asia, det er S\u00f8r-Asia \u2013 ei rekkje regionar \u2013 som vil vere viktige, og som gradvis vert viktigare, s\u00e5nn som f.eks. den amerikanske forfattaren Robert Kaplan skriv om i boka \u00abMonsoon\u00bb, som vel \u00f2g utanriksministeren var innom i utgreiinga. Heilt til slutt E\u00d8S. Er det farleg med E\u00d8S-debatt? Opplever vi ein reservasjonshunger? Vel, talet p\u00e5 ferdigstilte reservasjonar fr\u00e5 Noreg i E\u00d8S-avtalen er vel framleis null, s\u00e5 i s\u00e5 fall m\u00e5 reservasjonshungeren begynne p\u00e5 ein, viss vi er i n\u00e6rleiken av det no. Eg meiner at det er eit stort framskritt at vi med datalagringsdirektivet og postdirektivet har kome dit i Noreg at vi kan f\u00f8re ein vanleg og reell politisk diskusjon om sakene. Begge desse sakene, f.eks. datalagringsdirektivdebatten her i salen, var jo prega av at folk argumenterte for det dei meinte. Dei som stemde for, var for datalagringsdirektivet og argumenterte for det. Eg var mot datalagringsdirektivet og argumenterte mot det. Det er ei normalisering. Vikarbyr\u00e5direktivet er ei for viktig sak til \u00e5 la vere \u00e5 debattere ho. Direktivet har positive sider ved seg, men det vil \u00f2g utfordre mellombelse arbeidsforhold i Noreg, fordi vi i arbeidsmilj\u00f8lova i dag regulerer bemanning p\u00e5 same m\u00e5te som vi gjer med mellombelse, etter ein annan paragraf. Dersom det g\u00e5r som juristane i NHO, Virke og Spekter seier, at han m\u00e5 fjernast, kan bemannings- og vikarbyr\u00e5 verte ei bakd\u00f8r til meir mellombelse tilsetjingar i norsk arbeidsliv. Det er viktig for demokratiet at vi diskuterer det, og det er viktig for norsk arbeidsliv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-16"}
+{"label": "0", "text": "La meg bare f\u00f8rst bekrefte at mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er i samsvar med partiets program, akkurat som forrige sp\u00f8rrers sp\u00f8rsm\u00e5l var det. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt lyder: \u00abEn rekke kull- og gasskraftprosjekt er lansert i Norge, blant annet Hammerfest Energis prosjekt p\u00e5 Melk\u00f8ya, Skagerak Energi i Grenland, Sargas kullkraftverk p\u00e5 Husnes og Industrikraft M\u00f8re i Fr\u00e6na. Disse kunne bidratt til en bredere satsing p\u00e5 CO2-fangst og -lagring, men samtlige mangler avklaringer om rammebetingelser og statlig bidrag p\u00e5 CO2-siden. N\u00e5r vil Regjeringen legge frem forutsigbare retningslinjer for hvordan Regjeringen h\u00e5ndterer prosjekter utover Mongstad og K\u00e5rst\u00f8?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00f8rst takke interpellanten for at hun tar opp dette viktige sp\u00f8rsm\u00e5let, og debatten viser at dette er et veldig komplekst sp\u00f8rsm\u00e5l som krever belysning fra mange sider. Det jeg synes er opplagt, er at en ikke kan diskutere spiseforstyrrelser hos barn uten at en samtidig ser p\u00e5 slankepresset og skj\u00f8nnhetstyranniet ogs\u00e5 hos voksne. Dette er et \u00f8kende gutteproblem, men fremdeles er det et overveiende jente- og kvinneproblem. 80 pst. av kvinner og jenter er misforn\u00f8yd med kroppen sin. Er en jente, ten\u00e5ring og p\u00e5 slankekur, har en alts\u00e5 st\u00f8rst mulighet for \u00e5 utvikle spiseforstyrrelser. Og slanker mor seg, er faren for at 7- eller 11-\u00e5ringen ogs\u00e5 vil slanke seg. Finn Sk\u00e5rderud har en gang sagt at det m\u00e5 v\u00e6re like viktig \u00e5 gjemme slankepulveret som AG 3-en i familien, hvis det da finnes en AG 3. Det er klart at det her er masse press p\u00e5 mange omr\u00e5der. Interpellanten pekte p\u00e5 det, og mange andre har ogs\u00e5 nevnt presset omkring det \u00e5 v\u00e6re vellykket. Men en m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 drivkreftene, hvem det er som har interesse av at jenter og kvinner ser p\u00e5 seg selv som mangelfulle, som noen det kan repareres p\u00e5. Da ser en at det st\u00e5r store \u00f8konomiske interesser bak, som gjerne vil erobre nye markeder. Reklameindustrien er det mange som har tenkt p\u00e5 her, og ogs\u00e5 skj\u00f8nnhetsindustrien, slankeindustrien og andre sterke krefter som utfolder seg gjennom media. Jeg h\u00f8rte bl.a. at Coca-Cola i Drammen annonserte: Cola light i ett \u00e5r for den som kunne slanke seg mest p\u00e5 to uker! Annonsen ble heldigvis stoppet av oppeg\u00e5ende ten\u00e5ringer, og det viser seg at det nytter \u00e5 gj\u00f8re noe. Derfor vil jeg i likhet med interpellanten gi honn\u00f8r til IKS, Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, til jentene som ikke finner seg i det \u00e5rlige vegg-til-vegg-tyranniet fra Hennes & Mauritz, og ogs\u00e5 til Gutter mot Barbie, som har sitt utspring i SU. Vi m\u00e5 g\u00e5 til drastiske tiltak og f\u00e5 til en bevisstgj\u00f8ring for \u00e5 f\u00e5 stoppet de \u00f8konomiske kreftene bak slankepresset og skj\u00f8nnhetstyranniet. Jeg ser at tida g\u00e5r, men jeg vil si litt om mangel p\u00e5 fysisk aktivitet. Slanking kan ofte v\u00e6re en kompensasjon for mangel p\u00e5 fysisk aktivitet, mangel p\u00e5 gode kroppsopplevelser. Da er det et paradoks at skolen har redusert gymnastikken b\u00e5de i omfang og innhold. Det m\u00e5 v\u00e6re riktig \u00e5 gi barna gode vaner og gode opplevelser med kroppen, b\u00e5de p\u00e5 skolen og i idretten. Derfor spiller idretten en viktig rolle her, og idretten m\u00e5 se sitt ansvar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abKlimastatistikken fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at klimautslippene i Norge har \u00f8kt med 9 pst. siden 1990. Spesielt kraftig \u00f8ker utslippene i samferdselssektoren, fordi bil og fly \u00f8ker sin konkurransekraft til fordel for de mer milj\u00f8vennlige transportformene som jernbane, kollektivtransport og sykkel. Hva har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 gj\u00f8re for effektivt \u00e5 redusere klimautslippene fra samferdselssektoren?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-16"}
+{"label": "0", "text": "Svaret fr\u00e5 statsr\u00e5den viser kor meiningslaus denne finansieringsmodellen faktisk er. For det er jo slik at n\u00e5r regjeringa har valt ein oppf\u00f8lgingsstrategi, t.d. innanfor den maritime utdanninga, med ei eintydig m\u00e5lsetjing om \u00e5 auke rekrutteringa til dei maritime utdanningane, g\u00e5r s\u00f8kjartalet f\u00f8lgjeleg opp. Det var ei politisk m\u00e5lsetjing. Likevel finansierer ein d\u00e5 utdanningsl\u00f8pet basert p\u00e5 s\u00f8kjartal to \u00e5r tilbake i tid, og s\u00e5 vel ein ein strategi for \u00e5 f\u00e5 opp s\u00f8kjartalet medan ein underfinansierer det same utdanningsl\u00f8pet. Det viser at ein ikkje evnar \u00e5 styre fagskuletilbodet slik at vi faktisk greier \u00e5 s\u00f8rgje for at dei maritime utdanningane har moglegheit til \u00e5 vekse i framtida. Det ser ein \u00f2g i Sunnm\u00f8rsposten 3. mars. Ein ser at 60 pst. av maritime bedrifter har problem med \u00e5 rekruttere leiarar. Dette er statsr\u00e5den sitt ansvar \u2013 ein har valt ein finansieringsmodell som ikkje verker. Kva har statsr\u00e5den tenkt \u00e5 gjere med det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Men hvis den skal gj\u00f8res gjeldende fra 2012, m\u00e5 vi forholde oss til 1. januar 2012. Da er det jo p\u00e5 tide at man i hvert fall begynner \u00e5 se konturene av det arbeidet som er gjort, og ikke minst innspill til hva det skal innbefatte. Vil man da s\u00f8rge for at det er et system for billettbestilling i forbindelse med denne reiseplanleggeren? Vil man s\u00f8rge for at dagens system blir bedre? Hvis du befinner deg i Bod\u00f8 i Nordland og skal til Troms\u00f8, og legger det inn i 177, f\u00e5r du beskjed om at Troms\u00f8 er et ukjent sted fordi det ikke finnes i det fylket, og vice versa. Det viser h\u00e5pl\u00f8sheten i dagens system. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den er f\u00f8lgende: Vil det bli opprettet et system for billettbestilling? Og vil man s\u00f8rge for at man senest i budsjettet kan treffe en beslutning, slik at det gj\u00f8res gjeldende fra 1. januar 2012?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-16"}
+{"label": "0", "text": "Det er gledelig \u00e5 h\u00f8re at man skal f\u00f8lge opp, Vi har mast p\u00e5 dette i sju \u00e5r, og det er hyggelig at regjeringen endelig lytter til gode r\u00e5d fra Fremskrittspartiet. Men det er n\u00e5 engang s\u00e5nn at 300 nye studieplasser tilsvarer ca. en sjuendedel av den \u00e5rlige veksten i mangelen p\u00e5 ingeni\u00f8rer. Med den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen ved roret har mangelen p\u00e5 ingeni\u00f8rer \u00f8kt med 1 000\u20132 000. Det er en dr\u00e5pe i havet. Det er mange ting man kunne ha gjort. Det ene er at staten tok et ansvar for finansieringen av forkursene. En m\u00e5 kvalifisere flere fra videreg\u00e5ende, det er helt riktig. Men for \u00e5 f\u00e5 ned frafallet burde man kanskje ogs\u00e5 ha sett p\u00e5 \u2013 som vi har tatt til orde for flere ganger \u2013 \u00e5 \u00f8ke finansieringen knyttet til ingeni\u00f8rutdanningen, slik man i sin tid gjorde med l\u00e6rerutdanningen. Er dette grep som statsr\u00e5den vil v\u00e6re villig til \u00e5 vurdere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Vi har vel i l\u00f8pet av de siste 10\u201320 \u00e5rene sett en synkende interesse for lokalpolitisk deltakelse. Det har v\u00e6rt stadig vanskeligere \u00e5 rekruttere folk som vil delta i kommunepolitikken. Det er ogs\u00e5 slik at to av tre kommunestyrepolitikere slutter etter f\u00f8rste periode. Hvorfor gj\u00f8r de det? Jo, de opplever det som meningsl\u00f8st \u00e5 sitte i et kommunestyre, for de f\u00f8ler at de egentlig ikke har noen reell makt som kommunepolitikere. De f\u00f8ler seg totalt overstyrt av sentrale myndigheter. Jeg har ogs\u00e5 registrert at SVs representant ved flere anledninger taler veldig varmt om det lokale selvstyret og for \u00e5 styrke det lokale selvstyret. Hva er egentlig s\u00e5 galt i en del saker? Kommunestyret og kommunerepresentantene er ofte de som best vet hvor skoen trykker, s\u00e5 jeg skj\u00f8nner ikke det prinsippet. Hvorfor skal ikke kommunestyret f\u00e5 litt mer \u00e5 si, bl.a. i noen av de sakene som jeg viste til i mitt innlegg fra talerstolen? Jeg tror det ville \u00f8ke interessen for \u00e5 delta p\u00e5 den lokalpolitiske arena. Det er et meget viktig anliggende, egentlig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er veldig glad for at ministeren her har snudd og er med p\u00e5 \u00e5 bevilge penger. Men da har jeg et annet sp\u00f8rsm\u00e5l til ministeren. Vi har dessverre ved de minnemarkeringene som har v\u00e6rt de siste 20 \u00e5rene, ikke v\u00e6rt representert med folk fra regjeringen. Det eneste er at Kongen har v\u00e6rt der \u00e9n gang. N\u00e5 er det ca. 19 gjenlevende p\u00e5 norsk side og fra de allierte, som m\u00f8tes til 70-\u00e5rsmarkering, og kanskje er det siste gang de som var med i krigen, f\u00e5r v\u00e6re med og minnes dette. Jeg vil p\u00e5 det sterkeste be statsr\u00e5den vurdere \u00e5 komme opp til Narvik og ta del, for jeg synes det offisielle Norge b\u00f8r v\u00e6re med. Det er meldt at bl.a. Polen stiller med folk fra regjeringen. Det gjorde de ogs\u00e5 sist, men ikke Norge \u2013 og dette er tross alt i Norge. Da har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Vil han vurdere \u00e5 stille opp i Narvik for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 markeringen og hedre dem som har kjempet, slik at vi kan st\u00e5 i denne salen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-28"}
+{"label": "1", "text": "Hvis vi skulle pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 nesen litt opp og se litt langsiktig, er det st\u00f8rste sl\u00f8seriet et samfunn kan gjennomf\u00f8re, arbeidsl\u00f8shet. N\u00e5r vi tar utgangspunkt i den st\u00f8rste formuen vi har, den viktigste verdien vi har i v\u00e5rt land, der to tredjedeler av v\u00e5r formue er folk, er det minst l\u00f8nnsomme en kan gj\u00f8re, \u00e5 la folk g\u00e5 ledige. Det er utgangspunktet. Det er utgangspunktet for all v\u00e5r \u00f8konomiske politikk. S\u00e5 virker det som om Senterpartiet mener at det viktigste en da kan gj\u00f8re, er \u00e5 s\u00f8rge for at det blir bygd mer veier. Men der kan det nok hende at v\u00e5re veier skilles litt. Vi er opptatt av veier i distriktene. Det er altfor mange strekninger som ikke er vinter\u00e5pne, som er truet av ras, som ikke er framkommelige, som hindrer n\u00e6ringsliv i distriktene, men som ogs\u00e5 gj\u00f8r det utrygt for folk flest \u00e5 ferdes. Det er styrken i v\u00e5rt forslag til budsjett. Punkt 2 er kollektivtrafikken. Vi mener at vi ikke ensidig kan satse p\u00e5 veiutbygging. N\u00e5 har de fleste store og virkelig kostnadsdrivende veiprosjektene i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene kommet i de sentrale str\u00f8k, og i de sentrale str\u00f8k burde vi ha satset p\u00e5 kollektivtrafikk, b\u00e5de p\u00e5 persontrafikk og p\u00e5 godstrafikk. Der er vi meget klare p\u00e5 \u00e5 prioritere \u00f8kt innsats p\u00e5 kollektivtrafikken, fordi vi ligger langt, milelangt, etter det b\u00e5de vi selv og stortingsflertallet har som m\u00e5lsetting for investering. For \u00f8vrig tror jeg den store utfordringen vi har \u2013 som Senterpartiet har, som SV har, og som Arbeiderpartiet har \u2013 n\u00e5 er \u00e5 invitere folk til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 noe som er litt st\u00f8rre enn seg selv, til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 noe som er litt st\u00f8rre enn hver natt \u00e5 ligge og uroe seg for alkoholavgiftene. Noen kan ha det som hobby. Vi kan ikke ha det som hobby. Tvert imot m\u00e5 vi ha som den virkelig store overordnede overskriften at vi m\u00e5 satse p\u00e5 det som skal v\u00e6re fellesverdiene i dette samfunnet. Hvis ikke kommer de til \u00e5 forvitre, og oppslutningen om dem kommer til \u00e5 forvitre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Kulturarven v\u00e5r er viktig for den oppvoksende generasjon, og det er viktig at vi i Norge tar vare p\u00e5 den p\u00e5 en verdig m\u00e5te. Norsk Folkemuseum p\u00e5 Bygd\u00f8y er en viktig akt\u00f8r i dette bildet. Folkemuseet f\u00f8ler seg seigpinet, if\u00f8lge Aftenposten. Kulturbudsjettet i Norge \u00f8ker drastisk, men det smitter ikke over p\u00e5 Folkemuseet og det \u00e5 kunne ta vare p\u00e5 denne viktige kulturarven. Jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den om hun p\u00e5 nytt \u00f8nsker \u00e5 vurdere Norsk Folkemuseums stilling og problemer og den seigpining som de opplever om dagen. Vil statsr\u00e5den si til regjeringspartiene at de skal st\u00f8tte Fremskrittspartiets forslag n\u00e5r det gjelder nettopp dette: \u00e5 vurdere situasjonen for Norsk Folkemuseum p\u00e5 nytt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Hvis vi ser p\u00e5 hva som er en av hoved\u00e5rsakene til gjeldskrisen, den kapitalistiske krisen som er rundt omkring i hele verden i dag, ser vi at det er to ting som g\u00e5r igjen. Det ene er at land har gjennomf\u00f8rt store skatteletter, det andre er at de har tatt opp stor gjeld, og det tredje er en gedigen forskjellsutvikling. Hvis vi ser p\u00e5 USA f.eks., har medianinntekten til en vanlig arbeidstaker st\u00e5tt stille i en 30-\u00e5rsperiode, mens de 1 pst. rikeste har stukket av. Den modellen \u00f8nsker Fremskrittspartiet alts\u00e5 n\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re i Norge. Gjennom de fondsavsetningene som ligger i budsjettet, ligger det fond der p\u00e5 flere hundre millioner kroner som binder opp milliarder i framtiden. Samtidig vil de ti rikeste menneskene i Norge p\u00e5 grunn av kuttene i formuesskatten f\u00e5 en skattelette p\u00e5 omtrent 50 mill. kr. Er ikke dette en politikk for folk f\u00e6rrest og for en styrt krise?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ville ogs\u00e5 tegne meg for bare \u00e5 f\u00f8lge opp litt av den innholdsdebatten som Nikolai Astrup dro opp, som er en viktig debatt, og som jeg synes det er viktig \u00e5 f\u00e5 bredt og spesifikt diskutert, fordi innholdet i dette er helt avgj\u00f8rende for denne politikken og for muligheten til \u00e5 legge en ordentlig linje framover. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at hvis en ser p\u00e5 energipolitikken i EU og p\u00e5 hvilke ting som har drevet fram endringer, hva som har drevet fram det gr\u00f8nne skiftet innenfor deler av EU, men som ogs\u00e5 har p\u00e5virket verden p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, s\u00e5 er det ikke noen tvil om at tyskernes m\u00e5lrettede satsing p\u00e5 fornybar energi, tyskernes m\u00e5lrettede satsing p\u00e5 solceller og solcellepaneler, har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 drive fram den omleggingen som n\u00e5 gj\u00f8r at solceller er konkurransedyktige med fossile energikilder i en veldig stor andel av verdens markeder. Dette har ikke v\u00e6rt drevet fram av CO2-priser. To ganger i l\u00f8pet av den tiden EUs kvotemarked har fungert, har CO2-markedet kollapset. F\u00f8rst var det p\u00e5 grunn av at man har hatt nedgangstider i EU, som har ledet fram til at ettersp\u00f8rselen har v\u00e6rt mye, mye lavere enn det den ellers hadde v\u00e6rt \u2013 ikke p\u00e5 grunn av at det har v\u00e6rt en voldsom omstilling og rivende utvikling, men rett og slett p\u00e5 grunn av at det har v\u00e6rt nedgangstider. Det har med andre ord ikke v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 drive fram det gr\u00f8nne skiftet som vi vet det er helt n\u00f8dvendig at vi f\u00e5r til. Hvorfor? Jo, hvis du er investor og lurer p\u00e5 om du skal investere i en teknologi som gj\u00f8r at du sparer masse CO2-utslipp i framtiden, er det avgj\u00f8rende for deg \u00e5 se p\u00e5 hvordan kostnadsbanen blir i framtiden \u2013 hvor mange penger du egentlig sparer. Hvis prisen svinger s\u00e5 mye som den har gjort innenfor EUs kvotemarked i dag, og den er nede p\u00e5 rundt 3,50 euro, med andre ord ikke s\u00e6rlig mye penger, s\u00e5 er ikke det tilstrekkelig. Det er et disincentiv for investorer. En kvotepris, et p\u00e5legg om en satsing p\u00e5 fornybar energi, en klar pris som ligger fast \u2013 alt det er forskjellige incentiver som har fungert p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn det ene generelle incentivet \u2013 eller det ene generelle systemet, kvotepris. Derfor er jeg helt enig med Ola Elvestuen i at det innspillet vi burde gitt til EU, var \u00e5 g\u00e5 for flere m\u00e5l \u2013 ikke ett m\u00e5l, men flere m\u00e5l. Derfor mener jeg at det er viktig at vi f\u00e5r en forankringsprosess i Stortinget for dette som er det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let for hvordan vi forbereder oss i den saken som klima- og milj\u00f8vernministeren skal legge fram til v\u00e5ren, der v\u00e5re m\u00e5lsettinger og v\u00e5re innspill til klimatoppm\u00f8tet i september skal v\u00e6re. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 en ordentlig diskusjon om og forankring av det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg bet meg merke i at representanten Kolberg mente at det var et problem med tonen min fra denne talerstol \u2013 jeg er ikke helt sikker p\u00e5 hva han mente med det. Men jeg kan i hvert fall si at jeg likte tonen til statsr\u00e5den sv\u00e6rt godt. Hun var selvkritisk p\u00e5 de omr\u00e5dene der det var n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re selvkritisk, og det kler en statsr\u00e5d som leder et departement som f\u00e5r denne formen for kritikk fra Riksrevisjonen og fra komiteen. S\u00e5 det synes jeg er veldig bra. Representanten Kolberg sa at det er ingen lett sak \u00e5 innf\u00f8re nytt IKT-system. Det tror jeg alle i denne salen er enige om. Utfordringene i denne saken er at det er jo ikke det som er problemet, det refererte jeg ogs\u00e5 til i mitt innlegg. Problemet er to ting: Det ene er at det fortsatt er betydelige mangler i Justis- og beredskapsdepartementets styring av IKT-arbeidet i straffesakskjeden, som Riksrevisjonen sier, og det andre er at det har ikke v\u00e6rt utfordringer med implementeringen av IKT-systemet, men med den manglende politiske prioriteringen av implementeringen av et nytt system. Hadde man startet mye tidligere, hadde vi n\u00e5 v\u00e6rt mye lengre. Det er det som er det kritikkverdige i denne saken, derav ogs\u00e5 denne litt irritable tonen, for det koster oss faktisk ganske mye. Vi f\u00e5r ikke frigjort de ressursene vi skulle til kriminalitetsbekjempelse \u2013 og det er en utfordring. S\u00e5 ble det en liten diskusjon om hyllevarer kontra ny utvikling. Representanten Kolberg sa f\u00f8rst at han ikke hadde kompetanse til \u00e5 konkludere bastant, men han konkluderte likevel med at hyllevarer ikke kunne brukes i denne aktuelle sammenhengen. Det er jo interessant. Det jeg sa i mitt innlegg \u2013 og det mener jeg fortsatt er h\u00f8yst viktig \u2013 er at man bruker hyllevarer i s\u00e5 stor grad som mulig. Jeg er veldig glad for at statsr\u00e5den i sitt innlegg sa seg enig i det. Det er varer som er utviklet og kan tas raskt i bruk, og som man ikke m\u00e5 utvikle fra bunnen av. For \u00e5 si det slik: Jeg er betydelig bedre forn\u00f8yd med statsr\u00e5dens innlegg fra talerstolen enn innlegget fra representanten Kolberg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-01-24"}
+{"label": "0", "text": "Aller f\u00f8rst har jeg lyst til \u00e5 si noen ord til Kristelig Folkeparti. Det er vel ikke noen i denne sal som har et inderlig \u00f8nske om \u00e5 levere ut noe som helst av det man faktisk gj\u00f8r i et LAR-tilbud. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let her er: Hva blir konsekvensen av \u00e5 la v\u00e6re? N\u00e5r vi ser p\u00e5 v\u00e5r egen korte historie relatert til rus og den eksplosjonen vi hadde i antallet overdosed\u00f8dsfall p\u00e5 slutten av 1990-tallet, er dette en konsekvens. Fjerner vi tilbudet, er jeg stygt redd for at konsekvensen vil bli en eksplosjon i antallet overdosed\u00f8dsfall. \u00d8nsker vi \u00e5 behandle narkomane som likeverdige mennesker, m\u00e5 vi tenke over at det kan bli konsekvensen for mange. Det vi trenger i dag, er et tilbud n\u00e5r den enkelte s\u00f8ker om hjelp. Det tilbudet har vi ikke i dag, og det er meget kritikkverdig. Vi vet at 3 500 mennesker st\u00e5r i k\u00f8. Det andre vi mangler, er en helhetlig rehabilitering. Det er en ting jeg \u00f8nsker \u00e5 problematisere litt rundt. Det er det at i dag har vi en aldersgrense p\u00e5 25 \u00e5r for \u00e5 kunne f\u00e5 LAR-behandling. Vi vet at det er mulig \u00e5 fravike dette kravet. N\u00e5r situasjonen er at 3 500 mennesker st\u00e5r i k\u00f8, blir det en illusjon \u00e5 tro at det er den enkeltes rusavhengighetshistorie som ligger til grunn for at man f\u00e5r hjelp. Da blir systemet dessverre fort veldig firkantet og vil bli brukt imot enkelte, dvs. at man lager et system som ekskluderer mange som har behov for hjelp. Derfor mener Fremskrittspartiet at det faktisk m\u00e5 v\u00e6re den enkeltes rusavhengighetshistorie som ligger til grunn, p\u00e5 linje med at det er den enkeltes sykdomshistorie som ligger til grunn for hvilken behandling man skal ha relatert til den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Det kommer vi ikke til \u00e5 gj\u00f8re. Denne saken har jo v\u00e6rt behandlet av Regjeringen som den rette instans p\u00e5 de forskjellige niv\u00e5er i vurderingen av dette. Men jeg tror Lars Sponheim vet godt - og han kan v\u00e6re ganske trygg p\u00e5 det - at n\u00e5r det gjelder oljeutvinning og oljeboring utenfor Lofoten, kommer vi til \u00e5 v\u00e6re knallharde p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r stoppet det, og vi vil s\u00f8rge for \u00e5 videref\u00f8re det moratoriet som vi har f\u00e5tt til i forhold til vernesonene utenfor b\u00e5de Lofoten og Vester\u00e5len. I forlengelsen av denne debatten som har v\u00e6rt om seismikkskyting, er det gledelig \u00e5 oppleve at flertallet av befolkningen i hele landet - ikke minst flertallet i Nord-Norge - st\u00f8tter opp om det standpunktet som b\u00e5de SV og Venstre har st\u00e5tt sammen om, nemlig at vi ikke skal ha noen oljeboring utenfor Lofoten og Vester\u00e5len. Her vet vi at det kommer nye runder etter valget neste \u00e5r. Her skal vi st\u00e5 skulder ved skulder for \u00e5 s\u00f8rge for at dette blir politikken videre ogs\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Hill-Marta Solberg er veldig oppteken av \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det ikkje er nokon samanheng mellom skattelette og \u00f8konomisk vekst. Det er det mange, i tillegg til Framstegspartiet, som er sterkt ueinige i. Ogs\u00e5 Statistisk sentralbyr\u00e5 har gjort berekningar som viser at l\u00e5gare skattar gir auka \u00f8konomisk vekst. Eksempel fr\u00e5 utlandet, m.a. Irland, viser at etter at dei senka skatteniv\u00e5et til eit betydeleg l\u00e5gare niv\u00e5, fekk ein nyetableringar, \u00f8konomisk vekst, h\u00f8gare sysselsetjing, betre levestandard og betre kj\u00f8pekraft for folk flest. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Solberg er: N\u00e5r Arbeidarpartiet no avviser samanhengen mellom skattelette og \u00f8konomisk vekst, meiner representanten Solberg at ogs\u00e5 det anerkjende statlege organet Statistisk sentralbyr\u00e5 tek feil, n\u00e5r dei p\u00e5viser denne samanhengen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg er helt forn\u00f8yd, og det var ikke det svaret jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5. Jeg vil likevel p\u00e5peke at det er ikke bare partene i barnefordelingssaker som blir ber\u00f8rt, aller mest rammes kanskje barna. Siden statsr\u00e5den da ikke har tenkt \u00e5 endre barneloven p\u00e5 dette punktet, vil jeg sp\u00f8rre henne hvordan hun har tenkt \u00e5 forhindre at slike tragiske saker skjer igjen. Kan det tenkes at det g\u00e5r an \u00e5 endre barneloven slik at samarbeid bel\u00f8nnes?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg er ogs\u00e5 innforst\u00e5tt med at det skjer ting p\u00e5 dette omr\u00e5det. Samtidig \u00f8nsker jeg \u00e5 bruke denne saken til \u00e5 ta opp et generelt problem. Slik situasjonen er, har NAVs praktisering blitt et problem for vedkommende og for flere andre. I dette tilfellet \u2013 jeg viser til det samme avisoppslaget \u2013 m\u00e5tte vedkommende ta kontakt med advokat for \u00e5 f\u00e5 beskjed om sine rettigheter. Etter n\u00e6rmere unders\u00f8kelser viste det seg at vedkommende i utgangspunktet hadde krav p\u00e5 rehabiliteringspenger, fordi det ikke fantes annen type behandling. Som statsr\u00e5den viste til, kan man ved annen type behandling fortsatt opprettholde rehabiliteringspengene. Men hva med de tilfellene der det ikke finnes annen type behandling, der vedkommende m\u00f8ter opp ved porten og ingen st\u00e5r p\u00e5 andre siden og tar imot? B\u00f8r man ikke ogs\u00e5 se p\u00e5 de tilfellene og tilpasse regelverket p\u00e5 en slik m\u00e5te at det blir langt enklere og greiere for dem?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er enig med mange av representantene som sier at denne debatten kanskje er et forspill til en meget stor og viktig debatt som kommer omkring de ideologiske standpunktene vi har i denne type saker. Derfor er det ogs\u00e5 interessant \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ta ordet etter at representanten Hanssen har etterlyst ansvaret i forhold til brukermedvirkning. Jeg registrerer igjen at Hanssen, som st\u00e5r f\u00f8rst i rekken n\u00e5r det gjelder \u00e5 kritisere at brukerne selv skal f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme hvilke behov de har \u2013 det er jo interessant i seg selv, selvf\u00f8lgelig \u2013 stadig vekk liksom pulveriserer ansvaret ved at den enkelte brukeren selv f\u00e5r lov til \u00e5 bestemme. Det er litt merkelig. Jeg har registrert at H\u00f8yres representant, som var oppe her i sted, var veldig tilhenger av brukermedvirkning, noe som da ikke gir seg utslag her i salen, i hvert fall, men vi h\u00e5per jo at H\u00f8yre ogs\u00e5 skal komme etter p\u00e5 sikt. Men poenget er selvf\u00f8lgelig at n\u00e5r det gis st\u00f8rre brukermedvirkning og brukerfinansiering, s\u00e5 er det jo fortsatt det offentlige som skal ha ansvaret, det er fortsatt det offentlige som skal ha ansvaret for finansiering, og det er fortsatt det offentlige som skal ha ansvaret for \u00e5 sikre en viss kvalitet. Men i utgangspunktet s\u00e5 er det jo den enkelte bruker selv som vil kontrollere kvaliteten p\u00e5 det tilbudet som gis. Hvis tilbudet ikke innehar en kvalitet som tilfredsstiller, s\u00e5 vil jo det tilbudet falle bort automatisk, for da vil jo ikke brukeren velge det tilbudet. Det er det som er det fine med brukerfinansiering. Jeg er ogs\u00e5 skeptisk til at Arbeiderpartiet, med Bjarne H\u00e5kon Hanssen i spissen, stadig vekk har en s\u00e5 grunnleggende mistro til dem som allerede i dag leverer tjenester til eldre og syke, nemlig private og humanit\u00e6re organisasjoner. Det er jo det Arbeiderpartiet ogs\u00e5 gj\u00f8r med sin kritikk n\u00e5r det gjelder brukermedvirkning. Et annet interessant punkt, som er gjennomg\u00e5ende, og som har v\u00e6rt det i tre\u2013fire \u00e5r, er at kommunal sektor har manglende finansiering for \u00e5 skaffe brukbare tilbud. Ja vel, men med statlig indirekte finansiering opp mot de tjenestene vi snakker om, vil finansieringen v\u00e6re garantert, og da vil vi slippe den tilbakemeldingen vi f\u00e5r fra kommunesektoren om at reformer ikke blir finansiert fra statens side, da vil de bli fullfinansiert. Da vil det kanskje koste noe mer penger, men jeg har registrert at det ogs\u00e5 er veldig viktig for Arbeiderpartiet at slike reformer skal finansieres. Arbeiderpartiet er n\u00e5 veldig stolt over at de har f\u00e5tt p\u00e5 plass noen ekstra hundre millioner til sykehusene, og da er det pengene som teller, og det er jo ogs\u00e5 det dette handler om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Lokaldemokratiet p\u00e5 Hvaler skal f\u00e5 gjera det som lokaldemokratiet p\u00e5 Hvaler synest er riktig innanfor dei politiske rammene som blir trekte opp herifr\u00e5, der ein p\u00e5 nokre omr\u00e5de gjev den enkelte innbyggjaren meir makt. Eg er heilt einig med Eyvind Borge i Hvaler i at det er viktig \u00e5 leggja til rette for at barnefamiliar skal f\u00e5 billige tomter og billige bustader i Hvaler. Det er nettopp derfor denne regjeringa og dette stortingsfleirtalet skal gje kommunane st\u00f8rre sj\u00f8lvr\u00e5derett innanfor arealpolitikken, slik at Eyvind Borge kan regulera fleire tomter og fleire byggjefelt. Dersom det er ein barnefamilie som \u00f8nskjer \u00e5 bu p\u00e5 heimplassen og det ikkje er rette status i kommuneplanen, kan Eyvind Borge i st\u00f8rre grad bruka dispensasjonsh\u00f8vet med det vedtaket me gjer i dag, enn han kunne f\u00f8r, nettopp for \u00e5 leggja til rette for at fleire skal bu p\u00e5 Hvaler. Me trur det er ein betre politikk for \u00e5 sikra fleire innbyggjarar og fleire barnefamiliar der enn \u00e5 ha buplikt og andre ting som skal tvinga folk til \u00e5 bu der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Halleraker nevnte i sitt innlegg at H\u00f8yre hadde tatt initiativ til den s\u00e5kalte gassveien. Det er \u00e5penbart at partiet H\u00f8yre har kj\u00f8rt i gr\u00f8fta da de skulle kj\u00f8re p\u00e5 den veien. Ett av temaene i dagens debatt har v\u00e6rt bruk av gass til str\u00f8mproduksjon. Det \u00f8nsker Fremskrittspartiet og muligens i teorien Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet vil bygge gasskraftverk, men bare i festtaler. N\u00e5r Arbeiderpartiet fastholder sin klimapolitikk, medf\u00f8rer det en effektiv stopper for bygging av gasskraftverk. Heller reduksjon eller fjerning av norsk industri og norske industriarbeidsplasser, siden utslippene skal v\u00e6re innenfor de rammer som Norge er forpliktet til \u00e5 holde. Beregninger som er gjort, tilsier at prosessindustrien kan redusere klimautslipp tilsvarende 1,24\u00a0millioner tonn CO2 for en pris under 400\u00a0kr pr. tonn CO2, som tilsvarer kostnadene ved dagens CO2-h\u00e5ndteringsteknologi. Stoltenberg og Arbeiderpartiets krav vil medf\u00f8re utslippstiltak med kostnader langt over 400\u00a0kr pr. tonn CO2. Da kan Stoltenberg gjerne like godt kreve CO2-h\u00e5ndtering. Fremskrittspartiet mener ny n\u00e6ringsaktivitet m\u00e5 motta nye kvoter. N\u00e5r Regjeringen forutsetter at norske utslippsreduksjoner ikke skal foretas ved at norsk industri flytter utenlands, m\u00e5 det motsatte v\u00e6re tilfellet: Dersom utflytting av industri medf\u00f8rer at kvotene inndras, m\u00e5 tilflytting av ny industri medf\u00f8re at nye kvoter utstedes. Bygging av nye gasskraftverk i Norge framfor i utlandet m\u00e5 ikke straffes. Vi ser her konsekvensene av en dogmatisk milj\u00f8politikk. Arbeiderpartiet \u00f8nsker \u00e5 sl\u00e5 politisk mynt p\u00e5 klimapolitikken. Ulempen for Arbeiderpartiet er at den g\u00e5r p\u00e5 tvers av Arbeiderpartiets energipolitikk, og da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva velger egentlig Arbeiderpartiet? Her har Arbeiderpartiet et betydelig forklaringsproblem, og det er et problem som Arbeiderpartiet ikke kan stikke under stol, og siden representanten Brustad ikke kunne forklare dette i sitt svar p\u00e5 min replikk til henne, h\u00e5per jeg iallfall at noen andre i Arbeiderpartiet kan forklare partiets politikk. Norsk gassbasert industri og norske gasskraftverk skal ikke under noen omstendigheter underlegges strengere rammebetingelser enn konkurrentene i E\u00d8S-omr\u00e5det. Dersom norske myndigheter mot formodning innf\u00f8rer s\u00e6rnorske symbolpolitiske virkemiddel, m\u00e5 det etter min mening v\u00e6re en selvf\u00f8lge at ogs\u00e5 myndighetene dekker ekstrakostnadene ved dette. Jeg viser til at energisituasjonen i den siste tiden har vist at det er et stort behov for \u00f8kt kraftproduksjon i Norge, og at det m\u00e5 legges til rette for at gasskraftverk kan bygges, slik at vi i framtiden kan unng\u00e5 tilsvarende situasjon i kraftmarkedet som den som har v\u00e6rt denne vinteren. Ved framtidige konsesjoner m\u00e5 det ogs\u00e5 legges st\u00f8rre vekt p\u00e5 de mulighetene vi har til \u00e5 utnytte spillvarme fra kraftverkene i industriell sammenheng. Men det viktigste for framtiden vil v\u00e6re at Arbeiderpartiet synliggj\u00f8r sin politikk n\u00e5r det gjelder bygging av gasskraftverk, med tanke p\u00e5 den klimapolitikken som partiet har tatt til ordet for tidligere. Jeg vil igjen gjerne oppfordre Arbeiderpartiet til \u00e5 komme med en forklaring p\u00e5 hvordan dette henger sammen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-27"}
+{"label": "1", "text": "Eg er glad for sp\u00f8rsm\u00e5let. \u00c5 ta vare p\u00e5 personvernet for den einskilde er ei viktig utfordring p\u00e5 dei fleste samfunnsomr\u00e5da, og det er \u00f2g ei utfordring innanfor transportsektoren. N\u00e5r det gjeld den konkrete handsaminga av EFC-direktivet, vil eg vise til sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 10, til min kollega Liv Signe Navarsete, som ho svara p\u00e5 i dag. Som det g\u00e5r fram av hennar svar, vil samtykkeproposisjonen gi ein omtale av dei relevante personvernsp\u00f8rsm\u00e5la. Datatilsynet er sj\u00f8lvsagt ein sentral bidragsytar i utarbeidinga av den samtykkeproposisjonen. Eg er sv\u00e6rt einig med representanten Oktay Dahl i at det er viktig med ei overordna dr\u00f8fting av dei utfordringane vi st\u00e5r overfor p\u00e5 personvernomr\u00e5det. Denne oppfatninga deler eg og Regjeringa med b\u00e5de Datatilsynet og Personvernnemnda, og vi har konkrete dr\u00f8ftingar med kollegaer i b\u00e5de Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet. Men eg synest det er for tidleg \u00e5 konkludere med at vi skal ha ei eiga melding om saka, som det einaste alternativet. Eg vil gjerne fortelje representanten Oktay Dahl at vi p\u00e5 ulike m\u00e5tar skal dr\u00f8fte personvernsp\u00f8rsm\u00e5la i Stortinget i tida som kjem. For det fyrste skal eg leggje fram ei stortingsmelding om IT-politikk f\u00f8r jul. Ho kjem til \u00e5 ha eit eige kapittel om personvern, med prinsipielle dr\u00f8ftingar der ein vil vege ulike omsyn opp mot einannan. Vonleg er meldinga s\u00e5 opa i forma at Stortinget tek utfordringa og diskuterer personvern, sj\u00f8lv om det der er knytt spesielt til IT-sektoren. S\u00e5 har vi i Justisdepartementet no ein p\u00e5g\u00e5ande etterkontroll av personopplysningslova, der ein \u00f2g dr\u00f8ftar personvernsp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de prinsipielt og konkret i forhold til heilt konkrete forslag til lovendringar. S\u00e5 fremja eg s\u00e5 seint som f\u00f8rre fredag i statsr\u00e5d \u00e5rsmeldingane til Datatilsynet og Personvernnemnda, som jo \u00f2g er ei glimrande anledning for Stortinget til nettopp \u00e5 ta den breie debatten om desse sp\u00f8rsm\u00e5la. D\u00e5 vil eg gjerne utfordre Dahl til \u00e5 nytte den sjansen, til \u00e5 bruke dei anledningane som Stortinget no f\u00e5r. Dette er i alle fall to konkrete meldingar som kjem f\u00f8r jul. No har eg ikkje datofesta kva tid Justisdepartementet kjem med den lovreguleringa, men her er det mange moglegheiter, og s\u00e5 brukar vi dei fyrst. S\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 om det vil vere ytterlegare behov for \u00e5 leggje fram eigne meldingar om sp\u00f8rsm\u00e5let.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Det blir for fristende: Det er alts\u00e5 ikke regjeringen som bevilger penger. Det er Stortinget som bevilger penger til ulike prosjekter. Jeg m\u00e5 ha v\u00e6rt veldig uklar i mine uttalelser hvis jeg har gitt uttrykk for at jeg er bekymret for investeringene. Jeg er bekymret for de manglende investeringene over tid i kriminalomsorgen, hvilket gj\u00f8r at vi n\u00e5 m\u00e5 gj\u00f8re et mye st\u00f8rre l\u00f8ft. N\u00e5r du har et vedlikeholdsetterslep i fengselsvesenet p\u00e5 3,3\u20134,4 mrd. kr for \u00e5 opprettholde dagens kapasitet, skaper det utfordringer ogs\u00e5 n\u00e5r man skal bygge nye. Det er helt \u00e5penbart at vi i den sittende regjering ser sammenhengen i straffesakskjeden. Det har ikke den foreg\u00e5ende regjeringen gjort. Jeg sier ikke at det ikke er gjort noe, for det er gjort noe, bl.a. 250 plasser som elektronisk kontroll, men det bidrar ikke til \u00e5 l\u00f8se de store utfordringene innenfor den lukkede fengselskapasiteten. Det at jeg sier vi skal prioritere det, betyr selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 at vi vil legge opp til at det skal investeres p\u00e5 lang sikt i nye fengsler i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror jeg har lest Soria Moria-erkl\u00e6ringen ganske grundig, og jeg fant ikke noe s\u00e6rlig om amerikansk bilindustri \u2013 men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 lese den \u00e9n gang til. Men jeg er iallfall enig i at vi skal ha et godt helsevesen, og det offentlige kommer til \u00e5 v\u00e6re et viktig bidrag i s\u00e5 m\u00e5te. Jeg har trukket fram Troms\u00f8 ved tidligere anledninger i dag, og jeg tror jeg gj\u00f8r det igjen. Jeg vil bare vise til at for en del \u00e5r siden var det ett sykehus i Troms\u00f8, og det var Regionsykehuset i Troms\u00f8, eller UNN, som det n\u00e5 heter. I dag har vi f\u00e5tt tre private sykehus i tillegg, og det er med og styrker tilbudet til befolkningen. Sykehusk\u00f8en har g\u00e5tt ned, og man har f\u00e5tt en mye st\u00f8rre valgfrihet. Det er det viktigste for oss. Vi setter pasienten i fokus, vi setter ikke systemet i fokus. Pasienten skal ha det beste tilbudet, og det skal vi v\u00e6re en garantist for.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst bare skynde meg \u00e5 understreke at jeg ikke anser B\u00f8rge Brende for \u00e5 v\u00e6re en ledestjerne n\u00e5r det gjelder norsk nasjonal vernepolitikk, og s\u00e5ledes er jeg forn\u00f8yd med vernepausen som Erik Solheim har snikinnf\u00f8rt. Riksrevisjonens rapport fra i sommer viser at vern alene som virkemiddel ikke fungerer. Det sl\u00e5s klart fast at ogs\u00e5 aktiv forvaltning av verneomr\u00e5dene er n\u00f8dvendig. Statsr\u00e5den har, slik jeg har tolket det, v\u00e6rt klar p\u00e5 at man vil sette i gang et arbeid med \u00e5 kartlegge de \u00f8kologiske forholdene i norske verneomr\u00e5der tilknyttet norsk vernepolitikk. Men det man ikke har gitt uttrykk for s\u00e5 langt, er at man skal se p\u00e5 de sosiologiske og \u00f8konomiske konsekvensene av vern. Vil statsr\u00e5den ogs\u00e5 ta med de sosiologiske og \u00f8konomiske aspektene i en eventuell evaluering av norsk vernepolitikk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Me skal jo koma tilbake til debatten om korleis me skal organisera Vegvesenet og vegvedlikehaldet p\u00e5 eit seinare tidspunkt, om me m\u00e5 gjera nokre grep, eller om me ikke m\u00e5 gjera nokre grep. Men eit par kommentarar til slutt: Det eine er ein standardreplikk som eg pleier \u00e5 ha til Framstegspartiet n\u00e5r dei g\u00e5r opp og klagar p\u00e5 vegane og p\u00e5 vegvedlikehaldet. Dei forhandla alts\u00e5 budsjett med Per-Kristian Foss tre \u00e5r p\u00e5 rad, og dei klarte d\u00e5 \u00e5 plussa p\u00e5 \u2013 ja, hald dykk fast \u2013 1 mill. kr p\u00e5 vegvedlikehaldet p\u00e5 tre \u00e5r. Og s\u00e5 kjekkar dei seg no n\u00e5r dei er i opposisjon! Men alvoret med vegvedlikehaldet kjem n\u00e5r ein er i posisjon og faktisk kan l\u00f8yva pengar til det. Den raud-gr\u00f8ne regjeringa l\u00f8yvde 500 mill. kr meir til vegvedlikehaldet allereie det f\u00f8rste \u00e5ret. S\u00e5 Hoksrud, mitt r\u00e5d til Framstegspartiet er: N\u00e5r de har makt, bruk den makta og gjer det som er viktig. Dersom vegvedlikehaldet er ein av dei tinga, b\u00f8r de gjera det og ikkje gje skattelette til dei rike, som de har ein hang til \u00e5 gjera i staden. Mykje tyder p\u00e5 at H\u00f8gre blei litt uroleg n\u00e5r me begynte \u00e5 snakka om at New Public Management var mislykka, at me stilte sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r det gjaldt H\u00f8gre sitt ideologiske mantra, som konkurranse, anbod og kostnadseffektivitet \u2013 om det faktisk var slik med denne saka om vegvedlikehald. Ja, det sp\u00f8rsm\u00e5let synest eg jaggu meg H\u00f8gre \u00f2g skulle stilla n\u00e5r dei ser at prisutviklinga g\u00e5r berre \u00e9in veg \u2013 ein enorm veg, for \u00e5 seia det slik: 40 pst. opp dei siste \u00e5ra. D\u00e5 er det grunnlag ogs\u00e5 for H\u00f8gre, sj\u00f8lv om dei er i opposisjon, \u00e5 stilla sp\u00f8rsm\u00e5l om ein har den rette medisinen, eller om ein held p\u00e5 med eit system som faktisk ikkje verkar og berre blir dyrare.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-09"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg si at det er litt s\u00f8tt \u00e5 h\u00f8re at ministeren er s\u00e5 opptatt av Fremskrittspartiets program. Med all respekt tror jeg nok at jeg vet bedre hvordan Fremskrittspartiets program er. Ministeren svarer at han \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke tilskuddene i jordbruksavtalen. Det tror ikke jeg er den rette m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. I dag har den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen innf\u00f8rt et tak for melkeb\u00f8nder p\u00e5 400 000 liter for enkeltbruk og 750 000 liter for samdrift. S\u00e5 sier han at regjeringen aldri har v\u00e6rt s\u00e5 fleksibel. Hvis man kaller det \u00e5 sette et tak p\u00e5 den m\u00e5ten fleksibelt, tror jeg nok, med all respekt, at man kanskje lever i en annen verden. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir da: Hvilken utviklingsmulighet mener statsr\u00e5den det gir b\u00f8ndene \u00e5 sette slike m\u00e5l?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-17"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Kenneth Svendsen, Gjermund Hages\u00e6ter, K\u00e5re Fostervold og meg selv har jeg den glede \u00e5 legge fram forslag om bedre regler for n\u00e6ringsdrivende og gr\u00fcndere som driver enkeltpersonforetak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-04-02"}
+{"label": "0", "text": "Ein sterk og tillitvekkjande oljevernberedskap langs heile Noregs kyst er viktig av omsyn til vidare legitimitet til ei n\u00e6ring som gir fantastiske inntekter og bidreg sterkt til \u00e5 halde eit av verdas beste velferdssamfunn ved lag. Vidare veit vi at trafikken langs norskekysten med milj\u00f8farlege laster er stor, og han kjem til \u00e5 auke kraftig framover, bl.a. p\u00e5 grunn av internasjonal handel og auka russisk olje- og gassverksemd, der det ogs\u00e5 er store forventningar til funn, ogs\u00e5 p\u00e5 norsk side no som delelinjeavtala er p\u00e5 plass. Som kjent er norsk oljeproduksjon utelukkande basert p\u00e5 offshoreinstallasjonar, og Noreg b\u00f8r ha s\u00e6rleg interesse av \u00e5 f\u00e5 fortgang i vidareutvikling av den beste teknologien innafor beredskapsomr\u00e5det. Som den desidert st\u00f8rste akt\u00f8ren p\u00e5 norsk sokkel har den norske staten, gjennom sitt eigarskap i Statoil og Petoro, ogs\u00e5 eit s\u00e6rleg ansvar for \u00e5 bidra med \u00e5 sikre at det blir satsa p\u00e5 teknologiutvikling innafor oljevernberedskap, og at beredskapen blir trappa kraftig opp. Med f\u00f8re-var-prinsippet som fundament ser Framstegspartiet at det er eit betydeleg potensial for \u00e5 forbetre beredskapen langs heile den langstrakte kysten v\u00e5r. I tidlegare debattar om dette temaet er det blitt teke opp forslag om at regjeringa m\u00e5 ta initiativ overfor oljeindustrien og opprette eit teknologiutviklingsprogram for \u00e5 handtere lekkasjar ogs\u00e5 p\u00e5 djupt vatn, og at petroleumsn\u00e6ringa m\u00e5 stille med ressursar i form av kapital og kompetanse. Attp\u00e5til har det blitt hevda at det burde bli stilt krav om deltaking i eit slikt program for \u00e5 drive verksemd p\u00e5 norsk sokkel. Tilsvarande initiativ er blitt teke opp i andre land som ei f\u00f8lgje av utsleppet etter \u00abDeepwater Horizon\u00bb i Mexicogolfen, og ein vil vektleggje betydinga av at Noreg inntek ei p\u00e5drivarrolle i dette viktige arbeidet. Erfaringane viser at det krevst enorme ressursar for \u00e5 handtere konsekvensane av den typen oljeutslepp ein var vitne til i Mexicogolfen. Oppryddingsarbeidet etter forliset av \u00abFull City\u00bb utafor Langesund i Telemark sommaren 2009 var ogs\u00e5 ein tankevekkjar n\u00e5r det gjeld responstid og tilgjengelegheit p\u00e5 mannskap for \u00e5 rydde opp oljes\u00f8l i fj\u00e6ra. 17. februar 2011 grunnst\u00f8tte containerskipet \u00abGodafoss\u00bb utafor Hvaler, med 800 tonn r\u00e5olje om bord. Det blei registrert lekkasje fr\u00e5 to tankar midtskips som kvar inneheldt 250 tonn r\u00e5olje. I ettertid ser ein at det er inng\u00e5tt ei avtale med Redningsselskapet om bruk av deira ressursar for \u00e5 auke beredskapen mot den akutte forureininga. Og det er veldig bra. Men vi kan framleis ikkje seie oss n\u00f8gde. Framstegspartiet meiner at det framleis er eit stort behov for \u00e5 forbetre oljevernberedskapen i Noreg, og at regjeringa har eit stykke \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r ho kan seie seg rimeleg n\u00f8gd med beredskapen. Det er p\u00e5 denne bakgrunnen at vi som forslagsstillarar fremjar f\u00f8lgjande forslag: \u00abStortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag for Stortinget om hvordan oljevernberedskapen kan styrkes langs hele kysten p\u00e5 bakgrunn av erfaringene fra grunnst\u00f8tingene av skipene \u00abGodafoss\u00bb og \u00abFull City\u00bb.\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at representanten Gullv\u00e5g viste til det arbeidet regjeringen jobber med, at man skal legge frem en ny uf\u00f8remelding. Jeg regner med at regjeringen da legger frem en melding som er i tr\u00e5d med utredningen, og i tr\u00e5d med det som er p\u00e5pekt i h\u00f8ringsnotatet, og som man har f\u00e5tt h\u00f8ringssvar p\u00e5. Med de forslagene som det er referert til der, er det liten tvil om at denne problemstillingen vil v\u00e6re enda st\u00f8rre enn med dagens regelverk og dagens system. Da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Gullv\u00e5g: Betyr det at man vil legge frem noe helt annet enn det som det er referert til i NOU-en p\u00e5 ny uf\u00f8repensjon? Og betyr det at man vil legge frem noe som er helt radikalt annerledes enn det som er sendt ut i h\u00f8ringsnotatet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Til det representanten Solhjell sp\u00f8r om: Fremskrittspartiet har, som en del av regjeringen, sluttet seg til regjeringsplattformen, og der st\u00e5r det svart p\u00e5 hvitt at vi skal opprettholde et h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 bistanden. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet, og det tror jeg det ogs\u00e5 er for v\u00e5re samarbeidspartier og for v\u00e5r koalisjonspartner H\u00f8yre, hvordan pengene brukes. Man er mest opptatt av hvordan pengene brukes istedenfor at niv\u00e5et n\u00f8dvendigvis skal opp p\u00e5 1 pst. Vi er opptatt av innholdet i bistanden fordi vi ser at bistanden ogs\u00e5 kan virke kontraproduktivt, og at gode intensjoner ikke n\u00f8dvendigvis gir gode resultater.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er sv\u00e6rt opptatt av r\u00e5dgivningstjenesten og mener at dyktige r\u00e5dgivere er viktig i norsk skole. I Soria Moria-erkl\u00e6ringen sier vi b\u00e5de at vi vil styrke r\u00e5dgivningstjenesten, og at r\u00e5dgivningstjenesten er et prioritert omr\u00e5de innenfor Kunnskapsl\u00f8ftet. R\u00e5dgiverne har en viktig rolle, for ved god r\u00e5dgivning kan vi sikre f\u00e6rre omvalg, bedre gjennomf\u00f8ring og bedre sikkerhet i arbeidslivet. Etter oppl\u00e6ringsloven \u00a7 9\u20132 f\u00f8rste ledd har eleven rett til \u00abn\u00f8dvendig r\u00e5dgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale sp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb. Skoleeierne, henholdsvis kommuner og fylkeskommuner, har ansvaret for at elever f\u00e5r oppfylt denne retten. Som statsr\u00e5d vil jeg jobbe for at skoleeierne skal f\u00f8lge opp dette ansvaret. Av tiltak kan jeg nevne styrking av karriereveiledning i skolen og bidrag til \u00e5 styrke det nasjonale samarbeidet om karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Det er opprettet et team for karriereveiledning i Utdanningsdirektoratet. Teamet skal f\u00f8lge opp arbeidet med \u00e5 styrke karriereveiledningen for elevene og l\u00e6rlingene, bidra til \u00f8kt kompetanse og kvalitet p\u00e5 fagfeltet, styrke den europeiske dimensjonen gjennom Euroguidance Norway, og bidra til en mer enhetlig og samordnet karriereveiledning nasjonalt. Videre vil jeg nevne partnerskap for karriereveiledning. Departementet har tatt initiativ til \u00e5 etablere regionale partnerskap for utdannings- og yrkesr\u00e5dgivning p\u00e5 fylkesplan i samarbeid med ber\u00f8rte parter. Utdanningsdirektoratet har bedt fylkeskommunene initiere et forpliktende samarbeid mellom skoleeier, Aetat, voksenoppl\u00e6ring, arbeidsliv og h\u00f8gskoler og universitet om \u00e5 styrke koordinering, kompetanse, kvalitet og tilgang p\u00e5 karriereveiledning. I tillegg har vi et nettverk for karriereveiledning for h\u00f8gskoler og universiteter som har, eller utvikler, r\u00e5dgiverutdanninger. M\u00e5let med nettverket er \u00e5 utvikle og styrke r\u00e5dgiverutdanningene og bygge et sterkere fagmilj\u00f8. Det er bevilget midler til utvikling av nettverket og til kompetanseutvikling for r\u00e5dgiverutdannere. S\u00e5 er det en ny nettressurs for r\u00e5dgivere og veiledere. Det startes i disse dager et arbeid for \u00e5 utvikle en nettbasert ressurs for r\u00e5dgivere der de kan hente informasjon, inspirasjon, gode eksempler, veiledningsverkt\u00f8y etc. Jeg vil ogs\u00e5 gjerne p\u00e5peke at vi har g\u00e5ende flere andre viktige prosjekt som ber\u00f8rer dette omr\u00e5det, som jeg gjerne vil komme tilbake til p\u00e5 et senere tidspunkt. Dette gjelder bl.a. den stortingsmeldingen vi har under arbeid, om sosial utjevning, og vi har et arbeid i gang om det som heter frafallsgruppen, for \u00e5 finne ut hvorfor vi har s\u00e5 stort frafall fra videreg\u00e5ende skole. Disse skal gi meg r\u00e5d, bl.a. p\u00e5 dette feltet. Vi har ogs\u00e5 i gang et arbeid om endring av forskriften til oppl\u00e6ringsloven.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Dette var jo en hyggelig hilsen til sm\u00e5kraftverk generelt, men en vet jo hvordan Regjeringen behandlet sm\u00e5kraftverkene i statsbudsjettet. De fikk skatte\u00f8kning. Grunnen til at sp\u00f8rsm\u00e5let likevel er aktuelt, og som gj\u00f8r at det er behov for en avklaring, er at det i Soria Moria-erkl\u00e6ringen, som statsr\u00e5den viste til, st\u00e5r: \u00abRegjeringen vil innf\u00f8re et pliktig gr\u00f8nt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk.\u00bb Det st\u00e5r alts\u00e5 ikke \u00absm\u00e5kraftverk\u00bb. I Stavanger Aftenblad 15. oktober 2005 var dette temaet. Der sa Hallgeir Langeland at strykningen av \u00absm\u00e5kraft\u00bb var bevisst. Og n\u00e5v\u00e6rende statsr\u00e5d Magnhild Meltveit Kleppa sa at hadde Senterpartiet f\u00e5tt viljen sin, ville \u00absm\u00e5kraft\u00bb v\u00e6rt med. Dermed er det slik \u00e5 forst\u00e5 at Soria Moria-erkl\u00e6ringen bevisst utelater sm\u00e5kraftverk fra et gr\u00f8nt sertifikatmarked. Kan jeg likevel forst\u00e5 statsr\u00e5den slik at Soria Moria-erkl\u00e6ringen ikke gjelder, og at en likevel vil pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 inn sm\u00e5kraftverk i et gr\u00f8nt sertifikatmarked?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-19"}
+{"label": "1", "text": "Marit Tingelstad var inne p\u00e5 dette med s\u00e6rl\u00f8p. Vi har et forslag som vi s\u00e5 langt \u2013 n\u00e5 har vi f\u00e5tt st\u00f8tte fra H\u00f8yre \u2013 har st\u00e5tt alene om, nemlig \u00e5 \u00e5pne for mer bruk av s\u00e6rl\u00f8p. Som jeg sa til H\u00f8yre, gjelder dette innenfor sm\u00e5 fag, fag som har rekrutteringsproblemer, og for elever som sliter med den tradisjonelle m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re p\u00e5, nemlig to \u00e5r i skole og to \u00e5r i l\u00e6rebedrift, og som kanskje trenger et annet l\u00f8p for \u00e5 n\u00e5 fram til fagbrev. N\u00e5 vil det bli litt lettere for elevene \u00e5 velge denne veien fram til fagbrev. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Marit Tingelstad er: Vil Senterpartiet st\u00f8tte et s\u00e5nt forslag, slik at man kan f\u00e5 en noe st\u00f8rre fleksibilitet og gj\u00f8re det noe lettere for de elevene som i dag sliter med \u00e5 n\u00e5 fram til fagbrev? S\u00e5 har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til, som g\u00e5r p\u00e5 landslinjer, som ogs\u00e5 Marit Tingelstad var inne p\u00e5. Arbeiderpartiet og SV st\u00e5r alene om en merknad som gjelder landslinjer og landsdekkende linjer; vi skiller mellom landslinjer og landsdekkende linjer. Vi erkjenner at landslinjene var n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre en del fag, en del studieretninger og en del tilbud. Men det som det er viktig for Arbeiderpartiet og SV \u00e5 presisere, er at vi prim\u00e6rt \u00f8nsker \u00e5 sikre dette ved landsdekkende linjer, dvs. ved et samarbeid mellom fylkeskommunene, at fylkeskommuner som har fag og omr\u00e5der som er truet, skal tvinges til et samarbeid med sikte p\u00e5 \u00e5 ta vare p\u00e5 disse, i stedet for \u00e5 etablere et statlig system, som landslinjene tross alt er, ved siden av det fylkeskommunale. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Marit Tingelstad er: Er hun enig i m\u00e5ten \u00e5 se p\u00e5 dette p\u00e5, at det prim\u00e6re m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 stimulere og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 fylkeskommunene til \u00e5 etablere et samarbeid om landsdekkende linjer framfor \u00e5 etablere flere landslinjer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-10-06"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Per Sandberg og meg selv har jeg gleden av \u00e5 fremme et forslag om \u00e5 forby hijab, niqab, burka og andre religi\u00f8se eller politiske symboler som del av arbeidsantrekk for norske dommere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet regner selvstendig n\u00e6ringsdrivende b\u00f8nder som en b\u00e6rebjelke for verdiskaping og n\u00e6ringsut\u00f8velse mange steder i landet. Vi vil arbeide for at bonden skal f\u00e5 utviklingsmuligheter framover. En robust landbruksn\u00e6ring bidrar til \u00e5 n\u00e5 viktige m\u00e5l om en fortsatt betydelig norsk matvareproduksjon, differensiert bosetting og vakkert kulturlandskap. Vi mener at landbruket, i likhet med f.eks. reiselivsn\u00e6ringen og fiskerin\u00e6ringen, har stor betydning for \u00e5 sikre en positiv utvikling i mange lokalsamfunn. Vi registrerer at omstillingen i landbruket fortsetter. Det er ansl\u00e5tt at 36 000 g\u00e5rdsbruk med bolig st\u00e5r tomme, mange st\u00e5r til forfalls. Det er viktig og n\u00f8dvendig med omstilling til st\u00f8rre og mer effektive enheter for \u00e5 sikre at jordbruksn\u00e6ringen blir mer framtidsrettet og mindre avhengig av overf\u00f8ringer, og vi mener at jordbrukspolitikken b\u00f8r legge bedre til rette for dette. Det er prinsipielt betenkelig at enkeltn\u00e6ringer forhandler egne rammevilk\u00e5r direkte med staten og inng\u00e5r avtaler med store \u00f8konomiske konsekvenser utenom den ordin\u00e6re budsjettbehandlingen. De \u00e5rlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser er ikke et l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, men en fastsettelse av muligheter for \u00e5 skape inntekter. De betydelige avvik som er mellom lovet inntektsutvikling i jordbruket i de enkelte oppgj\u00f8r og oppn\u00e5dd utvikling, viser at beregningsgrunnlaget som legges til grunn for oppgj\u00f8ret, er heller tynt. Fremskrittspartiet vil at b\u00f8nder, som andre n\u00e6ringsdrivende, skal ha ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet setter, og det er viktig \u00e5 gi landbruket nye muligheter til \u00e5 utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig st\u00f8tte. For at behandlingen av oppgj\u00f8ret skal kunne ses i sammenheng med andre politiske prioriteringer, synes jeg det er ryddig at oppgj\u00f8ret behandles i forbindelse med statsbudsjettet og f\u00f8lger kalender\u00e5ret. Staten skal fortsatt gi \u00f8konomisk tilskudd til landbruket, men slike tilskudd m\u00e5 v\u00e6re mer m\u00e5lrettede og mindre byr\u00e5kratiske enn i dag. Fremskrittspartiet ser det som sentralt \u00e5 styrke bondens eiendomsrett til eget bruk, ved bl.a. \u00e5 fremme forslag om \u00e5 oppheve boplikt. Boplikten er til hinder for framtidsrettet utvikling av jord- og skogbruk i Norge, og det er ikke dokumentert at den bidrar til bosetting. Prisreguleringen gir i mange tilfeller kunstig lave priser og er til hinder for omsetning og \u00f8ker risikoen knyttet til investeringer p\u00e5 g\u00e5rden. Stor avstand mellom markedspris og regulert pris skaper ogs\u00e5 et grunnlag for tilfeller der deler av kj\u00f8psvederlaget holdes skjult for myndighetene. Vi mener det er et grovt inngrep i eiendomsretten at staten tvinger folk som vil selge g\u00e5rden, til \u00e5 ta en lavere pris enn det kj\u00f8per er villig til \u00e5 betale. Fremskrittspartiet stiller seg sterkt kritisk til den landbrukspolitikken som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen f\u00f8rer, og kan derfor ikke p\u00e5 noen m\u00e5te stille seg bak den framforhandlede jordbruksavtalen. Den nye avtalen legger ikke opp til ny retning i landbrukspolitikken \u2013 dette til tross for at det er et stort behov for en kursomlegging av landbrukspolitikken. Til tross for at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen varslet en kraftig omlegging av landbrukspolitikken da den kom til makten, har ikke dette skjedd. Ogs\u00e5 i \u00e5r var det et stort sprik mellom det kravet som ble framlagt av bondeorganisasjonene, og det tilbudet som kom fra staten. Den framforhandlede avtalen ligger p\u00e5 ca. halvparten av det opprinnelige kravet fra organisasjonene. Det m\u00e5 innf\u00f8res et normalt markedsbasert system for landbruksprodukter som styres av tilbud og ettersp\u00f8rsel. Ved underdekning i markedet vil produsenten kunne ta en h\u00f8yere pris, mens forbruker kan velge andre produkter dersom prisen p\u00e5 et produkt er for h\u00f8y. Da vil prisene p\u00e5 produktene variere i takt med markedet, og produsentene m\u00e5 v\u00e6re markedsorientert i sin produksjon. I en situasjon som i dag, hvor forbrukerne ettersp\u00f8r mer enn det norske b\u00f8nder kan produsere, vil et markedsbasert system bidra til en h\u00f8yere produksjon. I et markedsbasert system vil det oppst\u00e5 konkurranse mellom produsentene, noe som f\u00f8rer til bedre produkter, innovasjon og mer kostnadseffektiv produksjon. Dette vil bidra til bedre inntektsmuligheter for produsenter som er dyktige, som er innovative, og som er gode forretningsmenn. Fremskrittspartiet vil p\u00e5peke at markedsbaserte systemer fungerer i alle andre markeder, og at det derfor ikke er noen grunn til \u00e5 unnta landbruket fra dette. Den kraftige nedgangen i antallet b\u00f8nder og bruk vil fortsette i de kommende \u00e5rene og antakeligvis med \u00f8kt kraft. Akt\u00f8rene i landbruket har liten framtidstro, og tilliten til regjeringens landbrukspolitikk er p\u00e5 et lavm\u00e5l. Den landbrukspolitikken som har v\u00e6rt f\u00f8rt gjennom mange \u00e5r, er et sosialistisk eksperiment som har bidratt til at den norske bonden er blitt fanget inn i et nett og et system som det n\u00e5 er tiln\u00e6rmet umulig \u00e5 komme ut av. Landbrukspolitikken er preget av en sterk iver etter \u00e5 regulere n\u00e6ringen helt ned til den minste detalj, og hvor offentlige byr\u00e5krater og et s\u00e6rdeles detaljert regelverk har tatt over styringen av hvordan utviklingen i landbruket skal skje. Den styringen som den enkelte bonde skal ha over egen eiendom og arbeidsplass, er blitt borte, og b\u00f8ndene er i dag mer \u00e5 anse som offentlig ansatte og ut\u00f8vere av en offentlig politikk enn som selvstendig n\u00e6ringsdrivende. Dette har f\u00f8rt til at kreativitet, satsingsevne og \u00f8nske om \u00e5 ta risiko n\u00e6rmest er blitt frav\u00e6rende i store deler av landbruket. Jeg finner det merkelig at b\u00e5de landbrukets organisasjoner og Senterpartiet st\u00f8tter opp om en politikk som f\u00f8rer til stadig f\u00e6rre b\u00f8nder og stor misn\u00f8ye rundt inntektssituasjonen og utviklingsmulighetene blant akt\u00f8rene i n\u00e6ringen. Det blir derfor viktig \u00e5 p\u00e5peke at jordbruksavtalesystemet har blitt s\u00e5 innviklet og komplisert at det er f\u00e5 utenom det sentrale byr\u00e5kratiet i Landbruks- og matdepartementet som har mulighet til \u00e5 sette seg inn i alle systemets sider og forst\u00e5 det fullt ut. Det er heller ikke noen andre land innenfor OECD-omr\u00e5det som har funnet dette form\u00e5lstjenlig. Det kan v\u00e6re skadelig for annen eksportindustri, bl.a. fisk, n\u00e5r man setter en melketoll p\u00e5 svimlende 436 pst. Norge m\u00e5 belage seg p\u00e5 at det vil bli redusert importvern i kj\u00f8lvannet av den internasjonale utviklingen gjennom WTO-forhandlingene. Utviklingen b\u00e6rer bud om gradvis \u00f8kt konkurranse for norske landbruksprodukter. Til tross for et h\u00f8yt tollvern har ikke norske myndigheter lagt noen plan for hvordan det norske landbruket skal m\u00f8te en slik utvikling. Dette er sv\u00e6rt kritisk. Resultatet kan bli at det norske landbruket f\u00e5r seg en bl\u00e5mandag n\u00e5r resultatet fra WTO-forhandlingene blir kjent. Vi m\u00e5 f\u00e5 en ny utvikling av en robust produksjon, basert p\u00e5 markeds\u00f8konomi. Matkjedeutvalget la for en liten stund siden fram analysen \u00abMat, makt og avmakt\u00bb, som skulle si noe om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Dette ble dessverre et politisk bestillingsverk der man ikke tok med dem som virkelig styrer matprisene i landet, nemlig monopolistene og markedsregulatorene Tine og Nortura. Nesten ingenting fungerer i den norske vanstyrte, sosialistiske landbrukspolitikken. Vi har verdens dyreste mat, med verdens d\u00e5rligste utvalg, noe landbruksminister Lars Peder Brekk er str\u00e5lende forn\u00f8yd med. Effektivitet kan det ikke bli n\u00e5r markedet er styrt av en regulator og monopolist som styrer alt, som f.eks. i kyllingbransjen. Rigide regler gj\u00f8r bl.a. at man m\u00e5 stenge ned kyllingproduksjonen i store deler av \u00e5ret. Ole Robert Reitan fortalte f\u00f8lgende historie p\u00e5 et frokostm\u00f8te, arrangert av Civita, om et m\u00f8te med monopolisten og regulatoren Nortura: Han hadde f\u00f8rst hatt m\u00f8te med kyllingprodusenter, som var forn\u00f8yde med at de hadde \u00f8kt klekkeprosenten slik at l\u00f8nnsomheten gikk opp. Det er selvf\u00f8lgelig viktig for en bonde \u00e5 f\u00e5 opp klekkeprosenten, for det er der inntekten kommer, og det er da han f\u00e5r mer kj\u00f8tt \u00e5 selge. Dette fortalte han til Nortura p\u00e5 et m\u00f8te, som kommenterte at det ikke var \u00f8nskelig for Nortura, for da ble det produsert mer egg, og prisen ville bli lavere. Hvis vi g\u00e5r tilbake til november i fjor, hadde Nortura et stort overskudd p\u00e5 svinekj\u00f8tt. Men s\u00e5 startet kjedene priskrig p\u00e5 ribbe. Hva skjedde? P\u00e5 to uker var vi fri for ribbe i Norge og m\u00e5tte redusere tollvernet for \u00e5 importere ribbe fra andre land, samtidig som regjeringen tillot at det ble dumpet norsk ribbe i Ukraina til under 10 kr per kg. Markedsregulator Nortura hadde eksportert \u2013 eller p\u00e5 godt norsk dumpet \u2013 n\u00e6r 2 000 tonn svinekj\u00f8tt. Landbruksministerens reaksjon p\u00e5 at folk flest kunne unne seg litt billig ribbe, var at han p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra undertegnede fra Stortingets talerstol uttalte at han mente det var \u00abuetisk\u00bb \u00e5 betale under 14 kr kiloen for svinekj\u00f8ttet. Hvor er etikken n\u00e5r landbruksministerens politikk f\u00f8rer til at man dumper kj\u00f8ttet i Ukraina for godt under 10 kr kiloen og ikke 14 kr? Regjeringen Stoltenberg er tydeligvis mer opptatt av \u00e5 subsidiere billig mat i Ukraina enn \u00e5 f\u00f8re en riktig, god landbrukspolitikk. Det er ikke akkurat en forbrukervennlig politikk vi ser fra regjeringen i dag. Dette er sosialistisk politikk p\u00e5 sitt beste \u2013 \u00e5 gi verden billig kj\u00f8tt og la Ola og Kari Nordmann betale regningen. Det h\u00f8rer vi ogs\u00e5 fra representanten fra Arbeiderpartiet her, som forteller om hvor flott det er \u00e5 importere fra Swaziland. Maten i Norge er 30\u201340 pst. dyrere enn i Sverige og Danmark. Tollvernet er skyld i mye av dette. Det gir oss d\u00e5rlig utvalg, og det gir oss ogs\u00e5 verdens dyreste mat. Vi har en grensehandel som if\u00f8lge SSB er p\u00e5 10,5 mrd. kr, og som if\u00f8lge Svenska Handelsinstitutet har n\u00e5dd svimlende 20 mrd. kr. S\u00e5 hva er rett, og hva er galt? Jeg tror vi m\u00e5 ta inn over oss at kanskje SSB har et litt for lavt tall n\u00e5r man ser hva andre kommer med. Her har vi store tap av industriarbeidsplasser \u2013 i st\u00f8rrelsesorden 10 000\u201315 000 arbeidsplasser som g\u00e5r bort. Den nye landbruksmeldingen viser seg \u00e5 v\u00e6re et stort problem for regjeringen Stoltenberg. Liv Signe Navarsete uttalte i Nationen i g\u00e5r at landbruksmeldingen ikke bare er viktig for Senterpartiet \u2013 den er viktigst. Intern krangling om man skal avvikle pelsdyrn\u00e6ringen, og rovdyrforlik er noen av temaene. Regjeringen viser politisk feighet ved \u00e5 utsette meldingen til etter valget i 2011. Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Det skal bli mer Brann. For dem av oss som aldri i hele sitt liv har opplevd at Brann har vunnet seriegull, som jeg og alle andre f\u00f8dt etter 1963, rager faktisk seriegullet enda h\u00f8yere enn cupfinalen og det \u00e5 heve kongepokalen. S\u00e5 dette er gode greier. I g\u00e5r vant alts\u00e5 Brann seriegullet. Jeg skulle gjerne v\u00e6rt p\u00e5 Brann stadion og sunget \u00abGullet ska hem, gullet ska hem, hem til Bergen, gullet ska hem\u00bb. Men det var jeg alts\u00e5 ikke. Jeg h\u00e5pet jeg skulle f\u00e5tt v\u00e6rt til stede. Jeg var i \u00c5lesund og pr\u00f8vde \u00e5 ro seieren i land der, men klarte ikke det. Det er alts\u00e5 44 \u00e5r siden sist Brann vant gullet. Jeg h\u00e5per det ikke blir like lenge til neste gang. Normalt sett skulle g\u00e5rsdagen ogs\u00e5 kvalifisert Brann til Royal League, men det gjorde den ikke, for p\u00e5 l\u00f8rdag gikk Norges Fotballforbund ut og sa at vi vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 Royal League, fordi de avtalene som ligger der, ikke er gode nok. Da vil jeg gjerne si: Mange av representantene her er ogs\u00e5 representanter i Nordisk R\u00e5d. Er det \u00e9n ting som kjennetegner Nordisk R\u00e5d, er det at det foreg\u00e5r et bredt samarbeid. Det er mange representanter fra mange politiske partier som m\u00f8ter hverandre i Nordisk R\u00e5d. Det er jeg veldig glad for, det er et godt samarbeid. Men det finnes ikke noen god nordisk offentlighet. Etter min oppfatning fikk den nordiske offentligheten seg et skikkelig l\u00f8ft da vi innf\u00f8rte Royal League, for da fikk man for f\u00f8rste gang sportsbilag i de norske avisene som ikke bare skrev om spansk tippeliga, engelsk tippeliga \u2013 Premier League \u2013 eller italiensk liga, men som ogs\u00e5 skrev om de nordiske ligaene. Plutselig var det slik at unge gutter og jenter som vokste opp her i landet, ikke bare kjente navnene p\u00e5 toppspillerne i de engelske, spanske eller italienske ligaene, men ogs\u00e5 begynte \u00e5 kjenne toppspillerne i de andre nordiske ligaene. Dette skal ikke undervurderes, for det \u00e5 danne en nordisk offentlighet er faktisk helt avgj\u00f8rende for at man skal f\u00e5 den f\u00f8lelsen av kollektiv identitet som alle som deltar i Nordisk R\u00e5d, og alle som har Norden som et viktig punkt p\u00e5 dagsordenen, jobber for. Jeg tror alle som vokste opp en generasjon f\u00f8r meg, husker disse svenskekampene \u2013 kampen mot svenskene. Det nikkes p\u00e5 pressebenken her. Svenskekampene husker alle, for det var noe som samlet hele det norske folk. Det var denne nordiske identiteten og denne krigen \u2013 ikke krigen, men den kameratslige kappestriden \u2013 som l\u00e5 der. Det var viktig med svenskekampene. P\u00e5 samme m\u00e5ten hadde jeg h\u00e5pet at vi skulle klare \u00e5 gj\u00f8re Royal League til noe som var viktig for det norske folket, for da hadde vi klart \u00e5 bygge en nordisk identitet og en nordisk offentlighet. Vi har svensk tv, men det er ikke mange av oss som har dansk tv, som ville v\u00e6re et viktig bidrag for \u00e5 bygge en nordisk offentlighet. Derfor synes jeg Royal League er vesentlig. Det st\u00e5r ikke mye om kultur og idrett i innstillingen. Det er et lite avsnitt om kultur, men idrett er ikke akkurat et sentralt tema i den innstillingen vi behandler n\u00e5 om det nordiske samarbeidet. Derfor vil jeg oppfordre alle representantene som drar p\u00e5 m\u00f8ter i Nordisk R\u00e5d i framtiden, de som reiser som delegater, og jeg vil ogs\u00e5 oppfordre ministeren \u2013 som ogs\u00e5 er ihuga Brann-tilhenger \u2013 til \u00e5 gj\u00f8re en bedre jobb for \u00e5 s\u00f8rge for at det som har kimen i seg til \u00e5 skape en nordisk offentlighet, nemlig samlingen om en nordisk fotballiga, skal bli et viktig punkt p\u00e5 agendaen p\u00e5 de framtidige m\u00f8tene i Nordisk R\u00e5d. Det er alts\u00e5 44 \u00e5r siden Brann vant seriegullet sist. Jeg h\u00e5per at jeg skal klare \u00e5 oppleve det minst en gang til i livet mitt, selv om ingenting er sikkert i denne verden. Jeg h\u00e5per at vi, med bidrag fra norske politikere, s\u00f8rger for at neste gang Brann vinner serien, f\u00e5r vi v\u00e6re med og konkurrere og pr\u00f8ve \u00e5 bli best i Norden slik vi n\u00e5 skal ut og pr\u00f8ve \u00e5 bli best i Europa. S\u00e5 kan vi s\u00f8rge for \u00e5 bringe tilbake det nordiske perspektivet i idrettslekene v\u00e5re i den kameratslige kappestriden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-23"}
+{"label": "0", "text": "Denne dagen hadde jeg nok aldri trodd skulle komme \u2013 for n\u00e5r fremmet egentlig SV sist et forslag i mer liberal retning i alkoholpolitikken? Hva er dette? Er det valgkamp? Er det redselen for sperregrensen, eller er det et signal om at SV vil se p\u00e5 alkoholpolitikken med nye \u00f8yne? I saken om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, som vi tidligere i kveld behandlet i denne salen, deltok SV ikke i debatten, men st\u00f8ttet forslag, som forventet. De var til \u00e5 kjenne igjen. De ville redusere skjenketiden med 1 time, fra kl. 03.00 til kl. 02.00, og de ville reversere de endringene i taxfreekvoten som ble innf\u00f8rt i 2014. N\u00e5r det gjelder taxfreekvoten, er det verdt \u00e5 nevne at den f\u00f8rste utvidelsen av denne kom mens SVs dav\u00e6rende leder, Kristin Halvorsen, var landets finansminister. Var dette allerede det f\u00f8rste lille tegnet til at SV ville endre seg i alkoholpolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l? I s\u00e5 fall har de etterf\u00f8lgende signaler og forslag v\u00e6rt veldig utydelige \u2013 inntil i dag, da SV gj\u00f8r seg lekre for velgerne ved \u00e5 love pol til alle. Det er nesten s\u00e5 man ikke tror det man leser, n\u00e5r SVs medlem av helse- og omsorgskomiteen, representanten Audun Lysbakken, i en merknad skriver at \u00abdet er avgj\u00f8rende at alle har en rimelig n\u00e6rhet til vinmonopolutsalg\u00bb. SV snakker om \u00e5 dele godene. Vin og brennevin til alle kan kanskje v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, dersom man oppfatter Vinmonopolets varer som goder, vel \u00e5 merke. Men jeg har litt vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 SVs nye og plutselige omtanke for folk som bor i kommuner uten pol. Jeg hadde ikke ventet dette fra SV, det er liksom ikke slik det skal v\u00e6re \u2013 det er nesten forvirrende, og det uten at vi har skrudd korken av flasken. Men la meg underbygge hvorfor Fremskrittspartiet, som alltid har \u00f8nsket en liberal alkoholpolitikk, ikke st\u00f8tter SVs forslag. Det er flere grunner til det. For det f\u00f8rste ligger hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk fast gjennom samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og v\u00e5re to st\u00f8ttepartier. For det andre lytter vi til styret i Vinmonopolet n\u00e5r det setter krav til at alle polets butikker skal dekke sine egne kostnader. Polet drives nemlig etter helt vanlige bedrifts- og markeds\u00f8konomiske prinsipper. Det vil ikke v\u00e6re mulig ved etablering i alle de aller minste kommunene. Etter innf\u00f8ringen av s\u00e5kalt kategori 1-butikker, spesielt tilpasset sm\u00e5 handelssentre og kommuner med f\u00e5 innbyggere, m\u00e5 man oppn\u00e5 et salgsvolum p\u00e5 25 400 liter \u00e5rlig for \u00e5 tilfredsstille dagens kostnadsstruktur. Ved \u00e5rsskiftet hadde landets minste kommune, Utsira, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 206 innbyggere. Det betyr at for \u00e5 oppfylle n\u00f8dvendig salgsvolum vil alle 206 m\u00e5tte kj\u00f8pe 123 liter alkohol i l\u00f8pet av \u00e5ret. Det er dessuten slik at det er en del polutsalg som s\u00e5 vidt b\u00e6rer seg. Kommer det et nytt utsalg i n\u00e6rheten, vil det kunne f\u00f8re til at det allerede eksisterende utsalget blir ul\u00f8nnsomt, fordi man stjeler kunder fra hverandre og opplever at ens egen eier driver en form for butikk i butikken. I stedet for ett polutsalg som g\u00e5r med overskudd, vil man kunne f\u00e5 to som g\u00e5r med underskudd. Men det er kanskje det som er ekte solidaritet. Dessuten vil pol i alle kommuner trolig f\u00f8re til h\u00f8yere alkoholpriser for alle. For Fremskrittspartiets del hadde vi gjerne sett at prisene gikk ned, bl.a. for \u00e5 redusere smugling av varer fra utlandet. 96 pst. av landets befolkning bor maksimalt 30 kilometer fra et polutsalg. 91 pst. bor i en kommune med pol. Nesten alle har tilgang til polets digitale tilbud, som er et viktig virkemiddel for \u00e5 sikre utkantstr\u00f8k god tilgjengelighet til polets varer, noe som vises gjennom en vekst p\u00e5 nesten 30 pst. i antall bestillinger via nett. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 tilsendt fraktfritt. Jeg har vanskelig for \u00e5 tro at SV vil f\u00f8re en annerledes alkoholpolitikk i tiden som kommer. Jeg m\u00e5 nok konkludere med at forslaget er fremmet med tanke p\u00e5 b\u00e5de valgkampen og livet under sperregrensen. Dessuten, helt avslutningsvis: Kan hende blir SVs poldr\u00f8m oppfylt likevel, for n\u00e5r den nye kommunereformen er gjennomf\u00f8rt, vil det nok v\u00e6re pol i alle landets kommuner, skal du se.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil f\u00f8rst takke justisministeren og forsvarsministeren for gode og grundige utgreiingar. P\u00e5 vegner av SVs gruppe vil eg \u00f2g takke dei og resten av regjeringa for den innsatsen som er gjord etter det forferdelege terrorangrepet. Han har vore viktig, og han har vore god. Men p\u00e5 vegner av gruppa vil eg ikkje minst nytte h\u00f8vet til \u00e5 takke alle som bidrog med redningsarbeid, hjelpearbeid og anna arbeid i samband med terrorangrepet \u2013 offentlege etatar av alle slag, frivillige, alle stader dei bidrog. Ein viktig l\u00e6rdom fr\u00e5 utgreiingane i dag er at mange gjorde mykje viktig som redda liv. Ein annan viktig l\u00e6rdom fr\u00e5 utgreiingane er at det er ting som kan gjerast betre i ekstreme situasjonar i framtida. Mange samfunnsinstitusjonar, kongehus, adel, forsvarsmakt uttrykkjer sin storleik gjennom fysiske monument. Demokratiet har vore parlament, men demokratiets storleik kjem f\u00f8rst og fremst til uttrykk gjennom handlingar, gjennom augneblinkar \u2013 den franske revolusjonen, Murens fall, Eidsvoll 1814, eller sm\u00e5 hendingar, som Rosa Parks som i 1955 nekta \u00e5 reise seg fr\u00e5 setet sitt p\u00e5 avdelinga for svarte p\u00e5 bussen i Montgomery, Alabama. Ein kvit mann ville ha setet hennar fordi det var fullt p\u00e5 avdelinga for kvite. Ho vart arrestert, men det var opptakta til ein bussboikott som f\u00f8rte til slutten p\u00e5 raseskiljet p\u00e5 bussane i byen, og etter kvart i USA. Utan samanlikning elles: Det norske folket sin reaksjon p\u00e5 terrorangrepet, den frivillige innsatsen, rosetoget, kj\u00e6rleiken, samhaldet, statsminister Jens Stoltenberg sin bodskap om meir demokrati, meir openheit \u2013 kanskje den viktigaste politiske enkeltbodskapen i Noreg i nyare tid \u2013 er eit eksempel p\u00e5 ein demokratisk viktig augneblink i v\u00e5r nyare historie. Det er eit stort ansvar for Stortinget \u00e5 f\u00f8lgje opp og setje ut i livet det svaret. Derfor er det klokt av regjeringa \u00e5 kome til Stortinget og greie ut om det no og \u00e5 offentleggjere alt bakgrunnsmaterialet for utgreiinga. Fr\u00e5 SV si side er vi f\u00f8rebudde p\u00e5 \u00e5 delta i debatten om alle dei hovudomr\u00e5da som justisministeren tek opp i si utgreiing. Det same gjeld utfordringane som ligg fr\u00e5 forsvarsministeren. Debatten m\u00e5 f\u00f8rast kontinuerleg, og informasjonen vil kome gradvis. Nokre konklusjonar er trekte, andre vil verte trekte framover. Eg vil likevel p\u00e5peike at det viktigaste er at konklusjonane er riktige, ikkje berre raske, og eg vil nytte sjansen til \u00e5 \u00e5tvare mot at vi f\u00e5r ein partipolitisk debatt om dette. Eg vil \u00f2g trekkje fram nokre andre viktige perspektiv. Det finst mange eksempel p\u00e5 at sikkerheit og fridom er to sider av same sak. Sikkerheit mot ulykker og angrep legg t.d. eit viktig grunnlag for fridomen v\u00e5r. Men det finst \u00f2g eksempel p\u00e5 at sikkerheit og fridom m\u00e5 balanserast mot kvarandre, fordi sikkerheitstiltak fr\u00e5tek oss n\u00e6rleik til makthavarar, eller moglegheita til \u00e5 kommunisere s\u00e5 fritt som \u00f8nskjeleg. I dei tilfella m\u00e5 vi erkjenne motsetningar og debattere dei, som justisministeren tek initiativ til. Politisk vald i nyare tid i Noreg er ut\u00f8vd av h\u00f8greekstreme milj\u00f8. I andre land er biletet annleis, men \u00f2g i eit europeisk perspektiv st\u00e5r h\u00f8greekstreme bak sv\u00e6rt mykje politisk vald. Eg meiner det er rett \u00e5 f\u00f8re ein debatt framover om vi har hatt nok fokus p\u00e5 dei milj\u00f8a, og om vi m\u00e5 prioritere det sterkare framover. Eg ser fram til openheit om PST sine prioriteringar og ein politisk debatt om prioriteringane. Til sist: Terrorangrepet var eit politisk angrep p\u00e5 regjeringa, p\u00e5 AUF, p\u00e5 verdiar som mangfald, demokrati og eit fleirkulturelt samfunn. Korleis s\u00f8rgjer vi for at det verdigrunnlaget best vert vareteke vidare? Terrorangrepet var \u00f2g eit angrep p\u00e5 menneske, og menneske vert best hjelpte av menneske: familie, vener, frivillige og profesjonelle. Korleis utviklar vi vidare eit samfunn der samhaldet mellom oss st\u00e5r sterkt, der tilliten er h\u00f8g, viljen til \u00e5 vise solidaritet er sterk og det offentlege tilbodet fungerer godt? Svaret p\u00e5 dei utfordringane utgjer kanskje v\u00e5r aller viktigaste beredskap som samfunn for framtida.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-10"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er til helsestatsr\u00e5den. For meg og for mange andre nyvalgte stortingsrepresentanter i denne salen n\u00e6rmer det seg n\u00e5 slutten p\u00e5 \u00e5rets budsjettbehandling og v\u00e5r f\u00f8rste budsjettbehandling. Det har v\u00e6rt en l\u00e6rerik og spennende tid, men ogs\u00e5 en tid med overraskelser. Som mange\u00e5rig lokalpolitiker har jeg alltid ment at politikere, som ombudsmenn, skal lytte til innspill som kommer fra innbyggere, organisasjoner og velgere. Som ordf\u00f8rer brukte jeg mye tid p\u00e5 dette, noe som utvilsomt f\u00f8rte til en bedre politikk og bedre tilbud til innbyggerne. Ikke minst l\u00e6rte jeg mye selv i disse prosessene. Vi har nettopp hatt en omfattende h\u00f8ring knyttet til statsbudsjettet hvor over 70 organisasjoner brukte store ressurser p\u00e5 forberedelser og arbeid knyttet til \u00e5 komme med innspill til helsekomiteen. De var basert p\u00e5 virkningene av det statsbudsjettsforslaget som Regjeringen hadde lagt fram. Vi har faktisk sittet og h\u00f8rt p\u00e5 innspill i hele 24 timer, fordelt p\u00e5 flere dager. Det som forundrer meg, er at regjeringsfraksjonen ikke har flyttet p\u00e5 en eneste krone i helsebudsjettet. Den m\u00e5 \u00e5penbart ha f\u00e5tt beskjed om at budsjettet skulle ligge uforandret. Det medf\u00f8rer at en rekke gode tiltak som ikke hadde kostet mye penger, ikke blir realisert neste \u00e5r. Det var tiltak som definitivt hadde gjort Norge til et bedre sted \u00e5 v\u00e6re for en rekke grupper mennesker. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir derfor: Er det at Arbeiderpartiet ikke har h\u00f8rt p\u00e5 et eneste av disse innspillene, et uttrykk for maktarroganse, eller er det slik at ingen av organisasjonene var verd \u00e5 h\u00f8re p\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Lange Nordahl svarte her til representanten Fl\u00e5tten at det er helt \u00e5penbart hva som er forskjellen mellom disse to tingene. Da vil jeg be om at representanten Nordahl utdyper den \u00e5penbarheten, for jeg finner den faktisk ikke. For n\u00e5r en leser merknaden til regjeringspartiene, st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u00abFlertallet viser i denne forbindelse til at regjeringen uttrykker at den kan v\u00e6re \u00e5pen for \u00e5 vurdere et eventuelt salg av hele eller deler av statens aksjepost i SAS AB, dersom det er kommersielt fornuftig for staten.\u00bb Hvis vi g\u00e5r tilbake og leser forslaget, st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u00abStortinget gir regjeringen fullmakt til helt eller delvis \u00e5 avvikle eierskapet i SAS AB ved salg eller ved \u00e5 inng\u00e5 i kommersielle, industrielle omorganiseringer.\u00bb Det er bortimot identisk. Kan representanten Nordahl fortelle hvor den \u00e5penbare forskjellen er?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-25"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om budsjettet. Jeg vil rette en spesiell takk til Kristelig Folkeparti og Venstre, som gjennom budsjettforliket her p\u00e5 Stortinget har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 styrke utdannings- og forskningsbudsjettet ytterligere. Et av regjeringens hovedprosjekter er \u00e5 videreutvikle kunnskapssamfunnet, dette fordi kunnskap gir framtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Kunnskap er avgj\u00f8rende for \u00e5 styrke norsk konkurransekraft og for \u00e5 bygge landet for framtiden. Dette budsjettet f\u00f8lger opp regjeringens ambisjoner gjennom en historisk satsing p\u00e5 skolen, utdanningsinstitusjonene, studentene og forskningsmilj\u00f8ene. Ingenting betyr mer for elevenes l\u00e6ring enn l\u00e6rerens kompetanse og evne til \u00e5 l\u00e6re bort. Fremskrittspartiet er glad for at regjeringen fortsetter den store satsingen p\u00e5 videreutdanning av l\u00e6rerne. Satsingen sikrer at totalt 5 050 l\u00e6rere og 500 skoleledere f\u00e5r tilbud om videreutdanning innen strategien Kompetanse for kvalitet fra h\u00f8sten 2015. Jeg er trygg p\u00e5 at den satsingen vil gi m\u00e5lbare resultater. Det arbeider i dag mange l\u00e6rere i den norske skolen som ikke har kompetanse til \u00e5 undervise i det faget de underviser i. Fremskrittspartiet er derfor positiv til at det i budsjettforliket ble bevilget 50 mill. kr til et kompetansel\u00f8ft for ufagl\u00e6rte med jobb i skolen. Vi ser p\u00e5 dette som et godt tiltak for at flere kan kvalifisere seg til yrket. Tidlig innsats er et av de viktigste tiltakene for at flere skal lykkes i skolen. For \u00e5 ivareta tidlig innsats ble det i budsjettforliket satt av 200 mill. kr til \u00e5 styrke l\u00e6rertettheten i 1.\u20134. klasse fra h\u00f8sten 2015. Det er en forutsetning at stillingene skal besettes av l\u00e6rere med formell kompetanse. Fremskrittspartiet forventer at dette vil forsterke trykket p\u00e5 tidlig innsats og individuell tilpasning. Internasjonale unders\u00f8kelser viser at norske elever presterer under eller om lag p\u00e5 gjennomsnittet for OECD i b\u00e5de matematikk og naturfag. Matematikk er det faget flest elever f\u00e5r karakter 1 og 2 i p\u00e5 ungdomsskolen, og som flest elever stryker i p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Dette tyder p\u00e5 at vi har et realfagsproblem i skolen. Gode realfagskunnskaper har bidratt til at Norge bl.a. er verdensledende innen maritim sektor, olje og gass. Fremskrittspartiet mener at behovet for realfagskunnskaper vil v\u00e6re av vital betydning for det som vi ogs\u00e5 skal leve av i framtiden. Fremskrittspartiet er positiv til at regjeringen er p\u00e5 gang med en ny realfagsstrategi i 2015. Strategien inneb\u00e6rer bl.a. oppretting av realfagskommuner og har til hensikt \u00e5 stimulere kommuner til \u00e5 ta helhetlig ansvar for \u00e5 forbedre realfagskunnskapene til barn og unge. Ekspertgruppen for realfag som departementet opprettet, har n\u00e5 levert sin rapport og kommet med en mengde konkrete forslag til hvordan elevene skal bli bedre i matematikk og naturfag. Samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre videref\u00f8rer regjeringens satsing p\u00e5 Yrkesfagl\u00f8ftet, som ble startet i 2014. Avtalen gj\u00f8r at l\u00e6rlingtilskuddet \u00f8kes til 7 500 kr totalt per l\u00e6rekontrakt. F\u00f8r Fremskrittspartiet tiltr\u00e5dte regjeringskontorene, hadde dette tilskuddet st\u00e5tt p\u00e5 stedet hvil i fem \u00e5r. SSB-prognoser viser at vi vil mangle ca. 134 000 fagarbeidere i 2030. Regjeringens yrkesfagl\u00f8ft, som startet i 2014, innebar styrking av praksisbrevordningen, vekslingsmodellen, hospiteringsordningen for l\u00e6rerne, tilskudd til nye l\u00e6rebedrifter og yrkesretting av fellesfag. Disse tilbudene videref\u00f8res neste \u00e5r. I tillegg videref\u00f8res ordningen med at yrkesfagl\u00e6rere kan hospitere i bedrift, og at folk fra yrkeslivet kan hospitere i skolen. Det er bevilget 8 mill. kr til kompetanseheving for yrkesfagl\u00e6rere i budsjettet for 2015. Dette er en ny og viktig satsing. For at elevene p\u00e5 videreg\u00e5ende yrkesfag skal f\u00e5 fullf\u00f8re sin utdanning i bedrift, er det behov for langt flere l\u00e6replasser. Den foresl\u00e5tte \u00f8kningen i l\u00e6rlingtilskuddet vil forh\u00e5pentligvis gi flere plasser, men Fremskrittspartiet er opptatt av \u00e5 minne om at statsr\u00e5den n\u00f8ye m\u00e5 f\u00f8lge opp den inng\u00e5tte samfunnskontrakten slik at forpliktelsen til \u00e5 \u00f8ke antall l\u00e6replasser blir innfridd. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 legge til at Fremskrittspartiet har forventninger om en enda st\u00f8rre satsing p\u00e5 Yrkesfagl\u00f8ftet neste \u00e5r. Mennesker er Norges viktigste ressurs, og den menneskelige kapitalen utgj\u00f8r ca. 80 pst. av nasjonalformuen. Av ulike grunner m\u00e5 mange skifte yrke, innholdet i etablerte yrker endres, og stadig utvikling av nye arbeidsmetoder krever at mange m\u00e5 tilegne seg nye ferdigheter i voksen alder. Fremskrittspartiet mener at det er stort behov for gode og oversiktlige utdanningstilbud til voksne. Derfor er Fremskrittspartiet sv\u00e6rt positiv til at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som vil styrke voksnes l\u00e6ring, bl.a. ved \u00e5 utarbeide en rettleder for realkompetansevurdering ved opptak til fagskoler og til realkompetansevurdering for fritak til h\u00f8yere utdanning. Den har satt i gang lokale tilbud om etterutdanning for l\u00e6rere og andre som underviser i voksenoppl\u00e6ringen. Det foresl\u00e5s \u00e5 utvikle et kartleggingsverkt\u00f8y som har til hensikt \u00e5 \u00f8ke voksnes deltaking i og gjennomf\u00f8ring av oppl\u00e6ring, og \u00e5 gj\u00f8re oppl\u00e6ringstilbyderne i stand til \u00e5 gi bedre tilpasset og tilrettelagt oppl\u00e6ring. Det skal ogs\u00e5 utvikles et helhetlig system for karriereveiledning for voksne. Regjeringen legger med dette budsjettet fram en sterkere satsing p\u00e5 h\u00f8yere utdanning og p\u00e5 studentvelferd enn i noe tidligere statsbudsjett. Regjeringen \u00f8ker studiefinansieringen med 3,1 pst., noe som er godt over forventet prisvekst. I budsjettforliket legger vi opp til bygging av 2 000 hybelenheter i 2015. Det er s\u00e5 mye som en dobling sammenlignet med de r\u00f8d-gr\u00f8nnes siste budsjett. Videre blir frikortgrensen \u00f8kt fra 40 000 til 50 000 kr, noe som kommer v\u00e5re studenter til gode. Alt i alt legger regjeringens budsjett opp til at studentene kan bruke mer tid p\u00e5 studiene. Fremskrittspartiet mener det er samfunns\u00f8konomisk klokt. H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen la sammen med budsjettet fram Meld. St. 7 for 2014\u20132015, Langtidsplan for forskning og h\u00f8yere utdanning 2015\u20132024. Planen inneholder en rekke store og forpliktende opptrappinger over tid, men startskuddet g\u00e5r allerede i 2015. Regjeringen bevilger 100 mill. kr til \u00e5 utvikle flere verdensledende fagmilj\u00f8er. EU er v\u00e5r st\u00f8rste forskningspartner, og vi har i dag verdens st\u00f8rste forskningssamarbeid gjennom Horisont 2020. Det er viktig for Norge \u00e5 delta i de store forskningssamarbeidene, bl.a. for \u00e5 f\u00e5 tilgang til sterke fagmilj\u00f8er og kontakt med verdensledende forskere. I dag klarer vi ikke \u00e5 tilbakef\u00f8re en tilfredsstillende andel av midlene vi bidrar med inn i prosjektet. Derfor er jeg forn\u00f8yd med at regjeringen bevilger 115 mill. kr til stimuleringsordninger, deriblant gjennom STIM-EU, for \u00e5 legge til rette for st\u00f8rre deltagelse i Horisont 2020. Budsjettforliket, som regjeringspartiene har inng\u00e5tt med Kristelig Folkeparti og Venstre, videref\u00f8rer de viktigste satsingene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015, og trygger dermed vekst og verdiskaping i hele landet. Budsjettforliket resulterte bl.a. i 100 nye rekrutteringsstillinger utover regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette gir sektoren n\u00e6rmere 150 nye rekrutteringsstillinger neste \u00e5r. Fremskrittspartiet er godt forn\u00f8yd med at det blir lagt til rette for \u00f8kt forskningsinnsats ved norske utdanningsinstitusjoner. Regjeringens kunnskapssatsing er viktig for \u00e5 gi alle muligheter til aktiv deltagelse i samfunnet, men ogs\u00e5 for \u00e5 styrke v\u00e5r konkurransekraft. Konkurransen om kunnskapen er global, og vi konkurrerer i realiteten mot alle andre verdens land. Norge kan aldri konkurrere mot lavkostland p\u00e5 pris, men vi kan konkurrere p\u00e5 smarte l\u00f8sninger og god kvalitet. If\u00f8lge NIFU har offentlige bevilgninger til forskning aldri tidligere utgjort en h\u00f8yere andel av bruttonasjonalproduktet. Dette budsjettet viser med all tydelighet at regjeringen og stortingsflertallet prioriterer \u00e5 satse p\u00e5 utdanning og forskning. Det gleder Fremskrittspartiet, og det ruster landet for framtiden. Tro, religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, b\u00e5de for fellesskapet og for enkeltmennesker, og Den norske kirke st\u00e5r sterkt i befolkningen. Fremskrittspartiet ser fram til at Den norske kirke skal bli et eget rettssubjekt og p\u00e5 lik linje med andre trossamfunn f\u00e5 v\u00e6re herre i eget hus. Kirkebyggene v\u00e5re er blant de viktigste historiske bygningene Norge har, og for Fremskrittspartiet er det av stor betydning at disse sikres og ivaretas p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Fremskrittspartiet er derfor glad for at regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre styrket bevilgningen til sikring av kirkebygg med 2 mill. kr og ga 1 mill. kr til videref\u00f8ring av rentekompensasjonsordningen til kirkebygg. Dette gir en l\u00e5neramme p\u00e5 500 mill. kr. Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 glad for at regjeringen f\u00f8lger opp punktet i regjeringsplattformen som viser til at \u00abRegjeringen vil bidra til et nasjonalt l\u00f8ft i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker\u00bb.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er ein spennande debatt me er inne i no \u2013 me skal tenkja eit stykke framover. Det har me \u00f2g gjort med Nasjonal transportplan, der me tenkjer ti \u00e5r fram i tid, og der me skal bruka 508 mrd. kr p\u00e5 \u00e5 fornya Noreg sitt transportnett p\u00e5 ulike omr\u00e5de. Kompromisset \u2013 som Nasjonal transportplan er \u2013 mellom dei tre regjeringspartia er SV forn\u00f8yd med, ikkje minst p\u00e5 grunn av at ein legg til rette for reduserte klimagassutslepp fr\u00e5 transportsektoren. Det gjer ein bl.a. ved ei stor satsing p\u00e5 bymilj\u00f8avtalar \u2013 26 mrd. kr \u2013 p\u00e5 sykkelsatsing og sj\u00f8lvsagt p\u00e5 jernbaneinvesteringar. Det eg vil trekkja opp som ei problemstilling, som eg ikkje har h\u00f8yrt at nokon har vore inne p\u00e5 her, er det som noverande finansminister tidlegare skreiv kronikkar om, saman med Matz Sandman, og det gjaldt finansieringa av infrastruktur. For SV sin del er det eit sp\u00f8rsm\u00e5l om finansiering av jernbaneinfrastruktur. Me meiner at den modellen som me har i dag, ikkje er der han skal vera i forhold til dei andre \u2013 han blir diskriminert. Me byggjer no ut Gardermoen for 17 mrd. kr utan at det er fatta eit politisk vedtak om det, me byggjer motorvegar fordi me har bompengar, og me byggjer hamner fordi me bl.a. har avgifter. Her meiner me at ein no m\u00e5 komma eit skritt vidare. Eg jobba ogs\u00e5 med dette d\u00e5 SV hadde finansministeren, s\u00e5 det er ikkje ei ny problemstilling. Men korleis skal me f\u00e5 meir satsing p\u00e5 jernbane i Noreg \u2013 meir enn det me klarer i dag? Me i SV er jo veldig glade for at me har klart \u00e5 auka denne satsinga s\u00e5 mange gonger som me har klart i regjering. Me meiner at fjellandet Sveits har ei veldig god l\u00f8ysing. Dei har laga seg ein modell for infrastrukurfinansiering som g\u00e5r p\u00e5 at ein tredel av inntektene dei har, skal g\u00e5 til veg, og to tredelar til bane. Dei har alts\u00e5 laga ein modell der dei legg bompengar \u2013 tungtransportbompengar \u2013 inn i eit fond, og dei har dessutan \u00e5rlege budsjettmidlar s\u00e5nn at ein kan planleggja jernbaneutbygginga over fleire \u00e5r. Det systemet er vedteke av det sveitsiske folket. Dei \u00f8nskjer \u00e5 vera med p\u00e5 ein dugnad som fremmer toget sine interesser, milj\u00f8et sine interesser og klimaet sine interesser. Dette systemet b\u00f8r me \u00f2g leggja til rette for i Noreg. Derfor er noka av utfordringa, synest eg \u2013 til regjeringspartia \u00f2g: Korleis skal me komma vidare med ein ny modell for finansiering av jernbanen som ikkje blir diskriminert opp mot andre transportformer, s\u00e5nn som i dag? S\u00e5 vil eg gje eit r\u00e5d til slutt: Me m\u00e5 i alle fall ikkje g\u00e5 inn for den modellen som H\u00f8gre har, som er asfalt p\u00e5 avbetaling. Det er den dyraste m\u00e5ten ein kan gjera det p\u00e5. Derfor seier ogs\u00e5 h\u00f8gre-statsr\u00e5den, finansministeren, i Sverige at det er dumt, og det er dyrt \u2013 dei gjer det ikkje.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-29"}
+{"label": "1", "text": "En stund trodde jeg at representanten Horne hadde funnet ut at jeg var f\u00f8dt 2. september, men s\u00e5 er jeg heller ikke lille Kristin lenger \u2013 tvert imot, for \u00e5 si det s\u00e5nn! Jeg skj\u00f8nner veldig godt at de foreldrene som har barn som er f\u00f8dt fra 1. september og utover, er urolige for hva som er tilbudet til deres barn framover. Hvis man skal f\u00e5 til full barnehagedekning, m\u00e5 man f\u00f8rst sette en tidsfrist, og s\u00e5 m\u00e5 man jobbe videre med hvordan man skal f\u00e5 til et godt system som gj\u00f8r at kapasiteten i kommunene er s\u00e5nn at man ogs\u00e5 tar inn barn som er f\u00f8dt etter disse fristene. Grunnen til at vi i dag ikke har flere opptak enn dette ene \u2013 eller lovfestet rett til barnehageplass \u2013 er f\u00f8lgende: I mange kommuner er det for liten kapasitet n\u00e5r det gjelder barnehager. Da tenker jeg ikke bare p\u00e5 bygg, men jeg tenker p\u00e5 folk til \u00e5 jobbe i barnehagene, jeg tenker p\u00e5 kvalifisert personale til \u00e5 jobbe der. Det er viktig for oss at det er god kvalitet i barnehagene, s\u00e6rlig fordi det er nye utfordringer knyttet til at det er veldig mange sm\u00e5 barn i barnehagene n\u00e5 i forhold til hva det var for noen \u00e5r siden. S\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig et budsjettsp\u00f8rsm\u00e5l. I norske kommuner er det 14 000 barn f\u00f8dt etter 1. september, som likevel har plass i barnehagene. Mange kommuner klarer \u00e5 sikre en rettighet utover det som er den lovfestede rettigheten. Mitt m\u00e5l er at vi skal utvide de tilbudene som finnes, ogs\u00e5 for ett\u00e5ringene, men at vi m\u00e5 gj\u00f8re det i takt med kvaliteten i barnehagene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker utenriksministeren for svaret. Jeg er glad for at man p\u00e5 ulike vis har tatt initiativ for \u00e5 gj\u00f8re kinesiske myndigheter oppmerksom p\u00e5 at man er klar over saken, og at man er opptatt av menneskerettighetene i Tibet. Den 17.\u00a0mars er det alts\u00e5 45 \u00e5r siden den 14. Dalai Lama ble drevet i landflyktighet i Tibet, og den 4.\u00a0oktober vil det v\u00e6re 15 \u00e5r siden Nobelkomiteen kunngjorde at han var tildelt Nobels fredspris. Det jeg vil sp\u00f8rre utenriksministeren om, er om norske myndigheter samarbeider tett med utenlandske myndigheter, det v\u00e6re seg medlemmer av EU eller internasjonalt for \u00f8vrig, for \u00e5 \u00f8ke presset p\u00e5 kinesiske myndigheter med hensyn til ivaretakelsen av menneskerettighetene i Tibet, og om det skjer i en samforst\u00e5else i forhold til den strategien som bl.a. Dalai Lama har lagt opp for \u00e5 bedre menneskerettighetene for befolkningen i Tibet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren, som alts\u00e5 helseministeren vil besvare: \u00abDet stilles n\u00e5 krav til at innehavere av skjenkebevillinger skal ha avlagt kunnskapspr\u00f8ve i alkohollovgivningen og skjenkebestemmelser. Det samme kravet stilles ikke til de som skal kontrollere om skjenkesteder driver utskjenkning i henhold til alkoholloven, og slik undertegnede ser det, kan dette v\u00e6re et grunnlag for konflikter og ulike tolkninger av om en driver i strid med alkoholloven eller ikke. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at det blir stilt krav om den samme kunnskapspr\u00f8ven ogs\u00e5 for skjenkekontroll\u00f8rer?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Mobbing \u2013 rekk opp handa den som er for! Det er ingen, sj\u00f8lsagt. Derfor vekker det harme og oppgitthet n\u00e5r mobbehistorier presenteres, n\u00e5r modige mobbeofre tar den belastninga det gjerne er \u00e5 st\u00e5 fram med historien sin. Samtidig, like sj\u00f8lsagt som at vi alle er imot, som representanten Hanekamhaug ogs\u00e5 godt understreket, er det, og det b\u00f8r vi alle innr\u00f8mme, at de enkle svarene p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan bli kvitt denne styggedommen, fins ikke. I denne salen her, og s\u00e6rlig de f\u00f8rste dagene etter at en sak er kommet p\u00e5 dagsordenen, er det liksom et forventningspress, s\u00e6rlig ute i vandrehallen, om at vi politikere skal komme opp med de enkle, forl\u00f8sende svarene. Vi skal vise handlekraft. Ut av slikt blir det ofte mye aksjon, og det kan av og til g\u00e5 litt p\u00e5 bekostning av refleksjonen. En del av Fremskrittspartiets forslag i denne saken er et eksempel p\u00e5 det. Godt argumentert imot av Svein Harberg og Anna Ljunggren. N\u00e5r vi prater om mobbing, er det viktig at en pr\u00f8ver \u00e5 bli s\u00e5nn noenlunde enig om hva mobbing er for noe. Sj\u00f8l gikk jeg til Arbeidstilsynets definisjon, for dette har jo i stor grad med arbeidsmilj\u00f8et \u00e5 gj\u00f8re ogs\u00e5. Mobbing er n\u00e5r en person gjentatte ganger over tid utsettes for negative handlinger som trakassering, klaging, utfrysing, s\u00e5rende erting o.l. S\u00e5 er det typisk for situasjonen at mobbeofferet ikke er i stand til \u00e5 forsvare seg. Og s\u00e5 kommer det en siste setning som er interessant, der det understrekes: \u00abDersom partene som st\u00e5r mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltst\u00e5ende episoder, defineres det ikke som mobbing.\u00bb Det h\u00f8res riktig ut, men det siste er vanskelig, for sett fra utsida er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 vite om det er likeverdighet i et forhold eller ikke. Da tror jeg det er veldig viktig \u00e5 ha i minne at den enkeltes opplevelse av situasjonen er den enkeltes sannhet. I en mobbesak vil det stadig v\u00e6re ulike historier og ulike oppfatninger av hva som har skjedd eller skjer. Men utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re: N\u00e5r noen hevder \u00e5 bli mobbet, eller noen p\u00e5peker at noen blir mobbet, er det en sak pr. definisjon. Da er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta tak i det. Og da er det ofte lettere \u00e5 se at mobbing foreg\u00e5r, og at noen mobber, og s\u00e5 i neste omgang pr\u00f8ve \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 det og senere forebygge slike handlinger. Det kan v\u00e6re lettere enn \u00e5 ta tak i den som blir mobbet. Vi lever i en tid der det blant store grupper i det offentlige rom, i det offentlige ordskiftet faktisk er akseptert at det mobbes. Det gjelder mange grupperinger utenfor skolen. Jeg kan ta en tilfeldig oppramsing: asyls\u00f8kere, homofile, innvandrere, muslimer, kronisk sjuke, overvektige, funksjonshemmede, uf\u00f8retrygdede, rusavhengige \u2013 det er bare \u00e5 ramse opp. Mange av dem st\u00e5r med jamne mellomrom fram og sier at de f\u00f8ler seg mobbet, at de f\u00f8ler seg trakassert, plaget, utfrosset osv., ikke minst av mange politikere. Mange medier legger jo godt til rette for at slik mobbing skal foreg\u00e5, og nettet og mobiltelefonen inviterer jo n\u00e6rmest til slik trakassering. N\u00e5r s\u00e5 dette problemet dukker opp i skole og barnehage, blir det n\u00e6rmest en bekreftelse p\u00e5 at skolen speiler samfunnet. Den skaper ikke samfunnet. Vi f\u00e5r n\u00e6rmest de problemer i skolen som vi/samfunnet fortjener. Vi kan se langt etter en mobbefri skole hvis samfunnet fortsatt n\u00e6rmest velger \u00e5 forutsette en slik mobbekultur. Sj\u00f8l er jeg faktisk overbevist om at samfunnet har en st\u00f8rre mobbeutfordring enn skolen. Og det som verre er: Skolen aksepterer at det er et problem. Debatten her er et godt bevis p\u00e5 det. Statsr\u00e5dens svar i debatten er et godt bevis p\u00e5 det. Skolen aksepterer at en har et problem, og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Det samme gj\u00f8r til en viss grad ogs\u00e5 arbeidsplassene for tida, men i det offentlige debattrom er ofte mobbing n\u00e6rmest en forutsetning for \u00e5 bli h\u00f8rt, bli sett, bli lest. Det er noe \u00e5 tenke over. En skal ikke ha arbeidet lenge med dette \u2013 det er godt understreket allerede i innleggene \u2013 for \u00e5 se at det blir gjort mye fra nasjonale myndigheter, av skole/skoleeier, av foreldre- og elevorganisasjoner. Det er mange aksjoner, og det er mange grupperinger p\u00e5 gang. \u00c6re v\u00e6re dem for alt dette! Det foreg\u00e5r mer og mer god forskning. Det er ogs\u00e5 veldig viktig. Ikke minst er det viktig for oss \u00e5 se at det i den enkelte skole foreg\u00e5r og lenge har foreg\u00e5tt mye godt arbeid. La oss for all del legge merke til det! For det er jo p\u00e5 det laveste niv\u00e5et dette f\u00f8rst og fremst kan bli l\u00f8st. N\u00e5r det gjelder antimobbeprogram og forpliktende handlingsplan, st\u00f8tter vi i SV det. Jeg er i utgangspunktet sj\u00f8lsagt positiv til det. Men husk: Dette kan bli veldig rituelt og gi oss en falsk trygghet. Slike planer blir bare gode hvis de kommer som resultat av et ektef\u00f8lt engasjement ute i det enkelte skolesamfunn og det enkelte lokalsamfunn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-04"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den svarte en representant tidligere at man hadde sesongsvingninger som gjorde at man hadde for lite kylling. Det er med respekt \u00e5 melde ikke korrekt. I mai m\u00e5ned gikk kj\u00f8ttindustrien og b\u00f8ndene ut og sa at vi kom til \u00e5 f\u00e5 for lite kylling utover i \u00e5ret \u2013 og lenger \u2013 hvis vi ikke fikk en gradvis konsesjons\u00f8kning eller gjorde noe med konsesjons\u00f8kningen. Han ble bedt av n\u00e6ringen om \u00e5 gj\u00f8re noe med dette. Statsr\u00e5den sa nei til \u00e5 gj\u00f8re noe med det, og i dag st\u00e5r vi med for lite kylling. Vi ser ogs\u00e5 at vi har lite av en masse annet fra landbruket, som melk og kj\u00f8tt i systemene. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Er det ikke p\u00e5 tide at statsr\u00e5den innser at landbrukspolitikken man driver, f\u00f8rer til at industrien har problemer med \u00e5 f\u00e5 nok til matproduksjon, og at man faktisk jager norske borgere over til Sverige for \u00e5 handle?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-01-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har dette sp\u00f8rsm\u00e5let til fiskeriministeren: \u00abI Troms fylkeskommunes fylkesplan foresl\u00e5s det at Fiskeridirektoratet og deler av Havforskningsinstituttets forskningsoppgaver flyttes til Troms\u00f8. Det forvaltnings- og forskningsarbeidet Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har utf\u00f8rt gjennom 100 \u00e5r fra basen i Bergen, har hatt stor betydning for den sterke posisjonen Norge har i det internasjonale fagmilj\u00f8et og for utvikling av fiskerin\u00e6ringa. Vil statsr\u00e5den arbeide for at institusjonene fremdeles skal ligge i Bergen?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-01-19"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder barnehagene, er det en stor glede \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i et av de partiene som v\u00e5r r\u00f8d-gr\u00f8nne regjering har g\u00e5tt ut fra. Det gj\u00f8r meg b\u00e5de glad og stolt over at vi har en regjering som ikke bare vil noe, men som faktisk gj\u00f8r noe som merkes av alle, uansett om de bor i en stor by p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet, eller om de bor i en liten distriktskommune i Nord-Norge. Tenk n\u00e5r vi kommer til neste stortingsvalg i 2009. Da er det ingen \u2013 og jeg mener ingen \u2013 som snakker om at vi m\u00e5 f\u00e5 full barnehagedekning, fordi det er helt un\u00f8dvendig. Det er fullf\u00f8rt \u2013 eller for \u00e5 bruke en annens ord: se, det er fullendt. Vi har gjort en historisk satsing, og vi har n\u00e5dd m\u00e5let som bl.a. vi i SV har snakket om i 40 \u00e5r \u2013 full barnehagedekning. N\u00e5 m\u00e5 vi g\u00e5 videre, og vi m\u00e5 sette oss nye m\u00e5l, og s\u00e5 m\u00e5 vi sette alle kluter til for \u00e5 n\u00e5 dem. Det g\u00e5r hovedsakelig p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kvalitativt h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 innholdet i alle barnehagene, og s\u00e5 m\u00e5 prisen senkes til et niv\u00e5 som er s\u00e5 lavt at ingen holdes utenfor p\u00e5 grunn av prisen p\u00e5 en barnehageplass. Dette er faktisk et av de beste grepene som er gjort for \u00e5 f\u00e5 sosial utjevning og for \u00e5 integrere alle barn, uansett kultur og bakgrunn \u2013 l\u00e6re dem hva det vil si \u00e5 bo i et norsk samfunn, og l\u00e6re dem norsk kultur og historie. S\u00e5 er det et annet fagomr\u00e5de som har v\u00e6rt nevnt i dagens debatt, og det er barnevernet. Det er et stort tankekors at vi som bor i et av verdens rikeste land, har skapt et samfunn der mange barn har en hverdag der de ikke har trygge omsorgspersoner rundt seg, og de m\u00e5 legge seg gr\u00e5tende og ensomme i en utrygg sammenheng. Jeg og min familie har jobbet innenfor barnevernet i en rekke \u00e5r, og det som skjer n\u00e5, bl.a. det siste \u00e5ret, er en stor maktkamp mellom private og offentlige barnevernsinstitusjoner og barnevernsorganer. Det er en kamp om penger, der makt og penger er i fokus, mens barn lider un\u00f8dvendig og blir skadelidende. Dette m\u00e5 det gj\u00f8res noe med straks. Det er en h\u00e5n mot de barna som har det tyngst og vanskeligst, at de skal v\u00e6re taperne i denne kampen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil r\u00e5 SVs stortingsgruppe til \u00e5 stemme for forslag nr. 3, fra H\u00f8yre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Det er vel mange som har savnet en aktiv n\u00e6ringsminister, og jeg holdt nesten p\u00e5 \u00e5 si at jeg savner ham her n\u00e5, men jeg ser at han sitter rimelig avslappet bakerst i salen. Han f\u00e5r i hvert fall med seg innlegget mitt. En viss oppmerksomhet hadde ikke skadet. Statsr\u00e5den sa i sitt innlegg at det var elleve \u00e5r siden H\u00f8yre hadde hatt en industripolitisk interpellasjon. Jeg tror ikke det er avgj\u00f8rende hvor ofte H\u00f8yre eller andre partier setter fram en interpellasjon i denne salen. Det som er viktig, er faktisk de forslag som vedtas i denne salen \u2013 og det har v\u00e6rt mangelvare. Jeg har ikke all verdens erfaring og fartstid i Stortinget. Jeg har bare sittet her i \u00e5tte \u00e5r. Men jeg kan forsikre presidenten om at mangel p\u00e5 forslag for \u00e5 bedre rammevilk\u00e5rene for industrien har det ikke v\u00e6rt. Det som har manglet, har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 flertall for disse forslagene. N\u00e5r det gjelder forslag som er linket opp mot milj\u00f8 \u2013 om milj\u00f8forbedring og ivaretakelse av milj\u00f8et \u2013 g\u00e5r de mye, mye lettere igjennom, og en del av dem er bra, eksempelvis G\u00f6teborgprotokollen. Men resultatet av en s\u00e5nn skeivfordeling blir at norsk industri taper i konkurransen med andre markeder, og at industrien flytter ut. Vi er eksperter i \u00e5 p\u00e5legge norske bedrifter, norsk industri og norsk n\u00e6ringsliv s\u00e6rnorske milj\u00f8krav, og det er ikke akkurat noe som gagner norsk industri. Kyoto-avtalen er et eksempel, og man kan jo bare se p\u00e5 debatten som har v\u00e6rt rundt bygging av gasskraftverk i Norge med helt spesielle s\u00e6rnorske krav. Man bygger gasskraftverk i andre deler av Europa, men ikke i Norge. Hydro i \u00c5rdal og Union i Skien er egentlig ikke til \u00e5 unng\u00e5 i en debatt som denne, rett og slett fordi regjeringspartiene skapte en voldsom forventning i valgkampen. Man kunne titt og ofte se \u00d8ystein Djupedal dukke opp med bl\u00e5 hjelm og fortelle at han skulle berge arbeidsplassene. Det samme gjaldt statsminister Stoltenberg. Men etter at valget var over, har man ikke sett noe mer til fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 hjelpe disse arbeidsplassene. Det man har sett, er at Regjeringen har b\u00f8rstet st\u00f8v av et gammelt brannslukkingsapparat for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 begrense skaden mest mulig. Avlat er vel et ord jeg tenker p\u00e5 i s\u00e5 m\u00e5te. Problemet til Regjeringen er at det kommer til \u00e5 v\u00e6re en k\u00f8 av industribedrifter som m\u00e5 legge ned i denne perioden \u2013 store som sm\u00e5. De sm\u00e5 er kanskje forankret opp mot lokalsamfunnene, og det vil ha store konsekvenser om de blir nedlagt. Forrige uke var jeg i indre Troms og hadde et m\u00f8te med ordf\u00f8reren i S\u00f8rreisa, der bedriften Troms Tre er nedlagt. Jeg anbefalte ham faktisk \u00e5 reise til Oslo og bes\u00f8ke statsministeren for \u00e5 f\u00e5 utdelt en sjekk, slik andre ordf\u00f8rere har gjort. At man berger arbeidsplassene i distriktet, synes jeg for s\u00e5 vidt er positivt, men jeg tror man berger arbeidsplassene med feil virkemiddel. Man burde heller lagt forholdene til rette for \u00e5 f\u00e5 en bedre utvikling av arbeidsplassene ved \u00e5 fremme gode generelle rammevilk\u00e5r for industrien. Det man har merket med Regjeringen, er at den har v\u00e6rt totalt frav\u00e6rende. Det har ikke representantene fra regjeringspartiene her i Stortinget. Man har n\u00e6rmest drevet en verbal mishandling av ledelsen i Hydro ved \u00e5 omgj\u00f8re dem til b\u00e5de postbud og annet. Og nestelederen i SV skulle avvikle hele B\u00f8rsen. S\u00e5 det er klart at de signalene som kommer ut til n\u00e6ringslivet, er bekymringsfulle. Avslutningsvis vil jeg v\u00e6re s\u00e5 konstruktiv at jeg skal gi statsr\u00e5den, som n\u00e5 f\u00f8lger med p\u00e5 innlegget mitt, en mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe for noen industriarbeidsplasser, nemlig de som produserer sjokolade i Norge. Hver eneste av de arbeidsplassene er linket opp mot avgifter p\u00e5 ca. 400 000 kr. Det har g\u00e5tt brev fra LO til statsministeren om \u00e5 f\u00e5 gjort noe med avgiftene. \u00abLO-sjefen ber Jens kutte s\u00f8te avgifter\u00bb, stod det i Dagsavisen den 11. mars. Og Jens er alts\u00e5 Jens Stoltenberg. De er p\u00e5 fornavn. Vi kommer til \u00e5 fremme forslag om \u00e5 fjerne denne avgiften, og det regner jeg faktisk med at Regjeringen st\u00f8tter i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-14"}
+{"label": "1", "text": "Takk for sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg tror det er riktig, som representanten H\u00e5brekke sier, at de aller fleste av oss har behov for \u00e5 g\u00e5 tilbake og f\u00e5 vite om opphavet v\u00e5rt, og kanskje blir denne interessen st\u00f8rre jo eldre man blir. Men vi ser ogs\u00e5 at det er folk som ikke har det behovet. Vi har lagt til grunn Barnekonvensjonen og v\u00e6rt opptatt av at barn skal ha rett til \u00e5 vite. Det har vi ogs\u00e5 sikret gjennom lovverket vi har n\u00e5r det gjelder f.eks. sp\u00f8rsm\u00e5let om s\u00e6ddonasjon. Det samme har vi, fra SVs side, lagt inn som en forutsetning n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om eggdonasjon, som vi ikke har behandlet, og som ikke ligger under mitt konstitusjonelle ansvar, men som selvf\u00f8lgelig ber\u00f8rer mitt ansvar som barneminister. Forutsetningene er at man skal ha rett til \u00e5 vite b\u00e5de hvordan man har blitt til og hvem som er ens biologiske opphav. Det er mange grunner til at det er viktig, men for barn er det en grunnleggende rett \u00e5 f\u00e5 informasjon, og det er viktig at barn f\u00e5r informasjon. Det handler ogs\u00e5 om at vi \u2013 etter hvert som den medisinske utviklingen skrider fram \u2013 f\u00e5r vite mer om genetikk osv., som ogs\u00e5 kan ha betydning for menneskers helse. Akkurat det sp\u00f8rsm\u00e5let stiller oss ogs\u00e5 overfor mange dilemmaer, som krever mer enn ett svar i \u00e9n sp\u00f8rretime. Jeg tror i hvert fall at utgangspunktet er at barn har behov for informasjon, og at de fleste voksne har behov for \u00e5 f\u00e5 vite noe om sitt opphav, men det er ogs\u00e5 folk som ikke har behov for det. Det viktigste er uansett at barn f\u00e5r gode omsorgspersoner rundt seg, og det er en diskusjon vi tar i sin fulle bredde knyttet til bl.a. ny barnevernmelding og proposisjonen om barnevernet som vi snart skal legge fram.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-23"}
+{"label": "1", "text": "Ine Marie Eriksen S\u00f8reides interpellasjon kan egentlig deles i to punkter. Det ene er: Hvem har rett i en litt spesiell debatt \u2013 hvem har rett i beskrivelsen av amerikansk og britisk politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det? Og det andre er: Hva er den reelle situasjonen i Etiopia? La meg starte med amerikansk og britisk politikk, siden det er kjernen i interpellasjonen, og s\u00e5 skal jeg komme tilbake til det langt viktigere sp\u00f8rsm\u00e5let, nemlig: Hva kan gj\u00f8res med menneskerettighetssituasjonen i Etiopia? Det er ikke fnugg av tvil, slik jeg ser det, om at det er jeg, og ikke interpellanten, som har rett n\u00e5r det gjelder beskrivelsen av amerikansk politikk. Vi har hatt tett dialog med USA i svaret p\u00e5 denne interpellasjonen, b\u00e5de med State Department, gjennom v\u00e5r ambassade i Washington, og med den amerikanske ambassaden i Addis Abeba. Verken vi eller USA kan med noen sikkerhet stadfeste hvilket dokument det refereres til, men slik b\u00e5de vi og amerikanerne ser det, er dette mest sannsynlig en WikiLeaks-rapport fra slutten av 2009. I s\u00e5 fall ble denne WikiLeaks-rapporten skrevet \u00e5ret f\u00f8r Human Rights Watch-rapporten som det henvises til, kom. Slik amerikanerne ser det, og slik vi ser det, s\u00e5 er det amerikanerne gj\u00f8r, \u00e5 gi en situasjonsbeskrivelse, nemlig at menneskerettighetsorganisasjoner og media er kritiske til menneskerettighetssituasjonen i Etiopia. Det er aldeles opplagt, og vi er ogs\u00e5 kritiske til det. Det er ogs\u00e5 en beskrivelse av det som ligger i denne WikiLeaks-rapporten. For \u00f8vrig vil jeg advare generelt mot \u00e5 bruke WikiLeaks som en sannhetskilde, som gjort i interpellasjonen, for hva USA mener. Hva USA mener, er USAs offisielle politikk, ikke WikiLeaks-rapporter. I etterkant av Human Rights Watch-rapporten som det henvises til, kom amerikanerne med st\u00f8tte til en uttalelse fra den samlede bistandsgruppen i Etiopia, som Norge ogs\u00e5 sluttet seg til, og som l\u00e5 til grunn for interpellasjonsdebatten for et \u00e5r siden. S\u00e5 det er absolutt identitet mellom norsk og amerikansk politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det gjelder ogs\u00e5 EUs politikk. La meg legge til at det er ikke bare slik at vi og State Department og USA er enige, vi er ogs\u00e5 enige med den britiske regjering. Det ble brukt betydelig ironi med hensyn til hva statsminister Stoltenberg og undertegnede gj\u00f8r p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vel, da m\u00e5 man i alle fall bruke den samme ironien om statsminister Cameron og utviklingsminister Mitchell, for Storbritannia har n\u00e5 utviklet samarbeidet med Etiopia til det st\u00f8rste bistandsprogrammet for Storbritannia i neste to\u00e5rsperiode. Storbritannia vil gi 12 mrd. norske kroner i bistand til Etiopia i l\u00f8pet av neste fire\u00e5rsperiode, og budsjettet for 2012 er p\u00e5 nesten 3 mrd. norske kroner. Den \u00f8kte st\u00f8tten Storbritannia gir til dette, er basert p\u00e5 nettopp det Mitchell har gjort til sitt hovedanliggende, nemlig at det skal v\u00e6re resultatbasert bistand. Der bistanden virker, der vil han trappe opp. Hans oppfatning er alts\u00e5 at bistanden virker i Etiopia. Han trapper opp bistanden i Etiopia fordi landet har oppn\u00e5dd mye p\u00e5 \u00f8konomiske og sosiale omr\u00e5der. For \u00e5 avslutte dette spesiall\u00f8pet: N\u00e5r det gjelder hvorvidt det er den norske regjering eller representanten som er mest enig med amerikanerne og britene, tror jeg konklusjonen p\u00e5 det er krystallklar: Det er regjeringen som er mest enig med amerikanere og briter. Men viktigere er situasjonen i Etiopia. Det er ingen grunn til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at mange av de forholdene som Ine Marie Eriksen S\u00f8reide peker p\u00e5, er bekymringsfulle. For \u00e5 nevne noen av de mest bekymringsfulle trekkene ved menneskerettighetssituasjonen i Etiopia: Landet har lagt fram en antiterrorlovgiving. Etiopia sier selv at den antiterrorlovgivingen er etter amerikansk og britisk m\u00f8nster. Det er selvsagt helt legitimt for et land \u00e5 ha en antiterrorlovgiving, men v\u00e5r oppfatning er at det er veldig vanskelig \u00e5 vurdere hvordan enkeltsaker blir h\u00e5ndtert i den, og at det er grunn til bekymring for at antiterrorlovgivingen kan bli brukt politisk mot dem som er uenige med regjeringen i Etiopia. Det er ogs\u00e5 betydelig grunn til bekymring for pressefriheten i Etiopia. Det er vanskelige forhold for fri presse. Flesteparten av de journalistene som er blitt fengslet de siste 20 \u00e5rene, er satt fri, men det at journalister arresteres, er i seg selv et signal som skaper frykt og usikkerhet og dermed bidrar til en betydelig grad av selvsensur. FNs spesialrapport\u00f8r for ytringsfrihet har ogs\u00e5 uttrykt bekymring for pressefriheten i Etiopia. Vi er ogs\u00e5 bekymret for det begrensede rommet for politisk opposisjon i Etiopia. Man kan f\u00f8re en lang diskusjon om hvorvidt det var regjeringen eller opposisjonen som skapte den situasjonen at n\u00e6r sagt samtlige medlemmer av parlamentet kommer fra regjeringspartiet. Under enhver omstendighet er det resultatet, og det er ikke \u00f8nskelig. I all v\u00e5r dialog med Etiopia vil vi ta til orde for \u00e5 skape et politisk rom for en reell opposisjon, slik at den kan v\u00e6re tydelig representert i parlamentet og ta del i styringen av landet. En rekke opposisjonspolitikere har tilbrakt tid i fengsel. De er n\u00e5 blitt satt fri, men de har tilbrakt tid i fengsel, og igjen \u2013 det skaper usikkerhet og manglende rom for den reelle opposisjonen. S\u00e5 det er ingen som helst grunn til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at det er bekymringsfulle trekk ved menneskerettighetssituasjonen i Etiopia \u2013 antiterrorlovgiving, pressefrihet, politisk rom. Det er ogs\u00e5 en omstridt lov om det sivile samfunn som mange frivillige organisasjoner reagerer p\u00e5, og ogs\u00e5 fengslingen av de svenske journalistene og andre trekk gir en bekymringsfull menneskerettighetssituasjon. Vi legger n\u00e5 opp til det vi kaller en strukturert politisk dialog med Etiopia og regner med \u00e5 undertegne en avtale med Etiopia i ikke fjern framtid om en slik dialog. Et ledd i den dialogen vil v\u00e6re \u00e5 legge langt st\u00f8rre vekt p\u00e5 \u00e5 kunne ta opp alle disse menneskerettighetssp\u00f8rsm\u00e5lene, som b\u00e5de representanten og jeg er bekymret for. S\u00e5 m\u00e5 jeg samtidig f\u00e5 legge til at Etiopia ogs\u00e5 \u2013 trass i en bekymringsfull menneskerettighetssituasjon \u2013 er en afrikansk suksesshistorie. De har hatt enorm framgang n\u00e5r det gjelder tusen\u00e5rsm\u00e5lene, og p\u00e5 \u00f8konomiske og sosiale menneskerettigheter scorer de imponerende. P\u00e5 20 \u00e5r har barns tilgang til grunnskole i Etiopia \u00f8kt fra 32 pst. til 94 pst., og m\u00e5lene om f.eks. bekjempelse av hiv/aids og malaria er man kommet langt i \u00e5 oppn\u00e5. Man har ogs\u00e5 kommet langt i \u00e5 redusere den ekstreme fattigdommen. Den er p\u00e5 15 \u00e5r redusert fra 50 til 30 pst. av befolkningen og synker ytterligere, og Etiopia er blant de landene som ligger an til \u00e5 kunne n\u00e5 FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l om en halvering av fattigdommen. S\u00e5 her er det et blandet bilde \u2013 av en imponerende \u00f8konomisk og sosial framgang som er synlig for alle som bes\u00f8ker Etiopia, men samtidig en bekymringsfull menneskerettighetssituasjon. Jeg vil ogs\u00e5 legge til at det er to andre omr\u00e5der hvor Etiopia er viktig. Etiopia har lagt fram den mest imponerende lavkarbonstrategien av noe land i Afrika. De sier at de skal klare \u00e5 bli et mellominntektsland i 2025, uten \u00e5 \u00f8ke klimagassutslippene. Det skal de gj\u00f8re ved \u00e5 redusere klimagassutslippene i landbruk og ved skogplanting like mye som klimagassutslippene vil \u00f8ke i byutvikling og transport som f\u00f8lge av \u00f8konomisk framgang og vekst. Skulle Etiopia klare dette, som er et utrolig ambisi\u00f8st m\u00e5l, vil det v\u00e6re f\u00f8rste gang et land har klart \u00e5 bli et mellominntektsland uten \u00f8kte klimagassutslipp, og det er i s\u00e5 m\u00e5te et av de mest interessante eksperimentene i Afrika. Jeg vil ogs\u00e5 si at under lanseringen av nettopp den samme lavkarbonstrategien var det igjen den norske regjering og den britiske regjering som deltok sammen med statsminister Meles, fordi vi mener dette er et s\u00e5 avgj\u00f8rende punkt. Ikke noe utviklingsland, verken i Afrika eller noe annet sted p\u00e5 kloden, har lagt fram en s\u00e5 ambisi\u00f8s strategi for \u00e5 l\u00f8se klimakrisen. Tidligere spilte Etiopia en helt avgj\u00f8rende rolle i konfliktl\u00f8sning b\u00e5de i Somalia og i Sudan. Alle er kjent med krisen i Somalia. Etiopiske tropper erobret forrige uke Baidoa, noe som ble trukket fram som positivt av et samlet internasjonalt samfunn under Somalia-m\u00f8tet i London forrige uke. Etiopia har spilt kanskje den mest avgj\u00f8rende rollen, sammen med S\u00f8r-Afrikas tidligere president, Mbeki, i konfliktl\u00f8sning i Sudan. Alt i alt, og for \u00e5 oppsummere: Etiopia er et veldig viktig land for konfliktl\u00f8sning i Afrika. De har en imponerende klimapolitikk, de har store positive resultater n\u00e5r det gjelder \u00f8konomisk og sosial framgang, men det er en bekymringsfull situasjon p\u00e5 viktige menneskerettighetsomr\u00e5der. Det tar vi opp offentlig, det tar vi opp i alle v\u00e5re m\u00f8ter med statsminister Meles og andre etiopiske ledere, og det vil vi n\u00e5 g\u00e5 inn i en strategisk dialog med Etiopia om. Vi vil ha dialog om de andre temaene ogs\u00e5, f.eks. om konfliktl\u00f8sning i Sudan, samtidig som vi diskuterer menneskerettighetssp\u00f8rsm\u00e5l med dem. Den norske regjeringen er p\u00e5 dette omr\u00e5det helt finstemt med amerikansk og britisk politikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 lov til \u00e5 stille den \u00e6rede helse- og omsorgsministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abVentelisten for pasienter som venter p\u00e5 cochlea-implantat, synes \u00e5 v\u00e6re for lang. Dette er et inngrep som b\u00f8r gj\u00f8res s\u00e5 raskt som mulig for \u00e5 f\u00e5 best mulig resultat av behandlingen. Lang ventetid er ogs\u00e5 sv\u00e6rt psykisk belastende for pasientene det gjelder. Ventelisteproblemet synes \u00e5 v\u00e6re et stadig tilbakevendende problem. Hva akter statsr\u00e5den \u00e5 gj\u00f8re med de lange ventelistene p\u00e5 cochlea-implantat?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren, men det dreier seg om noe ganske annet, nemlig finansieringssystemet for norske sykehus. Statsministeren skr\u00f8t i valgkampen av de gode resultater med innsatsbasert finansiering. Vi har i tillegg, gjennom forhandlinger, bl.a. med Fremskrittspartiet, f\u00e5tt gjennom at dette er en bevilgning som skal v\u00e6re en overslagsbevilgning. N\u00e5 har imidlertid Regjeringen endret enhetsprisene og satt et tak for hvor mange operasjoner som blir betalt med innsatsbasert finansiering med de faste satser, og har ogs\u00e5 redusert rammebevilgningene, slik at sykehusene n\u00e5 kommer i en verre situasjon, og innsatsbasert finansiering endres og settes i miskreditt. Vil statsministeren s\u00f8rge for en gjennomgang av dette systemet og ogs\u00e5 innf\u00f8re en ordning hvor det forhandles med sykehusene om endringer i finansieringssystemet, slik at vi unng\u00e5r disse plutselige negative virkningene for norske sykehus og dermed for pasientene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-20"}
+{"label": "1", "text": "Brenna-utvalget, som nylig har lagt fram sin innstilling, hadde som del av sitt mandat \u00e5 vurdere om man \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 inn for obligatorisk barnehage. De konkluderte med at de ikke ville fremme et slikt forslag n\u00e5, men heller komme med andre forslag for \u00e5 utvikle kvaliteten i barnehagene og \u00e5 redusere foreldrebetalingen. Utvalgets innstilling er p\u00e5 h\u00f8ring og kommer snart til politisk behandling. Det som har v\u00e6rt diskusjonen, er om deler av tilbudet til fem\u00e5ringene skulle v\u00e6re obligatorisk barnehage. Jeg tror ikke at det er et aktuelt forslag \u00e5 fremme n\u00e5. Men jeg deler bekymringen for at noen av de mest utsatte og s\u00e5rbare barna ikke kommer i barnehage \u2013 n\u00e5r de er mindre, p\u00e5 grunn av kontantst\u00f8tten, og n\u00e5r de er litt st\u00f8rre, fordi foreldrene prioriterer barnehage ulikt. S\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan en gjennom positive virkemidler skal f\u00e5 flere barn til \u00e5 f\u00e5 del i barnehagegodet, mener jeg er veldig viktig. Det er slik jeg ogs\u00e5 har opplevd representanten Stokkan-Grande.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg slutter meg til alt det som ble sagt fra saksordf\u00f8reren. Vi behandler i dag en midlertidig ordning. Det gjelder b\u00e5de lovforslagene, og det gjelder de forskriftshjemlene vi i dag gir. Vi vil komme tilbake til realitetene i alle disse forholdene n\u00e5r vi skal behandle saken om ny uf\u00f8reytelse og alderspensjon for dem som har hatt uf\u00f8retrygd, n\u00e5r den saken kommer. Det er en stor og vanskelig sak. Det er ikke s\u00e6rlig lette temaer vi skal ta stilling til. Vi har vedtatt et nytt pensjonssystem, som hvis man skal sette en betegnelse p\u00e5 det, er kjempefint for alle som er friske og kan st\u00e5 lenge i jobb \u2013 de har absolutt veldig store fordeler i det systemet. Men det kommer noen ekstra utfordringer spesielt med \u00e5 lage en alderspensjon for dem som er uf\u00f8re, og som ikke har hatt mulighet til \u00e5 st\u00e5 i jobb og tjene opp pensjonspoeng slik som andre, og som heller ikke kan kompensere for levealdersjustering ved \u00e5 st\u00e5 lenger i jobb. Det er et dilemma, og jeg tror at alle partier m\u00e5 ta inn over seg det dilemmaet det er, og hvordan vi skal finne ordninger som gj\u00f8r at dette blir en alderspensjon som mennesker som har levd p\u00e5 uf\u00f8retrygd lenge, ogs\u00e5 skal kunne ha en god alderdom med. Det har v\u00e6rt en diskusjon om prinsippene for hvordan dette skal gj\u00f8res. Den diskusjonen skal selvf\u00f8lgelig g\u00e5 framover ogs\u00e5 \u2013 til vi konkluderer med hvilke ordninger vi skal lande p\u00e5. Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 de ordningene vi lander ned p\u00e5, v\u00e6re innenfor rammen av det nye pensjonssystemet som vi har vedtatt, men det m\u00e5 ta hensyn til at b\u00e5de den l\u00f8pende uf\u00f8retrygden skal v\u00e6re til \u00e5 leve av, og den alderspensjonen vi ender opp med, skal v\u00e6re til \u00e5 leve av. Noe annet vil skape fattigdom, og det tror jeg egentlig ingen i denne salen er interessert i. S\u00e5 vi kommer tilbake til elementene i denne saken. Jeg har bare behov for \u00e5 kommentere diskusjonen om at man har et \u00f8nske om at denne saken hadde kommet f\u00f8r. Det kan man alltids ha. Flere representanter sier at dette skaper usikkerhet for noen som i utgangspunktet kanskje er i en vanskelig situasjon, og det har jeg all respekt for. Hvis du har f\u00e5tt innvilget en uf\u00f8retrygd, har du v\u00e6rt i en vanskelig livssituasjon, og det er veldig vanskelig for den personen \u00e5 se hvordan han sj\u00f8l kan endre sin situasjon. Derfor blir mennesker som lever p\u00e5 offentlige ytelser, selvf\u00f8lgelig utrygge n\u00e5r slike diskusjoner om endringer i inntektsgrunnlaget er i gang. Det er helt naturlig. Derfor mener jeg at det er bra at vi tar oss den tiden det tar for \u00e5 diskutere oss igjennom til et system som vi er sikre p\u00e5 fungerer godt. Jeg mener at hastverk absolutt kan v\u00e6re lastverk i slike situasjoner, og at vi da ender opp med l\u00f8sninger som ikke er gode nok. Det er en oppgave SV har tenkt \u00e5 ta meget alvorlig n\u00e5r vi n\u00e5 skal jobbe fram det nye systemet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er alts\u00e5 medlem av et politisk parti som kanskje er det partiet som i st\u00f8rst utstrekning har jublet for beslutningen om \u00e5 skifte ut kampflyene som det norske forsvaret har. Vi har hele tiden avventet en proposisjon fra regjeringen om utskifting av flyene, innkj\u00f8p av testfly og et kostnadsoverslag for hva som blir den samlede prisen for 56 jagerfly. Vi kommer til \u00e5 stemme for regjeringens forslag og utenriks- og forsvarskomiteens enstemmige innstilling her i dag. Det gj\u00f8r vi fordi vi mener det er riktig \u00e5 skifte ut flyene. Det gj\u00f8r vi fordi vi mener at Norge trenger et solid luftforsvar som sammen med marine og h\u00e6r skal s\u00f8rge for Norges evne til \u00e5 forsvare seg selv, og som skal kunne delta i internasjonale operasjoner i lang, lang tid fremover. Men vi ble skuffet den 6. mai i \u00e5r da regjeringens forslag kom \u2013 med en elendig fremstilling, en syltynn begrunnelse og med elementer som skapte mer usikkerhet rundt dette saksforholdet enn det skapte avklaringer. Derfor fikk vi h\u00f8ringen, derfor fikk vi, som representanten Myrli var inne p\u00e5, en stor runde i media om dette, ikke minst med utgangspunkt i Aftenpostens leder tirsdag den 7. juni, alts\u00e5 dagen etter h\u00f8ringen, under overskriften \u00abKatten ut av sekken\u00bb. Det som b\u00e5de Aftenposten og andre av oss har satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved, er kostnadsoverslaget. I St. prp. nr. 36 for 2008\u20132009, som ble behandlet av Stortinget den 8. juni 2009, skrev regjeringen p\u00e5 side 7 i denne proposisjonen: \u00abPristilbudet fra Lockheed Martin for JSF var vesentlig lavere enn tilbudet fra SAAB p\u00e5 Gripen NG med sammenlignbar konfigurasjon.\u00bb Tilbudet fra SAAB var p\u00e5 20 mrd. kr, garantert av den svenske stat. I dag snakker vi alts\u00e5 ikke om 20 mrd. kr, eller de 18 mrd. kr som det er opplagt at regjeringen og stortingsflertallet siktet til i 2008\u20132009 \u2013 alts\u00e5 18 mrd. kr. Det som skaper usikkerhet, og det som skaper forvirring, er at regjeringen og regjeringspartienes representanter hevder at n\u00e5r prisen p\u00e5 18 mrd. kr fra 2008 n\u00e5 er blitt 72 mrd., er det en overskridelse p\u00e5 1 mrd. \u2013 18 pluss 1 er alts\u00e5 72, mener regjeringen. Det er alts\u00e5 72 mrd. kr vi n\u00e5 skal ta stilling til. Innstillingen fra komiteen er at vi skal gi Forsvarsdepartementet i oppdrag \u00e5 starte investeringsprosjektet innenfor de gitte kostnadsrammene, som alts\u00e5 er 72 mrd. kr, for flyene. Vi fikk i dag vite av statsr\u00e5den at flykj\u00f8pet vil bli basert p\u00e5 fastpriskontrakter. Jeg kunne jo sp\u00f8rre: Hvorfor sa hun ikke det under h\u00f8ringen? Men jeg skal avst\u00e5 fra det. Vi fikk et helt annet innspill fra en stortingsrepresentant fra regjeringspartiene, nemlig representanten Solhjell, som mante til forsiktighet, og sa at vi n\u00e5 m\u00e5 f\u00f8lge prisutviklingen n\u00f8ye. Det skal v\u00e6re en prisutvikling, da, og ikke en fastpriskontrakt? Det er alts\u00e5 stadig usikkerhet rundt dette. Jeg vil konkludere med at Fremskrittspartiet stemmer for innstillingen, ikke fordi vi synes den er glitrende god, men fordi denne saken er s\u00e5 viktig at vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta denne beslutningen i dag, selv om regjeringen selv har skapt en usikkerhet rundt dette som gj\u00f8r at regjeringen har seg selv \u00e5 takke for at situasjonen rundt denne beslutningen har blitt slik den har blitt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det er ikkje ein raud-gr\u00f8n politikk \u00e5 setje ned end\u00e5 fleire uavhengige klagenemnder og klageinstansar for det vi meiner er politiske saker. Politiske saker er det politikarane som skal ta seg av. Dermed er det departementet som skal handtere klagesaker som har politikk i seg, n\u00e5r dei er anka inn fr\u00e5 Konkurransetilsynet. Eg vil seie at det som ville ha hjelpt n\u00e5r ein fyrst skal gjere om eit vedtak fr\u00e5 Konkurransetilsynet, ville vere at alle sette seg ned og las grunnlaget for det arbeidet ein har gjort. Eg har h\u00f8yrt mange argument i den saka, som ikkje eingong Konkurransetilsynet f\u00f8rde til torgs, som ein gjekk ut fr\u00e5 at Konkurransetilsynet hadde hatt med i sitt grunnlag i saka, men som dei aldeles ikkje hadde hatt med, f.eks. det at Gilde og Prior var konkurrentar i den same marknaden. Det var Konkurransetilsynet ueinig i. Det var vi einige med Konkurransetilsynet i, og EU-retten st\u00f8tta oss p\u00e5 det. D\u00e5 vi f.eks. snakka om pris og prisutvikling p\u00e5 desse varene, sa Konkurransetilsynet at denne fusjonen ikkje ville ha p\u00e5verknad p\u00e5 prisen, mens dei argumenta som vi har h\u00f8yrt fr\u00e5 h\u00f8gresida, fekk det til \u00e5 h\u00f8yrast ut som om vi skulle f\u00e5 ein dramatisk prisauke p\u00e5 landbruksvarer etter fusjonen. Det stemmer sj\u00f8lvsagt ikkje.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg forst\u00e5r godt at statsministeren har utfordringer i sp\u00f8rsm\u00e5let om kampen mot fattigdom, for sannheten er jo den at aldri har l\u00f8nnsforskjellene v\u00e6rt st\u00f8rre, aldri har vi hatt s\u00e5 mange minstepensjonister under fattigdomsgrensen. I sin helhet har vi aldri hatt s\u00e5 mange under fattigdomsgrensen. Vi har 700 000 som n\u00e6rmest st\u00e5r utenfor arbeidslivet. Det er en betydelig arbeidskraftreserve, som Regjeringen ikke gj\u00f8r noen ting for \u00e5 utnytte. Tidligere i sp\u00f8rretimen i dag synes jeg statsministeren avsl\u00f8rte seg, for Regjeringen forsvarer \u00f8kte skatter og avgifter med at det blir en \u00f8kt kj\u00f8pekraft p\u00e5 3 pst. p\u00e5 grunn av l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Alle disse menneskene vi snakker om i forbindelse med fattigdom, vil ikke v\u00e6re med i den typen l\u00f8nnsforh\u00f8yelser som vi har n\u00e5, og de vil ikke oppn\u00e5 den \u00f8kte kj\u00f8pekraften. Dermed vil skatte- og avgifts\u00f8kningen fra Regjeringen sl\u00e5 negativt ut bare for \u00e9n gruppe, og det er disse 700 000 menneskene som st\u00e5r utenfor arbeidslivet. S\u00e5 her synes jeg statsministeren kan pr\u00f8ve \u00e5 rense samvittigheten sin med hensyn til disse gruppene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-28"}
+{"label": "1", "text": "I regionalpolitikken skiller en gjerne mellom den lille og den store politikken. Den lille handler om by- og distriktspolitikk, om de mer konkrete m\u00e5l og virkemidler som en bruker der, mens den store handler om den store samfunnspolitikken. Da kommer vi inn p\u00e5 veg- og samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, helsepolitikk osv. Da er poenget at det hjelper ikke om en driver med sm\u00e5pene ting innenfor den lille regionalpolitikken, hvis en i den store politikken, f.eks., har en politikk som f\u00f8rer til sterk sentralisering og svekker distriktene. N\u00e5r temaet er kunnskapspolitikk, er det like hensiktsmessig, synes jeg, \u00e5 prate om b\u00e5de den lille og den store politikken, for skolen \u2013 alts\u00e5 hele oppl\u00e6ringssystemet v\u00e5rt \u2013 skal jo speile samfunnet. Vi ser stadig mer i skoledebatten at flere og flere av oss fokuserer p\u00e5 at det er et sterkt avhengighetsforhold mellom skole og samfunn. Begge trenger hverandre, og begge m\u00e5 spille p\u00e5 lag for \u00e5 lykkes med de m\u00e5l og ambisjoner en har. Etter SVs mening er det s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder den store kunnskapspolitikken, at h\u00f8yrepartiene i Norge svikter. Det nytter lite \u00e5 arbeide mot sosial reproduksjon inne i skolebygningen og inne i oppl\u00e6ringssystemet n\u00e5r den generelle samfunnspolitikken til h\u00f8yrepartiene har som konsekvens st\u00f8rre sosiale og \u00f8konomiske forskjeller mellom folk og distrikter. Det blir like f\u00e5fengt \u00e5 arbeide for en nulltoleransetiln\u00e6rming til mobbing n\u00e5r folk ute i samfunnet \u2013 og det er mange av dem i dag \u2013 f\u00f8ler seg mobbet b\u00e5de av enkeltpolitikere og politiske partier for sin religi\u00f8se tro, for sin p\u00e5kledning, for sin seksuelle legning, eller at de p\u00e5 grunn av uf\u00f8rhet ikke klarer \u00e5 st\u00e5 i arbeidslivet. Det blir ikke enkelt \u00e5 inspirere elever, studenter og l\u00e6rere til ivrig innsats hvis samfunnet for \u00f8vrig signaliserer at det ikke er s\u00e5 farlig med kunnskap. Vi ser det nettopp i en del viktige debatter i dag. For eksempel er klimadebatten et grelt eksempel p\u00e5 dette, der ikke minst Fremskrittspartiet snur kunnskap og forskning ryggen og har sine egne forklaringer, i motsetning til det \u00abkunnskapsprodusentene\u00bb forteller oss. Det hjelper lite at h\u00f8yresiden er opptatt av \u00e5 hylle likhet og sm\u00e5 forskjeller, n\u00e5r vi har en skattepolitikk og en arbeidslivspolitikk som viser at partiene ute i samfunnet har en annen praksis. Men det er sj\u00f8lsagt lurt taktisk oppslutningsmessig i dag \u00e5 ikle seg r\u00f8d-gr\u00f8nn spr\u00e5kdrakt, ikke minst i en tid da b\u00e5de forskere og mange politikere hyller den norske samfunnsmodellen. Det siste bidraget n\u00e5r det gjelder \u00e5 framsnakke den norske modellen, kommer \u2013 noe overraskende kanskje \u2013 fra OECD i forbindelse med den siste PISA-rapporten. For det er ikke SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen som forklarer framgangen i norsk skole ved \u00e5 vise til enhetsskolen, og at vi har et samfunn med sm\u00e5 sosiale forskjeller og spenninger. Nei, det er OECD sj\u00f8l! La oss ogs\u00e5 huske hva Boston College-professor Andrew Hargreaves uttalte p\u00e5 den store oppl\u00e6ringskonferansen i Trondheim i august, og som han gjentok da vi i KUF-komiteen var p\u00e5 bes\u00f8k i Boston en m\u00e5ned senere: Det er to store \u00e5rsaker til frafallsproblematikken i videreg\u00e5ende skole. Den ene er ungdomsskolen, som vi n\u00e5 tar tak i p\u00e5 en veldig god m\u00e5te, og den andre er samfunnet \u2013 et samfunn med store sosiale forskjeller og med store spenninger. N\u00e5r vi har et slikt samfunn, vil vi heller ikke klare \u00e5 l\u00f8se frafallsproblemene i videreg\u00e5ende skole. S\u00e5 over til den lille kunnskapspolitikken: Det er ingen tvil om at det n\u00e5 r\u00e5der en ganske stor enighet b\u00e5de mellom de politiske partier, mellom de politiske partier og fagfolk her i Norge, og mellom de politiske partier og l\u00e6rere og andre som jobber i skolen \u2013 heldigvis. Det synes jeg g\u00e5r tydelig fram av budsjettinnstillingen her i dag. Jeg ser jo at noen av opposisjonspartiene vil flytte litt p\u00e5 leksehjelp, noen vil ta ut frukt og gr\u00f8nt, noen vil redusere litt i antall timer, mens andre vil \u00f8ke noe i antall timer, noen vil redusere litt aktiviteter i studieforbundene osv. Vi ser at privatisering er skj\u00f8vet i bakgrunnen. Jeg synes representanten Elisabeth Aspaker her svarte ganske diffust da hun ble utfordret tidligere i debatten i dag. Forskjellene er faktisk ikke st\u00f8rre enn som s\u00e5, og det er jo et godt utgangspunkt for det videre utviklingsarbeidet som vi alle er s\u00e5 ivrige p\u00e5 \u00e5 fortsette med, og som vi har s\u00e5 klare ambisjoner for. Tidlig innsats og en innsats der en i st\u00f8rst mulig grad ser enkelteleven \u2013 og ut fra det gir et tilbud justert for enkelteleven innenfor den rammen klassen eller gruppen setter \u2013 st\u00e5r sentralt i norsk skolepolitikk for tiden. For \u00e5 f\u00e5 til dette er det viktig med tid nok, det er viktig med l\u00e6rere nok, og det er viktig at skolen blir en plass der alle trives. Derfor er det s\u00e5 viktig at antall timer p\u00e5 barnetrinnet blir utvidet med en time fra h\u00f8sten 2010, at vi har kommet i gang med leksehjelpordningen, og at Kunnskapsdepartementet sammen med l\u00e6rerorganisasjonene og KS er i ferd med \u00e5 utvikle en ressursnorm, slik at l\u00e6rertettheten \u00f8ker, og slik at vi f\u00e5r skolen til \u00e5 bli en god l\u00e6ringsarena og en god arbeidsplass. Skolepolitikk for oss r\u00f8d-gr\u00f8nne dreier seg om noe langt mer enn \u00e5 finne fram til det ene, forl\u00f8sende enkelttiltaket. Det er \u00e5 finne fram til helhetlige, gode l\u00f8sninger, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ringssystemene, og n\u00e5r det gjelder skolen alene, ikke minst i samspill med samfunnet. Det blir for oss en videre, helt naturlig ambisjon i \u00e5rene framover, som vi ser fortsatt at noen av partiene \u2013 enn s\u00e5 lenge \u2013 vegrer seg litt imot \u00e5 utvikle grunnskole/SFO-pakken til \u00e5 bli et heldagstilbud, p\u00e5 samme m\u00e5ten som barnehagen s\u00e5 vellykket har blitt det. Vi har f\u00e5tt en kulturskolemelding \u2013 den m\u00e5 vi alle lese \u2013 som p\u00e5 en inspirerende m\u00e5te nettopp presenterer et slikt mulig tilbud. Vi vet at de langt fleste foreldre trenger det, vi vet at n\u00e6ringslivet og samfunnslivet trenger den arbeidskraften som p\u00e5 denne m\u00e5ten blir \u00abtilgjengelig\u00bb n\u00e5r ungene har et godt tilbud p\u00e5 dagtid. Ikke minst vet vi at ungene setter pris p\u00e5 en dag som er fylt med god skole, med god kultur, friluftsliv og idrettsaktiviteter, og som sj\u00f8lsagt gir rom for avkopling og fri lek. I den siste PISA-unders\u00f8kelsen, som de fleste her kommer innom i dag, st\u00e5r det at \u00abi en internasjonal sammenligning framst\u00e5r Norge som et land med stor grad av utjevning n\u00e5r det gjelder l\u00e6ringsutbytte\u00bb. Den fokuserer alts\u00e5 bl.a. p\u00e5 sammenheng mellom l\u00e6ringsutbytte og sosial utjevning. Den sier, som ikke minst den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringa sier, at dette ikke er godt nok. Men relativt sett, er alts\u00e5 konklusjonen til forskeren bak rapporten, er vi p\u00e5 rett spor: Norge klarer en stor grad av utjevning sammenlignet med andre land. Dette var for meg en av de mest gledelige konklusjoner i den rapporten, for det viser at vi ogs\u00e5 er p\u00e5 rett veg n\u00e5r det gjelder dette. Et annet sentralt poeng for oss videre framover er \u00e5 gjeninnf\u00f8re st\u00f8rre variasjon og mangfold, b\u00e5de med hensyn til fag og l\u00e6ringsmetode. Jeg gleder meg s\u00e5 over \u00e5 bidra til \u00e5 utvikle og etter hvert behandle den nye stortingsmeldingen for ungdomsskolen, for den tror jeg nettopp kommer til \u00e5 betone dette p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg h\u00e5per inderlig at opposisjonen blir med p\u00e5 det, for nettopp \u00e5 f\u00e5 tilbake noe av mangfoldet og variasjonen i tilbudet v\u00e5rt, som igjen tar oss videre over i Ny GIV-satsingen, som p\u00e5 en veldig riktig m\u00e5te signaliserer den samme forst\u00e5elsen av hva som er poenget med oppl\u00e6ring, med det samme kunnskapssynet. Vi har mistet noen \u00e5r ved at vi har blitt litt for instrumentelle, litt for smale. Jeg h\u00e5per at jeg i \u00e5r ikke f\u00e5r en replikk mot meg som den jeg fikk i fjor, som g\u00e5r p\u00e5 at n\u00e5r en begynner \u00e5 prate om en mer praksisn\u00e6r skole, n\u00e5r en begynner \u00e5 prate om hvor viktig det er \u00e5 f\u00e5 inn kunst- og kulturfag osv., skal en bli beskyldt for at da er det leking vi er p\u00e5 jakt etter i norsk skole. Litt om h\u00f8yere utdanning og forskning: Vi har mange gode skoledebatter i dag. Det er et lite unntak n\u00e5r vi kommer til h\u00f8yere utdanning og forskning, for her ser det ut som om det er krise, det har liksom aldri v\u00e6rt verre enn det er i dag. Hvis vi ser p\u00e5 den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringsperioden, sier fakta p\u00e5 bakken at vi har hatt en betydelig vekst de siste \u00e5rene. For eksempel har vi f\u00e5tt 1 000 nye stipendiatstillinger, vi har en reell vekst i sektoren p\u00e5 10 pst. n\u00e5r det gjelder undervisning og studenter, vi har en reell vekst p\u00e5 FoU p\u00e5 27 pst., vi har f\u00e5tt 5 200 nye studentboliger osv. Dette er plusstall, dette viser vekst. Og s\u00e5 kan vi alle v\u00e6re enige om at vi gjerne vil ha sterkere vekst, og vi vil ha b\u00e5de sterkere og bedre aktivitet p\u00e5 sektoren. Det skal vi alle ha ambisjoner om, og det er jeg veldig glad for at opposisjonen har ambisjoner om, akkurat som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringa har ambisjoner om det. Da er det igjen 22, eller 21 sekunder \u2013 n\u00e5 17. Jeg skal komme tilbake til i et senere innlegg og prate om det som jeg synes er s\u00e6rlig viktig framover, og det er i st\u00f8rre grad \u00e5 f\u00e5 til en offensiv n\u00e5r det gjelder voksnes l\u00e6ring \u2013 \u00e5 n\u00e5 voksne der voksne bor, n\u00e5 voksne der voksne arbeider, og gi dem en mulighet til \u00e5 komme inn i oppl\u00e6ringssystemet v\u00e5rt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Det gj\u00f8r jeg veldig gjerne n\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan begynne med \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let fra H\u00f8ie. Som H\u00f8ie vet, er de postene som g\u00e5r p\u00e5 sykepengeutbetalinger, overslagsbevilgninger. Det betyr at man fra Regjeringens side har kalkulert de utgiftene man vil f\u00e5 til sykepengeutbetalinger, ut fra de forutsetningene som ligger i bunnen, nemlig hva slags tiltak som blir gjennomf\u00f8rt med hensyn til \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret. H\u00f8ie har ikke studert grundig nok hva vi har gjort. I merknadene til kap. 2600 Trygdeetaten argumenterer vi for en betydelig styrking av post 1, i st\u00f8rrelsesorden 250\u00a0mill.\u00a0kr, knyttet til oppf\u00f8lging av pasienter som st\u00e5r i helsek\u00f8. Det er da ikke bare sykmeldte, det er gruppen totalt sett. Men ved at man setter inn \u00f8kte ressurser der, s\u00e5 kalkulerer vi innsparingen p\u00e5 andre omr\u00e5der. Det samme har vi argumentert med i forhold til \u00f8kning av den bedriftsinterne attf\u00f8ringen, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 kunne redusere behovet bl.a. til utbetaling av attf\u00f8ringspenger. Men man er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 hele tiltakskjeden. Hvis det var slik at partienes ulike tiln\u00e6rminger n\u00e5r det gjaldt statsbudsjettet, ikke skulle gi virkning i forhold til overslagsbevilgninger, ville det v\u00e6re det samme som \u00e5 si at ulike former for politiske tiltak overhodet ikke hadde virkning, og det har de naturligvis. S\u00e5 avhengig av hva man velger \u00e5 gj\u00f8re, vil man f\u00e5 ulike utslag. Og dette argumenterer vi ikke for fordi SV g\u00e5r inn for \u00e5 redusere sykepengeutbetalinger til dem som har krav p\u00e5 det, men det er fordi vi kalkulerer med at behovet for den typen utbetalinger vil bli redusert som en konsekvens av den politikken vi legger opp til. Men nok om det, s\u00e5 langt. SV registrerer at de samlede utbetalingene p\u00e5 de to omr\u00e5dene vi har ansvaret for, alts\u00e5 rammeomr\u00e5dene 15 og 16, n\u00e5 begynner \u00e5 n\u00e6rme seg 230\u00a0milliarder\u00a0kr, og det er et enormt tall som knapt noen er i stand til \u00e5 forestille seg. Det sp\u00f8rsm\u00e5let man kan stille seg, er om det er et m\u00e5l for en nasjon at helsebudsjettet skal v\u00e6re h\u00f8yest mulig, eller om det motsatte burde v\u00e6re et m\u00e5l. Jeg personlig tenderer mer i retning av \u00e5 mene det siste. P\u00e5 mange m\u00e5ter er det et symptom p\u00e5 et samfunn som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er i ubalanse, n\u00e5r vi p\u00e5 omr\u00e5de etter omr\u00e5de ser at vi har behov for \u00f8kt innsats, mer ressurser, innenfor helsevesenet for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 skader som oppst\u00e5r. Og det har for s\u00e5 vidt forundret meg n\u00e5r det gjelder H\u00f8yres og ogs\u00e5 Fremskrittspartiets argumentasjon, at nettopp n\u00e5r det gjelder helsevesenet, synes det n\u00e6rmest \u00e5 v\u00e6re en m\u00e5lsetting at jo mer ressurser man bruker, jo bedre er det, som om det ikke burde v\u00e6re en m\u00e5lsetting \u00e5 redusere behovet for \u00e5 bruke ressurser. Jeg var i g\u00e5r p\u00e5 en konferanse arrangert av R\u00e5det for Psykisk Helse. Jeg registrerte at statsr\u00e5d H\u00f8ybr\u00e5ten ogs\u00e5 var til stede, og det er jeg glad for. Konferansen var interessant og givende p\u00e5 flere m\u00e5ter. For det man plutselig p\u00e5 en m\u00e5te f\u00e5r fokus p\u00e5, som man f\u00e5r oppmerksomheten rettet inn mot, er \u00e5rsak og virkning i et samfunn som i s\u00e5 stor grad er i omstilling at flere og flere utvikler mental sykdom. Jeg merket meg spesielt foredraget til psykiater Finn Sk\u00e5rderud, der han s\u00e5 sterkt betonet vektleggingen av stabiliteten rundt menneskene som en m\u00e5te \u00e5 ivareta dem p\u00e5. Og hvis vi ser p\u00e5 det samfunnet vi lever i i dag, og hvilke store endringer vi er inne i, b\u00f8r det ikke undre noen av oss at mennesker f\u00e5r problemer med \u00e5 forholde seg til dette samfunnet. Det skapes utrygghet, man har en opplevelse av at man kommer til kort, og s\u00e5 f\u00e5r man behov for helsetjenester. S\u00e5nn sett kan man for s\u00e5 vidt si at det som skjer i samferdselskomiteen i disse dager, og den behandling som har funnet sted der, ikke er uvesentlig med tanke p\u00e5 hva slags sykdom som eventuelt vil kunne oppst\u00e5 av mental art. N\u00e5r man uten \u00e5 trekke inn fagforeningene, uten \u00e5 gi dem en mulighet til \u00e5 v\u00e6re med i en prosess, skal ha betydelige omstillinger b\u00e5de av NSB, Posten, Luftfartsverket og ferjeselskapene \u2013 det gjelder for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 de store omstillinger som vi ser innenfor helsevesenet som s\u00e5dant \u2013 m\u00e5 vi ta innover oss at for mange g\u00e5r disse endringene s\u00e5 raskt at de f\u00f8ler utrygghet for egen situasjon, for familiens situasjon, for hva det inneb\u00e6rer for \u00f8konomien, og s\u00e5 f\u00e5r man utslag p\u00e5 helsebudsjettet som en konsekvens av det. Og det betyr at n\u00e5r vi dr\u00f8fter helsebudsjettet, kan vi ikke isolert bare se p\u00e5 hva vi foretar oss, vi er n\u00f8dt til \u00e5 se det i en st\u00f8rre sammenheng. Hva slags samfunn \u00f8nsker vi? Hvordan skaper vi trygghet for de menneskene som bor i dette samfunnet? Og hvordan blir et samfunn som er inkluderende og varmt med hensyn til at vi tar vare p\u00e5 hverandre? SV har v\u00e6rt opptatt av, spesielt n\u00e5r det gjelder psykiatrien, at man burde ha satset mer og raskere p\u00e5 en opptrapping som spesielt vektla forholdene for barn og unge, og spesielt b\u00f8r satsingen skje der hvor folk bor. Det vi ser i dag, spesielt n\u00e5r det gjelder sykehussektoren, er hvilke enorme ressurser den trekker med seg, mens ofte relativt beskjedne tiltak ute i kommunene kan ha vel s\u00e5 stor effekt. Jeg har sikkert nevnt det f\u00f8r, men jeg vil igjen trekke fram erfaringer fra min egen hjemkommune, der man i sin tid satset p\u00e5 ansettelse av psykiatriske sykepleiere, som for s\u00e5 vidt er en beskjeden ressursinnsats. Man f\u00e5r da plutselig tilgang p\u00e5 spesialutdannet personell \u2013 ogs\u00e5 i hjemmene til den enkelte syke, kanskje nettopp til barn og unge, eller til eldre \u2013 p\u00e5 en veldig fleksibel m\u00e5te og med \u00e9n gang behovet oppst\u00e5r, istedenfor at man skal m\u00e5tte vente, kanskje i flere m\u00e5neder, p\u00e5 \u00e5 komme til en h\u00f8yt spesialisert poliklinikk eller et psykiatrisk sykehus, og p\u00e5 veien dit blir pasienten bare verre. N\u00e5r vi skal skape et helsetjenestetilbud som vektlegger likeverdighet, er det for SV helt grunnleggende at mye av den satsingen skjer ute i kommunene, for kanskje vil en mindre ressursinnsats der kunne gi st\u00f8rre uttellinger. Vi i SV er glad for at vi har f\u00e5tt gjennomslag for at man skal foreta en lovgjennomgang knyttet til lov om psykisk helsevern for \u00e5 se p\u00e5 endringer som gj\u00f8r at helsepersonellets ansvar knyttet til behandling av rusmiddelmisbrukere blir klarere. Det man har hatt til n\u00e5, har p\u00e5 mange m\u00e5ter v\u00e6rt et svarteperspill knyttet til rusmiddelmisbrukere, p\u00e5 en slik m\u00e5te at man ofte har definert det ut av helsevesenet og sagt at dette er et ansvar for sosialkontorene. Men det er helt \u00e5penbart at den faglige kompetansen ikke er tilstedev\u00e6rende ved sosialkontorene. Man kan ikke forvente at en sosialkurator skal klare \u00e5 ta innover seg alle aspektene ved behandlingsmessige behov hos en rusmiddelmisbruker. Samtidig er det slik at lov om sosial omsorg i dag ikke gir den hjemmel man trenger for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re tiltak overfor rusmiddelmisbrukerne, noen gang mot deres vilje. Derfor er en s\u00e5nn lovgjennomgang etter v\u00e5rt syn sv\u00e6rt n\u00f8dvendig, og vi er glad for at Stortinget ber Regjeringen om \u00e5 foreta den lovgjennomgangen. Det man ogs\u00e5 ser i dag, en type behandling av rusmiddelmisbrukere som gj\u00f8r oss i SV betenkt. Det var nylig et oppslag i Dagsavisen der man beskrev at metadonbrukere som ble gravide, for s\u00e5 vidt fortsatte sin behandling med metadon, og s\u00e5 fikk man i ettertid behandling av barnet p\u00e5 grunn av abstinenssymptomer. Det m\u00e5 v\u00e6re galt. Det m\u00e5 v\u00e6re galt at man har f\u00e5tt en samfunnsutvikling der man ser p\u00e5 det uf\u00f8dte barnet som et terapeutisk middel for at rusmiddelmisbrukeren skal komme ut av sitt misbruk, i stedet for at man blir opptatt av at man skal holde vedkommende som er gravid, rusfri \u2013 om s\u00e5 mot vedkommendes vilje \u2013 inntil barnet er f\u00f8dt, for \u00e5 ivareta det barnets interesser. Det kan umulig v\u00e6re rett at man skal ha et samfunn der disse barna p\u00e5 sett og vis ofres og blir et terapeutisk middel, som metadon er, for \u00e5 oppn\u00e5 rusmiddelfrihet. Jeg vil si at det er nettopp et eksempel p\u00e5 at man trenger en annen type lovverk for \u00e5 gripe fatt i slike problemstillinger. Jeg etterlyser ogs\u00e5 en st\u00f8rre grad av bevissthet blant helsepersonell for \u00e5 hindre at slike ting skjer. Jeg m\u00e5 si jeg var sjokkert over kollegaer som i Dagsavisen uttalte seg om at det er relativt enkelt \u00e5 behandle nyf\u00f8dte for abstinenssymptomer. Det tyder ikke p\u00e5 en veldig stor grad av faglig integritet som man skal m\u00f8te de utfordringene med. Det er veldokumentert at det er tett sammenheng mellom rusmiddelmisbruk og tilgjengelighet. Jeg m\u00e5 si at det er overraskende at nettopp Kristelig Folkeparti n\u00e5 har v\u00e6rt med p\u00e5 en reduksjon av alkoholavgiftene. Det ser ut som det er stort behov for \u00e5 sette det man har av kunnskaper, ut i praktisk politisk handling. Det vil helt sikkert gjelde p\u00e5 andre omr\u00e5der ogs\u00e5, n\u00e5r det gjelder bruk av narkotiske stoffer bl.a. Vi har kommet for kort i Norge, men kanskje har vi ogs\u00e5 v\u00e6rt for lite lydh\u00f8re i forhold til fagmilj\u00f8ene med hensyn til hva slags tiltak man burde ha iverksatt for \u00e5 redusere bl.a. overdosed\u00f8dsfallene. Det er ogs\u00e5 alarmerende at man n\u00e5 f\u00e5r inn rapporter om overdosed\u00f8dsfall der vedkommende som har d\u00f8dd bare f\u00e5r p\u00e5vist metadon i blodet. SV er glad for at et flertall ber om at boligtilbudet i kommunene til rusmiddelmisbrukerne skal bedres, og at man har f\u00e5tt til et vedtak i regi av sosialkomiteen der Regjeringen bes om \u00e5 bidra til at det er \u00f8konomiske midler til hele tiltakspakker som dekker et helhetlig omsorgs- og behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 sette inn mer ressurser innenfor rusmiddelomsorgen og \u00e5 m\u00e5lrette tiltakene ogs\u00e5 p\u00e5 den forebyggende siden, i h\u00e5p om at man over tid kan f\u00e5 f\u00e6rre rusmiddelmisbrukere. SV har ogs\u00e5 gjennom et landsm\u00f8tevedtak tatt til orde for at man b\u00f8r samordne sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten til \u00e9n felles offentlig etat. Vi er glad for at en samlet komite ber Regjeringen om \u00e5 utrede sp\u00f8rsm\u00e5let om en felles offentlig etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten. Det har v\u00e6rt mye snakk om omstilling av offentlig sektor, men dette er en type omstilling som virkelig kan ha stor betydning for den enkelte. Det man dessverre har sett i altfor mange kommuner, er at ulike personer som har hatt behov for st\u00f8nad, har blitt kasteballer mellom de ulike etatene. Kanskje har det begynt med at man har blitt arbeidsledig og s\u00e5 mister retten til dagpenger. Kanskje er vedkommende syk og kan ikke komme tilbake i arbeidsmarkedet. Man blir ute av arbeidsmarkedet lenge, f\u00e5r ikke lenger sykepenger og m\u00e5 g\u00e5 og f\u00e5 sosialhjelp. Det blir en kanossagang mellom disse instansene, hvor man p\u00e5 en m\u00e5te trekker litt p\u00e5 skuldrene og sier at dette er ikke mitt ansvar. S\u00e5 f\u00e5r man ikke til helhetlige l\u00f8sninger for den enkelte s\u00f8ker der de tre ulike etatene samordner seg for \u00e5 s\u00f8rge for at vedkommende mest mulig kan bli selvhjulpen og komme ut i samfunnet igjen. En samordning vil kunne bidra til det etter SVs syn. N\u00e5r det gjelder fastlegeordningen, har jeg registrert den store motstanden som enkelte har i forhold til den. Men p\u00e5 samme m\u00e5te som SV ser det som viktig n\u00e5r man f\u00f8rst har valgt \u00e5 la staten overta sykehusene, \u00e5 v\u00e6re konstruktiv for \u00e5 f\u00e5 den statlige overtakelsen til \u00e5 fungere best mulig, m\u00e5 det v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 fastlegeordningen til raskest mulig \u00e5 bli en ordning som er mest mulig tjenlig for hele befolkningen. Det kan umulig v\u00e6re tjenlig \u00e5 undergrave ordninger som man har vedtatt, og som man har investert store kostnader i for \u00e5 f\u00e5 til. Derfor ser SV det som en stor utfordring \u00e5 tilrettelegge for rekrutteringstiltak ute i kommunene, slik at man f\u00e5r flest mulige fastleger ogs\u00e5 der hvor man i dag sliter med rekrutteringsvansker. Og SV ser det som en stor utfordring \u00e5 tilrettelegge for gode kommunale legevaktordninger. Det er helt \u00e5penbart \u2013 der har Alvheim rett \u2013 at den avtalen som ble inng\u00e5tt mellom L\u00e6geforeningen og staten, var for d\u00e5rlig p\u00e5 det punktet. Man tok ikke h\u00f8yde for behovet for at kommunene fortsatt skulle ha godt organiserte legevakter. Det kan fastlegeordningen alene ikke l\u00f8se. I kj\u00f8lvannet av fastlegeordningen ser vi at det n\u00e5 er store problemer med \u00e5 rekruttere til samfunnsmedisinske stillinger. Over 30\u00a0pst. av stillingene for assisterende fylkesleger st\u00e5r ubesatt, og en rekke kommuner sliter med \u00e5 rekruttere til kommunelege I-stillingene. Man er n\u00f8dt til \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot \u00e5rsakene til det, og pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Det vil v\u00e6re lite tjenlig hvis samfunnet ikke har et aktivt redskap b\u00e5de i fylkeslegekontorene og ute i kommunene som kan kartlegge hva den medisinske situasjonen er i et samfunnsmessig perspektiv, og som sikrer fagligheten ogs\u00e5 p\u00e5 det omr\u00e5det. Derfor er jeg ogs\u00e5 glad for at komiteen samlet ber Regjeringen om \u00e5 foreta en gjennomgang av situasjonen for de samfunnsmedisinske fagomr\u00e5dene, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder fagutviklingen, og n\u00e5r det gjelder rekrutteringen. SV har hele tiden \u00f8nsket at vi skal komme i gang med en tannlegeutdanning i Troms\u00f8. Vi var tidligere alene om det, men registrerer at flere og flere partier g\u00e5r inn for det. Vi h\u00e5per at Regjeringen i en eller annen form vil ta initiativ til at den tannlegeutdanningen n\u00e5 kommer i gang. Det er bekymringsfullt at det er s\u00e5 store rekrutteringsvansker, spesielt distriktsfylkene sliter for \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 tak i tannleger. Og etter SVs syn burde man ha tatt et grep knyttet til tannlegene for \u00e5 samordne den private tannhelsetjenesten og det offentlige tannhelsetilbudet for \u00e5 spille p\u00e5 lag for en bedre tjeneste for brukerne. Derfor trenger man den stortingsmeldingen som SV har bedt om, og som Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med n\u00e5r det gjelder tannhelsetjenesten generelt. Jeg vil til slutt ta opp de forslag som SV selv har eller er medforslagsstiller til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-12"}
+{"label": "0", "text": "De m\u00e5lene som er satt, st\u00e5r vi bak, og vi jobber for \u00e5 innfri dem. Det handler om bevilgninger, det handler om \u00e5 s\u00f8rge for at vi jobber godt med organisasjonene for \u00e5 definere prioriteringsrekkef\u00f8lgen, og det handler om \u00e5 jobbe tett med f.eks. Jernbaneverket og Vegdirektoratet for \u00e5 s\u00f8rge for at det er et fokusomr\u00e5de ogs\u00e5 for dem. Jeg er veldig opptatt av at vi, n\u00e5r vi gjennomf\u00f8rer disse tiltakene, ogs\u00e5 skal se om vi kan gj\u00f8re ting p\u00e5 en smartere m\u00e5te, om vi kan organisere ting annerledes for \u00e5 f\u00e5 mer igjen for pengene og utfordre systemet p\u00e5 den m\u00e5ten. Jeg opplever at jeg f\u00e5r veldig god respons \u2013 b\u00e5de fra de funksjonshemmedes organisasjoner og fra de statlige etatene som skal gj\u00f8re den fysiske jobben sammen med fylkene \u2013 p\u00e5 det at vi ser p\u00e5 mulighetene, ser p\u00e5 prioriteringsrekkef\u00f8lgen, slik at vi rett og slett n\u00e5r m\u00e5lene raskest mulig og til en lavest mulig kostnad.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vet ikke hvor mange ganger vi kommer til \u00e5 oppleve denne reprisen. Bare i l\u00f8pet av denne debatten har dette temaet blitt tatt opp atskillige ganger, og det har blitt svart b\u00e5de fra partileder, fra nestleder og ogs\u00e5 fra dem sp\u00f8rsm\u00e5let konkret er adressert til \u2013 og n\u00e5 er det til meg. Jeg f\u00e5r bare gjenta at de som er valgt inn p\u00e5 Stortinget fra SV, er valgt p\u00e5 SVs program, og det er helt klart for dem som er valgt. Jeg skj\u00f8nner at dette er litt vanskelig for H\u00f8yre \u00e5 forst\u00e5. Det kan kanskje v\u00e6re en morsomhet at man i H\u00f8yre ser p\u00e5 SVs menn som gamle \u2013 som unge utenp\u00e5 og gamle inni \u2013 og at vi i SV kanskje har hatt en tendens til \u00e5 synes at unge H\u00f8yre-folk ogs\u00e5 er sv\u00e6rt gamle n\u00e5r de ter seg i politikken. Men vi f\u00e5r la s\u00e5nne ting ligge, tror jeg, og begynne \u00e5 diskutere politikk. Utgangspunktet for at SV s\u00e5 sterkt har invitert til et samarbeid med andre partier, er jo nettopp at vi \u00f8nsker gjennomslag for v\u00e5re saker, mest mulig SV-politikk, akkurat som jeg regner med at H\u00f8yre \u00f8nsker mest mulig H\u00f8yre-politikk i den samarbeidskonstellasjonen de er i n\u00e5. Det er mulig at H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti blir mer konservative eller mer liberalistiske sammen med Fremskrittspartiet, det gjenst\u00e5r \u00e5 se. Vi h\u00e5per det ikke skjer. Vi kommer til \u00e5 utfordre Arbeiderpartiet og Senterpartiet og for s\u00e5 vidt Kristelig Folkeparti til et samarbeid med oss om v\u00e5re saker, og jeg \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig gjennomslag for det. En del av den politiske debatten er vel \u00e5 sette sine stempler. Poenget er jo at vi alle er valgt inn p\u00e5 Stortinget for \u00e5 f\u00e5 mest mulig valuta igjen overfor de velgerne som har stemt p\u00e5 oss. Vi i SV har innsett at vi kommer ikke til \u00e5 f\u00e5 50\u00a0pst. av stemmene, i hvert fall ikke i overskuelig framtid, og da m\u00e5 vi alts\u00e5 samarbeide med andre for \u00e5 f\u00e5 det til. S\u00e5 det politiske gjennomslaget vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5, vil vi f\u00e5 i dr\u00f8ftinger med de andre partiene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-10-26"}
+{"label": "1", "text": "SV sit ikkje i komiteen, men vi kjem til \u00e5 st\u00f8tte forslaget om \u00e5 oppheve foreldingsfristen for incest, valdtekt og drap. Eg har lyst \u00e5 rose Kristeleg Folkeparti og forslagsstillarane for \u00e5 ta opp dette forslaget no. N\u00e5r det gjeld till\u00f8pet til \u00e5 omtale historia p\u00e5 ein god m\u00e5te for seg sj\u00f8lv, som eg synest at saksordf\u00f8raren innleia med, trur eg kanskje heller vi alle saman skulle leggje vekk det no og innr\u00f8mme at dei som skapte denne endringa, var andre enn oss sj\u00f8lve. Det var s\u00e5nne som Annett Berntsberg Eck og mange andre enkeltpersonar som stod fram og fortalde sine historier og gjorde alle parti oppmerksame p\u00e5 at det her var n\u00f8dvendig med ei endring. I f\u00f8rre runde, d\u00e5 det kom opp, gjekk \u2013 s\u00e5 langt eg kunne finne ut \u2013 alle eller nesten alle partia ut og st\u00f8tta det. Det vart sendt eit forslag p\u00e5 h\u00f8yring fr\u00e5 den f\u00f8rre regjeringa. No har det kome eit Dokument 8-forslag, som f\u00e5r den same, breie st\u00f8tta, og det er varsla at regjeringa vil kome med ei sak til Stortinget om det. Eg synest ei verdig historieforteljing er at vi har oppdaga nokre nye ting i samfunnet. Vi tek dei forholda det her er snakk om \u2013 den alvorlege kriminaliteten \u2013 p\u00e5 eit kanskje djupare alvor enn vi har gjort f\u00f8r, og vi forst\u00e5r kanskje meir av karakteren deira: Det tek ofte lang tid f\u00f8r dei kjem opp. Og vi forst\u00e5r kanskje betre n\u00f8dvendigheita av \u00e5 forandre foreldingsfristen. Det er av og til positivt at det er lov \u00e5 erkjenne endring, og at det kan vere brei einigheit om det her i Stortinget. Avslutningsvis vil eg berre seie at eg i tillegg h\u00e5par \u00e5 sj\u00e5 at n\u00e5r forslaget kjem til Stortinget, inneheld det den fulle breidda av ulike forhold som vart sende p\u00e5 h\u00f8yring i si tid, dvs. at det \u00f2g omfattar vald i n\u00e6re relasjonar, tvangsekteskap, menneskehandel og enkelte andre forhold, som ikkje var ein del av Dokument 8-forslaget no, men som har vore p\u00e5 h\u00f8yring, og som kan vere ein del av regjeringa sitt forslag. Eg h\u00e5par vi vil sj\u00e5 det n\u00e5r den tida kjem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-04-03"}
+{"label": "1", "text": "Men da synes jeg Bj\u00f8rg T\u00f8rresdal har et for snevert syn p\u00e5 dette. Det er to forhold jeg mener hun da b\u00f8r svare p\u00e5. Det ene g\u00e5r p\u00e5: Istedenfor \u00e5 se snevert p\u00e5 det norske spr\u00f8yteromsprosjektet b\u00f8r man se p\u00e5 hva evalueringen fra spr\u00f8yteromsprosjekter over hele verden viser. Den viser to ting. Det viser for det f\u00f8rste at det er ingen mennesker som d\u00f8r n\u00e5r de setter spr\u00f8yter i spr\u00f8yterom. I seg selv burde det v\u00e6re noe som gj\u00f8r at man burde rekruttere flere av dem som er rusmisbrukere, for \u00e5 legge til rette for at de satte spr\u00f8ytene sine i spr\u00f8yterom. Da jeg var p\u00e5 bes\u00f8k, skjedde det en overdose der, og hvis det hadde skjedd ute, hadde vedkommende antakeligvis hatt en vesentlig st\u00f8rre sjanse for \u00e5 d\u00f8. Det er en positiv side som man m\u00e5 ta med seg. Det andre er at den norske spr\u00f8yteromsmodellen er snevrere b\u00e5de i forhold til hva man kan injisere og i forhold til \u00e5pningstider enn det veldig mange andre er, og da b\u00f8r man gripe fatt i det og ikke bare gj\u00f8re slik som Bj\u00f8rg T\u00f8rresdal, ha et standpunkt og bare lukke med det standpunktet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den beskriv her fleire ting som skulle vere med p\u00e5 \u00e5 auke produksjonen i Midt-Noreg. Likevel kan vi sl\u00e5 fast at det er stor fare for at det blir straumrasjonering til vinteren. No har Regjeringa styrt i fem \u00e5r utan at det har kome nokre tiltak av vesentleg betydning. Det vart lagt fram ei rekkje tiltak, men alle desse har noko til felles, dei er veldig sm\u00e5. S\u00e5 vidt eg kjenner til, var det allereie i 2005 lovt ein tiltaksplan for Midt-Noreg. Sp\u00f8rsm\u00e5let er kvar ein kan finne han. Vi veit at utfordringane for norsk n\u00e6ringsliv er store \u2013 h\u00f8gt kostnadsniv\u00e5, sterk norsk valuta og sterk internasjonal konkurranse. Dette gjer at situasjonen slett ikkje er enkel for n\u00e6ringslivet, og spesielt ikkje i Midt-Noreg. Vi ser at frustrasjonen gjer at til og med S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag sin fylkesordf\u00f8rar fr\u00e5 Arbeidarpartiet ber om at ein g\u00e5r til det skrittet \u00e5 selje dei mobile gasskraftverka for \u00e5 styrkje energi\u00f8konomisering, en\u00f8ktiltak og Enova-tiltak i regionen. Det viser berre frustrasjonsniv\u00e5et i regionen. Det som statsr\u00e5den \u00f2g peiker p\u00e5, er at NVE f\u00e5r dobla konsesjonsbehandlingskapasiteten. Det er bra, men har det halvert saksbehandlingstida, som det kanskje burde ha gjort? Konklusjonen s\u00e5 langt er at det er stor frustrasjon i Midt-Noreg, og prisniv\u00e5et i seg sj\u00f8lv gjer at det g\u00e5r ut over arbeidsplassar. Situasjonen har vart over s\u00e5 lang tid at det framst\u00e5r som hjelpelaust og lite handlingskraftig, det som Regjeringa gjer. Det m\u00e5 ein p\u00e5 ein m\u00e5te berre ta inn over seg, og akseptere at det ser slik ut fr\u00e5 Midt-Noreg. S\u00e5 heilt til slutt nokre f\u00e5 ord om situasjonen i Norpool. Eg h\u00f8yrde ikkje at statsr\u00e5den var innom den problemstillinga i det heile, om ein elb\u00f8rs som skal vere open og transparent, slik at vi er sikre p\u00e5 at det ikkje skjer ting som er uhandterlege og uhensiktsmessige, om vi skal bruke dei orda. No veit vi ikkje om det skjer i dag, men ting tyder p\u00e5 at han hadde st\u00e5tt seg betre, den b\u00f8rsen ogs\u00e5, om han hadde vorte meir transparent. Eg h\u00f8yrde heller ikkje at statsr\u00e5den nemnde noko om konkrete tiltak for \u00e5 unng\u00e5 stopp p\u00e5 dei store produksjonseiningane vi har i Norden, eksempelvis atomkraftverka i Norden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Kunnskapsdepartementet peker i sin strategi Realfag for framtida p\u00e5 flere utfordringer Norge st\u00e5r overfor. Strategidokumentet inneholder en god del positive elementer, men Fremskrittspartiet mener at den p\u00e5 langt n\u00e6r er ambisi\u00f8s nok. Vi har behov for \u00e5 \u00f8ke utdanningen av arbeidskraft innen realfag og teknologi. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at oljeinntektene reduseres i \u00e5rene framover, og at disse inntektene m\u00e5 erstattes dersom velferd og velstand skal kunne opprettholdes. Derfor er det bekymringsfullt at realfagene gjennom en \u00e5rrekke har blitt svekket. Resultatene fra den siste PISA-unders\u00f8kelsen viser heldigvis et noe bedre resultat. Det skal vi v\u00e6re glade for. Representanten Aksel Hagen sier i sitt innlegg at skolene ikke har etterlyst egne realfagskoler. Men hvem er det skolene skal serve? Er det ikke slik at skolene har et ansvar for storsamfunnets og n\u00e6ringslivets behov? Signalene fra n\u00e6ringslivet er krystallklare n\u00e5r det gjelder det \u00f8kende behovet for ingeni\u00f8rer og if\u00f8lge dem vil de trenge masse folk med realfagkompetanse og ulike fagarbeidere i framtiden. If\u00f8lge Konjunkturbarometeret for Rogaland i januar 2011 har 35 pst. av n\u00e6ringslivet problemer med \u00e5 skaffe nok fagarbeidere. Dette er i dag. Dette tyder ikke s\u00e6rlig godt for den n\u00e6re framtid, og dersom m\u00e5lsettingen, som er opplest og vedtatt, at Norge skal v\u00e6re verdens ledende innen maritim sektor med prioriterte forskningsoppgaver som er knyttet til design, bygging og utrustning av skip, operasjon og logistikk, ja da trengs det sannelig at man legger til rette for at de som er sterkest innen realfagene, f\u00e5r mulighet til \u00e5 bruke sine evner nettopp p\u00e5 det de er dyktigst til. Norge m\u00f8ter allerede sterk konkurranse p\u00e5 omr\u00e5det fra det asiatiske markedet, og denne konkurransen vil bare bli sterkere. Sp\u00f8rsm\u00e5let som mange stiller seg, er hva Norge skal leve av etter oljen. Svaret er at l\u00f8sningen finnes i dag. Kunnskap og teknologi er de viktigste driverne i v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende og framtidige \u00f8konomiske vekst. Det moderne Norge er et kunnskapssamfunn. Da kreves det at vi satser p\u00e5 kunnskap. Vi trenger flere l\u00e6rere med god realfagkompetanse. Denne situasjonen kan ikke l\u00f8ses bare ved \u00e5 utdanne nye realfagl\u00e6rere. Det m\u00e5 ogs\u00e5 bli enklere for realister, teknologer og ingeni\u00f8rer \u00e5 kvalifisere seg til \u00e5 undervise. Derfor er vi glade for at NTNU delvis har snudd, men Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 enige med representanten Ljunggren i at de kan strekke seg enda lenger. Det er \u00e5pnet for en mulighet for at grunnskoleelever som ligger foran i pensum og viser gode evner i matematikk, kan ta matematikk p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 enn den klassen og skolen de g\u00e5r i. Det har vi v\u00e6rt innom i debatten tidligere. Men denne muligheten brukes ikke p\u00e5 langt n\u00e6r nok i dag. Det er ikke ukjent at Fremskrittspartiet \u00f8nsker et s\u00f8ml\u00f8st skoletilbud der kommunene er ansvarlige for 13-\u00e5rig utdanning. Det har det v\u00e6rt gjort fors\u00f8k med i andre kommuner, og resultatene har v\u00e6rt veldig, veldig bra. Det hadde v\u00e6rt en mye smidigere ordning enn dagens ordning, som deler ansvaret mellom kommune og fylke. Da ville vi hatt et helhetlig ansvar for lovfestet skolegang som ivaretar b\u00e5de resultater og \u00f8konomi. Av og til synes jeg vi er mer opptatt av systemer enn av \u00e5 gi elevene det beste tilbudet som ogs\u00e5 ville v\u00e6rt det beste for storsamfunnet. Jeg har for \u00f8vrig merket meg at regjeringspartiene skriver i sin merknad at dersom det opprettes fire nasjonale skoler innen realfag, vil dette svekke motivasjonen til de gjenv\u00e6rende elevene p\u00e5 skolen. I tillegg viser de til at fire egne videreg\u00e5ende realfagskoler vil tiltrekke seg de dyktigste l\u00e6rerne, noe som da vil g\u00e5 ut over kompetansemilj\u00f8ene i de \u00f8vrige videreg\u00e5ende skolene. Det er mulig at dette kan ha noe for seg, men jeg tror ikke flertallet har lest forslagene i saken godt nok. N\u00e5r det gjelder gjenv\u00e6rende elevers motivasjon og tilgang p\u00e5 dyktige l\u00e6rere, s\u00e5 ivaretas nettopp dette i forslag nr. 5, som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 etablere realfagutdanning p\u00e5 masterniv\u00e5. Dette vil s\u00f8rge for mange gode l\u00e6rere innen skolesektoren. I tillegg vil kompetansemilj\u00f8ene ved skolene opprettholdes og forh\u00e5pentlig styrkes til beste for elevene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Lofast har v\u00e6rt planlagt \u2013 om jeg ikke husker feil \u2013 siden 1937. Det har v\u00e6rt gjennomg\u00e5tt p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er flere ganger. S\u00e5 ble det vedtatt i denne salen, Stortinget, som s\u00e5 mye annet. Men problemet var at pengene ikke kom. Pengene kom ikke, og det var det jeg henviste til. I budsjettforlikene med de borgerlige partiene i forrige periode krevde Fremskrittspartiet at det skulle komme penger p\u00e5 bordet s\u00e5 vi fikk startet byggingen. Arbeiderpartiet har hatt makten flere ganger de siste 50 \u00e5rene, men de har ikke klart \u00e5 hoste opp pengene. Vi klarte det!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil framsette to representantforslag. Det f\u00f8rste er p\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, B\u00e5rd Hoksrud og meg selv om at det utarbeides en stortingsmelding om industriens rammebetingelser. Det andre er p\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Svein Fl\u00e5tten, Rigmor Andersen Eide, Borghild Tenden og meg selv om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for n\u00e6ringslivet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-04-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har gleden av \u00e5 framsette et representantforslag p\u00e5 vegne av representantene Gjermund Hages\u00e6ter, Ulf Leirstein og meg selv om fritak av formuesbeskatning for formue som forvaltes av Overformynderiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-04-23"}
+{"label": "1", "text": "Det er mange teorier om det. Jeg kan si at SV er veldig for skattelette, men vi er for skattelette til dem som tjener lite \u2013 det er forskjellen. Det den regjeringen som Kristelig Folkeparti n\u00e5 st\u00f8tter, gjorde, og som Kristelig Folkeparti var med p\u00e5, var at den lot de store skattelettene g\u00e5 til de 100 rikeste mannfolkene i dette landet \u2013 som har store formuer \u2013 og det synes SV er feil. Vi mener at de pengene heller burde g\u00e5 til barnevern, skoler og bedre eldreomsorg. Denne teorien om at bare man gir skattelette til de rikeste skal det liksom risle et eller annet ned p\u00e5 fellesskapet og skapes veldig mye i samfunnet, har vist seg \u00e5 v\u00e6re feil alle steder der den blir brukt. S\u00e5 vi tror p\u00e5 at vi skal ha et rettferdig skattesystem der alle er med p\u00e5 \u00e5 bidra etter evne, og at vi skal bygge opp et fellesskap etter det. Vi ser ikke p\u00e5 det \u00e5 betale skatt som noe forferdelig, men tvert imot som et n\u00f8dvendig og riktig bidrag. Jeg tror alle som tenker seg om, ser at de f\u00e5r veldig mye igjen. Vi \u00f8nsker \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 det de f\u00e5r igjen for disse pengene, og det mener vi Kristelig Folkeparti burde v\u00e6rt enig med SV i.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg reagerer litt p\u00e5 noen av uttalelsene fra utenriksministeren. Han sier at Fremskrittspartiet ikke vil v\u00e6re med i dagens samtaler om et klimaforlik. Sannheten er at Fremskrittspartiet ikke har v\u00e6rt \u00f8nsket fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne. Vi \u00f8nsker gjerne \u00e5 delta selv, det har vi skrevet i brev til statsministeren, men jeg registrerer at Regjeringen heller vil snakke om Fremskrittspartiet enn med Fremskrittspartiet. Det er trist at utenriksministeren ikke forholder seg til de forslag som Fremskrittspartiet faktisk har fremmet rundt Kyoto-avtalen, istedenfor \u00e5 komme med gammelt oppgulp. Jeg reagerer enda mer p\u00e5 den uriktige opplysningen som kom fra utenriksministeren om hva slags klimakvotelov Stortinget faktisk har vedtatt, for i den norske klimakvoteloven tildeles det ingen gratiskvoter til industri etablert etter 2001, ei heller til \u00f8kt produksjon i eksisterende industri etter 2001. Det er jo s\u00e6rnorsk, og det er derfor Fremskrittspartiet reagerer og sp\u00f8r: Hva vil en gj\u00f8re n\u00e5r forutsetningene som l\u00e5 til grunn, at de skulle f\u00e5 kj\u00f8pe kvoter gjennom den gr\u00f8nne utviklingsmekanismen uten restriksjoner, er endret? Restriksjonene ligger p\u00e5 80 pst. forbud, 20 pst. f\u00e5r en lov til \u00e5 kj\u00f8pe. Da er forutsetningene endret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 takke interpellanten for at han tar opp en s\u00e6rdeles viktig problemstilling, som han ogs\u00e5 belyste veldig godt i sitt innlegg. Til utenrikskomiteens leders innlegg vil jeg si at jeg fullt ut st\u00f8tter beskrivelsen av viktigheten av en WTO-avtale. Jeg er enig med ham i at det \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et multilateralt avtalesett er avgj\u00f8rende og prioritet nr. 1, derom m\u00e5 det ikke herske noen tvil. Men jeg tror likevel vi skal t\u00f8rre \u2013 nesten uavhengig av hvordan utviklingen blir i forhold til WTO \u2013 \u00e5 v\u00e6re offensiv med hensyn til frihandelsavtaler. Jeg f\u00f8ler for s\u00e5 vidt at Regjeringen er i ferd med \u00e5 v\u00e6re det, men vi m\u00e5 ha det n\u00f8dvendige, politiske trykk. Jeg skal ikke dvele veldig mye ved dette, men jeg har vel ikke alltid \u2013 og det gjelder ikke spesielt denne regjeringen \u2013 f\u00f8lt at det har v\u00e6rt nok politisk st\u00f8tte og nok st\u00f8tte fra de milj\u00f8er som m\u00e5 jobbe aktivt med disse prosessene for frihandelsavtalene \u2013 alts\u00e5, det multilaterale og WTO har v\u00e6rt det overordnede. Frihandelsavtalene har v\u00e6rt noe p\u00e5 siden, noe underordnet og noe mindre viktig. Jeg h\u00e5per at frihandelsavtalene blir l\u00f8ftet opp, at man setter til side tilstrekkelig kapasitet \u2013 b\u00e5de i v\u00e5re relevante departementer og i EFTA-sekretariatet \u2013 til \u00e5 fremforhandle avtaler i den grad det er politisk mulig. Vi vet at dette varierer nesten fra m\u00e5ned til m\u00e5ned; nye \u00e5pninger kommer, og nye d\u00f8rer lukkes. Parallellitet med EU har v\u00e6rt poengtert. Det har v\u00e6rt n\u00e6rmest en kj\u00f8reregel fra EFTAs side fra dag \u00e9n, og det var vel noe av grunnlaget for at man startet med disse frihandelsavtalene. Utenrikskomiteen har i enstemmige innstillinger i tilknytning til noen avtaler sagt at man er villig til \u00e5 g\u00e5 litt lenger. Vi har ogs\u00e5 sett at EFTA faktisk har gjort det. Man har ikke n\u00f8dvendigvis hengt seg opp i hvor EU har g\u00e5tt f\u00f8rst, men man har v\u00e6rt villig til \u00e5 bryte nytt terreng og se p\u00e5 nye muligheter. Kanskje kan EFTA, som en noe mindre akt\u00f8r enn EU, ha andre muligheter og se andre \u00e5pninger enn det en tung akt\u00f8r som EU kan. Vi skal utnytte det potensialet der det er mulig. Vi ser det ikke minst n\u00e5r det gjelder den asymmetriske avtalen som n\u00e5 ble godkjent her i Stortinget, med SACU-statene. Utenriksministeren beskrev dette veldig godt. Det gir st\u00f8rre innr\u00f8mmelser til utviklingslandene enn det gj\u00f8r til EFTA-landene. Det har et positivt utviklingsfremmende element og kan v\u00e6re en mal for fremtidige avtaler med den type land. Jeg skal ikke bruke tid i dette innlegget p\u00e5 \u00e5 beskrive synet p\u00e5 hvordan Norge b\u00f8r vekte de defensive og offensive interessene. Fremskrittspartiet har gjort det i andre sammenhenger. Jeg vil bare understreke at vi selvf\u00f8lgelig ikke har endret oppfatning i s\u00e5 m\u00e5te, og vi mener at det gjelder like mye i WTO som i en frihandelsavtalesammenheng. Mitt hovedbudskap er at vi gir tilstrekkelig og nok tyngde til finansavtaleforhandlingene, og at vi kj\u00f8rer det frem, nesten uavhengig av hvordan det g\u00e5r med WTO. Det ene ekskluderer ikke det andre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet har den 12. februar i \u00e5r sendt et brev til statsr\u00e5den og bedt om \u00e5 f\u00e5 underlaget for FS07, idet vi i likhet med de andre opposisjonspartiene f\u00f8ler oss ganske tilsidesatt og ikke kjenner til hva dette vil koste. Jeg synes ogs\u00e5 det er litt p\u00e5fallende at regjeringspartiene faktisk var tidlig ute og snakket om og tok beslutninger i forhold til hvilken base de ville konsentrere seg om eller ikke. Er det da slik at regjeringspartiene har innsyn i bakgrunnsmateriellet? Og likeledes: Hva mener Regjeringen n\u00e5r det gjelder langtidsproposisjonen, som opposisjonen ikke har, og som vi har etterlyst gang p\u00e5 gang? Vi f\u00f8ler at dette er et veldig d\u00e5rlig grunnlag for det forliket som Regjeringen h\u00e5per p\u00e5 og p\u00e5beroper seg at vi skal v\u00e6re med p\u00e5 som opposisjon, n\u00e5r vi ikke f\u00e5r innsyn i det hele tatt, og ikke f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re med og gi noe innspill.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-05"}
+{"label": "1", "text": "L\u00e5nekassen er en av b\u00e6rebjelkene i velferdssamfunnet. Etableringen av L\u00e5nekassen var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yere utdanning for store deler av befolkningen som var utestengt. Det \u00e5 f\u00e5 ordninger for finansiering av livsopphold under h\u00f8yere utdanning, var kanskje det viktigste utdanningspolitiske virkemiddelet i kampen for \u00e5 demokratisere v\u00e5rt utdanningssystem. L\u00e5nekassen har ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig for \u00e5 sikre ungdom, spesielt fra utkanter og fra \u00f8konomisk ressurssvake milj\u00f8er, tilgang til i f\u00f8rste omgang gymnas, senere videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og fagutdanning. Til tross for at det har skjedd \u00f8konomisk utjevning, sammenlignet med situasjonen da L\u00e5nekassen ble etablert, er den fortsatt n\u00f8dvendig som virkemiddel for \u00e5 sikre rekruttering til h\u00f8yere utdanning fra alle sosiale lag av befolkningen. For SV er det derfor en viktig politisk sak \u00e5 sl\u00e5 ring om L\u00e5nekassen som egen statlig forvaltningsvirksomhet. Vi er glad for at det er bred politisk enighet om \u00e5 opprettholde L\u00e5nekassen i store trekk slik som den er i dag. I forhold til de signaler som kom fra noen av regjeringspartiene tidligere, om \u00e5 overlate store deler til private banker, er den l\u00f8sningen som n\u00e5 foresl\u00e5s, en god modell. L\u00e5nekassen fortsetter alts\u00e5 som statlig forvaltningsorgan. Jeg oppfatter debatten om \u00abTotall\u00e5nekassen\u00bb og \u00abKjernel\u00e5nekassen\u00bb som mest av teoretisk interesse. Ogs\u00e5 i dag kj\u00f8per L\u00e5nekassen tjenester; 25\u00a0pst. av budsjettet g\u00e5r til \u00e5 kj\u00f8pe tjenester fra leverand\u00f8rer utenfor egen organisasjon. Jeg har forst\u00e5tt det slik at Regjeringen mener at dagens L\u00e5nekasse, om en skal plassere den innenfor de aktuelle modellene, vil bli definert som \u00abTotall\u00e5nekassen\u00bb, alts\u00e5 der en kj\u00f8per 25\u00a0pst. av tjenestene utenfra. Det som er viktig, er at L\u00e5nekassen skal fortsette som et forvaltningsorgan, der hovedoppgavene fortsatt \u2013 jeg sier fortsatt \u2013 skal v\u00e6re regelforvaltning, \u00f8konomiforvaltning og s\u00f8knadsbehandling. P\u00e5 ett omr\u00e5de har regjeringspartiene og mindretallet, som best\u00e5r av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, litt ulike merknader \u2013 jeg velger \u00e5 bruke den formuleringen, fordi jeg er litt usikker p\u00e5 om det blir store forskjeller i virkeligheten. Vi sier noe om hva som m\u00e5 v\u00e6re en del av saksbehandlingskjeden dersom vi skal sikre en enhetlig og trolig ogs\u00e5 effektiv saksbehandling. Vi sier noe om L\u00e5nekassens ansvar helt fra den f\u00f8rste henvendelse. P\u00e5 samme m\u00e5te pr\u00f8ver vi \u00e5 trekke opp grensene i andre enden av saksbehandlingskjeden, mellom det som m\u00e5 v\u00e6re L\u00e5nekassens ansvar, og det som m\u00e5 ligge hos Innkrevingssentralen. Men som jeg sa, jeg f\u00f8ler meg rimelig trygg p\u00e5 at det ikke er stor dissens mellom regjeringspartiene og mindretallet i virkeligheten. Jeg er ogs\u00e5 glad for at det er bred politisk enighet om at vi skal opprettholde lokaliseringen med et hovedkontor i Oslo og med distriktskontorer, og at bemanningen skal opprettholdes rundt om p\u00e5 disse distriktskontorene. Det er et viktig og et riktig signal \u00e5 gi, som det er bred politisk enighet om. Det som er nytt i denne meldingen, og som det ogs\u00e5 er bred enighet om, er at vi skal investere 250\u00a0mill. kr i et nytt IKT-system \u2013 det er jo egentlig det som er meldingen, n\u00e5r det kommer til stykket. Det er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 gj\u00f8re L\u00e5nekassen bedre og mer effektiv. Nye saksbehandlingsrutiner, utvikling av bedre nettbaserte tjenester, osv., forutsetter et nytt IKT-system. Erfaringer med denne typen investeringer er ikke udelt positive for staten, og derfor er to ting viktige: De som skal forvalte systemet og kjenner behovene, m\u00e5 f\u00e5 en sentral rolle i utviklingen av det nye IKT-systemet. Med andre ord m\u00e5 L\u00e5nekassen selv sitte sentralt i arbeidet, og dessuten m\u00e5 vi ha en sterk \u00f8konomisk styring og effektiv kontroll for at rammen, som er satt til 250\u00a0mill. kr, skal overholdes.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Familiepolitikk og verdisyn er, som vi har h\u00f8rt, blant hjertesakene til Kristelig Folkeparti. Som Martin Kolberg ogs\u00e5 var inne p\u00e5 n\u00e5, vedtok et flertall i forrige periode den historiske ekteskapsloven, som Kristelig Folkeparti var imot. P\u00e5 sitt siste landsm\u00f8te vedtok Kristelig Folkeparti til og med at de skal fortsette \u00e5 kjempe mot loven. Heldigvis, vil jeg si, har vi sett uttalelser fra profilerte representanter for Kristelig Folkeparti, som Hareide ved landsm\u00f8tetider og Inger Lise Hansen n\u00e5 etter valget, som er mer liberale. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til H\u00f8ybr\u00e5ten er: Kan Kristelig Folkepartis tilbakegang ved valget skyldes et lite tidsriktig verdisyn, f.eks. n\u00e5r det gjelder ekteskapsloven?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-10-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal ikke forlenge debatten innholdsmessig, for jeg synes Fremskrittspartiets representanter har redegjort for v\u00e5rt st\u00e5sted p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. Men en uttalelse fra representanten Heikki Holm\u00e5s har f\u00e5tt meg til \u00e5 gripe ordet. Han kommer med en p\u00e5stand som ikke bare er uhyrlig; den er ogs\u00e5 udokumentert og usann. Det er alts\u00e5 en p\u00e5stand om at Fremskrittspartiet i sin tidlige historie skal ha v\u00e6rt finansiert av apartheidregimet. Riktignok kommer representanten Holm\u00e5s fra et parti som har en lang historie med bes\u00f8k til og samhandling med regimer med tvilsom historie. Det finnes s\u00e5gar fortsatt gaver fra SF p\u00e5 museet til Kim Il Sung. S\u00e5nn sett burde representanten Holm\u00e5s kanskje vite hva han snakker om. Men denne p\u00e5standen er usann, og den forblir usann. Utenfor denne sal ville jeg brukt et helt annet begrep, og det kommer jeg nok ogs\u00e5 til \u00e5 gj\u00f8re. Fremskrittspartiet har en \u00e5pen historie. Jeg tror s\u00e5gar vi var det f\u00f8rste partiet som leverte alle v\u00e5re historiske dokumenter til Riksarkivet. Vi har overlevert alt, b\u00e5de korrespondanse, regnskaper og protokoller, fra partiet ble stiftet og fram til moderne tid. V\u00e5r historie er s\u00e5gar gjennomg\u00e5tt av eksterne historikere, som heller ikke har funnet noe snev av dokumenter som skulle tilsi at representanten Heikki Holm\u00e5s har rett. Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 utfordre representanten Holm\u00e5s, som jeg ogs\u00e5 ser har bedt om ordet, til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 denne talerstolen og dokumentere sin p\u00e5stand, eller \u00e5 fremst\u00e5 til evig tid som en som snakket usant fra denne talerstolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-20"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5l om detaljene i enkelte veiprosjekter vil jeg be om at blir stilt til samferdselsministeren som rette vedkommende, men generelt kan jeg si at jeg er veldig godt forn\u00f8yd med mange av de grepene regjeringen n\u00e5 tar p\u00e5 samferdselsfeltet. Neste \u00e5rs budsjett inneb\u00e6rer ikke bare en kraftig vekst i investeringene til b\u00e5de veier, kollektivsatsing og andre viktige form\u00e5l innenfor samferdselssektoren. For f\u00f8rste gang p\u00e5 mange \u00e5r legger en regjering opp til at vi skal kunne begynne \u00e5 redusere vedlikeholdsetterslepet som vokste kraftig under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. Det er ogs\u00e5 viktig. Det handler ikke bare om \u00e5 klippe snorer p\u00e5 nye prosjekter. Det handler ogs\u00e5 om \u00e5 ta vare p\u00e5 de prosjektene vi har. Mange mennesker rundt omkring i dette landet er frustrert over vekslende kvalitet p\u00e5 eksisterende veier. Det er derfor vi har fokusert p\u00e5 b\u00e5de \u00e5 gj\u00f8re det lettere for fylkeskommunene \u00e5 ivareta sine oppgaver med veiene og at vi i statens regi ogs\u00e5 tar grep for \u00e5 f\u00e5 mer igjen for pengene. Det at regjeringen n\u00e5 har etablert et infrastrukturfond som skal bygges opp til 100 mrd. kr, hvor vi er langt over forventet fremdrift, betyr at vi sikrer ekstra midler til samferdselssektoren hvert eneste \u00e5r fremover, til viktige oppgaver innenfor b\u00e5de investeringer og drift. Det at samferdselsministeren jobber med \u00e5 etablere et veiselskap, kommer til \u00e5 bety at vi i fremtiden kan bygge veiene raskere, billigere og smartere enn i dag. Det vil komme bilistene til gode. At samferdselsministeren jobber med en bompengereform, vil bety at det skal komme bilistene til gode i fremtiden, og det er Fremskrittspartiet tilhenger av. N\u00e5r samferdselsministeren ogs\u00e5 jobber med en rentekompensasjonsordning, handler det nettopp om \u00e5 legge forholdene til rette, slik at bilistene betaler minst mulig og f\u00e5r best mulig veier.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-17"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det g\u00e5r godt i n\u00e6ringslivet i dag, tar statsministeren det som et tegn p\u00e5 at Regjeringen gj\u00f8r gode valg. N\u00e5 g\u00e5r det jo litt tid fra en beslutning tas, til en ser resultatene. Det gjelder \u00f2g for n\u00e6ringslivet. Det som er viktig for at n\u00e6ringslivet ogs\u00e5 skal g\u00e5 godt i morgen, er at man har forutsigbarhet til \u00e5 gj\u00f8re investeringer i dag. Hydro Karm\u00f8y er i den situasjonen. De har ventet p\u00e5 en avklaring n\u00e5r det gjelder rammebetingelser for industrikraft. Selskapet vurderer milliardinvesteringer for \u00e5 redde hundrevis, ja tusenvis av arbeidsplasser p\u00e5 Karm\u00f8y. De har gitt tydelig signal om at et system for industrikraft m\u00e5 v\u00e6re avklart n\u00e5 til sommeren, for at de skal kunne ta en god beslutning. Statsministeren har nevnt tidligere at industrien skal ha en kraftpris som er lavere enn markedspris. Men et slikt system finnes allerede i dag. Det finnes flere typer markedspris for kraft: \u00e9n til husholdningene og \u00e9n som g\u00e5r p\u00e5 langsiktige kontrakter. Det Hydro venter p\u00e5, er l\u00f8ftet om at det skal komme et industrikraftregime som gir en lavere pris enn det man i dag f\u00e5r p\u00e5 markedet. Skal Hydro vente p\u00e5 at Regjeringen kommer med dette? Eller skal de bare forholde seg til markedet, slik statsministeren har sagt tidligere i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Man blir sjelden kalt populistisk eller folkelig n\u00e5r man foretar kutt for en del veier, som regel er det kjeft den andre veien man f\u00e5r. Men v\u00e5re veikutt er begrunnet slik at vi har kuttet der veiutbygging f\u00f8rer til \u00f8kt luftforurensning for barn og unge, der vei f\u00f8rer til at natur blir \u00f8delagt, og der vi har gode kollektive alternativ. Vi st\u00e5r for en annen prioritering enn flertallet, og den \u00f8nsker vi \u00e5 synliggj\u00f8re. Ellers vil jeg si til representanten Froyn at jeg syns vi har f\u00e5tt til et bra samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i komiteen. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at Arbeiderpartiet er med p\u00e5 en fellesmerknad sammen med oss om Oslo Sporveier, og det etter en valgkamp hvor h\u00f8yresiden lovte mye mer gull og gr\u00f8nne skoger til Oslo Sporveier enn det Arbeiderpartiet gjorde. S\u00e5 det syns jeg er hyggelig, og den alliansen h\u00e5per jeg vi skal kunne bygge videre p\u00e5. Ellers er vi n\u00f8dt til, og det h\u00e5per jeg at Arbeiderpartiet i framtiden vil prioritere h\u00f8yere, \u00e5 f\u00e5 til en allianse for de viktigste jernbanesatsingene, for der har vi fint lite \u00e5 hente fra h\u00f8yresiden, slik det ser ut i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ta avstand fra at det er \u00abRegjeringens \u00f8nske\u00bb som ligger til grunn for de store programmene. Det er Stortingets \u00f8nske. Det er stortingsmeldingene om forskning som b\u00e5de tidligere regjeringer og denne regjeringen har fremmet. Disse bygger p\u00e5 hverandre, og man er sv\u00e6rt enige om de store behovene for kunnskap. N\u00e5r det er sagt, vil vi selvf\u00f8lgelig g\u00e5 gjennom balansen mellom den s\u00e5kalt frie prosjektst\u00f8tten og de andre mulige virkemidlene for forskning som gjelder Forskningsr\u00e5det. Jeg vil bare nevne at vi har Sentre for fremragende forskning. Vi har forskningssentre for milj\u00f8vennlig energi. Vi har yngre, fremragende forskere. Vi har en rekke muligheter for virkemidler til forskning som g\u00e5r p\u00e5 det grunnleggende niv\u00e5et, men som ogs\u00e5 er mer anvendt forskning. Her er det muligheter, mener jeg, som ikke er utnyttet. Man bare hefter seg ved at det er s\u00e5 mange som f\u00e5r avslag p\u00e5 s\u00f8knad om akkurat det ene virkemidlet som heter fri prosjektst\u00f8tte, fra Forskningsr\u00e5det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til olje- og energiministeren: \u00abStatssekret\u00e6r Brit Skjeldbred sier til NRK at \u00abVi bad fagfolk i oljeindustrien om r\u00e5d f\u00f8r utredningen ble offentliggjort, men oljeindustrien har ikke p\u00e5virket utredningen\u00bb. Kan statsr\u00e5den redegj\u00f8re for hvordan oljeselskaper ble tatt med p\u00e5 r\u00e5d n\u00e5r det gjelder konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet i Barentshavet, kan han garantere at andre ber\u00f8rte interesser, som milj\u00f8- og fiskeriinteressene, har hatt de samme mulighetene til \u00e5 gi r\u00e5d, og mener statsr\u00e5den dette styrker tilliten til konklusjonene fra utredningen?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Ola D. Gl\u00f8tvold avsluttet sitt innlegg med \u00e5 si at vi sj\u00f8lsagt m\u00e5 ha en fortl\u00f8pende evaluering og vurdering av disse viktige sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det er jeg enig med representanten Gl\u00f8tvold i. Det er slik at vi i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene stadig vekk og i \u00f8kende grad, sannsynligvis, i takt med den medisinske utviklingen vil m\u00f8te situasjoner der ett viktig hensyn, f.eks. behandling av alvorlige sykdomstilstander, vil kunne m\u00f8te etisk problematiske hensyn som vi ogs\u00e5 m\u00e5 ta. Denne debatten har vi hatt, og den har vi, og den kommer vi til \u00e5 ha i SV. Jeg regner ogs\u00e5 med at andre politiske partier fortl\u00f8pende har denne debatten. Debatten i v\u00e5rt parti har alts\u00e5 munnet ut i at landsm\u00f8tet \u00f8nsket en revisjon av enkelte elementer i bioteknologiloven. Men det betyr sj\u00f8lsagt ikke at SV har forlatt f\u00f8re var-prinsippet, eller ikke lenger har den samme respekt for menneskeverd og menneskeliv som f\u00f8r, slik representanten Woie Duesunds innlegg kunne antyde. B\u00e5de v\u00e5re merknader i innstillingen og representanten Olav Gunnar Ballos innlegg i debatten her i dag gj\u00f8r det klinkende klart for dem som vil lese, og for dem som vil h\u00f8re. Det arbeidet som skal gj\u00f8res i forbindelse med gjennomgangen, skal skje p\u00e5 et forsvarlig medisinsk og etisk grunnlag og med omfattende h\u00f8ringsrunder, der sj\u00f8lsagt ogs\u00e5 de funksjonshemmedes organisasjoner skal f\u00e5 si sin mening, og skal bli lyttet til, slik det har v\u00e6rt referert her i salen. S\u00e5 framstiller Osmundnes det slik at Kristelig Folkeparti er imot enhver bruk av preimplantasjonsdiagnostikk. Dette er jo ikke riktig. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir hva slags lovgivning vi skal ha p\u00e5 dette omr\u00e5det, ikke slik Osmundnes var inne p\u00e5, om vi skal ha en lovgivning eller ikke. Det er det denne debatten dreier seg om, og skal dreie seg om, ogs\u00e5 i neste periode.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg f\u00e5r kanskje takke for disse litt bel\u00e6rende ord fra mine medrepresentanter. Dette er en detalj blir det sagt, og det er en reprise. Ja, denne reprisen skal vi f\u00e5 lov \u00e5 leve med til det blir gjort noe vesentlig med dette omr\u00e5det, for dette omr\u00e5det er s\u00e5 viktig at det fortjener langt st\u00f8rre oppmerksomhet enn det f\u00e5r i dag. Det er grunnen til at jeg tar det opp. Jeg beklager hvis noen syns at denne detaljen tar opp Stortingets tid, men det dreier seg faktisk om at folk skal ha et sted \u00e5 bo. Og jeg gjentar at jeg f\u00f8ler at man ikke bryr seg tilstrekkelig om dette, og at man ikke har nok inni hjertet sitt til at man gj\u00f8r det som er tilstrekkelig. \u00c5 bygge boliger tar tid. Det er ikke gjort p\u00e5 14 dager \u00e5 sl\u00e5 opp hus til folk. Vi vet at det er mange som sliter med dette. I tillegg vet vi at det er flere tusen bostedsl\u00f8se, og det har vi visst i flere \u00e5r. Vinteren er ingen ny foreteelse i Norge, den kommer hvert \u00e5r, og det har den gjort bestandig. Likevel fortsetter vi med \u00e5 si at dette skal vi ta til neste \u00e5r, s\u00e5 skal vi sette ned et utvalg, s\u00e5 skal vi snakke om det, s\u00e5 skal vi prioritere det, og vi er ikke imot det som prinsipp, men dessverre var det andre ting som var viktigere denne gangen ogs\u00e5. Vi skal diskutere dette ogs\u00e5 n\u00e5r kommunalkomiteen skal diskutere sitt budsjett. Jeg tar til etterretning at flere mener at dette ikke er den rette m\u00e5ten \u00e5 ta opp en slik debatt p\u00e5. Jeg vet ogs\u00e5, fordi jeg var deltaker i debatten i v\u00e5r om stortingsmeldingen om boligetablering for unge og vanskeligstilte, at vi har diskutert det en gang i \u00e5r, men resultatet av den behandlingen var lite tilfredsstillende, sj\u00f8l om jeg ser at det er en bevegelse i positiv retning hos et flertall i Stortinget. Men det g\u00e5r for sakte, og det g\u00e5r ut over noen som det ikke b\u00f8r f\u00e5 lov til \u00e5 g\u00e5 ut over. Det viktige, som jeg f\u00e5r gjenta, er at her mangler Norge en stor bit av boligmarkedet, som andre land har, og som er en buffer for unge og vanskeligstilte og folk med ikke altfor store inntekter som gj\u00f8r at de kan ha et valg i livet sitt, at de ikke blir presset inn i et leiemarked som er fullt av hushaier som fl\u00e5r alle pengene av dem, slik at de aldri klarer \u00e5 spare seg opp penger s\u00e5 de kan f\u00e5 kj\u00f8pt seg en leilighet. Dette er et viktig samfunnsanliggende, for dette dreier seg om hvordan vi bygger opp de viktige strukturene i samfunnet. Og her har vi alts\u00e5 sviktet i flere \u00e5r. Den sosiale boligbyggingen i Norge er redusert med 70\u00a0pst. de siste fem \u00e5rene, og n\u00e5r man samtidig i tillegg har fjernet alle de gamle reguleringene \u2013 og det var n\u00f8dvendig, for de kunne vi ikke opprettholde \u2013 g\u00e5r det galt for mange. Og da ber jeg om at stortingsflertallet b\u00e6rer over med mitt engasjement i denne saken. Det kommer stortingsflertallet til \u00e5 m\u00e5tte leve med til vi f\u00e5r en helt annen satsing p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Det er mange ting og momenter i saksordf\u00f8rerens innlegg som jeg kunne ha lyst til \u00e5 gripe fatt i, men det tillater ikke tiden. Saksordf\u00f8reren skal iallfall ha honn\u00f8r for \u00e9n ting: Han og H\u00f8yre har v\u00e6rt konsekvent i denne saken. De har hele tiden g\u00e5tt imot statlig deltagelse i IT- og kunnskapssenteret, mens vi andre har forst\u00e5tt at for \u00e5 utvikle bedrifter i Norge og f\u00e5 investorer, gr\u00fcndere og industrialister til \u00e5 satse kapital, er det ikke galt, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder forskning, utdannelse og etterutdannelse, at staten bidrar med noe. Akkurat det skjer over hele den industrialiserte verden. N\u00e5r det gjelder kunnskapssentre som har utviklet konkurransedyktighet, har staten bidratt b\u00e5de som tilrettelegger og som krevende kunde. Det har skjedd i Austin i Texas, i Silicon Valley og ved en rekke andre IT- og kunnskapssentre. Men H\u00f8yre har markert seg som en sterk motstander av dette, til tross for at norsk gr\u00fcnderkapital forsvinner ut av landet med de r\u00e5dende rammebetingelser vi har. Jeg vil sp\u00f8rre saksordf\u00f8rer Gabrielsen: Hva er H\u00f8yres reelle alternativ i dagens situasjon \u2013 jeg kjenner H\u00f8yres program og prim\u00e6re standpunkt \u2013 for \u00e5 kunne realisere et IT- og kunnskapssenter p\u00e5 Fornebu, som vi alle er enige om skal realiseres?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Igjen har vi vore gjennom ein valkamp der grunnleggjande velferdstenester i kommunane \u2013 eller mangelen p\u00e5 dei \u2013 har vore eit sentralt tema. No er dette dessverre ikkje den f\u00f8rste valkampen der velferdstenester som eldreomsorg, helse og skule og kommune\u00f8konomi har vore eit sentralt tema. Dessverre er det ingenting som tyder p\u00e5 at det ikkje kjem til \u00e5 bli eit tema i framtidige val heller. Dei raud-gr\u00f8ne partia og regjeringa hevdar, b\u00e5de p\u00e5 innpust og p\u00e5 utpust, at kommunane har f\u00e5tt styrkt \u00f8konomi, og at ogs\u00e5 2011-budsjettet har gitt auka \u00f8konomisk handlekraft for kommunane. No er det slik at om ein reiser rundt i Kommune-Noreg, ser ein at det er ikkje slik kommunane opplever det. Det er ikkje slik dei folkevalde i kommunane og dei tilsette i kommuneadministrasjonen opplever det. Det er alts\u00e5 lite som tyder p\u00e5 styrkt kommune\u00f8konomi, sett fr\u00e5 kommunane si side. Det er riktignok auka overf\u00f8ringar i kroner til kommunane \u2013 inntekter \u2013 det er det ingen tvil om. Men s\u00e5 er det alts\u00e5 slik at ting blir dyrare. Kommunane f\u00e5r stadig nye oppg\u00e5ver fr\u00e5 staten, utan at desse er fullfinansierte. Det er ogs\u00e5 strengare krav til kommunale tenester som blir vedtekne av Stortinget. Det er ogs\u00e5 auka forventningar blant innbyggjarane som gjer at det kostar meir \u00e5 levere tenestene. Det er ogs\u00e5 ein sterk befolkningsauke i Kommune-Noreg, dei siste tolv m\u00e5nadene er det blitt ca 62 000 fleire innbyggjarar i Kommune-Noreg. Det er ein auke p\u00e5 1,3 pst. Det gjer sj\u00f8lvsagt at det er fleire \u00e5 yte tenester til. I tillegg har ein alts\u00e5 ei aldrande befolkning, som gjer at det er fleire som treng omsorg etter kvart som befolkningsalderen aukar. Tala fr\u00e5 KOmmune-STat-RApporteringa, KOSTRA, viser at 203 kommunar hadde eit d\u00e5rlegare netto driftsresultat i 2010 enn det dei hadde i 2007. I tillegg viser gjennomgangen at 257 av v\u00e5re 430 kommunar hadde eit netto driftsresultat som er l\u00e5gare enn den anbefalte minstenorma p\u00e5 3 pst. Her er det litt spesielle: Sj\u00f8lv om kommunane rekneskapsteknisk har eit overskot p\u00e5 kommunebudsjettet, treng ikkje det bety at dei g\u00e5r i pluss reelt sett. Det kjem sj\u00f8lvsagt av at kommunane ikkje har avskriving. Derimot har dei l\u00e5n som driftskostnad. Men dei har ikkje avskriving, og det gjer at tala ikkje er reelle. Dersom kommunane skulle g\u00e5tt over til alminnelege rekneskapsreglar, ville det betydd at dei aller fleste kommunane hadde f\u00e5tt eit negativt driftsresultat. Den d\u00e5rlege kommune\u00f8konomien gjer at kommunane utnyttar inntektspotensialet sitt, f\u00f8rst og fremst n\u00e5r det gjeld eigedomsskatt. Tala der er tydelege: Fr\u00e5 2009 til 2010 auka eigedomsskatten med 9,4 pst., til 7,1 mrd. kr. Det er 309 kommunar som no har ei eller anna form for eigedomsskatt. Det er ein auke fr\u00e5 277 i 2007. I 2007 var det 55 kommunar som hadde eigedomsskatt i heile kommunen. No er det nesten tredobla \u2013 til 145 kommunar som har eigedomsskatt i heile kommunen. Det at stadig fleire kommunar innf\u00f8rer eigedomsskatt, er eit klart uttrykk for den d\u00e5rlege kommunale \u00f8konomien som mange kommunar opplever p\u00e5 kroppen. Det er derfor heilt klart at kommunane treng meir pengar. Ogs\u00e5 ved behandlinga av f\u00f8rre statsbudsjett gjekk Framstegspartiet inn for \u00e5 tilf\u00f8re meir pengar til kommunane. Og viss lekkasjane no er riktige, ligg det openbert an til at Framstegspartiet er n\u00f8ydt til \u00e5 f\u00f8resl\u00e5 nye overf\u00f8ringar, plusse p\u00e5 det som regjeringa legg fram for Stortinget, for \u00e5 halde oppe eit godt velferdsniv\u00e5 i kommunane. Det m\u00e5 vi uansett kome tilbake til. Det er alts\u00e5 ikkje riktig, slik det blir hevda av regjeringa, at kommunane har ein god \u00f8konomi. Kommune-Noreg opplever ein stram \u00f8konomi \u2013 p\u00e5 mange m\u00e5tar ei sveltef\u00f4ring av kommune\u00f8konomien.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Zaco AS hadde planer om produksjon av PET-flasker i denne bygningen. Den andre bedriften hadde ingen planer om produksjon, noe som strider mot SIVAs utgangspunkt. Jeg har dokumentasjon fra dette firmaet om at de har bydd 500\u00a0000\u00a0kr for dette bygget. Salget ble p\u00e5 475\u00a0000\u00a0kr, alts\u00e5 en differanse p\u00e5 25\u00a0000\u00a0kr. I tillegg bad firmaet Zaco i brev av 1.\u00a0september 2002 om \u00e5 f\u00e5 oppbevare en del utstyr i bygget til salget var avklart. Dette utstyret ble solgt sammen med bygningen. Det synes jeg er temmelig oppr\u00f8rende. Vil ministeren ta tak i og rydde opp i dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-28"}
+{"label": "1", "text": "To ting n\u00e5 p\u00e5 tampen av debatten \u2013 for det f\u00f8rste: Vi er veldig klar over at vi har en rekrutteringsutfordring n\u00e5r det gjelder l\u00e6rere, ikke minst innenfor realfagene. Vi har gjennom GNIST-partnerskapet n\u00e5 f\u00e5tt rimelig gode resultater med en bevisstgj\u00f8ring av alle viktige akt\u00f8rer i dette. Med den nye l\u00e6rerutdanningen, med et eget l\u00f8p for ungdomstrinnet, er det ogs\u00e5 gledelig \u00e5 registrere en \u00f8kning av studenter som \u00f8nsker \u00e5 ta nettopp denne utdanningen, ikke minst med realfag som utgangspunkt. N\u00e5r det gjelder NTNU, m\u00e5 jeg dessverre skuffe Tord Lien. Statsr\u00e5den har riktignok mye makt, men ikke s\u00e5 mye makt at hun kan instruere et universitet i en sak som denne. Jeg kan ikke forst\u00e5 annet enn at Fremskrittspartiet har feiltolket NTNUs brev til departementet noe, for NTNU har ikke \u00f8nsket \u00e5 endre sin praksis. Jeg har oppfordret dem til \u00e5 gj\u00f8re det, det er det jeg kan gj\u00f8re, men vi er nok avhengig av at NTNU selv klarer \u00e5 ta den beslutningen. Jeg skulle \u00f8nske at man gjorde det, slik at de med master i teknologi kunne ta PPU. Det ville gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 disse fleksible og s\u00f8ml\u00f8se overgangene og bruke den arbeidskraften som er utdannet p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, til undervisning i skolen. S\u00e5 vi arbeider med dette i fellesskap, men det er alts\u00e5 ikke i statsr\u00e5dens makt \u00e5 instruere universitetet i denne saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-17"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Hill-Marta Solberg har p\u00e5 vegne av samtlige partier med unntak av regjeringspartiene fremmet et forslag om at den islandske fabrikktr\u00e5leren \"Gudrun Gisladottir\", som ligger p\u00e5 40 meters dyp i Nappstraumen i Lofoten, blir hevet som tidligere forutsatt. Fart\u00f8yet sank for to \u00e5r siden, og det har hele tiden v\u00e6rt en forutsetning at b\u00e5ten skulle heves, fordi den representerer en forurensningsfare der den ligger i et s\u00e5rbart og viktig fiskeriomr\u00e5de i Lofoten. Den burde ha v\u00e6rt hevet for lenge siden. Det er sterkt kritikkverdig at det ikke allerede har skjedd. Det politiske ansvaret ligger hos fiskeriministeren. Det foreligger bl.a. uttalelser fra et kompetent bergensfirma om at hevingen kan gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av en m\u00e5ned. Hva mener Venstre om den saken? St\u00f8tter Venstre forslaget? Det st\u00e5r mye i Venstres program om milj\u00f8 og at partiet vil beskytte s\u00e5rbare fiskeriomr\u00e5der mot forurensning. B\u00f8r \"Gudrun Gisladottir\" heves og fjernes fra Lofoten, slik at vi unng\u00e5r at et s\u00e5rbart fiskeriomr\u00e5de blir forurenset?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det ble jo litt tenkning rundt dette om man skal redusere og g\u00e5 ned fra 6 km til f.eks. 5 km. Kan statsr\u00e5den vurdere \u00e5 g\u00e5 ned til 4 km, slik regelen er for ungdomsskoleelever?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-03"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Pollestad og Senterpartiet har ved gjentatte anledninger retorisk v\u00e6rt opptatt av sikkerheten, og spesielt i forhold til Petroleumstilsynet. Det er prisverdig, og det er jeg glad for at man er. Samtidig registrerer jeg ogs\u00e5 at i Stavanger Aftenblad, som sikkert er en god og etterrettelig avis \u2013 det kan sikkert Pollestad bekrefte \u2013 skriver Jan Erik Vinnem, som er professor II i samfunnssikkerhet ved Universitet i Stavanger, at vi \u00abtrenger et koordinert, slagkraftig og faglig sterkt tilsyn n\u00e5r dagens ordning ikke tilfredsstiller\u00bb. Videre skriver han at Fremskrittspartiet skal ha \u00abros for at forslaget om Petroleumstilsynet b\u00f8r innlemmes i Arbeidstilsynet\u00bb. Mener Pollestad at professor Vinnem snakker mot bedre vitende, og er det s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at Pollestad er forn\u00f8yd med de ressursene Petroleumstilsynet n\u00e5 har f\u00e5tt tilf\u00f8rt, og som medf\u00f8rer uforsvarlig kontroll p\u00e5 norsk sokkel?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Integrering er en av de st\u00f8rste utfordringene som vi har i innvandringsdebatten. Arbeiderpartipolitiker Abdelmajid Jerad tok tidligere i m\u00e5neden til orde for at Norge b\u00f8r ha en egen imamutdanning. Forstanderen i Det Islamske Forbundet, Basim Ghozlan, har ogs\u00e5 krevd det. Deler statsr\u00e5den det synet? Og hvis ja, mener da statsr\u00e5den at dette ogs\u00e5 vil fremme integreringen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Hvis det er mulig, vil jeg tegne meg til to replikker. Men la meg f\u00f8rst ta den f\u00f8rste replikken. I innstillingen er regjeringspartiene tydelige p\u00e5, og det st\u00e5r ogs\u00e5 i proposisjonen, at de som har f\u00e5tt innvilget uf\u00f8retrygd i dag, skal i 2015 konverteres over til ny ordning. De vil f\u00e5 \u00f8kt skatt, men det skal kompenseres med \u00f8kt bruttoytelse, slik at de beholder tiln\u00e6rmet samme nettoytelse. Senere i innstillingen p\u00e5peker komiteens flertall akkurat det samme. Er det at man skal ha tiln\u00e6rmet samme ytelse en erkjennelse av at det vil v\u00e6re en del grupper her som vil f\u00e5 en lavere nettoytelse enn det som er tilfellet i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes jo stort sett det er en dyd \u00e5 overholde inng\u00e5tte avtaler, men jeg h\u00f8rer at Lars Sponheim har en annen oppfatning av det. Men jeg stusser litt p\u00e5 innfallsvinkelen til representanten Sponheim i forhold til dette, for det handler ogs\u00e5 litt om likebehandling her. Hvis jeg kj\u00f8per meg en helseforsikring, har jeg allerede betalt en masse skatt til fellesskapet p\u00e5 de pengene som jeg kj\u00f8per den helseforsikringen for. Men hvis arbeidsgiveren min vil kj\u00f8pe n\u00f8yaktig den samme helseforsikringen, mener alts\u00e5 Sponheim at da b\u00f8r fellesskapet sponse dette, og forsikringen skal dermed bli billigere. Det er mulig at dette i en liberal verden h\u00f8res klokt ut og henger sammen, men det er i hvert fall ikke spesielt sosialliberalt. For det vi vet ut fra erfaringer med disse tingene, er at det er jo ikke renholdsarbeideren og bussj\u00e5f\u00f8ren som f\u00e5r disse forsikringene, det er finansmannen og ingeni\u00f8ren. Det synes jeg ikke er spesielt sosialt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-26"}
+{"label": "0", "text": "Budsjettet for rammeomr\u00e5de 17, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets hovedomr\u00e5de, ble vedtatt med forslag og stemmer fra et flertall best\u00e5ende av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Ett av flere omr\u00e5der som ble ber\u00f8rt av flertallets saldering, var landslinjene. I den videreg\u00e5ende skole er noen linjer definert som landslinjer eller landsdekkende linjer, linjer som ikke finnes i alle fylker. Landslinjer er kurs som staten finansierer. Det er bestemt at de skal v\u00e6re \u00e5pne for s\u00f8kere fra hele landet. Landsdekkende linjer er kurs som det ikke er grunnlag for \u00e5 ha i mer enn ett eller noen f\u00e5 fylker, og der fylkeskommunene er blitt enige om at s\u00f8kere fra hele landet skal stille likt ved inntak. I budsjettet for 2001 ble det bevilget vel 139\u00a0mill.\u00a0kr i tilskudd p\u00e5 Programkategori 07.30 Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, kapittel 231. I forslag til statsbudsjett foreslo regjeringen Stoltenberg \u00e5 fjerne hele tilskuddet med kompensasjon gjennom skj\u00f8nnsmidler til ber\u00f8rte fylkeskommuner. Regjeringen Bondevik foreslo heller ikke penger til tiltaket. I Fremskrittspartiets forhandlinger med Regjeringen var det et krav fra v\u00e5rt parti om tilbakef\u00f8ring av 90\u00a0mill.\u00a0kr, ett av de ytterst f\u00e5 krav som faktisk ble im\u00f8tekommet. Under behandlingen av budsjettet i finanskomiteen la regjeringspartiene inn det Regjeringen tidligere ikke hadde prioritert, og da faktisk med hele fjor\u00e5rsbel\u00f8pet p\u00e5 139\u00a0mill.\u00a0kr, og begrunnet dette med en forglemmelse. Sannheten er vel n\u00e6rmere at reaksjoner fra ber\u00f8rte skoler, elever og bransjer med ber\u00f8rt fagoppl\u00e6ring gav kraftig lyd fra seg, og dette medf\u00f8rte en politisk reaksjon. Fra Fremskrittspartiets plattform i saken er resultatet faktisk bedre enn forlangt. Det ligger 109,8\u00a0mill.\u00a0kr inne i forhold til et \u00f8nske om 90\u00a0mill.\u00a0kr, i budsjettvedtaket gjennom forliket med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Med det utgangspunkt kunne vi lene oss godt tilbake og si vel bl\u00e5st! Det gj\u00f8r vi imidlertid ikke. Vi f\u00f8ler ansvar for \u00e5 f\u00f8lge saken videre av hensyn til elever, foreldre og behovet for \u00e5 sikre viktig utdanningskompetanse. Fra flertallet i komiteen ble det gitt en f\u00f8ring med p\u00e5 veien: \u00ab\u2026 landslinjer som er s\u00e6rskilt kostnadskrevende eller har nasjonal betydning b\u00f8r prioriteres.\u00bb Og her er vi fremme ved kjernen i saken og ved grunnen til at denne delen av budsjettvedtaket f\u00e5r en oppf\u00f8lging gjennom en interpellasjon. Jeg har som utgangspunkt at en mindretallsregjering som til og med tvinger sitt totalbudsjett p\u00e5 plass med taburettssp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 unnskyld: kabinettssp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 skal v\u00e6re b\u00e5de aktiv og aktsom i sin oppf\u00f8lging av budsjettvedtakene. Flertallets vedtak \u2013 109,8 mill.\u00a0kr \u2013 ble m\u00f8tt med en politisk kanonade b\u00e5de fra politisk hold i departementet og fra enkelte av regjeringspartiets fraksjoner i storting og komite. Utdannings- og forskningsdepartementet klarte ogs\u00e5 \u00e5 gjengi flertallets prioriteringsvedtak feil, som kostnadskrevende og har nasjonal betydning i stedet for \u00abkostnadskrevende eller har nasjonal betydning\u00bb. Her er det en distinkt forskjell. Forh\u00e5pentlig er ikke dette uttrykk for leseferdigheten i departementet. Men s\u00e5 er det dette med \u00e5 v\u00e6re aktiv og aktsom da! Gjerne en kombinasjon: Aktivt aktsom kan v\u00e6re en god kombinasjon for en mindretallsregjering. I stedet for \u00e5 fremvise en polemiserende politisk irritasjon over en redusert bevilgning, en reduksjon opprinnelig tiltr\u00e5dt av denne regjering, burde man etter min mening bruke kreftene p\u00e5 \u00e5 finne gode l\u00f8sninger p\u00e5 linje med det bel\u00f8p og den f\u00f8ring som var gitt. Alt den 7. januar i \u00e5r sendte departementet brev til fylkeskommunene med melding om vedtak om et kutt i statsbudsjettet knyttet til landslinjene p\u00e5 30\u00a0mill.\u00a0kr, med tilh\u00f8rende vedtak om reduksjon i antall plasser og avvikling av tilskudd. Noen linjer fikk varsel om kutt i plassene fra 1. januar 2002. Men opptak til linjene var for lengst gjort, og kurs av halv\u00e5rig varighet startet samme dag brevet ble skrevet. Ber\u00f8rte skoler oppfatter ikke at de f\u00e5r forst\u00e5elig svar n\u00e5r de sp\u00f8r hvorfor, og om hvordan de skal h\u00e5ndtere elever som alt har begynt etter bekreftet opptak. Er det riktig at kuttet er p\u00e5 30\u00a0mill.\u00a0kr? Fra departementet har jeg f\u00e5tt oppgitt en del tall. For 2001 er det bevilget 139\u00a0mill.\u00a0kr totalt. For 2001 er det brukt 120\u00a0mill.\u00a0kr\u00a0i tilskudd basert p\u00e5 plasser og elever, vel 4\u00a0mill.\u00a0kr er brukt p\u00e5 glattkj\u00f8ringskurs og ekstra tildeling til Sogn, og resten \u2013 alts\u00e5 vel 14\u00a0mill.\u00a0kr \u2013 er brukt til utstyr. Utbetaling foreg\u00e5r 1. april og 1. oktober. Strukturen p\u00e5 pengebruken for 2001 kunne faktisk aktivt ha v\u00e6rt varslet som innspill til komiteens behandling uten vansker. I forhold til ny budsjettramme p\u00e5 109,8\u00a0mill.\u00a0kr er dette et kutt p\u00e5 120\u00a0mill.\u00a0kr minus 110\u00a0mill.\u00a0kr, alts\u00e5 10\u00a0mill.\u00a0kr, om vi kun regner et rent plass-/elevbasert tilskudd. De elevbaserte kuttene som departementet har annonsert, ser ut til \u00e5 ligge n\u00e6rmere 13\u00a0mill.\u00a0kr, basert p\u00e5 oppgitte utbetalinger i 2001. I forhold til de retningslinjene som er gitt, og jeg understreker betydningen av ordet \u00abeller\u00bb, virker det som om varslede kutt er tatt temmelig sjablongmessig. Det virker som om man i liten grad har sett p\u00e5 kapasitetsutnyttelsen p\u00e5 de mest kostnadskrevende linjene, der beskjedne kapasitetsjusteringer kunne gitt rom for linjer av nasjonal betydning. For \u00e5 kunne avlese dette m\u00e5 man faktisk inn p\u00e5 totaloversikten over linjer, kapasitet, elever pr. linje og kostnadssatsen. Det skulle v\u00e6re un\u00f8dvendig, men i kamp med byr\u00e5kratisk stivbenthet og politisk stridbarhet er det av og til n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 i dybden. Fra ber\u00f8rte fylkeskommuner har det v\u00e6rt bevegelse. Det kan fra media virke som om noen fylkeskommuner er villige til \u00e5 medvirke til \u00e5 ta regningen. En slik eventuell medvirkning b\u00f8r inn i en total ramme som omfatter b\u00e5de stat og fylkeskommune, n\u00e5r samlet prioritering for hele kalender\u00e5ret 2002 skal gjennomf\u00f8res. Det er ogs\u00e5 slik at noen av kursene det undervises i, er halv\u00e5rige kurs, mens andre g\u00e5r over fullt skole\u00e5r. Elevbelegget h\u00f8sten 2001 blir ogs\u00e5 elevbelegg v\u00e5ren 2002. S\u00f8knadsfrist for opptak til hel\u00e5rig kurs med oppstart h\u00f8sten 2002 for skole\u00e5ret 2002\u20132003 er, etter det jeg har forst\u00e5tt, 1. mars 2002. Fra komiteflertallet er det ogs\u00e5 gitt f\u00f8lgende tilleggsmerknad: \u00abFlertallet ber Regjeringen om \u00e5 komme tilbake med en total gjennomgang av tilskuddsordningen for landslinjene i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.\u00bb I forhold til s\u00f8knadsfristen p\u00e5 1. mars er det derfor viktig \u00e5 f\u00e5 gitt tydelige forh\u00e5ndssignaler n\u00e5. Jeg viser igjen til aktiv aktsomhet! For noen uker siden var det stor aktivitet fra regjeringshold for \u00e5 berede grunnen for \u00e5 legge frem en egen proposisjon for 1.\t\u00e5 sikre 12\u00a0mill.\u00a0kr for \u00e5 betale for sensuren av ungdomsskolens avgangsklasse ogs\u00e5 i 2002 og 2.\t\u00e5 sikre finansiering for Regjeringens forslag om prestestillinger Begrunnelsen var b\u00e5de \u00f8nske om penger og behov for hurtig avklaring. Begge deler var ogs\u00e5 omkamper for \u00e5 sikre l\u00f8sninger i tr\u00e5d med Regjeringens \u00f8nsker, som ogs\u00e5 burde fremvise en pengemessig inndekning. Men n\u00e5r Regjeringen hevder at de har s\u00e5 mye omsorg for landslinjene, hvor er signalene om en innsats for \u00e5 skaffe manglende penger til landslinjene? Eller er det slik at landslinjene nok en gang er blitt utsatt for en politisk forglemmelse av regjeringspartiene? Avslutningsvis: Etter mitt syn burde regjering og statsr\u00e5d ogs\u00e5 ha tatt et initiativ her for \u00e5 konsultere komiteen og flertallet med hensyn til oppf\u00f8lging av budsjettvedtaket. Av hensyn til elever, foreldre, skoler, ansatte og ber\u00f8rte fylker s\u00e5 vel som bransjer b\u00f8r departementet s\u00f8ke konsultasjon i stedet for konfrontasjon. Det er ikke for sent! Jeg h\u00e5per at interpellasjonen kan gi signaler som avklarer prioritering og total tilf\u00f8rsel av midler for de ber\u00f8rte elevene, b\u00e5de de som er elever i dag, og de som har planer om \u00e5 bli elever p\u00e5 disse linjene i skole\u00e5ret 2002\u20132003.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den viste i si orientering til at begge dei offisielle m\u00e5lformene skal nyttast i NRK, og at minst 25\u00a0pst. av verbalinnslaga skal vere p\u00e5 nynorsk. Eg er glad for at ho understrekar det og viser til opprettinga av det nynorske kompetansesenteret, som styret for NRK har vedteke som eitt av verkemidla for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. SV er glad for kompetansesenteret. Det trengst. I 2000 utgjorde bruken av nynorsk i NRK Fjernsynet s\u00e5 lite som 11,5\u00a0pst. S\u00e5 l\u00e5g har ikkje andelen av nynorsk vore sidan ein starta med registreringa i 1972. For NRK Radio var det noko betre, 17\u00a0pst. Desse tala kjem fram i ei gransking som er gjord i samband med forprosjektet for Nynorsk kompetansesenter. Men mest oppsiktsvekkjande synest eg det er at det nesten ikkje er nynorskbrukarar blant dei som lagar barne- og ungdomsprogram i NRK. Av 120\u00a0medarbeidarar som jobbar med barne- og ungdomsprogram, er berre 6 nynorskbrukarar. Desse lagar viktige program som vender seg til barn og ungdom i dei \u00e5ra av livet d\u00e5 identitet, spr\u00e5kforst\u00e5ing og toleranse vert mest forma. Difor er det voldsomt viktig \u00e5 ha gode nynorske rollemodellar b\u00e5de i radio og fjernsyn. Og i desse dagar med nynorskdebattar i skulen er det viktig med nynorsk \u2013 god nynorsk \u2013 i radio og fjernsyn. Nynorsk mediesenter vil vere ei viktig nyvinning i arbeidet med \u00e5 styrkje nynorsken. At NRK set i verk eit slikt tiltak, vil \u00f2g vere med p\u00e5 \u00e5 stadfeste at dei tek sitt kulturpolitiske ansvar p\u00e5 alvor, og at dei tek eit aktivt grep for \u00e5 auke nynorskprosenten i sendingane sine. Senteret vil auke tilgangen p\u00e5 nynorskbrukande mediearbeidarar som er skreddarsydde for etermedia. Dermed aukar b\u00e5de nynorskprosenten og det spr\u00e5klege, kulturelle og geografiske mangfaldet i redaksjonane. NRK f\u00e5r \u00f2g igjen for denne satsinga, fyrst og fremst gjennom betre tilgang p\u00e5 og rekruttering av nynorsktalande journalistar, men \u00f2g gjennom at det aukar bevisstheita om nynorsk i NRK og media elles. Denne bevisstheita vil etter kvart forh\u00e5pentleg gjennomsyre strategiplanar, rekruttering, leiaroppl\u00e6ring og spr\u00e5kpolitikk. Dette vil i sum stadfeste allmennkringkastaren NRK sin uvurderlege verdi for norsk spr\u00e5k og kultur, og eg vil tru at for NRK er det ein dimensjon med sj\u00f8lvstendig verdi. Elles fryktar senteret den \u00e5rlege diskusjonen om kringkastingsavgifta, og at ho skal f\u00f8re til ein stadig kamp for senteret sin \u00f8konomi. Til det er det \u00e5 seie at iallfall vi i SV forventar at n\u00e5r NRK no set i gang med eit senter og med det viser at dei ynskjer det som eit satsingsomr\u00e5de, betyr det at det \u00f2g er eit satsingsomr\u00e5de i den \u00e5rlege budsjettkampen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-11"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 benytte anledningen til \u00e5 gratulere representanten Serigstad Valen med nestledervervet i SV. S\u00e5 til svaret: Klimautfordringen er global og m\u00e5 l\u00f8ses globalt. Norge er med p\u00e5 \u00e5 forhandle en ny klimaavtale i Paris. Vi arbeider for at den skal ha et langsiktig globalt m\u00e5l og bidra til \u00f8kende innsats over tid. Som andre land har vi p\u00e5 forh\u00e5nd meldt inn en indikativ utslippsforpliktelse som er i tr\u00e5d med FNs togradersm\u00e5l. Regjeringen f\u00f8rer en offensiv klimapolitikk og forsterker klimaforliket. Klimapolitikken styrkes ogs\u00e5 i 2016-budsjettet. Blant annet er Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging \u00f8kt vesentlig mer enn det som er lagt til grunn i klimaforliket. Innsatsen for det gr\u00f8nne skiftet er trappet opp gjennom \u00f8kt st\u00f8tte til klima- og milj\u00f8teknologi. I tillegg vil redusert sats i elavgiften for skipsfart stimulere til overgang til elektrisitet. Klimaforliket ble inng\u00e5tt i 2008 og fornyet i 2012. Forliket fra 2008 sier at det er realistisk \u00e5 ha et m\u00e5l om \u00e5 redusere de innenlandske utslippene med 15\u201317 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, medregnet et bidrag fra opptak i skog. Reduksjonen ble sett i forhold til utslippsfremskrivningene i budsjettet for 2007. Etatsgruppen Klimakur har senere tolket dette til et utslippsniv\u00e5 p\u00e5 47 millioner tonn i 2020. Grunnlaget for klimaforlikets vurdering av muligheten for innenlandske utslippsreduksjoner var SFTs tiltaksanalyser, eksisterende virkemiddelbruk og sektorvise klimahandlingsplaner. De sektorvise m\u00e5lene var bygget p\u00e5 anslag som det kunne bli n\u00f8dvendig \u00e5 revurdere dersom endringer i fremtidige prognoser, kostnader, teknologiutvikling eller andre endrede forutsetninger skulle tilsi det. I klimaforliket fra 2012 merket flertallet seg at langsommere fremgang enn forventet i utvikling av klimavennlig teknologi, h\u00f8yere kostnader ved klimatiltak innenlands, h\u00f8yere innvandring, sterkere \u00f8konomisk vekst og st\u00f8rre utslipp fra oljesektoren ville ha betydning for n\u00e5r klimam\u00e5lene ble n\u00e5dd. Flertallet sa ogs\u00e5 at disse forholdene ikke endrer ambisjonen om \u00e5 redusere de nasjonale utslippene. S\u00e5 viste forliket videre til at kostnadene ved \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak i Norge var justert vesentlig opp. Ved siden av deltakelsen i EUs kvotesystem er klima- og milj\u00f8avgifter viktige virkemiddel i klimapolitikken. Regjeringen satte i fjor ned Gr\u00f8nn skattekommisjon. Utvalget skal bl.a. vurdere om og hvordan endringer i klima- og milj\u00f8begrunnede avgifter kan bidra til lavere utslipp av klimagasser, et bedre milj\u00f8 og en god \u00f8konomisk utvikling. Utvalget legger frem sin rapport neste uke. Jeg vil p\u00e5 ingen m\u00e5te forskuttere innholdet i den, men jeg har lyst til \u00e5 minne om at regjeringspartiene og samarbeidspartiene i avtalen om budsjettet for 2016 er enige om et samarbeid om oppf\u00f8lging av Gr\u00f8nn skattekommisjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for konkretiseringen av dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er mange som er engstelig for det som skjer n\u00e5, eller som kan skje, ved at man fyller s\u00e5pass mye av dette mudderet tilbake \u2013 og hvilke konsekvenser det vil f\u00e5 b\u00e5de for milj\u00f8et, i forbindelse med fauna, for vannkvalitet etc. Man tenker ogs\u00e5 p\u00e5 den livskvaliteten som sv\u00e6rt mange \u2013 mange, mange tusen \u2013 har ved \u00e5 oppholde seg i og rundt Mj\u00f8sa, som er et rekreasjonsomr\u00e5de. N\u00e5r det er sagt, er selvf\u00f8lgelig alle glad for at vi f\u00e5r jernbaneutbygging, s\u00e5 det er ikke noen tvil om det. Men det er alts\u00e5 det mudderet som man graver opp fra bunnen \u2013 370 000 m3 \u2013 som skal tilbake til Mj\u00f8sa. Da er mitt enkle sp\u00f8rsm\u00e5l: Kunne man ikke lagt dette mudderet et annet sted, slik at det ikke skaper engstelse og fare for milj\u00f8forstyrrelser og \u00f8deleggelser?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne unders\u00f8ke litt n\u00e6rmere f\u00f8r jeg gir et utfyllende svar p\u00e5 det siste oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Thorsen. Jeg skj\u00f8nner det engasjementet som ligger bak denne problemstillingen som tas opp, og jeg samarbeider gjerne med representanten Thorsen om hvordan vi skal klare \u00e5 gj\u00f8re dette tilbudet bedre framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-16"}
+{"label": "1", "text": "Bakgrunnen for denne meldingen er Kostnadsberegningsutvalgets utredning. Vi vet at det har v\u00e6rt en debatt mellom Kostnadsberegningsutvalget og H\u00f8yskoler\u00e5det. Departementet har delvis pr\u00f8vd \u00e5 mekle i denne konflikten. De har iallfall pr\u00f8vd \u00e5 finne en form for kompromiss, en felles forst\u00e5else for \u00f8konomien i h\u00f8yskolesektoren. Denne meldingen er, som saksordf\u00f8rer L\u00f8vik sa, et bestillingsverk. Det er Stortinget som har bedt om denne meldingen. Likevel er ikke flertallets konklusjon klar n\u00e5r det gjelder hvordan vi skal oppfatte hva Stortinget mener om \u00f8konomien. Hvem har rett n\u00e5r de pr\u00f8ver \u00e5 beskrive utviklingen? Er det H\u00f8yskoler\u00e5det, departementet eller Kostnadsberegningsutvalget? Det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig, og det ville nok sikkert ha skapt noe mindre problemer i framtiden, at Stortinget kunne ha pr\u00f8vd \u00e5 skifte sol og vind og konkludert med at vi oppfatter utviklingen \u00e5 v\u00e6re slik og slik, og dermed p\u00e5 mange m\u00e5ter pr\u00f8vd \u00e5 starte fra scratch igjen. Jeg regner med at debatten om utviklingen fra 1992 og fram til i dag vil fortsette. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til saksordf\u00f8reren er: Burde ikke flertallet ha pr\u00f8vd \u00e5 konkludere noe klarere n\u00e5r det gjelder den kostnadsutviklingen som har v\u00e6rt, og sagt noe om det, v\u00e6rt litt mer konkret n\u00e5r det gjelder hva som b\u00f8r legges inn av kroner og \u00f8re for \u00e5 kompensere for den utviklingen vi har hatt, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bilegge videre diskusjon \u2013 bilegge diskusjonen vet jeg ikke om vi klarer, men i alle fall pr\u00f8ve \u00e5 redusere faren for videre diskusjon? N\u00e5 er ikke diskusjonen i seg selv en fare, men de burde iallfall pr\u00f8vd \u00e5 l\u00f8se denne konflikten og dermed konkludert med et forslag til bel\u00f8p.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-15"}
+{"label": "0", "text": "Det var veldig mye her som jeg synes jeg nesten kunne sagt selv. Derfor velger jeg \u00e5 tolke det som positivt at Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 opprettholde gassniv\u00e5et p\u00e5 dagens niv\u00e5 for \u00e5 sikre ressurstilgangen. Men selvsagt m\u00e5 en se p\u00e5 utviklingen i forhold til at en f\u00e5r utnyttet infrastrukturen noenlunde fornuftig. Det synes jeg er et positivt signal, hvis jeg forsto statsr\u00e5den rett, fordi enkelte fra regjeringspartiene jo har gitt inntrykk av at man bevisst skal begynne \u00e5 fase ut olje- og gassn\u00e6ringen. S\u00e5 skal ikke jeg g\u00e5 videre med den debatten. Det som allikevel er interessant \u00e5 h\u00f8re, er hvordan statsr\u00e5den ser for seg at en skal bygge ut infrastrukturen videre nordover. Vil en fortsatt v\u00e6re positiv til \u00e5 bygge r\u00f8rledninger s\u00e5nn at man til slutt kommer opp til Finnmark, hvis det viser seg at det er store gassfelt ogs\u00e5 i de forh\u00e5pentligvis nye norske territoriene som grenser til Russland? Eller ser statsr\u00e5den for seg at det vil v\u00e6re p\u00e5 andre m\u00e5ter en skal f\u00e5 gassen til markedene derfra?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker med dette innspillet \u00e5 utfordre utenriksministeren p\u00e5 to konkrete omr\u00e5der. Det gjelder dagens og framtidens internasjonale virksomhet til delvis statlig eide oljeselskaper, og i s\u00e6rlig grad det framtidige sammensl\u00e5tte Norsk Hydro\u2013Statoil. Det andre jeg \u00f8nsker utenriksministerens kommentarer til, er hvorvidt Norge i framtiden vil endre sin bistandspraksis, og om Norge vil stille krav om overholdelse av menneskerettigheter som en forutsetning for bistand. Jeg holder da katastrofehjelpen utenfor. Staten vil v\u00e6re en betydelig eier i det framtidige sammensl\u00e5tte selskapet Norsk Hydro\u2013Statoil. Faktisk vil det statlige eierskapet bli s\u00e5 stort at staten alene gjennom aktiv styrep\u00e5virkning vil kunne legge klare f\u00f8ringer for virksomheten. Uavhengig av eierskap vil det sammensl\u00e5tte selskapet i framtiden ut\u00f8ve stadig mer av sin virksomhet utenfor Norges grenser. Faktisk var det slik at hovedbegrunnelsen for sammensl\u00e5ingen nettopp var at selskapet gjennom st\u00f8rrelse skulle bli mer konkurransedyktig internasjonalt. Dette stiller det nye selskapet overfor utfordringer med klare politiske dimensjoner. De langt fleste av verdens gjenv\u00e6rende olje- og gassforekomster befinner seg i land hvor demokratiet st\u00e5r svakt og hvor korrupsjon florerer. Videre vet vi at de framtidige satsingslandene for Hydro\u2013Statoil ikke er \u00e5 regne som v\u00e5re tradisjonelle allierte eller samarbeidsland. Ja, faktisk er det slik at Hydro\u2013Statoils virksomhet i stor grad vil m\u00e5tte v\u00e6re i land som anser seg selv som fiender av Norges n\u00e6rmeste allierte, USA. Dette stiller Norge overfor store utfordringer og krever en nesten umulig diplomatisk balansegang. Vi opplever eksempelvis i dag at president Ch\u00e1vez i Venezuela nasjonaliserer landets olje- og gassindustri uten at utenlandske akt\u00f8rer f\u00e5r kompensasjon for sine investeringer. Vi opplever et stadig mer aggressivt Iran, som bl.a. grunnet sine enorme oljeforekomster er i stand til \u00e5 spille en destabiliserende rolle i Midt\u00f8sten. Vi opplever stammefolk i Nigeria som kidnapper utenlandske oljearbeidere p\u00e5 grunn av manglende demokratisk distribusjon av landets oljeinntekter. Dette er tre konkrete eksempler p\u00e5 steder hvor Hydro\u2013Statoils framtidige marked befinner seg. Videre har vi eksempelvis Russland, Aserbajdsjan samt flere land i Midt\u00f8sten. Et sammensl\u00e5tt Hydro\u2013Statoil vil p\u00e5 eiersiden v\u00e6re dominert av den norske stat og vil i mange land, uavhengig av realiteten i det, bli oppfattet som et redskap for den norske regjeringen. Dette stiller den til enhver tid sittende regjering overfor sv\u00e6rt store utfordringer. P\u00e5 denne bakgrunn skulle jeg gjerne vite hvordan utenriksministeren vurderer den framtidige veksten til Hydro\u2013Statoil, og hvilke f\u00f8ringer Regjeringen vil legge for selskapets internasjonale virksomhet. Er det slik at utenriksministeren aksepterer at president Ch\u00e1vez konfiskerer norske selskapers eiendom og investeringer i Venezuela? Hvis ikke, hva vil utenriksministeren gj\u00f8re med dette? Og kan han i det hele tatt gj\u00f8re noe med akkurat det? Er Regjeringen komfortabel med at et sammensl\u00e5tt Hydro\u2013Statoil ekspanderer i Iran, og hvilke signaler vil utenriksministeren gi dersom USA iverksetter boikott av alle bedrifter som bedriver kommersiell virksomhet i Iran? Det andre omr\u00e5det jeg \u00f8nsker utenriksministerens kommentarer til, er norsk bistandspolitikk. Norsk utenrikspolitikk har gjennom flere \u00e5r v\u00e6rt fokusert p\u00e5 fredsarbeid og menneskerettigheter, samtidig som vi har v\u00e6rt store givere av bistand. Uvisst av hvilken \u00e5rsak har vekslende regjeringer v\u00e6rt lite villige til \u00e5 koble disse to innsatsomr\u00e5dene \u2013 en kobling jeg vil p\u00e5st\u00e5 at et stort flertall av det norske folk b\u00e5de forventer og forlanger. P\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nsker jeg \u00e5 utfordre utenriksministeren: Vil den norske regjeringen i framtiden bruke stat til stat-bistanden p\u00e5 en slik m\u00e5te at man ikke bare bel\u00f8nner dem som innf\u00f8rer demokratiske reformer og opprettholder menneskerettighetene, men vil man samtidig avslutte bistanden til de landene som ikke respekterer menneskerettighetene slik de er nedfelt av FN? Vil med andre ord Norge slutte \u00e5 yte bistand til land som systematisk diskriminerer kvinner, ofte begrunnet ut ifra kultur og religion? Og kan utenriksministeren i dag videre bekrefte at Norge vil avslutte all bistand til land som praktiserer sharialovgivning? Eller mener utenriksministeren at det er galt \u00e5 koble slik praksis opp mot norsk bistand? N\u00e5 snakker jeg alts\u00e5 om pengeoverf\u00f8ringer. Og, enda viktigere: Forst\u00e5r utenriksministeren at pengeoverf\u00f8ringer gjennom bistand til land med grunnleggende forakt for universelle verdier som toleranse, likeverd, individuell frihet, religionsfrihet og likestilling oppfattes som en aksept av diskriminering og intoleranse?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til kulturminister Svarstad Haugland, som ogs\u00e5 er leder i Kristelig Folkeparti. Det er jo feil det som sosialministeren sier, at slagordet for denne regjeringen er \u00abde fattigste f\u00f8rst\u00bb. Det f\u00f8rste Regjeringen gjorde i budsjettet i fjor, var jo \u00e5 fjerne denne skatten p\u00e5 utbytte som n\u00e5 virkelig har gitt dem som har mest, mye i lommene. S\u00e5 slagordet til Regjeringen er jo \u00abde rikeste f\u00f8rst\u00bb. Det som m\u00e5 v\u00e6re det korrekte slagordet for dette budsjettet, er at det skal lages flere fattige f\u00f8r man g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 fordelingen. For det er det som skjer n\u00e5r det gjelder dem p\u00e5 attf\u00f8ring, n\u00e5r det gjelder egenandeler, og n\u00e5r det gjelder den omfordelingsprofilen som Regjeringen har lagt opp til, hvor man tar fra dem som har lite fra f\u00f8r, slik at de skal bli virkelig fattige f\u00f8r de endelig blir verdig nok trengende for denne regjeringen til \u00e5 heises opp. Er dette Kristelig Folkepartis fordelingspolitikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-23"}
+{"label": "0", "text": "Innlegget vi nettopp h\u00f8rte, illustrerer at denne saken handler veldig mye om politisk spill. Det illustrerer ogs\u00e5 den handlingslammelsen som er i Regjeringen, for de motstridende interessene er ofte s\u00e5 store at en ender opp med \u00e5 f\u00e5 gjort noen sm\u00e5 vedtak, mens de store strategiene mangler. Det som er bra i forhold til Vefsna-saken, er at det er en avsluttende verneplan. Det betyr at vi sannsynligvis kan ha en litt annen konstruktiv tiln\u00e6rming til andre deler av norsk vassdragsnatur, b\u00e5de i forhold til hva en skal ta vare p\u00e5, og i forhold til hvordan en sk\u00e5nsomt kan utnytte de energiressursene som er der. Fremskrittspartiet tror det er mulig \u00e5 kombinere dette \u2013 godt h\u00e5ndverk for \u00e5 ivareta milj\u00f8et samtidig som en utnytter energiressurser og andre naturverdier p\u00e5 en sk\u00e5nsom m\u00e5te. Det vi har v\u00e6rt vitne til n\u00e5, er og blir et politisk spill, for dette var et vedtak som ble gjort i forhandlingene til Soria Moria, ikke et vedtak som ble gjort etter konsekvensutredninger og grundig faglig arbeid. Dette er en seier til ett politisk parti, p\u00e5 tross av og p\u00e5 tvers av det som er det reelle \u00f8nsket i Stortinget \u2013 det fikk vi et eksempel p\u00e5 i siste innlegg \u2013 ogs\u00e5 fordi vi ser at stort sett alle som uttaler seg fra f.eks. Arbeiderpartiet p\u00e5 lokalplan, er for \u00e5 kunne utnytte ressursene i Vefsna og imot vernet. N\u00e5 f\u00e5r mindretallet styre over flertallet p\u00e5 grunn av regjeringskonstellasjonen. Hele prosessen vitner litt om at en verner etter innfallsmetoden. Vefsna er riktignok en sak der man hadde et innfall for fire \u00e5r siden, og som enkelte partier har jobbet mye mer for. N\u00e5r en ser p\u00e5 noen av de andre vassdragene som ogs\u00e5 ble tatt med i verneplanen, er det ganske tydelig \u00e5 se. N\u00e5r vi f.eks. leser komit\u00e9innstillingen og regjeringspartienes merknad om Langvella, viser regjeringspartiene selv til at Direktoratet for naturforvaltning og NVE uttaler at vassdraget er et lite sidevassdrag som ikke oppfyller m\u00e5lsettingen om vern av helhetlige vassdrag. De sier videre at et mindre avsnitt av vassdraget b\u00f8r sikres gjennom andre verneformer enn vassdragsvern, f.eks. gjennom planer etter plan- og bygningsloven, eller gjennom vern etter naturvernloven. Men allikevel er konklusjonen i det siste avsnittet at flertallet viser til sterkt lokalt engasjement for vern av Langvella og ber om at Langvella tas inn i Verneplan for vassdrag. Alle faglige argumenter som framf\u00f8res av regjeringspartiene selv, g\u00e5r imot vernet. Men konklusjonen er at ja, men vi verner det likevel. Hvor er da den logiske sammenhengen n\u00e5r de samme regjeringspartiene viser til at det faktisk er faglige grunner for \u00e5 verne \u00d8ystese, men g\u00e5r imot det? Det bare viser at det ikke er noen sammenheng mellom argumentene regjeringspartiene framf\u00f8rer og konklusjonene de drar. N\u00e5 er jeg for s\u00e5 vidt glad for at \u00d8ystese ikke vernes, men det er alts\u00e5 ikke noen faglig begrunnelse fra Regjeringen med hensyn til \u00e5 verne Langvella heller. Det viser at innfallsmetoden er den som styrer. I sitt innlegg snakket Terje Aasland om at vi m\u00e5 lytte til lokalbefolkningen og finne ut hva som er minst belastende for lokalsamfunnet. Derfor verner vi Vefsna, fordi det \u00e5penbart oppfattes som minst belastende fra sentralmakten i Arbeiderpartiet. Men lokalmakten i Arbeiderpartiet \u00f8nsker utbygging, og finner det mindre belastende enn det vernet de n\u00e5 p\u00e5f\u00f8res. Det f\u00f8ler jeg ogs\u00e5 at representanten Pedersen bekrefter i sitt innlegg. Det viser hvordan sentralmakten her overstyrer lokaldemokratiet, basert p\u00e5 litt feilaktige prinsipp, og ut ifra en id\u00e9 om at det n\u00e5 nesten ikke finnes uber\u00f8rt natur igjen i Norge, og derfor m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 Vefsna. Men for dem som reiser rundt i Norge, er det masse ur\u00f8rt natur. Det er masse natur som det er flott \u00e5 ta seg rundt i som friluftsmenneske. Det er en masse omr\u00e5der som allerede er vernet. Vi snakker om n\u00e6r 400, og det er i tillegg utrolig mange elver som aldri vil bli utbygd fordi det ikke er \u00f8konomisk interessant. Derfor burde en hatt en helt annen tiln\u00e6rming til Vefsna og heller s\u00f8rget for \u00e5 se p\u00e5 hvordan det er mulig \u00e5 utnytte energiressursene p\u00e5 en sk\u00e5nsom m\u00e5te \u2013 spesielt n\u00e5r en ser hvordan regjeringspartiene argumenterer med tanke p\u00e5 klimaet. Til og med i denne innstillingen sier man at klimautfordringene er \u00abden st\u00f8rste utfordringen\u00bb vi har. Og s\u00e5 er alts\u00e5 konklusjonen etter et slikt resonnement at vi derfor b\u00f8r verne flere vassdrag mot utbygging. Vefsna, med en mulig kraftproduksjon p\u00e5 1,5 TWh i prosjektet \u00abMuligheter Helgeland\u00bb, ville tilsvare et utslipp p\u00e5 ca. 2 millioner tonn CO2, et utslipp som vi slipper ved at en kan produsere vannkraft istedenfor kullkraft. 2 millioner tonn \u2013 det sier alts\u00e5 Regjeringen nei til! N\u00e5r en velger \u00e5 prioritere p\u00e5 den m\u00e5ten, er det ikke troverdig n\u00e5r en sier at klimautfordringen er en av de st\u00f8rste utfordringene mennesket st\u00e5r overfor. En finner ikke bedre kraftprosjekt enn \u00abMuligheter Helgeland\u00bb med tanke p\u00e5 at det ikke blir nye inngrep i vernede omr\u00e5der, og at en ikke trenger \u00e5 subsidiere med \u00e9n \u00f8re. Faktisk er det veldig l\u00f8nnsomt. Istedenfor blir det snakket om havvindm\u00f8ller. Men jeg vet at Vefsna ville ha gitt 8 mill. kr i netto n\u00e5verdi. Havvindm\u00f8ller med tilsvarende energiproduksjon ville ha krevd 1,5 milliarder kr i subsidier \u00e5rlig. Det sier noe om hvilken galskap dette er.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil svare p\u00e5 representanten Signe \u00d8yes replikk slik: Fremskrittspartiet mener at Husbanken b\u00f8r omdannes til en sosial institusjon for finansiering av prosjekter som ligger innenfor denne eventuelle 11 pst.-marginen som det alts\u00e5 er vanskelig \u00e5 finansiere i det ordin\u00e6re bankmarkedet. Vi mener s\u00e5ledes at det er viktig \u00e5 omdanne Husbanken. Den kan fortsatt eksistere, men den m\u00e5 omdannes til \u00e5 bli en sosial finansieringsinstitusjon. Det er ikke behov for Husbanken n\u00e5r det gjelder 90 pst. av de boligene som i dag finansieres gjennom husbanksystemet. Det er i forhold til de ordin\u00e6re boligene vi mener Husbanken er overfl\u00f8dig. Men vi ser gjerne at Husbanken opprettholdes for \u00e5 ta seg av finansieringen av disse 11 pst. som det her ble vist til, i framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har merket meg at finanskomiteen er bekymret for utviklingen i transportn\u00e6ringen i tilknytning til kabotasjevirksomhet. Blant annet er det vist til at store forskjeller i l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r gir utenlandske akt\u00f8rer en konkurransefordel i det norske markedet for transporttjenester. Om merverdiavgiften er det vist til at finanskomiteen i h\u00f8ringen fikk opplyst at det dreier seg om b\u00e5de konkurransevilk\u00e5r og om tap av momsinntekter for staten. Som finansminister er jeg ogs\u00e5 opptatt av disse problemstillingene. Utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at dersom utenlandske transport\u00f8rer ut\u00f8ver innenlandsk virksomhet i Norge, alts\u00e5 kabotasje, skal dette skje p\u00e5 de samme skattebetingelsene som v\u00e5re egne transport\u00f8rer. Tilsvarende rammebetingelser vil v\u00e5re egne transport\u00f8rer bli m\u00f8tt med i utlandet dersom de driver kabotasje i andre land. Transport\u00f8rer som leverer sine tjenester i Norge og omsetter over 50 000 kr, skal etterleve merverdiavgiftsregelverket. Dersom man ikke fakturerer med merverdiavgift, f\u00e5r heller ikke kunden noen inng\u00e5ende merverdiavgift \u00e5 trekke ifra. For de utenlandske transport\u00f8rene er det derfor lite \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 merverdiavgiftsregelverket. Det er imidlertid viktig at dette regelverket etterleves, og manglende etterlevelse fra utenlandske transport\u00f8rer kan skjule svart virksomhet og \u00f8konomisk kriminalitet. Kampen mot slik kriminalitet tar regjeringen p\u00e5 alvor, og jeg viser i den forbindelse til at regjeringen i januar la frem en strategi for \u00e5 styrke innsatsen mot useri\u00f8se akt\u00f8rer i arbeidslivet. N\u00e5r det gjelder behov for kartlegging av omfanget av kabotasje, har jeg i min skriftlige uttalelse til komiteen lagt til grunn at kabotasje ikke gir betydelige utfordringer knyttet til unndragelse av merverdiavgift. Etter min oppfatning kan derfor ikke dette argumentet alene begrunne en ressurskrevende kartlegging. En kartlegging vil m\u00e5tte vurderes i et samarbeid med andre ber\u00f8rte departementer. N\u00e5r komiteen viser til at utenlandske akt\u00f8rer kan kamuflere kabotasje som internasjonal transport og dermed f\u00e5 refundert moms p\u00e5 innsatsfaktorer, \u00f8nsker jeg \u00e5 presisere at det ikke er noen automatikk i dette. Det m\u00e5 s\u00f8kes for \u00e5 f\u00e5 refundert moms. I tillegg til en bekreftelse p\u00e5 at det gjelder internasjonal transport og ikke kabotasje, m\u00e5 fakturaer sendes inn, og informasjonen som fremg\u00e5r av bilagene, vil gi saksbehandler et inntrykk av aktiviteten. Tilsvarende ordninger tilbys v\u00e5re egne transport\u00f8rer i de fleste av de landene det drives virksomhet i. Etter min oppfatning er regelverket for merverdiavgift tilpasset utviklingen i transportn\u00e6ringen. Utfordringene synes \u00e5 v\u00e6re knyttet til annet regelverk enn det som isolert gjelder merverdiavgift. Som vist til i komiteens innstilling, har samferdselsministeren bedt bl.a. Finansdepartementet om \u00e5 vurdere tiltak p\u00e5 sine omr\u00e5der for \u00e5 bekjempe ulovlig kabotasje. Bakgrunnen er en rapport fra en departementsoppnevnt arbeidsgruppe og innspill fra bransjen. Det ble bl.a. bedt om en vurdering av et mer formalisert samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet, Arbeidstilsynet, tolletaten og skatteetaten. P\u00e5 denne bakgrunn er det opprettet et samarbeidsforum mellom de ulike kontrolletatene. Vegdirektoratet har ansvar for gruppen, som jobber med \u00e5 lage en felles strategi innenfor veitransporten. Jeg tror dette er veien \u00e5 g\u00e5. Et bedre samarbeid mellom de involverte kontrollmyndighetene vil kunne sikre etterlevelse av regelverket som gjelder transport og kabotasjevirksomhet i Norge. N\u00e5r det er sagt, vil jeg selvf\u00f8lgelig ta komiteens tilr\u00e5dning til etterretning og vurdere hensiktsmessige tiltak for \u00e5 bekjempe avgiftsunndragelser og hindre konkurransevridning, og det vil jeg selvsagt komme tilbake til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-26"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Tord Lien og meg selv fremmer jeg forslag om \u00e5 legge det frivillige verneforslaget til grunn for ferdigstillelsen av Trillemarka og Rollagsfjell.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-01-10"}
+{"label": "1", "text": "Det er derimot grunn til \u00e5 hylle den nordiske velferdsmodellen som venstresida har drive fram i Norden og andre land i Nord-Europa, og som gjer at det systematisk g\u00e5r betre med dei nordiske landa og dei som ikkje har v\u00e5re oljeinntekter, enn med mange av dei andre europeiske landa. S\u00e5 er det heilt riktig at det er mange nasjonale \u00e5rsaker, f.eks. eit l\u00e5gare inntektsniv\u00e5 og eit overforbruk i dei enkelte landa. Men det er \u00f2g s\u00e5nn at for eit land som Hellas, f.eks., , ville det ha vore enklare \u00e5 handtere finanskrisa dersom dei ikkje var medlem i Den \u00f8konomiske og monet\u00e6re union, akkurat som Noreg no. No har dei EU-rente og m\u00e5 ta heile innstramminga si i finanspolitikken \u2013 alts\u00e5 dei offentlege utgiftene. Dersom Noreg var EU-medlem, kunne ikkje vi hatt eit renteniv\u00e5 p\u00e5 eit drygt prosentpoeng over den felles EU-renta, men ville ha m\u00e5tta regulere politikken eintydig gjennom finanspolitikken. S\u00e5 det heng \u00f2g saman med EU-forhold, sj\u00f8lv om det sj\u00f8lvsagt er vesentlege nasjonale forhold som grunngjev krisa i dei enkelte landa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er jeg veldig glad for \u00e5 h\u00f8re. Det var en viktig oppklaring fra saksordf\u00f8reren i Stortinget. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da bare om statsr\u00e5den deler den oppfatningen, som er at det n\u00e5 ikke er merknadene som skal legges til grunn, der det sies at \u00abstatene oppfordres\u00bb om \u00e5 ta hensyn til barnet, men at hensyn til barn \u00abskal v\u00e6re et grunnleggende hensyn\u00bb, og at det er i den vurderingen av hensynet til barna man oppfordres til \u00e5 gj\u00f8re ulike vurderinger. Det er en vesensforskjell, for \u00e5 oppfordre statene til \u00e5 legge barnets beste til grunn er et stort tilbakeskritt ut fra den rettstilstanden vi ogs\u00e5 har i dag, der barnets beste \u00abskal v\u00e6re\u00bb et av de viktige vurderingstemaene i behandlingen av disse sakene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror det er riktig, som Lars Sponheim tar opp, at innenfor boligpolitikken \u2013 det har vel ogs\u00e5 kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa sagt \u2013 st\u00e5r det fortsatt igjen \u00e5 ta en del viktige grep for \u00e5 komme i m\u00e5l i forhold til Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Vi tar viktige grep i forhold til studentboligpolitikken, som var en av de oppgavene som de tre regjeringspartiene samlet seg om i forkant av regjeringserkl\u00e6ringen, nemlig at vi ville \u00f8ke antallet studentboliger. Vi fikk vel en gladmelding her fra NSU, som syntes at de grepene som var tatt for \u00e5 \u00f8ke antallet studentboliger, var veldig, veldig bra. N\u00e5 gjelder det \u00e5 komme i m\u00e5l med utbyggingen av de andre boligomr\u00e5dene. Vi har satset mer penger p\u00e5 bostedsl\u00f8se. Etter at Stortinget omprioriterte, satser vi ogs\u00e5 mer penger i dette budsjettet b\u00e5de p\u00e5 oppf\u00f8lging av bost\u00f8tten for \u00e5 gj\u00f8re den noe mer m\u00e5lrettet, og for ikke \u00e5 diskriminere med hensyn til om huset er finansiert av Husbanken eller av andre. Det er et veldig viktig signal. Samtidig f\u00f8lger vi opp flere. Ett av de stedene det har v\u00e6rt st\u00f8rst problemer, er nemlig n\u00e5r det gjelder \u00e5 komme fra fengsel og inn i bolig etterp\u00e5. Her er vi i gang, men vi har et stykke \u00e5 g\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Arbeidsminister Robert Eriksson sier i dag i Dagens N\u00e6ringsliv at ungdommen m\u00e5 komme seg opp om morgenen. Det er jeg helt enig i. Det er ogs\u00e5 veldig bra for \u00e5 se livet og se dagen. Jeg kan ikke med min beste vilje se sammenhengen mellom denne plikten til aktivitet og sp\u00f8rsm\u00e5let om sosialhjelp. De aller fleste som mottar sosialhjelp, f\u00e5r det bare i en sv\u00e6rt begrenset periode. Det er st\u00f8tte til \u00e5 komme seg over en kneik, sosialhjelpen er strengt begrenset, og det er full anledning til at Nav kan stille krav om aktivitet eller annet dersom det er det som skal til for at folk skal klare \u00e5 komme seg i arbeid eller utdanning. Hva er grunnen til at arbeidsministeren varsler en generell aktivitetsplikt, n\u00e5r vi vet at de aller fleste slutter med sosialhjelp sv\u00e6rt raskt allerede i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-11-06"}
+{"label": "0", "text": "Takk for det. Dette er en sak som helt siden starten ofte har blitt rushet gjennom i Stortinget. S\u00e5 ogs\u00e5 n\u00e5. Forskjellen p\u00e5 denne saken og de tidligere sakene er at n\u00e5 handler det kun om m\u00e5 gj\u00f8re opp det man egentlig trodde man skulle bruke i fjor. N\u00e5 skal man i stedet bruke det i \u00e5r. Jeg synes likevel det er viktig \u00e5 reflektere over noen av de problemstillingene som man har opplevd med n\u00f8dnettet. For det f\u00f8rste har det v\u00e6rt store forsinkelser ved innf\u00f8ringen av f\u00f8rste fase. Det er n\u00e5 tre \u00e5rs forsinkelse, og vi vet at det kan ligge utfordringer framover. Vi vet at kostnadsveksten har v\u00e6rt enormt h\u00f8y enkelte steder hvor man har innf\u00f8rt det nye n\u00f8dnettet. Jeg vet at bl.a. brannvesenet p\u00e5 Romerike har f\u00e5tt en kraftig kostnadsvekst, som er langt st\u00f8rre enn det som var forutsatt den gang Stortinget behandlet saken. Vi vet n\u00e5 at det kommer en sak til Stortinget. Jeg h\u00e5per at det ikke er slik at det vil ta lang tid f\u00f8r den saken kommer til Stortinget, slik at man risikerer en hastebehandling i Stortinget, uten at man f\u00e5r en skikkelig saksbehandling av saken. Jeg ser at den statsr\u00e5den som egentlig har ansvaret for saken, ikke er her, men jeg ser at en annen statsr\u00e5d ber om ordet, og da h\u00e5per jeg at man snart kan f\u00e5 n\u00e6rmere opplysninger om den saken som man i Direktoratet for n\u00f8dkommunikasjon \u2013 da vi var der \u2013 regnet med ville komme til Stortinget i mars. Jeg kan forel\u00f8pig ikke se at det har kommet noen sak til Stortinget. Det er viktig, for man sier man er i ferd med \u00e5 miste den kompetansen som har v\u00e6rt brukt for \u00e5 bygge opp f\u00f8rste byggetrinn. Det ville v\u00e6re dumt hvis man ikke har den kompetansen n\u00e5r man skal bygge ut dette n\u00f8dnettet over hele landet. For alle som jobber i n\u00f8detatene, sier at det ikke er noen vei tilbake \u2013 man m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass det nye n\u00f8dnettet \u2013 og at det er helt avgj\u00f8rende for den jobben de som er ute hver eneste dag, de som er \u00abi krigen\u00bb, skal gj\u00f8re for samfunnet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-04"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen har b\u00f8rstet st\u00f8v av et gammelt SV-forslag om flypassasjeravgift. Selv om Jan Tore Sanner i sin tid kalte forslaget gammeldags, kaller finanspolitisk talsperson i H\u00f8yre dette for god klimapolitikk. Da m\u00e5 jeg konkludere med at det er god, gammeldags klimapolitikk. NHO klarer ikke helt \u00e5 bestemme seg for om forslaget har null effekt, eller om det har helt enorm effekt. Derfor pr\u00f8ver de \u00e5 hevde begge deler. Det er slik at skal vi kutte transportutslippene med 40 pst. innen 2030, m\u00e5 vi f\u00e5 flere til \u00e5 velge tog og f\u00e6rre til \u00e5 ta fly. I min naivitet trodde jeg at poenget med en flyavgift var \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre mennesker til \u00e5 ta fly. Derfor har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren: H\u00e5per statsministeren at avgiften skal ha null effekt eller ha h\u00f8y effekt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har gleden av \u00e5 fremsette et representantforslag p\u00e5 vegne av representantene Jan-Henrik Fredriksen, Ingebj\u00f8rg Godskesen, Torkil \u00c5mland og meg selv om \u00e5 ta opp svensk overv\u00e5kning av norske borgere etter FRA-loven med svenske myndigheter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-08"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00f8rst begynne med \u00e5 seie at vi har eit levande lokaldemokrati i Noreg. P\u00e5 veldig mange omr\u00e5de har Noreg ein ganske desentralisert avgjerdsmyndigheit i viktige saker. Derfor har vi m.a. ogs\u00e5 det vi kallar ei motsegnsmoglegheit. Eg meiner det er riktig at vi skal ha eit motsegnsinstitutt. Hovedgrunnen til det er at summen av mange lokale vedtak ofte kan kome i strid med nasjonale interesser, eller det kan vere at ein lokal interesse ikkje tek omsyn til eit overordna nasjonalt perspektiv som klima. Eit eksempel: Eit boligfelt kan planleggast utan tilstrekkeleg kollektivdekning, men det kan vere i strid med at vi nasjonalt har eit m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 ned klima- og gassutsleppa. Mange enkeltvedtak kan framst\u00e5 som fornuftige for bygging i strandsona, men summen av dei kan bety ei ytterlegare nedbygging i strandsona, noko det er brei einigheit om at vi skal hindre. Eg har h\u00f8yrt at det skal vere opp mot om lag 90 pst. av vedtaka som blir p\u00e5klaga. Eg har etterg\u00e5tt det, og det er overhodet ikkje riktig. Faktum er at det klare fleirtalet, dvs. omkring 65 pst. av sakene, ikkje vert m\u00f8tte med motsegn, men blir gjennomf\u00f8rte, og at nesten alle dei som vert m\u00f8tte med motsegn, vert l\u00f8yste lokalt. Det er kun om lag 1 pst. av areal- og reguleringssakene i kommuneplanane som ender i Milj\u00f8verndepartementet \u2013 1 pst. \u2013 om lag 99 pst. av dei vert l\u00f8yste lokalt. Likevel er KS-rapporten som er nemnd, og andre ting, grunnlag for at ein b\u00f8r sj\u00e5 p\u00e5 praksisen vi har med motsegnsinstituttet, og regjeringa har derfor vedteke \u00e5 g\u00e5 gjennom dette. Vi har eit motsegnsinstitutt der ein kan kome inn tidleg med dei motf\u00f8restillingane ein har, og det er ei samordning av dei motsegnene, for det er mange ulike instansar som i dag kan kome med motsegn. Eg kan forst\u00e5 frustrasjonen n\u00e5r motsegnene er forskjellige, og n\u00e5r dei kanskje kjem seinare enn dei burde. Derfor m\u00e5 vi s\u00f8rge for ein betre og meir samordna praktisering, og det jobbar regjeringa med ein gjennomgang av no.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-09"}
+{"label": "1", "text": "Dette er en sak av stor allmenn interesse, og fra SVs side ser vi ingen grunn til \u00e5 kj\u00f8re med et s\u00e5 stramt debattopplegg. Jeg foresl\u00e5r derfor at det \u00e5pnes for inntil fem replikker etter hovedtalspersoner, og ikke tre, som foresl\u00e5tt av presidenten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-07"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8yre og Fremskrittspartiet er jo rause med kritikken. Da forbauser det meg litt at de tar det s\u00e5 tungt \u00e5 f\u00e5 noe kritikk tilbake, som de \u00e5penbart gj\u00f8r. Jeg synes dette har v\u00e6rt en viktig debatt, fordi den viser hvor lettvint H\u00f8yre og Fremskrittspartiets kritikk av regjeringen er. De kritiserer oss for ikke \u00e5 handle, n\u00e5r vi handler p\u00e5 nettopp de omr\u00e5dene som de for f\u00e5 m\u00e5neder siden oppfordret oss til \u00e5 handle. De kritiserer oss for \u00e5 utrede, n\u00e5r vi utreder sp\u00f8rsm\u00e5l der de selv ikke har konkrete forslag til hvordan vi skal l\u00f8se problemene. Og de kutter dypt i barnevernet uten \u00e5 kunne forklare hva det er barnevernet ikke skal gj\u00f8re n\u00e5r de mister mange hundre millioner kroner. Det er sant at vi har en byr\u00e5kratiutfordring i Bufetat. Den har vi sannsynligvis hatt som f\u00f8lge av feil som ble gjort den gangen H\u00f8yre satt i regjering og skapte dagens etat. Men det er eventyr \u00e5 tro at du kan kutte 400 mill. kr, tilsvarende mange hundre stillinger, uten at det rammer barna og skaper et d\u00e5rligere barnevern. Det som jeg synes denne debatten mangler, er et offensivt svar fra h\u00f8yresiden p\u00e5 den utfordringen som vi har gitt, og som jeg \u00f8nsket \u00e5 invitere Stortinget med p\u00e5, nemlig konkrete forslag og diskusjoner om utviklingen av framtidens barnevern. Jeg har egentlig bare h\u00f8rt ett veldig konkret forslag fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, og det er at vi m\u00e5 f\u00e5 flere kommersielle institusjoner. Da vil jeg gjerne fange opp tr\u00e5den fra Linda C. Hofstad Hellelands innlegg tidligere i dag, for hun inviterte egentlig til en debatt om de faglige r\u00e5dene i barnevernet knyttet til om vi i st\u00f8rre grad skal velge fosterhjem enn institusjoner. Det har n\u00e5 v\u00e6rt politikken en stund, fordi det innenfor den barnevernsfaglige debatten har v\u00e6rt en overveldende dreining i den retningen. Vi som er her, er jo alle politikere. Vi er lekfolk. Vi er ikke \u2013 i hvert fall ikke jeg \u2013 barnevernsfaglig utdannet eller eksperter p\u00e5 det. Derfor m\u00e5 vi jo til en viss grad forholde oss til de faglige r\u00e5d vi f\u00e5r. Men selvf\u00f8lgelig er det ogs\u00e5 politiske avveininger rundt hva slags grep vi skal ta i barnevernet. Derfor synes jeg for s\u00e5 vidt det er positivt at det er en vilje til \u00e5 engasjere seg i de sp\u00f8rsm\u00e5lene. Men jeg bekymrer meg jo litt for at h\u00f8yresiden kan komme til \u00e5 skyve et argument om at fosterhjem kanskje ikke er s\u00e5 bra for barna likevel, foran seg i en kamp for flest mulig private institusjoner. Det er ting som tyder p\u00e5 at vi har brukt institusjoner for mye i Norge. For eksempel er det brukt institusjoner mye mer p\u00e5 Vestlandet enn i andre deler av landet, uten at noe tyder p\u00e5 at vi har et bedre barnevern eller er i stand til \u00e5 hjelpe flere barn i den delen av landet \u2013 selv om det for \u00f8vrig er en str\u00e5lende landsdel. S\u00e5 jeg mener vi trenger en debatt om hvorvidt vi skal tillate en kommersialisering. H\u00f8yresiden snakker hele tiden om privat versus offentlig, mens det det egentlig handler om, er hvorvidt vi skal slippe til en rekke kommersielle akt\u00f8rer, noe som ikke minst vil ramme de ideelle akt\u00f8rene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for statsministerens velvillige hjelp til \u00e5 finformulere sp\u00f8rsm\u00e5let. Lidelsene og tap av menneskeliv i krigen mellom Eritrea og Etiopia er antakelig like stor, kanskje st\u00f8rre enn det vi n\u00e5 ser i forbindelse med Kosovo-krisen, s\u00e5 at det skulle v\u00e6re noen som helst slags grunn til \u00e5 ta en eneste krone \u00e5 omdisponere derfra, kan jeg ikke se. I tillegg er det n\u00e5 slik at PKKs leder \u00d6calan st\u00e5r for retten i Ankara, og at man ikke kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at dette er en rettferdig rett \u2013 tvert imot. Vi kan frykte at denne rettssaken blir en farse og ender med \u00e5 bevise at Tyrkia ikke respekterer element\u00e6re menneskerettigheter. Hva vil Regjeringen gj\u00f8re i forhold til de tyrkiske myndighetene for \u00e5 sikre at sp\u00f8rsm\u00e5let om kurdernes rettigheter tas opp p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te som kan f\u00f8re til l\u00f8sninger, og hva vil Regjeringen gj\u00f8re i forbindelse med rettssaken mot \u00d6calan?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Eg ventar ikkje at det avgiftsk\u00e5te Kristeleg Folkeparti skal skj\u00f8ne s\u00e5 mykje av eit nytt system n\u00e5r ein har grave seg ned i eit gammalt system. Eg har heller ikkje sagt at ein skal straffe d\u00e5rlege kommunar. Eg har sagt at ein ikkje skal straffe kommunar som verkeleg gjer noko sj\u00f8lve for \u00e5 skape eigne inntekter. Men ein er ikkje n\u00f8ydd til \u00e5 straffe d\u00e5rleg styrte kommunar for det. Ein treng berre ikkje premiere dei, slik som systemet er i dag, nemleg at ein tek fr\u00e5 dei som kanskje gjer noko sj\u00f8lve, jf. d\u00e5 Kristeleg Folkeparti m.a. tok fr\u00e5 kommunane selskapsskatten og la den inn i fordelingspotten. Det er eitt system. N\u00e5r ein stykkprisfinansierer helse, omsorg og utdanning gjennom eit statleg finansiert ansvar, har det ingenting med kommunal \u00f8konomi \u00e5 gjere n\u00e5r v\u00e5rt system kjem inn. Dermed kan vi ta vekk regionaltilskotet, og vi kan ta vekk Nord-Norge-tilskotet og la det g\u00e5 inn i den potten som skal dekkje opp stykkprisfinansieringa med statleg \u00f8konomisk ansvar for helse, omsorg og utdanning. Det er mogleg at eg m\u00e5 bruke litt meir tid enn eit replikkordskifte for \u00e5 f\u00e5 representantane fr\u00e5 Kristelig Folkeparti til \u00e5 forst\u00e5 det, men eg skal ta meg den tida. Eg reknar med at eg f\u00e5r tid til \u00e5 gjere det utover kvelden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke sikkert det er noen dum id\u00e9, men jeg ville kanskje sende utfordringen videre til de enkelte skoler, for p\u00e5 mange skoler g\u00e5r dette helt greit. Det har kommet en oppfatning som vi n\u00e5 tydelig justerer, ikke fordi jeg mener at det har v\u00e6rt grunnlag for den, men fordi det er helt opplagt at en del av de barna som vi har oppdratt, er meget bevisste rettighetsbarn som leser forskrifter og paragrafer og sl\u00e5r i bordet med sin forst\u00e5else av hvordan dette skal v\u00e6re. L\u00e6rere har strukket seg veldig langt i forhold til \u00e5 tilrettelegge for et grunnlag for \u00e5 gi karakter. Det mener vi det er behov for \u00e5 presisere p\u00e5 en slik m\u00e5te at elevene forst\u00e5r at de har plikt \u2013 n\u00e5r de har tatt i mot et tilbud om videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring \u2013 til \u00e5 m\u00f8te og opptre slik at det er lett for l\u00e6reren \u00e5 sette en standpunktkarakter. S\u00e5 kan det unntaksvis v\u00e6re situasjoner rundt sykdom osv., som gj\u00f8r at l\u00e6reren m\u00e5 tilrettelegge p\u00e5 et annet vis. Men jeg synes det er en god id\u00e9 \u00e5 formidle videre til skolene at hvis man har \u2013 hva skal jeg si \u2013 stadig grensesprengende pr\u00f8velser p\u00e5 grunn av bestemmelsene, kan dette v\u00e6re et virkemiddel.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-13"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder innholdet i et lokalsykehus og definisjonen p\u00e5 hva et lokalsykehus er, kan det for s\u00e5 vidt v\u00e6re rom for ulike tolkninger. Min vurdering er, og jeg tror det gjelder for de fleste som steller med helsepolitikk, at et lokalsykehus inneholder akutt kirurgi, akutt medisinsk beredskap og et f\u00f8detilbud. Det kan man si er kjernevirksomheten til et lokalsykehus. Hvis en av disse delene faller bort, er det grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om vi fortsatt har et lokalsykehus. Da blir tilleggssp\u00f8rsm\u00e5let: Dersom man skulle velge \u00e5 ta bort akuttkirurgien eller f\u00f8detilbudet, vil ministeren anse det som en s\u00e5 vesentlig endring av strukturen, av innholdet i et sykehus, at det m\u00e5 opp til beslutning i et foretaksm\u00f8te?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-13"}
+{"label": "0", "text": "Representanten \u00d8stberg var glad, og eg er glad for at \u00d8stberg er glad. Igjen trekte \u00d8stberg fram dei fine orda om entrepren\u00f8rskap osb., men han nemnde ikkje kva slags verkemiddel ein skal kome med. Det er ikkje nok berre \u00e5 snakke om entrepren\u00f8rskap i skulen. Eg veit kva det betyr, for eg har vore med i distriktsaktiv skule og den delen av det. Men ein er n\u00f8ydd til \u00e5 gjere ein del grep ute i arbeidslivet, slik at det blir skapt arbeidsplassar, at det blir vidareutvikla nye arbeidsplassar innanfor eksisterande bedrifter. Statsr\u00e5den var inne p\u00e5 dette med \u00e5 vere r\u00e5stoffleverand\u00f8r, som Noreg er p\u00e5 fiskerisida. Men eg vil \u00e5tvare mot at vi no igjen kanskje skal pr\u00f8ve \u00e5 kome oss s\u00e5 mykje over p\u00e5 foredlingssida at vi gl\u00f8ymer r\u00e5stoffdelen. Trass i alt er fiskeria Noregs nest st\u00f8rste eksportn\u00e6ring. Og det er ikkje s\u00e5 enkelt \u00e5 begynne \u00e5 konkurrere med utlandet p\u00e5 foredlingssida, s\u00e5 her m\u00e5 vi vere p\u00e5 vakt s\u00e5 vi ikkje \u00f8ydelegg ei god n\u00e6ring i h\u00e5p om at vi skal snu dette. S\u00e5 stiller \u00d8stberg sp\u00f8rsm\u00e5l om vi framleis vil st\u00f8tte Regjeringa si storsatsing p\u00e5 distrikta viss vi ikkje f\u00e5r igjennom v\u00e5r skatte- og avgiftspolitikk. Ja, eg m\u00e5 seie at det ikkje var med lett hjarte vi svelgde den kamelen der. Eg skal ikkje forskottere kva som vil skje ved budsjettbehandlinga til hausten, men s\u00e5 mykje kan eg seie at vi blir nok ikkje s\u00e5 lette \u00e5 ha med \u00e5 gjere som vi var i fjor haust. Eg trur nok at kamelane skal ha noko mindre h\u00e5r viss dei skal bli svelgde til hausten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-04-27"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Anita Apelthun S\u00e6les innlegg var balansert. Det var lite jeg kunne finne her \u00e5 ta en saftig replikk p\u00e5, for \u00e5 si det slik. Men jeg vil komme inn p\u00e5 en sak, og det er at det er flere bedrifter og ansatte som i dag etterlyser \u00f8kt fleksibilitet n\u00e5r det gjelder arbeidstid, og som mener at arbeidsmilj\u00f8loven m\u00e5 oppmykes. N\u00e5 er det slik at det foretas en bredere gjennomgang av arbeidsmilj\u00f8loven. Men jeg mener likevel at en endring som g\u00e5r p\u00e5 det brede, vil ta for lang tid i forhold til en del andre mindre endringer som det er behov for, og som man ikke kan vente med til man har foretatt en bred gjennomgang av loven. Jeg minner ogs\u00e5 om at dette var en sak der H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet var enige i forrige sesjon om at en slik oppmykning av arbeidsmilj\u00f8loven p\u00e5 dette omr\u00e5det m\u00e5tte gj\u00f8res, men da var vi ikke i flertall. Dette flertallet har vi her i salen i dag, og vi kan alts\u00e5 sammen n\u00e5 s\u00f8rge for at v\u00e5re intensjoner p\u00e5 dette omr\u00e5det blir vedtatt her i dag. Jeg vil da gjerne sp\u00f8rre representanten Apelthun S\u00e6le om ikke i hvert fall hennes parti og regjeringspartiene vil vurdere \u00e5 st\u00f8tte Fremskrittspartiets forslag, slik at de n\u00f8dvendige endringene i arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser om overtidsarbeid blir tatt ut av den brede behandlingen som jeg skj\u00f8nner det er lagt opp til, og som jeg mener vil ta for lang tid. Det \u00e5 f\u00e5 vurdert dette med overtidsarbeid m\u00e5 vi gj\u00f8re raskt. Det er noe som jeg mener vi ikke har tid til \u00e5 vente p\u00e5. Statsr\u00e5den sitter her. Jeg mener ogs\u00e5 at statsr\u00e5den b\u00f8r kunne si noe om dette. Vi \u00f8nsker en raskere behandling enn det som det er mulig \u00e5 f\u00e5 til gjennom en slik bred gjennomgang av loven.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abNy riksveg 2 gjennom bl.a. Hedmark har v\u00e6rt planlagt og diskutert i over 10 \u00e5r uten at det pr. dags dato foreligger noe klart vedtak p\u00e5 hvor traseen skal g\u00e5, eller p\u00e5 finansiering. Kan statsr\u00e5den bist\u00e5 slik at denne etterlengtede utbedringen blir en realitet og ikke bare et luftslott?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-21"}
+{"label": "0", "text": "Arbeiderpartiet har i sitt forslag til politibudsjett st\u00f8ttet Regjeringens opprinnelige forslag som gikk ut p\u00e5 en l\u00f8sning p\u00e5 5,5 pst., som er mindre enn forventet l\u00f8nnsvekst og forventet prisstigning, og som i virkeligheten betyr en klar nedgang i st\u00f8tten til politiet. VG skriver i dag at landet trenger 900 nye polititjenestemenn. I Arbeiderpartiets forslag ligger det ikke inne en eneste ny stilling, og p\u00e5 toppen av dette betyr det mindre penger til overtid. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Arbeiderpartiet blir: Hvordan kan man forsvare \u00e5 svekke politiet n\u00e5, med den voldsb\u00f8lgen vi ser i storbyene v\u00e5re og den kriminalitetsutviklingen landet er inne i? Jeg forventer et klart svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og ikke noe svada om at Oslo Arbeiderparti foresl\u00e5r flere fritidsklubber enn Fremskrittspartiet, for fritidsklubber kan man bygge uavhengig av politibudsjettet. La meg ogs\u00e5 slippe en utredning om Fremskrittspartiets alkoholpolitikk, som vi alltid f\u00e5r som svar n\u00e5r vi kjemper for \u00f8kt politi, for det er en annen debatt. Og la meg slippe en ny runde om \u00f8konomiske problemer i landet v\u00e5rt, for dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan man \u00f8nsker \u00e5 prioritere de midlene man har. Og n\u00e5r Arbeiderpartiet kan sende 10 milliarder kr ut av landet, burde man kanskje kunne overf\u00f8rt bare \u00e9n liten prosent av disse pengene til \u00e5 styrke politiet og styrke v\u00e5r alles trygghet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir ganske enkelt dette \u2013 det er et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l, og jeg forventer et enkelt svar: Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare \u00e5 svekke politiet n\u00e5r det \u00e5penbart vil f\u00f8re til mer vold, flere innbrudd og st\u00f8rre utrygghet for oss alle, ikke minst barn og eldre?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Hvis representanten Thommessen mener at H\u00f8yre har gjort en god handling ved \u00e5 sk\u00e5ne meg for debatten om fordelingen mellom private og offentlige l\u00f8sninger i barnevernet, vil jeg bare si at den debatten er jeg mer enn gjerne rede for, s\u00e5 ta det gjerne opp neste gang. Det er alts\u00e5 s\u00e5nn at \u00e5rsaken til at Regjeringen har prioritert som vi har gjort, og som vi vil fortsette \u00e5 gj\u00f8re, er ikke ideologi, men et veldig klart syn p\u00e5 hva det er som f\u00f8rer til at vi f\u00e5r brukt hver eneste krone p\u00e5 det kronene er ment for, nemlig vanskeligstilte barn. Vi har gjort de prioriteringene vi har gjort, fordi vi \u00f8nsker \u00e5 utnytte ubrukt kapasitet i statlige institusjoner, og fordi vi \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8rge for at hver eneste krone vi bruker til barnevern, g\u00e5r til det, og ikke f.eks. til utbytte i kommersielle institusjoner. Og s\u00e5 har vi gjort det fordi vi \u00f8nsker en utvikling, som det har v\u00e6rt bred politisk enighet om, i retning av at vi skal ha f\u00e6rre institusjonsplasseringer og flere hjemmebaserte tiltak, og andre typer tiltak, fordi vi tror det er best for barn. Og da oppfatter jeg det slik at det istedet er H\u00f8yre som har gjort det til et stort prinsippsp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 s\u00f8rge for at vi fortsatt, i fremtiden, skal ha den ganske store ubalansen vi har i forholdet mellom offentlige og private institusjoner, og som gj\u00f8r det til et stort sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 opprettholde de kommersielle institusjonenes andel av denne sektoren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal v\u00e6re rimelig kort til tross for at den oppmerksomhet spesielt v\u00e5rt parti har f\u00e5tt tilknyttet flertallsvedtaket i desember, kanskje skulle tilsi at jeg brukte ett minutt pr. prestestilling \u2013 jeg skal la det ligge. Dette er omkampsak nr. 2. Vi hadde \u00e9n omkampsak fra Regjeringen i g\u00e5r, og dette er alts\u00e5 nr. 2. Det konstaterer vi. Vi konstaterer ogs\u00e5 at i begge omkampsakene er det mulig \u00e5 finne friske midler. Vi har faktisk utvidet de budsjettrammene som vi var p\u00e5lagt \u00e5 holde oss innenfor, for noen f\u00e5 m\u00e5neder siden. Det registrerer vi ogs\u00e5, og vi aksepterer denne m\u00e5ten \u00e5 finne l\u00f8sning p\u00e5 prestestillingene p\u00e5. Samtidig tar vi med oss prinsippet, og det \u00e5pner jo ogs\u00e5 for at andre gode form\u00e5l m\u00e5 kunne tilf\u00f8res friske midler n\u00e5r vi n\u00e5 om kort tid skal g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 revidert nasjonalbudsjett. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 peke p\u00e5 en av merknadene som Fremskrittspartiet sammen med representanten Simonsen har lagt inn i saken, og som jo kanskje er selve hovedf\u00f8ringen, avtalen om menighetspresters fridager som tr\u00e5dte i kraft 1. april 2001. Jeg vil sitere det som st\u00e5r der: \u00abDisse medlemmer peker videre p\u00e5 at forslag om midler til nye prestestillinger i f\u00f8rste rekke er begrunnet med ny s\u00e6ravtale om menighetspresters fridager\u00bb \u2026 \u00abDette forholdet gjelder alts\u00e5 en arbeidsavtale utarbeidet p\u00e5 sentralt niv\u00e5 der staten er en viktig part, og b\u00f8r etter disse medlemmers mening s\u00f8kes behandlet p\u00e5 samme m\u00e5te som andre arbeidsavtaler av tilsvarende karakter s\u00e5 lenge dagens statskirke og finansieringsordning videref\u00f8res.\u00bb Jeg hadde jo trodd at det var en kommentar og en merknad som ville f\u00e5 bred tilslutning ogs\u00e5 fra de partiene som har v\u00e6rt sterk i sin karakteristikk av budsjettvedtaket i desember, og ikke minst Fremskrittspartiets medvirkning til det budsjettvedtaket. Jeg hadde jo trodd at man kanskje ville bruke denne muligheten til \u00e5 understreke at dette mer m\u00e5 ses p\u00e5 som en fremforhandlet arbeidsavtale med tilh\u00f8rende ressurser, og v\u00e6rt opptatt av \u00e5 sikre at man ikke kommer i en knipe som dette med en arbeidsavtale i et annet tilfelle, for det kan meget vel inntreffe igjen om man ikke gj\u00f8r noen endringer her. Vi mener at denne merknaden ville gitt en klar f\u00f8ring hvis et tilstrekkelig antall partier hadde sluttet seg til. S\u00e5 til slutt om selve omkampen. Det er alts\u00e5 slik at man har tatt delvis omkamp. Man har ikke fulgt det som var budsjettvedtaket fra flertallet i komiteen, man har rett og slett hoppet bukk over diakonstillingene. Den l\u00f8sningen liker vi ikke. Derfor er vi med i et flertall som fortsatt skal sikre at det kommer diakonstillinger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Som nordtr\u00f8nder synes jeg det er veldig frustrerende \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 den debatten som foreg\u00e5r her i salen. N\u00e5r SV sier at man skal l\u00f8se denne krisen ved \u00e5 gj\u00f8re noe med str\u00f8mforbruket til hyttefolket i regionen, har man overhodet ikke skj\u00f8nt hva det er snakk om. Vi har et n\u00e6ringsliv i Tr\u00f8ndelag som n\u00e5 over flere \u00e5r \u2013 ja, faktisk over en ti\u00e5rsperiode \u2013 har sagt at dette g\u00e5r den gale veien. Hvis man ikke gj\u00f8r noe med \u00e9n gang, vil man f\u00e5 betydelig reduksjon i kapasitet, fordi det blir for dyrt. Det har vi sett resultatet av, og det ser vi i avisene i Midt-Norge dag ut og dag inn. S\u00e5 det skulle ikke v\u00e6re noen overraskelse for noen at store industribedrifter n\u00e5 vakler og har store problemer med \u00e5 holde arbeidsstokken i virksomhet. \u00c5 dra det dit hen at det er str\u00f8mforbruket til hyttefolket og sparingen til vanlige husholdinger som vil l\u00f8se dette problemet, blir jeg veldig provosert av \u00e5 h\u00f8re. For det er ikke det som er realiteten; da har man ikke skj\u00f8nt hva det er snakk om. S\u00e5 sier Arbeiderpartiet i debatten at man prioriterer handling. Ja, men hvorfor gj\u00f8r man ingenting da? Fra et nordtr\u00f8ndersk st\u00e5sted har man i \u00e5r etter \u00e5r sett uttalelser fra Arbeiderpartiet i Nord-Tr\u00f8ndelag, p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8ter, i fylkesting osv., om at n\u00e5 m\u00e5 noe gj\u00f8res, n\u00e5 har man kontroll, og bare man sender folk til Stortinget, skal man sannelig ordne opp i dette. Men ingenting blir gjort. Ordf\u00f8reren i Levanger, Robert Svarva fra Arbeiderpartiet, uttalte til fylkes\u00e5rsm\u00f8tet i Nord-Tr\u00f8ndelag i mars, etter Jens Stoltenbergs tale, at man kunne like godt sendt katta til naboen til Stortinget. Underforst\u00e5tt: Man gj\u00f8r ikke noen verdens ting. Det blir veldig frustrerende, spesielt for ordf\u00f8reren i Levanger, som har en stor industrivirksomhet i sin kommune, Norske Skog. Norske Skog er kjempetydelig p\u00e5 at n\u00e5 er det like f\u00f8r man m\u00e5 stenge, hvis man ikke kan f\u00e5 noen langsiktige rammebetingelser som er gode nok. Hva gj\u00f8r da regjeringen og stortingsflertallet? Jo, man sier at man skal handle, men ingenting blir gjort. S\u00e5 viser Senterpartiet og Sande til at man ikke gjorde s\u00e5 veldig mye under forrige regjering heller. Det sa stortingsflertallet i forrige periode og viste til Bondevik II-regjeringen. Da var det for s\u00e5 vidt legitimt nok \u00e5 hevde det, men \u00e5 fortsette med \u00e5 hevde det i denne perioden, synes jeg nesten blir latterlig. Jeg h\u00e5per at man kan komme fra ord til handling, og at man f\u00e5r gjort noe med den situasjonen som vi opplever i Midt-Norge hver eneste dag, som gj\u00f8r at vanlige husholdninger m\u00e5 betale kjempedyre str\u00f8mregninger, og at industrien lider under det som stortingsflertallet ikke gj\u00f8r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-11"}
+{"label": "1", "text": "I dag stopper man enkelte ytelser, f.eks. kan man stoppe barnetrygden etter en viss tid, seks m\u00e5neder. Det mener jeg er helt riktig, men det man ikke kan gj\u00f8re, er \u00e5 stoppe absolutt alle ytelser, inkludert muligheten til livsopphold for et barn, uten \u00e5 ha gjort en konkret vurdering av hvilke f\u00f8lger det f\u00e5r for dette barnet. Det vil kunne v\u00e6re i strid med Barnekonvensjonen. Men sp\u00f8rsm\u00e5let om kun \u00e5 ta barnetrygd f.eks. vil ikke v\u00e6re i strid med Barnekonvensjonen s\u00e5nn som det har v\u00e6rt vurdert. Det jeg s\u00e6rlig har reagert p\u00e5 gjennom lengre tid, er sp\u00f8rsm\u00e5let om barnebidrag. Det tror jeg de aller fleste reagerer kraftig p\u00e5, for ikke bare mister du muligheten til \u00e5 v\u00e6re sammen med ditt eget barn, men du skal i tillegg betale. Det er riktignok for barnet, men det oppfattes jo som at du betaler til den personen som har bortf\u00f8rt barnet. Det er klart i strid med den alminnelige rettsoppfatning. Jeg ser imidlertid at vi ogs\u00e5 m\u00e5 g\u00e5 videre enn som s\u00e5, men vi m\u00e5 alts\u00e5 ta individuelle forhold i betraktning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Et nos petimus astra, st\u00e5r det p\u00e5 grunnsteinen til Observatoriet, Universitetet i Oslos eldste bygning. Ogs\u00e5 vi s\u00f8ker stjernene, betyr det p\u00e5 norsk. Det sier noe om hvilke ambisjoner Universitetet i Oslo har. Det var ogs\u00e5 en litt mer jordn\u00e6r benyttelse av det observatoriet for 200 \u00e5r siden. Det handlet ikke bare om stjernene; det handlet ogs\u00e5 om \u00e5 kartlegge hvor Norge faktisk l\u00e5 rent geografisk, med hensyn til lengde- og breddegrader. Men uansett satte Observatoriet ved Universitetet i Oslo, og fagmilj\u00f8et rundt Observatoriet, Oslo p\u00e5 kartet som en akademisk by ganske raskt etter etableringen. Og jeg synes det er godt \u00e5 se at Universitetet i Oslo bruker denne jordn\u00e6re, men ambisi\u00f8se historien sin til \u00e5 ha ambisjoner \u2013 sammen med Universitetet i Bergen og NTNU \u2013 om \u00e5 v\u00e6re synlig i det internasjonale milj\u00f8et som helt eller delvis breddeuniversitet. Det er grunn til \u00e5 minne om at vi har bare to store breddeuniversiteter i Norge; de andre universitetene \u00f8nsker i st\u00f8rre eller mindre grad \u00e5 prioritere hvilke disipliner de skal satse p\u00e5, og jeg opplever at det er bred enighet i Stortinget om at det er en fornuftig tiln\u00e6rming. S\u00e5 er jeg glad for \u2013 n\u00e5r vi f\u00f8rst har f\u00e5tt denne debatten \u2013 at b\u00e5de statsr\u00e5den og representanten Tajik sier at disse internasjonale rangeringene er kommet for \u00e5 bli. Statsr\u00e5den sier ogs\u00e5 at det handler delvis om \u00f8konomi. Derfor er jo dette en debatt som ogs\u00e5 delvis h\u00f8rer hjemme i budsjettforhandlingene, og som jeg er helt sikker p\u00e5 at vi vil komme tilbake til der. Det er slik at Norge, med de studiefinansieringene vi har, alltid kommer til \u00e5 v\u00e6re et attraktivt studiested for internasjonale studenter. Men det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l at vi tiltrekker oss de beste studentene. Det at vi kan tiltrekke oss de beste studentene, mener jeg er en viktig begrunnelse for \u00e5 ha gratis utdanning i Norge. Men de kommer ikke til Norge bare fordi det er billig eller gratis \u00e5 studere her. De aller beste kommer ikke med mindre vi ogs\u00e5 viser at vi har kvalitativt gode utdanningsinstitusjoner i Norge. Derfor er denne debatten viktig. Jeg h\u00e5per ikke jeg kunne tolke statsr\u00e5den dit hen at antallet nobelprisvinnere er en irrelevant m\u00e5lestokk n\u00e5r man vurderer hvor god forskningen er rundt omkring, for det mener i alle fall ikke jeg at det er. Det er helt \u00e5penbart at det er mange grunner til \u00e5 diskutere disse m\u00e5lingene, hvor relevante de egentlig er, men vi er n\u00f8dt til \u00e5 forholde oss til dem. Jeg synes statsr\u00e5den er inne p\u00e5 noe viktig: Kanskje er det fornuftig at vi bidrar fra norsk side til \u00e5 utvikle kvalitetsrangeringer som passer mer til den sentraleuropeiske og nordiske m\u00e5ten \u00e5 jobbe med universiteter og h\u00f8yskoler p\u00e5. For det kan helt sikkert hjelpe p\u00e5 sikt, slik at norske universiteter vil sk\u00e5re bedre p\u00e5 en s\u00e5nn type ranking. Men vi er uansett n\u00f8dt til \u00e5 forholde oss til de store, internasjonalt anerkjente rankingene, for det kommer studenter og forskere til \u00e5 legge vekt p\u00e5 i framtiden. Hvis jeg kan f\u00e5 spore av debatten litt \u2013 og det bruker jeg som oftest \u00e5 f\u00e5 lov til: N\u00e5r vi diskuterer sak opp mot disse problemstillingene, ser det ut som om vi i fellesskap har klart, med statsr\u00e5den i f\u00f8rersetet, \u00e5 komme fram til en viss progresjon rundt omkring p\u00e5 h\u00f8yskolene. Det skjer positive ting rundt samarbeidet med h\u00f8yskolene. Jeg tror ogs\u00e5 at vi m\u00e5 jobbe med \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt samhandling, arbeidsfordeling og konsentrasjon mellom universitetene. Det vil styrke forskningsmilj\u00f8ene, hvis vi prioriterer riktig, men det vil ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til at norske universiteter faller p\u00e5 internasjonale rankinger fordi mange av disse rankingene legger stor vekt p\u00e5 at man skal ha full bredde i disiplinene. Jeg vil likevel si at jeg tror det er fornuftig \u00e5 legge vekt p\u00e5 at de store universitetene i Norge samarbeider mer og deler arbeidet mellom seg. Det mener jeg til tross for at det vil kunne f\u00f8re til at vi p\u00e5 noen rankinger vil f\u00e5 noen utfordringer fordi bredden vil bli mindre. Men slik vil vi i hvert fall kunne sikre at vi har sterke fagmilj\u00f8er i alle disipliner som er viktige for Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer at vi er uenige n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 lovfeste redaksjonell uavhengighet. Jeg ser poenget med at eiere ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 ytre seg, men jeg vil presisere at det forslaget som ligger inne, tar utgangspunkt nettopp i Redakt\u00f8rplakaten, og som jeg sa, gir den redakt\u00f8ren mandat til \u00e5 styre den redaksjonelle virksomheten innenfor de rammene som grunnsynet representerer. Jeg vil n\u00e5 ta opp et sp\u00f8rsm\u00e5l som overhodet ikke er blitt ber\u00f8rt i denne debatten. Det har noe med kvinnedekninga i media \u00e5 gj\u00f8re. For nesten ti \u00e5r siden gjorde Elisabeth Eide ved Journalisth\u00f8gskolen en unders\u00f8kelse om kvinnebildet i norsk dagspresse og kom fram til ganske nedsl\u00e5ende resultat. Til tross for at kvinner da hadde toget inn p\u00e5 alle samfunnsarenaer, var det bare 14-16 pst. av kildene som media brukte, som var kvinner. Likestillingsutvalget i NRK gjorde p\u00e5 samme tida en unders\u00f8kelse, \u00abHvem snakker i NRK?\u00bb, og kom ogs\u00e5 der fram til d\u00e5rlig kvinnedekning. N\u00e5 gj\u00f8r Institutt for Journalistikk igjen en unders\u00f8kelse p\u00e5 oppdrag av Verdikommisjonen. De har kommet fram til et ganske oppsiktsvekkende resultat n\u00e5r det gjelder kvinnedekninga, og det er det samme nedsl\u00e5ende resultatet: at kvinner er veldig lite brukt som kilder i media. Dette representerer en usynliggj\u00f8ring av kvinner, kvinners hverdagsliv og kvinner ogs\u00e5 i framskutte samfunnsposisjoner. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at dette ogs\u00e5 blir et viktig debattema i den neste mediepolitiske redegj\u00f8relsen, og hva slags virkemidler ser hun for seg at vi som politikere kan bidra med for \u00e5 f\u00e5 opp kvinnedekninga i Norge?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-04"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har en basiskomponent p\u00e5 65 pst. av sitt totale budsjett, i motsetning til et gjennomsnitt som ligger p\u00e5 60 pst. S\u00e5 s\u00e5nn sett ligger h\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag godt an. Det som er transparent i systemet, det er alt utenom selve basiskomponenten. Den har, som representanten sier, en historisk begrunnelse, og det er ganske store og krevende tiltak \u00e5 skulle dekomponere en basiskomponent som har en historisk begrunnelse. Det som er viktig for meg n\u00e5, er \u00e5 f\u00e5 til et finansieringssystem som stimulerer til samarbeid \u2013 totalt sett et godt utgangspunkt for en meget god og dyktig h\u00f8gskole, som H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og andre, for \u00e5 gj\u00f8re den jobben den skal gj\u00f8re innen utdanning og forskning. Jeg gleder meg over \u00e5 se at det er till\u00f8p til samarbeid. Jeg kommer til \u00e5 stimulere til samarbeid i det nye finansieringssystemet. Jeg h\u00e5per representanten er enig med meg i at det er en vel s\u00e5 viktig side ved det hele som det \u00e5 dekomponere de relativt historisk baserte delene av dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-04-22"}
+{"label": "0", "text": "Legemiddelindustrien har tradisjonelt v\u00e6rt en av de fremste bidragsyterne for \u00e5 vedlikeholde og oppdatere helsepersonells kompetanse p\u00e5 legemidler. Denne oppdateringen har foreg\u00e5tt p\u00e5 mange ulike vis, men ogs\u00e5 ved at legemiddelindustrien har finansiert deltakelse p\u00e5 en rekke kongresser og kurs internasjonalt. Deltakelse p\u00e5 denne typen kongresser og kurs som legemiddelindustrien tidligere har finansiert, har bidratt til at langt flere leger har hatt tilgang til n\u00f8dvendig oppdatering enn det som hadde v\u00e6rt tilfellet om det skulle v\u00e6rt finansiert over helseforetakenes budsjetter. Fra 1. januar d.\u00e5. har legemiddelindustrien signalisert at den ikke lenger vil finansiere legenes faglige oppdatering. Legemiddelindustrien i Norge er, etter det vi erfarer, den f\u00f8rste i Norden som g\u00e5r bort fra den tidligere ordningen. I Sverige dekker fortsatt legemiddelindustrien 50 pst. av kostnadene til denne typen oppdatering, mens i Danmark er det fortsatt n\u00e6rmest fullfinansiert av industrien. Dette medf\u00f8rer en risiko for at norske fagmilj\u00f8 blir hengende etter v\u00e5re naboland dersom en ikke har en bevisst strategi for hvordan vi skal m\u00f8te fremtiden. Fremskrittspartiet mener at denne endringen vil bidra til en klarere rolledeling mellom industrien og helseforetakene, og at det er fornuftig. Det er likevel grunn til \u00e5 frykte at dette vil begrense helsepersonells mulighet til faglig oppdatering i det omfang en har sett fram til i dag. God kunnskap om ulike legemidler har v\u00e6rt og vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for god pasientbehandling. Feil bruk av legemidler koster det norske samfunnet anslagsvis 5 mrd. kr \u00e5rlig. Videre skyldes s\u00e5 mye som 5\u201310 pst. av alle innleggelser ved indremedisinske avdelinger feil bruk av legemidler. Fremskrittspartiet er enig med statsr\u00e5den i at legene selv har et ansvar for \u00e5 holde seg p\u00e5 et h\u00f8yt faglig niv\u00e5, men mener at arbeidsgiver ogs\u00e5 har et betydelig ansvar for \u00e5 legge til rette for at dette skal v\u00e6re mulig. Vi er ogs\u00e5 bekymret over at det er signal om at enkelte helseforetak i stadig st\u00f8rre grad \u00f8nsker mindre samarbeid med industrien p\u00e5 bakgrunn av etiske standpunkt. Det er fornuftig med tydelige skiller mellom industrien og den ut\u00f8vende lege, men det er ogs\u00e5 et faktum at produsenter av det enkelte legemiddel har betydelig kompetanse p\u00e5 sitt eget legemiddel. Denne kompetansen m\u00e5 kunne n\u00e5 den enkelte lege, slik at pasientbehandlingen kan optimaliseres. Et skille mellom industri og helsepersonell skal og kan ikke medf\u00f8re d\u00e5rligere tilbud til pasientene. Vi er inne i en tid hvor alle er opptatt av \u2013 ogs\u00e5 vi \u2013 Samhandlingsreformens intensjon om at et tilbud skal gis p\u00e5 et lavest mulig omsorgsniv\u00e5. Det er nok en gang grunn til \u00e5 minne om at 5\u201310 pst. av alle innleggelser i indremedisinske avdelinger skyldes feil bruk av legemidler. Dersom vi skal klare \u00e5 redusere dette antallet innleggelser samtidig som kommunene f\u00e5r st\u00f8rre ansvar, krever det en bredere tiln\u00e6rming enn at helseforetakene f\u00f8lger opp sitt ansvar. Helseforetakene er en viktig akt\u00f8r, men dersom man legger forebyggingsprinsippet til grunn, er det ogs\u00e5 stort behov for at helsepersonell i prim\u00e6rhelsetjenesten f\u00e5r tilstrekkelig faglig oppdatering p\u00e5 legemidler. Vi m\u00e5 huske at veldig mange pasienter faktisk f\u00e5r legemidlene forskrevet av sin fastlege. Fremskrittspartiet mener at det er n\u00f8dvendig med en tydelig strategi for \u00e5 sikre helsepersonell tilstrekkelig faglig oppdatering i b\u00e5de prim\u00e6rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette vil bidra til \u00e5 hindre feilbehandling, og det vil bidra til \u00e5 gi pasientene rett medisin og dermed bedre helse og riktigere behandling. Jeg vil derfor f\u00e5 lov til \u00e5 ta opp det forslaget vi har i saken, som g\u00e5r p\u00e5 at vi \u00f8nsker at Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som skisserer en langsiktig strategi for \u00e5 sikre relevant helsepersonells mulighet for jevnlig faglig oppdatering p\u00e5 legemiddelfeltet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Det representanten Schj\u00f8tt-Pedersen sier, er noe uklart og feil. Vi m\u00e5tte inng\u00e5 budsjettforlik med sentrum b\u00e5de for 1998 og 1999, det er riktig. Men vi klarte faktisk sammen med H\u00f8yre \u00e5 presse sentrum til \u00e5 gi ytterligere 150 mill. kr, og de 150 millionene ble brukt p\u00e5 prosjekter som var igangsatt, for at ikke en hel rekke prosjekter skulle stoppe opp. Det er de faktiske forhold. Hvis representanten Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen er veldig opptatt av at det n\u00e5 plutselig skal bli mer penger til veisektoren, akkurat som representanten Ola R\u00f8tvei her har etterlyst, skal vi med glede ta imot den utstrakte h\u00e5nden fra Arbeiderpartiet og v\u00e6re med og s\u00f8rge for at det blir mer penger til veisektoren. Vi er \u00e5pne, vi er klare, det st\u00e5r bare p\u00e5 Arbeiderpartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Avinors arbeid med fjernstyrte t\u00e5rn er en m\u00e5te der en kan kutte kostnader samtidig som en opprettholder sikkerheten, og dermed \u00f8ke livskraften i de flyplassene vi har i distriktene, som gjerne har liten passasjertrafikk. Det er viktig for \u00e5 sikre gode luftfartstjenester over hele landet. N\u00e5r det gjelder den enkelte flyplass, s\u00e5 er det Avinor, som er et selskap med et eget styre, som gj\u00f8r sine vurderinger. Det er ikke en statsr\u00e5d som sitter og gj\u00f8r de betraktningene. Vi har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt en beslutning fra Avinors styre, og da ville det v\u00e6re feil av meg \u00e5 g\u00e5 inn og begynne \u00e5 forskuttere konsekvenser \u2013 hvilke flyplasser dette vil gjelde og farten p\u00e5 framdriften \u2013 f\u00f8r Avinor har tatt sin beslutning. Men for meg er dette veldig bra. Selvsagt m\u00e5 Avinor, n\u00e5r en tar s\u00e5nne beslutninger, ogs\u00e5 ta hensyn til Forsvarets aktivitet p\u00e5 de flyplassene der det er relevant.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg bad om ordet p\u00e5 grunn av noe som Siv Jensen sa. Jeg tror jeg siterer henne ganske korrekt n\u00e5r jeg sier at det var som f\u00f8lger: Fremskrittspartiet er opptatt av at hele verden skal f\u00e5 tilgang til v\u00e5r velstandsutvikling. Det som sl\u00e5r en, er hvor sterkt det st\u00e5r i kontrast til f.eks. Kristelig Folkepartis tiln\u00e6rming og det Bj\u00f8rg T\u00f8rresdal sa, som i sitt innlegg var opptatt av at utviklingsbistand i stor grad m\u00e5tte handle om en bedre fordeling av verdens ressurser. Det er to vidt forskjellige resonnement. Hvis vi tenker oss at Kina skulle ta del i v\u00e5r velstandsutvikling med en biltetthet som man ser i Europa i dag, og erkjenner at milj\u00f8problemene er s\u00e5 store n\u00e5 at det skaper klimaendringer, st\u00e5r vi overfor utfordringer over hele verden som er helt ul\u00f8selige. Det er internasjonale rapporter som tyder p\u00e5 at nedsmeltingen av Gr\u00f8nlandsisen skjer mye raskere enn man hadde trodd, og bare det vil f\u00f8re til at verdenshavene stiger med syv meter. Det som er interessant n\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 Fremskrittspartiet, er hvordan man f\u00e5r avdekket to av de st\u00f8rste akillesh\u00e6lene til det partiet. Den ene gjelder nettopp bistandspolitikken og den manglende troverdigheten i partiets vilje til \u00e5 hjelpe de landene som kommer d\u00e5rligst ut. Den andre er den manglende erkjennelsen av at ogs\u00e5 v\u00e5r velstand og m\u00e5ten vi bruker den velstanden p\u00e5, i dag skaper enorme problemer p\u00e5 verdensbasis, med klimaendringer. Jeg har selv v\u00e6rt i Himalaya og sett bl.a. hvordan isbreer som eksisterte for ti \u00e5r siden, n\u00e5 er borte p\u00e5 grunn av nedsmeltingen. Vi kunne n\u00e5 ogs\u00e5 h\u00f8re tidligere visepresident Al Gore i Cannes advare mot konsekvensene av klimaendringene. Til og med regjeringen Bush begynner n\u00e5 \u00e5 ta innover seg at dette er realiteter, mens Fremskrittspartiet ikke gj\u00f8r det. N\u00e5r det gjelder utvikling i andre land, er det derfor nettopp viktig at de erfaringene vi n\u00e5 gj\u00f8r med hensyn til klimaendringer, medf\u00f8rer at bistanden og utviklingen i de landene er av en slik art at verden kan t\u00e5le den utviklingen over tid. Derfor vil Fremskrittspartiet p\u00e5 dette omr\u00e5det \u2013 hvis man ikke tar innover seg de milj\u00f8problemene som er i ferd med \u00e5 skapes, og som er menneskeskapte, og tar disse p\u00e5 alvor \u2013 heller ikke kunne framst\u00e5 som troverdig i utfordringene vi har i forhold til hvordan vi skal \u00f8ke v\u00e5r bistand. For det m\u00e5 v\u00e6re gjennom en global forst\u00e5else for at verden er i ferd med \u00e5 g\u00e5 tapt hvis vi ikke endrer forbruksm\u00f8nsteret v\u00e5rt, at vi kan yte bistand b\u00e5de i Europa, for at vi skal komme bedre ut, og ikke minst i tredjeland, i Asia, i Afrika, i S\u00f8r-Amerika og for \u00f8vrig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-23"}
+{"label": "0", "text": "En skal ikke v\u00e6re sikker p\u00e5 at ikke Lien klarer \u00e5 provosere opp flere talere f\u00f8r interpellanten f\u00e5r ordet. La meg f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 si at jeg slutter meg til alle dem som har sagt at det er positivt at Fremskrittspartiet har tatt opp denne debatten. Det synes jeg ogs\u00e5. S\u00e5 er det kommet en del p\u00e5stander og utsagn fra mine kolleger. Det ene er at kunnskapen om thorium er begrenset. Det andre er at vi snakker om et langtidsperspektiv \u2013 og s\u00e5 har det blitt en debatt om ja eller nei til atomkraftverk. Dette handler ikke om ja eller nei til atomkraftverk. Romantikerne i denne salen roper og skriker over seg hver eneste gang dette er et tema \u2013 de sier nei til atomkraft, samtidig som vi importerer enorme mengder atomkraft, b\u00e5de fra Finland og fra Sverige, hver eneste dag. Dette er en debatt som gjelder de 1,6 milliarder menneskene i verden som ikke har tilgang p\u00e5 elektrisitet, og som i l\u00f8pet av de neste 20, 30, 40 eller 50 \u00e5rene vil f\u00e5 det. Ogs\u00e5 i forhold til atomkraftdebatten er det trukket fram at man kan produsere uranbaserte atomv\u00e5pen ved denne prosessen. Det er for s\u00e5 vidt korrekt. Men det er atskillig vanskeligere \u00e5 produsere uran basert p\u00e5 thorium enn anriket uran basert p\u00e5 r\u00e5stoffet uran. S\u00e5 den debatten blir for dum. \u2013 Unnskyld, det var et lite parlamentarisk begrep, president.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil begynne med \u00e5 understreke at selv om dette sp\u00f8rsm\u00e5let handler om en spesifikk gutt, er sp\u00f8rsm\u00e5let ment \u00e5 belyse det prinsipielle med barn som verken barnevern eller politi har myndighet til \u00e5 hindre i \u00e5 beg\u00e5 nye kriminelle handlinger \u2026", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-05"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Inge L\u00f8nning, Berit Br\u00f8rby, Ola T. L\u00e5nke, Olav Gunnar Ballo og meg selv vil jeg fremsette et grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik Vinje om endringer i Grunnloven \u00a7\u00a7\u00a030, 61, 100 og 106, retting av spr\u00e5klige feil. P\u00e5 vegne kun av meg selv vil jeg fremme forslag om \u00e5 endre \u00a7\u00a059, valgordningen, i Grunnloven slik at tallet 4 i tredje ledd endres til tallet 5, alts\u00e5 at sperregrensen \u00f8kes til 5\u00a0pst. S\u00e5 vil jeg f\u00e5 lov til \u00e5 legge frem et grunnlovsforslag fra professor Finn-Erik Vinje og meg selv om spr\u00e5klig fornyelse av Grunnloven.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-09-30"}
+{"label": "1", "text": "I likhet med en rekke andre talere vil ogs\u00e5 jeg ber\u00f8mme interpellanten for at han tar opp dette temaet. Samtidig har jeg lyst til \u00e5 reflektere litt. I l\u00f8pet av den tiden jeg har sittet p\u00e5 Stortinget, har vi v\u00e6rt igjennom en del reformer, som det har v\u00e6rt spennende \u00e5 f\u00f8lge. Vi vedtok en opptrappingsplan for det psykiske helsevernet som har stilt oss overfor en rekke utfordringer, men som, n\u00e5r vi n\u00e5 skuer tilbake, viser at vi p\u00e5 mange m\u00e5ter har lyktes p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Allikevel har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig fra Stortingets side n\u00e5r det gjelder den opptrappingsplanen, gang p\u00e5 gang \u00e5 engasjere seg for \u00e5 holde den p\u00e5 rett kj\u00f8l og sikre at vi f\u00e5r midlene dit vi skal ha dem. Fastlegeordningen var det en betydelig skepsis til i en del partier, kanskje spesielt i Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, da den ble innf\u00f8rt. Alle evalueringer i dag viser at den har v\u00e6rt en kjempesuksess. Vi er i ferd med \u00e5 f\u00e5 full barnehagedekning etter at Stortinget har bidratt til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass mer ressurser i samarbeid med Regjeringen. Slik kunne man ha nevnt en del eksempler. Jeg har hatt den store forn\u00f8yelse \u00e5 sitte i sosialkomiteen, sammen med dagens statsr\u00e5d, og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 vedta at vi skulle gjennomf\u00f8re denne reformen. Det vi opplevde, var at det kom forslag fra dav\u00e6rende statsr\u00e5d Ingjerd Schou som vi var uenig i i Stortinget. Jeg mener det var Stortinget p\u00e5 sitt beste, der vi pr\u00f8vde \u00e5 analysere: Hva er det vi vil med denne reformen? Hvordan skal vi f\u00e5 ulike etater til \u00e5 samarbeide godt? Hvordan skal vi klare \u00e5 bygge opp noe som er mye mer brukervennlig enn det vi har i dag? S\u00e5 fikk vi en ny reform p\u00e5 bordet - etter skifte av statsr\u00e5d - fra dav\u00e6rende statsr\u00e5d Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten. Det er helt \u00e5penbart at en s\u00e5 stor reform, som ogs\u00e5 statsr\u00e5den har redegjort for, stiller oss overfor utfordringer der vi m\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 at intensjonene ivaretas. Men man kaster barnet ut med badevannet hvis man dermed begynner \u00e5 argumentere mot selve reformen, som om den skulle v\u00e6re un\u00f8dvendig, for det er den ikke. Jeg har selv jobbet i kommunehelsetjenesten og opplevd gjennom samarbeid med trygdeetat og arbeidsmarkedsetat de utfordringene man stod overfor. Jeg har ogs\u00e5 jobbet i trygdeetaten som r\u00e5dgivende lege. Det inntrykket man veldig ofte satt med, var at for sosialetat, trygdeetat og arbeidsmarkedsetat gjaldt det \u00e5 definere den man skulle ha med \u00e5 gj\u00f8re, ut av sin egen etat og finne det smutthullet som gjorde at ansvaret kunne skyves over p\u00e5 noen andre. Ofte n\u00e5r man tegnet sirkler, fikk man inntrykk av at i sum klarte de tre etatene \u00e5 putte klienten i det tomrommet som var mellom de tre etatene. Det er det tomrommet vi n\u00e5 skal tette. Nettopp derfor er det bra at interpellanten er opptatt av \u00e5 holde dette p\u00e5 skinner. Jeg m\u00e5 si jeg synes det er en stor styrke at Stortinget og regjeringspartiene i Stortinget engasjerer seg overfor sin egen regjering nettopp for \u00e5 holde det p\u00e5 skinner. Hvis Stortinget blir et organ som bare skal sove i p\u00e5vente av at Regjeringen rydder opp, gj\u00f8r vi ikke jobben v\u00e5r som folkevalgte. Derfor er det utmerket at interpellanten har tatt dette opp. Jeg er ogs\u00e5 sikker p\u00e5 - det vil jeg koste p\u00e5 meg \u00e5 si, for s\u00e5 godt kjenner jeg statsr\u00e5den - at statsr\u00e5den er akkurat like opptatt som interpellanten av at dette skal v\u00e6re p\u00e5 skinner, at vi skal f\u00e5 det p\u00e5 plass. N\u00e5r vi skuer tilbake, n\u00e5r vi ser p\u00e5 de andre reformene vi har v\u00e6rt igjennom, skal vi v\u00e6re stolte over det vi har f\u00e5tt til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-07"}
+{"label": "0", "text": "Man kunne spekulere i om det er folatniv\u00e5et til statsr\u00e5den som gj\u00f8r at hun p\u00e5st\u00e5r at ingen partier foresl\u00e5r \u00e5 opprettholde Forskningsfondet. Det er feil, jeg har sjekket finansinnstillingen n\u00e5 mens statsr\u00e5den har talt. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r b\u00e5de \u00e5 fjerne inntektsf\u00f8ringen av 80 mrd. kr og \u00e5 plusse p\u00e5 20 mrd. kr til Forskningsfondet. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan man kan forvente 4 pst. avkastning \u2013 et sp\u00f8rsm\u00e5l som flere av de r\u00f8d-gr\u00f8nne har stilt \u2013 tenker jeg man heller kan stille til Sigbj\u00f8rn Johnsen, som legger det til grunn for 3 000 mrd. kr som ikke er en del av Forskningsfondet. S\u00e5 til valgfag: Jeg er veldig glad for at statsr\u00e5den er tydelig p\u00e5 og har lagt til rette for at det skal v\u00e6re b\u00e5de praktisk og akademisk rettede fag. Da lurer jeg p\u00e5 om statsr\u00e5den tror at det skaper entusiasme rundt dette prosjektet n\u00e5r prosjektet s\u00e5 \u00e5penbart er underfinansiert over Kommunaldepartementets budsjett.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Debatten om denne budsjettinnstillingen blir alltid litt springende. Jeg har ikke tenkt \u00e5 g\u00e5 gjennom alle de temaene som man kunne ta opp, men bare det ene som har v\u00e6rt en liten gjenganger i debatten, nemlig hvordan man skal f\u00f8lge opp videre ut fra den l\u00e6rdommen om finanskrisen vi har s\u00e5 langt, og hvilke grep en skal ta ytterligere framover. Det er helt opplagt et behov for \u00e5 g\u00e5 igjennom det lovverk og det regelverk som vi har. Selv om b\u00e5de lovverket og tilsynet er godt og tydelig i internasjonal sammenheng, er det likevel slik at det kan tenkes at det er noen svakheter der som en raskt b\u00f8r komme tilbake til Stortinget med, og det har vi mange anledninger til \u00e5 gj\u00f8re. S\u00e5 er det de litt mer langsiktige utfordringene som kommer i kj\u00f8lvannet av finanskrisen. Der er det flere i den offentlige debatten som har tatt til orde for at man b\u00f8r nedsette ulike former for kommisjoner, offentlige utvalg best\u00e5ende av fagfolk, eller litt mer bredt sammensatte utvalg. Det er innspill som jeg tar med meg videre, fordi jeg ogs\u00e5 mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 analysere grundig de langsiktige utfordringene som finanskrisen gir oss \u2013 \u00f8konomisk, men ogs\u00e5 politisk \u2013 og at dette er det interessant for Stortinget ved en senere anledning \u00e5 komme tilbake til. Men vi m\u00e5 bare passe p\u00e5 at en utformer mandatene p\u00e5 en slik m\u00e5te at de tingene som raskt b\u00f8r fremmes for Stortinget, ikke hindres av at en nedsetter en form for kommisjon eller utvalg her. S\u00e5 bare noen korte kommentarer: Jeg m\u00e5 si jeg er veldig forundret over at Fremskrittspartiet gjentar sitt forslag om \u00e5 kutte i Kredittilsynet, n\u00e5r alle forst\u00e5r at et oppeg\u00e5ende kredittilsyn, som n\u00e5 har muligheten til n\u00f8ye \u00e5 overv\u00e5ke kredittmarkedet, er helt avgj\u00f8rende for hvordan vi skal h\u00e5ndtere en krevende situasjon ogs\u00e5 med hensyn til norske institusjoner. Det ville helt opplagt bety mindre kontroll, mindre tilsyn. Det er helt uforsvarlig i dagens situasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-15"}
+{"label": "0", "text": "At SV mener at olje og gass snarlig m\u00e5 fases ut, er en kjensgjerning. Det har vi h\u00f8rt lenge. Representanten fra SV gj\u00f8r det ogs\u00e5 klart at man ikke lar seg forvirre over fakta, man bruker ikke fakta som kommer fram. SVs representant kritiserer Fremskrittspartiet fordi vi bruker IEAs World Energy Outlook 2009. Han mener helt klart at Fremskrittspartiet tolker den feil \u2013 men da har han misforst\u00e5tt, Fremskrittspartiet refererer bare til rapporten. Representanter fra Fremskrittspartiet var til stede p\u00e5 m\u00f8tet med IEAs sjefs\u00f8konom, Fatih Birol. SV var ikke til stede; de glimret med sitt frav\u00e6r. IEA sier tydelig at verdens energibehov vil \u00f8ke i framtiden, og de legger fram to scenarioer, et referansescenario \u2013 \u00abBusiness as usual\u00bb, fortsett som i dag \u2013 og et klimascenario. La meg referere til klimascenarioet. CO2-utslipp skal begrenses til maksimum 450 ppm, men det forutsetter en storstilt satsing p\u00e5 energisparing, fornybar energi, kjernekraft og CO2-lagring. I tall betyr det at i 2030 vil energisituasjonen v\u00e6re slik: Kjernekraftproduksjonen vil \u00f8ke med ca. 110 pst. i forhold til i dag. Fornybar energi vil \u00f8ke med ca. 105 pst., gass med 17,5 pst. og olje med 4,5 pst. Det er p\u00e5 kullsektoren IEA \u00f8nsker \u00e5 redusere, med 17 pst. Dette er IEAs tall for en klimal\u00f8sning. Igjen: Det er kull som gir de store utslippene av CO2-gass, utslipp som vi m\u00e5 f\u00e5 redusert. Det er alts\u00e5 olje- og gassproduksjonen som skal opp, for \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 henge sammen. Derfor er det viktig at Norge produserer s\u00e5 mye olje og gass som mulig fra Nordsj\u00f8en. EUs gassimport skal opp hele 37 pst., selv med deres 20-20-20-m\u00e5lsetting. Gassen og oljen fra Nordsj\u00f8en er Norges beste bidrag til \u00e5 redusere klimagassutslippene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Norges styreform er arvelig monarkisk, og det inneb\u00e6rer at det formelle statsoverhodet innehas av en person som har arvet denne posisjonen, og ikke blitt gitt den av folket gjennom valg. Det hevdes innimellom at kongen er gitt denne posisjonen gjennom valg, fordi det ble avholdt et valg for mer enn 100 \u00e5r siden, der mindre enn halvparten av befolkningen kunne avgi stemme. I de fleste andre sammenhenger tror jeg ikke Stortinget ville g\u00e5tt god for en slik praksis i dag. I f\u00f8lge Grunnloven st\u00e5r kongen som statsoverhode over oss \u2013 det folkevalgte parlamentet \u2013 og til og med over stortingspresidenten. Enhver stilling som hviler p\u00e5 nedarvede rettigheter er jo \u2013 og det er det un\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5peke \u2013 en anakronisme i et demokratisk samfunn. Monarkiet er en fortidslevning fra en tid da det var et autorit\u00e6rt styre og egner seg derfor d\u00e5rlig som demokratisk symbol. Sist, men ikke minst, er en overgang til republikk det naturlige sluttpunktet p\u00e5 den demokratiseringen som startet i Norge i 1814, og som p\u00e5 mange m\u00e5ter var sluttf\u00f8rt da Stortinget fratok kongen de siste restene av formell makt ved unionsoppl\u00f8sningen, som flere representanter har v\u00e6rt innom tidligere. Det er likevel ikke slik at kongehuset i dag avst\u00e5r fra \u00e5 bruke politisk makt ved ulike anledninger, og det skal jeg komme tilbake til. Republikk er i dag den mest vanlige styreformen i verden, og det er fordi det er den mest naturlige styreformen i verden. Vi \u2013 forslagsstillerne \u2013 \u00f8nsker \u00e5 endre Grunnloven, slik at ogs\u00e5 Norge f\u00e5r et statsoverhode som er valgt av folket, dvs. en president. Det fremmes et separat grunnlovsforslag om dette, som vi har diskutert tidligere, og som ogs\u00e5 skal behandles i neste periode. Da regner jeg med at alle vil v\u00e6re enig i at det innen den tid er rimelig at det foreligger alternativer og reelle vurderinger av hva slags styreform som eventuelt b\u00f8r innf\u00f8res. Blant de mer sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r utredes, er: Hvilken makt skal en president ha? Hvordan skal presidenten velges? I dette representantforslaget fremmes det derfor forslag om at Stortinget ber regjeringen utrede ulike alternativer for republikk som styreform i Norge og legge vurderinger og forslag om dette fram for Stortinget i god tid f\u00f8r behandlingen \u2013 i neste periode \u2013 av grunnlovsforslaget jeg nettopp har nevnt. Det er ikke lenge siden vi behandlet tidligere forslag \u2013 som SV hadde fremmet alene \u2013 om innf\u00f8ring av republikk som styreform i Norge. Da var det ingen i denne salen som var villige til \u00e5 forsvare monarkiet prinsipielt. Argumentet som gikk igjen, var at forslaget var for d\u00e5rlig utredet, at man ikke visste hva overgang til republikk ville medf\u00f8re av formaliteter, kostnader og hva slags presidentstyre man skulle ha. Da er det noe merkelig at de samme representantene i dag vil stemme ned v\u00e5rt forslag om en ordentlig utredning. Og som representanten Christensen var inne p\u00e5, er det en noe uvanlig praksis. Vanligvis er Stortinget meget glad i \u00e5 ha full klarhet i hva det er man egentlig tar stilling til. Dette er en debatt vi trenger, for dette er ikke bare symbolpolitikk og markeringer. Kongen er gitt en plass i Grunnloven v\u00e5r som hellig. Det strider imot de mest grunnleggende demokratiske idealene om likeverd. I julen var det nok mange som s\u00e5 tronarving Ingrid Alexandra gj\u00f8re sin f\u00f8rste opptreden p\u00e5 tv. Ingrid Alexandra vil i v\u00e5r tid vokse opp uten \u00e5 kunne engasjere seg politisk. Hun vil ikke kunne velge eller velge bort religion. Hun vil ikke kunne ytre seg fritt om hva hun mener. Hun vil ikke kunne velge selv hva hun vil bli. Hun vil f\u00f8le presset fra et nesten samlet storting og millioner av nordmenn som forventer at hun skal v\u00e6re ambassad\u00f8r og representant for landet. Som sin far vil hun ogs\u00e5 sannsynligvis avlegge det selvf\u00f8lgelige: Ja, jeg har vurdert \u00e5 abdisere, men det er rett at jeg overtar tronen-intervjuet p\u00e5 NRK, ikke s\u00e5 lenge etter at hun blir myndig. Men vi vil jo alle egentlig vite med oss selv at hun ikke har hatt noe valg. Det er ikke rett. Statsoverhoder skal velges og st\u00e5 direkte ansvarlig overfor sitt folk, og i moderne demokratiske samfunn er det ikke s\u00e5nn at barn fra de er meget sm\u00e5 og gjennom hele livet skal f\u00f8le presset fra millioner av innbyggere og bli fortalt hva de skal f\u00f8le, gj\u00f8re og bli. Mange er sv\u00e6rt uenige i forslaget v\u00e5rt, og det er bra, for jeg \u00f8nsker debatt, men da savner jeg de faktiske motargumentene. Jeg savner at vi g\u00e5r forbi de vikarierende argumentene. Jeg har h\u00f8rt seri\u00f8se, respekterte politikere bruke argument som: \u00c5h, skal vi liksom ha Carl I. Hagen som president? Det er ikke et argument for monarki. Det er i beste fall et argument for \u00e5 stemme p\u00e5 noen andre enn Carl I. Hagen. At en politiker aldri vil kunne v\u00e6re like samlende som kongen, er ikke et argument for monarki. Det er et argument imot demokrati, og det er for \u00f8vrig \u2013 og jeg beklager ordbruken \u2013 bare tull og t\u00f8ys. Selvsagt kan folkevalgte v\u00e6re, og er, samlende og nasjonale symboler \u2013 p\u00e5 godt og vondt: Kennedy, Gro, Gerhardsen, Kohl osv. Det fungerer jo s\u00e5 bra i dag, er varianten stortingsflertallet har valgt \u00e5 legge seg p\u00e5 i dag, og det er helt riktig. Vi har en flott kongefamilie. Flinke er de ogs\u00e5, og de skikker seg godt. Jeg sikter ikke til disse anstr\u00f8kene til kritikk av kongehuset som tabloidmediene praktiserer innimellom, med guruoppslag, engler, dyre vesker som Mette-Marit har kj\u00f8pt, osv. Det er helt, helt p\u00e5 siden av debatten. Men jeg sikter til at de stort sett avst\u00e5r fra \u00e5 drive politikk \u2013 stort sett. Kronprinsen begynner \u00e5 bevege seg inn i politisk farvann med Young Global Leaders, IMF-jobb, \u00e5pning av aluminiumsverk i autorit\u00e6re land og mye annet. Og kongen ga klar beskjed til Trond Giske i 2008 om framtidens krav til trosbekjennelse for statsoverhodet. Da gikk kongen aktivt inn i v\u00e5re beslutningsprosesser. Det ble akseptert og behandlet som en bagatell. Men det er det jo ikke. Det er prinsipielt problematisk. Stort sett holder kongehuset seg unna politikken. Det er noe som mangler i denne debatten, og det er at noen av representantene som i dag kommer til \u00e5 stemme ned dette forslaget, kommer til denne talerstolen og holder sitt prinsipielle argument for monarki. Det er ikke holdbart at vi har en grunnlov som ikke stortingsflertallet er villig til \u00e5 forsvare prinsipielt \u2013 fordi det fungerer greit i dag. P\u00e5 ingen andre omr\u00e5der i Grunnloven ville s\u00e5 svak argumentasjon, som er s\u00e5 svakt fundert i de prinsippene vi har bygd dette landet p\u00e5, blitt akseptert. Er det noen som har lyst til \u00e5 komme opp p\u00e5 talerstolen og holde et flammende innlegg for kongens helligdom og ulastelighet? Er det noen som har lyst til \u00e5 komme opp p\u00e5 denne talerstolen og holde et flammende innlegg om arvemakten som prinsipp? Er det noen her som har lyst til \u00e5 komme opp p\u00e5 talerstolen og fortelle at kongen er hellig? Mener Fremskrittspartiet det? Mener H\u00f8yre det? Mener Arbeiderpartiet det? Fremskrittspartiet pleier jo ellers \u00e5 v\u00e6re veldig glad i \u00e5 p\u00e5peke at ting ikke er hellige, selv de tingene som er mest viktig for folk. S\u00e5 langt har ikke jeg sett noen som er villig til \u00e5 komme opp p\u00e5 denne talerstolen og gj\u00f8re det, og jeg frykter at vi ikke kommer til \u00e5 se det i dag heller. Men i et opplyst samfunn, i \u00e5r 2013, b\u00f8r det kunne forventes at bevisbyrden ligger p\u00e5 dem som mener at dette metafysisk funderte, j\u00e5lete, forfengelige, utdaterte, symbolske, praktisk problematiske og konservative styresettet er den rette m\u00e5ten \u00e5 organisere et av de beste og mest demokratiske land i verden p\u00e5. Sjarm, nostalgi, vitser om d\u00e5rlige presidentemner og lett avfeiing ved \u00e5 si at det fungerer jo greit i dag, b\u00f8r ikke holde lenger. Jeg hadde gledet meg til debatt, og jeg hadde h\u00e5pet at Stortinget i det minste kunne utrede hvordan det ville v\u00e6rt, hvordan vi kunne tatt steget og blitt et av de landene som utgj\u00f8r det store flertall i verden som ikke har arvelige overhoder, men den debatten vil vi ikke f\u00e5 fordi ingen er villig til \u00e5 komme opp p\u00e5 denne talerstolen og forsvare kongens hellighet og ulastelighet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Stortinget vedtok under behandling av St.meld. nr. 23 for 2000-2001 en betydelig reduksjon av antall f\u00f8rsteinstansdomstoler. Dette er en reform som er riktig n\u00e5r en ser p\u00e5 effektivisering innenfor domstolsforvaltningen som helhet. Selv om en reform i utgangspunktet er et positivt bidrag til effektivisering, skal en ikke se bort fra at enkeltheter ikke alltid er 100\u00a0pst. optimale. En slik ikke-optimal situasjon er det som vil kunne oppst\u00e5 ved nedleggelse av Nordfjord tingrett. Det er ingen ting som tyder p\u00e5 at en vil oppn\u00e5 en mer rasjonell inndeling og drift ved \u00e5 legge ned denne tingretten, selv ikke dersom sorenskriveren velger \u00e5 flytte med. N\u00e5r Nordfjord havn n\u00e5 er blitt godkjent som E\u00d8S-havn, vil dette kunne f\u00e5 betydning for behovet for domstolen. I rapport 4/2000 fra Vestlandsforskning skrives det: \u00abPolitietaten har allereie teke dette til f\u00f8lge ved \u00e5 tilf\u00f8re M\u00e5l\u00f8y ei ekstra stilling, og meir oppg\u00e5ver vil forplante seg til rettssystemet. Dette gjeld b\u00e5de sivile saker og straffesaker, samt at det vil bli st\u00f8rre p\u00e5gang for notarius publicus tjenester.\u00bb N\u00e5r dette legges sammen med de klare fordeler omr\u00e5det som s\u00e5dant vil ha for \u00e5 opprettholde tingretten, fremst\u00e5r det for Fremskrittspartiet som mot sin hensikt \u00e5 legge den ned. Det \u00e5 ha den kompetansen og serviceenheten innen rekkevidde, gir store ringvirkninger og fordeler langt utover det at domstolen har lokalkunnskap. N\u00e6ringslivet f\u00e5r tilgang til en bedre tvistel\u00f8sning. Dette er sv\u00e6rt viktig dersom en \u00f8nsker \u00e5 bidra til et n\u00e6ringsliv i utvikling. Det \u00e5 ha tingretten innen rekkevidde er ogs\u00e5 n\u00e6ringsmessig n\u00f8ytralt, og klart fordelaktig for hele regionen. N\u00e5r det gjelder n\u00e6rheten til domstolen, ser en at geografien i Sogn og Fjordane tilsier en mindre grad av sentralisering enn det som er foresl\u00e5tt. Avstandene for alle involverte parter vil \u00f8ke kraftig. Selv om dette er en liten tingrett, har det ikke kommet p\u00e5stander om at kvaliteten p\u00e5 tingretten ikke har v\u00e6rt tilfredsstillende. N\u00e5r tilgjengelighet, omr\u00e5dets utvikling og avstander tilsier at Nordfjord tingrett b\u00f8r best\u00e5 som eget domssogn, vil ikke Fremskrittspartiet legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 et prinsipp om at en i en stor omorganisering ikke kan se p\u00e5 enkeltomr\u00e5der. Som representanten Marthinsen viste til, var det full sprekk i Strukturutvalget n\u00e5r det gjaldt fremtiden til Nordfjord. Alts\u00e5: Strukturutvalget s\u00e5 heller ikke en \u00e5penbar fordel ved denne nedleggelsen. P\u00e5 denne bakgrunn tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer det, og takker statsr\u00e5den nok en gang for svaret. Men jeg vil iallfall f\u00e5 minne om hva statsr\u00e5den uttalte i denne sal for en uke siden, i siste sp\u00f8rretime, om en noenlunde lignende sak: \u00abJeg \u00f8nsker en mer liberal l\u00f8yvepolitikk. Selv om dette vil kunne konkurrere med jernbanen, er det viktigst for meg samlet sett \u00e5 f\u00e5 etablert et bedre kollektivtilbud.\u00bb Denne uttalelsen fra statsr\u00e5den forrige onsdag burde love godt. Jeg tror slett ikke at utvidet ekspressbussl\u00f8yve, som jeg her tar opp, vil bety noe s\u00e6rlig for togtilbudet, men jeg tror heller det vil v\u00e6re en konkurrent til privatbil p\u00e5 den kanten av landet. Et utvidet ekspressbusstilbud Kristiansand\u2013Arendal\u2013Oslo vil ha b\u00e5de forbrukermessige, konkurransemessige, distriktsmessige og ogs\u00e5 milj\u00f8messige positive sider dersom privatbilbruken g\u00e5r noe ned som f\u00f8lge av \u00f8kt ekspressbusstilbud. S\u00e5 nok en gang: Jeg h\u00e5per derfor at statsr\u00e5den vil s\u00f8rge for en velvillig behandling, s\u00e5 raskt som mulig, av ankes\u00f8knaden til Risdal Touring om \u00e5 f\u00e5 opprette dette ekspresstilbudet Kristiansand\u2013Arendal\u2013Oslo.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-21"}
+{"label": "1", "text": "Da vi laget denne innstillinga, var jeg litt usikker p\u00e5 om jeg skulle ta med og nevne de prosjektene jeg mente burde starte opp i 2001. Jeg lot v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re det, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt Senja, n\u00e5r det gjaldt Korgfjell og en del andre prosjekt som kanskje burde ha v\u00e6rt startet opp f\u00f8r 2001 \u2013 men s\u00e5 er det det \u00e5 skaffe penger til det. Jeg tror det er viktig at representanten fra Arbeiderpartiet jobber litt t\u00f8ffere internt i eget parti, slik at det i det hele tatt blir noen penger til veger i den landsdelen som han og jeg kommer fra. Med de lovnadene som ligger der for det sentrale \u00d8stlandet, tror jeg vi kan f\u00e5 slite med \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt lovnaden som gjelder Senja, men jeg kommer ikke til \u00e5 motsette meg det. Jeg syns det er et godt prosjekt. Det kommer til \u00e5 bli prioritert hos meg, s\u00e5 sant det st\u00e5r p\u00e5 prioritert plass ifra Troms, og det gj\u00f8r det jo. N\u00e5r vi greier \u00e5 skaffe penger til Troms, som til Finnmark og Nordland, skal vi nok f\u00e5 i gang b\u00e5de den vegen og flere til. Det er litt av en jobb \u00e5 gj\u00f8re, men den jobben tror jeg ikke er vanskeligst n\u00e5r det gjelder meg. Jeg tror den er vanskeligere i egen stortingsgruppe. S\u00e5 da \u00f8nsker jeg ham lykke til med \u00e5 skaffe penger til Nord-Norge hos Arbeiderpartiet. Det begynte \u00e5 g\u00e5 nedover under Opseth, og det har bare g\u00e5tt nedover under stadig nye statsr\u00e5der fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Den trenden skal vi greie \u00e5 snu i lag, ikke sant?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 korrigere representanten L\u00f8nning, for han sier at alle som er over 60 \u00e5r har vokst opp i en helt annen tid, som gj\u00f8r dem mer egnet til \u00e5 forst\u00e5 betydningen av rettigheter og plikter. Jeg vil bare si at l\u00e6ringskurven er ganske bratt: Blant dem som er 18\u201321 \u00e5r, er det 55 pst. som stemmer ved stortingsvalg, blant dem som er 22\u201325 \u00e5r, er det 63 pst., blant dem som er 26\u201329 \u00e5r, er det 68 pst., og blant dem som er 30\u201339 \u00e5r, er vi oppe i 76 pst. Man beh\u00f8ver alts\u00e5 ikke v\u00e6re 60 \u00e5r for \u00e5 v\u00e6re en del av denne kurven. Dette er en jevn kurve, noe som gj\u00f8r at jeg tror at jeg har mer rett enn representanten L\u00f8nning n\u00e5r det gjelder det sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg kan godt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 diskutere hvor langt ned vi skal flytte stemmerettsalderen. Jeg tror vi kan v\u00e6re enige om at 12-\u00e5ringer ikke har en modenhet som gj\u00f8r dem egnet til \u00e5 stemme og \u00e5 sette seg inn i norsk politikk, men jeg mener at 16-\u00e5ringer har det. Jeg synes at Inge L\u00f8nning skylder 16-\u00e5ringene \u00e5 fortelle dem hvorfor han mener de ikke er modne nok til \u00e5 stemme.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne f\u00f8lge opp foreg\u00e5ende taler, Gundersen, n\u00e5r det gjelder SV og deres definisjon av stordrift, som jeg aldri fikk noe svar p\u00e5 under replikkvekslingen. Det er slik at vi har s\u00e5kalt sm\u00e5, mellomstore og store bruk i Norge, men hva er s\u00e5 disse sm\u00e5, mellomstore og store brukene? Er det noe vi definerer etter areal? Er det noe vi definerer etter antall dyr? Eller er det noe vi definerer etter inntekt av bruket? Det er litt interessant, for det er en del s\u00e5kalt sm\u00e5 bruk p\u00e5 rundt 40\u201350 m\u00e5l som driver med bl.a. nisjeproduksjon \u2013 er bes\u00f8ksg\u00e5rder, har g\u00e5rdsturisme, gr\u00f8nn omsorg osv. \u2013 og har fra en brukbar til en god inntekt av dette fordi det er en n\u00e6ring att\u00e5t det \u00e5 drive produksjon. De produserer mat og kj\u00f8tt, og s\u00e5 driver de med noe att\u00e5t, og dette att\u00e5t gj\u00f8r at de kan konsentrere seg om g\u00e5rdsdriften. \u00c5 si at et bruk som har en meget god inntekt av dette, er et lite bruk, er jeg faktisk ikke enig i. Det er noen som da har klart \u00e5 utnytte de ressursene som g\u00e5rden har, og det skal de ha all \u00e6re av, men \u00e5 kalle det et lite bruk er jeg ikke enig i. Mange av disse brukene har veldig lite dyrket mark, men de har en del utmarksressurser. Dette utnytter de p\u00e5 en fenomenal m\u00e5te og tjener penger p\u00e5 det. Se p\u00e5 bonden i Gudbrandsdalen som driver kuene sine, ammedyra, innover p\u00e5 fjellet med hest. Folk betaler for \u00e5 v\u00e6re med og drive innover. Det er \u00e5 utnytte ressursene sine p\u00e5 en meget god m\u00e5te. Og ikke si at dette er noen sm\u00e5 bruk, det er jeg absolutt uenig i. Disse gj\u00f8r en fenomenal jobb, og de satser p\u00e5 landbruket, selv om de har \u00absm\u00e5\u00bb bruk. Og s\u00e5 en liten ting til: Dette med melkeregioner har v\u00e6rt nevnt. N\u00e5 er jo det ute av avtalen, men SV sa litt om det i replikkvekslingen. Det er ikke s\u00e5nn at det, selv om vi sl\u00e5r sammen noen regioner, n\u00f8dvendigvis vil bli st\u00f8rre sammenhengende omr\u00e5der til \u00e5 dyrke jorda. Hvis vi hadde hatt den bekymringen at dette ville samlet seg p\u00e5 flatbygdene, ville det skjedd i dag ogs\u00e5, med den strukturen vi har i dag. La meg nevne Oppland og Hedmark: Produksjonen av melk foreg\u00e5r ikke i Sol\u00f8r-omr\u00e5det eller i Hadelands-omr\u00e5det, der en har store, sammenhengende omr\u00e5der med dyrket jord. Det foreg\u00e5r i \u00d8sterdalen, i Gausdal og i Gudbrandsdalen, for det er der en har fagmilj\u00f8ene, og det er der en har muligheten til \u00e5 gj\u00f8re det. S\u00e5 det vil ikke bli noen endring, selv om vi f\u00e5r litt st\u00f8rre regioner. Endringen vil bli at en f\u00e5r mer omsetning av kvoter, og det er en fordel.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Ledigheten er \u00f8kende, sa Br\u00f8rby. Men det kunne faktisk blitt verre, for i sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2001 overgikk jo Arbeiderpartiet nesten seg selv i \u00e5 skulle v\u00e6re verdensmester i \u00e5 \u00f8ke skatter og avgifter b\u00e5de for private og for bedrifter. Imidlertid kom sentrumspartiene og tok et slags grep. De tok kommandoen i budsjettbehandlingen og fikk sendt noen av Arbeiderpartiets mest tyngende avgifts\u00f8kninger p\u00e5 arbeidsplasser over til pensjonister og l\u00f8nnsmottakere, noe som alts\u00e5 begge leire i dag synes \u00e5 leve godt med. N\u00e5 ble det ikke noe av denne konjunkturavgiften p\u00e5 1,5 pst. fra Arbeiderpartiet, men man ble alts\u00e5 likevel enige om en konjunkturavgift p\u00e5 10 pst. p\u00e5 private n\u00e6ringsbygg for neste \u00e5r. Resultatet blir jo n\u00e6rmest en br\u00e5stopp i oppf\u00f8ring av n\u00e6ringsbygg. Og noe av tanken bak dette var visstnok at snekkere n\u00e5 skal bygge bolighus fremfor \u00e5 drive med oppf\u00f8ring av n\u00e6ringsbygg. Men s\u00e5 enkelt er det garantert ikke. For det er mangel p\u00e5 tomter, det er mangel p\u00e5 reguleringsplaner for boligbygging, og behandlingstiden for \u00e5 gj\u00f8re dette er kanskje et \u00e5r. Imens st\u00e5r alts\u00e5 snekkere som bygger n\u00e6ringsbygg, ledige. Det tar tid \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass. Men konjunkturavgiften vil garantert sette en br\u00e5stopp for nybygging av n\u00e6ringsbygg. Den vil ogs\u00e5 for\u00e5rsake permitteringer og rekrutteringssvikt innen byggen\u00e6ringen, og det kan ikke kompenseres ved boligbygging. Det man oppn\u00e5r med konjunkturavgiften, er \u00e5 svekke hele byggen\u00e6ringen og \u00f8ke presset dramatisk i 2002, n\u00e5r b\u00e5de konjunkturavgiften og investeringsavgiften bortfaller samtidig. Har man i Arbeiderpartiet i det hele tatt skj\u00f8nt noe som helst av denne konjunkturavgiften, som alts\u00e5 vil f\u00f8re til permitteringer i byggebransjen i 2001 og fullstendig kaos i 2002? Det er ikke bare sv\u00e6rt uheldig for byggen\u00e6ringen, men det rammer ogs\u00e5 n\u00e6ringsutviklingen totalt sett, og mest distriktene. Det er s\u00e6rdeles d\u00e5rlig distriktspolitikk. Hva slags tanker har Arbeiderpartiet om denne \u00f8deleggende konjunkturavgiften?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 \u00f8nske statsr\u00e5den lykke til med utnevnelsen og med jobben. Som medlem av arbeids- og sosialkomiteen ser jeg fram til samarbeidet og ogs\u00e5 til \u00e5 treffes framover. Senest i juni sa dav\u00e6rende stortingsrepresentant Robert Eriksson at \u00abpensjonsreformen er tidenes velferdsran\u00bb. I regjeringserkl\u00e6ringen g\u00e5r Fremskrittspartiet inn for at uf\u00f8retrygdede ikke lenger skal f\u00e5 hjelp til \u00e5 veie opp for at de ikke kan jobbe ekstra for \u00e5 f\u00e5 like god pensjon som andre. Det skjer fordi skjermingen mot den s\u00e5kalte levealdersjusteringen kuttes, og regjeringen varsler ogs\u00e5 kutt for uf\u00f8re. Hvor mye vil fattigdommen \u00f8ke som f\u00f8lge av Fremskrittspartiets \u2013 med egne ord \u2013 \u00abvelferdsran\u00bb?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-10-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes egentlig dette er litt forstemmende, av samme grunn som det \u00c5slaug Haga avsluttet med. Det er faktisk slik at det er igangsatt en krig mot et land, med en begrunnelse og mot et klart FN-mandat, med en argumentasjon som de som framf\u00f8rte den, visste var feil, og visste var manipulert. De gjorde dette med \u00e5pne \u00f8yne for \u00e5 legitimere en krig, og krig er siste utvei. Det er heller ikke slik at noen kan oppsummere at krigen mot Irak s\u00e5 langt har v\u00e6rt super-vellykket. Det er faktisk slik at situasjonen er ganske uavklart. Det er mange problemstillinger p\u00e5 bakgrunn av dette som vi kommer til \u00e5 leve med i mange \u00e5r framover. Det henger ikke sammen med om Saddam Hussein var en despot eller ikke. Han var en despot, og han var bygd opp av Vesten. Han hadde gasset kurdere, og han hadde beg\u00e5tt meget grove brudd p\u00e5 menneskerettighetene mens han var sponset av Vesten. Det er den triste bakgrunnen. Det som er situasjonen, og som jeg synes er pussig, er at det virker som om utenriksministerens indignasjon er mye st\u00f8rre overfor SV og det faktum at vi tar opp denne debatten og pr\u00f8ver \u00e5 reise de sp\u00f8rsm\u00e5lene som her kommer, enn overfor det faktum at det ble lagt fram som beviser, som begrunnelse for en krig som ikke hadde folkerettslig mandat tilstrekkelig til at Norge \u2013 Regjeringen \u2013 kunne st\u00f8tte den, p\u00e5stander som var direkte feil. Hvorfor er ikke utenriksministeren indignert over at det ble p\u00e5st\u00e5tt at Irak hadde anriket uran p\u00e5 et tidspunkt hvor USA og CIA visste at det var feil? Hvorfor er ikke utenriksministeren indignert over at Tony Blair legger fram beviser for at Irak kan g\u00e5 til krig p\u00e5 45 minutters varsel, n\u00e5r man vet at det er feil, og at det er manipulert med gamle oppgaver? Det overrasker meg, fordi det bringer vi med oss inn i framtida. Det er jo denne holdningen som vi m\u00e5 s\u00f8rge for at vi tar et oppgj\u00f8r med i forhold til framtidige konflikter. N\u00e5 tror jeg for s\u00e5 vidt at selv om man ikke lykkes med \u00e5 f\u00e5 de store innr\u00f8mmelsene fra H\u00f8yre og utenriksministeren i denne debatten om at det ikke g\u00e5r an \u00e5 stole p\u00e5 informasjon fra USA og Storbritannia framover, vil jo saken uansett nettopp bety det. Det vil v\u00e6re slik at Norge i forhold til framtidige konflikter m\u00e5 ta all informasjon med en klype salt og gj\u00f8re de avveiningene som vi trenger. I tillegg m\u00e5 vi skaffe oss mer alternativ informasjon. Det er jo det store tankekorset n\u00e5r det gjelder hvordan skal vi kunne orientere oss i en vanskelig verden framover, at v\u00e5re n\u00e6rmeste allierte ikke kan v\u00e6re en rettesnor for den informasjonen vi kan stole p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-16"}
+{"label": "1", "text": "Eg er fascinert av at b\u00e5de Kristeleg Folkeparti og Venstre verkar s\u00e5 glade i dag for at det blir meir fleksibilitet og det som ein kallar \u00absj\u00f8lvbestemmelse\u00bb, i arbeidslivet. Eg liker ordet \u00abmedbestemmelse\u00bb mykje betre. Rotevatn seier at ingen skal arbeida meir, og at forslaga styrkjer rollene som lokale tillitsvalde skal ha. Er no Venstre trygge p\u00e5 at den enkelte arbeidsplassen i distrikta, i reiselivet og elles, er sterk nok og godt nok organisert til at fleksibiliteten for den enkelte arbeidstakaren blir styrkt, og ikkje berre fleksibiliteten for den enkelte arbeidsgjevaren?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Vi er forn\u00f8yd med at Stortinget n\u00e5 kommer til \u00e5 vedta \u00e5 bevilge disse pengene til dykkerne \u2013 det strakstiltaket som g\u00e5r p\u00e5 at man kan utbetale inntil 200 000 kr til hver enkelt pionerdykker. Det synes vi er veldig bra. Jeg vil ikke akkurat slutte meg til det Peter Skovholt Gitmark fra H\u00f8yre nettopp sa i forhold til behandlingen av helheten i saken. N\u00e5 skal vi f\u00e5 en skikkelig og grundig gjennomgang i forbindelse med behandlingen av meldingen. Jeg kan vise til at Stortinget p\u00e5 mandag skal ha h\u00f8ringer, der mye kompetent fagpersonell skal inn og snakke \u2013 i tillegg til alle ber\u00f8rte parter. For oss er det veldig viktig \u00e5 f\u00e5 en grundig og n\u00f8ye gjennomgang av hele saken, men vi synes jo at det fra Regjeringens side er lagt opp til et litt spesielt l\u00f8p n\u00e5r de ikke har mannet seg opp til \u00e5 komme med en klar innstilling til Stortinget i forhold til helheten i kompensasjonsordningen. Men det stiller ekstra krav til oss som stortingsrepresentanter, og vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 h\u00f8rt alle, v\u00e6re i dialog med b\u00e5de regjeringspartiene og alle de andre ber\u00f8rte parter, slik at vi kan f\u00e5 en lykkelig utgang p\u00e5 denne saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-06"}
+{"label": "1", "text": "Til saken om n\u00e5r vi skal f\u00e5 dette til Stortinget igjen: Jeg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re statsr\u00e5den oppmerksom p\u00e5 at p\u00e5 side 3 i innstillingen ber faktisk en enstemmig komite om at man kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om dette. Det tror jeg jeg vil understreke at komiteen har sagt. Det er fordi vi mener at dette er et s\u00e5 stort tema at vi b\u00f8r ha fokus p\u00e5 det i en egen sak og ikke i en budsjettproposisjon. Grunnen til at vi n\u00e5 m\u00e5 gj\u00f8re disse strafferundene, er at det viste seg at vi forrige gang, sj\u00f8l om vi da hadde det som en egen sak, ikke helt greide \u00e5 overskue hva som ville bli konsekvensene. S\u00e5 til det som statsr\u00e5den sier om at vi nok er enige om hovedtrekkene. Ja, hvis det dreier seg om at ytelsene skal v\u00e6re pensjonsgivende \u2013 det tror jeg det er veldig bred enighet om \u2013 og at man skal \u00f8ke minsteinntektene. Og jeg h\u00e5per at man n\u00e5 er enige om at det kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha et \u00f8konomisk incitament for \u00e5 v\u00e6re i kontakt med arbeidslivet, og ogs\u00e5 at det skal v\u00e6re fokus p\u00e5 m\u00e5l, selvf\u00f8lgelig. Men jeg tror det er for tidlig \u00e5 konkludere p\u00e5 om man er enige om hvilke elementer det ellers er som det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha p\u00e5 plass i en slik ordning f\u00f8r man mener at den er hensiktsmessig. S\u00e5 til slutt har jeg behov for \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den litt om det som har skjedd i forkant her. Det er jo en realitet at saken ble behandlet i Stortinget v\u00e5ren 2000. I tillegg til det har man alts\u00e5 hatt masse omlegginger p\u00e5 datasystemet, og man har hatt en nedbemanning i Aetat. S\u00e5 ber statsr\u00e5den n\u00e5 om at Aetat m\u00e5 f\u00e5 ro. Betyr det at statsr\u00e5den sj\u00f8l ikke planlegger noen endringer i Aetat det n\u00e6rmeste \u00e5ret, eller hva mener statsr\u00e5den egentlig med det utsagnet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen helseministeren for svaret. Jeg er enig i denne evalueringen som skal gj\u00f8res, men det er ikke likegyldig hvem som skal foreta den. Vi har ogs\u00e5 motkrefter mot denne form for behandling av rusmiddelmisbrukere, s\u00e5 jeg vil n\u00f8ye f\u00f8lge med p\u00e5 hvem som oppnevnes til \u00e5 gj\u00f8re denne evalueringen. En rapport fra Trondheim nylig p\u00e5viste at syv unge mennesker d\u00f8de av overdose mens de ventet p\u00e5 metadonbehandling. Det ble i samme rapport opplyst at ventetiden for metadon i Trondheim pr. dags dato er p\u00e5 over to \u00e5r. Kan helseministeren akseptere denne diskrimineringen i norsk helsevesen av de narkomane og dermed opprettholde det relativt h\u00f8ye tallet p\u00e5 overdosed\u00f8dsfall vi i \u00f8yeblikket har i landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror det ville v\u00e6rt en fordel om man i de mange samtalene vi har med studentene om dette, klarte \u00e5 komme fram til gode l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan man kan sikre seg mot \u00f8konomisk mislighold, n\u00e5r konstruksjonen er som den er i dag. Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne en l\u00f8sning som ikke bryter med grunnprinsippet om studentenes fundamentale rett i det styret, og at det er bygget p\u00e5 studentene som viktige brukerrepresentanter. Men samtidig er alts\u00e5 lovgivningen her s\u00e5pass gammelmodig \u2013 for \u00e5 si det s\u00e5nn \u2013 at den ikke er sikret for \u00e5 m\u00f8te den type utfordringer som vi har sett, og som vi har store problemer med dersom det verste skulle skje, at man kommer i en \u00f8konomisk misere. Det er det vi er opptatt av. Vi er opptatt av \u00e5 sikre studentene, ikke bare som brukere, men ogs\u00e5 som mottakere av velferdens og samskipnadens tjenester. Det er det vi er opptatt av, og vi tar gjerne imot gode forslag til hvordan vi skal sikre dette. For \u00f8vrig kan jeg forsikre om at vi har en god dialog. Selv om det er uenighet og diskusjon, har vi en god dialog med studentorganisasjonene om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-13"}
+{"label": "1", "text": "Svaret p\u00e5 det er veldig klart. Jo lengre tid som g\u00e5r, jo vanskeligere blir det \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5let i 2020. Samtidig ber jeg om forst\u00e5else for hvorfor klimameldingen er utsatt. Vi har gitt \u00e9n begrunnelse, og den er den sanne. Det er veldig, veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 holdt den fortgangen man skulle ha i dette, gitt den situasjonen som har v\u00e6rt i regjeringsapparatet etter 22. juli. Sju departementer har m\u00e5ttet v\u00e6re p\u00e5 konstant flyttefot. Min kone har flyttet tre eller fire ganger. Hun er ikke av de sentrale i dette, men det illustrerer problemet. \u00c5 da samtidig ha det forn\u00f8dne fokus p\u00e5 den interdepartementale h\u00f8ringen som en s\u00e5 sv\u00e6r melding som dette er, tror jeg alle forst\u00e5r ikke har v\u00e6rt mulig. Men vi skal gj\u00f8re v\u00e5rt ytterste for \u00e5 f\u00e5 den fram, og jeg deler Astrups bekymring: Jo lengre tid som g\u00e5r, jo vanskeligere blir det \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg opplevde det ikke som krystallklart alt det ministeren sa, men hvis vi er enige om at statsr\u00e5den har tenkt \u00e5 forholde seg til det flertallet i komiteen sier i merknaden, tror jeg vi kan si at da er vi happy med praksisen videre framover. Men la meg legge til et moment. Det er at en enstemmig komit\u00e9 understreker at \u00abdet er viktig at regjeringen arbeider for at Norge gjennom implementering av mat- og f\u00f4rordningen sikres en tilpasning til norsk lovverk som gj\u00f8r at GMO-er skal vurderes ut fra kriteriene b\u00e6rekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk \u2013 slik de er nedfelt i norsk genteknologilov, f\u00f8r Norge bestemmer om GMO-en skal tillates eller om det skal legges ned forbud mot dette\u00bb. Jeg er klar over at det ikke er klima- og milj\u00f8ministeren som er ansvarlig for forhandlingene med EU om implementeringen av mat- og f\u00f4rforordningen, men siden dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l som er avgj\u00f8rende for genteknologiloven, som klima- og milj\u00f8ministeren har ansvar for, vil jeg likevel sp\u00f8rre Tine Sundtoft: Hva er status i forhandlingene n\u00e5, og hvordan jobber norske myndigheter for \u00e5 sikre at Norge fremdeles har mulighet til \u00e5 f\u00f8re en selvstendig og restriktiv politikk p\u00e5 GMO-omr\u00e5det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-28"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig at det har vore ein omfattande prosess b\u00e5de i EU og i Noreg om korleis ein skulle utforme kvotesystemet, korleis ein skulle setje s\u00e5kalla benchmarking, alts\u00e5 grunnlaget for \u00e5 berekne kvotar og kva bedriftene skulle ta med seg. Eg trur ein m\u00e5 kunne seie at nesten uansett korleis ein m\u00e5tte ha gjort det, er det utruleg vanskeleg \u00e5 finne eit system som er heilt rettferdig og rimeleg for alle. I alle fall er det vanskeleg \u00e5 finne eit system der alle kjem godt ut. Derfor er eg \u00f2g merksam p\u00e5 at bedrifter kjem ulikt ut av den metoden som er vald. Det f\u00f8rste \u00e5 seie er at det at ein f\u00e5r vederlagsfrie kvotar, er eit bidrag inn i det. Det andre som det er verdt \u00e5 vere merksam p\u00e5, er at i den proposisjonen \u2013 ein av dei som nettopp vart overleverte her \u2013 skriv regjeringa at vi vil ta i bruk den s\u00e5kalla karbonpriskompensasjonsmekanismen, som ein no arbeider med i EU, og at vi vil kome tilbake til ei innramming, for \u00e5 ta den indirekte kostnaden som er. Eg vil likevel vektleggje at industrien har vore veldig positiv til EUs kvotesystem, trass i dei utfordringane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er Stortinget som har besluttet at fagskolene skal overf\u00f8res til fylkeskommunene, og jeg har selvf\u00f8lgelig stor tillit til at fylkeskommunene tar det ansvaret p\u00e5 alvor. De har jo allerede i dag ansvar for voksenoppl\u00e6ringen, og de er ogs\u00e5 en viktig regional utviklingsakt\u00f8r, med derp\u00e5 f\u00f8lgende god kontakt med n\u00e6ringslivet og samfunnslivet. Og det er nettopp der fagskoletilbudet er s\u00e5 viktig, at man i dialogen mellom fylkeskommunen og samfunnet, som den er en del av, kan finne fram til de beste tilbudene n\u00e5r det gjelder fagskoleutdanning. Vi har selvf\u00f8lgelig et system n\u00e5r det gjelder b\u00e5de fylkeskommuner og kommuner, med rammetilskudd som gj\u00f8r at de selv disponerer innenfor det tilskuddet, men vi har iallfall fra statens side ved overf\u00f8ringen s\u00f8rget for \u00e5 sette inn i rammetilskuddet de bel\u00f8pene som vi allerede brukte p\u00e5 fagskolene. Jeg vil selvf\u00f8lgelig f\u00f8lge opp dette n\u00f8ye og er opptatt av \u00e5 ha god kontakt med fylkeskommunene i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, slik at vi sammen, b\u00e5de stat og fylkeskommune, kan sikre et godt fagskoletilbud framover i alle fylker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-03"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si til interpellanten at han selvsagt har helt rett, til tross for at rovdyrpolitikken det siste ti\u00e5ret totalt sett m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt vellykket for Norge \u2013 vi har hatt et redusert tapstall for sau samtidig som vi har hatt en vesentlig \u00f8kt rovdyrbestand, n\u00f8yaktig hva Stortinget har \u00f8nsket med den dobbelte politikken, at vi skal ha beiten\u00e6ring, og vi skal ha rovdyr, s\u00e5 det m\u00e5 kunne sies at totalt sett har Norge lyktes \u2013 betyr det selvsagt ikke at det ikke er mange lokale konflikter, og at det er mange mennesker som f\u00f8ler seg utsatt. Det kan v\u00e6re hjerteskj\u00e6rende \u00e5 se store tap i sin egen saueflokk eller reinflokk som f\u00f8lge av rovdyr. Folk kan f\u00f8le seg truet av rovdyr. S\u00e5 det betyr ikke at det ikke er mange konflikter knyttet til det. Et av de viktigste virkemidlene i s\u00e5 m\u00e5te er soneinndelingen, hvor noen omr\u00e5der skal v\u00e6re prioritert for rovdyr og andre skal v\u00e6re prioritert for sauehold og andre utmarksn\u00e6ringer. Vi vil gj\u00f8re hva vi kan for at den soneinndelingen skal fungere bedre. Vi mener det er gode tegn p\u00e5 at den fungerer, men den b\u00f8r absolutt fungere bedre. Jeg er ikke spesielt kjent med situasjonen i Sogn og Fjordane som ble tatt opp. Jeg vil bare innby til en dialog om det, b\u00e5de med L\u00f8demel og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 med den rovviltnemnda som dekker Sogn og Fjordane. Vi \u00f8nsker mest mulig dialog om alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det samme gjelder for jerv. Som jeg sa innledningsvis, har det vist seg \u00e5 v\u00e6re mye vanskeligere \u00e5 f\u00e5 lisensjakt til \u00e5 fungere n\u00e5r det gjelder jerv, og derfor har vi hatt ekstraordin\u00e6re uttak. Det er ogs\u00e5 et tema som vi vil innby til dialog om. Vi vil i dag sende ut et brev til alle v\u00e5re forlikspartnere for \u00e5 innby til en dialog om alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene og hvordan vi kan bli bedre. Til slutt, om gaupe, siden det har v\u00e6rt det mest omstridte: La meg si at i region 2, som er Vestfold, Aust-Agder, Buskerud og Telemark, la rovviltnemnda opp til en jakt p\u00e5 32 dyr, og Milj\u00f8verndepartementet har vedtatt 15. Grunnen til det er at riktignok har gaupebestanden i dette omr\u00e5det ligget over bestandsm\u00e5let, men som representanten Ropstad veldig godt fikk fram i spontansp\u00f8rretimen forrige onsdag, har den n\u00e5 g\u00e5tt ned, og prognosemodellen viser at vi vil ha 11,5 ynglinger i dette omr\u00e5det f\u00f8r jakt, mot et regionalt bestandsm\u00e5l p\u00e5 12. I Midt-Norge er det mye av den samme situasjonen. Ogs\u00e5 der er det etter v\u00e5r oppfatning s\u00e5nn at man n\u00e5 vil ligge under bestandsm\u00e5let hvis man legger seg p\u00e5 det jaktniv\u00e5et som rovviltnemnda har lagt opp til. Aller klarest er dette i Nordland, som jeg tidligere viste til, hvor man er nede mot det halve av Stortingets bestandsm\u00e5l hvis man skulle legge det til grunn som foresl\u00e5s av rovviltnemnda. S\u00e5 vi har gjort dette i beste hensikt for \u00e5 oppn\u00e5 de m\u00e5lene Stortinget har satt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er ganske interessant \u00e5 legge merke til at det som man f\u00e5r til p\u00e5 Wall Street, skal vi ikke f\u00e5 til i Norge. Det er ganske interessant \u00e5 legge merke til at mange av dem som forvalter statens penger, er de som er mest aktive med hensyn til \u00e5 si at dette ikke er mulig, mens mange private som forvalter fonds, sier at dette er fullt mulig. Hvorfor gj\u00f8r de det? Jo, de gj\u00f8r det selvf\u00f8lgelig fordi de ser at det over tid er en stor belastning \u00e5 v\u00e6re inne i den type selskap, som selvf\u00f8lgelig ikke gir god fortjeneste, og som er etisk problematisk. Det stortingsflertallet n\u00e5 gj\u00f8r, er \u00e5 etablere en uttrekksmekanisme p\u00e5 bakgrunn av at vi har dokumentert at v\u00e5re penger er investert i et firma i Singapore som produserer landminer. Hvis det virkelig er slik at en v\u00e5ken journalist, politiker eller et eller annet dokumenterer uttrykkelig at denne bedriften har vi investert penger i, og de produserer dette, kan vi i verste fall trekke oss ut, men isteden kunne vi ha ligget i forkant, v\u00e6rt preventive og s\u00f8rget for at vi aldri ville v\u00e6rt i n\u00e6rheten av denne typen bedrifter. Det er det etiske retningslinjer dreier seg om. Det er det KLP, Storebrand og pensjonsfondene i USA holder p\u00e5 med, fordi det b\u00e5de er forretning og etikk samtidig, og dette er klokt. Det vi gj\u00f8r n\u00e5r det gjelder oljefondet, er at vi sprer pengene utover en rekke selskap. Vi har ikke peiling p\u00e5 hvor disse pengene investeres. Vi har klart \u00e5 dokumentere hvor en del av pengestr\u00f8mmen g\u00e5r. N\u00e5 senest er det dokumentert at det er investert i Unocal og TotalFinaElf i Burma. Disse selskap har systematisk brutt menneskeret-tighetene i Burma i mange, mange \u00e5r. Vi har dokumentert det samme n\u00e5r det gjelder Singapore Technologies Engineering, som produserer landminer, som er forbudt etter landminekonvensjonen. Men vi har ikke noen garanti for at det ikke finnes andre produsenter av landminer, eller at det er investert i andre firmaer andre steder i verden og som systematisk bruker tvangsarbeid, systematisk bruker barnearbeid, systematisk bryter ILO-konvensjonen, som de to burmeserne som var i Norge denne uken, har dokumentert for de parlamentariske lederne p\u00e5 Stortinget. Det er dette som er det etiske dilemma. Det betyr at vi systematisk investerer penger i mange selskap som har rein samvittighet, mens mange av dem vet vi ikke har det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror ikke det er noen skoler, noen l\u00e6rere, noen foreldre eller noen elever som mener at den typen uttrykk som det sto om i Dagbladet, eller den typen oppf\u00f8rsel som er beskrevet, er akseptabel. Det arbeidet som skjer i forbindelse med et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8, som ogs\u00e5 er viktig for \u00e5 bekjempe mobbing, handler jo om dette. Hva er en akseptabel omgangsform mellom elever og mellom l\u00e6rere og elever? Det er noe vi har h\u00f8yt fokus p\u00e5 b\u00e5de i 2010 og i 2011. Jeg tror ikke at norsk skoleverk trenger noen veiledning fra meg om hva som er akseptabelt eller ikke akseptabelt, for \u00e5 se at denne typen oppf\u00f8rsel ikke er akseptabel. Det jobbes veldig godt med det hele veien. Vi legger vekt p\u00e5 det i l\u00e6rerutdanningen, og vi legger vekt p\u00e5 det i rektorskolen. Det er veldig viktig \u00e5 st\u00f8tte opp om l\u00e6rernes autoritet. Den oppfordringen jeg kan komme med til foreldre, er at de gj\u00f8r det selv rundt middagsbordet og i alle uformelle sammenhenger n\u00e5r de snakker med barna sine. Jeg tror dessverre altfor mange foreldre er med p\u00e5 litt negativ omtale av l\u00e6reren, hvis barna deres kommer hjem og rapporterer om det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-03"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder det siste, mener jeg bestemt at man trenger klarere lovhjemler. Man trenger ogs\u00e5 \u00e5 bruke mer de andre alternativene som finnes i dag \u2013 alts\u00e5 meldeplikt og bestemt oppholdssted \u2013 i utlendingssaker som gjelder fengsling av barn. Det kan ogs\u00e5 tenkes at man trenger \u00e5 utrede flere alternativer, og det at fengsling av barn skal v\u00e6re siste utvei, m\u00e5 sterkere p\u00e5 plass, for bestemmelsene som justisministeren n\u00e5 viser til, er ikke bestemmelser som er myntet p\u00e5 barn som f\u00f8lger med foreldrene sine i en utvisningssak. Det er bestemmelser om forhold som ikke er knyttet til det enkelte barn. Det mangler noen utredninger om hvordan dette skal reguleres. S\u00e5 til det andre temaet, nemlig forholdsmessigheten og om dette kan sammenlignes med straffesaker. Jeg er uenig med statsr\u00e5den i at det er \u00e5 snu det p\u00e5 hodet. Tvert imot mener jeg at det er et overslag over hvor p\u00e5 skalaen man plasserer det \u00e5 bryte utlendingsloven og ikke reise ut. Vi har jo hatt andre saker her i Stortinget der regjeringen har f\u00e5tt gjennomslag for at det p\u00e5 en m\u00e5te sidestilles med annen, alvorligere kriminalitet, alts\u00e5 at man regner det som en veldig alvorlig forbrytelse ikke \u00e5 reise ut. Man sammenligner det med andre, alvorlige forbrytelser der samfunnshensynene \u2013 etter mitt syn \u2013 tilsier at man kan ha en forlenget framstillingsfrist. I disse sakene oppfatter jeg at det ikke er slike hensyn som gj\u00f8r seg gjeldende \u2013 alts\u00e5 det at det er grunn til \u00e5 utvide framstillingsfristene i disse sakene. Jeg er bekymret for at vi har et litt annet syn p\u00e5 viktigheten av \u00e5 holde disse bestemmelsene h\u00f8yt i hevd n\u00e5r det gjelder utlendinger sammenlignet med andre. Jeg mener bestemt at vi er n\u00f8dt til \u00e5 bruke de samme prinsippene. Vi kan ikke fire p\u00e5 rettssikkerheten, og vi kan heller ikke sidestille alle typer lovbrudd og si at alt er like alvorlig uansett hva det er. Dette f\u00f8ler jeg at vi er i ferd med \u00e5 skli inn i n\u00e5r det gjelder disse utlendingssakene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-11-25"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e6ringsministerens ut\u00f8velse av eierskapet i norske bedrifter har til tider lignet det man ser i fotballens verden. Der kan man se enkelte eiere som pr\u00f8ver \u00e5 overpr\u00f8ve treneren ved laguttak eller spillestil, og n\u00e5r treneren ikke godtar denne innblandingen, blir treneren sparket i full offentlighet. Det er ikke tvil om at Regjeringen har en annen eierskapsut\u00f8velse enn det som er beskrevet i eierskapsmeldingen. Samtidig kan det se ut som om statsr\u00e5dens partifeller p\u00e5 Stortinget ikke har lest eierskapsmeldingen. Det er viktig \u00e5 gi norske bedrifter forutsigbare rammevilk\u00e5r, og det er viktig \u00e5 gi finansmarkedet tro p\u00e5 forutsigbarhet n\u00e5r staten er en s\u00e5 betydelig akt\u00f8r p\u00e5 b\u00f8rsen. Derfor lurer jeg p\u00e5 om statsr\u00e5den mener at han h\u00e5ndterte den ber\u00f8mte opsjonssaken p\u00e5 en god m\u00e5te, eller \u2013 for \u00e5 si det som det h\u00f8res ut i salen i dag \u2013 p\u00e5 en utmerket m\u00e5te? Eller mener statsr\u00e5den at saken kunne v\u00e6rt h\u00e5ndtert p\u00e5 en bedre m\u00e5te?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har brukt helgen p\u00e5 Nei til EU-arrangement, f\u00f8rst en kommunekonferanse og s\u00e5 et r\u00e5dsm\u00f8te. Da blir det mye direktivprat. Det blir det n\u00e5r Nei til EU-folk m\u00f8tes n\u00e5 om dagen, for direktivene st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 bli omfavnet, i hvert fall ikke avvist, av oss her i Norge. Det vi Nei til EU-folk diskuterer, og nok ofte er litt uenige om, er hvorfor det politiske flertallet i Stortinget s\u00e5 konsekvent velger \u00e5 bukke og takke til denne direktivinnvandringen \u2013 litt i motsetning til mye annen innvandring. Er det frykten eller eventuelt \u00e6refrykten for EU som er \u00e5rsaken, eller er det innholdet i disse direktivene som i seg sj\u00f8l er s\u00e5 overbevisende gode? Jeg mener at vi p\u00e5 nei-siden litt for raskt unnskylder disse ja-til-direktiv-partiene med at de nok innerst inne er imot, og at de misliker mye av innholdet i vikarbyr\u00e5direktivet, mediedirektivet, postdirektivet, helsedirektivet osv. Nei, de er for. N\u00e5r vi i Norge raskt og effektivt tar imot dem og setter dem ut i livet, gjerne enda sterkere, kraftigere og raskere enn EU sj\u00f8l, er det nettopp fordi de har i seg en politikk som flertallet i Norge er for. Debatten her i dag viser nemlig det p\u00e5 en god m\u00e5te: Der EU fortsatt internt har spennende, vanskelige interne debatter og signaliserer mye tvil og tro, er flertallet her i salen overbevist om at dette er riktig \u00e5 gjennomf\u00f8re, og det skal gjennomf\u00f8res raskt. Det er faktisk \u00e5 se p\u00e5 som et stort sivilisasjonsprosjekt, n\u00e6rmest et \u00abRedde v\u00e5r sivilisasjon\u00bb-prosjekt. Vi har faktisk n\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5tt h\u00f8re fra Anne Marit Bj\u00f8rnflaten at det som er \u00e5rsaken til at en rekke forfatningsdomstoler i EU n\u00e5 har problemer, bl.a. rundt implementeringen, har H\u00f8yre og Arbeiderpartiet i l\u00f8pet av noen f\u00e5 dager klart \u00e5 l\u00f8se. Du verden s\u00e5 heldig de er, bl.a. disse forfatningsdomstolene, n\u00e5r svaret p\u00e5 EUs implementeringsproblemer ligger i den avtalen som er forhandlet fram her. Jeg synes dette er en trist dag. Jeg mener det er etisk tvilsomt det som skjer. Det er \u00f8konomisk uklokt, og ikke minst er det kriminalpolitisk naivt \u00e5 tro at vi p\u00e5 den m\u00e5ten, ved \u00e5 gj\u00f8re alle til mistenkte, kan f\u00e5 bukt med alvorlig kriminalitet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker nok en gang for svaret. Jeg tror ogs\u00e5, og h\u00e5per, at vi skal komme i m\u00e5l. Men det er gitt en del tidsfrister her, og tidsfrister er bra, synes jeg. Det er sagt 1.\u00a0april\u00a02006, og det er sagt innen 1.\u00a0april\u00a02008. Men vi f\u00e5r h\u00e5pe, som sagt, at vi i fellesskap skal klare \u00e5 l\u00f8se disse praktiske problemene, og at \u00f8konomien n\u00e5 ligger p\u00e5 plass. Ettersom jeg skj\u00f8nner, sier n\u00e5 statsr\u00e5den at det kan v\u00e6re muligheter for \u00e5 s\u00f8ke \u00f8konomisk st\u00f8tte ogs\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg takker for de positive reaksjonene som l\u00e5 i svaret i forhold til \u00e5 se p\u00e5 lovverket, spesielt universitets- og h\u00f8yskoleloven, om det er behov for \u00e5 legge inn en egen form\u00e5lsparagraf eller presiseringer om norsk som undervisningsspr\u00e5k, som hovedregel. Selvsagt skal det ogs\u00e5 kunne undervises p\u00e5 andre spr\u00e5k, det er ikke det som er poenget \u2013 poenget er \u00e5 gi sterke f\u00f8ringer. Jeg takker for det. Dessuten oppfattet jeg svaret slik at statsr\u00e5den er interessert i \u00e5 se p\u00e5 om en skal legge inn egne f\u00f8ringer i forhold til universitetenes og h\u00f8yskolenes ansvar for \u00e5 utvikle norsk som fagspr\u00e5k. Jeg registrerer ogs\u00e5 at det skal legges fram en stortingsmelding i 2007 om spr\u00e5kpolitikk \u2013 dette p\u00e5 bakgrunn av \u2013 g\u00e5r jeg ut fra \u2013 Spr\u00e5kr\u00e5dets utredning \u00abNorsk i hundre!\u00bb. Det er bra. Men jeg mener fortsatt at det vil v\u00e6re riktig \u00e5 foreta en egen utredning, muligens ogs\u00e5 en egen stortingsmelding, om norsk som fagspr\u00e5k. Utredningen \u00abNorsk i hundre!\u00bb omfatter hele bredden av det norske spr\u00e5k. Det er riktig. Men hvis man ser p\u00e5 den biten som omfatter fagspr\u00e5ket, norsk som akademisk spr\u00e5k, er den forholdsvis begrenset \u2013 selv om dette er et ganske omfattende og stort omr\u00e5de. Derfor skulle jeg \u00f8nske at statsr\u00e5den ville si at her er det behov for \u00e5 lage en egen utredning, f\u00e5 en vurdering og en skikkelig gjennomgang, og s\u00e5 eventuelt komme med en egen melding til Stortinget om norsk som fagspr\u00e5k. S\u00e5 kunne man knytte det opp mot eventuelle forpliktelser som vi skal legge inn mot universitetene og h\u00f8yskolene i universitets- og h\u00f8yskoleloven. Det tror jeg ville v\u00e6re riktig. Symbolsk ville det ogs\u00e5 v\u00e6re viktig i forhold til dem som er opptatt av problemstillingen, jf. professoroppropet, med 200 professorer innenfor humaniora og samfunnsfag. Hadde de g\u00e5tt ut bredere, hadde de sikkert f\u00e5tt alle professorer i Norge til \u00e5 v\u00e6re med og skrive under p\u00e5 dette. S\u00e5 jeg tror det er n\u00f8dvendig \u00e5 ta et grep. Et slikt grep kan v\u00e6re \u00e5 sette i gang en omfattende utredning eller en vurdering, som igjen kan lede fram til en egen melding. Jeg tror Stortinget har behov for \u00e5 diskutere norsk som fagspr\u00e5k, som akademisk spr\u00e5k, uavhengig av hva som skjer innenfor andre omr\u00e5der av det norske spr\u00e5ket. Jeg skulle \u00f8nske at statsr\u00e5den ville v\u00e6re med p\u00e5 det. Hvis han kan bekrefte at han i alle fall vil se p\u00e5 det, vil jeg v\u00e6re tilfreds \u2013 ogs\u00e5 i forhold til det han sa om universitets- og h\u00f8yskoleloven, ville jeg v\u00e6re meget tilfreds hvis jeg fikk en slik tilbakemelding n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Det var de to siste innleggene fra Arbeiderpartiets representanter som fikk meg til \u00e5 ta ordet. Representanten Hegg\u00f8 nevnte en bedrift som jeg kjenner godt til, Elkem Bremanger. Den ligger fortsatt i sentralnettet. Det er ikke avklart om den skal overf\u00f8res til regionalnettet. N\u00e5r det er sagt, er det i hvert fall ikke avklart hvorvidt rabatten skal avvikles eller ikke. Regionalnetteierne f\u00e5r videref\u00f8rt rabatten til sitt nett i Statnetts tariffmodell, og Statnett oppfordrer regionalnettselskapene til \u00e5 videref\u00f8re rabatten til SFHB-bedriftene i sitt eget nett, noe de aller fleste regionalnettselskapene i Norge gj\u00f8r. De selskapene som f\u00f8ler at de ikke blir behandlet etter prinsippet om at tariffer skal baseres p\u00e5 ikke-diskriminerende, objektive vilk\u00e5r, kan klage det vedtaket inn til NVE. S\u00e5 her er det viktig at man ikke svartmaler for mye for tidlig. S\u00e5 til representanten Aasland: Jeg har lyst til \u00e5 si at Reiten-utvalget la fram sin innstilling til meg 2. mai i fjor v\u00e5r. Siden da har Arbeiderpartiet hatt alle muligheter til \u00e5 gj\u00f8re seg opp en mening om hvilken retning str\u00f8mnettet skal utvikles i. Jeg har v\u00e6rt krystallklar n\u00e6rmest fra dag \u00e9n p\u00e5 at jeg mener at mye av det Reiten-utvalget beskriver som utfordringer n\u00e5 og i framtiden, er en god beskrivelse av virkeligheten. Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for et robust og effektivt nett ogs\u00e5 i framtiden, som ivaretar hensynet til at forbruksm\u00f8nsteret vil endre seg, og ikke minst ivaretar hensynet til at vi skal fase inn store mengder ny fornybar energi i kraftnettet. Derfor har vi v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at vi kommer til \u00e5 jobbe videre med de forslagene som ligger i Reiten-utvalgets innstilling. Det har vi snakket om \u2013 p\u00e5 inn- og utpust \u2013 mer eller mindre siden mai i fjor. Dersom Arbeiderpartiet mener noe av substans om Reiten-utvalgets innstilling, som de f\u00f8ler b\u00f8r b\u00e6res ut i det offentlige rom, er det mange muligheter til \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg ser fram til debatten. Jeg kommer som sagt til \u00e5 jobbe videre med dette, og jeg har en ambisjon om, om ikke altfor lenge og f\u00f8r energimeldingen, \u00e5 legge fram en sak for Stortinget bl.a. om disse tingene, nettopp fordi vi fra regjeringens side jobber for \u00e5 legge til rette for mer gr\u00f8nn, fornybar energi i Norge og opprettholdelsen av et effektivt og robust kraftnett ogs\u00e5 i ti\u00e5rene som ligger foran oss.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal ikke trekke debatten i langdrag, men jeg synes det kunne v\u00e6rt interessant, siden dette er stedet hvor storting og regjering dog m\u00f8tes, \u00e5 be om \u00e5 f\u00e5 en kort prinsipiell redegj\u00f8relse fra justisministeren om hvorfor Regjeringen har inntatt det standpunkt at man \u00f8nsker innskrenkninger i Riksrevisjonens rett til \u00e5 kreve innsyn i visse dokumenter. Det fremg\u00e5r jo av et brev fra statsminister Bondevik til Grunnlovsutvalget at man st\u00f8tter opp om de innskrenkninger som den foreg\u00e5ende regjering i et tidligere brev bad om. Hva er alts\u00e5 den prinsipielle begrunnelse for at hvis det er en tvist mellom Riksrevisjonens anmodning om innsyn og regjeringsapparatet eller forvaltningen, s\u00e5 er det Regjeringens syn at da skal ikke Riksrevisjonen vinne frem? Er det ikke nettopp erfaringene ogs\u00e5 fra enkelte andre land om at det kan v\u00e6re avgj\u00f8relser, bl.a. om tildeling av penger, hvor den reelle begrunnelse kan v\u00e6re en annen enn den formelle, og at slikt noen gang skulle kunne skje i Norge, som gj\u00f8r det viktig at Riksrevisjonen har innsyn i alle dokumenter som eventuelt kan vise hvilke reelle \u00abpartipolitiske begrunnelser\u00bb \u2013 som J\u00f8rgen Kosmo kaller det \u2013 som ligger bak et eventuelt regjeringsvedtak? Det vil jo v\u00e6re slik b\u00e5de i en regjering og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 i alle bedrifter og organisasjoner, at det vil v\u00e6re ulike begrunnelser for hva man gj\u00f8r. Vi er vel kjent med at det kan v\u00e6re s\u00e5kalte vikarierende argumenter, og at den reelle begrunnelse er noe annet. I enkelte andre land, ogs\u00e5 der hvor Joly kommer fra, er det jo slik at man faktisk har hatt flere saker hvor det har v\u00e6rt politiske begrunnelser, mens de reelle er av mer personlig partipolitisk karakter. Hvorledes ser f.eks. dommer Joly p\u00e5 dette med Riksrevisjonen? Hun er jo engasjert av Regjeringen for \u00e5 v\u00e6re en spydspiss i kampen mot uhederlighet og u\u00e6rlighet \u2013 ogs\u00e5 dersom f.eks. noen i forvaltningen skulle innta et standpunkt p\u00e5 bakgrunn av mer usaklige begrunnelser enn det som er akseptabelt. S\u00e5 det skulle v\u00e6rt interessant om Stortinget kunne f\u00e5 bli kjent med Regjeringens prinsipielle begrunnelse p\u00e5 hvorfor Regjeringens offisielle standpunkt er at enkelte dokumenter i regjeringsapparatet av Regjeringen selv skal kunne unntas fra Riksrevisjonens innsyn, selv n\u00e5r Riksrevisjonen etter sine vurderinger er kommet til at det er n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 innsyn i slike dokumenter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Innledningsvis vil jeg gi ros til statsr\u00e5den for hans innlegg. Han viste helt klart og tydelig at i denne saken \u00f8nsker man \u00e5 sette brukeren i fokus. Det synes jeg interpellanten i veldig stor grad glemte i sitt. Hun snakket veldig mye om etaten, men hun snakket ikke om hvem etaten er til for. Det er veldig viktig at vi fokuserer p\u00e5 dette, at etaten er der for brukernes skyld og ikke motsatt, som en del offentlige instanser til dels synes \u00e5 tro. Jeg tror ogs\u00e5 den intensjonsavtalen mellom arbeidslivets parter og staten som skal behandles i denne sal f\u00f8r p\u00e5ske, er viktig, alts\u00e5 de lovendringene som skal komme i den forbindelse. En del av debatten har g\u00e5tt med til \u00e5 foregripe begivenhetenes gang, i hvert fall n\u00e5r man sier at det ikke virker som intensjonsavtalen blir fulgt. Vel, f\u00f8rst m\u00e5 vi i hvert fall s\u00f8rge for at det lovmessige kommer p\u00e5 plass, slik at vi kan f\u00e5 se om denne avtalen kan fungere. Men jeg tror vi mister fokus p\u00e5 hvordan vi skal l\u00f8se en del av disse problemstillingene. Det var vel bare interpellanten som var inne p\u00e5 sammensl\u00e5ing av etatene sosialetaten, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten. Dette er veldig viktig, s\u00e6rlig fordi en del av dem som skal ut igjen i arbeidslivet, gjerne har v\u00e6rt langtidssykmeldte, gjerne er tidligere rusmisbrukere \u2013 og andre som har falt utenfor arbeidslivet. Hvordan skal de komme seg tilbake i jobb? Slik som dagens system fungerer, har man nok ikke innenfor alle disse fagfeltene tilstrekkelig kompetanse. Sosialministeren har gjort oppmerksom p\u00e5 at det jobbes med \u00e5 se p\u00e5 arbeidsfordelingen mellom disse etatene, eventuelt en samlokalisering, kanskje sammensl\u00e5ing. For Fremskrittspartiet, som har v\u00e6rt en forkjemper for \u00e5 sl\u00e5 sammen disse etatene, er det viktig at vi sl\u00e5r dem sammen og ikke bare s\u00f8rger for en samlokalisering. Dette er viktig, slik at man f\u00e5r \u00e9n etat som har hovedansvaret. Det er viktig for \u00e5 kunne f\u00f8lge brukeren fra han henvender seg til det offentlige kontoret \u2013 f\u00f8lge ham gjennom hele l\u00f8pet, s\u00f8rge for r\u00e5dgivning og s\u00f8rge for at han f\u00e5r det tilbudet han skal f\u00f8r han eventuelt er ute igjen i arbeidslivet. Jeg tror ogs\u00e5 at det er veldig viktig \u00e5 se p\u00e5 p\u00e5 hvilken m\u00e5te vi f\u00f8lger opp den intensjonsavtalen som snart blir vedtatt i denne sal. Det er viktig at arbeidsgiverne f\u00e5r det incitamentet som skal til, den rammeavtalen som skal til, for \u00e5 kunne tilrettelegge for arbeidsplasser. Det koster \u00e5 tilrettelegge. Men samfunnet vil tjene p\u00e5 det i det store og det hele, og ikke minst vil arbeidstakerne og brukerne som skal kunne f\u00e5 en tilrettelagt arbeidsplass, tjene p\u00e5 en omlegging av systemet. S\u00e5 jeg h\u00e5per at denne avtalen vil fungere godt, og det har jeg stor tro p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-08"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste har jeg lyst til \u00e5 gi Hordaland fylkeskommune honn\u00f8r fordi de jobber godt for \u00e5 skaffe nok l\u00e6rlingplasser, og de har lyktes i veldig stor grad. N\u00e5r vi sammenligner Hordaland med andre fylker, er det et fylke som virkelig st\u00e5r p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 l\u00e6rlingplasser. Det har stor betydning for gjennomf\u00f8ringen av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. I 2005 nedsatte Kunnskapsdepartementet en gruppe som skulle gjennomg\u00e5 reglene om fag- og yrkesoppl\u00e6ringen. Gruppen foreslo endringer for \u00e5 forenkle regelverket og for \u00e5 tilpasse det behovet p\u00e5 omr\u00e5det. De reglene vi har i dag, er i tr\u00e5d med det som den gangen ble foresl\u00e5tt. Fylkeskommunene kan ikke stille andre krav enn dem som framg\u00e5r av loven. Det kan ikke stilles tilleggskrav til godkjenningen, noe som ville medf\u00f8rt at kravene kunne variere mellom fylkeskommunene. Vi har et samarbeidsr\u00e5d for yrkesoppl\u00e6ring. Den problemstillingen som representanten her tar opp, har ikke, s\u00e5 langt jeg kjenner til, v\u00e6rt reist som tema i dette r\u00e5det. Men her sitter det mye kompetanse, med erfaring fra ulike deler av dette feltet. Jeg kan nevne den problemstillingen som representanten tar opp, og diskutere med dem om det er et problem rundt omkring n\u00e5r det gjelder samarbeid med fylkene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg gjentar at Fremskrittspartiet gleder seg over at nok et representantforslag bringer viktige saksomr\u00e5der fremover. Selv om Regjeringen og flertallet streiker litt ogs\u00e5 i denne saken, kommer vi et stykke videre takket v\u00e6re et initiativ fra Fremskrittspartiet. Jeg registrerer at representanten Langeland harselerer litt over at man tar opp lokale saker, og at han mener det n\u00e6rmest brukes som et r\u00e5tt frieri hjemover. La meg minne om at fergene i Krager\u00f8 tror jeg en samlet komite faktisk har reist med p\u00e5 en av sine komitereiser. La meg minne om at fergen i Gran har vi i det minste sett og f\u00e5tt kommentert da en samlet komite var p\u00e5 tur ogs\u00e5 i den kommunen. Det er ogs\u00e5 kommet andre innspill knyttet til den tredje fergen som er omtalt i saken fra Fremskrittspartiet, nemlig den som trafikkerer Hjellestad-Klokkarvik, som er i mitt eget fylke. Det er grunn til \u00e5 gjenta at den fergen er 40 \u00e5r. Den har g\u00e5tt i trafikk i snart 20 \u00e5r, og den er totalt uhensiktsmessig for trafikken. Ikke minst i dagens situasjon, hvor alternativet er \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 en overfylt Sotrabru med 25 000 biler i \u00e5rsd\u00f8gntrafikk, er dette et lite, men viktig alternativ, og det er p\u00e5 gang lokale initiativ for \u00e5 f\u00e5 en hurtigg\u00e5ende ferge med st\u00f8rre kapasitet. Dette henger sammen med det andre forslaget som Fremskrittspartiet har satt frem, og som vi dessverre er alene om forel\u00f8pig, om \u00e5 sikre n\u00f8dvendig standard, noe som er viktig, og klassifiseringen m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00f8re til tilfredsstillende standard gjennom bevilgninger. Enten man forholder seg til anbud eller forhandligner, er det slik at de statlige bevilgningene til riksveifergene faktisk er med p\u00e5 \u00e5 dimensjonere tilbudet. Derfor er det viktig at Regjeringen ogs\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 sette den dimensjoneringen gjennom de \u00e5rlige budsjettene. Jeg registrerer at i denne saken bruker Regjeringen ett av sine to hovedverkt\u00f8y innen samferdselspolitikken. Det ene er som kjent bompenger, n\u00e5r man ikke betaler selv. Det andre hovedverkt\u00f8yet er utsettelser, og det bruker man her. I stedet for \u00e5 skj\u00e6re gjennom og ta en avgj\u00f8relse med \u00e9n gang, skyver man regionreformen foran seg. Fremskrittspartiet mener det er helt un\u00f8dvendig. Vi b\u00f8r kunne vedta klassifisering i dag, og dermed s\u00f8rge for at i budsjettet for 2009 kommer det dimensjonering til riksveifergene, som gj\u00f8r at ogs\u00e5 disse sambandene kan f\u00e5 en bedre standard enn det de har i dag. Det kan man gj\u00f8re hvis man vil, men regjeringspartiene vil ikke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille statsministeren et sp\u00f8rsm\u00e5l. Lederen i Kristelig Folkeparti, Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten, har v\u00e6rt p\u00e5 signingsferd i Rogaland. Der sa han i en tale til H\u00e5 og Time lokallag av Kristelig Folkeparti i forrige uke f\u00f8lgende: \u00abI dag foreg\u00e5r det et formidabelt angrep p\u00e5 v\u00e5r kristne kulturarv. Sterke krefter arbeider for \u00e5 erkl\u00e6re det norske samfunnet verdin\u00f8ytralt\u00bb og kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt. \u00abDe dekker seg bak fine ord om antidiskriminering og toleranse.\u00bb \u00abDet de i realiteten gj\u00f8r, er \u00e5 g\u00e5 til angrep p\u00e5 en tusen\u00e5rig kulturarv \u2013 r\u00f8ttene til v\u00e5rt moderne samfunn.\u00bb Er statsministeren enig i at det foreg\u00e5r \u00abet formidabelt angrep\u00bb p\u00e5 v\u00e5r kristne kulturarv?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer hva saksordf\u00f8reren har sagt. Han \u00f8nsker \u00e5 skyve ansvaret over p\u00e5 Kirken. Det betyr at vi f\u00e5r en ny ankeinstans i det norske samfunn; det blir den policy som f\u00f8res i hver enkelt kirke, den definisjon som gis av \u00abkirkefreden\u00bb i hver enkelt kirke, som vil v\u00e6re avgj\u00f8rende. Jeg registrerer alts\u00e5 at H\u00f8yre g\u00e5r inn for at man skal ha forskjellig \u00ablovgivning\u00bb fra kirke til kirke, fra Nordkapp til Lindesnes, i v\u00e5rt land. Og til dem som har fulgt med p\u00e5 hvordan Kirken har reagert og sett p\u00e5 det ansvaret den skal ha i disse sakene: La oss g\u00e5 tilbake til kirkeamnestiet og se hva som skjedde da. Jo, Kirkens folk sa helt klart og tydelig at de regnet med at dette med kirkeasyl ville v\u00e6re pass\u00e9. Hva skjedde p\u00e5 Bispem\u00f8tet i h\u00f8st? Kirken hadde ingen konstruktive forslag til l\u00f8sninger, ikke i det hele tatt. Man ville ikke begrense tiden for kirkeasyl. Man skulle snakke med kirkeasylantene, ble det sagt, og man aksepterte ikke at politiet grep inn. S\u00e5 vi er alts\u00e5 ikke kommet \u00e9n millimeter lenger. Men jeg har registrert i H\u00f8yres merknader i innstillingen at man hadde \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 en slags kirkehistorisk vurdering, en faglig vurdering. Ville det ha kunnet endre H\u00f8yres standpunkt i denne saken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Ja, det er en langt bedre sosial profil enn det som var utgangspunktet for dette budsjettet. Som jeg sa i mitt innlegg, er det ikke mulig innenfor et skattesystem med en slik progresjon vi har, \u00e5 klare \u00e5 gi gode skattelettelser til alle grupper uten at det ogs\u00e5 m\u00e5 fremst\u00e5 med en viss progresjon. Men det er greit, det. Det viktigste m\u00e5 v\u00e6re at vi gjennom det skattesystemet vi har, ogs\u00e5 bidrar til \u00e5 gi lettelser til dem med vanlige og midlere inntekter. Og Arbeiderpartiet burde kanskje brukt litt mer tid p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 sitt eget skatteopplegg f\u00f8r de gikk til angrep p\u00e5 Fremskrittspartiet og regjeringspartiene for dette skatteopplegget. Der er jo profilen mye bedre fordelt enn den er i Arbeiderpartiets opplegg, som alts\u00e5 er s\u00e5 raust at de gir hele 363\u00a0kr i skattelette til dem som virkelig tjener lite i v\u00e5rt samfunn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Eg hadde eigentleg h\u00e5pt at eg hadde f\u00e5tt eit litt meir im\u00f8tekommande svar p\u00e5 interpellasjonen, men f\u00e5r berre ta svaret til orientering. Eg synest ikkje det blei spesielt klargjort korfor det offentlege skal ha s\u00e6rreglar, s\u00e6rgebyr og s\u00e6rordningar n\u00e5r det gjeld innkrevjing. Det blir nemnt at private i st\u00f8rre grad kanskje kan velje kven dei handlar med, enn det offentlege, at dei kan ta pant i bil, osb. Eit poeng i tillegg er vel at ogs\u00e5 det offentlege har rike moglegheiter til \u00e5 ta beslag i b\u00e5de TV og bil dersom lisens og \u00e5rsavgift ikkje blir betalt. Det er klart at ein skal stimulere til at folk betaler rekningane sine i tide. Det er inga usemje om det. Men eg meiner at n\u00e5r dei gebyra og dei rentereglane som gjeld generelt, er gode nok for det private, b\u00f8r dei ogs\u00e5 vere gode nok for det offentlege. Det er slik at dei som f\u00e5r betalingsproblem, blir oppfordra til \u00e5 ta kontakt med kreditor. Det er det mange som gjer. Men d\u00e5 gjeld det alts\u00e5 \u00e5 ha private kreditorar, og ikkje offentlege kreditorar. Dersom ein tek kontakt med ein privat kreditor, viser han som regel velvilje til \u00e5 utsetje betalinga nokre dagar til vedkommande har f\u00e5tt ordna seg. Det kan vere gode grunnar til at debitor f\u00e5r utsett fristen nokre dagar. N\u00e5r det gjeld det offentlege, har ein alts\u00e5 ikkje den fleksibiliteten. Eg hadde eigentleg h\u00e5pt at finansministeren ville sett litt p\u00e5 dette, slik at ein fekk fleksibilitet ogs\u00e5 der. Det blir nemnt av finansministeren at ein ikkje kan det p\u00e5 grunn av at det d\u00e5 vil vere s\u00e5 mange som tek kontakt og ber om betalingsutsetjing. Private greier jo \u00e5 handtere dette. N\u00e5r f.eks. straumrekningane skal betalast, har ein ikkje dei same stivbeinte reglane som ved andre offentlege krav, som dei tre offentlege krava som blei nemnde her. Dette greier ein \u00e5 handtere p\u00e5 ein god m\u00e5te. D\u00e5 synest eg at b\u00e5de TV-lisens, studiel\u00e5nsavdrag og bilavgift b\u00f8r kunne handterast p\u00e5 same m\u00e5ten, og at dei same reglane som gjeld for private kreditorar, ogs\u00e5 b\u00f8r gjelde her.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-04"}
+{"label": "1", "text": "Representanten D\u00f8rum har jo sj\u00f8l sittet i regjering, og den forrige regjeringa fokuserte ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 jobbe med denne type sp\u00f8rsm\u00e5l, uten \u00e5 komme s\u00e5 langt som en \u00f8nsket. Denne regjeringa har ogs\u00e5 sterkt fokus p\u00e5 fattigdomssatsing, ikke minst har SV det. Vi har sagt at dette er et av de omr\u00e5dene vi \u00f8nsker \u00e5 jobbe enda hardere med. Vi syns vi har kommet et godt stykke p\u00e5 vei, men vi ser at det er nye utfordringer, ogs\u00e5 innenfor rusfeltet, som representanten peker p\u00e5. Jeg vil igjen gjenta at det at vi sl\u00e5r ring om fellesgodene, er kanskje det aller viktigste vi kan gj\u00f8re i forbindelse med fattigdomssatsing. Det at det n\u00e5 blir gratis l\u00e6reb\u00f8ker i videreg\u00e5ende skole, det at en faktisk f\u00e5r frukt og gr\u00f8nt n\u00e5r en kommer p\u00e5 skolen, det at vi har en god kommune\u00f8konomi som medf\u00f8rer at vi kan f\u00e5 til kulturtilbud til b\u00e5de unge og gamle, er fellesgoder som er gratis. Det er gratis b\u00e5de for dem som har lite penger, og for dem som har mye penger. Det er faktisk et av de viktigste bidragene vi kan gi til dem som har minst. S\u00e5 har vi enkeltgrupper, som representanten peker p\u00e5: Jeg er helt enig i at vi hele tida m\u00e5 ha fokus p\u00e5 dem som har det vanskeligst. Den debatten m\u00e5 vi f\u00f8re her i salen, og jeg vet at Regjeringa ogs\u00e5 er opptatt av disse sakene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror det er veldig kunstig \u00e5 skille mellom lek og kunnskap \u2013 egentlig hele livet, men s\u00e6rlig i f\u00f8rskolealderen. Jeg tror det ligger mange gode kvaliteter i f\u00f8rskolepedagogikken. Jeg tror det ligger mye fysikk i lek i en sandkasse eller i lek med vann. Jeg tror det ligger mange muligheter for \u00e5 utvikle spr\u00e5k og det som er grunnlaget for senere \u00e5 lykkes i leseoppl\u00e6ringen gjennom historiefortelling osv., men jeg tror vi kan bli mye mer bevisst p\u00e5 hvordan dette henger sammen. Men det er veldig viktig for oss og for Regjeringen at vi ser hvilke kvaliteter som ligger i den f\u00f8rskolepedagogikken som vi har lang tradisjon for i Norge. Vi vet jo stadig mer om hvor viktig barnehagetilbudet og et godt pedagogisk tilbud i barnehagen er for senere l\u00e6ring. S\u00e5 bevissthet om p\u00e5 hvilken m\u00e5te man legger best til rette for det, tror jeg vi alle sammen har stor nytte av. Samfunnet som s\u00e5dan vil ha veldig stor nytte av det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-10-21"}
+{"label": "0", "text": "Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at vi n\u00e5 er sent ute p\u00e5 Fornebu. Hvis Regjeringen hadde fulgt opp, burde det alt i oktober\u2013november i fjor v\u00e6rt full anleggsvirksomhet og en brakkeby ute p\u00e5 Fornebu. Jeg s\u00e5 ordf\u00f8reren i B\u00e6rum kommune, Reinsfelt, p\u00e5 TV her forleden, og han beklaget seg over at p\u00e5 grunn av d\u00f8d kapital p\u00e5 Fornebu forsvant det verdier i hundremillionersklassen \u2013 p\u00e5 grunn av den treneringen som har skjedd n\u00e5r det gjelder Fornebu. Men det som verre er, er at jeg f\u00f8ler at Regjeringen og regjeringspartiene ikke har noe grep om den fremtidige n\u00e6ringspolitikken for landet v\u00e5rt. Mye forvitrer og flyttes ut, og vi f\u00e5r ikke erstattet dette. Det er da jeg synes det er litt merkelig at man \u00f8nsker \u00e5 legge seg p\u00e5 en modell p\u00e5 Fornebu som betyr minst mulig senest mulig. Og jeg vil inn p\u00e5 de dramatiske forhandlingene som Telenor faktisk i dag st\u00e5r midt oppe i, om fremtidig forskning og utvikling i Norge. Tror representanten Apelthun S\u00e6le at dimensjonen \u2013 alts\u00e5 st\u00f8rrelsen \u2013 p\u00e5 Fornebu og de felles ambisjonene her for kunnskapssenteret er uten betydning for Telenors muligheter for \u00e5 lykkes i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 Per Ove Width.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-17"}
+{"label": "1", "text": "I St.meld. nr. 35 for 2006-2007 legges det n\u00e5 fram et forslag til en helhetlig politikk for framtidens tannhelsetjeneste til befolkningen. Venstres representant Gunvald Ludvigsen p\u00e5st\u00e5r at SV har v\u00e6rt tannl\u00f8st i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en tannhelsereform. Da m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 vise til at SV lenge har \u00f8nsket en tannhelsereform. Hvis vi g\u00e5r s\u00e5 langt tilbake som \u00e5tte \u00e5r, la faktisk Olav Gunnar Ballo fram et Dokument nr. 8-forslag her i salen, og det viser at vi har hatt et sterkt engasjement i denne saken i mange \u00e5r. Det er ingen andre regjeringer som har gjort noe p\u00e5 tannhelseomr\u00e5det disse siste \u00e5rene, og dette er den f\u00f8rste meldingen som er lagt fram p\u00e5 mange \u00e5r. Det er vi i SV selvsagt b\u00e5de stolte av og sv\u00e6rt glade for. Forslaget i stortingsmeldingen er s\u00e6rlig rettet mot \u00e5 oppn\u00e5 sosial utjevning, god tilgjengelighet og likeverdighet i tilbudet om tannhelsetjenester. Tannhelsetilstanden i befolkningen har blitt betydelig bedre i l\u00f8pet av de siste 35-40 \u00e5rene. Tannhelsen i befolkningen m\u00e5 i hovedsak kunne sies \u00e5 v\u00e6re rimelig god, men ca. 10-15 pst. av barn og unge har tannhelseproblemer i dag. Mange har medf\u00f8dte sykdommer, lidelser eller utviklingsfeil som ogs\u00e5 gir problemer i tannhelsesammenheng. Det er ogs\u00e5 en del av den voksne befolkning som har tannhelseproblemer fordi de ikke opps\u00f8ker tannlege - p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig \u00f8konomi, livssituasjon, angst eller annet. Den sosiale ulikhet innenfor tannhelse f\u00f8lger i stor grad sosial ulikhet innenfor helse. Regjeringen vil derfor gradvis utvide tannhelsetilbudet til dem som trenger det mest, bl.a. til personer med alvorlige psykiske lidelser, personer med funksjonstap, personer med sv\u00e6rt lav inntekt, sykehuspasienter og 19-20-\u00e5ringer. Regjeringen vil komme med nye rettigheter til dem som trenger det mest gjennom \u00e5 legge vekt p\u00e5 opps\u00f8kende tilbud i kombinasjon med offentlig organisering og finansiering av tannhelsetjenesten. Regjeringen vil i senere budsjettsammenheng komme tilbake til forslag om nye grupper som b\u00f8r tilbys offentlig finansiert tannhelsetjeneste som et opps\u00f8kende tilbud. Regjeringen vil ogs\u00e5 gjennomg\u00e5 egenandelsordningene. Vi i SV er enig i at man gradvis skal utvide tannhelsetilbudet til dem som trenger det mest, men p\u00e5 lengre sikt vil vi utjevne disse forskjellene med universelle ordninger. Universelle ordninger skal gjelde b\u00e5de fattige og rike. Det skal ikke v\u00e6re et fattigdomsstempel p\u00e5 dem som blir skjermet fra tannhelseutgifter. Skal m\u00e5lsettingen om god og likeverdig geografisk tilgjengelighet til tannhelsetjenesten n\u00e5s, er det en forutsetning at vi f\u00e5r rekruttert nok tannleger, og beholde de tannlegene vi har, i omr\u00e5der med svak tannlegedekning og der hvor vi faktisk mangler tannlegestillinger. Vi i SV er derfor forn\u00f8yd med at Regjeringen vil ta i bruk regionalpolitiske virkemidler slik at fylkeskommunen settes bedre i stand til \u00e5 kunne rekruttere og beholde tannleger. Det vil samtidig bli et klart kvalitetsl\u00f8ft p\u00e5 tannlegetilbudet til befolkningen over hele landet hvis man lykkes med det Regjeringen her foresl\u00e5r, nemlig \u00e5 \u00f8ke tilgangen p\u00e5 tannpleiere og tannlegespesialister, og samtidig styrke finansieringen av desentralisert spesialistutdanning for \u00e5 oppn\u00e5 en bedre geografisk fordeling av tannlegespesialister.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg har forst\u00e5else for at man ikke allerede n\u00e5 kan forskuttere hva den endelige konklusjonen blir, f\u00f8r man har gjennomg\u00e5tt h\u00f8ringsuttalelsene. Men jeg har lyst til \u00e5 p\u00e5peke at inntil begynnelsen av 1980-tallet hadde man salg av relativt store kvanta enkeltpreparater uten reseptplikt i apotek. Acetylsalisylsyre er et eksempel p\u00e5 det. S\u00e5 langt jeg har forst\u00e5tt, fikk man en restriksjon p\u00e5 omsetningen ved at det ble reseptfritak for et mindre kvantum av en del tabletter, mens det til gjengjeld ble reseptplikt for st\u00f8rre kvanta. Samtidig fikk man en omlegging n\u00e5r det gjaldt paracetamolpreparater. Men dette skjedde i en samlet forst\u00e5else av at det er n\u00f8dvendig \u00e5 kontrollere legemiddelmarkedet og ha mulighet for forbrukerinformasjon ved utlevering av ikke-reseptpliktige preparater. N\u00e5r en god del av de preparatene vi her snakker om, alts\u00e5 acetylsalisylsyre, paracetamol og en del andre smertestillende preparater, skal ut i forretningene, forsvinner den informasjonsmuligheten som forel\u00e5 tidligere. Ser statsr\u00e5den det betenkelige i at informasjonen blir borte?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet mener at dereguleringen og liberaliseringen av fiskerin\u00e6ringen g\u00e5r for langsomt. Det som burde ha v\u00e6rt en frittst\u00e5ende n\u00e6ring, er fortsatt subsidieavhengig p\u00e5 grunn av offentlige tiltak, reguleringer og lovp\u00e5legg. I denne forbindelse vises det til r\u00e5fiskloven av 1951 som gir fiskesalgslagene enerett til all omsetning av fisk i sitt omr\u00e5de. Videre kan det fastsettes minstepriser, nedlegges midlertidig forbud mot fangst, og fangster kan dirigeres til bestemte kj\u00f8pere. Slike salgsmonopoler er forbudt for annet n\u00e6ringsliv. Det er heller ingen tvil om at dagens deltakerlov forskjellsbehandler akt\u00f8rene i fiskerin\u00e6ringen, avhengig av bakgrunn. Fremskrittspartiet erkjenner imidlertid at fiskerin\u00e6ringen m\u00e5 reguleres til en viss grad, bl.a. fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Fremskrittspartiet mener at i et system med omsettelige kvoter vil n\u00e6ringen selv avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En \u00f8vre grense for \u00e5rsfangsten, fastsatt for \u00e5 sikre bestandene, b\u00f8r fordeles til n\u00e6ringsut\u00f8verne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpassing som gir st\u00f8rst mulig nettofortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt \u00e5 ta opp hvert \u00e5r. Et omsettelig system vil derfor etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i n\u00e6ringen, hvis den skal gi b\u00e5de akt\u00f8rene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Fremskrittspartiet vil ogs\u00e5 minne om at havbruksn\u00e6ringen, til tross for en meget sterk vekst de senere \u00e5r, fortsatt sliter med et uoversiktlig og komplisert lovverk. Vi mener derfor at myndighetene b\u00f8r konsentrere seg om milj\u00f8 og veterin\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l og parallelt forenkle og/eller avvikle regelverket, slik at oppdrettsn\u00e6ringen kan konsentrere seg om \u00e5 bedre sin konkurranseevne og markedstilpassing. S\u00e5 litt om reiselivsn\u00e6ringen. Fremskrittspartiet ser at reiselivsn\u00e6ringen har et stort potensial for fortsatt vekst og l\u00f8nnsomhet. Vi vil derfor hevde at markedsf\u00f8ring av Norge som turistland kommer mange ulike bedrifter, bransjer og distrikter til gode, og derfor ikke kan anses som en selektiv st\u00f8tteordning. Fremskrittspartiet \u00f8nsker derfor \u00e5 forsterke mulighetene for reiselivsn\u00e6ringen gjennom den av oss foresl\u00e5tte \u00f8kning i bevilgningen til NORTRA. For Fremskrittspartiet er det ogs\u00e5 maktp\u00e5liggende \u00e5 komme inn p\u00e5 refusjonsordningen for norske sj\u00f8folk. Denne ordningen kom i stand som f\u00f8lge av den vanskelige konkurransesituasjonen som oppstod med danske og svenske skip, som hadde sterke st\u00f8tteordninger for sine sj\u00f8folk. I EU omtales st\u00f8tteordninger til sj\u00f8folk som et akseptert tiltak for \u00e5 rekruttere og beholde nasjonale sj\u00f8folk. Kommisjonen peker p\u00e5 behovet for \u00e5 stimulere til \u00f8kt rekruttering av sj\u00f8folk fra EU-landene. Norge kan vanskelig opprettholde en ledende posisjon i internasjonal skipsfart p\u00e5 lang sikt uten en kjerne av nasjonale sj\u00f8folk. Fremskrittspartiet konstaterer at refusjonsordningen har bidratt ikke bare til en sterk rekruttering, men ogs\u00e5 til en sterk satsing p\u00e5 skipsfartsn\u00e6ringen, med stor betydning for det norske maritime n\u00e6ringsmilj\u00f8et. Et betydelig antall bedrifter i Norge leverer varer og tjenester til skipsfarten. Disse bedriftene er b\u00e5de avhengig av rederiene som kunder og av personer med bakgrunn og kompetanse fra skipsfart for \u00e5 utvikle og markedsf\u00f8re sine produkter. Fremskrittspartiet har i sitt budsjett lagt inn betydelige midler, slik at ordningen skal kunne videref\u00f8res med den opprinnelige prosentsats p\u00e5 20, men vil subsidi\u00e6rt st\u00f8tte den avtalen sentrum, H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har inng\u00e5tt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Bare en liten kommentar til forrige taler: Hvis det er skattekuttene som er det store problemet i Europa, er det litt underlig at statsministeren for noen dager siden gikk ut og foreslo skattekutt i Norge ogs\u00e5. S\u00e5 vil jeg f\u00e5 takke utenriksministeren for en god redegj\u00f8relse for Stortinget om viktige EU- og E\u00d8S-saker. Norge er en del av Europa. Utviklingen i EU vil ogs\u00e5 ha stor betydning for oss, selv om vi ikke er medlem. E\u00d8S-avtalen gir oss n\u00f8dvendig tilgang til det indre markedet i Europa. Men den reiser ogs\u00e5 en del utfordringer i forhold til medbestemmelse og demokrati. Utenriksministeren er inne p\u00e5 de konstitusjonelle utfordringene dette har for Norge. Jeg tror det er veldig viktig \u00e5 ha et alvorlig forhold til at det \u00e5 avst\u00e5 suverenitet er en alvorlig ting, og det er noe som skal ha en dyp forankring i det norske folk n\u00e5r det skjer. Derfor skal det v\u00e6re en h\u00f8y terskel for \u00e5 avst\u00e5 suverenitet p\u00e5 nye omr\u00e5der. S\u00e5 er det ogs\u00e5 en utfordring knyttet til de demokratiske prosessene i Europa. Det er en utfordring \u00e5 komme tidlig nok inn i EUs prosesser for \u00e5 p\u00e5virke og fremme v\u00e5re interesser i systemet der. Og det er en utfordring \u00e5 ha en offentlig debatt her hjemme om saker som er knyttet opp mot E\u00d8S som har stor betydning for Norge. Noen av utfordringene er forskjellige \u2013 det er for s\u00e5 vidt en utfordring for alle EU-land n\u00e5r beslutningene er lagt til organer som kanskje for mange oppleves fjernt fra de nasjonale beslutningsforaene. Men eurokrisen har ogs\u00e5 f\u00f8rt EU inn i en legitimitetskrise. M\u00e5lingene n\u00e5r det gjelder oppslutningen om EU i de forskjellige medlemslandene, viser at tilliten til EU-systemet har falt betraktelig ogs\u00e5 i land hvor man historisk sett har hatt en stor oppslutning om EU. I den situasjonen er jeg usikker p\u00e5 om utenriksministerens p\u00e5stand, eller synspunkt, i redegj\u00f8relsen sin om at det er \u00abopplagt\u00bb at svaret videre for EU er en tettere \u00f8konomisk integrasjon som f\u00f8lges opp av en tettere politisk integrasjon. Det er klart at disse to tingene henger sammen, men sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorvidt det i en s\u00e5nn situasjon er tettere politisk integrasjon som er l\u00f8sningen n\u00e5r oppslutningen allerede er dalende. Kanskje er det ogs\u00e5 mer et sp\u00f8rsm\u00e5l om fordelingen av makt mellom det nasjonale niv\u00e5et og det overnasjonale niv\u00e5et, og hvor grensene her skal g\u00e5. Som mange har v\u00e6rt inne p\u00e5, er EU i dag i krise, med rekordh\u00f8y arbeidsledighet, s\u00e6rlig blant ungdom, lav \u00f8konomisk vekst og \u00f8kende sosiale problemer \u2013 og i forlengelsen av det \u00f8kende ekstremisme. Erfaringene fra historien viser at dette problemet m\u00e5 tas p\u00e5 h\u00f8yeste alvor. H\u00f8y arbeidsledighet, h\u00e5pl\u00f8shet og utbredt sosial n\u00f8d kan i l\u00f8pet av kort tid skape en ustabil situasjon og utfordre en del av de demokratiske prinsippene vi bygger p\u00e5. Fordelen i dag i forhold til f.eks. i 1930-\u00e5rene er at det er et helt annet samarbeid mellom landene enn det var den gang. Nasjonalisme som en aggressiv kraft har nok ikke samme potensial som den gang. Men faren i dag i forhold til den gang er at det oppleves som at de politiske beslutningene tas langt borte av andre stater eller utenforstatene, der man har liten p\u00e5virkning p\u00e5 beslutningene. Kanskje ett eksempel er mange grekeres antipati overfor b\u00e5de EU og Tyskland, da man oppfatter det slik at det er disse som tar beslutningene over den greske nasjonalstaten og n\u00e6rmest skaper en del av problemene som er i Hellas. Det maner nok til at EU finner politiske l\u00f8sninger som ikke sentraliserer og byr\u00e5kratiserer makten ytterligere, men som gir medbestemmelse og legitimitet i prosessene. Og igjen: Derfor har jeg en viss skepsis n\u00e5r utenriksministeren mener det er \u00abopplagt\u00bb at ytterligere \u00f8konomisk og politisk integrasjon er l\u00f8sningen. Det kan ogs\u00e5 f\u00e5 en annen effekt. S\u00e5 har det v\u00e6rt en del diskusjon om romfolket. Jeg er enig i at det er viktig \u00e5 sette inn tiltak som g\u00e5r p\u00e5 de fundamentale problemene. Jeg er ogs\u00e5 enig i den st\u00f8tten som gis gjennom E\u00d8S-midlene. Men s\u00e5 er det noen som mener at man burde \u00f8ke denne, og da er man over i en diskusjon om bel\u00f8p istedenfor hvilken hjelp som er den beste. Den hjelpen vi kan gi i hjemlandet, er atskillig bedre enn det \u00e5 legge til rette for tigging her i landet. Det gir muligheter for \u00f8konomisk utvikling i hjemlandet. Men da er det viktig \u2013 og derfor er det et betimelig sp\u00f8rsm\u00e5l fra Kristelig Folkeparti her i replikkrunden: Hvordan har man egentlig tenkt \u00e5 gj\u00f8re dette, slik at det f\u00e5r st\u00f8rst mulig effekt, og hvordan skal man unng\u00e5 at disse pengene havner i korrupsjon? Da er det ikke bel\u00f8pet som er det viktige, men at det som gj\u00f8res, faktisk har den \u00f8nskede effekt, for det er jo det som er m\u00e5let.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 \u00f8nske statsministeren lykke til med p\u00f8lsefesten i Samfunnssalen. Jeg var faktisk i Samfunnssalen i g\u00e5r og deltok i en rehabiliteringsdebatt der ogs\u00e5 representanter fra regjeringspartiene var. Det samlede budskapet tilbake til politikerne er nettopp den krisen som er ute i rehabiliteringstjenesten i dag. Siste \u00e5ret har hver sjette seng innenfor de private rehabiliteringsinstitusjonene blitt borte. Man behandler 4\u00a0500 f\u00e6rre av de pasienter som trenger tilbud om rehabilitering. I Soria Moria-erkl\u00e6ringen st\u00e5r det at Regjeringen vil sikre rehabilitering til alle som trenger det. Tilbakemeldingen er unison. Dette er et stort l\u00f8ftebrudd. Forventningene var store, men Regjeringen har ikke levert. Hvordan synes statsministeren at posten i Soria Moria-erkl\u00e6ringen knyttet til rehabilitering til alle stemmer overens med at man siste \u00e5ret har fjernet hver sjette seng innenfor rehabiliteringstjenesten?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-17"}
+{"label": "1", "text": "Noreg har alltid teke internasjonalt medansvar og skal \u00f2g gjere det i framtida, anten det gjeld bistand eller det gjeld internasjonale operasjonar. Eg ser at H\u00f8gre og Framstegspartiet i ein merknad skriv at ein ser det som viktig \u00e5 bidra til dei operasjonane NATO kollektivt har bestemt seg for. Det som har vore debatten i dei seinaste \u00e5ra, er ofte debatten f\u00f8r ein eventuelt kollektivt har bestemt seg for noko. Vi ser det i forhold til Afghanistan, og vi ser det delvis i forhold til Irak-problematikken. Aksepterer H\u00f8gre at det i ein slik koalisjon, i ein slik organisasjon som NATO er, alltid vil vere ein debatt f\u00f8re, og at ein faktisk vil f\u00e5 st\u00e5ande usemje mellom ulike land? Aksepterer H\u00f8gre at slik m\u00e5 det \u00f2g vere? Og b\u00f8r ikkje Noreg ogs\u00e5 delta aktivt i desse debattane og leggje seg p\u00e5 f.eks. ei linje eller ei anna linje i NATO, ikkje berre \u2013 som vi har gjort hittil \u2013 slutte opp om enkeltlinjer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Sj\u00f8lsagt skal man f\u00f8lge loven, og det er det denne saken handler om. Det er derfor forslaget er fremmet, fordi regjeringen har sendt et brev der de sier at man ikke trenger \u00e5 f\u00f8lge loven. Flertallet sier at vi skal f\u00f8lge loven, men man vil ikke instruere regjeringen. Dette handler ikke om ydmykelse av en statsr\u00e5d, dette handler om det faktum at bl.a. representanten fra H\u00f8yre \u2013 Bakke-Jensen \u2013 n\u00e5 var oppe her og sa at dette gir de blaffen i, de kommer ikke til \u00e5 f\u00f8lge dette, fordi de tror at det er et flertall p\u00e5 Stortinget som vil forandre loven. Da kan liksom regjeringen forandre loven litt p\u00e5 egen h\u00e5nd f\u00f8rst og g\u00e5 i den retningen. Det er derfor det er s\u00e5 alvorlig n\u00e5r representanten n\u00e5 sj\u00f8l st\u00e5r og beskriver hvor viktig priskontrollen er for landbruksn\u00e6ringen, for rekrutteringen og for de m\u00e5lsettingene. Da m\u00e5 Kristelig Folkeparti v\u00e6re med og ta det ansvaret i Stortinget n\u00e5. Det er n\u00e5 det ansvaret kan ut\u00f8ves, og den makten ligger i Stortinget til \u00e5 si: Nei, dere f\u00e5r ikke lov til \u00e5 forandre loven f\u00f8r loven har v\u00e6rt i Stortinget og vi har v\u00e6rt med og holdt en h\u00e5nd p\u00e5 rattet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan opplyse om at det st\u00e5r jus og forsikring. Aller f\u00f8rst vil jeg takke statsr\u00e5den veldig mye for at man har klart \u00e5 samforene meninger, og for at man f\u00e5r igjennom dette forslaget i Stortinget i dag. Det er slik at nakkeskader har veldig mange sider. N\u00e5 \u00f8nsker ikke jeg \u00e5 f\u00e5 et ja-/nei-svar fra statsr\u00e5den, men jeg \u00f8nsker at han skal ta med seg noe tilbake n\u00e5r det gjelder det. Veldig mange med nakkeskader er svake ressurspersoner som bruker mye av livet sitt p\u00e5 disse skadene. Mange av dem blir behandlet i utlandet, og bruker utlandet relatert til behandling. Men de f\u00e5r ogs\u00e5 avslag p\u00e5 sine s\u00f8knader, og n\u00e5r de f\u00e5r avslag, er ikke de begrunnet. Men hvis man bruker penger p\u00e5 advokat og anker avgj\u00f8relsen, f\u00e5r man en begrunnelse. Kan statsr\u00e5den se p\u00e5 om det er en mulighet for \u00e5 f\u00e5 til en bedre l\u00f8sning enn vi i dag har med det systemet som ligger der?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Det var n\u00e6rmest r\u00f8rende \u00e5 lese om den omtanke representantene Trond Giske og Sigvald Oppeb\u00f8en Hansen gjennom sitt Dokument nr. 8-forslag viser overfor dem som driver bingo, eller som bare er der som spillere. Den omtanken g\u00e5r s\u00e5 langt at disse representantene fremmer forslag om at Regjeringen skal s\u00f8rge for at tobakkskadeloven \u00abpraktiseres slik at bingolokaler gis anledning til \u00e5 tilby enkel servering.\u00bb Jeg finner grunn til \u00e5 sitere f\u00f8lgende fra forslaget som disse representantene har framsatt: \u00abDet b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 praktisere lovverket p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te, slik at man b\u00e5de kan ivareta m\u00e5lene om r\u00f8ykfri luft og gi mulighet for enkel servering.\u00bb Jeg er helt p\u00e5 linje med forslagsstillerne, som viser til at denne meget strenge norske r\u00f8ykeloven har noen underlige og meget uheldige konsekvenser. Det er fullt mulig \u00e5 s\u00f8rge for at b\u00e5de r\u00f8ykere og ikke-r\u00f8ykere i dette landet faktisk kan leve side om side, uten at man skal tvinge noen til \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 gaten for \u00e5 ta seg en r\u00f8yk, eller at noen ikke kan delta i det sosiale liv p\u00e5 grunn av for tett r\u00f8yk i et lokale. Fremskrittspartiet fremmet faktisk i forbindelse med behandlingen av r\u00f8ykeloven et forslag om at det skulle v\u00e6re en \u00e5pning for at bl.a. restauranter skulle kunne etablere ubetjente r\u00f8ykerom, slik at interessene til b\u00e5de restauranteierne, de ansatte ved restaurantene, r\u00f8ykerne og ikke-r\u00f8ykerne kunne bli ivaretatt ogs\u00e5 i Norge. Dette stemte alle andre partier mot. Det samme gjorde forslagsstillernes egne partier. Og jeg vil anta at de forslagsstillerne som var til stede i salen, ogs\u00e5 selv stemte mot dette. Det er jo det som gj\u00f8r denne saken om bingolokalene ekstra r\u00f8rende. Jeg m\u00e5 imidlertid understreke at jeg n\u00e5 med spenning ser fram til hvordan de samme forslagsstillerne vil stille seg til Fremskrittspartiets forslag om ubetjente r\u00f8ykerom, der r\u00f8ykerne iallfall kun vil skade seg selv og ikke andre. Det holder faktisk ikke \u00e5 si f.eks. at de som skal rydde der senere p\u00e5 natten eller dagen etterp\u00e5, blir utsatt for r\u00f8yk, da dette vil kunne reguleres gjennom skikkelig ventilasjon. Det er ogs\u00e5 i dag fullt mulig \u00e5 s\u00f8rge for at r\u00f8yk ikke siver ut i tilst\u00f8tende lokaler ved hjelp av r\u00f8ykegardin. Til slutt tar jeg opp det forslaget fra Fremskrittspartiet som er inntatt i innstillingen, som nettopp ivaretar interessene til ikke-r\u00f8ykerne, r\u00f8ykerne, restauranteierne og restaurantansatte. Det skal bli veldig spennende \u00e5 se voteringen i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Nybakk vil nok klargj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 nytt. Regjeringen har i denne saken knyttet til utl\u00e5n av laser m\u00e5lbelysningsutstyr pr\u00f8vd \u00e5 late som om debatten om utl\u00e5n av v\u00e5pen og v\u00e5peneksportutvalg er fjorten dager gammel, men forslaget om v\u00e5peneksportutvalg er jo ikke av ny dato. Det har v\u00e6rt fremmet f\u00f8r og nedstemt f\u00f8r. Men jeg vil tilbake til 19.\u00a0mars i fjor, der Klassekampen skriver: \u00abLars Rise, Kristelig Folkepartis utenrikspolitiske talsmann, slutter seg til SVs Kjetil Bj\u00f8rklund i synspunktet p\u00e5 v\u00e5peneksport til USA. Han g\u00e5r inn for v\u00e5penboikott av land som g\u00e5r til krig i strid med folkeretten.\u00bb N\u00e5r inntok representanten Rise sitt nye standpunkt? Det er for \u00f8vrig ikke det f\u00f8rste. Kristelig Folkeparti stod i 1996 sammen med SV om \u00e5 fremme forslag om bl.a. innf\u00f8ring av sluttbrukererkl\u00e6ringer, med reeksportklausul til alle som skulle kj\u00f8pe milit\u00e6rt materiell fra Norge. Jeg vil gjerne be om en kommentar p\u00e5 det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ser at regjeringspartiene i en flertallsmerknad tar til orde for at man m\u00e5 f\u00e5 til forbedringer i st\u00f8nadsordningene og en tettere oppf\u00f8lging av den enkelte, slik at det kan v\u00e6re mulig \u00e5 kombinere deltakelse i arbeidslivet med omsorgsansvar. Dette er en kommentar som knytter til seg overgangsst\u00f8nad, der man alts\u00e5 etter budsjettforliket har f\u00e5tt et kutt p\u00e5 20\u00a0mill. kr. Hvordan finner statsr\u00e5den det forenlig at man skal styrke bevilgningene for en gruppe samtidig som man kutter med 20 mill. kr akkurat i forhold til den gruppen? Og er dette eventuelt en prioritering som statsr\u00e5den er enig i? Et sp\u00f8rsm\u00e5l til n\u00e5r det gjelder informasjonsteknologiske hjelpemidler i skolen, der jeg ser at Regjeringen p\u00e5 samme m\u00e5te som for overgangsst\u00f8nad og utdanningsst\u00f8nad opprinnelig ikke gikk inn for den type reduksjoner, og s\u00e5 f\u00e5r man det etter budsjettforliket. Er statsr\u00e5den enig i den begrunnelsen som her gis, nemlig at man b\u00f8r ha en mer restriktiv praksis slik at ikke s\u00e5 mange elever som i dag f\u00e5r denne type hjelpemidler dersom de har spesielle l\u00e6revansker som kan knyttes opp mot funksjonshemninger eller problemer med utdanning og l\u00e6ring?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-14"}
+{"label": "1", "text": "En god barndom betyr mye for hvordan vi f\u00e5r det senere i livet. Barn vokser opp med sv\u00e6rt ulike livsbetingelser og m\u00f8ter ulike utfordringer underveis. SV og regjeringen mener at alle barn har rett til en god start p\u00e5 livet, uavhengig av utgangspunktet. Derfor m\u00e5 vi fange opp og hjelpe barn som har psykiske og sosiale problemer eller andre utfordringer, og det m\u00e5 skje tidlig. Fattigdom, sykdom, sosiale problemer eller manglende norskkunnskaper gir noen barn d\u00e5rligere utgangspunkt enn andre. Det er ofte mulig \u00e5 se sv\u00e6rt tidlig hvilke barn som har h\u00f8y risiko for \u00e5 f\u00e5 problemer senere. Mange av disse barna f\u00f8lges ikke godt nok opp. N\u00e5r problemer ikke blir oppdaget og tatt h\u00e5nd om tidlig nok, vokser de seg st\u00f8rre og blir vanskeligere \u00e5 l\u00f8se. Foreldrene har ansvaret for \u00e5 ta seg av barna sine, og de aller fleste gj\u00f8r dette p\u00e5 en meget god m\u00e5te. Likevel er det av ulike grunner barn som trenger mer hjelp enn foreldrene kan gi dem. N\u00e5r det offentlige svikter p\u00e5 dette omr\u00e5det, er det barna med det d\u00e5rligste utgangspunktet som rammes. Dette er en hovedgrunn til at den sosiale mobiliteten i Norge er for d\u00e5rlig. Disse barna m\u00e5 bli sett og f\u00e5 hjelp s\u00e5 tidlig som mulig, og de m\u00e5 prioriteres like h\u00f8yt som n\u00e5r en 50-\u00e5ring f\u00e5r hjerteinfarkt \u2013 n\u00f8dvendige tiltak m\u00e5 settes inn umiddelbart. Derfor er jeg s\u00e5 glad for at forebyggingsperspektivet st\u00e5r s\u00e5 sentralt i regjeringens barne- og ungdomspolitikk og kriminalpolitikk. Det er bra at alle partier p\u00e5 Stortinget er opptatt av dette. Som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, er mange av tiltakene i dette forslaget enten tiltak som regjeringen allerede har gjennomf\u00f8rt, eller som er under arbeid. \u00c9n forutsetning for \u00e5 lykkes med forebyggende arbeid er et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Dette forutsetter at de som jobber med barn og unge, har tilstrekkelig kunnskap, f.eks. om plikt og adgang til \u00e5 videreformidle opplysninger, bl.a. til barnevernet. Barn og unge lever ikke sine liv innenfor sektorgrenser. Sektoriseringen av ansvar og tjenester \u00f8ker faren for fragmenterte og lite m\u00e5lrettede l\u00f8sninger. Samtidig er samordning en krevende \u00f8velse. Det forutsetter god tid, klare samarbeidsrutiner og ikke minst kjennskap til andre som har oppgaver og ansvar i forhold til barn og unge. SLT-modellen, som er utviklet av KR\u00c5D, er et godt eksempel p\u00e5 vellykket samordning i forebyggende arbeid overfor barn og unge. I tillegg er det noen forebyggingstiltak som ikke er nevnt i representantforslaget, som vi mener er helt avgj\u00f8rende forebyggingstiltak. Det gjelder bl.a. \u00e5 sikre gode barnehager, skoler og fritidstilbud \u00e5 sikre barnevernet nok ressurser \u00e5 satse p\u00e5 oppf\u00f8lgingsteam for unge lovbrytere \u00e5 styrke kontroll med salgs- og skjenkebevillinger \u00e5 utjevne levek\u00e5rsforskjellene for \u00e5 bekjempe barne- og ungdomskriminalitet Jeg er helt enig i at barn og unge som beg\u00e5r lovbrudd, m\u00e5 m\u00f8tes med rask reaksjon og oppf\u00f8lging. I 2007 ble det nedsatt et utvalg for \u00e5 se p\u00e5 reaksjonene for barn og unge mellom 15 og 18 \u00e5r som beg\u00e5r kriminelle handlinger. Utredningen som ble framlagt i 2008, er n\u00e5 under oppf\u00f8lging av regjeringen, og jeg ser fram til \u00e5 behandle denne til v\u00e5ren. Grunnlaget for godt forebyggingsarbeid legges gjennom en helhetlig satsing p\u00e5 et oppvekstmilj\u00f8 som inkluderer alle \u2013 der alle blir sett, og hvor alle f\u00e5r utnyttet sine ressurser. For \u00e5 f\u00e5 det til trenger vi lokale krefter som spiller p\u00e5 lag med hverandre. Vi trenger ansvarlige politikere, og vi trenger omsorgsfulle voksne og engasjerte barn. Det fortjener v\u00e5re barn og v\u00e5r framtid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren om det kommende l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. I fjor i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret medf\u00f8rte resultatet en dramatisk vekst i kostnadene til norsk n\u00e6ringsliv og kommunene fordi det ikke var noe inntektspolitisk samarbeid, som Fremskrittspartiet den gang forgjeves pr\u00f8vde \u00e5 foresl\u00e5. I \u00e5r er det et inntektspolitisk samarbeid og kontakt mellom Regjeringen og partene. Og jeg har n\u00e5 merket meg at LOs forbundsleder i Fellesforbundet, Kjell Bj\u00f8rndalen, har begynt \u00e5 kopiere Fremskrittspartiets synspunkter. Han sier i Dagens N\u00e6ringsliv i dag: \u00abHvis vi g\u00e5r inn med tradisjonelle lavl\u00f8nnstillegg i v\u00e5r, kan det stimulere til at flere flytter produksjonen til Litauen og andre land. Jeg har derfor lansert ideen om at man gir skattelettelser i stedet for lavl\u00f8nnstillegg.\u00bb Er Regjeringen i det inntektspolitiske samarbeidet innstilt p\u00e5 \u00e5 bringe p\u00e5 banen tilbud om skattelettelser, f.eks. \u00f8kte bunnfradrag, som har en sosial god profil, og eventuelle avgiftsendringer for \u00e5 begrense kostnadsveksten for n\u00e6ringslivet og muligens f\u00e5 til et nulloppgj\u00f8r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-29"}
+{"label": "1", "text": "Flere talere har vektlagt at det er historisk at en regjering legger fram, og at en nasjonalforsamling behandler, en stortingsmelding om et s\u00e5 viktig tema som kvinner i utviklingspolitikken. La meg takke Stortinget for et veldig godt samarbeid om dette. Selv om selvf\u00f8lgelig Regjeringen, og jeg, gjerne vil ta \u00e6ren for det som har skjedd, s\u00e5 tror jeg vi m\u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige nok til \u00e5 si at det er ikke sikkert dette hadde skjedd hvis det ikke hadde v\u00e6rt for det sterke p\u00e5trykket fra aktive kvinner i mange partier i Stortinget, og ogs\u00e5 fra noen menn. Dette er en sak hvor Stortinget har tatt initiativ og \u00f8nsket at Regjeringen skal f\u00f8lge opp. Vi har fulgt opp, og det har v\u00e6rt et godt samarbeid. Jeg vil si at debatten avspeiler enighet, og hvis jeg sp\u00f8kefullt kan si det: Det som mest av alt symboliserer enigheten i debatten, er at Fremskrittspartiets innlegg her \u00e5penbart ville kvalifisert for medlemskap i samtlige norske kvinneorganisasjoner. Det viser vel at verden g\u00e5r framover, og at vi kan st\u00e5 sammen om mye. Jeg synes saksordf\u00f8reren, \u00c5got Valle, satte en overskrift p\u00e5 hele debatten. Hun sa: \u00abPolitikken m\u00e5 utvikles med kvinnebrillene p\u00e5.\u00bb Det synes jeg egentlig er kjernen i saken - de store, viktige feltene som ikke er direkte kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l: fred, \u00f8konomisk utvikling, \u00f8konomisk vekst, n\u00e6ringsliv. Representanten Samuelsen var inne p\u00e5 n\u00e6ringslivets sosiale ansvar. Alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 ses med \u00abkvinnebrillene p\u00e5\u00bb. I tillegg er det en rekke separate kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til helse, vold, utdanning osv. Man m\u00e5 alts\u00e5 ta b\u00e5de de spesifikke kvinnesp\u00f8rsm\u00e5lene og de brede sp\u00f8rsm\u00e5lene, og se alt med kvinnebriller p\u00e5. Det tror jeg er det vi kanskje mest av alt skal ta med oss fra denne debatten. Selvsagt er det slik at ogs\u00e5 kvinner p\u00e5virkes aller mest av politikken p\u00e5 de brede omr\u00e5dene. Kvinner i et land med krig blir annerledes p\u00e5virket av dette enn menn i et land med krig. Men for begge vil nesten alltid det viktigste v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 stoppet krigen. Ethvert tiltak som bidrar til det, vil ogs\u00e5 v\u00e6re et viktig tiltak for kvinner i et land med krig. Kvinner lider mer i verden under energimangel. N\u00e5r flertallet av Indias befolkning, f.eks., ikke har adgang til elektrisk str\u00f8m, betyr det at kvinnenes arbeid blir ekstra tungt som f\u00f8lge av dette. S\u00e5 noe som selvsagt b\u00e5de menn og kvinner i India vil ha en enorm glede av, er om vi klarer \u00e5 bidra til utvikling av solenergi, vannkraft eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. N\u00e6ringslivets sosiale ansvar er et annet slikt omr\u00e5de, hvor en i en god del tilfeller ser at kvinnene har de st\u00f8rste problemene, men det er mye \u00e5 hente p\u00e5 den brede politikken. Jeg er veldig glad for at mange har vektlagt at vi ikke skal se kvinner f\u00f8rst og fremst i en offerrolle. Det er kvinner i noen spesifikke situasjonen, kanskje aller mest knyttet til voldtekt og vold mot kvinner, og i en del situasjoner som kj\u00f8nnslemlestelse, men framfor alt utgj\u00f8r kvinner over halvparten av befolkningen i de fleste land, og disse er mer enn i stand til \u00e5 tale sin egen sak. De er en helt avgj\u00f8rende kraft for ethvert vesentlig samfunnsforhold, ikke minst for \u00f8konomien. Verdensbanken har laget en rapport som har en tittel som appellerte til meg, og det er: \u00abGender Equality as Smart Economics\u00bb. Kjernen i det er selvsagt \u00e5 se at uten kvinners ledende rolle og kvinners \u00f8konomiske kraft er det veldig vanskelig \u00e5 tenke seg at et land skal kunne ha en \u00f8konomisk framgang. Det er bare \u00e5 se p\u00e5 v\u00e5rt eget land. Hvis ikke vi hadde f\u00e5tt nesten alle kvinner inn p\u00e5 arbeidsmarkedet i l\u00f8pet av \u00e9n generasjon, er det umulig \u00e5 tenke seg at vi ikke ville v\u00e6rt vesentlig tilbakesatt \u00f8konomisk i forhold til der vi st\u00e5r i dag. S\u00e5 de store kvinnepolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l er sammenvevd med all politikk, men der er ogs\u00e5 en del spesifikke kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l. Her tillater jeg meg \u00e5 komme med en hyllest til middelklassekvinner. Jeg mener i bunn og grunn at middelklassen er den mest undervurderte samfunnsklasse overalt. Vi p\u00e5 venstresiden har hatt en tendens til \u00e5 hylle arbeiderklassen, og det er vel og bra. Folk p\u00e5 borgerlig side har hatt en tendens til \u00e5 hylle de aller best stilte. Men veldig ofte er det den brede middelklasse som faktisk er den som holder mange samfunn oppe, og som i mange sammenhenger er den viktigste forankring av helt grunnleggende demokratiske verdier og andre verdier. I alle samfunn som vi kjenner, har det v\u00e6rt slik at det har v\u00e6rt middelklassekvinner som i all hovedsak har g\u00e5tt i spissen for kvinnereformene, de som vi har sett i Norge, og de som vi n\u00e5 ser i mange andre land. Slik er det ogs\u00e5 med nesten all annen samfunnsmessig endring. Den kan ikke starte med de aller fattigste, de som har det aller vanskeligst, de som ikke vet hva de skal spise i morgen, de som ikke aner hvordan de skal f\u00e5 skrapt sammen nok penger til \u00e5 hangle seg gjennom fra dag til dag. Det er veldig sjelden at de vil ha overskudd nok til \u00e5 ta den samfunnsmessige ledelse som skal til for \u00e5 endre samfunnsutviklingen. Det har vist seg i neste alle land, ikke minst i v\u00e5rt eget, at det var sanitetskvinner, kvinnene innenfor n\u00e6ringsliv, kirke og arbeiderbevegelse som drev de samfunnsmessige endringene fram. Veldig mange av disse var kvinner fra middelklassen. Derfor skal vi heller ikke kreve at alle v\u00e5re kvinnepolitiske tiltak skal ha en umiddelbar fattigdomsorientering, i den forstand at de skal n\u00e5 de aller fattigste umiddelbart. Det \u00e5 endre de brede rammene for samfunnsutviklingen er ogs\u00e5 det som endrer kvinners situasjon, og det har v\u00e6rt middelklassekvinner, systematisk i land etter land, som har g\u00e5tt i spissen for det. La oss akseptere det, og la oss gi dem st\u00f8tte i det arbeidet de driver i mange land. Dette er et budskap Stortinget har h\u00f8rt fra meg mange ganger tidligere: Verden g\u00e5r ikke fra vondt til verre. Ogs\u00e5 p\u00e5 kvinneomr\u00e5det er det mange ting som g\u00e5r fra bra til bedre. Se p\u00e5 situasjonen n\u00e5r det gjelder utdanning. Den nepalske grunnlovgivende forsamling vedtok i g\u00e5r \u00e5 avvikle konged\u00f8mmet i Nepal med - jeg tror det var - 540 mot 4 stemmer. Det er vel et av de klareste flertall som noensinne har v\u00e6rt i et tilsvarende sp\u00f8rsm\u00e5l i noe land. Men det som det ikke snakkes mye om, er det underliggende, nemlig at jenter og gutter n\u00e5 starter opp p\u00e5 skole i Nepal i akkurat samme antall. Det er ingen forskjell. Det kan nok v\u00e6re en tendens til at jenter slutter noe tidligere, men de starter, n\u00e6r sagt, alle sammen - et enormt framskritt. I nabolandet Bangladesh, som alts\u00e5 er et muslimsk land, som jo avviser at det er religionen som er den avgj\u00f8rende faktor her, skjer akkurat det samme. Det er n\u00e5 flere jenter enn gutter som starter p\u00e5 skole i det muslimske Bangladesh. Og enda mye viktigere, selvsagt, er det at dette n\u00e5 n\u00e6rmer seg 100 pst. b\u00e5de i Nepal og Bangladesh, der det i begge land n\u00e5 er rundt 90 pst. av barna som begynner p\u00e5 skole. Med andre ord: enorme framskritt, og ogs\u00e5 enorme framskritt for likestilling, fordi i begge land, og dette er blant verdens fattige land, er det b\u00e5de jenter og gutter som starter p\u00e5 skole. Vi har tidligere i Stortinget v\u00e6rt inne p\u00e5 den drastiske revolusjon som skjer i mange land ved at mange flere kvinner kommer inn i politikken. Jeg tror det var saksordf\u00f8reren som trakk fram at det er nesten 50 pst. kvinner i nasjonalforsamlingen i Rwanda, og en rekke afrikanske land har n\u00e5 kvinnelig finansminister, kvinnelig utenriksminister osv. - tradisjonelle maktposisjoner. Hvis jeg skal trekke fram et omr\u00e5det som jeg f\u00f8ler kanskje har f\u00e5tt for liten oppmerksomhet, og hvor det er opplagt at det ikke bare er framskritt, er det vold mot kvinner. Det er veldig f\u00e5 ting som kan tenkes \u00e5 v\u00e6re verre for et menneske enn \u00e5 sove om natta og ikke ane om dette er natta det igjen skal \u00f8ves vold mot meg, enten det er mannen min som er trusselen mot meg, naboene mine, eller en v\u00e6pnet gruppe som finnes i h\u00f8ydene rundt huset mitt. Burundi, som er et lite land i Afrika, har nettopp hatt et betydelig voldsniv\u00e5 i og rundt hovedstaden. Det betyr at kvinner ikke sover trygt om natta. P\u00e5 \u00d8st-Timor, som jeg bes\u00f8kte i forrige uke, var det alts\u00e5 vold i 2006. Det var ikke mange mennesker som d\u00f8de, men 15 pst. av befolkningen tok p\u00e5 flukt. Mange av dem var kvinner, og mange av dem var ogs\u00e5 redd for kj\u00f8nnsspesifikk vold, redd for \u00e5 bli voldtatt, fordi samfunnet var i oppl\u00f8sning. Jeg tror det er veldig vanskelig for oss - for menn spesielt, men ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig for kvinner i Norge som lever under trygge forhold - virkelig \u00e5 f\u00f8le den frykten som man har i et samfunn hvor det ikke er noe politi, og hvor de milit\u00e6re gruppene man ser, ikke er der for \u00e5 beskytte deg, men kanskje tvert imot for \u00e5 angripe deg. Som Anne Margrethe Larsen var inne p\u00e5, i noen tilfeller er voldtekt et systematisk middel til \u00e5 vinne kriger, i betydning \u00e5 terrorisere befolkningen. Det er ikke noe som skjer fordi man ikke har god nok kontroll med sine soldater og yre mannfolk l\u00f8per rundt og gj\u00f8r ondsinnede ting. Det er et systematisk og planmessig middel i krig - som vi s\u00e5 i tidligere Jugoslavia, og som vi n\u00e5 ser i Kongo f.eks. Det er noe av det mest avskyelige som eksisterer, s\u00e5 la oss v\u00e6re resolutte i kampen mot alle dem som organiserer voldtekt som middel i krig. S\u00e5 er det kommet opp en rekke spesifikke sp\u00f8rsm\u00e5l i debatten. La meg bare fors\u00f8ke \u00e5 svare p\u00e5 noen av dem. B\u00e5de Finn Martin Vallersnes og Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten var inne p\u00e5 behovet for mer systematisk arbeid med indikatorer som viser om vi g\u00e5r i riktig retning eller ikke. Jeg deler det. NORAD er satt i gang med \u00e5 utarbeide slike indikatorer, og de vil komme med en midtveisgjennomgang i 2009 for \u00e5 se om vi kan lykkes med \u00e5 utvikle indikatorer for \u00e5 m\u00e5le om det g\u00e5r framover eller ikke. Vi arbeider ogs\u00e5 med \u00e5 se p\u00e5 en likestillingsbudsjettering. Vi ser p\u00e5 hvordan man kan m\u00e5le om budsjettet bidrar til de n\u00f8dvendige framskritt. Vi deler helt sikkert den oppfatning at mange av de store framskrittene i kvinnekampen ikke er lett \u00e5 m\u00e5le fra minutt til minutt, eller fra dag til dag. Det er jo bare \u00e5 se p\u00e5 v\u00e5rt eget samfunn, hvordan det er fundamentalt endret p\u00e5 \u00e9n generasjon. Alt som gjelder kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l, er helt annerledes i Norge i dag enn det var da jeg var guttunge. Det var ikke lett \u00e5 se endringene hver dag eller hver m\u00e5ned, selv om vi i dag med et historisk blikk kan se at det gikk resolutt en annen vei n\u00e5r det gjelder barnehage, abort, kvinner i ledende stillinger, kvinner i politikk, kvinnelige prester, kvinnelige leger eller hva det n\u00e5 enn m\u00e5tte v\u00e6re. Det faktum at jenter i Norge n\u00e5 gj\u00f8r det bedre i samtlige fag p\u00e5 skolen, fra doktorgrad til barnehage, var i hvert fall ikke noe jeg ble fortalt da jeg var gutt, at det var slik det kom til \u00e5 g\u00e5. Poenget er at det ikke alltid er lett \u00e5 se endelige historiske endringer fra m\u00e5ned til m\u00e5ned selv om det g\u00e5r i en positiv retning, men vi skal fors\u00f8ke \u00e5 m\u00e5le det bedre enn vi klarer \u00e5 gj\u00f8re det i dag. \u00c5got Valle spurte om Accra-konferansen n\u00e5r det gjelder bistandssp\u00f8rsm\u00e5l. Der vil statssekret\u00e6r H\u00e5kon A. Gulbrandsen delta, og vi skal bidra til at kj\u00f8nnsperspektivene kommer tydelig fram. Jeg vil delta p\u00e5 den s\u00e5kalte Doha-konferansen om finansiering for utvikling, som er en stor begivenhet n\u00e5r det gjelder hvordan bistand kan brukes fornuftig i verden, og de andre pengene som dreier seg om utvikling, n\u00e6ringsliv, korrupsjonspenger osv. Ogs\u00e5 der skal vi bidra til at kvinne- og likestillingsperspektivene kommer inn. S\u00e5 tar jeg avstand fra Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5tens p\u00e5stand om at Regjeringen ikke setter utdanning som en vesentlig del av politikken. Det er det. Norge har vunnet i nesten alle internasjonale konkurranser - i den grad man kan snakke om det - om \u00e5 v\u00e6re best p\u00e5 utdanningsbistand. S\u00e5 det er en helt s\u00e6rnorsk debatt at vi skulle v\u00e6re veldig d\u00e5rlig p\u00e5 det omr\u00e5det. Vi satser mer penger p\u00e5 utdanning og helse enn p\u00e5 noe annet punkt i utviklingsbudsjettet, s\u00e5 jeg kan ikke akseptere den p\u00e5standen. Og vi arrangerer den s\u00e5kalte \u00abEducation for All\u00bb-konferansen her i Oslo i desember, som et internasjonalt symbol p\u00e5 at Norge ikke henger etter, men tvert imot er et sentralt land i f\u00f8rersetet n\u00e5r det gjelder utdanningsbistand. Derimot er jeg veldig enig med Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten i sp\u00f8rsm\u00e5let om kj\u00f8nnsselektiv abort. Det tror jeg er et undervurdert internasjonalt problem. Det er selvf\u00f8lgelig et moralsk problem som ble tatt opp her, men det er ogs\u00e5 et langsiktig, politisk problem som det er verd \u00e5 tenke igjennom. Alts\u00e5: Hva skjer med et samfunn n\u00e5r det begynner \u00e5 f\u00e5 85 jenter for hver 100 gutter? Det er et historisk eksperiment vi ikke kjenner fra noen gang tidligere. Man har i land med krig av og til hatt atskillig flere kvinner enn menn, men jeg kjenner ikke noe historisk samfunn hvor man har hatt atskillig flere menn enn kvinner. Hvis den n\u00e5v\u00e6rende utviklingen i noen land skulle f\u00e5 lov til \u00e5 fortsette over tid, s\u00e5 vil man alts\u00e5 en gang i framtiden, n\u00e5r folk kommer i moden alder og skal gifte seg, i en del samfunn ha et klart mannsoverskudd. Jeg tror ogs\u00e5 man burde vurdere de sosialpsykologiske og politiske konsekvensene av en slik utvikling. Interessant nok er ikke dette et fattigdomsfenomen. Hvis man skal f\u00e5 barn, er det ofte i middelklassen at \u00f8nsket om en gutt er sterkest. S\u00e5 det er i betydelig grad et middelklassefenomen \u00e5 premiere gutter og abortere bort jenter. Jeg im\u00f8teser derfor en betydelig mer internasjonal debatt om dette. Jeg er helt sikker p\u00e5 at myndighetene i India og i Kina, som er aktuelle land, er like bekymret for dette som oss. Det er ikke et tema der det egner seg \u00e5 reise rundt med en internasjonal pekefinger, men et tema som egner seg for en internasjonal dialog om hva vi kunne tenke oss \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 redusere problemet. La meg til slutt si: \u00c5got Valle og flere andre var inne p\u00e5 Sudan-konferansen, som ble arrangert i Oslo for 14 dager siden, om fredsprosessen i Sudan. Den illustrerte jo de problemene vi har med kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l i fredsprosesser. Vi l\u00f8ser ikke problemene ved \u00e5 late som om de ikke eksisterer. Det var vi som m\u00e5tte ta h\u00e5nd om og bringe kvinner fra Sudan inn der. Det var ikke noe sterkt \u00f8nske fra partene i konflikten om \u00e5 bringe kvinnesp\u00f8rsm\u00e5lene aktivt p\u00e5 dagsordenen. Det er veldig f\u00e5 av de sentrale lederne p\u00e5 noen av sidene i konflikten som er kvinner, og det er antakelig enda f\u00e6rre av de ledende fredsforhandlerne som er kvinner. Da jeg drev med fredsprosessen p\u00e5 Sri Lanka i mange \u00e5r, var det jo ingen sentrale kvinner i den fredsprosessen, bortsett fra presidenten p\u00e5 Sri Lanka. Det gjaldt enten man s\u00e5 p\u00e5 partene i konflikten eller p\u00e5 forhandlersiden. Her er det masse \u00e5 gj\u00f8re. Norge arrangerer hver juni en stor internasjonal konferanse for fredsmeglere. Vi har hatt betydelige problemer med \u00e5 finne kvinner som har spilt en sentral nok rolle i fredsprosesser rundt omkring p\u00e5 kloden til at de er naturlige deltakere p\u00e5 en slik konferanse. Da snakker jeg alts\u00e5 ikke om de mange kvinner som er st\u00f8ttespillere for fredsprosesser, som er aktive i frivillige organisasjoner. Det er masse kvinner som gj\u00f8r en fantastisk innsats der, men inne i den innerste kjernen av fredsprosessene, der de milit\u00e6re og andre avgj\u00f8rende beslutninger blir tatt, er det f\u00e5 kvinner. Jeg tror Norge vil kunne gj\u00f8re mer for \u00e5 f\u00e5 flere kvinner fram i slike posisjoner. La meg s\u00e5 bare helt til slutt si at den danske utviklingsministeren, Ulla T\u00f8rnes, har tatt et initiativ som jeg har meldt meg som en av de sterkeste st\u00f8ttespillerne for. Det er \u00e5 f\u00e5 det s\u00e5kalte millenniumsm\u00e5let om likestilling, tusen\u00e5rsm\u00e5l nr. 3, mer fram. Det har v\u00e6rt en tendens til \u00e5 v\u00e6re et av de glemte tusen\u00e5rsm\u00e5lene. Hun har f\u00e5tt et bredt internasjonalt engasjement fra b\u00e5de politikk og n\u00e6ringsliv for \u00e5 bidra til \u00e5 f\u00e5 det tusen\u00e5rsm\u00e5let fram, og fra norsk side gj\u00f8r vi hva vi kan for \u00e5 st\u00f8tte det danske initiativet p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret og har mer en kommentar enn et sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg er helt enig i at for mange av dem som kommer, er det snakk om alvorlige menneskeskjebner. Irakerne bl.a. betaler kanskje 50\u00a0000-60\u00a0000\u00a0kr for \u00e5 komme fra Istanbul til Moss, og n\u00e5r dette blir oppdaget, st\u00e5r de ruinert tilbake. Det er dype tragedier, og derfor b\u00f8r man ogs\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 vurdere \u00e5 gj\u00f8re mest mulig, og ogs\u00e5 innen Schengen gj\u00f8res det n\u00e5 veldig mye for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 begrense denne illegale trafikken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Det vil nok v\u00e6re en fordel om representanten fra Arbeiderpartiet tok seg bryet ved b\u00e5de \u00e5 lese Fremskrittspartiets alternative budsjetter og legge merke til hvordan vi prioriterer hvert eneste \u00e5r i budsjettbehandlingen, for vi er d\u00f8nn forutsigbare n\u00e5r vi legger v\u00e5re budsjetter. Vi prioriterer de samme viktigste oppgavene hvert eneste \u00e5r, og vi prioriterer vekk de oppgavene vi syns er mindre viktige. P\u00e5standen om at Kommune-Norge ville lide hvis vi hadde f\u00e5tt gjennomslag for v\u00e5rt kommuneopplegg, er med respekt \u00e5 melde feil. Fremskrittspartiet har gjort endringer i kommuneopplegget fordi vi tror det er grunn til \u00e5 \u00f8remerke mer penger nettopp til helsevesen, eldreomsorg og skole, fordi vi har erfaring i \u00e5 se at en rekke kommuner rundt om i landet prioriterer vekk disse oppgavene og bygger kulturbygg og andre ting i stedet. Det m\u00e5 legges krav p\u00e5 Kommune-Norge. I en tid hvor alle er opptatt av \u00e5 effektivisere og rasjonalisere, m\u00e5 ogs\u00e5 kommunene kunne gj\u00f8re det samme. Det har vi sett sv\u00e6rt lite av rundt om i Kommune-Norge. Det er alts\u00e5 slik at det g\u00e5r an \u00e5 prioritere det viktigste f\u00f8rst uten \u00e5 drive og klatte rundt til en rekke form\u00e5l som aldri f\u00e5r effekt. S\u00e5 snakket representanten Br\u00f8rby om arbeidstakernes rettigheter som skulle bli svekket med et fremskrittspartibudsjett. Jeg har i den senere tid syntes \u00e5 registrere at arbeidstakerne i langt st\u00f8rre grad har begynt \u00e5 stole p\u00e5 Fremskrittspartiet enn de har stolt p\u00e5 Arbeiderpartiet, som har vist hvem det er de prioriterer. Ja, for Arbeiderpartiet prioriterer de store n\u00e6ringslivskolossene fremfor vanlig folks interesser. Det viser Arbeiderpartiet sv\u00e6rt godt gjennom den pengepolitikken de st\u00f8tter opp om, som faktisk gj\u00f8r at det er de vanlige skattebetalerne som m\u00e5 betale byrden gjennom \u00f8kt rente fordi man alts\u00e5 ikke \u00f8nsker at kronekursen skal svinge. Det er for \u00e5 skjerme n\u00e6ringslivet, ikke for \u00e5 skjerme vanlige folk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Da vi i Fremskrittspartiet besluttet \u00e5 fremme dette forslaget som vi n\u00e5 behandler, var det fordi vi har merket en stigende interesse for dette. Det er alts\u00e5 ikke noe vi har funnet p\u00e5 selv. Det har v\u00e6rt et \u00f8nske fra en del frivillige organisasjoner som er sterkt engasjert i norsk bistandsarbeid. Som vi understreker i innstillingen: NORADs egen evaluering er viktig og nyttig, men vi mener det ikke er nok. Akt\u00f8rer vi har snakket med, uttrykker det slik: Frav\u00e6r av uavhengig evaluering er en fordel for dem som gj\u00f8r en middelm\u00e5dig innsats. N\u00e5r et prosjekt bare er delvis vellykket, eller rett og slett en fiasko, vil NORADs binding til departementet redusere NORADs troverdighet som evalueringsinstans. Jeg har ingen grunn til \u00e5 hevde at NORAD jukser med dette. NORAD evaluerer. De benytter konsulenter i sitt evalueringsarbeid, men det NORAD gj\u00f8r, er i realiteten \u00e5 vurdere sin egen virksomhet. Hvorvidt slik evaluering skjer med et kritisk blikk, kan det selvf\u00f8lgelig reises berettiget tvil om. Evnen til relevant kritikk er alltid st\u00f8rre hos dem som opererer helt uavhengig av virksomheten som skal evalueres. Jeg vil imidlertid notere meg representanten Svein Roald Hansens innspill om at NORADs evalueringsrapporter legges frem for Stortinget. Jeg slutter meg til den henstillingen til statsr\u00e5den, og h\u00e5per det vil bli fulgt opp.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-28"}
+{"label": "1", "text": "OECD har v\u00e6rt klar i sin tale om at Norge har behov for en mer effektiv milj\u00f8politikk. Som jeg sa i stad, \u00f8kte CO2-utslippene til energi og produksjon med rundt 19\u00a0pst. i l\u00f8pet av 1990-\u00e5rene. Det er helt klart at vi st\u00e5r overfor en gedigen utfordring n\u00e5r det gjelder \u00e5 redusere utslippene av klimagasser. Det er noe jeg antar at statsr\u00e5den er enig med meg i at det er viktig \u00e5 gj\u00f8re noe med. Det er derfor vi i SV \u00f8nsker at det for Kristin-feltet kan legges til rette for et pilotanlegg for CO2-fri gasskraft \u2013 s\u00e5nn som Statoil kj\u00f8rer reklamekampanjer p\u00e5 at de er s\u00e5 flinke til. Men det er mulig at Regjeringen har andre planer for pilotanlegg for s\u00e5kalt CO2-fri gasskraft. En annen ting som jeg ogs\u00e5 kunne tenke meg \u00e5 stille statsr\u00e5den sp\u00f8rsm\u00e5l om, er om statsr\u00e5den synes det er forsvarlig \u00e5 ha brukt om lag 1\u00a0milliard\u00a0kr p\u00e5 privatiseringen av Statoil og salg av SD\u00d8E-andeler. Vi har alts\u00e5 fremmet forslag om at Regjeringen foretar en ny gjennomgang av utbygging, anlegg og drift av Kristin med tanke p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re feltet mer milj\u00f8- og klimavennlig. Hva er grunnen til at statsr\u00e5den ikke \u00f8nsker seg bedre tid til \u00e5 f\u00e5 oppfylt milj\u00f8- og klimam\u00e5lsettingene i Sem-erkl\u00e6ringen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-17"}
+{"label": "0", "text": "I mange kommuner rundt om i det ganske land sier man n\u00e5 nei til \u00e5 f\u00e5 oppdrettskonsesjoner p\u00e5 laks. Det gj\u00f8r man bl.a. fordi man mener at man ikke f\u00e5r noe igjen, som arbeidsplasser og inntekter i kommunene. Det man ettersp\u00f8r og \u00f8nsker, er at hele konsesjonsavgiften som m\u00e5 betales, som i dag g\u00e5r til fylket, skal g\u00e5 til kommunene. En av ordf\u00f8rerne som jeg pratet med, sa at hvis man f\u00e5r konsesjonsavgiften i sin helhet over til kommunen, vil man antakelig \u00e5pne for \u00e5 gi mer areal. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Er statsr\u00e5den enig med Fremskrittspartiet i at vi gir all konsesjonsavgift til kommunene, og vil statsr\u00e5den \u2013 jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si snarest \u2013 gj\u00f8re noe med det, s\u00e5nn at kommunene kan si ja og vi kan f\u00e5 mer arealbruk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-05"}
+{"label": "1", "text": "Kristelig Folkeparti er jo et verdibasert parti. Det er derfor det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvordan Kristelig Folkeparti kan st\u00f8tte regjeringen og v\u00e6re med p\u00e5 et flyktningforlik som gj\u00f8r integreringen vanskeligere. For det er det som er realiteten. De forslagene som handler om \u00e5 hindre at folk som ikke har beskyttelsesbehov, skal komme hit, er det jo dundrende enighet om. S\u00e5 n\u00e5r representanten Toskedal sier at han er veldig opptatt av god integrering, m\u00e5 jeg sp\u00f8rre hvorfor han da ikke st\u00f8tter SVs forslag om en raskere bosettingsordning. Det er jo \u00e5penbart viktig. Det andre er: Hvordan tenker Kristelig Folkeparti n\u00e5r f.eks. familiegjenforening skal bli vanskeligere? Er det noe vi vet, s\u00e5 er det jo at familier splittes i krig og p\u00e5 flukt. Er det slik at Kristelig Folkeparti n\u00e5 har g\u00e5tt vekk fra sitt syn om at det er viktig at familier f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re sammen, fordi de synes det er viktigere \u00e5 v\u00e6re venner med Fremskrittspartiet og H\u00f8yre?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-12"}
+{"label": "1", "text": "SV har ikke v\u00e6rt inne i prosessen i komiteen \u2013 vi tiltr\u00e5dte komiteen f\u00f8rst n\u00e5 p\u00e5 ny\u00e5ret \u2013 og v\u00e5re synspunkter er derfor ikke med i behandlingen. Norge er et langstrakt land, og det er ulike utfordringer og muligheter i de ulike delene av landet. I proposisjonen st\u00e5r det at m\u00e5lsettingen med \u00e5 gi fylkeskommunene eierskap i 2010, i tillegg til rollen som oppdragsgiver, var \u00e5 styrke fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle. Fylkeskommunene skulle gis \u00f8kt mulighet til \u00e5 p\u00e5virke m\u00e5l, strategier og prioriteringer for Innovasjon Norges virksomhet, og i tillegg skulle fylkeskommunen f\u00e5 st\u00f8rre ansvar knyttet til utforming og gjennomf\u00f8ring av regional og nasjonal n\u00e6ringspolitikk. Og fylkeskommunene skulle f\u00e5 sterkere innflytelse p\u00e5 nasjonale overordnede rammer. De grepene som ble gjort i 2010, var alts\u00e5 gjort for \u00e5 styrke fylkeskommunenes roller og muligheter i arbeidet med n\u00e6ringsutvikling av egen region. Det var et grep for \u00e5 overf\u00f8re makt fra sentralt til regionalt niv\u00e5. For SV er disse m\u00e5lsettingene like viktige i 2016 som de var i 2010. Vi klarer ikke helt gjennom argumentasjonen som legges fram i proposisjonen, \u00e5 se hvordan departementets forslag om en sentralisering av styrestrukturen og en endring av eierskapet skal v\u00e6re riktige virkemidler for \u00e5 im\u00f8tekomme og ivareta de regionale behovene. Det synes som at \u00f8nsket om \u00e5 ta hensyn til selskapsstruktur har v\u00e6rt viktigere enn hensynet til det samfunnsoppdraget og det regionale virkemiddelet som Innovasjon Norge er og er satt til \u00e5 ta h\u00e5nd om. Sentralisering og samordning bort fra regionale og lokale strukturer har vi f\u00e5tt en del erfaringer med fra andre virksomheter, b\u00e5de i Nav og andre steder, og resultatene kan man vel si ikke alltid samsvarer med m\u00e5lsettingen som l\u00e5 til grunn for omorganiseringen. Vi har allerede f\u00e5tt meldinger om at det har blitt vanskeligere for regionale akt\u00f8rer \u00e5 komme med innspill etter at strukturene rundt regionkontorene i Innovasjon Norge ble endret. SV mener det er viktig at det n\u00e5 ikke gj\u00f8res vedtak som kan v\u00e6re med p\u00e5 ytterligere \u00e5 vanskeliggj\u00f8re ivaretakelsen av regionale innspill. SV mener derfor at de regionale styrene m\u00e5 beholde sin plass i loven, og vi er glade for komiteens innstilling om at dagens eierstruktur skal best\u00e5. Det er viktige grep for \u00e5 sikre at de opprinnelige m\u00e5lsettingene fra 2010 ivaretas i Innovasjon Norge ogs\u00e5 i fortsettelsen. SV vil derfor stemme for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og vi slutter oss til komiteens tilr\u00e5ding p\u00e5 de andre punktene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-01-19"}
+{"label": "1", "text": "I brev datert 8.\u00a0mars 2004 skriver dav\u00e6rende statsr\u00e5d Victor Norman om overgangsordninger, og der st\u00e5r det at overgangsordninger kan \u00abbidra til \u00e5 forebygge mulig sosial dumping\u00bb. Men s\u00e5 skriver han videre: \u00abDe st\u00f8rste utfordringene her vil imidlertid trolig gjelde tjenesteyting fra selvstendig n\u00e6ringsdrivende og utsendte arbeidstakere p\u00e5 tjenesteoppdrag.\u00bb Likevel foresl\u00e5r verken Regjeringen, Kari Lise Holmberg eller de \u00f8vrige medlemmene i komiteens regjeringsfraksjon noen som helst forslag som knytter seg opp til \u00e5 forhindre sosial dumping n\u00e5r det gjelder akkurat disse gruppene, alts\u00e5 selvstendig n\u00e6ringsdrivende og utsendte arbeidstakere fra de nye medlemslandene. Hva er Kari Lise Holmbergs begrunnelse for ikke \u00e5 st\u00f8tte et eneste av SVs, Arbeiderpartiets og Senterpartiets forslag for \u00e5 forhindre sosial dumping nettopp i tjenestemarkedet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til barne- og familieministeren. I forbindelse med debatten om modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor 31. januar 2002 ble det fattet f\u00f8lgende vedtak: \u00abStortinget ber Regjeringen sikre offentlig sektors evne til \u00e5 rekruttere og beholde arbeidskraft gjennom likel\u00f8nn for kvinner og menn og en offensiv l\u00f8nns- og arbeidsgiverpolitikk\u00bb. I sp\u00f8rretimen 8. mai 2002 svarte statsr\u00e5d Victor D. Norman p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra Karin Andersen at et tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre l\u00f8nnslikhet mellom kvinner og menn er \u00e5 s\u00f8rge for at kvinner som kommer ut i arbeidslivet, n\u00e5 skal ha like gode valgmuligheter, og at de like lett skal kunne f\u00e5 de stillinger de \u00f8nsker seg, som tilfellet er for menn. Det m\u00e5 v\u00e6re en total misforst\u00e5else fra Regjeringas side hvis man tror at f.eks. sykepleiere og andre yrkesgrupper som kjemper for likel\u00f8nn og bedre arbeidsvilk\u00e5r, \u00f8nsker seg andre yrker. De har lang utdanning og ivaretar viktige samfunnsoppgaver, som Regjeringa ikke har signalisert at man skal fjerne. P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil statsr\u00e5d Laila D\u00e5v\u00f8y f\u00f8lge opp likestillingslovens vedtak om likel\u00f8nn og vedtaket gjort i Stortinget 31. januar?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen har nettopp i St.meld. nr. 44 for 2008\u20132009 Utdanningslinja vurdert hvordan st\u00f8rre ungdomskull og flere studenter gir gode muligheter til \u00e5 fylle samfunnets behov for kompetanse i \u00e5rene som kommer, og dermed ogs\u00e5 hindre at flere blir arbeidsledige. Jeg vil f\u00f8rst understreke at det vi kaller \u00abutdanningsb\u00f8lgen\u00bb, inneb\u00e6rer en unik mulighet. Om vi lykkes med \u00e5 tilby god utdanning til flere, st\u00e5r vi ogs\u00e5 bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te utfordringene i framtiden \u2013 om det er globale milj\u00f8- og klimautfordringer, eldreb\u00f8lgen eller framtidens verdiskaping. For \u00e5 v\u00e6re godt forberedt p\u00e5 en kommende \u00f8kning i s\u00f8kningen til h\u00f8yere utdanning er den f\u00f8rste forutsetningen \u00e5 ha et godt analysegrunnlag p\u00e5 plass. Stortingsmeldingen Utdanningslinja er sentral i grunnlaget for v\u00e5r overordnede plan for \u00e5 kunne tilby h\u00f8yere utdanning til flere. Siden stortingsmeldingen ble lagt fram, har Statistisk sentralbyr\u00e5 lagt fram nye befolkningsframskrivninger. Kunnskapsdepartementet har lagt disse nye framskrivningene til grunn og oppdatert v\u00e5re vurderinger av hvordan antall mennesker i h\u00f8yere utdanning vil utvikle seg. De viser at dersom studietilb\u00f8yeligheten holder seg p\u00e5 dagens niv\u00e5, vil endringer i demografi alene f\u00f8re til en \u00f8kning p\u00e5 rundt 17 000 studenter fram mot 2013. Dersom man antar at studietilb\u00f8yeligheten \u00f8ker med 10 pst. de neste fire \u00e5rene \u2013 noe som er noe sterkere enn gjennomsnittlig \u00f8kning de siste 20 \u00e5rene \u2013 vil antall studenter kunne \u00f8ke med 33 000 fram mot 2013. Disse oppdaterte, mulige utviklingsbanene ble gjort kjent gjennom pressen i starten av denne uken, og Regjeringen vil meddele tallene til Stortinget p\u00e5 egnet m\u00e5te i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen. En kraftig vekst i studietallene ble observert allerede i innev\u00e6rende \u00e5r. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 fremmet derfor Regjeringen forslag om \u00e5 bevilge til sammen 115 mill. kr til 3 800 nye studieplasser, i tillegg til \u00f8kt satsing p\u00e5 fagskoleutdanningen. Dette sluttet Stortinget seg til. Regjeringen har foresl\u00e5tt \u00e5 f\u00f8re videre denne satsingen, slik at kapasiteten \u00f8kes ytterligere med om lag 2 600 studieplasser i 2010. Det betyr om lag 6 400 flere studieplasser i 2010 sammenliknet med 2008. Dette utgj\u00f8r en satsing p\u00e5 327,8 mill. kr i 2010. I tillegg foresl\u00e5s det \u00e5 videref\u00f8re om lag 100 mill. kr til videreutvikling av ny l\u00e6rerutdanning i 2010. Dette er en tydelig satsing p\u00e5 h\u00f8yere utdanning. For \u00e5 kunne m\u00f8te \u00f8kt studietilstr\u00f8mming m\u00e5 det settes i verk tiltak p\u00e5 flere omr\u00e5der. En del av veksten m\u00e5 komme i form av nye studieplasser finansiert av Stortinget, som jeg nettopp har redegjort for. I departementets planarbeid vil behovet for nye bygg og annen infrastruktur selvf\u00f8lgelig v\u00e6re integrert. Videre m\u00e5 eksisterende kapasitet ved l\u00e6restedene utnyttes. Det er i varierende grad ledig kapasitet innenfor mange fag ved de fleste av v\u00e5re l\u00e6resteder. Derfor m\u00e5 det enkelte l\u00e6rested bidra med \u00e5 legge planer for \u00e5 utnytte sin kapasitet p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Jeg har i den forbindelse uttalt at studenter i framtiden nok m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 flytte p\u00e5 seg mer enn f\u00f8r for \u00e5 ta det studietilbudet de \u00f8nsker seg. Det er heller ikke slik at all \u00f8kning m\u00e5 finne sted ved universiteter og h\u00f8yskoler. Vi vil stimulere til \u00f8kning av utdanning i utlandet, og at flere s\u00f8ker seg til fagskoler etter videreg\u00e5ende skole.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Alle land, bl.a. Noreg, er jo eksempel p\u00e5 at ein ved \u00e5 byggje opp sin eigen industri bak tollmurar og ved \u00e5 skjerme eigen industri har f\u00e5tt vekst og utvikling. Eg skal ikkje dra heile det resonnementet ein gong til, men representanten H\u00f8glund kjenner ogs\u00e5 til den rapporten fr\u00e5 UNDP som heilt klart viser at dersom ein opnar opp for raskt, f\u00f8r ein har f\u00e5tt bygd opp ein eigen industri, vil det vere med p\u00e5 \u00e5 knuse eigen industri til fordel for importvarer. S\u00e5 det er heilt klart at for mye frihandel, for mye liberalisering, vil hindre industriutvikling i eige land, anten det er i Noreg, i Uganda eller kvar det m\u00e5tte vere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-03"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r sykefrav\u00e6ret og uf\u00f8retrygdingen \u00f8ker, har vi IA-avtalen. Her er jo staten en avtalepart, b\u00e5de fordi staten sj\u00f8l er en stor arbeidsgiver, og fordi staten legger premissene for hvordan hele kommunesektoren kan oppf\u00f8re seg som arbeidsgiver, om de har r\u00e5d til \u00e5 ha et godt arbeidsmilj\u00f8 og nok folk til at folk ikke blir syke av den jobben de har. Jeg har faktisk et behov for \u00e5 sp\u00f8rre sosialministeren: Hva gj\u00f8r staten som arbeidsgiver p\u00e5 dette omr\u00e5det? For n\u00e5r vi ser p\u00e5 tallene, er staten en versting n\u00e5r det gjelder \u00e5 uf\u00f8retrygde og f\u00f8rtidspensjonere folk. Det gjelder b\u00e5de i statens egen virksomhet og i statlig eide bedrifter. Har sosialministeren og Regjeringen i det hele tatt noen oversikt over hvor mange man har kj\u00f8rt ut i uf\u00f8repensjonering fordi man \u00f8nsker \u00e5 nedbemanne og omstille sin virksomhet? Hva slags politikk har egentlig denne Regjeringen for \u00e5 sikre at folk ikke skal bli st\u00f8tt ut i uf\u00f8retrygding f\u00f8r alminnelig pensjonsalder?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-12"}
+{"label": "0", "text": "Det var med stor interesse jeg h\u00f8rte p\u00e5 deler av innlegget, der statsr\u00e5den p\u00e5 en m\u00e5te erkjente at CO2-rensing fra gasskraftverk ikke er lett kommersielt tilgjengelig i dag. Derfor m\u00e5 vi bruke penger p\u00e5 \u00e5 utvikle det, og Mongstad-prosjektet er noe Fremskrittspartiet st\u00f8tter \u2013 s\u00e5 lenge det gj\u00f8res p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. Men det drar parallellen til Industrikraft M\u00f8re, som har f\u00e5tt konsesjon av denne statsr\u00e5den, men som har f\u00e5tt utslippstillatelse med krav om CO2-rensing fra oppstart, fra en annen statsr\u00e5d, og der Milj\u00f8verndepartementet vurderer at teknologien er kommersielt tilgjengelig. \u00c9n av statsr\u00e5dene m\u00e5 da ta feil i sin virkelighetsoppfatning, for en kan ikke b\u00e5de si at det ikke er kommersielt, og at det er kommersielt tilgjengelig. S\u00e5: Hva er statsr\u00e5dens oppfatning n\u00e5r det gjelder utslippskravene som er stilt til Industrikraft M\u00f8re \u2013 er det urealistiske krav?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-18"}
+{"label": "0", "text": "Dette er jo utrolig inkonsekvent, for det signalet Kristelig Folkeparti sender ut, er jo i realiteten at det er greit at du er illegal innvandrer bare du har bodd her lenge nok, bare du har skjult deg lenge nok, v\u00e6rt flink nok til \u00e5 gjemme deg for politiet, drevet dine lyssky virksomheter p\u00e5 en m\u00e5te som ikke har blitt fanget opp. Alts\u00e5 bare det at du klarer \u00e5 v\u00e6re her lenge nok, skal bety at du f\u00e5r opphold i Norge. Det er jo ganske fantastisk at Kristelig Folkeparti ikke klarer \u00e5 se sammenhengen. Hvis vi skal redusere tilstr\u00f8mmingen til Norge, er det en sammenheng mellom det p\u00e5 den ene siden og det \u00e5 gi amnestilignende vedtak p\u00e5 den andre siden, hvor man gir bel\u00f8nning til dem som har presset seg til opphold i Norge p\u00e5 uriktig grunnlag. Ser virkelig ikke Kristelig Folkeparti det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg f\u00e5r fremdeles ikke tak i hvorfor Regjeringen har lagt fram disse veiledende normene n\u00e5r det ikke er noen plikt til \u00e5 f\u00f8lge dem og det heller ikke er slik at det er mulig \u00e5 leve av dem. Dette er ikke et l\u00f8ft for de fattigste. Det er et stort sprik mellom SIFOs satser og det som Regjeringen har lagt fram \u2013 3 000 kr for en barnefamilie p\u00e5 fire. Det g\u00e5r an \u00e5 l\u00f8se problemer hvis vi vil. Da bensint\u00e5ka l\u00e5 tjukk rundt dette huset i vinter, skjedde det endringer i politikken. Men n\u00e5r det er de aller fattigste som trenger dette husets hjelp, er det ikke noe svar \u00e5 f\u00e5, og det skuffer meg. Og det forteller meg at dette ikke er et vesentlig og viktig problem for de partiene som ikke er med p\u00e5 \u00e5 sette inn strakstiltak \u2013 og at man er villig til \u00e5 t\u00e5le det. Til dem som gjentatte ganger har p\u00e5pekt at man har h\u00f8y levestandard og god inntekt i dette landet: Ja, har man hodet i fryseboksen og beina i ovnen, s\u00e5 er gjennomsnittet bra.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg fikk en ubendig lyst til \u00e5 gripe fatt i noe representanten L\u00f8nning sa om flukt av norske ungdommer til noe annet enn forskning i utlandet. Han sa faktisk at det ikke er s\u00e5 farlig om man ikke har noe i hodet, bare man har det i bena. Ut fra det synspunktet er det helt klart at hr. L\u00f8nning aldri har spilt fotball p\u00e5 noe s\u00e6rlig h\u00f8yt niv\u00e5. Det synes som om han glemmer at her st\u00e5r man i en situasjon hvor man har \u00e9n ball, 2 m\u00e5l og 22 spillere, og for ikke \u00e5 l\u00f8pe seg i hjel m\u00e5 man ha ganske mye i hodet for \u00e5 finne den enkleste veien til m\u00e5l. Og jeg vil gjerne vite om han, n\u00e5r han har slike meninger om noe som for en medlemsmasse p\u00e5 omtrent 550\u00a0000\u00a0 i Norge er viktig \u2013 viktig for s\u00e5 mange mennesker, totalt uviktig for representanten L\u00f8nning, n\u00e6r sagt programbestemt, vil jeg si \u2013 har noen ytterligere meninger om disse unge menneskers manglende intellektuelle kvaliteter. I tillegg var han inne p\u00e5 import av kvalifiserte unge forskere til Norge, som det synes som et flertall i komiteen har hoppet p\u00e5 ut fra et eller annet utviklingsprogram\u00f8nske, uten at man har forberedt noe s\u00e6rlig hvordan disse skal gis de n\u00f8dvendige integreringsmuligheter i dette landet, for s\u00e5 kanskje en gang i fremtiden \u00e5 v\u00e6re til noe positivt i sitt eget land og ikke Amerika eller andre industrialiserte land. Jeg skulle \u00f8nske han ville si noe om det ogs\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten Rasmus Hansson skriv, vil 2015 bli eit viktig \u00e5r for internasjonal klimapolitikk \u2013 med verdas toppleiarar i New York i september for \u00e5 fastsetje klodens nye berekraftm\u00e5l, etter at ein har diskutert finansiering i Addis Abeba. Og til slutt: P\u00e5 det viktige klimatoppm\u00f8tet i Paris vil internasjonal klimapolitikk f\u00e5 sv\u00e6rt stort fokus. Dei nye berekraftm\u00e5la inneber tre nyvinningar, der ein for det f\u00f8rste er opptatt av \u00e5 sj\u00e5 samanhengen mellom milj\u00f8 og utvikling. Det andre er at m\u00e5la blir universelle og vil gjelde Noreg og USA like mykje som alle andre land, med eksempel som Myanmar og Sierra Leona, som representanten Hansson skriv i interpellasjonen. For det tredje skal m\u00e5la fastsetjast av alle land og ikkje berre gjennomf\u00f8rast administrativt av FN, slik som tusen\u00e5rsm\u00e5la. M\u00e5la legg opp til ei ambisi\u00f8s satsing og er viktig, men dei b\u00f8r ogs\u00e5 vere realistiske, og med godt forankra m\u00e5l skal ein kome til einigheit internasjonalt. Med erfaring fr\u00e5 forhandlingane p\u00e5 COP-m\u00f8tet b\u00e5de i K\u00f8benhavn, Warszawa og Lima, s\u00e5 er forhistoria om global einigheit ikkje spesielt lysteleg lesing. Vi ser at av dei 17 m\u00e5la som s\u00e5 langt er beskrive, er utfordringa veldig ulik, med eksempelvis svolt som eitt av ytterpunkta og eit sv\u00e6rt viktig punkt i ei verd med eit jamt aukande folketal. Helse og utdanning er ogs\u00e5 andre viktige omr\u00e5de, skal ein n\u00e5 dei m\u00e5la om berekraft ein har sett seg. Det er derfor viktig \u00e5 ha ein ambisjon om s\u00e5 gode klimam\u00e5l som mogleg, og at ein ogs\u00e5 s\u00f8rgjer for at u-land som \u00f8nskjer \u00e5 g\u00e5 lenger, f\u00e5r anledning til dette, og at det blir gitt incitament til ei slik satsing. N\u00e5r ein s\u00e5 skal omsetje dei internasjonale berekraftm\u00e5la til nasjonale indikatorar, m\u00e5lsettingar og politikk for betre livskvalitet og milj\u00f8 p\u00e5 kort og lang sikt i Noreg, s\u00e5 f\u00f8ler eg meg trygg p\u00e5 at denne regjeringa, med ein ambisjon om bl.a. \u00e5 forsterke klimaforliket, vil gjennomf\u00f8re dette p\u00e5 ein klok og hensiktsmessig m\u00e5te, der m.a. kost\u2013nytte-faktoren blir ein viktig del av denne gjennomf\u00f8ringa. For som eit sv\u00e6rt rikt land m\u00e5 vi passe oss for \u00e5 presse igjennom dyr symbolpolitikk som berre blir til skade for eit viktig arbeid framover. S\u00e5 vil eg ogs\u00e5, p\u00e5 bakgrunn av dei siste daganes hendingar i Paris, understreke verdien av internasjonale avtalar, partnarskap og samhald.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Denne debatten handler i bunn og grunn om hva vi mener er etisk forsvarlig. Vi tillater mange former for dyrehold i Norge \u2013 representanten Bakke-Jensen har helt rett i at det er viktig i Norge \u2013 og vi har strenge krav til dyrevelferd. Dette f\u00f8rer til en nyttig og god og ganske kontinuerlig debatt om hvor grensene g\u00e5r for hva slags dyrehold vi \u00f8nsker og trenger, hvilke regler som skal gjelde, og til hvilket form\u00e5l vi mener dyrehold er n\u00f8dvendig. I denne debatten m\u00e5 det aller viktigste v\u00e6re \u00e5 forhindre un\u00f8dig lidelse. Sett opp mot alle disse problemstillingene mener SV at pelsdyroppdrett i Norge b\u00f8r avskaffes. For det f\u00f8rste fordi vi til stadighet ser rystende eksempler p\u00e5 de lidelsene pelsdyr utsettes for. For det andre fordi det over lang tid ikke har v\u00e6rt tegn til bedring trass i mange l\u00f8fter. Og for det tredje fordi pels ikke er en n\u00f8dvendig vare, og p\u00e5 ingen m\u00e5te kan sammenlignes med produksjon av mat. Det er for \u00f8vrig et perspektiv som jeg registrerer at H\u00f8yre pr\u00f8ver \u00e5 avspore ved til stadighet \u00e5 sette likhetstegn mellom interpellanten og \u2013 jeg regner med undertegnede ogs\u00e5 \u2013 det han kaller fanatikere. Det synes jeg er en usaklig avsporing. I bunn og grunn m\u00e5 en ogs\u00e5 sp\u00f8rre seg om en tror at oppdrett av ville dyr, som til vanlig ofte trekker flere kilometer om dagen, lar seg forene med v\u00e5re krav til dyreetikk. Alt tyder s\u00e5 langt p\u00e5 at svaret er nei, og et godt tegn p\u00e5 dette er fjor\u00e5rets tilsyn ved norske pelsdyrfarmer, der kun \u00e9n av farmene ble godkjent av tilsynsmyndighetene. Det er jo kjernen i den faktabaserte diskusjonen som representanten Bakke-Jensen etterlyser, men som han ikke g\u00e5r inn p\u00e5 selv, at forholdene i n\u00e6ringen beviselig er under enhver kritikk. Det er mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 spore av denne debatten, synes jeg, og det fortjener en kommentar. Det mest saklige s\u00e5 langt er kravet om \u00e5 f\u00f8lge opp en eventuell nedlegging av n\u00e6ringen i Norge med et importforbud. Det er jo \u00e6rlig talt en debatt som er mer naturlig \u00e5 ta etter at vi har konkludert i denne debatten her. Det er sikkert fristende \u00e5 forsvare v\u00e5r egen praksis med \u00e5 si at det st\u00e5r verre til andre steder, men en slik m\u00e5te \u00e5 argumentere p\u00e5 framst\u00e5r som utilstrekkelig om vi et \u00f8yeblikk pr\u00f8ver \u00e5 tenke oss hvordan Norge ville sett ut om vi praktiserte den samme tankegangen og logikken innen andre felt i Norge, som arbeidsrettigheter, legeetiske krav, forbud mot barnearbeid osv. Det er en ugyldig m\u00e5te \u00e5 f\u00f8re argumentasjon p\u00e5. Det andre fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 spore av er jo \u00e5 sammenligne naturens gang i vill natur med selvskading i bur. Det sier seg selv at det er forskjeller der mellom ville dyr som blir tatt, og ville dyr som gnager p\u00e5 hverandre i sm\u00e5 bur satt opp av mennesker. Det tredje fors\u00f8ket p\u00e5 avsporing er av en litt mer eksotisk art, og det er H\u00f8yres nyoppdagede engasjement for kvinners og arbeideres harde k\u00e5r og arbeidsforhold rundt omkring i verden. Jeg mener H\u00f8yre stiller seg selv i forlegenhet ved \u00e5 sette kvinner i bomullsindustrien opp mot pelsdyr, for det f\u00f8rste fordi H\u00f8yre b\u00f8r se p\u00e5 sine egne standpunkter innen frihandelsregimer, arbeidervern og fagorganisering om de vil styrke arbeideres k\u00e5r i fattige land, og for det andre fordi det er en uvanlig lettvint m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 fokus vekk fra sin egen st\u00f8tte til en industri som deres egne velgere, etter all sannsynlighet, er motstandere av. H\u00f8yres anklager om hykleri i denne debatten faller helt p\u00e5 egen urimelighet og blottstiller H\u00f8yre for langt sterkere karakteristikker, som vi kan la andre f\u00e5 ta seg av. S\u00e5 stemmer det ogs\u00e5 at mange n\u00e6ringer som holder dyr, har problemer med dyretragedier og forhold som er sterkt kritikkverdige. Kyllingproduksjon har v\u00e6rt nevnt i debatten her n\u00e5. Dyr som tas p\u00e5 beite, har ogs\u00e5 v\u00e6rt nevnt i dag, og vi tar gjerne flere diskusjoner om dyrevelferd p\u00e5 flere omr\u00e5der. Det synes SV er kjempepositivt. Her er det grunnlag for mange gode debatter, men pels er ikke en vare vi p\u00e5 noen m\u00e5te trenger eller, som interpellanten var inne p\u00e5, som det er ettersp\u00f8rsel etter. Derfor er det p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 legge n\u00e6ringen ned i Norge. Jeg deler fullt ut interpellantens \u00f8nske om \u00e5 bruke subsidiene til omstillingsmidler, som jeg selv har tatt til orde for tidligere ogs\u00e5. S\u00e5 vil jeg takke interpellanten for et godt initiativ. Jeg h\u00e5per vi alle kan v\u00e6re enige om at det at det finnes kritikkverdige forhold i andre bransjer og i andre land, og at det til og med finnes saker som er mer alvorlige enn denne, ikke kan v\u00e6re et argument for at vi skal la dyr lide i bur. Jeg synes \u00e6rlig talt at avsporingene har v\u00e6rt sv\u00e6rt mange i diskusjonen s\u00e5 langt. Det tyder p\u00e5 d\u00e5rlig selvtillit p\u00e5 vegne av egne politiske standpunkt, og at mange partier er sterkt i utakt med velgerne.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig forn\u00f8yd n\u00e5r jeg h\u00f8rer at alle partiene og alle representantene har en felles oppfatning og forst\u00e5else av b\u00e5de emnet, problemet og utfordringene. SV i regjering, ved Inga Marte Thorkildsen, lanserte strategier for \u00e5 bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Det vi snakker om her i dag, er en del av det, det er et videreg\u00e5ende arbeid med det. Selv om det stunder mot kveld, er stortingsbygningen lyst opp av sola. For mange av disse vi snakker om, er det natt og m\u00f8rkt. Det er bare \u00e5 g\u00e5 igjennom avisene og lese domsslutningene og begrunnelsene for domsslutningene i kriminalsaker. Veldig ofte ser vi at det er overgrep og vold i barnealder som er \u00e5rsaken til mye av den kriminaliteten vi har i dag. Mange mennesker drar med seg store problemene store deler av livet, ja, mange ganger til enden av livet, s\u00e5 omfattende er de problemene vi snakker om. Det er veldig alvorlig. Det har v\u00e6rt sagt veldig mye bra her. Jeg synes det er veldig bra at Kristelig Folkeparti ved representanten Ropstad har tatt opp dette og f\u00e5tt kastet ekstra lys over det. Det er veldig bra at vi blir klar over posisjonene til partiene her. Det er ogs\u00e5 en trygghet for dem det gjelder. De som er vinnerne av de ekstra tiltakene vi snakker om, er jo nettopp barna og de unge. Med \u00f8kt trygghet kommer ogs\u00e5 mer \u00e5penhet, og vi ser at da kommer flere overgrepstilfeller fram. N\u00e5r barna blir tryggere, n\u00e5r vi f\u00e5r institusjoner og forhold for det, har vi st\u00f8rre sjanse for \u00e5 kunne hjelpe dem. SV er av den bestemte oppfatning at det er politifolk med spesialoppl\u00e6ring som skal drive avh\u00f8r i de tilfellene vi snakker om. Det vil v\u00e6re den beste l\u00f8sningen for dem som er ber\u00f8rt. Vi mener ogs\u00e5 at vi trenger mer midler til oppl\u00e6ring for disse fagpersonene med politifaglig bakgrunn. Vi mener ogs\u00e5 at det er n\u00f8dvendig med flere midler til en omfangsunders\u00f8kelse. Vi er klar over at det er mange m\u00f8rketall. N\u00e5 er det et faktum at dagens regjering, med sitt flertall, hadde en annen prioritering under siste statsbudsjett. I likhet med flere av de andre talerne har ogs\u00e5 vi i v\u00e5rt parti, SV, dratt rundt og snakket med folk p\u00e5 barnehusene, med de fagfolkene som er der, og alle sammen sier det samme, de venter bare p\u00e5 at forskriften skal komme p\u00e5 plass. Det er viktig, og vi synes at det haster. Jeg blir litt bekymret oppe i dette, som vi er veldig enige om, n\u00e5r justisministeren \u00e5pner for kanskje \u00e5 g\u00e5 en runde til. Vi fikk ikke h\u00f8re begrunnelsen for det, bare antydninger, men for dem det gjelder, h\u00e5per jeg at ikke justisministeren \u00abkorver\u00bb for lenge, for \u00e5 si det p\u00e5 nordnorsk, og at en b\u00f8r f\u00e5 litt fortgang i dette. For det er absolutt p\u00e5 sin plass at vi ikke venter for lenge. Det er snakk om \u00e5 justere den redskapen vi har. Det er til beste for barn og ungdom, og det er viktig for utviklingen for dem og samfunnet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-04-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Jeg oppfatter det slik at sykehusene ikke gj\u00f8r noe ulovlig hvis de ikke foresp\u00f8r de p\u00e5r\u00f8rende. Mangelen p\u00e5 organer er som kjent ganske stor i Norge, som i flere andre europeiske land, og det d\u00f8r som sagt flere titalls pasienter i \u00e5ret. Vi har i dag 27 donorsykehus i landet. Mener helseministeren det kunne v\u00e6re en tanke \u00e5 vurdere \u00e5 utvide antall donorsykehus til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte flere sentralsykehus og st\u00f8rre lokalsykehus med akuttberedskap i kirurgi?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-15"}
+{"label": "0", "text": "Eg skal ikkje bidra til ein lang debatt, men eg \u00f8nskjer \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 presisere nokre ting. Framstegspartiet vil vise til behandlinga av tilsvarande forslag, jf. Innst. O. nr. 70 for 2008\u20132009, og at Framstegspartiet ved det h\u00f8vet ikkje gav si tilslutning til forslaget. Vi vil likevel understreke at st\u00f8tta til forslaget no ikkje gjev st\u00f8tte til forslagsstillarane sin kritikk av det dei beskriv som frykt for inflasjon av eit aukande tal p\u00e5 ombod og for ombodsomgrepet. Eg vil seie meg veldig einig i det som representanten H\u00e5kon Haugli uttrykte. For oss i Framstegspartiet er det tvert imot dei ulike omboda som er viktige. Dei har ei viktig rolle for enkeltmenneske som opplever problem i m\u00f8te med det offentlege. Vi har ogs\u00e5 registrert at departementet har varsla ein gjennomgang og ei eventuell oppdeling av Datatilsynet. Framstegspartiet vil allereie no signalisere at vi ikkje deler departementet sitt syn om \u00e5 dele opp Datatilsynet. Men vi ser fram til den gjennomgangen som skal kome, fordi vi meiner \u2013 p\u00e5 same m\u00e5te som representanten Tetzschner \u2013 at det er viktig at ein av og til har ein gjennomgang av dei ulike omboda.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-29"}
+{"label": "0", "text": "Statsministeren understreket i sin redegj\u00f8relse at regjeringens verdiforankring ligger i rettsstatens og demokratiets prinsipper, i den kristne og humanistiske kulturarv og i de universelle menneskerettighetene. Disse er a priori \u2013 de kommer f\u00f8r politikk: Likestilling, likeverd, ytringsfrihet, pluralisme, religi\u00f8s frihet, individuell frihet og sekul\u00e6re rettsregler. Men hva ligger egentlig i disse verdiambisjonene? Jo, nettopp at individet er i sentrum, og at fokuset konstant er rettet mot enkeltmennesket. Ulikheter \u00f8nskes velkommen. Valgfrihet dyrkes. Ingen skal kunne bruke ideologi, kultur, tradisjon eller religion som middel for \u00e5 stille seg til doms over andre. Regjeringens verdigrunnlag garanterer for individets frihet, og rettsreglene er samfunnets kollektive forsikring, for et verdibrudd vil bli rammet av v\u00e5rt lovverk. Gjennomgangstonen i regjeringens plattform er b\u00e6rekraft. B\u00e6rekraftig velferdspolitikk \u2013 det skal l\u00f8nne seg \u00e5 jobbe. Det vil bli innf\u00f8rt aktivitetskrav i velferdspolitikken, og det vil bli lettere \u00e5 g\u00e5 fra trygd til arbeid. Det skal stimuleres til verdiskaping og innovasjon gjennom skattelette p\u00e5 kapital. Det skal stimuleres til arbeid gjennom skattelette p\u00e5 arbeidsinnsats. Det skal stimuleres til kunnskap, som er selve grunnlaget for fremtidig verdiskaping og sosial mobilitet. Menneskets konkurranseinstinkt skal stimuleres \u2013 ikke undertrykkes. Skaperevne, skaperkraft, entrepren\u00f8rskap skal bel\u00f8nnes \u2013 ikke straffes og kritiseres. Det skal lanseres en b\u00e6rekraftig innvandringspolitikk, hvor tempoet i de demografiske endringene reduseres. Dette vil sikre verdimessig og kulturell integrering, hvor flere innvandrere blir selvhjulpne og bidragsytere i samfunnet og en ressurs i n\u00e6rmilj\u00f8et. Ambisjonene er store. N\u00e5 m\u00e5 vi levere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-10-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal f\u00e5 takke statsr\u00e5den for svaret, som jeg i all hovedsak finner positivt. Alle forst\u00e5r at det her er en avveining. Man har p\u00e5 den ene siden religionsfriheten, som m\u00e5 inneb\u00e6re at ethvert livssyn og enhver religion skal ha anledning til \u00e5 komme klart til uttrykk \u2013 at kirkeklokker skal kunne spille, og at det skal kunne v\u00e6re b\u00f8nnerop fra en mosk\u00e9, eller for den del at hinduer eller buddhister i tilknytning til sine sentrale religi\u00f8se handlinger ogs\u00e5 skal kunne forkynne dette i det offentlige rom. P\u00e5 den annen side m\u00e5 dette avgrenses av privatlivets fred, av st\u00f8yregler og at det ikke skal v\u00e6re til sjenanse for resten. En kirke som mente seg \u00e5 kunne spille inn til gudstjeneste fem ganger i d\u00f8gnet, hvorav en gang midt p\u00e5 natten, ville selvsagt v\u00e6re til sjenanse for sitt nabolag og ikke blitt akseptert av noen. S\u00e5 dette er den avveiningen som vi m\u00e5 gj\u00f8re. Men slik jeg oppfatter statsr\u00e5den, er hans oppfatning at i tilknytning til de sentrale elementene i ethvert livssyn, fredagsb\u00f8nnen for muslimer eller h\u00f8ymessen p\u00e5 s\u00f8ndager for den kristne kirke, er det ikke anledning for kommunestyret eller bydelsutvalget til \u00e5 foreta avgrensninger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo slik at konsekvensutredning etter petroleumsloven \u2013 slik ogs\u00e5 representanten er opptatt av \u2013 gjennomf\u00f8res med sikte p\u00e5 oljeutvinning, selv om det er helt riktig som representanten sier, at det ikke n\u00f8dvendigvis er noen automatikk ved det. Men det er med sikte p\u00e5 oljeutvinning. S\u00e5 har vi sagt i denne planen at vi ikke \u00f8nsker oljeutvinning n\u00e5, fordi vi m\u00e5 ha en del kunnskap om Nordland VII og Troms II. Det har spesielt v\u00e6rt knyttet til sj\u00f8fugl, og det har v\u00e6rt knyttet til havbunnen og korallrev. Den kunnskapen skal vi n\u00e5 innhente. N\u00e5r det gjelder Nordland VI, har vi sagt helt uttrykkelig at det ikke skal v\u00e6re petroleumsvirksomhet der. Dette er et omr\u00e5de hvor vi allerede har mye kunnskap. Det er alts\u00e5 ikke slik at kunnskapshullene er overalt. Der har vi mye kunnskap, og vi har s\u00e5 mye kunnskap at vi kan si at det er uaktuelt med petroleumsvirksomhet der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Innimellom er denne debatten nesten for ein n\u00e6ringsdebatt \u00e5 rekne, og det er bra at finanskomiteen er oppteken av samanhengen mellom ein god finanspolitikk og konsekvensane for n\u00e6ringslivet. Etter forliket mellom regjeringspartia og SV tidlegare denne veka om eigarskapsmeldinga og fleire forslag der til \u00e5 styrkje SND sine verkemiddel, h\u00e5par iallfall eg at det er siste gongen vi treng \u00e5 bruke revidert til \u00e5 reversere kutt i SND-ordningar og andre ordningar som stimulerer til lokal n\u00e6ringsutvikling. SV og Arbeidarpartiet har fleire forslag for \u00e5 betre kapitaltilgangen til n\u00e6ringslivet i distrikta. Det er faktisk heilt naudsynt at staten bidreg her, fordi privat kapital i liten grad tilflyt gode idear og sm\u00e5 verksemder i distrikta, d\u00e5 kanskje i det som vi kan kalle n\u00e6ringsfattige omr\u00e5de. Regjeringa har jo stor tru p\u00e5 at skattelette skal ordne biffen. Men vi ser at f.eks. mitt heimfylke, Sogn og Fjordane, etter departementet sine utrekningar f\u00f8r jul i fjor berre vil f\u00e5 tilflyt av vel 1 pst. av det som skulle vere skattelettane fr\u00e5 utbytteskatten. Det vert ikkje mykje \u00e5 drive n\u00e6ringspolitikk av i Sogn og Fjordane. Men i Sogn og Fjordane har ein pr\u00f8vd \u00e5 vere kreativ p\u00e5 andre m\u00e5tar. Ein har pr\u00f8vd \u00e5 stable p\u00e5 beina eit investeringsselskap. Det stranda p\u00e5 at det var ingen private akt\u00f8rar som hadde pengar \u00e5 bidra med. SND sine verkemiddel derimot har fungert veldig bra med tanke p\u00e5 \u00e5 skape kapitaltilgang, s\u00e6rleg retta mot det distriktsbaserte n\u00e6ringslivet. SV tek konsekvensane av det, og vi fyller p\u00e5 lavrisikol\u00e5neordninga med 500\u00a0mill.\u00a0kr. Vi fyller \u00f2g p\u00e5 den landsdekkjande innovasjonsordninga med n\u00e6rare 42\u00a0mill.\u00a0kr. I den situasjonen vi har no, med h\u00f8gt renteniv\u00e5 og ei sterk krone som trugar det konkurranseutsette n\u00e6ringslivet, er det desto viktigare at vi satsar langt sterkare p\u00e5 innovasjon og etablering av nye verksemder. Spesielt satsar vi p\u00e5 forsking og n\u00e6ringsutvikling i marin sektor, noko Regjeringa berre gjer p\u00e5 papiret. I budsjettet i fjor haust kutta Regjeringa\u00a0225\u00a0mill.\u00a0kr til forsking og foreslo i revidert \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette ved \u00e5 foresl\u00e5 ei l\u00f8yving p\u00e5 20\u00a0mill.\u00a0kr til forsking p\u00e5 det marine omr\u00e5det. Som Regjeringa seier i proposisjonen: \u00abDet blir sv\u00e6rt viktig \u00e5 legge forholdene til rette for nyskaping og nyetableringer med utgangspunkt i nye marine ressurser som hittil ikke er blitt utnyttet. Dette fordrer bruk av et bredt utvalg av virkemidler.\u00bb S\u00e5 kuttar jamen regjeringspartia akkurat dei 20\u00a0mill. kr i forliket med Framstegspartiet! S\u00e5 viktig var det alts\u00e5. Vi, derimot, g\u00e5r sj\u00f8lvsagt imot kuttet og l\u00f8yver i tillegg 15\u00a0mill.\u00a0kr. Det er s\u00f8rgjeleg at Regjeringa kuttar i n\u00e6ringsretta forsking, all den tid det \u00f2g kan f\u00f8re til at n\u00e6ringslivet sj\u00f8lv kuttar p\u00e5 sine bidrag til det same, og vi veit at vi ikkje er spesielt gode p\u00e5 dette omr\u00e5det fr\u00e5 f\u00f8r av. Vi har elles ein auke p\u00e5 posten \u00abLandsdekkende innovasjonsordning, fond\u00bb som g\u00e5r til gode prosjekt, som kommersialisering av forskingsresultat, slik at vi f\u00e5r omsett forsking til reell verdiskaping. Eit anna SND-verkemiddel vi finn rom til \u00e5 gi eit ekstra lyft, er dei viktige forskings- og utviklingskontraktane. Det er berre 10\u00a0mill.\u00a0kr igjen av l\u00f8yvinga, mens det er s\u00f8knader p\u00e5 38\u00a0mill.\u00a0kr. Av desse er 28\u00a0mill.\u00a0kr industrielle forskings- og utviklingskontraktar, noko som er spesielt viktig no, i ei tid d\u00e5 v\u00e5r kraftkrevjande industri st\u00e5r overfor store utfordringar. Dei skal vere best i klimasamanheng, men har \u00f2g utfordringar fr\u00e5 ESA, som ser p\u00e5 avtalen om fritak fr\u00e5 elavgifta . For landet vil det vere sv\u00e6rt god milj\u00f8politikk og n\u00e6ringspolitikk om vi klarer \u00e5 utvikle moderne og effektive energisystem i den kraftkrevjande industrien, og til det treng ein alts\u00e5 forskingsmidlar. Vi skulle gjerne sett at desse forslaga fekk fleirtal. Til noko anna. Aetat har vore i s\u00f8kjelyset spesielt det siste \u00e5ret p\u00e5 grunn av attf\u00f8ringsordninga. Det at vi har over 70\u00a0000 arbeidsledige, har dessverre kome i skuggen av rotet knytt til attf\u00f8ringsreglane. Og arbeidsl\u00f8ysa aukar. Likevel kuttar alts\u00e5 Regjeringa i dei ordin\u00e6re arbeidsmarknadstiltaka, som kunne ha f\u00e5tt folk i arbeid eller kunne ha vore brukte til \u00e5 heve kompetansen til dei som mellombels vert ledige i industrien. Noregs fortrinn i ein internasjonal konkurranse i eksportn\u00e6ringane er nettopp at vi er meir kompetente, meir effektivt organiserte og har smartare tekniske l\u00f8ysingar. Aetat vil gjerne bidra til at det skal vere s\u00e5nn vidare \u00f2g, men d\u00e5 treng ein alts\u00e5 pengar. SV legg inn fleire forslag for \u00e5 styrkje Aetat, og eg vil spesielt nemne 40 mill. kr til dei ordin\u00e6re arbeidsmarknadstiltaka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-21"}
+{"label": "1", "text": "Vi har etter hvert hatt mange debatter om disse temaene, b\u00e5de representanten Horne og undertegnede og resten av opposisjonen, og de har v\u00e6rt s\u00e5pass mange og s\u00e5pass detaljerte at jeg regner med at representanten har f\u00e5tt med seg at det er mye regjeringen \u00f8nsker \u00e5 endre i barnevernet. Det aller viktigste \u00e5 endre p\u00e5 kort sikt er ressurssituasjonen ute i f\u00f8rstelinjetjenesten. Og det er temmelig spesielt \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det ikke er fremmet saker for Stortinget n\u00e5r vi i budsjettet for innev\u00e6rende \u00e5r fremmet den mest omfattende ressursopptrappingen som er gjort i barnevernet p\u00e5 20 \u00e5r, og som langt overstiger noe som ble gjort da de borgerlige partiene satt i posisjon. Jeg er veldig stolt over barnevernssatsingen. Vi \u00f8ker antall ansatte i det kommunale barnevernet med 12 pst. i \u00e5r. Det gjenst\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re endringer i organisering, og det har jeg sagt at vi vil komme tilbake til Stortinget med forslag om i 2012, ikke 2013 som representanten sier, og det kommer vi til \u00e5 f\u00f8lge opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringa har doblet jernbanesatsingen i forhold til forrige regjering. Det har v\u00e6rt et kjempel\u00f8ft, men det er ingen grunn til \u00e5 hvile p\u00e5 laurb\u00e6rene. Det har v\u00e6rt mange gode innlegg her om jernbane. Det er moro at jernbanen har kommet p\u00e5 dagsordenen, slik at det er flere som kappes med SV om \u00e5 v\u00e6re jernbanepartier. Bondevik-regjeringa bygde 6 km i \u00e5ret, n\u00e5 bygges det 12 km. Men i jernbanens f\u00f8rste \u00e5r ble det bygd 50 km jernbane hvert \u00e5r. Jernbaneforum S\u00f8r representerer fylkeskommunene Vestfold, Telemark, Agder-fylkene og Rogaland, som n\u00e5 st\u00e5r sammen for \u00e5 kjempe for forsert jernbaneutbygging i Vestfold som et f\u00f8rste skritt p\u00e5 S\u00f8rVestBanen med sammenkobling mellom S\u00f8rlandsbanen og Vestfoldbanen. Det vil v\u00e6re et jernbanetilbud som vil dekke halve Norges befolkning. I dette omr\u00e5det er et av jernbanens st\u00f8rste problemer at de taper markedsandeler til bilen fordi motorveiene bygges raskere enn jernbanen. Det er bra n\u00e5r fylkesordf\u00f8rere bemerker det, og det b\u00f8r vi ogs\u00e5 legge oss p\u00e5 sinne. \u00c5 f\u00e5 til en sammenhengende utbygging er viktig her, og jeg mener at man ogs\u00e5 da m\u00e5 kunne vurdere prosjektfinansiering. For \u00e5 f\u00e5 til en b\u00e6rekraftig samferdsel m\u00e5 vi minst tredoble bruken av person- og godstog. Det meste av denne \u00f8kningen m\u00e5 skje p\u00e5 bekostning av bruk av bil. Jeg har pendlet p\u00e5 Vestfoldbanen i noen \u00e5r. Man l\u00e6rer \u00e5 bli t\u00e5lmodig av slikt, ikke minst gjelder det de siste dagene med opptil tre timers reisetid til T\u00f8nsberg. Det ble en suksess p\u00e5 TV \u00e5 f\u00f8lge sju timers tur med Bergensbanen, men \u00e9n time i m\u00f8rke i Oslotunnelen er ikke like spennende. Det er alts\u00e5 signalanlegget det dreier seg om. Fredag ble 35 000 reisende forsinket. Det er klart samfunnskostnadene ved det er enorme, ikke minst drosjeturen hjem for NSBs regning, som var dyrere enn m\u00e5nedskortet. Men det er lys i tunnelen, og det er heldigvis ikke toget som kommer. Det var f\u00f8rst i \u00e5r at vi fikk til skikkelige \u00f8kninger p\u00e5 vedlikeholdet. Jernbaneverket har lagt inn et nytt gir. Tallet p\u00e5 infrastrukturfeil er faktisk redusert med 20 pst., sj\u00f8l om det ikke alltid virker s\u00e5nn. I 2010 skal spor og kontaktledninger fornyes for over 1 milliard kr. I tillegg kommer nesten 0,5 milliard kr til Oslotunnelen. P\u00e5 ny\u00e5ret starter arbeidet med \u00e5 installere en ny type signalanlegg \u2013 akseltellersystem for togdeteksjon, som det heter \u2013 i Oslotunnelen. Det er et arbeid som skal v\u00e6re ferdig til sommeren. Det systemet har v\u00e6rt i bruk i Tyskland, hvor det har f\u00f8rt til at signalfeilene er redusert med 60\u201380 pst. I Oslo har vi alts\u00e5 fem ganger s\u00e5 mange signalfeil som i Tyskland. Jernbaneverket lover ikke at alle problemer er l\u00f8st i 2010, men vi pendlere kan v\u00e6re litt mer t\u00e5lmodig n\u00e5r toget kj\u00f8rer sakte, n\u00e5r vi vet at det er p\u00e5 grunn av opprusting og vedlikehold og ikke signalfeil, som bare blir verre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo s\u00e5nn at unger, akkurat som voksne, har forskjellig mental modenhet \u2013 og for s\u00e5 vidt fysisk modenhet. S\u00e5nn er det med norske unger og norske voksne, og s\u00e5nn vil det sikkert v\u00e6re med utenlandske. Det er selvf\u00f8lgelig. Likevel opererer man med en aldersgrense for n\u00e5r man definerer at man g\u00e5r over fra \u00e5 v\u00e6re barn til voksen. Representanten \u00d8rsal Johansen brukte mye tid p\u00e5 mindre\u00e5rige asyls\u00f8keres modenhet i sitt innlegg. Jeg ble litt overrasket over det og lurer p\u00e5 hva form\u00e5let var. Tenker han seg at vi skal operere med andre definisjoner for n\u00e5r utenlandske barn er voksne, enn det vi gj\u00f8r for norske barn?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror vi i hvert fall kan si helt klart at vi er enige om det aller viktigste, og det er at det er viktig \u00e5 f\u00e5 kvinner med innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet, slik at de kan bli selvfors\u00f8rgende. Arbeid er n\u00f8kkelen til god integrering, men spr\u00e5k er ogs\u00e5 n\u00f8kkelen til arbeid og utdanning. Derfor blir en viktig oppgave for regjeringen framover n\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 introduksjonsprogrammet og f\u00e5 flere kvinner inn p\u00e5 spr\u00e5koppl\u00e6ring, slik at de har det grunnlaget for \u00e5 komme seg ut i arbeidslivet. Regjeringen har satt i gang mange tiltak n\u00e5r det gjelder akkurat dette, og vi skal jobbe videre med det. For det er for store forskjeller ute i kommunene, som jeg nevnte i mitt f\u00f8rste innlegg, p\u00e5 norskoppl\u00e6ringen, og n\u00e5r norskoppl\u00e6ringen er s\u00e5 viktig for \u00e5 komme seg ut i arbeidslivet, blir det en viktig n\u00f8kkel i dette arbeidet. Likestilling og integreringspolitikk henger sammen. Derfor skal den likestillingsmeldingen som regjeringen skal legge fram til sommeren, som skal ha fokus p\u00e5 reelle utfordringer i samfunnet, ha et klart og tydelig minoritetsperspektiv, fordi vi er n\u00f8dt til \u00e5 trekke inn denne gruppen ogs\u00e5 n\u00e5r vi snakker om likestilling. S\u00e5 blir jeg litt overrasket n\u00e5r representanten tar opp kontantst\u00f8tten i denne debatten, for det var vel et oppslag i Dagsavisen i fjor h\u00f8st som viste at kontantst\u00f8tten ikke var til hinder for at en del av disse kvinnene kan komme seg ut i arbeidslivet. De ville ut i arbeid, og n\u00e5r jeg har m\u00f8tt innvandrerkvinner, sier de: Vi vil arbeide, vi har lyst til \u00e5 bli selvfors\u00f8rgende, men gi oss verkt\u00f8yene, gi oss muligheten til \u00e5 komme inn i arbeidslivet og gi oss muligheten til \u00e5 l\u00e6re norsk. Derfor vil regjeringen n\u00e5 senke barnehageprisene. Det er et viktig felt for \u00e5 bekjempe barnefattigdom. Det er ogs\u00e5 utvidelse av gratis kjernetid med aktivitetsplikt, som vil gj\u00f8re at foreldrene kommer seg ut i arbeid eller i aktivitet, som ogs\u00e5 vil v\u00e6re norskoppl\u00e6ring. Den forrige regjeringen styrte i \u00e5tte \u00e5r med kontantst\u00f8tte uten at det var til hinder. Denne regjeringen har \u00f8kt kontantst\u00f8tten med 1 000 kr. Jeg mener at det ikke er til hinder for likestilling. De innvandrerkvinnene skal vi klare \u00e5 f\u00e5 tak i, ha tro p\u00e5, gi dem norskoppl\u00e6ring, gi dem det grunnlaget de trenger for \u00e5 komme seg ut i arbeidslivet. Det er p\u00e5 den m\u00e5ten vi kan lykkes med integreringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-01-29"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, p\u00e5 side 16 i innstillingen, som jeg vil be om blir gjort om til et oversendelsesforslag. S\u00e5 vidt jeg vet i \u00f8yeblikket, har helseministeren allerede grepet inn, og at dette n\u00e5 ordner seg, slik at Hjertesenteret kan f\u00e5 ferdigrestaurert de nye lokalitetene de skal inn i. Til representanten Inge L\u00f8nning vil jeg si at han talte veldig godt for et L\u00f8nning III. Min mening om det er at det har vi ikke behov for, vi har mer enn nok med L\u00f8nning I og L\u00f8nning II. Ellers kunne det jo v\u00e6re interessant \u00e5 stille et direkte sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten L\u00f8nning: Hvilken erfaring og hvilken opplevelse har du med mennesker som er barnl\u00f8se og ikke kan f\u00e5 barn p\u00e5 naturlig m\u00e5te? Og hvis disse ogs\u00e5 i tillegg har d\u00e5rlig \u00f8konomi, skal de v\u00e6re avsk\u00e5ret fra \u00e5 f\u00e5 barn, slik som bl.a. jeg og Inge L\u00f8nning har f\u00e5tt? S\u00e5 vil jeg tilbake til psykiatrien. Jeg vil ber\u00f8mme representanten Olav Gunnar Ballo og SV som, i likhet med meg og Fremskrittspartiet, har v\u00e6rt meget bekymret for utviklingen innen psykiatrien, s\u00e6rlig barne- og ungdomspsykiatrien. Jeg har personlig i denne sal gjentatte ganger forsikret meg om at psykiatriplanen blir fulgt, og har alltid f\u00e5tt til svar at det blir den. Men jeg har ogs\u00e5 i tillegg bedt ulike helseministre om \u00e5 g\u00e5 inn i denne planen for \u00e5 se om kart og terreng fortsatt stemmer overens. Jeg har en mistanke om at s\u00e5 ikke er tilfellet. N\u00e5r det gjelder utviklingen og de vedtakene som er gjort i Oslo-regionen, er jo ikke dette noe nytt. Slik har det v\u00e6rt over flere \u00e5r, hvor Oslo kommune tidligere har lagt ned psykiatriske tilbud, og vist til at de har etablert andre tilbud som har v\u00e6rt likeverdige. Og slik m\u00e5 det selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 v\u00e6re. Man kan ikke holde fast p\u00e5 det man drev i 1960, det kan ikke v\u00e6re popul\u00e6rt, og det kan ikke v\u00e6re oppdatert i 2002. Men i den utstrekning det virkelig er reell nedgang i psykiatrisk behandling i Oslo-regionen, har helseministeren en selvstendig instruksjonsmyndighet overfor Helse \u00d8st, og den vil jeg anbefale ham \u00e5 bruke hvis det skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til kultur- og idrettsministeren. Som stortingsrepresentant ivret ministeren for OL. Regjeringspartner Senterpartiet har jo besluttet at OL skal ligge i Troms\u00f8. Vi har merket oss den manglende respekten for idrettens interne prosesser og for Idrettsstyret, som er overkj\u00f8rt i den saken. Fremskrittspartiets landsstyre sa i g\u00e5r kveld p\u00e5 prinsipielt grunnlag nei til statsgaranti for OL. Vi i Fremskrittspartiet synes det er hyggelig og g\u00f8y med OL. Vi liker idrett og ser gjerne at Norge tar gull, men vi har for mange ul\u00f8ste oppgaver i Norge til at vi kan bruke penger p\u00e5 dette. Vi har sykehusk\u00f8er som vokser mens en r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering legger ned sykehusavdelinger og kutter i budsjettene. Vi har et veinett med u-landsstandard, og vi mangler 19\u00a0000 sykehjemsplasser. OL blir ogs\u00e5 sv\u00e6rt dyrt. Budsjettene s\u00e5 langt er ansl\u00e5tt til mellom 11\u201315 milliarder kr. Noen eksperter sier at det kommer til \u00e5 bli dyrere. OL p\u00e5 Lillehammer i 1994 skulle ha kostet 1,5 milliarder kr, men endte opp med \u00e5 koste 14\u00a0milliarder kr. OL i London i 2012 var budsjettert med 28 milliarder kr, men har endt opp p\u00e5 108 milliarder kr \u2013 s\u00e5 langt. Det er alts\u00e5 umulig \u00e5 si noe om hva regningen blir, annet enn at det blir sv\u00e6rt dyrt. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Mener han det er riktig \u00e5 prioritere OL fremfor helse-, omsorgs-, skole- og infrastrukturbehovene i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg tek ordet til sak nr. 2. Noreg er langt framme n\u00e5r det gjeld vern av fjellomr\u00e5de, men vi er ikkje like gode n\u00e5r det gjeld system, forvaltning, samordning, profilering og merkevarebygging, samarbeid med lokalsamfunna rundt nasjonalparkane, eller n\u00e5r det gjeld utnytting av \u00f8konomisk potensial utanfor vernegrensene. Nasjonalparksentra v\u00e5re har f\u00e5 \u00e5rsverk og s\u00e5 sm\u00e5 ressursar at det er vanskeleg \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsetjinga med nasjonalparkane, det \u00e5 formidle og det \u00e5 ta vare p\u00e5. SV meiner difor at det er p\u00e5 tide \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 byggje opp ei slagkraftig, lokal drift av parkane gjennom nasjonalparksentra. Dei f\u00e5r i dag berre eit mindre \u00e5rleg tilskott til drift, og m\u00e5 tene resten kommersielt gjennom sal av billettar og suvenirar. Det gjer det vanskeleg \u00e5 planleggje utvikling og formidling av naturinformasjon. I tillegg til \u00e5 styrkje \u00f8konomien b\u00f8r vi \u00f2g flytte fleire oppg\u00e5ver ut til sentra. Med sterkare nasjonalparksenter, med utvida oppg\u00e5ver, kan \u00f2g samspelet med lokalsamfunnet verte lettare og bruken av parkane st\u00f8rre. I mitt fylke har det gjennom fleire ti\u00e5r vore ein fastl\u00e5st skyttargravskrig mellom utnytting av naturressursar og klassisk naturvern, og det b\u00f8r vere eit m\u00e5l, ikkje berre for Sogn og Fjordane, men for landet, \u00e5 kome ut av den typen bakevje. Vernestatus treng ikkje vere til hinder for n\u00e6ringsutvikling. \u00c5 utvikle ein naturbruksstrategi for omr\u00e5da utanfor parken, som respekterer b\u00e5de vernekvalitetar og behovet for n\u00e6ringsutvikling og kommersiell l\u00f8nsemd, kan vere ein m\u00e5te \u00e5 l\u00f8yse slike konfliktar p\u00e5, og d\u00e5 i tett samarbeid med akt\u00f8rar som fylkesmann og nasjonalparksenter, der desse finst. Dei verna naturomr\u00e5da v\u00e5re er eit av v\u00e5re fremste reiselivsprodukt. Men vi skal ikkje dermed ta bl\u00e5kopi av korleis andre land bruker sine nasjonalparkar. Vi m\u00e5 leggje norsk tradisjon til grunn, og vi skal ikkje, som eg s\u00e5g at leiaren i Den Norske Turistforening var redd for, vulgarisere nasjonalparkomgrepet. Vi b\u00f8r unng\u00e5 konfliktfylt produktutvikling med st\u00f8y og inngrep. Det skal vere ei restriktiv linje for motorisert ferdsel i utmark og verneomr\u00e5de. Utviklinga b\u00f8r skje med utgangspunkt i lokale kvalitetar og helst p\u00e5 sm\u00e5skalaniv\u00e5, og gjerne med bygdeutvikling der landbruk og reiseliv g\u00e5r hand i hand. Statsr\u00e5den har lagt inn ei orientering om dette i revidert, som fleire har nemnt, og SV sluttar heilt opp om dei kommentarane fr\u00e5 statsr\u00e5den som er lagde inn der. Men i dette arbeidet m\u00e5 alts\u00e5 nasjonalparksentra v\u00e5re st\u00e5 sentralt. Dei m\u00e5 vere sentrale akt\u00f8rar og medspelarar i slike prosessar. Eg vonar at den konferansen som skal vere i Stryn i slutten av august, vert ein konferanse der vi f\u00e5r fokus p\u00e5 korleis vi kan styrkje forvaltninga, og korleis vi kan delegere oppg\u00e5ver og f\u00e5 fleire ressursar knytte til nasjonalparkforvaltning, slik at vi oppn\u00e5r m\u00e5lsetjinga med det forslaget vi handsamar i dag: \u00c5 byggje ut ei slagkraftig, lokal drift av nasjonalparksentra i nasjonalparkane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Hvorfor i all verden skal man kutte i andre poster n\u00e5r byr\u00e5kratene i Finansdepartementet har regnet feil, slik at det blir \u00f8kte skatte- og avgiftsinntekter i st\u00f8rrelsesordenen 5 milliarder kr? Hvorfor kan ikke de \u00f8kte skatte- og avgiftsinntekter dekke disse merutgiftene? Det har jo ingen ting med aktivitet \u00e5 gj\u00f8re, for man har regnet feil. I tillegg har vi f\u00e5tt 50 milliarder kr mer i inntekter fra virksomheten i Nordsj\u00f8en. Hvorfor skal det v\u00e6re kutt i andre ting? Det er jo helt meningsl\u00f8st n\u00e5r statskassen har nok penger. Og n\u00e5 er det snakk om at Regjeringen kanskje vil g\u00e5 inn for \u00e5 sende styrker tilbake til Libanon. Skal vi da vente at det betyr \u00f8kte egenandeler for syke mennesker og ytterligere innstramninger i det norske samfunn fordi Regjeringen skal prioritere \u00e5 v\u00e6re stor internasjonalt istedenfor \u00e5 ta seg av de n\u00f8dvendige tingene for folk flest i dette landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Svaret p\u00e5 det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let, som ogs\u00e5 er besvart av Trond Giske, er et rungende ja! I det \u00f8yeblikk staten begynner \u00e5 frata st\u00f8tte til organisasjonene fordi vi ikke liker eller fordi vi er uenig i det de sier, er vi inne p\u00e5 en sklie som jeg tror ingen i Stortinget \u00f8nsker. Vi har et vell av organisasjoner som kommer med standpunkter som er imot statens interesser, som er imot forskjellige n\u00e6ringer i Norge, som vi synes er ubehagelige. Vi gir dem likevel statsst\u00f8tte, og hvis Trond Giske og jeg skulle v\u00e6re overdommere over hvem som fortjener st\u00f8tte, og hvem som ikke fortjener st\u00f8tte, tror jeg vi er ute p\u00e5 en sklie som Fremskrittspartiet vil v\u00e6re de f\u00f8rste til \u00e5 rope varsko mot p\u00e5 mange andre omr\u00e5der. Jeg synes Fremskrittspartiet her b\u00f8r holde seg til noen prinsipper, nemlig at vi deler ikke ut st\u00f8tte fordi vi er enige med organisasjoner, men vi deler ut st\u00f8tte p\u00e5 et mye bredere grunnlag. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at det beste svaret p\u00e5 en del av de utfordringene Oddekalv kommer med, og ogs\u00e5 n\u00e5r han kommer med usanne p\u00e5stander, er at havbruksn\u00e6ringen ser seg selv p\u00e5 samme m\u00e5te som ogs\u00e5 industrien s\u00e5 seg selv p\u00e5 1970\u20131980 tallet, som en n\u00e6ring med en vesentlig utfordring, en veldig viktig n\u00e6ring for Norge, men som m\u00e5 ta fatt i sine egne milj\u00f8problemer og l\u00f8se dem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-10"}
+{"label": "0", "text": "Siden presidenten tillot representanten Slagsvold Vedum under forrige sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 g\u00e5 utenfor forretningsordenen, har jeg lyst til \u00e5 gj\u00f8re Slagsvold Vedum oppmerksom p\u00e5 at denne regjeringen tar sikkerhet og beredskap p\u00e5 alvor. Som tidligere landbruksminister burde han v\u00e6re klar over hva som er sektoransvaret som landbruks- og matministeren har innenfor eget felt, s\u00e5 jeg er forundret over den merkelige tiraden han innledet med i stad. Jeg synes dette var n\u00f8dvendig \u00e5 si, siden presidenten tillot dette helt ubegrunnede, overraskende og innsiktsl\u00f8se angrepet. S\u00e5 til det gode sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Klinge. Politiet p\u00e5 Gardermoen opplyser at den aktuelle presseomtalen ikke gir et korrekt bilde av situasjonen. Det er riktig at politiet som utf\u00f8rer personkontroll ved grensestasjonene, ikke har tilgang p\u00e5 tekniske hjelpemidler som automatisk varsler at et pass er forfalsket eller p\u00e5 annen m\u00e5te ikke tilh\u00f8rer vedkommende reisende, men det er klare regler og prosedyrer for hvordan grensekontroll\u00f8rene skal utf\u00f8re dokumentkontroll for \u00e5 oppdage uregelmessigheter ved reisedokumentene. Da er det viktig \u00e5 skille mellom det som er Schengen-land, og det som er non-Schengen-land. Ved reiser til og fra destinasjoner utenfor Schengen-omr\u00e5det utf\u00f8res det jevnlige personkontroller. Ved reiser innenfor Schengen-omr\u00e5det, utf\u00f8res det som kjent ikke systematisk kontroll. Her er det transportselskapet som egentlig sjekker den reisendes identitetspapirer. Reisende til og fra non-Schengen-destinasjoner skal unders\u00f8kes grundig og undergis en skikkelig kontroll, som inneb\u00e6rer at pass og andre reisedokmenter sjekkes for ekthet og gyldighet. Pass som presenteres av statsborgere utenfor Schengen-omr\u00e5det, skal sjekkes bl.a. mot Schengens informasjonssystemer, som inneholder meldinger om stj\u00e5lne pass. Dokumentene kontrolleres ogs\u00e5 visuelt, i tillegg til at politiet stiller oppf\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 avklare om det er mistenkeligheter rundt reisedokumentet. Pass som tilh\u00f8rer borgere av Schengen-land, skal ogs\u00e5 unders\u00f8kes for \u00e5 avdekke mulige irregulariteter. Ved mulig mistanke skal dokumentet unders\u00f8kes videre via tekniske hjelpemidler eller relevant registersjekk for \u00e5 avsl\u00f8re eventuelle forfalskninger eller ugyldighet. Passkontroll\u00f8ren skal alltid ha oppmerksomhet rettet mot \u00e5 sikre at den reisende er korrekt innehaver av passet. Ved mulig mistanke om at s\u00e5 ikke er tilfellet, skal vedkommende tas til side for ytterligere gransking. Gardermoen politistasjon har dokumentgranskere i tjenesten som bist\u00e5r ved slike tilfeller. Det er adgang til \u00e5 foreta stikkpr\u00f8ver av reisedokumenter fra Schengen-borgere, hvor unders\u00f8kelsene er tilsvarende de som benyttes for ikke-Schengen-borgere. Norsk politi gjennomf\u00f8rer p\u00e5 denne m\u00e5ten et kontrollregime som oppfyller internasjonale krav til grensekontroll, og kravene til flysikkerhet og avverging av kriminalitet st\u00e5r sentralt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-03-19"}
+{"label": "1", "text": "De replikkordskiftene som dreier seg om kommune\u00f8konomi og prioritering, er egentlig veldig lette. Det er all mulig grunn til \u00e5 gratulere Senterpartiet, de har lyktes med \u00e5 f\u00e5 gjennom en sak man ikke lyktes \u00e5 f\u00e5 gjennom da man selv satt i regjering, nemlig lavere matmoms. Realiteten er jo den at man har prioritert lavere matmoms foran kommune\u00f8konomi, men later som man har prioritert begge deler. Det har man ikke. Norske kommuner vil ogs\u00e5 til neste \u00e5r ha en meget anstrengt situasjon, bl.a. fordi Senterpartiet ikke har ment at dette var viktig nok i de forhandlingene man n\u00e5 har gjennomf\u00f8rt. Hvis man ser p\u00e5 den momsen som angivelig skal begrunnes ut fra to ting, nemlig grensehandel og sm\u00e5barnsforeldrenes vilk\u00e5r, er det da grunn til \u00e5 tro at det var den man hadde valgt? La oss ta det f\u00f8rst. Hvis man hadde spurt norske foreldre: Dere har 6,5 milliarder kr til r\u00e5dighet, vil dere da f.eks. ha mer barnetrygd, lavere barnehagesatser, tryggere skolevei, kanskje et varmt m\u00e5ltid p\u00e5 skolen og ruste opp den generelle barneomsorgen i Norge, eller vil dere ha en redusert matmoms som dere m\u00e5 betale selv med en h\u00f8yere generell momssats, og som det ikke finnes en eneste garanti for at kommer forbrukeren til gode? Det er mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Enoksen: Hvordan kan man sikre at reduksjonen i matmomsen faktisk kommer forbrukeren til gode, og at dette ikke er en reform som prim\u00e6rt Rimi-Hagen vil v\u00e6re mest forn\u00f8yd med, eller for den saks skyld at den norske bonde kan ta litt bedre betalt? Det er jo det som er realiteten. Grunnen til at Senterpartiet \u00f8nsker dette s\u00e5 veldig, er at man i landbruksforhandlingene ikke har lyktes i \u00e5 komme fram til det Senterpartiet gjerne hadde \u00f8nsket, at bonden fikk bedre betalt, og n\u00e5 ser at det finnes en mulighet gjennom \u00e5 redusere momsen. Sm\u00e5barnsforeldre i sin alminnelighet ville velge annerledes enn redusert moms. Det er heller ingen grunn til \u00e5 tro at grensehandelen vil g\u00e5 dramatisk ned p\u00e5 bakgrunn av de relativt beskjedne kostnadsreduksjonene som dette vil medf\u00f8re. Dette betyr at man f\u00e5r en reduksjon av matvareprisen p\u00e5 \u2013 ansl\u00e5r Finansdepartementet \u2013 7,5 pst. Det er heller ikke riktig som representanten Enoksen sier, at dette er god fordelingspolitikk, men la meg likevel bare stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvilke mekanismer er det Senterpartiet ser for seg som skal sikre at denne reduksjonen faktisk i sin helhet kommer forbrukeren til gode?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-27"}
+{"label": "1", "text": "B\u00e5de representanten fra H\u00f8yre og undertegnede har v\u00e6rt med i noen debatter i det siste. Representanten sier ogs\u00e5 i sitt innlegg n\u00e5 at da vi behandlet kulturmeldingen i 2003, gikk H\u00f8yre inn for framtidige \u00f8kninger av kulturbudsjettet. Jeg har ingen tro p\u00e5 at H\u00f8yre som parti hadde lagt inn nesten 2 milliarder kr til kultur p\u00e5 disse \u00e5ra. Men n\u00e5r det er sagt, st\u00e5r det i budsjettinnstillingen n\u00e5r det gjelder hans hovedprioritering, at han \u00abviser i denne sammenheng til at Norge n\u00e5 er inne i en periode med sterk \u00f8konomisk vekst\u00bb. Jeg tror ikke det er den virkelighetsoppfatningen de fleste andre har akkurat n\u00e5. Han sier videre at han \u00abmener i lys av samfunnsutviklingen generelt at en oppbygging av kulturbudsjettet er riktig og n\u00f8dvendig\u00bb. Da lurer jeg p\u00e5 \u2013 i disse tider, i framtida og etter valget: Vil H\u00f8yre da prioritere Kulturl\u00f8ftet med 1 pst., som han n\u00e5 i mange sammenhenger sier?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-15"}
+{"label": "0", "text": "If\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv 28. januar 2008 har 11 av 20 styreledere og utvalgsledere - 58 pst. - oppnevnt av kulturminister Trond Giske r\u00f8d-gr\u00f8nn politisk bakgrunn, fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. De ni andre er ubeskrevne blad politisk. Det er alts\u00e5 ingen med en klar forankring i eller bakgrunn fra ikke-sosialistisk side. Dette minner om den tiden da man m\u00e5tte ha partiboka i orden for \u00e5 f\u00e5 viktige posisjoner i samfunnet, s\u00e6rlig i det offentlige. Kommunister i det gamle Sovjet og DDR ville v\u00e6rt stolte over at deres arv blir holdt i hevd av den sittende regjering og statsr\u00e5d Trond Giske. Jeg sier ikke at politisk bakgrunn skal ekskludere noen fra deltakelse. Det er mange dyktige folk i politikken, men det er ikke slik at det utelukkende er folk med r\u00f8d-gr\u00f8nn partibok som er egnet. Med et slikt system g\u00e5r samfunnet glipp av mange dyktige mennesker, og vi svekker demokratiet. Kultursektoren er ikke alene om dette problemet. Det finnes mange eksempler innen helse og samferdsel og p\u00e5 barne- og likestillingsomr\u00e5det. For \u00e5 nevne noen eksempler fra kultursektoren: Vi har en tidligere kulturminister som er styreleder i Operaen. Vi har en tidligere statssekret\u00e6r som er blitt styreleder i Troms\u00f8 Symfoniorkester, og vi har en tidligere SV-politiker som leder Fond for ut\u00f8vende kunstnere. Vi har arbeiderpartifolk i styreledelsen i NRK og i Medietilsynet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Er dette et problem? I s\u00e5 fall: Hva vil han gj\u00f8re med det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-02-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal bare gi statsr\u00e5d Storberget helt rett i en ting, og det er at Norge overhodet ikke er blant de landene i Europa som f\u00f8rer den strengeste asylpolitikken \u2013 det kan det ikke v\u00e6re noen tvil om. \u00c5 hevde noe annet er direkte feilaktig. Da jeg tegnet meg, var det ikke for \u00e5 drive denne debatten videre. Tvert imot var det bare for \u00e5 p\u00e5vise feil i innstillingen. Det fremkommer p\u00e5 side 3 i innstillingen, forslag nr. 3. Der er det s\u00e5nn at den flertallsmerknaden inkluderer ogs\u00e5 Fremskrittspartiet. Den s\u00e6rmerknaden som kommer frem under flertallsmerknaden, er feil. Det er ikke Fremskrittspartiets politikk. Jeg understreker at Fremskrittspartiet i h\u00f8yeste grad er for \u00e5 se p\u00e5 en gjennomgang av praksisen for omgj\u00f8ringsadgang. \u2013 Bare s\u00e5 dette er sagt, og at det blir gjengitt i debatten. Vi st\u00e5r sammen med flertallet i den merknaden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Eg er veldig glad for at representanten Jan Sahl fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti veldig kl\u00e5rt tek avstand fr\u00e5 den uansvarlege politikken som Framstegspartiet \u2013 deira tidlegare budsjettsamarbeidspartnar \u2013 st\u00e5r for. Det betyr at Kristeleg Folkeparti er i ferd med \u00e5 posisjonera seg i forhold til dei verdiane denne regjeringa st\u00e5r for, knytt opp mot meir til velferd, meir til fellesskap og ikkje minst det med \u00e5 ta eit ansvar i klimapolitikken, som me veit at Framstegspartiet ikkje tek. No skal me ikkje driva med budsjettlekkasje, men det er ikkje tvil om at denne regjeringa kjem til \u00e5 satsa mykje p\u00e5 samferdsel. Jan Sahl og Kristeleg Folkeparti kan glede seg over det i morgon. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Er det slik no at det p\u00e5 ein m\u00e5te er eit kl\u00e5rt skilje, at Kristeleg Folkeparti vel ein annan profil enn den uansvarlege politikken som me ser at Framstegspartiet f\u00f8rer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder Husbankens organisering, er vi enig med flertallet. Vi \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5 problemene i hovedstaden, men ser det ikke hensiktsmessig \u00e5 organisere det i en egen enhet. Det som dette forslaget tar opp, g\u00e5r jo rett inn i en av SVs hjertesaker. Utgangspunktet er at det norske boligmarkedet er slik sammensatt at det nesten helt mangler den biten som er viktig for unge og folk med d\u00e5rlig r\u00e5d, nemlig billige utleieboliger. Det som en ser n\u00e5, er jo at kommuner etter hvert leier ut fine leiligheter som skulle v\u00e6rt sosiale utleieboliger, til gjengs leie og markedsleie og oppf\u00f8rer seg som de reneste hushaier. Da blir det lite igjen av den bitte lille boligsektoren vi har som skulle hjelpe de unge og dem som har d\u00e5rlig r\u00e5d. Venstres forslag tar ganske sterkt utgangspunkt i at her skal man bygge mange billige ungdomsboliger uten subsidiering. SV har ikke noe imot at man gj\u00f8r det. Vi \u00f8nsker jo at boligsektoren generelt blir rimeligere. Men problemet er at hvis man skal n\u00e5 dem som virkelig har problemer, kommer man nok ikke unna det elementet at man m\u00e5 inn med tilskudd. Venstre er \u00f2g inne p\u00e5 det i et av underpunktene sine, at f.eks. gratis tomt kan v\u00e6re et godt bidrag i denne forbindelse, enten fra kommunens eller fra statens side. Og det er jo en form for subsidiering. I tillegg m\u00e5 man nok inn med tilskudd av en ganske annen st\u00f8rrelse enn det mange prosjekter f\u00e5r i dag, hvis dette skal n\u00e5 b\u00e5de den gruppa som D\u00f8rum snakket om i sitt innlegg, alts\u00e5 folk som i en eller annen overgangsfase har bruk for en utleiebolig som kanskje ikke har markedspris, og dem som mer permanent har d\u00e5rlig \u00f8konomi og problemer med \u00e5 klare det alminnelige boligmarkedet. Noe av det som blir viktig n\u00e5, er at man s\u00f8rger for at ressursene i byggebransjen blir brukt til \u00e5 bygge slike boliger. Man m\u00e5 ikke bruke opp de f\u00e5 tomtene og den kapasiteten vi har, til \u00e5 bygge luksusboliger for folk som bare skal klatre i hierarkiet. Det er ikke av misunnelse jeg sier dette, men det er rett og slett fordi det er n\u00f8dvendig at vi n\u00e5 fokuserer p\u00e5 det som er n\u00f8dvendig, nemlig \u00e5 hjelpe dem som ikke kan hjelpe seg sj\u00f8l. Derfor er det hyggelig \u00e5 h\u00f8re at det nye byr\u00e5det i Oslo i hvert fall har fokusert noe p\u00e5 dette og sagt at en fjerdedel av nyproduserte boliger skal v\u00e6re utleieboliger, uten at jeg helt greide \u00e5 f\u00e5 med meg om de skulle v\u00e6re allmennyttige og ha en lavere pris enn man har i det vanlige leiemarkedet, for det m\u00e5 jo v\u00e6re utgangspunktet hvis dette skal bli et effektivt virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 en boligmasse i Norge som er sammensatt p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi unng\u00e5r at folk f\u00e5r store sosiale problemer. S\u00e5 til ett av strekpunktene som Venstre har i sitt forslag. De har ikke fremmet det som forslag, men som et strekpunkt. Det g\u00e5r ut p\u00e5 at de \u00f8nsker tiltak for \u00e5 hindre at offentlig eide boliger blir st\u00e5ende tomme over lang tid. Det har vi sett skje i flere kommuner, og det er litt ubegripelig n\u00e5r man vet at folk samtidig st\u00e5r i boligk\u00f8 eller blir henvist til hospits. Noen steder kan det v\u00e6re grunner til det, men det er en praksis som ikke kan f\u00e5 lov til \u00e5 fortsette. SV har ogs\u00e5 sett p\u00e5 dette i andre land. I Danmark har de f.eks. en lov som kalles boligformidlingslov, som g\u00e5r ut p\u00e5 at det offentlige kan g\u00e5 inn og regulere slik at man ikke kan ha boliger st\u00e5ende tomme n\u00e5r det er folk som st\u00e5r i boligk\u00f8. Vi arbeider med dette. Jeg varsler p\u00e5 denne m\u00e5ten at vi ser p\u00e5 disse problemstillingene og muligheten til \u00e5 fremme et konkret forslag om det. Vi er ikke klare til det, men jeg synes kanskje at ogs\u00e5 Regjeringa burde se p\u00e5 slike muligheter, for det er faktisk en kapasitet som st\u00e5r der, og som ikke blir brukt. Det synes jeg er uakseptabelt. Sv\u00e6rt mange av disse leilighetene er jo ogs\u00e5 bygd med store statlige subsidier. De har v\u00e6rt nedbetalt gjennom sosialhjelp og folks trygdepenger, og s\u00e5 st\u00e5r de der og blir ikke brukt, eller kommunene bruker dem og krever inn h\u00f8y husleie. Det er p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 spekulere med ressurser som det ikke skulle spekuleres med, men som nettopp skulle v\u00e6re et sosialt gode for dem som har behov for det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 f\u00f8rst f\u00e5 lov \u00e5 kommentere det f\u00f8rste \u00d8ystein Djupedal tok opp, nemlig dette med norsk pengepolitikk og inflasjonsm\u00e5l. Man m\u00e5 ikke fors\u00f8ke \u00e5 fremstille det som noe s\u00e6rnorsk fenomen. Dette er et regime for pengepolitikken som de aller, aller fleste land i den vestlige verden har. Det er n\u00f8dvendig, fordi det bidrar til \u00e5 stabilisere prisstigningen, som har betydelig st\u00f8rre konsekvenser for norsk \u00f8konomi enn hvis den hadde l\u00f8pt l\u00f8psk. Det er ikke slik at vi med et annet pengepolitisk regime automatisk ville f\u00e5tt kronekursen og renten ned. Tvert imot er det en rekke andre faktorer som i s\u00e6rlig grad p\u00e5virker hvordan kronekursen utvikler seg, og det vet representanten Djupedal sv\u00e6rt godt. Derfor burde ogs\u00e5 han bidra til at det n\u00e5 ble skapt ro omkring det pengepolitiske regimet vi har, og s\u00e5 f\u00e5r vi som sitter i denne salen, p\u00e5virke det vi har mulighet for \u00e5 p\u00e5virke, nemlig innretningen p\u00e5 finanspolitikken. Og er det iallfall \u00e9n ting som er helt sikkert, er det at det kanskje viktigste bidraget til at det n\u00e5 blir en budsjettenighet i h\u00f8st, er at man holder SV langt unna regjeringskontorene. Det er jo ikke slik at Fremskrittspartiet er bundet til Regjeringen. Fremskrittspartiet har valgt \u00e5 gi et justert opplegg sin subsidi\u00e6re st\u00f8tte, men vi er langt fra bundet, og det kommer helt sikkert til \u00e5 synliggj\u00f8re seg i tiden som kommer. N\u00e5r det gjelder Fremskrittspartiets mulige m\u00e5l om regjeringsdeltakelse, er det basert p\u00e5 at vi ved gjentatte anledninger har gitt uttrykk for at vi er villig til \u00e5 ta ansvar. Vi har definert v\u00e5re potensielle samarbeidspartnere. Men det er opp til velgerne \u00e5 avgj\u00f8re hvordan de \u00f8nsker Stortinget sammensatt, slik at det er mulig \u00e5 f\u00e5 til en stabil flertallsregjering i Norge etter neste valg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Da er vi i gang med den \u00e5rlige karusellen, der H\u00f8yre sier at det ikke skjer noe hjemme. Av nasjonalbudsjettet g\u00e5r det fram at gjennomf\u00f8rte klimatiltak siden 2007 har gitt mellom 3 og 4 millioner tonn reduserte utslipp i Norge. Detaljene er kanskje ikke s\u00e5 viktige for H\u00f8yre. Jeg kunne lese opp en lang liste med tiltak H\u00f8yre ikke gjennomf\u00f8rte da de satt i regjering, som vi har gjort: Vi har tredoblet satsingen p\u00e5 fornybar energi, tredoblet investeringene i jernbane osv. Den listen har dere h\u00f8rt f\u00f8r. Jeg har mer lyst til \u00e5 utfordre H\u00f8yre tilbake p\u00e5 naturvern \u2013 vi fikk en utfordring p\u00e5 det. Jeg merker til min store sorg at H\u00f8yre videref\u00f8rer sitt kutt i Direktoratet for naturforvaltning med 40 mill. kr. Fremskrittspartiets foresl\u00e5tte kutt p\u00e5 17 mill. kr, er det vel, er puslete i sammenligning. Jeg vil gjerne at H\u00f8yre utdyper litt hvordan de har tenkt \u00e5 f\u00e5 til det, og hva som er rasjonalet bak \u00e5 vingeklippe direktoratet p\u00e5 den m\u00e5ten. Jeg har en mistanke om at forslaget b\u00e6rer preg av den vendettaen mot Direktoratet for naturforvaltning vi har sett antydninger til fra H\u00f8yre, i alt fra spr\u00e5kbruk her i salen, der uttalelser fra direktoratet h\u00f8rer hjemme \u00abi s\u00f8pla\u00bb \u2013 jeg siterer representanten Hofstad Helleland \u2013 til disse budsjettkuttene, som ikke h\u00f8rer hjemme i et seri\u00f8st budsjettforslag, og som p\u00e5 ingen m\u00e5te ville latt seg gjennomf\u00f8re i virkeligheten, rett og slett fordi vi skal f\u00f8re en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk her i landet ogs\u00e5. S\u00e5 n\u00e5r det gjelder kutt og kvotepliktig sektor. Det er enkelte som har pr\u00f8vd \u00e5 besvare utfordringene p\u00e5 dette omr\u00e5det i denne debatten ved \u00e5 vise til at det har v\u00e6rt diskusjon fra SVs regjeringspartneres side ogs\u00e5. Jeg forholder meg til det statsministeren sier. Han sl\u00e5r fast senest i Aftenposten at de norske klimam\u00e5lene st\u00e5r fast, og at klimameldingen skal definere tiltakene som gj\u00f8r at vi n\u00e5r de m\u00e5lene. Hva H\u00f8yre mener, hersker det litt mer forvirring om. Hvis kvotemarkedet er hovedvirkemiddelet i kvotepliktig sektor, blir det ikke mange klimatiltak i \u00e5rene som kommer. Kvoteprisen n\u00e5 er vel p\u00e5 om lag 70 kr, og det er forventet at den kommer til \u00e5 forbli ganske lav i ganske lang tid framover. S\u00e5 til Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen, som pr\u00f8ver \u00e5 framstille det som om det er SV som har skapt usikkerhet rundt hva Fremskrittspartiet mener om menneskeskapte klimaendringer. Jeg beklager, men s\u00e5nn er det jo ikke. Vi har ikke behov for \u00e5 lage noen imagin\u00e6r fiende, den fienden er helt reell, og det er fordi Fremskrittspartiet fra denne talerstolen selv uttrykker ambisjoner om \u00e5 sitte i regjering. Da er jeg interessert i \u00e5 vite hva slags klimapolitikk Fremskrittspartiet har tenkt \u00e5 f\u00f8re. Det er Fremskrittspartiets talspersoner selv, fra Carl I. Hagen til Siv Jensen i den tradisjonsrike replikkrunden i trontaledebatten hvert \u00e5r, til Arne Sortevik og til Per-Willy Amundsen, som sprer usikkerhet om hva Fremskrittspartiets innstilling til menneskeskapte klimaendringer egentlig er. Det er ikke et religi\u00f8st sp\u00f8rsm\u00e5l, det er sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt man forholder seg til overveldende vitenskapelige bevis eller velger \u00e5 lytte mer til de f\u00e5 motstanderne som er der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Kystvakten skal vi nok f\u00e5 lov til \u00e5 diskutere neste uke ogs\u00e5, det f\u00e5r vi rikelig anledning til. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 utfordre statsr\u00e5den n\u00e5r det gjelder \u00e5 se totaliteten \u2013 optimalt uttak av biomasse i havet, s\u00e6rlig knyttet til Norskehavet og det som skjer der, og da s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder makrell og sild. Det er rett og slett fordi redselen for at vi n\u00e5 kan komme i en situasjon hvor makrellbestanden blir s\u00e5 stor at den faktisk til slutt kan kollapse som f\u00f8lge av \u2013 jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si \u2013 matressursene i havet; man f\u00e5r en forrykkelse. Kan statsr\u00e5den si hva man gj\u00f8r i s\u00e5 henseende? Setter man n\u00e5 i gang et s\u00e6rskilt arbeid knyttet til tokt for Havforskningsinstituttet for \u00e5 se p\u00e5 hvor mye biomasse man kan ta ut av disse bestandene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Den parlamentariske leder i Arbeiderpartiet har gjennom sitt innlegg her i dag gjort jobben sin ved \u00e5 p\u00e5peke alt det som er positivt. Alt det som Regjeringen f\u00e5r til, har gjort osv., er etter hennes mening bra. Man p\u00e5peker jo ikke ting som mangler. Man skulle tro at alle stortingsrepresentantene til Arbeiderpartiet var i vill jubel over dette fantastiske reviderte statsbudsjettet. Men det er jo ikke tilfellet. Vi registrerte i VG for kort tid tilbake at ti stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet faktisk var meget skeptiske til den \u00f8kningen i drivstoffavgiftene som Regjeringen i dag kommer til \u00e5 klubbe igjennom. Blant annet i representanten Solbergs egen landsdel er det ganske kraftige reaksjoner p\u00e5 den pris\u00f8kningen vi n\u00e5 ser p\u00e5 pumpene. Hva er parlamentarisk leders kommentar til at man har s\u00e5 mange i eget parti som er s\u00e5 skeptiske til den politikken man har tenkt \u00e5 klubbe igjennom senere i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen gjennomf\u00f8rer en ny politikk p\u00e5 friskolefeltet. Vi tar sikte p\u00e5 senere i denne m\u00e5neden \u00e5 legge fram en odelstingsproposisjon for Stortinget, med forslag om en lovendring, slik at det midlertidig ikke blir godkjent nye skoler. Som neste fase i gjennomf\u00f8ringen av den politiske kursendringen har jeg satt i gang et st\u00f8rre utredningsarbeid med sikte p\u00e5 omfattende og helhetlige endringer, i samsvar med Regjeringens politikk. I dette arbeidet vil ogs\u00e5 de internasjonale skolene bli vurdert. I frysperioden er jeg, inntil ny lov er p\u00e5 plass, opptatt av at det gis mest mulig likebehandling. Jeg vil minne om at i forslaget til midlertidig lovendring, som har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring, er kommunenes og fylkeskommunenes uttalerett videref\u00f8rt. Dette har flere kommuner og flere fylkeskommuner v\u00e6rt opptatt av i h\u00f8ringsuttalelsene. Ved s\u00f8knadsbehandlingen vil kommunene og fylkeskommunene fremdeles bli h\u00f8rt. I dette tilfellet foreligger ingen s\u00f8knad. For \u00f8vrig viser jeg til at det er Utdanningsdirektoratet som er godkjenningsinstans. P\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt kan jeg derfor ikke si noe n\u00e6rmere om eventuell saksbehandling og saksbehandlingstid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Norges petroleumsressurser er det norske folks eiendom og skal komme hele samfunnet til gode. Hovedm\u00e5let i petroleumspolitikken er \u00e5 legge til rette for l\u00f8nnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det \u00e5 bidra til h\u00f8yest mulig verdiskaping fra felt og funn er en viktig oppgave for myndighetene og for meg som olje- og energiminister. Petroleumsvirksomheten er Norges st\u00f8rste n\u00e6ring m\u00e5lt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdien. Petroleumsn\u00e6ringen sysselsetter i dag om lag 43 000 personer, mens over 200 000 direkte eller indirekte kan knyttes til ettersp\u00f8rselen fra petroleumsvirksomheten. Det er eksempler over hele landet p\u00e5 ringvirkninger av petroleumsvirksomhet, og 430 av landets 439 kommuner har arbeidsplasser tilknyttet n\u00e6ringen. Dette er noe jeg mener vi b\u00f8r v\u00e6re stolte av. Flor\u00f8 har sammen med andre steder i landet tatt del i verdiskapingen og ringvirkningene fra petroleumssektoren. Det er gledelig at det er bygd opp et kompetansemilj\u00f8 i kommunen, og at b\u00e5de norske og internasjonale bedrifter finner det attraktivt \u00e5 v\u00e6re i Flor\u00f8. Regjeringen er opptatt av god ressursforvaltning og at alle l\u00f8nnsomme ressurser utnyttes. Kontroll over kostnadsutviklingen og effektiv drift er n\u00f8dvendig b\u00e5de for \u00e5 opprettholde aktivitet over tid, og for at st\u00f8rste mulig verdier skal skapes av v\u00e5re felles olje- og gassressurser. Reduserte kostnader er et viktig tiltak for \u00e5 \u00f8ke utvinningen p\u00e5 norsk sokkel. Ved l\u00f8nnsom utnyttelse av hele ressurspotensialet vil nye forretningsmuligheter \u00e5pne seg for bedrifter i ulike deler av fastlands\u00f8konomien, bedrifter b\u00e5de innenfor og utenfor det vi vanligvis tenker p\u00e5 som leverand\u00f8rindustrien. Gjennom \u00e5 utnytte hele ressurspotensialet vil vi best kunne legge grunnlag for betydelig aktivitet i fastlands\u00f8konomien i ti\u00e5r framover. Det er rettighetshaverne som p\u00e5 kommersiell basis har ansvaret for mest mulig effektiv drift av feltene p\u00e5 norsk sokkel. Dette mener jeg er et adelsmerke for m\u00e5ten vi forvalter v\u00e5re felles petroleumsressurser p\u00e5. Dette inkluderer ogs\u00e5 \u00e5 ha kontroll p\u00e5 kostnadsniv\u00e5et. Det er operat\u00f8renes plikt b\u00e5de \u00e5 vurdere og gjennomf\u00f8re effektiviseringstiltak i alle ledd av virksomheten. Kostnadene p\u00e5 sokkelen har vokst kraftig det siste ti\u00e5ret. Det er avgj\u00f8rende for den langsiktige verdiskapingen p\u00e5 norsk sokkel at kostnadsutviklingen holdes under kontroll. Regjeringen signaliserte derfor i Sundvolden-erkl\u00e6ringen at den framover vil ha fokus p\u00e5 arbeidet for \u00e5 redusere kostnadsniv\u00e5et p\u00e5 norsk sokkel, bl.a. gjennom oppf\u00f8lging av \u00c5m-utvalgets anbefalinger. Kostnadene i alle deler av virksomheten m\u00e5 gjennomg\u00e5s. I Meld. St. 28 for 2010\u20132011, En n\u00e6ring for framtida, er kostnadsutfordringen og behovet for \u00e5 ta nye grep for \u00e5 realisere det fulle ressurspotensialet p\u00e5 norsk sokkel beskrevet. Det var en melding som ble lagt fram av den forrige regjeringen. Stortinget sluttet seg til denne beskrivelsen. Mitt hovedanliggende i kostnadsdiskusjonen er verdiskapingen p\u00e5 sokkelen, men ogs\u00e5 grunnlaget for virksomhet p\u00e5 land. Jeg er opptatt av at vi tjener mest mulig p\u00e5 hvert fat og hver kubikkmeter, samtidig som alle l\u00f8nnsomme ressurser utnyttes. Kostnadsutviklingen er s\u00e6rlig utfordrende for modne felt, og for felt i halefasen. Arbeidet med \u00e5 redusere kostnadene p\u00e5 felt i drift er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 kunne forlenge produksjonen og levetiden for disse feltene. Flere av feltene i den nordlige delen av Nordsj\u00f8en utenfor Sogn og Fjordane er nettopp i denne situasjonen. Mange modne felt p\u00e5 sokkelen har behov for store, nye investeringer for \u00e5 forlenge levetiden. L\u00f8nnsomheten i disse senfaseprosjektene er ofte sv\u00e6rt krevende. God kontroll p\u00e5 kostnadene i alle deler av virksomheten er derfor sv\u00e6rt viktig for \u00e5 sikre videre drift og framtidig verdiskaping. I Sogn og Fjordane ble det etablert en forsyningsbase for rundt 30 \u00e5r siden. Statoil st\u00e5r og har st\u00e5tt for mye av aktiviteten p\u00e5 basen. Senere har ogs\u00e5 andre akt\u00f8rer etablert seg her. Florabasen har i dag rundt 500 arbeidsplasser og har blitt vesentlig st\u00f8rre enn det som l\u00e5 til grunn da basen ble etablert. Statoil besluttet i fjor \u00e5 gjennomf\u00f8re en omlegging av seilingsm\u00f8nsteret fra forsyningsbasene i S\u00f8r-Norge til plattformene i Nordsj\u00f8en. Endringene medf\u00f8rer bl.a. at noe av dagens forsyningsaktivitet flyttes fra Flor\u00f8 til Mongstad. Jeg forst\u00e5r at dette ikke er popul\u00e6rt i Flor\u00f8. Samtidig er omleggingen beregnet \u00e5 gi \u00e5rlige kostnadsbesparelser i hundremillionersklassen. If\u00f8lge Statoil er dette en forretningsmessig tilpasning som vil bidra til \u00e5 sikre forlenget drift og \u00f8kt utvinning fra flere av feltene p\u00e5 sokkelen utenfor Sogn og Fjordane. Omleggingen vil bidra til \u00e5 styrke l\u00f8nnsomheten og dermed den langsiktige verdiskapingen fra disse feltene. Forlenget levetid betyr ogs\u00e5 forlengelse av aktivitet p\u00e5 basen i lang tid framover. Dette er bra, ogs\u00e5 for Sogn og Fjordane. Forlenget levetid og opprettholdelse av aktivitetsniv\u00e5et framover er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig verdiskaping p\u00e5 lang sikt fra v\u00e5re olje- og gassressurser. For \u00e5 oppn\u00e5 dette er det ofte n\u00f8dvendig \u00e5 justere hvordan virksomhetene drives i takt med endrede forutsetninger for virksomheten. For \u00e5 f\u00e5 best mulig beslutningsgrunnlag ved slike omlegginger er det viktig at selskapene ogs\u00e5 har dialog med ber\u00f8rte lokale og regionale myndigheter. Departementet er kjent med at det i denne saken har v\u00e6rt en s\u00e5nn dialog gjennom flere \u00e5r, og vi oppfordrer til at den fortsetter. De omleggingene som Statoil planlegger, inneb\u00e6rer at de beholder forsyningene til Snorre og Visund fra Fjordbase, men reduserer forsyningene til andre felt fra den samme basen. Noe av aktiviteten blir dermed videref\u00f8rt, noe trappes ned. Samtidig er det innf\u00f8rt \u00e5 sette i gang flere kompenserende tiltak rettet mot olje- og gassmilj\u00f8et i Sogn og Fjordane. Jeg er kjent med at det er satt i gang initiativ hvor Statoil samarbeider med leverand\u00f8rnettverket Maritim Forening og inkubatoren Fram Flora for \u00e5 se p\u00e5 mulighetene for Flora kommune og resten av fylket framover. Det er konstruktive tiltak for samarbeid som vil fremme innovasjon og utvikling i regionen. Statoils beslutning om \u00e5 utvikle Fjordbase som logistikksenter for f\u00f4ringsr\u00f8r, satsing p\u00e5 bedrifts- og leverand\u00f8rutvikling, \u00f8konomisk st\u00f8tte til subsea-utdanningen og satsing p\u00e5 l\u00e6rlingopptak er alle gode initiativer. Dette viser at milj\u00f8et i Sogn og Fjordane fortsatt vil ta del i verdiskapingen og utviklingen av petroleumsn\u00e6ringen. Statoil har hatt en aktiv dialog med ber\u00f8rte parter gjennom hele prosessen med \u00e5 utrede forsyningsstrukturen. Departementet har ogs\u00e5 f\u00e5tt saken opplyst fra ulike sider. Vi har mottatt informasjon fra flere interessenter i m\u00f8ter i departementet, som ogs\u00e5 interpellanten beskriver. Jeg ser ikke at det er grunnlag for at jeg skal gripe inn i denne saken, men oppfordrer alle involverte parter til konstruktivt samarbeid framover. Dersom vi skal n\u00e5 m\u00e5lsettingen om l\u00f8nnsom produksjon i et langsiktig perspektiv, er det helt n\u00f8dvendig at vi har kontroll p\u00e5 kostnadsniv\u00e5et. Arbeidet med \u00e5 redusere kostnadene er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 forlenge levetiden p\u00e5 felt i drift og dermed \u00f8ke utvinningen fra feltene. Jeg er trygg p\u00e5 at det relevante n\u00e6ringslivet i Sogn og Fjordane, som ellers i landet, ogs\u00e5 framover vil delta i konkurransen om oppdrag knyttet til virksomheten p\u00e5 norsk sokkel. Videre legger jeg til grunn at lokale og regionale myndigheter vil st\u00f8tte opp om disse akt\u00f8rene og legge til rette for ny n\u00e6ringsvirksomhet ogs\u00e5 innen olje- og gassn\u00e6ringen. Dette er m\u00e5ten for denne regionen til \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8kt verdiskaping knyttet til norsk petroleumsaktivitet, ogs\u00e5 i havomr\u00e5dene utenfor Sogn og Fjordane.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-13"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 rose statsr\u00e5den, som har tilbudt statlig \u00f8konomisk st\u00f8tte p\u00e5 inntil 50 pst. av kostnadene. Dessverre, det er bare ikke nok. Steinar Gullv\u00e5g var inne p\u00e5 at det kanskje kunne v\u00e6re flere gruver man \u00f8nsket \u00e5 kartlegge, og s\u00e5 komme tilbake med en samlet plan. Jeg h\u00e5per jo at Stortinget har den samme innstillingen til andre gruver der staten har drevet virksomhet og forurenset. Det m\u00e5 v\u00e6re statens ansvar \u00e5 rydde opp i eget rot. Til dette med statlig ansvar \u2013 representanten Hoksrud var inne p\u00e5 det. Vi har brukt 1,4 milliarder kr i Russland for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 hogge opp tidligere atomub\u00e5ter. Vi har byttet ut strontiumbatterier p\u00e5 fyrlykter i Russland. Det er ikke v\u00e5re statlige selskaper som har bygd eller drevet noe av dette, men der har vi alts\u00e5 tatt et visst ansvar. Et annet eksempel er skipsvraket \u00abMurmansk\u00bb, som ligger i skj\u00e6rg\u00e5rden utenfor Finnmark. Her er det ikke noe klart statlig ansvar, men man har inntatt en aktiv rolle og sagt at vraket skal vekk. Hvis man vil, skj\u00e6rer man igjennom \u2013 man driver ikke med jus p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er jo engang slik at det er staten som i dette tilfellet har pengene og kompetansen, og det er bare staten \u2013 slik jeg ser det \u2013 som kan l\u00f8se dette problemet. En fylkeskommune som ikke engang har r\u00e5d til \u00e5 s\u00f8rge for at ungene p\u00e5 skolebussen sitter i bilbelte, har ikke r\u00e5d til \u00e5 g\u00e5 inn med flere millioner kroner for \u00e5 rydde opp ved S\u00f8ve gruver. Alternativet i denne saken hvis staten ikke g\u00e5r inn og tar det hele og fulle ansvar \u2013 som jeg mener de b\u00f8r gj\u00f8re \u2013 er at slagghaugene ved S\u00f8ve blir liggende og saken absolutt ikke blir l\u00f8st.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Eg veit ikkje om representanten har f\u00f8lgt med i media dei siste dagane, men for eit par dagar sidan varsla eg at vi vil fremje eit forslag om ei lovendring som skjer igjennom p\u00e5 det punktet og s\u00f8rgjer for at l\u00e6raren f\u00e5r den moglegheita til \u00e5 setje i verk dei sanksjonane som f.eks. st\u00e5r i ordensreglementet, slik at vi slepp den diskusjonen, for det er ingen tvil om at det skal vere l\u00e6raren som er sjefen i klasserommet. Og vi m\u00e5 ha l\u00e6rarar vi gir meir autoritet, ikkje der vi m\u00e5 f\u00f8re ein diskusjon om dei har den autoriteten. S\u00e5 trur eg det her dreier seg om eit breiare spekter av ting. Mitt utgangspunkt er at vi ser at dei fleste l\u00e6rarane i Noreg er dyktige fagpersonar som har ein naturleg autoritet, og som klarer \u00e5 f\u00e5 eit klasserom til \u00e5 vere ein stad for l\u00e6ring. Men vi m\u00e5 gi den st\u00f8tta, den hjelpa og den retninga som trengst. Derfor har vi no bl.a. endra l\u00e6rarutdanninga \u2013 noko som er vedteke av Stortinget \u2013 der vi vil leggje st\u00f8rre vekt p\u00e5 den delen av l\u00e6rarrolla i den framtidige utdanninga. Vi kjem \u00f2g til \u00e5 fortsetje arbeidet med l\u00e6raranes autoritet p\u00e5 ulike m\u00e5tar, slik at han vert styrkt i tida som kjem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-04-29"}
+{"label": "1", "text": "Man skal v\u00e6re ytterst varsom med \u00e5 korrigere presidenten, men det var OL i Sapporo i 1972. Jeg mener helt bestemt \u00e5 huske at P\u00e5l Tyldum gikk inn til gull p\u00e5 femmila. Det var i hvert fall namdalingen Tyldum som berget den norske ski\u00e6ren i 1972. \u00abOL\u00bb var selvf\u00f8lgelig en \u00abslip of the tongue\u00bb, men det er gledelig at Norge tar gull i Sapporo nok en gang. Utdanning er avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes i arbeidslivet. Det er derfor gledelig at Statistisk sentralbyr\u00e5 i sin omtale av minoritetsspr\u00e5klig ungdom i norsk utdanning stiller seg sp\u00f8rsm\u00e5let: Ser vi en framtidig suksesshistorie? H\u00f8sten 2005 viser SSBs statistikk at det var registrert mer enn 13 000 studenter med ikke-vestlig bakgrunn ved norske universiteter og h\u00f8yskoler. Det utgj\u00f8r 6 pst. av studentene. Ser man p\u00e5 all ungdom mellom 19 og 24 \u00e5r, tar om lag 30 pst. h\u00f8yere utdanning. Tilsvarende tall for ikke-vestlige etterkommere er 33 pst. Kvinner er s\u00e6rlig godt representert. For ikke-vestlige f\u00f8rstegenerasjonsinnvandrere er tallene dessverre langt lavere, bare 18 pst. Som representanten Khan peker p\u00e5, er det noen studietilbud som minoritetsspr\u00e5klige i st\u00f8rre utstrekning velger. SSBs tall viser at de mest popul\u00e6re fagretningene som sagt er naturvitenskaplige og tekniske fag, helse- og sosialfag og \u00f8konomiske og administrative fag. Et klart mindretall av ikke-vestlige studenter velger \u00e5 ta l\u00e6rerutdanning og politiutdanning. S\u00e6rlig blant menn er l\u00e6rerutdanningen lite popul\u00e6r. Imidlertid har det skjedd en bedring i rekrutteringen til f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen de siste \u00e5rene. Tallene fra SSB viser at vi m\u00e5 arbeide aktivt for \u00e5 styrke rekrutteringen til l\u00e6rerutdanningen blant minoritetsspr\u00e5klige. Slike l\u00e6rere er positive rollemodeller for barn og elever. I tillegg vil de gjennom sin kulturelle bakgrunn og flerspr\u00e5klighet kunne gj\u00f8re oppl\u00e6ringen og utdanningen rikere. Departementet lanserte den 12. februar strategiplanen Likeverdig oppl\u00e6ring i praksis! Siktem\u00e5let med planen er bedre l\u00e6ring og st\u00f8rre deltakelse av spr\u00e5klige minoriteter i barnehage, skole og utdanning. Rekruttering av minoritetsspr\u00e5klige studenter til h\u00f8yere utdanning, og s\u00e6rlig til l\u00e6reryrket, er viktige sp\u00f8rsm\u00e5l i denne. Jeg er derfor meget glad for denne anledningen til \u00e5 dr\u00f8fte dette temaet i Stortinget, og at denne debatten ogs\u00e5 tas opp her, som representanten Khan skal ha stor \u00e6re og honn\u00f8r for. Det trengs mange og sammensatte tiltak for \u00e5 gj\u00f8re udanningene mer attraktive. I det videre vil jeg peke p\u00e5 mer generelt rekrutteringsarbeid i h\u00f8yere utdanning rettet mot minoritetsspr\u00e5klige, rekruttering spesielt til l\u00e6rerutdanningen og til slutt noen tiltak i grunnoppl\u00e6ringen. Det er viktig \u00e5 fortsette \u00e5 rekruttere studenter med innvandrerbakgrunn til et bredt spekter av h\u00f8yere utdanninger. Det krever st\u00f8rre innsats i veiledning og informasjon i form av samarbeid med videreg\u00e5ende skoler. Ogs\u00e5 gjennom samarbeid med NAV vil voksne innvandrere kunne f\u00e5 kunnskap om b\u00e5de studiemuligheter, opptak p\u00e5 grunnlag av realkompetanse og ikke minst studiefinansiering. Flere universiteter og h\u00f8yskoler driver m\u00e5lrettet informasjonsarbeid og motivasjonsarbeid for at minoritetsspr\u00e5klige studenter skal lykkes. Arbeidet med erfaringsspredning, som f.eks. H\u00f8gskolen i Oslo har hatt et s\u00e6rlig ansvar for, inng\u00e5r n\u00e5 i Nasjonalt senter for flerkulturell oppl\u00e6rings arbeidsomr\u00e5de. Arbeidet med rekruttering og forebygging av frafall av minoritetsspr\u00e5klige studenter skal videref\u00f8res. Erfaringer med gode modeller skal fortsatt spres til andre h\u00f8yskoler og universiteter. Dette er ett av tiltakene i planen for likeverdig oppl\u00e6ring i praksis. Universitetet i Oslo startet for fire \u00e5r siden prosjektet Minoriteter i Fokus i Akademia. Her jobbes det for \u00e5 \u00f8ke antallet studenter med minoritetsbakgrunn, \u00e5 legge til rette for et flerkulturelt studiemilj\u00f8, \u00e5 opprette et studietilbud med fokus p\u00e5 flerkulturelle forhold i Norge og \u00e5 f\u00e5 flere minoritetsspr\u00e5klige studenter ut i arbeidslivet. Prosjektet har i 2006 samarbeid med fem videreg\u00e5ende skoler og et voksenoppl\u00e6ringssenter for \u00e5 drive motivasjons- og rekrutteringsaktivitet. H\u00f8gskolen i Oslo har mer enn 1 300 studenter med innvandrerbakgrunn. De har omfattende erfaring i rekrutteringsarbeid, bl.a. samarbeid med minoritetsmilj\u00f8er, gjennom nettverk og kontakt med innvandrerorganisasjoner og studentforeninger. Studentambassad\u00f8rer med innvandrerbakgrunn inng\u00e5r n\u00e5 i det ordin\u00e6re studentkorpset ved h\u00f8yskolen, som drar p\u00e5 skolebes\u00f8k og st\u00e5r p\u00e5 stands p\u00e5 utdanningsmesser osv. R\u00e5dgivingstjenesten spiller ogs\u00e5 en viktig rolle ved studievalg. Dette er grundig omtalt i St.meld. nr. 16 for 2006-2007, som n\u00e5 ligger til behandling her i Stortinget. Det er selvsagt viktig at r\u00e5dgiverne har kunnskap og kompetanse om den gruppen de skal veilede. I denne sammenhengen b\u00f8r rekruttering til l\u00e6reryrket, og andre yrker der minoritetsspr\u00e5klige er underrepresenterte, v\u00e6re spesielt aktuelt \u00e5 arbeide med. I Strategi for kompetanseutvikling i grunnoppl\u00e6ringen for 2005\u20132008 er r\u00e5dgivere pekt ut som en prioritert gruppe i forhold til etter- og videreutdanning. Utdanningsdirektoratet har gitt ut veiledningshefter om videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og utdannings- og yrkesvalg for unge innvandrere og foreldrene deres. Heftene er enkle og informative, og de finnes p\u00e5 13 spr\u00e5k i tillegg til norsk. N\u00e5r det gjelder konkrete tiltak rettet mot l\u00e6rerutdanningen, er det innf\u00f8rt en stipendordning for minoritetsspr\u00e5klige l\u00e6rere som arbeider i skolen uten formalkompetanse, eller som har utenlandsk l\u00e6rerutdanning og trenger supplerende udanning. Dette er ogs\u00e5 et tiltak i strategiplanen. Hittil har ca. 200 f\u00e5tt stipend. Ni h\u00f8yskoler samarbeider ogs\u00e5 om \u00e5 tilby en tre\u00e5rig utdanning for morsm\u00e5lsl\u00e6rere og tospr\u00e5klige assistenter som har behov for \u00e5 komplettere utdanningen sin for \u00e5 kunne f\u00e5 undervisningskompetanse. Dette er ogs\u00e5 et tiltak i strategiplanen. Studiet er bygd opp slik at studentene med et \u00e5rs supplerende studium kan f\u00e5 allmennl\u00e6rerkompetanse. I 2005 var det ca. 350 som hadde p\u00e5begynt ulike deler av dette studietilbudet. Ogs\u00e5 i barnehager arbeider mange personer med innvandrerbakgrunn som assistenter eller morsm\u00e5lstrenere. Det er et m\u00e5l at flere med innvandrerbakgrunn blir styrere og pedagogiske ledere i barnehagene. Det arbeides med planer for en fleksibel f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning for minoritetsspr\u00e5klige. Et eksempel p\u00e5 en h\u00f8yskole som har arbeidet med rekruttering av minoritetsspr\u00e5klige, er Dronning Mauds Minne i Trondheim. En lav studiegjennomf\u00f8ring blant f\u00f8rskolel\u00e6rerstudenter med flerkulturell bakgrunn fikk h\u00f8yskolen til \u00e5 starte et veiledningsrettet studium. Tiltaket har bidratt til en klar \u00f8kning av antall f\u00f8rskolel\u00e6rerstudenter med flerkulturell bakgrunn. Den viktigste tilretteleggingen har v\u00e6rt \u00e5 tilby studiet p\u00e5 deltid, da mange av disse studentene \u00f8nsker \u00e5 jobbe ved siden av studiene. I tillegg har studentene f\u00e5tt tilbud om spesielt tilrettelagt eksamensform i alle fag. De har ogs\u00e5 f\u00e5tt tilbud om veiledning og ekstra oppf\u00f8lging direkte i etterkant av ordin\u00e6r undervisning. I tillegg til \u00e5 styrke rekrutteringsarbeidet i h\u00f8yere utdanning og l\u00e6rerutdanningen spesielt er det viktig \u00e5 arbeide langsiktig i barnehagen og i grunnskoleoppl\u00e6ringen. God spr\u00e5koppl\u00e6ring er nemlig n\u00f8kkelen for senere \u00e5 lykkes i h\u00f8yere utdanning og i arbeidslivet. Derfor er sv\u00e6rt mange av tiltakene i strategiplanen Likeverdig oppl\u00e6ring i praksis! rettet nettopp mot \u00e5 bedre spr\u00e5kferdigheter og skoleprestasjoner. Strategiplanen inneholder 38 konkrete tiltak. Spr\u00e5koppl\u00e6ringen st\u00e5r som sagt meget sentralt. Tidlig innsats er viktig, slik Regjeringen ogs\u00e5 har framhevet i St.meld. nr. 16. Vi har derfor tiltak for barn i barnehage, for barn som ikke g\u00e5r i barnehage, og for barn i grunnskolen. I strategien lanseres flere tiltak for \u00e5 bedre norskoppl\u00e6ringen i skolen. Norskundervisningen for minoritetsspr\u00e5klige elever har ikke v\u00e6rt god nok, og l\u00e6replanen Norsk som andrespr\u00e5k har ikke fungert etter intensjonen. Det er mange eksempler p\u00e5 at elever p\u00e5 feil grunnlag har blitt plassert i denne norskundervisningen, og at deres norskferdigheter har v\u00e6rt undervurdert. Unders\u00f8kelser viser at mange elever har fulgt l\u00e6replanen gjennom hele skolegangen og aldri kommet over i ordin\u00e6r undervisning. Departementet vil derfor ved skolestart h\u00f8sten 2007 innf\u00f8re en helt ny l\u00e6replan i norsk for minoritetsspr\u00e5klige elever som heter Grunnleggende norsk. Den nye l\u00e6replanen skal v\u00e6re niv\u00e5basert. Dette betyr at eleven vil f\u00e5 undervisning ut fra sitt norskniv\u00e5, ikke ut fra alder, slik det er i dag. Det er et m\u00e5l at disse elevene skal komme raskt over i ordin\u00e6r norskundervisning. Departementet utvikler derfor et standardisert kartleggingsmateriell som skal gj\u00f8re det enkelt \u00e5 avgj\u00f8re n\u00e5r den enkelte elev er klar for \u00e5 delta i ordin\u00e6r norskundervisning. Vi vil ogs\u00e5 utarbeide informasjon i form av veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud for l\u00e6rere som skal undervise i Grunnleggende norsk. Strategiplanen Likeverdig oppl\u00e6ring i praksis! skal virke ut 2009. Jeg har store forventninger til at den kan bidra til at vi p\u00e5 en bedre m\u00e5te kan ivareta ressursene til minoritetsspr\u00e5klige barn og unge. I strategien er temaet som representanten Khan tar opp omkring rekruttering av minoritetsspr\u00e5klige studenter, s\u00e6rlig til l\u00e6reryrket, et av flere viktige temaer som tas opp. De tiltakene vi skisserer i strategien, krever et bredt samarbeid mellom helsestasjon, barnehager, skoler, hjem, h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner og ikke minst beslutningstakere p\u00e5 alle niv\u00e5. Jeg h\u00e5per vi alle kan samarbeide godt i det videre arbeidet og dele erfaringer og gode ideer, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5l som representanten tar opp i sin interpellasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-22"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med \u00e5 takke for sp\u00f8rsm\u00e5let. Dette er jo et tema som vi har debattert ganske mye, og jeg syns at H\u00f8yre p\u00e5 dette omr\u00e5det, som handler om forenkling, har spilt en konstruktiv rolle. Det er, slik som regjeringa ser det, \u00e5penbart behov for forenklinger i dette regelverket. Det er for komplisert, og det er veldig mange fedre \u2013 s\u00e6rlig fedre \u2013 som ofte er i kontakt med Nav for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut av hva som er regelverket. Regelverket er til dels komplisert, og s\u00e5 skal man i tillegg l\u00e6re opp mange ansatte, og ofte nye ansatte, og man sliter ogs\u00e5 med et IKT-system som ikke er s\u00e5 moderne som det burde v\u00e6re. Alle de delene har vi tenkt \u00e5 gj\u00f8re noe med. Nav er i ferd med \u00e5 fornye sitt IKT-system. Man vil i f\u00f8rste omgang ta tak i uf\u00f8retrygden, dernest er det sykepenger og foreldrepenger som skal f\u00e5 et bedre system og et moderne IKT-system. I tillegg til det kan vi gj\u00f8re en del med regelverket for at det skal bli enklere \u00e5 forst\u00e5 for flere enn dem som m\u00e5tte ha hovedfag eller mastergad i akkurat dette temaet. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l for oss. Vi \u00f8nsker jo at flest mulig foreldre skal f\u00e5 tatt ut permisjonen sin, for det er viktig at de skal f\u00e5 tid sammen med barna sine \u2013 ogs\u00e5 at fedre skal f\u00e5 tid sammen med barna sine, derfor er fedrekvoten viktig. Vi vil komme tilbake til Stortinget med forslag til forenklinger om ikke s\u00e5 veldig lenge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-24"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg si at jeg er veldig glad for at representanten Lien s\u00e5 tydelig sier at ogs\u00e5 Fremskrittspartiet \u00f8nsker at vi skal ta vare p\u00e5 de fire store rovdyrartene i Norge, og ha dem i v\u00e5r natur. Det gir jo grunnlag for en ytterligere dialog om hva som er den rette m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 det til p\u00e5. S\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 si at det er faktisk n\u00e5 slik at vi har n\u00e5dd bestandsm\u00e5let \u2013 eller ynglingm\u00e5let \u2013 bl.a. for jerv. Det gir grunnlag for uttak n\u00e5r man har n\u00e5dd dette m\u00e5let. Det er ikke slik at vi skal overoppfylle m\u00e5let; vi skal n\u00e5 opp til m\u00e5let, og s\u00e5 skal vi stabilisere oss p\u00e5 det. N\u00e5r det gjelder forholdet til Sverige, er vi selvsagt kjempeinteressert i samarbeid med svenskene, i informasjonsutveksling med dem. Men det er \u00e9n fundamental forskjell mellom Norge og Sverige. Det er at Norge har bredt baserte utmarksn\u00e6ringer i distriktene, noe som Sverige ikke har \u2013 i hvert fall ikke p\u00e5 den samme m\u00e5ten. Og hvis jeg skal komme med et stikk til slutt, s\u00e5 er det vel ikke Fremskrittspartiets fortjeneste f\u00f8rst og fremst at vi i Norge har s\u00e5 sentrale utmarksn\u00e6ringer som vi har.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "1", "text": "Den reformen vi skal vedta i dag, er b\u00e5de en strukturreform og en innholdsreform. Det er ogs\u00e5 en sosialreform, fordi studiefinansiering inng\u00e5r som et sentralt element. Det er grunn til \u00e5 legge merke til at for det som kan defineres som en sosialreform, utgj\u00f8r Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet det politiske flertall. Det er dette flertall som vedtar en drastisk omlegging av studiefinansieringen. Det er dette flertall som vedtar at ordningen med et eget kunstfagstipend ikke skal gjennomf\u00f8res; dette til tross for at vi vet at mange av dem som velger en kunstutdanning, ender som gjeldsslaver med lave inntekter. Ingen kan med dagens finansiering starte p\u00e5 en fire\u00e5rig kunstutdanning der forventet inntekt er lav, uten \u00e5 ha stor grad av egenfinansiering av studiene. Det betyr at kunstutdanning blir forbeholdt unge som har foreldre som kan finansiere store deler av kostnadene under studietiden. Er det noe som vi er helt sikre p\u00e5, s\u00e5 er det at evner, anlegg og kreativitet ikke er knyttet til sosial status. Det er imponerende i seg selv at unge velger en kunstutdanning, med de forventede inntekter som dette inneb\u00e6rer, i en tid der heltene ikke er kunstnerne, men b\u00f8rsspekulanter og andre som tjener kjappe penger. Derfor burde det bli flertall for v\u00e5rt forslag om at deler av studiel\u00e5net skal avskrives n\u00e5r en er ferdig med utdanningen. Vi har i v\u00e5rt forslag definert hvilke grupper som skal omfattes av en slik ordning. Jeg kan ogs\u00e5 si at vi kommer subsidi\u00e6rt til \u00e5 st\u00f8tte forslaget fra mellompartiene. Fortsatt er det skjev rekruttering til h\u00f8yere utdanning. Fortsatt er det slik at det er st\u00f8rre sannsynlighet for at det er barn av akademikere som vil velge h\u00f8yere utdanning. Fortsatt er det slik at barn av foreldre med h\u00f8y inntekt tar opp l\u00e5n i L\u00e5nekassen i st\u00f8rre grad enn barn av foreldre med lav inntekt. L\u00e5nekassen, som var en n\u00f8dvendighet for arbeiderklassens ungdom for \u00e5 kunne ta h\u00f8yere utdanning etter krigen og fram til 1970-80-tallet, er n\u00e5 blitt en ordning som blir benyttet av de som tilh\u00f8rer middelklassen. Den ordningen Arbeiderpartiet i dag innf\u00f8rer med st\u00f8tte av Fremskrittspartiet \u2013 det er for \u00f8vrig et gammelt fremskrittspartiforslag \u2013 vil forsterke disse skjevhetene. Det er forstemmende at Arbeiderpartiet med denne ordningen velger \u00e5 forlate det som har v\u00e6rt en helt n\u00f8dvendig forutsetning for \u00e5 rekruttere barn fra arbeiderklassen til h\u00f8yere utdanning. H\u00f8y stipendandel, som det n\u00e5 blir flertall for, er viktig og n\u00f8dvendig \u2013 det er forresten et gammelt SV-forslag \u2013 men systemomleggingen vil ikke f\u00f8re til at det blir flere heltidsstudenter fra klasser og grupper som er kraftig underrepresentert, til h\u00f8yere utdanning. Hvis dette er ment \u00e5 v\u00e6re et spareforslag, betyr det at studenter som ikke klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re studietiden innenfor tilm\u00e5lt tid, skal ta kostnadene selv, kostnader som fellesskapet tok tidligere. Sannsynligvis er ikke dette de som kan forvente de h\u00f8yeste inntektene n\u00e5r de er ferdig med utdanningen. Hvis m\u00e5let for Arbeiderpartiet er \u00e5 redusere tilgangen p\u00e5 studenter til h\u00f8yere utdanning, er jeg ganske sikker p\u00e5 at det vil bli en effektiv sperre. Det en m\u00e5 ta med i bildet, er at det er aktuelle studenter fra familier med lavest inntekt som vil falle fra, ikke fordi det er st\u00f8rre sannsynlighet for at de intellektuelt eller p\u00e5 andre m\u00e5ter ikke klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re studiet innenfor normert tid, men rett og slett fordi de ikke har en sikkerhetsventil i form av finansiering hjemmefra dersom noe skulle skje underveis. Det er grunn til \u00e5 merke seg at det er Arbeiderpartiet som n\u00e5 velger \u00e5 alliere seg med Fremskrittspartiet i en endring av studiefinansieringen. Jeg er glad for at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV f\u00e5r flertall for at universitetene og h\u00f8yskolene skal v\u00e6re forvaltningsbedrifter. Dette er helt sentrale samfunnsinstitusjoner som m\u00e5 v\u00e6re knyttet opp til politiske myndigheter. Det m\u00e5 ikke v\u00e6re noen tvil om at de til enhver tid skal v\u00e6re underlagt fellesskapets prioriteringer og m\u00e5lsettinger. Den sikreste garantien for det er at de fortsetter \u00e5 v\u00e6re forvaltningsorgan. SV legger opp til at man skal ha stor grad av frihet. I motsetning til Arbeiderpartiet og Regjeringen mener vi at den enkelte institusjon skal kunne vedta \u00e5 opprette og legge ned fag med varighet p\u00e5 inntil tre \u00e5r. Vi st\u00e5r alene om at den retten ogs\u00e5 skal omfatte mastergrad. Dette er en oppf\u00f8lging av v\u00e5rt standpunkt i debatten om rammeplaner. For en tid siden behandlet vi en sak om et fjerde \u00e5r i l\u00e6rerutdanningen. Vi foreslo der at rammeplaner for l\u00e6rerutdanningen m\u00e5 bli mindre detaljstyrende. Vi tror at st\u00f8rre lokal frihet n\u00e5r det gjelder l\u00e6rerutdanningen, vil styrke b\u00e5de den faglige og den pedagogiske delen av utdanningen. Samme syn preger v\u00e5rt standpunkt til institusjonenes frihet n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle nye fag og tilbud. P\u00e5 ett omr\u00e5de st\u00e5r vi fast p\u00e5 at det skal v\u00e6re en binding. Det er et helt galt signal \u00e5 gi n\u00e5r flertallet \u2013 alle unntatt Arbeiderpartiet og SV \u2013 n\u00e5 ikke vil stille krav om faglig fordypning for innholdet i bachelorgraden. Vi kutter i grunnutdanningen med ett \u00e5r i forhold til dagens cand.mag.-grad. En del vil kanskje bli kompensert ved forlengelse av studie\u00e5ret og ikke minst ved tettere oppf\u00f8lging av studentene. Likevel er det viktig at vi tar vare p\u00e5 kravet om faglig fordypning. Det er overraskende at H\u00f8yre, som i alle fall i festtaler snakker om d\u00e5rlige kunnskaper, ikke vil forsvare et krav om faglig fordypning for lavere grad av universitetsutdanningen. Selv om universitetenes l\u00e6rerutdanning skal vurderes i en melding der all l\u00e6rerutdanning skal dr\u00f8ftes, m\u00e5 en anta at n\u00e5r vi n\u00e5 vedtar en struktur for allmennfakultetene generelt, vil det p\u00e5 en eller annen m\u00e5te f\u00e5 konsekvenser ogs\u00e5 for l\u00e6rerutdanning. Et krav om faglig fordypning er derfor viktig \u00e5 knesette. Jeg tar til etterretning og jeg beklager at det ikke er flertall for v\u00e5rt forslag. Vi mener at ordningen med todelt sentral ledelse b\u00f8r opprettholdes. Det er viktig at den faglige ledelse er valgt av institusjonens ansatte og studenter. Dette har \u00e5 gj\u00f8re med universitetenes autonomi, som det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5. Vi innser at det kan v\u00e6re fordeler med \u00e5 ansette mellomledere for \u00e5 sikre en sammenhengende ledelse fra rektor og nedover i institusjonen. En institusjon som vedtar strategier og handlingsplaner, m\u00e5 ha et system som kan iverksette planene, alts\u00e5 at det finnes folk i organisasjonen p\u00e5 ledelsesniv\u00e5 som f\u00f8ler lojalitet til planene som vedtas. Vi velger likevel \u00e5 g\u00e5 inn for en ordning der institusjonene selv m\u00e5 velge om de vil ha valgt ledelse eller om de vil \u00e5 ansette disse. Det er s\u00e5 store forskjeller fra den minste h\u00f8yskolen til Universitetet i Oslo at denne friheten m\u00e5 den enkelte institusjon ha. For oss har dette ogs\u00e5 noe med ledelsens legitimitet \u00e5 gj\u00f8re. Og vi mener at en kunnskapsbedrift, som en h\u00f8yere utdanningsinstitusjon er, har helt andre krav til ledelse enn det en tradisjonell vareproduserende bedrift har. Innholdsreformen er trolig den viktigste og mest omfattende. Vi har etter hvert mye erfaring med utdanningsreformer, som b\u00e5de er innholdsreformer og strukturreformer. Vi klarer vanligvis strukturreformene p\u00e5 en bra m\u00e5te. Det vi ikke f\u00e5r til \u00e5 gj\u00f8re noe med, er ofte innholdet i de institusjonene vi pr\u00f8ver \u00e5 reformere. Reform 94 er et godt eksempel. Evalueringen viser at en i altfor stor grad fortsetter i gamle spor, etter at nye l\u00e6replaner og arbeidsformer er vedtatt. Vi vet ogs\u00e5 ganske mye om hva som styrer undervisningen. Det som gj\u00f8r at det er grunn til \u00e5 ha st\u00f8rre forventninger til denne reformen, er at vi endrer evalueringsformene. Vi vet at evalueringsformer er helt sentrale n\u00e5r det gjelder undervisningsformer. Komiteen er helt klar p\u00e5 at studentene skal ha tettere oppf\u00f8lging, l\u00e6ringsmilj\u00f8et skal settes i fokus p\u00e5 den enkelte institusjon. Sammen med underveis-vurdering og et system der vurderinger i sterkere grad skal v\u00e6re l\u00e6ringsst\u00f8ttende, tror jeg at dette betyr omfattende endringer i undervisningsmetodene p\u00e5 institusjonene. Jeg beklager at vi ikke f\u00e5r flertall for at all god undervisning skal kunne gi merittering. Gode l\u00e6rere skal f\u00e5 igjen for det ved at dette skal tillegges vekt ved vurdering av opprykk til professor. Vi tror at dette vil gi et ekstra l\u00f8ft til det \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer, og vi understreker enda sterkere sammenhengen mellom forskning og undervisning. All undervisning p\u00e5 dette niv\u00e5et skal v\u00e6re forskningsbasert. Skal vi lykkes, m\u00e5 det settes inn friske midler. Vi tar konsekvensen av dette og legger inn penger allerede i revidert nasjonalbudsjett. Det gj\u00f8r vi for \u00e5 synliggj\u00f8re behovet, men ogs\u00e5 fordi institusjonene skal starte arbeidet med \u00e5 legge om undervisningsformene. Jeg registrerer at det ikke er flertall for dette i revidert nasjonalbudsjett. S\u00e5 tar jeg opp v\u00e5re forslag i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar ordet for \u00e5 svare litt p\u00e5 de voldsomme angrepene fra Solholm og Fremskrittspartiet og til dels fra Bastesen. Det blir sagt at SV p\u00e5 en m\u00e5te svikter fraktefart\u00f8yene fullstendig. Det vil jeg im\u00f8teg\u00e5. Vi i SV har hatt en jevn dialog med sj\u00f8folk p\u00e5 fraktfart\u00f8yene, iallfall siden jeg kom p\u00e5 Stortinget - og lenge f\u00f8r den tida ogs\u00e5, tror jeg. SV er interessert i \u00e5 finne gode l\u00f8sninger. I dag har vi skissert to spenstige forslag. Vi er p\u00e5 leting etter andre l\u00f8sninger, der det legges til rette for at vi kan f\u00e5 mer frakt over p\u00e5 fraktfart\u00f8yene - fra vei. Jeg skisserte i mitt hovedinnlegg hvorfor vi er imot nettol\u00f8nnsordningen. Vi m\u00e5 finne andre typer l\u00f8sninger som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 stimulere til mer fraktfart, og som p\u00e5 en m\u00e5te kan v\u00e6re til hjelp for denne n\u00e6ringen. S\u00e5 blir det sagt av representanten Solholm at vi er i ferd med \u00e5 f\u00e5 sj\u00f8folkene fra b\u00e5ten og inn i sosialk\u00f8ene. Det er ikke SVs politikk - det er mulig at dette ville ha skjedd med Fremskrittspartiets politikk. I SV har vi en helhetlig politikk for folk som blir arbeidsledige. Hvis det skulle skje en sj\u00f8mann, har vi et opplegg som kalles arbeidsmarkedspolitikk, der vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe dem som blir arbeidsledige - enten det er i industrien, i offentlig sektor eller det er sj\u00f8folk - over til andre typer oppgaver. Norge har bruk for folk, og vi har faktisk tillit til at den norske sj\u00f8mann - hvis han mot formodning skulle bli arbeidsledig - kan brukes til noe annet enn \u00e5 jobbe p\u00e5 en b\u00e5t. Det er mulig at Fremskrittspartiet har et annet syn p\u00e5 dette, at de vil ha disse folkene over p\u00e5 sosialhjelp. Vi har en annen, helhetlig politikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Dette sp\u00f8rsm\u00e5let er til milj\u00f8vernministeren: \u00abDet er bred enighet om at reduksjonene etter Kyotoprotokollen ikke er nok til \u00e5 stoppe de menneskeskapte klimaendringene. FNs klimapanel har sagt at utslippene m\u00e5 ned med 60\u201380 pst. i forhold til 1990-niv\u00e5. Det er derfor liten tvil om at det m\u00e5 komme en ny og mer omfattende klimaavtale. Vil Norge kreve omfattende reduksjoner i forbindelse med neste forhandlingsrunde?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-16"}
+{"label": "0", "text": "Stortinget behandler ofte store saker som er viktige for folk flest. Denne saken ang\u00e5r heldigvis ikke s\u00e5 mange, men er desto viktigere for dem det gjelder. Noe av det verste folk kan bli utsatt for, er angsten, sorgen, fortvilelsen og maktesl\u00f8sheten som preger deg n\u00e5r ditt barn blir alvorlig sykt. Dette er f\u00f8lelser som jeg kan underskrive p\u00e5, da jeg selv for mange \u00e5r siden havnet i en slik situasjon. Det er det desidert verste jeg noen gang har v\u00e6rt med p\u00e5. Av hensyn til begge foreldrenes mulighet og behov for \u00e5 v\u00e6re til stede, b\u00e5de for at de skal kunne st\u00f8tte hverandre, st\u00f8tte det syke barnet og ikke minst av hensyn til eventuelle s\u00f8sken, er det viktig at vi gir foreldrene denne muligheten, p\u00e5 lik linje, uansett hvor de bor i landet. Komiteen er blitt gjort oppmerksom p\u00e5 at det er store forskjeller og usikkerhet rundt lovverket og kriteriene fra sykehus til sykehus, og fra trygdekontor til trygdekontor. Unders\u00f8kelser foretatt ved 12 nyf\u00f8dtavdelinger viser at det er behov for presiseringer og endringer i lovverket for \u00e5 oppn\u00e5 lik praksis i hele Norge. Dette medf\u00f8rer i mange tilfeller stor utrygghet og frustrasjon for foreldrene, en utrygghet og frustrasjon jeg mener er helt un\u00f8dvendig i tillegg til de bekymringer og den redsel foreldrene allerede sliter med. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig \u00e5 merke seg at det ofte er s\u00f8sken med i bildet, s\u00f8sken som kanskje verken g\u00e5r i barnehage eller p\u00e5 skole, men som daglig er hjemme sammen med mamma eller pappa. Dette er s\u00f8sken som blir satt i en sv\u00e6rt s\u00e5rbar situasjon. Fremskrittspartiet er derfor glad for at Regjeringen n\u00e5 vil s\u00f8rge for en gjennomgang av retningslinjene og lovverket. Vi er sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 f\u00e5 til et regelverk som tar hensyn til hele familien, n\u00e5r den opplever det \u00e5 f\u00e5 et for tidlig f\u00f8dt barn eller et alvorlig sykt eller skadet barn. B\u00e5de foreldrene, barnet og eventuelle s\u00f8sken fortjener dette. Fremskrittspartiet vil i likhet med H\u00f8yre derfor presisere viktigheten av at uttrykket \u00absv\u00e6rt alvorlig sykdom eller skade\u00bb defineres likt ved alle sykehus, og at pleiepenger skal kunne tilst\u00e5s begge foreldre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror at det er en del som kan gj\u00f8res for \u00e5 forbedre det frie sykehusvalget, og SV er for det. Men en skal huske p\u00e5 at en av de tingene som er bekymringsfullt bl.a. rundt det, er at det viser seg at det er de mest ressurssterke pasientene som er best i stand til \u00e5 finne veien i systemet. Her skal de borgerlige partiene passe seg for at en ikke lager systemer i frihetens navn \u2013 for pasientene \u2013 som i praksis bare kommer noen pasientgrupper til nytte. Da blir det ikke mer frihet for veldig mange. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvem f\u00e5r egentlig mer frihet av denne reformen? Er det i utgangspunktet pasienten, eller er det tilbyderne av kommersielle helsetjenester som f\u00e5r mer frihet, som i st\u00f8rre grad enn i dag kan etablere tilbud de vet de tjener penger p\u00e5, og v\u00e6re langt sikrere enn i dag p\u00e5 at de vil f\u00e5 betalt, og n\u00e5 ogs\u00e5 betalt fra staten? Det er det som er problemet med fritt behandlingsvalg, at dette overf\u00f8rer prioriteringsmakt til akt\u00f8rer som prim\u00e6rt skal tjene penger p\u00e5 helse.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-14"}
+{"label": "1", "text": "Hvis vi skal snakke om hva som er psykedelisk i norsk politikk, tror jeg kanskje vi skal trekke fram det den regjeringa som Kvassheims parti var en del av, gjorde, ved f\u00f8rst \u00e5 g\u00e5 av p\u00e5 gasskraftsaken, for deretter \u00e5 komme tilbake og s\u00e5 s\u00f8rge for at vi fikk det f\u00f8rste gasskraftverket uten CO2-h\u00e5ndtering. Jeg driver akkurat og leser gasskraftboka til Andreas Tjernshaugen, og der leser jeg bl.a. hva Gunnar Kvassheim sj\u00f8l har gjort, men ogs\u00e5 hva som var Jens Stoltenbergs kommentar til akkurat den saken, da han for s\u00e5 vidt noe molefonken konstaterte at det ikke var han som sikret at vi fikk det f\u00f8rste gasskraftverket, men det var Venstre, Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre. \u00c5 g\u00e5 inn i de interne forhandlingene tror jeg ikke vi skal gj\u00f8re, men det som vi i hvert fall snakket om i etterkant i media, var behovet for \u00e5 diskutere ogs\u00e5 inndekningssiden, og hvor vi utfordret v\u00e5re forhandlingspartnere til \u00e5 g\u00e5 inn og se p\u00e5 hvordan vi kan s\u00f8rge for at vi f.eks. f\u00e5r en offensiv gr\u00f8nn skatte- og avgiftsomlegging. Det var overhodet ikke mulighet til \u00e5 komme i inngrep med det. Her er det mange sider av denne historien.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Enkelte politiske saker er av helt fundamental betydning. Hvor uenige vi enn m\u00e5tte v\u00e6re om hvordan den \u00f8konomiske politikken skal v\u00e6re utformet, om religionens plass i politikken, i sp\u00f8rsm\u00e5l om innvandring, om mennesker p\u00e5 flukt osv., s\u00e5 er det enkelte saker som for oss mennesker g\u00e5r utover politikkens rammer, som ganske enkelt er eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er de fordi vi mennesker \u2013 bl.a. i v\u00e5re teknologiske framskritt, i v\u00e5r t\u00f8rst etter ny kunnskap og nye muligheter for \u00e5 skape bedre liv, men ogs\u00e5 i v\u00e5re sinnrike metoder for \u00e5 finne nye og mer effektive m\u00e5ter \u00e5 p\u00e5f\u00f8re hverandre skade p\u00e5 \u2013 har gjort oss selv i stand til \u00e5 \u00f8delegge v\u00e5rt eget eksistensgrunnlag. De menneskeskapte klimaendringene kan i sin ytterste konsekvens fullstendig \u00f8delegge livsgrunnlaget p\u00e5 jorda. Ved kraftig oppvarming av kloden vil store deler av jordens biomangfold v\u00e6re truet, \u00f8kosystemet vil \u00f8delegges, ressurstilgangen vil minske dramatisk, og store landomr\u00e5der vil p\u00e5 grunn av endret klima bli ubeboelige. Det krever internasjonalt samarbeid og nasjonal ansvarstagen \u00e5 klare \u00e5 l\u00f8se den krisen. Det er verdens land s\u00e5 langt enige om. Men det litt abstrakte ved klimasaken og det at de st\u00f8rste virkningene ligger s\u00e5 langt fram i tid, har s\u00e5 langt gjort det vanskelig \u00e5 samle verden om en tilstrekkelig konkret l\u00f8sning. Langt mer konkret, umiddelbar og forst\u00e5elig er trusselen atomv\u00e5pen representerer. Som ledd i et opprustningskappl\u00f8p, kamp mellom ideologier, geopolitisk posisjonering og eget p\u00e5st\u00e5tte akutte sikkerhetsbehov har enkelte av verdens land bev\u00e6pnet seg med nok atomv\u00e5pen til \u00e5 kunne \u00f8delegge menneskeheten mange ganger. Av verdens over 20 000 atomv\u00e5pen har Russland og USA om lag 2 000 av disse i s\u00e5kalt h\u00f8y beredskap, som betyr at de kan tas i bruk i l\u00f8pet av f\u00e5 minutters varsel. Atomv\u00e5pen er v\u00e5r tids st\u00f8rste sikkerhetsproblem. Atomv\u00e5pen representerer med sin voldsomme \u00f8deleggelseskraft en konstant trussel mot mennesker over hele verden og er i sitt vesen egnet til \u00e5 \u00f8delegge tilliten mellom land. Det illustreres godt ved at b\u00e5de USA, Kina, India, Storbritannia og Russland slutter seg til visjonen om en atomv\u00e5penfri verden, men i praksis er uvillige til \u00e5 ruste ned. Logikken i at et land forbeholder seg retten til \u00e5 ha atomv\u00e5pen s\u00e5 lenge andre land har tilsvarende, gj\u00f8r nedrustningsarbeid veldig vanskelig og skaper manglende tillit, som bidrar til ytterligere spredning av atomv\u00e5pen. Det at Kina ble en atommakt, motiverte India til \u00e5 utvikle sine atomv\u00e5pen, som igjen provoserte Pakistan til \u00e5 bli en atommakt. Spredningen av atomv\u00e5pen \u00f8ker s\u00e5 klart sjansen for at mislykkede stater, terroristorganisasjoner og irrasjonelle regimer p\u00e5 et eller annet tidspunkt f\u00e5r tilgang til slike v\u00e5pen, med de konsekvensene det har. I stormaktenes forsvar for sine atomv\u00e5penprogrammer ligger mye av den symbolske makten og verdien av slike v\u00e5pen. At verdens stormakter har atomv\u00e5pen, vil alltid inspirere flere stater til \u00e5 \u00f8nske seg slike v\u00e5pen. Derfor er full nedrustning den eneste m\u00e5ten \u00e5 oppn\u00e5 trygghet og sikkerhet p\u00e5. Atomv\u00e5pen er et milj\u00f8problem. Atomv\u00e5pen er den eneste teknologien mennesker har skapt som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 \u00f8delegge alt liv p\u00e5 kloden. Arsenalet er enormt, og bare en br\u00f8kdel av verdens atomv\u00e5pen vil ta livet av titalls millioner mennesker. R\u00f8yk og st\u00f8v fra mindre enn hundre atomeksplosjoner kan forhindre opp mot 10 pst. av sollyset fra \u00e5 n\u00e5 jordoverflaten og for\u00e5rsake nedkj\u00f8ling og mindre nedb\u00f8r. En atomkrig vil for\u00e5rsake langvarig \u00f8deleggelse av ozonlaget. \u00d8kning av str\u00e5ling, b\u00e5de fra v\u00e5pnene selv og fra skadelig ultrafiolett str\u00e5ling, vil f\u00f8re til omfattende kreft, avlingssvikt og \u00f8delegge livet i havet. Atomv\u00e5pen er et \u00f8konomisk problem. Verdens atomv\u00e5penprogrammer finansieres av skatteinntekter som kunne v\u00e6rt brukt p\u00e5 helse, utdanning og utvikling. Det vil bli brukt 5 500 mrd. kr p\u00e5 atomv\u00e5pen de neste ti \u00e5rene dersom verdens atommakter fortsetter \u00e5 bruke like mye penger p\u00e5 sine programmer som de gj\u00f8r i dag. USA alene bruker mer enn 270 mrd. kr i \u00e5ret p\u00e5 atomv\u00e5pen. Det er et kvart norsk statsbudsjett. Stormaktenes behov for dominans ved \u00e5 inneha atomv\u00e5pen er en imperialistisk, aggressiv, usosial og \u00f8konomisk galskap som understreker b\u00e5de den grove skeivfordelingen av goder i verden, de grove feilprioriteringene verdens land gj\u00f8r n\u00e5r tusenvis av milliarder kroner \u00f8dsles ut p\u00e5 v\u00e5pen som ikke har noen praktisk nytte \u2013 med mindre man er tilhenger av masseutslettelse \u2013 og det faktum at man inspirerer land som enn\u00e5 ikke har atomv\u00e5pen, til \u00e5 prioritere nettopp slike programmer framfor utvikling og bedre velferd i eget land og for eget folk. Til sammenlikning har FNs Office for Disarmament Affairs et \u00e5rsbudsjett p\u00e5 litt over 50 mill. kr, og Nedrustningskonferansen st\u00e5r fullstendig stille, uten framdrift og uten forankring i engasjementet som mennesker viser over hele verden. Atomv\u00e5pen er et humanit\u00e6rt problem. Humanit\u00e6rretten forbyr bruk av v\u00e5pen som ikke gj\u00f8r det mulig \u00e5 skille mellom sivile og soldater og uproporsjonale angrep. Hvorfor dette ikke lar seg forene med bruk av atomv\u00e5pen, sier seg selv. Det lar seg ikke gj\u00f8re \u00e5 fullt ut respektere humanit\u00e6rrettens grunnleggende prinsipper om man ikke forplikter seg til full nedrustning gjennom et endelig forbud mot atomv\u00e5pen. Engasjementet mot atomv\u00e5pen er stort og omfatter hele verden. Det er et engasjement som er godt synlig ogs\u00e5 i Norge, ogs\u00e5 her i salen i dag. Det er veldig gledelig. Spesielt gledelig er det at dette er en sak som engasjerer alle generasjoner, ogs\u00e5 sv\u00e6rt mange unge mennesker. I g\u00e5r vedtok Barne- og ungdomstinget en uttalelse som krever et forbud mot atomv\u00e5pen. I uttalelsen krever Barne- og ungdomstinget at Norge \u00f8ker innsatsen for \u00e5 avskaffe atomv\u00e5pentrusselen. Et stort opprop gikk landet over i p\u00e5sken og bidro til \u00e5 sette saken h\u00f8yt p\u00e5 dagsordenen. I det brede og folkelige engasjementet ligger v\u00e5r st\u00f8rste mulighet til \u00e5 f\u00e5 til endring. Det er bare slik politisk kraft og legitimitet kan konkurrere med atomopprustningens kalde, rasjonelle, spillbaserte logikk. Saken vil ikke bevege seg videre uten at det menneskelige og humanit\u00e6re vektlegges, og at det ligger et folkelig press bak som gir styrke til politikerne som skal ta kampen internasjonalt. Et sterkt engasjement i fredsbevegelsen har bidratt til at Norge har v\u00e6rt et viktig land i arbeidet mot landminer og klasev\u00e5pen. V\u00e5r status som atomv\u00e5penfri stat gir oss en mulighet til \u00e5 handle, for det er selvf\u00f8lgelig ikke slik at verdens atommakter selv vil ta initiativ til faktisk full nedrustning. Det er verdens \u00f8vrige land samt atommaktenes egen befolkning som m\u00e5 kreve en verden fri for denne trusselen. Dette er en sak som ogs\u00e5 er spesielt viktig for mitt eget parti historisk. Det var kampen mot atomv\u00e5pen som i stor grad ledet fram til at SF, senere SV, ble til. 16. april 1961, for n\u00f8yaktig 51 \u00e5r siden, ble mitt parti stiftet. De aller f\u00f8rste setningene fra det aller f\u00f8rste stiftelsesdokumentet er f\u00f8lgende: \u00abMenneskeheten st\u00e5r ved en skillevei. Krig eller fred er blitt et sp\u00f8rsm\u00e5l om liv eller d\u00f8d for hvert enkelt menneske som for alle jordens folk. Dette krever en fullstendig politisk omstilling der et kategorisk nei til krig og atomv\u00e5pen m\u00e5 v\u00e6re utgangspunkt og basis. Derfor m\u00e5 kravet v\u00e6re forbud mot produksjon av og avskaffelse av alle atomv\u00e5pen, bakteriologiske og andre masse\u00f8deleggelsesmidler.\u00bb Dette er tidl\u00f8se ord. Derfor er jeg b\u00e5de veldig stolt og veldig glad for at kampen for full atomnedrustning har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en motstr\u00f8msbevegelse i norsk politikk til \u00e5 v\u00e6re den norske regjeringens politikk. I Soria Moria II heter det: \u00abSpredning av atomv\u00e5pen er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Norge skal spille en aktiv rolle som p\u00e5driver i det internasjonale arbeidet mot spredning av atomv\u00e5pen.\u00bb Mer konkret har Regjeringen sl\u00e5tt fast at den vil vurdere \u00e5 selv ta initiativ til en konvensjon mot atomv\u00e5pen. Dette har utenriksministeren selv fulgt tydelig opp og vist stort engasjement for, b\u00e5de her p\u00e5 hjemmebane og gjennom Norges politikk i FN. Derfor ser jeg fram til b\u00e5de utenriksministerens svar og debatten som f\u00f8lger, for vi trenger \u00e5 konkretisere hvilke tiltak vi vil iverksette fra norsk side for \u00e5 bidra til reelle forhandlinger om et forbud mot atomv\u00e5pen, og hvilket tidsperspektiv vi skal jobbe etter, for vi vet nok alle at dette vil v\u00e6re et tidkrevende, men veldig, veldig viktig arbeid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-04-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror vi snakker om 2012, ja.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-20"}
+{"label": "1", "text": "Grunnen til at vi \u00f8nsker at religion skal bli nevnt spesifikt, er ikke fordi noen skal t\u00e5le mer, men fordi det er behov for \u00e5 bryte noen tabuer, som det spesifikt b\u00f8r sies noe om. Det er fordi religion har s\u00e6rlig makt over enkeltmenneskets sinn, og fordi religion har en helt annen innvirkning enn ulike andre faktorer. Hvis man leser merknadene som SV har skrevet \u2013 og som Venstre har sluttet seg til \u2013 ser man at vi viser til at retten til fri religionsut\u00f8velse har et konvensjonsrettslig vern. Dette vernet kommer av og til i konflikt med noen av de andre menneskerettighetene, f.eks. p\u00e5 likestillingsomr\u00e5det. Det er ikke ukjent, verken i Norge eller i resten av verden. Ser ikke representanten Tetzschner at de som \u00f8nsker \u00e5 ivareta disse menneskerettighetene, trenger \u00e5 f\u00e5 vite eksplisitt at det er lov \u00e5 ytre seg kritisk mot den religionen som undertrykker dem?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-13"}
+{"label": "1", "text": "La meg helt innledningsvis si at jeg er enig med siste taler p\u00e5 ett punkt, og det er at situasjonen i Midt-Norge krever at vi handler raskt. Det smarteste vi kan gj\u00f8re, er at vi s\u00e5 raskt som mulig f\u00e5r p\u00e5 plass alle de langsiktige fornuftige tiltakene som vi kan f\u00e5 glede av raskt, i Midt-Norge. De som tror at det bare handler om \u00e9n ting, de som tror at det bare handler om den gamle dr\u00f8mmen om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 bygge forurensende gasskraftverk, de har en d\u00e5rlig l\u00f8sning p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let. Det handler om \u00e5 gj\u00f8re mange ting. Det handler om \u00e5 ta alle de grepene vi kan for energisparing gjennom Enova i Midt-Norge. Det handler om \u00e5 ta alle de grepene vi kan i forhold til bioenergi, gjennom alle de grepene vi kan i forhold til nettforsterking, og alt vi kan p\u00e5 omr\u00e5det annen fornybar energi, som f.eks. vindkraft, som alene har et stort potensial i Midt-Norge til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra, og som kan realiseres raskt. Det er slik at n\u00e5r man er i en situasjon som beskrives som en krise, kan man fort komme i en situasjon at man fatter beslutninger som f\u00e5r langsiktige negative konsekvenser, beslutninger som man ikke ville ha fattet i en normalsituasjon. Det m\u00e5 vi unng\u00e5. Men vi skal selvf\u00f8lgelig v\u00e6re med og vurdere alle tiltak for \u00e5 unng\u00e5 at vi havner i en slik situasjon. Det viktigste er: Gj\u00f8r de fornuftige tingene raskt! Det er ikke noe rart at Fremskrittspartiets medlemmer ivrer for de forurensende gasskraftverkene, for de mener jo at vi ikke har noen klimaproblemer. De mener jo at klimatrusselen ikke er reell. Om vi tar i bruk mobile forurensende gasskraftverk eller vanlige forurensende gasskraftverk, s\u00e5 spiller ikke det noen rolle for dem, for det er jo ikke noe problem at man slipper ut CO2. Fremskrittspartiets medlemmer st\u00e5r i en s\u00e6rstilling i denne debatten. Vi som er opptatt av at vi ogs\u00e5 har et globalt milj\u00f8ansvar som vi skal leve opp til, vi som mener at vi faktisk har et ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 milj\u00f8et ogs\u00e5 for dem som kommer etter oss, vi har det litt vanskeligere: Det er ikke alle l\u00f8sninger som g\u00e5r an dersom de f\u00f8rer til kraftig \u00f8kning i forurensningen. La meg ogs\u00e5 ta en liten visitt innom representanten Tord Lien, som refererte til \u2013 prisverdig nok \u2013 at SV var blant de partiene som tok opp kraftsituasjonen i Midt-Norge da vi behandlet saken om utbygging av Ormen Lange. Vi skrev den gangen i merknadene: \u00abDet er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 peike p\u00e5 at utbygging av Ormen Lange vil auke kraftforbruket med omtrent 2\u20132,6 TWh \u2013 i eit omr\u00e5de som allereie har stor underdekking av kraft, og der det fr\u00e5 f\u00f8r av er ein monaleg trussel om rasjonering i t\u00f8rr\u00e5r.\u00bb Medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti \u00f8nsket derfor at man skulle utrede konsekvensene av kraftforsyningen \u00abf\u00f8r vedtak om Ormen Lange (...) blir fatta\u00bb. SVs forslag om dette falt i salen, og vi stemte for utbygging av Ormen Lange. Det gjorde vi fordi vi syntes det var et riktig prosjekt. Her er jeg tilbake til det jeg sa i innledningen om det \u00e5 handle raskt. Vi trodde ikke at det bare var vi som hadde f\u00e5tt med oss at Statnett den 22. desember 2003 uttalte at det gikk mot en kraftkrise i Midt-Norge. Vi trodde faktisk det var noe som b\u00e5de dav\u00e6rende n\u00e6ringsminister og olje- og energiminister den gangen hadde f\u00e5tt med seg. N\u00e5r det gjelder den handlingsplanen for Midt-Norge som n\u00e5 skal legges fram, ville vi ha st\u00e5tt overfor langt bedre handlingsalternativer hvis planen hadde blitt lagt fram som en konsekvens av det som faktisk ble sagt allerede i desember 2003. Hadde denne handlingsplanen blitt lagt fram sommeren 2004 istedenfor sommeren 2006, ville den til enhver tid sittende regjering ha hatt en langt enklere jobb enn det den sittende regjering har i dag n\u00e5r det gjelder denne saken. N\u00e5r jeg i denne saken h\u00f8rer p\u00e5 noen representanter for H\u00f8yre fra Midt-Norge, hender det at jeg f\u00e5r en assosiasjon om elefanter: Det minner meg om elefanter som tramper rundt i et glasshus, og det klirrer ganske heftig, slik som man uttaler seg. Men la n\u00e5 det ligge. Jeg skal ikke bruke mer tid p\u00e5 det. Vi skal sette i gang alle de fornuftige tiltakene og f\u00e5 dem raskt p\u00e5 plass.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-01"}
+{"label": "0", "text": "Det er jo riktig at det er ulike rettigheter, ut fra hvor stor aksjepost du har. Men alle aksjon\u00e6rer fortjener den samme respekten. Jeg forst\u00e5r at Hallgeir H. Langeland ikke er s\u00e5 opptatt av det, men at eierskap p\u00e5 SVs hender betyr at de bruker det flertallet p\u00e5 akkurat den m\u00e5ten de vil. Det er jo akkurat det b\u00f8rsdirekt\u00f8ren sier: Vi skaper store utfordringer n\u00e5r det gjelder tilliten til det statlige norske eierskapet. Det er akkurat det som er utfordringen n\u00e5r en ikke klarer \u00e5 forholde seg til de rammene som alle andre forholder seg til. S\u00e5 m\u00e5 jeg bare stille et sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til det Langeland tok opp i sitt innlegg om B\u00f8rge Brende. Denne kontrollh\u00f8ringen hadde alts\u00e5 tre konkrete hendelser i tre konkrete selskaper som utgangspunkt. S\u00e5 insisterte regjeringspartiene p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med et par ekstra, bl.a. B\u00f8rge Brende, som for \u00f8vrig ikke har noe med Fremskrittspartiet \u00e5 gj\u00f8re, selv om Langeland fors\u00f8ker \u00e5 fremstille det som om det er h\u00f8yrepartier. Det er ulike partier, og han har ingenting med oss \u00e5 gj\u00f8re. Man mente det hele var bortkastet tid. B\u00f8rsdirekt\u00f8ren og ulike styrerepresentanter er uenig i det. B\u00f8rge Brende hadde ingenting nytt \u00e5 tilf\u00f8re saken \u2013 eller hadde han det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Det var interessant \u00e5 h\u00f8re foreg\u00e5ende taler prate om fattigmannsfinansiering. Jeg vil vel kanskje p\u00e5st\u00e5 at bompenger er i omtrent samme kategori, i hvert fall hvis man ser hva det koster, og hvor mye ekstra man m\u00e5 ut med for \u00e5 betale inn med bompenger. Vi vet at representanten Lundteigen har stemt imot OPS i b\u00f8tter og spann i denne salen bare i denne perioden \u2013 sammen med representanten Irene Johansen, som var opptatt av akkurat det samme, at OPS er en dyr m\u00e5te \u00e5 finansiere p\u00e5. Jeg tror ikke akkurat at bompenger er noen bedre m\u00e5te \u00e5 finansiere p\u00e5. Jeg tror nok at alle som betaler bompenger hver eneste dag, opplever at de betaler mye mer enn det de faktisk f\u00e5r tilbake. Representanten Gunn Olsen var inne p\u00e5 at NTP ble oppfylt, og viste til innfartsveien til Krager\u00f8. N\u00e5 er det slik at innfartsveien til Krager\u00f8 skulle ha v\u00e6rt bygd for mange, mange \u00e5r siden \u2013 lenge f\u00f8r denne nasjonale transportplanen. Det er i hvert fall ikke tvil om at mye av pengene har g\u00e5tt fra rammene til Telemark fylkeskommune, og det har g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av andre riksveier. Men selvf\u00f8lgelig er det bra at veien er p\u00e5 plass. S\u00e5 skulle jeg gjerne ha sagt at jeg er veldig glad for at man n\u00e5 har laget en merknad om de to ferjesambandene som ikke f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re en del av riksveiferjesambandet, eller som ikke er en del av det \u00f8vrige riksveiferjesambandet som skal overf\u00f8res til fylkeskommunene, men dessverre har vi opplevd at disse to ferjesambandene har v\u00e6rt inne i merknader tidligere \u2013 og flertallsmerknader \u2013 uten at det har blitt fulgt opp. S\u00e5 jeg gleder meg faktisk til fortsettelsen, og jeg forventer at det n\u00e5 blir fulgt opp. For representanten Gunn Olsen, sammen med sine andre kollegaer p\u00e5 telemarksbenken, har jo tidligere sagt at de egentlig vil st\u00f8tte et forslag om \u00e5 s\u00f8rge for fullfinansiering og for at disse ferjestrekningene kommer inn p\u00e5 det \u00f8vrige riksveiferjesambandet. S\u00e5 h\u00f8rer jeg at representanten fra Arbeiderpartiet skryter voldsomt av E18 gjennom Telemark. Jeg synes det ikke er s\u00e5 veldig mye \u00e5 skryte av n\u00e5r man f\u00f8rst g\u00e5r ut og sier at det skal komme 500 statlige millioner i f\u00f8rste del av planperioden, og s\u00e5 viser det seg at dette ikke stemmer. S\u00e5 skal man bevilge 400 statlige millioner i sluttperioden, og s\u00e5 skal man alts\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ta bompenger i f\u00f8rste periode, med 500 mill. kr. Det betyr at det er 900 mill. kr til \u00e5 finansiere en vei som det koster 3 milliarder kr \u00e5 finansiere. Det betyr at veien Langangen\u2013D\u00f8rdal ikke blir ferdig i innev\u00e6rende nasjonale transportplanperiode. Dette er egentlig bare \u00e5 holde velgerne for narr \u2013 ikke minst de som skal kj\u00f8re p\u00e5 veien \u2013 hvis det ikke blir fulgt opp med ytterligere bevilgninger. S\u00e5 langt ligger det ingenting i dette framlegget til Nasjonal transportplan. S\u00e5 er jeg glad for at \u00c5rhus\u2013Gvammen p\u00e5 E134 kommer p\u00e5 plass. Det er kjempebra. Men jeg har lyst til \u00e5 si at jeg synes det er litt trist \u2013 og jeg har h\u00f8rt mange p\u00e5 denne talerstol prate varmt om hvor viktig det er med trafikksikkerhet \u2013 at man har rv. 36, som g\u00e5r gjennom Telemark, hvor det alts\u00e5 skjer \u00e9n ulykke med personskader hver eneste uke. Det er alts\u00e5 ikke satt av en eneste krone til \u00e5 gj\u00f8re noe med denne veien. Jeg synes det er skammelig n\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 debatten, og h\u00f8rer mange snakke om hvor viktig det er med trafikksikkerhet. Her er det en vei hvor man virkelig kunne ha gjort noe med trafikksikkerheten hvis man ville. Hvis flertallet ville, kunne man bevilget penger, men det \u00f8nsker man alts\u00e5 ikke \u00e5 gj\u00f8re \u2013 dessverre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Den jobben som n\u00e5 gj\u00f8res med forskriftene for vurdering, veiledning i hva som er god vurdering, f\u00e5r ganske god tilbakemelding fra Skole-Norge generelt sett. Men det er ikke s\u00e5nn at det g\u00e5r an \u00e5 lage en liste med vedtak om hvordan dette skal gj\u00f8res. Det g\u00e5r an \u00e5 gi veiledning i hvordan man skal gi gode tilbakemeldinger og hva som er riktig vurdering. Det er noen opplagte misforst\u00e5elser som jeg mener det ikke finnes holdepunkter for, verken n\u00e5r det gjelder rundskriv eller veiledning, men som tydeligvis har bredd seg p\u00e5 en del skoler, f.eks. den oppfatningen at det er l\u00e6rernes ensidige plikt \u00e5 springe etter elevene for \u00e5 skaffe seg et grunnlag for \u00e5 sette standpunktkarakter. Det er det ikke. Det st\u00e5r klart i forskriften at eleven har plikt til \u00e5 delta. S\u00e5 den saken kan jeg bare rydde opp i med en eneste gang. S\u00e5 er det noen som har ment at elevenes innsats i timen ikke skal ha betydning for standpunktkarakteren. Det kan jeg bare avkrefte med en eneste gang. Det finnes ikke holdepunkter i rundskrivet for at man skal oppfatte det slik. Det er selvf\u00f8lgelig det faglige uttrykket l\u00e6reren skal ta med i vurderingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har merket meg at det er visse forh\u00e5pninger i H\u00f8yre og i Fremskrittspartiet og hos andre om at jeg vurderer \u00e5 trekke meg midt i denne stortingsperioden. Jeg m\u00e5 bare bringe til torgs et bidrag til skuffelse umiddelbart. Det var helt klargjort ogs\u00e5 i forbindelse med valgkampen i 2005 at jeg har h\u00f8y prestisje i forhold til \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt den barnehagereformen som Stortingets flertall og til slutt alle partiene var enige om, men jeg kommer ikke til \u00e5 vurdere hvor godt vi har lyktes i det f\u00f8r vi kommer til 2009 og skal se oss tilbake og se hva vi faktisk har f\u00e5tt til. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om manglende kapasitet i byggebransjen. Barnehageutbygging er som kjent et kommunalt ansvar, og det er kommunene selv som ansl\u00e5r behovet for barnehageplasser og legger lokale planer for utbygging og utvikling av barnehagetilbudet. Oversikt over situasjonen p\u00e5 byggemarkedet er selvf\u00f8lgelig en viktig del av god kommunal planlegging. Og her vil det jo v\u00e6re store variasjoner rundt omkring i landet med hensyn til hva slags kapasitet det er. Kommunene rapporterer \u00e5rlig den 20. september inn tall p\u00e5 barn i barnehage og p\u00e5 venteliste samt hvilke planer de har for videre utbygging, til Kunnskapsdepartementet. Denne rapporteringen danner grunnlag for Regjeringens budsjettplanlegging. Regjeringen har s\u00e5 langt truffet ganske godt med sine planer. Avviket har best\u00e5tt i at kapasitetsveksten ser ut til \u00e5 ha blitt sterkere enn forventet. Forel\u00f8pige KOSTRA-tall viser at hele 11 500 flere barn fikk plass i barnehage i fjor, og det ble opprettet om lag 16 100 flere heltidsplasser. Grunnen til at disse tallene ikke stemmer, er at en del p\u00e5 deltid g\u00e5r opp til heltid, og at det derfor m\u00e5 bygges flere heltidsplasser. Det er faktisk h\u00f8yere enn det m\u00e5ltallet som Regjeringen satset p\u00e5, 10 500 flere barn og 13 500 heltidsplasser. Regjeringen opplever ikke det at kommunene overg\u00e5r v\u00e5re anslag, som problematisk i en s\u00e5 viktig sak. Tvert imot \u2013 Regjeringen og jeg er veldig glad for at man overoppfyller de m\u00e5lene vi har satt oss. Det betyr at det er en nasjonal dugnad p\u00e5 gang for \u00e5 f\u00e5 til full barnehagedekning. Kunnskapsdepartementet er i tett dialog med kommunene vedr\u00f8rende utfordringer p\u00e5 veien mot m\u00e5let om full barnehagedekning i l\u00f8pet av 2007. Flere kommuner, s\u00e6rlig storbykommunene, har gitt tilbakemelding om at press i byggebransjen bidrar til forsinkelser. Dette gj\u00f8r Regjeringen noe med. Vi har bl.a. opprettet et eget tilskudd til permanente barnehageplasser i midlertidige lokaler. Dette gj\u00f8r at kommuner som har mange barn i k\u00f8 for en barnehageplass, kan forsere barnehageutbyggingen og slik bi-dra til at flere barn kan f\u00e5 et godt barnehagetilbud s\u00e5 raskt som mulig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg deler selvsagt statsr\u00e5dens oppfatning om at vi aldri kommer dit hen at dette blir problemfritt. Jeg er ogs\u00e5 fullstendig klar over at denne statsr\u00e5den, i likhet med flere statsr\u00e5der f\u00f8r henne, har planer og arbeider med gjennomgang av bidragsordningen osv. og har som m\u00e5lsetting \u00e5 legge fram en proposisjon i dette tilfellet \u2013 h\u00f8sten 1999. Men jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 si at treneringen i denne saken har foreg\u00e5tt over sv\u00e6rt lang tid og medf\u00f8rer stor omsorgssvikt for flere tusen barn hver dag. Ser ikke statsr\u00e5den at dette m\u00e5 forseres kraftig? Eller er det rett og slett frykten for den ubehagelige reform som gj\u00f8r at ogs\u00e5 dagens familieminister trenerer saken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-10-28"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 takke representanten Tajik for at hun tar opp et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l om en veldig viktig problemstilling. F\u00f8r jeg g\u00e5r n\u00e6rmere inn p\u00e5 statistikken, vil jeg si at departementet legger inn en betydelig innsats i internasjonale barnebortf\u00f8ringssaker for \u00e5 bidra til at de skal l\u00f8ses s\u00e5 raskt som mulig. Det er imidlertid slik at n\u00e5r et barn er bortf\u00f8rt fra Norge til et annet land og en sak etter Haag-konvensjonen igangsettes, m\u00e5 en forholde seg til prosessen i det landet som barnet er bortf\u00f8rt til. Erfaringene er at prosessen g\u00e5r raskt i de fleste land, mens det i noen land g\u00e5r altfor lang tid f\u00f8r en sak blir l\u00f8st. Vi gj\u00f8r det vi kan for \u00e5 \u00f8ve p\u00e5trykk for at sakene skal behandles s\u00e5 raskt som mulig og i tr\u00e5d med form\u00e5let om rask retur. Over til statistikken: Hvert halv\u00e5r publiseres statistikk over sivile barnebortf\u00f8ringssaker. Dette gjelder b\u00e5de saker der barnet er f\u00f8rt bort fra Norge og saker der barnet er f\u00f8rt til Norge. Utfallet av sakene publiseres ogs\u00e5, s\u00e5 langt utfallet er kjent, i samme statistikk. De siste fem \u00e5rene, fra og med 2009 til og med 2013, er 252 barn i totalt 177 saker bortf\u00f8rt fra Norge til utlandet. Dette gjelder bortf\u00f8ringer b\u00e5de til land som Norge har konvensjonssamarbeid med, og til land vi ikke har et konvensjonssamarbeid med. Av disse 177 sakene gjaldt 136 saker etter Haag-konvensjonen. I statistikken publiseres ikke avslutningstidspunktet for hver enkelt sak fortl\u00f8pende, men status oppdateres ved v\u00e5r halv\u00e5rlige oppdatering. Det inneb\u00e6rer at statistikken for tiden viser hvor mange saker som er avsluttet per 31. desember 2013. Av 136 Haag-saker i perioden 2009\u20132013 var 116 avsluttet per 31. desember 2013. 64 av disse endte med at barnet ble registrert returnert, alts\u00e5 ca. 55 pst. V\u00e5r statistikk skiller ikke p\u00e5 hvor mange barn som er returnert som direkte f\u00f8lge av en dom i Haag-sak, men viser om barnet er returnert eller ikke. Jeg er mest opptatt av at det blir retur, og ikke hvordan returen kommer i stand. En l\u00f8sning i disse sakene vil ofte v\u00e6re et samspill med mange medvirkende faktorer, f.eks. er et f\u00f8rste stadium i en Haag-sak \u00e5 oppfordre barnebortf\u00f8reren til \u00e5 returnere frivillig. Videre er megling mellom foreldrene noe som fors\u00f8kes i mange Haag-saker. B\u00e5de der bortf\u00f8rer returnerer frivillig og der foreldrene blir enige ved megling, l\u00f8ses Haag-saken uten \u00e5 v\u00e6re resultat av en dom. Det at sakene l\u00f8ses forut for en dom, gj\u00f8r at de l\u00f8ses raskere enn ved domstolsbehandling og p\u00e5 en m\u00e5te som inneb\u00e6rer mindre konflikt mellom foreldrene. I disse tilfellene vil en domstolsbehandling etter Haag-konvensjonens regler uansett fungere som et ris bak speilet. En kan derfor ikke hevde at Haag-konvensjonen som s\u00e5dan ikke er effektiv fordi det ikke ender med retur etter en dom.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil fokusere p\u00e5 en sak som er viktig for Norge, og spesielt viktig for Nord-Norge \u2013 tannlegeutdanningen, odontologutdanningen. En enstemmig kirke-, utdannings og forskningskomite har valgt \u00e5 ha tannlegeutdanningen som et eget kapittel i innstillingen. En enstemmig komite viser til at det er stor mangel p\u00e5 tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten. Komiteen viser ogs\u00e5 til at tannleger, spesielt de med spesialkompetanse, i dag er sterkt geografisk skjevfordelt, med h\u00f8g dekning i universitetsbyene Oslo og Bergen og d\u00e5rlig dekning spesielt i Nord-Tr\u00f8ndelag og Nord-Norge. Det er en forest\u00e5ende krise innenfor den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Denne krisen er alt i dag gjeldende i Nord-Norge og vil forsterke seg kraftig i de kommende \u00e5rene. En enstemmig komite ber om at det skal komme en plan f\u00f8r revidert nasjonalbudsjett i 2002 over hvordan tannlegedekningen skal bedres. Et mindretall, best\u00e5ende av SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, \u00f8nsker en tannlegeutdanning s\u00e5 fort som overhodet mulig. Det haster. Det nytter lite for Nord-Norge at det utdannes tannleger i Oslo og i Bergen. Unders\u00f8kelser og erfaringer fra legeutdanningen og farmasiutdanningen i Troms\u00f8 viser at tar man utdanningen i Troms\u00f8 og Nord-Norge, er det 80\u00a0pst. sjanse for at man vil bli v\u00e6rende i landsdelen og dermed bosette seg og jobbe i distriktene. Hvis det motsatte skjer, er det sv\u00e6rt liten sjanse for at man kommer til Nord-Norge som lege, som farmas\u00f8yt eller som, som dette gjelder, tannlege. Jeg vil utfordre komiteen til \u00e5 jobbe videre med saken, slik at man n\u00e5r man f\u00e5r denne planen \u2013 f\u00f8r revidert nasjonalbudsjett i 2002 \u2013 setter i gang tannlegeutdanning i Troms\u00f8 s\u00e5 fort som mulig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Firmaet \u00abholy brokers\u00bb har ogs\u00e5 auka sin grunnverdi dei seinare \u00e5ra \u2013 s\u00e5 kan d\u00e5 representanten L\u00f8nning sj\u00e5 om han vil bruke tida p\u00e5 \u00e5 finne ut kven som var styreleiar der tidlegare. Vi snakkar i dag om ei utanrikspolitisk linje: Er ho konsekvent, er ho langsiktig? Og d\u00e5 har eg lyst til \u00e5 sitere direkt\u00f8ren for Nobelinstituttet, Geir Lundestad, som skriv i Aftenposten: \u00abLikevel er det viktig \u00e5 understreke at etter Gulf-krigen\u00bb \u2013 den f\u00f8rste alts\u00e5 \u2013 \u00abhar ikke Saddam representert noen stor trussel mot Iraks naboer og slett ikke mot USA. Han fikk som fortjent i den krigen, og har siden stort sett holdt seg i ro.\u00bb Det er den reelle situasjonen. Lundestad konkluderer med at Saddam er ein trussel mot eige folk, men ikkje mot verda. Det er den trusselvurderinga vi har f\u00f8reteke i SV, at han ikkje er den trusselen som kan legitimere og utvatne folkeretten og kan legitimere eit s\u00e5 stort angrep som han faktisk planlegg. Vi kan ikkje g\u00e5 s\u00e5 langt at vi skal misbruke FN i ein s\u00e5nn samanheng. Og Noreg, som er eit flankeland i NATO, som er eit lite land som er avhengig av at folkeretten fungerer, skal ta opp dette med at ein, etter mitt skj\u00f8n, skal utvatne folkeretten og kanskje ogs\u00e5 bruke artikkel IV i ein situasjon som ikkje er til stades. Vi skal vere klar over at Tyrkia har lagt inn territoriale krav i Nord-Irak, irakisk Kurdistan, ein har samstundes f\u00e5tt litt pengar og ventar end\u00e5 meir pengar fr\u00e5 USA f\u00f8r ein godkjenner at amerikanske troppar skal bruke tre flybasar og komme inn med tusenvis av soldatar, nettopp for \u00e5 angripe Irak. Samtidig bed ein om konsultasjonar for \u00e5 diskutere eit eventuelt angrep fr\u00e5 Irak, det landet ein faktisk har planar om \u00e5 angripe. S\u00e5 vi skal som eit lite land passe oss veldig for den bakanforliggjande maktposisjoneringa som f\u00f8reg\u00e5r i Tryggingsr\u00e5det, der skal Noreg ogs\u00e5 tore \u00e5 representere bl.a. dei som demonstrerer, bl.a. dei som kanskje har ein st\u00f8rre fredsvilje enn dei som i dag pr\u00f8ver \u00e5 bruke folkeretten til noko anna enn det han var meint til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Innledningsvis vil jeg f\u00e5 takke interpellanten for at han har satt denne saken ytterligere p\u00e5 dagsordenen, for dette er en veldig viktig sak \u00e5 diskutere. Det er jo helt \u00e5penbart at viljen til at det skal gj\u00f8res noe er til stede i denne sal, men problemet er bare at det tar s\u00e5 uendelig lang tid. Hvis vi vinkler dette opp mot f.eks. de unge p\u00e5 sykehjem, vedtok faktisk Stortinget at alle som \u00f8nsket det, skulle f\u00e5 flytte ut innen 2005. N\u00e5 er vi snart halvveis i \u00e5ret. Det vises her til bl.a. toppfinansieringsmodellen for s\u00e6rlig ressurskrevende brukere. Ja, den er p\u00e5 plass. Men vi skal ikke glemme at man samtidig har fjernet det s\u00e5kalte utflyttingstilskuddet til de kommunene som hadde disse personene i institusjon, noe som var til stor hjelp n\u00e5r det gjaldt \u00e5 etablere et tilbud utenfor institusjonene i den fasen. \u00c5 evaluere toppfinansieringsmodellen i 2005 er veldig viktig. Jeg tror at dette b\u00f8r gj\u00f8res s\u00e5pass raskt at man har tid til \u00e5 legge inn forslag til endringer, og senest i budsjettet for 2006. Man sier at man skal evaluere i l\u00f8pet av 2005, s\u00e5 blir man ikke ferdig f\u00f8r p\u00e5 slutten av \u00e5ret, og s\u00e5 m\u00e5 man utsette til 2006 \u00e5 ta stilling til det \u2013 og s\u00e5 g\u00e5r tiden. Jeg synes det allerede har g\u00e5tt lang nok tid. Det siste tallet vi har p\u00e5 s\u00e5kalte unge personer i sykehjem i Norge i dag, er 132. Og det er riktig som statsr\u00e5den p\u00e5peker, at ca. halvparten har gitt uttrykk for at de \u00f8nsker \u00e5 flytte ut. Men sp\u00f8rsm\u00e5let vi m\u00e5 stille oss, er: Hvilke rettigheter har denne gruppen som enten er i ferd med \u00e5 bli flyttet inn p\u00e5 institusjon eller er i egen bolig, men som har en hverdag som, etter min mening i hvert fall, ikke er tilstrekkelig tilrettelagt, slik at de har et verdig liv? Hva skal vi gj\u00f8re med dette? Jeg tror ikke den henvisningen vi gj\u00f8r til sosialtjenesteloven, er tilstrekkelig. Sosialtjenesteloven gir en del innspill som bl.a. knyttes til s\u00e6rlig store utfordringer og s\u00e6rlig store \u00f8konomiske ressurser. Jeg tror at vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan rettighetsfeste og legge bedre til rette for et verdig liv for disse personene \u2013 og det er et paradoks etter alle disse debattene vi har hatt. I denne uken er dette den andre debatten n\u00e5r det gjelder unge ut av sykehjem, og da er det jo underlig at vi fremdeles er i en situasjon der det er flere som flytter inn enn som flytter ut av sykehjem! Det kan vi faktisk ikke leve med lenger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-14"}
+{"label": "0", "text": "Som saksordf\u00f8reren p\u00e5pekte, avsl\u00f8rer Riksrevisjonens unders\u00f8kelse av \u00f8konomistyringen i helseforetakene betydelige mangler ved styring og kontroll. Herunder kan nevnes et akkumulert underskudd i st\u00f8rrelsesorden 25 milliarder kr betydelig mangel p\u00e5 budsjettdisiplin en ukultur ved at det har v\u00e6rt forventninger om tilleggsbevilgninger, s\u00e5 man har i praksis sett bort fra budsjetter rekordartet gjennomtrekk av ledere, halvparten av helseforetakene har skiftet direkt\u00f8r, og 15 av 19 foretak har skiftet \u00f8konomidirekt\u00f8r i perioden sen start p\u00e5 budsjettprosessen manglende involvering av ansatte og ledere p\u00e5 lavere niv\u00e5er, osv. osv. Samlet sett mener Fremskrittspartiet at dette dokumenterer en sektor med store mangler med hensyn til styring. Fremskrittspartiet er et parti som mer enn gjerne er med p\u00e5 \u00e5 bevilge penger for \u00e5 styrke helsesektoren, men vi er ogs\u00e5 et parti som krever god ledelse, god styring og at budsjetter f\u00f8lges. Vi finner det uakseptabelt at helseforetakene over flere \u00e5r ikke har tilpasset seg de \u00f8konomiske rammene. Sektoren er blitt styrt av regjeringen Stoltenberg, ved tidligere statsr\u00e5d Sylvia Brustad i vesentlige deler av den perioden som rapporten vi i dag behandler, gjelder for. I tillegg kan det bemerkes at et betydelig flertall av medlemmene i styrene i de regionale foretakene kommer fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partier. Fremskrittspartiets kartlegging viser at 19 ordin\u00e6re styremedlemmer har sin bakgrunn fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partier mot ti fra ikke-sosialistiske side. Det er p\u00e5 denne bakgrunn klart hvor ansvaret for situasjonen ligger, den ligger hos de r\u00f8d-gr\u00f8nne partier. Riksrevisjonens rapport tilsier at man b\u00f8r stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvordan man har valgt \u00e5 organisere Helse-Norge. Det vises her til at store og viktige sektorer i samfunnet slik som politi, forsvar og Nav er organisert p\u00e5 en m\u00e5te der ansvarsforhold og styring er klarere. Jeg vil for \u00f8vrig bemerke at representanten for Den norske legeforening i h\u00f8ringen uttrykte bekymring for forslaget om \u00e5 senke stykkpriselementet i ordningen med innsatsstyrt finansiering til 30 pst. Fremskrittspartiet deler denne bekymringen. Jeg registrerer at b\u00e5de de regionale helseforetakene og helseforetakene generelt \u00f8nsker seg bedre forutsigbarhet og langsiktighet fra eier. Sen utsendelse av oppdragsdokumenter er en vesentlig \u00e5rsak til manglende koordinering, hevdes det. Jeg m\u00e5 her vise til at Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt en \u00e5rlig sykehusproposisjon etter modell av kommuneproposisjonen, som vil tilfredsstille mye av helseforetakenes behov for langsiktig planlegging. I h\u00f8ringen vi hadde om denne saken, merket jeg meg at det ble hevdet at styringen i helseforetakene er betydelig bedret de siste \u00e5rene, og at prognosene for 2009 er positive. Jeg registrerer derimot oppslag i media som tyder p\u00e5 at det fortsatt er store utfordringer i sektoren, og vi i Fremskrittspartiet vil derfor f\u00f8lge utviklingen n\u00f8ye.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Bakgrunnen for mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er at jeg ble kjent med en historie til en far som mistet pappapermen h\u00f8sten 2011, og klaget inn saken hos Nav. I likhet med mange andre fikk han medhold v\u00e5ren 2012, men pappaen mistet likevel retten da han fikk barn nummer to, fordi han ikke hadde rukket \u00e5 ta ut pappapermen for barn nummer en. Like f\u00f8r helgen, etter at jeg sendte inn sp\u00f8rsm\u00e5let og det ble kjent for Barne- og likestillingsdepartementet, ble jeg ogs\u00e5 kjent med at saken ble omgjort i Nav, og at man skulle finne en erstatningsordning, s\u00e5nn som statsr\u00e5den peker p\u00e5. Det er jeg glad for, og det synes jeg er positivt. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l vil da v\u00e6re: Vil alle i samme situasjon, som ikke har rukket \u00e5 ta ut pappapermen for barn nummer en f\u00f8r man har f\u00e5tt barn nummer to, f\u00e5 en tilsvarende erstatning, og hvor h\u00f8y vil den erstatningen bli \u2013 vil det bli kompensert fullt og helt for det som man taper av foreldrepenger?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har den \u00e6re p\u00e5 vegne av representantene Torbj\u00f8rn Andersen, Tord Lien, K\u00e5re Fostervold og meg selv \u00e5 fremme forslag om utarbeidelse av stortingsmelding om kjernekraft.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-13"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet si at vi stort sett deler vurderingene til Regjeringen og er tilfreds med Regjeringens arbeid i Irak-sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg tror ogs\u00e5 det er fornuftig og nyttig at vi har en situasjon i Norge hvor de to st\u00f8rste opposisjonspartiene i hovedsak er enige med Regjeringen, slik at vi st\u00e5r samlet \u2013 bortsett fra noen partier. Det er i seg selv et viktig moment for et lite land. S\u00e5 har det v\u00e6rt snakket om onder \u2013 og krig er et onde. Jeg er derfor veldig glad for at statsr\u00e5den har understreket at det er Saddam Hussein som her kan gj\u00f8re noe, nemlig \u00e5 s\u00f8rge for at han fullt ut samarbeider med FN, og at vi f\u00e5r en forsikring om at han ikke har masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. Det er nemlig et annet onde, som for mange kan v\u00e6re like ille, nemlig at Saddam Hussein f\u00e5r fortsette med \u00e5 ture frem, har masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen og gj\u00f8r bruk av dem, eventuelt mot noen i eget omr\u00e5de eller mot Israel. Hele hensikten er jo \u00e5 sikre at det ikke blir brukt masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. Jeg vil gjerne sp\u00f8rre statsministeren om han er enig i at det er en ganske klar m\u00e5lsetting \u00e5 hindre at Saddam Hussein f\u00e5r mulighet til \u00e5 bruke masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-29"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg bare si at det var helt greit at dette forslaget ble fremmet, for det har ledet fram til den debatten som vi har n\u00e5, til at vi kan ha en debatt og f\u00e5 en meningsbrytning rundt det. Det er ganske klart, slik ogs\u00e5 flere andre representanter, bl.a. fra Arbeiderpartiet, har p\u00e5pekt, at flertallet har konkludert med at vi ser at det er gode grunner for at Swaziland gis \u00f8kt markedsadgang, og legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette. N\u00e5 stilte riktignok J\u00f8rund Rytman fra Fremskrittspartiet sp\u00f8rsm\u00e5let: Ja, men hvorfor stemmer dere ikke bare for dette med \u00e9n gang? Da kan han ikke ha fulgt med p\u00e5 det som tidligere er sagt, nemlig det som Torgeir Micaelsen nevnte. Han var veldig klar p\u00e5 at her finnes det forskjellige modeller det g\u00e5r an \u00e5 velge, og det gj\u00f8r at vi vil ha en runde i Regjeringen f\u00f8r vi legger fram en sak om dette. Men jeg vil bare si et par ting som jeg synes ofte forsvinner i debatten, og som jeg synes det er viktig \u00e5 p\u00e5peke. Det ene er at halvparten av all maten som spises i Norge, er produsert i utlandet. Det gj\u00f8r at skremselspropagandaen om at Norge er et land som ikke har markedsadgang for noen andre, er veldig, veldig feil. Poenget fra v\u00e5r side - alts\u00e5 fra regjeringspartienes side og spesielt, hvis jeg skal snakke p\u00e5 vegne av mitt eget parti, SV - er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 legge til rette for en ordning som gj\u00f8r at det nettopp er de minst utviklede landene som st\u00e5r nederst, og som er de fattigste landene, som har den beste markedsadgangen. Det er ikke noen tvil om at det er stor forskjell hvis man sammenligner de landene som st\u00e5r nederst p\u00e5 den listen, med de landene som st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 den listen. Finanskomiteen var jo nettopp p\u00e5 bes\u00f8k i Brasil og Argentina, og jeg tror at folk vil v\u00e6re enig i at det er ganske stor forskjell mellom jordbruksvilk\u00e5rene i Argentina og Brasil og jordbruksvilk\u00e5rene i en del av de aller fattigste landene. Hvis man gj\u00f8r s\u00e5nn som Fremskrittspartiet sier, og \u00e5pner for at alle u-landene f\u00e5r markedsadgang, vil det helt klart v\u00e6re land som Argentina og Brasil som vil gruse alle de andre u-landene og komme med alle sine landbruksprodukter. En del av de landene som vi snakker om, og som vi nettopp \u00f8nsker \u00e5 hjelpe ut av fattigdommen, vil komme til \u00e5 tape. Det tror jeg ikke det kan v\u00e6re noen tvil om - kanskje med et lite unntak av Argentina, som for tiden har forbud mot eksport av storfekj\u00f8tt. Men bortsett fra det tror jeg at enhver som skj\u00f8nner \u00f8konomi, ogs\u00e5 vil forst\u00e5 fordelene med \u00e5 ha den type industrialisert landbruk i forhold til konkurranse internasjonalt. Det \u00f8nsker ikke vi i SV. Vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe de landene som har de d\u00e5rligste vilk\u00e5rene, og derfor \u00f8nsker vi \u00e5 reservere de tollfrie adgangene nettopp til de landene. Men s\u00e5 er det noen unntak, der vi pr\u00f8ver \u00e5 se en st\u00f8rre helhet, p\u00e5 historie, utvikling og p\u00e5 de avtaler vi tidligere har hatt, og der vi sier at her gj\u00f8r vi noen unntak fordi vi mener det er viktig. Bare for \u00e5 nevne \u00e9n siste ting i forhold til det sp\u00f8rsm\u00e5let som hele tiden fremmes fra h\u00f8yresiden, nemlig at frihandel for enhver pris er det eneste saliggj\u00f8rende. Jeg merker meg jo at ikke engang Fremskrittspartiet akkurat n\u00e5 her i salen sier at frihandel bidrar til goder for alle, for det m\u00e5 jo v\u00e6re bakgrunnen for at Fremskrittspartiet foresl\u00e5r tollfrihet bare for u-landene og ikke for alle de andre landene. Det er klart at hvis land med jordbrukssubsidier og store land som USA, f.eks., skulle komme innenfor et frihandelssystem, ville de ogs\u00e5 utkonkurrere alle de fattigste landene. Det er ingen tvil om, hvis man ser p\u00e5 den utviklingen som har v\u00e6rt etter de WTO-rundene vi har hatt, at det ikke er slik at alle land i verden har nytt godt av frihandel. Vi i Norge har nytt veldig godt p\u00e5 en god del omr\u00e5der av frihandel, for vi har hatt \u00f8konomi, vi har hatt konkurransedyktig n\u00e6ringsliv som har st\u00e5tt sterkt rustet, godt rustet, til \u00e5 m\u00f8te konkurranse fra andre steder, mens andre land ikke vil v\u00e6re i den situasjonen og vil ha behov for \u00e5 bygge opp sitt eget n\u00e6ringsliv, sin egen industri, f\u00f8r de f\u00e5r m\u00f8te de andre landene i en fri konkurranse. Derfor har vi jo nettopp inng\u00e5tt asymmetriske tollavtaler med bl.a. de landene som vi her snakker om i det sydlige Afrika. Et siste poeng - igjen i forhold til det som g\u00e5r p\u00e5 frihandel. Veldig mange av de landene som har utviklet seg, og som senere har kunnet delta i en frihandelskonkurranse, har nettopp sett at det \u00e5 bygge opp sitt eget n\u00e6ringsliv har gitt dem en ekstra mulighet til \u00e5 komme ut. Hvis man \u00e5pner for full frihandel fra dag en, betyr det at man fortsatt vil ha den ulempen for de landene som ikke st\u00e5r klare til \u00e5 m\u00f8te den situasjonen. Derfor sier vi: Prioriter de fattigste landene n\u00e5, gi dem markedsadgang, og s\u00e5 f\u00e5r det v\u00e6re det som vi gj\u00f8r i en gradvis utvikling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Ja, det gjorde jeg \u2013 akkurat n\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur eg gjer klokast i \u00e5 sj\u00e5 bort fr\u00e5 innlegget fr\u00e5 representanten Kristiansen, og seier p\u00e5 vegner av forslagsstillarane at vi eigentleg er rimeleg godt forn\u00f8gde med den behandlinga som har vore i komiteen, og dei komitemerknadene som ligg til grunn. S\u00e5 gir eg ei utstrakt hand til statsr\u00e5den og har tillit til at dette sp\u00f8rsm\u00e5let blir vurdert p\u00e5 nytt, og at statsr\u00e5den tek dei signala som kjem. Det er faktisk ganske spesielt at ogs\u00e5 Arbeidarpartiet vurderer det sp\u00f8rsm\u00e5let som ligg i forslaget, som viktig. Eg trur vi kan seie at utviklinga i fiskerin\u00e6ringa sine organisasjonar har skjedd fort, og det er grunnlag for at ein b\u00f8r gjere ei n\u00f8ye vurdering i departementet. Eg ser ikkje heilt poenget i forhold til \u00e5 auke konfliktniv\u00e5et noko ytterlegare utover det. Det f\u00e5r vi heller ta ved ein seinare korsveg dersom det skulle vise seg at det blir behov for det. S\u00e5 av omsyn til juleferien og andre forhold gir eg ei utstrakt hand til statsr\u00e5den og har tillit til at dette blir vurdert ordentleg. S\u00e5 f\u00e5r vi heller snakkast ved ei seinare anledning dersom det skulle bli behov for det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det er ikke bare sild Oslofjord- og Skagerrak-fiskerne fokuserer p\u00e5, det er ogs\u00e5 makrell. Her er det problematisk, fordi departementet fastsatte vilk\u00e5rene for deltakelse uten \u00e5 ta hensyn til Fiskarlagets tilf\u00f8yelse om at fart\u00f8y som ikke har levert 5 tonn i et av \u00e5rene 1998, 1999 eller 2000, m\u00e5 ha deltatt i makrellfiske i to av \u00e5rene 1998, 1999 eller 2000. Konsekvensene av at dette vilk\u00e5ret ble satt til side, er at mange fiskere i Oslofjordomr\u00e5det falt ut av det ordin\u00e6re makrellfisket. De m\u00e5 n\u00e5 forholde seg til et maksimalt kvantum p\u00e5 5 tonn makrell, som er beregnet for fiskere som er falt ut av ordningen, og som i stor grad er deltidsfiskere. Vil statsr\u00e5den vurdere \u00e5 senke terskelen for deltakelse i makrellfisket, slik at Oslofjordens fiskere gis st\u00f8rre muligheter til \u00e5 delta?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-30"}
+{"label": "1", "text": "Den nordatlantiske villaksressursen er redusert med mer enn 75 pst. siden 1970-tallet. Det er ingen tvil om at bestandene har g\u00e5tt kraftig tilbake ogs\u00e5 i Norge. Vi har likevel mange og livskraftige bestander, som faktisk tilsvarer om lag en tredjedel av all nordatlantisk villaks. Dette gir Norge et s\u00e6rlig internasjonalt ansvar med store krav til nasjonal oppf\u00f8lging. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder inneb\u00e6rer at om lag tre fjerdedeler av Norges totale ressurser av atlantisk laks blir gitt s\u00e6rskilt beskyttelse i vassdrag og fjordomr\u00e5der. I et internasjonalt perspektiv betyr dette at nesten en tredjedel av den nordatlantiske villaksen blir gitt slik beskyttelse. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder inneb\u00e6rer alts\u00e5 et betydelig l\u00f8ft for villaksen, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Det finnes ingen enkelttiltak som kan sikre villaksen for framtiden. Villaksens spesielle livssyklus gj\u00f8r at den utsettes for en rekke trusler b\u00e5de i vassdragene, i kystomr\u00e5dene og i havomr\u00e5dene. Disse truslene spenner fra fysiske inngrep til forurensninger, parasitter, r\u00f8mt oppdrettslaks og ulovlig fiske. Dette betyr at villaksen bare kan sikres gjennom en sterk og helhetlig bevaringspolitikk, der flere ulike myndigheter og n\u00e6ringer gj\u00f8r en innsats. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er et n\u00f8dvendig, men ikke tilstrekkelig tiltak for villaksen. I tillegg til \u00e5 ferdigstille denne ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vil Regjeringen ogs\u00e5 styrke vernet av villaksen p\u00e5 andre omr\u00e5der. Vi \u00f8nsker \u00f8kt satsing p\u00e5 bekjempelse av Gyrodactylus salaris, skjerpede tiltak mot r\u00f8mt oppdrettslaks og bevaring av villaksens leveomr\u00e5der. Dette peker seg ut som s\u00e6rlig viktige satsingsomr\u00e5der. I den varslede stortingsproposisjonen om villaksen vil vi b\u00e5de legge fram et konkret forslag til nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og ogs\u00e5 presentere Regjeringens samlede politikk for vern av villaksen. Det foreliggende Dokument nr. 8-forslaget gjenspeiler en debatt i ulike milj\u00f8er om effekten av de nasjonale laksefjordene. Fra forskningshold har det bl.a. v\u00e6rt uttalt at laksefjordene m\u00e5 v\u00e6re store og helst oppdrettsfrie dersom de skal gi tilstrekkelig effekt. Oppdrettsn\u00e6ringen har ogs\u00e5 hevdet at tiltaket ikke gir tilstrekkelig effekt i forhold til problemer med r\u00f8mt oppdrettslaks og lakselus. Det har hele tiden v\u00e6rt lagt til grunn at problemer med r\u00f8mninger, fiskesykdommer og parasitter prim\u00e6rt m\u00e5 l\u00f8ses gjennom spesifikke tiltak. Med de problemene vi i dag har p\u00e5 disse omr\u00e5dene, vil det imidlertid ikke v\u00e6re forsvarlig \u00e5 \u00f8ke omfanget av lakseoppdrett i de fjordomr\u00e5dene som er viktigst for villaksen. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er dessuten et helhetlig grep som skal gi de viktigste laksebestandene en ekstra forsikring og beskyttelse b\u00e5de i vassdragene og i de tilh\u00f8rende fjordomr\u00e5dene. Det h\u00f8rer ogs\u00e5 med i denne diskusjonen at Stortinget \u2013 i tr\u00e5d med forslag fra Bondevik II-regjeringen \u2013 forutsatte at ordningen skal evalueres senest ti \u00e5r etter ferdigstillelsen, da det behandlet saken i 2003. En slik evaluering m\u00e5 bygge p\u00e5 kunnskap over tid, og det er derfor igangsatt et bredt anlagt program, som varer over ti \u00e5r, for overv\u00e5king av ordningen. Jeg kan ogs\u00e5 forsikre representanten fra Venstre om at vi \u00f8nsker \u00e5 ta med hans forslag i den videre vurderingen. N\u00e5r det gjelder Kristelig Folkepartis forslag om \u00e5 oppheve den midlertidige sikringssonen, vil jeg bekrefte at det skal vi ogs\u00e5 vurdere i forbindelse med det arbeidet som vi n\u00e5 gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er forundret over hvor lett statsministeren tar p\u00e5 f\u00f8lgende forhold: Norge kommer eventuelt til \u00e5 delta i oppl\u00e6ring av irakiske soldater i Irak som ett NATO-land, mens mange andre NATO-land sier nei. For alle praktiske form\u00e5l kommer irakere til \u00e5 se p\u00e5 Norge som en del av USAs n\u00e6rv\u00e6r i Irak og som en del av en okkupasjonsstyrke. N\u00e5 er erkjennelsen i mange land den at USA er en del av problemet og gj\u00f8r vondt verre. Norges svar p\u00e5 det er alts\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re vondt verre. Isteden kunne Norge tenkt at man kunne bidra p\u00e5 sikt i en situasjon der det ikke ble satt likhetstegn mellom Norge og USA i Irak, og der Norge som s\u00e5dant kunne ha investert mer i det som kunne v\u00e6re et sivilt styre og en legitim situasjon framover. Er det virkelig slik at statsministeren tror at i Irak kommer irakere til \u00e5 se stor forskjell p\u00e5 USAs og Norges deltakelse?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-30"}
+{"label": "1", "text": "V\u00e5rt prinsipielle standpunkt til private skoler kom fram i debatten vi hadde om tilskuddssatsene, og den debatten og de standpunktene vi inntok der, burde v\u00e6re kjent for representanten Inge L\u00f8nning. For \u00e5 repetere kort: For en del private skoler ville v\u00e5rt opplegg ha medf\u00f8rt et mindre statlig tilskudd. Jeg sier noen, litt avhengig av grunnlaget for dem. Ogs\u00e5 livsynsskoler opprettet av religi\u00f8se minoriteter og av andre, ville ha f\u00e5tt et noe lavere tilskudd enn det de f\u00e5r etter dagens system. Det er de faktiske forhold. Men s\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si en ting til. Det at vi kutter s\u00e5pass som 328\u00a0mill.\u00a0kr p\u00e5 de private skolene denne gangen, er et resultat av budsjettforliket, der Inge L\u00f8nning og H\u00f8yre har v\u00e6rt med, og som har gitt utdanningssektoren 328\u00a0mill.\u00a0kr i mindre rammer. Vi har valgt \u00e5 forholde oss til disse rammene, og vi har valgt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kutte der hvor det er mulig uten \u00e5 ramme de offentlige skolene, uten \u00e5 p\u00e5f\u00f8re foreldre \u00f8kt egenbetaling innenfor den offentlige utdanningssektoren, og for \u00e5 opprettholde tilbud til kvalitetsforbedrende tiltak. S\u00e5 til slutt dette med et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Jeg hadde h\u00e5pet at vi kunne v\u00e6re enige om at et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 generelt er avhengig av et godt inneklima og gode lokaler. Barneombudet har som sagt p\u00e5pekt dette, og jeg anbefaler representanten Inge L\u00f8nning \u00e5 lese Barneombudets rapport.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Som det er blitt sagt av fleire under debatten her i dag, er resultatet etter valet eit historisk stort borgarleg fleirtal eit historisk val som ogs\u00e5 har f\u00f8rt Framstegspartiet inn i regjeringskontora, og trass i ein liten mediestorm rundt nokre av statsr\u00e5dane p\u00e5 bakgrunn av tidlegare utsegner i opposisjon, vil nok framtida vise at nettopp desse statsr\u00e5dane vil vise seg \u00e5 vere b\u00e5de handlingskraftige og framtidsretta. Dette st\u00e5r i motsetning til den raud-gr\u00f8ne regjeringa, som sat med hendene i fanget i mange saker, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjeld avklaring av tras\u00e9val for ferjefritt E39 i Sogn og Fjordane og M\u00f8re og Romsdal, som fjordkryssingar i Nordfjord, over Sulafjorden, Romsdalsfjorden og Halsafjorden \u2013 trass i brei politisk einigheit om f\u00f8lgjande trasear: Indre tras\u00e9 under Utvikfjellet via Stryn og vidare inn p\u00e5 Kvivsvegen mot Volda, konsept K10, Hafast, Hareid fastlandssamband fr\u00e5 Hareid mot \u00c5lesund, konsept K3, M\u00f8reaksen, undersj\u00f8isk tunnel under Romsdalsfjorden via Tautra mot Molde, konsept K3, Halsafjorden, flytebru, alternativt K2, som er undersj\u00f8isk tunnel. Det er meir enn eitt \u00e5r sidan vi blei lova ei avklaring fr\u00e5 departementet, og handlingslamminga har f\u00f8rt avgjerda over til ei ny regjering. Eg f\u00f8ler meg trygg p\u00e5 at det blir betre handtert no, n\u00e5r det handlar om \u00e5 bruke tida til vidare planlegging, ikkje venting p\u00e5 ei avgjerd som aldri kjem. S\u00e5 nokre ord om fornybarsatsing. Som dei fleste er kjente med, er det etablert ein felles sertifikatmarknad mellom Noreg og Sverige for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass meir fornybar, rein straumproduksjon. Denne \u00f8konomiske stimulansen til nye, gode energiprosjekt har verkeleg skote fart i utbygginga i v\u00e5rt naboland. Heile sju terrawatt er det gitt tilsegn om der, mens vi her til lands har makta \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass om lag ein tiandedel. Dette er verkeleg alvorleg, og vi risikerer at norske straumforbrukarar betaler svenskanes kraftutbygging, mens v\u00e5re utbyggjarar finn sine s\u00f8knader igjen i ein endelaus byr\u00e5kratk\u00f8. Dette er ikkje godt nok og m\u00e5 rettast opp s\u00e5 godt som mogleg, slik at ogs\u00e5 vi f\u00e5r v\u00e5r fornybardel, om vi skal liggje p\u00e5 verdstoppen i lag med Island. S\u00e5 heilt til slutt: N\u00e5r eg h\u00f8yrer SVs Snorre Serigstad Valens innlegg, med harselas over valvinnarane sine l\u00f8ysingar, gir han eit ansikt til ytringa: Folk flest veit ikkje sitt eige beste, gi meg eit nytt folk \u2013 sikkert i h\u00e5p om ei betre oppslutning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-10-22"}
+{"label": "0", "text": "Sett med mine \u00f8yne skulle jeg \u00f8nske at vi hadde satt den skuffa i bakken for flere \u00e5r siden for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en jernbane til Russland. I brevet fra departementet sier man at man har g\u00e5ende et arbeid for \u00e5 f\u00e5 det inn i NTP for 2014\u20132023. N\u00e5r ser statsr\u00e5den for seg at man i praktisk handling kan komme i gang med \u00e5 bygge en jernbane fra S\u00f8r-Varanger og knytte den opp mot det russiske jernbanenettet \u2013 i praktisk handling?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Det er vanskelig med ett ord \u00e5 gi en karakteristikk av toppm\u00f8tet i Johannesburg. Johannesburg var litt av alt \u2013 litt bra, litt d\u00e5rlig og ikke minst litt av hvert. Kanskje ligger noe av hovedproblemet her: Verdenstoppm\u00f8tet i Johannesburg var rett og slett for stort, for ambisi\u00f8st og for bredt i forhold til temaer. Veldig forenklet og spissformulert kan man si at man fors\u00f8kte \u00e5 l\u00f8se alt som var vondt i verden, men endte opp med smuler. Dette var nok ikke uventet, ikke minst for alle dem som vet hvordan slike FN-konferanser virker, men det var nok skuffende og nedsl\u00e5ende for mange ildsjeler og f\u00f8dte optimister som trodde p\u00e5 forh\u00e5ndsreklamen. Det positive f\u00e5r v\u00e6re at ingen har forel\u00f8pig foresl\u00e5tt noen oppf\u00f8lgerkonferanse. N\u00e5r det gjelder de konkrete resultatene, er det klart at det som ble oppn\u00e5dd i forhold til \u00e5 bedre de sanit\u00e6re forhold, er viktig og kan virkelig bli livgivende for millioner i den tredje verden. Og som BBC sa det: Dette er juvelen i toppm\u00f8tets krone. P\u00e5 plussiden kommer i tillegg ogs\u00e5 en del andre forhold, som statsministeren redegjorde godt for, forhold som kanskje allikevel har noe mindre betydning for verdens befolkning, samlet sett. Fra norsk side har man tatt det som et nederlag at vi ikke oppn\u00e5dde noen konkrete resultater hva gjelder bruk av fornybar energi. Kravet om dette var noe f\u00f8rst og fremst de europeiske land, med sterk st\u00f8tte fra milj\u00f8bevegelsen, arbeidet for. \u00c5rsaken til nederlaget ble i de fleste medier tilskrevet bl.a. USA, Japan, Canada, Australia og Saudi-Arabia, men faktum er jo at her \u00f8nsket heller ikke utviklingslandene i Afrika, i Asia og i Latin-Amerika noen avtale. I stedet for konkrete m\u00e5l om fornybar energi, kom det en tekst som var mer opptatt av \u00f8konomisk vekst, ut fra den erkjennelse at afrikanere og asiater har et stort behov for \u00e5 styrke sin \u00f8konomi med energi som er relativt billig og ikke minst lett tilgjengelig. Derfor opplever ikke Fremskrittspartiet at det er noe problem at Norge ikke vant kampen om fornybare energikilder, for hadde vi gjort det, hadde det, slik vi ser det, v\u00e6rt et hinder for \u00f8konomisk vekst og fremgang i den tredje verden. Og er det et virkemiddel som har vist seg \u00e5 v\u00e6re effektivt i kampen for \u00e5 f\u00e5 et bedre milj\u00f8, er det nettopp \u00f8konomisk vekst. Et annet slag som ble utkjempet i Johannesburg, var hvorvidt milj\u00f8avtaler skulle underordnes handelsreglene i WTO. Slik ble det ikke, og det ble her utropt en norsk seier av et samlet norsk pressekorps. N\u00e5 tror ikke vi at det n\u00f8dvendigvis spiller s\u00e5 stor rolle om det er slik at WTO og milj\u00f8avtaler er likestilt fremfor at noe har forrang, men hvordan vi tolker dette her hjemme, og hvordan vi akter \u00e5 bruke det, har absolutt betydning. Da er det med skuffelse jeg ser at en representant fra Landbruksdepartementet uttaler til Aftenposten den 4. september at dette vedtaket er en indirekte st\u00f8tte til norsk posisjon om et sterkt grensevern. Nok et praktisk resultat som ikke er til glede for jordens fattige eller norske forbrukere! Det som etter Fremskrittspartiets mening var mest nedsl\u00e5ende og skuffende med Johannesburg, var frav\u00e6ret av forpliktelser om en mer liberalisert og rettferdig verdenshandel. N\u00e5r fattigdomsbekjempelsen f\u00f8rst var satt ettertrykkelig p\u00e5 dagsordenen, er det skuffende \u00e5 registrere at det ikke lot seg gj\u00f8re \u00e5 l\u00f8fte dette temaet opp og frem, dette til tross for at proteksjonisme i den rike verden koster den fattige verden minst 700 milliarder kr i \u00e5ret i tapte inntekter. Det er ikke lystelig \u00e5 se hvordan f.eks. EU jobber for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 handel opp som tema. Men vi opplevde heller ikke at Norge l\u00f8ftet s\u00e6rlig mange fingre for \u00e5 komme u-landene til unnsetning. Enkelte NGO-er pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 til en debatt, men nesten ingen tok opp hansken. Derfor ble ikke Johannesburg det l\u00f8fterike m\u00f8tet det kunne ha blitt. Det ble altfor mye den rike verdens fortsatte behov for \u00e5 beskytte seg selv og sikre sine s\u00e6re nasjonale interesser. Chirac oppfordret alle til \u00e5 legge vekk nasjonal tenkning og fokusere p\u00e5 det globale. Det hadde v\u00e6rt flott! Men hva gjorde Chirac selv for \u00e5 bidra? For dem som har fulgt franske posisjoner i internasjonale forhandlinger, er det vel ikke overraskende at Chiracs ord f\u00f8ltes uendelig tomme og uten mening, og de ble derfor for meg en slags oppsummering av hva jeg opplevde i Johannesburg \u2013 mange ord og lite handling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-05"}
+{"label": "1", "text": "Vi snakker om de svakeste barn og unge vi har i v\u00e5rt samfunn, og vi er opptatt av rettssikkerhet. Det er faktisk overordnet \u00f8konomi. I meldinga st\u00e5r det at 11 fylkeskommuner innvilger f\u00e6rre tiltak enn f\u00f8r i \u00e5r 2000. I \u00d8stfold f.eks. innvilger man kun tiltak av 43\u00a0pst. av henvendelsene. Dette er meget alvorlig, og avslagene begrunnes rundt omkring i \u00f8konomi. Kommunenes og fylkeskommunenes \u00f8konomi har blitt d\u00e5rligere under denne regjeringa. Hele komiteen understreker viktigheten av at det norske rettsvern ogs\u00e5 skal gjelde mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere. Vi har snakket mye her i dag om likhet for loven. De f\u00f8rste ni m\u00e5nedene i fjor forsvant 65 enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere fra norske mottak uten at de ble etterlyst. Ingen vet hvor de er. Noen av de 65 er antakeligvis ikke mindre\u00e5rige, men man regner med et tall p\u00e5 45. Den yngste er ei jente p\u00e5 14 \u00e5r. Komiteen frykter at en del av disse barna lever som slaver og prostituerte. Det har vi en flertallsmerknad p\u00e5. Det er ikke akseptabelt at barn i Norge blir behandlet p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det sier vi ogs\u00e5. Dette er barn som ofte har en meget traumatisk bakgrunn som gj\u00f8r at de trenger s\u00e6rskilt oppf\u00f8lging. Hvorfor st\u00f8tter ikke regjeringspartiene da likhet for loven? Hvorfor st\u00f8tter man ikke det forslaget som ligger her fra Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, der vi ber Regjeringen endre barnevernsloven slik at enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere under 18 \u00e5r skal komme inn under dette lovverket, som alle andre barn under 18 \u00e5r i dette landet som ikke har foreldre?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Eg skal bruke 5\u00a0sekund, for eg skal berre ta opp det forslaget som st\u00e5r i innstillinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer representanten Halvorsens invitt, og m\u00e5 bare si at Halvorsen vet jo utmerket godt hva SVs holdning i forhold til h\u00e5ndtering av terrorisme er. Jeg kan sitere fra v\u00e5r merknad, der det heter at medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti mener at \u00abbekjempelse av terrorisme er viktig for \u00e5 trygge ogs\u00e5 det norske samfunnet, men mener at en siden 11. september 2001 i for stor grad har fokusert p\u00e5 mulighetene for \u00e5 ta i bruk milit\u00e6re virkemidler mot terrorisme\u00bb. Videre viser vi til at Regjeringen i St.prp. nr. 55 for 2000-2001 sl\u00e5r fast at \u00abdet i langt st\u00f8rre grad enn f\u00f8r er rom for \u00e5 anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i f\u00f8rste rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) \u00f8konomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanit\u00e6re og (8) milit\u00e6re,\u00bb og videre at \u00abBruk av milit\u00e6rmakt utgj\u00f8r kun ett slikt virkemiddel og vil i de fleste situasjoner neppe v\u00e6re det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet.\u00bb Disse medlemmer mener at dette perspektivet m\u00e5 avspeiles ogs\u00e5 i budsjettsammenheng ved at en ser p\u00e5 forholdet mellom de midler som bevilges til milit\u00e6re form\u00e5l og de midler som brukes i andre sammenhenger for \u00e5 forebygge eller l\u00f8se konflikter\u00bb. Etterretning er et naturlig virkemiddel for \u00e5 avdekke terrorisme, men for oss er det avgj\u00f8rende viktig at etterretning foreg\u00e5r med den n\u00f8dvendige demokratiske kontrollen for \u00e5 unng\u00e5 misbruk. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om en tredje vernepliktskategori, s\u00e5 er vi i en situasjon der graden av deltakelse i den allmenne verneplikten i Norge er sterkt synkende, og det skaper mange problemer som det kan v\u00e6re naturlig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se ved \u00e5 etablere alternative vernepliktsformer. Vi \u00f8nsker den utredningen for \u00e5 bringe p\u00e5 det rene om det er mulig \u00e5 etablere en tredje kategori som vil kunne gi oss den ekstra sikkerheten i samfunnet som vi er avhengig av \u00e5 ha.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-05"}
+{"label": "0", "text": "Det som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, er at denne saken har v\u00e6rt godt utredet og godt belyst \u2013 over lang, lang tid. Den f\u00f8rste utredningen ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring i 2008, dernest den siste i 2010. Underveis har ogs\u00e5 partene kommet med mange innspill og synspunkter i forbindelse med disse h\u00f8ringene. S\u00e5 er det riktig, som saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5, at per dags dato mangler vi en del statistikk p\u00e5 hvordan kundeklausuler, rekrutteringsklausuler og ikke minst konkurranseklausuler blir praktisert, hvor stort dette er, og i hvilke bransjer det er utbredt. Samtidig har vi f\u00e5tt god informasjon tilbake om at enkelte arbeidstakerorganisasjoner har gjort egne unders\u00f8kelser, der det tyder p\u00e5 at dette er en del av standardkontraktene i enkelte bransjer. Derfor har det v\u00e6rt viktig for meg \u00e5 iverksette denne kunnskapsinnhentingen som departementet er i gang med, som det ogs\u00e5 ble pekt p\u00e5, for \u00e5 skaffe oss bedre og mer kunnskap om dette. Jeg er veldig glad for at vi n\u00e5 har f\u00e5tt et regelverk som tydeliggj\u00f8r og klargj\u00f8r n\u00e5r det skal brukes konkurranseklausuler, kunde- eller rekrutteringsklausuler \u2013 at vi f\u00e5r det inn under klare rammer. Det som har v\u00e6rt interessant gjennom disse \u00e5rene, er at b\u00e5de p\u00e5 arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden har man sett klare behov for \u00e5 f\u00e5 tydeliggjort rammene, f\u00e5 tydeliggjort regelverket, og at noe b\u00f8r skje. S\u00e5 har vi hatt en situasjon der ingenting har skjedd, og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt ulike interesser p\u00e5 begge sider, som det ogs\u00e5 er pekt p\u00e5 her, med tanke p\u00e5 hva som burde ha v\u00e6rt gjort. Derfor synes jeg komiteen skal ha all \u00e6re og ros for m\u00e5ten den har behandlet denne saken p\u00e5. Man har kommet frem til en god og balansert tydeliggj\u00f8ring, som jeg ogs\u00e5 registrerer man er forn\u00f8yd med i det \u00e5pne rom. Man mener at man har f\u00e5tt til et moderne og godt regelverk. S\u00e5 er det s\u00e5nn at regjeringen er sv\u00e6rt opptatt av at vi skal ha mobilitet i arbeidsmarkedet, at man ogs\u00e5 skal f\u00e5 lov til \u00e5 beholde bedriftshemmeligheter og bransjehemmeligheter, samtidig som man m\u00e5 sikre at folk ikke blir st\u00e5ende i altfor lang tid utenfor arbeidslivet uten \u00e5 f\u00e5 kompensert for den perioden man har en karantene. B\u00e5de jeg og regjeringen lever godt med de endringene som Stortinget vil gj\u00f8re her i dag. Selv om vi la frem et forslag der vi mente at den enkelte arbeidstaker burde ha 100 pst. kompensasjon opp til 18 G, tror jeg komiteen har kommet frem til en god m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 og en grei balansering ved at man gir 100 pst. l\u00f8nn opp til 8 G, og 70 pst. mellom 8 og 12 G. Alt i alt vil jeg gi en takk til komiteen for \u00e5 ha kommet frem til et balansert, godt og moderne forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Er det \u00e9n ting jeg har l\u00e6rt meg i politikken, er det at \u00e5 lage selvbestaltede frister, bare er politisk selvm\u00e5l, for hver gang det g\u00e5r en uke eller fjorten dager utover den fristen, kommer vi til \u00e5 h\u00f8re at det er krangel i regjeringen, eller at regjeringen somler, eller at regjeringen ikke gj\u00f8r jobben sin. Derfor vil jeg ikke lage noen selvbestaltet frist for n\u00f8yaktig n\u00e5r vi skal komme tilbake til Stortinget med det. Men la meg si: Min intensjon er at vi skal komme raskt tilbake til Stortinget med dette. Vi skal komme tilbake til Stortinget p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at Stortinget f\u00e5r anledning til en ordentlig diskusjon om det. Hvis vi skulle somle, er jeg helt sikker p\u00e5 at b\u00e5de Fremskrittspartiet og H\u00f8yre kommer til \u00e5 minne oss om saken beh\u00f8rig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Det var representanten Pedersen som fekk meg til \u00e5 teikna meg ein gong til, d\u00e5 ho gjorde ein visitt til min medrepresentant Keshvari, som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om Arbeidarpartiet er fiendtleg til Oslo eller ikkje. Eg skal ikkje debattera om partiet er fiendtleg eller ikkje, men n\u00f8yer meg med \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 ein del tal. Det er riktig at Arbeidarpartiet i opposisjon aukar kommunerammene, slik at Oslo ville f\u00e5tt i overkant av 230 mill. kr meir, basert p\u00e5 dei tala ein har som opposisjonsparti, men som ein ikkje hadde i dei \u00e5tte \u00e5ra ein var posisjonsparti. Meir alvorleg er det at Arbeidarpartiet stemte imot nytt inntektssystem for fylkeskommunane, som Oslo tener 672 mill. kr p\u00e5. S\u00e5 n\u00e5r ein stiller sp\u00f8rsm\u00e5let om det er Framstegspartiet eller Arbeidarpartiet som er mest fiendtleg, dersom ein bruker eit slik karakteristikk, til Oslo, vil eg seia at det er det partiet som seier nei til 672 mill. kr, som er mest fiendtleg, og ikkje det partiet som ikkje har 230 mill. kr i posisjon, men som Arbeidarpartiet har n\u00e5r dei er i opposisjon. S\u00e5 sa ogs\u00e5 representanten Pedersen noko om at det var dei raud-gr\u00f8ne som lurte byr\u00e5det i Bergen til igjen \u00e5 innf\u00f8ra eigedomsskatt. Det er det sj\u00f8lvsagt ikkje, men eg synest at den raud-gr\u00f8ne regjeringa har ein stor del av ansvaret for den situasjonen Bergen kommune har kome opp i. Ein m\u00e5 hugsa p\u00e5 at i 2008 fjerna den raud-gr\u00f8ne regjeringa den kommunale delen av selskapsskatten som Bergen hadde solide inntekter fr\u00e5. I den same perioden auka dei raud-gr\u00f8ne rammefinansieringa til kommunane til fordel for mindre skatt, noko Bergen tapte mykje p\u00e5. Som om ikkje det var nok, auka dei ogs\u00e5 utjamninga mellom skatterike og skattesvake kommunar. Tre store endringar av inntektssystemet som dei raud-gr\u00f8ne gjorde, slo uheldig ut for Bergen. N\u00e5r byr\u00e5det i Bergen i ettertid m\u00e5 tilpassa inntektene til utgiftene dei har, og ta igjen eit stort skuleforfall som tidlegare Arbeidarparti-byr\u00e5d har sin del av ansvaret for, synest eg det blir litt urimeleg \u00e5 plassera ansvaret berre p\u00e5 byr\u00e5det. Elles har debatten dreidd seg ein del om selskapsskatt i dag. Det som overraskar meg litt, er at det er framleis eit inntrykk blant mange at selskapsskatt er for dei som har mest n\u00e6ringsaktivitet. D\u00e5 har ein anten ikkje lese kommuneproposisjonen godt nok eller ikkje forst\u00e5tt modellen som er f\u00f8resl\u00e5tt. Her er det faktisk veksten som blir premiert, og d\u00e5 er det like stor sjanse for vekst for ein kommune med eit lite utgangspunkt som for ein n\u00e6ringsrik kommune med stort utgangspunkt. Det er nettopp difor me 14. september vil invitera alle nye kommunestyrerepresentantar til \u00e5 leggja til rette for vekst, fordi det vil gje ei premiering. D\u00e5 blir det feil \u00e5 bruka ein teoretisk modell for korleis det kunne ha vorte, for det er faktisk den jobben ein gjer fr\u00e5 i dag av og ut neste \u00e5r, som vil danna grunnlaget for kva inntekt ein f\u00e5r i 2017. Alle kommunar har moglegheit til \u00e5 auka sine inntekter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns det er viktig \u00e5 skille mellom hva vi sj\u00f8l m\u00e5tte mene om samkommunalisering av Norge eller ikke, og om vi vil gi kommuner mulighet til \u00e5 inng\u00e5 slike samkommunepartnerskap. N\u00e5r Trine Skei Grande sier \u00absett nedenfra og oppover er det ingen grunn til\u00bb, er det en uttalelse som f\u00e5r meg til \u00e5 reagere litt, for vi registrerer at det er noen som kanskje i st\u00f8rre grad enn oss som sitter p\u00e5 Stortinget, har mulighet til \u00e5 se ting nedenfra og har kommet fram til at de \u00f8nsker \u00e5 samarbeide p\u00e5 denne m\u00e5ten. Da skal vi v\u00e6re forsiktige her p\u00e5 Stortinget med \u00e5 si at vi representerer et sett-nedenfra-og-oppover-perspektiv og kommer fram til en annen konklusjon enn det enkeltkommuner der ute har gjort. Tilsvarende til Michael Tetzschner, som sier at \u00abdet ikke er behov for\u00bb: Jo, det er noen der ute som har sett at det er et behov for det. Da syns jeg de f\u00e5 kommunene skal bli \u00f8nsket lykke til av oss for \u00e5 pr\u00f8ve nettopp en ny m\u00e5te \u00e5 samarbeide p\u00e5, og s\u00e6rlig fra alle oss som er veldig opptatt av at Kommune-Norge enten m\u00e5 restrukturere seg eller netto samarbeide p\u00e5 en tettere og bedre m\u00e5te. \u00c6re v\u00e6re da at det kommer opp nye ideer i forhold til det. Om dette skaper mer virvar eller kaos: Det er allerede s\u00e5 mange ulike samarbeidsorganer, det er s\u00e5 mange ulike selskapsformer, vi har bl.a. sjukehusstyrer der politikere sitter, ikke akkurat som direkte representanter, men absolutt indirekte, s\u00e5 jeg syns ikke det er noen grunn til at vi skal legge s\u00e5 veldig vekt p\u00e5 at vi her plutselig innf\u00f8rer noe som liksom skaper litt kaos i m\u00e5ten vi organiserer det offentlige Norge p\u00e5. Vi klarer nok dette i tillegg, det er jeg ganske s\u00e5 overbevist om. Faktisk er samkommune en mye renere, ryddigere og for meg en mer demokratisk samarbeidsform enn mange av dem vi allerede ser der ute, b\u00e5de i Kommune-Norge og p\u00e5 det regionale niv\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-03"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00f8rst berre kommentera dette med gassmeldinga. Eg h\u00e5per statsr\u00e5den der tar inn ei evaluering i forhold til det som har skjedd i hans heimby, Haugesund, i forhold til kva faktiske klimagassreduksjonar ein kan f\u00e5 ved slik satsing. Og noko av f\u00f8resetnaden for \u00e5 satsa p\u00e5 landbasert bruk av gass m\u00e5 vera at ein ikkje aukar klimagassutsleppa, men faktisk kan bidra til \u00e5 redusera dei, slik ein bl.a. har gjort i Haugesund. Og d\u00e5 treng ein ei evaluering av det inn i meldinga. S\u00e5 vil eg starta med \u00e5 gje honn\u00f8r til statsr\u00e5den n\u00e5r det gjeld \u00e5 ha tunga beint i munnen, som me seier i Stavanger, og setja foten ned og seia til gasskraftverket p\u00e5 Skogn at det blir ikkje noka subsidiering av r\u00f8rsystema der, iallfall ikkje f\u00f8r ein har diskutert dette i den omtalte gassmeldinga. S\u00e5 der synest eg statsr\u00e5den har opptr\u00e5dt som han burde. Det gjer \u00f2g utgangspunktet for samarbeid med milj\u00f8partiet SV enklare n\u00e5r han er tydeleg i slike saker. Men s\u00e5 melder problema seg raskt i forhold til \u00e5 subsidiera f.eks. gasskraftverk eller infrastruktur. For n\u00e5r ein reiser litt lenger nord i landet, s\u00e5 skal alts\u00e5 statsr\u00e5den vera entrepren\u00f8r for eit gasskraftverk der som skal sleppa ut betydelege mengder CO2. Det skal ein end\u00e5til gjera f\u00f8r Stortinget har diskutert klimameldinga. Ein skal end\u00e5til gjera det \u00f2g f\u00f8r statsr\u00e5d Brendes melding om havmilj\u00f8 kjem. Og det er her det er brest i logikken. Statsr\u00e5den m\u00e5 gjera greie for om det er den rette rekkjef\u00f8lgja som er vald. Til slutt Statkraft. Kristeleg Folkeparti har st\u00e5tt saman med Arbeidarpartiet og SV om \u00e5 halda fast p\u00e5 eigarskapen, p\u00e5 konsesjonslovgjevinga og p\u00e5 heimfallsinstituttet n\u00e5r det gjeld Statkraft. Er det n\u00e6ringsministeren eller EU/E\u00d8S som n\u00e5 pressar Kristeleg Folkeparti p\u00e5 defensiven i sp\u00f8rsm\u00e5let om eigarskapen til Statkraft?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har tidligere fra denne talerstolen framf\u00f8rt at det finnes bortimot 42 millioner mennesker rundt omkring i verden som s\u00f8ker en trygg havn. De er forfulgte mennesker, de er mennesker p\u00e5 s\u00f8k etter trygghet fra tortur, fra voldtekt osv. \u2013 42 millioner mennesker. De aller fleste av dem s\u00f8ker n\u00f8dhavn enten i sitt eget land eller i naboland. Det er veldig f\u00e5 av dem som klarer \u00e5 komme og banke p\u00e5 v\u00e5r d\u00f8r, og da mener vi \u2013 b\u00e5de regjeringen og SV \u2013 at de skal behandles med respekt og verdighet. I det ligger det at vi skal gj\u00f8re alt vi kan for at det blir en rask, effektiv og grundig behandling av deres s\u00f8knader. De som har krav p\u00e5 beskyttelse, skal f\u00e5 det raskest mulig, og de som ikke har det, skal ogs\u00e5 f\u00e5 et klart og raskt svar, slik at de kan forlate landet fortest mulig \u2013 igjen for \u00e5 gi verdighet og plass til dem som trenger beskyttelse. Den reformen som regjeringen n\u00e5 jobber med, er nettopp tiltenkt dette: \u00e5 bruke minst mulig tid, bruke f\u00e6rrest mulig hender, f\u00e6rrest mulig pulter, til \u00e5 g\u00e5 gjennom \u00e9n og samme sak. Vi husker at vi for en tid tilbake \u2013 under den forrige regjering, mener jeg \u00e5 huske \u2013 hadde en s\u00e5kalt 15-m\u00e5nedersregel. Det betydde at kapasiteten var s\u00e5 liten at folk satt lenge og ventet p\u00e5 svar p\u00e5 sine s\u00f8knader, og de som ikke fikk svar innen 15 m\u00e5neder, fikk bli. Det er ikke sikkert at de hadde krav p\u00e5 det, men siden vi ikke hadde kapasitet, fikk de simpelthen bli fordi de ikke fikk behandlet sakene sine. Neste poeng som opposisjonen tar opp, er et legitimt poeng. Der tror jeg det er tverrpolitisk enighet i hele Stortinget. Identiteten til dem som kommer til landet, m\u00e5 bli avklart, og v\u00e6re sikker, slik at vi vet hvem som befinner seg p\u00e5 norsk jord, og hvordan vi skal behandle vedkommende. Det kan ikke utelukkes at det kommer folk med urent mel i posen. Der har regjeringen forsikret oss om at den jobben skal gj\u00f8res p\u00e5 en minst like god m\u00e5te som i dag. Politiet skal ha tilgang til opplysninger om alle som kommer til landet. All n\u00f8dvendig informasjon skal tilflytes politiet, slik at de f\u00e5r gjort jobben sin p\u00e5 en skikkelig og god m\u00e5te. Da mener jeg at vi i utgangpunktet er enige i intensjonene. Men vi ser at regjeringen allerede gj\u00f8r den jobben p\u00e5 en god m\u00e5te, og vi har tillit til den jobben som gj\u00f8res. Stortinget har bedt om \u00e5 bli l\u00f8pende orientert, og det er jeg sikker p\u00e5 vi kommer til \u00e5 bli.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg setter pris p\u00e5 at statsr\u00e5den er opptatt av trafikksikkerhet, spesielt p\u00e5 denne veistrekningen. Jeg vil ogs\u00e5 minne om at antall trafikkdrepte p\u00e5 veiene i Aust-Agder er fordoblet hittil i \u00e5r. I Vest-Agder omkom \u00e5tte av ni trafikkdrepte i m\u00f8teulykker. Vi vet at med gode veier med atskilt midtdeler eliminerer man n\u00e6rmest 100 pst. m\u00f8teulykker. Ser ikke statsr\u00e5den at det er tragisk, og ogs\u00e5 etter mitt syn sv\u00e6rt umenneskelig, at mange trafikanter med stor sannsynlighet vil m\u00f8te d\u00f8den i trafikken helt un\u00f8dvendig i \u00e5rene som kommer \u2013 mange alts\u00e5 p\u00e5 grunn av de gammeldagse og d\u00e5rlige veistrekningene p\u00e5 S\u00f8rlandet og ogs\u00e5 selvsagt ellers i landet? Jeg ber derfor statsr\u00e5den innstendig om \u00e5 signalisere at hun vil spare liv p\u00e5 d\u00f8dsveiene p\u00e5 S\u00f8rlandet og s\u00f8rge for at vi f\u00e5r en forsering av arbeidet med den livsfarlige veistrekningen Arendal\u2013Tvedestrand s\u00e5 fort som mulig. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den f\u00f8lger det opp og gj\u00f8r hva som st\u00e5r i hennes makt for \u00e5 gj\u00f8re noe.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Dette er p\u00e5 mange m\u00e5ter en debatt om verdier, og de verdiene som dr\u00f8ftes, er forholdet mellom voksne og deres barn. Det beste hadde v\u00e6rt at vi hadde sluppet \u00e5 ha denne interpellasjonen, at dette ikke var en problemstilling, men faktum er at det er et problem. Men det diskuteres, og det er, p\u00e5 tross av at det er et problem, en mulighet som man skal ta tak i. S\u00e5 er det et dilemma at man snakker om at man skal ta hensyn til barnet, n\u00e5r det faktisk skjer som en f\u00f8lge av de voksnes behov. Det er de voksnes \u00f8nske om \u00e5 ha n\u00e6rhet til sitt barn som skal v\u00e6re med og styre barns muligheter. Men det er samtidig et paradoks, iallfall for noen av oss, for foreldre er ikke noe du velger. Det er noe du er f\u00f8dt med \u2013 p\u00e5 godt og vondt er du f\u00f8dt med de foreldrene du har. Du kan ikke velge dem bort. S\u00e5 skal vi alts\u00e5 finne en balanse for \u00e5 ivareta forholdet mellom de voksne og barna. Jeg er ikke ett sekund i tvil om at voksne bruker barn i en maktkamp seg imellom, og det er umoralsk. Det er langt p\u00e5 vei usympatisk av foreldrene \u00e5 gj\u00f8re det, samtidig som man selvf\u00f8lgelig kan ha forst\u00e5else for at det dessverre blir slik. En annen faktor i disse sakene er de sakkyndige og deres evne til \u00e5 trekke de rette konklusjoner. Rettshistorien i Norge viser at vi ikke har v\u00e6rt gode nok. Vi har v\u00e6rt for lite flinke til \u00e5 se i kortene hva som har v\u00e6rt realiteten. Det har gjenopptakelse av gamle saker vist. Det viser hvor \u00f8mt\u00e5lige slike saker er, og hvor forsiktige vi har en forpliktelse til \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r vi skal konkludere i forhold til p\u00e5stander. Jeg tror ogs\u00e5 at en del som jobber innen omsorgssektoren i Norge, dessverre utviser en misforst\u00e5tt omsorg overfor \u00e9n part. Man gj\u00f8r det ut fra at man rett og slett har st\u00f8rre tillit til den ene enn til den andre. Da tror jeg man mister fokuset p\u00e5 det som er det viktigste, nemlig hva barnet har behov for. Det betyr at her skal man v\u00e6re til de grader n\u00f8ktern, og man skal v\u00e6re seg veldig bevisst det man faktisk gj\u00f8r, og ikke minst den makten man har, n\u00e5r man sitter i en slik posisjon. En annen ting man har v\u00e6rt inne p\u00e5 i debatten, er samv\u00e6rsordning og \u00f8konomien rundt det. Men det finnes da visselig \u2013 noe jeg hadde h\u00e5pet statsr\u00e5den skulle si noe om \u2013 muligheter til samv\u00e6rsordninger hvor det f.eks. er andre til stede for \u00e5 sikre at barnet f\u00e5r samv\u00e6r ogs\u00e5 med den parten som man muligens er bekymret for. Hvis man \u00f8nsker \u00e5 ivareta barnets interesser, har man mulighet til \u00e5 gripe inn og gj\u00f8re noe med det. Jeg er helt enig med dem som sa at \u00f8konomi dessverre er en avgj\u00f8rende faktor, og da m\u00e5 vi se p\u00e5 om det er fornuftig, jeg tror ikke det er det. Konklusjonen min er, som statsr\u00e5den ogs\u00e5 var inne p\u00e5, at hvis reglene er feil, har vi plikt til \u2013 og det er en selvf\u00f8lge \u2013 \u00e5 vurdere dem og forandre dem. S\u00e5 skal vi ta med oss avslutningsvis at dagens barn er morgendagens framtid. Det skal vi ha med oss n\u00e5r vi skal trekke konklusjoner i forhold til hva slags handlinger vi f\u00f8ler oss forpliktet til \u00e5 sette i verk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-25"}
+{"label": "1", "text": "Ja, s\u00e5 ble denne dagen en solskinnsdag. For til og med Fremskrittspartiet var tydelig p\u00e5 at vi m\u00e5 s\u00f8rge for likeverd mellom kvinner og menn. S\u00e5 h\u00e5per jeg den solskinnsdagen kommer da det samme synet gj\u00f8r seg gjeldende her i Norge. Samtidig er jeg enig i Anette Trettebergstuens kritikk av Fremskrittspartiet n\u00e5r de vil kutte i bistanden. Jeg vil fortelle historien om Marguerite fra Burundi som jeg traff for flere \u00e5r siden. Hun var da fostermor for 150 hutu- og tutsiunger, hutsier kalte hun dem. Hun hadde tro p\u00e5 at bare man brakte ungene sammen og lot dem f\u00e5 leve sammen, ville verden g\u00e5 videre. I dag driver hun hjem for barnesoldater, og hun gir unger utdanning. Det finnes mange margueriter rundt omkring i verden. De er mer eller mindre synlige. Det er s\u00e5nn at vi m\u00e5 f\u00e5 tak i dem for \u00e5 kunne samarbeide med dem, vi kvinner, norske myndigheter og kvinneorganisasjonene \u2013 som jo p\u00e5 mange m\u00e5ter er mye mer progressive enn det de fleste av oss er. Da m\u00e5 ogs\u00e5 ambassadene f\u00e5 kompetanse til \u00e5 kunne identifisere disse, slik at vi kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte opp under det arbeidet som gj\u00f8res. Jeg er veldig glad for at representanten Finn Martin Vallersnes s\u00e5 klart understreket at vi b\u00e5de m\u00e5 ha \u00abmainstreaming\u00bb og spesielle kvinnetiltak, og at vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 fram evalueringsm\u00e5ter som kan m\u00e5le dette, slik at vi kan f\u00e5 kunnskap \u00e5 handle ut fra. Som utviklingsministeren sa: Siden statsministeren er sentral i arbeidet med \u00e5 reformere FN, er det viktig at statsministeren ogs\u00e5 tar med seg dette perspektivet inn i dette arbeidet. Marit Nybakk gav stor st\u00f8tte til at vi m\u00e5 ta opp de strukturelle \u00e5rsakene til fattigdom. Det er veldig, veldig viktig. Jeg tror vi har diskutert altfor lite det at vi m\u00e5 se utviklingspolitikken og utenrikspolitikken i en sammenheng. N\u00e5r vi driver med WTO-forhandlinger, m\u00e5 vi derfor ogs\u00e5 ta p\u00e5 oss kvinnebrillene og se: Hvordan vil dette vi n\u00e5 gj\u00f8r, sl\u00e5 ut for verdens kvinner? \u00d8yvind Vaksdal viste til mikrokreditt. Etter \u00e5 ha sett resultater av det i Bangladesh st\u00f8tter jeg ham i det han sier. Det er et veldig viktig virkemiddel. Men det er alts\u00e5 ikke nok. Vi m\u00e5 st\u00f8tte kvinners egenorganisering, vi m\u00e5 st\u00f8tte at disse kvinnene f\u00e5r en stemme b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Jeg tror at hvis vi ogs\u00e5 gir dem penger til \u00e5 m\u00f8te i internasjonale fora, gir vi dem mulighet til \u00e5 v\u00e6re den kraftfulle stemmen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-04-25"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder sexkj\u00f8psloven, er det gjennomf\u00f8rt en evaluering av den, og det vil bli lagt frem en stortingsmelding om den evalueringen og oppf\u00f8lgingen av sexkj\u00f8psloven om en viss tid. N\u00e5r det gjelder h\u00e5ndheving av sexkj\u00f8psloven, er det et omr\u00e5de som i f\u00f8rste rekke faller under p\u00e5talemyndigheten. Jeg legger til grunn at norsk lov skal h\u00e5ndheves, og det gjelder p\u00e5 alle omr\u00e5der. N\u00e5r det gjelder prostitusjon knyttet til menneskehandel, er det et s\u00e6rskilt omtalt omr\u00e5de som b\u00e5de jeg og Riksadvokaten har omtalt i prioriteringsskrivet. S\u00e5 dette er et omr\u00e5de som samlet sett er h\u00f8yt prioritert ogs\u00e5 fra denne statsr\u00e5dens side, naturligvis. Jeg skal forholde meg til de vedtak som dette hus fatter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Norsk skole g\u00e5r godt. Resultatene viser at niv\u00e5et, bl.a. i matematikk, for norske elever er bedre enn i den svenske skolen som styres av en borgerlig regjering med Moderaterna i spissen. Vi bruker mer penger p\u00e5 etterutdanning av l\u00e6rere. Det foresl\u00e5r vi i statsbudsjettet for 2013, det foresl\u00e5r vi i revidert, og det kommer vi ogs\u00e5 til \u00e5 foresl\u00e5 i statsbudsjettet for 2014. Vi har \u00f8remerket og styrket etterutdanningen av l\u00e6rerne spesielt i alle v\u00e5re budsjetter, og det kommer vi til \u00e5 fortsette med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg konstaterer at p\u00e5 dette omr\u00e5det har Norge v\u00e6rt verdensledende. Dette er faktisk det eneste omr\u00e5det hvor Norge kan skryte og si at vi er best i verden n\u00e5r det gjelder kompetanse. Jeg konstaterer ogs\u00e5 at rederiene er p\u00e5 full fart ut av landet. Statsr\u00e5den var inne p\u00e5 beskatningen. Skatter og avgifter er jo annerledes i Norge og er ikke harmonisert med EU. Det l\u00f8nner seg p\u00e5 grunn av den drepende formuesskatten \u00e5 eie rederier i andre land. Her b\u00f8r det komme endringer raskt, og statsr\u00e5den har jo sagt at vi b\u00f8r ha de samme konkurransebetingelsene for norske bedrifter som det som gjelder i EU. Hvorfor har han da unntatt skipsfarten fra dette prinsippet, i og med at det beviselig er sterk konkurransevridning n\u00e5r det gjelder rammebetingelser?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abDe to rapportene som evaluerer KRL-faget, er offentliggjort. Et funn er at fritaksordningen praktiseres forskjellig. Det kan skyldes d\u00e5rlig informasjon, men det er ogs\u00e5 klart at reglene praktiseres ulikt. Rapportene viser at der det er konflikter, er konfliktniv\u00e5et h\u00f8yt. Det er flere steder skapt et klima som vanskeliggj\u00f8r dialog og samarbeid. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 rette opp forholdene, og vil statsr\u00e5den foreta seg noe allerede innev\u00e6rende skole\u00e5r selv om Stortinget ikke har behandlet saken?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke interpellanten for en veldig viktig interpellasjon; politiet er en av grunnpilarene i v\u00e5rt samfunn. Dette dreier seg f\u00f8rst og fremst om at politidistriktene m\u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 ansette det antall politifolk som politimesteren mener er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta en faglig forankret bemanning av sitt politidistrikt. Derom er det ingen uenighet blant partiene. Det er dessverre ikke slik at dette er mulig alle steder, og noe av det som har v\u00e6rt interessant i debatten her i dag, er at justisministeren innr\u00f8mmer at det finnes nyutdannede politifolk som g\u00e5r p\u00e5 Nav. Det er ikke lenger bare en p\u00e5stand i media, men en realitet \u2013 slik jeg oppfattet justisministeren i hans svar til interpellanten. Til tross for stort behov for flere politifolk, f\u00f8rer stramme budsjetter til kutt og ansettelsesstopp i flere av politidistriktene. Bare i Asker og B\u00e6rum m\u00e5 politiet kutte 50 stillinger, if\u00f8lge NRK den 12. mars 2010. Der sier politimester Torodd Veiding at de i 2010 ikke har mulighet til \u00e5 ansette nyutdannede politifolk i det hele tatt. Han sier at kuttene skjer til tross for \u00f8kte bevilgninger til politidistriktene. Veiding mener at problemet ligger i at pengene er bundet opp mot andre investeringer. Han sier \u2013 og jeg siterer: \u00abPengene g\u00e5r til andre ting, og det gj\u00f8r at vi f\u00e5r problemer med \u00e5 oppfylle det politiske \u00f8nsket om \u00e5 ansette.\u00bb Jeg tror at politimester Veiding er inne p\u00e5 noe essensielt. Politidistriktene klarer ikke \u00e5 oppfylle Stortingets \u00f8nske om \u00e5 ansette flere politifolk enn det som faktisk gj\u00f8res i dag, fordi pengene forsvinner til andre ting p\u00e5 veien. Det er sikkert ikke slik over hele landet, men i flere politidistrikter er dette tilbakemeldingen. I Agder politidistrikt foresl\u00e5s det n\u00e5 \u00e5 g\u00e5 fra 27 til elleve tjenestesteder. Det er en kraftig sentralisering av politiet ute blant folk. Argumentet som brukes, er bl.a. \u00e5 v\u00e6re mer til stede i befolkningen. Dette h\u00f8res ut som en motsigelse. Prosjektlederen for denne sentraliseringen sier if\u00f8lge F\u00e6drelandsvennen at det blir meget utfordrende \u00e5 klare \u00e5 v\u00e6re mer synlig n\u00e5r man er representert p\u00e5 f\u00e6rre steder. Trolig blir ogs\u00e5 resultatet at det blir f\u00e6rre ansatte polititjenestemenn. Jeg tror grunnen til at politiet finner seg i dette, er at pengene rett og slett ikke strekker til. Politiet tvinges med sine trange budsjetter til \u00e5 finne kreative forklaringer, som at det skal bli \u00f8kt n\u00e6rhet fra politiets side, p\u00e5 at de m\u00e5 kutte i sitt tjenestetilbud til befolkningen \u2013 ikke fordi de vil, men fordi de f\u00f8ler seg tvunget av sentrale myndigheter. Og igjen: Det er helt riktig at politibevilgningene over statsbudsjettet er rekordstore, men p\u00e5 en eller annen m\u00e5te ser det ut til at pengene ikke n\u00e5r fram. Bare syv av landets politidistrikter f\u00e5r penger som er satt av til \u00e5 ansette nyutdannede politifolk, melder NRK. Lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener at akkurat dette er et paradoks. Han bekrefter at det blir f\u00e6rre politifolk i flere politidistrikter, ikke flere, at det rimer d\u00e5rlig med Regjeringas uttalte m\u00e5l om en kraftig satsing p\u00e5 Politih\u00f8gskolen, og at vi skal ha 2 700 nye politifolk innen 2020. Det er alts\u00e5 en utvikling som g\u00e5r i feil retning n\u00e5r politidistriktene m\u00e5 si opp et titall politifolk p\u00e5 grunn av pengemangel, og Stortingets vedtatte m\u00e5l er det motsatte. Fremskrittspartiet har i sitt budsjett innsett hvor viktig politiet er. Derfor har vi sagt i budsjettet at politiet trenger 260 mill. kr mer enn det Regjeringa mente var n\u00f8dvendig, nettopp med tanke p\u00e5 nyansettelser. I tillegg har vi satt av betydelige midler til utstyrsinvesteringer, noe som ville ha lettet p\u00e5 den totale situasjonen for politiet. Vi fikk ikke Regjeringa med oss p\u00e5 disse punktene. N\u00e5 har vi kommet til mars m\u00e5ned i 2010, og vi ser allerede konsekvensene \u2013 og at Fremskrittspartiet hadde rett i sine antakelser i budsjettprosessen. S\u00e5 har vi ogs\u00e5 flere hundre millioner kroner i etterslep p\u00e5 IKT, og flere hundre millioner i etterslep p\u00e5 n\u00f8dvendige endringer i IKT p\u00e5 grunn av Schengen-samarbeidet, som ikke kommer som en tilleggsbevilgning til politiet. Under budsjettbehandlingen i fjor h\u00f8st, da budsjettet for 2010 ble utformet, var det stort fokus i b\u00e5de justiskomiteen og media \u2013 ogs\u00e5 justisminister Storberget deltok \u2013 p\u00e5 at vi mangler politifolk i Norge. Penger til n\u00f8dvendig inntaks\u00f8kning p\u00e5 landets h\u00f8yskoler ble dermed vedtatt, og det er selvf\u00f8lgelig prisverdig. Faktum er likevel krystallklart, for hvordan er det mulig at et politidistrikt som Asker og B\u00e6rum, if\u00f8lge NRK, m\u00e5 si opp tjenestemenn, samtidig som det er mangel p\u00e5 politi?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-25"}
+{"label": "0", "text": "Mitt utgangspunkt for \u00e5 delta i denne viktige debatten er vilk\u00e5ra for \u00e5 utfordre ei etablert sanning. Kva er den etablerte sanninga som er den viktigaste no for tida? Jau, det er FNs klimapanels utsegn \u00abdet er meget sannsynlig at\u00bb. Og det er alts\u00e5 ikkje bevist. Nei, tvert imot. Vi har h\u00f8yrt fleire eksempel i dag om e-post p\u00e5 avvegar, e-post som har vore stolen, Himalaya som ikkje smeltar slik som ein har gitt inntrykk av, og vi ser ogs\u00e5 at landsmoder Gro kastar seg ut i ein debatt der ho konkluderer med at det er umoralsk \u00e5 undersl\u00e5 konklusjonen til FNs klimapanel. Men s\u00e5 blir det p\u00e5 den andre sida sagt at seri\u00f8s kritikk og openheit for debatt skal det ogs\u00e5 vere. Men vi opplever det slik, vi som er klimaskeptikarar, at det blir ikkje gitt noko s\u00e6rleg rom for skepsis n\u00e5r det gjeld denne saka. D\u00e5 f\u00e5r dei minste oppslaga og avsl\u00f8ringane av det materialet som har vore brukt som grunnlag for konklusjonen, stor merksemd, og det forst\u00e5r vi alle. Det handlar om vilk\u00e5ra for dei som skal ta debatten etter at forskinga er gjort. Det handlar ogs\u00e5 like mykje om eit stort forskarmilj\u00f8 som er interessert i \u00e5 halde temaet varmt, og som \u00f8nskjer \u00e5 forske vidare p\u00e5 det. Sj\u00f8lv innafor det milj\u00f8et opplever ein at ein blir stigmatisert dersom ein antydar skepsis til den konklusjonen som har etablert seg. Det blir sagt at dei store rapportane held god fagleg kvalitet. Ja vel, viss dei held ein s\u00e5 god fagleg kvalitet at det ikkje er moglegheit til \u00e5 diskutere det eingong, d\u00e5 forundrar det meg at ein klarer \u00e5 leite fram dei feila som ein gjer. Avslutningsvis vil eg ogs\u00e5 kome litt inn p\u00e5 det som ein seier om Framstegspartiet, som er det einaste partiet som brukar tida si p\u00e5 den \u00abvesle usikkerheita\u00bb som er i denne saka. Eg m\u00e5 seie eg er stolt over \u00e5 vere i FrP, som kan huse klimaskeptikarar. Lat det bli ein open og god debatt om desse tema, slik at ein er med p\u00e5 \u00e5 lufte kunnskapen om dette temaet. Ein klarer iallfall ikkje det i eit milj\u00f8 der ein etablerer sanningar, og der ein ikkje gir rom for ein god og open debatt. Vi m\u00f8ter medlemer i andre parti som fortel at det ikkje er rom for dette i deira parti. Til slutt: F\u00f8re var-regelen er ein god regel, men det er ein god regel for dei overtydde, like mykje som for skeptikarane.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er en alvorlig situasjon n\u00e5r det gjelder utviklingen i antallet rein i Vest-Finnmark spesielt. Reindriftsstyret fastsatte den 30. januar 2002 et \u00f8vre reintall p\u00e5 64 300 dyr for sommerbeitene, mens reintallet 1. april samme \u00e5r var 73 000 dyr. Pr. 1. april 2003 var antallet \u00f8kt til mer enn 80 000 dyr, for ett \u00e5r senere \u00e5 ha kommet opp i ca. 100 000 dyr. Det vi kan konstatere, er at arbeidet med \u00e5 redusere reintallet med den politikken Regjeringen og stortingsflertallet har st\u00e5tt for, ikke har virket. Fremskrittspartiet mener det ikke lenger kan aksepteres at reindriftsut\u00f8verne ikke f\u00f8lger opp de prosjektene som Regjeringen iverksetter. Det er jo den reneste fallitt n\u00e5r vi i de siste \u00e5rs reindriftsavtaler ser at man i forholdet mellom staten og NRL ikke makter \u00e5 l\u00f8se problemene knyttet til et \u00f8vre reintall. Hele opplegget har mistet troverdighet. Selv ikke lederen for programmet som skal f\u00e5 ned reintallet ved Reindriftsforvaltningens regionkontor i Kautokeino, tror det er mulig \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. N\u00e5r de milj\u00f8messige, dyrevernmessige og distriktsmessige problemene er synlige for alle, gir det inntrykk av handlingslammelse. Hvis vi skal fortsette \u00e5 p\u00e5peke disse misforhold uten at man gj\u00f8r noe med det, blir det skapt et inntrykk av at n\u00e6ringskomiteens medlemmer kun tar ordet i debatten og gir utrykk for sine meninger for \u00e5 ha noe \u00e5 fylle debatten med. Dette er uheldig, fordi problemene som Stortinget er satt til \u00e5 l\u00f8se, vokser og vokser. Dette undergraver Stortingets troverdighet. Stortinget m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 ta noen nye grep. I et utkast til hovedanalyserapport fra Riksrevisjonen av 30. april i \u00e5r sl\u00e5s det fast at \"en del gjenv\u00e6rende n\u00e6ringsut\u00f8vere har utvidet sin bruk av ressursene n\u00e5r andre har redusert sine flokker\". Riksrevisjonen kritiserer ogs\u00e5 Landbruksdepartementet og Reindriftsadministrasjonen for \u00e5 gj\u00f8re en for d\u00e5rlig jobb: \"Mangelfulle f\u00f8ringer og prioriteringer fra Landbruksdepartementet og Reindriftsadministrasjonen i Alta, kan ha medvirket til at styrene ikke har kunnet ut\u00f8ve sin forvaltningsmyndighet i henhold til loven.\" Videre: \"Mer presise rammebetingelser er en forutsetning for \u00e5 kunne utnytte beiteressursene p\u00e5 en m\u00e5te som er tilpasset \u00f8kologien og gir forutsigbarhet for reindriftsut\u00f8verne.\" Etter alle miserer m\u00e5 politikken n\u00e5 endres! Det er etter Fremskrittspartiets mening to farbare veier for \u00e5 begrense uttaket av en ressurs. Man kan gi driveren eksklusiv rett til \u00e5 utnytte et gitt geografisk omr\u00e5de, slik bonden gj\u00f8r det, eller man kan, som i fiskerin\u00e6ringen, styre ressursuttaket gjennom kvoteprinsippet. N\u00e5r det gjelder reindriften, gj\u00f8r man ingen av delene. Man overlater til hver enkelt reineier \u00e5 bestemme sitt eget uttak fra en felles ressurs. Vi tror ikke problemene med et for h\u00f8yt reintall kan finne sin l\u00f8sning f\u00f8r hver enkelt reineier f\u00e5r egen r\u00e5derett over sin del av beiteressursen. Departementet har startet et arbeid, men det vil sannsynligvis ta mange \u00e5r f\u00f8r sidagrensene er fastlagt, og man har, slik vi ser det, ingen troverdige virkemidler for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. Vi mener Stortinget m\u00e5 gi et p\u00e5legg til Regjeringen og ta de n\u00f8dvendige virkemidler i bruk for \u00e5 f\u00e5 ned reintallet for Vest-Finnmark til 64 300 dyr senest 1. april neste \u00e5r. Vi fremmer et forslag om det. Det vi n\u00e5 ser, er at stortingsflertallet har lagt til grunn at gjennomf\u00f8ringen av vedtaket om reindriftstilpasningen i Vest-Finnmark skal skje i samarbeid med n\u00e6ringen, og at det i den forbindelse innf\u00f8res \u00f8konomiske ordninger som ut\u00f8verne frivillig kan slutte seg til. Men resultatene kan vi ikke se bort fra n\u00e5r det gjelder beitegrunnlaget, som det har v\u00e6rt sagt fra om i mange \u00e5r. Det st\u00e5r ogs\u00e5 i proposisjonen om dette. Norut har gjort unders\u00f8kelser som viser at lavbeitene er meget sterkt nedbeitet. I enkelte omr\u00e5der vil det ta oppimot 100 \u00e5r \u00e5 f\u00e5 beitegrunnlaget tilbake. Det er alts\u00e5 en gigantisk milj\u00f8katastrofe, som gir erosjon og for\u00f8rkning av Finnmarksvidda. Fremskrittspartiet har som sagt ikke villet akseptere denne situasjonen med mange dyretragedier og et \u00f8deleggende kaos som har utviklet seg p\u00e5 Finnmarksvidda. Vi har hele tiden fremmet de n\u00f8dvendige forslag som, hvis de var blitt vedtatt, ville ha forbedret situasjonen. Jeg er skuffet over at vi har blitt st\u00e5ende alene om alternative l\u00f8sninger. Vi kunne forst\u00e5tt det hvis andre partier hadde fremmet konstruktive forslag for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 problemene, men de glimrer med sitt frav\u00e6r. Jeg tar opp v\u00e5re forslag i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er ei glede \u00e5 kunne leggje fram representantforslag fr\u00e5 stortingsrepresentantane Jon J\u00e6ger G\u00e5svatn, \u00c5se M. Smidt og meg sj\u00f8lv om \u00e5 gjere skriftleg eksamen i sidem\u00e5l valfri.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Det er et m\u00f8nster i dette. Jeg tror at alle som n\u00e5 f\u00e5r forsikringen fra regjeringen om at de skal sikres bedre k\u00e5r, m\u00e5 passe seg, for n\u00e5r man snakker om det, er sparekniven bak ryggen. Det har vi sett n\u00e5r det gjelder frivilligheten, de fattigste, avisene, matproduksjonen, rettshjelp, arbeidsledige osv. Alle har f\u00e5tt godord fra regjeringen, og det er kutt i vente. Da er det grunn til \u00e5 sp\u00f8rre: Hvordan er det mulig \u00e5 gi noen bedre k\u00e5r n\u00e5r man kutter? For det er det som er realiteten i det regjeringen gj\u00f8r. N\u00e5r ministeren n\u00e5 sier at det er noen som har hatt fordeler framfor andre, er det jo mulig \u00e5 tenke motsatt av det regjeringen gj\u00f8r, nemlig \u00e5 sikre alle like gode muligheter \u2013 eller hvis man fjerner en ordning, kompensere den med en annen, som gj\u00f8r at man \u00f8konomisk kommer like godt ut. Men det gj\u00f8r ikke regjeringen. Da er jeg interessert i \u00e5 h\u00f8re om kommunalministeren er enig med landbruksministeren i at det \u00e5 kutte st\u00f8tten til de frivillige er \u00e5 styrke dem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-10-15"}
+{"label": "1", "text": "Vi tre forslagsstillerne er veldig glad for at vi har f\u00e5tt reist en debatt knyttet til et omr\u00e5de som ber\u00f8rer mange mennesker i dette landet, inkludert oss som sitter her i salen, som tillitsvalgte, som folkevalgte. Representanten Gjermund Hages\u00e6ter fra Fremskrittspartiet lurte p\u00e5 hvorfor i all verden vi var n\u00f8dt til \u00e5 ta denne debatten inn i Stortinget. Jeg tror at nettopp det at representanten Hages\u00e6ter har behov for \u00e5 stille dette sp\u00f8rsm\u00e5let, i seg sj\u00f8l er grunn god nok til at vi reiser denne saken for landets nasjonalforsamling. Dette dreier seg alts\u00e5 om forholdet mellom jus og etikk, og om hvordan vi som tillitsvalgte skal opptre p\u00e5 en m\u00e5te som innbyr til tillit overfor folket, enten vi er folkevalgte i nasjonalforsamlingen eller folkevalgte i fylkesting eller i kommunestyrer. S\u00e5 er det slik at vi dessverre har hatt flere saker i v\u00e5rt hjemfylke, Vestfold, som har f\u00e5tt stor oppmerksomhet, fordi de har vist at bevisstheten rundt etikk og moral ikke er sterk nok hos enkelte. Dette kunne v\u00e6rt fra andre fylker ogs\u00e5, men hos oss har denne debatten v\u00e6rt veldig framtredende den siste tida. Vi har hatt behov for \u00e5 f\u00e5 vite om det er slik at vi trenger \u00e5 styrke lovverket, eller om det er slik at lovverket egentlig er tilstrekkelig, men om etterlevelsen av ikke bare lovverket, men den etiske refleksjonen, er til stede i tilstrekkelig grad rundt et forhold som ber\u00f8rer mange mennesker. Etikk er ikke noe som bare kan vedtas. Etikk m\u00e5 praktiseres, og det betyr at vi ogs\u00e5 m\u00e5 s\u00f8rge for at vi har en l\u00f8pende diskusjon rundt etikk. S\u00e5 dette forslaget er fremmet med en todelt hensikt: Det ene er \u00e5 reise en debatt her i nasjonalforsamlingen, som forh\u00e5pentligvis kan bidra til bevisstgj\u00f8ring og \u00f8kt fokus p\u00e5 problemstillinger som ang\u00e5r oss alle. Det andre er \u00e5 f\u00e5 en gjennomgang av regelverket p\u00e5 et viktig omr\u00e5de, som vil kunne utfordre ikke minst politikere, b\u00e5de lovmessig og etisk. Vi har tillit til statsr\u00e5dens konklusjon, som er at det neppe er behov for ytterligere lovregulering n\u00e5, bl.a. p\u00e5 bakgrunn av lovendringer som senest tr\u00e5dte i kraft 1. januar i \u00e5r. Men det er likevel grunn til \u00e5 be b\u00e5de statsr\u00e5den og komiteen om \u00e5 vurdere et par muligheter framover. Det f\u00f8rste jeg vil reise som problemstilling, er om vi burde lovfeste at alle kommuner skal ha etiske regelverk. Det andre er om det skal v\u00e6re mulig, som det i dag ikke er, for et kommunestyre \u00e5 frata kommunestyremedlemmer tillitsverv dersom de har brutt kommunens etiske regelverk. I T\u00f8nsberg har vi n\u00e5 hatt en veldig spesiell situasjon, hvor flertallet i kommunestyret, p\u00e5 bakgrunn av en alvorlig sak med grove brudd p\u00e5 kommunens etiske regelverk, har bedt varaordf\u00f8reren \u2013 ogs\u00e5 han fra Fremskrittspartiet \u2013 om \u00e5 fratre sitt verv og tre andre verv. Han har ikke v\u00e6rt villig til det, og dermed reiser dette sp\u00f8rsm\u00e5let seg naturlig. Vi vil be om at statsr\u00e5den kommenterer det, eventuelt at man ser n\u00e6rmere p\u00e5 dette framover. Det er klart at det er fristende \u00e5 komme med litt sarkastiske kommentarer om behovet for synstest eller andre ting n\u00e5r man reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om det virkelig er behov for dette, at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 behovet for en etisk debatt rundt dette. Jeg syns det er veldig spesielt at det er nettopp Fremskrittspartiet som n\u00e5 til de grader snur ryggen til en problemstilling som dette. Fremskrittspartiet har hatt ganske mange saker den siste tida som viser at de kanskje har et spesielt behov for en etisk debatt i sine rekker rundt hva som er greit og ikke greit. Jeg vil advare mot \u00e5 tro at bare ting ikke er ulovlig, s\u00e5 er det i orden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-28"}
+{"label": "1", "text": "Det g\u00e5r godt i norsk \u00f8konomi, men vi har ei utfordring: Det kan sj\u00e5 ut som om vi er i ferd med \u00e5 f\u00e5 ei todeling i norsk \u00f8konomi. I det oljerelaterte n\u00e6ringslivet g\u00e5r det sv\u00e6rt godt, men i andre delar av n\u00e6ringslivet er det ein del utfordringar. Mellom anna kan det vere krevjande for ein del av den landbaserte industrien \u00e5 skaffe seg kompetent arbeidskraft. Difor er det veldig viktig \u00e5 tenkje p\u00e5 tiltak som gjev ei styrking av den landbaserte industrien, s\u00e5nn at vi f\u00e5r ein mangfaldig og robust n\u00e6ringsstruktur i landet. SV er difor oppteke av at vi m\u00e5 satse sterkt p\u00e5 innovasjon og nyskaping. Det bidreg til \u00e5 skape bedrifter og mangfald som kan gje perspektiv utover oljealderen, men ogs\u00e5 eit balansert og mangfaldig n\u00e6ringsliv i dagens situasjon med ein tung oljesektor. Ein viktig f\u00f8resetnad for innovasjon og nyskaping er risikovillig kapital. Vi har sett at dei private kapitaleigarane i Noreg ikkje er flinke til \u00e5 ta risiko. Det er for gode pengar \u00e5 tene p\u00e5 dei etablerte offshoren\u00e6ringane. Difor er SV veldig glad for at regjeringa no melder at vi skal etablere inntil seks s\u00e5kornfond. No er det viktig at vi f\u00e5r gode prosessar p\u00e5 \u00e5 etablere s\u00e5kornfonda. Vi veit at dei forskjellige regionane i Noreg har ulik n\u00e6ringsstruktur, og dei har ulik kompetanse. Ved \u00e5 byggje p\u00e5 det som finst av styrke i dei ulike regionane, kan vi f\u00e5 spissa tydelege, faglege profilar p\u00e5 dei ulike s\u00e5kornfonda, som samla sett, fordi dei alle saman er landsdekkjande, dekkjer eit breitt spekter av det norske n\u00e6ringslivet og det norske kompetansebehovet, samtidig som dei kvar for seg har ein tydeleg profil og difor kan gjere ein god jobb. No har regjeringa vore tydeleg p\u00e5 at vi skal ta sikte p\u00e5 \u00e5 etablere fond i alle landsdelar. Det har ikkje H\u00f8gre sagt noko om i innstillinga si, trass i at dei p\u00e5 S\u00f8rlandet g\u00e5r ut og lover eit fond til S\u00f8rlandet. Eg har ikkje sett dette nokon plass i innstillinga som ligg til behandling i dag, s\u00e5 eg har ei viss kjensle av at H\u00f8gre driv eit lite dobbeltspel her.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Vi skifter tema. Jeg vil gjerne tillate meg \u00e5 stille finansministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abI valutaforskriften er m\u00e5let for pengepolitikken \u00e5 stabilisere norske kroner mot den felles europeiske valutaen. Krona har n\u00e5 gjennom lang tid v\u00e6rt sterk mot euroen. Til tross for det har sentralbanken satt opp renta flere ganger. Det kan derfor virke som Regjeringa har akseptert at sentralbanken skal ha en friere stilling i ut\u00f8velsen av sitt mandat og p\u00e5 den m\u00e5ten kunne endre m\u00e5lene for pengepolitikken. Aksepterer statsr\u00e5den at han dermed ikke skal ha innflytelse p\u00e5 rentefastsettelsen til Norges Bank?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-10-18"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen har ikke konkludert n\u00e5r det gjelder hvilke prosentvise klimam\u00e5l vi skal sette oss for 2020. Det er n\u00e5 til behandling i Regjeringen. Det Regjeringen er enig om, er f\u00f8lgende: For det f\u00f8rste st\u00e5r hele regjeringen bak at Norge skal v\u00e6re et milj\u00f8politisk foregangsland. For det andre \u2013 det gis av det f\u00f8rste \u2013 kommer vi ikke til \u00e5 ha noe lavere ambisjonsniv\u00e5 i forhold til hvilket ansvar vi fra Norges side skal ta n\u00e5r det gjelder de globale utslippene av klimagasser, enn EU. Det jobber vi med n\u00e5. Det viktigste n\u00e5 er ikke at det er hva vi kan kalle en auksjon over prosenter \u2013 det viktigste n\u00e5 er at vi starter diskusjonen om hva slags virkemidler vi skal bruke for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene. Og da er det jo en gledelig og historisk dag n\u00e5r H\u00f8yre gir oss blankofullmakt med hensyn til alle de virkemidlene vi kommer til \u00e5 foresl\u00e5 for \u00e5 redusere klimagassutslippene \u2013 for H\u00f8yre har jo ikke v\u00e6rt noe foregangsparti i dette sp\u00f8rsm\u00e5let tidligere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde egentlig ikke tenkt \u00e5 forlenge debatten s\u00e5 veldig mye mer, men det var inntil representanten Lillian Hansen tok ordet. Da har jeg et behov for \u00e5 oppklare noen \u00e5penbare misforst\u00e5elser, ogs\u00e5 om hvordan Fiskeridirektoratet fungerer. Jeg vil nesten be om at representanten Lillian Hansen, n\u00e5r hun kommer tilbake til kontoret sitt, setter seg ned og leser Prop. 1 S side 99. Der st\u00e5r det om Fiskeridirektoratet. Der g\u00e5r det klart fram at Fiskeridirektoratet har en rekke forskjellige oppgaver. Det er bl.a. registrert 484 ansatte i mars innev\u00e6rende \u00e5r. Man har en rekke kontorer og regionkontorer. Det er med andre ord en masse ting man kan gj\u00f8re for \u00e5 forenkle og effektivisere for \u00e5 f\u00e5 mer ut av pengene. Det er det som ligger i den effektiviseringen som Fremskrittspartiet har lagt inn i sitt budsjett. Det g\u00e5r ikke p\u00e5 det som har med kontrollvirksomhet \u00e5 gj\u00f8re, ikke p\u00e5 det som har \u00e5 gj\u00f8re med registrering og samordning mellom bl.a. oppdrett og villfisk etc. Nei, den aller st\u00f8rste utfordringen har en kanskje knyttet til det urapporterte, uregulerte og ulovlige fisket, og det er nettopp knyttet til kontrollapparatet. Da m\u00e5 vi ikke sette oss i den situasjonen som bl.a. regjeringen har gjort nettopp med at budsjettene p\u00e5 en del andre omr\u00e5der, som forsvar og justis, er s\u00e5 pint ned at man faktisk vurderer \u00e5 legge et kystvaktfart\u00f8y til kai fordi man ikke har r\u00e5d til \u00e5 ha den kontrollen langs hele kysten. Det er disse utfordringene representanten Lillian Hansen pekte p\u00e5, og dem m\u00e5 hun ta opp med sin egen regjering. Videre har det v\u00e6rt veldig mye godord ogs\u00e5 innenfor fiskerisiden. Jeg er ogs\u00e5 helt overbevist om at statsr\u00e5den kommer til \u00e5 gj\u00f8re sitt ytterste nettopp for at denne n\u00e6ringen skal blomstre ytterligere. Som jeg har sagt tidligere, h\u00e5per jeg at statsr\u00e5den klarer \u00e5 holde milj\u00f8vernminister Erik Solheim p\u00e5 et niv\u00e5 som er forst\u00e5elig, og ikke minst h\u00e5ndterbart, men at man s\u00f8rger for \u00e5 f\u00e5 opp det som har med det n\u00e6ringsmessige \u00e5 gj\u00f8re ogs\u00e5 innenfor denne sektoren. Da er jo sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 etter \u00e5 ha h\u00f8rt innleggene her i dag \u2013 hvordan vi skal f\u00e5 p\u00e5 plass en \u00f8kt verdiskaping og tilvirkning av r\u00e5stoffet ute i distriktene. Da vil jeg ogs\u00e5 replisere til representanten Lillian Hansen \u2013 som for \u00f8vrig hadde et godt innlegg n\u00e5r det gjaldt det aller meste, bortsett fra da hun kritiserte undertegnede \u2013 at det er underlig at man er imot og ikke kan g\u00e5 inn og st\u00f8tte prosjektet Lofoten Matpark. Lofoten Matpark er nettopp et prosjekt som har v\u00e6rt presentert inn, der man nettopp har vist mulighetene og at vi kan f\u00e5 det til. Det er meningsl\u00f8st at man p\u00e5 det omr\u00e5det ikke kan g\u00e5 inn og se p\u00e5 enkeltprosjekter, mens p\u00e5 andre felt gj\u00f8r man det hele tiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Som det framg\u00e5r av innstillingen, velger SV ikke \u00e5 fremme forslag i salen til dette punkt. Begrunnelsen for det ligger i at v\u00e5rt prinsipielle utgangspunkt skal behandles i neste debatt, nemlig det som g\u00e5r p\u00e5 den republikanske statsform som styresett for landet, og at det sp\u00f8rsm\u00e5let vi her behandler, implisitt ligger i det samme sp\u00f8rsm\u00e5let. I s\u00e5 m\u00e5te slutter jeg meg til saksordf\u00f8rerens prinsipielle betraktning rundt dette, nemlig at sp\u00f8rsm\u00e5let i stor grad kan oppfattes som et hypotetisk sp\u00f8rsm\u00e5l. I den grad man noensinne skulle komme i en s\u00e5 uheldig situasjon, ville man selvf\u00f8lgelig v\u00e6re i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere det, ogs\u00e5 uten grunnlovsbestemmelsen. Utgangspunktet v\u00e5rt ligger alts\u00e5 i forslaget om republikansk statsform, som skal behandles i neste debatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-22"}
+{"label": "0", "text": "I mitt innlegg viste jeg til at Norge er blant de OECD-land som faktisk bruker flest undervisningstimer p\u00e5 estetiske fag i grunnskolen. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 forandre det, men samtidig gjorde jeg det ogs\u00e5 klart at vi heller ikke \u00f8nsker \u00e5 utvide det. Vi er opptatt av at n\u00e5r vi skal ha en noe lengre skoledag, skal vi bruke den til andre fag enn de estetiske fagene. Men vi har alts\u00e5 en bred og god base for estetiske fag i grunnskolen n\u00e5r det gjelder kunst og h\u00e5ndverk. Det skal og b\u00f8r vi fortsatt ha.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-02"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder utfasing av Loran C, har det bl.a. v\u00e6rt hevdet at Loran C ikke brukes lenger. Men det er dagens bruk og system vi snakker om. Gammel og ny Loran C i forbindelse med Eurofix og Galileo kan ikke sammenliknes. F\u00f8r mottakerutstyr for det nye systemet er utviklet, kan man heller ikke forvente at utstyret og systemet tas i bruk. Derfor m\u00e5 man avvente utviklingen av det nye utstyret f\u00f8r man sier nei, dette vil vi ikke ha. Det er derfor bekymringsfullt at Arbeiderpartiet ikke vil g\u00e5 inn for \u00e5 utvikle et system som vil gi st\u00f8rre n\u00f8yaktighet og sikkerhet enn dagens GPS. Jeg vil ogs\u00e5 minne om at med den utviklingstakten som Arbeiderpartiet og statsr\u00e5den legger i sine budsjetter for elektroniske sj\u00f8kart og merking av kystleiene, vil det g\u00e5 lang tid f\u00f8r man kan stole p\u00e5 de navigasjonssystemene man har. N\u00e5r det gjelder bruk av avbemannede fyr, er det mange eksempler p\u00e5 alternativ bruk. Jeg kjenner til ni fyr som er \u00e5pne for overnatting i Midt-Norge. Det er Terningen, Buholmr\u00e5sa, Grinna, Kjeungen, Asenv\u00e5g\u00f8y, Vingleia, Haugjegla, Halten og Agdenes, bare for \u00e5 nevne noen. Disse drives av velforeninger og private p\u00e5 en veldig god m\u00e5te, og det sikrer samtidig n\u00f8dvendig vedlikehold av disse fyrene. Da sl\u00e5r man jo faktisk to fluer i en smekk: Fyrene er i bruk, og staten sparer penger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for de svarene jeg har f\u00e5tt, og jeg takker for det \u00f8kte antall plasser. Men jeg vet ikke om det hjelper nok. Jeg tror ikke det hjelper nok, for bare i region Nord-\u00d8st st\u00e5r det 500 personer i soningsk\u00f8. Det st\u00e5r 2 500 personer i soningsk\u00f8 i Norge, etter de tall jeg har, og i fjor vokste soningsk\u00f8en med mer enn 50 pst. sammenlignet med 2001. Det hjelper forholdsvis lite med noen f\u00e5 plasser her og noen f\u00e5 plasser der n\u00e5r soningsk\u00f8en vokser enormt. Det er vel det som er det store problemet, at folk st\u00e5r og venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 komme inn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-29"}
+{"label": "1", "text": "Representanten fra Kristelig Folkeparti er opptatt av at Regjeringa ikke f\u00f8lger opp ABM-meldinga. Siktem\u00e5let var fra starten av \u00e5 gjennomf\u00f8re planen i l\u00f8pet av fem \u00e5r, i perioden 2001\u20132005. Men opptrappinga ble f\u00f8rst p\u00e5begynt et \u00e5r seinere, i 2002. Gjennomf\u00f8ring over fem \u00e5r ville likevel betydd at opptrappinga hadde v\u00e6rt fullf\u00f8rt, men det ble i denne perioden bare lagt inn 209 mill. kr. Fra den forrige regjeringas side ble dette l\u00f8pet omtrent halvkj\u00f8rt, og det blir jo litt problematisk \u00e5 forholde seg til den kritikken som kommer n\u00e5, for denne regjeringa pr\u00f8ver jo n\u00e5 \u00e5 trappe opp innsatsen her og ta igjen det etterslepet som ligger fra forrige regjering, som hadde en kulturminister fra Kristelig Folkeparti.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Fylkeskommunene blir karakterisert som svarteper og tapere etter det oppgj\u00f8ret som n\u00e5 har skjedd, at staten skal overta sykehusene. Det som er litt forunderlig, er at statsr\u00e5d T\u00f8nne mener at statlig overtakelse og det oppgj\u00f8ret som er gitt overfor fylkeskommunene, ikke er en begrunnelse for at fylkeskommunene sliter med store \u00f8konomiske underskudd, og man kan p\u00e5 en m\u00e5te heller ikke da forvente en kompensasjon. Situasjonen for fylkeskommunene er, som alle som har deltatt i det forumet, vet, at man er totalt avhengig av statlige overf\u00f8ringer. Det man har gjort fra fylkeskommunenes side over mange \u00e5r, er faktisk \u00e5 finansiere de p\u00e5legg man har f\u00e5tt av staten for \u00e5 gj\u00f8re sykehusdriften s\u00e5 god som mulig. Dette har medf\u00f8rt at man over tid har bygd ned tilbudene i forhold til videreg\u00e5ende skoler og samferdsel. N\u00e5r man i tillegg n\u00e5 ser at dette oppgj\u00f8ret medf\u00f8rer at l\u00e5n som man har opparbeidet seg over tid, bare \u00f8ker, ser man at her blir det helt klart en forverring b\u00e5de av skole- og samferdselstilbudene. For mitt fylke, som er Finnmark, er dette ganske marginalt. Vi har sm\u00e5 samfunn som er totalt avhengige av gode samferdselstilbud. Vi har bygd ut nye busstilbud og b\u00e5ttilbud over lang tid, og n\u00e5 er det faktisk s\u00e5 marginalt at det blir snakk om utflytting. Det samme gjelder videreg\u00e5ende skole. Her har man \u00f8nsket \u00e5 forhindre at ungdom m\u00e5 reise hjemmefra n\u00e5r de er 16\u00a0\u00e5r for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, og dermed har vi lagt opp til filialklasser. Disse filialklassene st\u00e5r ogs\u00e5 i fare for \u00e5 bli lagt ned. Dermed er dette en sentralisering av videreg\u00e5ende skole som medf\u00f8rer at ungdom m\u00e5 reise tidligere hjemmefra. Det er en klar forverring av velferdstilbudene for samfunnet, og har ogs\u00e5 en distriktsfiendtlig konsekvens. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om dette faktisk er et fortsatt \u00abtr\u00f8kk\u00bb for \u00e5 avdesentralisere fylkene. Vi opplever n\u00e5 at folk st\u00e5r p\u00e5 barrikadene rundt i distriktene og sier: Nok er nok. Etter mitt skj\u00f8nn er dette rett og slett med p\u00e5 \u00e5 forsterke avmaktsf\u00f8lelsen. Hva kan v\u00e6re grunnen til at man ikke n\u00e5r fram, at man ikke er villig til \u00e5 lytte til det folk n\u00e5 reiser seg opp for \u00e5 si, nemlig at nok er nok? Er man av den oppfatning, som det tidligere i dag har blitt sagt, at n\u00e5r man h\u00f8rer r\u00f8ster fra fylkeskommunene, karakteriserer man det som bla, bla? Er dette m\u00e5ten man oppfatter folk og folkets tale p\u00e5 i Stortinget?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Heile tida \u2013 og departementa v\u00e5re jobbar laupande saman om veldig mange saker fordi milj\u00f8vern og energi heng veldig tett saman. Det trur eg representanten Meling i grunnen veit, at det er tett dialog om mange av dei sakene. Det er riktig, som eg sa i stad, at det er strenge vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 dispensasjon til f.eks. bygging av ei kraftlinje og andre ting gjennom eit naturreservat. Det skal og b\u00f8r det vere, for det er ei streng verneform og ein god m\u00e5te \u00e5 verne ur\u00f8rt natur p\u00e5. Men i enkelte saker, og i denne saka var det tilfellet, er det ulike omsyn som skal varetakast, og ulike alternativ som \u00f2g har f\u00f8lgjer for natur p\u00e5 ein lite heldig m\u00e5te. I dette tilfellet gjorde ein ei vurdering i saka, og regjeringa foreslo \u00e5 byggje det gjennom S\u00f8rdalen-omr\u00e5det. S\u00e5 m\u00e5tte ein ha ein demokratisk prosess i ettertid, med ein s\u00f8knad om dispensasjon. Den ligg n\u00e5 til behandling hos meg, og eg vil g\u00e5 n\u00f8ye inn i saka og vurdere ho p\u00e5 ein grundig og rask m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-22"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst er jeg veldig glad for at vi er enige om at vi trenger b\u00e5de engasjerte statsr\u00e5der og ikke minst engasjerte stortingsrepresentanter. Sammen kan vi drive denne debatten framover. Jeg tror vi har et betydelig problem i folks holdning til klimaendringer. Det er fordi de store utslippsreduksjonene kommer i sp\u00f8rsm\u00e5l som det alminnelige mennesket ikke har direkte innflytelse p\u00e5. Man har f\u00f8rst og fremst innflytelse p\u00e5 det ved \u00e5 velge Kristelig Folkeparti og SV framfor Fremskrittspartiet. Slik sett kan man bidra. Det er reduksjoner p\u00e5 Melk\u00f8ya, det er reduksjoner p\u00e5 Mongstad, det er reduksjoner p\u00e5 store industrianlegg, og det er de globale reduksjonene. Det er mer begrenset hva man kan gj\u00f8re i det enkelte menneskets liv. Jeg vil egentlig bare innby til en debatt mellom regjering og storting og i Stortinget om \u00e5 se p\u00e5 hvilke tiltak som det er mulig \u00e5 gj\u00f8re, som kombinerer det moralske, etiske \u00f8nsket det enkelte mennesket har om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med og gj\u00f8re noe som betyr noe, med at det man gj\u00f8r, selvf\u00f8lgelig m\u00e5 v\u00e6re riktig for klimaet og ha en reell betydning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "0", "text": "I sitt fyldige svar p\u00e5 dette representantforslaget viste statsr\u00e5den til at SIU siden 2010 har jobbet systematisk etter en intern plan i sitt arbeid med internasjonalisering i grunnoppl\u00e6ringen. Det vises \u00f2g til at det har v\u00e6rt et samarbeid mellom SIU og Utdanningsdirektoratet om et utkast til plan for internasjonalisering i grunnoppl\u00e6ringen, som for tiden er til behandling i departementet. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: N\u00e5r kan vi forvente at denne planen blir ferdig og implementert i skolen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg fyrst f\u00e5 takke representanten Foss for at han tek opp det som for oss er ei sv\u00e6rt viktig sak, og som gir meg moglegheit til \u00e5 g\u00e5 gjennom dei endringane vi no har gjort i lov om offentlege innkj\u00f8p, forslag som nettopp skal hindre regelbrot \u2013 bevisste eller ikkje. Ingen b\u00f8r vere i tvil om at denne regjeringa meiner at dei brota som Riksrevisjonen har peika p\u00e5, er uhaldbare, likeins som vi meiner at andre brot p\u00e5 regelverket som har vore avdekte i offentleg sektor i fjor, \u00f2g er uhaldbare. Vi har teke tak i problemet, og vi gjer noko med det. Det skal vere nulltoleranse n\u00e5r det gjeld bevisste brot p\u00e5 innkj\u00f8psregelverket. Manglar du vilje til \u00e5 f\u00f8lgje regelverket, skal det heretter f\u00e5 konsekvensar. I fjor v\u00e5r fekk Regjeringa gjennom ei lovendring her i Stortinget, og nytt lovverk gjeld fr\u00e5 1. januar i \u00e5r. Fr\u00e5 og med nytt\u00e5r kan innkj\u00f8p som ein gjer utan fyrst \u00e5 ha kunngjort ein konkurranse og det er i strid med regelverket, verte straffa med eit gebyr p\u00e5 inntil 15 pst. av innkj\u00f8psverdien. Skaffar ein innkj\u00f8par ei teneste for 1 mill. kr utan \u00e5 ha kunngjort innkj\u00f8pet, vil verksemda alts\u00e5 m\u00e5tte betale opp til 150 000 kr i overtredingsgebyr. Det trur eg faktisk kjem til \u00e5 svi. For at dette riset bak spegelen skal kjennast som ein reell trussel og f\u00f8re til betre etterleving av reglane, er det viktig at innkj\u00f8parane er sikre p\u00e5 at sanksjonen vert handheva. Som kjent er det KOFA som skal ha denne oppg\u00e5va. I haust endra vi forskrifta slik at kretsen av kven som kan klage ulovlege direkteinnkj\u00f8p inn til KOFA, no vert utvida. F\u00f8r m\u00e5tte du ha ein sakleg n\u00e6rleik til kj\u00f8pet, no er dette fjerna i desse sakene: Kven som helst kan i prinsippet klage. For \u00e5 fremje effektiviteten av desse nye reglane ytterlegare vart det dessutan bestemt at klagar i desse sakene ikkje skal betale klagegebyr. Med desse tiltaka er alts\u00e5 terskelen for \u00e5 f\u00e5 handsama klagar om ulovlege direkteinnkj\u00f8p senka. Dermed aukar sj\u00f8lvsagt risikoen for \u00e5 m\u00e5tte betale dyrt for manglande etterleving av reglane. Kapasitetsutfordringar i KOFA skal ikkje vere ei sovepute for innkj\u00f8parane. Eg er godt forn\u00f8gd med at Stortinget gav tilslutning til v\u00e5rt forslag om \u00e5 auke l\u00f8yvingane til nemnda b\u00e5de for 2006 og 2007. KOFA er no godt skodd for \u00e5 vareta den oppg\u00e5va dei har med \u00e5 avdekkje og sanksjonere ulovlege direkte innkj\u00f8p og andre brot. N\u00e5r representanten Foss seier at det ikkje har skjedd noko sidan eg meldte til representanten Torbj\u00f8rn Hansen i fjor at vi no var i gang med \u00e5 rydde opp, har det rett og slett \u00e5 gjere med at Stortinget l\u00f8yvde desse pengane f\u00f8r sommaren, for det var i revidert budsjett Regjeringa foreslo det. Det m\u00e5 trass i alt gjennom ei behandling i Stortinget. S\u00e5 har vi ein sommarferie som gjer at ei utlysing og ein tilsetjingsprosess tek litt tid. Men tidleg p\u00e5 hausten hadde vi nye saksbehandlarar p\u00e5 plass. Eg var sj\u00f8lv i Bergen i november og snakka med KOFA og sekretariatsleiar, og fekk eit sv\u00e6rt klart inntrykk av at no var dei i gang med \u00e5 f\u00e5 ned restansane. Vi har \u00f2g nettopp gjennomf\u00f8rt ei evaluering av KOFA, der inntrykket er det motsette av det representanten Foss hevdar; n\u00e6ringslivet er tvert imot nesten meir forn\u00f8gde med KOFA enn eg hadde v\u00e5gd \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5. S\u00e5 vi m\u00e5 ikkje vere med og forsterke eit inntrykk av at KOFA ikkje fungerer. KOFA fungerer, men sj\u00f8lvsagt skal restansane ned, og difor har vi gjort l\u00f8yvinga for 2007 st\u00f8rre. I tillegg har Regjeringa valt \u00e5 innf\u00f8re ei ny plikt til \u00e5 f\u00f8re protokoll for alle innkj\u00f8p over 100 000 kr. Dette vil sj\u00f8lvsagt \u00f2g gjelde for innkj\u00f8p i departement og underliggjande etatar. No vil \u00f2g sm\u00e5 kj\u00f8p kunne etterpr\u00f8vast, og gjennom protokollen vil ein m.a. kunne kontrollere at konkurransekravet vert f\u00f8lgt. Det er utarbeidd eit enkelt, valfritt skjema som dekkjer kravet til innhaldet i ein protokoll, slik at det skal vere lettvint for innkj\u00f8parane \u00e5 oppfylle plikta. Protokollane skal journalf\u00f8rast og g\u00e5 fram av offentlege postlister. N\u00e5r ny offentleglov trer i kraft, truleg fr\u00e5 neste \u00e5r, vert protokollen eit offentleg dokument. Dersom ein innkj\u00f8par bryt det grunnleggjande kravet i regelverket n\u00e5r ein gjer innkj\u00f8p, er alts\u00e5 no risikoen for \u00e5 verte oppdaga betydeleg st\u00f8rre enn f\u00f8r. I tillegg skal sj\u00f8lvsagt protokollen inng\u00e5 i det materialet som revisjonen kvart \u00e5r skal gjennomg\u00e5, b\u00e5de i kommunar, fylkeskommunar, statlege etatar og det som er indre stat. Det er slik at brot p\u00e5 innkj\u00f8psregelverket kan ha fleire grunnar enn manglande vilje til \u00e5 kunngjere innkj\u00f8pa. Brota kan ha si \u00e5rsak i manglande kunnskap om n\u00e5r regelverket gjeld, og korleis regelverket skal brukast. Medan manglande vilje til \u00e5 f\u00f8lgje regelverket m\u00e5 m\u00f8tast med sanksjonar, kontroll og straff, treng ein informasjon og rettleiing dersom organisasjonen manglar kompetanse om korleis ein skal gjennomf\u00f8re eit innkj\u00f8p. Difor har eg \u00f2g satsa mykje p\u00e5 f\u00f8rebyggjande tiltak. Fr\u00e5 1. januar i \u00e5r har vi f\u00e5tt p\u00e5 plass eit fornya og forenkla regelverk for offentlege innkj\u00f8p. Eg trur og h\u00e5par at n\u00e5r no desse reglane er gjennomg\u00e5tt og oppdaterte, vert dei \u00f2g lettare \u00e5 f\u00f8lgje. I samband med fornyinga av regelverket utarbeidde vi ein ny og omfattande rettleiar. Han kom i trykt versjon f\u00f8r jul, slik at innkj\u00f8parane skulle ha tid til \u00e5 setje seg inn i regelverket f\u00f8r det skulle begynne \u00e5 gjelde. Det vart sendt ut til innkj\u00f8parar over heile landet, m.a. til kommunane. Det er allereie tomt, s\u00e5 vi har m\u00e5tta trykkje opp eit nytt og st\u00f8rre opplag. I tillegg har vi sj\u00f8lvsagt laga ein elektronisk versjon, og det er den versjonen vi kjem til \u00e5 satse p\u00e5 stendig skal haldast oppdatert. Eg trur at rettleiaren vil vere eit godt verkt\u00f8y som vil gjere det lettare for kvar enkelt innkj\u00f8par \u00e5 f\u00f8lgje regelverket. Som ei vidare oppf\u00f8lging av rettleiinga i regelverket er embetsverket i mitt departement stadig vekk ute og held foredrag om dei nye reglane for \u00e5 auke kunnskapen om og etterlevinga av desse. Som ein ser, har vi gjort ei rekkje tiltak for \u00e5 auke fokuset p\u00e5 regelverket, gjere det lettare tilgjengeleg og ikkje minst ha ei god rettleiing i korleis det skal nyttast. I tillegg til desse tiltaka vurderer vi fortl\u00f8pande i kva grad ytterlegare tiltak kan eller b\u00f8r setjast i verk for at det skal liggje f\u00f8re eit tilstrekkeleg godt tilbod om rettleiing og informasjon p\u00e5 omr\u00e5det. Vi har alts\u00e5 sytt for ei rekkje tiltak for \u00e5 fremme etterleving av regelverket. Men s\u00e5 er det alts\u00e5 s\u00e5nn at innkj\u00f8p er delegert i offentleg sektor. For departementa sin del betyr det at ansvaret for \u00e5 gjennomf\u00f8re innkj\u00f8p, og dermed for \u00e5 syte for at ein har tilstrekkeleg kompetanse til \u00e5 gjennomf\u00f8re innkj\u00f8p p\u00e5 ein korrekt m\u00e5te, ligg til kvart enkelt departement og til kvar enkelt underliggjande verksemd. Eg har ikkje h\u00f8yrt at representanten Foss har tenkt \u00e5 sentralisere innkj\u00f8pa, men det kan ein jo eventuelt kome inn p\u00e5 vidare \u2013 vi har ikkje tenkt \u00e5 foresl\u00e5 det. S\u00e5 konkret til Riksrevisjonens rapport. Vi skal vel ha ein eigen debatt om den seinare, n\u00e5r komiteen er ferdig med \u00e5 behandle heile rapporten, men lat meg berre seie at eg synest innhaldet er pinleg. Eg meiner det, rett ut \u2013 det er pinleg. Eg gav straks, faktisk same dag, beskjed om at her skal det sendast ut brev \u2013 vi kan ikkje ha det s\u00e5nn. Eg sende brev til alle departement, der eg bad dei om \u00e5 passe betre p\u00e5 at regelverket vert etterlevt ved eigne innkj\u00f8p. Eg bad statsr\u00e5dane i kvart departement syte for at deira underliggjande etatar gir desse reglane st\u00f8rre merksemd. Kvart departement m\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 dei interne rutinane for \u00e5 vurdere korleis desse kan betrast. Likeins bad eg om at kvart departement m\u00e5 syte for \u00e5 halde ved like og vidareutvikle den interne kompetansen ein har om reglane. Eg oppfordra alle statsr\u00e5dane til \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 kva tiltak som kan gjerast i kvart enkelt departement, for dette kan vere ulikt, og det er ulikt kven som har f\u00e5tt kommentarar. Likevel m\u00e5 kvart enkelt departement g\u00e5 igjennom sin portef\u00f8lje, for \u00e5 sj\u00e5 korleis ein heilt konkret kan sikre betre etterleving av innkj\u00f8psreglane og sj\u00f8lvsagt ha ei tettare oppf\u00f8lging av sine underliggjande etatar. I mitt departement, slik representanten Foss var inne p\u00e5, fekk vi ei skrape. Eg er ikkje forn\u00f8gd med det, og vi har gjort det same \u2013 vi har sett i gang tiltak. Arbeidet i mitt departement skjer etter tre linjer. N\u00f8kkelmedarbeidarar skal l\u00e6rast opp, saksbehandlarane skal f\u00e5 ei betre rettleiing i korleis ein skal gjennomf\u00f8re innkj\u00f8psprosessar, vi skal ha kl\u00e5rare interne rutinar for korleis ein g\u00e5r fram ved offentlege innkj\u00f8p, og vi skal aktivt nytte tilgjengeleg verkt\u00f8y. Sj\u00f8lvsagt er e-handelsverkt\u00f8y ein glimrande m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 b\u00e5de openheit og transparens p\u00e5, og ikkje minst at ting er i eit system. Du f\u00e5r det ut for konkurranse, du f\u00e5r inn anbod, og du sikrar deg dermed b\u00e5de at det er ope og transparent, og at dei som er villige til \u00e5 levere tilbod, faktisk har ei moglegheit til det. S\u00e5 det \u00e5 ta i bruk e-handelsverkt\u00f8y er sj\u00f8lvsagt ein glimrande m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 dette inn i eit system p\u00e5. I tillegg til arbeidet internt har eg skrive brev til mine underliggjande etatar, der eg ber dei gripe fatt i problemstillinga og tilsvarande sj\u00e5 p\u00e5 kva dei konkret har tenkt \u00e5 gjere for \u00e5 auke etterlevinga av regelverket. Regjeringa fekk tilslutning fr\u00e5 Stortinget til v\u00e5re forslag om endringar i ny lov om offentlege innkj\u00f8p, og eg har brukt tida p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 igjennom dei. Det som i tillegg er blitt sl\u00e5tt eintydig fast i lova no, allereie i form\u00e5lsparagrafen, er at regelverket skal medverke til at det offentlege opptrer med stor integritet, slik at innbyggjarane har tillit til at offentlege innkj\u00f8p skjer p\u00e5 ein samfunnstenleg m\u00e5te. Det ligg i regelverkets natur at det vil ha ein f\u00f8rebyggjande funksjon i forhold til \u00e5 motverke regelbrot og i verste fall korrupsjon. Det er nettopp difor vi m\u00e5 etterleve regelverket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-18"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringspartiene stemmer i dag ned forslaget fra SV, Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne og Venstre om \u00e5 innf\u00f8re strengere restriksjoner for utplanting av norske treslag som ikke er stedbundne. Da vil jeg gjerne sp\u00f8rre klima- og milj\u00f8ministeren: N\u00e5r regjeringspartiene gj\u00f8r det, hvilke andre grep enn en slik type forbud som vi ville ha, vil regjeringen og klima- og milj\u00f8ministeren gj\u00f8re for \u00e5 redusere faren og truslene for at gransorter og andre tresorter som ikke h\u00f8rer hjemme p\u00e5 stedet, utfordrer og truer det biologiske mangfoldet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-12"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 kommunalkomiteen sine reiser i f\u00f8rre periode fekk regjeringsmedlemmene kraftig kritikk fr\u00e5 dei vi reiste rundt og bes\u00f8kte, noko som til slutt resulterte i at dei endra ordninga for ressurskrevjande brukarar og la seg p\u00e5 ei line som var n\u00e6r opp til Framstegspartiet sitt \u00f8nske om korleis \u00f8konomien skulle vere i h\u00f8ve til kommunane sine utgifter. No ser vi at Regjeringa g\u00e5r tilbake og reverserer denne ordninga for 2010. Det g\u00e5r s\u00e5 langt at dei skal gi denne ordninga tilbakeverkande kraft ogs\u00e5 for 2009. Ser ikkje statsr\u00e5den at for kommunane vil det verte ei vanskeleg \u00f8ving i og med at budsjetta for 2009 er lagde, og at dei her m\u00e5 til \u00e5 omgjere vanskelege l\u00f8ysingar for \u00e5 ordne det som d\u00e5 vil kome i tillegg? Ser ikkje ogs\u00e5 statsr\u00e5den at dette vil f\u00e5 stor betydning for budsjetta for 2010?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Statens helsetilsyn foretok en gjennomgang av landets sykehus og korridorpasienter i 1998 og var da sterkt kritisk til den m\u00e5ten som sykehusene bruker den kapasiteten de ikke har, p\u00e5, alts\u00e5 korridorene. Sykehusene viser til sykehusloven og plikten til \u00e5 yte \u00f8yeblikkelig hjelp og har derfor prioritert inntak av \u00f8yeblikkelig hjelp, selv om det er i strid med bl.a. brannforskriftene. Lite eller intet er gjort ved sykehusene p\u00e5 landsbasis for ikke \u00e5 \u00f8ke problematikken. Dette sa man i 1998, alts\u00e5 for 14 \u00e5r siden. Enda fortsetter man planlagte omlegginger, n\u00e5r man vet at det medf\u00f8rer en overbelastning p\u00e5 sykehusene og korridorpasienter. Hver eneste dag rammer dette pasienter som ligger p\u00e5 gangen. I den avdelingen jeg snakker om, er det alts\u00e5 fire toaletter som er p\u00e5 gangen, det er ingen toaletter eller dusj p\u00e5 rommene. Dette er uverdig, og det sliter p\u00e5 personalet. Mener statsr\u00e5den at det skal v\u00e6re slik i fire \u00e5r til, til Kalnes er ferdig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-23"}
+{"label": "1", "text": "For \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let fyrst: Nei, eg kjem ikkje pr. i dag til \u00e5 setje dei m\u00e5la som representanten H\u00f8ie har sett, for det er ikkje sikkert at det n\u00f8dvendigvis er den rette m\u00e5ten \u00e5 gjere det p\u00e5. Det kan godt hende at det ville vere begrensande m\u00e5l for nokre etatar. Det vi skal gjere, er \u00e5 rette fokus mot brukarretting. Difor er \u00abbrukarretting\u00bb det viktigaste og det f\u00f8rste av dei fem stikkorda som Regjeringa har i si fornyingsplattform. Det er brukarretting, i form av at dei offentlege tenestene skal vere tilpassa brukaren, men \u00f2g brukarmedverknad, at brukaren er med og p\u00e5verkar korleis det offentlege tilbodet skal sj\u00e5 ut. Opningstider er heilt opplagt ein del av det, men det har \u00f2g med ein del andre ting \u00e5 gjere. Og s\u00e5 snakkar vi om kvalitet. Bent H\u00f8ie snakka om at ein del av dei pengane vi frigjer ved bruk av IKT, kan brukast til \u00e5 utvide opningstidene. Men det er \u00f2g slik at ein del av pengane vi frigjer ved bruk av IKT, rett og slett skal g\u00e5 til \u00e5 auke kvaliteten p\u00e5 det som ligg digitalisert. Eg var m.a. i Bergen og opna Bergensregionen p\u00e5 kart. Elleve kommunar, Bergen inkludert, har lagt ut alle digitale kart og planar, reguleringsplanar, slik at entrepren\u00f8rar og arkitektar som skal planleggje store prosjekt, hentar informasjonen sj\u00f8lve p\u00e5 nettet. Men dei arkitektane og dei fr\u00e5 n\u00e6ringslivet som var der, sa til meg at dei er heilt avhengige av at kvaliteten p\u00e5 det som blir lagt ut, er god. N\u00e5r saksbehandlaren no sparar tid ved at han slepp \u00e5 springe i arkivet og kopiere opp kart til den som kjem for \u00e5 hente eit kart, kan han bruke tid p\u00e5 \u00e5 sjekke i aller minste grad at det som ligg ute, faktisk stemmer. Slik f\u00e5r ein auka kvalitet, og for desse brukarane er det heilt avgjerande. Det er faktisk viktigare for dei enn at ein brukar pengane p\u00e5 \u00e5 utvide opningstida med ein halv time. Det var alt digitalisert, og dei var meir opptekne av kvaliteten. Det tredje stikkordet som denne regjeringa har med seg i fornyingsarbeidet, er \u00abeffektivitet\u00bb. \u00abMedbestemmelse\u00bb er det fjerde ordet \u2013 det er ikkje n\u00f8dvendigvis i den rekkjef\u00f8lgja, brukaren er nummer ein. Det siste er \u00ab\u00e5penhet\u00bb og innsyn \u2013 at innbyggjarane og n\u00e6ringslivet har innsikt i dei avgjerdene som ein tek i forvaltninga. Det er veldig viktig, \u00f2g i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5let her. Eg var inne p\u00e5 at vi skal diskutere opningstider med hovudsamanslutningane. \u00c5 f\u00e5 dei med p\u00e5 eit samarbeid om opningstider er veldig viktig, det er ein f\u00f8resetnad for at vi skal f\u00e5 det til. Eg h\u00f8yrer at H\u00f8gre hadde store planar om \u00e5 g\u00e5 i gang med det, eg har ikkje sett noko til dei planane. Eg trur vi skal g\u00e5 gjennom det fundamentet vi har, for \u00e5 gjere den jobben vi skal gjere. Men at vi har eit fokus p\u00e5 at dette skal vere s\u00e5 tilgjengeleg som mogleg for innbyggjarane v\u00e5re og for n\u00e6ringslivet v\u00e5rt \u2013 den visjonen deler eg absolutt med H\u00f8gre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Til Torbj\u00f8rn Andersen er det bare \u00e5 si at da ville vi hatt mange f\u00e6rre ledige. S\u00e5 er det alts\u00e5 ikke slik at Torbj\u00f8rn Andersen har rett n\u00e5r han p\u00e5st\u00e5r at det \u00e5 sette folk p\u00e5 tiltak er en d\u00e5rlig investering. Norge har ligget vesentlig lavere p\u00e5 arbeidsl\u00f8shetsstatistikken i forhold til bl.a. andre land i Europa. Det er mange grunner til det, men \u00e9n av grunnene til at det er slik, er at vi i Norge mer enn andre steder alltid har s\u00f8rget for bred utdanning og en arbeidsstyrke som har kunnet skifte arbeid. Man har p\u00e5 en m\u00e5te f\u00e5tt p\u00e5fyll av kunnskaper, noe som gj\u00f8r at man kan tre inn i andre arbeidsplasser og p\u00e5 den m\u00e5ten v\u00e6re mer p\u00e5 lag med industrien og behovene som n\u00e6ringsliv og det offentlige har. Derfor har vi kunnet klare \u00e5 holde en lavere arbeidsl\u00f8shet, uten at man har hatt den samme inflasjonen som det man har hatt andre steder. Det har v\u00e6rt veldig positivt, og noe som vi har f\u00e5tt ros for i veldig mange sammenhenger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-04-10"}
+{"label": "1", "text": "Eit viktig m\u00e5l for det nordiske samarbeidet er at det blir s\u00e5 konkret at innbyggjarane i Norden kjenner seg igjen. For oss i SV er det spesielt gledeleg at det er p\u00e5 milj\u00f8et og ikkje minst p\u00e5 utviklinga av milj\u00f8merkeordninga at folk flest oppdagar at det finst eit nordisk samarbeid. Uansett butikk, supermarknad, skole eller heim i Norden vil ein finne igjen Svanemerket. Tidlegare, d\u00e5 nordiske statsministrar m\u00f8ttest, hadde dei Svanemerket hengande bak seg. Dei var stolte av det. Dei var foreldra, dei hadde p\u00e5 ein m\u00e5te lagt det egget. Ein god kombinasjon av at folk s\u00e5g dette igjen overalt, gjorde at det blei eit arbeid som det gjekk an \u00e5 byggje vidare p\u00e5. Svanemerket er kanskje det mest vellukka eksempelet p\u00e5 nordisk samarbeid. Det p\u00e5verkar folk flest. Talet p\u00e5 merkte produkt aukar stadig, og 80\u201390\u00a0pst. av befolkninga i Norden veit faktisk om at det eksisterer. Nordisk milj\u00f8merking har utvikla kriterium for meir enn 55 omr\u00e5de. Det g\u00e5r p\u00e5 papir, trykksaker, daglegvarer, kontor, data, bygg, bustad, osv. og sertifiserer no bedrifter som hotell, fototenester og vaskeri. P\u00e5 ny\u00e5ret kjem daglegvarebutikkar og reinhaldstenester. Svanemerket krev oppfylling av m\u00e5lbare krav innafor heile livssyklusen til produktet eller tenestene, gjev rettleiing til folk og tilbyr milj\u00f8tilpassa handel og industri ein konkurransef\u00f8remon. Ein er rett og slett inne og \u00abroklar\u00bb litt i marknaden. Aksepten for denne merkeordninga er stor, og i Regjeringas strategi for berekraftig utvikling kjem ein med f\u00f8lgjande oppmoding til offentlege innkj\u00f8parar \u2013 eg siterer: \u00abDet tas sikte p\u00e5 at alle departementer skal benytte et offisielt milj\u00f8-merke p\u00e5 sine trykksaker.\u00bb Det er fint \u00e5 sj\u00e5 at ein i dei enkelte landa klarer \u00e5 f\u00f8lgje opp i praksis det som faktisk skjer i Nordisk R\u00e5d. Nordisk milj\u00f8merking deltar i eit internasjonalt samarbeid, m.a. ved at ein administrerer milj\u00f8merket EU-blomsteren og ved deltaking i GEN, Global Ecolabelling Network. Milj\u00f8merkinga p\u00e5verkar elles bedrifter og arbeidsmilj\u00f8 verda rundt, eksempelvis gjennom milj\u00f8merking av papir fr\u00e5 Brasil og Portugal, av tekstilar fr\u00e5 Pakistan og av kontormaskiner fr\u00e5 Korea og Japan. Nordisk milj\u00f8merking er f\u00f8rst i verda med \u00e5 inng\u00e5 ein avtale med ei anna milj\u00f8merkeordning om gjensidig godkjenning av krava til milj\u00f8merking. Dette er gjort med Japans Ecomark for produkt av kopimaskiner, skrivarar og faksar. I praksis betyr dette at ei kopimaskin som er godkjend etter Ecomarks milj\u00f8kriterium, automatisk er kvalifisert for Svanemerket, og at produsenten slepp \u00e5 halde seg til dei ulike krava i dei ulike regionane og landa. Om milj\u00f8merkinga seier ein heilt klart at det vil auke utbreiinga av milj\u00f8merkte produkt og effektivisere p\u00e5verknaden av multinasjonale selskap. Eg har lyst til \u00e5 peike p\u00e5 ein del omr\u00e5de som eg trur vi er n\u00f8ydde til \u00e5 gjere noko med dersom samarbeidet skal bli godt og betre. Det f\u00f8rste er at vi m\u00e5 bli meir tydelege p\u00e5 kva vi vil. Det andre g\u00e5r p\u00e5 dette med breidda. Eg synest breidda i saka er formidabel. Eg synest vi famnar enormt breitt. Og eg trur det ville vere ein fordel med dei knappe ressursane som ligg f\u00f8re, b\u00e5de menneskeleg og n\u00e5r det gjeld pengar, om ein kunne snevre inn noko og konsentrere seg om dei aller viktigaste sakene. D\u00e5 m\u00e5tte dei sakene som blir rekna som mindre viktige, bli tekne bort. P\u00e5 den m\u00e5ten trur eg det er meir realistisk \u00e5 kome lenger p\u00e5 ein del viktige omr\u00e5de i det nordiske samarbeidet. Vi m\u00e5 f\u00e5 meir av dei eksempla p\u00e5 konkrete resultat som eg viste til. N\u00e5r det gjeld milj\u00f8merking, m\u00e5tte det kunne g\u00e5 an \u00e5 velje ut andre omr\u00e5de der ein ville f\u00e5tt full gjennomf\u00f8ring, i staden for at ein satsar halvvegs. Desse enkeltomr\u00e5da skulle eg gjerne ha sett at meldinga i st\u00f8rre grad kunne ha dr\u00f8fta og i mindre grad berre beskrive at slik og slik er det, dvs. at ein fekk ei meir dr\u00f8ftande melding som tok opp dei problema, og at ein kanskje burde setje ting til sides og heller f\u00e5 konsentrasjonen p\u00e5 enkelte omr\u00e5de. Men det er lovande taktar i meldinga, for ein har f\u00e5tt inn og arbeider med strategien for berekraftig utvikling, \u00abEn ny kurs for Norden\u00bb, som legg grunnlaget og ramma for Ministerr\u00e5dets arbeid for ei berekraftig utvikling. P\u00e5 omr\u00e5de etter omr\u00e5de som det blir jobba med, blir det sl\u00e5tt fast at berekraftig utvikling skal liggje i botnen for alt arbeid. Klimaendringar, biologisk mangfald, mangfald i havet, kjemikaliar, \u00f8kologiske byggjemateriale og matvaretryggleik er tverrsektorielle satsingsomr\u00e5de. Vi b\u00f8r bruke det nordiske samarbeidet til \u00e5 utveksle idear og hauste erfaringar over landegrensene. Spesielt b\u00f8r vi bruke samarbeidet til i praksis \u00e5 setje i verk og gjennomf\u00f8re tiltak som fungerer i eitt land, ogs\u00e5 i andre land. Som ei lita, artig sak vil eg nemne ein kollega av meg i Nord-Sverige som av alle ting i verda f\u00e5r 1000 kr i \u00e5ret pr. ku han har \u2013 det er ein bonde dette, ein landmann. Han f\u00e5r 1000 kr i \u00e5ret fr\u00e5 \u2013 av alle plassar i verda \u2013 Brussel, for \u00e5 vareta det dei i Sverige kallar fjellkua. Dette er Sidet Tr\u00f8nderfe. I Sverige gjev ein alts\u00e5 tilskot til det som er eit berekraftig landbruk, mens ein i Noreg ikkje har den same satsinga. I det heile st\u00f8ttar SV fullt opp om nordisk samarbeid. Vi m\u00e5 berre bli flinkare til \u00e5 f\u00e5 resultat, ikkje minst slik at folk merkar det i kvardagen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-24"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er vi nok en gang i denne sal vitne til at det hver eneste gang vi tar opp noe som har \u00e5 gj\u00f8re med pensjoner i Norge, henvises til Pensjonskommisjonen. Det vitner om at Regjeringen faktisk ikke er interessert i \u00e5 ta innover seg at det b\u00f8r skje endringer underveis, selv om Pensjonskommisjonen er i arbeid. Problemstillingen som jeg tar opp n\u00e5, g\u00e5r p\u00e5 hvorvidt denne opptjente rettigheten i folketrygden skal g\u00e5 til utbetaling, eller hvorvidt staten skal ta en del av det, ut fra de store stordriftsfordeler man visstnok skal ha ved \u00e5 bo to eller flere sammen, som finansministeren faktisk viser til i et brev til meg. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Vil statsr\u00e5den, uansett hva man tar opp i denne sal i tiden fremover n\u00e5r det gjelder pensjoner, bare henvise til Pensjonskommisjonen og ikke ta noe initiativ n\u00e5r det gjelder pensjonspolitikk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-13"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00f8rst f\u00e5 seie at eg synest representanten Ropstad hadde ei nyttig p\u00e5peiking i starten. Det er sv\u00e6rt usikkert korleis ulike fossilenergiar \u2013 og balansen mellom dei \u2013 vil p\u00e5verke klimaet i framtida. Det er ulike premissar som ligg til grunn. Viss ein f.eks. seier at ein vil ha 80 pst. sjanse for \u00e5 n\u00e5 togradersm\u00e5let, er delen fossile ressursar langt st\u00f8rre. Ein kan ikkje avgjere kva for energikjelder ein f\u00e5r \u2013 det er antakeleg pris som vil bite p\u00e5 det. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let: Eg har ganske godt samvit for viktige delar av norsk petroleumspolitikk. D\u00e5 vi i si tid fann olje i Noreg, kjende vi ikkje til klimaproblemet. Oljen har vore til stor glede og nytte for Noreg, men no m\u00e5 eg seie at mitt samvit aller mest er knytt til ei gradvis dreiing av den politikken. Det viktigaste er \u00e5 hindre at vi tek gale beslutningar som opnar felt for framtida, og at vi kan fortsetje \u00e5 utnytte mange av dei ressursane vi har, og som det er behov for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-14"}
+{"label": "1", "text": "For SV er det aller viktigst \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for det vi mener er viktigst. Vi \u00f8nsker en sterkere satsing p\u00e5 skoler enn det Regjeringen har lagt fram, og det vi har sett fra noen av de siste regjeringene. Vi \u00f8nsker en fordelingspolitikk som tar hensyn til dem som har minst, en langt sterkere fordelingspolitikk enn det vi har i dag. Vi \u00f8nsker en milj\u00f8politikk som setter hensynet til milj\u00f8et f\u00f8rst. Vi kommer til \u00e5 ha sterke krav p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Det kan jeg forsikre representanten Sandberg om. For SV er det ikke riktig \u00e5 si at vi ikke vil v\u00e6re med i den debatten. Hvis f.eks. Fremskrittspartiet skulle finne p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe fra ansvaret for den regjeringen de sj\u00f8l har innsatt, og vi skulle kunne f\u00e5 til et forhandlingsresultat med Regjeringen som ville sikre en bedre skole, som synes i hver eneste kommune rundt omkring i landet og i hver eneste skole, eller at vi skulle f\u00e5 til en l\u00f8sning som gjorde at det ble f\u00e6rre fattige her i landet, s\u00e5 skal vi selvf\u00f8lgelig v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 diskutere det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 vel kunne si at det var et innlegg etter min smak, med en spennende historisk oversikt over sultens og matmangelens politiske betydning i mange situasjoner. La meg legge til: I den gamle kinesiske tradisjonen hadde keiseren s\u00e5kalt himmelens mandat. Det vil si at hvis det gikk bra i landet, s\u00e5 regnet man med at gud og de kreftene sto bak. Men det sikre tegnet p\u00e5 at keiseren ikke lenger hadde himmelens mandat, var at det kom store naturkatastrofer eller sultkatastrofer i landet. Da var det p\u00e5 en m\u00e5te legitimt \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r, for da hadde det vist seg i praksis at keiseren ikke hadde det mandatet fra gudene som man trodde han hadde. S\u00e5 at sult kan f\u00f8re til politisk ustabilitet, er hevet over enhver tvil. At det f\u00f8rer til ufattelig menneskelig lidelse, er like opplagt, og det er helt uanstendig og uakseptabelt at det i en verden med alle tekniske muligheter, med ufattelig overflod og rikdom, fortsatt lever \u00e9n milliard mennesker med ulike grader av kronisk sult. Det er helt og holdent uakseptabelt. La meg g\u00e5 litt inn p\u00e5 tallene. Det er et omr\u00e5de hvor det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re eksakt, men de tallene vi klarte \u00e5 komme fram til i Utenriksdepartementet, er fra FNs matvareorganisasjons matvareprisindeks, som viser at de globale matvareprisene totalt sett n\u00e5 er h\u00f8yere enn under matpriskrisen i 2008. Tall fra april 2011 viser en nedgang i prisindeksen med 2,9 pst., men det er f\u00f8rste gang p\u00e5 \u00e5tte m\u00e5neder at det g\u00e5r nedover. Det kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 at toppen er n\u00e5dd, men det kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re en tilfeldig svingning ogs\u00e5. FN mener ikke at det er en akutt matvarekrise. Det er alts\u00e5 ikke en dramatisk forverring av de underliggende trendene, men det er det vi kan kalle en kronisk matvarekrise der n\u00e6rmere \u00e9n milliard mennesker lider av sult og der ett barn d\u00f8r av sult hvert sjette sekund \u2013 det er antakelig bare en annen m\u00e5te \u00e5 si det samme p\u00e5 som det interpellanten sa. N\u00e5 er bildet litt mer nyansert, for det er spesielt sukker og vegetabilsk olje som trekker matprisen opp. De mest strategiske varene for verdens ern\u00e6ringssituasjon, ris og hvete, er ikke rammet like hardt som i 2008. Prisen p\u00e5 ris ligger 50 pst. under toppniv\u00e5et i 2008 og 3 pst. lavere enn prisen p\u00e5 samme tid i fjor. Hveteprisen er 21 pst. lavere. Det har v\u00e6rt gode avlinger i mange land i 2010, s\u00e6rlig i Afrika, og det er lave og stabile kornpriser i Vest-Afrika og det s\u00f8rlige Afrika, men det har v\u00e6rt \u00f8kende priser i \u00d8st-Afrika grunnet t\u00f8rke. Men situasjonen kan \u2013 opplagt \u2013 veldig raskt forverres. Det er sv\u00e6re regionale forskjeller og forskjeller fra land til land, men ogs\u00e5 den totale situasjonen kan forverres. FNs indikator og framskrivning tyder p\u00e5 at det er 3,5 pst. h\u00f8yere kornproduksjon i 2011 enn i 2010, men det er h\u00f8yst usikkert om det vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 fylle opp lagrene. Som Slagsvold Vedum ogs\u00e5 sier: Politikk er viktig. Men den politikken en del land la seg p\u00e5, med store eksportrestriksjoner, var med p\u00e5 \u00e5 bidra til krisen i \u00e5rene etter 2008. Den spekulasjonen som vi ser i framtidige matvarepriser, skaper st\u00f8rre og mer uforutsigbare prisendringer. Det er i og for seg en gledelig utvikling at s\u00e5 mange mennesker, som f\u00f8lge av god politikk i Kina og mange andre steder, er blitt mye rikere og derfor ettersp\u00f8r mye mer kj\u00f8tt. Det er jo en stor forbedring, men ogs\u00e5 et problem i denne sammenhengen. La oss ikke glemme at da Folkerepublikken Kina ble dannet i 1949, anslo man at det gjennomsnittlige kostholdet i landet var 99 pst. vegetabilsk. S\u00e5 kj\u00f8tt var omtrent ikke-eksisterende. Jeg husker jeg var i en kinesisk provins hvor vi fikk servert fisk som siste rett. Jeg spurte: Hvorfor det? Jo, fordi det viste at man var s\u00e5 mett at man kunne kaste fisken. Det var det ypperste tegn p\u00e5 rikdom. Kj\u00f8tt kunne selv de rikeste overhodet ikke tenke seg \u00e5 ha, s\u00e5 det \u00e5 kunne kaste fisk viste hvor ufattelig rik man var. S\u00e5 det at hundretalls millioner av kinesere spiser kj\u00f8tt, bidrar selvsagt til dette bildet. S\u00e5 er det et skremmende fenomen, og det er at mens det i Asia i all hovedsak blir en stadig mer effektiv produksjon p\u00e5 et noe synkende areal som f\u00f8lge av urbanisering og andre ting, har det i Afrika over ti \u00e5r v\u00e6rt en synkende produksjon p\u00e5 et \u00f8kende areal. Det er tatt i bruk stadig mer landomr\u00e5der, men man har likevel f\u00e5tt mindre produksjon. Det er selvsagt en helt uakseptabel situasjon. I den stortingsmeldingen som Stortinget har til behandling n\u00e5 i v\u00e5r \u2013 Mot en gr\u00f8nnere utvikling \u2013 legger regjeringen fram en rekke tiltak med tanke p\u00e5 hva man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 dette omr\u00e5det, og la meg oppsummere noen av dem. Vi kan ikke alene p\u00e5virke de virkelig store trendene. De mest avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5lene, slik jeg ser det, er \u00e5 f\u00e5 en mer effektiv produksjon og \u00e5 f\u00e5 et st\u00f8rre areal tatt i bruk. Det er fortsatt store arealer, f.eks. i tidligere Sovjetunionen \u2013 i mange av republikkene der \u2013 og i Afrika, som kan tas i bruk for landbruksproduksjon, men det er viktig at den blir brukt p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. S\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig gunstig at vi holder oss til de lavere delene av den \u00f8kologiske kjeden og spiser mest mulig korn og gr\u00f8nnsaker. Men det er begrenset, tross alt, hva Norge kan gj\u00f8re for \u00e5 p\u00e5virke disse globale fenomenene. Det vi kan gj\u00f8re, for \u00e5 nevne en del ting, er: Vi skal \u00f8ke st\u00f8tten til matsikkerhet og utvikling av landbruk i utviklingsland, det er en del av stortingsmeldingen. Spesielt satser vi p\u00e5 klimatilpasset landbruk i Afrika. Jeg har selv v\u00e6rt og sett \u2013 b\u00e5de i Zambia og i Malawi \u2013 det s\u00e5kalte konserveringslandbruket, som er \u00e5 ta i bruk moderne landbruksteknologi, som f.eks. kunstgj\u00f8dsel, men ogs\u00e5 ta i bruk tradisjonelle teknikker, som \u00e5 la mye av aks osv. r\u00e5tne p\u00e5 jorda. Det er tiltak som har vist seg \u00e5 \u00f8ke produksjonen dramatisk. For det andre: S\u00e5 g\u00e5r vi i en ti\u00e5rsperiode inn med 50 mill. dollar \u2013 et initiativ for \u00e5 utvikle klimarobuste matplanter. Klimaendringene f\u00f8rer til at man m\u00e5 legge om landbruket mange steder, og i regi av det s\u00e5kalte Global Crop Diversity Trust \u2013 det er de som ogs\u00e5 driver dette fr\u00f8lageret p\u00e5 Svalbard \u2013 vil nye varianter bli gjort tilgjengelig for b\u00f8ndene, og dette skjer i samarbeid med den r\u00e5dgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning, som vi for \u00f8vrig ogs\u00e5 er en stor bidragsyter til. S\u00e5 g\u00e5r vi for det tredje inn for s\u00e5kalte gr\u00f8nne vekstkorridorer i mange utviklingsland. Det har v\u00e6rt et samarbeid med privat sektor. Tanzanias president, Kikwete, skrev en egen artikkel om dette i britisk presse, sammen med Yaras sjef, Haslestad. Det viser hvor stor vekt Tanzania legger p\u00e5 dette, n\u00e5r en president skriver \u2013 sammen med en direkt\u00f8r i et fremmed land \u2013 en artikkel om denne vekstkorridoren, som har som form\u00e5l \u00e5 kunne f\u00e5 kunstgj\u00f8dsel og innsatsvarer inn til afrikansk landbruk i Tanzania og \u00e5 kunne f\u00e5 produktet ut for salg, slik at man skaper det markedet som gj\u00f8r at b\u00f8ndene over tid vil investere i landbruket og produsere mer. Den norske klima- og skogsatsingen er ogs\u00e5 et viktig bidrag til matvaresikkerhet. Mange mennesker \u2013 en milliard \u2013 lever i eller n\u00e6r skog. Den er viktig for deres livsopphold, og \u00f8kosystemene i skogene er ogs\u00e5 viktige for landbruksproduksjonen. S\u00e5 g\u00e5r Norge inn for de n\u00f8dvendige reformer i FNs matvareorganisasjon og Verdens matvareprogram, spesielt den f\u00f8rste av disse trenger omfattende reformer, men vi er ogs\u00e5 viktige bidragsytere til dem, slik at de kan gj\u00f8re sin jobb med \u00e5 koordinere det internasjonale arbeidet p\u00e5 dette omr\u00e5det. S\u00e5 legger vi i stortingsmeldingen opp til \u00f8kt fokus p\u00e5 forebygging av naturkatastrofer. Naturen selv er det beste f\u00f8rstelinjeforsvar for naturkatastrofer, og naturkatastrofer er jo ofte med p\u00e5 \u2013 varig \u2013 \u00e5 sette landbruket tilbake i et omr\u00e5de. Til syvende og sist handler ikke sult i verden om teknologi og landarealer alene \u2013 det handler om det ogs\u00e5 \u2013 men det handler ogs\u00e5 om maktforhold. De aller fleste som ikke kan spise seg mette, er enten kvinner eller barn, og det er kvinner som st\u00e5r for mesteparten av produksjonen i det sm\u00e5skalalandbruket som b\u00e6rer mye av den fattige delen av verden. Det er ingen land i verden hvor det er matmangel som s\u00e5dan, men det er noen som f\u00e5r tilgang p\u00e5 maten og ikke andre. Veldig ofte er det marginaliserte grupper, som en leder i et land ikke ser hva trenger, som mangler mat. S\u00e5 m\u00e5 vi i bekymringen for \u00f8kte matvarepriser ogs\u00e5 huske at i prinsippet er \u00f8kte matvarepriser en god ting \u2013 det b\u00f8r jeg vel ikke bruke tid p\u00e5 \u00e5 overbevise Senterpartiet om. H\u00f8ye matvarepriser er jo forutsetningen for langsiktige, varige investeringer i et mer effektivt landbruk. Selv om h\u00f8ye matvarepriser, s\u00e6rlig for fattige i byer og fattige p\u00e5 landsbygda uten tilgang p\u00e5 jord, er et stort problem, s\u00e5 trenger vi \u2013 over tid \u2013 h\u00f8ye, men stabile matvarepriser. Det gir anledning til de investeringene som gj\u00f8r at vi f\u00e5r opp produksjonen. Men det svingende, spekulative prisniv\u00e5et som vi n\u00e5 har, er, som interpellanten sier, et veldig stort problem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg ble ikke s\u00e6rlig overrasket da statsr\u00e5den like f\u00f8r p\u00e5ske la fram Regjeringens innstilling i Sauda-saken, der han foreslo en halvert utbygging, til tross for at han fra denne talerstol i dag sier i sitt innlegg at han er for utvidelser og opprusting av eksisterende kraftverk. Dette viser at Regjeringen gj\u00f8r bortimot hva som helst for \u00e5 hindre produksjons\u00f8kning av kraft, basert b\u00e5de p\u00e5 vann og gass. Samtidig pr\u00f8ver man \u00e5 innbille det norske folk det stikk motsatte. Statsr\u00e5den uttalte i fjor vinter at man i Norge burde ha som m\u00e5lsetting \u00e5 bli nettoeksport\u00f8r av kraft. Dette er selvf\u00f8lgelig en god id\u00e9, men det er jo en umulighet s\u00e5 lenge man hindrer produksjons\u00f8kning. Vil statsr\u00e5den gj\u00f8re rede for om han fortsatt har denne m\u00e5lsettingen, og eventuelt hvilket tidsperspektiv han ser dette i?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil tillate meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til utdannings- og forskningsministeren: \u00abForskning viser at vi har en grunnskole som ikke utjevner forskjellene, men i stor grad er med p\u00e5 \u00e5 reprodusere og forsterke forskjellene i samfunnet. Elever med foreldre med h\u00f8y utdanning er de som har st\u00f8rst mulighet til \u00e5 lykkes i skolen. En femtedel av elevene g\u00e5r i dag ut av grunnskolen uten gode nok lese- og skriveferdigheter. Det blir f\u00e6rre l\u00e6rere, flere barn, st\u00f8rre grupper og mindre delingstimer i skolen. Mener statsr\u00e5den at denne utviklingen g\u00e5r ut over tilpasset oppl\u00e6ring for hvert enkelt barn?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-01-12"}
+{"label": "0", "text": "Eg takkar for svaret. Dette tilfellet er dessverre ikkje enkeltst\u00e5ande. Det finst mange fleire, og eg f\u00e5r stadig sp\u00f8rsm\u00e5l om denne utfordringa. I Bergens Tidende fredag 27. januar i \u00e5r kan ein \u00f2g lesa om eit nytt tilfelle der ein person faktisk m\u00e5tte gi opp, og m\u00e5tte ordna dette med jobb sj\u00f8lv. Sj\u00f8lvsagt har ein sj\u00f8lv ansvaret. Men i dette tilfellet seier vedkommande at det gjekk for treigt hos Nav, det blei for omstendeleg, og det blei tidkrevjande. Det er klar tale, og her viser ein \u00f2g kor skoen trykkjer. N\u00e5r vi \u00f2g veit at pila peikar feil veg n\u00e5r det gjeld auken av nye uf\u00f8re, spesielt for dei under 30 \u00e5r, er dette alvorleg og noko vi m\u00e5 gjera noko med. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er igjen: Kva for ressursar og kva slags kvalitet vil ein setja inn mot Nav, som skal ta hand om alle desse som vi ikkje \u00f8nskjer skal over p\u00e5 uf\u00f8retrygd?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-01"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil eg vise til mitt svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l 2. Det er riktig at Samferdselsdepartementet har f\u00e5tt Statens vegvesen til \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 ulike tilpassingar innanfor den traseen som er utgreidd. Blant anna omfattar dette kostnadene ved \u00e5 erstatte fyllingar i alternativ A med ulike lengder av bruer. Utgreiingane viser at det er betydelege kostnader knytte til ei lang brul\u00f8ysing over \u00c5kersvika. Det er uaktuelt med ei bru i milliardklassen, som ho som har vore omtala i media, og som \u00f2g kan gje forseinkingar i framdrifta. Elles kan eg \u2013 som eg svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l 2 \u2013 ikkje g\u00e5 inn p\u00e5 kva l\u00f8ysingar som vert valde, men berre bekrefte at vi er i sluttfasen av arbeidet, og at eg legg opp til ei endeleg avklaring som kan gje ei framdrift i saka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Det kommer regjeringen tilbake til. Bakteppet er at datalagringsdirektivet som s\u00e5dant ikke er vedtatt i Stortinget, men implementeringen og lovendringer er vedtatt i dette storting. Det m\u00e5 regjeringen forholde seg til, og hvis regjeringen da skulle gj\u00f8re noe annet, m\u00e5 regjeringen legge frem en skikkelig sak om det. Jeg skj\u00f8nner at representanten Rotevatn er ut\u00e5lmodig, men jeg tror det vil v\u00e6re i alles interesse at det arbeidet som n\u00e5 gj\u00f8res, er grundig og godt. Hvis en skal ta motsatsen til det representanten tar opp, kan en jo ogs\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved i hvilken grad domstolens beslutning egentlig p\u00e5virker de lovendringene som Stortinget allerede har vedtatt. S\u00e5 det er mange perspektiver i denne saken som m\u00e5 belyses, og det kommer regjeringen til \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 en grundig og god m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den var i sitt innlegg ikke inne p\u00e5 en ting som har stor betydning for norsk rovviltpolitikk, og det er Sveriges rovviltpolitikk. Svenske myndigheter vil jo \u00f8ke sine rovdyrstammer. Forslaget g\u00e5r ut p\u00e5 at ulvebestanden skal \u00f8kes til 500, at jervebestanden skal \u00f8kes til minimum 400, at bj\u00f8rnebestanden skal v\u00e6re p\u00e5 1\u00a0000 dyr, og at gaupebestanden holdes p\u00e5 ca. 1\u00a0500 dyr. Konsekvensen av den svenske rovdyrpolitikken vil bli \u00f8kt innvandring av svenske rovdyr p\u00e5 norsk jord, som vil medf\u00f8re store tap for saueb\u00f8nder og tap av annet jaktbart vilt som f.eks. elg og hjort. Samtidig vil det jo skape frykt hos en del av dem som bor ute i distriktene \u2013 naturlig nok. Jeg har f\u00e5tt opplyst at det i h\u00f8st har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt flere m\u00f8ter mellom forvaltningsmyndighetene og departementene i de to landene for \u00e5 sikre en god kontakt og gjensidig informasjon. Fra norsk side er det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 formidle synspunkter p\u00e5 hvilke problemer norske myndigheter vil st\u00e5 overfor med en voksende rovviltbestand i v\u00e5re naboland. Det kunne det ha v\u00e6rt veldig interessant at statsr\u00e5den sa noen ord om. Ser ikke statsr\u00e5den behov for snarest \u00e5 f\u00e5 en ny behandling av helheten i rovdyrpolitikken, og slik at de som blir ber\u00f8rt, vet hva myndighetene \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re i fremtiden, slik at de har en oversikt over den livssituasjonen og den livskvaliteten som de skal ha i fremtiden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-30"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst ein takk til forslagsstillarane som har teke opp ei veldig viktig sak. Det er fleire som har vore innom ulike evalueringar av innovasjonen i Noreg og samanlikna Noreg med andre land. Men det finst mange ulike evalueringar av innovasjon, og dei legg vekt p\u00e5 litt forskjellige ting, og kjem p\u00e5 den bakgrunnen fram til litt forskjellige resultat. Eg vil peike p\u00e5 rangeringa fr\u00e5 den anerkjende institusjonen IMD. Der kjem Noreg p\u00e5 9. plass og har rykka fram tre plassar sidan i fjor. Det er berre eitt europeisk land som ligg over Noreg p\u00e5 den statistikken. S\u00e5 det \u00e5 gi ei s\u00e5nn svartm\u00e5ling, at innovasjonen i Noreg er veldig d\u00e5rleg, er i beste fall ei overdriving, for med litt andre parametrar kjem Noreg ganske bra ut i forhold til dei landa som det er naturleg \u00e5 samanlikne seg med. S\u00e5 har eg lyst til \u00e5 ta opp ein del viktige innovasjonsfremmande tiltak som h\u00f8grepartia sjeldan tek opp. H\u00f8grepartia har ein tendens til \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 velferdsstaten som ei belastning for n\u00e6ringslivet. Men velferdsstaten er grunnlaget for den omstillingsevna og den styrken som norsk n\u00e6ringsliv har. Tryggleik frigjer ressursar, tid og engasjement for \u00e5 satse p\u00e5 nye ting. I sommar var eg p\u00e5 ein konferanse der vi diskuterte entrepren\u00f8rskap og innovasjon. Der var ogs\u00e5 \u00e5rets kvinnelege gr\u00fcnder. Ho peikte p\u00e5 at utan barnehage hadde ho ikkje hatt den suksessen ho hadde. Det viser berre at det n\u00e6ringslivet set pris p\u00e5, er den velferdsstaten som h\u00f8grepartia ofte framstiller som ei belastning for n\u00e6ringslivet. S\u00e5 er det eit anna omr\u00e5de som veldig ofte skaper innovasjon. Det gjeld milj\u00f8ansvar, milj\u00f8engasjement og milj\u00f8krav. Dei milj\u00f8krava som ein stilte til industrien i Noreg i 1970- og 1980-\u00e5ra, skapte den mest innovative tida i norsk industri. Utan den milj\u00f8satsinga og dei milj\u00f8krava som industrien i Noreg fekk i 1970-, 1980- og 1990-\u00e5ra, ville vi ikkje hatt ein konkurransedyktig prosess- og metallindustri i Noreg i dag. Det viser berre at milj\u00f8satsing er veldig innovasjonsfremmande. Ser vi framover, vil milj\u00f8krava til bygningar og skip i ulike fartssoner kunne f\u00f8re til at vi f\u00e5r ein skikkeleg innovasjonsrunde i byggjebransjen og i verftsindustrien. Eit omr\u00e5de som h\u00f8grepartia ofte pr\u00f8ver \u00e5 snakke ned, er den statlege eigarskapen. Ein av dei sterkaste bransjane vi har i Noreg i dag, er leverand\u00f8rane til offshoreindustrien. Dei har vore gjennom ein fantastisk innovativ fase og er i dag verdsleiande. Og denne industrien blei bygd opp fordi vi hadde ein aktiv statleg eigarskap i Nordsj\u00f8en. Den aktive statlege eigarskapen har, bl.a. gjennom Statoil, bygt opp ein industri som i dag er blant dei fremste i verda n\u00e5r det gjeld kvalitet. Og ein har f\u00e5tt innovasjon gjennom ein aktiv statleg eigarskap. S\u00e5 vil eg ogs\u00e5 peike p\u00e5 ein ting som ingen har vore inne p\u00e5 her i dag, og som har samanheng med statistikkar fr\u00e5 Statistisk sentralbyr\u00e5. Det er dette at innovasjonsevna er st\u00f8rst i store bedrifter. Ho er noko st\u00f8rre i bedrifter med over 20 tilsette enn i bedrifter med f\u00e6rre enn 20 tilsette. Men det er f\u00f8rst n\u00e5r ein kjem til bedrifter med over 50 tilsette, at det er betydeleg st\u00f8rre produkt- og prosessinnovasjon enn i gjennomsnittet av bedrifter. Samtidig er vi avhengige av at vi har dei sm\u00e5 bedriftene, for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter er det jo langt fleire av enn dei store. Difor er det veldig innovasjonsfremmande \u00e5 skape samarbeid mellom store og sm\u00e5 bedrifter. Dei store bedriftene har kompetanse og tyngd til \u00e5 setje i verk innovasjon, dei sm\u00e5 bedriftene kan vere med p\u00e5 lasset. Eg synest at det \u00e5 satse p\u00e5 nettverk som koplar saman store og sm\u00e5 bedrifter, gjerne saman med universitet og h\u00f8gskular, er eit veldig viktig tiltak for \u00e5 skape innovasjon. D\u00e5 er det veldig uheldig at H\u00f8gre kuttar nettopp i dei st\u00f8tteordningane som legg til rette for \u00e5 kunne kople saman store og sm\u00e5 bedrifter og gjennom det utl\u00f8yse innovasjon. Vi veit at samarbeid mellom bedrifter som ogs\u00e5 konkurrerer, er krevjande. For \u00e5 f\u00e5 til eit slikt samarbeid treng ein det litt ekstra som kjem fr\u00e5 det offentlege, og som H\u00f8gre vil kutte i. Det synest eg samsvarar d\u00e5rleg med \u00e5 fokusere veldig p\u00e5 innovasjon, som H\u00f8gre gjer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til den \u00e6rede helse- og omsorgsministeren: \u00abI TV 2-nyhetene den 20. januar ble det opplyst at 1 av 3 personer ikke oppn\u00e5r telefonkontakt med fastlegen. Hensikten med ordningen var nettopp at alle skulle ha en fast og kjent lege \u00e5 forholde seg til som skulle gi den enkelte skikkelig oppf\u00f8lging. Dersom det er riktig det som hevdes i TV 2, er disse forutsetningene ikke oppfylt, til tross for at legene f\u00e5r betalt for hver eneste pasient p\u00e5 sine respektive lister. If\u00f8lge TV 2s beregninger svarer 380 fastleger bare p\u00e5 50 pst. av henvendelsene. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-02-02"}
+{"label": "0", "text": "Det er riktig som statsr\u00e5den sa, at man gj\u00f8r noe i forhold til ekteskapsloven, og i Ot.prp. nr. 100 for 2005-2006 strammer man til overfor bigami, overfor stedfortrederekteskap og overfor ekteskap med barn, og man gj\u00f8r det lettere \u00e5 oppl\u00f8se tvangsekteskap. Samtidig utvanner man delvis de erkl\u00e6ringer som gjelder skilsmisse, og man sier at s\u00e5kalte arrangerte ekteskap er helt ok. Dette er \u00e5 skyte seg selv i foten. En annen sak er at de tiltak som kommer i Ot.prp. nr.\u00a0100, kommer ti \u00e5r etter at alle visste om problemet, og ti \u00e5r etter at Fremskrittspartiet hadde varslet hvordan dette skulle l\u00f8ses. Er det ikke n\u00e5 p\u00e5 tide at man slutter \u00e5 dra f\u00f8ttene etter seg, at man snarest f\u00e5r innf\u00f8rt 24-\u00e5rs aldersgrense for henteekteskap, og at man f\u00e5r et forbud mot fetter og kusine-ekteskap?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-08"}
+{"label": "0", "text": "Eg kan vel ikkje seie at eg blei roleg med tanke p\u00e5 Grunnloven \u00a7 97 i denne saka. Ein pleier alltid \u00e5 ha ei haldning til kva som er lovleg og ikkje lovleg. Dersom ein f.eks. har den minste tvil om ein har promille eller ikkje, l\u00e8t ein vere \u00e5 k\u00f8yre bil. Dersom det er den minste tvil om noko er lovleg eller ulovleg, l\u00e8t ein vere \u00e5 utf\u00f8re den handlinga. Det b\u00f8r gjelde for alle, b\u00e5de enkeltpersonar og bedrifter i Noreg. Men n\u00e5r det gjeld Regjeringa, kan ein balansere p\u00e5 grensa av kva som er lovleg eller ikkje i forhold til Grunnloven. Det synest Framstegspartiet er uheldig. Eg skal ikkje g\u00e5 inn p\u00e5 alle desse punkta p\u00e5 nytt. Representanten Starheim har p\u00e5 ein grundig og god m\u00e5te g\u00e5tt gjennom kva Framstegspartiet meiner n\u00e5r det gjeld desse innstrammingane som det her er snakk om. Det som eg har lyst til \u00e5 gjere merksam p\u00e5, er at samtidig som nesten alle grupper f\u00e5r forverra pensjonsvilk\u00e5r, alts\u00e5 d\u00e5rlegare pensjon, er det ei gruppe som skal f\u00e5 betra pensjonsvilk\u00e5ra. Dei skal f\u00e5 dobla pensjonsniv\u00e5et, og dei skal ogs\u00e5 f\u00e5 redusert oppteningstida, fr\u00e5 30 til 20 \u00e5r. Det gjeld \u00abledsagere\u00bb i utanrikstenesta. Det er ganske uforst\u00e5eleg, i alle fall for Framstegspartiet, korleis det kan ha seg at samtidig som nesten alle grupper f\u00e5r d\u00e5rlegare vilk\u00e5r, skal ein betre vilk\u00e5ra s\u00e5 dramatisk for denne gruppa \u2013 alts\u00e5 ei dobling av pensjonen og redusert oppteningstid, fr\u00e5 30 til 20 \u00e5r. Det tyder p\u00e5 at statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Jonas Gahr St\u00f8re \u00f8nskjer \u00e5 gi eit gode til sine vener i utanrikstenesta, og det kjem ikkje klart fram kva som eigenleg er grunngjevinga for det. Framstegspartiet vil i alle fall stemme imot dette. Vi synest det er uklokt, vi synest det er uheldig, og vi har lita forst\u00e5ing for dette forslaget. Til slutt vil eg ogs\u00e5 seie at vi vil be om ei punktvis avstemming, slik at Framstegspartiet f\u00e5r anledning til \u00e5 stemme for det vi er for, og imot det vi er imot.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt handler om aktivitetsplikt. I denne debatten og i den foreg\u00e5ende var det mye snakk om forskning. Frischsenteret har ganske entydig sl\u00e5tt fast at det \u00e5 f\u00e5 unge sosialhjelpsmottakere opp om morgenen har en betydelig effekt. Jeg registrerer ogs\u00e5 at man i merknadene til Arbeiderpartiet n\u00e5r det gjelder aktivitetsplikt \u2013 man gjentar det ogs\u00e5 fra talerstolen i dag \u2013 sier: Gj\u00f8r din plikt, krev din rett. Det er noe Fremskrittspartiet er helt enig i, men utfordringen er at n\u00e5r det kommer til praktisk politikk, er Arbeiderpartiets politikk: Krev din rett, gj\u00f8r din plikt \u2013 hvis du vil. Jeg synes det er en underlig oppf\u00f8lging av det spesielt tidligere arbeidsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen sa, for han var helt klar p\u00e5 at folk skulle opp om morgenen, og at man skulle gi folk et meningsfullt tilbud \u00e5 st\u00e5 opp til. Hva er egentlig grunnen til at Arbeiderpartiet mener at unge mennesker ikke skal ha et krav p\u00e5 seg til \u00e5 st\u00e5 opp om morgenen og ha noe meningsfylt \u00e5 gj\u00f8re?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil tillate meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00abS\u00f8ndag 10. april 2005 var det et oppslag i Aftenposten hvor leder av Politiets Fellesforbund Oslo gikk sterkt ut mot situasjonen i Oslo og hevdet at det etter den store budsjett\u00f8kningen for innev\u00e6rende \u00e5r, fortsatt ikke var mer synlig politi ute p\u00e5 gatene i Oslo. Det ble ogs\u00e5 vist til andre forhold som Politiets Fellesforbund mente var grunnlaget for at s\u00e5 hadde skjedd. Deler statsr\u00e5den oppfatningen om at det ikke er mer synlig politi i Oslo, og i s\u00e5 fall hva er \u00e5rsaken til dette?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg har ogs\u00e5 lest den meldingen som foreligger, og jeg ser ogs\u00e5 de l\u00f8sningene milj\u00f8vernministeren legger til grunn her, med kvotejakt og lisensjakt. Men dagens problemstilling er og forblir ul\u00f8st. Det er foretatt en hel masse jakt p\u00e5 skadedyr som det er gitt tillatelse til felling for, og det er masse kommuner som n\u00e5 har utkommandert lokale fellingslag hvor mennesker kanskje har hatt 20 d\u00f8gn ul\u00f8nnet arbeid i skogen for \u00e5 felle et dyr som det da er gitt fellingstillatelse for fra statens side. Det er jo helt urimelig at disse jegerne skal bekoste dette selv, da det er en oppgave som er p\u00e5lagt dem fra en h\u00f8yere instans. Ville det ikke v\u00e6re naturlig \u00e5 s\u00f8rge for at i hvert fall det som har v\u00e6rt gjort, blir ryddet opp i f\u00f8r man legger retningslinjer for det som kommer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-27"}
+{"label": "0", "text": "Solidaransvar vil f\u00f8rst og fremst v\u00e6re en fordel for store og veletablerte bedrifter og s\u00e5ledes opptre som en konkurransevridende faktor overfor sm\u00e5 bedrifter som av kapitalhensyn ikke kan klare \u00e5 fremstille de l\u00f8nnsgarantiene som kreves for \u00e5 oppfylle solidaransvarets intensjoner. Jeg kan ikke skj\u00f8nne at det er en h\u00e5ndsrekning til arbeidsfolk rundt omkring, s\u00e6rlig i bygg- og anleggsbransjen, hvis de risikerer \u00e5 miste jobben ved at bedriften deres g\u00e5r konkurs fordi Regjeringens forslag om solidaransvar innf\u00f8res n\u00e5. Mange bedrifter i n\u00e6ringslivet sier jo ogs\u00e5 at mange av de andre tiltakene som Regjeringen har iverksatt for \u00e5 bekjempe sosial dumping, enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt virke fullt ut, og de ber og anmoder Regjeringen om \u00e5 vente litt b\u00e5de fordi det er krevende tider og fordi man \u00f8nsker at de tidligere vedtakene skal f\u00e5 virke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-06"}
+{"label": "1", "text": "En av \u00e5rsakene til at NATO gikk til krig mot det tidligere Jugoslavia, var \u00e5 hindre at en langvarig geriljakrig i Kosovo skulle spre seg til en rekke land p\u00e5 Balkan. Det er klart at det da blir et tankekors at NATOs bombing av m\u00e5l i Montenegro kan v\u00e6re en medvirkende faktor til \u00e5 utl\u00f8se en borgerkrig i Montenegro, hvor det lokale regimet kontrollerer politiet og det f\u00f8derale regimet kontrollerer h\u00e6ren. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er om han vil bekrefte at Norge vil gj\u00f8re hva Norge kan i NATO for \u00e5 argumentere for at man s\u00e5 langt det overhodet lar seg gj\u00f8re, avst\u00e5r fra \u00e5 bombe Montenegro. Det er sv\u00e6rt innlysende politiske grunner til \u00e5 la det v\u00e6re, selv om det skulle eksistere milit\u00e6re grunner for \u00e5 gj\u00f8re det. Og kanskje viktigere, n\u00e5 som det er innf\u00f8rt en oljeblokade av det tidligere Jugoslavia, som Norge jo sluttet seg til i helgen: Hva vil man gj\u00f8re for \u00e5 hindre at denne oljeblokaden rammer Montenegro, som i realiteten er en uskyldig tredjepart i denne situasjonen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-28"}
+{"label": "1", "text": "I den h\u00f8ykonjunkturen som norsk \u00f8konomi er inne i, har det v\u00e6rt naturlig med en gradvis normalisering av renteniv\u00e5et. En gradvis oppgang i renta ble varslet fra Norges Bank allerede lenge f\u00f8r denne regjeringen tok over. Helt siden v\u00e5ren 2005, da H\u00f8yre styrte Finansdepartementet, har det v\u00e6rt klart at renta ville g\u00e5 opp. Jeg vil i denne sammenhengen ogs\u00e5 minne om sentralbanksjefens svar p\u00e5 representanten Sanners sp\u00f8rsm\u00e5l under h\u00f8ring i Stortinget om pengepolitikken i fjor om hvilke konsekvenser det vil ha for renta at man i dag f\u00f8rer en finanspolitikk som er svakt ekspansiv. Sentralbanksjefen sa da: \u00abDet viktigste som ligger bak det at vi n\u00e5 har rente\u00f8kninger, er at renten var s\u00e5 lav - den var s\u00e5 lav i Norge, og den var s\u00e5 lav ute. Det at vi har hatt en s\u00e5 unormalt lav rente, har skapt vekst i \u00f8konomien, og der m\u00e5 vi svare med rente\u00f8kninger.\u00bb I fjerde kvartal 2007 var den gjennomsnittlige utl\u00e5nsrenta i bankene 6,65 pst. Statistikk for gjennomsnittlig utl\u00e5nsrente i f\u00f8rste kvartal 2008 frigis f\u00f8rst i slutten av mai, men at renteniv\u00e5et skulle v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8yt som 8-9 pst, som antydet i representanten Fl\u00e5ttens sp\u00f8rsm\u00e5l, virker ikke sannsynlig. Hvis folk har boligl\u00e5nsrenter i den st\u00f8rrelsesorden, vil jeg anbefale dem om \u00e5 ta kontakt med banken og \u00e5 unders\u00f8ke hva andre banker kan tilby. Det har v\u00e6rt en rekordh\u00f8y sysselsettingsvekst de siste \u00e5rene. Det har aldri v\u00e6rt s\u00e5 mange folk i arbeid. Arbeidsl\u00f8sheten er veldig lav, og 200 000 flere er i jobb n\u00e5 enn i 2005. Det er 160 000 flere enn det Norges Bank foruts\u00e5 v\u00e5ren 2005. Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet og den h\u00f8ye inntektsveksten over flere \u00e5r har gitt mange husholdninger veldig mye bedre \u00f8konomisk armslag og et tryggere livsgrunnlag. Det er viktig for dem med \u00f8kte bokostnader. Det viktigste m\u00e5let for den \u00f8konomiske politikken for v\u00e5r regjering er lav ledighet og b\u00e6rekraftig vekst. Det er det vi legger vekt p\u00e5 n\u00e5r vi f\u00f8rer en \u00f8konomisk politikk som bidrar til en balansert utvikling i norsk \u00f8konomi, og til at renta ikke blir un\u00f8dvendig h\u00f8y. Vi f\u00f8lger handlingsregelen, slik som tidligere regjeringer ogs\u00e5 har gjort. Den legger opp til en gradvis opptrapping i bruk av oljeinntektene i takt med det som er utviklingen i forventet realavkastning av Statens Pensjonsfond - Utland. Men vi m\u00e5 selvf\u00f8lgelig se p\u00e5 hva som er kapasiteten i norsk \u00f8konomi, p\u00e5 hvordan vi h\u00e5ndterer handlingsregelen, som i utgangspunktet har beregnet en realavkastning p\u00e5 4 pst. fra \u00e5r til \u00e5r. N\u00e5 har vi en situasjon med press i norsk \u00f8konomi, og derfor har vi holdt igjen i de siste budsjettene n\u00e5r det gjelder bruk av oljepenger. Det er i tr\u00e5d med hvordan nesten hele Stortinget har innrettet den \u00f8konomiske politikken, ogs\u00e5 H\u00f8yre. Representanten Fl\u00e5tten kommer jo fra et parti som ikke p\u00e5 noe tidspunkt har foresl\u00e5tt en alternativ \u00f8konomisk politikk i forhold til de rammene Regjeringen har foresl\u00e5tt, som ville hatt noen betydning for renteniv\u00e5et. Dersom Regjeringen i stedet skulle innrette budsjettpolitikken med sikte p\u00e5 at det viktigste m\u00e5let ikke var lavest mulig arbeidsl\u00f8shet, men lavest mulig rente, m\u00e5tte det kuttes p\u00e5 sv\u00e6rt mange omr\u00e5der over stor skala. Det ville betydd at offentlig finansiering av skole, helse, omsorg, barnehager, jernbane, samferdsel osv. ville f\u00e5tt innstramminger og kutt i mange milliarder kroner-klassen. Derfor mener jeg at vi i tr\u00e5d med v\u00e5r plattform har klart \u00e5 finne det balansepunktet som tar hensyn til de viktigste tingene i \u00f8konomien, og at et renteniv\u00e5 p\u00e5 mellom 5 og 6 pst. er det som Norges Bank kaller for et normalt renteniv\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Det gjelder Nav Utland. Jeg har i fire uker fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 kontakt med Nav Utland. Jeg har ringt de numrene som har v\u00e6rt tilgjengelige, jeg har pr\u00f8vd \u00e5 sende mail og faks, men ingen respons. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 bedre det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-13"}
+{"label": "1", "text": "Kommunene har allerede i dag veldig mange oppgaver, som de trenger mer penger til \u00e5 gjennomf\u00f8re. Vi \u00f8nsker \u00e5 finansiere de oppgavene, og vi h\u00f8rer p\u00e5 hva som blir sagt lokalt, nemlig at de trenger mer penger slik at de kan ansette nok folk, f.eks. i eldreomsorgen \u2013 der de ansatte sliter seg ut, og der mange av de eldre ikke f\u00e5r den hjelpen de skal ha \u2013 eller i skolen, der l\u00e6reren ikke har tid til \u00e5 prate med alle elevene hver dag. Da er det det som er viktigst. Det er det vi h\u00f8rer p\u00e5. Men vi har et forslag i denne innstillingen, og det er at kommunene skal ha st\u00f8rre makt over f.eks. skolestrukturen. Det er en basisoppgave som kommunene har i dag, som de i prinsippet, mener jeg, burde ha full r\u00e5derett over \u2013 at ikke staten skal kunne godkjenne privatskoler, som gj\u00f8r at penger g\u00e5r ut av kommune\u00f8konomien. Jo, vi har gode forslag til det, men den kommunereformen som denne regjeringen legger fram, er SV imot. Vi er for frivillig kommunesammensl\u00e5ing. Vi er imot at noen skal tape eller komme d\u00e5rlig ut av det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Helhetlig tenkning er viktig i de fleste sammenhenger, ikke minst n\u00e5r det gjelder statsbudsjettet. Det er da ogs\u00e5 fornuftig nok finansdebatten som er vurdert som den viktigste budsjettdebatten her i stortingssalen. Da har vi nemlig en mulighet til \u00e5 diskutere b\u00e5de helheten i budsjettet og forholdet mellom de ulike kapitlene i budsjettet. Debattene blir da gjerne oppklarende og dermed interessante, for de fleste partier holder seg stort sett til den samme statsbudsjettramma. Det gir oss da en mulighet \u2013 det syns jeg vi utnytter i finansdebatten i \u00e5r ogs\u00e5 \u2013 til \u00e5 avdekke likheter og forskjeller mellom de ulike partiers overordnede \u00f8konomiske politikk. Dette er viktig informasjon som vi alle m\u00e5 ta med oss til senere debatter b\u00e5de innenfor og utenfor Stortinget. I \u00e5r fikk vi fram gode forskjeller, som sagt, mellom posisjon og opposisjon, men ikke minst forskjeller innen opposisjonen. Jeg ser fortsatt med spenning fram til at opposisjonen \u2013 hvem dette m\u00e5tte bli til slutt \u2013 tar seg bryet med \u00e5 arbeide fram et styringstroverdig alternativt statsbudsjett. Jeg g\u00e5r ut fra at neste h\u00f8st m\u00e5 v\u00e6re siste mulighet. Budsjettdebatter, som vi har i dag, kan lett bli mindre interessante og mindre avklarende n\u00e5r vi kommer ned p\u00e5 kapittelniv\u00e5, for da spriker det gjerne i de \u00f8konomiske rammene som hvert enkelt politisk parti har til r\u00e5dighet. Dette er jo virkelig situasjonen her i dag. I utgangspunktet har vi fem ulike \u00f8konomiske rammer. Vi har de r\u00f8d-gr\u00f8nnes og hvert av de fire opposisjonspartienes ulike \u00f8konomiske rammer. Det svakeste med budsjettene til de to st\u00f8rste opposisjonspartiene her i dag n\u00e5r det gjelder forskning og utdanning, er etter min mening inntektssida, den inntektssida som de har skaffet seg i sine respektive alternative statsbudsjett \u2013 det er \u00e5rsaken til mine innledende betraktninger om statsbudsjettet \u2013 og som gj\u00f8r at de kan boltre seg med noe mer penger enn det vi i regjeringspartia kan gj\u00f8re her i dag. Jeg kunne ogs\u00e5 ha tenkt meg \u00e5 ha flere penger til disposisjon, for all del. \u00c5 satse klokt og djervt p\u00e5 danning, utdanning og forskning er riktig \u00e5 gj\u00f8re i enda sterkere grad enn i dag i \u00e5ra framover. Det er b\u00e5de SVs og den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringas ambisjon. For SV og for meg, n\u00e5r vi skal bruke mer penger p\u00e5 utdanning og forskning, m\u00e5 to forutsetninger v\u00e6re oppfylt: For det f\u00f8rste m\u00e5 den \u00f8kte satsinga foreg\u00e5 innenfor ei anstendig \u00f8konomisk statsbudsjettramme \u2013 og jeg sier \u00abanstendig\u00bb for \u00e5 markere at jeg ikke bare tror p\u00e5 temperatureffektteorien innenfor klimadebatten, men jeg tror ogs\u00e5 p\u00e5 den innenfor makro\u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l, for h\u00f8gt innenlandsk aktivitetsniv\u00e5 er ikke bra for kostnadsniv\u00e5et \u2013 og dermed for konkurranseevnen. Begrepet \u00abanstendig\u00bb skal ogs\u00e5 fange opp at et land som Norge b\u00f8r klare \u00e5 videreutvikle seg som samfunn innenfor en edruelig \u00f8konomisk ramme. Det blir etisk og ideologisk feil for oss sosialister \u00e5 forutsette ei inntektsside i statsbudsjettet helt hinsides det verden for \u00f8vrig kan legge til grunn. Oljeinntektene m\u00e5 ikke gj\u00f8re oss bortskjemte og forvente som nasjon. Det vi tradisjonelt gj\u00f8r i politikken n\u00e5r vi har forventninger til noe, er at vi diskuterer hvordan vi skal f\u00e5 vekst i tilbudet. Men jeg mener veldig bestemt at vi kanskje som aldri f\u00f8r, i den situasjonen verden n\u00e5 er inne i, m\u00e5 realitetsorientere oss i noe st\u00f8rre grad med hensyn til gapet mellom hva vi forventer, og hva vi ber om. Sj\u00f8lsagt m\u00e5 vi legge til grunn en skarpere fordelingspolitikk og bli enda mer bevisste p\u00e5 hva vi skal l\u00f8fte, og hvem vi skal l\u00f8fte, men bevilgningsmessig kan vi ikke l\u00f8fte alt og alle; vi m\u00e5 prioritere. Opposisjonens budsjettframlegg og innlegg her i dag syns jeg i altfor stor grad ikke pr\u00f8ver \u00e5 prioritere, men gir mer penger til alt mulig. Men nettopp dette litt dystre budskapet om hva vi skal gj\u00f8re framover, gir ogs\u00e5 utdanning og forskning en mulighet, for i et b\u00e6rekraftperspektiv er det nemlig lurt og riktig p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter \u00e5 vri forbruket vekk fra vareforbruk til l\u00e6ring. Her ligger muligheten for utdanning og forskning. Den andre forutsetningen som for SV m\u00e5 v\u00e6re oppfylt dersom vi skal bruke mer penger p\u00e5 utdanning og forskning, er at vi m\u00e5 hente inn de pengene vi skal bruke, p\u00e5 en anstendig m\u00e5te, og ikke ved at vi foretar innstramninger p\u00e5 andre aktivitetsomr\u00e5der i statsbudsjettet, som vi mener er veldig uheldig. Det er nettopp her H\u00f8yre og Fremskrittspartiet etter min mening svikter ved at de gj\u00f8r kutt \u2013 til dels kraftige kutt \u2013 p\u00e5 omr\u00e5der som landbruk, regional utvikling, statlig administrasjon, uten \u00e5 vise hvordan de skal kutte, bistand, barnehage, pressest\u00f8tte, overgangsst\u00f8nad, osv. De skaffer seg mer penger inn i opposisjonskassa ved \u00e5 legge til grunn en strammere asylpolitikk og salg av statlige eiendommer, og de forutsetter at det blir mindre arbeidsl\u00f8shet, som igjen gir mindre utgifter, osv. Dette er \u00e5rsaken til at, punkt 1, opposisjonen f\u00e5r mer penger til disposisjon her i dag, og, punkt 2, til at SV og de r\u00f8d-gr\u00f8nne ikke kan bli med p\u00e5 den rause ramma som opposisjonen gir seg sj\u00f8l, og har til r\u00e5dighet i debatten her i dag. Men s\u00e5 over til utgiftssida, som gjerne er mest i fokus. Hva bruker opposisjonspartia disse pengene til? Det f\u00f8rste som sl\u00e5r en, er at opposisjonen i all hovedsak gir v\u00e5r r\u00f8d-gr\u00f8nne politikk en varm tilslutning, p\u00e5 et vis litt varmere, som jeg allerede har v\u00e6rt inne p\u00e5, enn det vi sj\u00f8l klarer innenfor gitt budsjettramme. Opposisjonen vil nemlig p\u00e5 sv\u00e6rt mange omr\u00e5der gjennom \u00f8kt pengebruk, sterkere \u00f8remerking av pengene og forpliktende opptrappingsplaner utvikle det r\u00f8d-gr\u00f8nne utdannelses- og forskningsprosjektet noe raskere enn det vi sj\u00f8l vil, men det er ikke avvikende store prosjekter som skurrer i forhold til v\u00e5re ambisjoner, v\u00e5re m\u00e5l og forestillinger om hva som er riktige virkemidler p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det opposisjonspartia p\u00e5 mange m\u00e5ter gj\u00f8r, er, gjennom innstillinga her i dag, \u00e5 heie fram det r\u00f8d-gr\u00f8nne prosjektet, og de vil, som sagt, at vi skal g\u00e5 fram noe raskere og sette inn tiltak p\u00e5 en noe kraftigere m\u00e5te. For det er sj\u00f8lsagt bra, og det setter vi veldig pris p\u00e5, at vi n\u00e5 n\u00e6rmest kappes om \u00e5 si at etter- og videreutdanning er viktig, at hospiteringsordninger er viktig, at l\u00e6rlingplasser er viktig, at en styrket r\u00e5dgivningstjeneste er viktig, osv. N\u00e5r en leser gjennom innstillinga i dag, blir en fort blendet av alle de mange ekstra kronebel\u00f8pene som dukker opp i merknader fra opposisjonen, men i sum blir avvikene egentlig ganske s\u00e5 sm\u00e5. Ta f.eks. forskning, som ogs\u00e5 her i dag har blitt hardt kritisert fra opposisjonens side. Vi har lagt fram et budsjett der den offentlig finansierte forskninga kommer opp i 0,92 pst. av BNP. Kristelig Folkeparti klarer 0,93 pst, Fremskrittspartiet 0,94 pst., H\u00f8yre 0,95 pst. og Venstre 0,96 pst. Det er ikke den dramatisk store forskjellen. Jeg har nesten lyst til \u00e5 si at jeg syns s\u00e5pass b\u00f8r en opposisjon klare \u00e5 f\u00e5 til, s\u00e5pass mye b\u00f8r en ligge over regjeringa i slike budsjettsp\u00f8rsm\u00e5l. S\u00e5 dette er fint! Vi har oppslutning, vi har st\u00f8tte i opposisjonen til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 videre. Det andre som sl\u00e5r en, er hvor ulikt det tenkes mellom de fire opposisjonspartia, s\u00e6rlig mellom de to st\u00f8rste, H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, innenfor denne tross alt relativt trange ramma, for vi er jo enige om det meste. Dette er ikke ment som noen kritikk, faktisk. Men det er interessant i hvert fall \u00e5 legge merke til at uenigheten skrives fram helt ned i detaljer for \u00e5 vise dem fram i budsjettinnstillinga. Her er finslipte partimarkeringer skrevet ut i merknad etter merknad, om leksehjelp, frukt og gr\u00f8nt, etter- og videreutdanning, timetall, studiest\u00f8tte, l\u00e6remidler, gratisprinsippet, valgfag, SFO, studieforbund osv. Det er jo ulikheten som preger det som er skrevet om de forskjellige punktene her. Elisabeth Aspaker sier at opposisjonen er skj\u00f8nt enige. Nei, opposisjonen er skj\u00f8nt \u2013 eller uskj\u00f8nt, det skal ikke jeg ta stilling til \u2013 uenige seg imellom om de f\u00e5 punktene der de er enig med oss i den r\u00f8d-gr\u00f8nne posisjonen. S\u00e5 har vi ogs\u00e5 her \u2013 og det er antageligvis ikke til \u00e5 unng\u00e5 \u2013 noen irriterende faktakonflikter. Det er en realitet at realveksten p\u00e5 forskningsbevilgningene i perioden 2006\u20132011 \u2013 legg merke til at jeg sier realveksten \u2013 er p\u00e5 27 pst. N\u00e5r vi har f\u00e5tt faset inn alle nye studieplasser, er det 20 000 nye studieplasser i l\u00f8pet av den perioden. Det er en realitet. Jeg syns det \u00f8delegger \u2013 litt \u2013 et ellers godt debattniv\u00e5 oss imellom n\u00e5r det i debatter tidligere her i salen omkring dette blir sagt at de r\u00f8d-gr\u00f8nne legger fram tidenes verste forskningsbudsjett, og at vi har en statsr\u00e5d som legger ned forskninga. Slike utsagn har ikke noe som helst grunnlag i de fakta som vi har p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Det er ofte slik at \u00f8mme politiske t\u00e6r gir h\u00f8ye politiske smerterop n\u00e5r noen treffer t\u00e6rne. Det er refleksjonen etter \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 noen innlegg her. F\u00f8rst til statsr\u00e5den: I perioden 2001\u20132005 var det vel slik at Senterpartiet fikk heller lite til p\u00e5 vei. Det er vel ogs\u00e5 slik at Fremskrittspartiet fikk til omtrent det samme og kanskje litt mer enn det Arbeiderpartiet fikk til, da de hadde budsjettavtale med forrige regjering, som var en mindretallsregjering. Hvis man skal skryte p\u00e5 seg noe, s\u00e5 f\u00e5r man iallfall v\u00e6re rimelig riktig. N\u00e5r jeg h\u00f8rer p\u00e5 representanten Rudihagen: Hva er alternativet til bompenger? Det er fremstilt som ingenting. Det er jo selvf\u00f8lgelig fullstendig feil. Men det er ikke rart at det kommer fra en representant fra Arbeiderpartiet, og ikke minst fra representanten Rudihagen, som har hatt prosjektfinansiering som sitt hoved\u00e6rend b\u00e5de f\u00f8r valgkampen, i valgkampen og etter valgkampen i 2005, alts\u00e5 prosjektfinansiering som alternativ til en offentlig/privat arbeidsdeling n\u00e5r det gjelder bygging av veier. Den l\u00f8sningen som ble markedsf\u00f8rt av Arbeiderpartiet \u2013 og av representanten Rudihagen \u2013 som det store alternativet, og som skulle gi veibyggingen i Norge et l\u00f8ft, er blitt ettertrykkelig avlyst av Regjeringen og, ikke minst, av Finansdepartementet og finansministeren. Det finnes selvf\u00f8lgelig alternativer. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 vi se oss rundt. Vi har nordiske naboer som faktisk klarer \u00e5 bygge et godt veinett \u2013 uten \u00e5 ha oljerikdom \u00ab\u00e5 slite med\u00bb, uten \u00e5 belemre innbyggerne med all verdens slags ekstra avgifter og, fremfor alt, uten bompenger. S\u00e5 det er et alternativ. Hovedalternativet har mange varianter. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 vi begynne \u00e5 behandle veibygging som investering. Regjeringen tviholder p\u00e5 at man skal se veibygging innenfor rammen av ett\u00e5rige budsjetter, at man skal behandle investering i veier som varer i 50 \u00e5r som om det skulle v\u00e6re utgifter vi spiser opp i l\u00f8pet av tolv m\u00e5neder. Det er \u00e5 snu tingene fullstendig hodet. Et av grepene for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 veibygging i Norge \u2013 uten \u00e5 g\u00e5 i innbyggernes lommer ved \u00e5 innkreve stadig mer bompenger \u2013 er \u00e5 begynne \u00e5 behandle investering i veinettet som det det er, nemlig investering. Regjeringens historiske l\u00f8ft innenfor veisektoren er s\u00e5 langt en historisk kraftig \u00f8kning i bompengefinansiering. Man sender alts\u00e5 regningen til andre \u2013 og tar \u00e6ren for effekten. Det er \u00e5 gj\u00f8re opp regning uten vert \u2013 og attp\u00e5til skryte av det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ser gjerne n\u00e6rmere p\u00e5 den problemstillingen som Kvassheim tar opp. Jeg oppfatter ogs\u00e5 at det er to m\u00e5ter \u00e5 tiln\u00e6rme seg dette p\u00e5. Den ene er \u00e5 heve grensene, hvilket det finnes ganske mange motforestillinger mot i forhold til selvstendig n\u00e6ringsdrivende, med andre ord \u00e5 se p\u00e5 de grenseflatene som gjelder, og om de er reelle i forhold til \u00e5 konkurrere n\u00e5r det gjelder privat n\u00e6ringsvirksomhet. Det skal jeg se n\u00e6rmere p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil begynne med \u00e5 si at n\u00e6ringens rammevilk\u00e5r p\u00e5virkes av en rekke forhold. Avgiftene, som er mitt ansvarsomr\u00e5de, er selvf\u00f8lgelig en sentral del, men i tillegg til dem vil ogs\u00e5 det generelle niv\u00e5et p\u00e5 oljeprisen og ikke minst l\u00f8nnsniv\u00e5et i Norge ha betydning for transportn\u00e6ringen, som representanten Bredvold spesielt henviser til i sitt sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er vel kanskje s\u00e6rlig n\u00e5r det dreier seg om l\u00f8nnsniv\u00e5et at disse \u00f8steuropeiske konkurrentene til norsk lastebiln\u00e6ring har andre regler. Jeg vil konsentrere mitt svar om de avgiftene som er mest aktuelle for de kj\u00f8ret\u00f8yene som tas opp av representanten. De avgiftene som er s\u00e6rlig aktuelle for denne n\u00e6ringen, skal ivareta flere hensyn. Det gjelder for det f\u00f8rste den vekt\u00e5rsavgiften som skal betales for alle kj\u00f8ret\u00f8y over 7,5 tonn. Denne avgiften har som form\u00e5l \u00e5 stille vegtransporten overfor de kostnader som bruk og slitasje p\u00e5 vegnettet p\u00e5f\u00f8rer samfunnet. Avgiften er milj\u00f8differensiert ut fra utslippskrav i henhold til EURO-klassifiseringen. Autodieselavgiften er differensiert etter svovelinnhold. Ogs\u00e5 flere andre europeiske land har avgift i samme st\u00f8rrelsesorden som den norske. Autodiesel ilegges dessuten en CO2-avgift som skal prise utslippene av klimagassen CO2. Transportn\u00e6ringens rammevilk\u00e5r er vurdert flere ganger i forhold til disse avgiftene og form\u00e5lene som avgiftene skal ivareta. I revidert nasjonalbudsjett i 2000 ble det f.eks. vist til at en hovedbegrunnelse for drivstoffavgiftene er at brukerne av kj\u00f8ret\u00f8y skal belastes de kostnadene som de p\u00e5f\u00f8rer samfunnet. Eksterne kostnader er ulemper som den enkelte p\u00e5f\u00f8rer andre, men som en ikke selv har \u00f8konomisk motiv for \u00e5 ta hensyn til. Under henvisning til rapport nr. 464/1999 fra Transport\u00f8konomisk institutt ble det vist til at de eksterne kostnader for godstransport var markert h\u00f8yere enn avgiftene som betales, og at underdekningen \u00f8ker med vekten p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yet. Dette gjaldt ogs\u00e5 kj\u00f8ring i spredtbygde str\u00f8k, selv om det selvf\u00f8lgelig er store lokale forskjeller. I revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det under henvisning til en rapport fra ECON 2003 vist til at de gjennomsnittlige eksterne kostnadene for godstransport p\u00e5 vei med dieseldrevne kj\u00f8ret\u00f8y ikke dekkes av avgiftene p\u00e5 autodiesel. Regjeringen arbeider n\u00e5 med en gjennomgang av bilavgiftene, og vi tar sikte p\u00e5 \u00e5 legge fram forslag til en omlegging i budsjettet for 2007. Avgiftene som er sentrale for lastebiln\u00e6ringen, vil inng\u00e5 i denne vurderingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-24"}
+{"label": "1", "text": "Det er en selvf\u00f8lge at alle de negative virkningene av et slikt ledningsnett, som her trekkes fram, m\u00e5 v\u00e6re med i den totalvurderingen som m\u00e5 gj\u00f8res f\u00f8r man trekker en konklusjon. Jeg tror vi allerede n\u00e5 m\u00e5 se i \u00f8ynene at mange av de nye fornybare energikildene som vi i Norge \u00f8nsker \u00e5 bygge ut, nettopp har denne typen avveininger i seg. Det finnes ikke en eneste ny fornybar energikilde som er konfliktfri, slik noen av og til synes \u00e5 mene i debatten. Selv noe s\u00e5 fint som solenergi er enormt arealkrevende. Vindkraft vil alle ha, men ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 hvert eneste sted. En stor utbygging av fornybar energi i Norge vil f\u00f8re med seg et betydelig ledningsnett, som enten m\u00e5 g\u00e5 i jord- og sj\u00f8kabler, som er vesentlig dyrere, eller i luftkabler, som har mange av de motargumentene mot seg som L\u00f8demel trekker fram. S\u00e5 jeg vil bare varsle at dette kommer til \u00e5 bli en av de vesentlig store milj\u00f8debattene i Norge framover, og det kan bare skje p\u00e5 basis av at alle argumentene kommer fram i full \u00e5penhet f\u00f8r det trekkes konklusjoner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-18"}
+{"label": "0", "text": "I og med at loven om enerett til Norsk Tipping n\u00e5 er vedtatt, vil jeg anbefale at v\u00e5re medlemmer stemmer for dette forslaget. Det vil bli helt meningsl\u00f8st \u00e5 stemme mot n\u00e5r man ser p\u00e5 tidligere forslag vi har fremmet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Stortingsrepresentant Hansson har fremmet et forslag om umiddelbart \u00e5 igangsette avvikling av norsk pelsdyroppdrett og om \u00e5 utrede et import- og omsetningsforbud av produkter fra fangst eller dyrehold som ikke kan p\u00e5vises godkjent etter norske forskrifter. Pelsdyrutvalget leverte sin innstilling 15. desember 2014, og Stortinget har bedt regjeringen om \u00e5 vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppf\u00f8lging av Pelsdyrutvalget. Regjeringen har i budsjettproposisjonen sagt at vi tar sikte p\u00e5 \u00e5 komme tilbake til Stortinget med en egen sak om oppf\u00f8lging av NOU om norsk pelsdyrhold h\u00f8sten 2016. Regjeringen har ikke \u2013 slik som forslagsstilleren \u2013 allerede tatt stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let om en eventuell avvikling, og skal i saken til Stortinget derfor nettopp vurdere dette ut fra et korrekt og tilstrekkelig grunnlag. Dette m\u00e5 baseres bl.a. p\u00e5 en gjennomgang av Pelsdyrutvalgets rapport og h\u00f8ringsuttalelsene til denne. Videre krever det en n\u00e6rmere gjennomgang av oppdretternes rettsstilling ved en eventuell avvikling, en beregning av de \u00f8konomiske konsekvensene for oppdretterne med tanke p\u00e5 en eventuell kompensasjon til oppdretterne og en vurdering av samfunns\u00f8konomiske konsekvenser. Saken m\u00e5 ogs\u00e5 belyse dyrevelferden i pelsdyrn\u00e6ringen, som er motstandernes sentrale argument for avviklingen av n\u00e6ringen. La meg sl\u00e5 fast at de uakseptable eksemplene som vi har sett p\u00e5 brudd p\u00e5 lover og regler, m\u00e5 tas tak i, og det er gjort. Men det gir oss heller ikke retten til \u00e5 skj\u00e6re alle over en kam av den grunn. Forslagsstilleren nevner at b\u00e5de Veterin\u00e6rinstituttet og Den norske veterin\u00e6rforening mener at pelsdyrholdet i Norge b\u00f8r avvikles, men det er i h\u00f8ringen av Pelsdyrutvalgets rapport ogs\u00e5 kommet faglige innspill fra veterin\u00e6rer som st\u00f8tter n\u00e6ringen. Det er viktig at den avgj\u00f8relsen Stortinget fatter, er basert p\u00e5 et best mulig grunnlag, og jeg mener at dette sikres ved \u00e5 f\u00f8lge den prosessen som regjeringen har lagt opp til. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall mener det er naturlig \u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let om framtiden for n\u00e6ringen n\u00e5r regjeringen legger fram sin sak for Stortinget. Jeg vil ellers kort kommentere en mindretallsmerknad om at Norge b\u00f8r f\u00f8lge etter flere land som \u00abenten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrn\u00e6ring\u00bb. Det vises her til bl.a. Danmark og Sverige som eksempler. For Danmarks vedkommende siktes det nok til at revehold utfases endelig fra 2024, men det kan likevel v\u00e6re misvisende \u00e5 trekke fram Danmark i en slik sammenheng ettersom dette er verdens st\u00f8rste produsent av minkskinn. I 2013 eksporterte Danmark minkskinn for 13,4 mrd. DKK og sysselsatte ca. 6 000 mennesker. I Sverige er reveproduksjon blitt avviklet etter at det ble innf\u00f8rt strengere krav til hvordan rever kunne holdes, men n\u00e5r det gjelder mink, er produksjonen st\u00f8rre enn i Norge. Det er ellers riktig som det blir p\u00e5pekt, at tilskudd til frakt av pelsdyrf\u00f4r avvikles fra og med 2016. Dette tilskuddet var i \u00e5r p\u00e5 ca. 17,8 mill. kr. De vesentlige tilskuddene som gjenst\u00e5r, er da avl\u00f8sertilskudd og tilskudd til avlstiltak, som de senere \u00e5r har v\u00e6rt p\u00e5 henholdsvis ca. 14 mill. kr og ca. 1 mill. kr. N\u00e5r det gjelder representanten Hanssons forslag om import- og omsetningsforbud av produkter fra fangst eller dyrehold som ikke kan p\u00e5vises godkjent etter norske forskrifter, er dette ganske vidt formulert. Regjeringen vil i den grad det anses hensiktsmessig, komme tilbake til dette ogs\u00e5 i saken om pelsdyr til Stortinget. Jeg kan til slutt legge til at n\u00e5r det gjelder representanten Pollestad, har jeg stor forst\u00e5else for at n\u00e6ringen er ut\u00e5lmodig. Men jeg mener likevel at det er v\u00e5r plikt \u00e5 gj\u00f8re en grundig jobb f\u00f8r vi legger fram denne saken for Stortinget, for det er en del ting her som m\u00e5 utredes grundig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Det er stikk motsett. Det er p\u00e5 grunn av at det er for mange uakseptable tilbod og elevar som ikkje f\u00e5r det dei har krav p\u00e5, at vi g\u00e5r inn for ei betydeleg styrking med omsyn til \u00e5 f\u00f8re tilsyn, alts\u00e5 \u00e5 gjere kvalitetssjekkar, i budsjettet for neste \u00e5r. Vi vil doble kapasiteten ute hos den enkelte fylkesmannen. Vi l\u00f8yver ca. 5 mill. kr meir til \u00e5 f\u00f8re tilsyn med skulene i fylka. I tillegg aukar vi kapasiteten til \u00e5 f\u00f8re tilsyn med og sjekke dei private skulane, og f\u00f8rer det opp p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Det er nettopp fordi vi treng betre kapasitet til \u00e5 avdekkje den typen ting som ikkje berre er avdekt i S\u00f8r\u2011Tr\u00f8ndelag, men \u00f2g andre stader. Det viktigaste vi gjer med det, er at vi systematisk tek opp feil som vert avdekte, med dei som har ansvaret, forklarer kva rettane er, gir st\u00f8tte og rettleiing, og krev at det vert retta opp. Dersom vi ser at det ikkje er kapasitet til det, g\u00e5r vi vidare med tiltak p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, som vi har gjort p\u00e5 ei rekkje slike omr\u00e5de.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kultur- og kirkeministeren: \u00abToneheim folkeh\u00f8gskole i Hedmark f\u00e5r etter en runde i retten sin \u00e5rlige festeavgift \u00f8ket fra 8 800 til 304 300 kr. Vinneren er \u00abstatlige\u00bb Opplysningsvesenets fond. Er statsr\u00e5den forn\u00f8yd med denne utviklingen, og hvis ikke, hva vil han bidra med slik at Toneheim folkeh\u00f8gskole f\u00e5r en mer normal festeavgift?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-28"}
+{"label": "1", "text": "Det er en relativt komplisert prosess, som ogs\u00e5 representanten Warloe er klar over. Komiteen dr\u00f8ftet i forbindelse med representantforslaget om presiseringen av den akademiske frihet utover universitet og h\u00f8yskole skulle lovfestes eller ikke. Det er jo et ganske komplisert og krevende arbeid. Uansett trenger vi retningslinjer for dette arbeidet. Det er ikke gjort i en h\u00e5ndvending \u00e5 f\u00e5 det implementert i nye retningslinjer, eventuelt \u00e5 tenke seg et lovarbeid. Men jeg er enig i at b\u00e5de departementer og andre oppdragsgivere tydeligvis ikke har v\u00e6rt helt klar over de kontraktene og bestemmelsene som gjelder, og det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for meg \u00e5 peke p\u00e5 forskjellen mellom \u00e5 inng\u00e5 en kontrakt om forskning, og \u00e5 inng\u00e5 en kontrakt om vanlig utredning eller konsulentarbeid. Det var det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re. Derfor har jeg presisert dette n\u00e5, i det brevet som det er referert til. Men fremdeles jobber vi med den best mulige m\u00e5ten for \u00e5 f\u00e5 den akademiske friheten nedfelt i andre typer kontrakter enn de som spesielt ang\u00e5r universitetene og h\u00f8yskolene. Det er et viktig arbeid som jeg legger stor vekt p\u00e5 n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Intensjonen med forslaget om \u00e5 sikre opprinnelsesmerking p\u00e5 mat og opprette en dagligvareportal er god. M\u00e5let er \u00e5 styrke forbrukernes kunnskap om maten vi handler, og i tillegg skjerpe konkurransen i markedet. N\u00e5r det gjelder det siste, \u00e5 skjerpe konkurransen, vil nok dessverre utfallet bli det motsatte p\u00e5 en del omr\u00e5der. Derfor er Fremskrittspartiet meget skeptisk til forslagene. Vi \u00f8nsker f\u00f8rst \u00e5 f\u00e5 vurdert konsekvensene. \u00c5rsaken er at en slik portal ikke tar inn over seg de underliggende svakhetene i bransjen, nemlig at en h\u00e5ndfull akt\u00f8rer styrer hele markedet. I tillegg \u00e5pner en slik portal med prisinformasjon for b\u00e5de prissamarbeid og \u00f8kte matvarepriser. Det er ikke uten videre uproblematisk. En portal m\u00e5 oppdateres kontinuerlig dersom den skal oppn\u00e5 det flertallet \u00f8nsker. Kostnaden for bare \u00e5 oppdatere en slik informasjonsportal vil bli h\u00f8y. Flere har nevnt IKT-kostnader helt opptil 600 mill. kr for dagligvarebransjen alene. De kostnadene vil uten tvil bli lagt p\u00e5 sluttsummen p\u00e5 maten som forbrukerne m\u00e5 betale, og vil neppe bidra til styrket konkurranse. Videre har en europeisk matindustriorganisasjon, FoodDrinkEurope, ansl\u00e5tt at det vil bli opp mot 50 pst. \u00f8kte kostnader for opprinnelsesmerking. Fremskrittspartiet er enig i at det \u00e5 merke mat er viktig. Det er man ogs\u00e5 enig i i EU, og derfor tr\u00e5dte matinformasjonsforordningen i EU i kraft i desember 2014. Dette er n\u00e5 ogs\u00e5 innlemmet i E\u00d8S-avtalen, som Gunnar Gundersen nevnte. I 2016 trer ogs\u00e5 EUs krav om n\u00e6ringsdeklarasjon inn, og virksomheter kan allerede n\u00e5 ta i bruk de nye reglene, s\u00e5 her skjer det mye allerede. I forbindelse med at EU vurderte hva som skulle merkes, vurderte EU-kommisjonen n\u00f8ye ytterligere merking, deriblant opprinnelsesmerking av bearbeidede kj\u00f8ttprodukter. Da ble det imidlertid konkludert med, basert p\u00e5 en egen rapport om dette, at forbrukernes interesse for opprinnelsesmerking av produkter av kj\u00f8tt ikke var s\u00e5 viktig hvis det medf\u00f8rte prisstigning, noe som alts\u00e5 gjorde at vi ikke gikk videre med dette. En slik statlig obligatorisk opprinnelsesmerking vil inneb\u00e6re behov for radikale tilpasninger i verdikjeden for mat. Det er vi alts\u00e5 meget skeptiske til, i hvert fall uten grundige utredninger, noe som ikke har v\u00e6rt gjort. Det er alts\u00e5 flere usikre momenter i denne saken, b\u00e5de med tanke p\u00e5 om det er fordeler for forbrukerne at det er usikre kostnader for n\u00e6ringen at det er tvilsomt med hensyn til konkurransesituasjonen om det i det hele tatt er samfunns\u00f8konomisk fornuftig Stortingsflertallet g\u00e5r likevel lenger enn EU og krever ytterligere merking. Jeg vet ogs\u00e5 at det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om vi i Norge faktisk har mulighet til \u00e5 stille nasjonale tilleggskrav om opprinnelsesmerking utover det som n\u00e5 er i EUs og E\u00d8S\u00b4 regelverk som f\u00f8lge av matinformasjonsforordningen. Det har tydeligvis heller ikke v\u00e6rt utredet. Jeg setter ogs\u00e5 store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved realismen i forslaget og det som skrives i innstillingen om at denne portalen skal etableres \u00absenest i l\u00f8pet av 2016\u00bb, vel vitende om at det i Forbrukerr\u00e5dets rapport blir ansl\u00e5tt at dette vil ta mellom to og tre \u00e5r \u00e5 utvikle. \u00c5 sikre \u00f8kt konkurranse og bedre informasjon til forbrukerne er et sammensatt og et st\u00f8rre problem enn det forslagene, som til n\u00e5 er behandlet, har tatt inn over seg. Intensjonene er, som sagt, gode, men vil trolig gi \u00f8kte matvarepriser og svekket konkurransekraft for norsk mat. Det er heller ikke akkurat en h\u00e5ndsrekning for grensehandelsutsatte varer. Grensehandelen vil etter min mening trolig \u00f8ke. En reell bedret konkurransesituasjon og konkurransedyktige priser f\u00e5r vi f\u00f8rst den dagen vi har f\u00e5tt flere akt\u00f8rer inn p\u00e5 markedet. St\u00f8rre varemangfold og flere akt\u00f8rer gir bedre konkurranse og bedre priser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-03"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt vil jeg ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 takke min regjeringskollega fra H\u00f8yre, Trond Helleland, for samarbeidet, men jeg vil ikke minst ogs\u00e5 f\u00e5 si takk til Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide og Venstres Trine Skei Grande for veldig gode forhandlinger. Jeg m\u00e5 nok innr\u00f8mme at i perioder synes jeg de var litt vel gode forhandlere. Men vi fikk p\u00e5 plass et veldig godt resultat. Dette viser igjen at alle fire partier \u2013 regjeringspartiene som samlet regjeringskoalisjon, men ikke minst Venstre og Kristelig Folkeparti \u2013 har f\u00e5tt sine klare fotavtrykk i budsjettet. Det er jo det dette dreier seg om. S\u00e5 har vi h\u00f8rt i en del innlegg her i dag at en del helt \u00e5penbart glemmer at det faktisk ikke er slik at det er flertallsregjeringer som har v\u00e6rt hovedregelen i det norske storting, men mindretallsregjeringer. Tenker man noen \u00e5r tilbake i tid, f\u00f8r de r\u00f8d-gr\u00f8nne i hvert fall etter min mening satt altfor lenge, hadde vi ogs\u00e5 mindretallsregjering. Ogs\u00e5 den gangen gikk det lengre tid med forhandlinger f\u00f8r man kom fram til et endelig resultat. Men det m\u00e5 jeg si: Det resultatet som foreligger, er et godt resultat. Det vil medf\u00f8re \u00f8kt pasientbehandling. Da denne regjeringen fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet tiltr\u00e5dte, var det bortimot 270 000 pasienter som sto i k\u00f8. Det budsjettet som n\u00e5 legges til grunn her, vil medf\u00f8re betydelig vekst i pasientbehandlingen ved norske sykehus. Det gj\u00f8r at flere personer kan komme raskere tilbake etter sykdommen sin, enten tilbake til yrkeslivet eller i det minste tilbake til en bedre hverdag, for det er ikke alle som kommer tilbake i jobb, men ogs\u00e5 de krever og fortjener en god sykehusbehandling. Det er alts\u00e5 slik at denne regjeringen ogs\u00e5 har gjeninnf\u00f8rt det som man kaller den gylne regel innenfor helsevesenet, for det er faktisk slik at de som sitter nederst ved bordet, s\u00e6rlig knyttet til rus og psykiatri \u2013 de pasientene vi kanskje ser minst til, og som roper og klager minst \u2013 kanskje ogs\u00e5 har de st\u00f8rste utfordringene. S\u00e5 denne regjeringen har gjeninnf\u00f8rt regelen om at veksten innenfor rus og psykiatri skal v\u00e6re st\u00f8rre enn veksten innenfor somatikken \u2013 nettopp for \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 ivareta denne pasientgruppen. I tillegg \u00f8remerkes det ogs\u00e5 betydelige midler til kommunene, nettopp til rus og psykiatri, for vi vet at det er i n\u00e6rmilj\u00f8et en veldig ofte har de st\u00f8rste utfordringene med \u00e5 f\u00e5 det best mulig tilrettelagte tilbudet. Dette budsjettet er ogs\u00e5 distriktets budsjett. Det er et budsjett som viser at vi har en regjering som satser p\u00e5 og bygger ut Distrikts-Norge, for \u00e5 s\u00f8rge for at vi fortsatt kan bo overalt i landet, og for \u00e5 s\u00f8rge for at man kommer seg trygt til arbeid og p\u00e5 skolen gjennom den veksten og den satsingen regjeringen gj\u00f8r innenfor samferdselssektoren. Jeg reiser mye rundt omkring i landet. I motsetning til de tilbakemeldingene representanten fra SV som nettopp var i replikkordskiftet med Trond Helleland, fikk, s\u00e5 opplever i hvert fall jeg at en av de f\u00f8rste tingene jeg blir spurt om og konfrontert med n\u00e5r jeg bes\u00f8ker bedrifter overalt i landet, er: Dere m\u00e5 satse p\u00e5 samferdsel, dere m\u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r en raskest og kortest mulig vei fra v\u00e5r bedrift og fram til markedet. Ja, man pleier \u00e5 si at det er ingen som har det s\u00e5 travelt som en d\u00f8d laks som skal fram til et marked. Og det er faktisk viktig. Det var ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til om vi er for oljeavhengige \u2013 det var vel representanten Lundteigen som var inne p\u00e5 det. Ja, vi har gjort oss veldig avhengige av oljen. Oljen har gitt oss veldig mye bra, og vi har v\u00e6rt helt avhengige av oljesektoren v\u00e5r. Men samtidig vet vi ogs\u00e5 at hvis ikke vi har samferdselen p\u00e5 plass, vil vi p\u00e5 sikt ogs\u00e5 slite med \u00e5 f\u00e5 fram de andre n\u00f8dvendige n\u00e6ringene som s\u00f8rger for at velferden v\u00e5r kan fortsette \u00e5 utvikle seg. Det er veldig mye bra i dette budsjettet. Dette er et budsjett for framtiden. Dette er et budsjett som ogs\u00e5 viser at vi har en regjering som ogs\u00e5 vil effektivisere offentlig sektor. Det er helt n\u00f8dvendig for at vi skal f\u00e5 mest mulig ut av skattekronene til glede for landets innbyggere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Jakobsen representerer jo et parti som gjennom tidene har st\u00e5tt p\u00e5 barrikadene for distriktene, og har p\u00e5lagt seg selv \u00e5 v\u00e6re distriktenes parti. Da er det interessant \u00e5 se at det i representanten Jakobsens innlegg i dag, kun er tre setninger som omhandler distriktspolitikk. Jakobsen sier her at Regjeringen varsler en forsterket distriktspolitisk satsing. S\u00e5 nevner han videre noe som er veldig interessant: \u00abvidereutvikling av distriktenes lokale fortrinn gjennom et konkurransedyktig og kompetansebasert n\u00e6ringsliv\u00bb. Jeg vil gjerne f\u00e5 lov til \u00e5 utfordre representanten Jakobsen p\u00e5 akkurat den setningen. Senterpartiet har jo v\u00e6rt det partiet som ogs\u00e5 har g\u00e5tt i bresjen for \u00e5 legge s\u00e6ravgifter p\u00e5 norsk n\u00e6ringsliv, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder milj\u00f8. Jeg snakker her om CO2-avgiften, jeg kan ogs\u00e5 nevne passasjeravgiften for dem som skal fly bl.a. fra Jakobsens eget fylke, Nord-Tr\u00f8ndelag, og delingsmodellen som sl\u00e5r veldig negativt ut for Jakobsens eget fylke, et fylke med veldig mange sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Jeg kan ogs\u00e5 g\u00e5 tilbake og se p\u00e5 det med distriktsarbeidsplasser som Senterpartiet burde v\u00e6re opptatt av, nemlig i den forbindelse Aker Verdal og fiskerin\u00e6ringen. Jeg vil i den sammenheng nevne Norske Skogs planer om bygging av varmekraftverk p\u00e5 Skogn i Nord-Tr\u00f8ndelag, som Senterpartiet er imot. Representanten Jakobsen nevener ogs\u00e5 dette med at forskjellene er \u00f8kt. Er det ikke da interessant \u00e5 se at det faktisk er i de regionene som Senterpartiet har styrt, at forskjellene er st\u00f8rst? Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Jakobsen blir da: Ser ikke Senterpartiet og Jakobsen n\u00e5 at man er n\u00f8dt til \u00e5 se med nye \u00f8yne p\u00e5 skatte- og avgiftspolitikken for at norsk n\u00e6ringsliv, ikke minst i distriktene, skal f\u00e5 like konkurransevilk\u00e5r som sine utenlandske konkurrenter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Ringstad innledet med noe som jeg er grunnleggende enig i, at vi m\u00e5 f\u00f8re en samferdselspolitikk for de store byene og en samferdselspolitikk for distriktene. I byene trenger vi en sterkere satsing p\u00e5 kollektivtrafikken, og vi trenger et bedre veinett i distriktene. S\u00e5 langt er vi enige. S\u00e5 ser vi av Senterpartiets alternative budsjett at de har ca. 1\u00a0milliard kr mer p\u00e5 samferdselsbudsjettet enn det Regjeringen legger opp til. Da vil jeg, med utgangspunkt i representanten Ringstads innledning, si at da legger vi mer til kollektivtrafikk i byene, og s\u00e5 legger vi mer til veier i distriktene. Men representanten Ringstad gj\u00f8r jo ikke det. Hun legger absolutt ingenting ekstra til kollektivtrafikk i byene, ingenting ekstra til jernbane. Det eneste kollektive tiltaket som f\u00e5r st\u00f8tte i Senterpartiets alternative budsjett, er refusjon av dieselavgiften til ekspressbussene i distriktene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Vanlegvis er reaksjonane p\u00e5 norske flagg p\u00e5 brystet eller p\u00e5 ermane til v\u00e5re soldatar ute forbundne med smil og glede, med at det skaper tryggleik. Der vi har vore, har dette vore sett p\u00e5 som positivt. S\u00e5 kjem vi plutseleg opp i ein situasjon der v\u00e5re jenter og gutar faktisk blir angripne, og det har sannsynlegvis i det heile ikkje noko med den jobben dei pr\u00f8ver \u00e5 gjere utanfor Maymane, men med hendingar som har skjedd heilt andre stader, og antakeleg ein situasjon som kom heilt ut av sine proporsjonar. Det blei till\u00f8p til at ein halvvegs sivilmilit\u00e6r mobb stod og banka p\u00e5 d\u00f8ra til v\u00e5re gutar og jenter, som antakeleg ikkje var budde p\u00e5 det. Dette kunne ha endt mykje verre enn det heldigvis gjorde. Det viser at dei antakeleg har gjort ein god jobb med \u00e5 dempe konflikten. Dette stiller eit viktig sp\u00f8rsm\u00e5l ved legitimiteten til dei operasjonane vi deltek i. Vi veit at vi i s\u00f8r m\u00e5 hegne om folkeretten og s\u00f8rgje for at folkeretten best\u00e5r og ikkje blir utvatna, medan vi i nordomr\u00e5da v\u00e5re truleg m\u00e5 g\u00e5 nokre steg vidare i forhold til det \u00e5 utvikle folkeretten \u2013 og igjen med dei n\u00f8dvendige sj\u00f8lvp\u00e5lagde avgrensingane, slik at vi kan vinne geh\u00f8r for det vi meiner vil vere fornuftig. Internasjonalt skal vi halde oss til FN-sporet. Vi skal ikkje g\u00e5 inn i koalisjonar med eller utan vilje, eller kva det m\u00e5tte vere. Vi skal, som sagt, halde oss til FN-sporet. Det vil vere den tryggaste vegen. Vi skal alts\u00e5 hegne om folkeretten og Tryggingsr\u00e5det, slik at folkeretten ikkje blir utvatna. Kravet til ikkje \u00e5 bruke vald skal ein i alle fall hegne om. Og vi skal ikkje setje oss i ein slik situasjon at vi ute i verda blir kjende for at vi berre deltek i milit\u00e6roperasjonar. Der vi er med i milit\u00e6roperasjonar, skal vi sj\u00f8lvsagt \u00f2g vere til stades med frivillige organisasjonar og andre former for statleg bistand. Dette m\u00e5 bli sett i ein samanheng. Signala fr\u00e5 v\u00e5re soldatar ute er at alt vi gjer av tryggingsarbeid, blir meiningslaust dersom vi ikkje ogs\u00e5 f\u00f8lgjer opp med langsiktig bistand. Alle som har teke del i debatten her i dag \u2013 og utanriksministeren i g\u00e5r \u2013 har peika p\u00e5 kor viktig det er med dialog. Det er jo innhaldet i dialogen som vi i mange tilfelle leitar etter. Ser vi p\u00e5 nordomr\u00e5da, veit vi at Russland har g\u00e5tt fr\u00e5 \u00e5 vere ein stor trussel til i dag \u00e5 vere ein koloss som er litt usikker og litt vaklande, men vi m\u00e5 gje v\u00e5re gode naboar der i aust tid til \u00e5 utvikle eit forvaltingssystem for b\u00e5de milj\u00f8vern, demokrati og frivillige organisasjonar. Vi b\u00f8r vere klare over at russarane \u00f2g veit at deira fisk, sj\u00f8lv om det rett nok blir tjuvfiska mykje p\u00e5 den, ogs\u00e5 gyter i Lofoten og p\u00e5 kysten utanfor Troms. Russarane er heilt klart interesserte i at desse omr\u00e5da blir tekne vare p\u00e5 p\u00e5 ein best mogleg m\u00e5te. Vi skal lytte til Russland. Vi skal ha ein dialog med dei. Vi veit at dei tidlegare blei sett p\u00e5 som ein fiende, medan dei i dag er \u2013 og i framtida vil vere \u2013 v\u00e5re allierte ut fr\u00e5 at vi begge er energistormakter. Vi m\u00e5 vere budde p\u00e5 at vi i dei andre dialogane som vi har med EU og USA, som sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 er v\u00e5re allierte, vil kunne ha ei diametralt motsett interesse av t.d. kor h\u00f8gt energiprisen b\u00f8r liggje, og kor h\u00f8gt utvinningstempoet b\u00f8r vere. Det vi b\u00f8r vere klare over, er at v\u00e5re allierte kan komme til \u00e5 irritere seg over at vi av ulike grunnar vil kunne finne p\u00e5 \u00e5 seie at utviklingstempoet b\u00f8r dempast. Eg seier p\u00e5 ingen m\u00e5te at det skal stoppast, men det skal kunne dempast. S\u00e5 ein liten kommentar til Framstegspartiet sitt forslag. Sett \u00e5leine ser ikkje desse to punkta i forslaget s\u00e5 dumme ut, men eg trur ikkje det er det rette forslaget \u00e5 komme med no. Det vi i alle fall ikkje m\u00e5 gjere no, er \u00e5 smekke palestinarane p\u00e5 fingrane og seie at dei valde feil. Etter eit av dei mest demokratiske vala som er blitt gjennomf\u00f8rte i Midtausten, m\u00e5 vi ikkje gjere det. I forhold til dette med \u00e5 forvalte bistandspengar er det ingen som har gjort det s\u00e5 godt som Hamas. Det verste vi kan gjere, er derfor \u00e5 trekkje tilbake eventuelle bistandspengar fr\u00e5 dei. Korfor? Jo, dei har forvalta pengane dei har f\u00e5tt fr\u00e5 sine muslimske br\u00f8r, slik at pengane faktisk har komme fram til dei fattige i form av ris.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den avsluttet p\u00e5 det omr\u00e5det jeg \u00f8nsker \u00e5 gripe tak i. Arbeiderpartiet har en kvinnepolitisk bevegelse. Det var ogs\u00e5 nevnt fra representanten Marit Nybakk tidligere i dag at den dagen komiteen avgav denne innstillingen, hadde kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet en pressekonferanse der det ble fremlagt en rekke forslag som langt p\u00e5 vei gikk i retning av Fremskrittspartiets forslag. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hvor ligger disse forslagene n\u00e5? Og deler statsr\u00e5den de forslagene som det kvinnepolitiske utvalget fra Arbeiderpartiet fremmet p\u00e5 pressekonferansen? De er nemlig ikke fremmet i Stortinget i dag, og jeg etterlyser dem. Jeg har ogs\u00e5 en utfordring til statsr\u00e5den i forhold til Shahbaz Tariqs innlegg \u2013 som er en total skivebom i hele debatten, og som er en \u00e5rsak til at vi ikke f\u00e5r noen fremdrift i \u00e5 f\u00e5 konstruktive l\u00f8sninger p\u00e5 problemet tvangsekteskap, men derimot det motsatte \u2013 og det g\u00e5r i retning av de forslagene som enkelte representanter har signalisert at de \u00f8nsker oversendt. Jeg vil gjerne at statsr\u00e5den skal kommentere forslagene nr. 1, 2, 6 og 7. Disse forslagene har jeg forst\u00e5tt \u00f8nskes oversendt. Og da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Da dette er i ferd med \u00e5 bli iverksatt, n\u00e5r kan vi forvente resultatet av denne iverksettelsen? For handlingsplanen mot tvangsekteskap har n\u00e5 versert i to \u00e5r. N\u00e5r f\u00e5r vi noe resultat? Og \u00e5rsaken til at Fremskrittspartiet n\u00e5 nekter \u00e5 oversende de forslagene og \u00f8nsker at det skal realitetsvoteres over dem, er at vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 den passiviteten som resten av Stortinget viser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-30"}
+{"label": "1", "text": "Et bussalternativ vil aldri kunne danne ryggraden i et kollektivsystem i en s\u00e5 stor by som Bergen. Jeg er fristet til \u00e5 si at alle byer som er store nok til \u00e5 ha respekt for seg selv som en storby, fortjener et skinneg\u00e5ende kollektivsystem. Jeg mener at Bergen er stor nok til \u00e5 fortjene det, derfor banker mitt hjerte for at Bergen skal f\u00e5 en bybane. En bybane vil v\u00e6re en mer milj\u00f8vennlig l\u00f8sning enn en videre satsing p\u00e5 buss, den vil ogs\u00e5 f\u00e5 ekstrapassasjerer som en buss aldri vil kunne ta. Det vi ser i alle byer som har skinneg\u00e5ende trafikk, er at der er kollektivandelene h\u00f8yere enn der man har bussalternativ. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har v\u00e6rt med s\u00e5 langt i denne innstillingen og sagt at det er bane vi g\u00e5r for. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at de unders\u00f8kelsene som ble bestilt av mange av de mest arge motstanderne av en bybane i Bergen, og som ble gjennomf\u00f8rt av SINTEF, viser at samfunnsnytten ved en bybane er h\u00f8yere enn ved det sammenliknbare bussalternativet. La meg si det slik: Bergen fortjener en bane. La meg h\u00e5pe at hvis vi f\u00e5r til dette f\u00f8rste skrittet, blir det det f\u00f8rste skrittet mot det som i framtiden skal v\u00e6re den helt naturlige ryggraden i kollektivsystemet i det som faktisk er Norges nest st\u00f8rste by, og som b\u00f8r v\u00e6re stor nok og ha respekt nok for seg selv til \u00e5 se at det er en banel\u00f8sning de trenger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Det er etablert kun 15 st\u00f8ttesentre mot incest \u2013 16, sa forrige taler, s\u00e5 da er det kanskje det \u2013 rundt i Norge. Kommunehelselovens \u00abrett til n\u00f8dvendig helsehjelp\u00bb er i dag grunnlaget for hjelp og behandling for den som er utsatt for seksuelle overgrep, men sv\u00e6rt f\u00e5 kommuner har beredskap og tiltak. Det er mange kommuner som ikke st\u00f8tter et incestsenter \u00f8konomisk, noe som er forst\u00e5elig med d\u00e5rlig kommune\u00f8konomi. Kommunene har store problemer med \u00e5 finansiere sine lovp\u00e5lagte oppgaver, s\u00e5 det er ikke realistisk at vi f\u00e5r til et tilbud over hele landet hvis ikke sentrene lovfestes. Incestsentrene m\u00e5 f\u00e5 den samme finansieringsn\u00f8kkelen som krisesentrene, med en helhetlig, \u00f8remerket finansieringsplan der 80 pst. er statlig tilskudd og 20 pst. kommunalt tilskudd. Mange av krise- og incestsentrene ligger vegg i vegg, og de har de samme problemene med \u00e5 finansiere sin drift. Incestsentrene er lavterskeltilbud som er m\u00e5lrettet. Det er et godt tilbud. Det m\u00e5 sikres god \u00f8konomi ved sentrene, slik at de f\u00e5r en forutsigbar drift og muligheten for \u00e5 ansette kvalifisert personell. Det er fare for at flere incestsentre m\u00e5 stenge, eller redusere tilbudet. Incestsentrene er etablert i mindre grad enn krisesentrene, de er mindre kjent, mer tabubelagt og st\u00f8ttes av f\u00e6rre kommuner. Utarmet kommune\u00f8konomi gj\u00f8r at vi f\u00e5r et ulikt tilbud til de incestutsatte. Dette er ikke tilfredsstillende. SV foresl\u00e5r \u00e5 opprette en d\u00f8gn\u00e5pen, nasjonal og gratis krisetelefon for incestutsatte. Eksisterende krisetelefoner dekker ikke dette behovet. Incest er et problemomr\u00e5de hvor det er store mangler n\u00e5r det gjelder kunnskap. Det har komiteen presisert mange ganger. De som betjener denne telefonen, m\u00e5 ha den n\u00f8dvendige bakgrunn og kompetanse, slik at de kan tilby adekvat hjelp. Ved behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2001-2002 vedtok Stortinget: \u00abStortinget ber Regjeringen komme med en utredning om situasjonen for seksuelt misbrukte barn og deres familier i Norge med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 rettspraksis, behandlingstilbud, oppf\u00f8lging og kompetanse.\u00bb Det er viktig at vi f\u00e5r en kartlegging p\u00e5 plass som ogs\u00e5 m\u00e5 fokusere p\u00e5 gutter, dette fordi det er hevdet at overgrep overfor gutter er underrapportert. SV fremmer ogs\u00e5 forslag om en plan for framtidige etableringer av incestsentre, og p\u00e5peker at mannlige utsattes s\u00e6rskilte behov m\u00e5 vurderes spesielt. Det er et stort behov for \u00e5 f\u00e5 et bedre grunnlag til \u00e5 m\u00f8te denne ekstremt alvorlige problematikken vi n\u00e5 er inne p\u00e5. Det er utenfor v\u00e5r evne \u00e5 forst\u00e5 hvor alvorlig dette er for barn. Mange har senskader, som de sliter med resten av livet, mye p\u00e5 grunn av mangelfull behandling, at de blir oversett, og at de f\u00e5r manglende oppf\u00f8lging. Dette er uakseptabelt i et land som Norge, for vi har midler til \u00e5 hjelpe. Og det er klart at med lange ventelister for barn som trenger psykiatritjenester \u2013 barn venter lenger i Norge p\u00e5 psykiatritjenester enn voksne \u2013 er dette alvorlig. Jeg skj\u00f8nner ikke at vi ikke i dag kan vedta den samme finansieringen for incestssentrene som for krisesentrene. Dette er n\u00f8dvendig, det vet komiteen. Vi kan bruke akkurat den samme argumentasjonen som vi har brukt n\u00e5r det gjelder krisesentrene, og jeg h\u00e5per at vi skal slippe \u00e5 bruke like lang tid som vi har gjort med finansieringen av krisesentrene. Komiteen fremmer f\u00f8lgende forslag til vedtak: \u00abStortinget ber Regjeringen i l\u00f8pet av 2004 foreta en vurdering av hvilket tilbud incest-sentrene skal gi, hvordan tilbudet skal organiseres og finansieres og hvorvidt tilbudet skal lovfestes.\u00bb SV er selvf\u00f8lgelig glad for at vi har f\u00e5tt hele komiteen til \u00e5 bli med p\u00e5 dette. Det var jo saksordf\u00f8reren som foreslo det, og det er klart at det er bedre enn \u00e5 avvise v\u00e5rt forslag. Jeg tror det er helt n\u00f8dvendig at vi i komiteen fokuserer p\u00e5 dette framover, for disse barna har ikke det tilbudet som de trenger. SV st\u00f8tter da forslaget til vedtak subsidi\u00e6rt, og har ogs\u00e5 st\u00f8ttet merknadene. Men jeg tar ogs\u00e5 opp v\u00e5rt forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Siden det ble gjort et nummer av det fra den forrige taleren, vil jeg bare si at det var selvf\u00f8lgelig hundretalls millioner vi bevilget, og ikke hundretalls milliarder.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Det var en kraftsalve fra representanten Ballo n\u00e5r det gjaldt legemidler og legemiddelpolitikken i komiteen. Jeg tror at hvis representanten Ballo hadde satt seg inn i det som st\u00e5r her, ville han sett at det faktisk er SLVs anbefalinger komiteen har fulgt opp, men Regjeringen har i de enkelte \u00e5r ikke funnet budsjettmessig dekning for det. S\u00e5 vises det ogs\u00e5 til hvor fantastisk og bra det skal bli n\u00e5r vi n\u00e5 skal f\u00e5 en egen legemiddelmelding. Men grunnen til at vi ikke f\u00e5r den f\u00f8r n\u00e5, er faktisk at SV har g\u00e5tt imot det tidligere. Dette var det flertall for under behandlingen for to \u00e5r siden, s\u00e5 var det et m\u00f8te en sen kveldstime mellom en tidligere helseminister og Olav Gunnar Ballo oppe i departementet, s\u00e5 fikk man en MR-buss til Finnmark, og s\u00e5 falt hele forslaget i komiteen. Det er jo interessant. Det jeg vil be om at representanten Ballo svarer p\u00e5, er \u2013 han var innom det med KOLS-problematikken: Vil SV n\u00e5 st\u00f8tte det forslaget som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har i innstillingen, om at man ikke skal overf\u00f8re KOLS-medikamenter fra \u00a7\u00a09 til \u00a7\u00a010a?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har i mange \u00e5r v\u00e6rt bekymret over utvelgelsen av meddommere. Det heter s\u00e5 fint at man skal d\u00f8mmes av sine likeverdige. Det skjer jo ikke n\u00e5r man d\u00f8mmes av politikere som ikke er representative for befolkningens holdninger til straffeutm\u00e5ling. Det er som vi vet bare Fremskrittspartiet som virkelig \u00f8nsker strenge straffeutm\u00e5linger. En meningsm\u00e5ling f\u00f8r jul viste at 54 pst. av befolkningen var mest enig med Fremskrittspartiets kriminalpolitikk. Ca. 1 pst. var mest enig med Tor Nymo og Senterpartiet, og jeg tror oppslutningen om Venstre i denne m\u00e5lingen knapt var m\u00e5lbar. N\u00e5r s\u00e5 meddommerne plukkes ut av et utvalg satt sammen politisk, betyr det at bare 10 pst. av meddommerne representerer Fremskrittspartiets holdninger, som er representative for 54 pst. av befolkningen. Det faktiske forholdet med denne utvelgelsen er alts\u00e5 at de aller fleste kriminelle i Norge d\u00f8mmes av meddommere som har politisk liberale holdninger til straffeutm\u00e5ling, og ikke av meddommere som har representative holdninger for den norske befolkningen, og som er tilstrekkelig selvstendige og uavhengige. Derfor er jeg veldig begeistret for at representanten Harald Hove fra Venstre n\u00e5 reiser denne problemstillingen og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en endring, slik at meddommerne blir mer representative for befolkningen. \u00c9n l\u00f8sning kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re at utvalget er hele befolkningen \u2013 alle myndige norske statsborgere. Det vil v\u00e6re det mest representative utvalget. Da kan man trekke ut flere enn man har behov for i hver enkelt rettssak, og skyte ut personer som m\u00e5tte v\u00e6re de minst skikkede i hvert enkelt tilfelle. Men det er bare \u00e9n mulig tanke. Den eneste fornuftige l\u00f8sningen her er \u00e5 la det domstolsutvalget som n\u00e5 er i arbeid, vurdere hele problemstillingen. Det var det svaret jeg hadde ventet fra statsr\u00e5den. Jeg vil derfor sp\u00f8rre om statsr\u00e5den vil be domstolsutvalget vurdere de sp\u00f8rsm\u00e5lene som tas opp i denne interpellasjonen. For \u00f8vrig vil jeg n\u00e5 bebude at Fremskrittspartiet er innstilt p\u00e5 \u00e5 stemme for forslaget fra representanten Rasmussen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-04-13"}
+{"label": "1", "text": "Da vil jeg gjerne f\u00f8lge opp med et sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren. En viktig del av de problemstillingene vi diskuterer her, er knyttet til faren ved lagring av store mengder data om hvem vi har kontakt med og hvor vi befinner oss n\u00e5r vi har kontakt med andre mennesker. Det er jo en lagring som Stortingets flertall har sluttet seg til i egen regi gjennom EUs datalagringsdirektiv. Fremskrittspartiet og SV har delt syn p\u00e5 det. Representanten Ketil Solvik-Olsen, f\u00f8r han ble statsr\u00e5d, hadde et prisverdig engasjement. P\u00e5 begge sider av den politiske skalaen ble det lovet omkamp om datalagringsdirektivet f\u00f8r valget. Det var Fremskrittspartiet som fikk sjansen. Jeg legger merke til at regjeringen avventer den domstolsbehandlingen som skal v\u00e6re i EU om direktivet, men ble litt bekymret da statsr\u00e5den svarte representanten Nyb\u00f8 tidligere i sp\u00f8rretimen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Er det mer enn en utsettelse \u2013 vil regjeringen gj\u00f8re en reell ny vurdering av datalagringsdirektivet n\u00e5r det er ferdigbehandlet i EU-domstolen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Helt kort: Fra SVs side vil vi presisere spesielt to ting som det er viktig \u00e5 komme tilbake til n\u00e5r man f\u00e5r framlagt dette for Stortinget p\u00e5 nytt. Det ene er utnyttelse av eksisterende nett, som vi vet det fins mye av, og som fins parallelt. Det andre er at man faktisk er opptatt av \u00e5 n\u00e5 hele landet med bredb\u00e5nd. Vi vet i dag at det er enkelt \u00e5 bygge ut der det bor mye folk, meget krevende der det bor lite folk, for det er ikke noe marked, s\u00e5 det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til kommersiell utbygging der. Vi fra SV forventer at n\u00e5r man kommer tilbake med en sak, har man en fullstendig sak som dekker hele landet fra Nordkapp til Lindesnes.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg oppfatter var veldig positivt. Det er n\u00e5 snart fem \u00e5r siden vi gjorde vedtak i denne salen, 16. mai i 2002, samtidig som vi hadde en annen stor helikopterdebatt. Det er klart at her har Stortinget bevilget store midler for \u00e5 f\u00e5 en optimal politihelikoptertjeneste, noe vi ikke har f\u00e5tt. N\u00e5r Gardermoen har hatt problemer p\u00e5 grunn av v\u00e6rforhold der oppe, og man bare har kunnet utnytte ca. 50 pst. av kapasiteten i desember og januar, har det v\u00e6rt ille, og det har heller ikke v\u00e6rt i tr\u00e5d med det Stortinget bad om i 2002. S\u00e5 s\u00e5nn sett er svaret positivt. Jeg er ogs\u00e5 glad for at man her har en tett dialog med Oslo kommune og bydelene der, og at man n\u00e6rmer seg en l\u00f8sning p\u00e5 dette. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at statsr\u00e5den da kan uttrykke positivitet, for jeg g\u00e5r ut fra at det er en dialog mellom departementet og Politidirektoratet \u2013 i den grad det er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass, slik at vi f\u00e5r gjort den n\u00f8dvendige jobben og f\u00e5r helikopteret opp \u00e5 g\u00e5, i tr\u00e5d med de intensjonene og de forventningene Stortinget faktisk hadde.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Da lurer jeg p\u00e5: N\u00e5r det er slik at b\u00e5de Bedriftsforbundet, Norsk Industri og flere p\u00e5 arbeidsgiversiden, i tillegg til arbeidstakersiden, framhever nettopp muligheten for \u00e5 kunne drive med kompetanseheving under permittering som en av de fremste mulighetene for \u00e5 klare seg framover, vil ikke da statsr\u00e5den se at det vil kunne avhjelpe p\u00e5 kort sikt, absolutt, men ogs\u00e5 styrke norsk n\u00e6ringsliv p\u00e5 lengre sikt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er helt riktig. Det er en god l\u00e6rer som er det avgj\u00f8rende \u2013 en god, motivert l\u00e6rer som har interesse og respekt for eleven, som har mange virkemidler til bruk, som kan ulike l\u00e6ringsstrategier, som har faglig god kompetanse, som er en tydelig klasseleder, som klarer \u00e5 f\u00e5 elvene interessert og motivert og samtidig stiller krav til at de ogs\u00e5 skal l\u00e6re. Det er den viktigste suksessfaktoren. Men la meg si: Det er begrenset hvor mange av den typen l\u00e6rere man f\u00e5r for en banan. Ogs\u00e5 det som dreier seg om fysisk aktivitet, ern\u00e6ring \u2013 frukt f.eks. i ungdomsskolen, som Venstre synes er s\u00e5 latterlig, sier mange ungdomsskolel\u00e6rere til meg er det eneste en del ungjenter faktisk spiser i l\u00f8pet av en dag. Det er faktisk ogs\u00e5 en liten, viktig drivkraft. Men n\u00e5r det er sagt, er det l\u00e6reren \u2013 l\u00e6rerens kompetanse, engasjement, muligheter for p\u00e5fyll \u2013 som er det viktigste. Derfor er jeg veldig glad for at vi n\u00e5 er i gang med ny l\u00e6rerutdanning fra h\u00f8sten av, og at vi skal s\u00f8rge for p\u00e5fyll i etter- og videreutdanning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Det er statsr\u00e5dens avslutning som gj\u00f8r at jeg f\u00f8ler behov for \u00e5 ta en replikk, nemlig det at man skal arbeide aktivt internasjonalt for \u00e5 bringe internasjonale avtaler i overensstemmelse med norske posisjoner knyttet til CO2-avgiften. Det er mulig at finansministeren ikke er den rette statsr\u00e5d til \u00e5 kunne svare presist p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, men la meg likevel tillate meg \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke aktive tiltak Regjeringen tenker \u00e5 iverksette, hvilke andre organisasjoner enn Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart man tenker at man skal v\u00e6re aktiv i, og ogs\u00e5 i hvilken grad det er sannsynlig at man i overskuelig framtid klarer \u00e5 bringe et internasjonalt avgiftsregime for transport p\u00e5 plass. Dette skulle alts\u00e5 v\u00e6rt en del av Kyoto-protokollen og Kyoto-avtalen, men den er ikke en del av det. Det er senere fulgt opp i Buenos Aires, der det heller ikke ble tatt den typen initiativ. Er det grunn til \u00e5 tro at det vil bli tatt nye initiativ? Og i s\u00e5 fall: Vil den norske regjeringen ta selvstendige initiativ til at den typen avgifter kommer p\u00e5 den internasjonale dagsordenen? Den andre biten gjelder det som g\u00e5r p\u00e5 bilaterale avtaler, der statsr\u00e5den prisverdig sier at man \u00f8nsker at de skal bringes i overensstemmelse med norske posisjoner. Men fins det realisme i det? Er det sannsynlig? Har statsr\u00e5den mottatt signal om at andre nasjoner er villig til \u00e5 se p\u00e5 den typen skattlegging som vi mener er riktig? Jeg deler jo statsr\u00e5dens vurdering av CO2-avgiften 100\u00a0pst., dessverre gj\u00f8r \u00e5penbart ikke stortingsflertallet det n\u00e5r det gjelder disse sp\u00f8rsm\u00e5l. Men er det alts\u00e5 realisme i det? Det er ogs\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den, om han kunne gj\u00f8re en vurdering av det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne starte med \u00e5 trekke opp det som etter min oppfatning er det viktigste i denne saken. Saken handler ikke, som man skulle tro, f\u00f8rst og fremst om skattelette eller skattefrie goder, men om folkehelse. De av oss som er opptatt av innbyggernes helsetilstand, vet at det er \u00f8kende utfordringer knyttet til f.eks. overvekt og inaktivitet. Derfor er det god grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om det i disse tider, hvor samfunnet st\u00e5r overfor store utfordringer med \u00f8kende sykefrav\u00e6r, lange helsek\u00f8er og tiltagende grad av livsstilssykdommer, er skattlegging av forebygging som er svaret p\u00e5 disse utfordringene. Jeg tror ikke det, men jeg tror tiden er inne til \u00e5 gi incitamenter til fordel for forebygging \u2013 og da f\u00f8rst og fremst til fordel for den enkelte, noe som igjen vil resultere i en fordel for velferdssamfunnet Norge. Noen kan sikkert hevde at dette er det enkelte menneskets eget problem. Jeg er totalt uenig i det. Det er samfunnets problem og utfordring n\u00e5r sykefrav\u00e6ret tiltar og produktiviteten svekkes som f\u00f8lge av folks helsetilstand. La meg understreke at dette er et stort og komplekst tema. Det er ingen raske l\u00f8sninger, eller \u00abquick fix\u00bb-l\u00f8sninger, p\u00e5 disse problemene. Det er imidlertid slik at samfunnet og politikken m\u00e5 legge til rette for \u00f8kt aktivitet og trening. Det m\u00e5 legges til rette for arbeidsgivers mulighet til \u00e5 f\u00f8re en god politikk overfor sine ansatte uten at dette skal straffes med beskatning. Det er, slik jeg ser det, ingen gode argumenter for at treningskort betalt av arbeidsgiver skal skattlegges den enkelte arbeider eller arbeidsgiver. Dette tiltaket er det det offentlige som tjener p\u00e5, gjennom et lavere sykefrav\u00e6r og bedre effektivitet. N\u00e5r vi vet av unders\u00f8kelser at bare 20 pst. av landets befolkning tilfredsstiller myndighetenes anbefalte m\u00e5l om minimum 30 minutter moderat aktivitet hver dag, da vet vi ogs\u00e5 at dette skaper nye \u2013 og forsterker gamle \u2013 skiller i det norske samfunnet. Spesielt er det relevant for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter som ikke har eget skattefritt treningssenter i sin bedrift. Vi som er stortingsrepresentanter eller statsr\u00e5der, kan fritt benytte treningsrommet p\u00e5 Stortinget eller i departementet. Hvorfor skal ikke da alle gis denne retten til gratis trening? Jeg im\u00f8teser gode svar fra regjeringspartiene p\u00e5 hvorfor det er greit at vi kan trene gratis, mens ansatte i sm\u00e5 og mellomstore bedrifter som blir gitt et treningskort av sin arbeidsgiver, alts\u00e5 m\u00e5 skatte av dette. Som de fleste har lagt merke til, er jeg \u00e5penbart en av dem som med fordel kunne ha brukt de gratis treningsfasilitetene her p\u00e5 huset i st\u00f8rre grad. Men de samme mulighetene som jeg da har, synes jeg ogs\u00e5 andre b\u00f8r f\u00e5. Det er mange gode arbeidsgivere i dette landet som \u00f8nsker \u00e5 ta ekstra godt vare p\u00e5 sine ansatte. Heldigvis preges det private n\u00e6ringsliv, ikke minst de sm\u00e5 og mellomstore bedriftene, av at de har et ansvar ogs\u00e5 i et samfunns\u00f8konomisk perspektiv. St\u00f8rre satsing p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 arbeidsfolk raskere tilbake i jobb, b\u00e5de gjennom helseforsikringer, bruk av ledig kapasitet i helsevesenet og st\u00f8rre satsing p\u00e5 rehabilitering, vil ogs\u00e5 gi store gevinster for bedriftene gjennom lavere sykefrav\u00e6r og bedre helsetilstand for deres ansatte. Hvorfor arbeidsgivere og ansatte skal straffes for at man ser seg n\u00f8dt til \u00e5 skaffe helseforsikringer, er for meg uforst\u00e5elig. Svaret er vel sannsynligvis at mange arbeidsgivere ikke ser seg tjent med at deres ansatte st\u00e5r i endel\u00f8se, \u00f8kende r\u00f8d-gr\u00f8nne helsek\u00f8er for \u00e5 f\u00e5 hjelp til selv de enkleste operasjoner og behandlinger i det offentlige helsevesenet. Hvorfor dette skal fordelsbeskattes og ilegges arbeidsgiveravgift, er som sagt uforst\u00e5elig for meg. Jeg registrerer at finansministeren mener at alle \u00f8konomiske fordeler fra arbeidsgiver b\u00f8r skattes som arbeidsinntekt, og at selv samfunns\u00f8konomisk \u00f8nsket aktivitet m\u00e5 vike av skattetekniske hensyn. Jeg synes det er leit at hensynet til skatteteknikk veier tyngre enn god folkehelse. Dersom arbeidsgivere er villige til \u00e5 betale for sykdomsutgifter til sine ansatte, vil jo dette redusere de offentlige helsek\u00f8ene, og ventetidene vil bli redusert. Dette er rett og slett en vinn-vinn-situasjon. Det er meningsl\u00f8st at dette skal skattlegges, all den tid det medf\u00f8rer store besparelser for det offentlige. Dette gjelder b\u00e5de helseforsikringer og treningskort. Det er noen skillelinjer som jeg ikke rekker \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5. Men jeg skal avslutte med \u00e5 ta opp det forslag som Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har fremmet i saken, og anser disse som referert.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror det er viktig \u00e5 framheve at Regjeringen legger rovviltforliket fra 2004, som ogs\u00e5 H\u00f8yre var en del av, til grunn for sin rovviltpolitikk, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder ulv. S\u00e5 lenge det ikke er politisk grunnlag for \u00e5 fravike forliket, vil de forvaltningsprinsippene som vi i dag har lagt opp til, bli videref\u00f8rt. Men jeg kan forsikre om at jeg f\u00f8lger utviklingen veldig n\u00f8ye og har jevnlig kontakt med rovviltnemndene, som gj\u00f8r at vi kontinuerlig ser hvordan forliket gjennomf\u00f8res i praksis, og hvilke konsekvenser det har for ulike deler av landet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-08"}
+{"label": "0", "text": "Dokument 8:100 S for 2009\u20132010 om en strategi for norsk bergindustri er en viktig sak \u2013 ikke fordi vi ikke har hatt bergindustri i Norge tidligere og kjenner til den, men fordi vi m\u00e5 f\u00e5 en strategi for hvordan vi skal kunne utnytte denne store ressursen p\u00e5 en bedre m\u00e5te, samt kartlegge forekomster, muligheter m.m. Dette er en n\u00e6ring som er en typisk distriktsn\u00e6ring, hvor n\u00e6ringslivet i utgangspunktet er forholdsvis magert p\u00e5 de fleste av stedene. Bergindustrien eksporterte i 2008 for 7,2 mrd. kr. Dette er kanskje ikke s\u00e5 veldig mye, men tallet er dog imponerende n\u00e5r man ser p\u00e5 antall sysselsatte. Men forekomstene og mulighetene er store for at n\u00e6ringen kan vokse mye. Historien til norsk bergindustri er lang og imponerende. Det er nok \u00e5 nevne Kongsberg, Mo i Rana og ikke minst R\u00f8ros, som alle er bygd opp rundt denne n\u00e6ringen. Mye av den tradisjonelle norske gruveindustrien er n\u00e5 borte, men vi har en samfunnsutvikling som stadig krever nye r\u00e5stoffer, og som tar i bruk mineralressursene p\u00e5 stadig flere nye omr\u00e5der. Derfor er behovet for mineraler \u00f8kende, og mulighetene for arbeidsplasser og \u00f8kte inntektsmuligheter er der. Det gjelder ikke bare \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 denne utviklingen og se mulighetene \u2013 vi m\u00e5 samtidig v\u00e6re klar over at markedet forandrer seg raskt. Det s\u00e5 vi i fjor, da det i flere \u00e5r hadde v\u00e6rt et stort behov for st\u00e5l, og prisene var h\u00f8ye. Enkelte firmaer tjente gode penger p\u00e5 \u00e5 reise rundt og kj\u00f8pe opp jernskrot, for s\u00e5 \u00e5 videresende dette til bl.a. Kina. S\u00e5, plutselig, var markedet mettet for en stund, og prisene sank. Fremskrittspartiet registrerer at norsk bergindustri ogs\u00e5 mener det er behov for en strategi for mineralressurser i Norge. I sin rapport viser de til bl.a. Norges geologiske unders\u00f8kelse, hvor de ansl\u00e5r verdien av norske mineraler til 1 000 mrd. kr. Bare Bj\u00f8rnevatn-forekomsten i Finnmark har en ansl\u00e5tt verdi p\u00e5 mer enn 100 mrd. kr alene. Man skj\u00f8nner da at verdiene \u2013 og mulighetene \u2013 er der. Ellers er det vel ikke alle av oss som tenker p\u00e5 hvilke mineraler vi egentlig snakker om \u2013 bl.a. mineralske r\u00e5stoffer som brukes i forskjellige produkter som pc-er, mobiltelefoner, sminke, maling, batterier, solceller mfl., i tillegg til de vanlige, som bl.a. i sement og betong. Dette kommer da i tillegg til bergindustriens vanlige produkter, alts\u00e5 masse forskjellig. Mineralloven, som kom i 2009, var et steg i riktig retning, men man m\u00e5 ogs\u00e5 mene noe mer, slik at det ikke bare blir ord. Man m\u00e5 ha en strategi og samarbeid over departementsgrenser. Man snakker om nordomr\u00e5desatsingen, energiutviklingen i Barentshavet samt muligheter for \u00e5 finne mineraler der hvor vi f\u00f8r ikke s\u00e5 mulighetene, eller der forekomstene ikke ga positive resultater. Med dagens utvikling ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det skulle dette n\u00e5 v\u00e6re mulig. Derfor m\u00e5 vi f\u00e5 denne strategien opp og fram. Fremskrittspartiet \u00f8nsker at denne strategien forankres i Stortinget, og at den m\u00e5 v\u00e6re konkret, med forslag om hvordan n\u00e6ringens ressurser og muligheter kan nyttes. Dette skal ses p\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt. Grunnen til at Fremskrittspartiet \u00f8nsker denne forankringen, er bl.a. den at den mineralloven som ble vedtatt i 2009, hadde det v\u00e6rt jobbet med i over 15 \u00e5r. Dette kan vi ikke fortsette med, men raskt og med kvalitet komme fram til en strategi som bergindustrien kan leve med, og ikke bare leve med, men ogs\u00e5 gi den mulighet til \u00e5 vokse samt \u00e5 ta vare p\u00e5 de ressursene som finnes. Fremskrittspartiet registrerer av statsr\u00e5dens brev til n\u00e6ringskomiteen av 29. april 2010 at N\u00e6rings- og handelsdepartementet har bergverksn\u00e6ringen som ett av sine satsingsomr\u00e5der. Det er selvf\u00f8lgelig bra. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er nok, og hvor raskt man jobber. Det kan v\u00e6re fristende \u00e5 vise til det som kan v\u00e6re en skandale p\u00e5 Svalbard, hvor regjeringen har hemmeligholdt en rapport i 15 m\u00e5neder. Dette er ikke bra, og uansett hva som er riktig og feil, s\u00e5 tjener det ikke saken. Jeg registrerer at saksordf\u00f8reren er forn\u00f8yd med forslaget, men jeg synes det er synd at regjeringspartiene ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte forslaget. Avslutningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet \u00f8nsker at n\u00e6ringen skal f\u00e5 gode rammebetingelser, som gir n\u00e6ringen forutsigbarhet, og som kan stimulere til \u00f8kt verdiskaping og l\u00f8nnsomme bedrifter. Det er vi alle tjent med, og det vil \u2013 i tillegg til det n\u00e6ringsmessige \u2013 gi gode distriktsarbeidsplasser og positive ringvirkninger. Jeg legger fram forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Eg skj\u00f8nar at vi m\u00e5 vente p\u00e5 kva slags modell som kjem. Eg trur det er heilt feil at to opptak vil f\u00f8re til mindre fleksibilitet eller ta bort moglegheiter som er der i dag. Det ville tvert imot bety fleire barnehageplassar i botnen, noko som ville gjere at end\u00e5 fleire kommunar kanskje kunne leggje noko til dei nasjonale rettane. Grunnen til at dei kan det i dag, er at dei har det moglegheitsrommet. Mitt andre sp\u00f8rsm\u00e5l er ganske enkelt, for eg trur \u2013 eg h\u00e5par i alle fall \u2013 at uavhengig av modell kan vi verte einige om at viss fleire foreldre raskare skal f\u00e5 barnehageplass, krevst det fleire barnehageplassar. Er det ambisjonen til kunnskapsministeren at det i dei neste budsjetta skal verte fleire barnehageplassar i Noreg, ikkje f\u00e6rre?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-25"}
+{"label": "1", "text": "La meg understreke at jeg ville f\u00f8lt meg vesentlig mer bekvem ved \u00e5 st\u00e5 sammen med representantene fra skolegruppen under Verdikommisjonen - som hadde representanter fra Den norske kirke til de ulike tros- og livssynssamfunn - i viktige verdisaker, viktige verdisp\u00f8rsm\u00e5l, enn jeg ville f\u00f8lt meg om jeg stod sammen med Fremskrittspartiet. Det forslaget som vi har fremmet n\u00e5r det gjelder form\u00e5lsparagrafen, er et konkret forslag. Vi har sagt at vi skal ta utgangspunkt i det konkrete forslaget som denne gruppen har kommet fram til. Det var enighet, det var enstemmighet i den gruppen som hadde representanter fra Den norske kirke til ulike muslimske trossamfunn - hvis man tar ytterpunktene - buddhister osv. Det er det vi har fremmet forslag om. \u00c5 kalle dette et slags angrep p\u00e5 kristendommen, som det ble gjort fors\u00f8k p\u00e5 her, synes jeg er en grov overdrivelse. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Sortevik blir da: Hvorfor ikke f\u00f8lge opp det forslaget som det var bred enighet om i den gruppen som hadde representanter fra Den norske kirke til ulike muslimske trossamfunn?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Daglig legges det ned ca. tre g\u00e5rdsbruk p\u00e5 grunn av regjeringens politikk, og b\u00f8ndene \u2013 spesielt heltidsb\u00f8ndene \u2013 blir f\u00e6rre og f\u00e6rre. Hvis vi ser ut p\u00e5 plenen i dag, er det ingen fra SV som demonstrerer mot dagens landbrukspolitikk, som vi diskuterer n\u00e5. Det vil si at det er en samlet regjering som st\u00e5r bak dette, med unntak av noen fra Senterpartiet, slik jeg forst\u00e5r det. Men jeg sp\u00f8r representanten Holmelid fra SV: Er han virkelig forn\u00f8yd med den utviklingen som skjer innenfor norsk landbruk? Jeg understreker at jeg i dette sp\u00f8rsm\u00e5let ikke sp\u00f8r om hva SV mener om Fremskrittspartiets landbrukspolitikk, men om hvorvidt SV er forn\u00f8yd med dagens situasjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-04-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne vise til mindretallsmerknaden. Fordi det tidligere har tydet p\u00e5 at det kan ha v\u00e6rt noen misforst\u00e5elser, vil jeg gjerne understreke at dette overhodet ikke er ment som noen kritikk av Sivilombudsmannen. Tvert om er det en oppfordring om kanskje \u00e5 utnytte i enda sterkere grad en del av de virkemidlene som Sivilombudsmannen har etter sitt mandat, og en slags anmodning om kanskje i enda sterkere grad \u00e5 klargj\u00f8re ogs\u00e5 overfor Stortinget de mangler ved lover som kan vise seg. Jeg har den tro at det gjennom veldig mange gjennomg\u00e5elser av saker av og til kan danne seg et slags m\u00f8nster i synspunkter om en lov som det stadig er saker i forbindelse med, og da vil en klargj\u00f8ring av lovverket kanskje kunne redusere klagemengden. Fremskrittspartiet \u00f8nsker derfor \u00e5 gi en oppmuntring til Sivilombudsmannen. Samtidig er vi glad for at det n\u00e5 har kommet noen ekstrasaker i tillegg til de ordin\u00e6re. Vi skulle \u00f8nske oss enda flere. Nytteeffekten ved at Riksrevisjonen n\u00e5 kommer med mange saker, den s\u00e5kalte Dokument nr. 3-serien, er noe vi h\u00e5per Sivilombudsmannen vil vurdere om er en praksis som kan f\u00f8lges ogs\u00e5 fra hans side i noe sterkere grad. S\u00e5 v\u00e5r merknad, som ogs\u00e5 representanten Kleppe har sluttet seg til, er i realiteten en oppfordring til Sivilombudsmannen om, hvis han finner det mulig, i st\u00f8rre grad \u00e5 utnytte mandatet til fulle, til beste for enkeltmenneskers kamp mot byr\u00e5kratiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Landbrukspolitikken til Fremskrittspartiet \u2013 viss den er det mest interessante \u2013 finner man i partiprogrammet. Det som har v\u00e6rt vanlig i debatten etter at Fremskrittspartiet kom i regjering, er \u00e5 diskutere den landbrukspolitikken som Fremskrittspartiet sammen med H\u00f8yre st\u00e5r for i forbindelse med at vi sitter i regjering. Den har v\u00e6rt debattert mange ganger, og om jeg fikk noen sp\u00f8rsm\u00e5l, kunne jeg \u00f8nske at de var mer konkrete enn generelle. Men det vi \u00f8nsker, er \u00e5 f\u00e5 en robust n\u00e6ring som st\u00e5r p\u00e5 egne ben, som produserer god og trygg mat. Der har regjeringen gjort en rekke grep bl.a. med \u00e5 redusere byr\u00e5kratiet, med \u00e5 legge forholdene til rette for en \u00f8kt matproduksjon og f\u00e5 st\u00f8rre enheter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den svarte ikke p\u00e5 om han mener at egenandel p\u00e5 sterilisering har gjort at f\u00e6rre steriliserer seg, og at aborttallene \u00f8ker av den grunn. Vil statsr\u00e5den vurdere \u00e5 ta vekk denne egenandelen? S\u00e5 til et sp\u00f8rsm\u00e5l til. Klinikk for seksuell opplysning driver forebyggende arbeid rettet mot u\u00f8nskede svangerskap. De lager handlingsplan for forebygging av u\u00f8nskede svangerskap, men det satses betydelig mer midler p\u00e5 \u00e5 forebygge abort hos kvinner som allerede er gravide. Hva er grunnen til den store forskjellen i bevilgning over statsbudsjettet til KSO og AAN Navnet er n\u00e5 endret til Amathea.?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Dette er jo blitt en typisk debatt: Fremskrittspartiet pr\u00f8ver \u00e5 latterliggj\u00f8re dette ved \u00e5 understreke dette med lotteri og spill. Poenget er \u00e5 \u00e5pne for en \u00f8kt innvandring for \u00e5 skape et flerkulturelt samfunn og gi st\u00f8rre rom for at flere kan f\u00e5 anledning til \u00e5 komme til Norge og bosette seg her og ogs\u00e5 f\u00e5 norsk statsborgerskap. Som alle vet, har ikke SV sugd dette av eget bryst; dette er jo et system som er utpr\u00f8vd andre steder. Om modellen er god, kan vi selvsagt diskutere, og vi kan \u00f8nske \u00e5 finne bedre modeller, men dette er en modell som er utpr\u00f8vd, et system som er utpr\u00f8vd, bl.a., som alle kjenner til, i USA. S\u00e5 kan man diskutere om dette fungerer godt nok. Men i alle fall har det gjort at man i USA har tatt imot innvandrere fra en del land som man ellers sannsynligvis ikke ville ha tatt imot innvandrere fra, og \u00e5pnet for \u00f8kt innvandring. Og det var det som var poenget med dette forslaget og et viktig moment for oss. Det er grunn til \u00e5 v\u00e6re bekymret n\u00e5r spesielt Arbeiderpartiet understreker dette med arbeidsinnvandring og behovet for arbeidskraft og setter dette forslaget opp mot det at vi har arbeidsledighet i Norge. Er det noe som er med p\u00e5 \u00e5 fremelske rasisme, s\u00e5 er det nettopp den type argumentasjon der man trekker frem at vi fortsatt har arbeidsledighet \u2013 og vi har ganske stor arbeidsledighet i Norge \u2013 og setter det opp imot en \u00f8kt innvandring og det at vi tar imot asyls\u00f8kere i Norge. Dette er alts\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 fremelske den rasismen som vi ikke \u00f8nsker skal fremelskes, og som da blir god mat for visse partier her i Stortinget. Og vi beklager at Arbeiderpartiet spesielt trekker frem dette som et viktig signal og i liten grad diskuterer det som egentlig er noe av intensjonen med forslaget, \u00e5 \u00e5pne for \u00f8kt innvandring for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 stimulere til et flerkulturelt samfunn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-04-13"}
+{"label": "0", "text": "Det g\u00e5r godt i norsk \u00f8konomi. Men dessverre opplever ikke Kommune-Norge det. Det er tydelig at satsingen fra Regjeringen og Hagebakken p\u00e5 Kommune-Norge er forbi. Alle forventningene kommunepolitikerne hadde til denne Regjeringen, har forsvunnet helt. Fremskrittspartiet har lagt fram et moderne og framtidsrettet budsjett. Regjeringens forslag til statsbudsjett er d\u00e5rlig lesning for landets kommunepolitikere. Sterk vekst i bl.a. l\u00f8nnsutgifter uten tilsvarende inntekts\u00f8kning for kommunene gj\u00f8r at tilbudene til befolkningen rammes kraftig. Fremskrittspartiet ser med bekymring p\u00e5 at Regjeringen og Hagebakken ikke tar denne vanskelige situasjonen alvorlig. Retorikken fra Hagebakken om at kommunene f\u00e5r rekordstore overf\u00f8ringer, harmonerer ikke med virkeligheten ute i den enkelte kommune. Det er ikke samsvar mellom det Regjeringen og Hagebakken sier, og det de gj\u00f8r. Mer penger til barnehager gir ikke mer penger til l\u00f8nn til sykepleiere, l\u00e6rere eller hjelpepleiere. Det er p\u00e5 det rene at norske kommuner ikke f\u00e5r en realvekst i inntektene for 2008, men faktisk en nedgang. Dette dokumenteres av KS. Dette skyldes hovedsaklig \u00f8kte utgifter til l\u00f8nn og pensjoner, som ikke p\u00e5virkes av kommunene. Det betyr dessverre i mange tilfeller kutt i tilbudet til befolkningen innenfor eldreomsorg, psykiatri og rusomsorg. Dette m\u00e5 den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen ta ansvar for. Det g\u00e5r s\u00e5gar dit hen at kommunepolitikere blir desperate rundt omkring i Kommune-Norge. De gj\u00f8r hva som helst, virker det som, for \u00e5 \u00f8ke inntektene til kommunene og for \u00e5 kunne opprettholde et minimumstilbud til innbyggerne. Vi ser f.eks. hva en del arbeiderpartistyrte kommuner har gjort n\u00e5r de har inng\u00e5tt et samarbeid, et n\u00e6rt samarbeid, med Terra. Det positive er at det forel\u00f8pig bare er \u00e5tte kommuner. De h\u00e5per de kan \u00f8ke inntektene til kommunene stort. De venter p\u00e5 den store Lotto-gevinsten. Med Regjeringens budsjett er ikke rentekompensasjonsordningen videref\u00f8rt, med de konsekvenser det har for vedlikehold av skolebygninger og kirkebygg. Det er et stort etterslep p\u00e5 vedlikehold i milliardklassen p\u00e5 kommunale bygninger. Det er ogs\u00e5 stort etterslep p\u00e5 vedlikehold av kommunale veier. Ingenting av dette har Regjeringen funnet plass til. Her st\u00e5r store verdier og forfaller og r\u00e5tner p\u00e5 rot. Mange kommuner har, noe jeg beklager p\u00e5 det sterkeste, innf\u00f8rt eiendomsskatt \u2013 en tilleggsskatt som treffer urettferdig \u2013 for \u00e5 kunne finansiere alle lovnadene til Regjeringen. Arbeiderpartistyrte kommuner sier at det ville v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 budsjettet i havn uten eiendomsskatten, og understreker at eiendomsskatten faktisk reddet bygdas skole, og det med den tilleggsskatten som treffer s\u00e5 urettferdig. Hagebakken hevder at kommunene f\u00e5r en betydelig \u00f8kning i overf\u00f8ringene fra staten neste \u00e5r, men i budsjettet anskueliggj\u00f8res det at n\u00e5r de \u00f8remerkede og lovede midlene fra Regjeringen er fordelt, er det i realiteten lite med ekstra friske midler til kommunene. Befolkningsendringer, med flere eldre og unge i kommunen, utgj\u00f8r en merkostnad for kommunene p\u00e5 1,5 milliarder kr. Underdekning av NAV-reformen utgj\u00f8r ogs\u00e5 en merkostnad for kommunene. Vedlikeholdsetterslepet, som jeg var inne p\u00e5, p\u00e5 kommunale bygninger vil koste kommunene oppimot 100 milliarder kr, og det er et etterslep p\u00e5 kommunale og fylkeskommunale veier i st\u00f8rrelsesorden 28 milliarder kr. Fremskrittspartiet har en totalt alternativ \u00f8konomisk politikk, som Hagebakken kaller populisme. Er det populisme \u00e5 hindre krise i kommunene? Er det populisme \u00e5 hindre at kommunens innbyggere blir skadelidende? Fremskrittspartiet legger opp til en \u00f8kning av inntektene til kommunene, med \u00f8remerkede midler til eldreomsorgen og flere midler til skolen. Jeg mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt \u00f8konomisk spillerom. Mange kommuner lider ogs\u00e5 under et utgiftsproblem. Dels er de offer for statlige p\u00e5legg og reformer som har v\u00e6rt underfinansiert. Fremskrittspartiet synes dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig, noe som flere talere har v\u00e6rt inne p\u00e5. Det er noe vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med, og komme tilbake til. Det skal l\u00f8nne seg for lokalpolitikerne \u00e5 skape n\u00e6ringsliv i kommunene. Flere kommuner m\u00e5 arbeide aktivt og m\u00e5lrettet for \u00e5 tiltrekke seg arbeidsplasser og bedrifter. I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer der alternativet for bedriftene vil v\u00e6re \u00e5 lokalisere seg andre steder. Jeg er opptatt av at disse kommunene bel\u00f8nnes gjennom inntektssystemet. H\u00f8yere verdiskaping i hele landet er en forutsetning for \u00e5 sikre velferdsniv\u00e5et og bosettingen. Jeg mener at budsjettoverskridelser i kommunene i st\u00f8rre grad m\u00e5 f\u00e5 konsekvenser for de ansvarlige ledere, og jeg er glad for at statsr\u00e5den ser p\u00e5 Terra-skandalen og vurderer den i sin helhet. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste. Vi m\u00e5 jobbe med \u00e5 sikre at innbyggerne f\u00e5r de tjenester de har krav p\u00e5, uavhengig av i hvilken kommune de bor. Jeg har \u00e9n positiv tilbakemelding til Regjeringen avslutningsvis, og det gjelder at det er innf\u00f8rt en ny politikk, og det er \u00abressurskrevende tjenester\u00bb i kommunene. Man har innf\u00f8rt en stykkprisordning for \u00e5 sikre tjenestene overfor brukerne. En slik ordning skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre likt tilbud over hele landet. Dette har Regjeringen innf\u00f8rt etter stadige innspill og press fra Fremskrittspartiet. S\u00e5 det er en gladmelding til alle som har behov for de tjenestene. Fremskrittspartiet ser p\u00e5 det voksende byr\u00e5kratiet som en fare for det norske demokratiet p\u00e5 grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at offentlig virksomhet i st\u00f8rre grad m\u00e5 ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering, konkurransestimulering, og at det m\u00e5 foreligge s\u00e6rskilte begrunnelser dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er vel ikkje s\u00e5 veldig overraskande at H\u00f8gre og Framstegspartiet fremjar eit forslag om \u00e5 gi private akt\u00f8rar st\u00f8rre plass i barnevernssektoren; det opplever vi p\u00e5 mange omr\u00e5de. Det er vel heller ikkje spesielt overraskande at SV er skeptisk til dette forslaget. At ein skal kunna shoppa barnevernstenester via ein Internett-portal, er etter v\u00e5rt syn neppe vegen \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 kvalitetssikra tilboda ein \u00f8nskjer \u00e5 gi barn i ein vanskeleg livssituasjon. Det er heller ikkje slik i dag at private institusjonar er utelukka fr\u00e5 \u00e5 tilby kompetansen sin innan barnevernet. Private ideelle organisasjonar har vore og er framleis viktige og seri\u00f8se akt\u00f8rar p\u00e5 feltet. \u00d2g private kommersielle institusjonar er og vil vera eit supplement til statlege institusjonar og institusjonar drivne av ideelle organisasjonar. Eit overordna prinsipp i arbeidet med dei barna dette gjeld, er at dei skal oppleva mest mogleg langsiktigheit i sin livssituasjon og dermed st\u00f8rre tryggleik. For \u00e5 oppn\u00e5 dette trengst overordna planlegging og styring, og dette gjer staten per i dag ved \u00e5 kj\u00f8pa institusjonsplassar gjennom Bufetat. P\u00e5 Bufetat sine heimesider finn ein ei vidare oversikt over alle godkjende barnevernsinstitusjonar i landet, noko som etter mitt syn dekkjer det behovet som H\u00f8gre og Framstegspartiet vil dekkja gjennom den nye nettportalen. Eg kan kort sagt ikkje sj\u00e5 at eit marknadsstyrt barnevernstilbod skal kunna gi meir f\u00f8reseielege rammer enn det ein har i dag. No skal ein ikkje undersl\u00e5 at det er utfordringar i sektoren, og at ein heile tida m\u00e5 vurdera kva som skal til for \u00e5 gi best mogleg tilbod, men eg trur ikkje at H\u00f8gre og Framstegspartiet gjennom dette framlegget har funne den passelege medisinen. P\u00e5 sikt m\u00e5 m\u00e5let vera \u00e5 redusera bruken av institusjonsplassar, anten ved \u00e5 auka satsinga p\u00e5 hjelp i heimen, eller ved bruk av fosterheimsplassar. Behovet for institusjonsplassar vil nok alltid vera til stades, men kreftene b\u00f8r ein i st\u00f8rre grad bruka p\u00e5 \u00e5 redusera talet p\u00e5 desse framfor \u00e5 diskutera konkurranseprinsippa. Eg vil \u00f2g til slutt knyta eit par kommentarar til det f\u00f8rre innlegget, der det p\u00e5 ein m\u00e5te blei framstilt som at det er dei private ideelle organisasjonane som kan yta varme og omsorg til barna. Eg vil seia at eg gjennom lengre tid i jobben min i det sivile har hatt mykje samarbeid med offentleg drivne barnevernsinstitusjonar, og kan ikkje f\u00e5 rosa nok den jobben dei tilsette der gjer. Der er det oppriktig varme og omsorg, sj\u00f8lv om dei er l\u00f8nna av det offentlege.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan forsikre representanten Slagsvold Vedum om at trygdeoppgj\u00f8rene er viktige, ogs\u00e5 for denne regjeringen. Men jeg kan kanskje da minne Slagsvold Vedum om at reglene for trygdeoppgj\u00f8ret er lovbestemt gjennom et bredt forlik i Stortinget som alle partiene bortsett fra Fremskrittspartiet sto bak. Det m\u00e5 alts\u00e5 derfor en lovendring til f\u00f8r man eventuelt kan endre reglene. Det denne regjeringen har tatt initiativ til, er \u00e5 gjennomg\u00e5 prinsippene for den \u00e5rlige reguleringen av pensjoner, og hele form\u00e5let med \u00e5 gjennomg\u00e5 de prinsippene er \u00e5 unng\u00e5 en utvikling over flere \u00e5r hvor pensjonistene risikerer \u00e5 f\u00e5 redusert kj\u00f8pekraft som f\u00f8lge av moderate l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. Det at vi har et moderat l\u00f8nnsoppgj\u00f8r i \u00e5r, er bra for konkurransekraften til norsk n\u00e6ringsliv. Men en konsekvens av det pensjonsforliket som de andre partiene her p\u00e5 Stortinget inngikk i 2011, er at det kan bli en langsiktig konsekvens for pensjonistene med redusert kj\u00f8pekraft. Det har denne regjeringen tatt p\u00e5 alvor. Derfor har vi invitert til samtaler med alle de parlamentariske lederne p\u00e5 Stortinget for \u00e5 bidra til at vi ikke f\u00e5r en slik utvikling over tid. Jeg mener det er et godt initiativ. Jeg mener det er et initiativ som tar pensjonistene p\u00e5 alvor, og jeg h\u00e5per at det er et initiativ som Senterpartiet st\u00f8tter, til tross for at de er med p\u00e5 det pensjonsforliket som Stortinget har vedtatt. S\u00e5 ber representanten meg om \u00e5 referere fra interne dr\u00f8ftelser i Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Det har jeg ikke tenkt \u00e5 begynne med. Partilederen i Fremskrittspartiet gj\u00f8r ikke det, verken fra Stortingets talerstol eller i andre fora. Er det noe representanten Slagsvold Vedum lurer p\u00e5 hva gjelder Fremskrittspartiets stortingsgruppe, synes jeg han skal g\u00e5 og snakke med sine kollegaer her i salen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-27"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av meg selv fremmer jeg et forslag der Stortinget ber Regjeringa om \u00e5 utarbeide bestemmelser i pasientrettighetsloven og barnevernsloven om at barn og unge under 18 \u00e5r skal f\u00e5 behandlingsgaranti til rus- og psykiatribehandling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-24"}
+{"label": "1", "text": "Spesielt som fisker vil jeg \u00f8nske statsr\u00e5den velkommen til Stortinget og \u00f8nske lykke til med jobben og oppgavene! \u00abFiskere og fiskeindustrien registrerer i \u00f8kende grad at kongekrabben i kvoteomr\u00e5det, fra Nordkapp og \u00f8stover, har for liten kj\u00f8ttfylde til \u00e5 f\u00e5 maksimal kvalitet og salgspris. Er statsr\u00e5den enig i fiskernes p\u00e5stander om at det er for lite mat og nedbeiting fra kongekrabben som gir disse problemer for denne nye arten, og ser statsr\u00e5den andre l\u00f8sninger p\u00e5 dette omtalte og \u00f8kende problemet enn \u00f8kning av totalkvoten?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Forslaget fra Senterpartiet synliggj\u00f8r en utfordring for de organisasjonseide kulturhusene. Men dette er ikke en utfordring som er ny. Den var ogs\u00e5 til stede og kjent for mange av oss i forrige periode, da Senterpartiet var en del av regjeringen. Hva har ikke de lokale husene gjort for lokalsamfunnene, frivilligheten og kulturen rundt omkring i kommunene? Jo, alle som sitter her, er helt enige om at uten dem hadde det v\u00e6rt d\u00e5rlig med aktivitet i frivillig sektor. Husene det er snakk om, er B\u00f8ndenes Hus, velhus, idrettshus, ungdomshus, speiderhus, bedehus, Folkets Hus, R\u00f8de Kors, skistuer \u2013 ja, jeg er ikke sikker p\u00e5 om jeg har kommet p\u00e5 alle, det finnes sikkert flere. N\u00e5 har vi s\u00e5gar store kulturhus med h\u00f8y kvalitet, med \u00f8vingslokaler og konsertsaler i flere st\u00f8rrelser. Disse husene konkurrerer om de samme pengene. Disse husene konkurrerer om de samme brukerne. Disse husene konkurrerer om \u00e5 leie ut sine lokaler og tjene penger p\u00e5 det. Det er klart at dette m\u00e5 bli en utfordring for fylkeskommunene. Dette blir en utfordring for kommunene, og det blir en utfordring for staten, ettersom vi har f\u00e5tt dette p\u00e5 bordet i dag. Hva kan staten gj\u00f8re, hva kan fylkeskommunene gj\u00f8re, og hva kan kommunene gj\u00f8re for \u00e5 bedre rammevilk\u00e5rene? L\u00f8sningen kan v\u00e6re at man diskuterer antall hus, l\u00f8sningen kan v\u00e6re at man gj\u00f8r det enklere med momskompensasjonsordningene \u2013 gir mulighet ogs\u00e5 for \u00e5 vedlikeholde byggene og f\u00e5 fradrag for det. Jeg tror ikke l\u00f8sningen ene og alene er at vi fordeler de midlene vi har, p\u00e5 flere poster, men at vi g\u00e5r i dybden p\u00e5 utfordringene. Som kjent bevilges det mye penger til ordningen for momskompensasjon \u2013 det er vel 1,2 mrd. kr. Det er det jo stor enighet i Stortinget om at vi skal ha, og en ordning som vi har sett fungerer. Men den gjelder beklageligvis ikke oppgradering og vedlikehold. Alle synes det er tragisk \u00e5 se at de sm\u00e5 kulturhusene v\u00e5re st\u00e5r og forfaller, s\u00e5 denne diskusjonen m\u00e5 vi ha i Stortinget. Vi m\u00e5 ha en gjennomgang b\u00e5de i Stortinget og i komiteen om hva vi skal gj\u00f8re framover. N\u00e5r det er 17 900 frivillige lag og organisasjoner rundt omkring i kommunene, har vi med en mengde organisasjoner \u00e5 gj\u00f8re, og vi m\u00e5 v\u00e6re i dialog med dem. Her \u2013 det tror jeg vi er enige om \u2013 \u00f8nsker vi \u00e5 fremme frivillig aktivitet i kommunene. Men som sagt tror jeg ikke l\u00f8sningen bare er flere poster p\u00e5 budsjettet, at vi ser de forskjellige kulturhusene i forskjellige poster, jeg tror ogs\u00e5 vi m\u00e5 diskutere st\u00f8rrelsen p\u00e5 bel\u00f8pene. Noen m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 sp\u00f8rre seg: Har vi nok lokale kulturhus? Har vi for mange? Den diskusjonen b\u00f8r vi vel ogs\u00e5 ha, og ikke minst b\u00f8r den komme lokalt. At det blir mulighet for fradrag for vedlikehold og oppgradering, er som sagt noe vi b\u00f8r diskutere framover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-13"}
+{"label": "0", "text": "Tolv veiprosjekter ble framskyndet straks regjeringsskiftet var et faktum. 13 veiprosjekter fikk forenklede planleggingssystem. 25 prosjekter kan alts\u00e5 gjennomf\u00f8res raskere bare det f\u00f8rste \u00e5ret. I \u00e5r nummer to med ny regjering \u00f8kes bevilgningene til planlegging, slik at en f\u00e5r framskyndet en masse muligheter der. En g\u00e5r fra rundt 200 mill. kr, som var det beste Arbeiderpartiet leverte i regjering, til 741 mill. kr \u2013 ikke fordi det st\u00e5r i NTP, men fordi denne regjeringen har store ambisjoner. N\u00e5r vi i 2015 vil redusere vedlikeholdsetterslepet for b\u00e5de vei og jernbane, er det ikke fordi det st\u00e5r i NTP, men fordi denne regjeringen mener det er viktig, og fordi vi ligger foran skjema med bevilgninger. Mens Truls Wickholm har problemer med kalkulatoren sin, s\u00e5 har det v\u00e6rt en forutsetning for alle fra H\u00f8yre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som har nevnt dette, at vi legger til grunn en jevn opptrapping, en jevn bevilgnings\u00f8kning. Det er en metode som ogs\u00e5 den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen valgte \u00e5 bruke, men som de n\u00e5 plutselig har glemt n\u00e5r de sitter i opposisjon. Faktum er at hvis budsjettveksten fortsetter som den har gjort de f\u00f8rste to \u00e5rene, vil vi komme godt over 100 pst. av NTP-oppn\u00e5else. Da har vi holdt l\u00f8ftet v\u00e5rt som st\u00e5r i regjeringsplattformen, og vi har alts\u00e5 kunnet igangsette en masse ekstraprosjekter. Det er litt interessant at en talsperson fra Arbeiderpartiet f\u00f8rst kansellerer utspill som representanten B\u00f8hler har hatt i media, og s\u00e5 kansellerer innlegget som representanten Myrli hadde i stortingssalen om alt det som Arbeiderpartiet gir inntrykk av at de vil, men som \u00e5penbart ikke gjelder. I Jernbanemagasinet nr. 1 2014 ble banedirekt\u00f8ren i \u00f8st, Per Herman S\u00f8rlie, sitert. Da hadde akkurat budsjettforslaget fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne blitt framlagt: Han uttalte: \u00abDet st\u00f8rste utkastet til vedlikeholdsbudsjett vi fikk for 2014, var nesten katastrofe.\u00bb S\u00e5 ble det heldigvis endret av en ny regjering. Det viser at selv under den nye NTP-en, som Arbeiderpartiet skryter av er deres, men som hele Stortinget har vedtatt, la de opp til at man ikke skulle ha noe l\u00f8ft p\u00e5 vedlikehold i det budsjettet de la fram f\u00f8r de gikk av. De la ikke inn det taktskiftet som en har sett har funnet sted med dagens regjering. En la ikke opp til \u00e5 overoppfylle NTP-en sin. En la opp til en innfrielse p\u00e5 rundt 22 pst. p\u00e5 ett \u00e5r. Det ville bli 88 pst. innfrielse hvis en hadde holdt det niv\u00e5et gjennom fire \u00e5r. Det er da en faktisk ser at det utgj\u00f8r en forskjell hvem som styrer landet. Det gir ogs\u00e5 en forskjell i resultatene. H\u00f8yre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har sagt at vedlikehold er viktig. Det prioriterer vi. Vi har sagt at det er viktig \u00e5 bygge landet for v\u00e5re felles bo- og arbeidsregioner. Derfor har vi \u00f8kt bevilgningene langt utover det som var forutsatt i Nasjonal transportplan, og enda mer utover det som den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen la opp til i sitt siste budsjett f\u00f8r de gikk av. Derfor tror jeg at bilister over hele landet merker denne forskjellen. Jeg fikk faktisk klager fra en del Arbeiderparti-politikere i Nord-Norge om at vi asfalterte for mye vei f\u00f8r vi skulle kj\u00f8re p\u00e5 E6. Det var bare for \u00e5 skryte, men det var faktisk bestilt lenge f\u00f8r turen ble planlagt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-04"}
+{"label": "0", "text": "For kvart minutt som g\u00e5r, krev staten inn ca. 100 000 kr i bilrelaterte avgifter, p\u00e5 \u00e5rsbasis over 50 milliardar kr. Spesielt er eingongsavgifta p\u00e5 bilar ekstremt h\u00f8g i Noreg. Det gjer at bilane i Noreg er veldig dyre, og at vi har ein gammal bilpark \u2013 vi ligg p\u00e5 topp i Europa n\u00e5r det gjeld alder. Ei gradvis fjerning av eingongsavgifta ville medf\u00f8rt at vi hadde f\u00e5tt ei raskare utskifting av bilparken, vi ville f\u00e5tt ein sikrare bilpark, ein meir milj\u00f8vennleg bilpark. Det positive er at auka ettersp\u00f8rsel etter utanlandsproduserte bilar ikkje ville ha skapt noko som helst press i norsk \u00f8konomi, heller tvert imot. Er finansministeren einig i at vi gradvis kan fjerne eingongsavgifta p\u00e5 bilar utan at det skaper noko press i norsk \u00f8konomi?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Som ministeren seier, er bestandsm\u00e5la eksakte. Det er like feil \u00e5 liggje over som \u00e5 liggje under. I snitt har jo bestandsm\u00e5la dei tre siste \u00e5ra vore langt over m\u00e5let. Men dette har, som han seier, med respekt for Stortingets arbeid \u00e5 gjere, og det er jo d\u00e5 litt interessant \u00e5 registrere at denne regjeringas kanskje fremste representant, statsministeren, har vore oftare p\u00e5 S\u00f8rpolen enn han har vore i denne salen. Men det har vel kanskje noko med respekten for salen \u00e5 gjere. Det blir opplevd som litt respektlaust n\u00e5r ein i ein avtale er tydeleg p\u00e5 at det skal vere lokal forvalting, lokalt skj\u00f8nn og lokal forst\u00e5ing, at fagleg kunnskap skal liggje til grunn, og s\u00e5 bruker ein NINAs modell, som er heilt ny, for \u00e5 fastsetje desse m\u00e5la. D\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Korleis kan det ha seg at ein legg st\u00f8rre vekt p\u00e5 denne NINA-modellen enn dei gode etterpr\u00f8vberre modellane som ein har hatt tidlegare? Det verkar ikkje truverdig at ein berre kastar desse over bord og g\u00e5r p\u00e5 ein ny modell, som er gunstig for Milj\u00f8verndepartementet, men ikkje for rovviltnemndene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne takke for det sp\u00f8rsm\u00e5let, for da f\u00e5r jeg muligheten til \u00e5 redegj\u00f8re mer utf\u00f8rlig for hva det er vi har prioritert. I v\u00e5rt alternative statsbudsjett prioriterte vi 175 mill. kr ekstra til Kriminalomsorgen og 20 mill. kr mer til domstolene, i tillegg til 30 mill. kr mer til frivillige organisasjoner og tiltak som skulle g\u00e5 til voldsofre osv. I v\u00e5rt samarbeid med Arbeiderpartiet, hvor vi forholder oss til den ramma som er lagt av noen andre enn oss, prioriterer vi 72 mill. kr ekstra til Kriminalomsorgen p\u00e5 drift og 66 mill. kr mer til investeringer. I tillegg, hvis vi ser p\u00e5 de komiteene som har felt som toucher innp\u00e5 justissektoren, prioriterer vi 25 mill. kr ekstra til fengselsundervisning, 5 mill. kr ekstra til fengselsbibliotek og 10 mill. kr ekstra til helsevesenet med fokus p\u00e5 psykiatri. S\u00e5 det var nok feil!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Eg er heilt einig i det. Det forslaget som kjem fr\u00e5 regjeringa, er slett ikkje SV sitt forslag, og det er heller ikkje det som var avtalen som blei inng\u00e5tt i juni. Avtalen i juni var at vi skulle f\u00e5 eit lovforslag som stilte krav om bruk av vest i b\u00e5tar som var opne, der det ikkje berre gjeldt barn, men ogs\u00e5 dei vaksne som var til stades. Vi \u00f8nskte ei mykje st\u00f8rre sak. Nokre har \u00f8nska \u00e5 koke sikkerheit p\u00e5 sj\u00f8en ned til eitt sp\u00f8rsm\u00e5l, og det er bruk av vest, medan vi veit at dette handlar om mange andre sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi \u00f8nskjer \u00e5 reise fleire ting. Dei har ogs\u00e5 kome med i proposisjonen. Dessverre blir sp\u00f8rsm\u00e5let om promille avvist fr\u00e5 regjeringa si side. I sp\u00f8rsm\u00e5let om fart og sertifisering av folk som har raske b\u00e5tar, blir det vist til ei sak som kanskje kjem eit stykke fram i tid. Derfor har vi ogs\u00e5 f\u00f8resl\u00e5tt forslaget. Det er mange tiltak som kjem inn her \u2013 vestp\u00e5bod er eitt av dei. Men vi meiner grensa g\u00e5r ved \u00e5 verne barn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 takke komiteens leder for godt utf\u00f8rt saksordf\u00f8rerskap og for \u00e5 bidra til en veldig fokusert innstilling som har et overordnet blikk, men allikevel fokuserer p\u00e5 noen av de viktigste utfordringene. Jeg vil f\u00e5 lov \u00e5 starte med det ogs\u00e5 de to foreg\u00e5ende talerne var innom, kvinneperspektivet. Jeg var til stede p\u00e5 FNs generalforsamling da man skulle velge det f\u00f8rste styret i UN Women. Da var jeg sv\u00e6rt forn\u00f8yd med Norges arbeid. Det er ikke alltid i slike sammenhenger \u2013 man er stort sett forn\u00f8yd, men her var jeg s\u00e6rdeles forn\u00f8yd da Norge brukte sin innflytelse til \u00e5 hindre Iran fra \u00e5 f\u00e5 en plass i styret i UN Women. Det var en viktig markering \u2013 det \u00e5 skape allianser og v\u00e6re tydelig p\u00e5 hvem som ikke fortjener en plass i en slik organisasjon. Jeg kunne \u00f8nske meg mer av den tydeligheten i andre sammenhenger og i lignende tilfeller n\u00e5r det er snakk om kvinner, det er snakk om universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet osv. \u2013 ikke bare at vi er tydelige, men vi kunne jobbet for \u00e5 hindre land som Iran og dets likesinnede i \u00e5 f\u00e5 plass ved styrebord. I Norge er vi s\u00e6rdeles FN-tro, og det \u00e5 stille utfordrende sp\u00f8rsm\u00e5l omkring FN i dette landet er vel noe av det politisk mest ukorrekte man kan foreta seg. Den r\u00e5dende oppfatning er at FN representerer internasjonal orden, fred og menneskerettigheter. Ingen andre internasjonale organisasjoner kan m\u00e5le seg med FN i tillit og folkelig st\u00f8tte. Slik sett er FN i en s\u00e6rklasse. Jeg skal p\u00e5 ingen m\u00e5te pr\u00f8ve \u00e5 rokke ved dette grunnleggende bildet av FN, for FN er viktig og uerstattelig, og FN tjener norske interesser. Hvis ikke FN eksisterte, burde etablering av en slik organisasjon v\u00e6rt \u00f8verst p\u00e5 v\u00e5r politiske dagsorden. Havretten og folkeretten har v\u00e6rt nevnt. Jeg skal ikke g\u00e5 videre inn p\u00e5 det. N\u00e5r vi og andre kommer med kritikk av FN, handler ikke det om \u00e5 rive ned organisasjonen, men snarere om \u00e5 gj\u00f8re den mer effektiv, bedre i stand til \u00e5 l\u00f8se sine oppgaver og ikke minst v\u00e6re enda tydeligere i forhold til sitt mandat. Det sies at FN ikke blir bedre enn det medlemslandene tillater. Det er for s\u00e5 vidt riktig, men FN er tuftet p\u00e5 noen verdier som alle land har forpliktet seg p\u00e5. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at FN hjelper alle land med \u00e5 strekke seg mot disse verdiene \u2013 man skal m\u00e5les mot noe. Det \u00e5 la medlemsland som \u00e5penbart er autorit\u00e6re, f\u00e5 lov \u00e5 definere prioriteringene utfordrer FNs fundament, og det utfordrer oss som demokratiske stater. Selv om vi mener FN er viktig og helt n\u00f8dvendig som internasjonal akt\u00f8r p\u00e5 mange omr\u00e5der, skal vi ikke v\u00e6re naive. Vi ser at flere av de omr\u00e5dene hvor FN naturlig skulle spille en rolle, helt eller delvis er i ferd med \u00e5 bli overtatt av andre. Det gjelder f.eks. innen helse, men ogs\u00e5 p\u00e5 et mer overordnet plan i forhold til G20 og utfordringene der. Det er ikke n\u00f8dvendigvis et uttrykk for at man bevisst vil undergrave FN, men det er et klart signal om at FN mangler effektivitet og ofte gjennomf\u00f8ringskraft. Det er derfor et skrikende behov for reform. Uten n\u00f8dvendig reform risikerer vi at FN blir utspilt og mindre relevant. Det \u00e5 v\u00e6re tydelig i kravet om reform er ikke et utslag av negative holdninger, snarere det motsatte. Problemet synes ikke \u00e5 v\u00e6re enighet om behovet for reform, selv om hva slags reform man \u00f8nsker, ikke alltid er like lett \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Hovedproblemet er \u00e5 gjennomf\u00f8re det. Norsk forvaltning kan sikkert synes sv\u00e6rt konservativ, men i forhold til FN fremst\u00e5r til og med Finansdepartementet som en dynamisk og endringsvillig enhet. Selv om frontene i reformdebattene sikkert er glidende og alliansene ulike i forhold til hva som diskuteres, er det allikevel ofte slik at land som Norge og andre store bidragsytere er sterkere i \u00f8nsket om reform enn land som ikke p\u00e5 samme m\u00e5te finansierer organisasjonen. Vi m\u00e5 sp\u00f8rre oss selv hvor lenge vi skal fortsette \u00e5 finansiere en s\u00e5 stor del av organisasjonen med mindre de som er mest avhengige av v\u00e5re bidrag, ikke er villig til \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige effektivitetsforbedringer. Duplisering av aktivitet er et kjerneproblem, behov for strammere mandat likeledes. Dette gjelder selvsagt i hele FN-familien. Noe har skjedd. Enkelte deler av FN har kommet langt, andre mye kortere. Det kan ikke v\u00e6re slik at ethvert globalt problem trenger en ny FN-organisasjon eller i det minste en stor konferanse eller serie av konferanser. Det er jo et paradoks at det er mer kostnadseffektivt \u00e5 drive FN-kontoret GRID-Arendal, som er et kontor underlagt FNs milj\u00f8program, UNEP, her i Norge enn det er \u00e5 drive et ordin\u00e6rt FN-kontor i Nairobi, dette fordi GRID har en l\u00f8sere tilknytning og kan frigj\u00f8re seg fra FNs rigide organisasjonskrav. For \u00f8vrig vil jeg ber\u00f8mme GRID-Arendal for jobben de gj\u00f8r ikke minst med \u00e5 assistere land med \u00e5 klarlegge sin sokkel utenfor egen kyst. Dette er praktisk arbeid som er med og underst\u00f8tter havrettstraktaten. N\u00e5r de er s\u00e5 effektive som de er, er ikke jeg redd for at Norge \u2013 og gjerne Arendal \u2013 f\u00e5r flere FN-aktiviteter, men da b\u00f8r det skje p\u00e5 samme vilk\u00e5r som for GRID, slik at man de facto gjennomf\u00f8rer reform ved \u00e5 l\u00f8srive seg noe fra FNs byr\u00e5krati, men allikevel opprettholder en faglig og politisk forbindelse. Sikkerhetsr\u00e5dsreform er absolutt et aktverdig m\u00e5l, men vi er av den formening at dette ikke er et tema der man b\u00f8r bruke mye politisk og diplomatisk energi. Det er gode grunner til \u00e5 diskutere endringer, men det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt lite sannsynlig at slike endringer \u2013 i hvert fall store, grunnleggende endringer \u2013 vil finne sted. Vi tror heller energien b\u00f8r fokuseres andre steder. Hvorfor i all verden skulle ett av de fem permanente medlemmene av Sikkerhetsr\u00e5det, som i tillegg har veto, gi avkall p\u00e5 dette? Det er sv\u00e6rt urealistisk. Alle land er like, men noen er \u00e5penbart mindre likt enn andre. Hatobjektet i FN er Israel. Ikke noe annet land f\u00e5r s\u00e5 mange landspesifikke resolusjoner rettet mot seg. I 2011 var det mer enn dobbelt s\u00e5 mye ford\u00f8mmelse av menneskerettighetsbrudd i Israel som i Sudan. Sudan var for \u00f8vrig nummer to p\u00e5 listen og Syria nummer tre. Selv under de verste overgrepene i Syria har ulike FN-institusjoner brukt mer tid og energi p\u00e5 Israel enn p\u00e5 Syria \u2013 mye mer tid. N\u00e5 er det selvsagt ikke slik at Israel ikke skal f\u00e5 kritikk eller ikke fortjener kritikk, men skjevheten er \u00e5penbar. I generalforsamlingen er det flere av landene som st\u00e5r bak den sterkeste kritikken, som fortsatt ikke anerkjenner FNs delingsplan fra 1947, som etablerte staten Israel. I FNs menneskerettighetsr\u00e5d har vi opplevd spesialrapport\u00f8rer som b\u00e5de har benektet omfanget av holocaust og fremmet antisemittiske holdninger. Parallelt med denne \u00e5pne kampen mot staten Israel velges f.eks. Syria til en viktig post i en avkoloniseringskomit\u00e9. Dette skjer s\u00e5 sent som i \u00e5r. Israel ville selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt helt utelukket fra slike valg, men Syria er \u00e5penbart fortsatt i en forfatning hvor de \u00f8nskes velkommen i det gode selskap i deler av FN. Dette f\u00f8yer seg dessverre inn i rekken av valg der stater med \u00e5penbare mangler innen menneskerettigheter og demokrati blir satt til \u00e5 lede slikt arbeid. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 alle med, men n\u00e5r stater som Pakistan og Cuba bruker sine verv til \u00e5 hindre kritikk av egne utfordringer og avsporer det som burde v\u00e6rt viktig, m\u00e5 vi reagere. Dette gir hele FN-systemet et d\u00e5rlig rykte, og det avsporer ogs\u00e5 arbeidet med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en fredsprosess og forsterker konfliktlinjene. Vi kan ikke fortsette \u00e5 la FN bli misbrukt p\u00e5 denne m\u00e5ten. Til slutt har jeg noen ord knyttet til de fredsbevarende styrkene: Det er betydelige utfordringer p\u00e5 det omr\u00e5det, og komiteen tar tak i en del av dette. Jeg vil si at noen av mandatene som har vart over mange \u00e5r \u2013 jeg vil trekke frem f.eks. Kypros, som jeg har gjort tidligere i denne salen \u2013 burde man grunnleggende se p\u00e5. Hvor lenge skal FN v\u00e6re en deltager p\u00e5 Kypros, uten at det er noen som helst bevegelse? Det har v\u00e6rt fors\u00f8k p\u00e5 bevegelse de senere \u00e5rene, men ingen bevegelse har skjedd. Det er lite meningsfullt det som skjer f.eks. p\u00e5 Kypros. Jeg kunne ogs\u00e5 brukt andre eksempler. Man m\u00e5 ha en gjennomg\u00e5ende fornying av mandat, som ogs\u00e5 stiller \u00e5penbare krav til partene om \u00e5 komme videre i slike fastl\u00e5ste konflikter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-07"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Kosmo kom ikke inn p\u00e5 eldreomsorg. Da Arbeiderpartiet kom i regjeringsposisjon, lovte de at de skulle s\u00f8rge for at vi fikk en eldreomsorg som skinte, og at det skulle v\u00e6re et nasjonalt, prioritert m\u00e5l. N\u00e5 har vi lest i kommuneproposisjonen at ressurskrevende tjenester ogs\u00e5 skal v\u00e6re et nasjonalt prioritert omr\u00e5de for regjeringspartiene, og at de ut fra det har lagt opp til en \u00f8remerket finansiering for dette. Det st\u00e5r f\u00f8lgende i innstillingen: \u00abFlertallet er likevel enig i at \u00f8remerking i en viss grad skal brukes som styringsvirkemiddel for \u00e5 n\u00e5 nasjonalt prioriterte m\u00e5l.\u00bb Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til representanten Kosmo: Vil Arbeiderpartiet ogs\u00e5 bruke \u00f8remerket finansiering for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let om en eldreomsorg som skinner?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for statsr\u00e5dens svar. Det viser s\u00e5 til de grader hvor alvorlig denne situasjonen er. Statsr\u00e5den viser ogs\u00e5 til antall anlegg som har f\u00e5tt p\u00e5vist PD-smitte nord for PD-sonen \u2013 17 anlegg, sier statsr\u00e5den i sitt svar. Det er tre anlegg som n\u00e5 har f\u00e5tt p\u00e5vist smitte, og 1,5 millioner fisk skal kunne flyttes s\u00f8r om Hustadvika. Selv om denne fisken er vaksinert, kan flyttingen medf\u00f8re at anlegg i det omr\u00e5det kan f\u00e5 p\u00e5vist smitte. I Misund, som er en av de kommunene der et slikt anlegg skal plasseres, har man ikke p\u00e5vist PD-smitte fra f\u00f8r og kan n\u00e5 risikere \u00e5 f\u00e5 det innf\u00f8rt. N\u00e5r statsr\u00e5den viser til at det heller ikke er noen erstatningsordning som f\u00f8lge av det vedtaket som Mattilsynet n\u00e5 gj\u00f8r, blir dette meget alvorlig. Hvis et anlegg f\u00e5r p\u00e5vist smitte og da enten m\u00e5 slakte ned eller kommer i en d\u00e5rlig situasjon knyttet til markedsf\u00f8ring av sine produkter, ja, da blir denne saken sv\u00e6rt alvorlig. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er: St\u00f8tter statsr\u00e5den at det er en meget uheldig lovgivning p\u00e5 dette feltet, og vil hun se p\u00e5 lovgivningen for \u00e5 hjelpe disse oppdretterne hvis det blir p\u00e5vist smitte i anleggene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-01-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil p\u00e5 vegne av Hans J. R\u00f8sjorde, Christopher Stensaker, Terje Knudsen og meg selv f\u00e5 lov til \u00e5 legge fram et forslag om en alternativ seilingsled til Bergen havn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-24"}
+{"label": "1", "text": "Prosessen rundt byggingen av h\u00f8yspentmaster i Hardanger har gitt mye viktig l\u00e6rdom som mange i det politiske Norge b\u00f8r merke seg. Det hender med jevne mellomrom i Norge, som i andre land, at lokalt engasjement undervurderes og ikke i tilstrekkelig grad tas p\u00e5 alvor. Konfliktene knyttet til kraftlinjetraseen Sima\u2013Samnanger identifiserte noen helt \u00e5penbare svakheter ved hvordan s\u00e5nne prosjekter planlegges og gjennomf\u00f8res i Norge. Regjeringen har derfor varslet endringer i konsesjonsprosessene der det tas sikte p\u00e5 at konsesjonss\u00f8ker skal gjennomf\u00f8re en ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Det burde egentlig si seg selv, det er tross alt store motorveier for str\u00f8m vi snakker om her, som representerer betydelige naturinngrep, og som i de aller fleste tilfeller vekker et stort lokalt engasjement. Men slik har det alts\u00e5 ikke v\u00e6rt, og det er veldig gledelig at regjeringen har varslet disse endringene. Det er helt i tr\u00e5d med SVs \u00f8nske om prosesser knyttet til bygging av h\u00f8yspentlinjer som gir bedre forankring tidlig i prosessene lokalt. Utredningene som ble gjort i fjor h\u00f8st og i vinter, viste jo ogs\u00e5 en del interessante funn. De viste ikke minst at uavhengige tredjepartsvurderinger bringer ny kunnskap og gir grunnlag for mer nyanserte vurderinger i disse debattene. Det er bred enighet om at forsyningssituasjonen i Bergen er uakseptabel og m\u00e5 forbedres. Men utredningene viste at det ikke har v\u00e6rt grunnlag for den kriseforst\u00e5elsen som ble presentert i fjor, der det ble sagt at sj\u00f8kabel ville v\u00e6re en d\u00e5rlig l\u00f8sning av hensyn til forsyningssikkerheten, og at sj\u00f8kabel vanskeliggjorde p\u00e5kobling av ny sm\u00e5kraft. Det var det viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5pekt for SVs del. At sj\u00f8kabel representerer en betydelig merkostnad og inneb\u00e6rer sine egne inngrep, er det jo heller ingen tvil om. Regjeringen valgte \u00e5 gj\u00f8re en prioritering og gikk for luftspennalternativet, noe jeg mener er synd. Det er ingen tvil om at forsyningssikkerheten til bergensomr\u00e5det n\u00e5 blir betydelig sikrere, men jeg tror all den konflikt som har oppst\u00e5tt som f\u00f8lge av denne saken, kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt med bedre forankring i konsesjonsprosessene. De delene av Fremskrittspartiets forslag som ikke er polemikk, og det er alts\u00e5 betydelig deler av dokumentet som er polemikk, har jeg i utgangspunktet sansen for. SV har hatt n\u00e6r kontakt med bl.a. aksjonen Bevar Hardanger!, og et av alternativene vi har diskutert mye, er mulighetene for spenningsoppgradering av eksisterende nett. Med en mer framsynt nettpolitikk i Norge p\u00e5 et mye tidligere tidspunkt \u2013 og jeg vil her minne om at investeringene i nettet sank til et bunniv\u00e5 etter at energiloven ble vedtatt tidlig p\u00e5 1990-tallet, og n\u00e5dde nullpunktet ved \u00e5rtusenskiftet \u2013 ville kanskje denne saken kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt. Dette forslaget b\u00f8r likevel ikke bifalles. Det er lite \u00f8konomi, lite samfunns\u00f8konomi og d\u00e5rlig milj\u00f8politikk \u00e5 gj\u00f8re en region n\u00e6rmest permanent avhengig av f.eks. et reservegasskraftverk, og det er grunn til \u00e5 minne om at regjeringen jobber knallhardt for \u00e5 l\u00f8fte Midt-Norge ut av en situasjon der reservegasskraftverkene er n\u00f8dvendige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-12"}
+{"label": "0", "text": "Ved et raskt s\u00f8k p\u00e5 Stortingets nettside fikk jeg opp 146 henvendelser til ulike ministre vedr\u00f8rende pasientreiser. Dette har alts\u00e5 stortingsrepresentanter fra de fleste partier engasjert seg i, b\u00e5de p\u00e5 generell basis og i form av enkeltsaker over flere perioder. Derfor er jeg glad for at denne regjeringen legger til rette for flere forenklinger av denne tjenesten. Ikke minst er jeg sv\u00e6rt tilfreds med at pasienter med store reiseutgifter skal skjermes ogs\u00e5 i framtiden. Riksrevisjonen hadde gjennomgang av forvaltningen av statlige selskaper for 2009. Det ble p\u00e5pekt at veksten til utgifter ble redusert etter at helseforetakene overtok ansvaret for pasientreiser. Likevel viste unders\u00f8kelsen at det var store variasjoner mellom helseforetakene n\u00e5r det gjaldt kostnader knyttet til pasientreiser. Systemet har blitt kritisert for \u00e5 v\u00e6re tungvint og vanskelig \u00e5 forst\u00e5, og det er derfor gledelig at dette n\u00e5 forenkles. Fremskrittspartiet er glad for at valg av transportmiddel ikke skal p\u00e5virke betalingen, fordi man ofte velger det som passer en selv best n\u00e5r det gjelder tidsperspektivet, og hvorvidt det er buss eller tog er neppe avgj\u00f8rende i det valget enkeltmennesket tar. Valgfriheten ivaretas selv om ledsagertillegget fjernes. Det p\u00e5l\u00f8per ingen ekstra kostnader ved \u00e5 ha med passasjerer f.eks. i egen bil. Dersom man dokumenterer at ruteg\u00e5ende transport benyttes, har likevel b\u00e5de pasient og ledsager rett til standardsats. Dette er jeg sv\u00e6rt glad for at blir ivaretatt. At pasientene n\u00e5 slipper \u00e5 dokumentere reiseutgiftene, og at st\u00f8nad og sats beregnes automatisk, er en fornuftig avbyr\u00e5kratisering, etter v\u00e5rt syn. Dette er, som statsr\u00e5den tidligere har p\u00e5pekt, igangsatt p\u00e5 bakgrunn av Stortingets behandling av Meld. St. 9 for 2012\u20132013 \u00c9n innbygger \u2013 \u00e9n journal. Det er ingen tvil om at systemet til tider har b\u00e5ret preg av mye papirer og tungvinte l\u00f8sninger for pasientene n\u00e5r de har s\u00f8kt om refusjon. At ordningen n\u00e5 blir enklere, med standardsats, f\u00e6rre dokumentasjonskrav og i tillegg elektronisk innsending av refusjonskravene, er gledelig for de mange kronikere i v\u00e5rt ganske land som er avhengige av at vi legger til rette for en enklere hverdag for dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-04"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg gjerne gi en unnskyldning til de av Kristelig Folkepartis lokalpolitikere som ikke f\u00f8lte en lettelse ved dette kommunebudsjettet, og vil gjerne invitere dem til \u00e5 ringe meg i morgen den dag og si fra hvis det var slik at de ikke var lettet, men tvert imot det motsatte. Jeg kan selvf\u00f8lgelig ikke gj\u00f8re meg til ekspert p\u00e5 Kristelig Folkepartis f\u00f8lelsesliv, verken sentralt eller lokalt. N\u00e5r det gjelder LO og LOs innflytelse p\u00e5 budsjettet, er min oppfatning at LO har hatt en betydelig innflytelse p\u00e5 dette budsjettet. Men det er ikke min oppgave \u00e5 trappe opp noe konfliktniv\u00e5 i forhold til noen organisasjoner. Tvert imot, jeg vil gjerne invitere b\u00e5de dem og de tre arbeidstakerorganisasjonene som har skj\u00f8nt og forst\u00e5tt og st\u00f8ttet det vi har gjort p\u00e5 skatt, til et tettere samarbeid, for jeg tror det er veldig viktig framover at man har mer dialog og diskusjon, og at det skal v\u00e6re mulig for alle arbeidstakerorganisasjonene \u00e5 komme med forslag og synspunkter i forkant av at vi legger dem fram for Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har gleden av \u00e5 fremme forslag p\u00e5 vegne av Tord Lien, K\u00e5re Fostervold, \u00d8yvind Korsberg og meg selv om \u00e5 gjennomg\u00e5 alle s\u00e6rnorske milj\u00f8krav som kan medf\u00f8re konkurranseulemper for norsk industri.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-03"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet vil komme til \u00e5 st\u00f8tte forslaget n\u00e5r det kommer til votering, men med en annen begrunnelse enn det Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i innstillingen. For Fremskrittspartiet er dette et sp\u00f8rsm\u00e5l om en grunnleggende rettssikkerhet for alle som blir visitert, og slik sett et behov for \u00e5 kunne dokumentere dette rent bevismessig hvis det skulle oppst\u00e5 problemer i forhold til om det har foreg\u00e5tt en visitasjon eller ikke. Dato for kontrollen, tid, sted og tjenestenummer kan neppe v\u00e6re s\u00e5 tidkrevende \u00e5 gi at dette skulle medf\u00f8re noe s\u00e6rlig ekstra saksbehandlingstid. Slik sett \u00f8nsker vi \u00e5 f\u00e5 forslag om dette til Stortinget. S\u00e5 vil vi naturligvis komme tilbake til den konkrete behandlingen n\u00e5r forslagene blir fremmet, men vi kommer n\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte forslaget for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 dette brakt fram for Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes statsr\u00e5den har en veldig passiv tiln\u00e6rming til dette store problemet. Nav skaper sosialklienter, og dette f\u00f8rer til at de som er ledige, og som faktisk har rett til dagpenger, ikke har noe \u00e5 leve av. De klarer ikke \u00e5 betjene gjelden sin, og de f\u00e5r heller ikke dekket utgifter p\u00e5 sosialkontoret. Statsr\u00e5den har jo tidligere svart meg at de bare kan g\u00e5 dit for \u00e5 f\u00e5 penger. Dette er helt uholdbart, og det strider ogs\u00e5 mot de nordiske overenskomstene om at vi skal ha fri flyt av arbeidskraft, og at vi ogs\u00e5 skal ivareta deres sosiale rettigheter. Dette er diskriminering av utenlandsk arbeidskraft \u2013 de som har henvendt seg til meg, er svenske. Det er mange som g\u00e5r ledig, og det er store problemer. Dette er tredje gangen jeg tar det opp, og det er helt uholdbart. Dette er et stort grensehinder som kan fjernes med et pennestr\u00f8k, eller rett og slett ved \u00e5 tilf\u00f8re nok ressurser. Det vil alltid v\u00e6re slik at de ikke har fullstendige papirer i orden. Vi har her i landet en stor andel utenlandsk arbeidskraft, som vi m\u00e5 vi ivareta p\u00e5 lik linje. Vil statsr\u00e5den n\u00e5 s\u00f8rge for at det skjer raskt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-23"}
+{"label": "1", "text": "Det er vanskelig \u00e5 debattere denne saken uten \u00e5 reflektere den debatten som var i forrige sak, som handlet om \u00e5 utjevne forskjeller, som handlet om at de som har mest \u2013 de som har st\u00f8rst evne til \u00e5 bidra til fellesskapet \u2013 skal betale forholdsvis mer enn dem som ikke har noe, eller har lite. Hvis man er enig i den tankegangen \u2013 det kan jo v\u00e6re grunn til \u00e5 antyde det, for samtlige partier var i forrige sak enig i at man skulle f\u00f8re en politikk for \u00e5 utjevne forskjeller, hvis det var noen substans i det, burde det som et minimum i denne saken foreligge et forslag om at man skulle utrede alternative skatter som bidro til at de som har mest ressurser \u2013 de som har h\u00f8yest inntekt, de som har mest \u00e5 bidra med \u2013 fikk skatter som et alternativ til formuesskatten. Det forslaget ser jeg ikke p\u00e5 bordet. Nei, Norge er det eneste landet i Vest-Europa som siden 2005 har klart \u00e5 snu trenden og redusere ulikhetene. Det er f\u00f8rste gangen siden 1989 at denne trenden snudde i Norge. Samtidig \u2013 mens Norge gjorde dette grepet \u2013 \u00f8kte forskjellene dramatisk under de borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige. Det skyldtes bl.a. at vi fikk en mer rettferdig formuesskatt. Mens Norge f\u00f8r 2006 hadde et skattesystem der de rikeste betalte en mindre andel av sin inntekt i skatt enn andre, har innf\u00f8ringen av utbytteskatt og omlegging av formuesskatt f\u00f8rt til at de n\u00e5 betaler en h\u00f8yere andel av sin inntekt i skatt enn alle andre. Det er innf\u00f8ring av et mer rettferdig skattesystem! De aller rikeste \u2013 de med over 100 mill. kr i formue \u2013 har f\u00e5tt \u00f8kt skatten med over 3 mill. kr. Samtidig har vi redusert skatten for dem som ikke har s\u00e5 mye. I 2005 betalte 1,2 millioner personer formuesskatt. N\u00e5 er dette tallet nesten halvert, og omtrent 900 000 personer betaler mindre formuesskatt enn i 2005. Omleggingen av formuesskatten og \u00f8vrige skatteendringer har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re Norge mer rettferdig. Det er jeg som SV-er og medlem av den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen sv\u00e6rt stolt av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Holm\u00e5s kan v\u00e6re trygg p\u00e5 at vi vil benytte de politiske arenaer som er, for \u00e5 \u00f8ve v\u00e5r p\u00e5virkning. F\u00f8rst vil jeg f\u00e5 lov til \u00e5 ber\u00f8mme representanten Gina Knutson Barstad for hennes innlegg og for det engasjementet hun viste for kvinners rettigheter. Det engasjementet var noe jeg gjerne skulle hatt med meg under mitt bes\u00f8k i Saudi-Arabia for noen uker siden, der jeg etter fattig evne fors\u00f8kte \u00e5 ta opp sp\u00f8rsm\u00e5let om kvinners rettigheter. Det engasjementet representanten Knutson Barstad viste her, kunne kanskje ha gjort en forskjell der jeg ikke n\u00e5dde igjennom. Men jeg \u00f8nsket \u00e5 ta opp noe av det representanten Kolberg var inne p\u00e5. Jeg er litt usikker p\u00e5 om det innlegget var basert p\u00e5 s\u00e5 mye kunnskap som man kanskje b\u00f8r basere et innlegg p\u00e5, n\u00e5r man tar opp et s\u00e5 alvorlig tema som \u00e5 plassere ansvaret for finanskrisen. N\u00e5 har det jo vist seg, hvis vi tar private firmaer som Lehman Brothers, at det var basert p\u00e5 ren kriminalitet. Stater som Hellas har over tid skjult de faktiske tall. Man har brukt mer penger enn man har, og s\u00e5 skal man sy alt dette sammen i en kamp mot markedsliberalistene \u2013 og n\u00e5 med Fremskrittspartiet \u2013 og konklusjonen blir at de universelle velferdsordningene i Norge st\u00e5r p\u00e5 spill. Dette henger ikke sammen! Vi diskuterer velferdspolitikk i Stortinget s\u00e5 godt som hver eneste dag, og jeg tror ikke velgerne der ute opplever at vi utfordrer hele basisen for velferden i Norge. Og i hvert fall: Den m\u00e5ten \u00e5 koble ting sammen p\u00e5 her, blir ikke riktig. S\u00e5 er det flere som har v\u00e6rt inne p\u00e5 at den \u00e5pne handelen, den globaliseringen og den markedstenkningen som vi er en del av, og som vi har glede av, er noe Norge er helt avhengig av, og ogs\u00e5 noe som vi forsvarer, og som historisk har vist seg \u00e5 gi en gevinst \u2013 ikke bare for Norge, men for de land som har beveget seg fra en tenkning der markedet var veldig fjernt fra den styrende ideologi. Jo lenger vekk man var fra markeder, jo mer undertrykkelse var det. Det er i hvert fall en tese jeg vil trekke frem, og som jeg tror det i stor grad er historisk belegg for. N\u00e5r det gjelder kampen for \u00abdecent work\u00bb, har jeg stor respekt for den, og arbeiderbevegelsen har opp gjennom \u00e5rene l\u00f8ftet opp mange viktige kamper. Men en av de viktigste kampene for \u00e5 gi arbeidstakere bedre rettigheter er jo kampen for menneskerettigheter, kampen for demokrati, kampen for at man kan vise sin stemme i samfunnet \u2013 og selvf\u00f8lgelig p\u00e5 arbeidsplassen, men man l\u00f8ser jo ikke de grunnleggende problemene p\u00e5 arbeidsplassen hvis man ikke gir dem en stemme inn i maktapparatet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-26"}
+{"label": "0", "text": "I forbindelse med en \u00f8kning av strafferammen opp til det loven gir muligheter for, ber man om at man kan bruke telefonavlytting som bevis i en sakf\u00f8rsel for \u00e5 heve de generelle straffene p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5, for det er slik i dag at den gjennomsnittlige straffen for bl.a. menneskesmugling er ett \u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror dette p\u00e5 et vis var to sp\u00f8rsm\u00e5l. For det ene mener jeg at det er riktig \u00e5 fjerne kontantst\u00f8tten og stimulere til at ungene skal v\u00e6re i barnehage. S\u00e5 er det et godt poeng at n\u00e5r vi f\u00f8rst gj\u00f8r dette, m\u00e5 det finansieres p\u00e5 en anstendig m\u00e5te, slik at de som skal sette dette ut i livet, staten \u2013 jf. innlegget mitt \u2013 er veldig avhengig av at kommuner klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re statlig politikk. Hvis det ikke er godt nok finansiert, oppst\u00e5r det et problem. Jeg har ogs\u00e5 fulgt med p\u00e5 den debatten. Det er litt faktakonflikt her ogs\u00e5 mellom de ulike partene, s\u00e5 jeg har ikke noe mer \u00e5 si utover at hvis dette ikke er godt nok finansiert, m\u00e5 det finansieres bedre. Siste ord i den debatten mellom stat og kommune er ikke sagt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Loven om m\u00e5lbruk i offentlig tjeneste, m\u00e5lloven, regulerer bruken av nynorsk og bokm\u00e5l i staten. Form\u00e5let med m\u00e5lloven er i utgangspunktet \u00e5 verne retten til \u00e5 anvende den m\u00e5lform som faller en naturlig, eller som man velger, samt \u00e5 hindre at en m\u00e5lform diskrimineres. Fremskrittspartiet st\u00f8tter retten til valg av m\u00e5lform, men vi er imot enhver form for tvang og lovregulering som har til hensikt \u00e5 p\u00e5tvinge den enkelte \u00e5 anvende en m\u00e5lform som ikke er frivillig. Enhver m\u00e5 kunne velge sitt hovedm\u00e5l, men ogs\u00e5 respektere den andre m\u00e5lformens likeverd og berettigelse. Vi mener det \u00e5 ha som m\u00e5lsetting at en viss prosentdel av den \u00absvakeste\u00bb m\u00e5lformen skal benyttes i offentlig tjeneste, er rigid, begrensende og byr\u00e5kratisk. Det er klart at dette p\u00e5f\u00f8rer det offentlige et un\u00f8dvendig og byr\u00e5kratisk forsinkende ledd, som reduserer effektiviteten. Sagt p\u00e5 godt norsk: Det kastes bort b\u00e5de tid og penger. I lys av behovet for modernisering og effektivisering av det offentlige b\u00f8r slike bestemmelser fjernes. Enhver nordmann har evnen til \u00e5 forst\u00e5 begge m\u00e5lformer, og dette er spr\u00e5kets kjerne: kommunikasjon. Et levende spr\u00e5k vokser ikke frem gjennom tvang, kontroll og reguleringer. Man har i altfor lang tid satt de to m\u00e5lformene opp mot hverandre. Dette tjener ingen hensikt. Det synes klart at nynorsk skriftkultur har tilf\u00f8rt den norske kulturarven verdifulle skatter, men det har v\u00e6rt i form av enkeltmenneskers engasjement og ikke statlig overstyring. Det er ikke tall og prosentandeler som avgj\u00f8r et spr\u00e5ks levedyktighet, men menneskene som frivillig anvender spr\u00e5ket. Fremskrittspartiet \u00f8nsker at Regjeringen stiller i bero de foresl\u00e5tte innskjerpinger som har til hensikt ytterligere \u00e5 styre valg av m\u00e5lform i statlige organ. Vi \u00f8nsker ikke at det settes i verk tiltak som har til hensikt \u00e5 \u00f8ke omfanget av en m\u00e5lform ved hjelp av tvang, og som s\u00f8ker \u00e5 \u00f8ke omfanget og virkeomr\u00e5det til gjeldende m\u00e5llov. Vi \u00f8nsker at det legges til rette for at tjenestemenn i statlige organer skal kunne benytte den m\u00e5lform som faller dem naturlig. Henvendelse til en etat p\u00e5 bokm\u00e5l kan besvares p\u00e5 nynorsk hvis det er tjenestemannens m\u00e5lform, og vice versa. Videre \u00f8nsker Fremskrittspartiet at statlige selskap som har skiftet driftsform, fortrinnsvis til aksjeselskap, men ogs\u00e5 andre foretak, slik som helseforetak, skal v\u00e6re unntatt reguleringer og forskrifter som omfatter statlige organer i m\u00e5lloven. Dette har vi tidligere lagt frem Dokument nr. 8-forslag om her i Stortinget. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 en revisjon av m\u00e5lloven, slik at den er i samsvar med realistiske spr\u00e5klige forutsetninger, og at den faktiske anvendelsen av m\u00e5lformene i den norske befolkningen legges til grunn for lovens form\u00e5l og gjennomf\u00f8ring. Saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5 dette med sidem\u00e5lets situasjon i skolen. Fremskrittspartiet har en rekke ganger fremmet forslag om \u00e5 gj\u00f8re sidem\u00e5lsundervisningen valgfri. Vi har sett at unders\u00f8kelser viser at 20 pst. av norske ungdommer sliter med \u00e5 l\u00e6re seg spr\u00e5ket. At de da m\u00e5 slite med \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 l\u00e6re seg to spr\u00e5k, blir et problem for veldig mange. Man burde isteden konsentrere seg om \u00e5 l\u00e6re hovedm\u00e5let sitt p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Vi er ogs\u00e5 sv\u00e6rt skeptiske til spr\u00e5kkonsulenttjenesten, som saksordf\u00f8reren nevnte, som vi frykter vil bli et spr\u00e5kpoliti. Med dette vil jeg ta opp de forslag som Fremskrittspartiet har i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-16"}
+{"label": "0", "text": "I likhet med mange her er jeg enig i at det er viktig \u00e5 opprettholde et sterkt fokus p\u00e5 det som skjer i Afghanistan, selv om man er p\u00e5 vei til \u00e5 redusere og etter hvert trekke seg ut. Det er viktig \u00e5 holde fast ved det som var utgangspunktet, som mange har v\u00e6rt inne p\u00e5 her i dag ogs\u00e5. Vi hadde 11. september 2001 i bakgrunnen. Afghanistan var en trygg havn for terrorisme \u2013 finansiering, trening, planlegging osv. av terrorisme, og med det utgangspunktet ogs\u00e5 en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det var med det utgangspunktet FNs sikkerhetsr\u00e5d vedtok aksjon mot Afghanistan p\u00e5 grunnlag av artikkel 51 i FN-pakten, om selvforsvarsretten. S\u00e5 det er et folkerettslig grunnlag for dette. Det er litt forbausende da \u00e5 sitte og h\u00f8re kritikken fra representanten Snorre Serigstad Valen av den milit\u00e6re intervensjonen som man gjorde i 2001. Hadde man ikke g\u00e5tt inn den gang, hadde sannsynligvis Afghanistan den dag i dag v\u00e6rt en trygg havn for terrorisme, der man fritt kunne ha planlagt, finansiert og trent terrorister til ulike aksjoner rundt omkring i verden. S\u00e5 synes jeg ogs\u00e5 man m\u00e5 minne Serigstad Valen om at SV fremdeles sitter i regjeringen, med et kollektivt ansvar for den milit\u00e6re innsatsen i Afghanistan. Man kan jo ikke st\u00e5 her p\u00e5 talerstolen og n\u00e6rmest fraskrive seg ansvaret for det som skjer, den milit\u00e6re innsatsen som skjer. Sitter man i regjering, er man kollektivt ansvarlig for det. Da synes jeg kanskje det er bedre at man er med og tar ansvar for det, istedenfor \u00e5 protestere for all verden og likevel v\u00e6re med p\u00e5 ferden. Noe av det Serigstad Valen faktisk sa, kan jo ogs\u00e5 tolkes som en kritikk av utenriksministeren \u2013 han kritiserer den milit\u00e6re innsatsen, mens utenriksministeren i sin redegj\u00f8relse fastholder at man skal fortsatt ha et milit\u00e6rt engasjement i Afghanistan. Det kunne jo v\u00e6re interessant om Serigstad Valen kunne forklare om det er slik det skal forst\u00e5s. Det er mange utfordringer i Afghanistan, og mye som kommer til \u00e5 ta lang tid, slik ogs\u00e5 representanten Svein Roald Hansen var inne p\u00e5 i sitt innlegg. Selv om jeg nok, i motsetning til han, ville v\u00e6re forsiktig med \u00e5 sitere Lenin n\u00e5r det gjelder statsbygging og den slags ting, er jeg helt enig i at det er en lang vei \u00e5 g\u00e5. Det er store utfordringer, men ogs\u00e5 en del positive trekk. Det gjorde inntrykk p\u00e5 meg da jeg leste artikkelen i Aftenposten 3. juni, n\u00e5 s\u00f8ndag, om denne 36-\u00e5rige kvinnen, Fawzia Koofi, som i dag er medlem av parlamentet i Afghanistan. Hun har erkl\u00e6rt at hun stiller som presidentkandidat i 2014. Som kvinne har hun nok minimal sjanse for \u00e5 bli valgt \u2013 men bare det at hun stiller, er i seg selv et positivt tegn. Hun betaler en h\u00f8y pris for \u00e5 stille. Hennes far, hennes fire br\u00f8dre og flere fettere er blitt drept p\u00e5 grunn av politisk engasjement. Hennes egen mann d\u00f8de av tuberkulose i Talibans fengsler. N\u00e5 er hun alts\u00e5 enke med to d\u00f8tre. Hun har selv v\u00e6rt utsatt for mange trusler og to attentatfors\u00f8k. Hun har allerede publisert et brev til sine to d\u00f8tre i tilfelle hun en dag ikke skulle komme hjem. Det er en situasjon som for oss er vanskelig \u00e5 begripe \u2013 hvordan det er \u00e5 v\u00e6re politisk engasjert i et slikt klima. Det st\u00e5r en enorm respekt av at mennesker velger \u00e5 engasjere seg, tross den store trusselen som det medf\u00f8rer. Men kanskje er det det som er framtiden for Afghanistan, at man klarer \u00e5 mobilisere disse positive, demokratiske kreftene, at disse f\u00e5r rom, f\u00e5r innflytelse. Jeg tror at det er slike som Fawzia Koofi som er de som forh\u00e5pentligvis representerer framtiden i Afghanistan, selv om tiden kanskje ikke er moden for de ideene som en del av disse st\u00e5r for. Utenriksministeren pekte p\u00e5 tre utfordringer i sin redegj\u00f8relse; for det f\u00f8rste sikkerhet, for det andre utviklingen i det sivile samfunn og for det tredje behovet for politiske l\u00f8sninger. Alt dette er krevende utfordringer som i stor grad henger sammen. S\u00e6rlig sikkerhet er viktig. Hvis ikke man f\u00e5r etablert en reell kontroll og rettssikkerhet, er det ikke mulig \u00e5 bygge opp det sivile samfunn eller demokratiske og politiske institusjoner. Det er heller ikke mulig \u00e5 bygge opp skoler, helseinstitusjoner, bistandsarbeid eller f\u00e5 en positiv utvikling. Alt kan f\u00f8res tilbake til at man klarer \u00e5 etablere en sikkerhetssituasjon som er holdbar i omr\u00e5det. Derfor er den norske innsatsen \u2013 den som har v\u00e6rt, og den som er planlagt i framtiden \u2013 betydningsfull og viktig, en veldig viktig hjelp man kan gi for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 en kontrollerbar situasjon. Utgangspunktet for norsk politikk i Afghanistan videre blir jo \u00e5 finne det rette balansepunktet mellom hva landet trenger av hjelp utenfra, og hva det b\u00f8r eller kan eller m\u00e5 utvikle selv. M\u00e5let er jo selvf\u00f8lgelig at Afghanistan i st\u00f8rst mulig grad skal kunne styre utviklingen selv. En overdimensjonert hjelp kan f\u00f8re landet inn i en avhengighetsskapende klientrolle og hindre utvikling av eget ansvar. Men et underdimensjonert engasjement, det at man trekker seg tilbake og reduserer fokuset for tidlig, kan overlate landet til en situasjon av kaos, splittelse, indre konflikter og undertrykking. Det er derfor viktig at man f\u00e5r denne rette balansen i tiln\u00e6rmingen til situasjonen som er der nede. N\u00e5r man skal bygge et statsstyre, er det mange utfordringer, som ogs\u00e5 har v\u00e6rt p\u00e5pekt i denne debatten. Et statsstyre er jo ikke noe man p\u00e5tvinger utenfra, eller som man bare vedtar, og s\u00e5 st\u00e5r det der, det bygger p\u00e5 underliggende sosiale, \u00f8konomiske og kulturelle strukturer og normer. De statsstrukturer vi har i Vesten, som vi gjerne bruker som modell for demokrati, rettssikkerhet og frihet, har underliggende normer og verdier. For eksempel frihet, likhet, personlig ansvar, personlige valg osv. er verdier som bygger opp under et demokratisk styre. I Afghanistan mangler man nok mange av disse verdiene og normene. Det er stammetilh\u00f8righeten som kanskje er det viktigste, som definerer ens plass i samfunnet, som definerer rettigheter, og som gir beskyttelse osv. Derfor er det en stor utfordring n\u00e5r man skal g\u00e5 fra en kultur som er stammesentrert, eller sosiosentrert, og over til en mer individsentrert kultur hvor den enkelte skal ha frihet til \u00e5 velge sin framtid selv. I en slik kultur trenger man tid. Man er ogs\u00e5 avhengig av \u00e5 f\u00e5 en sterk nok statsmakt til \u00e5 kunne h\u00e5ndheve rettssikkerhet, slik at de vedtak som gj\u00f8res, blir respektert og har legitimitet i befolkningen. Det krever ogs\u00e5 en prosess \u00e5 bygge nasjonal identitet og tilh\u00f8righet. Det vet vi fra v\u00e5r egen historie ikke er en enkel sak \u00e5 gj\u00f8re i en h\u00e5ndvending. Det er noe som m\u00e5 bygges over tid. Demokrati, medbestemmelse og stemmerett osv. handler om at det g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med utviklingen av nasjonal identitet og dens legitimitet. Kanskje b\u00f8r man ha fleksibilitet n\u00e5r det gjelder hva slags statsstyre man velger. Kanskje b\u00f8r man ha sterkere regional eller lokal forankring. Kanskje b\u00f8r man ha sterkere konsensusmodell n\u00e5r det gjelder statsstyre, slik at alle grupper i et slikt samfunn f\u00f8ler at man er med og har en stemme i utviklingen videre. S\u00e5 viser ogs\u00e5 v\u00e5r egen historie at utdanningssystemet er sentralt og viktig n\u00e5r man skal utvikle demokrati. Det er vel ikke tilfeldig at i v\u00e5rt eget land gikk demokratiutviklingen p\u00e5 1800-tallet og videre inn p\u00e5 1900-tallet parallelt med utviklingen av skoleverket. Derfor er den utviklingen som n\u00e5 skjer i Afghanistan innen skolevirksomheten, veldig positiv, n\u00f8dvendig og avgj\u00f8rende for at man skal kunne ha en utvikling av et demokrati og en rettsstat. De norske ISAF-styrkene har gjort en veldig viktig jobb i Afghanistan. De gj\u00f8r en veldig viktig jobb i dag, og de er viktige for det som skal skje framover. Det \u00e5 bedre sikkerheten, det \u00e5 trene afghanske sikkerhetsstyrker, og det \u00e5 ha en mentorordning etter 2014 tror jeg er utrolig avgj\u00f8rende og viktig for at dette skal ha mulighet til \u00e5 utvikle seg p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Bistanden vi gir, er ogs\u00e5 viktig. Det er viktig at den kommer dit den skal. Det er i seg selv en stor utfordring at den ikke havner i gale hender og dermed bidrar til \u00e5 \u00f8ke konfliktniv\u00e5et, \u00f8ke splittelse, men at den blir kanalisert p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at den er med p\u00e5 \u00e5 bygge landet, bygge velferd og utvikling i landet. S\u00e5 tror jeg ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 st\u00f8tte opp om de demokratiske og byggende kreftene i Afghanistan. Vi skal ikke blande oss inn i intern politikk osv. Men innenfor de spillereglene og rammene som er, kan man v\u00e6re med og st\u00f8tte opp om prosesser og krefter som fremmer stabilitet, demokrati og frihet i landet. Det er fremdeles en lang vei \u00e5 g\u00e5 for Afghanistan mot sikkerhet, utvikling og frihet. Det er en vei med store utfordringer og mange skj\u00e6r i sj\u00f8en. Historien om Fawzia Koofi synes jeg iallfall gir h\u00e5p om at det er gode krefter man kan bygge videre p\u00e5, som vil bygge og utvikle Afghanistan, og som har visjoner for frihet og demokrati. Jeg tror det er i disse kreftene i landet at h\u00e5pet for framtiden ligger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-05"}
+{"label": "1", "text": "I utgangspunktet vil jeg vise til det nevnte strukturutvalget som er satt ned som en oppf\u00f8lging av \u00e5rets jordbruksoppgj\u00f8r. Jeg regner med at dette er et av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som strukturutvalget kommer til \u00e5 dr\u00f8fte. Samdrift vil ha konsekvenser for struktur p\u00e5 sikt. Det vet vi skjer n\u00e5r b\u00f8nder g\u00e5r sammen i samdrift. I f\u00f8rste generasjon kan det drives som samdrift, men framtiden er uviss i forhold til om det kan f\u00e5 konsekvenser for st\u00f8rrelsen p\u00e5 norske bruk dersom denne driftsformen i framtiden en gang skulle bli endret. Det er en bekymring som vi har, i forhold til hvilke enheter vi skal ha innenfor jordbruket i framtiden. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let er noe som man naturligvis m\u00e5 komme tilbake til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg har ikke selv lest kjennelsen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l bygger p\u00e5 en artikkel i Moss Avis fra l\u00f8rdag 15.\u00a0desember 2001. Det st\u00e5r der: \u00abDommerne henviste til rettsboken at r\u00e5kj\u00f8reren er en ung muslimsk kvinne som bor hjemme hos sine foreldre, der faren er sv\u00e6rt konservativ og lever etter de regler og normer han kjenner fra Pakistan. Kvinnen hadde ikke fortalt familien om hendelsen i R\u00e5de.\u00bb Det st\u00e5r videre at dette er bakgrunnen for at det ble gitt en betinget dom, selv om dette egentlig kvalifiserer til ubetinget fengselsstraff. S\u00e5 antageligvis er dette noe som ligger helt utenfor saken. Jeg vet ikke hvor disse journalistene som har g\u00e5tt gjennom dette, har v\u00e6rt, men siden dette utledet mitt sp\u00f8rsm\u00e5l, vil jeg likevel f\u00f8lge opp: Hvis det viser seg at det er noe hold i dette, er da statsr\u00e5den enig i at seder, skikker, tradisjoner og familiejustis i et opprinnelsesland kan v\u00e6re et grunnlag for formildende omstendigheter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-09"}
+{"label": "1", "text": "S\u00e5 langt jeg har forst\u00e5tt det, er det i dag liten uenighet om antall ulv som finnes i Hedmark, Akershus og \u00d8stfold. Blant annet skyldes det at det har v\u00e6rt stor lokal innsats i forbindelse med det sporingsarbeidet som danner grunnlaget for bestandsoverv\u00e5kingsprogrammet. Bestandsoverv\u00e5kingsprogrammet for ulv viser at ved \u00e5rsskiftet var det dokumentert til sammen 15 ynglinger eller valpekull av ulv fordelt p\u00e5 Sverige og Norge. Til sammenligning ble totalt 14 valpekull av ulv bekreftet f\u00f8dt i Skandinavia i 2004. Av de 15 nye valpekullene befinner elleve seg i Sverige, to i Norge og to p\u00e5 grensen. De to helnorske ynglingene ligger innenfor det forvaltningsomr\u00e5det som Stortinget trakk opp v\u00e5ren 2004. Den ene av grenseflokkene har ut fra informasjon fra H\u00f8gskolen i Hedmark tilhold ganske likt fordelt p\u00e5 begge sider av grensen. Den andre grenseflokken har tilhold mest p\u00e5 svensk side. Det er videre ved \u00e5rsskiftet p\u00e5vist til sammen 34 ulver i Norge, hvorav 28 i Hedmark. Disse har enten helnorsk tilhold eller tilhold p\u00e5 begge sider av riksgrensen. If\u00f8lge samme rapport var tilsvarende tall for sju\u00e5rsperioden 1999\u20132005 gjennomsnittlig 30 ulver i Hedmark. Det har ut fra dette ikke v\u00e6rt noen \u00f8kning i antall ulv p\u00e5 norsk side i den siste sju\u00e5rsperioden. Det er i dag ca. ti kommuner innenfor Stortingets forvaltningsomr\u00e5de for ulv, i henholdsvis Hedmark, Akershus og \u00d8stfold, som er ber\u00f8rt av ulv. De kommunene i Hedmark som i dag er ber\u00f8rt av ulv, har f\u00e5tt en kompensasjon p\u00e5 til sammen 850 000 kr til lokale rovviltrelaterte tiltak. Midlene er bevilget av den regionale rovviltnemnda i Hedmark. I tillegg er det iverksatt en rekke forebyggende tiltak med statlig st\u00f8tte i ber\u00f8rte sauebesetninger innenfor disse ulverevirene, og det er utbetalt erstatning for alle tap og f\u00f8lgekostnader. Jeg har n\u00e5 til behandling en klagesak om felling av ulv i dette omr\u00e5det. I den forbindelse tok jeg i begynnelsen av januar initiativ til et m\u00f8te med ber\u00f8rte kommuner og organisasjoner. P\u00e5 denne bakgrunn foretar jeg n\u00e5 en grundig vurdering og behandling av saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Da vil jeg gjerne komme med noen tydelige lokketoner til Senterpartiet, for det er jo Senterpartiets holdning og Senterpartiets rolle i norsk politikk som avgj\u00f8r at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har s\u00e5 stor innflytelse. N\u00e5r det gjelder veldig mange av de tingene som Senterpartiet og SV har v\u00e6rt enige om, er det faktisk s\u00e5nn at Johan J. Jakobsen, jeg og flere andre som jeg kan se rundt her, hadde hatt mulighet til \u00e5 forhandle fram noe helt annet enn \u00e5 la Carl I. Hagen ha vetoretten. Det dreier seg om fellesgodene. Hvorfor st\u00e5r det s\u00e5 d\u00e5rlig til rundt omkring p\u00e5 mange skoler? Det er fordi det ikke prioriteres skikkelig, verken n\u00e5r det gjelder innhold eller ressurser. Hvorfor er det s\u00e5nn at unger i faresonen i Oslo m\u00e5 vente et \u00e5r p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hjelp? Det er fordi de ikke prioriteres skikkelig. Alt dette, kj\u00e6re Jakobsen, er jeg n\u00e5r som helst beredt til \u00e5 samarbeide med Senterpartiet om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil bare understreke at vi fra SVs side st\u00f8tter at det settes i gang opprustning av denne vegen. Vi sier helt klart at det er behov for \u00e5 ruste den opp b\u00e5de i forhold til framkommelighet og i forhold til trafikksikkerhetsproblematikken. Men vi sier i v\u00e5r merknad at det ikke er behov for en st\u00f8rre motorvegsatsing. Vi markerer ogs\u00e5 at det her parallelt med vegen g\u00e5r en jernbane som har behov for stor opprustning. I korridorer hvor jernbane og veg g\u00e5r parallelt, prioriterer vi jernbane. Det betyr ikke at vi ikke vil gj\u00f8re noe med vegene der disse er d\u00e5rlige, men vi prioriterer jernbane. S\u00e5 til Jan Sahl, som innledningsvis ikke forst\u00e5r SVs prioritering p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg vil da minne om at det er behov for en betydelig jernbanesatsing i dette landet i de n\u00e6rmeste ti \u00e5rene. At denne regjeringen i sitt forslag til Nasjonal transportplan har redusert ambisjonsniv\u00e5et med vel 4 milliarder kr n\u00e5r det gjelder investeringer i forhold til innev\u00e6rende plan, er en stor nasjonal samferdselspolitisk utfordring, og den er vi i SV villig til \u00e5 ta. Derfor markerer vi v\u00e5re prioriteringer i enhver trafikkorridor hvor jernbanen og vegen g\u00e5r parallelt. Der er det behov for \u00e5 satse ekstra p\u00e5 jernbane, og det er det ogs\u00e5 i denne korridoren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-28"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Terje Johansen sa i begynnelsen av sitt innlegg at Norge var et fristed i verden, der det ikke var fattigdom og ikke krig, og det er jeg helt enig med ham i. Men det f\u00e5r meg til \u00e5 lure litt, for det ser ut som om Senterpartiet vinner sentrum, og av en eller annen merkelig grunn misser Venstre n\u00e5r det gjelder \u00e5 straffe u-landene som \u00f8nsker \u00e5 handle med Norge. Handel med de minst utviklede landene er det beste virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 fremmet utviklingen i disse landene. For flere av disse landene er jordbruksvarer, herunder kj\u00f8tt, blant de f\u00e5 produkter det er realistisk for landene \u00e5 eksportere i nevneverdig omfang. Kombinasjonen auksjonsordning for \u00e5 kj\u00f8pe importtillatelser og toll p\u00e5 MUL-importert storfekj\u00f8tt kan ikke v\u00e6re i norske forbrukeres interesse og ikke i u-landseksport\u00f8renes interesse. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hvordan kan det v\u00e6re i Venstres interesse?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Svarthalespove er klassifisert som en sterkt truet art p\u00e5 den norske r\u00f8dlisten for arter, fordi den har en meget liten bestand i Norge. Det var bakgrunnen for at Kongen i statsr\u00e5d fastsatte en forskrift 20. mai der denne ble utpekt som prioritert art. Jeg skal ikke oppheve meg til en endelig ekspert og dommer p\u00e5 svarthalespovens historie i Norge. Da m\u00e5 jeg g\u00e5 grundigere inn i materien, det m\u00e5 jeg innr\u00f8mme, men dette er alts\u00e5 bakgrunnen for det. Det framg\u00e5r ogs\u00e5 at underarten svarthalespove limosa har sitt tyngdepunkt p\u00e5 J\u00e6ren, mens underarten islandica opptrer i Nord-Norge. Hovedproblemet p\u00e5 J\u00e6ren er sv\u00e6rt lav ungeproduksjon fra fuglene, som hekker p\u00e5 kulturenger som sl\u00e5s. Men selve grunnsaken her, nemlig \u00e5 g\u00e5 i en dialog med b\u00f8ndene om utsatt sl\u00e5tt, er ikke noe vi har bare for svarthalespove. Blant en god del andre fuglearter ogs\u00e5 er det trekkfugler som kommer fra Afrika og reiser til Nord-Norge, og som trenger et sted \u00e5 mellomlande i S\u00f8r-Norge. Det \u00e5 ha en dialog med b\u00f8nder om kompensasjon for at de stiller sine jorder til r\u00e5dighet, er et generelt tema som vi ogs\u00e5 har n\u00e5r det gjelder en rekke andre arter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille milj\u00f8vernministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abEt ulvepar i \u00d8sterdalen tar over 40 elger i l\u00f8pet av vinterm\u00e5nedene. Gr\u00e5fjellparet som holder til i \u00c5mot og Rendalen, er to glupske dyr. Dyrene er p\u00e5satt sendere, og slik har forskerne kommet fram til dyrenes \u00abkillrate\u00bb. Synes statsr\u00e5den det er forsvarlig at ulveparet tar livet av s\u00e5 mye elg og dermed forskyver den \u00f8kologiske balansen, i tillegg til den uro de ogs\u00e5 skaper hos lokalbefolkningen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer at helseministeren n\u00e5 gang p\u00e5 gang har sagt at det ikke f\u00f8rst og fremst er sp\u00f8rsm\u00e5l om mer penger, men om bedre organisering, og det er jeg for s\u00e5 vidt helt enig med helseministeren i. Og da tilbake til denne milliarden, som ogs\u00e5 Sonja Irene Sj\u00f8li var inne p\u00e5: Poenget er her at de pengene nettopp er bevilget, mens det helseministeren tar til orde for, er at i den grad man skal utnytte ekstrakapasiteten, skulle det v\u00e6re via en ekstrabevilgning. Det er komplett ulogisk, det er jo det motsatte av det helseministeren ellers uttrykker at han \u00f8nsker, nemlig \u00e5 bruke eksisterende midler p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Hva er da helseministerens begrunnelse for at han ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke denne milliarden p\u00e5 best mulig m\u00e5te?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til utdannings- og forskningsministeren: \u00abI St.meld. nr. 30 for 2003-2004 Kultur for l\u00e6ring henstilte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at Utdannings- og forskningsdepartementet skal vurdere utviklingen av nasjonale pr\u00f8ver i n\u00e6r dialog med foreldre-, l\u00e6rer- og elevorganisasjoner. If\u00f8lge organisasjonene har ikke departementet tatt initiativ til et slikt samarbeid. Hva er \u00e5rsaken til at departementet ikke har inkludert brukerne i st\u00f8rre grad i dette arbeidet, og hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re videre?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til landets milj\u00f8vernminister: \u00abSur nedb\u00f8r har i mange \u00e5r f\u00f8rt til at de fleste vann og vassdrag p\u00e5 S\u00f8rlandet har v\u00e6rt tiln\u00e6rmet fisketomme. De senere \u00e5r har situasjonen imidlertid endret seg positivt, og fisken er kommet tilbake flere steder der det tidligere var helt fisketomt. Den positive utviklingen skyldes i stor grad intensiv kalking. Men fortsatt er vannkvaliteten i flere vann og vassdrag i Agder ikke god nok med hensyn til pH-verdien. Hvordan vurderer statsr\u00e5den det fremtidige behovet for kalking i vann og vassdrag p\u00e5 S\u00f8rlandet?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-12"}
+{"label": "0", "text": "En viktig del av det arbeidet vi p\u00e5 Stortinget gj\u00f8r, er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re barn og unges hverdag og oppvekst litt lettere. En m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, er alltid \u00e5 ha FNs barnekonvensjon liggende p\u00e5 pulten ved siden av seg, uavhengig av om det er et budsjett, en lovendring eller en melding vi behandler. Husker vi som politiske representanter hovedinnholdet i Barnekonvensjonen, tror jeg vi allerede har gjort et godt stykke arbeid. Fremskrittspartiet har ved mange anledninger kjempet for et bedre barnevern. Ikke minst var John I. Alvheim en forkjemper for barnevernsbarna og deres p\u00e5r\u00f8rende. Mange henvender seg til oss stortingsrepresentanter med sine historier om barnevernet. Vi synes at de utallige sakene vi h\u00f8rer om, vitner om at det ikke er et tilstrekkelig godt barnevern i Norge. For det f\u00f8rste blir altfor mange barn v\u00e6rende altfor lenge i hjem der foreldrene ruser seg. Dette burde kunne v\u00e6re en enkel sak for det offentlige \u00e5 gripe inn i. Ingen barn, absolutt ingen barn, burde f\u00e5 vokse opp hos tunge rusmisbrukere, noe som dessverre skjer i dag. For det andre burde barnevernet ta innover seg de merknadene som den forrige komiteen la inn i forbindelse med meldingen om barn og unges oppvekst, nemlig at n\u00e6r familie skal vurderes f\u00f8rst n\u00e5r barn skal plasseres utenfor hjemmet. Men altfor mange ganger har jeg f\u00e5tt telefoner fra fortvilede besteforeldre, tanter og onkler om at de f\u00e5r sine s\u00f8knader om \u00e5 overta omsorgen for barn som de er i slekt med, avsl\u00e5tt. Begrunnelse foreligger sjelden, men man kan ane at det har noe \u00e5 gj\u00f8re med at de har for god kontakt med de biologiske foreldrene. Ja, og det var jo nettopp derfor vi \u00f8nsket at barna skulle komme til besteforeldrene sine. Det hadde ikke blitt en s\u00e5 traumatisk opplevelse som det er \u00e5 flytte til totalt fremmede, eller ogs\u00e5 eventuelt p\u00e5 institusjon. Da er vi ved det neste temaet, nemlig kj\u00f8p av eksterne institusjonsplasser. Vi ser at i nysalderingen er man n\u00f8dt til nok en gang \u00e5 \u00f8ke denne posten, denne gangen med 215 mill. kr. For neste \u00e5r foresl\u00e5r Regjeringen nok en gang \u00e5 \u00f8ke denne posten, eller den tidligere post 70 under samme kapittel, dette til tross for at man har satt i gang et omfattende omstillingsarbeid for \u00e5 f\u00e5 redusert kostnadsveksten i sektoren. Det er bekymringsfullt n\u00e5r staten overtar ansvaret i januar 2004, og man fremdeles to \u00e5r senere kan skrive i St.prp. nr. 21 for 2005\u20132006: \u00abDet har likevel vist seg, etter at ein no har f\u00e5tt meir informasjon om den faktiske kostnadsutviklinga i 2005, at det var meir ressurskrevjande \u00e5 sikre ei god fagleg verksemd enn tidlegare lagt til grunn, samtidig som omstillingsarbeidet ikkje har hatt s\u00e5 stor innsparingseffekt i 2005 som ein gjekk ut fr\u00e5.\u00bb Hva er det man egentlig fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 sagt her? I budsjettet for 2005 \u00f8kte man kapitlet med 300 mill. kr, i revidert sommeren 2005 fikk man en \u00f8kning p\u00e5 ca. 100 mill. kr og alts\u00e5 i nysalderingen 215 nye millioner. Da er det vel egentlig betimelig \u00e5 sp\u00f8rre seg: Hva er det som skjer med det offentlige barnevernet? Finnes det ingen kritiske gjennomg\u00e5elser av hva det er som drar disse budsjettene opp, n\u00e5r man med full bevissthet la om virksomheten i 2004 for \u00e5 f\u00e5 bedre kontroll? Jeg synes det er relevant \u00e5 sp\u00f8rre, s\u00e6rlig n\u00e5r man blir kontaktet av fosterbarn som er i fosterhjem med b\u00e5de fire, fem og seks andre fosterbarn: Har man da kontroll med virksomheten? Har det offentlige kontroll med hva som skjer med tusenvis av barn som hvert \u00e5r blir fjernet fra sin biologiske familie? Jeg tror ikke at det offentlige har kontroll. Og det plager meg. Jeg forlanger faktisk ikke at barnevernet i den enkelte kommune skal kunne ha oversikten over og innsikten i hvorvidt alle de barna man har plassert rundt omkring, har det bra. De har antagelig mer enn nok \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 f\u00e5 unna alle bekymringsmeldingene de f\u00e5r og alle de akutte sakene de f\u00e5r i fanget daglig. For jeg sier ikke at jeg \u00f8nsker \u00e5 kritisere barnevernsarbeiderne som s\u00e5danne. Det er det eksisterende systemet jeg vil til livs. Barnevernsarbeiderne gj\u00f8r en flott jobb for sv\u00e6rt mange barn i dette landet, men det er noe som ikke er tilfredsstillende. Dette \u00f8nsker Fremskrittspartiet \u00e5 gj\u00f8re noe med. Det er ikke for \u00e5 mistenkeliggj\u00f8re det offentlige norske barnevernet og heller ikke for \u00e5 rakke ned p\u00e5 fylkesmennene, men for \u00e5 ivareta barna og \u00e5 sikre at ogs\u00e5 de barna som har litt d\u00e5rligere forutsetninger enn andre, f\u00e5r vokse opp i et trygt og godt milj\u00f8. Det er derfor vi fremmer forslag om et fritt og uavhengig barnevernstilsyn. Vi vet at tilsynet med barnevernet, fylkesnemndene, barnevernsinstitusjonene, omsorgshjem, fosterhjem, etc. ikke i tilstrekkelig grad gjennomf\u00f8res i dag. Det kan da ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 vente til Riksrevisjonen gransker tilsynet, eller mediene avdekker en skandale, f\u00f8r vi innf\u00f8rer et bedre tilsyn. La oss heve tilsynet opp og f\u00e5 et fritt og uavhengig barnevernstilsyn. Kanskje synes statsr\u00e5den at dette virker litt skummelt, men det er ikke det. Det er et sted hvor barna kan henvende seg, de p\u00e5r\u00f8rende kan henvende seg, og der ogs\u00e5 ikke minst b\u00e5de fag- og omsorgspersoner kan henvende seg n\u00e5r de f\u00f8ler at noe ikke g\u00e5r riktig for seg i det offentlige barnevernet, slik at banevernstilsynet p\u00e5 en uhildet m\u00e5te kan ta tak i saken og unders\u00f8ke den. Slik hadde vi tenkt det, og alt bare for \u00e5 sikre en god og trygg oppvekst for alle barn i Norge. Da er det at jeg kaster et blikk p\u00e5 pulten min og ser at jeg har med b\u00e5de artiklene 9, 18 og 20 i FNs barnekonvensjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg i hvert fall oppfatter som noe positivt. Norge er jo blitt et flerkulturelt samfunn med mange forskjellige trossamfunn. Men den behandlingen som sikh-menigheten har f\u00e5tt fra Justisdepartementet, tyder p\u00e5 at vi har et utlendingsregelverk som ikke er fleksibelt nok til \u00e5 ta hensyn til de spesielle behov som kan finnes i et flerkulturelt samfunn. Det kan ogs\u00e5 virke som om departementet ikke har forst\u00e5tt at det er helt spesielle eksperter menigheten ber om \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 hente inn, og at det ogs\u00e5 fra disse ekspertenes side er lite aktuelt \u00e5 arbeide fast i Norge. De ekspertene som er \u00f8nsket, har meget lang og sv\u00e6rt omfattende utdanning og erfaring. Dette er ogs\u00e5 bakgrunnen for at det er sv\u00e6rt lite tenkelig at de vil \u00f8nske \u00e5 oppholde seg fast i Norge. Uten disse ekspertene kan ulike seremonier bare utf\u00f8res i forenklet form i menigheten, og dette innskrenker muligheten for religionsut\u00f8velse. Ser ikke statsr\u00e5den at dette kan tilsi at en m\u00e5 ta helt spesielle hensyn?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si at dagens sp\u00f8rretime har v\u00e6rt preget av statsmininisterens omgang med omtrentligheter n\u00e5r det gjelder svarene. Jeg skal bruke ett eksempel: Statsministeren sa at man har f\u00e5tt innf\u00f8rt en garantiordning for kraft. Det har man alts\u00e5 ikke. Den er endret, men ikke godkjent av ESA, og den m\u00e5 godkjennes der f\u00f8r ikrafttredelse. Videre er det helt \u00e5penbart at statsministeren heller ikke ser den sammenhengen at formuesskatten hemmer veksten s\u00e6rlig for de sm\u00e5 og mellomstore bedriftene. Statsministeren m\u00e5 ogs\u00e5 se at nettopp det at man ikke gj\u00f8r noe med skjemaveldet innenfor n\u00e6ringslivet, ogs\u00e5 hemmer veksten i de sm\u00e5 og mellomstore bedriftene, fordi de ikke f\u00e5r brukt virksomheten sin og tiden sin til b\u00e5de \u00e5 skape arbeidsplasser og \u00e5 skape inntekter etc. som sikrer disse bedriftene. Det som ogs\u00e5 er interessant, som en ogs\u00e5 tidligere har v\u00e6rt inne p\u00e5, er at n\u00e6ringsministeren reiser rundt og sier at han ser de uheldige virkningene av formuesskatten. Fiskeri- og kystministeren var veldig imot formuesskatten f\u00f8r hun ble fiskeri- og kystminister, og har m\u00e5ttet endre syn. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsministeren er f\u00f8lgende: Vil i hvert fall statsministeren s\u00f8rge for at det n\u00e5 kommer et m\u00e5l om 25 pst. reduksjon i skjemaveldet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar i interpellasjonen opp sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 bruke prismekanismene, skatte- og avgiftspolitikken, aktivt for \u00e5 oppn\u00e5 Stortingets vedtatte m\u00e5lsetting i helsepolitikken, det \u00e5 satse betydelig mer p\u00e5 det forebyggende i \u00e5rene som kommer, og det \u00e5 utjevne sosiale helseforskjeller. Vi vet mye mer om \u00e5rsakene til helseplager og alvorlige sykdommer n\u00e5 enn vi gjorde for \u2013 la oss si \u2013 15\u201320 \u00e5r siden. Vi vet at livsstilen i veldig stor grad p\u00e5virker en rekke ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, kreft og lungesykdommer. De viktigste faktorene her er r\u00f8yk, alkohol, kosthold og fysisk aktivitet. Vi vet at hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kroniske sykdommer st\u00e5r for n\u00e6r 60 pst. n\u00e5r det gjelder forskjell i d\u00f8delighet f\u00f8r 67-\u00e5rsalderen \u2013 mellom dem med kort og dem med lang utdanning. Her m\u00e5 det tilf\u00f8yes at Verdens helseorganisasjon erkjenner at helseadferd ikke bare er et resultat av individuelle valg, men ogs\u00e5 henger sammen med sosiale forhold og strukturelle faktorer. I forbindelse med Stortingets behandling av Samhandlingsreformen, Nasjonal helseplan og den nye folkehelseloven i juni i fjor ble disse kunnskapene lagt til grunn. Konklusjonen var entydig og klar: Det skal satses betydelig mer p\u00e5 forebygging. Tidlig innsats i helsevesenet og prim\u00e6rforebygging ligger til grunn for den nye folkehelseloven. Den har som et av de overordnede m\u00e5l ogs\u00e5 \u00e5 redusere sosiale helseforskjeller. Skal vi n\u00e5 m\u00e5lsettingen p\u00e5 dette omr\u00e5det, m\u00e5 det aktivt, m\u00e5lrettet og koordinert politikk til fra statens side p\u00e5 alle omr\u00e5der \u2013 p\u00e5 helseomr\u00e5det, n\u00e5r det gjelder skole, kultur, samferdsel, milj\u00f8 og, ikke minst, i skatte- og avgiftspolitikken. Skatte- og avgiftspolitikken p\u00e5virker prisene p\u00e5 alkohol, tobakk og matvarer. De relativt h\u00f8ye avgiftene vi har p\u00e5 alkohol og tobakk i Norge, har en viktig helsepolitisk begrunnelse. Jeg mener at en aktiv avgiftspolitikk n\u00e5r det gjelder matvarer, ikke er like tydelig. Det som klarest p\u00e5virker helsen negativt, er if\u00f8lge Helsedirektoratet sukker, salt og mettet felt. De matvarene som p\u00e5virker helsen i positiv retning, er gr\u00f8nnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk. I NOU 2007: 8 En vurdering av s\u00e6ravgiftene blir helse- og sosialrelaterte avgifter vurdert som virkemidler i helsepolitikken. Helse- og omsorgskomiteen har som tidligere nevnt ogs\u00e5 i sin innstilling til \u00e5rets budsjett understreket dette. Staten m\u00e5 ta i bruk prisvirkemidlene langt mer og aktivt for \u00e5 oppn\u00e5 disse endringene. N\u00e5 har jeg v\u00e6rt veldig tydelig p\u00e5 hva jeg mener om \u00e5 bruke disse virkemidlene i prispolitikken for \u00e5 oppn\u00e5 positive resultater i befolkningens helse. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren er da: I hvilken grad er prisvirkemidler egnede virkemidler for \u00e5 bedre kostholdet, og hvilke tiltak b\u00f8r prioriteres?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Dette er et godt helsebudsjett. Det inneholder mange gode og gjenkjennelige fremskrittspartisaker. Jeg m\u00e5 si jeg er glad for at regjeringen og stortingsflertallet setter pasientenes behov i sentrum og tar i bruk alle gode behandlingstilbud, ogs\u00e5 private og ideelle. I \u00e5revis har vi f\u00e5tt h\u00f8re fra arbeiderpartihold at med Fremskrittspartiets politikk ville det v\u00e6re den enkeltes lommebok som ville avgj\u00f8re n\u00e5r en fikk behandling. Dette budsjettet viser til fulle at det er det motsatte som skjer. Regjeringen innf\u00f8rer fritt behandlingsvalg i 2015, f\u00f8rst for rus, psykiatri og noe somatisk behandling. Fritt behandlingsvalg vil gi pasienter som opplever lang venting i det offentlige, muligheten til \u00e5 velge \u00e5 bli behandlet av private og ideelle akt\u00f8rer med ledig kapasitet. Og verdt \u00e5 merke seg er at behandlingen skal skje uten at pasienten selv skal m\u00e5tte betale, uansett om den skjer p\u00e5 offentlig eller privat behandlingssted. Regjeringen har med dette budsjettet lagt til rette for en h\u00f8yere vekst i pasientbehandlingen i v\u00e5re to f\u00f8rste budsjetter sammenlignet med hva de r\u00f8d-gr\u00f8nne fikk vedtatt gjennom sine \u00e5tte \u00e5r. For \u00e5 ha en god helsesektor p\u00e5 alle niv\u00e5 kommer vi ikke utenom betydningen av \u00e5 ha gode og tilstrekkelig med helseutdanninger. Helse- og omsorgssektoren er personell- og kompetanseintensiv og krever stadig mer arbeidskraft. En annen viktig utfordring er at mangelen p\u00e5 helsepersonell vil \u00f8ke i \u00e5rene framover. Ogs\u00e5 i dag er det mange som arbeider i sektoren uten relevant fagutdanning. Jeg er glad for at regjeringen tar helseutdanning p\u00e5 alvor og foresl\u00e5r en mengde tiltak, som f.eks. tilskudd til finansiering av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag og styrking i legemiddelh\u00e5ndtering i de kommunale omsorgstjenestene. Dette vil bidra til \u00e5 \u00f8ke rekruttering, styrke kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene. For \u00e5 ivareta en helse- og omsorgssektor med god kvalitet er regjeringen i gang med \u00e5 utvikle et nytt kompetansel\u00f8ft for perioden 2016\u20132020. Planen skal bidra til \u00e5 sikre at omsorgssektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning og bidra til utvikling av en faglig sterk omsorgstjeneste, noe som vil komme brukerne til gode. For at barn og unge skal sikres god og lik tilgang til viktige helsetjenester, har Fremskrittspartiet i lang tid p\u00e5pekt behovet for \u00e5 styrke skolehelsetjenesten. Jeg er derfor glad for at vi i budsjettforliket styrker budsjettet for 2015 med til sammen 450 mill. kr. Dette vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og gi flere elever tilgang til skolehelsetjenesten. Vi vil ikke \u00f8remerke bevilgningen, for vi vet at skolehelsetilbudet er veldig variert rundt om i Skole-Norge, men vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 at bevilgningen blir brukt til \u00e5 styrke skolehelsetjenesten. Vi vil s\u00f8rge for at det blir fulgt opp, og at den f\u00e5r den n\u00f8dvendige styrken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Enkeltskjebner i asylpolitikken er ofte vonde for dem som ikke har krav p\u00e5 opphold. Det understreker viktigheten av et robust og konsekvent regelverk. La meg peke p\u00e5 at ordningen med midlertidig tillatelse i p\u00e5vente av retur for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere \u2013 som representanten Karin Andersen har tatt opp i interpellasjonen, og som hun selv pekte p\u00e5 \u2013 ble innf\u00f8rt av Stoltenberg II-regjeringen i 2009. Form\u00e5let var \u00e5 redusere ankomsten av asyls\u00f8kende ungdommer uten beskyttelsesbehov og \u00e5 beskytte barn mot \u00e5 bli sendt ut p\u00e5 en farefull reise mot Europa og Norge. Tillatelsen kan \u2013 som representanten viser til i sitt innlegg og i interpellasjonen \u2013 gis til asyls\u00f8kere som er unge, mellom 16 og 18 \u00e5r, og som ikke har annet grunnlag for opphold i Norge enn mangel p\u00e5 et forsvarlig omsorgstilbud i hjemlandet. Jeg understreker her at vi snakker om de tilfellene hvor barn ikke oppfyller verken krav om beskyttelse eller krav om oppholdstillatelse p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag i Norge. Barn som har behov for og krav p\u00e5 beskyttelse i Norge, f\u00e5r det. Lovverket \u00e5pner i tillegg for at barn kan gis oppholdstillatelse av humanit\u00e6re \u00e5rsaker. Det er ogs\u00e5 en lavere terskel for \u00e5 gi opphold til barn enn til voksne. Men dersom beskyttelsesbehov eller sterke menneskelige hensyn ikke er til stede, er utgangspunktet, ogs\u00e5 for dem mellom 16 og 18 \u00e5r, at asyls\u00f8knaden skal avsl\u00e5s. Avslag inneb\u00e6rer plikt til \u00e5 reise hjem, b\u00e5de for voksne og for mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere som oppholder seg i Norge. En midlertidig tillatelse i p\u00e5vente av retur gir imidlertid asyls\u00f8kende ungdommer mellom 16 og 18 \u00e5r muligheten til \u00e5 oppholde seg lovlig i Norge frem til de er myndige \u2013 og dermed m\u00e5 forventes \u00e5 klare seg p\u00e5 egen h\u00e5nd. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 plikt til \u00e5 reise tilbake til hjemlandet etter at vedkommende har fylt 18 \u00e5r. Sv\u00e6rt f\u00e5 av de enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kerne som kommer til Norge, f\u00e5r en slik tillatelse. Siden ordningen ble innf\u00f8rt i 2009 og frem til februar i \u00e5r, har Utlendingsdirektoratet gitt 168 slike tillatelser. Det er imidlertid grunn til \u00e5 tro \u2013 p\u00e5 tross av p\u00e5standene fra representanten Andersen \u2013 at det har hatt en betydelig effekt i den innstrammende retningen som regjeringen Stoltenberg II \u00f8nsket at det skulle ha, nemlig at det har kommet f\u00e6rre asyls\u00f8kere mellom 16 og 18 \u00e5r til Norge som ikke har krav p\u00e5 opphold. Det finnes to alternativer dersom man velger \u00e5 oppheve ordningen. Enten kan man gi ordin\u00e6r oppholdstillatelse til alle barn som kommer til Norge, uavhengig av om de oppfyller vilk\u00e5rene for beskyttelse eller opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag eller ikke. Det er ikke regjeringens politikk og vil skape en rekke store utfordringer, b\u00e5de for barna og for andre. Alternativt kan man gi avslag til de barna som ikke oppfyller vilk\u00e5rene, men det vil v\u00e6re store utfordringer knyttet til det \u00e5 tvangsutsende mindre\u00e5rige som ikke har et forsvarlig omsorgstilbud i hjemlandet. Det er \u2013 for det f\u00f8rste \u2013 viktig at innholdet i tillatelsen kommuniseres tydelig. Det skal ikke v\u00e6re tvil om hvilke rettigheter og begrensninger den inneb\u00e6rer. For det andre m\u00e5 oppsporingsarbeidet fortsette, ogs\u00e5 etter at tillatelse er gitt. Dersom man finner barnets foresatte i hjemlandet f\u00f8r barnet er fylt 18 \u00e5r, er det ingen grunn til at barnet skal vente i Norge frem til 18-\u00e5rsdagen. N\u00e5r det gjelder rapporten representanten viser til, er den levert p\u00e5 bestilling av UDI. En rekke anbefalinger f\u00f8lges opp av UDI gjennom endringer i rutiner og krav til mottaksarbeidet. Dette er p\u00e5g\u00e5ende prosesser og problemstillinger som er en del av det l\u00f8pende arbeidet i UDI. Det fremg\u00e5r av samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre at vi vil legge om den norske mottaksstrukturen. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re et botilbud skal asylmottakene bidra til raskere integrering av dem som f\u00e5r oppholdstillatelse, og raskere retur av dem som f\u00e5r avslag p\u00e5 s\u00f8knad om beskyttelse. Dette er nytt, sammenlignet med hva som tidligere har v\u00e6rt form\u00e5let med mottaksopphold. Samarbeidsavtalen legger ogs\u00e5 opp til at dagens mottaksstruktur for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere beholdes, men for enslige mindre\u00e5rige som f\u00e5r avslag, eller som etter Dublin-avtalen skal returneres, skal fokusering p\u00e5 rask retur styrkes vesentlig. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 se p\u00e5 forbedringsmuligheter i oppf\u00f8lgingen av mottaksstrukturen. Rapporten som representanten Andersen viser til, inneholder en rekke anbefalinger. Flere av dem har grenseflater mot andre, p\u00e5g\u00e5ende prosesser og vil bli vurdert der det er relevant. En del av disse f\u00e5r ogs\u00e5 konsekvenser p\u00e5 andre sektorers ansvarsomr\u00e5der. Der det er tilfellet, er de relevante departementene gjort oppmerksom p\u00e5 anbefalingene i rapporten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-08"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjeld \u00e5 fylle skoa til den f\u00f8rre ministeren, kan eg seie at det var ikkje spesielt mange sko \u00e5 fylle. Det var sett i verk sv\u00e6rt lite arbeid. Ein jobba med Miside. Det var eit glimrande p\u00e5funn, og det har vi f\u00f8rt i m\u00e5l. Men p\u00e5 dei store viktige omr\u00e5da, som t.d. \u00e5 f\u00e5 ein felles e-id i heile den offentlege sektoren, p\u00e5 helseomr\u00e5det spesielt, som gjer at vi kan kome i gang med fleire elektroniske tenester, med den tryggleiken som innbyggjarane treng, og som ikkje minst dei som skal levere fr\u00e5 seg opplysningar, treng, det har vi sett i gang. Det ligg ute p\u00e5 h\u00f8yring \u2013 heile standardarbeidet som gjer at dei ulike programvarene i offentleg sektor kan \u00absnakke\u00bb saman. Det var ikkje gjort noko p\u00e5 dette omr\u00e5det d\u00e5 vi tok over. Vi har sendt det ut p\u00e5 h\u00f8yring \u2013 gjenbruk av felleskomponentar i ulike programvarer. Det er dei viktige, store tinga. Det er jo det som gjer at vi kan f\u00e5 utnytta dei investeringane vi har gjort, p\u00e5 ein heilt annan m\u00e5te, at offentleg sektor, offentleg forvaltning, jobbar effektivt via elektroniske verkt\u00f8y. Det er jo det som er fornying, og det treng vi faktisk ikkje \u00e5 leggje fram noka sak om i Stortinget. Det er ei budsjettsak, og etter det eg kan sj\u00e5, har Stortinget st\u00f8tta dei budsjettforslaga som vi har hatt p\u00e5 det omr\u00e5det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren: \u00abS\u00f8knad om pliktmessig refusjon av giktmedisinen Celebra ble sendt 30. mars 2000, og ved prisgodkjennelse 15. juni 2000 startet fristen for saksbehandlingen av refusjonss\u00f8knaden \u00e5 l\u00f8pe. Forel\u00f8pig har legemiddelforvaltningen ikke gitt svar p\u00e5 denne s\u00f8knaden, p\u00e5 tross av at fristen, som i henhold til E\u00d8S-reglene er p\u00e5 90 dager, er overskredet med \u00e9n m\u00e5ned. Hvordan ser statsr\u00e5den p\u00e5 at Norge p\u00e5 denne m\u00e5ten bryter med E\u00d8S-reglene om saksbehandlingstid, og n\u00e5r vil et svar foreligge i denne saken?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Norge er et land som er rikt p\u00e5 naturressurser. Vi er rike p\u00e5 industrivirksomhet og industrihistorie. Gass er en av v\u00e5re store inntektskilder, og vi er verdensledende n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvinne gass. Flere rundt om i landet \u00f8nsker \u00e5 bruke denne gassen ogs\u00e5 til industriutvikling og verdiskaping i Norge. Jeg var nylig p\u00e5 Barentskonferansen i Hammerfest. Det innlegget som fikk desidert mest applaus, var da fagbevegelsen krevde at en skulle kunne bruke gass til lokal industrivirksomhet. Det konkrete prosjektet gjelder Alcoa, verdens st\u00f8rste aluminiumsprodusent, som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 bygge n\u00e6rmest en kopi av det Hydro har bygget i Qatar. Det vil bli store investeringer, mange arbeidsplasser, og det handler om \u00e5 videreutvikle en bransje der vi allerede er blant de beste, nemlig aluminiumsproduksjon. I Dagens N\u00e6ringsliv i forrige m\u00e5ned gikk den lokale arbeiderpartiordf\u00f8reren, Alf E. Jacobsen, ut og mente at regjeringen drev med dobbeltmoral som ikke tillot den bedriften \u00e5 etablere seg i Finnmark, n\u00e5r en har jublet over at Hydro etablerer tilsvarende virksomhet basert p\u00e5 gass i Qatar. I sp\u00f8rretimen for noen uker siden sa statsministeren at \u00abgass er milj\u00f8vennlig\u00bb. Regjeringen har ogs\u00e5 gang p\u00e5 gang understreket at det gjennom EUs kvoteregime vil v\u00e6re et tak p\u00e5 det totale CO2-utslippet i Europa, som gj\u00f8r at om en \u00f8ker utslippene i Norge, vil de m\u00e5tte kuttes andre steder. Samtidig har regjeringens Mongstad-m\u00e5nelanding blitt utsatt og vil tidligst st\u00e5 ferdig i 2020. Det betyr at hvis Alcoa skal ha krav om rensing p\u00e5 sitt anlegg, vil det tidligst st\u00e5 ferdig i 2024. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let til milj\u00f8vernministeren: Hva vil regjeringen gj\u00f8re for at Alcoa kan realisere sine planer f\u00f8r 2024?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til utviklings- og menneskerettighetsministeren, som svarer p\u00e5 vegne av milj\u00f8vernministeren: \u00abI Sandviga p\u00e5 His\u00f8y i Arendal er en totalt kondemnabel bygning \u00f8nsket fredet av Riksantikvaren. Dette skaper stor fortvilelse hos eieren, som \u00f8nsker \u00e5 rive og bygge nytt p\u00e5 stedet. Bygningen fremst\u00e5r i en s\u00e5 fullstendig elendig forfatning at vedtaket om fredning ut fra en rent byggfaglig tilstandsvurdering virker helt uforst\u00e5elig. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at departementet foretar en befaring p\u00e5 eiendommen for ved selvsyn \u00e5 vurdere den faktiske forfatning den omtalte bygningen befinner seg i?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne ta representanten Ketil Solvik-Olsen, som er en av medforslagsstillerne, p\u00e5 alvor n\u00e5r han sier at det ikke er p\u00e5 kort sikt at str\u00f8mprisene er avgj\u00f8rende for folks forbruk. Det g\u00e5r det an \u00e5 v\u00e6re enig med ham i. Det er p\u00e5 lang sikt at str\u00f8mprisniv\u00e5et er avgj\u00f8rende for om folk tilpasser seg. Hvis folk tror at h\u00f8ye str\u00f8mpriser er noe som kommer bare i \u00e5r, men ikke i framtiden, vil ikke det ha noen dramatisk innvirkning p\u00e5 folks investeringer \u2013 i pelletsovner, varmepumper osv. Men dette er ikke et forslag som dreier seg om hva som skjer p\u00e5 kort sikt, for dette er det andre \u00e5ret p\u00e5 rad at Fremskrittspartiet fremmer et forslag om \u00e5 redusere avgiftene p\u00e5 str\u00f8m. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at Gjermund Hages\u00e6ter og Ketil Solvik-Olsen ikke kommer til \u00e5 fremme dette forslaget p\u00e5 nytt hver eneste vinter i \u00e5rene som kommer. Da er hele poenget f\u00f8lgende: Hvis det er s\u00e5nn at Fremskrittspartiet legger opp til at str\u00f8mmen skal v\u00e6re vesentlig billigere \u2013 ikke bare i fjor, ikke bare i \u00e5r, men hvert \u00e5r i \u00e5rene som kommer \u2013 vil det f\u00f8re til et h\u00f8yere str\u00f8mforbruk, for det kommer til \u00e5 f\u00f8re til lavere investeringer fra husholdningenes side i \u00e5 satse p\u00e5 pelletsovner eller vannb\u00e5ren varme \u2013 overgang til alt det vi mener er n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 til for at den norske befolkningen skal bli mindre avhengig av str\u00f8m til oppvarming. Vi legger n\u00e5 opp til \u00e5 skape mer energieffektive hus. Vi skal s\u00f8rge for at folk bruker mindre elektrisitet og andre former for energi til oppvarming av huset. Dette skal vi s\u00f8rge for gjennom alle de st\u00f8tteordninger og annet som vi har lagt opp til, og som ligger i energiordning, regelverk, osv., osv. Det er \u00e9n ting som er viktig. Det er at hvis Fremskrittspartiets \u00f8nske er \u00e5 n\u00e5 de menneskene som har d\u00e5rligst r\u00e5d, s\u00e5 burde man ikke legge fram et forslag om en generell ordning som gir mest i skattelette til dem som bruker mest str\u00f8m. Hvis det var barnefamiliene man \u00f8nsket \u00e5 hjelpe i forbindelse med vinteren, ja, da \u00f8kte man barnetrygden. Hvis det var s\u00e5nn at man \u00f8nsket \u00e5 st\u00f8tte dem som har d\u00e5rligst r\u00e5d, da \u00f8kte man tilskuddene til lys og varme i bost\u00f8tten, slik de n\u00e5v\u00e6rende regjeringspartiene var sammen med Fremskrittspartiet om \u00e5 gj\u00f8re for et par \u00e5r tilbake, da det sist var h\u00f8ye str\u00f8mpriser. Det er alts\u00e5 ustabile str\u00f8mpriser og store svingninger i str\u00f8mprisene som rammer folk flest hardest. Der var representanten Lundteigen inne p\u00e5 det som kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra til mer stabile str\u00f8mpriser. Ellers er det nok av andre m\u00e5ter \u00e5 bidra til at folk blir hjulpet p\u00e5. Det er ikke ved \u00e5 kutte i str\u00f8mavgiftene hver vinter, n\u00e5r man tror at str\u00f8mprisene kommer til \u00e5 g\u00e5 opp \u2013 for det gj\u00f8r de faktisk vanligvis om vinteren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-19"}
+{"label": "1", "text": "Slik debatten har g\u00e5tt, synest eg det er viktig \u00e5 f\u00e5 fram at kj\u00f8p og sal av alt forsvarsmateriell f\u00f8rst og fremst skal vere vurdert ut ifr\u00e5 eit trusselbehov. Finst det truslar som kan legitimere det salet eller det innkj\u00f8pet? Eller kan vi risikere at vi er inne i ein driv der forsvarsindustrien aukar meir og meir. Det ligg jo i det milit\u00e6rindustrielle konseptet at vi bruker meir og meir p\u00e5 forsvar. Tala i dag er rundt 1 000 milliardar dollar p\u00e5 forsvar, 300 milliardar dollar p\u00e5 eksport, subsidiar og blandingsvarer, og bitte sm\u00e5 50\u201360 milliardar dollar p\u00e5 bistand. Det b\u00f8r vere eit m\u00e5l, \u00f2g for det norske storting, at dette skal snuast opp ned. Heile tida kjem det saker fr\u00e5 Regjeringa som SV oppfattar som heilt klart drivande i forhold til \u00e5 auke milit\u00e6rutgiftene. Sj\u00f8lv om det vil gje gode ringverknader for norsk teknologi og norske teknologibedrifter, vil vi vere veldig skeptiske til det. Om dette forslaget blir sendt over og Regjeringa kjem tilbake med det, opplever ikkje eg akkurat at det vil vere drivande i forhold til \u00e5 auke forsvarsutgiftene. Det f\u00e5r vere opp til Regjeringa \u00e5 vurdere n\u00e5r dei eventuelt kjem tilbake med dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Vi er interessert i \u00e5 bygge vei, men vi er interessert i \u00e5 prioritere kollektivtransport der det er fornuftig. Det opplegget som ligger n\u00e5, der man putter alle veiprosjekter inn i en egen organisasjon og sier at de som er mest samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme, skal et eget veiselskap gjennomf\u00f8re, uten noen videre politisk behandling og prioritering opp mot andre ting, mener vi er en d\u00e5rlig id\u00e9. Dessuten er det hyggelig \u00e5 h\u00f8re at representanten lyttet til mitt innlegg. Men han mistet \u00e5penbart poenget der jeg beskrev akkurat svaret p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let han stilte. Han stiller sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan \u00f8nsker SV \u00e5 gjennomf\u00f8re veiprosjekter raskere? Jeg m\u00e5 si at jeg er enig med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i at en god m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er gjennom romertallsvedtak, med tydelig mulighet for prioritering av budsjettmidler utover selve \u00e5rets budsjett. Prosjektorganisering er pr\u00f8vd ut f.eks. i Bj\u00f8rvikatunnelen i Oslo, det pr\u00f8ves ut p\u00e5 jernbanestrekninger og andre steder, og jeg mener det er en fornuftig m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Stortinget har f\u00e5tt seg forelagt en rekke saker i min tid som statsr\u00e5d for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene som bl.a. er skissert i dette forslaget, og som jeg deler. Det er et helt feil bilde at det ikke skjer ting. P\u00e5 alle de omr\u00e5dene som representanten har tatt opp i sitt forslag, skjer det viktige ting, dels som jeg har satt i gang, og dels som mine forgjengere har satt i gang. N\u00e5 foreg\u00e5r det en kampanje for \u00e5 rekruttere flere fosterhjem. Vi f\u00f8lger opp arbeidet med \u00e5 f\u00e5 til 400 nye stillinger, som alts\u00e5 er et m\u00e5l og en bevilgning som hele opposisjonen sluttet seg til i h\u00f8st, uten \u00e5 h\u00f8yne ressursbruken. Vi har programmet for forbedring i Bufetat, som skal gj\u00f8re at vi b\u00e5de f\u00e5r mer enhetlig praksis og kontroll over kostnadene i det statlige barnevernet. Vi har etablert en ny sentral enhet for fylkesnemndene, som n\u00e5 skal s\u00f8rge for bedre koordinering av ressurser og deling av kompetanse. Vi har endret loven for \u00e5 styrke ettervernet, nettopp for \u00e5 oppn\u00e5 de tingene representanten etterlyser i sitt forslag. S\u00e5 her skjer det noe p\u00e5 alle de omr\u00e5dene Kristelig Folkeparti er opptatt av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-18"}
+{"label": "1", "text": "I og med at jeg ikke sitter i denne komiteen, har jeg ikke v\u00e6rt med p\u00e5 arbeidet med verken meldinga eller innstillinga, s\u00e5 dette er en lesers reaksjon. Regjeringas og regjeringspartienes tiln\u00e6rming er at vi har gode \u2013 til dels sv\u00e6rt gode \u2013 helse- og omsorgstjenester, men de trenger \u00e5 bli bedre, og de skal bli bedre. Meldinga viser heldigvis at dette er mulig. Derfor er dette b\u00e5de en lesverdig og viktig melding. Opposisjonen markerer seg ogs\u00e5 p\u00e5 dette temaet, kanskje med en noe mer kritisk \u00abstate of the art\u00bb\u2013tiln\u00e6rming, som det seg h\u00f8r og b\u00f8r, eller de er noe mer \u00abut\u00e5lmodige\u00bb, som forrige taler uttrykte seg. Jeg syns nok som leser at opposisjonen kanskje g\u00e5r vel langt. Et begrep som \u00abhavari\u00bb er sterkt. Det minner meg litt om n\u00e5r vi i skoledebatten h\u00f8rer fra H\u00f8yre at norsk skole er sjuk, den kan ikke friskmeldes. N\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let er kvalitet, blir svarene som oftest av typen systemer og kulturer, mer helhet og sammenhenger. Det er ogs\u00e5 situasjonen her, og det er riktig. Men jeg legger ogs\u00e5 merke til at en understreker at det er mye \u00e5 hente innen behandlingsmetoder, innenfor b\u00e5de spesialisttjenester og helse- og omsorgstjenester. Her kan vi bli bedre b\u00e5de kvantitativt og kvalitativt. Det er et viktig poeng. Jeg er ogs\u00e5 glad for at meldinga s\u00e5 klart understreker at disse tjenestene m\u00e5 bli mer pasient- og brukerorienterte. Hva slags tjenester som skal gis, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te, er oftest en objektiv, faglig sak. Slik sett er det, som det understrekes p\u00e5 en god m\u00e5te i b\u00e5de melding og innstilling, viktig med de gode samtalene mellom bruker/pasient p\u00e5 den ene sida og fagpersoner p\u00e5 den andre sida. Ikke at jeg trenger det i morgen n\u00e5r jeg skal meniskopereres p\u00e5 Gj\u00f8vik Sykehus, da tror jeg jeg skal overlate det til fagpersonalet. Men n\u00e5r vi prater om f.eks. hjemmehjelpstjenesten, er det et godt poeng at bruker og fagperson, gjerne ogs\u00e5 de p\u00e5r\u00f8rende, finner fram til hva som er riktig tjeneste, og ikke f\u00f8lger det som av og til har v\u00e6rt situasjonen i norske kommuner, at det er kommunestyrevedtatte standardtilbud som er blitt avlevert, n\u00e6rmest p\u00e5 autopilot. Dette syns jeg ogs\u00e5 meldinga f\u00e5r fram p\u00e5 en god m\u00e5te. S\u00e5 er det ogs\u00e5 viktig at vi ikke glemmer fagpersonene. Ikke at meldinga og innstillinga gj\u00f8r det, men la oss minne om at det ogs\u00e5 er viktig \u00e5 gi fagpersoner tillit og la fagpersoner f\u00e5 spille ut det fagpersoner er gode p\u00e5, nettopp dette med \u00e5 mikse kunnskap og klokskap og mikse teori og praksis. Mye av den kritikken som har kommet de siste \u00e5ra, bl.a. n\u00e5 veldig tydelig gjennom Helsetjensteaksjonen, er ikke bare at en er lei av tall, rapporteringer og byr\u00e5kratisering, men en f\u00f8ler ogs\u00e5 at en er blitt vist noe for lite tillit og litt for mye mistillit i de systemer og strukturer vi har utviklet de siste \u00e5ra. Det m\u00e5 vi passe p\u00e5 at vi ikke gj\u00f8r. Slik sett er det bra at alle parter n\u00e5 n\u00e6rmest kappes om \u00e5 si at vi m\u00e5 ikke dra dette med produktivitet og \u00f8konomisk rasjonalitet for langt. Det er viktig ogs\u00e5 \u00e5 trekke fram kvalitet, det er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 effektivitet og dermed l\u00f8fte opp og fram \u2013 og gi tillit til \u2013 det gode skj\u00f8nnet som ligger i det som fagpersoner i helse- og omsorgssektoren ut\u00f8ver daglig rundt omkring p\u00e5 sjukehus og i helse- og omsorgstjenestene v\u00e5re. Det mest lesverdige politisk for meg er nok den diskusjonen som foreg\u00e5r ikke minst i innstillinga omkring det som medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, dvs. komiteens flertall, skriver om en \u00abtilbudsdrevet finansiering\u00bb fra H\u00f8yre. Her er det tydelig at opposisjonen legger opp til at private kommersielle akt\u00f8rer n\u00e6rmest skal f\u00e5 boltre seg p\u00e5 tilbudssida, mens pasientene, fullfinansiert av det offentlige, tilsvarende skal kunne velge og vrake p\u00e5 ettersp\u00f8rselssida. Snakk om \u00e5 legge opp til ukontrollert kostnadsvekst, overforbruk og overbehandling. Snakk om \u00e5 la markedet prioritere framfor politikken og, som jeg var inne p\u00e5 i stad, framfor faget \u2013 det gode faglige skj\u00f8nnet. S\u00e5 har Fremskrittspartiet og H\u00f8yre dempet det hele noe ned \u00f8verst p\u00e5 side 16, der det st\u00e5r at det er \u00abledig, privat kapasitet\u00bb som skal utnyttes. Litt lenger ned st\u00e5r det: \u00abden kapasiteten som finnes\u00bb. Er det kapasiteten per 1. mai 2013, eller er det den til enhver tid ledige kapasitet som p\u00e5 den m\u00e5ten skal utnyttes? Det er skrevet som om det er status quo n\u00e5r det gjelder omfanget av det private, og at det bare skal utnyttes noe mer, men jeg er sj\u00f8lsagt overbevist om, akkurat som komiteens flertall, at her legges det opp til en gedigen vekst p\u00e5 den private tilbudssida. Det er vi ikke tjent med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-23"}
+{"label": "1", "text": "Sidan ein no skal vera etterretteleg, er det p\u00e5 sin plass \u00e5 sp\u00f8rja om det er \u00abetterretteleg\u00bb \u00e5 seia at det er stortingsfleirtalet, alle unnateke Framstegspartiet, som har ansvaret for talet p\u00e5 drepne p\u00e5 norske vegar, som Framstegspartiet har sagt tidlegare i debatten. Er det ein etterretteleg m\u00e5te \u00e5 debattera p\u00e5? Er det ikkje slik at \u00f2g Framstegspartiet har delteke i tre budsjett og ikkje f\u00e5tt noka s\u00e6rleg satsing p\u00e5 veg? Er det etterretteleg \u00e5 frita seg sj\u00f8lv for det ansvaret ein d\u00e5 har, dersom logikken til Sandberg stemmer? Lat meg kommentera noko som har med politikk \u00e5 gjera, ikkje berre med offerroller og slikt. Rushtidsavgifta blei nemnd. Eg synest statsr\u00e5den i sitt brev burde ha vore end\u00e5 meir presis her, for eg \u00f8nskjer rushtidsavgift i storbyomr\u00e5da. Men det som statsr\u00e5den har bedt om, er \u00e5 f\u00e5 initiativ fr\u00e5 lokalt hald n\u00e5r det gjeld dette. Og det er faktisk slik, berre for \u00e5 vera etterretteleg i forhold til debatten om avgifter, at i Stockholm stemde folk flest for ei rushtidsavgift fordi dei \u00f8nskjer mindre forureining, mindre klimagassutslepp og mindre st\u00f8y fr\u00e5 trafikken \u2013 det var dei lei av. Desse sidene er \u00f2g interessante \u00e5 diskutera. Eg vil til slutt sp\u00f8rja i forhold til etterrettelegheit: Er det berre staten, Regjeringa og stortingsfleirtalet som ved budsjetta har ansvaret for alle trafikkulykker? Er det i det heile ikkje eit personleg ansvar med tanke p\u00e5 t.d. bruk av bilbelte, rusmiddel \u2013 ting som Framstegspartiet er liberale p\u00e5 \u2013 og fart? Eg lurte p\u00e5 om det \u2013 i lys av etterrettelegheit \u2013 var mogleg \u00e5 f\u00e5 ei orientering om kva som eigentleg er \u00abetterretteleg\u00bb.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Vi er klar over at det er en ulvetelefon, og at man har muligheten for \u00e5 ringe og f\u00e5 beskjed om hvor ulver befinner seg. N\u00e5 er det engang slik at det faktisk finnes mange ulver som ikke g\u00e5r under den radiomerkingen. Det er ikke mer enn seks dager siden det ble kj\u00f8rt i hjel en ulv som ingen visste hvor kom fra. Dette er en generell problemstilling, som \u00e5r etter \u00e5r dukker fram under jakta. Jegere velger \u00e5 ikke jakte framfor \u00e5 jakte med hund. Jakt er en n\u00f8dvendig ressurs i dag. Vi har en p\u00e5lagt plikt til \u00e5 forvalte v\u00e5r viltstamme. Jeg synes at jegerne og alle de som er ber\u00f8rt av dette, trenger en fornuftig \u2013 og klar \u2013 avklaring av hva som egentlig r\u00e5r og g\u00e5r av slike regler. Det m\u00e5 jo v\u00e6re en feil at hvis du st\u00e5r og ser p\u00e5 at hunden din blir spist opp, f\u00e5r du betaling for det, mens hvis du pr\u00f8ver \u00e5 gripe inn og kommer i skade for \u00e5 ta livet av et rovdyr, blir du straffet. Det m\u00e5 v\u00e6re ganske klare regler. S\u00e5 jeg vil anmode om f\u00f8lgende: Vi vil gjerne ha et lovverk som er s\u00e5 tydelig at alle og enhver har noe konkret \u00e5 forholde seg til n\u00e5r det gjelder det med n\u00f8dverge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-12"}
+{"label": "1", "text": "I alt H\u00f8yre gj\u00f8r, ser vi at H\u00f8yre i regjering ikke vil betale det det koster \u00e5 gi folk en moderne skole og en moderne eldreomsorg. H\u00f8yre vil i stedet konkurranseutsette, og de vil at arbeidsfolk skal betale, under kalkulatorslagordet: \u00abmer igjen for pengene\u00bb, som vi tar fra lavtl\u00f8nte, offentlig ansatte, og de fleste av dem er damer. Tall fra Fagforbundet viser i dag at arbeidsfolk f\u00e5r inntil 25\u00a0000 kr mindre hvert \u00e5r i pensjoner n\u00e5r arbeidsgiverne g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re offentlige til private. Og da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Er det s\u00e5nn at H\u00f8yres budskap til bossmenn, renholdere og hjelpepleiere som jobber i det offentlige, er at den eneste m\u00e5ten \u00e5 beholde jobben p\u00e5, er \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 en like d\u00e5rlig pensjon som det de private konkurrentene har?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst: Jeg m\u00e5 si det var gledelig, det statsministeren n\u00e5 sa, der han lovet at det vil komme en etterbetaling p\u00e5 1,1 milliard kr i proposisjonen som legges frem p\u00e5 fredag. Det var meget gode nyheter for landets pensjonister. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r mer p\u00e5 Regjeringens prioritering n\u00e5 i forbindelse med revidert budsjett. Statsministeren har flere ganger understreket behovet for stramhet, behovet for \u00e5 v\u00e6re forsiktig med pengebruken og behovet for en meget, meget n\u00f8ye prioritering. Da reagerer jeg p\u00e5 at man helt passivt tilleggsbevilger 1 milliard kr \u2013\u00a01\u00a0000\u00a0mill. kr \u2013 til innvandringspolitiske form\u00e5l uten \u00e5 gj\u00f8re noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stramme inn p\u00e5 regelverket i den sektoren, for \u00e5 begrense asylinnvandringen. Vi er omtrent europamester i asylinnvandring i forhold til innbyggertallet. Andre land har ikke lenger r\u00e5d til \u00e5 bruke s\u00e5 mye penger p\u00e5 dette omr\u00e5det. Hvorfor er det slik at den norske regjering sier at dette er det kanskje h\u00f8yest prioriterte omr\u00e5det \u00e5 bruke penger p\u00e5, i stedet for \u00e5 bruke dem p\u00e5 n\u00f8dvendige form\u00e5l her hjemme?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-04"}
+{"label": "0", "text": "I sitt innlegg var representanten Hareide veldig tydelig p\u00e5 betydningen av et godt samarbeid med regjeringspartiene og Venstre. Det er jeg helt enig i er viktig. I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre ble det inng\u00e5tt avtaler som ga de ulike partiene gjennomslag for noen av deres viktigste saker. De fire partiene m\u00f8ttes til kompromiss som alle kunne st\u00e5 bak. Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for noen av sine viktigste saker, bl.a. at RLE-faget skulle erstattes av KRLE-faget. En kjernesak for Fremskrittspartiet som vi fikk gjennomslag for, var \u00e5 redusere forskjellsbehandlingen av gifte og samboende par i forbindelse med grunnpensjon. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Hareide er om Kristelig Folkeparti st\u00e5r fast p\u00e5 den inng\u00e5tte avtalen om \u00e5 redusere avkortingen i grunnpensjonen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-10-05"}
+{"label": "0", "text": "B\u00e5de nasjonale og internasjonale unders\u00f8kelser viser at det er mye uro i norske klasserom. Fremskrittspartiet har i mange \u00e5r v\u00e6rt veldig opptatt av at vi skal styrke l\u00e6rerens rolle som klasseleder. Til v\u00e5r store glede ser vi i Verdens Gang den 10.\u00a0april at statsr\u00e5den ogs\u00e5 er opptatt av dette problemet. Han lover til og med Verdens Gang at det skal gjennomf\u00f8res konkrete tiltak for \u00e5 bedre klasseledelsesutfordringene som vi faktisk st\u00e5r overfor. Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 ville v\u00e6re \u00e5 anbefale regjeringspartienes representanter i denne sal \u00e5 stemme for Fremskrittspartiets forslag, nr. 20, i dag. Det vil v\u00e6re konkret \u00e5 ivareta de interessene som er n\u00f8dvendig for \u00e5 forsterke lederoppl\u00e6ringen for l\u00e6rere som allerede er i yrket. Derfor er sp\u00f8rsm\u00e5let, helt konkret: Vil statsr\u00e5den i dag oppfordre regjeringspartienes representanter i Stortinget til \u00e5 stemme for Fremskrittspartiets forslag, nr. 20, eller blir det bare med prat denne gangen ogs\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-16"}
+{"label": "1", "text": "Skj\u00f8nn er jo alltid vanskelig \u00e5 definere veldig tydelig. Jeg er opptatt av at skj\u00f8nn alltid vil v\u00e6re en del av vedtak som skal fattes. Det som er viktig for oss, er \u00e5 presisere s\u00e5 tydelig som mulig hvilke vilk\u00e5r som m\u00e5 ligge til grunn n\u00e5r ulike beslutninger skal fattes. Det er den presiseringen som vi vil v\u00e6re tydeligere p\u00e5 i det lovutkastet som vil komme i l\u00f8pet av \u00e5ret, og som Stortinget vil f\u00e5 seg forelagt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil stille sp\u00f8rsm\u00e5l til n\u00e6ringsministeren om hans ansvar innenfor reiseliv. Det blir fort de store talls debatt \u2013 og det er naturlig n\u00e5r man diskuterer dette. Jeg vil komme tilbake til en sak som jeg har tatt opp tidligere med statsr\u00e5den. Det gjelder Epcot-senteret i USA \u2013 Walt Disney. Der har man f\u00e5tt et innspill knyttet til den filmen som vises der borte \u2013 s\u00e5kalt reklame for Norge. Norge er ett av sv\u00e6rt f\u00e5 land som har en egen stand der borte, og det er sv\u00e6rt viktig i markedsf\u00f8ringssammenheng. Den filmen er produsert midt p\u00e5 1980-tallet. Man har f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 oppgradere filmen \u2013 og s\u00f8rge for at norgesreklamen blir i tr\u00e5d med den virkeligheten vi befinner oss i i dag. Kostnaden er p\u00e5 ca. 5 mill. kr for staten, og det vil kunne utl\u00f8se midler fra private, som har sagt seg villige til \u00e5 delta. Her har staten forel\u00f8pig sagt nei. Man har sagt at man kan bruke Innovasjon Norge-filmen, og s\u00e5 vil man bruke en liten sum penger for \u00e5 oppgradere den. Er statsr\u00e5den tilfreds med det, eller vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at disse 5 mill. kr kommer p\u00e5 bordet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Eg registrerte at representanten Solholm putta Kystfiskarlaget og SV i same boks, som motstandarar av forslaga i innstillinga, men d\u00e5 synest eg Solholm hoppa elegant over at ogs\u00e5 sentrale tillitsvalde i Norges Fiskarlag, som sj\u00f8lve er autolinereiarar, \u00e5tvarar mot \u00e5 innf\u00f8re dei same ordningane i kystfl\u00e5ten. Er dette ein suksess? Det veit vi ikkje, for vi f\u00e5r ikkje noka evaluering p\u00e5 bordet. S\u00e5 vil eg ogs\u00e5 leggje til til representanten Solholm at ein alternativ strategi for betre l\u00f8nsemd faktisk er \u00e5 kutte kostnadane, men det er sj\u00f8lvsagt ein strategi som Framstegspartiet ikkje er s\u00e6rleg interessert i. Eg lurer p\u00e5 korleis Fiskeri-Noreg, med Framstegspartiet sin fiskeripolitikk og med dei forslaga som ligg i innstillinga, blir sj\u00e5ande ut. Korleis skal Framstegspartiet hindre at dei store et opp dei sm\u00e5, slik Solholm uttrykte bekymring for i innlegget sitt? Er han f.eks. interessert i \u00e5 styrkje deltakarlova? Det ville d\u00e5 vere eit glitrande tiltak for \u00e5 hindre nettopp det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker interpellanten for \u00e5 ha tatt opp dette temaet. Jeg ser p\u00e5 det som en del av diskusjonen om hva slags veier vi skal ha i dette landet, hvor de skal ligge, hvilken standard de skal ha \u2013 ikke minst ut fra et milj\u00f8- og trafikksikkerhetsperspektiv. Selv om statistikken viser at vi g\u00e5r i riktig retning n\u00e5r det gjelder antall ulykker og antall drepte i trafikken, er det fortsatt langt igjen. Derfor er det viktig at vi satser betydelig p\u00e5 vei framover. Selv om veksten p\u00e5 jernbanen har v\u00e6rt god, og jernbanen har v\u00e6rt en vinner de siste \u00e5rene, er vedlikeholdsetterslepet og antall omkomne i trafikken langt h\u00f8yere p\u00e5 vei enn for andre transportformer og derfor noe en m\u00e5 prioritere. Vei er b\u00e5de fag og f\u00f8lelser. Det er f\u00f8lelser for folk som bor langs en vei, som bor i et tettsted, folk som driver n\u00e6ringsvirksomhet og vet at f\u00e5r en veien forbi sin butikk, eller ikke minst sin bensinstasjon, betyr det mye for inntjeningen sammenlignet med om veien legges om. Reiser en rundt i Norge, men gjerne enda mer i USA, der en ser hvordan en har bygd motorveier p\u00e5 kryss og tvers av landet, ser en at der motorveien g\u00e5r, blomstrer n\u00e6ringslivet, mens der de gamle hovedveiene g\u00e5r, d\u00f8r det ut, selv om nostalgien gj\u00f8r at en del velger den veien. Route 66 i USA er et typisk eksempel p\u00e5 det. Hovedveien og Route 66 kan ligge ganske n\u00e6r hverandre, men bare \u00e9n kilometers avstand betyr noe for om hotell, turisme, spisesteder eller annet n\u00e6ringsliv blomstrer eller d\u00f8r ut. Derfor vil dette v\u00e6re en diskusjon som handler b\u00e5de om den konkrete utformingen p\u00e5 stedet og ogs\u00e5 handler om hvor vi velger at veien skal g\u00e5. Biltrafikk er best for milj\u00f8et, for n\u00e6ringslivet og for sj\u00e5f\u00f8ren n\u00e5r den glir jevnt. Vi kan diskutere biodrivstoff, og vi kan diskutere elbiler, som vil redusere milj\u00f8belastningen betydelig, men uavhengig av hvilke energikilder en bruker, eller hvilket drivstoff en bruker for \u00e5 bringe bil eller buss framover, vet en at jevn fart er mer energivennlig og dermed mer milj\u00f8vennlig enn stadig brems, gass, sving, opp, ned o.l. For \u00e5 f\u00e5 til gode trafikkl\u00f8sninger vil en m\u00e5tte velge ulike tras\u00e9er eller ulike kryssl\u00f8sninger avhengig av hvor det er i samfunnet. Hovedveier med mye trafikk vil ha \u00e9n l\u00f8sning, hovedveier med lite trafikk en annen l\u00f8sning, og lokale veier en tredje l\u00f8sning. Det opplevde jeg \u2013 som representanten ogs\u00e5 tar opp \u2013 spesielt godt da jeg kj\u00f8rte E6 i sommer, en strekning der vi kj\u00f8rte totalt 3 150 km, og dermed i all hovedsak kj\u00f8rte p\u00e5 den samme veien hele tiden, E6 fra Svinesund til Kirkenes, men der samfunnet rundt forandret seg veldig. Topografien endret seg, og klimaet endret seg \u2013 \u00e9n vei med variert belastning og derfor ulike l\u00f8sninger. E6 ut av Oslo har mange p\u00e5kj\u00f8rings- og avkj\u00f8ringsramper. En unng\u00e5r stopp i trafikken. Det handler rett og slett om \u00e5 f\u00e5 trafikken til \u00e5 flyte, og det handler om trafikksikkerhet. S\u00e5 kommer en til Steinkjer, for \u00e5 ta et eksempel, der en har sju rundkj\u00f8ringer p\u00e5 rad. Jeg fikk p\u00e5 akkurat den strekningen gleden av selv \u00e5 kj\u00f8re en veldig lang lastebil, bare for \u00e5 oppleve hvordan tilhengeren humpet over hver av rundkj\u00f8ringene mens vi kj\u00f8rte. S\u00e5 kommer en til E6 og Nesbrua i Harran i Nord-Tr\u00f8ndelag, der en velger \u00e5 legge E6 midt gjennom et tettsted for at den skal g\u00e5 forbi en bensinstasjon og et S-lag, men den g\u00e5r ogs\u00e5 forbi skolen og barnehagen. Jeg vet ikke om det er en prioritering jeg ville ha foretrukket, men s\u00e5nn \u00f8nsket en det lokalt. Men fra et samfunnsmessig perspektiv er det \u00e5 la hovedveien g\u00e5 gjennom et tettsted og sette opp fartshumper og ha 40-grense ikke en god l\u00f8sning. Det tyder p\u00e5 at en fra Vegvesenet kan ha veldig gode faglige vurderinger av hvorfor en velger kryssutforminger som en gj\u00f8r, men hvis politikerne har p\u00e5lagt Vegvesenet \u00e5 bygge en vei p\u00e5 feil sted, f\u00e5r en ofte d\u00e5rlige l\u00f8sninger totalt sett. Men da er det ikke n\u00f8dvendigvis faglige problem, da er det politiske problem. Der er det viktig at vi er litt tydelige p\u00e5 hvilket utgangspunkt Vegvesenet skal ha. Vi har gitt beskjed til Vegvesenet at n\u00e5r en bygger hovedveier i dette landet, skal en prim\u00e6rt pr\u00f8ve \u00e5 legge dem utenfor tettstedssentrum eller bysentrum. Hvis en bygger ny E39, E18, E6 \u2013 ta hele rekken \u2013 skal en s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re, s\u00f8rge for at den nye hovedtraseen g\u00e5r utenfor. Det handler om trafikksikkerhet, det handler om lokalmilj\u00f8, det handler om trygge skoleveier. S\u00e5 m\u00e5 vi s\u00f8rge for at for dem som driver n\u00e6ringsliv, skal vi ha en mer liberal skiltpraksis, som gj\u00f8r at en faktisk kan skilte til det som finnes i det tettstedet som en ikke lenger kj\u00f8rer gjennom, men kj\u00f8rer utenom. Det vil kunne sikre lokalt n\u00e6ringsliv p\u00e5 en bedre m\u00e5te, men det vil ogs\u00e5 sikre at sj\u00e5f\u00f8rer og passasjerer om bord i bil og buss f\u00e5r en mer behagelig reise dit de skal, og ikke tvinges gjennom tettsted de ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i. N\u00e5r det gjelder E39 ved \u00c5lg\u00e5rd, som ble tatt opp som et eksempel, er det ogs\u00e5 en veistrekning der jeg har kj\u00f8rt mye, og jeg er helt enig i at n\u00e5r den er hovedveien gjennom landsdelen, er det ikke behagelig stadig \u00e5 m\u00e5tte bremse ned for \u00e5 kj\u00f8re gjennom en rundkj\u00f8ring. N\u00e5r veien engang er som den er, er det ingen tvil om at rundkj\u00f8ringer er \u00e5 foretrekke framfor de gamle kryssene en hadde f\u00f8r, der det var mange flere ulykker. Rundkj\u00f8ringene er s\u00e5ledes et trafikksikkerhetselement. Men nettopp derfor er det viktig at vi p\u00e5 E39 klarer \u00e5 bygge en moderne motorvei. Vi har gitt beskjed om at den strekningen skal planlegges som firefelts og ikke som tofelts, nettopp for \u00e5 f\u00e5 mer behagelige kryssl\u00f8sninger, for p\u00e5 firefelts motorvei er det ikke kryss der biler krysser hverandre, men en har av- og p\u00e5kj\u00f8ringsfelt og bro over eller tunnel under hovedveien. Det er det en jobber med skal komme p\u00e5 plass p\u00e5 strekningen \u00c5lg\u00e5rd\u2013Hove n\u00e5, som ligger i Nasjonalt transportplan, der vi har bevilget godt med penger for \u00e5 sikre god framdrift i planleggingen. N\u00e5r det gjelder planlegging generelt, har Vegvesenet veinormalene sine som de legger til grunn. De er omdiskutert av en del lokalpolitikere, og vi lytter til de innvendingene som kommer. Veinormalene er noe en skal revidere fortl\u00f8pende, basert p\u00e5 b\u00e5de faglige vurderinger og erfaringer en f\u00e5r nasjonalt og internasjonalt, b\u00e5de gjennom praktisk erfaring og gjennom forskning, og ogs\u00e5 ved at en politisk gir noen signal, s\u00e5nn som vi gj\u00f8r, f.eks. om \u00e5 legge hovedtras\u00e9ene utenfor bysentrum. Det er ogs\u00e5 viktig n\u00e5r en utformer veier, at en har et perspektiv p\u00e5 hva en tror om trafikken 20 \u00e5r fram i tid. Det er ikke alltid en treffer. En ser jo at p\u00e5 flere av fjordkrysningene, der en avl\u00f8ser ferger og bygger tunnel i stedet, har en underestimert trafikkveksten. Derfor har vi ogs\u00e5 utfordret Vegvesenet p\u00e5 hvordan de regner p\u00e5 dette, for \u00e5 f\u00e5 mer realistiske anslag som ikke underdimensjonerer trafikken. Basert p\u00e5 veinormalene og erfaringene med dem, framtidig trafikkvekst og politiske signaler gjelder det \u00e5 utforme kryssene p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Da er rundkj\u00f8ringer fordelaktig der en har mye kryssende trafikk p\u00e5 lokale veier, men det er absolutt ikke en standard vi \u00f8nsker \u00e5 ha p\u00e5 v\u00e5re hovedveier, som binder regioner og landsdeler sammen. Det har vi ogs\u00e5 gitt beskjed om n\u00e5r vi planlegger E39, for \u00e5 sikre at en f\u00e5r god flyt i trafikken og kan holde en h\u00f8yere gjennomsnittsfart. Fart er ikke viktig fordi det er moro \u00e5 kj\u00f8re fort, fart er viktig fordi det reduserer reisetiden. Og det er redusert reisetid som betyr mest hvis en skal bygge n\u00e6ring som binder regioner sammen. Tanken p\u00e5 \u00e5 kunne kj\u00f8re fra Stavanger til Kristiansand p\u00e5 1 time og 50 minutter istedenfor 3,5\u20134 timer, som i dag, gj\u00f8r noe med dynamikken i n\u00e6ringslivet, det gj\u00f8r noe med klyngene, det gj\u00f8r at bedrifter i Stavanger og Kristiansand kan samhandle, ved dagsreiser, noe en ikke kan gj\u00f8re i dag, med mindre en skriver mye overtid. Det er det samme som ligger til grunn n\u00e5r en tenker Stavanger\u2013Bergen, og som ligger til grunn n\u00e5r vi n\u00e5 ser hvordan Telemark st\u00e5r for tur til \u00e5 knyttes opp med firefelts motorvei, og hva det kan bety for lokalmilj\u00f8ene der. P\u00e5 samme m\u00e5te som rundkj\u00f8ringer kan v\u00e6re omdiskutert, litt avhengig av hvilke veier en velger det p\u00e5 \u2013 men jeg tror jeg har signalisert ganske tydelig at \u00e5 ha rundkj\u00f8ring p\u00e5 europavei ikke er \u00f8nskelig \u2013 er det ogs\u00e5 en diskusjon om hvordan en utformer bussholdeplasser. Hovedgrepet skal v\u00e6re at n\u00e5r bussene skal plukke opp passasjerer, skal de ut av veibanen, ut av trafikken. Noen steder kan en av lokale hensyn, gjerne p\u00e5 grunn av lokal kollektivsatsing, si at det ville v\u00e6re uhensiktsmessig \u00e5 ta bussen ut av trafikk, rett og slett fordi det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 komme inn igjen hvis det er et omr\u00e5de med mye k\u00f8. Da kan den k\u00f8en som en opplever at bussen skaper, isolert sett ikke ha noen s\u00e6rlig betydning for trafikkavviklingen generelt, men det m\u00e5 v\u00e6re en lokal vurdering. Men det \u00e5 fjerne busslommer bare for \u00e5 fjerne dem er noe jeg er kritisk til. Vi skal legge til rette for at flere kan kj\u00f8re buss, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 legge til rette for at trafikken rundt bussen g\u00e5r best mulig, og at en ikke lager kunstig k\u00f8, som en enkelte steder gj\u00f8r. S\u00e5 er det viktig, n\u00e5r vi tenker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 reise kollektivt, at vi ogs\u00e5 legger til rette for innfartsparkering. Det vil gjerne v\u00e6re en debatt for seg selv, men der kan en se for seg st\u00f8rre kollektivknutepunkt der bussene f\u00e5r en mer framtredende plass og bedre plass enn det de har med busslommene, s\u00e5nn som vi ser n\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Det som er spesielt med luftfart, er at en i en del av transportkjedene beveger seg i internasjonalt luftrom, p\u00e5 samme m\u00e5te som internasjonale ferger gj\u00f8r det. N\u00e5r en er i internasjonalt omr\u00e5de, er det ingen som har beskatningsrett. Det er det som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kj\u00f8pe varer skattefritt. S\u00e5 en tiln\u00e6rmer seg det ved at istedenfor at selve handelen skjer midt p\u00e5 fjorden \u2013 det gj\u00f8r den jo med ferger, men p\u00e5 fly ville det skapt en uhensiktsmessig situasjon, tror jeg mange vil si \u2013 har en lagt det til flyplasser etter at en har kommet ut av et lands passomr\u00e5de. Det er grunnlaget for at det er s\u00e5nn. En vil ikke kunne finne tilsvarende m\u00e5ter som vil gj\u00f8re det logisk \u00e5 finansiere sykkelveier, tog o.l., fordi da er en hele tiden innenfor et lands juridiske definisjonsomr\u00e5de. Jeg mener en kan problematisere dette veldig, men det ender til slutt opp med \u2013 en har en del penger her \u2013 at hvis en ikke har taxfree-salg i Norge, flytter en taxfree-salget ut av landet, eller s\u00e5 m\u00e5 en gj\u00f8re det som en gj\u00f8r av alkoholpolitiske grunner: stenge grensene fullstendig for all import av alkohol, og det vil bety at hver flaske \u00f8l fra Sverige m\u00e5tte bli fortollet. Det ville v\u00e6rt en veldig lite hensiktsmessig m\u00e5te \u00e5 stenge grensene p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-29"}
+{"label": "1", "text": "Eg konstaterer at statsr\u00e5den i utgangspunktet ikkje ser det n\u00f8dvendig \u00e5 bruka den moglegheita ho har som generalforsamling til \u00e5 fortelja Statoil noko om kva dei b\u00f8r gjera. SV var sv\u00e6rt optimistisk n\u00e5r det galdt Regjeringa sin politikk i klima- og energisp\u00f8rsm\u00e5l; ikkje minst i Voksen\u00e5serkl\u00e6ringa kjem dette godt fram. Det kjem \u00f2g delvis fram i budsjettet \u2013 no veit ein jo ikkje kva det kjem ut av det til slutt, n\u00e5r ein har forhandla. Men det er ikkje tvil om at dersom prisen p\u00e5 straum er l\u00e5g, konkurrerer han ut ei satsing p\u00e5 alternativ, fornybar energi og syter for at straumforbruket ikkje g\u00e5r ned. Det er alts\u00e5 ein klar samanheng i dette. Det vil seia at generalforsamlinga i Statoil aksepterer at Statoil medverkar til at ein i alle fall p\u00e5 kort sikt senkar prisane p\u00e5 energi, i strid med det Regjeringa st\u00e5r for. Oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let er: Aksepterer Regjeringa dette? Og i tillegg: Er det ein del av kjerneverksemda til Statoil \u00e5 selja straum?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-10-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er et faktum at norske universiteter kommer d\u00e5rligere ut p\u00e5 internasjonale rangeringer enn de danske og svenske. Toppinstitusjonene i Norden hevder seg sv\u00e6rt godt i konkurransen, men sier seg likevel ikke forn\u00f8yd med det. Det kan rettes mange innvendinger mot rangeringene. Forskningsindikatoren vektlegges for sterkt, datagrunnlaget er svakt og metodikken er omstridt. Dette resulterer i at forskningstunge institusjoner favoriseres p\u00e5 bekostning av dem som tar et stort ansvar for utdanning, og at plasseringene kan variere mye fra et \u00e5r til et annet, som interpellanten ogs\u00e5 var inne p\u00e5. Universitetene og h\u00f8yskolene i Norge har et bredt mandat som hviler p\u00e5 tre pilarer: forskning, utdanning og formidling. Institusjonene m\u00e5 f\u00f8rst og fremst m\u00e5les opp mot hvordan de ivaretar sine brede og samfunnsbyggende oppgaver gjennom h\u00f8y kvalitet innenfor alle disse tre omr\u00e5dene. De skal s\u00f8rge for at Norge bidrar til den globale kunnskapsallmenningen, og de skal gjennom \u00e5 v\u00e6re en attraktiv internasjonal samarbeidspartner hente hjem kunnskap frambrakt i andre land. De skal bidra til \u00f8kt forst\u00e5else av naturen og av oss selv som mennesker og som samfunn. Institusjonene er viktige for n\u00e6ringsutvikling og for kvaliteten p\u00e5 offentlige tjenester. Ikke minst skal institusjonene utdanne kandidater som kan s\u00f8rge for n\u00f8dvendig fornyelse i \u00e5rtier framover. Utdanningene m\u00e5 v\u00e6re basert b\u00e5de p\u00e5 forskning og p\u00e5 utviklingsarbeid og samtidig v\u00e6re relevante for det arbeidet kandidatene skal ut i. Vi m\u00e5 likevel erkjenne at rangeringene indikerer kvalitet. Rangeringene har ofte til felles at de bygger p\u00e5 indikatorer som forskningsverdenen anerkjenner som tegn p\u00e5 kvalitet. Andre typer evalueringer og m\u00e5linger, som fagevalueringer, publiserings- og siteringsanalyser og gjennomslag i det Europeiske forskningsr\u00e5det, viser det samme. Framgangen for norsk forskning er god, men det er mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Hva kan vi s\u00e5 forvente av de norske universitetene n\u00e5r det gjelder internasjonal synlighet, gjennomslag og kvalitet? Jeg er glad for denne invitasjonen fra representanten Warloe til \u00e5 debattere kvalitet ved norske universiteter. Warloe ettersp\u00f8r strategiske vurderinger av hvilket ambisjonsniv\u00e5 vi b\u00f8r ha for universitetene. Som Warloe sikkert har registrert, er dette et tema regjeringen dr\u00f8fter i den nylig framlagte forskningsmeldingen. Det er \u00e5penbart at Norge, som er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en liten amerikansk delstat, ikke kan dominere de internasjonale universitetsrangeringene. Det er like \u00e5penbart at vi som et rikt land har forutsetninger for \u00e5 markere oss p\u00e5 linje med v\u00e5re nordiske naboland. Det norske bidraget til verdens samlede forskningsinnsats er p\u00e5 under \u00e9n prosent, og en befolkning p\u00e5 fem millioner mennesker har sine begrensinger. Men betyr det at vi skal overlate den ressurskrevende og banebrytende forskningen til st\u00f8rre akt\u00f8rer? Jeg mener nei. For det f\u00f8rste er vi allerede blant de aller beste p\u00e5 noen omr\u00e5der. For eksempel er vi en av verdens fremste sj\u00f8matnasjoner. Her er det vi som har st\u00e5tt for en stor del av gjennombruddene. Fordi vi er et land med begrensede ressurser, m\u00e5 vi spisse v\u00e5r innsats og konsentrere oss om \u00e5 hevde oss internasjonalt p\u00e5 omr\u00e5der der vi har ekstra gode forutsetninger. \u00c5 bli skikkelig gode p\u00e5 noen omr\u00e5der krever stabile rammer og god sammenheng mellom investeringer i bygg, studenter og forskere. Vi starter derfor opp med \u00e5 lage en langtidsplan for forskning og h\u00f8yere utdanning, som har et ti\u00e5rsperspektiv, og som blir et viktig virkemiddel n\u00e5r det gjelder hvordan man skal prioritere for \u00e5 f\u00e5 tydeligere ambisjonsniv\u00e5 p\u00e5 ulike omr\u00e5der. Det er et veldig viktig grep i den forskningsmeldingen som er lagt fram. De store universitetene uttrykker ambisjoner om \u00e5 styrke seg internasjonalt. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om man er sultne nok i v\u00e5rt oljesmurte samfunn til \u00e5 virkeliggj\u00f8re de ambisjonene. I mange andre land er det store endringer i forskningssystemene. I Europa konsentreres forskningsressursene. Nye og framvoksende forskningsnasjoner i Asia og Latin-Amerika satser tungt og vil helt sikkert sette stadig st\u00f8rre preg p\u00e5 den globale kunnskapsallmenningen. Ikke minst derfor m\u00e5 Norge f\u00f8re en politikk som underst\u00f8tter de st\u00f8rste universitetenes internasjonale ambisjoner. Det er ikke nok \u00e5 l\u00f8pe raskere selv, hvis alle de andre ogs\u00e5 l\u00f8per raskere. Det vil gagne Norge som samfunn \u00e5 ha ett eller flere universiteter som lykkes bedre internasjonalt. Kunnskapsdepartementet vil derfor rette s\u00f8kelyset mot den faglige utviklingen ved noen av v\u00e5re mest forskningsintensive universiteter og sammenlikne dem med de beste universitetene i Norden. M\u00e5let er \u00e5 utvikle kunnskap som kan st\u00f8tte institusjonene, Forskningsr\u00e5det og departementet i arbeidet med \u00e5 forbedre forsknings- og utdanningskvaliteten. Universitets- og h\u00f8yskolepolitikken er i kontinuerlig utvikling. Sett i et lengre tidsperspektiv har det skjedd store endringer i sektoren, ogs\u00e5 i retning av \u00e5 satse sterkere p\u00e5 kvalitet. Jeg mener at enda mer profilering og spissing av institusjonene m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 til et kvalitetsl\u00f8ft i sektoren. \u00d8kt profilering inneb\u00e6rer \u00e5 velge faglig tyngdepunkt og ambisjonsniv\u00e5 tilpasset hver enkelt institusjon. Warloe ettersp\u00f8r tiltak for \u00e5 l\u00f8fte v\u00e5re beste universiteter. Slike tiltak skal vi ha, men jeg er ogs\u00e5 opptatt av tiltak som kan l\u00f8fte alle institusjonene, hver ut fra sine forutsetninger. Jeg vil s\u00e6rlig framheve tre tiltak: Det f\u00f8rste er den nye m\u00e5lstrukturen fra 2012 for universiteter og h\u00f8yskoler. Det er ett viktig tiltak for \u00e5 stimulere til \u00f8kt profilering og differensiering. M\u00e5lstrukturen legger opp til mindre detaljstyring fra departementet og gir institusjonene handlingsrom og ansvar for \u00e5 sette m\u00e5l som er i tr\u00e5d med deres egenart og ambisjoner. Det skal gi st\u00f8rre rom for spesialisering innenfor felt hvor institusjonene har s\u00e6rlige forutsetninger for \u00e5 lykkes. Institusjonene har stor frihet innenfor de rammene som storting og regjering setter, og m\u00e5 definere sine styrker og sine m\u00e5l. Norske universiteter og h\u00f8yskoler har i internasjonal sammenheng ogs\u00e5 h\u00f8y bevilgning direkte fra myndighetene. Gitt den friheten som institusjonene har, f\u00f8lger det et tilsvarende stort ansvar til selv \u00e5 sette sine prioriteringer for \u00e5 n\u00e5 de overordnede m\u00e5lene. Et annet viktig tiltak for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten i UH-sektoren er resultatbasert uttelling p\u00e5 indikatorer innenfor forskning og utdanning. I grove trekk har innretningen av finansieringen for universiteter og h\u00f8yskoler st\u00e5tt uendret i snart ti \u00e5r. Systemet er det samme for alle institusjonene og har gitt gode resultater p\u00e5 \u00e9n m\u00e5te, men har kanskje ogs\u00e5 bidratt til \u00e5 gj\u00f8re norske universiteter og h\u00f8yskoler mer like hverandre. I forskningsmeldingen har vi derfor varslet en helhetlig gjennomgang av finansieringen av universiteter og h\u00f8yskoler. I den m\u00e5 vi bl.a. vurdere forholdet mellom direkte bevilgninger og ekstern forskningsfinansiering. Det er ogs\u00e5 behov for \u00e5 vurdere resultatbaserte bevilgninger opp mot finansiering som i st\u00f8rre grad er basert p\u00e5 politiske m\u00e5lsettinger og institusjonenes strategier. Sp\u00f8rsm\u00e5let her er jo bl.a. om systemene n\u00e5 er gode nok med hensyn til \u00e5 n\u00e5 lenger n\u00e5r det gjelder kvalitet. Norges forskningsr\u00e5d er et sentralt virkemiddel for \u00f8kt kvalitet i norsk forskning. Evalueringen av Forskningsr\u00e5det gir et positivt hovedinntrykk av organisasjonen, men peker p\u00e5 utfordringer i forhold til \u00e5 underst\u00f8tte den virkelig dristige og grensesprengende forskningen. Forskningsr\u00e5det skal derfor vektlegge fornyelse og potensial for grenseoverskridende forskning sterkere n\u00e5r de utformer sine virkemidler og vurderingssystemer. Samtidig m\u00e5 vi videref\u00f8re de kvalitetsvirkemidlene i Forskningsr\u00e5det som har vist seg \u00e5 gi resultater. Ett slikt virkemiddel er sentrene for fremragende forskning. F\u00f8r jul i fjor ble 13 nye forskningsmilj\u00f8er utpekt som SFF etter hard konkurranse. Disse sentrene illustrerer at brennpunktet for norsk elitesatsing i forskning ikke er institusjonene, men fagmilj\u00f8ene. Ved v\u00e5re universiteter og h\u00f8yskoler vil det v\u00e6re noen fremragende milj\u00f8er, mens andre er mer gjennomsnittlige, og de fremragende trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 befinne seg bare ved de st\u00f8rste institusjonene. Likevel er brorparten av de nye sentrene lokalisert ved v\u00e5re store universiteter, de som i utgangspunktet har st\u00f8rst mulighet til \u00e5 l\u00f8fte seg internasjonalt. Konsentrasjon av slike milj\u00f8er om enkelte institusjoner vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re disse institusjonene mer synlige internasjonalt. Samtidig har departementet \u00f8nsket \u00e5 framheve ogs\u00e5 den gode utdanningen. Derfor finansierer vi n\u00e5 i alt fire sentre for fremragende utdanning. Det skal bli veldig spennende \u00e5 se hvordan disse sentrene etter hvert fordeler seg mellom institusjonene. Som nevnt innledningsvis m\u00e5 vi ikke glemme at universiteter og h\u00f8yskoler har andre form\u00e5l i tillegg til \u00e5 frambringe internasjonalt synlige forskningsinstitusjoner. Universitetene og h\u00f8yskolene leverer kandidater innenfor alle utdanningsomr\u00e5der b\u00e5de nasjonalt og til sine regioner. Uten gode profesjonsut\u00f8vere, som l\u00e6rere, sykepleiere og ingeni\u00f8rer, vil offentlig tjenestetilbud og norsk n\u00e6ringsliv lide. Uten dyktige \u00f8konomer og samfunnsvitere vil kommunene og det offentlige Norge stanse opp. Vi skal opprettholde kompetansemilj\u00f8er i hele landet. Et godt utbygd tilbud av h\u00f8yere utdanning er viktig for \u00e5 oppfylle regionalpolitiske m\u00e5l. Disse hensynene m\u00e5 vi klare \u00e5 balansere samtidig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-03-21"}
+{"label": "0", "text": "I denne saka som gjeld desse tre kommunane som har hatt folkeavr\u00f8ysting, og som vil flytte fr\u00e5 Aust-Agder til Vest-Agder, er Framstegspartiet det einaste partiet som respekterer og seier ja til folkeviljen, og som st\u00f8ttar denne demokratiske prosessen og denne demokratiske avgjersla som dei har tatt. N\u00e5r det gjeld det at det ogs\u00e5 har vore ei folkeavr\u00f8ysting om fylkessamansl\u00e5ing, synest eg ikkje vi skal leggje vekt p\u00e5 det. Vi veit at mange av dei som sa nei til fylkessamansl\u00e5ing, gjorde det p\u00e5 grunn av at dei vil ha bort fylkeskommunen. Eg h\u00e5par at vi til hausten skal f\u00e5 eit fleirtal som gjer at vi kan setje i gang ein prosess og avvikle fylkeskommunen som eige administrativt og politisk niv\u00e5. Det hadde l\u00f8yst denne saka, og det hadde ogs\u00e5 gjort landet betre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Framstegspartiet har ein distriktspolitikk \u2013 vi har ein veldig god distriktspolitikk. Men i motsetning til regjeringspartia har vi ikkje ein distriktspolitikk som byggjer p\u00e5 at ein skal stakkarsleggjere distrikta \u2013 det er det absolutt ingen grunn til. Store delar av verdiskapinga og eksporten fr\u00e5 Noreg skjer i distrikta. Derfor er v\u00e5r politikk at ein skal gi betre rammevilk\u00e5r, byggje infrastruktur \u2013 b\u00e5thamner, vegar, breiband, jernbane og generelle verkemiddel \u2013 og i tillegg avbyr\u00e5kratisere og gi dei sj\u00f8lvr\u00e5derett til \u00e5 styre seg sj\u00f8lve. Det vil vere gode distriktsverkemiddel. S\u00e5 er Lundteigen inne p\u00e5 dette med l\u00f8nsame veginvesteringar. Vel, den mest l\u00f8nsame veginvesteringa er faktisk E39, som bind distrikta p\u00e5 Vestlandet saman.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Vi som er forslagsstillere bak det representantforslaget som vi n\u00e5 diskuterer, mener at det b\u00f8r foretas en grundig dr\u00f8fting av avgiftssystemet innenfor film og de konsekvenser som dette kan gi. Norsk kino\u2011 og filmfond finansieres gjennom avgifter p\u00e5 kino\u2011 og videobransjen. Stortinget fastsetter satsene for video, som i dag i praksis er dvd. For 2008 er avgiften 3,50 kr pr. enhet, det samme som avgiften har ligget p\u00e5 siden \u00e5r 2000. Denne avgiften kommer p\u00e5 toppen av at video/dvd\u2011bransjen betaler full moms p\u00e5 25 pst. Andre kulturtjenester er fritatt for moms, eller betaler lavere moms. Hvorfor er det slik? Er det \u00e5 se en god film p\u00e5 dvd hjemme i sofakroken mindre kulturelt enn det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en konsert, lese en god bok, eller glede seg over et maleri? Jeg har en f\u00f8lelse av at det er det som er bakgrunnen for s\u00e6rbehandlingen av denne delen av Kultur\u2011Norge. Jeg tror dette er holdninger som henger igjen fra den gangen videobransjen ble sett p\u00e5 som litt snuskete, hvor mye av omsetningen var filmer som var for d\u00e5rlige eller for voldelige til \u00e5 bli vist p\u00e5 kino. Eller er grunnen at man har funnet en bransje som har g\u00e5tt sv\u00e6rt bra i noen \u00e5r, og at man bruker den som en melkeku? Et annet forhold er hvilken p\u00e5virkning avgiften har for konkurranseforholdene. Vi i Fremskrittspartiet mener avgiften representerer en konkurransevridning til fordel for kinobransjen. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet til E\u00d8S\u2011reglene, som vi oppfatter forbyr staten \u00e5 begunstige visse n\u00e6ringer p\u00e5 bekostning av andre. Fremskrittspartiet mener den totale avgiftsbelastningen for n\u00e6ringen, n\u00e5r avgiften kommer p\u00e5 toppen av vanlig moms p\u00e5 25 pst., er uforholdsmessig h\u00f8y. Bare s\u00e6ravgiftene fra video/dvd har \u00f8kt fra 18\u201319 mill. kr i 1998 til bortimot 90 mill. kr i 2008. Video/dvd\u2011bransjen st\u00e5r for en viktig del av kulturkonsumet for det brede lag av befolkningen. Likevel p\u00e5legges den avgifter som er betydelig st\u00f8rre enn det som gjelder for de fleste bransjer, og s\u00e6rlig hvis man sammenligner med andre akt\u00f8rer i kultursektoren, m\u00e5 forskjellsbehandlingen sies \u00e5 v\u00e6re grov. Fremskrittspartiet er enig med Norsk Videogramforening, som mener at bransjen i utgangspunktet burde behandles p\u00e5 samme m\u00e5te som kinodrift, dvs. med en merverdiavgiftssats p\u00e5 8 pst. Dersom merverdiavgiftssatsen opprettholdes, m\u00e5 s\u00e6ravgiften fjernes, eller i alle fall legges om og reduseres. Et annet sentralt punkt i forslaget er forholdet til de nye mulighetene Internett har skapt. Utviklingen skjer sv\u00e6rt raskt, og det blir stadig mer vanlig \u00e5 laste ned filmer, musikk osv. fra Internett. Svaret p\u00e5 de framtidige utfordringer er ikke \u00e5 ilegge nye avgifter p\u00e5 lovlig nedlasting av filmer. Man m\u00e5 ta inn over seg at dette er en grenseoverskridende virksomhet. Det betyr at en slik avgift vil stille norske distribut\u00f8rer i en helt umulig konkurransesituasjon. Det b\u00f8r legges opp til en omlegging av avgiften og i stedet utformes en helhetlig politikk p\u00e5 omr\u00e5det, slik at vi ogs\u00e5 i framtiden vil ha norske nettbaserte distribut\u00f8rer av film. Men dette ser dessverre ikke ut til \u00e5 ha g\u00e5tt opp for regjeringspartiene, som velger \u00e5 g\u00e5 baklengs inn i framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for sp\u00f8rsm\u00e5let. Fra SVs side er vi veldig bekvemme med den situasjonen som er, og den er i denne erkl\u00e6ringen, nemlig i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Det er det vi forholder oss til, og der er ikke xenotransplantasjon et punkt. V\u00e5re partier f\u00f8lger n\u00e5 opp det som er i denne erkl\u00e6ringen, og vil komme tilbake til Stortinget med saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. At man blir overrasket av sn\u00f8fall, er n\u00e5 s\u00e5, men hver vinter kommer denne sn\u00f8en. Det skjer en gang i \u00e5ret at vinteren kommer, og det gjorde den i slutten av oktober dette \u00e5ret, kanskje til stor overraskelse for noen, men ikke til noen s\u00e6rlig overraskelse for dem som bruker veien, og som bor der. Lastebilen st\u00e5r for 95\u00a0pst. av godstransporten, og 95\u00a0pst. av persontransporten skjer p\u00e5 vei i forhold til med jernbanen, og n\u00e5r Hedmark er landets tredje st\u00f8rste fylke i areal, m\u00e5 Hedmark f\u00e5 mer penger. Vi har 7,2\u00a0pst. av de offentlige veiene, men f\u00e5r kun 3\u00a0pst. av statens veibevilgninger. Vi har 7,4\u00a0pst. av riksveiene, men vi f\u00e5r 4\u00a0pst. til drift og til vedlikehold 1,6\u00a0pst. S\u00e5 de bevilgningene vi f\u00e5r, st\u00e5r ikke i forhold veilengdene. Blant annet st\u00e5r ikke bevilgningene til br\u00f8yting i forhold til den lengde vei vi har i v\u00e5rt fylke. Hva synes statsr\u00e5den om dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-13"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringa har gjort modernisering av offentlig sektor til en fanesak, og det er mange gode anslag i det. Men jeg er fremdeles urolig med hensyn til hva Arbeiderpartiet egentlig mener med modernisering. Det er kommet flere signal, bl.a. fra noen statsr\u00e5der som i sommer velsignet privatisering, til Kosmos kontante avvisning av bestiller-utf\u00f8rer-modellen, s\u00e5nn som jeg opplevde det, p\u00e5 LO Kommunes store konferanse tidligere i h\u00f8st, bl.a. fordi det vil f\u00f8re til mer byr\u00e5krati. SV \u00f8nsker ogs\u00e5 omstilling og fornying av offentlig sektor, fordi den ikke er god nok. Det gj\u00f8res mye bra arbeid, men det er ikke godt nok. Det er for mye byr\u00e5krati, det er for mange tette skott, det er for lite samarbeid, og enkelte steder er det ogs\u00e5 for d\u00e5rlig menneskebehandling. SV mener at den omstillinga m\u00e5 komme fra venstre, den m\u00e5 bygge p\u00e5 de prinsippene som velferdsstaten har gjort til n\u00e5, og som ogs\u00e5 aksjonen \u00abFor velferdsstaten\u00bb har g\u00e5tt inn for. Jeg \u00f8nsker et klarere signal fra Arbeiderpartiet om det ogs\u00e5 er de prinsippene det skal bygges videre p\u00e5. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 komme bort fra at det er uttynningen, eller skvisen, i kommune\u00f8konomien de siste \u00e5ra som har f\u00f8rt til privatisering og til salg av kommunale foretak. Noen steder har dette skjedd ut fra rein ideologi, men de fleste steder har det skjedd av n\u00f8d. Og da er min utfordring: Mener Arbeiderpartiet at kommuneopplegget for neste \u00e5r er bra nok til \u00e5 m\u00f8te dette, fordi kravet om stadig mer effektivisering i betydningen l\u00f8p fortere ogs\u00e5 har f\u00f8rt til en utarming av mange offentlig ansatte? Og det er kvinner det gjelder. Dermed er det bakgrunnen for mye av den uf\u00f8retrygdinga og skvisinga ut av arbeidslivet vi har sett i det siste.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-10-11"}
+{"label": "1", "text": "Da jeg kom p\u00e5 Stortinget for ni m\u00e5neder siden, hadde jeg et m\u00e5l i tillegg til at jeg skulle styre landet sammen med resten av de 165 representantene. Det var \u00e5 f\u00e5 tatt et l\u00f8ft for norsk distriktspolitikk, slik SV har lovet sine velgere. N\u00e5r vi da f\u00e5r mulighet til \u00e5 f\u00e5 tatt et l\u00f8ft for norsk distriktspolitikk, er det det som er det viktige. De partiene som er villige til \u00e5 danne et flertall sammen med oss slik at vi kan f\u00e5 tatt det l\u00f8ftet, \u00f8nsker vi \u00e5 ha et konstruktivt og godt samarbeid med. I denne saken har regjeringspartiene og SV flertall. N\u00e5r tilbudet g\u00e5r ut p\u00e5 at vi kan bruke 1 milliard kr p\u00e5 satsing mot de mest n\u00e6ringssvake omr\u00e5dene, syns vi det er et forslag som vi er meget glade for at vi f\u00e5r gjennomf\u00f8rt. Representanten Hedstr\u00f8m sp\u00f8r om hvordan de detaljerte innretningene blir p\u00e5 dette. Til det m\u00e5 jeg svare at vi n\u00e5 i l\u00f8pet av sommeren skal jobbe med denne saken sammen med regjeringspartiene. Det har v\u00e6rt s\u00e5pass kort tid, og ting har g\u00e5tt s\u00e5pass fort, at vi har ikke alle detaljer p\u00e5 plass. Men SV har sammen med regjeringspartiene blitt invitert til \u00e5 utforme en st\u00f8rre detaljeringsgrad p\u00e5 forslaget, slik at vi treffer de m\u00e5lgruppene som vi \u00f8nsker \u00e5 treffe.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er litt bekymret over det siste utsagnet til statsr\u00e5den i replikkordskiftet her, fordi han sier at det ikke er sikkert det er s\u00e5 fruktbart \u00e5 snakke om offentlighet eller om offentlig tilgjengelige resultater. Det er veldig viktig, ikke bare i forhold til kvalitetssystemet i skolen, men i en generell diskusjon om hvordan det offentlige unntar offentlige opplysninger fra offentligheten. Jeg synes det var interessant \u00e5 v\u00e6re vitne til representanten Jensens gripende beskrivelse av de nasjonale pr\u00f8venes offentliggj\u00f8ring i forrige regjeringsperiode: De var bare egnet til \u00e9n ting, og det var til store avisoppslag. Ja vel, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te er det blitt bedre n\u00e5? I fjor var det sv\u00e6re oppslag i Verdens Gang, i \u00e5r var det sv\u00e6re oppslag i Nettavisen. Den modellen Regjeringen har lagt seg p\u00e5, hindrer ikke rangering av skoler. Det er ingenting i den modellen som skisseres, verken fra representanten Jensen eller fra statsr\u00e5den, som skulle tilsi at man f\u00e5r mindre mediefokus p\u00e5 dette i fremtiden. Det er bare \u00e9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, det er \u00e5 si at vi ikke skal offentliggj\u00f8re resultatene av de nasjonale pr\u00f8vene. Vi skal holde det hemmelig, holde det for oss selv. Da vil man oppn\u00e5 at det ikke blir rangering. Men det er det ingen som har sagt at de \u00f8nsker, de har i alle fall ikke tort \u00e5 si det direkte. Det har v\u00e6rt sagt fra denne talerstol i dag at det er politikere som skal vurdere hvem som egentlig har behov for denne kunnskapen. Man har sagt at Olga p\u00e5 Lund ikke trenger kunnskap om niv\u00e5et p\u00e5 Lund skole. Nei vel, s\u00e5 det er politikerne som skal bestemme dette. Men Olga p\u00e5 Lund kan v\u00e6re bestemor til Ole i fjerde i og til Line i andre klasse p\u00e5 Lund skole. Og s\u00e5 skal vi sitte her inne og si at Olga p\u00e5 Lund ikke har behov for de opplysningene! Hun er da like interessert i hvordan skolen til hennes barnebarn rangeres, hvordan det ligger an med det faglige niv\u00e5et, som f.eks. foreldrene til barna er. Det sies at rangering kan oppleves urettferdig. Ja, det er mye som kan oppleves urettferdig. For \u00e5 unng\u00e5 urettferdighet, er det \u00e9n ting som er helt avgj\u00f8rende. Det er at vi er \u00e5pne, at vi er \u00e6rlige, at vi har like vilk\u00e5r. Det vil offentliggj\u00f8ring p\u00e5 skoleniv\u00e5 sikre. Statsr\u00e5den sier ogs\u00e5 noe interessant n\u00e5r det gjelder merknaden til komiteflertallet: N\u00e5r man snakker om at man skal hindre publisering, er det den egne publiseringen de skal hindre - alts\u00e5 skal de ikke publisere rangeringen selv. Det er greit, da er alt s\u00e5 mye bedre n\u00e5r det gj\u00f8res av Verdens Gang og Nettavisen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-03"}
+{"label": "0", "text": "Slik jeg ser dette, er det et prinsipielt forhold, f\u00f8rst og fremst. Jeg st\u00f8tter fullt ut at Stortinget bevilger penger til stortingsgruppene for at stortingsgruppene skal v\u00e6re i stand til \u00e5 gj\u00f8re en skikkelig og god innsats. Jeg vil minne om at ved siste budsjettbehandling fremmet Fremskrittspartiets stortingsgruppe forslag om \u00e5 redusere noe p\u00e5 denne st\u00f8tten, fordi den er blitt ganske omfattende. For \u00e5 si det slik: N\u00e5 er jo m\u00e5lsettingen, etter Br\u00f8rby-utvalget, som s\u00e5 p\u00e5 dette for noen \u00e5r siden, at det skal v\u00e6re \u00e9n ansatt pr. stortingsrepresentant i gruppene, mens da jeg var f\u00f8rste gang i Stortinget, var regelen at det skulle v\u00e6re \u00e9n ansatt for hver tiende stortingsrepresentant i en gruppe. Det har alts\u00e5 skjedd en tidobling av st\u00f8tten til stortingsgruppene i min tid, og n\u00e5 burde man snart begynne \u00e5 sette noen grenser. Men s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let, det prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva skal stortingsgruppene bruke pengene til? Det er der jeg skiller lag med flertallet i Presidentskapet. Jeg har det prinsipielle syn \u2013 og det har jeg gitt uttrykk for ogs\u00e5 tidligere \u2013 at det m\u00e5 den enkelte stortingsgruppe selv avgj\u00f8re. Noen grupper velger \u00e5 bruke mye av midlene p\u00e5 \u00e5 ansette r\u00e5dgivere og kontoransatte, andre kj\u00f8per kanskje tjenester utenfra. Noen vil kanskje ogs\u00e5 av og til, n\u00e5r man er misforn\u00f8yd med medias informasjonsdekning av det som faktisk foreg\u00e5r i Stortinget, kunne ha anledning til \u00e5 informere befolkningen eller organisasjoner eller enkeltgrupper om hvorledes Stortinget har behandlet saker \u2013 alts\u00e5 informere. Det har Fremskrittspartiets stortingsgruppe tatt opp sp\u00f8rsm\u00e5l om. Det ble tatt opp og dr\u00f8ftet i Presidentskapet, som fattet et vedtak om at det var anledning til informasjonsvirksomhet, og Fremskrittspartiets stortingsgruppe har rettet seg etter vedtakene fra Presidentskapet. S\u00e5 er det fra andre stortingsgrupper blitt klaget p\u00e5 at Fremskrittspartiets stortingsgruppe rykket inn en informasjonsannonse. Det eneste Presidentskapet i realiteten hadde noe \u00e5 innvende imot, var plasseringen av logoen til Stortinget. Det m\u00e5tte ikke misforst\u00e5s dit hen at det var en stortingsannonse. Og: \u00abPartigruppenes navn b\u00f8r imidlertid i slike sammenhenger plasseres under logoen.\u00bb Det rettet Fremskrittspartiets stortingsgruppe seg etter. N\u00e5r det s\u00e5 igjen ble rykket inn en annonse, kom det en ny klage, og det er det som er bakgrunnen for dette. Stortingets kontor \u2013 administrasjonen \u2013 gikk igjennom hele denne prinsipielle situasjonen, og gjennomgangen munnet ut i et forslag til vedtak i Presidentskapet. Stortingets konstitusjonelle kontors forslag lyder slik: \u00abPresidentskapet finner ikke \u00e5 ville reise innvendinger mot at stortingsgruppene kan gj\u00f8re bruk av gruppest\u00f8tten til \u00e5 dekke utgifter til lovlig politisk annonsering. Presidentskapet vil imidlertid ikke tilr\u00e5 at denne type utgifter blir tatt hensyn til ved fastleggingen av st\u00f8rrelsen p\u00e5 gruppest\u00f8tten.\u00bb Denne holdningen fra v\u00e5r administrasjon har jeg valgt \u00e5 slutte meg til, mens flertallet i Presidentskapet \u2013 de \u00f8vrige medlemmer \u2013 i stedet finner \u00e5 ville legge frem forslag om et nytt tredje ledd i \u00a7 1 i reglementet, hvor det st\u00e5r at man ikke skal kunne kj\u00f8pe \u00abpolitisk reklame for partier eller stortingsgrupper i media\u00bb. Man skal alts\u00e5 ikke kunne kommunisere det som skjer i Stortinget, til velgermassen. Det er vi uenig i, i den forstand at vi g\u00e5r igjennom en lang rekke problemstillinger i merknadene i den foreliggende innstilling, som jeg ikke finner grunn til \u00e5 referere. Det helt prinsipielle her er at vi mener \u2013 og jeg mener \u2013 at det m\u00e5 v\u00e6re den enkelte stortingsgruppe selv som bestyrer den sum penger som Stortinget har bevilget til stortingsgruppen. Jeg synes det er rart, og det minner litt om politisk sensur at andre politiske partier og grupper vil legge hindringer i veien for hvorledes \u00e9n gruppe \u00f8nsker \u00e5 bruke sine ressurser. N\u00e5r bevilgningen er foretatt av Stortinget til stortingsgruppen, er det stortingsgruppen som r\u00e5r over den, og jo flere detaljer man legger inn, desto mindre frihet vil den enkelte gruppe ha til \u00e5 gj\u00f8re det den selv mener. En slik styring fra konkurrentenes side er vi i realiteten alts\u00e5 helt uenig i. Det er derfor jeg har tillatt meg \u00e5 ta administrasjonens forslag til vedtak i Presidentskapet og omgj\u00f8re det \u2013 ordrett \u2013 til et forslag til vedtak i Stortinget, ordet \u00abPresidentskapet\u00bb er da byttet ut med \u00abStortinget\u00bb. Jeg tar dermed opp forslaget, som er inntatt p\u00e5 side 3 i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal v\u00e6re rask for ikke \u00e5 forsinke m\u00f8tet ytterligere, utover natten. Jeg er heller ikke interessert i \u00e5 sitte her til morgenkvisten, men jeg innser at det til tider kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. Jeg synes det er uh\u00f8rt at vi ikke skal f\u00e5 lov til \u00e5 ha replikker p\u00e5 hovedtalsmenn. N\u00e5 har forsvarskomiteen gjennom lang tid arbeidet med en kjempestor sak for Forsvaret, og hvis vi da ikke skal kunne f\u00e5 lov til \u00e5 gi uttrykk for her i salen hva vi mener, i replikkordskifter, synes jeg det virker n\u00e6rmest udemokratisk. S\u00e5 p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet vil jeg anmode om at det blir foretatt en votering i salen, og foresl\u00e5r det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal ikke begi meg inn p\u00e5 den interne kampen mellom n\u00e5v\u00e6rende regjering og tidligere regjeringer om hvem som har hatt en helhetlig strategi, hvem som har v\u00e6rt flinkest i klassen, etc. Det tror jeg at jeg skal overlate til interpellanten og representanter for regjeringspartiene \u00e5 holde p\u00e5 med. Jeg vil innledningsvis vise til det andre innlegget til statsr\u00e5den, treminuttersinnlegget. Jeg m\u00e5 si meg veldig enig i det. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 flere reiser i nord det siste \u00e5ret. Jeg var ogs\u00e5 s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 delta p\u00e5 NHOs Sm\u00e5ting i Alta n\u00e5 i h\u00f8st, et sm\u00e5ting som nettopp hadde fokus p\u00e5 det som skjer i nord. Jeg m\u00e5 bare si at dette er en landsdel og et omr\u00e5de som virkelig svulmer av p\u00e5gangsmot og har \u00f8nsker om \u00e5 skape noe nytt. En slik landsdel skal man lete lenge etter. Rundt Alta-omr\u00e5det popper det opp nye bedrifter og virksomheter hele tiden. Man har vekst i befolkningen. Man kan se det samme i olje- og gassvirksomheten. Det er helt \u00e5penbart at man ved \u00e5 stakkarsliggj\u00f8re Nord-Norge, har helt feil fokus. Nordomr\u00e5dene er mulighetenes landsdel i \u00e5rene som kommer. Her er det store mineralressurser, som flere har p\u00e5pekt, og andre naturressurser. Vi har store marine ressurser med store muligheter. En rekke av de problemstillingene som interpellanten reiser i sp\u00f8rsm\u00e5let, er jo helt \u00e5penbare. Reindriftsn\u00e6ringen har problemer opp mot lokalbefolkningen, med de konfliktene vi ser der. Det er konflikter som man er n\u00f8dt til \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5. Hvis man ikke klarer \u00e5 bli kvitt det konfliktniv\u00e5et, vil det fortsatt v\u00e6re uro. N\u00e5r det gjelder gruvevirksomhet og opprydding, er det faktisk ikke noe annerledes om man starter olivinutvinning i s\u00f8r eller i nord, fordi det er virksomheten som genererer en del av problemstillingene. Man m\u00e5 ikke alltid pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det som skjer i nord til et problem, og at det er greit hvis det skjer i s\u00f8r. Det er jo n\u00e6ringslivets generelle rammevilk\u00e5r vi virkelig m\u00e5 satse p\u00e5. Jeg er helt imot at man skal lage en egen politikk \u2013 hvis det er det man \u00f8nsker \u2013 for \u00e5 bygge opp en kapitalbase for Nord-Norge og ha et annet regelverk i s\u00f8r. B\u00e5de Fremskrittspartiet og jeg tror at det er de generelle rammevilk\u00e5rene for n\u00e6ringslivet som er viktige. F\u00e5r fiskeindustrien i nord skikkelige, gode rammevilk\u00e5r, er det like stor sannsynlighet for at man kan lykkes der som andre plasser i landet. Men det vi sliter med der, er jo selvf\u00f8lgelig kostnadsbildet generelt i Norge sett i forhold til utlandet. I nord er det andre store muligheter som man allerede burde gjort noe med, og det er knyttet til oppdrettsn\u00e6ringen. Jeg synes at man har vist en holdning som har gjort at man til n\u00e5 ikke har f\u00e5tt utviklet denne for fullt, for den blir faktisk rammet av det vi kaller for lakselusproblematikken. I Nord-Norge, s\u00e6rlig fra nordre delen av Nordland, Troms og Finnmark, har man relativt sm\u00e5 problemer med lakselus p\u00e5 grunn av sj\u00f8temperaturen. Da burde man i den delen som ikke er plaget med lakselusproblemet, i hvert fall f\u00e5tt mulighet til \u00e5 \u00f8ke sin MTB \u2013 maksimal tillatt biomasse \u2013 i merdene, for de b\u00f8r ikke bli rammet selv om andre har et problem. Det er urettferdig. S\u00e5 er det helt klart at mange er ut\u00e5lmodige n\u00e5r det gjelder nye leteomr\u00e5der innenfor olje- og gassektoren. Det skal bli spennende \u00e5 se n\u00e5r det eventuelt kommer. Reiselivet i nord kommer til \u00e5 bli en kjempesuksess, tror jeg. Det blir en spennende form for turisme som mange har lyst til \u00e5 oppleve. Men jeg vil ogs\u00e5 minne om en ting n\u00e5r det gjelder nordomr\u00e5destrategien \u2013 hvem som har oppfunnet begrepet er helt uvesentlig, man b\u00f8r ikke gj\u00f8re et veldig stort nummer av det \u2013 og det er at det i denne salen nettopp er stor oppslutning om nordomr\u00e5desatsingen. Det er ikke noe som ett parti har vedtatt. Her er det faktisk et samlet storting som har sagt ja til at vi m\u00e5 bruke mulighetene. Derfor er min avslutning f\u00f8lgende: La de som bor i nordomr\u00e5dene, f\u00e5 de samme generelle, gode mulighetene som andre! Da blir dette mulighetenes landsdel \u2013 og ikke et problem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at foreg\u00e5ende taler var opptatt av at Fremskrittspartiet skulle g\u00e5 gjennom sitt program. Det gj\u00f8r vi med jevne mellomrom. Det programmet vi har lagt fram denne gangen, som vi gikk til valg p\u00e5, er et meget godt program, som representanten burde studere n\u00f8ye. Da ville det kunne komme mange gode l\u00f8sninger fra den kanten ogs\u00e5. Det er med glede jeg registrerer at overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye E\u00d8S-landene hittil har fungert etter hensikten. Jeg er ogs\u00e5 glad for at flertallet \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re dagens overgangsordninger. Fremskrittspartiet p\u00e5pekte ved forrige behandling av denne saken at det var un\u00f8dvendig \u00e5 innta en offensiv holdning for raskt \u00e5 liberalisere reguleringene for arbeidsinnvandring for \u00e5 sikre h\u00f8ykvalifisert innvanding fra de nye EU-omr\u00e5dene. Fremskrittspartiets medlemmer st\u00f8ttet innf\u00f8ringen av overgangsregler for arbeidsinnvandring for \u00e5tte av de ti nye EU-landene, og understreket at det var oppsiktsvekkende at Regjeringen hadde forholdt seg s\u00e5 passiv i forhold til hvilke utfordringer utvidelsen av arbeidsmarkedet kunne f\u00f8re til i Norge. Jeg har merket meg at det i St.meld. nr. 9 pekes p\u00e5 at overgangsordningene kan ha hjulpet til med \u00e5 redusere det uregistrerte arbeidet, og at kontrollen som er utf\u00f8rt av Arbeidstilsynet, har avdekket manglende arbeidstillatelse for tilsatte i norske eller norskregistrerte virksomheter. If\u00f8lge St.meld. nr. 9 fikk totalt 37 200 personer fra de nye E\u00d8S-landene arbeidstillatelse i 2005 \u2013 en \u00f8kning p\u00e5 ca. 30 pst. i forhold til 2004. \u00d8kningen \u00e5ret f\u00f8r var p\u00e5 40\u00a0pst. Omtrent halvparten av de tillatelsene som ble gitt i 2005, var fornyelser. Fremskrittspartiet anser at en ytterligere \u00f8kning m\u00e5 forventes dersom overgangsordningene blir avskaffet. I sine merknader i Innst. S. nr. 149 for 2003-2004 pekte medlemmene fra Fremskrittspartiet sammen med Senterpartiet p\u00e5 at de aller fleste vesteuropeiske land strammet inn i sine velferdsytelser \u00abi frykt for at de skal bli misbrukt av velferdsturister fra de nye medlemslandene\u00bb. De samme medlemmene konstaterte at utvidelsen p\u00e5 sikt kunne f\u00f8re til at norske borgere stod i fare for \u00e5 f\u00e5 et d\u00e5rligere velferdstilbud, og at dette ville v\u00e6re en uheldig konsekvens. I St.meld. nr. 9 p\u00e5pekes det at velferdsordninger som sykepenger, dagpenger og sosialhjelp er blitt lite eller s\u00e5 godt som ikke benyttet, mens Statistisk sentralbyr\u00e5 peker p\u00e5 at barnetrygd, engangsst\u00f8nad ved f\u00f8dsel og kontantst\u00f8tte blir en del benyttet. Fremskrittspartiet mener at dette gir grunnlag for en grundig gjennomgang av de norske velferdsordningene med tanke p\u00e5 avgrensninger og eventuelle tilpasninger i forhold til en eventuell \u00f8kt innvandring fra E\u00d8S-land, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 utviklingen ved eventuelle bortfall av overgangsordninger p\u00e5 et senere tidspunkt. Jeg registrerer at en rekke land i Europa n\u00e5 vurderer \u00e5 fjerne overgangsordningene for arbeidsinnvandring fra de nye E\u00d8S-landene, samtidig som de nye landenes arbeidsmarkeder og \u00f8konomi utvikler seg i positiv retning og gj\u00f8r behovet for \u00e5 s\u00f8ke arbeid i andre land mindre. En slik utvikling kan etter min mening f\u00f8re til et mindre behov for overgangsordninger i framtiden, samtidig som behovet for ny arbeidskraft i Norge kan \u00f8ke, og innslaget av arbeidstakere fra E\u00d8S-land kan ha positiv virkning p\u00e5 det norske arbeidsmarkedet. Forel\u00f8pig anser imidlertid vi det for n\u00f8dvendig \u00e5 videref\u00f8re ordningene, og vi mener at de siste to \u00e5rene har vist at de fungerer etter hensikten. For \u00e5 forebygge en negativ utvikling av bruk av norske velferdsordninger og for \u00e5 hindre mistenkeliggj\u00f8ring av fremmede arbeidstakere, s\u00e6rlig i en tid uten overgangsordninger og spesielle tiltak i markedet, fremmer Fremskrittspartiet forslag om en gjennomgang av velferdsordningene med sikte p\u00e5 en tilpasning som kan bidra til en overfl\u00f8diggj\u00f8ring av overgangsordninger i framtiden. Jeg tar opp forslagene nr. 1 og 2 fra Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Utanriksministeren har heilt rett i at p\u00e5 enkelte milj\u00f8omr\u00e5de har EU og E\u00d8S vore med og heva standarden. Forbrenningsdirektivet er eit eksempel. Men i den innebygde unionen med m\u00e5l om vekst for alle pengane ligg det store milj\u00f8problemet at ein f\u00e5r vekst utan at han er basert p\u00e5 prinsippa om berekraft. Det eg har tenkt \u00e5 sp\u00f8rje utanriksministeren om, har samanheng med at Noreg g\u00e5r glipp av st\u00f8tte. Vi har levert inn eit framlegg om \u00e5 opprette ei \u00f8konomisk st\u00f8tteordning for organisasjonar for \u00e5 f\u00e5 opp kompetansen deira. Det som spesielt er aktuelt i desse dagar, er at v\u00e5re milj\u00f8organisasjonar kunne ha vore med i eit par milj\u00f8program som EU har. Om Noreg hadde betalt den vesle medlemskontingenten som ligg til grunn der, kunne milj\u00f8organisasjonane i Noreg fritt ha s\u00f8kt p\u00e5 dette og f\u00e5tt auka kompetansen sin. Eg har difor eit sp\u00f8rsm\u00e5l til utanriksministeren om desse EU-programma, Life og Solo heiter dei visst: Kan utanriksministeren om mogleg sj\u00e5 p\u00e5 dette p\u00e5 ny, slik at friviljuge milj\u00f8organisasjonar f\u00e5r gode h\u00f8ve til \u00e5 s\u00f8kje p\u00e5 midlar der og delta saman med dei andre landa i EU?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abBompengebruken i \u00d8stfold er i ferd med \u00e5 komme ut av kontroll. I tillegg til at finansieringen av Norges mest trafikkerte samferdsels\u00e5rer, E6 og E18 gjennom fylket, skjer ved hjelp av 50 pst. bompengemidler, skal ny Svinesundsforbindelse fullfinansieres med bompenger. Selv om bompenger var ment som et tillegg til ordin\u00e6re veibevilgninger, finansieres n\u00e5 1/3 av all veibygging gjennom ordningen. Hvor g\u00e5r grensen for Regjeringen n\u00e5r der gjelder bompengefinansiering?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Det andre har jeg besvart f\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en sjanse jeg m\u00e5 gripe n\u00e5r jeg har den, til \u00e5 rose b\u00e5de komiteen og ikke minst interpellanten for at man tar opp de utfordringene som en st\u00e5r overfor. Det er nok mange fortvilte foreldre som ser p\u00e5 sine unge. De har dem ofte i sine hjem. N\u00e5r de ikke makter det lenger, kan det \u00e5 tilby institusjonsplass for noen kommuner v\u00e6re \u00e5 legge dem inn p\u00e5 et sykehjem. Det er tragisk. Jeg tror at kommunene gj\u00f8r alt de kan for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 komme i den situasjonen. Det er kritikk, det er medieoppslag, og s\u00e5nn skal det egentlig v\u00e6re ogs\u00e5 hvis de ikke klarer \u00e5 f\u00f8lge opp intensjonene fra Stortingets side. Den siste representanten som var oppe her, fra Senterpartiet, var inne p\u00e5 et moment som jeg synes er verdt \u00e5 ta med seg videre i arbeidet. Hvor er det den statlige finansieringspakken skal sl\u00e5 inn? B\u00f8r det v\u00e6re f\u00f8r ca. 700 000 kr netto? Dette er et vurderingstema. Vi ser ogs\u00e5 at fylkesmannen ofte blir engasjert, men det er veldig f\u00e5 tilfeller der kommunene blir p\u00e5lagt av fylkesmannen \u00e5 gi et bedre tilbud enn det som er skissert. N\u00e5r jeg st\u00e5r her n\u00e5, har jeg ogs\u00e5 lyst til \u00e5 be om en vurdering n\u00e5r det gjelder foreldre og p\u00e5r\u00f8rende som tar med seg sine til utlandet \u2013 i den sammenhengen har kommunene ikke lenger noe ansvar for en som er psykisk utviklingshemmet, og som har behov for pleie. Heller ikke en som har leddgikt, og som har bedre nytte av \u00e5 v\u00e6re i et varmere land, har kommunene lenger noe ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp. Det b\u00f8r kanskje ogs\u00e5 vurderes et reglement som sier at et slikt tjenestetilbud b\u00f8r ha et sterkere vern. Men ellers synes jeg at den st\u00f8tte som Stortinget gir, er det godt \u00e5 ta med seg ut i lokalsamfunnet n\u00e5r vi skal til \u00e5 fordele de trange rammene og midlene som er. N\u00e5r det f.eks. gjelder st\u00f8ttekontakter for gruppen psykisk utviklingshemmede, er dette kanskje av de ressursene som en m\u00e5 spare p\u00e5 i enkelte kommuner. Dette har i hvert fall noen fokusert p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-14"}
+{"label": "1", "text": "Stortinget er n\u00e5 i denne ulykkelige situasjonen fordi ingen har maktet \u00e5 sette p\u00e5 bremsene i dette investeringsl\u00f8pet f\u00f8r det har v\u00e6rt for sent. Troverdigheten til Forsvaret styrkes jo ikke om man fortsetter enn s\u00e5nn bit for bit-investering etter en plan som alle er enige om skal gj\u00f8res om, og som ingen har hatt penger til \u00e5 betale \u2013 verken den sittende regjering eller den forrige regjering har hatt det. Dette er ikke ting som SV har v\u00e6rt alene om \u00e5 si noe om. Lederen i Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme, har p\u00e5pekt dette utallige ganger offentlig, om igjen og om igjen. Derfor er det litt rart \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 Lars Rise n\u00e5, som er mer opptatt av at det han sier, ikke skal avvike fra det regjeringen Bondevik har sagt og gjort, enn av \u00e5 se p\u00e5 de store, viktige realitetene i saken, nemlig det kloke i at man n\u00e5 f\u00e5r satt p\u00e5 bremsene og f\u00e5r et nytt konsept p\u00e5 plass, slik at vi kan f\u00e5 gjort investeringer i forhold til de store behovene. Men det er p\u00e5 ett punkt jeg kanskje m\u00e5 minne representanten Rise om hva Bondevik-regjeringen gjorde, og kanskje hva han selv gjorde i en del sammenhenger, og det gjelder ett av de store investeringsprosjektene som faktisk er sv\u00e6rt strukturavhengig, nemlig regionfeltet. Det m\u00e5 ligge der hvor H\u00e6ren er. Hvis n\u00e5 det nye konseptet betyr at man flytter H\u00e6rens virksomhet fra nord til s\u00f8r, vil det bety stor, \u00f8kt aktivitet, og det feltet som ble vedtatt, vil sprenge rammene. Hvis det betyr det motsatte, m\u00e5 jo behovet for skytefelt p\u00e5 \u00d8stlandet minske vesentlig. Jeg registrer at Senterpartiet er alene i komiteen om \u00e5 si at man m\u00e5 vurdere alle prosjekter, ogs\u00e5 skytefeltet. Jeg kunne tenke med \u00e5 h\u00f8re hva slags forklaring representanten Rise har p\u00e5 denne store snuoperasjonen fra hans side i denne viktige saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Dette blir ingen stemmeforklaring, men en vedtaksforklaring. Det var hr. Gl\u00f8tvold som fikk meg til \u00e5 ta ordet i siste runde. Hr. Gl\u00f8tvold fors\u00f8kte nok en gang \u00e5 torpedere Stortingets vedtak om Regionfelt \u00d8stlandet med bakgrunn i utviklingen i Forsvaret og med bakgrunn i det som jeg muligens gav uttrykk for f\u00f8r i dag. Jeg har bare lyst til \u00e5 understreke at med den utviklingen Forsvaret st\u00e5r overfor, er det mer n\u00f8dvendig enn noensinne \u00e5 legge forholdene til rette for at de avdelinger vi har, skal \u00f8ves og kan \u00f8ves skikkelig. Det g\u00e5r p\u00e5 mannskapenes sikkerhet, ikke minst i forhold til det \u00e5 delta i internasjonale operasjoner, men ogs\u00e5 det \u00e5 kunne utnytte og bruke sitt utstyr her hjemme. Jeg kan ikke se noen som helst grunn til at Stortinget skulle ta innover seg hr. Gl\u00f8tvolds tanker om \u00e5 endre det vedtaket som Stortinget tidligere har gjort, og som er n\u00f8dvendig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-11"}
+{"label": "0", "text": "Jo, som jeg nettopp sa: Vi kan ta dem n\u00e5r de kommer tilbake. Hvis de har returnert i strid med innreiseforbudet, vil de f\u00f8r en uttransport bli tiltalt for det. Minstestraffen ligger i praksis p\u00e5 ett \u00e5rs fengsel. Jeg tror at det har en sv\u00e6rt god forebyggende effekt. Jeg tror ikke det er mange personer som vil komme tilbake og bryte innreiseforbudet til Norge mer enn \u00e9n gang, hvis det resulterer i at de blir plassert i fengsel n\u00e5r de kommer tilbake. Jeg mener det er et effektivt og godt tiltak. Rammene vi har innenfor Schengen-avtalen setter rammene for hvilke muligheter vi har for tiltak i grenseomr\u00e5det. Vi unders\u00f8ker n\u00e5 ogs\u00e5 andre tiltak som kan v\u00e6re aktuelle, da f\u00f8rst og fremst for \u00e5 bekjempe flyt av kriminelle. Men jeg har vanskelig for \u00e5 se for meg at dette \u2013 med det straffeniv\u00e5et vi n\u00e5 har for brudd p\u00e5 innreiseforbudet \u2013 skal utgj\u00f8re et s\u00e5 stort problem som representanten Greni legger til grunn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-26"}
+{"label": "1", "text": "R\u00f8e Isaksens innlegg viser en av de virkelig store forskjellene p\u00e5 SV og H\u00f8yre, nemlig at H\u00f8yre tror at fattigdom bekjempes med st\u00f8rre l\u00f8nnsforskjeller og st\u00f8rre forskjeller blant folk, mens SV tror at vi gj\u00f8r det best med mindre forskjeller. Vi fikk ogs\u00e5 h\u00f8re at oppmuntring til \u00e5 jobbe skulle v\u00e6re det som holder folk ute av fattigdommen. Da skj\u00f8nner jeg ogs\u00e5 litt mer av H\u00f8yres holdning til de tiltakene mot sosial dumping som H\u00f8yre har v\u00e6rt imot i forrige periode, og som de signaliserer n\u00e5. Begrunnelsen for det er kanskje det aller mest oppsiktsvekkende, for v\u00e5r velstand bygges jo ikke bare p\u00e5 hardtarbeidende nordmenn, den bygges faktisk ogs\u00e5 p\u00e5 ganske mange hardtarbeidende utlendinger som er her. H\u00f8yre vil alts\u00e5 at de nordmennene som har de minst trygge jobbene med lavest l\u00f8nn, som konkurrerer med disse utlendingene, skal finne seg i \u00e5 konkurrere mer p\u00e5 l\u00f8nn. Det st\u00e5r det i dette budsjettet og har gjort det mange ganger. Det betyr \u00e5 g\u00e5 ned i l\u00f8nn, det. Da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre H\u00f8yre: Hvor langt skal stuepiker, snekkere og renholdere ned i l\u00f8nn f\u00f8r H\u00f8yre er forn\u00f8yd?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Det er tydelig at \u00a7 27 om verning ikke alltid blir brukt, og kanskje ogs\u00e5 er forholdsvis lite kjent, for Fremskrittspartiet har f\u00e5tt en del sterke reaksjoner etter nyhetsinnslaget p\u00e5 NRK om norske krigsgraver. Folk reagerer p\u00e5 det merkelige og inkonsekvente forholdet at ordningen ikke ser ut til \u00e5 omfatte v\u00e5re egne soldater og hjemmefrontfolk som falt i kamp for Norge i 1940 eller senere. Disse falt gjerne langt fra hjemstedet, slik at p\u00e5r\u00f8rende heller ikke har hatt mulighet til gravstell. At norske krigsgraver er i ferd med \u00e5 bli slettet, mens f.eks. tyske eller engelske krigsgraver er fredet for alltid, med stell p\u00e5 statens regning osv., representerer en klar diskriminering. Hva vil ministeren foreta seg for \u00e5 rette opp i denne diskrimineringen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Takk til statsr\u00e5den for svaret. Jeg synes at det var et godt svar p\u00e5 mange omr\u00e5der, men jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 noen omr\u00e5der som jeg synes var mindre klare og litt utydelige. Jeg er veldig glad for at statsr\u00e5den prioriterer dette og understreker s\u00e5 sterkt at spr\u00e5kdeklarasjonen er vi politisk forpliktet p\u00e5. Han var helt klar p\u00e5 at dette er en politisk forpliktelse som de ulike landene har til \u00e5 implementere og \u00e5 legge til rette for det som spr\u00e5kdeklarasjonen tegner opp for oss. Jeg synes ogs\u00e5 det er viktig, det som statsr\u00e5den understreket, at det skal v\u00e6re tett kontakt mellom de ulike departementer som har ansvaret for spr\u00e5kpolitikken her i landet \u2013 det er Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet i f\u00f8rste omgang, men ogs\u00e5 andre departementer \u2013 at det skal v\u00e6re tette b\u00e5nd mellom departementene i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. For meg er det ogs\u00e5 viktig, som statsr\u00e5den ogs\u00e5 understreket, at deklarasjonen er en m\u00e5te \u00e5 l\u00f8fte fram spr\u00e5kpolitikken p\u00e5, en m\u00e5te \u00e5 bevisstgj\u00f8re oss p\u00e5 p\u00e5 spr\u00e5kets stilling og ogs\u00e5 p\u00e5 at spr\u00e5ket er det som er den viktigste kulturb\u00e6reren vi har, og er \u2013 som jeg sa i min innledning \u2013 det som konstituerer oss som mennesker, det som skaper v\u00e5r identitet som menneske. Statsr\u00e5den brukte forholdsvis mye tid p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 gjennom en del av de tingene som skjer p\u00e5 nordisk plan \u2013 det nordiske samarbeidet og Nordplus-programmene. Jeg er helt enig med statsr\u00e5den i at dette er fryktelig viktig, ogs\u00e5 de nye pilotene som n\u00e5 skal pr\u00f8ves ut rundt om p\u00e5 skoler i Norden. Det som jeg kanskje hadde noe st\u00f8rre forventninger til, var at satsr\u00e5den i sitt svar kunne v\u00e6re litt mer konkret med hensyn til hvordan vi skal implementere spr\u00e5kdeklarasjonen i Norge. Hva skal vi gj\u00f8re i Norge? Skal vi gj\u00f8re noe med l\u00e6rerutdanningen? Er det behov for \u00e5 ta grep om l\u00e6rerutdanningen for \u00e5 styrke nabolandsspr\u00e5kenes stilling i l\u00e6rerutdanningen? Kan vi gj\u00f8re mer i forhold til skolen? Er det behov for \u00e5 g\u00e5 gjennom l\u00e6replanene? Er det behov for \u00e5 sette i gang aktivitet med sikte p\u00e5 \u00e5 styrke tekster, litteraturtekster, p\u00e5 nabolandsspr\u00e5ket? Det er selvsagt l\u00e6rerne ved den enkelte skole som velger ut tekster sammen med elevene, men det er viktig at det finnes noe stimulans i retning av \u00e5 bruke nabospr\u00e5kstekster. Kan det settes inn ressurser i forhold til utveksling av elever osv., ikke bare gjennom Nordplus-programmene, men ogs\u00e5 som et eget norsk tiltak? Slike ting tror jeg er fryktelig viktig, og jeg skulle \u00f8nske at statsr\u00e5den var litt mer konkret p\u00e5 det, og ber ham vurdere om det er behov for en del slike tiltak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-01"}
+{"label": "1", "text": "Svaret p\u00e5 det siste sp\u00f8rsm\u00e5let er helt opplagt: Ja, selvf\u00f8lgelig. Den dialogen p\u00e5g\u00e5r allerede blant ambassadene i Addis Abeba. Da Human Rights Watchs rapport kom, ble de forskjellige n\u00e6rst\u00e5ende, likesinnede ambassadene samlet til m\u00f8te for \u00e5 vurdere innholdet i den. Det var alts\u00e5, som jeg sa, en enstemmig oppfatning hos alle v\u00e5re n\u00e6rst\u00e5ende land, ogs\u00e5 hos land som har akkurat det samme brennende engasjementet for menneskerettigheter som interpellanten og jeg, om at hovedinnholdet i denne rapporten ikke sto til troende. Jeg im\u00f8teser bare en offentlig diskusjon om det. Det er jo bare dokumentasjon som kan avklare hvem som i praksis har rett. Men Human Right Watch-rapporten st\u00e5r alts\u00e5 opp mot en enstemmig oppfatning i givermilj\u00f8ene om at dette ikke var dekkende. Det er ikke den norske regjeringen som Ine Marie Eriksen S\u00f8reide kan ha motforestillinger mot, men alle v\u00e5re n\u00e6rst\u00e5ende land. Ogs\u00e5 land som er ledet av s\u00f8sterpartier og konservative partier, har akkurat den samme oppfatningen. Jeg velger \u00e5 legge det til grunn, ikke det andre. S\u00e5 er det veldig viktig at vi ser p\u00e5 tusen\u00e5rsm\u00e5lene som menneskerettighetsm\u00e5l. Menneskerettigheter er ikke bare de politiske og individuelle rettighetene. Det er ogs\u00e5 alle de \u00f8konomiske og sosiale rettighetene, som retten til \u00e5 fylle magen, retten til utdannelse for barn, retten til ikke \u00e5 d\u00f8 av sykdommer som ingen mennesker trenger \u00e5 d\u00f8 av \u2013 kort sagt at retten til alle de sosiale og \u00f8konomiske rettighetene vurderes som likeverdige med de politiske, og med hensyn til disse har Etiopia formidabel framgang. Det m\u00e5 respekteres og verdsettes. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan vi p\u00e5virker Etiopia i en mer demokratisk retning p\u00e5 andre omr\u00e5der. Da tror jeg p\u00e5 en dialog med regimet, men i erkjennelse av at Norge tross alt er en liten akt\u00f8r i Etiopia. Den norske bistanden er en komma noe prosent av bistanden til Etiopia. Som sagt er Etiopia en enormt stor bistandsmottaker. Det er Afrikas st\u00f8rste bistandsmottaker, men det er et lite samarbeidsland for Norge. Norge alene vil ikke kunne ha vesentlig innflytelse i Etiopia, men sammen med EU-land og sammen med USA og andre kan vi ha innflytelse for \u00e5 dytte dette i en retning. S\u00e5 en del av dem som ble sitert av interpellanten, hadde, s\u00e5 vidt jeg kunne registrere, ikke uttalt seg om Etiopia, men generelt om demokratiske prinsipper. Jeg slutter meg til det. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 advare mot at enkelte iallfall av dem som uttaler seg fra diasporaen, er folk som hadde sentrale posisjoner i Derg-regimet. Det er ikke likegyldig hvem man erstatter. Meles Zenawi erstattet kanskje det mest brutale \u2013 i hvert fall et av en h\u00e5ndfull av de mest brutale \u2013 regimer som Afrika har sett. Det er et av de f\u00e5 land i Afrika som har hatt et totalit\u00e6rt regime som virkelig har massakrert folk p\u00e5 politisk plan, p\u00e5 et lokalniv\u00e5 som ellers ikke har v\u00e6rt vanlig. Det har nok v\u00e6rt mange autorit\u00e6re regimer i Afrika, men ikke med tilsvarende fors\u00f8k p\u00e5 et totalit\u00e6rt regime som Derg-regimet p\u00e5 1970\u20131980 tallet i Etiopia. Men det kan ikke gi noen varig dissens for at man ikke skal ta opp menneskerettighetsbrudd under det erstatningsregimet han har.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-01-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren: \u00abIf\u00f8lge Bergens Tidende er det kummerlige forhold p\u00e5 nyf\u00f8dtavdelinga ved barneklinikken ved Haukeland Sykehus. Forholdene kan f\u00f8re til \u00f8kt smittefare for barna, og kan v\u00e6re en stor p\u00e5kjenning for foreldre som har f\u00e5tt et barn som trenger tett oppf\u00f8lging over lengre tid. Nyf\u00f8dtavdelinga har for f\u00e5 ansatte og for lite utstyr, jf. Nasjonal handlingsplan for nyf\u00f8dtomsorgen. Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for \u00e5 gi disse nyf\u00f8dte og deres foreldre forsvarlige forhold ved barneklinikken ved Haukeland Sykehus?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for et spennende og positivt svar. Jeg skal kun komme med en tilleggskommentar, for jeg synes dette var veldig bra. Som statsr\u00e5den sier, er det slik at i den tiden det var gammeldags skogs- og jordbruksdrift, var man ofte i skogen fra \u2013 la oss si \u2013 to til fire uker, og da var det behov for skogskoier. Infrastrukturen var helt annerledes, og man brukte hest istedenfor maskiner. Da var det virkelig behov for dette. Men tiden har g\u00e5tt, utviklingen har skjedd, slik at n\u00e5 er det et helt annet behov for skogskoier enn det var da. Behovet er alts\u00e5 blitt sterkt redusert. Som sagt: Jeg er veldig forn\u00f8yd med svaret fra statsr\u00e5den, og vil med spenning se fram mot den utviklingen som vil skje her.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-03-26"}
+{"label": "1", "text": "De gangene Norge virkelig har gjort noe som har betydd noe for verden, er n\u00e5r vi, som i regnskogsinitiativet, har kombinert politisk ledelse med penger og politikk. Det er ingen motsetning mellom dette og det H\u00f8glund er ute etter. Jeg er helt enig i at Norge b\u00f8r bli flinkere til \u00e5 handle med utviklingsland. Men det er ikke noen grunn til ikke \u00e5 gj\u00f8re det andre selv om vi skal gj\u00f8re mer p\u00e5 handel. Vi b\u00f8r bli flinkere til \u00e5 f\u00e5 flere n\u00e6ringsinvesteringer i utviklingsland. Med all respekt s\u00e5 er det jo den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen med en erkl\u00e6rt sosialist som utviklingsminister som virkelig har begynt \u00e5 ta n\u00e6ringslivet inn i norsk bistand. Vi har til og med ofte f\u00e5tt honn\u00f8r fra Fremskrittspartiet for dette. Jeg var senest i forrige uke og \u00e5pnet Telenor og Grameenphones nye hovedkvarter i Dhaka, Bangladesh. Telenor har v\u00e6rt utsatt for mye kritikk, men jeg har forsvart dem, nettopp fordi jeg mener at denne typen investeringer er minst like nyttig som bistand. Jeg ser bare ingen motsetning mellom at n\u00e6ringslivet b\u00f8r gj\u00f8re mer, og at vi skal gi bistand samtidig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Det hadde v\u00e6rt fristende \u00e5 starte med en kommentar til utenriksministeren som skr\u00f8t av opposisjonen og m\u00e5ten opposisjonen jobbet p\u00e5. Det kan v\u00e6re grei l\u00e6rdom \u00e5 ha med seg til etter neste stortingsvalg, kanskje. Men jeg skal la den ligge til en annen gang. Det gode med debatten i dag er engasjementet og mangfoldet, uavhengig av hvilken dialekt man har med seg n\u00e5r man kommer inn i salen. Det synes jeg er en kvalitet i seg selv. Det er ikke tvil om at denne meldingen i utgangspunktet handler om nordomr\u00e5dene. N\u00e5r vi ser p\u00e5 kartet v\u00e5rt og Norges plassering p\u00e5 kloden, er vel det meste her nord, egentlig. N\u00e5r vi ser p\u00e5 somrene v\u00e5re, s\u00e5gar i denne delen av landet og lenger nord, virker det ofte som om de er ganske korte, og det er mye som er nord, b\u00e5de klimatisk og ellers. Jeg tror det viktigste man kan gj\u00f8re med meldingen, er \u00e5 fokusere p\u00e5 mulighetene. Nordlendingene ser ikke lenger p\u00e5 seg selv, eller oppfatter seg selv, som leilendinger i egen landsdel. Den tiden er forh\u00e5pentligvis forbi. Jeg tror mange nordlendinger med stor interesse og en viss beundring har sett til Vestlandet, sett p\u00e5 hva man har f\u00e5tt til p\u00e5 Vestlandet og oppover mot Tr\u00f8ndelagsfylkene n\u00e5r det gjelder n\u00e6ringsutvikling, muligheter og olje og gass. S\u00e5 har man tenkt: N\u00e5r blir det v\u00e5r tur? N\u00e5r skal vi f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette? Det siste man b\u00f8r gj\u00f8re, er \u00e5 lage et regime som er s\u00e5nn at 70 pst.\u201380 pst. av landsdelen blir noe man legger en r\u00f8rledning forbi. Hvis det er noe nordlendinger \u00f8nsker n\u00e5, er det \u00e5 f\u00e5 delta. Da vi hadde h\u00f8ring om denne meldingen, var det ett unisont budskap som gikk igjen: Gi oss mulighetene \u2013 det v\u00e6re seg i forhold til utdanning, til samferdsel og til rekruttering. Folk \u00f8nsker \u00e5 bo i Nord-Norge fortsatt. Fraflyttingstilskudd er ikke ber\u00f8rt i denne meldingen \u2013 det trengs ikke. Jeg tror at ved \u00e5 la landsdelen f\u00e5 ta del i egne muligheter kommer vi til \u00e5 se et omvendt problem, nemlig at mange av de nordlendingene som har valgt \u00e5 bosette seg andre steder, kommer til \u00e5 snu og flytte hjemover igjen. I utgangspunktet \u00f8nsker man faktisk \u00e5 bo i den landsdelen man kommer fra. Det kan v\u00e6re at representanten Nordtun p\u00e5 sine eldre dager, n\u00e5r han slutter her, kanskje ser at noen av hans naboer med nordlandsdialekt faktisk velger \u00e5 flytte tilbake til den landsdelen de kommer fra. Det er noe av poenget, slik jeg tenker p\u00e5 det. Noe annet som utenriksministeren var inne p\u00e5, som jeg deler 100 pst., er at man skal v\u00e6re ganske d\u00e5rlig i norsk kommunikasjon og mer til hvis man ikke forst\u00e5r nordnorske politikere. Man kan beskylde dem for mye rart, men vanskelig \u00e5 forst\u00e5 er de i utgangspunktet alts\u00e5 ikke \u2013 det v\u00e6re seg om man er enig med dem eller fundamentalt uenig \u2013 forst\u00e5r dem gj\u00f8r man som regel. Jeg hadde gleden av for noen \u00e5r siden \u00e5 reise rundt i Finnmark p\u00e5 kryss og tvers. Finnmark er et fantastisk fylke \u2013 minst p\u00e5 niv\u00e5 med Nordland, for \u00e5 si det forsiktig! Jeg l\u00e6rte et begrep i Kirkenes under et m\u00f8te med noen reiselivsfolk, som pratet om \u00abTjukk-Norge\u00bb. De pratet om utfordringene med \u00abTjukk-Norge\u00bb. \u00abTjukk-Norge\u00bb trenger ikke noen n\u00e6rmere beskrivelse, vil jeg tro, fordi det er ganske lett \u00e5 forst\u00e5. Men utfordringene ble i Kirkenes beskrevet som at n\u00e5r \u00abTjukk-Norge\u00bb s\u00e5 etter muligheter, ambisjoner og visjoner, s\u00e5 man s\u00f8rover. Da venter man at n\u00e5r man st\u00e5r her og ser s\u00f8rover, vender man ryggen til Nord-Norge. Det p\u00e5pekte man som en bekymring. Jeg sier ikke at det er s\u00e5nn: Jeg sier at denne meldingen gj\u00f8r noe med det, men vi har noen utfordringer fortsatt. Jeg mener at samarbeid i den nordlige landsdelen fortsatt kan bli bedre. Landsdelsutvalget, som i noen \u00e5r fungerte t\u00e5lelig bra, vil noen si, fungerer vel ikke like bra i dag. Da er det en viss fare for at man f\u00e5r en intern konkurranse, selv om representanten Pedersen har sagt at man har m\u00f8ttes i Bod\u00f8 og blitt omforent om mange saker. Samtidig er det vel ikke tvil om at i alle saker der det handler om en eller annen form for lokalisering, blir det en form for politisk \u00abkrigf\u00f8ring\u00bb, hvis en kan bruke et slikt begrep. Det er naturlig, fordi politikk handler om \u00e5 utnytte muligheter, men det handler ogs\u00e5 om konkurranse fra familie til familie, fra grend til grend, fra kommune til kommune og fra region til region. S\u00e5nn er det. Til syvende og sist er det vi i denne salen som legger premissene for hvordan den skal v\u00e6re. Jeg tror ogs\u00e5 at mange av fylkene i Nord-Norge greier seg veldig godt selv. Jeg nevner kort Nordland, som var det f\u00f8rste fylket som opprettet ordningen med pasientombud, og det f\u00f8rste fylket som opprettet ordningen med elevombud \u2013 vedkommende er forresten til stede i salen n\u00e5. Husker jeg ikke feil, var de f\u00f8rst med \u00e5 opprette kontor i Brussel, fordi man s\u00e5 at UD og systemet for \u00f8vrig ikke var godt nok \u2013 man fikk ikke optimalisert de mulighetene man \u00f8nsket seg. Derfor tok man grep selv. Nordlendingene er ganske dyktige til mange ting, men venting er vi ikke s\u00e5 gode til, selv om vi kan v\u00e6re litt forsiktige av oss. Poenget er: La befolkningen i nord ta del i de mulighetene som ligger der. Ved \u00e5 la nordlendingene ta del er jeg helt sikker p\u00e5 \u00e9n ting, og det er at den nordnorske gjestfriheten kommer til \u00e5 s\u00f8rge for at alle f\u00e5r en del av den samlede kaken etterp\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-04-17"}
+{"label": "1", "text": "Det er kanskje ingen andre n\u00e6ringer som er utsatt for s\u00e5 store svingninger som nettopp skipsfartsn\u00e6ringen. Det er vel heller ingen andre n\u00e6ringer som har hatt s\u00e5 eventyrlige dager eller perioder \u2013 ogs\u00e5 i 2008 \u2013 men man avsluttet \u00e5ret med en nedgangssituasjon som ogs\u00e5 har v\u00e6rt veldig, veldig spesiell. Store svingninger er alts\u00e5 denne n\u00e6ringen mer vant til \u00e5 ta enn de fleste andre. Vi har v\u00e6rt opptatt av at sp\u00f8rsm\u00e5let rundt rederibeskatningene og skattekredittene dreier seg om at 7 milliarder kr skal kunne bokf\u00f8res som egenkapital. Vi har bedt eksperter fra handelsh\u00f8yskolen i Bergen om \u00e5 se p\u00e5 utformingen av reglene for det, og det dreier seg om \u00e5 sikre at pengene faktisk g\u00e5r til milj\u00f8investeringer. Det mener vi alt ligger til rette for. S\u00e5 det er ikke aktuelt \u00e5 gj\u00f8re noen endringer i forhold til den forskriften.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg er klar over at det har v\u00e6rt gjort mye bra arbeid i l\u00f8pet av sommeren. Dette har jo v\u00e6rt et prosjekt som egentlig var fastsatt avsluttet 15. september, og som s\u00e5 ble forlenget til 15. oktober. I intervju sier visepolitimesteren i Oslo at det har v\u00e6rt veldig bra i Sommer-Oslo p\u00e5 grunn av dette prosjektet. Men n\u00e5 er det avsluttet. Det jeg \u00f8nsket, var \u00e5 h\u00f8re om statsr\u00e5den kanskje hadde til hensikt \u00e5 forlenge prosjektet, slik at det ble en virksomhet som kunne p\u00e5g\u00e5 hele \u00e5ret, at det ikke bare var et kort prosjekt som ble satt i gang p\u00e5 grunn av at det var mange turister og sommer i Oslo.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Lundteigen. Det er et komplisert og vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l, men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 svare godt p\u00e5 det. For det f\u00f8rste utgj\u00f8r bemanningsbransjen rundt 1\u20132 pst. av sysselsettingen. Det \u00e5 ha en seri\u00f8s og god bemanningsbransje er b\u00e5de viktig og riktig i et arbeidsliv, b\u00e5de for \u00e5 ha tilgang p\u00e5 nok arbeidskraft og tilgang p\u00e5 riktig arbeidskraft. S\u00e5 er det ikke slik at fast ansettelse uten l\u00f8nn mellom oppdrag er en ny ansettelsesform. Det gjaldt ogs\u00e5 under det forrige regimet. Det er mange avgrensninger der, og som jeg har sagt, har jeg hatt et m\u00f8te med partene i arbeidslivet, og jeg vil fortsatt ha en dialog med partene i arbeidslivet om dette for \u00e5 se om vi har en riktig avgrensning eller ikke. Men n\u00e5r det gjelder hvorvidt det er i strid med loven eller ikke, mener jeg at det m\u00e5 i s\u00e5 fall pr\u00f8ves for retten. Det er domstolene som er de rette til \u00e5 avgj\u00f8re det, for \u00e5 finne ut det lovmessige i det. Jeg registrerer at det er ingen som enn\u00e5 har fors\u00f8kt \u00e5 ta det for retten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Det jeg da lurer p\u00e5, er: Vil Regjeringa eventuelt ta noen skritt f\u00f8r dette utvalget starter jobben sin? For Regjeringa er jo ogs\u00e5 uavhengig av dette og kan ta skritt p\u00e5 egen h\u00e5nd. Og n\u00e5r vi har en statsminister som er s\u00e5pass engasjert i Burma, og det viser seg at tvangsarbeidet og barnearbeidet som dette spesifikke firmaet har benyttet seg av, nettopp har foreg\u00e5tt i Burma, lurer jeg p\u00e5 om det kunne tenkes at statsministeren vil komme h\u00f8yt p\u00e5 banen f\u00f8r dette utvalget begynner \u00e5 jobbe.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns det er meget merkelig av H\u00f8yres leder \u00e5 lage kjempedramatikk av dette. Dette dreier seg om politikk. Det vet H\u00f8yres leder meget godt. Poenget er at vi pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 opposisjonen til \u00e5 legge fram forslag til inndekning av sine egne forslag, slik at vi kunne diskutere enda videre, g\u00e5 enda lenger enn det som l\u00e5 der opprinnelig. Det var alts\u00e5 opposisjonen ikke villig til. Det m\u00e5tte vi bare konstatere. Men dette er jo et sp\u00f8rsm\u00e5l for historieb\u00f8kene i framtida, for \u00e5 se hvordan dette egentlig foregikk, og ikke noe som vi burde ta inn i stortingssalen. Men her mener jeg at man sj\u00f8l har lagt hue p\u00e5 blokka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Det vi diskuterer her i dag, er jo f\u00f8rst og fremst om Norge skal v\u00e6re i stand til \u00e5 delta i internasjonale operasjoner og hvordan, ikke hvilke operasjoner eller hva slags mandat operasjonene skal ha. Det kommer antakelig til \u00e5 m\u00e5tte inneb\u00e6re mye st\u00f8rre vurderinger og kanskje v\u00e6re mer konfliktfylt enn det dagens debatt har v\u00e6rt. Jeg skulle gjerne hatt noen vurderinger fra forsvarsministeren om NATOs nye strategiske konsept og utviklingen av NATO i retning av et NATO som tar seg til rette p\u00e5 egen h\u00e5nd, uten \u00e5 sikre seg i folkeretten eller i menneskerettighetene, alts\u00e5 uten FN-mandat og OSSE-mandat, og hva slags linje forsvarsministeren \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge i forhold til den diskusjonen som n\u00e5 g\u00e5r i NATO om hva dette nye konseptet faktisk kommer til \u00e5 inneb\u00e6re. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let dreier seg om penger. Jeg skj\u00f8nner at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet er bekymret. Men p\u00e5 meg virker n\u00e5 diskusjonen om \u00f8konomi i Forsvaret ganske merkelig hvis det ikke er slik at vi skulle klare \u00e5 kunne finansiere operasjoner der norske styrker faktisk kan gj\u00f8re en innsats for freden rundt omkring i verden hvis forutsetningene er til stede, n\u00e5r forsvarsinvesteringene som foretas, bel\u00f8per seg til mange milliarder kroner og legger beslag p\u00e5 s\u00e5 mange ressurser at nytt materiell m\u00e5 ligge i opplag fordi man ikke har mulighet til \u00e5 bruke det. Hvorfor i all verden er det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 Forsvaret til \u00e5 bruke pengene p\u00e5 det som er viktigst?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-04-13"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg bare f\u00e5 lov \u00e5 nevne, i likhet med komiteens leder, at ogs\u00e5 jeg ble meget overrasket da jeg oppdaget at det var noe som het Nasjonale Festningsverk. De m\u00e5 ha gjort en d\u00e5rlig jobb i forhold til \u00e5 fortelle hvem de er. Men de har faktisk utgitt noen skriv, osv., som jeg plutselig kom over, og det jeg oppdaget, var at det jobbet 14 mennesker der. Det visste jeg heller ikke, og heller ikke at det er organisert som en egen enhet i Skifte Eiendom, som igjen er et prosjekt i Forsvarsbygg. Det er interessante opplysninger. Det er for \u00f8vrig en veldig flott brosjyre som tar for seg de mest kjente forsvarsverkene vi har i landet, og det er prisverdig. Jeg har kommet til ni stykker, og de er flotte alle sammen \u2013 med Oscarsborg i spissen, naturligvis. P\u00e5 framsiden st\u00e5r det: \u00abDet som en gang var mest interessant for fiendtlige styrker, skal n\u00e5 bli et yndet m\u00e5l for turistn\u00e6ringen. Vi kan knapt tenke oss en mer spennende utfordring enn \u00e5 bidra til \u00e5 skape opplevelser p\u00e5 steder som oser av historisk sus.\u00bb Dette er flott. Jeg synes det er veldig bra, men jeg visste dessverre ikke om det! S\u00e5 det var p\u00e5 tide. Ellers har jeg ikke tenkt \u00e5 si s\u00e5 veldig mye i denne saken, for veldig mye er sagt. Og det jeg viser til ovenfor, sier i grunnen det meste om at vi har noen som tar seg av det. Men jeg har lyst til \u00e5 nevne at dette med \u00e5 ta vare p\u00e5 forsvarsanlegg og historiske forsvarsanlegg faktisk har versert p\u00e5 Stortinget siden 1994. Det er alts\u00e5 over ti \u00e5r siden det f\u00f8rste gang ble tatt opp. I Innst. S. nr. 314 for 2000-2001, som er resultatet av et Dokument nr. 8-forslag som jeg selv var med p\u00e5 i 2001, st\u00e5r det: \u00abForsvarskomiteen behandlet i 1994 St.meld. nr. 54 (1992-1993) \u2013 Nasjonale festningsverk.\u00bb S\u00e5 det har tatt litt tid, men ikke desto mindre er det viktig \u00e5 ta fatt i det igjen. I 2003 skrev representanten Marit Nybakk, som leder av forsvarskomiteen, et brev til statsr\u00e5den for det som n\u00e5 heter Moderniseringsdepartementet, hvor hun p\u00e5pekte en del viktige ting. Hun fikk et svar, hvor det bl.a. stod at det er for tidlig \u00e5 si noe sikkert om noen sak kan framlegges for Stortinget utover at det ikke vil bli framlagt sak om dette i v\u00e5rsesjonen. Dette var alts\u00e5 i 2003. Det er da et h\u00e5p om at vi i denne v\u00e5rsesjonen, etter at saken har versert p\u00e5 Stortinget i over ti \u00e5r, kan f\u00e5 en sak om dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Det er ofte r\u00f8rende \u00e5 lytte til Fremskrittspartiets bekymring for norske str\u00f8mkunder. I \u00e5r bruker vi 40\u00a0mill.\u00a0kr p\u00e5 \u00e5 utjevne forskjellene i overf\u00f8ringstariffene mellom distriktene og mer sentrale str\u00f8k. I \u00e5r kommer nesten 22 av disse millionene str\u00f8mkundene i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag til gode. Jeg konstaterer at bekymringen ikke stikker veldig dypt, n\u00e5r Fremskrittspartiet faktisk kan gj\u00f8re noe. Skarve 17,5 mill.\u00a0kr p\u00e5 landsbasis er mindre enn det bare S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag f\u00e5r i dag. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor: Synes Fremskrittspartiet at str\u00f8mkundene har grunn til \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yd med dette resultatet? Det samme gjelder for forslaget om kraftleveranser til Rana-samfunnet. Hvorfor kan ikke Fremskrittspartiet stemme for det forslaget og slik s\u00f8rge for at det faktisk f\u00e5r flertall i denne salen i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-09"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Ingvild Vaggen Malvik, Bj\u00f8rn Jacobsen og meg selv vil jeg fremme forslag om bedre indikatorer for energiforbruk i kommunene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes Per Sandbergs utfall her mot SV er litt spesielt, for hele utgangspunktet v\u00e5rt var at vi hadde n\u00f8yaktig den samme analysen som Regjeringen, nemlig at den store utfordringen ikke knytter seg opp til enkeltmennesker fra de nye medlemslandene som kommer til Norge for \u00e5 s\u00f8ke om arbeid, men knytter seg opp til at man som bedrifter, via utleie av arbeidskraft og som selvstendig n\u00e6ringsdrivende kan komme over og jobbe p\u00e5 et l\u00f8nnsniv\u00e5 som Per Sandberg beskrev som 955\u00a0kr pr. m\u00e5ned i minstel\u00f8nn. Det er det som er den store utfordringen, ikke det som g\u00e5r p\u00e5 overgangsordning, og derfor fremmet vi ogs\u00e5 forslag. Og det er derfor jeg lurer p\u00e5 hvorfor Per Sandberg overhodet ikke nevner, strengt tatt, i sitt innlegg at hvis man gj\u00f8r slik som Fremskrittspartiet foresl\u00e5r, nemlig stopper innvandringen og videref\u00f8rer dagens regelverk i forhold til de nye medlemslandene, vil likevel arbeidstakerne, utleide mennesker fra de nye medlemslandene og alle de andre som jobber som selvstendig n\u00e6ringsdrivende eller selskaper, kunne komme og jobbe til vesentlig d\u00e5rligere l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. P\u00e5 det punktet har alts\u00e5 ikke Fremskrittspartiet varslet noe forslag eller st\u00f8tte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne begynne innlegget mitt med \u00e5 oppklare en liten misforst\u00e5else. Sonja Mandt-Bartholsen har tydeligvis ikke h\u00f8rt mitt innlegg, men skrevet sitt innlegg f\u00f8r mitt ble framf\u00f8rt. Jeg har ikke sagt at pasienter d\u00f8r p\u00e5 veien til og fra sykehus. Det var ikke med i mitt innlegg. Derimot h\u00f8rte statsr\u00e5den helt riktig - hun lurte p\u00e5 om hun h\u00f8rte riktig: Jeg sa, og jeg mener, at veldig mange kommuner ikke evner \u00e5 gi pasientene/innbyggerne sine det tilbudet de har behov for. Det er dagens virkelighet, og man kan ikke st\u00e5 her p\u00e5 Stortinget og lage en rosenr\u00f8d fortelling om hvordan det burde v\u00e6re, og hvordan man mener det er. Det finnes veldig mange gode eksempler, og p\u00e5 veldig mange steder fungerer ting bra, men det er ogs\u00e5 veldig mange steder hvor kommunene sliter, og hvor de ikke klarer \u00e5 opprette gode nok tilbud. Det jeg tok med i denne interpellasjonen, var mye av det Inge L\u00f8nning var inne p\u00e5, nemlig at veldig mange av tjenestene skjer i kommunene og veldig lite p\u00e5 sykehusene, innenfor helseforetakene og spesialisthelsetjenesten. Stadig flere av de oppgavene som helseforetakene tidligere hadde ansvaret for, vil skje i kommunene i framtiden. Det er positivt. Det er bred enighet om at det er positivt at innbyggerne f\u00e5r et godt tilbud i sin hjemkommune, men kompetansen m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass. Alt det som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass, som alle har v\u00e6rt enige om, alle de gode tingene som har v\u00e6rt trukket fram i debatten, koster penger. Et palliativt tilbud koster mer, og det vil kanskje v\u00e6re behov for en bemanning p\u00e5 to til \u00e9n, og det er n\u00e6rmere tre ganger s\u00e5 h\u00f8y bemanning som p\u00e5 en ordin\u00e6r sykehjemsavdeling. Selvsagt skal det finnes slike tilbud, b\u00e5de i sykehjemmene og hjemme, og ogs\u00e5 ambulerende team. Men vi m\u00e5 se at dette vil koste kommunene noe, og da forskyver man ofte fra ett tilbud til et annet - som i Halden, hvor man opprettet ti intermedi\u00e6re plasser der hvor man skulle ha rehabiliteringsplasser. Det ene g\u00e5r p\u00e5 bekostning av det andre, og man trenger begge deler. Alt det jeg tok opp, og det alle som har deltatt i debatten, har v\u00e6rt inne p\u00e5, er vi enige om at vi trenger. Vi er ogs\u00e5 enige om at det finnes mange gode tilbud, men det jeg hadde h\u00e5pet man kanskje ville se p\u00e5, var ikke n\u00f8dvendigvis en ny innsatsstyrt finansiering, selv om det st\u00e5r i selve interpellasjonsteksten, men en annen og mer egnet m\u00e5te \u00e5 finansiere mange av tjenestene p\u00e5, tjenester som er i gr\u00e5sonen, og ogs\u00e5 mange av de tjenestene som er spesielt kostnadskrevende. Vi har en ordning for ressurskrevende tjenester i kommunene. Den fanger ikke opp dette p\u00e5 riktig m\u00e5te. Det tror jeg heller ikke er en framtidsrettet m\u00e5te \u00e5 finansiere slike ting p\u00e5. Jeg hadde h\u00e5pet at statsr\u00e5den kanskje kom inn p\u00e5 noe av det Jan B\u00f8hler har uttalt, at man vil se p\u00e5 finansiering av rehabilitering. Jeg setter ogs\u00e5 pris p\u00e5 at Venstre nevnte intermedi\u00e6ravdelinger, og at man b\u00f8r se p\u00e5 finansieringen der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-04"}
+{"label": "0", "text": "Takk for et godt tema. Jeg synes det er veldig spennende \u00e5 tenke h\u00f8yt b\u00e5de om skipsteknologi og om skipsfarten generelt. Jeg har selv bakgrunn fra rederi, s\u00e5 dette kan jeg en del om. Jeg vil bare minne om at i 2014 ba jeg Transnova om \u00e5 prioritere tilskudd til n\u00e6rskipsfarten for bruk av LNG og andre milj\u00f8vennlige energikilder. I Kystverkets avgifter for 2015 har vi gitt en ekstra rabatt for milj\u00f8vennlige skip. Det \u00e5 bruke \u00f8konomisk stimulans for \u00e5 f\u00e5 redere og transport\u00f8rer til \u00e5 velge milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger tror jeg er et viktig virkemiddel. S\u00e5 m\u00e5 vi se p\u00e5 de klyngene vi har. Vi har en komplett klynge innenfor skipsfarten i Norge \u2013 alt fra rederi og sj\u00f8folk til transport\u00f8rer, designere, verft og utstyrsleverand\u00f8rer \u2013 som gj\u00f8r at vi er i en ganske unik situasjon ved \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 bidra til \u00e5 videreutvikle mer milj\u00f8vennlige skip. Det er litt av den jobben som n\u00e5 gj\u00f8res i et samarbeid mellom statsministeren, N\u00e6ringsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og milj\u00f8departementet og Samferdselsdepartementet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-07"}
+{"label": "1", "text": "Man kan lett f\u00e5 inntrykk av n\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 debatter her i Stortinget, at norsk \u00f8konomi er i ulage, og at l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret som s\u00e5dant har bidratt til ulage i norsk \u00f8konomi. Men ingenting kan v\u00e6re mer feilaktig. Norsk \u00f8konomi er bunnsolid, og de fleste land vil beundre norsk \u00f8konomi rett og slett fordi vi har et betydelig overskudd i v\u00e5re statsfinanser. N\u00e5 er det diskutert p\u00e5 mange hold om l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret vil bidra til en rente\u00f8kning. Det finnes det saklig sett ikke noe grunnlag for. Derfor g\u00e5r mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren p\u00e5 f\u00f8lgende: Vi har en sentralbanksjef som har \u00f8nsket en st\u00f8rre grad av frihet \u2013 alts\u00e5 frikobling fra Finansdepartementet \u2013 og at han skal kunne tolke renteforskriften slik han selv mener er riktig. Men jeg vil gjerne f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at det fremdeles er slik at det er Finansdepartementet og Regjeringen som har det endelige ord i den type sp\u00f8rsm\u00e5l, at sentralbanksjefen p\u00e5 egen kj\u00f8l ikke kan bestemme n\u00e5r renten skal opp og n\u00e5r renten eventuelt skal ned, at det foreg\u00e5r en dialog med departement og regjering, og at den endelige beslutning til sjuende og sist er Regjeringens ansvar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Klimapanelet kom nyleg med ein ny rapport som konkluderer med at tilstanden for klimaet er meir alvorleg enn vi trudde. Vi har d\u00e5rlegare tid. Vi m\u00e5 jobbe hardare og snarast setje i verk tiltak for \u00e5 unng\u00e5 alvorlege konsekvensar. Klimaministeren treng ikkje g\u00e5 langt for \u00e5 finne tiltak som verkar. Klimaministeren har allereie tiltaka liggjande i skuffar. Milj\u00f8direktoratet foresl\u00e5r ein serie tiltak som vil redusere utsleppa med opptil 8 millionar tonn innan 2020, s\u00e5nn som klimaforliket krev. F\u00f8rre gongen klimaministeren var i Stortinget, sa ho at klimaforliket st\u00e5r fast og skal bli forsterka, og at det i statsbudsjettet for 2015 vil kome tiltak som gjer nettopp det. Men samtidig som klimaministeren seier ho skal kome tilbake til Stortinget, kjem andre ministrar l\u00f8pande med forslag til tiltak som vil auke utsleppa. Regjeringa har kutta i midlane til Transnova, det er kutt i arbeidet med fangst og lagring av CO2, ein har forkasta forslag om auka CO2-avgift for tyngre k\u00f8yret\u00f8y, det blir bygging av breiare vegar inn til dei store byane, kutt i bioenergisatsinga i landbruket og slappe klimakrav i oljeindustrien. Det verkar som om det for denne regjeringa er enklare \u00e5 kome med tiltak som aukar utsleppa, enn \u00e5 kome med tiltak som skal redusere utsleppa. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til ministeren er rett og slett: Kva for dialog er det mellom klimaministeren og dei andre ministrane i arbeidet med \u00e5 m\u00f8te klimaforliket?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal pr\u00f8ve ikke \u00e5 v\u00e6re for polemisk i avslutningen, slik at komiteen, som har lengtet etter at debatten skulle avrundes, kan f\u00e5 gj\u00f8re det. Jeg har bare lyst til \u00e5 gi uttrykk for f\u00f8lgende dilemma: N\u00e5r vi ser p\u00e5 hvordan sm\u00e5barnsforeldre bruker barnehageplassen, s\u00e5 legger vi vekt p\u00e5 at barnehagedagene ikke skal v\u00e6re for lange, og at det skal v\u00e6re en god balanse mellom den tiden barna har i barnehagen, og den tiden foreldrene er sammen med dem. Det er hele Stortinget enig om. Problemet er n\u00e5r man begynner \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lovregulere det. Man m\u00e5 i tilfelle bestemme seg for antall timer man mener skal v\u00e6re en makstid. 47,5 timer makstid i barnehagen er veldig lang tid. Det er under 20 pst. som bruker barnehagen mer enn 41 timer, og vi vet ikke om det er noen, eller hvor f\u00e5 det er, som bruker den i mer enn 47,5 timer. Ergo kommer man i den situasjonen at en godt kan sette et tidspunkt eller et antall timer som kan oppleves som en anbefaling og ikke som det motsatte, hvis man er opptatt av den balansen. Derfor m\u00e5 man ogs\u00e5 tenke igjennom hva slags type spesielle situasjoner man kan komme i, hvis man \u00f8nsker \u00e5 lovregulere dette. Da er det er helt riktig som representanten H\u00e5brekke sier, at 60 pst. av barnehagene har en \u00e5pningstid p\u00e5 mellom ni og ti timer, er ikke noen aktuell problemstilling, fordi de f\u00e6rreste faktisk kan v\u00e6re mer enn 47,5 timer i barnehagen innenfor dagens \u00e5pningstid. Men det finnes noen f\u00e5, og da vil man ogs\u00e5 komme i de situasjonene at det finnes noen enkelteksempler i en krisesituasjon i en familie, hvor det kan v\u00e6re s\u00e5nn at man i en uke eller to eller tre har behov for \u00e5 v\u00e6re lenger enn 47,5 timer i barnehagen. Det har Kristelig Folkeparti forbudt, og da m\u00e5 man svare p\u00e5: Hva gj\u00f8r man i slike tilfeller da? Det er fullt mulig \u00e5 ta opp en diskusjon rundt balansen i barnehagetid for familier, men det er ikke alle intensjoner det er lett \u00e5 lovregulere p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te for sm\u00e5barnsfamilier. S\u00e5 \u00f8nsker forslagsstillerne \u00e5 forby kvelds- og natt\u00e5pne barnehager. Det har vi i veldig liten utstrekning i Norge. De stedene det er noen diskusjon, er det tilknyttet helt spesielle arbeidsplasser. Jeg kan ikke se at det er en aktuell problemstilling \u00e5 g\u00e5 inn med s\u00e5 bombastiske virkemidler som det. Jeg tror at de eksemplene vi kan komme opp i n\u00e5r det gjelder st\u00f8rre fleksibilitet i \u00e5pningstid i barnehagene, vil v\u00e6re s\u00e5nn at vi hele veien m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 g\u00e5 balansegangen mellom barns rettigheter og foreldrenes rettigheter og selvf\u00f8lgelig holde stand hvis det er s\u00e5nn at gr\u00e5dige arbeidsgivere frar\u00f8ver dem tid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Sosialistisk Venstreparti har lagt fram forslag om maksimal reisetid: 30\u00a0minutter for barnetrinnet og 45\u00a0minutter for ungdomstrinnet. Bakgrunnen for dette forslaget er at det fins ingen begrensninger i dag for hvor langt barna er n\u00f8dt til \u00e5 reise til skolen hver dag. Siden 1986 er over 600 skoler lagt ned, med den konsekvens at barna i Norge er blitt p\u00e5lagt lengre og lengre arbeidsreise til og fra skolen. Lengre arbeidsreise sliter ut barna b\u00e5de psykisk og fysisk, noe som g\u00e5r ut over b\u00e5de trivsel, l\u00e6ringskapasitet, fritidsaktiviteter og samv\u00e6r med familie og venner. Barn i Norge har f\u00e5tt lengre reisetid de senere \u00e5rene. Beregninger viser at om lag 40\u00a0000\u00a0elever sitter p\u00e5 skolebussen mer enn en time hver dag. Man kjenner til mange ulike eksempler. Et eksempel i media for litt siden var Osen kommune, der resultatet av det kommunestyret hadde foresl\u00e5tt om nedlegging av en skole, ville f\u00f8re til at elevene ville f\u00e5 2\u00a0\u00bd time reisetid hver dag. Dette handler om retten til skole i n\u00e6rmilj\u00f8et. Det handler om Stortingets intensjon om n\u00e6rmilj\u00f8skoler og den betydningen skolen har for lokalsamfunnet og n\u00e6rmilj\u00f8et. Skolen skal brukes til mye mer enn bare skole, den skal ogs\u00e5 v\u00e6re en kulturarena etter skoletid. Dette handler om barns og unges rett til en god og trygg oppvekst. SV legger fram dette forslaget fordi vi er opptatt av at barna skal f\u00e5 en god oppvekst og en god skole, og av at de skal kunne tilegne seg de kunnskapene de trenger innenfor skolesystemet uten at de slites ut p\u00e5 grunn av lange reiseavstander. Det fins heller ingen offentlig statistikk over hvor lang reiseavstand barn har i Norge. P\u00e5 bakgrunn av dette fremmer vi forslag der vi \u00abber Regjeringen etablere et system for rapportering av elevenes reisetid til og fra skolen, for \u00e5 kunne f\u00f8lge utviklingen i skolestruktur og reisevei\u00bb. Man skal som hovedregel organisere det slik at \u00abreisetida fra hjem til skole ikke overstiger 30 minutter for barnetrinnet og 45 minutter for ungdomstrinnet\u00bb. Dette er et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l for oss, og det er ikke bare vi som har v\u00e6rt opptatt av dette. Barneombudet har bl.a. tatt til orde for dette. Vi fikk innspill \u2013 da dette forslaget l\u00e5 til behandling i komiteen \u2013 fra en rekke ulike organisasjoner som st\u00f8tter forslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Saksordf\u00f8reren var i slutten av sitt innlegg inne p\u00e5 WTO-avtalen. Dette oppgj\u00f8ret er betegnet som et veldig godt oppgj\u00f8r, kanskje det beste noensinne. Det er ogs\u00e5 blitt betegnet som en kursendring. Jeg m\u00e5 derfor anta at dette oppgj\u00f8ret er fremtidsrettet og tar opp i seg de nye utfordringene som vi vil m\u00f8te. Derfor lurte jeg p\u00e5 om saksordf\u00f8reren kan redegj\u00f8re for hvilke offensive grep i dette oppgj\u00f8ret som tar opp i seg de utfordringene som en ny WTO-avtale vil medf\u00f8re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Utgangspunktet for denne debatten er et forhold som jeg tror egentlig alle Stortingets partier er enige om, og det er at dramatisk teknologisk endring er den aller vesentligste l\u00f8sningen p\u00e5 klimaproblemene. Det finnes ingen \u00f8konomisk teori eller praktisk handlem\u00e5te som kan redusere forbruket i den rike del av verden s\u00e5 dramatisk over s\u00e5 kort tid at det kan v\u00e6re den alternative l\u00f8sningen p\u00e5 klimaproblemene. Med andre ord: Vi m\u00e5 sette alle kluter til for \u00e5 f\u00e5 til en drastisk teknologisk endring, slik at vi kan oppn\u00e5 det bl.a. Astrup er inne p\u00e5, nemlig rask \u00f8konomisk framgang for verdens fattige, men med en energibruk og teknologi som er veldig mye bedre enn den vi har i dag. Dette er ikke omr\u00e5der hvor Norge ligger langt etter og kommer i bakleksa, som noen sier, jeg er enig med Marianne Marthinsen der. Det skjer utrolig mye positivt i norsk n\u00e6ringsliv p\u00e5 omr\u00e5det. Det at Norge f.eks. har en solenergiindustri, er, n\u00e5r man ser ut av vinduet alle de 365 dagene i \u00e5ret \u2013 ikke alle er akkurat som i g\u00e5r \u2013 forunderlig. Det skyldes jo bare lang industriell kompetanse og noen gr\u00fcndere av typen Alf Bj\u00f8rseth, som s\u00e5 en historisk sjanse og grep den, mot alle odds. Jeg var med p\u00e5 \u00e5 \u00e5pne Elkem Solars nye bedrift i Kristiansand, som er et stjerneeksempel p\u00e5 hva norsk solenergiindustri utretter. Da jeg reiste hjem fra Burma her om dagen, leste jeg en lang artikkel i Herald Tribune om RECs investering i Singapore, som var full av lovprising av hva bedriften gj\u00f8r der nede. S\u00e5 det er ikke slik at vi ikke gj\u00f8r noe. Det skjer mye positivt i norsk n\u00e6ringsliv. Havvindm\u00f8ller er et annet eksempel. P\u00e5 torsdag skal jeg til Aver\u00f8y ved Kristiansund og \u00e5pne den nye, store pelletsfabrikken der. Ja, jeg erkjenner at det er ulike syn p\u00e5 milj\u00f8effekten av den, men det er i alle fall et fors\u00f8k p\u00e5 en stor satsing p\u00e5 et omr\u00e5de som har et stort potensial p\u00e5 klimaomr\u00e5det. Men jeg tror Solvik-Olsen og jeg her er enige, og andre har v\u00e6rt inne p\u00e5 det i debatten og setter fingeren p\u00e5 det aller vesentligste: Der vi av og til sliter, er i kommersialiseringen av produktene \u2013 skrittet fra god forskning ved universitetene, fra god tenkning i bedriftene, til hvilke produkter som har det markedspotensialet at de virkelig kan settes ut i livet. Form\u00e5let med den store satsingen p\u00e5 klimateknologi og milj\u00f8teknologi som regjeringen n\u00e5 annonserer, er \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan hjelpe bedriftene med \u00e5 ta det skrittet ut i virkeligheten. Men skal vi gj\u00f8re det, m\u00e5 vi ta en ubehagelig debatt \u2013 og det er et omr\u00e5de hvor det i hvert fall historisk har v\u00e6rt en forskjell p\u00e5 de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene og H\u00f8yre, jeg vet ikke om det er det lenger \u2013 der den eneste praktiske m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 det til p\u00e5, er at man definerer noen strategiske hovedomr\u00e5der for Norge. Hvis vi skal spre pengene tynt ut p\u00e5 alle teoretiske og ikke-teoretiske prosjekter, vil det simpelthen ikke bli nok til en strategisk satsing. S\u00e5 vi er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re den for politikere vanskelige jobben, nemlig \u00e5 definere noen brede hovedomr\u00e5der for Norge hvor vi \u00f8nsker \u00e5 satse. Det kan f.eks. v\u00e6re mange ting innenfor skipsfart, hvor vi er en pionernasjon, det kan v\u00e6re ballastvannproblematikken, hvor Norge har store muligheter, og det kan v\u00e6re havvindm\u00f8ller, hvor det ligger vel til rette i Norge. Jeg tror ikke vi skal trekke konklusjonene i dette m\u00f8tet, men jeg tror ganske sikkert at med mindre vi bestemmer oss for noen hovedomr\u00e5der og satser penger, tenkning og kraft der, vil vi ikke lykkes. De studiene Milj\u00f8verndepartementet har gjort ved \u00e5 reise rundt i andre land \u2013 det er jo ikke slik, selv om Norge har gjort mye, at ikke andre land har gjort noe \u2013 viser at i Storbritannia, i Tyskland og i et raskt voksende utviklingsland som S\u00f8r-Korea, er det nettopp dette de gj\u00f8r, de definerer noen nasjonale satsingsomr\u00e5der og setter b\u00e5de intellektuelle, pengemessige og organisasjonsmessige ressurser inn p\u00e5 de omr\u00e5dene. Jeg vet ikke om H\u00f8yre fortsatt har sin gamle tanke om at politikken skal v\u00e6re fullstendig teknologin\u00f8ytral, men hvis de ikke har det, er vi enige. Har de fortsatt det, er dette et punkt hvor vi muligens skiller oss fra hverandre. La meg til slutt si at disse nasjonale strategiene skal vi selvf\u00f8lgelig komme tilbake til i Stortinget. Vi skal i forbindelse med budsjettet legge fram n\u00e6rmere retningslinjer for bruken av det teknologifondet som blir annonsert. Jeg vil g\u00e5 videre p\u00e5 et annet punkt, som bl.a. Astrup var inne p\u00e5, og det er det faktum at en sv\u00e6rt stor del av jordas befolkning ikke har tilgang til energi i det hele tatt. Jeg kom nettopp hjem fra Burma, et land hvor det store flertallet av befolkningen p\u00e5 bygda ikke engang har str\u00f8m hjemme, mens i afrikanske land er under 10 pst. av befolkningen knyttet til elektrisk str\u00f8m. Norge har en stor jobb \u00e5 gj\u00f8re i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan vi kan bruke offentlige investeringer til \u00e5 utl\u00f8se langt st\u00f8rre private investeringer i afrikanske land i vannkraft og solenergi, og i andre land ogs\u00e5 p\u00e5 vindkraft og andre omr\u00e5der, hvor de offentlige midlene kan utl\u00f8se mye st\u00f8rre private investeringer for \u00e5 l\u00f8se verdens energiforsyning p\u00e5 en mer milj\u00f8vennlig m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Det var et veldig lett sp\u00f8rsm\u00e5l. Svaret er ja. Fremskrittspartiets politikk bygger p\u00e5 \u00e5 respektere f.eks. Kyoto-avtalen. Men problemet til den sittende regjeringen er at det ikke er noe sted i Kyoto-avtalen der en stiller krav om CO2-rensing p\u00e5 gasskraft alt fra f\u00f8rste dag. Det er ingen andre land i verden som har krav om CO2-rensing fra f\u00f8rste dag. Det er fullt lovlig \u00e5 oppfylle Kyoto-forpliktelsene ved \u00e5 gj\u00f8re investeringer i milj\u00f8tiltak i u-land og ved \u00e5 kj\u00f8pe kvoter fra utlandet om det er n\u00f8dvendig. Vi vet at den norske oljeindustrien har sagt at hvis de kan f\u00e5 kj\u00f8pe kvoter istedenfor \u00e5 ha en CO2-avgift, s\u00e5 skal de garantere at Norge oppfyller sine CO2-forpliktelser i forhold til Kyoto-avtalen. Det er ingenting i det Fremskrittspartiet foresl\u00e5r, som bryter med Kyoto-avtalen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "1", "text": "SV st\u00f8tter at vi skal ha ISAF-styrkene der. Afghanistan er i en urolig sikkerhetssituasjon, for \u00e5 si det mildt, ikke minst fordi Afghanistan har mange krigsherrer. Det er klart at n\u00e5r v\u00e5re styrker er ute i farlige operasjoner \u2013 som det viser seg at dette er \u2013 kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 ha flyst\u00f8tte. Derfor har vi ogs\u00e5 st\u00f8ttet i regjering nedsendingen av F-16-flyene. Men jeg tror bildet er mye bredere enn det representanten L\u00f8nning tror. Jeg tror at mye av frustrasjonen i Afghanistan skyldes den krigf\u00f8ringa som er gjennom operasjon \u00abEnduring Freedom\u00bb. Derfor st\u00f8tter ikke SV operasjon \u00abEnduring Freedom\u00bb, og vi er glad for at vi har trukket oss ut av det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-09"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Inge L\u00f8nning, Berit Br\u00f8rby, Lodve Solholm, \u00c5got Valle og meg selv vil jeg fremme forslag om endringer i Stortingets forretningsorden som gjelder behandling av saker om konstitusjonelt ansvar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal benytte anledningen til \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg har lovet noen p\u00e5r\u00f8rende \u00e5 stille. Jeg f\u00e5r en del henvendelser fra p\u00e5r\u00f8rende som opplever at deres kj\u00e6re er s\u00e5 syke at de p\u00e5 d\u00e5rlige dager ikke vil g\u00e5 ut. Dette medf\u00f8rer at de ofte ikke m\u00f8ter til den sterkt tiltrengte behandlings- eller samtaletimen de har blitt gitt. De etterlyser mer enn en faktura for ikke \u00e5 ha m\u00f8tt opp. Vil statsr\u00e5den gj\u00f8re noen grep for de som bor hjemme, og som trenger psykisk bistand, men som ikke greier \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg det tilbudet de faktisk blir gitt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Eg skal i alle fall kort gjere greie for Regjeringas politikk og mitt eige syn i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. For det f\u00f8rste er det slik at dei opphavsrettsvedtaka som vi har i dag, kjem til \u00e5 best\u00e5, og eg trur ikkje dei i vesentleg grad er ei hindring for at ein kan lage andre forretningsmodellar og andre system som sikrar at opphavsmenn f\u00e5r betalt for sine \u00e5ndsverk, samtidig som ein kan nytte dei moglegheitene Internett gir for f.eks. \u00e5 dele kultur og kunnskap. Problemet i dag er jo, som eg er sikker p\u00e5 at representanten er einig i, at veldig mange opphavsmenn faktisk ikkje f\u00e5r betalt for spreiing og bruk av sine \u00e5ndsverk p\u00e5 grunn av at systema ikkje fungerer godt nok. Det er alts\u00e5 ikkje behov for \u00e5 ta fr\u00e5 opphavsmenn rettane til deira eigne \u00e5ndsverk. Det er eit viktig prinsipp som Regjeringa st\u00e5r bak, og som har brei st\u00f8tte. Derimot vil ein i \u00e5ra framover m\u00e5tte sj\u00e5 p\u00e5 moglegheiter for \u00e5 utvikle system for det. Eg har lagt merke til at kulturministeren \u00f2g har uttrykt seg i same retning, at det er viktig \u00e5 sl\u00e5 ring om opphavsrettsregelverket, men at det absolutt kan f\u00f8rast ein diskusjon om kor ein skal g\u00e5 vidare. Det er ogs\u00e5 det som ligg til grunn i Soria Moria-erkl\u00e6ringa. S\u00e5 er det slik at SVs noverande program og forslag til program g\u00e5r inn i ein viktig diskusjon om korleis vi skal s\u00f8rgje for at dei utruleg viktige moglegheitene som ligg der til \u00e5 spreie kunnskap og kultur gjennom nettet, faktisk vert brukte. P\u00e5 mitt omr\u00e5de, som er kunnskap, har vi jo ordningar som kan vere inspirasjon til det. Og ein har kome veldig langt. Ein har faktisk s\u00f8rgt for betaling til opphavsmenn, og ein gjer l\u00e6remiddel tilgjengelege p\u00e5 nettet. Liknande system m\u00e5 vi etter mitt syn \u00f2g f\u00f8re ein debatt om innan kulturfeltet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-03-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg nevnte at r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere mangler forst\u00e5else for markedet. Derfor har en de problemene en har n\u00e5; en tror at en kan regulere seg ut av markedet i stedet for \u00e5 sikre en bedre balanse mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel. Det er jo nettopp grunnen til at gamle boliger stiger like mye i pris som nye boliger, for det er s\u00e5 stor manko p\u00e5 totalitet av boliger at en l\u00f8fter bruktprisene p\u00e5 gamle boliger. Kostnadsniv\u00e5et p\u00e5 \u00e5 bygge ut nytt blir vedtatt s\u00e5 h\u00f8yt gjennom regulering av forskrifter at en venter med \u00e5 bygge ut. Da betyr det at en bygger ut det som er regningssvarende i forhold til markedspris, men det betyr ogs\u00e5 at de boligene rundt, som er av liknende st\u00f8rrelse osv., ogs\u00e5 stiger tilsvarende i verdi fordi ettersp\u00f8rselen er mye st\u00f8rre enn tilbudet. Dette er element\u00e6rt om tilbud og ettersp\u00f8rsel. Det er derfor Fremskrittspartiet argumenterer for at hvis en hadde gjort det enklere \u00e5 bygge en del mindre boliger og ikke hadde hatt krav om universell tilrettelegging i absolutt alle, ville en klart \u00e5 dekke behovet for boliger for flere folk. Da ville en f\u00e5tt en bedre balanse i markedet, og da ville en ogs\u00e5 sett en st\u00f8rre forskjell p\u00e5 nye og gamle boliger n\u00e5r det gjelder prissetting. S\u00e5 enkelt er det. Det er bare \u00e5 se til en del land der en har pr\u00f8vd \u00e5 regulere f.eks. tilgang p\u00e5 biler. N\u00e5r det er mangel p\u00e5 biler totalt sett, er en villig til \u00e5 betale veldig mye, selv for eldre biler. Land i \u00d8st-Europa, som en del partier her har hatt veldig god kontakt med, er eksempler p\u00e5 det. N\u00e5r det gjelder universell utforming, vil jeg ogs\u00e5 si at folk flytter mye. Det er ikke slik at den boligen folk kj\u00f8per n\u00e5r de slutter p\u00e5 universitetet, er den boligen de blir gamle i. Derfor er det viktig \u00e5 ha et mangfold i markedet. Det er god samfunns\u00f8konomi \u00e5 s\u00f8rge for at inngang og fellesareal er tilrettelagt for alle, men det er ikke n\u00f8dvendigvis god samfunns\u00f8konomi \u00e5 s\u00f8rge for at 100 pst. av boligmassen er tilpasset ethvert tenkelig form\u00e5l. Da vil en investere veldig mye i behov som aldri vil oppst\u00e5. Det er derfor en m\u00e5 differensiere hvilke krav en stiller i det private boligmarkedet. Det er viktig her \u00e5 s\u00f8rge for at folk faktisk klarer \u00e5 komme inn i boligmarkedet n\u00e5r de er unge. Det er ikke noe poeng \u00e5 ha en bolig der en kan bo fra en er 18 \u00e5r til 72 \u00e5r, eller 80 \u00e5r, hvis en ikke har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe n\u00e5r en er 18 \u00e5r, eller 25 \u00e5r \u2013 det er problemet. Det har ikke regjeringen tatt inn over seg. N\u00e5r det gjelder Finanstilsynet, vedtok H\u00f8yre p\u00e5 sitt landsm\u00f8te at de ville fjerne kravet om 15 pst. egenkapital for \u00e5 f\u00e5 boligl\u00e5n. Da forst\u00e5r jeg ikke hvorfor H\u00f8yre ikke kan st\u00f8tte v\u00e5rt forslag. Vi mener at Finanstilsynet gj\u00f8r en kjempeviktig jobb. Finanstilsynet har inntil n\u00e5 gitt r\u00e5d om ikke \u00e5 l\u00e5ne ut mer enn 90 pst., men de har v\u00e6rt veldig fleksible n\u00e5r det gjelder bankene. N\u00e5 har det blitt et veldig sterkt krav om 85 pst., og vi ser i dagens Dagsavisen at det gj\u00f8r at en del istedenfor tar opp forbruksl\u00e5n. Det er den d\u00e5rligste og dummeste m\u00e5ten du kan finansiere boligen din p\u00e5 av alle. Men det er resultatet av boligpolitikken og den politikken Finanstilsynet n\u00e5 gjennomf\u00f8rer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-24"}
+{"label": "1", "text": "Det forslaget vi behandler i dag, er et forslag som omhandler sv\u00e6rt alvorlige ting \u2013 tvangssaker etter barnevernsloven og sosialtjenesteloven. Det skal ikke mye fantasi til for \u00e5 se for seg at dette er noen av de vanskeligste situasjonene som b\u00e5de barn og voksne kan havne i. Nettopp derfor stilles det store krav til det offentlige, til fylkesnemndene og domstolene, om rettssikkerhet og om at disse familiene blir m\u00f8tt med respekt i det systemet. For \u00f8vrig har jeg telt antall ganger ordet \u00abrettssikkerhet\u00bb forekommer i flertallets merknader \u2013 det er fire ganger. S\u00e5 jeg forst\u00e5r ikke helt representanten Hornes innlegg om at dette ikke er behandlet av regjeringspartiene. Det er jo tvert imot noe som regjeringspartiene, som en del av et st\u00f8rre flertall, understreker som en viktig del av disse problemstillingene. SV st\u00f8tter ikke forslagene fra Fremskrittspartiet. Det er 19 \u00e5r siden nemndene ble opprettet, og erfaringene vi har derfra, er stort sett gode. En av grunnene til det er jo nettopp at fylkesnemndene kombinerer den juridiske og faglige innsikten med lekmansskj\u00f8nn. Ordin\u00e6re domstoler har ikke spesialkunnskapen om barns oppvekst og om barns behov. Ikke minst, s\u00e5 er det veldig korte frister i barnevernsloven, og det er veldig vanskelig \u00e5 se for seg at de ordin\u00e6re domstolene skulle ha mulighet, kapasitet, til \u00e5 behandle saker like raskt som fylkesnemndene. Dette er kanskje spesielt verdt \u00e5 nevne n\u00e5 som vi er i desember m\u00e5ned. For \u00e5 si det s\u00e5nn: Desember var for meg i 1990 en mye lengre m\u00e5ned enn desember er n\u00e5 i 2011 \u2013 et barne\u00e5r g\u00e5r ganske mye saktere enn et voksen\u00e5r. Og dette handler om barns rettssikkerhet: Rask behandling er avgj\u00f8rende for barns rettssikkerhet i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Fylkesnemndene gj\u00f8r et ekstremt viktig arbeid. Derfor har regjeringen prioritert \u00e5 styrke saksbehandlingskapasiteten i budsjettet for 2011. Det gj\u00f8r den ogs\u00e5 i budsjettet for 2012, nettopp med tanke p\u00e5 det jeg snakket om; barns rettssikkerhet og at barn som er voldsutsatt, eller er i hjem der de ikke har det bra, skal f\u00e5 hjelp s\u00e5 raskt som mulig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Solvik-Olsen f\u00e5r jo svare for seg selv, men jeg blir gjerne p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet med til Telemark og industrien der. Vi kan jo til og med bes\u00f8ke Union \u2013 nei, det kan vi ikke, for Union ble ikke reddet, slik Regjeringen lovte. Jeg skal imidlertid bes\u00f8ke industrien i Mosj\u00f8en i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste par m\u00e5nedene. Industrien i Mosj\u00f8en er veldig opptatt av tilgangen p\u00e5 kraft, og Regjeringen er veldig opptatt av \u00e5 verne den eneste reine kilden til kraft som kan sikre industrien i Mosj\u00f8en tilgang p\u00e5 str\u00f8m, nemlig Vefsna. Vi har strenge milj\u00f8krav i Norge, og verre skal det bli, men jeg har lyst til \u00e5 trekke en parallell. Vi har alts\u00e5 noe som heter CO2-avgift i Norge. Det har vi hatt i en del \u00e5r. Det har hatt liten eller ingen effekt p\u00e5 milj\u00f8et. Men s\u00e5 har vi et SO2-fond, et svovelfond, som industrien har, industriens milj\u00f8fond. Det har hatt stor effekt. Utslippet av SO2 fra industrien i Norge har blitt kraftig redusert, for gjennom markedsmekanismene har man latt de beste og mest effektive tiltakene realiseres f\u00f8rst. Belastningen p\u00e5 den enkelte bedrift har p\u00e5 den andre siden v\u00e6rt begrenset. S\u00e5 skal vi alts\u00e5 redusere utslippene av NOx fra norsk industri. Og hva gj\u00f8r man? Jo, da tar man jaggu \u2013 unnskyld uttrykket, president \u2013 da tar man og kopierer den avgiften som ikke har fungert, nemlig CO2-avgiften, og lager en NOx-avgift, i stedet for \u00e5 kopiere det som har fungert, nemlig SO2-fondet. En NOx-avgift vil prim\u00e6rt v\u00e6re en fiskalavgift til staten. Den m\u00e5 settes sv\u00e6rt, sv\u00e6rt h\u00f8yt. Norsk industri er klokkeklar p\u00e5 det, avgiften m\u00e5 settes sv\u00e6rt h\u00f8yt dersom den skal medf\u00f8re investeringer for \u00e5 redusere utslippene. Det er to m\u00e5ter industrien kan redusere utslippene av NOx p\u00e5. Den ene er \u00e5 flytte industrien til Dubai og Kina, og den andre er \u00e5 gj\u00f8re disse investeringene. Men da m\u00e5 alts\u00e5 avgiften v\u00e6re sv\u00e6rt h\u00f8y. Da vil jeg utfordre regjeringspartiene: Hvorfor ikke lage et NOx-fond i stedet? Det vil, i motsetning til NOx-avgift, medf\u00f8re mindre belastninger for industrien, og det vil v\u00e6re bedre for milj\u00f8et. Men s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er Regjeringen mest opptatt av n\u00e5r det gjelder innf\u00f8ring av NOx-avgift? Er det \u00e5 f\u00e5 mer penger i statskassa, eller er det \u00e5 gj\u00f8re milj\u00f8et bedre?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-30"}
+{"label": "0", "text": "Alle er enig med statsr\u00e5den i at det er viktig \u00e5 satse p\u00e5 kollektivtrafikk i de store byene. Derfor har Fremskrittspartiet lagt fram et forslag om \u00e5 bruke 100 milliarder kr i de fire st\u00f8rste byene over en periode p\u00e5 flere \u00e5r. Men statsr\u00e5den ville alts\u00e5 ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt. Derfor skal jeg gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let, som er helt enkelt og greit: Er det ikke rimelig at staten bidrar til \u00e5 dekke sin del av de \u00f8kte kostnadene og reduserte inntektene i forbindelse med bompengeinnkrevingen? Vi vet ogs\u00e5 at staten har p\u00e5lagt ganske mange tunge prosjekter \u2013 med store overskridelser. Burde ikke staten da v\u00e6re med og bidra med sin andel n\u00e5r det kommer overskridelser i den st\u00f8rrelsesorden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Norge er en energistormakt b\u00e5de i europeisk m\u00e5lestokk og i verdensm\u00e5lestokk. Vi har uutnyttede, milj\u00f8vennlige vannkraftreserver og i praksis ubegrensede gassressurser som kan benyttes til produksjon av elektrisk kraft. Gasskraft blir internasjonalt regnet som milj\u00f8vennlig. At vi i Norge ikke har klart \u00e5 produsere tilstrekkelig med rimelig elektrisk kraft, men har gjort oss avhengige av import, er etter Fremskrittspartiets syn et politikerskapt problem, som b\u00f8r l\u00f8ses politisk ved \u00e5 legge til rette for en \u00f8kt utnyttelse av v\u00e5re vannkraftressurser og bruk av gass i kraftproduksjonen. Andre, s\u00e5kalte alternative energikilder er naturligvis ogs\u00e5 i bruk, og vil v\u00e6re det ogs\u00e5 i framtiden, kanskje i \u00f8kende grad. Men Fremskrittspartiet har det prinsipielle syn at energi fra ulike kilder b\u00f8r likebehandles avgiftsmessig, fordi vi p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r den mest mulig kostnadseffektive utnyttelse av energiressursene. At Fremskrittspartiet tidligere har g\u00e5tt inn for momsfritak for alternativ energi i tiltakssonen i Nord-Norge, bygger nettopp p\u00e5 prinsippet om likebehandling, fordi elektrisk kraft allerede da hadde et slikt fritak. P\u00e5 denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet ikke st\u00f8tte forslaget om avgiftsmessig forskjellsbehandling av eller forslag om selektive st\u00f8tteordninger for enkelte energikilder.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-12"}
+{"label": "0", "text": "Ja, jeg h\u00f8rer hva statsr\u00e5den sier, men jeg har ogs\u00e5 registrert at representanter for regjeringspartiene har sagt at ja, den satsingen man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 kollektiv, vil g\u00e5 ut over veibevilgningene. Det betyr jo ikke at det er s\u00e5nn som statsr\u00e5den sier, at man skal satse p\u00e5 \u00e5 bygge veier i hele landet. Problemet er at vi har et veinett som r\u00e5tner p\u00e5 rot stort sett over hele landet. Hvordan skal statsr\u00e5den klare det? Er det klimaforliket som er det viktige, eller er det handlingsregelen som er det som betyr noe for denne regjeringen \u2013 og ikke minst for statsr\u00e5den? Konsekvensene n\u00e5 er at vi har f\u00e5tt et mye st\u00f8rre vedlikeholdsforfall p\u00e5 veinettet enn det man hadde f\u00f8r den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen overtok \u2013 kanskje fordi man har gjort noe med beregningsmodellene. Men det er ikke tvil om at det aldri har v\u00e6rt st\u00f8rre forfall p\u00e5 veinettet enn det det er n\u00e5, med bakgrunn i de tallene som er lagt fram i forbindelse med Nasjonal transportplan, som kom i februar m\u00e5ned.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-11"}
+{"label": "1", "text": "I denne saken g\u00e5r det en ideologisk skillelinje mellom venstresiden og h\u00f8yresiden. Men jeg reagerer n\u00e5r representanter for H\u00f8yre fors\u00f8ker \u00e5 framstille som om det f\u00f8r man fikk en ny friskolelov, bare var \u00e9n linje i den videreg\u00e5ende skolen, og der m\u00e5tte liksom alle g\u00e5. Det er med skam \u00e5 melde fullstendig feil. Det er mange linjer \u00e5 velge mellom. Det skal v\u00e6re mange linjer \u00e5 velge mellom. Og det er slik at det er fylkeskommunene som faktisk har ansvaret. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet omtaler fylkeskommunen som en monopolist. Fylkeskommunene er alts\u00e5 blitt p\u00e5lagt ansvaret for \u00e5 sikre videreg\u00e5ende utdanning i full bredde til alle elever, b\u00e5de med fagoppl\u00e6ring og med allmenn studiekompetanse. Fylkeskommunene pr\u00f8ver etter s\u00f8knaden fra elevene \u00e5 legge til rette for dette over hele landet, og med s\u00e5 stor bredde i tilbudet som overhodet mulig. N\u00e5 har vi sett en stor s\u00f8kermasse fra de private videreg\u00e5ende skolene, og det er bekymringsfullt hvis de blir godkjent, for poenget er at fylkeskommunenes ansvar for \u00e5 gi et tilbud til disse elevene forsvinner ikke om det blir godkjent en privat videreg\u00e5ende skole. S\u00e5 i det \u00f8yeblikket den skolen finner ut at dette har man ikke tenkt \u00e5 drive med lenger, ja, s\u00e5 sitter fylkeskommunene der med det ansvaret. Det har jo ogs\u00e5 v\u00e6rt s\u00e5nn at fylkeskommunene har kapitalutgifter knyttet til infrastrukturen de har. Fylkeskommunene har utgifter knyttet til l\u00e6rerl\u00f8nninger. Fremdeles er det over 30 pst. av l\u00e6rerne i videreg\u00e5ende skole som har en personlig ordning med uoppsigelige arbeidskontrakter. Dette er l\u00e6rere som fylkeskommunene ikke kan f\u00e5 sagt opp sj\u00f8l om departementet skulle finne p\u00e5 \u00e5 si ja til mange private videreg\u00e5ende skoler og det ikke er disse l\u00e6rerne som f\u00e5r jobb i de skolene. Det betyr at man sitter igjen med veldig store utgifter, og samtidig er man like forpliktet til \u00e5 gi et bredt tilbud til de elevene som til enhver tid m\u00e5tte s\u00f8ke en offentlig skole. Og for \u00e5 kunne ivareta det ansvaret i sin helhet m\u00e5 man faktisk ha ansvaret for skolestrukturen. Det er det viktigste grepet man har. Fordi man ikke har ubegrensede ressurser til dette, m\u00e5 man husholdere med pengene slik at man greier \u00e5 m\u00f8te flest mulig av elevene i deres \u00f8nsker og tilby en kvalitet som er god. Det er positivt at Regjeringen har erkjent at uttrekket fra fylkeskommunene slik det er i dag, er for h\u00f8yt, jf. noen av de argumentene jeg brukte i sted. Det er bekymringsfullt at Regjeringen ikke ser at den som blir p\u00e5lagt en slik omfattende oppgave som det er \u00e5 skulle gi videreg\u00e5ende skole i full bredde til alle elever, ikke da ogs\u00e5 skal ha full myndighet over skolestrukturen, slik at man er i stand til \u00e5 ivareta den oppgaven p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg skal ogs\u00e5 gj\u00f8re en liten visitt til det systemet som man bygger opp for skoler, for man har hatt mange lange pekefingrer overfor kommuner og fylkeskommuner fordi de ikke er effektive nok, og s\u00e5 henviser man da f.eks. til rasjonalisering av skolestrukturen som en alternativ m\u00e5te \u00e5 drive mer effektivt og rasjonelt p\u00e5. Samtidig etablerer man alts\u00e5 et finansieringssystem for private skoler. Slik det er i dag, f\u00e5r man den private skolen godkjent bare alle fagplanene er i orden, alle delene i s\u00f8knaden er i orden. Dermed vil man med statlig finansiering opprettholde en skolestruktur som Regjeringen mener er ineffektiv og altfor kostbar hvis det er fylkeskommunene eller kommunene som driver den, men s\u00e5 lenge det er statlige skoler, er det helt greit \u00e5 opprettholde en ineffektiv og altfor kostnadskrevende struktur. Jeg hadde \u00f8nsket meg en regjering som hadde hatt som ambisjon \u00e5 tilby de aller beste skolene gjennom det offentlige. N\u00e5r Johan Bauer kommer med sine tilbud om gratis PC til alle elever, skoleturer, kontaktl\u00e6rer, s\u00e5 skulle det offentlige har svart ja, dette er v\u00e5r ambisjon med den offentlige skolen ogs\u00e5, dette skal vi faktisk tilby elevene, for dette er bra. Men det sier denne regjeringen at de ikke har r\u00e5d \u00e5 tilby elevene i den offentlige skolen. Og det er da jeg konkluderer med at Regjeringen \u00f8nsker at det offentlige skal framst\u00e5 som noe annenrangs og ikke \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 konkurrere med denne typen private tilbud.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-16"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si at det finnes ikke noe korstog fra v\u00e5r regjering n\u00e5r det gjelder disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Jeg er glad for \u00e5 f\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, for det kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 oppklare noe av den misforst\u00e5elsen som m\u00e5tte v\u00e6re der. Jeg er selvf\u00f8lgelig av den oppfatning \u2013 og det vil jeg tro alle norske foreldre er \u2013 at det er foreldrene som skal oppdra sine egne barn. S\u00e5 har jeg uttalt meg positivt om barnehagen som et supplerende tillegg til dette. Mange av oss som har hatt barn i barnehage, vet at barnehagen er et godt pedagogisk tilbud for barna v\u00e5re. Men det ekskluderer selvf\u00f8lgelig ikke \u2013 og det har aldri v\u00e6rt i mine tanker \u2013 at det ikke er foreldrene som har hovedansvaret for dette. Det p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 en debatt om dette, om barneoppdragelse og samfunnets rolle og foreldrenes rolle. Det er en debatt som jeg p\u00e5 mange m\u00e5ter synes er positiv. Den har ogs\u00e5 en klar verdiforankring, og den har forankring i dette moderne samfunnet som vi er en del av. Bare la meg si at denne debatten er positiv. Jeg skal som s\u00e5dan ikke delta i den, men det \u00e5 understreke barnehagens betydning har v\u00e6rt viktig for meg i den posisjonen jeg har. Den st\u00e5r ikke \u2013 la meg bare f\u00e5 understreke det nok en gang \u2013 istedenfor foreldrenes selvf\u00f8lgelige hovedansvar for, plikt til og ikke minst glede i \u00e5 oppdra sine egne barn. S\u00e5 er ogs\u00e5 representanten inne p\u00e5 dette med bordb\u00f8nn. Sp\u00f8rsm\u00e5let om bordb\u00f8nn er heller ikke et utspill, det er svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra avisen Verdens Gang. Ordet \u00abforbud\u00bb, som jeg s\u00e5 stod p\u00e5 f\u00f8rstesiden, har selvf\u00f8lgelig ikke v\u00e6rt i min munn. Bordb\u00f8nn i det daglige vil av FNs komite oppleves som religi\u00f8s forkynnelse. Det er et anbefalt r\u00e5d som vi har f\u00e5tt. Men bordb\u00f8nn som kunnskapsformidling, sammen med religi\u00f8se sanger og andre religi\u00f8se aktiviteter som en del av v\u00e5r kulturarv, en del av v\u00e5r tradisjon, en del av det vi selvf\u00f8lgelig skal viderebringe til v\u00e5re barn i skolen, er noe annet. Det betyr at religi\u00f8s aktivitet m\u00e5 det da finnes et alternativ til for dem som ikke \u00f8nsker dette. Bordb\u00f8nn som kunnskapsformidling er selvf\u00f8lgelig derfor helt i orden, men daglig bordb\u00f8nn vil av veldig mange oppleves som forkynnelse. Og det er dette jeg har uttalt meg om. La meg ogs\u00e5 si at dette ikke er reflektert i Regjeringens syn, for dette er ikke noe spesielt for v\u00e5r regjering. Jeg vil tro at enhver regjering m\u00e5tte ha presisert denne forskjellen. Det kom kanskje ikke klart fram i Verdens Gang, men det tror jeg ikke at jeg skal svare p\u00e5. Det f\u00e5r journalisten i Verdens Gang presisere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-11-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Som man forst\u00e5r av den utarbeidede planen, og ogs\u00e5 det som statsr\u00e5den svarte innledningsvis, er det opplagt at de reguleringsmessige forholdene er av helt avgj\u00f8rende betydning for \u00e5 f\u00e5 igangsatt f\u00f8rste permanente byggetrinn p\u00e5 Rygge Sivile Lufthavn. Som ogs\u00e5 statsr\u00e5den var inne p\u00e5, er det Forsvaret som er grunneier av disse arealene, og s\u00e5nn som jeg ser det, er det naturlig at Forsvaret engasjerer seg i reguleringsprosessen. Hva vil statsr\u00e5den foreta seg for \u00e5 sikre at Forsvaret prioriterer medvirkning i reguleringsarbeidet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-06"}
+{"label": "1", "text": "Som jeg sa i mitt innlegg, f\u00f8ler jeg at vi er kommet et godt stykke p\u00e5 vei. Vi er kommet lenger enn det s\u00e5 ut til en periode. N\u00e5 har mange partier hatt landsm\u00f8te, og dette har v\u00e6rt et viktig tema p\u00e5 disse landsm\u00f8tene. Det gir helt \u00e5penbart nye muligheter. Jeg la vekt p\u00e5 de tingene jeg er forn\u00f8yd med i innstillingen, nemlig det som har \u00e5 gj\u00f8re med n\u00e6ringsutvikling, utdanning og kombinasjonen av forskning, utdanning og n\u00e6ringsutvikling. Jeg nevnte kultur, og jeg nevnte en del andre omr\u00e5der. S\u00e5 er det flere omr\u00e5der som jeg synes vi skulle kommet enda lenger p\u00e5. De vedtakene som er gjort rundt omkring p\u00e5 de ulike landsm\u00f8tene, \u00e5pner for dette. Boka er, som jeg sa, fortsatt \u00e5pen. Prosessen g\u00e5r videre. N\u00e5r vi er ferdig med dette, n\u00e5r vi er kommet til 2008 og lovbestemmelsen er lagt p\u00e5 plass, f\u00f8ler jeg meg rimelig trygg p\u00e5 at dette skal bli en god reform, en spennende arena som et godt sted for politisk virksomhet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Takk til interpellanten som tar opp eit viktig tema. Noreg har, som interpellanten skriv, klare ambisjonar i avfallspolitikken om at avfallsmengda skal reduserast, om ombruk av gjenstandar, om materialgjenvinning og om energiutnytting av avfall. Offentleg avfallsbehandling er ryggrada i den norske avfallsbransjen, men det er ogs\u00e5 sterke innslag av marknadsmekanismar og private akt\u00f8rar \u2013 ja, og det er bra. Avfallet har g\u00e5tt fr\u00e5 \u00e5 vere ei belastning til \u00e5 bli ein ressurs som er etterspurd, og det skal vi vere glade for, slik ogs\u00e5 statsr\u00e5d Sundtoft er inne p\u00e5. Vidare skriv interpellanten at offentlege avfallsakt\u00f8rar har uttrykt sterk bekymring for sine rammevilk\u00e5r etter at ny forskrift om forholdsmessig kostnadsfordeling har blitt innf\u00f8rt, og sv\u00e6rt mange reagerer p\u00e5 at store mengder avfall blir transporterte tvers over landet til svenske forbrenningsanlegg. Det blir hevda at dette vanskeleggjer utvikling av tenlege og milj\u00f8venlege l\u00f8ysingar lokalt. Ny kostnadsfordeling og avfallseksport kjem som resultat av at avfall har blitt ei marknadsvare, og at marknadens behov g\u00e5r f\u00f8re samfunnets behov. Kva er s\u00e5 samfunnets behov i denne samanhengen? Jo, etter \u00e5rtusenskiftet blei det investert i forbrenningsanlegg med store offentlege bidrag, bl.a. fr\u00e5 Enova, i milliardklassen samtidig som ein hadde ei forbrenningsavgift som var sv\u00e6rt skadeleg for avfallsbransjen nasjonalt. Det blei alts\u00e5 billigare \u00e5 eksportere avfallet framfor \u00e5 brenne det innanlands i dei nye forbrenningsanlegga, eller fjernvarmeanlegga. Forbrenningsavgifta p\u00e5 norsk avfall gjorde at det blei inng\u00e5tt mange\u00e5rige avtalar med svenske forbrenningsanlegg, og dette f\u00f8rte til at dei aller fleste forbrenningsanlegga her i Noreg gjekk for halv maskin, og ein hadde store problem med \u00e5 dekkje investeringskostnadene. I \u00e5rsskiftet 2009/2010 tok den gongen opposisjonen \u2013 ved Framstegspartiet, H\u00f8gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre \u2013 sine talspersonar opp problemet og viste til at det \u00e5rleg blir transportert 20 000 trailerlass med avfall til forbrenning i svenske anlegg med f\u00f8lgjer for norske forbrenningsanlegg \u2013 450 000 tonn. Dette er b\u00e5de d\u00e5rleg milj\u00f8politikk og d\u00e5rleg forvaltning av skattebetalarane sine pengar, var argumentet den gongen. Vidare argumenterte ein med at det er meiningslaust n\u00e5r den raud-gr\u00f8ne regjeringa p\u00e5 den eine sida brukar milliardar av skattebetalarane sine pengar i investeringstilskot til bygging av fjernvarmeanlegg i Noreg basert p\u00e5 forbrenning av avfall, og p\u00e5 den andre sida opprettheld ei s\u00e6rnorsk avgift som gjer at avfallet i staden endar opp i svenske anlegg. F\u00f8rst i oktober 2010 blei avgifta tatt bort for \u00e5 sikre lik konkurranse mellom svenske og norske forbrenningsanlegg, men som nemnt var det altfor seint, fordi det var inng\u00e5tt mange\u00e5rige avtalar om eksport av avfall til Sverige. S\u00e5 hovudansvaret for at vi framleis eksporterer 450 000 tonn avfall, ligg faktisk hos den raud-gr\u00f8ne regjeringa, som var veldig sein med \u00e5 fjerne denne avgifta som gjorde at det l\u00f8nte seg eksportere til Sverige. S\u00e5 fr\u00e5skrivinga av ansvaret for dette er mildt sagt oppsiktsvekkjande. Interpellanten, representanten Henriksen, sp\u00f8r vidare kva statsr\u00e5den vil gjere for \u00e5 hindre at marknaden blir ein herre i avfallspolitikken i staden for ein tenar. Eit godt samspel mellom det offentlege og n\u00e6ringsakt\u00f8rane i avfallsbransjen er den beste l\u00f8ysinga for ei kostnadseffektiv og milj\u00f8messig god handtering av det norske avfallet, basert p\u00e5 ein politikk som ikkje f\u00f8rer til at det l\u00f8ner seg \u00e5 k\u00f8yre avfall fr\u00e5 Vestlandet og heilt til mottaksstasjonar i v\u00e5re naboland. Denne regjeringa har ogs\u00e5 fjerna deponiavgifta, fordi heller ikkje den var hensiktsmessig, for den blei oppfatta som byr\u00e5kratisk og rett og slett lite eigna i milj\u00f8samanheng. Vidare har statsr\u00e5den vist til utgreiinga som no er i gang, og som vil gjere at n\u00e5r det gjeld avfallspolitikken, kan ein sj\u00e5 lyst p\u00e5 framtida, i motsetnad til det ein har gjort no over sv\u00e6rt lang tid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg tolker som et positivt svar, b\u00e5de for Rv 2, for dem som bor langs Rv 2, og ikke minst for de andre som ogs\u00e5 skal bruke Rv 2. Men n\u00e5r man leser avisen Gl\u00e5mdalen av 14. mai i \u00e5r, ser man at det st\u00e5r: \u00abUavgjort om rv 2\u00bb. Videre st\u00e5r det: \u00abMed fire stemmer for nord, fire for midten og tre for s\u00f8r i Nes kommunes planutvalg i g\u00e5r kveld er riksvei 2-saken i Nes like \u00e5pen som f\u00f8r.\u00bb Det viser litt om hva de enkelte kommunestyrer og formannskap er uenige om. Og s\u00e5 er det dette med penger. I den samme avisen, Gl\u00e5mdalen, st\u00e5r det den 15. mai f\u00f8lgende: \u00abB\u00e5de Akershus og Hedmark fylkeskommuner er lei av \u00e5 vente p\u00e5 ny riksvei 2. I l\u00f8pet av juni gir de derfor l\u00e5negarantier p\u00e5 til sammen 520\u00a0millioner\u00a0kr.\u00bb Slik kan jeg vise til den ene avisartikkelen etter den andre. Jeg har forst\u00e5else for at statsr\u00e5den ikke kan svare mer detaljert p\u00e5 tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg synes at f\u00f8rstesvaret var bra. Men synes ikke statsr\u00e5den at noen m\u00e5 ta det overordnede ansvaret, slik at man snart skj\u00e6rer igjennom? Jeg tror at dette har p\u00e5g\u00e5tt i 12\u201313 \u00e5r, og vi trenger n\u00e5 en god vei, slik statsr\u00e5den var enig i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-21"}
+{"label": "0", "text": "Det var det jeg fryktet! Som jeg nevnte i mitt innlegg, stusser jeg litt over hvorfor regjeringen kun legger opp til en forenkling og frivillig revisjon n\u00e5r det gjelder AS-er. Hvorfor gj\u00f8r man ikke det samme n\u00e5r det gjelder stiftelser, som jeg ogs\u00e5 nevnte i mitt innlegg, eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag? For \u00e5 illustrere det slik at representanten Thorkildsen forst\u00e5r det bedre: Jeg regner med at mange av velgerne til SV bor i byer og kanskje bor i byg\u00e5rder \u2013 enten eier eller leier. Det er ingen tvil om at hvis det er en byg\u00e5rd ikke s\u00e5 langt herfra som kanskje har 100 000 kr i omsetning, hvor alle betaler fellesutgifter, og hvor alle seksjonseierne, eller de som leier av en seksjonseier \u2013 alle butikkene og alle boligeierne \u2013 ikke ser noe behov for \u00e5 ha revisjon \u2013 de er forn\u00f8yde med en autorisert regnskapsf\u00f8rer \u2013 hvorfor skal staten da p\u00e5legge dem revisjon, hvis det bare er snakk om 100 000 kr, eller kanskje mindre, som g\u00e5r til felleskostnader?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "0", "text": "Alle barna som kommer til Norge, uansett oppholdsstatus, har barnevernet ansvaret for. Veldig mange av disse barna bor i akuttmottak ute i kommunene, og b\u00e5de Helsedirektoratet og Bufdir har n\u00e5 sendt brev til kommunene om at de m\u00e5 v\u00e6re veldig oppmerksomme p\u00e5 den situasjonen som barn p\u00e5 mottak kan v\u00e6re i. Det at barn forsvinner, er alvorlig. Sakene er utfordrende, og de er veldig sammensatt. Det er barn som forsvinner fordi de ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re her, det kan v\u00e6re barn som blir utsatt for menneskehandel, det kan v\u00e6re barn som finner slektninger, og det kan ogs\u00e5 v\u00e6re barn som ikke \u00f8nsker \u00e5 bo der. Derfor er det veldig viktig at vi har gode rutiner ved de omsorgssentrene vi har. Jeg har tett og god kontakt med Bufetat opptil flere ganger i uka for \u00e5 forsikre meg om at vi har gode rutiner p\u00e5 dette, og at sikkerheten ved omsorgssentrene er ivaretatt. Vi gir ogs\u00e5 god veiledning til de nye omsorgssentrene, som n\u00e5 blir etablert i raskt tempo. Det er ogs\u00e5 viktig at vi s\u00f8rger for tilfredsstillende sikkerhet og rutiner p\u00e5 sentrene \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder sikkerheten i lokalene \u2013 at det er h\u00f8y voksentetthet, og at det er kameraer p\u00e5 utsiden. Det er ogs\u00e5 viktig at barnevernet er klar over rutinene de m\u00e5 ha overfor politiet. Hvis noen forsvinner, skal man melde fra til politiet. Det er politiet som skal f\u00f8lge opp disse barna, men det er ofte vanskelig \u00e5 f\u00f8lge dem opp, for det er vanskelig \u00e5 vite hvor de har forsvunnet. Dette er et vanskelig tema. Jeg deler veldig mye av bekymringen til representanten \u2013 og ogs\u00e5 mange etaters bekymring. Men jeg gj\u00f8r s\u00e5 godt jeg kan ved \u00e5 ha gode rutiner p\u00e5 omsorgssentrene og ha god oppl\u00e6ring av de ansatte som er der. Jeg har god kontakt med justisministeren n\u00e5r det gjelder dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den har kun en liten del, men en viktig del av n\u00e6ringskomiteens budsjett, nemlig konkurransepolitikken. Da statsr\u00e5den allerede er vel kjent med Fremskrittspartiets ut\u00e5lmodighet n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 offentlig sektor til \u00e5 etterleve anbudsregelverket, vil jeg ta opp en annen problemstilling med statsr\u00e5den. Fremskrittspartiet har blitt kontaktet av IKT-Norge, som har pekt p\u00e5 et problem midt oppe i den krisen vi er i n\u00e5, nemlig kravet om en bankgaranti i forbindelse med offentlig anbud, noe som selvf\u00f8lgelig kan v\u00e6re veldig vanskelig for spesielt IKT-bransjen, der mye av verdien ligger i topplokket og ikke i varer. Det jeg lurer p\u00e5 er, i den situasjonen vi er inne i og med den utfordringen som bransjen har, om statsr\u00e5den vil vurdere \u00e5 lempe p\u00e5 kravet om bankgaranti n\u00e5r det gjelder offentlige anskaffelser, som et virkemiddel for \u00e5 hjelpe denne n\u00e6ringen gjennom den kriseperioden vi g\u00e5r inn i?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-11"}
+{"label": "1", "text": "SV har i fleire \u00e5r meint at \u00e5 kj\u00f8pa fregattar f\u00f8r ein veit kva ein skal med Forsvaret, er skandal\u00f8st. Og eg er heilt sikker p\u00e5 at diverse forsvarsministrar og medlemer av forsvarskomitear allereie i dag kan begynna \u00e5 f\u00f8rebu seg p\u00e5 korleis dei skal svara p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5la i den granskinga som vil koma. For allereie i dag er det grunnlag for ei gransking av prosess og \u00f8konomiske kalkylar. Og n\u00e5r nye kostnadssprekkar og komande store omstruktureringar i Forsvaret som f\u00f8lgje av denne gigantiske investeringa dukkar opp, vil fleire enn SV sj\u00e5 at h\u00f8yringar i granskinga til kontroll- og konstitusjonskomiteen n\u00e5r det gjeld fregattsaka, er uunng\u00e5eleg. Det er positivt at den tidlegare finansministeren Restad og Senterpartiet har kome til den same konklusjonen som SV har hatt lenge. For den konklusjonen er den einaste fornuftige. Og etter \u00e5 ha vore i ein del debattar i denne saka, har eg kjensla av at sv\u00e6rt mange representantar i denne sal begynner \u00e5 f\u00e5 problem. D\u00e5 er det berre \u00e5 oppmoda dei til \u00e5 f\u00f8lgja den kjende fjellregelen: Det er inga skam \u00e5 snu. N\u00e5verande forsvarsminister Godal kan fjellregelen, og gjekk for ikkje s\u00e5 lenge sidan ut og sa at st\u00f8rre investeringar m\u00e5tte venta. Men s\u00e5 l\u00e8t han alts\u00e5 vera \u00e5 ta den st\u00f8rste investeringa med i den tankerekkja, nemleg den investeringa i fregattar p\u00e5 12-20 milliardar kr. Kanskje blir det til slutt 24 milliardar kr, alts\u00e5 ei dobling. Det blir ikkje trekt inn i argumentasjonen, og d\u00e5 blir det ein brest i logikken. For dersom ein skal snu, kan ein ikkje snu halvvegs. Det er leitt at v\u00e5r nye forsvarsminister ikkje har mot til \u00e5 gjera det heilt ut. Eg trur at han veit at det ville vore det einaste rette, men at han f\u00f8ler prosessen har g\u00e5tt for langt. Fregattane er strukturuavhengige, er svaret SV f\u00e5r n\u00e5r me sl\u00e5r fast at investeringane m\u00e5 utsettast. Det kan godt vera at dei passar inn i det nye NATO-konseptet og deira rolle som verdspoliti, end\u00e5 om eg tvilar p\u00e5 det \u00f2g, men fregattane er sterkt knytte til antiub\u00e5toperasjonar og til \u00e5 halda ved lag forsyningsliner mellom s\u00f8r og nord, og d\u00e5 snakkar me om ein struktur med eit forsvar mot eit konvensjonelt angrep p\u00e5 norsk territorium \u2013 alts\u00e5 ein struktur som er av den gamle, gode sorten. Fregattane er alts\u00e5 ikkje strukturuavhengige, dei er strukturstyrande. Og trekkjer me inn dei sv\u00e6rt h\u00f8ge driftsutgiftene som me vil f\u00e5 p\u00e5 fregattane, vil det innebere sterke styringar p\u00e5 Forsvarets framtidige struktur og konsept. Den handlefridomen me n\u00e5 treng til \u00e5 modernisera og legga om Forsvaret, vil sj\u00f8lvsagt bli avgrensa av fregattane si feilaktig p\u00e5st\u00e5tte strukturuavhengigheit. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Kva er dei forsvars- og tryggingspolitiske utfordringane? Kva slags fiendebilete har me? Kva er det me skal forsvara oss mot? Dei sp\u00f8rsm\u00e5la m\u00e5 me svara p\u00e5 f\u00f8r me kj\u00f8per noko s\u00e5 dyrt som fleirtalet her ser ut til \u00e5 gjera i dag. Rett rekkjef\u00f8lgje er ikkje det forsvarsministeren gjer, \u00e5 snu litt og dermed ikkje finna vegen tilbake til utgangspunktet; det er \u00e5 g\u00e5 tilbake til utgangspunktet og staka ut ein ny kurs. Og d\u00e5 talar alt for det som \u00f2g fleire og fleire fagmilit\u00e6re innser, nemleg at dette m\u00e5 utsettast. Faktum er at me har tre utval som vurderer kva slags forsvar me treng for framtida, og det vel alts\u00e5 fleirtalet her \u00e5 sj\u00e5 vekk fr\u00e5. Me har Forsvarspolitisk utval, S\u00e5rbarhetsutvalget og det fagmilit\u00e6re utvalet Forsvarsstudie 2000, som forsvarssjefen leier. Dei skal snart konkludera, om nokre f\u00e5 veker, og s\u00e5 vedtar fleirtalet her ei investering som vil styra den konklusjonen ein i neste omgang m\u00e5 trekka i forhold til kva slags forsvar ein treng. Kva om desse utvala seier at nei, fregattar treng me ikkje i den nye forsvarsstrukturen til Noreg? Det er berre ein konklusjon i denne saka. Det er \u00e5 venta p\u00e5 resultatet til dei tre utvala og diskutera denne saka p\u00e5 nytt i samband med langtidsmeldinga v\u00e5ren 2001.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at vi er enige om at det lovforslaget ikke er tilstrekkelig, og det er jo nettopp derfor regjeringen bruker tid p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 hvilke andre virkemidler som kan tas i bruk for \u00e5 f\u00e5 til mer konkurranse i dette markedet. S\u00e5 skal jeg love representanten Storberget at vi jobber p\u00e5, b\u00e5de fra Landbruks- og matdepartementets og N\u00e6rings- og fiskeridepartementets side, og har et godt samarbeid om dette. Vi vil komme tilbake s\u00e5 fort vi har en konklusjon fra regjeringen p\u00e5 hvilke tiltak vi mener er viktige. Da h\u00e5per jeg at vi f\u00e5r til et bredt forlik i Stortinget om gode virkemidler som kan bidra til \u00e5 sette fart p\u00e5 konkurransen i denne sektoren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00abI Justisdepartementets trusselvurdering og prioriteringer for Politiets sikkerhetstjeneste for 2003 er den globaliseringskritiske bevegelsen omtalt under overskriften politisk ekstremisme. Den eneste andre gruppen som omtales her, er de h\u00f8yreekstreme. St\u00e5r statsr\u00e5den inne for en slik kategorisering av de norske organisasjoner og milj\u00f8er som har markert seg som kritiske til \u00f8konomisk og politisk globalisering?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-15"}
+{"label": "0", "text": "At Senterpartiet har sv\u00e6rt stor tro p\u00e5 kommunen og fylkeskommunen, er vel ingen overraskelse, men \u00e5 mene at alt kan ordnes best gjennom disse, er vel \u00e5 g\u00e5 for langt. I forslaget de er sammen med Kristelig Folkeparti om, \u00f8nsker Senterpartiet \u00e5 fordele den statlige tilskuddsordningen til frivillige lag og organisasjoner gjennom fylkeskommunene etter forslag fra kommunene. Dette gjelder spesielt organisasjoner uten tilknytning til et nasjonalt ledd. Tror ikke Senterpartiet at dette forslaget vil kunne skape forskjellsbehandling alt etter hvilken kommune en bor i, avhengig av bl.a. hvem som styrer med slike saker, deres prioritering og ikke minst interesser? Tror ikke Senterpartiet at det i tillegg til \u00e5 v\u00e6re et forsinkende mellomledd, dessuten er et fordyrende ledd? Har ikke Senterpartiet tro p\u00e5 og tillit til at de enkelte organisasjoner kan ivareta dette p\u00e5 den beste m\u00e5te n\u00e5r de, iallfall etter Fremskrittspartiets syn, kjenner den enkelte frivillige organisasjon best og vet hvordan midlene skal brukes til beste for alle?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er spesielt oppr\u00f8rende n\u00e5r en slik sak ber\u00f8rer en kvinne som er innlagt i sykehus med en diagnose som for f\u00e5 \u00e5r siden ville inneb\u00e6re at hun var i asyl, et asyl som ville beskyttet henne i forhold til den lidelsen hun hadde. S\u00e5 gjelder ikke flyktninger. Vi registrerer at det er ulik historiebeskrivelse fra departement og statsr\u00e5d og fra familien og de som kjenner familien. Jeg vil fokusere p\u00e5 rammebetingelsen for maktut\u00f8velse, for i altfor stor grad blir det fokusert p\u00e5 de ytre etatene, de som gjennomf\u00f8rer handlingene. Jeg savner en etisk standard for departementets h\u00e5ndtering av disse sakene og lurer p\u00e5 om statsr\u00e5den vil gjennomg\u00e5 den etiske standard som departementet legger til grunn for sin ut\u00f8velse.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-29"}
+{"label": "1", "text": "Grunnen til at det er viktig for enhver regjering med jevne mellomrom \u00e5 legge fram en melding om forskning for Stortinget, er nettopp det interpellanten n\u00e5 sier. Jeg er helt enig med ham. Vi kan ikke v\u00e6re s\u00e5 skr\u00e5sikre p\u00e5 hva som vil v\u00e6re de viktigste utfordringene, at vi kan vedta dette \u00e9n gang for alle og s\u00e5 la det v\u00e6re med det. Vi m\u00e5 fornye den tenkingen, og vi m\u00e5 justere opp v\u00e5re m\u00e5l for forskning i forhold til den samfunnsutviklingen vi ser rundt oss. Men det at man har en utfordring i \u00e5 m\u00f8te kunnskapsbehov i samfunnet og materialisere dem, eller f\u00e5 dem ned i forskningspolitiske m\u00e5l, som man s\u00e5 kan f\u00f8lge opp i budsjetter og programmer, utelukker selvsagt ikke at det hele tiden m\u00e5 v\u00e6re rom for det som interpellanten kaller den nysgjerrighetsdrevne forskningen \u2013 den forskningen som i utgangspunktet kanskje ikke synes s\u00e5 veldig nyttig der og da. Jeg nevnte et par eksempler. Ett av dem var et program som ble utviklet for \u00e5 l\u00f8se praktiske utfordringer ved atomreaktoren p\u00e5 Kjeller, noe som f\u00f8rte til utvikling av programmeringsspr\u00e5ket Simula. Det har f\u00e5tt en helt annen konsekvens. Her i landet skjedde denne forskningen, og det var ikke slik ment i utgangspunktet. Vi har mange eksempler p\u00e5 dette, og jeg vil v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 applaudere at slikt skjer, og fors\u00f8ke \u00e5 legge til rette for at vi kan ha den \u2013 la oss si \u2013 romsligheten i tenkingen omkring forskning. Jeg er helt enig med representanten Aksel Hagen n\u00e5r han understreker at det \u00e5 sp\u00f8rre etter fri forskning ikke er det samme som \u00e5 sp\u00f8rre etter mer grunnforskning. Jeg tror inndelingen mellom ulike former for forskning p\u00e5 en skala fra grunnforskning til anvendt forskning og \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 se helheten i det er en mer fruktbar sammenheng enn hele tiden \u00e5 sp\u00f8rre om hvem det er som initierer forskningen \u2013 om det skal v\u00e6re forskerne selv, eller om det skal v\u00e6re andre, f.eks. politiske myndigheter. Stortinget har sluttet seg til de forskningspolitiske m\u00e5l som Regjeringen har lagt fram, og jeg er veldig glad for \u00e5 ha et godt utgangspunkt og ut fra mitt ansvarsomr\u00e5de kunne stimulere til forskning i alle ender av denne skalaen fra grunnforskning til anvendt forskning. Jeg vil selvf\u00f8lgelig, som statsr\u00e5d for forskning og h\u00f8yere utdanning, fortsette arbeidet for \u00e5 styrke de \u00e5pne nasjonale konkurransearenaene i Forskningsr\u00e5det, styrke forskningen som er rettet mot de store samfunnsutfordringene, og bidra til gode rammevilk\u00e5r for hele forskningssektoren og dermed ogs\u00e5 gi rom for \u00e5 kunne gi svar p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene som enn\u00e5 ikke er stilt, som Trine Skei Grande uttrykte det. Jeg takker for debatten og tar synspunktene med meg i det videre arbeidet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-01-14"}
+{"label": "1", "text": "Utbygginga av ny fornybar energi, befolkningsvekst og befolkningsendring, utviklinga av ny kraftkrevende industri, elektrifisering av installasjoner p\u00e5 sokkelen \u2013 alts\u00e5 den store overgangen fra fossil energi til rein kraft \u2013 gj\u00f8r at vi st\u00e5r overfor sv\u00e6re oppgaver i \u00e5 fornye og bygge ut elnettet i \u00e5rene som kommer. Det gjelder sentralnettet, det gjelder regionalnettet og det gjelder nye utenlandsforbindelser, for \u00e5 bidra til forsyningssikkerhet og st\u00f8rre evne til kraftutveksling for \u00e5 styrke bruken av uregulerbar fornybar kraft fra vind og sol. Det vil v\u00e6re utfordrende med hensyn til b\u00e5de planlegging og gjennomf\u00f8ring og hensyntaken til natur og biomangfold. Ikke minst vil det koste mye penger, og nettariffene vil \u00f8ke. For \u00e5 sikre kraftkrevende industri har regjeringa f\u00e5tt p\u00e5 plass en CO2-kompensasjonsordning, som industrien har \u00f8nsket. Statnetts prisstrategi for \u00e5rene 2014\u20132018 legger opp til at industri med lang brukstid og h\u00f8yt maksuttak fortsatt skal betale lavere nettariffer enn \u00f8vrig forbruk. Regjeringa vurderer ogs\u00e5 endringer i lovverket med sikte p\u00e5 ytterligere \u00e5 styrke industriens tilgang til kraft, som vi mener er viktig. SV mener ogs\u00e5 at det er riktig \u00e5 \u00e5pne for anleggsbidrag for radialene, som komiteen er enig i. Det er riktig at de som utl\u00f8ser et behov for nettutbygging, m\u00e5 bidra ekstra. Det er noen punkter der det er uenighet mellom den r\u00f8d-gr\u00f8nne fraksjonen og h\u00f8yrefraksjonen. Det gjelder selvf\u00f8lgelig krav om mer utredning, som opposisjonen pleier \u00e5 stille krav om. Deretter er det sp\u00f8rsm\u00e5l om Statnetts brukerr\u00e5d, som h\u00f8yrefraksjonen vil ha gjenopprettet. Det er egentlig litt overraskende at h\u00f8yrefraksjonen st\u00e5r for det, fordi det inneb\u00e6rer et brudd med det som er vanlig forretningsmessig organisering. P\u00e5 den annen side er det viktig at brukerne blir h\u00f8rt, og det er viktig ogs\u00e5 \u00e5 erkjenne at brukerne faktisk ikke har felles interesser. Jeg har derfor tro p\u00e5 det brukerforumet som Statnett n\u00e5 har opprettet, samtidig som det er viktig \u00e5 si at den politiske styringen av Statnett m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00f8lge opp de ulike brukernes synspunkter. Ellers tar Fremskrittspartiet, H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti til orde for at utenlandskablene kan v\u00e6re privateide. Regjeringa har n\u00e5 et forslag om offentlig eierskap p\u00e5 h\u00f8ring. Konkurransetilsynet p\u00e5peker at Statnett m\u00e5 v\u00e6re eier av utenlandsforbindelsene fordi vi trenger en n\u00f8ytral akt\u00f8r. Vi kan ellers risikere at kraftprodusentene f\u00e5r en urimelig stor makt ved b\u00e5de \u00e5 produsere og ha kontroll over infrastrukturen. Men H\u00f8yres, Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis holdning er i tr\u00e5d med de samme partienes politikk om salg av offentlig eierskap til norsk vannkraft ved \u00e5 sette Statkraft p\u00e5 b\u00f8rs eller \u00e5 dele selskapet. For SV er det imidlertid viktig \u00e5 ha et offentlig eierskap b\u00e5de til naturressursene og til infrastrukturen knyttet til dette. Dette er naturressurser som skal komme folket til gode, og som skal forvaltes til beste for folket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det er en skuffende mangel p\u00e5 historisk sus over denne finansdebatten. Ved inngangen til et nytt \u00e5rhundre hadde jeg forventet at statsministeren var mer opptatt av \u00e5 trekke fram visjoner for de neste \u00e5rene enn av \u00e5 gj\u00f8re opp boet for en regjering. Det synes jeg er litt puslete. Fra SVs side virker det n\u00e6rmest s\u00e5nn at den eneste visjonen som Regjeringen har, er blokkuavhengighet, og den overskygger alt annet. Derfor har jeg lyst til \u00e5 utfordre regjeringssjefen p\u00e5 hva som er Regjeringens politiske ambisjoner for de neste to \u00e5r, for det m\u00e5 da v\u00e6re viktigere hva Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 samarbeide med opposisjonen om, enn til stadighet \u00e5 f\u00e5 erkl\u00e6rt at den ikke lener seg til noen side. Norge har en mulighet og et utgangspunkt som ingen andre land har. Vi har en rikdom som kan benyttes med klokskap, og p\u00e5 ett vesentlig punkt har vi behov for en voldsom satsing, nemlig for \u00e5 erstatte olje\u00f8konomien med en kunnskaps- og kompetansebasert gr\u00f8nn \u00f8konomi for framtiden. Vi kan ikke vente i to \u00e5r, slik som Regjeringen legger opp til p\u00e5 dette omr\u00e5det. En annen utfordring er at det private forbruket i Norge har \u00f8kt mye mer enn det offentlige forbruket siden 1993. Hvis vi skal klare \u00e5 gj\u00f8re noe med standardforskjellen i skolen og n\u00e5r det gjelder helse, som mange opplever som et paradoks hver dag, m\u00e5 det snus. Er Regjeringen interessert i det? Det tredje er at vi trenger ikke bare \u00e5 sm\u00e5prate om \u00e5 redusere forskjellene i Norge. Norge er i en situasjon hvor vi kan avskaffe fattigdom, hvis vi vil. Derfor er min utfordring til Bondevik f\u00f8lgende: Hva er Regjeringens politiske prosjekt utover et intenst \u00f8nske om blokkuavhengighet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-26"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r SV sier barn og unge f\u00f8rst, er det ikke bare vakre ord og vendinger. SV satser p\u00e5 grunnskolen, hvor elever skal l\u00e6re, ta til seg kunnskap og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utforme samfunnet. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 satse p\u00e5 utdanning og forskning for \u00e5 gj\u00f8re Norge til en ledende kunnskapsnasjon. Det er et av de viktigste virkemidlene for \u00e5 bekjempe klasseskiller og skape mer rettferdighet. Det trengs en satsing p\u00e5 den offentlige fellesskolen, der barn med ulik bakgrunn g\u00e5r sammen. Det er det som vil skape toleranse og fellesskap i et samfunn som blir stadig mer fragmentert og mangfoldig. SV tok derfor i h\u00f8st initiativet til et stort skoleforlik mellom alle partiene. En skole for alle er til beste for alle. SV vil derfor skape en god og moderne offentlig skole for alle, ikke private skoler for de f\u00e5, en skole der alle elever f\u00e5r utvikle sine faglige og sosiale evner, i tr\u00e5d og takt med egne forutsetninger, og der elevene gis likeverdige muligheter for l\u00e6ring, i form av tilpasset \u2013 ikke lik \u2013 undervisning. SV er bekymret over at det i dag er altfor mange elever som faller fra. En femtedel g\u00e5r ut av grunnskolen uten gode nok lese- og skriveferdigheter. Guttene henger etter jentene i de fleste fag. Minoritetselever mister kunnskap fordi de har for d\u00e5rlig spr\u00e5kforst\u00e5else, og elever som f\u00f8lges opp av foreldre med h\u00f8y utdanning og inntekt, l\u00e6rer mer og bedre enn elever uten samme oppf\u00f8lging. Man kan ikke akseptere at skolen bidrar til systematiske ulikheter i l\u00e6ringsutbyttet til elevene. Vi vil kjempe mot en utvikling som f\u00f8rer til st\u00f8rre forskjeller og sosial ujevnhet. Vi m\u00e5 skape en skole som setter den enkelte elev i sentrum. Det betyr tilpasset oppl\u00e6ring, elevdeltakelse og at elevene kan f\u00e5 vist hva de er gode p\u00e5. Den eneste m\u00e5ten et menneske kan yte sitt beste p\u00e5 og f\u00e5 tilegnet seg kunnskaper p\u00e5, er ved \u00e5 f\u00e5 brukt sine kunnskaper, f\u00e5 vise hva en er god til, og gjennom det f\u00e5 tro p\u00e5 seg selv. Norge har muligheten til \u00e5 skape verdens beste skole. Likevel preges skolehverdagen av at skolen ikke har nok \u00f8konomiske ressurser. Regjeringen er i ferd med \u00e5 forandre skolestrukturen v\u00e5r. Slagordet \u00abBedre skole gjennom \u00e5 bruke mindre penger\u00bb er der stadig. Trang kommune\u00f8konomi har gitt skolene for lite tid og ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp hver enkelt elev. I stedet for \u00e5 organisere l\u00e6ringsarbeidet variert, med mindre grupper, prosjektarbeid og tettere oppf\u00f8lging, m\u00e5 den tilrettelagte undervisningen ofte vike for mer tradisjonelle undervisningsformer. Ressursmangelen resulterer i kateterundervisning i store klasser med kun \u00e9n l\u00e6rer og f\u00f8rer ogs\u00e5 til at mange skoler mangler oppdaterte l\u00e6reb\u00f8ker, digitalt l\u00e6remateriell og n\u00f8dvendig materiell i praktiske fag som heimkunnskap og kunst og h\u00e5ndverk. Skoler legges ned, bassenger stenges, biblioteker legges ned. Jeg vil vise til en merknad fra komiteens flertall, der regjeringspartiene er inkludert, som lyder slik: \u00abKomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er avgj\u00f8rende at elevene opplever \u00e5 lykkes i skolen, og mener at det ikke er antallet timer hver enkelt elev f\u00e5r tildelt, men oppl\u00e6ringen som er det viktigste for l\u00e6ringsutbyttet deres. Skal elevene f\u00e5 lov til \u00e5 oppleve mestring og l\u00e6ring, er det viktig med kvalitativ og tilrettelagt oppl\u00e6ring.\u00bb Dette ber jeg statsr\u00e5den ta med seg n\u00e5r man skal legge til rette for den vedtatte \u00f8kningen av klassetimetallet fra 1. til 4. klasse. Om lag halvparten av norske skoler har ikke et godt nok innemilj\u00f8. SV \u00f8kte i sitt alternative budsjett bevilgningen p\u00e5 dette omr\u00e5det med 4\u00a0milliarder\u00a0kr. Jeg vil ogs\u00e5 vise til en komitemerknad som jeg mener er veldig viktig, der man peker p\u00e5 at kommunene skal stille krav om universell utforming av nye skolebygg, noe som komiteen har f\u00e5tt vite at veldig mange kommuner ikke gj\u00f8r. Jeg vil til slutt komme inn p\u00e5 en del viktig verkt\u00f8y som vi innenfor v\u00e5r komite kan bruke. Hele komiteen understreker viktigheten av at IKT skal tas i bruk som en integrert del av undervisningen. Men s\u00e5 viser budsjettkameratene til budsjettavtalen i finansinnstillingen og reduserer posten med 10\u00a0mill.\u00a0kr. Dette er et steg i feil retning, mener SV. SV \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 IKT i skolen, og vi \u00f8ker i v\u00e5rt alternative budsjett posten med 50\u00a0mill.\u00a0kr. SV foresl\u00e5r \u00e5 opprettholde Regjeringens bevilgningsforslag. \u00abNasjonal evaluering av skolefritidsordningen\u00bb viser at behovet for skolefritidsordningen har v\u00e6rt \u00f8kende de senere \u00e5rene. Dette skyldes bl.a. en \u00f8kning i antallet alenefors\u00f8rgere og flere yrkesaktive kvinner. I dag er det slik at mer enn halvparten av elevene i 1. til 4. klasse har en plass i SFO. Dette ber jeg statsr\u00e5den f\u00f8lge opp i forhold til Kvalitetsutvalget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Eg ser med glede at fleirtalet i energi- og milj\u00f8komiteen i innstillinga har valt \u00e5 f\u00f8lgje regjeringas forslag til endringar i lakse- og innlandsfisklova og naturmangfaldlova. Eg merkar meg at komiteen ikkje st\u00f8r forslaget om endringar i finnmarkslova, men \u00f8nskjer at fisket i Tanavassdraget framleis vert regulert i s\u00e6rlov. Eg lover \u00e5 kome tilbake med eit nytt forslag om dette p\u00e5 eit seinare tidspunkt. Lov om laksefisk og innlandsfisk vart vedteken i 1992 og tredde i kraft 1. januar 1993. Mens tidlegare lover med tilsvarande verkeomr\u00e5de hovudsakleg regulerte fiske og rettar, var 1992-lova den f\u00f8rste eigentlege ressurslova for anadrome laksefisk, innlandsfisk og andre ferskvannsorganismar. Den vart ei heilskapslov for alt som lever i ferskvann, og m\u00e5let var \u00e5 vareta bestandane men \u00f2g \u00e5 sikre fisken som ein ressurs til glede for rettshavarar og allmenta. Det er framleis dei to viktigaste m\u00e5la med lova. Lakse- og innlandsfiske er ein viktig ressurs for grunneigarar, og til glede for mange i friluftsliv og rekreasjon. Men det er lenge sidan lova tredde i kraft. Ho b\u00f8r no forbetrast p\u00e5 enkelte omr\u00e5de og tilpassast nye ordningar og avgjerder som er vedtekne etter at lova tredde i kraft. Dette gjeld i f\u00f8rste rekkje ordninga med nasjonale laksevassdrag og laksefjordar, og naturmangfaldlova. Det vil n\u00e5 verte vedteke to viktige endringar i lakse- og innlandsfiskelova. For det f\u00f8rste vil rettshavaranes rolle innan fiskeforvaltinga verte styrkt gjennom obligatorisk organisering og driftsplanlegging. Den nye avgjerda p\u00e5legg rettshavarane i laksevassdrag \u00e5 g\u00e5 saman om felles forvalting. Sv\u00e6rt mange rettshavarar gjer allereie i dag ein veldig god jobb med forvalting av villaksen. Den nye ordninga vil gje rettshavarane eit end\u00e5 betre verkt\u00f8y i organiseringsprosessen, og gje grunnlag for overf\u00f8ring av ytterlegare ansvar og oppg\u00e5ver til rettshavarane. Den andre viktige endringa er lovfesting av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjordar. Ordninga er eit av hovudtiltaka for vern av villaksen, og eg er veldig forn\u00f8gd med at ho no vert lovfesta i lakse- og innlandsfisklova. Lovfestinga er i tr\u00e5d med komit\u00e9fleirtallets innstilling av 22. november i \u00e5r og Stortingets plenarvedtak om opprettinga av 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjordar i 2007. Form\u00e5let med ordninga er \u00e5 gje eit utval av dei viktigaste laksebestandane eit s\u00e6rleg vern mot skadelege inngrep og aktivitetar i dei aktuelle vassdraga og fjordane. Ei endring eg er s\u00e6rleg glad for, er hevinga av aldersgrensa for betaling av statleg fiskeavgift ved fiske av anadrome laksefisk fr\u00e5 16 til 18 \u00e5r. \u00c5 vere glad i naturen er ein heilt grunnleggjande f\u00f8resetnad for \u00e5 ta vare p\u00e5 han. Fritidsfiske er sv\u00e6rt viktig for rekrutteringa til friluftsliv og f\u00f8rer til at mange vert varig aktive i friluftsliv og glad i norsk natur. Deltakinga i fritidsfiske er framleis sv\u00e6rt stor i Noreg, men har ein synkande tendens, ikkje minst blant unge. Hevinga av aldersgrensa for fiskeavgift fr\u00e5 16 til 18 \u00e5r vil bidra til \u00e5 betre vilk\u00e5ra for unges fritidsfiske, og forh\u00e5pentleg bidra til \u00e5 rekruttere fleire unge til den fine naturopplevinga fiske gjev. Etter konsultasjonar med Sametinget vert det no vedteke ei ny avgjerd som synleggjer at ein skal leggje tilb\u00f8rleg vekt p\u00e5 naturgrunnlaget for samisk kultur ved vedtak etter eller i medhald av lakse- og innlandsfisklova. Ei slik avgjerd finst allereie i naturmangfaldlova, og er naturleg \u00e5 ha ogs\u00e5 i lakse- og innlandsfiskelova, som regulerer ein viktig ressurs for samisk bruk. Utover dette skjer det ein del mindre endringar som eg ikkje g\u00e5r n\u00e6rmare inn p\u00e5 her. I tillegg til endringar i lakse- og innlandsfisklova gjer ein nokre mindre endringar i naturmangfaldlova. Hensikta er \u00e5 f\u00e5 ein god samordning mellom denne lova og lakse- og innlandsfisklova.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg bad om en merknad etter L\u00f8nnings innlegg. Jeg vil p\u00e5peke at jeg som forslagsstiller, og som den som ogs\u00e5 har tatt opp dette i forhold til utdannelsen i Troms\u00f8, ogs\u00e5 skriftlig har foresl\u00e5tt overfor komiteen at saken burde forelegges utdanningskomiteen, men at jeg ikke fikk flertallet med p\u00e5 det. Og det er grunnen til at utdanningskomiteen ikke har hatt denne saken til behandling. N\u00e5r det ytterligere gjelder de forslagene som foreligger, har jeg diskutert med medforslagsstillerne til de forslagene som SV st\u00e5r bak, og det gjelder ogs\u00e5 forslaget om et tannlegestudium ved Universitetet i Troms\u00f8. Det ville v\u00e6re veldig uheldig om det ble nedstemt her i salen, for jeg oppfatter at det er ganske klare signaler som kan g\u00e5 i retning av at man faktisk etablerer et tannlegestudium i Troms\u00f8. B\u00e5de det forslaget og de \u00f8vrige forslag som SV st\u00e5r bak, \u00f8nsker vi derfor \u00e5 omgj\u00f8re til oversendelsesforslag til Regjeringen. S\u00e5 er det et forslag vi ikke st\u00e5r bak. Det blir litt av det samme som Senterpartiet var inne p\u00e5 her tidligere \u2013 det kunne vi godt ha st\u00e5tt bak. Det gjelder forslag nr. 3, og i den grad det fremmes, kan vi godt v\u00e6re med og stemme for det. Men jeg vil anmode forslagsstillerne om at det ogs\u00e5 blir et oversendelsesforslag, slik at mindretallsforslagene i sin helhet blir det. For her er det jo lagt f\u00f8ringer ogs\u00e5 via merknadene som trekker i samme retning som det forslagene gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Eg er heilt ueinig i beskrivinga av at den raud-gr\u00f8ne regjeringa ikkje har gjort mykje fr\u00e5 2005. Tvert imot \u2013 internasjonalt har Noreg igjen teke p\u00e5 seg leiartr\u00f8ya i det internasjonale arbeidet for \u00e5 f\u00e5 til ein avtale. Eit av dei aller viktigaste klimatiltaka som no vert gjennomf\u00f8rt internasjonalt, er klima- og skogprosjektet, som ein vart einig om i samband med klimaforliket, som har stor internasjonal interesse, og som vil ha vesentleg og rask effekt p\u00e5 klimagassreduksjonar. Her i Noreg har vi hatt eit taktskifte i satsinga p\u00e5 jernbane, vi har bygd ut testsenteret p\u00e5 Mongstad, fornybar energi, og vi har ei rekkje andre ting i tillegg. Med klimameldinga styrkjer vi det \u2013 p\u00e5 toppen av dette \u2013 med mange nye tiltak, for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let vi har sett oss i 2020. Og ja: N\u00e5r vi set oss eit m\u00e5l, er det fordi vi skal n\u00e5 det, og vi gjer ting som vi meiner gjer det realistisk \u00e5 n\u00e5 m\u00e5la vi har for 2020.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-09"}
+{"label": "1", "text": "SV har fremmet den ordningen som vi har hatt f\u00f8r. Det er sj\u00f8lsagt v\u00e5rt prim\u00e6re \u00f8nske, for vi ser at det er n\u00f8dvendig for \u00e5 endre kj\u00f8nnsrollem\u00f8nstrene at far tar ut en viss andel av denne permisjonen, og at den \u00f8remerkingen som skjer til far, er et virkemiddel for \u00e5 endre disse kj\u00f8nnsrollem\u00f8nstrene. Grunnen til at jeg nevnte dette, var bare at representantens kollega fra H\u00f8yre var her oppe og nevnte i f\u00f8rste setning \u2013 hver gang \u2013 at det er vanskelig for far \u00e5 v\u00e6re borte fra jobb. Det kan det nok v\u00e6re, men det kan det sj\u00f8lsagt ogs\u00e5 v\u00e6re for mor. Vi f\u00e5r se hvordan man framover kan gj\u00f8re endringer her, som gj\u00f8r at b\u00e5de mor og far f\u00e5r mer tid sammen med barna n\u00e5r de er sm\u00e5. Det er det som er viktig for SV, og da er det n\u00f8dvendig \u00e5 sikre fars permisjonsrettigheter spesielt, fordi det er de som f\u00f8rst og fremst er under press. Det er ikke mors permisjonsrettigheter som har v\u00e6rt under press.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-20"}
+{"label": "0", "text": "Man kan av og til, n\u00e5r en h\u00f8rer innlegg som det siste her, sp\u00f8rre hva vitsen er med stortingsdebatter. Jeg skulle gjerne f\u00e5tt demonstrert hvor i flertallsmerknadene og flertallsinnstillingen og i forslagene det st\u00e5r noe om subsidiering. Det er tilbakevist gang p\u00e5 gang. Det eksisterer ingen subsidiering i det hele tatt. Inge L\u00f8nning kom med en kanonade mot denne visjonen. Det kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re hvorfor H\u00f8yre egentlig er enig i visjonen, men vil organisere den p\u00e5 en litt annerledes m\u00e5te. H\u00f8yre er jo med p\u00e5 at det skal v\u00e6re et informasjons- og kunnskapssenter p\u00e5 Fornebu. Men i stedet for at ett selskap skal koordinere og tilrettelegge det, s\u00e5 skal det gj\u00f8res av myndighetene p\u00e5 utdanningssiden, og s\u00e5 skal man invitere bedrifter til \u00e5 etablere seg hver for seg. Sluttresultatet er ment \u00e5 v\u00e6re nesten n\u00f8yaktig det samme. Hvorfor er H\u00f8yre da med p\u00e5 visjonen, men er ganske enkelt uenig i den praktiske m\u00e5ten \u00e5 tilrettelegge og organisere dette p\u00e5. Og s\u00e5 h\u00f8rer vi Inge L\u00f8nning, som alts\u00e5 har en kanonade mot alt det som H\u00f8yre er med p\u00e5 selv. Det er ganske merkverdig. S\u00e5 snakkes det om at det skal bli s\u00e5 veldig mye veier og transport, bane og tog osv. p\u00e5 Fornebu. Det avgj\u00f8rende er jo hva B\u00e6rum kommune regulerer omr\u00e5det til. Det kommer an p\u00e5 antall arbeidsplasser som man etablerer der, ikke hva disse arbeidsplassene eventuelt produserer. Det kommer an p\u00e5 hvor mange boliger som legges til Fornebu. Det er jo helt uavhengig av den saken vi dr\u00f8fter her i dag. Det har ingen ting med denne saken \u00e5 gj\u00f8re i det hele tatt. Likevel bringes det inn at dersom man ikke f\u00f8lger flertallets m\u00e5te \u00e5 organisere det p\u00e5, og det ikke er noen annen m\u00e5te enn den flertallet har pekt p\u00e5, blir det ikke noe av. Det er jo ingen l\u00f8sning fra flertallet eller fra Regjeringen p\u00e5 hvorledes man egentlig skal f\u00e5 dette til, s\u00e5 det er egentlig en merkverdig debatt. S\u00e5 snakkes det om at man for evig tid skal satse enorme offentlige midler, enda flere representanter for flertallet har gjort det klart at senere hen, n\u00e5r virksomheten er i gang og g\u00e5r bra, s\u00e5 kan statens aksjer i dette selskapet \u2013 i hvert fall har vi sagt det, og jeg tror ogs\u00e5 Arbeiderpartiet har sagt det \u2013 eventuelt selges ut igjen. Sp\u00f8rsm\u00e5let er tidspunktet \u2013 om man skal selge sine verdier n\u00e5 i form av tomter og bygninger, eller om det skal inn i noe som er samfunnsbygging, samfunnsskaping, skape vekst for fremtiden, og s\u00e5 trekke pengene ut p\u00e5 et senere tidspunkt. Pengene har vi ikke bruk for, for det er snart 150 milliarder kr i et utenlandsk fond som disse pengene g\u00e5r inn i. Det er ikke pengene i seg selv man trenger, for det er jo finanspolitikken som styrer hva man bruker penger til i dette landet, ikke at man mangler pengene som s\u00e5dan. Jeg m\u00e5 si jeg er meget forundret over denne debatten, og fastholder at vi vil st\u00f8tte flertallets innstilling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-25"}
+{"label": "1", "text": "\u00c5ret 2011 har v\u00e6rt preget av ekstremv\u00e6r b\u00e5de i Norge og i verden, i Norge av store flommer i Gudbrandsdalen og i Holt\u00e5len, internasjonalt av t\u00f8rke p\u00e5 Afrikas Horn og stor flom med 7 millioner fordrevne i Pakistan \u2013 alts\u00e5 n\u00f8yaktig den typen endringer som klimaforskerne lenge har sagt at vi ville f\u00e5. Ingen kan si at det er et en-til-en-forhold mellom naturkatastrofer og klimaendring, men vi er alts\u00e5 inne i nettopp den typen endringer som lenge har v\u00e6rt sp\u00e5dd, og som verden m\u00e5 forberede seg p\u00e5. Mange land tar n\u00e5 viktige skritt p\u00e5 veien mot mer klimavennlige samfunn, samtidig som klimaforhandlingene ikke g\u00e5r framover p\u00e5 den m\u00e5ten vi \u00f8nsker. Skritt for skritt bygges det riktignok opp mye, men vi kan likevel ikke forvente at vi i Durban i desember vil f\u00e5 den omfattende klimaavtalen som vi \u00f8nsker, med forpliktende m\u00e5l fra de viktigste landene. Norge g\u00e5r inn i forhandlingene i Durban med tre viktige ambisjoner, for det er p\u00e5 de tre omr\u00e5dene vi kan oppn\u00e5 noe. Det ene er hvordan vi skal videref\u00f8re Kyotoprotokollen, det andre er hvordan vi skal etablere det gr\u00f8nne fondet som ble vedtatt i Canc\u00fan for et \u00e5r siden \u2013 statssekret\u00e6r Kjetil Lund er en av de tre lederne i interimskomiteen \u2013 og det tredje er hvordan vi skal sikre at man i de klimaforhandlingene som n\u00e5 foreg\u00e5r i Afrika, tar tak i Afrikas hovedproblemer, nemlig en tilpasning til mer ekstremv\u00e6r, mer t\u00f8rke, dramatiske v\u00e6rendringer og omlegging av landbruket i s\u00e5 m\u00e5te. Det temaet det nesten sikkert vil bli mest strid om i Durban, er hvordan Kyotoprotokollen skal videref\u00f8res. Da er det viktig \u00e5 huske at Kyotoprotokollen n\u00e5 \u2013 med de landene som har sagt seg villig til en ny forpliktelsesperiode, EU og Norge \u2013 ikke omfatter mer enn 15 pst. av utslippene. Med andre ord: Dette er en viktig del av utslippene, det har stor symbolsk betydning. Kyotoprotokollen er viktig p\u00e5 grunn av at det byggverket som ligger der, med markedsbaserte mekanismer, er det vi bygger p\u00e5. Samtidig kan ikke Kyoto-landene alene l\u00f8se det globale klimaproblemet. Norge har tatt to vesentlige initiativer. Vi har sammen med Australia lagt fram et forslag som n\u00e5 diskuteres mye internasjonalt, og som har som form\u00e5l \u00e5 sikre at Kyotoprotokollen blir videref\u00f8rt, men at det ogs\u00e5 skjer innenfor en ramme hvor vi kan se veien mot framtidige bindende avtaler. S\u00e6rlig dreier det seg om at USA er villig til st\u00f8rre forpliktelser. Det er det ene sporet. Det andre sporet er at vi har tatt initiativ til et samarbeid med det vi kan kalle de progressive industrilandene. Det er i hovedsak de nordvestlige delene av EU, men ogs\u00e5 land som Australia, New Zealand, Sveits og andre. Det er land som Norge har n\u00e6rmest identiske synspunkter med n\u00e5r det gjelder internasjonale klimaregimer. Vi fors\u00f8ker \u00e5 utarbeide felles posisjoner for \u00e5 bruke det til \u00e5 legge press p\u00e5 USA og andre store utslippere, men ogs\u00e5 for \u00e5 kunne komme i en dialog med Japan og de landene som er i Kyotoprotokollen, men som sier at de ikke er villig til en ny forpliktelsesperiode. Dette kommer til \u00e5 bli vanskelig, og det er ikke i dag mulig \u00e5 se hvordan det g\u00e5r. Samtidig skjer det mye positivt utenfor forhandlingene. En del av de globale initiativene, kanskje s\u00e6rlig det norskst\u00f8ttede regnskogprogrammet, g\u00e5r raskt framover. Forrige uke var jeg i Indonesia og hadde m\u00f8te med president Yudhoyono. Men mye viktigere: Han snakket til halve sin regjering, til sentrale n\u00e6ringslivsledere, til det sivile samfunn og til media, kort sagt Indonesias befolkning, og erkl\u00e6rte at han skulle bruke de tre siste \u00e5rene av sin presidentperiode til \u00e5 verne og redde Indonesias regnskoger. Det hadde han ogs\u00e5 i forbifarten lovet sin datterdatter, s\u00e5 dette var sentralt for ham. Det var alts\u00e5 en f\u00f8lelsesladet, sterk tale. Vi snakker om det viktigste regnskoglandet i verden ved siden av Brasil, s\u00e5 det har fundamental betydning. Andre land gj\u00f8r ogs\u00e5 en hel masse. Australia innf\u00f8rer n\u00e5 et kvotesystem, antakelig med en eller to stemmers overvekt i nasjonalforsamlingen, men de kommer til \u00e5 gj\u00f8re det. Tyskland har sagt at man skal ha et atomfritt samfunn i 2021. Det kommer til \u00e5 f\u00f8re til en drastisk forbedring av teknologien p\u00e5 fornybar energi-omr\u00e5det og andre omr\u00e5der i Tyskland. Og Kina blir verdensledende p\u00e5 den ene teknologien etter den andre innenfor dette omr\u00e5det, enten det er vindkraft, hurtigtog eller solceller. Norge m\u00e5 f\u00f8lge opp i samme spor som de landene, som har tatt en ledertr\u00f8ye, jeg har nevnt Indonesia, Australia, Tyskland og Kina p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Det vil vi gj\u00f8re i forbindelse med klimameldingen som blir lagt fram for Stortinget tidlig neste \u00e5r, hvor utfordringen for Norge er \u00e5 foreta tilsvarende reduksjoner p\u00e5 de fire hovedomr\u00e5dene vi m\u00e5 redusere \u2013 det er olje og gass, det er industri, det er samferdsel, og det er energibruk i bygg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Fra SVs side er vi veldig glad for at denne interpellasjonen har kommet opp. Vi har gjennom lang tid n\u00e5 fokusert p\u00e5 \u00f8konomisk kriminalitet, ressursene til \u00d8kokrim, hva slags virkemidler vi har n\u00e5r vi st\u00e5r overfor akt\u00f8rer som har mye makt, mye kompetanse og store muligheter til \u00e5 lure ressurser unna fellesskapet og berike seg sj\u00f8l. Jeg setter derfor pris p\u00e5 at justisministeren signaliserer at han \u00f8nsker \u00e5 bruke inndragning i langt st\u00f8rre grad enn hittil \u2013 det er et fryktelig viktig virkemiddel. Kriminalitet skal ikke l\u00f8nne seg, det er det som m\u00e5 ligge i bunnen. Vi har en \u00e5pen \u00f8konomi, med selskaper som opererer innenfor stadig mer sammenvevde globale markeder. Deregulering av handel og kapitalflyt \u00f8ker konkurransepresset og presser profittmarginene i selskaper verden over. Det er en utvikling som senker terskelen b\u00e5de for uetisk atferd og for \u00f8konomisk kriminalitet. Den samme utviklinga har stimulert til en voldsom vekst i omfanget av b\u00f8rs- og valutahandel, som gir \u00f8konomien stadig st\u00f8rre spekulative innslag og \u00e5pner for eventyrlige gevinstmuligheter for dem som vet \u00e5 berike seg i dette markedet. Vi fremmet derfor i november 2003 tre forslag. Det ene var et forbud mot at eksterne revisorer for st\u00f8rre selskaper skal kunne gi \u00f8konomisk eller juridisk r\u00e5dgivning til de samme selskapene. Behovet for en slik regulering ble tydeliggjort gjennom arbeidet til Kredittilsynet, med deres temabaserte tilsyn, og gjennom en del avsl\u00f8ringer bl.a. i Nationen p\u00e5 den tida. Representanten Onarheim fra H\u00f8yre var for \u00f8vrig ute og sa at han trodde Stortinget ville presisere at det b\u00f8r p\u00e5ses at to ulike instanser m\u00e5 ta for seg intern og ekstern revisjon. Dette forslaget falt dessverre. Det andre vi foreslo, var et forbud mot at et foretak som tar corporate-oppdrag for et selskap, ikke samtidig skal levere analyser av det samme selskapet. Aksjemarkedet er veldig s\u00e5rbart for manipulasjon av akt\u00f8rer som kan ha bedre tilgang til informasjon enn andre akt\u00f8rer. Det er vanskelig \u00e5 bevise hva som ligger bak kursutviklinga i en aksje. Det er i stor grad de samme selskapene som dominerer i annenh\u00e5ndsmarkedet, som ogs\u00e5 er de st\u00f8rste ved emisjoner og b\u00f8rsintroduksjoner. At informasjonssperren internt i slike selskaper fungerte for d\u00e5rlig, var en av grunnene til den hurtige veksten i den globale b\u00f8rsbobla p\u00e5 slutten av 1990-tallet. Dette forslaget falt ogs\u00e5, og det beklager vi. For det tredje foreslo vi \u00e5 snu bevisbyrden ved mistanke om alvorlig \u00f8konomisk kriminalitet. Det er ogs\u00e5 et veldig viktig forslag, slik som vi ser det. S\u00e5 vidt jeg vet, har ogs\u00e5 Eva Joly st\u00f8ttet dette forslaget \u2013 det nikkes. Vi h\u00e5per at det er noe som justisministeren ogs\u00e5 vil g\u00e5 videre med. I tillegg har vi merket oss at \u00d8kokrim sitter med et datasystem fra 1994, som har et analyseverkt\u00f8y som ikke egner seg til de oppgavene de st\u00e5r overfor. Det er veldig bekymringsfullt, spesielt siden en del mennesker har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 rapportere inn mistanker om hvitvasking. Det er veldig demotiverende for dem \u00e5 se at dette ikke n\u00f8dvendigvis tas til f\u00f8lge og gj\u00f8res noe med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til landbruks- og matministeren: \u00abNorsk landbruk er preget av en viss pessimisme. Dette skyldes bl.a. et strengt regelverk som gir lite rom for nytenkning og muligheter. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 skape en ny vekst og optimisme?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Som statsr\u00e5den sa, er det n\u00e5 avklart en rekke forhold i forbindelse med denne masterplanen. Jeg er litt uenig i det statsr\u00e5den sier, at Forsvaret n\u00e5 ikke lenger har noen direkte innvirkning p\u00e5 disse forholdene. Ett av de helt avgj\u00f8rende momentene i masterplanen g\u00e5r p\u00e5 at man skisserer en interimsl\u00f8sning, slik at man kan f\u00e5 p\u00e5 plass sivile rutetilbud faktisk allerede fra h\u00f8sten 2003. S\u00e5 mitt tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l blir: Hvordan vil statsr\u00e5den medvirke til at denne interimsl\u00f8sningen kan la seg realisere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke forslagsstillerne for \u00e5 ta opp en veldig viktig sak. I motsetning til Venstres representant tror ikke SV at dette kommer til \u00e5 g\u00e5 av seg sj\u00f8l med frivillige bransjeavtaler. Det m\u00e5 virkemidler til ogs\u00e5 fra myndighetenes side for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ordninger som gj\u00f8r at man i praksis f\u00e5r ned kastingen av mat. Slik flere representanter har v\u00e6rt inne p\u00e5, er det \u00e5 kaste mat ogs\u00e5 et moralsk sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 mat, som er en s\u00e5 viktig vare i verden, som det er mangel p\u00e5, og som noen rett og slett ikke har. At vi som har mye, kaster mat, tyder p\u00e5 at det ogs\u00e5 er et fordelingsproblem som ligger i bunnen her, som det m\u00e5 rettes opp i. Da er dette en av de sm\u00e5 brikkene som m\u00e5 p\u00e5 plass. Det er ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om vi skal gj\u00f8re det, men om hvor fort vi kan klare \u00e5 f\u00e5 det til. SV kunne nok \u00f8nsket at forslag nr. 1 hadde v\u00e6rt litt mer ambisi\u00f8st enn det det er. Det at man skal halvere matkastingen i Norge innen \u00e5r 2030, er i tr\u00e5d med det som Norge har forpliktet seg til gjennom b\u00e6rekraftsm\u00e5lene. Men n\u00e5r man ser p\u00e5 volumet som kastes i Norge sammenliknet med f.eks. i Frankrike, som n\u00e5 har innf\u00f8rt forbud, kaster vi i Norge allerede dobbelt s\u00e5 mye mat som det Frankrike gj\u00f8r. Derfor burde det \u00e5rstallet v\u00e6rt satt n\u00e6rmere, slik at vi virkelig hadde vist at man m\u00e5 gj\u00f8re noe, og at man m\u00e5 gj\u00f8re det raskere enn det flertallet n\u00e5 har forutsatt. Vi kommer likevel til \u00e5 st\u00f8tte dette forslaget, for det er det mest ambisi\u00f8se som ligger til vedtak i dag, og vi kommer selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte forslaget om at det utarbeides en tiltaksplan for \u00e5 redusere matkastingen. Det er uhyre viktig. Vi mener ogs\u00e5 at regjeringen b\u00f8r vurdere \u00e5 se p\u00e5 det lovverket som Frankrike har vedtatt. Der har man for franske matvarekjeder innf\u00f8rt et forbud mot \u00e5 kaste spiselige, usolgte varer. Enten m\u00e5 de inng\u00e5 kontrakter, slik at vanskeligstilte kan f\u00e5 den maten som er spiselig, eller de p\u00e5legges \u00e5 levere det til dyref\u00f4r. N\u00e5r det er mulig \u00e5 f\u00e5 til dette i matlandet Frankrike, b\u00f8r det ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 det til i Norge. Andre ting som m\u00e5 vurderes, er \u00e5 bruke ulike markedsmekanismer eller ulike typer avgifter \u2013 moms, gebyrer osv. \u2013 som vi vet virker. Regjeringen sier at de skal vurdere momsregelverket, og det er jeg glad for. Det er ikke spesielt smart at det l\u00f8nner seg \u00e5 kaste maten framfor \u00e5 gi den bort, fordi man m\u00e5 betale moms hvis man gir bort spiselig mat \u2013 ogs\u00e5 til noen som beviselig trenger den. Men for en regjering som tror p\u00e5 markedsmekanismer, m\u00e5 det v\u00e6re mulig ogs\u00e5 \u00e5 finne andre l\u00f8sninger, f.eks. gebyrer eller avgifter p\u00e5 det som kastes. Til slutt m\u00e5 jeg ogs\u00e5 innom denne galoppen for billigst mulig mat, som landbruksministeren har kastet seg p\u00e5 i det siste. Det er den samme galoppen som en del matvarekjeder ogs\u00e5 bedriver \u2013 ta tre betal for to, osv. Mye av det er rent lureri, for det er ikke engang billigere. Men mye av denne m\u00e5ten \u00e5 markedsf\u00f8re matvarer p\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 forbrukerne til \u00e5 kj\u00f8pe mer enn det de egentlig trenger. Det resulterer i kasting av mat. Det er grunn til ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 hvordan markedsf\u00f8ring og lokkeprismekanismer blir brukt p\u00e5 en slik m\u00e5te at det skaper mer matkasting. Det mener jeg er et etisk problem som m\u00e5 stoppes, b\u00e5de fordi det lurer forbrukeren, og fordi det f\u00f8rer til at man kaster mer mat enn man ville gjort om man kj\u00f8pte \u00e9n og betalte for \u00e9n \u2013 man burde kj\u00f8pe det man trenger og ikke bli lokket til \u00e5 kj\u00f8pe mer enn man egentlig trenger. SV kommer til \u00e5 st\u00f8tte forslagene fra mindretallet i dag og vil avvente en tiltaksplan. Vi vil ogs\u00e5 varsle at det er mulig at vi kommer med andre, egne forslag knyttet til revidert nasjonalbudsjett.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Hvis presidenten tillater det, vil jeg gjerne stille oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let til finansministeren i denne saken. Vi har n\u00e5 sett at det ikke bare er de private ideelle sykehusene som sliter med \u00f8kte pensjonskostnader, men ogs\u00e5 de offentlige sykehusene, helseforetakene, f\u00e5r en ekstraregning neste \u00e5r p\u00e5 2,2 milliarder kr. Jeg h\u00e5per at finansministeren ikke ble overrasket da disse tallene kom, for de kommer som en konsekvens av b\u00e5de lovverk og det som skjer i helseforetakene. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til finansministeren er f\u00f8lgende: Hvorfor har man ikke tatt dette med pengebruken med i statsbudsjettet for neste \u00e5r, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder de private og de offentlige? Og: N\u00e5r man har f\u00e5tt denne regningen, hvorfor har man ikke kommet til Stortinget med en egen proposisjon om saken, slik at man kan se den reelle pengebruken for neste \u00e5r, og at man ikke fordekker disse utgiftene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "0", "text": "Innledningsvis vil jeg nevne at det hvert \u00e5r etableres n\u00e6rmere 50 000 nye bedrifter i Norge. Knapt en av tre overlever de f\u00f8rste fem \u00e5rene, og de som overlever, forblir som oftest sm\u00e5. Dokument 8:78 for 2011\u20132012 om en kapitalreform for \u00f8kt innovasjon og entrepren\u00f8rskap er en viktig sak som Fremskrittspartiet synes det er synd og merkelig det ikke kan bli en enstemmig avgj\u00f8relse p\u00e5 per i dag. Jeg vil rose Venstre for saken. Norge trenger stadig nye bedrifter som kan skape nye verdier og arbeidsplasser \u2013 ikke bare kortvarige bedrifter, men bedrifter som kan utvikle seg videre i lang tid. Dette gjelder ogs\u00e5 for allerede etablerte bedrifter, som ser muligheten til videreutvikling, men som enten mangler \u00f8konomiske midler, eller som trenger hjelp eller bistand p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Det er riktig at Norge er i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder nyetableringer. Men ofte er dette relativt kortvarige etableringer. Det er sikkert mange \u00e5rsaker til dette, men behovet for bistand i en eller annen form, ofte \u00f8konomisk, den er der. Derfor hadde det v\u00e6rt s\u00e5 fint om denne saken hadde f\u00e5tt en avslutning i dag, n\u00e5r ikke bare de p\u00e5 borgerlig side er helt eller delvis positive, men ogs\u00e5 de som stemmer imot, nemlig Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 hjelpe nytt norsk n\u00e6ringsliv p\u00e5 og med \u2013 i tillegg til kapital. Norge er kjent for alle sine skjemaer og byr\u00e5krati, som s\u00e6rlig for nye og sm\u00e5 bedrifter legger beslag p\u00e5 mye av deres tid og krefter \u2013 noe de heller kunne brukt p\u00e5 bedriftens utvikling og produksjon. Mange statsr\u00e5der, ja kanskje alle, har sagt at dette skal de ordne. Men reduksjonen innenfor dette omr\u00e5det har vel heller v\u00e6rt minimal og til liten hjelp. Et annet viktig moment er det s\u00e6rnorske skatte- og avgiftstrykket vi har. Med et noe lavere og ikke minst smidigere system ville sikkert mange nyetablerte bedrifter klart seg. Det burde f.eks. v\u00e6rt mulig \u00e5 redusere forskjellen p\u00e5 et enkeltmannsforetak og et aksjeselskap. Fremskrittspartiet mener bestemt at vi gjennom en endring her ville f\u00e5tt flere til \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 skape sin egne arbeidsplass, med de positive ringvirkninger dette ville gitt. Det er riktig at b\u00e5de kravet til aksjekapital og kravet til n\u00e5r man m\u00e5 ha revisor, er blitt redusert \u2013 og dette er bra. Forslagene er for \u00f8vrig gamle forslag fra Fremskrittspartiet. For Fremskrittspartiet er det viktig at st\u00f8tte- og tilskuddsordninger gjennom f.eks. Innovasjon Norge m\u00e5 v\u00e6re landsdekkende samt basere seg p\u00e5 objektive kriterier for tildeling, hvor det er den gode ideen som vil utl\u00f8se st\u00f8tte eller tilskuddsmidler. Tidligere kriterier basert p\u00e5 kj\u00f8nn, type produkt eller hvor man bor i landet m\u00e5 ikke tillegges betydning. Fremskrittspartiet mener det er viktig at man f\u00e5r et s\u00e5 smidig, effektivt og enkelt virkemiddelsystem som mulig. Det m\u00e5 ogs\u00e5 vurderes n\u00e5r st\u00f8tten skal kunne gis, over hvor lang tid, og n\u00e5r eventuell tilbakebetaling skal skje. Dessuten m\u00e5 hjelp n\u00f8ye vurderes slik at man ikke hjelper \u00e9n type n\u00e6ring framfor andre n\u00e6ringer, dvs. at man ikke m\u00e5 forfordele noen. Dette vil i s\u00e5 fall ramme n\u00e6ringslivet \u2013 i steden for \u00e5 hjelpe. Norge er et rikt land, og det er mange i Norge som har en formue \u2013 stor eller liten \u2013 som kunne tenke seg \u00e5 hjelpe gr\u00fcndere, men skattemessig m\u00e5 det gis en gulrot for at dette skal bli en realitet. Og saken handler mye om dette. Mye av norsk n\u00e6ringsliv er skapt av gr\u00fcndere med stor tro p\u00e5 et produkt eller en type tjeneste som man mener samfunnet trenger \u2013 enda kanskje samfunnet har dette fra f\u00f8r. Dette er ekstra t\u00f8ft for dem som vil pr\u00f8ve seg p\u00e5 et allerede etablert marked. Jeg vil si at f.eks. Bj\u00f8rn Kjos og Norwegian er i s\u00e6rstilling her. En skal kanskje v\u00e6re forsiktig med \u00e5 rose noen i en stortingsdebatt, men jeg mener at man trenger flere som ham. Personer som i utgangspunktet har stor tro p\u00e5 sitt produkt, er villig til \u00e5 ta store sjanser for \u00e5 lykkes \u2013 og ikke bare lykkes, men lykkes enda mer, dvs. vokse og konkurrere med de st\u00f8rste. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan f\u00e5r vi enda flere slike gr\u00fcndere? Og hva kan vi politikere gj\u00f8re for \u00e5 bidra til at dette skjer? Fremskrittspartiet mener at forslaget vi fremmer i dag, nettopp er en av flere l\u00f8sninger p\u00e5 dette, uavhengig av b\u00e5de sm\u00e5 og store gr\u00fcndere. Fremskrittspartiet \u00f8nsker at vi f\u00f8rst stemmer over Fremskrittspartiets forslag, og hvis dette skulle falle, st\u00f8tter vi subsidi\u00e6rt forslaget fra H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti. Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det er overraskende at Venstre har f\u00e5tt et s\u00e5 smalt kunnskapssyn siden sist jeg m\u00f8tte dem i debatter. Det ligger jo en voldsom satsing p\u00e5 kunnskap i dette budsjettet. Satsingen p\u00e5 barnehager er ikke noe man liksom fisefint skal flire av som noe annet enn satsing p\u00e5 kunnskap. Den voldsomme satsingen p\u00e5 kommune\u00f8konomien gjelder skole, grunnskole og videreg\u00e5ende skole rundt omkring. La oss n\u00e5 i hvert fall v\u00e6re enige om at det er en viktig del av kunnskapssatsingen. S\u00e5 er det riktig at det er 1 pst. realnedgang n\u00e5r det gjelder universiteter og h\u00f8yskoler. Men det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at Stortinget for kort tid siden fikk en rapport fra Riksrevisjonen som viser at universiteter og h\u00f8yskoler har 2,3 milliarder kr p\u00e5 bok, og det \u00f8kte i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret. Det er noe som man burde v\u00e6re interessert i \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5. S\u00e5 er det ikke sant at det er kutt p\u00e5 forskning. Det er en \u00f8kning p\u00e5 forskning. Vi styrker Forskningsfondet, selv om innsatsen ikke er s\u00e5 stor som Venstre gjerne skulle \u00f8nsket seg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Maken til sutrete og grinete innlegg fra Arbeiderpartiet skal man lete lenge etter. Det var de facto velgerne som klart og tydelig sa fra om at de \u00f8nsket en ny politikk. Det var et stort flertall i Norge som var blitt lei av kaos, rot og \u2013 jeg hadde n\u00e6r sagt \u2013 s\u00e5peoperaer for \u00e5pen scene annenhver dag. Og det som er verdt \u00e5 merke seg, er at n\u00e6r sagt ingen kommentarer som kommer fra utsiden av dette hus, er veldig kritiske til \u00e5rets budsjettforslag. Tvert imot er det mye skryt \u00e5 f\u00e5 fra b\u00e5de Strand, Kristiansen og mange andre. Vi f\u00e5r med oss ytringer fra Arbeiderpartiet og deres folk om at med regjeringens budsjett g\u00e5r man baklengs inn i tannkremtuben, eller spar p\u00e5 med oljepenger \u2013 n\u00e5r forskjellen i realiteten er minimal. N\u00e5 har jeg, i motsetning til andre, som tydeligvis har erfaring p\u00e5 omr\u00e5det, aldri pr\u00f8vd dette med tannkremtuben. Enhver tenkende person forst\u00e5r at Fremskrittspartiet over natten ikke kan rydde opp i Stoltenbergs bompengeinnkreving i Norge. Vi ser at det g\u00e5r rett vei. Alternativet vet vi alle alt om. Jeg registrerte at representanten Snorre Serigstad Valen var sterkt bekymret for kutt i barnetrygden \u2013 i Finnmark. Han nevnte ikke et ord om at alle ville f\u00e5 mindre skatt, ikke et ord om at SV ville fjerne skatteklasse 2, eller at regjeringen i nysalderingen vil fremme forslag om \u00e5 fjerne 360 mill. kr som avgiftskutt i Finnmark ved \u00e5 fjerne bomstasjonene i Alta. Befolkningen i Alta og Finnmark kan f\u00e5 en avgiftsreduksjon som er nesten fem ganger mer enn kuttet i barnebidraget, om Stortinget vil, i behandlingen av nysalderingen. Med representanten Serigstad Valens politikk ville mange f\u00e5tt \u00f8kte utgifter p\u00e5 b\u00e5de 15 000, 20 000 og 25 000 kr. Denne regjeringen prioriterer ikke mest til alt, men til omr\u00e5der som er viktigst for folk flest. Denne regjeringen prioriterer vekstfremmende skattelettelser som vil gj\u00f8re det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 arbeide og investere. Dette er et l\u00f8ft for kunnskap og forskning, en \u00f8kt satsing p\u00e5 samferdsel og infrastruktur og en styrking av asyl- og justispolitikken \u2013 ikke d\u00e5rlig, med tanke p\u00e5 den tiden som vi har hatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Eg fekk ein slags d\u00e9j\u00e0 vu-f\u00f8lelse under innlegget til representanten Eriksen S\u00f8reide, for det var innlegget til ein nyforelska EU-tilhengar. N\u00e5r eg seier d\u00e9j\u00e0 vu, er det fordi eg ikkje har h\u00f8yrt s\u00e5 mange av dei dei siste \u00e5ra i Noreg. Eg veit at dei finst, og at dei definitivt finst i andre europeiske land. Eg hugsar det godt fr\u00e5 min ungdom, i byrjinga av 1990-talet, d\u00e5 det var mange som heldt kraftfulle innlegg av denne typen, t.d. om at l\u00f8ysinga p\u00e5 dei fleste av EU sine problem var meir EU og behovet for ein felles europeisk identitet, trass i at Europa mangla felles spr\u00e5k, felles offentlegheit, felles interesser, ein felles arbeidsmarknad \u2013 ja, alle dei tinga som gjer det rasjonelt \u00e5 ha t.d. ein felles utanrikspolitikk og ein felles finanspolitikk. Representanten sa \u00f2g at SV blottlegg ein lite kledeleg skadefryd over den \u00f8konomiske krisa, og at vi seier at ho berre har si \u00e5rsak i EU eller euro. Kan ho dokumentere kor ein leiande SV-ar har sagt det, ved \u00e5 sitere eller vise til ein konkret artikkel eller tale?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-22"}
+{"label": "0", "text": "I likhet med de \u00f8vrige partiene beklager vi den utvikling som har skjedd de senere \u00e5r, med mer vold i familien, flere tvangsekteskap og en sterkt \u00f8kende bruk av krisesentre. Naturlig nok vil det i disse ekteskapsformene v\u00e6re barna som blir de mest skadelidende. Dette er etter Fremskrittspartiets mening altfor lite vektlagt av foreldrene, det v\u00e6re seg gifte eller de i parforhold, hvor en utelukkende ser sin egen situasjon i problemene, og glemmer at for barna som skilles fra foreldrene, den ene eller begge, er det en tragedie som kan skade barna alvorlig psykisk p\u00e5 lang sikt. De \u00f8konomiske problemene som disse menneskene kommer opp i, kan sikkert v\u00e6re t\u00f8ffe og vanskelige, men, slik jeg ser det, er det slett ikke de viktigste problemene i slike situasjoner. Krisesentrene finansieres i dag med 80 pst. av staten og 20 pst. av kommunene. S\u00e5 lenge vi har en finansiering av velferdsordningene fordelt mellom stat og kommune, finner Fremskrittspartiet ikke noen grunn til \u00e5 endre p\u00e5 dette. Jeg viser i denne sammenheng til statsr\u00e5dens brev av 2.\u00a0februar 2005. En utredning rundt disse problemene er p\u00e5 gang, og et forslag er ute p\u00e5 h\u00f8ring. Stortinget vil derfor f\u00e5 saken tilbake p\u00e5 egnet m\u00e5te p\u00e5 et senere tidspunkt. Om Fremskrittspartiet hadde f\u00e5tt gjennomslag for sin finansiering av alle velferdstiltak ved statlige overf\u00f8ringer til den enkelte familie, ville dette ikke v\u00e6rt noe problem i denne situasjonen, idet staten ville m\u00e5tte betale uavhengig av bosted. Fremskrittspartiet finner det imidlertid ikke rettferdig at enkelte grupper av vanskeligstilte, eksempelvis de som m\u00e5 s\u00f8ke krisesenter, skal forskjellsbehandles i forhold til andre enkeltmennesker og deres skjebner. For eksempel kan eldre og syke mennesker ha vanskeligheter med \u00e5 flytte over til en annen kommune for \u00e5 f\u00e5 en bedre omsorg, sammen med familien, ved livets slutt, der en ikke vil v\u00e6re prioritert n\u00e5r det gjelder sykehjemsplasser. Fremskrittspartiet st\u00f8tter derfor forslaget om at saken vedlegges protokollen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for det. Jeg konstaterer at man p\u00e5 den ene siden sier at dette er en milj\u00f8avgift, og p\u00e5 den andre siden sier at det ogs\u00e5 er en fiskalavgift. S\u00e5 p\u00e5peker vi overfor finansstatsr\u00e5den at de marginale tiltakskostnadene for \u00e5 redusere NOx-utslippet er mellom 50 og 60 kr pr. kilo, s\u00e5 15 kr kiloen vil ikke i seg selv f\u00f8re til n\u00f8dvendige investeringer. Ordningen inneb\u00e6rer 1,6 milliarder kr i avgift og 400 mill. kr til tiltak. Det vil medf\u00f8re utflytting av konkurransedyktig norsk industri til land med lavere milj\u00f8krav enn Norge. Fiskefl\u00e5ten vil bli s\u00e6rdeles hardt rammet. Den vil levere fisken til havner utenfor Norge. Statsr\u00e5d Pedersen, fiskeriministeren, har i dag sagt at investeringsbehovet i fiskefl\u00e5ten ligger p\u00e5 mellom 75 og 275 mill. kr. Da skj\u00f8nner ikke jeg hvorfor man har behov for \u00e5 ta inn 400 mill. kr fra fiskerin\u00e6ringen. Jeg lurer p\u00e5 f\u00f8lgende: Hvordan blir milj\u00f8et bedre av at man tar inn 1,2 milliarder kr i avgift, som vil lamme disse n\u00e6ringene veldig hardt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Mitt svar til representanten Br\u00f8rby er: Hvorfor er det slik at Arbeiderpartiet sprer den type usannheter? Hvorfor er det ikke slik at Arbeiderpartiet fokuserer p\u00e5 at da de gikk inn i regjering, var de faktisk i den f\u00f8rste regjeringen som gav de st\u00f8rste lettelsene til de rike i dette landet? Det f\u00f8rste den gjorde, var \u00e5 gi enorme skattelettelser til sine egne statsr\u00e5der, som tjener en million i \u00e5ret. S\u00e5 det er jo ikke riktig det som p\u00e5st\u00e5s av representanten her. Det Fremskrittspartiet imidlertid gj\u00f8r, er at vi ser p\u00e5 helheten. For folk med lavere og midlere inntekter i Norge er det jo den skatte- og avgiftspolitikken som drives av den sittende regjering, som skaper forskjeller. Jeg har bare denne uken hatt fire telefoner fra fire pensjonistektepar som har flyttet til Sverige. Deres p\u00e5stand om \u00e5rsaken til at de flytter til Sverige, er at de ikke greier skatte- og avgiftstrykket fra den sittende regjeringen lenger. Derfor velger de \u00e5 flytte til Sverige. Med v\u00e5r politikk ville man hatt skattelettelser i bunnen. Vi gav faktisk st\u00f8rre skattelettelser til dem med lavere og midlere inntekter i v\u00e5rt alternative statsbudsjett b\u00e5de i 2006 og i 2007 enn det Regjeringen har prestert. S\u00e5 jeg tror nok at Arbeiderpartiets representanter m\u00e5 se bedre i egne kort f\u00f8r de sprer usannheter om Fremskrittspartiets politikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har dessverre ikke tid til \u00e5 gjenta mitt innlegg. Men la meg ta noen hovedpunkter, hvis representanten Kristiansen gikk glipp av det: 3 milliarder kr mer til milj\u00f8tiltak i dette budsjettet enn i budsjettet for 2006. Det betyr en \u00f8kning p\u00e5 15 pst. 1 milliard kr mer til jernbane. 780 mill. kr mer til CO2-rensing, 50 pst. mer til energieffektivisering og fornybare energikilder, 350 mill. kr mer til milj\u00f8rettet utviklingssamarbeid. Jeg synes at 3 milliarder kr pluss p\u00e5 milj\u00f8tiltak over statsbudsjettet er en god start p\u00e5 det som vi st\u00e5r helt fast p\u00e5, og som er en ambisjon vi overhodet ikke rikker, nemlig \u00e5 gjenreise Norge som et milj\u00f8politisk foregangsland. Men hvis representanten Ivar Kristiansen trodde at det var gjort i en h\u00e5ndvending etter det forrige regimet vi hadde, s\u00e5 deler ikke vi den oppfatningen. Det er en stor jobb som skal gj\u00f8res.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er full enighet i denne sal om at forskning er viktig for fremtiden. Det er full enighet om at alle skal gj\u00f8re det de kan, for \u00e5 bidra til \u00f8kt forskning. Det er ogs\u00e5 full enighet om at en skal \u00f8ke forskningsinnsatsen til 3 pst. av brutto nasjonalprodukt. Siden det vedtaket ble fattet i denne salen, har andelen av forskningsmidler i forhold til BNP g\u00e5tt ned \u2013 fra 1,7 pst. av bruttonasjonalprodukt til 1,5 pst. av bruttonasjonalprodukt. Vi ligger p\u00e5 bunn i Norden n\u00e5r det gjelder forskningsinnsats. Det er et stort potensial for \u00e5 f\u00f8lge opp det som denne salen enstemmig har vedtatt. Jeg tror at \u00e6rlighet varer lengst. Jeg tror det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re helt trygg p\u00e5 at vi innen 2010 klarer \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om at forskningsinnsatsen skal v\u00e6re 3 pst. av BNP hvis det ikke gj\u00f8res radikale grep. Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt \u00e5 \u00f8ke bevilgningene til Forskningsfondet med 34 milliarder kr utover Regjeringens forslag. Vi har foresl\u00e5tt \u00e5 endre fordelingen mellom offentlige og private i forhold til hvor stor andel av BNP de skal representere. Vi vil \u00f8ke den offentlige innsatsen fra 1 pst. til 1,4 pst. og redusere den private fra 2 pst. til 1,6 pst., for \u00e5 vise at vi m\u00e5 foreta radikale endringstiltak hvis vi skal klare \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lsettingene alle i denne salen er enige om. Det er ikke lenge til 2010. Det betyr at vi har mye \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 veldig, veldig kort tid. Gaveforsterkningsordningen er et av de tiltakene man har brukt for \u00e5 stimulere til \u00f8kt grad av private bidrag til forskningen, alts\u00e5 at private skal gi gaver til forskningen, noe som det i norsk sammenheng egentlig har v\u00e6rt liten tradisjon for. Det har v\u00e6rt en veldig vellykket ordning. Det er mange som har benyttet seg av den, og det er mange institusjoner som har f\u00e5tt nyte godt av gaveforsterkningsordningen. Problemet er at ordningen har en begrensning som er en ganske sterk skranke for at i hvert fall vanlige folk kan bidra til forskningen, og det er at minstebel\u00f8pet for \u00e5 utl\u00f8se gaveforsterkning er p\u00e5 5 mill. kr. Det er et h\u00f8yt bel\u00f8p. Hvis en mener alvor med at en skal satse p\u00e5 forskning, b\u00f8r denne grensen reduseres radikalt. I utgangspunktet foreslo Fremskrittspartiet i representantforslaget at grensen skulle settes til 500 000 kr. Jeg vil skryte ganske sterkt av komiteen og saksordf\u00f8reren for andre gang fra denne talerstolen, for det har skjedd en radikal endring i regjeringspartienes holdning til gode forslag, ogs\u00e5 fra Fremskrittspartiet, som har gjort at det for andre gang i denne sal er en samlet komite som har funnet gode l\u00f8sninger p\u00e5 praktiske utfordringer. Fremskrittspartiet er selvf\u00f8lgelig glad for det gjennomslaget vi har f\u00e5tt, men vi er enda mer glad p\u00e5 forskningens vegne for at vi n\u00e5 f\u00e5r en ny vurdering av nedre grense for \u00e5 utl\u00f8se gaveforsterkning. Kanskje er ikke 500 000 kr det rette bel\u00f8pet, men det vil vi f\u00e5 rikelig anledning til \u00e5 komme tilbake til. Kanskje b\u00f8r bel\u00f8psgrensen v\u00e6re lavere, kanskje b\u00f8r den v\u00e6re noe h\u00f8yere, men m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at vi for alvor setter inn de tiltak som det er mulig \u00e5 sette inn, for iallfall \u00e5 gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om 3 pst. Det er usedvanlig langt igjen. Det er lenger igjen til m\u00e5let om 3 pst. n\u00e5 enn det var da det ble vedtatt, og det er til ettertanke. Jeg h\u00e5per at det samarbeidet som har utviklet seg i komiteen, og som jeg ogs\u00e5 tror statsr\u00e5den bidrar til \u00e5 stimulere ved \u00e5 \u00e5pne for at en skal v\u00e6re konstruktiv og kreativ \u2013 og det er vi glad for \u2013 vil fortsette p\u00e5 omr\u00e5der som er viktige for nasjonen Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-29"}
+{"label": "1", "text": "Debatten har v\u00e6rt interessant og spennende. Jeg registrerer uenigheten mellom Oslo-representantene om hvem som styrer Oslo-skolen. Det har kanskje ikke s\u00e5 veldig mye med akkurat denne saken \u00e5 gj\u00f8re, men vi tar til etterretning at de er litt uenige om hvem som styrer skolen i Oslo. Hvis det kan v\u00e6re noen tr\u00f8st for Oslo, har Barneombudet ansl\u00e5tt at en m\u00e5 investere ca. 10 milliarder kr hvis en skal kunne oppfylle forskriftene. Oslo er det verste eksemplet i forhold til det som Barneombudet har registrert. Jeg vet ikke om det var noen tr\u00f8st, men det var iallfall til opplysning for dem som vil ha \u00e6ren av \u00e5 styre Oslo-skolen. S\u00e5 til Synn\u00f8ve Konglevoll og det \u00e5 st\u00e5 sammen: Jeg trodde ogs\u00e5 vi skulle st\u00e5 sammen. Vi hadde et vedtak fra mai i fjor, der vi bad om et lovforslag som Stortinget kunne behandle og vedta. Vi bad om at det skulle komme f\u00f8r jul. Det fikk vi ikke. S\u00e5 har vi h\u00f8rt at det skulle komme et eller annet i l\u00f8pet av vinteren. Det s\u00e5 vi heller ikke noe til. Det er utgangspunktet og bakgrunnen for at dette kom opp som en interpellasjon. Derfor er det ikke s\u00e5 veldig oppsiktsvekkende at det var m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8fte det fram igjen p\u00e5, selv om det n\u00e5 viser seg at det er et utkast ute p\u00e5 h\u00f8ring. Etter statsr\u00e5dens svar til meg p\u00e5 det andre innlegget m\u00e5 jeg si at jeg er litt mer optimist. I det f\u00f8rste innlegget, da han leste opp sitt manuskript, var det ikke s\u00e5 mye spennende. Men da han kom i fri dressur, ble det \u00e5penbart litt mer vidd, litt mer fart og litt mer visjon\u00e6rt. Hvis det visjon\u00e6re, det som kom fram i hans andre innlegg, er det som skal prege arbeidet i departementet videre etter at h\u00f8ringssvarene har kommet inn, er jeg noe mer optimist enn jeg var da han leste opp sitt ferdigskrevne manuskript. Min anbefaling til statsr\u00e5den er bare at han tar med seg det visjon\u00e6re \u2013 ja, jeg bruker kanskje ordet \u00abvisjon\u00e6r\u00bb, men jeg ble litt optimistisk i og med at han l\u00f8ftet seg litt \u2013 i det videre arbeid og legger det til grunn for det forslaget som han eventuelt, ikke bare eventuelt, som han m\u00e5 tilbake til Stortinget med p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Gj\u00f8r han det, tror jeg nok vi kan finne fram til noe som vi kan st\u00e5 sammen om. Da tror jeg ogs\u00e5 vi kan lage den brekkstangen som elevene trenger. Jeg tror heller ikke at en lov vil endre arbeidsmilj\u00f8situasjonen for elevene, og at arbeidsmilj\u00f8et vil bli bedre ved en lov. Det er klart det koster penger. Men det er akkurat det \u00e5 gi dem som er der, et redskap i arbeidet for \u00e5 bedre sin egen situasjon. Det som ligger der, er oppl\u00e6ring til demokrati, til engasjement, i en egen lovbestemmelse (presidenten klubber). Om det blir en egen paragraf i oppl\u00e6ringsloven, er ikke det viktige, men at det blir gode bestemmelser, er det viktige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Signe \u00d8ye gj\u00f8r som de fleste i Arbeiderpartiet gj\u00f8r: De gj\u00f8r et stort nummer av at vi i Fremskrittspartiet ikke ubetinget legger oss det vi kaller flate for de p\u00e5stander som er framsatt i forbindelse med klimasp\u00f8rsm\u00e5l. Det gj\u00f8r tydeligvis Arbeiderpartiet. Men jeg legger merke til at Signe \u00d8ye i sin argumentasjon stadig bruker ordene \u00abvi tror\u00bb, \u00abdet kan v\u00e6re\u00bb og \u00abmuligens\u00bb. Da lurer jeg p\u00e5, siden hun er s\u00e5 sikker i dette sp\u00f8rsm\u00e5let og mener at Fremskrittspartiet tar s\u00e5 fullstendig feil: Hva vet hun om dette som vi ikke vet? Jeg kan nesten sp\u00f8rre: Har hun l\u00f8st klimasp\u00f8rsm\u00e5let? Hun legger alts\u00e5 til grunn en god del ting som hun antakeligvis ikke kan svare p\u00e5, og mener at vi st\u00f8tter oss til sveisere i Sverige. Det synes jeg ikke er noen s\u00e6rlig parlamentarisk framstilling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Denne vennlige tonen som har v\u00e6rt mellom Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre i dag, er interessant. Det som kanskje er noe av det mest interessante, er at det ikke ble tatt replikk. I stortingssammenheng er det et tegn p\u00e5 relativt stor grad av enighet n\u00e5r man ikke finner noe \u00e5 ta replikk p\u00e5. Det er i s\u00e5 m\u00e5te et interessant signal, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 det vi egentlig diskuterer her. Vi diskuterer alts\u00e5 et langtidsprogram. Der har sentrum valgt \u00e5 legge fram noe som vel m\u00e5 betraktes som en regjeringserkl\u00e6ring. I hvert fall er det 34 sider med tekst som omhandler de fleste punkt, vil jeg tro, i norsk samfunnsliv, bortsett fra noen viktige. Men denne s\u00e5kalte regjeringserkl\u00e6ringen er ikke verdt spesielt mye n\u00e5r man fra H\u00f8yres side ikke engang finner grunnlag for \u00e5 pirke litt borti dette. Det som er interessant, er det som ikke st\u00e5r i denne regjeringserkl\u00e6ringen. Det gjelder s\u00e6rlig p\u00e5 tre viktige punkt. Det ene er synet p\u00e5 sykel\u00f8nn. Det andre er synet p\u00e5 statlig eierskap. Senterpartiet g\u00e5r ut begge ganger. Men det som kanskje er det mest interessante, er at man ikke klarer \u00e5 bli enig om hvordan man skal innrette den \u00f8konomiske politikken framover. Det betyr at denne merknaden som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5 i tidligere replikkordskifter, er ganske sentral. Det to av disse tre sentrumspartiene er med p\u00e5 \u00e5 si, er at den offentlige sektoren skal vokse mindre enn privat sektor. Det vil over tid bety at forskjellen mellom gutterommet og klasserommet vil bli st\u00f8rre. Det vil bety at den armoden vi ser i offentlige velferdstjenester i dag, vil fortsette, det private forbruket skal \u00f8ke enda mer p\u00e5 bekostning av det offentlige. Dette gjelder et fundamentalt syn p\u00e5 hvordan vi \u00f8nsker samfunnsutviklingen. Jeg er veldig glad for at Senterpartiet fant ikke \u00e5 kunne v\u00e6re med p\u00e5 denne merknaden, for det betyr at Senterpartiet har et noe mer nyansert syn. Skal vi l\u00f8se de store utfordringene vi har innenfor skole, barnehager, kollektivtrafikk, m\u00e5 vi ha ledige hender for \u00e5 l\u00f8se disse velferdsoppgavene. Her velger Kristelig Folkeparti \u00e5 g\u00e5 sammen med h\u00f8yresiden om at offentlig sektors vekst skal begrenses. Dette er alts\u00e5 et fundamentalt syn p\u00e5 hvordan framtiden skal v\u00e6re, og min utfordring til representanten fra Kristelig Folkeparti er hva hun m\u00e5tte mene om denne betraktning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Bare en kort kommentar fra min side. Fremskrittspartiet stiller seg selvf\u00f8lgelig fullt og helt bak komiteens innstilling, som er enstemmig. Vi synes at komiteen i denne saken peker p\u00e5 en del viktige forhold. Jeg kan ogs\u00e5 slutte meg 100 pst. til saksordf\u00f8rerens innlegg. Derfor skal jeg ikke g\u00e5 i detalj i saken. Men det er viktig \u00e5 presisere at n\u00e5r man gir denne typen offentlige tilskudd, m\u00e5 man ha en l\u00f8pende og grundig evaluering av hvordan disse midlene sl\u00e5r ut, og hvor de gir mest effekt for pengene. Som denne rapporten viser, har de hatt en god effekt n\u00e5r det gjelder nye n\u00e6ringer innenfor landbruket. Fremskrittspartiet tror det er viktig at midler over jordbruksavtalen blir brukt til den typen utvikling av nye nisjeprodukter og nye typer n\u00e6ringer i landbruket. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 presisere at landbruksministeren har v\u00e6rt lite villig til \u00e5 foreta en evaluering av de resultater som man oppn\u00e5r med midlene over jordbruksavtalen. Det er klart at n\u00e5r man bruker 12 milliarder kr i offentlige skattekroner p\u00e5 en n\u00e6ring, er man n\u00f8dt til \u00e5 ha et bevisst forhold til hvordan disse midlene blir brukt. Jeg har tidligere her i Stortinget tatt opp med landbruksministeren om han vil foreta en grundig evaluering av hvordan utnyttelsen av midlene over jordbruksavtalen er. S\u00e5 langt har ikke landbruksministeren vist noen interesse for det. Derfor har jeg merket meg at en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite i innstillingen gir statsr\u00e5den hva jeg oppfatter er et arbeidsoppdrag, med \u00e5 gjennomf\u00f8re en grundig forvaltningsrevisjon av hele jordbruksavtalen og hvordan denne sl\u00e5r ut i forhold til virkemiddelbruken. S\u00e5 hvis statsr\u00e5den har tenkt \u00e5 ta ordet i denne debatten, synes jeg at han b\u00f8r komme inn p\u00e5 hvordan han har tenkt \u00e5 gjennomf\u00f8re dette arbeidsoppdraget som jeg oppfatter at komiteen har gitt statsr\u00e5den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan selvf\u00f8lgelig ikke forskuttere hva som kommer i budsjettet for 2007. Representanten Sponheim har helt rett. Det at vi har en s\u00e5 gunstig \u00f8kning av bruttonasjonalinntekten mens budsjettet st\u00e5r fast gjennom hele \u00e5ret, ogs\u00e5 p\u00e5 bistandssiden, og s\u00e5 faller prosenten, er en stor utfordring. Vi vet at mange av dem som har de st\u00f8rste kostnadene ved at olje- og gassprisen er h\u00f8y, som vi tjener godt p\u00e5, er fattige land. Dette er en stor utfordring som jeg selvf\u00f8lgelig kommer tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2007. For \u00f8vrig synes jeg at representanten Sponheim skal glede seg over at viktige milj\u00f8forslag er kommet i dette reviderte nasjonalbudsjettet \u2013 forslag som Venstre tydeligvis ikke fikk gjennomslag for da de selv satt i regjering. For eksempel har vi n\u00e5 f\u00e5tt avgiftsfritak p\u00e5 bioetanol, som har gjort at den f\u00f8rste pumpen n\u00e5 er etablert \u2013 meget n\u00e6r meg selv. Dette gir muligheter for en mye mer milj\u00f8vennlig milj\u00f8park, og det tror jeg Venstre og vi er skj\u00f8nt enige om at vi trenger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det er eit eksempel p\u00e5 at vi m\u00e5 ta skritt for skritt, og vi har teke det f\u00f8rste skrittet, nemleg frukt og gr\u00f8nt p\u00e5 ungdomstrinnet. Vi har f\u00f8rebels ikkje teke det neste skrittet, nemleg frukt og gr\u00f8nt for elevane p\u00e5 barnetrinnet. Det er lett \u00e5 argumentere for at det var riktig \u00e5 ta det f\u00f8rste skrittet, ungdomstrinnet, f\u00f8rst. Vi veit faktisk at utfordringane n\u00e5r det gjeld kosthald, er aller st\u00f8rst der, og at talet p\u00e5 elevar som ikkje har eit kosthald p\u00e5 skulen som er godt, og som ikkje har med matpakke, er st\u00f8rre der. Eg er heilt einig i det som st\u00e5r i Soria Moria-erkl\u00e6ringa, og som Framstegspartiet st\u00f8ttar, nemleg at vi b\u00f8r innf\u00f8re ei frukt- og gr\u00f8ntordning for alle elevar, og s\u00e5 m\u00e5 vi ta eitt skritt av gangen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-12"}
+{"label": "0", "text": "I den lokale debatt har det fremkommet uenighet om hvor forurenset de massene som foreligger i Fredrikstad og er tenkt flyttet til Dramstadbukta, er. Man har hatt pr\u00f8veresultater fra Statens forurensningstilsyn, fra bedriften og fra Bellona som til dels har v\u00e6rt direkte motstridende. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt hevdet andre resultater fra aksjonsgruppen. I den politiske og samfunnsmessige debatt om slike saker er det viktig at man har tillit til de pr\u00f8vene som tas av Statens forurensningstilsyn. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 kunne s\u00f8rge for at vi i fremtiden har skikkelig kvalitetssikrede pr\u00f8ver, slik at vi kan ha en konsensus om de faktiske forhold i samfunnsdebatten n\u00e5r lokale politiske og sentrale politiske myndigheter skal ta stilling til sakene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-09"}
+{"label": "1", "text": "Det er positivt at forslag nr. 6 n\u00e5 ser ut til \u00e5 f\u00e5 fleirtal. Det gjeld s\u00e5 forslag nr. 9, som eg ber om blir oversendt Regjeringa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-09"}
+{"label": "0", "text": "H\u00f8yre har alltid flagget at de er partiet for n\u00e6ringslivet. Ved forrige valg var de h\u00f8yt p\u00e5 banen med \u00e5 foresl\u00e5 reduserte kostnader for n\u00e6ringslivet. Gjentatte ganger, b\u00e5de under valget og i samferdselskomiteen i hele den forrige fire\u00e5rsperioden, kj\u00f8rte H\u00f8yre h\u00f8yt p\u00e5 at transportkostnadene for n\u00e6ringslivet skulle reduseres. Og det er da jeg lurer p\u00e5: Hvordan vil H\u00f8yre forklare sine l\u00f8ftebrudd p\u00e5 dette omr\u00e5det? S\u00e5 sa representanten fra H\u00f8yre at nedbetaling av bomgjelden kan f\u00e5 konsekvenser for midler til veiutbyggingen. Da vil jeg sp\u00f8rre representanten: Hvor store var konsekvensene for NSB og Jernbaneverket da Gardermobanen uventet ble nedbetalt? Det var utenom budsjettet, og det var faktisk 8\u20139\u00a0milliarder kr. Fikk det konsekvenser for NSB og Jernbaneverket? Det hadde v\u00e6rt artig \u00e5 f\u00e5 en forklaring fra representanten for H\u00f8yre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-23"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den g\u00e5r p\u00e5 om det er den minste tvil, eller om det kan tolkes p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn at flertallet \u00f8nsker at 337-skvadronen skal v\u00e6re p\u00e5 Bardufoss n\u00e5 og i framtiden, uavhengig av n\u00e5r NH90-helikoptrene kommer \u2013 om det blir medio 2007, eller om det eventuelt blir en annen gang. Kan det tolkes p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn at Bardufoss er stedet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skj\u00f8nner at statsr\u00e5den er fanatisk opptatt av kommersielle interesser. Jeg er opptatt av de lokalradioene som driver p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Mange lokalradioer har en oppriktig mening om at lovene kan tolkes slik som politiet i Bod\u00f8 tolket lotteriloven i 1998. Enkelte har kanskje en sv\u00e6rt negativ holdning til at det gis bingotillatelse til lokalradioen, fordi, som det heter, lokalradioen er verken ideell eller samfunnsnyttig. Det var ogs\u00e5 statsr\u00e5den inne p\u00e5. Hvordan skal da definisjonen av samfunnsnyttig v\u00e6re? Jeg vil gjerne ha en klar definisjon p\u00e5 det. Det er et initiativ fra lokalradioens side som burde ha v\u00e6rt premiert istedenfor \u00e5 bli motarbeidet, som det blir i dag. Bare det at man klarer seg uten suger\u00f8r inn i statskassen for \u00e5 opprettholde driften videre, burde etter min mening tilsi at s\u00f8knaden er automatisk innvilget. Men jeg regner med at statsr\u00e5den ikke har et slikt dramatisk syn som jeg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 bruke noe kortere tid. Stortinget fikk seg omsider forelagt den lenge lovede evalueringen av det statlige virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge og SIVA. Mye av det som st\u00e5r i denne meldingen, f\u00e5r en enstemmig tilslutning fra komiteen, men det er ogs\u00e5 mye som er ugjort og mange endringer som burde v\u00e6rt vurdert i et st\u00f8rre bilde. Regjeringspartiene valgte \u00e5 presse gjennom behandlingen i komiteen p\u00e5 relativt kort tid, s\u00e5 dette har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 forhindre bl.a. Fremskrittspartiet i \u00e5 legge fram et godt og gjennomarbeidet helhetlig alternativ til den m\u00e5ten virkemiddelapparatet i dag er organisert p\u00e5. Vi vil derfor p\u00e5 et senere tidspunkt fremme en rekke forslag knyttet til dette feltet i tiden som kommer, men som man trenger litt mer tid til \u00e5 beregne effekter og kostnader relatert til. N\u00e5r man skal evaluere det statlige virkemiddelapparatet, blir det n\u00e6rmest meningsl\u00f8st at man tar ut den forskningsrelaterte delen av systemet og varsler at her vil man komme tilbake til en evaluering av Forskningsr\u00e5det og forskningens rammevilk\u00e5r p\u00e5 et senere tidspunkt i forskningsmeldingen. Den varslede meldingen var ment \u00e5 komme i innev\u00e6rende \u00e5r, slik jeg har forst\u00e5tt det, men det er vel mye som tyder p\u00e5 at denne vil komme f\u00f8rst til v\u00e5ren. Det at man ikke n\u00e5 ser dette i en sammenheng, svekker hele den saken som vi n\u00e5 har til behandling, og ikke minst kvaliteten p\u00e5 arbeidet og de forventninger som er skapt knyttet til saken. Det burde v\u00e6rt \u00e5penbart for de fleste at dersom man skal kunne f\u00e5 til en nytenkning og innovasjon i n\u00e6ringslivet, er det sv\u00e6rt ofte gjennom forskning og utvikling en avdekker de muligheter en har framfor seg i et marked ofte preget av stor konkurranse, og ikke n\u00f8dvendigvis de st\u00f8rste marginene. Vi m\u00e5 selvsagt bare ta til etterretning at regjeringen ikke har v\u00e6rt i stand til \u00e5 samkj\u00f8re dette, og vi vil dermed komme tilbake til forskningens rammevilk\u00e5r n\u00e5r forskningsmeldingen omsider vil bli lagt fram for Stortinget. Som tidligere sagt i mitt innlegg, er det sv\u00e6rt mye komiteen er enig om i innstillingen. Dette gjelder b\u00e5de det faktum at regjeringen varsler at b\u00e5de SIVA og Innovasjon Norge skal f\u00e5 styrket sin spisskompetanse, og \u2013 ikke minst \u2013 at man skal avklare ansvarsomr\u00e5det selskapene imellom. Det er ogs\u00e5 gledelig at man n\u00e5 vil s\u00f8rge for at N\u00e6rings- og handelsdepartementet i samarbeid med de departementer det gjelder, vil ta initiativ til en effektiv kartlegging av tilgjengelige offentlige bedriftsrettede virkemidler for n\u00e6ringsutvikling. Fremskrittspartiet st\u00f8tter ogs\u00e5 overf\u00f8ring av ansvaret knyttet til Investinor fra Innovasjon Norge til departementet. Forutsetningen for at dette skal kunne fungere optimalt, er selvsagt at en fortsatt skal ha et eksternt styre for selskapet, noe statsr\u00e5den har bekreftet i et svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet mener det er viktig at det alltid er ideen og sluttproduktets mulighet til \u00e5 lykkes som m\u00e5 v\u00e6re fokus p\u00e5 virkemiddelapparatet, og da uavhengig av hvor det enkelte selskap er lokalisert, eller hva som er den enkeltes bostedsadresse, kj\u00f8nn etc. Midler som tildeles for \u00e5 kunne opprettholde bosetting og enkeltn\u00e6ringer, skal tas over de ordin\u00e6re tildelingene gjennom statsbudsjettet, og ikke over budsjettene til Innovasjon Norge. De s\u00e5kalte BU-midlene er et eksempel p\u00e5 dette. Dette har ogs\u00e5 Riksrevisjonen p\u00e5pekt i sin rapport Dokument nr. 3:4 for 2008\u20132009, der det ble vist til at BU-ordningen i liten grad bidro til selskapets m\u00e5loppn\u00e5else. Det er bra at regjeringen legger opp til at det skal etableres seks nye s\u00e5kornfond. Dette er viktig i den forstand at minst ett av disse fondene er \u00f8remerket en veldig tidlig fase av selskapsutviklingen \u2013 den s\u00e5kalte pollenfasen \u2013 og det viser seg at det ofte er i denne tidlige fasen en har problemer med \u00e5 kunne framskaffe privat risikovillig kapital. Fremskrittspartiet mener at det ogs\u00e5 er viktig at virkemiddelapparatet ikke skal konkurrere med det private investormarkedet der dette fungerer godt, men man m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 kunne samarbeide til beste for n\u00e6ringsutviklingen. Dette gjelder b\u00e5de innenfor l\u00e5nemarkedet og innenfor FoU-virksomhet. Det er \u00e5penbart at bedriftene selv vet best hva de har behov for \u00e5 drive forskning og utvikling p\u00e5 for \u00e5 kunne v\u00e6re konkurransedyktige. Det er derfor viktig at man i stedet for \u00e5 m\u00e5tte sende inn s\u00f8knader om bidrag til det offentlige, heller kan bruke av egne midler motregnet et skattefradrag. Det er derfor viktig i forbindelse med SkatteFUNN at man opphever begrensningene p\u00e5 antall timer og timesats for egenprodusert FoU. Jeg fremmer det forslaget som Fremskrittspartiet og H\u00f8yre er sammen om, og signaliserer at vi vil st\u00f8tte Venstres forslag, nr. 3.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 gi ros til saksordf\u00f8reren, og ogs\u00e5 saksordf\u00f8rerens stedfortreder, som gjennom hele prosessen har ledet komiteen p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. Terrenget var potensielt ganske krevende, men jeg synes resultatet har blitt veldig bra, og at man har klart \u00e5 sy komiteen s\u00e5 godt sammen, er en viktig kvalitet. Stortingsmeldingen som er grunnlaget for dagens debatt, er et godt dokument hvis man vil forst\u00e5 de utfordringer norsk utenrikspolitikk st\u00e5r overfor. Den beskriver en kompleks virkelighet, trekker opp viktige utfordringer og bringer leseren inn i den verdenen Norge aktivt m\u00e5 forholde seg til. Mange problemstillinger og dilemmaer dr\u00f8ftes og problematiseres, og p\u00e5 mange m\u00e5ter leverer stortingsmeldingen veldig godt. Det er nok ogs\u00e5 noe av grunnen til at innstillingen er s\u00e5pass samstemt som den er. En enighet rundt sikkerhetspolitiske utfordringer, nordomr\u00e5dene og forholdet til Russland, for \u00e5 nevne noe som er sv\u00e6rt viktig, er en betydelig styrke for Norge som nasjon. Jeg skal velge \u00e5 konsentrere meg om de punktene der vi kanskje savner noe, eller ser annerledes p\u00e5 forhold. For hvor leder stortingsmeldingen hen? Den trekker opp utfordringer som vi som nasjon m\u00f8ter, men er etter v\u00e5r mening i mye mindre grad god til \u00e5 definere en overordnet strategi. Norske interesser er et gjennomg\u00e5ende tema, og det nikker vi anerkjennende til. Men det er utfordrende \u00e5 spisse disse interesser n\u00e5r n\u00e6r sagt alt kan bli \u2013 og til dels blir \u2013 definert inn som norske interesser. Snevre norske interesser forkastes jo n\u00e6rmest som et begrep, og i stedet tas vi med p\u00e5 en interessant reise der alt som m\u00f8ter oss p\u00e5 v\u00e5r vei, er eller kan bli norske interesser. Selvf\u00f8lgelig kan man argumentere godt for hvordan alt henger sammen med alt, og selv den fjerneste problemstilling kan ha en kobling til Norge. Men det er jo ikke slik at alt er like viktig for kongeriket. Noen forhold er viktigere enn andre, men hvilke? Det gir meldingen f\u00e5 eller ingen svar p\u00e5. Hvor mener Regjeringen at de viktigste prioriteringer for Norge ligger? Meldingen dr\u00f8fter utfordringen med \u00e5 prioritere. Det sies litt om prioriteringskriterier, men det gj\u00f8res ikke noe fors\u00f8k i meldingen p\u00e5 \u00e5 si hva som er Regjeringens prioriterte omr\u00e5der. Denne regjeringen har gjort en god del for \u00e5 \u00e5pne opp utenrikspolitikken som tema for debatt. Mange gode initiativ er tatt, ikke minst i forl\u00f8pet til denne stortingsmeldingen. Men hvis man avskjermer den strategisk overordnede prioriteringsdebatten til de lukkede rom, mangler en viktig dimensjon \u00e5 debattere. For leser man meldingen, mangler det jo ikke p\u00e5 temaer \u00e5 fordype seg i, og man kan jo ikke forvente at noen, heller ikke det norske utenriksdepartement og utenriksministeren, over tid klarer \u00e5 f\u00f8lge opp alt like intensivt. Det er heller ikke slik at det er \u00f8nskelig. For eksempel er det mange initiativ og gode agendaer som det arbeides med i ulike multilaterale fora, og Norge kan ikke v\u00e6re i f\u00f8rersetet p\u00e5 alle. Vi kan kanskje med fordel overlate enkelte gode initiativ til andre land, og jeg vet jo at det er det som er realiteten. Jeg vet at det er dette som gj\u00f8res, men dette sier meldingen ingenting om. I stedet kan man n\u00e6rmest f\u00e5 inntrykk av at uten Norges aktive rolle stopper arbeidet for en mer rettferdig verden opp. Norsk fredsdiplomati og fredsengasjement har f\u00e5tt en stor plass i norsk utenrikspolitikk, og en fredeligere verden er i aller h\u00f8yeste grad en norsk interesse. Nedrustning og avskaffelse av klasev\u00e5pen og landminer er viktig arbeid, med bred st\u00f8tte, mens annet arbeid er mer sensitivt, som direkte fredsmegling. Norge har med sitt fredsengasjement bestemt seg for \u00e5 spille en viktig rolle. Det synes opplest og vedtatt at Norge er god p\u00e5 fred, og dette vil vi gjerne eksportere og dele. Vi tillater oss \u00e5 stille noen sp\u00f8rsm\u00e5l rundt dette. Er en slik holdning om Norges fortrinn som tilrettelegger for fred, basert p\u00e5 kunnskap? Har Norge s\u00e6rlige forutsetninger for \u00e5 l\u00f8se konflikter? Er Norges rolle som konfliktl\u00f8ser spesielt vellykket? V\u00e5r innfallsvinkel er at vi ikke skal utelukke \u00e5 p\u00e5ta oss engasjement som konfliktl\u00f8sere, men det m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 at vi har s\u00e6rlige forutsetninger for \u00e5 gj\u00f8re nettopp dette. Det m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8res med hjemmel i de prinsipper vi fors\u00f8ker \u00e5 etterleve. Vi setter f.eks. sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om forutsetningene for engasjementet p\u00e5 Sri Lanka var riktig. Hadde Norge de n\u00f8dvendige kunnskaper og ressurser som var n\u00f8dvendige i en slik konflikt for \u00e5 kunne gj\u00f8re en forskjell? For det er flott \u00e5 engasjere seg, men et statlig engasjement av denne type m\u00e5 basere seg p\u00e5 noe mer enn idealisme. Derfor fremmer vi et forslag der vi ber om en evaluering av den norske fredsinnsatsen, og s\u00e5 f\u00e5r denne kunnskapen v\u00e6re grunnlag for v\u00e5re vurderinger fremover. Menneskerettigheter er et sensitivt tema, og med Norges inntreden i FNs menneskerettighetsr\u00e5d mangler det ikke p\u00e5 utfordringer. Ogs\u00e5 her vil det v\u00e6re dilemmaer. Norge har ofte valgt en alenegang n\u00e5r det gjelder vanskelige menneskerettighetssp\u00f8rsm\u00e5l, eller en brobyggerrolle, som Regjeringen selv liker \u00e5 omtale det \u2013 dette mens mange asiatiske og afrikanske land opptrer rimelig koordinert i sine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 svekke menneskerettighetene. Hvor heldig er det at Norge i disse situasjoner ikke knytter seg tettere p\u00e5 f.eks. EU-land eller Canada? I merknader kommenterer opposisjonen nettopp det at Norge har valgt \u00e5 ikke protestere mot henrettelser av menneskerettighetsaktivister i Kina, slik EU har gjort. Over tid kan en brobyggerrolle ogs\u00e5 misforst\u00e5s eller oppfattes som utydelighet. Utenriksministeren har selv f\u00f8rt et veldig tydelig spr\u00e5k p\u00e5 menneskerettighetsomr\u00e5det. Det er derfor viktig at strategien p\u00e5 hele politikkomr\u00e5det er slik at Norge aldri oppfattes som unnvikende i forhold til \u00e5 adressere grove brudd p\u00e5 menneskerettighetene. Utenrikskomiteens merknad om en utredning av E\u00d8S-avtalen har f\u00e5tt oppmerksomhet, og noen fors\u00f8ker \u00e5 legge mye politikk i dette. Fra v\u00e5r side ser vi dette som en naturlig prosess, og ikke minst er det et behov for \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 E\u00d8S-avtalen etter hvert som EU utvider seg og fordyper sitt samarbeid. Jeg vil advare mot \u00e5 tro at en slik utredning i stor grad skal finne alternativer til E\u00d8S. Hvordan vi er knyttet til EU, er f\u00f8rst og fremst et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi mener behovet n\u00e5 er \u00e5 se p\u00e5 om E\u00d8S-avtalen trenger en oppgradering, og s\u00e5ledes mener vi at vi trenger en faglig utredning som tar for seg dette. Med en eventuell ratifikasjon av Lisboa-traktaten kanskje i l\u00f8pet av \u00e5ret vil dette behovet ytterligere forsterkes. S\u00e5 er det gledelig at meldingen ogs\u00e5 ser p\u00e5 egen utenrikstjeneste. Norge har her en fantastisk ressurs som vi m\u00e5 vite \u00e5 bruke p\u00e5 en god og effektiv m\u00e5te. Ikke minst mener jeg det er viktig \u00e5 stimulere til at Norge blir representert i sentrale internasjonale organisasjoner. Dette krever at det legges til rette for det i tjenesten, at det oppmuntres til det, og at ansatte i Utenriksdepartementet eller andre deler av forvaltningen som \u00f8nsker en slik erfaring, opplever at de blir verdsatt. Utenrikstjenesten er i stadig utvikling, og det stilles t\u00f8ffere krav til dem som representerer Norge ute. Hvordan tjenesten er dimensjonert og organisert, er et sp\u00f8rsm\u00e5l av interesse for flere enn Regjeringen, selv om det er Regjeringens ansvar. Vi mener det m\u00e5 v\u00e6re anledning til ogs\u00e5 \u00e5 f\u00f8re en debatt rundt dette, ikke minst i lys av de krav og forventninger norske borgere p\u00e5 arbeid og p\u00e5 reise i utlandet har, og norsk n\u00e6ringslivs behov i en mer globalisert hverdag. Vi fremmer derfor et forslag om en evaluering av den norske ambassade- og konsulatstrukturen. Jeg vil ta opp de to forslagene som jeg har referert til, og som er gjengitt i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-12"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder den fortsatte diskusjonen om SVs program og NATO-standpunkt, henviser jeg til de foreg\u00e5ende talere. Jeg mener den m\u00e5 v\u00e6re forholdsvis tungnem, som i dag ikke har oppfattet hva svaret p\u00e5 det er. S\u00e5 til det siste sp\u00f8rsm\u00e5let. Dette dreier seg ikke om hvorvidt Regjeringen fortl\u00f8pende skal orientere om enhver henvendelse. Dette dreier seg om en situasjon der Norge har sagt nei til \u00e5 delta i en folkerettsstridig krig, og der man p\u00e5 et tidspunkt sier ja til \u00e5 l\u00e5ne ut laserbelysningsutstyr, som er et meget offensivt v\u00e5pen, som skal brukes i denne krigen som man sier man er imot. Det er et meget delikat sp\u00f8rsm\u00e5l, som en regjering som hadde et \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen og ha dekning bak seg for sine handlinger, burde ha informert Stortinget om. Det er ikke et hvilket som helst sp\u00f8rsm\u00e5l i en hvilken som helst situasjon. Det er et meget alvorlig tema.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-26"}
+{"label": "0", "text": "Da er vi enige om at frihandel er veien \u00e5 g\u00e5. \u00d8konomisk utvikling er ikke bare n\u00f8dvendig for \u00e5 utvikle velferd og velstand, men ogs\u00e5 viktig for \u00e5 etablere demokrati, menneskerettigheter og stabilitet i de landene det dreier seg om. Statslederne i Den afrikanske union har gitt klar melding om at for dem er handel viktigere enn bistand. If\u00f8lge Center for Global Development er Norges handelspolitikk blant de mest utviklingsfiendtlige i verden. I en reportasje i Ny Tid den 23. oktober rangeres Norge som nummer 20 av 22 av verdens rikeste land n\u00e5r det gjelder handel med den tredje verden. Bare Sveits og S\u00f8r-Korea er bak oss p\u00e5 den listen. Det er ingen grunn til \u00e5 skyve (presidenten klubber) EU-medlemskap eller E\u00d8S-avtalen foran seg n\u00e5r det gjelder dette. (Presidenten klubber igjen.) Jeg vil sp\u00f8rre utenriksministeren hvilken handelspolitikk Regjeringen vil gjennomf\u00f8re for \u00e5 gj\u00f8re det enklere for land i den tredje verden \u00e5 utvikle seg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til arbeids- og administrasjonsministeren \u2013 via kirke-, utdannings- og forskningsministeren: \u00abUndertegnede har registrert med glede at Regjeringen likevel \u00f8nsker \u00e5 selge Villa Grande etter f\u00f8rst \u00e5 ha trukket salget for kun et par uker siden. Synes statsr\u00e5den at en slik fremgangsm\u00e5te styrker tilliten til Regjeringen n\u00e5r man vet at eiendomsfirmaet som har salgsoppdraget, jobbet med flere interessenter da salget ble trukket, samt at man da hadde et bud p\u00e5 60 mill. kroner som n\u00e5 er p\u00e5 70 mill. kroner?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Det er en viktig debatt interpellanten legger opp til, og slik som jeg ser det, er det to hovedsp\u00f8rsm\u00e5l knyttet opp mot denne interpellasjonen. Det ene er i hva slags grad dagens organisering av Nav, alts\u00e5 reformen i seg selv, bidrar til \u00e5 forsterke problemene. Det andre er: I hvilken grad er endringene i arbeidsmarkedet det som er medvirkende til at problemene og utfordringene for tiden er spesielt store? Jeg har lyst til \u00e5 rette blikket litt bakover. Jeg kan huske at vi allerede i 1997, da jeg selv kom p\u00e5 Stortinget, hadde en debatt i den dav\u00e6rende sosialkomiteen om organiseringen av trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og sosialetat. Bakgrunnen for det var nettopp at det ikke fungerte tilfredsstillende den gangen. Man fikk inntrykk av at folk ble klientifisert, ble sendt fra den ene instansen til den neste, der den ene instansen ofte sa at dette er ikke v\u00e5rt ansvar, s\u00e5 noen andre m\u00e5 ta det. P\u00e5 den m\u00e5ten ble det et slags svarteperspill der det var om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 definere ut det ansvaret man selv hadde, for at andre skulle overta det. Det som er en stor styrke med reformen, er jo at ansvaret n\u00e5 klart plasseres ett sted, nemlig hos Nav, og s\u00e5 m\u00e5 man finne l\u00f8sningene der. Men dermed tydeliggj\u00f8res ogs\u00e5 en del problemstillinger, slik at man i en overgangsfase, til alle Nav-kontorene er opp og g\u00e5, m\u00e5 p\u00e5regne at det blir nye utfordringer. Det b\u00f8r ikke overraske noen. P\u00e5 toppen av det hele kommer den finanskrisen som vi er i, som ogs\u00e5 i Norge gir \u00f8kt arbeidsledighet, med de konsekvensene det f\u00e5r b\u00e5de for arbeidsmarkedet og for st\u00f8rre p\u00e5gang knyttet til ytelser. F\u00f8r jeg havnet p\u00e5 Stortinget, hadde jeg en r\u00e5dgivende stilling for Fylkestrygdekontoret i Finnmark. Jeg m\u00e5 si at det var uhyre interessant \u00e5 studere \u00e5rsaksforhold knyttet til sykefrav\u00e6r og de fluktuasjonene man har knyttet opp mot sykefrav\u00e6r og arbeidsledighet. Jeg kan huske at det den gang var en debatt i Stortinget, hvor man hadde stor bekymring for \u00f8kningen av sykefrav\u00e6ret og kostnadene knyttet til det. Det som var interessant med den debatten n\u00e5r man fulgte den utenfra, var at fokuseringen i sin helhet gikk p\u00e5 \u00f8kning i utbetalte sykepenger, uten at noen, verken dav\u00e6rende statsr\u00e5d eller noen av representantene i salen, trakk fram en akkurat tilsvarende reduksjon i dagpenger. Man fikk alts\u00e5 en \u00f8kt sysselsetting der kostnadsniv\u00e5et for dagpenger og sykepenger totalt, fra 1993 til 1996, var n\u00e6rmest konstant p\u00e5 23 milliarder kr. Men alle fokuserte p\u00e5 at sykepengene \u00f8kte, og ingen fokuserte p\u00e5 at dagpengene gikk ned. Og noe som det er gjort altfor lite forskning p\u00e5, er jo hvordan de som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er hjelpetrengende og trenger ytelser fra det offentlige, mottar ulike typer ytelser n\u00e6rmest som et vippebrett \u2013 og f\u00e5r de ikke den ene typen ytelse, f\u00e5r de den andre. Hvis man da ser at det g\u00e5r opp ett sted, ser man veldig ofte at det g\u00e5r ned et annet. Et fokus som bare g\u00e5r p\u00e5 \u00e9n av disse ytelsene, vil jo ikke fange opp den typen fluktuasjoner som vi n\u00e5 ogs\u00e5 ser i arbeidsmarkedet. Det er jo \u00e5penbart at n\u00e5r det n\u00e5 skjer en \u00f8kning i arbeidsledigheten, m\u00e5 man selvf\u00f8lgelig regne med at det blir \u00f8kte ytelser til dagpenger. Det virker ogs\u00e5 som om forst\u00e5elsen knyttet til \u00e5rsak til sykefrav\u00e6r i enkelte arbeidsgrupper er altfor d\u00e5rlig. Jeg synes ogs\u00e5 det er rart at mange av dem som har angrepet dagens sykepengeordning, ikke i st\u00f8rre grad har g\u00e5tt inn og sett p\u00e5 dette, eksempelvis blant fiskere. Frav\u00e6ret i fiskeriyrkene er ikke p\u00e5 sitt h\u00f8yeste n\u00e5r de skal ta ut lotten, der man skulle gj\u00f8re en innsats, men kanskje ikke kunne gj\u00f8re det p\u00e5 grunn av sykdom. Sykefrav\u00e6ret kommer n\u00e5r lotten er tatt ut og man egentlig ikke har noe spesielt \u00e5 gj\u00f8re, og i stedet skal pusse sine fart\u00f8y. Det betyr at det oppst\u00e5r en grov forskjellsbehandling ved at de som blir sykmeldt, f\u00e5r ytelser i den perioden, mens de som har fisket opp lotten uten \u00e5 bli sykmeldt, ikke f\u00e5r det. Et eksempel jeg kan nevne, er Kautokeino, hvor sykefrav\u00e6ret overraskende nok var lavest p\u00e5 landsbasis, men til gjengjeld hadde de de h\u00f8yeste dagpengeutbetalingene og omtrent h\u00f8yest sosialst\u00f8nad. Hvis man ikke forst\u00e5r denne typen mekanismer, analyserer dem og handler med utgangspunkt i dem, men bare handler med utgangspunkt i f.eks. sykepenger, vil det v\u00e6re s\u00e5 lite treffsikkert at man sannsynligvis gj\u00f8r folk stor urett og p\u00e5 den m\u00e5ten heller ikke oppn\u00e5r resultater med de tiltakene som settes inn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-03-17"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst et sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Hus\u00f8y om arbeidet med denne saken, fordi Stortinget var vitne til et relativt oppsiktsvekkende innlegg fra Kristelig Folkepartis parlamentariske leder, som alts\u00e5 ikke er medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen, men som likevel fant det for godt \u00e5 kritisere saksordf\u00f8reren for arbeid internt i komiteen som hr. Steensn\u00e6s pr. definisjon ikke har noen kunnskaper om. Jeg vil gjerne sp\u00f8rre representanten Hus\u00f8y om hun vil gi uttrykk for en tilsvarende kritikk overfor saksordf\u00f8rerens arbeid med denne saken, om det har v\u00e6rt noe eksepsjonelt, eller noe som helst \u00e5 sette fingeren p\u00e5. Jeg synes det er viktig at det blir oppklart for dem som er medlemmer av komiteen, i og med at en utenforst\u00e5ende velger en slik oppsiktsvekkende fremgangsm\u00e5te. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let mitt dreier seg om \u00e5 f\u00e5 en fullstendig klargj\u00f8ring fra Arbeiderpartiets side av om ogs\u00e5 Arbeiderpartiet er enig i at det er den forst\u00e5else av begrensning i innsynsretten som forsvarsministrene Kosmo, Fj\u00e6rvoll og L\u00f8wer har gitt uttrykk for, som skal v\u00e6re retningsgivende for Regjeringen og utvalget, kanskje s\u00e6rlig spesielt for utvalget, for fremtiden. Er det ogs\u00e5 Arbeiderpartiets oppfatning? Forutsetter ogs\u00e5 Arbeiderpartiet at det som forsvarsminister L\u00f8wer i komiteens m\u00f8te 9.\u00a0juni bekreftet, nemlig at i en situasjon hvor det er uenighet, vil forsvarsministeren henvise utvalget til eventuelt \u00e5 ta saken opp med Stortinget, ogs\u00e5 er en linje som skal f\u00f8lges for fremtiden, og ikke bare er en konstatering av hva som skjedde i fortiden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er uansett s\u00e5nn p\u00e5 alle omr\u00e5der i skolen at foreldrene er en ressurs som det er utrolig viktig \u00e5 involvere, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder lekser. Men det som er den store utfordringen n\u00e5r det gjelder den forskningen vi har om lekser, er at lekser gitt p\u00e5 gal m\u00e5te kan \u00f8ke forskjellene, bl.a. fordi de elevene som ikke har f\u00e5tt gjennomg\u00e5tt leksene p\u00e5 skolen, er avhengige av at foreldrene kanskje forklarer i stedet for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 repetere eller \u00f8ve inn ting man har g\u00e5tt igjennom. S\u00e5 den store bekymringen n\u00e5r det gjelder dette med lekser, dreier seg om at de m\u00e5 gis p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at det ikke \u00f8ker de sosiale forskjellene i skolen. S\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig veldig viktig at foreldrene er seg bevisst hvordan de kan st\u00f8tte opp om jobbingen med lekser, men det er ogs\u00e5 en oppfordring til foreldrene \u00e5 ikke m\u00e5le kvaliteten og kunnskapst\u00f8rsten i skolen ut fra mengden lekser elevene f\u00e5r, for det gir et helt galt bilde.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Den st\u00f8rste byrda som blir boren av Afghanistan-krigen, er dei 3 000\u20134 000 sivile i Afghanistan som allereie er d\u00f8de. Sj\u00f8lvsagt kan vi ogs\u00e5 ta med den forferdelege hendinga som utl\u00f8yste dette, der ogs\u00e5 sivile blei drepne i New York og Washington. Vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 fram eit alternativ til det \u00e5 bruke krig, til at v\u00e5pen alltid skal vere m\u00e5ten vi reagerer p\u00e5. Litt av problemet med v\u00e5r kultur er at vi har for mange v\u00e5pen. V\u00e5pen er spr\u00e5ket v\u00e5rt, og det er det vi tek i bruk. SV pr\u00f8ver i det minste \u00e5 vere eit alternativ til den m\u00e5ten \u00e5 tenkje p\u00e5. For ein gong m\u00e5 ogs\u00e5 den valdsspiralen stoppe. At FN blir gjort best mogleg i stand til \u00e5 vere den som kan ta initiativet til dette, er eg sikker p\u00e5 at ogs\u00e5 representanten L\u00f8nning vil vere med p\u00e5. FN blir av og til misbrukt, ikkje minst av USA, som etter SVs syn bruker FN n\u00e5r det passar dei. N\u00e5r det ikkje passa dei, skal ein ikkje ha FN med. Det ser vi ogs\u00e5 i andre samanhengar. Derfor har vi lagt inn den vesle merknaden om det. Men elles er det jo greitt \u00e5 sj\u00e5 at ogs\u00e5 L\u00f8nning har f\u00e5tt med seg at SV i all vesentleg grad st\u00e5r bak fleirtalet i komiteen, men vi hadde eit par kilevinkar til USA.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-21"}
+{"label": "1", "text": "Barn som trenger et nytt hjem, er i en vanskelig og s\u00e5rbar situasjon. V\u00e5rt oppdrag er \u00e5 s\u00f8rge for at disse barna f\u00e5r den tryggheten, den stabiliteten og den omsorgen som de har behov for. Fosterhjemmene er det mest brukte plasseringsalternativet vi har i barnevernet. Mer enn fire av fem barn som det offentlige har overtatt omsorgen for, bor i fosterhjem. Derfor er utvikling og styrking av fosterhjemmene veldig viktig. De statlige fosterhjemmene har gjennom standardkontraktene, som regjeringen innf\u00f8rte i fjor, f\u00e5tt gode rammevilk\u00e5r, og n\u00e5 retter vi oppmerksomheten mot de kommunale fosterhjemmene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som i september i \u00e5r vil komme med konkrete tiltak for \u00e5 styrke de kommunale fosterhjemmene. 164 barn ventet p\u00e5 fosterhjem per 31. januar i \u00e5r. Det er en nedgang p\u00e5 16 barn fra i fjor. Vi er p\u00e5 den ene siden glad for at det er f\u00e6rre barn som venter p\u00e5 fosterhjem, men vi er ikke forn\u00f8yde s\u00e5 lenge noen barn fremdeles m\u00e5 vente. I 2011 skal derfor arbeidet med \u00e5 skaffe nok fosterhjem intensiveres ytterligere. En nasjonal rekrutteringskampanje ble bl.a. lansert i landsdekkende media f\u00f8r p\u00e5ske. Hvis noen ikke gjorde s\u00e5nn som representanten Solveig Horne og hygget seg med bilaget i Dagbladet i p\u00e5sken, har jeg det med meg her i tilfelle noen har lyst til \u00e5 se p\u00e5 det. Det er eksempel p\u00e5 tiltak \u2013 trykket opp i et opplag p\u00e5 over 300 000 \u2013 som vi har tro p\u00e5 skal virke mobiliserende. Vi trenger kompetanseutvikling, temakampanjer og samarbeid om rekrutterings- og oppl\u00e6ringsaktiviteter, og det st\u00e5r n\u00e5 sentralt i rekrutteringsarbeidet. \u00d8kt bruk av fosterhjem i barnets familie og nettverk er ogs\u00e5 en viktig m\u00e5lsetting. Vi har behov for \u00e5 rekruttere flere ordin\u00e6re kommunale fosterhjem. Mange ideelle organisasjoner kan gi et viktig bidrag til det. Frivillige organisasjoner, spesielt de som har lokallag spredt rundt om i landet, har brede nettverk i ulike milj\u00f8er som ikke tidligere har hatt noen rolle i fosterhjemsarbeidet. Sammen kan vi gj\u00f8re et viktig arbeid. I tillegg har vi behov for kompetente fosterhjem for barn med s\u00e6rskilte hjelpebehov. Mange ideelle akt\u00f8rer har lang erfaring og betydelig kompetanse ogs\u00e5 p\u00e5 drift av fosterhjem. Det er en kompetanse som regjeringen \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av. I morgen vil derfor Bufdir lyse ut en konkurranse om kj\u00f8p av fosterhjemstjenester. Vi etablerer et nytt system som skal skaffe flere fosterhjem, og samtidig styrke de ideelle akt\u00f8rers rolle innenfor barnevern. Det vil dreie seg om fosterhjem knyttet til overgangen fra institusjon og fosterhjem for barn som alternativ til videre institusjonsopphold. I tillegg vil det dreie seg om rekruttering av ordin\u00e6re kommunale fosterhjem. Denne konkurransen vil v\u00e6re forbeholdt de ideelle akt\u00f8rene. Gjennom den anskaffelsen f\u00f8lger vi opp lovnadene fra regjeringserkl\u00e6ringen om samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Alle ideelle akt\u00f8rer som tilbyr fosterhjem, vil selvf\u00f8lgelig ikke automatisk f\u00e5 en avtale. Forutsetningen er at de tilbyr fosterhjem med h\u00f8y kvalitet og til riktig pris. Men vi h\u00e5per det b\u00e5de skal bidra til at vi f\u00e5r flere fosterhjem enn i dag, og at vi kan f\u00e5 en st\u00f8rre innsats, mobilisert de kreftene vi vet at ideell sektor har. S\u00e5 ble det sagt her at vi utelukker private akt\u00f8rer. Det er jo helt feil! Dette er en runde bare for private. Det er heller ikke s\u00e5nn at vi utelukker de kommersielle. Men vi tror at de ideelle har en altfor liten rolle i dette arbeidet i dag, sett opp mot det potensialet det har. I dag kj\u00f8per Bufetat fosterhjemstjenester av private for ca. 250 mill. kr. Bare ca. 50 av dem kommer fra ideelle akt\u00f8rer. Gjennom en egen runde for ideelle akt\u00f8rer tror vi at de kan fylle en st\u00f8rre del av behovet. Det inneb\u00e6rer selvf\u00f8lgelig ikke at vi sier opp en eneste avtale som i dag er inng\u00e5tt. Og hvis det etter runden med de ideelle viser seg at vi trenger flere, vil ogs\u00e5 kommersielle bli sluppet inn i en runde to. S\u00e5 dette handler ikke om ikke \u00e5 ville bruke private akt\u00f8rer. Men det synliggj\u00f8r skillet i velferdspolitikken mellom venstresiden og sentrum p\u00e5 den ene siden, som \u00f8nsker \u00e5 legge vekt p\u00e5 \u00e5 styrke de ideelles posisjon, og H\u00f8yre og Fremskrittspartiet p\u00e5 den andre, som f\u00f8rst og fremst \u00f8nsker seg kommersiell velferd. Vi har en god dialog med de ideelle akt\u00f8rene om fosterhjemsarbeidet. Ideelt Barnevernsforum har v\u00e6rt i m\u00f8te med b\u00e5de Bufdir og politisk ledelse i departementet denne uken om temaet. Tilbakemeldingene n\u00e5r det gjelder det systemet vi n\u00e5 lager, er positive. Jeg ser fram til videre samarbeid med Stortinget om dette. M\u00e5let v\u00e5rt er utvetydig: Alle barn som trenger det, skal f\u00e5 fosterhjem. Det jobber regjeringen med stor energi for \u00e5 oppn\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Arbeidstida i Norge har blitt kuttet vesentlig gjennom de siste hundre \u00e5r. Samtidig med det har produktiviteten \u00f8kt vesentlig. Det er en sv\u00e6rt viktig erkjennelse, som jeg mener Fremskrittspartiet b\u00f8r ta innover seg. Ja, det er riktig at n\u00e5r vi framskriver, vil det v\u00e6re et underskudd p\u00e5 arbeidskraft i Norge. Det er en av grunnene til at vi mener at vi m\u00e5 ha et arbeidsliv som i mindre grad tar helsa fra folk og gj\u00f8r at folk blir syke og uf\u00f8retrygdet lenge f\u00f8r pensjonsalderen. Derfor tar vi fram disse eksemplene fra denne meget store fabrikken i Sverige som viser at fortjenesten \u00f8kte og sykefrav\u00e6ret gikk ned. Alle pilene pekte i positiv og riktig retning. Det betyr at man faktisk ikke taper p\u00e5 det, men at man vinner, og det betyr at vi har mange flere som kan utnytte arbeidskrafta hele livet sitt. I tillegg er SV mye mindre angstfylt i forhold til arbeidsinnvandring enn det Fremskrittspartiet er.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kjenner meg sv\u00e6rt d\u00e5rlig igjen i beskrivelsen av at Fremskrittspartiet er veldig opptatt av disse med fete lommeb\u00f8ker. Det er andre partier i denne salen som l\u00f8per p\u00e5 middager med representanter for storkapitalen, ikke Fremskrittspartiet. N\u00e5r det gjelder v\u00e5rt syn p\u00e5 eierskap, er det grunnfestet i v\u00e5rt program, som sier at vi \u00f8nsker begrensninger. Men n\u00e5r det gjelder lovens grense for eierskap p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, mener vi at det b\u00f8r v\u00e6re et tak. Vi har ikke tatt noen konkret stilling til hvor det b\u00f8r ligge. Vi har et \u00f8nske om \u00e5 bygge opp nasjonale eierskapsstrukturer som har ressurser og kapasitet til \u00e5 hevde seg i forhold til utenlandske eierinteresser. Noe kan da tyde p\u00e5 at vi kommer til \u00e5 ende p\u00e5 49 pst., men samtidig er vi bekymret for at en slik heving av det nasjonale taket kan f\u00f8re til en vesentlig reduksjon med hensyn til eiermangfoldet. Kanskje kan ogs\u00e5 ytterligere eierskapskonsentrasjoner f\u00e5 som effekt at norske medieselskaper blir mer interessante som oppkj\u00f8psobjekter for utenlandske investorer. Dette er p\u00e5 ingen m\u00e5te noen lett sak, og som det vil fremg\u00e5 b\u00e5de av mitt hovedinnlegg og av v\u00e5re merknader, har vi ikke konkludert. Vi vil konkludere n\u00e5r Regjeringen kommer tilbake med forslag om lovrevisjon p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-25"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil gjerne starte med \u00e5 gi honn\u00f8r til interpellanten for \u00e5 ta opp viktige problemstillingar \u2013 og aldri slutte \u00e5 gjere det. Statsr\u00e5den har i sitt innlegg gjort greie for b\u00e5de ordningane i L\u00e5nekassa og grensedraginga til regelverket elles, spesielt trygdelovgivinga. I tillegg har komit\u00e9leiaren p\u00e5 ein ryddig m\u00e5te gjort greie for dei vedtaka som blei fatta i f\u00f8rre stortingsperiode, under den f\u00f8rre regjeringa. S\u00e5 her skulle vi ha alle fakta p\u00e5 bordet. Lat meg starte med \u00e5 seie at eg synest det er veldig bra at statsr\u00e5den gir s\u00e5 tydeleg uttrykk for at Regjeringa vil vurdere behovet for justeringar, og at spesielt forholda for dei som er delvis studieuf\u00f8re, blir trekte fram. Fordi det er eit s\u00e5 h\u00f8gt politisk m\u00e5l at alle skal ha moglegheit til \u00e5 ta utdanning, har vi i Noreg eit veldig godt system for studievelferd og andre former for studiest\u00f8tteordningar. Samskipnadene og L\u00e5nekassa er sj\u00f8lvsagt dei mest sentrale her. Eg vil meine at dette handlar om politikk. Vi skal ikkje lenger tilbake enn til behandlinga av loven om studentsamskipnader for \u00e5 sj\u00e5 at det ogs\u00e5 er politiske forskjellar i forhold til dette, og vi hugsar dei forslaga som Framstegspartiet fremma i den saka. S\u00e5 det handlar om politikk. Derfor har ein teke nokre grep i denne stortingsperioden. Det er f.eks. gjort justeringar i regelverket for studentar med barn. Men eg oppfattar at det her er nokre politiske parti som ikkje alltid er heilt p\u00e5 plass i forhold til dette. Fleire har vore inne p\u00e5 at studentar er ei samansett gruppe, og at det er ei gruppe som endrar seg, og har endra seg dei siste \u00e5ra. Gjennomsnittsalderen er no 28 \u00e5r. Ein rapport som kom for nokre \u00e5r sia, viser at blant studentar er det ein st\u00f8rre del som har d\u00e5rleg psykisk helse, om ein kan bruke det omgrepet, enn i befolkninga elles. Det at studentane blir eldre, gjer ogs\u00e5 at det er fleire som har ungar. Det m\u00e5 ikkje vere tvil om at n\u00e5r studentgruppa endrar seg, m\u00e5 ogs\u00e5 regelverket endre seg. Eg vil seie det s\u00e5 sterkt som at ingenting m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 utfordre ideen om at desse ordningane framfor alt er til for \u00e5 sikre lik rett til utdanning. Eg trur vi alle har blitt kontakta av enkeltpersonar som har erfart at regelverket anten st\u00e5r i vegen for dei politiske intensjonane, eller at ut\u00f8vinga av skj\u00f8nn \u2013 eller kanskje heller mangelen p\u00e5 ut\u00f8ving av skj\u00f8nn \u2013 ikkje har vore i samsvar med m\u00e5let om at ordninga har som form\u00e5l \u00e5 sikre at alle skal kunne studere. Vi forst\u00e5r sj\u00f8lvsagt alle behovet for avgrensing til resten av regelverket i forhold til ei effektiv forvaltning, men eg synest det er bra at interpellanten tek opp dei sp\u00f8rsm\u00e5la ho tek opp i dag, og at statsr\u00e5den responderer p\u00e5 den m\u00e5ten som ho gjer. Det betyr at her har vi eit dynamisk forhold til regelverket, og at det er ingen av oss som oppfattar at regelverket er skrive i stein. I SV er det eit veldig stort engasjement rundt desse sp\u00f8rsm\u00e5la. Det kan ein bl.a. sj\u00e5 p\u00e5 alle dei endringsforslaga som er komne inn som forslag til arbeidsprogram, som landsm\u00f8tet v\u00e5rt skal vedta i mars. N\u00e5r ein ser p\u00e5 kj\u00f8nnsfordelinga b\u00e5de i salen og blant dei som deltek i denne debatten, m\u00e5 eg slengje p\u00e5 eit poeng som ikkje har noko med saka \u00e5 gjere, men det er i seg sj\u00f8lv eit godt argument for korfor vi ikkje m\u00e5 kvile i forhold til \u00e5 f\u00e5 fleire kvinnfolk inn i politikken: Tenk p\u00e5 alle dei viktige sakene som ikkje ville bli tekne opp om det ikkje hadde vore for kvinnfolk! S\u00e5 lat meg bruke det som utgangspunkt for igjen \u00e5 seie takk til interpellanten for \u00e5 ta opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Eg skal ikkje seie at det n\u00f8dvendigvis har noko med kj\u00f8nnet til interpellanten \u00e5 gjere, men eg vil seie at dette synest eg er veldig viktig. Eg vil \u00f2g seie takk til statsr\u00e5den for dei gode signala som ho kom med i svaret sitt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Bredvold har heilt rett i at dei investeringsreglane som ligg i oljefondet, og ikkje minst dei r\u00e5da vi har f\u00e5tt fr\u00e5 det etiske r\u00e5det, har f\u00f8rt til at vi har trekt oss ut av Lockheed Martin. S\u00e5 veit vi alle saman at dette b\u00f8r skape ringar i vatnet. Det b\u00f8r skape ringar i vatnet i forhold til at ikkje berre n\u00e5r det gjeld investeringsportef\u00f8ljen, men ogs\u00e5 n\u00e5r ein driv innkj\u00f8pspolitikk, skal ein f\u00f8lgje dei same r\u00e5da. Eg er heilt einig med representanten Bredvold i at her skal ein vere konsekvent. Men s\u00e5 veit alle vi som har drive med politikk ei tid, at det tek ei stund f\u00f8r dei gode intensjonane som ein har i det etiske r\u00e5det, kjem over til statleg innkj\u00f8pspolitikk, i dette tilfellet til Forsvaret. Det tek ei stund, men eg er overtydd om at det ikkje vil take veldig lang tid f\u00f8r det kanskje for Luftforsvaret sin del vil vere utenkjeleg \u00e5 kj\u00f8pe noko fr\u00e5 Lockheed Martin. Vi f\u00e5r sj\u00e5 kva gode saksbehandlarar der gjer, og kva vi f\u00e5r av gode r\u00e5d bl.a. fr\u00e5 det etiske r\u00e5det for Statens pensjonsfond.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-19"}
+{"label": "1", "text": "I debatten om skolen sp\u00f8r Inge L\u00f8nning om det er privatskolene som truer enhetsskolen. Nei, forel\u00f8pig er det ikke det. Forel\u00f8pig er det Fremskrittspartiet og H\u00f8yre som gj\u00f8r det, men de f\u00e5r god hjelp av Regjeringa. Det er ikke slik at det er s\u00e5 forferdelig mange privatskoler n\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: I hvilken retning skal dette g\u00e5? For SV er det viktig at den skolen som ikke er god nok for rikfolks barn, den er ikke god nok for noen. Vi \u00f8nsker en skole som er god, moderne og mangfoldig, og for alle. Vi \u00f8nsker at det pedagogiske mangfoldet skal inn i enhetsskolen, at elevene skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 komme seg en tur ut av skolestua innimellom, at l\u00e6rerne f\u00e5r gode l\u00f8nnsforhold og arbeidsbetingelser og at det blir moderne utstyr i skolen, som gj\u00f8r at den faktisk kan utdanne barn for framtida, og ikke for 1950-\u00e5ra. Det er viktig for oss at det skal v\u00e6re slik. Vi er ikke forn\u00f8yd med en skole der noen f\u00f8ler at kvaliteten ikke er god nok, at mangfoldet ikke er stort nok, eller at form\u00e5lsparagrafen og livssynsundervisninga er slik at de ikke f\u00f8ler seg heime der. S\u00e5 vi utfordrer H\u00f8yre til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det, slik at skolen faktisk blir bra nok for alle, og at vi kan bevare det viktige som skolen representerer, nemlig at der skal alle m\u00f8tes, slik at vi l\u00e6rer oss \u00e5 leve sammen ogs\u00e5 i framtida. Det tror jeg H\u00f8yre er opptatt av. S\u00e5 h\u00f8rte jeg at Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen, entret talerstolen her og var opptatt av kommune\u00f8konomien, og det er kanskje et fremskritt. Men det har i dag v\u00e6rt snakk om hvordan Fremskrittspartiet skal finansiere kommunene, og da skal man inn med stykkpris, da er det staten som skal betale, blir det sagt herfra. Og det h\u00f8res ut som om man skal \u00f8se ut av en eller annen ut\u00f8mmelig kilde, som ikke skal merkes for den enkelte. Men jeg har lest litt i Fremskrittspartiets program, og der st\u00e5r det at dette faktisk skal finansieres gjennom en avgift til folketrygden, f.eks. helsedelen. Og da kunne jeg tenke meg \u00e5 sp\u00f8rre Fremskrittspartiets leder om de har regnet litt p\u00e5 dette. Hvor mye vil den sjukdomsskatten bel\u00f8pe seg til for hver enkelt? Hvordan vil Fremskrittspartiet holde disse utgiftene under kontroll? Vil ikke dette bli et ganske l\u00f8psk system hvis det ikke er noen bremser i det? Skal hver enkelt kunne g\u00e5 og hente ut akkurat de pengene de har lyst til \u00e5 ha, og ta med seg hvor som helst, inn i landet, ut av landet, og bruke dem? Jeg har lyst til \u00e5 f\u00e5 dette regnestykket p\u00e5 bordet, slik at Fremskrittspartiet ikke kan fortsette \u00e5 si at dette er utgifter som staten skal betale, og at den enkelte skal slippe \u00e5 bekymre seg for om kommune\u00f8konomien er d\u00e5rlig, og at de i tillegg ogs\u00e5 skal f\u00e5 slippe \u00e5 betale s\u00e5 mye skatt som de gj\u00f8r i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Dette er jo blant dei tinga vi skal svare p\u00e5 i stortingsmeldinga. Vi har hatt ute ei evaluering av hevinga av terskelverdien, som var noko av det siste Morten Meyer gjorde som statsr\u00e5d f\u00f8r eg tok over. Den rapporten vi har f\u00e5tt p\u00e5 bordet, fortel oss at den hevinga var riktig \u00e5 gjere, og at niv\u00e5et ser ut til \u00e5 vere godt n\u00e5r det gjeld samfunns\u00f8konomisk effektivitet. Sp\u00f8rsm\u00e5let om kunngjering er faktisk interessant, fordi ein kunne sj\u00e5 f\u00f8re seg at nettopp dei sm\u00e5 og mellomstore bedriftene ville ha interesse av det. Men det er h\u00f8gst ulike svar ein f\u00e5r p\u00e5 om kunngjering faktisk vil l\u00f8ne seg. Vi ser \u00f2g at det er ulikt, om ein ynskjer sm\u00e5 eller store anbod, n\u00e5r ein snakkar med det lokale n\u00e6ringslivet. Det viktigaste er at ein gjennomf\u00f8rer konkurranse. Og konkurranseelementet ligg som eit generelt krav i lova, og vel ein \u00e5 g\u00e5 til direkte innkj\u00f8p, har vi sagt at ein uansett b\u00f8r s\u00f8rgje for at ein har konkurranse for \u00e5 f\u00e5 mest mogleg ut av pengane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5d Odd Einar D\u00f8rum er om han mener at det forslaget som plutselig kom opp under behandlinga av denne saken i justiskomiteen, om at man skal kunne si fra seg deler av tomta for \u00e5 unng\u00e5 en for h\u00f8y avgift for dem som fester, er rimelig, n\u00e5r vi vet at mange av tomtefesterne har investert betydelige summer i den tomta, i tillegg til at de over \u00e5r har betalt ned hva tomta i utgangspunktet var verdt. Og tror statsr\u00e5den at eierne vil akseptere at festerne sier fra seg deler av tomta for \u00e5 unng\u00e5 denne avgifts\u00f8kningen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-10"}
+{"label": "0", "text": "I dag er det en gledens dag for dem som satt i fangenskap i Japan under annen verdenskrig. Det er ikke noen gledens dag for den summen som blir gitt, og det er ikke noen gledens dag for det disse fangene ble utsatt for, men det er en gledens dag for at den norske stat endelig tar ansvar. Det er det denne saken egentlig dreier seg om. Ved \u00e5 gi denne erstatningen i dag, p\u00e5tar vi oss det ansvaret at vi faktisk burde gitt erstatning p\u00e5 et langt tidligere tidspunkt. Jeg stiller meg sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 s\u00e6rlig etter \u00e5 ha h\u00f8rt Arbeiderpartiets representant: Hvorfor har det tatt s\u00e5 lang tid? Alle er glade for at denne saken n\u00e5 f\u00e5r det utfallet den f\u00e5r, men hvorfor har det tatt s\u00e5 lang tid? Hvorfor m\u00e5tte det et Dokument nr. 8-forslag fra representantene J\u00f8rn L. Stang, Vidar Kleppe, Terje Knudsen og meg selv til f\u00f8r vi fikk denne saken p\u00e5 bordet? Hvis alle representantene og alle partiene mener at dette var p\u00e5 tide, og at vi n\u00e5 er glade for utfallet, burde det v\u00e6rt mulig \u00e5 ordne opp i dette f\u00f8r. En rekke personer har faktisk g\u00e5tt bort mens de har ventet p\u00e5 at staten skulle ta dette ansvaret, og de etterlatte sitter igjen. Disse personene opplevde aldri at man fikk en l\u00f8sning p\u00e5 denne saken, og at de fikk den oppreisningen som de n\u00e5 f\u00e5r, fordi det har g\u00e5tt s\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r man har erkjent det faktiske forhold. Jeg vil likevel gi honn\u00f8r til justiskomiteen for m\u00e5ten den har behandlet denne saken p\u00e5 \u2013 p\u00e5 en ryddig m\u00e5te, saken har f\u00e5tt et godt resultat, og ikke minst st\u00e5r det en enstemmig komite bak innstillingen. Jeg forventer ogs\u00e5 at et enstemmig storting slutter seg til denne. Det var ogs\u00e5 viktig at man fikk p\u00e5 plass det at etterlatte ektefeller og barn av avd\u00f8de er berettiget til denne erstatningen. Hvis ikke, ville det v\u00e6rt en viss bismak ved at man har ventet i s\u00e5 mange \u00e5r at antall personer er blitt sterkt redusert f\u00f8r man kom p\u00e5 banen med erstatning. Heldigvis har man ikke g\u00e5tt i den fellen denne gangen, og jeg er glad for at vi har f\u00e5tt det resultatet som foreligger. Men jeg lar det henge i luften: Hvorfor har det g\u00e5tt s\u00e5 mange \u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Framstegspartiet er imot lyntog i Noreg. No skal me byggja ein ny parsell mot Telemark og Bamble kommune, der representanten bur. Vil han da at me gjerne byggjer med ein standard for 249 km/t, slik at det ikkje blir lyntogtras\u00e9 dit? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er: Riksrevisjonen p\u00e5peiker at me gjennom den privatiseringa som Framstegspartiet var med p\u00e5 p\u00e5 veg og vedlikehald i 2003, no taper ca. 300 mill. kr i \u00e5ret, eller sagt p\u00e5 ein annen m\u00e5te: 5 mil med midtrekkverk. Framstegspartiet vil jo ha meir av dette \u2013 privatisering og konkurranseutsetjing \u2013 som Riksrevisjonen alts\u00e5 seier me taper pengar p\u00e5, som gir d\u00e5rlegare kvalitet p\u00e5 tilbodet, og som blir dyrare og meir byr\u00e5kratisk. Er det s\u00e5nn at Framstegspartiet har s\u00e5 mykje pengar at dei kan sl\u00f8sa og velja ideologiske modellar sj\u00f8lv om dei kostar mykje meir?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den sier i sitt svar at hun viser til unders\u00f8kelser som viser dette. Da vil jeg gjerne vite: Hvilke unders\u00f8kelser er det statsr\u00e5den viser til, som kan fortelle oss at man f\u00e5r en lavere debutalder n\u00e5r det gjelder rusbrus og alkohol? Unders\u00f8kelser som jeg har sett, viser nemlig at veldig f\u00e5 debuterer ved bruk av rusbrus. Jeg vil bare vite om statsr\u00e5den kan fortelle meg det, slik at jeg ogs\u00e5 f\u00e5r lese de samme unders\u00f8kelsene som sosialministeren, som viser en tidligere debutalder, og som viser hva man drikker ute p\u00e5 restauranter. De fleste alkoholholdige drikkevarene nytes n\u00e5r vi er ute p\u00e5 restauranter, for det er som regel der man har bevillingene, eller man drikker i sitt eget private hjem. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er: Kan du fortelle meg hvilke unders\u00f8kelser du viser til, som p\u00e5peker at man vil f\u00e5 en lavere debutalder p\u00e5 grunn av rusbrus?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Ansvar for \u00e5 oppfylle inng\u00e5tte avtaler st\u00e5r fortsatt relativt sterkt i Norge. Dette gjelder ogs\u00e5 avtaler om gjeldsstiftelse. Utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at avtaler skal holdes og gjeld betales. Men noen ganger g\u00e5r ting galt, uten at dette n\u00f8dvendigvis er spekulativt eller forventet eller p\u00e5 annen m\u00e5te kreditorsvik. Da kan det v\u00e6re b\u00e5de n\u00f8dvendig og rimelig \u00e5 kunne gi hjelp og mulighet til \u00e5 komme seg p\u00e5 fote igjen. Slik sett er det positivt at representanter fra SV ikke bare har tatt et skritt for \u00e5 sette denne problematikken p\u00e5 dagsordenen, men faktisk ogs\u00e5 foresl\u00e5r tiltak. Ofte er man mer opptatt av \u00e5 vise at noe er et problem, enn \u00e5 l\u00f8se problemet. Jeg er derfor glad for at man her har valgt \u00e5 komme med forslag til tiltak. Vi er ikke like sikre p\u00e5 at alle forslagene vil hjelpe, og dem vil vi f\u00f8lgelig ikke st\u00f8tte. Men de forslagene som har f\u00e5tt flertall i innstillingen, st\u00e5r vi alts\u00e5 bak. Informasjon er viktig. Ikke minst dersom man skal kunne fungere som markedsakt\u00f8r i en markeds\u00f8konomi, er det avgj\u00f8rende at man f\u00e5r full informasjon og kan sette denne informasjon inn i egen situasjon. Vi m\u00e5 bare innr\u00f8mme at man noen ganger beh\u00f8ver litt hjelp til spesielt \u00e5 kunne benytte informasjonen og sette den inn i sin private situasjon. Det er grunnen til at vi mener det er viktig ikke bare \u00e5 g\u00e5 inn og se p\u00e5 markedsf\u00f8ringen, som jo er det som f\u00f8rst springer en i \u00f8ynene, men ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 dette som en profesjonell part som gir l\u00e5n, og hvordan den parten ogs\u00e5 b\u00f8r ha mulighet og ansvar \u2013 faktisk ogs\u00e5 et moralsk ansvar \u2013 til \u00e5 passe p\u00e5 at man ikke setter personer i en vanskeligere situasjon enn n\u00f8dvendig. Derfor st\u00f8tter vi dette. N\u00e5r det gjelder forslaget om \u00e5 utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld etter f.eks. den amerikanske modellen, er jeg veldig glad for at SV har funnet noe i USA som det g\u00e5r an bringe med seg videre. Vi er n\u00e5 av den oppfatning at grunnlaget for \u00e5 st\u00f8tte dette er at vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en helhetlig og god gjennomarbeidelse av hvordan dette kan eller ikke vil kunne passe inn i norsk rett og i det norske samfunn. Men vi synes at det er et poeng for Stortinget \u00e5 se seg rundt og innhente den informasjon vi kan innhente, ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vi har tillit til at Regjeringen, med de ressurser den besitter, ogs\u00e5 har mulighet til \u00e5 foreta en god, gjennomarbeidet vurdering p\u00e5 fritt grunnlag for \u00e5 se om dette kanskje er en mulig vei \u00e5 g\u00e5. Men vi tar alts\u00e5 alle forbehold, selv om vi st\u00f8tter forslaget om en utredning, fordi vi vil se dette i sin fulle bredde f\u00f8r vi tar en endelig vurdering. Slik sett m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at vi med en viss spenning ser frem til hvordan man vil se p\u00e5 om dette passer inn, for vi m\u00e5 innr\u00f8mme at det er stor forskjell p\u00e5 amerikansk rett og norsk rett p\u00e5 mange omr\u00e5der, ogs\u00e5 innenfor dette. Men vi synes likevel at med den store utredningskapasitet vi vet departementet besitter, kan dette neppe v\u00e6re \u00e5 betrakte som en altfor stor arbeidsbyrde.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-02"}
+{"label": "0", "text": "I vinteren vi n\u00e5 har v\u00e6rt igjennom, har mattrygghet v\u00e6rt i fokus. Vi har hatt flere debatter i l\u00f8pet av vinteren og v\u00e5ren her i Stortinget n\u00e5r det gjelder E. coli-saken, og vi har hatt to redegj\u00f8relser fra Regjeringen om hva de ville gj\u00f8re med E. coli-saken og fugleinfluensaen, som ogs\u00e5 ville p\u00e5virket mattryggheten dersom den br\u00f8t ut. Mattrygghet og merking av mat er sv\u00e6rt viktig. Merking av mat er noe som bidrar til \u00e5 informere forbrukerne, og det er med p\u00e5 \u00e5 opprettholde tilliten fra forbrukerne til den maten som de kj\u00f8per. Det gir ogs\u00e5 forbrukerne nyttig informasjon om hvor maten kommer fra, og hvilken prosess den har v\u00e6rt igjennom. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som opptar et stort antall forbrukere. Vi har i dialog direkte med forbrukerne og gjennom media f\u00e5tt informasjon om og mange synspunkter p\u00e5 dette i l\u00f8pet av den vinteren vi har v\u00e6rt igjennom. Vi har f\u00e5tt kunnskap om at det er manglende merking av maten vi kj\u00f8per. Man kan ogs\u00e5 stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvor god er egentlig den informasjonen som vi har i dag? Etter v\u00e5r oppfatning er den mangelfull, og den er sv\u00e6rt s\u00e5 kryptisk. Hvilken informasjon gir \u00abNorge 103\u00bb den enkelte forbruker? P\u00e5 en pakning kj\u00f8tt kan det st\u00e5 Norge 103 og 104 \u2013 og mange forskjellige tall. Det det viser, er at kj\u00f8ttet p\u00e5 sin vei frem til forbruker har v\u00e6rt igjennom mange anlegg, spesielt gjelder dette Gilde, som er en stor produsent med mange anlegg. Jeg tror at den enkelte forbruker ville hatt interesse av \u00e5 vite at det kj\u00f8ttet som man kj\u00f8per, kanskje ikke er s\u00e5 ferskt som vi liker \u00e5 tro. Vi burde kanskje vite at kj\u00f8ttet har v\u00e6rt gjennom flere anlegg p\u00e5 vei til butikken, og vi burde kanskje ogs\u00e5 vite at kj\u00f8ttet har v\u00e6rt frosset opptil flere ganger f\u00f8r det havner i butikken. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noe med dette, slik at forbrukerne f\u00e5r mer informasjon om dette og vi unng\u00e5r \u00e5 komme i en slik situasjon som vi har v\u00e6rt i i vinter, der tilliten til norsk mat er blitt satt p\u00e5 pr\u00f8ve. Derfor m\u00e5 vi f\u00e5 informasjon om b\u00e5de produksjonsdato og innfrysingsdato. Dette med opprinnelsesmerking skal jeg komme litt tilbake til. Det kan v\u00e6re, som det ogs\u00e5 st\u00e5r i brevet fra statsr\u00e5den, vanskelig \u00e5 definere n\u00e5r produksjonsdato og innfrysingsdato er, fordi det er uklart n\u00e5r den endelige produksjonen skjer. Dette er en lang prosess, men man er n\u00f8dt til \u00e5 finne frem til ordninger som viser riktig dato. Jeg synes at statsr\u00e5den i sitt svar til komiteen er veldig positiv. Statsr\u00e5den skal ha skryt for det. Jeg synes at hun kommer Stortinget og forslagsstillerne veldig i m\u00f8te i brevet, for regjeringen gir i brevet ganske sterke lovnader om at de vil jobbe med denne problemstillingen. S\u00e5 ser jeg at Regjeringen hevder at EU-regelverket er til hinder for dette, og at Norge ikke vil ha noen p\u00e5virkning p\u00e5 det. Det er det verdt \u00e5 merke seg for en nei-regjering. Men Norge m\u00e5 gjennom sin aktive rolle som medlem i E\u00d8S-samarbeidet spille inn til EU at vi \u00f8nsker et sterkt fokus p\u00e5 dette og et bedre regelverk. Derfor synes jeg det er viktig at Regjeringen tar ansvar og er en aktiv p\u00e5driver i forhold til bransjen, slik at vi f\u00e5r bedre merking, og ikke minst er det viktig at Regjeringen ogs\u00e5 benytter sin mulighet til \u00e5 p\u00e5virke gjennom EU-systemet \u2013 hvis vi i det hele tatt har noen p\u00e5virkningskraft.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si at noe av det statsr\u00e5den sa i sted, forbauset meg. Selvsagt er det riktig at dette ogs\u00e5 dreier seg om forhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, og at det kanskje er vanskelig for ham \u00e5 g\u00e5 inn i det n\u00e5r det gjelder de tidligere tider. Men det gjelder jo ogs\u00e5 statens part som lovgivningsmakt og Regjeringen, som h\u00e5ndhever lovene. S\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r, gjelder det bl.a. arbeidsmilj\u00f8loven, som man i tidligere tider var unntatt fra frem til 1995. Det gjelder en del regler for dykking, som var snillere overfor operat\u00f8rselskapene i Norge enn i bl.a. USA. Det er alts\u00e5 f\u00f8rst og fremst myndighetsut\u00f8velsen som m\u00e5 unders\u00f8kes. Og der burde det p\u00e5 et tidligere tidspunkt v\u00e6rt et langt sterkere driv b\u00e5de fra denne og tidligere regjeringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta det som har skjedd med mange av pionerdykkerne, langt mer alvorlig enn det som er gjort. Jeg synes ogs\u00e5 at nordsj\u00f8dykkerne, i tillegg til at de vil ha og fortjener anerkjennelse fra staten og det norske folk, i hvert fall fortjener at vi s\u00f8rger for at de som virkelig er blitt skadet og har f\u00e5tt senvirkninger, slipper de \u00f8konomiske bekymringer som mange av dem har og har hatt. Vi er en styrtrik nasjon, og s\u00e5 m\u00e5 de \u2013 og deres familier \u2013 som har en god del av \u00e6ren for at vi i \u00e5r har et overskudd p\u00e5 200 milliarder kr, et oljefond p\u00e5 over 400 milliarder kr og en glimrende \u00f8konomi, ha d\u00e5rlig \u00f8konomi. Det er ingen grunn til at vi ikke for lengst skulle ha f\u00e5tt skikkelige erstatningsordninger, kompensasjonsordninger \u2013 man kan kalle det hva man vil. Vi burde i hvert fall ha s\u00f8rget for at de som gjorde en kjempeinnsats i sine yngre dager og n\u00e5 lider, og deres familier, ble tatt vare p\u00e5 p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Det er et politisk ansvar for hele Stortinget og diverse regjeringer, men n\u00e5 kan vi i hvert fall gj\u00f8re noe med det, n\u00e5r vi har en god \u00f8konomi. Da synes jeg det er leit at statsr\u00e5den er litt tilbakeholden og forsiktig og alltid skal vurdere konsekvenser og unders\u00f8ke og unders\u00f8ke. Man kunne raskt ha gjort noe med dette, b\u00e5de denne og tidligere regjeringer, og derfor er det trist at dagens statsr\u00e5d er litt tilbakeholden. Selvsagt kunne andre regjeringer ha gjort noe p\u00e5 et tidligere tidspunkt, men vi kan vel ikke fortsette bare \u00e5 unders\u00f8ke. Det g\u00e5r an for statsr\u00e5der \u00e5 ta selvstendige initiativ til i hvert fall \u00e5 komme med noen \u00f8konomiske ordninger som gj\u00f8r livet lettere for dem som fremdeles lever, deres familier og familiene til dem som har falt bort, istedenfor den passive holdningen som jeg f\u00f8ler at statsr\u00e5den p\u00e5 dette omr\u00e5det utviser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er ikke helt sikker p\u00e5 om jeg forsto hele sp\u00f8rsm\u00e5let, men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 svare ut fra det jeg oppfattet. Man vil selvf\u00f8lgelig ha mange virkemidler for \u00e5 m\u00f8te det vi kaller utdanningsb\u00f8lgen, som representanten Lien var inne p\u00e5. Vi vet at det kommer et \u00f8kt antall studenter til v\u00e5re universiteter og h\u00f8yskoler, og nettopp derfor har vi lagt fram en sak som Stortinget n\u00e5 har til behandling. Den heter Utdanningslinja. I den saken er det lagt et grunnlag for den strategien som jeg h\u00e5per Regjeringen sammen med Stortinget skal kunne utf\u00f8re for \u00e5 opprettholde god kvalitet p\u00e5 de studietilbudene som er, samtidig som man klarer \u00e5 ta inn flere studenter. Vi har allerede begynt den jobben gjennom revidert nasjonalbudsjett i \u00e5r, og den vil vi f\u00f8lge opp. Stortinget skal n\u00e5 diskutere hele grunnlaget for de tiltakene og de planene som m\u00e5 legges for \u00e5 kunne m\u00f8te denne utdanningsb\u00f8lgen, som jeg er helt enig i at vi m\u00e5 se positivt p\u00e5. Jeg mener det er bra at Stortinget n\u00e5 har denne saken til behandling. Det vil hjelpe veldig godt for \u00e5 f\u00e5 til en god debatt framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Det er mange l\u00e6rere og elever som ikke kjenner seg igjen i det klasserommet statsr\u00e5d Clemet beskriver, og heller ikke i den utdanningsstatistikken som hun i dag legger fram, og den hun tidligere har lagt fram. Statistikk kan brukes p\u00e5 mange m\u00e5ter, og den trenger ikke m\u00e5le det som egentlig skal m\u00e5les. Det vil jeg hevde i forhold til den type utdanningsstatistikk som statsr\u00e5den har lagt fram. For det f\u00f8rste har vi n\u00e5 en differensiert struktur. Vi har mange sm\u00e5 skoler, udelte og f\u00e5delte skoler. I Oslo har man f.eks. veldig mange store skoler i sentrale str\u00f8k, og i mange sm\u00e5 kommuner har man sm\u00e5, udelte og f\u00e5delte skoler. For det andre er deler av spesialundervisningen lagt inn i Clemets tall. Det vil si at en del undervisning som enkeltelever f\u00e5r, og som en hel klasse ikke f\u00e5r, er kommet inn i statistikken. For det tredje er det slik at ser man p\u00e5 fordelingen av gruppest\u00f8rrelsen, er det 57,3 pst. av elevene som er i grupper med over 17 elever, og n\u00e6r 20 pst. av elevene er i grupper med over 20 elever. Er statsr\u00e5d Clemet enig i at det er behov for \u00e5 gjennomg\u00e5 m\u00e5ten man ser p\u00e5 statistikken p\u00e5?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-13"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte litt uvanlig. Jeg vil gjerne gratulere statsr\u00e5den med et sv\u00e6rt godt innlegg. Etter mitt skj\u00f8nn var det noe av det klokeste som har v\u00e6rt sagt her i salen s\u00e5 langt. Jeg syns det er hyggelig \u00e5 se at vi har en energiminister som ogs\u00e5 evner \u00e5 ta opp i seg milj\u00f8perspektivet i energipolitikken. Noe av det som har manglet i alle energipolitiske diskusjoner i dette hus i mange, mange \u00e5r, er nettopp det perspektivet som g\u00e5r p\u00e5 milj\u00f8, og som ogs\u00e5 gj\u00f8r at det har blitt en stor sak i salen i dag knyttet til gasskraftverk. S\u00e5 jeg syns det er sv\u00e6rt positivt, og jeg tror at det perspektivet at energi og milj\u00f8 ikke kan ses atskilt, men m\u00e5 ses sammen, er det viktigste perspektivet man m\u00e5 ha p\u00e5 norsk energipolitikk i \u00e5rene framover. Jeg er ogs\u00e5 glad for at det s\u00e5 sterkt understrekes at vi har et nasjonalt ansvar for \u00e5 n\u00e5 de internasjonale avtalene som ligger i Kyoto-mekanismen. Og Kyoto-mekanismen er jo forh\u00e5pentligvis bare det f\u00f8rste skrittet i at man internasjonalt faktisk vil ta det ansvaret det er \u00e5 f\u00e5 ned klimagassutslippene. Men det betyr at det p\u00e5hviler oss et helt spesielt ansvar, som en betydelig energinasjon, \u00e5 m\u00f8te de nasjonale forpliktelsene som ligger p\u00e5 oss. Det betyr alts\u00e5 at det ikke er mulig for oss over tid \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kj\u00f8pe oss ut av det som er unntaksreglene i Kyoto-mekanismen, nemlig kvotebytte og hva det ellers m\u00e5tte v\u00e6re av unntaksbestemmelser. Hovedm\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at vi nasjonalt m\u00e5 m\u00f8te forpliktelsene, og det vil bl.a. medf\u00f8re at det \u00e5 bygge den typen gasskraftverk som flertallet n\u00e5 \u00f8nsker, alts\u00e5 er et skritt i helt feil retning. La meg likevel utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 et punkt som jeg opplever som et betydelig problem. En av dem som har v\u00e6rt blant de sterkeste p\u00e5driverne for \u00e5 f\u00e5 fram denne gasskraftdebatten, har v\u00e6rt et selskap med det sv\u00e6rt misvisende navnet Naturkraft, som p\u00e5 toppen av alt eies av tre statseide selskaper. To av disse selskapene er s\u00e5gar energiministeren generalforsamling for, og det tredje h\u00f8rer inn under N\u00e6ringsdepartementet og Sponheim. Hvordan oppleves det, sett fra et departementalt st\u00e5sted, \u00e5 ha selskap som man er generalforsamling for, som kontinuerlig saboterer det som er Regjeringens politikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Statsr\u00e5den kjenner noe til Rv 3, da hun visstnok har hatt den glede \u00e5 v\u00e6re passasjer i et vogntog, men det var nok p\u00e5 litt t\u00f8rrere og bedre veger enn i slutten av oktober. Det man kan si om Rv 3, er at rundt 90 pst. av vogntogene velger \u00d8sterdalen framfor Gudbrandsdalen fordi den er kortere og dermed mer l\u00f8nnsom, b\u00e5de \u00f8konomisk og milj\u00f8messig. Rv 3 er ogs\u00e5 utpekt som stamveg av Stortinget, men bare 9 pst. av Rv 3 holder i dag vedtatt stamvegnorm n\u00e5r det gjelder 8,5 m bredde. Vegdekket er ujevnt og slitt, og det er ikke gjort noen s\u00e6rlige investeringer p\u00e5 en \u00e5rrekke. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en del uhell. Da er det viktig at det settes inn nok ressurser ogs\u00e5 ved uventet og stort sn\u00f8fall. Jeg \u00f8nsker ikke at man skal stenge vegen. En s\u00e5 viktig samferdsels\u00e5re skal fortsatt v\u00e6re \u00e5pen. Det er en livsnerve i Distrikts-Norge. Vi snakker jo varmt om distriktspolitikk, s\u00e5 her m\u00e5 statsr\u00e5den v\u00e6re klar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-13"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste vil jeg, som jeg gjorde i stad, p\u00e5 det aller sterkeste tilbakevise at vi har en handlingslammet regjering. Vi har den mest aktivistiske regjering p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det som Norge noensinne har hatt, og vi har en liste over ting vi har gjennomf\u00f8rt p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det, som Bondevik-regjeringen ville v\u00e6rt stum av misunnelse over, hvis de hadde visst om det p\u00e5 det tidspunktet. N\u00e5r det gjelder denne ene saken, har jeg ogs\u00e5 sagt at vi har klarlagt politikken p\u00e5 n\u00e6r sagt alle omr\u00e5der p\u00e5 sn\u00f8scooteromr\u00e5det. Det drives sn\u00f8scootervirksomhet i Norge i dag. Folk kj\u00f8rer sn\u00f8scooter alle de stedene som ble nevnt her. Det eneste sp\u00f8rsm\u00e5let av betydning som vi vil komme tilbake til, er sp\u00f8rsm\u00e5let om rekreasjonskj\u00f8ring. Jeg tror det vanskelige der er akkurat det som Line Henriette Hjemdal pekte p\u00e5, at vi trenger en balanse mellom det \u00f8nsket som noen har om \u00e5 komme raskt og effektivt ut i naturen p\u00e5 sn\u00f8scooter, og det \u00f8nsket som mange andre har, om at naturen ogs\u00e5 skal v\u00e6re et sted man kan oppleve stillhet og ro og ikke bli plaget med un\u00f8dig sn\u00f8scooterkj\u00f8ring.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, g\u00e5r inn for at Regjeringen iverksetter arbeid for \u00e5 f\u00e5 oversikt over mulige konsekvenser av klimaendringer og fremmer en sak for Stortinget om aktuelle tiltak for \u00e5 begrense effekten av klimaendringer innenfor alle samfunnssektorer. P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil statsr\u00e5den oppfylle dette vedtaket, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te kan Norge ogs\u00e5 styrke den internasjonale innsatsen for \u00e5 begrense klimaendringer f\u00f8r de oppst\u00e5r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille justisministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abEn unders\u00f8kelse som Oslo-politiet har gjort n\u00e5r det gjelder beslaglagte v\u00e5pen, viser at ten\u00e5ringer b\u00e6rer etterligninger av v\u00e5pen og ikke ekte skytev\u00e5pen. Slike etterligninger er i salg i vanlige butikker og kan lett forveksles med ekte v\u00e5pen av dem som utsettes for trusler. Hvilke initiativer vil statsr\u00e5den ta for \u00e5 hindre utbredelsen av slike leket\u00f8y og etterligninger?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-13"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si at vi er glad for at vi f\u00e5r flertall for \u00e9n del av v\u00e5rt forslag, at man f\u00e5r en gjennomgang. Men vi er selvf\u00f8lgelig skuffet over at dette ikke skal gjelde M\u00f8re og Romsdal og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. For \u00f8vrig synes jeg saksordf\u00f8reren gav en grei redegj\u00f8ring for saken, og kan slutte meg til det som ble sagt der. N\u00e5r det gjelder det forslaget som ikke f\u00e5r flertall, er vi skuffet over Arbeiderpartiet, spesielt siden Arbeiderpartiet var veldig aktivt i media i forkant av denne saken og signaliserte at de kom til \u00e5 st\u00f8tte forslaget. N\u00e5r man s\u00e5 kommer til realitetene, har Arbeiderpartiet alts\u00e5 hoppet av lasset og s\u00f8rget for at dette ikke f\u00e5r flertall. Det rammer en rekke kommuner i M\u00f8re og Romsdal og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Det er betenkelig, fordi det her rett og slett blir en forskjellsbehandling. I 1995 og 1997, da man hadde flom i andre deler av landet, vedtok Stortinget at man skulle dekke dette fullt ut. N\u00e5 blir det en forskjellsbehandling. Da kan man jo stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor foretar man en slik forskjellsbehandling? Er det slik at det er partiboken som avgj\u00f8r hvem som skal f\u00e5 erstatning eller ikke? Er det kanskje LO som trykker p\u00e5 sine representanter, som s\u00f8rger for at dette f\u00e5r flertall eller ikke flertall? Det er ganske uheldig at det kanskje er trynefaktoren \u2013 unnskyld uttrykket \u2013 som avgj\u00f8r om Stortinget skal yte erstatning eller ikke. For oss i Fremskrittspartiet er rettferdighet, at man behandler alle likt, det viktigste. Derfor synes vi selvf\u00f8lgelig at disse kommunene i M\u00f8re og Romsdal og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag skal bli behandlet p\u00e5 samme m\u00e5te som man behandlet kommunene i 1995 og 1997. For det er, som saksordf\u00f8reren sier, ganske vanskelig \u00e5 forutsi n\u00e5r en flom kommer. En flom medf\u00f8rer store kostnader, og det er selvsagt vanskelig \u00e5 dekke det opp i kommunale budsjett. Men som sagt: \u00c5 gj\u00f8re dette til et rettferdig system, der man likebehandler de forskjellige kommunene helt ut fra andre, mer politiske motiv, er det viktigste for oss.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er vanskelig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at innspillene fra Norge er ambisi\u00f8se, n\u00e5r de p\u00e5 begge de to avgj\u00f8rende punktene st\u00f8tter de landene i EU som \u00f8nsker de minst ambisi\u00f8se m\u00e5lsettingene. Det p\u00e5g\u00e5r en debatt om EU skal ha et utslippsm\u00e5l p\u00e5 40 pst. Det tar Norge ikke stilling til. Det p\u00e5g\u00e5r en debatt om en skal ha tre m\u00e5l eller ikke. Jeg skj\u00f8nner statsministeren ikke ser fordelene med tre m\u00e5l, men et fornybarm\u00e5l, alts\u00e5 et avgj\u00f8rende m\u00e5l for den store fornybarsatsingen som Tyskland n\u00e5 g\u00e5r gjennom. Uten denne typen konkrete m\u00e5l, overlates mer av ansvaret for \u00e5 kutte utslipp til et kvotesystem som i dag ikke fungerer \u2013 hvorfor? Jeg gjentar mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l: F\u00f8ler statsministeren seg bekvem med \u00e5 plassere Norge i samme leir som de mest forsiktige landene i Europa? Og hvorfor har hun s\u00e5 sterk tro p\u00e5 kvotesystemet at hun ikke vil sikre seg at det finnes m\u00e5l som g\u00e5r utover det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg h\u00f8rte representanten Holtens tilfredshet med at lokale myndigheter \u00f8nsker en bompengefinansiering, og at de lokale myndighetene har tatt det totale ansvar i saken om trafikkavviklingen i T\u00f8nsberg. Betyr dette at Kristelig Folkeparti mener at staten har l\u00f8pt fra sitt ansvar som total innkrever av bilrelaterte avgifter i det ansvaret de normalt burde hatt for veiutbygging? Mener ogs\u00e5 Kristelig Folkeparti at p\u00e5 sikt er det de lokale myndigheter som b\u00f8r styre veiutbyggingen i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-28"}
+{"label": "1", "text": "Trygghet er et velferdsgode. Trygghet er en forutsetning for et fungerende demokrati. Det er ogs\u00e5 basis for den personlige og menneskelige utviklingen. Det er en prioritert oppgave for SV og Regjeringen \u00e5 gj\u00f8re samfunnet trygt. Trygghet skapes b\u00e5de med forebyggende arbeid og med n\u00e6r og sterk politikraft. For \u00e5 skape trygghet i samfunnet m\u00e5 vi begynne tidlig \u2013 ja, allerede i barnehager og p\u00e5 skoler. SV og den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har jobbet knallhardt for \u00e5 f\u00e5 full barnehagedekning i landet. Vi er nesten i m\u00e5l. Kun noen f\u00e5 \u2013 og de aller fleste av dem borgerligstyrte \u2013 kommuner er igjen. Full barnehagedekning betyr at sosialiseringsprosessen starter tidlig og i pedagogiske og trygge rammer. Ogs\u00e5 barn med minoritetsbakgrunn f\u00e5r anledning til \u00e5 l\u00e6re norsk i tidlig alder. De slipper \u00e5 slite med spr\u00e5ket n\u00e5r de begynner p\u00e5 skolen. Mestring preger hverdagen til barna. Det gir ro i skolehverdagen, noe som igjen gj\u00f8r skolen interessant og givende for barn. En slik skole skaper gode og trygge borgere. Denne regjeringen har gjort l\u00e6remidler i videreg\u00e5ende skole gratis. Det gir ungdommer st\u00f8rre muligheter for \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende skole. Vi vet at over 40 pst. av de innsatte i norske fengsler har grunnskolen som h\u00f8yeste fullf\u00f8rte utdanning, nesten ingen har h\u00f8yere utdanning. Gratis skole og \u00f8kt satsing p\u00e5 s\u00e5kalte drop-outs \u00f8ker videre sjansene for at ungdom satser p\u00e5 h\u00f8yere utdanning og blir en ressurs for familien og samfunnet. Engasjerte ungdommer er trygge ungdommer. Fra 2005 til 2009 har vi \u00f8kt kommunenes budsjettramme med over 28 milliarder kr. Disse pengene har bl.a. g\u00e5tt til gode forebyggingsform\u00e5l rettet mot barn og ungdom, som fritidsklubber og uorganisert idrett. Dette mener jeg er den beste politikken for \u00e5 holde ungdommen unna rus, kriminalitet og annen negativ, u\u00f8nsket atferd \u2013 med andre ord forebygging! Her strander opposisjonen. Til tross for gode rammer kutter borgerligstyrte kommuner, som Oslo, i ikke lovp\u00e5lagte gode fritidstilbud til barn og unge og i lavterskeltilbud til utsatte grupper. Forebygging er ogs\u00e5 \u00e5 ikke gj\u00f8re de gale tingene. Da gjelder det \u00e5 ha en restriktiv alkohol- og skjenkepolitikk. Her er Fremskrittspartiets alkoholpolitikk et godt eksempel p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re de gale tingene. Ogs\u00e5 i 2009 vil Fremskrittspartiet redusere alkoholavgiftene med 670 millioner kr. \u00d8kt adgang til alkohol betyr \u00f8kt inntak. Og vi vet hva \u00f8kt inntak av alkohol betyr. Det betyr st\u00f8rre belastninger for den enkelte, for vedkommendes omgangskrets, for v\u00e5rt helseapparat og i denne sammenheng med tanke p\u00e5 den alminnelige ro og orden og behov for ordenspoliti i v\u00e5re gater. I Oslo foreslo byr\u00e5det, utg\u00e5tt av H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, f\u00f8r sommeren en skjenkeplan som ble regelrett slaktet av Oslo-politiet. Visepolitimesteren i Oslo sa: \u00abTing tyder p\u00e5 at nordmenn og stor tilgjengelighet p\u00e5 alkohol er en d\u00e5rlig kombinasjon. I forhold til skjenketider b\u00f8r man snarere g\u00e5 bakover i tid.\u00bb Han sa videre: \u00abVi har mange ganger sagt at vi bruker en uforholdsmessig stor andel av de uniformerte ressurser natt til l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. V\u00e5re folk redder liv hver helg. Skulle vi ha enda flere steder med de samme utfordringene som i sentrum, g\u00e5r det imot hva vi \u00f8nsker \u00e5 bruke ressursene p\u00e5. I tillegg vil dette skape negative konsekvenser for bomilj\u00f8ene.\u00bb Det er et tankekors at de samme partiene som roper om bemanningskrise i politiet, f\u00f8rer en politikk som gj\u00f8r at behovet for politiet \u00f8ker, og som politiet selv mener ikke er bra. Et annet eksempel er at Fremskrittspartiet reduserer bevilgningene til Kredittilsynet med 12,3 mill. kr. Toll- og avgiftsetaten blir kuttet med 150 mill. kr. Vil ikke dette bety mindre kontroll med kriminalitet? Betyr ikke dette \u00f8kte utgifter for det samme politiet som de \u00f8nsker \u00e5 styrke? For \u00e5 skape trygghet trenger en effektivt n\u00e6rpoliti. Regjeringen har \u00f8kt politiets budsjett hvert \u00e5r, med til sammen 2 milliarder kr fra 2006 til 2009. Politiet har f\u00e5tt en reell \u00f8kning p\u00e5 365 mill. kr i 2008. Denne \u00f8kningen fortsetter i 2009. Vi har tatt situasjonen i politiet, som ogs\u00e5 beskrives i bemanningsrapporten \u00abPolitiet mot 2020\u00bb, p\u00e5 alvor. Derfor har vi hvert \u00e5r siden vi overtok regjeringsansvar, \u00f8kt tallet p\u00e5 politistudenter kraftig. Neste \u00e5r skal vi ta opp 552 studenter. Dette er rekordh\u00f8yt. Justisministeren har fortalt at 150 erfarne politifolk har utsatt sin pensjonsavgang. Dette er en viktig gruppe mennesker, som har unik kompetanse som politiet trenger. Oslo-politiet gj\u00f8r en meget god jobb og f\u00e5r en \u00f8kning i sitt budsjett. Jeg er forn\u00f8yd med at det skal komme to nye politiposter i Oslo neste \u00e5r. Jeg h\u00e5per at en av dem kommer p\u00e5 Furuset. N\u00e6rmilj\u00f8ene har lenge \u00f8nsket det. Et av v\u00e5re st\u00f8rste bidrag til Oslo-politiet er at vi har redusert soningsk\u00f8ene, fra om lag 3 000 dommer i 2005 til 460 dommer n\u00e5. Dette betyr at politiet slipper \u00e5 bruke store ressurser p\u00e5 bl.a. \u00e5 hente og bringe varetektsfanger til og fra rettslokalene. Alle politidistrikter skal nyte godt av det, men Oslo vil komme best ut av det. DNA-registeret vil bli styrket neste \u00e5r. Det er en sentralfinansiert reform som vil avlaste politidistriktenes budsjett. I tillegg viser erfaringene fra utlandet at flere forbrytere blir tatt ved hjelp av DNA-teknologien. Dette vil igjen avlaste politiets budsjetter. Oslos gater skal v\u00e6re trygge for alle som ferdes i Oslo. Jeg setter stor pris p\u00e5 at politiet gir gode r\u00e5d til alle som oppholder seg i Oslo, som \u00e5 vise varsomhet, v\u00e6re forsiktige, g\u00e5 sammen med venner, ikke ta piratdrosjer osv. Men jeg liker ikke at politiet frar\u00e5der folk \u00e5 ferdes visse steder i Oslo. Siste r\u00e5d var ikke \u00e5 g\u00e5 i nedre del av Karl Johans gate \u2013 riktig nok i beruset tilstand. Men jeg mener at hver eneste millimeter av Oslos offentlige rom skal v\u00e6re tilgjengelig for alle som oppholder seg i Oslo, og har rent mel i posen. Det vil bli et demokratisk problem dersom politiet ber oss om ikke \u00e5 ferdes p\u00e5 visse steder. Oslo-folk har krav p\u00e5 trygghet, og det skal bli levert. For SV og Regjeringen er det viktig \u00e5 ha en fungerende og m\u00e5lrettet kriminalomsorg. Regjeringen har framlagt en kriminalomsorgsmelding med hovedfokus p\u00e5 straff som virker. Vi vil at de innsatte skal bruke soningstiden p\u00e5 \u00e5 forberede seg til \u00e5 komme tilbake til samfunnet som gode mennesker. Vi vil derfor ha utdanningstilbud i alle landets fengsler. I tillegg skal de innsatte ha tilgang til bibliotekene. Et av virkemidlene Regjeringen foresl\u00e5r, er \u00e5 innf\u00f8re en tilbakef\u00f8ringsgaranti. Sentrale momenter i en tilbakef\u00f8ringsgaranti vil v\u00e6re \u00e5 sikre bosetting etter l\u00f8slatelse, behandling for rusavhengige, mulighet for oppl\u00e6ring/utdanning, \u00f8konomisk r\u00e5dgivning og bistand med hensyn til gjeldsproblematikk og arbeid. P\u00e5 vegne av Oslos befolkning, s\u00e6rlig barn og unge, er jeg veldig glad for at det kommer et barnehus i Oslo neste \u00e5r. Dette vil gi et mer helhetlig og samordnet tilbud til barn som har v\u00e6rt utsatt for overgrep. I 2007 ble det opprettet barnehus i Bergen og Hamar. I 2008 blir det opprettet barnehus i Kristiansand og Trondheim. I den korte taletiden jeg har igjen, vil jeg snakke om et meget viktig tema, nemlig trygghet for kvinner. Jeg er sv\u00e6rt glad for at forslag om lovfesting av krisesentertilbudet \u2013 b\u00e5de for kvinner og menn \u2013 n\u00e5 er sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring. Det gjenst\u00e5r mye for \u00e5 gi kvinner den hjelpen de trenger, men vi er p\u00e5 god vei. I tillegg er jeg forn\u00f8yd med at Alternativ til Vold er styrket i budsjettet, for \u00e5 kunne v\u00e6re landsdekkende. Igjen er forebygging av vold den beste hjelpen v\u00e5re kvinner kan f\u00e5. Jeg vil videre legge til at vi n\u00e5 har f\u00e5tt familievoldskoordinatorer i alle landets politidistrikter. Fra SVs side er dette viktige tiltak for \u00e5 sikre tryggheten til kvinner. Vi er stolte av det, men vi vil fortsette kampen for \u00e5 trygge kvinners og alles hverdag i landet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for at veien blir oppstartet. Men sp\u00f8rsm\u00e5let mitt og mange andres er n\u00e5r dette skjer, hvorledes det skjer, og hvor raskt det skjer. Det var mange som var ute og flagget da forslaget til Nasjonal transportplan ble lagt fram. Man roste Regjeringen, man roste Senterpartiet, man roste samferdselsministeren. Men akkurat pr. dags dato er det i hvert fall ikke mange i mitt distrikt som roser dem jeg n\u00e5 nevnte. Man er heller litt sint, man er skuffet, man er irritert, og man har ikke den gl\u00f8den som man hadde i begynnelsen da man var p\u00e5 lag med statsr\u00e5den om dette. Mitt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg \u00f8nsker et konkret svar p\u00e5, er: Hva kan statsr\u00e5den love? Og ikke minst: Hva kan statsr\u00e5den garantere n\u00e5r det gjelder rv. 2, og denne strekningen konkret?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-06"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den sa i sitt innlegg \u2013 og det ble vel ogs\u00e5 understreket p\u00e5 den pressekonferansen som var i vinter, da man la frem tiltakspakken for \u00e5 bekjempe sykefrav\u00e6ret \u2013 at man skulle komme tilbake til Stortinget med en bredere gjennomgang, og man skulle komme med en grundigere redegj\u00f8relse om de ulike virkemidlene. N\u00e5 har det g\u00e5tt en del m\u00e5neder siden det ble sagt f\u00f8rste gang, uten at det har kommet noen hit til Stortinget iallfall og gitt noen grundigere redegj\u00f8relse. Vi har heller ikke sett s\u00e5 veldig mye til de ulike virkemidlene. For mange kan det synes som om det skjer sv\u00e6rt lite p\u00e5 dette omr\u00e5det. Man er liksom ferdigforhandlet, man har f\u00e5tt laget en protokoll som man s\u00e5 har lagt i en skuff, og s\u00e5 h\u00e5per man at resultatene skal bli bedre. Jeg h\u00e5per at det ikke er tilfellet. Kan statsr\u00e5den v\u00e6re litt konkret med hensyn til n\u00e5r hun forventer \u00e5 komme til Stortinget med en bredere gjennomgang?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-17"}
+{"label": "1", "text": "For noe over et \u00e5r siden var vi gjennom en valgkamp der Kristelig Folkeparti lokalt i Hordaland hadde en veldig h\u00f8y profil n\u00e5r det gjaldt kollektivtrafikk, og str\u00f8dde om seg med penger som skulle g\u00e5 til dette. Lokalt var s\u00e6rlig bybanen et h\u00f8yt prioritert \u00f8nske, og det var et sentralt l\u00f8fte til velgerne. Jeg m\u00e5 si at jeg er veldig skuffet. Jeg tror at mange av dem som stemte Kristelig Folkeparti av denne grunn, er skuffet over det engasjementet som har v\u00e6rt oppvist siden den gang. Det er to omr\u00e5der som jeg har lyst til \u00e5 utfordre konkret p\u00e5. Det ene er det som Ranveig Fr\u00f8iland tok opp i sin replikk: Hvorfor kan ikke Kristelig Folkeparti v\u00e6re med og s\u00f8rge for at det blir flertall for en merknad der Stortinget uttrykker sitt \u00f8nske om en snarlig videref\u00f8ring av bybanen til Flesland? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let g\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 det som Ranveig Fr\u00f8iland tok opp i sted, alternativ bruk av riksvegmidler. Det har v\u00e6rt et veldig sentralt \u00f8nske fra Bergen kommune. Vi har alle mottatt brev om det. Vi vet at det \u00e5 sl\u00e5 fast at bybanen kvalifiserer til denne ordningen, vil v\u00e6re helt sentralt for finansieringen. Disse to omr\u00e5dene har Kristelig Folkeparti sagt at de har v\u00e6rt for, men man lar v\u00e6re \u00e5 skape flertall for det i denne salen og i komiteen. Da synes jeg at man med all respekt m\u00e5 kunne be om \u00e5 f\u00e5 klare svar p\u00e5 hva dette skyldes. Betyr det at Kristelig Folkeparti har blitt mer lunkne i forhold til bybanen? Eller betyr det at det er regjeringssamarbeidet med det tradisjonelt litt mer bybaneskeptiske H\u00f8yre som binder Kristelig Folkeparti opp til standpunkt som man ellers ikke ville ha tatt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 \u00f8nske statsr\u00e5den lykke til i en viktig jobb. Asyl- og flyktningpolitikken har et veldig tungt alvor over seg, for det handler om liv og d\u00f8d, og det er derfor vi har bl.a. folkeretten. Den gir noen prinsipper som vi har lovt \u00e5 f\u00f8lge. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt inng\u00e5tt forlik her i Stortinget, hvor SV har v\u00e6rt enig i veldig mye. Vi har v\u00e6rt uenig i at man strammer inn og har d\u00e5rlig integreringspolitikk, det er vi ikke for, men alle de andre punktene er vi for. Flertallet har sagt at de skal holde seg til folkeretten. Etter folkeretten er det krav til oss om at asyls\u00f8kere f\u00e5r levert asyls\u00f8knad, hvis de har krav p\u00e5 beskyttelse. De endringene som er gjort n\u00e5, sier sv\u00e6rt mange rettseksperter og store tunge organisasjoner p\u00e5 omr\u00e5det, er et folkerettsbrudd fordi man ikke gir asyls\u00f8kere mulighet til \u00e5 f\u00e5 behandlet s\u00f8knaden sin. Vil statsr\u00e5den se p\u00e5 dette med friske \u00f8yne?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 en tiln\u00e6rmet sitering av Kipling: \u00d8st er \u00f8st og vest er vest, og disse to skal aldri m\u00f8tes. Det er vel p\u00e5 mange m\u00e5ter mye sant i det, og det har preget v\u00e5rt forhold til Asia. Vi har vel i norsk utenrikspolitisk sammenheng ikke v\u00e6rt flinke nok til \u00e5 ta innover oss den dynamiske utvikling som tross alt har funnet sted, og den stadig viktigere rolle som Asia har spilt. Vi har vel heller ikke v\u00e6rt flinke nok til \u00e5 f\u00f8lge opp den globaliseringen som har funnet sted. Et poeng i s\u00e5 m\u00e5te var den debatten vi hadde tidligere i dag om forholdet til Norden. Jeg synes det er prisverdig at representanten Solheim setter fingeren p\u00e5 at vi trenger en kunnskapsoppbygging n\u00e5r det gjelder forholdet til Asia. Vi trenger en kunnskapsoppbygging p\u00e5 flere omr\u00e5der. N\u00e5 synes jeg utenriksminister Volleb\u00e6k har v\u00e6rt im\u00f8tekommende overfor interpellanten, og jeg synes at hans konklusjon, og likeledes representanten Blankenborgs konklusjon, dette som han kalte \u00e5 utvikle en infrastruktur for forst\u00e5else n\u00e5r det gjelder forholdet til Asia, har mye for seg. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 innse at mye av v\u00e5r fremtid og v\u00e5re fremtidige utenrikspolitiske utfordringer, og n\u00e5tidige ogs\u00e5 for den saks skyld, ligger nettopp i dette omr\u00e5det. Men jeg vil ikke g\u00e5 s\u00e5 langt som representanten Solheim i troen p\u00e5 at vi trenger en s\u00e5kalt helhetlig Asia-plan, selv om vi kanskje b\u00f8r skjerpe fokuset noe n\u00e5r det gjelder forholdet til Asia.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er selvf\u00f8lgelig opptatt av at n\u00e5r det gjelder de store midlene samfunnet stiller til r\u00e5dighet for kompetanseheving for l\u00e6rere, b\u00f8r vi f\u00e5 mest mulig igjen for de pengene. Det tror jeg ogs\u00e5 et samstemt storting vil v\u00e6re enig i. Jeg har merket meg at mange i den offentlige debatt har sagt at disse midlene ikke brukes godt nok, og det er selvf\u00f8lgelig noe som vi fortl\u00f8pende fokuserer p\u00e5. Men igjen er det en vanskelig balansegang \u00e5 skille mellom det som er nasjonal styring, og det som er den lokale forankring, og kunnskapen hver enkelt pedagog vil ha bruk for. Vi har f.eks. gitt veldig tydelig signal om at i \u00e5r er det naturfag som skal prioriteres. Skoleledelse har v\u00e6rt prioritert. Matematikk har v\u00e6rt prioritert. Spr\u00e5kfagene skal gis prioritet. Dette sender vi ut som nasjonale styringssignaler til underliggende etater, og ikke minst til skolene og h\u00f8yskolene for at de skal v\u00e6re i stand til \u00e5 gi denne kunnskapen videre i de kurs som ettersp\u00f8rres. Vi bruker betydelige ressurser p\u00e5 dette. Derfor er sp\u00f8rsm\u00e5lene helt relevante: Brukes de godt nok? Kan det gj\u00f8res p\u00e5 en annen m\u00e5te? Er systematikken god nok? Mitt svar s\u00e5 langt er: Ja. Vi har ikke noe bedre enn det vi s\u00e5 langt har kommet opp med, men vi er selvf\u00f8lgelig interessert i en dialog med Stortinget og andre om dette kan gj\u00f8res p\u00e5 en bedre m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "0", "text": "I regjeringsmanifestet for Stoltenberg II-regjeringa for perioden 2005\u20132009 st\u00e5r det f\u00f8lgjande: \u00abKyst-Norge er viktig for verdiskapingen i landet. Derfor er sj\u00f8transport og havner en viktig del av transportpolitikken. Det m\u00e5 legges til rette for sikker trafikk langs kysten, med betre merking og vedlikehold av leia, moderne navigasjonssystem og sj\u00f8kart. For \u00e5 f\u00e5 mer gods over p\u00e5 b\u00e5t, m\u00e5 havnene opprustes slik at ogs\u00e5 overgangen til og fra b\u00e5t bedres. Oljevernberedskapen m\u00e5 styrkes, og vi m\u00e5 gj\u00f8re mer for \u00e5 unng\u00e5 at uhell oppst\u00e5r og f\u00e5r katastrofale f\u00f8lger.\u00bb Noreg har ei langstrakt kystlinje der forholda i utgangspunktet ligg sv\u00e6rt godt til rette for sj\u00f8vegs transport, b\u00e5de gods- og persontransport. Likevel er det nokre kyststrekningar som har st\u00f8rre utfordringar n\u00e5r det gjeld sikker transport, enn andre. Spesielt vil eg nemne Stadhavet. Det er ikkje f\u00e5 forlis som har skjedd p\u00e5 dette havstykket, med dessverre store tap av menneskeliv. If\u00f8lgje forsikringsselskapa er det p\u00e5 dette havstykket ein ogs\u00e5 har mest transportskadar p\u00e5 gods. Det er ogs\u00e5 heilt umogleg \u00e5 skape truverde og sikkerheit med hurtigb\u00e5tsamband forbi Stad \u2013 dette p\u00e5 grunn av at v\u00earforholda skiftar s\u00e5 fort og s\u00e5 veldig. Persontransport forbi Stad med hurtigb\u00e5t vil vere s\u00e5 risikofylt at det ikkje vil vere mogleg \u00e5 skape truverde i eit slikt samband dersom ein m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 utsida av Stadhalv\u00f8ya. Derfor er det utruleg av regjeringa ikkje syter for st\u00f8rre framdrift med Stad skipstunnel, som ville totalt eliminere faren \u2013 for b\u00e5de gods- og persontrafikk forbi Stad. Etter mitt syn har den noverande regjeringa trenert dette prosjektet sidan dei overtok makta i 2005, med stadig nye utgreiingar. Eg torer derfor framsetje den p\u00e5standen at regjeringa ikkje \u00f8nskjer \u00e5 bruke n\u00f8dvendige statlege midlar p\u00e5 dette prosjektet. Det er rett at det i dag skjer stor verdiskaping langs Vestlandskysten. Eit prosjekt som ville medverke til b\u00e5de auka verdiskaping og auka busetnad langs Vestlandskysten, er 45-minuttregionen. Dette er opprusting av vegstrekninga fr\u00e5 M\u00e5l\u00f8y til Flor\u00f8. Dette er etter mitt syn det viktigaste vegprosjektet i Sogn og Fjordane, og b\u00f8r kome s\u00e5 fort som mogleg. Det vert no arbeidd med finansieringa av denne vegstrekninga, som ogs\u00e5 vil ha bruk for statleg medfinansiering. Eg vonar regjeringa vil vere positive til dette prosjektet n\u00e5r dei f\u00e5r det til handsaming.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Eg sit med tre versjonar av Kristeleg Folkeparti sin Midtausten-politikk. 1. mai hadde eg gleda av \u00e5 vere p\u00e5 eit folkem\u00f8te i Volda. Det var arrangert av SV, men det var faktisk fleire KrF-arar der enn SV-arar. P\u00e5 det m\u00f8tet var vi heilt einige om at Sharon-regjeringas politikk ikkje kan godtakast. S\u00e5 eg er litt skuffa over Lars Rise, som ikkje vil kome oss i m\u00f8te med \u00e5 seie at dette kan vi uttale sterkare kritikk mot. Det er ein forskjell p\u00e5 okkupant og okkupert. Vi snakkar om verdas fjerde st\u00f8rste krigsmakt, og ei befolkning der dei fleste er p\u00e5 flukt. Deler statsr\u00e5den dette synet? S\u00e5 til Johannesburg og litt om \u00abburden charing\u00bb og dette med norske kvotepliktige verksemder, alts\u00e5 CDM, dei s\u00e5kalla gr\u00f8nne moglegheitene vi har der, som betyr at norske kvotepliktige verksemder ikkje skal kunne bruke kredittar som stammar fr\u00e5 plantasjar, kolkraftverk eller store vasskraftprosjekt i utviklingsland til \u00e5 oppfylle sine forpliktingar i f\u00f8rste periode. St\u00f8ttar utviklingsministeren det synet at ein m\u00e5 g\u00e5 inn og kritisk vurdere kva som skal kunne godkjennast? Vidare, dette blir mange sp\u00f8rsm\u00e5l, men n\u00e5r det gjeld Johannesburg, g\u00e5r det sj\u00f8lvsagt p\u00e5 at ein skal ha eit opplegg i forhold til dette med krig og fred. Kva vil Noreg gjere i Johannesburg for at ein skal kunne fokusere p\u00e5 fred som ein f\u00f8resetnad for ei berekraftig utvikling og p\u00e5 den innverknaden krig og milit\u00e6r produksjon har p\u00e5 globalt milj\u00f8 og utvikling?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har vurdert at de 20 mill. kr er midler som vi kan omdisponere for resten av \u00e5ret. Derfor har vi ogs\u00e5 omdisponert dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-02"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til den siste taleren: Det er alts\u00e5 slik at Fremskrittspartiet tar klimautfordringene p\u00e5 alvor \u2013 bare s\u00e5 det er sagt. La meg si at siden den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen tiltr\u00e5dte, er etter min oppfatning det eneste av betydning som denne regjeringen har oppn\u00e5dd i energi- og milj\u00f8politikken, \u00e5 sette tidenes norgesrekord i utslipp av klimagasser neste \u00e5r, og ogs\u00e5 \u00e5 stanse de beste st\u00f8tteordningene for fornybar energi, nemlig \u00e5 vrake gr\u00f8nne sertifikater. Det har v\u00e6rt stor avstand mellom de r\u00f8d-gr\u00f8nne statsr\u00e5denes festtaler om satsing p\u00e5 fornybar energi og praktisk handling n\u00e5r det gjelder realpolitisk satsing for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 utbyggingen av ny fornybar energi i Norge. Det f\u00f8rste alvorlige feilgrepet den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen gjorde, var nettopp \u00e5 vrake den lovende ordningen med gr\u00f8nne sertifikater. Vrakingen av sertifikatordningen var en energi- og milj\u00f8blunder av dimensjoner. N\u00e5 er det ogs\u00e5 p\u00e5vist at statsminister Stoltenberg tok kraftig feil da han den gang hevdet at nordmenn ville m\u00e5tte betale mer enn svenskene for str\u00f8mmen i et felles svensk-norsk elsertifikatmarked og av den grunn vraket ordningen. Gjennom en ordning med gr\u00f8nne sertifikater, som Regjeringen n\u00e5 alts\u00e5 gjenopptar forhandlingene om \u2013 det er bra \u2013 og som alle opposisjonspartiene fortsatt er for, kunne vi ha utl\u00f8st mange gode investeringer i ny fornybar energiproduksjon i Norge og gjort landet gradvis mer uavhengig av \u00e5 importere forurensende kullkraft fra Europa. N\u00e5 kommer dette noe sent. Av alle ting presterer Regjeringen i budsjettframlegget for 2008 til og med \u00e5 stoppe satsingen p\u00e5 sm\u00e5 vannkraftprosjekter ved \u00e5 \u00f8ke skattleggingen av dem dramatisk. Utbyggere av sm\u00e5skala vannkraftverk over hele landet fortviler. L\u00f8nnsomme kraftprosjekter er plutselig blitt ul\u00f8nnsomme, og mange sm\u00e5krafteiere styrer n\u00e5 mot konkurs. Dette er alts\u00e5 Regjeringens satsing p\u00e5 ny fornybar energi i praksis. Regjeringens skatteangrep p\u00e5 sm\u00e5krafteiere er n\u00e5 blitt s\u00e5 ille at tidenes satsing p\u00e5 fornybar energi ender opp som konkursras for sm\u00e5kraftprodusenter. Hvordan i all verden kan Senterpartiet og statsr\u00e5den sitte rolig og se p\u00e5 at dette skjer, ikke minst siden dette rammer Distrikts-Norge? Norge har et klimaperspektiv. Derfor er vi forpliktet til \u00e5 bidra med \u00e5 bygge ut mer fornybar kraftproduksjon. S\u00e5 jeg h\u00e5per \u2013 og Fremskrittspartiet h\u00e5per \u2013 at det fra n\u00e5 og framover blir tilrettelagt rammevilk\u00e5r som gj\u00f8r det mulig virkelig \u00e5 gi satsing p\u00e5 ny fornybar energi et l\u00f8ft i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Nok er nok, n\u00e5 vil bonden legge ned g\u00e5rdsdriften. Dette kunne vi lese i NRK Sogn og Fjordane for noen dager siden. Der kan vi lese om et ungt par som har drevet g\u00e5rd i 13 \u00e5r. De har begge landbruksutdanning og var begge sv\u00e6rt innstilt p\u00e5 \u00e5 drive g\u00e5rd. Men nok er nok n\u00e5. Det er dessverre mange som har valgt det samme som disse to unge b\u00f8ndene, og mange gj\u00f8r og vil gj\u00f8re det i framtiden, hvis ikke dagens landbrukspolitikk forandres \u2013 og den m\u00e5 forandres raskt. Tre g\u00e5rdsbruk legges ned hver dag. Det er en kjensgjerning at aldri f\u00f8r har det v\u00e6rt s\u00e5 mange tomme g\u00e5rdsbygninger. Aldri f\u00f8r har det v\u00e6rt s\u00e5 f\u00e5 aktive b\u00f8nder, og aldri f\u00f8r har det v\u00e6rt s\u00e5 liten del av disse igjen som har n\u00e6ringen som eneyrke, nemlig ca. 14,7 pst. Det har heller aldri v\u00e6rt s\u00e5 f\u00e5 g\u00e5rdsbruk i drift, og det har heller aldri v\u00e6rt s\u00e5 f\u00e5 antall dekar som det dyrkes mat p\u00e5. Det eneste som har \u00f8kt, er, som tidligere nevnt, antall tomme g\u00e5rdsbruk. Ogs\u00e5 dette m\u00e5 anses som sv\u00e6rt negativt, b\u00e5de for landbruket og distriktene. At s\u00e5 f\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 fortsette innenfor n\u00e6ringen, og at det som f\u00f8r var gildt, nemlig \u00e5 v\u00e6re odelsjente eller odelsgutt, ikke er s\u00e5 gildt lenger, er synd. Den som tidligere var f\u00f8dt som f\u00f8rste barn p\u00e5 en g\u00e5rd, og dermed fikk odel, hadde sikret framtiden sin med alt det positive som fulgte med. I dag er n\u00e6ringen gjennomregulert av lover, regler, konsesjoner, kvoter, makstak, makspriser, skatter, avgifter, reguleringer m.m. Utgiftene har \u00f8kt mer enn inntektene, og friheten som Fremskrittspartiet bl.a. \u00f8nsker \u00e5 gi b\u00f8ndene, \u00f8nsker ikke Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet \u00e5 gi dem. Dermed f\u00e5r vi et landbruk som mange ikke ser noen framtid i, og som dermed ogs\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 avfolke bygdene. Jentene flytter, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 de fleste guttene. Fasit: Odelsretten er ikke s\u00e5 popul\u00e6r og interessant lenger, dessverre. Tilfeldigvis s\u00e5 jeg litt p\u00e5 programmet Bonderomantikk for noen dager siden. Det er et forholdsvis bra underholdningsprogram, men det ga meg ogs\u00e5 en liten aha-opplevelse, selv om jeg egentlig var klar over den. Jeg mener det var seks personer som s\u00f8kte etter en ledsager \u00e5 leve sammen med p\u00e5 g\u00e5rden. Av disse seks var det kun \u00e9n jente. Det er selvf\u00f8lgelig ikke riktig \u00e5 trekke den konklusjonen at det kun er gutter igjen p\u00e5 g\u00e5rdene, men slik kan nok situasjonen fortone seg i enkelte distrikter. Dette er ogs\u00e5 en sv\u00e6rt negativ utvikling, som igjen gj\u00f8r det enda vanskeligere for norsk landbruk \u00e5 overleve. Optimisme er viktig for \u00e5 lykkes. Jeg har full forst\u00e5else for den frustrasjonen som preger norsk landbruk. Med en r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering n\u00e5 gjennom syv \u00e5r og med en landbruksminister fra Senterpartiet var det nok en del personer som trodde p\u00e5 en framtid innenfor norsk landbruk. N\u00e5r vi n\u00e5 ogs\u00e5 fikk en landbruksmelding som n\u00e6rmest lovet gull og gr\u00f8nne enger, og n\u00e5r statens tilbud til b\u00f8ndene blir p\u00e5 900 mill. kr, henger ikke dette sammen. Den som da ikke forst\u00e5r frustrasjonen til b\u00f8ndene, forst\u00e5r da heller ikke den negative retningen norsk landbruk er p\u00e5 vei mot. Jeg hadde den glede \u00e5 v\u00e6re gjest p\u00e5 Norges Bondelags \u00e5rsm\u00f8te p\u00e5 Lillehammer i g\u00e5r. Der overvar jeg bl.a. lederens hovedinnlegg. Jeg m\u00e5 si jeg blir betenkt over Bondelagets leders skepsis til H\u00f8yres og Fremskrittspartiets landbrukspolitikk, n\u00e5r man ser hvordan dagens politikk fungerer. Fremskrittspartiet mener at alt ikke dreier seg bare om hvor store overf\u00f8ringer man f\u00e5r fra staten, men om en hel rekke andre momenter \u2013 og man m\u00e5 se helheten i dette. Bare det \u00e5 ha r\u00e5derett over egen produksjon og eiendom m\u00e5 etter Fremskrittspartiet syn v\u00e6re sv\u00e6rt viktig. Det at man kan leie eller leie ut, selge eller kj\u00f8pe til en pris som to parter er enige om, uten at myndighetene skal godkjenne den, m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re viktig. Lavere skatter og avgifter og f\u00e6rre reguleringer er et annet viktig punkt. At kvoter og konsesjoner, bo- og driveplikt blir fjernet, er ytterligere gode ting for norsk landbruk. Ja, det er mye \u00e5 ta fatt i i dagens landbrukspolitikk. Fremskrittspartiet har l\u00f8sningen p\u00e5 disse utfordringene, og mange av disse koster ingen ting for samfunnet. De vil heller gi samfunnet penger tilbake. De vil dessuten skape distrikter hvor optimismen kommer tilbake, og programmer som Bonderomantikk blir un\u00f8dvendig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et par sm\u00e5 kommentarer. N\u00e5r det gjelder debatten knyttet til Lofoten Matpark, er det alts\u00e5 et eksempel. Det er et eksempel p\u00e5 noe som kan gj\u00f8re at man i et distrikt kan ha en virksomhet som kan \u00f8ke verdien. Det er ikke fordi man ikke tar hensyn til andre tiltak som m\u00e5tte komme \u2013 det er positivt. Det som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte fiskerin\u00e6ringen, skape distriktsarbeidsplasser og \u00f8ke verdien, skal jeg omfavne. Bakgrunnen for at jeg tok ordet er for s\u00e5 vidt for \u00e5 komme med en henstilling til statsr\u00e5den. Statsr\u00e5den sa i sitt innlegg, og har ogs\u00e5 sagt det tidligere knyttet til en eventuell senere utvidelse av MTB-en knyttet til oppdrettsn\u00e6ringen andre steder enn i Troms og Finnmark, at man ikke vil se p\u00e5 det f\u00f8r i 2012. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den i hvert fall kan ha \u00e5pning for, dersom man klarer \u00e5 f\u00e5 bukt med en del av disse problemene nedover langs kysten, at den gulroten kan ligge der at f\u00e5r man kontroll p\u00e5 situasjonen \u2013 ogs\u00e5 om man klarer det f\u00f8r 2012 \u2013 vil det kunne v\u00e6re en liten \u00e5pning for \u00e5 \u00f8ke MTB-en.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er alts\u00e5 slik at regjeringen er ikke bare forn\u00f8yd, men str\u00e5lende forn\u00f8yd med sin innsats, som n\u00e5 kun dreier seg om \u00e5 betale seg ut av problemet og f\u00e5 andre til \u00e5 gj\u00f8re den jobben som m\u00e5 gj\u00f8res i Adenbukta. I den sammenheng b\u00f8r det p\u00e5pekes at mannskapene i de kaprede skipene utsettes for en stadig mer hardhendt behandling, og de aner ikke hva som foreg\u00e5r. Dette har blitt big business. Mens hvert skip ble kj\u00f8pt ut med l\u00f8sepenger i st\u00f8rrelsesordenen 150 000 dollar per skip i 2005, er bel\u00f8pet i 2010 oppe i 5,4 mill. dollar per skip. Dette har alts\u00e5 blitt en business som har mindre og mindre med situasjonen p\u00e5 land i Somalia \u00e5 gj\u00f8re. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hva er det som gj\u00f8r at situasjonen h\u00f8sten 2012 skal v\u00e6re helt annerledes, og at man da skal sende et skip \u2013 (presidenten klubber) \u2013 hvilket man ikke skal gj\u00f8re n\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-23"}
+{"label": "0", "text": "Staten og jordbruket er blitt enige om en ny jordbruksavtale som inneb\u00e6rer en \u00f8kning av inntektsrammen p\u00e5 450 mill. kr. Det betyr overf\u00f8ringer i st\u00f8rrelsesordenen 11 milliarder kr, i tillegg til skjermingsst\u00f8tte, kostnader ved ekstraordin\u00e6re inntektsfradrag og annen st\u00f8tte som ligger utenfor avtaleverket. Regjeringen har heller ikke denne gangen valgt \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med den best\u00e5ende landbrukspolitikken, som burde v\u00e6rt omfattet av en kraftig kursomlegging. De f\u00e5 positive endringer i avtalen, i retning av mer fleksible og markedstilpassede l\u00f8sninger, er langt fra tilstrekkelige for \u00e5 oppn\u00e5 et n\u00f8dvendig tempo i tilpasningen av norsk jordbruk til en internasjonal konkurransesituasjon. Ogs\u00e5 i \u00e5r har man valgt \u00e5 \u00f8ke m\u00e5lprisene med totalt 260 mill. kr, hovedsakelig for storfekj\u00f8tt, frukt og gr\u00f8nnsaker, men ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der. S\u00e5 lenge det eksisterer en ordning med m\u00e5lpriser, mener vi at det m\u00e5 legges p\u00e5 et langt lavere niv\u00e5. Ellers vil pris\u00f8kningen forplante seg gjennom hele verdikjeden og inspirere til \u00f8kt grensehandel, fordi prisforskjellene mellom varer i Norge og i tilgrensende land vil \u00f8ke. Matvareprisene har lenge steget langt mer enn den generelle pris\u00f8kningen. If\u00f8lge SIFO, Statens institutt for forbruksforskning, gikk matvareprisene i Sverige ned med 0,5 pst. fra 2003 til 2004, mens matvareprisene i Norge \u00f8kte med 1,8 pst. Pris\u00f8kningen i tillegg til den siste tids styrking av kronen kan gi enda st\u00f8rre prisforskjeller. En akselererende grensehandelslekkasje i neste omgang er sannsynlig. En halvering av matmomsen fra 1. juli 2001 bidrog til \u00e5 redusere matvareprisene med 9 pst. If\u00f8lge tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 er halveringen av matmomsen n\u00e5 spist opp i form av h\u00f8yere matvarepriser. Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet resulterte i en ytterligere matmomsreduksjon, fra 12 pst. til 11 pst. 1. januar i \u00e5r. Selv om det var forventet en nedgang i matvareprisene, steg de med 1,2 pst. fra desember 2004 til og med mars i innev\u00e6rende \u00e5r. Vi im\u00f8teser derfor resultatene av de bebudede margin- og prisunders\u00f8kelsene i matsektoren som landbruksministeren har lovet, med stor interesse. Det er p\u00e5 sin plass enda en gang \u00e5 minne om intensjonene i Sem-erkl\u00e6ringen om \u00e5 etablere konkurransedyktige priser, i tillegg til \u00e5 redusere prisforskjellen mellom matvarer i Norge og matvarer i EU. Denne intensjonen er langt fra oppfylt. Dette skaper problemer, bl.a. fordi det reduserer handlingsrommet for norske b\u00f8nder. I tillegg til en betydelig grensehandelslekkasje stiger importen av landbruksvarer. Den ordin\u00e6re eksporten flater ut, og reguleringseksporten vil bli begrenset. I fjor hadde vi rekordimport av matvarer, p\u00e5 22 milliarder kr. Aldri f\u00f8r har det v\u00e6rt importert s\u00e5 mye ost, frukt, bakervarer og gr\u00f8nnsaker, til tross for et betydelig tollbasert vern inn til Norge. Det er viktig at denne utviklingen n\u00e5 snus, ved at konkurransedyktigheten bedres hos b\u00f8nder og hos n\u00e6ringsmiddelindustrien, Fremskrittspartiet er positiv til \u00e5 \u00f8ke kvotetaket til 400\u00a0000 liter kumelk pr. bruk samt \u00e5 \u00f8ke avstandsgrensen til 17 kilometer for b\u00f8nder som velger \u00e5 sl\u00e5 sammen melkekvoter i samdrifter. Dette er sm\u00e5, sm\u00e5 skritt i riktig retning som gir st\u00f8rre muligheter for rasjonell melkeproduksjon, og det har dermed et potensial n\u00e5r det gjelder lavere melkepriser. Jeg vil likevel understreke at dagens begrensninger b\u00e5de for det enkelte melkebruk og for samdrifter gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 foreta fornuftige og fremtidsrettede investeringer. Det er likevel forst\u00e5elig at driftige b\u00f8nder velger samdriftsformen med alle begrensninger, fordi det er den eneste muligheten til \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre totalkvote og derav fordelaktige rasjonaliseringsgevinster. Etter Fremskrittspartiets mening er det en forutsetning for \u00e5 lykkes innenfor det best\u00e5ende landbrukssystemet at kvotetaket for enkeltbruk \u00f8kes, og at totalkvoten for samdrifter blir st\u00f8rre, i tillegg til at regelverket liberaliseres. Det er et \u00abmust\u00bb hvis det skal utvikles en mer konkurransedyktig melkeproduksjon. Vi \u00f8nsker prim\u00e6rt at produksjon og omsetning av melk skal foreg\u00e5 i et marked med reell konkurranse, uten fastsatte kvotebegrensninger. S\u00e5 lenge vi har en begrensning gjennom omsettelig produksjonskvote for melk, b\u00f8r systemet praktiseres p\u00e5 en m\u00e5te som gir n\u00f8dvendig strukturutvikling og kostnadsreduksjon i melkeproduksjonen. Derfor b\u00f8r en ordning med omsettelige produksjonskvoter gj\u00f8res landsomfattende. Dessuten er det viktig \u00e5 f\u00e5 etablert likeverdige konkurransevilk\u00e5r mellom Tine og andre akt\u00f8rer i meierisektoren. Parallelt med jordbruksavtalen behandler Stortinget i dag ogs\u00e5 et privat lovforslag fra Fremskrittspartiet om \u00e5 etablere likeverdige konkurranseforhold mellom Landbrukssamvirket og andre private akt\u00f8rer i matvaresektoren. Her inng\u00e5r et forslag om \u00e5 etablere et juridisk og eiermessig skille mellom markedsregulator og Tine ved at oppgavene som markedsregulator legges til et eget offentlig eid selskap eller til Statens landbruksforvaltning. Hadde dette forslaget blitt vedtatt, ville man samtidig ha fjernet mye av behovet for etterkontroll, fordi Tine-konsernets incentiver til kryssubsidiering ikke lenger ville ha foreligget. Innenfor det best\u00e5ende system er det viktig \u00e5 styrke og videref\u00f8re etterkontrollen. Det er ogs\u00e5 positivt at man i avtalen tar fj\u00f8rfekj\u00f8tt ut av markedsreguleringssystemet n\u00e5r det gjelder avsetningstiltak, og at Priors rolle som markedsregulator avvikles. Dette er i tr\u00e5d med det Fremskrittspartiet har kjempet for i mange \u00e5r, og denne kampen krones n\u00e5 med seier. Fj\u00f8rfesektoren er et fornuftig omr\u00e5de \u00e5 starte avreguleringen p\u00e5. H\u00f8yst sannsynlig vil man h\u00f8ste positive erfaringer, og man kan legge dette til grunn for \u00e5 avvikle markedsordninger ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der etter hvert, mener vi. N\u00e5r det gjelder markedsreguleringer for kj\u00f8tt, er Gilde tildelt rollen som markedsregulator og er samtidig en dominerende akt\u00f8r. Statsr\u00e5den sier i et brev til komiteen at han ikke finner \u00abat det foreligger noen konkurransevridningsproblemer som gir grunnlag for st\u00f8rre endringer i markedsreguleringssystemet for kj\u00f8tt, slik som omtalt i forslaget\u00bb. I den forbindelse vil jeg minne om p\u00e5standene fra Kj\u00f8ttbransjens Landsforbund, som lenge har hevdet at markedsreguleringssystemet for kj\u00f8tt har store svakheter og skjevheter. I en fersk rapport fra ECON sl\u00e5s det fast at det p\u00e5 omr\u00e5dene hel slakt og sk\u00e5ret kj\u00f8tt foreligger klare incentiver for konkurransevridning til fordel for markedsregulator. Vi har ogs\u00e5 registrert \u2013 og det er interessant \u2013 at det foreligger mistanke om kryssubsidiering hos Gilde, gjennom at overskuddet fra \u00e9n del av markedsregulators virksomhet blir benyttet til \u00e5 subsidiere en annen del. Vi avventer konklusjonene fra ECON, som er i full gang med \u00e5 unders\u00f8ke dette. Fremskrittspartiet mener det er viktig snarest mulig \u00e5 finne frem til alternativer til dagens markedsregulering for kj\u00f8tt. En avvikling av ordningen vil l\u00f8se problemet med konkurransevridning mellom akt\u00f8rene i markedet og motvirke den generelle konkurransedempende effekten som dagens ordning har. Det er et langsiktig m\u00e5l. Her foresl\u00e5r vi en melloml\u00f8sning som i stor grad vil l\u00f8se konkurransevridningsproblemene. Dette kan gj\u00f8res gjennom \u00e5 skape et juridisk skille mellom markedsregulator og Gilde. Markedsreguleringsfunksjonene skilles ut i et eget selskap som eies og drives av det offentlige, eller at reguleringsoppgavene overf\u00f8res til Statens landbruksforvaltning. I landbrukspolitikken st\u00e5r Fremskrittspartiet isolert og alene i mange forslag, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder \u00e5 gi bonden frihet til \u00e5 utvikle en mer l\u00f8nnsom produksjon. Den norske bonde er bastet og bundet p\u00e5 hender og f\u00f8tter av kvote- og reguleringsbegrensninger. Han kan ikke selv bestemme hvor mange griser han skal produsere, hvor mange kyllinger og egg han vil produsere, han kan ikke produsere melk utenom kvote. Hvis han tenker og handler selv, ja, da blir han kriminalisert. Vi har alts\u00e5 ingen fri, norsk bonde i dag. B\u00f8ndene er blitt fratatt mye av sin eiendomsrett og sin r\u00e5derett og gjort avhengige av politikernes gunst gjennom mange, mange \u00e5r. Politikerne styrer b\u00f8ndenes n\u00e6ringsut\u00f8velse gjennom produksjonsbegrensninger, gjennom konsesjonsgrenser i lov om ervervsmessig husdyrhold, gjennom sterke konsesjonsbegrensninger ved salg av jordeiendommer og gjennom bo- og drivepliktsbestemmelser \u2013 og vi har s\u00e6rlovgivningen innenfor landbrukssamvirket, som begrenser konkurransen og presser prisene oppover helt un\u00f8dvendig. Vi har ogs\u00e5 en ordning med jordbruksavtale, en komplisert aff\u00e6re som er koblet til uoversiktlige forhold og et stort byr\u00e5krati. Avtalen inneholder mer enn 100 tilskudds- og st\u00f8tteordninger koblet til dette. Anslagsvis 4 000 landbruksbyr\u00e5krater er inne i dette systemet, de hever l\u00f8nn for \u00e5 holde orden p\u00e5 alle utbetalinger og s\u00f8knader og foretar kontroller. De fleste av disse landbruksbyr\u00e5kratene m\u00e5 b\u00f8ndene b\u00e6re p\u00e5 ryggen, egentlig helt un\u00f8dvendig. Og resultatene ser vi \u2013 en landbrukspolitikk som ikke virker. I mange, mange \u00e5r er det satt kollektive m\u00e5l for b\u00f8ndenes inntekter, bosetting i distriktene, matvaresikkerhet og i det siste: vedlikehold av kulturlandskapet. Man har tviholdt p\u00e5 og videref\u00f8rt 1930-\u00e5renes reguleringssystemer uten \u00e5 n\u00e5 de oppsatte m\u00e5l knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsniv\u00e5. Gjennomsnittsbonden tjener fortsatt om lag 60 pst. av en industriarbeider, omtrent den samme andel som for 30\u201340 \u00e5r siden. Ja, vi har inntrykk av at mange er misforn\u00f8yde: Forbrukerne, som har Europas h\u00f8yeste matvarepriser, h\u00f8yere enn p\u00e5 Island og i fjellandet Sveits, er misforn\u00f8yde, s\u00e6rlig de med lave inntekter, barnefamilier og andre som sliter, og skattebetalerne, som betaler de h\u00f8yeste tilskuddene og st\u00f8ttene til b\u00f8ndene, ca. 11 milliarder kr i \u00e5ret, de h\u00f8yeste i hele Europa etter Sveits. I tillegg har vi mange misforn\u00f8yde b\u00f8nder. De kommer i bakleksa i inntektsutviklingen, og samtidig mister vi ca. 3 000 b\u00f8nder i \u00e5ret til tross for alle overf\u00f8ringer og systemer. Fremskrittspartiet sier derfor: Landbruket m\u00e5 ut av det hj\u00f8rnet som det har kj\u00f8rt seg fast i. Tiden er overmoden for \u00e5 gi de selvstendig n\u00e6ringsdrivende i matvareproduksjonsbransjen muligheter og inntekter som et resultat av \u00f8kt konkurranse og mer effektive g\u00e5rdsbruk. Da m\u00e5 landbrukssystemene liberaliseres og dereguleres. Samvirkets markedsreguleringsprivilegier m\u00e5 erstattes av konkurranselovgivning. Driftige b\u00f8nder m\u00e5 gis mer spillerom for egen utvikling, bl.a. ved at vi opphever konsesjonsgrenser i lov om ervervsmessig husdyrhold. Vi m\u00e5 oppheve alle produksjonsbegrensningene, avvikle restriksjoner p\u00e5 kj\u00f8p og salg av jordbrukseiendommer, oppheve bo- og drivepliktsbestemmelser i odelsloven og i konsesjonsloven, og s\u00e5 m\u00e5 ordningen med jordbruksavtale avvikles. Sverige hadde noe lignende, men den ble avskaffet for mange \u00e5r siden. Andre n\u00e6ringsdrivende har ikke slike avtaler. Vi har ingen byggmester eller hotellavtale, og tilskuddsordninger og virkemidler m\u00e5 legges direkte under statsbudsjettet. Videre m\u00e5 tilskuddene basere seg p\u00e5 lik st\u00f8tte pr. dyr eller produsert enhet s\u00e5 langt det er mulig etter v\u00e5re internasjonale avtaler. Da vil bonden ha det beste utgangspunkt gjennom sin egen innsats og driftighet til \u00e5 utvikle g\u00e5rdens ressurser for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rst mulig profitt. Det nytter ikke lenger, mener vi, \u00e5 melde Norge ut av Norden, hvis vi skal utvikle et levedyktig landbruk. Deler av norsk landbruk har gode muligheter for \u00e5 kunne konkurrere, selv om vi \u00e5pner for liberalisering og konkurranse. Da vil vi f\u00e5 en utvikling mot et teknologisk avansert jordbruk med profesjonelle og spesialiserte b\u00f8nder, som vil ha mulighet til \u00e5 konkurrere i et friere marked, dels p\u00e5 kvalitet og dels p\u00e5 lavere transportkostnader. La meg ta noen eksempler. Melkeproduksjon og storfekj\u00f8tt basert p\u00e5 gras har gode muligheter, men det m\u00e5 skje i et visst omfang. Vi kan ogs\u00e5 konkurrere innenfor kraftf\u00f4rbaserte produksjoner som kylling og gris. Kommer vi opp i en viss skala, er det fullt mulig \u00e5 konkurrere med b\u00e5de svensker, dansker, hollendere og tyskere. I potet- og gr\u00f8nnsaksektoren finnes det ogs\u00e5 konkurransemuligheter. For \u00e5 f\u00e5 dette til er det behov for en betydelig omlegging av landbrukspolitikken, og det b\u00f8r skje s\u00e5 snart som mulig. Vi har ingen tid \u00e5 miste hvis landbruket skal ha overlevelsesmuligheter i noen st\u00f8rre utstrekning om noen \u00e5r. Jeg vil ta opp de forslagene Fremskrittspartiet har i Innst. S. nr. 263 og i Innst. S. nr. 191.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Valle hadde en henvisning til at Iran n\u00e5 ser ut til ikke \u00e5 ha g\u00e5tt inn p\u00e5 veien til atomv\u00e5pen. At det stoppet i 2003, er basert p\u00e5 amerikansk etterretning. Det kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re SVs synspunkt p\u00e5 etterretteligheten til amerikansk etterretning, men jeg skal la det ligge. Representanten Akselsen tok opp i et svar til representanten Vaksdal at det kun var i Vaksdals hode at det var en forvirring i SV om engasjementet i Afghanistan. Kan representanten \u00c5got Valle forsikre Stortinget om at det i SV er bred st\u00f8tte for v\u00e5rt engasjement i Afghanistan, inkludert den milit\u00e6re delen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Langeland var n\u00e5 s\u00e5 ivrig med \u00e5 svare p\u00e5 noe jeg ikke spurte om, s\u00e5 jeg gir ham 1 minutt til. Hva var det for noe nytt B\u00f8rge Brende bidro med i den kontrollh\u00f8ringen, som SV mente var helt un\u00f8dvendig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er vel fortjent at Stortinget har anledning til \u00e5 diskutere kulturskoletilbudet rundt omkring, selv om det er et bredt flertall i komiteen for at det er et kommunalt ansvar, er man enig om at det har en s\u00e5 stor betydning \u2013 b\u00e5de i forhold til barns utvikling, i forhold til kulturlivet i kommunen, i forhold til identitet og i forhold til mestring p\u00e5 veldig mange omr\u00e5der \u2013 at det er p\u00e5 sin plass at Stortinget diskuterer kulturskolepolitikken i sammenheng. Det har forslagsstillerne i denne saken gitt oss anledning til. Vi satser tungt p\u00e5 kultur. Kulturskolel\u00f8ftet var det f\u00f8rste samarbeidet som de tre r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene startet i Stortinget, f\u00f8r stortingsvalget i 2005. Gjennom Kulturl\u00f8ftet I har vi hatt en formidabel \u00f8kning i bevilgningene til kultur. Jeg husker at jeg for ikke s\u00e5 fryktelig lenge siden leste biografien til Anne Enger, som kom jublende fra en budsjettkonferanse med en meget beskjeden p\u00e5plussing p\u00e5 kulturbudsjettet \u2013 jeg tror det var 30 mill. kr \u2013 og det var godt nytt. Det var mye penger p\u00e5 mange viktige kulturomr\u00e5der. Men vi snakker om helt andre summer n\u00e5r vi diskuterer kultur i dag enn vi gjorde den gangen. Etter Kulturl\u00f8ftet I, som ble fulgt til punkt og prikke fra 2005 til 2009, lagde vi Kulturl\u00f8ftet II. I Kulturl\u00f8ftet II ble vi ogs\u00e5 forpliktende i forhold til kulturskolen, for \u00e5 se den som en del av det som skulle v\u00e6re Kulturl\u00f8ftet. Derfor er kulturskolene n\u00e5 en del av Kulturl\u00f8ftet II \u2013 ett av 17 punkter som Kulturl\u00f8ftet II inneholder. Jeg har lyst til \u00e5 ta et lite tilbakeblikk. Da Stortinget med virkning fra 2004 innlemmet midlene til kulturskolen i overf\u00f8ringene, og de ikke lenger var \u00f8remerket, var det ett parti som gikk imot det \u2013 det var SV. S\u00e5 dagens forslagsstillere har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 innlemme kulturskolemidlene i kommune\u00f8konomien. Fra SVs side var det to ting vi fryktet den gangen. Den ene var at kommunene ville benytte anledningen til \u00e5 kutte i kulturskolemidlene. Det har de ikke gjort. Det er slik at midlene til kulturskolen n\u00e5 er h\u00f8yere enn de var i 2003 \u2013 siste \u00e5ret med \u00f8remerking \u2013 ca. 280 mill. kr mer. Der tok SV feil \u2013 s\u00e5 langt, og s\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan det g\u00e5r videre. Den andre frykten var at prisene ville g\u00e5 dramatisk opp, og der fikk vi rett. I forbindelse med innlemmingen gikk prisene p\u00e5 kulturskolen dramatisk opp i snitt, og det betyr at kulturskoletilbudet i mange kommuner i dag er et kostbart tilbud. Det ser vi dessverre ogs\u00e5 n\u00e5r vi ser hvilken bakgrunn elevene som g\u00e5r i kulturskolen, har. Det er i stor grad elever som har foreldre med utdanning eller spesielle interesser innenfor kultur. M\u00e5lsettingen med de formuleringene som st\u00e5r i Kulturl\u00f8ftet II om \u00e5 gj\u00f8re kulturskoletilbudet slik at alle barn som \u00f8nsker det, f\u00e5r et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris, har \u00e9n stor utfordring. Og det er: Hvordan skal vi s\u00f8rge for at dette blir et attraktivt tilbud for alle barn, uansett sosial bakgrunn \u2013 ikke bare for dem som er mest opptatt av kultur fra f\u00f8r, eller som har en utdanningsbakgrunn? Derfor orienterer vi n\u00e5 tankene rundt kulturskolel\u00f8ftet mot SFO og skolen. Det er fordi det er den arenaen der vi vet at vi n\u00e5r alle barn. Det er der alle barn g\u00e5r. Det vi n\u00e5 har foresl\u00e5tt \u2013 de 40 mill. kr som er en del av kulturskolel\u00f8ftet for 2012 \u2013 er at vi skal s\u00f8rge for at den videre utviklingen av SFO innrettes tydeligere mot et form\u00e5l om styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen, SFO og ogs\u00e5 ungdomstrinnet, fordi vi \u00f8nsker \u00e5 stimulere til noe som var veldig viktig i Kulturskoleutvalgets innstilling, nemlig kombinerte stillinger. Flere har v\u00e6rt inne p\u00e5 her at grunnlaget for en god kulturskole er at man har profesjonelle folk som kan undervise p\u00e5 kulturskolen. Med den m\u00e5ten \u00e5 innrette dette p\u00e5, gir vi et utgangspunkt for at man kan rekruttere gode folk til \u00e5 drive kulturskole, og i samarbeid med SFO mener vi at det er en god start for \u00e5 realisere v\u00e5r m\u00e5lsetting om at alle barn skal f\u00e5 en mulighet til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kulturskole.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for svaret. Eg er sj\u00f8lvsagt veldig glad for det initiativet som utanriksministeren har teke for \u00e5 kome raskt p\u00e5 plass med nye observat\u00f8rar. Men som sikkert utanriksministeren kjenner til, er b\u00e5de Amnesty, Norsk Folkehjelp, LO, Kirkens N\u00f8dhjelp o.a. i stand til \u00e5 mobilisere kompetente observat\u00f8rar ut fr\u00e5 eigne rekkjer. Synest utanriksministeren at det ville vere naturleg \u00e5 trekkje desse norske organisasjonane, norske NGO-ar, inn i eit meir langsiktig menneskerettsarbeid i Zimbabwe nettopp fordi s\u00e5 mange teikn tyder p\u00e5 at det st\u00e5r veldig d\u00e5rleg til? Om demokratiet vil vinne fram etter valet, veit vi kanskje lite om i dag, men vi b\u00f8r vel sikre oss ei oppf\u00f8lging etter eit eventuelt \u2013 lat oss seie \u2013 irregul\u00e6rt val?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er lagra store mengder flytande h\u00f8gradioaktivt avfall i Sellafield, og som vi veit, kan konsekvensane verte alvorlege b\u00e5de for Storbritannia og naboland, inkludert Noreg, dersom ein st\u00f8rre del av det avfallet vert sleppt ut i lufta som f\u00f8lgje av ei ulykke eller terrorhandling. Bekymringa for utsleppspotensialet og risikobiletet ved Sellafield er noko regjeringa har teke opp jamleg med britiske kolleger, b\u00e5de statsministeren, utanriksministeren og milj\u00f8vernministeren, gjennom deira aktivitet gjennom \u00e5r. Min politiske r\u00e5dgjevar bes\u00f8kte f.eks. Sellafield-anlegget i juni i \u00e5r. Det er \u00f2g kontakt p\u00e5 embetsniv\u00e5 og med den britiske ambassaden om sp\u00f8rsm\u00e5let. Endeleg er det ein n\u00e6r dialog mellom Statens str\u00e5levern og britiske sikkerheits- og milj\u00f8myndigheiter. Vi er sj\u00f8lvsagt ikkje positive til nokon aktivitet som kan auke risikoen ved Sellafield-anlegget, og heller ikkje til aktivitetar som kan bidra til at det tek lengre tid \u00e5 f\u00e5 redusert og endeleg t\u00f8mt lagera av h\u00f8gaktivt flytande avfall. N\u00e5r det gjeld kva som skal skje med det radioaktive materialet som ligg lagra p\u00e5 Dounreay, er det ein del av eit st\u00f8rre sakskompleks som no vert diskutert og behandla i Storbritannia. Vi arbeider aktivt med \u00e5 fremje norske interesser og synspunkt inn mot dette, men \u00f2g med \u00e5 f\u00e5 god nok oppdatert kunnskap om og bakgrunn for dei ulike alternativa \u2013 dei moglegheitene som ligg der. Eg har derfor bedt Statens str\u00e5levern om \u00e5 unders\u00f8kje n\u00e6rmare, slik at vi betre kan vurdere eventuelle konsekvensar for Noreg og kontinuerleg jobbe for \u00e5 fremje norske synspunkt. Det er \u00f2g aktuelt med kontakt p\u00e5 politisk niv\u00e5 for \u00e5 oppn\u00e5 det same.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-14"}
+{"label": "0", "text": "Dette handler selvf\u00f8lgelig ikke om \u00e5 svartmale, men det handler om den faktiske situasjonen. Det handler om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re foreldre som hver eneste dag lurer p\u00e5 om poden eller datteren kommer trygt hjem, fordi man blir transportert p\u00e5 en uforsvarlig m\u00e5te, p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn alle andre som reiser med buss \u2013 f.eks. en ekspressbuss \u2013 og som er garantert b\u00e5de sitteplass og setebelte. Det er det dette handler om. Jeg synes at denne regjeringen skylder p\u00e5 andre og skyver problemene bakover i tid. Det blir jo helt tullete, n\u00e5r man har sittet i fem \u00e5r og lovet at dette skal man gj\u00f8re noe med. Vi var veldig glade forrige gang, da statsr\u00e5den sa at dette skal vi n\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass \u2013 det har n\u00e5 g\u00e5tt flere \u00e5r siden sist. Fortsatt vet vi ikke n\u00e5r vi f\u00e5r dette p\u00e5 plass, til tross for at statsr\u00e5den lovet at arbeidsgruppen skulle v\u00e6re ferdig f\u00f8r sommeren. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den bekrefter at den vil v\u00e6re ferdig f\u00f8r hun tar ferie, slik at vi kan f\u00e5 p\u00e5 plass en skikkelig ordning som sikrer alle barn en trygg skoletransport.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den hadde et engasjert innlegg her hvor hun gjorde Stortinget oppmerksom p\u00e5 det engasjement og den entusiasme hun m\u00f8tte n\u00e5r hun var ute og traff Forsvarets avdelinger. Jeg synes det er veldig positivt at det er en slik holdning. Forsvaret har alltid v\u00e6rt lojale overfor politiske vedtak, kanskje i altfor stor grad. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er bekymret over de utsiktene som Forsvaret egentlig st\u00e5r overfor. Jeg er dessverre overbevist om at bevilgningene som kommer i \u00e5rene framover, g\u00e5r bare en vei, og det er nedover. Vi klarer ikke \u00e5 f\u00f8lge opp de forpliktelser vi har b\u00e5de overfor v\u00e5re soldater, som er ute i felten, og v\u00e5re samarbeidspartnere, allierte. Det er NATO vi m\u00e5 bygge v\u00e5r tillit til. Europa mistet sin forsvarsevne for 60 \u00e5r siden. Etter den tid har de ikke klart \u00e5 bygge opp den enheten igjen. Vi ser at i Kosovo eksempelvis, som er nevnt, var det USA. Europa satt og ventet p\u00e5 at USA m\u00e5tte sette inn ressursene for \u00e5 rydde opp, sette ting p\u00e5 plass, og s\u00e5 var vi rede til \u00e5 rykke inn og ta posisjonene. Jeg vil sterkt avvise at Fremskrittspartiet ikke er med og st\u00f8tter opp om v\u00e5re styrker. Det er nemlig det vi gj\u00f8r. De som ikke st\u00f8tter og bakker opp de norske forsvarsstyrkene, det er de som ikke er villige til \u00e5 bevilge de n\u00f8dvendige midler for at de skal kunne gjennomf\u00f8re sine oppgaver. Den verbale st\u00f8tten er ikke nok \u2013 den m\u00e5 f\u00f8lges opp ogs\u00e5 med midler. Jeg er bekymret for at vi n\u00e5 skal ha investert titalls milliarder av kroner i dyrt utstyr som vi ikke har mulighet for \u00e5 f\u00f8lge opp. Det nytter ikke med nye fly hvis vi ikke har drivstoff og timer til \u00e5 trene og \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 bruke dem ogs\u00e5 i skarpe situasjoner. Det nytter ikke om vi bygger aldri s\u00e5 mange dokker borte i Bergen, og at vi sysselsetter en rekke folk hvis det er inne i dokkene disse b\u00e5tene skal legges \u2013 kanskje Forsvarsbygg ikke har \u00f8konomi engang til \u00e5 leie bort dokkene sine \u2013 slik at b\u00e5tene blir liggende og ruste, muligens p\u00e5 land. Vi har en utfordring, og jeg ber forsvarskomiteen tenke seg n\u00f8ye om n\u00e5r pengene skal fordeles i \u00e5rene som kommer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal v\u00e6re veldig kort og bare be statsr\u00e5den nok en gang om \u00e5 forsikre meg om at det til tross for vedtaket i dag kommer til \u00e5 bli et spesielt fokus p\u00e5 denne gruppen i det arbeidet som n\u00e5 skjer. Jeg vil bruke resten av replikken min til b\u00e5de \u00e5 takke Stortinget, takke presidenten og ikke minst statsr\u00e5den for gode debatter gjennom de \u00e5rene som har v\u00e6rt \u2013 takke for den saklige uenigheten som har v\u00e6rt, og at vi p\u00e5 den m\u00e5ten vi bedriver demokrati, alle sammen har respekt for hverandre. S\u00e5 skal jeg driste meg til \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 \u00f8nske statsr\u00e5den lykke til i fremtiden, kanskje prim\u00e6rt i opposisjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 f\u00f8lge opp representantens replikk til meg , der representanten fra SV var veldig bekymret for de mindre\u00e5rige asyls\u00f8kerne. For en tid tilbake fattet et samlet storting \u2013 der Fremskrittspartiet og SV sto sammen om \u00e5 si hvor viktig det var at det ikke m\u00e5tte v\u00e6re forskjell p\u00e5 barn som lever i Norge \u2013 et vedtak om at omsorgsansvaret for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere som er mellom 15 og 18 \u00e5r, skulle overf\u00f8res til barnevernet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten blir da: Hvordan kan SV forsvare at det ikke er noen l\u00f8sning for de mindre\u00e5rige asyls\u00f8kerne som lever i mottak i dag, og som skulle v\u00e6rt under barnevernets omsorg?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "1", "text": "V\u00e5r helsetjeneste er blant verdens beste. Norge er et av de land i verden som bruker mest penger p\u00e5 helsetjenester, og er et av de land i verden som har den h\u00f8yeste gjennomsnittsalderen. Mye er veldig bra, men vi st\u00e5r ogs\u00e5 overfor en del utfordringer. Sykdom og alderssammensetning blant den norske befolkningen er i endring. Det har v\u00e6rt en kraftig \u00f8kning i utbredelsen av kreft i etterkrigstiden, og utviklingen av bedre behandlingsmetoder har bidratt til \u00f8kt overlevelse og betydelig bedre livskvalitet for kreftpasientene. Ny teknologi, nye behandlingsmetoder og nye medikamenter er under kontinuerlig utvikling og bidrar til at levealderen \u00f8ker, og at flere kan leve lenger med kroniske sykdommer eller funksjonshemninger. Det er bra. Men folk er bare midlertidig innskrevet i spesialisthelsetjenesten. Tall viser at det i gjennomsnitt g\u00e5r ti \u00e5r mellom hver gang man blir lagt inn p\u00e5 sykehus med behov for \u00f8yeblikkelig hjelp. Derfor m\u00e5 vi i sterkere grad fokusere p\u00e5 \u00e5 gi folk gode og forsvarlige helsetjenester der de bor, sterkere prim\u00e6rhelsetjeneste og desentraliserte spesialisthelsetjenester. Helse- og omsorgstjenesten i kommunene er grunnmuren i v\u00e5re helsetjenester, men den har v\u00e6rt altfor lite vektlagt. Vi m\u00e5 derfor se b\u00e5de p\u00e5 hvordan vi organiserer og p\u00e5 hvilke funksjoner innen helsetilbudet som b\u00f8r ligge p\u00e5 de ulike niv\u00e5ene. P\u00e5 en del omr\u00e5der er medisinen s\u00e5 spesialisert at det er n\u00f8dvendig \u00e5 sentralisere behandlingstilbudet til f\u00e5 enheter for \u00e5 sikre den medisinske kvaliteten p\u00e5 tilbudet. Kreftkirurgi, nevrokirurgi og hjerte- og karkirurgi er eksempler p\u00e5 dette. Men p\u00e5 en rekke omr\u00e5der vil det ogs\u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 desentralisere spesialisttjenester til lokalsykehus og til prim\u00e6rhelsetjenesten. Den teknologiske utviklingen har ogs\u00e5 i stor grad bidratt til muligheten for at en rekke funksjoner kan desentraliseres til lokalsykehus og prim\u00e6rhelsetjenesten, f.eks. gjennom telemedisin. Eksempel p\u00e5 en tjeneste som kan desentraliseres, er dialysebehandling ved nyresvikt, som kan foretas av spesialoppl\u00e6rt personell i pasientens hjemkommune. Det er viktig at oppgavefordelingen mellom sykehusene gjennomf\u00f8res samtidig, slik at de mindre sykehusenhetene sikres tilf\u00f8rsel av nye oppgaver i forkant eller samtidig med at andre oppgaver forsvinner. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer man fortsatt faglig rekruttering og forhindrer at det oppst\u00e5r utrygghet i befolkningen n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om spesialisttjenestetilbudet skal forsvinne. SV vektlegger i likhet med alle h\u00f8ringsinstansene som har kommet med innspill til komiteen etter helseministerens redegj\u00f8relse, bedre samhandling som et viktig virkemiddel for \u00e5 styrke behandlingstilbudet til den enkelte pasient. For \u00e5 styrke tilbudet innen habilitering og rehabilitering er det viktig at lokalsykehusene i st\u00f8rre grad kan ivareta disse oppgavene i samhandling med pasientenes kommuner. Vi er glad for at Regjeringen ser p\u00e5 finansieringssystemet for \u00e5 f\u00e5 til en bedre samhandling for \u00e5 f\u00f8lge hele pasientforl\u00f8pet. I perioden 2002-2006 var veksten i lege\u00e5rsverk innenfor spesialisthelsetjenesten p\u00e5 13,6 pst., mens den for prim\u00e6rhelsetjenesten var p\u00e5 3,1 pst. Dette synliggj\u00f8r et problem n\u00e5r det gjelder ressursfordeling mellom prim\u00e6rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Derfor m\u00e5 det foretas en ressursvridning fra spesialisthelsetjenesten til prim\u00e6rhelsetjenesten om flere pasienter skal kunne f\u00e5 behandling lokalt. S\u00e5 til representantforslaget fra Fremskrittspartiet. Representantforslaget kom som en reaksjon p\u00e5 Magnussen-utvalgets enstemmige konklusjon om at det er en skjevfordeling p\u00e5 781 mill. kr til fordel for Helse S\u00f8r-\u00d8st. Dette tar vi sv\u00e6rt alvorlig, og vi skj\u00f8nner sv\u00e6rt godt det lokale og det regionale engasjementet i denne saken. Vi skj\u00f8nner ogs\u00e5 at folk er ut\u00e5lmodige i saken, og SV ser fram til en grundig diskusjon om hvordan vi skal fordele ressursene mellom de regionale helseforetakene. Vi er opptatt av at man skal ha likeverdige helsetjenester i hele landet, og at man har en rettferdig fordeling av ressursene. Regjeringen har n\u00e5 en gjennomgang av h\u00f8ringsuttalelsene, og saken vil bli behandlet i Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2009. Flertallet i komiteen vil p\u00e5 denne bakgrunn ikke komme representantenes forslag i m\u00f8te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg ble f\u00f8dt under annen verdenskrig og vokste opp i etterkrigstiden, og det var ett sp\u00f8rsm\u00e5l jeg stilte min foreldregenerasjon: Hvorfor ble ikke Adolf Hitler og nazistene stoppet i 1936 eller 1937? Hvorfor fulgte man linjen til Chamberlain og passivt s\u00e5 at Hitler klargjorde seg til \u00e5 overta flere land ved \u00e5 g\u00e5 til krig, uten \u00e5 gripe inn mens man kunne ha gjort det? Jeg h\u00e5per at mine barnebarn slipper \u00e5 sp\u00f8rre: Hvorfor stoppet man ikke ordentlig Saddam Hussein mens man hadde tid? Sannsynligvis skulle man ha gjort det for lenge siden, men n\u00e5 er det i hvert fall i gang. Det er for \u00e5 hindre mulig bruk av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen mot andre land og befolkning at Saddam Hussein m\u00e5 avv\u00e6pnes. Det er m\u00e5let. Han m\u00e5 avv\u00e6pnes, aller helst p\u00e5 en fredelig m\u00e5te. Hvis ikke det g\u00e5r, m\u00e5 det v\u00e6re en FN-organisert aksjon som avv\u00e6pner ham. Vi gir derfor v\u00e5r fulle st\u00f8tte til FNs arbeid og resolusjon 1441, som er den siste mulighet for Saddam Hussein til \u00e5 samarbeide og klargj\u00f8re for inspekt\u00f8rene at man har fjernet alle masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen, at det er en reell avv\u00e6pning. N\u00e5r det er siste mulighet, som det st\u00e5r i resolusjonen, er ogs\u00e5 respekten for FN og FNs sikkerhetsr\u00e5d selvsagt satt p\u00e5 dagsordenen. Hvis FN ikke gjennomf\u00f8rer m\u00e5let i denne resolusjonen, vil respekten for eventuelle senere resolusjoner fra Sikkerhetsr\u00e5det i andre sammenhenger, i andre land og i andre konflikter miste den tyngde som Sikkerhetsr\u00e5dets resolusjoner m\u00e5 ha. Derfor er det ogs\u00e5 korrekt som det har v\u00e6rt p\u00e5pekt b\u00e5de fra England og Amerika, at respekten for Sikkerhetsr\u00e5det ogs\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 spill i denne saken. Vi gir alts\u00e5 v\u00e5r st\u00f8tte, som v\u00e5r hovedtalsperson, Morten H\u00f8glund, har gjort rede for tidligere. Jeg vil ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ta opp bakgrunnen for v\u00e5rt forslag. Vi kan lese i Nationen for i dag: \u00abStatssekret\u00e6r Kristin \u00d8rmen Johnsen i Kommunal- og regionaldepartementet bekreftet p\u00e5 en LO-konferanse i Molde tirsdag at personer fra EUs nye medlemsland fritt kan komme til Norge for \u00e5 jobbe fra dag \u00e9n n\u00e5r landene blir EU-medlemmer. Det betyr at millioner av polakker, tsjekkere og andre av EUs ti s\u00f8kerland neste v\u00e5r kan komme til Norge dersom de f\u00e5r seg jobb her.\u00bb Det st\u00e5r ogs\u00e5 at det \u00e5 f\u00e5 arbeidstillatelse er meget enkelt \u00e5 fikse. Videre st\u00e5r det: \u00abMange av EU-landene, inkludert Finland og Tyskland, har forbeholdt seg en overgangsperiode p\u00e5 sju \u00e5r f\u00f8r de \u00e5pner for fri arbeidsinnvandring. Sverige og Norge blir blant de f\u00e5 pustehullene for de nye E\u00d8S-borgerne.\u00bb Vi har n\u00e5 dessverre tendenser til en voksende arbeidsledighet i Norge. Regjeringen har allerede \u00e5pnet for liberalisering av reglene for arbeidsinnvandring, dessverre. Bare Fremskrittspartiet stemte for at vi ikke skulle ha den liberaliseringen. Problemene vil alts\u00e5 bare vokse, og neste v\u00e5r kan alts\u00e5 folk fra de ti nye EU-landene fritt komme til Norge og arbeide. Det kan medf\u00f8re betydelige problemer for mange av de arbeidsledige vi allerede har, og dem vi kommer til \u00e5 f\u00e5. Derfor burde det v\u00e6re en selvf\u00f8lge at Norge ogs\u00e5 hadde den formelle posisjonen i forhandlingene om E\u00d8S at vi vil ha den samme overgangsperioden p\u00e5 syv \u00e5r som flere av landene har sikret seg, og som ogs\u00e5 diskuteres i andre land for tiden. Vi synes at det h\u00e5pl\u00f8se for mange av dem som rammes av arbeidsledighet, og som vil slite med store problemer av \u00f8konomisk og annen art for \u00e5 komme tilbake i jobb, er at de skal se for seg at de ogs\u00e5 m\u00e5 konkurrere med mange som kommer fra andre land. Det er ikke oppmuntrende i det hele tatt. Vi h\u00e5per derfor at andre partier n\u00e5 vil gj\u00f8re det samme som Finland og Tyskland, og som er p\u00e5 trappene hos flere, nemlig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 en overgangsperiode p\u00e5 syv \u00e5r for \u00e5 \u00e5pne for det frie arbeidsmarkedet i E\u00d8S.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 takke saksordf\u00f8reren for et godt arbeid, og ogs\u00e5 for et godt innlegg her i salen - som st\u00e5r i kontrast til det siste innlegget. Bakgrunnen for at forslagsstillerne har fremmet dette forslaget, er at vi er befolkningens ombud. Vi er enkeltpersoners ombud, og vi er bedrifters og virksomheters ombud. I hvert fall Fremskrittspartiets fraksjon i Stortinget f\u00e5r et ganske stort antall henvendelser b\u00e5de fra akt\u00f8rer i landbruket og fra akt\u00f8rer i fiskerin\u00e6ringen som er lite forn\u00f8yd med deler av situasjonen i Mattilsynet og med hvordan Mattilsynet opptrer, b\u00e5de forvaltningsmessig og n\u00e5r de er ute p\u00e5 inspeksjoner. Derfor vil det v\u00e6re feil av oss ikke \u00e5 ta dette videre til Stortinget og utfordre Regjeringen med hensyn til hva man \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 forbedre den forvaltningsmessige kulturen i Mattilsynet. P\u00e5 en m\u00e5te f\u00f8ler vi nok at vi har f\u00e5tt gjennomslag for mye av dette i innstillingen, og ogs\u00e5 i svarbrevet fra statsr\u00e5den. B\u00e5de komiteens flertall og statsr\u00e5d Riis-Johansen p\u00e5peker jo at det er et betydelig behov for forbedringer ogs\u00e5 i Mattilsynet, slik som vi p\u00e5peker. Vi har fremmet to forslag i innstillingen. Vi \u00f8nsker at Regjeringen skal utarbeide en handlingsplan med tiltak for \u00e5 sikre at Mattilsynet er en serviceetat. Fremskrittspartiet mener at alle offentlige virksomheter skal ha en serviceerkl\u00e6ring, for offentlige virksomheter er ikke til for seg selv; de er til for \u00e5 tjene samfunnet rundt seg. Det er noe offentlige virksomheter m\u00e5 ha med seg hele tiden n\u00e5r de opptrer i sin virksomhet. Jeg var inne og s\u00e5 p\u00e5 Mattilsynets nettsider, og der kan man ikke finne noe om hva slags serviceetat Mattilsynet skal v\u00e6re. Hvis man har en serviceerkl\u00e6ring som er lett tilgjengelig, f.eks. p\u00e5 Mattilsynets nettsider, kan de som skal forholde seg til denne etaten, g\u00e5 inn og lett se hvordan man kan forvente at etaten opptrer i forhold til de n\u00e6ringene de er satt til \u00e5 tjene. Det er et enkelt grep, og det er et grep som mange der ute ville sette stor pris p\u00e5. Fremskrittspartiet \u00f8nsker et sterkt mattilsyn, vi \u00f8nsker et effektivt mattilsyn, og vi \u00f8nsker et mattilsyn som har gode ressurser. Vi st\u00f8tter opp om den sammensl\u00e5ingen som skjedde fra 2004 ved at vi fikk et felles mattilsyn for landbruket og for fiskerin\u00e6ringen. Men n\u00e5 har det g\u00e5tt over fire \u00e5r siden vi fikk denne sammensl\u00e5ingen, og det er ingen strukturer i det norske samfunnet som skal v\u00e6re unntatt fra kritisk gjennomgang. Vi mener at tidspunktet n\u00e5 er kommet for \u00e5 sette i gang en st\u00f8rre utredning om hvorvidt sammensl\u00e5ingen har v\u00e6rt tilfredsstillende. Det er en type utredning som man selvf\u00f8lgelig m\u00e5 gj\u00f8re i samarbeid med dem som er utsatt for Mattilsynets forvaltningskultur, og i forhold til dette med tilsyn. Jeg synes at Regjeringen kunne kommet oss mye mer i m\u00f8te med hensyn til \u00e5 v\u00e6re positiv og gjennomf\u00f8re en s\u00e5nn evaluering. Jeg har nevnt tidligere i innlegget at Fremskrittspartiet f\u00e5r mange henvendelser rundt dette, og det ville overraske oss om ikke flere av de representantene som sitter i n\u00e6ringskomiteen fra de andre partiene, ogs\u00e5 f\u00e5r en del henvendelser. I Bladet Vester\u00e5len den 16. april 2008 uttalte stortingsrepresentant Torny Pedersen fra Arbeiderpartiet: \u00abMattilsynet sitt samarbeid med n\u00e6ringa\u00bb - alts\u00e5 fiskerin\u00e6ringen - \u00abfungerer ikke s\u00e5 godt som det burde. Vi f\u00e5r tilbakemeldinger om at man f\u00f8ler at Mattilsynet blir mer et kontrollorgan der resultatene havner i avisa, heller enn at man g\u00e5r inn og ser sammen med n\u00e6ringa hvordan man kan l\u00f8se problemer.\u00bb Hun sa ogs\u00e5 at det er n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 Mattilsynets m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se oppgavene sine p\u00e5. Det er i hvert fall positivt at det er enkelte representanter for regjeringspartiene, her det st\u00f8rste regjeringspartiet, som ser de samme problemstillingene som Fremskrittspartiet har pekt p\u00e5 i denne saken. Statsr\u00e5d Riis-Johansen peker i sitt brev p\u00e5 at Mattilsynet i 2006 fikk gjennomf\u00f8rt en ekstern gjennomgang av organisasjonen for \u00e5 gjennomg\u00e5 status p\u00e5 sentrale omr\u00e5der. Der innr\u00f8mmer statsr\u00e5den at det ble avdekket en del forhold rundt organisering, styring og ledelse som ikke var tilfredsstillende, og man har derfor satt i gang tiltak for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt forbedringer. Det er viktig at man setter fokus p\u00e5 den rapporten og p\u00e5 den prosessen som er satt i gang. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den i sitt innlegg i denne saken vil komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvordan han som ansvarlig statsr\u00e5d f\u00f8lger opp dette arbeidet. Vi er ogs\u00e5 kritiske til at statsr\u00e5den i sitt brev skriver at \u00abdet ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 utarbeide en handlingsplan med tiltak for \u00e5 sikre at Mattilsynet er en serviceetat\u00bb. Statsr\u00e5den skriver videre: \u00abMattilsynet skal prim\u00e6rt medvirke til \u00e5 ivareta de samfunnsinteressene som er nedfelt i lovgivningen p\u00e5 en god m\u00e5te.\u00bb Det er riktig, men det skal ogs\u00e5 v\u00e6re klare retningslinjer for hvordan Mattilsynet skal opptre n\u00e5r de er ute blant folk og ute blant bedrifter. Jeg er mye rundt p\u00e5 g\u00e5rdsbes\u00f8k, og det antar jeg at ogs\u00e5 statsr\u00e5den er. Da f\u00e5r i hvert fall jeg h\u00f8re at de kontroll\u00f8rer som kommer fra Mattilsynet, er stivbeinte i sin fortolkning av regelverket. Jeg var nylig p\u00e5 bes\u00f8k hos en kubonde som hadde en hane som satt i fj\u00f8svinduet. Jeg spurte: F\u00e5r du lov av Mattilsynet til \u00e5 ha den hanen sittende der? Nei, sa han, hvis de kommer p\u00e5 bes\u00f8k, blir jeg n\u00f8dt til \u00e5 fjerne den god tid i forveien. - Det er klart at hvis vi skal ha den typen pirk, er det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 mye geh\u00f8r for Mattilsynet ute i n\u00e6ringene. Jeg tar opp forslagene som st\u00e5r i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-16"}
+{"label": "1", "text": "I forrige periode gjennomf\u00f8rte den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen et omfattende l\u00f8ft i barnevernstjenestene. Det kom p\u00e5 plass ca. 1 000 nye stillinger i det kommunale barnevernet i l\u00f8pet av fire \u00e5r. Tanken hos flere partier har v\u00e6rt at det som skulle etterf\u00f8lge den satsingen p\u00e5 flere folk i barnevernet, skulle v\u00e6re en tilsvarende satsing og et tilsvarende l\u00f8ft for skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Det er en god visjon, og det er et helt n\u00f8dvendig l\u00f8ft. Vi vet at \u00e5 satse p\u00e5 en god skolehelsetjeneste og gode helsestasjoner er noe av det viktigste vi kan gj\u00f8re for godt folkehelsearbeid, for \u00e5 forebygge ulike sykdommer, for \u00e5 arbeide mot mobbing, for \u00e5 skape trivsel og for i det hele tatt \u00e5 legge et godt grunnlag for den tidlige innsatsen som skal til for at barn ikke utvikler sykdommer, plager eller lidelser som gj\u00f8r at de f\u00e5r vanskelige liv. Men det er en viktig forskjell p\u00e5 barnevernsl\u00f8ftet og det l\u00f8ftet for skolehelsetjenesten som har v\u00e6rt varslet, og det er at barnevernsl\u00f8ftet ble gjennomf\u00f8rt med \u00f8remerkede midler. Uten \u00f8remerkede midler hadde det aldri blitt en s\u00e5 omfattende opptrapping i det kommunale barnevernet. Det er ingen tvil om at det var helt n\u00f8dvendig. Ogs\u00e5 den gangen pr\u00f8vde en i flere \u00e5r med klare formaninger til kommunene, en viste til deler av de frie midlene til kommunene og sa at dette skulle brukes til \u00f8kt bemanning i barnevernstjenesten. Men Stortinget legger altfor ofte inn flere bestillinger enn Stortinget betaler for. Det m\u00e5 vi slutte med. Hvis vi vil ha en opprusting av tjenester som det gjennom flere \u00e5rs pr\u00f8ving er \u00e5penbart at kommunene ikke i tilstrekkelig grad greier \u00e5 prioritere selv, m\u00e5 vi \u00f8remerke midlene. Jeg mener derfor at det viktigste forslaget vi behandler i dag, er det fra Arbeiderpartiet og SV om \u00e5 legge f\u00f8ringer for \u00f8remerking. Det er det regjeringen b\u00f8r komme tilbake med i statsbudsjettet senere i \u00e5r. Sykepleierforbundet viste oss i budsjetth\u00f8ringen i h\u00f8st at for lite av de midlene som vi alle hadde h\u00e5pet skulle g\u00e5 til skolehelsetjeneste og helsestasjoner, n\u00e5r fram. For SV er det vi snakker om her, en viktig del av v\u00e5r visjon for morgendagens skole \u2013 en skole som ogs\u00e5 skal v\u00e6re en sentral del av helsepolitikken. Vi m\u00e5 g\u00e5 bort fra \u00e5 se skolen som en arena kun for l\u00e6ring. Vi m\u00e5 se den som en arena for oppvekst og som en arena for tidlig innsats p\u00e5 flere felter. Det skal v\u00e6re en arena som skal bidra til sosial utjevning og folkehelse. Det handler om veldig mange tiltak, bl.a. fysisk aktivitet og sunn mat, men det handler ogs\u00e5 om en god skolehelsetjeneste og at det skal finnes helsestasjoner for b\u00e5de barn og ungdom i lokalmilj\u00f8ene som kan opprette den n\u00f8dvendige kontakten med v\u00e5re mest s\u00e5rbare barn og unge. Det handler om \u00e5 oppdage dem som sliter, tidlig, det handler om \u00e5 forebygge mobbing, det handler om \u00e5 forebygge psykiske problemer, det handler om \u00e5 skape et godt skolemilj\u00f8, og det handler om \u00e5 f\u00e5 flere yrkesgrupper inn i skolen. Jeg vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 de forslagene i innstillingen som handler om betydningen av \u00e5 f\u00e5 flere andre yrkesgrupper inn i denne satsingen. Vi vet det er et stort behov for helses\u00f8stre. F\u00f8r denne stortingsperioden var det beregnet at vi manglet 1 500 helses\u00f8stre. Men det er ogs\u00e5 en stor mangel p\u00e5 bl.a. psykologer og fysioterapeuter, som det ville v\u00e6re en stor fordel om vi fikk inn i denne typen satsing. Et viktig m\u00e5l m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 de ulike tjenestene som skal n\u00e5 barn og unge \u2013 skole, helsestasjon, skolehelsetjeneste, BUP, barnevern osv. \u2013 til \u00e5 jobbe bedre sammen. Hvis vi klarer \u00e5 f\u00e5 flere ressurser, flere yrkesgrupper og flere folk inn i skolen i form av god skolehelsetjeneste og gode helsestasjoner for barn og ungdom, vil det v\u00e6re et helt avgj\u00f8rende bidrag til det. SVs oppfordring til regjeringen er, hvis denne opptrappingen heller ikke i \u00e5r gir de resultater vi hadde h\u00e5pet p\u00e5, \u00e5 trekke l\u00e6rdom av barnevernsl\u00f8ftet og komme tilbake med en \u00f8remerking av midler til det l\u00f8ftet som trengs for skolehelsetjeneste og helsestasjoner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-17"}
+{"label": "0", "text": "I tiden fremover vil det bli stilt helt nye krav til norsk milit\u00e6rpersonell. Utgangspunktet er at v\u00e5re allierte i NATO forventer at Norge skal stille opp i krisesituasjoner p\u00e5 fremmed jord. Norge skal i henhold til NATO-traktatens artikkel 5 v\u00e6re villig til \u00e5 stille opp i forsvaret av et annet NATO-land. Ikke-artikkel 5-operasjoner, operasjoner utenfor alliansens kjerneomr\u00e5de, vil ventelig bli tillagt stadig st\u00f8rre vekt i NATO i \u00e5rene fremover. Dette er omhandlet i innstillingen fra forsvarskomiteen om det norske Forsvarets tilpasning til deltakelse i internasjonale operasjoner. Som en del av denne tilpasningen kan det ikke v\u00e6re tvil om at m\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re at Norge snarest setter seg i stand til \u00e5 oppfylle allerede inng\u00e5tte forpliktelser p\u00e5 dette omr\u00e5det, og gradvis utvider og styrker Norges kapasitet til \u00e5 delta i internasjonale milit\u00e6re operasjoner i tiden som kommer. For \u00e5 understreke betydningen av dette har Fremskrittspartiet og H\u00f8yre tatt dette inn i innstillingen som en egen merknad. I den siste statusrapporten fra Forsvarsstudie 2000, forsvarssjefens utredning om Forsvarets oppgaver i fremtiden, konkluderes det med at verneplikten skal differensieres mye mer enn den er i dag. Blant annet vil den stridende delen av de vernepliktige bli mer profesjonalisert. I henhold til v\u00e5re forpliktelser peker mye i retning av at dette er en riktig tankegang. Men for \u00e5 f\u00e5 til dette m\u00e5 forholdene legges til rette. Vilk\u00e5r som l\u00f8nn og forsikringsordninger m\u00e5 n\u00e5 bringes i orden. Dette er ved h\u00f8ringer i komiteen blitt lagt helt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 av alle forsvarsorganisasjonene. Uten tvil vil dette bli meget kostbart, men skal Norge for fremtiden kunne stille opp i internasjonale operasjoner, m\u00e5 dette v\u00e6re et absolutt krav og en n\u00f8dvendighet. En ting er imidlertid de menneskelige resurser og vilk\u00e5r, en helt annen og ogs\u00e5 helt avgj\u00f8rende faktor er de materielle ressursene. Det kan overhodet ikke v\u00e6re tvil om at dette m\u00e5 v\u00e6re i orden, ikke minst av hensyn til v\u00e5re soldaters liv og helse. Det vil naturligvis ogs\u00e5 v\u00e6re et krav og en selvf\u00f8lgelighet sett med v\u00e5re alliertes \u00f8yne. Alt annet vil bidra til at Norge vil bli sett p\u00e5 milit\u00e6rt som en B-nasjon. Norges forsvar har gjennom hele 1990-\u00e5rene blitt nedbygd. Til tross for Fremskrittspartiets og H\u00f8yres protester og motstand har vi v\u00e6rt vitne til de sittende arbeiderpartiregjeringers \u2013 og sist den s\u00e5kalte sentrumsregjeringens \u2013 iherdige fors\u00f8k p\u00e5 reduksjoner av forsvarsbudsjettene. Den forrige regjering bidrog i h\u00f8y grad til usikkerhet og manglende vilje til helt n\u00f8dvendige investeringer i materiell. Den sittende regjeringen har gjennom sin noe forvirrende behandling av fregattinnkj\u00f8pet v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 spre en ny usikkerhet som har overrasket mange. Nedbygging av det norske forsvaret og mangel p\u00e5 anskaffelse av nytt materiell i hele etterkrigstiden har satt oss som nasjon i den situasjonen at behov for nytt milit\u00e6rt materiell er b\u00e5de p\u00e5trengende og n\u00f8dvendig hvis det er vilje til at vi skal ha et milit\u00e6rt forsvar. Jeg forventer at Regjeringen ser alvoret i situasjonen, ikke minst, som nevnt, av hensyn til sikkerhet og forventninger til v\u00e5rt personell som skal delta i krevende utenlandsoperasjoner. Dette m\u00e5 jo i h\u00f8yeste grad v\u00e6re en forutsetning for \u00e5 oppfylle v\u00e5r tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner. Dette betyr med andre ord en kraftig opprustning av v\u00e5rt materiell, rett og slett et skippertak. At vi p\u00e5 grunn av en stadig utsettelse av fornyelse har sterkt behov for nye fregatter, nye kampfly og nytt utstyr til H\u00e6ren, har flertallet i Stortinget v\u00e6rt enige om. At det n\u00e5 varsles vaklende holdninger til dette fra Regjeringen og enkelte representanter, er sv\u00e6rt foruroligende. Skal vi imidlertid v\u00e6re en nasjon som skal delta i internasjonale operasjoner, som flertallet i Stortinget alts\u00e5 mener, m\u00e5 vi ta alle konsekvensene som dette medf\u00f8rer. Dette av hensyn til nasjonens sikkerhet og anseelse, og ikke minst av hensyn til v\u00e5rt personells sikkerhet og mulighet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abDagens tilskuddsordninger for kraftproduksjon vitner i mange tilfeller om milj\u00f8symbolikk mer enn fornuftig energipolitikk. Det er for eksempel mulig \u00e5 produsere str\u00f8m i en del drikkevannstunneler. Et slikt tiltak benytter seg av eksisterende r\u00f8rgater og vannmagasin, med tiln\u00e6rmet ingen negativ milj\u00f8effekt. Samtidig har dette h\u00f8yere byggekostnad enn annen vannkraft, og blir derfor ofte nedprioritert. Mener statsr\u00e5den det er riktig at vindkraft mottar tilskudd mens slike milj\u00f8vennlige vannkraftprosjekt nektes?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-03"}
+{"label": "0", "text": "Hva er det som ligger i disse forslagene som forsterker fremmedfrykt og danner negative holdninger? Det er liksom det eneste argumentet som finnes i forhold til enkelte forslag. Jeg skal ikke si s\u00e5 mye n\u00e5r det gjelder forslaget om statsborgerskap, men heller konsentrere meg om det forslaget som gjelder imamene. Det kom alts\u00e5 i kj\u00f8lvannet av den debatten vi fikk etter det tragiske drapet i Sverige. Da s\u00e5 vi at det ble tilkjennegitt en del holdninger fra enkelte imamer eller religi\u00f8se ledere som iallfall jeg syntes ikke skal v\u00e6re p\u00e5 plass i Norge. Derfor fremmet vi noen forslag. Men hvis ikke de andre synes at de holdningene er s\u00e5 gale, at de ikke utgj\u00f8r noen fare for integreringen i Norge, stemmer man selvf\u00f8lgelig imot de forslagene. De eneste intensjonene Fremskrittspartiet har, er \u00e5 stoppe den formen for tenkning og holdninger, og at den skal spre seg i det norske samfunnet. Det tror faktisk vi i Fremskrittspartiet er en bra holdning i forhold til \u00e5 bedre integreringen i Norge. Det tror alts\u00e5 ikke de andre partiene. Likevel m\u00e5tte jeg registrere at statsr\u00e5den p\u00e5 den tiden fanget opp signalene som at disse utsagnene var det samme som \u00e5 gi norske jenter et horestempel, etter et oppslag den gangen. Jeg registrerte ogs\u00e5 at dav\u00e6rende barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim i sin tid \u00f8nsket \u00e5 ta ut tiltale mot imamene. Fremskrittspartiet fremmer to forslag helt uten tanke om \u00e5 skape noe fremmedfrykt eller \u00e5 sette noen i b\u00e5s, som Kari Lise Holmberg pr\u00f8ver \u00e5 antyde. Jeg blir selvf\u00f8lgelig skuffet n\u00e5r vi f\u00e5r den slags imot oss i slike saker som dette. Det faktiske forholdet er jo det at imamene kommer til Norge p\u00e5 spesialtillatelse. De har utdannelse fra Koran-skolene \u2013 jeg har lyst til \u00e5 si at det ogs\u00e5 er Taliban-skoler. De kommer til Norge p\u00e5 spesialtillatelse, f\u00e5r lov til \u00e5 praktisere som imamer eller religi\u00f8se ledere i tre \u00e5r, og slutter for \u00e5 \u00e5pne for at nye imamer fra de samme Koran-skolene skal f\u00e5 lov til \u00e5 komme til Norge for \u00e5 praktisere. De som har v\u00e6rt her i tre \u00e5r og f\u00e5tt opphold p\u00e5 permanent grunnlag etter tre \u00e5r, slutter, og flere av dem g\u00e5r over i grunnskolen. Da sp\u00f8r jeg meg: Gir ikke det noen signaler til resten av Stortinget om at vi m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re et eller annet? Hvis det er slik at noen av de imamene som stod fram tidligere i vinter, fortsatt st\u00e5r fast p\u00e5 sine holdninger, og de begynner i den norske grunnskolen og sprer de samme holdningene der, er det da ingen i det norske stortinget, foruten Fremskrittspartiet, som blir betenkt \u2013 i det minste betenkt \u2013 n\u00e5r vi har en slik utvikling? Jeg ser at ogs\u00e5 her beveger de andre partiene seg litt i forhold til \u00e5 kreve kunnskap om norsk spr\u00e5k og litt kunnskap om det norske samfunn. Da vil denne utviklingen kanskje vare i opptil ti \u00e5r til f\u00f8r vi fikk se konsekvensene av at vi ikke tar noe grep i dag, og underveis, n\u00e5r all denne tiden f\u00e5r lov til \u00e5 g\u00e5, vil disse holdningene mer og mer f\u00e5 et feste i det norske samfunnet n\u00e5r de ungene som har kommet, skal integreres her. Det er jo bare \u00e5 se til det som skjer i Drammen, der ungene faktisk, slik det stod i oppslaget, blir internert i koranskoler, som omtrent er lukket. Det er de samme religi\u00f8se lederne og imamene som foretar undervisningen her. Det er jo et resultat av at vi ikke gj\u00f8r noe grep. Men n\u00e5r vi pr\u00f8ver \u00e5 fremme en slik debatt, blir vi igjen m\u00f8tt med \u2013 og denne gangen fra H\u00f8yre \u2013 at vi gj\u00f8r det for \u00e5 skape fremmedfrykt og v\u00e6re selektive og generalisere. Jeg synes det er beklagelig. Men vi pr\u00f8ver n\u00e5 igjen, og vi fremmer i hvert fall de forslagene som ligger i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg er forn\u00f8yd med, men noe annet hadde jeg for s\u00e5 vidt heller ikke ventet meg. Jeg er selvsagt kjent med at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ikke er helt nytt, og at statsr\u00e5den for s\u00e5 vidt for litt siden gav uttrykk for at han var skeptisk til tvangsbosetting av flyktninger i kommunene, og det skal statsr\u00e5den ha all \u00e6re for. Men et slikt drastisk forslag, all den tid det er luftet, understreker jo nettopp at problemet med norsk asyl- og flyktningpolitikk er i ferd med \u00e5 bli sv\u00e6rt alvorlig. Vi tar rett og slett imot for mange asyls\u00f8kere og flyktninger i dette landet. Saken er jo at UDI vil tvinge kommunene til \u00e5 ta imot og bosette flyktninger. Tyder ikke det p\u00e5 at en viss desperasjon n\u00e5 er i ferd med \u00e5 bre seg, og at situasjonen er i ferd med \u00e5 komme ut av kontroll n\u00e5r det gjelder norsk flyktning- og asylpolitikk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Stadig f\u00e6rre n\u00e6ringslivsfolk som eg m\u00f8ter rundt omkring i landet, forst\u00e5r H\u00f8gre sin n\u00e6ringspolitikk. Her foresl\u00e5r ein store kutt i permitteringsreglane, som nettopp er laga for \u00e5 hindre at viktig kompetanse forsvinn ut av landet n\u00e5r ordreboka st\u00e5r tom. Her kuttar ein i regional utvikling i regionar som verkeleg treng felles tiltak for \u00e5 l\u00f8fte n\u00e6ringslivet. Her foresl\u00e5r ein ingen nye s\u00e5kornfond i regionar som verkeleg har mangel p\u00e5 kapital til \u00e5 investere i nytt n\u00e6ringsliv. Her foresl\u00e5r ein at Noreg skal ut av Copernicus- programmet, i ein sektor der Noreg er verdsleiiande. Her kuttar ein i marint verdiskapingsprogram, som vi veit er den store, nye n\u00e6ringa for Noreg. Her blir det kutta i innovasjon i skogn\u00e6ringa, som er ei viktig n\u00e6ring i representanten sitt heimfylke, i reiseliv osv. Til alle dei som no ikkje forst\u00e5r kva H\u00f8gre sin n\u00e6ringspolitikk er: Korleis vil representanten forklare logikken i dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Veien fram til en tostatsl\u00f8sning der israelerne og palestinerne kan leve fredelig side om side, synes ikke \u00e5 ha blitt kortere med tiden \u2013 dessverre. Jeg vil begynne med \u00e5 understreke Fremskrittspartiets prinsipielle st\u00f8tte til en tostatsl\u00f8ning som inkluderer en fremtidig palestinsk stat. Dette er fremdeles en m\u00e5lsetting Fremskrittspartiet st\u00f8tter opp om, og selv om det kan v\u00e6re ulike veier til dette m\u00e5let, er vi helt tydelige p\u00e5 at det etter v\u00e5r mening vil v\u00e6re \u00e5 begi seg inn p\u00e5 en blindvei om man i land etter land legger seg p\u00e5 en linje der man allerede n\u00e5 gjennom liksomvedtak i de ulike parlamentene anerkjenner en palestinsk stat. Ved \u00e5 anerkjenne en palestinsk stat f\u00f8r det er en realitet, vil man ikke komme n\u00e6rmere m\u00e5let om en fredelig og levedyktig l\u00f8sning p\u00e5 den evige konflikten i Midt\u00f8sten. Snarere tvert imot \u2013 ved \u00e5 anerkjenne en palestinsk stat n\u00e5 risikerer man at prosessen frem mot en endelig fredsl\u00f8sning ikke bare blir satt p\u00e5 vent, men blir satt tilbake. Etter Fremskrittspartiets oppfatning kan en palestinsk statsdannelse f\u00f8rst se dagens lys gjennom et FN-vedtak og etter en fremforhandlet fredsl\u00f8sning mellom partene. Det er positivt at en enstemmig komit\u00e9 understreker at nye forhandlinger m\u00e5 ledsages av at begge parter forplikter seg til \u00e5 avst\u00e5 fra handlinger som undergraver en tostatsl\u00f8sning. Dessverre er det regelen fremfor unntaket i Midt\u00f8sten-debatter at n\u00e6r sagt all skyld for manglende fremdrift i retning nye forhandlinger veltes over p\u00e5 den ene parten, nemlig Israel. For enkelte sitter det langt inne \u00e5 p\u00e5peke og forsvare Israels \u00e5penbare rett til \u00e5 forsvare sine innbyggere mot vold og terror fra militante islamistiske organisasjoner p\u00e5 palestinsk side. Fremskrittspartiet har ingen problemer med \u00e5 p\u00e5peke at nybyggervirksomheten p\u00e5 omstridt territorium ikke er et konstruktivt bidrag fra Israels side. Derfor har vi heller ikke noe problem med \u00e5 ta avstand fra dette. Men Fremskrittspartiet er uenig med dem som fors\u00f8ker \u00e5 fremstille dette som hovedutfordringen i Midt\u00f8sten-konflikten. Fremskrittspartiet vil understreke det som burde v\u00e6re en selvf\u00f8lge for alle partier i denne sal, nemlig Israels rett til \u00e5 forsvare sine innbyggere mot vold og terror fra militante palestinske organisasjoner. Hamas og andre terrororganisasjoner p\u00e5 palestinsk side bidrar med sin aggresjon og fremferd ikke konstruktivt til en prosess i retning av en selvstendig palestinsk stat. Fremskrittspartiet er ikke bare venn av israelerne, men ogs\u00e5 venn av palestinerne. Men det er nettopp fordi vi ogs\u00e5 er en venn av palestinerne at vi ikke er en venn av Hamas og lignende islamistiske terrororganisasjoner p\u00e5 palestinsk side. Ingen parter i Midt\u00f8sten-konflikten er feilfrie, ei heller Israel. Det er ofte faktisk Israel de f\u00f8rste til \u00e5 innr\u00f8mme. Men til forskjell fra samtlige andre land i regionen er Israel et fullverdig demokrati med en velfungerende rettsstat, en fri presse, en mangfoldig politisk debatt og et variert flerpartisystem. Israelsk media er uavhengig, og de kritiserer ofte sin egen regjering. Religionsfrihet er ogs\u00e5 et kjennetegn i Israel. Det ville nesten v\u00e6re fristende \u00e5 utfordre noen i denne salen p\u00e5 om de kunne nevnte ett annet land i regionen som har religionsfrihet, som har fri presse hvor det tillates at man kritiserer den sittende regjeringen, og som er et demokrati. Jeg tror jeg vet svaret p\u00e5 det. Det vises ofte til en del av disse vedtakene som er gjort rundt omkring i parlamentene. Da vil jeg bare vise til f.eks. vedtak i det britiske parlamentet, der under halvparten av parlamentsmedlemmene m\u00f8tte opp og stemte i saken om anerkjennelse. Jeg kan ogs\u00e5 vise til det spanske parlamentet, hvor det fremstilles som at man g\u00e5r inn for en anerkjennelse av palestinsk stat n\u00e5. Realiteten er at resolusjonen ble endret rett f\u00f8r, og teksten g\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 at man anerkjenner ved en fremforhandlet l\u00f8sning. S\u00e5 en del av disse vedtakene som er gjort rundt omkring i parlamentene, misbrukes ganske kraftig. Som avslutning: \u00c5 anerkjenne en palestinsk stat i forkant av en eventuell fremforhandlet fredsl\u00f8sning vil v\u00e6re en handling preget av uansvarlighet, aktivisme og populisme. Ingenting av dette b\u00f8r kjennetegne norsk utenrikspolitikk. Derfor er det en god ting i dag n\u00e5r dette forslaget blir nedstemt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-28"}
+{"label": "0", "text": "Permitteringsregelverket skal balansere samfunnets behov for effektiv utnyttelse av arbeidskraften og arbeidsgivernes mulighet til \u00e5 kunne fri seg fra l\u00f8nnsplikten ved uforutsett mangel p\u00e5 arbeid. Permitteringsregelverket s\u00f8rger for at det er en kostnadsfordeling mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten ved folketrygden i forbindelse med forbig\u00e5ende vanskeligheter i arbeidsmarkedet. Permitteringsregelverket vil derfor variere med konjunkturene. Bare i l\u00f8pet av de siste tolv \u00e5rene har permitteringsreglene blitt endret hele \u00e5tte ganger. Under finanskrisen ble l\u00f8nnsplikten redusert, for s\u00e5 \u00e5 \u00f8ke igjen i 2012. Dagpengeperioden ble samtidig \u00f8kt under finanskrisen, men ble kortet ned igjen i 2012. Under finanskrisen i 2009 var det p\u00e5 det meste om lag 18 000 permitterte. Omfanget har falt noks\u00e5 jevnt i de etterf\u00f8lgende fire\u2013fem \u00e5rene. I januar i \u00e5r var niv\u00e5et i underkant av 3 000. Jeg f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 utviklingen i arbeidsmarkedet. Jeg mottar ogs\u00e5 mange innspill fra b\u00e5de enkeltbedrifter, permitterte arbeidstakere og partene i arbeidslivet. Vi lytter til innspillene og vil vurdere \u00e5 ta grep dersom vi mener det blir n\u00f8dvendig. Samtidig har ogs\u00e5 regjeringen startet en omlegging av den \u00f8konomiske politikken, bl.a. gjennom skattereduksjoner som vi mener vil gagne b\u00e5de bedrifter og arbeidsplasser. I regjeringserkl\u00e6ringen uttrykker vi at vi \u00f8nsker et velfungerende trepartssamarbeid \u2013 det er riktig det som representanten Christoffersen peker p\u00e5. Det at vi i Norge har tradisjon for \u00e5 endre permitteringsreglene i takt med den gjeldende arbeidsmarkedssituasjonen, er et utslag av at myndighetene lytter til partene i arbeidslivet n\u00e5r bedriftene st\u00e5r overfor en vanskelig situasjon. Men det l\u00f8pende samarbeidet med partene betyr ikke at det til enhver tid er s\u00e5nn at man er enig om alle l\u00f8sningene, og det er heller ikke det som er underforst\u00e5tt med partssamarbeidet, men at man dr\u00f8fter de ulike ting p\u00e5 en god, ryddig m\u00e5te. Jeg vil ogs\u00e5 minne representanten Christoffersen om at l\u00f8nnsplikten ble \u00f8kt og trygdeperioden redusert ogs\u00e5 fra 1. januar 2012. Jeg kan ikke se at den endringen var et spesielt utslag av trepartssamarbeidet i form av enighet med partene i arbeidslivet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-26"}
+{"label": "0", "text": "Enten man skal kj\u00f8pe en g\u00e5rd eller et hus, m\u00e5 man vurdere sin privat\u00f8konomi \u2013 om man har penger til \u00e5 kj\u00f8pe den eiendommen eller det huset som man \u00f8nsker. S\u00e5nn m\u00e5 det v\u00e6re, enten man kj\u00f8per hus eller landbrukseiendom. S\u00e5 legger driveplikten noen begrensninger for hvordan man kan utnytte jorda hvis man kj\u00f8per en g\u00e5rd. Man er da p\u00e5lagt \u00e5 drive jorda, s\u00e5 det vil ivaretas gjennom det. Jeg mener at den private eiendomsretten skal v\u00e6re helt grunnleggende, enten man eier et hus, eller man eier en landbrukseiendom. Derfor \u00f8nsker vi \u00e5 gj\u00f8re disse endringene n\u00e5, for at b\u00f8ndene skal f\u00e5 tilbake eiendomsretten og styringen over sin egen eiendom.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-01-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns det har v\u00e6rt en bra debatt, og det har v\u00e6rt en god tone mellom partiene. Jeg kan jo starte med, siden jeg var kritisk til Fremskrittspartiet \u2013 og er det ogs\u00e5 \u2013 og den tiln\u00e6rmingen hvor man setter opp en motsetning mellom ofre og dem som har beg\u00e5tt kriminelle handlinger, at vi mener det ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 v\u00e6re en motsetning, hvis vi har som utgangspunkt at vi \u00f8nsker \u00e5 forhindre at vi f\u00e5r nye ofre. Det b\u00f8r v\u00e6re et felles utgangspunkt. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan f\u00e5r vi til det? Det m\u00e5 ikke v\u00e6re noen tvil om at ogs\u00e5 SV mener det er viktig at folk skal ta sin straff, at vi skal ha god oppklaring, og at folk skal gj\u00f8re opp for seg. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hvordan gj\u00f8r man det best mulig? Vi tror ikke det er s\u00e5nn at jo hardere og t\u00f8ffere vi forholder oss til dem som har beg\u00e5tt en kriminell handling, jo st\u00f8rre sannsynlighet er det for at de ikke beg\u00e5r en ny kriminell handling. Det er v\u00e5rt utgangspunkt. S\u00e5 m\u00e5 jeg si at jeg syns det har v\u00e6rt bra \u00e5 se hvordan Fremskrittspartiet har brukt sin p\u00e5virkningskraft overfor forrige regjering til \u00e5 sikre penger til bl.a. WayBack, Livet etter soning, og det har vi gitt uttrykk i flere omganger. Det st\u00e5r det stor respekt av. Det er veldig bra. I tillegg har vi hatt et godt samarbeid n\u00e5r det gjelder Alternativ til Vold, som ogs\u00e5 spiller en viktig rolle n\u00e5r det gjelder rehabilitering og muligheten til \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med sine voldsproblemer \u2013 og ofte ogs\u00e5 bearbeide opplevelser som mange har hatt i barndommen, og som viser seg \u00e5 g\u00e5 i arv. N\u00e5r det gjelder hjemmesoning, tenker jeg s\u00e5nn at det kan v\u00e6re et bra virkemiddel bl.a. for \u00e5 sikre folk en bolig ved l\u00f8slatelse. Tida etter at de er l\u00f8slatt fra fengsel, er, som mange har v\u00e6rt inne p\u00e5, en kritisk fase, og veldig mange har ikke et sted \u00e5 bo. I utgangspunktet skulle det v\u00e6re noe man skulle l\u00f8se. Folk skulle ha et sted \u00e5 bo n\u00e5r de l\u00f8slates, noe som ogs\u00e5 representanten Aspaker var inne p\u00e5. M\u00e5let m\u00e5 jo v\u00e6re at folk har et sted \u00e5 bo. Men s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva har skjedd de siste \u00e5rene? Det som har skjedd, bl.a. under den H\u00f8yre-dominerte regjeringen som Aspaker tilh\u00f8rte sj\u00f8l, er at det har v\u00e6rt mye mindre sosial boligbygging. Det er et r\u00e5tt boligmarked der ute som s\u00f8rger for at det er de sterkestes rett som gjelder. Bostedsl\u00f8sheten har \u00f8kt ganske dramatisk de seinere \u00e5ra, og mange av disse menneskene kommer fra fengsler eller fra institusjoner og har store problemer, psykiske lidelser, rusproblemer osv. Ett tiltak kunne v\u00e6re \u00e5 s\u00f8rge for at man kunne gjennomf\u00f8re siste delen av soninga i en bolig, og at det ble et tverretatlig ansvar \u00e5 s\u00f8rge for den boligen. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer vi ogs\u00e5 at det ikke blir klassejus, som noen har v\u00e6rt inne p\u00e5, der bare de som har bolig fra f\u00f8r, f\u00e5r muligheten til \u00e5 sone hjemme. Jeg tror dette kan fungere veldig bra, og jeg tror at i en kombinasjon med det nevnte KrAmi-programmet vil det kunne ha ganske stor effekt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer jo at regjeringen og statsr\u00e5den mener det er fornuftig \u00e5r etter \u00e5r \u00e5 redusere grunnst\u00f8naden og hjelpest\u00f8naden, som er noen av de viktigste ytelsene for funksjonshemmede barn med alvorlige, kroniske sykdommer. Men la meg ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 stille et annet sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg har merket meg at regjeringen ikke \u00f8nsker \u00e5 fjerne aldersgrensen for hjelpemidler til trening og stimulering for funksjonshemmede, noe som da m\u00e5 bety at regjeringen mener at funksjonshemmede med lav uf\u00f8retrygd er \u00e5 betrakte som s\u00e5 rike at de fint kan dekke n\u00f8dvendige hjelpemidler i hundretusenkronersklassen selv. Fremskrittspartiet har tatt til orde for \u00e5 fremme forslag i statsbudsjettet om at aldersgrensen skal fjernes. Vi mener at det er n\u00f8dvendig, uavhengig av alder, \u00e5 ha friheten til aktivitet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir derfor: Hvorfor mener regjeringen det er riktig at funksjonshemmede over 26 \u00e5r ikke skal ha frihet til aktivitet p\u00e5 lik linje med dem som er under 26 \u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kjenner ikke til stykkprisfinansieringsmodellen i Trondheim. Jeg kjenner den i Oppland, og der har vi en kombinasjon av grunnfinansiering og noe som vi kunne kalle stykkprisfinansiering i tillegg, som til en viss grad sj\u00f8lsagt er av hensyn til antall elever som g\u00e5r i skolen. Det har ingenting med New Public Management \u00e5 gj\u00f8re. Min New Public Management-kritikk gikk p\u00e5 at vi istedenfor \u00e5 gi v\u00e5re egne tjenester innenfor en kommunal eller fylkeskommunal forvaltningsmodell, setter i gang et kj\u00f8p av tjenester p\u00e5 utsiden. Da kommer vi opp i et byr\u00e5kratiseringsproblem som vil gj\u00f8re situasjonen enda verre enn det vi diskuterer her i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Da forst\u00e5r jeg det s\u00e5nn at statsr\u00e5den vil v\u00e6re opptatt av \u00e5 sikre at det ikke vil v\u00e6re noen generell f\u00f8ring, etter arbeidet med denne forskriften, i retning av at en tidligere depresjon kan hindre opptak. Det er veldig bra. Da er det ikke behov for noen videre oppf\u00f8lging utover at det hadde v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re hva slags tidsplan statsr\u00e5den har for arbeidet med forskriften.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-26"}
+{"label": "1", "text": "Da vi for ett og et halvt \u00e5r siden diskuterte slepeb\u00e5tkapasiteten p\u00e5 strekningen R\u00f8st\u2013russergrensen, kom det fram at det var en gjennomsnittlig responstid p\u00e5 ca. ti timer, alts\u00e5 innenfor det som mindretallet mener vi skal ha som m\u00e5lsetting for hele kysten i dag, en responstid p\u00e5 normalt 6 \u2013 maksimalt 12 \u2013 timer. Det er uforst\u00e5elig for meg at vi kan ha denne responstiden som m\u00e5lsetting for Nord-Norge, hvor vi nesten ikke har privat kapasitet. Den m\u00e5lsettingen er det umulig \u00e5 ha for hele kysten, hvor vi faktisk har mer av privat slepeb\u00e5tkapasitet. Departementet svarer at en slik slepeb\u00e5tkapasitet kommer til \u00e5 koste et par hundre millioner kroner. Statsr\u00e5den har \u00f8kt summen ganske betraktelig i l\u00f8pet av debatten. Vi kan vel si at han har slengt p\u00e5 tre nuller til dette tallet. Er det riktig \u2013 eller er det feil \u2013 det departementet tidligere har sagt til komiteen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-19"}
+{"label": "0", "text": "La meg aller f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 takke interpellanten for \u00e5 ta opp en meget viktig sak og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 takke justisministeren for svaret og en grundig gjennomgang knyttet til disse problemstillingene, for her snakker vi ikke kun om det som kan gj\u00f8res knyttet til finansomr\u00e5det, her snakker vi ogs\u00e5 i h\u00f8yeste grad om hva som m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 justisomr\u00e5det for \u00e5 bekjempe organisert kriminalitet. Jeg tror veldig mange av oss ble overrasket da TV 2 f\u00f8r jul kunne avdekke hvor lett det var \u00e5 etablere seg som betalingsforetak, og hvordan dette systemet, som interpellanten har belyst, kan benyttes for storstilt hvitvasking av penger anskaffet gjennom kriminell virksomhet. Jeg synes absolutt TV 2 skal ha en stor takk for \u00e5 ha klart \u00e5 belyse dette p\u00e5 en god m\u00e5te. Denne saken omhandler alts\u00e5 hvitvasking av utbytte fra narkotikahandel, menneskehandel s\u00e5 vel som bidrag til terrorfinansiering i utlandet. Politiet har gjennom TV 2s reportasjer bl.a. p\u00e5pekt at problemet er at i det \u00f8yeblikk politiet sl\u00e5r til mot disse kriminelle milj\u00f8ene, har de allerede sendt utbyttet fra den kriminelle virksomheten til hjemlandet. N\u00e5r politiet sl\u00e5r til mot adresser og p\u00e5griper, avdekker politiet at det har blitt sendt millioner ut av landet, slik at muligheten for \u00e5 inndra utbyttet er g\u00e5tt tapt. Et EU-direktiv gj\u00f8r at n\u00e6rmest hvem som helst kan drive med pengeoverf\u00f8ring til og fra utlandet. Siden 2010 er det registrert 115 agenter i Norge som jobber for ulike betalingsforetak. Bruken av pengeoverf\u00f8ringssystemer har skutt i v\u00e6ret \u2013 fra 620 mill. kr i 2006 til nesten 2,2 mrd. kr ut av landet i 2010. Fordelen med disse systemene er at det g\u00e5r sv\u00e6rt raskt \u00e5 sende ut penger, og p\u00e5 minutter kan man ta pengene ut n\u00e6rmest hvor som helst i verden. Men dette systemet brukes alts\u00e5 for hvitvasking. Dette er alvorlig, og dette er et problem som det m\u00e5 finnes l\u00f8sninger p\u00e5, og det snarest mulig. Utfordringen her er at dette systemet kan operere slik som det gj\u00f8r under ideen i EU-samarbeidet om fri flyt av bl.a. kapital. P\u00e5 mange omr\u00e5der er nok dette en meget god id\u00e9, men her ser vi ogs\u00e5 baksiden av denne medaljen. Disse problemstillingene er visstnok velkjent i EU, og som justisministeren har opplyst her i dag, skal det visstnok ogs\u00e5 jobbes med dette. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette arbeidet g\u00e5r raskt nok. Finansministeren har tidligere i skriftlig brev til Stortinget den 16. desember 2011 uttalt bl.a.: \u00abEU arbeider for tiden med \u00e5 revidere hvitvaskingsregelverket og regelverket som gjelder betalingsforetak. Norske myndigheter er med i de relevante foraene i EU, og regjeringen st\u00f8tter, og vil v\u00e6re en p\u00e5driver for, at problemstillingen knyttet til tilsyn og kontroll med agenter vil bli tatt opp til behandling i dette revisjonsarbeidet.\u00bb Fremskrittspartiet st\u00f8tter dette arbeidet, men samtidig er vi opptatt av at det som er avsl\u00f8rt, ikke kan fortsette i storstilt skala i p\u00e5vente av en prosess i EU. En slik prosess kan, som alle vet, ta lang tid. Jeg er glad for at regjeringen sier at det finnes virkemidler som man kan iverksette nasjonalt, bl.a. kan tilsynsfunksjonen styrkes, og i p\u00e5vente av eventuelle nye EU-regler arbeider Finanstilsynet for \u00e5 forbedre tilsynssamarbeidet med enkeltland. Betalingstjenestedirektivet \u00e5pner jo for at hjemlandsmyndigheten kan delegere til vertsland \u00e5 utf\u00f8re stedlig tilsyn hos agenter av utenlandske betalingsforetak. Fremskrittspartiet st\u00f8tter et slikt arbeid, som det er skissert at Finanstilsynet arbeider med. Jeg konstaterer at regjeringen ogs\u00e5 har sagt at dette er et ressurssp\u00f8rsm\u00e5l. Det er det jo, men slik Fremskrittspartiet ser saken, kan ikke vi som myndigheter la systemet fortsette uten \u00e5 vise at dette sl\u00e5r man ned p\u00e5. S\u00e5 jeg h\u00e5per at regjeringen helt klart n\u00e5 prioriterer nasjonale tiltak, nasjonale virkemidler, i p\u00e5vente av det arbeidet som foreg\u00e5r i EU. Hvis Norge g\u00e5r i front i kampen mot denne hvitvaskingen som skjer gjennom slike systemer, kan det ogs\u00e5 tenkes at Norge vil ha mye \u00e5 bidra med i det arbeidet som p\u00e5g\u00e5r i EU. Fremskrittspartiet forventer \u2013 og registrerer, ut fra regjeringens eget utsagn \u2013 at regjeringen tar disse problemstillingene p\u00e5 st\u00f8rste alvor. Vi er glad for det og h\u00e5per ogs\u00e5 at regjeringen kan komme tilbake til Stortinget p\u00e5 egnet m\u00e5te med informasjon om hvordan arbeidet f\u00f8lges opp.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-01-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil f\u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til forsvarsministeren: \u00abDe totale kostnadene for Regionfelt \u00d8stlandet skal bli forelagt Stortinget i en av de faste budsjett- og investeringsproposisjonene, st\u00e5r det i St.meld. nr. 11 (1998-99). Oppstart av tiltaket er alts\u00e5 avhengig av eksplisitte budsjettvedtak i Stortinget. Kan statsr\u00e5den bekrefte at dette medf\u00f8rer riktighet, og at oppstart av tiltaket ikke vil skje f\u00f8r budsjettvedtak er gjort?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-05"}
+{"label": "0", "text": "Hvis vi legger vekk all t\u00e5kepraten og bare ser konkret p\u00e5 sm\u00e5kraftverk i Soria Moria-erkl\u00e6ringen, skal gr\u00f8nne sertifikater inneholde mini- og mikrokraftverk og alt dette andre, mens sm\u00e5kraftverk ikke er inkludert. Vi h\u00f8rer fra Senterpartiets talsmann p\u00e5 Stortinget at han gjerne skulle hatt med sm\u00e5kraftverk ogs\u00e5. Skal en forst\u00e5 statsr\u00e5den dit hen at sm\u00e5kraftverk skal behandles p\u00e5 linje med alle de andre? Eller skal en forst\u00e5 det slik at en forholder seg til Soria Moria-erkl\u00e6ringen og ikke diskuterer sm\u00e5kraft med Sverige, fordi Soria Moria-erkl\u00e6ringen ikke \u00e5pner for det siden SV vant det slaget p\u00e5 Soria Moria?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Det eg pr\u00f8vde \u00e5 illustrera, var at eg har SV 100 pst. i ryggen for \u00e5 jobba for ein ny modell som kan gjera at Elisabeth Enger kan opna luker i adventskalenderen og faktisk finna pengar der til \u00e5 byggja tog. Det var utgangspunktet i mitt innlegg. S\u00e5 ser eg \u00f2g at Kristeleg Folkeparti er p\u00e5 banen med andre moglege l\u00f8ysingar enn dei eg snakka om. Dei b\u00f8r me \u00f2g diskutera, for eg trur at viss me skal laga ei ny finansieringsform for jernbanen, b\u00f8r me gjera det saman med flest mogleg, slik at me ikkje risikerer at den modellen me lagar, ramlar saman. Om det skulle bli Framstegsparti-regjering, som ikkje skal ha verken bompengar eller andre ting, m\u00e5 representanten slita med det. Me m\u00e5 tenkja p\u00e5 ein ny m\u00e5te for toget, det var hovudpoenget i mitt innlegg. Ein kan ikkje ha det slik i Noreg at toget blir diskriminert, slik det blir i forhold til det representanten nemner, flyplassar, motorvegar og hamner. Ja, eg er klar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg var i mitt innlegg inne p\u00e5 at en av de negative konsekvensene var at f.eks. kvinner i omsorgsyrker, som vi trenger i eldreomsorg osv., taper 6\u00a0500\u00a0kr p\u00e5 \u00e5 jobbe og \u00e5 ha barnet sitt i barnehage istedenfor \u00e5 v\u00e6re hjemme og ta imot kontantst\u00f8tte. Mener statsr\u00e5den at dette er rettferdig? Mange av disse kvinnene trenger faktisk \u00e5 jobbe fordi vi har et boligmarked som er s\u00e5pass kostbart at de 3\u00a0000\u20134\u00a0000\u00a0kr de har igjen netto, trenger de for \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomien til \u00e5 g\u00e5 i hop. Jeg kan ikke skj\u00f8nne at dette kan v\u00e6re valgfrihet. Jeg kan heller ikke skj\u00f8nne hvordan man kan forsvare \u00e5 ikke senke barnehageprisene, slik at det er muligheter for disse familiene til \u00e5 velge. En annen ting: Hvordan vil man se p\u00e5 rekrutteringsbiten til en del av de viktige yrkene, som f.eks. barnepassere og assistenter i barnehager, som tjener under 200\u00a0000\u00a0kr?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg registrerer at Trine Skei Grande har v\u00e6rt p\u00e5 Universitetet i Oslo og f\u00e5tt melding om at det er en bra finansiering man har f\u00e5tt til. Det tar jeg til etterretning at Universitetet mener. Vi har f\u00e5tt andre signaler. Men jeg registrerer \u2013 og jeg g\u00e5r ut fra at vi da kan bruke det ogs\u00e5 i den videre diskusjonen \u2013 at Universitetet i Oslo uttrykker seg tilfreds med de ressursene som er lagt inn i dette budsjettet, dvs. at den kompensasjonen som de i alle fall har v\u00e6rt opptatt av i forhold til oss, er de \u00e5penbart ikke s\u00e5 opptatt av lenger. S\u00e5 har jeg to sp\u00f8rsm\u00e5l til Trine Skei Grande. Hun gir uttrykk for at det er blitt et bra budsjett i forhold til kommunene og i forhold til det offentlige utdanningssystemet. Jeg s\u00e5 p\u00e5 Dagsrevyen i g\u00e5r, der et av Venstres partilag var i oppr\u00f8r. De var i ferd med \u00e5 melde seg ut fordi dette ikke gikk lenger rundt omkring i kommunene. De fikk ikke budsjettet til \u00e5 henge i hop. Det gikk utover skolen, og de mente at de ikke kunne drive den offentlige sektoren og utdanningssektoren lenger. Og deres reaksjon var \u00e5 melde seg ut. Betyr det at den oppfatningen som Venstre har sentralt, er vesentlig forskjellig fra oppfatningen til partilagene ute, eller gjaldt dette innslaget et enkeltst\u00e5ende partilag som opplevde det p\u00e5 denne m\u00e5ten? S\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r p\u00e5 synet p\u00e5 l\u00e6ring: Jeg har flere ganger pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 i gang en debatt om synet p\u00e5 l\u00e6ring. Vi har f\u00e5tt servert Fremskrittspartiets syn, vi har f\u00e5tt servert noe fra H\u00f8yre, som jeg ikke skal gjenta, og jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til Arne Lyngstad om hva som er l\u00e6ring, hva som er dannelse, og n\u00e5r det foreg\u00e5r. Deler Venstre det synet som Fremskrittspartiet har gitt uttrykk for, at politikere og andre skal holde seg borte, dette er en sak for foreldre, og det offentliges oppgave er \u00e5 stappe noen penger ned i lommen p\u00e5 dem, s\u00e5 de kan kj\u00f8pe seg en plass selv? Det var kortversjonen av Arne Sorteviks opplegg. Jeg vil ha en kommentar til det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Det er i dag dessverre et faktum at det aller meste av v\u00e5re gassressurser blir eksportert ut av landet, som statsr\u00e5den n\u00e5 var inne p\u00e5. V\u00e5re gassressurser b\u00f8r i langt st\u00f8rre grad kunne brukes innenlands som energikilde, b\u00e5de i industrien og i husholdningene. Naturgass egner seg ogs\u00e5 bra i transportsektoren og som r\u00e5stoff i industrien, og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 til kraftproduksjon. Regjeringen sier i Sem-erkl\u00e6ringen at den i st\u00f8rre grad vil \u00abta i bruk naturgass til innenlands verdiskaping.\u00bb Dette gjentas ogs\u00e5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4, og s\u00e5 langt er alt vel og bra. Disse fagre ord f\u00f8lges imidlertid ikke opp med \u00f8kte bevilgninger til form\u00e5let, og jeg tenker da spesielt p\u00e5 st\u00f8tte til bygging av infrastruktur for gass. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir derfor: N\u00e5r har Regjeringen tenkt \u00e5 f\u00f8lge dette opp med konkret handling, og p\u00e5 hvilket tidspunkt har Regjeringen tenkt \u00e5 legge fram den helhetlige strategi for bruk av gass innenlands som Stortinget har bedt om?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde egentlig ikke tenkt \u00e5 ta ordet, men innlegget fra statsr\u00e5den provoserte meg. Han sier at det skal komme en egen sak i mars. Det var egentlig meldt at man skulle ta opp Statkraft-saken i forbindelse med revidert, men av en eller annen grunn har man n\u00e5 fremskutt dette. Da vi behandlet eierskapsmeldingen for snart to \u00e5r siden, var det en komite som \u00f8nsket at man skulle f\u00e5 en sak n\u00e5r det gjaldt organiseringen av Statkraft. Det har alts\u00e5 g\u00e5tt veldig lang tid, og vi vet at \u00e9n m\u00e5ned i kraftsammenheng er utrolig lang tid. Kan vi n\u00e5 regne med at ogs\u00e5 kapitalsp\u00f8rsm\u00e5let blir avklart i den saken som Regjeringen kommer med til Stortinget, enten man velger dagens organisering med en kapitaltilf\u00f8rsel eller en omorganisering med innslag av private eiere som tilf\u00f8rer kapital? Vil dette sp\u00f8rsm\u00e5let bli avklart ved siden av de andre sp\u00f8rsm\u00e5lene som Regjeringen har lovet \u00e5 avklare, slik at Statkraft, Norges tredje st\u00f8rste selskap, kan f\u00e5 avklart rammebetingelsene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-09"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst honn\u00f8r til representanten D\u00f8rum for at han tar opp et s\u00e6rdeles interessant tema, som slett ikke er enkelt, men som p\u00e5 mange m\u00e5ter allikevel er fascinerende, fordi det gir oss en del dilemmaer i forhold til politiets armslag n\u00e5r det gjelder \u00e5 bekjempe den mest alvorlige kriminaliteten, samtidig som rettssikkerheten og en del av rettsstatens prinsipper blir utfordret i forhold til hvor langt vi da skal g\u00e5. Men det som jeg tror vi kan v\u00e6re skj\u00f8nt enige om, er at vi har behov for t\u00f8ffe metoder for \u00e5 bekjempe den t\u00f8ffeste kriminaliteten. Hvis vi ikke er villig til \u00e5 g\u00e5 inn og se p\u00e5 dette, gj\u00f8r vi oss selv i verste fall en bj\u00f8rnetjeneste, og vi legger til rette for \u00f8kt og grov kriminalitet \u2013 og det tror jeg ingen av oss egentlig \u00f8nsker. I s\u00e5 m\u00e5te er vel utfordringen for oss som politikere \u00e5 finne et balansepunkt mellom de ulike avveiningene. I den anledning kan man vise tilbake til den saken man hadde om metodene i forrige periode. Da var Stortinget veldig tydelig p\u00e5 at i den grad man skal bruke utradisjonelle metoder, skal man ogs\u00e5 ha og involvere en domstolskontroll. Det er et balansepunkt som det er viktig \u00e5 ha med seg. Det er etter mitt skj\u00f8nn utfordringen hvis man tar med seg infiltrasjon og provokasjon ogs\u00e5 \u2013 b\u00e5de hvor langt man skal g\u00e5, og hvordan man skal bruke dette. Da er det ogs\u00e5 videre n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 hvordan man bruker det, og om funksjonen er viktig i forhold til det som Stortinget \u00f8nsket. Jeg tror at denne typen debatt som vi skal ha om dette i dag, er viktig. Det er viktig at det dr\u00f8ftes i full \u00e5penhet, og at man har stor bredde p\u00e5 det. Jeg tror ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 f\u00e5 med seg innspillene fra alle ber\u00f8rte, det v\u00e6re seg forsvarsadvokater, p\u00e5talemyndighet og de som bruker regelverket kanskje p\u00e5 hver sin side av det som loven er ment \u00e5 gjelde for. De innspillene tror jeg det er viktig \u00e5 se p\u00e5. En annen ting som vi b\u00f8r se p\u00e5, er de sakene der det er domskjennelser hvor dette lovverket er benyttet, for \u00e5 se om lovverket treffer med det som lovgiver \u00f8nsket i sin tid. I s\u00e5 fall \u2013 hvis det treffer \u2013 er ingenting bedre enn det. Hvis det ikke matcher med det vi \u00f8nsket, har Stortinget som lovgiver en adgang til \u00e5 gj\u00f8re noe med det \u2013 og langt p\u00e5 vei en plikt til \u00e5 gj\u00f8re noe med det, etter mitt skj\u00f8nn. For Fremskrittspartiets del vil vi f\u00f8lge statsr\u00e5dens linje. Vi er pr. i dag ikke sikker p\u00e5 at vi b\u00f8r lovfeste her, og hvis vi skal gj\u00f8re det, b\u00f8r det i s\u00e5 fall komme som en del av en mye st\u00f8rre sak enn en interpellasjonsdebatt \u2013 med all mulig respekt for representanten D\u00f8rum. Vi tror i den sammenheng at noe av det viktigste vi gj\u00f8r, er \u00e5 sikre at politifolk som skal gj\u00f8re de t\u00f8ffeste oppdragene, f\u00f8ler at de har n\u00f8dvendig sikkerhet som gj\u00f8r det forsvarlig for dem \u00e5 g\u00e5 inn i dette. I forlengelsen av det mener jeg at det statsr\u00e5den tok initiativ til \u2013 han nevnte i sitt innlegg i stad et nytt metodeutvalg \u2013 vil v\u00e6re fornuftig. Jeg tror ogs\u00e5 at man i den sammenheng b\u00f8r se p\u00e5 en mulig lovfesting av infiltrasjon og provokasjon, og at det m\u00e5 komme en bred dr\u00f8fting av fordeler og ulemper ved \u00e5 g\u00e5 den veien. S\u00e5 var representanten D\u00f8rum i sitt andre innlegg inne p\u00e5 at vi har en tradisjon i Norge for noen ganger ikke \u00e5 gj\u00f8re noe f\u00f8r vi er n\u00f8dt til det, og at det ofte blir for sent. Det er ogs\u00e5 noe vi skal ta med oss. Noe av jobben v\u00e5r er jo \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 v\u00e6re i forkant for \u00e5 forebygge og forhindre den mest alvorlige kriminaliteten og andre samfunnsproblemer som vi stilles overfor. Det er mange ganger en dyrekj\u00f8pt erfaring n\u00e5r Stortinget m\u00e5 gj\u00f8re en jobb etter at det har g\u00e5tt skikkelig skeis. Vi kunne ha dr\u00f8ftet en del forhold rundt NOKAS, vi kunne ha dr\u00f8ftet andre saker som viser at hadde vi v\u00e6rt bedre forberedt, hadde vi kanskje kommet bedre ut totalt sett. Jeg er enig med statsr\u00e5den i at man skal skynde seg sakte. Samtidig er det en fare med \u00e5 vente for lenge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-05"}
+{"label": "1", "text": "SV er veldig glad for at Arbeiderpartiet n\u00e5 vil ha en storoffensiv for b\u00e5de billigere og flere barnehager. Det er jo god SV-politikk. Men Kommunal Rapport har gjort en unders\u00f8kelse som viser at i 70 pst. av kommunene har prisene det siste \u00e5ret ikke g\u00e5tt ned, men \u00f8kt, p\u00e5 tross av mer penger. Og kommune\u00f8konomien er i ferd med \u00e5 rakne under mange oppgaver og altfor trange rammer. Derfor trengs det forpliktende, klare avtaler mellom staten og kommunene om hvordan dette skal betales. Der er det n\u00e5 en ordning med konsultasjoner mellom KS og Regjeringa, noe som skal v\u00e6re de nye grepene for \u00e5 kunne f\u00e5 finansieringa av bl.a. billigere barnehager p\u00e5 plass, for det er jo slik at foreldrene burde f\u00e5 sett noen resultater av det vi holder p\u00e5 med. Kan Regjeringa tenke seg \u00e5 inng\u00e5 slike forpliktende avtaler med kommunene gjennom konsultasjonsordninga, slik at de m\u00e5lene vi setter oss, blir en realitet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er kanskje ikke f\u00f8rste gang at flertallet p\u00e5 Stortinget har vedtatt endringer som man p\u00e5 forh\u00e5nd burde ha ant konsekvensene av. Det har vi s\u00e6rlig sett p\u00e5 dette feltet, som gjelder folks mulighet til \u00e5 ha et sted \u00e5 bo. Som student i flere \u00e5r for ikke veldig lenge siden har jeg sj\u00f8l f\u00f8lt p\u00e5 kroppen hvordan det er n\u00e5r det blir forferdelig dyrt og veldig vanskelig \u00e5 komme seg inn. Og det er vel ingen hemmelighet at dersom ikke jeg sj\u00f8l hadde kommet inn p\u00e5 Stortinget, s\u00e5 hadde jeg ikke eid noe sted \u00e5 bo dag. Det er i hvert fall helt sikkert. Jeg tror det er viktig \u00e5 ha med seg det faktum at en bolig ikke er noe man bare kan ta med seg \u2013 p\u00e5 ryggen n\u00e6rmest \u2013 og stikke av g\u00e5rde med n\u00e5r det blir for dyrt. Utgangspunktet her er jo, som ogs\u00e5 representanten Kvakkestad helt korrekt har p\u00e5pekt, at folk har avtalefrihet \u2013 frihet til \u00e5 inng\u00e5 en avtale om hvordan denne muligheten til \u00e5 feste en tomt skal praktiseres. Men n\u00e5r avtalen g\u00e5r ut, blir det v\u00e5r plikt \u00e5 s\u00f8rge for at bortfester ikke kan ta seg den totale frihet p\u00e5 bekostning av den som fester tomta, rett og slett fordi man ikke bare kan stikke av g\u00e5rde med det huset som er bygd der. Det dreier seg om folks grunnleggende trygghet, som representanten Knut Storberget har p\u00e5pekt. Det som er kommet fram n\u00e5, og da spesielt p\u00e5 grunn av det store press fra representanten Storberget \u2013 og flere fra Arbeiderpartiet \u2013 gjennom godt over et \u00e5r, med v\u00e5r st\u00f8tte, er at vi skal f\u00e5 en evaluering tidligere enn det som var forutsatt. Det er et framskritt. Det er ogs\u00e5 et stort framskritt at festerene mest sannsynlig n\u00e5 skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 l\u00f8se inn tomta, at man skal f\u00e5 en lovendring, vil jeg tro, ut fra det massive presset som vi har sett over lengre tid \u2013 nettopp fordi folk p\u00e5 kort tid har f\u00e5tt en avgifts\u00f8kning her som har gjort det helt h\u00e5pl\u00f8st for dem, og som har gitt dem en sterk grad av utrygghet. Det er ogs\u00e5 en fordel. Forrige gang jeg stod p\u00e5 denne talerstolen og snakket om tomtefeste, gikk forslaget som ble vedtatt av flertallet, ut p\u00e5 at man skulle si fra seg deler av tomta. Jeg stilte sj\u00f8l sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den om han trodde det ville bli enkelt \u00e5 h\u00e5ndheve, b\u00e5de fordi man kan tenke seg at bortfester ikke vil akseptere den retten eller muligheten som festeren har til \u00e5 si fra seg deler av eiendommen, n\u00e5r alternativet ville v\u00e6re at man kunne f\u00e5 mange tusen kroner ekstra i \u00e5ret i avgift, og ogs\u00e5 fordi det \u00e5penbart er ganske urimelig at en fester, som kan ha bidratt til \u00f8kningen i verdi, skal si fra seg deler av den samme tomta som de sj\u00f8l har bidratt til verdi\u00f8kningen p\u00e5. Dette syntes vi var et d\u00e5rlig forslag. S\u00e5nn sett er vi kommet et skritt videre. Det er veldig bra at vi n\u00e5 skal f\u00e5 en evaluering tidligere, ut fra det presset som er kommet etter at vi har sett virkningene av loven, som har gjort at en del mennesker har f\u00e5tt sterk grad av utrygghet og kanskje er n\u00f8dt til \u00e5 flytte fra det stedet de bor, hvor de kanskje har bodd hele sitt liv, fordi flertallet mente at det var viktig \u00e5 ta st\u00f8rre grad av hensyn til bortfesters frihet, p\u00e5 bekostning av friheten til folk som har brukt denne tomta til \u00e5 bygge sitt eget hus p\u00e5. Det er ofte snakk om markedsverdi. Men vi har p\u00e5pekt, sammen med Arbeiderpartiet, at det er h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 snakke om markedsverdi i disse sakene. Man kan ikke ta utgangspunkt i markedsverdien hvis man skal ha mulighet til \u00e5 innl\u00f8se en tomt \u2013 da m\u00e5 man heller ta utgangspunkt i markedsverdien den gangen man inngikk avtalen og fikk lov til \u00e5 bosette seg der \u2013 for det blir urimelig hvis de som fester, har bidratt til verdi\u00f8kninga p\u00e5 tomta, pluss at man ikke kan se markedsverdien isolert, fordi det faktisk er en heftelse p\u00e5 den tomta, som best\u00e5r i at noen har et hus eller en hytte p\u00e5 den. SV mener at denne innl\u00f8sningsretten f.eks. kan basere seg enten p\u00e5 en ordning hvor man tar utgangspunkt i 25 ganger festeavgiften f\u00f8r 31. desember 2000, eller p\u00e5 at man tar utgangspunkt i markedsverdien for tomta basert p\u00e5 tilstanden den var i da festeavtalen ble inng\u00e5tt. Deretter kan man trekke fra verdien av heftelsen som ligger i at det er inng\u00e5tt festeavtale p\u00e5 tomta. Men det vil ogs\u00e5 inneb\u00e6re at man fastsetter innl\u00f8sningssummen ved skj\u00f8nn. SV \u00f8nsker ikke \u00e5 avskaffe festeinstituttet, slik som Arbeiderpartiet gj\u00f8r. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt. Det er rett og slett fordi vi ser at det kan v\u00e6re fordeler ved det, bl.a. at det offentlige, n\u00e5r det fester bort eiendom, kan bestemme hva eiendommen skal brukes til, f.eks. at det skal bygges boliger og ikke etableres parkeringsplasser seinere, eller at de boligene som etableres, skal v\u00e6re billige hvis de skal leies ut seinere. Det syns vi er et stort poeng. Det er avtalefrihet i Norge. Men som p\u00e5pekt tidligere: N\u00e5r en avtale g\u00e5r ut, skal i hvert fall folk flest v\u00e6re sikre p\u00e5 at dette storting ikke n\u00e6rmest legger grunnen \u00e5pen for bortfestere til \u00e5 ta den avgiften de \u00f8nsker seg, eller med et tak p\u00e5 9 000 kr pr. dekar, som for en del utgj\u00f8r mange tusenlapper mer enn det de har r\u00e5d til i l\u00f8pet av et \u00e5r. Vi syns alts\u00e5 at det \u00e5 skulle avskaffe hele tomtefesteinstituttet er \u00e5 g\u00e5 for langt. Men jeg vil nok en gang utfordre statsr\u00e5den og Regjeringa p\u00e5 det faktum at noen av de gr\u00e5digste i disse sakene har v\u00e6rt offentlige eiere \u2013 Statskog har vi h\u00f8rt veldig mye om, som virkelig har oppf\u00f8rt seg som r\u00e5tasser overfor en del festere. Det mener jeg Regjeringa burde se ekstra n\u00f8ye p\u00e5, for s\u00e5nn kan vi rett og slett ikke ha det. Vi kommer til \u00e5 st\u00f8tte forslaget fra Arbeiderpartiet, til tross for at vi alts\u00e5 ikke \u00f8nsker \u00e5 avskaffe tomtefesteinstituttet. Subsidi\u00e6rt st\u00f8tter vi forslaget til vedtak fra flertallet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at representanten V\u00e5gslid fortsatt har en selektiv hukommelse. Jeg skal det ligge inntil videre. Den store diskusjonen n\u00e5 g\u00e5r p\u00e5 hvem som er det beste sannhetsvitnet for virkeligheten. Det er vel et faktum at n\u00e5r Arbeiderpartiet honorerer egen fortreffelighet, s\u00e5 b\u00f8r de kanskje ta med seg alle elementene. Det er vel ikke noen tvil om at tidligere justisminister Storberget har norgesrekord n\u00e5r det gjelder soningsrabatt. Det er vel ikke noen tvil om at den s\u00e6rrabatten som Bondevik II-regjeringen og Arbeiderpartiet inngikk, var tidenes frislepp for folk som burde ha sittet inne. N\u00e5r fakta skal legges p\u00e5 bordet, b\u00f8r man v\u00e6re forholdsvis etterrettelig, etter mitt skj\u00f8nn. Det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at n\u00e5r Storberget og hans kompanjonger \u2013 hvis det er lov \u00e5 si det \u2013 forteller om innsatsen man har gjort, s\u00e5 har det vel v\u00e6rt et ganske stort avvik mellom de behovene kriminalomsorgen har meldt, og de l\u00f8sningene som har v\u00e6rt lagt fram. Jeg har oppfattet at det siste Stoltenberg-regjeringen gjorde, prim\u00e6rt var \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5pning av \u00e5pne plasser: mye rimeligere og raskere, men til gjengjeld mye dyrere og derfor vanskeligere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig i disse vurderingene. I tillegg kan jeg nevne at den samme professor Menckel ogs\u00e5 har gjort en unders\u00f8kelse p\u00e5 hva slags tiltak elevene i Sverige kunne \u00f8nske seg. De tingene som blir nevnt mest, er at de vil ha mer informasjon om seksuell trakassering og konsekvensene av det, p\u00e5 skolen. De vil ha organiserte diskusjoner om det samt klarere regler i skolen for hva man kan si og ikke kan si. Jeg vil gjerne ha statsr\u00e5dens vurderinger av den type tiltak, om dette er noe som hun kunne tenke seg \u00e5 ta opp i denne diskusjonen, og ogs\u00e5 hva slags tidsperspektiv hun ser for seg i forhold til n\u00e5r vi eventuelt kan f\u00e5 en slik kartlegging.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror samtlige partier er opptatt av at man har mediemangfold. Men det er de virkemidlene man bruker, som skiller oss litt fra hverandre. Kj\u00f8per man en tv i dag, er det NRK som blir sikret inntekter, det er ikke noen andre allmennkringkastere eller andre som f\u00e5r ta del i det. Det er en form for konkurransevridning vi peker p\u00e5, og i realiteten hele Medie-Norge peker p\u00e5. Men statsr\u00e5den tar nok ikke dette s\u00e5 mye inn over seg som vi skulle \u00f8nske. Jeg synes det er bra at statsr\u00e5den sier at hun har tenkt \u00e5 g\u00e5 i dialog med idretten n\u00e5r det gjelder store arrangement. Det synes vi er en riktig og god m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, rett og slett fordi man har et helt annet apparat og andre ressurser \u00e5 spille p\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 bist\u00e5 idretten i s\u00e5 m\u00e5te. Idretten er ogs\u00e5 i en vanskelig \u00f8konomisk situasjon. Da blir det for meg litt merkelig at Norsk Tipping i hovedsak har monopol p\u00e5 spill i Norge, men bare i teorien. Alle vet at det opererer utenlandske spillselskaper i Norge som er store akt\u00f8rer. Det omsettes alts\u00e5 for mellom 6 og 7 milliarder kr. Disse spillselskapene overtar ogs\u00e5 store deler av tv-rettighetene. De \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 finansiere en del av norsk idrett, men det f\u00e5r de alts\u00e5 ikke lov til, de f\u00e5r ikke lov til \u00e5 etablere seg i Norge. Hadde man \u00e5pnet opp for muligheten til det, kunne man stilt lisenskrav, krav om at de skal tilbakef\u00f8re en del av midlene til norsk idrett. Jeg m\u00e5 si jeg er forundret over at man \u00f8nsker \u00e5 opprettholde et monopol som i realiteten ikke er et monopol. Samtidig er staten aksjon\u00e6r i disse selskapene gjennom de investeringene man gj\u00f8r av oljeformuen i utlandet. Jeg er litt forundret over at H\u00f8yre ikke st\u00f8tter det forslaget som vi har levert inn n\u00e5r det gjelder oppheving av spillmonopol i Norge. Jeg kan ikke skj\u00f8nne hva det er som gj\u00f8r at det skal v\u00e6re vanskelig for H\u00f8yre rent ideologisk \u00e5 st\u00f8tte et s\u00e5nt forslag, og hvorfor H\u00f8yre ser seg tjent med at man skal ha monopol p\u00e5 spill i Norge. Hadde man v\u00e6rt i andre land som ligger \u00f8st for oss, kunne man kanskje ha skj\u00f8nt det \u2013 men akkurat dette har jeg problemer med \u00e5 skj\u00f8nne, all den tid det ikke er et monopol. Det er et monopol p\u00e5 papiret, kanskje er det et monopol inne i hodene p\u00e5 noen politikere \u2013 men i realiteten er det alts\u00e5 ikke monopol. Det omsettes for store milliardbel\u00f8p, og store deler av dette kunne ha v\u00e6rt f\u00f8rt tilbake til norsk idrett, som trenger disse midlene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Noen korte kommentarer i forhold til en del angrep p\u00e5 Fremskrittspartiet i slutten av debatten. F\u00f8rst vil jeg f\u00e5 lov \u00e5 replisere til representanten Gunhild \u00d8yangen: Det gikk ogs\u00e5 an for Arbeiderpartiet \u00e5 innhente opplysninger om sykehusenes \u00f8konomi. Jeg greide det. I l\u00f8pet av fire dager hadde jeg tallene p\u00e5 bordet fra de respektive fylkeskommuner, og jeg har ikke noen grunn til \u00e5 tro at tallene er gale. S\u00e5 til representanten Ola D. Gl\u00f8tvold, som mente at vi var lite opptatt av kommunepsykiatrien, og at jeg skulle ha p\u00e5st\u00e5tt at det ikke var mangel p\u00e5 personell som var problemet i kommunepsykiatrien, men mangel p\u00e5 ressurser. Jeg st\u00e5r fast ved det. Jeg har v\u00e6rt i kontakt med ganske mange kommuner, som sier rett ut at det ikke er vanskelig \u00e5 skaffe personell til kommunepsykiatrien, men at det ikke finnes ressurser til \u00e5 gj\u00f8re noe. Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett lagt inn 100 mill. kr nettopp til kommunepsykiatrien, den s\u00e5kalte skjulte reformen, som kom hodestups p\u00e5 kommunene. N\u00e5r det gjelder barne- og ungdomspsykiatrien, er det en misforst\u00e5else av Gl\u00f8tvold \u00e5 mene at det er et kommunalt ansvar. Det er et fylkeskommunalt ansvar, hvor vi ogs\u00e5 har lagt inn 50 mill. kr. S\u00e5 til representanten Karin Andersen, som var inne og holdt et p\u00e5 forh\u00e5nd tillaget innlegg. Det viste hvor farlig det kan v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 inn i en debatt uten \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 debatten i forkant. Jeg og Fremskrittspartiet ble beskyldt for at vi ikke tok ansvar for helsevesenet i fylkene. Hvis representanten hadde v\u00e6rt til stede da jeg holdt mitt hovedinnlegg, hadde hun h\u00f8rt at jeg p\u00e5pekte nettopp dette at det er Stortingets flertall til enhver tid som er ansvarlig for ressursene i helsevesenet, og som ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re ansvarlig for de lange helsek\u00f8ene. S\u00e5 har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren. Vi er n\u00e5 kjent med at Statens helsetilsyn har satt i gang det jeg vil kalle en \u00abforf\u00f8lgelse\u00bb mot allmennleger som skriver ut eksempelvis Subutex til narkomane. De blir n\u00e5 svartelistet og truet med \u00e5 miste sin lisens hvis de ikke slutter med \u00e5 forskrive slike preparater. Dette er ansvarlige leger som tar sin legepraksis p\u00e5 alvor, og som ogs\u00e5 har et hjelpeapparat og et st\u00f8tteapparat til sine pasienter. Hvis det n\u00e5 skjer at de m\u00e5 slutte med \u00e5 skrive ut disse medikamentene, f\u00e5r vi det problemet at en betydelig andel av disse menneskene rett og slett d\u00f8r. T\u00f8r vi ta ansvar for dette? Jeg vil henstille til sosialministeren \u00e5 g\u00e5 til Helsetilsynet og gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 dette problemet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-14"}
+{"label": "0", "text": "I Israel har det nettopp foreg\u00e5tt et regjeringsskifte, og i den forbindelse har ogs\u00e5 den nye regjeringen f\u00e5tt et innslag av medlemmer fra det israelske arbeiderpartiet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Vil deltakelse av det israelske arbeiderparti i en ny regjering f\u00e5 innvirkning p\u00e5 Stoltenberg-regjeringens politikk overfor Israel?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-28"}
+{"label": "0", "text": "Da skal vi bevege oss over i et nytt felt, og det g\u00e5r p\u00e5 oppdrett. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er knyttet til de forskjellige signalene som kommer fra forskjellige departementer. Statsr\u00e5den \u2013 fiskeri- og kystministeren \u2013 har ett syn knyttet til oppdrett. Det er \u00e5penbart at milj\u00f8vernminister Solheim har et helt annet syn p\u00e5 det. Videre ser vi forskjellige uttalelser fra forskjellige direktorater og institutter. Mens direkt\u00f8ren for Direktoratet for naturforvaltning har ett syn og n\u00e6rmest vil slakte ned halvparten av norsk oppdrettsfisk, s\u00e5 har vi heldigvis andre direktorat som er i motsetning til dette. Det har nettopp v\u00e6rt et m\u00f8te der man skulle pr\u00f8ve \u00e5 komme et steg videre. Signaler som kom ut fra det m\u00f8tet, er at man st\u00e5r p\u00e5 stedet hvil og ingen ting skjer. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er f\u00f8lgende: Hvem er det n\u00e5 vi skal h\u00f8re p\u00e5 fra regjeringens side knyttet til oppdrettsn\u00e6ringen og forvaltningen der? Kan vi n\u00e5 stole p\u00e5 at det er fiskeriministeren som er det, slik at n\u00e6ringen g\u00e5r gode tider i m\u00f8te, eller er det milj\u00f8vernministeren, s\u00e5 vi g\u00e5r d\u00e5rlige tider i m\u00f8te?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Peter Gitmarks parti vil alts\u00e5 bruke 1,8 milliarder kr. p\u00e5 \u00e5 fjerne boligbeskatningen. Samtidig er de ikke villige til \u00e5 g\u00e5 inn og forbedre bost\u00f8tteordningen for dem som trenger det best, nemlig de enslige og par uten barn. Bost\u00f8tten fungerer og er det viktigste boligpolitiske middelet, sier Peter Gitmark. Han har rett i at det fungerer. Hvis vi ser p\u00e5 statistikken, ser vi at folk med lavest inntekt - over 65 \u00e5r - har en veldig lav boutgiftsbelastning, faktisk nede p\u00e5 9 pst., mens unge mennesker, som oftest er enslige, har en boutgiftsbelastning p\u00e5 40 pst. Mener Gitmark at for \u00e5 hjelpe folk som har problemer p\u00e5 boligmarkedet, er det mer treffsikkert \u00e5 gi skattelette til dem som eier bolig, enn det er \u00e5 gi bost\u00f8tte til dem som trenger det? Mener han (presidenten klubber)", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig med representanten Helleland i at vi har to sp\u00f8rsm\u00e5l her. Det ene er det sp\u00f8rsm\u00e5let vi i dag diskuterer, nemlig eierstrukturen, og det andre er hvordan vi p\u00e5 basis av den offentlige eierstrukturen f\u00e5r et bedre system for den enkelte. Det skal vi komme tilbake til, som jeg akkurat sa, i klimatilpasningsmeldingen, og den er det regjeringens ambisjon \u00e5 legge fram i l\u00f8pet av 2012.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-01-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abI Hedmark omkom 27 personer i bilulykker i 2006. Ikke noe fylke hadde flere omkomne. I tillegg er det sv\u00e6rt mange ulykker med personskader samt store materielle skader. Ser statsr\u00e5den noen mulighet til \u00e5 forsere planlagte prosjekter samt bevilge penger til riksvei 3?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Her kommer et sp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeriministeren som ligger innenfor fiskeriministerens ansvarsomr\u00e5de: \u00abDepartementet har etter det jeg kjenner til, sluttet seg til forslag om \u00e5 flytte eksisterende oljeverndepot fra Fedje i Hordaland til Flor\u00f8. \u00c5rlig er det ca. 2 500 anl\u00f8p til oljeraffineriet p\u00e5 Mongstad, Europas nest st\u00f8rste oljehavn. Flyttingen er mot enstemmige r\u00e5d fra ber\u00f8rte kommuner og fra fylkesutvalget i Hordaland. P\u00e5 bakgrunn av den store tankb\u00e5ttrafikken og de enorme milj\u00f8konsekvensene for Hordalands skj\u00e6rg\u00e5rd av en eventuell ulykke, vil statsr\u00e5den foreta en ny vurdering for \u00e5 beholde oljeverndepot p\u00e5 Fedje?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror det i mange s\u00e5nne debatter er enkelte som reagerer p\u00e5 at vi stortingsrepresentanter kanskje bare krangler og rakker ned p\u00e5 hverandre, s\u00e5 jeg vil gjenta min kompliment til statsministeren for en god tale og si at mange av visjonene, m\u00e5lsettingene og synspunktene der samler Stortinget. Det er alts\u00e5 mer som samler enn som skiller. Jeg er glad for at han snakker om et nyskapende Norge. Det er helt klart at en av v\u00e5re utfordringer, som vi m\u00e5 ta alvorlig, er at det kan v\u00e6re en varig lav oljepris. Vi har god \u00f8konomi i staten i mange \u00e5r likevel, og kan ha den n\u00f8dvendige tid til tilpasning. Men utfordringen og hvilke virkninger dette vil ha, er det viktig for denne n\u00e6ringen og virksomheten at vi m\u00f8ter. Et nyskapende Norge m\u00e5 bety at vi ikke slakter norsk n\u00e6ringsliv, gr\u00fcndere og bedrifter, med for h\u00f8ye skatter og avgifter. Det er fortsatt en tendens hos mange til bare \u00e5 velte utgifter ved den altfor tungrodde, store og irrasjonelle offentlige sektor over p\u00e5 det skapende n\u00e6ringsliv. Vi vil derfor fortsatt arbeide for \u00e5 begrense skatter og avgifter, og vi i Fremskrittspartiet tror fortsatt at folk flest er flinkere til \u00e5 styre sine penger enn det politikere og byr\u00e5krater er. Vi vil selvsagt fortsette \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det statsministeren snakket om, nemlig \u00e5 forenkle Norge. Det betyr mindre byr\u00e5krati, det betyr at vi m\u00e5 foreta endringer i plan- og bygningsloven, som er blitt helt h\u00e5pl\u00f8s. En lang rekke lover m\u00e5 man gj\u00f8re noe med, ikke bare snakke om det. Nyskaping er fint. Derfor er det s\u00e5 skuffende at Regjeringen motarbeider s\u00e5 veldig aktivt de planene som foreligger for et IKT-senter p\u00e5 Fornebu, med et samspill mellom det offentlige og det private, hvor man nettopp kan f\u00e5 fordelene av dette. Et solidarisk Norge \u2013 jeg synes statsministeren og Regjeringen er for opptatt av at man i Norge skal ha ansvar over landegrensene i stedet for \u00e5 konsentrere seg om \u00e5 ivareta interessene til den norske befolkning. Jeg er glad for at statsministeren n\u00e5 varsler langt strengere integreringspolitikk n\u00e5r det gjelder innvandrerne, men jeg vil fremdeles hevde at den beste forebygging er n\u00e5 \u00e5 foreta en radikal innstramming av asylinnvandringen, slik at vi kan unng\u00e5 det som er problemer i mange av de landene statsministeren er opptatt av \u00e5 hjelpe, nemlig konflikter som f\u00f8lge av forskjeller, forskjellige etniske grupperinger og spr\u00e5kgrupperinger. Vi m\u00e5 unng\u00e5 at vi f\u00e5r slike problemer i fremtiden i Norge. Et tryggere Norge \u2013 ja, derfor er det vi i Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 juridisk rett til n\u00f8dvendige helsetjenester, og ikke bare ord med et innhold som man ikke kan g\u00e5 til domstolene for \u00e5 f\u00e5 h\u00e5ndhevet. Vi vil fortsatt arbeide for at man skal ha de samme rettigheter til sykehusbehandling over hele landet \u2013 ikke som i dag, da man er avhengig av bosted fordi ansvaret for sykehusene er i fylkeskommunen. Fylkeskommunen b\u00f8r avvikles, og Helse-Norge b\u00f8r samles til ett rike, slik at alle sykehus finansieres hovedsakelig gjennom innsatsbasert finansiering \u2013 det er Arbeiderpartiets uttrykk for stykkprisbetaling. Det b\u00f8r v\u00e6re folketrygden som sikrer helsetjenestene over hele landet, ikke det enkelte fylkets \u00f8konomi. Dette kan vi finansiere med \u00f8remerkede avgifter fra arbeidsgiver og arbeidstaker til folketrygden, slik at man ikke kan bruke helsevesenet og eldreomsorgen som begrunnelse for generell \u00f8kning av skatter og avgifter. Et tryggere Norge \u2013 ja, det betyr at vi m\u00e5 ta kriminalitetsutviklingen p\u00e5 alvor. Vi er ogs\u00e5 i Fremskrittspartiet blitt mer optimister n\u00e5. Etter at selv Kristin Halvorsen, leder i SV, plutselig holder foredrag med det samme innholdet som jeg har hatt gjennom 20 \u00e5r, er det h\u00e5p om at kanskje man n\u00e5 etter hvert kan komme i gang med \u00e5 gj\u00f8re noe \u2013 fatte de endrede lovbestemmelser som er n\u00f8dvendig, og bygge ut kampen mot kriminalitet. Forebygging er viktig for \u00e5 hindre at de som er fem, seks, sju, \u00e5tte og ti \u00e5r i dag, ikke blir kriminelle, men de hardkokte kriminelle m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med n\u00e5. Jeg etterlyser en plan for hvor stort v\u00e5rt politikorps b\u00f8r v\u00e6re i \u00e5r 2005, slik at vi kan f\u00e5 en metodisk utbygging av hele domstolsapparatet. Vi st\u00e5r overfor utfordringer, og s\u00e6rlig m\u00e5 vi g\u00e5 gjennom offentlig sektor, som er h\u00e5pl\u00f8st irrasjonell. Vi vil arbeide for dette gjennom en forandring, fornyelse og modernisering av offentlig forvaltning ogs\u00e5 basert p\u00e5 innf\u00f8ring av konkurranse som en effektivitetsmotor p\u00e5 de omr\u00e5der av den offentlige sektor hvor det er mulig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg oppfatter L\u00f8nning dit hen at fordi man tidligere har hatt et utvalg, Wisl\u00f8ff-utvalget, som har sett p\u00e5 samhandling innenfor helsevesenet, mener L\u00f8nning det er helt un\u00f8dvendig at man p\u00e5 nytt g\u00e5r i gang med denne typen arbeid. Jeg oppfatter statsr\u00e5den dit hen at man \u00f8nsker \u00e5 finne fram til konkrete m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det l\u00f8nnsomt \u00e5 behandle pasienter p\u00e5, b\u00e5de s\u00e5 n\u00e6r bosted som mulig og i en kjede som er s\u00f8mfri, slik at man ikke f\u00e5r brudd i behandlinga, eller til og med en type konkurranse innbyrdes mellom ulike behandlingssteder. Siden L\u00f8nning mener at det framst\u00e5r som relativt un\u00f8dvendig \u00e5 ta fatt p\u00e5 dette arbeidet n\u00e5, med bakgrunn i at det er gjort utredninger f\u00f8r, kan L\u00f8nning v\u00e6re presis med hensyn til hva slags l\u00f8sninger han selv ser for seg for \u00e5 bedre samhandlingen i norsk helsevesen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg deler Arbeiderpartiets syn, at man m\u00e5 \u00f8ke tiltaksmidlene \u2013 og det er vel heller ikke der uenigheten mellom oss ligger. Vi har behov for flere penger, og det skal ikke st\u00e5 p\u00e5 SV. Statsr\u00e5d Kosmo sier at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re dette arbeidet bedre, p\u00e5 en mer funksjonell m\u00e5te, slik at man f\u00e5r folk ut i jobb fortere. Men Regjeringa har da mulighet til \u00e5 ta initiativet til dette og sj\u00f8l foresl\u00e5 slike omdisponeringer i revidert nasjonalbudsjett, som de n\u00e5 har lagt fram, og argumentere for og vise at det faktisk er en bedre m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Jeg stusser litt over at Regjeringa ikke har gjort det n\u00e5r de har s\u00e5 gode, sterke og klare synspunkter p\u00e5 dette som det vi h\u00f8rer de har i dag. Mitt anliggende er \u00e5 si at Regjeringa, slik jeg oppfatter det, sitter med et sj\u00f8lstendig ansvar for \u00e5 ta initiativ i denne saken. For det er helt p\u00e5 det rene at skal mange av de som n\u00e5 sitter i mottak, f\u00e5 nytte av den arbeidstillatelsen de f\u00e5r, m\u00e5 de alts\u00e5 ha tilgang til tiltaksmidlene, slik at de f\u00e5r de enkleste innf\u00f8ringskursene i norsk arbeidsliv og kan l\u00e6re seg systemene her. De trenger nok ogs\u00e5 litt hjelp p\u00e5 andre m\u00e5ter, p\u00e5 lik linje med andre som trenger det av andre grunner. Det er riktig som statsr\u00e5d Kosmo sier, at her er det snakk om meget stor og omfattende kompetanse som g\u00e5r ledig, og som vi absolutt burde ha gjort oss nytte av p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det vi har gjort i dag. S\u00e5 til dette med hvordan vi ordner oss slik at kommunene kan se seg r\u00e5d til og i stand til \u00e5 gj\u00f8re noe med problemet \u2013 for jeg tror det g\u00e5r mest p\u00e5 det, at de rett og slett ikke vet sin arme r\u00e5d. Min oppfatning er at det er et stykke igjen f\u00f8r man har erkjent at her er det f.eks. delordninger hvor man kan g\u00e5 ut ganske raskt og si at disse ordningene fullfinansierer vi. Spesielt vil jeg igjen understreke de ordningene som g\u00e5r p\u00e5 oppl\u00e6ring og utdanning, for de er s\u00e5 utrolig viktige n\u00e5r vi vil at folk skal ut i jobb. Til slutt vil jeg ogs\u00e5 bemerke at en av grunnene til at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til utflytting fra mottak, er at det er stor boligmangel, og at boligene er til dels sv\u00e6rt dyre. Derfor blir det viktig \u00e5 danne et flertall i Stortinget slik at vi kan f\u00e5 fart p\u00e5 byggingen av billige utleieboliger. Det vil kunne hjelpe langt p\u00e5 veg, for det ville ogs\u00e5 hjelpe kommunene med \u00e5 f\u00e5 ned utgiftene i forbindelse med det som er utgangspunktet for bosetting, nemlig boliger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-05"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r arealgrensene i Husbanken har v\u00e6rt gjenstand for en betydelig del av debatten, vil jeg for min del si at det er en glede for meg \u00e5 kunne motvirke at vi f\u00e5r en rekke slike kummerlige husmannsk\u00e5ker her i Norge. Det er ikke noen verdig \u2013 i alle fall ikke en familie \u2013 i verdens rikeste land \u00e5 m\u00e5tte bo p\u00e5 slike begrensede arealer som 35 m2. Og en ting til: N\u00e5r det gjelder prisen \u2013 den er jo aktuell, og det skal jo bli s\u00e5 mye rimeligere med en boenhet p\u00e5 35 m2 \u2013 er det faktisk ikke sikkert at det blir s\u00e5 veldig mye rimeligere. Det er ingen tvil om at en ville f\u00e5 en h\u00f8yere kvadratmeterpris for en bolig p\u00e5 35-40 m2 enn om en fordeler prisen p\u00e5 alle fasiliteter p\u00e5 55-60 m2. S\u00e5 jeg er neimen ikke sikker p\u00e5 om det blir s\u00e5 mye rimeligere med en boenhet p\u00e5 35 m2 kontra en p\u00e5 50 m2, og den differansen, fra 35\u00a0m2 til 50\u00a0m2, gj\u00f8r faktisk at en f\u00e5r en triveligere boenhet. Det var noen som nevnte min yrkesmessige bakgrunn. Jeg har ganske mye erfaring med \u00e5 sette opp b\u00e5de det ene og det andre av boenheter i dette landet, og jeg har alltid hatt en nedre grense og operert med 50-55 m2. Der ligger den nedre grensen, og det er nettopp i tr\u00e5d med de bestemmelsene som Husbanken legger til grunn i dag. Jeg har ingen problemer med \u00e5 forsvare min stillingtagen i akkurat denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg regner med at statsr\u00e5den, som vi i SV, har en m\u00e5lsetting om \u00e5 beholde lokalavisfloraen i Norge og ivareta meningsmangfoldet. Skal det v\u00e6re mulig, m\u00e5 de ogs\u00e5 har forutsigbarhet i det de foretar seg. Det r\u00e5r stor usikkerhet i avisbransjen for tiden. Det skj\u00f8nner vi godt. Gode posttjenester til fornuftige priser m\u00e5 v\u00e6re en viktig del av infrastrukturen i landet. Riktignok har Posten blitt privatisert, men de st\u00e5r i en monopolsituasjon, og de opererer p\u00e5 konsesjon. Posten sier n\u00e5 at de ikke har kulturpolitisk ansvar. Mener statsr\u00e5den at det er et greit utsagn? Og videre: Det er tre m\u00e5ter som i hvert fall statsr\u00e5den kan bidra p\u00e5. Statsr\u00e5den kan bidra med kompensasjon, med portost\u00f8tte eller med produksjonstilskudd. Er disse tiltakene vurdert, og vil de eventuelt bli vurdert? I SV mener vi at Postens hovedoppgave er \u00e5 g\u00e5 med posten, og ikke g\u00e5 med overskudd.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-12"}
+{"label": "1", "text": "I fjor v\u00e5r ble Nasjonal transportplan vedtatt. Gjennom forskjellige budsjettbehandlinger ble det vedtatt en satsing p\u00e5 kollektivtransporten i perioden 2002\u20132005 som bel\u00f8p seg til ca. 3,2\u00a0milliarder\u00a0kr. I statsbudsjettet for i \u00e5r ble ikke dette fulgt opp. Jernbaneinvesteringene ble alene 600\u00a0mill.\u00a0kr mindre enn forespeilet. Hvis det er slik at \u00e5rets investeringsniv\u00e5 blir fulgt opp de kommende \u00e5r, vil jernbanen i denne perioden tape 2,4\u00a0milliarder\u00a0kr. Det er mer enn hele ambisjonsniv\u00e5et i denne kollektivmeldingen. Jeg h\u00f8rer statsr\u00e5den si n\u00e5 \u2013 og hun sa det ogs\u00e5 til Dagsavisen 22.\u00a0mai \u2013 at ambisjonene i kollektivmeldingen kommer i tillegg til ambisjonene i Nasjonal transportplan. Det gleder meg \u00e5 h\u00f8re. Men det forundrer meg at dette ikke st\u00e5r klart i meldingen. Da vi gjennom arbeidet i komiteen skrev dette inn i innstillingen, kunne ikke regjeringsfraksjonen v\u00e6re med p\u00e5 en setning der det st\u00e5r at vi \u00abvil understreke at satsingen p\u00e5 kollektivtransport som Regjeringen redegj\u00f8r for i meldingen, skal komme i tillegg til den satsing som beskrives i innstillingen til Nasjonal transportplan\u00bb. Hvis det er s\u00e5 enkelt at man bare kan st\u00e5 her og si at det er det, hvorfor st\u00e5r det da ikke i meldingen? Hvorfor kan ikke regjeringsfraksjonen v\u00e6re med p\u00e5 det? Hvis det er slik at ambisjonsniv\u00e5et fra Nasjonal transportplan st\u00e5r ved lag, synes jeg man skal si det i klartekst. S\u00e5 kan man komme opp og bekrefte at jernbanens infrastruktur neste \u00e5r m\u00e5 opp med 800\u00a0mill.\u00a0kr, og det m\u00e5 den hvert \u00e5r fram til 2005, ellers, hvis det ikke skjer, er satsingen p\u00e5 kollektivtransport samlet sett lavere enn det fjor\u00e5rets lovnader skulle tilsi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er ikke helt sikker p\u00e5 om jeg skj\u00f8nner dybden i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Slik jeg forst\u00e5r det Dokument 8-forslaget som er fremmet, etterlyses det en nasjonal strategi for IKT. Vi har en strategi for IKT som er \u00e5 opprette IKT-senteret, som er \u00e5 gi dem beskjed om hva som er deres arbeidsoppgaver. Nettopp i det inng\u00e5r mye av det som ville v\u00e6rt en del av en nasjonal strategi. Men hovedpoenget v\u00e5rt er at vi konsentrerer oss om \u00e5 gjennomf\u00f8re de strategiene vi allerede har bestemt. IKT-senteret er nylig opprettet. De har f\u00e5tt disse arbeidsoppgavene. Dem skal de utf\u00f8re. Det skal jobbes tverrfaglig med de utfordringene vi har n\u00e5r det gjelder \u00e5 benytte IKT for \u00e5 gj\u00f8re undervisningen mer spennende. Og det kan godt tenkes at vi p\u00e5 et senere tidspunkt kommer tilbake til en nasjonal strategi for IKT, men p\u00e5 dette tidspunktet mener vi at v\u00e5r prioritering er riktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Men jeg vil da utfordre til dette samarbeidet i spontansp\u00f8rretimen n\u00e5 og derfor stille et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til sosialminister Ingjerd Schou. Vi vet at dette ogs\u00e5 dreier seg om, slik som justisministeren n\u00e5 sa, folk som kommer ut fra rusbehandling. Veldig mange av dem havner ogs\u00e5 p\u00e5 hospits \u2013 inn i en situasjon der veldig mange andre har det samme problemet \u2013 og jeg tror jeg hadde v\u00e6rt der n\u00f8yaktig ett d\u00f8gn eller to sj\u00f8l f\u00f8r jeg hadde vurdert det, hvis jeg hadde m\u00e5ttet bo under s\u00e5nne forhold. Alle kan tenke seg at dette er en politikk som p\u00e5 en m\u00e5te mangler totalt hode. Er sosialministeren enig i at vi b\u00f8r f\u00e5 p\u00e5 plass et lovverk som gir myndighetene en plikt til \u00e5 skaffe et varig og godt og trygt botilbud til dem som kommer ut fra en slik situasjon, s\u00e5nn at ikke alle ressursene vi putter inn i dette, er bortkastet, og s\u00e5nn at vi sparer menneskene og greier \u00e5 skaffe dem et verdig liv?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-15"}
+{"label": "0", "text": "Stortingsflertallet er ikke prinsippl\u00f8st. Jeg henviste her til fire ulike bompengesaker der Arbeiderpartiet har tatt motstridende standpunkt i samtlige fire saker. Det er prinsippl\u00f8st. Det de andre partiene har gjort, er derimot \u00e5 ha en klar linje i alle fire sakene, som i denne Fitjar-saken betyr \u00f8kte bompenger. Men n\u00e5 har jeg alts\u00e5 igjen blitt utfordret \u2013 for fjerde gang \u2013 av Arbeiderpartiet i denne salen p\u00e5 hvorfor ikke Fremskrittspartiet i regjering bidrar til lavere bompengetakster, samtidig som Arbeiderpartiet er veldig forn\u00f8yd med at stortingsflertallet g\u00e5r imot \u00e5 fjerne bompenger. Da m\u00e5 jo Arbeiderpartiet her begynne \u00e5 si hva de selv mener. \u00d8nsker en \u00e5 redusere bompengetakster og jobbe med regjeringen for \u00e5 f\u00e5 til det der vi har foresl\u00e5tt det, eller mener en at en ikke skal redusere bompengetakster? Da b\u00f8r en heller flagge det standpunktet istedenfor \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 spille over hele banen. Det er litt interessant at da vi f.eks. diskuterte E16 Kongsvinger-Slomarka, s\u00e5 hadde alts\u00e5 ikke forrige regjering lagt inn en eneste formildende omstendighet for innbyggerne der, men n\u00e5 er de plutselig veldig bekymret over det. Da er min undrende tanke: Hva er det Arbeiderpartiet har sett n\u00e5, som de ikke s\u00e5 da de faktisk hadde makt og styring selv?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-16"}
+{"label": "0", "text": "For kort tid sidan var statsr\u00e5den i Stortinget og svarte meg p\u00e5 eit sp\u00f8rsm\u00e5l om dei har vore i Danmark og sett p\u00e5 dei omstillingane som ein har gjort p\u00e5 IKT-omr\u00e5det, der ein har spart fleire titalls milliardar kroner. Til det svarte statsr\u00e5den at det hadde dei. Eg oppfatta det slik at dei meinte at ein heil del av det som Danmark har gjort, er gjennomf\u00f8rleg ogs\u00e5 her i landet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Kva er det ein har gjennomf\u00f8rt av endra arbeidsoppg\u00e5ver og rasjonalisering innafor det offentlege som har gjort at det offentlege sparar pengar? Og kor mykje pengar har ein no greidd \u00e5 spare det offentlege for med dei omstillingane ein har gjort?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. N\u00e5 var de data statsr\u00e5den refererte til her, fra 1993-98. Bakgrunnen for at jeg tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let, er at det har skjedd en dramatisk utvikling siden den tid, bl.a. har f.eks. Oslo kommune blitt strupet, og eldrereformen har ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelige midler fra statens side. Jeg fikk en f\u00f8lelse av at statsr\u00e5den her p\u00e5 en m\u00e5te rygger baklengs inn i fremtiden n\u00e5r han ikke tar innover seg den utvikling vi har sett den senere tid, som er dramatisk. Noe av det positive med eldresentrene er denne kombinasjonen av frivillig innsats og ogs\u00e5 en viss st\u00f8tte fra det offentlige. Statsr\u00e5den svarte at det ikke var aktuelt med lovhjemling av eldresenter, men jeg fikk ikke svar p\u00e5 hva han vil gj\u00f8re for \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 den dramatiske utviklingen vi n\u00e5 opplever. Vil han f.eks. iverksette en tiltakspakke?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-12"}
+{"label": "0", "text": "SVs representant i komiteen, representanten Knag Fylkesnes, har gjort seg til talsmann for det ikke-instrumentelle innenfor forskning og h\u00f8yere utdanning, at forskning og h\u00f8yere utdanning ikke skal v\u00e6re til for verdiskapning, men at det m\u00e5 ha et bredere samfunnsmandat. Jeg oppfatter ogs\u00e5 at representanten er oppriktig opptatt av at forsknings- og h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner skal v\u00e6re autonome og uten for mye politisk styring. Representanten skriver ogs\u00e5 noe om det i innstillingen, at institusjonene m\u00e5 v\u00e6re autonome og ikke oppleve politisk detaljstyring som svekker den frie forskningen og undervisningen. Men hvordan henger det sammen med representantens eget forslag om \u00e5 vri forskningsinnsatsen fra petroleum til fornybare ressurser? Er det bare i teorien Knag Fylkesnes er opptatt av autonome institusjoner og den politiske detaljstyringen, og er det ikke n\u00e5r det passer best for hans egen politikk og ideologi?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "1", "text": "SV har foresl\u00e5tt at det skal opprettes en ny post p\u00e5 samferdselsbudsjettet \u00f8remerket st\u00f8tte til oppgradering av fylkesveinettet, en stimuleringsordning slik at fylkeskommunene f\u00e5r mulighet til \u00e5 ruste opp fylkesveinettet raskere enn de har mulighet til i dag, og vi foresl\u00e5r en fem\u00e5rig handlingsplan for oppgradering av fylkesveier. Dette vil komme distriktene til gode og ikke minst legge forholdene bedre til rette for n\u00e6ringsutvikling i distriktene, fordi fylkesveiene utgj\u00f8r betydelige flaskehalser. Det forbauser meg at Senterpartiet ikke kunne st\u00f8tte dette forslaget, og sp\u00f8rsm\u00e5let til Ringstad er: Ser ikke Senterpartiet at det vil v\u00e6re veldig god distriktspolitikk \u00e5 legge til rette for rask oppgradering av fylkesveinettet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Det jeg spurte Jagland om i en tidligere replikk i dag, var vel om det var H\u00f8yre som var Arbeiderpartiets naturlige samarbeidspartner da han tok opp det Arbeiderpartiet ser som de viktigste utfordringer for framtiden. Jeg er enig i mye av det Arbeiderpartiet sier om hva som er viktigst for framtiden, men jeg er dypt uenig i at det er mer h\u00f8yrepolitikk i Norge som l\u00f8ser problemene og utfordringene vi st\u00e5r overfor n\u00e5r det gjelder offentlig sektor. Vi hadde ogs\u00e5 h\u00e5pet p\u00e5 drahjelp fra Arbeiderpartiet n\u00e5r det gjaldt \u00e5 utfordre Senterpartiet og resten av regjeringspartiene fra venstre. S\u00e6rlig kommune\u00f8konomien har bekymret oss veldig, nettopp av de grunner jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 tidligere. Og det er helt riktig som Tom Thoresen sier: Vi har tidligere kj\u00f8rt et fellesl\u00f8p med Senterpartiet for \u00e5 sl\u00e5ss for noen flere kroner \u00e5 fordele lokalt, og den drahjelpen er vi helt foruten n\u00e5. Men vi hadde ogs\u00e5 et visst h\u00e5p om at Arbeiderpartiet kom i samme lei, og det har v\u00e6rt en skuffelse. N\u00e5 vet jeg ikke hvor mange Tom Thoresen mener er innblandet i en f\u00f8dsel. Jeg ble litt i stuss om det var noe jeg hadde g\u00e5tt glipp av. Jeg trodde stort sett det var to personer innblandet i et svangerskap og en f\u00f8dsel, men hvis Tom Thoresen kan opplyse meg om noe annet, er jeg selvf\u00f8lgelig villig til \u00e5 l\u00e6re ogs\u00e5 p\u00e5 dette feltet. (Munterhet i salen.)", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror representanten Eriksen S\u00f8reide og jeg er sammen om \u00e5 avvente kanskje enda mer fortgang fra institusjonenes side n\u00e5r det gjelder oppf\u00f8lging. Jeg tror representanten har uttrykt noe liknende tidligere. Jeg er selvf\u00f8lgelig fullstendig klar over at de aller fleste av forbedringstiltakene i kj\u00f8lvannet av NOKUTs rapport gikk direkte p\u00e5 den enkelte institusjon. Vi har som sagt jobbet systematisk med noen fors\u00f8ksordninger og andre ordninger fra sentralt hold, men i v\u00e5r oppf\u00f8lging av institusjonene er dette selvf\u00f8lgelig et meget viktig tema p\u00e5 v\u00e5r dagsorden i styringsdialogen med institusjonene. Vi er hele tiden opptatt av at man skal fylle det eventuelle tomrom i studentenes utdanningstilbud, og at man gj\u00f8r en skikkelig, god jobb for \u00e5 legge til rette for at studentene ogs\u00e5 skal f\u00e5 fylt sin studiedag med det innholdet som skal v\u00e6re der. Jeg er glad for at representanten selv ogs\u00e5 i sitt innlegg sa at man vil begynne i den rette enden, og jeg tror det er mye \u00e5 hente n\u00e5r det gjelder \u00e5 forbedre dagens utdanning, f\u00f8r vi g\u00e5r p\u00e5 enda flere \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-09"}
+{"label": "1", "text": "SV er glad for et av de vedtak som i dag skal gj\u00f8res, vedtaket om at vi skal bruke 1 milliard kroner til pasientbehandling i utlandet. Det som er viktig med dette vedtaket, er at man da kanskje kan f\u00e5 bukt med et betydelig problem ved v\u00e5re sykehus, nemlig at mange mennesker st\u00e5r i k\u00f8, un\u00f8dvendig k\u00f8 \u2013 at det er mulig \u00e5 finne en tempor\u00e6r l\u00f8sning p\u00e5 dette ved at man behandles i utlandet. For SV vil dette allikevel bare v\u00e6re tiltak som p\u00e5 kort sikt kan l\u00f8se problemet, og vi \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig \u2013 jeg vil tro i likhet med de fleste i denne sal \u2013 at dette mer permanent b\u00f8r l\u00f8ses i Norge. Og da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan klarer man \u00e5 l\u00f8se den typen flaskehalsproblem eller pasientk\u00f8er som vi har? Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som det ikke tilligger meg \u00e5 gi noe entydig svar p\u00e5. Men det leder meg inn p\u00e5 det andre som jeg synes er viktig, og som det dessverre ikke er flertall for i denne sal, og det er hvordan man kunne ha f\u00e5tt bedre sykehusutstyr for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre effektivitet og bedre kvalitet i behandlingen p\u00e5 v\u00e5re egne sykehus. Det paradoksale skjedde i revidert nasjonalbudsjett i v\u00e5r at det ble kuttet hele 760 mill. kr p\u00e5 posten sykehusutstyr eller investeringer til medisinsk-teknisk utstyr. Disse 760 mill. kr ble kuttet fordi det if\u00f8lge helseministeren ikke var bruk for pengene, det var ikke innrapportert behov for utstyrsinvesteringer fra sykehuseierne, i all hovedsak fylkeskommunene, p\u00e5 denne posten. Det er selvf\u00f8lgelig riktig, men det sp\u00f8rsm\u00e5let man da m\u00e5 stille, er: Hvorfor var det ikke innrapportert st\u00f8rre behov p\u00e5 denne posten? Det er jo ikke slik at v\u00e5re sykehus har tipp topp moderne medisin-teknisk utstyr. Dessverre ser vi nesten daglig reportasjer i media om at det ikke er tilfellet. Grunnen til denne store underrapportering tror vi er at fordelingsn\u00f8kkelen mellom sykehuseier, i de fleste tilfeller fylket, og staten er 40-60. Det betyr at ved sykehus og fylkeskommuner, som har meget anstrengt \u00f8konomi, er man meget tilbakeholden med \u00e5 innrapportere behov rett og slett fordi man ser at man selv vil sitte med en betydelig del av regningen. Dette \u00f8nsker SV \u00e5 gj\u00f8re noe med. N\u00e5r vi da i tillegg vet at sykehusene har en gjeld p\u00e5 over 1 milliard kr, er det ikke rart at sykehusadministrasjonene og fylkesutvalgene, som skal gj\u00f8re de endelige vedtak, er tilbakeholdne med dette. Det betyr at SV \u00f8nsker \u00e5 endre fordelingsn\u00f8kkelen mellom sykehuseier og stat. Vi mener at en rimelig fordeling av dette er 80 pst. p\u00e5 staten og 20 pst. p\u00e5 sykehuseier. Det betyr at staten tar hovedansvaret for \u00e5 gjennomf\u00f8re de planer som Stortinget tidligere har vedtatt. Stortinget har nemlig vedtatt en sv\u00e6rt ambisi\u00f8s utstyrsplan som dreier seg om \u00e5 investere 5,3 milliarder kr, hvis jeg ikke husker helt feil, i denne typen utstyr. Det betyr at SV \u00f8nsker at en st\u00f8rre del av disse kostnadene skal b\u00e6res av staten, slik at vi er i stand til \u00e5 f\u00e5 bedre utstyr. Vi tror at det p\u00e5 lengre sikt er en bedre l\u00f8sning enn det tiltaket som det i dag er flertall for, som SV ogs\u00e5 er glad for, nemlig at vi f\u00e5r til en pasientbro. Men en pasientbro kan aldri bli noe annet enn et tempor\u00e6rt tiltak i en situasjon der vi \u00e5penbart ikke er i stand til \u00e5 behandle v\u00e5re pasienter selv. Jeg tror derfor det ogs\u00e5 for pasientenes del er viktig at vi har den typen behandling i Norge. S\u00e5 h\u00f8rte jeg p\u00e5 slutten av formiddagens debatt mange ulike argumenter som brukes for hvorfor man kan st\u00f8tte det ene og ikke det andre, og jeg m\u00e5 si at en del av de argumentene som brukes, er sv\u00e6rt vilk\u00e5rlig valgt. S\u00e6rlig m\u00e5 jeg si at argumentet med at dette er pasienter som skal behandles i utlandet, og som derfor ikke bidrar til \u00e5 presse norsk \u00f8konomi, vel er det svakeste. Dette tiltaket gj\u00f8r Stortinget, h\u00e5per jeg, fordi det er til det beste for pasientene. Det er helt \u00e5penbart at uansett hvor i verden man behandler disse pasientene, vil det medf\u00f8re innenlandsk ettersp\u00f8rsel b\u00e5de i form av transport av pasienter, i form av medisinsk personell som skal v\u00e6re med, og i form av mange andre tiltak. Dette er riktig sett uavhengig av at det bidrar til innenlandsk ettersp\u00f8rsel. Men hvis det samme argumentet skal ha gyldighet, betyr det at det skulle v\u00e6rt fullt mulig \u00e5 kj\u00f8pe medisinsk-teknisk utstyr ogs\u00e5 i utlandet, for det ville da i den samme grad \u2013 i liten grad, if\u00f8lge enkelte \u2013 bidra til press i norsk \u00f8konomi. Jeg synes at vi skal se litt mer edruelig p\u00e5 dette. Det finnes tiltak det er riktig at Stortinget gj\u00f8r, rett og slett fordi det er riktig, rett og slett fordi det kreves handling fra Stortinget og ikke ytterligere filibustertaktikk, som enkelte av partiene i denne salen har tatt som en \u00f8velse. Jeg tror det er viktig \u00e5 si at vi b\u00f8r behandle pasienter ute n\u00e5 en periode for \u00e5 f\u00e5 ned k\u00f8ene. Jeg tror det er riktig \u00e5 si at Stortinget har et overordnet ansvar for \u00e5 f\u00e5 bedre kvalitet og bedre effektivitet ved sykehusene. Det betyr bl.a. ogs\u00e5 st\u00f8rre statlig medfinansiering, med viktige investeringer, for at kvaliteten skal g\u00e5 opp. Jeg er lei meg for at stortingsflertallet dessverre ikke har v\u00e6rt med p\u00e5 det forslaget som Fremskrittspartiet har st\u00f8ttet \u2013 det har dessverre ikke flertall \u2013 men jeg er som sagt glad for at det ble flertall for at vi kan bruke 1 milliard kr for \u00e5 avhjelpe pasientk\u00f8ene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til arbeids- og inkluderingsministeren: \u00abFrP var forn\u00f8yd med innf\u00f8ringen av NAV, som var i tr\u00e5d med partiets velferdsmodell. Et av fortrinnene ved NAV-reformen var at brukerne skulle ha en d\u00f8r inn til et samlet tilbud av tjenester, til informasjon og assistanse fra en fast konsulent som skulle v\u00e6re kjent med brukerens samlede behov. N\u00e5 mottar vi meldinger om at dette ikke skjer. Per telefon skal det bl.a. v\u00e6re umulig \u00e5 komme i kontakt med sin saksbehandler. Man blir henvist til en kundesentral. Mener statsr\u00e5den dette er i tr\u00e5d med intensjonene i NAV-reformen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-18"}
+{"label": "0", "text": "Finansministeren innledet med \u00e5 snakke litt om prognosene for vekstutsiktene for norsk \u00f8konomi, hvor han bl.a. p\u00e5pekte at det ikke var belegg for min p\u00e5stand om at Regjeringen hadde nedjustert vekstanslagene for norsk \u00f8konomi. F\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren blir da: Betyr det at finansministeren er godt forn\u00f8yd med de vekstprognoser vi n\u00e5 ser for norsk \u00f8konomi for de kommende \u00e5rene, og at han og Regjeringen ikke vil foreta seg noen verdens ting for \u00e5 bidra til \u00f8kt vekst? Det ville i s\u00e5 fall v\u00e6re en betydelig avklaring i en s\u00e5 viktig debatt. Men det finansministeren sa som jeg er enig i, er hvor viktig det er \u00e5 legge til rette for nyskapning og verdiskapning. Og et virkemiddel som man kan bruke, og som jeg har registrert at finansministeren, dog f\u00f8r han ble finansminister og i valgkampen, var veldig opptatt av \u00e5 gi uttrykk for, et omr\u00e5de vi kunne bruke noe av v\u00e5r oljerikdom p\u00e5, er \u00e5 investere i veibygging, s\u00e6rlig fordi vi hadde ledig kapasitet. Det gikk 3\u00a0300 ledige anleggsarbeidere. Det ville v\u00e6re en fornuftig m\u00e5te \u00e5 disponere noe av v\u00e5r rikdom p\u00e5, ikke minst fordi det ogs\u00e5 ville bidra til \u00f8kt verdiskapning. Senest i Brennpunkt p\u00e5 NRK for ikke mange dagene siden var finansministeren \u2013 dog f\u00f8r han ble finansminister \u2013 sitert p\u00e5 dette. Da blir mitt neste sp\u00f8rsm\u00e5l: Mener finansministeren dette fortsatt, eller var det noe han bare mente f\u00f8r han ble finansminister, og mens det var valgkamp? Det kunne ogs\u00e5 v\u00e6re en ganske interessant avklaring \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l som veldig mange mennesker lurer p\u00e5 hvorfor vi ikke kan, s\u00e6rlig n\u00e5r vi n\u00e5 har f\u00e5tt resultatene for oljefondet for tredje kvartal, som viser betydelig fall, og at investeringene v\u00e5re er h\u00f8yst usikre. Kanskje det da kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 se p\u00e5 andre m\u00e5ter \u00e5 plassere noe av v\u00e5r nasjonalformue p\u00e5, slik at den vokser og kommer flere av befolkningen til gode.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er godt Senterpartiet f\u00e5r mange kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ringer, de har allerede f\u00e5tt min. Jeg har lyst til \u00e5 nevne, n\u00e5r representanten Hofstad Helleland g\u00e5r ned fra talerstolen, at H\u00f8yres Kvinneforum, meg bekjent, ogs\u00e5 er ganske enig i det forslaget regjeringen legger fram i dag. Det er et tankekors n\u00e5r vi ser noen av karakteristikkene som kommer. De m\u00e5 i s\u00e5 fall ogs\u00e5 gjelde H\u00f8yres Kvinneforum. Grunnen til at jeg ba om ordet \u2013 jeg skal ikke trekke ut debatten \u2013 er bare at jeg fortsatt er litt forbauset over retorikken til representanten H\u00e5brekke n\u00e5r det gjelder integreringssp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg har som minister for integreringssp\u00f8rsm\u00e5l som jeg vanligvis ikke har gleden av \u00e5 diskutere med denne komiteen, v\u00e6rt sv\u00e6rt opptatt av at vi skal f\u00e5 til et ordskifte i Norge om det mangfoldige flerkulturelle Norge, som ikke er stigmatiserende. Det som er stigmatiserende, er \u00e5 basere debatten p\u00e5 myter, p\u00e5 generaliseringer. Det er ikke stigmatiserende \u00e5 si ting som er sant. Tvert imot er det slik at det \u00e5 v\u00e6re nyansert, det \u00e5 trekke fram reelle problemer, ogs\u00e5 er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 bekjempe stigmatisering. Det eneste vi har sagt i denne debatten, er at det er en utfordring at familier med minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant kontantst\u00f8ttemottakere, samtidig som de ogs\u00e5 er overrepresentert blant familier der det er mye barnefattigdom. Vi vet at det \u00e5 v\u00e6re en \u00e9ninntektsfamilie ofte er en \u00e5rsaksfaktor n\u00e5r det gjelder barnefattigdom, og vi vet at det \u00e5 f\u00e5 ungene inn i barnehage kan v\u00e6re en viktig forutsetning for at de ikke ogs\u00e5 skal bli voksne fattige. Tallene fra Nav fra februar i \u00e5r viser at av st\u00f8nadsmottakerne totalt sett var 35,5 pst. av utenlandsk opprinnelse. Vi har sett at nedgangen i bruk av kontantst\u00f8tten over tid har v\u00e6rt sterkere i befolkningen totalt enn blant familier med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. I Oslo, der vi vet at vi har de st\u00f8rste utfordringene knyttet til nettopp \u00e5 bekjempe fattigdom, og manglende tilgang til arbeidslivet for familier med innvandrerbakgrunn, hadde 72,1 pst. av dem som mottok kontantst\u00f8tte, opprinnelse i et annet land enn Norge. Blant to\u00e5ringene som mottok kontantst\u00f8tte i Oslo, gjaldt dette 83 pst. \u00c5 p\u00e5peke det og \u00e5 si at det faktisk er en viktig del av diskusjonen, er ikke stigmatisering, det er en n\u00f8dvendig debatt om hvordan vi s\u00f8rger for at nordmenn med innvandrerbakgrunn ikke blir st\u00e5ende p\u00e5 sidelinjen n\u00e5r det gjelder arbeidsliv, barnehage og utdanning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg vil f\u00f8rst minne om at det er mulig \u00e5 ta politiske initiativ i n\u00e6r sagt alle saker, hvis man \u00f8nsker det. Det har v\u00e6rt mange vikarer i stillingen som sokneprest etter at den tidligere soknepresten ble fjernet. Etter det jeg har f\u00e5tt opplyst har embetet v\u00e6rt utlyst mange ganger uten at det har kommet s\u00f8kere. I januar i fjor, alts\u00e5 for et \u00e5r siden, s\u00f8kte avsatt sokneprest, med menighetsr\u00e5dets enstemmige anbefaling, om l\u00e5n av Kautokeino kirke til gudstjeneste. Dette ble avvist av biskopen. Sem-erkl\u00e6ringen har en formulering om \u00e5 vektlegge Kirkens uavhengighet i \u00e5ndelige sp\u00f8rsm\u00e5l og om overf\u00f8ring av st\u00f8rre ansvar til kirkelige organer. Det kan virke som dette bare skal gjelde p\u00e5 toppen. Det kan virke som om det bare er p\u00e5 toppen av Den norske kirke det skal aksepteres uavhengighet og toleranse. Det b\u00f8r vel ogs\u00e5 v\u00e6re viktig for kirkestatsr\u00e5den at Kirken f\u00e5r r\u00e5 seg selv lokalt. Det er tvilsomt om h\u00e5ndteringen i denne saken, der et lokalt menighetsr\u00e5d fortsatt \u00f8nsker samme sokneprest, bidrar til \u00e5 skape en aktiv, uavhengig og deltakende folkekirke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Sandal fra Arbeiderpartiet brukte veldig mye av sitt innlegg til \u00e5 tilkjennegi sin motstand mot konkurranseutsetting. Sandal tok til orde for at ytterligere konkurranseutsetting innenfor helsesektoren og eldreomsorgen m\u00e5 stanses inntil konsekvensene av konkurranseutsetting er evaluert. Dette er et h\u00f8yst merkelig forslag. Mener Arbeiderpartiet virkelig at staten skal forby kommunene \u00e5 konkurranseutsette? I s\u00e5 fall: Er et forbud mot \u00e5 konkurranseutsette i tr\u00e5d med prinsippene om respekt for det lokale selvstyret? Jeg bare sp\u00f8r!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Den skal v\u00e6re lynrask! Jeg vil gj\u00f8re statsr\u00e5den oppmerksom p\u00e5 at et flertall p\u00e5 Stortinget har f\u00e5tt vedtatt prosjekteringsmidler til samlokalisering av h\u00f8yskolene i Akershus, Bergen og Bod\u00f8. At vi gikk til det skritt p\u00e5 innev\u00e6rende \u00e5rs budsjett, betyr at vi prioriterer dette meget h\u00f8yt. Arbeidet m\u00e5 derfor igangsettes snarest. Vil statsr\u00e5den bekrefte at dette prosjekteringsarbeidet blir prioritert og igangsatt og ikke glemt eller lagt ned i en bunke?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-15"}
+{"label": "1", "text": "I innstillingen g\u00e5r et flertall, med unntak av Fremskrittspartiet, inn for at internasjonale operasjoner skal ha en forankring i folkeretten gjennom mandat fra FN, uten det skal vi avst\u00e5 fra deltakelse i preventiv krigf\u00f8ring og forkj\u00f8psangrep. Fremskrittspartiet st\u00e5r alts\u00e5 n\u00e5 alene igjen og forsvarer USAs oppf\u00f8rsel i Irak. Mener Fremskrittspartiet virkelig at forkj\u00f8psangrep skaper en tryggere verden, og at Norge skal delta i slike?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er for \u00f8vrig veldig enig med representanten Christoffersen \u2013 jeg er helt enig i at vi ikke skal ha en valgkamp som rakker ned p\u00e5 innvandrere. Jeg oppfatter at alle partier er opptatt av det. Men det betyr jo ikke at vi skal la v\u00e6re \u00e5 diskutere \u00abelefanten i rommet\u00bb, som er norsk innvandringspolitikk. Det er systemet og kritikken mot systemet, mot antallet som kommer og bosetter seg i Norge i et altfor raskt tempo i forhold til hva norsk integreringspolitikk kan m\u00f8te, som er den fundamentale, grunnleggende utfordringen, nemlig at folk passerer grensen og bosetter seg her raskere enn det er mulig \u00e5 integrere disse menneskene. Men det er alts\u00e5 ikke en kritikk av menneskene; det er en kritikk av systemet. Hvis man klarer \u00e5 holde tungen rett i munnen, skal det g\u00e5 helt utmerket. Ingen kan utelukke et politisk felt fra den frie politiske debatt gjennom \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 si at man kritiserer innvandrere. Nei, det er systemet som kritiseres. I det samme systemet \u2013 det har for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 v\u00e6rt oppe her flere ganger n\u00e5r man snakker om de internasjonale konvensjonene \u2013 er det jo ikke s\u00e5nn at alle landene st\u00e5r bak alle konvensjoner uten forbehold. Nei, tvert om s\u00e5 tar en rekke land, ogs\u00e5 i Europa, forbehold p\u00e5 deler av konvensjonstekstene. Norges problem har v\u00e6rt at vi er relativt ukritiske i v\u00e5r omgang med internasjonale konvensjoner, noe som ofte kan gi oss litt kattepine. V\u00e5r utfordring har v\u00e6rt at vi ikke har tenkt grundig nok gjennom behandlingen av konvensjonene. Det tror jeg er en utfordring. Dermed er det alts\u00e5 ikke noen selvf\u00f8lge at man skal akseptere det som ligger fast \u2013 som konvensjonene som Norge er bundet av \u2013 som for-evig-og-alltid-varende. Nei, man m\u00e5 kunne se p\u00e5 det i lys av nye politiske hendelser, i lys av samfunnets utvikling. Det gj\u00f8r i hvert fall Fremskrittspartiet. S\u00e5 synes jeg det er veldig morsomt n\u00e5r representanten Sivertsen fors\u00f8ker \u00e5 gi inntrykk av at det ikke er noen sammenheng mellom innvandringsregler p\u00e5 den ene siden og antall mennesker som kommer p\u00e5 den andre siden. Det har jo hans egen regjering bekreftet at det er. Det var alts\u00e5 en grunn til at regjeringen Stoltenberg i forrige periode \u2013 h\u00f8sten 2008 \u2013 strammet til i asylpolitikken. Det var en grunn til det. Grunnen var rett og slett at asyltallene gikk dramatisk opp. Da m\u00e5tte man stramme inn. S\u00e5 selv hans egen regjering er kjent med disse sammenhengene. Hans egen regjering har faktisk ogs\u00e5 strammet inn n\u00e5r det kommer til menneskelige hensyn. Det er alts\u00e5 ikke noe automatikk i at man f\u00e5r opphold i Norge fordi om man har en alvorlig sykdom. Hans egen regjering strammet i forrige periode inn p\u00e5 innvilgelse av opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag for dem som hadde hiv. Det er bare ett eksempel. Jeg etterlyser igjen en reell debatt og ikke en skinndebatt som g\u00e5r veldig mye i pressen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det er en interessant beskrivelse representanten Dagrun Eriksen gir av prosessen i forhold til \u00f8kt studiest\u00f8tte. Jeg er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 helt klar p\u00e5 at dette fremdeles er en viktig sak for meg og for mitt parti \u2013 og jeg tror ogs\u00e5 for mange andre partier. Det som er viktig i forhold til Soria Moria II-prosessen, er bare \u00e5 erkjenne at vi ikke n\u00e5dde fram med det kravet i den prosessen. Jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig og si det. Men det betyr ikke at vi ikke fortsatt skal kjempe for at vi f\u00e5r en bedre studiest\u00f8tte. Jeg vil understreke at vi har klart \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass b\u00e5de nye studentboliger, en prisjustering av den studiest\u00f8tten som er, og en viktig formulering i Soria Moria II om at vi skal ha en bedre studiest\u00f8tteordning for funksjonshemmede studenter og studenter med barn. Det jeg ogs\u00e5 er veldig klar p\u00e5, er at vi n\u00e5 setter i gang en levek\u00e5rsunders\u00f8kelse for studenter. Det har jeg annonsert og tydelig gjort til kjenne for studentene ogs\u00e5. Den vil gi oss en mulighet til \u00e5 f\u00e5 et godt grunnlag for hvordan vi skal jobbe videre med saken om en bedre studiest\u00f8tteordning. S\u00e5 jeg har p\u00e5 ingen m\u00e5te lagt saken til side. Jeg arbeider fremdeles for den. Jeg erkjenner at vi tapte den i kampen om gode saker i Soria Moria II. Men vi har en god begynnelse b\u00e5de i \u00f8kt studiest\u00f8tte til de studentene som kanskje trenger det aller mest, og i det \u00e5 lage en levek\u00e5rsunders\u00f8kelse som gir oss et godt utgangspunkt for \u00e5 f\u00f8lge opp en diskusjon med studentenes egne organisasjoner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Nettopp fordi generell bev\u00e6pning av politiet ikke bare er et faglig sp\u00f8rsm\u00e5l, men i h\u00f8yeste grad et politisk og ideologisk sp\u00f8rsm\u00e5l, et sp\u00f8rsm\u00e5l om hva slags samfunn vi \u00f8nsker og hvordan vi vil innrette det, s\u00e5 vil jeg f\u00f8rst si at det er sv\u00e6rt gledelig at regjeringspartiene i stor grad har snudd og ikke lenger g\u00e5r inn for en generell bev\u00e6pning av politiet. Det er kjempebra fordi det at politiet er ubev\u00e6pnet til hverdags, er en verdi i seg selv i et samfunn som Norge. Det er ingenting som tilsier at Norge er et mindre trygt samfunn enn v\u00e5re naboland, som praktiserer generell bev\u00e6pning av politiet. Tvert imot er det, som flere talere har v\u00e6rt inne p\u00e5, en langt h\u00f8yere frekvens av skyteepisoder f.eks. i Sverige, der politiet er bev\u00e6pnet. Jeg er overbevist om at et ubev\u00e6pnet politi, som kan v\u00e6pnes i spesielle situasjoner, er lettere \u00e5 ta kontakt med for vanlige folk. Det oppleves som n\u00e6rmere folk i hverdagen, og det ivaretar politiets sivile preg, som er viktig i et land der vi er tydelige p\u00e5 hvordan maktmonopolet skal fungere. Aftenposten har p\u00e5 lederplass sl\u00e5tt fast at det finnes ganske solid dokumentasjon for at bev\u00e6pnet politi f\u00f8rer til \u00f8kt bev\u00e6pning i kriminelle milj\u00f8er. Det trenger man ikke g\u00e5 lenger enn til Danmark og Sverige for \u00e5 se. Som sagt er det flere andre representanter som har kommet med gode eksempler p\u00e5 dette, f.eks. at svensk politi l\u00f8sner skudd i 30 situasjoner \u00e5rlig, som en unders\u00f8kelse fra 2012 viser, mens Norge i tilsvarende \u00e5r hadde to skytehendelser. Forskere sier ogs\u00e5 at det er punkt- og objektsikring \u2013 og ikke v\u00e6pnet politi i seg selv \u2013 som i stor grad har forhindret terror i Vesten de siste 10\u201315 \u00e5rene. Bev\u00e6pnet politi vil uansett ofte ikke rekke \u00e5 komme og reagere raskt nok. Og siden terrorhandlingen nylig i Frankrike ble l\u00f8ftet fram av representanten fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, er det verdt \u00e5 bare p\u00e5peke og bemerke at den politimannen som ble drept av terrorister under angrepet p\u00e5 Charlie Hebdo, var bev\u00e6pnet. I fare for \u00e5 oppfattes polemisk vil jeg ogs\u00e5 nevne at bev\u00e6pning kan gi en falsk trygghet og gj\u00f8re at vi stoler mer p\u00e5 v\u00e5pnene i seg selv enn systemene som er viktige for \u00e5 ivareta sikkerheten i samfunnet. Jeg vil minne om at mange av oss her i salen var til stede p\u00e5 den siste nobelprisutdelingen. Jeg tror alle kan v\u00e6re enige om at det ikke manglet p\u00e5 skytev\u00e5pen i omgivelsene rundt Oslo r\u00e5dhus. Det hindret likevel ikke en meksikansk student i \u2013 uten nevneverdige problemer \u2013 \u00e5 ta seg helt inn til scenen idet fredsprisen ble delt ut. N\u00e5 hadde vedkommende kun fredelige hensikter, men det skal vi i denne sammenhengen v\u00e6re glad for. Det er sv\u00e6rt mange andre faktorer enn v\u00e5pen som spiller inn p\u00e5 v\u00e5r faktiske trygghet mot uforutsette og truende hendelser. Jeg vil gi en kort stemmeforklaring p\u00e5 vegne av SV: Vi stemmer mot komiteens forslag 1 og 2. Det er fordi vi synes Arbeiderpartiets og Senterpartiets forslag er tydeligere. Til komiteens forslag 2 vil jeg ogs\u00e5 bare bemerke at det \u00e5 evaluere en ordning som har virket i noen m\u00e5neder, og som helt uttalt er en midlertidig ordning og en unntakssituasjon, lukter litt for mye politisk agenda for v\u00e5r del. Det er ingenting som tilsier at vi b\u00f8r evaluere den midlertidige bev\u00e6pningen av politiet i Norge som om det var normaltilstanden. Poenget er jo at det ikke er det. Vi stemmer for komiteens forslag 3 og 4. Vi stemmer for Arbeiderpartiets og Senterpartiets forslag 1. Vi stemmer mot Arbeiderpartiets og Senterpartiets forslag 2, og vi stemmer for Arbeiderpartiets og Senterpartiets forslag 3.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-05"}
+{"label": "0", "text": "I kj\u00f8lvannet av at vi n\u00e5 ser at deler av skipsfarten mister fotfestet i Norge, har statsr\u00e5den kommet med en del uheldige uttalelser som et samlet maritimt milj\u00f8 gjennom Maritimt Forum har v\u00e6rt skeptisk til. For det f\u00f8rste setter han reiselivsbedrifter p\u00e5 land opp mot virksomheten til ferjerederiene i nord. For det andre trekker han inn l\u00f8nnsomhet som en begrunnelse for \u00e5 avvikle nettol\u00f8nnsordningen. Det faktiske forhold er jo at disse rederiene har v\u00e6rt lojale mot Norge. Hvis de tidligere hadde flagget ut, f.eks. til Sverige og Danmark, ville de f\u00e5tt lovfestede, sjener\u00f8se nettol\u00f8nnsordninger, langt bedre enn dem vi praktiserer i Norge. De ville f\u00e5tt lavere formuesskatt og en tonnasjebeskatningsinnretning som er langt bedre enn den vi praktiserer her. Det som da ville ha skjedd, er at vi ville ha mistet tusenvis av arbeidsplasser p\u00e5 disse ferjene, og konkurranseforholdene ville ha v\u00e6rt like for reiselivsn\u00e6ringen. Hvordan henger dette sammen? Hva er statsr\u00e5dens resonnement?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Dette har v\u00e6rt en r\u00f8rende debatt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Det har v\u00e6rt sagt mye interessant fra talerstolen og s\u00e6rs fra den forrige regjeringen. Vi kunne h\u00f8re B\u00e5rd Vegar Solhjell fra SV si i sitt innlegg at den forrige regjeringen m\u00e5tte f\u00e5 p\u00e5 plass rett til barnehageplass, s\u00e5 m\u00e5tte de gj\u00f8re noe med prisen, s\u00e5 var det likebehandling, og f\u00f8rst da begynte ting \u00e5 skje. I min historiebok, og antakelig i dette husets historiebok, var det vel strengt tatt Bondevik-regjeringen som innf\u00f8rte dette, etter press fra Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet. Da kommer jeg til Arbeiderpartiet, som i 2002 egentlig var imot denne avtalen, men man m\u00e5tte vel skj\u00f8te seg p\u00e5, for man kunne ikke st\u00e5 p\u00e5 utsiden av den opposisjonen den gangen. N\u00e5r det gjelder det \u00e5 gjennomf\u00f8re l\u00f8fter, sto representanten Rigmor Aasrud p\u00e5 denne talerstolen i stad og sa at regjeringspartiene n\u00e5 m\u00e5tte slutte \u00e5 skylde p\u00e5 den forrige regjeringen \u2013 l\u00f8ftebrudd og det ene og det andre. S\u00e5 vidt jeg kan se av historieboken, og den er ikke s\u00e5 gammel heller, var det vel den nye regjeringen som m\u00e5tte s\u00f8rge for full likebehandling av barnehagene. Med hensyn til barnehagedebatten i Norge, har det de senere \u00e5r, s\u00e5 vidt jeg kan huske, ogs\u00e5 v\u00e6rt veldig mye fokus p\u00e5 at det var f\u00f8rst n\u00e5r man fikk tiln\u00e6rmet full barnehagedekning, at man skulle ta de private barnehagene. Rundt om i hele Kommune-Norge var det \u2013 i hvert fall etter regjeringspartienes syn \u2013 veldig viktig \u00e5 ta de private barnehagene, fordi if\u00f8lge disse partiene var private barnehager mest opptatt av profitt og ikke av \u00e5 drive gode barnehager. Den f\u00f8rste barnehagen i Norge var, if\u00f8lge historieboken, privat, og den l\u00e5 i Trondheim. Det var private l\u00f8sninger ogs\u00e5 den gangen, p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Jeg tror faktisk det gikk veldig bra. N\u00e5r representanten Grande sier at Arbeiderpartiet n\u00e5 er for jobb og omsorg, m\u00e5 det v\u00e6re noe nytt. Hvis man n\u00e5 har et annet syn, hvorfor gjorde man ikke det i de \u00e5tte \u00e5rene da alle skulle med? Det blir sp\u00f8rsm\u00e5let. S\u00e5 kan jeg ikke dy meg: P\u00e5 arbeiderpartirepresentanten h\u00f8res det ogs\u00e5 ut som om denne regjeringen ikke prioriterer kvalitet, ikke er opptatt av kompetanse og kvalitet. Da m\u00e5 det ha v\u00e6rt sv\u00e6rt d\u00e5rlig det budsjettet den forrige regjeringen gikk av p\u00e5, for denne regjeringen \u00f8kte kompetansebevilgningen med 10 mill. kr, i tillegg til at vi ikke tar en opptrapping til to barnehageopptak. Da m\u00e5 det v\u00e6re sv\u00e6rt d\u00e5rlig det den forrige regjeringen leverte, og jeg er stolt over \u00e5 tilh\u00f8re en H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjering som \u00f8nsker kunnskap og kompetanse. Til slutt: Sonja Mandt fra Arbeiderpartiet mente det burde komme fram dersom det var s\u00e5 ille for barnehagesektoren n\u00e5r det gjelder de ansatte. Da ber jeg ogs\u00e5 representanten Sonja Mandt lese h\u00f8ringssvaret til komiteen om budsjettet fra i fjor h\u00f8st.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-03-25"}
+{"label": "0", "text": "Situasjonen for gravide og f\u00f8dende er et stadig tilbakevendende tema i denne salen. Vi n\u00e6rmer oss n\u00e5 sommeren, og vi husker alle debattene b\u00e5de i fjor, foreg\u00e5ende \u00e5r og \u00e5ret f\u00f8r der igjen om sommerstengte f\u00f8deavdelinger landet rundt. Debatten er n\u00e5 i gang igjen, fordi en rekke helseforetak er n\u00f8dt til \u00e5 foreta en del innsparinger for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8konomisk balanse, som er kravet til helseforetakene. Vi har ogs\u00e5 nettopp sett store oppslag om situasjonen for de f\u00f8dende i Midt-Norge, og den situasjonen som oppstod knyttet til den sommerstengte f\u00f8deavdelingen i Volda i \u00d8rsta kommune, og som Helsetilsynet har avgitt rapport om. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er f\u00f8lgende: Vil statsr\u00e5den n\u00e5 s\u00f8rge for at det ikke blir slik at man f\u00e5r et d\u00e5rligere tilbud rundt omkring i landet i enkelte kommuner fordi f\u00f8deavdelinger m\u00e5 sommerstenge? Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 s\u00f8rge for at dette ikke skjer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-09"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r departementet i samarbeid med det raud-gr\u00f8ne fleirtalet p\u00e5 Stortinget har g\u00e5tt inn i arbeidet med \u00e5 f\u00f8lgje opp evalueringa til NOKUT, har vi hatt \u00e9in ambisjon. Det er \u00e5 s\u00f8rgje for at allmennl\u00e6rarutdanninga er god nok. Det m\u00e5 d\u00e5 vere ein usannsynleg mykje viktigare ambisjon enn \u00e5 seie at talet p\u00e5 \u00e5r i utdanninga i seg sj\u00f8lv er ein ambisjon. Talet p\u00e5 \u00e5r kan eventuelt vere eit verkemiddel for \u00e5 n\u00e5 ein ambisjon. Det er i alle h\u00f8ve ein diskusjon vi f\u00e5r anledning til \u00e5 komme tilbake til. Det er klart at vi er grunnleggjande ueinige n\u00e5r det gjeld korleis ein f\u00e5r endring til \u00e5 skje. NOKUT-rapporten gav oss nokre beskjedar, som vi har teke s\u00e6rs p\u00e5 alvor n\u00e5r det gjeld det som ikkje er godt nok. Det blir sagt at mykje er bra, og det blir sagt at det er forskjellar mellom institusjonane, men det blir peika p\u00e5 nokre ting ved verksemda til institusjonane som er alvorlege, m.a. n\u00e5r det gjeld integrering av teori og praksis. Det er eit enormt paradoks n\u00e5r ein utdannar l\u00e6rarar, som nettopp er dei som skal s\u00f8rgje for at vi f\u00e5r elevar som kan lese, skrive og rekne, og bli gagns menneske, som er i stand til \u00e5 halde seg til b\u00e5de teori og praksis. Det er den h\u00f8gste ambisjonen av alle. Vi kan godt vere ueinige i framgangsm\u00e5ten for korleis ein f\u00e5r endring til \u00e5 skje, men sei ikkje at vi ikkje har f\u00f8lgt det opp. Er det noko vi har gjort, er det nettopp det. Eg synest at diskusjonen n\u00e5r det gjeld kunnskap, er ganske forn\u00f8yeleg. L\u00e6raren har ei utruleg viktig rolle som allmenndannar i det norske samfunnet. L\u00e6raren har ogs\u00e5 ei utruleg viktig rolle som forvaltar av spesialkompetanse, som eg no h\u00f8yrer at dei borgarlege p\u00e5 ein m\u00e5te snevrar inn som den einaste moglege forst\u00e5inga av kva kunnskap er. Det er ikkje berre det kunnskap er. Skolen skal s\u00f8rgje at elevane blir gagns menneske. Det har vore eit h\u00f8gt heva ideal for den norske skolen. Eg har ikkje m\u00f8tt ein l\u00e6rar som ikkje lar seg engasjere av nettopp det m\u00e5let. D\u00e5 er det \u00e5 s\u00f8rgje for at alle elevar l\u00e6rer det dei skal p\u00e5 skolen - at dei kan lese, at dei kan skrive, at dei kan rekne - utruleg viktig. D\u00e5 m\u00e5 gjerne komiteleiaren fortsetje \u00e5 snakke om ei krise i den norske skolen, men det vil eg ikkje vere med p\u00e5. Det vil ikkje SV vere med p\u00e5, for det skjer s\u00e5 utruleg mykje bra i den norske skolen. Det er ikkje grunnlag for \u00e5 seie at det er krise der. Det er unyansert, det er svartm\u00e5ling, og det f\u00f8yer seg inn i den rekkja som opposisjonen ogs\u00e5 vel \u00e5 tiln\u00e6rme seg diskusjonen om allmennl\u00e6rarutdanninga p\u00e5. Det er lite konstruktivt. Ein sender ein utruleg demotiverande beskjed til alle dei som har virket sitt i desse utdanningsinstitusjonane, i desse viktige delar av samfunnet, n\u00e5r ein vel \u00e5 leggje seg p\u00e5 ein s\u00e5nn type retorikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke for svaret, som beskriver dagens system og illustrerer skjevheten. Om transportpolitikken i byomr\u00e5dene sier jo regjeringen selv i NTP at det er viktig \u00e5 bedre mulighetene for \u00e5 satse p\u00e5 lokal kollektivtransport. Et bedre kollektivtilbud \u00f8ker kollektivbruken. Skal det da v\u00e6re historiske forhold \u2013 jernbane bygd for lenge siden \u2013 som skal v\u00e6re avgj\u00f8rende for statens kj\u00f8p av kollektivtransport i de fire st\u00f8rste byene? I 2009 var bel\u00f8nningsordningen, det som g\u00e5r til kollektivtransport, i hovedsak buss, p\u00e5 vel 300 mill. kr. \u2013 halvparten av det staten brukte i 2009 p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe persontransport i Oslo. For reisende i de st\u00f8rste byene er det viktig at det er et godt kollektivtilbud. Om det er buss eller tog, er mindre viktig. For de reisende i Bergen, Stavanger og Trondheim er det viktig at staten bidrar, uavhengig av hvor det er mye jernbane, eller hvor det er mye vei.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-01-19"}
+{"label": "1", "text": "Olje- og energiministeren har i detalj redegjort for hvordan det formelle statlige eierskapet blir h\u00e5ndtert av Regjeringen. Jeg har ingen ytterligere kommentar til det. Det er en utmerket framstilling av Regjeringens politikk. Det at man har en formell posisjon, kan ikke hindre en kontinuerlig dialog med StatoilHydro, med Aker Kv\u00e6rner - og for den del med alle norske selskaper som er 100 pst. privateid. Den typen dialog har jeg som milj\u00f8- og utviklingsminister hver eneste dag. De p\u00e5virker mine beslutninger. Jeg diskuterer sp\u00f8rsm\u00e5l med dem og kommer med synspunkter til dem. Jeg var p\u00e5 N\u00e6ringslivets Bistandskonferanse i g\u00e5r og kom med en rekke synspunkter til norsk n\u00e6ringsliv der. Jeg m\u00f8tte Telenor p\u00e5 fredag for \u00e5 diskutere deres investeringsportef\u00f8lje. Vi m\u00e5 ikke avgrense den p\u00e5virkning som er mellom politikk og n\u00e6ringsliv, til den formelle eierskapsposisjonen. Den er viktig. Men i tillegg til det kommer den samfunnsmessige debatten, som jeg h\u00e5per disse selskapene er mottakelige for, og som er en del av debatten. N\u00e5r det gjelder StatoilHydro - jeg kommer tilbake til Aker Kv\u00e6rner - er min viktigste ambisjon \u00e5 se et StatoilHydro som beveger seg gradvis mot den etterfossile fasen. British Petroleum lagde i sin tid slagordet: \u00abBeyond petroleum\u00bb. Jeg vet ikke hvor langt de har kommet i \u00e5 leve opp til det slagordet, men det er i hvert fall en veldig god ambisjon \u00e5 ha. Vi ser slike tegn. StatoilHydro begynner \u00e5 g\u00e5 inn i vindkraft, i bioenergi. Men retningen m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 utf\u00f8re olje- og gassvirksomheten, enten den er i Canada, i Alaska, i Norge eller hvor den enn m\u00e5tte v\u00e6re, p\u00e5 den aller beste m\u00e5te, for s\u00e5 gradvis \u00e5 bevege seg i retning av en situasjon hvor fossile brensler bare er en liten del og ikke den avgj\u00f8rende delen av den menneskelige energi. S\u00e5 kan jeg komme tilbake til Aker Kv\u00e6rner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-13"}
+{"label": "1", "text": "Familien er ein av v\u00e5re viktigaste samfunnsinstitusjonar, kanskje den viktigaste med omsyn til dei ulike m\u00e5tane vi lever p\u00e5 i familiar \u2013 med f\u00e5 eller mange, med n\u00e6re eller fjerne relasjonar, med eller utan barn. Og veldig mange familiar har barn. Ikkje minst dersom vi tek med alle som er besteforeldre, tanter eller onklar eller p\u00e5 andre m\u00e5tar veldig tett vert involverte i barns liv, er det ekstremt viktig. Det kan av og til vere verdt \u00e5 reflektere over at mange ordningar for barn som vi i dag ser p\u00e5 som veldig viktige og n\u00f8dvendige for familiepolitikken, i utgangspunktet har hatt stor motstand og vorte rekna for \u00e5 vere det motsette av familievenlege, anten det er barnehagar, eller det er pappapermisjon, som vi diskuterer her i dag. Men eg trur, som representanten Hildeng, at i dag m\u00e5 vi sl\u00e5 fast at det kanskje st\u00f8rste gjennombrotet for familiepolitikken, s\u00e6rleg for familiar med barn, er den barnehagerevolusjonen som vi er i ferd med \u00e5 sluttf\u00f8re. Eg vil g\u00e5 s\u00e5 langt som til \u00e5 seie at ein i dag ikkje kan ha ein god familiepolitikk utan \u00e5 leggje til rette for eit godt barnehagetilbod. Kva er det vi har opplevd? Jo, i det \u00e5ret eg vart f\u00f8dd, i 1971, hadde 3 pst. av norske barn eit tilbod i barnehagar. No har ca. 96 pst. av barn som begynner p\u00e5 skulen, g\u00e5tt i barnehage. Dei siste fem \u00e5ra er det etablert 66 000 nye plassar. Prisen har g\u00e5tt kraftig ned. Vi har hatt ein prisreduksjon i private barnehagar p\u00e5 n\u00e6rare 50 pst. \u2013 noko l\u00e5gare i kommunale barnehagar \u2013 som gjer at i dag ser dei aller fleste familiane seg i stand til \u00e5 nytte tilbodet om ein barnehageplass, n\u00e5r den \u00f2g er der. Vi har \u00f2g opplevd at den sterke prisreduksjonen og utbygginga har betydd at det i dei seinare \u00e5ra har vore mogleg \u00e5 etablere b\u00e5de mange nye kommunale og mange private barnehageplassar. I l\u00f8pet av utbyggingsperioden har vi sett at det har vore klart flest plassar i privat regi. Vi har \u00f2g gjennom barnehageforliket f\u00e5tt p\u00e5 plass ei garantert finansiering b\u00e5de p\u00e5 utbygging og p\u00e5 drift, som sikrar barnehageutbygginga over heile landet og gode moglegheiter for \u00e5 drive barnehagar. Vi har \u00f2g i den perioden gjort betydelege forbetringar i kvaliteten. Vi har auka talet p\u00e5 studieplassar betydeleg \u2013 det ligg i budsjettet for neste \u00e5r \u2013 vi har laga ein ny rammeplan, og vi har p\u00e5 andre m\u00e5tar fokusert p\u00e5 kvaliteten. Men s\u00e5 er det samtidig ingen tvil om at etter fem \u00e5r med eit gigantisk kvantitetsl\u00f8ft, som vi sluttf\u00f8rer i neste \u00e5rs budsjett og tek det siste steget i retning av, g\u00e5r vi no inn i ein periode p\u00e5 fem \u00e5r der kvaliteten og innhaldet i barnehagen skal st\u00e5 i h\u00f8gsetet. Det gjer vi bl.a. gjennom ein auke p\u00e5 over 400 studieplassar neste \u00e5r. Vi vidaref\u00f8rer den finansieringa som skal sikre framleis utbygging, og vi set ned prisane \u00f2g neste \u00e5r. Men det er \u00f2g ei rekkje viktige kvalitetsgrep som vi skal gjere i \u00e5ra framover. I samband med det er kanskje det mest overraskande for meg her \u00e5 h\u00f8yre H\u00f8gres synspunkt p\u00e5 kva rolle barnehagar speler for kunnskap og l\u00e6ring. I mange samanhengar er det jo slik at H\u00f8gre likar \u00e5 framstille seg sj\u00f8lv som eit kunnskapsparti innanfor skulepolitikken. Men n\u00e5r det gjeld barnehagar, kan det framst\u00e5 stikk motsett; som at l\u00e6ring og kunnskap ikkje er viktig der. Kva er det som skjer den sommaren d\u00e5 barnet fyller fem eller seks \u00e5r, som gjer den prioriteringa s\u00e5 forskjellig? Eg trur vi skal sj\u00e5 p\u00e5 det p\u00e5 ein heilt annan m\u00e5te. Anten det gjeld barnehagebarn, eller det gjeld skulebarn, er det slik at omsorg og kunnskap er to sider av same sak og heng saman. Barn som g\u00e5r i barnehage, skal b\u00e5de ha omsorg og f\u00e5 l\u00e6re. Det er ingen motsetnad \u2013 tvert imot. Den same tenkinga skal vi sj\u00f8lvsagt ha i skulen; skulen skal vere for kunnskap, men barn skal \u00f2g oppleve \u00e5 vere trygge og f\u00e5 omsorg. D\u00e5 l\u00e6rer ein betre, og barn som l\u00e6rer, vert \u00f2g tryggare og trivst betre \u2013 slik skal det vere heile vegen. Vi veit no veldig mykje om kor viktig eit kvalitetstilbod er for barn si utvikling og l\u00e6ring. Derfor m\u00e5 vi fortsetje den utviklinga dei neste \u00e5ra. Eg avsluttar med \u00e5 seie at neste \u00e5rs budsjett sluttf\u00f8rer barnehagerevolusjonen og innf\u00f8rer ein lovfesta rett, fortset \u00e5 setje ned prisen, og det inneber \u00f2g ei kvalitetssatsing p\u00e5 innhaldet i det viktige barnehagetilbodet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kirke-, utdannings- og forskningsministeren: \u00abMasterstudiet i f\u00f8rebyggjande helsearbeid ved Universitetet i Bergen er av same lengde, 12 semester, same normering, og har same opptakskrav som eit hovudfagsstudium. Trass i dette f\u00e5r studentar ved dette studiet ettergjeve 23\u00a0810 kroner mindre i studiel\u00e5n enn hovudfagsstudentar. Vil statsr\u00e5den ta eit initiativ for \u00e5 f\u00e5 gjort eit unnatak fr\u00e5 Statens l\u00e5nekasse for utdanning sitt regelverk, slik at studentar ved dette studiet f\u00e5r ettergjeve like mykje som hovudfagsstudentar?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-15"}
+{"label": "0", "text": "I g\u00e5rsdagens utgave av Dagens N\u00e6ringsliv kunne vi lese at \u00abaldri f\u00f8r har det st\u00e5tt d\u00e5rligere til i kommune\u00f8konomien\u00bb. Kommunene er \u00abp\u00e5 felgen\u00bb, resultatmarginen stuper, tjenestetilbudet blir rasert, aktivitetsniv\u00e5et m\u00e5 ned, og omstillingen m\u00e5 fortsette. Det var litt av en tirade av en elendighetsbeskrivelse som var gjengitt i Dagens N\u00e6ringsliv \u2013 og alt dette if\u00f8lge uttalelser fra KS. Men vi b\u00f8r ikke uforbeholdent kj\u00f8pe denne politisk betingede elendighetsbeskrivelsen som manes fram her. Realiteten er at norske kommuner i dag har mer penger til disposisjon enn noen gang tidligere, og enda mer penger til disposisjon vil kommunesektoren f\u00e5 til neste \u00e5r, if\u00f8lge opplegget for kommune\u00f8konomien for 2004, som vi behandler her i dag. Realveksten i kommunenes inntekter har \u00f8kt jevnt og trutt i alle \u00e5r. Allikevel tegnes det alts\u00e5 et nedsl\u00e5ende bilde av kommunesektorens \u00f8konomi, og flere politiske partier farer opp og kappes om \u00e5 v\u00e6re bestemann i klassen n\u00e5r det gjelder \u00e5 foresl\u00e5 st\u00f8rst mulig bevilgninger til kommunene. Men sp\u00f8rsm\u00e5let vi heller burde stille oss, er ikke f\u00f8rst og fremst hvor mange milliarder ekstra vi vil gi til kommunene, men hva vi kan gj\u00f8re for at norske kommuner kan drives mer effektivt, og minst like effektivt som i privat sektor \u2013 for det makter ikke kommunene i dag. Effektiviteten i privat sektor forbedres kontinuerlig, fordi man der m\u00e5 forholde seg til en konkurranse- og markedssituasjon der de viktigste virkemidlene er pris og kvalitet. Men en slik markedseksponering er jo ikke tilfellet n\u00e5r det gjelder tjenesteproduksjon i kommunal sektor. Norske kommuner er i mangel av effektivitetsfremmende konkurranse blitt stadig mindre kostnadseffektive i forhold til det private n\u00e6ringsliv \u2013 dette fordi de aller fleste kommunene fortsatt i 2003 organiseres og drives etter middelalderske prinsipper, basert p\u00e5 en privilegie- og monopolordning og en forhindring av konkurranse. Dette er helt absurd! I altfor mange \u00e5r har norsk kommunesektor kunnet absorbere en \u00f8kende ineffektivitet ved \u00e5 velte kostnads\u00f8kningene over p\u00e5 staten og kommunens innbyggere. Den st\u00f8rste trusselen mot kommunene og velferdssamfunnets framtid kommer neppe som en f\u00f8lge av mangel p\u00e5 penger til drifting av de offentlige velferdstilbudene i kommunen. Nei, den alvorligste trusselen kommer derimot fra drivkrefter som tviholder p\u00e5 et gammeldags ideologisk syn p\u00e5 de offentlige monopolers fortreffelighet, og som motarbeider effektivitetsfremmende konkurranse i kommunal virksomhet. N\u00e5 er imidlertid den kommende endringen i momskompensasjonsloven et lite skritt i riktig retning n\u00e5r det gjelder nedbryting av det offentliges monopolstilling innen den offentlig finansierte tjenesteproduksjonen. Men momskompensasjon hjelper allikevel s\u00e5 lite n\u00e5r det i de fleste kommunene ikke er lokalpolitisk vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re aktiv bruk av konkurranse og mer valgfrihet. Det er et prek\u00e6rt behov for en mer rasjonell tenkning og et mer moderne perspektiv p\u00e5 hvordan framtidskommunen best kan organiseres og utf\u00f8re sine oppgaver. Det betyr at vi m\u00e5 vrake den r\u00e5dende monopolfilosofien og satse p\u00e5 konkurranse- og markedsfilosofien. Her er vi sterkt uenige politisk. I Norge burde vi derfor for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 konkurranseutsetting innf\u00f8re en utfordringsrett, som i motsetning til den danske modellen m\u00e5 medf\u00f8re en plikt for kommunene til \u00e5 akseptere tilbud p\u00e5 drift av tjenester fra en ekstern akt\u00f8r dersom dette tilbudet er kvalitativt tilfredsstillende og samtidig kostnadsmessig gunstigere enn kommunal drift i egen regi. Jeg mener vi ved lov b\u00f8r forby at offentlig sektor f\u00e5r drive som en monopolvirksomhet, i alle fall p\u00e5 de omr\u00e5der der det er mulig \u00e5 skape et marked. Det er et av v\u00e5r tids store paradokser at monopoltenkning n\u00e5r det gjelder offentlig sektor, fortsatt har s\u00e5 sterkt fotfeste blant b\u00e5de politikere og fagorganiserte. Men det er alts\u00e5 denne gammeldagse monopoltenkningen som p\u00e5 sikt representerer velferdssamfunnet og kommunenes st\u00f8rste framtidige trussel og utfordring, og det er slett ikke f\u00f8rst og fremst mangel p\u00e5 penger, slik Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet tror. Her tar de grundig feil, og det vil tiden garantert vise.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Dette er et direktiv som er en oppf\u00f8lging av kommisjonens handlingsplan fra mai 2003 som skal v\u00e6re med og modernisere og harmonisere regelverkene innen EU og E\u00d8S n\u00e5r det gjelder generalforsamlinger i aksjeselskaper. Det som bl.a. er lagt inn her, er at man skal kunne avgi stemme enten, slik det har v\u00e6rt, i egen person eller gjennom en representant, eller ved bruk av elektroniske midler. Dette er en modernisering og en fornying i forhold til det som har v\u00e6rt. Norge har kommet ganske langt i dette arbeidet, og det blir \u00e5 implementere dette p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at hele EU omfattes av regelverket. Dette letter aksjon\u00e6renes muligheter til \u00e5 v\u00e6re aktive eiere i selskaper selv om den geografiske avstanden mellom aksjeselskapene og eierne er stor. Som sagt, dette er noe som Norge har kommet langt med, og som n\u00e5 hele E\u00d8S blir en del av. Det er verdt \u00e5 merke seg at det er en enstemmig komit\u00e9 som g\u00e5r inn for innstillingen, men representantene fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre mener at det burde ha framkommet klarere av teksten i proposisjonen at de lovendringer som er n\u00f8dvendige som en f\u00f8lge av direktivet, bare vil ha betydning for allmennaksjeselskaper notert p\u00e5 regulert markedsplass. En ville s\u00e5ledes ha kunnet unng\u00e5 eventuelle misforst\u00e5elser om at alle allmennaksjeselskaper ber\u00f8res av forslagene i dette direktivet. Disse medlemmene mener ogs\u00e5 at en lovendring i allmennaksjeloven m\u00e5 gi en tydelig henvisning til \u00aballmennaksjeselskaper notert p\u00e5 regulert markedsplass\u00bb, slik at det ikke blir noen misforst\u00e5elser rundt dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Som nemnt i v\u00e5re merknader, synest vi at representantforslaget om \u00e5 vurdere endringar i lov om bustadbyggjelag eller anna lovverk for \u00e5 hindre innsidehandel og spekulasjon er ei merkeleg sak. Det er vanskeleg \u00e5 f\u00e5 auge p\u00e5 gode og saklege argument for at Noregs nasjonalforsamling b\u00f8r bruke tid p\u00e5 denne saka. Som tidlegare nemnt har nemleg denne saka vore grundig behandla, b\u00e5de av kontrollutvalet og av bystyret i T\u00f8nsberg kommune. Det f\u00f8religg ogs\u00e5 ein grundig og omfattande rapport fr\u00e5 KPMG. If\u00f8lgje innstillinga heiter det i KPMG-rapporten m.a.: \u00abP\u00e5 bakgrunn av foreliggende informasjon fremst\u00e5r det som (NN, NN, NN etc.) ervervet sine respektive boliger i tr\u00e5d med de retningslinjer og prosedyrer som TNBBL hadde etablert i forbindelse med tegning av bolig. I forhold til kommunens etiske retningslinjer foreligger det ikke konkrete holdepunkter for brudd p\u00e5 disse. P\u00e5 bakgrunn av den informasjon som er fremkommet i l\u00f8pet av unders\u00f8kelsen kan det p\u00e5 objektivt grunnlag ikke sies at ervervene representerer brudd med fattede vedtak, eller at de omtalte personene har forholdt seg illojalt til vedtak som er truffet.\u00bb T\u00f8nsberg bystyre vedtok ogs\u00e5 19. mai 2010 \u00e5 be Kommunesektorens Etikkutvalg \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 saka. Utvalet blei bedt om ei vurdering av dei etiske retningslinene. I juni 2010 konkluderte Etikkutvalget med bl.a. f\u00f8lgjande: \u00abDet m\u00e5 presiseres at det her ikke er tale om utnyttelse av fortrolig informasjon, leilighetene var lagt ut for salg, og alle vesentlige opplysninger var tilgjengelige.\u00bb Trass i det brukar alts\u00e5 forslagsstillarane ordet \u00abinnsidehandel\u00bb i forslagsteksten. Fleirtalet i denne saka kjem ogs\u00e5 med fleire villeiande og direkte uriktige p\u00e5standar. Ein av dei p\u00e5standane er at dei fleste leilegheitene blei selde nokre \u00e5r seinare utan at kj\u00f8parane hadde budd der. Faktum her er at fleire av leilegheitene var kj\u00f8pt av foreldre p\u00e5 vegner av sine barn, som budde i desse leilegheitene. Det gjeld bl.a. d\u00e5verande framstegspartiordf\u00f8rar i T\u00f8nsberg, som alts\u00e5 hadde kj\u00f8pt denne leilegheita p\u00e5 vegner av si dotter \u2013 til si dotter \u2013 og ho budde der. Dette var alts\u00e5 eit barn, eller ein ung person, som oppfylte dei kriteria som opphavleg var sette. Det har ogs\u00e5 komme p\u00e5standar her om at tomta blei seld til \u00abkostpris uten konkurranse\u00bb. Det er heller ikkje riktig. Tomta blei nemleg seld med betydeleg forteneste. Vi snakkar her om ei fordobling i forhold til den prisen som T\u00f8nsberg kommune hadde gitt for tomta, i forhold til det ein selde ho vidare for. Det er eit poeng her at dersom dei raud-gr\u00f8ne partia hadde trudd at ein kunne f\u00e5 end\u00e5 meir av den frie marknaden, s\u00e5 burde ein ha stemt p\u00e5 Framstegspartiet sitt forslag \u2013 og den d\u00e5verande framstegspartiordf\u00f8raren sitt forslag \u2013 om nettopp \u00e5 leggje tomta ut i den frie marknaden. Som sagt er det vanskeleg \u00e5 f\u00e5 auge p\u00e5 gode og saklege argument for at vi skal bruke tid p\u00e5 denne saka. Ho har vore grundig behandla i T\u00f8nsberg kommune, og det burde vere tilstrekkeleg. Dette kan oppfattast som mistillit til kommunesektoren, eller det kan \u2013 slik ogs\u00e5 representanten fr\u00e5 Arbeidarpartiet siterte fr\u00e5 v\u00e5re merknadar \u2013 oppfattast som ei politisk markering mot ein politisk konkurrent, og eit \u00f8nske om \u00e5 skape eit negativt inntrykk. Det er ogs\u00e5 mange andre enkeltsaker der sentrale politikarar har f\u00e5tt oppslag mot seg, som ikkje har resultert i tilsvarande representantforslag. Der viser eg bl.a. til at ordf\u00f8raren i Nesodden kommune etter valet i 2009 innr\u00f8mte \u00e5 ha sett opp ein carport ulovleg, trass i at eigedomen i sin heilskap l\u00e5g innanfor 100-metersona og grensa direkte til fjorden. Kvifor var ikkje denne saka gjenstand for eit representantforslag? Vel, det kan kanskje hevdast og tenkjast at det at han ikkje representerte Framstegspartiet, men tvert imot representerte eit av regjeringspartia, kan ha medverka til det. Det er ogs\u00e5 fleire andre saker, som eg ikkje f\u00e5r tid til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5, som gjeld plan- og bygningsloven. Det burde kanskje ogs\u00e5 ha blitt teke opp, dersom ein skal starte ein slik praksis som dette representantforslaget etablerer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det var n\u00f8dvendig \u00e5 ta ordet i denne saken, ikke fordi jeg er misforn\u00f8yd med situasjonen i norsk \u00f8konomi, men rett og slett for \u00e5 p\u00e5peke noen ting \u2013 for oss som husker hvordan debatten var h\u00f8sten 2010, da vi debatterte dette budsjettet. Vi ser alts\u00e5 at statens inntekter i l\u00f8pet av et \u00e5r har \u00f8kt med 14,9 pst. Det er en formidabel situasjon, som forklarer litt av grunnen til at Norge gj\u00f8r det veldig godt der andre land sliter stort. Det som er vel s\u00e5 viktig \u00e5 p\u00e5peke, er at vi faktisk har en inntekts\u00f8kning p\u00e5 110 mrd. kr fra budsjettet ble vedtatt, til en ser regnskapet. Alts\u00e5: Staten har hatt 110 mrd. kr mer \u00e5 forvalte i inntekter enn det en trodde. Det er en \u00f8kning p\u00e5 9,9 pst. I det perspektivet blir saksordf\u00f8rerens kritikk mot Fremskrittspartiet fullstendig malplassert, for han forst\u00e5r ikke kritikken som vi kommer med. Det vi peker p\u00e5, er at n\u00e5r du bommer med 10 pst., er det litt rart \u00e5 tenke tilbake p\u00e5 debatten i denne salen for halvannet \u00e5r siden. Da ga en inntrykk av at hvis en kom med budsjettendringer som ga avvik p\u00e5 bare et par milliarder kroner, kunne det medf\u00f8re \u00f8kte renter, \u00f8kt inflasjon, st\u00f8rre arbeidsledighet og alt annet som er vondt i denne verden. S\u00e5 bare et par milliarder kroner i andre vurderinger enn det regjeringen la opp til \u2013 i et budsjett p\u00e5 nesten 1 000 mrd. kr \u2013 kunne alts\u00e5 sette norsk \u00f8konomi over styr. S\u00e5 ser vi at norsk \u00f8konomi har v\u00e6rt betydelig annerledes enn det regjeringen trodde \u2013 uten at en har f\u00e5tt disse konsekvensene. Det sier ganske mye om vurderingsevnen til saksordf\u00f8reren og andre fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene n\u00e5r de tror at marginale endringer i statsbudsjettet vil sette norsk \u00f8konomi over styr. Vi har alts\u00e5 spart 108 mrd. kr mer i oljefondet enn det vi trodde. Allikevel skal en ogs\u00e5 i budsjettet for 2012 spare enda mer, i stedet for \u00e5 se p\u00e5 hvordan en alternativt kunne investert de midlene i infrastrukturutbygging og andre ting som skaper \u00f8kt vekst i den norske \u00f8konomien. Vi har alts\u00e5 skapt oss en situasjon der det til tross for \u00f8kt handlingsrom i statsbudsjettet \u2013 slik det her framkommer i statsregnskapet \u2013 kun er finansplasseringer i utlandet som fortsatt er det hensiktsmessige, ikke realinvesteringer i fastlands\u00f8konomien. Det er den logikken Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 utfordre. Her har vi alts\u00e5 en debatt som bunner i en handlingsregel, der en gir inntrykk av at alt skal prioriteres i statsbudsjettet, mens realitetene jo er, som saksordf\u00f8reren og andre kjenner godt til, at det brukes titalls milliarder kroner utenfor statsbudsjettet. Men mange av dem vil Stortinget aldri f\u00e5 anledning til \u00e5 stemme over \u2013 de bare forsvinner ut av oljefondet og inn i norsk \u00f8konomi. Da gir dette statsregnskapet oss et perspektiv p\u00e5 at neste gang vi diskuterer statsbudsjettet for et \u00e5r, skal vi v\u00e6re litt mindre bastante i \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at alle som har avvikende \u00f8nsker eller forslag i forhold til regjeringen, automatisk setter norsk \u00f8konomi over styr. Denne fasiten har vist oss det. Men denne fasiten skal ikke brukes som et argument for at vi kan bruke penger p\u00e5 hva som helst; vi skal fortsatt prioritere grundig. Derfor er det viktig at denne regjeringen fors\u00f8ker \u00e5 effektivisere norsk \u00f8konomi bedre enn det en har gjort, fors\u00f8ker \u00e5 effektivisere byr\u00e5krati og statsforvaltning bedre enn det en har gjort, og samtidig bruker dette handlingsrommet til heller \u00e5 legge til rette for vekstskapende aktivitet, slik som infrastruktur, forskning og skattepolitikk. Det vi m\u00e5 f\u00e5 en diskusjon om, er hvordan vi bruker handlingsrommet. Det regjeringen \u00f8nsker \u00e5 ha en diskusjon om, er hvordan en skal st\u00f8tte opp om det de foresl\u00e5r, og ikke \u00e5 ha noen alternativ \u00f8konomisk politikk \u2013 eller kritikk. Den form for debatt \u00f8nsker ikke Fremskrittspartiet \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-12"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet ved flere anledninger har tatt opp sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til tidsbruk, herunder feriebruk, i skolen. La meg ogs\u00e5 understreke at det etter Fremskrittspartiets syn kan v\u00e6re mange og gode grunner til \u00e5 invitere skoleeierne til en diskusjon om ferieforskyvning, og vi h\u00e5per at det blir gjort. Men det m\u00e5 selvsagt legges avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 de skolemessige hensyn: at endringene vil gi bedre skole for elevene, at endringene bidrar til godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 og derved ogs\u00e5 bidrar til godt l\u00e6ringsresultat. Men n\u00e5r det inviteres til en slik diskusjon om feriens plassering, b\u00f8r det etter Fremskrittspartiets syn ogs\u00e5 inviteres til en diskusjon om skole\u00e5rets lengde og skole\u00e5rets innhold i forhold til korte felles ferieperioder som vinter- og h\u00f8stferie samt andre fridager, som det er en flora av, planleggingsdager ikke minst. Fremskrittspartiet mener at ordningen med felles h\u00f8stferie, som skolen n\u00e5 har relativt kort tid etter skole\u00e5rets oppstart, ikke er bra for skolearbeidet, som da nettopp er kommet godt i gang, og heller ikke n\u00f8dvendig. Felles h\u00f8stferie kan vi etter v\u00e5rt syn med fordel fjerne. Det er heller ikke sikkert at slike felles kortferieavbrekk beh\u00f8ver \u00e5 ha en full ukes varighet, og at slike avbrekk skal legges til en fullt operativ og effektiv arbeidsuke. De kan i stedet knyttes til nasjonale fridager. Og vi m\u00e5 kunne stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det n\u00f8dvendig med en full ukes felles vinterferie? En diskusjon om ferie m\u00e5 ogs\u00e5 inkludere diskusjon om fleksibel ferie utenom hovedferien, alts\u00e5 sommerferien, som etter Fremskrittspartiets mening ikke bare b\u00f8r v\u00e6re en pr\u00f8veordning, men en fast ordning, overlatt til den enkelte skole. Fremskrittspartiet legger til grunn at foreldre og foresatte skal h\u00f8res - helst gjennom Fremskrittspartiets modell med driftsstyrer, der foreldre har flertall. En diskusjon om forskyvning av skolens sommerferie m\u00e5 derfor ikke bare bli en diskusjon mellom myndigheter og skoleeiere. Det b\u00f8r f\u00f8rst og fremst v\u00e6re en diskusjon mellom skolemyndigheter og foreldre og foresatte, der skoleeierne tilpasser seg de lov- og forskriftsendringer som kommer ut av en slik diskusjon. Ultimo september 2002 hadde vi en debatt om h\u00f8stferien. Otto Kay Pettersen, som den gang var nestleder i Foreldreutvalget for grunnskolen, avviste ikke forslag om \u00e5 fjerne h\u00f8stferien, og sa: \u00abJeg foretrekker heller at vi ser p\u00e5 skole\u00e5ret under ett. Det kan godt v\u00e6re at dagens ferieopplegg i skolen er g\u00e5tt ut p\u00e5 dato.\u00bb Og videre: \u00abDet er nok n\u00f8dvendig med en bedre tilpasning av skoleferiene i forhold til foreldrenes ferier.\u00bb Det har han nok rett i. Til slutt: I internasjonal sammenheng vil vi finne mange andre land der skoleelever har lengre sommerferie enn skolebarn i Norge. Ogs\u00e5 sommerferiens lengde diskuteres hos oss. La meg p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet understreke at vi ikke ser det \u00f8nskelig med utvidet sommerferie, men tvert imot kan tenke oss \u00e5 forlenge skole\u00e5ret noe. Da er det interessant at ogs\u00e5 SV g\u00e5r inn for dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-01-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er egentlig et ganske oppsiktsvekkende svar som milj\u00f8vernministeren n\u00e5 gav p\u00e5 forrige replikk, for hun bekreftet at Statens forurensningstilsyn ikke bare har forurensningsloven \u00e5 forholde seg til og forvalte, men ogs\u00e5 en konklusjon som et stortingsflertall har gitt i forhold til om man skal bygge gasskraftverk eller ikke, som skal ivaretas i de vurderingene de faktisk gj\u00f8r. De har dermed en instruks som betyr at selv om Statens forurensningstilsyn mente at det var i strid med forurensningsloven \u00e5 gi utslippstillatelse til nye gasskraftverk i Norge, s\u00e5 kunne de ikke ha sagt det, fordi stortingsflertallet har vedtatt noe annet. Da har alts\u00e5 stortingsflertallet oppf\u00f8rt seg slik at man ikke tar den politiske belastningen ved \u00e5 endre loven, men gir tilleggsinstrukser for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt sitt syn, som heller ikke er faglig begrunnet. Det tragiske i disse gasskraftsp\u00f8rsm\u00e5lene er rett og slett at stortingsflertallet vet de har flertall. Arbeiderpartiet, H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har bestemt seg for \u00e5 \u00e5pne for \u00e5 gi utslippstillatelse til gasskraftverk. Det er det overordnede prinsipp for alt som departementene gj\u00f8r n\u00e5r de leter i forskningsrapporter for \u00e5 begrunne at utslippene g\u00e5r ned, og n\u00e5r de instruerer Statens forurensningstilsyn om hva slags konklusjon de skal kunne komme til, og i den videre behandling i dette. Det er en h\u00e5ndtering som vil st\u00e5 seg meget d\u00e5rlig i ettertid. Milj\u00f8vernministeren har kommet opp i en situasjon der hun har arvet det vedtaket og den konklusjonen som er. Men mener faktisk milj\u00f8vernministeren at vi har en aktiv, troverdig og skikkelig klimapolitikk i Norge n\u00e5r stortingsflertallet dundrer igjennom forurensningsvedtak f\u00f8rst, og s\u00e5 skal alle andre legitimere det med milj\u00f8argumenter etterp\u00e5?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-14"}
+{"label": "1", "text": "For SV er det viktig \u00e5 sl\u00e5 fast at barnehage er bra for barn. Det er et godt omsorgstilbud, og det er den fellesarenaen der barn kan utvikle seg i et sosialt samspill sammen med andre barn og flere voksne. De som ikke f\u00e5r dette tilbudet, har ofte d\u00e5rligere utgangspunkt n\u00e5r de begynner p\u00e5 skolen. Barnehageplasser til alle som \u00f8nsker det, er derfor viktig for \u00e5 hindre forskjeller i samfunnet. Dette barnefellesskapet \u00f8nsker vi \u00e5 styrke, og vi vil gj\u00f8re det tilgjengelig for alle barn, uavhengig av foreldrenes \u00f8konomiske, sosiale eller etniske bakgrunn. Stortinget har gjentatte ganger vedtatt m\u00e5let om full behovsdekning i barnehagesektoren innen utgangen av \u00e5r 2000. Dette m\u00e5let ble ikke n\u00e5dd, fordi m\u00e5lsettingen om full behovsdekning ikke er blitt fulgt opp \u00f8konomisk. De siste \u00e5rene har utbyggingstakten sunket, og barn vil fremdeles st\u00e5 i barnehagek\u00f8 ved utgangen av dette \u00e5ret. Det blir derfor viktig at m\u00e5let om full behovsdekning innen 2003 f\u00f8lges opp \u00f8konomisk, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder statstilskuddet og et skikkelig l\u00f8ft for kommune\u00f8konomien. Det vil variere fra kommune til kommune hvorvidt full dekning er 70\u00a0pst. eller 80\u00a0pst., og full dekning m\u00e5 derfor bety at barn ikke lenger st\u00e5r i barnehagek\u00f8. SV synes det er bra at Stortinget g\u00e5r inn for en utbyggingsplikt. Men fra 1.\u00a0januar 2004 vil vi ha en lovfestet individuell rett til barnehageplass. Hvis lovfesting av en kommunal plikt til \u00e5 tilby barnehageplass skal v\u00e6re reell, mener SV at den m\u00e5 v\u00e6re tydelig og derfor individuell, med andre ord en barnehagerett. Hvis vi mener noe med at barnehage er et godt tilbud for alle barn, m\u00e5 det ogs\u00e5 bety at alle barnefamilier har en reell \u00f8konomisk mulighet til \u00e5 betale for barnehageplass for ett eller flere barn. I mange kommuner er foreldrebetalinga n\u00e5 s\u00e5 h\u00f8y at en del foreldre ikke har r\u00e5d til \u00e5 ha barna i barnehage. SVs m\u00e5l er gratis barnehage til alle barn. Men p\u00e5 vegen dit vil vi redusere foreldrebetalinga. SV \u00f8nsker en fordeling som betyr et tak p\u00e5 foreldrebetalinga p\u00e5 15\u00a0pst. innen \u00e5r 2005. Da vil Norge ligge p\u00e5 det niv\u00e5et Sverige og Finland har i dag. Med dagens niv\u00e5 ligger vi alts\u00e5 p\u00e5 jumboplass i Norden. Svenskene legger n\u00e5 opp til et system hvor foreldrebetalinga ikke skal overstige 1\u00a0150\u00a0kr eller 3\u00a0pst. av brutto husholdningsinntekt. Dette er ambisi\u00f8st, som saksordf\u00f8reren sa, men det er alts\u00e5 mulig for Norge. SV vil ned p\u00e5 dette niv\u00e5et innen 2008. Det handler f\u00f8rst og fremst om satsing p\u00e5 barn og barnefamilien, men det handler ogs\u00e5 om foreldres reelle rett til yrkesdeltaking, og da vet vi hva vi snakker om \u2013 kvinners reelle rett til yrkesdeltaking. SV er opptatt av at kommunene gis en \u00f8konomisk mulighet til b\u00e5de \u00e5 bygge og drive gode barnehager. Jeg er faktisk enig med H\u00f8yre i at det nesten ikke finnes noe omr\u00e5de som er s\u00e5 privatisert som barnehagesektoren. Derfor mener vi at utbygginga f\u00f8rst og fremst m\u00e5 foreg\u00e5 i offentlig regi. Det er en offentlig oppgave p\u00e5 samme m\u00e5te som skole og utdanning er det. Men vi er samtidig opptatt av \u00e5 sikre de private barnehagene som finnes. Det handler om st\u00f8rrelsen p\u00e5 statstilskuddet, men det handler sannelig ogs\u00e5 om kommune\u00f8konomien. Derfor vil SV styrke kommune\u00f8konomien, slik at kommunene kan ivareta de oppgavene som kommunene p\u00e5legges. SV er opptatt av at barnehagene har pedagogisk kvalifisert personell, som kan gis arbeidsvilk\u00e5r og en l\u00f8nn \u2013 og jeg understreker: en l\u00f8nn \u2013 som kan gj\u00f8re at personalet fortsetter \u00e5 jobbe i barnehagene ogs\u00e5 n\u00e5r de har jobbet der en tid og dermed har kompetanse og erfaring som barnehagesektoren trenger. Derfor st\u00f8tter vi kravet om det l\u00f8nnsl\u00f8ftet som f\u00f8rskolel\u00e6rerne i dag krever og streiker for. Det er behov for \u00e5 fastsette en bemanningsnorm i barnehagene i tillegg til dagens norm for antall barn pr. pedagogisk leder. Dagens lovverk legger opp til en skj\u00f8nnsvurdering i forhold til hva som er tilstrekkelig bemanning. SV fremmer eget forslag om minimumsstandard for den totale bemanninga. Med det mener vi at bemanninga m\u00e5 \u00f8kes og dermed at kvaliteten i barnehagene skal sikres p\u00e5 et forsvarlig niv\u00e5. Jeg vil til slutt ta opp SVs forslag som er referert i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-09"}
+{"label": "1", "text": "Forslaget tar opp en problemstilling som er viktig, men jeg mener at svaret som forslagsstiller \u00f8nsker seg, er et feil svar. SV har en alternativ m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere dette p\u00e5, som vi mener er riktig. V\u00e5r holdning til det g\u00e5r ut p\u00e5 at man er n\u00f8dt til \u00e5 bygge opp et system der kommuner p\u00e5 forh\u00e5nd kan forberede seg p\u00e5 \u00e5 ta imot flyktninger, v\u00e6re parat og ha et apparat, som ikke til enhver tid er oppe og g\u00e5r, men som p\u00e5 veldig kort tid kan settes i aktivitet og v\u00e6re i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere en slik situasjon som det er \u00e5 f\u00e5 plassert et flyktningmottak. Vi mener at det vil v\u00e6re en mye riktigere og bedre ende \u00e5 begynne i, og vi er sterkt uenige i at en kommune skal kunne motsette seg \u00e5 etablere et flyktningmottak innenfor sine grenser. Det har v\u00e6rt sagt fra representanten Signe \u00d8ye at den rapporten som kom fra SINTEF i g\u00e5r, om hvordan det er p\u00e5 flyktning- og asylmottakene v\u00e5re, ikke har s\u00e5 mye med denne saken \u00e5 gj\u00f8re. Jeg mener den har det, fordi det dreier seg om hvordan disse mottakene skal fungere for dem som skal bo der. Hvis vi ikke klarer \u00e5 gj\u00f8re disse asylmottakene bedre, vil det ikke bare bli un\u00f8dvendig vondt og vanskelig b\u00e5de for flyktninger og asyls\u00f8kere, men ogs\u00e5 mer vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere enn det som er n\u00f8dvendig, for de kommunene det gjelder. I dagens Nationen sier Petter Drefvelin i UDI at vi har \u00abbygd opp plasser i stedet for \u00e5 sette fokus p\u00e5 mottakssystemet\u00bb, og at det er en av grunnene til at situasjonen har blitt slik den er i dag, en situasjon der flyktningene og asylantene har en hverdag som er preget av b\u00e5de \u00f8konomisk fattigdom, lediggang, mangel p\u00e5 arbeid og store psykiske problemer. Akkurat i den akutte situasjonen som vi n\u00e5 er i, med stor p\u00e5gang av flyktninger fra Kosovo, er det vanskelig \u00e5 drive med slik langsiktig planlegging. Det skj\u00f8nner alle. Men i for stor grad har det v\u00e6rt slik at det ikke har v\u00e6rt et steds egnethet som har bestemt hvor et asylmottak skal ligge. Det som har v\u00e6rt avgj\u00f8rende n\u00e5r et asylmottak har blitt etablert, har v\u00e6rt at man tilfeldigvis har funnet et konkursrammet hotell, en nedlagt folkeh\u00f8yskole eller en annen stor bygning, og at man i tillegg har kunnet komme opp med en driftsoperat\u00f8r som har sagt seg villig til \u00e5 ta oppdraget. Mange av de nye driftsoperat\u00f8rene har hatt liten eller ingen erfaring. Mange kommuner har heller ingen erfaring og sitter plutselig med en enorm oppgave som de skal takle. Da oppst\u00e5r det konflikter, og slike konflikter vet vi at det er politiske krefter som \u00f8nsker \u00e5 utnytte og forsterke heller enn \u00e5 dempe og l\u00f8se. I krisesituasjoner, slik som det er n\u00e5, har dette m\u00e5ttet g\u00e5 sv\u00e6rt fort. Vi er enig med flertallet, som \u00f8nsker at denne informasjonen m\u00e5 gis p\u00e5 en mye sterkere og bedre m\u00e5te enn det som har v\u00e6rt gjort i dagens krisesituasjon. Men det forslaget som Fremskrittspartiet fremmer i dag, og som det har v\u00e6rt reist forslag om f\u00f8r, er veldig problematisk, fordi det g\u00e5r p\u00e5 en eksplisitt kommunestyrebehandling, som kommer n\u00e5r situasjonen likevel er slik at asylmottaket vil bli etablert fordi det er n\u00f8dvendig. Det er det at det er n\u00f8dvendig, som m\u00e5 ha forrang i en slik situasjon. Vi frykter at det \u00e5 skulle gi kommunestyret en slik mulighet, bare vil bygge opp under konflikter istedenfor \u00e5 dempe dem. V\u00e5r mening er at et slikt kommunalt engasjement i s\u00e5 fall kommer altfor sent. Vi vil i utgangspunktet ha en paratordning, en paratkommuneordning, der man kan g\u00e5 inn i avtaler p\u00e5 forh\u00e5nd om hvordan man skal h\u00e5ndtere en slik akuttsituasjon. Da vil man kunne utl\u00f8se den positive viljen som finnes rundt omkring i mange kommuner. Det er utrolig hvor mye slik positiv vilje det finnes. Man vil ogs\u00e5 kunne f\u00e5 til etablering \u2013 i hvert fall f\u00f8rst \u2013 i de kommunene der det er positiv vilje til \u00e5 f\u00e5 det til, og der befolkningen p\u00e5 forh\u00e5nd kan v\u00e6re beredt. Jeg \u00f8nsker \u00e5 ta opp det forslaget som er framsatt i innstillingen, og vil be om at flertallet vurderer det forslaget. F\u00f8rste gangen den tanken ble reist, var i merknads form til kommunalbudsjettet i fjor. Da var ogs\u00e5 regjeringspartiene med p\u00e5 merknaden. Den forrige kommunal- og regionalminister, Ragnhild Queseth Haarstad, lovet \u00e5 se positivt p\u00e5 et slikt forslag og vurdere om det ikke kunne v\u00e6re aktuelt \u00e5 tenke slik. N\u00e5r man n\u00e5 ser rapporten fra SINTEF, der asylmottakene, som det st\u00e5r, \u00abf\u00e5r knapt st\u00e5karakter\u00bb, m\u00e5 etter min oppfatning noe gj\u00f8res. Det m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 forh\u00e5nd, og det m\u00e5 sikres avtaler som gj\u00f8r at kommunene er mer beredt enn i dag. Det kan diskuteres hvor mye ressurser dette skal ta, alts\u00e5 hvor mye tomgang man kan ha i et system. Jeg tror ikke at det beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mye tomgang i et slikt system, men man m\u00e5 i st\u00f8rre grad enn i dag s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 til avtaler og et system som gj\u00f8r at man kan utnytte den positive holdningen og den beredskapen som kan v\u00e6re til stede i flere kommuner, og ikke f\u00f8re en politikk der man legger ned mottak i en kommune og oppretter i en annen kommune noen m\u00e5neder etterp\u00e5 \u2013 et mer tilfeldig spill, som SV og jeg mener ikke sikrer den kvaliteten og den kontinuiteten som vi er n\u00f8dt til \u00e5 bygge opp i dette systemet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-01"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Greni sa i replikkordskiftet no at det er vanskeleg \u00e5 f\u00e5 auge p\u00e5 kva som er politikk, og kva som er fag, n\u00e5r det gjeld kostnadsn\u00f8klar. Til det vil eg seia at kostnadsn\u00f8klane p\u00e5 ein m\u00e5te er fag, og det som er politikk, er skatteutjamning og andre tilskott \u2013 det er det som er veldig tydeleg politisk. Der har ein g\u00e5tt i retning av \u00e5 favorisera dei fylkeskommunane som kjem d\u00e5rlegast ut. \u2013 Berre slik at det er sagt. Det eg \u00f8nskjer \u00e5 stilla sp\u00f8rsm\u00e5l om, er Senterpartiet sitt forslag om ferjeavl\u00f8ysing, som er kome etter at regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre var ute og sa at me \u00f8nskjer \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ein modell. Eg registrerer at ein no kjem med eit konkret forslag, samtidig som ein i dag tek til orde for \u00e5 utsetja kostnadsn\u00f8klane for \u00e5 vurdera ferjeavl\u00f8ysing. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Kvifor seier ein no 40 \u00e5r? N\u00e5r den raud-gr\u00f8ne regjeringa har lagt til grunn 30 \u00e5r for riksvegferjer i sitt opplegg, kvifor seier ein no 40 \u00e5r, etter at regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre har sagt 40 \u00e5r i media?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Det h\u00f8res ut som en utrolig god id\u00e9.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-22"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er det mulig at de m\u00e5lene jeg har f\u00e5tt oppgitt fra ferjeselskapet, er feil. Likevel er det slik at p\u00e5 E6, som er hovedferdsels\u00e5ren gjennom dette landet, m\u00e5 man bruke trelemmer for \u00e5 f\u00e5 bussene p\u00e5 land. Og s\u00e5 vil man da ikke prioritere denne forbindelsen, som er den viktigste forbindelsen gjennom dette langstrakte landet. Det betyr at i et moderne samfunn som vi har, m\u00e5 ferja vente p\u00e5 at det skal bli flo, for \u00e5 f\u00e5 bussene p\u00e5 land, kanskje med trailere og personbiler bak som ikke kommer forbi. Jeg synes det er en lite ekspansiv holdning statsr\u00e5den har, n\u00e5r hun aksepterer at det er slik. Etter det jeg har forst\u00e5tt, er det en kostnadsramme p\u00e5 2\u20135 mill. kr for \u00e5 bygge ut den eksisterende kaien for \u00e5 f\u00e5 ferja p\u00e5 plass. Vil ikke statsr\u00e5den ta initiativ til \u00e5 l\u00f8se dette helt \u00e5penbare problemet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 starte med \u00e5 gi forslagsstillerne ros fordi de bidrar til \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 en gruppe mennesker som er b\u00e5de s\u00e5rbare og utsatte. FO, Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, sier i en ny kongressuttalelse at det n\u00e5, 15 \u00e5r etter ansvarsreformen, er grunn til \u00e5 v\u00e6re bekymret for kvaliteten p\u00e5 tjenestene til denne gruppa. De er s\u00e6rlig opptatt av at mange utviklingshemmede lever i passivitet og ensomhet, og de hevder at mange har mistet eller f\u00e5tt endret sitt dagtilbud p\u00e5 grunn av innsparinger i kommunene. Under forrige regjering var kommunene de store taperne. Dette har vi snudd. Men det betyr ikke automatisk at akkurat denne gruppa vil f\u00e5 det tilbudet de skal ha. Derfor m\u00e5 vi gj\u00f8re en jobb fra Stortingets side, og statsr\u00e5den m\u00e5 gj\u00f8re hva hun kan for \u00e5 belyse forholdene for utviklingshemmede. Som en samlet komite p\u00e5peker, er det flere virkemidler som kan bidra til at mennesker med psykisk utviklingshemning vil kunne f\u00e5 et godt tjenestetilbud, bl.a. individuell plan og ansvarsgrupper. Kompetanseutvikling, samarbeid p\u00e5 tvers av de forskjellige instansene, gode internkontroll-, dokumentasjons- og rapporteringsrutiner og tilsyn med kommunene vil kunne sikre b\u00e5de omfang og kvalitet p\u00e5 velferden. N\u00e5r det gjelder det konkrete forslaget om \u00e5 opprette et eget ombud for psykisk utviklingshemmede, har vi vurdert det slik at det er mer fornuftig \u00e5 legge dette ansvaret under den utvidede pasientombudsordninga, som Regjeringa kommer til \u00e5 foresl\u00e5 i n\u00e6rmeste framtid. Vi vil be departementet i arbeidet med denne utvidelsen om s\u00e6rlig \u00e5 ha oppmerksomhet rettet mot grupper av mennesker som ikke er i stand til \u00e5 gi uttrykk for sine egne tjenestebehov. Vi vil ogs\u00e5 at Regjeringa skal evaluere den utvidede pasientombudsordninga etter tre \u00e5r og melde tilbake til Stortinget. Men vi st\u00f8tter ikke et forslag der ombudsordninga f\u00e5r sanksjonsmuligheter, og vi \u00f8nsker ikke egne ombud basert p\u00e5 diagnose eller tilstand. De nye ombudene m\u00e5 bist\u00e5 alle med \u00e5 ivareta sine interesser i helse- og omsorgstjenesten, uavhengig av \u00e5rsakene til hjelpebehovet. Det er likevel viktig at ombudene arbeider aktivt for \u00e5 bist\u00e5 dem som ikke sj\u00f8l har ressurser til \u00e5 kontakte ombudet, bl.a. enkelte mennesker med psykisk utviklingshemning og deres familier. S\u00e5 har fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket, i kraft av \u00e5 v\u00e6re tilsynsorgan, mulighet til \u00e5 p\u00e5legge kommunene \u00e5 rette opp forhold som er brudd p\u00e5 lovgivninga, og omgj\u00f8re enkeltvedtak. Vi har et ansvar framover alle sammen, alle partiene, for \u00e5 f\u00e5 de nye ombudene til \u00e5 fungere bra ogs\u00e5 for denne gruppa. Jeg tror at komiteen kommer til \u00e5 v\u00e6re aktiv med \u00e5 belyse forholdene for mennesker med psykisk utviklingshemning, som trenger dette spesielt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-06"}
+{"label": "0", "text": "Janis Joplin hadde litt bedre tonesetting til sitt utsagn enn representanten hadde. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Holmelid har med rovdyr \u00e5 gj\u00f8re. For ca. 10 minutter siden tr\u00e5dte de parlamentariske lederne sammen igjen for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme fram til et rovdyrforlik. For enkelte deler av landet, s\u00e6rlig oppe i Lierne og i enkelte grenseomr\u00e5der, er rovdyr, og s\u00e6rlig bj\u00f8rn, et stort problem. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Holmelid er f\u00f8lgende: Er representanten Holmelid enig i at det er viktig at vi f\u00e5r til en mest mulig lokal forvaltning av rovdyrene, og at vi f\u00e5r en reduksjon i bj\u00f8rnestammen? Det er mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l nummer to til representanten Holmelid g\u00e5r p\u00e5 f\u00f8lgende: Landbruket skriker etter investeringsmidler, og det er investeringsmidler som man har behov for b\u00e5de for \u00e5 kunne endre produksjonen og for \u00e5 bli mer tidsriktig i produksjonen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Holmelid er f\u00f8lgende: Hvor mye i dette jordbruksoppgj\u00f8ret er lagt til rette for \u00f8kt investering i landbruket?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00f8lge opp foreg\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r det gjelder arbeidstidsbestemmelser, har n\u00e6ringen selv uttalt at en ytterligere begrensning n\u00e5r det gjelder nattarbeid og en overf\u00f8ring av mer arbeid p\u00e5 dagtid kan f\u00f8re til en fortetting av arbeidet p\u00e5 dagtid. Da blir mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Ser statsr\u00e5den ogs\u00e5 de sikkerhetsmessige utfordringene man st\u00e5r overfor hvis man i for stor grad fortetter arbeidet p\u00e5 dagtid, slik ogs\u00e5 n\u00e6ringen selv har p\u00e5pekt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-12"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste s\u00e5 har alts\u00e5 deler av Riksrevisjonens rapport \u2013 og kritikk \u2013 blitt omtalt i selve rapporten, i brevveksling mellom departementet og Riksrevisjonen, der en del av disse temaene er avklart. Men det jeg tror man undervurderer i dag, er kompleksiteten og rammene som l\u00e5 rundt det \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 fungere i det hele tatt. Alts\u00e5: Hva var det i det hele tatt mulig \u00e5 f\u00e5 til, for \u00e5 f\u00e5 satt dette arbeidet i gang? Jeg tror at man undervurderer det. I etterp\u00e5klokskapens lys er det jo veldig mange ting man kan peke p\u00e5 \u2013 det er det alltid. Men det var veldig vanskelige forhandlinger, og det var dette man kom fram til som det var mulig \u00e5 f\u00e5 flertall for. I ettertid har Riksrevisjonen kritisert deler av det. Deler av det kan det v\u00e6re mulig \u00e5 slutte seg til, og deler av det mener jeg er noe som er lett \u00e5 se etterp\u00e5, men som verken var mulig eller synlig p\u00e5 det tidspunktet beslutningene ble tatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-04-03"}
+{"label": "1", "text": "I dag behandlar Stortinget ein viktig lov for \u00e5 regulere finansmarknadene i Noreg betre gjennom ein ny samla lov om finansf\u00f8retak og finanskonsern. Som saksordf\u00f8raren har gjort greie for, vil denne loven innebere ei forbetring av gjeldande regelverk og enkelte innstrammingar og presiseringar. Dette arbeidet har tatt utgangspunkt i forslaget fr\u00e5 Banklovkommisjonen og p\u00e5f\u00f8lgjande h\u00f8yringsrundar. Prosessen i finanskomiteen har vore grundig, s\u00e5 vidt eg veit. Vi har f\u00e5tt ein god lov, med eit breitt fleirtal. SV stiller seg bak forslaget til ny finansf\u00f8retakslov. Trass i dette meiner SV det framleis er ein del som st\u00e5r att n\u00e5r det gjeld regulering av finansn\u00e6ringa. Finansf\u00f8retaka er blod\u00e5rene til n\u00e6ringslivet. Det er avgjerande at reguleringa av denne n\u00e6ringa fungerer godt og er tilstrekkeleg streng, for \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nskte hendingar. Finanskrisa har nok ein gong vist verda kva som kan skje med for d\u00e5rlege reguleringar. Bankar internasjonalt tok i stor stil opp st\u00f8rre risiko enn det som var forsvarleg. For kvar enkelt institusjon kunne kanskje nokre av vala verke fornuftige, men p\u00e5 systemniv\u00e5 blei summen av vala katastrofale. Med dette forslaget vil det framleis ikkje vere eit godt nok regelverk med kvantitative avgrensingar av kva bankar kan ha av risikable private rentepapir eller derivat. Sj\u00f8lv om risikoen kan synast \u00e5 vere liten for kvar enkelt bank, kan den samla systemrisikoen bli for stor. Ein stor del av tapa til bankane under finanskrisa kom fr\u00e5 rentepapira, som fall i verdi. Dette var ogs\u00e5 bakgrunnen for at eit stort mindretal i Finanskriseutvalet gjekk inn for at tilgjenget for bankane til \u00e5 auke risiko gjennom anna aktivitet enn kjerneverksemda burde avgrensast. Dei anbefalte difor fleire tiltak enn det som ligg i lovgivinga i dag. Dette er vurderingar vi sluttar oss til, saman med Kristeleg Folkeparti. Vi fremjar difor forslag om at det m\u00e5 utarbeidast regelverk som sikrar at moglegheita til bankane \u00abtil \u00e5 ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten avgrenses ytterligere\u00bb.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-26"}
+{"label": "0", "text": "Sist gang statsr\u00e5den og jeg stod i et replikkordskifte, fikk jeg skryt for mitt milj\u00f8engasjement. Da er det jo artig at SV og Fremskrittspartiet nok en gang finner sammen i en viktig milj\u00f8sak \u2013 og denne gang attp\u00e5til i et sp\u00f8rsm\u00e5l om avgift. Flere representer fra regjeringspartiene har i dag sagt at dersom en bruker et handlenett tilstrekkelig antall ganger, er dette mer milj\u00f8vennlig enn plastposer. Da blir det interessante sp\u00f8rsm\u00e5let i denne sammenhengen til statsr\u00e5den: Hvor mange ganger m\u00e5 man bruke et handlenett f\u00f8r det er mer milj\u00f8vennlig enn en plastpose?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er kjent med at samferdselsmyndighetene vil ha en bredere gjennomgang av alternativer for ny E18 p\u00e5 strekningen Vinterbro\u2013\u00d8stfold grense, og at det s\u00e5kalte Ski \u00f8st-alternativet skal inng\u00e5 i arbeidet. Arbeidet vil skje innenfor rammen av systemet for ekstern kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter over 500 mill. kr \u2013 ogs\u00e5 kalt KS1. I forbindelse med denne prosessen har samferdselsmyndighetene bestemt at videre plan- og utredningsarbeid etter plan- og bygningsloven skal stanses inntil KS1-arbeidet er gjennomf\u00f8rt. Hvis samferdselsmyndighetene etter dette \u00f8nsker at \u00abSki \u00f8st\u00bb-alternativet skal inng\u00e5 i den videre plan- og utredningsprosessen etter plan- og bygningsloven, m\u00e5 programmet for arbeidet endres. I forbindelse med forelegging av programmet for Milj\u00f8verndepartementet vil jeg da foreta en konkret vurdering av om alternativet b\u00f8r videref\u00f8res. Jeg vil gj\u00f8re denne vurderingen bl.a. i lys av de varslede rikspolitiske bestemmelsene for Oslomarka, arbeidet med en egen Marka-lov og hensynet til jordvern.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Et vesentlig poeng her er at en av begrunnelsene for pressest\u00f8tten er \u00e5 sikre et meningsmangfold. Det man gj\u00f8r, er at man griper inn i et marked med subsidier, og p\u00e5 den m\u00e5ten forrykker man en fri meningsdannelse. En konsekvens av dette er at det har v\u00e6rt sv\u00e6rt f\u00e5 nyetableringer av aviser i Norge. Ved at man subsidierer denne bransjen slik som man gj\u00f8r i dag, er man med p\u00e5 \u00e5 fastsegmentere denne bransjen. Min oppfatning er at man ikke oppn\u00e5r hovedhensikten med den begrunnelse for pressest\u00f8tten man gir \u2013 at man bruker ogs\u00e5 dette med geografisk spredning osv. Jeg hadde h\u00e5pet at dette ville bidra til at man fra Regjeringens side s\u00e5 mer kritisk p\u00e5 det som er grunnlaget for den politikken man f\u00f8rer p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-19"}
+{"label": "1", "text": "Dette var et merkelig innlegg. For det f\u00f8rste polemiserer Sortevik mot noe som flertallet ikke st\u00e5r for. Han polemiserer mot Regjeringen, og han snakker om et visst antall timer, og han snakker om hvor mange millioner, osv. Han kan \u00e5penbart ikke ha lest flertallsinnstillingen. Det undrer meg n\u00e5r han sitter i komiteen at han ikke har lest innstillingen, for hvis han hadde gjort det, ville han m\u00e5ttet polemisere mot flertallet, i og med at flertallet i hvert fall p\u00e5 sentrale omr\u00e5der har et annet standpunkt enn det Regjeringen har. S\u00e5 er han veldig for at Kirken skal f\u00e5 lov til \u00e5 drive med trosoppl\u00e6ring. Fremskrittspartiet er veldig for dette, men ikke p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Det er eventuelt senere, etter at det er gjort en brukerunder\u00f8kelse. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Sortevik blir: P\u00e5 hvilket tidspunkt ser Fremskrittspartiet for seg at Kirken eventuelt kan regne med Fremskrittspartiets st\u00f8tte, at unders\u00f8kelser er gjort osv.? S\u00e5 har han et avsnitt i sitt innlegg om styrking av KRL-faget. Betyr det flere timer, mer kristendom, eller hva er det egentlig han snakker om n\u00e5r han snakker om styrking av KRL-faget?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Tryggheten ligger i arbeidslivet, men tryggheten ligger ogs\u00e5 i et trygt arbeidsliv \u2013 med begge bena plantet i arbeidslivet. Det er derfor SV har tro p\u00e5 en arbeidslinje som virker. Vi vet at dagens overgangsst\u00f8nad nettopp fungerer s\u00e5nn at man kan kvalifisere seg til \u00e5 f\u00e5 en jobb, i motsetning til ikke \u00e5 ha arbeidserfaring eller utdanning nok til \u00e5 kunne st\u00e5 i trygt arbeid over tid. Hva er alternativet? Jo, det er \u00e5 motta supplerende sosialhjelp innimellom og kombinere det med str\u00f8jobber \u2013 en l\u00f8s tilknytning til arbeidslivet, som gir liten trygghet og en d\u00e5rlig plattform. Vi vet at overgangsst\u00f8naden virker. Jeg lurer p\u00e5: Hva er den beste arbeidslinjen? Er det at alenefors\u00f8rgere f\u00e5r trygg kvalifisering for arbeidslivet gjennom dagens ordning, eller er det \u00e5 henvises til utrygge jobber, eventuelt sosialhjelp?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-11-05"}
+{"label": "1", "text": "Det som er bra med denne saka, er at det er f\u00f8rste gongen at Riksrevisjonen behandlar effekt av bistand. Ein har tidlegare behandla korleis kanaliseringssystemet og det forvaltningsmessige blir administrert, men akkurat at ein m\u00e5ler effekten av bistanden, er det f\u00f8rste gongen ein gjer her. Denne rapporten er alvorleg lesing. Det blir heilt klart sl\u00e5tt fast at det er mangelfulle vurderingar av om ein har oppn\u00e5dd dei m\u00e5la ein sette seg. Der ein har unders\u00f8kt m\u00e5loppn\u00e5inga, er ho dessverre lita. Eg skal ikkje bruke s\u00e5 mykje tid p\u00e5 \u00e5 snakke om sn\u00f8en som fall i fjor, men heller sj\u00e5 framover, for vi kan l\u00e6re av dei feila som er gjorde. Stortinget kan, som komiteen seier, vurdere effekten av bistanden til Mosambik i f\u00f8rstkommande budsjettbehandling, om Regjeringa legg opp til det. Det tek eg som ei sj\u00f8lvf\u00f8lgje at Regjeringa kjem til \u00e5 gjere. Dersom vi ser p\u00e5 kva slags moglegheiter vi fr\u00e5 Stortingets side har til \u00e5 kontrollere, har vi sj\u00f8lvsagt dei \u00e5rlege gjennomgangane av dei bistandsavtalane ein faktisk har sett seg som m\u00e5l \u00e5 gjennomf\u00f8re. Det er ei moglegheit. Vi bruker ikkje \u00e5 ha s\u00e5 mykje debatt i den samanhengen. S\u00e5 har vi budsjettet. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 ei fattigdomsmelding, som saksordf\u00f8raren nemnde. Kvart \u00e5ttande\u2013tiande \u00e5r kjem det ei stortingsmelding der vi kan ta ei heilskapleg vurdering. Det som vi kanskje manglar, og som statsr\u00e5den har vore inne p\u00e5 tidlegare, er ei \u00e5rleg utviklingspolitisk utgreiing. Det ville det vere s\u00e6rs viktig \u00e5 f\u00e5. D\u00e5 kunne vi ha ei tettare oppf\u00f8lging av desse sakene. Kanskje hadde vi i det heile sloppe at Riksrevisjonen m\u00e5tte g\u00e5 inn i slike saker, nettopp fordi vi sj\u00f8lve hadde betre kontroll med det enkelte landet, og ikkje minst at fordi kom tettare opp til det og fekk ei meir politisert styring av utviklingspolitikken. Svenskane gjekk rett ut og sa til Mosambik: Vi skal ha millionar av kroner tilbake. De kan ikkje vise at dei pengane som er gjevne via Sida \u2013 det svenske utviklingsdirektoratet \u2013 faktisk har g\u00e5tt til utdanning. D\u00e5 skal vi ha pengane igjen. Vi skal ikkje sj\u00e5 bort fr\u00e5 at vi fr\u00e5 Noregs side i framtida ogs\u00e5 m\u00e5 stille strengare krav. Dersom ein ikkje oppn\u00e5r det ein \u00f8nskjer, skal dei faktisk betale pengane tilbake. N\u00e5r det gjeld opinionen i Noreg, er det sj\u00f8lvsagt stor st\u00f8tte til bistand, som saksordf\u00f8raren la god vekt p\u00e5. Det er viktig at pengane g\u00e5r dit dei skal. Ser vi tusen\u00e5rsm\u00e5la i eit end\u00e5 st\u00f8rre perspektiv, skal dei rike landa slette gjeld, og vi skal auke bistanden. Vi skal kanskje doble bistanden fr\u00e5 Noreg. D\u00e5 m\u00e5 vi iallfall vite at pengane g\u00e5r til rett plass. Mange av dei oppg\u00e5vene utviklingslanda har, er korrupsjonskontroll osv. Dersom vi i dei rika landa slumsar med kvar pengane blir sende, korleis skal vi d\u00e5 kunne rekne med at fattige land skal kunne klare \u00e5 etterpr\u00f8ve bruken av pengane? Her kan vi rett og slett p\u00e5verke ved \u00e5 gjere eit godt arbeid heime, p\u00e5verke regime som kanskje ikkje klarer \u00e5 hushaldere p\u00e5 best mogleg m\u00e5te. Vi har dei siste \u00e5ra hatt to rettssaker, ei i Zambia og ei i Nicaragua. Begge har hatt fellande dommar, faktisk fellande dommar over tidlegare statsleiarar som har brukt pengar som skulle ha g\u00e5tt til fattige. Men ein har f\u00e5tt rettskraftige dommar. Det ser ut som om fattige land begynner \u00e5 bli klar over det, begynner \u00e5 bli i stand til sj\u00f8lve \u00e5 ta oppgjer med dette. D\u00e5 blir det ogs\u00e5 viktig at vi f\u00f8lgjer opp fr\u00e5 v\u00e5r side. S\u00e5 nokre f\u00e5 ord om budsjettst\u00f8tte. Det blir det meir og meir av. Eg skal ikkje ta den historiske bakgrunnen, men berre kort seie at n\u00e5r det blir gjeve budsjettst\u00f8tte, er det iallfall vanskelegare \u00e5 f\u00f8lgje opp enn om ein gjev direkte prosjektst\u00f8tte, for n\u00e5r det gjeld eit prosjekt, kan ein faktisk dra ut og m\u00e5le om det er der, om det st\u00e5r der, osv. Men skal ein gje budsjettst\u00f8tte, blir det st\u00f8rre krav til at det er eit forsvarleg forvaltingsregime p\u00e5 plass, f\u00f8r ein gjev budsjettst\u00f8tte. Etter mi meining har ein ikkje vore grundig nok n\u00e5r det gjeld \u00e5 tenkje p\u00e5 at det forholdet ogs\u00e5 m\u00e5 vere til stades. Ein har hatt for vane \u00e5 drive prosjektst\u00f8tte, kopla over p\u00e5 budsjettst\u00f8tte, og dermed kanskje late ting segle sin eigen sj\u00f8 meir enn n\u00f8dvendig. Skal vi kunne l\u00e6re noko av dette, og skal dette bli ei sak utover ei enkel sak i Mosambik, m\u00e5 vi systematisk jobbe for at norsk bistand har den effekten som han er meint \u00e5 ha, slik at vi i Noreg ikkje berre har det forvaltningsmessige p\u00e5 det t\u00f8rre, men at ein etterpr\u00f8ver det p\u00e5 ein god og grundig m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-07"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r jeg p\u00e5 strak arm svarer litt p\u00e5 det Per Sandberg sa helt til slutt i innlegget sitt, vil jeg oppfordre Fremskrittspartiet til ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 andre ordninger der man betaler folk for \u00e5 holde seg unna arbeidslivet, som f.eks. kontantst\u00f8tten. Hvis det er snakk om \u00e5 f\u00e5 flest mulig ut i arbeid, m\u00e5 vi se p\u00e5 alle ordninger, og kontantst\u00f8tteordningen er \u00e9n av de nye som har bidratt til at det er mangel p\u00e5 viktig og kvalifisert arbeidskraft. Arbeidslinjen har v\u00e6rt vedtatt i mange \u00e5r, uten at det n\u00f8dvendigvis har v\u00e6rt fulgt opp med et forvaltningsapparat som er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere det, eller med politiske virkemidler som har gjort at dette har v\u00e6rt en realitet. Man m\u00e5 sj\u00f8lsagt innse at det er mange som ikke greier \u00e5 st\u00e5 til pensjonsalderen. Det er et stort problem at folk som er 60 \u00e5r og kanskje litt over det, detter ut, men jeg tror at hvis man skal l\u00f8se dette, m\u00e5 man se p\u00e5 hva som skjer i tidligere alder. Folk blir ikke plutselig utslitt i 58\u201360-\u00e5rsalderen. Da har man slitt lenge, slik at hvis man skal angripe dette, m\u00e5 man f\u00e5 et mer menneskelig og inkluderende arbeidsliv som gj\u00f8r at folk kan greie \u00e5 st\u00e5 til pensjonsalderen, og da m\u00e5 slakken antakeligvis for mange komme tidligere, eller tilretteleggingen i en del tilfeller. Jeg har lyst til f\u00f8rst \u00e5 si to ting. Det ene er at vi m\u00e5 fokusere p\u00e5 dem som er utslitt. Det andre vi m\u00e5 fokusere p\u00e5, er at folk etter hvert n\u00e5 har inntjent og opparbeidet seg s\u00e5 pass gode pensjoner at de ikke har sitt sj\u00f8lbilde knyttet s\u00e5 mye til arbeidslivet lenger, men til ferie og fritid og andre sysler, slik at de faktisk velger dette. Jeg tror at for en del av dem som har en \u00f8konomisk frihet til \u00e5 kunne velge tidligpensjonering, m\u00e5 gulroten v\u00e6re ganske stor, fordi det oppleves s\u00e5 positivt \u00e5 kunne g\u00e5 ut av arbeidslivet. Men n\u00e5r det gjelder de andre, de som blir utslitt og utst\u00f8tt, er det klart at vi har et langt st\u00f8rre ansvar til \u00e5 bidra. 40 \u00e5r og ferdig, er et uttrykk som har blitt brukt i helsesektoren i en del \u00e5r, og det er en realitet. Det betyr at vi som offentlig myndighet, som bevilgende myndighet og lovgivende myndighet m\u00e5 ta et stort ansvar for at folk ikke blir utslitt n\u00e5r de jobber i offentlig sektor. Spesielt gjelder det helsesektoren, de s\u00e5kalte tr\u00f8ste og b\u00e6re-yrkene, og der har det v\u00e6rt slik lenge. N\u00e5 begynner den nye typen utbrenthet ogs\u00e5 \u00e5 ramme en del meget aktive og godt l\u00f8nte menn, og da blir temaet p\u00e5 en m\u00e5te litt heitere. Men damene i omsorgssektoren har slitt lenge, og mange av dem har g\u00e5tt ned i redusert stilling og tatt dette \u00f8konomiske tapet sj\u00f8l. Det har v\u00e6rt tradisjon for det, slik at det har ikke blitt store pensjonsutgifter i forbindelse med disse damene. Den andre biten jeg vil fokusere p\u00e5, er kompetanse. Det ene er at man kan v\u00e6re utslitt, det andre er at man lett kan bli utg\u00e5tt p\u00e5 dato n\u00e5r det gjelder kompetanse, og derfor er etter- og videreutdanningsreformen s\u00e5 sentral. Her har ogs\u00e5 vi som bevilgende myndighet og lovgivere et stort ansvar for \u00e5 sikre at denne reformen blir en realitet, for det kan sikre at man har n\u00f8dvendig kompetanse ogs\u00e5 kanskje til \u00e5 skifte jobb, hvis man er n\u00f8dt til det av helsemessige grunner, eller fordi jobben endres og p\u00e5 andre m\u00e5ter blir for t\u00f8ff. Jeg tror ogs\u00e5 at hvis vi skal ha et inkluderende arbeidsliv og forvente at folk skal st\u00e5 lenger i arbeid, m\u00e5 vi t\u00e5le et h\u00f8yt sykefrav\u00e6r. Og det m\u00e5 vi velge. Vi kan ha et arbeidsliv som gj\u00f8r at folk blir mindre syke, men dess flere som er i arbeidslivet og dess lenger det er, dess mer m\u00e5 vi v\u00e6re innstilt p\u00e5 \u00e5 t\u00e5le at det ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 v\u00e6re syk. Vi m\u00e5 slippe disse debattene om sykel\u00f8nnsordningen osv. hver eneste gang dette temaet skal opp, fordi vi greier ikke \u00e5 ha et inkluderende arbeidsliv samtidig som vi ikke tolererer at vi har et sykefrav\u00e6r. S\u00e5 kunne jeg ha lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den litt, fordi hans partikollega, Gitmark, sa at n\u00e6ringslivet ogs\u00e5 m\u00e5 g\u00e5 i seg sj\u00f8l. Offentlig sektor kan vi ha mer styring p\u00e5 enn det andre n\u00e6ringslivet, og da har jeg lyst til \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Hva mener statsr\u00e5den at Regjeringen kan gj\u00f8re i forhold til n\u00e6ringslivet ellers for \u00e5 s\u00f8rge for at vi b\u00e5de er mer \u00e5pne for \u00e5 ansette folk som er 45 +, som det st\u00e5r p\u00e5 seniorpolitikkdokumentene, men ogs\u00e5 for \u00e5 kunne legge til rette for et mer inkluderende og menneskelig arbeidsliv?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-11"}
+{"label": "1", "text": "I forhold til diskusjonen om NATO: Ja, SVs mening er at NATO burde v\u00e6rt lagt ned sammen med Warszawa-pakten etter den kalde krigens slutt. Da var NATOs historiske betydning opplagt over, og det sikkerhetspolitiske kartet s\u00e5 annerledes ut. Det som n\u00e5 er den st\u00f8rste utfordringen framover for Norge sikkerhetspolitisk, er et tettere samarbeid med andre land i regionen som vi har felles sikkerhetspolitiske interesser med. Det er ikke f\u00f8rst og fremst milit\u00e6re interesser, det dreier seg like mye om energi, om klima og milj\u00f8 \u2013 alle disse utfordringene. Jeg forventer jo ikke at Inge L\u00f8nning med sin bakgrunn fra Europabevegelsen skal st\u00e5 i f\u00f8rste rekke i kampen for at Norges muligheter utenfor EU skal utnyttes, men la oss andre pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det, da. For vi b\u00f8r rett og slett f\u00e5 mer av holdningen til Gro Harlem Brundtland, som \u2013 dagen etter forrige EU-nederlag for ja-siden \u2013 bare spratt opp og gj\u00f8v l\u00f8s igjen. Det har i veldig liten grad preget norsk ja-side. Vi har noen muligheter utenfor EU som vi b\u00f8r utnytte. Jeg inviterer gjerne Inge L\u00f8nning til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det, selv om jeg ikke forventer at han g\u00e5r f\u00f8rst.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet har gjennom sitt budsjettforslag og sine merknader styrket behandlings- og helsetilbudet. N\u00e5r det gjelder psykiatrien, har den opptrappingsplanen som har vart en stund, gitt bedre ressurser b\u00e5de innenfor kommune- og spesialisthelsetjenesten. Men fremdeles gjenst\u00e5r det betydelige utfordringer f\u00f8r m\u00e5lene i planen er n\u00e5dd. Den videre utviklingen m\u00e5 styres, slik at tilbudet blir tilfredsstillende, og at man f\u00e5r en lik standard i hele landet. Etablering av distriktspsykiatriske sentre m\u00e5 f\u00f8lges opp i kommunene. Fremskrittspartiet ser det som viktig at det n\u00e5 kommer gode m\u00e5leindikatorer som kan gi et riktig bilde av utviklingen og kvaliteten p\u00e5 tjenestene. Samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten m\u00e5 bedres, slik at den fungerer til beste for pasientene, og det gjelder innenfor alle omr\u00e5der. Fremskrittspartiet mener at det er behov for \u00e5 \u00f8ke antallet akuttmedisinske sengeplasser for \u00e5 im\u00f8tekomme behovet for innleggelser. Der har det v\u00e6rt kuttet for mye, og man m\u00e5 se p\u00e5 om man m\u00e5 \u00f8ke dette igjen. Det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke satsingen p\u00e5 barne- og ungdomspsykiatriske tiltak, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder forebygging, behandling og oppf\u00f8lging, og innsatsen m\u00e5 \u00f8kes ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder forskning. I fjor fikk n\u00e6rmere 40 000 barn og unge under 17 \u00e5r behandling for psykiske lidelser, mens 3 000 stod p\u00e5 venteliste. \u00d8kningen i antall barn som fikk psykiatrisk behandling i fjor, var p\u00e5 4 900, og det er urovekkende. Det er viktig at diagnosene stilles raskt, slik at riktig behandling kan iverksettes. Ventetiden, som if\u00f8lge statsr\u00e5den n\u00e5 er tre m\u00e5neder, er ikke akseptabel. Den faglige kompetansen som ligger hos psykiatere, b\u00f8r i st\u00f8rre utstrekning brukes effektivt til pasientbehandling, og det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 behandle mer enn gjennomsnittlig 1,8\u00a0pasienter pr. dag. Alle partiene er i grunnen enige om at videreutdanning innen psykiatri og geriatri er viktig, og at psykiatri og geriatri m\u00e5 f\u00e5 en h\u00f8yere status. Men n\u00e5r det gjelder den \u00f8konomiske satsingen p\u00e5 eldre pleietrengende og kronikere, skiller Fremskrittspartiet seg fra de \u00f8vrige partiene. De store taperne i budsjettet til Bondevik-regjeringen er gruppen eldre og kronikere, og det gjelder ogs\u00e5 den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens budsjett. De er ikke stort bedre. De r\u00f8d-gr\u00f8nne er langt mer opptatt av \u00e5 lovbestemme retten til barnehageplass og \u00e5 f\u00e5 ett \u00e5r gamle barn inn i barnehagen enn \u00e5 gi gamle pleietrengende en lovbestemt rett til en sykehjemsplass. De frie midlene som overf\u00f8res til kommunene, er en d\u00e5rlig garanti for den storsatsingen p\u00e5 varme hender som det var s\u00e5 mye snakk om i valgkampen. Spesialister innen geriatri fins nesten ikke, og legedekningen p\u00e5 sykehjemmene m\u00e5 styrkes. Samtidig \u00f8ker antallet eldre over 80 og over 90 \u00e5r, og styrkingen i eldreomsorgen m\u00e5 st\u00e5 i forhold til \u00f8kningen av de eldste eldre. Mange ordf\u00f8rere har g\u00e5tt ut og opplyst om at de ekstra 5,7 milliardene som overf\u00f8res til kommunene, ikke vil bli brukt p\u00e5 \u00e5 styrke eldreomsorgen. Men n\u00e5 har vi f\u00e5tt forklaringen av statsministeren p\u00e5 hva styrkingen egentlig skal best\u00e5 av. I Demokraten 11. november stod det: \u00abEldreomsorg og skole vil bli prioritert fordi dette er hovedoppgavene til kommunene. F\u00e5r de mer penger vil de bruke dem der. Om dette betyr at man lar v\u00e6re \u00e5 kutte ned p\u00e5 tilbud er det ogs\u00e5 en styrking, sa Stoltenberg.\u00bb N\u00e5 vet vi alts\u00e5 det. Eldre og pleietrengende i verdens rikeste land m\u00e5 nok vente lenge p\u00e5 bedre tider, for n\u00e5 har vi f\u00e5tt en forklaring p\u00e5 hva Regjeringen mener med \u00e5 styrke omsorgstilbudet. Det blir alts\u00e5 ikke s\u00e5 mange flere varme hender, men kanskje noen flere kulturhus. \u00d8remerkede midler eller en direkte statlig finansiering av eldreomsorgen ville f\u00f8re til at man ikke kunne nedprioritere eldre, slik mange kommuner har tenkt \u00e5 fortsette med. Kronikerne vil f\u00e5 det verre i 2006. Den endrede finansieringsformen for sykehusforetakene som n\u00e5 er vedtatt, mot Fremskrittspartiets stemmer, vil sannsynligvis f\u00f8re til at flere f\u00e5r sykehusbehandling, noe som kom ganske klart og entydig fram under helseforetakenes h\u00f8ringskonferanse. N\u00e5r det gjelder Helse \u00d8st, har de for neste \u00e5r kuttet 13\u00a0000 rehabiliteringsd\u00f8gn. Dette vil ramme kronikere og eldre. Kun Fremskrittspartiet g\u00e5r imot \u00e5 innf\u00f8re egenandel p\u00e5 fysioterapi for kronikere. Dette gjelder bl.a. pasienter som har KOLS, astma, gikt, MS og slitasje i hofter og kn\u00e6r, og slike behandlinger er viktige. Dette blir en ekstrabelastning for en gruppe pasienter som ofte har lav inntekt, lever p\u00e5 trygd eller har en redusert stilling. N\u00e5r flertallet i tillegg g\u00e5r inn for \u00e5 endre finansieringssystemet for TNF-hemmere, slik at f\u00e6rre f\u00e5r tilgang p\u00e5 viktige medisiner, forst\u00e5r man at dette blir et vanskelig \u00e5r. Regjeringen har mange gode l\u00f8fter, men n\u00e5r ord blir til handling, svikter den. Kampen for de eldre og pleietrengende m\u00e5 Fremskrittspartiet ta.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Telemark fengsel, Skien avdeling, har den siste tiden f\u00e5tt en del medieoppmerksomhet, og det har ikke akkurat v\u00e6rt positiv medieoppmerksomhet. Det g\u00e5r p\u00e5 sikkerheten ved fengselet. Det gjelder selvf\u00f8lgelig sikkerheten for b\u00e5de de ansatte og de innsatte ved fengselet. Skien fengsel er definert, som det har blitt sagt, som et fengsel med h\u00f8y sikkerhet, og de har en del fanger som er meget hardt kriminelt belastet. Men det er lov til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor h\u00f8y sikkerheten ved fengselet er, n\u00e5r en TV 2-journalist for kort tid siden spaserte rett inn i fengselets hjerte, b\u00e6rende p\u00e5 en pistol og et automatgev\u00e6r, uten at dette ble oppdaget. Og dette var ikke f\u00f8rste gang at manglende sikkerhet ble avsl\u00f8rt ved fengselet. Heldigvis har dette v\u00e6rt avsl\u00f8ringer som vi kan kalle uskyldige handlinger. Hva hvis noen finner ut at de skal gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 teste sikkerheten? Hva hvis noen ville inn og frigi fanger, eller endog skade eller likvidere innsatte? Det er flaut \u00e5 m\u00e5tte si det, men jeg tror faktisk at disse vil lykkes. Det er bare \u00e5 h\u00e5pe at s\u00e5 ikke skjer. Det m\u00e5 vi h\u00e5pe for b\u00e5de de innsattes og de ansattes skyld. I et brev til justiskomiteen fra statsr\u00e5d Storberget, datert 17. mars 2010, sier Storberget: \u00abEn godt vedlikeholdt bygningsmasse er viktig for sikkerheten i fengslene.\u00bb Det er jeg hjertens enig i. Statsr\u00e5den sier ogs\u00e5: \u00abJeg vil ogs\u00e5 trekke frem at en godt kvalifisert bemanning som kan h\u00e5ndtere ulike situasjoner som kan oppst\u00e5 i fengslene er meget viktig for sikkerheten.\u00bb Det er jeg ogs\u00e5 hjertens enig i, og vi har mange meget godt kvalifiserte personer i norske fengsler. Men det hjelper ikke \u00e5 v\u00e6re godt kvalifisert hvis v\u00e6pnede folk kan spasere rett inn i fengselet. N\u00e5r da de ansatte st\u00e5r og ser inn i munningen p\u00e5 en kalasjnikov, hjelper det heller ikke \u00e5 v\u00e6re godt kvalifisert. Ved h\u00f8ring om denne saken den 12. april 2010 ble det fra Kriminalomsorgens fellesforbund og fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund sterkt p\u00e5pekt behov for en sikkerhetssluse i forbindelse med fengselet. Det har blitt foresl\u00e5tt og krevd gjentatte ganger de siste \u00e5rene, men ingenting har skjedd. Det har fra enkelte ansvarlige hold endog blitt p\u00e5st\u00e5tt at de ikke har visst om dette kravet, p\u00e5 tross av skriftlig dokumentasjon som viser det motsatte. Denne slusen vil gj\u00f8re forholdene b\u00e5de for innsatte og ansatte mye tryggere \u2013 en trygghet som er utrolig viktig for at de ansatte skal kunne utf\u00f8re en god jobb, og for at de innsatte i mye mindre grad skal f\u00f8le seg utrygge for ytre angrep. En sluse ved Skien fengsel er kostnadsberegnet til ca. 6,7 mill. kr. La meg minne om at bare kunsten i nye Halden fengsel koster 7 mill. kr. \u00c5 gi de ansatte og de innsatte ved Skien fengsel en trygg hverdag har man ikke \u00f8konomi til, men kunst til 7 mill. kr er ikke noe problem \u2013 skj\u00f8nn det den som kan. Et annet moment er at byggingen av Halden fengsel ble ca. 40 mill. kr rimeligere enn beregnet. Da kunne det v\u00e6rt mulig \u00e5 se dette i en sammenheng med Skien fengsel. Fremskrittspartiet er av den klare oppfatning at noe m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 bedre sikkerheten ved Skien fengsel, og det m\u00e5 gj\u00f8res n\u00e5 f\u00f8r noe alvorlig skjer. Jeg vil med dette fremme forslaget fra Fremskrittspartiet i saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-27"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet har i veldig mange \u00e5r v\u00e6rt opptatt av \u00e5 \u00f8ke innflytelsen til borgerne gjennom \u00f8kt direkte demokrati, s\u00e5 det b\u00f8r ikke sjokkere noen at Fremskrittspartiet fortsatt mener at folkeavstemning er et virkemiddel som kan brukes i ulike sammenhenger. Regjeringen har ikke vurdert dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og regjeringen forholder seg til den samarbeidsavtalen som vi har inng\u00e5tt med Kristelig Folkeparti og Venstre p\u00e5 dette feltet. Vi er opptatt av \u00e5 ha et n\u00e6rt og godt samarbeid med avtalepartene i s\u00e5 henseende.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-12"}
+{"label": "1", "text": "Den kulturelle skolesekken m\u00e5 kunne oppsummeres som en suksesshistorie. Selv om det er ulikt hvordan det fungerer fra fylke til fylke, mener vi at dette har v\u00e6rt veldig positivt - for Kultur-Norge og ikke minst for de barna som f\u00e5r oppleve det som n\u00e5 skjer rundt om i skolene v\u00e5re. For oss i SV var overf\u00f8ringer til Den kulturelle skolesekken en forutsetning for at vi valgte \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 endre tippen\u00f8kkelen i forrige periode. Dette var med p\u00e5 \u00e5 sikre Den kulturelle skolesekken den n\u00f8dvendige finansieringen som et slikt stort kulturl\u00f8ft trengte. Den kulturelle skolesekken er likevel f\u00f8rst og fremst et kulturpolitisk vellykket tiltak. Det er flere grunner til det. Jeg vil peke p\u00e5 de viktigste grunnene til at vi i SV mener at Den kulturelle skolesekken er blitt et s\u00e5 vellykket prosjekt. Gjennom Den kulturelle skolesekken f\u00e5r barn i skolealder et tilbud om kulturopplevelser p\u00e5 et bredt felt. Barns utvikling har sammenheng med foreldrenes levek\u00e5r og muligheter p\u00e5 arbeidsmarkedet. Ulikheter mellom \u00f8konomi, helse og utdanning og kulturell deltakelse henger sammen. I en slik sammenheng er satsingen p\u00e5 Den kulturelle skolesekken et viktig virkemiddel for \u00e5 sikre barns muligheter til varierte kulturopplevelser p\u00e5 et profesjonelt niv\u00e5 - uansett hvor i landet de bor, og uansett hvilken bakgrunn de har. Den kulturelle skolesekken er det eneste profesjonelle kulturtilbudet som n\u00e5r ut til absolutt alle barn i hele landet, uavhengig av geografi og bakgrunn. Det gj\u00f8r dette tiltaket unikt. I fjor ble det brukt 167 mill. kr av tippemidlene til Den kulturelle skolesekken. Det aller meste av pengene i Den kulturelle skolesekken disponeres av fylkene og kommunene for \u00e5 sikre at styringen av tilbudet skjer n\u00e6rmest mulig de elevene det gjelder. Det er en forutsetning fra Stortingets side at midlene som bevilges, brukes til kulturtiltak og ikke til \u00f8kt administrasjon. At det er fylkene og kommunene som tar h\u00e5nd om midlene, gj\u00f8r at Den kulturelle skolesekken er lokalt forankret og eies av den enkelte kommune og fylkeskommune. Dette skal selvsagt f\u00f8rst og fremst sikre barn et godt tilbud, men det gj\u00f8r at ogs\u00e5 Den kulturelle skolesekken blir en viktig del av kulturpolitikken over hele landet. Den lokale og regionale forankringen s\u00f8rger ogs\u00e5 i stor grad for at Den kulturelle skolesekken blir et spleiselag mellom statlige tippemidler og lokale kulturmidler, og gj\u00f8r at satsingen p\u00e5 Den kulturelle skolesekken er enda st\u00f8rre enn det som kommer fram av de sentrale bevilgningene, ikke minst i samarbeid med kulturlivet rundt omkring i landet og med frivillig sektor. Satsingen p\u00e5 Den kulturelle skolesekken er etter v\u00e5r mening et kulturl\u00f8ft som utvikler og profesjonaliserer kunst- og kulturfeltet. N\u00e5r Den kulturelle skolesekken produserer profesjonell kunst- og kulturformidling til 620 000 elever, gir det mange kunstnere ogs\u00e5 en mulighet til \u00e5 n\u00e5 ut til et st\u00f8rre publikum enn gjennom noen annen ordning. Den kulturelle skolesekken bidrar til at det \u00e5 skape kultur for barn vil f\u00e5 et kvalitetsl\u00f8ft og en st\u00f8rre anerkjennelse. SV arbeider for at flere kunstnere skal kunne leve av sitt kunstneriske arbeid, og bl.a. Den kulturelle skolesekken er blitt en viktig arbeidsplass for mange kunstnere ved siden av denne regjeringas satsing p\u00e5 kultur gjennom Kulturl\u00f8ftet. I stortingsmeldingen legges det opp til \u00e5 utvide Den kulturelle skolesekken til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde ungdom i videreg\u00e5ende skole. Dette er etter v\u00e5r mening et viktig skritt p\u00e5 veien mot \u00e5 la Den kulturelle skolesekken gjelde alle barn og unge - fra barnehage til videreg\u00e5ende skole. Vi er i v\u00e5rt program s\u00e6rlig opptatt av barns og unges rett til \u00e5 oppleve og ut\u00f8ve kunst og kultur. Gjennom \u00e5 utvide Den kulturelle skolesekken vil dette tilbudet komme enda flere barn og unge til gode. Det er SV veldig forn\u00f8yd med og glad for. Det neste steget n\u00e5 m\u00e5 jo v\u00e6re en kulturell barnehagesekk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Det er relativt underholdende \u00e5 h\u00f8re en slik bel\u00e6rende forelesning for en ny regjering etter at Arbeiderpartiet har gjort tidenes d\u00e5rligste valg. S\u00e6rlig er det interessant \u00e5 h\u00f8re den avg\u00e5tte statsministers p\u00e5stander om at en ny politisk kurs vil bety mer til alle gode form\u00e5l, mindre skatter og avgifter og at dette ikke g\u00e5r i hop, s\u00e6rlig etter at vi har sett trontalen lagt frem av den avg\u00e5tte regjering, hvor akkurat det samme blir lovet: Mer til alle gode form\u00e5l og mindre skatter og avgifter. Sp\u00f8rsm\u00e5let til Jens Stoltenberg blir derfor: Hvordan kan det v\u00e6re slik at alle andre som \u00f8nsker en annen giv, en annen politisk kurs og en annen m\u00e5te \u00e5 styre norsk \u00f8konomi p\u00e5, er uansvarlige, og at det bare er n\u00e5r Arbeiderpartiet gj\u00f8r noe, det er ansvarlig bruk av penger? N\u00e5r Arbeiderpartiet finner det opportunt \u00e5 fremme skatte- og avgiftsreduksjoner, ogs\u00e5 med bruk av oljepenger, er det ansvarlig, men hvis andre mener det er mulig \u00e5 gj\u00f8re dette, kanskje i st\u00f8rre omfang og p\u00e5 annen m\u00e5te, s\u00e5 er det uansvarlig. S\u00e5 reagerte jeg p\u00e5 p\u00e5standene om at man i budsjettet fra den avg\u00e5tte regjering har tatt vare p\u00e5 pengene man har spart inn p\u00e5 reformer i Forsvaret og latt dem bli der. Hvordan har det seg da at det er et gap i forhold til det Forsvarsdepartementet selv har sagt, p\u00e5 mellom 3 og 4\u00a0milliarder kr for \u00e5 finansiere det Stortinget har vedtatt? Og hvordan har det seg, hvis det er slik at Stoltenberg-regjeringen lot pengene bli i politiet etter at man gjennomf\u00f8rte en politireform, at alle organer i politiet selv hevder at politiet har v\u00e6rt underfinansiert gjennom mange \u00e5r, og at gapet som skal tas igjen, er betydelig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-10-25"}
+{"label": "0", "text": "La meg ogs\u00e5 rette en stor takk til saksordf\u00f8reren, som har utvist meget god klokskap i saken. Det er ingen enkel sak \u00e5 f\u00f8re i pennen, men hun har klart \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en utmerket m\u00e5te og har samlet komiteen. Finansn\u00e6ringen er en viktig b\u00e6rebjelke i norsk \u00f8konomi. Det er fordi finansn\u00e6ringen skaffer bedriftene risikokapital og s\u00f8rger for at kapital kanaliseres der kapitalen gir st\u00f8rst nytte for samfunnet. Mens SV og Audun Lysbakken tidligere har tatt til orde for \u00e5 fjerne b\u00f8rsen, mener Fremskrittspartiet tvert imot at finansn\u00e6ringen har en n\u00f8kkelrolle for \u00e5 gj\u00f8re noe med todelingen av norsk \u00f8konomi. Fremskrittspartiet og regjeringen kan ikke gj\u00f8re noe med at oljeprisen holdes nede av bl.a. amerikansk skiferoljeproduksjon og redusert vekst i verdens\u00f8konomien, men vi kan legge til rette for at nedgangen i norsk oljeindustri kan bli motvirket av vekst og optimisme i andre n\u00e6ringer. Jeg er veldig godt forn\u00f8yd med at vi i dag vedtar en ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern, som inneb\u00e6rer en modernisering og forenkling av eksisterende reguleringer. Jeg er ogs\u00e5 veldig godt forn\u00f8yd med at vi legger oss p\u00e5 et lavere detaljeringsniv\u00e5 p\u00e5 lovreguleringen enn det Banklovkommisjonen har lagt opp til. Et viktig form\u00e5l med lovforslaget er \u00e5 gj\u00f8re sentrale deler av lovgivningen p\u00e5 finansomr\u00e5det mer oversiktlig og brukervennlig for finansforetakene og for offentlige myndigheter. Dette er en stor fordel for finansn\u00e6ringen \u2013 noe som er viktig med tanke p\u00e5 n\u00e6ringen \u2013 som kan fylle sin n\u00f8kkelrolle i norsk \u00f8konomi i \u00e5rene framover. Norge trenger finansn\u00e6ringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror at ledelsen i H\u00f8yre har m\u00e5ttet bestemme seg f\u00f8r jeg gikk p\u00e5 talerstolen i dag, for \u00e5 be meg om \u00e5 komme til Stortinget og snakke om finanskrisen, for jeg tror at alle de som h\u00f8rte hva jeg sa, h\u00f8rte at jeg snakket mye om hvordan dette budsjettet n\u00e5 m\u00f8ter en utrygg situasjon for mange, og om hvordan vi skal legge til rette for at vi framover tar med oss b\u00e5de den lave arbeidsl\u00f8sheten og den h\u00f8ye sysselsettingen og legger til rette for et lavere renteniv\u00e5. N\u00e5r det er sagt, vil jeg si at jeg n\u00e5r som helst er beredt til \u00e5 komme og diskutere andre forhold rundt finansuroen og hva slags virkninger den har for oss. Det kortsiktige arbeidet med tanke p\u00e5 det som n\u00e5 er den st\u00f8rste utfordringen med de kortsiktige svingningene, nemlig mangelen p\u00e5 likviditet i markedene, er det Norges Bank som n\u00e5 h\u00e5ndterer meget offensivt, for \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r et finansmarked som snarest mulig fungerer. Men vi er en del av en internasjonal \u00f8konomi, og vi vet at det i disse tider er betydelig usikkerhet rundt dette. Jeg kommer n\u00e5r som helst. S\u00e5 til angrepene p\u00e5 statsbudsjettet, for de er meget forutsigbare fra H\u00f8yre. Jeg lurer jo p\u00e5 hvor mange milliarder kroner H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 stramme inn p\u00e5 dette statsbudsjettet. Da vil jeg advare sterkt, og det er fordi vi er i en situasjon hvor vi tror at veksten for neste \u00e5r blir rundt 2 pst., i 2007 var den p\u00e5 6 pst. Vi har fire-fem \u00e5r med meget sterk vekst bak oss. Det har f\u00f8rt til 200 000 - og mer enn det - flere i jobb bare fra 2005 og til n\u00e5. \u00c5 s\u00f8rge for at samfunnet og alle enkeltmenneskene kommer seg helskinnet gjennom en slik betydelig omstilling, krever at man har en offensiv politikk som treffer. Det er det vi gj\u00f8r n\u00e5r vi har ligget under i oljepengebruken i de \u00e5rene vi har bak oss, fordi det var s\u00e5 gode tider. N\u00e5 ligger den p\u00e5 4 pst., mens den under Bondevik-regjeringen l\u00e5 over 4 pst., fordi da var det d\u00e5rligere tider. Derfor er dette et godt, balansert budsjett.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-07"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Wenche Olsen sa tidligere i dag at for henne kunne dette godt v\u00e6rt en dag da man flagget. Man flagger faktisk i dag. Og ganske symptomatisk er det vel at man flagger for bes\u00f8ket av den russiske presidenten og overhodet ikke for behandlingen av denne saken. Om denne debatten kan man godt bruke Churchills ord \u2013 kanskje noe omskrevet \u2013 og ikke minst om de r\u00f8d-gr\u00f8nnes debattanter i denne saken: Aldri f\u00f8r har vel s\u00e5 mange snakket s\u00e5 mye om s\u00e5 lite. For det er ingen konkrete forslag i denne saken. Selve lakmustesten p\u00e5 samhandling burde kanskje v\u00e6rt regjeringspartienes invitasjon til et samarbeid p\u00e5 tvers av partigrensene i denne sal. Kanskje hadde den beste testen p\u00e5 om man virkelig vil samhandle, v\u00e6rt om man hadde tatt opposisjonen p\u00e5 alvor, og i det minste v\u00e6rt villig til \u00e5 vurdere de forslag opposisjonen hadde. N\u00e5r man ikke engang er villig til \u00e5 ta konkrete forslag p\u00e5 alvor, hvordan skal man f\u00e5 andre til \u00e5 samhandle? Det sp\u00f8r i hvert fall jeg om. N\u00e5r man samtidig sender signaler om at det er en sparereform som helseministeren her har kommet med, er det faktisk sv\u00e6rt lite igjen. ISF-andelen har v\u00e6rt et ankepunkt fra regjeringspartiene. Jeg har bare lyst til \u00e5 sitere fra deres egne merknader i saken, hvor det alts\u00e5 st\u00e5r: \u00abFlertallet mener dette skjerper behovet for god ledelse i og eierstyring av spesialisthelsetjenesten fordi kutt i vanlig pasientbehandling vil kunne \u00f8ke ventetidene.\u00bb Videre skriver man alts\u00e5 om selve ISF-andelen: Disse partiene \u00abmener det kan v\u00e6re riktig \u00e5 redusere ISF-andelen fra 40 til 30 prosent\u00bb. Men s\u00e5 sier man ogs\u00e5 at man \u00aber enig i at aktivitetsbasert finansiering er en viktig del av finansieringen av spesialisthelsetjenesten\u00bb. Her sier man alts\u00e5 to forskjellige ting med bare \u00e9n sides mellomrom. I dette innlegget har jeg ogs\u00e5 lyst til \u00e5 komme med en kort visitt til noe av det som har v\u00e6rt sagt tidligere i debatten, spesielt til senterpartirepresentanten Toppe som ikke har villet svare p\u00e5 hvorfor Senterpartiet er med p\u00e5 \u00e5 kutte i rammene til helseforetakene. Hun uttalte, litt ovenfra og ned, at den siste tids avisoppslag \u2013 billige avisoppslag, tror jeg var begrepet \u2013 om nedleggelse av lokalsykehus, liksom talte for seg selv. Jeg formoder at hun da tenkte p\u00e5 partileder Navarsetes \u00abbillige\u00bb oppslag om at ingen lokalsykehus skal nedlegges \u2013 til tross for at vi har nedlagt seks stykker. Helt p\u00e5 tampen vil jeg bare f\u00e5 lov \u00e5 gi uttrykk for at Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 gi st\u00f8tte til forslagene nr. 10 og 11, som er fremlagt av Venstre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker s\u00e5 mye for svaret, og jeg takker spesielt for at utviklingsministeren la s\u00e5 klar vekt p\u00e5 at dette er et av de aller viktigste sp\u00f8rsm\u00e5lene i utviklingsarbeidet, og egentlig i hele politikken. Utviklingspolitikken og utenrikspolitikken m\u00e5 jo henge sammen her. S\u00e5 viste han til bes\u00f8ket i Liberia. Det er jo litt spennende at nettopp hun som er valgt som president, er en av forfatterne av den meget banebrytende rapporten om kvinner, krig og sikkerhet som p\u00e5 en m\u00e5te har dannet grunnlaget for oppf\u00f8lgingsrapporten til sikkerhetsr\u00e5dets resolusjon 1325. Denne rapporten ble bestilt av UNIFEM, og etter hvert som jeg leser, kan jeg ikke f\u00e5 poengtert nok hvor viktig UNIFEM er, og at vi gir dem ressurser, slik at de kan komme opp med den kompetansen som gir grunnlag for mobilisering, og den nye kunnskapen vi trenger. I det hele tatt er dette et felt hvor vi kontinuerlig trenger ny kunnskap internasjonalt, men ogs\u00e5 nasjonalt. Det er et felt hvor det har foreg\u00e5tt lite forskning i det siste, s\u00e5 jeg vil be om at utviklingsministeren tar med seg det. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at han s\u00e5 tydelig understreker at Norge skal ta p\u00e5 seg en ledende rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 jobbe for kvinners seksuelle og reproduktive helse og reproduktive rettigheter. Jeg vil bare la det svaret han gav, st\u00e5 for seg selv og si at det er jeg meget godt forn\u00f8yd med. Han var inne p\u00e5 kvinners \u00f8konomiske stilling, og jeg er helt enig i at vi m\u00e5 jobbe i forhold til formell sektor, men at det er spesielt viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 uformell sektor. Det er p\u00e5 en m\u00e5te der kvinner \u00f8ker sin andel. Hvis man ikke gj\u00f8r noe med den sektoren og gir kvinner flere rettigheter og bedre muligheter til \u00e5 komme seg ut av d\u00e5rlige inntektsforhold, d\u00e5rlige arbeidsforhold osv., kommer de seg ikke ut av fattigdomsfella. Jeg er enig i at her m\u00e5 vi ha et nasjonalt og et internasjonalt samarbeid. S\u00e5 til evalueringsrapporten: Utviklingsministeren viste jo til at det kanskje ikke var lystig lesning, og en av grunnene er nok sikkert det han viser til, at \u00abgender mainstreaming\u00bb p\u00e5 en m\u00e5te er blitt en m\u00e5te \u00e5 integrere bort kvinners interesser p\u00e5. Derfor m\u00e5 vi si: Ja, takk \u2013 begge deler! Vi m\u00e5 ikke la \u00abmainstreaming\u00bb bli \u00abmalestreaming\u00bb. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at s\u00e6rskilte tiltak som retter seg mot kvinner, er en forutsetning for at likestilling skal v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l som skal gjennomsyre alle deler, for dette er snakk om makt. Og s\u00e5 er jeg veldig glad for at utviklingsministeren s\u00e5 klart sier at vi m\u00e5 ha med oss de milj\u00f8ene i Norge som har kompetanse p\u00e5 dette. Det er veldig mange som har kompetanse, og som har erfaring fra samarbeid. Og det er det viktig \u00e5 ta med seg!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-04-25"}
+{"label": "1", "text": "Vi er kjent med at skatteparadis er et godt sted \u00e5 stikke unna u\u00e6rlig tjente penger, og den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har gjort mye for \u00e5 bekjempe denne formen for \u00f8konomisk kriminalitet, bl.a. ved \u00e5 arbeide for \u00e5 \u00e5pne opp skatteparadisene. Fremskrittspartiets Gjermund Hages\u00e6ter mener imidlertid: \u00abSkatteparadiser skaper en sunn skattekonkurranse (\u2026) Vi burde derfor heller hylle skatteparadisene.\u00bb Dette uttaler han til Aftenposten i februar 2008. Perspektivmeldingen dreier seg om \u00e5 l\u00f8fte blikket litt og se hva slags regjeringsalternativer vi kan st\u00e5 overfor, og selv om det spriker mye i perspektivmeldingen, er det vel heller ikke utenkelig at Fremskrittspartiet kan bli del av en regjering. Da kunne det v\u00e6re interessant \u00e5 vite om Gjermund Hages\u00e6ters kommentar til Aftenposten fortsatt er Fremskrittspartiets politikk. Har f.eks. Fremskrittspartiet, dersom de kommer i regjering, tenkt \u00e5 legge d\u00f8dt det arbeidet som Regjeringen har satt i gang mot skjulte formuer i skatteparadisene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Det \u00e5 samle seg skatter p\u00e5 jorden er ikke et bibelsk ideal. Liknelsen om den rike mannen er ikke s\u00e6rlig oppmuntrende for oss. Vi i SV foreslo bl.a. \u00e5 ta ut mer av fondsmidlene, bruke st\u00f8rre avkastning av fondene for \u00e5 sette det inn i kirkelig aktivitet. Vi foreslo helt konkret \u00e5 ta ut 4\u00a0mill. kr ekstra. Vi mener at dette er innenfor de rammene som Stortinget tidligere har satt i forhold til at realverdien av fondet skal opprettholdes. Det fikk vi ikke gjennomslag for. Alts\u00e5: Flertallet mener fortsatt at det \u00e5 samle seg skatter p\u00e5 jorden er et godt ideal, istedenfor \u00e5 bruke midlene p\u00e5 kirkelig aktivitet, slik vi helt konkret foreslo. Vi foreslo \u00e5 bruke dem p\u00e5 tjenesteordningen, p\u00e5 dem som jobber mot vold, osv., og p\u00e5 Nidarosdomen. Mener ikke statsr\u00e5den at det er grunnlag for \u00e5 \u00f8ke uttaket og holde seg innenfor rammen, n\u00e5r budsjettet i 2005 legger opp til samme uttaket av fondet som i 2004, dvs. ca. 25\u00a0mill.\u00a0kr?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-13"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst korrigere noe i representanten Lundteigens innlegg, hvor han konkluderte med at jeg som komit\u00e9leder hadde sagt at saken ville v\u00e6rt unng\u00e5tt dersom det hadde v\u00e6rt utvist noe mer ydmykhet fra statsr\u00e5dens side. Det er direkte feilsitat. Det er ikke det jeg har sagt. Det var en generell kommentar knyttet til ydmykhet som en del politikere kan ta med seg videre \u2013 ikke bare statsr\u00e5den, men ogs\u00e5 vi andre. Jeg har lyst til \u00e5 utfordre Lundteigen p\u00e5 det jeg har fors\u00f8kt \u00e5 utfordre b\u00e5de Kolberg og Langeland p\u00e5. Det er prosedyrer for hvordan man skal spille inn representanter som en \u00f8nsker inn i et styre. Hvorfor mener Lundteigen det er riktig at staten som eier skal benytte seg av en s\u00e6rskilt mulighet til \u00e5 kortslutte disse prosessene p\u00e5 de andre eiernes bekostning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-18"}
+{"label": "1", "text": "La meg takke interpellanten for \u00e5 ta opp et tema som er av stor betydning for kunnskapsutviklingen i Norge. N\u00e5r det gjelder milj\u00f8forvaltningen, og p\u00e5 mange andre samfunnsomr\u00e5der, har vi en ambisjon om at all politikkutvikling skal v\u00e6re kunnskapsbasert. Det er nesten ikke en sak som passerer dette storting uten at det har et tungt kunnskapsgrunnlag knyttet til seg. Viktigheten er da at all den kunnskapen vi bygger p\u00e5, har en uavhengighet, er gjennomsiktig, transparent. Mange samfunnsomr\u00e5der skilte for 10\u201320 \u00e5r siden tydelig mellom hva som var forskning, og hva som var forvaltning. Etter mitt syn er det helt avgj\u00f8rende med tydelighet for \u00e5 ha tillit til den forskning som kommer ut. Dette er forskjellig i de ulike instituttsektorene. Ikke alle har foretatt dette skillet mellom forskning og forvaltning. Utgangspunktet for styring b\u00f8r v\u00e6re at sektorene skal ha ansvar. Hvis ikke sektorene har ansvar, vil de heller ikke bidra til finansiering. Men problemet oppst\u00e5r hvis forskjellige sektorer og forskjellige departementer har forskjellig syn p\u00e5 den tiln\u00e6rming man skal ha til styring og finansiering av sine sektorer, s\u00e6rlig n\u00e5r sektorer p\u00e5 tvers av departementer konkurrerer p\u00e5 samme arena. Interpellanten trakk fram arbeidet med forvaltningsplaner for havomr\u00e5dene som eksempel p\u00e5 hvordan man har f\u00e5tt fram et tydelig faggrunnlag. Det er jeg helt enig i. Prosessene knyttet til forvaltningsplanene for havomr\u00e5dene har v\u00e6rt \u00e5pne \u2013 transparente \u2013 og man har brynt faglig og vitenskaplig kunnskap mellom sektorer p\u00e5 instituttniv\u00e5, noe som har gjort det mye lettere \u2013 og mulig \u2013 \u00e5 f\u00e5 gode politiske beslutninger. Vi har mange andre samfunnsomr\u00e5der der faglige debatter blir presset h\u00f8yt opp og framst\u00e5r som kvasipolitisk uenighet. Eksempel p\u00e5 det kan v\u00e6re faglig uenighet om villaks kontra oppdrettslaks, som blir omgjort til politikk. Hvordan skog spiller en rolle i klimasystemet, og i hvor stor grad fjorddeponier er mulig for \u00e5 ivareta liv i havet, kan v\u00e6re andre eksempler der vi har et stort og sprikende faggrunnlag. Norsk institutt for naturforskning, SINTEF og Norsk institutt for vannforskning har laget et felles innspill til forskningsmeldingen. Der tar de opp en del av de problemstillingene vi har v\u00e6rt innom i dag. Deres \u00f8nske er at det for framtiden blir lagt opp til et finansieringssystem hvor forskningsinstituttene uavhengig av organisasjonsform og tilh\u00f8righet til sektordepartement har samme tilgang til de offentlige markedene og med like rammebetingelser. I dag p\u00e5g\u00e5r det tre evalueringer av instituttsektoren som skal danne grunnlaget for det arbeidet som skjer med forskningsmeldingen. Det ene er evalueringen av basisfinansieringsordningen. Det er riktig at det ikke er mange \u00e5r siden den ble vedtatt innf\u00f8rt, men da vedtok man ogs\u00e5 at denne evalueringen skal skje n\u00e5. Jeg mener at den basisfinansieringsordningen vi har i dag, er betydelig bedre enn ordningen vi hadde f\u00f8r. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at n\u00e5r milj\u00f8instituttene har s\u00e5 lav grad av basisfinansiering \u2013 og det er noe positivt i det hvis man betrakter dem som institutt \u2013 betyr det at de har v\u00e6rt flinke til \u00e5 hente inntekter fra andre steder. Problemet oppst\u00e5r hvis man da konkurrerer om samme oppdrag med andre institutter som har en langt h\u00f8yere grad av basisfinansiering i bunnen. Men det tjener milj\u00f8instituttene til \u00e6re at de har klart \u00e5 hente inn s\u00e5 mange oppdrag utenfra. Det sier ogs\u00e5 noe om hvor flinke de har v\u00e6rt i forhold til \u00e5 ha \u00f8kt grad av publisering. Landbruksdepartementet har gjennomf\u00f8rt en evaluering av sine institutter. Fiskeridepartementet har gjennomf\u00f8rt en evaluering av Havforskningsinstituttet. Etter min mening er det viktig at ogs\u00e5 disse evalueringene inng\u00e5r i det arbeidet som skal gj\u00f8res med forskningsmeldingen, slik at vi kan f\u00e5 en helhetlig tiln\u00e6rming til dette. La meg bare avslutningsvis si at jeg mener dette er et omr\u00e5de som er veldig viktig forskningspolitisk, fordi s\u00e5 mye av spissforskningen i Norge skjer i disse instituttene. Hvis vi i framtiden klarer \u00e5 forbedre denne modellen, som allerede er langt bedre enn hva vi hadde f\u00f8r \u2013 p\u00e5 habilitet, integritet, samme muligheter for fair play og like rammevilk\u00e5r \u2013 er jeg optimistisk for framtiden for denne saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil r\u00e5 SVs gruppe til \u00e5 stemme for innstillingen, mot H\u00f8yres og Fremskrittspartiets forslag, og for forslaget fra Venstre.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er rimelig glad i tradisjoner, men enkelte tradisjoner kan jeg for s\u00e5 vidt styre meg litt for. Jeg har v\u00e6rt 16 \u00e5r p\u00e5 Stortinget, og hver v\u00e5r er det en tradisjon at vi debatterer forslag om \u00e5 liberalisere sn\u00f8scooterkj\u00f8ring og delegere dette til kommunene. Det gj\u00f8r vi uansett hvilken regjering vi har. Det gjorde vi ogs\u00e5 da H\u00f8yre satt i regjering. Vi var i opposisjon, og vi fremmet forslag \u2013 sammen med Senterpartiet den gangen \u2013 om \u00e5 liberalisere reglene. Det skjer et eller annet fra man er i opposisjon i denne salen til man kommer i regjeringskontorene \u2013 da blir man imot \u00e5 la kommunene selv f\u00e5 denne selvr\u00e5deretten. N\u00e5 har Fremskrittspartiet som m\u00e5l \u00e5 komme i regjering \u2013 det h\u00e5per jeg vi gj\u00f8r \u2013 og jeg har som personlig m\u00e5l \u00e5 bli milj\u00f8vernminister og s\u00f8rge for at dette blir gjennomf\u00f8rt. Jeg m\u00e5 si det s\u00e5 sterkt, for jeg t\u00f8r ikke sende noen andre inn i departementet, i tilfelle det skjer et eller annet, slik at de glemmer hva de gjorde da de var i opposisjon. Det er min ambisjon. Det er mange som diskuterer pressemeldingen som kom fra regjeringskontorene, og mange sier at det er det som foreligger i dag. Nei, det er ikke det som foreligger i dag. Det som foreligger i dag, er de to forslagene fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, som vi debatterer. De forslagene \u00f8nsker Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Venstre \u00e5 stemme imot. Det er ingenting annet vi har oppe til debatt i dag. Jeg registrerer i pressemeldingen som kom fra regjeringen, at forslaget skal ut p\u00e5 h\u00f8ring. Hvor mange h\u00f8ringer skal man ha? Hvor mange befaringer og h\u00f8ringer i forbindelse med representantforslagene skal man ha? Man har hatt disse i 16 \u00e5r. Skal man ha en ny h\u00f8ring og en ny utredning for hver gang det kommer ny sn\u00f8? Det er det som er realiteten. Man gj\u00f8r dette bare for \u00e5 trenere saken. Man \u00f8nsker ikke \u00e5 f\u00e5 denne l\u00f8sningen. Det er en seier for SV i denne saken. S\u00e5 enkelt og \u00e6rlig tror jeg man m\u00e5 si det. Det er mange som etterlyser Senterpartiet i denne debatten. Jeg skj\u00f8nner godt at Senterpartiet ikke er her under denne debatten. Det har de ikke ryggrad til. Det er det som er realiteten, og hvis det er noen som lurer p\u00e5 hvordan man skaper politikerforakt, tror jeg Senterpartiet og enkelte representanter i Senterpartiet har svaret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skulle gjerne f\u00e5tt et tydeligere svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om bemanningsnorm, fordi helseministeren sier at han er imot SVs forslag til bemanningsnorm. Men SVs forslag til bemanningsnorm er ganske identisk med Fremskrittspartiets forslag til bemanningsnorm, som det fortsatt er aktuelt \u00e5 innf\u00f8re, s\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r representanten Hoksrud. Derfor vil jeg gjerne ha et klart svar p\u00e5 f\u00f8lgende enkle sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil regjeringen innf\u00f8re en norm som p\u00e5legger en gitt bemanning p\u00e5 sykehjem?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er ikke s\u00e6rlig vanskelig \u00e5 se at det er noe sympatisk med det forslaget som Kristelig Folkeparti har kommet med. Problemstillingen er vel snarere at det er urealistisk, ja direkte kontraproduktivt i forhold til m\u00e5lsettingen, for ved \u00e5 l\u00f8se problemet her i dag blir bare problemene desto st\u00f8rre p\u00e5 lang sikt. Jeg forst\u00e5r at vi til en viss grad her er enige med statsr\u00e5den. Erfaringene har vi jo. Vi kan bare se oss omkring. Jeg refererte til landene omkring oss: Danmark hadde i 2004 ca. 1 600 asyls\u00f8kere, fordi de hadde den strengeste asylpolitikken i Norden. For Sverige sin del var tallet over 23\u00a0000, fordi de har den mest liberale asylpolitikken. Her er det selvf\u00f8lgelig en helt klar sammenheng, mener Fremskrittspartiet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Ser han ikke den \u00e5penbare sammenhengen mellom hvor liberalt norsk asylpolitikk praktiseres, p\u00e5 den ene siden, og hvor mange som pr\u00f8ver \u00e5 s\u00f8ke lykken i Norge, p\u00e5 den andre siden, og at man ved \u00e5 ta de grepene som signaliseres n\u00e5, senker terskelen ytterligere og gj\u00f8r det enda mer attraktivt \u00e5 komme til Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren som gjelder den m\u00e5te Norge ivaretar sine forpliktelser p\u00e5 Svalbard p\u00e5 etter Svalbardtraktaten. If\u00f8lge avismeldinger er det en gryende, muligens voksende, uenighet med hensyn til Norges syn p\u00e5 verneinteressene og Russlands synspunkter n\u00e5r det gjelder \u00e5 ut\u00f8ve sine rettigheter til n\u00e6ringsvirksomhet \u2013 alts\u00e5 den klassiske konflikten: verneinteresser mot n\u00e6ringsvirksomhet. Det jeg gjerne vil sp\u00f8rre utenriksministeren om, er om han kan forsikre Stortinget om at Norge, hvis vi skal ha en veldig t\u00f8ff holdning overfor Russland, sikrer seg st\u00f8tte fra Svalbardtraktatens andre signatarmakter, slik at vi ikke risikerer at vi g\u00e5r s\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 banen at vi ogs\u00e5 kan st\u00f8te fra oss andre viktige land i en slik eventuell konflikt \u2013 som kan komme.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-04-25"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst: Det er ikke riktig det statsr\u00e5den sier, at ingen partier hadde forslag om en kommune\u00f8konomi som hadde betydd en vesentlig forbedring. SV hadde det, 4,5 milliarder kr, og det er et verdivalg. Verdivalget v\u00e5rt er annerledes enn Regjeringas. V\u00e5rt verdivalg gj\u00f8r at vi har plass til b\u00e5de de gamle og de sjuke og til barnevernsbarna f.eks. Men vi var ikke fullt s\u00e5 rause mot dem med h\u00f8ye inntekter at vi sa det var viktigere \u00e5 f\u00e5 null skatt for dem enn det var \u00e5 f\u00e5 penger til sjukehjemsplasser og barnevernsbarn. I Nes kommune sitter de n\u00e5 med kommunebudsjetter der barnevernet strykes med en halv million kr for \u00e5 f\u00e5 ut pengene til eldreomsorgen. Det er riktig at en del av detaljstyringen n\u00e5 har gjort det slik at eldreomsorgen har g\u00e5tt foran. Men syns virkelig statsr\u00e5den at det er en riktig konflikt Regjeringa har stilt opp her, at konflikten skal g\u00e5 mellom barnevernsbarna og de sjuke og de gamle? Skulle den ikke heller g\u00e5 mellom dem som har noe \u00e5 dele med, og dem som trenger fellesskapets hjelp?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 personlig si at av og til blir man forundret over at man ikke er grundigere i forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, n\u00e5r det gjelder en s\u00e5 stor post i budsjettet, alts\u00e5 360 mill. kr, enn det som her er tilfellet, for det er klart at det ville f\u00e5tt konsekvenser for andre omr\u00e5der hvis man ogs\u00e5 skulle tatt dette inn i budsjettet. Men jeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 at det er det som ligger til grunn for at man ikke har gjort noe med dette. La oss g\u00e5 litt tilbake til det som statsr\u00e5den nettopp var inne p\u00e5, nemlig luseproblematikken. I Finnmark og i Nord-Troms har vi ikke luseproblematikk fordi farvannet der er s\u00e5pass kaldt at lusa \u2013 alts\u00e5 dette krepsdyret \u2013 ikke trives. S\u00e5 der ville man faktisk hatt mulighet til \u00e5 utvide kapasiteten uten at det med lus hadde v\u00e6rt en problemstilling. Lusetallene for april viser en nedgang fra 0,3 til 0,15 pr. fisk, som er en meget gledelig utvikling. La oss h\u00e5pe det vedvarer. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er: Vil statsr\u00e5den vurdere om man i de omr\u00e5dene som ikke har problemer med verken resistent lus eller lus generelt, skal kunne f\u00e5 utvidet kapasitet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-26"}
+{"label": "0", "text": "Arbeiderpartiet har kritisert denne planen for \u00e5 v\u00e6re for tynn n\u00e5r det gjelder antall sider, og s\u00e6rlig p\u00e5 feltet om h\u00f8yere utdanning. Komiteens leder har s\u00e5gar stilt den opp perm mot perm mot Nasjonal transportplan for \u00e5 f\u00e5 fram dette poenget, selv om det har v\u00e6rt bred enighet om at planen ikke skulle v\u00e6re en nasjonal transportplan. Det er uansett synd at representanten Aasen og resten av opposisjonen ikke ser hvor tett forskning og h\u00f8yere utdanning er knyttet sammen i planen, og det er interessant \u00e5 lese komit\u00e9innstillingen n\u00e5r man vet hvordan kritikken fra Arbeiderpartiet p\u00e5 dette feltet har v\u00e6rt. Der st\u00e5r det veldig lite om hva mer som burde ha st\u00e5tt om h\u00f8yere utdanning. Det tegnes veldig f\u00e5 m\u00e5l, strategier eller visjoner fra Arbeiderpartiets side. I forslagene sine ber de utelukkende om at regjeringen m\u00e5 komme tilbake en eller annen gang til Stortinget med noe. Kan representanten redegj\u00f8re for om dette er et tegn p\u00e5 id\u00e9t\u00f8rke, klaging for klagingens skyld eller manglende tro p\u00e5 egne politikkutformingsegenskaper?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Trontalen bar tydelig preg av at Norge st\u00e5r overfor utfordringer i \u00e5ret som kommer. At oljeprisen har g\u00e5tt ned, har medf\u00f8rt at flere har mistet jobben, og mange f\u00f8ler usikkerhet for b\u00e5de jobb og inntekt. Talen viste ogs\u00e5 at regjeringen tar tak og viser handlekraft. Fremskrittspartiet mener at investeringer i samferdselssektoren, gode rammevilk\u00e5r for n\u00e6ringslivet, kutt i skjemaveldet og en god utdannings- og forskningssektor er grunnsteinene i velferdssamfunnet og en forutsetning for \u00e5 trygge arbeidsplasser og verdiskaping. Med Fremskrittspartiet i regjering ser vi hver eneste dag forenklinger, skatte- og avgiftskutt og forbedringer i rammevilk\u00e5rene for n\u00e6ringslivet. Fremskrittspartiets stortingsgruppe vil fortsette \u00e5 arbeide for dette. Fremskrittspartiets gjennomslag i regjeringens utdanningspolitikk er n\u00e5 sv\u00e6rt tydelig. I yrkesfagl\u00f8ftet og realfagsl\u00f8ftet iverksettes det en rekke tiltak som Fremskrittspartiet har jobbet for i \u00e5revis. Ogs\u00e5 i satsingene p\u00e5 n\u00e6ringsforskning, i strukturmeldingen og i den marine strategien er det mye gjenkjennelig fremskrittspartipolitikk. Slik legges det til rette for utvikling og vekst for dagens og fremtidens velferdssamfunn. B\u00e5de bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning. Derfor er det n\u00f8dvendig \u00e5 heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt h\u00f8yt frafall. Dette gj\u00f8res n\u00e5 gjennom \u00e5 tillate alternative oppl\u00e6ringsl\u00f8p, som f.eks. praksisn\u00e6re oppl\u00e6ringsprogrammer i bedriftene. Praksisbrevordningen utvides, man videreutvikler tilbudet til elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse, f.eks. tekniske allmennfag, det gjennomf\u00f8res yrkesretting av fellesfagene p\u00e5 yrkesfaglige utdanningsprogrammer, man styrker muligheten for at yrkesfagelever kan veksle mellom oppl\u00e6ring i skole og bedrift, og man styrker Y-veien. Videre har regjeringen \u00f8kt l\u00e6rlingtilskuddet med til sammen 10 000 kr per l\u00e6rling siden vi tok over. Det er ogs\u00e5 iverksatt kompetansetiltak for yrkesfagl\u00e6rere, der stadig flere f\u00e5r anledning til \u00e5 hospitere i n\u00e6ringslivet. Norge m\u00e5 ha gode utdanningstilbud i alle ledd, fra barnehage og grunnskole til fagskoler, universiteter og voksenoppl\u00e6ring. Norge som kunnskapssamfunn er komplett avhengig av at elevene fra grunnskolen f\u00e5r tilegnet seg kunnskap til \u00e5 mestre utfordringene de m\u00f8ter i yrkesutdanninger, studier og i arbeidslivet. Realfagsl\u00f8ft, l\u00e6rerl\u00f8ft og andre kvalitetsfremmende tiltak, fleksible vekslingsordninger, bedre l\u00e6rlingordninger, \u00f8kt dialog og samarbeid med n\u00e6ringslivet, praksisretting \u2013 alt dette bidrar til \u00f8kt kvalitet i skolen. Vi f\u00e5r mindre frafall, flere kvalifiserte elever som blir motivert til \u00e5 bli dyktige fagarbeidere, akademikere og forskere. Dette gjenspeiles i regjeringens \u00f8kte satsing p\u00e5 forskning og h\u00f8yere utdanning og det s\u00e6rlige fokuset p\u00e5 ingeni\u00f8r- og realfagsstudier, innovasjon og n\u00e6ringsforskning \u2013 og innovasjon er igjen en forutsetning for fremtidens verdiskapende virksomheter. Norges verdiskapende n\u00e6ringer er kompetansebaserte, og dette vil bli enda sterkere i fremtiden. Olje og gass, fornybar energi, maritim/offshore og marin, finans og IKT er verdidriverne som skal sikre fremtidens velferdssamfunn. Det er ulike bransjer, men alle har \u00e9n ting til felles: De bygger p\u00e5 realfagskunnskap. Verdiskapingen vi er avhengig av, st\u00e5r og faller p\u00e5 gode realfagskunnskaper. Mange norske elever har i dag store problemer med realfagene, spesielt matematikk. Fremskrittspartiet har lenge p\u00e5pekt denne utfordringen og er glad for at regjeringen er tydelig, offensiv og praktisk i sine tiltak for \u00e5 f\u00e5 realfagskunnskapene opp p\u00e5 et niv\u00e5 som \u00abverdens rikeste land\u00bb kan v\u00e6re bekjent av. I etter- og videreutdanningstilbudet til l\u00e6rerne legges det s\u00e6rlig vekt p\u00e5 matematikk og naturfag. De gode l\u00e6rerne skal bli enda bedre, og det innf\u00f8res karakterkrav til l\u00e6rerutdanningene, slik at b\u00e5de status og kompetanse heves. Noen hevder at solid finansierte offentlige universiteter er det viktigste for \u00e5 f\u00e5 innovasjon. Andre mener at det er i gr\u00fcndermilj\u00f8ene at innovasjonen foreg\u00e5r. Andre igjen mener det er de store bedriftene som driver innovasjonene fremover. Vi i Fremskrittspartiet mener de har rett alle sammen. Derfor er vi glade for at det satses p\u00e5 bred front for \u00e5 styrke Norges innovasjonsevne og fremtidige verdiskaping. Vi lever i spennende og utfordrende tider. Fremtidig velstand og verdiskaping er avhengig av at storting og regjering viser handlekraft og t\u00f8r \u00e5 ta modige beslutninger, og Fremskrittspartiet vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 f\u00e5 dette til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-10-05"}
+{"label": "1", "text": "Bare et par ord til Jan Sahl og Kenneth Svendsen. Jan Sahl var forbauset over at SV var s\u00e5 opptatt av \u00e5 beholde bussvirksomheten i NSB. Det som jeg sa i mitt innlegg, var at vi n\u00e5 ser at vi f\u00e5r store utenlandske akt\u00f8rer inn i det norske markedet som driver med forskjellig virksomhet. Connex er n\u00e5 p\u00e5 vei inn i Norge. De har kj\u00f8pt opp Finnmark Fylkesrederi, de er i ferd med \u00e5 kj\u00f8pe opp Helgelandske, og de annonserer at de vil legge inn anbud p\u00e5 den totale riksveifergedriften. Vi f\u00e5r store utenlandske akt\u00f8rer inn i markedet p\u00e5 forskjellige omr\u00e5der. Vi ser ingen problemer med at NSB skal v\u00e6re rustet til \u00e5 m\u00f8te den konkurransen, at de skal ha flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, og at de kan bygge opp tilbud som supplerer hverandre. Det er det de har gjort, og det har bidratt til \u00e5 \u00f8ke kollektivandelen. S\u00e5 til Kenneth Svendsen og denne merkelige problemstillingen med \u00e5 sammenligne Hurtigruta med NSB. Kenneth Svendsen m\u00e5 lese samferdselshistorie. OVDS og TFDS er rederier som er bygd opp av kommuner, fylkeskommuner, lokale eiere og lokale banker. De har sin historie i det regionale og det lokale eierskap. Det er ingen grunn til \u00e5 endre p\u00e5 det. NSB er bygd opp av staten som en del av den nasjonale strategien for \u00e5 bygge ut jernbanen her i Norge. Jeg vil sp\u00f8rre Svendsen: N\u00e5r Fremskrittspartiet vil legge ut NSB p\u00e5 b\u00f8rsen og selge det, vil det v\u00e6re problematisk for Fremskrittspartiet om Connex, Arriva eller andre store europeiske transportselskaper kj\u00f8per opp NSB og selskapet g\u00e5r ut av landet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Undertegnede er ikke jurist, hun er jordmor. Jeg vil vise til at det er en rekke land som har forbud mot eller begrensninger i muligheten til \u00e5 vise politisk reklame p\u00e5 fjernsyn, at Grunnloven \u00a7 100 ikke er til hinder for \u00e5 videref\u00f8re det som er dagens kringkastingslov, og at dagens forbud heller ikke er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10. N\u00e5r det gjelder fjernsyn som medium, vet vi helt klart at det p\u00e5virker i en helt annen grad enn det andre medier gj\u00f8r. Og SV har hver gang dette sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt oppe, v\u00e6rt helt klar p\u00e5 at vi \u00f8nsker at den politiske debatten skal v\u00e6re \u00e5pen. Det skal v\u00e6re mulighet for alle til \u00e5 delta. Det er faktisk slik at det er veldig kostbart \u00e5 kj\u00f8pe sendetid i fjernsyn. Dette vil g\u00e5 ut over de sm\u00e5 partiene, og det vil begrense de sm\u00e5 partienes mulighet til \u00e5 ytre seg p\u00e5 lik linje med andre. Det mener vi faktisk er problematisk i forhold til den demokratiske prosessen som et valg i Norge er. Derfor er vi imot det. Jeg mener at mange reklamer er ganske villedende, og jeg \u00f8nsker det personlig heller ikke. Vi kan f.eks. ta Tine melk \u2013 \u00abm\u00e5 bare ha det\u00bb. Hva hvis man hadde f\u00e5tt overf\u00f8rt det i politisk sammenheng \u2013 \u00abm\u00e5 bare ha det\u00bb? Jeg mener faktisk at den politiske debatten blir svekket av politisk reklame p\u00e5 fjernsyn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Representanten D\u00f8rum gav en beskrivelse av situasjonen i Sverige. Den trenger noen kommentarer, for den var noks\u00e5 un\u00f8yaktig. I Sverige er det slik at det er Kirken selv som etter skillet mellom stat og kirke skriver ut skatten. Da kirken og staten ble skilt, fikk kirken med seg et fond, og s\u00e5 har Riksdagen vedtatt en opptrappingsplan for statlige bevilgninger til kirkebygninger som trenger restaurering. For \u00f8vrig var det ikke bevilget noen penger, men det var i alle fall en opptrappingsplan, og jeg regner med at Riksdagen i Sverige f\u00f8ler seg litt mer forpliktet overfor sine vedtak enn det Stortinget gj\u00f8r. N\u00e5r Stortinget vedtar en opptrappingsplan eksempelvis for forskning, blir ikke det fulgt spesielt godt opp verken av D\u00f8rum eller andre, s\u00e5 jeg regner med at Riksdagen i Sverige f\u00f8ler en st\u00f8rre forpliktelse i forhold til sine egne vedtak. Og med det utgangspunktet har de vist en raushet i forhold til det \u00e5 ta vare p\u00e5 sine gamle kirker. N\u00e5r flertallet har sagt at det \u00e5 bruke deler av fondet til restaurering er bra, dreier jo det seg om sm\u00e5 midler i forhold til det vi trenger. If\u00f8lge det Riksantikvaren har sagt til komiteen, trenger vi bevilgninger som g\u00e5r langt utover dem vi klarer \u00e5 skaffe ved hjelp av fondet. Men det kan v\u00e6re en start. Dette er penger som er der, vi kan ta ut noe av avkastningen, sette pengene inn og starte noen prosesser. Men det er helt klart at hvis vi skal gj\u00f8re dette p\u00e5 alvor, hvis det skal settes inn skikkelig med ressurser, m\u00e5 det til direkte bevilgninger over budsjettet, og det h\u00e5per jeg at Venstre og D\u00f8rum vil f\u00f8lge opp n\u00e5r den tiden kommer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Bare SV vil ha \u00f8kt entrepren\u00f8rskapssatsing i skolen. I dag behandler Stortinget SVs forslag om \u00e5 gj\u00f8re entrepren\u00f8rskap til en del av grunnoppl\u00e6ringen, et forslag som kunne betydd mye for elevene i skolen, bedriftene som er etablert, er under etablering, vil bli etablert og, ikke minst, de bedriftene som kunne blitt etablert. Stortingets innstilling best\u00e5r av fagre ord og fine formuleringer. Dette var den mest forpliktende responsen SV fikk p\u00e5 forslaget om \u00e5 gj\u00f8re entrepren\u00f8rskap til en del av grunnoppl\u00e6ringen, og om \u00e5 skape st\u00f8rre kontakt mellom skole og lokalt arbeids- og n\u00e6ringsliv. I sin innstilling sier komiteen at den mener at en bevisst satsing p\u00e5 entrepren\u00f8rskap ville bidratt til utvikling av en nyskapende kultur i Norge: \u00abEn nyskapingskultur vil etter komiteens mening fremme nytenkning og innovasjon, samt evne og vilje til \u00e5 ta initiativ og risiko.\u00bb Entrepren\u00f8rskap i grunnoppl\u00e6ringen er etter komiteens oppfatning et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 fremme et allsidig l\u00e6ringsmilj\u00f8 og stimulere til kreativ tenkning blant elevene omkring n\u00e6ringslivets plass i samfunnet. Men hvor er verkt\u00f8yene, og hvor er initiativet for \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 dette til? Fagre ord og uforpliktende formuleringer f\u00f8rer ikke Norge videre. Politikk er det \u00e5 ville og det \u00e5 gjennomf\u00f8re, det \u00e5 sette virkemidler bak de m\u00e5lene man setter seg. SV fremmer i dag fire forslag. Vi fremmer forslag om entrepren\u00f8rskap som obligatorisk tverrfaglig emne og metode i grunnoppl\u00e6ringen, vi fremmer forslag om egen l\u00e6re- eller temaplan for entrepren\u00f8rskap i grunnoppl\u00e6ringen, vi fremmer forslag om kompetansel\u00f8ft innenfor entrepren\u00f8rskap, etter- og videreutdanning for l\u00e6rere og utvikling av nye og egnede l\u00e6remidler, og vi fremmer forslag om at organisasjonen Ungt Entrepren\u00f8rskap skal f\u00e5 fast bevilgning over statsbudsjettet \u2013 fire forslag som ville ha styrket entrepren\u00f8rskapssatsingen i skolen. Resten av Stortinget er negative til samtlige av SVs forslag, samtidig som resten av partiene ikke kommer med egne forslag. Entrepren\u00f8rskap i grunnoppl\u00e6ringen er en metode som inneb\u00e6rer stor grad av prosjektarbeid og praktiske l\u00e6reformer og at elevmedvirkning og elevansvar vektlegges tungt. SV mener at en \u00f8kt satsing p\u00e5 entrepren\u00f8rskapsoppl\u00e6ring i skolen kan bidra til \u00e5 l\u00f8se en del av de utfordringene vi st\u00e5r overfor. Gjennom den omfattende forskningsevalueringen av Reform 97 er det avdekket at skolen ikke evner \u00e5 gi alle elever tilrettelagt oppl\u00e6ring, noe som f\u00f8rer til at altfor mange elever g\u00e5r gjennom grunnoppl\u00e6ringen uten tilfredsstillende l\u00e6reutbytte. Mye av dette forklares med l\u00e6ringsformene i skolen. Metoder som hovedsakelig baserer seg p\u00e5 teoretisk l\u00e6ring, fortrenger at mye av elevens l\u00e6ring skjer gjennom praktisk og sosial tiln\u00e6rming til l\u00e6restoffet. De st\u00f8rste utfordringene vi har i skolen i dag, er at vi har en skole som systematisk utskiller elever som tapere og vinnere i systemet. Vi har en skole som ikke evner \u00e5 utjevne de forskjellene vi har i samfunnet, men er med p\u00e5 \u00e5 vedlikeholde og forsterke dem. Ved \u00e5 styrke de praktiske l\u00e6ringsformene samt styrke samhandling og arbeidsdeling mellom elevene, vil man kunne trekke langt flere elever med i oppl\u00e6ringen og bidra til at flere av dem opplever \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte. En slik mulighet har man gjennom \u00e5 \u00f8ke satsingen p\u00e5 entrepren\u00f8rskap i skolen. En god entrepren\u00f8rskapsoppl\u00e6ring forutsetter at skolens l\u00e6rere og n\u00e6ringslivets mentorer og r\u00e5dgivere har tilstrekkelig med kompetanse for \u00e5 veilede elevene, b\u00e5de faglig og metodisk. En \u00f8kt satsing p\u00e5 entrepren\u00f8rskap i skolen vil derfor kreve etter- og videreutdanning av l\u00e6rere og utvikling av nye og egnede l\u00e6remidler og utstyr. SV klarte gjennom v\u00e5rt forslag \u00e5 sikre midlertidig finansiering av organisasjonen Ungt Entrepren\u00f8rskap en stund til. Det er vi veldig glade for, fordi denne organisasjonen gj\u00f8r et helt uvurderlig arbeid med entrepren\u00f8rskap i utdanningen. Men n\u00e5r det kommer til det \u00e5 kunne gi alle elever et tilbud om entrepren\u00f8rskapsoppl\u00e6ring, er vi like langt. S\u00e5 lenge ingen er villig til \u00e5 satse verken faglig eller finansielt, vil entrepren\u00f8rskapsoppl\u00e6ringen fortsatt avhenge av ildsjeler og av kommunekassen, og der er det ingen sikre ressurser. Entrepren\u00f8rskap i skolen trenger finansieringsformer som fremmer langsiktighet. Entrepren\u00f8rskap i skolen finansieres i dag i stor grad gjennom prosjektmidler. Dette medf\u00f8rer at det brukes uforholdsmessig mye tid p\u00e5 \u00e5 forme prosjekts\u00f8knader, og det er vanskelig \u00e5 etablere aktivitet og samarbeid som strekker seg s\u00e6rlig langt utover i tid. Entrepren\u00f8rskapsoppl\u00e6ring er et langsiktig arbeid, der nye elever kommer til hvert \u00e5r. De fire punktene i forslaget som SV fremmer i dokumentet i dag, utgj\u00f8r samlet sett en god strategi og en \u00f8kt satsing p\u00e5 entrepren\u00f8rskap i skolen, og jeg fremmer derfor p\u00e5 vegne av SV det forslaget som ligger i dokumentet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er selvf\u00f8lgelig helt enig i at det ville v\u00e6re merkelig om en statsr\u00e5d skulle g\u00e5 inn og etterlyse at ett konkret blad, som er en kommersiell akt\u00f8r, tas inn p\u00e5 skolebibliotekene. Men statsr\u00e5den har virkemidler som er mildere enn det \u00e5 p\u00e5legge skolene \u00e5 gj\u00f8re noe, statsr\u00e5den kan f.eks. i brevs form gj\u00f8re skolene oppmerksom p\u00e5 at Stortinget har sagt at denne type litteratur b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 skolebibliotekene. Det finnes alts\u00e5 muligheter for statsr\u00e5den til \u00e5 ta tak i denne saken. For etter mitt syn framst\u00e5r det litt merkelig n\u00e5r, som sagt, skolebibliotekarer avviser \u00e5 ta inn denne typen blader med begrunnelsen at \u00abvi har ikke homofile p\u00e5 v\u00e5r skole\u00bb. Da er det helt tydelig at det er en informasjonsjobb \u00e5 gj\u00f8re. Og i den sammenhengen mener jeg at statsr\u00e5den b\u00f8r ha et ansvar, ikke for \u00e5 framheve \u00e9n bestemt akt\u00f8r, men for \u00e5 framheve skolenes og ogs\u00e5 skolebibliotekenes ansvar for at denne informasjonen faktisk er tilgjengelig for ungdom.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-22"}
+{"label": "1", "text": "Arbeiderpartiet er opptatt av sysselsetting i norsk forsvarsindustri \u2013 og det er viktig. Arbeiderpartiet har vist seg villig til \u00e5 bygge missiltorpedob\u00e5ter som forsvarssjefen ikke ville ha, for \u00e5 gi norsk industri arbeidsplasser. Ogs\u00e5 her er man opptatt av arbeidsplasser \u2013 denne gang p\u00e5 Raufoss. Raufoss har som kjent utviklet seg fra en ammunisjonsfabrikk med et par tusen ansatte for ikke s\u00e5 mange \u00e5r siden til en industripark med om lag 3\u00a0200 ansatte fordelt p\u00e5 et trettitalls i all hovedsak sivile bedrifter. Det er et s\u00e6rdeles aktivt innovasjonsmilj\u00f8 p\u00e5 Raufoss, og ammunisjonsfabrikken sysselsetter i dag om lag 500 ansatte. Norsk industriproduksjon, ogs\u00e5 av forsvarsmateriell, skal holde seg innenfor gjeldende internasjonal rett. Det gj\u00f8r Nammo. Men er det en svekkelse for arbeidsplassene i et industrikonsern at man gj\u00f8r nye, uavhengige tester for \u00e5 v\u00e6re enda sikrere p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l? Mange ville jo hevde at det var betryggende, s\u00e5framt det da ikke kom fram at produktet var i strid med gjeldende internasjonale regler eller kan bli brukt i strid med slike regler.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil p\u00e5 vegne av representantene \u00d8yvind Korsberg, \u00d8yvind Vaksdal og meg selv f\u00e5 lov til \u00e5 fremsette et privat forslag om at utgiftene til trygghetsalarmer dekkes av folketrygden og tildeles gjennom hjelpemiddelsentralen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-19"}
+{"label": "1", "text": "Som statsr\u00e5den sa, har det blitt godkjent 13 nye kristne privatskoler siden statsr\u00e5den tiltr\u00e5dte. Det norske storting har implementert Barnekonvensjonen. Det betyr at vi ved lov har styrket barns rettigheter. Artikkel\u00a014 i Barnekonvensjonen sier at barn og unge har religionsfrihet og ytringsfrihet. Jeg mener at statsr\u00e5den ensidig fokuserer p\u00e5 foreldrenes rettigheter. Gjennom Redd Barnas prosjekt Go On, som statsr\u00e5den selv er med p\u00e5 \u00e5 finansiere, har man avdekket at mange barn og unge i sekter og ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 s\u00e5kalte sektskoler har blitt utestengt fra det store fellesmilj\u00f8et. De har blitt isolert og dermed f\u00e5tt store problemer. Det er viktig \u00e5 forebygge. P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil statsr\u00e5den i tiden framover legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 barns rettigheter?`", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-28"}
+{"label": "0", "text": "Det virker nesten p\u00e5 meg som om statsr\u00e5den bare har f\u00e5tt noe overlevert fra noen byr\u00e5krater i Vegdirektoratet. Jeg h\u00f8rer at statsr\u00e5den prater om 10 pst. reduksjon. Det er helt andre st\u00f8rrelser de som driver i bransjen, sier at man vil redusere utslippene med enn det som statsr\u00e5den n\u00e5 forfekter. N\u00e5r det gjelder trafikksikkerhet og det med fare for eksplosjoner og den typen ting, er eksplosjon umulig \u2013 med det utstyret som norske leverand\u00f8rer bruker \u2013 med denne tanken som skal ta vare p\u00e5 og ikke minst sikre trafikksikkerheten ved en eventuell kollisjon eller andre typer ting. Jeg h\u00e5per virkelig at statsr\u00e5den ikke bare tar alt hun tydeligvis f\u00e5r fra noen byr\u00e5krater i Vegdirektoratet, for god fisk, men faktisk ogs\u00e5 g\u00e5r ut og lytter til dem som har god kompetanse p\u00e5 dette, og som \u00f8nsker \u00e5 komme i dialog med statsr\u00e5den, men som ikke n\u00e5r fram og f\u00e5r m\u00f8te statsr\u00e5den og f\u00e5r lov \u00e5 legge fram sitt syn. Jeg h\u00e5per virkelig at statsr\u00e5den vil se med \u00e5pnere \u00f8yne p\u00e5 det nye \u00e5ret og ta imot dem som \u00f8nsker \u00e5 komme og prate med statsr\u00e5den, slik at hun kanskje f\u00e5r litt mer opplysning om hva dette faktisk handler om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for det, jeg synes det var et godt svar, som \u00e5pner for mange spennende utfordringer i tiden framover. At departementet er innstilt p\u00e5 \u00e5 sette i gang ulike prosjekter for \u00e5 \u00f8ke elevmedvirkningen i skolen, synes jeg er viktig, og det skal vi holde fast p\u00e5. Det er flere ting som er aktuelle n\u00e5r det gjelder \u00f8kt elevmedvirkning. Det ene g\u00e5r p\u00e5 de formelle styringsorganene i skolen. Det er viktig at elevene f\u00e5r st\u00f8rre innflytelse innenfor disse strukturene og dette systemet. Men det som er den st\u00f8rste utfordringen \u2013 og jeg oppfattet vel ogs\u00e5 statsr\u00e5den slik at det er det han er mest opptatt av \u2013 er \u00e5 sikre \u00f8kt medvirkning i det som foreg\u00e5r i den enkelte klasse, p\u00e5 det enkelte verksted, at elevene blir trukket med i selve planleggingsprosessen, i gjennomf\u00f8ringen av l\u00e6ringsarbeidet, og ikke minst ogs\u00e5 i vurderingen av l\u00e6ringsarbeidet. Jeg ser fram til de spennende prosjektene som da kommer i gang. Hvis vi tar den debatten som vi hadde for litt siden, omkampen om denne bevilgningen p\u00e5 100 mill. kr, h\u00e5per og tror jeg at en slik utl\u00e5nsordning p\u00e5 mange m\u00e5ter vil bli d\u00f8dsst\u00f8tet for den tradisjonelle l\u00e6reboka. Jeg tror nok at den vil ha problem med \u00e5 overleve, iallfall i dagens form og p\u00e5 dagens m\u00e5te, ved en utl\u00e5nsordning. S\u00e5 selv om jeg i utgangspunktet \u00f8nsker stipend, ser jeg at en utl\u00e5nsordning kan v\u00e6re et viktig virkemiddel for \u00e5 ta knekken p\u00e5 dagens l\u00e6rebok, s\u00e5 slik sett kan det virke bra. Jeg skulle \u00f8nske at vi klarte \u00e5 gi et sterkt signal fra Stortinget ut til de som jobber med l\u00e6reb\u00f8ker, de som skriver l\u00e6reb\u00f8ker, de som gir ut l\u00e6reb\u00f8ker, om at den typen l\u00e6reb\u00f8ker vi har hatt i Norge, der l\u00e6reboken dekker hele l\u00e6replanen fra a til \u00e5, \u00f8nsker vi ikke, og at vi \u00f8nsker at forlagene og forfatterne bruker mer tid og krefter p\u00e5 \u00e5 utvikle nye typer l\u00e6reb\u00f8ker, tematiske l\u00e6reb\u00f8ker, andre l\u00e6remiddel osv. Da er jeg sikker p\u00e5 at vi kunne komme et stykke videre med b\u00e5de demokratiseringen av det som skal skje i klasserommet og p\u00e5 verkstedet, og \u00f8kt engasjement fra elevenes side.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har ogs\u00e5 lest Senterpartiets stortingsvalgprogram, og jeg festet meg ved 20.8.1. Der st\u00e5r det \u00e5 lese: \u00abVi \u00f8nskjer \u00e5 seie opp E\u00d8S-avtalen.\u00bb Og da er sp\u00f8rsm\u00e5let: I hvilken grad og i hvilket omfang kan vi si at Senterpartiets standpunkt til E\u00d8S-avtalen har hatt gjennomslag i regjeringssamarbeidet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-06"}
+{"label": "0", "text": "I 1998 innf\u00f8rte man LAR-ordningen, som den gangen var ment for de f\u00e5 \u2013 ca. 1 500 sa man den gangen. Per i dag har vi passert 7 000 personer i LAR. Tanken var god, vi \u00f8nsket at ordningen skulle gi enkeltpersoner \u00f8kt livskvalitet, redusere skadene ved misbruk samt redusere overdosed\u00f8dsfallene. Selv om antall personer innenfor systemet er h\u00f8yt, og selv om ordningen langt fra er perfekt, mener jeg at vi for veldig mange mennesker har oppn\u00e5dd det vi \u00f8nsket. Dessverre opplever jeg debatten som lite nyansert, og den handler i altfor stor grad om enten \u00e5 forherlige ordningen eller \u00e5 ford\u00f8mme den. Sannheten opplever jeg som mer sammensatt. Men f\u00f8rst: Vi ventet i \u00e5revis p\u00e5 at de r\u00f8d-gr\u00f8nne skulle legge fram en rusmelding. Da den endelig kom, ble mange skuffet. Rundt 70 organisasjoner kom p\u00e5 h\u00f8ring, og de var ganske s\u00e5 samstemte om hva som var utfordringene og manglene ved meldingen. Opposisjonen fremmet rundt 50 forslag, som alle ble nedstemt. Vi har derfor tapt verdifull tid. H\u00f8yre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gikk sammen til valg p\u00e5 en helhetlig rusomsorg. Opptrappingen startet vi allerede i v\u00e5rt f\u00f8rste budsjett, og arbeidet med en opptrappingsplan ble startet. Det har v\u00e6rt en rekke dialogm\u00f8ter om temaet, og det har v\u00e6rt opprettet en nettside hvor alle som \u00f8nsker det, kan komme med innspill. Engasjementet er enormt, og mange f\u00f8ler seg sultef\u00f4ret p\u00e5 det \u00e5 bli h\u00f8rt. P\u00e5r\u00f8rende og brukere har v\u00e6rt viktige bidragsytere i dette arbeidet. At Senterpartiet n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re konkrete tiltak, er bra. En opptrappingsplan for hele rusfeltet har v\u00e6rt under arbeid i lengre tid. Forslaget kommer derfor altfor sent og er \u2013 slik jeg ser det \u2013 for snevert. Rusomsorgen m\u00e5 ses som en helhet. De som g\u00e5r p\u00e5 medikamenter, har de samme utfordringer og behov som dem som velger seg rusfrihet uten medikamenter. Jeg synes i tillegg at Senterpartiets tiln\u00e6rming i saken er negativ. Faktum er at mange har f\u00e5tt et mye bedre liv, og mange lever helt normale liv \u2013 hva n\u00e5 enn det m\u00e5tte v\u00e6re \u2013 innenfor LAR. Enkelthistoriene forteller oss nyansene fra himmel til helvete. Jeg er derfor glad for at et flertall i komiteen skriver at de har merket seg at LAR-behandling har bidratt til \u00f8kt livskvalitet og til et mer verdig liv uten illegale rusmidler for sv\u00e6rt mange \u2013 og at fagmilj\u00f8ene mener dette er den mest effektive behandlingsformen, som ogs\u00e5 gj\u00f8r de rusavhengige mottakelig for videre behandling og helsehjelp. S\u00e6rlig det siste har jeg v\u00e6rt opptatt av. Selv om mange lever gode liv i LAR, er det ikke uten bivirkninger \u00e5 innta disse medisinene hver dag \u00e5r ut og \u00e5r inn. Derfor er det til enhver tid noen som f\u00f8ler seg s\u00e5 sterke og trygge i sin situasjon at de har \u00f8nsket \u00e5 trappe ned og slutte med sin medisin. Dette tilbudet har v\u00e6rt nesten ikke-eksisterende. De siste \u00e5rene har dog noen fors\u00f8kt \u00e5 skape slike tilbud, men finansieringen av dette har ikke passet inn i systemet. Det er derfor viktig at slike tilbud n\u00e5 f\u00e5r sin aksept og st\u00f8tte. Mange har kritisert ordningen med henvisning til lekkasje av medisinen. En skikkelig gjennomgang av dette st\u00f8tter jeg. Men vi skal vokte oss vel for \u00e5 straffe alle med skjerpede krav til henting og kontroller fordi noen misbruker den tilliten de er gitt. Regimet er allerede sv\u00e6rt kontrollerende og begrenser enkeltmenneskers muligheter til fritt \u00e5 bestemme over sin egen tid og oppholdssted. At enkelte misbruker tilliten, handler som oftest om at altfor mange ikke f\u00e5r n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging og bistand \u2013 og mangler en individuell plan om veien videre. Forslagsstillerne viser til at kun 34 pst. av LAR-pasientene har en individuell plan. Selv om det er frivillig \u00e5 ha en slik plan, er jeg enig i at dette tallet virker altfor lavt. Derfor har jeg i denne sal gjentatte ganger fremmet forslag om tiltak for at denne retten skal innfris. Hver eneste gang har Senterpartiet og flertallet stemt imot. Jeg forutsetter at viktigheten av en individuell plan blir tydeliggjort og skjerpet i opptrappingsplanen. Til syvende og sist handler det om ettervern og oppf\u00f8lging. Her har mange kommuner en vei \u00e5 g\u00e5. N\u00e5r man lever sitt nye liv uten rus og uten vennene man har hatt de siste \u00e5rene, m\u00e5 dagene fylles med nytt innhold, og fortiden m\u00e5 ryddes opp i. Ettervern vil derfor ha en sentral plass i opptrappingsplanen som er under arbeid. Helsedirektoratet har i tillegg f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 revidere retningslinjene i LAR, inkludert problemstillingene rundt utdelingen av medisin. Fagmilj\u00f8ene, brukerne, organisasjonene og kommunene skal dele sine erfaringer f\u00f8r Helsedirektoratet sluttf\u00f8rer sitt arbeid. Mye er under arbeid, og jeg im\u00f8teser med glede sluttresultatet av alt dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-17"}
+{"label": "1", "text": "Det har v\u00e6rt veldig viktig i arbeidet med dette \u00e5 s\u00f8rge for at de som er foreldre, eller andre p\u00e5r\u00f8rende, og som har barn som har spesielle behov, ikke opplever un\u00f8dig usikkerhet i forhold til hva slags rettigheter de har. Husk p\u00e5 at her er det mange foreldre som har hatt lange kamper for at deres barn skal ha samme rettigheter som alle andres barn. Derfor har jeg v\u00e6rt veldig opptatt av at vi ikke skulle spre uro rundt hva slags rett man har til \u00e5 f\u00e5 vurdering i forhold til spesialundervisning. Jeg er jo veldig opptatt av at PP-tjenesten skal komme tett p\u00e5 skolene, og det understrekes ogs\u00e5 i meldingen og i innstillingen fra komiteen at skolene ikke skal vente p\u00e5 at et barn f\u00e5r en utredning f\u00f8r de setter i gang spesielle tiltak. De m\u00e5 gj\u00f8re det med \u00e9n gang. Det handler om \u00e5 fange opp og f\u00f8lge opp, s\u00e5 det er en litt annen strategi enn den representanten Tord Lien viser til. S\u00e5 f\u00e5r vi se om det virker, og s\u00e5 m\u00e5 vi f\u00f8lge opp hele veien \u2013 l\u00f8pende og g\u00e5ende.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-18"}
+{"label": "0", "text": "SV stiller seg som eneste parti utenfor en komit\u00e9merknad som ogs\u00e5 kritiserer Hamas. En samlet komit\u00e9, med unntak av SV, viser til den realitet at Hamas og andre militante grupper har bygget opp omfattende milit\u00e6r kapasitet i Gaza med langtrekkende raketter og infiltrasjonstunneler. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til representanten Solhjell er hvorfor SV bryter ut av denne konsensusen om \u00e5 p\u00e5peke denne realiteten med raketter og infiltrasjonstunneler. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om SV er uenig i at disse tunnelene og disse rakettoppskytingsrampene har eksistert, eller om dette ikke er et problem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Bare kort. Jeg skal bare fremme de forslag som Fremskrittspartiet har i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-15"}
+{"label": "1", "text": "SV vurderte lenge \u00e5 forlengja minimumsvassf\u00f8ringa p\u00e5 65 m3/sek ut august, for me meinte det var mest forsvarleg i forhold til villlaksproblematikken. Etter dr\u00f8ftingar med saksordf\u00f8rar blei me likevel overtydde om at me skulle g\u00e5 vidare med det forslaget som no er lagt fram, delvis \u2013 for \u00e5 gje litt skryt til H\u00f8gre sin saksordf\u00f8rar \u2013 p\u00e5 grunn av eit grundig arbeid fr\u00e5 saksordf\u00f8raren si side som gjer at det er enklare for SV som milj\u00f8parti \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 ei samr\u00f8ystes innstilling. Lat meg berre til slutt seia n\u00e5r det gjeld det som st\u00e5r om man\u00f8vreringsreglementet, at dersom det blir problem i forhold til villaksen, kan me alts\u00e5 f\u00f8r det er g\u00e5tt ti \u00e5r, g\u00e5 inn og korrigera. Det er utgangspunktet mitt for \u00e5 vera med p\u00e5 denne samr\u00f8ystes innstillinga, men eg og SV vil sj\u00f8lvsagt, dersom det blir problem, fronta man\u00f8vreringsreglementet og gjera noko med det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-27"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringens m\u00e5l er som kjent at SAS skal kunne klare seg som et kommersielt flyselskap uten at det skal komme statlige bidrag. Men det \u00e5 drive et av v\u00e5re store flyselskap til konkurs ville v\u00e6re en spesiell m\u00e5te \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 avvikle flytrafikken p\u00e5. Det regner jeg ikke med at Solvik-Olsen heller tar til orde for. M\u00e5ten \u00e5 s\u00f8rge for at vi i framtiden kan bruke mer milj\u00f8vennlige transportl\u00f8sninger enn fly, er \u00e5 bygge ut mer effektive jernbanestrekninger p\u00e5 de strekningene der det i dag flys mye. Jeg registrerer Fremskrittspartiets nye interesse for jernbaneinvesteringer. Men jeg ser ogs\u00e5 at profilen i det alternative budsjettet til Fremskrittspartiet fortsatt handler mest om vei. Fremskrittspartiet har vel fortsatt ikke forlatt sin trang til latterliggj\u00f8ring av visjonen om lyntog i Norge, noe som vil v\u00e6re det helt n\u00f8dvendige skrittet \u00e5 ta hvis vi skal f\u00e5 til en \u00abflyavl\u00f8sning\u00bb i stor skala.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representanten Ketil Solvik-Olsen og meg selv har jeg gleden av \u00e5 fremme forslag om \u00e5 gi regjeringen fullmakt til \u00e5 redusere merverdiavgift p\u00e5 str\u00f8m og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordin\u00e6r h\u00f8y str\u00f8mpris.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 f\u00e5 komme med en rettelse, bare for \u00e5 p\u00e5peke det for referatets del: Jeg sa ikke 0,35 pst., jeg sa 0,035 pst. som innblandingsbit, slik at det kan bli riktig i referatet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-02-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg h\u00f8rte av innlegget til representanten fra Arbeiderpartiet at dette n\u00e5 var den nye meningen til Arbeiderpartiet \u2013 \u00e5 se muligheter for \u00e5 utvikle Avis-Norge. Jeg fikk det ikke med meg i innlegget, men hva er forskjellen fra den gang Stoltenberg-regjeringen sa at 40 mill. kr var det riktige tallet, til at de n\u00e5 har \u00f8kt til 50 mill. kr? Hva er forskjellen fra den gang Stoltenberg la fram og hadde en vurdering rundt det \u2013 alts\u00e5 en forskjell fra 40 mill. kr til 50 mill. kr \u2013 og hvilke konsekvenser ser representanten for de sm\u00e5 lokalavisene rundt omkring i landet n\u00e5r man fortsetter med \u00e5 styrke disse byavisene, som det ble sagt. Jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva er begrunnelsene for \u00e5 \u00f8ke fra 40 mill. kr til 50 mill. kr? Er det nye opplysninger om det? Og hva med konsekvensene for de sm\u00e5 lokalavisene rundt omkring i landet som n\u00e5 endelig kunne f\u00e5tt et l\u00f8ft?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Det var representanten Storberget som fikk meg til \u00e5 ta ordet, for hans innlegg var jo i samme gate som representanten Pollestads. Det er fascinerende n\u00e5r man fra talerstolen etterlyser gjennomf\u00f8ringskraft, samtidig som man b\u00e5de gjennom sp\u00f8rsm\u00e5l og annet som jeg leser om i avisene, er sv\u00e6rt kritisk til at denne regjeringen gj\u00f8r endringer i landbrukspolitikken som faktisk bidrar til forandringer. Jeg kan nevne konsesjonsgrense for kylling som ett eksempel. Vi mangler gjennomf\u00f8ringskraft, blir det sagt, men n\u00e5r vi da gjennomf\u00f8rer endringer som gj\u00f8r at kyllingb\u00f8ndene kan drive p\u00e5 heltid, ja, da: \u2013 Hva er det for noe, da? Jeg var inne p\u00e5 eksportsubsidier. Jeg kan nevne naturskadeerstatningsordningen, en lov som l\u00e5 i skuffen i \u00e5revis f\u00f8r vi kom inn i departementet. Neste \u00e5r skal endringer tre i kraft, og det er veldig bra, for akkurat n\u00e5 opplever b\u00f8nder, bl.a. i Vest-Agder og ikke minst i Rogaland, oversv\u00f8mmelser, som betyr at man m\u00e5 f\u00e5 erstatning. Dette vil bidra til at en f\u00e5r det mer effektivt. Jordbruksoppgj\u00f8ret har jeg ogs\u00e5 v\u00e6rt inne p\u00e5. Vi s\u00e5 tendenser til at representanten Storberget mente at jordbruksoppgj\u00f8ret i 2014 skulle avgj\u00f8res p\u00e5 hans kontor. Det gjorde det ikke, og de endringene og den gjennomf\u00f8ringskraften som vi faktisk fikk til, var han imot. Jeg er litt forbauset over at man ikke kan bestemme seg for hva man egentlig til slutt mener. P\u00e5 den ene siden er det et problem at vi f\u00e5r gjennomf\u00f8rt mye, p\u00e5 den andre siden har vi ikke gjennomf\u00f8ringskraft. Begge disse to tingene kan ikke stemme, s\u00e5 jeg ser fram til at man bestemmer seg snart.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Johan J. Jakobsen hadde et par referansepunkter for \u00e5 gi bistand. Han snakket om solidaritet og menneskeverd, og siden det er 17. mai i morgen, er dette ord jeg selvf\u00f8lgelig fullt ut kan sluttet meg til, og som det er p\u00e5 sin plass \u00e5 si i denne sammenheng. Men han hadde ogs\u00e5 en referanse til Fremskrittspartiet, hvor han tilla oss den holdningen at vi mener at det ikke nytter. Der m\u00e5 jeg si meg uenig med representanten Jakobsen. Poenget til Fremskrittspartiet er at det nytter. Men det som er avgj\u00f8rende, er hva som nytter, og vi har ikke tro p\u00e5 stat til stat-bistand. Det vi har tro p\u00e5, er dette med markedsadgang og handel og stimulering av n\u00e6ringslivet i u-landene. Det som er positivt, og som er et eksempel p\u00e5 at det nytter, er nettopp u-landenes egen holdning p\u00e5 dette punktet, hvor det har skjedd en vesentlig dreining de siste \u00e5rene nettopp i retning av dette med markedsadgang, at det er det som betyr noe, og ikke n\u00f8dvendigvis de voldsomme stat til stat-overf\u00f8ringene som vi opplever i dag. Det er markedsadgang som vil f\u00f8re til resultater i det lange l\u00f8p. Jeg synes representanten Jakobsen hadde mye positivt i sitt innlegg. Jeg synes det var spesielt positivt at han n\u00e5 la vekt p\u00e5 at fem m\u00e5neder, ogs\u00e5 fra Senterpartiets st\u00e5sted, kanskje er et for langt tidsperspektiv n\u00e5r det gjelder situasjonen i Zimbabwe. Han antydet ogs\u00e5 at man kanskje burde revidere dette tidligere, og f\u00f8r Stortinget m\u00f8tes til h\u00f8sten. Jeg synes ogs\u00e5 Johan J. Jakobsens poeng, at \u00e5 gi hjelp til et slikt despotregime nettopp undergraver folks holdning til bistand generelt, var veldig godt, det har jeg brukt flere ganger tidligere i bistandsdebatter, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder Zimbabwe. Jeg vil gjerne avslutte med \u00e5 stille representanten Jakobsen et mer prinsipielt sp\u00f8rsm\u00e5l, i og med at han har v\u00e6rt inne p\u00e5 hvilke kriterier som m\u00e5 gjelde for \u00e5 stoppe bistanden: Hvilke kriterier vil Senterpartiet legge til grunn for \u00e5 stoppe bistanden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret, som var mer direkte knyttet til det jeg spurte om. Jeg er forn\u00f8yd med at statsr\u00e5den vil f\u00f8lge opp bl.a. forhold knyttet til registrering. Det er p\u00e5pekt fra ulike hold at l\u00e6rerne ikke rapporterer voldstilfeller, og at verken skolene eller skoleeierne - i de fleste tilfeller er det kommunene - sp\u00f8r etter slike rapporter. Vi m\u00e5 ikke stille oss slik i forhold til voldsproblemet at vi beg\u00e5r den samme feilen som vi gjennom mange \u00e5r har beg\u00e5tt n\u00e5r det gjelder mobbing, at vi voksne lukker \u00f8ynene og later som om dette ikke foreg\u00e5r. Jeg har til slutt lyst til \u00e5 vise til at alt i 1997 slo faktisk EU alarm om et \u00f8kende voldsproblem i skolen og satte i verk tiltak. S\u00e5 vidt jeg vet, har ogs\u00e5 Norge v\u00e6rt involvert i dette i forbindelse med Connect-programmet. Like fullt vet vi pr. i dag, ut fra de siste registreringer, at voldsproblematikken \u00f8ker. Det gir grunn til bekymring. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den vil se p\u00e5 dette med betydelig kraft.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-01-12"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8yre st\u00e5r selvsagt fritt til \u00e5 \u00f8nske at Statens l\u00e5nekasse skal foreta sin rentefastsetting ut fra et annet og mer markedsbasert system. Men det er i tilfelle en sak som m\u00e5 vedtas av Stortinget, for det er Stortinget som har vedtatt at det skal gj\u00f8res p\u00e5 denne m\u00e5ten. Fordelen i et forbrukerperspektiv er jo at topp og bunn n\u00e5r det gjelder renteniv\u00e5et i L\u00e5nekassen, jevnes ut \u2013 man f\u00e5r del i rentenedgangen, men den kommer litt senere. Det som er forskjellen mellom norske bankkunder og bankkunder i veldig mange andre land, er at langt f\u00e6rre kunder har fastrentel\u00e5n. Det betyr at renteniv\u00e5et i forhold til husholdningenes inntekter og utgifter er mye mer knyttet til svingningene i markedet. Det er derfor vi har tilbudt fastrentel\u00e5n til kundene i Statens l\u00e5nekasse. Man kan da jevne det litt mer ut. Det betyr at man f\u00e5r samme fordel, men bare litt annerledes fordelt. Ellers m\u00e5 jeg jo si at Statens l\u00e5nekasse er en veldig viktig del av den norske utdanningspolitikken. Man f\u00e5r l\u00e5n uten at risiko vurderes.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan opplyse representanten Hagen om at jeg sover rimelig godt om natten \u2013 kanskje ikke de siste nettene, men det har helt andre grunner. Vi sier ikke at vi skal bure noen inne. Vi \u00f8nsker lukkede mottak fordi vi \u00f8nsker at de som kommer til Norge og ikke har identitetspapirer \u2013 de vi ikke aner hvem er \u2013 skal vi kunne ha kontroll over, i hvert fall til vi har klarlagt identiteten deres. Det g\u00e5r, if\u00f8lge personer i politiets utlendingsenhet, en del rundt i Norge som er tikkende bomber. Da b\u00f8r vi ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for det. Representanten var inne p\u00e5 hva som skjer i mottak. Jeg vet veldig godt hva som skjer i mottak i dag. Jeg vet godt hvordan mottakene fungerer rundt omkring i dette landet i dag. Der det ikke er lukkede mottak, har de sikkert de samme utfordringene som en kan f\u00e5 i lukkede mottak. Det som er et faktum: I dag skjer det drap, og det skjer vold \u2013 b\u00e5de mot andre beboere og mot ansatte \u2013 ved asylmottakene. Men det tror jeg kan l\u00f8ses.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har forn\u00f8yelsen av \u00e5 legge fram et representantforslag fra Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken og meg selv om at fiskekvotene skal forbli i lokalsamfunnet og sikre stabil r\u00e5varetilgang for n\u00e6ringslivet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg var i replikken til Marit Nybakk inne p\u00e5 hvordan Stortinget har blitt informert om Regjeringens planer om forlengelse av det norske Irak-bidraget utover januar 2004. Som sagt, SV mener at det i budsjettet burde v\u00e6rt redegjort for p\u00e5 en helt annen og mer presis m\u00e5te at det l\u00e5 inne en bevilgning til videref\u00f8ring av Irak-bidraget i forhold til budsjettet for internasjonale styrker. Det holder alts\u00e5 ikke \u00e5 peke p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l fra Senterpartiet i finanskomiteen. Mener statsr\u00e5den at det er \u00e5 konsultere Stortinget? Det st\u00e5r ikke noe om denne videref\u00f8ringen i budsjettet. Det er interessant at finansieringen av Irak n\u00e5 skjer over forsvarsbudsjettet, og ikke over bistandsbudsjettet. Men dette setter ogs\u00e5 Regjeringens argumentasjon for innev\u00e6rende \u00e5rs finansiering i et litt merkelig lys. Vi har oppfattet at Regjeringen s\u00e5 det som naturlig at det ble bevilget over bistandsbudsjettets n\u00f8dhjelpsbevilgning i \u00e5r, fordi dette var et oppdrag av ren humanit\u00e6r karakter. Dette har vi betvilt. Vi har ogs\u00e5 kritisert at n\u00f8dhjelpsmidler ble brukt. Ligger det en innr\u00f8mmelse fra Regjeringens side i dette? N\u00e5 er det h\u00f8yst usikkert om Norge kan bidra f.eks. i Sudan, noe jeg antar vi vil komme tilbake til og diskutere etter utenriksministerens redegj\u00f8relse. (Presidenten klubber.) Men jeg vil sp\u00f8rre forsvarsministeren: Hvor mye av bevilgningene over kap. 1792 vil i 2004 g\u00e5 til Irak-styrkene? Og hvordan ser forsvarsministeren p\u00e5 mulighetene (presidenten klubber igjen) for \u00e5 kunne \u00f8ke Norges bidrag til fredsoppdrag i Afrika innenfor denne bevilgningen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Nei, jeg vet ikke hvor representanten Skjelstad tar det fra, det m\u00e5 jo v\u00e6re ut fra helt l\u00f8se luften, at jeg har foresl\u00e5tt kvartstillinger og halvstillinger \u2013 p\u00e5 ingen m\u00e5te! Vi har jo den st\u00f8rste klima- og milj\u00f8satsingen som noen har i noe budsjett, og det betyr at vi mener at kommunene selv trenger denne kompetansen, og at man selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 m\u00e5 samarbeide med andre om dette. Det er riktig at det her kreves kompetanse som kommunene ikke har i dag. Men jeg vil ogs\u00e5 si at jeg satt i kommunestyret da disse milj\u00f8r\u00e5dgiverne kom inn i kommunene. Det var et stort l\u00f8ft, og det har v\u00e6rt et stort savn at den kompetansen har blitt fjernet s\u00e5nn at vi liksom har rykket tilbake igjen mange hakk for at kommunene skal kunne ha denne kompetansen. Denne kompetansen m\u00e5 ogs\u00e5 ligge i hele teknisk sektor, den m\u00e5 ligge i ledelsen av kommunen, for hvis ikke klimaarbeidet blir en del av ledelsen ogs\u00e5 i kommunen, s\u00e5 kommer vi ikke til \u00e5 n\u00e5 de klimam\u00e5lene eller klare de klimatilpasningene som vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur me skal gje sentrumspartia rett i at dei er litt flinkare i milj\u00f8politikken enn Arbeidarpartiet har vore n\u00e5r dei har vore i posisjon \u2013 eg kan faktisk gje litt skryt, men ikkje for mykje, for det treng dei ikkje! Det er litt irriterande, synest eg, \u00e5 lesa i Dagsavisen at ein skyldar p\u00e5 Stortinget, at det er Stortingets ansvar at ein ikkje har ein offensiv milj\u00f8politikk. Det synest eg er rimeleg frekt. Eg m\u00e5 be Rise presisera om dette \u00f2g inkluderer SV, at SV \u00f2g har ansvar for at fleire enn Regjeringa ikkje f\u00e5r gjennomslag for sin milj\u00f8politikk. Eg synest det er litt feigt av Regjeringa \u00e5 g\u00e5 ut og skylda p\u00e5 Stortinget. Milj\u00f8politikken er ikkje noka kontantst\u00f8tte for Regjeringa. Det er ikkje ei sak ein st\u00e5r p\u00e5 for, det er ei sak ein salderer med. Det gjer ein i dette budsjettet \u00f2g \u2013 saman med Arbeidarpartiet denne gongen, f\u00f8rre gongen saman med H\u00f8gre og Framstegspartiet. S\u00e5 her synest eg at ein b\u00f8r vera litt rakrygga og seia at ein synest det er viktig \u00e5 vera i posisjon og ikkje n\u00f8dvendigvis \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for det ein meiner er viktig politisk. La meg illustrera med to eksempel at det ikkje berre er Stortingets ansvar. N\u00e5r det gjeld PCB-oppryddinga, er det eit stortingsfleirtal som kritiserer Regjeringa for passivitet. Naturvernforbundet har illustrert at dette er eit kjempeproblem. Me veit at det bl.a. kan ha store konsekvensar for folks helse, og Regjeringa har alts\u00e5 ikkje noka s\u00e6rleg satsing for \u00e5 rydda opp. Det er ein handlingsplan, men her treng ein meir pengar. Det andre eksemplet g\u00e5r p\u00e5 omstilling med omsyn til st\u00f8rre energieffektivitet, som ein heller ikkje gjer. S\u00e5 Regjeringa m\u00e5 ta ansvar for at den ikkje er offensiv n\u00e5r det gjeld milj\u00f8politikken, og det m\u00e5 Lars Rise svara for her.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Det som bekymrer meg, er at departementet \u00e5penbart ikke er offensivt. Denne reformen er det Stortinget som har initiert og f\u00e5tt til, mot Barne- og familiedepartementets \u00f8nske. Jeg m\u00e5 si at dette er defensivt. 6 900 plasser er omtrent halvparten av det Stortinget har vedtatt, og det statsr\u00e5den har forsikret Stortinget om, senest i budsjettet i fjor, skulle bygges. Det \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med er ganske utilstrekkelig. Jeg m\u00e5 si at jeg f\u00e5r en liten mistanke om at barne- og familieministeren og Regjeringen egentlig synes det er fint at utbyggingen ikke holder den takten den skal, fordi trinn 2 i innf\u00f8ringen av makstaksten forutsetter full dekning. Det var Regjeringens m\u00e5te \u00e5 underminere barnehageforliket p\u00e5 sist. Den pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 inn denne formuleringen, og det lyktes den med, for \u00e5 f\u00e5 et enstemmig storting. Hvis det virkelig er s\u00e5nn at departementet ikke mener fullt alvor med utbyggingen, har vi et alvorlig problem, for det er alts\u00e5 et enstemmig storting som \u00f8nsker en utbygging. Min utfordring til barne- og familieministeren er: Det er alts\u00e5 ikke tilstrekkelig \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye med. Skal vi n\u00e5 m\u00e5lene om full dekning, m\u00e5 vi bygge mer enn 16 000 nye plasser framover, og det m\u00e5 vi klare innen utgangen av 2005. Det betyr at jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den n\u00e5 samarbeider med Stortinget for \u00e5 lykkes med denne storstilte satsingen p\u00e5 barnehageutbygging.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-26"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 henstille til saksordf\u00f8reren om \u00e5 dokumentere p\u00e5standen om at ni av ti som g\u00e5r i metadonprogram, har sidemisbruk. Det positive forslaget fra stortingsrepresentant Bjarne H\u00e5kon Hanssen om en liberalisering av inntakskriteriene for medikamentell assistert rehabilitering har f\u00e5tt et heller magert behandlingsresultat i komiteen. Grunnen til dette kan imidlertid v\u00e6re at komiteen venter p\u00e5 rusmelding II, hvor bl.a. kriteriene for medikamentell behandling blir ett av temaene. Det vitner om historiel\u00f8shet n\u00e5r flertallet i sin merknad p\u00e5st\u00e5r at den legemiddelassisterte rehabiliteringen av de narkomane i Norge har foreg\u00e5tt i et h\u00f8yt tempo. Faktum er at Norge har ligget minst ti \u00e5r etter v\u00e5re naboland og land for \u00f8vrig i Vest-Europa n\u00e5r det gjelder medikamentell assistert rehabilitering av narkomane. Vi kom f\u00f8rst i gang i Norge med metadonbehandling i 1994, og da i et sv\u00e6rt lite omfang, med kun 50 pasienter. I dag har vi under medikamentell behandling ca. 1 600 som g\u00e5r p\u00e5 metadon eller Subutex, mens behovet skulle tilsi et sted mellom 4 000 og 5 000. Nei, tempoet for slik behandling har ikke v\u00e6rt h\u00f8yt \u2013 snarere tvert om. Det har v\u00e6rt lavt, og det har tatt veldig lang tid \u00e5 komme dit vi er i dag. Det er etter min vurdering p\u00e5 ingen m\u00e5te langt nok. Inntakskriteriene for opptak til medikamentell assistert behandling er fortsatt de samme som de var i utgangspunktet, dog med en viss nyansering om at man skal ha en helhetsvurdering av pasienten. Dette blir i sv\u00e6rt f\u00e5 tilfeller gjort. Men det har faktisk ligget der hele tiden, og praksis viser at det er veldig f\u00e5 under 25 \u00e5r som f\u00e5r behandling med metadon. Dette er stikk i strid med all medisinsk behandling og kunnskap, hvor man fortrinnsvis skal komme til behandling s\u00e5 raskt som mulig, uansett hvilken lidelse man m\u00e5tte ha. Jeg vil allerede p\u00e5 dette tidspunkt gj\u00f8re klart at Fremskrittspartiet \u00f8nsker et enhetlig statlig ansvar for behandling og rehabilitering, statlig finansiert gjennom helseforetakene. Det som eventuelt kan ligge igjen i kommunene, er det forebyggende arbeid, omsorgsinstitusjoner og ettervern. Ved statlig eneansvar gjennom foretakene b\u00f8r de regionale metadonteamene avvikles, og medisineringen av pasientene m\u00e5 overlates til den enkelte fastlege, slik ordningen n\u00e5 engang er i landet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-01"}
+{"label": "1", "text": "\u00c5 diskutere framtid er krevende, ikke minst n\u00e5r det er en lang framtid, som i dette tilfellet. Det er lett \u00e5 bomme, og det er lett \u00e5 komme med framtidsperspektiver som i ettertid vil vise seg dumme. Men samtidig er det b\u00e5de useri\u00f8st og faktisk i og for seg uunng\u00e5elig ikke i n\u00e5tid \u00e5 forberede seg p\u00e5 framtid. Mitt og SVs utgangspunkt er for det f\u00f8rste at vi, som heldigvis veldig mange andre, har en forelskelse \u2013 eller tiltro er vel et bedre parlamentarisk uttrykk \u2013 til den norske og nordiske samfunnsmodellen, som det r\u00f8d-gr\u00f8nne flertallet her i dag beskriver som en tredelt modell: en \u00f8konomisk modell, en velferdsmodell og en arbeidslivsmodell. For SV og den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringa er ikke dette en hemsko og n\u00e6rmest et problem for Norge framover. Tvert imot, dette har v\u00e6rt, er og vil bli et av v\u00e5re viktigste virkemidler for videre god samfunnsutvikling. Den norske samfunnsmodellen er mer en viktig del av svaret enn en del av problemet, slik store deler av opposisjonen beskriver den som. Jeg syns b\u00e5de meldinga og ikke minst det r\u00f8d-gr\u00f8nne flertallets merknader i innstillinga beskriver dette p\u00e5 en veldig god m\u00e5te. Det er god lesning, og da ikke minst denne balansen, dette samspillet som representanten Knut Storberget s\u00e5 godt presenterte i sitt innlegg, mellom \u00e5 skape for \u00e5 dele og \u00e5 dele for \u00e5 skape. Et utgangspunkt nummer to er at det er viktig \u00e5 se p\u00e5 forholdet mellom privat forbruk og fellesforbruket n\u00e5r vi arbeider med framtidsperspektiver. Begge forbrukstypene er politiske i den forstand at de i stor grad er politisk bestemt. Dette blir trukket fram i meldinga, og det blir trukket fram i innstillinga, men det er en problematikk som jeg syns vi i enda st\u00f8rre grad b\u00f8r fokusere p\u00e5. Representanten Geir-Ketil Hansen har i sine innlegg poengtert dette p\u00e5 en veldig god m\u00e5te. Det tredje og siste utgangspunktet er b\u00e6rekraftig utvikling, og meldinga, som innstillinga, sl\u00e5r enstemmig fast \u2013 og det er prisverdig: \u00abDagens forbruks- og produksjonsm\u00f8nstre er samlet sett ikke b\u00e6rekraftige.\u00bb Men dessverre: Resten av meldinga og innstillinga blir i veldig stor grad knyttet til klimautslippsproblematikk. Det er viktig nok, men det jeg virkelig savner her, er fokusering p\u00e5 den store ressursutfordringa. Jeg har vanskelig for \u00e5 tro at det ressursforbruket som v\u00e5r samfunnsmodell n\u00e6rmest tar for gitt, er et ressursforbruk vi kan ha i 2050 og som verden for \u00f8vrig kan basere seg p\u00e5. S\u00e5 sj\u00f8l om en her legger til grunn et sv\u00e6rt optimistisk ressurssyn, er nok dette det svakeste med meldinga. S\u00e5 m\u00e5 ogs\u00e5 jeg si til slutt at det til dels morer meg, sj\u00f8l om det burde skremme meg, hvor grunnleggende handlingsregeluenige Fremskrittspartiet og H\u00f8yre er, og at Fremskrittspartiet n\u00e6rmest gnir det inn i innstillinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-29"}
+{"label": "1", "text": "Her ligger det jo egentlig ubegrensede muligheter til \u00e5 tenke nytt og annerledes n\u00e5r det gjelder hvordan en kan bidra til \u00e5 \u00f8ke interessen for et samarbeid mellom Norge og Russland. Det er klart at Finnmark, og for s\u00e5 vidt Troms, har et bedre utgangspunkt enn de fleste andre fylker. N\u00e5 skal vi ha en melding om ungdomsskolen. For mange elever i Finnmark og Troms kan kanskje interessen for utviklingen i Russland v\u00e6re en del av det vi tenker p\u00e5 n\u00e5r vi ser for oss hvordan vi skal gj\u00f8re ungdomsskolen mer relevant og mer motiverende. S\u00e5 la oss ta med oss det i de sakene vi n\u00e5 diskuterer p\u00e5 utdanningsomr\u00e5det, for jeg er helt sikker p\u00e5 at veldig mange elever vil kunne utvikle interessen for videre samarbeid med Russland og nysgjerrighet for det russiske samfunnet hvis vi la litt mer til rette for det, s\u00e6rlig der man har lett kontakt med russere og Russland.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Det er godt \u00e5 h\u00f8re at departementet og statsr\u00e5den n\u00e5 tar disse sp\u00f8rsm\u00e5lene alvorlig. Det har nemlig v\u00e6rt en tendens til \u2013 og noen bruker sterkere ord enn det ogs\u00e5 \u2013 at forhandlinger om kontrakter f\u00f8res mens f.eks. fart\u00f8yer er i sj\u00f8en p\u00e5 vei mot mulige oppdrag, og det er jo et d\u00e5rlig utgangspunkt for forhandlinger. For \u00e5 inspirere til villighet hos personell kan naturligvis flere ting gj\u00f8res, og statsr\u00e5den har her antydet at det er ting som er p\u00e5 gang. Kan statsr\u00e5den f.eks. tenke seg et system hvor villighet til kontrakt b\u00f8r karrieremessig honoreres?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-04-21"}
+{"label": "0", "text": "Man skal styrke kulturminnepolitikken, ble det sagt. Det er jeg selvf\u00f8lgelig helt enig i \u2013 det er hele komiteen. Hvis man tar utgangspunkt i de h\u00f8ringene som vi hadde, ville vel n\u00e6rmest samtlige gj\u00f8re det, og samtlige ville styrke den gjennom skatte- og avgiftsfritak n\u00e5r det gjelder fredede bygninger i privat eie, som omfatter ca. 60 pst. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet lytte til de r\u00e5d de f\u00e5r, slik at man f\u00e5r et bredt vern? Jeg m\u00e5 si at jeg er skuffet over Arbeiderpartiet, som sl\u00e5r seg i lag med regjeringspartiene n\u00e5r det gjelder fart\u00f8yvern. Vi har d\u00e5rlig erfaring med regjeringspartiene og fart\u00f8yvern. I budsjettframlegget gj\u00f8r de n\u00e6rmest hva de kan for \u00e5 saldere den posten \u2013 heldigvis fikk vi styrket den. Jeg lurer p\u00e5 hvorfor Arbeiderpartiet sl\u00e5r seg i lag med regjeringspartiene for \u00e5 radere ut fart\u00f8yvernet i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Takk for svaret. Det er riktig at f\u00e5, om noen, har klaget til ESA f\u00f8r n\u00e5r det gjelder bompenger. Men grunnen til at det n\u00e5 foreligger seks klager, og er varslet flere, er at omfanget av bompengebruken har \u00f8kt dramatisk i Norge, og faktisk spesielt under denne regjeringen. Det er ogs\u00e5 slik at ingen av disse bompengefinansierte prosjektene har v\u00e6rt lagt frem til folkeavstemning, slik at det er en direkte kanal fra innbyggerinitiativ som klagerne bruker. Jeg g\u00e5r ut fra at statsr\u00e5den ogs\u00e5 er \u00e5pen for at innbyggerne kan bruke den type kanaler. Men oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let er: Dersom klagerne og innbyggerne f\u00e5r rett, vil da staten bidra mer til de prosjektene som ikke f\u00e5r lov til \u00e5 bruke forh\u00e5ndsinnkreving, og som ikke f\u00e5r lov til \u00e5 kreve betaling fra trafikanter som ikke bruker prosjektet man blir p\u00e5lagt \u00e5 betale for?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "1", "text": "Allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2007 gj\u00f8r vi endringer i den \u00f8konomiske politikken p\u00e5 bakgrunn av det som n\u00e5 er situasjonen. Det er derfor vi har lagt oss p\u00e5 3,8 pst. istedenfor 4 pst., som l\u00e5 til grunn for 2007. Det er f\u00f8rst og fremst fordi 2006 var et bedre \u00e5r enn det vi trodde, og fordi vi selvf\u00f8lgelig f\u00f8lger denne utviklingen veldig n\u00f8ye, som Lars Sponheim er inne p\u00e5. Vi deler synspunktene til Norges Bank i forhold til kapasitetsutnyttelse. Men det som har overrasket oss gjennom mange runder under denne h\u00f8ykonjunkturen, er at kapasitetsgrensen har g\u00e5tt lenger ut enn vi i utgangspunktet skulle tro. Det betyr at vi er mye mer integrert i en internasjonal \u00f8konomi og et internasjonalt arbeidsmarked enn det vi trodde fra f\u00f8r, og at vi har klart \u00e5 f\u00e5 ledig kapasitet inn. Vi vet at den grensen g\u00e5r et eller annet sted, men vi er ikke helt sikre p\u00e5 hvor den er. Det er den balansegangen vi m\u00e5 g\u00e5, for dette er ikke et omr\u00e5de for gambling, men et omr\u00e5de for \u00e5 klare \u00e5 finne ut hvordan vi kan lande mykt og holde lav arbeidsl\u00f8shet s\u00e5 lenge som mulig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Det m\u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5nn at man m\u00e5 v\u00e6re utdannet jurist for \u00e5 forst\u00e5 noe n\u00e5r vi behandler sakene her. Jeg trenger egentlig bare et svar p\u00e5 om barn under 16 \u00e5r vil bli l\u00f8ftet fra 40 til 60 G under behandlingen fra departementet og i lovforslag som senere kommer til Stortinget. Det trenger jeg svar p\u00e5. Representanten fra Arbeiderpartiet var borte i dette med forsvarlig behandling. Ja, helt enig, men s\u00e5 ble det i samme setning sagt at dette er forslag som har ligget i departementet hele tiden \u2013 som har ligget der til vurdering \u2013 og da er det jo ikke noe nytt. Det er mye nyere for oss som ikke har den tilgangen p\u00e5 informasjon og den muligheten til \u00e5 kunne f\u00e5 innblikk i hva som skjer i departementsform, som posisjonspartiene har. At det skal v\u00e6re uforsvarlig behandling, blir da feil.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-07"}
+{"label": "0", "text": "Det var et svar fullt av formaliteter, men der de prinsipielle avklaringene mangler, og det var nettopp gode prinsipielle avklaringer vi trodde vi skulle f\u00e5 med en flertallsregjering. Det skjer da ikke. Statsr\u00e5d Bj\u00f8rn\u00f8y har allerede varslet at det vil stilles krav om CO2-rensing for gasskraftverket p\u00e5 Tjeldbergodden. Det er jo hyggelig at Regjeringen har visjoner, men problemet i dette omr\u00e5det er at hvis en skal ha s\u00e5 firkantede visjoner at man kun skal bygge gasskraftverk med CO2-rensing, vet vi at da vil det ikke bygges gasskraftverk i M\u00f8re og Romsdal p\u00e5 en del \u00e5r enn\u00e5. Tatt i betraktning den kraftsituasjonen en st\u00e5r i, er det ganske tragisk for regionen. Da er det ogs\u00e5 betenkelig at en har strengere rammevilk\u00e5r i Norge enn i EU for nettopp gasskraftverk, tatt i betraktning Arbeiderpartiets tidligere standpunkt i s\u00e5nne saker. Tror Regjeringen at det blir bygd gasskraftverk raskere eller senere hvis en stiller dette kravet om CO2-h\u00e5ndtering, i forhold til ikke \u00e5 ha krav om CO2-h\u00e5ndtering?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har dette sp\u00f8rsm\u00e5let til barne- og familieministeren: \u00abFlere kommuner utviser n\u00e5 stor kreativitet for \u00e5 f\u00e5 plass til flere barn i barnehager. I Bergen foresl\u00e5s det \u00e5 dekke behovet gjennom \u00e5 ta inn flere barn i avdelingene. Det antydes fem ekstra barn i sm\u00e5barnsavdelingene og seks i avdelinger for st\u00f8rre barn. Er statsr\u00e5den enig i at slike tiltak vil underminere m\u00e5let om bedre kvalitet i barnehagene, og hvilke initiativ vil statsr\u00e5den ta for \u00e5 styrke kvalitet og pedagogisk innhold i barnehagene?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-29"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg gjerne ber\u00f8mme representanten Hanekamhaug, for jeg hadde forventet at Fremskrittspartiet kom fra motsatt side i leksedebatten. Slik har jeg ofte oppfattet Fremskrittspartiet f\u00f8r, at dette med krav til lekser var beviset p\u00e5 at vi hadde en skikkelig kunnskapsskole. S\u00e5 jeg synes dette er med p\u00e5 at vi kan f\u00e5 en mer opplyst, kunnskapsrik debatt om lekser. Den honn\u00f8ren vil jeg gjerne gi representanten. S\u00e5 til hvordan vi organiserer dette: Det er riktig at en del skoler planlegger \u00e5 knytte det til SFO, men det er et tilbud til alle barn, ogs\u00e5 dem som ikke vanligvis g\u00e5r i SFO \u2013 s\u00e5 det skal n\u00e5 bredere enn det. At det knyttes til SFO, kan ikke ekskludere barn som ikke g\u00e5r i SFO. Vi vet at det er veldig viktig, f.eks. med tanke p\u00e5 barn med minoritetsbakgrunn, som kanskje vil v\u00e6re noen av dem som trenger dette mest. Vi har en ganske krevende balansegang \u00e5 g\u00e5 n\u00e5r vi skal introdusere dette, fordi vi vet at leksehjelp som blir m\u00e5lrettet ut fra dem som vi vet strever litt p\u00e5 skolen, blir en leksehjelp som ikke fungerer. Men en leksehjelp som f\u00f8rst og fremst appellerer til dem som er flinke p\u00e5 skolen fra f\u00f8r, er ogs\u00e5 en leksehjelp som ikke fungerer. Vi jobber n\u00e5 med hvordan vi skal finne kvaliteten i dette, slik at en n\u00e5r m\u00e5lsettingen. Men utgangspunktet er en l\u00e6rer som gir gode lekser.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-01-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si at jeg blir noe forundret over svaret fra statsr\u00e5den. Jeg hadde forventet \u00e5 f\u00e5 et ja- eller nei-svar p\u00e5 et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er mildt sagt provoserende n\u00e5r man sier at mor ikke skal f\u00f8le ansvar for \u00e5 v\u00e6re hjemme, eller for den saks skyld far. Hvis man reiser rundt og m\u00f8ter disse barna og disse foreldrene, er det et sterkt \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re hjemme sammen med sine barn i slutten av deres levetid. Det er det vi snakker om: i slutten av deres levetid. Det er mor og far selv som har et brennende \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re sammen med sine h\u00e5pefulle i en s\u00e5nn situasjon, samtidig som man kan kombinere det med arbeid. Hvis vi skal vente p\u00e5 Kaasa-utvalget, snakker vi om to \u00e5r. Da er det g\u00e5tt snart fem \u00e5r siden regjeringen begynte med arbeidet. Da er det to alternativer: Enten m\u00e5 foreldrene ut av arbeidslivet og v\u00e6re hjemme uten l\u00f8nn, eller s\u00e5 m\u00e5 man sette barnet p\u00e5 institusjon. Mener virkelig statsr\u00e5den at de to alternativene b\u00e6rer mer preg av et velferdssamfunn enn at foreldrene f\u00e5r mulighet til \u00e5 v\u00e6re hjemme?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-23"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst har jeg lyst til \u00e5 ber\u00f8mme representanten H\u00f8glund i debatten, for jeg synes at han framst\u00e5r langt mer nyansert enn det H\u00f8yres egen talsperson faktisk gj\u00f8r, og stiller mange sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som faktisk virker, i forhold til \u00e5 bygge fred og et sivilt legitimt styre i Irak framover. Det er det grunn til \u00e5 ha. Det er jo noe av problemet. Det er helt opplagt at man trenger b\u00e5de irakiske politistyrker og irakiske milit\u00e6re som har legitimitet i befolkningen. En hovedproblemstilling er: Vil de f\u00e5 det, n\u00e5r alle ser at de s\u00e5 langt kriger side om side med amerikanske soldater, som oppfattes som en okkupasjonsmakt? Og vil de f\u00e5 det under oppl\u00e6ring fra NATO, der USA ogs\u00e5 deltar sterkt sammen med andre NATO-land? Det er det grunn til \u00e5 sette store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved. Derfor tror jeg at den diskusjonen som dreier seg om \u00e5 f\u00e5 inn sikkerhetsstyrker fra ulike muslimske land, er en diskusjon som b\u00f8r g\u00e5 videre. Kan man tenke seg at det er andre som kan l\u00e6re opp irakiske soldater? Det tror jeg er viktig \u00e5 diskutere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Dobbeltkommunikasjon har i sv\u00e6rt stor grad preget den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens utenrikspolitikk siden den overtok for to og et halvt \u00e5r siden. Med et SV i regjering som har programfestet at v\u00e5r viktigste allierte, USA, er den st\u00f8rste trusselen mot verdensfreden, har man \u00e5penbart et stort problem med \u00e5 opptre samlet. Kort tid etter regjeringsskiftet s\u00e5 vi stortingsrepresentanter fra SV demonstrere mot sin egen regjering p\u00e5 plenen foran Stortinget. Vi s\u00e5 det igjen nylig da et enstemmig storting godkjente v\u00e5r tilstedev\u00e6relse i Afghanistan, samtidig som representanter for SV kommuniserte sterk motstand i pressen. Vi ser ogs\u00e5 intern uenighet komme til overflaten i rakettskjoldsaken. Dette er noen av eksemplene som utenriksministeren etterlyste i v\u00e5r forrige ordveksling. Er utenriksministeren komfortabel med en slik uoversiktlig situasjon? Og: Tror utenriksministeren at denne dobbeltkommunikasjonen styrker v\u00e5r anseelse og v\u00e5r innflytelse i forsvarsalliansen NATO eller andre internasjonale fora? Til slutt: Oppfattet jeg utenriksministeren riktig n\u00e5r han n\u00e5 gir opposisjonen i Stortinget skylden for SVs forvirring i utenrikspolitikken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "1", "text": "Utover det som er kommentert fra andre her, har jeg bare \u00e9n kommentar til representanten Hagens innlegg. Jeg er veldig glad for at han allerede n\u00e5 fastsl\u00e5r at vi kommer til \u00e5 vinne valget, n\u00e5r han fastsl\u00e5r at det er statsr\u00e5d Hanssen som skal \u00e5pne bygget primo 2010. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at han fastsl\u00e5r at vi fremdeles har en statsminister som heter Jens Stoltenberg, som da \u00e5penbart ikke skal inviteres til det samme bygget i 2010. Jeg er glad for at Hagen g\u00e5r inn i valgkampen med det utgangspunktet, og h\u00e5per at han f\u00e5r rett!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-18"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 \u00e5rets statsbudsjett er det \u00f8remerket 2,7 mrd. kr til regional- og distriktspolitikk. Holder vi kompensasjonsmidlene for differensiert arbeidsgiveravgift utenom, er bevilgningen p\u00e5 vel 2 mrd. kr. Dette er penger som skal g\u00e5 til bedriftsetablering, lokalt entrepren\u00f8rskap, kvinnesatsing, ungdomssatsing og bosetting i distriktene. Det er de aller viktigste virkemidlene vi har i distrikts- og regionalpolitikken \u2013 \u00f8remerkede og m\u00e5lrettede penger. H\u00f8yre og Fremskrittspartiet foresl\u00e5r i sine alternative budsjettforslag \u00e5 kutte disse midlene i sin helhet for \u00e5 finansiere skattelettelse i st\u00f8rrelsesordenen 12 mrd. kr. Det er distriktene som taper aller mest. Nord-Norge taper hele 588 mill. kr, tr\u00f8ndelagsfylkene 193 mill. kr, Vestlandet 342 mill. og innlandsfylkene 156 mill. N\u00e5r s\u00e5 H\u00f8yre i tillegg foresl\u00e5r \u00e5 kutte 200 mill. kr fr\u00e5 den nasjonale satsingen p\u00e5 innovasjon, redusere overf\u00f8ringene til landbruket med 1,7 mrd. kr, halvere distriktsst\u00f8tten til Posten, framst\u00e5r h\u00f8yrepartienes alternative statsbudsjett som totalt blottet for regional- og distriktsprofil \u2013 direkte distriktsfiendtlig. For Nord-Norges del vil H\u00f8yre \u00f8remerke 200 mill. kr til utvikling av petroleumskompetanse i leverand\u00f8rindustrien. Alt skal styres mot oljesektoren \u2013 mot \u00e5pning av Lofoten, Vester\u00e5len og Senja. S\u00e5 snur partiene ryggen til det \u00f8vrige n\u00e6ringsliv. Gode eksempler p\u00e5 hva disse midlene har bidratt til i Nord-Norge, er RECs industrietablering i Glomfjord og Narvik \u2013 600\u2013700 arbeidsplasser i solindustrien. Utviklingen av H\u00f8gskolen i Bod\u00f8 til Universitetet i Nordland er ogs\u00e5 et eksempel \u2013 en nordnorsk suksesshistorie. Den tunge satsingen som n\u00e5 gj\u00f8res i Nord-Norge p\u00e5 reiseliv, med destinasjonsselskaper i Nordland, Troms og Finnmark og en felles nordnorsk reiselivsmarkedsf\u00f8ring, vil i sin helhet m\u00e5tte avvikles dersom disse partienes budsjettforslag hadde blitt vedtatt. Legger vi til grunn landsdelenes andel av skatteinngangen, vil 34 pst. av den skattelettelsen som foresl\u00e5s her, tilfalle Oslo og Akershus, mens f.eks. 6 pst. tilfaller Nord-Norge. Jeg vet ikke hvor partienes distriktsrepresentanter har v\u00e6rt n\u00e5r disse forslagene er behandlet. Enten har de ikke skj\u00f8nt hva de har v\u00e6rt med p\u00e5, eller s\u00e5 har de sovet sv\u00e6rt tungt i timen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten Hagen sier, tar meldingen opp en del sentrale problemstillinger og setter s\u00f8kelyset p\u00e5 en del utfordringer vi har i innvandrings- og integreringspolitikken i Norge. Hagen nevnte ogs\u00e5 en del positive ting ved meldingen. I meldingen er det ramset opp en del tiltak som regjeringen vil sette i gang, bl.a. tvungen retur. Der st\u00e5r det: \u00abRegjeringen vil styrke arbeidet med nye returavtaler.\u00bb Er representanten Hagen forn\u00f8yd med at vi n\u00e5 skal styrke arbeidet med nye returavtaler? Og er han forn\u00f8yd med de returavtalene som vi har inng\u00e5tt, f.eks. med Somalia?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-20"}
+{"label": "0", "text": "De regionale forskningsfondene f\u00e5r jeg komme tilbake til. Statsr\u00e5den snakket om klima- og energiforskning. Det starter med realfagene. Det starter for s\u00e5 vidt allerede i barneskolen, i ungdomsskolen og i videreg\u00e5ende skole. Dagens offentliggj\u00f8ring av TIMSS-unders\u00f8kelsen viser at kunnskapene til de elevene p\u00e5 videreg\u00e5ende som blir studenter, er fallende \u2013 en trend som har vart i noen \u00e5r. Vi vet at realfagene har stort behov for infrastruktur, og at det vil v\u00e6re viktig for \u00e5 m\u00f8te b\u00e5de energi- og klimautfordringen \u2013 ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 hva vi skal leve av i framtiden. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Vil statsr\u00e5den vurdere \u00e5 \u00f8ke finansieringen til realfagene for nettopp \u00e5 m\u00f8te de store samfunnsutfordringene som statsr\u00e5den selv peker p\u00e5? Det er slik i dag at realfagene kommer veldig d\u00e5rlig ut, f.eks. i forhold til kliniske fag som medisin og farmasi.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "0", "text": "H\u00f8yre er i innstillingen med p\u00e5 et flertallsvedtak som jeg finner oppsiktsvekkende, nemlig innf\u00f8ring av refusjonstak fra folketrygden for allmennleger. Begrunnelsen for vedtaket synes \u00e5 v\u00e6re sterkt vikarierende. Dette understrekes s\u00e6rlig ved at det antas at dette taket vil gi en innsparing for folketrygden p\u00e5 hele 200 mill. kr. Jeg finner vedtaket b\u00e5de som en mistenkeliggj\u00f8ring av legevirksomheten og som praktisk ugjennomf\u00f8rbart. Forutsetter man en innsparing p\u00e5 200 mill. kr, vil det v\u00e6re sv\u00e6rt mange allmennleger som oppn\u00e5r taket tidlig i drifts\u00e5ret. Og hvilken situasjon kommer da pasienten i, s\u00e6rlig hvis vi skulle ha en fastlegeordning p\u00e5 plass? Det forundrer meg virkelig at H\u00f8yre st\u00f8tter dette forslaget, og jeg tillater meg \u00e5 sp\u00f8rre representanten Annelise H\u00f8egh: Hva er grunnen til denne st\u00f8tten? Kan det v\u00e6re at skulle vi f\u00e5 en ordning som dette, vil det praktisk talt umuliggj\u00f8re innf\u00f8ring av fastlegeordningen, og den vet jeg at H\u00f8yre er imot. Hvis det er hensikten, kan jo den hellige middelet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Vi har et helsevesen som er under stadig omstilling, og s\u00e5nn m\u00e5 det v\u00e6re. Det er samfunnsmessige behov som styrer det. Det er faglige endringer, teknologiske endringer, endringer i folks behov. Det gj\u00f8r det s\u00e6rlig viktig at vi som folkevalgte l\u00e6rer av de omstillingsprosessene vi har, b\u00e5de dem som g\u00e5r bra, og dem som ikke g\u00e5r fullt s\u00e5 bra. Jeg mener det er mange gode argumenter for \u00e5 gjennomf\u00f8re en s\u00e5nn ekstern ekspertvurdering som forslagsstillerne her ber om. Vi trenger \u00e5 l\u00e6re av de feilene som er gjort, kanskje ogs\u00e5 av det som har v\u00e6rt bra i hovedstadsprosessen, og ikke minst trenger vi \u00e5 stille oss det som er et grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l i utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Norge: Trenger vi stadig st\u00f8rre enheter, s\u00e5nn som tidens melodi har v\u00e6rt en stund n\u00e5? Hva skal i s\u00e5 fall til for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 lykkes? Er det lurt? Kanskje skal vi tenke helt annerledes. N\u00e5r jeg snakker med og m\u00f8ter folk som jobber ved OUS, pasienter og andre som har erfaringer med sykehuset de siste \u00e5rene, er det en del beskrivelser som g\u00e5r igjen. \u00c9n ting er en struktur som har blitt s\u00e5 stor at det er vanskeligere \u00e5 lede. Det har vi bl.a. sett har gitt resultater ved flere anledninger i form av oppsigelser fra ledere som f\u00f8ler at kommandolinjene blir for lange, at man kjenner hverandre for d\u00e5rlig, og at det er for vanskelig \u00e5 f\u00e5 fram beslutninger og meldinger b\u00e5de oppover og nedover i beslutningshierarkiet. En annen utfordring er fagmilj\u00f8er. Vi skaper st\u00f8rre enheter fordi det er et m\u00e5l med st\u00f8rre, bedre og mer stabile fagmilj\u00f8er. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er om det noen ganger kan bli for stort. En lege beskrev for meg en hverdag ved OUS, der man p\u00e5 operasjonssalen hver dag m\u00f8ter nye ansikter som man ikke har jobbet sammen med f\u00f8r. Det er ingen heldig utvikling og f\u00f8rer ikke til bedre fagmilj\u00f8er. En annen bekymring jeg har knyttet til hovedstadsprosessen, er koblet til veien videre. H\u00f8sten 2015 er det varslet en sykehusplan. Vi vet forel\u00f8pig lite om hva den planen skal inneb\u00e6re, men en del signaler fra helseministeren tyder p\u00e5 at det kan bli en langt mindre konkret plan enn det mange av oss har h\u00e5pet p\u00e5. Men ogs\u00e5 inn i det arbeidet m\u00e5tte det jo gi mening \u00e5 f\u00e5 noe annet enn interne vurderinger av Osloprosessen. Vi \u00f8nsker en ekstern ekspertvurdering, ikke for \u00e5 henge ut noen, men for \u00e5 l\u00e6re og for \u00e5 gi oss mer informasjon, f\u00e5 flere erfaringer inn i arbeidet med den norske sykehusstrukturen. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 inntrykk p\u00e5 meg at Legeforeningen og tillitsvalgte ved OUS ber om det, og sier at de ikke har tilstrekkelig tillit til de prosessene som er satt i gang, eller gjennomf\u00f8rt, for \u00e5 samle erfaring. Jeg synes det er noe oppsiktsvekkende \u00e5 se avstanden mellom det H\u00f8yre og Fremskrittspartiet sier i dag, og det de sa da de var i opposisjon. I 2012 var det godt kjent at det ble satt i gang prosjekter som f.eks. f\u00f8lgeforskningen, som SINTEF har hatt ansvaret for. Likevel krevde H\u00f8yre og Fremskrittspartiet alts\u00e5 eksterne vurderinger. I dag sier man \u2013 nettopp med henvisning til det man visste den gang \u2013 at man ikke trenger det samme. S\u00e5 la jeg merke til at representanten Kj\u00f8naas Kjos avla SV og Senterpartiet en visitt, og da vil jeg si: For det f\u00f8rste har aldri de tidligere regjeringspartiene benektet at det har v\u00e6rt problemer ved OUS. For det andre er det jo slik at noen ganger kommer det som har v\u00e6rt ulike syn i en regjeringskoalisjon, til syne n\u00e5r man ikke lenger sitter i den regjeringen. Det at man iblant ikke f\u00e5r det akkurat slik som man vil, er noe som kanskje ikke burde forbause Fremskrittspartiet og H\u00f8yre s\u00e5 mye \u2013 det er en \u00f8velse de partiene n\u00e5 g\u00e5r igjennom daglig \u2013 og derfor synes jeg harselasen med den forrige regjeringskoalisjonen treffer litt d\u00e5rlig. Det er langt mer oppsiktsvekkende at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet n\u00e5 er helt uenig med seg selv i den utgaven som forel\u00e5 for f\u00e5 m\u00e5neder siden! Og det er verdt \u00e5 minne om at begge partiene har ment dette og n\u00e5 har flertall for \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Det er tydelig at gjennomf\u00f8ringskraften til regjeringspartiene er s\u00e6rlig sterk n\u00e5r det gjelder \u00e5 ombestemme seg, og det legger vi merke til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-22"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg takke for debatten. Dessverre ser vi at resultatet av debatten er at de andre partiene ikke har endret sitt standpunkt. Det viser at n\u00e5r hovedargumentet mot Fremskrittspartiets forslag alltid har v\u00e6rt menneskerettighetene, og n\u00e5r n\u00e5 dommen er tydelig p\u00e5 at bruk av forbud ikke er i strid med menneskerettighetene, vil man komme med ande argumenter. S\u00e5 spurte representanten Eirik Sivertsen meg fra talerstolen om jeg var skuffet over at det var han som m\u00f8tte, og ikke Gahr St\u00f8re. Det m\u00e5 jeg bare v\u00e6re tydelig p\u00e5 at jeg ikke var. Tvert imot syntes jeg faktisk det var bra at det var representanten Eirik Sivertsen og ikke Arbeiderpartiets partileder Jonas Gahr St\u00f8re som m\u00f8tte, for n\u00e5 fikk vi i hvert fall et klart og tydelig svar. Og det svaret vi fikk, var at Arbeiderpartiet ikke st\u00f8tter Fremskrittspartiet. Men jeg m\u00e5 jo si det er litt underlig, all den tid det har v\u00e6rt nevnt i debatten av Arbeiderpartiets integreringsutvalg. De fattet ogs\u00e5 f\u00f8lgende vedtak p\u00e5 landsm\u00f8tet til Arbeiderpartiet: \u00abHeldekkende plagg fungerer i praksis som diskriminering av kvinner\u00bb. Jeg vil anta det er uparlamentarisk, og derfor skal jeg ikke hevde at Arbeiderpartiet er for diskriminering, men allikevel synes jeg det er underlig at man i det ene \u00f8yeblikket kan vedta at noe er diskriminering av kvinner og sterkt kvinneundertrykkende, men i neste omgang \u00f8nsker man ikke \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Men jeg vil anta at om noen \u00e5r vil Arbeiderpartiet st\u00f8tte oss. S\u00e5 vil jeg kort innom representanten Jenny Klinges innlegg, der hun begrunnet det prinsipielt ved \u00e5 avvise et eventuelt forslag. Men hvis problemet \u00f8ker, hvis det er flere som bruker burka, niqab og andre heldekkende plagg, da vil Senterpartiet revurdere sitt syn. Det er veldig spesielt at man skal v\u00e6re veldig prinsipiell hvis det gjelder mange, men hvis det gjelder f\u00e5, skal man ikke bry seg om det. S\u00e5 var det representanten Kirsti Bergst\u00f8, som jeg synes hadde en meget spesiell innledning p\u00e5 sitt innlegg der hun tilbakeviste at v\u00e5re verdier er under press. Er det noe som er tydelig, er det jo at flere av de grunnleggende verdiene samfunnet v\u00e5rt er bygget p\u00e5, i h\u00f8yeste grad er under press. Representanten Bergst\u00f8 stilte ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om Fremskrittspartiets engasjement for innvandrerkvinner, og lurte p\u00e5 hvorfor det kun er innvandrerkvinner vi har engasjement for. Det er for det f\u00f8rste feil, men da kan jeg jo stille sp\u00f8rsm\u00e5let tilbake. Jeg synes det er rart at Sosialistisk Venstrepartis engasjement for likestilling og kvinnerettigheter kun skal begrense seg til etnisk norske kvinner. Jeg tror at vi hadde hatt en helt annen debatt hvis dette ikke hadde v\u00e6rt snakk om innvandrere, hvis dette ikke hadde v\u00e6rt snakk om burka eller niqab. Hadde det v\u00e6rt snakk om finlandshette i det offentlige rom, er jeg rimelig trygg p\u00e5 at Fremskrittspartiet hadde hatt bred st\u00f8tte i denne salen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-17"}
+{"label": "0", "text": "Det er riktig at Fremskrittspartiet har bestemt seg for \u00e5 stemme imot dette bevilgningsforslaget. Som det st\u00e5r i innstillingen, har det sin bakgrunn i at vi egentlig ikke ser noen hensikt i \u00e5 underst\u00f8tte \u00f8konomisk et s\u00e5 stort land som Russland \u2013 et land som har s\u00e5 store og naturlige forutsetninger for \u00e5 klare sin \u00f8konomi selv. Det er et gammelt ordtak som heter at n\u00f8d l\u00e6rer naken kvinne \u00e5 spinne. Russerne selv har i veldig liten grad villet bidra til \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 atomavfall og atomsikkerhet. De har gjentagne ganger lagt byr\u00e5kratiske hindringer i veien for norsk bistand p\u00e5 dette omr\u00e5det. De har unnlatt \u00e5 godkjenne internasjonale traktater, som nettopp tar sikte p\u00e5 \u00e5 avhjelpe disse tingene. De bygger fremdeles kostbare krigsfart\u00f8y og skip. De har ikke f\u00e5tt orden p\u00e5 systemet n\u00e5r det gjelder innkreving av skatter og avgifter. Inntektsfordelingen er vanvittig skjev, den er faktisk verre enn under kommuniststyret. Rike russere sl\u00f8ser med penger og investerer enorme bel\u00f8p i europeiske banker. Det er da ingen grunn til at Norge skal gi \u00f8konomisk bistand til et land som ikke legger to pinner i kors for \u00e5 l\u00f8se disse problemene. Det inneb\u00e6rer jo f\u00f8rst og fremst at russerne fratas den siste rest av ansvarsf\u00f8lelse ved at vestlige land n\u00e5 har p\u00f8st inn nesten ubegrensede midler \u2013 at det p\u00e5 en m\u00e5te er disse landene som har ansvaret for dette, og s\u00e5 kan russerne bruke de sm\u00e5 midlene de for \u00f8vrig har, til mer prestisjebetonte form\u00e5l. S\u00e5 jeg synes det er norsk naivitet som ligger bak forslaget om \u00e5 \u00f8ke denne bevilgningen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Eg m\u00e5 f\u00f8rst seie at livet har l\u00e6rt meg at n\u00e5r ein er fr\u00e5 eit 4\u20135 pst.-parti, skal ein vere uhyre forsiktig med \u00e5 grunngje ting med at alle andre har gjort det, og nok har skj\u00f8nt poenget \u2013 men ok, lat no det liggje. Eg skal ta opp den meir prinsipielle sida av det representanten Rotevatn sa i sitt innlegg, og det eg kunne tenkje meg \u00e5 sp\u00f8rje han om, gjeld doping. S\u00e5 vidt eg veit, iallfall if\u00f8lgje Idrettsforbundet, er det alts\u00e5 s\u00e5nn at alle st\u00f8rre idrettsarrangement som seri\u00f8se arrang\u00f8rar st\u00e5r for i Noreg, skal ha ratifisert WADA-koden \u2013 alts\u00e5 forbundet skal det. Det skal vere innanfor ramma av deira regelverk, elles vert det ikkje noko sykkel-VM eller ungdoms-OL eller kva det skulle vere. Er representanten Rotevatn einig i at det \u00f2g b\u00f8r gjelde dersom vi f\u00e5r profesjonelle boksekampar p\u00e5 eit visst niv\u00e5 i Noreg?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-16"}
+{"label": "1", "text": "Berre for \u00e5 ta eit eksempel p\u00e5 bokf\u00f8ringa: H\u00f8gre brukar jo pengar som er bundne i jordbruksforhandlingane. Er det riktig budsjettpraksis?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Bergensprogrammet beskriver en slags musikalsk samstemmighet i rekkef\u00f8lgen av de prosjektene som inng\u00e5r her. Det er nesten slik at man skulle ha dirigert og sagt \u00e9n, to, tre, s\u00e5 skal byggestart p\u00e5 bybanen og Ringveg vest skje helt parallelt. Og jeg regner med at statsr\u00e5den p\u00e5 samme dag skal sette spaden i jorda for begge prosjektene, for \u00e5 understreke denne musikalske samtidigheten. Min bekymring er at dette blir litt falsk musikk. Hva vil skje med m\u00e5lsettingene i Bergensprogrammet om \u00e5 dempe trafikkveksten, om \u00e5 redusere luftforurensingen og om \u00e5 \u00f8ke kollektivandelene, hvis det er slik at det skj\u00e6rer seg med dirigeringen, og at Ringveg vest ligger der opptil flere \u00e5r f\u00f8r vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass en bybane? Jeg vil gjerne h\u00f8re om samferdselsstatsr\u00e5den har vurdert vedtak om rekkef\u00f8lge, slik at vi kunne v\u00e6rt sikre p\u00e5 at det ikke ble noen stor veiinvestering som forbedret kapasiteten p\u00e5 vei f\u00f8r kollektivalternativet l\u00e5 p\u00e5 plass. Jeg beklager at regjeringsfraksjonen her i Stortinget ikke kunne st\u00e5 bak en slik bestemmelse om rekkef\u00f8lge, men for Bergen og for milj\u00f8et, og ikke minst for \u00e5 bedre luften og for \u00e5 bedre kollektivtransporten, hadde det v\u00e6rt en mer musikalsk tiln\u00e6rming enn den litt poetiske samtidighet som ligger i programmet slik det er i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Det er helt riktig at vi har en utfordring med \u00e5 l\u00f8fte den tekniske tilstanden p\u00e5 bygninger for statlige universiteter og h\u00f8yskoler. Institusjonene har ogs\u00e5 behov for funksjonelle og tilpasningsdyktige lokaler som er bedre tilpasset dagens og framtidens undervisning og forskning. De \u00e5tte selvforvaltende universitetene og vitenskapelige h\u00f8yskolene forvalter en betydelig og sammensatt bygningsmasse. Disse institusjonene har en h\u00f8y andel eldre og verneverdige bygninger. Eldre vernet bygningsmasse er krevende \u00e5 oppgradere til funksjonelle og tidsriktige arealer som svarer til dagens byggtekniske krav, undervisnings- og l\u00e6ringsformer og utvikling i forskningsbehov. Regjeringen har satt i verk tiltak for \u00e5 bedre tilstanden gjennom st\u00f8rre rehabiliteringsprosjekter, og jeg vil f\u00f8lge opp Riksrevisjonens rapport med tiltak p\u00e5 styringssiden. I tillegg vil jeg framheve innsatsen ved institusjonene, som har \u00f8kt betydelig de senere \u00e5rene. Regjeringen har satt i gang flere rehabiliteringsprosjekter som bidrar til \u00e5 bedre tilstanden for sektoren, og flere prosjekter venter p\u00e5 realisering. Rehabilitering av sentrumsbygningene i Karl Johans gate for Universitetet i Oslo er under arbeid, og er et eksempel p\u00e5 omfattende oppgradering og vedlikehold som blir l\u00f8st som et eget byggeprosjekt. Senest i statsbudsjettet 2013 er det ogs\u00e5 vedtatt rehabilitering av Urbygningen ved Universitet for milj\u00f8- og biovitenskap, og jeg har som kjent store ambisjoner for utbygging av universitetsanlegget p\u00e5 \u00c5s. Selvforvaltende institusjoner har \u00f8kt innsatsen p\u00e5 oppgradering og vedlikehold av bygninger betydelig de senere \u00e5rene. Jeg vil trekke fram Universitetet i Oslo, som har en krevende bygningsmasse \u00e5 holde i hevd. Universitetet har de siste \u00e5rene selv gjennomf\u00f8rt omfattende rehabiliteringsarbeider av bygning for Preklinisk odontologi, PO-bygget, p\u00e5 Blindern og av T\u00f8yen hovedg\u00e5rd. Tilsvarende eksempler har vi fra andre selvforvaltende universiteter. Rehabiliteringsarbeidene er finansiert innenfor de eksisterende budsjettrammene. I oppf\u00f8lgingen av Riksrevisjonens rapport vil jeg videre legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 at institusjonene har gode styringsdata, behovsvurderinger og langsiktige vedlikeholdsplaner. Samlet vil dette gi et godt grunnlag for en forbedret eiendomsforvaltning. Disse tiltakene er imidlertid ikke tilstrekkelige for \u00e5 l\u00f8se vedlikeholdsetterslepet. De selvforvaltende institusjonene har ikke nok midler til \u00e5 h\u00e5ndtere alle vedlikeholdsarbeider innenfor eksisterende budsjettrammer. Dersom institusjonene skal bruke mer av budsjettet til vedlikehold og oppgradering, vil det g\u00e5 p\u00e5 bekostning av kjerneaktivitetene utdanning, forskning og formidling. I \u00e5rene som kommer, m\u00e5 det derfor arbeides m\u00e5lrettet for \u00e5 \u00f8ke bevilgningene til dette form\u00e5let for \u00e5 sikre verdibevarende vedlikehold og n\u00f8dvendig oppgradering av bygningene. Jeg er veldig opptatt av \u00e5 prioritere et slikt viktig arbeid, og det m\u00e5 gj\u00f8res i forbindelse med budsjettene i de kommende \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skulle selvf\u00f8lgelig gjerne her og n\u00e5 ha lagt fram en tiltakspakke for Stortinget med alle dens enkeltheter og detaljer \u2013 men den kommer den 26. januar. Vi har varslet den datoen fordi vi fremdeles jobber med hva som skal v\u00e6re innholdet i pakken. Den skal bidra til \u00e5 bekjempe arbeidsl\u00f8sheten, for det er en veldig stor bekymring at folk n\u00e5 g\u00e5r ledig \u2013 det er ressurssl\u00f8sing med den viktigste ressursen vi har, nemlig folk. Tiltak som har betydning for milj\u00f8 og klima, er veldig viktig i den sammenhengen. S\u00e5 jeg h\u00e5per at denne pakken blir s\u00e5 gr\u00f8nn som overhodet mulig. Det er mange ul\u00f8ste oppgaver, f.eks. innen energieffektivisering, som vil bety fornuftige arbeidsplasser samtidig som det peker framover mot lavere utslipp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-07"}
+{"label": "1", "text": "Realiteten er at hvis man mener dette er en riktig sak, kunne man ha vedtatt dette i dag og s\u00e5 kommet med et forslag i tillegg. Det velger man ikke \u00e5 gj\u00f8re. Derfor kommer sp\u00f8rsm\u00e5let om man egentlig har tenkt \u00e5 gj\u00f8re noe med dette feltet i det hele tatt. Jeg vil utfordre statsr\u00e5den igjen. Jeg st\u00e5r her med avtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg har g\u00e5tt gjennom den gang p\u00e5 gang. Det finnes ikke ett punkt i den avtalen som man kan vise til som g\u00e5r inn p\u00e5 dette spesifikke feltet vi n\u00e5 snakker om, og som sier noe om at man skal styrke rettighetene til personer som f\u00e5r mulighet til \u00e5 bosette seg i kommunene, men som ikke har rett eller plikt til norskoppl\u00e6ring eller introduksjonsprogram. Kan statsr\u00e5den vise hvilket punkt i samarbeidsavtalen regjeringen og regjeringspartiene viser til?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har vel hatt noen dueller med statsministeren hvor han ogs\u00e5 har beskyldt Fremskrittspartiet for \u00e5 komme med uansvarlige kutt, s\u00e5 det er vel s\u00e5nn at argumentasjonen tilpasses det debatten handler om. La meg si: Jeg er enig i at vi skal se total\u00f8konomien i en sammenheng. Da handler det ogs\u00e5 om hele tiden \u00e5 ha et kritisk blikk p\u00e5 hvordan man bruker skattebetalernes penger. Da er det gjerne lurt ikke \u00e5 ta noen dumme investeringer for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 manglende investeringer. Et eksempel p\u00e5 det er det som n\u00e5 skjer i forbindelse med Samhandlingsreformen, hvor 70 pst. av landets kommuner mangler tilfredsstillende datautstyr. For \u00e5 im\u00f8tekomme Samhandlingsreformen, som kom litt br\u00e5tt p\u00e5 dem, har man alts\u00e5 m\u00e5ttet g\u00e5 til anskaffelse av faksmaskiner. En sykepleier sa at de n\u00e5 er hundre \u00e5r tilbake i tid, fordi de ogs\u00e5 m\u00e5 bruke personell til \u00e5 st\u00e5 og vokte denne faksmaskinen. Den type innkj\u00f8p og investeringer gj\u00f8r man, til tross for at nye IKT-investeringer vil m\u00e5tte komme. Er det klok \u00f8konomisk politikk? Er det \u00e5 se total\u00f8konomien i en sammenheng?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg h\u00f8rer statsministeren sier at et av tiltakene er \u00e5 \u00f8ke ressursene til domstolene. Da synes jeg det er merkelig at denne regjeringen allerede i \u00e5r kutter 7,5 mill. kr til domstolene og signaliserer at man i 2013 skal kutte ytterligere 32,5 mill. kr. Man skal ta inn de 40 mill. kr som man tverrpolitisk, gjennom et press fra opposisjonen i Stortinget, ga domstolene i 2010 gjennom revidert budsjett og budsjett. Man ser at situasjonen i domstolene n\u00e5 faktisk er verre enn f\u00f8r 2010, da man p\u00e5 dugnad i domstolene og gjennom \u00f8kte bevilgninger fra Stortinget greide \u00e5 ta unna restansene og f\u00e5 ned saksbehandlingstiden. Likevel gj\u00f8r alts\u00e5 regjeringen n\u00e5 det motsatte, kutter 7,5 mill. i \u00e5r, og skal kutte ytterligere 32,5 mill. kr i 2013. Kan statsministeren n\u00e5 berolige domstolene og si at de 7,5 mill. kr som kuttes n\u00e5, kommer tilbake i revidert, og at flere kutt i 2013 er uaktuelt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg bet meg merke i det siste som statsr\u00e5den sa, at han \u00f8nsket \u00e5 inkludere norsk industri. Man har lagt opp et l\u00f8p der K\u00e5rst\u00f8 skal fullskalarenses innen 2012, mens Mongstad skal renses f\u00f8rst i 2014. Industrien selv p\u00e5peker at denne tidshorisonten blir feil dersom norsk industri skal v\u00e6re med som en aktiv konkurrent. Ved at K\u00e5rst\u00f8 blir renset i 2012, vil man subsidiere utenlandsk teknologi og gi den et forsprang. Hvordan henger dette sammen med det statsr\u00e5den sa, at man vil stimulere norsk industri? Det er hyggelig at det skjer p\u00e5 Mongstad i 2014, men det hjelper lite for norsk industri i den globale konkurransen hvis den samme regjering har subsidiert konkurrentene to \u00e5r tidligere. Betyr det at Regjeringen er villig til \u00e5 se p\u00e5 helheten, slik at man faktisk f\u00e5r norsk industri inn b\u00e5de i pilotprosjektutvikling og fullskalarensing? Eller fastholder Regjeringen at 2012 skal gjelde for K\u00e5rst\u00f8, selv om det betyr kun utenlandsk teknologi p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-24"}
+{"label": "1", "text": "Flertallsregjeringen har et annet syn p\u00e5 friskoler enn hva den forrige regjeringen hadde. Vi \u00f8nsker \u00e5 snu en trend fra en vekst i friskoler til en samling av midler i den offentlige skolen. Da vi overtok, l\u00e5 det an til en ukontrollert vekst i friskoleplasser. Dersom alle godkjente skoler og oms\u00f8kte elevplasser i friskoler henholdsvis for h\u00f8sten 2005 og h\u00f8sten 2006 hadde blitt tatt i bruk, ville dette ha representert en \u00f8kning p\u00e5 ca. 6 800 elevplasser, ca. 40 skoler, i frittst\u00e5ende grunnskoler, og ca. 15 000, eller 75 skoler, i frittst\u00e5ende videreg\u00e5ende skoler. \u00d8kningen ville med andre ord ha v\u00e6rt p\u00e5 rundt 50 pst. i grunnskolen og rundt 150 pst. i videreg\u00e5ende skoler dersom alle plasser hadde blitt fylt. Derfor var den n\u00f8dvendig med en politisk kursendring. Den midlertidige loven vil medf\u00f8re en frystilstand fram til en permanent lov, som vil bli fremmet h\u00f8sten 2006. Av de 15 000 plassene i videreg\u00e5ende skole var nesten alle skoler som John Bauer, Akademiet og Sonans, som ikke representerer noe pedagogisk eller religi\u00f8st alternativ til den offentlige skolen. I all hovedsak har de s\u00f8kt om plasser p\u00e5 allmennfaglige studieretninger i de ulike bysentrene vi har. Det offentlige hadde dermed hatt ansvaret for dyrere tilbud og skoler i distriktene, og det hadde medf\u00f8rt mange nedlagte offentlige skoler. Dette er ikke i tr\u00e5d med Regjeringens syn. Regjeringens politiske plattform er tydelig i synet p\u00e5 friskoler. Dette er den politiske bakgrunnen for det forslaget Regjeringen om kort tid vil legge fram for Stortinget. Regjeringens oppfatning er at det er Stortinget til enhver tid som avgj\u00f8r landets skolepolitikk \u2013 det er grunnleggende for ethvert demokrati. Regjeringens beslutning om \u00e5 legge et forslag om lovendring fram for Stortinget kom tidlig \u2013 f\u00f8r skolene har innrettet seg i s\u00e6rlig grad. Beslutningen ber\u00f8rer i liten grad elever og foreldre. P\u00e5 ethvert samfunnsomr\u00e5de er det slik at politiske beslutninger av folkevalgte organ f\u00f8rer til at noen f\u00e5r spilte kostnader som en f\u00f8lge av at de har innrettet seg etter rammebetingelser som viste seg \u00e5 bli endret. Jeg sl\u00e5r derfor fast at den framgangsm\u00e5te som er valgt, er rimelig. Den politiske kursendringen burde heller ikke komme som noen overraskelse p\u00e5 noen. De tre regjeringspartiene \u00f8nsker et sterkt offentlig skoleverk. Soria Moria-erkl\u00e6ringen underst\u00f8tter dette. Det kan ikke ha v\u00e6rt uventet at Regjeringen \u00f8nsket et skifte i skolepolitikken, heller ikke at Stortinget kan komme til \u00e5 \u00f8nske endringer i skolepolitikken n\u00e5r det politiske flertallet endres. Den forrige regjering og det forrige storting endret skolepolitikken i samsvar med sin politikk \u2013 og tillot etablering av en rekke friskoler, s\u00e5gar etter at den hadde tapt valget. Det ble godkjent 5 000 skoleplasser etter at Bondevik tapte valget og etter skolestart, mens den nye regjeringen forhandlet fram sin politiske plattform p\u00e5 Soria Moria. Til slutt vil jeg vise til at den politiske kursendringen selvsagt ikke er foretatt uten et grundig juridisk forarbeid. Jeg bad derfor lovavdelingen i Justisdepartementet om \u00e5 utrede om det vil v\u00e6re i strid med Grunnloven \u00a7 97 ved lov \u00e5 gripe inn i allerede gitte tillatelser til drift av friskoler uten at det gis erstatning for eventuelt \u00f8konomisk tap som f\u00f8lge av lovendringen. Svaret var entydig: Lovavdelingen fant det klart at det ikke var i strid med Grunnloven \u00a7 97 gjennom lov \u00e5 gripe inn i tillatelser til drift av friskole i tilfeller der virksomheten ikke er startet opp. Denne uttalelsen ble presentert p\u00e5 departementets hjemmeside og er selvf\u00f8lgelig tilgjengelig for Stortinget. Jeg mener ut fra dette \u00e5 kunne vise at den framgangsm\u00e5te som er valgt, er god, og heller ikke kan ha kommet som en overraskelse p\u00e5 noen. Framgangsm\u00e5ten inneb\u00e6rer heller ingen tilbakevirkning i strid med Grunnloven. Jeg vil vise til at befolkningen i valg har gitt denne regjeringen et mandat. Regjeringspartienes politikk g\u00e5r klart fram av Soria Moria-erkl\u00e6ringen og ogs\u00e5 av den politiske debatten f\u00f8r valget. Dermed mener jeg \u00e5 kunne sl\u00e5 fast at Regjeringen i denne saken har opptr\u00e5dt som en forutsigbar demokratisk akt\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-15"}
+{"label": "1", "text": "Av og til lurer man p\u00e5 om man har h\u00f8rt riktig. N\u00e5r representanten Arne Lyngstad sier at problemene i Kirkens \u00f8konomi skyldes en systemkrise, kan han ikke riktig ha forst\u00e5tt hva som er \u00e5rsaken til at mange kirker i dag m\u00e5 stenges p\u00e5 grunn av at man ikke har r\u00e5d til \u00e5 holde kirken \u00e5pen. Dette er et resultat av den budsjettering som Stortinget gj\u00f8r. Dette er et resultat av den sultef\u00f4ring som Stortinget har st\u00e5tt for overfor kommunesektoren. Det er hovedsakelig kommunesektoren som finansierer Kirken. Vi bruker n\u00e5 over 2 milliarder kr til Den norske kirke, og det aller meste av dette kommer over kommunale budsjetter, over rammebudsjetter til kommunesektoren. S\u00e5 det at Kirken opplever \u00f8konomisk krise, er et resultat av at kommunesektoren opplever krise, og det er et resultat av flertallets vedtak her i Stortinget. S\u00e5 \u00e6rlig burde representanten Arne Lyngstad v\u00e6re at man tar ansvaret for den situasjonen som har oppst\u00e5tt for Den norske kirke, p\u00e5 den m\u00e5ten at en n\u00e5 er i ferd med \u00e5 stenge kirkene, for man har ikke r\u00e5d til \u00e5 holde dem \u00e5pne. Det er visse saker som n\u00e5r et historisk punkt der det bare finnes ett svar. Forholdet kirke-stat er en slik sak. Vi har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et religi\u00f8st homogent samfunn til \u00e5 bli et pluralistisk samfunn der ulike tros- og livssyn lever side om side. Noen gamle institusjoner har overlevd seg selv. Statskirken er en slik institusjon. Det at 85\u00a0pst. av det norske folk er medlemmer, er ikke noe argument for \u00e5 opprettholde en institusjon som mindretallet opplever som \u00e5 gi ett livssyn forrang framfor andre. Kirken har tort \u00e5 ta dette innover seg. Et flertall i Bakkevig-utvalget, som Kirker\u00e5det oppnevnte, konkluderte med at det er behov for \u00e5 endre relasjonene mellom staten og Kirken. Saken har v\u00e6rt til h\u00f8ring i Kirkens organer. Forholdsvis mange av menighetsr\u00e5dene st\u00f8tter flertallet i Bakkevig-utvalget, og det er grunn til \u00e5 gi ros til Kirken for dette. Det er statskirken som skal gi fra seg privilegier. Det er ikke ofte at de som har fordeler, foresl\u00e5r \u00e5 gi disse fra seg. Et demokratis styrke kjennetegnes f\u00f8rst og fremst ved dets m\u00e5te \u00e5 behandle mindretallet p\u00e5. Det er ikke statskirken som prim\u00e6rt trenger \u00e5 l\u00f8srives fra staten. Kirken har gjennom den nye r\u00e5dsstrukturen f\u00e5tt stor grad av frihet til \u00e5 avgj\u00f8re saker som gjelder indre anliggender. Det er f\u00f8rst og fremst hensynet til mindretallet og selve statskirken, som den anakronismen den er, som m\u00e5 endres. Dette blir en viktig sak i \u00e5rene framover. Det er Stortinget som til slutt skal endre Grunnloven n\u00e5r den tid kommer. Det er derfor viktig \u00e5 holde g\u00e5ende en l\u00f8pende debatt fram til dette skillet, og det er viktig at vi klarer \u00e5 mobilisere et folkelig engasjement rundt denne saken, at folk tar del, og at folk engasjerer seg. Det er ogs\u00e5 viktig at s\u00e5 mange som mulig f\u00e5r et eierforhold til den prosessen som n\u00e5 skal starte opp. Derfor burde Stortinget ta et st\u00f8rre ansvar. Det kunne vi ha gjort ved \u00e5 oppnevne deler av kommisjonen og ved \u00e5 fastsette mandatet. Jeg er ikke sikker p\u00e5 at Regjeringen vil sikre den bredden som en slik kommisjon m\u00e5 ha. Vi har jo en statsr\u00e5d som tidligere har gitt uttrykk for at det kanskje ikke er behov for at minoritetsgruppene er med i en s\u00e5nn kommisjon, og har g\u00e5tt tilbake p\u00e5 dette. Men det var utsagn som kom ganske tidlig. Og jeg er ikke sikker p\u00e5 om statsr\u00e5den helt har f\u00e5tt med seg omfanget og konsekvensene av denne saken. Dette er alts\u00e5 ikke bare en sak for Kirken, det er snarere slik at det kanskje aller mest er en sak for dem som ikke er medlem av Kirken. Jeg beklager at det ikke ble flertall for v\u00e5rt forslag om at Stortinget skulle ta et grep, ikke for \u00e5 overpr\u00f8ve statsr\u00e5den, men for nettopp \u00e5 sikre bredden i et s\u00e5nt mandat, og, ikke minst, for at Stortinget kan f\u00e5 et eierforhold til det som n\u00e5 skal skje. Dette blir en sak som noen andre tar fatt i, noen andre jobber med, noen andre utreder. Dette kunne blitt en sak der Stortinget hadde f\u00e5tt et direkte eierforhold ved at det var med p\u00e5 \u00e5 oppnevne en kommisjon, og dermed var med p\u00e5 \u00e5 sikre den l\u00f8pende debatten som vi n\u00e5 skal ha framover, og som vil og m\u00e5 ende med at stat og kirke skiller lag. Det er langt fram, men jeg f\u00f8ler meg rimelig sikker p\u00e5 at konklusjonen er gitt. Jeg tar opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til utviklingsministeren, og f\u00e5 lov til \u00e5 komme litt tilbake til Uganda. Storbritannia har nylig kunngjort kutt i stat-til-stat-bistanden til Uganda p\u00e5 grunn av manglende demokratiske reformer og en generell bekymring for utviklingen i landet, og man fors\u00f8ker gjennom kutt i bistanden \u00e5 legge et press. Deler statsr\u00e5den Storbritannias bekymring for den demokratiske utviklingen, og vil statsr\u00e5den f\u00f8lge opp med \u00e5 holde tilbake deler av den norske bistanden til Uganda for \u00e5 bidra til et koordinert internasjonalt press overfor myndighetene i Uganda?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Statsministeren uttrykte i sin tiltredelseserkl\u00e6ring at Regjeringen vil satse aktivt p\u00e5 utvikling av bioteknologi. Norge skal, if\u00f8lge statsministeren, ikke stille seg utenfor den teknologiske revolusjonen. Regjeringen vil vurdere EUs patentdirektiv p\u00e5 den bakgrunn, uttrykte statsministeren. Det er interessante formuleringer fra statsministerens side, og de har ikke uten grunn f\u00e5tt stor plass i dagens debatt. I innstillingen til St.meld. nr. 8 og St.meld. nr. 36 for 1990-91 om bioteknologi skrev flertallet \u2013 som Arbeiderpartiet var en del av \u2013 f\u00f8lgende om patent p\u00e5 liv: \u00abFlertallet viser til at den n\u00e5v\u00e6rende patentlov ikke gir anledning til \u00e5 meddele patent p\u00e5 dyreraser eller plantesorter, noe som i Norge oppfattes og praktiseres som et generelt forbud mot patentering av dyr, planter og differensierende dyre- og planteceller. Flertallet er enig med departementet i at det ikke m\u00e5 skje endringer i denne situasjonen, og at det heller ikke skal v\u00e6re adgang til \u00e5 ta patent p\u00e5 naturlig forekommende materiale.\u00bb Med naturlig forekommende materiale menes her gen av celler og vev. Videre uttrykte man i innstillingen \u2013 Arbeiderpartiet var en del av flertallet \u2013 f\u00f8lgende: \u00abFlertallet har merket seg at Regjeringen stiller seg negativ til den internasjonale utviklingen som g\u00e5r i retning av \u00e5 tillate patent p\u00e5 naturlig forekommende mikroorganismer og naturlig forekommende materiale, og er enig i Regjeringens vurderinger p\u00e5 dette punkt.\u00bb Videre i samme innstilling \u2013 Arbeiderpartiet var en del av flertallet: \u00abFlertallet mener det er viktig at Regjeringen i internasjonal sammenheng arbeider for patentrettslige ordninger i tr\u00e5d med sitt hovedsyn, og for at det tas tilb\u00f8rlig hensyn til u-landenes behov og interesser n\u00e5r det gjelder de ordninger som blir etablert.\u00bb Den regjeringen man kommenterer i innstillingen, er Harlem Brundtland-regjeringen. Det Harlem Brundtland-regjeringen gjorde i St.meld. nr. 36, som var en tilleggsmelding om bioteknologi, var \u00e5 stramme inn i forhold til Syse-regjeringen nettopp p\u00e5 de punkter der Stoltenberg-regjeringen n\u00e5 flagger liberalisering. Det man gir klart uttrykk for, er at man skal ta nasjonale hensyn, og at man ikke skal g\u00e5 i retning av en liberalisering. Det er interessant \u00e5 se hvordan L\u00e6geforeningen har m\u00f8tt denne saken. I det siste Tidsskrift for Den norske l\u00e6geforening, nr. 7, uttrykker presidenten at en av forklaringene p\u00e5 hvorfor man i EU i dette tilfellet g\u00e5r i retning av patent p\u00e5 liv, kan v\u00e6re at slike prosesser i EU-byr\u00e5kratiet er mer utilgjengelige for omverdenen. S\u00e5 gir man uttrykk for at n\u00e5r L\u00e6geforeningen har tatt kontakt med sine s\u00f8sterforeninger i Europa, f\u00e5r man dem p\u00e5 sin side, og s\u00e5 oppn\u00e5r man de samme reaksjonene der. Hvorfor skal ikke den norske regjeringen spille en n\u00f8kkelrolle i forhold til \u00e5 hindre denne utviklingen, hvis man skal v\u00e6re visjon\u00e6r og framtidsrettet, i stedet for \u2013 unnskyld, det er kanskje uparlamentarisk \u2013 \u00e5 dilte etter en utvikling i Europa som en rekke forskere n\u00e5 advarer mot?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Som jeg sa i mitt innlegg, og som det for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 st\u00e5r i merknadene, \u00f8nsker Fremskrittspartiet at staten skal selge seg ned til 1/3 av aksjene i Statoil. Vi \u00f8nsker ikke en full privatisering av selskapet, som representanten Rahm her hevder. I mitt innlegg understreket jeg nettopp at 1/3 av aksjeposten hos staten vil hindre uheldige vedtektsendringer i selskapet. S\u00e5 stilte representanten Rahm sp\u00f8rsm\u00e5l om mitt syn p\u00e5 hvordan vi skal forvalte nasjonalformuen. Det var jo nettopp det jeg i mitt innlegg fors\u00f8kte \u00e5 gi uttrykk for n\u00e5r jeg tok avstand fra de partiene som \u00f8nsker \u00e5 selge v\u00e5rt \u00abarves\u00f8lv\u00bb p\u00e5 billigsalg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-04-26"}
+{"label": "1", "text": "Venstre var tydeligvis forn\u00f8yd med det meste i dette budsjettet \u2013 ogs\u00e5 markedsstyrt rente. Selv om de kanskje innerst inne \u00f8nsket en politisk styrt, virket det som om de var forn\u00f8yd med det aller meste. Jeg er enig med Helene Falch Fladmark i at n\u00e5r det gjelder h\u00f8yere utdanning, er det vel h\u00f8gskoler og universiteter som har kommet best ut i dette budsjettet. Der er det vel kuttet lite, i den grad vi kan snakke om kutt \u2013 kanskje ikke kutt i det hele tatt i forhold til innev\u00e6rende budsjett \u2013 og realniv\u00e5et er vel omtrent opprettholdt. Det omr\u00e5det som helt klart er blitt taperen \u2013 og det vil jeg gjerne ha Venstres syn p\u00e5 \u2013 er jo grunnskolen og den videreg\u00e5ende skole. Det er et faktum at i forhold til det budsjettet som Regjeringen la fram, er det her et kutt p\u00e5 godt over 300\u00a0mill. kr. De kuttene g\u00e5r p\u00e5 kvalitetstiltak i skolen, p\u00e5 skolefritidsordningen, og det kuttes ut bevilgninger til undervisningsmateriell p\u00e5 50\u00a0mill. kr. En bevilgning som Stortinget tidligere har sagt skal g\u00e5 over tre \u00e5r med 50\u00a0mill.\u00a0kr hvert \u00e5r, er n\u00e5 nullet ut i samarbeid med H\u00f8yre. N\u00e5r det gjelder tiltak som g\u00e5r p\u00e5 etterutdanning og videreutdanning, er realniv\u00e5et opprettholdt \u2013 muligens. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Venstre blir derfor: Syns Venstre at det \u00e5 ramme den kommunale sektor, er en riktig m\u00e5te \u00e5 kutte p\u00e5? Er det en riktig m\u00e5te \u00e5 prioritere p\u00e5, \u00e5 redusere bevilgningene til den offentlige skolen \u2013 den offentlige grunnskolen og den offentlige videreg\u00e5ende skole \u2013 og opprettholde bevilgningene til privatskole? Er det en prioritering som Venstre kan forsvare overfor sine kommunalpolitikere?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Dette dreier seg ikke om ikke \u00e5 ville, for det er ingen tvil om at man trenger en forbindelse mellom Ryfylke, Sandnes, Stavanger og J\u00e6ren. Det vil fremme n\u00e6ringsliv, vekst og bosetting, s\u00e5 det er ingen tvil om at dette er et veldig viktig prosjekt. Det er heller ingen tvil om at det er et av v\u00e5re st\u00f8rste veiprosjekt. Da kan man jo undres over at man \u2013 n\u00e5r dette er et av v\u00e5re st\u00f8rste og viktigste veiprosjekt \u2013 faktisk ikke h\u00f8rer p\u00e5 sin egen kvalitetssikring av prosjektet. Vi opplever at statsr\u00e5den st\u00e5r og smiler av sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor man ikke f\u00f8lger opp den kvalitetssikringsrapporten som ligger p\u00e5 bordet. Vi opplever ogs\u00e5 at store deler av vedlikeholdet av tunnelen er borte fra hele meldingen. N\u00e5r vi vet at en forsiktig prognose tilsier at vi p\u00e5 20 \u00e5r vil ha et vedlikehold p\u00e5 i hvert fall 2,5 \u2013 kanskje 3 \u2013 mrd. kr, er det penger vi snakker om. Det er ikke sm\u00e5mynter i lomma. Det Fremskrittspartiet \u00f8nsker, er faktisk \u00e5 ha et f\u00f8re-var-prinsipp. Vi har mye \u00e5 l\u00e6re av mange prosjekter i Norge n\u00e5r det gjelder veiutbygging. Oslofjordtunnelen er et godt eksempel \u2013 det er vel n\u00e6r sagt knapt et d\u00f8gn uten at det er en bil som har et stort problem der. Ja, prosjektet er viktig og b\u00f8r gjennomf\u00f8res, men ikke med den l\u00f8sningen som foreligger i dag. Det er forunderlig \u00e5 se at man i dette tilfellet kan fravike fra veinormene, men hvis man begynner \u00e5 snakke om sikkerhet p\u00e5 andre utbygginger, er det faktisk den eksisterende \u00c5DT-en man skal forholde seg til. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at jeg opplever det som litt s\u00e6rt n\u00e5r representanten Halleraker begynner \u00e5 sammenligne Fremskrittspartiets holdninger n\u00e5r det gjelder kvalitetsrapporter; sammenligner Ryfastprosjektet med ub\u00e5ten p\u00e5 utsiden av Fedje. Det var ikke en veldig god sammenligning, var det vel?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-12"}
+{"label": "0", "text": "De som fulgte med i v\u00e5rt alternative budsjett for 2008, tror jeg fikk med seg at vi hadde en bel\u00f8nningspakke - uten pisk, en ren gulrotpakke - til de tre store byene p\u00e5 100 mill. kr. Jeg tror Fremskrittspartiets fraksjon, som har levert en ganske grundig merknad og et ganske omfattende forslag, er klar over hva denne saken faktisk gjelder. Det denne saken som vi behandler i dag, faktisk gjelder, er norgeshistoriens st\u00f8rste bompengepakke. Det er norgeshistoriens st\u00f8rste pakke, der staten fornekter sitt ansvar for \u00e5 bygge statlig infrastruktur i Norge og serverer norgeshistoriens st\u00f8rste regning direkte til innbyggerne og til bilistene. Det har Fremskrittspartiet f\u00e5tt med seg, og det er Fremskrittspartiet imot. Vi gj\u00f8r fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne en annen l\u00f8sning p\u00e5 finansieringsbiten. Vi \u00f8nsker statlig finansiering, og n\u00e5r et flertall presser gjennom bruk av bompenger, \u00f8nsker vi gjennom stortingsvedtak garantier for bilistene for at staten faktisk betaler det staten faktisk er forpliktet til \u00e5 betale.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne stille statsr\u00e5den et sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet til generalmajor Leif Sverre Ros\u00e9n. I h\u00f8ringen kom det frem at Forsvaret mente han var forn\u00f8yd med den avtalen som ble undertegnet mellom 2. og 6. juli. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra meg om han var forn\u00f8yd, svarer han f\u00f8lgende: \u00abNei, det er klart. Alts\u00e5, vi er mennesker. Og jeg skal leve videre i et lokalsamfunn, jeg skal g\u00e5 med rak rygg. Med et slikt papir, hvor det st\u00e5r at jeg har f\u00e5tt sparken, hvordan tror dere det er \u00e5 takle det? Du f\u00f8ler at du m\u00e5 g\u00e5 og se ned i bakken n\u00e5r du g\u00e5r i butikken.\u00bb Det er alts\u00e5 slik generalmajoren, som har tjent Forsvaret gjennom et langt liv og gjort sitt beste for \u00e5 si fra om mangelfull sanitet i Forsvaret, f\u00f8lte det \u00e5 f\u00e5 den avtalen. Synes statsr\u00e5den det er p\u00e5 sin plass med en aldri s\u00e5 liten unnskyldning for behandlingen av generalmajoren?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-08"}
+{"label": "1", "text": "Eg kan ikkje svare for korfor det har tatt fire \u00e5r. Men s\u00e5 vidt eg veit, er vi fortsatt det f\u00f8rste landet som faktisk ratifiserer, s\u00e5 den effekten vi f\u00f8rst og fremst vil ha n\u00e5 framover, er \u00e5 bidra til at det kan kome raskt p\u00e5 plass, og vise at eitt land g\u00e5r f\u00f8re. Det er fleire andre land som \u00f2g n\u00e5 er heilt i l\u00f8ypa \u2013 omtrent samtidig med oss p\u00e5 det. Men eg har ikkje oversyn over det fulle arbeidet i dei \u00e5ra.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg ser at fiskeri- og kystministeren regner med at hun kan bli st\u00e5ende, og det er helt korrekt, det kan statsr\u00e5den. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l relaterer seg til et oppslag i Fiskeribladet Fiskaren av onsdag 29. mai 2013, der styremedlem i Nettverk fjord- og kystkommuner Kjetil Hestad, ordf\u00f8rer i Tysnes og s\u00e5 vidt jeg vet ogs\u00e5 tidligere ansatt i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, uttaler seg i forbindelse med areal til framtidig produksjon av laks langs kysten. Som kjent er det stor ettersp\u00f8rsel, heldigvis, etter norsk laks og \u00f8rret. Vi produserer gode produkter \u2013 de er konkurransedyktige p\u00e5 pris og ikke minst p\u00e5 kvalitet. Vi har ogs\u00e5 en m\u00e5lsetting om \u00e5 \u00f8ke produksjonen betydelig. Hvis vi skal f\u00e5 det til, er vi ogs\u00e5 avhengige av \u00e5 f\u00e5 tilgang til mer areal, og da m\u00e5 man ha kommunene med p\u00e5 laget. Fremskrittspartiet har i en \u00e5rrekke foresl\u00e5tt bl.a. at vederlag for oppdrettskonsesjoner skal tilfalle kommunene, og ikke stat og fylke. I sj\u00f8matmeldingen har n\u00e5 ogs\u00e5 regjeringen kommet til den konklusjon at man i hvert fall skal se litt mer p\u00e5 det, men man har ikke konkludert med st\u00f8rrelsen p\u00e5 det. Det regner jeg med at statsr\u00e5den raskt gj\u00f8r, i forbindelse med budsjettet f.eks. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den gjelder utspillet fra denne organisasjonen om at arealavgiften skal g\u00e5 til avkorting i inntektsskatten, eller selskapsskatten, slik at n\u00e6ringen ikke skal betale mer, men at staten skal sitte igjen med litt mindre av inntektene, som da skal tilfalle kommunene som et vederlag. Er dette noe som statsr\u00e5den er villig til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5, eller st\u00e5r hun fast ved at NFFKs utspill er beklagelig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-05"}
+{"label": "0", "text": "I Soria Moria-erkl\u00e6ringen st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u00abVi vil at den landsdekkende s\u00e5kornordningen knyttet til universitetet ogs\u00e5 b\u00f8r omfatte Universitetet i Troms\u00f8.\u00bb Det vil man ikke n\u00e5 n\u00e5r man legger fram denne proposisjonen her. Jeg vil gjerne stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor man ikke vil gj\u00f8re det, og hvor mange andre punkter i Soria Moria-erkl\u00e6ringen man ikke har tenkt \u00e5 f\u00f8lge opp. N\u00e5 vet jeg at statsr\u00e5den bare har ett minutt til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, og det kan kanskje v\u00e6re litt kort tid til \u00e5 redegj\u00f8re for det man ikke har tenkt \u00e5 oppfylle i Soria Moria-erkl\u00e6ringen, men det g\u00e5r an \u00e5 be om mer tid hvis man har noe mer man \u00f8nsker \u00e5 si. Jeg savnet egentlig en god begrunnelse for hvorfor man med denne ordningen ikke kan investere utenfor distriktspolitiske virkeomr\u00e5der. S\u00e5 om ikke statsr\u00e5den f\u00e5r tid nok, ber jeg om at han tegner seg p\u00e5 nytt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal oppklare en \u00e5penbar feil som statsr\u00e5den kom med i sitt svar p\u00e5 min replikk i stad. Statsr\u00e5den sa at Fremskrittspartiets forslag til nedsalg i forbindelse med eierskapsmeldingen ville f\u00f8re til at disse bedriftene ville flytte hovedkontor, forskning osv. ut av landet. Da m\u00e5 jeg si at statsr\u00e5den f\u00f8lger d\u00e5rlig med, for Fremskrittspartiet har aldri foresl\u00e5tt at vi skulle selge oss helt ut av disse bedriftene, men vi mener at staten b\u00f8r kunne ha en lavere eierandel i disse bedriftene, selv om man da ogs\u00e5 vil ha en kontrollerende eierandel. Det viktige m\u00e5 v\u00e6re at staten har en eierandel som gj\u00f8r at vi kan si fra n\u00e5r det er behov for det, ikke at staten skal eie mest mulig. Hvis statsr\u00e5den er redd for at det ikke finnes private eiermilj\u00f8er i Norge som kan kj\u00f8pe st\u00f8rre aksjeposter, b\u00f8r statsr\u00e5den og Regjeringen gj\u00f8re mye mer for \u00e5 sikre at vi f\u00e5r den typen eiermilj\u00f8er privat i Norge. Det g\u00e5r p\u00e5 formuesskatt, vi har rederin\u00e6ringen \u2013 som er en kapitalsterk n\u00e6ring, men hvor Regjeringen n\u00e5 inndrar store deler av egenkapitalen \u2013 og det er ogs\u00e5 milj\u00f8er som kunne ha kj\u00f8pt st\u00f8rre aksjeposter i andre n\u00e6ringer og bedrifter. Jeg regner med at fra n\u00e5 av kommer ikke statsr\u00e5den med den typen retorikk mot Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har ikke tenkt \u00e5 bidra til at disse store bedriftene flagger ut av Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Det er slik at det er dagens pasienter og pasientene i 2006 som er mest bekymret, og med god grunn. De kuttene som er varslet, vil g\u00e5 ut over bl.a. behandling av kreftpasienter og f\u00f8re til at f\u00f8dende sendes hjem \u00e9n dag etter de har f\u00f8dt ved Kvinneklinikken, som er knyttet til Haukeland sykehus. Det er en pasientrettighetslov som gir pasientene rettigheter. Det er ogs\u00e5 slik at det er tilsyn, b\u00e5de helsetilsyn og arbeidstilsyn, som har p\u00e5pekt uansvarlige forhold ved dette store sykehuset, forhold som skyldes pengemangel. Er det pengemangel i Norge? Er det pengemangel som gj\u00f8r at denne regjeringen, som har flertall, og som har sagt at den vil bedre sykehus\u00f8konomien og utvikle kvaliteten i velferdssamfunnet og velferdstilbudene, ikke kan gj\u00f8re noe for de pasienter som trenger sykehusbehandling i 2006? Skal de vente til de blir friske, eller h\u00e5pe p\u00e5 bedre forhold i 2007 og 2008?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-01-11"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste vil jeg gi ros til \u00c5ge Starheim for at han har lest rapporten \u00abUtveier \u2013 Samhandlingsmodellen som alternativ til New Public Management\u00bb, og jeg h\u00e5per virkelig at alle som er her i salen \u2013 det burde v\u00e6rt flere her \u2013 leser rapporten p\u00e5 samme m\u00e5te som Starheim, for den er spennende, den er nytenkende, og den er en invitasjon til debatt. N\u00e5r det gjelder den andre delen av sp\u00f8rsm\u00e5let, som g\u00e5r p\u00e5 hva Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener, kan ikke jeg svare p\u00e5 det. Representanten f\u00e5r stille sp\u00f8rsm\u00e5let til dem. Jeg har ikke p\u00e5 noe tidspunkt verken skrevet i rapporten eller sagt noe som helst i retning av at de som jobber i privat sektor, er d\u00e5rligere mennesker. Starheim m\u00e5 jo ha masse fantasi n\u00e5r han antyder slike ting. Det vi har gjort, er at vi har pr\u00f8vd \u00e5 reise en ideologisk debatt om hvordan vi skal organisere offentlig sektor, hvilke styringssystemer vi skal ha i offentlig sektor, og vi har lansert en id\u00e9 som vi kaller Samhandlingsmodellen, som utfordrer dagens styringssystem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Det er n\u00e5 skapt total forvirring rundt omkring om fylkeskommunens fremtidige eksistens. Den ene dagen skal fylkeskommunene tilf\u00f8res nye oppgaver, den andre dagen skal de reduseres, den tredje dagen kommer det fra Regjeringen meldinger om at de skal tilf\u00f8res landbruk og milj\u00f8, og neste dag igjen er det motsatte sagt. Mener ikke statsr\u00e5den at det hadde v\u00e6rt mye bedre for alle de ansatte i fylkeskommunen og for alle de innbyggerne som f\u00e5r tjenester fra fylkeskommunen, at vi allerede p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt hadde blitt enige om \u2013 og det ble signalisert \u2013 at fylkeskommunen skal legges ned?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-01-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er godt kjent med H\u00f8yesteretts dom, som statsr\u00e5den pekte p\u00e5. H\u00f8yesterett har kun sl\u00e5tt fast at riktig lov er anvendt, og man har ikke g\u00e5tt inn i rettferdighetssp\u00f8rsm\u00e5let, naturlig nok, fra H\u00f8yesteretts side. H\u00f8yesterett p\u00e5peker i dommen at det vil v\u00e6re noe som det er opp til lovgiver \u00e5 gj\u00f8re. Man kan ta utgangspunkt i en person som ble pensjonert 29. april 2000 kontra en person som ble pensjonert 2. mai 2000, alts\u00e5 med tre dagers mellomrom. De har hatt samme stilling, samme l\u00f8nn og har gjort det samme. De kan risikere \u00e5 f\u00e5 130 000 kr forskjell i pensjon. Da blir sp\u00f8rsm\u00e5lene til statsr\u00e5den: Hvorfor er det rettferdig? P\u00e5 hvilken m\u00e5te er det en god likebehandling? Det \u00f8nsker jeg et klart svar fra statsr\u00e5den p\u00e5, for det skj\u00f8nner jeg ikke.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-16"}
+{"label": "0", "text": "SV kritiserer alt som er galt og ikke fungerer i Forsvaret, men kutter alts\u00e5 store summer, 3 milliarder kr. Samtidig vil de opprettholde det de sier er en form for forsvar \u2013 eller det de nok mener \u00e5 si. De sier ogs\u00e5 i sine hovedprioriteringer i innstillingen: \u00abDisse kuttene ang\u00e5r prim\u00e6rt utgifter til nyanskaffelser av materiell og til skytefelt.\u00bb Hvordan skal SV greie \u00e5 opprettholde et godt forsvar uten godt materiell og uten \u00f8velsesmuligheter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren: \u00abI Engerdal kommune vil myndighetene verne 130 km2 i rekordfart. De ber\u00f8rte parter f\u00f8ler det skjer uforsvarlig raskt. I \u00d8stlendingen 6. januar i \u00e5r omtales et m\u00f8te mellom Fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling i Hedmark og representanter for kommunen. Fylkesmannens representant innr\u00f8mmet at det g\u00e5r fort grunnet tidspresset, og at normale arbeidsmetoder blir lagt til side. Det utelukkes utsettelser i arbeidet, fordi det m\u00e5 eventuelt komme fra \u00f8verste myndighet. Vil statsr\u00e5den sikre at arbeidet skjer i et forsvarlig tempo?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-02-02"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen sier i trontalen bl.a. at bruk av gass, fornybare energikilder og arbeidet for \u00e5 begrense energiforbruket skal bidra til en mer milj\u00f8vennlig energiproduksjon. Og for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5l foresl\u00e5r Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett virkemidler som st\u00f8ttetiltak til investeringer og bruk av nye fornybare energikilder og \u2013 selvf\u00f8lgelig \u2013 en \u00f8kning av elavgiften til forbrukere p\u00e5 halvannet \u00f8re f\u00f8r moms og tilsvarende \u00f8kning i avgiften p\u00e5 fyringsolje p\u00e5 11,2 \u00f8re pr. liter. I tillegg kommer det ogs\u00e5 avgift for industrien p\u00e5 1 \u00f8re. Det b\u00f8r ikke komme som noen stor overraskelse for noen i denne sal at Fremskrittspartiet er mindre bekymret for energiforbruket i Norge enn andre partier. Samtlige partier utenom Fremskrittspartiet har gjennom mange \u00e5r hatt som m\u00e5lsetting \u00e5 redusere \u00f8kningen i forbruket av energi. Men resultatet har like lenge v\u00e6rt akkurat det motsatte. Og hvorfor skal vi s\u00e5 begrense forbruket? Er det s\u00e5 galt at vi i dette kalde landet skal f\u00e5 bruke noe energi for \u00e5 ha det godt og varmt om vinteren? Er det s\u00e5 galt at vi nordmenn bruker noe av v\u00e5re naturgitte fordeler for \u00e5 kompensere for noen av v\u00e5re naturgitte ulemper? Nei, det skulle bare mangle. Det er gjennom mange \u00e5r skapt en myte om at vi nordmenn er store sl\u00f8sere av energi. Dette er ikke riktig. Oversiktene fra NVE, EnFo, og den siste ferske jeg har f\u00e5tt fra NELFO, viste at energibruken i norske husholdninger ikke er st\u00f8rre enn i andre land vi normalt sammenlikner oss med. Fremskrittspartiet vil p\u00e5 bakgrunn av dette ta avstand fra det hysteriet som er skapt, at vi sl\u00f8ser s\u00e5 mye med energi i Norge. Vi vil ikke bruke av skattebetalernes penger for tiltak som skal endre energiforbruket, men vil heller stimulere til fri konkurranse mellom energikilder, slik at energimarkedet skal fungere best mulig for forbrukerne. Er det kanskje knapphet p\u00e5 energi som gj\u00f8r at Regjeringen mener vi skal begrense forbruket? Det kan umulig v\u00e6re \u00e5rsaken. Norge fremst\u00e5r jo i dag som en energistormakt, med en samlet produksjon p\u00e5 n\u00e6rmere 3\u00a0000\u00a0TWh i form av olje og gass og kraft, og vi klarer bare \u00e5 bruke 7-8\u00a0pst. av dette selv. Vi har nesten en tredjedel av den samlede europeiske vannkraftproduksjonen, vi har 45\u00a0pst. av gassreservene og 75\u00a0pst. av oljereservene. Og for \u00e5 sette det litt i perspektiv, s\u00e5 utgj\u00f8r vi alts\u00e5 mindre enn 1\u00a0pst. av Europas befolkning. Det at vi fra tid til annen har m\u00e5ttet importere kraft, skyldes slettes ikke at vi mangler energi, men det skyldes mangel p\u00e5 politisk vilje og handlekraft i denne sal til \u00e5 utnytte de enorme energiressursene vi har. Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at store deler av v\u00e5r kraftproduksjon g\u00e5r til kraftkrevende industri. Det er jo nettopp tilgangen p\u00e5 kraft til konkurransedyktig pris som er den direkte \u00e5rsak til at vi i mange \u00e5r har hatt verdiskaping, som har skapt mange livskraftige industrisamfunn over det ganske land. Vi har gjennom mange \u00e5r hatt politisk bestemte kraftkontrakter til industrien. Stortinget vedtok i fjor en gradvis avvikling av disse mot et mer markedsrettet system. Industrien har imidlertid kommet politikerne i forkj\u00f8pet. En stadig st\u00f8rre del av industrien \u00abtrader\u00bb n\u00e5 fritt i kraftmarkedet, og dette fungerer til alles tilfredshet. Regjeringens virkemidler for \u00e5 begrense forbruket har jeg allerede nevnt: en kraftig \u00f8kning i elavgiften for forbrukere, som har rammet dem som fra f\u00f8r av har minst, minstepensjonister og andre, som ikke f\u00e5r nyte godt av \u00f8kning i minstefradraget. Dette harmonerer d\u00e5rlig med finansministerens vakre ord om et budsjett for \u00f8kt velferd og mer rettferdig fordeling. Konsekvensene av elavgiften for industrien blir om mulig enda mer dramatisk. Jeg fikk i g\u00e5r en fersk oversikt fra Prosessindustriens Landsforening, der disse konsekvensene ble belyst. Det sl\u00e5r selvf\u00f8lgelig ulikt ut i forhold til de forskjellige former for industri, men det verste eksemplet er et smelteverk som f\u00e5r \u00f8kte utgifter p\u00e5 93\u00a0000\u00a0kr pr. arbeidsplass. 93\u00a0000\u00a0kr pr. arbeidsplass! Det sier seg selv at de f\u00e6rreste bedrifter kan overleve med en slik \u00f8kning i kostnader. Jeg reagerer derfor med forbauselse n\u00e5r LO-leder Yngve H\u00e5gensen sier at dette er det beste budsjettforslag p\u00e5 lang tid, n\u00e5r konsekvensene vil bli at tusenvis av hans medlemmer vil bli satt p\u00e5 porten dersom budsjettforslaget blir vedtatt. Forst\u00e5 det den som kan!", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-11"}
+{"label": "1", "text": "Allereie i v\u00e5r pr\u00f8vde vi i SV \u00e5 f\u00e5 til ein debatt her i salen om s\u00e5kalla f\u00f8rebyggjande angrep, eller \u00abforkj\u00f8psangrep\u00bb. I v\u00e5r var det NATOs generalsekret\u00e6r, George Robertson, som tydeleg sa fr\u00e5 om at NATO ikkje driv med opps\u00f8kjande verksemd. No i haust er det EUs utanrikskommiss\u00e6r, Chris Patten, som \u00e5tvarar USA ved \u00e5 seie at han vil ha probleml\u00f8ysingar og preventivt diplomati snarare enn milit\u00e6re \u00abforkj\u00f8psangrep\u00bb. Bakgrunnen for alt dette er USAs nye tryggingspolitiske strategi, som Noreg ein eller annan gong m\u00e5 take stilling til. Vi gjorde det ikkje i v\u00e5r, men vi kan like godt gjere det no \u2013 f\u00f8rst som sist. N\u00e5r ein av v\u00e5re n\u00e6rmaste allierte til dei grader endrar strategi, m\u00e5 vi som ein liten stat sj\u00e5 p\u00e5 om denne kan komme p\u00e5 kollisjonskurs med v\u00e5re eigne tryggingspolitiske interesser. Ein ting som er sikkert, er at n\u00e5r det t.d. gjeld pris p\u00e5 olje, har vi heilt motsette interesser av v\u00e5r store nabo i vest. Det er skuffande at utanriksministeren i utgreiinga ikkje heldt seg til at eit angrep p\u00e5 Irak vil kunne bryte med sentrale prinsipp i folkeretten. I Tryggingsr\u00e5det m\u00e5 Noreg etter SVs meining jobbe konsekvent for \u00e5 hindre krig mot Irak. I praksis vil det seie \u00e5 stemme mot eitkvart resolusjonsforslag som har innebygd i seg moglegheitene for bruk av milit\u00e6rmakt. Vi meiner at det ikkje kan herske tvil om at dette m\u00e5 vere Noregs linje, fordi vi som eit lite land er avhengige av respekt for internasjonale lovar og reglar. Ei av dei store nyvinningane som skjedde i verda i f\u00f8rre hundre\u00e5ret, var det folkerettslege forbodet mot bruk av makt. Vi veit at tidleg i f\u00f8rre hundre\u00e5ret var det soldatar som d\u00f8ydde i krig. I dag er det sivile som d\u00f8yr i krig, i forhold femten til ein. Vi har f\u00e5tt eit heilt anna bilete av dette. Vi har f\u00e5tt tru p\u00e5 at krig er noko som vi kan vere med p\u00e5 utan at nokon d\u00f8yr. Det er kanskje derfor mange snakkar om at det gjer ingenting at vi er i krig, det har blitt ein vanleg situasjon. Dette forbodet er under stadig press, og vi kan risikere at folkeretten blir utvatna. Folkeretten godtek bruk av makt berre etter godkjenning av Tryggingsr\u00e5det eller i sj\u00f8lvforsvar. Kapittel VII i FN-pakta gjev Tryggingsr\u00e5det moglegheit for \u00e5 tillate bruk av makt dersom freden er trua eller det har skjedd ei krenking av freden. Sj\u00f8lvsagt kan det vere gode grunnar for \u00e5 tillate bruk av makt ved massive overgrep mot menneskerettane, men verda m\u00e5 vere p\u00e5 vakt mot ei utgliding av forbodet mot bruk av makt. Folkeretten kan endrast, og ein kan gjere seg refleksjonar om kva dei ulike landa finn akseptabelt til kvar tid. Derfor er det s\u00e5 viktig at Noreg g\u00e5r imot ei utholing av maktforbodet. Derfor er det viktig \u00e5 g\u00e5 imot ein resolusjon som kan legitimere eit amerikansk angrep p\u00e5 Irak. Derfor er det skuffande at utanriksministeren ikkje held seg til at eit eventuelt amerikansk angrep p\u00e5 Irak vil bryte med sentrale prinsipp i folkeretten. Dette kjem fram n\u00e5r utanriksministeren seier at Regjeringa legg til grunn to hovudomsyn n\u00e5r det gjeld behandlinga av Irak-sp\u00f8rsm\u00e5let i Tryggingsr\u00e5det. For det f\u00f8rste: Masse\u00f8ydeleggingsv\u00e5pen og leveringssystem for slike m\u00e5 ein fjerne utan bruk av milit\u00e6r makt. Dette er det veldig lett \u00e5 vere einig i. Men s\u00e5 kjem ein trussel om at dersom ein ikkje etterlever dette, vil det kunne f\u00e5 yttarst alvorlege konsekvensar. Er det riktig \u00e5 tolke det slik at utanriksministeren n\u00e6rast g\u00e5r inn for ein resolusjon som skal innehalde trussel om \u00e5 g\u00e5 til krig, noko som ville vere ei klar legitimering av eit amerikansk \u00abforkj\u00f8psangrep\u00bb, som folkeretten ikkje godtek? For det andre sa utanriksministeren at kvar reaksjon m\u00e5 vere forankra i folkeretten, utan at han dr\u00f8fta konsekvensen av at USA faktisk ber om \u00e5 f\u00e5 legitimert eit milit\u00e6rt angrep etter prinsippet om f\u00f8rebyggjande krigf\u00f8ring. Det er nettopp eit slikt angrep som vil setje Tryggingsr\u00e5dets legitimitet, autoritet og truverde i fare, og vi kan risikere at FN blir nedskrive til eit slags nasjonanes Raude Kross. Vi m\u00e5 kunne forvente at Noreg g\u00e5r imot eit vedtak i Tryggingsr\u00e5det som ikkje er i samsvar med FN-pakta, at vi tek sj\u00f8lvstendige standpunkt og gjer kva vi kan for \u00e5 fremje dei i Tryggingsr\u00e5det. Vi m\u00e5 vere klar over at eit forslag til resolusjon som klart eller uklart autoriserer USA til \u00e5 g\u00e5 til eit milit\u00e6rt angrep p\u00e5 Irak, vil bli lagt fram i Tryggingsr\u00e5det. Dersom ingen av dei faste medlemene legg ned veto, kan Noregs haldning og stemmegjeving bli heilt avgjerande for avstemminga. Iallfall vil m\u00e5ten Tryggingsr\u00e5det handterer saka p\u00e5, kunne ha stor betyding for FNs rolle n\u00e5r det gjeld ei fredeleg l\u00f8ysing av konflikten i framtida. Vi m\u00e5 hugse p\u00e5 at Irak ikkje har angripe USA eller amerikanske interesser. Det ligg ikkje f\u00f8re opplysningar som kan tolkast slik at eit angrep snart er i vente. F\u00f8resetnadene for \u00e5 ut\u00f8ve eit milit\u00e6rt sj\u00f8lvforsvar er dermed ikkje til stades. Det er sannsynleg at USA vil pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 fleirtal for eit vedtak i Tryggingsr\u00e5det, som gjev USA moglegheit til \u00e5 fortolke det slik at det gjev USA rett til \u00e5 g\u00e5 til eit milit\u00e6rt angrep p\u00e5 Irak, om president Bush gjev ordre om det, og d\u00e5 utan at saka kjem opp i Tryggingsr\u00e5det p\u00e5 nytt. Kongressen gav slike fullmakter til dette i f\u00f8rre veke. Dersom USA lykkast med dette, vil det innebere at Tryggingsr\u00e5det har delegert til USA \u00e5 avgjere om det skal setjast i gang eit milit\u00e6rt angrep p\u00e5 Irak, noko som vil vere i strid med FN-pakta sine artiklar nr. 39 og 42, uansett kor presist utfallet av eit slikt vedtak m\u00e5tte vere. Noreg m\u00e5 med andre ord gjere det klinkande klart for, og i, Tryggingsr\u00e5det at Tryggingsr\u00e5det folkerettsleg er hindra i \u00e5 delegere sin eksklusive kompetanse til \u00e5 avgjere om ein skal bruke makt mot Irak, og vilk\u00e5ra for det. Og vi veit jo at det nyttar. Vi veit at FN er effektivt, vi veit at v\u00e5peninspekt\u00f8rane fjerna mange fleire v\u00e5pen i den f\u00f8rre krigen mot Irak, for ikkje \u00e5 snakke om den p\u00e5g\u00e5ande krigen. Irak leikte katt og mus med FN-folka, ingen tvil om det, dei hadde kanskje haldninga: Knip oss om du kan! Dette veit vi at inspekt\u00f8rane gjorde, og dei gjorde store innhogg i v\u00e5penprogramma. Det var effektivt. Vi har no hatt fire-fem \u00e5r utan inspekt\u00f8rar. Det er det vi f\u00f8rst og fremst treng \u2013 f\u00e5 FN p\u00e5 banen igjen, f\u00e5 folkeretten og alle desse tinga til \u00e5 fungere og f\u00e5 bevist at det er dei sivile midla som verkar. Som eg var inne p\u00e5 i begynnelsen, m\u00e5 Noreg halde seg til USAs nye strategidokument. N\u00e5r ein av v\u00e5re n\u00e6raste allierte gjer s\u00e5 store endringar i utanrikspolitisk kurs, kan vi like godt f\u00f8rst som sist diskutere innhaldet i desse endringane og konsekvensane for Noreg. Eg skal nemne nokre av desse. Det blir ikkje alle, men likevel: Vi veit at USA satsar p\u00e5 at avskrekking er avleggs \u2013 alts\u00e5 ein skal kunne handle, det er det operative. Vi veit at dette har komme til etter at Berlinmuren fall. Etter at den kalde krigen var over, er USA aleine som supermakt. I staden for \u00e5 strekkje ut ei hand til verdssamfunnet \u2013 og det er vel ingen tvil om at USA vil vere leiande b\u00e5de \u00f8konomisk og p\u00e5 mange andre omr\u00e5de \u2013 skal dei ha makta aleine. Kvifor skal dei ha dette aleinekj\u00f8ret? Dei skal handle, dei skal bort fr\u00e5 dei gamle prinsippa. Folkerettslege traktatar skal utnyttast, men ikkje binde USA. I USA ser vi at ein stor opposisjon er veldig skeptisk til dette, for USA er kanskje det mest juridisk tenkjande landet i verda \u2013 \u00e5 styre ved lov gjeld i mange samanhengar. Dette er det ingenting i vegen for at vi i Noreg seier fr\u00e5 om p\u00e5 alle moglege m\u00e5tar, iallfall debatterer her i Stortinget, noko anna ville vere \u00e5 ikkje ha eit vennleg forhold til USA. Kva skal vi med venner som ikkje bryr seg? Venner som bryr seg, er dei som seier ifr\u00e5, som er villige til \u00e5 vere med i ein debatt \u2013 det er jo det som er demokrati, det er det som er folkestyre. Det \u00e5 vere kritisk til denne strategien er det ikkje vi i SV som har funne p\u00e5 aleine. Vi har til og med lese om dette i aviser. Dette g\u00e5r det ein livleg debatt om i USA \u2013demonstrasjonstog mot krig. Det er heilt vanlege demokratiske aktivitetar. CIA-sjefen George Tenet slo fast i eit brev til Kongressen at det ikkje var nokon fare for angrep fr\u00e5 Irak. Og no sist: Al Gore, tidlegare visepresident, seier rett ut at trusselen om krig mot Irak g\u00e5r ut over kampen mot terrorisme og behovet for \u00e5 stabilisere Afghanistan. Dessutan fjernar han kanskje USA fr\u00e5 deira n\u00e6raste allierte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-17"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Ellen Gjerpe Hansen var inne p\u00e5 det med statlig eierskap i telenettet, privat kapital og leiepris. Jeg trodde det gikk fram av mitt innlegg, men jeg kan jo gjenta det igjen, at vi tror p\u00e5 statlig eierskap i telenettet for \u00e5 sikre en konkurranse, noe ogs\u00e5 H\u00f8yre er opptatt av. Konkurransen sikres ved at ingen har privat eierinteresse i og monopol p\u00e5 dette nettet. Betalingen ser vi ogs\u00e5 som et break even-foretak, som jeg var inne p\u00e5, der leieprisen for nettet er lik utgiftene for utvikling og drift. Med det skulle man sikre at alle leverand\u00f8rer har lik tilgang til hver enkelt husstand her i landet, og at man kan regulere markedet ved at ingen hindres aksess. Det tror vi er det beste r\u00e5det vi kan gi i telemarkedet \u2013 og at det offentlige ellers holder fingrene fra fatet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-03"}
+{"label": "1", "text": "SV kommer ikke til \u00e5 foreta seg noe som stiller norske arbeidsplasser i en \u00abgamblende\u00bb posisjon, men vi ser store svakheter ved E\u00d8S-avtalen. Det tror jeg jammen Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg gj\u00f8r ogs\u00e5, s\u00e6rlig n\u00e5r man kan more sine svenske partifrender til de store humoristiske h\u00f8yder ved \u00e5 latterliggj\u00f8re E\u00d8S-avtalen. Vi vet at det har blitt en mer statisk avtale enn mange foruts\u00e5. Vi vet at den har klare svakheter n\u00e5r vi ikke kan fortsette med systemet for arbeidsgiveravgift, som vi trodde vi kunne. Det er behov for en annen tilknytning til EU, men vi kommer ikke til \u00e5 stille oss s\u00e5nn at vi punkt 1: produserer flere EU-tilhengere, eller punkt 2: stiller norsk n\u00e6ringsliv overfor s\u00e5 stor usikkerhet at man ikke vet hva slags betingelser man har. Vi kommer til \u00e5 jobbe for en annen form for praktisering av dagens E\u00d8S-avtale eller finne alternativer til dagens E\u00d8S-avtale.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg har litt mer tro enn det Lars Sponheim har, p\u00e5 at de grepene vi n\u00e5 gj\u00f8r, faktisk vil bidra til en st\u00f8rre bevegelse p\u00e5 boligmarkedet. La oss si det slik: Jeg har flyttet en del flere ganger i mitt liv enn det Lars Sponheim har gjort, all den tid han har bodd p\u00e5 sin vakre g\u00e5rd i det vakre Ulvik. Da er det slik at det man gj\u00f8r, er at man kj\u00f8per f\u00f8r man selger. Vi har hatt et marked n\u00e5 som har g\u00e5tt fra at man kj\u00f8per f\u00f8r man selger, til at man selger f\u00f8r man kj\u00f8per. Det er klart at det skaper en enorm brems i hele situasjonen i boligmarkedet. Det at bankene \u2013 og dette vet jeg av egen erfaring n\u00e5r jeg har bedt om l\u00e5n i bank \u2013 har g\u00e5tt fra \u00e5 si at man aksepterer fra fire til fem ganger inntekten i l\u00e5n, til \u00e5 v\u00e6re strenge og \u00e5 si at nei, vi gir bare tre ganger inntekten i l\u00e5n, gj\u00f8r at en god del mennesker som tidligere fikk l\u00e5n, n\u00e5 ikke lenger f\u00e5r l\u00e5n. Det skaper den tregheten i boligmarkedet som vi n\u00e5 ser. Og der ser vi at p\u00e5 boligmarkedet har vi \u00e9n ting: Der har vi Husbanken som motkonjunkturinstrument. Det instrumentet mangler vi innenfor andre sektorer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-26"}
+{"label": "0", "text": "Det b\u00f8r komme helt klart fram i denne debatten at Arbeiderpartiet nok en gang vil p\u00e5tvinge det norske folk \u00f8kte skatter og avgiftsbyrder. I proposisjonen om kommune\u00f8konomien for 2001 sier Arbeiderpartiet i realiteten at de vil tvinge kommunene til \u00e5 innf\u00f8re eiendomsskatt. Nettopp eiendomsskatt, som er en av de mest upopul\u00e6re, urettferdige, usosiale former for skattlegging av det norske folk som finnes, vil alts\u00e5 Arbeiderpartiet presse kommunene til \u00e5 innf\u00f8re. Hvorfor kan ikke Arbeiderpartiet for \u00e9n gangs skyld se p\u00e5 hvordan ting kan gj\u00f8res billigere, enklere, mer effektivt og mer rasjonelt i offentlig sektor, f.eks. ved hjelp av mer marked, mer konkurranse, fremfor ensidig alltid \u00e5 skulle \u00f8ke skatter og avgifter hver gang det offentlige trenger mer penger til \u00e5 fortsette sin ineffektive drift? Hvorfor m\u00e5 alltid \u00f8kte skatter og avgifter v\u00e6re den eneste l\u00f8sningen for Arbeiderpartiet? Og hva slags modernisering og fornyelse ligger det i disse tradisjonelle grepene? Statsministeren har tidligere uttalt at Arbeiderpartiet skal vinne det neste valget p\u00e5 oppn\u00e5dde politiske resultater. Er det slik at ett av disse politiske resultatene er at man har p\u00e5tvunget flest mulig av landets innbyggere eiendomsskatt, m\u00e5 jeg si jeg begynner \u00e5 lure. Er det tvangsinnf\u00f8ring av eiendomsskatt som skal gj\u00f8re Arbeiderpartiet til landets neste vinner?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-15"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og meg selv har jeg gleden av \u00e5 fremme forslag om norsk vannkraftpolitikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Innhaldet i merknaden synest eg er positivt med tanke p\u00e5 det ein ikkje opplever som likestilling i dag. Men samstundes vil eg minna representanten om at vi blei einige med Kristeleg Folkeparti om \u00e5 auka tilskotet til likestillingssentra, som \u00f2g kan vera eit positivt bidrag vidare. Men eg har lyst til \u00e5 seia at like viktig som alle desse kronene som vi tar med oss, er samhandlinga som vi som enkeltindivid kan tilf\u00f8ra i likestillingsdebatten, og det er like viktig for meg som kvinne, som mor, som arbeidstakar, som arbeidsgivar, som heile mangfaldet fr\u00e5 barnehage, til skule, til utdanning. Det at vi er med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tta opp om dei vala alle tar, b\u00e5de gutar og jenter, vidare, er viktig for meg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-09"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 b\u00f8r vel kanskje representanter fra H\u00f8yre vinne valget f\u00f8r man nedsetter nye regjeringer. Det er ogs\u00e5 bare et lite, velment r\u00e5d. Dette er nemlig en sak som mange i Skole-Norge vil legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 n\u00e5r de bestemmer seg for hvilke av regjeringsalternativene som har den beste politikken. N\u00e5r det er s\u00e5nn at vi har over 35 000 l\u00e6rere som har valgt bort skolen og valgt seg over til andre yrker, m\u00e5 vi stille oss sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan skal vi s\u00f8rge for \u00e5 lokke dem tilbake og overtale dem til \u00e5 komme tilbake? Da vil jeg anbefale at man starter med \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hva de har \u00e5 si. Det veldig mange av dem sier, er: Jeg trivdes som l\u00e6rer, jeg syntes det var fantastisk de gangene jeg fikk gj\u00f8re en virkelig forskjell. Da jeg s\u00e5 at det gikk et lys opp for en elev som hadde strevd med noe opp og ned i lange tider, da var det virkelig s\u00e5nn at jeg visste at det var verdens beste jobb. Og s\u00e5 sier de: Hvis jeg bare fikk litt mer tid til \u00e5 f\u00f8lge opp hver enkelt elev, s\u00e5nn at jeg kunne oppleve det litt oftere i jobben, skulle jeg tenke p\u00e5 \u00e5 komme tilbake p\u00e5 skolen. Vel, da pr\u00f8ver vi ut det. Grunnen til at det ikke bare er en pr\u00f8veordning i l\u00f8pet av fire \u00e5r som vi n\u00e5 skal h\u00f8ste erfaringer med, er ogs\u00e5 at vi gj\u00f8r denne lovendringen i dag. Jeg er helt sikker p\u00e5 at Skole-Norge kommer til \u00e5 merke seg hvem som stemmer for, og hvem som stemmer imot. Da kommer de til \u00e5 merke seg at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet og Venstre stemmer imot den endringen i oppl\u00e6ringsloven som gj\u00f8r at man kan komme tilbake med en bestemmelse som sikrer l\u00e6rertetthet. Det er veldig interessant. Det kommer nemlig veldig mange til \u00e5 v\u00e6re opptatt av n\u00e5r de skal finne ut av om man faktisk h\u00f8rer p\u00e5 l\u00e6rerne, har en strategi for hvordan man skal rekruttere flere tilbake til skolen, har en strategi for hvordan man skal pr\u00f8ve ut ulike systemer for \u00e5 hindre en fortsatt \u00f8kning i spesialundervisningen, har en strategi for hvordan man skal kunne jobbe mer variert og motiverende i skolen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er veldig glad for det sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 det har vi ikke gjort. Vi har \u00f8kt m\u00e5ltallet for returer generelt, og det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at flere blir sendt ut. Men det vi har gjort i s\u00e5 henseende, er at vi egentlig har myket opp fokuset i v\u00e5rt tildelingsbrev i forhold til den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen sa i 2013 at saker som omfattet barn som har oppholdt seg lenge i Norge uten tillatelse, skal prioriteres. Vi har gjort det om, p\u00e5 den m\u00e5ten at det ikke er de som har v\u00e6rt her lenge, som skal prioriteres, men barnefamilier generelt, slik at en f\u00e5r sammenheng mellom vedtakstidspunkt og utsendelse, for at man skal unng\u00e5 situasjoner hvor barn blir v\u00e6rende veldig lenge i Norge. Men det er alts\u00e5 ikke sendt noen signaler fra regjeringens side som skal bety at en skal prioritere lengev\u00e6rende barn for at en skal sende dem raskere ut i forkant av et regelverk. Det mener jeg ogs\u00e5 ville v\u00e6rt en uakseptabel opptreden i forhold til den avtalerelasjonen som regjeringen har med Venstre og Kristelig Folkeparti.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "0", "text": "\u00d8stre Bol\u00e6rne-saken har engasjert Vestfolds befolkning til de grader, ja for den saks skyld engasjert folk langt utover Vestfolds grenser, ikke bare fordi en kystperle holdt p\u00e5 \u00e5 glippe ut av allmennhetens hender, men ogs\u00e5 fordi saken har en sterk symbolsk virkning. Ikke minst synliggj\u00f8r den d\u00e5rlig h\u00e5ndverk og d\u00e5rlig utvist skj\u00f8nn fra to statsr\u00e5ders side. Milj\u00f8vernministeren og forsvarsministeren st\u00f8tter seg helt og holdent til et tidligere d\u00e5rlig formulert vedtak i Stortinget om at alt overfl\u00f8dig materiell, areal og bygningsmasse i Forsvaret skal, etter at det offentlige f\u00f8rst har f\u00e5tt tilbudet og frasagt seg det, ut p\u00e5 det \u00e5pne markedet og selges til h\u00f8ystbydende. Og det er her det glipper. Jeg tror verken milj\u00f8vernministeren eller forsvarsministeren hadde v\u00e6rt og inspisert \u00d8stre Bol\u00e6rne f\u00f8r de behandlet saken. Da ville de raskt ha oppdaget at dette er en perle som ikke m\u00e5 g\u00e5 ut av det offentliges eie, slik at allmennheten ville mistet muligheten til et ideelt rekreasjonsomr\u00e5de. Etter Fremskrittspartiets mening har de to nevnte statsr\u00e5der ikke utvist nok skj\u00f8nn i denne saken. Deres meninger og holdninger kom ogs\u00e5 klart fram under h\u00f8ringene. De vek ikke en tomme, og var ikke villige til \u00e5 lytte til folkemeningen eller gode r\u00e5d. Vi kan derfor bare registrere at siden det her er en komite som g\u00e5r p\u00e5 tvers av statsr\u00e5denes mening, s\u00e5 har selv deres egne medlemmer i komiteen tatt til fornuft. Jeg vil gjerne understreke at alle parter i saken har opptr\u00e5dt korrekt. Skifte Eiendom har fulgt de vedtatte retningslinjer for avhending, og man kan forst\u00e5 at de har v\u00e6rt under et visst press, n\u00e5r regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gjennom sitt forsvarsforlik har saldert ved \u00e5 inntektsf\u00f8re h\u00f8ye bel\u00f8p ved salg av eiendom. N\u00e5r det blir bevilget for lite midler til Forsvaret over forsvarsbudsjettet, har jo disse partiene allerede akseptert salg til h\u00f8ystbydende for \u00e5 sikre Forsvaret midlene. Det \u00e5 saldere budsjettet ved salg av eiendom er sv\u00e6rt uheldig. En m\u00e5 derfor stille seg undrende til at kritikken mot salget av \u00d8stre Bol\u00e6rne nettopp kommer fra Arbeiderpartiet, n\u00e5r de gjennom forliket med regjeringspartiene om revidert budsjett p\u00e5legger et ytterligere salg av forsvarseiendommer p\u00e5 50 mill. kr. Fremskrittspartiet er opptatt av \u00e5 legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 de allmennyttige kriterier ved avhending av Forsvarets eiendommer enn hva som er beskrevet i dagens avhendingsinstrukser. Derfor vil vi fremme f\u00f8lgende forslag: \"N\u00e5r forsvarseiendommer skal avhendes, unders\u00f8kes og vurderes f\u00f8rst muligheten for at eiendommen kan benyttes til fornuftige og vanlige samfunnsform\u00e5l i offentlig regi eller ansvar av andre statlige etater, fylkeskommuner og kommuner. Hvis s\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re tilfellet overf\u00f8res eiendommen vederlagsfritt til vedkommende offentlige myndighet klausulert for det form\u00e5l som er begrunnelsen for vedtaket. N\u00e5r det ikke foreligger aktverdige samfunnsgagnlige form\u00e5l \u00e5 benytte eiendommen til, selges den til h\u00f8ystbydende til inntekt for statskassen.\" N\u00e5r komiteen er kommet til en samlet tilr\u00e5ding, vil dette v\u00e6re et sterkt og viktig signal til Regjeringen om \u00e5 ta initiativ til at det blir en avtale mellom partene, og et signal til partene om at de bidrar positivt. Etter h\u00f8ringene og det som kom fram der, er jeg sikker p\u00e5 at dette vil lykkes. Likeledes blir Regjeringen bedt om \u00e5 \"foreta en gjennomgang av eiendommer som skal avhendes\", og ogs\u00e5 bedt om \u00e5 \"klargj\u00f8re retningslinjene for salg av Forsvarets eiendommer\". Denne saken har klart synliggjort at det er behov for at disse tilr\u00e5dinger blir vedtatt. Til slutt vil jeg henvise til Fremskrittspartiets forslag i innstillingen og fremme disse.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-17"}
+{"label": "1", "text": "I ettertid ser jeg at de to elementene som ligger i dette forslaget, med fordel kunne v\u00e6rt fordelt p\u00e5 to forskjellige forslag. Det er det litt sent \u00e5 gj\u00f8re noe med n\u00e5. Samtidig er vi forn\u00f8yd med \u00e5 ha fremmet forslaget, for vi har f\u00e5tt en debatt, og jeg h\u00e5per at vi har f\u00e5tt framskyndet prosessen. Vi setter pris p\u00e5, og vil selvf\u00f8lgelig subsidi\u00e6rt st\u00f8tte, flertallets forslag om en n\u00e6rmere utredning med h\u00f8ringer. Det er sagt at et forbud mot reklame vil resultere i f\u00e6rre barnefilmer, og at det vil bli dyrere kinobilletter. For oss er dette et verdivalg. Vi mener at det ikke er dokumentert at det n\u00f8dvendigvis vil skje. Det som kinoene tjener p\u00e5 reklame, er ikke en fast, regulert pris eller enhet. Det som fins av reklamemidler, kan tas ut p\u00e5 annen type reklame for voksne. Det fins eksempler p\u00e5 kinoer i Norge, bl.a. i Kristiansand og i Porsgrunn \u2013 et enstemmig bystyre i Kristiansand \u2013 som gjennom en \u00e5rrekke har valgt \u00e5 ikke ha reklame. Der er det like mange barnefilmer som det er andre steder, og billettene koster ikke noe mer. Jeg er litt forundret over at flertallet m\u00e5 ha enda mer bekreftelse p\u00e5 at det er reklamepress mot barn, for ikke \u00e5 kunne v\u00e6re med p\u00e5 dette forslaget. Vi mener det er grunnlag for dette allerede. Statsr\u00e5d Laila D\u00e5v\u00f8y har satt kommersiell utnyttelse av barn og unge h\u00f8yt p\u00e5 dagsordenen. Hun kom med en handlingsplan for \u00e5 begrense det kommersielle presset rettet mot barn og unge tidlig p\u00e5 v\u00e5rparten 2003. Her skulle Regjeringen ogs\u00e5 vurdere forbud mot reklame ved kinoforestillinger for barn under sju \u00e5r, etter forslag fra SV. Hvorfor er det da s\u00e5 vanskelig \u00e5 stemme for v\u00e5rt forslag, som allerede n\u00e5 ville gitt noen restriksjoner for markedskreftene? I dag har vi anledning til \u00e5 sende ut noen signaler om at vi \u00f8nsker et samfunn som verner om de aller minste. S\u00e5 til det med aldersgrense og ledsagerregel. Jeg skal \u00e5pent erkjenne at jeg selv er p\u00e5 glid, s\u00e5nn sett er jeg ikke veldig lei meg for at v\u00e5rt forslag blir stemt ned i dag. Jeg im\u00f8teser de h\u00f8ringene som kommer. Det som er problemet med ledsagerregelen, er ikke ledsagerregelen i seg selv. Hvis den hadde fungert etter intensjonene, synes jeg det hadde v\u00e6rt helt uproblematisk. Det som er problematisk med ledsagerregelen slik den er i dag, og slik den blir praktisert, er at den ikke fungerer etter intensjonene. I mange tilfeller er det ikke foreldrene eller n\u00e6re foresatte som er med barna p\u00e5 kino. Det som skjer, er at barn p\u00e5 12 \u00e5r blir med andre ungdommer som er over 18, og som blir sett p\u00e5 som voksne, p\u00e5 filmer med f.eks. 15-\u00e5rsgrense. Kinovaktene selv sier at dette er et problem. Det betyr at barn p\u00e5 12 \u00e5r g\u00e5r p\u00e5 kino og ser film, og foreldrene vet ikke at de har v\u00e6rt p\u00e5 kino i det hele tatt. Dette vet vi er et reelt problem. Samtidig vet jeg at bruk av ledsagerregelen er \u00f8kende i hele Europa. Den er i bruk i de andre nordiske landene. Jeg mener at hvis den fungerer etter intensjonen, har den noe for seg. Det som jeg heller kunne tenke meg, var \u00e5 f\u00e5 skjerpet inn kravene til hvem som kan v\u00e6re ledsager, hvordan det skal v\u00e6re, i tillegg til de advarslene, eller r\u00e5dene, som kommer fra Filmtilsynet, om hvem som b\u00f8r se hvilke filmer. I dag st\u00e5r det p\u00e5 filmer med 11-\u00e5rsgrense at filmen \u00abanbefales ikke for barn under 11 \u00e5r\u00bb. Det er litt tilfeldig om det st\u00e5r i annonsen, eller om det blir opplyst om det i billettluken. Vi kunne tenke oss \u2013 men det kan vi komme tilbake til i den videre prosessen \u2013 at det blir et krav om at dette skal med i all annonsering for kinoer. Det er mange i denne salen som snakker seg varme om ulike ungdomsproblemer \u2013 om press p\u00e5 utseende og prestasjoner, om sexpress og mye annet som v\u00e5re barn og unge utsettes for. Det er \u00e5 h\u00e5pe at alle som deler v\u00e5re bekymringer p\u00e5 dette omr\u00e5det, kan stemme for v\u00e5rt forslag. Jeg tar opp det forslaget vi fremmer i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg hadde tenkt \u00e5 komme Kristelig Folkeparti i forkj\u00f8pet denne gangen og s\u00f8rge for \u00e5 prioritere mer penger til utdanning. Jeg varslet egentlig i en tidligere muntlig sp\u00f8rretime at vi kom til \u00e5 vurdere det, og det kommer vi til \u00e5 gj\u00f8re. Vi kommer til \u00e5 prioritere \u00e5 komme opp p\u00e5 det niv\u00e5et som regjeringen selv i sine egne meldinger har varslet tidligere, nemlig p\u00e5 1,6 mrd. kr. Det er en \u00f8kning fra i \u00e5r. Hvis vi skal si \u00e9n ting, s\u00e5 tenker jeg som s\u00e5: Vi m\u00e5 bruke v\u00e5re utdanningspenger i land der det er st\u00f8rst mangel p\u00e5 egen evne til \u00e5 levere. Det er i s\u00e5rbare stater, og det gjelder m\u00e5lsettingen om at flere jenter skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 f\u00e5 utdanning. Derfor prioriterer vi penger inn mot akkurat det. Det vi ser som er generelt positivt, er at det er stadig flere ungdommer, stadig flere unger, som f\u00e5r begynne p\u00e5 skole, og jeg mener jo at utdanning til et lands egen befolkning, er landets eget ansvar. Der ser vi en gledelig utvikling, nemlig at i hele Afrika s\u00f8r for Sahara \u2013 i hvert fall i nesten alle land, bortsett fra dem der det er krig og konflikt \u2013 klarer landene \u00e5 sette av mer penger selv. Det mener jeg er en b\u00e6rekraftig utvikling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Her var det mykje forskjellig, og eg st\u00f8ttar p\u00e5 ingen m\u00e5te dei utsegnene som representanten Aspaker kjem med. Tvert imot er jo begge lovforslaga, b\u00e5de ei anledning til seks pluss seks for politidirekt\u00f8ren og det \u00e5 redusere fr\u00e5 fire pluss fire til no \u00e9in seks\u00e5rsperiode for omboda, ei tilpassing \u2013 ein f\u00e5r alts\u00e5 ein heilskap i forskrifta til tenestemannslova. Det betyr at alle \u00e5rem\u00e5l i staten heretter vil vere p\u00e5 seks \u00e5r. S\u00e5 er det n\u00e5r det gjeld alle stillingar, unnateke ombodsstillingane, anledning til \u00e5 s\u00f8kje \u2013 og verte vurdert p\u00e5 lik linje med eventuelt nye s\u00f8kjarar \u2013 om ein ny seks\u00e5rsperiode. Vi f\u00e5r alts\u00e5 ei lik behandling av alle \u00e5rem\u00e5lsstillingar. Akkurat i denne situasjonen har Regjeringa \u2013 som eg sa \u2013 hatt ulike syn p\u00e5 om noverande innehavar av \u00e5rem\u00e5let kan s\u00f8kje om ein ny tre\u00e5rsperiode, men vi har valt \u00e5 leggje til grunn den heilt spesielle situasjonen som er i politiet, og vektlagt kontinuitet. Og det st\u00e5r eg bak, som justisministeren st\u00e5r bak det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil anbefale SVs gruppe \u00e5 stemme mot de to gjenst\u00e5ende forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er selvsagt ikke viktigere i nordlige havomr\u00e5der enn i havomr\u00e5dene rundt Midt-Norge. V\u00e5r vurdering er at i dette omr\u00e5det er det en god, tilfredsstillende privat kapasitet for \u00e5 gj\u00f8re dette. Den kan mobiliseres i enhver krisesituasjon. Jeg er litt forundret over at Fremskrittspartiet og andre partier bekymrer seg over at kriseberedskapen ogs\u00e5 er p\u00e5 private hender.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Bare en liten kommentar til det aller siste. Man sa n\u00f8yaktig det samme for fire \u00e5r siden, nemlig at man skulle opp p\u00e5 40\u00a0pst. stipendandel. Vi ble st\u00e5ende p\u00e5 30\u00a0pst. Man holdt ikke ord den gangen, men kanskje kan situasjonen endre seg n\u00e5, slik at vi kan tro p\u00e5 at man vil holde ord n\u00e5r det gjelder stipendandelen denne gangen. Men for \u00e5 unng\u00e5 den samme situasjonen hjalp vi til med \u00e5 innf\u00f8re 40\u00a0pst., slik at vi i alle fall er sikre p\u00e5 \u00e5 holde ord. S\u00e5 til det som g\u00e5r p\u00e5 Den norske kirke. Det kan jo virke slik n\u00e5r en h\u00f8rer statsr\u00e5den, at Den norske kirke stort sett best\u00e5r av prestestillinger \u2013 og takk for at det ikke er bare det! Den norske kirke er mye mer enn det, og det skal vi v\u00e6re glad for. N\u00e5r det gjelder de \u00f8remerkede midler, beklager jeg at de ikke ble lagt inn i rammene \u2013 at de kom tilbake som \u00f8remerkede midler. Jeg tror at det er helt avgj\u00f8rende for Den norske kirke og de lokale menighetene at de er i stand til \u00e5 sl\u00e5ss sammen med de \u00f8vrige delene av lokalsamfunnet om de kommunale midlene. Det vil si at vi trenger en kommunalisering av Kirken for \u00e5 aktivisere den lokalt, slik at de ikke bare sitter og forventer at midlene skal komme fra sentrale myndigheter. N\u00e5r det gjelder d\u00e5psoppl\u00e6ringen, er vi helt klare. Vi skal ha en stortingsmelding, vi skal behandle den, vi skal legge rammene, og vi skal legge sterke f\u00f8ringer for hvordan d\u00e5psoppl\u00e6ringen skal v\u00e6re. Men vi venter p\u00e5 stortingsmeldingen og regner med at vi f\u00e5r den i l\u00f8pet av v\u00e5ren. S\u00e5 til v\u00e5r l\u00f8sning n\u00e5r det gjelder prestestillinger og diakonstillinger. Vi har anvist fondet og sagt at det vil v\u00e6re en god m\u00e5te \u00e5 finansiere dette p\u00e5. Da jeg h\u00f8rte statsr\u00e5den, lurte jeg litt p\u00e5 om hun egentlig er interessert i \u00e5 gjennomf\u00f8re dette \u2013 om hun er villig til \u00e5 bruke av fondsmidlene slik som flertallet her har anvist. Det synes jeg statsr\u00e5den skal svare p\u00e5. Vil hun ta dette p\u00e5 alvor? Vil hun g\u00e5 inn og bruke midler fra fondet slik at vi kan f\u00e5 opprettet flere stillinger, slik som vi har p\u00e5pekt? Eller mener hun at det ikke er s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 flere stillinger, \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 dette, slik at det vil hun ikke gj\u00f8re \u2013 at fondet skal st\u00e5 ur\u00f8rt, at det \u00e5 samle skatter p\u00e5 jorden er viktigere enn \u00e5 bruke det til nye stillinger?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-11"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8yre vil s\u00e5 mye, men f\u00e5r det n\u00e5 ikke bestandig til. F\u00f8r man blir student, og f\u00f8r man havner p\u00e5 et universitet og eventuelt skal bli forsker, m\u00e5 man g\u00e5 p\u00e5 videreg\u00e5ende. I Regjeringens forslag til budsjett blir det brukt over 370 mill. kr til gratis l\u00e6remidler til elevene i videreg\u00e5ende, og i l\u00f8pet av tre \u00e5r vil alle elevene ha gratis l\u00e6remidler. Dette synes ikke H\u00f8yre er noen god id\u00e9, men vil ha en behovspr\u00f8vd stipendordning, med et innslagspunkt p\u00e5 210\u00a0000 kr. Hvorfor kan ikke H\u00f8yre st\u00f8tte Regjeringen, som vil gi lik mulighet til alle ungdommer til \u00e5 ta videreg\u00e5ende utdanning, uansett bosted eller familiens \u00f8konomiske ressurser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Vi har gjennom h\u00f8ringen bl.a. f\u00e5tt h\u00f8re, spesielt fra USA, at det finnes b\u00e5de aminteknologi og karbonatteknologi, som allerede har v\u00e6rt benyttet, og som ogs\u00e5 er under videre utvikling. P\u00e5 testsenteret p\u00e5 Mongstad har man ogs\u00e5 videreutviklet disse teknologiene og arbeidet med det, men man hevder at det er helt nye teknologier som er blitt utviklet. Det har jeg ikke f\u00e5tt dokumentert, verken gjennom h\u00f8ringen eller gjennom det som jeg har lest om dette i diverse rapporter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-03"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den var i sitt innlegg inne p\u00e5 forbrukernes krav til matvarer, men han glemte et veldig viktig element, og det er forbrukernes krav til rimeligere matvarer. Det er flere elementer her: Det er b\u00e5de kvalitet, alts\u00e5 trygg mat, og ogs\u00e5 prisen som forbrukeren til syvende og sist m\u00e5 betale for norskproduserte matvarer. Og dette f\u00f8yer seg inn i den debatten vi har hatt i h\u00f8st med Bondelaget p\u00e5 den ene siden, som sier at det er bonden som bidrar mest til rimeligere matvarepriser, og kjedemakten p\u00e5 den andre siden, som har trykket andre rapporter til sitt bryst og sagt at det er de som bidrar til rimeligere matvarer, med Rimi-Hagen i spissen. Jeg vil gi statsr\u00e5den honn\u00f8r, for det er veldig positivt at det n\u00e5 er tatt et initiativ til et forprosjekt som skal kartlegge mulighetene for \u00e5 etablere l\u00f8pende resultatrapportering om prisdannelsen i matvaremarkedet. Men det er ikke nok. Derfor har Fremskrittspartiet n\u00e5 fremmet et s\u00e5kalt Dokument nr. 8-forslag om et regjeringsoppnevnt utvalg som skal ta for seg alle ledd i verdikjeden for matvarer, se p\u00e5 marginene og ha referanseprodukter som vi kan sammenlikne med andre land, slik at Stortinget kan f\u00e5 troverdighet om hvem vi kan stole p\u00e5 i matsammenheng, og som kan bidra til \u00e5 v\u00e6re et beslutningsgrunnlag for Stortinget p\u00e5 et senere tidspunkt. Det er veldig viktig \u00e5 f\u00f8lge produktene fra vugge til grav, eller fra jord til bord i dette arbeidet, slik at vi kan se p\u00e5 alle de forskjellige leddene i kjeden. Jeg h\u00e5per det kan v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 et slikt resultat klart i forkant av landbruksoppgj\u00f8ret neste \u00e5r, eller aller senest i forbindelse med stortingsmeldingen om landbrukspolitikken. Jeg \u00f8nsker noen kommentarer fra statsr\u00e5den til dette forslaget og intensjonen med et slikt arbeid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-08"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst til det lokale sj\u00f8lstyret. I debattene om distrikts- og regionalpolitikken tidligere om \u00e5rene har vi fremmet en rekke forslag, b\u00e5de n\u00e5r det har dreid seg om Kommunaldepartementets budsjett og n\u00e5r det har dreid seg om N\u00e6ringsdepartementets budsjett. Dette har konkret g\u00e5tt p\u00e5 desentralisering av makt fra storting til kommune og spesielt til fylkesniv\u00e5et, eller det som det n\u00e5 kalles, regionniv\u00e5et. I den grad vi har f\u00e5tt disse forslagene fram til avstemning, har de blitt nedstemt, s\u00e5 jeg blir litt forundra over at det er SV som f\u00e5r dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Ogs\u00e5 n\u00e5r det dreier seg om \u00f8remerking, har vi v\u00e6rt med p\u00e5 alle de fellesmerknadene som har v\u00e6rt fra kommunalkomiteen. Det SV ikke \u00f8nsker, er at det skal bli store forskjeller i levek\u00e5r eller p\u00e5 sosial- og helseomr\u00e5det og skoleomr\u00e5det. Der vi derimot har v\u00e6rt helt sterke og tydelige, er n\u00e5r det dreier seg om kultur, n\u00e6ringsutvikling \u2013 alts\u00e5 utviklingspolitikk generelt \u2013 samferdsel og f.eks. arbeidsmarkedsetat. Alle disse funksjonene kan etter v\u00e5r mening i langt st\u00f8rre grad enn i dag legges ut p\u00e5 fylkesniv\u00e5, slik at man kan f\u00e5 r\u00e5derett over virkemidlene. Seinest i fjor fremmet vi forslag om at alle de distriktspolitiske virkemidlene skulle legges inn i en pott, slik at en kommune kunne f\u00e5 \u00e9n pott uten bindinger, eller en fylkeskommune kunne f\u00e5 en pott uten bindinger. Da tror vi at f.eks. Sogn og Fjordane, Hordaland eller M\u00f8re og Romsdal sj\u00f8l bedre kunne legge til rette for det som er n\u00f8dvendig for bosetting langs kysten, fordi de sj\u00f8l vet om og kan finsikte sine virkemidler langt mer enn det Stortinget kan. Det er deres fortrinn, fordi de er n\u00e6re og samtidig store nok til \u00e5 ta beslutninger over et visst geografisk omr\u00e5de. Ellers f\u00e5r jeg bare vise til SVs alternative budsjett p\u00e5 alle de omr\u00e5dene der vi vil styrke lokalsamfunnene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Dagbladet skriver 30. oktober: \u00abN\u00e5del\u00f8s dom fra 300 000 elever: Kaos i norsk skole. Lite motiverte. Forstyrrer hverandre. Vil bestemme mer.\u00bb Dette bekrefter internasjonale unders\u00f8kelser som PISA og TIMSS. Det er uro og mangelfull motivasjon i norsk skole. For to dager siden kunne vi lese at foreldre tar med advokat til konferansetimen. \u00c5rsaken er sannsynligvis at tillitsforholdet mellom skole og hjem i mange sammenhenger er p\u00e5 bristepunktet. Foreldrene f\u00f8ler at de st\u00e5r alene for \u00e5 forsvare elevenes rett til oppl\u00e6ring. Det er en ganske dramatisk og alvorlig situasjon. \u2013 Jeg glemte \u00e5 si at sp\u00f8rsm\u00e5let er til kunnskapsministeren, men det har han sikkert forst\u00e5tt. \u2013 Foreldrene f\u00f8ler seg alene, og Fremskrittspartiet har tatt til orde for at samarbeidet mellom hjem og skole skal bli mer forpliktende. De fleste skolepolitikere sier det samme i festtaler, men resultatene uteblir. I statsr\u00e5dens svar til fortvilte foreldre i Dagbladet i dag insisterer han p\u00e5 at advokater i hvert fall ikke skal brukes i kommunikasjonen mellom foreldre og hjem. Foreldrene m\u00e5 ta det alene og gj\u00f8re sitt beste. Statsr\u00e5den skisserer alts\u00e5 ingen l\u00f8sning p\u00e5 denne tillitskrisen, men lukker \u00f8ynene og reiser idealets fane fremfor \u00e5 komme med konstruktive bidrag. N\u00e5 er det naturligvis slik at en statsr\u00e5d ikke kan p\u00e5legge foreldre ikke \u00e5 ta med seg bistand til konferansetimene. Det kan foreldrene fritt gj\u00f8re. Men siden halvsider i dagspressen er ganske innholdskomprimerende, har jeg i dag lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den til \u00e5 fortelle Stortinget hva han har bidratt med, helt konkret, for \u00e5 forebygge en situasjon hvor foreldre f\u00f8ler seg tvunget til \u00e5 ta med seg sakkyndig bistand i sin kontakt med skolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "1", "text": "I St.meld. nr. 21 for 2006-2007, Strukturpolitikk for fiskefl\u00e5ten, st\u00e5r det tidlig i innledningen: \u00abStrukturkvoteordningen er i bunn og grunn enkel; den som har to fart\u00f8y, kan p\u00e5 visse vilk\u00e5r sl\u00e5 sammen kvotene og fiske begge kvotene med det ene fart\u00f8yet, i noen tilfelle etter en viss avkorting.\u00bb Jaha. Jeg m\u00e5 si at jeg slett ikke synes dette i bunn og grunn er enkelt. Regjeringen s\u00e5dde en stortingsmelding og h\u00f8stet en storm. Storm har det v\u00e6rt, og i alle fall har noen av medlemmene i n\u00e6ringskomiteen st\u00e5tt i denne stormen gjennom hele etterjulsvinteren. Det har mange ganger fristet \u00e5 s\u00f8ke n\u00f8dhavn \u2013 for \u00e5 si det slik. Jeg har ingen problemer med \u00e5 skj\u00f8nne at denne stormen kom, jeg hadde ventet det. Men at den ble s\u00e5 sterk, har overrasket meg litt. Jeg ventet det fordi strukturpolitikken bokstavelig talt griper rett inn i matfatet til mange, mange mennesker. Regjeringen utf\u00f8rer n\u00e5 en veldig krevende balansering mellom de forskjellige akt\u00f8renes \u00f8nsker og krav. Vi vet at sjarkfiskere vil noe helt annet enn rederne p\u00e5 de store b\u00e5tene, og vi vet at de ansatte i den landbaserte industrien har helt andre behov og andre \u00f8nsker enn det de som er hyret som mannskap p\u00e5 b\u00e5t med lott, har. F\u00f8rst av alt: Regjeringen har med denne meldingen sl\u00e5tt fast at det ikke skal v\u00e6re mulig for noen \u00e5 eie en fast andel av den til enhver tid gjeldende kvote. Fiskeressursene er felles eiendom, og bl.a. gjennom deltakerloven har fiskerne kvalifisert seg til \u00e5 forvalte denne ressursen p\u00e5 vegne av fellesskapet. Forvaltningen skal skje med stor respekt for den naturgitte ressursen, og fiskerne m\u00e5 forholde seg til at det er en biologisk produksjon som m\u00e5 holdes i balanse. De som har yrket sitt p\u00e5 havet, m\u00e5 spille p\u00e5 lag med naturen. Denne tilliten deles ikke ut til hvem som helst og slett ikke til evig tid. I St.meld. nr. 21 sl\u00e5s det fast at ingen skal ha evigvarende kvoter. Det er jeg veldig godt forn\u00f8yd med. Som det har blitt nevnt f\u00f8r, hadde regjeringen Bondevik II en annen oppfatning av dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Som det g\u00e5r fram av forslagene i innstillingen som ligger til behandling i dag, mener fortsatt Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre at strukturerte kvoter skal gjelde for evig tid. En slik privatisering av fellesressurser er ikke forenlig med SVs politikk. Som jeg ser det, er det heller ikke veldig klokt, tatt i betraktning at vi har med s\u00e5rbare \u00f8kosystemer \u00e5 gj\u00f8re. Utgangspunktet for SV er at det er vi mennesker som er n\u00f8dt til \u00e5 tilpasse oss naturen i dette sp\u00f8rsm\u00e5let, ikke omvendt. Det gj\u00f8r at vi m\u00e5 ha det politiske handlingsrommet som vi n\u00e5 rydder oss. Kontroll med fiskeressursene og en rettferdig fordeling av dem er avgj\u00f8rende for SV. For \u00e5 begrense ulempene for dem som investerte i de nye, \u00abevige\u00bb kvotene fra Bondevik II-regjeringen, har Regjeringen kommet dem i m\u00f8te ved \u00e5 legge til rette for at de kan ha kvotene 25 \u00e5r regnet fra 2008. Nye kvoter skal vare i 20 \u00e5r. Strukturkvoter for kystfl\u00e5ten ble innf\u00f8rt i 2003 med virkning fra 2004. Det ble da mulig \u00e5 strukturere opptil tre ganger fart\u00f8yets egen kvote i hvert fiskeri fart\u00f8yet deltok i. Det er en sterk strukturering som regjeringspartiene ikke har v\u00e6rt tilfreds med. Vi foresl\u00e5r derfor at det for fart\u00f8y over 15 meter bare kan struktureres to ganger fart\u00f8yets egen lengde i hvert fiskeri dersom det tildeles kvoter b\u00e5de i torskefisket og i pelagisk fiske. Dagens kvotetak p\u00e5 tre ganger fart\u00f8yets egen kvote blir bare videref\u00f8rt for fart\u00f8y som enten strukturerer i torskefiske eller i pelagisk fiske. SV er ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd med at Regjeringen n\u00e5 vil arbeide videre med sp\u00f8rsm\u00e5l om begrensninger i eierkonsentrasjon. Kvotekonsentrasjon p\u00e5 fart\u00f8yniv\u00e5 blir begrenset gjennom kvotetakene som vi n\u00e5 senker, men siden \u00e9n eier kan ha flere fart\u00f8y, er det viktig \u00e5 se p\u00e5 om det er behov for regler som begrenser kvotekonsentrasjonen p\u00e5 eierniv\u00e5. Det er ogs\u00e5 gledelig for SV \u00e5 si at Regjeringen n\u00e5 skal prioritere arbeidet med rekruttering veldig h\u00f8yt. Det blir satt i gang parallelt arbeid p\u00e5 tre omr\u00e5der: Det ene er skolesystemet, der utfordringen er hvordan skoleverket skal kunne bidra med kunnskap og motivasjon for mannskapsrekruttering. Skolekvoter og l\u00e6rlingkvoter blir sentralt her. Det andre omr\u00e5det er knyttet til konkurransen om arbeidskraft, der det blir viktig \u00e5 f\u00e5 avdekket hva som p\u00e5virker rammebetingelsene for denne konkurransen. Det tredje omr\u00e5det gjelder mulighetene for \u00e5 etablere seg som fart\u00f8yeier, og der Regjeringen sier at de skal se p\u00e5 rekrutteringskvoter. Det er vi veldig godt forn\u00f8yd med. Gruppen b\u00e5ter mellom 10 og 15 meter har i begrenset grad benyttet kondemneringsordningen. De har hatt tilgang til driftsordningen, og driftsordningen er, som vi vet, en ren leieordning, hvor en med kvote mot et passelig oppgj\u00f8r kan sette seg p\u00e5 et feriefly til Syden og kassere inn penger for sin rettighet. Den ordningen velger n\u00e5 Regjeringen \u00e5 avvikle, og det er jeg veldig glad for. Men vi har b\u00e5ter mellom 10 og 15 meter som har benyttet seg av denne ordningen. N\u00e5r driftsordningen blir borte, legger vi n\u00e5 til rette for en svak strukturering for fart\u00f8yene mellom 11 og 15 meter. Hvert fart\u00f8y kan strukturere to kvoter i tillegg til egen kvote, og strukturkvoteordningen vil dermed kunne benyttes av ca. 600 fart\u00f8y. Kvotene kan beholdes i 20 \u00e5r, for deretter \u00e5 g\u00e5 tilbake til gruppen. Jeg m\u00e5 si det som det er: SV har prim\u00e6rt ikke \u00f8nsket \u00e5 strukturere fl\u00e5ten mellom 11 og 15 meter, for dette er en fl\u00e5tegruppe som har hatt god l\u00f8nnsomhet, h\u00f8y egenkapital og lite gjeld. De har gjennomf\u00f8rt et fiske n\u00e6rt land og har sysselsatt fire ganger mer folk pr. kg opptatt fisk enn f.eks. torsketr\u00e5lefl\u00e5ten. Videre er det slik at denne fl\u00e5ten ikke trekker s\u00e5 tunge redskaper, s\u00e5 kravet til motorytelse har v\u00e6rt beskjedent, og dermed har ogs\u00e5 forbruket av drivstoff pr. kg opptatt fisk v\u00e6rt langt lavere enn i de store fart\u00f8yene. I samarbeidet med de to andre regjeringspartiene har vi forhandlet oss fram til den l\u00f8sningen som ligger p\u00e5 bordet i dag. Tatt i betraktning totaliteten er SV tilfreds med det vi har oppn\u00e5dd. Vi mener at vi innen 2009 har f\u00e5tt tilstrekkelig kunnskap til \u00e5 evaluere ordningen og se om det m\u00e5 gj\u00f8res justeringer. Dette er selvsagt veldig viktig, for vi vet hvilken betydning denne fl\u00e5ten har for distriktene. Vi har ogs\u00e5 med glede f\u00e5tt p\u00e5 plass muligheten for \u00e5 stoppe strukturering oppover. Det betyr at brannmuren, som saksordf\u00f8reren ogs\u00e5 nevnte, vil bli et hinder for at de st\u00f8rste fart\u00f8yene skal ta en st\u00f8rre andel av ressursene fra den kystn\u00e6re fl\u00e5ten. SV er glad for at det er enighet om at strukturordningene skal bidra til aktivitet langs hele kysten og skal samtidig sikre en moderne, variert og l\u00f8nnsom fl\u00e5te. Mitt og SVs \u00f8nske er at de ordningene som vi n\u00e5 anbefaler Stortinget \u00e5 gi sin tilslutning til, vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre fisken som en felles ressurs, som mange i dette landet skal ha muligheten til \u00e5 leve av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Som integreringsminister har min hovedoppgave v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 bosatt de flyktningene som har f\u00e5tt lovlig opphold, s\u00e5 raskt som mulig ute i kommunene. Det har flere v\u00e6rt inne p\u00e5 i dag ogs\u00e5, og vi vet at det er en stor utfordring. Det er altfor mange som har ventet altfor lenge. Vi vet at veldig mange av disse som har sittet lenge og ventet, og som skal starte livet sitt ute i kommunene, er barn. Det er der ute i kommunene de skal starte livet sitt, for \u00e5 begynne i barnehage, for \u00e5 begynne p\u00e5 skolen, for \u00e5 l\u00e6re seg spr\u00e5k. Vi m\u00e5 konsentrere oss om \u00e5 gi barnehage og gratis kjernetid til dem som har f\u00e5tt opphold, og som skal ut i kommunene. Det er mitt hovedanliggende. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at v\u00e5re budsjettkamerater her p\u00e5 Stortinget har sikret at barnehagetilskuddet til mottakene er inne igjen i budsjettet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringen har kunngjort et m\u00e5l om 14 TWh ny fornybar bioenergi. Som jeg var inne p\u00e5 i mitt innlegg, handler det om 7 millioner m3 biomasse fra norsk skog. Det er en \u00f8kning p\u00e5 ca. 60 pst. av dagens uttak. Jeg forutsetter at man ogs\u00e5 legger til grunn et m\u00e5l om norsk r\u00e5stoff. Sertifiseringsordning er \u00e9n ting, men for \u00e5 f\u00e5 ikke bare en sikker milj\u00f8effekt, men ogs\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at dette er b\u00e6rekraftig, forutsetter jeg at det er et m\u00e5l at i hvert fall mesteparten skal hentes ut av norsk r\u00e5stoff. Men man kan vanskelig klare \u00e5 hente ut s\u00e5 mye skog uten betydelig flere nye skogsbilveier, noe som man i Regjeringen vet at jeg har en viss motstand mot. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er helt konkret: Hva har Regjeringen tenkt \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 s\u00f8rge for at man f\u00e5r tak i de 7 millioner m3 med skog?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Thommessen henviser til at SV sitter i glasshus. Han h\u00f8rte nok ikke helt etter, for jeg var ikke uenig i de prioriteringene som Regjeringen har foretatt i kulturbudsjettet. Jeg sa tvert imot at vi st\u00f8tter det som ligger der, men vi \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 utover det. Det vi kritiserer, er prioriteringen av f.eks. skattelette, forsvar og privatskoler p\u00e5 bekostning av det vi oppfatter kunne gitt mer penger til kulturbudsjettet. Og jeg tror faktisk at hvis vi fikk de pengene, ville nok ogs\u00e5 H\u00f8yre v\u00e6re med p\u00e5 veldig mange av de prioriteringene vi foretar. Det har jeg god tro p\u00e5, selv om vi nok er uenige om noe av det som gjelder mediepolitikk, n\u00e5r det gjelder pressest\u00f8tte og utvikling, ikke minst, av NRK. Det Thommessen nevner om utbygging av digitalt bakkenett, har vi stilt oss kritiske til hele tiden. Vi er ser selvf\u00f8lgelig at digitaliseringen m\u00e5 komme, og den b\u00f8r komme s\u00e5 raskt som mulig. Men vi m\u00e5 ha tid nok til \u00e5 velge riktige l\u00f8sninger. Ut fra de h\u00f8ringene som komiteen har hatt, stilte Fremskrittspartiet og SV seg sv\u00e6rt kritiske til den l\u00f8sningen som s\u00e5 langt har v\u00e6rt antydet, nemlig at NRK og TV2 gjennom NTV b\u00e5de er innholdsleverand\u00f8rer og distribut\u00f8rer og da i neste runde kan bestemme prisen for andre som eventuelt vil inn p\u00e5 det samme nettet. Det betyr et slags monopol av et statlig AS og en kommersiell kanal som vi mener er veldig uheldig. Vi har ikke sagt at det skal koste 50 milliarder kr. Vi har ikke sagt at vi skal sette i gang med bredb\u00e5nd umiddelbart. Vi har sagt at kanskje er det lurt n\u00e5 \u00e5 vente to-tre \u00e5r p\u00e5 grunn av den teknologiske utviklingen og se om det ikke er andre l\u00f8sninger som er b\u00e5de bedre og mer fornuftige enn det NTV vi har sett i dag. S\u00e5 vidt jeg har erfart, er tvilen ogs\u00e5 stor b\u00e5de i H\u00f8yre og i Kristelig Folkeparti \u2013 og i Arbeiderpartiet etter hvert.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Da vil jeg be statsr\u00e5den instruere IMDi om \u00e5 slutte med den type fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gi penger til organisasjoner som overhodet ikke representerer likestilling, som statsr\u00e5den setter s\u00e5 utrolig h\u00f8yt. Det er et stort kontroversielt sp\u00f8rsm\u00e5l, eller paradoks, at statsr\u00e5den fremsetter at hun er veldig for likestilling, men fortsetter \u00e5 bevilge penger gjennom IMDi til en rekke organisasjoner som overhodet ikke arbeider for likestilling. I fjor fikk Minotenks ungdomsklubb bevilgning til et hotellopphold; de fikk 200 000 kr for at man skulle dra p\u00e5 skiferie for \u00e5 skape integrering. Minotenk brukte pengene sine, de 200 000 kronene, p\u00e5 to bussturer \u2013 \u00e9n med gutter, som dro en uke, kom tilbake neste uke, og neste uke dro jenter p\u00e5 busstur, p\u00e5 skiferie. De var alts\u00e5 segregert. Dette var for \u00e5 skape integrering og forst\u00e5else for det norske samfunnet! Dette er alts\u00e5 slik IMDi og andre bruker skattebetalernes penger \u2013 gjennom statsr\u00e5den, som har ansvaret for dette \u2013 til helt meningsl\u00f8se ting, som ikke skaper arbeid mot kj\u00f8nnslemlestelse, ikke skaper arbeid mot tvangsekteskap, og ikke skaper likestilling. Hva synes statsr\u00e5den om dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det var et svar som oppsummerer det som kan og skal gj\u00f8res, kanskje. Men det sier jo ingenting om tidsperspektivet, og det sier ikke s\u00e5 mye om store forandringer i forhold til det som har skjedd bakover i tid, uansett hvilke regjeringer som har sittet her. I avisen \u00d8stlendingen 10. oktober d.\u00e5. kan vi lese f\u00f8lgende: \u00abMed dagens investeringsniv\u00e5 vil det ta 50 \u00e5r \u00e5 oppgradere hele stamveinettet i Norge til en god standard.\u00bb Alts\u00e5 50 \u00e5r. Det er klart at det er ganske lang tid, og jeg tror vel verken jeg eller statsr\u00e5den vil oppleve en fullgod stamveg, hvis vi har det perspektivet. N\u00e5r vi f.eks. snakker om rv. 3 i Hedmark, s\u00e5 vil den koste, hvis jeg husker riktig, 2,8 milliarder kr, og det fins mange veger som er lik rv. 3. Derfor \u00f8nsker jeg n\u00e5 noe litt mer konkret. For \u00e9n ting er investeringer, en annen ting er vedlikehold, og vedlikehold m\u00e5 vi ha. Men det m\u00e5 store investeringer til for \u00e5 oppgradere vegnettet. Det er det jeg egentlig vil ha svar p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "1", "text": "I dag er det verdens flyktningdag, og FN melder om at det aldri har v\u00e6rt flere flyktninger i verden. Krisen i Syria, og ikke minst i nabolandene, der Jordan n\u00e5 har stengt grensene for flere mottak, er katastrofal. Venstre har n\u00e5 i v\u00e5r valgt \u00e5 stemme ned Sosialistisk Venstrepartis forslag om \u00e5 ta imot flere flyktninger. Venstre har inng\u00e5tt en avtale med regjeringen der det ikke skal v\u00e6re lov \u00e5 ta imot splittede familier, bare de som er mest integrerbare skal tas imot. I hele v\u00e5r har partiet v\u00e6rt fullstendig handlingslammet p\u00e5 et av de omr\u00e5dene som jeg trodde var viktig for Venstre, og n\u00e5 fremmer man alts\u00e5 et forslag om en gjennomgang av retningslinjene, uten \u00e5 si noe om innholdet. Jeg er veldig forbauset over Venstre n\u00e5, og vil sp\u00f8rre: Er det meningen at dette skal f\u00f8re til endring? Og vil det ogs\u00e5 f\u00f8re til endringer i den inng\u00e5tte avtalen om de begrensningene som er der, som ikke er humanit\u00e6re?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Det er jeg ikke enig i. Jeg mener at denne regjeringen er godt i gang med en lang rekke forenklingstiltak. Hver eneste av statsr\u00e5dene jobber m\u00e5lrettet med det innenfor sitt omr\u00e5de. Jeg kan si at for min del g\u00e5r jeg gjennom hver eneste av de underliggende etatene jeg har ansvar for, for \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 gj\u00f8re forenklinger \u2013 f\u00f8rst og fremst av hensyn til skattebetalerne, dernest av hensyn til bedriftene, som er avhengige av \u00e5 ha et enkelt m\u00f8te med et offentlig byr\u00e5krati. Jeg vet at ogs\u00e5 n\u00e6ringsministeren, som har veldig mye av ansvaret for dette, er godt i gang og helt sikkert kan orientere representanten Giske n\u00e6rmere om det arbeidet hun gj\u00f8r. Men jeg kan forsikre om at vi har fullt trykk p\u00e5 dette. Det er ikke slik at vi har stoppet halveringen av oppbevaringsplikten. Den er vi godt i gang med \u00e5 realisere, p\u00e5 samme m\u00e5te som vi jobber med en lang rekke andre tiltak som jeg h\u00e5per vil gi skattyterne mer valuta for den skatten de faktisk betaler, og at de opplever m\u00f8tet med offentlig sektor som effektivt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er helt enig med statsr\u00e5den i at vi har et barnevern med h\u00f8y kompetanse, som gj\u00f8r en meget godt jobb ut fra de knappe ressursene som fins rundt omkring i kommunene. N\u00e5r det er sagt, vil jeg si at vi p\u00e5 \u00f8stfoldbenken hadde et m\u00f8te med fylkesmannen i \u00d8stfold her for tre uker siden, og da fikk vi noen ganske bekymringsfulle meldinger: totalt sett en \u00f8kning av antall barn som er i kontakt med barnevernstjenesten, \u00f8kning i antall meldinger, \u00f8kning i antall henlagte saker, \u00f8kning i vedtak om hjelpetiltak, \u00f8kning i antall akuttplasseringer, \u00f8kning n\u00e5r det gjelder plassering etter atferdsparagrafer, ca. 12 pst. av barn plassert i fosterhjem hadde ikke tilsynsf\u00f8rer, fristoversittelser, \u00f8kning i antall fristoversittelser og \u00f8kning i unders\u00f8kelsessaker som trekker ut i tid mellom tre og seks m\u00e5neder. I 52 saker var fristen p\u00e5 seks m\u00e5neder overskredet. Det har v\u00e6rt en \u00f8kning i saker hvor unders\u00f8kelsene trekkes mot seks m\u00e5neder, noe som kun skal skje i s\u00e6rlige tilfeller. Ingen vesentlig \u00f8kning i bemanning. Det kreves betydelig mer ressurser for \u00e5 ivareta barn rundt omkring i dette landet i forhold til den \u00f8kte problematikken vi har. Jeg \u00f8nsker at statsr\u00e5den helt konkret vil komme med et forslag om hva hun vil gj\u00f8re med den ressursmangelen som gj\u00f8r at dette rammer v\u00e5re aller svakeste barn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Mitt svar er ja, og jeg skal begrunne det. Mitt svar er ja fordi det var ikke fullgodt, da man kunne komme i en situasjon der man skulle vurdere om man kunne stanse bidrag, der man kunne f\u00e5 ulike resultater i ulike deler av landet, og der man ikke hadde en klar hovedregel for hvordan man skulle h\u00e5ndtere dette. Jeg mener H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen la frem er en bedre lovproposisjon, en bedre lovtekst, som dette Stortinget i dag vedtar, ved at hovedregelen n\u00e5 er at bidraget skal stoppes ved barnebortf\u00f8ring. Man har lagt til grunn at man ogs\u00e5 f\u00e5r mer lik behandling rundt omkring i landet, og man slipper den store skj\u00f8nnsvurderingen som kan skape ulikheter. S\u00e5 jeg mener \u2013 ja, det er en vesentlig innstramming. Det er en vesentlig forskjell p\u00e5 ordene \u00abkan\u00bb og \u00abskal\u00bb.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns vel vi hadde kommet i en ganske h\u00e5pl\u00f8s situasjon hvis det var slik utenriksministeren mener, at de som ikke til enhver tid er villige til \u00e5 true med krig eller milit\u00e6rmakt i ulike konflikter i verden, st\u00e5r uten svar. Det m\u00e5 da v\u00e6re alles ansvar \u00e5 finne fredelige l\u00f8sninger p\u00e5 de konfliktene som faktisk eksisterer. Og da vil jeg gjerne invitere utenriksministeren til \u00e5 g\u00e5 inn i diskusjonen om hva man risikerer hvis man faktisk g\u00e5r til krig eller ikke bryr seg om at USA tar seg til rette i forhold til en invasjon i Irak. Kan ikke det nettopp gj\u00f8re at de masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen som Saddam Hussein eventuelt har, men som han i dagens situasjon ikke truer med \u00e5 bruke, kan han kanskje komme til \u00e5 bruke i en situasjon hvor han ikke har noe mer \u00e5 tape? Hva skjer i tilfelle i Irak etter en eventuell invasjon? Hva er det alternative regimet? Og det tredje er: Hvilke konsekvenser kan det ha i regionen og i forhold til rekruttering til mer ekstreme grupper i regionen? Alle disse tre tingene er meget alvorlige konsekvenser av en invasjon i Irak. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 sp\u00f8rre utenriksministeren om det som vi n\u00e5 ser ut fra USAs nye m\u00e5te \u00e5 ta seg til rette p\u00e5 i den internasjonale politikken. Syns utenriksministeren det er legitimt \u00e5 ha regimeskifte som motiv bak maktbruk fra FN? Er det legitimt \u00e5 argumentere med forebyggende angrep, og har det hjemmel i folkeretten? Og er det legitimt at de fem vetomaktene i FN skal ha spesialbehandling og selv skal kunne bestemme om og n\u00e5r de vil delta blant de utsendte v\u00e5peninspekt\u00f8rene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-17"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Lund Bergo kom med litt av en tirade mot Fremskrittspartiet. Det f\u00e5r han st\u00e5 inne for selv, hvis han kan leve med seg selv etter den type karakteristikker av andre mennesker - en tredjedel av velgermassen. Jeg lever godt som avviker. Representanten Lund Bergo var veldig opptatt av at Fremskrittspartiet var alene om ditt og alene om datt. Da vil jeg minne representanten Lund Bergo om at Fremskrittspartiet n\u00e5 har rundt 30 pst. oppslutning p\u00e5 meningsm\u00e5lingene. Partiet han selv representerer, er vel ikke helt der enn\u00e5. Hvis vi legger sammen opposisjonspartiene, er vel de ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av 30 pst. Vi st\u00e5r alene, med en stor, stor velgermasse i ryggen, bare s\u00e5 det er helt klart. Og bare en kommentar til det \u00e5 spare til neste generasjon. Nei, de sparte ikke til neste generasjon, de investerte i infrastruktur. Det er jo hele poenget til Gjermund Hages\u00e6ter, at de investerte i infrastruktur. Tidligere generasjoner laget disse tingene, og de hentet til og med bistand utenfra, som Lund Bergo var inne p\u00e5. Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre Lund Bergo veldig kort: Hva er hans syn p\u00e5 sentralbanksjefens kommentarer rundt de etiske retningslinjene, at vi er gjester i andres hus n\u00e5r vi gj\u00f8r investeringer i utlandet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Stortinget har i de senere \u00e5r v\u00e6rt enstemmig n\u00e5r det gjelder at bevilgningen til politiet sterkt skulle \u00f8kes. Det har skjedd. Som medlem av justiskomiteen stiller jeg meg likevel ganske mange sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan disse midlene eventuelt er blitt brukt. N\u00e5r man reiser rundt i politidistriktene og snakker med tillitsvalgte osv., skulle man ikke tro at politiet har f\u00e5tt s\u00e5 stor \u00f8kning. Samtidig vet vi at politiet ikke f\u00e5r ansatt nyutdannede politistudenter, at man ikke har jobb til dem, og politihelikoptre st\u00e5r p\u00e5 bakken i en av de st\u00f8rste krisesituasjonene noensinne. Det er en IKT-situasjon som er p\u00e5 steinalderniv\u00e5. Skulle ikke dette tilsi at man er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re en bred og grundig studie?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-07"}
+{"label": "1", "text": "Venstre gikk til valg med h\u00f8y bannerf\u00f8ring i en del saker som ogs\u00e5 er viktige for SV. Det gjaldt bl.a. saker som har med milj\u00f8 og ungdom under utdanning \u00e5 gj\u00f8re. Venstre snakket mye b\u00e5de om behovet for \u00e5 styrke kollektivtrafikken og om behovet for \u00e5 \u00f8ke stipendene til studentene. De snakket om hvor viktig det er \u00e5 f\u00e5 til en ordning med gratis l\u00e6reb\u00f8ker i den videreg\u00e5ende skole, og de snakket om studentrabatt p\u00e5 kollektivtrafikk. Hva er det s\u00e5 som skjer n\u00e5r Venstre har v\u00e6rt med \u00e5 legge fram et statsbudsjett? Jo, alle disse omr\u00e5dene blir n\u00e5 utsatt for kutt. Jeg har her et notat fra Natur og Ungdom som nylig er offentliggjort, der det bl.a. kommer fram at hvis man blar litt i budsjettforslaget til regjeringen Bondevik, vil man komme fram til at det totale regnestykket n\u00e5r det gjelder kollektivtrafikken, er et kutt p\u00e5 115\u00a0mill.\u00a0kr. Vi vet ogs\u00e5 at Regjeringen har trukket tilbake det lovte tillegget i stipendet til studentene. Vi vet at Regjeringen har tatt vekk pengene som skulle g\u00e5 til utl\u00e5nsordning for skoleb\u00f8ker. Hvis man blar litt i utdanningsbudsjettet, vil man finne at det ogs\u00e5 er kuttet i studentrabatten, bl.a. p\u00e5 NSBs langdistansetog, som vil gj\u00f8re at det blir vesentlig dyrere for studenter \u00e5 reise med tog. Dette er stikk i strid med det som Venstre hadde som hovedsaker i valgkampen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er da: Er det slik at disse prioriteringene er Venstres egne, og uttrykk for de valg Venstre mener er viktige \u00e5 ta \u2013 f.eks. at pengene n\u00e5 g\u00e5r til skattelette isteden \u2013 eller om dette er H\u00f8yre-politikk som Venstre har m\u00e5ttet b\u00f8ye seg for underveis i prosessen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-27"}
+{"label": "0", "text": "V\u00e5r hovedsatsing er \u00e5 s\u00f8rge for at fylkeskommunene har god \u00f8konomi. Det er de som har ansvaret for kollektivtransport i fylkene sine, dermed m\u00e5 vi ogs\u00e5 kunne stole p\u00e5 at de klarer \u00e5 sette opp gode kollektivl\u00f8sninger som favner folket som bor der. Jeg har selv vokst opp p\u00e5 en bensinstasjon, og min far drev et busselskap p\u00e5 1990-tallet i Sirdal, som ogs\u00e5 er et distriktsomr\u00e5de. Fylkene m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 v\u00e6re fleksible med hensyn til hva slags reisetilbud de har, en m\u00e5 ikke alltid stille krav om f.eks. busser med plass til 50 passasjerer n\u00e5r en i snitt har fire reisende p\u00e5 en strekning. Ved \u00e5 ha mer fleksibilitet n\u00e5r det gjelder hva slags materiell en stiller krav om, g\u00e5r det an \u00e5 kutte mye i kostnader, noe som gj\u00f8r at en f\u00e5r flere ruter i et omr\u00e5de. Det koster ganske mye mer \u00e5 ha en stor buss g\u00e5ende enn \u00e5 ha f.eks. to minibusser g\u00e5ende. Det vil v\u00e6re mitt beste tips til omr\u00e5der der en \u00f8nsker \u00e5 forbedre kollektivtrafikken lokalt. Men igjen: Vedtakene her skjer ogs\u00e5 lokalt i fylkene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget, var at vi \u00f8nsker en aktiv seniorpolitikk. Vi mener at det forslaget som er tatt opp i dette Dokument nr. 8-forslaget, er ett av mange forslag for \u00e5 fremme en aktiv seniorpolitikk. Jeg har i den forbindelse lyst til \u00e5 g\u00e5 litt tilbake til det som stod i Bergens Tidende for kort tid siden, der operativ leder i Ross Offshore, Cecilie S\u00e6len, beskriver den situasjonen som oljen\u00e6ringen er i for tiden. De har mangel p\u00e5 ingeni\u00f8rer. Veldig mange av den f\u00f8rste generasjon ingeni\u00f8rer som var med p\u00e5 \u00e5 bygge opp norsk oljeindustri, st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 trappene til \u00e5 bli pensjonert. Vi har ikke klart \u00e5 erstatte den kompetansen som disse mennesker besitter. Industrien har ogs\u00e5 i samme artikkel omtalt at man n\u00e6rmest g\u00e5r inn i en kompetanset\u00f8rke hvis man ikke klarer \u00e5 f\u00e5 erstattet den kompetansen. Derfor mener vi at det er viktig at man ogs\u00e5 f\u00e5r utnyttet arbeidskraften til dem som er over 67 \u00e5r, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 bist\u00e5 og bevare kompetanse. Vi ser ogs\u00e5 at det er flere i n\u00e6ringslivet som st\u00f8tter en slik ordning, og som st\u00f8tter opp om et slikt forslag som Fremskrittspartiet her fremmer. Det blir jo litt rart n\u00e5r vi ser p\u00e5 hvordan dagens lovgivning er. Er man 70 \u00e5r, kan man tjene s\u00e5 mye man vil, og delta s\u00e5 mye man vil i arbeidslivet, uten at man f\u00e5r avkorting i pensjonen. Men er man 67, 68 eller 69 \u00e5r, f\u00e5r man en avkorting. Jeg tror med respekt \u00e5 melde at slik som dagens lovgivning er, er det veldig mange som stopper \u00e5 jobbe n\u00e5r de er 67 \u00e5r, for s\u00e5 \u00e5 begynne igjen n\u00e5r de er 70 \u00e5r. Det er tre meget verdifulle \u00e5r, som man kunne ha f\u00e5tt utnyttet p\u00e5 en god m\u00e5te for dem som \u00f8nsker det, for dem som er interessert, og for dem som f\u00f8ler at de fortsatt har restarbeidsevne og \u00f8nsker \u00e5 bidra aktivt i arbeidslivet. Jeg registrerer den holdningen som regjeringspartiene viser i innstillingen, nemlig at man er positiv, at man m\u00e5 ha ordninger, og at man \u00f8nsker \u00e5 se dette i sammenheng med den kommende alderspensjonsmeldingen som skal legges fram fra Regjeringen, og som det jobbes med. Men jeg tror fortsatt at det er viktig at man f\u00e5r p\u00e5 plass tiltak n\u00e5 og ikke om tre \u00e5r. Det er viktig at man f\u00e5r et system p\u00e5 plass forholdsvis fort, s\u00e5 man slipper \u00e5 g\u00e5 inn i en situasjon som resulterer i at mye kompetanse forsvinner p\u00e5 veien mens vi venter p\u00e5 at et nytt system utformes. Derfor hadde det \u00e5 vedta v\u00e5rt forslag v\u00e6rt den beste garanti for \u00e5 unng\u00e5 det. Avslutningsvis vil jeg p\u00e5 vegne av H\u00f8yre og Fremskrittspartiet ta opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 gratulere statsministeren \u2013 gratulere ham med at han n\u00e5 leder en helt klart arbeiderpartidominert regjering. Det har han klart \u00e5 oppn\u00e5 i l\u00f8pet av halvannet \u00e5r, sammen med to partier som ikke lenger er synlige i forhold til de politiske vedtakene som blir fattet i Regjeringen. Det er faktisk slik at denne arbeiderpartidominerte regjeringen f\u00e5r gjennomslag for mer arbeiderpartipolitikk enn Arbeiderpartiet noensinne klarte da de satt i mindretallsregjering og m\u00e5tte forhandle seg frem til l\u00f8sninger her i Stortinget, vekselvis med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet. Det er det grunn til \u00e5 gratulere statsministeren med, for det var jo hans store prosjekt f\u00f8r valget at han skulle inn i en flertallsregjering. Det har han lyktes med, og p\u00e5 toppen av det hele f\u00e5r han alts\u00e5 gjennomslag for mer arbeiderpartipolitikk enn noen gang. Tapene for de andre regjeringspartiene er synlige og mange. S\u00e6rlig i utenrikspolitikken kommer dette klart til syne. Men det bidrar til \u00e5 skape usikkerhet. I g\u00e5r ble det klart at Norge skal sende spesialsoldater til Afghanistan. Gjennom hele g\u00e5rsdagen kunne man se utenriksministeren fors\u00f8ke \u00e5 dobbeltkommunisere \u2013 om disse styrkene kun skal v\u00e6re stasjonert i Kabul, eller om de faktisk, gitt en situasjon, kan bli omplassert til andre omr\u00e5der i Afghanistan. Det synes jeg statsministeren m\u00e5 klargj\u00f8re overfor Stortinget, fordi forsvarsministeren var helt klar p\u00e5 at den muligheten eksisterer. Vi kan i dag se p\u00e5 f\u00f8rstesiden av Klassekampen at oberstl\u00f8ytnant Terje Torsteinson sl\u00e5r fast at de norske soldatene kan sendes til krig i s\u00f8r. Den avklaringen vil jeg veldig gjerne at statsministeren gir. Det er viktig at det er klart hva som er Norges posisjoner n\u00e5r det gjelder disse nye spesialstyrkene til Afghanistan.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til arbeids- og administrasjonsministeren, som vil svare p\u00e5 vegne av kommunal- og regionalministeren: \u00abDet etableres nye statlige asylmottak i kommunene i \u00d8stfold. I Sarpsborg belastes kommunen med betydelige utgifter grunnet p\u00e5legg om tjenester for beboerne. I Fredrikstad p\u00e5 Veumalleen statlige mottak for asyls\u00f8kere mottas asylanter fra Kosovo og Tyrkia som har f\u00e5tt avslag p\u00e5 asyls\u00f8knad i Sverige etter grundig behandling. For \u00e5 oppn\u00e5 kontroll med tilstr\u00f8mningen og en raskere s\u00f8knadsbehandling b\u00f8r ikke de med avslag i Dublin-samarbeidsland tilbakesendes dit umiddelbart?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig enig med statsr\u00e5den n\u00e5r han sier \u00abenkeltbrukernes behov\u00bb og \u00abindividuell vurdering\u00bb. Det er ogs\u00e5 klart at utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re hva man selv \u00f8nsker, og hva man selv evner. Jeg skal ta et helt konkret eksempel: Det datakortet som statsr\u00e5den selv var inne p\u00e5, f\u00e5r man p\u00e5 Dagh\u00f8yskolen i Sarpsborg. Det koster ingenting. Aetat henviser brukere til IT-Akademiet isteden, hvor det samme datakortet koster over 70\u00a0000\u00a0kr, til tross for at brukerne selv \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Dagh\u00f8yskolen. Mener statsr\u00e5den at dette er god samfunns\u00f8konomi? Mener ikke statsr\u00e5den at individets rett ogs\u00e5 skal gjelde her?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-13"}
+{"label": "1", "text": "I dag er det mange som har sagt mye fint om 22. juli, og om samholdet og sorgen i Norge etterp\u00e5. For meg er det ogs\u00e5 umulig \u00e5 begynne noen annen plass enn der. Jeg synes den tyske journalisten Anna Reimann skrev det fineste jeg har lest om det, i Der Spiegel. Hun skriver bl.a.: Selv i sin dypeste sorg blir ikke nordmennene hysteriske. De motsetter seg hatet. Det er fantastisk \u00e5 se hvordan politikere og hele landet reagerer. De er triste til den dypeste tr\u00e5den av sin sjel. De gr\u00e5ter med verdighet. Men ingen sverger p\u00e5 \u00e5 ta hevn. I stedet vil de ha enda mer menneskelighet og demokrati. Det er en av de mest bemerkelsesverdige styrkene til dette lille landet. Jeg tror at en av \u00e5rsakene til at det i det hele tatt var mulig for oss \u00e5 reagere p\u00e5 denne m\u00e5ten som nasjon, var at vi er et samfunn med sm\u00e5 forskjeller. Sm\u00e5 forskjeller betyr et samfunn som er bygd p\u00e5 fellesskap, likhet, frihet, brorskap og s\u00f8sterskap. Det vi s\u00e5 etter 22. juli, viste akkurat hvor sterkt det fellesskapet kan v\u00e6re \u2013 b\u00e5de fellesskapet mellom mennesker, og den styrken som l\u00e5 i den innsatsen som en rekke offentlige ansatte innenfor politiet, ambulansetjenesten, sykehusene og brannvesenet viste oss. Det er mange som har takket statsministeren i dag. Det vil jeg ogs\u00e5 gj\u00f8re, men jeg vil ogs\u00e5 takke den armeen av innsatsvillige som gjorde den vanskelige jobben det var \u00e5 v\u00e6re politikvinne, ambulansesj\u00e5f\u00f8r og brannmann den dagen. Mange fra opposisjonen har i dag etterlyst en bedre, kraftigere og sterkere kriseberedskap i offentlig sektor. Det er i utgangspunktet prisverdig. Men jeg m\u00e5 p\u00e5peke at det er n\u00f8yaktig de samme h\u00f8yrepartiene som resten av \u00e5ret st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 bygge ned den offentlige velferden og for \u00e5 gi skattelette til dem som har mest fra f\u00f8r. I \u00e5revis har h\u00f8yresiden fortalt oss at velferdsstaten er til hinder for utviklingen mot et bedre samfunn, at det ikke spiller noen rolle hvor store forskjellene i samfunnet er, s\u00e5 lenge vi l\u00f8fter de fattigste i bunn. Men jeg mener at 22. juli-erfaringene viser at de tar feil. Det viser det motsatte. Det er mange som har nevnt \u00abThe Spirit Level\u00bb i dag \u2013 b\u00e5de representanten Marthinsen og representanten Thorkildsen \u2013 en bok som oppsummerer 30 \u00e5rs forskning, og der resultatet er entydig: Store forskjeller er gift for samfunnet. Samfunn med sm\u00e5 forskjeller har h\u00f8yere levealder, mindre barned\u00f8delighet, bedre mental helse, ja innbyggerne oppgir til og med at de er lykkeligere. Og ikke minst viktig i denne sammenhengen: Vi som lever i samfunn med sm\u00e5 forskjeller, har st\u00f8rre tillit til hverandre. Vi kjenner oppskriften p\u00e5 likhetssamfunnet i denne sal. Det er at alle bidrar til fellesskapet gjennom skatt \u2013 alle, ogs\u00e5 gjennom formuesskatt. Det er fagforeninger, og det er gode, universelle velferdsl\u00f8sninger for alle.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst litt til denne diskusjonen om hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for Norges deltakelse internasjonalt. Det som SV har brukt deler av denne debatten p\u00e5, er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut av hva Regjeringen mener med sine egne formuleringer i redegj\u00f8relsen fra utenriksministeren, der det er sl\u00e5tt fast at man f\u00f8rst og fremst b\u00f8r delta i FN-ledede og NATO-ledede operasjoner. S\u00e5 viser det seg at Regjeringen egentlig ikke mener det \u2013 det vil si det h\u00f8res mer ut som statsministeren mener at dette skal v\u00e6re et grunnleggende prinsipp, men at utenriksministeren er mer enig i den tolkningen som utenrikskomiteens leder legger til grunn. SV utelukker ikke at man kan komme opp i situasjoner hvor man har klare FN-mandat, der oppdrag p\u00e5 vegne av FN verken utf\u00f8res av NATO eller direkte av FN, og som vi kan mene det er riktig \u00e5 st\u00f8tte. Men vi m\u00e5 jo vite hva utenriksministeren mener er et prinsipp eller et utgangspunkt, s\u00e6rlig n\u00e5r de to st\u00f8rste operasjonene vi har deltatt i, milit\u00e6rt, personellmessig og \u00f8konomisk, verken har v\u00e6rt NATO-ledet eller FN-ledet. N\u00e5 er sitasjonen den at i Afghanistan deltar vi i ISAF-styrkene under NATOs kommando. Det st\u00f8tter SV. Vi har st\u00f8ttet at vi deltar til arbeidet med en ny grunnlov er avklart og sikkerheten rundt nasjonalforsamlingen er ivaretatt, men vi har problematisert en del rundt hvilke premisser som kommer til \u00e5 ligge til grunn videre framover. Det g\u00e5r jeg ut fra at alle partiene m\u00e5 gj\u00f8re i forhold til Norges videre deltakelse. Situasjonen i Afghanistan er meget krevende. Jeg er enig med utenriksministeren i at den hadde fortjent st\u00f8rre oppmerksomhet i debatten, for der er det ganske sm\u00e5 styrker, det er et sv\u00e6rt land, det er utrolig mange utfordringer n\u00e5r det gjelder sikkerheten, og det er mange tegn p\u00e5 at Taliban er i ferd med \u00e5 bygge seg opp igjen, og at tidligere krigsherrer er i ferd med \u00e5 vitaliseres. N\u00e5r det gjelder operasjonen i Irak, er det rett og slett verken en FN-ledet eller en NATO-ledet operasjon. Vi mener fremdeles at v\u00e5rt bidrag i Irak f\u00f8rst og fremst er et \u00f8nske om \u00e5 gi politisk st\u00f8tte til okkupasjonsmaktene USA og Storbritannia. Vi var det eneste landet som gikk mot krigen som var raskt p\u00e5 pletten med \u00e5 si at vi skulle delta. Vi deltar med 150 soldater av i alt 150\u00a0000. Det er opplagt at okkupantene har ansvar for sikkerheten etter krigen. Men det som er like opplagt, er at de mangler legitimitet, og at det m\u00e5 en politisk l\u00f8sning p\u00e5 plass som gj\u00f8r at irakerne kan overta styringen selv, for inntil da har man problemer med legitimiteten politisk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Det er dessverre veldig mange redde barn i Norge ogs\u00e5, og de trenger virkelig mange flere modige voksne, b\u00e5de politikere og ansatte i helsevesenet, men ogs\u00e5 ansatte p\u00e5 helsestasjoner, i skoler, i barnehager \u2013 ja, alle steder der man f\u00e5r kontakt med barn som kan oppleve omsorgssvikt. Jeg h\u00e5per at saken om Christoffer skal bli et vendepunkt med tanke p\u00e5 m\u00e5ten dette har blitt h\u00e5ndtert p\u00e5 i helsevesenet. N\u00e5 blir det faktisk reist sak i dette tilfellet. Ogs\u00e5 en annen sak fra Vestfold er jeg kjent med, der b\u00e5de helsepersonell og andre ansatte i skole- og omsorgssektoren har visst \u2013 de burde visst, burde sett og burde gjort noe. Jeg er veldig glad for interpellasjonen, for svaret som statsr\u00e5den ga og for de tiltakene som n\u00e5 settes i gang, for de er helt n\u00f8dvendige. Det \u00e5 kunne vite hva du skal se etter, og ikke minst \u00e5 vite hva du skal gj\u00f8re og hvordan du skal gj\u00f8re det n\u00e5r du kommer i en s\u00e5nn situasjon, er uhyre viktig. Sj\u00f8l har jeg lang erfaring etter 17 \u00e5r som barnehageassistent og kan jo ikke akkurat si at jeg er ukjent med tematikken. Problemet da var at n\u00e5r man sa fra til barnevernet, s\u00e5 skjedde det ingenting. Det eneste som skjedde, var at foreldrene mistet tilliten til barnehagen \u2013 som kanskje var det eneste stedet barnet var p\u00e5 i l\u00f8pet av d\u00f8gnet hvor det var trygt \u2013 at familien flyttet, eller at barnevernet ikke vurderte og s\u00e5 det samme som barnehagen s\u00e5, og hadde ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp. Ja, endog har jeg opplevd at fagfolk innen psykiatrien har sagt at de vil velge \u00e5 gi ressurser til barn i familier der foreldrene er interessert og innstilt p\u00e5 et samarbeid, og ikke der foreldrene motsetter seg dette. Og det betyr jo at de aller mest utsatte barna er de som f\u00e5r hjelp sist. Jeg tror fremdeles det er langt igjen til at b\u00e5de helsepersonell og folk som jobber i barnehage og i skole, vet nok om hvordan de skal h\u00e5ndtere disse vanskelige situasjonene. S\u00e5 er det et stort behov for \u00e5 styrke det kommunale barnevernet. Senest i helga var jeg i Nord-Tr\u00f8ndelag p\u00e5 en stor konferanse om temaet. Der var det ansatte i barnevernet p\u00e5 alle niv\u00e5er, det var foreldre som var fosterforeldre, adoptivforeldre, det var endog foreldre som hadde opplevd at barna var blitt overtatt av barnevernet. Det de alle sammen sier, er at akillesh\u00e6len er det kommunale barnevernet, som er for d\u00e5rlig bemannet. Antall saker har \u00f8kt mye mer enn antall ansatte de siste \u00e5rene. Og det verste er, sier folk som jobber i barnevernet, at n\u00e5r familier som sj\u00f8l innser at de trenger hjelp, eller ungdommer som innser at de trenger hjelp, kommer til barnevernet, s\u00e5 er det ikke alltid barnevernet har ressurser til \u00e5 prioritere dem. Og der er jo, for \u00e5 si det s\u00e5nn, noen av de virkelig store tillitsbruddene, for dette er jo folk som sj\u00f8l innser at de trenger hjelp \u2013 og hvem gj\u00f8r ikke det, n\u00e5r man skal oppdra barn? Det er vanskelig \u00e5 oppdra barn. Noen har stort nettverk rundt seg, andre har ingen. Og der kan det lokale Barnevernet v\u00e6re ikke bare noen som kommer inn og overtar omsorgen, men absolutt det viktigste st\u00f8ttenettverket rundt familier og barn. Men det har man ikke nok ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp. Det er ogs\u00e5 mange av de sakene der det ikke er grunnlag for omsorgsovertakelse, men der det absolutt er behov for tiltak for \u00e5 f\u00f8lge opp, som krever at man m\u00e5 legge inn noe mer ressurser for at foreldrene skal makte \u00e5 ta imot dette. Det er veldig mange saker der det blir lagt inn meldinger ogs\u00e5 til barnevernet, som ikke blir fulgt opp. Det er vi faktisk n\u00f8dt til \u00e5 ta med st\u00f8rste alvor, for \u2013 som sagt \u2013 min erfaring fra den tiden jeg jobbet i barnehage, var at det var ganske katastrofalt de gangene saker ble tatt opp med barnevernet. Resultatet var ingen hjelp, og at tilliten mellom barnehagene og de f\u00e5 voksne som denne familien kanskje hadde, og s\u00e6rlig disse ungene, ble fullstendig brutt. S\u00e5 her er det veldig mange omr\u00e5der \u00e5 styrke, men det er uhyre viktig at vi vet det, for hvis vi ikke gj\u00f8r det, kommer veldig mange av disse barna til \u00e5 dra dette med seg resten av livet og f\u00e5 det sv\u00e6rt vanskelig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Det var fristende \u00e5 f\u00f8lge opp det siste temaet, men jeg skal ta opp noe annet. Representanten Olsen sa i sitt svar p\u00e5 den f\u00f8rste replikken at han ikke var s\u00e5 opptatt av hvem som betaler l\u00f8nningene til de ansatte i eldreomsorgen. Men er han opptatt av hva de f\u00e5r? For det vi s\u00e5 i h\u00f8st, var en streik i de konkurranseutsatte, kommersialiserte delene av eldreomsorgen i hovedstaden og andre byer, der de ansatte streiket fordi man systematisk ser at det s\u00e6rlig er pensjonsbetingelsene til v\u00e5re helse- og omsorgsarbeidere som dumpes ved konkurranseutsetting og kommersialisering. Synes representanten Per Arne Olsen det er greit at ansatte i kommersielle sykehjem f\u00e5r d\u00e5rligere pensjonsbetingelser enn i det offentlige?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Den viktige endringen som ble gjort i forretningsordenen n\u00e5r det gjaldt h\u00f8ringene, var for \u00e5 f\u00e5 \u00e5penhet, og det er det prinsippet det er uhyre viktig \u00e5 holde fast ved. N\u00e5r det gjelder hvordan man praktisk skal tillempe dette, m\u00e5 man ta hensyn til at Stortinget er n\u00f8dt til \u00e5 ha m\u00e5ter \u00e5 avholde b\u00e5de m\u00f8ter og h\u00f8ringer p\u00e5 som gj\u00f8r det praktisk mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re arbeidet v\u00e5rt p\u00e5 en seri\u00f8s og ordentlig m\u00e5te, og uten \u00e5 bruke ufornuftig lang tid. Jeg \u00f8nsker \u00e5 starte slik for \u00e5 sl\u00e5 fast at for SV er det \u00e5penheten i h\u00f8ringene som er viktig, og det \u00f8nsker vi \u00e5 holde fast ved. Derfor reagerer jeg ogs\u00e5 \u2013 i likhet med andre her \u2013 litt p\u00e5 L\u00f8nnings ordbruk n\u00e5r han snakker om degradering av Stortinget n\u00e5r man holder \u00e5pene h\u00f8ringer parallelt med f.eks. m\u00f8ter i Stortinget. Jeg finner ingen reell begrunnelse for en slik argumentasjon. Jeg kan forst\u00e5 at noen mener at dette ville v\u00e6rt et flott system, men med den praktiske erfaringen som i hvert fall jeg har, m\u00e5tte vi utvide d\u00f8gnet med mange timer og uka med noen dager hvis vi skulle f\u00e5 dette til \u00e5 g\u00e5 i hop. SV kommer til \u00e5 slutte seg til flertallsinnstillingen fra Presidentskapet. Jeg vil ogs\u00e5 anbefale SVs gruppe \u00e5 st\u00f8tte forslaget fra Senterpartiet, fordi det er med p\u00e5 \u00e5 gi Presidentskapet en mulighet til \u00e5 fravike det systemet som skal v\u00e6re hovedm\u00e5ten \u00e5 ordne dette p\u00e5, i de tilfeller der det viser seg at det praktisk ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 gjennomf\u00f8re Stortingets arbeid innenfor de tidsrammer som er satt. Derfor mener vi det ikke b\u00f8r v\u00e6re noen stor fare i \u00e5 gi Presidentskapet, som n\u00e5 har signalisert en forholdsvis restriktiv holdning til dette, en slik mulighet til sj\u00f8l \u00e5 vurdere om det vil v\u00e6re riktig av hensyn til Stortingets arbeid \u00e5 gi en slik \u00e5pning i perioder av \u00e5ret da det er trangt om m\u00f8teplass og m\u00f8terom.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-28"}
+{"label": "0", "text": "Det var godt presidenten sa \u00abinntil 20 minutter\u00bb. Det betyr at jeg ikke m\u00e5 bruke 20 minutter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil igjen svare at det viktigste for oss n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass full barnehagedekning, b\u00e5de ut fra barnas behov, for at alle barn skal f\u00e5 en plass, og for at vi skal f\u00e5 p\u00e5 plass det vi har lovet i 30 \u00e5r. N\u00e5r det gjelder kompetanse i barnehagen, er vi kjempeopptatt av at vi skal ha h\u00f8y kvalitet og god kompetanse. Regjeringa jobber med dette, b\u00e5de i forbindelse med handlingsplanen og tiltaksplanen, for \u00e5 f\u00e5 det til. N\u00e5r det gjelder dette med likebehandling i kommunene, har alts\u00e5 kommunene et stort ansvar. Det er kanskje det jeg har v\u00e6rt mest opptatt av, og sagt flest ganger i denne salen. Da vi jobbet med reformen, var det slik at kommunene ikke videref\u00f8rte sitt nominelle bidrag som denne reformen var avhengig av. Det er faktisk slik at p\u00e5 tre \u00e5r er det lagt inn 18 milliarder kr til barnehager. Det l\u00e5 4,5 milliarder kr der. Regjeringa har sagt at vi skal f\u00e5 p\u00e5 plass en full barnehagedekning, med h\u00f8y kvalitet og god kompetanse.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Innledningsvis vil jeg f\u00e5 lov til \u00e5 takke b\u00e5de landbruks- og matministeren og helse- og omsorgsministeren for gode og n\u00f8kterne redegj\u00f8relser knyttet til de problemstillingene vi har. Jeg tror det f\u00f8rste vi b\u00f8r ta innover oss, er at den debatten som g\u00e5r ute i samfunnet, nok er litt preget av en sammenblanding av at vi i dag forholder oss til en fuglesykdom, kontra hva som vil kunne skje dersom dette viruset muterer og det g\u00e5r over til \u00e5 kunne smitte fra menneske til menneske. Jeg tror det er viktig at vi pr\u00f8ver \u00e5 holde dette atskilt, og det synes jeg begge statsr\u00e5dene klarte \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 en god m\u00e5te. Men vi m\u00e5 ta innover oss at det er skapt en redsel ute i samfunnet, nettopp fordi man har f\u00e5tt denne sammenblandingen. Jeg tror ogs\u00e5 vi skal ta innover oss dette hvis viruset muterer, etter de skrekkscenarioer vi har sett presentert i media. Det begynte man med den 25. oktober i fjor. Da snakket man om opptil 30 000 d\u00f8de i Norge. S\u00e5 fikk vi i januar et nytt scenario der \u00abworst case\u00bb var 13 000 d\u00f8de. N\u00e5r vi skaper den type scenario, er det ogs\u00e5 viktig at vi s\u00f8rger for at man f\u00e5r ut budskapet om hvor godt forberedt vi er, hvordan vi skal m\u00f8te dette dersom det muterer, og at dette er et tenkt scenario. Pr. i dag har vi \u00e5 forholde oss til en fuglesykdom p\u00e5 dette omr\u00e5det. Da er det viktig at vi har klart for oss hvilke kanaler vi bruker n\u00e5r vi skal informere. Jeg tror dessverre at det ikke er tilstrekkelig at vi informerer gjennom de kanalene som ble nevnt her, bl.a. gjennom en egen Internett-side og at det skulle v\u00e6re en informasjonstelefon. Jeg tror det er viktig at vi ogs\u00e5 bruker det redskapet som de st\u00f8rre regionsavisene og st\u00f8rre lokalavisene er, for \u00e5 f\u00e5 fram budskapene v\u00e5re p\u00e5 en best mulig m\u00e5te, nettopp slik at vi kan redusere den redselen som er ute i samfunnet. Jeg h\u00e5per at Regjeringen vil s\u00f8rge for at man ogs\u00e5 kan bruke disse kanalene, for det er ikke tilstrekkelig bare \u00e5 bruke Internett i denne situasjonen. La oss ta f\u00f8lgende scenario: Det en del ringer og sp\u00f8r om n\u00e5 \u2013 n\u00e5 har man sett en del tilfeller knyttet til katter \u2013 er om dette kan smitte f.eks. ved husdyrhold? Og hva med smitte gjennom vann, ved at det er mye fugleavf\u00f8ring i vannet? Det er viktig at vi f\u00e5r ut informasjon p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg tror ogs\u00e5 det er viktig at man fra landbruks- og matministerens side g\u00e5r inn nok en gang og ser p\u00e5 de rutinene som bl.a. Mattilsynet har. N\u00e5 er tiden inne for \u00e5 g\u00e5 gjennom rutinene v\u00e5re. N\u00e5r vi har f\u00e5tt fugleinfluensa innenfor landegrensene, som jeg tror vi kommer til \u00e5 f\u00e5, er det for sent \u00e5 begynne \u00e5 se p\u00e5 rutinene v\u00e5re, det b\u00f8r gj\u00f8res p\u00e5 forh\u00e5nd. Det h\u00e5per jeg kan gj\u00f8res. Som sagt h\u00e5per jeg man kan f\u00e5 til en kampanje knyttet til \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kunnskap p\u00e5 dette omr\u00e5det, og at vi n\u00e5 har \u00e5 forholde oss til en fuglesykdom og ikke en pandemi. Men dersom vi f\u00e5r pandemien, og hvis man kommer i en situasjon der dette kan smitte fra menneske til menneske, m\u00e5 vi ogs\u00e5 s\u00f8rge for at vi er best mulig forberedt. Mye er gjort, men jeg tror ogs\u00e5 mye er ugjort, og det er knyttet til informasjon. Der er det betydelige mangler, fordi det som kommer ut, er skrekkscenarioer og ikke hvor forberedt vi er. Videre snakker man om at Nordisk Ministerr\u00e5d pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til et samarbeid, eller eventuelt en utredning knyttet til en felles nordisk vaksineproduksjon. Jeg tror Norge b\u00f8r ta handa litt bedre om rattet og vurdere hvorvidt vi b\u00f8r bruke litt av den kunnskapen og \u00f8konomien vi har i Norge, til selv \u00e5 kj\u00f8re i gang et prosjekt knyttet til det \u00e5 utarbeide en vaksine. Det har med bruk av forskningsmidler \u00e5 gj\u00f8re, og at vi ogs\u00e5 da kan f\u00e5 \u00f8kt kunnskap knyttet til generell vaksineutvikling, ikke bare knyttet til denne biten. Det tar muligens tre\u2013seks m\u00e5neder fra dette viruset muterer og fram til man kan f\u00e5 en vaksine p\u00e5 plass. Da kunne det v\u00e6rt greit at vi kunne hatt handa litt fastere p\u00e5 rattet, og brukt litt av v\u00e5r visdom og rikdom. Jeg h\u00e5per man fortsetter det arbeidet som allerede er igangsatt knyttet til disse tingene, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder fugleinfluensaen, som er en dyresykdom, og det verste scenarioet dersom dette muterer, men at vi holder dette veldig klart fra hverandre, og at vi ogs\u00e5 ser p\u00e5 muligheten for andre m\u00e5ter \u00e5 informere den norske befolkning p\u00e5. Det er ikke alle vi treffer like godt gjennom en informasjonstelefon eller en hjemmeside p\u00e5 Internett. Det b\u00f8r ogs\u00e5 benyttes andre virkemidler, og det h\u00e5per jeg statsr\u00e5dene tar med seg og gj\u00f8r noe med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest det er veldig interessant \u00e5 h\u00f8yra p\u00e5 ein H\u00f8gre-mann fr\u00e5 heimbyen min, Stavanger, forklara at ein eigentleg ikkje treng meir pengar i Stavanger kommune \u2013 for ein har dei pengane ein treng, det har ein alltid f\u00e5tt av H\u00f8gre. Men mi erfaring er dessverre den at n\u00e5r eg snakkar med H\u00f8gre-folk og ordf\u00f8rarar rundt omkring i kommunane, kjenner dei at dei har liten valfridom n\u00e5r dei sit og tenkjer p\u00e5 kva for eit tilbod dei m\u00e5 leggja ned, kva dei m\u00e5 tvangsprivatisera, kva dei m\u00e5 kvitta seg med. Det er den kvardagen dei sit i. Slik eg forst\u00e5r representanten H\u00f8ie, tyder det at den valfridomen som me no gjev lokalpolitikarane med det nye raud-gr\u00f8ne alternativet, er noko dei ikkje vil ha. Eg synest det kan vera greitt at han forklarar denne forsamlinga om det faktisk er slik at dei pengane som Stavanger kommune, hans eigen kommune, f\u00e5r, vil H\u00f8gre eigentleg ikkje ha, for dei vil heller privatisera og stengja offentlege tilbod.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "0", "text": "Det som fikk meg til \u00e5 ta ordet, var representanten Lundteigen, for han stilte meg et sp\u00f8rsm\u00e5l i replikkordvekslingen som jeg f\u00f8lte at jeg ikke fikk svart ordentlig p\u00e5. Da pr\u00f8ver jeg heller \u00e5 svare ordentlig p\u00e5 det herfra. Bare for \u00e5 unng\u00e5 en misforst\u00e5else: Jeg sa at man kan ta f.eks. trygdeoppgj\u00f8ret 2010 / l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret 2010, hvis man da hadde et etterslep \u2013 n\u00e5 vet ikke jeg om det var et etterslep i 2010, s\u00e5 ikke bruk det imot meg, det var ment som et eksempel. Men for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hva jeg mener, kan jeg si det p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Det har v\u00e6rt et prinsipp i trygdeoppgj\u00f8rene tidligere, det er det i dag og vil ogs\u00e5 v\u00e6re det i fremtiden, at hvis faktisk l\u00f8nnsutvikling f.eks. er h\u00f8yere enn den beregnede, vil pensjonistene f\u00e5 mer i p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Det jevnes alts\u00e5 ut, p\u00e5 samme m\u00e5te som i \u00e5rets trygdeoppgj\u00f8r, der den beregnede l\u00f8nnsutviklingen var 0,2 h\u00f8yere enn den faktiske, som da trekkes inn igjen ved dette trygdeoppgj\u00f8ret. Det er den mekanismen som man har hatt i alle trygdeoppgj\u00f8rene. Det er den mekanismen jeg mener man b\u00f8r se p\u00e5 gjennom en ny utglattingsmekanisme, der man g\u00e5r igjennom reguleringsprinsippene for ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 om man kan ha en bestemmelse som forhindrer at landets pensjonister, \u00e5r etter \u00e5r med moderate l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, f\u00e5r en negativ kj\u00f8pekraftsutvikling \u2013 alts\u00e5 f\u00e5r kj\u00f8pt mindre melk og br\u00f8d neste \u00e5r enn i \u00e5r for de samme pengene. Det er snakk om \u00e5 se p\u00e5 om man kan utvide og utvikle det prinsippet p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Jeg h\u00e5per det var et tydeligere svar til Lundteigen, men jeg f\u00f8ler iallfall selv at det var et bedre svar enn det som ble gitt under replikkordvekslingen. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 si til representanten Karin Andersen, som jeg ogs\u00e5 sa i replikkordvekslingen: Levealdersjustering for uf\u00f8retrygdede ble innf\u00f8rt under den forrige regjeringen. Jeg tror faktisk det var statsr\u00e5d Bjurstr\u00f8m som la det frem. Det er godt mulig at SV ved de interne forhandlingene i forrige regjering fikk gjennom halv levealdersjustering og ikke full levealdersjustering. S\u00e5 mente denne regjeringen f\u00f8lgende \u2013 som prinsipp: Hvis to personer har en l\u00f8nn p\u00e5 350 000 kr, og den ene st\u00e5r til han/hun er 67 \u00e5r, mens den andre blir uf\u00f8retrygdet n\u00e5r vedkommende er 62 \u00e5r, f.eks., hvorfor skal den som st\u00e5r i jobb til han/hun er 67 \u00e5r, ha lavere alderspensjon enn den som er uf\u00f8retrygdet? Jeg mener det er et godt prinsipp at man skal ha lik alderspensjon \u2013 begge disse skal ha lik alderspensjon. Det var det prinsippet vi foreslo i det f\u00f8rste statsbudsjettet, som ikke ble vedtatt i Stortinget, og vi forholder oss til de vedtak som Stortinget har fattet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for det siste statsr\u00e5den sa, og jeg skal f\u00f8lge med p\u00e5 om statsr\u00e5den f\u00f8lger det opp. Det kan jeg love. S\u00e5 til det neste sp\u00f8rsm\u00e5let. Man henviser i svaret til at kommunen har v\u00e6rt i kontakt med Mattilsynet. Mattilsynet sier at det ikke er noe akutt, og at man kan vente og se p\u00e5 reinens tilstand f\u00f8r man driver dem ut. Dette finner jeg litt bemerkelsesverdig. Her har vi de st\u00f8rste drikkevannskildene, som 10 000 mennesker er koblet til. Mattilsynet har ansvaret for det. Reinkadaver i dette omr\u00e5det \u2013 i dette nedslagsfeltet \u2013 kan skade drikkevannet til 10 000 innbyggere, noe som man ogs\u00e5 har E\u00d8S- og EU-regler for, samtidig som Mattilsynet i neste omgang ikke vil p\u00e5legge noen \u00e5 fjerne rein fort p\u00e5 grunn av dyrehelsen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Brekk blir da: Ser ikke Brekk det samme som jeg, at Mattilsynet her m\u00f8ter seg selv i d\u00f8ra og har en dobbeltfunksjon ved at de p\u00e5 en m\u00e5te skal serve to parter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-23"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg arrestere representanten Gjul for det hun sa om at Fremskrittspartiet ikke har noen kulturpolitikk. Da b\u00f8r hun lese programmet v\u00e5rt, for vi har en kulturpolitikk \u2013 en kulturpolitikk som jeg er meget stolt av. N\u00e5r det gjelder hvorfor vi sammenlikner den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen med Nord-Korea, er ikke det s\u00e5 veldig rart. I Nord-Korea bestemmer man hva folk f\u00e5r lov til \u00e5 lese, hva folk f\u00e5r lov til \u00e5 se, og hva folk f\u00e5r lov til \u00e5 h\u00f8re. Vi n\u00e6rmer oss det, n\u00e5r staten trykker alle kunstnere til sitt bryst og n\u00e6rmest holder dem i live. Da er det ikke lenger slik at det er brukeren som f\u00e5r lov til \u00e5 velge hva man vil h\u00f8re og hva man vil se, men det er den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen som bestemmer for oss \u2013 derfor den sammenlikningen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren: \u00abVideref\u00f8ring av den nordiske passfrihet var en viktig begrunnelse for at stortingsflertallet gikk inn for Schengen-medlemskap. Sosialistisk Venstreparti sa allerede da at frihet til \u00e5 krysse grenser vil bli erstattet av kontroll innafor grensene. N\u00e5 viser det seg at Schengen-reglene krever personkontroll av bes\u00f8kende til ferieomr\u00e5der. Det betyr at pass blir n\u00f8dvendig for reiser i Norden, og det reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om det norske folk er f\u00f8rt bak lyset. Hva vil utenriksministeren gj\u00f8re for at passfriheten skal bevares?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille den \u00e6rede helseminister f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abDet har i den senere tid fremkommet sv\u00e6rt kritikkverdige forhold ved barneavdelingen ved Sentralsjukehuset i M\u00f8re og Romsdal, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 ha korridorpasienter som f\u00f8lge av plassmangel og meget kummerlige forhold for barn som m\u00e5 isoleres grunnet fare for smitte fra andre pasienter. Vil statsr\u00e5den ta et initiativ overfor fylkeskommunen slik at en kan f\u00e5 en permanent l\u00f8sning p\u00e5 problemene ved barneavdelingen, og at ikke barna m\u00e5 lide grunnet d\u00e5rlig prioritering?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-14"}
+{"label": "0", "text": "SV har i \u00e5revis snakket om \u00e5 redusere \u00f8konomiske forskjeller, og i seks \u00e5r har de sammen med regjeringen fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 dette til. Det har v\u00e6rt mislykket. Antall fattige er ikke blitt redusert i det hele tatt. I forbindelse med denne folkehelseloven gjentas det gjentatte ganger at man skal utjevne disse \u00f8konomiske forskjellene, men det ligger ingen forslag til hvordan det skal gj\u00f8res. Er det slik at SVs oppskrift fortsatt er \u00e5 skattlegge de aller rikeste og holde de fattigste like fattige, eller er det slik at SV har gitt opp?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Den kulturelle spaserstokken har f\u00e5tt 30 mill. kr over fylkeskommunens budsjett. Det vil gj\u00f8re kommunene i stand til \u00e5 utvikle tilbudet til de eldre i sin kommune. De kan utvikle og tilpasse tilbudet der de kjenner brukeren best. Denne spaserstokken er diskutert under denne behandlingen av helsebudsjettet. Denne spaserstokken er diskutert i kommunenes budsjettbehandling. Denne spaserstokken er et tilbud til dem som sitter nederst ved bordet. Dette tilbudet er til dem som ikke kan reise til Operaen. Dette tilbudet er til dem som ikke kan reise til Nationaltheatret. Jeg er stolt over at vi har kommet s\u00e5 langt at vi har en s\u00e5kornstanke i utviklingen av kulturen i Norge \u2013 Talent Norge. Det er satt av 30 mill. kr der, og dette er et nytt og spennende tiltak innenfor kulturfeltet. Det er en satsing p\u00e5 dem som ikke bor i Oslo og som ikke bor i storkommunene \u2013 men de talentene som bor rundt omkring i hele landet som kan plukkes opp og utvikles videre. Man m\u00e5 kunne sikre en helhetlig satsing p\u00e5 disse talentene \u2013 i samarbeid med akt\u00f8rer p\u00e5 kulturfeltet, som frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner for orkester, for kor, for korps og ikke minst denne kunstnerassistentordningen, som vi n\u00e5 ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 utvikle. Kulturlivet sitter selv p\u00e5 utrolig mye erfaring og kompetanse knyttet til dette med talentutvikling og kan v\u00e6re en bidragsyter, en stor bidragsyter for utformingen av Talent Norge. Arbeiderpartiet p\u00e5st\u00e5r at denne regjeringen ikke har visjoner. N\u00e5 har vi jo nevnt gaveforsterkningsordningen, som vil gi kulturen og kunsten mer penger, vi har nevnt Talent Norge, vi nevner kunstnerassistentordningen \u2013 tiltak som nettopp vil bygge opp kulturen i hele landet. At denne regjeringen da ikke skulle ha visjoner \u2013 da vil jeg stille sp\u00f8rsm\u00e5let tilbake: Hvem er det som hoster opp gamle forslag og \u00f8nsker og videreutvikler dem istedenfor \u00e5 se nye muligheter og utvikle disse unge talentene? Det er Arbeiderpartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde egentlig forventet at representanten Valle skulle bruke litt mer tid p\u00e5 Fremskrittspartiet. Det ble for lite i forhold til det som er vanlig tradisjon \u2013jeg viser da til debatten i g\u00e5r, der Ballo hadde et timinutters innlegg og brukte 8\u00a0\u00bd minutt p\u00e5 Fremskrittspartiets budsjett. S\u00e5 det var jo litt beklagelig. Men til SVs budsjett og til Valles innlegg: Her kommer igjen \u00f8nskene om \u00e5 styrke de forskjellige postene som allerede ligger i budsjettet. Og om ikke andre partier er forn\u00f8yd med Fremskrittspartiets budsjett, er det interessant \u00e5 merke seg at SV i hvert fall ikke er beskjeden. Jeg ser at de har ca. 200\u00a0pst. \u00f8kning p\u00e5 likestillingsarbeid. De setter inn ca. 50\u00a0millioner p\u00e5 barne- og ungdomsvernet og 10\u00a0millioner til forskjellig forskning. Og sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til representanten Valle blir da \u2013 det g\u00e5r p\u00e5 kvalitetsheving i barnevernet: N\u00e5r vi f\u00e5r slike situasjoner som den det var vist til i VG i g\u00e5r, der en mor har kjempet en fortvilet kamp mot barnevernet p\u00e5 grunn av anklager som g\u00e5r p\u00e5 at mor luktet svette, s\u00f8nnen luktet fj\u00f8s, og det l\u00e5 senget\u00f8y i sofaen og leker p\u00e5 bordet, kan ikke da representanten Valle, n\u00e5r sakkyndige tar slike ting med i bildet i en rapport, v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 finne en eller annen form for kvalitetssikring av sakkyndige som jobber med barnevernssaker og barnefordelingssaker?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar ordet helt p\u00e5 slutten av debatten fordi jeg f\u00f8ler at viktigheten av den debatten som har v\u00e6rt om \u00f8remerking og foreldrebetaling, har v\u00e6rt bagatellisert. Dette er et viktig prinsipp. Det er viktig med tanke p\u00e5 hvordan man tidligere har behandlet kulturskolen, og det er en helt ny snuoperasjon i forhold til den kulturskolepolitikken man har hatt tidligere. \u00d8remerking er ikke noe jeg har funnet p\u00e5 selv, noe jeg har funnet p\u00e5 fordi jeg ikke har tro p\u00e5 lokalpolitikere. Jeg har meget stor tro p\u00e5 lokalpolitikere. Disse innspillene om \u00f8remerking har kommet fra lokalpolitikere, har kommet fra kommuner som har satset p\u00e5 kulturskolen, og som ser at man taper stort ved overf\u00f8ringer av midler til rammen. Dette er en politisk ansvarsfraskrivelse med hensyn til \u00f8nsket om satsing p\u00e5 kulturskolen. Da spiller det ingen rolle om man \u00f8ker foreldrebetalingen med 50\u00a0kr eller 100\u00a0kr, eller om den prosentvise \u00f8kningen eller krone\u00f8kningen er liten. Uansett er det \u00f8kning, og da g\u00e5r man bort fra den visjonen man har hatt om en kulturskole for alle, og at kulturskolen skal v\u00e6re s\u00e5 billig som mulig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil v\u00e6re helt enig i saksordf\u00f8rerens framstilling av selve saken, viktigheten av en s\u00e5nn sak, og at en s\u00e5nn sak har blitt fremmet. \u00c5 utvikle norsk landbruk er viktig, for, som jeg har sagt tidligere fra denne talerstolen: Norsk landbruk produserer noe av det viktigste vi har i dette landet, nemlig mat. Da er det ogs\u00e5 en fordel at de som st\u00e5r for denne produksjonen, kan f\u00e5 utvikle den, at de kan f\u00e5 bruke tida si p\u00e5 g\u00e5rden og bruke tida si p\u00e5 det de skal gj\u00f8re, nemlig ta vare p\u00e5 g\u00e5rden, g\u00e5rdsbruket og de dyra som er grunnlaget for \u00e5 produsere denne maten. Meldingen sier mye om hvordan forholdene er i dag, og kommer ogs\u00e5 med en del forslag og innspill til hva som eventuelt kan gj\u00f8res bedre. La det v\u00e6re helt klart: Det er knapt noen n\u00e6ringsut\u00f8ver i dette landet som er s\u00e5 innovativ som den norske bonden har v\u00e6rt gjennom de siste ti\u00e5rene. Norsk landbruk har utviklet seg enormt, og norsk landbruksproduksjon har \u00f8kt enormt takket v\u00e6re den innovative gr\u00fcnderen som den norske bonden er. Det skal vi v\u00e6re utrolig glad for. Det er viktig, n\u00e5r vi skal se p\u00e5 tilleggsn\u00e6ringer for norsk landbruk, at vi legger til rette for at disse n\u00e6ringene kan f\u00e5 et grunnlag \u00e5 starte opp p\u00e5. Den norske bonden er som sagt en gr\u00fcnder. Han er en god gr\u00fcnder innen det som er spesifikt for landbruk, men kanskje ikke en s\u00e5 god gr\u00fcnder innenfor en del andre omr\u00e5der. Derfor trenger de ogs\u00e5 litt hjelp, som det bl.a. st\u00e5r i meldingen. De trenger hjelp til oppstart, de trenger hjelp til startkapital og ikke minst til kunnskap og oppf\u00f8lging. Det er vi som skal legge til rette for dette. Det er slik at mye innen landbruket og tilleggsn\u00e6ringene er basert p\u00e5 lokal mat og lokal drikke. Her er det mye vi kan gj\u00f8re. Jeg var for en tid tilbake i Italia og \u00d8sterrike, p\u00e5 et g\u00e5rdsbruk oppe i Alpene som en eldre kar drev, og som han skulle overdra til s\u00f8nnen sin. Han drev med osteproduksjon og kj\u00f8ttproduksjon og produserte p\u00f8lser. Vi var inne p\u00e5 meieriet til denne eldre karen, og, for \u00e5 si det s\u00e5nn, det s\u00e5 ikke ut som verken TINEs eller Q-Meierienes lokaler. Standarden var noe annerledes. S\u00e5 jeg kunne ikke dy meg og spurte hvordan dette var i forhold til EU og EU-regler. Han sto stille i to sekunder, s\u00e5 kikket han p\u00e5 meg og sa: EU? EU, det er i Br\u00fcssel, det. Det er egentlig litt betegnende for hvordan vi er n\u00e5r det gjelder norsk landbruk og norsk landbruksproduksjon. Vi er veldig ivrige etter \u00e5 ha regler, og vi er veldig ivrige etter \u00e5 implementere regler som kommer fra EU, noe som kanskje gj\u00f8r at mange vegrer seg for \u00e5 starte en produksjon i Norge. Som en gr\u00fcnder i Gausdal sa: Hadde jeg visst hvor mange hyllemeter med papir jeg m\u00e5tte fylle ut for \u00e5 starte dette meieriet, hadde jeg aldri gjort det. Det tror jeg er litt betegnende. Det \u00e5 gj\u00f8re noe med regelverket, kanskje kunne v\u00e6re litt fleksible p\u00e5 det, tror jeg vil gj\u00f8re det mye lettere for mange som \u00f8nsker \u00e5 starte for seg selv \u2013 spesielt n\u00e5r det gjelder matproduksjon. Vi ser det samme n\u00e5r slakteriene n\u00e5 har blitt samlet og blitt st\u00f8rre enheter. De mindre slakteriene rundt omkring fikk utfordringer og ble borte. N\u00e5r det s\u00e5 er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 starte opp igjen med sm\u00e5 g\u00e5rdsslakterier, har dette vist seg \u00e5 v\u00e6re veldig vanskelig. N\u00e5 har det blitt noe bedre med de mobile slakteriene, men jeg tror at skal vi klare \u00e5 utvikle god norsk, lokal mat, m\u00e5 de ha mulighet til \u00e5 kunne slakte p\u00e5 sine g\u00e5rder og kunne selge dette videre. Selvsagt m\u00e5 det v\u00e6re en del regler for hvordan dette skal v\u00e6re for \u00e5 ivareta kvaliteten p\u00e5 produktet. Men for \u00e5 si som denne eldre g\u00e5rdbrukeren i Alpene sa: Den dagen jeg produserer en ost som ikke holder m\u00e5l, har d\u00e5rlig kvalitet, eller folk blir sjuke av, da kan jeg legge ned hele produksjonen min. S\u00e5nn tror jeg ogs\u00e5 norske b\u00f8nder faktisk tenker. De er opptatt \u00e5 produsere en kvalitet som gj\u00f8r at de f\u00e5r solgt dette p\u00e5 markedet, som gj\u00f8r at norske, og gjerne utenlandske, forbrukere er interessert i \u00e5 kj\u00f8pe dette, for dette er et kvalitetsprodukt som smaker godt, og som de gjerne vil ha. Da er ogs\u00e5 norske og utenlandske forbrukere veldig villige til \u00e5 betale. Jeg er glad for at vi har f\u00e5tt saken. Jeg er glad for at regjeringen ser p\u00e5 dette som en stor mulighet for norske b\u00f8nder, og jeg er glad for at Stortinget er s\u00e5pass samlet om de tiltakene som er lagt fram i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2016-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Statsr\u00e5den bekrefter n\u00e5 at det som er knyttet til personvern og inngrep mot personvern n\u00e5r ny teknologi tas i bruk innenfor veitrafikken, vil bli behandlet stykkevis og delt. Jeg forst\u00e5r det slik at det er Regjeringens politikk, at man alts\u00e5 er lite opptatt av at man stykkevis og delt utvanner personvernet. Har Regjeringen ingen mening om personvern \u2013 i en tid da muligheten til overv\u00e5kning og kontroll er sterkt \u00f8kende og bruk av ny teknologi i flere atskilte deler samlet sett inneb\u00e6rer et angrep p\u00e5 og en reduksjon av nettopp personvernet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste er det jo ikke sant at Fremskrittspartiets oljepengebruk \u00f8ker med 15 milliarder kr. Det er det den \u00f8ker med i det alternative statsbudsjettet. S\u00e5 fort Stortinget er ferdig med \u00e5 behandle det statsbudsjettet, kommer Fremskrittspartiet med mye mer. Jeg vil gjerne oppfordre Fremskrittspartiet til \u00e5 vise kortene. De kan jo gi en oversikt n\u00e5 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett over hva som er status pr. begynnelsen av juni 2008 n\u00e5r det gjelder hvor mye oljepenger Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt. Bare i forrige uke var det 3,5 milliarder kr i forhold til bensin og diesel, som jeg ikke har sett i noe budsjett noe sted. S\u00e5 til det andre: La oss oversette denne investeringen, eller sparing for neste generasjon, til oss selv. Det er jo som om jeg skulle mene at \u00e5 bygge det mest gigantiske huset av alle var den beste m\u00e5ten \u00e5 gi en formue videre til mine barn p\u00e5, og ikke ha noen penger i banken. Der tror jeg at man kan tenke litt annerledes, kanskje p\u00e5 en blanding: gj\u00f8re en god investering, s\u00f8rge for et godt vedlikehold og at verdien p\u00e5 de investeringene vi har gjort, holder seg, men samtidig gi neste generasjon noen muligheter til \u00e5 foreta noen valg som ikke vi skal ta for dem. Det er en ganske klok miks, og det er det vi gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er mulig at enkelte deler av n\u00e6ringslivet kan uttrykke s\u00e5nn misn\u00f8ye som representanten her redegj\u00f8r for, men mitt hovedinntrykk er at n\u00e6ringen er meget forn\u00f8yd med regjeringens innsats n\u00e5r det gjelder b\u00e5de St\u00f8 kurs, og n\u00e5r det gjelder de maritime utdanningene. Vi har st\u00e5tt her \u2013 denne representanten og jeg \u2013 og diskutert fagskolene, og jeg m\u00e5 si at jeg er overrasket over at man fra fremskrittspartihold i M\u00f8re og Romsdal er s\u00e5 misforn\u00f8yd med sin fylkeskommunes muligheter \u2013 som man faktisk har \u2013 til \u00e5 kunne ha ansvaret for fagskolene. Dette er jo en beslutning Stortinget har tatt. Her inviterer vi til et veldig spesielt og godt samarbeid mellom fagskoleutdanningen i det enkelte fylket og h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner, som er de fire vi har nevnt spesielt i denne saken. Her skulle alt ligge til rette for et godt samspill mellom arbeidsliv, fagskoler og h\u00f8yskoler for \u00e5 sikre en best mulig maritim utdanning framover. Rekrutteringen har vi. Finansieringssystemet er der \u2013 der er vi uenige. Det er fullfinansiert, slik regjeringen har foresl\u00e5tt og Stortinget har sluttet seg til og vedtatt, s\u00e5 her har vi et godt grunnlag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-27"}
+{"label": "0", "text": "For \u00e5 svare enkelt: Du skal h\u00f8re p\u00e5 meg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-14"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst en liten merknad. Det er vel ikke slik at jeg kom i fare for \u00e5 r\u00f8pe statshemmeligheter. Bakgrunnen for at vi har saken til behandling i \u00e5pent storting i dag, har jo v\u00e6rt kjent gjennom pressen lenge. Har verden behov for slike skarpe milit\u00e6re kampgrupper? Ja, det har antakelig verden behov for \u2013 grupper som p\u00e5 oppdrag fra FN kan gripe inn i enkelte konflikter. Det vi har pr. i dag, er det NATO som har, og Norge deltar i den sammenheng. SV har ikke hatt noe \u00f8nske om at Norge skulle delta i s\u00e5 skarpe milit\u00e6re operasjoner. Vi har sagt at vi b\u00f8r legge opp v\u00e5rt eget forsvar p\u00e5 den m\u00e5ten at v\u00e5re egne hovedprioriteringer \u2013 ut fra dels nasjonale interesser, men ogs\u00e5 ut fra det ansvaret vi har p\u00e5 vegne av verden i forhold til nordomr\u00e5dene \u2013 m\u00e5 g\u00e5 f\u00f8rst, og s\u00e5 at vi b\u00f8r delta internasjonalt p\u00e5 de omr\u00e5dene der vi er sterke ellers. Det betyr at i de skarpeste milit\u00e6re kampstyrkene b\u00f8r ikke, etter SVs oppfatning, Norge st\u00e5 f\u00f8rst i k\u00f8en. Men det betyr ikke det samme som at vi ikke milit\u00e6rt kan tenkes \u00e5 delta i ulike operasjoner. Det som jo er en stor problemstilling n\u00e5, er at i mange av de oppdragene der FN selv har regien, har Norge minimalt med deltakelse.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Den 8. november 1852 fant det sted en oppstand p\u00e5 kirkestedet Kautokeino i Finnmark. Da oppstanden blant lokalbefolkningen var over, var lensmann Buch og kj\u00f8pmann Ruth begge d\u00f8de. Fra den tida og helt frem til v\u00e5re dager har det v\u00e6rt reist sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5rsakene til oppr\u00f8ret. Man har lurt p\u00e5 om det var et religi\u00f8st oppr\u00f8r, om det ogs\u00e5 var knyttet til sosial motstand i befolkningen, ikke minst mot folk som kom utenfra, i forhold til den samiske kulturen og den konflikten som det bar med seg. I hvert fall preges Kautokeino fortsatt av den konflikten som oppstod den gang, og familier identifiserer seg ogs\u00e5 med det som skjedde etterp\u00e5, der to av dem som kom, var fra Kautokeino, og to \u00e5r senere ble henrettet p\u00e5 det som kalles Galgeberget i Alta. Det betyr at det knytter seg en helt unik historie b\u00e5de for Finnmark og den samiske befolkning til det som skjedde i Kautokeino i 1852. Det har i veldig lang tid v\u00e6rt forventninger til at det skulle lages film om det som skjedde, og jeg tror at befolkningen i Finnmark generelt og befolkningen i Kautokeino spesielt er sv\u00e6rt glad for at det er Nils Gaup som skal lage den filmen, fordi man f\u00f8ler trygghet for at han har den n\u00f8dvendige kompetanse og innsikt om det som skjedde. N\u00e5 er det forslaget som er fremmet, ikke et forslag om st\u00f8tte til filmen. Men det er klart at i et samfunn som opplevde at hele bebyggelsen, med veldig f\u00e5 unntak, ble totalt nedbrent i forbindelse med evakueringen i 1944 \u2013 det st\u00e5r knapt et bygg igjen som befolkningen kan se \u2013 ser man en unik mulighet i \u00e5 gjenskape et lokalsamfunn slik det var i 1852, med de videre bruksmuligheter som m\u00e5tte eksistere i forlengelsen av det n\u00e5r filmen er skapt. Det er klart at det vil oppleves som ganske meningsl\u00f8st hvis man bygger opp en bebyggelse som den som var i 1852, for s\u00e5 \u00e5 skulle rive den ned igjen etterp\u00e5. Jeg registrerer at man i komiteen har atskillige motforestillinger, fordi man synes at prosjektet er for d\u00e5rlig forarbeidet. Men jeg registrerer ogs\u00e5 at Kautokeino kommune har gjort en betydelig innsats. Man har f\u00e5tt satt av arealer, man har i regi av filmskaperne f\u00e5tt tegnet de aktuelle byggene, man har lagt planer som n\u00e5 blir mer og mer konkret. Og utfordringen for Stortinget m\u00e5 jo v\u00e6re \u00e5 akseptere at det underveis i prosesser oppst\u00e5r nye uforutsette muligheter man ikke kunne ha tatt h\u00f8yde for i en langtidsplanlegging, nettopp slik som i dette tilfellet, fordi det n\u00e5 skal lages en film. Det kan jo ikke v\u00e6re slik at norske filmskapere skal se p\u00e5 langtidsplanleggingen til Stortinget for s\u00e5 \u00e5 koordinere sitt prosjekt med det, slik at Nils Gaup skulle ha laget denne filmen i 2007, i stedet for i 2003. Det betyr alts\u00e5 at Stortinget ogs\u00e5 m\u00e5 vise vilje til omstilling, til \u00e5 tenke nytt og til \u00e5 gripe mulighetene, ikke minst n\u00e5r det samme Stortinget gjennom utjamningsmeldingen nettopp har vedtatt tiltak for Indre Finnmark som ledd i \u00e5 skape nye arbeidsplasser, nye muligheter og nye utviklingstrekk der. Det er klart at det vil v\u00e6re langt vanskeligere b\u00e5de for Stortinget og for Regjeringen p\u00e5 egen kj\u00f8l \u00e5 skulle komme opp med de ideene hvis de ikke er forankret i et lokalsamfunn og har aksept der. Jeg m\u00e5 nok si at jeg har jobbet mye med denne saken. Jeg tror ikke det er noen enkeltsak siden jeg ble valgt inn p\u00e5 Stortinget i 1997, som har engasjert meg s\u00e5 sterkt som denne. Og jeg har noen ganger revet meg i h\u00e5ret n\u00e5r jeg har sittet utenfor og har skullet f\u00f8lge kulturkomiteens prosess, og tenkt at man skulle ha v\u00e6rt der, man skulle ha overbevist dem, man skulle ha st\u00e5tt mer p\u00e5, jeg har ikke gjort nok. Jeg m\u00e5 likevel si at n\u00e5r sinnet har roet seg litt, og jeg begynner \u00e5 lese gjennom det som st\u00e5r \u2013 merknaden knyttet til utfordringen til Regjeringen om \u00e5 komme tilbake, se p\u00e5 det som et n\u00e6ringsprosjekt og benytte mulighetene \u2013 ser jeg det som en \u00e5pning for at man kan f\u00e5 gjort noe med dette. Det jeg vil be statsr\u00e5den om i dag, er \u00e5 svare p\u00e5 merknaden n\u00e5r det gjelder hva slags muligheter statsr\u00e5den ser nettopp gjennom \u00e5 utl\u00f8se n\u00e6ringsmidler, eventuelt i et samarbeid mellom flere departementer, slik at filmskaperne kan f\u00e5 et signal om mulighetene for at dette bygges permanent. For hvis vi ikke griper den muligheten, hva skal da en del tenke om Stortingets evne til \u00e5 ta det som byr seg, n\u00e5r det er der? \u00c5 tenke seg at dette skal realiseres i 2007, vet egentlig ogs\u00e5 komiteens medlemmer er helt urealistisk. Det kan ikke v\u00e6re slik at fem \u00e5r etter at Nils Gaup har mottatt Oscar for filmen, skal man p\u00e5 nytt skape det milj\u00f8 som han i mellomtiden har m\u00e5ttet rive ned. Det kan ikke v\u00e6re riktig. Det m\u00e5 v\u00e6re n\u00e5r filmen realiseres, at dette ogs\u00e5 skal realiseres. Derfor vil jeg be om statsr\u00e5dens syn p\u00e5 den merknaden som her foreligger, n\u00e5r vi n\u00e5 i mindretallet ikke f\u00e5r flertall for et vedtak om en bevilgning for \u00e5 f\u00e5 det realisert. Ser statsr\u00e5den muligheter for at Regjeringen p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kan bist\u00e5 her, i tr\u00e5d med flertallet, for at dette prosjektet blir realisert? Til slutt tar jeg opp forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-07"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 er det vel ikke de siste dagers hendinger som har gjort noen med lang fartstid i norsk politikk klar over hvordan norsk n\u00e6ringsliv ser ut. En veldig viktig del av det arbeidet som skjer i Finansdepartementet, handler jo om hva slags rammebetingelser norsk n\u00e6ringsliv skal ha, enten det gjelder toll, skatt, forsikring, pensjon eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. S\u00e5 dette er daglige problemstillinger for oss. S\u00e5 m\u00e5 jeg si at jeg reagerer p\u00e5 hva slags beskrivelser opposisjonen gir av situasjonen for norsk n\u00e6ringsliv. N\u00e5 er det helt klart turbulente tider, og man m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at det kommer til \u00e5 v\u00e6re usikkerhet framover. Men hvis vi ser bakover, har vi hatt fire utrolig gode \u00e5r for norsk n\u00e6ringsliv, som har betydd at b\u00e5de opptjent egenkapital og total egenkapital har \u00f8kt betydelig. S\u00e5 n\u00e6ringslivets muskler til b\u00e5de \u00e5 st\u00e5 imot en nedgangsperiode og til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en mer rettferdig fordeling er meget solide.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-14"}
+{"label": "1", "text": "SV st\u00f8tter den lovendringen som regjeringen har foresl\u00e5tt. V\u00e5r oppfatning er nettopp det som statsr\u00e5den ga uttrykk for her, at dette ikke er en liberalisering, men en forenkling, som vi tror er fornuftig, og som ikke legger begrensninger p\u00e5 kommunenes mulighet til \u00e5 velge \u00e5 f\u00f8re en mer restriktiv alkoholpolitikk, om de \u00f8nsker det. Jeg oppfatter det heller ikke slik at det er en endring som vil f\u00f8re til at det blir mindre debatt om skjenkepolitikken, s\u00e5 lenge vi opprettholder kravet om at den skal gjennomdiskuteres i hver valgperiode. Jeg tenker at det avgj\u00f8rende for om vi klarer \u00e5 f\u00f8re en alkoholpolitikk hvor vi hindrer en skjenking og en utvikling av bransjen som vi ikke \u00f8nsker, er et tilstrekkelig niv\u00e5 av kontroll. Derfor fremmet SV, sammen med en rekke andre partier, ulike forslag til andre vektinger, f.eks. n\u00e5r det gjelder prikksystemet, da vi hadde dette oppe til behandling. Derfor har vi ogs\u00e5 i denne innstillingen fremmet et forslag som vi mener ville bidratt til en mulighet for bedre kontroll. Det er knyttet til finansieringen av kontrollarbeidet. Vi mener det ville v\u00e6rt fornuftig om Stortinget la til rette for at kommunene selv kan vedta tillegg i bevillingsgebyrene, utover de satsene som er fastsatt i dag, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 kunne finansiere \u00f8kt kontroll med skjenking og salg av alkohol. Jeg vil ta opp det forslaget som SV har fremmet i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Det har vorte lagt store ressursar i \u00e5 utvikle JSM til v\u00e5re \u2013 og forh\u00e5pentleg fleire sine \u2013 framtidige F-35. Ein viktig del av arbeidet med \u00e5 utvikle dette har vore m\u00e5let om \u00e5 f\u00e5 etablert eit fleirnasjonalt samarbeid p\u00e5 integrasjonen av JSM etter trinn 2. Det har s\u00e5 langt ikkje lykkast. Som fleire vil vere klar over, st\u00e5r det i Innst. 441 S, for 2010\u20132011, til Prop. 110 S, for 2010\u20132011, at dersom fleirnasjonalt samarbeid ikkje vart oppn\u00e5dd, ville det ikkje vere grunnlag for \u00e5 g\u00e5 vidare med seinare trinn av utviklinga. Seinare behandla Stortinget Forsvarets langtidsplan, Prop. 73 S, for 2011\u20132012, Et forsvar for v\u00e5r tid, der det vart sett ei ramme for den samla pengebruken, med ei tilleggsl\u00f8yving utanfor som vi skulle ha i samband med planen. Den ekstra summen var s\u00e6rlig grunngjeve med den store kampflyinvesteringa vi st\u00e5r overfor. Eg \u2013 og Sosialistisk Venstreparti \u2013 har kome til, under nokon tvil, at sj\u00f8lv om vi sa at vi ikkje ville g\u00e5 vidare med det utan at vi oppn\u00e5dde eit fleirnasjonalt samarbeid, s\u00e5 er det eit prosjekt som det er lagt store ressursar i, som vi b\u00f8r ha stor tru p\u00e5, og som det derfor er riktig \u00e5 g\u00e5 vidare med. Men det er viktig at vi held p\u00e5 den klare f\u00f8resetnaden om ei samla \u00f8konomisk ramme, som eit samla storting slutta seg til ved behandlinga av langtidsplanen. Det er sv\u00e6rt viktig \u2013 uansett kva for sektor det gjeld i samfunnet \u2013 at ein ikkje styrer p\u00e5 den m\u00e5ten at ein f\u00f8rst set ei klar ramme, s\u00e5 kan ein rekne med, av erfaring, at det nok alltid vert l\u00f8yvd ein del pengar i tillegg, dersom ein ikkje f\u00e5r det til likevel. Derfor vil vi absolutt at ein tek dei ekstra ressursane som vert lagde i utviklinga av JSM, fr\u00e5 den eksisterande forsvarsramma og det tillegget ein har vorte einige om, p\u00e5 toppen av den. Vi fremmar eit eige forslag om det her i salen, som eg hermed tek opp. Vi kjem til \u00e5 stemme imot tilr\u00e5dinga til vedtak som ligg i fleirtalsinnstillinga her no.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-19"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si \u2013 uten \u00e5 kjenne detaljene i dette prosjektet \u2013 at det selvsagt er utelukkende positivt hvis et stort selskap som Alcoa \u00f8nsker \u00e5 etablere seg i Norge. Jeg kjenner ikke premissene for dette og de forutsetningene som ligger til grunn, og en del av dem vil heller ikke ligge under mitt ansvar. Men et stort selskap som Alcoa m\u00e5 selvsagt \u2013 som alle andre som \u00f8nsker \u00e5 investere i Norge, enten de er norske eller internasjonale selskaper \u2013 tilpasse seg det regelverk som gjelder i Norge. Det gjelder l\u00f8nnskostnader, det gjelder milj\u00f8betingelser og det gjelder alle andre forutsetninger for \u00e5 investere i Norge, inkludert den norske klimapolitikken. I Soria Moria-erkl\u00e6ringen, som ligger til grunn for regjeringens arbeid, st\u00e5r det at \u00aballe nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg p\u00e5 rensing og deponering av CO2 ved oppstart\u00bb. Dette er en ambisi\u00f8s norsk klimapolitikk som seks partier i Stortinget st\u00e5r bak. Fremskrittspartiets potensielle regjeringspartner skryter til og med av at de har bidratt til \u00e5 forsterke denne politikken og \u00f8nsker ytterligere \u00e5 forsterke den, s\u00e5 det er alts\u00e5 et bredt flertall i Norge for at vi skal redusere v\u00e5re utslipp. Da er det vanskelig \u00e5 tenke seg at det skal v\u00e6re mulig, hvis vi skulle lempe p\u00e5 det syn at gasskraftverk m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 rensing. Vi har et ambisi\u00f8st m\u00e5l om \u00e5 redusere klimagassutslippene med 30 pst. innen 2020. Det anses realistisk at to tredjedeler av de reduksjonene skal finne sted nasjonalt. Det inneb\u00e6rer et behov for nasjonale utslippsreduksjoner i st\u00f8rrelsesorden 12\u201314 millioner tonn fram til 2020. I l\u00f8pet av h\u00f8sten vil jeg legge fram en melding for Stortinget som konkretiserer hvordan regjeringen vil oppfylle disse ambisi\u00f8se m\u00e5lene. Men jeg tror jeg allerede n\u00e5 kan sl\u00e5 fast at det ikke er mulig \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene uten en bredt anlagt politikk som inkluderer samferdsel, som inkluderer olje og gass, men som ogs\u00e5 inkluderer betydelige reduksjoner fra landbasert industri. I en verden med en global klimakrise, hvor alle land m\u00e5 bidra p\u00e5 sin m\u00e5te, er det ikke framtidsrettet \u00e5 lempe p\u00e5 milj\u00f8betingelsene for \u00e5 tiltrekke investeringer til Norge. Alle som \u00f8nsker \u00e5 investere i Norge, norske som utenlandske, m\u00e5 tilpasse seg de ambisi\u00f8se milj\u00f8m\u00e5lene som et dundrende flertall i Stortinget har fastsatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-02"}
+{"label": "1", "text": "Sponheims poeng er veldig godt, og han bidrar jo ved \u00e5 stille meg dette sp\u00f8rsm\u00e5let i dag. Dette er f\u00f8rst og fremst et problem som forbrukerne m\u00e5 ta tak i. De m\u00e5 sp\u00f8rre og grave og forsikre seg om at den avgiftsreduksjonen som vi har gjennomf\u00f8rt for de drivstoffgjerrige bilene, kommer de drivstoffgjerrige bilene til gode. Finansdepartementet har omfattende hjemmesider, slik at man kan g\u00e5 inn og sjekke hva en reduksjon i engangsavgiften vil medf\u00f8re for hver modell. Forbrukerne m\u00e5 bruke sin forbrukermakt og ettersp\u00f8rre dette. For det er helt riktig som Sponheim sier, det er ikke meningen at bilbransjen skal endre sammensetningen av bilparken ved at de ordner p\u00e5 dette. Jeg har i mange sammenhenger sagt det samme til forbrukerne, og jeg pr\u00f8ver \u00e5 bruke medier og alle andre kanaler for \u00e5 f\u00e5 det til. Og vi kommer til \u00e5 overv\u00e5ke dette n\u00f8ye. Om det finnes noen flere grep jeg kan ta uten \u00e5 innf\u00f8re en plan\u00f8konomi der Finansdepartementet vedtar utsalgsprisen for de enkelte bilmodeller, s\u00e5 skal jeg vurdere det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Hareide har gode poenger, og det er ikke noen s\u00f8ndagsskole \u00e5 forhandle med Arbeiderpartiet heller, men det ligger et verdigrunnlag i bunnen som gj\u00f8r at retningen p\u00e5 politikken blir tydeligere, klarere og bedre. \u00c9n av tingene Kristelig Folkeparti ville sluppet \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, er de sv\u00e6rt usosiale kuttene som H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen har tatt initiativ til, og som de n\u00e5 gjennomf\u00f8rer med Kristelig Folkepartis og Venstres velsignelse, bl.a. kuttet i barnetillegget for uf\u00f8re fors\u00f8rgere. Kristelig Folkeparti og Venstre fikk i fjor h\u00f8st mye skryt for \u00e5 ha reddet dette barnetillegget, men n\u00e5 kjenner vi realitetene. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l til regjeringen f\u00e5r vi til svar at mer enn 300 familier rammes fra 1. januar. De f\u00e5r et gjennomsnittlig \u00e5rlig inntektskutt p\u00e5 29 000 kr. Mer enn 200 familier taper mer enn 30 000 kr i \u00e5ret. Jeg lurer p\u00e5 hva representanten Hareide har \u00e5 si til disse familiene som fra 1. januar straffes, fordi de ikke lenger er i stand til \u00e5 jobbe.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-03"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste har ikke SV for vane \u00e5 skrive s\u00e6rmerknader. Hvis Fremskrittspartiet noen gang skulle komme i regjering \u2013 noe jeg ikke tror eller h\u00e5per at de gj\u00f8r \u2013 vil de raskt oppdage at de heller ikke vil f\u00e5 for vane \u00e5 skrive s\u00e6rmerknader. Det siste sp\u00f8rsm\u00e5let svarte jeg egentlig p\u00e5. Det handler om \u00e5 forenkle arbeidet for Skatteetaten. Til det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let om morselskaper: Det er vurdert b\u00e5de av Revisjonspliktutvalget og av Finansdepartementet, som er kommet til at det er spesielt viktig \u00e5 sikre at man har denne plikten for disse selskapene, bl.a. p\u00e5 grunn av behovet for uavhengig kontroll med rapporteringa til konserner. S\u00e5 skal vi da ha en evaluering etter hvert, og da f\u00e5r se hva erfaringene viser n\u00e5r det gjelder selve fritaket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke jeg som framstiller disse pensjonsordningene p\u00e5 en bestemt m\u00e5te. Jeg refererer bare til hvordan dette sl\u00e5r ut for helt ekte mennesker, og det er ganske mange av dem rundt om i landet. Det er en gruppe som helseministeren burde f\u00f8le et s\u00e6rlig ansvar for, for det er mange av dem som har gjort en stor, men ogs\u00e5 slitsom, innsats i helsevesen og eldreomsorg. Det er mulig \u00e5 stoppe dette hvis vi gir hjelpepleierne den samme lovfestede retten til \u00e5 beholde sitt pensjonsniv\u00e5 som den sykepleierne har. Derfor er mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren om regjeringen vil g\u00e5 inn for det. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er om ikke det bildet vi n\u00e5 ser av arbeidsforholdene og pensjonsbetingelsene i konkurranseutsatte sykehjem, gj\u00f8r helseministeren bekymret for rekrutteringen til yrket. Vi har en stor utfordring n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 nok helsefagarbeidere i \u00e5rene som kommer. Da m\u00e5 betingelser og hva slags arbeidsliv vi har v\u00e6re en sv\u00e6rt viktig prioritet for helseministeren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-04"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den innledet sin redegj\u00f8relse med \u00e5 vise til 1905, da Norge ble en selvstendig nasjon, og at dette \u00e5ret er et markerings\u00e5r, 100 \u00e5r etter unionsoppl\u00f8sningen. Det har skjedd mye i Norge siden 1905. Blant annet har Norge f\u00e5tt suverenitet over havomr\u00e5der som er seks ganger st\u00f8rre enn Norges landomr\u00e5der. Det meste av dette ligger vest og nord for Nord-Norge \u2013 nordomr\u00e5dene. Disse sj\u00f8omr\u00e5dene representerer enorme utfordringer for Norge i forhold til milj\u00f8 og ressursforvaltning. SV mener at nordomr\u00e5dene er nedprioritert i norsk utenrikspolitikk. Norge prioriterer heller \u00e5 st\u00f8tte USAs politikk i Irak og Afghanistan enn \u00e5 utvikle norsk forvaltningspolitikk i nordomr\u00e5dene. Og typisk nok: Det er g\u00e5tt to \u00e5r siden NOU-en \u00abMot Nord!\u00bb kom og Regjeringen annonserte en nordomr\u00e5demelding. SV mener at nordomr\u00e5dene m\u00e5 gis betydelig st\u00f8rre oppmerksomhet i framtiden, fordi de representerer v\u00e5r st\u00f8rste internasjonale utfordring i forhold til sikkerhet, ressursforvaltning og milj\u00f8. Russland og USA \u00f8ker utvinningen av olje og gass i Barentshavet. Dette medf\u00f8rer en radikal \u00f8kning av oljetransporten langs norskekysten. V\u00e5r oljevernberedskap er stilt overfor store utfordringer. I dag er vi p\u00e5 etterskudd. V\u00e5re viktigste fiskeriomr\u00e5der finner vi i Barentshavet. Den st\u00f8rste trusselen mot torskebestanden er ulovlig rovfiske, som har et omfang p\u00e5 ca. 1 milliard kr i \u00e5ret. Mangelen p\u00e5 bevilgning til Kystvakten har bidratt til at ett av fire havg\u00e5ende fart\u00f8y med helikopter ligger til kai i Sortland i stedet for \u00e5 inspisere i Barentshavet. Vi ivaretar ikke v\u00e5r ressursforvaltning godt nok. Barentssamarbeidet, som tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg tok initiativ til i 1993, har f\u00e5tt reduserte bevilgninger de siste \u00e5rene. I 2003 var budsjettet 30\u00a0mill. kr. I \u00e5r er det redusert med 9 mill. kr til 21 mill. kr. Samarbeidet i Barentsregionen g\u00e5r i dag mye p\u00e5 grunn av egentyngde og idealisme og uten den n\u00f8dvendige st\u00f8tten fra staten. Gamle og d\u00e5rlig sikrede atomkraftverk og atomlager p\u00e5 russisk side i nord er en konstant milj\u00f8trussel, med fare for radioaktiv forurensning. I tillegg er det et stort behov for \u00e5 sikre atominstallasjoner mot tyveri og terrorisme. Bare et effektivt, internasjonalt og langsiktig samarbeid med Russland om atomsikkerhet i nord er godt nok, og det b\u00f8r i framtiden integreres i Barentssamarbeidet. N\u00e5r Regjeringen om kort tid kommer med nordomr\u00e5demeldingen, m\u00e5 den markere et markant skille i forhold til \u00e5 prioritere opp nordomr\u00e5dene i norsk utenrikspolitikk. Den m\u00e5 varsle betydelig st\u00f8rre oppmerksomhet rundt det \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en avtale med Russland om en b\u00e6rekraftig forvaltning av Barentshavet. Samarbeid i Arktisk R\u00e5d om tiltak i milj\u00f8- og klimapolitikken i de arktiske omr\u00e5dene m\u00e5 prioriteres, og den m\u00e5 til slutt varsle en betydelig \u00f8kt innsats i Barentssamarbeidet. Vi trenger en \u00abbarentsmilliard\u00bb til \u00e5 videreutvikle det n\u00e6ringspolitiske og mellomfolkelige samarbeidet i Barentsregionen. I dag bruker Norge n\u00e6r 400 mill. kr p\u00e5 st\u00f8tte til USAs kriger i Afghanistan og Irak, mens vi bruker 21 mill. kr p\u00e5 Barentssamarbeidet. Dette er en god illustrasjon p\u00e5 hvor nedprioritert v\u00e5r politikk i nord er. V\u00e5re st\u00f8rste utenrikspolitiske utfordringer ligger i nordomr\u00e5dene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil starte med \u00e5 si at jeg v\u00e5kner hver morgen og er dypt takknemlig for \u00e5 bo i et land som folk flykter til, og ikke fra. Dette er en alvorlig situasjon f\u00f8rst og fremst for de landene som er i krig, og for de menneskene som rammes, men det er klart det er store utfordringer ogs\u00e5 for oss og for andre europeiske land. Da kommer jeg til mitt f\u00f8rste prinsipielle punkt: SV er imot at man bruker bistandsmidler og utviklingsmidler til \u00e5 finansiere flyktningtiltak i Norge \u2013 ikke fordi det handler om ODA-godkjenning eller ikke, men p\u00e5 grunn av det som statsministeren sa i sin innledning i stad, nemlig at det vi m\u00e5 gj\u00f8re n\u00e5, er \u00e5 sikre at f\u00e6rre folk har behov for \u00e5 flykte. Da m\u00e5 vi \u00f8ke bistanden i de omr\u00e5dene som trenger stabilitet. Vi trenger ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke bistanden kraftig i n\u00e6romr\u00e5dene, i flyktningleirene, slik at situasjonen der blir til \u00e5 leve med, og slik at det er de som ikke har sikkerhet, som m\u00e5 ut av de omr\u00e5dene \u2013 slik det er i dag. Derfor kommer vi i dag til \u00e5 stemme imot de kuttene som gjelder bistand. N\u00e5r det gjelder retur, er ingen partier imot at man skal returnere dem som ikke skal ha opphold. Det SV har v\u00e6rt kritisk til, er det hysteriske m\u00e5ltalljaget som Politiets utlendingsenhet sj\u00f8l sier medf\u00f8rer at de m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 gata og utf\u00f8re alminnelig utlendingskontroll for \u00e5 finne nok mennesker, istedenfor for det f\u00f8rste \u00e5 konsentrere seg om god og sikker identifisering slik at vi vet hvem som er her, og for det andre sende ut de alvorlig kriminelle som er en trussel for dette samfunnet. Dette er en feil prioritering, sier politiet. Da er jeg litt overrasket over at regjeringen og flertallet ikke h\u00f8rer det. Det handler alts\u00e5 ikke om \u00e5 returnere dem som skal returneres, men om hvordan dette arbeidet skal gj\u00f8res. Punkt to: Dette forslaget, som kom n\u00e5, kom for seint. Vi st\u00f8tter det som ligger der \u2013 bortsett fra kuttene i bistand \u2013 men det er for svakt. Det er for svakt p\u00e5 flere punkter. Vi har f\u00e5tt \u00f8kt bevilgningene p\u00e5 noen punkter, men jeg vil peke spesielt p\u00e5 barnefaglig kompetanse, som Stortinget har vedtatt at det skal v\u00e6re i alle ledd. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re til stede i PU, i registreringen. N\u00e5r det gjelder kvaliteten p\u00e5 mottakene for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere, er det varskorop n\u00e5, b\u00e5de fra kommunene og fra de statlige mottakene. Jeg er mor og har hatt ten\u00e5ringer. Hvis ikke flere enn \u00e9n voksen skal ha ansvaret for 30 stykker som er traumatiserte, som har v\u00e6rt uten voksenkontroll lenge, og som kanskje p\u00e5 vegen har blitt fanget opp i kriminelle milj\u00f8er \u2013 og kan bli det her \u2013 og hvis det ikke er noen voksne som ser dem, noen som vil dem vel, vet vi i hvert fall hvem det er som ser dem. S\u00e5 kj\u00e6re vene, la oss \u00f8ke voksentettheten og den barnefaglige kompetansen rundt disse ungdommene slik at det g\u00e5r dem og samfunnet v\u00e5rt vel, for dette g\u00e5r galt hvis vi ikke gj\u00f8r det. Det er ogs\u00e5 sterkt behov for flere verger og ikke minst behov for \u00e5 styrke fylkesmennenes arbeid med tilsyn \u2013 de har jo ansvar for tilsyn med hele barnevernet. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noe p\u00e5 dette omr\u00e5det, for vi vet at det er veldig mange som har v\u00e6rt utsatt for alvorlige ting, og som risikerer \u00e5 bli utsatt for nye alvorlige ting hvis vi ikke sikrer dette bedre enn det vi klarer n\u00e5. Til slutt til raskere bosetting: Ja, vi m\u00e5 ha raskere bosetting, alle er enige om det. Rask bosetting er god integrering. Alle skal bosettes, ingen kan bo noe annet sted enn i en kommune. Derfor har SV fremmet forslag om dette, og vi vil ogs\u00e5 fremme nye forslag om at folk m\u00e5 begynne \u00e5 jobbe \u2013 fort. Det er mulig \u00e5 registrere folk ved irisidentifikasjon, jeg har testet det sj\u00f8l. Man kan ikke jukse med identiteten sin da \u2013 man kan i hvert fall operere med bare \u00e9n. Jeg mener at noe av det viktigste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 gi signal til folk som kommer hit om at her skal man bosettes og integreres med \u00e9n gang, man skal l\u00e6re spr\u00e5k, og man skal jobbe hvis man kan. N\u00e5 er det s\u00e5nn at vi nekter folk som kommer hit, \u00e5 jobbe, og det gj\u00f8r jo at mange blir syke av \u00e5 sitte og vente veldig lenge. S\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en ny, rask bosettingsordning, mye bedre introduksjonsordninger og muligheter til \u00e5 jobbe fort er det som gj\u00f8r at vi kan lykkes med denne vanskelige oppgaven.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-10-13"}
+{"label": "1", "text": "Det er to forhold jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre om videre. Jeg er enig i at dette er en vanskelig sak, og jeg vil f\u00e5 understreke at heller ikke v\u00e5rt parti har konkludert, fordi dette ber\u00f8rer planer som strekker seg langt fram i tid, ikke minst n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndtering av gods. Men statsr\u00e5den er ogs\u00e5 sikkert klar over vedtaket i Oslo bystyre, og det som byr\u00e5det i Oslo jobber hardt for, Fjordbyvedtaket, om at det fra 2011 ikke skal v\u00e6re noen containerhavn p\u00e5 S\u00f8renga. Da mister Alnabruterminalen sin havnetilknytning. Jeg vil gjerne h\u00f8re statsr\u00e5dens vurderinger av terminalen i lys av det. Det skal lages en milj\u00f8plan for Groruddalen, som plankontoret i Groruddalen har ansvaret for. Er det ikke da litt uheldig hvis man konkluderer med utvidelse av Alnabruterminalen uten at dette inng\u00e5r i det totale planarbeidet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-29"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 si at jeg i utgangspunktet er enig med forslagstillerne i at det er viktig at Nav utviser skj\u00f8nn og fleksibilitet, men da spesielt innenfor de arbeidsrettede tiltakene, innenfor sosialhjelpen. Det er viktig n\u00e5r man skal hjelpe folk over i arbeid, at man bruker de verkt\u00f8yene som er i verkt\u00f8ykassen p\u00e5 en god, riktig og fleksibel m\u00e5te. Men det dette forslaget dreier seg om, er inntektssikringssystemene nedfelt i folketrygden. Da tror jeg et viktig prinsipp som man skal legge til grunn, er at like saker behandles likt. Jeg registrerer at representanten Bergst\u00f8 sier at vi med mer skj\u00f8nnsvurdering ville oppn\u00e5dd st\u00f8rre rettferdighet. Jeg tror dessverre at det motsatte ville skjedd, at man kunne f\u00e5tt like saker som hadde blitt behandlet ulikt, og at man hadde sett ulike konklusjoner rundt omkring i landet. Derfor er det viktig at man har et godt regelverk, et solid regelverk, som lar seg praktisere p\u00e5 en god m\u00e5te, og derfor er jeg glad for at flertallet i komiteen har landet p\u00e5 det man har landet p\u00e5. S\u00e5 er det ogs\u00e5 viktig, synes jeg, det som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, bl.a. representanten Dag Terje Andersen, at Nav er gode og tydelige n\u00e5r det gjelder veiledningsplikten. Det er viktig at man l\u00e6rer av brukeropplevelser. Derfor har vi ogs\u00e5 iverksatt at man fremover skal ha en brukermelding for \u00e5 se utviklingen p\u00e5 brukertilfredsheten, l\u00e6re av det som kommer inn fra brukerne, for nettopp hele tiden \u00e5 gj\u00f8re tjenestene bedre i Nav. Derfor er vi ogs\u00e5 i gang med \u00e5 foreta en helhetlig gjennomgang av V\u00e5geng-utvalgets rapport. Det er tre ting som jeg er veldig opptatt av der, for det f\u00f8rste: Hvordan skal vi sikre at vi bedre kan hjelpe folk inn i arbeidslivet? Det andre er: Hvordan skal vi g\u00e5 fra byr\u00e5kratireform over til en brukerreform? Og: Hvordan skal vi f\u00e5 mer myndige Nav-kontorer lokalt, som kan ta de gode veiledningsoppgavene og gi rett hjelp til rett tid i st\u00f8rre grad enn det man har klart til n\u00e5? Det er oppgaver som vi er i full gang med, og som vi har h\u00f8yt fokus p\u00e5, og vi legger frem en melding for Stortinget i l\u00f8pet av v\u00e5ren neste \u00e5r. S\u00e5 har jeg bare lyst til \u00e5 si at jeg har stor forst\u00e5else for mennesker som mener man har levert opplysninger i god tro, mennesker som mener man ikke har f\u00e5tt den veiledning og hjelp som man skulle \u00f8nske man hadde f\u00e5tt for \u00e5 gj\u00f8re ting riktig. Da vil jeg minne om at nettopp derfor er det viktig at vi b\u00e5de fra min side, og ogs\u00e5 fra etatens side, holder trykket p\u00e5 at veiledningsplikten blir gjort p\u00e5 en god m\u00e5te. Samtidig \u2013 som ogs\u00e5 saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5 \u2013 er det rom i dag for et visst skj\u00f8nn i de sakene der det har blitt gjort feilutbetalinger, der vedkommende ikke i det hele tatt har hatt skyld i feilutbetalingen, men har gitt korrekte opplysninger, og der det har blitt gjort feil i saksbehandlingen. Her kan da bel\u00f8p under fire rettsgebyr \u2013 det skulle vel tilsi ca. 3 440 kr \u2013 ettergis eller ikke innkreves. S\u00e5 den type skj\u00f8nn har man i de typer saker, og det blir ogs\u00e5 h\u00e5ndtert av Nav. Nav har fokus p\u00e5 det og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re mest mulig riktige vedtak for de enkelte. Men jeg har forst\u00e5else for at mange mennesker f\u00f8ler en viss frustrasjon. Til sjuende og sist er jeg veldig glad for den innstillingen flertallet i komiteen har avgitt. Jeg tror det er sv\u00e6rt avgj\u00f8rende n\u00e5r det gjelder inntektssikringsordningen, at man har klare grenser, at like saker blir behandlet likt, og at man har et godt regelverk p\u00e5 det. I s\u00e5 henseende har ogs\u00e5 ny uf\u00f8retrygd f\u00f8rt til at mange av de gamle problemstillingene som var oppe, har blitt mindre, og at det n\u00e5 har blitt mye mer smidige ordninger, der man kan kombinere arbeid og pensjon eller uf\u00f8retrygd p\u00e5 en mye mer fleksibel og bedre m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for den enigheten vi har oppn\u00e5dd med samarbeidspartiene. Vi har funnet l\u00f8sninger som avspeiler viktige verdier for alle de fire partiene, og vi er enige om et budsjett som er godt tilpasset de utfordringene norsk \u00f8konomi og norsk n\u00e6ringsliv n\u00e5 m\u00f8ter. Det kraftige fallet i oljeprisen siden i fjor sommer har dempet veksten i norsk \u00f8konomi. Veksten er svakere enn vi har v\u00e6rt vant til, og det er tegn til \u00f8kende arbeidsledighet. Vi ser det s\u00e6rlig i petroleumsrelaterte virksomheter p\u00e5 S\u00f8rlandet og Vestlandet. Den \u00f8kte ledigheten skaper selvsagt utrygghet for de familiene som rammes, men i andre bransjer og i flere fylker er situasjonen bedre og optimismen st\u00f8rre enn for et \u00e5r tilbake. I budsjettet i fjor h\u00f8st varslet vi at norsk \u00f8konomi st\u00e5r foran en omstilling. Fallet i oljeprisen kan inneb\u00e6re at behovet for omstilling kommer raskere. Vi har ikke mulighet til \u00e5 p\u00e5virke prisen p\u00e5 olje, men vi kan gj\u00f8re noe for \u00e5 styrke v\u00e5r egen \u00f8konomi og v\u00e5r egen konkurransekraft. Da er det viktig at det f\u00f8res en ansvarlig \u00f8konomisk politikk, en \u00f8konomisk politikk der man prioriterer de viktigste tingene f\u00f8rst, der man investerer i fremtidig verdiskaping, avbyr\u00e5kratiserer, reformerer og omstiller til en mer produktiv og vekstkraftig \u00f8konomi. Det er med p\u00e5 \u00e5 trygge finansieringen av v\u00e5r alles fremtidige velferd. Vi fikk tidligere i \u00e5r gjennomslag for endringer i arbeidsmilj\u00f8loven som gj\u00f8r arbeidsmarkedet mer fleksibelt. N\u00e5 gj\u00f8r vi d\u00f8ren inn til arbeidslivet h\u00f8yere og bredere, og det er fornuftig i dagens situasjon. I revidert budsjett \u00f8ker vi ogs\u00e5 antallet tiltaksplasser og utvider permitteringsordningen. Dersom utviklingen i norsk \u00f8konomi og arbeidsliv blir svakere enn vi ser for oss n\u00e5, vil vi selvsagt ogs\u00e5 vurdere flere tiltak. Vi har bak oss en gyllen periode i norsk \u00f8konomi. Ser vi fremover, vil trolig drahjelpen fra aktiviteten i Nordsj\u00f8en bli svakere. N\u00e6ringen vil fortsatt v\u00e6re viktig for oss, men den vil ikke lenger bidra til \u00e5 trekke veksten opp. Da er det avgj\u00f8rende at vi legger til rette for nye, trygge arbeidsplasser. Den \u00f8konomiske politikken svarer godt p\u00e5 de utfordringene vi st\u00e5r overfor. Renten er satt til et historisk lavt niv\u00e5 og bidrar vesentlig til \u00e5 dempe tilbakeslaget i \u00f8konomien. Nedgangen i oljeprisen har g\u00e5tt sammen med en svakere krone, og svekkelsen av kronen gir det viktigste bidraget til \u00e5 bedre konkurranseevnen i de bedriftene som m\u00e5 omstille seg. Moderasjonen vi har sett i \u00e5rets l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, trekker i samme retning. Budsjettet for 2015 gir et bidrag til innenlandsk ettersp\u00f8rsel etter varer og tjenester som svaret til \u00bd pst. av verdiskapingen i fastlands\u00f8konomien. Med en slik innretning bidrar vi til vekst i norsk \u00f8konomi og til \u00e5 motvirke arbeidsledigheten uten at kronekursen settes i spill. Arbeiderpartiets forslag til revidert budsjett inneb\u00e6rer om lag samme \u00f8kning i bruken av oljeinntekter fra 2014 til 2015 som regjeringens forslag. Den store forskjellen er at Arbeiderpartiet vil bruke alt p\u00e5 \u00f8kte utgifter, mens vi gir lettelser i skatter og avgifter. Jeg har bes\u00f8kt mange bedrifter. Alle peker p\u00e5 bedre infrastruktur som et av de viktigste tiltakene. Jeg har enda til gode \u00e5 m\u00f8te en bedrift som har bedt om \u00f8kte skatter og avgifter, slik Arbeiderpartiet foresl\u00e5r. Det betyr mye n\u00e5r vi kutter i skatter og avgifter fremfor \u00e5 \u00f8ke skatter og avgifter. Det er fornuftig \u00e5 satse p\u00e5 samferdsel, ikke bare for \u00e5 klippe snorer, men \u2013 for f\u00f8rste gang p\u00e5 ti\u00e5r \u2013 for \u00e5 redusere vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 riksveiene. Det er smart \u00e5 investere i utdanning og forskning, slik at bedriftene kan vokse og nye n\u00e6ringer kan komme til. Bare slik kan vi skape st\u00f8rre inntekter til velferd, trygghet, helse og omsorg i fremtiden. Jeg merker meg at representanten Marthinsen fra Arbeiderpartiet kalte det et d\u00e5rlig budsjett, som er d\u00e5rlig tilpasset situasjonen i norsk \u00f8konomi. Men jeg merker meg samtidig at b\u00e5de IMF og OECD sier at dette er et godt budsjett tilpasset den situasjonen norsk \u00f8konomi st\u00e5r i. Jeg har ogs\u00e5 registrert at i alle dialogm\u00f8tene regjeringen har hatt med partene i arbeidslivet og med ulike deler av norsk n\u00e6ringsliv, er svaret n\u00f8yaktig det samme: Fortsett med det dere gj\u00f8r, fortsett med \u00e5 gj\u00f8re mer av det dere allerede gj\u00f8r, det er den beste forutsetningen vi har for \u00e5 kunne st\u00e5 i den krevende omstillingen som norsk \u00f8konomi n\u00e5 er inne i, og som vi lenge visste ville komme. Jeg mener at dette er gode bidrag til \u00e5 komme gjennom en mer krevende situasjon enn vi har hatt p\u00e5 en stund, men da m\u00e5 det v\u00e6re vilje til \u00e5 omstille, vilje til \u00e5 effektivisere og vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re st\u00f8rre strukturreformer \u2013 ikke bare v\u00e6re imot alle de endringene der denne regjeringen g\u00e5r foran og leverer til Stortinget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Etter flere \u00e5r med strevsomme prosesser og krav fra store deler av befolkningen ble det i denne salen diskutert et grunnlag for Sametinget. Det var i denne salen finnmarksloven ble vedtatt. Det vakte internasjonal oppmerksomhet. Det gav anerkjennelse og styrking av demokratiet. Det var beroligende. Man kan gjerne v\u00e6re uenig i kurs og driftsform, men det er helt gal medisin \u00e5 legge ned noe som er tilkjempet over mange \u00e5r. Hvis s\u00e5, vil det skape frustrasjon. Det vil skape usikkerhet, og konfliktniv\u00e5et ville bli h\u00f8ynet. Forslagene fra Fremskrittspartiet er forkastelige. De fokuserer p\u00e5 det negative. Da mener jeg at det er mye mer positivt og en mer farbar vei \u00e5 skape et godt liv i det som allerede eksisterer. Det ville v\u00e6re betryggende. Det ville v\u00e6re stabiliserende. Jeg vil bare avslutte med \u00e5 si at som finnmarking vil jeg sammen med Sosialistisk Venstreparti heller arbeide for et godt liv p\u00e5 kysten, liv i to sykehus i Finnmark, et godt liv p\u00e5 vidda, et godt liv med finnmarksloven og et godt liv med Sametinget \u2013 i hvert fall inntil Dovre faller.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren: \u00abSt.meld. nr. 15 (2003-2004) legger opp til at kostnader som f\u00f8lge av statens rovviltforvaltning innen kjerneomr\u00e5det dekkes. Fylkesmennene har en skj\u00f8nnspott til dette, men pengene skal ei brukes til l\u00f8nnet arbeid. Elverum kommune fikk i \u00e5r 10 000 kr, mens kommunens rovviltjaktlag s\u00e5 langt har et udekket krav p\u00e5 ca. 76\u00a0000 kr. Dette er ikke spesielt for Elverum kommune, men gjelder alle kommuner som er ber\u00f8rt av rovdyrproblematikk. Mener statsr\u00e5den det er riktig at uttak av rovdyr som gj\u00f8r skade, skal foreg\u00e5 som dugnad?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abJustisministeren uttalte tidligere at grenseoverv\u00e5kingen er vel ivaretatt i sammenheng med Schengen-implementeringen. Etter dette har det blitt klart at det ikke finnes tilstrekkelige ressurser for kystoverv\u00e5king i S\u00f8r-Norge, og at grenseoverv\u00e5kingen kun ivaretas av 3 mindre fart\u00f8yer fra Halden til R\u00f8rvik. Antall utenlandske fart\u00f8yer ansl\u00e5s til over 100 000 \u00e5rlig. Hva har statsr\u00e5den, som ansvarlig ministerer for \u00e5 ivareta Schengen-implementeringen, tenkt \u00e5 gj\u00f8re med dette?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er alts\u00e5 ikkje slik \u2013 og eg har i alle fall ikkje registrert at Framstegspartiet foresl\u00e5r \u00e5 opne for \u2013 at eigarane kan ta ut utbytte fr\u00e5 den offentlege skolen. Men det har ein alts\u00e5 foresl\u00e5tt for dei private skolane. Framstegspartiet kuttar 15 pst. p\u00e5 Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, noko som m\u00e5 seiast \u00e5 vere ein rimeleg h\u00f8g effektiviseringsgevinst \u2013 25 mill. kr p\u00e5 Sametinget, 50 mill. kr p\u00e5 samisk spr\u00e5k, 57 mill. kr p\u00e5 statlege samiske skolar, 30 mill. kr p\u00e5 oppl\u00e6ring i asylmottak, og s\u00e5 skal eg ikkje nemne kor mykje p\u00e5 kulturskolane, folkeh\u00f8gskolane og studieforbunda. Ein kuttar alts\u00e5 formidable summar for \u00e5 auke med 95 mill. kr i tilskottet til private skolar. Kvifor var det n\u00f8dvendig for Framstegspartiet \u00e5 ta pengane m.a. fr\u00e5 eit urfolk som staten har folkerettslege forpliktingar overfor, for alts\u00e5 \u00e5 gi dei til privatskoleeigarar, som Framstegspartiet tydelegvis \u00f8nskjer? Kunne ikkje Framstegspartiet berre ha teke desse pengane fr\u00e5 oljefondet? Hadde ikkje det vore mykje enklare og mindre smertefullt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg mener at det bildet som n\u00e5 gis av den l\u00f8sningen man har kommet fram til n\u00e5r det gjelder AFP, er veldig fortegnet. Det er fordi 80 milliarder kr dreier seg om \u00e5 endre hvordan vi innf\u00f8rer levealdersjusteringen. Det kommer alle pensjonister som har rettigheter i folketrygden, til gode. Det har ingen ting med \u00e5 v\u00e6re organisert og ikke-organisert \u00e5 gj\u00f8re. Det er kostnader som fordeles over 40 \u00e5r, og det er for \u00e5 bygge en bru mellom det gamle og det nye pensjonssystemet. Det er alts\u00e5 ikke noen s\u00e6rfordel for noen organiserte i det hele tatt. S\u00e5 har man lagt p\u00e5 et p\u00e5slag p\u00e5 AFP. Verdien av det, slik som det n\u00e5 ligger, er 14,5 milliarder kr fordelt over 40 \u00e5r. Jeg forst\u00e5r at noen kan reise de prinsipielle problemstillingene rundt dette, at staten bidrar til en ordning som parter i arbeidslivet har framforhandlet. Men jeg tror vi er tjent med det. Jeg tror vi er tjent med et system der man har fordeler som fagorganisert.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg leser bestandig med interesse opposisjonens forslag \u2013 forslag de fremmer p\u00e5 b\u00e5de landsm\u00f8ter og her i Stortinget. Jeg har sagt det f\u00f8r: Det er ikke slik at en regjering besitter all kunnskap og alle svar som det er tenkelig \u00e5 gi. Jeg er opptatt av en ren dialog med Stortinget om hvordan vi skal heve statusen til l\u00e6reryrket, og hvordan vi kan gj\u00f8re det mer attraktivt for unge mennesker \u00e5 bli l\u00e6rere. Og vi er i gang \u2013 la meg si det. Vi har tette og omfattende m\u00f8ter med b\u00e5de studentene, utdanningsinstitusjonene, l\u00e6rerorganisasjonene, Nasjonalt r\u00e5d for l\u00e6rerutdanning og UH-sektoren. Alle disse har jeg selv deltatt i m\u00f8ter med n\u00e5r det gjelder hvordan vi skal klare \u00e5 komme videre. For jeg tror at opposisjonens og Regjeringens m\u00e5lsetting er veldig tydelig: Vi \u00f8nsker flere og dyktigere l\u00e6rere. Flere unge mennesker skal inn i l\u00e6reryrket. Men det er ikke ett enkelt tiltak som er tilstrekkelig, det er et helt sett av tiltak. Det er det v\u00e5r regjering er i gang med, men vi lytter selvf\u00f8lgelig med interesse og glede til det opposisjonen har \u00e5 si om nye og bedre tiltak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skj\u00f8nner jo n\u00e5 hvorfor komiteen insisterte p\u00e5 \u00e5 ha \u00e9n samlet debatt. For ingen av de fire grunnene som saksordf\u00f8reren nevnte, som var viktige for hvorfor de r\u00f8d-gr\u00f8nne \u00f8nsker \u00e5 forsvare formuesskatten, gjaldt formuesskatten p\u00e5 arbeidende kapital. Derfor vil jeg utfordre saksordf\u00f8reren til \u00e5 komme med \u00e9n grunn, \u00e9n grunn, til hvorfor man \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re og opprettholde formuesskatten p\u00e5 arbeidende kapital \u2013 som det eneste landet i OECD.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren n\u00e5r det gjelder situasjonen for de norske styrkene i Irak, for det har v\u00e6rt en viss forvirring rundt hva som har v\u00e6rt deres retningslinjer. Men forsvarsministeren og utenriksministeren har v\u00e6rt ute, b\u00e5de mandag og i g\u00e5r, og v\u00e6rt meget klare p\u00e5 at det er ingen grunn til forvirring. Det er bare \u00e9n ting som gjelder for de norske soldatene i Irak: De kan bare bruke makt i selvforsvar. Og da trodde jeg i grunnen at det var Regjeringens syn. Men i Dagsrevyen i g\u00e5r sa statsministeren om den samme saken f\u00f8lgende: \u00abS\u00e5 langt jeg er informert om, har de bare adgang til selvforsvar.\u00bb \u2026 \u00ab\u2026 vi skal selvsagt g\u00e5 gjennom dette. Vi kan ikke offentliggj\u00f8re alle disse reglene, for da setter vi jo norske soldaters liv og sikkerhet i fare.\u00bb Statsministeren viste alts\u00e5 en mye st\u00f8rre usikkerhet rundt hva som er reglene for de norske soldatenes deltakelse i Irak. Kan jeg f\u00e5 en klargj\u00f8ring av dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-28"}
+{"label": "0", "text": "Prim\u00e6rt har Fremskrittspartiet et \u00f8nske om \u00e5 utvide kontantst\u00f8tten til \u00e5 gjelde alle barn opp til skolepliktig alder. Jeg vet at det ogs\u00e5 st\u00e5r i sterk motsetning til det Arbeiderpartiet \u00f8nsker, og jeg er overbevist om at Arbeiderpartiet har en m\u00e5lsetting om obligatorisk barnehage for alle barn inntil skolepliktig alder. Jeg har spurt om det tidligere og f\u00e5tt forskjellige svar p\u00e5 det. Den \u00f8konomiske biten: Arbeiderpartiet er veldig opptatt av kostnadene ved kontantst\u00f8tten. La meg pr\u00f8ve \u00e5 finne en sammenlikning. Arbeiderpartiet \u00f8nsker \u00e5 doble f\u00f8dselspermisjonen. Arbeiderpartiet \u00f8nsker 100 pst. barnehagedekning innen \u00e5r 2000. Mitt enkle sp\u00f8rsm\u00e5l i retur til representanten fra Arbeiderpartiet blir: Har Arbeiderpartiet et proveny p\u00e5 kostnadene ved dette, hvis det er slik at de lykkes med \u00e5 f\u00e5 70\u00a0pst. av alle barn opp til skolepliktig alder inn i barnehager? Har Arbeiderpartiet et proveny som ikke bare inneholder den statlige driftsst\u00f8tten, men ogs\u00e5 den kommunale driftsst\u00f8tten? Jeg er stygt redd for at representanten Bekkemellem Orheim her vil f\u00e5 seg en overraskelse n\u00e5r tallene legges p\u00e5 bordet. Og da blir kontantst\u00f8tten i \u00f8konomisk omfang veldig liten i forhold til dette. Jeg synes Arbeiderpartiet skal finne nye vinklinger \u00e5 angripe kontantst\u00f8tten p\u00e5 hvis de skal holde p\u00e5 med dette ut perioden. Jeg tror, som representanten fra Senterpartiet sa, at hele Arbeiderpartiet rett og slett har g\u00e5tt \u00abi vrangl\u00e5s\u00bb, fordi de for en gangs skyld ikke har f\u00e5tt viljen sin.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-15"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg f\u00e5 minne representanten Sandberg om at SV har v\u00e6rt prinsipielt imot religi\u00f8se private skoler uansett hvem som etablerer dem. SV og Fremskrittspartiet ser ut til \u00e5 ha et fundamentalt ulikt utgangspunkt for denne debatten. SV \u00f8nsker at integreringen og det flerkulturelle samfunn skal lykkes. Vi har ikke noe eksplisitt m\u00e5l om at det skal komme f\u00e6rre. Fremskrittspartiet ser ut til \u00e5 ha det som utgangspunkt. Der skilles vi ad. Vi har blitt enige om en del virkemidler, men det mangler alts\u00e5 mange vesentlige biter i Fremskrittspartiets politikk, og jeg har lyst til \u00e5 utfordre Sandberg p\u00e5 det. Her er det snakk om \u00e5 sette seg ned sammen med flere som n\u00e5 ser at integreringspolitikken er for d\u00e5rlig, for \u00e5 se om vi kan finne noen l\u00f8sninger. SV har gjort det i mange \u00e5r. Vi har hatt mange samtaler bl.a. med politiet, og hva er det de forteller oss? De sier: Ikke ta fra oss alle de gode hjelperne \u2013 alle dem som gj\u00f8r at unger og ungdom fra minoritetsmilj\u00f8er, fra norske milj\u00f8er, de som er fattige og faller utenfor, alle dem som ikke er inkludert, har et sted \u00e5 v\u00e6re og noen voksne som bryr seg om dem. Det dreier seg om fritidsklubben, det dreier seg om barnehagen, det dreier seg om en god skole, det dreier seg om alle de tiltakene p\u00e5 kulturomr\u00e5det som er s\u00e5 viktig for at en skal bli sett, for at en skal kunne f\u00e5 utvikle seg, for at en skal kunne h\u00f8re til et annet sted enn i gjengen ute, som ser en og roser en n\u00e5r en t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 med kniv, og n\u00e5r en t\u00f8r \u00e5 sl\u00e5ss. P\u00e5 den banen mangler vi Fremskrittspartiet. Det hjelper ikke bare med regler og tvang og straff. Hvis vi skal forebygge, m\u00e5 vi forebygge. Politiet trenger disse gode hjelperne, ungene trenger disse gode hjelperne, og foreldrene trenger disse gode hjelperne. Kan Fremskrittspartiet snart begynne \u00e5 vurdere dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig med Amundsen i at det p\u00e5g\u00e5r en verdikamp. Det er ikke noe nytt. Historien er et resultat av kamp mellom ulike interesser. S\u00e5 det at det p\u00e5g\u00e5r en verdikamp, vet vi. Men de m\u00f8rkeste delene av historien er preget av en verdikamp der majoriteten bevisst spilte i forhold til minoriteter. Det er de mest ubehagelige og de m\u00f8rkeste delene av v\u00e5r historie. Det er ikke riktig, som Amundsen sier, at det finnes majoritetsverdier, og s\u00e5 er det noen minoriteter som st\u00e5r i konflikt til disse majoritetsverdiene. Det er Fremskrittspartiet som skaper dette bildet. Vi har ulike verdier og ulikt verdisett blant majoritetene, p\u00e5 samme m\u00e5te som det finnes ulike verdier blant minoritetene. S\u00e5 det bildet som en her pr\u00f8ver \u00e5 tegne, at det p\u00e5g\u00e5r en verdikamp mellom oss og dem, kjenner vi fra historien, og den m\u00e5 vi for all del ikke gjenta. Det er en verdikamp n\u00e5r majoriteten pr\u00f8ver \u00e5 lage egne regler, lover og bestemmelser som direkte skal ramme minoritetene. Det er verdikamp n\u00e5r Fremskrittspartiet fra denne talerstolen og ogs\u00e5 i Aftenposten i dag sier at muslimske menigheter m\u00e5 snakke norsk, hvis ikke f\u00e5r de ikke lov til \u00e5 f\u00e5 statlig tilskudd. Jeg regner med at et tilsvarende krav vil bli stilt overfor tyske og amerikanske menigheter her i Oslo, at ogs\u00e5 de skal snakke norsk til sine menigheter, som stort sett snakker tysk og engelsk. Det er verdikamp n\u00e5r den type krav blir stilt. Det er verdikamp n\u00e5r Fremskrittspartiet i et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den beskriver en situasjon med en 28-\u00e5rig afrikansk voldtektsmann \u2013 en afrikansk voldtektsmann. Det er ikke mange ganger vi har h\u00f8rt fra denne talerstolen at det er en 28-\u00e5rig norsk voldtektsmann. Det ble brukt som et argument. Dette er en kontinuerlig verdikamp. Verdikampen g\u00e5r mellom dem som n\u00e5 fors\u00f8kes framstilt som majoritet, og dem som blir framstilt som minoritet. Vi skal ikke v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 trekke opp den grensen som Fremskrittspartiet pr\u00f8ver \u00e5 trekke opp. Den kjenner vi fra historien, og den vil vi rett og slett ikke ha inn i v\u00e5r politikk. Jeg h\u00e5per inderlig at vi framover vil diskutere hva som er v\u00e5re verdier. Det er en grunnleggende verdi, i hvert fall for oss som tilh\u00f8rer venstresiden i norsk politikk, at vi alle er like og har et likt menneskeverd, uavhengig av om vi tilh\u00f8rer en majoritet eller minoritet. Jeg skulle \u00f8nske at dette litt grumsete blir avsl\u00f8rt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Vi vet at Regjeringen n\u00e5r det gjelder mange ulike behandlinger p\u00e5 helseomr\u00e5det, som f.eks. hjerte- og kreftkirurgi, som krever stor kompetanse, \u00f8nsker en sentralisering av disse ytelsene. Jeg g\u00e5r ut fra at statsr\u00e5den er enig i at hjernen ikke er noe mindre komplisert enn den \u00f8vrige kroppen. Men n\u00e5r det g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 behandle barn med hjerneskade, \u00f8nsker man ikke en sentralisering, og man \u00f8nsker ikke \u00e5 ha et nasjonalt kompetansesenter. Mener statsr\u00e5den at man klarer \u00e5 bygge opp kompetanse desentralisert for \u00e5 kunne hjelpe barn med hjerneskade?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til n\u00e6rings- og handelsministeren: \u00abSmale veier og mye trafikk gj\u00f8r blant annet at bedrifter i Hedmark har de h\u00f8yeste transportkostnader i landet. Enkelte store bedrifter truer med \u00e5 flagge ut. Ser statsr\u00e5den dette problemet, og hvordan vil han v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 kunne redusere disse utgiftene?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-19"}
+{"label": "0", "text": "I den senere tid, senest i g\u00e5r, har vi opplevd at norske soldater er blitt utsatt for angrep og er blitt s\u00e5ret og skadet i kamper i Afghanistan. Sett i lys av dette vil jeg gjerne sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Er statsr\u00e5den komfortabel med at Norge ikke har \u2013 og heller ikke vil f\u00e5 med de nye flyene \u2013 egen kapasitet til \u00e5 transportere helikopter for medisinsk evakuering av norske styrker i forbindelse med utenlandsoppdrag? Vi h\u00f8rte p\u00e5 det samme m\u00f8te som representanten D\u00f8rum snakket om, at tyske helikopter kun kan brukes til egne soldater, og vi samarbeider mye med tyske styrker i Afghanistan.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 presentert en slik strategi, med mange tiltak. Blant annet arbeider vi for at folk som er utenfor arbeidsstyrken, kan f\u00e5 plass i arbeidsstyrken. Veldig mange arbeidsgivere burde n\u00e5 benytte anledningen til \u00e5 rekruttere grupper som de tidligere ikke har sett p\u00e5 som interessant arbeidskraft. Det kan v\u00e6re unge uf\u00f8re, det kan v\u00e6re folk med minoritetsbakgrunn. Her vet vi at det fins kompetanse og ressurser som ikke utnyttes. I tillegg har vi gjort diverse forenklinger for utenlandsk arbeidskraft som kommer til Norge, f.eks. fra de nye EU-medlemslandene. Vi kommer til \u00e5 ha et fokus p\u00e5 dette ogs\u00e5 n\u00e5r vi legger den helhetlige \u00f8konomiske politikken i budsjettet for neste \u00e5r. Jeg er helt enig med representanten Skovholt Gitmark. P\u00e5 to \u00e5r har vi \u00f8kt arbeidsstyrken med 150 000 personer. Det er like mange som det bor i Troms\u00f8 og Fredrikstad til sammen, og mange flere enn dem vi trodde det var mulig \u00e5 mobilisere for arbeidsmarkedet. Men vi har likevel utfordringer for neste \u00e5r, fordi vi mangler kapasitet p\u00e5 en del omr\u00e5der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-19"}
+{"label": "1", "text": "Hvis vi ser p\u00e5 det som ligger i proposisjonen n\u00e5, er jeg for s\u00e5 vidt enig med representanten i at det stort sett er status quo. Det er noen sm\u00e5 forbedringer for \u00e5 kompensere for \u00f8kte kostnader som et resultat av \u00f8kte utgifter, som en konsekvens av endret befolkningssammensetning osv. Det er for s\u00e5 vidt korrekt nok, men s\u00e5 regner noen av oss med at den \u00f8konomiske veksten vil fortsette inn i 2008. Jeg tror det er god grunn til \u00e5 regne med en forholdsvis sterk skattevekst ogs\u00e5 i 2008, sammenliknet med 2007. Jeg er helt sikker p\u00e5 at det ligger en forholdsvis sterk vekst for kommunesektoren i dette budsjettet, ved at vi kombinerer \u00f8kt skattevekst som en konsekvens av \u00f8konomisk vekst og at staten gjennom sine overf\u00f8ringer kompenserer for \u00f8kte utgifter, som er et resultat av \u00f8kte kostnader for kommunene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tok ordet for \u00e5 si litt mer om psykisk helse, s\u00e6rlig knyttet til barn og unge og den \u00f8kninga og de utfordringene vi ser der. SV er sterkt bekymret for denne \u00f8kninga. Ventetida for behandling i spesialisthelsetjenesten er uakseptabelt lang, det vet jeg ogs\u00e5 helseministeren er enig med meg i, og den er betydelig lengre for barn og unge enn for voksne. Ogs\u00e5 i kommunene ser det ut til \u00e5 v\u00e6re store mangler flere steder, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ressurser og kompetanse. Dette rammer barn og unge veldig hardt, for jo lengre tid som g\u00e5r f\u00f8r tiltak blir satt inn, jo vanskeligere blir behandlinga av disse lidelsene. SV har derfor i ulike sammenhenger foresl\u00e5tt tiltak for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 rette opp noe av dette. Blant annet har vi foresl\u00e5tt en behandlingsgaranti for barn og unge under 18 \u00e5r, og vi har foresl\u00e5tt \u00f8kninger til psykiatrien i v\u00e5re alternative budsjetter. Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt spesielt opptatt av situasjonen i kommunene, for \u00e5 sikre at barn og unge f\u00e5r sin rettmessige del av de psykiatrimidlene som kommunene f\u00e5r. I dag er det vel slik at 20\u00a0pst. av disse psykiatrimidlene skal g\u00e5 til barn og unge. Ved behandlinga av tiltaksplanen mot fattigdom fikk SV \u2013 og det er vi glade for \u2013 et enstemmig storting med p\u00e5 \u00e5 vurdere om denne 20\u00a0pst.-andelen b\u00f8r heves. Iallfall er det viktig \u00e5 sikre at minst 20\u00a0pst. g\u00e5r til tiltak som er spesielt rettet mot barn og unge. Stortingsflertallet gjentar n\u00e5 denne vurderingen i folkehelsemeldinga, som vi behandler i dag. Det kunne v\u00e6rt greit \u00e5 h\u00f8re helseministerens vurdering av det som Stortinget her gir uttrykk for, og om en oppf\u00f8lging av dette \u00f8nsket vil komme til Stortinget, enten gjennom budsjettet eller p\u00e5 andre m\u00e5ter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Statsr\u00e5den sier at nordomr\u00e5dene skal v\u00e6re v\u00e5rt strategisk viktigste satsingsomr\u00e5de i \u00e5rene framover. Der er vi enige. Men n\u00e5r det gjelder m\u00e5ten man satser der oppe, kan vi kanskje v\u00e6re noe uenige. Personlig synes jeg at det \u00e5 g\u00e5 fra pansrede vogner til milit\u00e6re jeeper er \u00e5 g\u00e5 noe for langt. Dette er en type jeeper som en nesten finner p\u00e5 annethvert g\u00e5rdsbruk, og annenhver person har en slik bil. Jeg vet virkelig ikke om det vil v\u00e6re noe s\u00e6rlig avskrekkende \u00e5 kj\u00f8re rundt i noe slikt. Det st\u00e5r at man skal beholde ti stormpanservogner, men Leopard-stridsvognene skal fjernes. Det er jo ikke lenge siden vi kj\u00f8pte disse Leopard-stridsvognene. Det er i underkant av ett \u00e5r siden vi fikk de siste, og mange av dem er enn\u00e5 ikke ombygd. Synes ikke statsr\u00e5den dette vil gi signaler om at vi nettopp pr\u00f8ver \u00e5 nedbygge Forsvaret i nordomr\u00e5dene, i stedet for \u00e5 satse p\u00e5 det, som Fremskrittspartiet \u00f8nsker?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-09"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den snakker varmt om familiene. Samtidig ser vi at regjeringen kutter i overf\u00f8ringer til enslige fors\u00f8rgere. Vi ser at det kuttes i inntektene til de fattigste familiene med den d\u00e5rligste helsen gjennom kuttet i barnetillegget til uf\u00f8re. Og det sies veldig lite \u2013 eller ingenting \u2013 om de familiene som har foreldre av samme kj\u00f8nn. LHBT-fokuset finnes ikke. Derfor er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: N\u00e5r statsr\u00e5den sier at det skal f\u00f8res en aktiv familiepolitikk, hvilke familier er det snakk om da?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Sidan eg i dag har ny jakke, synest eg at eg ikkje er s\u00e5 gale kledd i dag. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let fr\u00e5 representanten Fredriksen. Nei, lyntoget er ikkje lagt d\u00f8dt, d\u00e5 tar han feil. Det som st\u00e5r i Nasjonal transportplan, er ikkje s\u00e5 offensivt som SV \u00f8nskjer seg for lyntoget, det er helt rett. Men det st\u00e5r 250 km/t pluss \u2013 det betyr at ein kan bruka lyntog n\u00e5r ein byggjer ut IC og andre strekningar. Ein kan f.eks. begynna med strekninga fr\u00e5 Sandnes til Egersund og s\u00e5 tenkja vidare. Det stortingsfleirtalet har gjort sidan 2008, er at dei har tenkt at n\u00e5r me byggjer ut, skal me tenkja lenger fram enn fire \u00e5r \u2013 og ein skal ta heile landet i bruk. N\u00e5r det gjeld det at Framstegspartiet har 53 mrd. kr meir, er det heilt riktig. Men ein ser kva dei store pengane i Framstegspartiet g\u00e5r til \u2013 meir klimagassforureining, meir bilk\u00f8yring og fleire motorvegar, og det er ikkje kloden tent med. Men eg gler meg til at representanten Fredriksen og Framstegspartiet \u2013 n\u00e5r dei f\u00e5r montert brikkene sine i glasruta p\u00e5 bilen \u2013 skal k\u00f8yra rundt og driva inn pengar til forskjellige vegprosjekt. Det blir interessant.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Det h\u00f8res jo beroligende ut, men det er allikevel grunn til \u00e5 kvalitetssikre. N\u00e5 opplever vi alts\u00e5 at tidsanslaget er tilbake der det var da det ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l i sp\u00f8rretimen den 30.\u00a0januar i \u00e5r. N\u00e5 er vi tilbake til at det kan ta to \u00e5r. Da statsr\u00e5den var p\u00e5 sjarmoffensivstur for Regjeringen i Bergen, var han veldig klar p\u00e5 at det bare ville ta ett \u00e5r. N\u00e5r statsr\u00e5den svarer n\u00e5, er han ogs\u00e5 tilbake til svaret i sp\u00f8rretimen med reservasjoner med hensyn til inndekning i budsjett. Da han var p\u00e5 sjarmtur i Bergen, sa han: \u00abDeretter\u00bb \u2013 alts\u00e5 etter ett \u00e5r \u2013 \u00abvil vi v\u00e6re klar for \u00e5 bevilge penger over statsbudsjettet.\u00bb I sp\u00f8rretimesvaret ble det tatt et betydelig forbehold med hensyn til \u00f8konomien: \u00abJeg vil likevel minne om at saken har et omfang \u00f8konomisk som langt overg\u00e5r de \u00e5rlige budsjetter.\u00bb Det er noe av den reservasjonen som ble tatt av fiskeriministeren i det svaret som ble gitt i Stortinget. Derfor er det grunn til \u00e5 etterlyse en presisering her: Hva er det vi kan regne med? Det vil v\u00e6re avklarende for hvorvidt det faktisk er vilje til \u00e5 ha fart p\u00e5 styring og fremdrift i denne saken, s\u00e5 jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den n\u00e5 kan bekrefte at det vil ta kort tid, og at det er aktiv vilje til \u00f8konomiske forpliktelser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-23"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00e5 minne representanten Magnhild Meltveit Kleppa om at hun ogs\u00e5 tilh\u00f8rer et parti som i sterk grad har bidratt til at vi har f\u00e5tt den situasjonen som er bakgrunnen for debatten her i dag. En ting som er et stort problem, er saksbehandlingstiden. Den m\u00e5 ned. Det hevder vi alle sammen. Det har vi for s\u00e5 vidt sagt i lang, lang tid, men saksbehandlingstiden blir bare lengre og lengre. Fremskrittspartiet har lenge sagt og har i sitt program at vi m\u00e5 f\u00e5 ned antallet asyls\u00f8kere. Det i seg selv vil l\u00f8se mange av de problemene som vi har f\u00e5tt innover oss n\u00e5. Jeg vil gi representanten Meltveit Kleppa et par utfordringer. N\u00e5r det f.eks. gjelder bosetting, vet vi at det faktisk er slik at UDI ikke er noe s\u00e6rlig glad i sm\u00e5 kommuner. Det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5rt for en som er representant fra et distriktsparti, og som er de sm\u00e5 kommunenes talsmann. Jeg vil gjerne ha en kommentar til det. Representanten Meltveit Kleppa var i innlegget sitt inne p\u00e5 Utlendingsnemnda, og sa noe slikt som at den ikke fungerer. Da kunne jeg kanskje si som fremskrittspartirepresentant: Hva var det vi sa? Vi var sterkt imot opprettelsen av Utlendingsnemnda. Selv om den skal evalueres, forh\u00e5pentligvis om ikke s\u00e5 altfor lang tid, viser det seg at det er riktig det representanten sier, at det ser ut til at den ikke fungerer slik forutsetningen var den gangen den ble opprettet. Viser ikke det, siden Utlendingsnemnda skulle v\u00e6re et effektivt virkemiddel for \u00e5 avlaste og f\u00e5 ned ventetiden, at andre partier faktisk b\u00f8r lytte litt mer til den politikken Fremskrittspartiet fremf\u00f8rer p\u00e5 dette omr\u00e5det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal fatte meg i korthet. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er sv\u00e6rt viktig at nyutdannet ungdom ikke blir tilvent ledighet. Derfor b\u00f8r denne aldersgruppen vies en spesiell oppmerksomhet i forhold til tilbud om formidling av arbeid og utdanning. N\u00e5r Fremskrittspartiet likevel ikke vil g\u00e5 s\u00e5 langt som til \u00e5 stille en garanti for at ungdom i alderen 20\u201324 \u00e5r skal kunne kreve et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak, slik at ingen blir g\u00e5ende ledig utover seks m\u00e5neder, er forklaringen som f\u00f8lger: Fremskrittspartiet er tvilende til at en slik garanti vedr\u00f8rende arbeidsmarkedstiltak er det rette og det beste virkemiddelet for denne aldersgruppen. Vissheten om at en slik garanti finnes, kan i seg selv medf\u00f8re at enkelte ikke vil ut\u00f8ve noe overveldende personlig initiativ for selv \u00e5 skaffe seg arbeid, s\u00f8ke videre utdanning eller i n\u00f8dvendig grad v\u00e6re mobil i arbeidsmarkedet. En rekke evalueringer av tiltak som har v\u00e6rt rettet inn mot ungdom i denne aldersgruppen, viser at tilbud om arbeidsmarkedstiltak ikke har hatt den helt store og \u00f8nskede effekten. Erfaringer og unders\u00f8kelser viser at arbeidsmarkedstiltak i mindre grad har bidratt til \u00e5 hjelpe unge over i ordin\u00e6rt arbeid. Dette er et vesentlig moment for \u00e5 stille seg tvilende til \u00e5 innf\u00f8re en garanti, slik det foresl\u00e5s. Fremskrittspartiet \u00f8nsker derfor i f\u00f8rste omgang \u00e5 st\u00f8tte Regjeringens syn og rette fokus mot formidling og utdanning for denne gruppen innenfor det ordin\u00e6re virkemiddelsystemet og regelverket som ligger der i dag. Fremskrittspartiet vil likevel f\u00f8lge utviklingen n\u00f8ye framover og s\u00e5 eventuelt senere, dersom situasjonen blir mer prek\u00e6r, vurdere om det kan v\u00e6re hensiktsmessig med mer m\u00e5lrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak for ungdom i alderen 20\u201324 \u00e5r. Av disse grunner foresl\u00e5r Fremskrittspartiet sammen med regjeringspartiene i denne omgang at dokumentet vedlegges protokollen. Men Fremskrittspartiet vil stemme for I i forslaget til vedtak om \u00e5 vurdere tiltak for \u00e5 sikre kurs i entrepren\u00f8rskap for nyutdannet og langtidsledig ungdom.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror jeg skal minne statsministeren om at han n\u00e5 svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l i landets nasjonalforsamling. Jeg registrerer at det \u00e5penbart er ubehagelig for statsministeren \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om ganske alvorlige beskyldninger knyttet til saken om styrelederutnevnelsen i Statoil. Men jeg regner med at statsministeren ogs\u00e5 mener at Stortinget har rett til \u00e5 f\u00e5 vite hva som faktisk har skjedd i denne saken, all den tid Stortinget er lovgiver for det som skjer i nasjonen. Da synes jeg statsministeren kan v\u00e6re ryddig nok til \u00e5 svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene han n\u00e5 har blitt stilt, og som han enn\u00e5 ikke har besvart. Oppfordret Regjeringen Odfjell til \u00e5 g\u00e5 av, eller har han gjort dette helt frivillig uten noen som helst form for press fra Regjeringen etter at statsr\u00e5d Enoksen var p\u00e5 TV i g\u00e5r og fremstilte dette p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn saken ser ut i dag? Og sp\u00f8rsm\u00e5l to: Har Gerd-Liv Valla ringt statsministeren og lagt press p\u00e5 ham i forbindelse med samme sak?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Pollestad nevner m\u00e5lsettingen veldig klart: at renten skal v\u00e6re tiln\u00e6rmet 0 pst. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis alle renter, men mye av rentene. Det er det som ligger i ordet \u00abtiln\u00e6rmet\u00bb. Men det er mange feil premisser i sp\u00f8rsm\u00e5let her. For det f\u00f8rste: I budsjettet for 2015 er det foresl\u00e5tt en \u00f8kning p\u00e5 18,1 pst. til veibevilgninger utover det de r\u00f8d-gr\u00f8nne foreslo i 2014. I tilleggsproposisjonen til H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen i fjor h\u00f8st var faktisk foresl\u00e5tte veibevilgninger h\u00f8yere enn det Stortinget til slutt vedtok. Stortinget nedforhandlet alts\u00e5 veibevilgningene. Men uansett \u2013 med st\u00f8tte fra Venstre og Kristelig Folkeparti \u2013 ble veibevilgningene betydelig h\u00f8yere enn det representanten Pollestads regjering foreslo. Det er alts\u00e5 ikke riktig at vi har f\u00e5tt akkurat det som det ble lagt opp til fra den forrige regjeringens side. Det er en vesentlig \u00f8kning, fordi det er et vesentlig taktskifte i dette. Men igjen: Jeg synes det er bra at representanten Pollestad er opptatt av lavere bompengetakster. Det vitner om en ny kurs sammenlignet med da han selv satt som statssekret\u00e6r i regjeringen. Det vitner om gode tider.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-22"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Vihovde snakka om at det er stabile rammevilk\u00e5r. Vi veit at dei aller fleste som har uttalt seg, no vil hevde at vi vil sj\u00e5 utflagging av norske selskap og at norske sj\u00f8folk blir sette p\u00e5 land. Det er jo stabile rammevilk\u00e5r! D\u00e5 er vi kvitt den norske sj\u00f8mannen, og det er stabilitet i det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Vi har stor tiltro til institusjonene n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle fag. Vi g\u00e5r lengst i \u00e5 si at det er institusjonene selv som skal vedta \u00e5 opprette og nedlegge fag. Vi sier at dette ogs\u00e5 skal omfatte masterniv\u00e5. Der f\u00e5r vi ikke f\u00f8lge av de andre partiene. Hele v\u00e5rt opplegg er basert p\u00e5 en sterk tiltro til den enkelte institusjonen. Men p\u00e5 ett omr\u00e5de synes jeg det er viktig \u00e5 holde fast p\u00e5 og sikre en faglig fordypning, og det er innenfor bachelorgraden. Som jeg sa i min innledning, reduserer vi utdanningstiden med gjennomsnittlig ett \u00e5r i forhold til dagens cand.mag.-grad. Vi tror og mener at det er viktig \u00e5 holde fast p\u00e5 en faglig fordypning. Og det vil si at ett av fagene innenfor denne bachelorgraden skal ha en fordypning p\u00e5 minst ett \u00e5r. Vi er bekymret for, og vi frykter faktisk, at vi kan komme i en situasjon hvor man setter sammen en grad p\u00e5 universitetet med mange sm\u00e5 enheter. Det er jo et system vi bl.a. kjenner fra h\u00f8yskolene. Da er det viktig \u00e5 holde fast p\u00e5 at universitetene skal stille krav om faglig fordypning for dem som f\u00e5r en grad fra universitetet. Dette vil ikke begrense universitetenes frihet til \u00e5 sette sammen grader. Det eneste vi stiller krav om, er at ett av de fagene man velger \u00e5 sette sammen i en bachelorgrad, skal ha denne faglige fordypningen \u2013 alts\u00e5 at man ikke kan ha en hel masse sm\u00e5 enheter. Det vil man kunne ha i tillegg \u2013 i alle fall flere sm\u00e5 enheter i tillegg, men i en av dem skal den faglige fordypningen v\u00e6re p\u00e5 minst ett \u00e5r. Vi blir ikke st\u00e5ende alene, vi st\u00e5r sammen med Arbeiderpartiet, og det var kanskje ikke overraskende, men det hadde v\u00e6rt hyggelig om vi hadde f\u00e5tt flere med p\u00e5 et s\u00e5nt forslag, som egentlig handler om faglig fordypning og \u00e5 holde fast p\u00e5 det. Dette vil, som jeg sa i min innledning, ogs\u00e5 kunne f\u00e5 konsekvenser for l\u00e6rerutdanningen. Jeg h\u00e5per inderlig at universitetsl\u00e6rerutdanningen ikke blir enda mer lik den l\u00e6rerutdanningen vi har p\u00e5 h\u00f8yskolene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Det er mange grunner til at et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l kommer, og den ene er at satsinga p\u00e5 sikkerhet p\u00e5 R\u00f8rosbanen har v\u00e6rt lovt ferdig mange ganger. B\u00e5de f\u00f8r \u00c5sta-ulykken og etter \u00c5sta-ulykken har fristene og niv\u00e5et p\u00e5 sikkerheten blitt stadig forskj\u00f8vet og endret og endret og endret. N\u00e5 sier ministeren at nok en gang har Jernbaneverket vurdert \u00e5 ta dette i drift i 2001. Jeg oppfatter det slik, med den historien vi har p\u00e5 dette anlegget, og den erfaringen vi har med hvordan Jernbaneverket har h\u00e5ndtert sikkerheten b\u00e5de f\u00f8r og etter \u00c5sta-ulykken, at en slik forsikring ikke er god nok. Er det slik at statsr\u00e5den kan forsikre om at dette kommer i drift, eller kan vi oppleve nok en gang, slik vi har opplevd utallige ganger, at fristen igjen blir utsatt, og at vi f\u00e5r nye skuffelser og nye grunner til ikke \u00e5 ha tillit til at dette arbeidet blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Ja, man m\u00e5 ha en avtale, men ogs\u00e5 Nav bekrefter at man ikke f\u00f8lger opp om man st\u00e5r registrert eller ikke. Man har ikke kapasitet til \u00e5 sjekke ut det. Det sier Nav til meg. Ja, jeg er enig i at vi har et globalt arbeidsmarked. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 et globalt arbeidsmarked, men man trenger ikke \u00e5 reise til et annet land for \u00e5 s\u00f8ke arbeid og st\u00e5 der som mottaker av en ytelse. I den Internett-baserte verden vi lever i, kan jo jeg sitte i Verdalen, for den saks skyld, og s\u00f8ke jobber p\u00e5 Manhattan i USA. S\u00e5 drar jeg dit hvis jeg blir aktuell for et intervju. S\u00e5nn burde det kanskje i st\u00f8rre grad ogs\u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 andre omr\u00e5der. Men hva skjer hvis en nordmann som reiser til Spania \u2013 det er riktig at det ikke er s\u00e5 veldig mange det er snakk om, men antallet er stadig \u00f8kende \u2013 ikke blir fulgt opp? Han kan v\u00e6re der i tre m\u00e5neder. S\u00e5 dukker det opp en jobb fra det lokale Nav-kontoret. Blir man da tilbakekalt til Norge? Hvordan f\u00f8lges det opp hvis det ikke er noen oppf\u00f8lgingsrutiner for det? Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at man blir tilbakekalt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-27"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes komiteen kan si at saken er godt levert ogs\u00e5, for det er en enstemmighet som er veldig bra. Spesielt sett i lys av en del andre klima- og oljepolitiske debatter som har v\u00e6rt de siste par \u00e5rene, er det oppsiktsvekkende at det stort sett er enstemmighet hele veien, i hvert fall fra regjeringspartienes side. Det er en stor dag. Vi markerer forlengelse og \u00f8kt utvinningsgrad p\u00e5 det f\u00f8rste kommersielle olje- og gassfunnet i Norge. Det er 40 \u00e5r med oljevirksomhet vi feirer, og det er perspektiver p\u00e5 ytterligere 40 \u00e5r framover bare p\u00e5 dette feltet. Det er bra. Ekofisk-feltet la grunnlaget for det norske oljeeventyret, som har blitt fundamentet i inntektssiden for v\u00e5rt velferdssamfunn. Det har p\u00e5 mange m\u00e5ter v\u00e6rt drivkraften for samfunnsutviklingen. Der en tidligere har etterlyst Norges Nokia, er oljen\u00e6ringen i h\u00f8yeste grad det som var Nokia-drivkraften, og som vi gjerne sier i dag, Norges Apple. Prosjektet som vi n\u00e5 vedtar, \u00f8ker utvinningsgraden p\u00e5 Ekofisk med 2,5 pst. og p\u00e5 Eldfisk med 6,5 pst. Det er formidable tall, b\u00e5de i prosent og \u2013 ikke minst \u2013 i forhold til hvilke verdier de representerer. Oppgraderingen er p\u00e5 totalt 64 mrd. kr, og investeringen skal skje i l\u00f8pet av fire \u00e5r. Det er enorme bel\u00f8p, ikke bare reelt sett, men ogs\u00e5 relativt sett, selv i Norge. Det sier litt om hvor store ringvirkninger og hvor mange arbeidsplasser det genererer, n\u00e5r en f\u00e5r 64 mrd. kr i investeringer. Bare sett i forhold til bel\u00f8pene i finanskrisepakken, som alts\u00e5 skulle redde det kapitalistiske system, er dette en dobbelt s\u00e5 stor investering som det regjeringen mente var n\u00f8dvendig. Det er ogs\u00e5 et apropos i denne sammenheng at dette enorme investeringsl\u00f8ftet skjer uten at noen begynner \u00e5 snakke om handlingsregelen. Men hadde vi begynt \u00e5 snakke om en investering p\u00e5 64 mrd. kr i norsk infrastruktur p\u00e5 fire \u00e5r, tror jeg handlingsregelen hadde blitt dratt fram ganske kjapt. Det f\u00e5r vi ta som et positivt tegn p\u00e5 hvor viktig vi innser at olje- og gassn\u00e6ringen er i Norge, og s\u00e5 kan vi ta handlingsregeldebatten senere. Dagens sak viser hvor viktig det er \u00e5 ha en stor, dynamisk oljeklynge som videreutvikler teknologi og konsept. Det er viktig, fordi noen i denne salen \u2013 og utenfor denne salen \u2013 tror at vi gradvis kan bygge ned denne n\u00e6ringen uten at det har konsekvenser for v\u00e5r teknologiske evne til \u00e5 \u00f8ke utvinningsgrad og ha gode inntekter. Et av regjeringspartiene lovte i fjor at oljemeldingen skulle v\u00e6re en avviklingsmelding. Forrige talsmann for SV sa at en skulle styre ungdom bort fra petroleumsrettet utdanning, og dagens talsmann for SV sier at man b\u00f8r bruke ingeni\u00f8rene p\u00e5 bedre ting enn p\u00e5 petroleumsn\u00e6ringen i framtiden. Det \u00f8delegger grunnlaget for \u00e5 fatte slike gledelige beslutninger som vi faktisk gj\u00f8r i dag. Det b\u00f8r en ta inn over seg. En Ekofisk-forlengelse og en Eldfisk-forlengelse er mulig fordi vi har sterke klynger, bruker kloke hoder og har h\u00f8y aktivitet, som muliggj\u00f8r sterk forskning og utvikling av ny teknologi. \u00c5m-utvalgets rapport viste hvor stort potensial det er, hvis vi gj\u00f8r dette riktig. Ekofisk b\u00f8r v\u00e6re en inspirasjon til at vi f\u00f8lger \u00c5m-utvalgets anbefalinger. Det b\u00f8r stimulere til \u00f8kte offentlige bidrag til petroleumsrelatert forskning, for de s\u00e5kalte utgiftene, som i realiteten er investeringer, er det vi n\u00e5 h\u00f8ster av. Og forh\u00e5pentligvis er det ikke siste gang Stortinget gj\u00f8r vedtak som vil \u00f8ke utvinningsgraden p\u00e5 Ekofisk. Jeg h\u00e5per det vil skje flere ganger, fordi det muliggj\u00f8res ved ny teknologi. S\u00e5 er kraft fra land et tema som blir diskutert. Det er ogs\u00e5 der en gjerne har den st\u00f8rste uenigheten internt i komiteen, selv om det er et betydelig flertall som st\u00e5r bak det som vi n\u00e5 vedtar. Det er godt at en har vurdert det, det er fornuftig. Men jeg er ogs\u00e5 glad for at det ikke blir p\u00e5krevet. En viser til skyh\u00f8ye kostnader. Det tar jeg med meg n\u00e5r en senere ogs\u00e5 skal diskutere klima med krav om elektrifisering, som representanten Serigstad Valen fra SV la vekt p\u00e5 i sitt debattinnlegg om gr\u00f8nne sertifikater i forrige sak. Det er godt n\u00e5r ansvarets time kommer, at partiene modererer seg, tar ansvar og s\u00f8rger for at en har en kost\u2013nytte-vurdering i bunnen og ikke bare holder p\u00e5 de symbolske standpunktene som en har i klimapolitikken. Det er ogs\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se at SV st\u00f8tter olje- og gassvirksomhet p\u00e5 Ekofisk, Eldfisk, Knarr og Valemon, n\u00e5r en vet at det produktet som en pumper opp der, faktisk genererer CO2-utslipp, og n\u00e5r en i alle andre debatter i valgkampen hevder at olje- og gassvirksomhet i Lofoten, Vester\u00e5len og Barentshavet vil skape for mye CO2-utslipp globalt. S\u00e5 det er \u00e5penbart snill CO2 som en skal utvinne fra Ekofisk og Eldfisk. Det b\u00f8r v\u00e6re en honn\u00f8r til dem som jobber der ute, at de faktisk gj\u00f8r dette p\u00e5 en s\u00e5 milj\u00f8vennlig m\u00e5te at alle partiene p\u00e5 Stortinget synes at oljen og gassen derfra er bra.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Eg finn det jo noko underleg at statsr\u00e5den er s\u00e5 p\u00e5 defensiven n\u00e5r det gjeld dette med formidling. Eg oppfattar det slik at statsr\u00e5den no ikkje kan tenkje seg \u00e5 frigjere ordin\u00e6r arbeidsformidling fr\u00e5 Aetat og la Aetat konsentrere seg om formidling av arbeid til yrkeshemma, funksjonshemma og dei som det ikkje er s\u00e5 lett \u00e5 formidle arbeid til i privat sektor. Eg vil ogs\u00e5 vise til Aetat si formidling av vikarar. Der har jo Aetat innf\u00f8rt betalingsteneste. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Er det slik \u00e5 forst\u00e5 at Regjeringa no er fullstendig fastl\u00e5st n\u00e5r det gjeld \u00e5 bruke privat arbeidsformidling \u2013 at dei kan ta over den formidlinga som g\u00e5r p\u00e5 det ordin\u00e6re planet, og at Aetat d\u00e5 kan konsentrere seg om arbeidsformidling til yrkeshemma?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-25"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5dens uttalte frykt for ein enda meir utfordrande situasjon p\u00e5 kraftmarknaden vinteren 2010\u20132011 ser ut til \u00e5 sl\u00e5 ut i st\u00f8rre grad enn han og regjeringa og elles mange andre har h\u00e5pa p\u00e5 og \u00f8nskt. Rekninga for manglande politisk handlekraft blir no betalt av n\u00e6ringsdrivande og private. Spesielt er dette belastande for dei som sit nedst ved fellesskapet sitt bord. Vi veit at i staden for at dei kunne komme seg ut av fattigdommen med hjelp av den raud-gr\u00f8ne regjeringa, har det berre blitt fleire fattige dei siste seks og eit halvt \u00e5ra som denne regjeringa har styrt. Med makta som ligg i eit fleirtal, har denne regjeringa hatt tidenes moglegheit til \u00e5 handle, men i staden ser det ut som om denne regjeringa har hatt s\u00e5 store interne kamper i mange saker at det lammar fullstendig den handlekrafta som er gitt. Det er ogs\u00e5 eit paradoks at Norden har hatt straumunderskot i to \u00e5r og blir redda av russisk atomkraft. Det blir det ikkje snakka s\u00e6rleg h\u00f8gt om. For f\u00f8reg\u00e5ande \u00e5ret blei straumunderskotet i eit samla Norden p\u00e5 over 16,2 TWh. Det gir oss ein enkel fasit. Utan russisk atomkraft ville det blitt straumkrise. Det er alts\u00e5 ok med russisk atomkraft, men ikkje med norsk gasskraft. Det er mogleg at p\u00e5standen fr\u00e5 ein svensk politikar om at Noreg er blant dei siste kommunistiske landa, er feil, men vi er i alle fall avhengige av straumproduksjonen deira, slik v\u00e5r politiske leiing har stelt seg. At vi er avhengige av svensk atomkraft, var ogs\u00e5 representanten Solvik-Olsen innom. Vi var nyleg p\u00e5 eit bes\u00f8k p\u00e5 IFE Halden og fekk presentert det dei jobba med. Dei forskar jo bl.a. p\u00e5 sikkerheit n\u00e5r det gjeld atomkraft, og d\u00e5 er det spesielt \u00e5 merke seg at konsesjonstida deira som har vore gitt ti \u00e5r i slengen, under denne regjeringa har blitt redusert til seks \u00e5r. Det er sl\u00e5ande at s\u00e5nt kan skje n\u00e5r vi er s\u00e5 avhengige av nettopp denne typen arbeid som dei styrer med, og det handlar om sikkerheit. Kva er det s\u00e5 som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 straumprisar som resten av Europa misunner oss, igjen? No er det slik at trass alle v\u00e5re vassressursar, betaler vi ein pris langt over den europeiske. Vi kan kanskje lytte til forslaget fr\u00e5 kraftverksjef i Statkraft, Ole Christian Povenius, som tek til orde for \u00e5 opne opp for \u00e5 bruke fleire freda vassdrag til vasskraft. Om verdas eksistens st\u00e5r i fare p\u00e5 grunn av global oppvarming, ville ikkje det vore for mykje \u00e5 be om, spesielt n\u00e5r vi ogs\u00e5 kjenner til fleire gode forslag der inngrepa i verna omr\u00e5de knappast ville bli nemneverdig synlege, og ny teknologi kunne brukast, eller vi seier ja til konvensjonelle gasskraftverk i staden for \u00e5 importere straum fr\u00e5 europeiske kolkraftverk. Mange fleire andre tiltak kunne vore nemnde, men mange av desse ser ikkje p\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 straumrekning oftare som eit columbi egg, slik ein kan f\u00e5 inntrykk av fr\u00e5 den politiske leiinga i Olje- og energidepartementet. Straumen blir ikkje billegare for forbrukaren med slike tiltak, men det illustrerer godt denne regjeringas handlekraft. Elles var alle representantane fr\u00e5 M\u00f8re og Romsdal samla i Molde nyleg. Der kom det fram ei sterk bekymring i forhold til vassmagasina og vasstanden der. Dei endra konsesjonsvilk\u00e5ra for dei mobile gasskraftverka tok ikkje vekk denne problemstillinga. Sj\u00f8lv med rekordl\u00e5g vassstand ville ikkje dei mobile gasskraftverka bli starta opp f\u00f8r vasstanden var betydeleg l\u00e5gare. Med ein indikasjon p\u00e5 at det ville ta slutt f\u00f8r veke 16\u201317, som er den tida p\u00e5 \u00e5ret med l\u00e5gast vassmengde i magasina, og ein dette \u00e5ret var nede p\u00e5 rekordl\u00e5gt niv\u00e5, var det likevel ikkje eit signal om \u00e5 starte opp desse. Fylkesmannen og beredskapssjef ropte varsku og skulle m\u00f8te NVE dei neste dagane. Biletet i M\u00f8re og Romsdal er ogs\u00e5 slik at ein av dei store kraftforbrukarane, Norsk Hydro, har stengt ned betydelege delar av sitt forbruk. Vi veit samtidig at Industrikraft M\u00f8re st\u00e5r klar til \u00e5 g\u00e5 i gang med anlegget sitt, om dei f\u00e5r lov til det. Men der er kravet reinsing. Sp\u00f8rsm\u00e5let er vidare om dei f\u00e5r p\u00e5 plass reinsing, slik det er indikert i eit oppslag i dag i Aftenposten. Er det d\u00e5 tiltak som kan ta imot denne reinsa CO2-en, som blir teken ut fr\u00e5 eksos?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-01-17"}
+{"label": "1", "text": "Aller f\u00f8rst: Det er ikke helt riktig at SV kutter i bevilgningene til trygdeetaten, slik sosialministeren var inne p\u00e5. Vi har en noe annen innretning og omdisponerer p\u00e5 noen omr\u00e5der, men samlet sett styrker vi budsjettet med 100\u00a0mill.\u00a0kr. Tidligere i \u00e5r utarbeidet SV en rapport som vi har kalt \u00abForskjells-Norge 2002\u00bb. Denne rapporten bekrefter nok en gang den tendensen som har v\u00e6rt synlig i Norge de siste 10\u201315 \u00e5rene. Samtidig med at det har utviklet seg en enorm privat\u00f8konomisk overflod hos noen, er andre blitt offer for innstramminger, utst\u00f8ting og sv\u00e6rt trange \u00f8konomiske k\u00e5r. Og rapporten viser at denne utviklinga fortsetter. Det forslaget til statsbudsjett som Regjeringa har lagt fram, vil p\u00e5 flere omr\u00e5der forsterke denne utviklinga og g\u00e5r derfor, slik SV ser det, i feil retning. SV \u00f8nsker \u00e5 minske disse store forskjellene, ved \u00e5 kutte p\u00e5 toppen og l\u00f8fte opp dem som er p\u00e5 bunnen. For SV er dette et m\u00e5l i seg sj\u00f8l, fordi vi vet at sm\u00e5 \u00f8konomiske og sosiale forskjeller legger det aller beste grunnlaget for en god og balansert samfunnsutvikling p\u00e5 alle omr\u00e5der. Den eneste og sikreste veien til \u00f8konomisk og sosial trygghet ligger i det \u00e5 ha et arbeid. Derfor er det et viktig fundament i SVs velferdspolitikk \u00e5 s\u00f8rge for et arbeidsliv som har plass til s\u00e5 mange som mulig, sj\u00f8l om ikke alle kan yte 100 pst. til enhver tid. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er et viktig virkemiddel for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let, og SV vil g\u00e5 imot alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 svekke eller undergrave denne avtalen. Likevel er det slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet og p\u00e5 den m\u00e5ten s\u00f8rge for inntekt til seg og sin familie, sj\u00f8l om en har lagt forholdene godt til rette. SV vil at folk som er i en slik situasjon, skal sikres et trygt og forutsigbart \u00f8konomisk fundament gjennom velferdsstatens ordninger. SV er derfor sterkt imot flere av Regjeringas forslag i statsbudsjettet som vil svekke slike ordninger. Det foreg\u00e5r et viktig arbeid i regi av Aetat, trygdeetaten og den enkelte bedrift for \u00e5 hjelpe folk som har havnet utenfor arbeidslivet p\u00e5 grunn av sykdom eller av andre \u00e5rsaker, tilbake dit. For \u00e5 lykkes med dette mener SV det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 ha n\u00f8dvendig fleksibilitet og ordninger som stimulerer til at dette i st\u00f8rst mulig grad lykkes. I statsbudsjettet foresl\u00e5r Regjeringa innstramminger som g\u00e5r i stikk motsatt retning. Regjeringa synes \u00e5 tro at hvis bare folk f\u00e5r det vanskelig nok \u00f8konomisk, vil de f\u00e5 helsen og arbeidsevnen tilbake. En slik tenking og en slik ideologi tar SV sterkt avstand fra. Vi g\u00e5r derfor inn for at uf\u00f8retrygdede fortsatt skal ha anledning til \u00e5 ha en friinntekt inntil 1 G, og dette er et eksempel p\u00e5 en ordning som vil stimulere folk til b\u00e5de \u00e5 opprettholde kontakten med arbeidslivet og \u00e5 pr\u00f8ve ut sine arbeidsevner. SV vil p\u00e5 samme m\u00e5te g\u00e5 inn for at folk som faller inn under ordninga med tidsbegrenset uf\u00f8rest\u00f8nad, ikke skal ha lavere trygdeytelser enn andre som mottar trygd. Jeg er glad for at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet st\u00e5r sammen i motstanden mot disse endringene. Dette klargj\u00f8r viktige politiske skillelinjer her i Stortinget. Og jeg kan vanskelig forst\u00e5 at Kristelig Folkeparti kan f\u00f8le seg s\u00e6rlig bekvem med \u00e5 v\u00e6re det partiet som sikrer flertall for en del usosiale innstramminger i budsjettet. Noe av det SVs forskjellsrapport viser, er at folk som lever p\u00e5 trygdeytelser, er blant dem som har aller minst \u00e5 rutte med her i landet, og at mange trygdemottakere henvises til sosialhjelp i kortere eller lengre perioder. Dette kan ikke v\u00e6re meninga. Ogs\u00e5 niv\u00e5et p\u00e5 den \u00f8konomiske sosialhjelpen er mange steder sv\u00e6rt lav og strekker d\u00e5rlig til, s\u00e6rlig for barnefamilier. SV fremmer derfor forslag om at det n\u00e5 m\u00e5 settes ned et utvalg som skal vurdere niv\u00e5et p\u00e5 trygdeytelsene og sosialhjelpsytelsene, med sikte p\u00e5 \u00e5 heve disse, og der vi ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re bindende minstesatser for sosialhjelp. Systemet med veiledende satser har ikke gitt synlige resultater verken n\u00e5r det gjelder niv\u00e5et p\u00e5 satsene eller n\u00e5r det gjelder \u00e5 utjevne de store forskjellene fra kommune til kommune. SV mener at SIFOs levekostnadsberegninger kan legges til grunn i dette arbeidet. Og jeg hadde ogs\u00e5 h\u00e5pet at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne vurdere \u00e5 st\u00f8tte et slikt forslag. Sj\u00f8l om noe er blitt rettet opp i forliket mellom Regjeringa og Fremskrittspartiet, kommer det til \u00e5 bli en betydelig \u00f8kning i egenbetalinga p\u00e5 mange omr\u00e5der innafor helse- og sosialomr\u00e5det de neste \u00e5ra. Dette er nok et eksempel p\u00e5 forslag som vil ramme hardest dem som fra f\u00f8r har det trangt. Vi g\u00e5r imot disse \u00f8kningene. Det ligger ogs\u00e5 inne i budsjettet en generell \u00f8kning i egendeler ved legebes\u00f8k, som nok en gang ligger p\u00e5 nesten det dobbelte av den ordin\u00e6re prisstigningen. Slik har det v\u00e6rt i mange \u00e5r. Dette er et tema innafor egenandelsdebatten som sjelden er framme, men som har gjort at de som har minst \u00e5 rutte med, f\u00e5r st\u00f8rre utgifter ved sykdom. Skatt p\u00e5 sykdom er SV imot. Vi \u00f8nsker i stedet mer skatt p\u00e5 rikdom.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-11"}
+{"label": "0", "text": "I kvardagen v\u00e5r blir vi eksponerte for produkt med komplekse samansetnader av organisk og uorganisk art, det vere seg matvarer, klede eller leiker. I denne samanhengen er det viktig \u00e5 ha gode merkeordningar for varer, slik at vi som forbrukarar kan vere i stand til \u00e5 vareta valfridomen til \u00e5 velje vekk produkt som vi ikkje \u00f8nskjer, eller som kan ha skadelege verknader p\u00e5 oss. Som forbrukarar er det ikkje alltid at vi ser p\u00e5 noko som skadeleg n\u00e5r vi blir utsette for det i sm\u00e5 mengder. Dessverre kan dette vere med p\u00e5 \u00e5 skape eit skin av tryggleik, d\u00e5 det heilt ut kjem an p\u00e5 eigenskapane til dei ulike stoffa, og ikkje minst samansetnaden av stoff, som har betyding for kor mykje som skal til f\u00f8r det kan p\u00e5verke oss helsemessig. Eg registrerer utolmodet n\u00e5r det gjeld internasjonale reglar, at arbeidet med denne viktige saka tar altfor lang tid. Det er eg heilt einig i. Framstegspartiet vil poengtere at det blir gjort mykje bra innanfor nordisk opplysingsarbeid knytt til milj\u00f8merking. Som fleire har vore inne p\u00e5, er Svanemerket eit godt merke og er det offisielle nordiske milj\u00f8merket. Temaet var ogs\u00e5 til debatt i den siste samlinga i Nordisk r\u00e5d i slutten av januar \u2013 i \u00c5land. Sv\u00e6rt mange er opptatt av denne problemstillinga. Vidare st\u00e5r det i Sundvolden-erkl\u00e6ringa at regjeringa vil arbeide for \u00e5 \u00abbegrense spredning av milj\u00f8gifter\u00bb. Regjeringa har bl.a. signalisert at ho har som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 utarbeidd ein eigen strategi for arbeidet med milj\u00f8giftene. S\u00e5 er det viktig \u00e5 understreke at for Framstegspartiet er omsynet til forbrukarane h\u00f8gast p\u00e5 dagsordenen. Framstegspartiet meiner at ei mest mogleg effektiv regulering og ein reduksjon av milj\u00f8skadelege stoff oppn\u00e5r ein gjennom internasjonale avtalar, d\u00e5 utslepp og spreiing av milj\u00f8gifter ogs\u00e5 er ei global utfordring. I denne samanhengen er det viktig at vi har ei felles forst\u00e5ing av kva ein ser p\u00e5 som milj\u00f8gifter. Framstegspartiet f\u00f8reset at dette arbeidet skal vere kunnskapsbasert, s\u00e5 vi ser fram til \u00e5 f\u00e5 regjeringas strategi for handtering av milj\u00f8gifter og ein strategi for arbeidet med milj\u00f8gifter og regelverk knytt til dette. Ein samla komit\u00e9 er einig om at dagens regelverk er mangelfullt. Det trengst revidering og fornying.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "0", "text": "En statsr\u00e5d m\u00e5 bestandig gj\u00f8re som et flertall i Stortinget gir instruks om og \u00f8nsker, og i denne anledning \u00f8nsker alts\u00e5 et flertall at statsr\u00e5den skal ligge p\u00e5 v\u00e6ret og vente litt ang\u00e5ende styresammensetning ved Kunsth\u00f8gskolen i Oslo. Tomatene skulle modne, men de kan ogs\u00e5 r\u00e5tne \u2013 de kan r\u00e5tne p\u00e5 rot \u2013 og det kan ogs\u00e5 en skole som ikke har et styre som fungerer, gj\u00f8re. Jeg vil derfor utfordre statsr\u00e5den til \u00e5 komme opp hit og si om hun har p\u00e5 f\u00f8lelsen av at det n\u00e5 er bedring i den situasjonen. Eller hvor lenge vil statsr\u00e5den sitte og vente og se p\u00e5 at en skole ikke fungerer, slik den er beskrevet, f\u00f8r hun tar noe initiativ overfor et flertall i Stortinget? S\u00e5 har jeg til slutt lyst til \u00e5 si at jeg i praksis ser at flere kommuner i dag legger p\u00e5 prisene for de lokaler de leier ut til musikkskoler, b\u00e5de p\u00e5 fylkesplan og i kommunen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir da: Vil statsr\u00e5den ha et v\u00e5kent \u00f8ye med hvordan den utviklingen blir? I trange kommunale \u00f8konomier gj\u00f8r man alt man kan for \u00e5 fylle opp litt i kommunekassen, og jeg ser at dette g\u00e5r utover de institusjonene som vi her snakker om. Fremskrittspartiet fremmet eksempelvis i Ullensaker kommune for kort tid tilbake et forslag som gikk p\u00e5 at man skulle f\u00e5 leie disse lokalene n\u00e6rmest gratis. Det ble nedstemt av samtlige partier. Bare Fremskrittspartiet mente at musikkundervisningen p\u00e5 barneskole- og barnehageniv\u00e5 burde v\u00e6re gratis. Da er det underlig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 debatten, og det er underlig \u00e5 se p\u00e5 merknadene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for den p\u00e5minnelsen, hr. president. Det hadde jeg glemt. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag som er referert i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til n\u00e6ringsministeren. Konsekvenser av vedvarende lav oljepris opptar mange, ikke minst innenfor offshore- og oljerelatert n\u00e6ring. Media har den siste tiden bidratt til \u00e5 skape et noks\u00e5 dystert bilde av situasjonen, noe som i og for seg kan bidra til \u00e5 forsterke et krisepreget inntrykk av situasjonen for norsk n\u00e6ringsliv. Deler n\u00e6ringsministeren en slik negativ beskrivelse av situasjonen for norsk n\u00e6ringsliv? Hvis ikke, hva vil n\u00e6ringsministeren gj\u00f8re for \u00e5 gi et mer nyansert bilde av situasjonen for norsk n\u00e6ringsliv og sette dette inn i n\u00e6ringspolitiske sammenhenger?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er enig med representanten B\u00f8hler i det. Vi f\u00e5r se hvilke muligheter vi kan f\u00e5 til innenfor de kravene vi har n\u00e5r det gjelder personopplysning, for det er viktig at vi klarer den balansegangen. S\u00e5 er jeg enig i at vi hele veien m\u00e5 s\u00f8rge for at man har en likere praksis n\u00e5r det gjelder fritak, s\u00e5nn at ingen fristes, fordi det f.eks. er en veldig ensidig fokusering p\u00e5 rangering, til \u00e5 t\u00f8ye regelverket av den grunn. Det er i utgangspunktet barnets utbytte av \u00e5 delta i de nasjonale pr\u00f8vene som skal v\u00e6re avgj\u00f8rende. S\u00e5 vi har en litt mer overordnet kunnskap om hvordan elever eller grupper av elever utvikler seg niv\u00e5messig sammenlignet med andre elever over tid. Det viser at det kan v\u00e6re til dels ganske store endringer, f.eks. for elever som presterte p\u00e5 laveste niv\u00e5 n\u00e5r det gjaldt lesing p\u00e5 femte trinn, har 32 pst. kommet p\u00e5 niv\u00e5 3. Det er litt forskjellige inndelinger i niv\u00e5er, men de har helt opplagt l\u00f8ftet seg betydelig til \u00e5ttende trinn. S\u00e5 det skjer betydelig progresjon, og hvis vi fokuserer p\u00e5 det, kan vi h\u00e5ndtere dette med vett og forstand.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-23"}
+{"label": "1", "text": "Jo, vi hadde gjennomslag for mange ting, bl.a. \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt integreringstilskuddet, slik som kommunene ba oss om. Dette er en av de viktige tingene vi fikk p\u00e5 plass, og jeg tror kommunene har rett n\u00e5r de sier at det er utgifter knyttet til dette som er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere, spesielt p\u00e5 boligomr\u00e5det. I tillegg til dette klarte vi \u00e5 prioritere f.eks. barnehage til barna, noe som tydeligvis ikke H\u00f8yre klarer \u00e5 prioritere, og som er av de aller viktigste integreringstilskuddene. De fleste av disse barna skal jo bo i en kommune. \u00c5 f\u00e5 p\u00e5 plass en ny bosettingsordning, det er det SV som mener. Det var det ikke flertall for i den forrige regjeringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Vi mottar i disse dager sv\u00e6rt alvorlige bekymringsmeldinger fra helseforetakene ute i landet. Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille helse- og omsorgsministeren sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til sykehus\u00f8konomien, ikke minst til alle kuttforslagene som n\u00e5 kommer, og som helt \u00e5penbart er i ferd med \u00e5 g\u00e5 ut over pasientbehandlingen. Vi ser rapporter fra Helse Nord-Tr\u00f8ndelag, som vil ha vikarkutt og f\u00e6rre leger, St. Olavs Hospital vil fjerne en rekke \u00e5rsverk, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF mener at utviklingen hemmes, Sykehuset Buskerud har problemer, Helse Midt-Norge har store problemer. I tillegg har vi n\u00e5 sett at bl.a. Helse Sunnm\u00f8re vurderer \u00e5 legge ned b\u00e5de rehabiliteringsavdelingen p\u00e5 sykehuset i \u00c5lesund og Mork Rehabiliteringssenter. En vurderer n\u00e5 ogs\u00e5 \u00e5 legge ned sengeposten p\u00e5 kreftavdelingen. Dette m\u00e5 helt \u00e5penbart v\u00e6re i strid med det som st\u00e5r i budsjettproposisjonen, at man tar sikte p\u00e5 \u00e5 videref\u00f8re pasientbehandlingen til neste \u00e5r p\u00e5 samme niv\u00e5 som en hadde ved utgangen av f\u00f8rste tertial 2006. Videre er det grunn til \u00e5 minne om det brevet som ogs\u00e5 helseministeren har f\u00e5tt fra Legeforeningen i Nord-Norge, der man skriver at man n\u00e5 frykter lengre ventetid for pasientene, \u00f8kte og kostnadsdrivende lekkasjer av pasienter ut av landsdelen, markert d\u00e5rligere undervisningstilbud for studenter og d\u00e5rligere arbeidsmilj\u00f8 for de ansatte. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Ser ikke statsr\u00e5den n\u00e5 de store problemene for pasientene i Norge som f\u00f8lge av den pressede \u00f8konomien, at dette vil kunne medf\u00f8re lengre k\u00f8er og ventelister og dermed ogs\u00e5 \u00f8kt sykefrav\u00e6r og \u00f8kte utgifter til den posten? Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re her til beste for norske pasienter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil tvert imot si det s\u00e5nn at vi er mer realistiske og mer ansvarlige enn det Regjeringa var i sitt budsjett. Det er Regjeringa som har lagt en del f\u00f8ringer for hvor rask saksbehandlinga skal v\u00e6re f.eks., hvordan man skal korte ned soningsk\u00f8ene osv. S\u00e5 det er Regjeringa som ikke har levert i den forbindelse. N\u00e5 klarte Fremskrittspartiet \u00e5 f\u00e5 10\u00a0mill.\u00a0kr ekstra til kriminalomsorgen og 5\u00a0mill.\u00a0kr ekstra til domstolene. Greit nok, men vi har satset 57,9\u00a0mill.\u00a0kr ekstra til kriminalomsorgen og 15\u00a0mill.\u00a0kr til domstolene, i tillegg til 15\u00a0mill.\u00a0kr til konfliktr\u00e5dene som ogs\u00e5 vil redusere k\u00f8en f.eks., og en del rettshjelpstiltak som kanskje vil forhindre at en del saker ender i retten etter hvert. Jeg mener faktisk at vi har et veldig realistisk budsjettalternativ i motsetning til Regjeringa. Vi har satt oss omtrent de samme m\u00e5lene for hvordan vi skal klare \u00e5 gjennomf\u00f8re dette, men vi har latt pengene f\u00f8lge med. Det er jo det som er problemet. Det som kanskje irriterer meg mest med den Regjeringa vi har, er at det er veldig, veldig mange store, fine ord, men det er lite action. Det er lite penger, og det tror jeg ogs\u00e5 at Fremskrittspartiet vil skrive under p\u00e5. N\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig s\u00e5nn at Fremskrittspartiet har ekstremt mye penger til justissektoren og ekstremt mye penger til det meste, men vi har n\u00e5 prioritert \u00e5 legge inn penger p\u00e5 de omr\u00e5dene hvor vi ser at det skorter mest. Det er s\u00e6rlig kriminalomsorgen og domstolene, det er i forhold til konfliktr\u00e5dene og en del av rettshjelpstiltakene bl.a. Vi syns dette er viktige deler. Jeg m\u00e5 si at jeg tror nok representanten Dybevig b\u00f8r sette seg litt bedre inn i hvordan Domstolsadministrasjonen skal h\u00e5ndteres ogs\u00e5, for det er jo s\u00e5nn at Stortinget skal styre dette gjennom budsjettet og gjennom de signalene vi legger fram i budsjettet. Ellers mener vi at de skal f\u00e5 lov til \u00e5 operere rimelig fritt i forhold til b\u00e5de departement og storting.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-05"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 eg seie at eg er glad for den merksemda landsstyret \u2013 ikkje sentralstyret \u2013 i SV har f\u00e5tt dei seinare dagane. Utanriksministaren har tydeleg sagt fr\u00e5, og har kommunisert det ut til v\u00e5re alliansepartnarar, og s\u00e5 har forsvarsministaren vore tydeleg p\u00e5 det at det er st\u00f8 kurs i forhold til v\u00e5rt Afghanistan-engasjement. Det skal konsentrerast om ISAF, og vi trekkjer oss ut av \u00abEnduring Freedom\u00bb. Det er sikkert mange grunnar for det \u2013 eg skal ikkje ta den debatten her. Men det har kome fram her at SVs landsstyre har kravd at flya skal kallast heim. No skal jo flya vere der i tre m\u00e5nader. SVs landsstyrem\u00f8te har ikkje sagt at desse flya skal kallast heim. Det SVs landsstyre har sagt, er at SV i storting og i regjering m\u00e5 hegne om ISAFs mandat og f\u00f8rst og fremst s\u00f8rgje for at ISAF og \u00abEnduring Freedom\u00bb ikkje smeltar i hop. Dette er ein debatt som ogs\u00e5 g\u00e5r sentralt, internt, i NATO. Noreg skal delta og kome med sine meiningar i dei diskusjonane som g\u00e5r f\u00f8re seg i NATO. Det vil ogs\u00e5 Stortinget f\u00e5 lov til \u00e5 kome med sine bidrag til. Men det kan verke som om enkelte representantar her i salen ikkje synest at ein skal ha slike debattar. Ein synest ikkje noko om f.eks. \u00e5 lytte til kva som g\u00e5r f\u00f8re seg i dei andre NATO-landa \u2013 det er jo den debatten som g\u00e5r der dag for dag. Som eg har sagt tidlegare i dag: Eg registrerer at den konservative Angela Merkel f\u00f8lgjer opp den sosialdemokratiske Schr\u00f6der sin utanrikspolitikk. S\u00e5 dette burde ikkje vere noko underleg for dei som m\u00e5tte trekkje dette s\u00e5 langt som \u00e5 seie at det er usemje i Regjeringa om dette. Det har vore kommunisert, b\u00e5de fr\u00e5 alle partia i Regjeringa og fr\u00e5 dei gjeldande statsr\u00e5dane, at Regjeringa st\u00e5r bak dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Det siste sp\u00f8rsm\u00e5let kan jeg slutte meg til, for det som denne debatten i hvert fall forh\u00e5pentligvis n\u00e5 viser, er at vi er ferdige med de \u00e5rene der store deler av de norske partiene snakket jernbanen ned og sa at det var en gammeldags l\u00f8sning. Det ble sagt at det \u00e5 snakke for jernbanen var som \u00e5 b\u00e6re havre til en d\u00f8d hest \u2013 det kunne man slutte med. Jeg har tatt fram flere sitater fra representanter fra sittende regjeringspartier som mente at man skulle slutte med jernbane i det hele tatt. Den tida er gudskjelov over, men sp\u00f8rsm\u00e5let framover er: Er vi som nasjon villig til \u00e5 satse? EUs jernbanedirektiv og jernbanepakke IV ble alts\u00e5 nedstemt i EU-parlamentet i forrige uke. Det ble den jo fordi store jernbanenasjoner som har drevet jernbane med en mye mer offensiv politikk enn Norge de siste 30 \u00e5rene, s\u00e5 at de forslagene som ligger i jernbanepakke IV, ikke er gode for \u00e5 utvikle en god jernbanepolitikk. Det viktigste er at vi sj\u00f8l greier \u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 ha en skinnegang og materiell. Vi har testet ut konkurranse i Norge p\u00e5 noen strekninger, og p\u00e5 gods har vi det jo. Hvis man er opptatt av \u00e5 f\u00e5 mer gods over p\u00e5 jernbane, er det et trist faktum at volumet g\u00e5r ned. Det handler om at man ikke har foretatt de store investeringene, som ser p\u00e5 de lange traseene p\u00e5 investeringer, hvis man skal f\u00e5 godset over p\u00e5 jernbane. Da kan man ikke fortsette med en liten investering her og en liten investering der; man m\u00e5 se p\u00e5 de lange strekningene, ogs\u00e5 strekningene som kombinerer oss med utlandet. Og til samferdselsministeren vil jeg si at det er ikke bare p\u00e5 grensen i \u00d8stfold det gjelder. Ogs\u00e5 andre steder i landet vil man kunne bidra vesentlig til dette. Det handler om at man f.eks. tar i bruk de banestrekningene vi har, elektrifiserer dem og f\u00e5r lagd to spor mellom det sentrale \u00d8stlandet og Midt-Norge, gjennom \u00d8sterdalen og p\u00e5 Sol\u00f8rbanen. Den ligger der, og der er det faktisk ogs\u00e5 en banestrekning som g\u00e5r til Sverige, og som kan kobles p\u00e5, slik at man har en godslinje som gj\u00f8r at man kan tilby det som de som skal transportere godset sitt, trenger. Det er disse sp\u00f8rsm\u00e5lene som er viktige, ikke den ideologiske debatten om at konkurranse bare f\u00f8rer til fordeler for jernbanen, slik noen tror. Representanten Myrli var oppe her og listet opp bl.a. det litt uklare bildet \u2013 det er kanskje litt snilt sagt \u2013 av alle de ulike enhetene som sorterer inn under NSB. Dette skal da koordineres, og s\u00e5 skal man ha enda flere private leverand\u00f8rer inn i dette. Det er ikke \u00e5penbart at det blir til fordel for passasjerene. I land som har gjort dette systematisk, og som fremdeles pusher p\u00e5 for denne l\u00f8sningen, slik som i England, har det v\u00e6rt ganske mange d\u00e5rlige historier n\u00e5r det gjelder dette. Det har verken blitt billigere eller bedre. Da mener jeg at regjeringen f\u00e5r legge disse ideologiske overtonene sine til side. Det som er litt rart i dag, er kanskje at det er Venstre og Kristelig Folkeparti som er mest ideologiske i sine tiln\u00e6rminger til dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og at regjeringspartiene faktisk litt mer ser fordeler og ulemper og vil fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 til et resultat som gj\u00f8r at det tjener norsk jernbane og norsk b\u00e5de gods- og persontrafikk best. Det er jeg glad for. Men det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re sterkere i klypa enn det. Derfor trengs det n\u00e5 en analyse, en klar analyse, av hvilke grep som i s\u00e5 fall vil splitte dette opp mer enn slik det er i dag, og forhindre den koordinerte innsatsen som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass hvis vi skal f\u00e5 et moderne og godt jernbanetilbud i Norge. Jeg vil slutte med det, for jernbane er, etter mitt syn, den mest moderne og den mest klimavennlige transportformen vi har. Den b\u00f8r vi utvikle. Jeg er glad for at alle n\u00e5 har sluttet \u00e5 snakke om at den er gammeldags, men det vil vise seg n\u00e5r fordelingen mellom veg og bane kommer, om regjeringen mener noe med jernbanesatsingen, eller om det bare er et slags skinn over gammel politikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Saken som det refereres til i sp\u00f8rsm\u00e5let, er en straffesak. H\u00e5ndteringen av denne h\u00f8rer inn under politiets og p\u00e5talemyndighetens ansvarsomr\u00e5de. Jeg kan i det videre svaret ikke komme inn p\u00e5 denne konkrete saken. Bokettersyn og regnskapskontroll er en viktig del av skatteetatens kontrollvirksomhet. Denne typen kontroller kan ha ulik karakter. Skatteetaten benytter seg av b\u00e5de kontroller hvor de som skal kontrolleres, er varslet om dette p\u00e5 forh\u00e5nd, og kontroller som skjer uten varsling. Videre kan kontrollene v\u00e6re av en slik art at hele virksomhetens regnskaper og dokumenter gjennomg\u00e5s, mens andre ganger kontrolleres bare deler av virksomheten. Skatteetatens kontrollvirksomhet reguleres av strenge taushetspliktbestemmelser. Ansatte i skatteetaten plikter \u00e5 hindre at uvedkommende f\u00e5r adgang til opplysninger om noens formues- eller inntektsforhold eller andre \u00f8konomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Dette legger sterke begrensninger p\u00e5 skatteetatens adgang til \u00e5 informere presse eller andre om bokettersyn i bestemte virksomheter. Ulike informasjonstiltak er av betydning for \u00e5 f\u00e5 skattyterne til \u00e5 f\u00f8lge skatte- og avgiftsregelverket. Erfaringer viser imidlertid at informasjon og kunnskap om hvilke plikter man har, ikke er tilstrekkelig for mange skattytere n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00f8lge regelverket. Skatteetatens kontrollvirksomhet er viktig for \u00e5 sikre etterlevelsen. Det er klart at skatteetaten ikke har ressurser til hele tiden \u00e5 kontrollere alle som driver virksomhet. Et viktig element ved etatens kontrollarbeid vil derfor v\u00e6re \u00e5 gi generell anonymisert informasjon om de kontroller som er foretatt, eventuelt skal gjennomf\u00f8res. Dette bidrar til at risikoen for \u00e5 bli oppdaget blir bedre kjent. \u00c5 bruke media til slik generell informasjon er b\u00e5de n\u00f8dvendig og legitimt. Det er imidlertid viktig at skatteetatens informasjonsvirksomhet, med form\u00e5l \u00e5 arbeide preventivt, ikke g\u00e5r utover de rammer som gjelder for taushetsplikt om de enkelte skattyterne. Etaten skal ikke drive med forh\u00e5ndsvarsling til media om tiltak overfor navngitte bedrifter og gj\u00f8r det heller ikke, etter det Finansdepartementet kjenner til. N\u00e5r det gjelder \u00e5 \u00f8ke den opplevde oppdagelsesrisikoen, er det ogs\u00e5 av betydning at media informerer om skattytere som er d\u00f8mt for alvorlige skatte- og avgiftsunndragelser. Hvilken adgang det er til \u00e5 gi opplysninger om straffeforf\u00f8lging/domfellelse, er regulert i regelverket som gjelder for politi- og p\u00e5talemyndighetene og domstolene. At skatteetaten av og til bist\u00e5r politiet i en straffesak som av ulike grunner blir sl\u00e5tt opp i media, inneb\u00e6rer ikke at etaten er kilde for oppslagene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-21"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur at det var mange i SVs stortingsgruppe som hadde ein spesiell dag i g\u00e5r. \u00c5 vere stortingsrepresentant og h\u00f8yre p\u00e5 minnetalar over to av partiets st\u00f8rste kjemper, Hanna Kvanmo og Finn Gustavsen, rett f\u00f8r statsministeren for ei regjering der SV inng\u00e5r, les opp regjeringserkl\u00e6ringa kan ikkje seiast \u00e5 vere noko anna enn spesielt. Erkl\u00e6ringa er eit veldig godt utgangspunkt for det arbeidet som skal gjerast i Stortinget og i Regjeringa dei neste fire \u00e5ra. For meg har lakmustesten vore: Kor tungt veg dei sakene som elles ikkje ville ha vore s\u00e5nn viss ikkje SV hadde vore med? Og svaret, f\u00f8rste gongen eg las erkl\u00e6ringa og eigentleg dagane etterp\u00e5, var: Det er saker som veg veldig tungt. Eg trur det er \u00e5rsaka til at SVs landsstyre samr\u00f8ystes har gitt tilslutnad til at partiet g\u00e5r i regjering. Partiet er forn\u00f8gd med erkl\u00e6ringa og ser fram til \u00e5 jobbe med ho p\u00e5 ulike niv\u00e5. Eg vil gjerne f\u00e5 lov til \u00e5 ta for meg nokre av dei omr\u00e5da som vi er spesielt glade for. Det f\u00f8rste er openbert milj\u00f8omr\u00e5det. Kapitlet \u00abNorge som milj\u00f8nasjon\u00bb er gledeleg lesing for oss som er opptekne av milj\u00f8et. Som nordlending kan eg ikkje unng\u00e5 \u00e5 vere glad for og stolt over at SV g\u00e5r inn i ei regjering som bidreg til at den siste store elva, Vefsna, blir verna. Samtidig f\u00e5r omr\u00e5det sitt n\u00e6ringsfond, s\u00e5nn at ein kan ta i bruk den moglegheita som vern av elva faktisk er, i forhold til f.eks. reiseliv og andre former for n\u00e6ringsutvikling. Eit anna tema er det som g\u00e5r p\u00e5 klima. Vi veit i dag at klimautfordringa ikkje er science fiction. Klimaendringane skjer no. Dei rammar hardast dei som er mest s\u00e5rbare. Erkl\u00e6ringa har ambisi\u00f8se m\u00e5l p\u00e5 omr\u00e5det, og tiltaka er konkrete. Eg er sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 veldig glad for og stolt over at det var SV som m\u00e5tte i regjering for \u00e5 f\u00e5 avslutta ein \u00e5relang kamp om gasskraft. N\u00e5r det gjeld eit av dei store stridstema dei siste \u00e5ra, i alle fall eit tema som blei heftig diskutert i den valkampen vi har lagt bak oss, petroleumsverksemd i nord, kjem avklaringa i forvaltingsplanen som kjem til v\u00e5ren. Stortinget kjem til \u00e5 spele ei viktig rolle her. P\u00e5 vegner av heile SVs gruppe: Vi er klare til \u00e5 begynne med den jobben. Eit anna omr\u00e5de som fekk hjartet mitt til \u00e5 banke, og spesielt etter \u00e5 ha drive ein valkamp der ein har h\u00f8ve til \u00e5 treffe veldig mange folk der dei bur, er regionalpolitikken og distriktspolitikken. Nokre av dei mest tydelege tilbakemeldingane som vi har f\u00e5tt, i alle fall i det fylket eg bur i, er at den f\u00f8rre regjeringa har svikta oppg\u00e5va si. Dette er eit godt kapittel i erkl\u00e6ringa, og eg gler meg til \u00e5 g\u00e5 i kommunalkomiteen og jobbe med dette. Dei tre hovudstrategiane for regional- og distriktspolitikken er gode, dei er offensive, dei er m\u00e5lretta, og dei er tilpassa det at Noreg ser heilt forskjellig ut ut fr\u00e5 kor ein ser det fr\u00e5. Utanrikspolitikken er eit av dei mest sentrale politiske omr\u00e5da for SV. P\u00e5 mange m\u00e5tar er det derfor SV er. Etter \u00e5 ha h\u00f8yrt minnetalane over Hanna og Finn i g\u00e5r og igjen lese utanrikskapitlet, m\u00e5 eg berre innr\u00f8mme at eg er veldig stolt. Erkl\u00e6ringa sl\u00e5r fast at vi skal jobbe for ein FN-leia verdsorden. Om Noreg skal vere med i internasjonale operasjonar, skal ein ha eit klart FN-mandat. Nordomr\u00e5da er definerte som v\u00e5r strategiske hovudinteresse. Dette er eit av dei omr\u00e5da som eg er sikker p\u00e5 at SV har spelt ei vesentleg rolle for \u00e5 f\u00e5 til. Dette er eit omr\u00e5de som stortingsgruppa til SV kjem til \u00e5 prioritere \u00e5 jobbe vidare med. Og det er klart, i ettertid av dramatikken som har vore i Barentshavet dei siste dagane, at nettopp det \u00e5 sl\u00e5 fast at nordomr\u00e5da er v\u00e5r strategiske hovudinteresse, er eit riktig val. Kystvakta, som SV har framheva, og som ein til tider har flirt av oss for, har f\u00e5tt bevist kor vesentleg ho er i forhold til norsk forsvars- og tryggingspolitikk. Og erkl\u00e6ringa sl\u00e5r fast at dette er eit omr\u00e5de som skal styrkjast. Det er ein av dei viktige grunnane til at eg er glad for at \u00abtunge\u00bb omr\u00e5de i erkl\u00e6ringa er s\u00e5nn fordi SV er med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "1", "text": "Det er sv\u00e6rt uheldig n\u00e5r barn ikke f\u00e5r sakene sine avklart raskt i fylkesnemndene, og derfor tar jeg kritikken fra Riksrevisjonen sv\u00e6rt alvorlig. Jeg er ikke forn\u00f8yd med at vi ikke n\u00e5r m\u00e5let om fire ukers behandlingstid, og at unger m\u00e5 vente s\u00e5pass lenge p\u00e5 en avgj\u00f8relse. Vi vet at tidsaspektet i disse sakene er helt avgj\u00f8rende, og det st\u00e5r i barnevernsloven at unger skal f\u00e5 n\u00f8dvendig hjelp til rett tid. Den 1. januar 2007 tr\u00e5dte det i kraft nye saksbehandlingsregler for fylkesnemndene. Form\u00e5let med de nye reglene var f\u00f8rst og fremst \u00e5 legge til rette for en enhetlig og hensiktsmessig saksbehandling. Et viktig m\u00e5l var at de skulle bidra til forenkling og effektivitet. Sakene i fylkesnemndene skal behandles snarest, og de skal behandles, om mulig, innen fire uker. Ved behandlingen av disse nye saksbehandlingsreglene st\u00f8ttet Stortinget departementets forslag om ikke \u00e5 innf\u00f8re en absolutt tidsfrist. S\u00e5 har Riksrevisjonen sett p\u00e5 saksbehandlingstiden i saker med forhandlingsm\u00f8te, og det er viktig \u00e5 si at det er \u00e9n av flere behandlingsformer i fylkesnemndene. Jeg vil presisere at de har en st\u00f8rre bredde i arbeidet sitt og har saker med andre lovbestemte frister enn det som kommer fram i rapporten som representanten viser til. For eksempel skal fylkesnemndene gjennomf\u00f8re, om mulig, legalitetskontroll av akuttvedtak innen 48 timer, og de skal behandle klager p\u00e5 akuttvedtak innen en uke. Det er viktig \u00e5 si, synes jeg ogs\u00e5, at fylkesnemndene i stor grad holder seg innenfor fristene i disse sakene. Men n\u00e5r det er sagt, mener jeg at forholdene Riksrevisjonen viser til, er alvorlige. Det har v\u00e6rt en kraftig vekst i innkomne saker til behandling i nemndene de senere \u00e5rene. Fra 2005 til 2008 \u00f8kte antallet saker til behandling med 32 pst., en vekst p\u00e5 nesten 10 pst. \u00e5rlig. Det er satt i verk ulike tiltak for \u00e5 im\u00f8tekomme den veksten, bl.a. har det v\u00e6rt en styrking i antallet fylkesnemndslederhjemler, fra 38 til 52 i perioden 2005 til 2008. Det er ogs\u00e5 varslet i budsjettet fra departementet ulike tiltak for \u00e5 gi organisasjonene et l\u00f8ft, som vi tror kan bidra til \u00e5 senke saksbehandlingstiden ytterligere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-11"}
+{"label": "0", "text": "Foreg\u00e5ende innlegg var s\u00e5 r\u00f8rende, for \u00e5 gjenta det bl.a. Arild Stokkan-Grande har sagt tidligere. Vi m\u00e5 av og til gi ros til hverandre ogs\u00e5, og derfor vil jeg gi ros til representanten Gunn Olsen for det flotte innlegget som hun holdt her, om den omsorgen som regjeringspartiene n\u00e5 viser at de har for barnevernet. Og dette lover godt. Det er bare ca. tre m\u00e5neder til statsbudsjettet skal legges fram, og vi gleder oss til \u00e5 se at barnevernet der f\u00e5r en styrking. Jeg h\u00e5per virkelig at statsr\u00e5d Lysbakken f\u00e5r gjennomslag i regjeringen for det. N\u00e5r vi leser innstillingen i denne saken \u2013 og det h\u00e5per jeg at statsr\u00e5den faktisk gj\u00f8r \u2013 ser vi at en samlet komit\u00e9 er enig i den utfordringen barnevernet har. Komiteen understreker situasjonen i barnevernet i dag, at det er store mangler og utfordringer, og at det er sv\u00e6rt viktig at barnevernet har de ressursene og den kompetansen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre de aller svakeste i v\u00e5rt samfunn. Jeg h\u00e5per at n\u00e5r det er en samlet komit\u00e9 som st\u00e5r bak dette, veier det veldig tungt. Det forslaget som n\u00e5 ligger til behandling om en gjennomgang og en styrking av tilsynsordningen i barnevernet, er faktisk et av de viktigste forslagene som er behandlet, ogs\u00e5 sett i lys av det forslaget som er behandlet f\u00f8r i dag. N\u00e5r vi vet at staten m\u00e5 g\u00e5 inn og overta omsorgen av barn og omplassere dem i enten private eller offentlige institusjoner, i fosterhjem \u2013 eller andre tilbud \u2013 s\u00e5 er det tilsynet som er viktig. Det viktigste av alt er \u00e5 ha et tilsyn som fungerer. Og n\u00e5r vi da \u2013 det var vel i desember i fjor \u2013 fikk en rapport fra Riksrevisjonen som viser at ett av tre barn ikke f\u00e5r det tilsynet de har krav p\u00e5, s\u00e5 er det skikkelig bekymringsfullt. Vi vet ogs\u00e5 at mange kommuner sliter med \u00e5 skaffe tilstrekkelig med tilsynsf\u00f8rere, slik at veldig mange barn ikke f\u00e5r det tilsynet de har krav p\u00e5. Det er bekymringsfullt. Jeg vil anbefale alle \u00e5 lese Barneombudets rapport \u00abMaktesl\u00f8st tilsyn\u00bb som rett og slett var skremmende lesing. Den er gitt ut i \u00e5r, og dette m\u00e5 vi for all del ta med oss og f\u00e5 gjort noe med. Det er i hvert fall helt sikkert. Vi leser om et barn som sier: \u00abFylkesmannen er jo s\u00e5 d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp. Hvem b\u00f8telegger fylkesmannen?\u00bb Og hvem er det som f\u00f8rer tilsyn med det statlige tilsynet som n\u00e5 skal overta dette? I den sammenheng er Fremskrittspartiet ogs\u00e5 glad for at det n\u00e5 er et statlig tilsyn som skal f\u00f8re disse tilsynene, men likevel ser vi at vi m\u00e5 la det f\u00e5 virke. Vi h\u00e5per at det fungerer bra, men det er viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass skikkelig kapasitet n\u00e5r det gjelder de tilsynsf\u00f8rerne vi har. S\u00e5 hadde vi h\u00f8ring om denne saken. Det er flott n\u00e5r barn som faktisk har v\u00e6rt inn og ut av forskjellige institusjoner og fosterhjemsplasser, forteller fra sitt st\u00e5sted. Jeg tror vi alle sammen m\u00e5 lytte til de innspillene som kommer fra dem, for det er de som virkelig kjenner det p\u00e5 kroppen. Det er ikke s\u00e5 lett for oss \u00e5 vite alt om dette, men vi skal lytte til de barna som faktisk har opplevd det. Et av de innspillene som kom fra en av de jentene som var p\u00e5 h\u00f8ringen, gjaldt ordet \u00abtilsynsf\u00f8rer\u00bb. Man forbinder kanskje \u00abtilsynsf\u00f8rer\u00bb med tilsynsf\u00f8rer for personer som har v\u00e6rt i fengsel, og som har kommet ut, s\u00e5 jenta \u00f8nsket veldig at man skulle skifte navn til \u00abtilsynsperson\u00bb, fordi det er en person som barna skal ha tillit til. En tilsynsf\u00f8rer skal v\u00e6re til stede for barna. Det skal v\u00e6re sikkerhetsventilen til barna, og derfor er det viktig at barna har tillit til den personen. For det kan godt v\u00e6re at noen skal gi en rapport eller si noe om at de ikke har det s\u00e5 bra, enten det gjelder en institusjon eller det gjelder fosterforeldre, og da er det viktig at den personen som de skal forholde seg til, har tillit. De har faktisk rett til selv \u00e5 f\u00e5 velge hvem de skal ha som tilsynsf\u00f8rer, og jeg tror ogs\u00e5 det er viktig at vi tar med oss de innspillene som kommer. Derfor st\u00f8tter Fremskrittspartiet det forslaget som ligger her. Jeg tror det er viktig, som ogs\u00e5 en samlet komit\u00e9 har sagt, at vi f\u00e5r en gjennomgang og en styrking av tilsynsordningen. Jeg tar opp forslaget fra mindretallet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-16"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg \u00f8nske Jens Stoltenberg velkommen i klubben blant dem som gir subsidi\u00e6r tilslutning til et budsjett fra regjeringspartiene, noe han for ett \u00e5r siden forsverget at han aldri ville gj\u00f8re. S\u00e5 til den sosiale profilen. Fremskrittspartiet stoppet enhver \u00f8kning i de generelle egenandeler og egenandelstaket. Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet har n\u00e5 sikret en \u00f8kning i egenandelene i dette \u00e5r p\u00e5 23 pst., og han sikrer en \u00f8kning i egenandelstaket p\u00e5 14 pst. Arbeiderpartiet sikrer ogs\u00e5 at bedriftene m\u00e5 betale l\u00f8nn under permittering, ikke i tre dager, men i ti dager, noe som forverrer situasjonen for veldig mange av dem. Jeg har erkl\u00e6rt at Fremskrittspartiet ikke lenger anser seg for \u00e5 v\u00e6re en del av Regjeringens basis. Anser man n\u00e5 at Arbeiderpartiet har overtatt den store helhetlige avtalen som gjelder alle politikkomr\u00e5der? Og erkjenner Arbeiderpartiets leder at n\u00e5r vi kommer utp\u00e5 vinteren og v\u00e5ren 2005, vil det v\u00e6re Arbeiderpartiet som ogs\u00e5 har et medansvar for situasjonen i eldreomsorgen, helsevesenet, norsk skole og for andre problemomr\u00e5der i norsk \u00f8konomi?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst sl\u00e5 fast at Fremskrittspartiet ikke st\u00f8tter nedlegging av d\u00f8veskoler. Nedlegging av statlige d\u00f8veskoler skaper usikkerhet og utrygghet b\u00e5de for elevene og deres foresatte. Nedlegging av d\u00f8veskoler kan skape frykt for et d\u00e5rligere tilbud, noe som underbygges i rapporter fra Riksrevisjonen, der det kommer fram at kommunene i Norge hver eneste dag bryter rettigheter og lover som barn har n\u00e5r det gjelder spesialundervisning. Kunnskapsministeren er fullstendig klar over dette. Men likevel st\u00e5r hun p\u00e5 sitt og vil legge ned skolene. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hva er det som har s\u00e5nn br\u00e5hast i denne saken, slik at en ikke kan vente til det foreligger en vurdering av kvaliteten ved de kommunale d\u00f8veskolene f\u00f8r en legger ned de statlige skolene? Hva vet kunnskapsministeren som tilsier at kommunene skal klare \u00e5 erstatte d\u00f8veskolenes gode tilbud til elevene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Aller f\u00f8rst har jeg lyst til \u00e5 si i forhold til representanten Alvheims visitt til motstanderne av helsereformen at SVs holdning til dette slett ikke er at vi \u00f8nsker at helsereformen skal bli mislykket. Vi \u00f8nsker at den skal bli god, til beste for pasienten. S\u00e5 kan det hende at det m\u00e5 gj\u00f8res justeringer underveis for \u00e5 f\u00e5 det til. S\u00e5 vil jeg komme med noen merknader om den generelle \u00f8konomiske situasjonen for spesialisthelsetjenesten og helseforetakene. Dette har v\u00e6rt et sentralt tema b\u00e5de i statsbudsjettdebatten og i den alminnelige politiske debatten i sommer og h\u00f8st, b\u00e5de her i huset og utenfor Stortinget. Det er ingen tvil om at de store underskuddene som er opparbeidet i de ulike helseforetakene i l\u00f8pet av de to\u2013tre siste \u00e5rene, medf\u00f8rer store \u00f8konomiske utfordringer for sykehusene, b\u00e5de neste \u00e5r og kanskje ogs\u00e5 flere \u00e5r etter det. S\u00e5 er det mange som hevder at \u00e5rsaken til disse \u00f8konomiske problemene og underskuddene er at helsereformen har v\u00e6rt underfinansiert fra f\u00f8rste dag, og at hvis bare helseforetakene hadde hatt penger nok, ja, s\u00e5 ville helsereformen v\u00e6rt en dundrende suksess. Til dette vil jeg si to ting. For det f\u00f8rste brukes det n\u00e5 atskillig mer penger i spesialisthelsetjenesten etter at helsereformen ble vedtatt enn f\u00f8r 2002, da fylkeskommunene hadde ansvaret for sykehusene. For det andre vil en jo med like stor rett kunne hevde at hvis bare fylkeskommunene hadde hatt penger nok til sykehusdrift, ja s\u00e5 ville den fylkeskommunale drift og eierskap av sykehusene ogs\u00e5 v\u00e6rt en suksess. Jeg vil minne om at et av argumentene fra noen av tilhengerne av helsereformen var at en statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten ville gi \u00f8kt kontroll med kostnadsveksten. Jeg er sterkt i tvil om det er en slik god kontroll vi n\u00e5 ser. Stortinget har alts\u00e5 tilleggsbevilget og etterbevilget betydelige bel\u00f8p b\u00e5de i 2002 og n\u00e5 i 2003. SV erkjenner at den \u00f8konomiske situasjonen for helseforetakene er slik at det er n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re noen grep for \u00e5 lette noe p\u00e5 trykket, for \u00e5 si det slik, b\u00e5de gjennom mer midler og gjennom \u00e5 utsette balansekravet ett \u00e5r, til utgangen av 2005. Det er ogs\u00e5 derfor SV, som resten av komiteen, er enig i at den nedjusteringen av enhetsprisen knyttet til DRG som ble foretatt midt i budsjett\u00e5ret, setter helseforetakene i en vanskelig situasjon. Det er viktig at sykehusene f\u00e5r en forutsigbar \u00f8konomi, i den forstand at de \u00f8konomiske forutsetningene som ligger til grunn for et budsjett, ikke endres underveis midt i budsjett\u00e5ret og gis tilbakevirkende kraft. Det vil umuliggj\u00f8re en fornuftig planlegging og gjennomf\u00f8ring av behandlingstilbudet i sykehusene. SV st\u00f8tter derfor at kap. 732 post 76 \u00f8kes med 350 mill. kr p\u00e5 innev\u00e6rende \u00e5rs budsjett. S\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re slik at de \u00f8kte DRG-inntektene m\u00e5 ha sin bakgrunn i faktisk \u00f8kt aktivitet \u2013 slik ogs\u00e5 Asmund Kristoffersen var inne p\u00e5 \u2013 og at de ikke f\u00f8rst og fremst er for\u00e5rsaket av bedre registrering av behandling og diagnoser. De eksemplene p\u00e5 bevisst feilkoding ut fra \u00f8konomiske motiver som har blitt avdekket, er totalt uakseptable, og b\u00f8r for framtida \u2013 slik SV ser det \u2013 f\u00e5 langt st\u00f8rre konsekvenser for de ansvarlige enn hva tilfellet var i eksemplet i Helse S\u00f8r. Dette er s\u00e5 \u00f8deleggende for tilliten til norsk helsevesen at det her m\u00e5 ligge en absolutt nulltoleranse til grunn. En annen side ved det innsatsstyrte finansieringssystemet er at systemet i for stor grad kan oppmuntre til at pasienter som er \u00f8konomisk lukrative \u00e5 behandle, kan komme til \u00e5 fortrenge behandling av lidelser som medisinsk sett burde v\u00e6rt h\u00f8yere prioritert. Jeg viser i denne sammenheng til en riksrevisjonsrapport som ang\u00e5r hofteoperasjoner, der slike vridningseffekter er omtalt. Denne rapporten er n\u00e5 til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. SV er derfor glad for at Regjeringa i budsjettet foreslo at ISF-andelen neste \u00e5r reduseres fra 60 til 40 pst., og vi st\u00f8tter sj\u00f8lsagt Regjeringa i dette. SV tror at dette er riktig vei \u00e5 g\u00e5, i retning av et inntektssystem som i st\u00f8rre grad sikrer at det er medisinske forhold og lidelsenes alvorlighetsgrad som avgj\u00f8r prioriteringene i norsk helsevesen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Den konstante utfordringen for Norge er v\u00e5rt forhold til EU, et forhold som er basert p\u00e5 et nasjonalt kompromiss, E\u00d8S. Dette er kjernen av problemet \u2013 ikke E\u00d8S-avtalen, men at den for nesten alle kun er et kompromiss. For de fleste var den aldri og vil aldri v\u00e6re m\u00e5let med forholdet til EU. E\u00d8S er det nest beste. Og det er krevende \u00e5 kjempe for det nest beste. Gresset fremst\u00e5r ofte gr\u00f8nnere p\u00e5 andre siden. Men en realpolitisk vurdering av det politiske landskapet b\u00e5de i Norge og i Europa tilsier at det er mange skyer som dekker for solen, og at det som fremst\u00e5r som det nest beste, faktisk kan vise seg \u00e5 v\u00e6re det best oppn\u00e5elige. Det nasjonale kompromisset utspiller seg ogs\u00e5 i dagens regjering, som har ansvaret for \u00e5 forvalte E\u00d8S-avtalen. Alle partiene i regjering \u00f8nsker helst \u00e5 bli kvitt avtalen \u2013 med litt ulike begrunnelser. Da er det legitimt \u00e5 sp\u00f8rre: Hvem ivaretar E\u00d8S med den iver og entusiasme som er p\u00e5krevet? Og n\u00e5r jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved ivaretakelse av E\u00d8S-avtalen, g\u00e5r ikke det p\u00e5 verken politisk eller administrativ profesjonalitet. Jobben gj\u00f8res, men det er grenser for hvor langt en regjering og et embetsverk kan strekke seg, n\u00e5r det \u00e5 g\u00e5 utover trange rammer kan medf\u00f8re en regjerings kollaps. E\u00d8S-avtalens utilstrekkelighet er belyst av flere. Vi trenger \u00e5 oppdatere eller oppgradere avtalen, men vi klarer ikke \u00e5 etablere en felles strategi for \u00e5 gj\u00f8re dette. N\u00e5 er det startet et arbeid for \u00e5 se p\u00e5 erfaringer med E\u00d8S. Det er bra. Men her har jo nei-siden v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at de \u00f8nsket at evalueringen skulle handle mer om alternativer til avtalen enn forbedringer av den. Den debatten kommer nok til \u00e5 f\u00e5 fornyet tyngde n\u00e5r rapporten legges frem. Vi som har fors\u00f8kt \u00e5 etterlyse en foroverlent E\u00d8S-strategi i flere \u00e5r, har ofte f\u00e5tt h\u00f8re at det er dumt av Norge \u00e5 sette dette p\u00e5 sakskartet, vi kan risikere \u00e5 f\u00e5 en avtale som er verre. Dette er en strategi som kan v\u00e6re holdbar i en viss periode, men p\u00e5 et eller annet tidspunkt g\u00e5r den ut p\u00e5 dato. Og n\u00e5 n\u00e5r Lisboa-traktaten er vedtatt, er min p\u00e5stand at den har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. Norge har behov for en modernisert E\u00d8S-avtale, og dette arbeidet skulle v\u00e6rt prioritert. Det varsles at det kommer en stortingsmelding om temaet om et par \u00e5r. Det er med respekt \u00e5 melde i overkant sent. Men for en splittet regjering og en splittet opposisjon er det nok et kompromiss som er politisk greit nok. Men det b\u00f8r ikke v\u00e6re greit nok. Vi b\u00f8r gripe f.eks. den muligheten som Europaparlamentets komit\u00e9 for det indre marked har gitt oss n\u00e5r de selv snakker om behovet for en oppgradering av E\u00d8S-avtalen. I Norge er vi gode p\u00e5 \u00e5 analysere konsekvenser og lese endringer i EU og i Europa, men vi er mindre gode p\u00e5 \u00e5 omdanne v\u00e5re analyser til nasjonale strategier for ivaretakelse av nasjonale interesser. N\u00e5r vi enes om nasjonale strategier, som f.eks. i forhandlinger om grenselinje i Barentshavet, gj\u00f8res det viktige fremskritt p\u00e5 vegne av Norge. Men n\u00e5r vi er grunnleggende splittet, som i tiln\u00e6rmingen til EU, blir ogs\u00e5 politikken deretter. Oppfordringen til oss alle m\u00e5 v\u00e6re ikke \u00e5 la prim\u00e6re holdninger til EU og E\u00d8S \u00f8delegge for en mulighet til \u00e5 ha en nasjonal agenda i m\u00f8te med EU om en E\u00d8S-avtale som er tilpasset Lisboa-traktaten og det EU-samarbeid vi ser i dag, som er noe annet enn det EU vi opprinnelig inngikk en avtale med. Norge er en relevant partner for EU p\u00e5 viktige omr\u00e5der. Vi skal ikke undervurdere EUs interesse for oss. Men et Norge som i beste fall er uklart, i verste fall dypt splittet i m\u00f8te med EU, kan ikke forvente \u00e5 f\u00e5 verken den oppmerksomhet eller de avtaler som vi trenger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-06"}
+{"label": "0", "text": "I denne saken har det v\u00e6rt to tiln\u00e6rminger til svar. Det ene er at vi vil vektlegge milj\u00f8, friluftsliv, lokale forhold og lokalmilj\u00f8 p\u00e5 en veldig god m\u00e5te i disse tras\u00e9valgene, som vi gj\u00f8r i alle tras\u00e9valg. Det er viktig at vi lytter til hva lokalbefolkningen \u00f8nsker \u2013 hva kommunestyrene \u00f8nsker \u2013 n\u00e5r beslutninger skal tas. Det denne saken reelt handler om, er at den forrige regjering bestilte en konseptvalgutredning om fjordkryssing. Jeg ville tro at partier som har sittet i regjering, forst\u00e5r at n\u00e5r man bestiller en konseptvalgutredning, ber man fagmilj\u00f8ene utrede en rekke ulike alternativer. Det \u00e5 be en ny statsr\u00e5d om \u00e5 g\u00e5 inn og omgj\u00f8re bestillingen ens egen regjering selv gjorde, er litt spesielt. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen ba om at dette skulle v\u00e6re en av de tingene som skulle utredes, og n\u00e5 er de plutselig kraftig imot det n\u00e5r de har kommet i opposisjon. Det vil v\u00e6re \u00e5 kortslutte de faglige arbeidene hvis vi skal g\u00e5 inn og politisk styre hva som skal utredes eller ikke \u2013 det gis i mandatet som ble sendt ut fra forrige samferdselsminister. Det betyr ikke at jeg er enig i alle vurderingene som ligger i det mandatet. Det betyr ikke at jeg er enig i alle traseene. For meg i dag \u00e5 g\u00e5 noe s\u00e6rlig ut mot den traseen fordi jeg personlig ikke liker den, ville v\u00e6rt meningsl\u00f8st. Men jeg har veldig klart syn p\u00e5 hva jeg synes er viktig \u00e5 vektlegge. Regjeringen skal diskutere dette, og det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 signal fra Stortinget. For et parti som har v\u00e6rt med og bestilt denne utredningen, i opposisjon plutselig \u00e5 g\u00e5 imot deler av utredningen de har bestilt, synes jeg egentlig er litt oppsiktsvekkende. Det handler dessverre mer om politisk spill enn om faktisk \u00e5 v\u00e6re opptatt av problemstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-09"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er representanten Pollestad en s\u00e5 dreven politiker at han vet at n\u00e5r jeg skal uttrykke mine meninger, er det gjennom \u00e5 forankre det i regjeringen. Det kommer jeg til \u00e5 gj\u00f8re. Det skal vi bruke tiden n\u00e5 fram mot h\u00f8sten til faktisk \u00e5 gj\u00f8re. S\u00e5 vil jeg bare p\u00e5peke en annen ting, der jeg er helt enig med representanten Pollestad, og det er at han var i sitt innlegg inne p\u00e5 at dagen etter at 130 personer var drept i Paris, fant det sted en markering her i Oslo mot pelsdyr. For det f\u00f8rste kan man sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved timingen for det \u2013 i hvert fall hadde ikke jeg v\u00e6rt i modus til \u00e5 g\u00e5 i gatene og kjempe mot denne n\u00e6ringen dagen etter at 130 personer er blitt drept i Paris. Det andre er at jeg ogs\u00e5, i likhet med han, vil si at det budskapet som blir framf\u00f8rt med \u00abkill the farmers\u00bb, synes jeg er langt utenfor det som er akseptabelt. S\u00e5 jeg h\u00e5per at vi slipper \u00e5 se en s\u00e5nn type budskap fra pelsdyrmotstanderne igjen. Jeg synes vi b\u00f8r ha en saklig debatt om dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Et sunt milj\u00f8 og ren luft er viktig, og jeg vil ta salen med p\u00e5 et lite tilbakeblikk: I 1951, mener jeg det var, opplevde man et s\u00e6rlig v\u00e6rfenomen over London, med et kjempestort h\u00f8ytrykk som gjorde at forurensning og smog ikke slapp ut. Dette medf\u00f8rte at over 12 000 mennesker omkom p\u00e5 grunn av smog og d\u00e5rlig milj\u00f8. Derfor er det bra at vi f\u00e5r p\u00e5 plass lavutslippssoner gjort p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. Men jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at det er ting i det representantforslaget fra Venstre som jeg stusser ganske mye over. Man ber her om at det skal fremmes forslag om \u00e5 gi kommunene myndighet til \u00e5 innf\u00f8re lokale milj\u00f8avgifter p\u00e5 oljefyrer. Jeg blir litt forundret over Venstres forslag, for partiet vet \u2013 b\u00e5de ut fra avtaleformen regjeringen har med Venstre, og ikke minst ut fra hva Stortinget, med st\u00f8tte fra Venstre, allerede har vedtatt \u2013 at det skal innf\u00f8res forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og i \u00f8vrige bygg innen 2020. Da kan man jo undres over hva som er det egentlige form\u00e5let med forslag nr. 3 fra Venstre, for det er ganske selvmotsigende i forhold til det som allerede er etablert politikk. Det heter seg at veien ofte blir til mens man g\u00e5r, men n\u00e5r man vet at vi er i 2015 i dag, og at forbudet skal tre i kraft i 2020, og i mellomtiden skal man overf\u00f8re myndighet til kommunene for \u00e5 p\u00e5legge avgifter, s\u00e5 forsvinner p\u00e5 mange m\u00e5ter den veien man g\u00e5r p\u00e5. Det er ogs\u00e5 slik at denne regjeringen har bevilget mer penger til Enova, for \u00e5 tilby st\u00f8tte til utfasing av bl.a. oljekjel for private husholdninger \u2013 for \u00f8vrig noe Venstre har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte. Det er heller ikke slik at flertallet i komiteen ikke er positive til \u00e5 gi kommunene \u00f8kt handlingsrom med hensyn til valg av virkemidler for \u00e5 redusere den lokale forurensningen i byene. Flertallet st\u00f8tter \u00e5 gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til \u00e5 opprette lavutslippssoner. Men s\u00e5 var det dette med innordningen av et slikt system, som man jo kan diskutere. P\u00e5 den ene siden er det viktig \u00e5 gi kommunene mulighet til \u00e5 innf\u00f8re lokale klimatiltak, men er det s\u00e5 gunstig og riktig \u00e5 innf\u00f8re tiltak som overf\u00f8rer beskatningsretten fra storting og stat til kommunene? Jeg tror ikke det. Dess friere kommunene st\u00e5r i en slik sak, vil det meget lett kunne f\u00f8re til et langt mer fragmentert og lite oversiktlig avgiftsregelverk. Lokal fastsettelse av avgifter vil ogs\u00e5 frata Stortinget muligheter til \u00e5 fastsette skatter og avgifter basert p\u00e5 felles prinsipper. Det er ogs\u00e5 klart at verken s\u00e6ravgiftsloven eller s\u00e6ravgiftsforskriften \u00e5pner for \u00e5 delegere Stortingets beskatningsmyndighet for milj\u00f8avgifter p\u00e5 oljefyrer. Videre er det \u00a7 75 bokstav a i Grunnloven som sier at skatter og avgifter skal vedtas av Stortinget for ett \u00e5r av gangen, og at eventuelt lovarbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det vil kunne medf\u00f8re en endring av Grunnloven. Derfor er det vanskelig for Fremskrittspartiet \u00e5 kunne v\u00e6re med og st\u00f8tte Venstres opprinnelige forslag i saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde ikke tenkt \u00e5 ta noe treminuttersinnlegg, men jeg ble s\u00e5 utrolig provosert av representanten Afshan Rafiqs kommentar til dette med barn som er under tiltak i barnevernet, og deres behov for rus- og psykiatritilbud. Enten er det en utrolig arroganse, eller s\u00e5 er det veldig lite kunnskap om det som skjer, n\u00e5r man snakker om en sytten\u00e5ring som er lettere animert, som skal g\u00e5 foran andre n\u00e5r det gjelder tilbud om rusbehandling. I min hjemby d\u00f8de en tolv\u00e5ring av en overdose heroin. Vi har foreldre som kommer gr\u00e5tende til barnevernet og ber om hjelp fordi de ikke lenger har kontroll med sin utagerende pode eller datter. Barn som har v\u00e6rt utsatt for seksuelt misbruk, har store traumer og f\u00f8ler ofte selv skyld. Dette er noen av de mest utsatte barna i Norge. Er det n\u00f8dvendig at disse skal m\u00e5tte g\u00e5 og vente i et halvt \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 den n\u00f8dvendige behandlingen? En sytten\u00e5rig lettere animert gutt er jeg helt sikker p\u00e5 at det kommunale barnevernet kunne greid \u00e5 prate til rette og funnet tiltak for. Det er ikke ham vi snakker om. Vi snakker om de aller svakeste av de svake, som er helt hjelpel\u00f8se, og som hvis de ikke f\u00e5r umiddelbar hjelp, har et \u00f8delagt liv foran seg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-11"}
+{"label": "1", "text": "I debatten i dag har det v\u00e6rt brukt store ord og fremmet kritikk mot regjeringen \u2013 mot k\u00f8er, ventetider og manglende innsats n\u00e5r det gjelder pasientbehandling. I s\u00e6rdeleshet har kreftgarantien v\u00e6rt kritisert \u2013 p\u00e5 feilaktig grunnlag. Mitt poeng er at hvis man ser p\u00e5 de alternative budsjettene \u2013 jeg har sett spesielt p\u00e5 H\u00f8yres alternative budsjett \u2013 s\u00e5 har ikke budsjettforslagene st\u00e5tt i stil med den kritikken som har v\u00e6rt fremmet, langt derifra. Det H\u00f8yre har foresl\u00e5tt, er ubetydelige endringer i helsebudsjettet. Jeg sa i mitt innlegg tidligere i dag at de var p\u00e5 ca. \u00bd pst., og de endringene som er foresl\u00e5tt, er i hovedsak omprioriteringer innenfor eksisterende rammer. Man foresl\u00e5r i st\u00f8rrelsesorden 350 mill. kr til effektivisering av helseforetakene og 400 mill. kr \u00f8remerket rehabilitering, rus og psykiatri \u2013 i seg selv gode form\u00e5l hvis det var nye penger, men det er \u00e5 ta penger fra eksisterende drift. H\u00f8ie svarte jo i sin replikk at det skulle tas fra somatikken. S\u00e5 foresl\u00e5r opposisjonen en storstilt l\u00e5neordning til satsing p\u00e5 IKT. Man stiller til disposisjon penger som man kan l\u00e5ne. Vi vet at hvis helseforetakene skal l\u00e5ne penger, m\u00e5 de svare for en egenandel, og det m\u00e5 ogs\u00e5 tas fra driften. Veldig mye, kanskje det meste av det man foresl\u00e5r, skal tas fra driften. Og hvilken drift? Jo, det er fra somatikken, og det er fra direkte pasientbehandling. S\u00e5 dersom H\u00f8yres og deler av opposisjonens alternative budsjettforslag hadde blitt vedtatt her, hadde det betydd mindre penger til drift, til somatikk, mindre penger til direkte pasientbehandling og mindre penger til \u00e5 f\u00e5 ned ventetidene. Det er realiteten. Det er spesielt H\u00f8yres budsjett jeg har sett p\u00e5, men det gjelder ogs\u00e5 de andre budsjettene. Jeg ser bort fra Fremskrittspartiet, som i sin substans egentlig foresl\u00e5r en rekvisisjons\u00f8konomi i spesialisthelsetjenesten. Det gir ikke mer pasientbehandling p\u00e5 lang sikt, det gir d\u00e5rligere kvalitet. Det er konklusjonen min etter \u00e5 ha sett igjennom budsjettforslagene. Det brukes store ord, men de alternative budsjettene st\u00e5r overhodet ikke i stil med det som framf\u00f8res fra talerstolen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den har v\u00e5r fulle st\u00f8tte n\u00e5r det gjelder \u00e5 pr\u00f8ve ut nye vurderingsformer, men jeg vil nok si at det vil v\u00e6re litt uheldig hvis vi bare knytter det opp til sidem\u00e5let. Det burde jo gjelde hele norskfaget, og ikke bare deler av norskfaget. S\u00e5 hvis han g\u00e5r inn p\u00e5 den type fors\u00f8k, har han v\u00e5r fulle st\u00f8tte. Men la oss bevege oss bort fra denne konkrete saken og g\u00e5 over til en generell vurdering, som jeg gjerne vil ha statsr\u00e5den til \u00e5 reflektere litt rundt: Hvis en kommune s\u00f8ker om et fors\u00f8k der en \u00f8nsker \u00e5 fravike deler av en vedtatt l\u00e6replan, mener statsr\u00e5den at en kan gj\u00f8re det i medhold av \u00a7\u00a01- 4? Er endringer i l\u00e6replanen et pedagogisk fors\u00f8k eller er det et organisatorisk fors\u00f8k? Det syns jeg er viktig \u00e5 f\u00e5 avklart. Og hvis statsr\u00e5den er litt usikker, er mitt r\u00e5d at han b\u00f8r komme til Stortinget, slik at vi kan hjelpe ham med den avklaringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-01"}
+{"label": "1", "text": "Problemet er f\u00f8lgende: Ofte, s\u00e6rlig i de sm\u00e5 kommunene, er det kommunen som er den store akt\u00f8ren i offentlige servicekontor, og s\u00e5 har man spredte innslag av statlige tjenester. Trygd er vanlig i de fleste kommuner, ikke alle. Vi har likning, politi og enkelte andre statlige tjenester i begrenset grad. I enkelte kommuner har f.eks. lensmannen en dag i uka, likningskontoret tre dager i uka, osv. Det gj\u00f8r at det er kommunen som blir den store p\u00e5driveren for \u00e5 f\u00e5 dette til, og s\u00e5 opplever man p\u00e5 de sm\u00e5 plassene at de statlige etatene finner det hensiktsmessig ikke \u00e5 delta fordi man n\u00e6rmest er p\u00e5 vei ut av det omr\u00e5det. Som distriktspolitiker syns jeg det er viktig at man klarer \u00e5 holde denne typen tilbud ogs\u00e5 i sm\u00e5 kommuner, og derfor blir det ekstra viktig at statlige etater deltar i offentlige servicekontor i sm\u00e5 kommuner. Ser statsr\u00e5den at det er n\u00f8dvendig at man ser p\u00e5 disse sm\u00e5 kommunene med litt andre \u00f8yne, slik at man sikrer at man har det minimumstilbudet i offentlige servicekontor som disse etatene kan bidra med?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let ogs\u00e5 fordi jeg f\u00f8ler personlig skyld og ansvar. Under folkemordet i Rwanda i 1994 ble ordet Rwanda overhodet ikke nevnt i Stortinget. Man er i ferd med \u00e5 f\u00e5 en krig i Afrika som etter all sannsynlighet er mye mer blodig enn den vi har i Kosovo, og som har potensial til \u00e5 destabilisere hele det afrikanske kontinentet. For en gangs skyld er jeg ikke forn\u00f8yd med det svaret utenriksministeren gav. Jeg mener det ikke er akseptabelt \u00e5 likestille de forskjellige partene i denne konflikten. President Kabila b\u00e6rer et stort ansvar for ikke \u00e5 ha startet en nasjonal forsoning da han ble innsatt for ett \u00e5r siden, men framfor alt er Zimbabwes posisjon helt s\u00e6regen. Det er to grunner til det. Zimbabwe har ingen legitime sikkerhetsinteresser i Kongo, slik Uganda og Rwanda m\u00e5 sies \u00e5 ha, og det ser n\u00e5 ut til at president Mugabe er den viktigste hindring for \u00e5 f\u00e5 til en fredelig l\u00f8sning p\u00e5 konflikten. Jeg vil da sp\u00f8rre om utenriksministeren vil stille seg bak de fredsinitiativ Mandela har tatt, og legge et s\u00e6rlig press p\u00e5 Zimbabwe for \u00e5 bidra til \u00e5 finne en l\u00f8sning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-10-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 begynne med \u00e5 beskrive to erkjennelser. Den ene erkjennelsen er at klimaproblemet er et av de st\u00f8rste og viktigste og ogs\u00e5 vanskeligste milj\u00f8problem verden st\u00e5r overfor. Vi har alts\u00e5 en situasjon hvor de dramatiske klimaendringene gj\u00f8r at menneskers livsvilk\u00e5r og livsmuligheter reduseres kraftig. Det er viktig som bakgrunn for den offensive milj\u00f8politikken som Regjeringen har, og de beslutningene vi har tatt omkring CO2-rensing. Det er den ene erkjennelsen det er viktig \u00e5 holde h\u00f8yt oppe. Den andre erkjennelsen er at vi har en situasjon i Midt-Norge som er alvorlig, iallfall n\u00e5r vi ser noen \u00e5r fram i tid. Dette er Regjeringen opptatt av. Vi m\u00f8tte en situasjon da vi kom inn i regjeringslokalene, som viste at tidligere regjeringer kanskje ikke har tatt situasjonen i Midt-Norge alvorlig nok. Det er p\u00e5 bakgrunn av disse to erkjennelsene \u2013 det alvorlige ansvaret vi har n\u00e5r det gjelder klimaendringer og \u00e5 ta klimapolitikken p\u00e5 alvor, samt erkjennelsen av at vi st\u00e5r overfor en alvorlig situasjon i Midt-Norge \u2013 at Regjeringen jobber for fullt for \u00e5 m\u00f8te den utfordringen. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen forbereder, diskuterer, vurderer og jobber n\u00e5 systematisk gjennom alle ulike alternativ. Regjeringen har ikke tatt noen beslutninger riktig enn\u00e5, men jeg kan forsikre Stortinget om at vi b\u00e5de jobber med og har perspektiv p\u00e5 milj\u00f8hensynet og kraftkrisen. Stortinget vil selvf\u00f8lgelig bli orientert s\u00e5 snart Regjeringen har fattet beslutninger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Grunnen til at jeg ikke ba om det da, er at jeg ikke visste hvor mange andre partier som ville be om replikk. Men n\u00e5r det er ledig, vil jeg veldig gjerne utfordre statsr\u00e5den videre. Hun svarte ikke p\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 jeg skal bare stille ett sp\u00f8rsm\u00e5l, og jeg h\u00e5per statsr\u00e5den kan v\u00e6re konkret: Hvilke konkrete tiltak jobber regjeringen med, som vil gj\u00f8re noe med dette og avhjelpe den situasjonen norsk transportbransje er i?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Det st\u00e5r ikke i SVs program at SV er imot karakterer i ungdomsskolen. Jeg er helt sikker p\u00e5 at vi f\u00e5r rett n\u00e5r det gjelder sammenhengen mellom l\u00e6ring og ern\u00e6ring, p\u00e5 lang sikt. Det er noe som flere og flere blir bevisst p\u00e5. Det mest sm\u00e5lige forslaget i dette budsjettframlegget er jo H\u00f8yres forslag om \u00e5 ta bort frukt og gr\u00f8nt i norsk skole. Den dagen H\u00f8yre tar det bort fra sine egne m\u00f8ter, tror jeg kanskje norske elever vil ha litt mer geh\u00f8r for forslaget. S\u00e5 oppfatter representanten det helt riktig, og det var jo ikke akkurat \u2013 hva skal man si \u2013 noe koseinnlegg representanten Aspaker holdt i forhold til SV heller. Jeg synes det er forfriskende med litt konflikt i skoledebatten, for min del, men det er jo helt feil at H\u00f8yre n\u00e5 har geh\u00f8r for de sakene som de selv fremmet som sine spisser i skolepolitikken. Det er ikke noe rop etter flere privatskoler, derfor ligger H\u00f8yre lavt p\u00e5 det. Og de nasjonale pr\u00f8vene er ikke gjennomf\u00f8rt slik som H\u00f8yre \u00f8nsket.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "0", "text": "La meg begynne med \u00e5 takke forslagsstillerne for muligheten til \u00e5 dr\u00f8fte denne problemstillingen i Stortinget. Det er \u00e5penbart en viktig sak. Potensialet for opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg er i st\u00f8rrelsesordenen 10 TWh, med noen f\u00e5 endringer, og kanskje enda st\u00f8rre hvis man virkelig setter alle kluter til. Dette kan man alts\u00e5 gj\u00f8re uten \u00e5 bygge ned nye elver, men kun ved \u00e5 oppruste infrastruktur og i noen tilfeller bruke litt mer vann i eksisterende anlegg. Saksordf\u00f8reren var inne p\u00e5 det brevet som 15. mai ble sendt fra Finansdepartementet om h\u00f8ring. Mange av de tingene Regjeringen skisserer der, er bra, og dette vil kunne v\u00e6re et bidrag til at man f\u00e5r realisert noen flere prosjekter innen opprustning og utvidelser. Likevel mener alts\u00e5 Fremskrittspartiet sammen med forslagsstillerne at man har behov for en helhetlig plan. Utredninger er jo Regjeringen veldig bra p\u00e5, men det man trenger, og det skriver en samlet komite, er en investeringsbeslutning. Komiteen skriver: \u00abKomiteen vil videre peke p\u00e5 at O/U-potensialet b\u00f8r s\u00f8kes utl\u00f8st gjennom konkrete investeringsbeslutninger.\u00bb S\u00e5 er det slik at investeringsbeslutninger tas basert p\u00e5 beregninger om l\u00f8nnsomhet. Den skatteskjerpelsen som Regjeringen innf\u00f8rte ved juletider for \u00e5ret 2008, reduserer l\u00f8nnsomheten for alle disse prosjektene. EBL hevder at potensialet ble redusert med s\u00e5 mye som i st\u00f8rrelsesordenen 5 TWh. 5 TWh kan erstatte ca. 10 mill. tonn CO2-utslipp, hvis det g\u00e5r til \u00e5 erstatte kullkraft produsert i Europa. Denne skatteskjerpelsen er et stort paradoks. Det er d\u00e5rlig n\u00e6ringspolitikk, for en f\u00e5r investert mindre i distriktene, det er d\u00e5rlig distriktspolitikk, det er d\u00e5rlig energipolitikk. Det inneb\u00e6rer konkret rett og slett overf\u00f8ring av midler fra kommuner og fylkeskommuner til staten, og dermed er det ogs\u00e5 d\u00e5rlig kommunalpolitikk. Opprustning og utvidelse av vannkraftverk har i for lang tid blitt behandlet stykkevis og delt. Det er n\u00e5 p\u00e5 tide \u00e5 se dette viktige omr\u00e5det p\u00e5 en helhetlig m\u00e5te. Det b\u00f8r man gj\u00f8re gjennom \u00e5 legge fram en plan. Jeg noterer meg at saksordf\u00f8reren og flertallet mener at dette vil bli grundig behandlet i petroleums- og energimeldingen som kommer til h\u00f8sten. Det gleder jeg meg selvf\u00f8lgelig til \u00e5 se. Men man kan alts\u00e5 begynne med to enkle ting: Det ene er \u00e5 fjerne skatteskjerpelsen som denne regjeringen har innf\u00f8rt, og det andre er \u00e5 s\u00f8rge for at ogs\u00e5 opprustning og utvikling av store vannkraftanlegg blir inkludert i gr\u00f8nt sertifikat-ordningen, som vi alle venter i spenning p\u00e5. Det h\u00e5per jeg at den nye olje- og energiministeren som vi f\u00e5r i morgen, tar tak i umiddelbart. Men det fremmer jeg det forslaget som vi er medforslagsstiller til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Det stemmer at SV er i eit litt \u00abdodgy\u00bb selskap her, p\u00e5 same m\u00e5ten som Senterpartiet var i eit ganske \u00abdodgy\u00bb selskap n\u00e5r det gjaldt tiggeforbod. S\u00e5 det er mykje rart som g\u00e5r f\u00f8re seg i politikken, ogs\u00e5 fr\u00e5 Senterpartiets side. Vi veit ogs\u00e5 at det er delte meiningar i det partiet i denne saka. Representanten framstiller det som om det er ein automatikk i at n\u00e5r ein lov blir vedtatt, blir han gjennomf\u00f8rt. S\u00e5nn er det ikkje, og det synest eg er spesielt at senterpartirepresentanten ikkje ser. Det er ikkje SVs forslag vi behandlar i dag. SVs opphavlege forslag var at i opne b\u00e5tar \u2013 uavhengig av lengdemeter \u2013 der det er barn til stades, skal ogs\u00e5 alle dei andre som er i b\u00e5ten, bruke vest. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten er: Kvar kjem \u00e5tte meter fr\u00e5? Dette var jo berre ein illustrasjon fr\u00e5 gruppa om kvar det var mest prek\u00e6rt, men som lovvedtak \u2013 kvifor er ikkje alle opne b\u00e5tar med?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Da biskop Desmond Tutu ble kjent med noe av innholdet i Soria Moria-erkl\u00e6ringa, sa han f\u00f8lgende: Fantastisk at slike ting fremdeles kan skje. Med et r\u00f8d-gr\u00f8nt stortingsflertall og en r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering vil Norges stemme for styrking av FN, for konfliktl\u00f8sing heller enn bomber, for styrking av menneskerettigheter og for kampen mot fattigdom i verden bli tydeligere. Soria Moria-erkl\u00e6ringa sl\u00e5r fast at deltakelse i internasjonale operasjoner skal v\u00e6re forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat, og at Norges innsats skal vris til fordel for st\u00f8rre deltakelse i FN-operasjoner, med andre ord: mer norsk milit\u00e6rpersonell med bl\u00e5 FN-hjelmer. Denne klare forpliktelsen vil bety noe for utviklinga av internasjonale spilleregler og for styrking av FN som den eneste internasjonale instansen som kan legitimere bruken av makt n\u00e5r maktbruk trengs. Det er i norsk interesse og i verdens interesse at vi har en FN-ledet verdensorden og ikke en situasjon der nasjoner kan ta seg til rette p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det er i v\u00e5r og i verdens interesse at kampen for en tryggere verden og mot terror skjer innenfor rammene av menneskerettighetene. N\u00e5 mer enn noensinne trengs alternativer til milit\u00e6r innsats, alternative m\u00e5ter \u00e5 fremme, koordinere og sikre kvaliteten p\u00e5 fredsbygging og konfliktforebygging p\u00e5. Mer enn noen gang trengs de kreftene som kjemper mot spredning av atomv\u00e5pen og for nedrustning. Jeg skal gi den rosen til den forrige regjeringa og dav\u00e6rende utenriksminister at Norges engasjement p\u00e5 dette omr\u00e5det har v\u00e6rt klart. Norge har v\u00e6rt og skal v\u00e6re en p\u00e5driver for et bredest mulig og mest mulig forpliktende ikkesprednings- og nedrustningsarbeid. Spredning av kjernefysiske v\u00e5pen er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det er derfor viktig at Norge fortsetter samarbeidet i 7-landsgruppa for \u00e5 komme videre i oppf\u00f8lginga av tilsynskonferansen i 2000, og enda viktigere blir det n\u00e5r vi vet at verken tilsynskonferansen i 2005 eller FN-toppm\u00f8tet i september i h\u00f8st klarte \u00e5 bli enige om nye tiltak for \u00e5 m\u00f8te trusselen om spredning av kjernefysiske v\u00e5pen. Jeg er veldig glad for at det er en samstemmig komite som mener at Regjeringa m\u00e5 arbeide for at NATO-landene skal g\u00e5 foran n\u00e5r det gjelder bekjempelse av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. NATO m\u00e5 kontinuerlig vurdere sin egen v\u00e5penstrategi for \u00e5 redusere atomv\u00e5penets rolle i internasjonal politikk. \u00abEn fullstendig avskaffelse av atomv\u00e5pen er et m\u00e5l som det m\u00e5 arbeides for\u00bb, sier en enstemmig komite. Norge har v\u00e6rt og skal v\u00e6re en p\u00e5driver for \u00e5 utvikle et internasjonalt instrument for \u00e5 bekjempe ulovlig mekling av h\u00e5ndv\u00e5pen. Det er faktisk s\u00e5nn at det er h\u00e5ndv\u00e5pen som dreper og skader flest mennesker rundt omkring i verden. Ukontrollert spredning av h\u00e5ndv\u00e5pen i land med svakt politi og rettsvesen, h\u00f8y arbeidsledighet og stor fattigdom er en stor sikkerhetstrussel og en utviklingstrussel. N\u00e5r Norges stemme har v\u00e6rt s\u00e5 klar p\u00e5 dette omr\u00e5det, er det et paradoks at Bondevik-regjeringa raderte ut st\u00f8tten til fredsorganisasjonene her hjemme. Jeg mener det var ganske oppr\u00f8rende. Norges innsats som fredsnasjon er helt avhengig av at vi her hjemme har stor kompetanse p\u00e5 disse omr\u00e5dene, og at det skjer en \u00e5pen og opplysende debatt. Norge har et rikt mangfold av fredsorganisasjoner. Jeg er derfor glad for at det i dette budsjettet blir tilbakef\u00f8rt 2 mill. kr til disse, og jeg har notert meg at de \u00abgamle\u00bb regjeringspartiene ogs\u00e5 er tilfreds med det. Det var samarbeidet mellom UNIFEM \u2013 FNs utviklingsfond for kvinner \u2013 og de mange frivillige organisasjonene, og s\u00e6rlig kvinneorganisasjoner verden over, som gjorde at Sikkerhetsr\u00e5det vedtok den viktige resolusjon 1325 for fem \u00e5r siden. Denne resolusjonen beskriver den volden som holder kvinner nede i krig og i krisesituasjoner, og hvordan kvinners innsats m\u00e5 tas med ved fredsmekling og n\u00e5r nasjoner skal bygges opp igjen. En UNIFEM-rapport om kvinner, krig og fred er rystende lesning om bl.a. hvordan kvinners kropper blir krigsarenaer gjennom massevoldtekt og spredning av hiv/aids, og om hvordan s\u00e6rlig jenter mister muligheten til skolegang i krig og krisetider. Det er n\u00e5 viktig at resolusjon 1325 blir fulgt opp. Jeg er glad for at Regjeringa har forpliktet seg til at det skal utarbeides en handlingsplan p\u00e5 dette omr\u00e5det. F\u00f8rste skritt er 2 mill. kr mer til UNIFEM i dette budsjettet. Det er helt klart at tusen\u00e5rsm\u00e5lene aldri kan n\u00e5s dersom ikke krenkelser av kvinners menneskerettigheter opph\u00f8rer, og dersom kvinner ikke f\u00e5r mulighet til \u00e5 spille en rolle i konfliktl\u00f8sning rundt fredsforhandlingsbordene i overgang fra krig og krise til fred \u2013 i Sudan, p\u00e5 Haiti, i Kosovo, i Kongo. FN-midler til nettverksoppbygging blir n\u00e5 gitt til kvinnelige politikere p\u00e5 Haiti, i h\u00e5p om at det blir flere kvinner i parlamentet etter valget. Kvinner m\u00e5 delta i alle deler av beslutningsprosessene. Verdens kvinner b\u00e6rer fattigdommen p\u00e5 sine skuldre. 70 pst. av verdens fattige er kvinner. Den st\u00f8rste feminiseringen av fattigdom skjer p\u00e5 landsbygda i de fattigste landene. Derfor m\u00e5 alt utviklingsarbeid foreg\u00e5 med kvinnebriller p\u00e5, ikke bare for de kvinner som ikke har f\u00e5tt retten og muligheten til \u00e5 leve det livet de \u00f8nsker seg for seg og sine barn, men fordi kvinner er en ressurs for utviklinga av en bedre verden. Derfor m\u00e5 det alts\u00e5 satses p\u00e5 kvinnene. FNs utviklingsrapport fra 1995 sa tydelig fra om at den sikreste m\u00e5ten \u00e5 investere i \u00f8konomisk og sosial utvikling p\u00e5, er \u00e5 styrke kvinners \u00f8konomiske og sosiale posisjon \u2013 gi kvinner gjennom nettverksbygging mulighet til \u00e5 organisere seg, til \u00e5 delta og til \u00e5 p\u00e5virke. Kvinners reproduktive helse henger n\u00f8ye sammen med kvinners tilgang til makt og ressurser. Derfor vil det nye flertallet v\u00e6re tydelig p\u00e5 at en styrking av kvinners reproduktive helse og rettigheter vil v\u00e6re viktig i et utviklingsperspektiv og i arbeidet mot spredning av hiv/aids. I tilleggsproposisjonen signaliserer Regjeringa at milj\u00f8 skal v\u00e6re et satsingsomr\u00e5de innenfor utviklingsarbeidet. If\u00f8lge FN vil vi f\u00e5 mange flere millioner klimaflyktninger dersom det ikke gj\u00f8res noe for \u00e5 m\u00f8te klima- og milj\u00f8\u00f8deleggelsene. Derfor er det viktig \u00e5 satse p\u00e5 milj\u00f8et i bistandsarbeidet. Men det er vel s\u00e5 viktig at FNs klimakonferanse som m\u00f8tes i Montreal, kommer ut med noen resultater. \u00c5rets vinner av Sofie-prisen, Sheila Watt-Cloutier, skal delta p\u00e5 denne konferansen. Hun har varslet at hun vil kreve at det settes i verk tiltak for \u00e5 stoppe klima\u00f8deleggelsene av hensyn til menneskerettighetene. Jeg er veldig glad for at v\u00e5r milj\u00f8vernminister sier at dette er en solidaritetskamp som vil f\u00e5 Norges st\u00f8tte. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringa har allerede vist vilje til st\u00f8rre \u00e5penhet rundt WTO-forhandlingene. En rettferdig WTO-avtale vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for om vi skal kunne l\u00f8se fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de globalt og nasjonalt. Men f\u00f8rst og fremst vil utfallet av WTO-forhandlingene v\u00e6re avgj\u00f8rende for om store deler av verdens befolkning skal kunne ha den samme mulighet som rike land har hatt, til \u00e5 l\u00f8fte seg sj\u00f8l ut av fattigdom og marginalisering. Ikke ett eneste land har maktet \u00e5 utvikle rettferdighet og demokrati for de store befolkningsgruppene uten \u00e5 ha hatt mulighet til \u00e5 beskytte egne interesser og ressurser. Verdenshandelen trenger spilleregler som kan t\u00f8yle gr\u00e5dige markedskrefter og basere seg p\u00e5 interessene til vanlige folk, til de fattigste og til milj\u00f8et. Til slutt vil jeg uttrykke glede over at den nye utenriksministeren skj\u00f8nner hvor viktig den utenrikskulturelle satsinga er. Den er viktig, ikke bare fordi den skal profilere Norge ute i verden, men ogs\u00e5 fordi den er viktig for utvikling av kunst- og kulturlivet og for det som skal skje her hjemme. Ved \u00e5 f\u00e5 til en st\u00f8rre utveksling, mer av norsk kunst og kultur ut i verden og mer av verdens kunst og kultur tilbake hit, kan vi f\u00e5 til en utvikling av norsk kunst- og kulturliv, men da er det viktig at vi til neste \u00e5r, i Ibsen-\u00e5ret, ogs\u00e5 er opptatt av \u00e5 formidle den moderne kunsten utad, og at vi f\u00e5r til et st\u00f8rre samarbeid mellom Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Det har vore ein del kritikk mot forslaget fr\u00e5 SV om republikk, s\u00e5 no har vi forbetra det. No er det h\u00e5p om republikk i Noreg. P\u00e5 vegner av representantane Truls Wickholm, Eirin Sund, Marianne Marthinsen, Jette F. Christensen, Snorre Serigstad Valen og meg sj\u00f8lv vil eg setja fram eit forslag om endringar i Grunnlova \u00a7 1 om innf\u00f8ring av republikk som styreform i Noreg. P\u00e5 vegner av representantane Akhtar Chaudhry, Marit Nybakk, Jette F. Christensen og meg sj\u00f8lv vil eg setja fram eit grunnlovsforslag om forbod mot produksjon, introduksjon, utplassering og bruk av atomv\u00e5pen i Noreg. P\u00e5 vegner av representanten Rannveig Kvifte Andresen og meg sj\u00f8lv vil eg setja fram eit forslag om endringar i Grunnlova \u00a7\u00a7 2, 4 og 16 om endeleg avskaffing av statskyrkja. P\u00e5 vegner av representantane Jette F. Christensen, Marit Nybakk og meg sj\u00f8lv vil eg setja fram eit grunnlovsforslag om at Stortinget skal ha kortere ferie \u2013 alts\u00e5 skal tre saman tidlegare. P\u00e5 vegner av meg sj\u00f8lv vil eg setja fram eit grunnlovsforslag om utviding av tidsfristen for \u00e5 foresl\u00e5 endringar av Grunnlova. S\u00e5 er det to grunnlovsforslag, og no er vi s\u00e5 heldige at vi f\u00e5r Grunnlova p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk. Eg vil setja fram eit grunnlovsforslag om 16-\u00e5rs stemmerett og eit grunnlovsforslag om meir openheit om norsk deltaking i krig i utlandet. P\u00e5 vegner av representantane Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Per Olaf Lundteigen og meg sj\u00f8lv vil eg setja fram eit forslag om endringar i Grunnlova \u00a7 97 om unntak fr\u00e5 tilbakeverkingsforbodet for handlingar som var straffbare etter folkeretten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-09-28"}
+{"label": "0", "text": "Det var jo ikke et hyggelig svar. Det var dessverre det jeg regnet med. Etter mitt syn er delingen forsvarlig. Jeg mener ogs\u00e5 at det her har v\u00e6rt en d\u00e5rlig saksbehandling, bl.a. p\u00e5 grunn av at avgj\u00f8relsen i det lokale landbrukskontoret er basert p\u00e5 antakelser, som f.eks. det at barnebarnet skal overta og drive g\u00e5rden. Det er det ikke grunnlag for \u00e5 hevde. Barnebarnet er flyttet fra omr\u00e5det, og har ikke gitt inntrykk av \u00e5 \u00f8nske \u00e5 drive videre. Man b\u00f8r ogs\u00e5 i denne saken ta menneskelige hensyn. Det er jo en total brist i logikken n\u00e5r man fradeler tre hyttetomter like i n\u00e6rheten. Det er ogs\u00e5 slik at eieren av dette huset kan rive huset n\u00e5r han m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 gj\u00f8re det. Det betyr at man da ikke har to k\u00e5rboliger, og man b\u00f8r ogs\u00e5 legge vekt p\u00e5 det. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir da: Er det slik at ministeren ikke \u00f8nsker \u00e5 ta de menneskelige hensyn som er i denne saken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Trygghet er et velferdsgode. Trygghet er en forutsetning for et fungerende demokrati. Det er ogs\u00e5 basis for den personlige og menneskelige utviklingen. Det er en prioritert oppgave for SV og Regjeringen \u00e5 gj\u00f8re samfunnet trygt. Trygghet skapes med forebyggende arbeid, sterk politikraft og rehabilitering. Trygghet handler om gode oppvekstvilk\u00e5r \u2013 om \u00e5 gi alle barn og unge mulighet til \u00e5 delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes \u00f8konomiske og sosiale situasjon. For \u00e5 skape trygghet i samfunnet m\u00e5 vi begynne tidlig. Trygghet begynner i et menneskets f\u00f8rste leve\u00e5r. Vi i SV er stolte over at vi har gjennomf\u00f8rt tidenes forebyggende reform: full barnehagedekning. Lovfestet rett til barnehageplass til en overkommelig pris er p\u00e5 plass. I bydeler med en st\u00f8rre andel barn med minoritetsbakgrunn er tilbudet for fire- og fem\u00e5ringene ytterligere forsterket. Prisen her er noen f\u00e5 hundre kroner pr. m\u00e5ned. Barn som mestrer hverdagen, som mestrer spr\u00e5ket og som er trygge i sine sosiale omgivelser, har bedre forutsetninger for \u00e5 trives og lykkes i skolen. Disse barna vil st\u00e5 bedre rustet til \u00e5 gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende skole, som igjen er et godt bidrag til at mennesker stiller bedre i livet og i samfunnet. Husk at 83,7 pst. av innsatte under 25 \u00e5r ikke har fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende skole. Fire av ti innsatte har ungdomsskolen som lengste fullf\u00f8rte utdanning. SV er igjen stolt over at denne regjeringen har innf\u00f8rt gratis l\u00e6remidler i den videreg\u00e5ende skolen. Dette er v\u00e5r type skattelettelse. Det er viktig for SV \u00e5 s\u00f8rge for at alle barn i Norge skal ha mulighet til \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende skole, uavhengig av foreldrenes \u00f8konomi. Igjen er det \u00e5 gi mennesker utdanning det beste forebyggende tiltak. Det skaper trygghet for enkeltindivider og samfunnet. I l\u00f8pet av de siste fire \u00e5rene SV har regjert sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er kommune\u00f8konomien styrket. Fra og med 2006 til 2010 er det en realvekst i kommunenes samlede inntekter p\u00e5 om lag 41 milliarder kr \u2013 det er store penger. Med 41 milliarder kr skapes det uendelig mye velferd \u2013 og trygghet. For \u00e5 konkludere: Trygge barn skaper et trygt samfunn. S\u00e5 har vi virkelig styrket politiet. Politiet er viktig b\u00e5de n\u00e5r det gjelder forebygging av kriminalitet og selvf\u00f8lgelig n\u00e5r det gjelder etterforskning. SV er helt klar p\u00e5 at politiets tilstedev\u00e6relse \u2013 alts\u00e5 synlig politi \u2013 forebygger kriminalitet. SV er meget opptatt av ofrene. Det er av stor betydning for ofrene at saken etterforskes raskt og gjerningspersonen f\u00e5r sin straff. Derfor er SV meget forn\u00f8yd med at politietaten har f\u00e5tt tidenes st\u00f8rste budsjett\u00f8kning. I l\u00f8pet av de siste fire \u00e5rene har vi utdannet rekordmange politifolk, over 600 flere enn under Bondevik II. Opptaket i 2010 vil v\u00e6re p\u00e5 720 studenter. Vi \u00f8ker politiets budsjett med hele 1,3 milliarder kr. Politiet har f\u00e5tt 460 sivile stillinger i \u00e5r. Dette videref\u00f8res. Det er et tall som opposisjonen ikke kunne dr\u00f8mme om engang. H\u00f8yre foreslo 160 sivile stillinger. Vi har gitt politiet riktig og n\u00f8dvendig verkt\u00f8y i form av DNA-registeret. Vi har gjort det gratis for lokale politikamre \u00e5 bruke det. Jeg bes\u00f8kte Stavanger-politiet forleden. De lovpriser DNA-reformen. De mener at dette er et flott verkt\u00f8y for \u00e5 ta gjerningspersoner. Det gj\u00f8r arbeidet lettere og raskere. Ikke minst er dette viktig i voldtektssaker. N\u00e5r vi bruker ualminnelig mange penger fra fellesskapet, forventer vi at politiet leverer. Det forventes at de er synlige, effektive og til stede. Forebygging handler ogs\u00e5 om \u00e5 forhindre at innsatte i norske fengsler beg\u00e5r ny kriminalitet. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 styrke kriminalomsorgen med om lag 270 mill. kr i 2010. I de kommende \u00e5rene vil vi satse enda mer p\u00e5 innholdet i soningen slik at de innsatte f\u00e5r en helhetlig oppf\u00f8lging b\u00e5de under og etter soningen. Dette handler bl.a. om \u00e5 oppfylle tilbakef\u00f8ringsgarantien, som skal sikre behandling for rusavhengige, mulighet for utdanning, \u00f8konomisk r\u00e5dgivning, bistand ved gjeldsproblemer og bosetting og arbeid etter l\u00f8slatelse. I l\u00f8pet av v\u00e5r tid har vi f\u00e5tt p\u00e5 plass et utdanningstilbud i alle fengsler, som vi n\u00e5 skal videreutvikle. Bibliotektilbudet er p\u00e5 plass. Mer enn halvparten av de innsatte har et rusproblem. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass behandlingstilbud. Rusmestringstilbud finnes i ni fengsler i dag, og i 2010 skal to rusmestringsenheter til p\u00e5 plass. Dette vil fortsette videre. Vi har nesten avskaffet soningsk\u00f8ene. N\u00e5 jobber vi med \u00e5 \u00f8ke kvaliteten. Vi tar n\u00e5 fatt p\u00e5 framtiden. Visjoner satt fram i St.meld. nr. 37 for 2007\u20132008 \u2013 Straff som virker \u2013 skal realiseres. Dette viser at vi har styrket hele kjeden: det forebyggende, det etterforskende og det rehabiliterende. Mye av trygghet og forebygging koster penger. Og slik jeg har gjort rede for, har vi brukt store penger p\u00e5 det, men ikke alt er avhengig av penger. Det er mye \u2013 veldig mye \u2013 som er avhengig av holdninger og engasjement, og det er helt gratis. Ta voldtektsb\u00f8lgen i Stavanger: Jeg mener at det koster ingenting at menn tar ansvar og bryr seg. Det koster ingenting at menn snakker med andre menn om at vold mot kvinner er uakseptabelt. Det koster ingenting \u00e5 stille opp for en venninne som er beruset, vise omsorg, passe p\u00e5 og sikre at man kommer trygt hjem. Det koster ingenting \u2013 faktisk mindre \u2013 \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 ta den siste halvliteren, den siste som gj\u00f8r at d\u00f8mmekraften svekkes. Man blir et problem for seg selv, og risikoen for at man blir involvert i en u\u00f8nsket voldsepisode, \u00f8ker. Vi g\u00e5r n\u00e5 mot jul. Ferien og tilgang til rus vil gj\u00f8re livet vanskeligere for mange, s\u00e6rlig barn og kvinner. Det koster lite \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 drikke alkohol \u2013 i alle fall mer enn det man t\u00e5ler. Det koster ingenting \u00e5 p\u00e5se at din venn eller din nabo ikke drikker seg full. Det koster ingenting \u00e5 melde fra til hjelpeapparatet om at et barn eller en kvinne trenger hjelp i disse dager. Det koster lite \u00e5 bry seg og vise gode holdninger. Regjeringen har tatt grep. Det er fremmet et forslag om \u00e5 innskrenke skjenketiden med \u00e9n time. Jeg forventer at de som roper h\u00f8yest for politiet, st\u00f8tter dette forslaget. Det koster ingenting. Faktisk vil politiet spare masse ressurser som de kan bruke p\u00e5 \u00e5 levere trygghet. Ett av partiene som har ropt h\u00f8yest om \u00f8kte bevilgninger til politiet, er Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet snakker ofte om at de vil bekjempe \u00f8konomisk kriminalitet og at de \u00f8nsker mer penger til politiet. Det er et tankekors at det samme partiet som roper om bemanningskrise i politiet, f\u00f8rer en politikk som gj\u00f8r at behovet for politi \u00f8ker. De foresl\u00e5r samtidig kraftige kutt i de etatene som jobber med \u00e5 avdekke den \u00f8konomiske og organiserte kriminaliteten, og som samarbeider tett med politiet i denne type saker. Til slutt vil jeg trekke fram Regjeringens satsing p\u00e5 barnehus. Sosialistisk Venstreparti er veldig glad for at vi n\u00e5 har seks barnehus i landet. Det er f\u00f8rst og fremst organisasjonen Redd Barna som skal ha \u00e6ren for at barnehusene n\u00e5 etableres. Organisasjonen har hatt et langvarig og sterkt engasjement for \u00e5 sikre barns rettssikkerhet, og de lanserte barnehus ganske tidlig. Ideen ble fulgt opp av SV, og i dag har vi barnehus i Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Troms\u00f8 og Oslo, og i 2010 er det planlagt \u00e5 etablere et barnehus i Stavanger. \u00c5lesund vil v\u00e6re neste by hvor det er aktuelt \u00e5 etablere barnehus. De siste 15 sekundene vil jeg bruke p\u00e5 justisministeren. Det er rett og rimelig \u00e5 rose denne justisministeren, som virkelig har satt vold mot barn og kvinner og vold i n\u00e6re relasjoner p\u00e5 dagsordenen. Som jeg sa \u2013 det koster ingenting, men det er veldig viktig at politikerne og andre g\u00e5r foran og setter ord p\u00e5 det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Det er et stort etterslep n\u00e5r det gjelder vedlikehold i Kommune-Norge. Det er samlet sett i milliardklassen p\u00e5 mange kommunale bygninger. Det er store verdier som st\u00e5r og forfaller og r\u00e5tner p\u00e5 rot. Med Senterpartiet og Regjeringens budsjett er ikke rentekompensasjonsordningen videref\u00f8rt, med de konsekvenser det har for vedlikeholdet av skolebygninger og kirkebygg. Senterpartiet har v\u00e6rt opptatt av dette tidligere. Representanten Enger kom ikke inn p\u00e5 dette i sitt budsjettinnlegg. Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva er det som gj\u00f8r at Senterpartiet ikke vil prioritere denne gode ordningen for \u00e5 unng\u00e5 at store verdier st\u00e5r og forfaller i Kommune-Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg hadde store forventninger til dette svaret, for jeg er ikke i tvil om statsr\u00e5dens engasjement for menneskerettigheter i Tyrkia og for Akin Birdal spesielt. Jeg deler ogs\u00e5 det synet at spesielt Akin Birdal er et viktig symbol for alle dem som kjemper for menneskerettigheter i Tyrkia, og ogs\u00e5 for det kurdiske folks rettigheter. Men s\u00e5 er det de samme myndighetene som gir uttrykk for at de st\u00f8tter Akin Birdal, som opprettholder de lovene som gj\u00f8r det mulig \u00e5 bure inn Birdal og andre menneskerettighetsforkjempere. Akin Birdal ble d\u00f8mt for rasehat fordi han hadde brukt uttrykket \u00abdet kurdiske folket\u00bb. Det viser at man har regler som gj\u00f8r det mulig \u00e5 bure inn folk. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil statsr\u00e5den st\u00f8tte kampanjer som vil hindre at Akin Birdal g\u00e5r i fengsel, og at det blir tatt opp 18 nye saker mot ham?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har selvsagt merket meg dette klare \u00f8nsket og klare f\u00f8ringer fra Stortingets side. Det er ogs\u00e5 et tema som har v\u00e6rt oppe i tidligere debatter i forbindelse med redegj\u00f8relser vi har hatt om utviklingspolitikken. N\u00e5r det ikke har skjedd nok p\u00e5 det omr\u00e5det til n\u00e5, skyldes det at det ikke er noen enkel sak \u00e5 lage en budsjettstruktur som f\u00e5r dette til. Men med den klare f\u00f8ringen som er gitt her, skal vi selvsagt komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan vi kan forbedre budsjettstrukturen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Det er et svar det er helt umulig \u00e5 gi. Det er fordi utlendingsforvaltningen behandler enkeltsaker, og det betyr at det nye regelverket vil f\u00e5 anvendelse p\u00e5 enkeltsaker. Men det er ingen tvil om hva som er intensjonen med dette nye regelverket og avtalen mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene. Derfor er vi ogs\u00e5 enige om at dette regelverket skal evalueres etter ett \u00e5r, for \u00e5 se om den intensjonen er fulgt opp eller ikke. N\u00e5r representanten Greni sier at engangsl\u00f8sningen eller den forrige l\u00f8sningen eller den midlertidige l\u00f8sningen, som hun kalte det, ikke har fungert etter hensikten, er jeg litt usikker p\u00e5 hva representanten mener med det, for det mener jeg bestemt at den har gjort. Dette har v\u00e6rt et arbeid som har p\u00e5g\u00e5tt i lang tid. Det f\u00f8rste og viktigste var \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass engangsl\u00f8sningen. Den tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2014, og s\u00e5 har vi f\u00e5tt en ny forskrift om lengev\u00e6rende barn, som skal v\u00e6re den varige l\u00f8sningen, og som tr\u00e5dte i kraft i g\u00e5r. S\u00e5 jeg er litt usikker p\u00e5 hva representanten viser til n\u00e5r hun sier at det er en eller annen l\u00f8sning som ikke har fungert.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Form\u00e5let med introduksjonsloven er \u00e5 styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, og etter hvert \u00e5 styrke deres mulighet til \u00f8konomisk selvstendighet. Introduksjonsloven inneholder to ordninger: introduksjonsordningen, som er kvalifisering p\u00e5 heltid, og oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap. Regjeringen fremmer n\u00e5 flere forslag for \u00e5 bedre m\u00e5loppn\u00e5elsen, Vi foresl\u00e5r: en mindre utvidelse av m\u00e5lgruppen for introduksjonsprogrammet \u00e5 utvide retten og plikten til oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap fra 300 til 600 timer \u00e5 innf\u00f8re obligatoriske, avsluttende pr\u00f8ver i norsk og samfunnskunnskap, og \u00e5 innf\u00f8re kommunal internkontroll og fylkesmannstilsyn med ordningene i introduksjonsloven Obligatoriske pr\u00f8ver understreker samfunnets forventning om at innvandrere skal l\u00e6re norsk, og at norskkunnskaper er en viktig forutsetning for deltakelse. Innf\u00f8ring av obligatoriske pr\u00f8ver i norsk og samfunnskunnskap vil i tillegg tydeliggj\u00f8re det ansvaret kommunene har for \u00e5 gi oppl\u00e6ring av h\u00f8y kvalitet. Den nye avsluttende pr\u00f8ven i samfunnskunnskap skal bidra til at oppl\u00e6ringen i samfunnskunnskap blir prioritert b\u00e5de av den enkelte og av kommunen. Obligatoriske pr\u00f8ver i norsk og samfunnskunnskap vil ivareta den enkeltes og samfunnets behov for \u00e5 f\u00e5 dokumentert resultatene etter gjennomf\u00f8rt oppl\u00e6ring. Obligatoriske pr\u00f8ver vil bare gjelde dem som er omfattet av b\u00e5de rett og plikt til oppl\u00e6ring etter introduksjonsloven. Ikke best\u00e5tt pr\u00f8ve eller \u00e5 unnlate \u00e5 g\u00e5 opp til pr\u00f8ve vil kunne p\u00e5virke mulighetene p\u00e5 arbeidsmarkedet, siden den enkelte da ikke vil kunne dokumentere hva han eller hun har l\u00e6rt, eller om vedkommende har d\u00e5rlige resultater. M\u00e5let er at pr\u00f8vene og pr\u00f8vebeviset skal bli s\u00e5 godt kjent og f\u00e5 s\u00e5 h\u00f8y status i samfunnet at det blir viktig for den enkelte b\u00e5de \u00e5 g\u00e5 opp til og \u00e5 best\u00e5 pr\u00f8vene. Flere evalueringer har tatt opp at dagens minstetimetall p\u00e5 300 timer er for lavt, og at de f\u00e6rreste har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i norsk p\u00e5 s\u00e5 f\u00e5 timer. Oppl\u00e6ringen m\u00e5 v\u00e6re av et slikt omfang at den enkelte har mulighet til \u00e5 tilegne seg grunnleggende ferdigheter b\u00e5de i norsk spr\u00e5k og om norske samfunnsforhold. Regjeringen foresl\u00e5r derfor at dette minstetimetallet \u00f8kes til 600 timer for dem som omfattes av rett og plikt til oppl\u00e6ring i norsk og samfunnskunnskap. Rett og plikt i oppl\u00e6ringen skal alts\u00e5 omfatte 550 timer norskoppl\u00e6ring og 50 timer oppl\u00e6ring i samfunnskunnskap p\u00e5 et spr\u00e5k innvandreren forst\u00e5r. Fortsatt vil de som har behov for det, kunne f\u00e5 ytterligere 2 400 timer oppl\u00e6ring, alts\u00e5 vil det fortsatt v\u00e6re et \u00f8vre tak p\u00e5 3 000 timer. Jeg er veldig opptatt av at introduksjonsloven gjennomf\u00f8res s\u00e5 godt som mulig i kommunene. M\u00e5let med endringene som foresl\u00e5s i dag, er \u00e5 fremme kompetanseoppbygging for nyankomne innvandrere. Dette skal bidra til at flere kommer i arbeid og blir \u00f8konomisk selvstendige. Bedre kvalitet i oppl\u00e6ringen er ogs\u00e5 grunnen til at jeg foresl\u00e5r kommunal internkontroll og fylkesmannstilsyn. Vi ser at det i enkelte tilfeller er for stor variasjon mellom tilbudene som gis i ulike deler av landet, og nettopp fordi dette er et hensyn av s\u00e5 stor betydning for v\u00e5rt samfunns utvikling, trenger vi ogs\u00e5 en st\u00f8rre grad av tilsyn og kontroll med hvordan ordningene i introduksjonsloven gjennomf\u00f8res og f\u00f8lges opp rundt om i landet. Gode resultater er ikke bare i den enkeltes interesse. Gode resultater vil ogs\u00e5 for kommunenes del bety \u00f8kt arbeidsdeltagelse, \u00f8kte skatteinntekter og reduserte kommunale ytelser. Det har v\u00e6rt sagt mye pent om introduksjonsloven til n\u00e5 i debatten, og det mener jeg det er gode grunner for. S\u00e5 oppst\u00e5r det alltid diskusjoner om historisk eierskap. Jeg mener at alle som har bidratt til at vi har f\u00e5tt dette lovverket p\u00e5 plass, fortjener honn\u00f8r. Det var et enstemmig storting som sto bak innf\u00f8ringen av loven i 2003. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re et enstemmig storting som st\u00e5r bak disse viktige utvidelsene av rettighetene og pliktene som nyankomne f\u00e5r i dag. Det er jeg veldig glad for. Det betyr ogs\u00e5 at det er tilslutning til en helt avgj\u00f8rende del av regjeringens integreringsstrategi med vekt p\u00e5 arbeid, spr\u00e5k og likestilling. God norskoppl\u00e6ring og god samfunnsoppl\u00e6ring er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 n\u00e5 det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Utviklingen i barnevernet er sv\u00e6rt urovekkende, og Fremskrittspartiet er redd for at veldig mange av de oppslagene som har kommet fram i media, bare er toppen av et isfjell. Flere medieoppslag har i den senere tid vist hvor brutal og omsorgsl\u00f8s norsk barnevernstjeneste kan v\u00e6re. Det er urovekkende at barnevernet, som skal ta vare p\u00e5 barn, er en av de mest uregulerte velferdssektorene i Norge. Vi ser ogs\u00e5 at useri\u00f8se tilbydere og d\u00e5rlige tjenester har f\u00e5tt lov til \u00e5 prege norsk barnevern altfor lenge. Fremskrittspartiet mener at vi m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et fritt og uavhengig barnevernstilsyn som kan sl\u00e5 ned p\u00e5 useri\u00f8se akt\u00f8rer og d\u00e5rlig omsorg. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir om han ser den bekymringen som Fremskrittspartiet ser. Vil statsr\u00e5den p\u00e5se at vi f\u00e5r p\u00e5 plass et fritt og uavhengig barnevernstilsyn i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille olje- og energiministeren et sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er krig i Midt\u00f8sten. En av konsekvensene av denne krigen er at oljeprisen stiger. Oljeprisen er i dag over 26 dollar pr. fat, og det betyr at pengene renner inn i den norske statskasse i stadig st\u00f8rre flommer. De norske bidragene til de palestinske omr\u00e5dene er anslagsvis 100\u00a0mill.\u00a0kr pr. \u00e5r, opplyste Jan Petersen SVs stortingsgruppe for noen tid tilbake. Merfortjenesten p\u00e5 grunn av den h\u00f8ye oljeprisen er anslagsvis 100\u00a0mill.\u00a0kr pr. dag for den norske statskasse. Det er klart at hovedansvaret for \u00e5 gjenoppbygge de palestinske omr\u00e5dene m\u00e5 hvile p\u00e5 Israel \u2013 det er Israel som n\u00e5 systematisk driver og smadrer infrastruktur \u2013 men samtidig hviler det et spesielt ansvar ogs\u00e5 p\u00e5 Norge og andre land for \u00e5 hjelpe til med gjenoppbyggingen i Palestina. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til olje- og energiministeren er da: Vil Norge ogs\u00e5 som leder av giverlandsgruppen ta et initiativ til at en del av den merfortjenesten Norge n\u00e5 f\u00e5r, brukes til \u00e5 bygge opp igjen infrastruktur som smadres av den israelske milit\u00e6rmakten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-10"}
+{"label": "1", "text": "Tollvernet er et av de viktigste virkemidlene i norsk landbrukspolitikk. Det at et land har en egen politikk for matproduksjon, er utrolig viktig av flere grunner. Det aller viktigste er at vi produserer mat som vi kan levere til egen befolkning. Norge er i dag ca. 50 pst. sj\u00f8lforsynt med mat, og det b\u00f8r v\u00e6re et minimum. Det er ikke s\u00e5 mange \u00e5r siden vi holdt p\u00e5 \u00e5 stenge grensene p\u00e5 grunn av munn- og klovsyke og kugalskap rundt i Europa. Da var det like f\u00f8r man stengte grensene til Norge. Det betyr at vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha en matproduksjon i Norge, slik at vi kan v\u00e6re forsynt med mat. Det krever at vi har et tollvern, slik at vi faktisk har mulighet til \u00e5 produsere mat med det kostnadsniv\u00e5et som er i Norge i dag. For det andre er det viktig i forhold til bosetting at vi har et landbruk, fordi det er en b\u00e6rebjelke i sv\u00e6rt mange norske kommuner. Derfor m\u00e5 vi ha et importvern, slik at vi kan produsere mat i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Noen ganger m\u00e5 man t\u00f8rre \u00e5 ta klare politiske valg og t\u00f8rre \u00e5 gj\u00f8re sterkere prioriteringer innenfor strafferetten. Vi har f\u00e5tt h\u00f8re at det st\u00e5r pedofile i k\u00f8 som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 behandling, men som ikke f\u00e5r det. Vi vet ogs\u00e5 at behandling av denne typen lidelser tar sv\u00e6rt lang tid, opptil fire\u2013fem \u00e5r f\u00f8r man er sikker p\u00e5 at dette kan ha v\u00e6rt til noen form for hjelp for den pedofile. Vil statsr\u00e5den bidra til store budsjett\u00f8kninger p\u00e5 dette omr\u00e5det, slik at alle de som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 slik behandling, skal f\u00e5 det s\u00e5 raskt som de ber om det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg tolker det som statsr\u00e5den sier, slik at det ikke ligger noe mer formelt i Kyoto-avtalen som hindrer oss fra eventuelt \u00e5 f\u00f8lge opp resten av v\u00e5re forpliktelser gjennom tiltak i utlandet, det v\u00e6re seg kvotekj\u00f8p eller direkte investeringer, men at det er Regjeringens \u00f8nske om \u00e5 framst\u00e5 som en p\u00e5driver, som gj\u00f8r at man gjerne \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re mer i Norge enn det man ellers ville ha trengt \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5r man ser p\u00e5 den politikken Regjeringen rent praktisk har f\u00f8rt s\u00e5 langt, at man skal gjennomf\u00f8re rensing p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 til en pris p\u00e5 5 milliarder kr, med driftskostnader p\u00e5 350 mill. kr i \u00e5ret, som blir et CO2-tiltak p\u00e5 minimum 700 kr pr. tonn, s\u00e5 m\u00e5 man jo stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det da ikke finnes mange andre og langt bedre m\u00e5ter \u00e5 oppfylle Kyoto-forpliktelsene p\u00e5 enn \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8. Hva slags kost\u2013nytte-vurderinger ble det foretatt fra Regjeringens side f\u00f8r man vedtok at K\u00e5rst\u00f8 skulle v\u00e6re det satsingsprosjektet som man skulle bruke mest penger p\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-01-10"}
+{"label": "1", "text": "Ja, det er riktig som Jens Stoltenberg sier, at vi er to forskjellige partier, med ulik politikk og ulike prioriteringer. Og jeg ville vel kanskje lagt til et omr\u00e5de til der det er ganske stor forskjell mellom Arbeiderpartiet og SV, og det er i milj\u00f8politikken og energipolitikken. Men hvis vi skal f\u00e5 til et samarbeid \u2013 SV har jo gjort den erkjennelsen for en stund siden at vi kan gj\u00f8re gode valg, men vi f\u00e5r neppe over 50\u00a0pst. \u2013 for \u00e5 ha innflytelse i norsk politikk, m\u00e5 vi forhandle med andre partier. Vi syntes det var et klart framskritt da Arbeiderpartiet prioriterte barnehager framfor \u00e5 avskaffe investeringsavgiften fra 1.\u00a0april, f.eks. Da har man jo gjort klare valg som g\u00e5r i retning av v\u00e5re politiske valg. S\u00e5 selv om dere f\u00e5r kjeft fra andre for det, kan dere f\u00e5 litt ros fra SV for den prioriteringen. Hva er s\u00e5 den store utfordringen for Arbeiderpartiet, for SV, for venstresida, for \u00e5 klare \u00e5 skape et velferdssamfunn som har bred tilslutning fra folk flest? Det er \u00e5 klare \u00e5 lage kollektive l\u00f8sninger for individualister. Og hvis vi skal klare \u00e5 effektivisere offentlig sektor, er utgangspunktet for det at den offentlige sektors st\u00f8rste verdier er de som jobber der. Derfor m\u00e5 man fornye offentlig sektor med dem p\u00e5 lag. I SV har vi diskutert dette ganske mye, og etter min og SVs overbevisning er den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 til fornyelse i offentlig sektor p\u00e5 \u00e5 delegere makt og myndighet. Det finnes mye kompetanse og mange kloke hoder rundt omkring \u2013 p\u00e5 den enkelte skole, i den enkelte barnehage, i den enkelte kommune. Det er der fornyelsen i praksis faktisk kommer til \u00e5 skje. Det har v\u00e6rt en lang prosess hos oss. Jeg har v\u00e6rt verdensmester i \u00f8remerking, f.eks. Jeg tror mye mer av midlene m\u00e5 nedover og kunne behandles der. Det samme gjelder f.eks. skolesektoren. Man har et system n\u00e5 i skolesektoren. Hvis man skal ha ut ekstra ressurser til en klasse, m\u00e5 man finne (presidenten klubber) elever i den klassen som trenger spesialundervisning, og milliarder av kroner g\u00e5r den veien. Det betyr at man (presidenten klubber igjen) m\u00e5 lete etter problemer for \u00e5 f\u00e5 penger. Man kunne ha tenkt seg det omvendt: \u00e5 innf\u00f8re ulike (presidenten klubber igjen) former for bonus for dem som driver bra, slik som SV har foresl\u00e5tt. Takk, president!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-10-25"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rste skuledag er spesiell. Bursdagar, feriar og forelskingar kjem og g\u00e5r, men det finst berre \u00e9in f\u00f8rste skuledag. Mange barn hugsar den, eg hugsar den, foreldre hugsar den gjerne end\u00e5 betre enn vi som har opplevd den. Fr\u00e5 og med denne dagen og eit ti\u00e5r framover skal mykje skje i og rundt skulen. Og der \u2013 i klasserommet \u2013 sit ulike, unge menneske samla med sv\u00e6rt forskjellig bakgrunn, sv\u00e6rt forskjellige f\u00f8resetnader, med sv\u00e6rt forskjellige evner og talent. Det er denne situasjonen som m\u00e5 vere utgangspunktet for omgrepet \u00abtidleg innsats\u00bb. Tidleg innsats m\u00e5 bety at ein fr\u00e5 dag \u00e9in rettar inn store ressursar der m\u00e5let er at alle, uavhengig av sosial bakgrunn og uavhengig av evner, tidlegast mogleg f\u00e5r like moglegheiter i skulen. Utfordringa vi st\u00e5r overfor p\u00e5 f\u00f8rste skuledag, er difor monumental og kan ikkje l\u00f8ysast med enkle tryllegrep aleine. Ja, elevane skal l\u00e6re seg lesing, skriving, \u00e5 rekne og snakke eit verdsspr\u00e5k, men vegen dit er ikkje rettlinja. Det krev at elevane f\u00e5r eit tilpassa opplegg, tilpassa deira evner, behov, avgrensingar og talent. Det krev engasjement og entusiasme. For SV handlar difor tidleg innsats om korleis skulen som heilheit er i stand til \u00e5 m\u00f8te kvar enkelt elev p\u00e5 elevens premissar. Det krev for det f\u00f8rste at l\u00e6rarane har tid til eleven. N\u00e5r kontaktl\u00e6raren har 30 elevar i klassen, seier det seg sj\u00f8lv at det er n\u00e6rmast umogleg \u00e5 tilpasse opplegget til kvar enkelt elev. For det andre krev det ein skule som ser at livet p\u00e5 skulen heng saman med livet utanfor skulen. Mange kjem p\u00e5 skulen utan matpakke, mange har foreldre som av ulike grunnar ikkje er like gode til \u00e5 hjelpe til med leksene, mange sit mykje stille heime p\u00e5 kveldane, og mange har helsemessige utfordringar. Alt dette p\u00e5verkar l\u00e6ringa. Difor har SV foresl\u00e5tt ein heildagsskule med ei l\u00e6rarnorm der det skal vere maksimalt 15 elevar per l\u00e6rar p\u00e5 dei l\u00e5gaste trinna, der leksene prim\u00e6rt skal gjerast p\u00e5 skulen, der det er meir fysisk aktivitet, skulemat, ei sterkare skulehelseteneste og ein billegare SFO med meir kultur og idrett. Det har m\u00f8tt motstand fr\u00e5 regjeringshald f\u00f8rst og fremst fordi det er ambisi\u00f8st, og det kostar mykje pengar, men i m\u00f8te med f\u00f8rste skuledag sp\u00f8r eg: Har vi r\u00e5d til \u00e5 la vere? Tenk kva det kunne hindre av problem seinare i livet. Tenk kva dette kunne utl\u00f8yse av meistring og skaparkraft. Arbeidarpartiet har fremma to forslag. Det f\u00f8rste er SV einig i \u2013 det handlar nettopp om korleis vi skal kunne utruste skulen for tidleg innsats. Det andre er SV meir skeptisk til. Utfordringa i norsk skule i dag er ikkje f\u00f8rst og fremst lite spesielt tilrettelagd undervisning for dei med utfordringar, men rett og slett for f\u00e5 l\u00e6rarar til ordin\u00e6r undervisning. Dette botnar kanskje ut i at Arbeidarpartiet per dags dato ikkje har tatt stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00e6rarnorm p\u00e5 skuleniv\u00e5. Elles blei det tydeleg for meg i denne debatten at vi fr\u00e5 regjeringshald har \u00e5 gjere med eit relativt \u2013 kan vi kalle det \u2013 schizofrent forhold til iallfall to sp\u00f8rsm\u00e5l: L\u00e6rarens autonomi og l\u00e6rartettleikens rolle i tilpassa oppl\u00e6ring. Det f\u00f8rste \u2013 l\u00e6rarens autonomi, ei l\u00f8pande veksling av motsett argumentasjon, avhengig av om ein snakkar om nasjonale testar eller kommune\u00f8konomi. Det andre er meir tidsbestemt, avhengig av om vi er f\u00f8r eller etter budsjett. Da er ein opptatt av l\u00e6rartettleik, da ser ein at det heng saman med meir tilpassa oppl\u00e6ring. N\u00e5r det gjeld Venstre, er eg litt overraska over innlegget fr\u00e5 representanten Abrahamsen i dag som understreka betydninga av fleire l\u00e6rarar, for det er nettopp det Venstre ikkje har gjort i innstillinga, dei har ikkje st\u00f8tta den merknaden som seier at det er ein samanheng mellom fleire l\u00e6rarar og tilpassa oppl\u00e6ring. Eg h\u00e5par at det blir framtida til Venstres skulepolitikk, at ein kanskje kan leggje seg p\u00e5 det same niv\u00e5et som dei andre som har stilt seg bak den merknaden. Elles m\u00e5 eg seie at Venstre demonstrerer ogs\u00e5 i denne innstillinga at dei ikkje er ei sj\u00f8lvstendig kraft i utdanningspolitikken. Dei har nok ein gong lagt seg p\u00e5 regjeringas politikk, og eg klarer ikkje \u00e5 spore politikken som dei elles framf\u00f8rer p\u00e5 landsm\u00f8ta og i andre offentlege samanhengar, i denne saka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-11-10"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil jo minne om at den utfordringa som ligg i konkurranselova no, med dei endringane som vart gjorde i f\u00f8rre periode, er at det ligg til statsr\u00e5den fyrst \u2013 med mindre eg er ueinig i dei konkurransefaglege vurderingane i \u00a7 16 \u2013\u00e5 m\u00e5tte vurdere dei konkurransefaglege argumenta opp imot samfunnsmessige konsekvensar, og det er d\u00e5 eg brukar \u00a7 21, og Kongen i statsr\u00e5d gjer om eit vedtak. I ein del av desse sakene har det ikkje vore tvil \u2013 f.eks. gjekk Prior fr\u00e5 \u00e5 ha ei dominerande stilling p\u00e5 60 pst. til ei stilling p\u00e5 75 pst. Det g\u00e5r ikkje an \u00e5 vere ueinig i at dei styrkte si stilling som dominerande akt\u00f8r i eggmarknaden. Men s\u00e5 m\u00e5 vi diskutere den problemstillinga opp imot dei samfunnsmessige konsekvensane. Og d\u00e5 brukte vi landbruksfagleg bakgrunn for det og sa at med den WTO-avtalen som vi kan ane konturane av, uavhengig av kven som sit i regjeringskontora, ser vi at det blir endringar i landbrukspolitikken. Det utfordrar v\u00e5r landbrukspolitikk, det utfordrar v\u00e5re akt\u00f8rar p\u00e5 landbruksmarknaden, og vi meiner at det m\u00e5tte vi ta omsyn til d\u00e5 vi gjorde om den saka. Men s\u00e5 vil eg seie at konkurranse og forbrukarinteresser er veldig mykje meir enn pris. Og det synest eg representanten Hansen og H\u00f8gre gl\u00f8ymer. S\u00e5 er det slik at synet p\u00e5 konkurranse i marknaden er avhengig av kor ein ser det fr\u00e5. Lat meg ta Posten som eksempel og fortelje ei historie fr\u00e5 valkampen. Vik H\u00f8gre fekk i \u00e5r ikkje sendt ut sitt reklamemateriell fr\u00e5 sin eigen heimkommune, fordi rasjonaliseringa og effektiviseringa i Posten, som skulle liberaliserast ytterlegare ved f\u00f8rre regjering sine vedtak, f\u00f8rte til at ein ikkje har alle tilbod knytte til posttenester i alle kommunar, for Posten skal s\u00e5kalla f\u00f8rebu seg p\u00e5 konkurranse utanfr\u00e5 og det som kjem i EU. Det f\u00f8rte til at Vik H\u00f8gre m\u00e5tte reise til nabokommunane for \u00e5 f\u00e5 sendt ut valkampmateriellet sitt. Etter at ein no la ned postsorteringa i Sunnfjord, m\u00e5 ein i ein god del kommunar i Sogn og Fjordane ta blodpr\u00f8ve f\u00f8r klokka 12 for at blodpr\u00f8vene skal kome fram i haldbar stand, for posten vert ikkje lenger sortert i Sogn og Fjordane, men i Hordaland. Det er klart at det \u00f2g er eit forbrukarsp\u00f8rsm\u00e5l. Har du bestilt time klokka 14 ein dag, og det viser seg at legen anbefaler ei blodpr\u00f8ve, m\u00e5 du kome igjen neste dag, for du kan ikkje ta ei blodpr\u00f8ve som ikkje kan verte send med Posten den dagen. S\u00e5 distriktspolitikk, landbrukspolitikk og massevis innanfor samferdsle knytt til tryggleik og sikkerheit er faktorar som vi som politikarar er heilt n\u00f8ydde til \u00e5 vurdere i lag med konkurransepolitikken. Og d\u00e5 er ikkje pris det einaste svaret. Pris er ein del av det, men at tilbod faktisk finst rundt om, er ein vesentleg del av det \u00e5 vere opptekne av forbrukarane sine interesser. Vi m\u00e5 ikkje berre sj\u00e5 p\u00e5 rein faktapris. Og dessutan kan ikkje prisutviklinga alltid sj\u00e5ast reint opp imot ein velfungerande eller ikkje velfungerande marknad, det viser f.eks. nettopp det som har skjedd i eggmarknaden dei siste ti \u00e5ra.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-02-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerte at representanten var opptatt av de 50 milene mellom Oslo og Bergen. Da kan jeg bare minne om at fra Lindesnes til Kirkenes er det ti ganger s\u00e5 langt, s\u00e5 det kan vel hende at det burde v\u00e6rt asfaltert langt mer enn de milene som representanten var opptatt av. Men det jeg har lyst til \u00e5 utfordre p\u00e5, er: Regjeringen med Trygve Bratteli som samferdselsminister vedtok i 1962 at man skulle bygge 785 km motorvei innen 1980. Med denne regjeringens historiske og fantastiske satsing, som Bj\u00f8rnflaten akkurat n\u00e5 har pr\u00f8vd \u00e5 framstille det som, vil vi fortsatt mangle 200 km. Alts\u00e5: Nesten 40 \u00e5r etter at man skulle ha bygget 785 km, mangler man fortsatt nesten 200 km motorvei. Kan representanten Bj\u00f8rnflaten da si at dette er historisk, og at det er en stor satsing? Jeg opplever det heller som en fallitterkl\u00e6ring fra en regjering som ikke engang klarer \u00e5 levere i 2019 det man burde ha levert for 40 \u00e5r siden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-08"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 har jo jeg v\u00e6rt opptatt av gjennomf\u00f8ring p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5, og mange i komiteen har st\u00f8ttet opp om den innsatsen vi har for \u00e5 f\u00e5 ungdom til \u00e5 gjennomf\u00f8re p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5. Det er litt andre problemstillinger n\u00e5r det gjelder h\u00f8yere utdanning. N\u00e5 har vi for f\u00f8rste gang bedre informasjon p\u00e5 individniv\u00e5, og da ser vi at de som ikke fullf\u00f8rer innenfor det som er normert tid, f.eks. kan komme tilbake et halvt \u00e5r etterp\u00e5 og avlegge eksamen. De kan ha skiftet institusjon \u2013 startet p\u00e5 \u00e9n h\u00f8yskole og fullf\u00f8rt p\u00e5 en annen. S\u00e5 40 pst. gir ikke et dekkende bilde. Det er viktig for oss n\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn og se p\u00e5 hva som er et dekkende bilde. Det betyr ikke at gjennomf\u00f8ringen av ingeni\u00f8rutdanningene ikke kan bli mye bedre \u2013 det er for mange som faller fra, bildet er bare litt mer nyansert. Det er helt riktig at de institusjonene som arrangerer forkurs, s\u00f8rger for \u00e5 gi et tilbud til studentene som \u00f8ker deres muligheter for \u00e5 fullf\u00f8re og best\u00e5 eksamen. Det er et viktig tilbud som institusjonene selv avgj\u00f8r om de skal gi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Det at man p\u00e5 mange m\u00e5ter beskylder Fremskrittspartiet for \u00e5 st\u00e5 for en plan\u00f8konomi - den var relativt god - kan jo bli interessant ved framtidige regjeringsdr\u00f8ftelser. Men la n\u00e5 den debatten ligge n\u00e5. Jeg vil vel p\u00e5st\u00e5 at det er nettopp representanten Sanner og andre som driver s\u00e5kalt finstyring, fordi man helt blindt skal pr\u00f8ve \u00e5 styre etter dette m\u00e5let i form av handlingsregelen. Det Fremskrittspartiet pr\u00f8ver \u00e5 p\u00e5peke - hvor jeg selvf\u00f8lgelig ikke var s\u00e6rlig godt forn\u00f8yd med svaret fra sentralbanksjefen - er at det m\u00e5 v\u00e6re en forskjell i statsbudsjettet p\u00e5 forskjellige kroner man faktisk bevilger. Det tror jeg replikanten og jeg er enige om. Det er stor forskjell p\u00e5 om man bare bevilger penger f.eks. til \u00e5 ansette flere byr\u00e5krater i Finansdepartementet, og om man heller bruker penger p\u00e5 veiinvesteringer. V\u00e5rt poeng er at under h\u00f8ringen med sentralbanksjefen i fjor sa nettopp sentralbanksjefen rett ut at han hadde kontakt med anleggsbransjen, som sa at det ikke var ledig kapasitet. Men n\u00e5r vi kontakter bransjen, sier bransjen selv at det er ledig kapasitet. Derfor var mitt sp\u00f8rsm\u00e5l rettet p\u00e5 den m\u00e5ten. N\u00e5r det finnes omr\u00e5der i norsk \u00f8konomi som hadde t\u00e5lt mer aktivitet, b\u00f8r vi benytte den muligheten, og det kan vi tilrettelegge for gjennom statsbudsjettet. Det er alts\u00e5 ikke noen plan\u00f8konomi, men det er en fornuftig investering.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Det er ordningen med tilretteleggingstilskudd, som er en viktig del av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, som er grunnen til at jeg tar ordet i denne saken. Det ble alts\u00e5 kjent i mai at pengene, som var et av de viktigste redskapene for at intensjonsavtalen skulle kunne fungere, var brukt opp. Det var jo gledelig, for det viste at dette virket. Men hva gj\u00f8r Regjeringen da? Omtrent samtidig, da de skal legge fram revidert nasjonalbudsjett, forteller de Stortinget at her mangler vi penger til noe av det som er kjerneoppgavene i det som vi n\u00e5 holder p\u00e5 med, nemlig \u00e5 f\u00e5 syke og funksjonshemmede tilbake i arbeid? Nei. Det de gj\u00f8r, er at de setter en stopp for dette, og s\u00e5 lager de en intern pengeflytting i departementet og tar penger fra yrkeshemmede, fra det som Stortinget har satt av til yrkeshemmede, som om det skulle v\u00e6re mindre behov for penger til yrkeshemmede i \u00e5r, n\u00e5r vi vet at det er 20\u00a0000 flere av dem som n\u00e5 ved \u00e5rets utgang st\u00e5r uten jobb. Dette mener vi i SV og et flertall i Stortinget er kritikkverdig. Det er alts\u00e5 ingenting i situasjonen som skulle tilsi en slik handlem\u00e5te. Det hadde v\u00e6rt fullt mulig for Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett \u00e5 komme til Stortinget og f\u00e5 de n\u00f8dvendige midlene, uten at de pengene hadde v\u00e6rt tatt fra de yrkeshemmede. Vi i SV mener at dette tydelig viser at Regjeringen ikke tar arbeidet med intensjonsavtalen fullt ut p\u00e5 alvor. Dette skapte stor uro i sommer. Det er selvf\u00f8lgelig bra at man etter hvert fikk p\u00e5 plass noen penger, men de kom fra feil sted. Det burde v\u00e6rt et annet sted \u00e5 hente de pengene enn hos de yrkeshemmede. I tillegg til det har vi i denne saken sett hvor mye dagpengene \u00f8ker. Det kommer mer om det i en sak som skal behandles i Stortinget senere i denne uken. Det burde ogs\u00e5 f\u00f8rt til en raskere satsing p\u00e5 aktiviteter som kunne f\u00e5tt folk i jobb, istedenfor passive utbetalinger til dagpenger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-15"}
+{"label": "1", "text": "I Dagsavisen for i g\u00e5r, 22. mars 2004, stod det p\u00e5 forsiden at ca. 7\u00a0100 leger ved de statlige sykehusene var de suverene l\u00f8nnsvinnerne, og at fjor\u00e5rets oppgj\u00f8r hadde endt med n\u00e6rmere 20\u00a0pst. l\u00f8nns\u00f8kning. Det tilsvarer alts\u00e5 ca. 100\u00a0000 kr i l\u00f8nns\u00f8kning for hver av ca. 7\u00a0000 leger. De midlene som brukes til denne typen l\u00f8nns\u00f8kning, er nettopp de midlene som Stortinget bevilger til helseforetakene, og som n\u00e5 ligger i st\u00f8rrelsesordenen rundt 56\u00a0milliarder kr n\u00e5r det gjelder spesialisthelsetjenesten totalt sett. Det som var interessant, og som st\u00e5r i grell kontrast til det oppslaget, er at det i samme avis er et oppslag om at det er ca. 15\u00a0000 barn som lever med foreldre med betydelige psykiske problemer, men man mangler et hjelpeapparat for sv\u00e6rt mange av de barna for \u00e5 sikre at de ikke lider overlast. Og n\u00e5r man tenker p\u00e5 at de midlene som Stortinget bevilger, m\u00e5lrettet kunne ha v\u00e6rt satt inn nettopp til barn og unge som lider overlast p\u00e5 grunn av psykiske problemer, enten deres egne eller foreldrenes, s\u00e5 er det tankevekkende at s\u00e5 stor del av de bevilgningene g\u00e5r med til \u00e5 gi dem innenfor helsevesenet som i dag har de beste l\u00f8nnsbetingelsene, enda bedre l\u00f8nnsbetingelser. Jeg synes det er oppsiktsvekkende n\u00e5r man h\u00f8rer Fremskrittspartiets argumentasjon for stadig mer bevilgninger til spesialisthelsetjenesten og sykehussektoren, at de ikke ogs\u00e5 er mer opptatt av \u00e5 sette fokus p\u00e5 det fenomenet. Jeg vil jo si at n\u00e5r man har hatt en diskusjon omkring bruken av midler til underutviklede land, og noen tar for seg av det lasset slik at man ikke m\u00e5lrettet f\u00e5r hjulpet de svakeste, s\u00e5 er det en parallell til dette. Det er jo en berettiget kritikk dersom u-hjelpsmidler ikke m\u00e5lrettet g\u00e5r til befolkningen i u-land, slik at de faktisk hjelper dem som trenger det. Men den typen fokusering m\u00e5 vi jo n\u00f8dvendigvis ogs\u00e5 ha knyttet opp mot bruken av midler inn mot spesialisthelsetjenesten. Derfor har SV gang p\u00e5 gang etterlyst redskapene for at politikerne tar tilbake styringen slik at de midlene som bevilges, settes m\u00e5lrettet inn mot de omr\u00e5dene der man skal ha st\u00f8rst prioritet. Det vi har sagt, er at vi gjerne vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 rette opp skjevheter innenfor spesialisthelsetjenesten. Det kan ogs\u00e5 bety \u00f8kte bevilgninger til tjenesten. Men da m\u00e5 vi ogs\u00e5 v\u00e6re sikret at de midlene g\u00e5r m\u00e5lrettet mot de deler av virksomheten som trenger det mest. Vi har pekt p\u00e5 at man spesielt trenger midler til opptrappingsplanen for psykiatri, og da spesielt inn mot barn og unge. Og oppslaget i Dagsavisen bekrefter jo nettopp det, og det har v\u00e6rt mange andre oppslag som har bekreftet det samme. N\u00e5r rusfeltet blir en del av spesialisthelsetjenesten, trengs det ogs\u00e5 \u00f8kte midler der for \u00e5 kunne gi et forsvarlig behandlingstilbud til ulike personer med rusmiddelavhengighet som trenger behandling. Vi ser at ulike virksomheter som i dag har en finansieringsordning som ikke gj\u00f8r det l\u00f8nnsomt \u00e5 \u00f8ke aktiviteten, kan rammes. Jeg kan nevne belastningslidelser som et eksempel. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 i rapporten fra Riksrevisjonen at reoperasjoner av personer med hoftelidelser er mindre l\u00f8nnsomt, og det synes som om man dermed prioriterer f\u00f8rstegangsoperasjoner, det er alts\u00e5 ikke avhengig av pasientens tilstand, men avhengig av inntjening. Det er naturligvis en lite farbar vei n\u00e5r det er pasientens tilstand som skal st\u00e5 i fokus. Summen av alt dette gj\u00f8r at det for SV vil v\u00e6re unaturlig \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 den type bevilgningsforslag som n\u00e5 foreligger fra Senterpartiet, uten at man m\u00e5lretter de midlene som bevilges, s\u00e5 man sikrer at man f\u00e5r noe igjen for det. Det gj\u00f8r at vi n\u00e5 vil bebude at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil v\u00e6re helt naturlig for SV \u00e5 se m\u00e5lrettet p\u00e5 \u00f8kte bevilgninger, men vi vil stille strenge krav til hvordan midlene brukes. \u00c9n type strenge krav vil nettopp v\u00e6re at man sikrer seg mot at direkt\u00f8rer i de ulike helseforetakene, styreledere eller leger i allerede h\u00f8ytl\u00f8nte stillinger tar for seg mye av de midlene vi bevilger, og at man i stedet m\u00e5lretter det inn mot diagnostikk og behandling av de pasientgruppene som har st\u00f8rst behov for et l\u00f8ft n\u00e5r det gjelder de bevilgningene som Stortinget kommer med. Jeg vil til slutt ta opp forslaget der SV er medforslagsstiller. Takk for oppmerksomheten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg lurer p\u00e5 om representanten kan fortelle meg om Senterpartiet p\u00e5 noe tidspunkt har angret p\u00e5 at man solgte seg ut. Det har de siste 10\u201315\u201320 \u00e5rene v\u00e6rt nedsalg. Et av de st\u00f8rste nedsalgene har kanskje v\u00e6rt Televerket, n\u00e5 Telenor. Angrer man p\u00e5 at man f.eks. solgte seg ned der, eller er det andre selskaper hvor man angrer og kanskje vurderer \u00e5 kj\u00f8pe seg opp igjen? Min p\u00e5stand vil v\u00e6re at i de aller fleste tilfellene har det faktisk v\u00e6rt suksesshistorier. Kan Senterpartiets representant gi noe svar p\u00e5 det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-05"}
+{"label": "0", "text": "Grunnen til at eg tek ordet, er representanten Ingalill Olsen, som var veldig sjokkert over at Framstegspartiet \u00f8nskte \u00e5 tilf\u00f8re kommunane meir pengar. Det eg registrerer, er at ein ikkje likar det. Framstegspartiet gjer det fordi vi meiner det er behov for \u00e5 tilf\u00f8re kommunane rundt omkring i heile landet meir pengar til grunnleggjande velferdstenester. Vi har ogs\u00e5 i v\u00e5rt alternative statsbudsjett synleggjort at vi \u00f8nskjer \u00e5 redusere byr\u00e5krati, vi \u00f8nskjer \u00e5 redusere overf\u00f8ringar til ul\u00f8nnsam n\u00e6ringsverksemd. Vi \u00f8nskjer \u00e5 kutte ned p\u00e5 mange ting. Men grunnleggjande velferdstenester i kommunane \u00f8nskjer vi alts\u00e5 \u00e5 styrkje, og eg er stolt av \u00e5 h\u00f8re til i eit parti som gjer det, i motsetning til kva dei raud-gr\u00f8ne partia gjer i sitt alternative opplegg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Siden vi har begynt \u00e5 diskutere spr\u00e5kbruk, antar jeg at et uttrykk som f.eks. \u00abkjepph\u00f8y\u00bb heller ikke er parlamentarisk, men jeg ser ikke bort fra at enkelte som h\u00f8rer denne debatten p\u00e5 radio eller web-TV, vil kunne oppfatte statsr\u00e5den dit hen, n\u00e5r man i media og i flere debatter har sagt at dette er ingen endring, og s\u00e5 har man kommet til Stortinget n\u00e5 og egentlig innr\u00f8mmet at det er endringer som Stortinget m\u00e5 se p\u00e5. Det sies at vi tar feil n\u00e5r det gjelder det regnskapsmessige i denne saken. N\u00e5 er ikke Fremskrittspartiets fraksjon helt gr\u00f8nn p\u00e5 omr\u00e5det regnskap og \u00f8konomi. Sammen med v\u00e5re to r\u00e5dgivere har vi ca. 19\u201320 \u00e5r med h\u00f8yere \u00f8konomiutdanning, bl.a. en med sivil\u00f8konomtittel, en med revisortittel, en med diplom\u00f8konomtittel og en med master fra London School of Economics, s\u00e5 dette tror jeg faktisk vi kan noe om. Bokf\u00f8ringspraksisen hittil i NRK m\u00e5 v\u00e6re et \u00e5penbart brudd med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Det at man har p\u00e5st\u00e5tt at de endringer som kom, kun var regnskapstekniske, er feil, for man endrer faktisk hva lisensbetalerne betaler for. De hadde m\u00e5ttet betale to ganger for samme tjeneste, for en periode i hvert fall, hvis man da ikke hadde gjort noen endringer. Det er ogs\u00e5 helt \u00e5penbart brudd p\u00e5 forbrukerkj\u00f8psloven. Hvis statsr\u00e5den gjerne vil ha paragrafene, s\u00e5 er det \u00a7\u00a02 c, jf. \u00a7 15 om egenskaper, \u00a7 26 om mangler og \u00a7 31 om prisavslag. Ytterligere informasjon kan statsr\u00e5den f\u00e5 ved henvendelse til stortingsgruppen til Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-05-14"}
+{"label": "0", "text": "Den 3. juni 2010 sendte arbeidsministeren ut en pressemelding om ordningen Raskere tilbake. Samfunns- og n\u00e6ringslivsforskning hadde da evaluert ordningen. I pressemeldingen kunne man lese at ordningen hadde gjort at de som var omfattet av den, i snitt hadde kommet 4,3 dager tidligere tilbake p\u00e5 jobb i perioden 2007\u20132009. Arbeidsministeren konkluderte med at ordningen ikke var bra nok. Det er to ting ved disse tallene som det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Det ene gjelder antall dager man oppn\u00e5dde. For meg virker det noe underlig at man plukker ut pasienter til ordningen som likevel ville f\u00e5tt behandling ganske snart. Jeg har utallige ganger f\u00e5tt henvendelser fra folk som i m\u00e5nedsvis har f\u00e5tt sykepenger, i p\u00e5vente av en operasjon. Hvorfor er det ikke disse pasientene som har f\u00e5tt tilbud om Raskere tilbake? Hvorfor i all verden har man valgt ut dem som ikke har m\u00e5ttet vente lenge? Det andre jeg undrer meg over, er at man, til tross for en besparelse p\u00e5 bare 4,3 dager i snitt per pasient, antakelig har spart ca. 400 mill. kr i sykepengeutbetalinger. For meg er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at dette ikke er bra. 400 mill. kr er utrolig mange penger og burde stimulere regjeringen til \u00e5 arbeide m\u00e5lbevisst og hardt for at ordningen skal bli optimal. For Fremskrittspartiet har det v\u00e6rt viktig \u00e5 se p\u00e5 sammenhengen mellom ventetider og \u00f8kt utbetaling av sykepenger. Dette er synliggjort i v\u00e5re alternative budsjetter, hvor vi \u00f8ker bevilgningene til behandling, som igjen gir oss lavere utbetaling av sykepenger. Samtidig er vi gjennom flere rapporter gjort kjent med at risikoen for aldri \u00e5 komme tilbake til arbeidslivet \u00f8ker med lengden av frav\u00e6ret fra arbeid. Ordningen er derfor viktig sett i sammenheng med antall nye p\u00e5 uf\u00f8retrygd. Fremskrittspartiet har derfor tatt til orde for at ordningen b\u00f8r ligge ett sted, nemlig hos Nav. Det er Nav som har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp den enkelte, finne de riktige ordninger og behandlinger, og som ogs\u00e5 derfor er n\u00f8dt til \u00e5 ha h\u00e5nden p\u00e5 rattet for \u00e5 kunne tilby riktig behandling til riktig tid. At pengene ligger i helseforetakene, gir ingen incitamenter for helseforetakene. De sparer ingen penger enten de tilbyr behandling med en gang, eller om en m\u00e5ned. Fremskrittspartiet er redd for at disse pengene p\u00e5 en m\u00e5te forsvinner inn i systemet. Det finnes to evalueringsrapporter av de to ordningene: Kj\u00f8p av helsetjenester og Raskere tilbake. Den ene, SINTEF-rapporten, pekte p\u00e5 at da trygdeetaten kj\u00f8pte helsetjenester p\u00e5 vegne av de sykmeldte, ble det konkurranse om pasientene. Dette f\u00f8rte til at prisen p\u00e5 behandlingen gikk ned, og helseforetakene fikk et incitament til \u00e5 redusere de generelle ventetidene. Fremskrittspartiet er derfor, som tidligere, overbevist om at en finansiering gjennom Nav av hele ordningen, med direkte betaling knyttet til det enkelte tiltak, er det som vil f\u00f8re til den beste utnyttelsen av den samlede kapasiteten og den beste l\u00f8sningen for brukerne. Jeg viser i den forbindelse til merknader fra Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S nr. 11 for 2007\u20132008. Jeg vil samtidig benytte anledningen til \u00e5 be helseministeren f\u00f8lge opp ordningen spesielt. Jeg har en rekke ganger f\u00e5tt henvendelser fra enkeltpersoner som ikke kan forst\u00e5 hvorfor de f\u00e5r avslag p\u00e5 ordningen og i stedet m\u00e5 g\u00e5 sykmeldt i m\u00e5nedsvis mens de venter p\u00e5 en operasjon. De har f\u00e5tt h\u00f8re alt fra at sykdommen/skaden ikke st\u00e5r p\u00e5 en eller annen liste til at man ikke oppfyller kravet og reglene for ordningen. Jeg er kjent med at helseministeren har m\u00e5ttet svare p\u00e5 dette en rekke ganger, noe som viser at ordningen er uklar og ikke n\u00e5r m\u00e5lgruppen p\u00e5 en optimal m\u00e5te. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken og melder ogs\u00e5 om at Fremskrittspartiet vil st\u00f8tte forslag nr. 3 fra H\u00f8yre, som ligger i saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil starte med en p\u00e5stand. P\u00e5standen er at dersom Stortinget i St.prp. nr. 47 for 1992-93 hadde f\u00e5tt kunnskap om kostnadene ved Fatima-prosjektet innenfor den ramme av usikkerhet man skulle hatt, ville ikke Stortinget ha sagt ja til iverksettelsen og gjennomf\u00f8ringen. Det ligger da i p\u00e5standen at hadde Stortinget f\u00e5tt korrekte opplysninger, ville vi ha spart 1\u00a0000\u00a0mill. kr! N\u00e5r Stortinget i St.prp. nr. 47 ikke fikk et forsvarlig underlagsmateriale \u2013 og kritikken fra hele komiteen demonstrerer at det er riktig, det er en massiv kritikk av prosjektet og de mangelfulle opplysninger i St.prp. nr. 47 \u2013 blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Skal dette medf\u00f8re noen konsekvenser for de ansvarlige? Eller er det slik at uansett om man i det offentlige p\u00e5 grunn av mangelfullt arbeid sl\u00f8ser bort 1\u00a0milliard\u00a0kr, skal det aldri v\u00e6re noen som trekkes til ansvar, eller som man vurderer \u00e5 trekke til ansvar? Jeg syns at det ikke kan v\u00e6re slik. Vi har i veldig mange lover bestemmelser for forskjellige yrkesgrupper, som medf\u00f8rer b\u00e5de straffansvar og eventuelt \u00f8konomisk ansvar hvis det foretas feil av en viss kategori, og vi har jevnlige rettssaker, ofte mot \u2013 jeg vil si \u2013 de sm\u00e5 i samfunnet. La meg ta et n\u00e6rliggende eksempel: Vi har straffereaksjoner overfor mennesker som \u2013 helt uaktsomt \u2013 kommer i skade for \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 andre i biltrafikken. Vi har ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 at noen har l\u00f8pt over p\u00e5 r\u00f8dt lys, og likevel har det medf\u00f8rt reaksjoner overfor bilf\u00f8reren som var i god tro og kj\u00f8rte p\u00e5 gr\u00f8nt. Og det er i \u00f8konomisk sammenheng snakk om langt mindre bel\u00f8p enn 1\u00a0000\u00a0mill.\u00a0kr som medf\u00f8rer reaksjoner. Det er for oss et viktig poeng. Vi har i v\u00e5r lovgivning ogs\u00e5 ansvarsbestemmelser som gjelder for statsr\u00e5der. I \u00a7\u00a010 i ansvarlighetsloven st\u00e5r f\u00f8lgende: \u00abMed b\u00f8ter eller med hefte inntil 2 \u00e5r straffes det medlem av Statsr\u00e5det som bevirker eller medvirker til at statens eiendommer eller \u00f8vrige midler ikke blir forsvarlig anvendt, eller bestyrt, eller som p\u00e5 annen m\u00e5te viser uforstand eller fors\u00f8mmelighet i sin virksomhet.\u00bb Et helt fundamentalt prinsipp i v\u00e5rt konstitusjonelle system er at regjering og statsr\u00e5der har plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at n\u00e5r de inviterer Stortinget til \u00e5 treffe avgj\u00f8relser, skal Stortinget presenteres en forsvarlig saksfremstilling, en forsvarlig gjennomgang av b\u00e5de det som taler for statsr\u00e5dens forslag, og det som taler imot statsr\u00e5dens forslag. Det er grunnleggende i v\u00e5r forvaltning, det er grunnen til at ikke Stortinget har en stab p\u00e5 en del hundre mennesker som skal etterpr\u00f8ve og kontrollere sannhetsgehalten og forsvarligheten i saksfremstillingene til Stortinget som vi f\u00e5r fra Regjeringen. I den foreliggende saken har det v\u00e6rt en kostnads\u00f8kning p\u00e5 rundt 60\u00a0pst. i forhold til det som ble presentert i St.prp. nr. 47. Riksrevisjonen, som har g\u00e5tt n\u00f8ye gjennom dette, har meget kritiske kommentarer og den strengeste innstilling til desisjon. Vi i Fremskrittspartiet mener at dette ikke er tilstrekkelig fordi det n\u00e5r det gjelder all annen h\u00e5ndhevelse av lover og regler, kan v\u00e6re situasjoner hvor man gir, la oss si, advarsler, men hvis det blir flere tilfeller, m\u00e5 man til slutt \u2013 og det innr\u00f8mmer jeg gjerne \u2013 statuere et eksempel og si at dette er ikke akseptabelt, at dette kan ikke passere. Som saksordf\u00f8reren sa, har vi hatt en rekke saker fra Samferdselsdepartementet som har medf\u00f8rt meget alvorlig kritikk, og her er alts\u00e5 vi kommet til at vi vil g\u00e5 et stykke lenger. Jeg vil ta opp forslagene i innstillingen. Vi vil at det for en gangs skyld skal v\u00e6re slik at vi b\u00f8r ta stilling til om konstitusjonelt ansvar skal gj\u00f8res gjeldende overfor tidligere statsr\u00e5d Kjell Opseth, som har det konstitusjonelle ansvaret for den mangelfulle, feilaktige og misvisende saksfremstilling i St. prp. 47, hvor man i realiteten sa at usikkerheten er pluss/minus 10\u00a0pst. Sannheten var at den i dokumentet egentlig var pluss/minus 25\u00a0pst., mens det i virkelighetens verden ble en sprekk p\u00e5 60\u00a0pst. Det st\u00e5r i \u00a7\u00a014 a i forretningsordenen f\u00f8lgende: \u00abDersom det blir n\u00f8dvendig for Odelstinget \u00e5 ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gj\u00f8res gjeldende mot noen, skal Odelstinget \u2013 etter innstilling fra valgkomiteen odelstingsmedlemmer \u2013 oppnevne en protokollkomit\u00e9 blant sine medlemmer til \u00e5 behandle saken og gi innstilling til Odelstinget.\u00bb Vi vil foresl\u00e5 at det opprettes en slik protokollkomite i den foreliggende sak for \u00e5 ta stilling til og innstille til Odelstinget om det b\u00f8r reises tiltale for riksrett. Jeg er klar over at det er mange som har litt problemer med nyansene, som av og til er meget viktige, ogs\u00e5 i den foreliggende sak. Dette betyr ikke at Fremskrittspartiet har konkludert med at det skal reises tiltale for riksrett. En slik protokollkomite er i annen sammenheng \u00e5 anse som en anmeldelse til p\u00e5talemyndigheten om \u00e5 foreta den n\u00f8dvendige etterforskning og vurdering av sakens fakta i forhold til lovgivningen. Vi antar at en protokollkomite ville skaffe seg den n\u00f8dvendige ekspertise \u2013 jeg tenker da p\u00e5 noen med erfaring eller permisjon fra et statsadvokatembete, noen fra etterforskning, fra politiet \u2013 for nettopp \u00e5 f\u00e5 folk som har erfaring og kunnskaper i det \u00e5 bringe en saks fakta p\u00e5 bordet gjennom etterforskning og avh\u00f8r, som er noe ganske annet enn en \u00e5pen h\u00f8ring. Avh\u00f8r har med andre rettigheter \u00e5 gj\u00f8re, bevisinnsamling, bringe fakta p\u00e5 det rene, og s\u00e5 foreta en vurdering av om dette rammes av lovbestemmelsene. Det er det fagarbeidet som vi gjerne skulle \u00f8nsket bistand til i en slik protokollkomite. P\u00e5 en m\u00e5te forst\u00e5r jeg andre i komiteen som deler v\u00e5r kritikk dit hen at det er mye som tyder p\u00e5 at det er Vegdirektoratet og Vegvesenet som har utf\u00f8rt mangelfullt arbeid, og at det er en slags unnskyldende faktor for statsr\u00e5den. Da setter man p\u00e5 dagsordenen hele det konstitusjonelle systemet, hvor statsr\u00e5den har ansvaret ogs\u00e5 for de feil som beg\u00e5s av embetsverket og i underliggende etater. Det er mulig at vi b\u00f8r ha en debatt om det er riktig at en statsr\u00e5d skal kunne stilles til strafferettslig ansvar for feil beg\u00e5tt av andre. Men da m\u00e5 vi gj\u00f8re det i en konstitusjonell sammenheng. Og inntil man endrer det, er det slik at statsr\u00e5den gjennom fors\u00f8mmelighet eller mangelfullt arbeid og krav til sine underordnede og underliggende etater har det konstitusjonelle ansvaret. Jeg synes derfor det er skuffende at n\u00e5r det er klarlagt at det er sl\u00f8st bort 1\u00a0milliard\u00a0kr, som ikke ville v\u00e6rt brukt om Stortinget hadde f\u00e5tt seg forelagt det forsvarlige grunnlagsdokument, er det bare vi som reagerer med \u00e5 si at n\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re slutt p\u00e5 forskjellen p\u00e5 J\u00f8rgen hattemaker og kong Salomo, som det har v\u00e6rt altfor lenge. Derfor er det skuffende at andre hittil ikke har gitt signaler om \u00e5 st\u00f8tte v\u00e5rt forslag om en protokollkomite.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-07"}
+{"label": "1", "text": "I NOU 2009:18, Rett til l\u00e6ring, ble det foresl\u00e5tt \u00e5 avvikle de statlige grunnskolene for h\u00f8rselshemmede p\u00e5 bakgrunn av en sterk nedgang i elevtallet ved disse skolene. Det g\u00e5r i dag til sammen 69 elever ved disse skolene, fordelt p\u00e5 fire skoler, noe som er en halvering av antall elever p\u00e5 seks \u00e5r. Elevtallet varierer fra 14 til 21 elever per skole. Ved Hunstad skole er det 18 elever. Bakgrunnen for nedgangen i elevtallet er at foreldrene i stadig st\u00f8rre grad velger et tilrettelagt tilbud i hjemmeskolen for sine h\u00f8rselshemmede barn, og ikke velger \u00e5 sende dem p\u00e5 internatskole. S\u00e5nn sett har foreldrenes oppfatning av hva som er til barnas beste, forandret seg. Det er viktig \u00e5 ta grep for \u00e5 unng\u00e5 at kompetansen ved skolene forvitrer etter hvert som elevgrunnlaget svikter ved skolene. Kunnskapsdepartementet \u00f8nsker p\u00e5 bakgrunn av dette \u00e5 avvikle tre av de fire statlige grunnskolene for h\u00f8rselshemmede etter skole\u00e5ret 2013\u20132014. Samtidig vil departementet ivareta statens ansvar for \u00e5 opprettholde et sterkt fagmilj\u00f8 for tegnspr\u00e5k. Heltidsoppl\u00e6ringen ved den statlige grunnskolen i Trondheim kommune, A.C. M\u00f8ller skole, vil derfor bli opprettholdt, og den vil v\u00e6re \u00e5pen for elever fra hele landet. Det er de siste \u00e5rene bygd opp gode lokale tilbud til h\u00f8rselshemmede elever som sikrer at elevenes rett til oppl\u00e6ring i og p\u00e5 tegnspr\u00e5k i hjemmeskolen blir oppfylt. H\u00f8rselshemmede barn som f\u00e5r sin oppl\u00e6ring i hjemmeskolen, f\u00e5r tilbud om deltidsoppl\u00e6ring i Statped. 229 elever f\u00e5r dette tilbudet i dag. Dette tilbudet skal videref\u00f8res, bedres og utvides. Det samme gjelder Statpeds st\u00f8tte og veiledning til kommuner som skal legge til rette for en god oppl\u00e6ring til de h\u00f8rselshemmede elevene. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet fullmakt til \u00e5 inng\u00e5 dr\u00f8ftinger med Bergen kommune om overtakelse av grunnskoletilbudet ved Hunstad skole ved Statped Vest. Dette p\u00e5 bakgrunn av et \u00f8nske fra Bergen kommune om slike dr\u00f8ftinger. Departementet \u00f8nsker at dialogen med Bergen kommune skal fortsette. Kommunene har ansvar for \u00e5 gi tilrettelagt oppl\u00e6ring til alle sine elever. De statlige skolene blir videref\u00f8rt inntil de fleste av barna har fullf\u00f8rt grunnskolen eller n\u00e5dd ungdomstrinnet. Kommunene f\u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten god tid til \u00e5 planlegge et tilrettelagt og like godt tilbud for h\u00f8rselshemmede barn i sin kommune. Jeg er trygg p\u00e5 at kommunene sammen med styrket veiledning og st\u00f8tte fra Statped kommer til \u00e5 gi et godt tilbud til h\u00f8rselshemmede barn i framtiden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg signaliserte i mitt innlegg at Fremskrittspartiet st\u00f8tter punktene 3 og 6. Vi ber om \u00e5 f\u00e5 stemme imot de resterende.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-04-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til n\u00e6ringsminister Ansgar Gabrielsen. Norsk industri sliter voldsomt for tida. S\u00e6rnorske forhold er en viktig \u00e5rsak til de problemene som vi er inne i. En rekke lokalsamfunn og enkeltpersoner er usikre p\u00e5 hva framtida vil bringe for deres arbeidsplasser og deres lokalsamfunn. Vi ser ogs\u00e5 at arbeidsledigheten er p\u00e5 vei opp i en rekke omr\u00e5der i landet. Mange av oss frykter at dette vil bli et stort problem, b\u00e5de utover h\u00f8sten og ikke minst n\u00e5r vinteren kommer for fullt. Har n\u00e6ringsministeren noen strategi for hvordan man skal f\u00e5 stanset denne nedbyggingen av norsk industri?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg g\u00e5r ut fra at det er s\u00e5 langt en justisminister kan g\u00e5 i sin kritikk av sine underordnede. I s\u00e5 fall m\u00e5 man vel kunne oppfatte det som en sterk kritikk. Tilbake til voldssaken: Schei hadde skader over hele overkroppen og i ansiktet. Hun hadde s\u00e5r og bl\u00f8dninger, hjernerystelse og varig ryggskade. Hun er blitt tatt kvelertak p\u00e5, sl\u00e5tt, sparket osv. Straffen er ubetinget fengsel i tre m\u00e5neder. Mitt syn er at det er en straffeutm\u00e5ling som er h\u00e5rreisende. Vil statsr\u00e5den i fremtiden ta noen initiativ til \u00e5 \u00f8ke de generelle strafferammene p\u00e5 basis av denne og andre lignende saker? Til slutt har jeg et par kommentarer i forhold til det statsr\u00e5den innledet med. Det var jo meget interessant at det fremkom i rettssaken at det viser seg at denne personen hadde st\u00e5tt innmeldt i trygdesystemet og f\u00e5tt sykepenger. Er det ikke grovt inkompetent da ikke \u00e5 finne ham?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig som Gjermund Hages\u00e6ter sier, at vi skrev det vi skrev i 2003, men det er ikke riktig at vi stemte for \u00e5 redusere andelen til 25 pst. Det vi stemte for, var \u00e5 f\u00e5 utredet en redusert andel p\u00e5 25 pst. N\u00e5 har vi gjennom den utviklingen og de analyser som er lagt til grunn fra Strategir\u00e5det, for det f\u00f8rste f\u00e5tt gode indikasjoner p\u00e5 den sikkerheten som ligger i de langsiktige aksjemarkedene og det \u00e5 f\u00e5 jevne inntekter inn \u2013 med visse svingninger, ja, men jevne inntekter \u2013 i l\u00f8pet av 15-\u00e5rsperioder, som representanten Gjermund Hages\u00e6ter er vel kjent med i forhold til den dokumentasjonen som er framlagt. I tillegg er det slik at en aksjeandel p\u00e5 60 pst. er noe mange andre aksjefond som man kan sammenligne med v\u00e5rt fond, har p\u00e5 plass. S\u00e5 er det \u00e9n ting til som er veldig viktig, og som Fremskrittspartiet i sin tid bidrog med, men som de i dag g\u00e5r imot, nemlig at vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass etiske retningslinjer for forvaltningen av dette fondet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-12"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst takke interpellanten for et veldig godt innlegg, med mange viktige synspunkter p\u00e5 avfallspolitikken. Det korte svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let som stilles, er: Ja, regjeringen har besluttet \u00e5 legge fram en stortingsmelding om avfallspolitikken, slik at det blir grunnlag for en bred diskusjon her. S\u00e5 var interpellanten ogs\u00e5 vennlig nok til \u00e5 bringe opp temaet hva den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen s\u00e5nn generelt har gjennomf\u00f8rt i milj\u00f8politikken, og det er mye. Jeg skal ikke bruke mesteparten av tiden p\u00e5 det, men bare kort minne om at n\u00e5r jeg snakker om en historisk reformperiode, dreier det seg om slike ting som naturmangfoldloven, den viktigste milj\u00f8lov i Norge p\u00e5 100 \u00e5r, markaloven, som l\u00e5 i m\u00f8llposen i 30 \u00e5r inntil vi plukket den opp igjen derfra, og en dramatisk verning, b\u00e5de skogvern og framfor alt av store naturomr\u00e5der i form av nasjonalparker. Vel var det en god del under B\u00f8rge Brende, men det har ogs\u00e5 skutt fantastisk fart under denne regjeringen. Det har v\u00e6rt 70 pst. \u00f8kning i budsjettet til milj\u00f8vern, som i all hovedsak er brukt til naturmangfold. Det er en langt st\u00f8rre \u00f8kning enn hva det f.eks. har v\u00e6rt p\u00e5 kulturbudsjettet under Kulturl\u00f8ftet, det er mulig at Trond Giske er flinkere til \u00e5 markedsf\u00f8re, men det viser hvor viktig det er. Regnskogvern, for \u00e5 ta det viktigste utenfor Norges grenser, kan jeg ogs\u00e5 nevne. Alt i alt framst\u00e5r dette som en veldig aktiv reformperiode. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder avfallspolitikken, deler jeg interpellantens syn p\u00e5 betydningen av den. Det er et omr\u00e5de hvor det ogs\u00e5 er gjort stor framgang. Her er det ikke s\u00e5nn at alt er gjort under denne regjeringen, her ble det til og med gjort noe under tidligere regjeringer. S\u00e5 det er et omr\u00e5de hvor Norge har gjort mye, og Norge framst\u00e5r i internasjonal sammenheng som et land med en bra avfallspolitikk. Derfor kom ogs\u00e5 innvendingene da jeg sa at jeg \u00f8nsket en avfallsmelding. Mange sa: Nei, det er gjort s\u00e5 mye p\u00e5 dette omr\u00e5det \u2013 hvor er det nye som skal gj\u00f8res? Men jeg ser mange nye ting som ogs\u00e5 b\u00f8r gj\u00f8res. Vi har hatt en stor vekst i mengden avfall som gjenvinnes. For 20 \u00e5r siden ble det aller meste kastet som avfall p\u00e5 avfallsdeponier. I dag gjenvinner Norge rundt 78 pst. av avfallet \u2013 i internasjonal sammenheng et bra resultat, men vi m\u00e5 alltid streve etter \u00e5 gj\u00f8re det bedre. Kontrollen med farlig avfall er ogs\u00e5 vesentlig forbedret, men vi har ikke lyktes, som interpellanten er inne p\u00e5, med det vesentlige, nemlig \u00e5 frakoble den \u00f8konomiske veksten fra veksten i avfallsmengden. Interessant nok har vi lyktes med det p\u00e5 en god del andre omr\u00e5der. Vi har hatt en kolossal \u00f8konomisk vekst i Norge de siste 20 \u00e5rene, samtidig som vi har hatt en vesentlig reduksjon i NOx-utslippene, en vesentlig reduksjon i svovelutslippene og ingen tilsvarende vekst i CO2-utslippene. S\u00e5 der har vi lyktes med den frakoblingen, men vi har en sv\u00e6r jobb \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 frakoble \u00f8konomisk vekst fra det \u00e5 skape nytt avfall. Der har vi kommet veldig, veldig kort, dessverre. I 2009 s\u00e5 vi riktignok for f\u00f8rste gang siden m\u00e5lingene startet, at avfallsmengden gikk ned, men det er altfor tidlig \u00e5 feire det resultatet. Det kan tenkes at det i all hovedsak skyldtes den \u00f8konomiske krisen, s\u00e5 vi m\u00e5 se videre p\u00e5 det. Det er iallfall en trend som ble brutt, og s\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at vi kan lykkes med \u00e5 f\u00e5 avfallsmengden videre ned. Interpellanten er inne p\u00e5 forebygging n\u00e5r det gjelder matavfall. Der tas det positive skritt fra flere av de store akt\u00f8rene i markedet selv, NorgesGruppen og andre. Norge kaster alts\u00e5 300 000 tonn mat hvert \u00e5r, som kunne v\u00e6rt brukt. Mye av det kunne blitt spist, og jeg m\u00e5 si meg enig med interpellanten i at vi trenger \u00e5 se p\u00e5 en del av v\u00e5re vaner. Det er f.eks. absolutt en uvane at vi nesten alle har vent oss til at straks datostemplingen p\u00e5 en vare er g\u00e5tt ut, h\u00f8rer den hjemme i b\u00f8tta, uten at man gj\u00f8r en rimelig vurdering av om denne varen faktisk er like god b\u00e5de en dag, en uke og i noen tilfeller i m\u00e5neder og \u00e5r etter at datostemplingen har g\u00e5tt ut. V\u00e5re besteforeldre ville aldri v\u00e6rt inne p\u00e5 tanken p\u00e5 at noe skulle kastes bare fordi det var en datostempling, uten \u00e5 vurdere om det faktisk er fullt helsemessig forsvarlig \u00e5 spise det. Men matvarekjedene har begynt \u00e5 ta tak i dette problemet, og mesteparten av dette avfallet vil selvsagt ikke bli spist, men det kan brukes i biogass og andre fornuftige prosjekter. Vi var i den forrige debatten inne p\u00e5 innsamling av sm\u00e5elektronikk, s\u00e5 jeg g\u00e5r ikke videre p\u00e5 det n\u00e5. I november i fjor fikk vi overlevert rapporten \u00abEt Norge uten milj\u00f8gifter\u00bb fra Milj\u00f8giftsutvalget, som var ledet av Ketil Hylland, og med betydelige innslag fra n\u00e6ringslivet. Det utvalget foreslo en rekke tiltak for \u00e5 stanse utslipp av milj\u00f8gifter innen 2020. For vel er det et problem med den totale avfallsmengden, men det er selvsagt et s\u00e6rlig stort problem med alvorlige milj\u00f8gifter. Vi har som ambisjon at Norge skal v\u00e6re milj\u00f8giftfri i 2020 \u2013 selvf\u00f8lgelig en stor, h\u00e5rete, vanskelig ambisjon \u00e5 n\u00e5, men det er viktig \u00e5 strekke seg etter det. Vi g\u00e5r lenger enn noen i \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 stoppe milj\u00f8gifter i Norge ved \u00e5 forby en del stoffer som selv ikke EU har forbudt, samtidig som vi arbeider for streng regulering i EU for \u00e5 regulere det europeiske markedet og for globale avtaler mot kvikks\u00f8lv og andre farlige milj\u00f8gifter. S\u00e5 er jeg enig med interpellanten i at vi b\u00f8r se mer p\u00e5 hvordan vi kan stimulere til gjenbruk og gjenvinning. Den ideelle bruk av avfall er selvsagt \u00e5 bruke det p\u00e5 nytt igjen, og det var interessant \u00e5 se at da vi hadde det s\u00e5kalte Redesign-prosjektet i Bergen i fjor h\u00f8st, var Torgallmenningen forvandlet til en arena for verksteder, konserter, utstillinger og moteshow for \u00e5 se p\u00e5 hvordan man kan bruke kl\u00e6r p\u00e5 nytt igjen, og Frelsesarmeen og andre har jo demonstrert til fulle hvordan det er mulig \u00e5 bruke ting p\u00e5 nytt, p\u00e5 en ny m\u00e5te, uten at det framst\u00e5r som gammeldags, h\u00e5pl\u00f8st og uappetittlig. S\u00e5 p\u00e5 det omr\u00e5det er det veldig mye mer \u00e5 gj\u00f8re, og man kan ogs\u00e5 stimulere produsentene til \u00e5 lage eksempelvis mobiltelefoner og biler p\u00e5 en slik m\u00e5te at deler kan gjenbrukes mye mer enn i dag. Interpellanten var ogs\u00e5 inne p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om biogassanlegg. Jeg er enig i at vi b\u00f8r utnytte energien i det v\u00e5torganiske avfallet mer. Det er en god del positive eksempler \u2013 en del kommuner i Midt-Norge har g\u00e5tt sammen om et stort anlegg, Fredrikstad er en foregangskommune, Oslo har riktignok enn\u00e5 ikke kommet til gjenbruk av matavfall, men har startet med et f\u00f8rste skritt, og vil komme til matavfall i andre omgang. Men et av de temaene vi m\u00e5 se p\u00e5 i avfallsmeldingen, er om vi har de rette virkemidlene for \u00e5 f\u00e5 dette til p\u00e5 en god m\u00e5te. Det sies, uten at jeg har kontrollert det, at Sverige har kommet lenger. Vel, hvis Sverige har kommet lenger p\u00e5 dette omr\u00e5det, s\u00e5 la oss l\u00e6re av svenskene og se p\u00e5 hvilke tiltak de har satt inn for \u00e5 f\u00e5 det til. S\u00e5 fjernet vi i oktober i fjor forbrenningsavgiften p\u00e5 avfall, bl.a. for \u00e5 sikre at vi ikke skulle ha forskjellige rammebetingelser i Norge og Sverige. Det var ogs\u00e5 noe som flere stortingsrepresentanter \u00f8nsket. Vi \u00f8nsker \u00e5 ta h\u00e5nd om avfallet selv, selv om vi ogs\u00e5 \u00f8nsker at det skal kunne handles med det. Samtidig m\u00e5 vi se p\u00e5 hvordan denne endringen kan p\u00e5virke materialgjenvinningen i Norge, og at det ikke blir et negativt utslag av en ellers fornuftig utligning av forskjellene mellom Norge og Sverige. Jeg tror det var en del av de temaene som vi kommer inn p\u00e5 i avfallsmeldingen. Men vi er i startfasen med \u00e5 lage den. Regjeringen vedtok for to\u2013tre uker siden \u00e5 starte arbeidet med en avfallsmelding, s\u00e5 det er selvf\u00f8lgelig full anledning for Stortinget til \u00e5 komme med innspill om alt man \u00f8nsker behandlet i en slik avfallsmelding. Jeg inviterer til innspill om det, s\u00e5 vil man f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene godt utredet til avfallsmeldingen legges fram.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Vi har ikke med Greenspan p\u00e5 v\u00e5re m\u00f8ter i stortingsgruppen n\u00e5r vi lager v\u00e5rt alternative statsbudsjett, s\u00e5 la meg i hvert fall avklare den myten. Fremskrittspartiet legger opp til en \u00f8konomisk politikk hvor vi bl.a. tar i bruk noe av den oljerikdommen vi har i dag, til \u00e5 satse p\u00e5 investeringer som er fornuftige i dag og for framtiden. I forrige stortingsperiode var faktisk Senterpartiet med p\u00e5 den linjen i finanskomiteen, men har valgt \u00e5 bytte side n\u00e5, n\u00e5r man fikk regjeringsmakt og ikke lenger deler sin egen \u00f8konomiske politikk, slik man gjorde for bare f\u00e5 \u00e5r siden. Vi i Fremskrittspartiet er trygge p\u00e5 at v\u00e5rt \u00f8konomiske opplegg vil bidra til \u00e5 holde arbeidsledigheten lav, \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 et mer produktivt n\u00e6ringsliv, \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 investere i norsk n\u00e6ringsliv, \u00e5 sikre norske arbeidsplasser og \u00e5 s\u00f8rge for at vi holder skattene og avgiftene lave, slik at folk flest kan beholde mer av egen inntekt og leve av egen inntekt, noe som gir menneskeverd, og som er positivt for \u00f8konomien.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg sa hva jeg og SV ikke mener n\u00e5 \u2013 ikke hva Kristin Halvorsen har sagt tidligere. Det er en vesensforskjell p\u00e5 det. Til det andre sp\u00f8rsm\u00e5let, som jeg ogs\u00e5 har svart p\u00e5: Vi har v\u00e5re prioriteringer, som vi har i en langsiktig rekke. Det er svaret p\u00e5 det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-06"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg sender med st\u00f8rste glede en oppfordring til alle som bruker skil\u00f8ypene p\u00e5 Sjusj\u00f8en, om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det spleiselaget som det er \u00e5 betale for det, enten det er lokale hytteeiere som kan v\u00e6re med og betale, eller \u2013 det er det inntrykket jeg har \u2013 det er folk som kommer fra idrettslag i andre deler av landet og bruker anleggene. Jeg sender med st\u00f8rste glede en oppfordring til dem om \u00e5 v\u00e6re med og betale. Det er en del av det spleiselaget som det er \u00e5 bruke fellesgoder i Norge. Problemet oppst\u00e5r i det \u00f8yeblikk man begynner \u00e5 \u00e5pne for \u00e5 ta betalt for det som er ferdsel i utmark. Det er utrolig vanskelig \u00e5 se hvordan man skulle klare \u00e5 avgrense det. Det er ulike grader av opparbeiding av skil\u00f8yper over det ganske land. Skil\u00f8yper g\u00e5r p\u00e5 vei, de g\u00e5r p\u00e5 asfalt, de g\u00e5r p\u00e5 sand \u2013 de er opparbeidet p\u00e5 utrolig mange forskjellige m\u00e5ter. De opparbeides med kunstsn\u00f8 og med natursn\u00f8 \u2013 og det er opparbeidelse i den naturlige sn\u00f8en som ligger der. S\u00e5 jeg tror det vil bli en utrolig vanskelig avgrensningsoppgave.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-10-19"}
+{"label": "1", "text": "Dette er en av de sakene der det virkelig har f\u00e5tt konsekvenser for unger at regjeringen sier \u00e9n ting i Stortinget, men ikke f\u00f8lger opp i praksis nedover i systemet. Kanskje det verste av dette er det som har skjedd med de familiene som er tvangsutsendt, de ungene som er tvangsutsendt, til Afghanistan. FN har sagt i over et \u00e5r at vi ikke m\u00e5 sende disse barnefamiliene dit. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen gjorde det ikke, denne regjeringen har gjort det, og det tok et halvt \u00e5r f\u00f8r Justisdepartementet svarte p\u00e5 et brev fra sin egen etat som sa at dette var farlig. Og man fortsetter med det, til og med p\u00e5 mandag ble det sendt ut en barnefamilie til Afghanistan. Det forteller meg at regjeringen ikke g\u00e5r inn i disse sakene med det alvoret de fortjener. Vil statsministeren s\u00f8rge for at disse returene n\u00e5 faktisk blir stoppet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Dette er et forslag som alle har v\u00e6rt enige om kan v\u00e6re en viktig forbedring for dem som er innen barne- og ungdomspsykiatrisk behandling. Det er viktig med individuell behandling, det er viktig med brukermedvirkning, og det er viktig med informasjon. Det er jo en fare hvis det blir slik at man skifter behandler n\u00e5r det passer for behandleren, og ikke n\u00e5r det passer for pasienten. Unders\u00f8kelser viser at poliklinikker har st\u00f8rst forbedringspotensial innenfor informasjon og medbestemmelse. Kunnskapssenteret har p\u00e5 oppdrag fra Helsedirektoratet n\u00e5 gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant foresatte, barn og unge som f\u00e5r behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. I alt svarte 62 pst. at de kun i noen, liten eller ingen grad ble informert om behandlingsmuligheter. Kun halvparten av de foresatte mente at de hadde innflytelse p\u00e5 valg av behandling, og at de fikk riktig informasjon om barnets tilstand. S\u00e5 brukermedvirkning og individuell vurdering av behandlingstilbud m\u00e5 alltid prioriteres. Vi blir ofte kontaktet av pasienter og p\u00e5r\u00f8rende som f\u00f8ler at de ikke f\u00e5r den hjelpen de mener at de har behov for, og at de f\u00e5r altfor d\u00e5rlig informasjon. Mange er ogs\u00e5 frustrert over at de m\u00e5 skifte behandlere ofte, noe som er krevende, og som i mange tilfeller er direkte \u00f8deleggende for behandlingen. Fremskrittspartiet ser at brudd i behandlingen og skifte av behandler i mange tilfeller er uheldig, og vi st\u00f8tter derfor det forslaget som er lagt fram. Men vi ser at det fortsatt vil kunne v\u00e6re et problem selv om det blir en fleksibel ordning for dem mellom 18 og 23 \u00e5r. Vi mener derfor at det b\u00f8r vurderes en ordning hvor aldersgrense for \u00e5 skifte behandler fjernes, og at behandleren kan f\u00f8lge pasienten fra barne- og ungdomspsykiatrisk behandling og over i voksenpsykiatrien i de tilfellene det er mulig og pasienten selv \u00f8nsker det. Det tar lang tid \u00e5 bygge opp et tillitsforhold, og forutsetningen for at en behandling fungerer, er ikke alltid kun faglig betinget. Det kan v\u00e6re en belastning for en pasient som har et velfungerende behandlingsopplegg \u00e5 endre dette p\u00e5 grunn av alder, ogs\u00e5 n\u00e5r de er 23 \u00e5r. Fremskrittspartiet mener derfor at det m\u00e5 foretas en gjennomgang og vurdering av de positive og negative f\u00f8lgene av en eventuell fjerning av selve aldersgrensen, slik at endringer i behandlingsopplegg og skifte av behandler til enhver tid tilpasses pasientens behov. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-08"}
+{"label": "0", "text": "Representanten pratet om hvor viktig forebygging i kommunene er, og at det er kommunene som produserer velferdstjenester. Det er jeg helt enig i. Vi har i media den siste tiden sett en del eksempler p\u00e5 at barnevernet har en del utfordringer, og barnevernet er jo som kjent kommunenes ansvar. Noen tar til orde for at det eneste som trengs i barnevernet, er mer penger og h\u00f8yere kompetanse. Ser representanten det som den eneste m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se barnevernets problemer p\u00e5, eller kan det v\u00e6re mulig at en m\u00e5 til med en st\u00f8rre omstrukturering av norsk barnevern?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-09"}
+{"label": "1", "text": "SV deler fullt ut engasjementet mot voldelig islamistisk ekstremisme, og vi er ogs\u00e5 sv\u00e6rt bekymret for den voksende antisemittismen i Europa. Der er det mye konkret som g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re, f.eks. burde de j\u00f8diske institusjonene i Norge kunne ha en egen kontakt i PST. Det er ikke det jeg har tenkt \u00e5 sp\u00f8rre om. Jeg har tenkt \u00e5 sp\u00f8rre om h\u00f8yreekstremisme og f\u00f8lge litt opp det Trine Skei Grande var inne p\u00e5, for h\u00f8yreekstremisme er ikke bare noe som h\u00f8rer fortiden til. Norge har opplevd et av de verste terrorangrepene beg\u00e5tt av h\u00f8yreekstreme i moderne tid i Europa, og vi har lite kunnskap om disse nye milj\u00f8ene, b\u00e5de i Norge og i andre land. Jan Tore Sanner har sagt til NRK i januar at regjeringen vil opprette et senter for forskning p\u00e5 h\u00f8yreekstremisme. Det er veldig bra, men det er fortsatt ikke finansiering p\u00e5 plass, og det er ikke klart hva slags form dette prosjektet skal ta. Vil statsministeren ta grep og s\u00f8rge for at finansiering og lokalisering kommer p\u00e5 plass i l\u00f8pet av v\u00e5ren, s\u00e5nn at vi kommer i gang med dette veldig viktige arbeidet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Bolig er \u00abbasic\u00bb, og bolig er dyrt. Derfor er jeg og SV veldig glad for den bevilgningen som kommer i dag. Det er helt riktig \u00e5 gj\u00f8re dette, slik som saksordf\u00f8reren, Haugli, sa, og jeg slutter meg fullstendig til det innlegget han hadde. Jeg er spesielt opptatt av det som handler om \u00e5 kunne gi startl\u00e5n, for det er s\u00e5 uhyre viktig i det boligmarkedet vi har, at ungdom kommer inn. Jeg er ogs\u00e5 spesielt opptatt av at kommunene m\u00e5 ha gode boligsosiale planer og f\u00f8lge dem opp, slik at det blir mulig for vanskeligstilte \u00e5 etablere seg i en egen bolig og f\u00e5 den tryggheten det er, for det er helt umulig \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 et liv hvis en ikke har et sted \u00e5 bo, og det stedet m\u00e5 v\u00e6re trygt. Det aller viktigste her er at staten n\u00e5 forsterker sin innsats i boligmarkedet s\u00e5 kraftig som den gj\u00f8r. Det er en sv\u00e6rt stor \u00f8kning p\u00e5 en allerede stor sum. S\u00e5 var representanten Tetzschner oppe her og inviterte litt til en st\u00f8rre boligpolitisk debatt. Den regner jeg med vi skal ha n\u00e5r vi f\u00e5r en stor boligmelding. Men jeg m\u00e5 si at jeg ikke er enig i den innfallsvinkelen som Tetzschner har til dette temaet. Boliger skal vare lenge. Da b\u00f8r de ha en kvalitet som gj\u00f8r at de holder seg. Det kan ikke v\u00e6re noen s\u00e6rlig fordel for folk om de er bygd p\u00e5 en slik m\u00e5te at fyringsutgiftene er store, at alle pengene ryker opp i fyringsutgifter. Vi m\u00e5 ha energi\u00f8konomisk gode hus. Jeg har v\u00e6rt med i mange \u00e5r n\u00e5 \u00e5 sl\u00e5ss for at vi skal ha tilgjengelighet for funksjonshemmede, at folk som har en funksjonsnedsettelse, skal kunne velge hvor de vil bo, akkurat p\u00e5 samme m\u00e5te som vi andre. Derfor er det stilt noen krav til boliger, og boliger er, som sagt, noe som varer lenge, i veldig mange \u00e5r, og skal omsettes og kanskje byttes mellom folk. Og ikke bare skal man kunne velge hvor man vil bo hvis man skal flytte, men jammen har vi lyst til \u00e5 ha folk p\u00e5 bes\u00f8k ogs\u00e5. Noen av oss har venner som sitter i rullestol, og noen av oss har gamle foreldre som trenger \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k, og det er viktig at boligene er tilpasset og har bedre livsl\u00f8psstandard enn det vi har hatt. Jeg tror vi har gjort mye feil i Norge. Vi har stilt for f\u00e5 slike krav til boligene, og derfor har vi s\u00e5 mange boliger som ikke fyller kravene. Det betyr at den vekten vi m\u00e5 legge p\u00e5 den sosiale boligpolitikken framover, m\u00e5 v\u00e6re enda sterkere, for det er riktig at det kan heve prisene \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 kort sikt. Derfor m\u00e5 den sosiale boligpolitikken forsterkes framover. Det er helt n\u00f8dvendig, fordi Norge har en sammensetning i boligmassen som er veldig annerledes enn i de fleste andre land. De fleste andre land har litt st\u00f8rre skjermede sektorer s\u00e5nn at folk kan bo sj\u00f8l om de har d\u00e5rlig r\u00e5d, og ikke minst velge seg over i en billigere bolig hvis de kommer i vanskeligheter i livet. Det er litt ugreit i Norge \u00e5 f\u00e5 det til, ogs\u00e5 fordi mange kommuner \u2013 heriblant landets hovedstad \u2013 gjennom flere \u00e5r har fors\u00f8mt boligpolitikken sin kraftig. Mange kommuner har gjort det og endt opp med et for d\u00e5rlig tilbud til folk som er vanskeligstilt, og det gj\u00f8r at man kommer inn i en vanskelig sirkel. Derfor er det regjeringen n\u00e5 gj\u00f8r, s\u00e5 gledelig og riktig, og SV st\u00f8tter det alt vi kan. Vi ser fram til \u00e5 kunne diskutere boligpolitikken n\u00e5r regjeringen legger fram boligmeldingen sin, for det \u00e5 ha et sted \u00e5 bo er av de aller viktigste levek\u00e5rsomr\u00e5dene vi har, og ikke minst er det utrolig viktig i det politikkfeltet som jeg steller med til daglig, nemlig sosialpolitikken. Der er bolig helt \u00abbasic\u00bb for at det skal g\u00e5 bedre med folk som har havnet i en vanskelig livssituasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar igjen for svaret. Det som er eit av problema if\u00f8lgje politikarane i Sogn og Fjordane, er sj\u00f8lvsagt det \u00e5 prioritere midlar til denne typen satsing, men ein f\u00e5r temmeleg mykje ut av veldig sm\u00e5 midlar. For nokre dagar sidan fekk vi dette heftet i posten: \u00abSatsing p\u00e5 barn og ungdom \u2013 Regjeringens m\u00e5l og innsatsomr\u00e5der i statsbudsjettet 2003\u00bb. Dessverre er det her veldig lita satsing spesielt p\u00e5 ungdom knytt til trafikktrygging. Det er ei lita side om Trygg Trafikk og dette med trygg skuleveg, og det er veldig bra. Men eg skulle \u00f8nskt at statsr\u00e5den i neste \u00e5rs tilsvarande melding fr\u00e5 Regjeringa legg dette inn b\u00e5de i budsjettet for neste \u00e5r og i dei f\u00f8ringane ho no har fortalt om her i stortingssalen, slik at vegkontora f\u00f8lgjer det opp og lokale og regionale politikarar \u00f2g f\u00e5r signal fr\u00e5 Regjeringa om at dette er ei satsing som er veldig viktig i forhold til ungdommen v\u00e5r. Regjeringa skriv at \u00abSentrale myndigheter har viktige oppgaver som p\u00e5drivere\u00bb \u2013 og det er p\u00e5drivarrolla som eg i f\u00f8rste omgang var ute etter at samferdsleministeren framst\u00e5r som veldig tydeleg p\u00e5 i dag, og h\u00e5par at ho vil f\u00f8lgje det opp vidare.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal ta med meg vestlandsargumentet ogs\u00e5. Men hvis vi ser litt stort p\u00e5 det, tror jeg det arbeidet som Raftostiftelsen gj\u00f8r \u2013 ved \u00e5 sette fokus p\u00e5 menneskerettigheter og kanskje trekke fram verdige prisvinnere som i utgangspunktet ikke har v\u00e6rt like kjente som en del nobelprisvinnere har v\u00e6rt \u2013 er litt uavhengig av akkurat hvor man er lokalisert. Det arbeidet som Rafostiftelsen gj\u00f8r, har nasjonal betydning. Det er jeg sikker p\u00e5 at representanten er enig med meg i. Men jeg skal alts\u00e5 ta med meg vestlandsargumentet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det er veldig bra det som representanten Ropstad sier, og jeg slutter meg hundre prosent til det. N\u00e5r det gjelder bistand, bruker Norge 27\u201328 mrd. kr p\u00e5 det, det er mye penger, og de pengene skal vi s\u00f8rge for at brukes p\u00e5 en god m\u00e5te. Men det er bare tre ganger skolebudsjettet i Oslo, og alle skj\u00f8nner at vi kan ikke klare \u00e5 redde hele verden med tre ganger skolebudsjettet i Oslo. Vi er avhengig av \u00e5 bruke bistanden m\u00e5lrettet, sammen med andre, for \u00e5 bakke opp om en positiv n\u00e6ringsutvikling og en positiv utvikling av styresett, s\u00e5nn at folk selv kan s\u00f8rge for \u00e5 skaffe inntekter. Noe av det som jeg veldig klart merket meg, og som jeg fikk klar tilbakemelding om, da jeg var i Tanzania, var det lederen av en av de st\u00f8rste frivillige sivilsamfunnsorganisasjonene sa: Hvis dere kan hjelpe myndighetene v\u00e5re til \u00e5 reforhandle avtalene med gruveselskapene, vil det bety mye mer enn den bistanden dere gir til oss. Det mener jeg er gode ord til ettertanke.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-30"}
+{"label": "1", "text": "I h\u00f8st la kulturministeren fram et budsjett som p\u00e5 mange m\u00e5ter konsoliderte stillingen i kulturlivet \u2013 og s\u00e5 var det et par spreke tiltak ved siden av. Det er s\u00e5nn at kunstens og kulturens stilling i samfunnet, som b\u00e5de kulturministeren og jeg er opptatt av, blir avgjort i statsbudsjettet \u2013 der kunsten og kulturen alts\u00e5 blir tilgodesett med 0,7\u00a0pst. \u2013 og i kommunebudsjettene, og det er etter min mening i kommunene at den store utfordringa ligger n\u00e5. Med elendig kommune\u00f8konomi, uten rettigheter og vern, st\u00e5r kulturen laglig til for hogg \u2013 spesielt kultur for barn og unge, det flerkulturelle m\u00f8tet og samtidskunsten. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva vil kulturministeren gj\u00f8re? Hva slags initiativ vil hun ta for \u00e5 sikre mangfoldet i kunsten og kulturen uten det \u00e5 komme med fromme b\u00f8nner til kommunene? Kulturministeren sa jo sj\u00f8l at uten en lov som sikrer bevilgninger, og med trang \u00f8konomi, er det fare for kutt. Videre er det n\u00e5 kommet en nordisk rapport som viser at orkestrene v\u00e5re for det meste spiller tradisjonell musikk og veldig lite samtidsmusikk. Da er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 sikre eksistensen til de ensemblene som f\u00f8lger opp behovet for formidling og presentasjon \u2013 og nytolking \u2013 av den nye musikken. Det er ikke mange av dem, men det er alts\u00e5 om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 sikre eksistensen til de f\u00e5 blomstene som er der. Oslo Sinfonietta er en av dem. Komiteen skrev et brev og spurte om hva kulturministeren ville gj\u00f8re for \u00e5 sikre Oslo Sinfonietta \u2013 og fikk ikke noe svar. Kulturr\u00e5det har bedt om at det blir etablert en st\u00f8tteordning for musikkensembler nettopp for \u00e5 sikre Oslo Sinfonietta og andre samtidsensembler st\u00f8tte. Det har jeg foresl\u00e5tt i budsjettinnstillingen. Hvordan ser kulturministeren p\u00e5 et s\u00e5nt forslag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-15"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 takke Line Henriette Hjemdal for \u00e5 ta opp et veldig viktig sp\u00f8rsm\u00e5l. Klimakur legger et helt nytt grunnlag for fornuftig klimadiskusjon i Norge. S\u00e5 langt har det v\u00e6rt altfor lite debatt rundt Klimakurs utredning. Det er etter min mening veldig skadelig, for hvis det blir lite debatt n\u00e5, betyr det bare at vi skyver debatten foran oss til det \u00f8yeblikk vi skal ta de ulike beslutningene. Jeg tror vi allerede n\u00e5 kan forskuttere at det ikke kommer til \u00e5 bli en enkel sak \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltakene i Klimakur, uansett hvilken del av menyen vi velger, for n\u00e6r sagt alle tiltak som er fornuftige for helheten, som er fornuftige for Norge, og som er fornuftige for verden, vil st\u00f8te p\u00e5 en eller annen s\u00e6rinteresse som vil v\u00e6re skeptisk til akkurat det tiltaket, men v\u00e6re for mange av de andre. S\u00e5 det kommer til \u00e5 bli en t\u00f8ff runde n\u00e5r vi skal gjennomf\u00f8re Klimakur. Derfor b\u00f8r vi starte debatten n\u00e5, som det sies her, og ikke vente til 2011, da den fulle debatten i Stortinget vil komme. Jeg er enig i utgangspunktet til sp\u00f8rreren, nemlig at det er fornuftig \u00e5 ta de billigste og enkleste tiltakene f\u00f8rst og de andre etter hvert. Regjeringen vil selvsagt fortl\u00f8pende komme tilbake til Stortinget med tiltak som vi mener er kommet s\u00e5 langt i utredning at de er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re. Jeg har ogs\u00e5 den innstilling at det vil v\u00e6re en stor styrke for klimapolitikken om vi etter denne runden med Klimakur kan klare \u00e5 gj\u00f8re det samme som vi gjorde forrige gang, nemlig finne fram til et bredt forlik i Stortinget. Men det vil alts\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 basis av at Regjeringen fortl\u00f8pende legger fram tiltak. Vi legger fram en stortingsmelding i 2011. Da f\u00e5r vi den fulle debatten i Stortinget. Forh\u00e5pentlig kan denne meldingen legge grunnlaget for et nytt klimaforlik som vil spikre fast hva vi skal gj\u00f8re p\u00e5 hjemmebane fram mot 2020. S\u00e5 skal vi ogs\u00e5 gj\u00f8re masse i utlandet. Det er ingen motsetning mellom hva vi gj\u00f8r hjemme, og hva vi gj\u00f8r ute.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-14"}
+{"label": "1", "text": "Partiet som i sin tid ble stiftet for sterk nedsettelse av skatter og avgifter, demonstrerer i dette budsjettet en noks\u00e5 begrenset omtanke for n\u00e6ringslivet. Vi f\u00e5r beregnet at Fremskrittspartiets budsjettforslag ville ha utgjort n\u00e6r 100 mill. kr i \u00f8kte gebyrer og avgifter for n\u00e6ringslivet gjennom selvfinansieringspolitikken, ulike registre og vesen. Eksempelvis ville Fremskrittspartiets foresl\u00e5tt kutt p\u00e5 12 mill. kr i Fiskeridirektoratet inneb\u00e5ret \u00f8kte kontrollavgifter og havbruksgebyrer om innsatsen mot uregulert fiske skulle opprettholdes. Men kanskje Fremskrittspartiets omdelte forslag er \u00e5 forst\u00e5 som et forslag om nettopp ytterligere avgiftsskjerpelser for n\u00e6ringen? Det er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Korsberg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-06"}
+{"label": "1", "text": "For meg er ikke en handlingsplan et m\u00e5l i seg sj\u00f8l. Det er i s\u00e5 fall et virkemiddel, men vi har mange virkemidler og planer p\u00e5 dette omr\u00e5det, som gj\u00f8r at vi vet hvilken retning vi skal g\u00e5 i. Men vi trenger \u00e5 hente inn noe mer kunnskap om hvordan ting fungerer. Vi trenger \u00e5 drive mer utviklingsarbeid \u2013 hvilket vi gj\u00f8r n\u00e5r det gjelder h\u00f8ykonflikt, vold i n\u00e6re relasjoner, det \u00e5 f\u00e5 inn barnas stemme og det flerkulturelle familieverntilbudet. Vi vet absolutt hva vi driver p\u00e5 med, men jeg syns det er spennende \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 ulike meninger p\u00e5 dette feltet, for det er det. Det er brytninger, og det gj\u00f8r at vi kan f\u00e5 en mer opplyst diskusjon om veien videre. Men det er ogs\u00e5 et spennende forslag dette med \u00e5 se p\u00e5 om det mulig f.eks. \u00e5 flytte noen ressurser fra domstolen til familievernet. Som familievernminister, er jeg selvf\u00f8lgelig for det. Jeg syns det er viktig at vi unng\u00e5r at saker tas til domstolene n\u00e5r de ikke b\u00f8r. Det er ogs\u00e5 noen saker som f\u00f8rst og fremst b\u00f8r g\u00e5 direkte til hovedforhandling, og som ikke b\u00f8r megles. Men det er et mindretall.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Vi har mange seri\u00f8se akt\u00f8rer innen restaurantbransjen i Oslo som strever i det daglige, og som f\u00e5r problemer fra den kriminelle delen i denne virksomheten, bl. a. p\u00e5 grunn av konkurransevridning som denne illegale virksomheten medf\u00f8rer. Mye er som kjent styrt av mafia og internasjonale bander som har en helt annen og uakseptabel forretningskultur enn her i landet. Videre taper det offentlige store bel\u00f8p grunnet et betydelig antall konkurser blant restauranter og andre serveringssteder, noe som interpellanten Hus\u00f8y var inne p\u00e5. Ofte er bedriftene kjemisk renset for aktiva slik at det ikke engang er penger igjen til bobehandling. \u00c5rsaksforholdet er komplekst. Avgiftsniv\u00e5et i Norge er meget h\u00f8yt, med merverdiavgifter og s\u00e6ravgift p\u00e5 alkoholholdige drikker, penger som restaurat\u00f8ren innkasserer p\u00e5 vegner av det offentlige. Til sammen utgj\u00f8r dette store bel\u00f8p, med tilsvarende stor fristelse for u\u00e6rlige sjeler. Eierstrukturen i bransjen er uoversiktlig og bedriftene er hovedsakelig organisert som aksjeselskaper, ofte med et minimum av kapital. G\u00e5rdeieren er f\u00f8rste ledd, han f\u00e5r ofte betalt en prosentdel av brutto omsetning kontant og fortl\u00f8pende. Neste ledd er den som sitter p\u00e5 leiekontrakten, som kan v\u00e6re omsettelig. Selve driftsselskapet eier i mange tilfeller ingenting, ikke en gang inventaret, som ofte leies \u2013 bryggerier og andre leverand\u00f8rer er gjerne villige til \u00e5 finansiere b\u00e5de innredning og inventar. Videre preges mange virksomheter av at regnskapsrutinene er mangelfulle, og det finner sted svart omsetning. Konkurskarantene er ofte uten virkning fordi man fortsetter virksomheten ved hjelp av str\u00e5menn, eller den flyttes ut av landet. Fremskrittspartiet mener man kan l\u00f8se noen problemer ved \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 innf\u00f8re et krav om en ansvarsforsikring for \u00e5 kunne ut\u00f8ve denne form for virksomhet. Slik er det i dag for leger, tannleger, eiendomsmeglere, advokater m. fl., selv om dette ikke er direkte sammenliknbart. Dette systemet m\u00e5 innf\u00f8res for restaurantbransjen og kan knyttes til skjenke- og driftsl\u00f8yvene. Ansvarsforsikringen m\u00e5 dekke forsikringsselskapenes ansvar for alle skatter og avgifter samt l\u00f8nninger. Forsikringsselskapene kan utarbeide tilbud, og s\u00e5 m\u00e5 selvf\u00f8lgelig kostnadene vurderes for \u00e5 se om dette er realiserbart. Hvis det er gjennomf\u00f8rbart, kan en del useri\u00f8se akt\u00f8rer lukes ut, samtidig som samfunnet kan f\u00e5 inn betydelige bel\u00f8p i skatter og avgifter. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den i sin oppsummering kan kommentere et forslag om \u00e5 f\u00e5 vurdert en slik ansvarsforsikring, som kanskje kan bidra et stykke p\u00e5 vei til \u00e5 l\u00f8se noen av de problemene vi st\u00e5r overfor i restaurantbransjen. Til slutt vil jeg ta opp forslag fra Dag Danielsen og meg selv om \u00e5 f\u00e5 vurdert en slik ansvarsforsikring. Forslaget er omdelt p\u00e5 representantenes plasser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke for debatten og for \u00f8vrig takke komiteen for et godt samarbeid i forbindelse med behandlingen av denne saken. Det var Sivilombudsmannens brev og avgj\u00f8relse i forbindelse med Turistforeningens klage p\u00e5 fors\u00f8ket som har bidratt til \u00e5 l\u00f8se denne situasjonen, og som har f\u00f8rt til at statsr\u00e5den og regjeringen har bestemt seg for \u00e5 legge fors\u00f8ket d\u00f8dt. Det er bra. Jeg vil gi ros til Turistforeningen for det arbeidet de har gjort for \u00e5 ivareta alle oss som er opptatt av friluftslivets interesser. Jeg synes ogs\u00e5 det da er naturlig at vi som st\u00e5r bak innstillingen, alts\u00e5 det f\u00f8rste punktet i innstillingen, som er \u00e5 be regjeringen vurdere \u00e5 stoppe fors\u00f8ket, kanskje skal la v\u00e6re \u00e5 fremme det forslaget, siden statsr\u00e5den allerede har sagt at hun skal stoppe fors\u00f8ket. Det m\u00e5 vi som st\u00e5r bak denne innstillingen, avklare fram mot avstemningen i kveld. Men jeg vil i utgangspunktet anbefale det. Det er likevel behov for \u00e5 komme med et par anmerkninger til debatten. Det ene er til Tor Andr\u00e9 Johnsen, som trekker fram Sverige. Man skal ha en ganske spesiell innstilling til distriktspolitikk hvis man mener at det Sverige driver med, er god distriktspolitikk. Men jeg merker meg at han alts\u00e5 mener at de f\u00f8rer en vellykket scooterpolitikk. Det andre er det som ble trukket fram av andre representanter, som mente at det var viktig at ting ikke skulle avgj\u00f8res p\u00e5 Stortingets kontorer, det v\u00e6re seg mitt kontor eller andres kontor. Men problemet med denne saken er at det ikke har blitt bestemt i stortingssalen i det hele tatt. Denne saken har ikke v\u00e6rt oppe til behandling i Stortinget f\u00f8r i dag. Den har blitt bestemt p\u00e5 regjeringens kontorer. Og det er ikke noe \u00aball makt i denne sal\u00bb hvis saker som er i strid med fors\u00f8ksloven, bestemmes i regjeringens kontorer istedenfor i denne salen. Men jeg er glad for at vi n\u00e5 bringer dette tilbake igjen til vanlige prosedyrer, og at vi f\u00e5r den framdriften i lovbehandlingen som statsr\u00e5den har varslet om, og s\u00e5 skal vi v\u00e6re om oss og bidra s\u00e5 godt vi kan i debatten. Jeg vil bare understreke den ene tingen som jeg tok opp i min replikk til statsr\u00e5den, og det er sp\u00f8rsm\u00e5let om planverkt\u00f8y for \u00e5 ha oversikt over friluftsinteresser, og i og for seg andre interesser. Statsr\u00e5den er vel kjent med at det er et problem at en god del naturmangfold ikke er kartlagt godt nok til at man tar hensyn til det tidlig nok i planprosesser. Det samme gjelder friluftsliv. Jeg mener det er avgj\u00f8rende viktig hvis vi skal ivareta friluftslivet, sammen med alle de andre interessene som er n\u00f8dvendige \u00e5 ivareta, at man har et godt planverkt\u00f8y n\u00e5r man n\u00e5 skal lage scooterl\u00f8yper i mange, mange kommuner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsministeren for svaret. Jeg er glad for at han er enig i SVs vurderinger p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, selv om jeg kanskje ville uttrykt meg enda sterkere enn det statsministeren gj\u00f8r. Jeg tror at hvis man i det hele tatt kunne se for seg at utgangen av denne krigen skulle v\u00e6re et delt Kosovo hvor Milosevic bel\u00f8nnes ved \u00e5 kunne beholde de delene av Kosovo som er mest attraktive for ham, vil man ikke bare sende et signal til Balkan, men ogs\u00e5 et signal til alle andre \u2013 og det er hundrevis av etniske konflikter rundt omkring i verden \u2013 i forhold til hvordan man da faktisk kan klare \u00e5 sette i gang en helt ny tegning av verdenskartet ut fra etniske grenser, da aner vi ikke hva slags kriger som faktisk kan settes i gang som et resultat av en s\u00e5nn type signal.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til justis- og beredskapsministeren. TV 2s politiunders\u00f8kelse har gitt grunn til store bekymringer. I g\u00e5r var det en sending der en av Politiets Fellesforbunds ledere var ganske s\u00e5 skarp i sine uttalelser. Denne forbundslederen var ikke alene, for det viste seg at 95 pst. av forbundslederne i PF mener det samme. Her blir enkelte representanter i regjeringen nevnt med navn, og enkelte andre i ledelsen i Arbeiderpartiet blir ogs\u00e5 nevnt. P\u00e5standen fra denne forbundslederen var at beredskapen og sikkerheten i Norge var av en slik karakter at hvis folk hadde visst hvor ille det var, hadde det blitt et folkeoppr\u00f8r. Denne forbundslederen p\u00e5sto i tillegg at den sittende regjeringen dekker over virkeligheten. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren er: Hvilke kommentarer har justisministeren til slike p\u00e5stander fra politiet og forbundslederne i PF? Videre registrerte jeg at svaret fra justisministeren i denne sammenhengen i g\u00e5r var at man m\u00e5tte ta kontakt med Politidirektoratet for eventuelt \u00e5 f\u00e5 kommentarer. Mitt andre sp\u00f8rsm\u00e5l blir derfor: N\u00e5r politiet og forbundslederne i PF er s\u00e5 vidt klare i sine meldinger, er det da Politidirektoratet som er den \u00f8verste ansvarlige hvis situasjonen er slik den beskrives, eller er det justisministeren og regjeringen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-01"}
+{"label": "1", "text": "Nei, det er ikke slik at Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 legge f\u00f8ringer p\u00e5 hva som er den beste omsorgen for hvert enkelt barn. Det vi er opptatt av, er at vi skal ha et tilbud som er til barnets beste, og som legger til rette for at foreldrene kan ha omsorg for sine barn og f\u00f8lge opp barn med nedsatt funksjonsevne i tiltrekkelig grad. Men s\u00e5 er det jo et m\u00e5l at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 kombinere det med et mest mulig normalt yrkesliv, som det er vanskelig for mange \u00e5 gj\u00f8re i dag. Derfor m\u00e5 vi se p\u00e5 hva slags strukturer og ordninger som kan tilrettelegge for det. Det jeg sa i min innledning, har noe med innretningen p\u00e5 dette forslaget \u00e5 gj\u00f8re. Det betyr selvf\u00f8lgelig ikke at det ikke i mange av enkeltforslagene er ting som vi kan diskutere, og som vil virke i retning av det m\u00e5let som jeg her har redegjort for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at statsr\u00e5den bevisst \u00f8nsker \u00e5 misforst\u00e5. Jeg utfordrer statsr\u00e5den p\u00e5: N\u00e5r man n\u00e5 har sl\u00e5tt fast \u2013 ut fra det statsr\u00e5den sier i sitt innlegg \u2013 at man ikke kan ha straffesanksjoner p\u00e5 linje med det som Fremskrittspartiet foresl\u00e5r her, fordi man tilh\u00f8rer en krets, vil det v\u00e6re noe helt nytt. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Skal det v\u00e6re gjennomg\u00e5ende n\u00e5 at man ikke er et individ, men man tilh\u00f8rer en krets, og derfor m\u00e5 vi utarbeide straffer, straffelover og sanksjoner ut fra at man tilh\u00f8rer en viss krets? Det var jo det statsr\u00e5den sa. Det er noe helt nytt at man n\u00e5 skal begynne \u00e5 legge straffesanksjoner med bakgrunn i at du er et enkeltindivid som tilh\u00f8rer en krets. Det sa statsr\u00e5den, hvis ikke jeg misforsto. Da er det ikke Fremskrittspartiet som foresl\u00e5r noe som helst. Men jeg utfordrer statsr\u00e5den p\u00e5: Skal dette ogs\u00e5 v\u00e6re gjeldende p\u00e5 andre omr\u00e5der n\u00e5r man gjennomf\u00f8rer straffesanksjoner, ny straffelov, at man skal vurdere hvilken krets man kommer fra for \u00e5 f\u00e5 riktig straffeniv\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-16"}
+{"label": "0", "text": "La meg kommentere to, kanskje tre ting ogs\u00e5, men iallfall begynne med to ting som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, og som ogs\u00e5 gjaldt innlegget til Oppeb\u00f8en Hansen. Jeg kan ta det ogs\u00e5 n\u00e5 n\u00e5r jeg ser at han har tegnet seg \u2013 etterp\u00e5 f\u00e5r han muligheten til \u00e5 svare p\u00e5 det. Jeg opplevde det slik at representanten Oppeb\u00f8en Hansen var forholdsvis h\u00f8y og m\u00f8rk da han fremsto p\u00e5 TV 2 i g\u00e5r, men at dette var en klar \u00abinstruks\u00bb \u2013 noe som ogs\u00e5 var de samme ordene som SVs representant benyttet fra denne talerstolen. Man hadde n\u00e5 i Stortinget gitt en klar instruks til statsr\u00e5den og regjeringen. S\u00e5 opplever jeg at statsr\u00e5dens svar er ganske forvirrende \u2013 som ogs\u00e5 representanten Sandberg var inne p\u00e5 \u2013 nemlig det at statsr\u00e5den sier at han oppfatter ikke dette som en instruks, men man vil selvf\u00f8lgelig komme tilbake p\u00e5 \u00abegnet\u00bb m\u00e5te n\u00e5r tiden tilsier det. Ja, det betyr, slik jeg tolker det og vurderer det, at denne saken har vi ikke kommet noe mye lenger med etter dagens debatt. Vi m\u00e5 g\u00e5 nye runder i Stortinget, kjempe nye kamper for de helt opplagte rettighetene til de aller svakeste i dette samfunnet. Jeg er villig til \u00e5 ta den kampen, jeg er villig til \u00e5 g\u00e5 de rundene, men jeg skulle gjerne ha \u00f8nsket at man hadde v\u00e6rt mer handlekraftig ogs\u00e5 fra regjeringspartiene, ikke bare n\u00e5r tv-lampene skrus p\u00e5, men ogs\u00e5 n\u00e5r vi behandler saken i denne salen. S\u00e5 er det helt riktig det som representanten Sandberg var inne p\u00e5, som ogs\u00e5 er et svar til representanten Chaudhry: Ja, Fremskrittspartiet har villet l\u00f8se finansieringen av disse lovfestede rettighetene veldig enkelt, nettopp ved \u00e5 knytte finansiering til den enkelte rettigheten. Problemet i dag er jo nettopp at kommunene som skal forvalte dette, p\u00e5 mange omr\u00e5der ikke har penger til \u00e5 gj\u00f8re det, og kutter ut \u00e5 gi hjelp, med den begrunnelse at kommunekassen er tom. Det er jo det store dilemmaet. Da kan man snakke veldig flott og vidt om det lokale selvstyret, men det beviser jo at i disse sakene fungerer ikke det optimalt, og ikke p\u00e5 en god nok m\u00e5te. Jeg tror ogs\u00e5, som flere representanter har sagt, at en fullstendig gjennomgang er viktig ut fra det perspektivet som representanten Trine Skei Grande har, for \u00e5 finne ut: Hvilke rettigheter har vi? Hvordan fungerer disse rettighetene? Hvilke rettigheter \u00f8nsker vi skal v\u00e6re i fremtiden? Og hvordan skal vi kunne m\u00e5lstyre disse rettighetene inn p\u00e5 et slikt spor at de som har bruk for dem, garantert f\u00e5r dem? Det er det som er viktig, for det er etter mitt skj\u00f8nn helt meningsl\u00f8st at personer n\u00e6rmest m\u00e5 bli velferdsflyktninger i dette landet for \u00e5 f\u00e5 sine rettmessige krav oppfylt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg beklager at jeg brukte litt for lang tid. Jeg vil gjerne f\u00e5 lov til \u00e5 avslutte sp\u00f8rsm\u00e5let, som jeg ikke fikk noe klart svar p\u00e5. Er det slik at norske myndigheter n\u00e5 vil im\u00f8tekomme asyls\u00f8kernes krav om mer penger til personlig forbruk? Blir dette vurdert? Det var det som egentlig var sp\u00f8rsm\u00e5let mitt. Kunne jeg f\u00e5 et svar p\u00e5 det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Representanten for H\u00f8yre la i sitt innlegg mest vekt p\u00e5 omorganisering av offentlig sektor som virkemiddel i distriktspolitikken. SV er ikke uenig i at det trengs, men n\u00e5r representanten Hoddevik sier at dette skal g\u00e5 ut p\u00e5 \u00e5 frigj\u00f8re arbeidskraftressurser til andre viktige jobber i privat sektor, blir jeg bekymret. Stortinget har med H\u00f8yres stemmer vedtatt viktige reformer, bl.a. for eldreomsorg, psykiatri og helse, og vi har vedtatt reformer for skole. Er det slik at H\u00f8yre mener at disse reformene ikke lenger er viktige? Beregninger fra Regjeringen viser at det trengs i hvert fall godt over 50\u00a0000 nye \u00e5rsverk for at disse reformene skal kunne gjennomf\u00f8res, og sv\u00e6rt mange av dem som bruker og trenger disse reformene mest, nemlig de eldre, bor i distriktene. Eller er det slik at hvis de f\u00e5r privatisert disse virksomhetene, ser H\u00f8yre det som verdiskaping p\u00e5 en mer h\u00f8yverdig m\u00e5te enn hvis disse jobbene blir utf\u00f8rt i offentlig sektor? For hvis man er enig i reformene, m\u00e5 man faktisk ogs\u00e5 ha folk til \u00e5 gj\u00f8re disse viktige jobbene. Jeg synes H\u00f8yre er n\u00f8dt til \u00e5 foreta en n\u00f8dvendig avklaring n\u00e5, for hvis de har lagt seg p\u00e5 en annen politikk i den henseende, er det n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 det klart fram. S\u00e5 til slutt: Alle partier har snakket varmt om servicekontor \u2013 kanskje ikke H\u00f8yre s\u00e5 mye i dag, men ellers. Ser H\u00f8yre at det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig med p\u00e5legg til statlige etater, slik at de faktisk blir p\u00e5lagt \u00e5 v\u00e6re med i slike ordninger, slik at man kan f\u00e5 til en rasjonell tjenesteyting i forhold til befolkningen? Eller skal man sitte og vente p\u00e5 at det private initiativ hos den enkelte etat skal bidra til at vi f\u00e5r lagt ned enda flere funksjoner?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Under den sittende administrasjonen i USA har det blitt et stigende skille mellom Europa og USA. Det skyldes ikke prim\u00e6rt Europa, men at amerikanerne under Bush-administrasjonen systematisk har fors\u00f8kt \u00e5 undergrave veldig mye av det internasjonale rammeverk som er utarbeidet gjennom mange \u00e5r. Det gjelder alt fra landmineavtale til h\u00e5ndv\u00e5penavtale, ABM-avtalen, pr\u00f8vestansavtalen og Den internasjonale straffedomstolen \u2013 og man kan ta med Kyoto-avtalen, selv om Fremskrittspartiet vel er mot den. Poenget er at et stadig stigende antall europeiske ledere ser med stor bekymring p\u00e5 amerikansk utenrikspolitikk, simpelthen fordi det virker som om amerikanerne ikke \u00f8nsker dette tette samarbeidet gjennom de internasjonale organisasjonene, som jo bringer verden noen skritt fremover. FN er i s\u00e5 m\u00e5te den viktigste. I representanten H\u00f8glunds innlegg ble det sagt at vi ikke m\u00e5 akseptere et europeisk lag og et amerikansk lag, hvis jeg forstod ham rett. Men det er jo det som er realiteten. Realiteten er at i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er det amerikanerne som har beveget seg bort fra Europa, og ikke motsatt. Dette ser vi ogs\u00e5 i sp\u00f8rsm\u00e5let om Irak, der et stadig stigende antall europeiske ledere advarer sterkt mot det amerikanerne truer med, nemlig at man kan komme til \u00e5 g\u00e5 til aksjon, eventuelt st\u00f8ttet av Tony Blair, uten at man har ryggdekning for dette i folkeretten. Jeg oppfattet ogs\u00e5 representanten H\u00f8glund dit hen at han tross alt mener at det internasjonale rammeverket og FN er viktig, og at man ikke skal g\u00e5 utover det. Derfor kunne det v\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re om Fremskrittspartiet entydig mener, for jeg h\u00f8rer i alminnelighet sv\u00e6rt f\u00e5 kritiske ord om amerikansk utenrikspolitikk fra det partiet, at det \u00e5 g\u00e5 til noen som helst milit\u00e6r aksjon uten at dette er hjemlet i folkeretten og i FNs sikkerhetsr\u00e5d, er uaktuelt for Fremskrittspartiet, og at de p\u00e5 denne m\u00e5ten faktisk ogs\u00e5 i likhet med mange andre europeere tar klar stilling til at folkeretten er ukrenkelig, og at amerikanerne ikke har noen rett til \u00e5 gj\u00f8re noe som helst uten at det er forankret i denne.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for et informativt og godt svar, som jeg tolker det, hvor jeg ser et h\u00e5p for at det blir en l\u00f8sning. N\u00e5 er dette dessverre ikke f\u00f8rste gang jeg stiller dette sp\u00f8rsm\u00e5let i sp\u00f8rretimen. Jeg hadde dette oppe den 14. mai 2003 og den 13. oktober 2004, og fortsatt er det til utredning, dessverre. Det er ikke tvil om, slik som statsr\u00e5den sier, at det er behov for et slikt sted. Det er derfor jeg n\u00e5 tar opp sp\u00f8rsm\u00e5let for tredje gang. Jeg h\u00e5per virkelig at det blir en l\u00f8sning innen snarlig tid \u2013 jeg la merke til at statsr\u00e5den nevnte innen utgangen av den m\u00e5neden vi er i n\u00e5, november. Jeg tolker det ogs\u00e5 dit hen at B\u00e6reia kan v\u00e6re et godt sted \u00e5 v\u00e6re for veteraner. Stedet ble etablert i 1959, og statsr\u00e5den har v\u00e6rt der. Kan statsr\u00e5den love at det skjer noe?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Brustad viste til de ulike signalene H\u00f8yre sender om den private eiendomsrett, og det gj\u00f8r det p\u00e5krevd \u00e5 f\u00e5 en avklaring. Den private eiendomsrett er en grunnleggende rettighet som sikrer retten for enkeltmennesket til \u00e5 eie verdier, og den er selvf\u00f8lgelig grunnlovsbeskyttet. Men den angripes \u2013 stadig vekk. Mange gode grunner kan anf\u00f8res for hvorfor jeg eller noen andre b\u00f8r kunne vandre over, sl\u00e5 leir p\u00e5 eller endog disponere annen persons eiendom: Kanskje er eieren for rik, har arvet for mye eller p\u00e5 annen m\u00e5te sender ut signaler som gj\u00f8r at enkelte partier ser det som legitimt \u00e5 fremme forslag om \u00e5 avskj\u00e6re deres rett til \u00e5 disponere egne hjem. N\u00e5 er det de som bor n\u00e6r strand, som angripes og skal tas. I morgen er det kanskje de som bor n\u00e6r fjell og skog. I overmorgen er det muligens alle med privat tomt. For har man ikke klare prinsipper om hva som er rett og galt og ditt og mitt, er det ingen ende p\u00e5 hvor langt man kan g\u00e5. Kan statsr\u00e5den forsikre alle som eier hus, hytte eller annen eiendom, om at han vil sette hensynet til den private eiendomsretten h\u00f8yt og ikke bidra til den type svekkelse som fri ferdsel i strandsonen inneb\u00e6rer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-11"}
+{"label": "1", "text": "Folk som bor i \u00e9npersonshusholdninger er en stadig voksende gruppe i landet v\u00e5rt, ca. 3/4 million mennesker regner vi i dag med tilh\u00f8rer denne gruppa. I en moderne husholdning er det noen basisutgifter som iallfall et langt stykke p\u00e5 vei er de samme, enten husholdningen best\u00e5r av \u00e9n eller flere personer. Det kan v\u00e6re utgiftene til husleie, str\u00f8m og oppvarming, telefon, ulike kommunale avgifter, bilhold \u2013 det er sikkert ogs\u00e5 flere andre eksempler. N\u00e5r disse utgiftene skal dekkes med \u00e9n inntekt \u2013 i motsetning til husholdninger der man har to inntekter \u2013 sier det seg selv at dette utgj\u00f8r en ikke ubetydelig \u00f8konomisk merbelastning for aleneboende. Disse merutgiftene kan v\u00e6re \u00e9n av flere \u00e5rsaker til at aleneboende, spesielt unge aleneboende, er overrepresentert blant de permanent fattige. Dersom det er et \u00f8nske om \u00e5 treffe tiltak for aleneboende og alenefors\u00f8rgere, m\u00e5 det v\u00e6re avgj\u00f8rende b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt innsikt i hvordan situasjonen faktisk er, og en grundig vurdering av hvordan ulike politiske tiltak vil sl\u00e5 ut for dem som bor alene eller er alenefors\u00f8rgere. Da vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 skatte- og avgiftspolitikk, boligpolitikk, ulike offentlige velferdsordninger, studiefinansiering og pensjonsordninger, for \u00e5 nevne noen sentrale omr\u00e5der. Jeg kunne tenke meg \u00e5 trekke fram et eksempel som viser hvor komplisert og sammensatt dette er. Et samlet storting har \u00f8nske om \u00e5 utjevne forskjellen i pensjoner mellom enslige og gifte og samboende pensjonister. Dette kan tenkes \u00e5 forsterke forskjellen i levek\u00e5r mellom \u00e9npersonshusholdninger og husholdninger med to inntekter n\u00e5r det gjelder pensjonister, bare for \u00e5 vise hvor komplisert dette kan v\u00e6re. Det er \u00e5penbart slik at aleneboende ikke er en ensartet gruppe, der er jeg helt enig med representanten Nesvik. Mange som bor alene, har selvsagt gode b\u00e5de sosiale og \u00f8konomiske levek\u00e5r. Men det kan ikke v\u00e6re til hinder for at vi f\u00e5r en gjennomgang \u2013 en grundig og brei gjennomgang \u2013 for \u00e5 avdekke de spesifikke utfordringene noen aleneboende har, og hvilke m\u00e5lrettede tiltak som mest treffsikkert kan m\u00f8te disse. Jeg er ogs\u00e5 kjent med at Regjeringa har til hensikt \u00e5 sette i gang en utredning for \u00e5 f\u00e5 mest mulig kunnskap om ensliges levek\u00e5r og situasjon, i samarbeid med bl.a. Statistisk sentralbyr\u00e5. I dette arbeidet vil ogs\u00e5, slik jeg har forst\u00e5tt det, ulike tiltak bli vurdert og eventuelt foresl\u00e5tt. Dette stiller sj\u00f8lsagt SV seg positivt til, og jeg h\u00e5per arbeidet kan bli et nyttig politisk redskap \u2013 b\u00e5de for Regjeringa og for Stortinget. Jeg registrerer at Regjeringa vurderer om det arbeidet som skal gjennomf\u00f8res, skal munne ut i en egen stortingsmelding. Jeg og SV mener at denne saka er s\u00e5 viktig at den krever stor bredde og grundighet i det som skal forelegges Stortinget. Derfor mener SV helt klart at det allerede n\u00e5 er grunnlag for \u00e5 si at det b\u00f8r v\u00e6re en egen stortingsmelding. Vi kommer ikke til \u00e5 fremme noe konkret forslag om dette i dag. Siden flertallet i komiteen vil overlate den endelige beslutningen om dette til Regjeringa, \u00f8nsker vi selvsagt ikke at et slikt forslag skal bli nedstemt her i salen. Jeg vil likevel henstille til statsr\u00e5den at Stortinget f\u00e5r seg forelagt en egen melding om dette store og viktige sp\u00f8rsm\u00e5let, som ang\u00e5r stadig flere i landet v\u00e5rt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Sentrumspartiene skriver i sine merknader p\u00e5 side 103 om distrikts- og regionalpolitikken: \u00abGode tjenestetilbud, reduserte avstandskostnader, interessante arbeidsplasser og konkurransedyktig n\u00e6ringsliv er viktig.\u00bb Det er ingen tvil om at dette er gode og viktige ord. Det er akkurat det de er, ord som Senterpartiet er ekspert p\u00e5 \u00e5 bruke i festtaler og ved hyggelige anledninger. Men skal disse ordene omgj\u00f8res til handling, m\u00e5 det ligge vedtak bak, enten i form av lovendringsforslag som gj\u00f8r det lettere for befolkningen og n\u00e6ringslivet i distriktene, f.eks. at kommunene selv skal kunne avgj\u00f8re om bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5 sn\u00f8scooterkj\u00f8ring som en del av utviklingen av turistn\u00e6ringen, skal kunne gj\u00f8re det, eller i form av forslag til bedre avskrivningsregler, \u00f8kning i bevilgningene til utbygging av veier eller vedtak om skatte- og avgiftslette som reduserer avstandskostnadene. Da Senterpartiet var i regjeringsposisjon, foreslo de ingenting av det de sier de skal gj\u00f8re. Og flyttestr\u00f8mmen fra Distrikts-Norge var s\u00e5 stor som aldri f\u00f8r. NHO har sl\u00e5tt fast at transportkostnadene i Norge er 50 pst. h\u00f8yere enn i EU. Da Senterpartiet satt i regjering, \u00f8kte avstandskostnadene ved at diesel- og bensinprisene steg. De \u00f8kte kostnadene for transport p\u00e5 vei ved at realbevilgningene til veibygging ble redusert. Veikapitalens tilstand ble dramatisk forverret under sentrumspartienes regjering, og dermed kostnadene for Distrikts-Norge i forhold til sentrale str\u00f8k. Fremskrittspartiet har gang p\u00e5 gang i budsjettene foresl\u00e5tt \u00e5 redusere avstandskostnadene ved \u00e5 senke drivstoffavgiftene, ved \u00e5 \u00f8ke bevilgningene til veibygging og ved \u00e5 senke skatte- og avgiftsniv\u00e5et for bedriftene. Senterpartiet har hele tiden g\u00e5tt motsatt vei, de har \u00f8kt skatte- og avgiftsniv\u00e5et og redusert bevilgningene til veibygging. Resultatet var sl\u00e5ende da Senterpartiet satt i regjering: Folk flyttet som aldri f\u00f8r fra Distrikts-Norge. Hvor mange bevis trenger Senterpartiet p\u00e5 at deres distriktspolitiske medisin er feil? Er det n\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 avfolke hele Distrikts-Norge f\u00f8r Senterpartiet skifter medisin?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Tenden, tidlegare nestleiar i transportkomiteen, snakka varmt om toget. Det sette eg pris p\u00e5 \u00e5 h\u00f8yra, for ein snakka ikkje like varmt om toget d\u00e5 ein sj\u00f8lv hadde samferdselsministeren. D\u00e5 sette ein av 250 mill. kr til IC p\u00e5 Austlandet, og det ville tatt ca. 500 \u00e5r \u00e5 f\u00e5 bygd det ut med dei summane Venstre hadde d\u00e5. No er ein ute av regjering, og d\u00e5 har ein meir pengar. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er retta mot OPS. Nokon kallar det for Offentleg Privat Sl\u00f8sing \u00e5 halda p\u00e5 med OPS, for det betyr at mange milliardar kroner vil g\u00e5 fr\u00e5 skattebetalarane til folk som l\u00e5ner ut pengar til desse OPS-prosjekta \u2013 alts\u00e5 p\u00e5 sett og vis ei sl\u00f8sing med skattebetalarane sine pengar, n\u00e5r ein l\u00e8t pengane g\u00e5 dit i staden for \u00e5 g\u00e5 til veg og investeringar. Kva er grunngjevinga for at Venstre g\u00e5r for OPS, som er dumt og dyrt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Det ville jeg ha gjort, rett og slett fordi det er de som reagerer mest positivt p\u00e5 den typen endringer, i form av \u00e5 \u00f8ke sitt arbeidstilbud, for \u00e5 bruke et \u00f8konomisk spr\u00e5k. Med andre ord: De velger \u00e5 jobbe mer. Derfor har SV alltid v\u00e6rt for at vi skal gi skattelettelser til dem som tjener lite, og vi har alltid v\u00e6rt imot at vi skal gi skattelettelser til dem som tjener mye. For en ekstra krone til folk som Tybring-Gjedde og meg sj\u00f8l \u2013 n\u00e5 kan riktignok ikke vi sammenlignes, verken n\u00e5r det gjelder formue eller inntekt, men la det g\u00e5 \u2013 er ikke like mye verdt som for noen som virkelig har lite, og som da ville jobbe mer for \u00e5 f\u00e5 mer penger i pungen. Til det som Tybring-Gjedde var innom, nemlig at forskjellene har \u00f8kt: En unders\u00f8kelse fra OECD viste nettopp det. Fra 1986 og fram til 2008 har forskjellene \u00f8kt, men fra 2006 gikk forskjellene nedover allikevel. Men det har ikke kompensert for den store \u00f8kninga som har v\u00e6rt fra 1986 og fram til i dag, og som vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 ned ytterligere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret, men f\u00f8ler det n\u00f8dvendig \u00e5 gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg registrerer henvisningen til p\u00e5g\u00e5ende planprosess knyttet til Nasjonal transportplan, men dette er faktisk en stor pakke som g\u00e5r 20 \u00e5r frem i tid, og hvor bilistene i dag ikke bare inviteres til, men p\u00e5legges \u00e5 begynne sin betaling av sin andel av 42 milliarder kr i innev\u00e6rende \u00e5r, 2008. Selv om man selvf\u00f8lgelig m\u00e5 se statens bidrag innenfor rammen av de tolv milliardene ogs\u00e5 knyttet til Nasjonal transportplan, kan det ikke v\u00e6re noe formelt til hinder for at Stortinget gir den garantien allerede i dag, knyttet til at staten p\u00e5 den ene eller annen m\u00e5te m\u00f8ter sin forpliktelse p\u00e5 12 milliarder kr i l\u00f8pet av 20 \u00e5r. Det er det ene. Det er det politiske. Men det formelle m\u00e5 jo ogs\u00e5 v\u00e6re fullt mulig, og det vil jeg gjerne at statsr\u00e5den bekrefter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "1", "text": "Den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen og SV har tatt kampen mot ufrivillig deltid p\u00e5 det st\u00f8rste alvor, og derfor har vi hatt egne strategier i helseforetakene bl.a. for det. Vi er helt tydelige p\u00e5 at faste og fulle stillinger skal v\u00e6re det r\u00e5dende i arbeidslivet, og det er der vi ogs\u00e5 vil styrke folks rettigheter. Men her tegnes det opp et bilde av at hvis en \u00f8nsker \u00e5 jobbe full stilling, ja, da m\u00e5 en jobbe p\u00e5 m\u00e5ter som kan g\u00e5 p\u00e5 helsa l\u00f8s. Det er den virkelighetsbeskrivelsen vi ikke er med p\u00e5, ved \u00e5 si at sentrale fagforeninger ikke skal f\u00e5 godkjenne turnusordninger, ved \u00e5 si at en skal st\u00e5 alene lokalt og forhandle med sjefen om hvordan ens arbeidstid din skal v\u00e6re for at en skal v\u00e6re verdig en full stilling. Det er den virkelighetsbeskrivelsen og de l\u00f8sningene som vi aldri kan g\u00e5 med p\u00e5, fordi vi ser at arbeidsfolk trenger et sterkt vern. Maktforholdene i samfunnet og i arbeidslivet er slett ikke jevnbyrdige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "0", "text": "I dag opplever vi de store ords regjering. Svarene vitner om at milj\u00f8vernministeren fortsatt er i t\u00e5keheimen p\u00e5 Soria Moria. Hadde man hatt t\u00e5kekraftverk her i landet, hadde kraftkrisen v\u00e6rt l\u00f8st. Men s\u00e5 lett er det ikke. Det man observerer, er at vi har en rotete og uforutsigbar milj\u00f8politikk. Vi har dag h\u00f8rt at man snakker om Mongstad 2014 som det store gjennombruddet, selv om alle vet at Tjeldbergodden har visjoner og planer for 2012, og det er ikke teknologiforskjeller. Det ligger ikke \u00e9n krone til Mongstad i statsbudsjettet for i \u00e5r, selv om Regjeringen har lovet at man skal sette i gang umiddelbart. N\u00e5r det gjelder NOX, ser man at Regjeringen vil rasere fiskerifl\u00e5ten for \u00e5 redusere NOX-utslipp. Samtidig kommer de med en politikk som inneb\u00e6rer at vi f\u00e5r flere dieselbiler og mer bioenergi som \u00f8ker NOX-utslipp. Jeg ber statsr\u00e5den pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re konkret p\u00e5 ett omr\u00e5de, og det g\u00e5r p\u00e5 vindkraft. Flere kommuner i Norge har hatt folkeavstemning om vindkraft, og flere kommuner har sagt nei takk til vindkraft av milj\u00f8messige hensyn. N\u00e5 ser vi i Aftenposten at Regjeringen ved NVE \u00f8nsker \u00e5 overpr\u00f8ve disse folkeavstemningene p\u00e5 grunn av andre ting. Kan statsr\u00e5den forsikre om at folkeavstemninger om vindkraft vil bli overholdt og respektert i Regjeringen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-25"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 \u00e5rets Zero-konferanse sa Erna Solberg: \u00abI utgangspunktet mener vi at de sektorene som er i kvotesystemet, de skal fortsatt v\u00e6re hovedsakelig styrt gjennom kvotesystemet.\u00bb Videre sa representanten Solberg, som er leder i H\u00f8yre, at transportsektoren m\u00e5 ta en st\u00f8rre andel av kuttene enn det som det er lagt opp til til n\u00e5. Mange, inkludert SV, har tolket dette som et litt uklart forhold til klimaforliket, for det er jo ingen tvil om at hvis de sektorene i Norge som hovedsakelig er styrt gjennom kvotesystemet, ikke skal gjennomf\u00f8re t\u00f8ffere tiltak enn det i tiden som kommer \u2013 noe som ogs\u00e5 er i strid med det som f.eks. Norsk Industri og Fellesforbundet selv \u00f8nsker \u2013 blir det vanskelig \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene. Hva tenker Kristelig Folkeparti om H\u00f8yres snuoperasjon i denne saken og hvilke konsekvenser det eventuelt m\u00e5tte f\u00e5, b\u00e5de for et framtidig klimaforlik og for et framtidig samarbeid p\u00e5 borgerlig side?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Dei samla inntektene for kommunesektoren vil passere 300 milliardar kr i 2009. Den samla reelle inntektsveksten for kommunesektoren fr\u00e5 og med 2006 til og med 2009 er stipulert til 28,6 milliardar kr. Til samanlikning var veksten i dei frie inntektene i den f\u00f8rre regjeringsperioden, der Framstegspartiet stemte for tre av fire statsbudsjett, p\u00e5 om lag 19 milliardar kr. Eg har forst\u00e5ing for at mange er urolege for kva konsekvensar finanskrisa kan f\u00e5 for skulen, og sj\u00f8lvsagt for den situasjonen ein opplever i sitt eige lokalsamfunn, for vi veit at det mange stader er stramme budsjett og ein kamp om pengane \u00f2g for skulen. F\u00f8r eg g\u00e5r n\u00e6rare inn i problemstillinga, vil eg nemne at vi jobbar med nye finanspolitiske tiltak som vert lagde fram for Stortinget i m\u00e5nadsskiftet januar/februar, og sj\u00f8lvsagt er ulike tiltak for kommunesektoren ein del av vurderingane der. Ansvaret for dei sentrale velferdstenestene som skule og barnehage er lagt til kommunane. Men kommunane er veldig ulike, og det er behov for lokal tilpassing. Lokale folkevalde har god kunnskap om og n\u00e6rleik til dei oppg\u00e5vene som skal l\u00f8ysast. Det er heldigvis brei einigheit i Stortinget om at prioriteringane av dei sentrale velferdstenestene skal gjerast av veljarane og lokalpolitikarane lokalt, \u00f2g n\u00e5r det gjeld skule, og om ikkje lenge p\u00e5 barnehageomr\u00e5det, i tillegg til f.eks. helse og omsorg. Rammefinansiering gir handlefridom og rom for prioriteringar. Det gir b\u00e5de betre demokrati at ein kan bestemme det lokalt, og det er \u00f2g meir kostnadseffektivt, fordi kommunepolitikarane sj\u00f8lve er ansvarlege for dei prioriteringane dei gjer, og pila peikar tilbake, akkurat som vi p\u00e5 statleg niv\u00e5 er ansvarlege for dei prioriteringane vi gjer, og pila peikar mot oss. \u00d8yremerking kan sj\u00f8lvsagt vere aktuelt i nokre tilfelle, som representanten tok opp, f.eks. n\u00e5r ei stor nasjonal, prioritert teneste er i ein oppbyggingsfase. L\u00f8yvingane til barnehagar dei siste \u00e5ra er \u00f2g eit d\u00f8me p\u00e5 det. N\u00e5r m\u00e5let om full barnehagedekning er n\u00e5dd, tek vi sikte p\u00e5 ei overf\u00f8ring av dei midlane til kommuneramma, slik at dei kan g\u00e5 inn i dei lokale prioriteringane til lokalpolitikarane i Noreg. Vi har store ambisjonar for kva elevane skal l\u00e6re i den norske skulen. Utviklinga n\u00e5r det gjeld tilpassa oppl\u00e6ring dei siste \u00e5ra og l\u00e6ringsutbyttet i skulen, har vore veldig urovekkjande, og det har vore brei einigheit om at vi m\u00e5 gjere noko med det. Vi veit no \u2013 og f\u00f8r jul fekk vi for f\u00f8rste gong resultat som viser det \u2013 at vi er p\u00e5 rett veg, at norske elevar har framgang n\u00e5r det gjeld l\u00e6ringsresultat. Det er positivt. Men det m\u00e5 for alt i verda ikkje f\u00e5 oss til \u00e5 kvile. Derfor skal vi m\u00f8te b\u00e5de det elevane l\u00e6rer, og den budsjettsituasjonen som er innanfor skulen, med djup bekymring. N\u00e5r det gjeld utviklinga i gruppestorleik og i \u00f8konomien dei siste \u00e5ra, er biletet f\u00f8lgjande: Under den f\u00f8rre regjeringa hadde vi ein kl\u00e5r nedgang i l\u00e6rartettleiken. Dei tre siste \u00e5ra har det vore ei stabil utvikling. Det er noko nedgang i gruppestorleiken dersom ein inkluderer spesialundervisning, og noko oppgang dersom ein ser p\u00e5 gruppestorleiken utan spesialundervisning, men begge utviklingstrekka er sm\u00e5. I sum er det noks\u00e5 stabilt. Det er likevel grunn til bekymring, og det er s\u00e6rleg to ting som gir grunn til bekymring. Det eine gjeld det talet som representanten nemnde, nemleg at i \u00e5r er det etter GSI ein ganske kl\u00e5r oppgang i gruppestorleiken p\u00e5 1. trinn, i motsetnad til i fjor, der vi s\u00e5g ei kl\u00e5r utvikling den andre vegen p\u00e5 1. trinn. Det er alvorleg, for det er stikk motsett retning av det som vi har f\u00f8resett skal skje. Men vi har eit stort tiltak som eg veit at ein vert einige om i Stortinget neste \u00e5r, som gjer at det vil peike i motsett retning. Vi har innanfor kommuneramma sett av 1 milliard kr i full\u00e5rseffekt fr\u00e5 hausten 2009 til fleire l\u00e6rarar i norsk og matematikk p\u00e5 1.\u20134. \u00e5rstrinn. Vi har \u00f2g p\u00e5 h\u00f8yring eit lovforslag om plikt til forsterka oppl\u00e6ring i kommunane. Det er eit anna utviklingstrekk som \u00f2g gir grunn til bekymring. N\u00e5r vi ser p\u00e5 fordelinga av dei store ekstra overf\u00f8ringane til kommunane \u2013 ein kan jo ikkje seie at skulen er ein tapar, for det har vore ei positiv utvikling \u2013 er det to felt der ein end\u00e5 tydelegare kan sj\u00e5 at auken er stor. Men s\u00e6rleg stor er han p\u00e5 barnehagefeltet, noko som har vore veldig positivt og veldig n\u00f8dvendig. Det andre feltet der vi har hatt ei stor og positiv utvikling, er helse og omsorg. Eg trur ikkje noko parti her er ueinig i at det er n\u00f8dvendig med ei stor prioritering av barnehage eller helse og omsorg. S\u00e5 vi treng neppe \u00e5 ha ein debatt om vi burde ha ei anna prioritering. Men det eg har gitt uttrykk for f\u00f8r, og det gjer eg gjerne igjen, er at i \u00e5ra framover m\u00e5 vi i tillegg f\u00e5 til ein liknande ekstra auke i den delen av kommunebudsjetta som g\u00e5r til skule, i tillegg til n\u00f8dvendige prioriteringar til barnehage og helse og omsorg, for \u00e5 nemne nokre felt. S\u00e5 m\u00e5 det seiast at i det gjennomsnittsbiletet som alts\u00e5 viser ei stabil utvikling innan skule, er det store skilnader. I mange kommunar har det vore ei stor satsing p\u00e5 skule \u2013 store forbetringar, investeringar i bygg og materiell, fleire l\u00e6rarar, fleire timar og etter- og vidareutdanning av l\u00e6rarar. Det er sj\u00f8lvsagt \u00f2g eksempel p\u00e5 kommunar som ligg under snittet \u2013 der det har vore kutt, og der skulen heilt kl\u00e5rt har kome d\u00e5rleg ut. Men det ligg i det valet vi har gjort, ved at det skal vere lokale prioriteringar. Uansett sektor, uansett feltet ein ser p\u00e5, vil ein finne kommunar i Noreg der det har vore veldig sterk prioritering av eit felt, og felt der det har vore veldig svak prioritering. Det kan ha ulike grunnar, vere politiske prioriteringar, men det er sj\u00f8lvsagt utgangspunktet i dei ulike kommunane. Representanten Anundsen sp\u00f8r i interpellasjonen om kva tiltak vi vil setje i verk for \u00e5 hindre at elevane sin rett til tilpassa oppl\u00e6ring ikkje vert svekt ytterlegare. Eg har nemnd nokre tiltak. Eg har allereie sagt at \u00f8yremerking, alts\u00e5 \u00e5 \u00f8yremerke heile ramma til f.eks. skulen, ikkje er aktuelt. For \u00e5 g\u00e5 litt vidare: Tidleg innsats er som sagt ikkje berre eit slagord, det er ein realitet som vi no gjennomf\u00f8rer. Vi gjennomf\u00f8rer det ved den enorme barnehagesatsinga, men \u00f2g ved fleire timar p\u00e5 barnetrinnet, ved forsterka oppl\u00e6ring, ved pengar til fleire l\u00e6rarar i kommuneramma, ved sterkare tilsyn innanfor skulepolitikken, og auka satsing p\u00e5 det i budsjettet for i \u00e5r, ved sterkare vekt p\u00e5 kartlegging og oppf\u00f8lging av elevane sine resultat dei f\u00f8rste skule\u00e5ra, for \u00e5 nemne noko. S\u00e5 veit vi at det som betyr aller mest for kva elevane l\u00e6rer, og korleis dei har det p\u00e5 skulen, er l\u00e6raren. Det trur eg dei fleste av oss kan kjenne oss igjen i fr\u00e5 v\u00e5r eigen oppvekst \u2013 ingenting hugsar vi s\u00e5 godt fr\u00e5 skuletida som ein verkeleg god l\u00e6rar. Vi veit at l\u00e6raranes kompetanse spelar ei veldig stor rolle. Eg vil heilt til slutt seie at vi arbeider med ei ny l\u00e6rarutdanning som skal gi rom for at l\u00e6rarane b\u00e5de kan fordjupe seg meir fagleg og verte flinkare til \u00e5 formidle dei faglege kunnskapane. Vi har i \u00e5r for f\u00f8rste gong introdusert eit nytt og varig system for etter- og vidareutdanning av l\u00e6rarar, noko som vil vere starten p\u00e5 eit ekstremt viktig skritt for \u00e5 gi den oppf\u00f8lginga som ein treng. Vi brukar det p\u00e5 ei rekkje ulike m\u00e5tar, fr\u00e5 etterutdanning i norsk og matematikk via vidareg\u00e5ande og yrkesfag til at ein begynner p\u00e5 dei varig kompetansegivande vidareutdanningane. For f\u00f8rste gong kjem det \u00f2g fr\u00e5 hausten av eit tilbod om ei skuleleiarutdanning til alle nye skuleleiarar og til ein del av dei som ikkje allereie har den kompetansen. S\u00e5 vi set i gang ei rekkje tiltak fr\u00e5 nasjonale myndigheiter si side. Vi gjennomdr\u00f8ftar det i kvalitetsmeldinga, som kom ut i sommar, for \u00e5 s\u00f8rgje for at tilpassa oppl\u00e6ring vert ein realitet. I tillegg til det er det \u00f2g behov for \u00e5 g\u00e5 end\u00e5 vidare \u2013 halde fram med utvidinga av skuledagen, halde fram med kampen for \u00e5 arbeide med \u00e5 sikre at meir ressursar vert sette inn med omsyn til tidleg innsats, spesialundervisning og tilpassa oppl\u00e6ring. I s\u00e5 m\u00e5te er det rommet som ligg der, viktig. Og Midtlyng-utvalet, som skal levere innstillinga si om nokre m\u00e5nader, ser nettopp p\u00e5 korleis vi kan forbetre spesialundervisninga og gjere heilheita i skulen slik at f\u00e6rre treng spesialundervisning, og at fleire av dei kan fangast opp i den alminnelege skulekvardagen. Vi er p\u00e5 rett veg, som \u00f2g den siste internasjonale unders\u00f8kinga viser, men vi m\u00e5 ikkje kvile; vi m\u00e5 tvert imot forsterke innsatsen i \u00e5ra framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Det var bare en kort merknad til representanten Reikvam fra SV, som avla meg en visitt og sa noe s\u00e5nt som at dette var en altfor viktig sak til \u00e5 angripe fylkeskommunen p\u00e5. N\u00e5 er det slik at det er SV selv som bringer fylkeskommunen inn i denne saken. Det er SVs Dokument nr. 8-forslag, og det er SV som alts\u00e5 i utgangspunktet er s\u00e5 enest\u00e5ende sikre p\u00e5 at dette skal fylkeskommunen f\u00e5 lovfestet som oppgave, at de varsler det og fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 det til gjennom et Dokument nr. 8-forslag. S\u00e5 faller troen litt underveis, og det er lite tro tilbake til slutt, for forslaget blir spesifikt ikke gjentatt. Vi er enig i mye av det saklige innholdet. Det er viktig \u00e5 s\u00f8rge for at elever fullf\u00f8rer sin utdanning, og det er viktig at de som er kommet ut i arbeidslivet og mangler kompetanse, fors\u00f8ker \u00e5 skaffe seg den etterp\u00e5, og at de som er arbeidsledige og mangler kompetanse, ogs\u00e5 f\u00e5r anledning til \u00e5 skaffe seg den. Men vi er ganske rykende uenige med SV om virkemidlene, og vi er rykende uenig i at fylkeskommunen skal f\u00e5 nye s\u00e6roppgaver i tillegg til den monopollignende situasjon og stilling de faktisk har n\u00e5r det gjelder videreg\u00e5ende utdanning. Det er en viktig sak \u00e5 f\u00e5 mangfold i tilbudet. Det gj\u00f8r vi etter Fremskrittspartiets mening best ved \u00e5 slippe mange andre til n\u00e5r det gjelder \u00e5 tilby videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, slippe mange andre til i konkurranse med fylkeskommunen, slik ordningen er i dag. Da vil det bli et mangeartet tilbud. Forutsetningen for at mange skal kunne gj\u00f8re seg nytte av et mangeartet tilbud, er at de som s\u00f8ker andre tilbud enn fylkeskommunens tilbud, ogs\u00e5 f\u00e5r en finansiell backing som er likeverdig med den de f\u00e5r ved \u00e5 velge det offentlig styrte tilbudet. Det er der enigheten mellom Fremskrittspartiet og SV slutter. Vi vil alts\u00e5 slippe til mangfoldet, vi vil sikre valgfriheten for alle typer elever som \u00f8nsker \u00e5 skaffe seg videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Der er det alts\u00e5 slik at SV vil velge for de mange, helst for alle, og det er Fremskrittspartiet grunnleggende uenig i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan berolige representanten Heggelund med at SV fremdeles vil at folk skal yte etter evne og f\u00e5 etter behov. Det er en del av v\u00e5r velferdskontrakt. S\u00e5 er det sp\u00f8rsm\u00e5l om midlertidighet. Vi i SV har programfestet at vi \u00f8nsker at mennesker som har hatt midlertidig stilling i to \u00e5r, skal f\u00e5 mulighet til fast ansettelse, selvf\u00f8lgelig etter de kriteriene som st\u00e5r i loven i dag n\u00e5r det gjelder fire\u00e5resregelen. Det mener vi ville v\u00e6rt bra. Vi st\u00f8tter en tre\u00e5rsregel for alle fordi vi \u00f8nsker \u00e5 ha ryddige regelverk, som folk kan forholde seg til. Vi mener at det viktigste er \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om at f\u00e6rre skal v\u00e6re midlertidig ansatt, og at flest mulig skal ha sikkerhet og trygghet i arbeidslivet. Det h\u00e5per vi \u00e5 kunne oppn\u00e5 flertall for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 nok be representanten Horne om \u00e5 se p\u00e5 Stortingets merknad en gang til, for det er ikke riktig det hun sier n\u00e5. Praksisen er endret i tr\u00e5d med det Stortinget sa. Som jeg nettopp redegjorde for i mitt svar, er det s\u00e5nn at det \u00e5 v\u00e6re hjemme med barn og f\u00e5 inntekten redusert som resultat av dette gir ikke lenger grunnlag for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt bidrag. Men Nav har alltid operert med, og regelverket opererer med, en grense p\u00e5 80 pst. der det alts\u00e5 er mulig \u00e5 redusere sin inntekt med inntil 20 pst. uten at det resulterer i skj\u00f8nnsfastsetting. Det betyr f.eks. at det er innenfor dagens regelverk \u00e5 kreve \u00f8kt bidrag p\u00e5 grunnlag av at man har foreldrepermisjon med 80 pst. l\u00f8nnskompensasjon. S\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig mulig \u00e5 diskutere \u2013 det har ombudet tatt initiativ til \u2013 om det er et riktig regelverk. Det stiller jeg meg \u00e5pen for, men endringene som Stortinget ba om, ble gjennomf\u00f8rt fra 1. januar 2009.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-09"}
+{"label": "1", "text": "Representanten fra H\u00f8yre viste til alle forskningsmilj\u00f8ene som krever mer og mer. Og s\u00e5 sier hun at Regjeringen leverer en Lada og ikke en Audi, som H\u00f8yre vil ha. Men hvis Lada-en er milj\u00f8vennlig, og folk rundt om i hele landet har mulighet til \u00e5 f\u00e5 en Lada, er det vel kanskje bedre med en slik bil enn ingen bil. Men s\u00e5 gjelder det hvordan man presenterer det man sier. Forskningen er blitt \u00f8kt med 900 mill. kr \u2013 nominelle kroner \u2013 FoU har f\u00e5tt en \u00f8kning p\u00e5 2,3 milliarder kr i l\u00f8pet av de to siste \u00e5rene. Realveksten i 2007 er p\u00e5 2,5 pst. og var i 2006 p\u00e5 6,7 pst. Det er faktisk bedre enn det den forrige regjeringen greide. Er det slik at H\u00f8yres \u00f8nsker er slik som for en liten bj\u00f8rn som heter Ole Brumm: Ja takk, begge deler? For \u00e5rets statsbudsjett inneb\u00e6rer jo i tillegg at det er full barnehagedekning, at Kunnskapsl\u00f8ftet er fulgt opp, og at det er gratis l\u00e6remidler til barn i videreg\u00e5ende skole.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-11"}
+{"label": "1", "text": "La oss litt roleg og sivilisert pr\u00f8ve \u00e5 samtale om dette og sj\u00e5 p\u00e5 dei punkta. Eg antek at n\u00e5r du seier i dei komande statsbudsjetta, s\u00e5 siktar du til eit punkt i statsbudsjettet om FME-sentera. No skal eg lese eksakt kva som st\u00e5r: \u00abStortinget ber regjeringen i de kommende statsbudsjett \u00f8ke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.\u00bb Fr\u00e5 vi vart einige om det, til vi laga statsbudsjettet, gjekk det to m\u00e5nader med sommarferie mellom. Det ville vere uforsvarleg \u00e5 opprette eit nytt FME-senter p\u00e5 den tida. Vi kunne ha vurdert aukar der, men i staden valde vi \u00e5 putte ein betydeleg auke p\u00e5 klimaforsking p\u00e5 andre felt no. Det st\u00e5r \u00abi de kommende\u00bb. Vi kjem til \u00e5 kome tilbake til det. \u00abI de kommende\u00bb tyder eitt eller fleire. Om fossil olje st\u00e5r det at Stortinget ber regjeringa innf\u00f8re forbod, osv. og at dette f\u00f8reset at det finst st\u00f8tteordningar fr\u00e5 2013. Det finst st\u00f8tteordningar fr\u00e5 2013. Er det behov for meir? Definitivt. Er det klokt \u00e5 greie ut n\u00e6rare og verkeleg finne ut kva som er viktig, og ikkje panisk gjere det p\u00e5 ein m\u00e5nad? Ja, det er \u00f2g klokt etter v\u00e5r oppfatning. Er det brot p\u00e5 klimaforliket? Nei, p\u00e5 ingen m\u00e5te. B\u00f8r vi heller kanskje samtale om korleis vi skal f\u00f8lgje det opp saman, enn \u00e5 karakterisere det s\u00e5nn? Etter mi oppfatning: Ja.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig at SV har m\u00e5ttet holde Aetat i \u00f8rene fordi Aetat ikke har greid \u00e5 utl\u00f8se de krefter som helt i\u00f8ynefallende er der klare til bruk i dette arbeidet. Men vi mener ogs\u00e5 vi har gitt tydelige signaler om at det m\u00e5 en forandring til, og at vi har f\u00e5tt tilbakemelding om at dette omstillingsarbeidet er Aetat i gang med. Den observante leser vil ogs\u00e5 se at det i mindretallsmerknaden fra Arbeiderpartiet og SV nettopp st\u00e5r at dette er ordninger som vi n\u00e5 forventer at Aetat h\u00e5ndterer p\u00e5 en annen m\u00e5te. N\u00e5r det gjelder Revita spesielt, s\u00e5 er Revita det jeg vil kalle en selvhjelpsorganisasjon, samtidig som det er en privat bedrift. Hadde forslaget om en fors\u00f8ksordning i dag g\u00e5tt ut p\u00e5 \u00e5 gi eksplisitt st\u00f8tte til selvhjelpsgrupper, s\u00e5 hadde jeg stemt for. Vi beh\u00f8vde ikke engang \u00e5 gj\u00f8re det gjennom Aetat \u2013 hvis vi ikke hadde villet. Selvhjelpsgrupper kan selvf\u00f8lgelig sammen med den enkelte hjelps\u00f8ker s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 de tiltak som er n\u00f8dvendige, \u00f8konomisk fundert i det systemet som er lagt til grunn. Men det er ikke det som foreligger. Det som foreligger, er et forslag om omfattende restrukturering av hele systemet v\u00e5rt. Man b\u00f8r tenke seg om hvorvidt man skal bruke s\u00e5 mye krefter s\u00e5 unyttig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil hevde at det har skjedd store forbedringer n\u00e5r det gjelder oppf\u00f8lging av studenter fra Kvalitetsreformen ble innf\u00f8rt i 2002. Ved felles hjelp og anstrengelser har vi for dem som likevel f\u00e5r problemer, pr\u00f8vd \u00e5 jenke til det regelverket vi har og n\u00e5 fors\u00f8ker vi alts\u00e5 en annen viktig ting, nemlig \u00e5 f\u00e5 til en best mulig samordning mellom de ulike regelverkene, dvs. innenfor trygdeordninger og alt som har med sykdom, helse og velferd generelt i befolkningen \u00e5 gj\u00f8re, og det som gjelder studentene. M\u00e5let er at alle studenter som starter p\u00e5 et studium, skal kunne klare \u00e5 gjennomf\u00f8re det, selv om de m\u00e5tte bli syke underveis. Samtidig har vi, som representanten ogs\u00e5 forst\u00e5r, litt ulike utfordringer i forholdet mellom et generelt regelverk, som l\u00e5nekasseregelverket er, og det mer spesielle regelverket vi har innenfor helse- og sykdomsomr\u00e5det. Men gjennom samskipnadene har vi et godt system her i landet for b\u00e5de \u00e5 kunne informere og legge til rette for at det blir gode velferdstilbud til studentene. Jeg vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 den loven som n\u00e5 er tr\u00e5dt i kraft fra \u00e5rsskiftet, om antidiskriminering, som gjelder den gruppen som representanten Eriksen peker p\u00e5, nemlig funksjonshemmede. Det er n\u00e5 en viktig oppgave for alle studiesteder \u00e5 legge til rette ikke bare fysisk, men ogs\u00e5 f.eks. n\u00e5r det gjelder eksamen, og n\u00e5r det gjelder \u00e5 fullf\u00f8re studier for studenter som har en funksjonshemning, og som har et dokumentert behov for spesiell tilrettelegging. S\u00e5 her er det \u2013 sakte, men sikkert \u2013 en god forbedring av situasjonen til de rundt 1 200 studentene som dette til enhver tid dreier seg om. Det er en liten del av alle studenter, men det er en meget viktig utfordring og oppgave b\u00e5de for regjering og for universitet og samskipnader at forholdene legges til rette slik at studentene skal kunne gjennomf\u00f8re uten \u00e5 tape i forhold til andre studenter. Jeg vil gj\u00f8re det jeg kan for \u00e5 bedre regelverket slik at det blir en god samordning mellom L\u00e5nekassens regelverk og helse- og sosialregelverket, og jeg vil ogs\u00e5 gj\u00f8re mitt beste for \u00e5 inspirere og motivere b\u00e5de universitetene, h\u00f8yskolene og samskipnadene til \u00e5 gj\u00f8re sin del av denne viktige velferdsjobben.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. \u00c5rsaka til at sosialkomiteen i budsjettbehandlinga sist h\u00f8st var opptatt av dette sp\u00f8rsm\u00e5let, var at mange rapporter tydet p\u00e5 at det b\u00e5de i spesialisthelsetjenesten og kanskje ikke minst i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene ville v\u00e6re mangel p\u00e5 nok og godt nok kvalifiserte ansatte, og at det ville komme til \u00e5 bli det st\u00f8rste hinder for \u00e5 kunne tilby tilstrekkelige tjenester b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kvalitet og kvantitet. Det er lite som tyder p\u00e5 at situasjonen har blitt bedre, slik helseministeren ogs\u00e5 var inne p\u00e5. Dette haster, og jeg er glad for \u00e5 h\u00f8re at arbeidet er godt i gang, ogs\u00e5 fordi det ser ut som om hovedvekta n\u00e5 blir lagt p\u00e5 hjelpepleiere og den type yrkesgrupper. Etter min oppfatning vil l\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e6re et av de viktigste rekrutteringstiltaka i den sammenheng, og sp\u00f8rsm\u00e5let blir da: Vil en heving av l\u00f8nnsniv\u00e5et for pleie- og omsorgsarbeidere v\u00e6re et m\u00e5l for Regjeringa? Og hvordan vil Regjeringa bidra til at en slik l\u00f8nnsheving kan finne sted?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-08"}
+{"label": "1", "text": "Et av de mest prisverdige engasjementer vi ser i samfunnet, er voksnes engasjement for barna og ivaretakelsen av barna. Det gjelder s\u00e5 vel foreldrenes engasjement for sine egne barn som andres engasjement overfor de samme barna. Derfor er det viktig at vi som politikere s\u00f8rger for tiltak som gj\u00f8r at de barna som har behov for hjelp f\u00f8rst, ogs\u00e5 f\u00e5r hjelp f\u00f8rst. SV har i ulike sammenhenger tatt opp forholdene innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, der vi har sett at dagens situasjon er slik at barn ofte venter dobbelt s\u00e5 lenge som voksne, kanskje opptil 100 dager fra de er henvist til behandling hos psykiater, mens voksne venter halvparten s\u00e5 lenge. I begge tilfellene er ventelistene altfor lange, men det synliggj\u00f8r at man til n\u00e5 ikke har lyktes med en prioritering der nettopp de som har behov for hjelp og skulle ha v\u00e6rt behandlet f\u00f8rst, ogs\u00e5 blir det. Vi ser ogs\u00e5 med det eksemplet som har v\u00e6rt trukket fram om epilepsi, tilfeller der barn med alvorlige fysiske lidelser, som jo epilepsi er, ikke raskt nok f\u00e5r den behandlingen de skulle ha hatt. Det er et \u00e5penbart ansvar for oss alle som politikere \u00e5 bidra til en politikk som s\u00f8rger for at de som har behov for hjelp f\u00f8rst, ogs\u00e5 f\u00e5r hjelp f\u00f8rst. Men skal vi f\u00e5 til det, er vi helt avhengige av at vi klarer \u00e5 skape langsiktige politiske relasjoner i denne salen som skaper forutsigbarhet i helsepolitikken, og som har langsiktighet som m\u00e5lsetting. For hvis enkelttilfellene skal styre helsepolitikken, ved at vi slipper alt annet vi har i hendene og sier at fordi dette tilfellet er s\u00e5 spesielt, er det det som n\u00e5 skal prioriteres, vil det nettopp v\u00e6re barna som rammes. Hvis vi ikke klarer \u00e5 iverksette de langsiktige tiltakene som gj\u00f8r at man f\u00e5r \u00f8kt kapasitet i forhold til epilepsi, vil man naturligvis ikke kunne behandle de epileptikerne som har behov for det. Hvis vi ikke klarer \u00e5 bygge ut langsiktig den kapasiteten innenfor psykiatrien som gj\u00f8r at barn med psykiske lidelser kan prioriteres, vil de naturligvis ikke bli prioritert. En politikk som g\u00e5r ut p\u00e5 at statsr\u00e5den skal besvare sp\u00f8rsm\u00e5l innen to dager p\u00e5 et omr\u00e5de der man har tid til \u00e5 tenke seg om i en uke, eller planlegge over m\u00e5neder, er nettopp en politikk som ikke muliggj\u00f8r langsiktig planlegging. Derfor er det all mulig grunn til \u00e5 advare mot en type politikk som skal styres av medieoppslag i TV\u00a02 og Dagbladet, i stedet for en langsiktig, gjennomtenkt politikk fra et politisk flertall i denne saken. Det skal ikke v\u00e6re journalister i Dagbladet og TV\u00a02 som skal bestemme Norges helsepolitikk. Det skal man faktisk gj\u00f8re i Stortinget, og det skal man gj\u00f8re ut fra anstendighet med henblikk p\u00e5 hvem som har behov for hjelp f\u00f8rst, og hvem som har det sist.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-04"}
+{"label": "0", "text": "I forbindelse med omstruktureringen i Forsvaret utgj\u00f8r omleggingen av den \u00f8verste forsvarsledelsen en betydelig del. Fremskrittspartiet \u00f8nsker som kjent ingen integrering av Forsvarets overkommando i Forsvarsdepartementet. I forbindelse med at Forsvarets overkommando skal legges ned og forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartementet vil det bli gjennomf\u00f8rt en rekke omorganiseringer ogs\u00e5 ellers i forsvarsledelsen. De organisatoriske endringer vil if\u00f8lge Regjeringen bli gjennomf\u00f8rt sommeren 2003, eller s\u00e5 snart det praktisk er gjennomf\u00f8rbart. Dette vil medf\u00f8re at ny lokalisering av den nye strukturen m\u00e5 skje i midlertidige lokaler. I denne forbindelse er Fremskrittspartiet sv\u00e6rt skeptisk til de \u00f8konomiske sidene ved dette. Det er kostbart \u00e5 gjennomf\u00f8re en fysisk flytting av kontorer fra et sted til et annet, og man vet at dette er en midlertidig l\u00f8sning. Fremskrittspartiet er undrende til om Regjeringen har foretatt en beregning p\u00e5 hvor store de totale kostnadene vil bli for den midlertidige flyttingen isolert sett, og hvor store kostnadene vil bli for hele den nye samlokalisering totalt med oppf\u00f8ring av nye bygg og leie av midlertidige lokaler. Fremskrittspartiet frykter at disse kostnadene kan bli enorme i forhold til den eventuelle gevinst som oppn\u00e5s gjennom integrering og samlokalisering. Har virkelig Kristelig Folkeparti og representanten Wisl\u00f8ff Nilssen sett p\u00e5 dette og funnet den beste l\u00f8sning sett i forhold til nettopp kostnader?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-06"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Gjermund Hages\u00e6ter, \u00c5ge Starheim og meg selv har jeg gleden av \u00e5 fremme forslag om innvandringspolitiske siktelinjer og endringer i lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at adjektivet \u00abpsykisk\u00bb dessverre er falt ut i sp\u00f8rsm\u00e5let som er omdelt, men det tror jeg helseministeren er klar over. Sp\u00f8rsm\u00e5let skal alts\u00e5 lyde: \u00abAutisme er en alvorlig psykisk sykdom som utvikler seg i tidlig barndom. Prognosene har tradisjonelt sett v\u00e6rt d\u00e5rlige, og medisinsk behandling har hittil ikke vist seg \u00e5 v\u00e6re effektivt. Det finnes en behandling som gir oppsiktsvekkende gode resultater, og som gis gjennom TIPO Norge. Basis er bl.a. forskningsbasert arbeid som har p\u00e5g\u00e5tt i Oslo siden 1989. Ett av de regionale helseforetakene dekker utgifter til TIPO-behandling, de \u00f8vrige ikke. Vil statsr\u00e5den ta initiativ til at alle helseforetakene dekker slik behandling?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror ikke jeg var uklar. Jeg tror jeg pr\u00f8vde \u00e5 si akkurat det jeg mener, nemlig at det b\u00f8r v\u00e6re et visst rom for skj\u00f8nn, for i dag kan man alts\u00e5 fritas enten hvis man har vedtak om spesialundervisning eller om ekstraordin\u00e6r spr\u00e5koppl\u00e6ring og man ikke har utbytte av \u00e5 delta p\u00e5 pr\u00f8vene. Jeg synes det siste poenget har ganske stor betydning, fordi det handler om hvordan det enkelte barn opplever pr\u00f8vesituasjonen, og det kan ha betydning for videre l\u00e6ring. S\u00e5 er mitt inderlige h\u00e5p at vi f\u00e5r skuldrene litt ned n\u00e5r det gjelder diskusjonen om de nasjonale pr\u00f8vene. De er et hjelpemiddel. Hvis de brukes med vett og forstand, kan de gi l\u00e6rerne noe informasjon om hvordan elevene er i forhold til et landsgjennomsnitt. De kan gi skolen informasjon om hvordan man st\u00e5r i forhold til et landsgjennomsnitt. Men det er l\u00e6ringen mellom pr\u00f8vene som er det avgj\u00f8rende for hva som er kvaliteten. Om man trener p\u00e5 en pr\u00f8vesituasjon, synes jeg ikke det er s\u00e5 ille. Men hvis man drilles og drilles og drilles p\u00e5 det som m\u00e5les p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver, s\u00e5 g\u00e5r det p\u00e5 bekostning av andre ting i skolen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar igjen for svaret. Vi kjem i den situasjonen at sp\u00f8rsm\u00e5let blir om det er mogleg for foreldre og elevar \u00e5 ha frie val. Helseministeren var inne p\u00e5 at det ikkje er dokumentert at \u00f8kologisk produsert frukt n\u00f8dvendigvis er noko betre. Men likevel: P\u00e5 kva slags m\u00e5te ser helseministeren at det er mogleg at det frie valet blir tilgjengeleg i alle kommunar og p\u00e5 alle skolar \u2013 det frie valet til \u00e5 velje \u00f8kologisk produsert frukt, om det er det ein vil ha \u2013 at det valet faktisk finst?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Dette er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l til utdanningsministeren om de nasjonale pr\u00f8ver, men med en annen hovedside knyttet til dette. \u00abInnf\u00f8ring av obligatoriske nasjonale pr\u00f8ver ble st\u00f8ttet av et samlet storting som ledd i arbeidet med \u00e5 bedre l\u00e6ringsresultatene i norsk skole bl.a. ved hjelp av underveism\u00e5linger om l\u00e6ringsresultatet hos elever p\u00e5 ulike klassetrinn. Elevorganisasjon, enkeltelever og l\u00e6rere har direkte eller indirekte oppfordret til boikott eller levering av blank besvarelse. Hvilke konsekvenser f\u00e5r dette for de som oppfordrer og de som f\u00f8lger oppfordringen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-02-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til landbruksministeren, som blir besvart av fiskeriministeren: \u00abSer statsr\u00e5den at prisreguleringen p\u00e5 landbrukseiendommer kan redusere antall salg av denne type eiendom, samt at noen eiendommer heller ikke blir tilf\u00f8rt det vedlikeholdet de trenger, og at dette derfor kan f\u00f8re til avfolkning av distriktene p\u00e5 sikt?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-17"}
+{"label": "1", "text": "Det skjer spennande ting i utlandet p\u00e5 n\u00e6ringsomr\u00e5da. I Tyskland, Storbritannia, USA, Danmark og Sverige blir det satsa knallhardt p\u00e5 det ein i Tyskland kallar Industri 4.0, der ein tar i bruk ny teknologi som kjem til \u00e5 forandre heile m\u00e5ten vi tenkjer produksjon p\u00e5, og der ein kan \u2013 kanskje \u2013 bringe tilbake mykje meir industri til heimlandet sitt. N\u00e5r det gjeld bergverksomr\u00e5de, som no m\u00e5 utvidast med heile mineralfeltet, snakkar ein no om gr\u00f8ne gruver, \u00aburban mining\u00bb, osv., som gjer at ein kan utnytte vesentleg meir enn f.eks. berre den eine prosenten av avgangsmassane som ein skal utnytte ved Nussir-prosjektet. Vi ser no \u00f2g kjempespennande takter p\u00e5 omr\u00e5de innanfor marin sektor, der ein utnyttar mykje meir av r\u00e5stoffa, osv. Men i Noreg skjer ikkje denne typen interessante ting. No har regjeringa sete i to \u00e5r, og eg ser veldig lite spor av dette i budsjettet. N\u00e5r kjem regjeringa til \u00e5 f\u00f8lgje etter utlandet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-11"}
+{"label": "1", "text": "For noen \u00e5r siden het det \u00ab40 \u00e5r og ferdig\u00bb. N\u00e5 heter det \u00abglitrende gr\u00e5\u00bb. Det har v\u00e6rt nevnt mange eksempler her i dag p\u00e5 god seniorpolitikk i mange bedrifter, f.eks. har Moelven v\u00e6rt nevnt. Jeg bes\u00f8kte bedriften for fire \u00e5r siden. Seniorene der var veldig glad for den ekstra ferien de fikk, men de sa at det aller viktigste var at bedriften sa: Dere er gode arbeidstakere, og vi vil gjerne beholde dere. Det sa de var den aller viktigste motivasjonen for \u00e5 st\u00e5 i jobb - \u00e5 bli fortalt at man faktisk er verdifull. Det l\u00f8nner seg \u00e5 jobbe. Jeg er, i likhet med flere medrepresentanter, litt - for \u00e5 si det parlamentarisk - forbauset over tonen i H\u00f8yres interpellasjon. Det er alts\u00e5 flere yrkesaktive eldre n\u00e5 enn for noen \u00e5r siden, og de st\u00e5r lenger i arbeid. Arbeidsledigheten blant eldre arbeidstakere er lavere enn den har v\u00e6rt noen gang. Vi har alts\u00e5 rigget til et nytt folketrygdsystem, en AFP-ordning og et l\u00f8nnsoppgj\u00f8r i tr\u00e5d med en sterk arbeidslinje. De sterkeste arbeidsincentivene i hele pensjonssystemet er n\u00e5 rettet mot seniorene. Det er det ingen tvil om. Det er veldig sterke virkemidler. S\u00e5 n\u00e5r man skal beskrive framtida, kommer det til \u00e5 bli flere eldre i arbeidsstyrken. Det vi ogs\u00e5 vet, er at eldre er friskere n\u00e5 enn de var f\u00f8r. Jeg er derfor ikke i stand til \u00e5 se s\u00e5 m\u00f8rkt p\u00e5 det som H\u00f8yre gj\u00f8r, som beskriver situasjonen som forferdelig dyster. Vi har \u00e5pnet for deltid for dem som er over 62 \u00e5r. Det gir nettopp en mulighet til dem som ikke klarer full jobb. De kan n\u00e5 g\u00e5 av som 62-\u00e5ring med pensjon fra folketrygden, eller kombinere dette med deltidsjobb. Det gir folk en mulighet til faktisk \u00e5 st\u00e5 i jobb, og ikke motsatt. Da vi behandlet den saken her i Stortinget, var H\u00f8yre fort\u00f8rnet over at vi ikke overlot seniorpolitikken kun til bedriftene. Dette henger alts\u00e5 ikke sammen. Poenget med den ordningen er at flere skal se muligheten til \u00e5 st\u00e5 lenger i jobb. Alternativet er jo ikke at folk n\u00f8dvendigvis jobber lenger, men at de blir st\u00f8tt ut og havner p\u00e5 uf\u00f8retrygd. Det synes vi er en d\u00e5rlig l\u00f8sning hvis det er mulig for folk \u00e5 st\u00e5 lenger i jobb. Det er ogs\u00e5 en av grunnene til at vi n\u00e5 utvikler ordninger der man skal kunne kombinere med l\u00f8nnstilskudd p\u00e5 en arbeidsplass hvis helsa svikter. Vi har satt i gang fors\u00f8k med 6-timersdagen, som statsr\u00e5den sa, rettet mot seniorer. Det er en sv\u00e6rt viktig ordning. S\u00e5 kommer diskusjonen om 68- og 69-\u00e5ringene, som i det gamle systemet ikke har mulighet til \u00e5 arbeide uten avkortning i folketrygden. Den saken diskuterte vi for ikke mange dager siden. Da sa jeg, p\u00e5 vegne av SV, og det tror jeg at jeg gjentar: Grunnen til at vi ikke kunne g\u00e5 med p\u00e5 det n\u00e5, var at vi valgte, i motsetning til H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, \u00e5 holde niv\u00e5et p\u00e5 arbeidsmarkedstiltakene for de arbeidsl\u00f8se oppe. Jeg tror ikke engang jeg kan snakke om Fremskrittspartiets omgang med kutt i NAV- og arbeidsmarkedstiltak. Det er en total rasering. H\u00f8yre har kuttet 160 mill. kr p\u00e5 arbeidsmarkedstiltak. Det er snakk om \u00e5 holde folk i arbeidsstyrken, folk som er i en marginal posisjon, og som trenger hjelp til \u00e5 beholde jobben. StatoilHydros rollemodell i seniorpolitikk har v\u00e6rt nevnt. Jeg tror ikke det g\u00e5r an \u00e5 ta sterkere avstand fra det som har skjedd der, enn det SV har gjort. Det er en h\u00e5pl\u00f8s politikk \u00e5 betale velkvalifiserte 58-\u00e5ringer for \u00e5 slutte i jobb, gi dem pensjon og til og med tilby dem \u00e5 kunne jobbe fullt ved siden av. Jeg tror ikke jeg sp\u00e5r veldig spesielt om jeg sier at jeg tror at StatoilHydro vil bli n\u00f8dt til \u00e5 leie inn igjen en del av disse til h\u00f8yere l\u00f8nn enn det de hadde f\u00f8r, fordi de trenger dem. Hvordan dette har foreg\u00e5tt, er det litt vanskelig \u00e5 se for seg. H\u00f8yre er bekymret for situasjonen i skolesektoren, og kanskje ogs\u00e5 i helsesektoren. Jeg vil peke p\u00e5 at det n\u00e5 er p\u00e5 plass gode l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 se p\u00e5 de forslagene som ligger i Likel\u00f8nnskomisjonen framover, for det er ikke bare sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 beholde seniorene, men faktisk om \u00e5 rekruttere. Da er det ingen tvil om at vi ogs\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 det som heter likel\u00f8nn, for \u00e5 kunne rekruttere og beholde folk i de sektorene i \u00e5ra framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-05"}
+{"label": "1", "text": "B\u00e5de i innlegg og i merknader har H\u00f8yre snakket mye om sitt yndlingstema, sammenhengen mellom skattelettelser og vekstevne. Man skulle jo tro at om resonnementet om den absolutte sammenheng mellom lav skatt og h\u00f8y produktivitet var riktig, burde vi hatt lister i Europa over land som l\u00e5 p\u00e5 bunnen av skattelistene og p\u00e5 toppen av tabellen over produktivitetsvekst. Men slik er det ikke. Da World Economic Forum, som \u2013 for \u00e5 si det forsiktig \u2013 langt fra er noen sosialistisk tenketank, nylig k\u00e5ret de mest produktive \u00f8konomiene i verden, var alts\u00e5 fire av de seks \u00f8verste nordiske land, med en sterkt utbygd velferdsstat og et relativt h\u00f8yt skatteniv\u00e5. Hva er det World Economic Forum ikke har skj\u00f8nt som H\u00f8yre har skj\u00f8nt, om sammenhengen mellom produktivitet og skatteniv\u00e5?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-17"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder disse to sakene, vil jeg bare vise til et kort notat i St.prp. nr. 11, hvor budsjettposten Vegform\u00e5l har f\u00e5tt en nettotilgang p\u00e5 hele 75 mill. kr etter rettssaken mot OVDS \u2013 bruttoen var p\u00e5 over 100 mill. kr. Det vises overhodet ikke til hvor man \u00f8nsker \u00e5 benytte disse ekstramidlene. Jeg forutsetter at det g\u00e5r i den sekken med ubrukte midler som Vegvesenet ellers har, og som det n\u00e5 stod i avisen var p\u00e5 hele 600 mill. kr. Da st\u00e5r alts\u00e5 nesten 700 mill. kr p\u00e5 bok, og det i en tid hvor hele landet skriker etter veipenger. Da er det kanskje p\u00e5 tide \u00e5 se p\u00e5 planleggingsvirksomheten til Vegvesenet. Trenger vi \u00e5 ha den, eller b\u00f8r ogs\u00e5 den konkurranseutsettes? B\u00e5de vegvesen og departement sier at det er planleggingsvirksomheten som har gjort at disse 600 mill. kr ikke er brukt. Ikke vet jeg. Det kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00e5 en redegj\u00f8relse fra statsr\u00e5den om disse ubrukte midlene. Hvorfor er ikke disse midlene brukt, hvor har hun tenkt \u00e5 bruke dem, og n\u00e5r vil hun bruke dem? Og vil den d\u00e5rlige planleggingen fortsette i 2005, eller ligger det andre ting bak n\u00e5r det gjenst\u00e5r s\u00e5 mange ubrukte midler? Hvis statsr\u00e5den ikke har noen forslag til \u00e5 bruke disse midlene, vet jeg om mange strekninger som b\u00e5de er planlagt og st\u00e5r klare til \u00e5 ta imot disse pengene p\u00e5 dagen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-07"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst en kommentar til forslag nr. 5, som er identisk med et forslag som st\u00e5r p\u00e5 side 10 i selve stortingsmeldingen. Der st\u00e5r det \u00abgjennomf\u00f8re en ny unders\u00f8kelse om l\u00e6rernes og skoleledernes tidsbruk og organisering for \u00e5 se om det har blitt noen forbedringer i tidsbruken\u00bb. Det eneste som mangler der, er et \u00e5rstall, og jeg er ikke sikker p\u00e5 om 2013 er det riktige \u00e5rstallet for \u00e5 gjennomf\u00f8re denne unders\u00f8kelsen. For, som Dagrun Eriksen var innom tidligere i debatten, det er faktisk en ganske tidkrevende operasjon \u00e5 kartlegge tidsbruk i skolen p\u00e5 en s\u00e5 bred m\u00e5te. Hvis forslagsstilleren kunne tenke seg \u00e5 sende over det forslaget, kan jeg gjerne v\u00e6re i dialog med komiteen videre utover i denne stortingsperioden om n\u00e5r tidspunktet for \u00e5 gjennomf\u00f8re en ny tidsbruksunders\u00f8kelse er til stede. Jeg tror det viktigste vi n\u00e5 har fokus p\u00e5, er \u00e5 s\u00f8rge for at de gode intensjonene i denne debatten blir omsatt i handling i store og sm\u00e5 saker som vi diskuterer videre. Jeg tror at Trine Skei Grande var inne p\u00e5 et par vesentlige sp\u00f8rsm\u00e5l. Riksrevisjonen er jo Stortingets organ. Jeg vil selvf\u00f8lgelig aldri finne p\u00e5 \u00e5 blande meg borti hva Riksrevisjonen kommer med av foresp\u00f8rsler eller kritikk n\u00e5r det gjelder \u00e5 gjennomg\u00e5 forvaltningen. Men n\u00e5r Stortinget vurderer det man f\u00e5r av Riksrevisjonen, er det jo interessant p\u00e5 hvilken m\u00e5te man kvitterer ut, for det er klart at det styrer jo i veldig stor grad hva man f\u00e5r kritikk for, og hva man ikke f\u00e5r kritikk for, \u00e5 ha fulgt opp. Det kan bli en spennende diskusjon neste gang man diskuterer krav til Skole-Norge og til Kunnskapsdepartementet i en s\u00e5nn sammenheng. Jeg tror at n\u00e5r det gjelder mangel p\u00e5 helses\u00f8stre, kan man komme i den situasjonen at det ikke er noen som f\u00f8lger opp de barna som opplagt har noen utfordringer, enten det er spiseforstyrrelser av noe slag, eller at man ikke r\u00f8rer p\u00e5 seg, eller at man trenger \u00e5 legge om kostholdet. Vi er heller der at en del barn f\u00e5r ytterligere understreket at de har noen utfordringer, men f\u00e5r ikke hjelp til \u00e5 f\u00f8lge det opp. For jeg er ikke sikker p\u00e5 om l\u00e6rere eller andre kaster seg over disse oppgavene. Helses\u00f8sterfunksjonen er derfor viktig b\u00e5de n\u00e5r det gjelder de problemstillingene som her har v\u00e6rt oppe, og n\u00e5r det gjelder det psykososiale milj\u00f8et p\u00e5 skolen \u2013 for vi vet at det er nesten 20 pst. av barn og ungdom som har noen utfordringer med den psykiske helsen. Og det er klart at en helses\u00f8ster har en annen inngang til det. Det skal vi absolutt komme tilbake til ved mange korsveier i forbindelse med den videre diskusjonen om dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Det kunne v\u00e6re fristende \u00e5 fortsette diskusjonen om Haugesund med representanten Hoksrud, men med fare for \u00e5 komme i konflikt med Stortingets julelunsj skal jeg ikke dra det for langt ut. Men la meg si at kjernen i denne debatten er jo om rabatten f\u00f8rer til at det bygges flere dobbeltrom eller ikke. Jeg synes at regjeringspartiene b\u00f8r ta p\u00e5 alvor de advarslene en f\u00e5r, bl.a. fra Pensjonistforbundet, som har veldig mange medlemmer som er direkte ber\u00f8rt av dette selv, og som p\u00e5peker noe \u00e5penbart, nemlig at rabattordningen faktisk \u00e5pner for at en kommune kan spare penger p\u00e5 \u00e5 la eldre bo p\u00e5 dobbeltrom istedenfor \u00e5 bygge nytt. Det er svakheten med ordningen. Det var ikke en ytring, det er fakta, s\u00e5 det skulle ikke v\u00e6re noe behov for at representanten Hoksrud m\u00e5 f\u00f8lge videre opp. Jeg har en liten tilleggsbemerkning til avstemningen. Jeg har tatt opp de forslag SV sto alene om, men vi \u00f8nsker, etter \u00e5 ha vurdert n\u00e6rmere forslagene fra andre partier, \u00e5 slutte oss til ytterligere fire forslag som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet, og som vi mener er kloke. Det gjelder forslag nr. 16 fra Arbeiderpartiet og forslag nr. 26, nr. 28 og nr. 29 fra Senterpartiet. Jeg vil be om at SV f\u00e5r anledning til \u00e5 stemme for de forslagene i voteringen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal henge meg p\u00e5 det representanten var inne p\u00e5 p\u00e5 slutten \u2013 dette skillet mellom milit\u00e6r og sivil innsats. P\u00e5 London-konferansen i januar leverte flere organisasjoner innspill, hvor de bl.a. advarte mot en militarisering av den humanit\u00e6re hjelpen. En rapport fra Care, det afghanske utdanningsdepartementet og Verdensbanken viser at afghanerne betrakter skoler og utdanningsinstitusjoner som er bygd med st\u00f8tte av de milit\u00e6re PRT-ene, som mer s\u00e5rbare for angrep. Vi har fra norsk side v\u00e6rt opptatt av at det ikke er en milit\u00e6r oppgave \u00e5 forest\u00e5 sivil bistand p\u00e5 taktisk niv\u00e5, noe ogs\u00e5 Kai Eide lovpriste i et foredrag i Afghanistankomiteen i februar. S\u00e5 h\u00f8rer vi gjentatte ganger representanten Eriksen S\u00f8reide ta til orde for et tettere sivilt-milit\u00e6rt samarbeid, og ikke bare p\u00e5 koordineringssiden. Mener Eriksen S\u00f8reide at hjelpeorganisasjonene og Kai Eide tar feil i dette sp\u00f8rsm\u00e5let, mens hun har rett?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-18"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 var jeg i bystyret i Moss, beklager! Som saksordf\u00f8rer for St.meld. nr. 28 for 2003\u20132004, Om s\u00f8skenmoderasjon i foreldrebetalingen m.m., er jeg glad for at vi i rett tid nok en gang har kommet i m\u00e5l p\u00e5 de fleste omr\u00e5dene. Vi har behandlet meldinga p\u00e5 rekordtid, fordi forskriftene skal gjelde fra 1.\u00a0mai 2004, n\u00e5r maksimalprisen p\u00e5 2\u00a0750\u00a0kr pr. m\u00e5ned i elleve m\u00e5neder og en \u00e5rlig foreldrebetaling p\u00e5 30\u00a0250\u00a0kr skal innf\u00f8res. Komiteen er enig om alt unntatt innretningen p\u00e5 s\u00f8skenmoderasjonen. Det ble sagt her i forrige sak at det er \u00ab17.\u00a0mai\u00bb. Vi har sagt hver gang vi har kommet i m\u00e5l hittil i denne saken, at det er julaften, 17.\u00a0mai og bursdag p\u00e5 \u00e9n gang. V\u00e5ren 2003 vedtok Stortinget nye bestemmelser i barnehageloven om foreldrebetaling og likeverdig behandling i forbindelse med behandlinga av Ot.prp. nr.\u00a076 for 2002\u20132003. Denne stortingsmeldinga omhandler f\u00f8lgelig innf\u00f8ring av regler for s\u00f8skenmoderasjon i forskriften om foreldrebetaling i barnehage. Videre orienterer Regjeringa om forskriften for \u00f8konomisk likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd. Iverksettelsen av barnehageforliket er den st\u00f8rste reformen innen barnehagesektoren noensinne. 1.\u00a0mai\u00a02004 trer forskriften om foreldrebetaling og \u00f8konomisk likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd i kraft, og skj\u00f8nnsmidlene innf\u00f8res fra samme dato. I statsbudsjettet for 2004 er bevilgningen til barnehagene \u00f8kt med om lag 2,2\u00a0milliarder\u00a0kr i forhold til saldert budsjett for 2003. Stat og kommune skal dekke om lag 80\u00a0pst. av driftskostnadene fra 1.\u00a0mai\u00a02004. Kommunenes nominelle niv\u00e5 forutsettes opprettholdt. Det er helt n\u00f8dvendig for at vi skal f\u00e5 p\u00e5 plass denne reformen som et enstemmig storting har sagt skal v\u00e6re fullfinansiert. Komiteen understreker ogs\u00e5 ved denne behandlinga enstemmig at barnehagereformen skal v\u00e6re fullfinansiert, og at det offentlige tilskuddet jevnlig skal justeres slik at det utgj\u00f8r om lag 80\u00a0pst. Det vi dessverre har sett i 2003, er at mange kommuner har redusert sin innsats ved at s\u00f8skenmoderasjonen er fjernet. Noen kommuner har \u00f8kt foreldrebetalingen, og graderte satser er fjernet. Det er helt n\u00f8dvendig at kommunene n\u00e5 f\u00f8lger opp det Stortinget har vedtatt, slik at vi f\u00e5r p\u00e5 plass en makspris, full barnehagedekning, s\u00f8skenmoderasjon, inntekstgraderte satser og \u00f8konomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Det er gledelig at vi har f\u00e5tt om lag 10\u00a0000 nye barnehageplasser i 2003. Vi har ikke n\u00e5dd m\u00e5lsettinga v\u00e5r for 2003, men det er bra at v\u00e5rt barnehageforlik har stimulert kommuner og private til \u00e5 bygge og satse p\u00e5 barnehager p\u00e5 tross av usikkerhet og korte frister. Hva full barnehagedekning vil bety av antall plasser, vet vi f\u00f8rst n\u00e5r vi f\u00e5r trinn 2 i maksimalprisordningen p\u00e5 plass. Da vil vi se det reelle behovet. Vi vet av erfaringer fra Sverige at dess lavere pris, dess flere \u00f8nsker plass. Uenigheten i komiteen g\u00e5r p\u00e5 forskriften for s\u00f8skenmoderasjon. Flertallet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, fremmer et forslag om at alle barnehager med offentlig tilskudd skal tilby minimum 30\u00a0pst. s\u00f8skenmoderasjon for barn nummer to og minimum 50\u00a0pst. moderasjon fra tredje barn og oppover. Jeg vil understreke at dette er et minimum. Regjeringspartiene og Senterpartiet vil at kommunene selv skal f\u00e5 bestemme niv\u00e5 og andre detaljerte regler. Flertallet har hele tiden v\u00e6rt klare p\u00e5 at vi \u00f8nsker sentrale f\u00f8ringer p\u00e5 s\u00f8skenmoderasjonen, og at den skal fullfinansieres. Utviklingen i kommunene i 2003, hvor kommunene bruker nominelt mindre til barnehager enn i 2002, gj\u00f8r dette enda mer n\u00f8dvendig. Komiteen bad i Budsjett-innst. S. nr. 2 for 2003-2004 om en orientering om innf\u00f8ringen av kommunal plikt til \u00f8konomisk likeverdig behandling mellom offentlige og private barnehager. Regjeringa legger opp til \u00e5 komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let om innfasing i budsjettet for 2005. En enstemmig komite understreker at \u00f8konomisk likeverdig behandling skal bli resultatet, og ber departementet i revidert nasjonalbudsjett presentere et opplegg som s\u00f8rger for dette. Forskriften m\u00e5 forst\u00e5s i samsvar med disse merknadene fra komiteen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringa vil ordne opp i det innkj\u00f8psrotet som Riksrevisjonen har peika p\u00e5, for Riksrevisjonen sin rapport var lite tilfredsstillande lesing b\u00e5de for Fornyings- og administrasjonsdepartementet og for ei rekkje andre departement og deira underliggjande etatar. I tillegg til \u00e5 ta fatt i problema internt sende eg straks ut brev til alle departementa der eg bad dei om \u00e5 sikre at regelverket vert etterlevt ved eigne innkj\u00f8p. Eg bad \u00f2g statsr\u00e5dane i kvart departement syte for at deira underliggjande etatar gir desse reglane st\u00f8rre merksemd enn det tyder p\u00e5 at dei har gjort. Denne v\u00e5ren har vi teke ein ny runde med departementa. Eg har f\u00e5tt stadfesta at alle er i gang med endringar. Det er sett i gang eit breitt spekter av tiltak. Det vert gjort forbetringar i retningsliner og rutinar, tilsette vert sende p\u00e5 kurs, det vert utvikla nye innkj\u00f8psstrategiar, nye malar og interne kontrollmekanismar, og det vert fokusert p\u00e5 innkj\u00f8psreglane i etatsstyringa. Eg kan ikkje garantere at dette arbeidet er tilstrekkeleg til at det vert heilt slutt p\u00e5 at statlege verksemder bryt innkj\u00f8psregelverket, men, som representanten Lodve Solholm \u00f2g gav uttrykk for, reknar eg med ei kl\u00e5r forbetring. \u00c5 syte for at innkj\u00f8psreglane vert etterf\u00f8lgde, er ikkje nokon eingongsjobb. Det er eit kontinuerleg arbeid. Ettersom innkj\u00f8p er eit delegert ansvar, er det opp til kvar einskild leiar \u00e5 gripe fatt i dette ansvaret og syte for \u00e5 halde ei vedvarande fokusering p\u00e5 reglane. Vi skal likevel setje i verk ein del tiltak sentralt for \u00e5 leggje til rette for god etterleving av reglane. Eg var inne p\u00e5 fleire av dei reglane i den interpellasjonsdebatten som det har vore vist til: Manglande vilje til \u00e5 kunngjere kj\u00f8p vert no m\u00f8tt med sanksjonar ettersom Klagenemnda for offentlege innkj\u00f8p, KOFA, har f\u00e5tt fullmakt til \u00e5 p\u00e5leggje gebyr p\u00e5 inntil 15\u00a0pst. av innkj\u00f8psverdien om ein gjer ulovlege direkte innkj\u00f8p. Krinsen av personar som kan bringe denne typen saker inn for KOFA, er utvida. KOFA har p\u00e5 mange m\u00e5tar vore ein suksess og er ein viktig faktor i innsatsen for at ein skal f\u00f8lgje innkj\u00f8psreglane. Men sakshandsamingstida i KOFA har vore eit problem, og fleire stortingsrepresentantar har peika p\u00e5 det i tidlegare debattar. Difor har vi gode nyheiter \u00e5 kome med i dag. Innan utgangen av denne m\u00e5naden vil KOFA ha avslutta alle dei 163 sakene som kom inn i l\u00f8pet av 2006, i tillegg til at dei har handsama ein del av dei sakene som er komne inn i \u00e5r. Dette har dei kunna gjere fordi Regjeringa auka l\u00f8yvingane til KOFA b\u00e5de i fjor og i \u00e5r. For \u00e5 halde fast ved denne gode trenden har eg i eit brev til nemnda bedt om at dei skal ha som m\u00e5l at den gjennomsnittlege sakshandsamingstida ikkje skal overskride tre m\u00e5nader, dvs. at det i snitt ikkje skal g\u00e5 meir enn tre m\u00e5nader fr\u00e5 \u00e9in leverand\u00f8r sender sitt fyrste brev til KOFA til saka er ferdig opplyst av klagar og innkj\u00f8par, sekretariatet har handsama saka og nemnda har kome til avgjerda si. Dette er eit m\u00e5ltal som nemnda sj\u00f8lv finn det realistisk \u00e5 n\u00e5 allereie til hausten. Vi har \u00f2g skjerpa protokollplikta, slik at denne gjeld fr\u00e5 kj\u00f8p over 100 000 kr. Dermed vil \u00f2g sm\u00e5 innkj\u00f8p kunne etterpr\u00f8vast, og gjennom protokollen vil ein kunne kontrollere om konkurransekravet er f\u00f8lgt. Som vi veit, har brot p\u00e5 innkj\u00f8psregelverket fleire grunnar. B\u00e5de manglande vilje og manglande kunnskap kan vere av \u00e5rsakene. For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dei manglande kunnskapane om reglane har Fornyings- og administrasjonsdepartementet gitt ut ein omfattande rettleiar som gir ei brei dekning av det nye og forenkla regelverket, som tok til \u00e5 gjelde fr\u00e5 1. januar i \u00e5r. I samband med det praktiske innkj\u00f8pet knytt til eit kj\u00f8p vil det alltid oppst\u00e5 konkrete problem og avvegingar som likevel ikkje kan l\u00f8ysast gjennom ein generell rettleiar. Difor har eg sett i gang eit prosjekt for \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 moglege tiltak som kan gi eit styrkt tilbod om rettleiing og informasjon om offentlege innkj\u00f8p og tilh\u00f8yrande regelverk. Eit anna viktig og framtidsretta grep for \u00e5 redusere talbrot er \u00e5 f\u00e5 offentlege innkj\u00f8parar til \u00e5 ta i bruk elektroniske forretningsprosessar og e-handel. Ved \u00e5 ta det i bruk f\u00e5r vi enklare og tryggare innkj\u00f8psprosessar. Det gir mindre administrasjon, redusert tidsbruk og betre kvalitet i innkj\u00f8psprosessen, b\u00e5de for den einskilde verksemda, for leverand\u00f8rane og ikkje minst for revisjonen. Eit anna viktig argument er at det gir f\u00e6rre feil og betre styring og kontroll gjennom \u00e5 kunne spore elektronisk. Som eit ledd i arbeidet med \u00e5 auke bruken av e-handel i statleg sektor har Fornyings- og administrasjonsdepartementet sitt e-handelssekretariat hjelpt departementa i arbeidet med \u00e5 kome fram til m\u00e5lsetjingar, strategi og planar for sine innkj\u00f8p, som inkluderer elektroniske prosessar. Mange av departementa er no godt i gang med \u00e5 etablere eller revidere sin innkj\u00f8psstrategi. Som Stortinget h\u00f8yrer, har regjeringa Stoltenberg hatt stor merksemd p\u00e5 innkj\u00f8psregelverket. Vi ventar at kvar einskild verksemd fokuserer p\u00e5 innkj\u00f8psreglane framover, slik at vi i framtida unng\u00e5r ei gjentaking av \u00e5rets omfattande merknader fr\u00e5 Riksrevisjonen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-08"}
+{"label": "1", "text": "Det er ubegripelig for meg at det norske forsvaret m\u00e5 kj\u00f8pe v\u00e5pen fra land som er i krig, for \u00e5 sikre norske soldaters sikkerhet. Men jeg skal ikke utdype dette n\u00e6rmere. Det er uhyre stor avstand mellom Fremskrittspartiet og SV i denne saken, noe representanten Hagen gav fullt innblikk i, ikke minst i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som har retten p\u00e5 sin side i Midt\u00f8sten-konflikten. Men jeg vil over til et annet perspektiv i denne saken. Vi har tidligere i dag dr\u00f8ftet gjennomf\u00f8ringsproposisjonen og en viss utviklingsavtale med JSF-prosjektet. Jeg stilte statsr\u00e5den et sp\u00f8rsm\u00e5l da som ikke ble besvart, men jeg gjentar det gjerne. Ser statsr\u00e5den ingen betenkeligheter ved at norsk industri inviteres inn i JSF-prosjektet, riktignok uten garantier, til \u00e5 levere teknologi til et prosjekt der israelsk industri og myndigheter er tungt involvert? Utfordrer ikke dette v\u00e5re eksportregler p\u00e5 dette omr\u00e5det p\u00e5 en slik m\u00e5te at Stortinget b\u00f8r konsulteres videre f\u00f8r utviklingsavtale inng\u00e5s?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Leirstein vet utmerket godt at jeg ikke kan komme med verken meninger eller synspunkter eller lekkasjer p\u00e5 neste \u00e5rs statsbudsjett eller statsbudsjetter deretter. Men det er viktig at vi b\u00e5de f\u00e5r voksne og eldre arbeidstakere til \u00e5 st\u00e5 i arbeidslivet s\u00e5 lenge som mulig, og at de som ogs\u00e5 er i alderen mellom 67 og 70 \u00e5r, stimuleres til \u00e5 delta mer i arbeidsmarkedet. S\u00e5 jeg er helt enig i intensjonen bak Leirsteins replikk, og i det som statsministeren sa. Det er mange 67\u201370-\u00e5ringer som kan bidra betydelig i arbeidslivet, og vi har selvf\u00f8lgelig et fokus p\u00e5 det n\u00e5r vi trenger mer arbeidskraft.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-15"}
+{"label": "1", "text": "La meg som barneminister f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 understreke at jeg er glad for at vi skal se p\u00e5 de ulike sidene ved \u00e5 ratifisere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen, som jeg ser p\u00e5 som viktig. S\u00e5 vidt jeg vet, har det ikke v\u00e6rt vanlig at man har ratifisert en tilleggsprotokoll samtidig som man ratifiserer selve konvensjonen, men som det ble sagt b\u00e5de fra representanten Brandvik og fra representanten Andersen, er dette noe som regjeringa allerede tar tak i. S\u00e5 man kan ikke lese dette som at regjeringa ikke \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 de ulike sidene, men det har noe med tradisjonene i forholdet mellom storting og regjering \u00e5 gj\u00f8re.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Innledningsvis vil jeg bare f\u00e5 si at jeg skj\u00f8nner godt at statsr\u00e5d D\u00e5v\u00f8y har store problemer med \u00e5 tolke forslaget fra Arbeiderpartiet og H\u00f8yre, i hvert fall n\u00e5r det gjelder formuleringen i den f\u00f8rste delen, om nye retningslinjer. Slik jeg ser det, er den biten som det er interessant \u00e5 se p\u00e5, den som har med indeksregulering \u00e5 gj\u00f8re. S\u00e5 til sosialministerens innlegg. Et av argumentene hennes var at ved \u00e5 indeksregulere grunnbel\u00f8pet ville dr\u00f8ftingene med organisasjonene falle bort \u2013 det virket faktisk som om hun var bekymret for det. Jeg tror nok ikke at det er det de er mest bekymret for i organisasjonene, de er vel heller interessert i \u00e5 f\u00e5 en \u00f8kning i grunnbel\u00f8pet. S\u00e5 bare en liten sak til: Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har fremmet et eget forslag n\u00e5r det gjelder det som har med retningslinjene \u00e5 gj\u00f8re. Regjeringspartienes egne representanter i Stortinget ber faktisk Regjeringen vurdere behovet for nye retningslinjer for regulering av grunnbel\u00f8pet. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Trenger statsr\u00e5den et s\u00e5nt forslag fra sine egne grupperinger i Stortinget for \u00e5 kunne ta et initiativ for \u00e5 se p\u00e5 retningslinjene, eller er dette et omr\u00e5det som statsr\u00e5den vurderer selvstendig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg l\u00e6rte meg veldig fort som statsr\u00e5d at det \u00e5 datofeste leveringer fra regjeringen er en usedvanlig farlig \u00f8velse, og det vil jeg derfor ikke gj\u00f8re denne gangen heller. Men regjeringen har et veldig sterkt press p\u00e5 seg for \u00e5 levere raskt, nettopp fordi en har stortingsvedtaket som bakgrunn for den jobben som n\u00e5 skal gj\u00f8res etter gjennomgang av dommen. Og det er helt riktig, som representanten Henriksen sier, at forholdet mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse er viktige dilemmaer i en rettsstat. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 s\u00e5 pass komplekst at det er viktig \u00e5 levere fra seg noe som er grundig gjennomarbeidet. S\u00e5 jeg v\u00e5ger ikke \u00e5 datofeste n\u00e5r dette arbeidet er sluttf\u00f8rt, men det er igangsatt flere prosesser i regjeringen for \u00e5 f\u00f8lge opp.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. I lys av den kalde perioden vi har hatt, har s\u00e6rlig store byer v\u00e6rt veldig utsatt for forurensing. Bergen har if\u00f8lge tv v\u00e6rt den mest forurensede byen i Europa. Det er jo en alvorlig sak. If\u00f8lge en tidligere rapport fra SSB er vedfyring sammen med biltrafikk hovedgrunnen til svevest\u00f8v. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er derfor: Er det p\u00e5 dette grunnlag, relatert til forurensningen, forsvarlig \u00e5 legge opp til mer vedfyring? Vil det kunne bli aktuelt \u00e5 lage retningslinjer for hvor i landet man skal bruke vedfyring, eller er det greit at det n\u00e5, med disse nye rentbrennende ovnene, ogs\u00e5 brukes i store byer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-01-13"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt skal jeg faktisk gj\u00f8re noe som sikkert er litt uvant, og det er at jeg skal skryte av statsr\u00e5den, for at hun har fremmet dette forslaget om tilleggsbevilgning, s\u00e6rlig sett i lys av den debatten vi hadde her i fjor h\u00f8st. Jeg husker den debatten sv\u00e6rt godt, fordi Fremskrittspartiet foreslo en \u00f8kning p\u00e5 1,5 milliarder kr til sykehusene p\u00e5 bakgrunn av de innrapporteringene vi fikk om den \u00f8konomiske situasjonen, det vi s\u00e5 knyttet til de innstrammingsforslag og innsparingsforslag som da forel\u00e5, og som ville medf\u00f8rt et redusert pasienttilbud, satt enkelte avdelinger i fare og medf\u00f8rt fare for oppsigelser ved en rekke av landets sykehus. Jeg husker ogs\u00e5 sv\u00e6rt godt en av debattene i fjor h\u00f8st der statsr\u00e5den gav uttrykk for f\u00f8lgende: Denne regjeringen bevilger penger til sykehusene bare \u00e9n gang i \u00e5ret. Det gj\u00f8r vi i budsjettet. S\u00e5 gikk det i overkant av \u00e9n m\u00e5ned, og s\u00e5 kom et forslag om en tilleggsbevilgning p\u00e5 800 mill. kr. La oss legge det som har v\u00e6rt bak oss, og n\u00e5 begynne \u00e5 se framover. Hvordan kan vi da v\u00e6re med og bidra til nettopp at pasientene f\u00e5r den hjelpen de har behov for n\u00e5r de har behov for den? Jeg skal bruke et eksempel p\u00e5 hvordan ting ikke alltid fungerer: Fredag fikk jeg en telefon fra en hjertepasient i Midt-Norge som f\u00f8rst hadde f\u00e5tt beskjed om at det ville ta flere \u00e5r f\u00f8r han kunne f\u00e5 hjelp med \u00e5 f\u00e5 korrigert hjerterytmen. Han tilskrev Haukeland Sykehus og fikk beskjed fra Haukeland om at det frie sykehusvalget gjaldt ikke i denne situasjonen, fordi de hadde nok \u00e5 gj\u00f8re i sin egen helseregion, s\u00e5 de kunne ikke ta imot ham. Vedkommende s\u00f8kte p\u00e5 nytt p\u00e5 sitt n\u00e6rmeste sykehus, som er St. Olavs Hospital, og har n\u00e5 f\u00e5tt svar: 18 m\u00e5neders ventetid! Dette er en person som er sv\u00e6rt usikker p\u00e5 sin egen framtid, fordi hjerterytmen g\u00e5r opp og ned. Dette viser at vi har en vei \u00e5 g\u00e5. Dette viser ogs\u00e5 at sykehusene har store utfordringer. Det skal vi ta inn over oss, for det er v\u00e5r jobb som stortingspolitikere nettopp \u00e5 gj\u00f8re det. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r i denne innstillingen 700 mill. kr utover det Regjeringen foresl\u00e5r i sin proposisjon. Vi mener at det faktisk ogs\u00e5 kan v\u00e6re \u00e5 ta litt lite i, med tanke p\u00e5 den tilbakemeldingen statsr\u00e5den n\u00e5 kom med, at det kanskje ser enda verre ut for fjor\u00e5ret enn det man visste om. Heldigvis g\u00e5r det bedre i noen av helseforetakene. Det er helt \u00e5penbart at mange st\u00e5r overfor store utfordringer, bl.a. fordi man for \u00e5 dekke l\u00f8pende utgifter m\u00e5 ta opp kassakredittl\u00e5n. Det vet vi er sv\u00e6rt dyrt. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt en avklaring knyttet til avskrivingsregimet, slik at vi n\u00e5 f\u00e5r kartlagt at man f\u00e5r 80 pst. av gjenanskaffelsesverdi, ikke 100 pst., og vi vet at det er store planlagte utbygginger i spesialisthelsetjenesten. Derfor fremmer vi det forslaget om en tilleggsbevilgning p\u00e5 700 mill. kr utover det som er foresl\u00e5tt. Den er fordelt ut fra de normale fordelingskriteriene. Det nasjonale r\u00e5det som statsr\u00e5den n\u00e5 har oppnevnt, knyttet til kunnskap og prioritering, er et viktig r\u00e5d. Men det er viktig at vi lar det r\u00e5det f\u00e5 fungere p\u00e5 en best mulig m\u00e5te, slik at det ogs\u00e5 kan gj\u00f8res alvor av de anbefalingene det kommer med. Som statsr\u00e5den sa i sitt innlegg, skal det r\u00e5det gi anbefalinger, og s\u00e5 skal man f\u00f8lge de vanlige prosessene for \u00e5 f\u00e5 disse r\u00e5dene implementert eventuelt i den politiske gangen. Da er det viktig at vi ikke skaper st\u00f8rre forventninger enn det som faktisk ligger i dette r\u00e5dets mandat, slik at man vet at dette m\u00e5 g\u00e5 gjennom de prosessene som skal til for at man kan f\u00e5 til den likebehandlingen. I dagens situasjon er det i en del tilfeller ens bostedsadresse som er utslagsgivende for hva slags hjelp en f\u00e5r, eller dessverre ikke f\u00e5r. Slik kan det faktisk ikke v\u00e6re. N\u00e5r det gjelder sammensl\u00e5ingen av Helse S\u00f8r og Helse \u00d8st, har jeg tidligere gitt statsr\u00e5den skryt for handlekraft. Det vil jeg gjenta fra denne talerstol. Vi s\u00e5 tidlig i den prosessen at regjeringskollegaene var skeptiske. Det kan man v\u00e6re, fordi man har forskjellige innfallsvinkler til denne reformen og den m\u00e5ten det gj\u00f8res p\u00e5, s\u00e5 det er ikke noen kritikk av dem. Men det er veldig bra at vi tar de grepene som skal til n\u00e5r det gjelder organiseringen, og griper fatt i det for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av de ressursene som til enhver tid blir tildelt helsesektoren og spesialisthelsetjenesten. Jeg tror det er veldig mye positivt \u00e5 hente gjennom den sammensl\u00e5ingen som her foretas. Det er ogs\u00e5 viktig at vi tar inn over oss at n\u00e5r vi snakker om den synergien vi skal f\u00e5 p\u00e5 plass, kan dette ta tid. Jeg tror ikke vi skal ha de store forventningene til at vi f\u00e5r noen voldsom positiv synergi det f\u00f8rst \u00e5ret, kanskje ikke det andre \u00e5ret heller, men dette vil utvikle seg over tid. Da er det nettopp viktig at denne store helseregionen f\u00e5r beholde ressursene, slik at den kan utvikle seg i takt med det Stortinget har sagt den skal f\u00e5 utvikle seg som. Det er helt klart at det som vi s\u00e5 innenfor Helse \u00d8st og Helse S\u00f8r n\u00e5r det gjelder delelinjen \u2013 som man kan kalle det popul\u00e6rt \u2013 i hovedstaden, skapte store problemer og en uholdbar situasjon, i og med at vi faktisk er et land med ikke mer enn 4,6 millioner innbyggere. Jeg har uttalt at i Fremskrittspartiet ser vi dette som det f\u00f8rste steg p\u00e5 veien. Jeg vet at statsr\u00e5den er dypt uenig med meg i hvorvidt dette skal v\u00e6re f\u00f8rste eller siste steg p\u00e5 veien, men vi f\u00e5r n\u00e5 se hva framtiden bringer. Det eneste vi vet om framtiden, er at vi ikke vet hvordan den kommer til \u00e5 bli, og at vi sikkert kommer til \u00e5 ta feil noen og hver av oss. Men vi f\u00e5r n\u00e5 se, da! Videre tror jeg det er viktig at man, som statsr\u00e5den ogs\u00e5 sier, g\u00e5r inn med mer styring, nettopp for \u00e5 ha kontroll med hva som skjer der ute \u2013 s\u00e6rlig innenfor en del av det som Stortinget ogs\u00e5 har sagt at man m\u00e5 gripe fatt i. Jeg nevner geriatri, og bl.a. spesialistutdannelse nettopp innenfor geriatrien. Hva gj\u00f8r vi n\u00e5 for \u00e5 m\u00f8te denne utfordringen? Vi har i dette hus n\u00e5 vedtatt en omsorgsmelding med masse gode tiltak, men s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva gj\u00f8r vi videre for \u00e5 f\u00f8lge opp nettopp disse tiltakene? Geriatrien kommer til \u00e5 bli en av de virkelig store utfordringene, der sykehusene m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass avdelinger med godt utdannede folk. Videre ser vi at vi fortsatt har et stort problem n\u00e5r det gjelder korridorpasienter. Etter min mening er det en helt uholdbar situasjon at personer i verdens beste land \u00e5 bo i, som man sier, m\u00e5 ligge i korridorene p\u00e5 sykehusene. Det er helt uakseptabelt. Vi vet ogs\u00e5 at vi vil f\u00e5 en utvikling der antallet eldre over 80 \u00e5r vil \u00f8ke betydelig i \u00e5rene som kommer, og at et av de stedene som vil komme til \u00e5 merke dette, nettopp er medisinsk avdeling p\u00e5 sykehusene. Da er det viktig at vi har planene klare, og at sykehusene er forberedt p\u00e5 dette, slik at vi sikrer at denne gruppen f\u00e5r det som skal til. N\u00e5r det gjelder psykiatrien, ser vi dessverre n\u00e5 ogs\u00e5 at man foresl\u00e5r lagt ned enkelte avdelinger. Man sier at man skal ta vare p\u00e5 dette internt i sykehusene istedenfor \u00e5 ha avdelinger ute i befolkningen. Noen eksempler har vi p\u00e5 dette, og det gj\u00f8r meg litt urolig, fordi Stortinget har sagt at vi skal ha en betydelig vekst innenfor psykiatrien. Der skal vi ikke ha noen tilbakegang, vi skal ha en vekst. Den veksten m\u00e5 v\u00e6re tydelig, og den veksten m\u00e5 v\u00e6re stor. Da er det viktig at vi f\u00e5r p\u00e5 plass planer for samarbeidsarenaene. S\u00e6rlig ser vi n\u00e5 at man mangler betydelig samhandling innenfor psykiatrien nettopp for \u00e5 kunne f\u00e5 tatt imot de pasientene ute i kommunene som kan skrives ut fra institusjoner. Det samme gjelder jo innenfor rusomsorg. For \u00e5 si det rett ut s\u00e5 er det jo meningsl\u00f8st at hvis man f\u00f8rst skal avruse en person, skal samme person f\u00e5 beskjed om at det skal g\u00e5 to m\u00e5neder f\u00f8r han eller hun kan komme til behandling. Si det til en heroinmisbruker, s\u00e5 skal jeg garantere at denne personen har gjenopptatt misbruket sitt rimelig raskt. Det m\u00e5 med andre ord v\u00e6re en sammenheng mellom forventningene som vi skaper, og det tilbudet som faktisk gis der ute. Det er det dette hus som har ansvaret for, og det er statsr\u00e5den som har ansvaret for det i det daglige. Jeg h\u00e5per at disse tingene faller p\u00e5 plass, men jeg frykter dessverre at vi fortsatt vil se mange forslag knyttet til innsparinger, at enkelte m\u00e5 si opp folk og g\u00e5 til nedleggelse av avdelinger og sommerstengte avdelinger, fordi de midlene som vi gir, ikke er tilstrekkelige. N\u00e5r det gjelder det som har med antall behandlede pasienter \u00e5 gj\u00f8re, skal det blott mangle at det er en \u00f8kning, for aldri har noen regjering hatt mer penger tilgjengelig. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hvordan skal vi bruke dem, og hvordan skal vi bruke dem mest effektivt? Man leser det ogs\u00e5 av det forslaget Fremskrittspartiet hermed fremmer, og som er inntatt i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-23"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, \u00c5ge Starheim og meg selv \u00f8nsker jeg \u00e5 fremme et representantforslag om skjerpede krav til revisorers uavhengighet i kommunal sektor.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er veldig glad for sp\u00f8rsm\u00e5let! For \u00e5 ta det siste f\u00f8rst. Det er helt klart, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 foreg\u00e5ende taler, at hvis man f\u00f8lger med p\u00e5 de forslagene som er fremmet av Fremskrittspartiet, er poenget nettopp at vi har en selvstendig finansieringsl\u00f8sning for \u00e5 gjennomf\u00f8re de store samferdselsmessige l\u00f8ftene som nasjonen Norge m\u00e5 ta i l\u00f8pet av de kommende 20 \u00e5rene. Vi har mulighet, og vi har finansieringsl\u00f8sning og finansieringsverkt\u00f8y for \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 20 \u00e5r uten bompenger. Vi har, siden flertallet ser ut til \u00e5 tvinge gjennom den l\u00f8sningen som ligger i saken, v\u00e6rt opptatt av \u00e5 sikre en garanti for at staten faktisk betaler det som staten lover - men ikke forplikter seg til - \u00e5 betale. De fleste som er i inngrep med prosjekter der staten skal betale sm\u00e5 andeler, og der bilistene betaler store andeler, har d\u00e5rlige erfaringer. Derfor er det viktig at Stortinget utstyrer Samferdselsdepartementet med fullmakt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "1", "text": "Det kunne verke som representanten Hagen trudde at vi hadde laga eit forslag som skulle gjelde for Israel. Eg kan forsikre representanten om at det er det ikkje. Det er Israel sj\u00f8lv som i den seinare tid har sett seg i den situasjonen, ved \u00e5 okkupere, ved sine krigshandlingar, som gjer at dei er spesielt aktuelle for tida i forhold til v\u00e5rt forslag. Det gjeld for alle land som er i krig, eller der krig truar. Det som sj\u00f8lvsagt kan skape prinsipielle problem, er at vi kan risikere \u00e5 kome i ein situasjon der vi ikkje kan kj\u00f8pe v\u00e5pen fr\u00e5 v\u00e5re allierte. Det b\u00f8r d\u00e5 vere eit ekstra incentiv fr\u00e5 v\u00e5r side til \u00e5 arbeide for at v\u00e5re allierte ikkje skal vere i krig. Det er sj\u00f8lvsagt ogs\u00e5 ei m\u00e5lsetjing med forslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-19"}
+{"label": "0", "text": "I sitt innlegg var statsr\u00e5den inne p\u00e5 organiseringen og innretningen av det offentlige virkemiddelapparat. Men det aller viktigste m\u00e5 jo v\u00e6re at vi f\u00e5r realisert de prosjektene som har den st\u00f8rste verdien, og som har utviklingsmuligheter, enten de ligger p\u00e5 Domb\u00e5s, Dokka, i Kirkenes, Hammerfest eller det indre \u00d8stlandet. Det m\u00e5 v\u00e6re punkt nr. 1. Det er ingen objektiv sannhet at en arbeidsplass i Br\u00f8nn\u00f8ysund er mer verdt enn en arbeidsplass i det indre \u00d8stlandet. I det siste har statsr\u00e5den g\u00e5tt inn for stor bruk av selektivitet, noe jeg trodde H\u00f8yre var imot, det kom i statsbudsjettet for innev\u00e6rende \u00e5r, alts\u00e5 en retting mot n\u00e6ringssvake omr\u00e5der. Vi fikk ogs\u00e5 noe med regionalitet n\u00e5 i revidert nasjonalbudsjett, og s\u00e5 skal vi f\u00e5 en ny fondsinnspr\u00f8ytning p\u00e5 statsbudsjettet for neste \u00e5r, rettet mot n\u00e6ringssvake omr\u00e5der. Jeg vil minne om at ved behandlingen av eierskapsmeldingen etterlyste stortingsflertallet landsdekkende s\u00e5kornfond, og kom med et p\u00e5legg til Regjeringen om \u00e5 innf\u00f8re dette. N\u00e5r kan vi regne med at dette f\u00f8lges opp?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil innledningsvis si at jeg synes det er prisverdig av representanten Lillian Hansen fra Arbeiderpartiet fra talerstolen her \u00e5 innr\u00f8mme at deres feilsl\u00e5tte politikk for landbruket gj\u00f8r at det blir sm\u00f8rkrise. Hun hevder ogs\u00e5 at hun er plaget med vondt i magen. Da tror jeg ikke hun har vondt i magen fordi hun har spist for mye sm\u00f8r, hun har antakelig vondt i magen for at hun har drukket for mye M\u00f6ller\u2019s Tran. S\u00e5 litt tilbake til det jeg var inne p\u00e5 n\u00e5r det gjaldt reguleringer og regulatorene. Som jeg var inne p\u00e5 tidligere, mener Ivar Pettersen, som er direkt\u00f8r i Norsk institutt for landbruks\u00f8konomisk forskning, at troverdigheten er p\u00e5 spill med Tine som regulator. Jeg kan ta et par sitater. Han sier i VG den 10. desember: \u00abSp\u00f8rsm\u00e5let er om det er verdt \u00e5 lappe p\u00e5 systemet, eller om systemet b\u00f8r endres fundamentalt.\u00bb Et veldig godt poeng. S\u00e5 sier han ogs\u00e5: \u00abI om lag 80 \u00e5r har markedsreguleringene v\u00e6rt opplevd som en trygghet spesielt for b\u00f8ndene. N\u00e5 er utryggheten demonstrert.\u00bb I Aftenposten i dag uttaler bl.a. Stig Terje Sunde seg. Han er deleier i Scandza, selskapet som eier Synn\u00f8ve Finden, og det st\u00e5r f\u00f8lgende: \u00abDet er Tine som leverer over 90 prosent av det sm\u00f8ret vi bruker i Norge. Bodd og Sunde mener derfor norske forbrukere b\u00f8r v\u00e6re bekymret over Tines h\u00e5ndtering av sm\u00f8rsaken, og tror ikke dette vil v\u00e6re siste gangen Tine prioriterer ned norske forbrukeres \u00f8nsker og behov. Om noen \u00e5r kan det v\u00e6re osten som ikke lenger vil v\u00e6re \u00e5 finne i hyllene, mener de.\u00bb Det er ganske alarmerende, og det er folk fra bransjen selv som sier dette, det er ikke politikere fra Fremskrittspartiet som sier det. Jeg vil ta et nytt sitat, fra Bondebladet. Der er v\u00e5r kj\u00e6re matminister sitert p\u00e5 f\u00f8lgende: \u00abMatmeldingen er s\u00e5 god at den b\u00f8r ligge som en bestselger under juletreet hos landets b\u00f8nder.\u00bb Det er et ordtak som heter at tro kan flytte fjell, men her m\u00e5 man nok gj\u00f8re mer enn \u00e5 tro. Jeg tror at statsr\u00e5den kommer til \u00e5 oppleve \u00e9n ting: Det kommer til \u00e5 bli en bestselger, men det kommer til \u00e5 bli en vinner p\u00e5 byttetoppen etter jul, ikke under juletreet. For innholdet i meldingen er som sagt d\u00e5rlig. NILF-sjef Pettersen mener at skal man gj\u00f8re noe med det man sier i meldingen, m\u00e5 man legge p\u00e5 3,5 mrd. kr. Det er mye penger. Vi har vel 23 mrd. kr i dag p\u00e5 toll og alt. Skal vi legge til ytterligere 3,5 mrd. kr, vet jeg ikke hvor dette g\u00e5r. Vi ser ogs\u00e5 det jeg har nevnt f\u00f8r med pelsdyrn\u00e6ringen, og vi ser at det er de store heltidsb\u00f8ndene, bl.a. p\u00e5 J\u00e6ren og andre steder, som er taperne i meldingen. Og det skaffer i hvert fall ikke mer mat for landet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren: \u00abI oppslag p\u00e5 NRK tekst-TV 18. november i \u00e5r kommer det fram at fylkesmannen i Troms nok en gang nekter filmselskapet Freeride \u00e5 fly med helikopter i Lyngsalpene. Selskapet har \u00f8nske om \u00e5 lage en dokumentar om ekstremsport. Samtidig har filmskaperne bak \u00abPopul\u00e6rmusikk fra Vittula\u00bb f\u00e5tt lov til \u00e5 filme i det samme omr\u00e5det. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 sikre at det blir likebehandling, slik at dokumentarfilmen kan lages?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Vi har hatt henvendelser som g\u00e5r p\u00e5 dette. Vi ser ikke at studenter kommer i noen mer problematisk situasjon enn annen ungdom som st\u00e5r ute i arbeidslivet, p\u00e5 den m\u00e5ten. Studenter er jo ogs\u00e5 sikret hvis de f\u00e5r en yrkesskade i studiesituasjonen. Det betyr ikke at politisk ledelse og vi ikke f\u00f8lger med p\u00e5 det som skjer, men per i dag ser vi ikke behov for en egen utredning om problematikken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Det har v\u00e6rt mye snakk om skole. Jeg tenkte jeg skulle si noe om samfunnet ogs\u00e5, med det samme. I tidligere generasjoner var det alts\u00e5 s\u00e5nn at en betydelig del av arbeidsstokken arvet arbeidsplassen etter faren sin. Helt til nylig har det v\u00e6rt s\u00e5nn at hvis du har l\u00e6rt deg et yrke, enten gjennom yrkesfag eller h\u00f8yere utdanning, har du med stor sannsynlighet kunnet st\u00e5 i det yrket \u2013 og kanskje i den jobben du fikk da du var ferdig utdannet \u2013 inntil du gikk av med pensjon. Dette sier jeg fordi det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at det verken er for i dag eller for i morgen vi snakker om n\u00e5r vi gj\u00f8r de grepene vi gj\u00f8r med ungdomsskolen i dag, det er ti\u00e5rene framover mot 2065. Hvert eneste \u00e5r forsvinner mellom 10 til 15 pst. av arbeidsplassene i privat n\u00e6ringsliv. Heldigvis blir det skapt flere \u2013 mellom 12 til 15 pst. nye arbeidsplasser blir skapt hvert \u00e5r. Men det skjer alts\u00e5 en endring i n\u00e6ringslivet som samfunnet v\u00e5rt aldri tidligere har st\u00e5tt overfor, noe som gj\u00f8r at det kreves mer kompetanse blant de elevene vi sender inn i videreg\u00e5ende utdanning \u2013 og forh\u00e5pentligvis ut av videreg\u00e5ende utdanning. Derfor er jeg veldig glad for den avklaringen statsr\u00e5den kom med, om at denne stortingsmeldingen p\u00e5 ingen m\u00e5te medf\u00f8rer at man svekker ambisjonene om akademiske resultater og akademisk l\u00e6ring i skolen. Gj\u00f8r vi det, vil vi ogs\u00e5 sende mange av disse elevene ut i en kortsiktig yrkeskarriere og deretter uf\u00f8retrygd. S\u00e5 noen korte betraktninger om infrastrukturen: Det er et paradoks at vi vedtar at vi skal ha mer praksisrettet undervisning, uten \u00e5 vite om vi har en infrastruktur ute i skolene til det. Kjemi er et fag jeg hadde stor nytte og glede av \u2013 og s\u00e5 l\u00e6rte jeg meg ogs\u00e5 matematikk, i tillegg til kjemi \u2013 men det er det for det f\u00f8rste ulovlig, og sannsynligvis ogs\u00e5 til dels farlig, \u00e5 gj\u00f8re uten \u00e5 ha et velegnet kjemirom. Dette kan man ikke gj\u00f8re i et vanlig klasserom. At vi ikke engang kan enes om at vi trenger \u00e5 kartlegge situasjonen f\u00f8r vi tar hvert enkelt \u00e5rs budsjettdebatt, synes jeg er litt uheldig. S\u00e5 en liten visitt til Senterpartiet: Hvis det er s\u00e5nn at vettet er likt fordelt i hele landet, som jeg ogs\u00e5 tror det er, synes jeg det hadde v\u00e6rt greit om vi hadde klargjort at det er fylkeskommunene som har ansvaret for \u00e5 finansiere videreg\u00e5ende utdanning \u2013 uansett hvor gamle elevene er. S\u00e5 en liten visitt, helt avslutningsvis, til H\u00f8yre: Vi kunne ha brukt denne dagen til \u00e5 avklare hva H\u00f8yre mener om valgfag. Jeg pr\u00f8vde flere ganger i valgkampen \u00e5 utfordre dem p\u00e5 det, men fikk ikke noe svar. Jeg trodde jeg hadde f\u00e5tt et svar i h\u00f8st. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er mer usikker p\u00e5 hva H\u00f8yre mener n\u00e5, enn jeg var f\u00f8r debatten startet. Men s\u00e5 er det s\u00e5nn at Fremskrittspartiet, gjerne sammen med Venstre, sikkert nok tar p\u00e5 seg ansvaret for \u00e5 v\u00e6re garantist for valgfrihet ogs\u00e5 internt i den offentlige skolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Det var en taus forsamling, en veldig taus forsamling. Medmennesket og representanten Odd Einar D\u00f8rum er bak i salen. Jeg hadde ventet at n\u00e5r Venstre ikke har noen representant i komiteen, s\u00e5 hadde han i hvert fall tatt ordet som tidligere justisminister i en slik viktig prinsipiell sak for enkeltindividet og enkeltmennesket. Men der f\u00f8lger ikke Venstre opp det de sier i festtaler. H\u00f8yre og ordf\u00f8rer for saken, Bj\u00f8rn Hern\u00e6s, har ikke redegjort for de utfordringene han har f\u00e5tt i sp\u00f8rsm\u00e5lene. Hva vil H\u00f8yre gj\u00f8re overfor disse hederskvinner og -menn som er kommet opp i en vanskelig livssituasjon, som har problemer, og som har gjort en innsats for kongeriket? Arbeiderpartiet finner det ikke verdt \u00e5 ta ordet i saken. Og Kristelig Folkeparti, som skal verne om det gode, de kristne grunnverdiene, og snakker om menneskeverdet \u2013 hvilken respekt for menneskeverdet er det Kristelig Folkeparti utviser her overfor disse personene? Ingen. Og det er betegnende for diskusjonen og debatten. Jeg hadde h\u00e5pet at enkelte andre i hvert fall kunne strekke sine hender, ikke mot himmelen, men mot presidenten og be om ordet for \u00e5 redegj\u00f8re fra Stortingets talerstol for hvorfor de har det standpunktet de har i saken, og ikke glemme disse personene p\u00e5 den m\u00e5ten som de gj\u00f8r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-13"}
+{"label": "1", "text": "Det st\u00e5r heilt klart i det forslaget vi har sendt p\u00e5 h\u00f8ring, at kristendomen framleis skal ha den st\u00f8rste plassen i undervisninga om religionane. Det er heilt naturleg med v\u00e5r historie og tradisjon. S\u00e5 er det riktig at ein ikkje kjem til \u00e5 merke store endringar for den enkelte elev eller skule i KRL-faget. Det kjem \u00f2g veldig tydeleg fram n\u00e5r ein ser p\u00e5 l\u00e6replanane. Bakgrunnen for det er nettopp at n\u00e5r vi g\u00e5r gjennom l\u00e6reb\u00f8kene, finn vi at dei er gode og kan brukast. I all hovudsak er den praksisen og den undervisninga som skjer i faget, god, men nokre endringar er foresl\u00e5tt i l\u00e6replanane. Men det har s\u00e6rleg vore n\u00f8dvendig \u00e5 foresl\u00e5 endringar i lovverk, f.eks., som at det ikkje skal vere h\u00f8ve til \u00e5 forskyve kompetansem\u00e5l i faget. Men ein kjem ikkje til \u00e5 merke store endringar i faget for den enkelte skuleelev eller skule.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-06"}
+{"label": "1", "text": "Utanriksministeren undra seg p\u00e5 kvifor vi ikkje hadde reagert betre p\u00e5 dette med teletenestene. Mellom anna veit vi kva som har skjedd innafor Bravida. Den tidlegare direkt\u00f8ren der g\u00e5r av med l\u00f8nn, opsjon og pensjon til saman i millionklassa. Kva har han gjort? Han har f\u00e5tt l\u00f8nn for strevet. Han har kvitta seg med eit par tusen norske arbeidsplassar. Det er klart at folk er kritiske til det. N\u00e5r vi er i den situasjonen at det vi eksporterer mest av, faktisk er jobbar, reagerer folk p\u00e5 det. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til utanriksministeren g\u00e5r p\u00e5 kva visjonar han har for korleis vi som land skal tilpasse oss. Kva er det han brenn for i forhold til korleis vi skal tilpasse oss globaliseringa? Vi har ein verdskommisjon for globalisering som har peika ut ein del omr\u00e5de som er veldig viktige. Eg skal ramse opp nokre av dei: Det er ein demokratisk og effektiv stat. Det er slikt som berekraftig utvikling og produktive og rettferdige marknader. Eg kunne ha ramsa opp end\u00e5 fleire omr\u00e5de. Men kva er det utanriksministeren brenn for, slik at vi kan oppn\u00e5 det som er det viktigaste av alt, nemleg \u00e5 jamne ut skiljet mellom fattig og rik?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-05"}
+{"label": "0", "text": "Utdanning og skole er et satsingsomr\u00e5de for Fremskrittspartiet. I forhold til regjeringens forslag har vi plusset p\u00e5 en rekke viktige poster. Sluttsummen er blitt adskillig st\u00f8rre enn regjeringens, men det vil ogs\u00e5 det inntjente resultatet bli, b\u00e5de for den enkelte og for storsamfunnet. For \u00e5 f\u00e5 en bedre og konkurransedyktig skole m\u00e5 vi l\u00f8se de store problemene i skolen. Med fare for \u00e5 bli beskyldt for \u00e5 snakke ned skolen er det ikke til \u00e5 komme bort fra at vi har ca. 90 000 grunnskoleelever som er det vi kaller svake lesere, noe som inneb\u00e6rer at barna er s\u00e5 d\u00e5rlige til \u00e5 lese og skrive at de strever med \u00e5 klare seg p\u00e5 skolen. Internasjonal forskning viser at 75 000 av disse barna kunne ha v\u00e6rt hjulpet hvis effektive tiltak hadde v\u00e6rt satt inn fra 1. til 3. klasse. Det st\u00f8rste tiltaket disse elevene blir m\u00f8tt med, er leksehjelpordningen, der det kun unntaksvis er l\u00e6rere som deltar. Fremskrittspartiet \u00f8nsker at skolen selv skal f\u00e5 sette inn hjelp der det er behov for det, og vil fjerne dagens lovp\u00e5lagte tilbud. 40 pst. av de som utf\u00f8rer spesialundervisning, er ufagl\u00e6rte assistenter uten noen form for pedagogisk eller annen skolerelatert utdanning. Med en slik innsatsfaktor blir ikke resultatet optimalt. Hver tredje elev i videreg\u00e5ende yrkesfagutdanning dropper ut av skolen hovedsakelig p\u00e5 grunn av lite l\u00e6ringsutbytte i grunnskolen. N\u00e5r ambisjonen er at alle skal med, er det \u00e5penbart noe helt galt i denne ligningen. Etter- og videreutdanning av l\u00e6rere er viktig, og Fremskrittspartiet styrker dette. Skolen har ogs\u00e5 et stort behov for nyutdannede, godt kompetente l\u00e6rere. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge Finlands eksempel og innf\u00f8re 5-\u00e5rig l\u00e6rerutdanning med vekt p\u00e5 fordypning i fag som de underviser i. For Fremskrittspartiet er voksenutdanningen en sentral og viktig del av utdanningsl\u00f8pet. Voksenutdanning, etter- og videreutdanning er av stor betydning i dagens samfunn. Mange m\u00e5 av ulike grunner omskolere seg, og i dag er det sjeldnere enn f\u00f8r at en person st\u00e5r i samme arbeid hele livet, og arbeidslivet er mye mer omskiftelig. Tilbudet innen voksenutdanningen er fragmentert og forholdsvis lite oversiktlig, og forbundene etterlyser en helhetlig nasjonal plan for voksenutdanning. Med bakgrunn i dette har vi i v\u00e5rt budsjett ivaretatt og lagt til rette for at det kan utarbeides en helhetlig plan for voksenutdanning. Ellers registrer vi at det er stor enighet om Ny GIV-satsingen p\u00e5 arbeidsplassen, som forh\u00e5pentligvis vil gi flere fagl\u00e6rte arbeidstakere innen barnehage- og helsesektoren, noe det er stort behov for, ogs\u00e5 sett i lys av Samhandlingsreformen som skal tre i kraft fra 1. januar 2012. Fremskrittspartiet ser at Program for basiskompetanse i arbeidslivet er et tiltak som ivaretar og styrker voksnes mulighet til \u00e5 delta i, eller fortsette i, arbeidslivet. Fremskrittspartiet har \u00f8kt budsjettposten med 20 mill. kr for at flere s\u00f8knader kan godkjennes. Ordet \u00abmatematikk\u00bb kommer fra det greske ordet \u00abm\u00e1thema\u00bb, som betyr l\u00e6ring, studie og vitenskap. Dessverre blomstrer ikke disse vitenskapene i dag. Realfagskunnskapene er d\u00e5rlige, og underskuddet p\u00e5 ingeni\u00f8rer er voksende. N\u00e6ringsliv og kommuner melder stadig om behovet for flere ingeni\u00f8rer. Dette legger Fremskrittspartiet til rette for ved at vi finansierer flere studieplasser p\u00e5 landsbasis. Fremskrittspartiet har til sammen satt av midler til 160 nye studieplasser innen ingeni\u00f8rfag. I tillegg har vi s\u00f8rget for penger til nye laboratoriebygg ved Universitetet i Stavanger, ved UMB p\u00e5 \u00c5s og ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Vi har ogs\u00e5 satt av midler til 160 nye studieplasser innen sykepleie. Med bakgrunn i Norges stolte sj\u00f8fartstradisjon, og fordi det heldigvis fremdeles er behov for norske sj\u00f8folk, er jeg glad for at vi har prioritert 8 mill. kr til MS \u00abGann\u00bb, tilh\u00f8rende i Rogaland og MS \u00abSj\u00f8kurs\u00bb p\u00e5 S\u00f8rlandet, som begge er gode arenaer for oppl\u00e6ring av sj\u00f8folk. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 likebehandle godkjente skoler av samme type og har derfor bevilget 2 mill. kr til Haugesund Toppidrettsgymnas. Alle partiene var positive og ga ros til Stiftelsen Arkivet for deres evne til \u00e5 ivareta og formidle kunnskap om 2. verdenskrig, Innst. 22 S for 2011\u20132012, utarbeiding om norske krigsseilere under 2. verdenskrig. Med bakgrunn i dette foresl\u00e5r Fremskrittspartiet 1,5 mill. kr til Arkivet for \u00e5 utarbeide materiell som kan brukes i skolen. Uttalelsene fra Kirken i forbindelse med regjeringens budsjett er at budsjettet for 2012 er det svakeste noen regjering har lagt fram de siste ti \u00e5rene. Fremskrittspartiet er enig i denne kritikken og viser til at flertallet har styrket kirkebudsjettet med 2,2 pst., noe som ikke engang tilsvarer l\u00f8nns- og prisveksten. Budsjettet inneholder dermed ikke de n\u00f8dvendige midler for \u00e5 ivareta Kirkens oppgaver p\u00e5 en god nok m\u00e5te. Regjeringens forslag om \u00e5 nulle ut budsjettposten til private kirkebygg sto i stor kontrast til budsjettet for 2011, der komiteen hadde en felles merknad som tydelig uttrykte viktigheten som posten har for \u00e5 ivareta trosfrihet og det \u00e5 kunne ut\u00f8ve sin egen tro utenom Den norske kirke. Fremskrittspartiet er positiv til at finansieringsordningen til private kirkebygg n\u00e5 er opprettholdt. Jeg viser ogs\u00e5 til forslaget fra opposisjonen, der det bes om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak i forbindelse med revidert budsjett, som inneholder vurdering av om tilskuddet som utbetales per kvadratmeter, st\u00e5r i forhold til dagens byggekostnader. Kontrollkomiteen har nettopp behandlet Riksrevisjonens rapport om vedlikehold og sikring av kirkebygg. Rapportens unders\u00f8kelser av vedlikehold og sikring av kirkebyggene viser at mange kirker er i en s\u00f8rgelig bygningsmessig tilstand, og at det st\u00e5r d\u00e5rlig til med brannsikring. Ikke engang kirker som er bygd f\u00f8r 1650, og som automatisk er fredet, er i varetatt. Faktisk er det i denne kategorien man finner den st\u00f8rste andelen av kirker i utilfredsstillende tilstand \u2013 hele 41 pst. Vi skylder b\u00e5de v\u00e5re forfedre og v\u00e5re etterkommere \u00e5 endre p\u00e5 dette. Innsatsen m\u00e5 \u00f8kes, slik at 100 pst. av denne kulturarven bevares. Riksrevisjonen peker ogs\u00e5 i sin rapport p\u00e5 at rentekompensasjonsordningen alene ikke er nok til \u00e5 utbedre manglene ved kirkene v\u00e5re. Fremskrittspartiet mener at det er b\u00e5de en nasjonal og en lokal oppgave \u00e5 sikre kirkebyggene, slik at de kan brukes aktivt i kirkesoknene og bevares som en del av v\u00e5r kristne kulturarv. Selv om kirkebyggene er et kommunalt ansvar, ser Fremskrittspartiet at det er behov for statlig \u00f8konomisk drahjelp, og vi har derfor i v\u00e5rt alternative statsbudsjett bevilget 120 mill. kr i tilskudd til opprusting og brannsikring av kirker. I tillegg foresl\u00e5r vi \u00e5 \u00f8ke rentefrie l\u00e5n med 1 mrd. kr. For \u00e5 styrke grunnlaget for kirkens lokale aktivitet i kommunene har Fremskrittspartiet bevilget 30 mill. kr til dette form\u00e5let Regjeringen svikter og f\u00f8lger ikke opp Trosoppl\u00e6ringsreformen. Komiteen viser i sin fellesmerknad til betydningen av \u00e5 ha kjennskap til egen tro i m\u00f8te med andre tros- og livssyn. For Fremskrittspartiet er det at stor betydning at nye generasjoner f\u00e5r innsikt og oppl\u00e6ring i den kristne tro, spesielt n\u00e5r vi vet at kristendomsundervisningen er sterkt redusert i skolen. Derfor foresl\u00e5r Fremskrittspartiet \u00e5 \u00f8ke tilskuddet til Trosoppl\u00e6ringsreformen med 30 mill. kr, slik at flere menigheter kan gi tilbud om dette. Den norske kirkes behov for IKT-satsing er ikke omtalt i regjeringens budsjettforslag med et eneste ord. For \u00e5 styrke IKT-samarbeidet, som er vesentlig for effektivisering av kirken, styrker vi budsjettet med 2 mill. kr. Kirken har ogs\u00e5 behov for \u00e5 styrke kompetansen innenfor gravferdstjenesten, og vi plusser derfor p\u00e5 1 mill. kr til dette. Nidaros Domkirke og Oslo Domkirke har spesielle oppgaver innenfor Kirken. Derfor styrker vi dem med totalt 3 mill. kr. Sj\u00f8mannskirken er ogs\u00e5 av stor betydning for mange, og arbeidsoppgavene, som er \u00f8kende, st\u00e5r ikke i forhold til antall ansatte. Derfor styrker vi budsjettet med totalt 9 mill. kr. Prestemangelen i Den norske kirke er ikke av ny dato. Dette har v\u00e6rt et sentralt tema i \u00e5revis. Regjeringen tilf\u00f8rte prestetjenesten \u00e5tte nye stillinger i fjor. Da sier det seg selv at Kirken m\u00e5 redusere aktiviteten for \u00e5 holde budsjettet n\u00e5r det if\u00f8lge siste tall fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er behov for 356 nye stillinger. Da vil antall medlemmer bli som i Danmark, som har 2 500 medlemmer per prest, og som for \u00f8vrig ligger nest sist av de nordiske landene. Norge ligger selvsagt sist. Holder vi oss til opplysninger i budsjettet, er behovet 300 prester. Regjeringens manglende vilje til \u00e5 finansiere flere prester kan tyde p\u00e5 at de ikke vil ta inn over seg prestenes viktige rolle i \u00e5 ivareta Den norske kirke som en \u00e5pen og aktiv folkekirke. Fremskrittspartiet har for \u00f8vrig styrket prestetjenesten med 30 mill. kr. Sluttsummen p\u00e5 Fremskrittspartiets budsjett er nok en god del h\u00f8yere enn regjeringens, men det ville ogs\u00e5 gitt atskillig bedre resultat dersom v\u00e5rt budsjett hadde blitt vedtatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, s\u00e5 er det virkelighetsbildet representanten \u00c5mland tegner, feil. Regjeringen gj\u00f8r masse for \u00e5 bekjempe rasisme og diskriminering, herunder antisemittisme. S\u00e5 jeg mener det undergraver mulighetene for en redelig debatt om dette hvis Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis linje skal v\u00e6re \u00e5 late som om v\u00e5rt svar har v\u00e6rt at vi skal vente med \u00e5 gj\u00f8re noen ting. Vi gj\u00f8r mye n\u00e5. Jeg er derimot enig i et virkelighetsbilde som sier at vi i det norske samfunnet ikke har tatt nok p\u00e5 alvor faren for at antisemittismen kunne vokse fram igjen. Og jeg tror at mange av oss er negativt overrasket over de tallene vi f.eks. ser fra unders\u00f8kelsen i Oslo. Jeg har lyst til \u00e5 understreke, og det sier ogs\u00e5 den unders\u00f8kelsen, at dette ikke bare er holdninger blant muslimske barn i Oslo-skolen. Dette er holdninger som vi ser ogs\u00e5 godt representert blant barn med annen bakgrunn, bl.a. kristen bakgrunn. Derfor skal vi ikke gj\u00f8re dette til bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om den muslimske delen av v\u00e5r befolkning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er, som det ble sagt i et tidligere innlegg, ikke hver dag det blir enighet mellom regjeringspartiene og opposisjonen om en oppfordring til regjeringen om \u00e5 gjennomg\u00e5 en problemstilling. Det er et klart uttrykk for at b\u00e5de jeg og regjeringspartiene ser at dette er en problemstilling vi m\u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i. S\u00e5 er jeg opptatt av at vi skal gj\u00f8re det uten \u00e5 ramme andre barn og familier, for det kan v\u00e6re mange grunner til at konflikter oppst\u00e5r, mange grunner til at barn flytter. Og vi m\u00e5 s\u00f8rge for at skal vi gj\u00f8re endringer, gj\u00f8r vi det ikke p\u00e5 en m\u00e5te som rammer andre urimelig. Jeg legger ogs\u00e5 merke til at heller ikke opposisjonen fremmer et konkret forslag knyttet til endringer, men \u00f8nsker at dette skal gjennomg\u00e5s. Det synes jeg understreker klokheten i at vi bruker noe tid for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at vi ikke heller ungen ut med badevannet og gj\u00f8r regelendringer som kan f\u00e5 en konsekvens som jeg heller ikke tror forslagsstillerne \u00f8nsker seg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-31"}
+{"label": "1", "text": "I foreg\u00e5ende sak var det en del snakk om Stortingets vilje, og at Regjeringen m\u00e5 f\u00f8lge opp Stortingets vilje. Jeg oppfatter, ut ifra flere runder vi har hatt om Capio Anoreksi Senter, bl.a. i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, at Stortingets vilje er at Capio Anoreksi Senter skal benyttes, og at plassene skal benyttes fullt ut s\u00e5 lenge det ikke finnes andre tilsvarende steder som kan forest\u00e5 behandlingen. S\u00e5 registrer jeg at spesielt Vigdis Giltun har en form for retorikk knyttet opp mot \u00e5rsakene til at man ikke g\u00e5r inn p\u00e5 forslaget, som jeg synes er veldig misvisende, og som ikke er egnet til \u00e5 skape avklaringer i denne saken, men bare forvirring. Det som jeg har sagt tidligere, og som jeg fortsatt st\u00e5r ved, er at det kan ikke v\u00e6re s\u00e5nn at man skal definere virksomheten som sykehus for at vi skal kunne benytte plassene fullt ut. Jeg har ogs\u00e5 i den debatten som Vigdis Giltun refererer til, sagt at det er noe av en fallitterkl\u00e6ring dersom vi skal m\u00e5tte begynne \u00e5 karakterisere virksomheter som sykehus for \u00e5 kunne benytte dem. N\u00e5 h\u00f8rer vi representanten Sonja Irene Sj\u00f8li si at dersom man skal forandre loven og legge til rette for at Capio skal defineres som sykehus, b\u00f8r man gj\u00f8re tilsvarende med en rekke andre institusjoner. Det har v\u00e6rt min begrunnelse for at man ikke b\u00f8r gj\u00f8re det. Jeg har hele tiden argumentert for at Capio skal brukes fullt ut. Det st\u00e5r jeg for i dag. Jeg oppfattet ogs\u00e5 at en av merknadene som ligger fra flertallet i komiteen, fra Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, men som Fremskrittspartiet ikke er med p\u00e5, synliggj\u00f8r det: \u00abHelseforetakene m\u00e5 bidra til at slike tilbud benyttes i et helhetlig behandlingstilbud for anoreksipasienter.\u00bb S\u00e5 mener jeg at hvis det viser seg at helseforetakene p\u00e5 tross av en rekke henstillinger fra Stortinget ikke tar i bruk plasser, eller bare tar dem i bruk i beskjeden grad, m\u00e5 statsr\u00e5den bidra til at helseforetakene tar dem i bruk. Det har jeg sagt f\u00f8r, det har Giltun h\u00f8rt p\u00e5, og det mener jeg fortsatt. Det er faktisk ikke s\u00e5nn at helseforetakene helt alene og bare p\u00e5 egen kj\u00f8l skal ta stilling til gode behandlingstilbud. Det b\u00f8r og skal ogs\u00e5 statsr\u00e5den gj\u00f8re. Jeg mener at vi p\u00e5 sikt vil f\u00e5 en nasjonal helseplan til behandling i Stortinget, der man nettopp m\u00e5 spesifisere hva slags tjenester som skal v\u00e6re i bruk, og hvordan de skal brukes. N\u00e5r det gjelder anoreksi, har jeg av egen erfaring sett at behandlingstilbudet i dag generelt er altfor d\u00e5rlig. Det at, s\u00e5 vidt jeg vet, bare fem av femten plasser er i bruk, er kritikkverdig etter mitt syn. Til den m\u00e5ten Vigdis Giltun har valgt tiln\u00e6rmingen p\u00e5 her: Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt de e-postene, jeg har ogs\u00e5 sett p\u00e5 tekster der foreldre beskriver barna sine som er sterkt syke, men som har hatt nytte av behandlingen ved Capio, og som burde ha f\u00e5tt behandling videre der \u2013 andre burde ogs\u00e5 ha f\u00e5tt det \u2013 og s\u00e5 leser jeg hva Vigdis Giltun f\u00e5r seg til \u00e5 skrive til disse p\u00e5r\u00f8rende: Dessverre sviktet de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene inklusive SV i denne saken. De taler med to tunger, og forslaget de fremmer, vil ikke f\u00f8re til noen endring. Dette skriver Vigdis Giltun til p\u00e5r\u00f8rende til pasienter som har f\u00e5tt behandling ved Capio. Jeg har problemer med \u00e5 finne ord som er dekkende for hva jeg synes om den typen korrespondanse, fordi jeg oppfatter at det er s\u00e5 ufint overfor andre partier i Stortinget og s\u00e5 misvisende med tanke p\u00e5 engasjementet. Jeg kan ikke f\u00e5 understreket sterkt nok: La oss ta alle plasser i bruk! Hadde jeg v\u00e6rt statsr\u00e5d, hadde jeg krevd at alle plassene skulle tas i bruk. Men jeg er faktisk ikke statsr\u00e5d, og det kan jeg bare beklage.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kirke-, utdannings- og forskningsministeren: \u00abI St.meld. nr. 64 (1984-85) ble det \u00e5pnet for salg av presteg\u00e5rder. P\u00e5 15 \u00e5r har staten solgt 97 av totalt 190 presteg\u00e5rder. I dag er 40 g\u00e5rder til salgsvurdering, samt at om lag 20 skal tas opp til salgsvurdering. Dette viser at prosessen har tatt lang tid, til ergrelse for potensielle kj\u00f8pere. Vil statsr\u00e5den bidra til at det blir fortgang i salget?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-29"}
+{"label": "1", "text": "Et H\u00f8yre-slagord om det viktigste f\u00f8rst, mener jeg \u00e5 huske fra en valgkamp. N\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 Jan Petersens innlegg, er det meste viktig. Det var ikke et eneste sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til v\u00e5rt forhold til Europa som ikke var viktig \u00e5 ta fatt p\u00e5, alt var viktig. Det kan kanskje v\u00e6re riktig, men hvis man skal prioritere, kunne det v\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00e5 vite hva Jan Petersen faktisk mener er det viktigste. Hvis en h\u00f8rer p\u00e5 Jan Petersens innlegg, tar han b\u00f8lgen for EU, uansett hva EU m\u00e5tte gj\u00f8re. Det hadde v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re om det finnes et eneste punkt i EUs politikk som ikke Jan Petersen \u00f8nsker servilitet til, der han faktisk \u00f8nsker \u00e5 ha en posisjon og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 endret EU til det som er positivt. Her er alts\u00e5 det meste viktig, her skal vi dra ned til EU og ta b\u00f8lgen og legge oss servilt under det EU i sin visdom m\u00e5tte slutte seg til. Det kunne v\u00e6rt interessant om hr. Petersen kunne utdype hva som faktisk er det viktigste her. S\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l der det er en betydelig forskjell p\u00e5 norsk politikk og EUs, som det ogs\u00e5 kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re hr. Petersens syn p\u00e5. I Norge har vi en sentralbank som ikke er uavhengig av de politiske myndigheter. Det er forskjellig fra systemet man har i EU. I EU har man en sentralbank som ikke skal ta politisk diktat, og man har ogs\u00e5 en annen type valutam\u00e5l, nemlig et inflasjonsm\u00e5l, som vi ikke har i Norge. Hvis vi skal inn i EU, vil det n\u00f8dvendigvis medf\u00f8re en endring av norsk pengepolitikk. Men H\u00f8yre har ikke ved de ulike anledninger her i Stortinget n\u00e5r man har diskutert valutapolitikk, \u00f8nsket eller tatt til orde for en fristilt sentralbank eller for den saks skyld et inflasjonsm\u00e5l. Betyr det at Jan Petersen egentlig mener at vi skal legge om til den europeiske sentralbankens valutapolitiske m\u00e5lsettinger, der lav inflasjon er det eneste m\u00e5let, der det ikke finnes andre viktige hensyn \u00e5 ta, f.eks. lav arbeidsledighet \u2013 arbeidsledigheten er jo vesentlig lavere i Norge enn i EU. Etter mitt skj\u00f8nn m\u00e5 det v\u00e6re det aller viktigste. Hvis man \u00f8nsker \u00e5 inng\u00e5 i et samarbeid, legger man seg servilt under en sentralbank. Men hvis man \u00f8nsker alt som er viktig, og som man kan markere uenighet om, ville det kanskje v\u00e6re et tips til Petersen at den sentralbankmodellen vi har valgt i Norge, er viktig og bedre enn EUs.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-01-28"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l lyder: \u00abIf\u00f8lge Dagens N\u00e6ringsliv 2. mars mener statssekret\u00e6r Robin K\u00e5ss \u00abdet kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 videre med et fullskalaanlegg f\u00f8r man har f\u00e5tt h\u00f8stet alle erfaringer fra testanlegget\u00bb. Fagfolk vil mene at slik hastverk medf\u00f8rer h\u00f8y risiko for feil valg og d\u00e5rlig ressursbruk. St\u00f8tter statsr\u00e5den sin statssekret\u00e6rs vurderinger, og hva er i s\u00e5 fall statsr\u00e5dens resonnement i forhold til at et slikt hastverk vil \u00f8ke sjansen for at man klarer \u00e5 utvikle en CO2-renseteknologi som er teknologisk robust og \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-11"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 returnere \u00f8nsket om en god sommer. Men jeg vil gjerne sende representanten Jensen en utfordring med p\u00e5 veien: Vi har i det siste sett noen interessante illustrasjoner av hva slags rolle Norge kommer til \u00e5 f\u00e5 i verden hvis Fremskrittspartiet f\u00e5r en h\u00e5nd p\u00e5 rattet. Samtidig som Per Sandberg vil bygge en ny europeisk mur p\u00e5 den greske grensen, tar Fremskrittspartiet aktivt til orde mot at Norge skal bidra til fredsl\u00f8sninger i den krigen som mange av dem som kommer til Hellas, flykter fra. P\u00e5 Verdens milj\u00f8dag vedtok Fremskrittspartiets gruppe \u00e5 g\u00e5 imot Norges deltakelse i Kyoto 2-avtalen \u2013 etter et langt internt seminar om hvorvidt menneskeskapte klimaendringer finnes eller ikke. Vil Fremskrittspartiet i regjering \u2013 hvis det skulle g\u00e5 s\u00e5 galt at de kommer dit til h\u00f8sten \u2013 forplikte seg til \u00e5 jobbe for en ny internasjonal klimaavtale i den neste fire\u00e5resperioden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-21"}
+{"label": "1", "text": "Dette er ei s\u00e5 pass alvorleg sak at dersom statsministeren vil gi uttrykk for norsk bekymring over dette og orientere om det arbeidet som er sett i gang for \u00e5 f\u00e5 heilt klare tal p\u00e5 bordet, synest eg det ville vere veldig fint. Det er ikkje nokon grunn til \u00e5 tru at ikkje fleirtalet av fiskarane, b\u00e5de norske og russiske, er lovlydige, men vi veit at brot p\u00e5 kontrollregimet skjer. Derfor m\u00e5 ressurskontroll og ressursovervaking i nordomr\u00e5da vere ei hovudoppg\u00e5ve. SV har lenge \u00f8nskt ei styrking av Kystvakta, bl.a. fordi vi veit at umelde kontrollar fr\u00e5 Kystvakta er eit av dei mest effektive tiltaka mot ulovleg fiske, b\u00e5de norsk og utanlandsk. Kystvakta har ogs\u00e5 eit veldig viktig og utstrekt samarbeid med russiske kollegaer. Eg set pris p\u00e5 at statsministeren seier at han vil vurdere \u00e5 ta dette opp med sin russiske kollega, men eg vil sp\u00f8rje: Er statsministeren einig i at ei styrking av Kystvakta og Kystvaktas samarbeid med russiske kollegaer ogs\u00e5 vil vere eit viktig signal i denne samanhengen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-02"}
+{"label": "0", "text": "Dette er ingen het debatt, men uavhengig av det hadde det v\u00e6rt en fordel med litt mer varme i salen! Jeg skal kort innom Prop. 36 S, som er endringer p\u00e5 statsbudsjettet for 2012. I den saken omtales ogs\u00e5 et stort bompengeprosjekt. Det gjelder E39 Eiganestunellen i Rogaland, utbyggings- og finansieringsplan. Det er en forlengelse av bompengeordningen i Nord-J\u00e6renpakken, som skal sikre bompengebidraget til Eiganestunellen. La meg kort sl\u00e5 fast at modernisering av E39 gjennom Stavanger er Fremskrittspartiet for. La meg v\u00e6re like klar p\u00e5 at bompengefinansiering av dette tiltaket er Fremskrittspartiet imot. Derfor har vi lagt frem et alternativt forslag for bygging av Eiganestunellen med statlig finansiering. Jeg viser ogs\u00e5 til merknader og forslag som Fremskrittspartiet hadde i forbindelse med Stortingets behandling av Ryfast-prosjektet. Jeg skal ogs\u00e5 kort innom veivedlikehold. I svar fra statsr\u00e5den er det oppgitt at kartlegging av fylkesveinettet forventes \u00e5 v\u00e6re ferdig tidlig i 2013. Det er bra, men jammen er det p\u00e5 tide. Det er jo underlig at det ikke er gjort samme kartlegging av fylkesveinettet som det er gjort av riksveinettet. Men vi ser frem til \u00e5 f\u00e5 den kartleggingen. Det som gj\u00f8r oss urolige, er en del av det etterf\u00f8lgende i svaret, og jeg siterer: \u00abStatens vegvesen mener at vedlikeholdsetterslepet m\u00e5lt i kroner er lite egnet som overordnet indikator for standarden p\u00e5 vegnettet.\u00bb Vi er redd for at man n\u00e5 vil l\u00f8pe vekk fra det store ubehaget som kanskje s\u00e5 mye som 70\u201375 mrd. kr i samlet vedlikeholdsetterslep p\u00e5 riksveinettet og fylkesveinettet forteller om, at man s\u00f8ker \u00e5 snakke seg bort fra det problemet og lar v\u00e6re \u00e5 m\u00e5le etterslepet. Det vil vi advare mot. S\u00e5 skal jeg kort innom budsjettet for 2013 og kj\u00f8p av persontransporttjenester, et av de mange sp\u00f8rsm\u00e5l vi har stilt om budsjettet. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt svar p\u00e5 det. Vi har f\u00e5tt fordelingen av de 2 900 mill. kr som det kj\u00f8pes for gjennom NSB. Der er fordelingen at 48 pst. g\u00e5r til n\u00e6rtrafikk i Oslo, 6 pst. til n\u00e6rtrafikk i Stavanger, 4 pst. til n\u00e6rtrafikk i Trondheim og 3 pst. til n\u00e6rtrafikk i Bergen. Det illustrerer p\u00e5 en veldig tydelig m\u00e5te skjevdelingen i m\u00e5ten staten bidrar til finansiering av kollektivtransporten p\u00e5 i de store byene. Man f\u00f8lger et spor, men man f\u00f8lger ikke transporten. Det er et system vi \u00f8nsker \u00e5 endre. S\u00e5 til slutt til fiskeri- og kystministeren om ISPS-skip. Det er Fraktefart\u00f8yenes Rederiforening som er bekymret over praktisering av et nytt regelverk. Det har v\u00e6rt praktisert p\u00e5 en h\u00e5ndterbar m\u00e5te tidligere. Man er redd for at dette endres.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren. Det g\u00e5r mot kraftkrise i Midt-Norge i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. Regjeringen har forel\u00f8pig ikke satt inn noen konkrete tiltak for \u00e5 hindre denne situasjonen i \u00e5 oppst\u00e5. Den vil derimot tillate et eget prisomr\u00e5de i bl.a. M\u00f8re og Romsdal og Tr\u00f8ndelagsfylkene, som gj\u00f8r at str\u00f8mprisen kan bli mangedoblet for b\u00e5de kraftkundene og industrien. Fremskrittspartiet har flere ganger foresl\u00e5tt \u00f8kt kraftutbygging for \u00e5 unng\u00e5 denne kraftkrisen. Gasskraftverk viser seg n\u00e5 \u00e5 v\u00e6re det eneste alternativet som kan bygges raskt nok til en akseptabel kostnad, og som vil gi tilstrekkelig volum med ny kraft. I dagens situasjon burde derfor Regjeringen \u00f8nske \u00e5 framskynde byggingen av gasskraftverk. Dessverre medf\u00f8rer Regjeringens politikk at slike prosjekt utsettes, da det settes strenge, s\u00e6rnorske rammevilk\u00e5r for CO2-h\u00e5ndtering. Regjeringserkl\u00e6ringen er med andre ord et veikart for kraftkrise. N\u00e6ringslivet og husholdningene blir naturlig nok stadig mer bekymret. Str\u00f8mregningen vil g\u00e5 i taket, og arbeidsplasser kan forsvinne, frykter mange n\u00e6ringslivsledere. N\u00e5 anbefaler derfor Statnett at det leies inn mobile gasskraftverk uten CO2-rensing som et tiltak for \u00e5 hindre kraftkrise. Disse mobile gasskraftverkene forurenser riktignok like mye som et kullkraftverk. De bruker dobbelt s\u00e5 mye gass som et vanlig gasskraftverk, og de gir derfor en mye h\u00f8yere str\u00f8mpris enn fra et vanlig gasskraftverk. Men i valget mellom mobile gasskraftverk og en str\u00f8mkrise, \u00f8nsker de fleste mobile gasskraftverk. Derfor dreier sp\u00f8rsm\u00e5let til milj\u00f8vernministeren seg om hvordan Regjeringen stiller seg til mobile gasskraftverk. Vil Regjeringen tillate bruk av mobile gasskraftverk uten CO2-rensing, slik at vi unng\u00e5r str\u00f8mmangel i en hel region i landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har fundert p\u00e5 hva jeg skal bruke min siste replikk til statsminister Bondevik p\u00e5. Det m\u00e5 bli et sp\u00f8rsm\u00e5l om verdier og rettferdighet \u2013 kanskje ogs\u00e5 moralske verdier. For fire \u00e5r siden lovte statsminister Kjell Magne Bondevik at vi skulle f\u00e5 fjernet den s\u00e5kalt negative effekten som medf\u00f8rer at folk som har arbeidet og opptjent folketrygdpoeng, blir straffet for det gjennom pensjonen. Det er ikke gjennomf\u00f8rt. Det andre dreier seg om behandlingen av embetsmenn som har arbeidet et langt liv for den norske stat og hatt l\u00f8f-ter om en pensjonsordning. Den ble dramatisk endret for noen \u00e5r siden av Arbeiderpartiet, nemlig den s\u00e5kalte knekkpunktsaken, og disse har n\u00e5 g\u00e5tt til rettssak mot staten. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvorfor har ikke statsminister Kjell Magne Bondevik fulgt opp sitt l\u00f8fte? Han sa fra talerstolen for tre \u00e5r siden til og med at det var hans ford\u00f8mte plikt \u00e5 f\u00e5 fjernet virkningen av den negative effekten. Og hvorfor har ikke statsministeren hatt den rettferdighetssans \u00e5 inng\u00e5 et forlik med gruppen av embetsmenn, ledet av Eivinn Berg og Dagfinn Aarskog, i den s\u00e5kalte knekkpunktsaken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Statsr\u00e5den og undertegnede er rimelig enig i m\u00e5lsettingen. Men det er en kjensgjerning \u2013 nr. 1 \u2013 at antall kilometer skogsbilvei, b\u00e5de nye veier og opprustede, gamle veier, og antall kroner som er investert i dette, har fra 2010 til 2011 g\u00e5tt ned. Det er dette jeg griper fatt i. Samtidig \u00f8nsker jeg ogs\u00e5 \u00e5 orientere statsr\u00e5den om \u2013 hvis han ikke vet det \u2013 at det finnes mye hogstmoden skog som ikke blir tatt ut. For eksempel sto det i Nationen l\u00f8rdag 28. april: \u00abI Tr\u00f8ndelag er over 25 prosent av det hogstmodne arealet i dag ikke drivverdig uten nye veier.\u00bb Med mer satsing p\u00e5 skogsbilveier vil vi f\u00e5 ut mer t\u00f8mmer fra hogstmoden skog. Vi vil pleie skogen p\u00e5 en mye bedre m\u00e5te. Vi vil f\u00e5 en milj\u00f8gevinst. Vi vil f\u00e5 flere muligheter til \u00e5 bruke skogen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er helt enig med statsr\u00e5den i at det viktigste m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 k\u00f8ene ned. Der er vi helt enige. Jeg takker igjen for svaret. Det var veldig greit \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re at dette skal opp til diskusjon her. Men det er litt vanskelig for oss politikere n\u00e5r Kriminalomsorgens Yrkesforbund kommer med ett tall og departementet kommer med et annet, og s\u00e5 svirrer det tredje tallet i pressen. S\u00e5 jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den har forst\u00e5else for at vi som politikere b\u00f8r f\u00e5 en diskusjon om dette, slik at vi blir enige om hva slags tall vi skal ha i v\u00e5re dokumenter i framtiden. N\u00e5r det f.eks. er h\u00f8ringer, f\u00e5r vi ett tall fra \u00e9n part og et annet fra andre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abFlytilbudet og prisen p\u00e5 flybillett er grunnleggende viktig for Nord-Norge, b\u00e5de for privatpersoner og for n\u00e6ring i landsdelen. N\u00e5r flytilbudet blir vesentlig redusert, slik det ble fra 7. januar p\u00e5 flyruten Troms\u00f8\u2013Oslo, rammer dette hardt. Slik systemet er i dag, har ikke Stortinget myndighet til \u00e5 kunne g\u00e5 inn og styre verken flypriser eller ruteavganger. Vil statsr\u00e5den jobbe for \u00e5 sette flere flyruter i Nord-Norge p\u00e5 anbud?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tenkte jeg skulle ta Erna Solberg p\u00e5 ordet og g\u00e5 over fra \u00e5 snakke om de tingene som ligger mitt hjerte n\u00e6rmest, til en del av de tingene som Erna Solberg \u00f8nsket at vi skulle diskutere her i dag. Storbymeldingen var en veldig all right oppsummering da den kom, for det f\u00f8rste av hvordan tilstanden var i forhold til en god del ting rundt storbyenes situasjon, storbyregionene. Den var i og for seg ogs\u00e5 en god oppramsing av en del av de tingene som Regjeringen hadde satt i gang med, stort sett med et samlet storting bak seg p\u00e5 veldig mange av omr\u00e5dene. Men det var ikke s\u00e5 mye nytt der, og det er vel det som er litt av grunnen til at det ikke er s\u00e5 mye futt i diskusjonen som det kunne ha v\u00e6rt, dersom vi hadde diskutert en del andre ting. Det som l\u00e5 av nye ting den gangen storbymeldingen kom i fjor, p\u00e5 sommeren var det vel, var noen f\u00e5 endringer i inntektssystemet, som ogs\u00e5 kom i kommuneproposisjonen, og som gikk p\u00e5 en mindre \u00f8remerking av tilskudd. N\u00e5 skal det sies at mesteparten av de pengene var tilskudd til barnehager, som Regjeringen senere bestemte seg for ikke \u00e5 innlemme som en del av rammetilskuddet, og s\u00e5 var det penger til rus og psykiatri, som jo ble avgjort av Stortinget f\u00f8r jul. Uansett: De pengene som det til slutt var snakk om i forhold til inntektssystemet og overf\u00f8ringer, var pean\u00f8tter i forhold til den store diskusjonen om st\u00f8rrelsen p\u00e5 rammene til kommunesektoren, slik som det ble til slutt. Det andre punktet som var tatt opp, var i forhold til oppgavedifferensieringen. Den st\u00f8rste og viktigste biten var jo Rusreform II. Regjeringen gikk inn for at dette i utgangspunktet skulle til kommunene, men snudde og endte opp med \u00e5 g\u00e5 for en statliggj\u00f8ring. Og en av de tingene som jeg synes er rart \u2013 det er ikke noen overraskelse for folk i salen og de som f\u00f8lger med \u2013 er at b\u00e5de SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet var for at Oslo i hvert fall burde fritas og f\u00e5 lov til \u00e5 ha hovedansvaret for dette, noe vi ikke fikk. Jeg synes det er rart at ikke Regjeringen har sluttet seg til de merknadene som SV har lagt inn her \u2013 og jeg vil gjerne utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 det \u2013 om hvorfor ikke de storbyene som s\u00f8kte om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 overta de rusoppgavene som i dag ligger hos staten, kan f\u00e5 en ny behandling av s\u00f8knaden sin n\u00e5. Den siste tingen er koordineringen av den statlige politikken overfor storbyene, og her er det, som det g\u00e5r an \u00e5 lese i innstillingen, alts\u00e5 slik at flertallet ikke helt klarer \u00e5 f\u00e5 fatt i hvordan denne samordningen skal v\u00e6re. Senterpartiet og SV har noen felles forslag i forhold til \u00e5 styrke fylkets mulighet til ogs\u00e5 \u00e5 forplikte staten p\u00e5 dette omr\u00e5det, men dette siste punktet, som det n\u00e5 i realiteten er uenighet om, er alts\u00e5 det eneste som gjenst\u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-10"}
+{"label": "0", "text": "Det gjelder f\u00f8rst en kommentar fra Steensn\u00e6s til Gundersen om at man ikke skal undervurdere betydningen av forholdet til Russland. Det er jeg helt overbevist om at verken representanten Gundersen eller Fremskrittspartiet har gjort. Det som m\u00e5 v\u00e6re det sentrale her, er at vi kan ikke av hensyn til Russland sitte og akseptere folkemord og menneskerettighetsbrudd over en lav sko, slik det har skjedd tidligere. Jeg er glad for det standpunktet Steensn\u00e6s har landet p\u00e5 n\u00e5r det gjelder den konkrete konflikten vi n\u00e5 st\u00e5r oppe i i forhold til Jugoslavia. Men signaleffekten her er veldig viktig, at man ikke noen gang m\u00e5 la det v\u00e6re tvil om at dersom et land er i ferd med \u00e5 utf\u00f8re et folkemord, kan dette f\u00e5 konsekvenser for dem. Mitt poeng er at folkeretten ikke m\u00e5 hindre menneskerettighetene. Menneskerettighetene er grunnleggende, og de er det moralske fundamentet for folkeretten. Dersom en ikke har menneskerettigheter, har en etter min oppfatning heller ikke folkerett. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Steensn\u00e6s er, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 den debatten vi har sett i media i den senere tid, om han mener at det \u00e5 hindre en humanit\u00e6r katastrofe er nok i seg selv for at NATO skal kunne gripe inn i en konflikt. Min oppfatning er at i visse situasjoner er det n\u00f8drett, og det er det i denne situasjonen. Men det vil det ogs\u00e5 v\u00e6re andre steder, og det overgriperne og undertrykkerne m\u00e5 f\u00e5 klar beskjed om, er at ingen kan v\u00e6re trygg ved \u00e5 henvise til og dekke seg bak folkeretten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar statsr\u00e5den for svaret. Det var eit godt svar, og eg tek med meg rosen til Sogn og Fjordane for det dei har gjort. Politikarane i Sogn og Fjordane har prioritert dette i fleire \u00e5r. Dei l\u00e6t vel over det faglege samarbeidet som ein har nettopp med vegkontoret, som er grunnlaget for at ein har kunna jobbe med det. Grunnen til at eg tek opp sp\u00f8rsm\u00e5let i sp\u00f8rjetimen, er at samferdsleministeren etter den tragiske russeulukka i fjor hadde kontakt b\u00e5de med elevorganisasjonar, med russen, med Statens vegvesen og med Trygg Trafikk, der ein var i gang med ei oppf\u00f8lging. Det var difor naturleg \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l no n\u00e5r det n\u00e6rmar seg v\u00e5ren, om kva ein har gjort. Eg er veldig n\u00f8gd med dei tiltaka som statsr\u00e5den ramsar opp, kanskje med unntak av at eg saknar tiltak som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 hindre at ungdom set seg i bilar. Ein ting er sj\u00f8lve russebilane, men det er \u00f2g veldig mange privatbilar som vert fylte opp. Vil statsr\u00e5den jobbe vidare med \u00e5 gi ungdommane eit alternativ til \u00e5 setje seg i privatbilar?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 foresl\u00e5 Hans Frode Kielland Asmyhr.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-01"}
+{"label": "0", "text": "Den nye gen- og bioteknologien vil revolusjonere den medisinsk-tekniske utviklingen de n\u00e6rmeste 10-20 \u00e5r. Menneskets genspeil er kartlagt, og dette \u00e5pner for muligheten til ved hjelp av genterapi \u00e5 forebygge, behandle, ja til og med fjerne alvorlige lidelser vi i dag sliter med, som eksempelvis diabetes. Skal vi i Norge imidlertid kunne nyttiggj\u00f8re oss denne teknologien og norske pasienter f\u00e5 del i dette fremskrittet, m\u00e5 norske forskere til enhver tid f\u00e5 delta p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5 og ikke hemmes av en nasjonal, norsk restriktiv lovgivning, slik Kristelig Folkeparti tidligere har st\u00e5tt for. Vil representanten Steensn\u00e6s og Kristelig Folkeparti medvirke til en positiv lovgivning p\u00e5 dette omr\u00e5det til beste for norske pasienter, og vil partiet styrke norsk forskning innen gen- og bioteknologien de n\u00e6rmeste \u00e5r? Dette er s\u00e6rdeles n\u00f8dvendig. Det ligger meget tilbake \u00e5 \u00f8nske n\u00e5r det gjelder medisinsk forskning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-11"}
+{"label": "0", "text": "Under lokalvalgkampen ble, if\u00f8lge NRK, utenrikskomiteens leder skremt etter en debatt mellom Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten og Carl I. Hagen, og han var s\u00e6rlig skremt over deres holdning til den s\u00e5kalte muren p\u00e5 Vestbredden. Jeg vil sp\u00f8rre utenrikskomiteens leder om han ikke er enig i at denne muren, uansett hvor beklagelig vi synes det er at realitetene tilsier at den har kommet p\u00e5 plass, faktisk har hatt en effekt, og at den redder liv. Burde ikke heller utenrikskomiteens leder la sin frustrasjon g\u00e5 ut over f.eks. egen regjering, n\u00e5r den valgte \u00e5 gi anerkjennelse til Hamas, en organisasjon som jo er mye av bakgrunnen for at man i det hele tatt kom i den situasjon at man s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 bygge en slik mur?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-04"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si at jeg er glad for at statsr\u00e5den n\u00e5 gjorde det uttrykkelig, og helt utvetydig, klart at vi f\u00e5r en orientering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ogs\u00e5 hva gjelder revidert investeringsplan for Sivilforsvaret. Det er et veldig viktig punkt for at Sivilforsvaret skal f\u00e5 de forutsigbare rammevilk\u00e5rene som de har behov for. Jeg tok egentlig ordet bare for \u00e5 oppklare det som har v\u00e6rt en \u00e5penbar misforst\u00e5else i representanten Kolbergs innlegg, hvor han hevdet at Fremskrittspartiet sto alene om en merknad hvor vi satte sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om opplysningsplikten eller informasjonsplikten var oppfylt. Det er ikke riktig. Vi st\u00e5r alene om en merknad hvor vi skriver at det er \u00abuheldig\u00bb at disse opplysningene ikke er brakt videre til Stortinget, men vi har ikke satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved informasjonsplikten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-13"}
+{"label": "1", "text": "La meg ogs\u00e5 takke for en god debatt om et veldig viktig tema. Og la meg ta representanten Khan p\u00e5 ordet. Ja, jeg synes det var en veldig god id\u00e9. Jeg skal s\u00f8rge for \u00e5 invitere minoritetsspr\u00e5klige organisasjoner til departementet, slik at vi kan g\u00e5 gjennom hvordan vi sammen kan lage flere rollemodeller for disse viktige yrkene, som representanten har tatt opp. Den utfordringen tar jeg p\u00e5 strak arm. Det skal vi s\u00f8rge for. Spr\u00e5k \u00e5pner d\u00f8rer i sin alminnelighet. Det \u00e5 beherske spr\u00e5k, det \u00e5 beherske norsk er selve n\u00f8kkelen ogs\u00e5 til dette. Det betyr at mange ting m\u00e5 gj\u00f8res n\u00e5r ungdommene kommer lenger ut i aldersl\u00f8pet, selvf\u00f8lgelig. Men blant dem som har v\u00e6rt her mer enn to generasjoner, velger n\u00e5 flere med ikke-vestlig bakgrunn h\u00f8yere utdanning enn det vanlige norske ungdommer gj\u00f8r. Det viser jo at det er all mulig grunn til \u00e5 v\u00e6re optimistisk for framtiden. Det er mange ting som vi har gjort, og som andre har gjort, som har gitt resultat, s\u00e5 vi m\u00e5 ogs\u00e5 se at det finnes positive trekk i dette. Den satsingen vi n\u00e5 gj\u00f8r gjennom stortingsmeldingen, ikke minst n\u00e5r det gjelder spr\u00e5k, er veldig avgj\u00f8rende for at vi skal lykkes i framtiden. Det er klart at n\u00e5r flere ungdommer behersker norsk, vil det ogs\u00e5 v\u00e6re mange andre veier til utdanning som ligger \u00e5pne. Ikke minst vil jeg tro at l\u00e6reryrket kan framst\u00e5 som mer naturlig \u00e5 velge for flere. I stortingsmeldingen, som har v\u00e6rt omtalt av mange, og i strategiplanen har vi mange ulike tiltak som egentlig dreier seg om akkurat dette: hvordan ungdommene skal beherske det norske samfunn gjennom spr\u00e5k for at de skal ha alle disse valgmulighetene som ligger \u00e5pne. Jeg tror at denne debatten i s\u00e5 m\u00e5te har v\u00e6rt et godt bidrag. Mange ideer er luftet, mange tanker er luftet, der vi har en felles horisont for at flere barn skal mestre og lykkes b\u00e5de i skolen og i livet. Ikke minst m\u00e5 vi ha flere rollemodeller i de yrkene der vi i dag ikke har s\u00e5 mange med minoritetsspr\u00e5klig bakgrunn som vi gjerne skulle \u00f8nske. Her er nevnt politi, f\u00f8rskolel\u00e6rer og l\u00e6rer, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re andre \u2013 ta et yrke som journalist, et yrke som nyhetsoppleser p\u00e5 tv, et yrke som skuespiller, et hvilket som helst yrke som kan v\u00e6re et ansikt mot ungdom, ikke bare et ansikt mot minoritetsspr\u00e5klig ungdom, men et ansikt mot norsk ungdom. Veldig mye av dette dreier seg dypest sett om en avmystifisering av noe som ligger litt i oss. Det viser bare at alle ungdommer er vanlige ungdommer, som kan bli hva som helst hvis mulighetene legges til rette for det. Det blir en vekselvirkning mellom oss som myndighet og de mange der ute, som m\u00e5 v\u00e6re en viktig bit av dette. Derfor synes jeg at Saera Khans forslag om et m\u00f8te med minoritetsspr\u00e5klige organisasjoner for \u00e5 g\u00e5 gjennom dette og utdanning til yrker som l\u00e6rer, f\u00f8rskolel\u00e6rer, politi osv. kan v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5. Hvis vi fra departementet kan bidra til at flere ser de mulighetene som ligger i l\u00e6rerutdanningen, er det et lite og godt bidrag i riktig retning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-02-22"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror det sikreste grunnlag for tillit er at regjeringen og det politiske milj\u00f8 til enhver tid baserer sine beslutninger p\u00e5 det til enhver tid best tilgjengelige vitenskapelige grunnlag. Jeg tror ikke vi som politikere kan overpr\u00f8ve hva v\u00e5re beste forskere sier om de ulike utslippene. Her er det alts\u00e5 slik at de testmetodene som har v\u00e6rt utviklet av EU, har vist seg ikke \u00e5 v\u00e6re holdbare. De har v\u00e6rt riktige i testkj\u00f8ring p\u00e5 baner, kanskje i laboratorier og mange andre \u2013 la oss kalle det litt teoretiske steder, men de har ikke v\u00e6rt riktige der ute i virkeligheten. S\u00e5 viser det seg at utslippene i virkeligheten blir st\u00f8rre enn testene skulle tilsi, og det er grunnlaget for den omleggingen vi n\u00e5 ser. Men jeg gjentar: Det er en vanskelig avveining mellom klimagassutslippene, som tilsier overgang til dieselbiler, og de lokale utslagene i byene, ikke minst for astmatikerne, som tilsier at man ikke vektlegger dieselbiler s\u00e5 mye. At dette skaper forvirring for forbrukerne, er lett \u00e5 forst\u00e5. Vi m\u00e5 bruke prissignal og informasjon for \u00e5 opplyse best mulig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-10-12"}
+{"label": "1", "text": "Elever l\u00e6rer best og mest n\u00e5r de forst\u00e5r hva de skal l\u00e6re, og hva som er forventet av dem. De l\u00e6rer best n\u00e5r de f\u00e5r gode, konkrete, positive tilbakemeldinger om kvaliteten p\u00e5 det arbeidet de gj\u00f8r, n\u00e5r de skj\u00f8nner hva de trenger \u00e5 jobbe mer med, n\u00e5r de vet hva som skal til for \u00e5 komme videre i prosessen. Elevene m\u00e5 vite hvilke kriterier de blir vurdert etter, og de m\u00e5 f\u00e5 gode vurderinger og r\u00e5d om hva som skal til for \u00e5 g\u00e5 videre i l\u00e6ringsprosessen. Det er ogs\u00e5 viktig at elevene l\u00e6rer \u00e5 vurdere sitt eget arbeid. Vi har en skole i dag som ikke i stor nok grad utjevner de sosiale forskjellene. Dette er alvorlig. Dette var noe som SV i regjering umiddelbart grep fatt i, bl.a. gjennom stortingsmeldingen \u2026 og ingen sto igjen, der vi gikk i gang med \u00e5 etablere et rettferdig vurderingssystem i skolen for \u00e5 f\u00e5 en mye jevnere og mer rettferdig vurdering. Det er ogs\u00e5 sosialt utjevnende. Vurderingssystemet vi har i skolen i dag, har ikke fungert godt nok. L\u00e6rere og rektorer har ikke hatt god nok kompetanse p\u00e5 dette omr\u00e5det, og det har ikke v\u00e6rt systematisert godt nok. Det er alvorlig, og det er noe SV umiddelbart har grepet fatt i. Vi har etablert et varig system for videreutdanning av l\u00e6rere p\u00e5 prioriterte omr\u00e5der, der vurdering er et av de prioriterte omr\u00e5dene. Vi har satt i gang en ny rektorutdanning der vurdering ogs\u00e5 vil v\u00e6re et viktig omr\u00e5de. Vi kommer med en ny l\u00e6rerutdanning om kort tid. I denne l\u00e6rerutdanningen vil kompetansen for de nyutdannede l\u00e6rerne innen vurdering v\u00e6re et viktig omr\u00e5de. Den forrige regjeringen kom med en l\u00e6rerutdanning hvor vurdering ikke var h\u00f8yt nok prioritert. Vi har p\u00e5 h\u00f8ring et forslag om \u00e5 forskriftsfeste elevsamtaler hvert halv\u00e5r helt fra f\u00f8rste klassetrinn. Dette er viktig. Vi innf\u00f8rer obligatoriske kartleggingspr\u00f8ver i lesing. De nye nasjonale pr\u00f8vene som skal v\u00e6re st\u00f8ttende i arbeidet for den enkelte elev, skal v\u00e6re st\u00f8ttende for l\u00e6rerne. Det er viktig at dette skjer lokalt, og pr\u00f8vene skal ikke brukes til \u00e5 sammenligne skoler. Vi innf\u00f8rer utvalgspr\u00f8ver i skriving. Vi innf\u00f8rer veiledende l\u00e6replaner fordi det er l\u00e6replanene som skal v\u00e6re retningsgivende for vurderingen, hva elevene skal l\u00e6re. N\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 H\u00f8yre her i dag, h\u00f8res det ut som om det er karakterene som er det viktige i forhold til hva elevene skal l\u00e6re. Nei, det er l\u00e6replanene, og det er ut fra l\u00e6replanene elevene skal vurderes. Det er satt i gang et stort nasjonalt fors\u00f8k \u2013 Bedre vurderingspraksis \u2013 i skolen. Om lag 77 skoler er med p\u00e5 dette. Dette har v\u00e6rt vurdert underveis og har en f\u00f8lgeforskning med seg. Vi har her f\u00e5tt mange gode, konkrete erfaringer p\u00e5 hvordan vi skal f\u00e5 en best mulig vurderingspraksis i skolen. Vi tar vurderinger i skolen p\u00e5 alvor. Det er ikke slik som H\u00f8yre hevder, at karakterer fremmer god l\u00e6ring og tilpasset oppl\u00e6ring. Det er gode tilbakemeldinger og vurderinger i skolen som fremmer dette. H\u00f8yres svar p\u00e5 vurderingssystemet er \u00e5 offentliggj\u00f8re resultatene av de nasjonale pr\u00f8vene \u2013 og mer karakterer og flere karakterer. H\u00f8yre og Fremskrittspartiet \u00f8nsker karakterer fra femte klasse. Dette er basert p\u00e5 ideologi og ikke p\u00e5 kunnskap. Det er ogs\u00e5, beklageligvis, helt feil medisin i forhold til \u00e5 innf\u00f8re et bedre vurderingssystem i skolen. Jeg er veldig forn\u00f8yd med at SV i regjering har fremmet et godt kvalitetssystem for vurderingspraksis i skolen, som vi er i gang med \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-22"}
+{"label": "0", "text": "Vi er skj\u00f8nt enige om mye av det som opprinnelig ligger i forslaget, s\u00e5 jeg skal ikke l\u00f8fte opp det. Men mange her har nevnt CO2-renseprosjektene som en spesielt viktig tiln\u00e6rming. Med de begrunnelsene som regjeringen har gitt for \u00e5 utsette Mongstad, nemlig teknologiutfordringer, er det greit for markedet \u00e5 vite regjeringens tanker. I dag i V\u00e5rt Land er milj\u00f8bevegelsen ute og sier at de vil ha rensing p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8, n\u00e5r en ikke f\u00e5r rensing p\u00e5 Mongstad. Politisk r\u00e5dgiver hos statsr\u00e5den sier at det skal man ikke utelukke. Men tror statsr\u00e5den selv at det er mulig \u00e5 f\u00e5 til rensing p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 f\u00f8r 2020, n\u00e5r regjeringen selv bruker teknologiutfordringer til \u00e5 utsette Mongstad? Det er jo liten grunn til \u00e5 tro at noen vil begynne \u00e5 bygge et renseanlegg p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 f\u00f8r man har sett om det funker p\u00e5 Mongstad. Derfor er sp\u00f8rsm\u00e5let: Tror statsr\u00e5den det er mulig fra regjeringens side \u00e5 jobbe fram et CO2-renseprosjekt p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 f\u00f8r 2020?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representanten Karin Andersen og meg selv har jeg den glede \u00e5 fremme et forslag om barnefattigdom.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-20"}
+{"label": "1", "text": "Fagskolene er viktige som alternativ til h\u00f8yere utdanning, og denne regjeringen har hatt stor oppmerksomhet p\u00e5 fagskolenes rolle i utdanningslandskapet. Blant det arbeidet vi har gjort, kan jeg nevne opprettelsen av Nasjonalt fagskoler\u00e5d etablering av en ny database for fagskolestatistikk der fagskolene n\u00e5 har rapportert inn for f\u00f8rste gang utarbeidelse av tilstandsrapport for fagskolene det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med \u00e5 inkludere fagskolene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Det er ogs\u00e5 satt i gang et arbeid med en nasjonal kandidatunders\u00f8kelse for fagskolekandidater. Regjeringen vil dessuten komme tilbake til Stortinget med en vurdering av eventuelle endringer i finansieringsordningen for fagskoler i kommuneproposisjonen for 2013. Jeg er enig med representanten Harberg i at fagskolene skal tilpasse sine utdanningstilbud i tr\u00e5d med regionale og nasjonale behov, og at det skal v\u00e6re fleksible opptakskrav for \u00e5 komme inn p\u00e5 fagskolene. Samtidig m\u00e5 de som blir tatt opp p\u00e5 fagskoletilbud, v\u00e6re kvalifisert, slik at de f\u00e5r et l\u00e6ringsutbytte som tilfredsstiller det niv\u00e5et som l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene legger opp til. Det er det som er fastsatt i NOKUTs retningslinjer. Opptak til fagskoleutdanning skjer i dag p\u00e5 tre m\u00e5ter: opptak p\u00e5 bakgrunn av fag- eller svennebrev opptak p\u00e5 bakgrunn av generell studiekompetanse opptak p\u00e5 bakgrunn av realkompetansevurdering Opptak p\u00e5 bakgrunn av bare generell studiekompetanse skjer til fagskoleutdanninger hvor det ikke eksisterer et beslektet fagbrev i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Jeg er ikke enig med representanten Harberg i at rammebetingelsene for opptak til fagskoler er uforutsigbare, men det kan likevel v\u00e6re rom for mer presise formuleringer. Det kan f.eks. v\u00e6re slik at en i fagskoleloven og i lovens forarbeider ikke er tydelig nok p\u00e5 i hvilke tilfeller det skal kreves fagbrev som opptakskrav. Det rettslige utgangspunktet for opptak er imidlertid presisert i merknadene til forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i h\u00f8yere utdanning og fagskoleutdanning, som representanten var inne p\u00e5. Der fremg\u00e5r det at fagskoleutdanninger som bygger p\u00e5 fagbrev fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, skal ha dette fagbrevet som opptaksgrunnlag. Departementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i h\u00f8yere utdanning og fagskoleutdanning med merknader har v\u00e6rt p\u00e5 ordin\u00e6r h\u00f8ring i forbindelse med forslaget til endringer. Det kom ingen sentrale innvendinger mot v\u00e5rt forslag knyttet til opptak i fagskoleutdanning. NOKUTs tolkning av nevnte regelverk, hvor det i enkelte tilfeller stilles krav til fag- eller svennebrev fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for opptak til fagskoleutdanning, er i samsvar med det som er departementets intensjon med forskriften. Dette sikrer at studentene f\u00e5r et forsvarlig l\u00e6ringsutbytte. Jeg mener likevel at det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 om det i st\u00f8rre grad b\u00f8r v\u00e6re anledning til \u00e5 gi opptak til fagskoler p\u00e5 bakgrunn av generell studiekompetanse. Kunnskapsdepartementet har derfor, fra og med 15. februar i \u00e5r, iverksatt en pr\u00f8veordning. Dette inneb\u00e6rer at fagskoler som tilbyr fagskoletilbud innenfor fagomr\u00e5dene kunst, kultur, design og h\u00e5ndverk og media og kommunikasjon kan etablere tilbud med generell studiekompetanse som opptakskrav. Form\u00e5let med pr\u00f8veordningen er bl.a. \u00e5 sammenlikne opptakskompetanse med sluttkompetanse. Vi \u00f8nsker alts\u00e5 \u00e5 finne ut om det er forskjell i sluttkompetansen ut fra om studentene er tatt opp p\u00e5 grunnlag av fag- eller svennebrev eller generell studiekompetanse. I tillegg vil flere grupper f\u00e5 mulighet til \u00e5 ta fagskoleutdanning, og det vil ogs\u00e5 bidra til at flere f\u00e5r reelle muligheter til livslang l\u00e6ring. De fagskolene som \u00f8nsker \u00e5 delta i pr\u00f8veordningen, m\u00e5 p\u00e5 vanlig m\u00e5te s\u00f8ke NOKUT om godkjenning av fagskoletilbudet. Departementet kan beslutte at pr\u00f8veordningen ogs\u00e5 skal omfatte andre fagomr\u00e5der. Dersom det blir aktuelt, vil ber\u00f8rte instanser i sektoren, som bl.a. Nasjonalt fagskoler\u00e5d, f\u00e5 seg forelagt et slikt forslag. En eventuell utvidelse av pr\u00f8veordningen m\u00e5 ogs\u00e5 ses i sammenheng med stortingsmeldingen om utdanning for velferd \u2013 Meld. St. 13 for 2011\u20132012 Utdanning for velferd. Der foresl\u00e5r vi bl.a. at det skal iverksettes fors\u00f8k med helse- og sosialfaglig fagskoleutdanning basert p\u00e5 annen videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring enn fagbrev og yrkeskompetanse. Det er alts\u00e5 en bevegelse i denne saken som burde v\u00e6re interessant for interpellanten. Den p\u00e5g\u00e5ende pr\u00f8veordningen vil bli evaluert, og p\u00e5 bakgrunn av evalueringen vil vi vurdere om opptaksreglene i fagskolelovgivningen skal forandres eller presiseres. Gjennom disse grepene vil regjeringen s\u00f8rge for at det tilbys et godt og kvalitetssikret nasjonalt fagskoletilbud, og at tilbudet skal v\u00e6re tilgjengelig for de s\u00f8kerne som er kvalifisert. Vi vil fortsette den gode dialogen vi har med Nasjonalt fagskoler\u00e5d, og ogs\u00e5 med studentorganisasjonen for fagskolestudenter, som n\u00e5 er under etablering. Dette vil bidra til at fagskoletilbydere og studenter f\u00e5r gode og forutsigbare rammevilk\u00e5r \u00e5 forholde seg til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-29"}
+{"label": "0", "text": "En ny E18 \u2013 Arendal\u2013Tvedestrand \u2013 gleder vi oss til. Det er et n\u00f8dvendig og etterlengtet prosjekt. Men det som er spesielt i denne saken, er at regjeringen flytter grenser for bompengeinnkreving \u2013 p\u00e5 sikt kanskje bortimot det uforsvarlige. I dag skal det vedtas \u00e5 innkreve bompenger til planlegging av E18, Arendal\u2013Tvedestrand, en vei som kanskje ikke blir bygd innen overskuelig framtid, og kanskje ikke av denne regjering. Jeg vil, som forrige taler, poengtere at det er Arendal\u2013Tvedestrand det dreier seg om. Dermed blir det et soleklart brudd p\u00e5 nytteprinsippet. Bompenger skal betales av dem som benytter den veien pengene skal brukes til. Det gj\u00f8res ikke i dette tilfellet. Bommen plasseres mellom Kristiansand og Lillesand, og veien som skal planlegges, er mellom Arendal og Tvedestrand. Ikke nok med det: Det er allerede en bom fra f\u00f8r p\u00e5 E18 mellom Kristiansand og Lillesand. N\u00e5 vil regjeringen at det skal komme \u00e9n til \u2013 alts\u00e5 to bommer mellom to nabobyer. Man m\u00e5 passere begge bommene for \u00e5 komme seg mellom Kristiansand og Lillesand. Konsekvensen av Fremskrittspartiets forslag, konsekvensen av \u00e5 si nei til denne ekstra bommen, er jo ikke at man ikke f\u00e5r planlagt veien. Det er helt feil \u00e5 hevde det. Dersom vi skulle innf\u00f8re et prinsipp i dag om at alle veier, ogs\u00e5 statlige og europaveier, skal planlegges med bompengemidler, er vi helt ute \u00e5 kj\u00f8re. Dette er et statlig ansvar. Det har staten stort sett tatt til n\u00e5, og det b\u00f8r den ogs\u00e5 ta i denne saken. Vi skal heller ikke undersl\u00e5 at n\u00e5r det gjelder denne andre bommen, kan det her v\u00e6re en betydelig underliggende faktor for dem som vil ha denne nye bommen, nemlig \u00e5 hindre handelslekkasje fra Aust-Agder til Vest-Agder, bl.a. fordi det i praksis blir innf\u00f8rt skatt for alle som kommer fra Aust-Agder, og som skal handle p\u00e5 S\u00f8rlandssenteret. N\u00e5r regjeringen viser prinsippl\u00f8shet og ikke tar hensyn til nytteprinsippet i bompengeinnsamlingen, \u00e5pner regjeringen for at det er helt andre hensyn som vil ligge til grunn for plassering av bomstasjonene enn at det er brukerne av veien som skal betale. Det er beklagelig, og det kan skape tvil om hva som er hensikten med bompengeplasseringer i kommende prosjekter andre steder. Dette har f\u00f8rt til kraftige reaksjoner fra bl.a. NAF, som mener at regjeringens handlem\u00e5te er fullstendig uakseptabel. NAF ber, som det ble sagt av en tidligere taler, om at man stiller de n\u00f8dvendige midler til disposisjon. Den nye bommen skal samle inn 200 mill. kr i tillegg til eksisterende ordning, og det koster 40 mill. kr \u00e5 samle inn de 200 mill. kr. Det er et tankekors i seg selv. Det er altfor svakt at man i kanskje verdens rikeste land ikke engang kan planlegge statlig vei uten bompenger. N\u00e5 er vi over p\u00e5 den litt overordnede delen av dette prosjektet. De langsiktige konsekvensene av \u00e5 vedta proposisjoner som denne er negative for veier, bilister og innbyggere i dette landet. Og de langsiktige konsekvensene m\u00e5 jo bli at regjeringen tvinger lokale myndigheter til \u00e5 inng\u00e5 bompengeprosjekter, for s\u00e5 etterp\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en skylleb\u00f8tte fra regjeringspartiene om at dette er frivillig. Det er ikke lokal enighet i dette prosjektet, fordi vertskommunen Lillesand, der bommen skal st\u00e5, ikke vil ha bommen i det hele tatt. Dette viser at det ikke er lokal enighet. Og som tidligere sagt, er dette prosjektet \u2013 og dette vedtaket som n\u00e5 kommer \u2013 et prosjekt som flytter grenser for bompenger i negativ retning. Og slik jeg ser det, er det en mangel p\u00e5 langsiktig tenkning p\u00e5 hva, og hvordan, bompengeinnsamling i framtiden skal v\u00e6re, n\u00e5r vi f\u00f8rst skal ha det. Det m\u00e5 v\u00e6re brukerne av veien som betaler for den \u2013 og ikke slik som i dette tilfellet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-06"}
+{"label": "0", "text": "Hvis det er parlamentarisk, er jeg nesten fristet til si: \u00ab\u00c5 herregud!\u00bb Men la meg si et par ting om interpellasjonen, som er viktig. Den er faktisk langt viktigere enn bare \u00e5 se p\u00e5 bussbransjen. Det er slik at det er rekrutteringsutfordringer for hele transportbransjen, og da er det ikke, med adresse til representanten Langeland, bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om bussen g\u00e5r, men det er faktisk et sp\u00f8rsm\u00e5l om varetransporten g\u00e5r, om vogntogene g\u00e5r, om logistikken stopper opp. Det er derfor det fra Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, fra Transportbedriftenes Landsforening og fra Norges Lastebileier-Forbund er sendt et fellesbrev datert 29. september 2010 til tre departementer, ikke bare til Samferdselsdepartementet, men ogs\u00e5 til Kunnskapsdepartementet og til Arbeidsdepartementet. La meg v\u00e6re veldig klar p\u00e5 \u00e5 si at gode arbeidsgivere er viktig. Uansett hvilken n\u00e6ring eller bransje det gjelder, ligger det selvf\u00f8lgelig et stort ansvar p\u00e5 b\u00e5de n\u00e6ringer og bedrifter selv for \u00e5 opptre som gode og ansvarlige arbeidsgivere. Det er et ansvar som ingen arbeidsgiver verken kan eller skal l\u00f8pe fra. Men det er ogs\u00e5 slik at myndighetene er med p\u00e5 \u00e5 legge rammevilk\u00e5r for ulike n\u00e6ringer. Og da \u2013 igjen med adresse til representanten Langeland \u2013 er det faktisk slik at det er i \u00e5rene under denne regjeringens styre at rekrutteringsproblemene har tiltatt, akkurat som innenfor eldreomsorgen. Det er en regjering som har styrt alene uten \u00e5 ha trengt \u00e5 bry seg om opposisjonen. Men det er den regjeringen som har ansvar for rammebetingelsene og regimet. Nettopp det er p\u00e5pekt i ett av punktene i det brevet som jeg n\u00e5 har referert til, som har overskriften \u00abTiltak for rekruttering til transportbransjen\u00bb. N\u00e5r det gjelder finansieringsordning for yrkessj\u00e5f\u00f8rutdanningen, peker man p\u00e5 at siden 2007 har antallet f\u00f8rerkort i tyngre klasser blitt redusert med mer enn 30 pst. Samtidig har alts\u00e5 kostnadene med \u00e5 f\u00e5 yrkessj\u00e5f\u00f8rutdanning \u00f8kt med 100 pst. La oss stoppe litt ved det. Som andre har v\u00e6rt inne p\u00e5, er det alts\u00e5 slik at Stortinget i mars 2007 behandlet tilpasning til og innpasning av EU-direktiv i forbindelse med oppl\u00e6ring av f\u00f8rere. Jeg var saksordf\u00f8rer for E\u00d8S-saken. Det var en parallell lovsak. Fremskrittspartiet understreket den gangen at Norge \u00abinnenfor direktivets rammer kan og b\u00f8r legge til rette for en komprimert variant n\u00e5r det gjelder de grunnleggende kvalifikasjonene. Fremskrittspartiet mener en slik variant er viktig for \u00e5 sikre at krav om grunnleggende kvalifikasjoner gis et tids- og kostnadsmessig omfang, som i praksis virker rekrutterende til sj\u00e5f\u00f8ryrket og ikke avvisende til rekruttering\u00bb. Det er dessverre det siste som n\u00e5 har skjedd. Direktivet \u00e5pnet for en komprimert variant p\u00e5 140 timer. Regjeringen valgte full modell med 280 timer. S\u00e5 et konkret tiltak er \u00e5 g\u00e5 over til en komprimert variant av oppl\u00e6ring og utdanning, som fortsatt vil gi god utdanning og god oppl\u00e6ring, men til halvparten av den prisen vi kjenner i dag. Det f\u00f8rste av fire tiltak som det pekes p\u00e5 i dette brevet \u2013 da g\u00e5r jeg tilbake til dette fellesbrevet \u2013 er styrking av samarbeid om AMO-tiltak mellom bransjene og Nav. Siden det er referert til tiltak som er gjort i Hordaland fylkeskommune \u2013 2 mill. kr for \u00e5 skaffe flere bussj\u00e5f\u00f8rer \u2013 skal jeg ogs\u00e5 referere bekymringen der. Det er at n\u00e5r fylkeskommunen g\u00e5r inn med dette gode tiltaket, er man redd for at Nav g\u00e5r ut. Slik m\u00e5 det selvf\u00f8lgelig ikke v\u00e6re. Derfor er det viktig \u00e5 understreke overfor samferdselsministeren at hun har en jobb \u00e5 gj\u00f8re i forhold til sin kollega i Arbeidsdepartementet. Derfor er ogs\u00e5 dette fellesbrevet fra tre forbund sendt til tre departementer. Derfor har man ogs\u00e5 i fellesbrevet som punkt 1 fremhevet styrking av samarbeid om AMO-tiltak mellom bransjene og Nav. Dette har v\u00e6rt \u2013 og vil nok fortsatt ogs\u00e5 kunne v\u00e6re \u2013 en hovedrekrutteringskorridor inn til transportyrket, til det \u00e5 v\u00e6re sj\u00e5f\u00f8r innenfor transportn\u00e6ringen. Det er en viktig korridor som vi m\u00e5 ta vare p\u00e5, og hvor vi ikke kan akseptere at Nav trekker seg ut og ikke gj\u00f8r jobben sin \u2013 heller ikke her, slik de p\u00e5 andre omr\u00e5der heller ikke gj\u00f8r jobben sin. S\u00e5 her har statsr\u00e5den en viktig oppf\u00f8lgingsjobb.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-28"}
+{"label": "1", "text": "Man m\u00e5 ta utgangspunkt i at Mattilsynet er satt til bl.a. \u00e5 beskytte forbrukerne \u2013 og det er i utgangspunktet en bra og riktig ting, det er jeg helt sikker p\u00e5 at vi er enige om \u2013 mot mat som kan v\u00e6re d\u00e5rlig, som kan gi helseskade, som kan ha negative milj\u00f8effekter, osv. Ja, jeg tror det er fornuftig med en dialog med Mattilsynet for \u00e5 se p\u00e5 alle disse merkesystemene for \u00e5 finne noe som er bedre tilpasset \u2013 at vi beholder den beskyttelsen av forbrukerne som er avgj\u00f8rende, men har systemer som gj\u00f8r at mat som reelt sett ikke er d\u00e5rlig, blir spist.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-20"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder driftsforholdene p\u00e5 Oslo Lufthavn Gardermoen, har Luftfartsverket p\u00e5 oppdrag fra Samferdselsdepartementet foretatt en bred evaluering av driftsiverksettelsen, driftserfaring og milj\u00f8forhold ved hovedflyplassen p\u00e5 Gardermoen, og konkludert med at man er p\u00e5 rett vei til \u00e5 f\u00e5 den funksjonelle og effektive flyplassen som forutsatt. Som en som bruker flyplassen ofte, kan jeg ikke dele den konklusjonen. Jeg tror ikke jeg har opplevd \u00e5 komme av g\u00e5rde til fastsatt rutetid en eneste gang etter at flyplassen \u00e5pnet, og jeg m\u00e5 si at det er fryktelig frustrerende \u00e5 komme for sent til et m\u00f8te der man skal holde en tale. Jeg vil ikke bare skylde p\u00e5 flyplassen, flyselskapene m\u00e5 ogs\u00e5 ta sin del av skylden. Flere elementer har skapt problemer etter \u00e5pningen av flyplassen: omlegging av luftrommet, manglende tilgjengelighet til den elektroniske informasjon, bagasjeanlegg som ikke har fungert tilfredsstillende, sykefrav\u00e6r blant de ansatte, mangel p\u00e5 flygeledere, sn\u00f8, t\u00e5ke osv. Man skulle tro at det var f\u00f8rste gang det ble bygd flyplass i Norge, og at vinter var et ukjent begrep, men s\u00e5 er jo ikke tilfellet. F\u00f8r driften p\u00e5 Gardermoen ble satt i gang, burde man v\u00e6rt sikker p\u00e5 at alt fungerte. Det er ogs\u00e5 forbausende hvor ofte b\u00e5de rullefortau og rulletrapper st\u00e5r. Jeg forutsetter n\u00e5 at Oslo Lufthavn Gardermoen anstrenger seg maksimalt for \u00e5 eliminere driftsproblemene, slik at de regularitetsm\u00e5l som er satt for flyplassen, realiseres. Det m\u00e5 ogs\u00e5 snarest legges fram en plan for \u00e5 \u00f8ke kapasiteten i flygeledertjenesten og se p\u00e5 om det kan gj\u00f8res noe med opptakspr\u00f8vene til flygelederskole. Det virker litt merkelig at av flere tusen som s\u00f8ker, er det bare noen f\u00e5 som slipper til. En \u00e5rsak kan v\u00e6re at man m\u00f8ter uforberedt til opptakspr\u00f8ve. Et kurs f\u00f8r pr\u00f8ven hadde kanskje bedret situasjonen. Det er ikke akseptabelt at mangel p\u00e5 flygeledere skal medf\u00f8re forsinkelser og innstillinger i flytrafikken. De problemer som har oppst\u00e5tt ved avising av flyene, der avrenning har for\u00e5rsaket forurensning av grunnen, burde v\u00e6rt kjent p\u00e5 forh\u00e5nd slik at dette kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt. Her har man jo erfaring fra andre flyplasser, og betonglegging av plasser der fly avises med oppsamlingssystem for avisingsv\u00e6sken, kan jo ikke v\u00e6re s\u00e5 vanskelig. Jeg h\u00e5per at situasjonen tas alvorlig av b\u00e5de flyplassledelse og flyselskap, slik at brukerne ikke opplever en ny vinter med kaos. Sikkerhetskontrollen burde ogs\u00e5 v\u00e6rt gjenstand for en gjennomg\u00e5else. P\u00e5 Gardermoen er det ikke mulig \u00e5 f\u00f8lge sine gjester til venteomr\u00e5det uten \u00e5 ha billett. Dette er ikke hyggelig n\u00e5r ventetiden p\u00e5 forsinket fly er lang, og det er barn man skal f\u00f8lge. Man burde forvente at n\u00e5r det ble bygd en ny flyplass til erstatning for Fornebu, skulle det bli bedre og ikke verre for de flyreisende.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-28"}
+{"label": "1", "text": "For SV er omr\u00e5desatsingene som vi har gjennomf\u00f8rt, veldig viktige. Det handler om at staten skal v\u00e6re med p\u00e5 det spleiselaget det er b\u00e5de \u00e5 utjamne forskjellene som det har v\u00e6rt snakk om f\u00f8r her, og ogs\u00e5 det at man bidrar til \u00e5 ta tak i b\u00e5de de sosiale problemene som fins, og de utviklingsproblemene som kanskje fins i noen bydeler \u2013 ikke bare i Oslo, men i flere andre byer. SV kan si klart i dag at vi \u00f8nsker \u00e5 forlenge disse satsingene, for vi mener det er helt n\u00f8dvendig at man gj\u00f8r det p\u00e5 denne m\u00e5ten \u2013 at man sikrer ekstra midler fra staten til satsinger som byene og kommunene dette gjelder, selvf\u00f8lgelig sj\u00f8l skal v\u00e6re med og bestemme hva skal inneholde. Det mener jeg er viktig \u00e5 si, for jeg er litt urolig etter innleggene b\u00e5de fra statsr\u00e5den og fra regjerings- og posisjonspartiene, der jeg h\u00f8rer at man er veldig usikker p\u00e5 om dette skal videref\u00f8res. De endringene i kommune\u00f8konomi som regjeringen har signalisert \u2013 nemlig at man skal vri kommune\u00f8konomien slik at kommuner med store inntekter skal beholde mer av inntektene sj\u00f8l, mens kommuner med sm\u00e5 inntekter f\u00e5r mindre til fordeling av dette \u2013 vil jo styrke noen av de kommunene som f\u00e5r omr\u00e5desatsinger. Det er helt p\u00e5 det rene. Men da er det jo innafor det bel\u00f8pet som uansett blir fordelt til kommunesektoren, mens vi n\u00e5 har en inntektsfordeling mellom kommunene som baserer seg p\u00e5 at forskjellene i inntekt ikke skal bli store, at de m\u00e5 reduseres. Statsr\u00e5den sa i sitt innlegg at man skal unng\u00e5 for store \u00f8konomiske forskjeller. Jeg kunne jo sp\u00f8rre ham: Hva er det? Hva er for store \u00f8konomiske forskjeller \u2013 mellom folk, mellom bydeler, mellom kommuner, f.eks.? Med den ordningen man n\u00e5 har, har man jo et hovedm\u00e5l, nemlig \u00e5 utjamne inntektene som alle kommunene skal f\u00e5 gode lokalsamfunn, gode skoler, gode barnehager og god eldreomsorg for. S\u00e5 har man alts\u00e5 i tillegg lagt disse omr\u00e5desatsingene p\u00e5 bordet. Det er utrolig viktig at man beholder omr\u00e5desatsingene, slik at man synliggj\u00f8r at staten ikke l\u00f8per fra sitt medansvar for \u00e5 v\u00e6re med og finansiere slike ordninger. Derfor blir jeg bekymret n\u00e5r statsr\u00e5den sier at han skal fullf\u00f8re de p\u00e5g\u00e5ende satsingene, men er helt uklar p\u00e5 om man skal g\u00e5 videre med flere. For det er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re, og det har v\u00e6rt satset p\u00e5 mange m\u00e5ter. Man kan bare ta en tur rundt i denne byen for \u00e5 se hvor vellykkete disse omr\u00e5desatsingene faktisk er. Jeg har bare lyst til \u00e5 nevne to tiltak som jeg mener b\u00f8r styrkes ytterligere. Det ene er aktivitetsskolen, som har v\u00e6rt nevnt her. Den b\u00f8r v\u00e6re gratis for flere i omr\u00e5der der det er f\u00e5 barn som g\u00e5r p\u00e5 aktivitetsskolen. Det er fordi vi vet hvor uhyre viktig den er for barn som skal gj\u00f8re det godt p\u00e5 skolen, og som skal fungere godt i lokalsamfunnene sine sammen med kameratene. Aktivitetsskolen er et veldig bra tiltak, og vi b\u00f8r sikre at de som trenger det mest, kan g\u00e5 der. Da m\u00e5 det v\u00e6re gratis. Det andre er gratis kjernetid i barnehagene. Vi vet hvor viktig det \u00e5 g\u00e5 i barnehage er hvis man skal l\u00e6re norsk og ikke har det som morsm\u00e5l. Alle som har jobbet med barn, vet at barn l\u00e6rer spr\u00e5k best n\u00e5r de er sm\u00e5 \u2013 ja, kanskje l\u00e6rer de aller mest f\u00f8r de sj\u00f8l begynner \u00e5 snakke, til og med. Det er da spr\u00e5kinnl\u00e6ringen kommer. N\u00e5r vi n\u00e5 har gratis kjernetid for fire- og fem\u00e5ringene, s\u00e5 er det bra, men det er behov for \u00e5 utvide kjernetida i barnehagen for mindre barn, slik at de kommer inn i et norskspr\u00e5klig milj\u00f8 tidligere, slik at de kan l\u00e6re morsm\u00e5let sitt hjemme og norsk godt i barnehagen og f\u00e5 spr\u00e5kinnl\u00e6ringen automatisert p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn det de f\u00e5r om de kommer senere inn i et slikt milj\u00f8. Til slutt blir det viktig at man ogs\u00e5 klarer \u00e5 holde h\u00f8y kvalitet i barnehagene, sikre at de har utdannede f\u00f8rskolel\u00e6rere, utdannet personale, som ogs\u00e5 snakker godt norsk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Jo visst er vi opptatt av NRK. Det er jo vi som har v\u00e6rt drivkraften for \u00e5 f\u00e5 satt dette skikkelig p\u00e5 dagsordenen p\u00e5 grunn av den manglende oppf\u00f8lgingen av de f\u00f8ringer og forutsetninger som Stortinget har lagt, bl.a. gjennom to konkrete vedtak om \u00e5 \u00f8ke kringkastingsavgiften. Det er viktig for meg \u00e5 f\u00e5 sagt at det er jo ikke Fremskrittspartiet eller H\u00f8yre som har satt statsr\u00e5den i den vanskelige situasjonen ved at NRK er blitt omdannet til AS og statsr\u00e5den n\u00e5 ikke kan g\u00e5 inn og styre slik som hun kunne gj\u00f8re f\u00f8r. Det er Arbeiderpartiet selv som sammen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV har lagt f\u00f8ringene og forutsetningene, og som kom med p\u00e5legget om at n\u00e5r de fikk den \u00f8kte lisensen i to omganger, var det bl.a. fordi de skulle opprette distriktssendinger i \u00d8stfold og Nordland. Det er realiteten. Da kan man ikke skylde p\u00e5 Fremskrittspartiet i denne saken. Statsr\u00e5den m\u00e5 selv komme seg ut av den situasjonen som hennes parti har f\u00e5tt henne opp i. Men forutsetningen for kontroll- og konstitusjonskomiteen m\u00e5 v\u00e6re rimelig klar b\u00e5de for statsr\u00e5d og andre i denne sal: Det er Stortingets forutsetninger, tolkninger og vedtak som er det grunnleggende, og som vi har forholdt oss til i denne saken, og da skal det komme p\u00e5 plass sendinger fra Nordland og \u00d8stfold. Jeg vil avslutte med \u00e5 si at vi i Fremskrittspartiet er opptatt av NRK, men vi er ogs\u00e5 opptatt av at lisensbetalerne skal f\u00e5 det de har betalt for gjennom sin lisens, og det har de ikke f\u00e5tt i Nordland og i \u00d8stfold. Det er realiteten, og det m\u00e5 vi f\u00e5 gjort noe med. Derfor regner jeg med at statsr\u00e5den f\u00e5r ordnet opp i dette, enten det er med Einar F\u00f8rde eller \u2013 forh\u00e5pentligvis \u2013 den nye kringkastingssjefen, som straks b\u00f8r ansettes.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-09"}
+{"label": "1", "text": "I dag, torsdag 13. juni, er det venta at USA seier opp ABM-avtalen, ein heilt klar hj\u00f8rnestein sidan 1972 i samarbeidet mellom Russland og USA for \u00e5 f\u00e5 ned talet p\u00e5 atomv\u00e5pen. 31 medlemer av den amerikanske kongressen har g\u00e5tt til rettssak mot president Bush fordi dei meiner at han ikkje har lov til \u00e5 gjere dette utan \u00e5 sp\u00f8rje Kongressen f\u00f8rst. Dette viser litt av alvoret i den nye tendensen vi ser hos Bush-administrasjonen. Ein \u00f8nskjer ein meir \u2013 og ikkje berre litt meir \u2013 aggressiv forsvars- og tryggleikspolitikk, som faktisk kan g\u00e5 ut over tryggleiken, idet vi ser teikn i tida til at ein \u00f8nskjer \u00e5 opps\u00f8kje konfliktar og l\u00f8yse dei f\u00f8r dei bryt ut i open krig. Lord Carrington, tidlegare generalsekret\u00e6r i NATO, seier heilt klart at NATO er ein defensiv organisasjon. NATO leitar ikkje opp problema, NATO er ein defensiv organisasjon. Vi ser at den st\u00f8rste alliansepartnaren v\u00e5r i NATO tydelegvis er av ei anna meining. S\u00e5 til avgjerda om at det l\u00e5g f\u00f8re ein artikkel 5-situasjon etter 11.\u00a0september, som blei teken sv\u00e6rt raskt, utan at medlemslanda hadde moglegheit til \u00e5 delta i noka samla vurdering av dette. Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 merke seg at det var NATO sitt hovudkvarter som tok initiativ overfor USA til \u00e5 vurdere om det l\u00e5g f\u00f8re ein slik situasjon, og at semja mellom USA og NATO om dette ikkje f\u00f8rte til at NATO fekk kommandoansvaret for dei aksjonane som blei sette i gang. Fr\u00e5 SV si side \u00f8nskjer vi sj\u00f8lvsagt at det er FN som skal spele den rolla internasjonalt. S\u00e5 kan ein undre seg over \u2013 som representanten H\u00f8glund gjer \u2013 kvifor vi d\u00e5 meiner at NATO, som vi eigentleg er mot, i det minste ville vore det nest beste. Vi veit fr\u00e5 Kosovo at NATO i ein del tilfelle faktisk blei oversett. Vi veit at ein i NATO i det minste unders\u00f8kjer bombem\u00e5la, at ein er meir kritisk i sin framgangsm\u00e5te. Ein unders\u00f8kjer bombem\u00e5la n\u00e6rare osv. Erfaringa har vist at NATO faktisk er meir kritisk til ein offensiv milit\u00e6rstrategi enn det USA har vore. Det er i den samanhengen vi har trekt fram ogs\u00e5 positive sider ved NATO. Vi var mot at dette skulle bli vurdert som ein artikkel 5-situasjon. Etter folkeretten m\u00e5 to grunnvilk\u00e5r vere oppfylte for at eit slikt angrep skal kunne gje rett til ei v\u00e6pna sj\u00f8lvforsvarshandling: Angrepet m\u00e5 kome fr\u00e5 ein stat, og reaksjonen m\u00e5 ikkje vere un\u00f8dvendig, noko den vil vere dersom angrepet allereie er avslutta. Dersom vi no seier at al-Qaida kontrollerte Taliban, og at terrorhandlingane blei utf\u00f8rte av \u2013 eller var p\u00e5 oppdrag fr\u00e5 \u2013 al-Qaida, er for s\u00e5 vidt det f\u00f8rste grunnvilk\u00e5ret greitt. Det andre vilk\u00e5ret, \u00abn\u00f8dvendighetskriteriet\u00bb, har etter mi meining samanheng med at represaliar i utgangspunktet blir sett p\u00e5 som folkerettsstridige. Ein aksept av USA sin rett til motangrep inneber heller ikkje at ein m\u00e5 godta omfanget av den krigen som faktisk enno blir f\u00f8rt, og som vi enno kallar ein artikkel 5-situasjon. Vi veit at det i det nye NATO heilt klart er til stades s\u00e5kalla ikkje-artikkel 5-krisehandteringsoperasjonar, slik at ein faktisk har moglegheiter til ogs\u00e5 i det nye NATO ikkje \u00e5 nytte artikkel 5, men likevel ha handlingsrom til \u00e5 drive krisehandtering. Det er dette som USA no \u00f8nskjer \u00e5 forsterke ytterlegare. USA la vekt p\u00e5 \u00e5 byggje ein allianse mot terror som tok eit langt breiare utgangspunkt enn NATO-landa hadde. Og det ville vore naturleg om dette hadde f\u00f8rt til ein omfattande diskusjon om NATO sin posisjon og NATO si rolle. Regjeringa tar i St.meld. nr. 24 ikkje opp dei grunnleggjande sp\u00f8rsm\u00e5la som det er naturleg \u00e5 stille etter operasjonen i Afghanistan, der NATO i stor grad blei stilt p\u00e5 sidelinja. SV meiner det er n\u00f8dvendig med ein omfattande debatt om NATO si rolle ti \u00e5r etter den kalde krigen, i ei tid der det meir ein nokon gong er n\u00f8dvendig med eit globalt utgangspunkt for \u00e5 sikre fred og stabilitet. Medlemslanda i NATO m\u00e5 velje ei heilskapleg tiln\u00e6rming til det \u00e5 nedkjempe terror, og terrortrusselen m\u00e5 ikkje f\u00f8re til noka omfattande milit\u00e6r opprusting, som vi ser klare teikn til. I gjennomf\u00f8ringsproposisjonen presiserer Regjeringa at det i langt st\u00f8rre grad enn f\u00f8r er rom for \u00e5 nytte heile spekteret av tryggleikspolitiske verkemiddel. Ein ramsar opp politiske, lovmessige, politimessige og diplomatiske verkemiddel og viser i det heile til at det er mange andre moglegheiter f\u00f8r ein treng \u00e5 g\u00e5 til angrep. Bruk av milit\u00e6rmakt utgjer berre eitt av desse verkemidla, eitt som i dei fleste situasjonar neppe vil vere det dominerande tryggleikspolitiske verkemiddelet. Eg vil ogs\u00e5 \u00e5tvare mot ei utvikling der landa i Europa konkurrerer med USA n\u00e5r det gjeld \u00e5 bruke midlar til forsvar. Det er allereie ein alvorleg tankekross at det blir bruka enormt med midlar til eit milit\u00e6rt forsvar, mens det til samanlikning blir bruka lite p\u00e5 aktiv f\u00f8rebygging.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Det at Fremskrittspartiet f\u00f8rst og fremst er et parti for dem som vil bruke mest mulig bensin, er ingen nyhet. Men jeg har faktisk registrert at Fremskrittspartiet i hvert fall p\u00e5 ett omr\u00e5de ikke er s\u00e5 glad for at det skal flyte med olje, og det er langs kysten, i forhold til den utfordringen vi har p\u00e5 oljevernberedskapen med den \u00f8kte frakten av olje som n\u00e5 skjer fra Murmansk. Det har jeg registrert b\u00e5de i media og ogs\u00e5 her i salen. Fremskrittspartiet er h\u00f8yt p\u00e5 banen for \u00e5 f\u00e5 til en bedre beredskap. Da forundrer det meg ganske kraftig at Fremskrittspartiet i budsjettet foresl\u00e5r \u00e5 kutte den posten hvor vi bevilger midler til oljevernberedskap langs kysten. Den posten hvor vi bevilger midler til slepeb\u00e5tkapasitet langs kysten, velger Fremskrittspartiet \u00e5 kutte med 179\u00a0mill.\u00a0kr. Blir det bedre oljevernberedskap av det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-05"}
+{"label": "0", "text": "At Forsvaret er p\u00e5 etterskudd, er det ingen tvil om. Det hjelper ikke \u00e5 bruke mye penger n\u00e5r det tydeligvis ikke er nok. I en artikkel i Aftenposten fra 24. april i \u00e5r kan vi lese at Forsvaret er p\u00e5 etterskudd bl.a. n\u00e5r det gjelder utdanning av soldater til utenlandsoppdrag og innkj\u00f8p av utstyr som gj\u00f8r styrkene i Afghanistan bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te et mer alvorlig trusselbilde. Generalinspekt\u00f8ren har if\u00f8lge samme artikkel varslet at det blir langt f\u00e6rre norske soldater i utenlandsoppdrag i 2009. Kan vi igjen oppleve at regnskapet for 2008 vil bli av samme karakter som vi har sett tidligere \u00e5r, som faktisk resulterte i at generalinspekt\u00f8ren for H\u00e6ren m\u00e5tte g\u00e5? Og er det riktig at det allerede n\u00e5 er satt restriksjoner p\u00e5 budsjettet for 2008, slik at vi ikke kan oppfylle det vi skulle gj\u00f8re i Afghanistan med hensyn til n\u00e5 \u00e5 sette inn innsatsstyrker p\u00e5 ca. 30 mann, som alts\u00e5 ikke kan deployeres p\u00e5 grunn av at det ikke er penger?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-07"}
+{"label": "1", "text": "E\u00d8S-avtalen blir det vist til her. E\u00d8S-avtalen syns jeg er en problematisk avtale p\u00e5 mange omr\u00e5der, fordi den er med p\u00e5 \u00e5 begrense v\u00e5r handlefrihet. E\u00d8S-avtalen har ogs\u00e5 en del fordeler som gj\u00f8r at vi bl.a. har markedstilgang. Ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der har vi fordeler. Det at vi til enhver tid har en diskusjon rundt E\u00d8S-avtalen, syns jeg er flott, men s\u00e5 lenge SV er med i regjering, er vi enige om at vi stiller oss bak E\u00d8S-avtalen og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 mest mulig positivt ut av den for Norge og for Norges befolkning. Men at det er problematiske sider ved E\u00d8S-avtalen, har jeg ingen problemer med \u00e5 se.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-10"}
+{"label": "0", "text": "Det var mange gode grunner til \u00e5 fjerne Saddam Hussein fra makten og f\u00e5 slutt p\u00e5 hans tyranni: hans \u00e5penbare forakt for egne innbyggere, som f\u00f8rte til store lidelser for sv\u00e6rt mange og ufrihet for nesten alle, at han var en trussel mot hele regionen, med flere kriger p\u00e5 samvittigheten, hans st\u00f8tte og finansiering av terrorister, inkludert selvmordsbombere i Israel, det faktum at han gav blaffen i en rekke sikkerhetsr\u00e5dsresolusjoner og unnlot \u00e5 rapportere p\u00e5 en troverdig m\u00e5te om hva han hadde av biologiske og kjemiske v\u00e5pen, og at han holdt kjente terrorister i skjul i Irak. Ja, vi mente det var tilstrekkelig grunnlag p\u00e5 alle m\u00e5ter til \u00e5 forsvare en milit\u00e6r aksjon mot Irak. Ja, vi erkjenner at det ikke er funnet masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen av noe omfang i Irak. Men som redegjort for, var ikke det det eneste punktet hvor Saddam Hussein utgjorde en trussel. Hans samarbeid med v\u00e5peninspekt\u00f8rene \u2013 eller skal vi si manglende samarbeid \u2013 var av en slik karakter at det var god grunn til \u00e5 anta at han hadde v\u00e5pen som han etter FNs krav ikke skulle ha. Vi beklager derfor ikke at regimet til Saddam Hussein falt, og at det ble skapt et h\u00e5p om demokrati. Etter at krigen i Irak startet, er det ikke vanskelig \u00e5 slutte seg til dem som mener at amerikanerne har gjort feil. Det vil ta for lang tid \u00e5 g\u00e5 grundig igjennom dette, men det som nok har virket mest negativt, har v\u00e6rt episoder som fangemishandlingen i Abu Ghraib-fengselet, som naturligvis provoserte den irakiske befolkning, hele den muslimske befolkning og for s\u00e5 vidt alle oss andre veldig sterkt. Heldigvis har amerikanerne vist b\u00e5de vilje og evne til \u00e5 bringe de skyldige frem for rettsapparatet. Mange mindre overgrep og eksempler p\u00e5 brutalitet tilskrives det amerikanerne selv kaller mangel p\u00e5 kulturell intelligens, der man s\u00e6rlig opplever at en hovedsakelig muslimsk befolkning blir h\u00e5ndtert p\u00e5 ulike krenkende m\u00e5ter. Uansett hvor langt amerikanerne kommer i \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 en slik manglende kulturell intelligens, er det ingen tvil om irakisk politi og irakiske milit\u00e6re styrker har en helt annen mulighet til \u00e5 dempe konflikter og rydde opp p\u00e5 bakken i Irak enn hva amerikanerne har. Men enkelte utslag av grove overtramp fra amerikansk side m\u00e5 ikke gj\u00f8re at vi unnlater \u00e5 bekjempe den terror som ut\u00f8ves av ekstreme krefter i Irak, krefter som ikke g\u00e5r av veien for \u00e5 foreta grusomme drap p\u00e5 mennesker som ikke har gjort annet enn \u00e5 stille opp og hjelpe den irakiske sivilbefolkning. Vi m\u00e5 ikke glemme hvem som er de virkelige fiendene av det irakiske folk. Jeg vil ogs\u00e5 f\u00e5 f\u00f8ye til at en av de store feil fra amerikanernes side i tiden etter Saddams fall var at man ikke fikk tilstrekkelig kontroll med grensene, s\u00e6rlig til Syria og Iran, og dermed var veien mer eller mindre \u00e5pen for krefter fra disse landene som ville benytte anledningen til \u00e5 \u00f8delegge ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re demokrati i Irak. For det har jo ikke v\u00e6rt slik at alle naboland til Irak har sittet stille og sett p\u00e5 utviklingen. Tvert imot har flere tatt en aktiv rolle i \u00e5 st\u00f8tte og initiere aksjoner mot koalisjonsstyrkene, noe som fikk Iraks innenriksminister til \u00e5 erkl\u00e6re Iran som den st\u00f8rste fiende av fred i Irak. Et eksempel p\u00e5 det s\u00e5 vi etter at aksjonene i Najaf var avsluttet \u2013 der det meste av v\u00e5pen som ble brukt av oppr\u00f8rerne, stammet fra Iran. Valget 30. januar neste \u00e5r er viktig for den fremtidige utvikling i Irak. Det er v\u00e5r overbevisning at valget b\u00f8r gjennomf\u00f8res etter planen. Riktignok er det gode momenter som fremf\u00f8res for en utsettelse, men vi er redd den ideelle situasjonen for et valg er langt unna. Vi tror valget i seg selv vil ha en positiv virkning. Vi opplever ogs\u00e5 et stort engasjement p\u00e5 irakisk side for \u00e5 registrere partier og forberede seg p\u00e5 en demokratisk prosess som et valg er. De som f\u00f8rst og fremst \u00f8nsker en utsettelse, er enkelte grupper av sunnimuslimer. De er naturlig nok engstelige for \u00e5 komme i en underlegen posisjon etter valget, etter \u00e5 ha v\u00e6rt den befolkningsgruppe som har innehatt makten i mange \u00e5r. Det er mange grunner til ikke \u00e5 gi etter for kravet om utsettelse, men et av de viktigste er at dette vil vise sjiamuslimene at det nok en gang ikke l\u00f8nner seg \u00e5 ta amerikanerne p\u00e5 alvor, og at det eneste som f\u00f8rer frem, er mest mulig forstyrrelser og terroraksjoner. Frankrike, av alle land, har g\u00e5tt sv\u00e6rt langt i \u00e5 mene at en utsettelse av valget er riktig. Hva har imidlertid Frankrike gjort for \u00e5 gi et bedre grunnlag for gjennomf\u00f8ringen av et valg? Hva har Frankrike bidratt med for \u00e5 hindre den ustabilitet i Irak som de selv for ikke veldig lenge siden har ment var veldig farlig? Hva har v\u00e6rt Frankrikes konstruktive bidrag til en bedre hverdag for irakere flest? Fremskrittspartiet st\u00f8tter Regjeringens linje, hvor vi f\u00f8rst og fremst n\u00e5 som en del av NATO s\u00f8ker \u00e5 bygge opp irakisk politi og milit\u00e6re styrker, og vi opplever heldigvis at Norge s\u00e5ledes ikke viker unna for den virkelighet som er i Irak. Dessverre er det ikke alle NATO-medlemmer som er seg like bevisst dette som Norge. Etter utenriksministerens redegj\u00f8relse etterlyste en lederartikkel i Dagbladet en vurdering basert p\u00e5 norske forutsetninger og norske vurderinger for hva som var riktig \u00e5 gj\u00f8re. Vi kan v\u00e6re enige med Dagbladet i at det er riktig \u00e5 legge et norsk perspektiv til grunn. V\u00e5r konklusjon er at det er i aller h\u00f8yeste grad i norsk interesse \u00e5 bidra til stabilitet i Irak. Uten denne stabiliteten blir Irak et sted hvor all verdens terrorister kan utfolde seg p\u00e5 bekostning av sivile irakere. Vi vet at Saddam tidligere holdt kjente internasjonale terrorister i skjul, og uten bred internasjonal vilje til handling vil dette bare fortsette. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 at Norge gjennom ulike internasjonale organisasjoner kan bidra positivt i forhold til valget i Irak. Vi vet at den irakiske interimsregjering har bedt om valgobservat\u00f8rer og annen hjelp fra b\u00e5de FN, OSSE og en rekke andre internasjonale organisasjoner \u2013 s\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r, en temmelig \u00e5pen innbydelse. Vi h\u00e5per at ogs\u00e5 Norge kan bidra til \u00e5 im\u00f8tekomme et slikt \u00f8nske. Demokratiske stater m\u00e5 komme p\u00e5 banen og gi aktiv st\u00f8tte i en slik demokratiseringsprosess, og Norge har god og bred erfaring fra slik st\u00f8tte og hjelp under andre valg i gryende demokratier, ikke minst i \u00d8st- og Sentral-Europa. Det er helt riktig at en l\u00f8sning i Irak ikke kan sees isolert fra andre konflikter. Jeg har pekt p\u00e5 den negative innflytelse enkelte naboland, som f.eks. Syria og Iran, har p\u00e5 situasjonen i Irak. Men det er ogs\u00e5 klart at h\u00e5ndteringen av s\u00e5 vel Afghanistan- som Israel\u2013Palestina-konflikten p\u00e5virker. Det er ogs\u00e5 like klart at amerikanerne n\u00e5 har en jobb \u00e5 gj\u00f8re i forhold til \u00e5 bidra til resultater i de nevnte omr\u00e5der. N\u00e5r det er sagt, er det ogs\u00e5 her nok av krefter som vil s\u00f8rge for at fred og demokrati ikke skal lykkes uansett. Noen av dem som er mest kritiske til amerikansk politikk, er ogs\u00e5 de som er minst konstruktive i forhold til \u00e5 fremme l\u00f8sninger som faktisk bidrar til fred og demokrati. Jeg vil slutte meg til komiteens leder n\u00e5r han peker p\u00e5 utfordringen med hensyn til minoritetene i den arabiske verdenen, i dette tilfellet s\u00e6rlig kurderne. Det er en viktig p\u00e5pekning. Kvinnenes stilling er ogs\u00e5 s\u00e6rdeles viktig, og helt avgj\u00f8rende for en demokratisk utvikling. I et regionalt perspektiv er det gledelig \u00e5 merke seg de sm\u00e5 skritt som synes \u00e5 komme fra et stort land som Saudi-Arabia, hvor ting kanskje etter hvert g\u00e5r i en mer positiv retning ogs\u00e5 for kvinnenes deltakelse i det politiske liv. Iran, som har v\u00e6rt nevnt tidligere i debatten, g\u00e5r dessverre i stikk motsatt retning. Det er et paradoks at mens befolkningen lider mer og mer under prestestyret i Iran, s\u00e5 kan de presse omverdenen til innr\u00f8mmelser p\u00e5 andre felt under trusselen om \u00e5 etablere et atomv\u00e5penprogram. H\u00e5ndteringen av Iran-sp\u00f8rsm\u00e5let kan ha meget stor betydning for v\u00e5r fremtidige trygghet. Jeg er ikke fundamentalt uenig i den analyse komiteens leder gav p\u00e5 dette punkt, men jeg tror det er helt avgj\u00f8rende at vi f\u00e5r til en slik konstruktiv h\u00e5ndtering av situasjonen som han beskrev, hvor man knytter innr\u00f8mmelser p\u00e5 handelsomr\u00e5det, p\u00e5 \u00f8konomiske forbindelser og p\u00e5 diplomatiske relasjoner sammen med forbedringer ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder menneskerettigheter. For skal vi ha troverdighet ogs\u00e5 hos det iranske folk, m\u00e5 vi vite at vi bryr oss om befolkningen i Iran ikke bare n\u00e5r man f\u00e5r en situasjon som n\u00e5, med en trussel om et atomv\u00e5penprogram. Irans manglende demokrati og undertrykkelse har v\u00e6rt kjent for oss i godt over 20 \u00e5r, og det er derfor p\u00e5 h\u00f8y tid at vi reagerer, men da p\u00e5 en m\u00e5te som bringer resultater.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for svaret. Eg h\u00e5par at milj\u00f8vernministeren i sitt neste svar kan vera tydeleg p\u00e5 kva tidsperspektiv me snakkar om, for der er du ikkje tydeleg nok, milj\u00f8vernminister. N\u00e5r det er fagleg forsvarleg, det kan jo vera om eitt, to eller tre \u00e5r, s\u00e5 her b\u00f8r ein vera litt spesifikk. Kan det f.eks. vera i samband med den meldinga som milj\u00f8vernministeren har tenkt \u00e5 legga fram til hausten i samband med innstillinga fr\u00e5 Rieber-Mohn-utvalet, som tar f\u00f8re seg heile laksestammeproblematikken? Er det eit aktuelt tidspunkt \u00e5 koma tilbake til dette p\u00e5? Eg meiner ut fr\u00e5 det som \u00f2g SFT konkluderer med i forhold til desse stoffa, at dei kan ha effekt p\u00e5 planter og dyr, og d\u00e5 er ikkje f\u00f8re var-prinsippet tatt vare p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Opplysningen i svaret om at det skulle v\u00e6re et mindre og fallende behov for \u00e5pne hjerteoperasjoner i fremtiden, er oppsiktsvekkende, og det stemmer ikke med uttalelser fra den fagekspertise jeg har kontaktet i denne sammenheng. Dette er en sak som jeg i aller h\u00f8yeste grad er n\u00f8dt til \u00e5 komme tilbake til. N\u00e5r det gjelder den videre drift av Hjertesenteret p\u00e5 Rikshospitalet, er jeg helt enig med statsr\u00e5den i at det ikke er mulig \u00e5 drive behandling av denne type pasienter etter at byggearbeidene med renoveringen av det gamle Rikshospitalet har startet. Revmatismesykehuset kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re et alternativ. Det som er problemet, er at det der vil f\u00e5 en relativt stor fysisk avstand fra Rikshospitalets hjertekirurgiske spesialiteter. N\u00e6rhet til disse har v\u00e6rt en fordel og faktisk en forutsetning for den vellykkede behandlingskapasitet man har pr. dags dato. Er det ikke mulig \u00e5 vurdere \u00e5 flytte ogs\u00e5 Hjertesenteret til Gaustad?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg f\u00f8ler fortsatt at det er noe uklart n\u00e5r det gjelder utbyttepolitikken. H\u00f8yre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti st\u00e5r bak et forslag som naturlig burde f\u00e5 flertall. Jeg skal lese det opp: \"Stortinget ber Regjeringen legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra Statkraft SF.\" Betyr det, hvis styret f\u00f8lger aksjelovens normalbestemmelser til punkt og prikke - alts\u00e5 fastsetter utbytte basert p\u00e5 virksomheten, strategiske beslutninger, operativ drift, forventning om utbytte, osv. - at statsr\u00e5den da vil la v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 inn og instruere styret om noe som er annerledes? Dette er det viktig \u00e5 f\u00e5 avklart i debatten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Form\u00e5let med endringen av reglene om politiattest er f\u00f8rst og fremst \u00e5 sikre at barna i barnehagen beskyttes mot \u00e5 komme i et tillits- eller avhengighetsforhold til personer som kan p\u00e5f\u00f8re dem skade og/eller gi dem uheldig p\u00e5virkning. Det er videre viktig \u00e5 ha klare regler om politiattester for \u00e5 \u00f8ke foreldrenes og andres tillit til at barna i barnehagene tas h\u00e5nd om av skikkede personer. De siste \u00e5renes utvikling, med et \u00f8kende antall barn i barnehagen, krever at det ikke er tvil om at det kun er egnede personer som omg\u00e5s v\u00e5re barn i barnehagehverdagen. Dette tilsier at reglene om vandelskontroll, bl.a. politiattester, blir endret slik at personer som har beg\u00e5tt overgrep mot mindre\u00e5rige, og personer som har skadelig innflytelse p\u00e5 barn, utelukkes fra \u00e5 jobbe i barnehagene. I forbindelse med innf\u00f8ringen av ny politiregisterlov ble det av Justisdepartementet gjort grundige vurderinger av hvilke lovbrudd som b\u00f8r anmerkes p\u00e5 politiattesten til personer som skal f\u00e5 ansettelse i arbeid som medf\u00f8rer kontakt med barn og mindre\u00e5rige. I arbeidet med lovproposisjonen har Kunnskapsdepartementet gjort en tilsvarende vurdering med sikte p\u00e5 \u00e5 lovfeste de brudd som skal anmerkes p\u00e5 politiattester som skal framsettes f\u00f8r ansettelse i barnehage. Lovforslaget inneb\u00e6rer en viktig harmonisering med det overordnede rammeverket i politiregisterloven, som Stortinget har vedtatt skal tre i kraft og avl\u00f8se strafferegisterloven fra 1971. I dag er kravet at politiattester med hjemmel i barnehageloven skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller d\u00f8mt for seksuelle overgrep mot barn. Jeg mener det er viktig \u00e5 endre lovbestemmelsen slik at arbeidsgiver f\u00e5r et bredere grunnlag til \u00e5 vurdere egnethet ved ansettelse. Forslaget som er til behandling i dag, inneb\u00e6rer en vesentlig utvidelse av antallet overtredelser av straffeloven som skal anmerkes p\u00e5 politiattesten for dem som \u00f8nsker ansettelse i barnehagen. Etter forslaget skal alle typer seksualforbrytelser anmerkes, uavhengig av om den forn\u00e6rmede er barn eller voksen. Alle overtredelser av straffelovens regler om narkotika-, rans- og voldskriminalitet skal framg\u00e5. Det skal i tillegg framg\u00e5 ikke bare om vedkommende er siktet, tiltalt eller d\u00f8mt, men ogs\u00e5 om personen har vedtatt et forelegg med bakgrunn i denne type overtredelser. Gjennom forslaget f\u00e5r alle barnehageeiere et langt bedre grunnlag for \u00e5 vurdere om en jobbs\u00f8ker er uegnet for \u00e5 jobbe i barnehage. Det er grunn til \u00e5 framheve at plikten til \u00e5 legge fram politiattest etter forslaget som fremmes, ikke bare gjelder dem som \u00f8nsker fast eller midlertidig ansettelse. For \u00e5 trygge barna har jeg vurdert det som n\u00f8dvendig at plikten ogs\u00e5 skal omfatte alle personer som oppholder seg regelmessig i barnehagen, f.eks. vaktmester og rengj\u00f8ringspersonale, og at personer med vesentlig innflytelse p\u00e5 barnehagenes drift ogs\u00e5 skal v\u00e6re med, f.eks. eier eller daglig leder. Noen straffebud anses s\u00e6rlig relevante for form\u00e5let \u00e5 beskytte barn og unge. Dette gjelder s\u00e6rlig overtredelse av straffebud knyttet til seksualforbrytelser overfor mindre\u00e5rige. Av den grunn foresl\u00e5s et yrkesforbud i barnehage for personer som har beg\u00e5tt slike handlinger. Skadepotensialet er spesielt stort ved denne typen lovbrudd. Beskyttelseshensyn m\u00e5 derfor gis avgj\u00f8rende og spesielt tung vekt. Personer som har beg\u00e5tt denne typen lovbrudd, skal derfor etter forslaget ikke engang kunne vurderes for ansettelse i barnehagen. Det var h\u00f8ringsinstanser som \u00f8nsket \u00e5 utvide yrkesforbudet til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde flere av de \u00f8vrige lovovertredelsene som etter forslaget skal anmerkes p\u00e5 politiattesten. Med dette vil jeg understreke at sp\u00f8rsm\u00e5let er grundig vurdert i lovproposisjonen. Beskyttelseshensynet og livssynshensynet som taler for \u00e5 ta med flest mulig opplysninger p\u00e5 politiattesten, er grundig veid opp mot personvernhensyn, ressurshensyn og hensynet til resosialisering \u2013 og det taler imot \u00e5 ta med un\u00f8dige opplysninger. Dette er en viktig vurdering, og jeg vil understreke at forslaget om yrkesforbud som er fremmet, er innholdsmessig det samme som kirke-, utdannings- og forskningkomiteen og justiskomiteen har gitt sin st\u00f8tte til gjennom vedtakelsen av oppl\u00e6ringsloven, privatskoleloven og politiregisterloven. Jeg vil til slutt understreke at vi ikke m\u00e5 tro at regler og politiattester i seg selv er et tilstrekkelig vern for barn i barnehage. Nytten av disse reglene m\u00e5 ikke overvurderes. Ogs\u00e5 i tiden framover er det avgj\u00f8rende for barns sikkerhet at barnehageeier gjennom sitt arbeidsgiveransvar f\u00f8lger opp alle ansettelsesprosesser med grundige intervjuer og referanseinnhentinger. Det er bare en sjelden gang at det er noen som tidligere er siktet, tiltalt eller d\u00f8mt for alvorlige forbrytelser, som melder seg som s\u00f8kere til barnehager \u2013 og derfor har et rulleblad som gj\u00f8r at man vet at man st\u00e5r overfor en person som kan true barn. I de aller fleste tilfeller er det slik at de som beg\u00e5r overgrep mot barn, ikke tidligere er eller har v\u00e6rt straffet eller siktet i slike saker. Derfor: V\u00e6r oppmerksom!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Darwin skal en gang ha sagt at det er galskap \u00e5 gj\u00f8re det samme om igjen og om igjen og tro at man skal f\u00e5 et bedre resultat. Ni helseministre har alts\u00e5 lovet enerom til alle som \u00f8nsker det. I 1996 lovet dav\u00e6rende sosialminister Hill-Marta Solberg enerom til alle. I dag, 15 \u00e5r etter, er sittende helseminister ukjent med at mange fortsatt ufrivillig m\u00e5 dele rom med en annen, til tross for at alle vet at vi mangler flere tusen sykehjemsplasser. De svarene som statsministeren gir her i dag, er egentlig de samme svarene som vi har h\u00f8rt i 15 \u00e5r. Dagens system fungerer tydeligvis ikke. Vil statsministeren n\u00e5 v\u00e6re med og se p\u00e5 en systemendring, slik at ni nye helseministre slipper \u00e5 komme med falske forh\u00e5pninger? Og for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at jeg forst\u00e5r (presidenten klubber) statsministerens svar, ber jeg om et ja eller nei.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 takke Arbeiderpartiet for at de n\u00e5 plutselig viser en slik veldig interesse for vei. Men jeg tror ikke noe s\u00e6rlig p\u00e5 den interessen. Den skyldes vel at det snart er valg. I de fire \u00e5rene som har g\u00e5tt i samferdselskomiteen, har jeg fra representanten Starrfelt kun h\u00f8rt om tog, tog og atter tog. I tillegg har jeg h\u00f8rt repetisjoner om en viss godsterminal i Gangdal. Og i dag er det blomstene p\u00e5 Moi vi h\u00f8rer om. Omorganiseringen er nedsl\u00e5ende, sier Starrfelt, den er en fiasko. Da skal jeg bare sitere fra en avis her, og det er ikke avisen til Fremskrittspartiet. Det er fra Vegen og Vi. Der st\u00e5r det n\u00e5r det gjelder Region vest: \u00ab\u2026 samlet kostnadsoverslag for \u00e5rets kontrakter p\u00e5 ca. 500 millioner kroner. Resultatet er at de billigste tilbudene summerer seg til under 400 millioner kroner.\u00bb Videre st\u00e5r det: \u00abOgs\u00e5 i Region \u00f8st meldes det om oppsiktsvekkende lave priser p\u00e5 funksjonskontraktene. For de seks kontraktene i denne regionen ligger det an til en \u00e5rlig (!) besparelse p\u00e5 hele 86 millioner kroner i forhold til prisene p\u00e5 dagens overgangskontrakter med Mesta.\u00bb S\u00e5nn har det v\u00e6rt hele tiden siden vi begynte med dette. Selv om det kun er en nedbemanning i Statens vegvesen fra 5 000 til 4 000, er det et gledelig skritt. Men jeg m\u00e5 ta med en liten ting til, og det er at i Finland er det 1\u00a0200 ansatte i vegvesenet, og der skal man ned til 750. Det er fortsatt store besparelser \u00e5 oppn\u00e5 og en lang vei \u00e5 g\u00e5. Jeg har lyst til \u00e5 takke statsr\u00e5den for det arbeidet hun har gjennomf\u00f8rt. Det er sjelden jeg roser statsr\u00e5den, vanligvis kritiserer jeg henne for at vi f\u00e5r for lite penger til vei, men hun har gjort en fenomenal jobb med omorganiseringen. Skal vi g\u00e5 tilbake til Ap-regimet \u2013 hva skjer da? Jo, vi m\u00e5 ha 850 mill. kr mer til vei, det blir sikkert 1 milliard. S\u00e5 var det Posten. Der har det v\u00e6rt en nedbemanning p\u00e5 10 000, og Posten g\u00e5r med et overskudd p\u00e5 1 milliard kr. Skal vi der g\u00e5 tilbake, som Arbeiderpartiet vil? Vi har Luftfartsverket, som i dag heter Avinor. Der er det en besparelse p\u00e5 nesten 1/2 milliard kr. Vi har f\u00e5tt billigere flypriser. Flyprisavgiftene g\u00e5r ned. Vil Arbeiderpartiet g\u00e5 tilbake til det gamle, det som var tidligere, med monopoler og h\u00f8yere avgifter? Vi har f\u00e5tt frislipp n\u00e5r det gjelder ekspressbussene. Hva har skjedd der? Jo, vi kan dra til Trondheim og Bergen for 49 kr. At det er noen som vil g\u00e5 tilbake til monopolsystemet til Arbeiderpartiet, skj\u00f8nner jeg ikke. N\u00e5 st\u00e5r NSB og Jernbaneverket for tur. Det er vel den st\u00f8rste kolossen \u00e5 snu. Men der blir det flere milliarder \u00e5 spare, det er jeg helt overbevist om \u2013 bare subsidiene til NSB er p\u00e5 1,5 milliarder kr \u2013 og Jernbaneverket er en av de st\u00f8rste sl\u00f8serne. Og Telenor vil det r\u00f8d-gr\u00f8nne alternativet n\u00e5 kj\u00f8pe tilbake. Hva vil det koste? Jeg synes statsr\u00e5den har gjort en bra jobb. Det er sjelden jeg har lyst til at noen skal fortsette, men vi f\u00e5r h\u00e5pe at s\u00e5 skjer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-19"}
+{"label": "0", "text": "Det er gledelig at regjeringspartiene deler v\u00e5rt syn om at ordningen med fritt sykehusvalg m\u00e5 forbedres, bl.a. gjennom p\u00e5litelige, gyldige og anvendbare indikatorer for kvalitet og reell ventetid. Men det er lite framdrift i Regjeringens arbeid. De snakker etter \u00e9n linje og handler etter en annen. Vi vet alle at det er forskjell p\u00e5 kvaliteten ved sykehusene. For at det skal v\u00e6re reelt \u00e5 snakke om fritt sykehusvalg, m\u00e5 pasientene ha et grunnlag de kan velge p\u00e5. En offentliggj\u00f8ring av reelle kvalitetsindikatorer vil f\u00f8re til at mindre gode tilbud blir forbedret. Det viktige m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 sikre at alle f\u00e5r et likeverdig tilbud og er garantert like god behandling. Da m\u00e5 informasjon om kvalitet v\u00e6re dekkende og offentlig lett tilgjengelig. Dagens kvalitetsindikatorer har ikke tilfredsstillende kvalitet, og de er heller ikke tilstrekkelig tilrettelagt for at de skal bli et godt grunnlag for \u00e5 velge sykehus. Fremskrittspartiet mener at hvis en pasient skal kunne benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg, er det n\u00f8dvendig at vedkommende f\u00e5r reell og god informasjon om hva man skal velge mellom. Vi mener ordningen med fritt sykehusvalg i dag fungerer p\u00e5 en lite tilfredsstillende m\u00e5te. Ventetid som eneste indikator er ikke tilfredsstillende, og s\u00e6rlig ikke n\u00e5r ventetidene som oppgis p\u00e5 frittsykehusvalg.no, ikke er korrekte. Fremskrittspartiet mener at det straks b\u00f8r igangsettes et arbeid med sikte p\u00e5 \u00e5 innlemme flere etterspurte kvalitetsindikatorer som skal v\u00e6re offentlig tilgjengelig for alle og til hjelp for alle pasientene. Fremskrittspartiet mener kvalitetsindikatorene prim\u00e6rt skal gjenspeile det behov pasientene har i forbindelse med valg av sykehus, og ikke helseforetakets behov for overordnet styring og kvalitetsforbedring av sykehusene, slik som regjeringspartiene gir uttrykk for. Kvalitetsindikatorene m\u00e5 ha hovedfokus p\u00e5 \u00e5 tilfredsstille det behovet pasientene har i forbindelse med valg av sykehus. Kvalitetsindikatorene m\u00e5 innrettes slik at de forenkler pasientenes frie valg av sykehus etter kvalitet. Det er et stort behov for at dette arbeidet intensiveres. Det er trist at regjeringspartiene ikke har den samme sansen for n\u00f8dvendigheten av dette. I innstillingen er det referert til direkt\u00f8r \u00c5ge Danielsens uttalelse p\u00e5 Rikshospitalets nettside den 11. januar i \u00e5r: \u00abKvalitet vil v\u00e6re en viktig valgfaktor for pasientene, dersom de f\u00e5r muligheten. Pasientene vil og har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 vite sannheten. Derfor er det n\u00f8dvendig at vi presenterer alle data p\u00e5 en ordenlig m\u00e5te, og ikke bare presenterer solsidene.\u00bb Det er for lite \u00e5pen diskusjon om kvaliteten p\u00e5 tjenestene. Det er lite diskusjon om hva som er suksesskriteriene for god behandling. Og det er lite diskusjon om hvilke resultater vi oppn\u00e5r og f\u00e5r ut av de ressursene vi legger inn i sektoren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret, men jeg konstaterer at jeg tror det bare er kommunalministeren som greier \u00e5 kj\u00f8pe bolig uten penger. Rammene til kommunene er n\u00e5 altfor trange, de m\u00e5 kutte p\u00e5 skoler, de m\u00e5 legge p\u00e5 prisene, de har ikke penger til \u00e5 skaffe unge funksjonshemmede boliger. Og s\u00e5 sier statsr\u00e5den at dette tilskuddet, som riktignok ikke er stort, ikke har virket, og da tar vi bort de pengene ogs\u00e5. Stortinget har sagt at innen 2005 skal det ikke bo ungdommer p\u00e5 alders- og sykehjem. S\u00e5 konstaterer jeg ogs\u00e5 at Regjeringen sier at dette er en del av moderniseringspolitikken. Jeg h\u00e5per da inderlig ikke det \u2013 at de oppfatter det som s\u00e6rlig moderne at det skal bo over 1\u00a0000 ungdommer p\u00e5 syke- og aldershjem! Og jeg m\u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den om igjen: Har Regjeringen noen god forklaring p\u00e5 hvordan de skal greie \u00e5 l\u00f8se det oppdraget Stortinget har gitt dem, nemlig at det ikke skal bo noen unge p\u00e5 aldershjem etter 2005?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-05"}
+{"label": "0", "text": "I klimasp\u00f8rsm\u00e5let er det flere og flere forskere b\u00e5de internasjonalt og nasjonalt som er sv\u00e6rt kritiske til FNs klimapanel og den p\u00e5st\u00e5tte CO2-problematikken. Jeg kan vise til professor \u00d8ystein Nordeng, Svein S. Andersen, Per Anker-Nilssen, Bj\u00f8rn Lomberg og ogs\u00e5 Universitetet i Oslo, som er kritisk til CO2-problematikken. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er da: B\u00f8r vi ikke i f\u00f8rste omgang v\u00e6re varsomme med \u00e5 sette i gang sv\u00e6rt kostbare og usikre tiltak med en s\u00e5pass lang tidshorisont f\u00f8r vi vet vesentlig mer om klimasp\u00f8rsm\u00e5let?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-10-28"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til olje- og energiministeren. I en artikkel i Dagbladet i g\u00e5r fikk vi p\u00e5 en god og n\u00f8ktern m\u00e5te illustrert forholdet mellom tilbud p\u00e5 og ettersp\u00f8rsel etter kraft i Norge. Artikkelen bekrefter at vi i Norge vil f\u00e5 b\u00e5de str\u00f8mrasjonering og kraftkrise dersom ikke noe gj\u00f8res. I tillegg sl\u00e5s det fast at omfattende en\u00f8ktiltak ikke har virket. Mangelen p\u00e5 kraft i markedet er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 i tillegg til skyh\u00f8ye avgifter medvirkende til h\u00f8ye str\u00f8mpriser som forbrukerne m\u00e5 svi for. I en kommentar til nevnte artikkel uttaler olje- og energiministeren at man i Regjeringen tar energibalansen p\u00e5 alvor. Han sier ogs\u00e5 at han har som m\u00e5lsetting at vi skal bli nettoeksport\u00f8r av kraft. Jeg m\u00e5 jo si meg enig i denne m\u00e5lsettingen. Det skulle bare mangle at vi som er en energistormakt, ikke skulle klare det! Jeg vil likevel sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Hvordan i all verden skal en kunne oppn\u00e5 m\u00e5lsettingen om \u00e5 bli nettoeksport\u00f8r av kraft n\u00e5r tiltakene han st\u00f8tter, som vindm\u00f8ller o.l., ikke engang er nok til \u00e5 dekke \u00f8kningen i ettersp\u00f8rselen i innlandsmarkedet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-20"}
+{"label": "1", "text": "SV er sj\u00f8lvsagt for at ein skal ha gode vegar i distrikta, at ein skal ha gode ferjesamband, og at ein skal gjere noko med rasfaren. Det sa eg i mitt hovudinnlegg. Men eg synest at klimasp\u00f8rsm\u00e5let forsvinn fullstendig i debatten, og det kan eg ikkje forst\u00e5 n\u00e5r alle partia, med unnatak av Framstegspartiet, seier at dette er den viktigaste saka. Det er alts\u00e5 transport som st\u00e5r for betydelege delar av utsleppa \u2013 og dei er aukande. At ein d\u00e5 gl\u00f8ymer det fokuset n\u00e5r den viktigaste saka er klima, burde bekymra fleire enn SV. S\u00e5 vil eg berre seia at folk flest er for at me skal gjera noko med klimaet. Folk flest er for lyntoga. Eg trur det blir litt pinleg for partiet for \u00abfolk flest\u00bb \u00e5 vera imot det som folk flest er for, s\u00e5 det er eit sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r Framstegspartiet \u00f2g er med folk flest og oss i SV \u2013 for lyntoga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerte at representanten Nybakk fortalte at Arbeiderpartiets gruppe var overkj\u00f8rt i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. S\u00e5 registrerte jeg n\u00e5 at statsr\u00e5den var veldig tydelig p\u00e5 at det selvf\u00f8lgelig er stortingsgruppen og Stortinget selv som avgj\u00f8r hvordan de skal h\u00e5ndtere de ulike forslagene fra regjeringen. Kan jeg tolke statsr\u00e5den dit hen at det er uproblematisk for henne dersom stortingsflertallet skulle g\u00e5 i en annen retning enn det statsr\u00e5den vil n\u00e5r det gjelder elektronisk stemmegivning?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar ansvar. Det betyr at disse midlene i stor grad kommer fram dit de skal. Det som i de f\u00f8rste \u00e5rene av Kunnskapsl\u00f8ftet har skjedd med de store midlene vi n\u00e5 bruker p\u00e5 etter- og videreutdanning, er at man har prioritert skoleledelse. Det har v\u00e6rt et \u00f8nske fra Regjeringen og fra den forrige regjeringen. Det vi n\u00e5 ser, er at det er den enkelte virksomhet som bestemmer hvordan pengene skal brukes, og at studiepoengene i noe st\u00f8rre grad alts\u00e5 har g\u00e5tt til skoleledere. Mesteparten av de store midlene har selvf\u00f8lgelig g\u00e5tt til l\u00e6rerne. Det er ikke slik at etter- og videreutdanningen i Kunnskapsl\u00f8ftet i hovedsak dreier seg om studiepoengproduksjon. Den dreier seg om innf\u00f8ring i nye l\u00e6replaner, enten i form av kurs p\u00e5 skolen eller i form av kurs tilrettelagt utenfor skolen. Dette er helt i tr\u00e5d med det som er Regjeringens tiln\u00e6rming til dette, og \u2013 ikke minst \u2013 det som var den forrige regjeringens tiln\u00e6rming. Jeg har i likhet med representanten D\u00f8rum registrert at noen l\u00e6rere har ment at det p\u00e5 den enkelte skole har v\u00e6rt for d\u00e5rlig dialog om hvordan midlene skal brukes. Det har jeg tatt meget alvorlig. Vi har g\u00e5tt inn i en dialog med KS og med Utdanningsforbundet. Vi st\u00e5r sammen om tolv punkter som skal gi en enda bedre forankring lokalt, slik at pengene i st\u00f8rre grad ogs\u00e5 tilfaller l\u00e6rerne, og man er enig om hvordan midlene skal brukes. Det at man i den f\u00f8rste tiden med Kunnskapsl\u00f8ftet har prioritert skoleledelse, er viktig og riktig. Skoleledelse er veldig viktig for at Kunnskapsl\u00f8ftet skal kunne gjennomf\u00f8res, og gir den trygghet for skolens utvikling som vi \u00f8nsker. La meg ogs\u00e5 si at vi f\u00f8lger dette tett. Mitt inntrykk er at b\u00e5de Utdanningsforbundet, de andre organisasjonene i skolen og KS har tatt dette veldig alvorlig. Det er ikke mulig for meg \u00e5 bestemme hva midlene i den enkelte virksomhet skal brukes til. Jeg har tillit til at den enkelte skoleeier og skolens ledelse sammen med sine ansatte bestemmer p\u00e5 hvilke omr\u00e5der man har st\u00f8rst behov for p\u00e5fyll av kunnskap, og innen hvilke omr\u00e5der man har mest behov for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs. Det er ikke mulig verken for meg eller for noen annen p\u00e5 statlig niv\u00e5 \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 detaljert inn i dette, men vi stiller i \u00e5r nesten 750 mill. kr til r\u00e5dighet for etter- og videreutdanning. Det er det st\u00f8rste l\u00f8ftet noensinne.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-07"}
+{"label": "1", "text": "Dette er en veldig viktig interpellasjon. Jeg synes ordvekslingen hittil viser at det vi er p\u00e5 leting etter, er gode henvisningsrutiner i disse systemene som er laget. Det er det som blir brukerens utfordring oppi dette \u2013 for \u00e5 si det s\u00e5nn: Samhandlingsreformen er god, mye av ansvaret skal samles der, det skal lages individuelle planer, men poenget er at man m\u00e5 vite at det er et menneske der som trenger en individuell plan, for at den skal bli laget. Derfor vil jeg ogs\u00e5 gjerne h\u00f8re om statsr\u00e5den har noen tanker om hvordan man kan f\u00e5 gjort disse henvisningsrutinene tydeligere, for jeg tror det er det man ettersp\u00f8r i denne interpellasjonen. Ikke det at det er mangel p\u00e5 instanser som har ansvar og delansvar \u2013 for hvis man f\u00f8rst kommer inn i dette systemet, er det i hvert fall mulig \u00e5 plassere ansvaret \u2013 men det som jeg ogs\u00e5 f\u00e5r meldinger om, er at personer med store synstap ikke blir meldt videre i systemet verken fra spesialisthelsetjenesten, fra fastlegen eller eventuelt fra Nav \u2013 hvis noen har behov for f.eks. tilpasningskurs. Det er det som er problemet. I tillegg har jeg i likhet med representanten Sj\u00f8li hatt mye kontakt med Blindeforbundet opp gjennom tidene, og jeg har bl.a. diskutert dette med synskontakt \u2013 og h\u00f8rselskontakt er jo tilsvarende \u2013 og at kvaliteten varierer veldig landet over. Arbeids- og sosialkomiteen var p\u00e5 mandag p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus. Der spurte jeg dem direkte om hva slags faglige r\u00e5d de ville gi oss knyttet til at synskontakten er et s\u00e5rbart punkt i dette systemet. Da svarte de at de mente at man faktisk burde stramme opp systemet og ha et mer sentralisert opplegg rundt det hvis det faktisk skal fungere som det er tenkt \u2013 for det er jo bra tenkt, og det er et bra system der det fungerer \u2013 at synskontakten har kompetanse og faktisk kan f\u00f8lge opp personer som har behov for det. Her er det nok en del ting \u2013 ikke n\u00f8dvendigvis n\u00e5r det gjelder endringer p\u00e5 dagens organisering, men en tydeligere plassering og sikring av kvalitet, slik at de som har behov for det, og som har stor nytte av disse tilpasningskursene, faktisk f\u00e5r dem, og f\u00e5r dem s\u00e5 tidlig som mulig. Det skj\u00f8nner jo alle at vil hjelpe veldig, for jeg tror det skjer noe med mestringsf\u00f8lelsen og tilliten til at man kan greie noe hvis man blir sittende passiv lenge etter at et synstap har inntr\u00e5dt. Det som jeg har behov for \u00e5 understreke veldig tydelig \u2013 statsr\u00e5den nevnte jo sj\u00f8l den nye loven om kommunehelsetjenesten som kom i kj\u00f8lvannet av Samhandlingsreformen \u2013 og som det er interessant \u00e5 se p\u00e5, er hvor i den loven ansvaret for \u00e5 henvise disse pasientene videre er tydeliggjort, slik at vi kan se det, eller om det ligger i lovverket for spesialisthelsetjenesten. Hvis vi skal f\u00e5 til denne samhandlingen, m\u00e5 man alts\u00e5 vite om dette mennesket og vite om behovet. Det p\u00e5g\u00e5r en diskusjon om hjelpemiddelomr\u00e5det generelt. Det har kommet en stor NOU \u2013 deler av den skal man vel etter hvert ta stilling til \u2013 der det ogs\u00e5 handler om hvordan ulike omr\u00e5der av dette skal finansieres. Det er til diskusjon. Jeg har veldig stor forst\u00e5else og sans for dem som hevder at det ligger en trygghet i det systemet vi har i dag, at det er folketrygden som finansierer deler av dette. Ikke for det, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal jo ha det daglige \u2013 og ogs\u00e5 et helhetlig \u2013 ansvar. S\u00e5 det er jo noe fornuft i \u00e5 tenke slik ogs\u00e5. Men jeg tror \u2013 punkt nr. 1 \u2013 at noe veldig viktig har med finansieringen \u00e5 gj\u00f8re, nemlig at da er disse hjelpemidlene under en post som ikke er begrenset av driftsrammer, der noe skal g\u00e5 til andre helsetjenester. Punkt nr. 2: Det gir en st\u00f8rre trygghet for \u00e5 sikre likebehandling over hele landet. Dette mener jeg er viktig i disse sakene, og det m\u00e5 tillegges stor vekt n\u00e5r vi skal jobbe med dette framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Grunnen til at jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5let, er, som statsr\u00e5den sikkert skj\u00f8nner, den meldingen som styrelederen i Helse Midt-Norge g\u00e5r ut med. Han sier at statsr\u00e5den har g\u00e5tt inn og overstyrt dette, ved \u00e5 si at disse pengene kun skal g\u00e5 til det form\u00e5let. Grunnen til at undertegnede tar opp problemstillingen, er nettopp den m\u00e5ten helseforetaksreformen er ment \u00e5 fungere p\u00e5, dvs. at det er styret i det regionale helseforetaket i Midt-Norge som m\u00e5 f\u00e5 foreta sine vurderinger av dette \u2013 hvordan dette best kan gj\u00f8res. Jeg har lyst til \u00e5 sitere noe av det som st\u00e5r i artikkelen: \u00abDet er den klare meldingen styreleder Kolbj\u00f8rn Almlid fikk fra helseminister Sylvia Brustad i g\u00e5r\u00bb, alts\u00e5 7. februar 2007. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Har statsr\u00e5den gitt en klar melding til styrelederen i Midt-Norge om at pengene kun skal g\u00e5 til St. Olavs Hospital? Ser en ikke p\u00e5 situasjonen, f.eks. underskudd, i de \u00f8vrige helseforetakene i regionen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-14"}
+{"label": "0", "text": "Det var et interessant innlegg fra representanten om utfordringer man har innenfor flere deler av arbeidsmarkedet. Det er en viktig problemstilling, spesielt n\u00e5, med \u00f8kende arbeidsledighet, men samtidig behandler vi mer enn kun arbeidsmarkedet i dag. Vi behandler ikke minst hvordan vi skal godtgj\u00f8re dem som faktisk bygde landet v\u00e5rt. Regjeringen og n\u00e5 stortingsflertallet er jo klare p\u00e5 at man \u00f8nsker \u00e5 redusere den usosiale avkortningen gifte og samboende pensjonister har. Dessverre velger Arbeiderpartiet ikke \u00e5 omtale det, men de velger \u00e5 stemme imot det og dermed gi norske gifte og samboende pensjonister 8 000 kr mindre. Tidligere arbeiderpartileder Thorbj\u00f8rn Jagland sa fra Stortingets talerstol i 1997 at det var \u00abkvalmende\u00bb \u00e5 foresl\u00e5 \u00f8kte minstepensjoner da. Er dette et utsagn som Arbeiderpartiet fortsatt st\u00e5r ved?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg uttrykke st\u00f8tte til innlegget som representanten Bj\u00f8rn H\u00e5kon Hanssen hadde ang\u00e5ende Statskog. SV er ogs\u00e5 sterkt imot en delprivatisering av Statskog. Jeg skal ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 det n\u00e5, men bare referere til de argumentene som Hanssen framf\u00f8rte. S\u00e5 vil jeg litt tilbake til forslagene nr. 4 og 5, som SV har fremmet. Jeg har f\u00e5tt noen signaler om at det er et \u00f8nske at de blir oversendt. Jeg m\u00e5 bare f\u00e5 uttrykke en viss ut\u00e5lmodighet etter hvert i forhold til disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, for det er mye prat. Dette har jeg h\u00f8rt i mange \u00e5r \u2013 b\u00e5de at man skal s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 tungtransporten over p\u00e5 jernbane og at man skal kunne prise milj\u00f8vennlig energi slik at den blir konkurransedyktig og i hvert fall i en startfase klarer \u00e5 komme seg over kneika, slik at man oppn\u00e5r et volum og f\u00e5r en infrastruktur som gj\u00f8r at man kan konkurrere. Men det er veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 til noe annet enn ganske uforpliktende formuleringer p\u00e5 dette. Det er grunnen til at vi \u00f8nsker \u00e5 utfordre litt n\u00e5, om man i hvert fall kan komme med en god begrunnelse for hvorfor man ikke skulle g\u00e5 inn for disse forslagene n\u00e5. Det er forslag om at Regjeringen skal legge fram forslag, s\u00e5 det f\u00e5r ikke \u00f8konomiske konsekvenser her og n\u00e5. Man forplikter seg ikke, man kan ta stilling til det n\u00e5r forslagene kommer. Og dette er viktig. Hvis mulige bioenergiprosjekter ikke blir realisert n\u00e5, forsvinner nemlig muligheten til at de skal kunne bli realisert, for da blir det investert i en annen infrastruktur og da vil det koste dobbelt s\u00e5 mye i ettertid \u00e5 ta i bruk bioenergi, som krever vannb\u00e5ren varme. Det betyr at en satsing p\u00e5 bioenergi ogs\u00e5 vil kunne utnytte veldig marginale ressurser i skogbruket, som man n\u00e5 har sagt kanskje vil bli enda mer marginale fordi prisene p\u00e5 verdensmarkedet synker. S\u00e5 dette er en nisje som det er kjempeviktig \u00e5 f\u00e5 tatt tak i. Det kan skape mange arbeidsplasser, og vi kan v\u00e6re i forkant p\u00e5 et omr\u00e5de der vi har konkurransefortrinn. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder transport, og milj\u00f8vennlig transport, er det slik at hvis det blir investert i enda flere, st\u00f8rre og lengre biler og enda mer til vei, vil investering i jernbane og et l\u00f8ft for den transporten som gj\u00f8r det mulig for dem \u00e5 ikke prise seg ut av dette store segmentet som t\u00f8mmer og andre produkter fra skogbruksn\u00e6ringen er, ikke bli noe av, nettopp fordi man har g\u00e5tt inn i andre tunge investeringer som gj\u00f8r at man ville f\u00e5 dobbeltinvestering. S\u00e5 her er det viktig \u00e5 gripe muligheten n\u00e5r den er der, og ikke sitte og bare vente og se hva som skjer. Da lar man de milj\u00f8vennlige alternativene g\u00e5 fra seg, og s\u00e5 sitter vi igjen med noe annet enn det som flertallet hele tiden har sagt at de vil ha. S\u00e5 jeg vil oppfordre til at man vurderer dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Vi f\u00e5r vel bare kvittere ut at den nye regjeringen, H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, leverer raskt og effektivt. Jeg synes p\u00e5 en m\u00e5te det er litt morsomt \u2013 jeg har h\u00f8rt mange representanter, inkludert Henriksen, fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene, som har v\u00e6rt veldig forn\u00f8yd med innsatsen til den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen p\u00e5 klimasp\u00f8rsm\u00e5let. Det finner jeg vel litt overraskende \u2013 det hadde kanskje v\u00e6rt tid for litt selvkritikk. Flertallet \u2013 det r\u00f8d-gr\u00f8nne, s\u00e5 vidt jeg vet \u2013 i kontroll- og konstitusjonskomiteen er s\u00e5 i tvil om hva de skal synes om det som har skjedd p\u00e5 Mongstad, at de ikke bare har innkalt fire olje- og energiministre til h\u00f8ring om Mongstad, men ogs\u00e5 en tidligere statsminister. S\u00e5 kanskje man skal pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re litt selvkritisk. Jeg mener at man har pr\u00f8vd den kjappe veien for \u00e5 f\u00e5 til fullskala karbonfangst og -lagring. Jeg mener at n\u00e5 m\u00e5 vi bruke den tiden som skal til. Jeg synes representanten Astrup illustrerte m\u00e5let v\u00e5rt p\u00e5 en forbilledlig m\u00e5te. Det vi skal bidra til \u00e5 f\u00e5 bygd, m\u00e5 bli et eksempel til etterf\u00f8lgelse, tror jeg var ordene han brukte. Vi har en ambisjon om \u00e5 levere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020. Det vet vi alle sammen blir krevende. Da er det desto viktigere at vi allerede n\u00e5r vi starter denne prosessen, velger gode, robuste l\u00f8sninger. Dette trenger vi naturligvis noe tid p\u00e5 \u00e5 finne ut. S\u00e5 er jeg enig med representanten Henriksen i at testsenteret p\u00e5 Mongstad til dels har levert varene, og det er noe vi vil inkludere i arbeidet med en strategi. Stortinget vil bli holdt orientert om arbeidet, og det vil man bli i l\u00f8pet av 2014. S\u00e5 til representanten Pollestad, som sa at \u00abnettutbyggingen er i gang\u00bb. Ja, det er mulig at man har begynt, det er rett. N\u00e5 styrker vi ogs\u00e5 Statnetts egenkapital i \u00e5rets budsjett. Men la meg minne om at vi begynte prosessen med \u00d8rskog\u2013Fardal i 2005 for \u00e5 forsyne Midt-Norge med str\u00f8m. Den er enn\u00e5 ikke ferdig. Sima\u2013Samnanger husker vi alle sammen. Da sto olje- og energiministeren i Oslo og sa at vi m\u00e5tte styrke forsyningssikkerheten til Bergen \u2013 noe jeg er helt enig i \u2013 mens halvparten av de r\u00f8d-gr\u00f8nne stortingsrepresentantene svirret rundt og mente at det var fullstendig un\u00f8dvendig. S\u00e5 det er ikke noen tvil om at det arbeidet m\u00e5 styrkes ytterligere. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 minne salen p\u00e5 at denne regjeringen leverer p\u00e5 energi- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 mange fronter. Vi har i dag etter litt over to m\u00e5neder i stolen levert et felles innspill til EU, noe den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen ikke klarte p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg merket meg at samferdselsministeren ikke svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt, om han mente at en utbygging av en tredje rullebane p\u00e5 Gardermoen vil bidra til \u00e5 \u00f8ke eller redusere klimagassutslippene, s\u00e5 jeg skal gi ham en ny sjanse. Men jeg f\u00f8ler at han ikke tar inn over seg realiteten her, nemlig at vi m\u00e5 drastisk redusere utslippene fra alle rike land om vi skal ha en sjanse til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om ikke \u00e5 \u00f8ke temperaturen p\u00e5 jorden med mer enn 1,5 grader, og det m\u00e5 skje fort. Det er bra at samferdselsministeren ser p\u00e5 teknologiske l\u00f8sninger som kutter utslipp fra fly. Det er bare \u00e5 merke seg at fly er mer effektive enn f\u00f8r, og det er bra med biodrivstoff som erstatning for fossilt drivstoff til fly, men det vil alts\u00e5 ikke fjerne alle utslipp. Det er fordi fly er annerledes enn andre transportmidler, fordi kondensstriper og fj\u00e6rskyer dannet av kondensstripene har en oppvarmingseffekt som ansl\u00e5s \u00e5 v\u00e6re like stor som CO2-utslippene. Derfor vil ikke fornybart drivstoff ta oss helt til m\u00e5let. Derfor sp\u00f8r jeg igjen: Hva vil samferdselsministeren gj\u00f8re hvis han \u00f8nsker \u00e5 redusere omfanget av flytrafikken? Hva er alternative virkemidler for \u00e5 redusere omfanget av flytrafikken, dersom man bygger ut flere rullebaner p\u00e5 Gardermoen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-01-20"}
+{"label": "0", "text": "Det er en glede \u00e5 kunne legge frem forslag p\u00e5 vegne av representantene Jon J\u00e6ger G\u00e5svatn, \u00c5se M. Schmidt og meg selv om en bedre r\u00e5dgivningstjeneste og bruk av arbeidsuka for skoleelever i ungdomsskolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-22"}
+{"label": "1", "text": "No er det vel slik at Kristeleg Folkeparti har meir trening enn SV i \u00e5 vera p\u00e5 lag med Framstegspartiet. Sj\u00f8lv om me har ein Feda-allianse i energi- og milj\u00f8komiteen som sl\u00e5r til av og til, er det nok slik at der kan Kristeleg Folkeparti fortelja SV meir enn det SV kan fortelja Kristeleg Folkeparti. Det den merknaden og det forslaget til vedtak g\u00e5r ut p\u00e5, er nettopp noko SV har jobba for lenge. Me m\u00e5 f\u00e5 ein revisjon av energilova, og d\u00e5 m\u00e5 ein inn i alle ulike sider av ho. Det som det blir gjort eit retorisk poeng av, er om me no skal auka demningane, eller om me skal byggja ut meir vasskraft. Det er ikkje v\u00e5r intensjon. Men me vil vurdera om energilova fungerer, og s\u00e5 vil me gjennom v\u00e5re pakkar s\u00f8rgja for at det blir meir energi i marknaden. Me har alts\u00e5 ein pakke p\u00e5 20 TWh, som representanten Ljones kjenner veldig godt til, som er ny fornybar energi. Der sviktar Kristeleg Folkeparti. SV st\u00e5r p\u00e5 og skal st\u00e5 p\u00e5 etter den 12. september.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Det er riktig det som representanten Andersen sa. Som jeg sa i mitt forrige svar: Jeg ser ingen grunn til \u00e5 endre det vi har blitt enige med partene om, akkurat n\u00e5. Og som jeg ogs\u00e5 sa: Jeg utelukker ikke at vi skal gj\u00f8re nye endringer hvis ledighetssituasjonen tilsier det. Det er p\u00e5 et bredt grunnlag. Jeg tror vi m\u00e5 m\u00f8te ledighetssituasjonen p\u00e5 et bredt grunnlag, nemlig \u00e5 s\u00f8rge for at vi lykkes med arbeid, aktivitet og omstilling. Derfor har regjeringen i statsbudsjettet for 2016 foretatt tidenes st\u00f8rste satsing bl.a. p\u00e5 forskning, for vi st\u00e5r overfor en ny normalsituasjon med en betydelig ny omstilling, og vi kan ikke lage virkemidler som hemmer denne omstillingen. Det tror jeg ville v\u00e6re uheldig for arbeidstakere, det ville v\u00e6re uheldig for bedrifter p\u00e5 lang sikt. Samtidig vil det v\u00e6re fornuftig \u00e5 gj\u00f8re det som regjeringen gj\u00f8r \u2013 \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 mer for \u00e5 holde aktiviteten oppe, skape ny aktivitet for dem som er i en s\u00e5rbar situasjon, som har mistet jobben sin, eller st\u00e5r i fare for \u00e5 miste jobben sin.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "1", "text": "S\u00e5 vidt jeg kan se, har alle som har hatt ordet i salen her i dag, v\u00e6rt enige om at fiskeriressursen er en s\u00e6rdeles viktig ressurs som alle b\u00f8r ha glede av. Men ikke uventet gj\u00f8r h\u00f8yresiden det de bruker \u00e5 gj\u00f8re, de forsvarer interessene til dem som har mest fra f\u00f8r. De vil alts\u00e5 ha en privat fiskeriallmenning. Dette synes jeg er en d\u00e5rlig id\u00e9. Jeg er veldig glad for at regjeringspartiene n\u00e5 st\u00e5r samlet og sl\u00e5r fast en \u00abstolpe\u00bb som jeg h\u00e5per skal f\u00e5 st\u00e5 til evig tid: Fiskeriressursen er allmennhetens. Den tilh\u00f8rer alle. Ingen kan ha en fast andel av den. Jeg kan ikke la v\u00e6re \u00e5 kommentere: Vi har i dag fra Fremskrittspartiet og flere andre f\u00e5tt reaksjoner p\u00e5 strukturmeldingen som jeg ikke synes er helt gode. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt kommentarer som at vi i SV har f\u00e5tt for stort gjennomslag for v\u00e5r sjarkromantikk. Samtidig sier de at vi ikke har hatt innflytelse, vi er overkj\u00f8rt av de andre partiene i Regjeringen. P\u00e5 samme m\u00e5te som Fremskrittspartiet snur i politikken, snur de alts\u00e5 kjapt i oppfatningen av de forskjellige partiene. Det er jo et interessant trekk. Jeg er veldig glad for at vi n\u00e5 kan sl\u00e5 fast at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV klarer \u00e5 st\u00e5 sammen og holde fiskeriressursene i fellesskapets eie.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-05"}
+{"label": "0", "text": "Mine sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til forsvarsministeren. Forsvaret har gjennom flere \u00e5r v\u00e6rt preget av d\u00e5rlig politisk styring. Det kan best illustreres ved at vi inntil nylig har hatt en forsvarsminister som selv uttrykte klart at hun ikke hadde styring, ei heller oversikt. Min p\u00e5stand er at vi heller ikke har hatt og heller ikke har en milit\u00e6r ledelse som har styring og oversikt. Dette kan ogs\u00e5 illustreres ved alle de feilinvesteringer og feilvurderinger som har preget Forsvaret gjennom flere \u00e5r. Vi kan ta eksempler som fors\u00f8k p\u00e5 skroting av beltevogner \u2013 som Fremskrittspartiet heldigvis fikk satt en stopper for \u2013 feilinnkj\u00f8p av radarer, innkj\u00f8p av artilleri man ikke kunne framskaffe ammunisjon til, osv., som alt i alt har kostet skattebetalerne milliarder av kroner. Sett i lys av medieoppslag rundt den s\u00e5kalte Siemens-skandalen, som dreier seg om mistanke om korrupsjon i Forsvaret, har jeg et par sp\u00f8rsm\u00e5l i sakens anliggende til statsr\u00e5den: Hvorledes ser statsr\u00e5den p\u00e5 den organisasjonskultur som ser ut til \u00e5 r\u00e5de i deler av Forsvarets ledelse og innkj\u00f8psregime? Hvilke tiltak har blitt rettet mot angjeldende avdelinger og personer? Og hvilke tiltak har statsr\u00e5den iverksatt for \u00e5 kvalitetssikre Forsvarets anskaffelses- og innkj\u00f8psregime? Videre \u00f8nsker jeg \u00e5 vite og f\u00e5 et svar p\u00e5 hvorledes statsr\u00e5den kan forsvare at det for \u00e5 komme til bunns i suspekte transaksjoner er nedsatt et granskingsutvalg som skal jobbe med en rekke ulike saker parallelt, med en kommende konklusjon angivelig i juni, n\u00e5r vi vet at dette kan resultere i at personell tilknyttet Siemens-skandalen fortsatt sitter og forhandler viktige avtaler for Forsvaret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-15"}
+{"label": "0", "text": "Nok en stemmeforklaring! Vi vil stemme for kap. 161 post 70, for kap. 191, for kap. 192 post 71 og for kap. 195 post 21. Resten anbefaler jeg Fremskrittspartiets gruppe \u00e5 stemme imot.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Fjerning av forbodet mot blyhagl er ein kamp som har blitt f\u00f8rt av eit n\u00e6r samla Jeger- og Fiskerforbund landet rundt. \u00abDet blir en gledelig nyhet \u00e5 f\u00e5 hvis vedtaket g\u00e5r gjennom\u00bb, seier leiar i Alta jeger- og fiskerforbund, Knut Kjeldsberg. Det er vi i Framstegspartiet ogs\u00e5 einige i, som har vore aktive deltakarar gjennom mange \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8yst dette problemet. Men sterke krefter peiker ogs\u00e5 p\u00e5 problemet og dei milj\u00f8utfordringane bly utgjer i naturen, noko vi for s\u00e5 vidt stiller oss bak. Fjerning av bly i drivstoff til bilparken er eit positivt tiltak i den samanhengen. Samtidig er det viktig \u00e5 understreke at det er end\u00e5 fleire kjelder til spreiing av bly som ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 fokus, og gjennom kunnskap f\u00e5r ein moglegheit til generelt \u00e5 redusere helsefarlege utslepp i norsk natur. N\u00e5r det gjeld bruk av blyhagl, er det fleire faktorar som talar b\u00e5de for og imot. Men for Framstegspartiet er det overordna perspektivet at ein er opptatt av \u00e5 vareta dyrevelferd, ogs\u00e5 for vilt, og \u00f8nskjer \u00e5 leggje opp til ei human jaktut\u00f8ving med ei mest mogleg effektiv avliving av viltet, men ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 tryggheita til jegeren. Samtidig er det ei erkjenning, som tidlegare nemnt, at jakt med blyhagl medf\u00f8rer milj\u00f8utfordringar og kan medf\u00f8re helseskadar. Derfor fremjar vi f\u00f8lgjande forslag til vedtak: \u00abStortinget ber regjeringen f\u00f8lge utviklingen i bruk av blyhagl, og innhente mer kunnskap om de helsemessige konsekvenser ved bruk av blyhagl p\u00e5 jakt.\u00bb Eg har full tillit til at milj\u00f8vernministeren vil vareta eit s\u00e5nt arbeid p\u00e5 ein god og hensiktsmessig m\u00e5te. Likeins beheld ein forbodet mot bruk i v\u00e5tmark og p\u00e5 skytebanar. Alt i alt meiner vi at ein gjennom ei slik ordning har varetatt ein balansert og fornuftig bruk av blyhagl, der ein varetar behovet for ei human jaktut\u00f8ving og dei milj\u00f8messige utfordringar bly utgjer i natur og n\u00e6ringskjedene. Framstegspartiet har gjennom ei \u00e5rrekkje som nemnt arbeidd for \u00e5 f\u00e5 fjerna forbodet, og like lenge har Arbeidarpartiet stemt mot. Dagens vedtak er p\u00e5 mange m\u00e5tar ein milep\u00e6l og ein merkedag for alle som er opptatt av ei human jaktut\u00f8ving, s\u00e5 eg vil nytte anledninga til \u00e5 gratulere alle med eit godt vedtak i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-02-03"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst og fremst er jeg veldig glad for at vi n\u00e5 har f\u00e5tt p\u00e5 plass en ordning med gratis kjernetid for alle i hele landet med lav inntekt. Det vil hjelpe veldig mange foreldre og familier som har lav inntekt, til \u00e5 f\u00e5 et tilbud om barnehage som de ikke har hatt f\u00f8r. Det er viktig sett i et integreringsperspektiv, og det er viktig for de barna dette gjelder, som da har bedre forutsetninger n\u00e5r de begynner p\u00e5 skolen. S\u00e5 er jeg veldig glad for \u00e5 kunne si til representanten at den omr\u00e5desatsingen som er i Oslo, vil fortsette for alle som bor i det omr\u00e5det, i hvert fall i 2016 og i 2017, og regjeringen vil da komme tilbake til den videre oppf\u00f8lgingen. Det er et samarbeid som vi har med Oslo kommune. S\u00e5 har jeg hatt m\u00f8te med de kommunene som \u00f8nsker at vi har en bedre innretning p\u00e5 det med gratis kjernetid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-20"}
+{"label": "1", "text": "John Dale fr\u00e5 Senterpartiet brukte omgrepet \u00abflokken\u00bb om fleirtalet i stortingssalen. Eg f\u00e5r h\u00e5pa han ikkje tenkte p\u00e5 lagnaden til andre flokkar i dette landet. SV er heilt klar p\u00e5 at det ikkje m\u00e5 settast i verk ei nedskyting av ulveflokkar n\u00e5. Det er fleire grunnar til det, men ikkje minst forholdet til Bern-konvensjonen og dei avtalane me har med Sverige, krev at me tar oss tid og brukar hovudet. Det har dessutan kome informasjon som set sp\u00f8rjeteikn ved kor mange familiegrupper av ulv som faktisk finst. SVs r\u00e5d til Regjeringa er derfor at den m\u00e5 syta for \u00e5 f\u00e5 alle fakta p\u00e5 bordet, og ogs\u00e5 syta for at s\u00e5 vel Bern-konvensjonen som avtalane med Sverige blir oppfylte. Det er sv\u00e6rt uheldig dersom den norske regjeringa handlar p\u00e5 ein m\u00e5te som kan svekka samarbeidet med v\u00e5re svenske naboar. Me b\u00f8r venta til den nye rovdyrmeldinga kjem, som alts\u00e5 er i 2003. Men la det vera sagt: Skulle Regjeringa likevel velja \u00e5 setta i verk ei nedskyting, m\u00e5 dette ikkje g\u00e5 ut over ulvegrupper som kan definerast som ei fullstendig familiegruppe. Det er p\u00e5 sin plass \u00e5 minna om at i forhold til problemstillingar knytte til sauehold, er faktisk ulven og \u00f8rna eit likt problem, men lite, mens det er jerven som er den store syndebukken. SV er sv\u00e6rt godt n\u00f8gd med at eit stort fleirtal, med unnatak av Senterpartiet og Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget fr\u00e5 SV om \u00e5 utvikla eit fors\u00f8ksprosjekt med f\u00f8rebyggande og forskingsbasert arbeid i rovdyrutsette omr\u00e5de. Det er ikkje nokon som meiner at det ikkje er problem knytte til rovdyr, sm\u00e5fe og bufe samt menneske n\u00e5r dei skal leva i det same omr\u00e5det. Men det er faktisk eksempel p\u00e5 at det er mogleg \u00e5 laga l\u00f8ysingar som reduserer motsetningane, og her kan Noreg gjera ein jobb. Dei mange utfordringane i rovdyrpolitikken krev auka innsats ogs\u00e5 fr\u00e5 styresmaktenes side. Mykje tyder p\u00e5 at vi veit lite om korleis rovdyrbestanden lever og veks. SV er derfor opptatt av \u00e5 gjera noko med dette, og viser m.a. til fors\u00f8k i Abruzzo i Italia, der styresmaktene har satsa stort p\u00e5 f\u00f8rebygging. Her har ein systematisk over mange \u00e5r arbeidd for at rovdyr, bufe og menneske skal kunna fungera saman. Omr\u00e5det, som var fr\u00e5flyttingstrua, opplevde ei monaleg oppblomstring ved at m.a. ungdom flytta tilbake. SV, og n\u00e5 alts\u00e5 ogs\u00e5 fleirtalet, \u00f8nskjer at ein haustar erfaringar fr\u00e5 slike prosjekt, at ein plukkar ut eitt eller to omr\u00e5de i Noreg og tilf\u00f8rer monalege ressursar for \u00e5 driva f\u00f8rebyggande og forskingsbasert arbeid. Eit slikt prosjekt vil kunna innebera ny kunnskap om rovdyrsp\u00f8rsm\u00e5l, samtidig som det kunne vera ei spanande distriktssatsing av interesse for m.a. ungdom. Utfordringa til milj\u00f8vernministeren blir alts\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fortgang i dette, \u00e5 f\u00e5 i gang dette prosjektet i god tid f\u00f8r vi f\u00e5r den nye rovdyrmeldinga, som me skal handsama i 2003. Eg vil spesielt utfordra statsr\u00e5den til \u00e5 svara p\u00e5 om det er mogleg \u00e5 f\u00e5 i gang eit slikt prosjekt. Elles ser SV fram til ei heilskapleg og grundig handsaming av problemstillingane i 2003, som \u00f2g SV har g\u00e5tt inn for, alts\u00e5 at me f\u00e5r ei ny rovdyrmelding og ein ny heilskapleg gjennomgang som kan sikra oss ei skikkeleg rovdyrforvaltning i dette landet. Elles vil eg varsla at SV vil r\u00f8ysta imot II i forslaga til vedtak i Innst. S. nr. 113 og i Innst. S. nr. 111.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret og sier meg glad for at arbeidet er i gang i departementet, slik jeg n\u00e5 forst\u00e5r statsr\u00e5dens svar. Men jeg m\u00e5 nok, b\u00e5de p\u00e5 egne vegne og spesielt p\u00e5 vegne av de ulykkelige og sterkt lidende mennesker dette gjelder, si meg sv\u00e6rt skuffet over det tidsaspektet som det legges opp til her. S\u00e5 vidt jeg vet, har denne saken v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring tidligere. Jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Hvorfor skal den ut p\u00e5 ny h\u00f8ring? Og hvis det formelt m\u00e5 gj\u00f8res \u2013 det har jeg ikke forutsetning for \u00e5 bed\u00f8mme \u2013 vil jeg i hvert fall innstendig be statsr\u00e5den om at den h\u00f8ringsfristen blir satt s\u00e5 kort som overhodet mulig, slik at hjelpen til disse menneskene kommer s\u00e5 raskt som mulig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-10-22"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste sa jeg i mitt innlegg at det ikke er alt som er perfekt med denne regjeringa. Retninga er veldig riktig. Vi gj\u00f8r veldig mye bra, men det er klart at det er omr\u00e5der der vi kunne ha tenkt oss \u00e5 ha kommet lenger. P\u00e5 noen omr\u00e5der er vi avhengige av forhold som skjer utenfor oss. For eksempel: N\u00e5r rente\u00f8kninger blir nevnt, er det ikke bare den norske regjeringa som bestemmer renta i Norge. Vi er avhengige av internasjonale forhold p\u00e5 det omr\u00e5det. Derfor er det omr\u00e5der der vi kunne ha tenkt oss \u00e5 ha v\u00e6rt flinkere - ogs\u00e5 omr\u00e5der som vi har ansvar for sj\u00f8l. Det viktigste vi har gjort for de fattige, er at vi nesten ikke har arbeidsledighet i Norge. Det er det viktigste med tanke p\u00e5 fattigdom. Jeg har sj\u00f8l v\u00e6rt leder for et arbeidskontor i mange \u00e5r, og det \u00e5 f\u00e5 folk i arbeid var noe som vi satte aller mest pris p\u00e5. Det har vi gjort. Det er n\u00e5 en historisk lav arbeidsl\u00f8shet, og det er vi veldig forn\u00f8yd med. N\u00e5r det gjelder matvareprisene, har jeg alltid sagt at maten er billig i Norge. Den har aldri v\u00e6rt s\u00e5 billig som n\u00e5 i forhold til hva vi tjener.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Sund tok i sitt innlegg opp kraft fra land til norsk sokkel \u2013 elektrifisering av sokkelen \u2013 og holdt det frem som et viktig bidrag i klimapolitikken. Det er mulig jeg er tungnem, men jeg vil gjerne ha forklart hvordan dette egentlig fungerer. Om vi pumper opp gass p\u00e5 norsk sokkel, sender den til Europa og den brennes av der, eller om vi tar en liten del av den og brenner av for \u00e5 produsere elektrisitet som benyttes p\u00e5 plattformene \u2013 hvilken forskjell utgj\u00f8r det om de globale CO2-utslippene brennes av i Tyskland eller i Norge? Globalt sett er dette et nullsumspill. Likevel er man villig til \u00e5 bruke ganske store summer for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette tiltaket. Kan representanten forklare meg om fornuften i et s\u00e5nt tiltak er noe annet enn \u00e5 flytte utslippene mellom land?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan avkrefte at Fremskrittspartiet er sneversynt eller korttenkt, s\u00e5 da har vi avklart det! Jeg har lyst til \u00e5 v\u00e6re veldig tydelig p\u00e5 at vi har etablert Norges forskningsr\u00e5d for \u00e5 s\u00f8rge for at man har nasjonale konkurransearenaer nettopp for, som representanten Tingelstad W\u00f8ien sier, \u00e5 gi st\u00f8tte til slagkraftige milj\u00f8er. \u00c5 fragmentere dette ned til en hel haug med sm\u00e5 programmer tror ikke Fremskrittspartiet er b\u00e6rekraftig. Det f\u00f8rer i hvert fall ikke til \u00e5 bygge sterke, slagkraftige forsknings- og innovasjonsmilj\u00f8er. Og n\u00e5r det gjelder n\u00e6ringslivet der ute, vil jeg minne representanten Tingelstad W\u00f8ien om at Fremskrittspartiets budsjettframlegg har en betydelig styrking av postene Brukerstyrt innovasjonsarena og Forny 2020, som kommer nettopp denne typen n\u00e6ringsliv til gode, og ikke minst ogs\u00e5 Skattefunn-ordningen, som er en av de ordningene som er enklest \u00e5 forholde seg til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 tar stortingsflertallet i l\u00f8pet av dagen og banker igjennom 1\u00bd\u20132\u00a0milliarder\u00a0kr mer til kommunene neste \u00e5r. Dette er imot Regjeringens vilje, men det er jo helt p\u00e5 linje, eller kanskje til og med litt for lite, med det flertallet av Kristelig Folkeparti-ordf\u00f8rere land og strand rundt har hatt med i sine kveldsb\u00f8nner. Og det er helt i samme retning som Kristelig Folkepartis program, som \u00f8nsker at den velferden fellesskapet skal kunne gi, er i balanse med den velferden og den velstanden som finnes i det private. Og da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Kan vi n\u00e5 stole p\u00e5 at Kristelig Folkeparti vil f\u00f8lge opp stortingsvedtaket, sette foten ned og st\u00e5 p\u00e5 den, hvis Regjeringen med kalkulatorkraft pr\u00f8ver \u00e5 kutte vekk de altfor sm\u00e5, men s\u00e5rt tiltrengte p\u00e5plussingene som vi i dag gj\u00f8r i Stortinget?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "0", "text": "For \u00e5 f\u00e5 rett til oppl\u00e6ringspenger er det et vilk\u00e5r at man m\u00e5 ha tapt minst 20 pst. av arbeidsinntekten. Dette henger sammen med at oppl\u00e6ringspenger beregnes og utbetales som sykepenger. 20 pst. redusert arbeidsinntekt tilsvarer en normalarbeidsdag. Inntekt m\u00e5 totalt sett v\u00e6re redusert tilsvarende \u00e9n arbeidsdag per uke, dvs. at inntektstapet kan deles opp slik at det til sammen utgj\u00f8r \u00e9n arbeidsdag i l\u00f8pet av en uke. Dersom oppl\u00e6ringskurset er av kortere varighet, f.eks. 2\u20133 timer \u00e9n dag i uken, vil vilk\u00e5rene ikke v\u00e6re oppfylt. Arbeids- og velferdsetaten har ikke endret sine rundskriv p\u00e5 dette omr\u00e5det. I forbindelse med omorganiseringen av saksbehandlingen av oppl\u00e6ringspenger til to fylkesvise forvaltningsenheter, ble det imidlertid oppdaget at det i enkelte saker hadde skjedd feilbehandlinger \u2013 i strid med regelverket. N\u00e5r vilk\u00e5rene for en ytelse ikke er oppfylt, er etaten forpliktet til \u00e5 avsl\u00e5 kravet eller stanse l\u00f8pende utbetalinger. Etaten kan ikke innvilge oppl\u00e6ringspenger uten grunnlag i regelverket, selv om oppl\u00e6ringskurset i seg selv er et godt tiltak. Jeg mener at regelverket for oppl\u00e6ringspenger er hensiktsmessig, og ser ikke noen grunn til \u00e5 gj\u00f8re endringer per dags dato. Arbeidsgiver kan imidlertid v\u00e6re fleksibel og inng\u00e5 avtaler med arbeidstaker om velferdspermisjon med l\u00f8nn, og oppl\u00e6ringsinstitusjonene kan ogs\u00e5 tilpasse sine kurs, slik at foreldre fyller vilk\u00e5rene for rett til oppl\u00e6ringspenger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-12"}
+{"label": "0", "text": "Det var interessant \u00e5 h\u00f8re representanten Solhjell. Egentlig burde H\u00f8yre f\u00e5tt alle replikkene, for det var jo bare H\u00f8yre han snakket om \u2013 ingenting om SVs politikk, men mye om det han mente var H\u00f8yres politikk. Jeg har tenkt \u00e5 utfordre ham p\u00e5 et annet omr\u00e5de, jeg har tenkt \u00e5 utfordre ham p\u00e5 det finansministeren uttalte, nemlig at skattekutt betyr over tid velferdskutt. Da definerer han at alle skattepengene g\u00e5r til velferd, og at det offentlige er de eneste som kan bidra med velferd. Som SV-representant er kanskje representanten Solhjell enig i det. Eller mener han at penger som man har i egen lomme, og som man kan bruke til det man \u00f8nsker, ogs\u00e5 kan defineres som velferd? I s\u00e5 fall er representanten Solhjell til h\u00f8yre for finansministeren. Det var et ganske oppsiktsvekkende utsagn fra finansministeren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til fiskeriministeren. Det f\u00f8rste fiskeriministeren gjorde, var \u00e5 fryse de igangsatte strukturordningene som var helt n\u00f8dvendige for \u00e5 redusere overkapasiteten b\u00e5de p\u00e5 sj\u00f8 og p\u00e5 land. Dette f\u00f8rte selvf\u00f8lgelig til store protester fra fiskeindustrien. Det var verdier p\u00e5 over 1 milliard kr som fiskeriministeren satte p\u00e5 spill over natta. Heldigvis tok fiskeriministeren til fornuft etter hvert, omgjorde denne frysingen og innf\u00f8rte mer langsiktighet. N\u00e5 har vel alle som er interessert i Soria Moria-erkl\u00e6ringen, lest den. Der st\u00e5r det jo at man skal gjeninnf\u00f8re en gammeldags og umoderne fiskeripolitikk. Men vil statsr\u00e5den ha en dialog med n\u00e6ringen f\u00f8r man iverksetter den politikken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-30"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r vi har vurdert dette, er utgangspunktet at det skal v\u00e6re en rettferdig balanse. Vi skal rette opp menneskerettighetsbruddet, ikke ha en forskyvning av den ene eller den andre parts interesse. Hvis vi hadde \u00f8nsket det, mener jeg at vi burde lagt frem en lovproposisjon om revisjon av hele festeinstituttet. Det har vi valgt bevisst ikke \u00e5 gj\u00f8re. Det er ogs\u00e5 ulike vurderinger, ogs\u00e5 i juridiske milj\u00f8er, av hva som skal til for \u00e5 rette opp det menneskerettighetsbruddet. Men det er det som har v\u00e6rt utgangspunktet, og da er utgangspunktet \u00e5 sikre en rettferdig balanse. Men s\u00e5 har ogs\u00e5 Menneskerettsdomstolen sagt at det er loven i seg selv som er problemet, og det er derfor vi da har m\u00e5ttet komme til Stortinget med dette lovforslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Den saken som er omtalt i mediene i dag, er en meget alvorlig sak, fordi den illustrerer at det ikke er slik at Stortinget n\u00f8dvendigvis kan stole p\u00e5 at det forsvarsministeren sier fra denne talerstolen, er det Forsvaret faktisk retter seg etter. Og da er man i en meget alvorlig situasjon. Punkt 1: Det virker som om det er ganske tilfeldig at det har blitt offentlighet rundt at det er brukt klasebomber i forbindelse med \u00f8velser p\u00e5 Hjerkinn. Og da blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Vet vi om det er brukt f\u00f8r? Vet vi om det er gjennomf\u00f8rt den type \u00f8velser med bruk av klasebomber p\u00e5 norsk jord tidligere? Punkt 2: Er det s\u00e5nn at et land med en regjering som sier at den skal bekjempe bruk av klasebomber internasjonalt, lar seg presse av andre NATO-allierte til \u00e5 bruke sitt eget territorium til fors\u00f8k med den type v\u00e5pen som man selv arbeider for \u00e5 avskaffe? Og punkt 3: Den eventuelle blindgjengeren som n\u00e5 ikke er detonert, viser jo med all tydelighet hvorfor det er viktig \u00e5 bekjempe denne type v\u00e5pen. Det er andre land som er bombardert med klasebomber, og som har massevis av udetonerte blindgjengere liggende igjen. Vi er alts\u00e5 i en situasjon hvor det er to saker som aktualiseres. Den ene dreier seg om denne faktiske situasjonen, som statsr\u00e5den har satt i gang etterforskning av i morges, men som Stortinget n\u00e5 ikke kan f\u00e5 full oversikt over, fordi statsr\u00e5den ikke har full oversikt over det. Derfor er denne saken enda mer alvorlig. Forsvarssjefen har ikke oversikt, if\u00f8lge Krohn Devold, og Forsvarsdepartementet og forsvarsministeren har ikke oversikt. Da er vi rett og slett i den situasjonen at dette er en meget alvorlig sak. Stortinget har tidligere bedt Regjeringen om \u00e5 bekjempe dette internasjonalt, men vi har alts\u00e5 et forsvar som ikke forst\u00e5r alvoret i situasjonen. Det kan jo ikke v\u00e6re s\u00e5nn at man p\u00e5 lavere niv\u00e5 i Forsvaret ikke forst\u00e5r, at i det \u00f8yeblikket man blir forespurt om \u00f8velse med bruk av klasebomber i Norge, ringer det ingen bjeller, ingen forst\u00e5r at forsvarsministeren m\u00e5 foresp\u00f8rres, og ingen forst\u00e5r at forsvarssjefen m\u00e5 foresp\u00f8rres. Da dreier det seg til sjuende og sist om hvorvidt forsvarsministeren har kontroll over sitt eget departement. Jeg forst\u00e5r at forsvarsministeren ikke er i stand til \u00e5 gi noen redegj\u00f8relse om de faktiske forhold i denne saken i dag. Men jeg vil sp\u00f8rre om n\u00e5r Stortinget kan f\u00e5 en redegj\u00f8relse om denne saken, n\u00e5r forsvarsministeren har full oversikt, og om forsvarsministeren ogs\u00e5 er beredt til \u00e5 orientere Stortinget om de prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5lene som denne saken reiser, nemlig om forsvarsministeren har full kontroll over eget departement.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Det 20. \u00e5rhundret var p\u00e5 mange m\u00e5ter demokratiets \u00e5rhundre. Det var i dette \u00e5rhundret demokratiet som styreform fikk sitt endelige gjennombrudd. Selv om det gjennom hele \u00e5rhundret var flere store tilbakeslag, st\u00e5r en ved inngangen til det 21. \u00e5rhundret igjen med at de aller fleste land i en eller annen form \u00f8nsker \u00e5 fremst\u00e5 som demokratiske. Det er ikke lenger de som er for demokratisk styreform, som m\u00e5 begrunne hvorfor dette er en god styreform. Det er de som mener styreformen ikke er god, som m\u00e5 begrunne sitt standpunkt. Ogs\u00e5 i denne trontaledebatten har det v\u00e6rt en hyllest til demokratiet med bakgrunn i valget i Rest-Jugoslavia og folkets overtakelse av makten i landet. Det er grunn til \u00e5 glede seg over at enda et land beveger seg i demokratisk retning. Alle demokratiske land har et felles ansvar for \u00e5 st\u00f8tte opp om skj\u00f8re demokratier som skal starte p\u00e5 en m\u00f8ysommelig vei med bl.a. \u00e5 bygge opp politiske institusjoner. Hvorledes st\u00e5r det s\u00e5 til med v\u00e5rt eget demokrati, v\u00e5rt eget folkestyre? En enkel diagnose kan oppsummeres etter f\u00f8lgende hovedlinjer: For det f\u00f8rste. Valgdeltakelsen g\u00e5r ned ved valg til kommunestyrer, fylkesting og storting. Litt over halvparten av de stemmeberettigede gidder \u00e5 benytte seg av stemmeretten. For det andre. Det er frustrasjon i de politiske organer lokalt og regionalt fordi det politiske og \u00f8konomiske handlingsrommet er s\u00e5 lite. Et godt fungerende lokal- og regionaldemokrati er motoren i et levende folkestyre. Det er der de viktigste politiske avveininger, prioriteringer og politiske l\u00f8sninger skal finnes. Det er dessuten lokal- og regionalniv\u00e5et som rekrutterer politikere til sentralniv\u00e5et. For det tredje. N\u00e5r jeg snakker om reform av offentlig sektor, er det stort sett forvaltning og tjenesteproduksjon som st\u00e5r p\u00e5 den politiske dagsordenen. Reformen blir begrunnet med at en skal skape en mer effektiv lokal og regional forvaltning og ikke med at det er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 lokaldemokratiet til \u00e5 fungere bedre, at den folkelige deltakingen skal bli st\u00f8rre. For det fjerde. Demokrati og politisk styring blir fremstilt som en trussel mot enkeltindivid og marked. Politisk innblanding blir framstilt som noe negativt, det er noen der ute som er ute etter \u00e5 gj\u00f8re livet vanskelig for enkeltindividet, stikke kjepper i hjulene for den enkeltes frie utfoldelse. For det femte. Politikerforakten er \u00f8kende. I god historisk tradisjon n\u00f8rer populistiske grupper og partier opp under politikerforakten. Det samme ser vi i andre vesteuropeiske land, der sterke nasjonalistiske partier vinner fram i valg. I kraft av sitt menneskesyn vil disse gruppene lett utvikle seg til \u00e5 bli antidemokratiske fordi de avviser den grunnleggende normen for et demokratisk system, at alle er kompetente til \u00e5 v\u00e6re med, og at alle har samme rettigheter. For det sjette. Flere politiske beslutninger blir overlatt til markedet. \u00c5 bruke markedet til \u00e5 fordele velferdsgoder er d\u00e5rlig, fordi velferdsgoder ofte er knapphetsgoder. Rettferdig fordeling av velferdsgoder kan bare skje gjennom politiske beslutninger og politiske prioriteringer. I det politiske demokratiet har vi alle \u00e9n stemme, i markedet er den enkeltes styrke avhengig av lommeboka og kj\u00f8pekraften. La oss forutsette at deler av denne diagnosen i alle fall er korrekt. Hva er s\u00e5 de politiske svarene s\u00e5 langt i denne debatten? For det f\u00f8rste. Flytte ansvaret for sykehussektoren, fra \u00e5 v\u00e6re underlagt regionaldemokratisk prioritering til sentralstyring. For det andre. Fra Fremskrittspartiet har vi f\u00e5tt forslag om at staten skal p\u00e5ta seg ansvaret for utdanning, helse, eldreomsorg \u2013 alts\u00e5 en forflytning fra politisk styring lokalt til lovfestede rettigheter for den enkelte. \u00d8nsker en \u00e5 ta et skikkelig kvelertak p\u00e5 det lokale folkestyret, er dette glimrende forslag. V\u00e5rt lokale og regionale folkestyre har verdier i seg selv som det er v\u00e5rt ansvar \u00e5 ta vare p\u00e5. Uansett hvilke gode tjenester vi utvikler, hvis folkestyret blir svekket, blir helt sentrale deler av velferdssamfunnet borte. Grunnlaget for et godt og tjenlig velferdssamfunn er et levende folkestyre som foretar de politiske prioriteringene og de \u00f8konomiske veivalgene. Det er kun et levende folkestyre som kan videreutvikle velferdssamfunnet, og som kan endre p\u00e5 det uverdige forhold at det i Norge er over 70\u00a0000 barn som lever i fattigdom. Det er ikke markedet som kan l\u00f8se de problemene, det er kun politiske valg og politiske prioriteringer. I tillegg til at vi har 70 000 barn som lever i fattigdom, er det ogs\u00e5 veldig mange voksne sammen med disse barna. Kun gjennom et aktivt arbeidsmarked som har evne til \u00e5 fange opp dem som ikke alltid fungerer p\u00e5 topp og gjennom offentlige velferdsordninger kan fattigdommen bekjempes. Den situasjonen er en skamplett, og m\u00e5 fjernes snarest. Omsorgen for privat kapital har v\u00e6rt stor i denne debatten. Utbytteskatten og konjunkturavgiften vil sl\u00e5 bein under n\u00e6ringslivet, blir det sagt. S\u00e5 langt i debatten er det f\u00e5 som har bekymret seg for arbeidskraften som tross alt utgj\u00f8r den viktigste produksjonsfaktoren og verdiskaperen. Vi har et utdanningssystem som er preget av offentlig fattigdom. Det n\u00e6ringslivet som skriker over seg over en konjunkturavgift p\u00e5 1,5 pst., har f\u00e5 kommentarer til at Norge ligger nesten p\u00e5 bunnen innenfor OECD-omr\u00e5det n\u00e5r det gjelder satsing p\u00e5 forskning. Skal Norge komme opp p\u00e5 OECD-niv\u00e5et, m\u00e5 vi bruke 9 milliarder kr mer, og da kommer vi opp p\u00e5 gjennomsnittlig OECD-niv\u00e5. Det betyr \u00e5 \u00f8ke innsatsen med 40 pst. i forhold til dagens niv\u00e5, og minst halvparten m\u00e5 komme fra det offentlige. Og det er gjennom \u00f8kt forskning, \u00f8kt FoU-innsats, vi skal skape nye produkter, nye produksjonsprosesser, som igjen skal skape de nye arbeidsplassene vi skal leve av n\u00e5r oljealderen en gang er over. Statsbudsjettet s\u00e5 langt tyder ikke p\u00e5 at det er stor vilje til \u00e5 ta dette p\u00e5 alvor. Det tyder heller ikke p\u00e5 at det er stor vilje til at det offentlige skal \u00f8ke sin innsats. Om Norge skal v\u00e6re konkurransedyktig eller ikke, avgj\u00f8res ikke av en beskjeden konjunkturavgift som n\u00e6ringslivet betaler av et stort generert overskudd. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi er villig til \u00e5 utdanne befolkningen slik at vi som land kan oppn\u00e5 de fordeler som en utdannet befolkning gir. Det er grunn til \u00e5 glede seg over at det er tatt et l\u00f8ft for l\u00e6rerl\u00f8nningene ved \u00e5rets tariffoppgj\u00f8r. Regjeringen tok p\u00e5 alvor de sterke signalene som kom fra Stortinget. Vi f\u00e5r h\u00e5pe at dette p\u00e5virker rekrutteringssituasjonen. Vi h\u00e5per at vi p\u00e5 denne m\u00e5ten kan v\u00e6re med og heve skolen og gi den den status som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre fremtidig rekruttering. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 glede seg over at det skjer mye spennende i norsk skole, men det som likevel fremst\u00e5r som situasjonen i skolen, er at den er preget av en ressurskrise. Vi i SV mener tiden er inne for \u00e5 ta et skikkelig \u00f8konomisk l\u00f8ft for skolen, f\u00f8rst og fremst innenfor grunnskolen. Der er manglene st\u00f8rst, der er problemene st\u00f8rst. Vi foresl\u00e5r \u00e5 innf\u00f8re minstestandarder i form av et timetall. Dette skal v\u00e6re med og utjevne forskjellene mellom kommunene. Det er altfor store forskjeller mellom kommunene n\u00e5r det gjelder ressursinnsats. Vi \u00f8nsker \u00e5 stimulere til kreativitet, til utpr\u00f8ving av nye arbeidsm\u00e5ter og til nye organisasjonsformer. Dette er helt n\u00f8dvendig hvis vi skal utdanne ungdom til \u00e5 g\u00e5 inn i et arbeidsliv som stiller helt nye krav til arbeidsm\u00e5ter. Jeg tar opp det omdelte forslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-10-11"}
+{"label": "0", "text": "I Dagbladet for i dag st\u00e5r det: \u00abKreftsyke offer for pengemangel. Kreftpasienter f\u00e5r ikke de nyeste og beste medisinene p\u00e5 grunn av pengemangel.\u00bb \u2013 Det g\u00e5r i realiteten rett inn i den debatten vi har i v\u00e5rt land, at n\u00e5r den norske stat mottar nye, ubudsjetterte og uventede merinntekter, samtidig som statsminister, finansminister og arbeiderpartileder gjentar til det kjedsommelige at Norge er et av verdens rikeste land, s\u00e5 stiller vanlige mennesker seg sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor kan ikke det i noen st\u00f8rre grad, komme det norske folk til gode? Jeg tror faktisk det er veldig mange omr\u00e5der hvor vi kan v\u00e6re mer im\u00f8tekommende overfor den generasjonen vi n\u00e5 har. Det virker s\u00e6rlig for de eldre som om situasjonen er den at n\u00e5r det g\u00e5r bra med norsk \u00f8konomi, skal pengene legges til side til Kjell Magne Bondevik, Thorbj\u00f8rn Jagland, Jan Petersen og Carl I. Hagen er pensjonister. Hvorfor kan ikke i st\u00f8rre grad de som bygde opp dette landet, ogs\u00e5 f\u00e5 en noe bedre og tryggere alderdom? For meg er det et verdisp\u00f8rsm\u00e5l, som statsministeren elsker \u00e5 snakke om. Er det virkelig slik som statsministeren, finansministeren og Jagland hevder, at vi har ingen mulighet til \u00e5 bedre situasjonen for dem som bygde opp landet? Er det slik at hvis vi bruker penger, f\u00e5r vi \u00f8kt inflasjon, forverret konkurranseevne og et mulig fremtidig tap av arbeidsplasser og en h\u00e5pl\u00f8s fremtid? Jeg tror faktisk vi kan gj\u00f8re langt mer enn det vi i dag gj\u00f8r, uten \u00e5 g\u00e5 i den fellen som ogs\u00e5 vi i Fremskrittspartiet vet det er lett \u00e5 g\u00e5 i. Hadde vi f.eks. satt opp statsbudsjettet litt annerledes, hvor vi p\u00e5 \u00e9n side holdt ting som helt klart ikke p\u00e5virket norsk innenriks\u00f8konomi, bl.a. kj\u00f8p av varer og tjenester i utlandet, og kj\u00f8p av varer og tjenester hvor man hadde en viss mulighet over noen \u00e5r til \u00e5 tilpasse aktiviteten til \u00f8konomien, ville vi sluppet den debatten om at hver eneste krone som bruktes skaper inflasjon, uansett om den brukes til \u00e5 kj\u00f8pe noe teknisk utstyr i utlandet som ikke p\u00e5virker norsk \u00f8konomi i det hele tatt, eller om den brukes til \u00e5 ettersp\u00f8rre arbeidskraft i det norske markedet og derved \u00f8ker ettersp\u00f8rselen. Jeg er overbevist om at en slik oppsetting ville vist oss en del muligheter. Vi kan nemlig gj\u00f8re en del som ikke p\u00e5virker norsk innenriks\u00f8konomi. Det meste av medisiner er produsert i og kj\u00f8pt fra utlandet. Det har ingen innvirkning p\u00e5 norsk \u00f8konomi eller inflasjon. Hvorfor kan vi ikke da s\u00f8rge for at det som fins av god, brukelig og helsebringende medisin, i st\u00f8rre grad kan komme norske pasienter til gode? Hvorfor skal vi lese om at det i Norge er pengemangel, ikke mangel p\u00e5 arbeidskraft, men pengemangel, som er skyld i at vi ikke har den beste kreftmedisinen? Det er mer og mer snakk om \u00e5 importere mer arbeidskraft. Vi sier at p\u00e5 enkelte omr\u00e5der har vi mangel p\u00e5 arbeidskraft, og da skal vi liksom \u00e5pne for ny arbeidskraftinnvandring. Har virkelig Jagland, Petersen og Bondevik glemt at det ikke er s\u00e5 mange \u00e5r siden arbeidsledigheten var det store problemet i Norge? Vi kan ikke importere mer arbeidskraft fordi om vi kanskje akkurat i \u00e5r 2000 vil ha mangel p\u00e5 arbeidskraft, n\u00e5r vi ikke vet om vi vil ha arbeidsledighet om tre-fire \u00e5r. Da m\u00e5 det v\u00e6re langt bedre at vi, hvis vi ikke har mulighet til \u00e5 produsere varer og tjenester selv som f\u00f8lge av mangel p\u00e5 mennesker, i st\u00f8rre grad importerer tjenester. Det har vi finansiell mulighet til. Norge er i den situasjonen at vi i langt st\u00f8rre omfang kan og b\u00f8r organisere kj\u00f8p av helsetjenester fra utlandet. Det er mange pasienter som venter p\u00e5 operasjoner, som ikke er n\u00f8dvendig ut fra en livstruende situasjon. I langt st\u00f8rre grad burde vi kunne fjerne v\u00e5re helsek\u00f8er ved \u00e5 tilby pasienter som selv \u00f8nsker det, \u00e5 bli operert i utlandet. I stedet for at vi flytter personell til Norge for \u00e5 utf\u00f8re operasjoner her, kan de pasienter som selv \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en raskere operasjon, f\u00e5 det ved ledig kapasitet i utlandet. Det samme gjelder eldreomsorgen. Det er mange eldre i Norge som mottar offentlig hjelp, og hvor det er mangel p\u00e5 personell til \u00e5 utf\u00f8re hjelpen, det v\u00e6re seg hjemmehjelp, hjemmesykepleie eller annen omsorgshjelp, f.eks. i omsorgsboliger eller i sykehjem. Ogs\u00e5 der er det fullt mulig \u00e5 tenke litt nytt og rasjonelt og lage tilbud til dem som selv \u00f8nsker det, om kortere eller lenger opphold p\u00e5 norskdrevne og norskledede institusjoner bygd og etablert i andre land, i et mye varmere klima. Mange vil gjerne reise p\u00e5 ferie til Kypros, til Spania, til Kanari\u00f8yene og til Mallorca. Hvorfor kan vi ikke etablere tilbud p\u00e5 disse stedene til de av v\u00e5re eldre som selv \u00f8nsker det? Man kan ha noe norsk personale som har den daglige kontakt med de eldre, mens de som lager maten, gj\u00f8r rent, vasker kl\u00e6rne og vedlikeholder bygningene, kan v\u00e6re lokal arbeidskraft. Da ville mange f\u00e5 et bedre tilbud i varmere klima, som i seg selv ville v\u00e6re helsebringende, samtidig som vi ikke i det hele tatt ville ha den ettersp\u00f8rselsvirkningen p\u00e5 det norske arbeidsmarkedet, hvor man hevder at det er mangel p\u00e5 folk. B\u00e5de i helsevesenet og eldreomsorgen, hvor man sier at knapphetsfaktoren er arbeidskraft, kan vi alts\u00e5 i realiteten importere tjenestene ved \u00e5 tilby behandling i utlandet for dem som vil det. N\u00e5 vil sikkert en eller annen avis si at n\u00e5 vil Hagen eksportere de gamle. Men jeg sier alts\u00e5 ettertrykkelig at det skal v\u00e6re frivillig. Og jeg har v\u00e6rt i kontakt med ganske mange eldre som sv\u00e6rt gjerne ville v\u00e6re \u00e9n, to, tre eller fire m\u00e5neder i et varmere land, hvor de kunne f\u00e5 n\u00f8dvendige tilbud. Det kan organiseres p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter ogs\u00e5 der, etter hvilken grad av omsorgstjenester som er n\u00f8dvendig. Hvis det er slik at man gjerne ville hatt muligheten til \u00e5 hjelpe ogs\u00e5 alle friske eldre til et bedre liv, men at vi ikke kan \u00f8ke pensjonene og ikke kan gj\u00f8re noe fordi det \u00f8ker ettersp\u00f8rselspresset p\u00e5 norsk \u00f8konomi, kunne man alts\u00e5, som en kommune i Danmark har gjort, tilby en del pensjonister ferieopphold, betalt av staten, i utlandet. Mitt poeng er at jeg syns det er umoralsk at n\u00e5r vi har god \u00f8konomi og f\u00e5r uventede penger som ikke er forh\u00e5ndsbestemt i et budsjett, s\u00e5 g\u00e5r de uten debatt, uten diskusjon, inn i det s\u00e5kalte oljefondet for \u00e5 betale pensjonene til Bondevik, Hagen, Petersen og Jagland n\u00e5r vi m\u00e5tte trenge det om en del \u00e5r. Vi m\u00e5 kunne gj\u00f8re noe ogs\u00e5 for dem som har bygd dette landet. Vi m\u00e5 kunne s\u00f8rge for at de ogs\u00e5 f\u00e5r en glede av situasjonen. Jeg snakker ikke om vedvarende ordninger som ikke kan tilpasses situasjonen hvis oljeprisen faller. Jeg er enig med Jagland i at vi ikke kan ha fast basis p\u00e5 det, men noe kan vi gj\u00f8re. N\u00e5r vi bruker penger i utlandet, og det ikke har virkning p\u00e5 norsk \u00f8konomi, kunne vi stimulere f.eks. til \u00f8kt aktivitet n\u00e5r det gjelder reklame for norsk reiseliv rundt omkring i verden. Det p\u00e5virker ikke norsk \u00f8konomi, med mindre man da f\u00e5r \u00f8kt turisme, som man i alle andre sammenhenger sier er bra. Vi kunne og burde n\u00e5 ha satt i gang en relativt omfattende kampanje internasjonalt for \u00e5 vinne geh\u00f8r for hvalfangst og selfangst, s\u00e6rlig fordi selen n\u00e5 spiser et kvantum fisk tilsvarende de norske fiskekvotene, og vi er dermed n\u00f8dt til \u00e5 redusere selbestanden for at det skal bli mer fisk til norske fiskerier. Vi har muligheten til \u00e5 sette i gang aktivt p\u00e5virkningsarbeid i utlandet for \u00e5 f\u00e5 fortgang i dette, og hvis det n\u00e5 blir ledighet i fiskefl\u00e5ten som f\u00f8lge av lavere kvoter, kunne man g\u00e5 over til selfangst. Vi har alts\u00e5 mange muligheter i den situasjonen Norge er i. Det som var det gode med den siste oljekrisen, er at oljeselskapene n\u00e5 planlegger, basert p\u00e5 at oljeprisen skal ligge p\u00e5 10\u201312 eller kanskje 13 dollar, og det b\u00f8r de fortsette med, for vi har ingen garanti for at dette blir den langsiktige situasjonen. Men det \u00e5 late som om vi ikke n\u00e5 har en mulighet til \u00e5 gj\u00f8re ting for det norske folk som f\u00f8lge av den nye \u00f8konomiske situasjonen, er meningsl\u00f8st. Mine sp\u00f8rsm\u00e5l til H\u00f8yre, Arbeiderpartiet og Regjeringen er: Hvorfor skal ikke de som bygde opp dette landet, f\u00e5 en fordel av den n\u00e5v\u00e6rende situasjon? Og hvorfor i all verden skal, som jeg nevnte i en replikk tidligere, norske bilister ha omtrent Europas h\u00f8yeste bensinpris, n\u00e5r Norge har muligheten til \u00e5 holde en stabil bensinpris mellom 6,50 kr og 7 kr? Det ville komme barnefamiliene til gode, det ville komme hele det norske folk til gode. Men s\u00e5 sier alts\u00e5 regjeringspartiene og Arbeiderpartiet: Nei! N\u00e5r oljeprisene g\u00e5r opp, skal det norske folk betale mer for bensinen. Hva slags verdimessig holdning er dette overfor dem som vi er satt til \u00e5 representere? Jeg syns det er helt meningsl\u00f8st. Vi kan ogs\u00e5, og b\u00f8r sannsynligvis av flere grunner, kj\u00f8pe undervisningstjenester i utlandet. Jeg vil si at n\u00e5r det gjelder h\u00f8yere utdanning ved universiteter, burde vi satse p\u00e5 \u00e5 sende flere til utlandet for \u00e5 studere. Da ville vi redusere ettersp\u00f8rselspresset p\u00e5 alt det som det medf\u00f8rer \u00e5 produsere h\u00f8yere utdanningstjenester i Norge. Og de som studerer i utlandet, f\u00e5r en tilleggskompetanse i form av spr\u00e5k, kultur, kunnskaper, kontakter og venner, og de blir mer innstilt p\u00e5 det som skjer n\u00e5r det gjelder globaliseringen. Vi har helt \u00e5penbart sett det fornuftige i at vi har en stor import av kl\u00e6r og sko. Selvsagt kunne vi ha produsert alle skjorter, dresser, kjoler, bluser og sko i Norge. Da ville riktignok prisen p\u00e5 et par sko ligge p\u00e5 3 000 kr og en dress p\u00e5 6 000 kr. Men vi har importert det fordi det tjener b\u00e5de dem som produserer det i utlandet, og det tjener oss. Det samme kan vi ogs\u00e5 gj\u00f8re med tjenester. Det ser ut som det er en blokkering hos flertallet i denne salen mot \u00e5 gj\u00f8re det. Men vi kan s\u00f8rge for gebyrstipend og betaling til utenlandske universiteter som kan gj\u00f8re det fordelaktig for norske studenter i st\u00f8rre grad \u00e5 studere i utlandet, skaffe seg kompetanse og kunnskaper der, og l\u00e6re seg spr\u00e5ket. Vi beh\u00f8ver ikke \u00e5 gj\u00f8re alt dette selv. Det er en del ting vi m\u00e5 gj\u00f8re her, men i de tider hvor vi har en god utenriks\u00f8konomi, m\u00e5 man kunne begynne \u00e5 tenke litt nytt. Man klager over manglene her hjemme, at det er for liten kapasitet. Men vi kan ikke bygge opp en kapasitet i de gode tider som vi kanskje ikke har r\u00e5d til i de d\u00e5rlige, for da er det vanskeligere \u00e5 omstille seg, men vi kan i realiteten bruke mulighetene i gode tider. N\u00e5r det gjelder utstyrsanskaffelser som ikke p\u00e5virker norsk \u00f8konomi, kan vi s\u00f8rge for at norske skoler og universiteter har det beste IT-utstyret som er \u00e5 skaffe. Det kj\u00f8pes fra utlandet og p\u00e5virker ikke \u00f8konomien, det bare p\u00e5virker mulighetene til \u00e5 f\u00e5 en god utdanning ved skolene og universitetene. Vi kan ogs\u00e5 s\u00f8rge for at norske sykehus har det mest toppmoderne utstyret som kan skaffes, for det produseres i utlandet og p\u00e5virker ikke norsk \u00f8konomi, pluss at det ville effektivisere virksomheten. Jagland og Bondevik sa i sted at vi m\u00e5 se p\u00e5 m\u00e5ten sykehusene blir styrt p\u00e5. Ja, det har vi gjort i 15 \u00e5r. De sier nei hver gang det kommer forslag fra Fremskrittspartiet om \u00e5 gj\u00f8re det n\u00f8dvendige, nemlig \u00e5 samle alle sykehusene til et ansvar for staten, slik at ikke fylkeskommunepolitikere og rikspolitikere skylder p\u00e5 hverandre. Det er jo de samme som har styrt helsevesenet i alle \u00e5r, som motsetter seg hver gang vi andre foresl\u00e5r n\u00f8dvendige endringer, som det er mer og mer oppslutning om. S\u00e5 m\u00e5 jeg gratulere Thorbj\u00f8rn Jagland med at han har greid \u00e5 flytte p\u00e5 0,4 pst. av budsjettet, greid \u00e5 sikre kommunene 0,5 pst. mer penger, og som ser p\u00e5 disse 0,4 pst. og 0,5 pst. som en stor seier. Det er ganske godt gjort.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar ordet egentlig for \u00e5 svare p\u00e5 representanten Borghild Tendens henvisning til at det foreligger et forslag i SVs nye program for neste stortingsperiode om at man skal gi skattefritak for dem som f\u00e5r betalt kollektivkort av arbeidsgiver, som det her er foresl\u00e5tt. Det er riktig at det foreligger et slikt forslag til behandling p\u00e5 SVs landsm\u00f8te til v\u00e5ren, men det er ikke vedtatt, og det vil nok bli diskutert. De momentene som har v\u00e6rt oppe i debatten her i dag, vil gjelde ogs\u00e5 for det forslaget som skal behandles i SV. Det er helt riktig, som det har v\u00e6rt sagt av b\u00e5de saksordf\u00f8reren, statsr\u00e5den og flere, at det har en positiv side, men det har ogs\u00e5 en bakside, og det er nemlig hvordan fordelingsvirkningene av et s\u00e5nt skattefritak vil fungere. Man f\u00e5r dette betalt av arbeidsgiveren og f\u00e5r skattefritak og at det elementet som ligger i forslaget, ogs\u00e5 er fanget opp av minstefradraget. Jeg var for ikke s\u00e5 veldig lenge siden i en debatt hos arbeidsgiverorganisasjonen Virke. De hadde fokusert p\u00e5 at man burde f\u00e5 skattefritak for betalt treningskort p\u00e5 treningssenter av arbeidsgiver. Det samme argumentet og den samme problemstillingen vil gjelde for den type form\u00e5l \u2013 og for alle andre gode form\u00e5l, hvis man skal g\u00e5 inn p\u00e5 prinsippet. Det har noen positive sider, men det har ogs\u00e5 en side i forhold til fordelingsvirkninger i skattepolitikken. Det er SV veldig opptatt av \u2013 kanskje ikke Venstre like mye, har jeg registrert i debattene vi har hatt i h\u00f8st. S\u00e5 da blir konklusjonen at hvis man skal styrke kollektivtilbudet, s\u00e6rlig i storbyene \u2013 i en region som Oslo-regionen \u2013 bygge det ut og f\u00e5 folk flest til \u00e5 bruke det mer i framtiden, m\u00e5 man bygge ut infrastrukturen. Man m\u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 bygge ut jernbanen, satse p\u00e5 \u00e5 bygge ut infrastrukturen rundt kollektivtransporten, og man m\u00e5 ha en politikk for \u00e5 redusere prisen man betaler for \u00e5 bruke kollektivtransporten. Det er det viktigste virkemidlet for \u00e5 styrke og forbedre bruken av kollektivtilbudet. Da kan man ikke til enhver tid v\u00e6re p\u00e5 jakt etter forslag som bidrar til skattelette. For man trenger skatteinntekter for \u00e5 kunne bygge ut kollektivtransporten, ikke minst i det omfanget som gjelder for hovedstadsregionen. Det handler om milliardbel\u00f8p i \u00e5rene som kommer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Dette ser ut til \u00e5 v\u00e6re en debatt med en r\u00f8rende enighet. Alle vil ha et \u00f8kologisk system i balanse. Vi er for et forsvarlig uttak ogs\u00e5 av sj\u00f8pattedyr, sett i et \u00f8kologisk system som ikke bare omfatter sj\u00f8pattedyr og fisk, men som er et helhetlig \u00f8kologisk system. Vi har ogs\u00e5 sl\u00e5tt fast at vi har kvoter som vi faktisk bare tar en br\u00f8kdel av, og det diskuteres hvordan vi skal greie \u00e5 ta ut de kvotene vi eventuelt har. Men jeg tenkte jeg skulle bryte litt med denne r\u00f8rende enigheten, for her er det slik at opposisjonen hele tida er misforn\u00f8yd med regjeringas handlekraft n\u00e5r det gjelder sj\u00f8pattedyr. Jeg husker min f\u00f8rste valgkamp, f\u00f8r stortingsvalget i 1989. Da hadde vi en fiskeriminister som het M\u00f8rk Eidem, som fikk hard refs fra opposisjonen p\u00e5 grunn av fangstforbudet mot v\u00e5gehval. Det var et av temaene i nord. S\u00e5 overtok opposisjonen makta, med en statsminister fra H\u00f8yre og en fiskeriminister fra H\u00f8yre. Og ingenting skjedde \u2013 det var taust. S\u00e5 fikk vi forbudet bort med en ny arbeiderpartiregjering p\u00e5 1990-tallet. Men hele tida har det v\u00e6rt slik at opposisjonen p\u00e5 en m\u00e5te ikke har v\u00e6rt forn\u00f8yd med handlekraften til regjeringa. Jeg tror litt av dette ligger i at vi har en del internasjonale relasjoner som de forskjellige regjeringene m\u00f8ter n\u00e5r de kommer i posisjon, og som kanskje gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 vise den handlekraften som mange av oss \u00f8nsker, fordi det er noen andre overordnede hensyn vi ogs\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 ta, enten det er en regjering fra Arbeiderpartiet, en bred borgerlig regjering eller en sentrumsregjering \u2013 slik at vi i alle fall har det ogs\u00e5 med oss. S\u00e5 tror jeg det er \u00e9n ting som er viktig \u2013 n\u00e5 skal jeg banne litt mer i kirka \u2013 og det er at vi har troverdighet. Jeg tror at n\u00e5r vi skal g\u00e5 ut og \u00f8nske st\u00f8rre uttak av sj\u00f8pattedyr, m\u00e5 vi ha en fiskeripolitikk som er uangripelig internasjonalt. Det betyr at noe av det viktige vi kan gj\u00f8re i en slik strategi, er at vi s\u00f8rger for at alt rovfiske, alt ulovlig utkast, alt juks osv. innenfor fiskerin\u00e6ringa forsvinner, slik at vi har et skikkelig seri\u00f8st uttak av fisk, og at alle ser at Norge mener alvor, i en fiskeriforvaltning som er b\u00e6rekraftig. Da tror jeg vi har en st\u00f8rre internasjonal troverdighet n\u00e5r vi skal ut og si at en del av denne forvaltninga ogs\u00e5 er uttak av sj\u00f8pattedyr. Det er et tema som ingen har ber\u00f8rt, men jeg synes jeg ser en helhet i dette, fordi det er vanskeligere for oss \u00e5 ha troverdighet internasjonalt hvis man kan kritisere det menneskelige uttak av fisk, nemlig v\u00e5r egen fiskeripolitikk. Det tror jeg ogs\u00e5 er en bit av v\u00e5r internasjonale strategi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-08"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5d Per-Kristian Foss var sj\u00f8lv inne p\u00e5 og nemnde Kvidal-utvalet. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er i forhold til oppf\u00f8lginga av Kvidal-utvalet si innstilling, som han gjorde greie for no ligg i departementet. Ingunn Yssen uttalte f\u00f8lgjande om det som kom ut av NOU-en til Kvidal-utvalet: \u00abJeg trodde utvalget skulle finne praktiske l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan vi kan sikre kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale pensjonsordninger, og ikke utrede hvorvidt vi skal ha det.\u00bb P\u00e5 meg verkar det d\u00e5 som om ein i Kvidal-utvalet ikkje har funne l\u00f8ysingar p\u00e5 korleis ein framleis skal kunne tilby kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale premiar. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Vil han vere oppteken av dette no i sitt vidare arbeid med desse sp\u00f8rsm\u00e5la? Og sender han \u00f2g over bestilling til Banklovkommisjonen om at ein skal vere oppteken av dei problemstillingane som fleirtalet har vore inne p\u00e5 i dag? Til og med Kristeleg Folkeparti har jo understreka kor viktig det er med kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale og aldersn\u00f8ytrale ordningar, og at ein skal sj\u00e5 vidare p\u00e5 det. Kan vi f\u00e5 statsr\u00e5den si forsikring om at det vil vere tema, sj\u00f8lv om vi i mindretalet ikkje fekk fleirtal for v\u00e5rt syn?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det var riktig festlig at Jan Tore Sanner n\u00e5 snakket om \u00e5 satse p\u00e5 skole og utdanning, og jeg er veldig glad for at H\u00f8yre faktisk har begynt \u00e5 gj\u00f8re det. Men n\u00e5r det gjelder innholdet i skolepolitikken, og det er jo det som er det viktige \u2013 Kristin Halvorsen kan gjerne le, men jeg har ingen problemer med \u00e5 finne tilbake til forslag fra midten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet som ble hudflettet fra H\u00f8yres side, og som n\u00e5 er viktige elementer i H\u00f8yres politikk \u2013 er vi veldig glad for at H\u00f8yre f\u00f8rst endret sin politikk i samsvar med det vi har st\u00e5tt for tidligere, og s\u00e5 vil satse p\u00e5 det, men H\u00f8yre har fremdeles ikke tatt det siste skrittet. Hvis vi skal satse p\u00e5 skole og utdanning fra Stortinget, m\u00e5 vi gj\u00f8re det til et statlig ansvar. Det hjelper ikke \u00e5 p\u00f8se ut noe penger til Kommune-Norge, s\u00e5 de kan bygge flere kulturhus, ansette flere byr\u00e5krater og bruke mer p\u00e5 representasjon. Det er jo f\u00f8rst i det \u00f8yeblikket Stortinget p\u00e5 statsbudsjett bevilger direkte til skole og utdanning, at vi kan snakke om \u00e5 satse p\u00e5 det. Vi har n\u00e5 i over ti \u00e5r sagt at skole og utdanning m\u00e5 bli et statlig ansvar, slik at vi kan styre pengene til skole- og utdanningsinstitusjoner. Vi har etter 15 \u00e5r greid \u00e5 f\u00e5 et flertall for dette n\u00e5r det gjelder sykehusene \u2013 med H\u00f8yre-st\u00f8tte og til slutt Arbeiderpartiets. Det er en tilsvarende reform vi trenger i skole og utdanning, slik at vi f\u00e5r et best mulig tilbud p\u00e5 dette omr\u00e5det over hele landet og ikke blir avhengig av lokalpolitikeres innfall i budsjettsituasjoner. Det er jo det som ogs\u00e5 er \u00e5rsaken til at vi har hatt et forfall i skolebygninger. Der har det v\u00e6rt et desibeldemokrati. De som har ropt h\u00f8yest i borgg\u00e5rden n\u00e5r budsjettet vedtas, har f\u00e5tt penger, og s\u00e5 har man hver gang utsatt vedlikeholdet av skolebygningene. Det er det vi m\u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5. Vi m\u00e5 f\u00e5 en helhetlig styring ogs\u00e5 av den sektoren. Men jeg regner vel med at det tar fire-fem \u00e5r f\u00f8r H\u00f8yre kommer til akkurat det standpunktet ogs\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Arbeidarpartiet er ikkje kjent for \u00e5 vera det partiet som er offensivt i milj\u00f8politikken. La meg likevel seia at dersom ein satsar litt p\u00e5 gass for \u00e5 fasa ut olje, vil det vera eit betre alternativ. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er knytt til det nye organet som skal ta seg av \u00e5 utvikla alternativ fornybar energi, og som skal leggast til Trondheim. Eg synest det er fornuftig \u00e5 flytta ting ut fr\u00e5 Oslo, men er det naturleg \u00e5 legga eit fossilt brensel, alts\u00e5 gass, inn i dette organet? Ville det ikkje vera meir naturleg \u00e5 oppretta n\u00e6rast ein eigen organisasjon for gassatsing? Det er det eine sp\u00f8rsm\u00e5let. Og korleis kan statsr\u00e5den forsvara \u00e5 ta midlar fr\u00e5 eit budsjett for alternativ fornybar energi som allereie er skore ned p\u00e5, for \u00e5 satsa p\u00e5 gass? Kvifor gjer ein ikkje noko offensivt n\u00e5r ein veit at ein har heile Stortinget i ryggen for ei offensiv gassatsing?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-01"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si til statsr\u00e5den at jeg deler fullt ut hans vurdering av hr. Hedstr\u00f8ms forvirring i denne saken, som om det skulle v\u00e6re private investorer som bestemte hvordan staten \u00f8nsker \u00e5 forvalte sin egen portef\u00f8lje og sitt eget eierskap. De private forvalter sitt p\u00e5 sin m\u00e5te, og s\u00e5 m\u00e5 selvf\u00f8lgelig Stortinget og Regjeringen forvalte de investeringer vi har gjort. Men det er akkurat dette samr\u00f8ret som Hedstr\u00f8m her gir uttrykk for, som viser hvor lite han har forst\u00e5tt av denne tristessen av en sak som IT Fornebu faktisk er. Historiens dom over dette kommer til \u00e5 bli n\u00e5del\u00f8s, men det skal vi ikke ta i dag. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hvis det viser seg, gjennom denne statusrapporten, at man gjennom det engasjementet staten har, den tilretteleggingen som har v\u00e6rt foretatt ved IT Fornebu, ikke n\u00e5r de m\u00e5l som Stortinget har satt \u2013 hvordan ser statsr\u00e5den for seg at vi skal g\u00e5 videre med dette? Betyr det at han ser for seg at vi skal avvikle eierskapet? Skal vi bruke statens posisjon til \u00e5 finne p\u00e5 noe annet i disse lokalene p\u00e5 denne attraktive eiendommen? Hvordan ser statsr\u00e5den for seg framtiden hvis det viser seg at dette blir den tristessen det faktisk synes som i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skj\u00f8nner at dette \u00e5penbart inng\u00e5r i Inge Ryans nattlige dr\u00f8mmer, men det blir ikke n\u00f8dvendigvis et sterkere sosialistisk flertall i Stortinget etter 2009 av den grunn. Det dette handler om, er hva slags styring av Norge vi \u00f8nsker. Fremskrittspartiet mener like mye i dag som vi gjorde i g\u00e5r, og f\u00f8r Lars Sponheims uttalelser, at det er \u00f8nskelig med et samarbeid mellom de ikke-sosialistiske partiene. Det ligger fast. Men vi vil ikke for enhver pris inn i regjering. Vi vil i regjering for \u00e5 gjennomf\u00f8re Fremskrittspartiets politikk i s\u00e5 stor grad som overhodet mulig, men i forst\u00e5else og samarbeid med andre partier som vi i s\u00e5 fall skal samarbeide med. At Venstre ikke \u00f8nsker \u00e5 delta i dette, er jo en ryddig avklaring fra Venstres side, men det betyr ikke at det er full krig og full krangel p\u00e5 borgerlig side, som Ryan s\u00e5 gjerne vil fremstille det som. Det betyr at Venstre har gjort en avklaring. Andre ikke-sosialistiske partier har fortsatt som m\u00e5l \u00e5 arbeide for et regjeringsskifte i 2009. Det gjelder ogs\u00e5 for Fremskrittspartiet, og det betyr at vi kan klare \u00e5 etablere realistiske alternativer til den sittende regjering i 2009.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Det jeg og flere frykter, og som vi ikke f\u00f8ler oss trygge p\u00e5, er at denne bygningen havner p\u00e5 det \u00e5pne markedet og blir solgt til h\u00f8ystbydende. Ingen av oss har lyst til \u00e5 se pizzareklame p\u00e5 utsiden av den typen bygg. Vi vet at Norsk Bergverksmuseum har behov b\u00e5de for st\u00f8rre plass, lager og formidlingslokaler, noe som de ikke har i dag. Alternativet til dette er et nytt bygg, som de selv ansl\u00e5r vil ha en kostnad p\u00e5 10\u201320\u00a0mill.\u00a0kr. Er det da noen grunn til \u00e5 la Norsk Bergverksmuseum og andre n\u00e5 g\u00e5 i uvisse om hva som faktisk skal skje? Kan kulturministeren her garantere at denne bygningen vil bli overdratt? Og vil Kulturdepartementet vedkjenne seg og p\u00e5ta seg forvaltningsansvar for denne kulturhistorisk sv\u00e6rt viktige bygningen videre?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-10-23"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Audun Bj\u00f8rlo Lysbakken, May Hansen, Siri Hall Arn\u00f8y og meg selv vil jeg f\u00e5 lov \u00e5 legge fram forslag om \u00e5 beskytte husstander mot telefonsalg hvis det ikke er gitt aktivt samtykke til dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-04-27"}
+{"label": "1", "text": "SV, som er en n\u00f8dvendig del av flertallet bak innstillinga, st\u00f8tter i hovedsak det som har v\u00e6rt sagt av representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i saken. Mine kommentarer skal f\u00f8rst og fremst knytte seg til noe av den begrunnelsen som H\u00f8yre har for sitt forslag, og som de gjentar her i debatten i dag. Man peker p\u00e5 problemene i helsesektoren og at det der er n\u00f8dvendig \u00e5 bruke mer overtid for at vi skal unng\u00e5 at pasienter st\u00e5r i behandlingsk\u00f8. Jeg m\u00e5 si at jeg reagerer ganske kraftig p\u00e5 det. Vi vet at mange av de pasientene som st\u00e5r i helsek\u00f8, st\u00e5r der fordi de har slitt seg ut i helsevesenet, fordi de fra f\u00f8r av har hatt for t\u00f8ff arbeidsdag og for stor slitasje. Kampen i helsevesenet st\u00e5r ikke om at man skal presse dem som allerede har strukket strikken langt, til \u00e5 strekke den enda lenger. Kampen i helsevesenet m\u00e5 st\u00e5 om at vi skal greie \u00e5 f\u00e5 til et helsevesen som b\u00e5de kan gi pasientene behandling, og som kan v\u00e6re en levelig arbeidsplass der det til og med skal kunne g\u00e5 an \u00e5 st\u00e5 fram til pensjonsalderen. Det f\u00e5r vi ikke til hvis hovedfokuseringen skal v\u00e6re p\u00e5 at vi m\u00e5 tillate mer bruk av overtid. Rammen for hvordan man kan organisere overtida i dag, er god. Den er romslig, og det lar seg gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 til avtaler der man kan bruke utstrakt grad av overtid. I denne saken ser det ut til at h\u00f8yresiden i norsk politikk, som ellers i debatter fokuserer veldig p\u00e5 familieverdier og p\u00e5 at man skal bruke mer tid hjemme sammen med sine egne barn, glemmer det fullstendig. Her er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 dem som jobber i omsorgsyrkene spesielt, til \u00e5 jobbe enda mer. Det syns jeg er en politikk som overhodet ikke henger sammen, og jeg tror at man h\u00f8ster mye mer uf\u00f8retrygding, mye mer sykdom, stress og press ved en slik fokusering i debatten. SV mener man b\u00f8r fokusere p\u00e5 at man skal greie \u00e5 f\u00e5 til et arbeidsliv der det er lik rett til deltakelse og jobbtrygghet, et menneskelig arbeidsliv der det g\u00e5r an \u00e5 st\u00e5 fram til pensjonsalderen, og med rom for n\u00f8dvendig fleksibilitet og tilpasninger for ulike typer og ulike situasjoner. Et moderne arbeidsliv vil v\u00e6re litt annerledes enn slik arbeidslivet var f\u00f8r, men det gjelder f\u00f8rst og fremst ikke de yrkene som representanten Erna Solberg nevnte i sitt innlegg, yrker innenfor den tradisjonelle industrien eller innenfor helsevesenet. For det er slike jobber hvor folk er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re til stede, noen steder m\u00e5 de v\u00e6re p\u00e5 plass d\u00f8gnet rundt. De kan verken ta med seg jobben hjem eller flekse p\u00e5 noen som helst slags m\u00e5te, fordi oppgavene ligger der. SV ser ogs\u00e5 at det kan v\u00e6re behov for en gjennomgang og en revisjon av arbeidsmilj\u00f8loven. Vi har i merknads form lagt inn de f\u00f8ringer som vi mener i hvert fall b\u00f8r v\u00e6re en del av denne gjennomgangen. Men vi frykter at en gjennomgang n\u00e5 i et litt t\u00f8ft klima, der man ogs\u00e5 utsettes for stort internasjonalt og globalt press med hensyn til \u00e5 svekke arbeidstakers rettigheter og \u00e5 svekke lovreguleringer som skal beskytte og ta vare p\u00e5 verdier som vi syns er vesentlige, kan f\u00f8re til at vi f\u00e5r et lovverk som i mindre grad tar vare p\u00e5 de verdiene som SV er opptatt av, nemlig at man skal ha et menneskelig arbeidsliv. Vi ser fram til en slik gjennomgang. Vi \u00f8nsker \u00e5 si at loven b\u00f8r forsterkes heller enn \u00e5 svekkes, og vi vil ogs\u00e5 be om at man, n\u00e5r man g\u00e5r gjennom lovverket, ser p\u00e5 om det er mulig \u00e5 gj\u00f8re det noe mer tilgjengelig enn det det er i dag. For det kan, slik som representanten fra Senterpartiet sa, v\u00e6re at det er mange lover p\u00e5 omr\u00e5det, s\u00e5 det blir uoversiktlig s\u00e5nn sett, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re noe med m\u00e5ten man skriver lover p\u00e5, som gj\u00f8r at de blir veldig utilgjengelige for dem som skal bruke dem. Det er viktig for rettssikkerheten at lovverket er slik at man ikke m\u00e5 ha mastergrad i jus for \u00e5 kunne benytte seg av sine rettigheter og fortolke loven riktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kirke-, utdannings- og forskningsministeren: \u00abI rundskriv F-51/98 foretar departementet en presisering av tidligere rundskriv om dokumentasjon om praksiskrav ved oppmelding til teoretisk del av fagpr\u00f8ven. For yrkessj\u00e5f\u00f8rer, tunge kj\u00f8ret\u00f8y, er det krav om praksis b\u00e5de fra buss og tungt kj\u00f8ret\u00f8y. Fagoppl\u00e6ringsnemndene praktiserer regelverket ulikt p\u00e5 grunn av noe uklare signaler fra departementet. Vil statsr\u00e5den i samsvar med Oppl\u00e6ringsr\u00e5dets vedtak presisere overfor nemndene at det ikke skal stilles krav om en prosentvis fordeling av ulik type praksis?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Det er en viktig sak forslagsstillerne her har tatt opp og skaper debatt om. Det skulle v\u00e6re helt un\u00f8dvendig \u00e5 forklare hvorfor korrupsjon virker s\u00e5 til de grader \u00f8deleggende p\u00e5 \u00f8konomisk utvikling, ikke bare i utviklingsland. Korrupsjon f\u00f8rer til ressursmisbruk og sl\u00f8sing, det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 etablere nye virksomheter, det f\u00f8rer til at enkeltstater ranes for penger og andre ressurser som ellers kunne bidratt til bedre levek\u00e5r for folk flest. Nettopp derfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 avdekke korrupsjon, kartlegge den og bekjempe den. Korrupsjon finnes i alle land, ogs\u00e5 i Norge. Men i den vestlige verden, i OECD-landene, forekommer korrupsjon sjeldnere enn i utviklingsland, mye sjeldnere. Og her er vi ved sakens kjerne. N\u00e5r korrupsjon er utbredt, er det nesten umulig \u00e5 f\u00e5 den \u00f8konomiske utviklingen i gang. Og kommer den i gang, s\u00e5 er det bare et bitte lite sjikt helt \u00f8verst i maktapparatet som nyter godt av den. I Afrika merkes korrupsjonen overalt. Jeg har selv opplevd korrupsjon p\u00e5 n\u00e6rt hold i Afrika. Det er grunn til \u00e5 sette et sterkest mulig s\u00f8kelys p\u00e5 korrupsjon i de u-landene Norge gir bistand til. Norge bruker 27 mrd. kr \u00e5rlig p\u00e5 u-hjelp, og resultatene st\u00e5r ikke i samsvar med innsatsen. S\u00e5 ille er det at selv statsminister Jens Stoltenberg i en tale i FN i fjor krevde at skattebetalerne n\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 se resultater av bistanden. Mye av bistanden renner nok dessverre ut i sanden, pengene havner hos korrupte ledere i stedet for \u00e5 skape fart i utvikling av velstand og velferd. Fremskrittspartiets stortingsgruppe har hatt m\u00f8ter med mange av de frivillige organisasjonene som deltar i norsk bistands- og utviklingsarbeid. De opplever ogs\u00e5 korrupsjonen. Noen ganger er de n\u00f8dt til \u00e5 tilpasse seg, i hvert fall delvis, og det kan derfor v\u00e6re interessant om disse organisasjonene deler sine erfaringer med oss. At regjeringspartiene aktivt stemmer imot \u00e5 skape mer \u00e5penhet om korrupsjon, er for meg helt uforst\u00e5elig. Men jeg tror dette f\u00f8rst og fremst bunner i en arroganse som ligger i at regjeringspartiene med tre stemmer mer enn opposisjonen kan tillate seg \u00e5 ignorere alle initiativer fra andre. Her gj\u00f8r de en tabbe. Forslaget i komiteen om en rapport om korrupsjon fra de organisasjonene som bruker norske skattepenger i utviklingslandene, er ikke \u00e5 betrakte som et mistillitsforslag til regjeringen. Jeg kan forsikre om at hvis regjeringspartiene her stemmer for forslaget fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, s\u00e5 sitter regjeringen like trygt. De f\u00e5r bestemme selv. Men \u00e5 stemme imot et forslag om \u00e5 kartlegge korrupsjon i u-landene, virker for meg helt meningsl\u00f8st.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-24"}
+{"label": "1", "text": "Der gikk statsr\u00e5den. Vi i SV \u00f8nsker at vi skal ha \u00f8kt norsk matproduksjon p\u00e5 norske ressurser. Mat er verdens viktigste produkt. Klimaendringer truer, den globale matforsyningen er usikker, og hele verden trenger mer mat. Norge m\u00e5 ta sin del av det. Derfor trengs det endring og modernisering, men den endringen m\u00e5 g\u00e5 i en annen retning enn det regjeringen har lagt opp til. Det er moderne \u00e5 produsere mat p\u00e5 egne ressurser, det er moderne med sm\u00e5 bruk og matentrepren\u00f8rer, det er moderne med ren mat og dyrevelferd \u2013 og det kan vel aldri v\u00e6re umoderne med arbeidsplasser. Vi m\u00e5 ha et jordbruk i hele landet, for det er slik Norge er skapt. Da m\u00e5 det v\u00e6re plass til b\u00e5de mindre bruk, kombinasjonsbruk og heltidsb\u00f8nder. Vi m\u00e5 verne matjorda og bruke jorda i hele landet. Skal norsk mat komme fra egne ressurser og ikke fra mer kraftf\u00f4r, er vi n\u00f8dt til \u00e5 produsere mat der jorda er. Kraftf\u00f4r fra utlandet er ikke \u00f8kt sj\u00f8lforsyning. B\u00f8ndene m\u00e5 ha bedre inntekter enn det regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre legger opp til. Det er n\u00f8dvendig for rekruttering. N\u00e5r det gjelder bruksstruktur, tror jeg ikke at ungdom \u00f8nsker seg et liv alene p\u00e5 en gard. Mange vil dyrke jorda og ha en annen jobb ved siden av. Det tror jeg er mye bedre for \u00e5 rekruttere mange i framtida. Det er behov for forutsigbarhet i landbruket. N\u00e5 har vi hatt en skattepolitikk som sl\u00e5r i hytt og v\u00e6r, og som det er veldig vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at skal kunne gi noen trygghet for framtidige investeringer. Tilskudd og avgifter m\u00e5 v\u00e6re slik at man oppn\u00e5r omlegging til \u00f8kologisk forsvarlige driftsformer, ogs\u00e5 i konvensjonelt landbruk, og at \u00f8kologisk landbruk ses p\u00e5 som noe langt mer enn en nisje for spesielt interesserte. Skal dette lykkes, kan en ikke samtidig stimulere til mer industrialisering. Alle nisjer i markedet m\u00e5 tas i bruk. Sammen utgj\u00f8r de et stort volum, de gir mange desentraliserte arbeidsplasser, grunnlag for mange matentrepren\u00f8rer og mye spennende, ny mat. Det vil folk ha. Trenden i andre land er sterkere enn i Norge. F\u00f8lger vi ikke med, kan det paradoksalt nok ende med \u2013 og vi er nesten der n\u00e5 \u2013 at land som ikke har de samme gode forutsetningene for \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 produsere enda mer milj\u00f8vennlig og \u00f8kologisk, som oss, g\u00e5r forbi oss. Her er det viktig \u00e5 bygge allianser med forbrukerne, for forbrukerne vil ha slik mat. Vi i SV \u00f8nsker \u00e5 reversere forslagene om strukturendringer fordi det er feil retning, som tar fra sm\u00e5brukerne, og fordi det \u00f8delegger distriktsjordbruket. Matjord og bruk ligger spredt i Norge, og vi kan ikke se bort fra at Norge er langt mot nord og aldri blir flatt som Danmark, helt uavhengig av hva landbruksministeren mener. Dessuten er heller ikke landbruk i Danmark spesielt l\u00f8nnsomt. N\u00e5r regjeringen i tillegg til det tror at korn og poteter produseres p\u00e5 samme m\u00e5te som plastposer og betongr\u00f8r, m\u00e5 det g\u00e5 g\u00e6rent. Jeg mener at regjeringen trenger kurs i b\u00e5de geografi, biologi, agronomi og \u00f8konomi. All matjord i hele landet m\u00e5 holdes i hevd. Den blir jo liggende der den ligger, uavhengig av om noen tror det g\u00e5r an \u00e5 sl\u00e5 det sammen til store bruk. Hvis disse sm\u00e5brukene blir nedlagt, blir det ikke nok jord til \u00e5 produsere den maten vi trenger. N\u00e5 har regjeringen og landbruksministeren pr\u00f8vd \u00e5 presse gjennom sin ytterligg\u00e5ende landbrukspolitikk p\u00e5 Stortinget, og da m\u00e5 Stortinget ta ansvar. Da de kj\u00f8rte \u2013 og havarerte \u2013 landbruksforhandlingene, hadde SV h\u00e5pet at flertallet p\u00e5 Stortinget, inklusive Venstre og Kristelig Folkeparti, hadde kunnet finne sammen og lagt et bedre opplegg for framtidas landbruk enn det vi n\u00e5 ser. Det \u00f8nsket ikke Venstre og Kristelig Folkeparti, og det beklager SV. N\u00e5r regjeringen str\u00f8k p\u00e5 svennepr\u00f8ven f\u00f8rste gangen, og man fremdeles lar regjeringen si at de skal st\u00e5 fritt til \u00e5 kunne forhandle om det de \u00f8nsker \u00e5 forhandle om \u2013 og s\u00e5 f\u00e5r man komme til Stortinget etterp\u00e5 og rette opp de verste feilene \u2013 betyr det at man ikke tar s\u00e5 store steg, men mange steg i feil retning for hvert jordbruksoppgj\u00f8r som g\u00e5r. Jeg vil ta opp de forslagene som SV har fremmet i salen, fordi vi dessverre ikke sitter i n\u00e6ringskomiteen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Det var jo noe av dette jeg tok opp i mitt svar til representanten. Vi er veldig opptatt av \u00e5 styrke ordninger som gj\u00f8r at vi i Norge kan ha vedvarende h\u00f8ye f\u00f8dselstall, at vi kan ha et mest mulig likestilt foreldreskap og et mest mulig likestilt arbeidsliv. Ordninger knyttet til foreldrepermisjon og foreldrepenger er viktige n\u00f8kler for \u00e5 f\u00e5 det til. Derfor er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 rettighetene i forbindelse med den typen st\u00f8nad et sp\u00f8rsm\u00e5l av betydelig viktighet. Regjeringen har allerede gjort et arbeid for \u00e5 utvide disse rettighetene. Jeg er enig med representanten i at det er en utfordring \u00e5 s\u00f8rge for at vi legger godt til rette ogs\u00e5 for den gruppen som i utgangspunktet ikke har disse rettighetene. Derfor skal vi ta det inn som en sentral del i arbeidet med en ny foreldrepengeordning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-10-21"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Henriksen sier at det sto ikke bra nok til den 22. juli 2011, og det har hun helt rett i. Gj\u00f8rv-kommisjonen har pekt p\u00e5 det, en rekke andre viktige evalueringsrapporter har pekt p\u00e5 det samme. Den s\u00e6rskilte komit\u00e9 har pekt p\u00e5 det, kontroll- og konstitusjonskomiteen har pekt p\u00e5 det. Det er en erkjennelse som er positiv, selv om den kom etter en alvorlig hendelse. N\u00e5 sier representanten at de ikke har tid til \u00e5 vente \u2013 men de satt alts\u00e5 i regjering i ytterligere to \u00e5r etter den alvorlige hendelsen. Det jeg sa i mitt forrige innlegg, var at jeg var overrasket over hvor lite man hadde f\u00e5tt gjort p\u00e5 de to \u00e5rene \u2013 kanskje fordi en ventet p\u00e5 Gj\u00f8rv-kommisjonens rapport. Kanskje gjorde det at en ikke kom i gang med en del av de tiltakene som en uansett m\u00e5tte komme i gang med. Situasjonen er n\u00e5 annerledes. Jeg tillater meg igjen \u00e5 oppfordre representantene fra Arbeiderpartiet til \u00e5 se p\u00e5 kontrollsaken om samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet fra juni i \u00e5r. Der er det lagt inn en rekke oversikter over hvilken innsats som er gjort siden regjeringsskiftet. Jeg synes det rett og slett er litt ubehagelig n\u00e5r man fors\u00f8ker \u00e5 dra samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet ned til \u00e5 dreie seg om to ting. N\u00e5 har det kommet et par ting etterp\u00e5, 3 mill. kr til beredskapssenter i \u00d8stfold og et nasjonalt beredskapssenter, som vi faktisk har bra kontroll p\u00e5, i motsetning til den forrige regjeringen. Vi har et realiserbart prosjekt som n\u00e5 skal inn i forprosjektet sitt i 2016, og da vil det bli klart hva slags kostnadsrammer en legger opp til i KS2, hva slags beslutningsgrunnlag som etter hvert vil bli tydelig, og hvor lang tid det vil ta. Det vil ikke ta vesentlig lengre tid enn det som var utgangspunktet med Alna. Representanten sier ogs\u00e5 at vi ikke har gjort noe n\u00e5r det gjelder helikopterberedskap. Vi har forbedret helikopterberedskapen dramatisk.Vi har halvert responstiden, eller klartiden, for Forsvarets st\u00f8ttehelikopter til politiet fra to til \u00e9n time. Det er en enorm forbedring. Den maritime beredskapen er det gjort mye med, og det handler om mer enn b\u00e5ter til beredskapstroppen. Jeg synes man banaliserer arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er dette huset verdig, og jeg h\u00e5per at en benytter anledningen til \u00e5 sette seg bedre inn i hva som faktisk er gjort p\u00e5 dette omr\u00e5det, i forhold til det behovet som er. Jeg sier ikke at vi er ferdig med alt \u2013 heldigvis er vi ikke det. Det er fortsatt arbeid som m\u00e5 gj\u00f8res. Men jeg synes det er viktig at en f\u00e5r denne debatten ogs\u00e5 p\u00e5 rett spor, ikke bare det faktiske arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let fra Henriksen om hvem som har det operative ansvaret ved flere alvorlige hendelser i samme politidistrikt, er jo ikke det noe sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 det er selvf\u00f8lgelig det politidistriktet som disse hendelsene skjer i. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hva man skal gj\u00f8re i situasjoner hvor det er flere alvorlige hendelser i ulike politidistrikt. Det er det tre svar p\u00e5, egentlig. Det ene er robustheten i operasjonssentralene, at etter n\u00e6rpolitireformen vil det v\u00e6re seks operat\u00f8rer p\u00e5 hver operasjonssentral. Det andre er at vi har nabohjelp p\u00e5 plass. Det tredje er at vi har Politidirektoratet, som avgj\u00f8r hvem som skal ta ansvar, hvis det er flere hendelser i ulike politidistrikt. S\u00e5 alt dette er p\u00e5 plass.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "0", "text": "I utgangspunktet er det jo barnebortf\u00f8reren som har ansvaret for \u00e5 returnere et barn som er bortf\u00f8rt i strid med Haag-konvensjonen, og s\u00e5 er det myndighetene i det landet som barnet er bortf\u00f8rt til, som m\u00e5 gjennomf\u00f8re de handlingene som er n\u00f8dvendige i eget land for \u00e5 sikre at barnet kommer tilbake til Norge. Samtidig mener jeg at vi har et ansvar for \u00e5 bist\u00e5 dem som utsettes for denne typen utrolig krevende situasjoner, og departementet er aktivt og fremoverlent for \u00e5 sikre en s\u00e5nn bistand. Vi har ogs\u00e5 hatt en arbeidsgruppe som har sett n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan departementet har arbeidet med disse sakene, for \u00e5 se om det er forbedringspotensial. Et av forbedringspotensialene som jeg synes det er viktig \u00e5 jobbe videre med, er at departementet p\u00e5 en mer effektiv m\u00e5te kan bidra til at megling skjer, og at man ikke overlater det utelukkende til domstolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil ta opp det forslaget som er omdelt. SV mener at det er behov for en egen stortingsmelding. For noen uker siden var det kj\u00f8ttb\u00e5l som brant i Europa, og alle snakket om at vi trengte en ny landbrukspolitikk. Verken i St.meld. nr. 19 for 1999\u20132000 eller i forslaget til \u00f8kologisk landbruk, forskningsstrategier og handlingsplan er det gjort en analyse av hva slags \u00f8kologisk landbruk vi har i dag, og hva slags \u00f8kologisk landbruk vi skal utvikle. N\u00e5r denne analysen mangler, er det vanskelig \u00e5 styre utviklingen. I disse to viktigste dokumentene er det ikke gjort noen vurdering av hvilket stadium utviklingen i \u00f8kologisk landbruk befinner seg p\u00e5. Det later til at man oppfatter at \u00f8kologisk landbruk er ferdig utviklet, n\u00e5 skal man liksom \u00f8ke volumet p\u00e5 det. Og landbruksministeren hevder at man n\u00e5 har en m\u00e5lrettet utvikling. Denne m\u00e5lrettingen g\u00e5r etter SVs syn n\u00e5 kun p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 opp produksjon og omsetning. Men vi f\u00e5r ikke den utviklingen vi \u00f8nsker, hvis vi ikke bestemmer oss for \u00e5 utvikle et rasjonelt og moderne \u00f8kologisk landbruk. Da m\u00e5 vi fokusere p\u00e5 de nye \u00f8kologene som tar i bruk moderne agronomi og moderne teknologi, og som satser p\u00e5 en rasjonell produksjon, samtidig som de ikke firer en tomme p\u00e5 milj\u00f8- og ressursvennlighet. Det er disse milj\u00f8vennlige \u00f8kologiske g\u00e5rdbrukerne som m\u00e5 prege det \u00f8kologiske landbruket utad, og det er disse brukernes behov for ny kunnskap og ny teknologi som m\u00e5 v\u00e6re retningsgivende for forskning og utviklingsarbeid. Vi m\u00e5 sp\u00f8rre de moderne \u00f8kob\u00f8ndene og de konvensjonelle som har seri\u00f8s interesse i \u00f8kologisk drift, og deres behov for ny kunnskap og ny teknologi m\u00e5 styre forsknings- og utviklingsarbeidet. Da tror jeg vi f\u00e5r en forskning som l\u00f8ser de agronomiske flaskehalsene, som gj\u00f8r produksjonen sikrere, og som gir en ny og effektiv teknologi tilpasset \u00f8kologisk produksjon og milj\u00f8m\u00e5l. Om noen \u00e5r tror jeg vi da vil f\u00e5 suksesshistorier om \u00f8kologiske g\u00e5rdbrukere som ikke jobber seg i hjel, som ikke jobber mer enn konvensjonelle b\u00f8nder, som kanskje tjener litt mer, og som er stolte av sin produksjon og sin milj\u00f8forvaltning. Det er flaskehalsene vi ogs\u00e5 m\u00e5 finne fram til, og ny teknologi som kan \u00f8kologisere det \u00f8vrige landbruket. S\u00e5 til markedsordningene og markedsrettingen. Ja, jeg har fors\u00f8kt \u00e5 leke \u00abfr\u00f8ken detektiv\u00bb mange ganger, men jeg har sjelden funnet noe, og finner jeg noe, s\u00e5 er det dyrt. Kundene m\u00e5 alts\u00e5 kunne finne det de skal ha. \u00d8kob\u00f8ndene og -produsentene mangler Coca-Colas finansielle ryggrad, som gj\u00f8r at de billig kan kj\u00f8re produkter fram i stort volum og presentere disse for forbrukeren. Det er der vi som offentlig myndighet har et ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for at produktene kommer fram, synes og blir presentert p\u00e5 en delikat og fristende m\u00e5te. Det er slik det foreg\u00e5r. Det er ikke uten grunn at mange satser mange millioner og milliarder p\u00e5 markedsf\u00f8ring. Det virker. Jeg \u2013 og SV \u2013 mener at komiteen ikke helt har forst\u00e5tt potensialet i \u00f8koproduksjon, og at de henger igjen i fordommene om biodynamisk produksjon. Det er 40 slike g\u00e5rder i Norge i dag, og de \u00f8ker ikke i antall. Det er heller ikke der SV \u00f8nsker satsingen. Komiteen har ogs\u00e5, synes jeg, noe begrenset forst\u00e5else for at \u00f8kologisk landbruk i seg sj\u00f8l faktisk er mer milj\u00f8- og ressursvennlig. Ministeren sier at han har tro p\u00e5 mer regional forankring, og det tror vi er riktig. Det settes n\u00e5 av penger til pilotprosjekter. For eksempel har landbruksministeren gitt penger til stiftelsen BioInn, som har i oppgave \u00e5 lage et pilotprosjekt for Hedmark og Oppland, hvor \u00f8kologiske b\u00f8nder og industri skal g\u00e5 sammen med faglagene og utvikle moderne forbrukerorientert \u00f8kologisk landbruk i innlandet. Dette st\u00f8tter vi. Men vi mener at en stortingsmelding er n\u00f8dvendig fordi vi m\u00e5 avklare hva slags \u00f8kologisk landbruk vi \u00f8nsker \u00e5 utvikle for \u00e5 kunne styre forskningen, tilskuddsordninger, informasjon og organisasjonsst\u00f8tte, slik at vi f\u00e5r god effekt ut av ressursbruken. Det \u00e5 satse p\u00e5 det moderne, forbrukerorienterte, \u00f8kologiske landbruket er den beste strategien for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om 10 pst. \u00f8kologisk matproduksjon i 2010. Det er ogs\u00e5 den beste strategien for \u00e5 \u00f8kologisere det konvensjonelle landbruket, men da m\u00e5 vi ha en bedre plan enn vi har i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Det har lenge knyttet seg stor interesse og spenning til prinsipper og prisniv\u00e5 n\u00e5r det gjelder Statkraft-kontraktene til kraftkrevende industri. Vi har av industrien stadig f\u00e5tt h\u00f8re hvilke rammebetingelser man m\u00e5 ha i denne bransjen. Store deler av den kraftkrevende industri beklager at det i dag ikke er st\u00f8rre konkurranse p\u00e5 tilbudssiden i kraftmarkedet, noe som vil v\u00e6re en viktig forutsetning for at industrien som helhet skal kunne inng\u00e5 kommersielle kraftavtaler med kraftleverand\u00f8rer. Kun enkeltst\u00e5ende industriselskap med en s\u00e6rlig gunstig kraftportef\u00f8lje i form av egenkraft har i dag forutsetninger for \u00e5 kunne lykkes i dette. Derfor vil vi i Fremskrittspartiet arbeide for at industriens rammevilk\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re mest mulig generelle og like for alle akt\u00f8rer. Et fungerende kraftmarked forutsetter ogs\u00e5 konkurranse p\u00e5 tilbudssiden, slik at kj\u00f8perne har mange selgere \u00e5 forhandle med. Fremskrittspartiet mener at Regjeringen snarest m\u00e5 tilrettelegge for utnyttelse av norske vann- og gasskraftressurser, slik at industrien gis mulighet til i st\u00f8rre grad \u00e5 f\u00e5 delta i kraftutbygging og utvidet eierskap i kraftproduksjonen for bl.a. \u00e5 sikre fleksibilitet p\u00e5 tilbudssiden, noe som industrien vil v\u00e6re tjent med. Regjeringens opplegg til nytt industrikraftregime er meget regelbundet, mangler fleksibilitet, og er utilstrekkelig overfor en slik utfordring, samtidig som det ikke behandler andre viktige forhold for \u00e5 kunne lykkes i \u00e5 oppn\u00e5 konkurransedyktige kraftvilk\u00e5r i fremtiden. Forslaget til prisvilk\u00e5r tar utgangspunkt i et prisniv\u00e5 p\u00e5 15,5\u00a0\u00f8re/kWh, hvor systemtjenestene er innbakt. Gjennomsnittlig spotpris for perioden 1991-98 har v\u00e6rt 13,3 \u00f8re/kWh, og terminmarkedet fram mot 2004 ligger p\u00e5 13-14 \u00f8re/kWh. Det tilbys i dag ti \u00e5rs kontrakter til om lag 15,5 \u00f8re/kWh uten at kj\u00f8peren m\u00e5 forplikte seg til \u00e5 yte systemtjenester. Internasjonale industrikraftkontrakter har en fallende realpris, og marginalprisene p\u00e5 kull- og gasskraft ligger p\u00e5 11-13 \u00f8re /kWh. Med andre ord, prisen p\u00e5 kraft som industrien blir tilbudt i denne avtalen, er en h\u00f8yere pris enn den som for tiden er i markedet. For oss i Fremskrittspartiet er det helt klart et m\u00e5l \u00e5 f\u00f8re en politikk som gj\u00f8r at det kommer flere kraftprodusenter og selgere p\u00e5 banen. Norsk Hydro og Norske Skog har forhandlet seg fram til langsiktige leveranseavtaler med Statkraft, og Elkem har forhandlet seg fram til tilsvarende avtaler med Vattenfall. Norsk Hydro, Norske Skog og Elkem mener vel at de gjennom forhandlinger har f\u00e5tt bedre betingelser enn de ville ha f\u00e5tt i et fremtidig industrikraftregime. Det er f\u00f8lgelig ikke lenger samme behov for politisk fastsatte kraftpriser. Den \u00f8konomiske begrunnelse for at det offentlige burde v\u00e6re eier av kraftselskaper, var at man derved skulle hindre at privateide, regionale monopolselskaper utnyttet sin monopolmakt til \u00e5 ta urimelig h\u00f8ye priser for elektrisk kraft. Dereguleringen av kraftmarkedet i Norge gj\u00f8r at kraftselskapene ikke lenger har monopolmakt. Hovedbegrunnelsen for at kraftselskaper skal v\u00e6re offentlig eid, er ikke lenger til stede. Jeg kan ikke se en eneste fornuftig begrunnelse for at staten fortsatt skal v\u00e6re eier av Statkraft, og at kommuner og fylkeskommuner for s\u00e5 vidt skal v\u00e6re eiere av regionale kraftselskaper. I s\u00e6rdeleshet er det uheldig at eierrollen i Statkraft ut\u00f8ves av Energidepartementet, som samtidig har regulatorrollen i kraftmarkedet. Jeg vil beklage at denne proposisjonen blir behandlet f\u00f8r man behandler energimeldingen. Etter Fremskrittspartiets syn burde rekkef\u00f8lgen v\u00e6rt snudd om, slik at Stortinget kan si noe om og gj\u00f8re noe med mangelen p\u00e5 elektrisk kraft i Norge. Til slutt: Jeg synes det er beklagelig at Regjeringen ikke har forh\u00e5ndsklarert prinsippene for tildeling av kraft og om dette er i tr\u00e5d med E\u00d8S-avtalen. Etter v\u00e5rt syn burde Regjeringen ha forh\u00e5ndsklarert prinsippene for tildeling av kraft med ESA f\u00f8r saken ble lagt fram for Stortinget. Til slutt tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet og forslagene fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Samtlige talere har understreket at dette er en historisk dag. Da blir det p\u00e5fallende at man har satt av fem minutters taletid til hvert parti, og har gjort dette til en minidebatt. Dette er en historisk dag, og det burde v\u00e6rt en dag hvor Stortinget hadde g\u00e5tt gjennom denne saken i sin fulle bredde, sett p\u00e5 v\u00e5rt forhold til j\u00f8dene som minoritet i Norge, og ogs\u00e5 sett p\u00e5 hva denne saken sier om Norges evne til \u00e5 h\u00e5ndtere andre minoriteter. Dette er ogs\u00e5 en sak av stor internasjonal interesse. Det er antakelig nesten ingenting Stortinget gj\u00f8r i dette \u00e5ret, som kommer til \u00e5 bli lagt s\u00e5 mye merke til internasjonalt, men derimot s\u00e5 lite i Norge. Med andre ord: Vi burde diskutert dette med den st\u00f8rste grundighet. Det er en historisk dag, fordi det er en historisk unnskyldning Norge n\u00e5 ber v\u00e5r j\u00f8diske minoritet om. Selvsagt var det slik at det var Hitler-Tyskland og nazistene, og til sjuende og sist Hitler personlig, som var drivkraften i j\u00f8deutryddelsene. Men vi kan heller ikke se bort fra at n\u00e6r sagt samtlige norske j\u00f8der ble arrestert av norsk politi. De politifolkene som gjorde det, visste selvsagt ikke i sin fulle bredde hvilken skjebne de personene de arresterte, ville m\u00f8te, men de kunne heller ikke v\u00e6re i tvil om at noe fryktelig ville skje dem. Det var med andre ord nordmenn som deltok med plikttroskap eller iver i den norske versjonen av j\u00f8deutryddelsene, og det fortjener v\u00e5rt j\u00f8diske mindretall \u00e5 bli bedt om unnskyldning for fra Norge. Og dernest, da krigen var over, og man skulle g\u00e5 inn i erstatningssp\u00f8rsm\u00e5lene, gikk vi oss bort i skiftejus, juridiske betraktninger og revisorbetraktninger. Vi glemte den uhyrlighet som var beg\u00e5tt mot j\u00f8dene, og fors\u00f8kte \u00e5 sammenligne med det som ogs\u00e5 var beg\u00e5tt av overgrep og grusomheter mot nordmenn. Men bortsett fra i Telav\u00e5g, var det ikke noe sted i Norge hvor man s\u00e5 \u00e5 si fors\u00f8kte \u00e5 utrydde en hel folkegruppe. Og uhyrlighetene i Telav\u00e5g kan heller ikke sammenlignes med det som skjedde med j\u00f8dene. Til sjuende og sist \u2013 50 \u00e5r etter \u2013 har vi i alle fall mannet oss opp til \u00e5 be om en unnskyldning som ogs\u00e5 f\u00e5r \u00f8konomiske konsekvenser. Men selv om dette er bra og gledelig, og selv om b\u00e5de regjeringen Jagland, regjeringen Bondevik og flertallet i justiskomiteen fortjener honn\u00f8r for det som n\u00e5 har skjedd, kan vi ikke se bort fra at det holdt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 helt galt. Det holdt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 helt galt da Skarpnes-utvalget kom med sin innstilling. Det var et utvalg som gikk seg bort i revisorbetraktninger og skiftejus 50 \u00e5r etter at krigen var slutt, framfor \u00e5 se p\u00e5 det moralske, politiske, filosofiske og verdighetsmessige oppgj\u00f8r denne saken krevde. Og det holdt ogs\u00e5 \u2013 riktignok i mye mindre m\u00e5lestokk \u2013 p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 litt galt i justiskomiteen, der man begynte \u00e5 innkalle tilfeldige enkeltpersoner og relativt perifere internasjonale organisasjoner som h\u00f8ringsinstanser p\u00e5 linje med dem som representerer de j\u00f8diske minoritetene selv. Hvis vi overf\u00f8rte det som skjedde i justiskomiteen, til v\u00e5r kirke i kristelig sammenheng, ville det v\u00e6re som om man samtidig som man innhentet synspunkter fra kirkem\u00f8tene og bispekollegiet, ogs\u00e5 innhentet noen enkeltpersoner som hevdet seg \u00e5 representere kristenheten. Og samtidig som man innkalte Kirkenes Verdensr\u00e5d, eller ikke innkalte dem i det hele tatt, innkalte man en relativt tilfeldig gruppe som representerer s\u00e6rstandpunkt innen kristendommen. Denne m\u00e5ten \u00e5 h\u00e5ndtere et mindretall p\u00e5, er alvorlig, fordi det sier noe om v\u00e5r evne som flertallskristne \u2013 protestanter, eller hva man n\u00e5 velger \u00e5 kalle oss \u2013 til \u00e5 h\u00e5ndtere mindretall. En annen gang kan det v\u00e6re muslimer, hinduer, buddhister eller andre religi\u00f8se mindretall det gjelder. N\u00e5 g\u00e5r man inn i et oppgj\u00f8r som jeg st\u00f8tter. Jeg st\u00f8tter fullt ut flertallsinnstillingen fra komiteen, og det gj\u00f8r SV ogs\u00e5. Vi st\u00f8tter det regjeringen Bondevik har lagt fram, men det m\u00e5 v\u00e6re soleklart at dette oppgj\u00f8ret n\u00e5 m\u00e5 gjennomf\u00f8res slik det st\u00e5r i innstillingen, i et tett samarbeid med og under avgj\u00f8rende innflytelse av Det Mosaiske Trossamfund. Det er s\u00e5 f\u00e5 j\u00f8der i Norge at det er ikke mulig \u00e5 drive \u00e9n barnehage og \u00e9n eldreinstitusjon for ortodokse, \u00e9n for reformerte og \u00e9n for konservative j\u00f8der, slik man f.eks. kan gj\u00f8re i Israel. I Norge vil det j\u00f8diske samfunn bare kunne overleve hvis det holder sammen p\u00e5 tvers av motsetninger, p\u00e5 tvers av ulike religi\u00f8se tendenser, og det klarer det mosaiske trossamfunn. Det er ogs\u00e5 grunnlaget, tror jeg, for deres framtidige eksistens under det trykket som en flertallskultur som den norske alltid legger p\u00e5 et mindretall. Men trass i det n\u00f8dvendige selvoppgj\u00f8ret som vi ikke riktig f\u00e5r tatt p\u00e5 grunn av tiden, vil jeg likevel til sjuende og sist uttrykke at dette er en gledens dag, fordi vi n\u00e5 endelig har f\u00e5tt brakt denne saken i havn og har f\u00e5tt tatt f\u00f8rst og fremst det moralske, men dernest det \u00f8konomiske oppgj\u00f8r med den skjebne norske j\u00f8der led.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-11"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil oppmoda Presidentskapet om \u00e5 gje h\u00f8ve til fem replikkar etter innlegg fr\u00e5 statsr\u00e5dane, slik at partia slepp til, s\u00e5 me i dei komande debattane slepp \u00e5 venta til treminuttsinnlegga. Sentrumsregjeringa foreslo ein reduksjon p\u00e5 800 mill. kr p\u00e5 forsvarsbudsjettet. Eit noko labert, men likevel fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjera noko innafor Forsvaret. Forsvarsministeren var veldig raskt ute og sa seg lei for sine eigne handlingar, m.a. i forhold til Kystvakten. Det som eg lurer p\u00e5 i fyrste omgang, n\u00e5r eg ser av budsjettinnstillinga at fleirtalet, som best\u00e5r av Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og H\u00f8gre, brukar uttrykk som \u00abmeget kritikkverdig\u00bb og \u00abuten at en i det minste sikrer at Stortinget forelegges et tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag\u00bb og \u00abuforsvarlig\u00bb \u2013 ein brukar alts\u00e5 ganske kraftige skyts \u2013 det er korleis forsvarsministeren taklar den kritikken som der kjem fram. F\u00f8ler han at han har fleirtalet sin tillit? S\u00e5 til budsjettet som no blir vedtatt. Er forsvarsministeren av den oppfatning at dette budsjettet tar omsyn til den sikkerheitspolitiske situasjonen som me har, nemleg at det ikkje er nokon milit\u00e6r trussel? Inneber dette budsjettet den naudsynte omlegginga av norsk forsvar? S\u00e5 til problemstillinga knytt til NATO si framtidige verksemd. N\u00e5 har ein hatt eit vedtak om bombing av Kosovo som p\u00e5 ein m\u00e5te kan danna presedens. USA \u00f8nskjer n\u00e5 \u00e5 g\u00e5 vidare p\u00e5 dette omr\u00e5det ved \u00e5 opptre som eit verdspoliti. Korleis stiller statsr\u00e5den seg til dette, eventuelt korleis stiller han seg til at andre land d\u00e5 vil opptre liknande, og kva trur statsr\u00e5den dette vil tyda for FN? N\u00e5 kan det vera at ein treng ein heil kveld p\u00e5 \u00e5 forklara meg det, men du f\u00e5r pr\u00f8va \u00e5 svara s\u00e5 kort som mogleg. Det hadde \u00f2g vore kjekt \u00e5 h\u00f8yra litt om dette med Tyskland, som n\u00e5 foresl\u00e5r at ein skal g\u00e5 vekk fr\u00e5 \u00abfirst strike\u00bb-taktikken n\u00e5r det gjeld atomv\u00e5pen, for det er jo \u00f2g ei sak som m.a. SV har vore veldig opptatt av. Fregattsaka kjem du heller ikkje unna, forsvarsminister. Eg m\u00e5 seia meg einig med dei utanfor dette huset som kritiserer dei innstrammingane som alle parti utanom SV st\u00e5r for. Dei vil f\u00f8ra til h\u00f8gare arbeidsl\u00f8yse, og verftsindustrien vil f\u00e5 problem p\u00e5 grunn av at investeringar p\u00e5 sokkelen g\u00e5r ned. Kva ser forsvarsministeren f\u00f8re seg n\u00e5r det gjeld \u00e5 syta for at fregattane blir bygde i Noreg?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-04"}
+{"label": "1", "text": "Det ligg ei satsing p\u00e5 Kystvakta inne i langtidsplanen for Forsvaret. Det har vore ein viktig del av \u00e5 f\u00e5 planen p\u00e5 plass, fordi Kystvakta kjem til \u00e5 spele ei enda viktigare rolle for Noreg i \u00e5ra som kjem, sj\u00f8lvsagt med omsyn til sivile oppg\u00e5ver, men \u00f2g som ein del av Forsvarets struktur. SV kjem til \u00e5 leggje vekt p\u00e5 at dei skal f\u00e5 ei god oppf\u00f8lging i sine budsjett til neste \u00e5r, men ikkje minst at dei skal liggje inne i langtidsplanen mot 2012, og at dei skal prioriterast enda sterkare i den neste langtidsplanen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-03"}
+{"label": "1", "text": "Da er ogs\u00e5 statsr\u00e5den p\u00e5 linje med det jeg kaller de beste krefter i EU. For dette er ikke noe norsk sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 det er et allment sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan reglene blir praktisert, og kvinnelobbyen i EU har n\u00e5 tatt initiativet til en kampanje som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 hvordan kj\u00f8nnsbasert forf\u00f8lgelse gir eller ikke gir grunnlag for asyl og opphold. Det er en sak jeg allikevel har behov for \u00e5 ta opp med statsr\u00e5den, og det g\u00e5r p\u00e5 praktiseringa. Flyktninger\u00e5det sier i sitt tidsskrift P\u00e5 Flukt at noe av \u00e5rsaken til at s\u00e5 f\u00e5 kvinner blir trodd, er at det ikke er god nok kunnskap verken om regelverket eller om kvinnenes situasjon i de landene de kommer fra, og at de kanskje \u2013 jeg vil tilf\u00f8ye \u2013 ikke tar det nok p\u00e5 alvor. Jeg synes denne situasjonen og situasjonen for voldtatte kvinner i Norge \u2013 alts\u00e5 hvordan vold mot kvinner er blitt tatt p\u00e5 alvor eller ikke tatt p\u00e5 alvor i Norge \u2013 har veldig klare paralleller, som vi som kvinnelige politikere m\u00e5 f\u00f8lge opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-17"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let lyder: \u00abSeksjon for vegforvaltning hos Statens vegvesen m\u00e5ler hvert \u00e5r tilstanden p\u00e5 mesteparten av riksveinettet. Tall for perioden 2000\u20132009 viser gradvis forverring; veiforfallet har samlet \u00f8kt med 48 pst. Ogs\u00e5 tilstanden for fylkesveinettet er bekymringsfull, og i 2010 var hele 53 pst. av fylkesveinettet klassifisert som d\u00e5rlig eller sv\u00e6rt d\u00e5rlig m\u00e5lt p\u00e5 tilstand i veidekket. Hva er statsr\u00e5dens plan for \u00e5 f\u00e5 redusert veiforfallet, og n\u00e5r kan bilistene regne med at b\u00e5de riks- og fylkesveier i hovedsak har god tilstand?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Kredittmeldingen f\u00e5r sjelden stor oppmerksomhet, verken i finanskomiteen eller i Stortinget. Og selv om \u00e5rets melding er et unntak, er det ingen grunn til \u00e5 bli videre imponert, verken over innholdet, som kommer fra Regjeringen, eller over de resultatene som komiteflertallet har lagt frem. P\u00e5 ett viktig punkt er riktignok Fremskrittspartiet med i komiteflertallet, og det gjelder statlig representasjon i forretningsbankenes styrer. Det er etter v\u00e5rt skj\u00f8nn helt vesentlig at s\u00e5 lenge staten har eierinteresser i disse bankene, m\u00e5 det legges vekt p\u00e5 \u00e5 skille mellom statens rolle som konsesjonsmyndighet og statens rolle som eier. Og da er det viktig at det ved forvaltningen av de statlige eierinteressene legges avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 forretningsmessige hensyn, og ikke p\u00e5 andre vikarierende momenter avhengig av hvilke partier som er i regjeringsposisjon. Men det som har aktualisert seg, blitt aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l, i denne debatten, er: Hva er det som ligger i begrepet \u00abnasjonalt eierskap\u00bb fra flertallets side? Og like mye: Hvilken definisjon er det man har i forhold til begrepet \u00absterk norsk l\u00f8sning\u00bb? Etter Fremskrittspartiets syn legger flertallet her opp til en politikk overfor norske finansforetak som verken er en fordel for finansn\u00e6ringen selv eller for samfunnet, som n\u00e6ringen faktisk betjener. Den enorme passivitet som b\u00e5de regjeringspartiene og Arbeiderpartiet utviser i denne saken, svekker norsk finansn\u00e6ring. Meldingen gir ingen signaler om et \u00f8nske om \u00e5 harmonisere det norske regelverket for finansn\u00e6ringen med det som er vanlig internasjonalt for \u00e5 sikre konkurransedyktige norske finansinstitusjoner. Meldingen er rimelig blottet for strukturpolitiske problemstillinger. Den burde ogs\u00e5 ha omhandlet hvilken rolle man mener finansn\u00e6ringen skal spille i det norske samfunn. Drivkraften bak mange av de strukturelle l\u00f8sningene som n\u00e6ringen s\u00f8ker, skyldes jo ikke egenskaper ved selve n\u00e6ringen, men de endringene som skjer ellers i samfunnet. Og \u00f8nsker man \u00e5 vurdere hvilken rolle norske banker skal spille i samfunnet, og samtidig se p\u00e5 hvilke behov som ulike kundegrupper har, burde myndighetene bidra til en struktur for n\u00e6ringen gjennom \u00e5 vurdere b\u00e5de rammebetingelser og eierskap. Fremskrittspartiet har hele tiden ment at b\u00e5de kompetanse og kapital er n\u00f8kkelord i forhold til de krav og de behov som norsk n\u00e6ringsliv har til finansn\u00e6ringen. For store deler av kundemassen er dagens lokale, regionale og nasjonale banker gode leverand\u00f8rer av de tjenestene som kundene ettersp\u00f8r. Men for en rekke andre bedrifter, s\u00e6rlig de st\u00f8rste og internasjonalt rettede, kan ikke norske banker i dag tilby tilstrekkelige tjenester, og det er allerede avspeilet gjennom de valg som bedriftene har tatt gjennom \u00e5 velge utenlandske bankforbindelser, som har den tilstrekkelige kapitalen og kompetansen. Og da ligger Stortingets utfordring i \u00e5 ta de strukturelle grep som setter norske banker i stand til ogs\u00e5 \u00e5 betjene de kundene. Den omfattende konsentrasjon og internasjonalisering som foreg\u00e5r b\u00e5de innenfor og utenfor finansn\u00e6ringen, kan ikke ignoreres av norske myndigheter bare fordi man ikke liker at det skjer. I dag st\u00e5r norske myndigheter i veien for norske finansinstitusjoners evne og vilje til \u00e5 posisjonere seg. Norske forretningsbanker m\u00e5 gis anledning til \u00e5 inng\u00e5 i fusjoner, i allianser og i oppkj\u00f8p. I en slik sammenheng m\u00e5 staten som eier av bankaksjer vurdere det \u00f8konomiske tilbudet og behovet for en ytterligere styrking av tilbudet til norske kunder. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at norske myndigheter erkjenner n\u00f8dvendigheten av deltakelse i et europeisk kapital- og finansmarked. Et slikt felles marked betyr at landene konkurrerer om viktige etableringer, at akt\u00f8rer i det norske markedet kan v\u00e6re underlagt andre rammebetingelser enn de i dag eksisterende s\u00e6rnorske, at konkurransepolitikk ikke lenger bare er et nasjonalt anliggende, men et internasjonalt sp\u00f8rsm\u00e5l, og at s\u00e6rnorske reguleringer kan ha direkte negative n\u00e6ringspolitiske konsekvenser. Egentlig burde rammebetingelsene satt av myndighetene, konsentreres rundt det \u00e5 regulere tilstrekkelig soliditet, effektiv konkurranse, ivareta forbrukernes og bedriftenes minimumsinteresser og harmonisere regelverket i st\u00f8rst mulig grad med EU. Kravet til kjernekapital b\u00f8r harmoniseres med andre land, eierbegrensningsreglene burde fjernes for \u00e5 stimulere til likviditet og aktivt privat eierskap, krysseierskapsreglene m\u00e5 harmoniseres og sikringsfondsordningen m\u00e5 v\u00e6re mer i samsvar med ordningene i konkurrentland. Sv\u00e6rt lenge har norske myndigheter l\u00f8pt etter utviklingen istedenfor \u00e5 feste grepet og stimulere til struktur- og produktutvikling gjennom en offensiv endring av rammebetingelsene. Men det mangler kontant handlekraft fra flertallet i denne salen. Det foreligger et konkret bud p\u00e5 Kreditkassen, og flertallet makter verken \u00e5 gi uttrykk for salgsvilje eller andre konkrete l\u00f8sninger. I stedet utsetter flertallet \u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let under p\u00e5skudd av at man f\u00f8rst vil finne en l\u00f8sning for en heleid norsk variant, og man har, i hvert fall s\u00e5 langt, ikke i klare ordelag gitt uttrykk for at det blir Kreditkassen. Det hele blir sv\u00e6rt underlig for meg n\u00e5r staten eier 60\u00a0pst. av DnB og dermed kontrollerer denne bankens fremtid. Jeg vil derfor ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre om at statens aksjer i Kreditkassen selges snarest. For \u00f8vrig kan jeg ikke se s\u00e5 mange gode grunner til at staten skal m\u00e5tte eie aksjer i norske banker i det hele tatt for \u00e5 ivareta norske interesser. Fremskrittspartiet har faktisk ogs\u00e5 i denne prosessen utvist vilje til \u00e5 finne subsidi\u00e6re l\u00f8sninger for \u00e5 skape s\u00e5 bredt parlamentarisk flertall i denne salen som mulig. Men det har ogs\u00e5 blitt ignorert. Alle v\u00e5re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme i dialog med b\u00e5de regjeringspartiene og i og for seg Arbeiderpartiet har p\u00e5 en m\u00e5te bare blitt parkert. Man har ikke v\u00e6rt interessert i den type dialog, og det kan vi bare ta til etterretning. Uansett m\u00e5 man dessverre konkludere med at flertallets h\u00e5ndtering av disse sv\u00e6rt sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene ikke akkurat har bidratt til \u00e5 styrke norsk renomm\u00e9 i utlandet, og det er grunn til \u00e5 frykte konsekvensene dette kan f\u00e5 for andre b\u00f8rsnoterte selskaper hvor staten har eierinteresser. Helt til slutt vil jeg vise til forslag som ogs\u00e5 er tatt inn i Innst. O. nr. 19 om finansieringsvirksomhet, som skal behandles i Odelstinget senere i dag. Fremskrittspartiet fremmer der en rekke lovendringsforslag som nettopp g\u00e5r i retning av \u00e5 EU-harmonisere regelverket for norske finansinstitusjoner.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-07"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8yre har en spesiell forkj\u00e6rlighet for kommersielle, private akt\u00f8rer innen helsevesenet. Ser ikke H\u00f8yre at \u00f8kt privatisering f\u00f8rer til \u00f8kt ulikhet, og at mange private sykehus kan f\u00f8re til tapping av de beste legeressursene, uforholdsmessig h\u00f8ye l\u00f8nninger, urettferdige konkurransevilk\u00e5r for det offentlige og at det blir en vridning i fav\u00f8r av de enkleste diagnosene, mens de tyngste pasientene risikerer \u00e5 vente lenge? Hvorfor ikke heller satse pengene p\u00e5 det offentlige helsevesenet enn \u00e5 st\u00f8tte opp om akt\u00f8rer som skal tjene mest mulig penger?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg ser at bl.a. Norges Naturvernforbund ogs\u00e5 har bedt om en innstramming i regelverket, og de viser til f\u00f8re-var-prinsippet. Det har vi jo diskutert i en rekke andre sammenhenger her, s\u00e5 vi skal kanskje ikke ta opp det. Ut fra at dette er et problem som ber\u00f8rer en rekke lover og forskrifter og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 flere departementer: Ser statsr\u00e5den behov for at SFT, som skal - holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si - kontrollere det som har med forurensning \u00e5 gj\u00f8re, kanskje f\u00e5r et klarere fokus p\u00e5 bruken av veisalt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan vel kanskje \u00e5pne med \u00e5 si at det f\u00f8les litt klamt med den medynk representanten Skei Grande har med meg. Men hun har samtidig helt rett: P\u00e5 et tidspunkt gav jeg uttrykk for at jeg ikke \u00f8nsket de nye terminalene til Norsk Tipping satt ut. Det bygde jeg p\u00e5 de terminalene som Valgerd Svarstad Haugland viste oss i 2004. Vi hadde ikke f\u00e5tt noen signaler om at de spillene skulle endres. Etter det har jeg v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos Norsk Tipping. De har ogs\u00e5 innsett at disse terminalene, p\u00e5 det tidspunktet, hadde spill som var avhengighetsskapende og aggressive. Jeg hadde ogs\u00e5 m\u00f8ter med statsr\u00e5d Giske om det samme, som forsikret oss om at disse spillene skal bort. De spillene som skal v\u00e6re p\u00e5 terminalene, skal ikke v\u00e6re mer aggressive enn noen av de andre spillene som Norsk Tipping har i dag. For meg er det forsikring god nok, og det var ogs\u00e5 forsikringer som gjorde at vi s\u00e5 oss i stand til \u00e5 akseptere, som jeg ogs\u00e5 sa i stad, den nye teknologiske plattformen for Norsk Tipping. S\u00e5 til representanten Molv\u00e6r Grimstad. I 2003 og framover hadde jeg mange m\u00f8ter med dav\u00e6rende statsr\u00e5d Svarstad Haugland. Det var SV som var garantisten for at hun kunne dra dette akkurat s\u00e5 langt hun ville. Jeg tror det gikk fram av mitt forrige innlegg at vi ville g\u00e5 mye lenger. Hun visste at alle tiltak hun ville iverksette, ville vi st\u00f8tte. Det m\u00e5 v\u00e6re ubehagelig \u00e5 vite at det i den perioden l\u00e5 forslag p\u00e5 bordet som helt klart ville ha stoppet ny rekruttering til spilleavhengighet. I perioden fra 2003 til den forrige regjeringen gikk av, fikk vi, som unders\u00f8kelser viser, 50 000 nye spilleavhengige uten at det ble l\u00f8ftet en finger. Det m\u00e5 v\u00e6re ubehagelig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-14"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg f\u00e5 lov \u00e5 gi ros for et veldig godt innlegg med mange konstruktive innspill \u2013 det var mye innhold. Av hensyn til representanten Jon Lilletuns stemme skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 formulere et ja\u2013nei-sp\u00f8rsm\u00e5l. Kristelig Folkeparti har, som representanten var inne p\u00e5, v\u00e6rt opptatt av bistand og utvikling s\u00e6rdeles lenge, og har kanskje v\u00e6rt et av de partiene i Norge som har f\u00f8rt den fanen h\u00f8yest. Afrika, og s\u00e6rlig det s\u00f8rlige Afrika, har v\u00e6rt det omr\u00e5det man nok har fokusert mest p\u00e5, b\u00e5de med midler og med andre m\u00e5l. Er representanten forn\u00f8yd med det vi ser i det s\u00f8rlige Afrika etter s\u00e5 mange \u00e5r med bistand?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Mener statsr\u00e5den at N\u00e6rings- og handelsdepartementets eierskapsut\u00f8velse i saken er et eksempel til etterf\u00f8lgelse for andre mindretallsaksjon\u00e6rer i n\u00e6ringslivet? Og videre: Kan statsr\u00e5den si noe om hva ledelsen i Hydro etter hans syn burde ha gjort annerledes i avviklingen av opsjonsprogrammene for \u00e5 bevare tilliten hos N\u00e6rings- og handelsdepartementet? Og et siste sp\u00f8rsm\u00e5l: Mener statsr\u00e5den at det er noe i saken som kan gi grunnlag for selvkritikk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-02-26"}
+{"label": "0", "text": "Representanten H\u00f8ybr\u00e5ten nevnte Bondevik-regjeringens gode sosiale profil. Jeg har tenkt \u00e5 utfordre ham litt i forhold til det. Det man ser i disse dager og har sett i de senere \u00e5r, er en \u00f8kende str\u00f8mpris. Det rammer dem som har lite, og folk flest. Det siste Bondevik-regjeringen gjorde f\u00f8r den gikk av, var \u00e5 \u00f8ke elavgiften til over 10 \u00f8re. I tillegg har man fjernet utjevning av nettariffer, noe som vil medf\u00f8re at nettleien kommer til \u00e5 bli ganske mye h\u00f8yere. Det siste har v\u00e6rt en viktig post for Fremskrittspartiet i budsjettforhandlingene, der vi har klart \u00e5 gjeninnf\u00f8re denne utjevningen. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til H\u00f8ybr\u00e5ten vil v\u00e6re: Vil man fortsatt ha en sosial profil n\u00e5r det gjelder str\u00f8m, og be folk g\u00e5 p\u00e5 sosialkontoret og f\u00e5 dekket str\u00f8mregningen, slik Einar Steensn\u00e6s gjorde for noen \u00e5r siden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "1", "text": "La meg bare f\u00f8rst si at jeg skal gj\u00f8re hva jeg kan for at representanten Gundersen skal f\u00e5 svar p\u00e5 rovviltsp\u00f8rsm\u00e5l, som hyppig stilles. Hvis ikke jeg er til stede, skal selvf\u00f8lgelig en annen svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 vegne av Regjeringen. Vi legger til rette for den m\u00e5ten \u00e5 svare p\u00e5, og s\u00e5 m\u00e5 Gundersen enten vente, hvis jeg er i utlandet, eller la en annen svare. N\u00e5r det gjelder det saklige, er Gundersen meget vel kjent med den todelte m\u00e5lsettingen vi har. P\u00e5 den ene siden \u00f8nsker vi, i tr\u00e5d med Stortingets rovdyrforlik, \u00e5 ta vare p\u00e5 de fire store rovdyrartene i Norge. P\u00e5 den annen side \u00f8nsker vi \u00e5 legge til rette for landbruksn\u00e6ringen, bl.a. med beiteomr\u00e5der for sau og storfe og andre som kan v\u00e6re truet av rovdyr. Denne vanskelige kombinasjonen skaper konflikter og lokale problemer. Det er det ingen grunn til \u00e5 legge skjul p\u00e5. Ett av virkemidlene for \u00e5 bidra til \u00e5 l\u00f8se dette har v\u00e6rt inngjerding. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt av de virkemidlene som ofte har blitt krevd av bygdefolket selv. Men som alle andre virkemidler er heller ikke det uten problemer og kontroverser. V\u00e5r oppfatning er at dette har v\u00e6rt et vellykket virkemiddel opptil flere steder. Det er et virkemiddel som skiller store rovdyr fra sau i tid og rom, og man har kunnet innrette det slik at det ikke f\u00f8rer til andre store problemer. Man kan ta det ned om vinteren, og det har vist seg at hjort kan hoppe over. I all hovedsak fungerer det, men det er et virkemiddel som krever omfattende og grundig planlegging i forkant. Tiltakshaver m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 ivareta interesser med hensyn til andre dyr og friluftsliv, og det er viktig \u00e5 sikre en tett dialog med b\u00e5de grunneiere, kulturminnemyndigheter og andre lokale parter. De utfordringene som vi st\u00e5r overfor her, skal vi fors\u00f8ke \u00e5 m\u00f8te etter beste skj\u00f8nn. Gjerder kan v\u00e6re et estetisk problem og kan f\u00f8re til ulemper for andre. P\u00e5 den annen side har det vist seg \u00e5 v\u00e6re et godt virkemiddel for \u00e5 redusere de lokale konfliktene. Jeg er overbevist om at representanten Gundersen som jeg er opptatt av \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r til et forvaltningsregime for rovdyr - i tr\u00e5d med H\u00f8yres \u00f8nske - som minimaliserer de lokale konfliktene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-05"}
+{"label": "1", "text": "Framstegspartiet bruker omgrepet \u00absjokkert\u00bb, og ikkje det som Siv Jensen pleier \u00e5 bruka, \u00abdypt sjokkert\u00bb, om det som no skjer med tog og dei l\u00f8ysingane som blei lagde fram. Eg m\u00e5 seia at dersom nokon hadde fortalt meg at Framstegspartiet skulle ta opp ein interpellasjon om toget for to \u00e5r sidan, hadde eg tenkt at det blir jaggu meg interessant. D\u00e5 hadde dei kome med eit forslag t.d. om kvifor det er viktig ikkje \u00e5 byggja ut meir tog, for det sosialistiske togprosjektet er ein trussel for privatbilismen. D\u00e5 hadde interpellasjonen kanskje heitt det, eller s\u00e5 hadde han heitt noko om kvifor det ikkje er viktig \u00e5 satsa p\u00e5 tog, men \u00e5 satsa p\u00e5 motorveg. At nokon fr\u00e5 Framstegspartiet kan vera sjokkerte over det som skjer her i dag med det utgangspunktet dei har, er sjokkerande. For dersom me g\u00e5r tilbake og ser p\u00e5 kva Framstegspartiet har gjort \u2013 alts\u00e5 partiet til interpellanten, som no plutseleg har blitt togentusiast fordi det er mykje misn\u00f8ye med toget \u2013 er det slik at d\u00e5 ein gjekk til forhandlingar med Hareide og Schou i regjering, gjekk ein ikkje dit med sp\u00f8rsm\u00e5l om ein skulle plussa p\u00e5 jernbanebudsjettet, nei ein kom med minus. Ein kom til regjeringa til Hareide og Schou og sa: Nei, me m\u00e5 kutta i jernbanebudsjettet. Det var dei krava som kom fr\u00e5 Framstegspartiet. S\u00e5 pr\u00f8ver ein no \u00e5 vera frustrert over denne regjeringa fordi ein ikkje har rydda opp i togkaoset, n\u00e5r forklaringa ligg i at Framstegspartiet og dei borgarlege partia ikkje prioriterte toget \u2013 dei forhandla det faktisk ned. D\u00e5 er det ganske irriterande \u00e5 h\u00f8yra at dei blir indignerte over at me kjeftar p\u00e5 dei. Det skulle vel berre mangla! Eg veit ikkje om eg f\u00f8ler meg som ein veldig syndar, men eg forst\u00e5r godt at Hareide og andre gjer det. N\u00e5r dei har mishandla toget s\u00e5 lenge, er det jo klart at dei er syndarar, sj\u00f8lv om eg ikkje er han som d\u00f8mmer i dei sakene! Eg trur at me ser at me har klart \u00e5 snu satsinga p\u00e5 jernbanen i Noreg. Me ser at me no bruker meir pengar \u2013 tre\u2013fire gonger s\u00e5 mykje \u2013 men me har utfordringar likevel. Og for all del, Hareide, utfordringane med eit forlik er greitt n\u00e5r forliket best\u00e5r i \u00e5 plussa p\u00e5 meir pengar, det er jo enkelt. Men kjem Kristeleg Folkeparti med eit forslag til kva ein skal prioritera, eller er det berre for \u00e5 verka venlege mot Regjeringa at dei foresl\u00e5r eit forlik? Kva det betyr, er interessant \u00e5 h\u00f8yra, for det h\u00f8yrest ikkje ut som om Hareide er ute etter eit forlik n\u00e5r han er ute i tv-stasjonane. D\u00e5 er det noko heilt anna han er ute etter, og det er \u00e5 rakka ned p\u00e5 Regjeringa. Eg trur Kristeleg Folkeparti m\u00e5 bestemma seg for om dei vil vera vener med oss, eller om dei vil fortsetja \u00e5 vera uvener og leika litt med dei lenger til h\u00f8gre. S\u00e5 eit par utfordringar som eg synest er interessante, \u00f2g i forhold til det Halleraker og andre tek opp om finansiering. Eg synest at toget har eit problem i Noreg, fordi det blir diskriminert. Flyselskapa har avgifter, og dei har taxfree. Dei skaffar seg inntekter. Dei kan l\u00e5na pengar, og dei har ikkje utbyttekrav. Bilen rullar av garde p\u00e5 ny asfalt, fordi det er bomstasjonar som skaffar inntekter heile vegen. SV ville gjerne ha brukt nokre av dei pengane som bilistane kj\u00f8rer inn, p\u00e5 toget, men det ser ut til \u00e5 vera vanskeleg. Men det er \u00e9i l\u00f8ysing. Me kunne \u00f2g sj\u00e5 for oss andre l\u00f8ysingar for \u00e5 skaffa toget faste inntekter utover budsjett. S\u00e5 eg meiner det er eit dilemma for Regjeringa \u00f2g at toget blir diskriminert finansielt. S\u00e5 vil eg seia til slutt: Eg trur at det er lurt det som statsr\u00e5den seier ho skal gjera, ho skal sj\u00e5 p\u00e5 tempoet p\u00e5 bl.a. utbygginga Oslo\u2013Ski. Statsr\u00e5den har forst\u00e5tt at det ikkje er noka motsetjing mellom \u00e5 byggja Oslo\u2013Ski som h\u00f8gfartsbane eller som ein lokalbane. Tvert imot er det ei styrking dersom ein gjer to ting samtidig og det ikkje kostar noko s\u00e6rleg meir, for d\u00e5 er ein i gang med framtidas l\u00f8ysing, samtidig som ein l\u00f8yser problema lokalt i Oslo.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Det er jo klart og greit: Statsr\u00e5den \u00f8nsker ikke \u00e5 gj\u00f8re noen ting for \u00e5 hjelpe mennesker som er i den situasjonen det her er snakk om. Statsr\u00e5den nevner at forskjellige interesser m\u00e5 veies opp mot hverandre. Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre om jeg forst\u00e5r statsr\u00e5den rett hvis jeg antar at det er slik at utleiers interesser her m\u00e5 veie tyngre enn interessene til eldre leietakere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Til det siste: Jo, selvf\u00f8lgelig er vi det, vi er n\u00f8dt til \u00e5 forholde oss til det som skjer. N\u00e5 f\u00f8ler vi allikevel at uavhengig av det, er ikke et eventuelt norsk medlemskap i EU en type hastesak \u2013 n\u00e5 har det skjedd en endring, og da hopper vi p\u00e5 toget \u2013 det m\u00e5 skje etter en forutg\u00e5ende grundig debatt. Derfor er v\u00e5rt standpunkt i denne fire\u00e5rsperioden veldig klart og greit, og noe som jeg er veldig komfortabel med. N\u00e5r det gjelder forholdet til Irak og sanksjoner og eventuelle aksjoner, er det riktig at USA overhodet ikke har konkludert. Det jeg pr\u00f8vde \u00e5 p\u00e5peke, var at utenriksministerens uttalelse satte oss i en form for tvangstr\u00f8ye, hvor vi allerede n\u00e5 konkluderte med at om USA skulle finne ut at det var aksjoner man fant det riktig \u00e5 g\u00e5 til, ville vi n\u00e6rmest ha sagt nei p\u00e5 forh\u00e5nd. En slik uttalelse fant jeg un\u00f8dvendig. Man kunne ha avventet den debatt som foregikk, og \u2013 selvsagt i de fora man m\u00f8ter amerikanerne \u2013 fremsatt v\u00e5rt syn p\u00e5 saken og f\u00e5tt de opplysninger fra amerikanerne som de m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 diskutere med oss, og vi m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 diskutere med dem. S\u00e5 det var tidspunktet for denne uttalelsen \u2013 jeg har ikke g\u00e5tt til forsvar for noen aksjoner mot Irak n\u00e5, men vi skal ikke avvise det, s\u00e5 lenge det er en del av en debatt hvor bl.a. USA er ledende.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-02-28"}
+{"label": "1", "text": "Det er mykje i budsjettet til Framstegspartiet eg kunne spurt om, men i lys av innlegget til representanten Jensen vil eg ta opp noko anna. Forfattaren Jon Risdal har skrive ei bok som heiter Unnskyld!. Der beskriv han if\u00f8lgje Ukeavisen Ledelse fem fasar i ei unnskyldning: \u00abEnighet om hendelsesforl\u00f8pet, den som unnskylder seg aksepterer skyld gjennom \u00e5 ta ansvar for egne handlinger, anger, den som har gjort noe galt gj\u00f8r opp for seg p\u00e5 en raus m\u00e5te og lovnad om at det aldri skal skje igjen.\u00bb Eg stiller meg sp\u00f8rsm\u00e5let om det vi h\u00f8rte no, eigentleg var ei unnskyldning. Men eg \u00f8nskjer \u00e5 gi representanten Jensen moglegheita til \u00e5 bekrefte at ho gjer det p\u00e5 ein raus m\u00e5te, med ein anger og lovnad om at det ikkje skal skje igjen. S\u00e5 er det \u00f2g representantar i Framstegspartiet som har teke opp sp\u00f8rsm\u00e5let om Framstegspartiet andre gonger har g\u00e5tt for langt, f.eks. Kristian Dahlberg Hauge, toppen til Framstegspartiet i Trondheim, som seier: \u00abMen jeg vil ikkje legge skjul p\u00e5 at jeg er kritisk til at noen av v\u00e5re har spisset budskapet for mye, og v\u00e6rt for ytterligg\u00e5ende.\u00bb Han nemner Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen. Er Siv Jensen einig i det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Det er mulig at angrep er det beste forsvar. Men det som er bemerkelsesverdig, er jo ikke at SV \u00f8nsker \u00e5 gi st\u00f8tte til fylkeskommunene for \u00e5 dekke deres underskudd, slik at man kan gjennomf\u00f8re andre tiltak som det er behov for. Det er jo det det dreier seg om. Hvordan ivaretar man videreg\u00e5ende skoler p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, der man ikke har en sv\u00e6r gjeld \u00e5 ta med seg videre? Hvordan ivaretar man kulturtilbudet p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te, der man ikke har en sv\u00e6r gjeld \u00e5 ta med seg videre? Hvordan ivaretar man veitilbudet i de ulike fylkene, ogs\u00e5 i representantens hjemfylke, M\u00f8re og Romsdal, p\u00e5 en anstendig m\u00e5te? Det er jo sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det Fremskrittspartiet p\u00e5 en helt utrolig m\u00e5te klarer, er \u00e5 melde seg ut av den debatten \u2013 kanskje fordi man er imot fylkeskommunen, jeg vet ikke \u2013 ved \u00e5 si at man ikke skal rydde opp i den gjelden som fylkeskommunene n\u00e5 sliter med, n\u00e5r staten overtar sykehusene. Det Dokument\u00a0nr. 8-forslaget som er lagt fram, der SV er medforslagsstiller sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar jo nettopp utgangspunkt i det. Det ville v\u00e6re en helt destruktiv tiln\u00e6rming hvis man sier at fordi fylkene har opparbeidet seg gjeld som en konsekvens av at de har drevet sykehusene, f\u00e5r de ha det s\u00e5 godt n\u00e5 som staten overtar. Det er jo ikke den enkelte fylkespolitiker \u2013 selv om man skulle ha mye imot dem, det har ikke jeg personlig, men det er det mulig andre har \u2013 som rammes av det. Det er befolkningen i disse fylkene som rammes av det. Derfor er det selvf\u00f8lgelig veldig viktig for SV at vi n\u00e5 setter fylkeskommunene i stand til \u00e5 ivareta sine andre oppgaver p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. Jeg har registrert at H\u00f8yre tidligere har v\u00e6rt opptatt av det samme. Jeg h\u00e5per at Regjeringen p\u00e5 sikt kommer tilbake med en gjeldsletteplan for fylkene, slik at man f\u00e5r vitale fylker ogs\u00e5 n\u00e5 som staten skal drive sykehusene videre. Det er den problemstillingen Dokument nr. 8-forslaget dreier seg om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Denne energimeldinga er jo ikkje noko som Framstegspartiet er \u00e5leine om \u00e5 ettersp\u00f8rje. NHO sp\u00f8r etter ho, LO sp\u00f8r etter ho. Alle milj\u00f8vernorganisasjonane sp\u00f8r etter ho. Energi Norge sp\u00f8r etter ho, og alle meiner at dette er eit fundament for \u00e5 n\u00e5 dei klima- og milj\u00f8m\u00e5la som vi som nasjon har forplikta oss p\u00e5. Vi har alle registrert den interne maktkampen i Senterpartiet, der partileiar Navarsete fors\u00f8kjer \u00e5 avsetje delar av statsr\u00e5d Borten Moe sitt mannskap. Dei fleste kan naturlegvis tenkje seg bakgrunnen for det, for eg registrerer at statsr\u00e5den har f\u00e5tt statssekret\u00e6r som tidlegare var i Natur og Ungdom, til \u00e5 halde seg i \u00f8yra. D\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det slik at norsk industri \u2013 og nasjonen elles \u2013 m\u00e5 akseptere \u00e5 vere offer for internkamp i Senterpartiet, eller vil no statsr\u00e5den skjere igjennom og avslutte denne prosessen ein gong for alle og kome til Stortinget med ei etterlengta energimelding?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-14"}
+{"label": "1", "text": "SV er meget glad for Regjeringas historiske satsing p\u00e5 kultur. Ingen tidligere regjering har brukt s\u00e5 mye penger p\u00e5 kultur, og i \u00e5r har vi for f\u00f8rste gang en \u00f8kning p\u00e5 over 1/2 milliard kr p\u00e5 statsbudsjettet. Det er bare \u00e5 si hurra. Grunnlaget for Regjeringas kultursatsing er lagt gjennom Kulturl\u00f8ftets m\u00e5l om at 1 pst. av statsbudsjettet skal g\u00e5 til kulturform\u00e5l innen 2014. Dette har v\u00e6rt et av SVs forslag i v\u00e5re alternative kulturbudsjett i mange, mange \u00e5r, og det f\u00f8les godt \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dette l\u00f8ftet p\u00e5 plass. Satsing p\u00e5 kultur betyr flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, l\u00e6ring og n\u00e6ringsutvikling. Men kulturpolitikken m\u00e5 respektere kunstens og kulturens egenverdi, samtidig som vi gjennom et kulturl\u00f8ft ogs\u00e5 bidrar til \u00e5 n\u00e5 andre samfunnsm\u00e5l. Kulturpolitikkens viktigste oppgave er \u00e5 legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Dette blir spesielt viktig n\u00e5r vi n\u00e5 g\u00e5r inn i mangfolds\u00e5ret i 2008. Et prioritert m\u00e5l i kulturpolitikken er \u00e5 sikre at alle f\u00e5r tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt \u00e5 s\u00f8rge for at muligheten til \u00e5 uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke er avhengig av geografiske eller sosiale skillelinjer. SV vil understreke at det for framtida betyr at vi i st\u00f8rre grad m\u00e5 se p\u00e5 den fylkesvise fordelinga av statlige kulturmidler. Det er i dag store forskjeller i bevilgning pr. innbygger. Dette har sin naturlige forklaring i at noen fylker har flere store og tunge institusjoner enn andre, men skal vi f\u00e5 til en satsing p\u00e5 kultur over hele landet, er det viktig at det blir satset p\u00e5 nye etableringer og nye uttrykk i de deler av landet som f\u00e5r lite kulturkroner pr. innbygger. Et annet moment er likestillingsperspektivet i kulturpolitikken. Vi er kommet et godt stykke p\u00e5 vei, med en kulturminister som har v\u00e6rt villig til \u00e5 l\u00f8fte fram likestillingssp\u00f8rsm\u00e5lene i kulturpolitikken. Men vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5 \u2013 i alt fra opptak ved studier til roller for eldre kvinnelige skuespillere. Det er viktig for mangfoldet, uttrykket og opplevelsen at begge kj\u00f8nn er representert i norsk kulturliv, og SV er glad for at det er et m\u00e5l for Regjeringa \u00e5 s\u00f8rge for like vilk\u00e5r for kvinner og menn ogs\u00e5 innafor kulturfeltet. Det er viktig \u00e5 skape gode arbeidsvilk\u00e5r for kunstnere og kulturarbeidere. Det er n\u00f8dvendig for den kunstneriske friheten og for at mangfoldet sikres. Det betyr ogs\u00e5 mye for rekrutteringa av unge kunstnere. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 sikre opphavsmenns og ut\u00f8veres rettigheter p\u00e5 kulturfeltet. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere, men det er ogs\u00e5 ekstremt viktig at de frie gruppene p\u00e5 scenekunstfeltet f\u00e5r sikre og forutsigbare rammevilk\u00e5r. Norge er et lite spr\u00e5komr\u00e5de, og det norske spr\u00e5ket er under konstant press. Det er derfor behov for en offensiv spr\u00e5kpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne spr\u00e5ket i alle deler av norsk samfunnsliv. Det offentlige har et spesielt ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 kulturomr\u00e5der som har verdier utover en rent kommersiell appell. Markedet kan ikke alene sikre tilstrekkelig kvalitet, nyskaping og mangfold innafor kulturlivet. Til slutt vil jeg understreke at satsinga p\u00e5 barn og unge er vesentlig for at vi i et framtidsperspektiv skal kunne rekruttere nye kunstnere og, ikke minst, utvikle nye kunst- og kulturuttrykk. Satsinger som kulturskolen og Den kulturelle skolesekken er viktige i den sammenheng. Barn og unge f\u00e5r gjennom disse aktivitetene oppl\u00e6ring i \u00e5 bli krevende og dyktige kunst- og kulturbrukere, og ikke minst ut\u00f8vere. Derfor er det s\u00e5 viktig at disse tilbudene utvikles og blir et tilbud til alle barn. Jeg gleder meg og ser fram til Mangfolds\u00e5ret i 2008 og h\u00e5per at kulturinstitusjoner over hele landet har barn-og-unge-perspektivet i tankene i Mangfolds\u00e5ret.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Senterpartiets leder, Liv Signe Navarsete, og NHOs tidligere direkt\u00f8r, John G. Bernander, dundret mot formuesskatten under et bes\u00f8k hos Aass Bryggeri i Drammen den 13. desember 2011. I Norges st\u00f8rste bryggeri g\u00e5r over to tredjedeler av utbyttet til formuesskatt. Navarsete og Bernander mener at det haster med en utredning om denne s\u00e6rnorske skatten f\u00f8r den gj\u00f8r mer skade, st\u00e5r det. Eieren, Terje Aass, tok ut 1,2 mill. kr i utbytte i 2011, og han m\u00e5tte betale 850 000 kr i formuesskatt. Til BedreSkatt sier Navarsete at det er urettferdig \u00e5 betale formuesskatt n\u00e5r en bedrift g\u00e5r med underskudd. Jeg er s\u00e5 enig, s\u00e5 enig! S\u00e5 har man hatt angrep p\u00e5 angrep p\u00e5 Fremskrittspartiet og H\u00f8yre i dag, og det er blitt sagt at det blir usosialt og mer til de rike. Jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l: Er Terje Aass blitt en av de rikingene som n\u00e5 skal tas? Hva mener egentlig Senterpartiet om formuesskatten?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker justisministeren for svaret. Det er positivt at Regjeringen n\u00e5 aktivt g\u00e5r ut og s\u00f8ker informasjon om Echelon. Mistanken mot Echelon dreier seg bl.a. om at amerikansk etterretning kanskje bidrar med informasjon som kan gi amerikansk n\u00e6ringsliv konkurransefortrinn framfor europeisk. Tysk etterretning gikk allerede i 1998 ut og advarte tysk n\u00e6ringsliv mot avlytting, og har gitt r\u00e5d om beskyttelse i forhold til dette. Justisministeren var inne p\u00e5 hva som gj\u00f8res for \u00e5 redusere s\u00e5rbarheten p\u00e5 norsk side overfor norsk n\u00e6ringsliv, men jeg vil gjerne h\u00f8re om det kan v\u00e6re aktuelt \u2013 f\u00f8r dette arbeidet er ferdig \u2013 \u00e5 g\u00e5 ut med advarsler vedr\u00f8rende den informasjonen som kommer fram under Regjeringens unders\u00f8kelser knyttet konkret til Echelon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-04-12"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen har lagt fram en god og grundig stortingsmelding med konkrete forslag til tiltak for \u00e5 f\u00e5 en skole som bidrar til \u00e5 utjevne sosiale forskjeller. \u00ab\u2026og ingen sto igjen\u00bb er en ambisi\u00f8s melding \u2013 og det skal den v\u00e6re. Vi vet gjennom unders\u00f8kelser og forskning at vi har en skole som ikke er med p\u00e5 \u00e5 utjevne forskjeller, men reproduserer og til en viss grad faktisk forsterker disse. Det er ikke tilfeldig at det er en SV-statsr\u00e5d som legger fram en slik melding, for SV er opptatt av den enkelte elev og at alle elevene skal lykkes i sitt eget liv og i skolen. I altfor mange \u00e5r og til altfor mange barns fortvilelse har man levd i den troen at barn modnes med tiden. Klarer ikke lille Espen \u00e5 lese, skrive eller \u00e5 skj\u00f8nne matematikk, vil dette modnes med alderen. Men slik er det ikke. Det som har skjedd, er at altfor mange barn har mistet s\u00e5 mye kunnskap og har ikke sett noen mulighet til \u00e5 ta dette igjen i etterkant. Det har igjen f\u00f8rt til at altfor mange barn har vendt seg imot kunnskap og imot skolen. Jeg har lest en artikkel fra ADHD-foreningen der det st\u00e5r at det tar om lag fire \u00e5r for et ADHD-barn \u00e5 f\u00e5 en diagnose, og f\u00f8rst etter diagnosen f\u00e5r barnet som oftest hjelp. Barn skal ha hjelp n\u00e5r de trenger det, ikke n\u00e5r det er for sent. Dette er et nytt forslag som denne regjeringen kommer med. At opposisjonen f\u00f8yser det vekk og sier at dette ikke er viktig, f\u00e5r v\u00e6re opp til dem, men det denne regjeringen gj\u00f8r, er \u00e5 sette hvert enkelt barn i sentrum \u2013 og det er viktig for oss. Eksamensdebatten har v\u00e6rt en debatt som h\u00f8yresiden har likt \u00e5 kj\u00f8re fram, der eksamen er synonymt med kvalitet i skolen. Det vi vet n\u00e5, er at det er mye viktigere \u00e5 fokusere p\u00e5 den l\u00e6ringsoppbyggende tilbakemeldingen som skjer daglig i skolen. Denne regjeringen vil satse p\u00e5 \u00e5 styrke elevvurderingen i skolen. SV \u00f8nsker \u00e5 stille krav til elevene hver eneste dag og ikke bare til eksamen. N\u00e5r deg gjelder evalueringen av Reform 97, viser forskning at systematiseringen av kunnskap i klasserommet er for d\u00e5rlig. L\u00e6rere mestrer ikke \u00e5 gi god nok tilbakemelding til elevene; hva som forventes av dem, hvordan de skal l\u00e6re og hvordan de skal utvikle seg. Det gj\u00f8r denne regjeringen noe med. Jeg m\u00e5 si at jeg blir kraftig provosert av opposisjonen, og spesielt Kristelig Folkeparti, n\u00e5r de sier at denne regjeringen ikke er opptatt av skole\u2013hjem-samarbeid. De tar s\u00e5 grundig feil som det er mulig \u00e5 ta. I alle tiltak vi iverksetter, har vi hjemmet i sentrum. Det er avgj\u00f8rende viktig at skole og hjem spiller p\u00e5 lag. Det er n\u00f8dvendig og avgj\u00f8rende viktig for at barna skal lykkes i skolen. Men forskjellen mellom Kristelig Folkeparti og oss \u2013 SV og Regjeringen \u2013 er at n\u00e5r vi gj\u00f8r noe, s\u00e5 satser vi. Vi holder ord, og vi gj\u00f8r det vi sier vi skal gj\u00f8re. I budsjettet i \u00e5r har vi \u00f8kt bevilgningen til FUG. Vi har \u00f8kt ansvarsfordelingen til Foreldreutvalget for grunnskolen. Vi har ogs\u00e5 mange merknader om dette i budsjettet. Det var SV som sikret at Kristelig Folkepartis forslag om at Foreldreutvalget for grunnskolen skulle legges inn under direktoratet, ikke ble vedtatt, og at det heller ikke ble vedtatt at man skulle fjerne lovfestingen av Foreldreutvalget for grunnskolen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til helse- og omsorgsministeren. I disse dager sitter landets kommunepolitikere og skal vedta budsjetter i sine respektive kommuner. Nesten daglig f\u00e5r vi oppslag om at de samme kommunene m\u00e5 kutte i sine pleie- og omsorgstjenester grunnet d\u00e5rlig \u00f8konomi. Det er forslag om redusert bemanning, avhjemling av sykehjemsavdelinger etc. I tillegg til dette advares det n\u00e5 ogs\u00e5 mot hvilke konsekvenser finanskrisen vil kunne f\u00e5 for Kommune-Norge og dermed for tilbudet innenfor pleie- og omsorgstjenesten, som sammen med skolen tar den st\u00f8rste delen av kommunebudsjettene. Dette f\u00e5r en konsekvens som f\u00f8lge av at vi n\u00e5 ligger an til \u00e5 f\u00e5 en betydelig lavere skatteinngang, samtidig som h\u00f8yere utgifter til sosialhjelp vil sl\u00e5 inn for kommunene. Dette gir grunn til bekymring. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir da f\u00f8lgende: Hva vil statsr\u00e5den foreta seg, gjerne i samarbeid med kommunal- og regionalministeren, for \u00e5 sikre at pleie- og omsorgssektoren i kommunene f\u00e5r det l\u00f8ftet som b\u00e5de er n\u00f8dvendig, og er lovet fra Regjeringens side? Eller vil man ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det bare f\u00f8lge situasjonen n\u00f8ye?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Dette har v\u00e6rt en lang debatt, med klare standpunkter med hensyn til hvor de forskjellige partiene st\u00e5r. Jeg synes det er viktig \u00e5 f\u00e5 oppklart et par \u00e5penbare misforst\u00e5elser. Jeg reagerer litt n\u00e5r enkeltrepresentanter fra regjeringspartiene kommer opp og er veldig opptatt av at dersom man \u00e5pner for fri konkurranse, betyr det at kundene vil f\u00e5 et d\u00e5rligere tilbud. Det er jo faktisk denne salen og Regjeringen som har ansvaret for \u00e5 s\u00f8rge for at man i de konsesjonsvilk\u00e5rene som alle selskapene skal konkurrere p\u00e5, f\u00e5r med alle de kriteriene man \u00f8nsker \u00e5 legge til grunn. Fra denne talerstolen har samtlige partier, s\u00e5 vidt jeg har registrert, sagt at man \u00f8nsker \u00e5 opprettholde seks dagers ombringingstjeneste. Man er enig om de store linjene. Det er selvf\u00f8lgelig noen som \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne for fri konkurranse, mens andre ikke gj\u00f8r det. Men det er ogs\u00e5 enighet n\u00e5r det gjelder dette med banktjenester, hvor Fremskrittspartiet og H\u00f8yre i hvert fall er veldig klare og tydelige p\u00e5 at man \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne for at Posten selv kan f\u00e5 lov til \u00e5 velge om man \u00f8nsker \u00e5 opprettholde dem eller ikke. Representanten Irene Johansen utfordret undertegnede p\u00e5 om vi skulle bruke oljepenger. Da kan jo jeg sp\u00f8rre tilbake: Er de 200 millionene som flertallet n\u00e5 sier at de \u00f8nsker \u00e5 bruke for \u00e5 opprettholde banktjenester i Post i Butikk og p\u00e5 postkontorene, oljepenger? Det kan jo v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 vite om det er andre penger enn de pengene Fremskrittspartiet har, for det h\u00f8res jo nesten s\u00e5nn ut. Og s\u00e5 er man liksom voldsomt opptatt av at dette er en viktig samfunnsakt\u00f8r. Ja, Posten er en viktig samfunnsakt\u00f8r. Det er det ingen som er uenig i. Det er heller ingen som har foresl\u00e5tt at vi skal privatisere Posten 100 pst. Men det er andre viktige, store selskaper som leverer godt, og som gj\u00f8r det bra, bl.a. Telenor, hvor staten har valgt \u00e5 selge seg noe ned, nettopp for \u00e5 f\u00e5 inn andre og for at selskapet fortsatt skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 vokse og videreutvikle seg. Det samme gjelder StatoilHydro, hvor staten har solgt seg ned for \u00e5 f\u00e5 inn andre akt\u00f8rer, for \u00e5 bidra til at selskapet skal fortsette \u00e5 videreutvikle seg. Det er nettopp det Fremskrittspartiet og H\u00f8yre \u00f8nsker n\u00e5. Vi \u00f8nsker at Posten skal f\u00e5 lov til \u00e5 videreutvikle seg. Vi \u00f8nsker at Posten skal st\u00e5 sterkt rustet til \u00e5 m\u00f8te de store selskapene som kommer ute fra Europa i 2011 eller 2013, uavhengig av hva vi m\u00e5tte mene i denne salen, fordi man da m\u00e5 f\u00f8lge opp et EU-direktiv som sier klart at det skal v\u00e6re fri konkurranse n\u00e5r det gjelder posttjenestene. Det er heller ingen her som har sagt at man ikke synes det er kjempebra, jeg har lyst til \u00e5 understreke b\u00e5de som saksordf\u00f8rer og representant for Fremskrittspartiet at vi er kjempeglad for at de ansatte og ledelsen i selskapet tar den omstillingsprosessen man skal inn i, p\u00e5 alvor, og s\u00f8rger for \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en god, ryddig og ordentlig m\u00e5te.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si jeg synes det er ganske forunderlig at statsr\u00e5den p\u00e5 et seri\u00f8st sp\u00f8rsm\u00e5l svarte p\u00e5 den korte m\u00e5ten som hun gjorde. Men statsr\u00e5den skal f\u00e5 en ny sjanse. Jeg vil bare sitere litt fra det som st\u00e5r i innstillingen, og som kommer fra Riksrevisjonen: \u00abRiksrevisjon finner det sterkt kritikkverdig at Kulturdepartementet som eier ikke har gjennomf\u00f8rt tilstrekkelige tiltak for \u00e5 sikre at Norsk Tipping AS fullt ut innretter seg i samsvar med lov og forskrifter om offentlige anskaffelser.\u00bb Da ber jeg statsr\u00e5den svare p\u00e5 hva hun vil gj\u00f8re for \u00e5 s\u00f8rge for at Norsk Tipping innretter seg etter de lover og forskrifter som gjelder, og at statsr\u00e5den bruker minimum ett minutt p\u00e5 \u00e5 svare.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Det er klart at E\u00d8S-avtalen er viktig nettopp for \u00e5 ha en forutsigbarhet og mulighet for \u00e5 tenke langsiktighet ogs\u00e5 innenfor den \u00f8konomiske politikken. Den utredningen som ble lagt fram i g\u00e5r, g\u00e5r jo nettopp i kapittel 14, \u00f8konomi og n\u00e6ringsliv, inn p\u00e5 det som har \u00e5 gj\u00f8re med konsekvensene av hvordan dette har sl\u00e5tt ut for norske bedrifter. I den forbindelse viser det seg at E\u00d8S-avtalen nettopp har hatt stor positiv betydning for norsk n\u00e6ringsliv. Men det er helt \u00e5penbart at det her ogs\u00e5 er en del utfordringer knyttet til avtalen. Statsr\u00e5den har selv nettopp v\u00e6rt i Brussel, s\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt, og diskutert en av de tingene, bl.a. innskuddsgarantien. S\u00e5 tidlig som i Nationen 25. november 2008, var det vel, uttalte dav\u00e6rende finansminister Halvorsen at hun ville kjempe imot innskuddsgarantien. Denne kampen har fortsatt siden. Kan statsr\u00e5den si litt om hvor denne saken n\u00e5 st\u00e5r, for dette er sv\u00e6rt viktig for innskytere i norske banker?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-01-18"}
+{"label": "1", "text": "For to dager sida kunne vi lese at Gjermund Hages\u00e6ter feiret det nye taxfree-kvoten, og sa at det var et uttrykk for en ny politisk kurs. F\u00f8r han begynner p\u00e5 den historien om Kristin Halvorsen, vil jeg bare opplyse om at hvis man bytter fra sprit til vin, blir det mindre alkohol, men hvis man bytter fra tobakk til vin, blir det mer alkohol. I SV er vi mer opptatt av full barnehagedekning enn av full kvote. Vi er ganske oppr\u00f8rt over en situasjon der det er behov, der regjeringen har regnet feil n\u00e5r det gjelder barnehager, der de har regnet feil n\u00e5r det gjelder l\u00e6rlingplasser, der det er stort behov i kommunesektoren, som n\u00e5 har stor skattesvikt. N\u00e5r en av Fremskrittspartiets hjertesaker er \u2013 om det ikke er barnehager, s\u00e5 burde det v\u00e6re eldreomsorg \u2013 kan representanten Hages\u00e6ter gi ett godt argument for hvorfor billigere sprit er viktigere enn valgfrihet for barnefamilier som trenger barnehageplass?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Dette er jo et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e6rlig fra et parti som n\u00e5 har finansministeren, og som faktisk f\u00f8rer en skattepolitikk som gir st\u00f8rst skattelette til dem som har mest fra f\u00f8r, og dem med de h\u00f8yeste inntektene. Jeg tror at representanten Inga Marte Thorkildsen kan g\u00e5 litt i seg selv og tilbake til den debatten som tidligere har v\u00e6rt knyttet til skatteletteproblematikken. N\u00e5r det gjelder det med \u00e5 utjevne forskjeller: Ja! Vi har nemlig en politikk der vi har nullet ut moms\u00f8kningen, som denne regjeringen st\u00e5r for, fra 11 til 13 pst. Vi har s\u00f8rget for \u00e5 nulle ut egenandelene i helsevesenet, som denne regjeringen n\u00e5 ikke bare \u00f8ker, men de innf\u00f8rer til og med nye egenandeler. Hvis det er noen som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe p\u00e5 denne sektoren, er det faktisk Fremskrittspartiet. Regjeringen har vist at den gj\u00f8r akkurat det motsatte: De gir de h\u00f8yeste skattelettelsene til dem med de h\u00f8yeste inntektene, og i tillegg \u00f8ker man avgiftene, noe som rammer folk flest.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror kanskje vi skal spole litt tilbake. Det var interessant \u00e5 f\u00f8rst h\u00f8re representanten Gullv\u00e5g, som sa at Fremskrittspartiet alltid kan bruke mye mer penger enn det andre kan. Hvis vi spoler enda litt lenger bakover, kan vi h\u00f8re statsr\u00e5den si at vi m\u00e5 bruke mye mer enn vi har brukt, p\u00e5 infrastruktur. Det er litt rart at den ene sier at Fremskrittspartiet alltid har mye mer penger, mens den andre sier at Regjeringen skal satse milliarder. B\u00e5de statsr\u00e5den og statsministeren har sagt at n\u00e5 skal det satses milliarder p\u00e5 infrastrukturbygging. S\u00e5 sa statsr\u00e5den fra talerstolen her tidligere i dag at hovedutfordringen er \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 tak i midler til \u00e5 satse p\u00e5 infrastruktur, men i NTP skal denne regjeringen vise at de vil g\u00e5 videre med den satsingen som Regjeringen har hatt. Og man er veldig opptatt av \u00e5 f\u00e5 fram at man har oppfylt rammene i Nasjonal transportplan. Det er bra, men n\u00e5r etterslepet p\u00e5 riks- og stamveinettet \u00f8ker med over 1,1 milliard kr, er det jo helt tydelig at ambisjonene som har ligget til grunn for Nasjonal transportplan, er langt lavere enn de behovene man har innenfor samferdselssektoren. Statsr\u00e5den viser ogs\u00e5 til at bompenger er et godt virkemiddel til utbygging over hele landet, b\u00e5de i byene og i distriktene. Ja, det kan sikkert v\u00e6re at man kan mene at det er bra, men for Fremskrittspartiet er det i hvert fall ikke tvil om at det er en dyr m\u00e5te \u00e5 finansiere infrastrukturbygging p\u00e5 i dette landet. Vi ser, som Sortevik var inne p\u00e5, at nesten 15 milliarder\u201316 milliarder kr forsvinner ut i form av renteutgifter og finansieringskostnader. Jeg synes heller ikke at det \u00e5 satse p\u00e5 bompenger og s\u00e5 sende regningen over til bilistene er \u00e5 vise vilje til handling og \u00e5 se p\u00e5 andre og nye virkemidler. Det skulle jeg gjerne sett at Regjeringen var klarere p\u00e5. Representanten Sortevik har i dag pekt p\u00e5 andre mulige l\u00f8sninger, som gir langt rimeligere og bedre effekter. Ikke minst slipper bilistene \u00e5 bli fl\u00e5dd enda en gang, som de allerede er blitt, i form av skatter og avgifter p\u00e5 bil og bilrelatert aktivitet. At bompenger er i orden for den regjeringen som sitter n\u00e5, har vi skj\u00f8nt etter \u00e5 ha sett alle prosjektene som er kommet fram. Utgangspunktet har v\u00e6rt at bompenger har v\u00e6rt et supplement til investering i infrastruktur, men med den sittende regjeringen er det ikke tvil om at det har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et supplement til \u00e5 bli hovedinntektskilden for \u00e5 investere i nye veiprosjekter. Men det er faktisk mulig \u00e5 ta i bruk andre virkemidler hvis man har vilje og vil satse. S\u00e5 var statsr\u00e5den inne p\u00e5 at det ikke er mulig \u00e5 satse som Fremskrittspartiet vil, og det sa for s\u00e5 vidt representanten Gullv\u00e5g ogs\u00e5. Statistisk sentralbyr\u00e5 er vel ikke akkurat sett p\u00e5 som Fremskrittspartiets l\u00f8pegutter, for \u00e5 si det forsiktig, n\u00e5r det gjelder \u00f8konomisk politikk. N\u00e5r SSB sier at man i l\u00f8pet av ti \u00e5r faktisk kan investere 230 milliarder kr mer i infrastruktur, er det rart at man til enhver tid opplever at representantene for regjeringspartiene er ute etter \u00e5 skyte ned alle andre m\u00e5ter \u00e5 finansiere veiutbygging, infrastrukturbygging, p\u00e5 i dette landet. Som sagt, representanten Sortevik har vist til mange nye muligheter som vi har gitt Regjeringen, ja, faktisk lagt i fanget p\u00e5 Regjeringen. Hvis en er villig og \u00f8nsker \u00e5 ta i bruk andre m\u00e5ter \u00e5 finansiere infrastrukturbygging p\u00e5, er virkemidlene der. Mulighetene er der. Det blir spennende \u00e5 se om vi har en regjering som vil v\u00e6re moderne og ta tak i en del av de nye virkemidlene som vi b\u00e5de i denne debatten og i tidligere debatter har vist fram. Hvis det er politisk vilje, er mulighetene der. Pengene har vi, s\u00e5 det er bare \u00e5 sette i gang, sende ut gravemaskinene, begynne \u00e5 bygge veien, sende ut asfalten og f\u00e5 rullet den utover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Interpellanten, Ine Marie Eriksen S\u00f8reide, retter s\u00f8kelyset p\u00e5 et omr\u00e5de som blir viktigere og viktigere. Jeg deler hennes bekymring for den negative utviklingen. Mens det p\u00e5 verdensbasis blir stadig flere som tar utdannelse utenfor eget hjemland, er antallet norske studenter som tar en hel grad i utlandet, det laveste p\u00e5 ti \u00e5r, noe som ogs\u00e5 er blitt p\u00e5pekt i interpellantens innlegg her p\u00e5 talerstolen. Antall norske teknologistudenter i utlandet er halvert siden 2004, alts\u00e5 p\u00e5 godt og vel tre \u00e5r. Det er kostbart \u00e5 studere i utlandet, men det er blitt mye verre etter at reformen i 2004 innebar at man droppet den gamle gebyrstipendordningen, der utvalgte studier og l\u00e6resteder ble st\u00f8ttet. I stedet innf\u00f8rte vi en ordning med mer faglig valgfrihet, der nesten alle studentene skulle f\u00e5 tilgang p\u00e5 l\u00e5n, men vi tok i samme omgang og reduserte stipendandelen, noe som har vist seg \u00e5 f\u00e5 store konsekvenser. En student som f.eks. studerer i Storbritannia, vil fort sitte igjen med 400 000 kr i l\u00e5n p\u00e5 en bachelorgrad, mens en som tar sine studier i Norge - samme studieretning og fag - vil sitte igjen med omkring 150 000 kr. F\u00f8r 2004 var l\u00e5nebyrden faktisk omtrent den samme etter fullf\u00f8rte studier. Jeg kan ikke la v\u00e6re \u00e5 bore litt i dette med finansieringen, da dette i mine \u00f8yne helt klart er en av de viktigste pilarene for \u00e5 f\u00e5 flere studenter til \u00e5 s\u00f8ke utdanning i utlandet. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at det ligger mye politikk fra Regjeringens side i at studentene n\u00e5 presses vekk fra helgradsutdanningen og over til et \u00f8nske fra Regjeringens side om kortere deltidsopphold i utlandet. Hadde det bare v\u00e6rt slik at man kunne forskyve det. Det har jo vist seg n\u00e5 at det ikke er tilfellet. Er det da en villet politikk fra statsr\u00e5dens side, fordi vi vet at norske utdanningssteder taper penger p\u00e5 at nordmenn velger utlandet? Statsr\u00e5den snakket om spanskkurs, i forbindelse med at hun hadde v\u00e6rt i Latin-Amerika, for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 studere der. Jeg tror det er veldig viktig \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 pr\u00f8ve seg n\u00e5r en er hjemme, ved \u00e5 ha mulighet for tospr\u00e5klig utdanning i ungdomsskolen. Og jeg tror det kan v\u00e6re barrierer hvis en ikke har f\u00e5tt pr\u00f8vd seg, mot at en i det hele tatt t\u00f8r \u00e5 s\u00f8ke utdanning i utlandet, hvis en da ikke f\u00f8rst har hatt muligheten til \u00e5 teste seg litt p\u00e5 hjemmebane. S\u00e5 jeg tror faktisk det er veldig viktig. Men det som kanskje overrasker oss mest, er den totale mangel p\u00e5 forst\u00e5else av verdien av den kompetansen som utenlandsstudentene tilegner seg. Det er et tankekors at Norge g\u00e5r bakover i antall studenter som tar studier ved utenlandske institutt, n\u00e5r vi ser at samfunnet rundt oss i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad internasjonaliseres og globaliseres. Den kunnskapen og ballasten v\u00e5re studenter f\u00e5r med seg hjem etter endt studium, kan ikke bare m\u00e5les i antall poeng og grader, men kanskje vel s\u00e5 viktig er nettverksbygging, flerspr\u00e5klighet og det \u00e5 verdsette \u00f8kt mobilitet. V\u00e5r industri og v\u00e5re bedrifter er mottakere av norske studenter etter endt studium. Hva kan v\u00e6re mer verdifullt enn \u00e5 ha s\u00f8kere med den type breddekunnskap? Vi vet ogs\u00e5 at Regjeringen har varslet en internasjonaliseringsmelding til h\u00f8sten, noe vi im\u00f8teser med spenning. Selv har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 ha mange \u00e5r i utlandet. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 utenlandske universiteter og sett hva man tilegner seg, og hva det har gitt meg av kunnskap og utvikling p\u00e5 omr\u00e5der der jeg aldri hadde kunnet f\u00e5 det i Norge. Det \u00e5 kunne se Norge utenfra er faktisk gull verd. Jeg vil ogs\u00e5 tro at jeg aldri hadde tatt steget inn i den politiske verden hvis jeg ikke hadde v\u00e6rt i utlandet og hadde \u00f8nsket \u00e5 endre ting - en har kanskje sett noe fungere i utlandet som vi ikke har i Norge i dag, til noens fortvilelse. Viktig er det ogs\u00e5 at den internasjonaliseringsstrategien som det n\u00e5 har v\u00e6rt lagt opp til, og de endringene som m\u00e5tte komme med den nye meldingen, ikke viser seg kun \u00e5 v\u00e6re for de f\u00e5, at muligheten til \u00e5 ta en hel utdannelse kun skal v\u00e6re tilrettelagt for de akademisk og \u00f8konomisk mest ressurssterke studentene. Det harmonerer faktisk d\u00e5rlig med tankegangen om lik rett til utdanning. Utenlandsstudier er snart noe som kun er forbeholdt studenter med de mest bemidlede foreldre. Dette rimer lite med det regjeringspartiene har programfestet. Hvis Regjeringen skal lykkes med denne internasjonaliseringen og denne meldingen, og ikke minst de grepene som en m\u00e5 ta, s\u00e5 b\u00f8r en begynne \u00e5 lytte til dem som kjenner hvor skoen trykker. Da kan en kanskje lykkes.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-07"}
+{"label": "1", "text": "Det som er interessant, er at ledighetsprognosen er oppjustert av Regjeringen i dette budsjettet sammenliknet med det som l\u00e5 i det ordin\u00e6re budsjettet. Det betyr at framtidsutsiktene er mer negative enn Per-Kristian Foss mente et halvt \u00e5r tilbake. I revidert nasjonalbudsjett st\u00e5r det ogs\u00e5 at p\u00e5 tross av at man har gode tider, har sysselsettingen bare \u00f8kt med 5\u00a0000 personer \u2013 og det alts\u00e5 i en tid da norsk \u00f8konomi kanskje g\u00e5r bedre enn p\u00e5 mange \u00e5r. Og man skriver videre: \u00abSysselsettingsoppgangen har ikke v\u00e6rt sterk nok til \u00e5 redusere arbeidsledigheten vesentlig.\u00bb Det registrerer vi jo. Arbeidsledigheten er rekordh\u00f8y p\u00e5 tross av at norsk industri og norsk \u00f8konomi g\u00e5r bedre enn noensinne. Og da kan vi jo tenke oss det scenarioet at norsk \u00f8konomi gikk p\u00e5 normalmodus og ikke p\u00e5 h\u00f8ygir. Hvor stor hadde arbeidsledigheten da v\u00e6rt? For det finnes alts\u00e5 ingen stimuli i dette budsjettet til at folk skal komme i arbeid \u2013 de som ikke naturlig kommer i arbeid. Og det er jo det som er den store utfordringen, at det er mange grupper i det norske samfunnet som ikke naturlig finner en plass i arbeidsmarkedet av ulike grunner. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da: Er Regjeringen tilfreds med dette? For det virker nesten som om Regjeringen synes at dette er godt nok. 5 000 nye i h\u00f8ykonjunktur er ikke godt nok, finansminister.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er iallfall glad for at statsr\u00e5den ikke har konkludert, verken i den ene eller andre retning. Ordf\u00f8reren i Froland, Sigmund Pedersen, som statsr\u00e5den kjenner fra eget parti, Senterpartiet, har hatt en god kommunikasjon med statsr\u00e5den. Statsr\u00e5den vet hva dette dreier seg om. Da kan man jo sp\u00f8rre: Hvorfor har det tatt s\u00e5 lang tid? Det er klart at alle momenter i denne saken burde v\u00e6rt kjent for statsr\u00e5den gjennom de kanaler hun har til kommunen som dette ang\u00e5r. L\u00f8ftene statsr\u00e5den gav da hun bes\u00f8kte brannomr\u00e5det i sommer, var den gangen veldig positive. N\u00e5 er de, slik jeg oppfatter det, ikke lenger s\u00e5 positive. Man kan jo sp\u00f8rre: Hva har skjedd siden i sommer? Innser ikke statsr\u00e5den at hun setter ordf\u00f8rer Sigmund Pedersen fra eget parti, i en sv\u00e6rt s\u00e5 vanskelig situasjon i denne saken, etter de l\u00f8ftene statsr\u00e5den egentlig s\u00e5 tydelig gav i sommer om \u00e5 gi Froland kommune bistand i denne vanskelige saken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-05"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en stor sak, og det er stor enighet. Jeg vil starte med \u00e5 takke saksordf\u00f8reren for et godt utf\u00f8rt arbeid og for en god redegj\u00f8relse fra talerstolen. Med ett unntak slutter Fremskrittspartiet seg til regjeringens forslag til endringer i forsikringsvirksomhetsloven. Det gjelder ordninger hvor kunden betaler for \u00e5 f\u00e5 dekket sine eventuelle gebyrer, b\u00f8ter eller annet som er p\u00e5lagt i forbindelse med lovovertredelser \u2013 ordninger som i stor utstrekning gjelder for skipsfarten i flere land. Regjeringen fremmer alts\u00e5 forslag om et generelt forbud mot slik virksomhet, jf. lovforslagets \u00a7 12-1 annet ledd. Fremskrittspartiet st\u00f8tter ikke et slikt generelt forbud, da dagens ordninger etter disse medlemmers oppfatning fungerer, og det fortsatt b\u00f8r v\u00e6re en mulighet for kunden \u00e5 tegne denne type forsikringer. Jeg vil be om at avstemningen legges opp slik at vi f\u00e5r anledning til \u00e5 stemme imot dette forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Det har vore ein kreativ debatt, vil eg seie. Eg innleia med \u00e5 snakke om kreativitet, og det har vore mange teikn til kreativitet ogs\u00e5 i denne debatten. For det f\u00f8rste har det vore ein kreativ omgang med forsking, f.eks. presterer Asheim \u00e5 bruke den store kunnskapsforskaren Hattie til det som talar for saka hans, men tar ikkje med seg dei tinga som talar veldig sterkt imot H\u00f8gre sin m\u00e5te \u00e5 tenkje p\u00e5. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l til Hattie om kva som kan betre kvalitet i skulen, svarar han, p\u00e5 engelsk, at betre kvalitet i skulen \u00abis not going to happen with short-term interventions, by naming and shaping, by more testing, by more accountability\u00bb. Vidare er det andre forskarar som g\u00e5r i same retning i sp\u00f8rsm\u00e5let som gjeld det s\u00e5kalla PISA-hysteriet, som kunnskapsministeren og Asheim bidrog til. I NIFU-rapporten 23/2013, Jakten p\u00e5 kvalitetsindikatorene, blir det \u00e5tvara fr\u00e5 forskarhald mot \u00e5 overdrive betydinga av enkeltresultat og \u00e5 styre etter enkeltresultat: \u00abN\u00e5r man ser p\u00e5 summen av slike prestasjonsm\u00e5l, som blant annet inkluderer TIMSS, PISA, de nasjonale pr\u00f8vene, lokale pr\u00f8ver ( f.eks. Oslopr\u00f8ven), pr\u00f8ver for fastsetting av standpunktkarakter og eksamener, b\u00f8r man diskutere hvorvidt dette krever for mye av skolens og elevenes tid, ressurser og fokus.\u00bb P\u00e5 same m\u00e5te er det andre skoleforskarar som trekker opp det same temaet. Shirley og Hargreaves er i boka \u00abDen fjerde vei\u00bb, som n\u00e5 har kome ut p\u00e5 norsk, veldig tydelege p\u00e5 at trua p\u00e5 at testar og karakterar bidreg til betre l\u00e6ring, er eit teknokratisk blindspor. Det same er erfaringa fr\u00e5 Finland. Dette er omtalt i f\u00f8rre utg\u00e5ve av \u00abUtdanning\u00bb, der Sahlberg, som har vore leiar av senteret for mobilitet i det finske utdanningssystemet, svarar at \u00abFinnish Lessons documents how Finland achieved success without going through the arduous and controversial process of implementing competition, school choice, and test-based accountability\u00bb. Vi st\u00e5r her i ein situasjon der vi har ei regjering som st\u00e5r p\u00e5 trappene til \u00e5 innf\u00f8re det som ein ganske kraftig vegg av forskarar og skolefolk \u00e5tvarar mot. Eg synest denne debatten har vist at uansett kor kreative ein er i omgangen med forskinga ein st\u00e5r overfor, er svaret fr\u00e5 marka i skolen og fr\u00e5 forskarverda at den l\u00f8ysinga og dei visjonane som h\u00f8gresida har for norsk skole, er feil.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har lagt merke til forslaget fra Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg ser positivt p\u00e5 det og vil ta det opp med fiskeriministeren.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er bemerkelsesverdig at forslagsstillerne \u00f8nsker seg et forbud mot spilleautomater, n\u00e5r det ikke er mer enn knapt et \u00e5r siden deres egen kulturstatsr\u00e5d \u00f8nsket seg et monopol p\u00e5 automater i regi av Norsk Tipping. 10 000 automater syntes Kristelig Folkeparti var helt i orden for et \u00e5r siden, og n\u00e5 \u00f8nsker man seg alts\u00e5 et forbud. Jeg synes dette kan bli litt forvirrende. Og n\u00e5r vi ser hvilke tiltak Regjeringen har satt i verk, er heller ikke det spesielt imponerende. Saksordf\u00f8reren sa at tiltakene med seddelforbud, eventuelt spilleforbud mellom kl. 24 og kl. 07 osv. hadde effekt. Det er klart at disse har effekt. Dette foreslo bransjen selv allerede i 2003. Men det fantes ikke den gang, og det finnes ikke i den n\u00e5v\u00e6rende regjering verken interesse for eller vilje til \u00e5 se p\u00e5 kompromisser som kan sikre at det frivillige Norge f\u00e5r et visst rom for handlefrihet. Fremskrittspartiet har merket seg at man ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 regulere nettspill og mobilspill. Det hadde kanskje v\u00e6rt greit \u00e5 f\u00e5 kontroll med det totale spillmarked, men det er det i alle fall pr. i dag sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re \u2013 dette dels fordi det griper inn i den enkeltes rett til \u00e5 disponere egne penger, dels fordi teknologien i dag er kommet s\u00e5 langt at de som tjener store penger p\u00e5 dette internasjonalt, helt sikkert finner nye metoder for \u00e5 unng\u00e5 slike reguleringer. Det blir ogs\u00e5 litt uforst\u00e5elig for meg at forslagsstillerne snakker om at de frivillige organisasjoner m\u00e5 f\u00e5 penger fra staten. Dette kan bli sv\u00e6rt dyrt. Skal alle de som i dag f\u00e5r inntekter fra automater, eller de som i 2003 fikk inntekter fra automater, f\u00e5 tilsvarende st\u00f8tte fra staten, kommer det til \u00e5 koste staten flerfoldige milliarder. Det hadde ikke statsr\u00e5den fra Kristelig Folkeparti i 2003, og det er da sv\u00e6rt underlig at de \u00f8nsker dette i dag. Jeg kunne faktisk v\u00e6re fristet til \u00e5 sp\u00f8rre hvordan man tenker seg \u00e5 finansiere alle disse frivillige organisasjonene som Kristelig Folkeparti snakker s\u00e5 varmt om, hvis det blir et totalforbud. Og hvilke av de frivillige organisasjonene er det som skal f\u00e5 disse pengene? Er det de lokale fotballklubbene, som gj\u00f8r en fantastisk innsats for barn og unge i lokalmilj\u00f8et? Eller er det de store, tunge organisasjonene som allerede i en \u00e5rrekke har livn\u00e6rt seg av egne automater? Og gjelder det alle som har hatt inntekt av spilleautomater, eller gjelder det kun noen f\u00e5? N\u00e5r det er sagt, er Fremskrittspartiet sv\u00e6rt bekymret for alle dem som spiller seg fra g\u00e5rd og grunn, noe som f\u00f8rer med seg menneskelige tragedier. Allerede i 2003 foreslo faktisk Fremskrittspartiet at vi skulle bruke 1 pst. av spilloverskuddet til forskning og behandling av spilleavhengige. Men vi fikk ikke noen st\u00f8tte den gang, selv om kunnskapen om \u00e5rsaken til spilleavhengighet som s\u00e5dan fremdeles er mangelfull. Vi \u00f8nsker oss restriksjoner p\u00e5 spilleautomatmarkedet, men vi \u00f8nsker ikke innf\u00f8ring av monopol. Vi \u00f8nsker heller ikke forbud. Det er viktig at restriksjonene innf\u00f8res fordi det motvirker spilleavhengighet, og ikke fordi noen politikere har et markeringsbehov. S\u00e5nn sett er det greit at det kommer tydelig fram hva som er motivene til de enkelte partiene, og det er mye mer ryddig \u00e5 kalle en spade for en spade framfor \u00e5 dytte Norsk Tipping og andre foran seg, n\u00e5r motivet er spilleautomatforbud. Fremskrittspartiet tror p\u00e5 en dialog mellom bransjen, det frivillige Norge og statsr\u00e5den, derfor v\u00e5rt forslag om et nasjonalt kompromiss. Vi mener for \u00f8vrig ogs\u00e5 at det b\u00f8r \u00e5pnes for en mer lokal styring av forholdene rundt automatspill, kasino osv. Derfor foresl\u00e5r Fremskrittspartiet at Regjeringen legger fram sak som kan gi kommunen rett til \u00e5 bestemme regler for spill om penger. Jeg har herved tatt opp v\u00e5re forslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Takk for en god debatt. Jeg tror jeg kunne trengt tid til \u00e5 svare p\u00e5 en del ting, men jeg har alts\u00e5 bare inntil 3 minutter. F\u00f8rst av alt til det Ketil Kjenseth sa. Jeg st\u00f8tter absolutt alt \u2013 jeg er enig i alt, b\u00e5de teknologi og m\u00e5ten \u00e5 g\u00e5 fram p\u00e5. Det er en av de tingene som faktisk vil kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 dra oss videre og f\u00e5 fram ting. Jeg tror ogs\u00e5, som representanten selv var inne p\u00e5, at framtiden ligger i en app, der du faktisk selv leser av \u00f8yeproblematikken, sender det til en lege eller en optiker, som diagnostiserer og ser hvorvidt man er i faresonen eller ikke. Jeg tror disse tingene kommer. N\u00e5r vi vet at ca. halvparten av de 350 000\u2013370 000 personene som har diabetes, ikke vet om det, tror jeg det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 legge mye fokus inn p\u00e5 den gruppen, for jo tidligere du kommer inn, jo raskere kan du f\u00e5 endret ting, og jo raskere kan du s\u00f8rge for at de faktisk ikke utvikler sykdomsstadiet videre. Representanten Otterstad \u2013 n\u00e5 ser jeg at han m\u00e5tte forlate salen \u2013 utfordret litt knyttet til det som har med forebygging \u00e5 gj\u00f8re. Jeg kunne brukt hele innlegget mitt p\u00e5 \u00e5 snakke om forebygging, men som jeg sa: Skulle jeg pr\u00f8ve \u00e5 dra gjennom alle fasene n\u00e5r jeg bare hadde 10 minutter, er det begrenset p\u00e5 hvert enkelt omr\u00e5de. Men jeg mener at forebygging er sv\u00e6rt viktig. Representanten Toppe var inne p\u00e5 at regjeringen \u2013 jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si \u2013 ikke styrker organisasjoner som driver med fysisk aktivitet. Jo, det er jo nettopp det regjeringen gj\u00f8r. Denne regjeringen har endret tippen\u00f8kkelen n\u00e5 og fullf\u00f8rt der den forrige regjeringen ikke gjorde jobben, og n\u00e5 s\u00f8rget for at det blir overf\u00f8rt til anleggsvirksomhet og til andre ting spillemidler, som er det aller viktigste forebyggende aspektet. \u00c5 legge til rette for fysisk aktivitet ute i hele landet har man faktisk s\u00f8rget for \u00e5 gj\u00f8re med over 300 mill. kr \u2013 330 mill. kr, i den st\u00f8rrelsesorden. Det er litt mer enn de 15 millionene som representanten pr\u00f8vde \u00e5 lage et nummer ut av. Man styrker denne sektoren, og det er viktig. Fysisk aktivitet i skolen er viktig. Det gj\u00f8res et fantastisk arbeid p\u00e5 mange plasser. Man bruker fysisk aktivitet i undervisning. P\u00e5 mange forskjellige skoler gj\u00f8res det forskjellige tiltak, uten at det n\u00f8dvendigvis skal v\u00e6re slik at man i denne sal skal vedta at man skal ha det. Problemet med Senterpartiets forslag var nettopp at man skulle ta av annen undervisning, og s\u00e5 skulle man innf\u00f8re denne ene timen innenfor det rammetimetallet som l\u00e5 der. Problemstillingen er: Det vi trenger, er god forebygging, tilrettelegging, forskning, utvikling \u2013 ja, vi m\u00e5 jobbe langs mange akser. Der gir jeg stor honn\u00f8r til statsr\u00e5den, som faktisk sa at han er villig til \u00e5 vurdere disse tingene i samarbeid med brukerorganisasjonene. Her ligger kjernen: i samarbeid med brukerorganisasjonene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-21"}
+{"label": "0", "text": "Det er riktig som utenriksministeren sier. Bidraget handler ogs\u00e5 om politikk, og det sier ogs\u00e5 komiteen noe om. Utenriksministeren refererte til v\u00e5rt oversendelsesforslag. Men det foreligger jo n\u00e5 en enstemmig komitemerknad der man sier: \u00abNorske bidrag m\u00e5 ogs\u00e5 bidra til \u00e5 fremme norske interesser i EU.\u00bb Det er noe som det ikke st\u00e5r ett ord om, i hvert fall slik jeg har oppfattet det, i den proposisjonen som er grunnlag for denne debatt. Dette g\u00e5r ikke p\u00e5 det tekniske. Dette g\u00e5r mer p\u00e5 form\u00e5let med finansieringsordningen. Vil utenriksministeren bekrefte at denne enstemmige merknaden fra utenrikskomiteen n\u00e5 er en del av hele form\u00e5let med finansieringsordningen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-01-29"}
+{"label": "0", "text": "Utenrikskomiteens leder snakket om palestinerne og mulige krav, eller ikke-krav, og fornuften i \u00e5 stille krav. Vi opplevde et valg som i hvert fall i ettertid viste seg ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig overraskende. Men handlet det ikke ogs\u00e5 om at vi ikke evnet, ville, \u00f8nsket, turte \u00e5 stille de n\u00f8dvendige krav til det palestinske lederskapet, og at korrupsjonen, ukulturen, n\u00f8den p\u00e5 palestinsk side fikk lov \u00e5 bre seg p\u00e5 en m\u00e5te som ytterligg\u00e5ende krefter, som Hamas, evnet \u00e5 utnytte, slik at de gjennom et demokratisk valg vant? Gj\u00f8r vi ikke det palestinske folk en bj\u00f8rnetjeneste ved \u00e5 unnlate \u00e5 stille nettopp strenge krav?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg konstaterer at dette er f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til en nyutnevnt samferdselsminister, s\u00e5 la meg da f\u00e5 lov til \u00e5 begynne med \u00e5 gratulere og \u00f8nske lykke til i et viktig embete. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abBlant flere viktige samferdselsprosjekter i Hordaland er Jondalstunnelen det som f\u00e5r minst statlig st\u00f8tte. Det er bevilget 30 mill. kr til dette gjenv\u00e6rende store fylkesvegprosjektet, som har kort tid til byggestart, kort byggetid, lav risiko og investeringssum p\u00e5 ca. 500 mill. kr. Andre og st\u00f8rre Hordalands-prosjekter er alt fremlagt for Stortinget gjennom egne proposisjoner. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 sikre rask fremdrift og rask byggestart for prosjektet Jondalstunnelen i Hordaland?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret ang\u00e5ende denne viktige saken. Jeg takker ogs\u00e5 for at statsr\u00e5den vil bruke tid og energi p\u00e5 dette slik at det vil g\u00e5 raskt, men jeg h\u00e5per \u2013 og er helt overbevist om \u2013 at statsr\u00e5den ogs\u00e5 bruker den tiden som trengs, slik at vi f\u00e5r et riktig svar i denne viktige saken. Skibladner er jo en gammel b\u00e5t, 144 \u00e5r, og det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 bygge den om, som en kanskje m\u00e5 gj\u00f8re hvis en skal ha et lukket system. Det betyr noen r\u00f8r her og der, en tank og det ene med det andre. Den ombyggingen er n\u00e5 \u00e9n ting, men det er ogs\u00e5 kostnader ved dette. Etter det jeg har f\u00e5tt unders\u00f8kt, vil en slik ombygging koste ca. 1\u00a0mill.\u00a0kr, og driften vil koste ca. 100\u00a0000\u00a0kr i \u00e5ret. Ser statsr\u00e5den ogs\u00e5 p\u00e5 dette n\u00e5r hun ser p\u00e5 saken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at selv om statsministeren har blitt 50 \u00e5r, er han fortsatt p\u00e5 et niv\u00e5 der han skylder p\u00e5 alle andre uten \u00e5 ta eget ansvar. Jeg registrerer at statsministeren svarer akkurat det samme i dag som har gjort gjennom seks m\u00e5neder, at man har gjort nok. N\u00e5 er situasjonen den at saksbehandlingstiden g\u00e5r opp, oppklaringsprosenten g\u00e5r ned. Politiet har faktisk tilbudt seg \u00e5 \u00f8ke arbeidsuken sin med to og en halv time, noe som tilsvarer 500 \u00e5rsverk. Dette koster kun 300 mill. kr. Det avviser Regjeringen, forst\u00e5r jeg. Det er ikke aktuelt, fordi man mener at man har gjort nok. Det synes jeg er litt merkelig, for hvis man virkelig hadde gjort nok og de tiltakene som statsministeren viser til, hadde v\u00e6rt tilfredsstillende, forst\u00e5r ikke jeg hvorfor hundrevis av polititjenestemenn og -kvinner reiser til Oslo for \u00e5 fortelle Stortinget og Regjeringen at det er en krise innenfor politiet. Mener virkelig statsministeren at disse polititjenestemenn og -kvinner tar feil?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg forst\u00e5r at finansministeren \u00f8nsker \u00e5 skape ro og tillit knyttet til norsk pengepolitikk, men det er alts\u00e5 slik at de siste dagers uttalelser p\u00e5 ingen m\u00e5te har bidratt til det. Det er velkjent at Fremskrittspartiet er uenig i dagens pengepolitikk, men ikke desto mindre er det n\u00e5r finansministeren og i og for seg ogs\u00e5 sentralbanksjefen uttaler seg om disse sp\u00f8rsm\u00e5l, av overveldende betydning at de er klare, konsise og i samsvar med hverandre. Det har jeg ikke oppfattet har v\u00e6rt tilfellet i de siste dagene. Jeg registrerte at finansministeren sa at det ikke hersket noen uenighet mellom ham og sentralbanksjefen, og at man, hvis man leste avisen grundig, ville oppfatte at uenigheten ikke var der. Ja, jeg har lest Dagens N\u00e6ringsliv sv\u00e6rt grundig \u2013 b\u00e5de i g\u00e5r og i dag \u2013 og har ikke klart \u00e5 konstatere at det som st\u00e5r der, skulle skape grunnlag for at det er enighet mellom finansministeren og sentralbanksjefen i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. S\u00e5 sier finansministeren at valutaforskriften ikke tallfester utgangsleiet for den norske kronen. Nei, det er rett. Men den tidfester i forhold til utgangspunktet for n\u00e5r kronekursen skulle ligge mest mulig stabil i forhold til ecu. Og hvis den tidfester, ja, da vil den antakeligvis ogs\u00e5 tallfeste utgangsleiet samtidig. Det jeg har behov for \u00e5 sp\u00f8rre finansministeren om, er: Er det slik at det er Norges Bank som n\u00e5 ut\u00f8ver praktiseringen av valutaforskriften og norsk pengepolitikk, eller er det Finansdepartementet som gj\u00f8r det \u2013 eller er det en blanding av Finansdepartementet og Norges Bank, litt avhengig av n\u00e5r departementet finner grunn til \u00e5 blande seg inn i dette sp\u00f8rsm\u00e5let? Statsr\u00e5den sa at valutaforskriften \u00e5pner for at man skal la krona kunne flyte fritt p\u00e5 kort sikt. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er da: Hva er kort sikt? N\u00e5 har krona s\u00e5kalt flytt i relativt mange uker, og det eneste resultatet vi har sett av det, er at rentene har forblitt h\u00f8ye, og at kronekursen har svekket seg ytterligere i forhold til det man \u00e5penbart anser som et naturlig leie for den norske kronen i henhold til denne stabiliteten. S\u00e5 hvis \u00abkort sikt\u00bb er begrepet man her benytter, ville det v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 vite hvilken avgrensning man mener at dette aspektet har. Men det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let jeg ville ha svar p\u00e5, var det f\u00f8rste, nemlig: Hvem er det som n\u00e5 ut\u00f8ver norsk pengepolitikk? Og skal Stortinget og markedet lytte til det sentralbanksjefen sier, eller til det finansministeren sier om dette sp\u00f8rsm\u00e5let?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skj\u00f8nner at det kriteriet provoserer, hvis man forst\u00e5r det som et slags verdibudskap. Men det er alts\u00e5 p\u00e5 objektivt grunnlag funnet som et kriterium for \u00e5 m\u00e5le ettersp\u00f8rselen etter barnehager. Og det er en liten del av det, under 12 pst., som er vekten med hensyn til hvordan disse barnehagepengene fordeles. Det er enormt krevende \u00e5 finne de riktige m\u00e5tene \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, n\u00e5r det er s\u00e5 mye som 28 barnehagemilliarder som n\u00e5 skal fordeles til kommunene, og som kommunene skal ha ansvaret for. Min sterke oppfordring til kommunene, til foreldre \u2013 til alle som er opptatt av kvalitet i barnehagen \u2013 er: Man m\u00e5 se kommunebudsjettet under ett. Man kan ikke bare m\u00e5le ut fra hvilke utslag kriteriene for barnehagesektoren gir, for vi har ogs\u00e5 endret kriteriene for f.eks. skole. Man m\u00e5 se det under ett, for det er ikke treffsikkert nok n\u00e5r man g\u00e5r fra en \u00f8remerket ordning til det \u00e5 innlemme dette i rammene, \u00e5 ta det krone for krone.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror Marianne Marthinsen med fordel b\u00f8r bruke litt mer tid p\u00e5 \u00e5 lese budsjettet f\u00f8r hun feller dommen over det, for det er helt \u00e5penbart at det er en del ting hun ikke har f\u00e5tt med seg enn\u00e5. La meg bare understreke: Dette er et budsjett med en veldig god sosial profil. Dette er et budsjett som gir mer til dem som trenger det mest. N\u00e5r vi lovfester brukerstyrt personlig assistanse slik at mennesker kan f\u00e5 en enklere hverdag, n\u00e5r vi s\u00f8rger for at diabetikere og andre kronikere f\u00e5r tilgang til ny og god medisin, og n\u00e5r vi gir et s\u00e5rt l\u00f8ft til mennesker som sliter med rus og psykiske lidelser, handler det nettopp om \u00e5 l\u00f8fte dem som sitter nederst ved bordet, og som har v\u00e6rt glemt av Arbeiderpartiet de siste \u00e5tte \u00e5rene. N\u00e5r vi reduserer avgifter, er det ogs\u00e5 et godt bidrag for \u00e5 hjelpe dem med d\u00e5rligst \u00f8konomi. N\u00e5r vi \u00f8ker stipendet til de elevene som har svakest \u00f8konomi, handler det om \u00e5 prioritere dem som Arbeiderpartiet og SV glemte i sine \u00e5tte \u00e5r. N\u00e5r vi n\u00e5 f\u00e5r p\u00e5 plass et tilbud for barn som er utsatt for vold, et tilbud som ikke har eksistert fordi Arbeiderpartiet tidligere ikke har funnet rom for \u00e5 prioritere det, handler det om \u00e5 gi et tilbud til en gruppe barn som har opplevd grufulle ting. S\u00e5 alt i alt er dette et budsjett med en sv\u00e6rt god sosial profil. S\u00e5 er det ikke slik at mesteparten av satsingen i dette budsjettet g\u00e5r til skattelette. Det er faktisk kun en femtedel av de samlede satsingene i dette budsjettet som brukes til skatte- og avgiftsreduksjoner. Resten brukes til satsinger p\u00e5 investeringer i infrastruktur, bedre helsevesen, et styrket politi, kunnskap, forskning og utvikling. Det er sannheten. Det handler ogs\u00e5 om \u00e5 legge til rette for at vi kan skape flere trygge norske arbeidsplasser i \u00e5rene som kommer. Det tror jeg veldig mange arbeidstakere ute i det norske samfunn forventer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-08"}
+{"label": "0", "text": "Innledningsvis vil jeg takke interpellanten for at hun tar opp dette viktige sp\u00f8rsm\u00e5let her i dag. Skilsmisse og samlivsbrudd er vondt, b\u00e5de for de voksne som g\u00e5r fra hverandre, og ikke minst for de barna som er involvert. Jeg er helt enig med interpellanten i at det er behov for \u00e5 sikre at barn som opplever skilsmisse og samlivsbrudd, blir ivaretatt p\u00e5 en god m\u00e5te. Flere av de temaene og tiltakene som vi skal snakke om her i dag, ble ogs\u00e5 tatt opp under interpellasjonsdebatten torsdag 30. april, som gjaldt egne samtaletimer for barn i forbindelse med mekling ved familievernkontoret. Jeg er glad for at Stortinget er opptatt av hvordan vi best mulig kan ivareta barn som opplever skilsmisser. Interpellanten viste til NRK Supers temauke om skilsmisse for en tid tilbake, hvor mange barn delte f\u00f8lelsene sine og kom med r\u00e5d til foreldre som skal g\u00e5 fra hverandre. Jeg synes det er prisverdig av NRK \u00e5 belyse dette sp\u00f8rsm\u00e5let s\u00e5 grundig og behandle det p\u00e5 en konstruktiv og nyansert m\u00e5te. Som barneminister er jeg opptatt av at barn skal h\u00f8res, og at de skal f\u00e5 muligheter til medvirkning i sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder dem selv. Det er barna som er eksperter p\u00e5 sine egne liv, og vi b\u00f8r i mye st\u00f8rre grad lytte til deres erfaringer og synspunkter. Jeg synes ofte at mediene framstiller samlivsbrudd ut fra et tydelig voksenperspektiv. Det er gjerne foreldrene som f\u00f8rer ordet og ikke synes de blir tatt godt nok hensyn til. Det er derfor veldig bra at NRK Super \u2013 som er barnas kanal \u2013 tar opp hvordan barn selv synes det er \u00e5 ha foreldre som ikke bor sammen. Jeg merket meg ogs\u00e5 noe som ble sagt under den forrige interpellasjonen om temaet, nemlig at selv om et brudd ikke oppleves som dramatisk for foreldrene, kan det fortsatt oppleves dramatisk og vanskelig for barna. Dette er noe som vi ikke m\u00e5 glemme. Vi m\u00e5 v\u00e6re opptatt av \u00e5 se situasjonen fra barnets perspektiv \u2013 slik det ble gjort p\u00e5 NRK Super. Foreldrene er de viktigste personene i barns liv. N\u00e5r barn opplever at foreldrene skiller lag og flytter fra hverandre, er dette en hendelse som virker inn p\u00e5 og gir endringer i barnets eget liv. Barn er forskjellige og vil ogs\u00e5 oppleve et samlivsbrudd ulikt. Det finnes ikke ett enkelt svar p\u00e5 hva et barn har behov for. Men det som er felles, er likevel at alle barn trenger voksne som ser dem, og som ser behovene i den endrede livssituasjonen de st\u00e5r overfor. Det gjelder f\u00f8rst og fremst foreldrene selv, men ogs\u00e5 besteforeldre, tanter og onkler, l\u00e6rere, barnehageansatte og andre voksne som er rundt barnet. Et av de viktigste tiltakene vi kan gj\u00f8re for barn som opplever samlivsbrudd, er \u00e5 sikre at foreldrene tar godt vare p\u00e5 barna sine i denne krevende fasen av livet. Foreldrene m\u00e5 snakke med barna sine om det som skjer, og hjelpe dem hvis de sliter. De aller fleste foreldre ivaretar barna sine p\u00e5 en god m\u00e5te etter et brudd, men p\u00e5 et tidspunkt hvor de selv strever med egne problemer og vanskelige f\u00f8lelser, vet vi at dette kan v\u00e6re vanskelig. Da er det viktig at foreldrene f\u00e5r hjelp til \u00e5 sette barnas interesser foran sine egne, og f\u00e5r bistand til \u00e5 h\u00e5ndtere uenigheter p\u00e5 en m\u00e5te som ikke involverer barna. Jeg er opptatt av at vi skal legge til rette for tidlig innsats og forebygging gjennom gode tiltak og samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer. I tillegg til den obligatoriske meklingen etter samlivsbrudd har familieverntjenesten mange frivillige tilbud til familier som opplever dette. \u00c5 bruke flere timer under mekling for \u00e5 f\u00e5 til gode ordninger for barna eller f\u00e5 hjelp til foreldresamarbeid kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 dempe p\u00e5 konflikten mellom foreldrene, l\u00f8fte barna fram og synliggj\u00f8re barnas behov. Mange familievernkontor tilbyr \u00abFortsatt foreldre\u00bb-kurs om foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. M\u00e5let er \u00e5 styrke foreldrenes evne til \u00e5 samarbeide og dermed bidra til \u00e5 fremme en trygg og stabil oppvekst for barna. I forrige interpellasjon var temaet hvordan regjeringen f\u00f8lger opp Stortingets anmodningsvedtak som gjelder tilbud om egne samtaletimer ved familievernkontor for barn i forbindelse med mekling etter samlivsbrudd. Som jeg allerede da gjorde rede for, arbeider departementet n\u00e5 med \u00e5 \u00f8ke antallet barn som f\u00e5r tilbud om \u00e5 delta i mekling. Jeg synes det er viktig at barn som \u00f8nsker det, skal f\u00e5 en mulighet til \u00e5 formidle hvordan de har det, hva de tenker p\u00e5 og hva som er viktig for dem, og til \u00e5 \u00f8ve innflytelse p\u00e5 avgj\u00f8relser som ang\u00e5r dem. I en slik samtale kan barnet ogs\u00e5 f\u00e5 veiledning om hjelpeapparatet og andre tilbud barnet kan bruke hvis det er behov for det. Vi vet at noe av det som gir h\u00f8yeste risiko for langvarige og alvorlige konsekvenser for barns trivsel og utvikling etter et samlivsbrudd, er vedvarende h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 mellom foreldrene. Det er derfor et sentralt m\u00e5l for oss \u00e5 gi foreldre med h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 hjelp gjennom familieverntjenesten til \u00e5 dempe konfliktniv\u00e5et og kunne samarbeide til det beste for barnet. Familievernets budsjett er blitt styrket i 2015, bl.a. gjennom budsjettforliket i Stortinget. Styrkingen retter seg bl.a. mot familievernets arbeid i familier med h\u00f8yt konfliktniv\u00e5. Arbeidet med h\u00f8ykonfliktsaker ble styrket bl.a. ved \u00e5 \u00f8ke antallet stillinger ved familievernkontorene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet jobber for tida med fag- og metodeutvikling innenfor h\u00f8ykonfliktsaker og har p\u00e5 oppdrag fra departementet utarbeidet en plan for styrking av det helhetlige tilbudet i familievernet til barn og foreldre i saker med h\u00f8yt konfliktniv\u00e5. Direktoratet jobber ogs\u00e5 videre med \u00e5 styrke barns posisjon ved mekling. Denne regjeringen er opptatt av \u00e5 gi kommunene gode verkt\u00f8y for \u00e5 st\u00f8tte opp om familiene. Tilskuddsordningen til foreldrest\u00f8ttende tiltak har som form\u00e5l \u00e5 stimulere flere kommuner til \u00e5 gi barn hjelp i hjemmet. Kommunene kan s\u00f8ke om midler til \u00e5 utvikle et tilbud i form av foreldreveiledning og andre foreldrest\u00f8ttende tiltak lokalt. Det er en aktiv satsing p\u00e5 forebyggende arbeid. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 styrke tilskuddsordningen fra om lag 6 mill. kr til om lag 17,8 mill. kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i \u00e5r. Selv med gode omsorgspersoner rundt seg kan barna ha behov for tilbud utenfor familien etter et samlivsbrudd. Det kan ofte v\u00e6re godt for barnet \u00e5 snakke med en voksen som ikke er involvert i bruddet, og som barnet kan ha tillit til og snakke \u00e5pent med. Barn kan komme til samtaler hos familievernet og ha samtaler om familieproblemer, f.eks. om konflikter mellom foreldrene. Noen familievernkontorer arrangerer ogs\u00e5 samtalegrupper for barn etter foreldrenes samlivsbrudd, ofte i samarbeid med skole og helses\u00f8ster. Det finnes ulike modeller for og organisering av samtalegrupper for barn og ungdom etter samlivsbrudd. Noen skoler tilbyr elevene \u00e5 delta i samtalegrupper i regi av skolehelsetjenesten. I gruppene treffer barna andre som har opplevd det samme, og de kan dele b\u00e5de tanker og erfaringer. Forskning viser at ungdommer med skilte foreldre som deltar i samtalegrupper basert p\u00e5 helsefremmende prinsipper, kan oppleve \u00f8kt sammenheng og mening i tilv\u00e6relsen og dermed ogs\u00e5 bedre sin egen helse. Ungdommene selv forteller at opplevelsen av fellesskap, identifisering med andre i samme situasjon og st\u00f8tte og \u00e5penhet mellom medlemmene i gruppa er noe av det som gj\u00f8r at det er godt \u00e5 delta i slike samtalegrupper. Ikke alle barn har mulighet til eller \u00f8nsker om \u00e5 delta i en samtalegruppe. Jeg synes det er viktig at barn som \u00f8nsker det, kan ha god kontakt med helsestasjon og helses\u00f8ster og f\u00e5 snakke om sin situasjon, f\u00e5 tr\u00f8st og f\u00e5 gode r\u00e5d. Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsomr\u00e5de for regjeringen, og vi jobber for \u00e5 styrke og videreutvikle helsestasjons- og skolehelsetjenestene. Det er en viktig prioritering for denne regjeringen \u00e5 legge til rette for at flere skal f\u00e5 et stabilt og godt familieliv og f\u00e5 tidlig hjelp til \u00e5 forebygge samlivskonflikter. Dette gj\u00f8r vi ved \u00e5 sikre et godt og tilgjengelig hjelpetilbud for dem som trenger det, og \u00e5 styrke det forebyggende arbeidet for barn og familier gjennom tidlig innsats og tverretatlig samarbeid. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 nevne at i l\u00f8pet av 2016 vil regjeringen legge fram en familiemelding som skal identifisere og dr\u00f8fte utfordringene i en familiepolitikk for framtida. Regjeringen vil bl.a. legge vekt p\u00e5 det forebyggende arbeidet og tidlig innsats for \u00e5 sikre gode oppvekstvilk\u00e5r for barn. Et m\u00e5l er \u00e5 bidra til konfliktl\u00f8sning der familien og foreldrene sliter. Samtidig vil regjeringen legge til rette for familiers frihet til \u00e5 ivareta sine kjerneoppgaver p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Sterke og velfungerende familier bygger landet. Der foreldrene g\u00e5r fra hverandre, er det viktig at vi sikrer et helhetlig tilbud som gj\u00f8r at samlivsbrudd ikke p\u00e5virker barnet p\u00e5 en langvarig og negativ m\u00e5te. Vi m\u00e5 legge til rette for at barn blir sett og f\u00e5r den st\u00f8tten de trenger i en vanskelig situasjon. P\u00e5 den m\u00e5ten hjelper vi barna med \u00e5 h\u00e5ndtere samlivsbruddet og leve et godt liv med foreldre som bor hver for seg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-19"}
+{"label": "1", "text": "Det siste sp\u00f8rsm\u00e5let tror jeg at jeg dekket ganske beh\u00f8rig i mitt innlegg. Jeg mener det er et gode for b\u00e5de kvinner og menns posisjon p\u00e5 arbeidsmarkedet. Det gir st\u00f8rre frihet til \u00e5 v\u00e6re en arbeidstaker som prioriterer forskjellig, det gir st\u00f8rre gleder hjemme og det er viktig for barna \u00e5 ha tilstedev\u00e6rende b\u00e5de m\u00f8dre og fedre. Det er ogs\u00e5 viktig for barna \u00e5 ha m\u00f8dre som kan tjene til livets opphold og ha en selvstendig posisjon p\u00e5 arbeidsmarkedet. S\u00e5 det er mange grunner til at dette er bra. Det er ikke \u00f8nskelig verken fra SVs eller regjeringas side at vi skal dele permisjonstida i to. Jeg mener det er viktig \u00e5 ta h\u00f8yde for at det er forskjeller. Det er ogs\u00e5 s\u00e5nn at en f\u00f8dsel og en graviditet kan v\u00e6re t\u00f8ff, og det kan v\u00e6re et \u00f8nske for noen m\u00f8dre \u00e5 kunne ha en lengre restitusjonsperiode f.eks. Jeg mener vi ikke skal v\u00e6re for rigide i tiln\u00e6rminga v\u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Den 16. mai i 2002 hadde Stortinget en grunnleggende debatt om den framtidige redningshelikoptertjenesten i Norge, noe som i stor grad alle partier stilte seg bak. N\u00e5r regjeringen n\u00e5 har fremmet en proposisjon, et forslag, om \u00e5 kj\u00f8pe nye redningshelikoptre, vil det alts\u00e5 ta 15\u201320 \u00e5r fra Stortinget hadde sin grunnleggende debatt til det er kommet p\u00e5 plass. Det synes jeg langt p\u00e5 vei \u2013 med all mulig respekt \u2013 er skammelig overfor dem som gj\u00f8r en fantastisk jobb ut fra de forventninger om trygghet og sikkerhet som befolkningen har. Det er staten som har det overordnede ansvaret her. N\u00e5r en utbygger av et olje- og gassfelt skal iverksette sin prosess, stilles det krav fra sentrale myndigheter om en egen beredskap. Hvis man ser dette i sammenheng, er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren: Ville statsministeren og regjeringen ha godtatt at en utbygger \u2013 Statoil, f.eks., \u2013 brukte 15\u201320 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass sin egen beredskap som utbygger, slik staten gj\u00f8r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-01-16"}
+{"label": "0", "text": "I mine \u00e5tte \u00e5r i Stortingets kulturkomit\u00e9 har jeg levd tett innp\u00e5 Norsk Tipping og har v\u00e6rt en engasjert deltaker i mange debatter om norsk spillpolitikk, helt fra representanten Per Sandberg og jeg fremmet og fikk flertall for saken om omfordeling av tippemidler for \u00e5 styrke idrett og kultur \u2013 i 2002, tror jeg det var \u2013 og gjennom mange saker: om automater, om spilleavhengighet, om innf\u00f8ring av automatmonopol, og om effektene av \u00e5 gi Norsk Tipping dette monopolet. Fremskrittspartiet sto alene i kampen mot automatmonopolet, og vi har ogs\u00e5 f\u00f8lt oss relativt alene i kampen for bedre k\u00e5r for de lotterier som frivillige organisasjoner har tillatelse til \u00e5 drive, og som er unntakene fra spillemonopolet. Men dette er en annen debatt. Jeg har ogs\u00e5 hatt anledning til \u00e5 bes\u00f8ke Norsk Tipping ved flere anledninger og bli orientert om driften der. Alle monopoler b\u00f8r ha oppmerksomhet fra det politiske milj\u00f8, og s\u00e6rlig oppmerksomhet b\u00f8r man ha n\u00e5r det gjelder offentlige virksomheter som har monopol. De m\u00e5 holdes i stramme t\u00f8yler! Riksrevisjonens rapport viser at Norsk Tipping ikke har holdt den n\u00f8dvendige standard. Det ene \u00abliket\u00bb etter det andre, om man skal si det slik, har falt ut av skapet. Det hele ble startet etter at en ansatt varslet om flere kritikkverdige forhold i selskapet. Det er flott at det finnes enkeltpersoner som har mot til \u00e5 gj\u00f8re slikt. Jeg har n\u00e5 sittet i kontroll- og konstitusjonskomiteen siden i fjor h\u00f8st, og det er blitt noen riksrevisjonsrapporter som jeg har lest. Mitt inntrykk er at det er uvanlig at Riksrevisjonen er s\u00e5 skarp i kritikken som man er Dokument nr. 3:14. Om man ser p\u00e5 den korrespondansen som er referert i rapporten, synes jeg ogs\u00e5 det er noe annet som er uvanlig. Det virker som man i Kulturdepartementet har et noe annet og mindre konstruktivt og ydmykt forhold til Riksrevisjonen enn andre departementer har. Men det er mitt subjektive inntrykk. Som saksordf\u00f8reren ogs\u00e5 p\u00e5pekte, st\u00e5r Fremskrittspartiet alene p\u00e5 ett felt i innstillingen. Det gjelder regnskapsrevisjonen. Flertallet \u00f8nsker at Norsk Tipping skal bytte revisor med jevne mellomrom. Fremskrittspartiet mener at Riksrevisjonen har sv\u00e6rt god kompetanse til \u00e5 foreta regnskapsrevisjon av Norsk Tipping og har tillit til at Riksrevisjonen har gjort en god jobb og vil kunne gj\u00f8re det i fremtiden. Dersom Norsk Tipping har behov for \u00e5 skaffe seg mer regnskapsfaglig kompetanse, kan dette enkelt kj\u00f8pes inn fra de store revisjonsselskapene som et supplement til Riksrevisjonens kontroll. Vi er overbevist om at dersom Norsk Tipping ringer et av de st\u00f8rre revisjonshusene eller konsulentselskapene i Norge og sier at de har behov for regnskapsfaglig assistanse eller r\u00e5d, s\u00e5 tar det ikke mange minuttene f\u00f8r de f\u00e5r et ja. Vi har ogs\u00e5, sammen med partiet Venstre, et litt annet syn p\u00e5 Norsk Tippings omfattende sponsorvirksomhet. Selvf\u00f8lgelig skal Norsk Tipping kunne inng\u00e5 sponsorkontrakter for \u00e5 styrke selskapets omd\u00f8mme. At man driver markedsf\u00f8ring er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 kunder, men det m\u00e5 skje etter rene og ordnede linjer, og holdes under oppsikt, slik at omfanget ikke l\u00f8per l\u00f8psk. Jeg vil her vise til at det er avdekket uryddighet med hensyn til gjenytelser til ansatte og avtaler med lag og organisasjoner med tilknytning til ledere og styremedlemmer i selskapet. Vi er dog delvis beroliget ved at b\u00e5de n\u00e5v\u00e6rende styreleder og administrerende direkt\u00f8r i h\u00f8ringen forsikret at man n\u00e5 har strammet inn p\u00e5 sponsorvirksomheten. Avslutningsvis vil jeg oppsummere Fremskrittspartiets syn slik: Det er \u00e5penbart at det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om ressursbruken i Norsk Tipping har v\u00e6rt forsvarlig. Dette gjelder f.eks. kj\u00f8p av virksomheter som ligger p\u00e5 siden av selskapets form\u00e5l, manglende kostnadskontroll og utstrakt sponsorvirksomhet med manglende styring. Vi mener at den kritikken som er blitt reist mot departementets eierstyring, ogs\u00e5 er berettiget. Taperen i siste instans i denne saken er norsk kultur og idrett gjennom overskuddsfordelingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-15"}
+{"label": "1", "text": "I SV er vi glad for at Stortinget i dag fatter et vedtak som vil styrke NRKs \u00f8konomi, for det er det som er realiteten i dette. Vi hadde gjerne sett at Stortinget gikk lenger, men vi er likevel tilfreds med at et flertall \u2013 faktisk alle partiene i Stortinget med subsidi\u00e6r st\u00f8tte \u2013 \u00f8nsker \u00e5 gi NRK bedre \u00f8konomiske muligheter. Dette er viktig fordi NRK er i en s\u00e6rstilling. NRK er allerede i konkurranse med andre, men samtidig p\u00e5legger storting og regjering NRK mange forpliktelser som er viktige for en liten kulturnasjon. Dette g\u00e5r p\u00e5 spr\u00e5k, det g\u00e5r p\u00e5 spesielle programmer, og det g\u00e5r p\u00e5 mange andre forhold som gj\u00f8r at NRK er i en spesiell stilling. I tillegg st\u00e5r NRK overfor store utfordringer knyttet til digitalisering, men ogs\u00e5 knyttet til regionkontorer og til konkurranse i sin alminnelighet. Det vedtaket som Stortinget senere i dag vil fatte, vil bety en betydelig styrking. Jeg la merke til at foreg\u00e5ende taler fra et av regjeringspartiene pr\u00f8vde \u00e5 bagatellisere dette, og det var jeg ikke spesielt glad for. Derfor h\u00e5per jeg at det er saksordf\u00f8rers innlegg som legges til grunn for Regjeringens videre arbeid. Jeg er ogs\u00e5 glad for at regjeringspartiene her p\u00e5 Stortinget har nedkjempet sin egen regjering. Regjeringen var i utgangspunktet sterkt imot det Stortinget n\u00e5 gj\u00f8r, og jeg er glad for at regjeringspartiene her ser at NRK er i en annen stilling enn det Regjeringen har sett. Det dette betyr, er at Regjeringen m\u00e5 komme tilbake med et forslag i hvert fall i st\u00f8rrelsesorden 100 mill. kr knyttet til lettelser i avgift for NRK. Hadde man g\u00e5tt inn for det forslaget som bl.a. SV og Arbeiderpartiet st\u00e5r bak, hadde det betydd en lettelse p\u00e5 170\u00a0mill. kr, men b\u00e5de det som det er flertall for her, og ogs\u00e5 de intensjonene som ligger i merknaden, skulle tyde p\u00e5 at det i hvert fall skulle ligge en styrking relativt p\u00e5 ca. 100\u00a0mill. kr. Jeg legger merke til at Regjeringen har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 argumentere for at det Stortinget i dag gj\u00f8r, ikke er mulig. Jeg legger ogs\u00e5 merke til at Regjeringen har m\u00e5ttet g\u00e5 tilbake p\u00e5 mesteparten av det den har skrevet til komiteen. I utgangspunktet ble denne saken h\u00e5ndtert meget uklokt fra Regjeringens side ved at en statsr\u00e5d som \u00e5penbart var inhabil, hadde en h\u00e5nd med i den. Dette er det senere blitt ryddet opp i. Likevel ser vi at etter at den nye statsr\u00e5den kom p\u00e5 plass, har mye av det man har skrevet, m\u00e5ttet trekkes tilbake. Det man har argumentert med, er at dette ikke er lovlig i forhold til E\u00d8S-avtalen. Samtidig ser vi at mange av landene rundt oss som ogs\u00e5 er forpliktet av det samme avtaleverket, faktisk har ulike ordninger som gir allmennkringkastingskanalen, alts\u00e5 den ikke-kommersielle statskanalen, muligheter som andre kommersielle kanaler ikke har. Dette ser vi i England, der man har en kompensasjonsordning for moms, og vi ser det i Finland, der YLE \u2013 den statsb\u00e6rende kanalen \u2013 har 8\u00a0pst. moms p\u00e5 lisens, samtidig som man har full fradragsrett for inng\u00e5ende moms. Vi ser ogs\u00e5 at v\u00e5rt naboland Sverige n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re en slik ordning, og man har skrevet brev til EU-kommisjonen med \u00f8nske om at man skal f\u00e5 til en ordning som g\u00e5r i en slik retning. Grunnen til dette er selvf\u00f8lgelig \u00e5penbar. Allmennkringkastere overalt i Europa st\u00e5r overfor den samme utfordring, nemlig at de har en egen forpliktelse ved at de har en egen ikke-kommersiell id\u00e9, samtidig som de er med i konkurransen med de kommersielle kanaler. Jeg er glad for at NRK n\u00e5 skal f\u00e5 bedre \u00f8konomiske muligheter, men jeg m\u00e5 si at det er med stor forbauselse jeg legger merke til den m\u00e5ten Regjeringen har argumentert p\u00e5, som \u00e5penbart var uriktig. Hvis man tar utgangspunkt i at Stortinget i prinsippet har muligheten til \u00e5 styrke NRKs lisens s\u00e5 mye som overhodet mulig uten at dette er konkurransevridende, samtidig som man ikke skulle ha muligheten til \u00e5 gi en avgiftslettelse fordi dette er konkurransevridende, s\u00e5 ser jo alle at dette er \u00e5penbart ulogisk. Det er ulogisk hvis det var konkurranseforholdene som var det vesentlige. Norge er ikke forpliktet av EUs sjette avgiftsdirektiv. Det tok alts\u00e5 mange brev fra Regjeringen f\u00f8r Regjeringen endelig m\u00e5tte innr\u00f8mme at dette var riktig. Det eneste som kan komme i konflikt med E\u00d8S-regelverket, er konkurransereglene, og i konkurransereglene er alts\u00e5 dette paradokset som jeg nylig presenterte for Stortinget. Vi er glad for at Stortinget n\u00e5 g\u00e5r et stykke p\u00e5 vei mot det som vi \u00f8nsker, nemlig \u00e5 gi NRK bedre \u00f8konomisk mulighet til \u00e5 lage gode programmer. Det er utgangspunktet for v\u00e5rt Dokument nr. 8-forslag. Vi \u00f8nsker at NRK skal ha mulighet til \u00e5 lage gode programmer, og det krever penger. Kvalitet koster, og den eneste m\u00e5ten NRK kan greie \u00e5 opprettholde en god programprofil p\u00e5 med de forpliktelser Stortinget p\u00e5legger institusjonen, er at man har penger. Det \u00e5 \u00f8ke lisensen er en mulighet, men det er begrenset hvor mye man kan \u00f8ke den. I dag ligger lisensen omtrent p\u00e5 st\u00f8rrelse med prisen p\u00e5 et \u00e5rsabonnement for Aftenposten, og der omkring b\u00f8r den ligge. Det finnes en smertegrense for hvor mye lisensen kan \u00f8kes. Derfor er det grepet som SV har foresl\u00e5tt for Stortinget, og som Stortinget delvis gir sin tilslutning til, et godt grep for \u00e5 styrke NRK. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt utgangspunktet for SVs engasjement. Vi hadde gjerne \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 lenger, men vi gir i likhet med Arbeiderpartiet subsidi\u00e6r st\u00f8tte til det forslaget regjeringspartiene i Stortinget har fremmet. Vi er glad for at regjeringspartiene i Stortinget har nedkjempet sin egen regjering i dette sp\u00f8rsm\u00e5let.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-04-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror jeg kjenner forhistorien til det sp\u00f8rsm\u00e5let representanten Ropstad n\u00e5 stiller. La meg bare sl\u00e5 klart fast at det er ingen tvil i mitt sinn om at utslipp fra energiproduksjonen verden rundt av CO2 og metan og andre gasser bidrar til klimaendringene vi ser rundt oss. N\u00e5r det er sagt, er jeg veldig glad for at representanten Ropstad stiller dette sp\u00f8rsm\u00e5let, for denne regjeringen, sammen med det nye flertallet, gj\u00f8r mer for \u00e5 bekjempe disse klimautfordringene enn noen regjering noensinne tidligere har gjort. Vi tildeler konsesjoner til nye kraftutbygginger i rekordh\u00f8yt tempo, og vi s\u00f8rger for et finansielt rammeverk rundt utbyggingen av fornybar energi som gj\u00f8r at fornybar-energi-prosjekter vil bli realisert. Vi s\u00e5 senest denne uken at et selskap jeg selv kjenner godt, Tr\u00f8nderEnergi, sier at de n\u00e5 skal investere 120 mill. kr i \u00f8kt fornybar kraftproduksjon, og at de kan gj\u00f8re det p\u00e5 grunn av de endringene Kristelig Folkeparti, Venstre, H\u00f8yre og Fremskrittspartiet har f\u00e5tt igjennom i Stortinget. Vi bygger framtidens kraftinfrastruktur i dag for \u00e5 muliggj\u00f8re utviklingen av lavutslippssamfunnet i framtiden. Vi erstatter oljefyring. Borgerligstyrte Oslo, der de samme partiene har hatt flertall i mange \u00e5r, er kommet lengst i Norge p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vi har styrket Enova med over 12 mrd. kr, vi satser rekordmye p\u00e5 jernbane, og vi erstatter fossil energi, diesel og bensin i biler og b\u00e5ter landet rundt. Jeg setter veldig pris p\u00e5 at representanten Ropstad stilte meg dette sp\u00f8rsm\u00e5let.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-04-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret og er glad for at statsr\u00e5den ikke er opptatt av tiltak som bare f\u00e5r det til \u00e5 se finere ut p\u00e5 papiret. Jeg f\u00f8ler meg allikevel ikke trygg, for vi snakker om to litt forskjellige ting. Vi snakker om akutte behov for en bedring i \u00f8konomien, og vi snakker om langsiktige tiltak. Og n\u00e5r det gjelder de langsiktige tiltakene, har det ikke st\u00e5tt p\u00e5 SV for \u00e5 f\u00e5 de p\u00e5 plass. N\u00e5r det gjelder de kortsiktige tiltakene, problematiseres de stadig. Vi vet hvilke folk dette gjelder. Det gjelder folk som lever p\u00e5 sosialhjelp, p\u00e5 kombinert trygd og sosialhjelp og de bostedsl\u00f8se. Statsr\u00e5den sier i sitt svar at hun er opptatt av sosial ekskludering n\u00e5r det gjelder barn, og det betyr at det er det relative fattigdomsbegrepet statsr\u00e5den velger \u00e5 bruke i denne sammenhengen. Er statsr\u00e5den enig i at vi ogs\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 ha et slikt begrep n\u00e5r det dreier seg om de voksne, slik at de ikke blir p\u00e5f\u00f8rt skyld, skam og straff fordi de er fattige, og at vi m\u00e5 bygge opp og verne om verdigheten deres og framtidstroen framfor \u00e5 ha mer behovspr\u00f8ving og tiltak som gj\u00f8r at de f\u00f8ler seg nedverdiget og mister troen p\u00e5 at de kan skape seg en bedre framtid?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-07"}
+{"label": "0", "text": "I representantforslaget ligger det et forslag fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre som g\u00e5r i mye st\u00f8rre grad p\u00e5 \u00e5 vurdere bruken av datasikkerhet i skolen, slik at en f\u00e5r en bevisstgj\u00f8ring av barn og unge n\u00e5r det gjelder databruk. Det gjelder b\u00e5de med hensyn til det kriminelle og den biten som er innenfor omr\u00e5det for justis, hvordan en b\u00e5de kan beskytte seg og v\u00e6re i forkant av hvordan en bruker dataverkt\u00f8yet i det daglige. Ser statsr\u00e5den at dette ogs\u00e5 er viktig \u00e5 f\u00e5 inn for \u00e5 ha en form for tidlig innsats overfor v\u00e5re barn og unge, slik at en forholder seg til dette p\u00e5 rett m\u00e5te?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er akkurat slike tilfeller som representanten Solholm tok opp i sitt innlegg n\u00e5, som skaper konflikter. Derfor er det litt forunderlig at vi p\u00e5 en m\u00e5te ikke har mer tillit til at kommunene selv greier den type beslutninger. N\u00e5r det gjelder flyktninger, har kommunene beslutningsrett. Jeg er ikke redd for \u2013 men det virker som om de andre partiene er det \u2013 at hvis vi lar kommunene f\u00e5 beslutningsrett her, vil det si det samme som at alle kommuner i hele landet sier nei til asylmottak. Jeg tror ikke noe p\u00e5 det. Jeg tror faktisk at kommunene vil vurdere det p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r de vurderer det \u00e5 ta imot flyktninger. Men det vil bety at i de kommunene hvor det er sm\u00e5 ressurser fra f\u00f8r, lite kompetanse, ikke er noe arbeidskraft, og hvor det ikke er mulig \u00e5 etablere noe arbeidskraft, blir det en belastning for kommunene. Da tror jeg faktisk at SV kanskje ville f\u00e5 oppfylt sin dr\u00f8m om paratkommuner. Da ville vi ha blitt n\u00f8dt til \u00e5 etablere det, og det tror jeg enkelte kommuner er parate til \u00e5 gj\u00f8re. Til Kristelig Folkeparti: Dette handler ikke om \u00e5 bryte menneskerettigheter eller konvensjoner. Det handler rett og slett om \u00e5 ha det samme systemet for asylmottak som vi har for flyktninger. Vi kan ikke p\u00e5st\u00e5 at vi bryter noen menneskerettigheter eller konvensjoner fordi om kommunene har beslutningsrett n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta imot flyktninger. Det er jo det Kristelig Folkeparti indirekte sier. S\u00e5 til det som H\u00f8yres representant var inne p\u00e5. Jeg skj\u00f8nner godt at vi p\u00e5 en m\u00e5te m\u00e5 ha mer tvang i forhold til \u00e5 etablere asylmottak, hvis det er riktig og hvis jeg forst\u00e5r representanten fra H\u00f8yre rett, at de baserer framtiden p\u00e5 at vi skal ta imot 15\u00a0000 til 20\u00a0000 asyls\u00f8kere i \u00e5ret. For det er det representanten fra H\u00f8yre sier n\u00e5r hun innleder med \u00e5 si at vi har stor asylinnvandring n\u00e5, men det er kanskje lite i forhold til det vi kan forvente oss i framtiden. Da skj\u00f8nner jeg at vi kan ha behov for \u00e5 bruke tvang overfor kommunene for \u00e5 etablere flere og flere asylmottak. Men Fremskrittspartiet har en intensjon om at i hvert fall Regjeringen f\u00f8lger opp det den selv sier i forhold til \u00e5 stramme inn p\u00e5 asylinnvandringen. Selv om de ikke slutter seg til Fremskrittspartiets forslag, sies det i hvert fall indirekte fra Regjeringen \u2013 og statsr\u00e5den sier selv \u2013 at de skal stramme inn slik at den \u00f8kningen vi n\u00e5 ser, ikke skal v\u00e6re s\u00e5 stor i framtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-18"}
+{"label": "0", "text": "Avgifter, grensehandel og distriktspolitikk er tre ting som henger sammen. I dette tilfellet tenker jeg p\u00e5 de skyh\u00f8ye avgiftene Norge har bl.a. p\u00e5 alkoholholdige drikkevarer. If\u00f8lge tall fra Vin- og brennevinleverand\u00f8renes forening ble det fraktet mer enn 1 100 000 liter vin, brennevin, \u00f8l og sider over svenskegrensen til Norge. I tillegg kommer selvf\u00f8lgelig kj\u00f8p fra andre land som f.eks. Danmark, Tyskland etc. samt taxfree-handel. For Hedmark fylkes del selges det mer vin og brennevin til nordmenn p\u00e5 svenske vinmonopol enn p\u00e5 de norske polutsalgene, og denne negative trenden for norsk n\u00e6ringsliv fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Grunnen til dette er selvf\u00f8lgelig at disse varene er billigere p\u00e5 svensk side. Tallene viser at mens det ble solgt 168 000 liter p\u00e5 de seks polutsalgene i Hedmark, ble det solgt ca 194 000 liter \u2013 alts\u00e5 26 000 liter mer \u2013 p\u00e5 Systembolagets utsalg langs Hedmarks grense til hedmarkinger. P\u00e5 samme m\u00e5te er det med de andre fylkene som grenser til Sverige. Grensehandelen \u00f8ker og \u00f8ker. N\u00e5r man f\u00f8rst er der, handler man selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 andre varer som er billigere, men ogs\u00e5 varer til tilsvarende norsk prisleie. Det er jo s\u00e5 lettvint n\u00e5r man f\u00f8rst er der. For ytterligere \u00e5 \u00f8ke handelen har NSB busser som g\u00e5r til det nye kj\u00f8pesenteret i Charlottenberg f.eks. Taperen er de norske butikkene, og dermed distriktene. Den ene butikken etter den andre forsvinner, og befolkningsgrunnlaget blir svekket. Selvf\u00f8lgelig er ikke avgiftene alene med p\u00e5 \u00e5 styre dette, men et viktig medvirkende moment er det. Derfor b\u00f8r avgiftene p\u00e5 en del varer reduseres ganske kraftig, som alkohol og nikotin. En annen ting jeg \u00f8nsker \u00e5 ta opp i dette innlegget, er satsingen p\u00e5 samferdsel. N\u00e5r Norge g\u00e5r med et slikt gigantisk overskudd, burde det ikke v\u00e6re noe problem \u00e5 l\u00f8se i hvert fall noen av alle flaskehalsene vi har. I en artikkel i \u00d8stlendingen for noen \u00e5r tilbake kunne vi lese at det ville ta 340 \u00e5r med datidens tempo f\u00f8r rv. 3 i Hedmark ville ha en fullgod standard. Denne veien er sikkert ikke alene om et slikt tidsperspektiv \u2013 dessverre. I valgkampen 2005 reiste bl.a. Senterpartiet rundt og lovet penger til vei. I Hedmark ble det bl.a. lovet 100 mill. kr hvert \u00e5r til rv. 3. Senterpartiet er n\u00e5 i regjering. Senterpartiet har samferdselsministeren. F\u00f8rste budsjett\u00e5r kom det ingenting. I \u00e5r kommer det noen f\u00e5 kroner til rv. 3. Kanskje 340 \u00e5r trengs med denne regjeringen for \u00e5 l\u00f8se bl.a. rv. 3s problemer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Carl I. Hagen er opptatt av eldrepolitikk, og det er bra \u2013 det at vi skal ha nok hender til \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle og sjuke framover. Det er jeg helt enig i, det er en kjempeutfordring, ikke minst fordi antallet eldre vil \u00f8ke betraktelig framover. Heldigvis lever vi lenger, p\u00e5 grunn av medisiner og andre ting. Men s\u00e5 vet vi samtidig at Fremskrittspartiet har sagt at de vil fjerne den offentlige st\u00f8tte til barnehagene, og at foreldrene heller skal f\u00e5 de pengene sj\u00f8l og bestemme over dem. Ser ikke representanten Carl I. Hagen et problem i at mange da kan velge \u00e5 bli hjemme med ungene sine i stedet for \u00e5 benytte seg av en barnehageplass, og at vi derfor ikke f\u00e5r de hendene som s\u00e5 n\u00f8dvendig trengs i eldreomsorgen? Det gjelder b\u00e5de menn og kvinner, men f\u00f8rst og fremst kvinner, som da kan velge \u00e5 bli hjemme med ungene i stedet for \u00e5 bruke barnehageplass. Ved \u00e5 bruke barnehage kan de komme seg ut i yrkeslivet og gj\u00f8re en viktig jobb for samfunnet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil i det lengste og hele tiden forsvare retten til \u00e5 ytre seg, selv om det man ytrer, er fullstendig ugrunnet i alt som fins av logikk og vitenskap. Det at man har slike ytringer og inviterer slike personer som her er nevnt, til en h\u00f8yskole eller et universitet, har til enhver tid v\u00e6rt inspirasjon til viktig debatt og inspirasjon til viktig samfunnskritikk. Jeg har tillit til at ledelsen p\u00e5 v\u00e5re utdanningssteder har n\u00f8dvendig ballast i forhold til kritiske kommentarer, kritiske synspunkter og veldig viktige oppf\u00f8lginger av den type ytringer, enten det handler om ytringer fra G\u00e5svatns egen partiformann, som mange reagerte p\u00e5, eller det handler om ytringer som her er beskrevet fra en h\u00f8yskole i Oslo.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Takk for svaret. Det er jo riktig, som statsr\u00e5den sier, at det er forventet en befolkningsvekst i de st\u00f8rste byene de n\u00e6rmeste ti\u00e5rene som tilsier at vi f\u00e5r en kraftig \u00f8kning i transportettersp\u00f8rselen. Regjeringen har, som statsr\u00e5den ogs\u00e5 riktig sier, tatt i bruk ordningen med bel\u00f8nningsmidler. Der gjennomf\u00f8rte tiltak ikke ser ut til \u00e5 virke som forventet, alts\u00e5 innenfor regimet av bel\u00f8nningsmidler, er midler holdt tilbake i p\u00e5vente av nye og bedre l\u00f8sninger. I Bergen er det som kjent under utvikling et prosjekt, Spontan samkj\u00f8ring, med bil, buss, bane og taxi, som p\u00e5 en ny m\u00e5te vil kunne bedre utnyttelsen av dagens kj\u00f8ret\u00f8ypark og dermed redusere avviklingsproblemer i rushtiden. Er det mulig at dette prosjektet ogs\u00e5 kan f\u00e5 bel\u00f8nningsmidler?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren: \u00abI Elverum kommune ble for kort tid siden en ulv skutt av en elgjeger. Skuddet falt fordi jegerens jakthund ble angrepet av to ulver, og jegeren hevder det var en n\u00f8dvergesituasjon. Ser statsr\u00e5den, p\u00e5 generelt grunnlag, at det er n\u00f8dvendig \u00e5 likestille hund med bufe n\u00e5r det gjelder n\u00f8dvergeretten?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-11-12"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en alvorlig debatt, og det er alvorlig og trist n\u00e5r et menneske velger \u00e5 avslutte sitt eget liv. Hvert \u00e5r velger en million mennesker p\u00e5 verdensbasis \u00e5 beg\u00e5 selvmord. I tillegg er det nok store m\u00f8rketall. Dette er mer enn det antallet som d\u00f8r i krig. N\u00e5r et menneske velger \u00e5 ta sitt eget liv, er det klart at da ser en ingen annen utvei. Det er mange unge mennesker som velger det, og det er to og en halv gang s\u00e5 mange gutter som jenter som avslutter livet sitt p\u00e5 en slik m\u00e5te. Det er ikke dermed sagt at jenter har mindre problemer, men gutter velger en mer dramatisk m\u00e5te. De velger \u00e5 skyte seg, de velger hengning, de velger drukning \u2013 og resultatet er endelig. Mange jenter blir reddet fra selvmordsfors\u00f8k og klarer \u00e5 komme igjennom det og leve et godt liv videre. Det har v\u00e6rt fors\u00f8kt veldig mye. Statsr\u00e5den nevnte jo ogs\u00e5 veldig mange tiltak. Men det viser seg at det er nesten umulig \u00e5 finne ut hva man egentlig skal gj\u00f8re. Det finnes ingen fasit. Det har v\u00e6rt fors\u00f8kt med tett oppf\u00f8lging, med gr\u00f8nt kort \u2013 jeg har fors\u00f8kt \u00e5 lese for \u00e5 finne fram til hva man egentlig kan foresl\u00e5 som en god l\u00f8sning. Det eneste jeg kan se, er at man p\u00e5 Island hadde en kampanje som rettet seg spesielt mot unge menn. Der fikk de en reduksjon. De hadde en grundig oppl\u00e6ring av helsepersonell, bedre tilgang p\u00e5 krisehjelp \u2013 for h\u00f8yrisikogruppene spesielt \u2013 og en bevisstgj\u00f8ringskampanje. Kanskje det er det med bevisstgj\u00f8ring, det med nabokona, som det var snakk om her \u2013 rett og slett samfunnsengasjementet rundt dette \u2013 som m\u00e5 til. Det er ikke lett for unge gutter \u00e5 vise seg som svake, og mange oppfatter det slik at n\u00e5r man har problemer, n\u00e5r man ikke takler sitt eget liv, og n\u00e5r man tyr til hjelp, er man svak. Kanskje mye av apparatet rundt, det v\u00e6re seg b\u00e5de familie, venner og helseapparat, er rettet litt mot jenter \u2013 jenter som kan tillate seg \u00e5 v\u00e6re svake, og som har lettere for \u00e5 prate om problemene sine. Kanskje m\u00e5 man v\u00e6re litt mer oppmerksom p\u00e5 at gutter og menn ogs\u00e5 kan ha store problemer. De forventningene man hadde til menn f\u00f8r, var at de skulle vokse opp og bli familiefors\u00f8rgere. I dag kan det v\u00e6re ganske forvirrende for mange unge menn hva som forventes av dem, hvilken rolle de skal ha, og om de klarer \u00e5 fylle den rollen. Vi s\u00e5 et tragisk eksempel \u2013 det var vel i forrige uke \u2013 der en familiefar tok livet av b\u00e5de familien sin og seg selv. Det var ikke bare selvmord; han tok livet av hele familien. Det var forventningspress, det var skuffelse over ikke \u00e5 strekke til. Livet ble rett og slett for vanskelig. Det er en tragedie som er helt ubeskrivelig. Enkelte velger \u00e5 avslutte livet sitt p\u00e5 grunn av at de f\u00f8ler at de ikke strekker til i forhold til seg selv og i forhold til forventningene p\u00e5 utsiden. Det \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne tiltak som kan treffe, og som kan v\u00e6re p\u00e5 plass n\u00e5r de trenger det, er viktig. Da g\u00e5r det ikke med tre m\u00e5neders ventetid for \u00e5 komme til psykolog, det nytter ikke \u00e5 m\u00e5tte ta mange telefonrunder for \u00e5 kunne f\u00e5 svar n\u00e5r det gjelder voksne. Vi m\u00e5 i hvert fall stille opp med et tilbud som er der n\u00e5r noen tar det skrittet og ber om hjelp. Det er det minste vi kan bidra med. S\u00e5 m\u00e5 samfunnet og hver enkelt av oss tenke litt over: Er det noen som har det vanskelig rundt oss? Kan vi stille opp? Det er en bevisstgj\u00f8ringskampanje som kanskje kan vekke litt av det med nabokona, det med at vi er der for hverandre \u2013 ikke for \u00e5 bry oss med, men for \u00e5 bry oss om. Vi kan aldri, tror jeg, komme dit hen at ingen tar sitt eget liv, men vi kan fors\u00f8ke \u00e5 v\u00e6re der s\u00e5 f\u00e6rrest mulig gj\u00f8r det, slik at de i hvert fall f\u00e5r den hjelpen de kan f\u00e5. N\u00e5r det gjelder de p\u00e5r\u00f8rende, er det ogs\u00e5 viktig. Ofte ser vi at det stilles opp med kriseteam n\u00e5r det skjer store ulykker, mens de som mister sine n\u00e6rmeste p\u00e5 en annen m\u00e5te, faktisk ikke har noen \u00e5 ty til, og ikke f\u00e5r noen hjelp. Dette er viktig, og jeg synes statsr\u00e5den kom med veldig mange gode ting som det jobbes med. S\u00e5 f\u00e5r hver enkelt av oss tenke over hvordan vi er, og hvordan vi kan hjelpe dem rundt oss, og v\u00e6re med og bidra til at de som s\u00f8ker hjelp, f\u00e5r det n\u00e5r de trenger det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-06"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med \u00e5 takke saksordf\u00f8raren og komiteen for det arbeidet som er lagt ned, ikkje berre i forhold til meldinga, for, som fleire av representantane har vore inne p\u00e5, er dette eit tema vi har diskutert og har hatt gode diskusjonar om, og som eg \u00f2g oppfattar at vi har hatt ei felles m\u00e5lsetting om i heile fire\u00e5rsperioden. Stortingsmeldinga har ei omfattande omtale av kva som er gjort for \u00e5 betre og forenkle reglane og styrkje handhevinga, og viser ikkje minst korleis opprettinga av DIFI gjer at brukarane f\u00e5r eit betre tilbod om rettleiing og nye verkt\u00f8y. Men det er \u00f2g ei melding som peikar framover og seier kva ein skal jobbe vidare med. Kartlegginga av brot p\u00e5 reglane viser at \u00e5rsaksforholda er mange og samansette. Nokre brot har si \u00e5rsak i manglande regelverkskompetanse og innkj\u00f8psfagleg kunnskap i verksemdene. Innsatsen for \u00e5 gi brukarane eit godt rettleiingstilbod m\u00e5 difor vidaref\u00f8rast. Meldinga viser \u00f2g at mange av brota og dei d\u00e5rlege innkj\u00f8pa skriv seg fr\u00e5 manglande leiarfokus. Utan at leiarane set av tilstrekkelege ressursar til innkj\u00f8p, b\u00e5de i form av menneske, tid og pengar, vil ikkje andre tiltak som vi set i verk, f\u00e5 god nok effekt. \u00c5 jobbe med innkj\u00f8p m\u00e5 verdsetjast som ein profesjon. Regjeringa si satsing for \u00e5 auke bruken av elektroniske l\u00f8ysingar er viktig for \u00e5 betre og effektivisere offentlege innkj\u00f8p. P\u00e5legg om innf\u00f8ring av elektronisk faktura kan medverke til \u00e5 frigjere milliardbel\u00f8p i offentleg sektor, og det er alts\u00e5 eit p\u00e5legg Regjeringa har g\u00e5tt inn for. FAD har \u00f2g no inng\u00e5tt ein rammeavtale med KS for \u00e5 gjere det lettare \u00e5 gjennomf\u00f8re konkurransar elektronisk \u2013 alts\u00e5 utarbeiding av ein ny e-handelsplattform. I tillegg har alts\u00e5 EU gitt oss i oppdrag \u00e5 leie eit prosjekt, PEPPOL, som skal gjere det enklare for offentleg sektor i alle europeiske land \u00e5 gjere innkj\u00f8p over landegrensene. Dette er fr\u00e5 EU si side ei anerkjenning av at Noreg er heilt i teten n\u00e5r det gjeld utvikling av elektroniske tenester og elektronisk handel \u2013 alts\u00e5 heilt i teten! Det vert, som eg sa, planlagt ein eigen webfakturaportal for verksemder som ikkje sj\u00f8lve har eigne l\u00f8ysingar for elektronisk faktura. Tenestetilbodet for elektroniske l\u00f8ysingar i innkj\u00f8psprosessen vert alts\u00e5 stadig betre. Ved \u00e5 gjennomf\u00f8re systematiske m\u00e5lingar av bruken, vil vi kunne f\u00f8lgje utviklinga tett og setje i gong m\u00e5lretta tiltak for \u00e5 auke bruken. At vi g\u00e5r systematisk til verks, viser at vi tek utfordringane p\u00e5 alvor og har h\u00f8ge ambisjonar, vi har p\u00e5 ingen m\u00e5te nedskrive ein ambisjon om 25 pst. \u2013 det ligg \u00f2g i brevet fr\u00e5 meg til komiteen. Med KOFA som eit supplement til domstolane har Noreg eit godt system for handheving av reglane for offentlege innkj\u00f8p. If\u00f8lgje fleirtalet av brukarane vert KOFA opplevd som rask, rimeleg og mindre konfliktfylt enn domstolsbehandling. Spesielt er dei n\u00f8gde med at KOFA er eit l\u00e5gterskeltilbod som gir avklaring p\u00e5 prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l. Regjeringa har auka l\u00f8yvingane til KOFA med vel 5 mill. i perioden \u2013 fr\u00e5 3,5 mill. i 2006 til 8,87 mill. i 2009. Det er nettopp for \u00e5 gi brukarane ei akseptabel saksbehandlingstid. Heile klageordninga skal no under lupa. EU har kome med eit nytt handhevingsdirektiv som skal implementerast i Noreg. Vi har sett ned eit utval som skal vurdere n\u00e6rare korleis det samla norske handhevingssystemet kan organiserast. Eg meiner at det, i lag med tiltaka for \u00e5 heve kompetansen om offentlege innkj\u00f8p, vil betre etterlevinga av reglane, og at det difor ikkje er f\u00f8rem\u00e5lstenleg \u00e5 opprette meir byr\u00e5krati rundt offentlege innkj\u00f8p, slik ei tilsynsordning ville vere. Terskelverdien p\u00e5 500 000 kr vert st\u00e5ande. Det er god samfunns\u00f8konomi \u00e5 la den vere uendra no. Men ro og stabilitet rundt regelverket har vore det viktigaste omsynet i vurderinga av \u00e5 halde p\u00e5 terskelverdien og i sp\u00f8rsm\u00e5let om innf\u00f8ring av forenkla kunngjering. Innf\u00f8ring av ei plikt til forenkla kunngjering vil gi st\u00f8rre utfordringar til innkj\u00f8parane og gi auka byr\u00e5krati og meir kompliserte innkj\u00f8psrutinar der det ikkje er n\u00f8dvendig. Det er ikkje meir kompliserte regelverk vi treng no. Reglane skal sikre at innkj\u00f8pa er opne, at dei kan etterpr\u00f8vast, og at dei skjer etter konkurranse. Reglane skal gjere det lettare \u00e5 oppdage og forhindre korrupsjon og korrupsjonsliknande framferd. Med ny forskrift og ny offentleglov er rettstilstanden endra fr\u00e5 ein situasjon utan plikt til \u00e5 f\u00f8re innkj\u00f8psprotokoll for sm\u00e5 innkj\u00f8p, og der protokollen kunne verte unnteken offentlegheit, til ein situasjon med plikt til \u00e5 f\u00f8re protokoll og der protokollen er offentleg. Det er viktige tiltak for \u00e5 sikre innsyn i innkj\u00f8pa.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 gi et best mulig svar p\u00e5 det. At det st\u00e5r \u00abskadeomfang, jus og forsikring\u00bb, har nettopp noe med det \u00e5 gj\u00f8re at Norge har implementert et system som heter WAD. Det er gradert i fire deler \u2013 de alvorligste tilfellene av nakkeskader er kategorisert som WAD III og WAD IV. F\u00e5r man den diagnostiseringen, havner man helt p\u00e5 utsiden av Verdens Helseorganisasjons retningslinjer. WHOs ICD-10-koder og ICF-kodesystem blir satt til side i det norske systemet, og man forholder seg kun til WAD-systemet, dvs. at man omg\u00e5r hele systemet som Verdens Helseorganisasjon har utarbeidet som retningslinjer for behandling av nakkeskader, og som Norge har ratifisert. Derfor er det s\u00e6rdeles viktig at direktoratet som s\u00e5dant gj\u00f8r en jobb og f\u00e5r implementert dette p\u00e5 plass n\u00e5r det g\u00e5r p\u00e5 skadeomfang, jus og forsikring, for det er der den store feilen i dagens system ligger, og det er der vi ikke oppfyller v\u00e5re internasjonale forpliktelser overfor Verdens Helseorganisasjon. Derfor blir det p\u00e5 mange m\u00e5ter slik at man, hvis man tar vekk det som g\u00e5r p\u00e5 skadeomfang, jus og forsikring, f\u00e5r en situasjon hvor man st\u00e5r p\u00e5 stedet hvil. S\u00e5 jeg vil si at \u00f8nsker man en forandring p\u00e5 det systemet som er der i dag, m\u00e5 heller H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre g\u00e5 for forslaget slik det foreligger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-16"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst kan jeg i hvert fall betrygge statsr\u00e5den med at undertegnede ikke er lei av debatten. Jeg har bare innsett at argumentene ikke f\u00e5r gjennomslag f\u00f8r i 2013. I debatten er statsr\u00e5den veldig bekymret for de fedrene som kanskje m\u00e5tte g\u00e5 til arbeidsgiveren sin for \u00e5 tvinge seg til og sp\u00f8rre om \u00e5 f\u00e5 pappapermisjon, og han sa at den nye lovendringen kom det til \u00e5 gj\u00f8re det mye lettere for dem. I dag ser vi veldig mange som jobber i privat sektor, som jobber i sm\u00e5 bedrifter og i enkeltmannsforetak, som ikke har mulighet for \u00e5 ta ut disse ukene. De som det da g\u00e5r ut over, er barna, som ikke f\u00e5r se noen av foreldrene, for de m\u00e5 i barnehage eller til dagmamma fordi far ikke har mulighet til dette. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Har statsr\u00e5den like stor bekymring for de selvstendig n\u00e6ringsdrivende og enkeltmannsforetak som man har for dem som jobber i offentlig sektor?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-30"}
+{"label": "1", "text": "La meg ta tak i dette. Jeg har alltid trodd at Fremskrittspartiet var blant de fremste tilhengerne av mikrokreditt, for det er jo nettopp en kommersiell, n\u00e6ringsbasert form for bistand som fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se det fundamentale problemet: Hvordan skal man kunne gi l\u00e5n til folk som ikke er kredittverdige? De har til n\u00e5 v\u00e6rt ofre for \u00e5gerhaier som har enorme renteniv\u00e5er. Ogs\u00e5 innen mikrokreditt er det et betydelig renteniv\u00e5, og grunnen er veldig enkel: Det koster penger \u00e5 l\u00e5ne 100 kr. Jeg s\u00e5 i Pakistan i forrige uke folk som sendte 20 og 40 kr tilbake til sin bror eller sin kone p\u00e5 landsbygda. Jeg antar at Myhre ikke sender s\u00e5nne bel\u00f8p til sin familie, de ville antakeligvis oppfattet det som en forn\u00e6rmelse. Men det er alts\u00e5 dyrt \u00e5 gj\u00f8re dette. Jeg vil n\u00e5 innkalle de norske mikrokredittorganisasjonene til et m\u00f8te hvor vi skal se p\u00e5 dette og passe p\u00e5 at man ikke pusher mikrokreditt p\u00e5 folk som enten ikke forst\u00e5r det fullt ut, eller som ikke er i stand til \u00e5 betale det. Men jeg mener at mikrokreditt er en nyttig, n\u00e6ringsorientert bistandsform, og det er noe som Fremskrittspartiet tidligere har v\u00e6rt ivrig tilhenger av, inntil n\u00e5, inntil det kommer et kritisk program, og da l\u00f8per man fra det ogs\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Sp\u00f8rsm\u00e5let lyder: \u00abMange kraftanalytikere mener CO2\u2011kvoter og kullkraft er en d\u00e5rlig sammenheng, fordi kraftbransjen som helhet skor seg stort p\u00e5 kvotene gjennom h\u00f8yere str\u00f8mpris. CO2\u2011kostnadene for kullkraft sendes videre til kundene, mens CO2\u2011fri kraft f\u00e5r alle gevinster. Norske vannkraftprodusenter tjener p\u00e5 dette, men systemet p\u00e5f\u00f8rer norske vannkraftkunder i industrien og husholdningene betydelige ekstrakostnader. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 redusere de negative konsekvensene dette har for norske str\u00f8mkunder?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den n\u00e5r det gjelder mulighet til \u00e5 justere kursen. Jeg er fullt klar over at staten kun har en tredjedel av eierskapet. Men hvordan vurderer statsr\u00e5den mulighetene dersom han ser at det her m\u00e5 tas betydelig grep, slik at man kan utnytte midlene man har satset p\u00e5 en noe bedre m\u00e5te? Er det en umulighet, eller kan statsr\u00e5den g\u00e5 i dialog med sine folk og s\u00f8rge for at det blir en realitet? Er det en umulighet, eller er det en realistisk mulighet til \u00e5 f\u00e5 endret kursen dersom man ser at man er i ferd med \u00e5 spore av?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Saken dreier seg om E16, om det som er materielle innholdet i saken om E16, Innst. 397 S. Grunnlaget for saken er rasstengt E16, men ogs\u00e5 fremvisning av et omfattende behov for rassikring av norske veier. Grunnlaget for saken er behovet for trafikksikring av E16 Bergen\u2013Voss, en av landets mest ulykkesbelastede strekninger, men ogs\u00e5 fremvisning av behov for mer midler til trafikksikring av norske veier generelt, og europaveier spesielt. Fremskrittspartiet har i sitt alternative forslag til NTP lagt inn mer penger til rassikring, 6 mrd. kr mer til riksveiene og 6 mrd. kr mer til fylkesveinettet. Og vi har lagt inn en omfattende trafikksikringspakke p\u00e5 10. mrd. kr totalt. Jeg minner om at E16 er en europavei. Europaveiene er Norges hovedveinett. N\u00e5r hovedveinettet stenges, slik vi har opplevd med stengt E16, stenger hovedforbindelsen. Omkj\u00f8ringen \u2013 der det i det hele tatt er mulig \u2013 blir lang og d\u00e5rlig. Det fikk vi p\u00e5 Vestlandet og i Hordaland til fulle oppleve da E16 alts\u00e5 var stengt i en periode p\u00e5 tolv dager i april i \u00e5r. Stengt vei, usikker vei og d\u00e5rlig vei er d\u00e5rlige vilk\u00e5r for n\u00e6ringsliv \u2013 for alle veibrukerne. Fra begge statsr\u00e5dene i salen og fra en rekke representanter fra regjeringspartiene er det i dag kommet advarsler om de \u00f8konomiske konsekvensene av mer satsing p\u00e5 rassikring \u2013 b\u00e5de av riksveier og av fylkesveinettet. Dette er advarsler vi tilbakeviser. Det er p\u00e5 ingen m\u00e5te godtgjort at Fremskrittspartiets \u00f8kte rammer, bl.a. til rassikring og trafikksikring av hele veinettet, ogs\u00e5 E16, vil \u00f8delegge norsk \u00f8konomi. Tvert imot er rammen trygt forankret i SSBs beregninger. Effekten for n\u00e6ringslivet blir en kraftig forbedring. Effekten er alts\u00e5 den stikk motsatte av det de to statsr\u00e5dene har advart mot her i salen. Det blir bedre vilk\u00e5r for n\u00e6ringslivet. Det blir reduserte avstandskostnader og reduserte driftskostnader. Det blir sikrere og mer p\u00e5litelig transport n\u00e5r vi f\u00e5r veier uten ras. Ikke minst m\u00e5 vi s\u00f8rge for at E16 mellom Bergen og Voss er en av de veiene som vil bli sikret \u2013 og som blir sikrere n\u00e5r Fremskrittspartiet \u00f8ker satsingen p\u00e5 rassikring og trafikksikring. Saksordf\u00f8reren for NTP har etterlyst hvorvidt det finnes en ikke-sosialistisk samferdselspolitikk. Den finnes. Om ikke frykten for regjeringsskifte skygger for h\u00f8rsel og syn, er det tydelig at det er fornyelse mellom de borgerlige partiene n\u00e5r det gjelder planlegging, organisering og gjennomf\u00f8ring.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-18"}
+{"label": "0", "text": "At Norge skulle f\u00e5 anledning til \u00e5 ha egne utenriksstasjoner, var en medvirkende \u00e5rsak til unionsoppl\u00f8sningen med Sverige i 1905. Vi \u00f8nsket en utenrikstjeneste som ivaretok norske interesser og ikke minst v\u00e5re n\u00e6ringsinteresser. Ambassader og konsultater er viktige for Norge av mange grunner, og de ivaretar en lang rekke oppgaver p\u00e5 vegne av den norske stat, v\u00e5rt n\u00e6ringsliv og v\u00e5re innbyggere. Det forventes mye av utenriksstasjonene v\u00e5re, ikke minst n\u00e5r kriser oppst\u00e5r. Utenriksstasjonene forventes \u00e5 v\u00e6re der Norge har interesser eller et engasjement, der norsk n\u00e6ringsliv er til stede og der norske innbyggere bor eller ferierer. I verden av 2010 betyr det at Norge optimalt skulle v\u00e6re til stede fysisk overalt til enhver tid. Det er ikke mulig. Derfor m\u00e5 det prioriteres. Hvordan Norge organiserer sin utenrikstjeneste, er Regjeringens ansvar. Denne interpellasjonen er ikke et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 endre dette. Likevel har denne typen sp\u00f8rsm\u00e5l interesse langt utenfor Regjeringen. Det er ikke nytt at Stortinget diskuterer utenriksstasjoners plassering. Her en uttalelse fra Erik Solheim, fra en debatt under Referat 5. desember 1997: \u00abDette er ikke et praktisk sp\u00f8rsm\u00e5l med hensyn til hvor Regjeringen velger \u00e5 legge en ambassade, dette er et politisk stridssp\u00f8rsm\u00e5l av f\u00f8rste rang.\u00bb Videre sa han at \u00abutenrikskomiteen, og dermed Stortinget, har g\u00e5tt betydelig inn i plassering av ambassader og h\u00e5ndtering av ambassadesp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg var s\u00e5gar saksordf\u00f8rer for opprettelse av norsk ambassade i Addis Abeba\u00bb. Stortingspresidenten sa ved samme anledning at det fra Stortingets side ikke har v\u00e6rt holdt en helt konsekvent linje i slike saker. S\u00e5 som i mange andre sp\u00f8rsm\u00e5l kan nok Stortinget her tillate seg b\u00e5de \u00e5 ha meninger og i ytterste konsekvens komme med forslag. I min tid p\u00e5 Stortinget har det ved et par anledninger v\u00e6rt b\u00e5de debattert og fremmet forslag om opprettholdelse av ulike stasjoner som ulike regjeringer har \u00f8nsket \u00e5 nedlegge. Stortingets p\u00e5virkning har ogs\u00e5 f\u00f8rt til resultater, som da ambassaden i Abu Dhabi ble reddet til tross for en tidligere regjerings \u00f8nske om nedleggelse. Mens Abu Dhabi ble reddet, ble den gang konsulatene i Hamburg, Hongkong og Miami nedlagt. Alle tre var viktige st\u00f8ttespillere for norsk n\u00e6ringsliv. Konsulatene i Edinburgh og Minneapolis er forsvunnet. Ogs\u00e5 dette skapte mye debatt. Det disse stasjonene har til felles, er at de var viktige for norsk n\u00e6ringsliv, for nordmenn som bor ute eller for norskamerikanere. Disse stasjonene hadde i liten eller ingen grad oppgaver i forhold til norsk engasjements- eller utviklingspolitikk. Heldigvis har Regjeringen brutt denne negative utviklingen ved bl.a. \u00e5 gjenopprette konsulatet i Hamburg, opprette konsulat i Guangzhou, flytte ambassaden fra Tunis til Algerie og opprette ambassade i Kasakhstan. Vi er glad for at Regjeringen p\u00e5 denne m\u00e5ten ivaretar interessene til norsk n\u00e6ringsliv, og im\u00f8teser at ogs\u00e5 tilstedev\u00e6relsen i Skottland p\u00e5 ny blir prioritert. Interpellasjonen har ikke som form\u00e5l \u00e5 fremme opprettelse eller nedleggelse av enkelte stasjoner. \u00d8nsket er \u00e5 f\u00e5 utenriksministerens overordnede betraktninger rundt hvordan han ser for seg \u00e5 organisere dette virkemidlet i \u00e5rene fremover, ikke minst som f\u00f8lge av de endringer vi ser i verden rundt oss. Det gjelder maktforholdene mellom land. Det gjelder hvor norsk n\u00e6ringsliv er til stede. Det handler ogs\u00e5 om nordmenns endrede bo- og feriem\u00f8nster. Denne debatten tas n\u00e5, helt uavhengig av budsjettet og uavhengig av konkrete endringsforslag. Det er naturlig \u00e5 vise til St.meld. nr. 15 for 2008\u20132009, som Stortinget diskuterte i fjor v\u00e5r. Her ble engasjementspolitikken, iallfall sett fra st\u00e5stedet til noen av oss, tonet ned, og den mer tradisjonelle interessepolitikken kom tydeligere frem. Offisielt het det at engasjementspolitikken ble forsvart med at dette er interessepolitikk. Men det etterlatte inntrykket er at den misjonerende idealismen som har kjennetegnet Norge i mange \u00e5r, ble tonet ned. Norges fredsengasjement er fortsatt sterkt, men det har ogs\u00e5 endret seg. Det er mindre fokus p\u00e5 konfliktl\u00f8sning, og mer innsats rettes mot ulike multilaterale forhandlingsspor, som gjelder atomnedrustning og klasev\u00e5pen. Disse forhold, og mange flere, f\u00e5r betydning for hvordan Regjeringen organiserer sin tjeneste. Langsiktighet i tilstedev\u00e6relse er viktig. Samtidig er det behov for \u00e5 v\u00e6re smidig og ha et virkemiddelapparat som p\u00e5 kort varsel kan agere. I andre land skjer det ogs\u00e5 endringer p\u00e5 dette omr\u00e5det. Sveriges utenriksminister, Carl Bildt, annonserte tidligere i \u00e5r at Sverige vil legge ned fem ambassader i Europa. Bildt sa det slik: \u00abVi vill finnas p\u00e5 de platser d\u00e4r vi g\u00f6r mesta m\u00f6jliga nytta f\u00f6r de pengar svensk n\u00e4rvaro kostar.\u00bb Norge er i europeisk sammenheng i en annen situasjon enn Sverige, med v\u00e5rt utenforskap i EU og medlemskap i NATO. Vi har behov for andre lytte- og p\u00e5virkningsposter. Men ogs\u00e5 her m\u00e5 ogs\u00e5 kost og nytte vurderes. For noen \u00e5r siden ble flere nye ambassader opprettet i nye NATO- og EU-land. Gir det god effekt \u00e5 v\u00e6re til stede s\u00e5 bredt som vi er i dag, eller er det andre m\u00e5ter \u00e5 organisere dette p\u00e5? Fra tid til annen er det ogs\u00e5 fremmet forslag om og diskutert et bredere nordisk samarbeid om utenriksstasjoner. Litt har skjedd, men ikke s\u00e5 veldig mye. N\u00e5 var utenriksministeren inne p\u00e5 dette temaet i sin redegj\u00f8relse nettopp, og jeg kunne tenke meg \u00e5 utfordre ham p\u00e5 \u00e5 si litt om n\u00e5r vi kan vente flere resultater av et slikt nordisk samarbeid og hvilken form et slikt samarbeid kan ta. Jeg legger ikke skjul p\u00e5 at med denne interpellasjonen \u00e5pner jeg opp for en debatt som jeg h\u00e5per det er mulig \u00e5 fortsette mellom Stortinget og Regjeringen \u2013 det ut fra en erkjennelse av at det ogs\u00e5 er i Stortingets interesse \u00e5 debattere norsk utenrikstjeneste. Til slutt vil jeg ogs\u00e5 si at jeg finner det naturlig \u00e5 gi generell ros til norske utenriksstasjoner for den assistanse som vi fra Stortinget f\u00e5r, n\u00e5r vi er p\u00e5 oppdrag i utlandet. I takt med at Norge p\u00e5virkes sterkere av det som skjer utenfor landets grenser, og i takt med at norske interesser i st\u00f8rre grad m\u00e5 ivaretas andre steder, arbeider ogs\u00e5 stortingsrepresentanter oftere utenfor dette hus. Det er jo ogs\u00e5 en \u00e5rsak til at vi tillater oss \u00e5 ha meninger om hvordan norsk utenrikstjeneste er og skal v\u00e6re organisert.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-04"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8r Stoltenberg-regjeringen tiltr\u00e5dte, ble det skissert et behov i universitets- og h\u00f8yskolesektoren p\u00e5 400 mill. kr. Regjeringen svarte da med dette hvileskj\u00e6ret, som Djupedal senere har omtalt som en tabbe. S\u00e5 har man tilbakef\u00f8rt dette hvileskj\u00e6ret over to \u00e5r. Da resten kom p\u00e5 plass n\u00e5, ble det en jubel i sektoren, som igjen ble snudd til fortvilelse da man oppdaget at det manglet 440 mill.\u2013 600 mill. kr, som det ble sagt, til l\u00f8nns- og pensjonsutgifter. I dag f\u00e5r vi en julegave fra Regjeringen p\u00e5 160 mill. kr. Den dekker ikke engang l\u00f8nns- og prisveksten, og det mangler fortsatt dekning av de \u00f8kte pensjonsutgiftene. Mener statsr\u00e5den at SV i Kunnskapsdepartementet har innfridd de forventningene som ble skapt i denne sektoren, gjennom bl.a. Soria Moria-erkl\u00e6ringen, eller deler hun det synet at tabber, manglende fokusering og feilprioriteringer har f\u00f8rt til at h\u00f8yere utdanning har m\u00e5ttet bl\u00f8 og har blitt skadelidende p\u00e5 grunn av manglende forutsigbarhet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Man kunne kanskje \u00f8nske at man hadde hatt 15-minuttersinnlegget til slutt etter alt som er kommet fram i denne debatten. Men la meg g\u00e5 fort igjennom en del av misforst\u00e5elsene. For det f\u00f8rste vet representanten Sverre Myrli like godt som meg hva Fremskrittspartiet sto for da vi behandlet pensjonsreformen. Fremskrittspartiet har aldri sagt at man ikke skal ha en tidligpensjonsordning, og at man ikke skal ha et fleksibelt uttak av pensjon ved 62 \u00e5r. Det ligger ogs\u00e5 inne i Fremskrittspartiets modell, og det vet Myrli utmerket godt. I denne saken sier jo Fremskrittspartiet nettopp at alle sammen skal f\u00e5 lov til \u00e5 g\u00e5 av n\u00e5r man er 62 \u00e5r og kombinere det med jobb. Men det vi synes er urettferdig, er at staten subsidierer pensjonsopptjeningen til noen, og at andre ikke f\u00e5r den samme opptjeningsprosenten. Det er grov diskriminering i de generelle velferdsordningene. N\u00e5r representanten Kolberg minner oss p\u00e5 at dette er kjempet fram av fagbevegelsen nettopp for at sliterne skal kunne g\u00e5 av n\u00e5r de er 62 \u00e5r, tror jeg med respekt \u00e5 melde at representanten Kolberg ikke har registrert konsekvensene av egen politikk. Mange av de industriarbeiderne eller de t\u00f8mmerhoggerne som Myrli trekker fram i sitt innlegg, vil ha for liten pensjonsbeholdning i den nye alderspensjonen eller ha for liten AFP-konto eller til sammen ha for liten pensjonsopptjening til at de kan g\u00e5 av n\u00e5r de er 62 \u00e5r hvis de er fullstendig utslitt. Nei, de m\u00e5 heller jobbe videre, alternativt over p\u00e5 uf\u00f8retrygd. Det blir det stikk motsatte av det som Arbeiderpartiet og representanten Kolberg sier. S\u00e5 er det ogs\u00e5 slik at Fremskrittspartiet har respekt for de framforhandlede avtalene. Det sier ogs\u00e5 vi. De som har AFP, skal f\u00e5 denne opptjeningen. Men den tilleggsopptjeningen som staten driver og subsidierer, m\u00e5 ogs\u00e5 komme de andre til gode. Og n\u00e5r det snakkes om gratispassasjerer, blir jeg litt oppr\u00f8rt. Jeg lurer p\u00e5 hvilken definisjon flertallet i denne salen har p\u00e5 \u00abgratispassasjerer\u00bb. Det er jo slik \u2013 b\u00e5de i den tidligere og i den nye ordningen \u2013 at alle som er i arbeid og er skattebetalere, betaler inn til AFP-ordningen, alts\u00e5 finansierer den gjennom skatteseddelen. Men det er 700 000 som ikke f\u00e5r nyte godt av det. Det blir det samme som at alle sammen betaler for \u00e5 kj\u00f8re trikk i Oslo, men bare halvparten f\u00e5r lov til \u00e5 bli med trikken. Og det er vel ikke de som har betalt for billetten, som ikke f\u00e5r lov til \u00e5 stige p\u00e5, som er gratispassasjerer. Det blir i alle fall etter mitt skj\u00f8nn \u00e5 stille det fullstendig p\u00e5 hodet og ta det ut av sin sammenheng, og det viser bare hvor ulogisk det er. Til slutt: Jeg synes det er avklarende det statsr\u00e5den sa, at den sittende regjeringen kun er interessert i \u00e5 lage en velferdspolitikk for noen og dem som er fagorganiserte.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-02-04"}
+{"label": "1", "text": "Det er det \u2013 forslag nr. 6.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er noen bilder som aldri forsvinner fra netthinna, og jeg vil nevne to av dem: Det er flyktningjenta i Vietnam som med napalm p\u00e5 ryggen sprang fra flammehavet, og s\u00e5 er det den greske bestefaren som st\u00e5r med den lille gutten med strikkejakke og norsk lue p\u00e5 hodet. Gutten var i live da han ble tatt i land, men han d\u00f8de. Han hadde en onkel i Norge, den gutten, han kom aldri fram. Disse bildene forteller hva dette handler om. Det er n\u00e5 nesten 60 millioner flyktninger i verden. Ni av ti fordrives til andre utviklingsland. Det er alts\u00e5 ikke slik at det er de rike landene som tar sitt ansvar \u2013 tvert imot fraskriver de seg i altfor stor grad sitt ansvar. Mens menneskeliv blir satt i fare, bygger vi gjerder og murer rundt oss sj\u00f8l \u2013 det Europa som liker \u00e5 hevde sin menneskerettighetskultur. Noe av det som kanskje har skremt meg mest i vinter, er noen av Europas reaksjoner mot smuglernettverkene, at man snakket om at man skulle bombe b\u00e5ter. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 sammenligne s\u00f8k og redning med s\u00f8k og det \u00e5 \u00f8delegge og senke b\u00e5ter. Bare \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 senke b\u00e5ter som frakter flyktninger for \u00e5 redde liv, er absurd \u2013 det er et absurd forslag \u00e5 komme med. Problemets \u00e5rsak er ikke smuglere, men krig, h\u00e5pl\u00f8shet og total mangel p\u00e5 trygghet og lovlige alternativer for flukt. I g\u00e5r sto det en kronikk p\u00e5 Ytring av en vietnamesisk b\u00e5tflyktning. Han skriver om da han var b\u00e5tflyktning, og det er en ytring jeg tror mange trenger \u00e5 lese, for det han beskriver, er hvordan situasjonen er for dem som faktisk setter sine egne og familiens liv p\u00e5 spill i en s\u00e5nn situasjon, og at de vurderingene vi sitter her og gj\u00f8r, er totalt irrelevante i deres situasjon. Det er behov for \u00e5 mobilisere for \u00e5 redde flere. Det er behov for \u00e5 mobilisere for \u00e5 bedre situasjonen i mange av de landene disse flyktningene kommer fra. Da er jeg veldig glad for det representanten Toskedal fra Kristelig Folkeparti minnet om \u2013 jeg tror ogs\u00e5 representanten fra Senterpartiet gjorde det \u2013 at vi kan ikke finansiere hjelp til flyktninger med \u00e5 kutte i u-hjelp og bistand ellers i verden. Det kan ikke v\u00e6re s\u00e5nn at vi i rike Norge skal finansiere denne bistanden vi ser er helt livsn\u00f8dvendig, ved \u00e5 ta de pengene fra andre fattige folk. Det g\u00e5r ikke an. Vi har et langt st\u00f8rre ansvar enn det. \u00c9n b\u00e5t fra Norge er bra, men ikke nok. Den b\u00e5ten er en del av en grensekontroll som ogs\u00e5 har redning som oppdrag \u2013 det er bra \u2013 men det er ikke nok. Norge m\u00e5 ta initiativ til en ny redningsoperasjon, slik at ogs\u00e5 humanit\u00e6re organisasjoner som ikke kan delta i grensekontroll, kan bidra. R\u00f8de Kors sa til oss under h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget om dette forslaget at de gjerne vil bidra, men de kan ikke bidra i grensekontroll, det er ikke en humanit\u00e6r organisasjons oppgave. Men de vil gjerne bidra. Leger Uten Grenser har organisert sin egen redningsoperasjon for dette. Det m\u00e5 til en egen redningsoperasjon, og det foreslo SV ogs\u00e5 i fjor. Da ble vi nedstemt. N\u00e5 h\u00f8rer jeg at det er flere partier som tar til orde for at vi er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 hvordan det europeiske systemet for migrasjon er, at vi m\u00e5 reforhandle det med en bedre ansvarsdeling og andre mekanismer mellom landene. Jeg har sett hva politikere i Italia har sagt om dette de siste dagene. De beskriver sin situasjon der de blir sittende igjen med mange flyktninger, som katastrofal. De stempler ikke passene lenger, de lar folk reise, og det betyr at man f\u00e5r enda flere flyktninger i Europa som ikke er registrert. Det kan ingen v\u00e6re tjent med. Men dess lenger vi venter med dette, dess mer dreier det seg om \u00e5 definere flyktningene som er i livsfare, som problemet, mens det er noe helt annet som er problemet, nemlig den situasjonen de flykter fra, og at vi ikke klarer \u00e5 hjelpe flere. Jeg vil ta opp det forslaget vi har i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Nesvik etterlyste mer engasjement i helsedebatten. Det er mye som kunne sies, ikke minst om det \u00e5 f\u00e5 politisk kontroll med helseforetakene. Det er ingen grunn etter min mening for regjeringspartiene \u00e5 skjemmes over dette budsjettet. Men jeg skal konsentrere meg om kun \u00e9n sak. SV \u00f8nsker et mer rettferdig helsevesen \u2013 et helsevesen som ikke bidrar til den onde sirkelen av sosial ulikhet, hvor du er sjuk hvis du er fattig, og du blir fattig hvis du er sjuk. Et av elementene for \u00e5 utjamne sosial ulikhet er selvf\u00f8lgelig egenandeler. Egenandelen p\u00e5 fysioterapi var en egenandel som n\u00e6rmest var laget \u00f8remerket for \u00e5 ramme sosialt urettferdig, som rammet kronikere og de med lavest inntekt. Det var en egenandel som verken Regjeringa eller regjeringspartiene kunne v\u00e6re bekjent av. At egenandelen var foresl\u00e5tt innf\u00f8rt av regjeringa Bondevik, og at Stoltenberg-regjeringa begrenset de verste utslagene ved \u00e5 innf\u00f8re et tak, gjorde saken noe bedre, men ikke god nok. En regjering med ambisjon om sosial rettferdighet og utjamning kan ikke m\u00e5les mot en h\u00f8yreregjering som \u00f8nsket st\u00f8rre ulikheter. Regjeringa m\u00e5 m\u00e5les mot sine egne ambisjoner. Derfor var det mange som var skuffet, og som i dag har grunn til \u00e5 juble over at egenandelen p\u00e5 fysioterapi trekkes tilbake fra 1. juli. Presset for \u00e5 f\u00e5 bort denne egenandelen var stort fra brukerorganisasjonene, fra enkeltpersoner, fra aktive politikere i flertallspartiene, som ikke kunne akseptere denne skatten p\u00e5 sjukdom. Den rammet opp mot 250 000 nordmenn \u2013 folk med multippel sklerose, cerebral parese, reumatiske lidelser, slagpasienter, lymfe\u00f8dem og kvinner med bekkenl\u00f8sning. Bondevik-regjeringa argumenterte for at statens utgifter p\u00e5 dette feltet \u2013 behandling av kronikerne \u2013 hadde \u00f8kt for mye. Jeg vil nesten si det motsatte. Fysioterapi for disse gruppene er nyttig og god behandling, og sannsynligvis har vi \u00e5 gj\u00f8re med et fortsatt underforbruk fordi det mange steder er mangel p\u00e5 fysioterapeuter som har kapasitet, kompetanse og avtale. Selvf\u00f8lgelig er det mange som kan ha r\u00e5d til betale 50 kr for en fysioterapitime, men denne egenandelen rammet stort sett mennesker med uf\u00f8retrygd som gikk og fikk behandling kanskje flere ganger i uka. Det er befriende at denne egenandelen n\u00e5 blir kuttet. Vi kan gratulere hverandre, ikke minst alle de utenomparlamentariske aktivistene som har jobbet for dette. I Soria Moria-erkl\u00e6ringa st\u00e5r det at egenandelen i helsetjenesten skal reduseres. Vi veit at Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en stortingsmelding om sosial ulikhet i helsetjenesten. Fjerninga av denne egenandelen har brakt oss over i angrepsposisjon, hvor m\u00e5let n\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 fjerne flere egenandeler og redusere dem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-06-16"}
+{"label": "0", "text": "I motsetning til Senterpartiet \u00f8nsker vi \u00e5 ha landbruk over hele landet, og vi \u00f8nsker faktisk at det skal v\u00e6re opp til dem som bor rundt omkring i hele landet, om man vil drive med landbruk, eller hva man vil drive med. Men med representanten Lange Nordahls politikk isolerer man jo folket rundt omkring, hvor de skal f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re det. Der man kan produsere mer melk, f\u00e5r man ikke produsere mer melk, der man kan produsere mer kj\u00f8tt, f\u00e5r man ikke lov til \u00e5 produsere kj\u00f8tt. Det representanten Lange Nordahl st\u00e5r for, er en politikk som Sovjetunionen faktisk n\u00e5 har avst\u00e5tt fra. De har ikke den lenger. I dag er det faktisk bare to nasjoner i verden som driver en slik politikk med reguleringer som vi gj\u00f8r, og det er bl.a. Nord-Korea. Men Nord-Korea gj\u00f8r det fordi de mangler mat \u2013 det er eneste forskjellen. S\u00e5 med v\u00e5r politikk kommer det til \u00e5 bli et blomstrende liv, det kommer til \u00e5 bli et blomstrende n\u00e6ringsliv, det kommer til \u00e5 v\u00e6re turisme, og det kommer til \u00e5 v\u00e6re et levende Norge. Men dessverre, hvis Senterpartiet blir sittende i regjering, blir distriktene fraflyttet, og alt flytter inn til byene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-04-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg nevnte ikke bare ord, jeg refererte til mange forslag som faktisk er fremmet av regjeringen, b\u00e5de i endringer i avgiftssystemet, i bedre tilskuddsordninger og i regelendringer. Det er konkrete ting. Det som jeg savner, er \u00e5 se hvordan Arbeiderpartiet responderer p\u00e5 dette. S\u00e5 langt er det jeg har sett, en tilskuddsordning p\u00e5 50 mill. kr. Alle vet at det er et symbolsk bel\u00f8p som ikke ville ha generert en eneste ferjekontrakt p\u00e5 kort sikt. Samtidig har vi, da vi utlyste Anda\u2013Lote \u2013 noe som burde v\u00e6rt kjent allerede f\u00f8r Arbeiderpartiet fremmet sitt forslag, selv om de ikke refererer til det i det hele tatt \u2013 sagt at det skal bygges flere nye ferjer p\u00e5 nye strekninger. Anda\u2013Lote har alts\u00e5 \u00e9n ferje i dag, det skal v\u00e6re to nye ferjer der. Vi har sagt at over Bj\u00f8rnafjorden og over Boknafjorden skal det v\u00e6re fem\u2013seks ferjer som trafikkerer i framtiden, mot tre\u2013fire i dag. Alt dette vil generere nye kontrakter. Det skjer mye konkret. Det som er viktig for \u00e5 skape arbeidsplasser i dag, er ikke den ferjen en skal bygge om et \u00e5r, men det er vedlikeholdsarbeidet og kontraktene en kan f\u00e5 p\u00e5 plass med en gang. Der leverer vi ogs\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Dette er en litt stillferdig, men ganske interessant debatt foran neste stortingsvalg. Vi merker oss at Andersen godblunker til Senterpartiet, og vi merker oss Steensn\u00e6s\" meget stillferdige, vennlige og forhandlende tone overfor H\u00f8yre, og ogs\u00e5 den ellers meget ramsalte Per-Kristian Foss\" vennlige svar til Kristelig Folkeparti. Ja, til og med Senterpartiet fikk jo en utstrakt h\u00e5nd og en vennlig p\u00e5minnelse om hvor mye h\u00f8yrepolitikk de har v\u00e6rt med p\u00e5. S\u00e6rlig replikkordskiftet med Steensn\u00e6s var langt inne i Kristelig Folkepartis s\u00e5kalte plan B og forhandlinger om selektiv n\u00e6ringsst\u00f8tte. Jeg ville jo trodd at det gikk kanskje noen forhandlingsrunder f\u00f8r man var helt nede p\u00e5 selektiv n\u00e6ringsst\u00f8tte. Jeg tror vi er inne i en interessant situasjon p\u00e5 den m\u00e5ten at norsk politikk er i ferd med \u00e5 polarisere seg noe. Jeg tror at b\u00e5de H\u00f8yre og SV st\u00e5r med klare alternativer for velgerne og for noen av de viktigste veivalgene vi st\u00e5r overfor de neste fire \u00e5rene. Jeg tror at velgerne oppfatter det store sentrum, sentrumspartiene og Arbeiderpartiet som veldig like i den politiske retorikken. Da er det viktig \u00e5 f\u00e5 fram: Hva er p\u00e5 en m\u00e5te forskjellene i forhold til hvordan tyngdepunktet kommer inn i norsk politikk etter neste valg? For SV er det viktig \u00e5 v\u00e6re helt tindrende klar p\u00e5 hva vi mener b\u00f8r gj\u00f8res f\u00f8rst. Vi \u00f8nsker \u00e5 ruste opp fellesskapet f\u00f8rst \u2013 skolen f\u00f8rst, barnehagetakstene og kvaliteten p\u00e5 barnehagene f\u00f8rst. Men H\u00f8yre sier jo skattelette f\u00f8rst, og s\u00e5 pynter de litt p\u00e5 med skole. De annonsekampanjene som H\u00f8yre har hatt, har lovet bort 19 milliarder kr i skattelette. Hvis de skal harmonisere med EU-standard p\u00e5 skatter og avgifter, har man brukt 40 milliarder kr. P\u00e5 hvilket sted i rekkef\u00f8lgen over H\u00f8yres prioriteringer kommer egentlig skolen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Det ble sist, men best. \u00abLandets fire st\u00f8rste byer har etter \u00e5tte \u00e5r med r\u00f8d-gr\u00f8nt styre fortsatt store transportmessige utfordringer. Forventet befolkningsvekst \u00f8ker behovet for transport og \u00f8ker derved utfordringene i de neste 10\u201330 \u00e5rene. Det er behov for tiltak p\u00e5 kort, mellomlang og lang sikt for \u00e5 forbedre og utvikle infrastruktur og for \u00e5 finansiere investeringer og driftstiltak. Regjeringens gamle og nye \u00abbypakker\u00bb m\u00f8ter ikke behovet for forutsigbar, langsiktig og avklart finansiering. Vil regjeringen ta st\u00f8rre ansvar for transport i storbyene?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Dette er ei sak som vil setje kraftige spor etter seg i norsk rettsoppfatning og norsk samfunnsutvikling. Den liberale rettsstaten har som grunnprinsipp at staten skal ha tillit til borgarane inntil borgarane sj\u00f8lve gir staten sakleg grunn til \u00e5 ha mistillit til borgaren. H\u00f8gre og Arbeidarpartiet snur dette grunnleggjande liberale perspektivet p\u00e5 hovudet. No skal alle mistenkjast dersom dei brukar telefon. Terrorfrykt har f\u00f8rt til mange inngrep i personvernet og i privatlivets fred. Det er ei utvikling som lenge har uroa dei fleste som er opptekne av sentrale prinsipp for rettstryggleik. Men med implementering av datalagringsdirektivet passerer vi ei ny prinsipiell grense. Ved \u00e5 tillate overvaking av borgarane utan grunn til mistanke er vi p\u00e5 veg inn i eit overvakingssamfunn som det er vanskeleg \u00e5 vurdere konsekvensane av. Det verste med datalagringsdirektivet er den mangelen p\u00e5 tillit til borgarane som prinsippet om overvaking utan mistanke legg til grunn. Den norske samfunnsmodellen med eit l\u00e5gt konfliktniv\u00e5 byggjer nettopp p\u00e5 tillit mellom borgarane og styresmaktene. No signaliserer overvakingskameratane at dei ikkje lenger har tillit til folket. Kan dei d\u00e5 vente \u00e5 bli m\u00f8tt med respekt og tillit tilbake? H\u00f8gre likar \u00e5 smykke seg med \u00e5 vere eit liberalt parti. Og Arbeidarpartiet er oppteke av \u00e5 forsvare den norske samfunnsmodellen. Datalagringsdirektivet bryt med det grunnleggjande prinsippet for eit liberalt parti, og det r\u00f8rer ved den mest grunnleggjande delen av den norske samfunnsmodellen, nemleg tillit mellom borgar og dei styrande. Begge partia g\u00e5r dermed p\u00e5 akkord med sine eigne kjerneverdiar. Eg har store problem med \u00e5 forst\u00e5 hastverket i denne saka. Er tilhengarane av direktivet redde for den viktige og spennande debatten som no g\u00e5r i andre europeiske land? Fleire og fleire innser at datalagringsdirektivet bryt ei demning som det ikkje er mogleg \u00e5 byggje opp att. Bryt ein tilliten til borgarane og erstattar den med overvaking, f\u00e5r vi eit kaldare, mindre menneskeleg og mindre solidarisk samfunn. Er lojaliteten til EU verdt dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-04"}
+{"label": "1", "text": "I Stortingets nasjonale klimam\u00e5l fastsl\u00e5s det \u2013 som det nettopp har v\u00e6rt nevnt her \u2013 at norske CO2-utslipp skal kuttes fra dagens 53,8 millioner tonn til maksimalt 47 millioner tonn i 2020. Statsministeren varslet i VG i forrige uke at \u00abklimaforliket kan ryke\u00bb, som det sto. Jeg synes det svaret hun ga representanten Elvestuen, underbygger at det virker som om det er det statsministeren tror at det vil gj\u00f8re. Inntrykket er at statsministeren n\u00e5 ikke er s\u00e5 opptatt av \u00e5rstallet 2020, men i intervjuet med VG kan en klart f\u00e5 den oppfatningen at statsministeren mener m\u00e5let kan n\u00e5s kort tid etter det. Da regner jeg med at statsministeren er klar over at det hun selv har kommunisert til Stortinget, er at hun ikke ligger an til \u00e5 n\u00e5 klimaforlikets m\u00e5l i 2030 engang. Prognosene i statsbudsjettet for 2016 ansl\u00e5r at utslippene i 2030 ligger an til \u00e5 v\u00e6re 52,5 millioner tonn. Med andre ord: Mens Tyskland til n\u00e5 har kuttet med 27 pst. siden 1990, styrer statsministeren for \u00f8yeblikket mot ikke \u00e5 ville ha kuttet noe p\u00e5 40 \u00e5r. Det er derfor vi sier at klimaforliket er i ferd med \u00e5 bli et klimaforlis. Norges klimam\u00e5l for 2020 er ikke bare et par \u00e5r forsinket \u2013 som statsministeren antyder \u2013 vi ligger per n\u00e5 an til ikke engang \u00e5 v\u00e6re i m\u00e5l ti \u00e5r senere. Derfor er det viktig \u00e5 f\u00e5 vite n\u00e5r statsministeren ser for seg at det er sannsynlig at Norges klimam\u00e5l for 2020 n\u00e5s, siden hun har mer enn antydet, b\u00e5de i VG og her i Stortinget i dag, at de ikke vil n\u00e5s i 2020.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror statsr\u00e5den har misforst\u00e5tt noe n\u00e5r det gjelder v\u00e5re forslag. Jeg er helt enig med statsr\u00e5den i at det er bedre \u00e5 f\u00e5 80 pst. l\u00f8nn enn 66 pst. l\u00f8nn. Men v\u00e5rt forslag g\u00e5r ut p\u00e5 at du f\u00e5r 80 pst. l\u00f8nn, og s\u00e5 f\u00e5r du 66 pst. av de 20 prosentene du er permittert, og det er langt bedre enn 80 pst. l\u00f8nn. Men det er ikke det jeg skal fram til. Det er store problemer innenfor Nav n\u00e5. I S\u00f8ndre Nordstrand har man lagt opp til en nedbemanning bare p\u00e5 det lille kontoret p\u00e5 \u00e5tte \u00e5rsverk fram til sommeren. Det tar flere uker \u00e5 f\u00e5 behandlet en s\u00f8knad om dagpenger, og man blir overf\u00f8rt til sosialkontoret og en annen saksbehandler innenfor Nav. S\u00e5 vet vi at det er innf\u00f8rt liksomavtaler mellom Nav og bemanningsselskapene, der man har sagt fra at man ikke akter \u00e5 bruke bemanningsselskapene. Bemanningsselskapene er klare til \u00e5 rykke inn og hjelpe Nav med denne situasjonen. Hvorfor er det s\u00e5nn at man ikke bruker private? Er det den generelle motstanden mot \u00e5 bruke private?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-13"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Jegstad har jo lang erfaring fra Akershus fylkeskommune, som bl.a. er eier av deler av Ruter sammen med Oslo kommune. I Ruter, Akershus og Oslo, har man valgt \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 konkurranseutsette sporveisdriften, og man har beholdt den med monopol nettopp fordi man har konkludert med at det ikke er fornuftig med konkurranseutsetting. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor i all verden mener, og mente, stortingsrepresentanten, den tidligere fylkesrepresentanten, Jegstad at det som ikke var egnet for Sporveien og for Ruter i Oslo, er kjempelurt \u00e5 gj\u00f8re for NSB i hele landet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som faktisk var et mer positivt svar enn det jeg nesten hadde forventet. Dette med campingvogner som brukes som hytte, ang\u00e5r ganske mange. Det er ca. 20\u00a0000 campingvogner i Norge som brukes p\u00e5 denne m\u00e5ten. Ofte gjelder dette barnefamilier eller enslige, som synes at dette er en helt grei m\u00e5te \u00e5 feriere p\u00e5, s\u00e6rlig i forhold til deres \u00f8konomi. Litt p\u00e5 kanten av dette kan man ta eksemplet med en arbeidsbrakke. En arbeidsbrakke kan transporteres p\u00e5 offentlig vei, med unntak av p\u00e5 motorvei hvis man kj\u00f8rer i en hastighet p\u00e5 under 30 kilometer i timen. Man kan da tenke seg at en campingvogn, hypotetisk, kan brukes som arbeidsbrakke og p\u00e5 den m\u00e5te transporteres. Ser statsr\u00e5den en parallell her og urettferdigheten i dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-09"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene Solveig Horne, \u00d8yvind Korsberg og meg selv \u00f8nsker jeg \u00e5 fremme et forslag om \u00e5 gj\u00f8re Slottets kulturskatter tilgjengelige for publikum.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Bondevik I-regjeringen startet opp et program for et enklere Norge sommeren 1999. Bondevik og Sponheim gikk ut med brask og bram og lovte reduksjoner i skjema- og registreringsplikten for selvstendig n\u00e6ringsdrivende, og l\u00f8fter kom om at hvis den regjeringen fikk fortsette, skulle man redusere belastningen med 25 pst. p\u00e5 to \u00e5r. N\u00e5 satt jo ikke Bondevik I-regjeringen s\u00e6rlig lenge etter dette, og den fikk ikke s\u00e6rlig gode kortsiktige resultater. Skjemaveldet ble redusert med 6 promille p\u00e5 de 8\u20139 m\u00e5nedene regjeringen satt. Men n\u00e5, i Sem-erkl\u00e6ringen, tas dette programmet \u00abEt enklere Norge\u00bb opp p\u00e5 nytt igjen, og jeg regner med at v\u00e5r nye statsr\u00e5d, som her har store utfordringer, vil kunne gi de samme l\u00f8fter som v\u00e5r tidligere n\u00e6rings- og handelsminister Sponheim gav, nemlig \u00e5 redusere denne belastningen p\u00e5 n\u00e6ringslivet med 25 pst. i l\u00f8pet av to \u00e5r, eller andre l\u00f8fter, slik at de sm\u00e5 og mellomstore bedriftene som tynges ned av skjemaveldet, kan f\u00e5 tillit til den regjeringen som n\u00e5 er innsatt. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til v\u00e5r nye n\u00e6rings- og handelsminister blir: Vil man kunne gi konkrete l\u00f8fter, slik at man ser at denne regjeringen har troverdighet p\u00e5 dette omr\u00e5det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Svaret gav jo for s\u00e5 vidt ingen l\u00f8sning p\u00e5 dette. N\u00e5r en skole, i dette tilfellet Toneheim folkeh\u00f8gskole, f\u00e5r en \u00f8kning p\u00e5 ca. 300 000 kr, er det klart at det er dramatisk. Det er dramatisk for en skole \u00e5 f\u00e5 en s\u00e5 stor \u00f8konomisk utgift. Det jeg hadde tenkt, og \u00f8nsket, var at staten kunne ha sett litt p\u00e5 om en kunne ha g\u00e5tt ned mot en litt mer normal \u00f8kning. Opplysningsvesenets fond har jo store verdier - og som skolens rektor Krognes sier: \u00abVi hadde h\u00e5pet p\u00e5 en indeksregulering, og da ville vi ha endt p\u00e5 rundt 19.000 kr i \u00e5ret.\u00bb Synes statsr\u00e5den at det kanskje hadde v\u00e6rt en l\u00f8sning at vi hadde f\u00e5tt indeksregulering av dette, slik at skolen hadde f\u00e5tt en festeavgift som hadde v\u00e6rt til \u00e5 leve med - en festeavgift som hadde v\u00e6rt indeksregulert, og som staten, i dette tilfellet Opplysningsvesenets fond, kunne ha levd veldig godt med?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har et par korte poeng. For det f\u00f8rste er det slik \u2013 og det mener jeg at hele komiteen b\u00f8r ha innunder huden \u2013 at forvaringsd\u00f8mte verken kan l\u00f8slates eller overf\u00f8res til overf\u00f8ringsboliger f\u00f8r de er grundig vurdert opp og ned av fagfolk, og det er funnet risikofritt. F\u00f8r det kan vi ikke gj\u00f8re noe. Dermed ligger det i sakens natur at n\u00e5r fagkompetansen sier at vedkommende kan overf\u00f8res til en overf\u00f8ringsbolig eller l\u00f8slates, s\u00e5 er det slik Stortinget har bestemt. Da m\u00e5 vi faktisk begynne med \u00e5 v\u00e6re enige med oss selv om hva vi egentlig vil. Det andre er at det er ingen tvil om at lokaldemokratiet er b\u00e6rebjelken i v\u00e5rt samfunn, ogs\u00e5 i denne saken. Det er ingen tvil om at alle partier \u00f8nsker at lokalmilj\u00f8ene skal tas med i denne type beslutninger, fordi vi har respekt for lokalmilj\u00f8ene og lokaldemokratiet, men ogs\u00e5 fordi hvis dette skal lykkes, m\u00e5 det jo v\u00e6re medspillere og ikke motspillere. Da er det litt interessant at Fremskrittspartiet gang p\u00e5 gang pr\u00f8ver \u00e5 framstille det som om det kun er Fremskrittspartiet som er enig i dette prinsippet, og at alle andre er motstandere av det. Dette er et ganske billig poeng, og det b\u00f8r Fremskrittspartiet holde seg litt for god for, tror jeg. S\u00e5 har min kollega Torve allerede meldt at vi har ingen problemer med at forslag 1 sendes over til regjeringen, nettopp fordi \u2013 som ligger implisitt i mitt innlegg \u2013 de impliserte i denne saken ikke akkurat er en pressgruppe selv og da trenger vi \u00e5 v\u00e6re konstruktive i Stortinget for \u00e5 finne gode l\u00f8sninger for dem som sitter inne og som en dag skal ut, og lokalmilj\u00f8ene trenger god kunnskap og informasjon, og trenger \u00e5 v\u00e6re en medspiller i opprettelsen og gjennomf\u00f8ringen av denne typen tiltak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ville n\u00f8dig at representanten R\u00f8e Isaksens innlegg skulle f\u00e5 st\u00e5 som et punktum i fattigdomsdebatten. Det har v\u00e6rt en viktig runde, og det er helt riktig \u2013 som representanten p\u00e5peker \u2013 at det er viktige forskjeller mellom Regjeringens og H\u00f8yres tiln\u00e6rming til fattigdomsproblemstillingen. Den viktigste forskjellen er ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om brede velferdsordninger eller skredders\u00f8m, for Regjeringen er for begge deler. Den viktigste forskjellen er om vi ser en klar sammenheng mellom kampen mot forskjeller \u2013 mot sosiale klasseskiller \u2013 og fattigdom. Og ser vi p\u00e5 verden rundt oss, ser vi at det er en veldig tydelig sammenheng. Land med sm\u00e5 forskjeller har ogs\u00e5 mindre fattigdom. Derfor er sp\u00f8rsm\u00e5let om en rettferdig fordelingspolitikk og om \u00e5 sikre at vi har en velferdspolitikk som gj\u00f8r at de hullene som representanten snakker om, ikke oppst\u00e5r, s\u00e5 avgj\u00f8rende. N\u00e5r jeg lot meg fyre litt opp i debatten, er det fordi jeg synes H\u00f8yre tok i bruk veldig sterke ord i dag. Jeg m\u00e5 si at det \u00e5 bli beskyldt for svik mot fattige barn fordi vi ikke st\u00f8tter det konkrete forslaget om kulturkort \u2013 n\u00e5r vi har en rekke andre forslag til bevilgninger som g\u00e5r i samme retning, nemlig konkrete tiltak for \u00e5 satse p\u00e5 bl.a. fritidsaktiviteter for og ferietilbud til barn \u2013 provoserer meg. Jeg lar meg provosere fordi denne anklagen kommer fra et parti som i sitt alternative statsbudsjett ikke lar de store pengene g\u00e5 til fattige barn, men lar de store pengene g\u00e5 til skattelette til nettopp det velbergede flertallet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en regjering som dyrker politisk utpressing som virkemiddel i samferdselspolitikken. Kommuner og fylker f\u00e5r klar beskjed: Uten bom \u2013 ingen vei! Derfor er det mange som egentlig hadde god grunn til \u00e5 heise flagget p\u00e5 halv stang p\u00e5 fredag den 13., da denne omfattende planen for bompengeplyndring ble lagt frem. Det er Regjeringen og til slutt Stortinget som vedtar finansieringen av statens veier. Det er Regjeringen og til slutt Stortinget som styrer finansieringen av veiutbygging, og som ogs\u00e5 forvalter oljeformuen til landets innbyggere. Det er i denne sal avgj\u00f8relsene tas. Der er Fremskrittspartiet det eneste partiet som foresl\u00e5r statlig finansiering i stedet for bompenger. Sv\u00e6rt mange oppfatter det som urimelig, urettferdig og un\u00f8dvendig at veibygging ikke finansieres som jernbaneutbygging i Norge, nemlig fullt og helt av staten. Hvorfor vil ikke Regjeringen bruke avkastning fra oljeformuen? Hvorfor vil Regjeringen heller l\u00e5ne til andre land som bygger veier, enn \u00e5 finansiere norsk veiutbygging i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-18"}
+{"label": "1", "text": "Fremskrittspartiet har v\u00e6rt og er for E\u00d8S-avtalen, og egentlig finner jeg ikke det s\u00e5 veldig rart, for Fremskrittspartiet er markeds\u00f8konomiens fremste forsvarer. Med E\u00d8S-avtalen som drivkraft forandres Norge skritt for skritt i mer liberalistisk retning. Konkurranse, konkurranseutsetting og fri flyt er overordnet alle hensyn i det indre marked. SV er imot markedsliberalismen, bl.a. fordi det f\u00f8rer til mindre folkevalgt styring, st\u00f8rre forskjeller i samfunnet, et mer utrygt samfunn. I dette samfunnet vinner noen og mange taper, og de st\u00f8rste taperne er de som st\u00e5r nederst p\u00e5 rangstigen, nettopp de som Fremskrittspartiet til vanlig sier at de er en varm forsvarer av. N\u00e5r jeg ser p\u00e5 m\u00e5la for virkemidlene i det indre markedet, er det som \u00e5 lese Fremskrittspartiets prinsipprogram: frislepp av kapital, mindre folkevalgt styring og \u00f8kt konkurranse. E\u00d8S-avtalen er etter v\u00e5re begreper ikke bare et skr\u00e5plan inn i EU, men ogs\u00e5 fritt fall inn i Fremskrittspartiets prinsippprogram. Med ESAs nyfortolkning av E\u00d8S-avtalen ser vi at det Fremskrittspartiet ikke f\u00e5r gjennomslag for i Stortinget, kan bli norsk politikk likevel, med ESA som overdommer. Et godt eksempel p\u00e5 det er boplikten. Fremskrittspartiet fremmet et forslag om \u00e5 avskaffe boplikten i v\u00e5r, men ble nedstemt. \u00d8ystein Hedstr\u00f8m tr\u00f8stet seg med at n\u00e5r ESAg\u00e5r gjennom regelverket p\u00e5 dette omr\u00e5det, s\u00e5 vil man kanskje f\u00e5 det innf\u00f8rt likevel. Jeg er helt sikker p\u00e5 at Morten H\u00f8glund er uenig i min beskrivelse av det liberalistiske samfunnet og dets virkninger. Det er ikke det jeg sp\u00f8r om heller. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er dette: Er Morten H\u00f8glund enig i at partiet f\u00e5r drahjelp av E\u00d8S-avtalen og ESA til \u00e5 gjennomf\u00f8re den politikken som partiet st\u00e5r for, og er det derfor partiet s\u00e5 varmt forsvarer avtalen? Det andre er at en vil ha en oppgradering av E\u00d8S-avtalen fordi en har f\u00e5tt Amsterdam og Maastricht og unionen. Jeg vil gjerne ha en utdyping av hva man da vil ha en oppgradering i retning av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg blir litt forundret over hvor enkelte representanter fra H\u00f8yre henter kunnskapen fra. Den 20. mars kom det en ny forskningsrapport fra Fafo, og den sammenliknet arbeidsmarkedet i de nordiske land n\u00e5r det gjelder midlertidige ansettelser. Det som er helt klart der, er at i Norge, som har strenge regler for midlertidige ansettelser, har man langt st\u00f8rre sjanse for \u00e5 f\u00e5 fast stilling dersom man er arbeidsledig enn man har dersom man er midlertidig ansatt i Sverige. Tallene er helt klare p\u00e5 at midlertidige ansettelser fungerer som et springbrett inn i arbeidslivet hvis reglene rundt det er strenge og man ikke tillater midlertidighet som en generell regel \u2013 som i Norge, der man gj\u00f8r det hvis det reelt sett er en midlertidig situasjon. Dette er en av de siste forskningsrapportene som har studert hvordan dette virker med ulike lover i arbeidsmarkeder som er veldig like. Regjeringspartiene tar dessverre feil.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har veldig, veldig vondt for \u00e5 tro at dette er i strid med noen EU-regulering. En rekke EU-land vil ha lignende ordninger. S\u00e5 lenge det ikke er konkurransevridende, er det veldig vanskelig for meg \u00e5 se hvordan det p\u00e5 noen m\u00e5te skulle v\u00e6re i strid med noe s\u00e5nt. Men det er selvf\u00f8lgelig av de temaene vi vil se p\u00e5 n\u00e5r vi legger fram lovforslaget for Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-03"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 har b\u00e5de EU og statsr\u00e5den sl\u00e5tt p\u00e5 bl\u00e5lyset og varslet store endringer i smittevernpolitikken og f\u00f4rpolitikken p\u00e5 grunn av kugalskap \u2013 BSE. Alle tiltakene kommer beklageligvis litt sent. Hvis det er slik at vi fremdeles skal satse p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re bedre enn EU, som statsr\u00e5den sier, m\u00e5 vel det bety at vi noen ganger skal g\u00e5 litt foran, at vi noen ganger m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 gj\u00f8re det vi faktisk sj\u00f8l mener er riktig, at man alts\u00e5 f\u00f8rst m\u00e5 finne ut hva som er riktig og galt, og s\u00e5 f\u00e5r man etterp\u00e5 se p\u00e5 hvilke tilpasninger innenfor det som er riktig, som vi skal g\u00e5 med p\u00e5. Noe av hele psykologien rundt svenskehandelen er jo ogs\u00e5 at hvis man ikke kan vise helt tydelig at norsk mat faktisk er bedre, men dyrere, s\u00e5 reiser folk til Sverige og handler. Hovedstrategien her m\u00e5 v\u00e6re at vi virkelig med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet kan dokumentere at den er bedre. Det er rein mat, og det er trygg mat. Da er ikke \u00abGodt Norsk\u00bb godt nok. SV har fremmet forslag om \u00e5 \u00f8ke kapasiteten n\u00e5r det gjelder kontrollvirksomhet i forhold til dyresykdommer, matvaresikkerhet og dyrevern. Og jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den om han ikke er enig med SV i at konsekvensen av de tiltakene som kommer n\u00e5, vil v\u00e6re at man faktisk trenger \u00e5 bedre og styrke ogs\u00e5 kontrollapparatet. S\u00e5 til slutt til \u00f8kologisk landbruk, som skal v\u00e6re en spydspiss i markedsstrategiene. I \u00e5rets jordbruksoppgj\u00f8r ble alts\u00e5 0,6 pst. av rammen brukt til dette form\u00e5let. Skal man n\u00e5 et m\u00e5l om 10 pst. i 2010, m\u00e5 man sette opp farten vesentlig. \u00c9n bit av det som det vil v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 et annet grep p\u00e5, blir markedsordninger, for n\u00e5 lar man alts\u00e5 de som skal produsere tradisjonell norsk mat, ogs\u00e5 st\u00e5 for markedsf\u00f8ringen av \u00f8kologisk mat \u2013 og det g\u00e5r d\u00e5rlig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00e5 lov til \u00e5 stille mitt neste sp\u00f8rsm\u00e5l ogs\u00e5 til samferdselsministeren: \u00abI veiprosjekter er kostnadene i dag ved oppstart og nedrigging om lag 10-15 pst. av byggekostnadene. Samfunnskostnadene er store ved den m\u00e5ten som myndighetene bygger p\u00e5 ved at man stadig avbryter byggeprosjekter eller bygger kun korte deler av gangen. Har departementet fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 oversikt over mulig innsparingspotensial ved en helhetlig planlegging og utbygging av veiprosjekter?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har gleden av \u00e5 stille arbeidsministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abI Dagsavisen 18. mars 2011 fremkommer det at det i Helse S\u00f8r-\u00d8st er avdekket 50 000 vakter hvor arbeidstidsbestemmelsene er brutt. I Dagens N\u00e6ringsliv 24. mars 2011 avdekkes det at det p\u00e5 de kommunale sykehjemmene i Moss er beg\u00e5tt brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven, og at det i kjelleren p\u00e5 det ene sykehjemmet har bodd tre svenske hjelpepleiere. P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil statsr\u00e5den f\u00f8lge opp bruddene p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven, og hvilke sanksjoner vil bli iverksatt n\u00e5r det gjelder brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven b\u00e5de fra private og offentlige arbeidsgivere?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-30"}
+{"label": "1", "text": "I samferdselspolitikken har ikkje SV alle dei pengane som Framstegspartiet har til vegar. Det er f\u00f8rst og fremst vegar Framstegspartiet skal byggja. Det hadde jo vore interessant om Framstegspartiet hadde f\u00e5tt bygd alle desse vegane og lagt ned alle dei togstrekningane dei \u00f8nskjer \u00e5 leggja ned, og sett korleis trafikkbiletet hadde blitt for det norske folket. Eg tippar at ganske mange framstegspartiveljarar i Oslo hadde blitt ganske sinte n\u00e5r dei opplevde den trafikkveksten som dei ville f\u00e5 med Framstegspartiet. Den raud-gr\u00f8ne regjeringa klarer alts\u00e5 i l\u00f8pet av 24 dagar \u00e5 plussa p\u00e5 460 mill. kr p\u00e5 samferdselsbudsjettet. Framstegspartiet klarte i l\u00f8pet av tre \u00e5r \u00e5 plussa p\u00e5 450\u00a0mill. kr. Det fortel noko om forskjellen p\u00e5 denne raud-gr\u00f8ne regjeringa og Framstegspartiets tyngde. Det b\u00f8r representanten leggja seg p\u00e5 minne. N\u00e5r det gjeld dette med samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsemd innan kollektivsatsinga, er det ei problemstilling som har veldig mange svar. Noko som i dag ikkje er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsamt, vil vera det i neste runde dersom ein gjer dette p\u00e5 ein skikkeleg m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-07"}
+{"label": "0", "text": "For at ungdommen skal komme inn, m\u00e5 det v\u00e6re noen som er villig til \u00e5 selge, og det er ingen som er villig til \u00e5 selge til en pris som er for lav. Det er der mye av dette stopper. Det finnes som sagt 400 000 mennesker i Norge som kunne tenke seg \u00e5 kj\u00f8pe et lite sm\u00e5bruk, ikke n\u00f8dvendigvis bare for \u00e5 drive landbruk, men kanskje i kombinasjon med noe annet. Det finnes som sagt ogs\u00e5 mange ungdommer blant disse som \u00f8nsker \u00e5 drive, men det finnes ingenting \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt, for det er ingen som vil selge. N\u00e5r man ogs\u00e5 ser p\u00e5 den investeringslysten som er i landbruket i dag, er den veldig lav. Det investeres s\u00e5 \u00e5 si ingenting i bygninger. Det man investerer i, er nye John Deere-traktorer, som kan brukes til andre ting, f.eks. til sn\u00f8br\u00f8yting. De nye John Deere-traktorene \u2013 bare for \u00e5 ta et eksempel \u2013 g\u00e5r i 50 km/t og kan brukes til andre ting. Men investeringer i rene landbruksbygninger, f.eks., som ikke kan brukes til noe annet senere, er det mer eller mindre stopp for. Da er det et tegn p\u00e5 pessimisme innenfor landbruket.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-23"}
+{"label": "1", "text": "I motsetning til representanten Inge L\u00f8nning, som visstnok har en fortid i Marinen, kan ikke jeg skryte p\u00e5 meg noe slikt. Jeg trodde det var en allmenn oppfatning om at det \u00e5 legge breisida til var \u00e5 samle alle gode krefter. Men jeg kan godt bruke uttrykket: Vi samler alle gode krefter etter at vedtaket er fattet. Jeg vil si at jeg har all respekt for de holdningene som jeg har h\u00f8rt og opplevd i kontakt med Veterin\u00e6rh\u00f8gskolens ledelse og fiskehelsemilj\u00f8et etter at Regjeringens forslag ble lagt fram. Jeg er overbevist om at dette kommer til \u00e5 bli bra. Jeg er overbevist om at her er det mange gode krefter som kan spille sammen for \u00e5 f\u00e5 dette til p\u00e5 en god m\u00e5te. N\u00e5r det gjelder struktursp\u00f8rsm\u00e5lene, forholder jeg meg selvf\u00f8lgelig til den struktur p\u00e5 v\u00e5re universiteter og h\u00f8gskoler som vi har i dag. Jeg er ikke kjent med at det er tatt standpunkt til noen endring av den med det f\u00f8rste. Vi har en h\u00f8ringsperiode n\u00e5 etter at et utvalg har lagt fram en innstilling, men her kommer det til \u00e5 bli tatt en del beslutninger innenfor h\u00f8gskole- og universitetssektoren som ikke kan vente til man eventuelt har tatt et annet standpunkt. Vi har en struktur i dag som er viktig, og som jeg respekterer, og den forholder jeg meg til inntil vi beslutter \u00e5 bestemme noe annet. Jeg vet ikke hvor begrepet \u00ab\u00e5tte til ti \u00e5rs ventetid\u00bb er kommet fra. Jeg h\u00e5per selvf\u00f8lgelig ikke at det blir s\u00e5 lenge \u00e5 vente. Her er det en viktig sak som skal realiseres, og jeg vil gjenta det jeg har sagt tidligere i innleggene, at jeg vil gj\u00f8re mitt beste for \u00e5 f\u00e5 i gang to parallelle prosesser som umiddelbart kan begynne. Den ene handler om en god organisatorisk prosess for det nye universitetet, hvor Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen er inkludert i universitetet p\u00e5 en god m\u00e5te slik at de selvf\u00f8lgelig beholder sin faglige integritet og alt som er med veterin\u00e6rfaget, og Veterin\u00e6rinstituttet blir en del av en samlokalisering. Dette er en prosess som b\u00e5de er organisatorisk krevende og viktig. Det er viktig at den kommer i gang, og samtidig m\u00e5 det v\u00e6re en prosess som handler om det materielle, alts\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 til det bygningsmessige med nye bygninger p\u00e5 en slik m\u00e5te at dette fungerer helt optimalt. Jeg h\u00e5per selvf\u00f8lgelig ikke at det tar s\u00e5 lang tid. Det er jo avhengig av - som jeg sa til en representant tidligere i debatten - de til enhver tid gjeldende budsjettrammer vi f\u00e5r. Men jeg regner med at her blir det et stort press, og da er det veldig fint at det kommer. Jeg skal selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 f\u00f8lge opp det. Men jeg har v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at det er noen prosjekter som m\u00e5 g\u00e5 foran dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-07"}
+{"label": "1", "text": "La meg ogs\u00e5 takke representanten Nymo for en god replikk. For noen \u00e5r siden gav SV ut det vi den gangen kalte \u00abNorge de luxe\u00bb, som var den f\u00f8rste forskjellsrapporten i norsk politikk. Hvis jeg ikke husker helt feil, tror jeg den s\u00e5gar ble presentert med Hanna Kvanmo p\u00e5 motorsykkel nedover Holmenkollen. Begrepet \u00abForskjells-Norge\u00bb forekommer ogs\u00e5 i andre rapporter SV har laget, som senere til alt overm\u00e5l har blitt dokumentert gjennom Statistisk sentralbyr\u00e5, og ikke minst ogs\u00e5 n\u00e5 dokumentert i utjamningsmeldinga. Det jeg kan love representanten Nymo, er f\u00f8lgende: Vi skal selvf\u00f8lgelig st\u00e5 bak en politikk for brede forlik om omfordeling. Det vi synes er mangelen i utjamningsmeldinga, er at tiltakene som skisseres, er s\u00e5 beskjedne. Man har en riktig beskrivelse, men s\u00e5 ser man kanskje et politisk landskap som er s\u00e5 uoversiktlig at man ikke vet hvor man skal f\u00e5 flertall for det man egentlig mener. P\u00e5 den m\u00e5ten ligger det alts\u00e5 ikke tiltak der som faktisk virker i det st\u00f8rre bildet. SV har i sin finansinnstilling kommet med en rekke forslag til hvordan man skal utjevne inntekter og levek\u00e5r i Norge. Vi har rett og slett valgt \u00e5 gj\u00f8re det i denne innstillingen fordi det er her skatter og avgifter vedtas. Det betyr at vi gjerne hadde sett at sentrum i st\u00f8rre grad snuste p\u00e5 de forslagene vi har her. En del av de forslagene vi har, er ogs\u00e5 gamle forslag som vi stod sammen med Senterpartiet og andre partier fra mellompartiene om i forrige stortingsperiode. Det er klart at det perspektivet som hr. Nymo har, er det samme perspektivet som vi har. Skal vi skape et tryggere, bedre og mer solidarisk samfunn for alle, er det klart at vi som sitter i denne salen, m\u00e5 drive den fordelingspolitikken, for markedet driver ikke fordelingspolitikk. Markedet fungerer helt fint for sine ting, men skal vi utligne forskjeller mellom mennesker, er det vi her i stortingssalen som har ansvaret for \u00e5 gj\u00f8re vedtak som skal vri samfunnet i den retning. S\u00e5 jeg \u00f8nsker representanten Nymo velkommen til et konstruktivt samarbeid om gode forslag og tiltak i utjamningsmeldinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Statsr\u00e5den viser til CO2-rensekrav som et viktig klimapolitisk virkemiddel. Samtidig eksporterer Norge 99 pst. av gassproduksjonen til Europa. Et gasskraftverk i Norge ville sluppet ut ca. 1 mill. tonn CO2. Den gassen vi eksporterer til Europa, tilsvarer ca. 700 tonn CO2. I Europa er det ingen rensekrav. I Europa bygger norske entrepren\u00f8rer gasskraftverk uten \u00e5 f\u00e5 problemer, men i Norge ville de m\u00f8te s\u00e5 strenge restriksjoner at det ville v\u00e6re uaktuelt for samtlige \u00e5 bygge. Dette m\u00e5 en se i sammenheng med at en faktisk har advart mot en kraftkrise i Midt-Norge. N\u00e5r samtlige myndighetsorgan som driver med str\u00f8mproduksjon i Norge, advarer mot kraftkrise i Midt-Norge fra 2009 p\u00e5 grunn av ekstremt store \u00f8kninger i str\u00f8mforbruket, bl.a. fra Ormen Lange, burde en kunne se p\u00e5 helheten, ikke bare se p\u00e5 de enkelte klimapolitiske virkemidler. Hvis en ser p\u00e5 milj\u00f8et som helhet, ser en at alternativet til \u00e5 bygge et gasskraftverk enten vil v\u00e6re \u00e5 bygge en linje fra andre deler av landet \u2013 en linje som sannsynligvis vil g\u00e5 gjennom flere nasjonalparker \u2013 eller \u00e5 bygge 1 500 vindm\u00f8ller i M\u00f8re og Romsdal, og det framst\u00e5r heller ikke som et s\u00e6rlig bra alternativ milj\u00f8messig. Jeg sp\u00f8r igjen: Hvis det viser seg at en risikerer kraftkrise p\u00e5 grunn av kravet om CO2-rensing, kan en ikke da akseptere at det bygges gasskraftverk med dagens beste teknologi, og s\u00e5 legge p\u00e5 CO2-rensing n\u00e5r teknologien er tilgjengelig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet tar til etterretning at Postbanken og DnB mener at en fusjon dem imellom vil v\u00e6re fordelaktig for begge parter, og har for s\u00e5 vidt ingen kommentarer til det f\u00f8r det foreligger uttalelser fra Kredittilsynet og Konkurransetilsynet. Men det er et par ting vi mener det er viktig \u00e5 f\u00e5 fastsl\u00e5tt allerede n\u00e5. For det f\u00f8rste er det viktig at den s\u00e6rstillingen som Postbanken har hatt ved \u00e5 kunne tilby banktjenester gjennom postens ekspedisjonsnett, ikke automatisk blir videref\u00f8rt for den fusjonerte banken n\u00e5r den n\u00e5v\u00e6rende avtale utl\u00f8per 1. mai 2002, men at finansinstitusjonene da stilles likt i konkurransen om en slik avtale med Posten Norge BA. En slik avtale m\u00e5 da v\u00e6re basert p\u00e5 rent forretningsmessige kriterier. Det andre viktige punktet for Fremskrittspartiet er \u00e5 redusere statens eierskap i den fusjonerte banken. Regjeringen forsl\u00e5r \u00e5 redusere denne eierandelen til 33,4 pst. For oss er dette bare et lite skritt i riktig retning mot det vi mener er det eneste riktige, nemlig at staten selger alle sine aksjer i DnB/Postbanken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Man m\u00e5 jo f\u00e5 lov til \u00e5 si at statsr\u00e5den lever i en svunnen tidsalder. For ham er det tydeligvis plan\u00f8konomi og kontroll som er agendaen. For oss i Fremskrittspartiet er det ikke dette med kontroll. Vi har ikke sansen for det \u00e5 ha en hel br\u00e5te mennesker st\u00e5ende p\u00e5 svenskegrensen bare fordi det kanskje kunne v\u00e6re en pensjonist som hadde med seg en flaske vin eller noen kilo kj\u00f8tt for mye. Der er jo ogs\u00e5 byr\u00e5kratiet koblet inn. Hva koster det ikke \u00e5 ha alle disse byr\u00e5kratene sittende der og planlegge aksjon etter aksjon p\u00e5 en eller annen danskeferje eller p\u00e5 Svinesund for \u00e5 ta disse stakkars pensjonistene? Er det ikke da bedre \u00e5 bruke lite grann mer penger p\u00e5 Interpol og Europol og gj\u00f8re det den veien? Jeg sitter i Nordisk R\u00e5d, og vi var nylig p\u00e5 Bornholm og fikk oss forklart hvordan danskene hadde gjort det. De har ikke igjen mer enn knapt 100 mann p\u00e5 grensekontroll. Den er borte. Svenskene legger i disse dager ned grensestasjonen i Haparanda. Dette er en svunnen tid, \u00e5 sitte med en hel del mennesker p\u00e5 grensen for \u00e5 kontrollere om noen har med en flaske vin for mye osv. Det er ikke slik man tar bakmenn og internasjonale bander i dag, men det er tydeligvis mer interessant \u00e5 lete etter litt flesk og en flaske vin p\u00e5 grensen enn \u00e5 ta de store bakmennene. Bruk litt av disse midlene p\u00e5 \u00e5 styrke Europol! Jeg har et eksempel fra da jeg var nede i Europa n\u00e5. Sveits har koblet seg opp mot Interpol, og alle pass sjekkes. Man tar da inn stj\u00e5lne pass, eller falske pass, eller svindlere som driver med dette. Norge \u2013 nei, de har ikke engang tenkt tanken. Men Sveits driver da og tar flere norske pass som er falske, stj\u00e5let eller etterliknet, i sine grensekontroller, for de er koblet opp mot Interpol. Det er en ny tidsalder. Det er noe som heter teknologi, og det er noe som heter samarbeid \u2013 istedenfor \u00e5 st\u00e5 med en hel h\u00e6rskare p\u00e5 grensen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Av og til kan man i denne sal bli tillagt meninger og politikk som er ganske s\u00e5 langt fra \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av Fremskrittspartiets intensjoner og politikk. Representanten Ingalill Olsen hevdet i sitt innlegg at med Fremskrittspartiets politikk og kutt i det offentlige byr\u00e5kratiet ville det g\u00e5 ut over sykepleiere og l\u00e6rere. N\u00e5 er det faktisk slik at Fremskrittspartiet gjennom sitt budsjettforslag styrker b\u00e5de den enkelte l\u00e6rer gjennom flere tiltak og m\u00e5lrettede tiltak overfor den enkelte elev, hvor det er elevens evner og utviklingsmuligheter som er satt i fokus. Fremskrittspartiet bruker langt mer penger til helse enn dagens regjering. Det h\u00f8rer ingen steder hjemme \u00e5 ha n\u00e6rmere 280 000 mennesker i k\u00f8 for behandling. Vi har fremmet forslag i Stortinget om \u00e5 styrke sykepleiere og hjelpepleiere, noe dagens regjering stemte ned. Men siden representanten Olsen mener det ikke er mulig \u00e5 arbeide smartere og mer effektivt i offentlig sektor, vil jeg gjerne vise til et eksempel p\u00e5 det motsatte. Vi har nemlig ikke s\u00e5 mye grunn til \u00e5 v\u00e6re stolte av effektiviteten som mange tilsynelatende tar til orde for. I en rapport fra 2011 om transportinfrastrukturen i Sverige, Finland og Danmark, om forvaltning og organisering, fremkommer f\u00f8lgende: Den norske stat har 13 960 ansatte til \u00e5 forvalte transportinfrastrukturen, mens Sverige med nesten dobbelt s\u00e5 mange innbyggere og langt mer veier og areal, har 13 200 ansatte. Ser vi til Finland, har de 4 300 ansatte til \u00e5 gj\u00f8re samme jobben som nesten 14 000 gj\u00f8r i Norge. Danskene har til sammenlikning 4 400 ansatte. Samtidig er det et faktum at b\u00e5de Sverige og Finland bygger langt flere veier, motorveier, midtdelere osv. enn det vi klarer \u00e5 f\u00e5 til i Norge. Nevnte noen ordet \u00abeffektivitet\u00bb? Det er sunn, ansvarlig \u00f8konomisk politikk \u00e5 investere i egen infrastruktur og realkapital i Norge. Vi trenger det. V\u00e5r konkurranseevne overfor resten av verden trenger det. Det er en forutsetning for bosetting, og ikke minst for n\u00e6ringslivet i et langstrakt land som Norge at veier er sikre, at infrastrukturen er sikker og effektiv og reduserer tids- og kapitalbruk p\u00e5 frakt for forbrukeren og n\u00e6ringslivet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Det finnes visst nesten ikke grenser for sj\u00f8lopptatthet i Fremskrittspartiet n\u00e5r de tror at kommunestyrerepresentanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skulle sitte i kommunestyrene og legge ned skoler og kutte i hjemmehjelpen fordi man vil ramme Fremskrittspartiet. Unnskyld, men det er noe av det mest useri\u00f8se jeg har h\u00f8rt. Jeg skj\u00f8nner at Sandberg sj\u00f8l er litt rammet av denne depresjonen. Det er vel ingen som kan sutre og klage s\u00e5 bra som Fremskrittspartiet, s\u00e5 jeg skal ikke ta opp noen konkurranse med Fremskrittspartiet p\u00e5 det, men realiteten er faktisk at gamle og sjuke n\u00e5 f\u00e5r svi for kommuneopplegget. Og det har Fremskrittspartiet ansvaret for. N\u00e5r vi ikke skamroser Fremskrittspartiet for opplegget, er det fordi v\u00e5r kommune\u00f8konomi er bedre, v\u00e5r skattelette til dem med minst inntekt er bedre, vi fjerner alle egenandelene, og vi har til og med de samme avskrivningene p\u00e5 maskinene som Fremskrittspartiet nevnte. S\u00e5 her hadde det v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 til et langt bedre opplegg med et samarbeid med oss. S\u00e5 til en konkret sak som Fremskrittspartiet f\u00f8r har v\u00e6rt enig med SV om, men der de n\u00e5 har sviktet. Og det gj\u00f8r de n\u00e5r de har mulighet til innflytelse. Det gjelder de s\u00e6rlig ressurskrevende brukerne i kommunesektoren. Det er de mest funksjonshemmede som m\u00e5 ha hjelp til absolutt alt d\u00f8gnet rundt. Fremskrittspartiet og SV har f\u00f8r ment at de b\u00f8r ha en statlig toppfinansiering, en stykkprismodell p\u00e5 alle utgifter over 600\u00a0000\u00a0kr, slik at de ikke er prisgitt en eventuell kommunal fattigdom eller prioritering fra det ene \u00e5ret til det andre. Jeg har ikke s\u00e6rlig sympati med Fremskrittspartiet n\u00e5r de st\u00e5r her og sutrer fordi de ikke f\u00e5r ros, n\u00e5r de i en s\u00e5nn prioritering ikke greier \u00e5 verge dem som overhodet ikke har noen mulighet til \u00e5 p\u00e5virke sin egen situasjon.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Grunnen til at vi \u00f8nsker \u00e5 forsere dette, er at det er n\u00f8dvendig av milj\u00f8hensyn og for \u00e5 f\u00e5 til den omlegginga av norsk landbruk som vi mener er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne m\u00f8te forbrukernes krav i framtida. Ettersp\u00f8rselen etter en vare er jo avhengig av hvordan en f\u00e5r den presentert, hva den koster, hvordan den ser ut osv. Hvis man reiser rundt i Europa, ser man at bevegelsen for trygg mat og for \u00f8kologisk mat er mye sterkere enn i Norge. Dette vil sl\u00e5 raskt inn her. Jeg har flere ganger fortalt om mine rebusl\u00f8p gjennom butikkene her i Oslo, min leiting etter \u00f8komat, og hvis jeg endelig finner den, ligger den inni en krok, er dobbelt s\u00e5 dyr og ser ganske udelikat ut. Og det er klart at p\u00e5 den m\u00e5ten fremmer man ikke et \u00f8nske om volum. Hvis vi som er politikere, \u00f8nsker \u00e5 fremme denne nisjen, kanskje b\u00e5de fordi vi vil det av milj\u00f8hensyn og fordi vi ser at dette er en framtidsrettet forbrukerretting der Norge kan konkurrere bedre enn andre, er vi n\u00f8dt til \u00e5 ta helt andre grep enn i dag. Det g\u00e5r an \u00e5 redusere noen av de prisbarrierene som \u00f8kologisk landbruk i dag m\u00f8ter, ved \u00e5 legge om st\u00f8tteordningene slik at ikke hele prisen tas ut i markedet fra f\u00f8rste dag. Alle som \u00f8nsker \u00e5 introdusere nye varer i et marked, kommer med tilbud p\u00e5 dem i starten. Vi kan ogs\u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 noen av ordningene, f.eks. transport og foredling av varene, og se om det er tilskudd der som man kan legge inn i systemet, slik at ikke hele prisen tas ut som merpris i markedet. Det vil v\u00e6re n\u00f8dvendig. Jeg vil gjenta at dette er en milj\u00f8sak. Det er et politisk ansvar \u00e5 f\u00e5 fart i dette arbeidet, og forbrukerkravet om \u00f8kologisk mat vil \u00f8ke. Hvis det norske landbruket ikke klarer \u00e5 m\u00f8te dette kravet fra forbrukerne n\u00e5r det kommer, n\u00e5r de ikke har bygd denne alliansen med dem de f\u00e5r denne maten fra, vil vi ha problemer med \u00e5 m\u00f8te presset n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta inn stadig ny \u00f8kologisk produsert mat fra utlandet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett og ikke minst statsministerens innlegg tidligere i dag viser med all tydelighet at Regjeringen mangler en visjon for hva den vil med Norge. I saldert budsjett for innev\u00e6rende \u00e5r unnskyldte Regjeringen seg med at de arvet et usolidarisk budsjettforslag av regjeringen Bondevik, og at de kun hadde to uker til \u00e5 foreta endringer. Til det er det \u00e5 si at hadde Regjeringen virkelig hatt en visjon for Norge, burde to uker og flertall i Stortinget ha v\u00e6rt tid nok til \u00e5 foreta merkbare endringer. Problemet var imidlertid at det ikke fantes noen plan, det fantes kun slagord. I forslag til revidert budsjett kommer dette enda tydeligere frem. Her videref\u00f8rer Regjeringen i all hovedsak politikken som har v\u00e6rt f\u00f8rt de senere \u00e5rene. Etter \u00e5tte m\u00e5neder i finansministerstolen er statsr\u00e5d Halvorsen s\u00e5 forn\u00f8yd med tingenes tilstand at hun kun finner rom for \u00e5 bruke 4 milliarder kr, penger som til alt overm\u00e5l har tilfalt statskassen grunnet h\u00f8yere skatteinntekter og mer utbytte fra statlige og delvis statlig eide selskaper. Selv ikke i en enest\u00e5ende god \u00f8konomisk tid for Norge finner finansministeren rom for \u00e5 gj\u00f8re skikkelige l\u00f8ft innenfor noen sektor. Det bevilges en million her og to millioner der, n\u00e6rmest p\u00e5 bakgrunn av oppslag i mediene. Hvor er visjonene? Hvor blir det av krafttakene innenfor samferdsel, justis, energi og helse? Ganske enkelt: Hva vil egentlig regjeringen Stoltenberg med Norge? For Fremskrittspartiet dreier politikk seg om \u00e5 ville noe, om \u00e5 ha en visjon for fremtiden. Norges finansielle styrke setter landet i en unik posisjon til \u00e5 iverksette tiltak som andre land bare kan dr\u00f8mme om. Fremskrittspartiet utfordrer derfor Regjeringen til \u00e5 g\u00e5 sammen med oss om \u00e5 bygge verdens beste infrastruktur \u2013 intet mindre! La oss sammen utfordre dem som hevder at v\u00e5r oljerikdom kun kan benyttes til \u00e5 styrke n\u00e6ringsvirksomhet og infrastruktur i v\u00e5re konkurrentland. La oss sammen vise alle dem som hevder at Norge ikke kan ha verdens beste sykehusutstyr, verdens best utrustede politi og forsvarsstyrker, verdens beste veinett, verdens beste l\u00e6remidler til elevene i skolen. La oss slutte \u00e5 fortelle hverandre hvorfor det ikke lar seg gj\u00f8re, men heller fokusere p\u00e5 mulighetene. La oss sammen ha en visjon om \u00e5 overlate til v\u00e5re barn og barnebarn en verdensledende infrastruktur som fremmer l\u00e6ring og forskning i utdannelsessektoren, et n\u00e6ringsliv som kan frakte sine varer raskt og rimelig, et politivesen med det utstyr de mener er p\u00e5krevd, og et sykehusvesen som kan behandle pasientene p\u00e5 det tidspunkt de har behov for det. Beklageligvis er slike visjoner ikke en del av Regjeringens eventyrerkl\u00e6ring. Og det er jo ofte slik at jo lenger man har deltatt i det politiske spillet, jo mindre opptatt blir man av \u00e5 levere resultater. Det er spillet som blir viktigst. I forslag til revidert budsjett har imidlertid Regjeringen gjort ett stort grep. Finansministeren har med et pennestr\u00f8k stj\u00e5let 98 milliarder kr fra Statens pensjonsfond \u2013 Norge, det tidligere Folketrygdfondet. Dette har hun gjort ved \u00e5 betale tilbake kun 10 milliarder kr av et l\u00e5n p\u00e5 108\u00a0milliarder kr. Dette er penger som den gang Folketrygdfondet var p\u00e5lagt \u00e5 gi i l\u00e5n til statskassen, slik at staten kunne l\u00e5ne ut de samme pengene til bl.a. Husbanken og L\u00e5nekassen. Skatter er krevd inn av staten, plassert i Folketrygdfondet, tvangsl\u00e5nt tilbake til staten, som igjen l\u00e5ner pengene videre. N\u00e5r s\u00e5 staten p\u00e5 et gitt tidspunkt ikke lenger trenger \u00e5 l\u00e5ne penger av Folketrygdfondet, betaler alts\u00e5 ikke finansministeren pengene tilbake. Hun konfiskerer dem! Dette kan ikke betraktes som noe annet enn et ran fra Folketrygdfondet. Fondet f\u00e5r med et pennestr\u00f8k halvert sin reelle verdi. Det minner meg om en idrettskollega av meg som under en reise ble utnevnt til reiseleder. I den ene lommen hadde han en bunke sedler som tilh\u00f8rte klubben, og i den andre en bunke sedler som var hans private. Skulle reiselederen ha fulgt Halvorsens logikk, ville det ikke spille noen rolle hvilke penger min kollega brukte, for buksa var den samme uansett, og den var jo vitterlig hans. Det overrasker meg at Dagens N\u00e6ringsliv som eneste avis har plukket opp denne \u00e5penbart st\u00f8rste nyheten i revidert budsjett. Men muligens blir det for komplisert for presselosjens folk, som ikke engang er til stede, \u00e5 forholde seg til et ran av 100 milliarder kr av skattebetalernes penger. Da gir det nok h\u00f8yere status i avisredaksjonene \u00e5 fokusere p\u00e5 stortingsrepresentantenes fris\u00f8rregninger, drosjeturer og seminarer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-16"}
+{"label": "1", "text": "Kontantst\u00f8tten blir ofte omtalt som en ordning fra staten der folk betales for \u00e5 v\u00e6re hjemme med barn. Det stemmer jo ikke. Kontantst\u00f8tten var Kristelig Folkepartis m\u00e5te \u00e5 kj\u00f8pe seg ut av barnehagepolitikken p\u00e5, ved \u00e5 betale folk for ikke \u00e5 benytte seg av et offentlig tilbud. Jeg mener vi har sett at barnehageplass er et \u00f8nske fra befolkningen. Det er et \u00f8nske fra befolkningen om bedre permisjonsordninger, og denne regjeringen f\u00f8lger opp dette.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til \u2013 ikke overraskende \u2013 forsvarsministeren. Sist fredag fremmet som kjent Regjeringen den s\u00e5kalte gjennomf\u00f8ringsproposisjonen. Lederartikler i landets st\u00f8rste aviser har betegnet proposisjonen med ord som \u00abpinlig\u00bb og \u00abnarrespill\u00bb. Dagen etter 9. april vil jeg ogs\u00e5 minne om at H\u00f8yres landsm\u00f8te i fjor betegnet Arbeiderpartiets tilsvarende proposisjon som en moderne utgave av 1930-tallets \u00abbrukne gev\u00e6rs politikk\u00bb. I proposisjonen foresl\u00e5r Regjeringen \u00e5 tilf\u00f8re midler i en fire\u00e5rs omleggingsperiode 2002\u20132005. Denne planperioden er i henhold til Stortingets vedtak. Da blir det meget merkelig, og jeg syns oppsiktsvekkende, at Forsvarsdepartementet samtidig og uten konsultasjon med Stortinget har iverksatt arbeidet med et s\u00e5kalt langtidsdokument 2004. Av oppdragsformuleringene for arbeidet g\u00e5r det bl.a. fram at man skal videref\u00f8re arbeidet med innsparinger i fredsdriften i Forsvaret og legge til rette for en videre modernisering av Forsvarets styrkestruktur i tr\u00e5d med bl.a. de krav man har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utforme i NATO. Vi kunne alts\u00e5 ikke stole p\u00e5 Sem-erkl\u00e6ringen. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da: Kan vi stole p\u00e5 statsr\u00e5dens forslag til ramme i fire\u00e5rsperioden og departementets faktiske arbeid med \u00e5 endre planperioden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-10"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur me skal vera veldig glade for at det ikkje er representanten Schou som er i regjering, men at det faktisk er SV som er i regjering. Det betyr at me f\u00e5r den profilen p\u00e5 klimarelaterte investeringar som skal til. Og eg minner om at d\u00e5 representanten Schou sj\u00f8lv var i regjering, blei det l\u00f8yvt 1,3 mrd. kr til investeringar i jernbanen, 250 mill. kr var avsett til IC p\u00e5 Austlandet. Det ville ha tatt over 500 \u00e5r \u00e5 byggja IC dersom H\u00f8gre hadde f\u00e5tt styrt, med den politikken dei hadde. S\u00e5 det skal ein vera glad for. At ein er offensiv n\u00e5r ein kjem ut av regjeringskontora, det er sj\u00f8lvsagt. Det som eg til slutt peika p\u00e5 i mitt innlegg som ei svakheit ved NTP, er at ein har diskriminert finansieringa av jernbanen. Derfor jobbar SV for \u00e5 f\u00e5 ei anna finansiering av jernbanen. Me \u00f8nskjer oss i prinsippet 25 mrd. kr i \u00e5ret til jernbanen. No har me f\u00e5tt til 10, snautt, og det er jo eit skritt i riktig retning, og for toget sin del er det ein revolusjon i forhold til d\u00e5 H\u00f8gre var i regjering.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet er grunnleggende uenig i den reindriftspolitikk som f\u00f8res i dag. Tilskudds- og reguleringsordninger har virket mot sin hensikt, fordi de skaper flere problemer enn de l\u00f8ser. Det var midt p\u00e5 1970-tallet politikerne fant ut at reindrift skulle v\u00e6re et statlig st\u00f8tteomr\u00e5de, og det ble etablert en ordning med reindriftsavtale. I denne perioden gikk mange ungdommer inn i reindriften, hadde forventninger og satset stort. Men de negative resultatene viste seg snart. St\u00f8tteordningene bidrog til et betydelig st\u00f8rre antall yrkesut\u00f8vere enn n\u00e6ringsgrunnlaget tilsa, med for mange rein og nedbeitet natur. Resultatet ble b\u00e5de \u00f8konomiske og milj\u00f8messige problemer. Reinkj\u00f8ttet hadde faktisk dobbelt s\u00e5 h\u00f8y verdi f\u00f8r reindriftsavtalen kom i 1976. Storsamfunnet \u00f8kte sine utbetalinger, og prisene gikk ned. Eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: Vi har et skoleeksempel p\u00e5 hvordan plan\u00f8konomi fungerer. F\u00f8rst bestemmer Stortinget at reindriften skal stimuleres med \u00f8kte statssubsidier. I neste omgang viser det seg at subsidiene ikke virker p\u00e5 grunn av at det blir for mange rein i forhold til beitegrunnlaget. F\u00f8rst bygges det opp st\u00f8tte- og reguleringsordninger som ikke fungerer, og i neste omgang m\u00e5 delvis de samme politikere st\u00f8tte opp om nye tiltak for nedtrapping, som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 de problemene de selv er med p\u00e5 \u00e5 skape. Vi har f\u00e5tt et system der stort sett ingen er forn\u00f8yd, verken reindriftssamene, hvor en god del sliter med \u00f8konomien, eller skattebetalerne som hele tiden m\u00e5 betale regningen for politiske eksperimenter. En annen konsekvens er milj\u00f8problemene. Forskere, bl.a. ved Norges geologiske unders\u00f8kelse, har fastsl\u00e5tt at reindriften er en st\u00f8rre trussel mot vegetasjonen i nordomr\u00e5dene enn utslippene fra Nikel. Nedbeiting for\u00e5rsaket av rein har skadet mer enn 70\u00a0pst. av \u00f8kosystemet i st\u00f8rre eller mindre grad p\u00e5 Finnmarksvidda. Mye av skadene vil v\u00e6re irreversible i et tidsperspektiv p\u00e5 flere ti\u00e5r. Erosjonsprosessene som er begynt p\u00e5 grunn av overbeiting, kan ende med \u00f8rken p\u00e5 Finnmarksvidda. Norske, russiske og finske forskere har arbeidet i fellesskap med unders\u00f8kelser her. Satellittbilder fra de siste 25 \u00e5r viser helt tydelig at stadig st\u00f8rre omr\u00e5der er \u00f8delagt. N\u00e5r reinflokken spiser opp eller tr\u00e5kker ned vegetasjonen over store omr\u00e5der, kan regn og vind deretter vaske vekk jordsmonnet og ny vegetasjon f\u00e5r ikke feste. Fremskrittspartiet mener derfor det haster med \u00e5 endre reindriftspolitikken. Hvis ikke reintallet tilpasses beitegrunnlaget, kan fortsatt overbeiting ende med \u00f8rken p\u00e5 Finnmarksvidda. Det er ikke Finnmark tjent med, og det har Fremskrittspartiet advart mot gang p\u00e5 gang. Vi har hele tiden forfektet at en overgang til et markedsbasert system vil stimulere til en n\u00f8dvendig flokkreduksjon i forhold til de tilgjengelige beiteressursene. Vi oppn\u00e5r en slanking av n\u00e6ringen, samtidig som de gjenv\u00e6rende arbeidsplasser blir sikrere og mindre avhengig av offentlig st\u00f8tte. Reduserer vi det offentlige ansvar og konsentrerer oss om en fornuftig ressursforvaltning, vil reindriftsn\u00e6ringen ha positive utviklingsmuligheter for dem som fortsetter i yrket. N\u00e5 m\u00e5 storsamfunnet velge, enten det statssubsidierte, men milj\u00f8\u00f8deleggende kaos eller det frie marked med f\u00e6rre akt\u00f8rer, men hvor beiteressursene h\u00f8stes p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. I fremtiden vil det v\u00e6re uholdbart for n\u00e6ringsut\u00f8verne i reindriften \u00e5 v\u00e6re totalt avhengig av en uforutsigbar politisk vilje til \u00e5 fortsette subsidieringen. Kun gjennom tiln\u00e6rmet lik behandling med andre bransjer og n\u00e6ringer vil man finne frem til l\u00f8nnsomme produksjoner. Det vil v\u00e6re det eneste varige og troverdige grunnlag for bosetting. Hvis man virkelig \u00f8nsker \u00e5 tilby en nasjonal minoritet gode muligheter og fremtidsh\u00e5p for sin ungdom, er dette veien \u00e5 g\u00e5. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi f\u00e5 en utvikling bort fra et ensidig n\u00e6ringsreservat og mot st\u00f8rre variasjon i arbeidstilbud og muligheter som s\u00e6rlig unge mennesker krever for ikke \u00e5 forlate distriktene. Dette gjelder uansett spr\u00e5k og kulturell bakgrunn. Fremskrittspartiet vil motsette seg de foresl\u00e5tte bevilgningene p\u00e5 kap. 1151 som f\u00f8lge av reindriftsavtalen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-13"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjelder tiltak for mer deltakelse i lokalvalgene, tror jeg det er \u00e5 bringe opp gode politiske saker p\u00e5 en spissformulert m\u00e5te, som f.eks. Fremskrittspartiets tidligere leder Carl I. Hagen lenge bidro med. Det bidrar til politisk konfrontasjon og politisk interesse. Hans inntreden i lokalpolitikken i Oslo kan f.eks. v\u00e6re et bidrag i s\u00e5 m\u00e5te. Men la meg s\u00e5 komme til det som er selve sakens kjerne her. Jeg fatter og begriper ikke den tankegangen at n\u00e5r en kommune f.eks. legger fram en plan, og s\u00e5 diskuterer den med fylkesmannen og blir enig med ham, skulle det v\u00e6re en forringelse eller s\u00e5 \u00e5 si v\u00e6re \u00e5 frata noen selvstyret. Kommunen har oppeg\u00e5ende politikere som blir enig med fylkesmannen om noe som ofte gj\u00f8r saken bedre. Det er jo ikke annerledes enn om jeg blir enig med naboene eller med styret i borettslaget eller hvem det m\u00e5tte v\u00e6re. S\u00e5 lenge jeg blir enig med dem, st\u00e5r jeg inne for det. En kommune som blir enig med fylkesmannen, st\u00e5r selvsagt inne for det man blir enig med fylkesmannen om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 stille den \u00e6rede helseminister f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abNormaltariffen for spesialister betaler 450 kroner for en brokkoperasjon, mens sykehusenes poliklinikker f\u00e5r cirka 7 400 kroner for det samme kirurgiske inngrepet. Hva er grunnen til den store forskjellen i refusjon for samme utf\u00f8rte behandling, henholdsvis ved et offentlig sykehus og hos en privat spesialist?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-15"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Aasland har rett i \u00e9n ting i innlegget sitt. Det er at dette er en viktig sak. Derimot er det \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det er en robust innstilling vi n\u00e5 behandler, og en robust ordning, relativt optimistisk. Det er egentlig naivt \u00e5 si at en firesiders stortingsmelding kan behandle en s\u00e5 viktig sak p\u00e5 en grundig og seri\u00f8s m\u00e5te. Men demagogen Aasland kommer fram n\u00e5r han sier at grunnen til at de ikke vil ha gr\u00f8nne sertifikat, er at alle investeringer ville ha kommet i Sverige. Econ lagde for en tid tilbake en analyse som viser at investeringer tvert imot ville ha kommet i Norge, fordi det er i Norge vi har det st\u00f8rste uutnyttede vindpotensialet, sm\u00e5kraftverkpotensialet og bioenergipotensialet. Sverige har kommet mye lenger enn oss n\u00e5r det gjelder bioenergi, og dermed er de store prosjektene der allerede realisert. N\u00e5r det gjelder kostnader, har det v\u00e6rt nevnt 5\u20136\u20137 \u00f8re. Hvor kommer det tallet fra? Econ viser at kostnadene gjerne vil ligge p\u00e5 1,5 \u00f8re. N\u00e5r vi vet at Regjeringen allerede drar inn 1 \u00f8re til energiform\u00e5l og 10 \u00f8re i tillegg p\u00e5 elavgiften, ville det ikke da v\u00e6rt bedre \u00e5 f\u00e5 en ordning med gr\u00f8nne sertifikat og heller kompensert for kostnaden med lavere elavgift?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil begynne med \u00e5 takke saksordf\u00f8reren og komiteen for et godt samarbeid om en viktig og framtidsrettet lov som havenergiloven virkelig er. Fremskrittspartiet er enig med Regjeringen i at det er viktig \u00e5 f\u00e5 fram et lovverk som regulerer bruk av arealer og de forskjellige energiformer til havs. Lovforslaget om fornybar energiproduksjon til havs skal gi staten det rettslige rammeverket for \u00e5 gi konsesjoner og p\u00e5 annen m\u00e5te regulere forhold knyttet til planlegging, utbygging, drift og nedlegging av anlegg for produksjon av fornybar energi. Lovforslaget omhandler ogs\u00e5 anlegg for omforming og overf\u00f8ring av elektrisitet fra produksjonssted og videre mot konsument. Lovforslaget er i store trekk basert p\u00e5 arealvurderinger med tilh\u00f8rende prosedyrer for konsekvensutredninger. Regjeringen skriver i proposisjonen at den \u00f8nsker at Norge skal utvikles videre som en milj\u00f8- og klimavennlig nasjon og v\u00e6re ledende innenfor utviklingen av milj\u00f8vennlig energi. EU er en p\u00e5driver for fornybar energi med sine 2020-m\u00e5lsettinger. Innen 2020 skal EU-landene produsere 20 pst. mer fornybar energi enn i dag. Sv\u00e6rt mye av denne fornybare energien vil komme fra vindm\u00f8ller, og da s\u00e6rlig vindm\u00f8ller til havs. Som Regjeringen skriver, vil det nok ta lang tid f\u00f8r vi i Norge bygger vindm\u00f8ller i stor skala til havs, og da i s\u00e6rdeleshet flytende vindm\u00f8ller, som er b\u00e5de kostbare og teknisk vanskelige. Str\u00f8mprisen fra vindm\u00f8ller til havs vil for Norges del bli altfor h\u00f8y. Likevel er det av stor betydning at norsk leverand\u00f8rindustri forbereder seg p\u00e5 \u00e5 kunne levere utstyr til bl.a. havvindm\u00f8ller. Statoils og Statkrafts innpass p\u00e5 det britiske gigantprosjektet for vindm\u00f8ller p\u00e5 Doggerbank vil kunne f\u00e5 stor betydning for den norske leverand\u00f8rindustrien. En stor del av klimautfordringene som verden st\u00e5r overfor, skal l\u00f8ses med fornybar energi. Dette er Fremskrittspartiet ogs\u00e5 enig i. En st\u00f8rre produksjon av fornybar energi vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 redusere klimautslippene globalt. Havvind vil p\u00e5 lang sikt kunne gi et betydelig tilskudd til den fornybare energien som produseres i dag. Fremskrittspartiet vil s\u00e6rlig peke p\u00e5 Norge som en stormakt p\u00e5 energieksport. Vannkraft har v\u00e6rt og er grunnpilaren i det innenlandske forbruket av energi, b\u00e5de til industri og til husholdninger. Norge har et stort potensial fra b\u00e5de regulerbare og ikke-regulerbare energikilder. Reserver i vannkraft er ikke ubetydelig, og b\u00f8r etter Fremskrittspartiets mening bygges ut. Vernede vassdrag m\u00e5 vurderes p\u00e5 nytt i lys av dagens mer milj\u00f8vennlige utbyggingsmuligheter. Energi fra vannkraft er billig \u00e5 produsere, og b\u00f8r i langt st\u00f8rre grad enn i dag bygges ut. Vannkraft vil bli enda viktigere n\u00e5r EUs fornybardirektiv blir gjort gjeldende. P\u00e5 vindstille dager og n\u00e5r behovet for elektrisk str\u00f8m er s\u00e6rlig stort innenfor EU, kan et stort norsk vannkraftoverskudd v\u00e6re den beste garantien for lavere klimagassutslipp fra EU-landene. Alternativet for norsk vannkraft som erstatning for EU-vindkraft vil i stor grad m\u00e5tte v\u00e6re kullkraft. Vindkraft fra landbaserte anlegg har ogs\u00e5 et meget stort energipotensial og vil bli prioritert f\u00f8r anlegg bygges p\u00e5 dypt vann i norske farvann. Fremskrittspartiet mener det er et stort behov for en grundig gjennomgang av gjenv\u00e6rende vann- og vindressurser i Norge. N\u00e5r slike oversikter foreligger, vil prioritering v\u00e6re lettere. Uten slike prioriteringer vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 planlegge og bygge ut et tilfredsstillende nett for framf\u00f8ring av den elektriske kraften til forbruker. Fremskrittspartiets syn er at utbygging av vannkraft er mest milj\u00f8vennlig og billigst. Derfor m\u00e5 denne type fornybar energi komme f\u00f8rst. Dette synet deles av mange i bransjen og blant ledende \u00f8konomer. I et marsnummer av Teknisk Ukeblad sier BI-professor Torger Reve bl.a. at Norge b\u00f8r satse p\u00e5 den milj\u00f8teknologien der vi er best. Han sier videre at vannkraften er den beste fornybare energien vi har, og at det ikke er noen form for fornybar energiproduksjon vi kan bedre i dette landet. Det er viktig at operat\u00f8rer p\u00e5 norsk sektor f\u00e5r samme betingelser som i andre n\u00e6rliggende land. Derfor foresl\u00e5r Fremskrittspartiet, sammen med H\u00f8yre, at konsesjonsperioden settes til 50 \u00e5r fra igangsetting av anleggene, mot Regjeringens 30 \u00e5r. I begge forslagene er det alts\u00e5 mulighet for \u00e5 s\u00f8ke om forlengelse av konsesjonsperioden. Storbritannia, som det er naturlig \u00e5 sammenligne seg med, har 50 \u00e5rs konsesjonsperiode. Fremskrittspartiet, sammen med H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at Petroleumstilsynet vil f\u00e5 ansvar for helse, milj\u00f8 og sikkerhet for energianleggene til havs. Oppsummert st\u00f8tter Fremskrittspartiet Regjeringens forslag til havenergilov. Det er viktig at lovverket er i forkant av behovet, og er samstemt med andre lands lovgivninger p\u00e5 omr\u00e5det. Standarder for kraftproduksjon, ikke minst for et nettverk for avhenting og leveranse av vindkraften, m\u00e5 utarbeides sammen med EU-landene. Regjeringen legger i lovforslaget opp til en fornuftig framdrift hvor Regjeringen selv skal vurdere s\u00f8kende selskaper, og til sist tildele konsesjoner. Fremskrittspartiet deler her Regjeringens syn.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-11"}
+{"label": "1", "text": "Som flere har sagt, er priskontrollen i landbruket viktig. Det er den fordi uten den vil mange landbrukseiendommer bli s\u00e5 dyre at rekrutteringen ikke er mulig. Det er ikke mulig \u00e5 forrente den kostnaden ved drift av bruket eller p\u00e5 annen m\u00e5te. Det er grunnen til at vi har det s\u00e5nn. Det er klart at det er en begrensning p\u00e5 kj\u00f8p og salg, men det er en del av den avtalen som er inng\u00e5tt mellom dem som eier landbrukseiendom og det fellesgodet matjorden i Norge er, og staten, der vi regulerer p\u00e5 noen omr\u00e5der, og s\u00e5 har vi en landbrukspolitikk som gj\u00f8r at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 drive landbruk i Norge, fordi det er s\u00e5 viktig. Det er det visstnok ogs\u00e5 et flertall her i Stortinget som mener, og som mener at det er behov for \u00f8kt rekruttering, mens de forslagene og tiltakene vi har sett fra regjeringen til n\u00e5, handler om at det skal l\u00f8nne seg \u00e5 g\u00e5 ut av landbruket. Det er noen saker der priskontrollen har sl\u00e5tt ut p\u00e5 rare vis, og det er jo ikke s\u00e5nn at det bare er i landbruksforvaltningen at forvaltningen av og til gj\u00f8r rare ting og feil. Det har skjedd mange steder. Det b\u00f8r kunne rettes opp, og ikke brukes som begrunnelse for at hele instituttet skal fjernes eller svekkes slik at det ikke fyller den viktige funksjonen det har i dag. Derfor var det med stor forbauselse vi s\u00e5 at regjeringen sendte ut dette brevet, der man henstilte til kommunene som avgj\u00f8relsesmyndighet om at pris ikke b\u00f8r tillegges avgj\u00f8rende vekt ved vurdering av om det skal gis konsesjon \u2013 nemlig en av de viktige forutsetningene i konsesjonsloven. Det betyr at regjeringen sier at man ikke skal bry seg om loven, f\u00f8r man har forandret loven. Etter debatten i dag, h\u00f8res det ut som det i hvert fall ikke er grunn for de store forandringene i loven, sj\u00f8l om representanten fra H\u00f8yre er rimelig h\u00f8y og m\u00f8rk i sin tro p\u00e5 det \u2013 eller h\u00f8y og bl\u00e5, er det kanskje riktig \u00e5 si. S\u00e5 en liten visitt til dette med at kontroll- og konstitusjonskomiteen er nevnt i en merknad her. Jeg bare gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det er bare H\u00f8yre og Fremskrittspartiet som st\u00e5r bak disse merknadene om hva som har foreg\u00e5tt i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er fullt mulig \u00e5 ta den saken opp igjen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvis det n\u00e5 er s\u00e5nn at ikke engang statsr\u00e5den i dag er villig til \u00e5 si at dette var uryddig, og at kommunene b\u00f8r f\u00f8lge loven inntil loven er forandret. Det er viktig, for kontroll- og konstitusjonskomiteen har full mulighet til \u00e5 ta denne saken opp igjen, og det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det er ogs\u00e5 derfor Venstre og Kristelig Folkepartis rolle i denne saken blir veldig utydelig for oss andre. Her foretar man alts\u00e5 en dreining p\u00e5 en lov som ikke er forandret enn\u00e5, og s\u00e5 synes man det er greit at det blir gjort, og kaller det en ydmykelse av statsr\u00e5den n\u00e5r Stortinget som lovgivende organ sier at dette ikke er greit. Da m\u00e5 ogs\u00e5 Kristelig Folkeparti og Venstre v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sette det skapet p\u00e5 plass, n\u00e5r det skal settes p\u00e5 plass. Jeg skal ha respekt for de forhandlingsrundene som de partiene skal ha seg imellom, og s\u00e5 f\u00e5r vi v\u00e6re enig eller uenig i det lovforslaget som kommer til Stortinget. N\u00e5r Stortinget har vedtatt det, skal selvf\u00f8lgelig kommunene f\u00f8lge det, faktisk litt uavhengig av hva jeg m\u00e5tte mene om det. Det er loven som skal gjelde. Verken regjeringen i seg sj\u00f8l eller et mindretall p\u00e5 Stortinget kan be noen se bort fra loven f\u00f8r den er forandret. Dette er ikke en henstilling om en policy p\u00e5 et eller annet omr\u00e5de som er helt likegyldig. Representanten fra Kristelig Folkeparti var oppe her i stad og sa at makta n\u00e5 ligger i Stortinget. I denne saken virker det som om avmakta sitter i Stortinget, for man vil ikke bruke den makta som man har, til \u00e5 si hvordan ting skal behandles, nemlig at lov skal f\u00f8lges inntil lov er forandret. Jeg forventer derfor at Kristelig Folkeparti og Venstre sier det, for H\u00f8yre har jo i hvert fall gjort det tindrende klart at det prinsippet har ikke de tenkt \u00e5 f\u00f8lge i denne saken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-08"}
+{"label": "1", "text": "Denne saken er viktig, og den er ogs\u00e5 vanskelig. Den er viktig fordi det handler om en n\u00e6ring som vi faktisk \u00f8nsker \u00e5 ha i Norge. Den er en del av v\u00e5r historie, og den er en naturlig del av norsk n\u00e6ringsliv. Den er vanskelig fordi forslaget faktisk dreier seg om skattesubsidiering, og SV er imot skattesubsidiering, fordi det ikke er noen god n\u00e6ringspolitikk. Men vi har sagt oss villig til \u00e5 se p\u00e5 en form hvor vi stiller noen krav til n\u00e6ringen som kan bedre vilk\u00e5rene for de maritime n\u00e6ringene i Norge. I stortingssalen i dag er det et potensielt flertall for en forbedring av norske sj\u00f8folks konkurransevilk\u00e5r. SV \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5lrette bruken av midlene, fortrinnsvis ved \u00e5 gjeninnf\u00f8re hele eller deler av selskapsskatten, som igjen skal brukes til fornying og til bruk av norsk kunnskap og kompetanse i de maritime n\u00e6ringene. Dette er det bare SV som \u00f8nsker. Men siden denne saken er viktig for oss, har vi foresl\u00e5tt en melloml\u00f8sning hvor vi \u00f8nsker \u00e5 utvide nettol\u00f8nnsordningen til \u00e5 gjelde offshorefl\u00e5ten, mot at det blir stilt vilk\u00e5r til alle rederier som nyter godt av denne ordningen. Det skal v\u00e6re et snitt p\u00e5 to l\u00e6rlinger pr. b\u00e5t, 470 kr pr. person pr. m\u00e5ned skal innbetales til et fond som skal g\u00e5 til kompetanseheving i n\u00e6ringen, og vi krever dokumentasjon p\u00e5 at rederiene bruker ressursene p\u00e5 investeringer i helse, milj\u00f8 og sikkerhet, teknologiutvikling og innovasjon. Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt en skattesubsidiering i milliardklassen, som ikke garanterer noen bedring for de norske sj\u00f8folkene, eller gir noen garanti for at man f\u00e5r tilbakef\u00f8rt noe til samfunnet. Hvorfor er det s\u00e5 galt \u00e5 sette vilk\u00e5r som sikrer at st\u00f8tteordningene brukes til \u00e5 styrke de n\u00e6ringene man \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte opp om? Arbeiderpartiet har sagt at de st\u00f8tter SV. Vil Fremskrittspartiet ogs\u00e5 st\u00f8tte SV, subsidi\u00e6rt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-27"}
+{"label": "1", "text": "Mine kommentarar i TV 2\u2011nyheitene ved den aktuelle anledninga galdt plikta som alle kommunar har til \u00e5 gi den spesialundervisninga som er lovp\u00e5lagd. Det er ekstremt viktig. Vi veit dessverre at for mange elevar ikkje f\u00e5r oppfylt sin lovp\u00e5lagde rett til spesialundervisning, og nokon m\u00e5 st\u00e5 opp for dei og gjere det krystallklart. Kommentarane var ikkje retta mot den konkrete budsjettsituasjonen i Lunner kommune, og eg hadde ikkje vore i kontakt med kommunen om denne saka. Eg kan ikkje sj\u00e5 at kommentarane skulle f\u00f8re til at det vart skapt tvil, snarare tvert imot. Det eg var oppteken av, var \u00e5 peike p\u00e5 at det er viktig at alle elevar som treng det, f\u00e5r den spesialundervisninga dei har krav p\u00e5 etter oppl\u00e6ringslova. Det sa eg \u00f2g i mine kommentarar, og eg trur eg tvert imot gjorde det klarare at ein m\u00e5 f\u00f8lgje lova. Den retten til spesialundervisning som elevane har, kan ein ikkje sj\u00e5 bort fr\u00e5, og innhaldet i spesialundervisninga skal ikkje verte redusert p\u00e5 grunn av f.eks. manglande dekning i kommunebudsjetta.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-05"}
+{"label": "1", "text": "Saksordf\u00f8reren, Rams\u00f8y, har redegjort fint for flertallets syn i denne saken. Jeg ville bare ta ordet kort til et par betraktninger. I likhet med de andre som har hatt ordet, \u00f8nsker jeg \u00e5 uttrykke empati med dem som opplever noe av det verste man kan oppleve, nemlig \u00e5 miste et barn. S\u00e5 reagerer jeg litt p\u00e5 at representanten Horne mener at det \u00e5 f\u00e5 en sykmelding i forbindelse med at man har mistet et barn, er en uthuling av sykmeldingsordningen. Hva da med dem som mister eldre barn eller mister barn etter foreldrepengeordningen, og f\u00e5r sykmelding for det? Det kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re en uthuling av sykepengeordningen. Nettopp p\u00e5 grunn av dette \u00f8nsker vi \u00e5 se disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i andre sammenhenger enn foreldrepermisjonsordningen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil avslutningsvis bare stille et kort sp\u00f8rsm\u00e5l, og det gjelder om statsr\u00e5den vil ta initiativ til \u00e5 tilf\u00f8re POT de n\u00f8dvendige ressurser ogs\u00e5 i tiden som kommer, selv om budsjettet f\u00f8rst skal legges fram p\u00e5 fredag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil takke utanriksministeren for ei sv\u00e6rt god utgreiing \u2013 s\u00e5 god at d\u00e5 eg i g\u00e5r m\u00f8tte Ole Kopreitan, mange\u00e5rig fredsaktivist for Nei til atomv\u00e5pen, las eg opp fleire avsnitt fr\u00e5 utgreiinga for han. Han syntest at politikarane prata for mykje, og at det var for lite engasjement. Men han sa \u00f2g at som han opplevde det, var det eit aukande fredsengasjement no igjen. Og d\u00e5 eg las opp fr\u00e5 utgreiinga, og litt fr\u00e5 Soria Moria II, sa han, kanskje til skrekk for nokon i denne salen, at dette var jo ikkje veldig langt unna det han i mange \u00e5r hadde jobba for. Det g\u00e5r framover. Nedrustinga vi opplevde i perioden fr\u00e5 slutten av 1980-talet og ei 15 \u00e5rs tid framover, var veldig viktig og eit veldig framsteg. No st\u00e5r vi igjen framf\u00f8re ein periode d\u00e5 vi har nye moglegheiter i den retninga. Og Noregs kl\u00e5re posisjon no internasjonalt vil vere viktig. Samstundes er debatten her om nedrusting og det som skal kome framover, eit eksempel p\u00e5 korleis maktkonstellasjonane endrar seg. For medan ein for nokre ti\u00e5r sidan i hovudsak kunne seie at det var Sovjetunionen og USA som kunne ha ordna opp p\u00e5 bakrommet, vil den nye nedrustingsprosessen vere breiare \u2013 akkurat som klimaforhandlingar eller handteringa av finanskrisa har m\u00e5tta vere. Eg vil \u00f2g bruke to ord p\u00e5 det store biletet utanriksministeren dreg opp. For den verkelege drivkrafta i det er jo demografi og \u00f8konomi. For eit lite \u00e5rhundre sidan budde over ein tredel av menneska i verda i Nord-Amerika og Europa. Dersom vi ser p\u00e5 befolkningsframskrivingane mot 2050, vil s\u00e5 vidt over 10 pst. av verdas befolkning bu i Europa og Nord-Amerika. Det er end\u00e5 meir dramatisk dersom vi ser p\u00e5 \u00f8konomien. I 1950 kom alts\u00e5 to tredelar av verdas bruttoprodukt fr\u00e5 Europa og Nord-Amerika. Dersom vi ser p\u00e5 dei gjennomsnittlege vekstratane i verda dei siste \u00e5ra \u2013 her er det truleg store feilmarginar, men likevel \u2013 har vi i dag under 50 pst. av bruttoproduktet i same omr\u00e5det. I 2050 kan vi rekne med at det er under 30 pst. av bruttoproduktet. Alts\u00e5 oppsummert: Vi er vane med at Europa liksom er det viktigaste kontinentet i verda og det transatlantiske sambandet det viktigaste. Veldig mykje tyder p\u00e5 at det er langt fr\u00e5 verkelegheita om nokre ti\u00e5r, og vi er p\u00e5 veg djupt inn i den prosessen. Derfor er det viktig med ei sterk fokusering p\u00e5 Asia og Kina, men \u00f2g p\u00e5 Afrika, eit kontinent som kjem til \u00e5 vere i ei rivande utvikling, og Latin-Amerika \u2013 i det heile \u00e5 orientere oss p\u00e5 alle m\u00e5tar meir globalt. S\u00e5 er det \u00f2g fleire prosessar som er interessante her. Representanten Svein Roald Hansen sa, heilt riktig, at vi ser ein overgang fr\u00e5 at tryggleik kanskje er den viktigaste drivkrafta i internasjonal politikk, til \u00f8konomi. Eg deler det synet. Men \u00f2g \u00f8kologi og ressursar, og eg vil leggje til \u2013 kanskje som ei motvekt mot den \u00f8konomiorienteringa \u2013 religion og idear kjem sterkare inn som drivkrefter i internasjonal politikk, slik eg ser det. Alt dette peikar \u00f2g i retning av at sp\u00f8rsm\u00e5let om internasjonal organisering vert ekstremt sentralt i ti\u00e5ret som kjem. Vi m\u00e5 gjere alt vi kan for \u00e5 bidra til ei betre organisert verd. D\u00e5 m\u00e5 vi tenkje utover FN regionalt \u2013 utover G20, eg deler dei oppfatningane \u2013 men det er ikkje til \u00e5 kome vekk fr\u00e5 at n\u00f8kkelen er eit FN som har meir tyngd, dei vil stille opp, dei er betre organiserte og har meir kompetanse og ressursar til \u00e5 utf\u00f8re sin jobb. S\u00e5 vil eg heilt til slutt seie at Midtausten-sp\u00f8rsm\u00e5let kjem framleis til \u00e5 vere avgjerande, og det er dessverre eit omr\u00e5de der vi ikkje har gjort dei framskritta som vi skulle ha \u00f8nskt. Det er komplekst \u00e5 finne l\u00f8ysingar, men det er ikkje komplekst at FN-vedtak gjennom ti\u00e5r har vorte brotne av Israel, heller ikkje at land vert okkuperte, at menneskerettar vert brotne, eller at Israel gjekk til eit brutalt angrep p\u00e5 Gaza. Mens det for ein del \u00e5r sidan var milj\u00f8 b\u00e5de p\u00e5 israelsk og palestinsk side som oppfatta det slik at det var i deira fundamentale eigeninteresse \u00e5 kome fram til ei tostatsl\u00f8ysing for \u00e5 ta vare p\u00e5 eigen tryggleik, er det ikkje lett \u00e5 sj\u00e5 det p\u00e5 same m\u00e5ten, at den israelske regjeringa oppfattar det s\u00e5nn i dag \u2013 tvert imot. Derfor m\u00e5 vi ta ein debatt i Noreg, og Noreg m\u00e5 ta leiinga i internasjonal debatt om korleis ein i st\u00f8rre grad kan setje makt bak krava, i tillegg til at ein har kontakt bak partane, og vurdere korleis ein faktisk kan gjere kostnadene ved ein okkupasjon og den politikken Israel f\u00f8rer, st\u00f8rre enn dei er i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Lange opphold i mottak er skadelig, folk blir sjuke av det. Det sikreste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 skaffe folk en bolig, et arbeid og gi dem oppl\u00e6ring. Det skal kommunene gj\u00f8re, sier kommunalministeren, men samtidig skal de tilpasse seg de \u00f8konomiske rammene de har n\u00e5. F\u00f8r i dag har vi h\u00f8rt at kommunesektoren n\u00e5 g\u00e5r med et underskudd p\u00e5 6-8 milliarder kr. Det betyr jo at statsr\u00e5den ber kommunene om \u00e5 trylle n\u00e5r de ogs\u00e5 skal f\u00e5 dette til p\u00e5 en mye bedre m\u00e5te enn det de gj\u00f8r i dag. Ser statsr\u00e5den at det er et uomtvistelig behov for at kommunesektoren m\u00e5 ha \u00f8kte rammer ogs\u00e5 for \u00e5 l\u00f8se disse viktige oppgavene, slik at de kan skaffe bolig, arbeid og oppl\u00e6ring til flyktninger og asyls\u00f8kere?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Erik Dalheim har helt rett i at det fortsatt finnes noen partier i Stortinget som ikke mener at boligen er egnet som skatteobjekt, og som har st\u00e5tt fast p\u00e5 det i alle \u00e5r. Representanten Dalheim satt i finanskomiteen i forrige periode ogs\u00e5. Jeg har lyst til \u00e5 gjengi et sitat fra innstillingen om det dav\u00e6rende boligtakseringssystemet: \u00abFlertallet mener derfor at det er p\u00e5 h\u00f8y tid at det n\u00e5 innf\u00f8res et nytt, enhetlig og mer rettferdig takseringssystem for boliger.\u00bb Det ble begrunnet av det samme flertallet, nemlig Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med at det \u00e5 eie egen bolig var viktig, og at det i tillegg var et betydelig spareincitament for folk flest. Det ble ogs\u00e5 skrevet i merknadene fra disse to partiene at det ikke var riktig \u00e5 ha en tung beskatning av boliger. Jeg kunne tenke meg \u00e5 f\u00e5 vite hva som er Arbeiderpartiets definisjon av et rettferdig takseringssystem. Hva er rettferdig skatt p\u00e5 bolig? Hva er rettferdig skatt p\u00e5 boliger av ulik standard, av boliger som blir eldre, som det gjerne er eldre mennesker som sitter p\u00e5? Mener Arbeiderpartiet at det er riktig at disse boligene skal beskattes hardt? Eller er det mer riktig at man bruker de hardt oppsparte midlene man har, til f.eks. \u00e5 holde boligen ved like? Her er det en del momenter som jeg synes det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re Arbeiderpartiets syn p\u00e5. Jeg regner jo med at Arbeiderpartiet har en holdning til dette, selv om de n\u00e5 sitter i regjering. Jeg kunne godt tenke meg \u00e5 h\u00f8re om Erik Dalheim og Arbeiderpartiet har endret oppfatning siden innstillingen fra v\u00e5ren 1997.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror nok at representanten Djupedal har valgt \u00e5 lese Fremskrittspartiets merknader som en viss mann leser en viss bok. Det er ikke slik at vi \u00f8nsker \u00e5 hindre retten til fri organisering i Norge. Det har Fremskrittspartiet alltid v\u00e6rt en tilhenger av, og det kommer vi alltid til \u00e5 fortsette \u00e5 v\u00e6re en tilhenger av. Vi vil heller ikke forby avtaler som inng\u00e5s mellom parter i arbeidslivet. Det vi derimot har pekt p\u00e5, er en del effekter av det sentrale l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret, alts\u00e5 den sentrale l\u00f8nnsdannelse i Norge som har g\u00e5tt over tid, og som faktisk f\u00f8rer til at store l\u00f8nnsmottakergrupper i Norge blir holdt nede. I tillegg m\u00e5 det ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 se p\u00e5 de lover som fastsettes av denne salen, og som aktivt bidrar til \u00e5 regulere arbeidsmarkedet. Det gjelder bl.a. overtidsbestemmelser, og det gjelder bl.a. hvordan vi regulerer vikartjenester. Der har dette stortinget gjentatte ganger holdt igjen p\u00e5 de mulighetene til lovendringer som ville bety et mer fleksibelt arbeidsmarked, og en lovgivning som er mer i takt med det folk \u00f8nsker. Vi ser en utvikling i arbeidsmarkedet n\u00e5 hvor stadig flere \u00f8nsker st\u00f8rre fleksibilitet, st\u00f8rre muligheter til \u00e5 arbeide p\u00e5 andre tidspunkt enn det tradisjonelle 8-16-systemet. All lovregulering i Norge er knyttet opp mot det. Det betyr at skal vi ta kravene om \u00f8kt fleksibilitet p\u00e5 alvor, m\u00e5 faktisk ogs\u00e5 lovgivningen bli mer fleksibel, mer tilpasset de \u00f8nskene og de kravene som er mer og mer gjennomtrengende blant de fleste arbeidstakere i Norge. Det er faktisk ikke lenger slik at LOs syn i enhver sammenheng er representativt for den jevne arbeidstaker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Det som jeg sa i stad, om at Fremskrittspartiet ikke har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gi st\u00f8tte i forhandlinger til hurtigruten, er helt korrekt. Som jeg ogs\u00e5 sa i stad, var basisen for det at vi \u00f8nsker anbud og fri konkurranse der man ikke s\u00e6rfordeler enkelte selskaper, men at hvert selskap som \u00f8nsker \u00e5 gi en pris, skal f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det. S\u00e5 slo ogs\u00e5 representanten Hansen fast at hurtigruten ikke ville v\u00e6rt det den er i dag hvis Fremskrittspartiets politikk hadde g\u00e5tt igjennom. Ja, det er mulig det, men jeg er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 det. Det er slik at selskap kan utvikle seg p\u00e5 en fornuftig og god m\u00e5te selv om staten ikke er med p\u00e5 det. Og s\u00e5 er det jo ikke noe nytt at Fremskrittspartiet er med og kj\u00f8per tjenester. Jeg vil bare gj\u00f8re salen oppmerksom p\u00e5 at Fremskrittspartiet var de som sikret kortbanenettet med samme frekvens som i dag, og det var ved kj\u00f8p av tjenester. Som jeg ogs\u00e5 sa i stad, n\u00e5r det gjelder prisen og niv\u00e5et, vil jeg komme tilbake til det n\u00e5r det har v\u00e6rt gjennom en grundig behandling i gruppen v\u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-24"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for svaret. Eg har tidlegare tatt opp denne saka med n\u00e6ringsministeren, og for s\u00e5 vidt svarte han like rundt som menneskerettsministeren, at ein skal f\u00f8lgja saka, men ikkje gjera s\u00e5 mykje meir enn det. Det synest eg i grunnen er leitt, for eg trur at menneskerettsministeren hadde vore tent med \u00e5 opptre litt meir bastant i forhold til den situasjonen me her opplever. N\u00e5r menneskerettsministeren seier at ein forventar at bedrifta skal oppf\u00f8ra seg p\u00e5 same m\u00e5ten utanlands som den gjer her, m\u00e5 ein sp\u00f8rja om det er tilfellet, n\u00e5r ein f.eks. kan h\u00f8yra at prosjektet er ei krenking av urbefolkninga sine sivile og politiske menneskerettar. Det f\u00e5r direkte verknad for 5\u00a0000 innbyggarar, og dei blir ikkje tatt s\u00e6rleg omsyn til. Det blir brukt vald, utpressing og alkohol. Er dette den same m\u00e5ten \u00e5 oppf\u00f8ra seg p\u00e5 som her heime?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-01-12"}
+{"label": "0", "text": "Det er selvf\u00f8lgelig ingen som har til hensikt \u00e5 sende tilbake innvandrere som har f\u00e5tt lovlig opphold i Norge. De som har kommet hit, skal selvf\u00f8lgelig f\u00e5 bli her. Ingen i denne sal har intensjoner om \u00e5 kaste noen som helst ut. Poenget er at det \u00e5 tro at man i fremtiden kan l\u00f8se utfordringen ved mangel p\u00e5 arbeidskraft ved \u00e5 hente ytterligere flere mennesker til Norge, er noe som NHO advarer sterkt imot fordi man ved \u00e5 gj\u00f8re det kun skalerer opp \u00f8konomien. Dermed l\u00f8ser man ingenting som helst. De nye innvandrerne som kommer til Norge, vil ogs\u00e5 ettersp\u00f8rre varer og tjenester, de vil ha behov for tilbud, osv., osv., pluss at vi vet av erfaring at de innvandrerne som allerede er kommet hit, i langt lavere grad enn andre deltar i arbeidslivet, og i langt st\u00f8rre grad enn den \u00f8vrige befolkningen mottar ytelser. Hvordan kan statsr\u00e5den ha arbeidsinnvandring som l\u00f8sning p\u00e5 de problemene vi st\u00e5r overfor i arbeidslivet, gitt disse fakta?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns denne debatten er litt komisk n\u00e5r man h\u00f8rer at regjeringen skryter av de \u00f8kte bosettingstallene, n\u00e5r jeg nettopp har vist med helt klare tall at Fremskrittspartiet lokalt stemmer imot dette. Hadde derimot SVs forslag i kommunestyrene blitt vedtatt, hadde statsr\u00e5den f\u00e5tt l\u00f8st sitt problem. Men hun satser fremdeles p\u00e5 at man lokalt skal kunne nedlegge veto, og syns det er helt greit at Fremskrittspartiet saboterer den jobben som regjeringen n\u00e5 sier de har behov for \u00e5 f\u00e5 gjort. Det er litt rart \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 at man skryter p\u00e5 seg \u00e6ren for den jobben som andre gj\u00f8r lokalt, for det er det statsr\u00e5den, og ogs\u00e5 andre representanter for regjeringen, gj\u00f8r. Grunnen til at vi la fram dette da vi satt i regjering, og sendte det p\u00e5 h\u00f8ring, var jo nettopp at vi s\u00e5 at det var behov for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass slike ordninger, og at det ogs\u00e5 forutsatte at man skulle \u2013 100 pst. \u2013 fullfinansiere det som kommunene hadde behov for. Jeg registrerer ogs\u00e5 at statsr\u00e5den fors\u00f8ker \u00e5 bagatellisere kutt n\u00e5r det gjelder tilskudd til bosetting av enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere. Da har jeg bare lyst til \u00e5 si at en av de tingene som kommunesektoren har v\u00e6rt mest kritisk til, har skjedd. Noe av det mest kritiske er jo disse ungene, og ungdommene, som virkelig trenger \u00e5 bli bosatt raskt. Er det noen som tar skade av \u00e5 bo s\u00e5 unaturlig som det er \u00e5 bo p\u00e5 et asylmottak, s\u00e5 er det disse ungdommene. Det \u00e5 se seg n\u00f8dt til \u00e5 kutte der er, for \u00e5 si det pent, lite fantasifullt. Jeg kan minne statsr\u00e5den om at det var et par andre poster der man bevilget ganske mange milliarder til mennesker som for s\u00e5 vidt greier seg godt her i verden og har sitt p\u00e5 det t\u00f8rre. S\u00e5 det var vel et par andre steder man kunne ha valgt \u00e5 ta pengene hvis det var pengeknipe. Ogs\u00e5 det \u00e5 kutte i spr\u00e5koppl\u00e6ring \u2013 n\u00e5r man vet at det er helt avgj\u00f8rende \u00e5 komme i gang med spr\u00e5koppl\u00e6ring s\u00e5 tidlig som mulig \u2013 viser at det \u00e5 snakke om god integrering egentlig er noe man sier, ikke noe man gj\u00f8r. Hvis det hadde v\u00e6rt det viktigste, hadde vel ogs\u00e5 regjeringen og statsr\u00e5den prioritert \u00e5 legge fram flere forslag til god integrering raskt, slik at vi hadde kommet i gang med integrering av alle dem som n\u00e5 sitter p\u00e5 mottak, og veldig mange av dem kommer til \u00e5 f\u00e5 bli. Det vet vi jo, for det er krigsflyktninger. Til slutt: Det er ogs\u00e5 behov for \u00e5 \u00f8ke saksbehandlingskapasiteten, slik at vi raskt f\u00e5r behandlet sakene til dem som vi vet med stor sannsynlighet kommer til \u00e5 f\u00e5 bli, og i ettertid er det behov for at de f\u00e5r bosatt seg raskt, for dette er mennesker som kan bidra i samfunnet. Det vi gj\u00f8r n\u00e5, hindrer det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 si at jeg nyter denne oppmerksomheten i fulle drag. Jeg har nemlig v\u00e6rt med s\u00e5pass lenge at jeg ogs\u00e5 har opplevd den situasjonen at SV har m\u00e5ttet sl\u00e5ss om \u00e5 f\u00e5 litt oppmerksomhet. S\u00e5 n\u00e5 har jeg egentlig bare tenkt \u00e5 st\u00e5 her og vente til nye angrep kommer fra statsministeren. \u2013 Nei, jeg har tenkt \u00e5 svare litt. Den angrepsm\u00e5ten som denne regjeringen n\u00e5 legger opp til i forhold til det som er alternativet, er i stor grad preget av at man ikke vet hvilket bein man skal st\u00e5 p\u00e5. I det ene \u00f8yeblikket er SV s\u00e5 langt ute p\u00e5 venstresiden at det er helt umulig for noen andre partier \u00e5 forholde seg til det. Ta sp\u00f8rsm\u00e5let om norsk NATO-medlemskap. Det er mulig at SV fremmet et forslag om det sist gang helt p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet. Men s\u00e5 lenge jeg har sittet p\u00e5 Stortinget, har SV aldri lagt fram et protestforslag om at Norge skal melde seg ut av NATO. Det vi derimot har gjort, er \u00e5 sette store sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved den strategien som NATO har n\u00e5r det gjelder f\u00f8rstebruk av atomv\u00e5pen, og ved mange vesentlige sider av norsk forsvarspolitikk som betydelige deler av Kristelig Folkepartis medlemmer vil v\u00e6re enig i at det settes sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved \u2013 og mange andre i det norske samfunnet ogs\u00e5. Det som er farlig for Kristelig Folkeparti, er at det kan finnes et alternativ n\u00e5r det gjelder utenrikspolitikk, der man ikke vil v\u00e6re like lojal i forhold til \u00e5 f\u00f8lge USA i tykt og tynt som denne regjeringen er s\u00e5 lenge Jan Petersen er utenriksminister. Det er faktisk ganske mange mennesker som \u00f8nsker at Norge skal ha en mye tydeligere stemme i internasjonal politikk. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om Norges E\u00d8S-tilknytning, har vi v\u00e6rt innom det b\u00e5de i denne debatten og tidligere. Sv\u00e6rt mange mennesker setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved en E\u00d8S-avtale som har blitt mye mer statisk enn det som var forutsetningen. Og det er langt inn i Kristelig Folkeparti et mye st\u00f8rre \u00f8nske om \u00e5 ha en mer fleksibel holdning til dette. Vi har sammen med Senterpartiet i denne salen tidligere foresl\u00e5tt at vi skal utrede alternative m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re tilknyttet EU p\u00e5. Det er heller ikke spesielt outrert. Det jeg nyter med denne situasjonen, er at denne regjeringen n\u00e5 ikke greier \u00e5 legge fram et eneste forslag som kan gi hjertebank, muligens med unntak for de indre h\u00f8yrekretser. For \u00f8vrig er det ikke noe prosjekt, ingenting Kristelig Folkeparti \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5, annet enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bagatellisere hvor store skatteletter de har lovet for neste fire\u00e5rsperiode. Og det er en politisk fattigdom som denne regjeringen g\u00e5r til valg p\u00e5. Derfor tar jeg det som et veldig godt tegn at det er s\u00e5 mye oppmerksomhet rundt oss. Det har jeg tenkt \u00e5 nyte i tiden som kommer, ogs\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5 f\u00f8r meg, er det et ganske stort og omfattende forslag vi har til behandling i dag. Det spenner fra det veldig store, overordnede og generelle til det veldig spesifikke og lokale, som f.eks. Kristiansand folkeh\u00f8gskole. Selv om vi i SV ikke har for vane \u00e5 dra p\u00e5 frierferd, noe vi ikke gj\u00f8r i denne sammenheng heller, vil jeg ber\u00f8mme forslagsstillernes engasjement for frivilligheten, som er et ektef\u00f8lt engasjement. Det vet jeg. Representanten Rams\u00f8y har redegjort godt for regjeringspartienes syn i denne sammenheng. Jeg vil derfor bare knytte et par generelle merknader til forslaget. I motsetning til det noen later til \u00e5 tro, er det ingen motsetning mellom en stor stat og en stor frivillig sektor. Det er Norge et levende bevis p\u00e5. I internasjonale sammenhenger topper Norge frivillighetsrankingen. Vi organiserer oss mye i lag, og vi har mye dugnad, som andre har v\u00e6rt inne p\u00e5. Vi er i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder deltakelse. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at det nettopp er den store velferdsstaten som er med og bidrar til frivilligheten. Det bidrar til mer likhet i samfunnet, og dermed mer tillit. Jeg vil anbefale alle \u00e5 lese Richard Wilkinsons bok \u00abWhy Equality is Better for Everyone\u00bb, som forklarer hvorfor et samfunn med sm\u00e5 forskjeller bidrar til mer tillit mellom folk. Det som legger et godt grunnlag for frivillig sektor, er nemlig tillit og det at alle kan delta. En del av forslagene har ogs\u00e5 mangelfulle refleksjoner rundt forholdet mellom staten og det sivile samfunn. Selv om vi i SV, som jeg nettopp har redegjort for, er tilhengere av velferdsstaten, er vi ogs\u00e5 tilhengere av at frivillig sektor selv skal ha en h\u00e5nd p\u00e5 rattet i utviklingen. En del initiativ m\u00e5 komme fra frivilligheten selv. Da sikter jeg f.eks. til forslaget om frivillig samfunnstjeneste for 16-\u00e5ringer, som jo er en god og interessant id\u00e9. Men jeg tror det m\u00e5 v\u00e6re en drivkraft i frivilligheten selv til \u00e5 b\u00e6re fram et slikt forslag. Det kan vi diskutere med frivilligheten, selvf\u00f8lgelig. Ellers vil jeg legge til at jeg tror at vi alle i lys av sommerens hendelser har f\u00e5tt en stor p\u00e5minnelse om hvor viktig del av demokratiet frivilligheten er, og at det ikke er noe vi kan ta for gitt, heller ikke i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Alle bransjeorganisasjonene i energibransjen sier at Regjeringens virkemiddel ikke er tilpasset Regjeringens m\u00e5l. Regnskapet for p\u00e5begynte kraftprosjekt under denne regjeringen viser det. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 nye prosjekter som er igangsatt av denne regjeringen. Bransjen er derimot sv\u00e6rt villig til \u00e5 investere, noen de mange hundre prosjektene som ligger p\u00e5 venteliste, viser. Men de venter p\u00e5 rammebetingelser som fungerer, og de p\u00e5peker at Regjeringen stadig velger feil system. Vindkraftbransjen er et eksempel. P\u00e5 tre \u00e5r har vindkraftbransjen hatt tre ulike systemer \u00e5 forholde seg til. Det gir ikke tillit. Gr\u00f8nne sertifikater er det foretrukne st\u00f8ttesystemet for bransjen, men Regjeringen har ikke der klart \u00e5 levere og skylder p\u00e5 svenskene. Men svenskene sier at det er Norge, ved \u00e5 v\u00e6re uklar om hva slags ordning en \u00f8nsker, som ikke kommer gjennom, bl.a. fordi Regjeringen sier at sm\u00e5kraftverk ikke skal v\u00e6re med i st\u00f8ttesystemet. Vil Regjeringen inkludere sm\u00e5kraftverk i et gr\u00f8nt sertifikatmarked?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-26"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00f8lge opp Kulturminnefondet, skal ikke jeg svare for de andre partiene som utgj\u00f8r flertallet, men jeg skal svare for Fremskrittspartiet, og det er at vi skal f\u00f8lge det opp. Men n\u00e5r det er sagt, er jeg mye mer i tvil om Regjeringen kommer til \u00e5 f\u00f8lge opp den politikken som Stortinget i dag vedtar. Vi har en rekke eksempler p\u00e5 at ikke bare milj\u00f8vernministeren, men ogs\u00e5 en rekke andre ministere ikke har fulgt opp den politikken Stortinget har vedtatt. Men jeg skal i hvert fall bare garantere for meg selv. Fremskrittspartiet skal selvf\u00f8lgelig f\u00f8lge opp den politikken vi st\u00e5r for, og det regner jeg for s\u00e5 vidt med at andre partier ogs\u00e5 gj\u00f8r. Men det som gj\u00f8r meg litt usikker, er representanten Siri A. Meling, som forteller at her har man to typer penger. Man har noen penger n\u00e5r man er i opposisjon, og s\u00e5 har man ikke de pengene n\u00e5r man er i posisjon. Det er jo interessant \u00e5 vite dersom det skulle bli et regjeringsskifte og H\u00f8yre skulle komme i opposisjon.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Det er nok sikkert en del paragrafer og noe i lovverket man bestandig kan gjemme seg bak, men jeg tror statsr\u00e5den er enig med meg i at det er ganske uheldige signaler \u00e5 sende ut. N\u00e5r det gjelder privat n\u00e6ringsliv, har vi utrolig mange kontrollorganer. Vi har et rigid regelverk. Vi skal ha full \u00e5penhet, vi skal ha full konkurranse - og det s\u00f8ker vi hele tiden. Og n\u00e5r media kontakter forskjellige selskaper og f\u00e5r forskjellige uttalelser med hensyn til om man har muligheter til \u00e5 holde tilbake opplysninger eller ikke, er det grunnlag for \u00e5 sp\u00f8rre om den vurderingen som statsr\u00e5den har gjort, er riktig. Jeg har formulert et brev som vil bli sendt i l\u00f8pet av dagen, der jeg ber om innsyn i saken. Vil jeg f\u00e5 det samme svaret som Dagens N\u00e6ringsliv har f\u00e5tt p\u00e5 sin foresp\u00f8rsel?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-07"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av representantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Snorre Serigstad Valen og meg selv vil jeg fremme et forslag om \u00e5 sikre pensjon ved privatisering.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Det var godt at man i hvert fall i de tjue siste sekundene ikke snakket om samhandlingsreformen som skal komme, men at man ble litt mer konkret, eller sa at man ville bli det i framtiden. Jeg skal i hvert fall komme med to sv\u00e6rt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten B\u00f8hler: I Soria Moria-erkl\u00e6ringen st\u00e5r det at egenandelene i helsevesenet skal reduseres og holdes p\u00e5 et lavt niv\u00e5. Siden den gang har egenandelstak 1 \u00f8kt med 12 pst., egenandelen for legehjelp har \u00f8kt med 10,25 pst., og det samme for psykologhjelp og fysioterapi. Hvordan synes representanten B\u00f8hler at disse \u00f8kningene i egenandelene samsvarer med Soria Moria-erkl\u00e6ringen fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene? Sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 2, som b\u00f8r v\u00e6re rimelig enkelt \u00e5 svare p\u00e5: Hva er representanten B\u00f8hlers kommentar til at Regjeringen overhodet ikke gj\u00f8r noen ting for \u00e5 f\u00f8lge opp den nasjonale handlingsplanen knyttet til diabetes, bortsett fra at man videref\u00f8rer det som stortingsgruppene til de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene fikk p\u00e5 plass i fjor, nemlig en st\u00f8tte til Diafonen? Hva er B\u00f8hlers kommentar til dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror ikke det skaper politikerforakt at folk argumenterer mot hverandre og pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5 hva det er de andre mener. Det jeg tror skaper politikerforakt, er at folk pr\u00f8ver \u00e5 fraskrive seg ansvaret for det de gj\u00f8r. N\u00e5r kommunalministeren sier at det ikke finnes kortsiktige tiltak, m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 p\u00e5peke at jo, det finnes faktisk noen kortsiktige tiltak, og s\u00e5 m\u00e5 jeg pr\u00f8ve \u00e5 forklare hvorfor hun pr\u00f8ver \u00e5 si at det ikke finnes noen kortsiktige tiltak. N\u00e5r jeg sier at de bostedsl\u00f8se og de fattige ikke blir hjulpet, er det fordi det faktisk er s\u00e5nn at kommunene har s\u00e5 d\u00e5rlig r\u00e5d at de ikke prioriterer \u00e5 gi sosial oppf\u00f8lging til de narkomane i bolig. Grunnen til det er den stramme kommune\u00f8konomien, og det er det stramme budsjettet som er \u00e5rsaken til den stramme kommune\u00f8konomien, sies det. Men s\u00e5nn er det alts\u00e5 ikke. Det finnes veldig mange m\u00e5ter \u00e5 f\u00f8re et stramt budsjett p\u00e5, og vi har et alternativ.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-12"}
+{"label": "0", "text": "La meg besvare sp\u00f8rsm\u00e5let som statsr\u00e5den stilte ut i luften p\u00e5 slutten av sin svarreplikk n\u00e5. Selvsagt skal Regjeringen inng\u00e5 i reelle dr\u00f8ftelser med pensjonistorganisasjoner. Det er de som representerer pensjonistene. Men det er i realiteten basert p\u00e5 et minimum fastlagt av Stortinget i dag. Det st\u00e5r p\u00e5 side 3 i innstillingen, f\u00f8rste spalte: \u00abFlertallet vil bemerke at dette inneb\u00e6rer full etterregulering av grunnbel\u00f8pet minst p\u00e5 linje med l\u00f8nnsveksten med virkning fra og med 2001\u00bb. Det er matematikk, ikke forhandling. Videre: \u00abog med retningslinjer som sikrer det samme ved kommende oppgj\u00f8r\u00bb. Det er matematikk. De to etterreguleringene av grunnbel\u00f8pet skal ligge i bunnen, og s\u00e5 er det etter de nye retningslinjer som blir vedtatt i dag: \u00abminst p\u00e5 linje med\u00bb l\u00f8nnsveksten. Regjeringen st\u00e5r fritt til \u00e5 forhandle om h\u00f8yere regulering enn dette, men ikke lavere. Hvis Regjeringen pr\u00f8ver seg p\u00e5 det, vil den i tilfelle p\u00e5 nytt f\u00e5 Stortinget i hodet n\u00e5r forslaget fra Regjeringen om trygdeoppgj\u00f8ret kommer til behandling og vedtak, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder grunnbel\u00f8pets st\u00f8rrelse og de n\u00f8dvendige tilleggsbevilgninger. I svarbrevet p\u00e5 Fremskrittspartiets henvendelse til Regjeringen om hvorvidt det er satt av penger p\u00e5 ymseposten, st\u00e5r det ogs\u00e5 at dersom det er behov for mer penger p\u00e5 ymseposten, vil man fremme forslag om det. Det betyr i realiteten at n\u00e6rmere en innr\u00f8mmelse av at statsministeren ikke snakket helt korrekt da han sa at det var tatt h\u00f8yde for dette etterslepet, kan man ikke komme. Det vil vi i hvert fall f\u00e5 endelig avsl\u00f8rt n\u00e5r trygdeoppgj\u00f8ret kommer hit til huset. Ellers synes jeg det er litt trist at Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, s\u00e5 vidt jeg har skj\u00f8nt, ikke vil v\u00e6re helt klare p\u00e5 dette punktet, nemlig \u00e5 fastsl\u00e5 hvilket grunnbel\u00f8p som skal ligge til grunn. For det er matematikk. Vi trodde faktisk at Arbeiderpartiet og SV var enige med oss i at det grunnbel\u00f8pet som fremkommer etter de to etterreguleringene, er p\u00e5 54 789 kr, som b\u00f8r ligge til grunn for dette trygdeoppgj\u00f8ret. Vi vil fortsatt anmode SV og Arbeiderpartiet om \u00e5 stemme for og f\u00e5 det avklart, slik at statsr\u00e5den ikke kan p\u00e5berope seg at det er uklarhet fra flertallet i Stortinget n\u00e5r det gjelder dette matematiske sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg synes det er trist at det bare er Fremskrittspartiet som tar konsekvensen av det vi sier. Vi sier sammen med et flertall at det skulle v\u00e6rt et h\u00f8yere grunnbel\u00f8p i 2001\u20132002 enn det det var. Hadde den korrekte regulering den gangen skjedd, ville pensjonistene frem til 1. mai i \u00e5r ha mottatt 858 mill. kr mer. Det sier Arbeiderpartiet og SV at det burde de ha f\u00e5tt, men de vil alts\u00e5 ikke stemme for \u00e5 bevilge pengene. Det er skuffende, synes jeg, for det var skapt forh\u00e5pninger i klare uttalelser fra Ballo og Jens Stoltenberg om at pensjonistene skulle f\u00e5 en etterbetaling. Jeg beklager at det bare er Fremskrittspartiet som i realiteten st\u00e5r ved det de har lovet pensjonistene i offentlige uttalelser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg forst\u00e5r p\u00e5 det svaret som landbruksministeren n\u00e5 har gitt, at han g\u00e5r veldig langt i \u00e5 si at dette er en avtale han kan tilr\u00e5, og at han ikke skyver stortingsflertallet foran seg, men at vi kommer til \u00e5 f\u00e5 en proposisjon som dreier seg om at Regjeringen vil anbefale at Norge g\u00e5r inn for \u00e5 utvide E\u00d8S-avtalen p\u00e5 det veterin\u00e6re omr\u00e5det \u2013 alts\u00e5 med Regjeringens anbefaling Da \u00f8nsker jeg \u00e5 vite om Senterpartiets statsr\u00e5d Angelsen, fiskeriministeren, mener at dette er en god avtale p\u00e5 det veterin\u00e6re omr\u00e5det for Norge, og eventuelt om konsekvensene for fisk er s\u00e5 store at man m\u00e5 godta store forverringer i folkehelsa for \u00e5 f\u00e5 en slik avtale p\u00e5 plass.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-10-28"}
+{"label": "1", "text": "Som presidenten refererte til, var dette et sp\u00f8rsm\u00e5l til kultur- og kirkeministeren. Jeg er da spent p\u00e5 om forsvarsministeren kan svare p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let jeg har stilt. Det er f\u00f8lgende: \u00abIf\u00f8lge media har Forsvarets ledelse kuttet all driftsst\u00f8tte til Forsvarets musikkorps i 2005. Det vil f\u00e5 store konsekvenser for det frivillige og profesjonelle musikklivet, og ikke minst trues arbeidsvilk\u00e5rene for ca. 170 profesjonelle musikere. Hvordan vurderer statsr\u00e5den de kulturpolitiske konsekvensene av kuttet i driftsst\u00f8tten, og hvilke initiativ vil hun ta for \u00e5 hindre nedlegging av disse viktige musikkarbeidsplassene?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er det som er form\u00e5let.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-04-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det var veldig mange gode forslag, jeg, s\u00e5 jeg fremmer ett til, p\u00e5 vegne av vanvittig mange, i f\u00f8rste omgang fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holm\u00e5s, om vern av \u00d8ystesevassdraget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Skolen har alltid v\u00e6rt en arena vi politikere har v\u00e6rt opptatt av \u2013 en arena hvor politiske parti har engasjert seg, hatt sterke meninger om og ivret for \u00e5 endre og forbedre. Men dessverre ser vi at det har v\u00e6rt en ideologisk slal\u00e5mkj\u00f8ring mellom politisk motiverte reformer de siste 30 \u00e5rene, som har g\u00e5tt ut over skoleutviklingen. Suksessfaktoren til flere land som presterer faglig bedre enn Norge, er kontinuitet og kunnskapsbasert skolepolitikk. Mens man i andre land har hatt som m\u00e5l \u00e5 skape en skole som gir best mulig l\u00e6ring, har de skiftende regjeringene her til lands brukt skolen som arena til \u00e5 markere egen politikk. Vi i Fremskrittspartiet derimot er opptatt av resultater. Vi er opptatt av \u00e5 komme fram til en politikk som gir de beste resultatene for b\u00e5de elevenes l\u00e6ringsmilj\u00f8 og resultater. Dagens skole har store utfordringer. Vi produserer middelm\u00e5dige resultater, sk\u00e5rer gjennomsnittlig p\u00e5 internasjonale tester, har stadig flere ungdommer som g\u00e5r ut fra grunnskolen uten \u00e5 kunne lese og skrive tilstrekkelig, og vi har et l\u00e6ringsmilj\u00f8 hvor tusenvis av barn blir mobbet hver eneste dag. Framtidens kompetansesamfunn stiller helt andre krav til prestasjon og kunnskap. Skal vi henge med i den globale kunnskaps\u00f8konomien framover, m\u00e5 vi se p\u00e5 endringer, og vi m\u00e5 se p\u00e5 hva forskningen sier om hvilke endringer vi skal gj\u00f8re. Gym og fysisk aktivitet er en viktig del av skolehverdagen, men dessverre ser vi at fysisk aktivitet blant barn og ungdom i dag er synkende. Parallelt med den \u00f8kende inaktiviteten i samfunnet ser vi ogs\u00e5 livsstilssykdommer og annet som g\u00e5r ut over barnas l\u00e6ring, kognitive kapasitet og akademiske prestasjoner. Det har gjennom flere \u00e5r blitt gjennomf\u00f8rt omfattende forskning om fysisk aktivitet, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, som viser en klar sammenheng mellom \u00f8kt fysisk aktivitet og \u00f8kt kognitiv kapasitet \u2013 alts\u00e5 evnen til \u00e5 l\u00e6re. I representantforslaget viser vi i Fremskrittspartiet til flere av disse rapportene, til flere av de internasjonale forskningsfunnene, som viser denne korrelasjonen. Derfor er det litt skuffende \u00e5 se at ingen av de andre politiske partiene \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte Fremskrittspartiets forslag, at ingen av de andre politiske partiene st\u00f8tter forslaget om \u00e5 s\u00f8rge for en skolehverdag som gir best mulig l\u00e6ring til elevene. En annen utfordring vi ser, er bl.a. at guttene sakker stadig akterut i skolen. De topper frafallsstatistikken, de er d\u00e5rligst i lesing og skriving, og de er blitt forbig\u00e5tt i de fagene hvor de tradisjonelt har v\u00e6rt sterkest. Dette er ikke fordi Norges gutter er d\u00e5rligere enn jentene, men det er fordi de har en skolehverdag som ikke er tilrettelagt for dem. Unders\u00f8kelser viser at mer fysisk aktivitet gir guttene muligheter til \u00e5 f\u00f8le mestring, til \u00e5 f\u00e5 bedre konsentrasjon i fagene og til \u00e5 heve seg akademisk p\u00e5 lik linje med jentene. I sitt innlegg sa saksordf\u00f8reren at regjeringa stiller seg positiv til forslaget, men at de vil komme tilbake til det senere. Dette er ikke godt nok. Vi m\u00e5 ha endringer n\u00e5. Dette er ikke nye funn, dette er ikke noe vi fant ut i g\u00e5r, at fysisk aktivitet er bra for l\u00e6ring, dette er forskningsresultater fra to, tre, fire, ja, opptil ti \u00e5r tilbake, som viser \u2013 gang p\u00e5 gang \u2013 at fysisk aktivitet gir bedre l\u00e6ring. Da er det forunderlig at man til stadighet skal dytte vekk dette i prioriteringsrekken, og at det ikke er blitt prioritert, ikke f\u00f8r og heller ikke n\u00e5, og at man har varslet at man skal se p\u00e5 dette til neste \u00e5r. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av \u00e5 skape en skolehverdag som gir best mulig l\u00e6ring, og som gir et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 for elevene, noe fysisk aktivitet faktisk gir. \u00c5 \u00f8ke rammetimetallet er veien \u00e5 g\u00e5, nettopp for \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass. N\u00e5r representanten H\u00e5heim var inne p\u00e5 prestasjoner, s\u00e5 er dette snakk om grunnskolen. Fremskrittspartiet har ikke tatt til orde for \u00e5 innf\u00f8re gymkarakter f.eks. fra 1. klasse. Fremskrittspartiet \u00f8nsker at det skal v\u00e6re fysisk aktivitet, stimulere til bevegelsesglede, stimulere til at barn og ungdom faktisk f\u00e5r lov til \u00e5 bevege seg i skolehverdagen, slik at de kan prestere bedre p\u00e5 skolen og f\u00e5 bedre mestringsf\u00f8lelse i hverdagen generelt. Jeg skulle \u00f8nske vi kunne enes om \u00e5 g\u00e5 bort fra den praksisen som samtlige andre politiske partier har gjennomf\u00f8rt i regjering de siste 30 \u00e5rene, hvor ideologi og symboler har v\u00e6rt viktige i utformingen av skolepolitikken, og heller se p\u00e5 hva forskning viser er viktig, og st\u00f8tte Fremskrittspartiets forslag om en time fysisk aktivitet hver dag i skolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Et godt virkemiddel for \u00e5 sikre bedre dimensjonering og st\u00f8rre brukermedvirkning og brukerinnflytelse er \u00e5 gj\u00f8re noe med finansieringen, rett og slett \u00e5 l\u00f8fte \u00f8konomi og dimensjonering ut av kommunestyrene og ut av fylkestingssalene og la staten betale skolepenger for elever direkte. Verken i den ressursmeldingen som Stortinget tidligere har behandlet, eller i den nye stortingsmeldingen som n\u00e5 nettopp er lagt frem, er det fremvist noe s\u00e6rlig villighet fra denne regjeringen og fra denne statsr\u00e5den til \u00e5 se p\u00e5 selve finansieringssp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 at man flytter finansieringen fra de to underordnede ledd direkte til staten. Vil statsr\u00e5den se p\u00e5 finansieringsordningen og s\u00f8rge for at det blir en finansieringsordning der staten betaler skolepenger for elevene, slik at brukerne i st\u00f8rre grad kan v\u00e6re med og styre dimensjonering og innhold i utdanningen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-21"}
+{"label": "0", "text": "Kraftmangelen i det norske og nordiske systemet har gjennom flere \u00e5r blitt forverret, og det \u00f8kende gapet mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel driver prisene i v\u00e6ret og setter forsyningssikkerheten i fare. Mange kraftutbyggingsprosjekter ble utsatt eller skrinlagt da vi fikk den nye energiloven tidlig p\u00e5 1990-tallet. Dette skyldtes at man var redd for at kundene skulle bruke sin markedsmakt og handle der det til enhver tid var billigst, og p\u00e5 den m\u00e5ten drive prisene nedover. Det viste seg imidlertid at denne frykten i stor grad var ubegrunnet, og mange av kraftutbyggingsplanene ble igjen fors\u00f8kt realisert. Men det viser seg \u00e5 v\u00e6re vanskelig, for n\u00e5 sier regjering og storting nei til ytterlige utbygging av kraft. Og s\u00e5 sier mange: Kraftmarkedet fungerer ikke, vi f\u00e5r jo ikke \u00f8kning i str\u00f8mproduksjonen. Dette er selvf\u00f8lgelig riktig, men det skyldes ikke at kraftmarkedet ikke fungerer, det skyldes at et flertall av politikerne i denne sal griper aktivt inn i markedet og hindrer \u00f8kt kraftproduksjon. Til tross for utallige advarsler, fra NVE, fra Statnett og fra andre, har man enten kraftig redusert eller avsl\u00e5tt i sin helhet de aller fleste vannkraftutbyggingsprosjekter som har v\u00e6rt behandlet. Samtidig med dette har vi hatt en jevn \u00f8kning i forbruket av kraft i Norge til tross for mange dyre en\u00f8ktiltak, og til tross for at v\u00e5r kraftforedlende industri er blitt blant de mest energieffektive i verden. Dette gj\u00f8r, som jeg sa, at gapet mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel n\u00e5r det gjelder kraft, \u00f8ker, forsyningssikkerheten blir svekket, vi m\u00e5 hente stadig mer kraft utenfra, og prisene b\u00e5de til forbruker og industri stiger. I fjor vinter fikk vi for alvor oppleve resultatet av denne \u00e5penbart feilsl\u00e5tte energipolitikken. To t\u00f8rre h\u00f8stm\u00e5neder gjorde at hele den norske kraftforsyningen var i ferd med \u00e5 bryte sammen. Skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser som tvang mange til \u00e5 g\u00e5 den tunge veien til sosialkontoret, var et av resultatene. Det ble satt i gang forberedelser til utkobling og rasjonering, men heldigvis ble det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 sette dette i verk. Ikke minst takket v\u00e6re utkobling i den kraftforedlende industri som frigjorde kraft til alminnelig forsyning, kom vi oss s\u00e5 vidt igjennom vinteren i fjor. For oss i Fremskrittspartiet kom ikke fjor\u00e5rets krise s\u00e6rlig uventet. Vi hadde gjennom mange \u00e5r advart mot hva som kunne skje dersom man ikke s\u00f8rget for \u00f8kning i kraftproduksjonen og bedre balanse. Og da kraftkrisen inntraff, fremmet vi ogs\u00e5 en rekke forslag som b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt ville avhjelpe situasjonen. Men selv ikke da var det vilje til \u00e5 foreta de n\u00f8dvendige grep for \u00e5 f\u00e5 kontroll med situasjonen. De aller fleste av v\u00e5re forslag ble nedstemt, og Regjeringen hevdet at det ble arbeidet med en stortingsmelding om forsyningssikkerhet som skulle ivareta disse utfordringene. Og det er jo denne meldingen, som kom ett \u00e5r etter at krisen inntraff, vi i dag har til behandling. Regjeringen legger i meldingen fram en tipunktsplan som skal s\u00f8rge for at forsyningssikkerheten blir ivaretatt, og at slike situasjoner som den man hadde i fjor, ikke skal inntreffe. Jeg har vanskelig for \u00e5 ta denne s\u00e5kalte planen alvorlig. Man har i planen sauset sammen en rekke tiltak og m\u00e5lsettinger som Stortinget allerede har vedtatt, med bl.a. forslag om endring av faktureringsrutiner til str\u00f8mforbrukere. Jeg ser selvf\u00f8lgelig at i en vanskelig situasjon kan mange ha fordel av \u00e5 dele opp str\u00f8mregningen, men jeg kan ikke begripe hva dette har med forsyningssikkerhet \u00e5 gj\u00f8re. De tiltakene som skisseres i meldingen, vil dessverre bare ha marginal virkning p\u00e5 kraftbalansen og forsyningssikkerheten. Mange har hevdet at Regjeringen heller tar sikte p\u00e5 en gradvis utfasing av kraftforedlende industri enn \u00e5 \u00f8ke kraftproduksjonen. Dette tar jeg p\u00e5 det sterkeste avstand fra, og jeg vil be statsr\u00e5den i sitt innlegg bekrefte at man ikke har planer om \u00e5 balansere den ordin\u00e6re kraftforsyningen med utfasing av industri istedenfor n\u00f8dvendig produksjons\u00f8kning. Men heller ikke Stortingets flertall har vist handlekraft for \u00e5 sikre denne n\u00f8dvendige \u00f8kningen i kraftproduksjonen. Flertallet st\u00f8tter seg i stor grad til Regjeringens forslag, og man bekrefter ogs\u00e5 p\u00e5 nytt at tiden for vannkraftutbygging i Norge er over. Dessverre har det heller ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 ryddet bort den politiske og \u00f8konomiske usikkerhet rundt bygging av gasskraftverk. Uten disse to pilarer p\u00e5 plass g\u00e5r vi derfor fortsatt en sv\u00e6rt s\u00e5 usikker framtid i m\u00f8te med hensyn til forsyningssikkerhet. Fremskrittspartiet fremmer i dag de n\u00f8dvendige forslag for \u00e5 sikre rikelig tilgang p\u00e5 kraft til fornuftige priser, b\u00e5de til forbruker og til n\u00e6ringsliv. Vi vil ta opp igjen tidligere avsl\u00e5tte og milj\u00f8vennlige vannkraftutbygginger. Vi vil legge forholdene til rette for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, og vi vil legge forholdene til rette for kraftproduksjon basert p\u00e5 gass ved \u00e5 rydde av veien den politiske og \u00f8konomiske usikkerhet som er skapt rundt framtidige utslippskrav. Dette, i tillegg til \u00e5 styrke samarbeidet og utvekslingsmekanismene med v\u00e5re naboland samt sikre at Statnett har de n\u00f8dvendige virkemidler i kritiske perioder, er det som skal til for at b\u00e5de industri og forbruker blir sikret kraft. Jeg hadde h\u00e5pet at den situasjonen vi hadde i fjor vinter, ville ha p\u00e5virket b\u00e5de regjering og storting, men det ser dessverre ikke ut til at flertallet vil ta l\u00e6rdom av det som skjedde. Det skal iallfall bli interessant \u00e5 minne om v\u00e5re forslag, som i dag blir nedstemt, neste gang kraftkrisen kommer. Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-05-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det er veldig prisverdig med engasjement for r\u00e5dgivningstjenesten, og r\u00e5dgivningstjenesten er veldig viktig. Det betyr at det \u00e5 gi ungdom gode, presise r\u00e5d om et stadig mer komplekst arbeidsliv og samfunnsliv er veldig viktig. Jeg har til hensikt \u00e5 styrke r\u00e5dgivningstjenesten. Men det er til syvende og sist skoleeierens ansvar hvordan dette skal gj\u00f8res. Jeg registrerer med glede at det har v\u00e6rt etterutdanning og videreutdanning for r\u00e5dgivere, og det er positivt. Vi ser ogs\u00e5 mange av de tiltakene vi n\u00e5 setter i gang fra h\u00f8sten, ikke minst gjelder dette programvalgte fag. Vi tror at n\u00e5r man kan f\u00e5 smakebiter av yrkeslivet, kan det ogs\u00e5 gj\u00f8re at man f\u00e5r mindre frafall fra videreg\u00e5ende skole. Mange ulike tiltak trekker n\u00e5 i riktig retning, og jeg vil derfor v\u00e6re varsom med \u00e5 konkludere p\u00e5 hvilke tiltak vi g\u00e5r videre med, i tillegg til dem jeg allerede har skissert at vi er i gang med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Eg er blant dei som ofte har lett for \u00e5 sj\u00e5 argument b\u00e5de for og imot eit sp\u00f8rsm\u00e5l, og dette er eit sp\u00f8rsm\u00e5l der eg kan sj\u00e5 argument begge vegar. Det som likevel har vore avgjerande for mitt syn, er for det f\u00f8rste at eg er ganske overtydd om at andre tiltak er langt viktigare, og at det ikkje er ungdomstrinnet som i dag er ei hindring eller ein flaskehals \u2013 snarare tvert imot er det p\u00e5 ungdomstrinnet vi kanskje har den mest positive utviklinga n\u00e5r det gjeld eit 2. framandspr\u00e5k. Eg er derimot sv\u00e6rt bekymra for vidareg\u00e5ande n\u00e5r det gjeld fordjuping, og for h\u00f8gare utdanning. Det andre er at det er ingen tvil om at det er ein stor fordel at mange norske elevar l\u00e6rer seg eit 2. framandspr\u00e5k p\u00e5 ungdomstrinnet. Eg er derimot ikkje sikker p\u00e5 at det er det beste for alle elevar i ungdomsskulen at dei \u2013 n\u00e5r dei i tillegg slit i mange skulefag, tenkjer seg andre retningar innan utdanninga og kunne ha behov for ekstra vekt for \u00e5 f\u00e5 med seg ein del grunnleggjande ting \u2013 skal begynne p\u00e5 eit 2. framandspr\u00e5k. Det er grunnen til at eg har falle ned p\u00e5 det standpunktet som eg har.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-23"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for svaret. Eg synest det er positivt at samferdselsministeren tydelegvis har gripe fatt i sp\u00f8rsm\u00e5let, og at det faktisk f\u00f8reg\u00e5r utgreiingar. Det f\u00f8rste oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let mitt blir: N\u00e5r kjem eventuelt desse utgreiingane fram til oss andre \u2013 kva tid f\u00e5r me innblikk i desse? Det andre g\u00e5r p\u00e5 noko eg ikkje er heilt n\u00f8gd med i svaret. I mitt eige fylke, Rogaland, har ein Rennfast og st\u00f8rre tunnelar som er veldig bratte b\u00e5de p\u00e5 den eine og andre sida. Dersom det skjer ulykker nede i desse, vil dei bli n\u00e6rmast som steikjeomnar, s\u00e5nn som ein kunne seie at det vart i Mont Blanc-tunnelen. Blir det spesielle tiltak? Og ser statsr\u00e5den for seg f.eks. det som denne oppfinnaren hadde sett p\u00e5: fjernstyring av ei eventuell slokking?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-04-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til landbruksministeren: \u00abFroland kommune vil sende uanmeldte kontroll\u00f8rer for \u00e5 passe p\u00e5 at kommunens krav om bosetting etter odelslovens bestemmelser oppfylles. Boplikt er blitt stadig mer kontroversielt, og ESA har f\u00e5tt til behandling klager p\u00e5 den norske boplikten. Lovverket hjemler at lokalpolitikere kan ut\u00f8ve tvangsbosetting og tvinge folk til \u00e5 selge sin private boligeiendom. Vil statsr\u00e5den redegj\u00f8re for hvor bopliktsaken n\u00e5 st\u00e5r i ESA, samt bekrefte at eventuelle nattlige bopliktkontroller, utf\u00f8rt av kommunen, er ulovlige?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-04-09"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst si at vi er godt forn\u00f8yd med at ballastvannkonvensjonen ratifiseres, og at Norge blir et av de f\u00f8rste landene i Europa som tiltrer konvensjonen. Introduserte arter fra ballastvann er en stor milj\u00f8trussel. Det mest kjente eksemplet p\u00e5 hvor stor milj\u00f8skade introduserte arter kan gj\u00f8re, er den amerikanske kamslyngen som ble introdusert ved Svartehavet p\u00e5 slutten av 1980-tallet. Den spredte seg raskt, og i l\u00f8pet av 1990-tallet hadde maneten utkonkurrert flere fiskebestander og stod for hele 90 pst. av den totale biomassen i Svartehavet. Biomassen av denne kammaneten i Svartehavet utgjorde mer enn den totale fiskefangsten p\u00e5 verdensbasis til sammen. Den reproduserte seg raskt og spredte seg ogs\u00e5 til Asovhavet og andre steder. De \u00f8konomiske konsekvensene av dette har v\u00e6rt enorme, og har skapt fattigdom i de str\u00f8k som har v\u00e6rt avhengig av det fisket denne maneten har fortrengt. Et annet eksempel p\u00e5 milj\u00f8\u00f8deleggelser fra ballastvannspredning er den \u00f8steuropeiske sebramuslingen, som har invadert de amerikanske sj\u00f8ene. Mer enn 40 pst. av de amerikanske elver og innsj\u00f8er er n\u00e5 invadert av sebramuslingen, som blokkerer vanninntak, \u00f8delegger fiskeredskap, dekker alle harde flater som skipsskroginstallasjoner og fortrenger lokale arter. Siden muslingen ble innf\u00f8rt og opp til \u00e5r 2000, har amerikanske myndigheter brukt ikke mindre enn mellom 750 mill. og 1 milliard amerikanske dollar p\u00e5 tiltak for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kontrollere denne inntrengeren. Introduserte arter er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Dette er ett av de tiltakene som Regjeringen gj\u00f8r for at vi skal v\u00e6re i forkant av dette arbeidet. Til v\u00e5ren vil ogs\u00e5 Artsdatabanken legge fram en svarteliste, n\u00e6rmest et motstykke til den r\u00f8dlisten som ble presentert i forrige uke, hvor man skal f\u00e5 en liste over hvilke arter vi har i Norge som er introdusert, og som skaper et problem for \u00f8kosystemene i Norge. I forhandlingene om denne ballastvannkonvensjonen har Norge v\u00e6rt aktiv, og vi har v\u00e6rt en viktig p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 etablert konvensjonen. Det er viktig \u00e5 merke seg at hvis vi skal n\u00e5 de m\u00e5lene som st\u00e5r i denne konvensjonen, krever det teknologiutvikling. Det b\u00f8r v\u00e6re en utfordring for norsk n\u00e6ringsliv \u00e5 delta og v\u00e6re i forkant i teknologiutviklingen, s\u00e5nn at vi ogs\u00e5 kan v\u00e6re de f\u00f8rste til \u00e5 sette i verk tiltak. Jeg er glad for at Regjeringen her klarer \u00e5 vise at vi kan v\u00e6re et foregangsland i internasjonale milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-14"}
+{"label": "1", "text": "I en tid da det er vanskelig p\u00e5 arbeidsmarkedet, velger Fremskrittspartiet \u00e5 kutte 50 mill. kr p\u00e5 Arbeidstilsynet. De st\u00f8tter ingen nye tiltak mot sosial dumping som kunne ha vernet folk flest, slik som reinholdere, stuepiker p\u00e5 hotell og bygningsarbeidere, mot helsefarlige arbeidsforhold og underbetaling. Det betyr at Fremskrittspartiet mener \u2013 og det sier de i klartekst i innstillingen \u2013 at dette er folk som skal konkurrere mer p\u00e5 l\u00f8nn, alts\u00e5 g\u00e5 ned i l\u00f8nn. Jeg vil da sp\u00f8rre Fremskrittspartiet om hvorfor de mener at det er riktig at de som har de vanskeligste og t\u00f8ffeste arbeidsforholdene n\u00e5, skal f\u00e5 mindre hjelp av myndighetene til \u00e5 kunne ha verdige arbeidsforhold, og hvorfor de mener at det er riktig at disse gruppene skal g\u00e5 ned i l\u00f8nn, mens de mener at f.eks. stortingsrepresentanter trenger store l\u00f8nns\u00f8kninger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Det kan lyde som om familieministeren lider av en pengeillusjon, at dess mer penger det offentlige p\u00f8ser inn i barnehagene, dess billigere blir de. Prisen p\u00e5 en barnehage er rundt regnet 100\u00a0000 kr uansett hvem som betaler barnehageplassene. S\u00e5 registrerer jeg ogs\u00e5 at familieministeren p\u00e5 en m\u00e5te tilbakeviser p\u00e5stander fra representanten Foss om at vilk\u00e5rene for barnefamiliene er svekket de siste \u00e5rene, og s\u00e6rlig under Arbeiderpartiets regime. Ser ikke familieministeren at det ogs\u00e5 er andre omr\u00e5der der familiene sliter, der familieministerens kollega i noen kommuner eksempelvis innf\u00f8rer eiendomsskatt, \u00f8ker kommunale avgifter og \u00f8ker boligskatten, og at dette ogs\u00e5 er belastninger som barnefamiliene lider under? Vil ikke familie-ministeren ogs\u00e5 konsentrere seg om disse problemene, istedenfor kun \u00e5 rette oppmerksomheten mot \u00e9n gruppe familier, alts\u00e5 mot de som har barn under skolepliktig alder? Og s\u00e5 vil jeg gjerne sp\u00f8rre (presidenten klubber): Hvem er det som skal betale dette kalaset? I tillegg til fire timer obligatorisk barnehage \u00f8nsker Arbeiderpartiet doblet permisjon (presidenten klubber), og har ogs\u00e5 allerede i barnehagemeldingen bevilget 1 milliard kr.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Som vanlig er helseministeren raskt ute med reaksjon p\u00e5 ting som skal sjekkes opp, og det er jeg forn\u00f8yd med. Mitt f\u00f8rste tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l, av flere, er som f\u00f8lger: Hvorfor kommer denne saken opp i dagen n\u00e5, ti \u00e5r etter 1993? Jeg synes ikke det var tilfredsstillende, det som ble sagt fra helseministerens side n\u00e5r det gjaldt \u00e5 f\u00f8lge disse pasientene. Vet man overhodet med noen som helst sikkerhet at s\u00e5 mye som opp til 1\u00a0000 pasienter kan v\u00e6re smittet, og hvem er i tilfelle ansvarlig for det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne gi Stortinget en slik redegj\u00f8relse. Jeg skal se p\u00e5 om vi kan klare \u00e5 f\u00e5 det til i revidert, eller p\u00e5 en annen m\u00e5te. En rekke av dette er gjort offentlig kjent. Vi har laget en sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet for korrupsjonsbekjempelse som ikke eksisterte f\u00f8r. Vi har laget et varslingssystem for utenrikstjenesten og andre, knyttet til G-Partner, en uavhengige instans. Vi har tatt en rekke grep for \u00e5 f\u00e5 bedre kontroll med dette og en forsterket korrupsjonsbekjempelse. Men la meg litt i forlengelsen av hva Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten sa, ogs\u00e5 minne om hva som er realitetene. Statsbudsjettet i Tanzania er p\u00e5 40 milliarder norske kroner - i et land med 40 mill. innbyggere. I Norge er statsbudsjettet p\u00e5 800 milliarder kr - i et land med 4 mill. innbyggere. Sammenlikner vi dette, betyr det at Norge har to hundre ganger s\u00e5 stort statsbudsjett pr. innbygger som hva Tanzania har. Vi m\u00e5 ikke glemme den bakgrunnen heller n\u00e5r vi g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 korrupsjonsbekjempelsen og \u00e5 hjelpe Tanzania med den.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Som representanten Brende vel er kjent med, er det en rett hver enkelt stortingsrepresentant har, \u00e5 foresl\u00e5 kandidater til Nobels fredspris. Det har ogs\u00e5 Hallgeir Langeland gjort. Han har ikke konsultert SVs gruppe eller SVs ledelse om det, men det st\u00e5r ham helt fritt \u00e5 foresl\u00e5 de kandidater han m\u00e5tte mene er riktige. Han har ogs\u00e5 forbilledlig g\u00e5tt ut med det og sagt det offentlig, i motsetning til andre som ogs\u00e5 har foresl\u00e5tt samme kandidat, men som ikke har sagt det offentlig. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke har oversikt \u2013 det har ingen andre enn Nobelkomiteen \u2013 over hvilke kandidater som foresl\u00e5s av de ulike representanter i Stortinget. Jeg har ikke peiling, kanskje Brende har det. Men jeg er ikke sikker p\u00e5 at alle disse som er foresl\u00e5tt, er like h\u00f8yverdige, og jeg minnes jo med gru at H\u00f8yre har st\u00f8ttet flere kandidater som i ettertid ville ha vist seg \u00e5 v\u00e6re \u00e5penbart uverdige til \u00e5 motta denne prisen. Vi har ingen problemer med at representanten Langeland har foresl\u00e5tt det han gj\u00f8r, men, som sagt, verken gruppen eller ledelsen er konsultert, og vi ville frar\u00e5det det hvis han hadde bedt om den typen r\u00e5d. S\u00e5 til det som g\u00e5r p\u00e5 denne merknaden, som har avstedkommet en del interesse. At H\u00f8yre har lagt inn denne merknaden, det forst\u00e5r jeg. Det er jo H\u00f8yres politikk i et n\u00f8tteskall, nemlig denne grensel\u00f8se tro p\u00e5 at vekst i det private n\u00e6ringsliv er det som genererer velstand. S\u00e5 enkel er jo ikke \u00e5rsakssammenhengen. Stortinget vil vedta en hel rekke store reformer fremover. Hvis disse skal finansieres, er det vanskelig \u00e5 tenke seg at disse skal kunne finansieres alene av fastlands\u00f8konomien, som det her st\u00e5r. Det \u00e5 holde hele petroleumssektoren utenfor er jo i seg selv en merkverdighet \u2013 jeg har lyst til \u00e5 bruke ordet \u00abmerksnodighet\u00bb \u2013 for det betyr i realiteten at man ikke skal kunne bruke den \u00f8konomiske handlefriheten som denne geologiske tilfeldigheten har gitt oss i Nordsj\u00f8en. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 se s\u00e5nn p\u00e5 \u00f8konomien, en kan ikke skille ut en s\u00e5 stor bit av \u00f8konomien og si at dette skal vi ikke bruke. Det vi som ikke har sluttet oss til denne merknaden, sier, er jo at vi skal bygge velferdsstaten videre, og over tid betyr det at veksten i det offentlige kan v\u00e6re h\u00f8yere enn veksten i det private.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-15"}
+{"label": "1", "text": "Vi behandler i dag evalueringa av nytt regelverk for barnebidrag. Det er en evaluering SV har ventet p\u00e5, for vi stemte imot de endringene som ble vedtatt under forrige behandling, da man endret bidragsreglene. Det vi var redde for, var at de nye reglene ville \u00f8ke konfliktniv\u00e5et og ramme barns rett til samv\u00e6r med begge foreldrene. Erfaringsmaterialet viser imidlertid at reformen var en n\u00f8dvendig modernisering, som det n\u00e5 skal bygges videre p\u00e5. Barnebidrag tilh\u00f8rer i utgangspunktet det privatrettslige omr\u00e5det. Fors\u00f8rgelse av egne barn er foreldrenes ansvar, uavhengig av samlivsform. N\u00e5r det er sagt, vet vi at det er akkurat reglene for barnebidrag som i stor grad f\u00f8rer til konflikter, spesielt i relasjoner der konfliktniv\u00e5et er h\u00f8yt fra f\u00f8r. Barnebidrag skal v\u00e6re innrettet slik at det stimulerer til at barn skal v\u00e6re sammen med begge sine foreldre, noe barn har rett til etter Barnekonvensjonen. Det skal ikke v\u00e6re \u00f8konomien som styrer samv\u00e6ret. Det skal v\u00e6re barnets behov og retten til samv\u00e6r med begge foreldrene. Barnebidraget skal v\u00e6re en underholdskostnad. Bidraget skal dekke et alminnelig og godt underhold. Begge foreldrenes inntekt skal n\u00e5 legges til grunn. Det vil bety at begge foreldrene vil oppleve at den andres inntektsforhold, og ikke minst endringer i dette, vil f\u00e5 konkrete innvirkninger p\u00e5 deres \u00f8konomi. SV er p\u00e5 lik linje med Regjeringa bekymret over mangelen p\u00e5 kunnskap om hvorfor noen barn og foreldre mister kontakten med hverandre. Vi er veldig glad for at Regjeringa vil prioritere forskningsressurser for \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om dette og hva det betyr for barns oppvekst og utvikling. Mange barn \u00f8nsker like mye samv\u00e6r med begge foreldrene, og det har de rett til. Det er ogs\u00e5, som jeg sa tidligere, nedfelt i Barnekonvensjonen. Det er derfor viktig at vi lager regelverk som ivaretar dette. Vi er som sagt glad for at Regjeringa har oppnevnt et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av barnelovens bestemmelser om foreldreansvar, fast bosted og samv\u00e6r. Utvalget vil bl.a. vurdere delt bosted, noe jeg personlig mener er sv\u00e6rt viktig. For tidligere ektefeller og samboere vil det \u00e5 avtale bidrag privat, konkret tilpasset egen situasjon, v\u00e6re det mest naturlige. Unders\u00f8kelser viser at en stor gruppe av dem med private avtaler understreker at dette bidrog til en konfliktdempning mellom foreldrene. Dette vil igjen v\u00e6re det beste for barnet. Jeg vil understreke at det hviler et stort ansvar p\u00e5 foreldrene for at barn ikke skal komme i en situasjon hvor de f\u00f8ler at de har havnet i et minefelt etter et samlivsbrudd. Her har foreldre et stort ansvar. I dagens barnefamilier bidrar i st\u00f8rre grad begge foreldrene til fors\u00f8rgelse gjennom yrkesarbeid, og deler ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad enn tidligere p\u00e5 omsorgsarbeid. Dette bidrar til at man etter et samlivsbrudd i st\u00f8rre grad deler p\u00e5 fors\u00f8rgelse og omsorg for barna. Det er derfor viktig at vi har bidragsregler som samlet sett bidrar til gode l\u00f8sninger for barn og foreldre. Det nye regelverket tar utgangspunkt i hva underhold til barnet koster, og at underholdskostnadene skal fordeles forholdsvis mellom foreldrene etter deres inntekt. Kostnadene omfatter forbruksutgifter, boutgifter og eventuelle utgifter til barnetilsyn. De fastsatte satsene og sjablongene er gjenstand for \u00e5rlig oppdatering. SV mener det er riktig at inntekten til bidragspliktig eller bidragsmottaker som velger \u00e5 v\u00e6re hjemme med barn under tre \u00e5r, skal bli gjenstand for skj\u00f8nnsfastsettelse. Vi mener dette er veldig viktig i et likestillingsperspektiv. Vi st\u00f8tter ogs\u00e5 departementet i at muntlige avtaler likestilles med skriftlige. Det b\u00f8r stilles det krav til partene at de er enige om at de har en muntlig avtale om samv\u00e6r av et visst omfang, f\u00f8r det gis samv\u00e6rsfradrag. Til slutt vil vi fra SVs side si at vi er glad for den evalueringa som n\u00e5 er gjort. Vi tror at disse endringene som n\u00e5 ligger her, vil gi et bedre utgangspunkt for foreldre og barn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Takk til representanten Hansson for et godt innlegg. Noen av de overordnede refleksjonene representanten gir utrykk for, er refleksjoner som jeg deler. Det er n\u00e5 en gang slik at selv om det er riktig at vindforholdene i Norge, ogs\u00e5 p\u00e5 sokkelen, er gode \u2013 og det er ikke minst ogs\u00e5 forholdsvis mye havareal \u00e5 ta av \u2013 s\u00e5 er det, som representanten Hansson peker p\u00e5, veldig store kostnader knyttet til utvikling av vindkraft til havs \u2013 vesentlig h\u00f8yere enn til vind p\u00e5 land og selvf\u00f8lgelig veldig mye h\u00f8yere enn til vannkraften. Noe vi har med oss, er nettopp vannkraften. Norge skiller seg fra andre land i Europa og resten av verden ved at vi har nesten utelukkende fornybar kraftproduksjon i v\u00e5rt energisystem. Den er i all hovedsak hentet fra v\u00e5re store, verdifulle vannressurser, som i stor grad ikke bare gir fornybar kraft, men ogs\u00e5 regulerbar kraft i tillegg til gode vindressurser p\u00e5 land. Andre land i Europa og resten av verden har en betydelig andel fossil energiproduksjon, som p\u00e5 sikt skal erstattes med fornybare og utslippsfrie energikilder. Flere av disse landene har begrenset mulighet til \u00e5 bygge ut fornybar kraftproduksjon p\u00e5 land og har derfor innf\u00f8rt st\u00f8tteordninger for havvind i et s\u00e5nt omfang at utbyggingen faktisk blir realisert. Dette har man bl.a. gjort for \u00e5 oppfylle kravene fra Brussel og EU i det s\u00e5kalte fornybardirektivet. Dette har bidratt til sv\u00e6rt store kostnads\u00f8kninger for europeiske str\u00f8mbrukere. I Norge gjenst\u00e5r et stort potensial for landbasert kraftutbygging i form av b\u00e5de vann- og vindkraft, som vil v\u00e6re langt billigere \u00e5 bygge ut enn havvind med den teknologien vi kjenner til i dag. Gjennom sertifikatsystemet med Sverige er det lagt til rette for en betydelig utbygging av fornybar kraftproduksjon fram mot 2020. Jeg ser det ikke som realistisk at kommersielle havvindprosjekter i norske havomr\u00e5der kan realiseres innenfor rammen av sertifikatsystemet. Hvorvidt det er realistisk med vindkraft i norske havomr\u00e5der i et ti til tjue \u00e5rs perspektiv, vil ikke minst avhenge av framtidige kraftpriser, men ogs\u00e5 av teknologi og kostnadsutvikling. Et viktig arbeid for \u00e5 legge til rette for havenergi p\u00e5 sikt er allerede gjort, som representanten Hansson var inne p\u00e5, gjennom havenergiloven, som tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2010. Av loven framg\u00e5r det at etablering av fornybar energiproduksjon til havs kun kan skje etter at staten har \u00e5pnet bestemte omr\u00e5der for s\u00f8knader om konsesjon. For \u00e5 kunne \u00e5pne et omr\u00e5de for vindkraft m\u00e5 det etter havenergiloven ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res en strategisk konsekvensutredning. Et viktig form\u00e5l bak arbeidet med havenergiloven var \u00e5 legge rammebetingelsene i god tid f\u00f8r eventuell utbygging og \u00e5 ha kontroll med arealdisponeringen til havs. Som oppf\u00f8lging av loven ble det f\u00f8rst satt ned en direktoratsgruppe, ledet av NVE. Den foretok en grovsiling av norske havomr\u00e5der og pekte ut 15 omr\u00e5der som kunne v\u00e6re aktuelle for vindkraft til havs. I 2011 startet NVE opp et videre arbeid med \u00e5 utrede de 15 omr\u00e5dene som var utpekt av gruppen. Den konsekvensutredningen ble overlevert departementet i januar 2013 og ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring v\u00e5ren 2013. Regjeringen tar, som komiteen og Stortinget vil v\u00e6re kjent med, sikte p\u00e5 \u00e5 legge fram en stortingsmelding om energipolitikken. I en langsiktig, helhetlig strategi for energipolitikken vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 inkludere vurderinger av vindkraft til havs. Siden jeg ikke vurderer det som realistisk med utbygging av vindkraft til havs i st\u00f8rre, industriell skala de n\u00e6rmeste \u00e5rene, vil jeg komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5pning av omr\u00e5der i forbindelse med energimeldingsarbeidet. S\u00e5 snakket representanten Hansson mye om forskning, utvikling og demonstrasjon. Da har jeg lyst til \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det i havenergiloven er \u00e5pnet for at departementet kan gj\u00f8re unntak fra bestemmelsene om \u00e5pning av areal ved tilrettelegging for demonstrasjons- og pilotprosjekter. Det vil alts\u00e5 si at det kan gis konsesjon til mindre prosjekter til havs uten at omr\u00e5dene har g\u00e5tt gjennom en strategisk konsekvensutredning. Det ville selvf\u00f8lgelig v\u00e6re aktuelt i forbindelse med pilot- og demoprosjekt. S\u00e5 er det slik at Enova er et annet viktig verkt\u00f8y for \u00e5 stimulere til en m\u00e5lrettet omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Enova tilbyr investeringsst\u00f8tte til fullskala demonstrasjonsprosjekter under reelle driftsforhold. Prosjekter innenfor fornybar kraftproduksjon, herunder havvindprosjekter, kan s\u00f8ke Enova om st\u00f8tte. S\u00e5 sa representanten Hansson at havvind ikke har nytte av gr\u00f8nne sertifikater. Det er selvf\u00f8lgelig ikke riktig. Det er derimot riktig, som representanten Hansson sa innledningsvis, at den gr\u00f8nne sertifikatordningen er teknologin\u00f8ytral og vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 gi st\u00f8tte til havvind gjennom den ordningen. Regjeringen har i sin plattform ogs\u00e5 sagt at den vil satse p\u00e5 forskning p\u00e5 fornybare energikilder. Dette inkluderer selvf\u00f8lgelig vindkraft til havs. Norge har sterke fagmilj\u00f8er. Den norske kompetansen p\u00e5 petroleumsaktivitet offshore samt maritim virksomhet gir gode forutsetninger for norsk n\u00e6ringsliv p\u00e5 det internasjonale markedet for havvind. At havvind siden 2011 har v\u00e6rt et av seks prioriterte omr\u00e5der i Energi21 \u2013 den nasjonale FoU-strategien p\u00e5 energiomr\u00e5det \u2013 gjenspeiler dette. Forskning og teknologiutvikling bidrar til \u00f8kt kostnadseffektivitet, bedre teknologiske l\u00f8sninger og en styrket norsk konkurransekraft p\u00e5 omr\u00e5det. Norske milj\u00f8er har s\u00e6rlig fortrinn innen utvikling av forbedrede l\u00f8sninger for installasjon og fundamentering av turbiner til havs samt innen effektive drifts- og vedlikeholdssystemer. Prosjekter innenfor temaet vindkraft til havs har derfor f\u00e5tt god uttelling i konkurransen om offentlige forskningsbevilgninger. Disse midlene har i hovedsak g\u00e5tt gjennom forskningsprogrammet ENERGIX i tillegg til de to forskningssentrene for milj\u00f8vennlig energi \u2013 FME-ene \u2013 innen havvind som heter Norcowe og Nowitech. Forskningsr\u00e5det ga i 2013 forskningsst\u00f8tte til et bredt spekter av havvindrelaterte prosjekter. Disse omfatter b\u00e5de videreutvikling av flytende betongplattformer for vindturbiner, modellering av vind og b\u00f8lger og undervanns pumpekraftverk som kan tilknyttes vindparker til havs. Dagens situasjon tilsier at kommersiell vindkraft til havs i Norge ikke er realistisk p\u00e5 kort sikt. Jeg ser det derfor ikke som aktuelt \u00e5 \u00e5pne arealer n\u00e5. I den kommende stortingsmeldingen om energipolitikken vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 vurdere denne politikken ogs\u00e5. Samtidig arbeider vi med sikte p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8sninger som kan \u00f8ke mulighetene til \u00e5 utnytte vindressursene til havs. I dag kan det s\u00f8kes om st\u00f8tte fra Enova til fullskala demo. Regjeringen vil ogs\u00e5 satse p\u00e5 forskning for \u00e5 f\u00e5 ned kostnadene, og det er etablert gode forskningsmilj\u00f8er for havvindrelaterte prosjekter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-12"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 skal jeg endelig f\u00e5 lov til \u00e5 ha min egen hatt p\u00e5. Ytringsfrihet er noe vi her i Norge tar for gitt, og jeg tror nok ikke alle helt har tatt inn over seg at ytringsfrihet ikke er selvskreven rundt om i verden. I mai i \u00e5r ble Norge valgt inn i Menneskerettighetsr\u00e5det sammen med bl.a. Kina, Russland og Cuba. \u00c5 ha sete i Menneskerettighetsr\u00e5det forplikter, og vi m\u00e5 ikke p\u00e5 noen m\u00e5te bli unnfalne selv om vi sitter i r\u00e5det. Fremskrittspartiet forventer at Norge klart og tydelig sier fra om brudd p\u00e5 menneskerettigheter. P\u00e5 verdensbasis har hittil i \u00e5r 68 journalister blitt drept. Av disse er 50 drept i eget land av politiske \u00e5rsaker. Drap p\u00e5 journalister forekommer i Asia, i Afrika, i Latin-Amerika og i Europa. S\u00e5 dette er et utbredt fenomen. Dessverre er det en \u00f8kning i drap p\u00e5 journalister fra i fjor p\u00e5 50 pst., noe som det er god grunn til \u00e5 bekymre seg over. \u00c5 bli drept p\u00e5 grunn av sine meninger og sin vilje til \u00e5 formidle til befolkningen, alts\u00e5 ut\u00f8ve sitt yrke, er fullstendig uakseptabelt. I tillegg til de drepte kommer de mange hundre som sitter i fengsel og tortureres, eller de som bor i sine hjem, men som trues til stillhet. Fra hjemmesiden til CPJ, Committee to Protect Journalists, eller komiteen for beskyttelse av journalister, viser man til at 136 journalister sitter i fengsel verden over, og der land som nettopp Kina, Iran, Cuba og Eritrea topper listen. Flere av disse landene er ogs\u00e5 medlemmer av Menneskerettighetsr\u00e5det. Men ogs\u00e5 land som Aserbajdsjan, Russland og Egypt st\u00e5r p\u00e5 denne listen. Dette kan vi ikke godta, og jeg h\u00e5per at vi fra Norges side er klare og tydelige p\u00e5 at dette kan vi ikke akseptere. Vi m\u00e5 i alle fora vi er i, og hvor menneskerettigheter er et tema, ta opp nettopp retten til ytringsfrihet. Jeg har bes\u00f8kt land som Ukraina og Russland, hvor jeg har m\u00f8tt opposisjonell presse og deres journalister som forteller at de f\u00f8ler seg overv\u00e5ket og forfulgt. Det kan se ut som om Menneskerettighetsr\u00e5det i altfor liten grad bryr seg om \u00e5 hegne om ytringsfriheten, men isteden inng\u00e5r kompromisser som har til hensikt \u00e5 begrense ytringsfriheten til fordel for religion. Skal Menneskerettighetsr\u00e5det ha legitimitet, m\u00e5 det n\u00e5 rette sitt fokus p\u00e5 det som er viktig, nemlig beskyttelse av de grunnleggende menneskerettighetene. Fremskrittspartiet forventer at Norge ikke blir en del av disse kompromissene, men at vi t\u00f8r der andre tier. Det er slik man f\u00e5r respekt og integritet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r statsr\u00e5den sier at jeg n\u00e6rmest fremstiller det slik at vi \u00f8nsker like mye bistand som Regjeringen, vil jeg sterkt ta avstand fra det. Jeg understreket i mitt innlegg, og jeg sa til og med at jeg understreket det, at bistand kan ha en effekt. Vi har i denne sal gang p\u00e5 gang, nesten hver eneste m\u00e5ned, presentert utfordringer og problemer med bistanden, fordi vi tror den ikke gir den effekt og de resultater som vi hadde \u00f8nsket den gav. S\u00e5 til representanten Skj\u00e6laaen, som vil ha et annet system for Verdens handelsorganisasjon. Det kunne jo v\u00e6re interessant, med all respekt for dem som n\u00e5 \u00f8nsker at denne debatten skal avsluttes, \u00e5 utfordre Skj\u00e6laaen p\u00e5 om representanten Skj\u00e6laaen f\u00f8ler at Regjeringen har tatt de grep som Senterpartiet her argumenterer for at man burde ta?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, men vil ikke legge skjul p\u00e5 at jeg er litt skuffet over at han ikke er villig til \u00e5 g\u00e5 inn og evaluere. Det hentydes til forvaltningsrevisjon av Mattilsynet. Det er greit at man har en forvaltningsrevisjon, men man kan heller g\u00e5 inn og se p\u00e5 statistikkene, og se hvordan det fungerer. Derfor vil jeg faktisk anbefale statsr\u00e5den \u00e5 v\u00e6re mer proaktiv, ikke bare se p\u00e5 eventuelt hva et annet tilsyn kan gj\u00f8re. Det er tross alt jobben til statsr\u00e5den \u00e5 ha et overoppsyn med hva som foreg\u00e5r. G\u00e5r vi f.eks. til Finnmark, kan vi se hva Mattilsynet har klart \u00e5 gj\u00f8re der. Der sier man at man er inne, men likevel ser man at store dyretragedier skjer hver dag. Vi har ogs\u00e5 forskningsrapporter, bl.a. fra \u00d8kosystem Finnmark, hvor det sies f\u00f8lgende: \u00abProsjektet har blant annet samlet data fra slakterier, for \u00e5 vurdere om overtallighet i reinflokker f\u00f8rer til lavere slaktevekt p\u00e5 dyrene. En slik sammenheng har v\u00e6rt allment akseptert tidligere, og ble ogs\u00e5 klart p\u00e5vist i \u00d8kosystem Finnmark. Men unders\u00f8kelsen har i tillegg vist noen av de biologiske mekanismene som ligger bak de lave slaktevektene. Fostre hos simler som slaktes p\u00e5 ettervinteren ble unders\u00f8kt, og det ble funnet at fostrene er mindre hos simler fra bestander med h\u00f8y tetthet enn hva som er tilfelle for bestandene med lav tetthet. Beiteslitasje f\u00e5r alts\u00e5 effekter p\u00e5 reinen allerede i mors liv. \u2013 I tillegg ser vi at tennene hos rein fra h\u00f8ytetthetsomr\u00e5der i Finnmark slites raskere enn hos alle andre sammenlignbare hjortedyrbestander. Tennene slites faktisk ned til gommene p\u00e5 ganske f\u00e5 \u00e5r. \u2013 \u00c5rsaken er nedbeitingen, som f\u00f8rer til at reinen m\u00e5 spise mer fiberrik kost. Dyrene f\u00e5r sannsynligvis ogs\u00e5 i seg en del sand og stein som f\u00f8lge av nedslitt beitevegetasjon. \u2013 De d\u00e5rlige tennene gj\u00f8r at dyrene i enda mindre grad klarer \u00e5 nyttegj\u00f8re seg den d\u00e5rlige kosten de f\u00e5r i seg.\u00bb Og: \u00abReindrift er omspunnet av en stor mengde myter og antakelser.\u00bb Dette sies alts\u00e5 i en forskningsrapport \u2013 som er betalt av den norske stat \u2013 om hvordan tilstanden er der oppe. Mattilsynet har overhodet ikke grepet inn. Slakteriene gir tilbakemelding om store slaktetap i prosent, fordi dyrene er s\u00e5 avmagret. Det er s\u00e5 galt at p\u00e5 enkelte plasser med hardt beite er det ikke indrefilet \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 reinen, fordi den er s\u00e5 avmagret. S\u00e5 det er dyretragedier hver dag. Mattilsynet har ansvaret, og Mattilsynet toer sine hender. Da synes jeg det blir litt lite proaktivt av statsr\u00e5den \u00e5 skulle vente p\u00e5 at man skal g\u00e5 inn med Riksrevisjonen. Riksrevisjonen har levert opptil tre rapporter i Finnmark de siste ti \u00e5rene, noe som er nedsl\u00e5ende. Man leverer rapportene, men de blir dessverre puttet i skuffen til statsr\u00e5den.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til milj\u00f8vernministeren: \u00abLokaliseringen av tre familiegrupper av ulv i \u00d8stfold gir betydelige problemer. Selv om fylket var utpekt som et omr\u00e5de med lavt konfliktpotensial, har den \u00f8kte ulvetettheten gitt dyretragedier av store dimensjoner. Et forslag til forvaltningsplan for ulv ligger til behandling i departementet. Hvor lang tid vil det ta \u00e5 behandle forvaltningsplanen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er lett \u00e5 vere einig i utanriksministerens innleiing i utgreiinga, at eit handelssystem skal bidra til \u00abvekst, stabilitet og b\u00e6rekraftig utvikling\u00bb. Det heiter til og med vidare at det skal vere \u00abvirkemiddelet mot vilk\u00e5rlighet, proteksjonisme og den sterkestes rett\u00bb i verdshandelen. Dette er omgrep i innleiinga som det er veldig lett for SV \u00e5 vere einig i. Men kva ligg det i dette? Det er det som er litt spennande, for ser vi p\u00e5 situasjonen i forhold til frihandel, ser vi at norske arbeidsplassar er trua, nettopp fordi det er fullt mogleg \u00e5 f\u00f8re norske r\u00e5varer fr\u00e5 norskekysten til Kina og f\u00f8re dei tilbake igjen og selje dei p\u00e5 den europeiske marknaden, nettopp fordi vi har s\u00e5 l\u00e5g energipris. Det viktigaste grunnlaget for den frihandelen som dei st\u00f8rste liberalistane vil ha, er jo at energiprisen er s\u00e5 l\u00e5g. Det er det som gjer det mogleg \u00e5 kj\u00f8re s\u00e5 mykje frihandel, og d\u00e5 er det kanskje milj\u00f8et som lid aller mest. Dreg vi s\u00e5 til Kina, som Fiskeribladet har gjort, vil vi sj\u00e5 at situasjonen der er slik at Fiskeribladet beskriv Kina-industrien som reint slaveri. D\u00e5 snakkar vi om l\u00f8nningar p\u00e5 4\u20135\u00a0kr dagen, vi snakkar om sju arbeidsdagar i veka, om tolv timars arbeidsdag og om arbeidsstandardar som vi aldri ville ha st\u00e5tt ved i Noreg. Ein kan ikkje berre kj\u00f8re i gang med frihandel. Vi ser at det nesten ikkje skal vere arbeidsfolk igjen i Noreg, fordi vi flyttar ut arbeidsplass etter arbeidsplass. Dreg ein rundt og snakkar litt med n\u00e6ringskonsulentar i norske kommunar, listar dei opp ei mengd prosjekt der dei ikkje fekk st\u00f8tte fr\u00e5 SND. I dei fleste tilfella kan ein seie til dei at dei kan leggje til eitt argument, at det ikkje var feil fylke, men feil land s\u00f8knaden blei sendt fr\u00e5. Hadde han blitt send fr\u00e5 eit anna land, hadde dei f\u00e5tt st\u00f8tte via SND. Det er ogs\u00e5 ei form for subsidiering. Det er klart at Noreg har brukt dette som ein aktiv del av industripolitikken sin. Denne regjeringa brukar dette aktivt for \u00e5 flytte ut arbeidsplassar. Ser vi p\u00e5 dette med eksportsubsidiar, som har blitt diskutert tidlegare i dag, er det klart at dei i st\u00f8rst mogleg grad b\u00f8r bort. Men d\u00e5 m\u00e5 vi fjerne \u00e5rsaka, som sj\u00f8lvsagt er overproduksjon. D\u00e5 m\u00e5 vi begynne \u00e5 produsere matvarer p\u00e5 eit meir effektivt vis \u2013 eg skal ikkje bruke ordet \u00f8kologisk. Eg har stilt landbruksministeren fleire sp\u00f8rsm\u00e5l: Kunne f.eks. dei som har dyr i Noreg, f\u00e5 beiterett? Det er faktisk slik i Noreg i dag at det ikkje alltid er dei som har dyr, som har beiterett. Denne regjeringa er meir oppteken av \u00e5 skaffe store fritidseigedomar til ein del folk enn \u00e5 gje dei som har dyr, beiterett, slik at vi kunne utnytte dei naturressursane som finst i Noreg. Vi har ikkje berre ein rett til \u00e5 drive landet, vi har ogs\u00e5 ei plikt p\u00e5 oss til \u00e5 utnytte dette landet. Den plikta ligg i \u00e5 f\u00f8re vidare ein arv som tidlegare generasjonar har gjeve oss, men ogs\u00e5 \u00e5 leggje om landbruket slik at vi utnyttar dei ressursane vi har, og ikkje n\u00f8dvendigvis produserer p\u00e5 importert kraftf\u00f4r, p\u00e5 kunstgj\u00f8dsel som er laga p\u00e5 ein veldig energikrevjande m\u00e5te. Denne politikken ventar vi enno p\u00e5 at Regjeringa skal klare \u00e5 f\u00e5 til p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. N\u00e5r vi har gjort Noreg til eit land der b\u00f8nder tener rimeleg bra \u2013 som dei for s\u00e5 vidt gjer i dag \u00f2g, men dei er trua \u2013 og produksjonen foreg\u00e5r p\u00e5 rimeleg berekraftig niv\u00e5, kan vi sleppe laus og seie kven vi vil handle med. Men kvart enkelt land m\u00e5 ha ei grunnleggjande moglegheit til \u00e5 verne sin eigen produksjon, anten det er for \u00e5 skaffe befolkninga mat eller det er ut fr\u00e5 plikta til \u00e5 take vare p\u00e5 dei naturgjevne ressursane som ligg der. Dette er gode verdikonservative ord \u2013 proteksjonisme, verne. Det burde i alle fall ikkje vere noko nytt for verdikonservative. Dette er ting vi har med oss som ein del av grunnlaget for politikken v\u00e5r. G\u00e5r vi f.eks. til land i s\u00f8r, som El Salvador, som eg bes\u00f8kte i vinter, har nesten alle parti i partiprogrammet, faktisk ganske langt oppe, eit lite punkt som heiter \u00abstopp innf\u00f8ring av kalvegodt\u00bb. Eg skal ikkje bruke ordet kalvegodt, men pulvermj\u00f8lk. Det er ikkje berre i form av eksportsubsidiar ein f\u00e5r sendt ut overproduksjon fr\u00e5 eigen marknad, men mj\u00f8lk kan sendast verda rundt som pulvermj\u00f8lk. Dette ser salvadoranske politikarar. Det blir ingenting igjen for dei som skal pr\u00f8ve \u00e5 drive ein liten mj\u00f8lkeproduksjon i El Salvador. Dette er ikkje noko nytt. Dette er noko som b\u00f8nder over heile verda opplever. Samtidig ser vi at det er ein samanheng mellom kva norske industriarbeidarar opplever, som truast med \u00e5 miste jobbane sine, og kva industriarbeidarar elles i verda opplever. Denne samanhengen er viktigare enn at ein pressar fram WTO-forhandlingane s\u00e5 fort at desse s\u00e5kalla irreversible endringane kjem i gang. Kva b\u00f8r s\u00e5 utanriksministeren f\u00e5 med seg av anbefalingar om kva Noreg b\u00f8r gjere p\u00e5 WTO-ministerm\u00f8tet i Canc\u00fan i Mexico til hausten? F\u00f8rst og fremst den erfaringa som det har vore snakka om f\u00f8r i dag, om at frihandel hemmar utviklinga i dei fattigaste landa. Det begynner no \u00e5 bli rimeleg godt dokumentert at rein frihandel \u2013 det at eit land slepp seg heilt laus og opnar opp \u2013 skapar meir fattigdom. Vi b\u00f8r heller, med den store bistandsmoglegheita vi har, vere bekymra over at vi faktisk i enkelte tilfelle kan risikere at bistanden v\u00e5r g\u00e5r med til \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 konsekvensane av auka frihandel. Det er rimeleg godt dokumentert fr\u00e5 fleire hald at dei fleste landa oppn\u00e5r vekst ved \u00e5 sleppe laus etter kvart som dei er i stand til det, og etter kvart som dei har f\u00e5tt bygd opp litt industri, akkurat som vi har gjort i Noreg. Telenor er no i stand til \u00e5 vere ute p\u00e5 heile verdsmarknaden, men det var Noreg som bygde opp Televerket gjennom mange \u00e5r. Denne utviklingsspiralen m\u00e5 ogs\u00e5 andre land, ikkje minst dei i s\u00f8r, f\u00e5 moglegheit og tid p\u00e5 seg til \u00e5 g\u00e5 gjennom. WTO-avtalen byggjer n\u00e6rmast p\u00e5 prinsippet om at det er lettare \u00e5 f\u00e5 tilgjeving enn tillating. Prosessar blir kj\u00f8rte og vedtak blir fatta utan noka s\u00e6rleg deltaking fr\u00e5 folk flest i dei ulike landa. Her b\u00f8r Noreg fremje krav om at det skal vere moglegheit for fleksibilitet \u2013 moglegheit for \u00e5 angre m\u00e5 vere til stades i avtalen, av omsyn b\u00e5de til kommande generasjonar og til enkeltlanda. Det finst ikkje noko meir udemokratisk enn ting som er irreversible. Vi skal hugse p\u00e5 at det er med forskjellige utgangspunkt dei ulike landa g\u00e5r inn i dette. Vi veit at enkelte land i s\u00f8r kanskje ikkje eingong har r\u00e5d til \u00e5 ha forhandlarar eller ekspertar til stades. I Noreg har vi ressursar til tusen, mens mange andre land kanskje ikkje eingong har r\u00e5d til \u00e5 sende meir enn tre\u2013fire r\u00e5dgjevarar for i det heile \u00e5 klare \u00e5 f\u00f8lgje forhandlingane. Vi kan ikkje presse dette gjennom i det tempoet forhandlingane no f\u00f8reg\u00e5r. Canc\u00fan-m\u00f8tet m\u00e5 gje landa i s\u00f8r og regjeringane der politisk handlingsrom til \u00e5 utforme ein politikk som kan f\u00f8re dei ut av fattigdommen. Det b\u00f8r vi gje dei tid til. S\u00e5 hurtig som utvidinga av dagsordenen og kva WTO skal omfatte, skjer no, f\u00e5r dei ikkje tid til \u00e5 omr\u00e5 seg. Derfor er det no tid for \u00e5 evaluere og tenkje seg om, meir enn \u00e5 haste vidare med auka frihandel. N\u00e5r vi diskuterer bistand her i huset, g\u00e5r det p\u00e5 sivilt samfunn og p\u00e5 folkestyre, og vi pr\u00f8ver s\u00e5 godt vi kan \u00e5 leite etter gode ting som vi kan vere med og st\u00f8tte opp om. Det skal vi ogs\u00e5 gjere p\u00e5 handelsomr\u00e5det. Vi m\u00e5 ikkje lage handelsavtalar som dei som kjem etter oss, vil ford\u00f8mme som eit d\u00e5rleg globalt styresett, som Noreg har vore med og bidrege til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Det er tydelig at lyntogprosessen innen regjeringspartiene er vanskelig. Jeg registrerte at statsr\u00e5den i innlegget sitt sa klart og tydelig at det var uaktuelt \u00e5 bygge lyntog i denne perioden, alts\u00e5 fram til 2019. P\u00e5 en replikk fra representanten Sortevik svarer statsr\u00e5den: Ja, det kan bli bygd lyntog, men avgj\u00f8relsen skal tas under rulleringen av Nasjonal transportplan om fire \u00e5r. Det hadde v\u00e6rt interessant \u00e5 vite hva som skjer i forhold til \u00f8nsket om \u00e5 bygge lyntog. Jeg har n\u00e6rmest blitt kalt en bl\u00f8ffmaker i dag av representanten Klinge fordi jeg p\u00e5stod at de nye fylkesveiene ikke f\u00e5r de ressursene som er n\u00f8dvendig. I den sammenhengen kom representanten Klinge fram med et regnestykke som sa at de nye fylkesveiene f\u00e5r 34 pst. \u00f8kning. Et slikt opplegg har ikke komiteen v\u00e6rt i n\u00e6rheten av \u00e5 se. Men hvis det er slik at frie inntekter, rammeoverf\u00f8ringer til fylkeskommunen, rassikringsmidler, rentekompensasjon og ferjedrift legges inn i alt det her, skj\u00f8nner jeg at man har kommet fram til et annet tall.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil begynne med \u00e5 understreke at jeg er sikker p\u00e5 at representanten Fridtjof Frank Gundersen er bedre egnet enn undertegnede til \u00e5 redegj\u00f8re for nyansene i sitt syn p\u00e5 d\u00f8dsstraff. Imidlertid, n\u00e5r representanten Jakobsen kommenterte konkret d\u00f8dsstraff i USA, fremg\u00e5r det klart av meldingen hva Fremskrittspartiet mener om den saken. Men vi m\u00e5 samtidig understreke at USA tross alt er en rettsstat, og den behandlingen dette med d\u00f8dsstraff f\u00e5r i USA, er vesentlig forskjellig fra den det f\u00e5r i en rekke despotiske regimer hvor man ikke har en tilstrekkelig rettsstat, p\u00e5 samme m\u00e5te som man ikke har det i krig. Et annet moment n\u00e5r det gjelder d\u00f8dsstraff, er at undertegnede og Fremskrittspartiet f.eks. aksepterer bruk av d\u00f8dsstraff i krig. S\u00e5 det fins hele tiden avveininger i sp\u00f8rsm\u00e5let om d\u00f8dsstraff. Men Fremskrittspartiet som parti ford\u00f8mmer d\u00f8dsstraff som et generelt politisk virkemiddel.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-14"}
+{"label": "1", "text": "Det beste bolverk mot privatisering av skolen er en god offentlig skole, jf. det som jeg refererte til i Nittedal kommune, der tusen mennesker g\u00e5r i fakkeltog. Hvis den offentlige skolen fortsatt blir nedbygd, kan det ende med at disse foreldrene s\u00f8ker inn mot private l\u00f8sninger. Men i det \u00f8yeblikk vi har en god offentlig skole, med gode ressurser, med godt undervisningsmateriell osv., f\u00f8ler jeg meg rimelig trygg p\u00e5 at det er det aller beste bolverk mot en privatisering av v\u00e5rt utdanningssystem, og det kommer SV til \u00e5 kjempe for og sl\u00e5ss for. N\u00e5r det gjelder lovverket, kjenner Sortevik til hva vi mener. Vi har behandlet friskoleloven her i Stortinget, der vi hadde v\u00e5re alternative forslag. Det er v\u00e5re svar p\u00e5 lovsiden. Men det suverent beste bolverk, den suverent beste m\u00e5te \u00e5 hindre en privatisering av skolen p\u00e5 \u2013 og kanskje den eneste m\u00e5ten \u00e5 hindre en privatisering av skolen p\u00e5 \u2013 er at vi sikrer den offentlige skolen \u00f8konomiske ressurser slik at den er i stand til \u00e5 gi et godt utdanningstilbud, slik at foreldrene og elevene f\u00f8ler at utdanningstilbudet er godt og dekker det behovet de har.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Dette er ikke mitt bord. Dette er Kunnskapsdepartementets og kunnskapsministerens bord. Vi har innhentet deres synspunkter, og det er de synspunktene jeg videreformidler. N\u00e5r vi f.eks. utarbeider handlingsplaner, eller i v\u00e5rt arbeid fra BLDs side som p\u00e5driver i ikke-diskriminerings- og likestillingsarbeidet, jobber vi opp mot de ulike departementene og ber om deres syn p\u00e5 saker som de har et konstitusjonelt ansvar for. Kunnskapsdepartementet begrunner sitt syn med at mange skoler allerede har integrert denne dagen som en dag de markerer spesielt, og man er tilbakeholden generelt med \u00e5 p\u00e5tvinge skolene s\u00e6rskilte markeringer eller m\u00e5ter \u00e5 jobbe p\u00e5 \u2013 jf. debatten som har v\u00e6rt tidligere i dag om Kunnskapsdepartementets budsjett. Det er bare slik det n\u00e5 er.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "0", "text": "I denne saken har statsr\u00e5den og Fremskrittspartiet sammenfallende standpunkter. Det synes jeg er veldig bra. Jeg skj\u00f8nner at det butter litt i Regjeringen akkurat p\u00e5 dette omr\u00e5det. Statsr\u00e5den har i hvert fall st\u00f8tte fra Fremskrittspartiet. Dette er en viktig kulturpolitisk sak som kan l\u00f8ses p\u00e5 mange m\u00e5ter, har statsr\u00e5den sagt, ikke bare ved \u00e5 p\u00f8se inn offentlige midler. Statsr\u00e5den har ogs\u00e5 signalisert at Offentlig Privat Samarbeid, alts\u00e5 samarbeid med universitetene, samarbeid med bankene, samarbeid med Sparebankstiftelsen, Stiftelsen Fritt Ord og bibliotekene, kan v\u00e6re en god l\u00f8sning. Alt dette st\u00f8tter Fremskrittspartiet. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Hva med realismen, mulighetene? Finnes det l\u00f8sninger? Kan vi f\u00e5 til dette offentlig-private samarbeidet i denne saken?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-14"}
+{"label": "0", "text": "Denne saken er i ferd med \u00e5 f\u00e5 en merkverdig vridning, og jeg f\u00f8lte behov for \u00e5 ta ordet etter at representanten Lyngstad henviste til behandlingen av meldingen om b\u00f8rs og katedral. Vi \u00f8nsket helt riktig \u00e5 stenge fondet den gang, fordi vi s\u00e5 at alle brukte fondets avkastning til alle de gode form\u00e5l det enkelte parti m\u00e5tte ha. Vi \u00f8nsket videre den gang en inflasjonsjustering av fondets kapital. De formuleringene finner vi n\u00e5 igjen i Sem-erkl\u00e6ringen, og vi kan absolutt slutte oss til dem. Etter at man ble enig om budsjettet f\u00f8r jul, fremmet vi forslag om igjen \u00e5 stenge fondet og f\u00e5 det inflasjonsjustert, noe som vi endelig fikk flertall for, men at det skal vekke alle disse problemene, finner vi merkverdig. Og n\u00e5r det er snakk om bruk av fondets overskudd, som vi \u00f8nsket brukt til \u00e5 bevare fondets kapital \u2013 for det var jo det vi egentlig ville; en del av fondets kapital er jo i realiteten fondets eiendom som ikke kan selges fordi det er nasjonale verdier i det som ikke kan selges ut \u2013 burde heller ikke det v\u00e6re spesielt merkverdig. Men jeg finner det ganske utrolig at andre, som er s\u00e5kalte kulturb\u00e6rere i langt st\u00f8rre grad enn Fremskrittspartiet g\u00e5r for \u00e5 v\u00e6re, ikke \u00f8nsker \u00e5 ivareta dette. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder prestestillingene og finansieringen av dem, synes jeg \u00e5 huske at det opprinnelig gjaldt 20 prestestillinger og ti diakonstillinger. N\u00e5 har vi plutselig 30 prestestillinger og ingen diakonstillinger, og det er igjen en merkverdighet. Men stenging av fondet, oppfylling av Sem-erkl\u00e6ringen, respekt for vedtak som blir fattet i denne sal, st\u00e5r det igjen \u00e5 se om blir effektuert.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret og for konkretiseringen, at dette skal v\u00e6re en del av de grunnleggende ferdigheter. Da mener jeg at den grunnleggende ferdighet - alts\u00e5 oppl\u00e6ring i marsjering, sluttet orden, v\u00e5peneksersis - skal v\u00e6re s\u00e5 pass god at man kan marsjere hvor som helst innenfor landets grenser, og ogs\u00e5 n\u00e5r man er i utenlandstjeneste. S\u00e5 ut fra det forsvarssjefen sa, og det forsvarsministeren n\u00e5 sier, mener jeg dette er en svekkelse av det Forsvaret vi har - dessverre. Det er en del av det store, og jeg synes det er veldig synd at soldater ikke har nok ferdigheter, i dette tilfellet i sluttet orden, til at de kan komme og marsjere hvor som helst. Synes ikke statsr\u00e5den det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-01-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det som har v\u00e6rt spesielt med Finnmark, er at man har jaktet p\u00e5 statsgrunn. Det er jo det som har v\u00e6rt tradisjonen. At det er overf\u00f8rt til Finnmarkseiendommen, er for s\u00e5 vidt riktig. Vi i Fremskrittspartiet protesterte kraftig mot det, for vi mente at det kom til \u00e5 g\u00e5 ut over tilbudet til befolkningen for \u00f8vrig. Vi registrerer at det dessverre har skjedd. Jeg har jaktet i mange, mange \u00e5r i Finnmark. Jeg kjenner forholdene ganske godt n\u00e5r det gjelder b\u00e5de storviltjakt og sm\u00e5viltjakt, og jeg bare registrerer at forholdene blir verre. Man lager n\u00e5 en konflikt, ikke bare mellom fylkets innbyggere og de som bor utenfor fylket, men ogs\u00e5 faktisk internt i fylket. Er det i tr\u00e5d med intensjonene i finnmarksloven? N\u00e5 forbeholder man retten til storviltjakt kun for de kommunene som har storvilt. Man kan alts\u00e5 ekskludere dem som kommer fra kystkommunene. Er det i tr\u00e5d med intensjonene i finnmarksloven?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har merket meg statsr\u00e5dens svar p\u00e5 forrige replikk, at studentene i Troms\u00f8 og i utlandet skal behandles likt. Det viser med all tydelighet at Troms\u00f8 ligger langt unna statsr\u00e5dens kontor. Det jeg har tenkt \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5, er dette med presse. Det er viktig at man har en fri og uavhengig presse i Norge. En stor og viktig akt\u00f8r i s\u00e5 m\u00e5te er NRK. Nylig la BI fram en forskningsrapport som viser at under valgkampen i 2005 var NRK veldig partisk n\u00e5r det gjaldt dekning av valgkampen. Det var Arbeiderpartiet og Senterpartiet som kom best ut \u2013 og det er ingen stor nyhet, for \u00e5 si det s\u00e5nn. N\u00e5 mener jeg ikke at statsr\u00e5den skal styre den redaksjonelle friheten, men er statsr\u00e5den komfortabel med skjevdekningen i NRK over mange \u00e5r overfor de politiske partiene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har ment \u00e5 erfare at Fremskrittspartiet vanligvis er litt opptatt av at Regjeringa informerer Stortinget om det Stortinget trenger \u00e5 vite. N\u00e5 h\u00f8rte jeg at Christopher Stensaker sa at dette ikke ville ha f\u00f8rt til noen annen beslutning enn den beslutninga som ble tatt. Kan vi da forvente i framtida at hvis Fremskrittspartiet st\u00e5r aleine i salen og er misforn\u00f8yd med den informasjonen de har f\u00e5tt fra Regjeringa, s\u00e5 vil de ikke ta det opp og ikke kritisere, for det vil ikke bli noen annen beslutning allikevel fordi Fremskrittspartiet st\u00e5r aleine? I SV, som stod aleine i juni i fjor, ser vi at en god del av den informasjonen vi har f\u00e5tt i ettertid, ville ha styrket v\u00e5r begrunnelse for v\u00e5rt standpunkt og v\u00e5r argumentasjon. Hadde ikke vi da rett p\u00e5 den informasjonen fra Regjeringa, eller har Fremskrittspartiet lagt en ny praksis til grunn som de har tenkt \u00e5 f\u00f8lge i liknende saker n\u00e5r de st\u00e5r aleine i denne salen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal v\u00e6re helt kort, og statsr\u00e5den beh\u00f8ver bare kommentere det hvis han er uenig. Jeg tar da som en selvf\u00f8lge at departementet vil inng\u00e5 en dialog med det norske sikhsamfunnet om hvordan dette kan gj\u00f8res p\u00e5 en form\u00e5lstjenlig m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "0", "text": "Senterpartiets representant var i sitt innlegg inne p\u00e5 at Framstegspartiet brukte betydeleg taletid p\u00e5 klimasp\u00f8rsm\u00e5let. Eg m\u00e5 seie at eg kjenner meg ikkje heilt igjen i den beskrivinga. Eg forst\u00e5r godt at Senterpartiet ikkje er like oppteke av \u00e5 snakke om det. Er det ikkje slik at allereie i 1989 hadde Senterpartiet ei m\u00e5lsetjing om \u00e5 halvere utsleppa? Med ei slik m\u00e5lsetjing forst\u00e5r eg godt at Senterpartiet ikkje vil snakke om klimasp\u00f8rsm\u00e5let. S\u00e5 til statsr\u00e5d Borten Moe, som seier at Framstegspartiet p\u00e5 1970-talet ville selje store delar av petroleumsf\u00f8rekomstane. Med ei skattlegging p\u00e5 78 pst. av det som blei selt, er det differansen her ein eventuelt hadde tapt. Det er ikkje slik ein f\u00e5r inntrykk av, at ein hadde selt vekk heile oljeformua. S\u00e5 til Sosialistisk Venstreparti, som i dag har f\u00e5tt nemninga \u00abseminarparti\u00bb. Ein kan godt f\u00e5 det inntrykket s\u00e5 lenge ein registrerer at SV i kronikkar i Dagbladet og andre plassar kjem med innlegg der dei forfektar ein heilt annan politikk enn den regjeringa, som dei er del av, st\u00e5r for. N\u00e5r representanten Alf Egil Holmelid beskriv eit todelt n\u00e6ringsliv, beskriv han eit n\u00e6ringsliv som gjer det veldig godt, og eit n\u00e6ringsliv som ikkje gjer det fullt s\u00e5 godt, og s\u00e5 er han faktisk oppteken av \u00e5 leggje ned det mest profitable. Det er s\u00e5 ein nesten ikkje skulle kunne tru det! Men eg er glad for at eg kan fortelje solskinshistorier fr\u00e5 vestlandskysten og eit lite samfunn som Her\u00f8y kommune i Fosnav\u00e5gen, der ein i ein liten kommune med 4 000\u20135 000 innbyggjarar i sentrum faktisk har \u00e5tte skipsreiarlag som gir arbeidsplassar til folk over heile landet \u2013 mange tusen arbeidsplassar i desse \u00e5tte reiarlaga. Det hadde ikkje vi f\u00e5tt til med SVs politikk. S\u00e5 heilt til slutt: Representanten Serigstad Valen seier at statsr\u00e5d Borten Moe er m\u00f8nsterverdig tydeleg i sin retorikk for regjeringa. Er det SVs st\u00f8tte til oljesandutvikling han tenkjer p\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-19"}
+{"label": "1", "text": "Det fins forskjellige OPS-modeller med ulik grad av privat finansiering. Felles for dem er at en privat akt\u00f8r f\u00e5r ansvar for drift og vedlikehold av bygg/infrastruktur, bygging av nytt og eventuelt ogs\u00e5 drift av den tjenesten som utf\u00f8res. OPS-prosjekter basert p\u00e5 privat finansiering gjennom private l\u00e5n vil vanligvis v\u00e6re dyrere enn offentlig finansiering som vil ha lavere rente. OPS-prosjekter vil f\u00f8re til mindre fleksibilitet, siden den offentlige myndighet ikke kan si opp leieavtalen uten \u00e5 hefte \u00f8konomisk for den. Mindre fleksibilitet vil etter v\u00e5r oppfatning f\u00f8re til lavere effektivitet og dermed h\u00f8yere kostnad. I tillegg skal en privat utbygger ha fortjeneste av investeringa, som det offentlige ikke trenger \u00e5 ta hensyn til. En privat akt\u00f8r kan ogs\u00e5 g\u00e5 konkurs, og dermed vil ikke den offentlige myndighet kunne kreve den resterende del av ytelsen, som f.eks. manglende ferdigstillelse og manglende oppf\u00f8lging av drift og vedlikehold. Omstillingene og utviklinga i helsesektoren g\u00e5r raskt. OPS-prosjektene, med sine lange kontrakter, vil etter v\u00e5r oppfatning gi redusert fleksibilitet, d\u00e5rligere tilpasning til endrede forutsetninger og behov for gjentatte reforhandlinger. Vi mener det er viktig at ogs\u00e5 framtidige investeringer m\u00e5 v\u00e6re et offentlig ansvar, og at ingen sykehusprosjekter kan snike i k\u00f8en og dermed binde opp framtidige driftsbudsjetter. De \u00f8kte ulempene som ligger i dyrere finansiering gjennom svekket budsjettstyring, kompliserte kontrakter, \u00f8kt kostnad forbundet med privat fortjeneste og med tilsyn og kontroll, at utbygger kan g\u00e5 konkurs og den lange varigheten i kontraktene, veier ikke opp de eventuelle positive sidene ved en slik finansiering. Forslagsstillerne viser til en rapport om OPS-prosjekter utarbeidet av KPMG p\u00e5 oppdrag fra N\u00e6rings- og handelsdepartementet fra mars 2003, der det framg\u00e5r at det er bygd 64 sykehus i Storbritannia med en kostnadsbesparelse p\u00e5 4\u20138 pst. i forhold til ren offentlig utbygging. P\u00e5 bakgrunn av dette kan de ikke se at det er holdepunkter for \u00e5 hevde at OPS-prosjekter blir dyrere enn ren offentlig utbygging. Representanten Sonja Irene Sj\u00f8li etterlyser det hun omtaler som reelle argumenter mot OPS-utbygging og ikke ren dogmatisme. Jeg mener at det ikke er dogmatisme vi har lagt oss p\u00e5, men at det har sin klare rot i virkeligheten. Jeg har tenkt \u00e5 belegge det. 2. september 2004 gikk Klassekampen denne KPMG-rapporten n\u00e6rmere etter i s\u00f8mmene. Klassekampen brukte britiske eksperter for \u00e5 finne ut av om denne rapporten var troverdig. Da viste det seg at KPMG-rapporten bygde p\u00e5 antatte innsparinger f\u00f8r prosjektene var satt i gang. I tillegg framstod visstnok metodene for \u00e5 beregne samfunns\u00f8konomien som usikre og omstridte, og det skal ha blitt avdekket flere grove faktafeil i den rapporten. Jeg vil ogs\u00e5 vise til et oppslag i engelske The Guardian 26. november 2006. Der g\u00e5r det fram at et offentlig privat finansieringsprogram som ble initiert av H\u00f8yres s\u00f8sterparti i Storbritannia for \u00e5 bygge nye skoler og sykehus, vil koste fellesskapet 45 milliarder pund ekstra de neste 30 \u00e5ra. Dette har naturlig nok skapt store bruduljer i England, og de konservative er ogs\u00e5 kritiske til det som har skjedd, ogs\u00e5 selvkritiske, vil jeg tro. Bjarne Jensen som er \u00f8konomiprofessor ved H\u00f8gskolen i Hedmark og tidligere direkt\u00f8r i Kommunekreditt, kaller dagens OPS-modell for sl\u00f8sing med offentlige midler i milliardklassen. Jeg tror kanskje det er verdt \u00e5 lytte til flere enn dem som deler av opposisjonen her har valgt \u00e5 lytte til. Jeg synes kanskje s\u00e6rlig at et parti som Fremskrittspartiet, som veldig ofte sier at de er kritiske til sl\u00f8sing med skattebetalernes midler, kanskje burde v\u00e6re ekstra p\u00e5passelige med hvordan offentlige midler blir brukt, og s\u00e6rlig g\u00e5 litt n\u00e6rmere inn p\u00e5 ulempene ved OPS-prosjekter av denne typen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-06"}
+{"label": "0", "text": "Vi har sett at man har kommet fram til et tall p\u00e5 mellom 50 000 og 60 000 rein for mye. Det er ogs\u00e5 positivt med de vedtakene som er gjort i reindriftsstyret mot sidaene \u2013 det er veldig bra \u2013 men problematikken er jo her at man ikke tar reintallet ned. Statsr\u00e5den hevder ogs\u00e5 at det er andre som har med det \u00e5 gj\u00f8re, men statsr\u00e5den kan jo ikke \u2013 med all respekt \u2013 delegere vekk ansvar. Ansvaret for \u00e5 gj\u00f8re noe med dette ligger hos landbruksministeren. Man har andre ting. Man har dyrevelferden \u00e5 ta hensyn til. Man ser at det var en masse dyr \u2013 30\u201340 dyr \u2013 som for to uker siden ble funnet ihjelsultet. Hvorfor trekker man ikke inn Mattilsynet? S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene mine til statsr\u00e5den blir: Hva slags sanksjoner har man gjennomf\u00f8rt? Gir man mulkt, eller ikke? Hva gj\u00f8r man? Setter man Mattilsynet inn mot dyrevelferden? Har man gjort noen tiltak?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-02-29"}
+{"label": "1", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er ogs\u00e5 til statsministeren. I en tidligere replikkveksling her kom det fram at Regjeringen har et ganske passivt forhold til det som g\u00e5r p\u00e5 eierskap. Og et resultat av det ser vi i disse dager med fusjonen mellom Telenor og Telia \u2013 en fusjon som Kristelig Folkeparti s\u00e5 sent som i valgkampen i 1997 var imot. Det bekrefter at den frieren som st\u00e5r i g\u00e5rden, og ikke Regjeringens vilje, p\u00e5 en m\u00e5te bestemmer dagsordenen. N\u00e5 ser jeg at Regjeringen hevder at dette er en balansert avtale. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hvordan tingene utvikler seg. La meg stille et konkret sp\u00f8rsm\u00e5l. Mange av de viktige forretningsomr\u00e5dene i det fusjonerte selskapet er det uavklart hvor skal ligge, det gjelder b\u00e5de mobil og Internett, som er to av de raskest voksende omr\u00e5dene innenfor det som g\u00e5r p\u00e5 telefoni og telematikk. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er: Hvilken mulighet har Regjeringen til \u00e5 s\u00f8rge for at de positive ringvirkningene av denne type hovedkontorplasseringer blir i Norge, at de ikke bare g\u00e5r utenlands, og at de positive ringvirkningene dermed ogs\u00e5 skjer utenlands?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-10-20"}
+{"label": "0", "text": "Det forholder seg slik at en del statsbedrifter ligger under n\u00e6ringskomiteens ansvarsomr\u00e5de i budsjettsammenheng. Det er tidligere gitt fullmakt fra Stortinget til Regjeringen om fullt utsalg eller nedsalg i fire virksomheter. Det er Arcus, Olivin, Moxi Trucks og SND Invest. I mediene om dagen er det store oppslag nettopp p\u00e5 dette med nedsalg eller utsalg av de ca. 130 ikke b\u00f8rsnoterte selskapene i SND Invest at det er vanskelig \u00e5 realisere de reelle verdiene i disse selskapene, og at man kan tape betydelige midler. Jeg kjenner jo v\u00e5r n\u00e6ringsminister fra han satt i n\u00e6ringskomiteen, han var veldig opptatt av \u00e5 ivareta samfunnets verdier, eller skattebetalernes penger, som han ofte sa. Jeg tar jo ikke for god fisk alt en leser i mediene, for jeg har l\u00e6rt meg at det ofte er tendensi\u00f8st og vridd. Derfor kunne det v\u00e6re greit for oss i komiteen \u00e5 vite hvilket opplegg N\u00e6ringsdepartementet har her. Vil man bruke tid p\u00e5 \u00e5 realisere disse verdiene, slik at samfunnet kan f\u00e5 tilbake en god del av det som er de reelle verdiene, til \u00e5 bruke p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at representanten de Ruiter syntes det var hyggelig at man skr\u00f8t av regjeringen. Hvis det er noe man synes er veldig bra, synes jeg man b\u00f8r si det, og s\u00e5 b\u00f8r man ta opp det som ikke er fullt s\u00e5 bra. Jeg tror nok representanten stort sett bare h\u00f8rte det som var positivt, og at han ikke ville h\u00f8re s\u00e5 veldig mye om det andre. Det er jo greit \u2013 det er ikke sikkert han f\u00e5r oppleve det s\u00e5 veldig mange flere ganger. Men jeg synes det har skjedd en del bra ting n\u00e5r det gjelder oljevernberedskap. Det er jo ikke det det handler om, det er jo ikke uenighet om det, men det er faktisk s\u00e5nn at noen av oss vil mer, og vi \u00f8nsker ogs\u00e5 at det skal skje mye fortere enn det regjeringen n\u00e5 legger opp til. Vi vet jo at en del av bl.a. utstyret har tidligere ikke blitt kj\u00f8pt inn \u2013 man holder p\u00e5 og er i en prosess for \u00e5 kj\u00f8pe det inn. Vi har tidligere bl.a. stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om det n\u00e5r det gjelder oljevernberedskap. S\u00e5 ser jeg at statsr\u00e5den ikke syntes det var noe hyggelig sp\u00f8rsm\u00e5l, men jeg vet i hvert fall at vi har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om det, og forventer at det n\u00e5 er kj\u00f8pt inn, og at alt det er i orden. N\u00e5r man b\u00e5de i trontalen og i forbindelse med framleggelse av budsjettet skryter hemningsl\u00f8st av alt det som er plusset p\u00e5 n\u00e5r det gjelder oljevernberedskap, og at det er et satsingsomr\u00e5de, m\u00e5 jeg si at jeg er ikke helt sikker p\u00e5 at det er s\u00e5nn det f\u00f8les der ute. Det er bra med 15 mill. kr til IUA for at de skal kunne bli bedre og man skal f\u00e5 gjort mer. Det er veldig positivt, for jeg tror det trengs mye der ute for \u00e5 kunne ha bedre oljevernberedskap n\u00e5r det skjer noe, og at man er forberedt p\u00e5 det. Men vi vet ogs\u00e5 at flere av trafikksentralene s\u00e5rt trenger \u00e5 skifte ut deler av utstyret man n\u00e5 har, for det begynner \u00e5 bli ganske gammelt flere steder. S\u00e5 det er store utfordringer n\u00e5r det gjelder dette, men man vil mer. Vi er glad for det regjeringen har gjort, men vi vet ogs\u00e5 at man mangler slepeb\u00e5tberedskap p\u00e5 en del steder der det burde v\u00e6rt mer og styrket slepeb\u00e5tberedskap. Det er det dette forslaget handler om. Jeg synes det er bra at statsr\u00e5den redegj\u00f8r for den analysen som er gjort, men vi skulle gjerne sett at den hadde kommet fra statsr\u00e5den \u2013 og ogs\u00e5 litt flere tanker om hva man vil med dette, og hvor fort man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 fram. For vi har jo gamle rapporter som dokumenterer at det fortsatt er et stort behov for \u00e5 styrke oljevernberedskapen i store deler av landet v\u00e5rt. Men jeg synes det er bra, det har v\u00e6rt en god gjennomgang, og det har v\u00e6rt en god debatt og en god diskusjon. S\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at regjeringen fortsetter \u00e5 f\u00f8lge dette opp \u2013 og enda fortere, for det er det Fremskrittspartiet vil. Vi er opptatt av \u00e5 ha en skikkelig oljevernberedskap. Vi vil at den skal v\u00e6re p\u00e5 plass over hele landet. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 rundt i oljes\u00f8l fordi man ikke har hatt en god nok beredskap. Det er jeg overbevist om at hele salen er enig med Fremskrittspartiet i.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Da vi hadde \u00e5pen h\u00f8ring om eierskapsmeldinga, sa administrerende direkt\u00f8r i Kongsberg-gruppen, Kors\u00f8en, at staten har v\u00e6rt en meget god eier, og at staten var en eier han ogs\u00e5 \u00f8nsket \u00e5 ha i framtida. Det syntes vi var et usedvanlig positivt og interessant utsagn fra en v\u00e5re fremste n\u00e6ringslivsledere. Men n\u00e5r vi f\u00e5r saken fra Regjeringa, virker det som om man har abdisert helt i forhold til \u00e5 ha eierskap i norsk n\u00e6ringsliv. Man vil nesten ikke gj\u00f8re noen innsats for at man i framtida skal kunne ha et sterkt norsk eierskap. Man vil kvitte seg med det, enten det er p\u00e5 Raufoss, eller det er innenfor avfallsh\u00e5ndtering, som vi i dag har til behandling. For oss i SV er det ganske uforst\u00e5elig. Vi mener at i stedet for at man resignerer n\u00e5r ting stritter imot, b\u00f8r man heller ta seg sj\u00f8l i nakken og pr\u00f8ve \u00e5 forbedre seg og s\u00f8rge for at man blir enda dyktigere til \u00e5 gj\u00f8re jobben sin, slik at disse bedriftene l\u00f8nnsomme, og at man sikrer arbeidsplassene. Denne debatten handler derfor om litt mer enn tre bedrifter. Den handler litt om ideologi, og om staten skal ha et ansvar i forhold til \u00e5 sikre viktige arbeidsplasser og \u00e5 utvikle viktig n\u00e6ringsliv i Norge. Derfor g\u00e5r vi i SV mot nedsalget i Raufoss og likeens i forhold til NOAH. N\u00e5r det gjelder Moxy Trucks og denne garantien, er vi med p\u00e5 Regjeringens forslag om \u00e5 forlenge garantien p\u00e5 Moxy Trucks. Til slutt vil jeg ta opp et forhold. Det gjelder ansatte som i dag opplever eierskifte, og som f\u00f8ler utrygghet og usikkerhet i forbindelse med det. Vi \u00f8nsker oss et opplegg med regler og lover for hvordan man skal kunne h\u00e5ndtere ansatte ved eierskifte, slik at man f\u00e5r klarere kj\u00f8reregler som er med p\u00e5 \u00e5 sikre de ansattes rettigheter. Det vil f\u00f8re til mindre uro, og det vil f\u00f8re til \u2013 tror vi \u2013 et langt bedre klima n\u00e5r slike prosesser p\u00e5g\u00e5r. Helt til slutt vil jeg ta opp de to forslagene som SV har fremmet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-28"}
+{"label": "0", "text": "I disse NTP-tider og i de budsjettider som kommer, m\u00e5 jeg si at det er sjelden jeg har v\u00e6rt s\u00e5 godt forn\u00f8yd med et svar fra samferdselsministeren som n\u00e5. Det er vel ikke noe grunnlag for \u00e5 g\u00e5 videre med et tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l, men i tillegg til det jeg hadde i sp\u00f8rsm\u00e5let mitt om samboere og tidligere ektefeller, vil jeg bare si at det ogs\u00e5 er muligheter for \u00e5 kartlegge om folk er hjemme, for eventuelt \u00e5 beg\u00e5 kriminelle handlinger, som innbrudd. Jeg er s\u00e6rdeles godt forn\u00f8yd med svaret fra statsr\u00e5den, og jeg h\u00e5per at vi i framtiden kan bli like godt forn\u00f8yd med behandlingen av NTP og de kommende budsjetter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-03-31"}
+{"label": "0", "text": "For \u00e5 fjerne enhver tvil om Fremskrittspartiets holdning til samfunnsstraff: Den er selvf\u00f8lgelig politisk betinget. I mange tilfeller, etter det jeg er gjort oppmerksom p\u00e5, er man nede p\u00e5 en times soning pr. dag, som da blir synonymt med en dags soning. Vi synes at vi skal ta innover oss ofrenes stilling i dette. P\u00e5 nytt kommer SV p\u00e5 banen, men med et overgriperfokus. De eneste gangene vi ser at SV er opptatt av ofrene, er n\u00e5r det gjelder kvinner. Ellers synes jeg SV mangler totalt troverdighet. Det eneste man er opptatt av \u2013 gang p\u00e5 gang p\u00e5 gang \u2013 er de \u00abstakkars\u00bb overgriperne og voldsmennene, mens ofrene h\u00f8rer man lite til, med noen f\u00e5 unntak. Derfor er vi skeptisk til samfunnsstraff. Vi har sagt at for noen f\u00e5 unntak \u2013 f\u00f8rstegangskriminelle unge \u2013 kan vi gj\u00f8re bruk av det. Det er en faktor til som er viktig. Det er min \u00e6rb\u00f8dige p\u00e5stand og min f\u00f8lelse at flertallet i denne salen gjemmer seg bak \u00e5pen soning og samfunnsstraff fordi man ikke har ryggrad til \u00e5 gj\u00f8re noe med soningskapasiteten. Hadde man gjort noe med den, hadde vi sluppet unna en del av disse problemene. S\u00e5 kan man selvf\u00f8lgelig si at i noen tilfeller er det mer tjenlig med samfunnsstraff og \u00e5pen soning. Ja, det har ogs\u00e5 Fremskrittspartiet sagt at vi mener for noen f\u00e5 unntak, men ikke som en erstatning for mangelfull satsing p\u00e5 kriminalomsorgen og soningsplasser gjennom mange, mange tidligere regjeringer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Ja, jeg tror faktisk det er en stor utfordring for oss alle hvis vi skal klare \u00e5 skape et flertall av partier p\u00e5 Stortinget som kan legge om kursen p\u00e5 en fremtidsrettet m\u00e5te. Jeg tror det inkluderer Arbeiderpartiet og SV. Hvis vi skal klare det i denne perioden, m\u00e5 det jo minst ett sentrumsparti til. Jeg tror det krever at Arbeiderpartiet har en litt annen holdning til andre partier enn det jeg har merket mange ganger, nemlig det utgangspunktet at andre partier ikke er st\u00f8ttepartier for Arbeiderpartiet, men har sin egen politiske plattform. Det har SV vedtatt. Vi har en politisk plattform, men vi \u00f8nsker et h\u00f8yere ambisjonsniv\u00e5 for egen politikk. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt mer av den, og da har ikke vi tenkt \u00e5 gj\u00f8re slik som flere av sentrumspartiene har gjort, lagt seg langflate og svekket sin profil. Vi er interessert i \u00e5 forhandle for \u00e5 f\u00e5 gjennom mest mulig av det vi kan bidra med til et mer solidarisk samfunn.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Et folks identitet er n\u00e6rt knyttet til spr\u00e5ket. Det er spr\u00e5ket som er b\u00e6rer av kultur og historie. Det er viktig med institusjoner. Det \u00e5 f\u00e5 etablert ulike kulturinstitusjoner i samiske omr\u00e5der \u2013 alt fra teater til museum \u2013 er viktig og grunnleggende, men det aller, aller viktigste er at en har en politikk for hvordan man skal bevare og utvikle spr\u00e5ket, det samiske spr\u00e5ket, eller spr\u00e5kene, er vel mer riktig \u00e5 si. Der f\u00f8ler jeg at det opplegget som er skissert i meldingen, er bra. En f\u00e5r til en arbeidsdeling mellom ulike utdanningsinstitusjoner. Universitetet i Troms\u00f8 skal ha et tungt ansvar for b\u00e5de spr\u00e5k og kultur og bygge opp tunge \u2013 i hvert fall forholdsvis tunge \u2013 forskningsmilj\u00f8er, og s\u00e5 skal Samisk h\u00f8gskole ha ansvar for spr\u00e5k og spr\u00e5kutvikling. Jeg tror ogs\u00e5 at det som skjedde for noen \u00e5r siden, da vi slo sammen Nordisk Samisk Institutt med Samisk h\u00f8gskole, var et viktig grep for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 styrke den spr\u00e5klige kompetansen og forskningskompetansen. En pr\u00f8ver \u00e5 bygge opp milj\u00f8er, tunge faglige milj\u00f8er, som er i stand til \u00e5 gj\u00f8re en skikkelig jobb b\u00e5de med \u00e5 utvikle og ta vare p\u00e5 spr\u00e5ket og \u00e5 utvikle en akademisk terminologi, slik at det samiske spr\u00e5ket har muligheten til \u00e5 overleve i framtiden. Det \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 h\u00f8yere utdanning og styrke forskningskapasiteten p\u00e5 omr\u00e5det spr\u00e5k og spr\u00e5kutvikling er p\u00e5 mange m\u00e5ter kjernen i det \u00e5 ta vare p\u00e5 den samiske kulturen og den samiske tradisjonen. Bommer vi der, gj\u00f8r vi ikke jobben skikkelig der, tror jeg og frykter jeg at mye av den samiske kulturen kan v\u00e6re utsatt. Spr\u00e5ket er grunnlaget for det meste. I den forbindelse er det viktig at vi klarer \u00e5 rekruttere flere til h\u00f8yere utdanning fra de samiske omr\u00e5dene, b\u00e5de til l\u00e6rerutdanning og til h\u00f8yere utdanning generelt. Det er en stor utfordring, kanskje ikke bare for sentrale myndigheter. Ogs\u00e5 lokale og regionale myndigheter har en utfordring i \u00e5 f\u00e5 flere unge mennesker til \u00e5 velge en akademisk utdanning og s\u00f8ke seg til utdanningsinstitusjonene i Troms\u00f8 og til den samiske h\u00f8gskolen. De st\u00f8rste, viktigste og sentrale utfordringene ligger i \u00e5 sikre rekruttering til de institusjonene som har et spesielt ansvar for \u00e5 utvikle de samiske spr\u00e5kene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-12"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt vil jeg f\u00e5 lov til \u00e5 si at jeg synes debatten for s\u00e5 vidt har b\u00e5ret preg av det som vi ogs\u00e5 kan se i innstillingen, at det ikke n\u00f8dvendigvis er uenigheten man dyrker, men man pr\u00f8ver faktisk \u00e5 komme fram til l\u00f8sninger. Det skal komiteen ha all \u00e6re for. Men jeg har et par sm\u00e5 kommentarer, f\u00f8rst til statsr\u00e5dens siste innlegg. Nei, det er dessverre ikke alle pensjonskostnadene som er l\u00f8st, fordi de privates pensjonskostnader, bl.a. for Diakonale Sykehus i Bergen, er ikke l\u00f8st n\u00e5r det gjelder 2007-tallene. Her ligger det faktisk en rest tilbake p\u00e5 150 mill. kr, som man ikke har funnet en l\u00f8sning p\u00e5, som setter en del av disse tilbudene i fare n\u00e5r det gjelder b\u00e5de \u00e5 kunne videreutvikle og reinvestere. S\u00e5 det er litt viktig at man kommer fram til en l\u00f8sning ogs\u00e5 for de private p\u00e5 det som henger igjen. Og s\u00e5 bare et lite sp\u00f8rsm\u00e5l. Da jeg h\u00f8rte representanten Saxis innlegg i salen i sted, fikk jeg en fornemmelse av at man fra representanten Saxis side \u2013 og da f\u00e5r jeg jo forvente fra regjeringspartiet SVs side \u2013 ville g\u00e5 bort fra innsatsstyrt finansiering. Jeg stiller meg litt undrende til det, for jeg har i hvert fall ikke sett noe i budsjettet fra Regjeringens side. Men n\u00e5 er det jo slik at finansministeren kommer nettopp fra Sosialistisk Venstreparti. S\u00e5 da kunne det ha v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re om dette er Regjeringens politikk, eller om det er h\u00f8yttenkning fra Sosialistisk Venstrepartis side. Det er faktisk et viktig signal ut til sykehusene om hvordan dette er \u00e5 betrakte i framtiden. Det ligger mye bra i budsjettet. S\u00e5 kan man ta den ene eller den andre varianten n\u00e5r det gjelder hvordan man velger \u00e5 se det. Til representanten Jorodd Asphjells innlegg om at n\u00e5 blir det fantastisk, for n\u00e5 bevilger Stortinget pengene som i hvert fall retter opp halvparten av skjevfordelingen, og det er en seier: Ja, man kan se det p\u00e5 den m\u00e5ten, og det gj\u00f8r jeg ogs\u00e5. Det er positive bidrag i riktig retning. Men man sier samtidig at i ett \u00e5r til skal pasienter fra Vest-Norge, fra Midt-Norge og fra Nord-Norge v\u00e6re mindre verdt enn de p\u00e5 S\u00f8r-\u00d8stlandet. S\u00e5 jeg sier at det kan v\u00e6re forskjellige innfallsportaler. Men det er det man har sagt, for man har erkjent at det er en skjevfordeling. S\u00e5 sier man at vi bare skal rette opp halvparten til neste \u00e5r, og tar resten \u00e5ret etter det igjen. Men jeg velger \u00e5 se positivt p\u00e5 det. Vi er i gang, og ser fram til at alle pasienter skal v\u00e6re like mye verdt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til kulturministeren p\u00e5 vegne av fiskeriministeren: \u00abRessurstilgangen p\u00e5 fisk i de \u00f8stre delene av Oslofjorden har utviklet seg i sv\u00e6rt negativ retning de senere \u00e5r. Samtidig har selbestanden i dette omr\u00e5det \u00f8kt sterkt. Fellingstillatelse p\u00e5 10-15 dyr monner lite n\u00e5r Oslofjorden Fiskarlag i sin bestandsregistrering ansl\u00e5r den totale bestanden i dette omr\u00e5det til 2000 sel. Vil statsr\u00e5den vurdere en \u00f8kning av fellingskvoten for neste \u00e5r?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-08"}
+{"label": "0", "text": "Det er riktig som representanten Rasmus Hansson peker p\u00e5, at arbeidet med en strategi for jordvern er i gang. Vi f\u00f8lger ogs\u00e5 opp regjeringens politiske plattform, som sier at vi skal ta vare p\u00e5 god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. I denne sammenhengen vil jeg understreke at vi har etablert kontakt med KS som representant for kommunesektoren, og at Landbruks- og matdepartementet i morgen arrangerer en areal- og jordvernkonferanse i Oslo, nettopp i samarbeid med KS. Matjorda kan klassifiseres p\u00e5 flere m\u00e5ter, bl.a. ut fra hva den skal brukes til. Kornproduksjonen, og s\u00e6rlig matkornproduksjonen, er en sv\u00e6rt viktig produksjon for selvforsyningsevnen. Folk har i stor grad bosatt seg der det har v\u00e6rt og er gode jordressurser, og det er i slike omr\u00e5der ekspansjonspresset fra en \u00f8kende befolkning ofte er st\u00f8rst. Det er ogs\u00e5 derfor det er i slike omr\u00e5der vi st\u00e5r overfor de vanskeligste avveiningene mellom ulike hensyn. Jordvernstrategien skal ta utgangspunkt i de utfordringene vi har n\u00e5r det gjelder jordvern, og foresl\u00e5 tiltak for \u00e5 m\u00f8te disse. Jeg tar sikte p\u00e5 at jordvernstrategien vil bli presentert for Stortinget f\u00f8r sommeren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror at denne h\u00f8sten for mange av oss, ogs\u00e5 meg, har v\u00e6rt en l\u00e6repenge i hvordan man har tenkt tradisjonelt n\u00e5r det gjelder \u00e5 se farer, og at nye farer oppst\u00e5r p\u00e5 omr\u00e5der man kanskje ikke hadde tenkt seg. Det betyr at det norske forsvaret og ogs\u00e5 vi i Stortinget, tror jeg, n\u00e5 har f\u00e5tt en voksenoppl\u00e6ring i at det moderne trusselbildet er veldig forskjellig fra det trusselbildet som vi p\u00e5 en m\u00e5te tradisjonelt er oppl\u00e6rt til \u00e5 se. Det betyr at en styrkeoppbygging i Indre Troms ikke \u00f8ker v\u00e5r sikkerhet, det betyr at mange av de tradisjonelle forsvarsinvesteringer som er foretatt for \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r egen trygghet, overhodet ikke er i n\u00e6rheten av \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r egen trygghet, for det er ikke derfra trusselen kommer. Det trusselbildet som har blitt rullet opp i all sin gru foran hele verdens \u00f8yne, gj\u00f8r at vi innenfor ogs\u00e5 dette feltet er n\u00f8dt til \u00e5 se p\u00e5 hva vi bruker pengene p\u00e5, hva vi faktisk investerer i. Vi er selvf\u00f8lgelig innforst\u00e5tt med at Forsvaret har inng\u00e5tt kontrakter n\u00e5r det gjelder mange av disse tingene. Vi mener faktisk at det hadde v\u00e6rt riktig \u00e5 reforhandle noen av disse kontraktene for \u00e5 f\u00e5 dem mindre omfangsrike og p\u00e5 den m\u00e5ten komme seg ut av dem, slik at man kan bruke ogs\u00e5 disse pengene til i st\u00f8rre grad \u00e5 m\u00f8te det trusselbildet som de fleste n\u00e5 oppfatter som langt mer alvorlig enn det Forsvaret tradisjonelt har hatt. Vi im\u00f8teser en debatt ogs\u00e5 om dette, fordi vi registrerer til v\u00e5r store skuffelse at veldig mange fremdeles sitter fast i et tradisjonelt trusselbilde, p\u00e5 tross av at denne h\u00f8sten har v\u00e6rt en forferdelig voksenoppl\u00e6ring for mange av oss. Det betyr at flere burde v\u00e6re enig i at mange av de forsvarskontraktene vi har inng\u00e5tt, b\u00f8r reforhandles, rett og slett fordi de ikke er representative for det som faktisk er trusselen mot Norge. Trusselbildet er annerledes, og det betyr at det at Sj\u00f8forsvaret klart \u00e5 lure Stortinget til \u00e5 inng\u00e5 disse kontraktene om fregatter, var en ulykke. Det er riktig at SV og Senterpartiet advarte sterkt mot dette, men selv om vi tapte den kampen, kan det ikke v\u00e6re s\u00e5nn at vi ikke kan fortsette med \u00e5 si at disse pengene burde vi ha brukt p\u00e5 en bedre og klokere m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Man skal v\u00e6re politiker fra Fremskrittspartiet for \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at valgfriheten har g\u00e5tt ned under denne regjeringa. Det vi har satset p\u00e5, har nettopp v\u00e6rt \u00e5 gi foreldre og barn det de \u00f8nsker seg, og det er tilgang til gode barnehager, som de aller fleste n\u00e5 har rett til. S\u00e5 er vi de f\u00f8rste til \u00e5 innse at vi er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noe med sp\u00f8rsm\u00e5let om opptak, og at vi b\u00f8r gj\u00f8re det parallelt med at vi \u00f8ker bemanninga. S\u00e6rlig er vi bekymret for ett\u00e5ringene \u2013 om det blir for mange ett\u00e5ringer, uten at kommunene sikrer en bemanning i b\u00e5nn. Derfor er vi for en bemanningsnorm \u2013 i motsetning til Fremskrittspartiet. Sp\u00f8rsm\u00e5let om kontantst\u00f8tte dreier seg, som jeg sa, om vi skal betale folk for \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 bruke barnehager. Barnehager er s\u00e5 viktige for barn \u2013 s\u00e6rlig for barn som trenger noe ekstra, s\u00e6rlig for barn som ikke har gode norskkunnskaper, er det spesielt viktig. Det er viktig for \u00e5 sikre at kvinner kan delta i arbeidslivet, og det er viktig ogs\u00e5 for norsk \u00f8konomi. S\u00e5 det er jo en del av n\u00e6ringspolitikken v\u00e5r. Det er \u00e5 sikre at vi har tilgang til kvinner i arbeidslivet fordi de representerer viktig arbeidskraft for norsk \u00f8konomi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-05-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at statsr\u00e5den n\u00e5 sa at hun vil vurdere kontantst\u00f8tten opp mot avkorting av sosialhjelpen n\u00e5r man skal komme tilbake med meldingen dette \u00e5ret. Og det er fordi det er n\u00f8dvendig, s\u00e6rlig n\u00e5r man h\u00f8rer at b\u00e5de barne- og familieministeren og sosialministeren i utgangspunktet hadde tenkt annerledes enn slik det ble, og at de forh\u00e5pentligvis hadde tenkt at det var viktigst \u00e5 skjerme de fattigste, de som hadde minst. Og der st\u00f8tter SV Regjeringa, hvis den er i stand til \u00e5 f\u00e5 til det. Men det er jo i den sammenhengen vi begynner \u00e5 lure p\u00e5 hva det er som har skjedd med denne regjeringa. For i utgangspunktet tenkte man bra om fordeling. Man tenkte veldig riktig om mange av disse ordningene. S\u00e5 har det skjedd noe underveis som har gjort at man har klart \u00e5 skjerme de rikeste med null kroner i skatte- og avgifts\u00f8kning. Men man har endt opp med f.eks. \u00e5 tillate at noen kommuner avkorter sosialhjelpen mot kontantst\u00f8tten, man har \u00f8kt egenandelene, og s\u00e5 har man ogs\u00e5 lagt fram et kommunebudsjett der kommunene sj\u00f8l er n\u00f8dt til \u00e5 \u00f8ke egenandeler og avgifter osv. for \u00e5 klare \u00e5 saldere sine budsjetter. S\u00e5 n\u00e5r SV kritiserer denne regjeringas fordelingsprofil, gj\u00f8r vi det med god samvittighet, for vi har ment det hele tida. Vi mente det da Arbeiderpartiet satt i regjering, vi mener det n\u00e5, og vi har tenkt \u00e5 mene det ogs\u00e5 til neste \u00e5r. Jeg kritiserer denne regjeringa mest fordi jeg savner at den istedenfor \u00e5 peke p\u00e5 andre og Arbeiderpartiet og si at de er verre enn oss, g\u00e5r inn og erkjenner de fordelingsforandringene som er skjedd n\u00e5, og at det faktisk har rammet noen av de aller svakeste. S\u00e5 f\u00e5r man heller si at det ble slik denne gangen, men neste gang skal vi gj\u00f8re det bedre, og da skal vi sl\u00e5ss for disse. Jeg frykter at vi har en tung jobb, for de har skrevet seg sammen i avtaler som gj\u00f8r at det nok ikke er det som st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 dagsordenen. Men jeg savner det at man erkjenner de faktiske virkninger av de budsjetter man har lagt fram, og ogs\u00e5 av de regelendringene man har gjort. Statsr\u00e5den var inne p\u00e5 velferdsmeldingen. Det er riktig at da den ble behandlet, stod SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sammen om \u00e5 kritisere Arbeiderpartiet for de endringene som skjedde, spesielt i forhold til de enslige fors\u00f8rgerne. Men n\u00e5 er problemet at n\u00e5r disse regelendringene sl\u00e5r inn, er ikke denne regjeringen der med sine statsr\u00e5der fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet og verger de enslige fors\u00f8rgerne og s\u00f8rger for at de ordningene som skulle ta over og gi dem andre tilbud enn overgangsst\u00f8nadene, er oppe og g\u00e5r og gode nok, slik at de enslige fors\u00f8rgerne ikke kommer d\u00e5rligere ut. Det betyr at det var Arbeiderpartiet som fikk gjennom endringene i velferdsmeldingen, som svekket tilbudet, og denne regjeringen er med p\u00e5 \u00e5 svekke de nye tiltakene som da tross alt ble vedtatt, og som skulle komme til erstatning for overgangsst\u00f8naden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Den veistrekningen vi snakker om n\u00e5, g\u00e5r mellom Os og Bergen, men ikke n\u00f8dvendigvis helt inn til Bergen sentrum. Det er ikke en del av veistrekningen. Det er naturlig at en ser p\u00e5 kollektivtrafikk der det vil v\u00e6re mye annen k\u00f8problematikk, slik at kollektivtrafikken slipper lettere fram. Det vil ikke v\u00e6re naturlig at det p\u00e5 en vei med normal motorveistandard mellom byer er et eget kollektivfelt og dermed bare ett felt igjen til annen trafikk. Det ville gjort at mye av gevinsten vi f\u00e5r n\u00e5r det gjelder trafikksikkerhet \u2013 ved at en har ett felt der gjerne tungtrafikk kan ligge, mens de andre, vanlige bilene som har lov til \u00e5 kj\u00f8re raskere, har mulighet til \u00e5 kj\u00f8re forbi \u2013 blir borte. S\u00e5 er det viktig at en i den totale sammenhengen ser p\u00e5 kj\u00f8ring inn til Bergen by og legger til rette for kollektivtrafikk, rett og slett. Der kan en tenke annerledes n\u00e5r det gjelder kollektivfelt. Der kan en tenke annerledes med tanke p\u00e5 gange og sykkel. Men p\u00e5 hovedfarts\u00e5rene mellom byene er firefelts motorvei uten egne kollektivfelt det som er mest hensiktsmessig. S\u00e5 mange busser kommer ikke til \u00e5 g\u00e5 mellom Os og Bergen, men det kommer til \u00e5 g\u00e5 vanvittig mange busser i Bergen sentrum, og derfor er behovet for kollektivfelt mye st\u00f8rre der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det er trist at komiteens leder ikke har lest forslaget \u2013 og da m\u00e5 jeg nesten f\u00e5 lese forslaget for komiteens leder, slik at han f\u00e5r med seg innholdet: \u00abStortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av r\u00e5fiskloven med tanke p\u00e5 forenkling og avbyr\u00e5kratisering, herunder systemet med fastsettelse av minstepriser.\u00bb Det er jo nettopp det: Vi har ikke konkludert, for vi ser at disse mekanismene er krevende. Derfor ber vi Regjeringen foreta en gjennomgang for s\u00e5 \u00e5 legge fram forslag til hvordan vi kan komme fram til en l\u00f8sning som er bedre enn den vi har i dag, og den som vi har bak oss. S\u00e5 var ogs\u00e5 representanten inne p\u00e5 den finansielle situasjonen Europa. Det er for lett bare \u00e5 henvise til den, for vi har f\u00e5tt en ny situasjon knyttet til pangasusen, som har kommet i betydelig st\u00f8rre grad inn i markedet. Vi har f\u00e5tt bygd opp v\u00e5r egen torskebestand i Barentshavet, som ogs\u00e5 gj\u00f8r at vi tilf\u00f8rer mer til markedet. Det er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 drive prisen ned. Da m\u00e5 vi finne bedre prismekanismer, som gj\u00f8r at vi f\u00e5r solgt fisken v\u00e5r til en s\u00e5 h\u00f8y pris som mulig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Det me alle kan vera einige om i desse sakene som er dr\u00f8fta no, er at me har med sv\u00e6rt s\u00e5rbare menneske \u00e5 gjera. Det er to problemstillingar som kjem fram. Det eine er saksbehandlingstida og korleis ein handterer ho, og det andre er innhaldet i asylmottaket. N\u00e5r me har \u00e5 gjera med menneske som flyktar, og som er forf\u00f8lgde i krigsomr\u00e5de eller kjem fr\u00e5 andre omr\u00e5de der dei f\u00e5r problem \u2013 treng dei eit anna mottakssystem enn det dei statlege mottaka gjev dei i dag. Fleirtalet i komiteen uttrykkjer \u00f2g bekymring i si innstilling med omsyn til innhaldet i mottakssystemet. Det er eit stort behov for \u00e5 vidareutvikla innhaldet p\u00e5 asylmottaka og stimulera til ein st\u00f8rre brukarmedverknad og eit st\u00f8rre engasjement. Oppfordringa til statsr\u00e5den g\u00e5r p\u00e5 akkurat dette. Eg kjenner bl.a. til mottak som har sett i gang organisert aktivitet for born og unge, b\u00e5de dei som er der direkte som asyls\u00f8kjarar, borte fr\u00e5 foreldra sine, og dei som er der med familiane sine. Her kan dei verta aktiviserte i organisasjonsliv og knyta seg til nettverk som dei \u00f2g kan delta i etter opphaldet i asylmottaket i dei kommunane dei kjem til. Eg trur at det er veldig mykje ein kan gjera ved \u00e5 satsa p\u00e5 born og unge, og \u00e5 gje dei ein god start. Det er kl\u00e5rt at ein kan f\u00f8rebyggja mange problem om ein grip inn i starten og l\u00e8t desse familiane og borna f\u00e5 kjennskap til landet v\u00e5rt ut fr\u00e5 sine f\u00f8resetnader, og integrera dei i lag med andre born og unge. Dette handlar om auka ressurstilgang, og eg trur det \u00f2g handlar om ei haldningsendring i UDI og i dei einskilde mottaka. Utfordringa til statsr\u00e5den er \u00e5 setja i gang stimuleringstiltak som gjer opphaldet i mottaka lettare, som vil kunna hindra utvikling av psykiske lidingar, og som vil gjera integreringa i landet v\u00e5rt lettare.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gripe litt fatt i dette med overstyring av Kirken som et problem, som representanten L\u00f8nning \u00e5pnet opp for, og som statsr\u00e5den reagerte meget spontant p\u00e5. Statsr\u00e5den ser \u00e5penbart Kirken som helt likestilt med f.eks. Statens vegvesen og andre offentlige byr\u00e5kratiske anordninger. Arbeiderpartiet har et \u00e5penbart behov for \u00e5 styre statskirken, og det kommer tydelig fram. Det samme behovet hadde faktisk romerne, anf\u00f8rt av sin keiser, da de fors\u00f8kte \u00e5 tvinge de kristne. Romerne lyktes ikke. Vil Arbeiderpartiet? Feilinformasjon til brukerne eller folk flest kan ogs\u00e5 v\u00e6re en god m\u00e5te for \u00e5 skape oppfatninger om Kirken generelt og andre trosretninger enn statskirken spesielt. Ved en opphevelse av \u00a7\u00a055 A i arbeidsmilj\u00f8loven vil ogs\u00e5 muslimske menigheter bli p\u00e5lagt f.eks. \u00e5 ansette lesbiske imamer. Jeg er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 om de ville synes det var spesielt hyggelig, men det ligger jo i sakens natur. For \u00e5 vise til dette med feilinformasjon: Jeg deltok for en tid siden i en liten debatt hvor ikke statsr\u00e5den var til stede, men hvor \u00e9n kom p\u00e5 vegne av statsr\u00e5den. Det ble i denne debatten sagt f\u00f8lgende: \u00ab\u2026 verv i menighet, enten de er imam eller er pastor i en katolsk menighet p\u00e5 fritiden \u2026\u00bb Det fikk meg til \u00e5 begynne \u00e5 lure p\u00e5 om det var min forst\u00e5else av den katolske kirke det var noe i veien med, s\u00e5 jeg skrev et brev til erkebiskopen i Trondheim og stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om dette. Brevet har jeg f\u00e5tt svar p\u00e5, og svaret er greit: \u00abDet enkleste svar p\u00e5 Deres annet sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 hvorvidt det er mulig som fritidsverv \u00e5 v\u00e6re pastor i v\u00e5r Kirke \u2013 er negativt.\u00bb Det dreier seg alts\u00e5 muligens om feilinformasjon, muligens sier man, i en debatt med litt hete, ting man ikke helt kan st\u00e5 inne for. Jeg tror vi, n\u00e5r vi snakker om Kirken, m\u00e5 begynne \u00e5 v\u00e6re mer edruelige og ta ting opp i den st\u00f8rrelsesorden det virkelig dreier seg om, av respekt for og av hensyn til Kirkens personale \u2013 de som driver der \u2013 og av hensyn til folk flest, som b\u00e5de skal h\u00f8re p\u00e5 oss og h\u00f8re p\u00e5 Kirken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Representanten \u00d8rsal Johansen har helt rett. Denne soningen brukes ogs\u00e5 overfor dem som har beg\u00e5tt alvorlig kriminalitet, og som har sonet lenge. Men representanten vet ogs\u00e5 at elektronisk soning brukes helt p\u00e5 slutten og ikke lenger enn de siste fire m\u00e5nedene, for da er denne mannen eller kvinnen uansett p\u00e5 vei ut i samfunnet. Og det \u00e5 la vedkommende v\u00e6re hjemme og f\u00e5 en myk overgang til samfunnet uten at vedkommende er helt fri, b\u00f8r v\u00e6re noe som vi alle b\u00f8r sette pris p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg bare gjentar tilbakemeldingene som i hvert fall jeg f\u00e5r fra tolker, at de mangler oppdrag. Vi har tydeligvis nok tolker, og da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l ganske enkelt: Kan det v\u00e6re slik at det er administreringen av tolkene som er feil? Har vi for f\u00e5 stillinger knyttet til hjelpemiddelsentralene og f\u00e5 ansatte som jobber etter kl. 16? For det er korttidsoppdragene som er den store utfordringen for tolkingen. Jeg er veldig glad for at statsr\u00e5den \u2013 i sitt forrige svar \u2013 signaliserte at hun vil sette seg ned med b\u00e5de tolker og flere parter og g\u00e5 gjennom tolketjenesten p\u00e5 nytt. Vil statsr\u00e5den ogs\u00e5 g\u00e5 gjennom og se p\u00e5 en ny administrering, slik at vi f\u00e5r tatt i bruk de ressursene som finnes p\u00e5 en god m\u00e5te, slik at de som trenger tolk, f\u00e5r tolk, og ikke minst at man ogs\u00e5 bruker den praksisen som var gjeldende f\u00f8r fjor\u00e5rets sommer, slik at man f\u00e5r tolker ogs\u00e5 til aktiviteter?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret han kom med. Dagens renseteknologi for disse minirenseanleggene er n\u00e5r det gjelder private bolighus, etter min vurdering i praksis s\u00e5 god at det ikke burde kunne nektes \u00e5 bygge boliger ut fra en begrunnelse om avl\u00f8psforholdene. Derfor burde disse minirenseanleggene i vesentlig grad kunne fremme spredt boligbygging. Altfor mange steder f\u00e5r man i dag avslag p\u00e5 boligbygges\u00f8knader i grisgrendte str\u00f8k, nettopp ut fra avl\u00f8psforholdene. N\u00e5r man har en renseeffekt p\u00e5 over 99 pst., er avl\u00f8psvannet som kommer ut, sv\u00e6rt lite forurensende. Jeg mener derfor at det burde v\u00e6re nesten umulig \u00e5 avsl\u00e5 en bygges\u00f8knad ut fra avl\u00f8psforholdene, dersom alts\u00e5 byggherren selv velger \u00e5 benytte seg av slike minirenseanlegg. Dagens regelverk burde ikke kunne tolkes s\u00e5 fritt av kommunene at de kan avsl\u00e5. Kravet om 10 liter/sek., som jeg viste til i sp\u00f8rsm\u00e5let, er h\u00f8yst reelt, og p\u00e5 et slikt grunnlag er det faktisk gitt flere avslag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg stilte statsministeren et sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00f8pende barnehageopptak i sted, som statsministeren valgte \u00e5 besvare ved \u00e5 snakke om en rekke andre saker. Jeg f\u00f8ler derfor et behov for \u00e5 gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let om hva H\u00f8yre legger i \u00abl\u00f8pende barnehageopptak\u00bb. Det har gjennom hele valgkampen og i store deler av forrige periode blitt presentert som en mer ambisi\u00f8s m\u00e5lsetting enn de to opptakene i \u00e5ret som de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene har g\u00e5tt inn for. Etter det representanten Helleland n\u00e5 sa, forst\u00e5r jeg det mer som at regjeringen \u00f8nsker at kommunene skal fortsette den praksisen de fleste har, med at de tar opp et barn n\u00e5r de har ledig kapasitet. Det skulle da ogs\u00e5 bare mangle, og det er noe veldig annet enn en offensiv reform for barnehagesektoren. Hver gang H\u00f8yre f\u00e5r makt over barnehagene, stopper utviklingen av sektoren opp. Kan representanten Helleland n\u00e5 bekrefte at det s\u00e5kalt l\u00f8pende barnehageopptaket er et mindre ambisi\u00f8st opplegg enn de to opptakene i \u00e5ret som v\u00e5r regjering foreslo?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Etter klimatoppm\u00f8tet i Canc\u00fan er det internasjonale klimatoget p\u00e5 skinnene igjen, og grunnlaget er lagt for en forpliktende avtale som kan sikre oss de n\u00f8dvendige klimakuttene internasjonalt, og samtidig s\u00f8rge for at klimapolitikk sikrer omfordeling mellom verdens rike og fattige land. En av de viktigste tingene vi kan gj\u00f8re for \u00e5 opprettholde denne tilliten mellom de rike og fattige i verden, er \u00e5 g\u00e5 foran og vise at vi er villige til \u00e5 betale for \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak. Derfor er Norges skogsatsing f.eks. s\u00e5 viktig, faktisk et av de viktigste bidragene til kutt i klimagassutslipp i dag, og ikke minst er det viktig at vi kutter klimagassutslipp p\u00e5 hjemmebane. Vi har i dag god oversikt over kuttene vi kan gj\u00f8re her hjemme, hva det vil koste, og n\u00e5 er det opp til regjeringen \u00e5 utforme en klimamelding som legger grunnlaget for et bredt klimaforlik i Stortinget, som forh\u00e5pentligvis gir oss forutsigbarhet i klimapolitikken, om det s\u00e5 skulle skje at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet en gang skulle danne regjering sammen. Det vil ikke, som Fremskrittspartiet da hevder, handle om selvpisking \u00e5 s\u00f8ke s\u00e5 store kutt innenlands som mulig. Tvert imot er det en viktig posisjonering for framtiden. Det manglet ikke p\u00e5 akt\u00f8rer som bar seg for innf\u00f8ringen av CO2-avgiften, heller, men i dag danner denne avgiften og andre s\u00e5kalte s\u00e6rnorske reguleringer mye av bakgrunnen for at norsk oljeindustri i m\u00f8te med andre land kan kalle seg renest i verden. Jeg har ingen tro p\u00e5 dem som har en historiens slutt-tiln\u00e6rming til s\u00e5nne virkemidler \u2013 de som ut fra sin argumentasjon mener at bruk av CO2-avgiften som virkemiddel var rett da, men ikke n\u00e5, de som angriper regjeringen for ikke \u00e5 handle raskt nok p\u00e5 Mongstad, selv om de ikke vil l\u00f8fte en finger for rensing selv, og de som fremmer sin bekymring for tempoet i klimapolitikken, samtidig som de foresl\u00e5r en rekke nye gasskraftverk i Norge uten rensing. Vi g\u00e5r en ny vinter i m\u00f8te med sterkt varierende kraftpriser i dette landet. D\u00e5rligst ut kommer Midt-Norge. Midtnorske forbrukere betaler n\u00e5 prisen for Bondeviks prestisjeprosjekt Ormen Lange, og flertallet overs\u00e5 de advarslene som SV kom med den gangen. At det blir billigere \u00e5 varme boblebadet p\u00e5 Frogner enn \u00e5 koke vann i Tr\u00f8ndelag, er en naturlig f\u00f8lge av et deregulert kraftmarked der n\u00f8dvendighetsressursen str\u00f8m behandles som p\u00f8lser og br\u00f8d p\u00e5 en bensinstasjon. De samme som innf\u00f8rte dette markedsliberalistiske systemet, og som brakte investeringene i nettet v\u00e5rt ned til et totalt minimum i forrige ti\u00e5r, l\u00f8per n\u00e5 om kapp for \u00e5 f\u00e5 bygd enda flere olje- og gassmonumenter. Det er en selvoppfyllende profeti. Det er v\u00e5r plikt \u00e5 s\u00f8rge for utjevning av str\u00f8mpriser i Norge. Det gj\u00f8res ikke best ved \u00e5 pumpe opp str\u00f8mprisen ved \u00e5 dytte kraft fra ineffektive mobile gasskraftverk inn i Midt-Norge. Norsk Industri, Naturvernforbundet og NITO har sammen lagt fram en rapport i h\u00f8st som viser et stadig st\u00f8rre kraftoverskudd i Norge p\u00e5 sikt. Deres prognoser viser en netto tilgang p\u00e5 kraft p\u00e5 30 TWh i 2020 og n\u00e6r 50 TWh i 2030. Vi vet at det er et stort potensial innenfor s\u00e6rlig mer effektiv bruk av energien, uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av komfort. Opposisjonen vil fors\u00f8ke \u00e5 tegne et bilde i denne debatten av en regjering som ikke gj\u00f8r noe i energipolitikken, og kanskje f\u00e5r vi nok en gang h\u00f8re den for lengst tilbakeviste p\u00e5standen om \u00e9n vindm\u00f8lle under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. Denne regjeringen har gitt mer enn 2 mrd. kr i st\u00f8tte til vindkraftparker de siste to \u00e5rene. Til sammenligning ble det gitt 400 mill. kr til vindkraftsatsing under hele Bondevik II-regjeringen fra 2002 til 2005. Avtalen om gr\u00f8nne sertifikater som n\u00e5 er p\u00e5 plass, betyr ytterligere 26 TWh med fornybar kraft inn i Norge og Sverige. 1,85 mrd. kr til Enova er heller ikke et tegn p\u00e5 manglende handling, og i dag har regjeringen varslet f\u00f8rst en NOU og s\u00e5 en helhetlig energimelding. Det er nok av utfordringer framover i milj\u00f8politikken. 4 599 arter i Norge er r\u00f8dlistet if\u00f8lge de siste tallene fra artsdatabanken. \u00c9n av de artene som er under spesielt press i Norge, er villaksen. Oppdrettsn\u00e6ringens mangel p\u00e5 b\u00e6rekraftig drift truer med \u00e5 utrydde helt unike og sv\u00e6rt viktige arter i Norge. Derfor er jeg veldig glad for at en enstemmig komit\u00e9 i sin innstilling har tydelige forventninger overfor n\u00e6ringen og de grep som m\u00e5 tas for \u00e5 sikre en mer b\u00e6rekraftig drift. Jeg er stolt over at den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har s\u00f8rget for at Milj\u00f8verndepartementets budsjett har hatt en realvekst p\u00e5 70 pst. siden 2005, og at klimainnsatsen i Norge aldri har v\u00e6rt st\u00f8rre. Det betyr ikke at jeg er forn\u00f8yd. Det er veldig mye arbeid som gjenst\u00e5r, f\u00f8r vi kan si oss forn\u00f8yd. Vi skal hindre oljeboring i Lofoten og Vester\u00e5len, vi skal fullf\u00f8re rensing av gasskraftverk i Norge, vi skal stoppe utryddelsen av en rekke arter, og vi skal f\u00e5 utslippene kraftig ned, fra b\u00e5de samferdsel, industri, landbruk og ikke minst oljebransjen. Men la oss n\u00e5 huske det, at vi er der vi er i dag \u2013 ogs\u00e5 i en slik debatt, der s\u00e5 mange med s\u00e5 frav\u00e6rende merittlister for sin egen del b\u00e6rer seg over det som tross alt er norgeshistoriens st\u00f8rste satsing p\u00e5 milj\u00f8.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Kort til foreg\u00e5ende taler: Jeg m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 minne om at i ett av de fire \u00e5rene i forrige periode hadde Arbeiderpartiet avtale med en mindretallsregjering og skr\u00f8t f\u00e6lt over det de fikk til i 2004, ogs\u00e5 p\u00e5 samferdsel. Det var vel omtrent det samme niv\u00e5et som Fremskrittspartiet klarte i de enkelte \u00e5rs avtaler. Det har jo Arbeiderpartiet sterk lyst til \u00e5 glemme \u2013 det utbyttet de selv klarte i egne forhandlinger med mindretallsregjering. Jeg skal v\u00e6re kort, for tiden l\u00f8per p\u00e5 en fredag. Forslaget fra H\u00f8yres representanter om et OPS-prosjekt i \u00c5lesund er et godt forslag, mener Fremskrittspartiet. Derfor er vi ogs\u00e5 med p\u00e5 forslaget, og teksten er \u00abhele eller deler av strekningen\u00bb. Det viser en viss \u00e5penhet, men signalet og retningen er jo ganske tydelig \u2013 vi \u00f8nsker \u00e5 bruke OPS-modellen. Det gj\u00f8r Fremskrittspartiet ogs\u00e5 i tr\u00e5d med egne forslag i forbindelse med hovedbudsjettet for 2006 \u2013 ogs\u00e5 tiltr\u00e5dt etter hvert av H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre \u2013 om \u00e5 f\u00e5 flere OPS-prosjekter. Argumentasjonen i svarbrevet fra statsr\u00e5den er litt underlig. Ett av argumentene er at dette skulle v\u00e6re et for lite prosjekt. Jeg synes det blir et ganske s\u00f8kt argument mot eventuelt \u00e5 bruke en OPS-l\u00f8sning. Jeg legger ogs\u00e5 merke til, som andre har v\u00e6rt inne p\u00e5, at det synes \u00e5 v\u00e6re et betydelig sprik n\u00e5r det gjelder \u00e5penhet og villighet til evaluering av de tre p\u00e5g\u00e5ende OPS-prosjektene, mellom samferdselsministerens uttalelser p\u00e5 den ene side og det som kommer til uttrykk fra andre som representerer regjeringspartiene, spesielt i denne sal. Representanten Torstein Rudihagen har jo for lengst reklamert for at denne regjeringen vil stoppe OPS-prosjektene. Hovedargumentet der er at dette finansieres med dyre private l\u00e5neopptak. De som har greie p\u00e5 det innen finansn\u00e6ringen, avviser slike p\u00e5stander. Det er rett og slett ikke riktig. Det er \u2013 om noen \u2013 en marginal forskjell i l\u00e5nekostnader p\u00e5 OPS-prosjekter og direkte statlig finansiering. S\u00e5 det er et d\u00e5rlig argument. Men jeg h\u00e5per at det er statsr\u00e5den som vinner frem, og at vi f\u00e5r en \u00e5pen og romslig evaluering av de tre OPS-prosjektene som er sluppet frem. Ett er avsluttet. Signalet fra alle tre er at det er en modell som virker sv\u00e6rt godt, og vi \u00f8nsker det utvidet og brukt p\u00e5 langt flere prosjekter. S\u00e5 tar jeg opp Fremskrittspartiets eget forslag. Vi vil ogs\u00e5 benytte anledningen i denne saken til \u00e5 peke p\u00e5 at nettopp ved \u00e5 bruke et grep som OPS-l\u00f8sning, uansett hva man kaller barnet \u2013 OPS eller selskap eller utplassering fra det regul\u00e6re statlige budsjett \u2013 s\u00e5 har man faktisk en metode for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt veisatsingen og ikke minst for \u00e5 f\u00e5 behandlet investering i vei som investering og ikke som utgift. Vi \u00f8nsker den metoden og den muligheten ytterligere utredet og unders\u00f8kt, og det fremmer vi derfor forslag om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for tilleggssvaret. I det m\u00f8tet som det n\u00e5 meldes om, er jeg sikker p\u00e5 at losene vil ta opp eksemplet med frakteskipet \u00abBaltic Trader\u00bb, som i desember fikk motorstopp i en liten storm utenfor Hvaler etter \u00e5 ha kollidert med et fart\u00f8y ved kaia p\u00e5 \u00d8ra ved Fredrikstad og i forkant av det hatt motorproblemer. Det samme skipet fikk nye problemer med motorkraften og man\u00f8vreringsevnen p\u00e5 vei inn til Fredrikstad i februar. S\u00e5 jeg m\u00e5 regne med at det finnes l\u00f8sninger for denne typen nestenulykker, som kan bety skips- og milj\u00f8katastrofer.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-25"}
+{"label": "0", "text": "Representantforslaget fra Fremskrittspartiet tar utgangspunkt i en rapport fra R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening, fremlagt i mars 2010 \u2013 en slags nasjonal status. Rapporten fremviser et anslag p\u00e5 vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 offentlige bygg og infrastruktur p\u00e5 over 800 mrd. kr. Rapporten tar for seg elleve sentrale omr\u00e5der innen offentlige bygg og infrastruktur: kommunale bygg, helsebygg, jernbane, lufthavner, riks- og fylkesveier, kommunale veier, vannforsyningsanlegg, avl\u00f8psanlegg, avfall, energiproduksjon og energidistribusjon. Rapporten gir et bilde av et stort vedlikeholdsetterslep, ufullstendig styring og manglende langsiktig planlegging. Blant mange viktige forhold vil jeg peke p\u00e5 to \u2013 for det f\u00f8rste: Dette er en gjennomgang og en oversikt som staten burde lage jevnlig. Det \u00e5 lese av vedlikeholdskvaliteten p\u00e5 nasjonal infrastruktur er viktig. Nasjonal infrastruktur er nasjonalt verkt\u00f8y for verdiskaping, vekst og velstand. En dyktig h\u00e5ndverker tar godt vare p\u00e5 verkt\u00f8yet. Det er foruroligende at ikke offentlig sektor gj\u00f8r det samme. Det er ikke tilfredsstillende at regjeringen ikke holder oversikt, ikke legger frem data og ikke jager p\u00e5 bedring i infrastrukturen for \u00e5 f\u00e5 vedlikeholdet opp til god standard. God standard er god butikk. M\u00e5let i verdens beste land burde jo v\u00e6re verdens beste infrastruktur. Rapporten viser at det er langt igjen. Finansministerens vurdering av Fremskrittspartiets forslag viser dessverre at regjeringen og statsr\u00e5den ikke tar denne problemstillingen, som R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening har pekt p\u00e5, p\u00e5 alvor. Forfall i offentlig infrastruktur er d\u00e5rlig offentlig husholdning. N\u00e5r mange regjeringer \u2013 ogs\u00e5 denne \u2013 lar infrastrukturen forfalle, tar en ikke godt vare p\u00e5 den offentlige realkapitalen. For det andre: Luftfarten er det eneste unntaket. Her er tilstanden betydelig bedre enn p\u00e5 de fleste andre omr\u00e5der \u2013 kanskje fordi vedlikeholds- og investeringsmidler har v\u00e6rt sikret gjennom finansieringsformen og selskapsmodellen til Avinor, og ogs\u00e5 fordi luftfarten fungerer under et meget strengt tilsyn. Det bilistene m\u00e5 finne seg i p\u00e5 veien, blir ikke akseptert p\u00e5 rullebanen. Glade skal vi v\u00e6re for det. Fremskrittspartiet mener rapporten fremviser hvordan vedlikehold av nasjonal infrastruktur er fors\u00f8mt over lang tid. Mange m\u00e5 dele det ansvaret. Norge er et rikt land. Fremskrittspartiet mener Norge har en enest\u00e5ende anledning til \u00e5 ruste opp d\u00e5rlig vedlikeholdt infrastruktur. Fremskrittspartiet mener regjeringen m\u00e5 legge frem en plan for Stortinget om innhenting av vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor. En slik plan b\u00f8r v\u00e6re sektorovergripende. Den b\u00f8r inneholde klare m\u00e5l og verkt\u00f8y som omfatter avklart, forutsigbar og langsiktig finansiering. Fremskrittspartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige om at handlingsrommet som finnes i norsk \u00f8konomi, m\u00e5 utnyttes p\u00e5 en mest mulig effektiv m\u00e5te. Det krever bruk av andre finansierings- og organisasjonsmodeller, som f.eks. prosjektfinansiering og OPS. Jeg viser til neste sak og vil bare kort si at Fremskrittspartiet, sammen med H\u00f8yre og Kristelig Folkeparti, anmoder regjeringen om \u00e5 \u00e5pne opp for mer bruk av OPS, prosjektfinansiering og alternativ organisering av utbyggingsprosjekter. Dette vil vi for \u00e5 sikre en mer effektiv, forutsigbar og rasjonell gjennomf\u00f8ring av vedlikeholds- og utbyggingsprosjekter. Avslutningsvis en kommentar til kommentarbrevet fra finansministeren: Fremskrittspartiet er enig i at ikke bare statlige investeringer bidrar til \u00f8kt fremtidig velferd og verdiskaping. Men godt vedlikeholdte skolebygg, godt vedlikeholdte sykehus og godt vedlikeholdte veier bidrar \u2013 bidrar mye. Norge har romslig \u00f8konomi. Det burde bety godt vedlikehold av all viktig offentlig infrastruktur. Finansministeren og regjeringen forklarer manglende vedlikeholdssatsing med handlingsregelen. Fremskrittspartiet vil heller ha handling for bedre vedlikehold av v\u00e5rt felles nasjonale verkt\u00f8y, infrastruktur i offentlig sektor. Jeg tar opp forslag som Fremskrittspartiet har alene og sammen med andre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-16"}
+{"label": "1", "text": "Det er et veldig interessant oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l som representanten Tajik n\u00e5 kommer med, fordi vi ser s\u00e5 systematiske og store forskjeller mellom enkelte gutter med innvandrerbakgrunn og enkelte jenter med innvandrerbakgrunn. Det sier noe om hvor stor variasjon det er i de problemstillingene vi snakker om her. Jeg er ikke sikker p\u00e5 om alt dette kan l\u00f8ses i skolen. Jeg tror ogs\u00e5 det er noen utfordringer i forhold til foreldregruppene, knyttet til ulik bakgrunn. Jeg tar faktisk opp ganske mange ganger n\u00e5r jeg diskuterer med foreldre som selv har innvandret til Norge, eller som har minoritetsbakgrunn, hvordan det kan ha seg at blant jentene deres finner vi noen av de flinkeste elevene og studentene i Norge og mange flere som g\u00e5r videre og tar b\u00e5de videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og studerer, mens blant guttene finner vi noen av dem som dropper ut i f\u00f8rste sving. Jeg tror det har med ulike forventninger til gutter og jenter \u00e5 gj\u00f8re. Jeg tror at mange gutter med minoritetsbakgrunn hadde fortjent \u00e5 ha foreldre som hadde st\u00f8rre forventninger til deres skoleprestasjoner og fulgte opp deres interesse p\u00e5 skolen. Men jeg tror selvsagt ogs\u00e5 at vi m\u00e5 se p\u00e5 hvordan skolen og barnehagen tar imot barn med minoritetsbakgrunn, og om det finnes en mye sterkere kj\u00f8nnsdimensjon der enn det vi har v\u00e6rt klar over tidligere. Veldig mange av de problemstillingene som vi ser er bakgrunnen for frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, er p\u00e5 en m\u00e5te bare satt litt mer p\u00e5 spissen blant gutter med minoritetsbakgrunn, for frafallsproblematikken starter jo ikke med 16\u201317-\u00e5ringer i videreg\u00e5ende skole. Det starter ofte mye tidligere i skole- og utdanningsl\u00f8pet, og det starter ofte med huller i kunnskapen eller manglende grunnleggende ferdigheter. Tidlig innsats helt fra barnehagen og oppover er en avgj\u00f8rende del av kampen for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 gjennomf\u00f8re. Jeg tror ogs\u00e5 at det som vi ser er en problemstilling, s\u00e6rlig n\u00e5 som vi jobber med en melding om ungdomsskolen, nemlig at den litt for akademiserte skolen gj\u00f8r at en del elever ikke kjenner seg igjen eller finner sine beste m\u00e5ter \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 i skolen, kanskje enda mer er en utfordring for denne gruppen elever. Jeg tror mye av det vi generelt jobber med, dreier seg om gutter og jenter i skolen, og ikke like mye om minoritetsbakgrunn eller ikke (presidenten klubber), men selvf\u00f8lgelig ser vi her at vi har en gruppe med spesielt store problemer og derfor m\u00e5 rette inn tiltak der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-10-11"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med \u00e5 si at det er overhodet ingen uenighet mellom Peter Skovholt Gitmark og meg om situasjonsbeskrivelsen i Burma, eller Myanmar. Landet er et brutalt milit\u00e6rdiktatur. Det finnes ingen parallell p\u00e5 jordkloden \u2013 et land der det milit\u00e6re styrer alt. Det kommunistiske diktaturet styrer gjerne partiet, og i h\u00f8yreorienterte diktaturer pleier n\u00e6ringslivet \u00e5 v\u00e6re en vesentlig faktor. Men et totalt milit\u00e6rt styrt land, som Burma, er helt i s\u00e6rklasse. At det foreg\u00e5r store og brutale overgrep, spesielt i de etniske omr\u00e5dene, er det ingen tvil om. Det regjeringen gj\u00f8r, er selvf\u00f8lgelig \u00e5 ha en tett dialog med Aung San Suu Kyi. Som representanten vel merket seg, takket hun jo Norge straks hun var fri. Vi m\u00f8ter opposisjonsbevegelsen n\u00e5r eksilregjeringen er i Norge, og vi har m\u00f8tt dem n\u00e5r vi har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i Burma. I tillegg mener vi at det er nyttig \u00e5 ha dialog med milit\u00e6rregimet for \u00e5 kunne framf\u00f8re alle disse bekymringene. Ikke at vi tror at det i seg selv vil v\u00e6re avgj\u00f8rende, men det er et lite bidrag i en stor sammenheng. S\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 trekke fram \u2013 for det er et viktig strategisk sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 at vi b\u00f8r sp\u00f8rre oss selv om hva som i det lange l\u00f8p virker. N\u00e5 har vi hatt Egypt og Tunisia som to eksempler p\u00e5 styrer der man i hvert fall s\u00e5 langt har sett en positiv demokratisk utvikling. Det som har v\u00e6rt fundamentalt i begge landene, er at h\u00e6ren til syvende og sist, i siste instans, bestemte seg for ikke \u00e5 skyte, ikke massakrere folk, ikke stille opp for de milit\u00e6re lederne, men akseptere demokratisk endring. Og jeg tror at veldig lang erfaring viser \u2013 fra Indonesia, n\u00e5 fra Egypt og Tunisia og mange andre steder \u2013 at det \u00e5 bidra til \u00e5 skape en bred middelklasse i et land, det \u00e5 ha \u00f8konomisk kontakt, det at det er utenlandske investeringer, det at det er \u00f8konomisk og sosial framgang selv under forhold som er veldig undertrykkende, i det lange l\u00f8p skaper de klassene og de sosiale bevegelsene som undergraver regimer. S\u00e5 det \u00e5 isolere Burma og ikke ha \u00f8konomisk kontakt med dem vil virke motsatt av det representanten og jeg \u00f8nsker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg noterer meg at representanten gjentar at det er ekkelt \u00e5 putte hijab p\u00e5 sm\u00e5 barn. Men hun vil likevel ikke foreta noen grep i forhold til det, med unntak av \u00e5 \u00e5pne for forbud p\u00e5 enkeltskoler, og viser gjentatte ganger til menneskerettighetene og retten til \u00e5 uttrykke sin religi\u00f8se tro. S\u00e5 er det jo s\u00e5nn at vi i innstillingen har vist til flere dommer i Menneskerettighetsdomstolen. Samtlige peker p\u00e5 at det er utelukkende n\u00e5r nasjonalforsamlingen gj\u00f8r lovvedtak, at et slikt forbud kan anses \u00e5 v\u00e6re legitimt, og at andre forbud i forskrifter eller p\u00e5 andre m\u00e5ter ikke vil v\u00e6re \u00e5 anse som legitimt. Hvorfor legger Venstre til grunn at det er mer legitimt at en rektor og noen foreldre p\u00e5 en skole skal innf\u00f8re et s\u00e5nt forbud enn at landets nasjonalforsamling gjennom grundig debatt gj\u00f8r et s\u00e5nt vedtak?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-03-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 komme inn p\u00e5 statsr\u00e5dens hovedansvarsomr\u00e5de, landbrukspolitikken. Det vi opplever i dag, er at det rom som den norske bonde har \u00e5 bevege seg innenfor, blir stadig snevrere fordi matvareimporten \u00f8ker, den tradisjonelle eksporten flater ut, reguleringseksporten blir redusert og grensehandelslekkasjen \u00f8ker. Og midt oppi dette leser vi i avisen om dagen at N\u00e6ringsmiddeltilsynet avdekker den ene matskandalen etter den andre, og at Tollvesenet beslaglegger store partier smuglervarer og ukontrollerte matvarer. Alt dette reduserer tilliten til det utbud av matvarer vi har i Norge. S\u00e5 har vi et gjennomregulert system med en omsetningslov. Det er tillatt \u00e5 samarbeide om markeder og priser i Norge, og det bidrar til at prisene p\u00e5 norske landbruksprodukter blir langt h\u00f8yere enn de ellers ville ha v\u00e6rt. Ikke nok med det: Man klarer ikke i disse f\u00f8rjulstider \u00e5 garantere, til tross for alle reguleringene, norsk svineribbe til jul! Jeg leser i en \u00f8stfoldavis i dag at Landbrukstilsynet n\u00e5 m\u00e5 kakke hull p\u00e5 det skyh\u00f8ye tollvernet og importere svineribbe til Norge. S\u00e5 til tross for disse 12-14 milliarder kr vi bevilger hvert eneste \u00e5r over statsbudsjettet: Hvorfor klarer man ikke \u00e5 demme opp for denne negative utviklingen for norsk landbruk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil starte med \u00e5 takke interpellanten for muligheten til \u00e5 ta en relativt vanskelig diskusjon inn i denne stortingssalen, men hvor jeg f\u00e5r anledning til \u00e5 sl\u00e5 noen ting fast. Det skal jeg komme tilbake til. Det som kalles for surrogatiarrangementer mellom borgere fra ulike land, er en global virksomhet og har \u00f8kt formidabelt de seinere \u00e5ra. Dette har mange konsekvenser. Ulik nasjonal regulering og tiln\u00e6rming til internasjonal surrogati har f\u00f8rt til at barn f\u00f8des uten at de f\u00e5r juridiske foreldre og statsborgerskap. Noen barn strander i f\u00f8dselslandet, med eller uten sine n\u00e6rmeste omsorgspersoner. Det er flere s\u00e5rbare parter i internasjonale surrogatiarrangementer. Surrogatm\u00f8drene kommer ofte fra fattige land og vanskelige k\u00e5r. Barna og omsorgspersonene, som s\u00e5 sterkt \u00f8nsker seg barn, er ogs\u00e5 s\u00e5rbare. Surrogatm\u00f8drene, barna og omsorgspersonene kan lett utnyttes av en voksende og sterkt kommersiell infertilititetsindustri. Risiko for menneskehandel og trafficking er ogs\u00e5 stor. Dette tilsier at det er behov for internasjonale l\u00f8sninger p\u00e5 de problemene vi st\u00e5r overfor, n\u00e5r det gjelder b\u00e5de menneskerettigheter og regulering av s\u00e5kalt internasjonal privatrett. Jeg kommer tilbake til dette ogs\u00e5. Departementet har de seinere \u00e5ra arbeidet med sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til etablering av foreldreskap i saker med tilknytning til Norge, der barnet er f\u00f8dt av en surrogatmor i utlandet. Sj\u00f8l om eggdonasjon, som er en forutsetning for surrogati, ikke er tillatt i Norge, er Norge forpliktet bl.a. etter FNs barnekonvensjon til \u00e5 vurdere hensynet til barna og ivareta barns rettigheter p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Barne- og likestillingsdepartementet har i samarbeid med andre departementer utarbeidet brev til etatene \u2013 Bufetat, Nav og skatteetaten \u2013 om hvordan barneloven og adopsjonsloven skal anvendes i saker om surrogati. Noen barn f\u00f8dt av surrogatmor i utlandet kan imidlertid ikke sikres juridiske foreldre etter gjeldende regelverk. Jeg \u00f8nsker at disse barna, som er f\u00f8dt av surrogatmor i utlandet, og som allerede er i Norge, skal sikres bedre, og har derfor foresl\u00e5tt en midlertidig forskrift. Denne forskriften inneb\u00e6rer at utenlandske dommer og administrative avgj\u00f8relser om farskap vil bli anerkjent og lagt til grunn som gyldige i Norge. Forskriften har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring, og jeg tar sikte p\u00e5 at den trer i kraft s\u00e5 snart som mulig. F\u00f8r p\u00e5ske sendte vi videre ut p\u00e5 h\u00f8ring et utkast til en midlertidig lov om etablering av foreldreskap for barn i Norge f\u00f8dt av surrogatmor i utlandet, som vil fange opp ytterligere tilfeller. Loven vil gi adgang til \u00e5 etablere foreldreskap for fars ektefelle eller partner etter at far er d\u00f8d, eller etter skilsmisse eller samlivsbrudd. Representanten H\u00e5brekke stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan norske myndigheter best mulig kan forebygge at norske statsborgere benytter seg av surrogati. I en rapport fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe i 2010 om h\u00e5ndtering av surrogatisaker, som ligger p\u00e5 departementets hjemmeside, anbefales det at det utarbeides informasjon fra offentlige instanser der avtaler om surrogati frar\u00e5des. Anbefalingen er fulgt opp ved at det er lagt ut informasjon p\u00e5 departementets hjemmeside om norsk regelverk for eggdonasjon/surrogati og om etablering av foreldreskap for barn f\u00f8dt av surrogatmor i utlandet. Veiledning om regelverket vil etter mitt syn kunne forebygge bruk av surrogati. Jeg gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at norske utenriksstasjoner ikke veileder om muligheter for bruk av surrogati i utlandet, ei heller om regelverket i andre land. P\u00e5 hjemmesida til et utvalg norske utenriksstasjoner der surrogati er en aktuell problemstilling, frar\u00e5des norske borgere \u00e5 inng\u00e5 og gjennomf\u00f8re avtaler med surrogatm\u00f8dre i utlandet. Det er ogs\u00e5 sendt informasjon fra norske myndigheter om norsk lovgivning til et utvalg utenlandske infertilitetsklinikker. Jeg har merket meg at representanten H\u00e5brekke mener at vi oftere b\u00f8r referere til dette r\u00e5det. Det skal jeg ta med meg videre. Begrunnelsen for \u00e5 benytte surrogatmor i utlandet er mangfoldig. I noen land er surrogati uregulert, og i noen sv\u00e6rt f\u00e5 land/delstater er kommersiell surrogati tillatt og regulert. Mange land har erfart at barn som f\u00f8lge av internasjonal surrogati blir uten juridiske foreldre, uten \u2013 eller med haltende \u2013 statsborgerskap og strander i f\u00f8dselslandet. Surrogati benyttes globalt, og saker som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av dette, er dermed transnasjonale. Haag-konferansen for internasjonal privatrett utreder internasjonal surrogati. Sekretariatet har nylig avgitt en forel\u00f8pig rapport, der det understrekes at \u00abthis global phenomenon may ultimately demand a global solution\u00bb, jf. nettsiden hcch.net. Haag-konferansen peker p\u00e5 at det er vanskelig, om ikke umulig, \u00e5 se for seg at hver enkelt stat alene kan l\u00f8se de transnasjonale problemene som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av surrogati. Den endelige rapporten fra Haag-konferansen, med anbefalinger om mulige l\u00f8sninger, vil foreligge i april 2013, alts\u00e5 om ett \u00e5r. Jeg viser for \u00f8vrig til det brevet som ble sendt fra departementet 26. januar 2011, der bioteknologiloven er omtalt, jf. Dokument 8:41 S for 2011\u20132012. Bioteknologiloven er, som kjent, under evaluering i Helse- og omsorgsdepartementet. I den forbindelse vil sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 tillate eggdonasjon, som er en forutsetning for surrogati, bli vurdert. Vi er for \u00f8vrig i gang med en breiere utredning av sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til surrogati og eventuelle nye lovbestemmelser om dette. Dette er bl.a. en oppf\u00f8lging av Farskapslovutvalgets NOU 2009:5, som har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring. Mediedebatten de siste \u00e5ra har v\u00e6rt kraftfull, med sterke ytringer for og imot surrogati. Jeg har stor forst\u00e5else for at enkelte har f\u00f8lt seg usikre \u2013 og til og med lurt \u2013 n\u00e5r det gjelder hvilket regelverk som gjelder i Norge for barn f\u00f8dt av surrogatmor i utlandet, og at det har f\u00f8rt til frustrasjon og sinne hos dem som har f\u00e5tt sitt h\u00f8yeste \u00f8nske oppfylt, nemlig \u00e5 bli foreldre. Barna v\u00e5re er noe av det mest dyrebare vi har, og de aller fleste foreldre vil det beste for sine barn. Det er derfor etter mitt syn viktig at alle barn p\u00e5 en enkel m\u00e5te f\u00e5r anledning til \u00e5 f\u00e5 etablert juridisk foreldreskap etter norsk rett til en eller begge av sine omsorgspersoner, dvs. sosiale foreldre. Barn har ingen innflytelse p\u00e5 omstendighetene rundt sin tilblivelse. Hensynet til barnets beste og barns s\u00e6rlige behov for trygghet og stabilitet m\u00e5 tillegges betydelig vekt. Dette har departementet lagt vekt p\u00e5 i arbeidet med midlertidig forskrift og midlertidig lov etter barneloven. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder framtidig lovverk, vil det v\u00e6re et viktig hensyn nettopp \u00e5 sikre barna. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som er barnets far eller mor, er avgj\u00f8rende i en rekke rettslige sammenhenger. Det \u00e5 f\u00e5 avklart hvem som er juridiske foreldre til barnet, vil ogs\u00e5 hindre uklarheter og tvister om dette seinere i livet, f.eks. ved samlivsbrudd eller d\u00f8dsfall. Det er i tr\u00e5d med bestemmelsene i barneloven og FNs konvensjon av 20. november 1989 om barns rettigheter, den s\u00e5kalte barnekonvensjonen, at det offentlige bidrar til at barn bosatt i Norge sikres juridisk far og mor, der dette er mulig. Barn har alltid blitt til \u2013 og vil i \u00f8kende grad, p\u00e5 grunn av teknologi og globalisering, bli til \u2013 p\u00e5 de merkeligste m\u00e5ter. Uansett er det viktig for meg som barneminister \u00e5 understreke barnas verdi, og at det heldigvis er s\u00e5nn at de fleste barn, i hvert fall i v\u00e5r del av verden, er sterkt \u00f8nsket. Jeg vil ogs\u00e5 si at sj\u00f8l om man er mot surrogati \u2013 og de fleste av oss er nok kritiske til surrogati som s\u00e5dant \u2013 m\u00e5 vi huske p\u00e5 at disse barna blir f\u00f8dt, og at de f\u00e5r med seg debatten om surrogati. Det er mange s\u00e5rbare parter her \u2013 som jeg innledet med \u2013 og det er viktig for meg \u00e5 f\u00e5 sagt at sj\u00f8l om vi er kritiske til bruk av surrogati, er vi ikke kritiske til de barna som er blitt f\u00f8dt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-04-17"}
+{"label": "1", "text": "Historieskriving er ikke et enkelt fag. Spesielt vanskelig blir det n\u00e5r den som er en sentral akt\u00f8r i historien, skal skrive sin egen historie. De tidligere regjeringspartiene har behov for \u00e5 skrive en historie som er mindre ubehagelig enn den ellers ville ha v\u00e6rt. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: N\u00e5r startet forbedringene i kommunenes \u00f8konomi? 2004 er \u00e5ret da det ble lysning, if\u00f8lge de tidligere regjeringspartiene. Parameteren er det netto driftsresultatet. En slik historieskrivning halter p\u00e5 flere omr\u00e5der. Netto driftsresultat sier ingenting om tjenestetilbudet. Det er en d\u00e5rlig parameter for den \u00f8konomiske situasjonen i kommunesektoren. Vi kan v\u00e6re enige om at forbedringene i netto driftsresultat, som har kommet de siste \u00e5rene \u2013 og som startet i 2004, det er riktig \u2013 skyldes to forhold: Kommunene trengte noen tid p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg lavere inntekter, som de hadde v\u00e6rt utsatt for i perioden fram til 2004. De hadde behov for \u00e5 redusere sitt aktivitetsniv\u00e5 og fjerne stillinger. Og s\u00e5 slo det igjennom med full kraft i 2004, og kommunene fikk \u00f8kte skatteinntekter fra 2004 og utover. Hvis vi ser p\u00e5 \u00e5rene 2006 og 2007, og ogs\u00e5 det som det er lagt opp til i 2008, vil kommunene f\u00e5 \u00f8kte inntekter i st\u00f8rrelsesordenen 20 milliarder kr. Cirka halvparten av dette skyldes \u00f8kte skatteinntekter, mens det resterende er \u00f8kte overf\u00f8ringer fra staten. Jeg synes vi kan v\u00e6re enige om at slik er det. I store trekk er det en korrekt beskrivelse av situasjonen. Utover det har ikke vi behov for \u00e5 skryte av annet enn at vi har \u00f8kt overf\u00f8ringene. Halvparten av de forbedringene som har kommet, skyldes \u00f8kte overf\u00f8ringer. Det er veldig bra, og det har v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende for kommunesektoren. Fra 2008 legger vi opp til at kommunene skal f\u00e5 kompensasjon for \u00f8kte demografikostnader, ved at det er lagt inn 425 mill. kr i forbindelse med kostnadskrevende tjenester, osv. Hvis vi forutsetter at skattesatsene i 2008 vil bli uendret \u2013 det vil vi komme tilbake til i statsbudsjettet \u2013 tror jeg at det ligger til rette for \u00f8kte skatteinntekter i 2008, hvis den \u00f8konomiske utviklingen fortsetter slik som iallfall de som lager prognoser, antyder. S\u00e5 2008 kan ogs\u00e5 bli et godt \u00e5r for kommunesektoren. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 understreke \u2013 det sier ogs\u00e5 komiteen \u2013 at n\u00e5r det gjelder demografikostnader, som vi legger opp til \u00e5 kompensere, skal fylkeskommunene, som vil f\u00e5 de st\u00f8rste utgiftene fordi det er der det st\u00f8rste deltallet kommer, ha en andel som st\u00e5r i forhold til de \u00f8kte kostnadene. Det er viktig \u00e5 understreke. Jeg regner med at departementet tar det med seg. Tidlig p\u00e5 1990-tallet skrev den amerikanske \u00f8konomen John Galbraith en bok med tittelen \u00abDen tilfredse majoritet\u00bb. Dette var en bok som tok et voldsomt oppgj\u00f8r med den politikken som ble f\u00f8rt under Margaret Thatcher og George Bush, den eldre, i USA. Den liberalismen som startet p\u00e5 1980-tallet, har fortsatt, og den har vi levd videre med. For den tilfredse majoritet er sikkert ikke den mangelen p\u00e5 boliger som vi har og har hatt i dette landet, veldig p\u00e5trengende. Boligpolitikken har lidd under mange ti\u00e5rs fors\u00f8mmelse. Det er p\u00e5 tide at det blir tatt et skikkelig l\u00f8ft i forhold til boligpolitikk. Jeg h\u00e5per inderlig at 2008 kan bli \u00e5ret da vi l\u00f8fter fram den sosiale boligpolitikken. Svarene n\u00e5r det gjelder boligpolitikken, ligger i samspillet mellom kommunene, Husbanken og boligkooperasjonen. Der ligger svaret, og vi m\u00e5 i 2008 klare \u00e5 reise disse sp\u00f8rsm\u00e5lene og f\u00e5 fram boliger, utleieboliger, osv., slik at vi kan avvikle boligmangelen for at de 5 000 som st\u00e5r uten bolig i dette landet, kan f\u00e5 boliger. \u00c5 ta dette l\u00f8ftet blir en av de st\u00f8rste utfordringene i 2008.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Det var riktig helt til siste setning. Det er ikke det mest vellykkete som har skjedd i norsk kriminalomsorg, for det har skjedd utrolig mye mer som har hatt veldig stor betydning. Men jeg mener faktisk at dette er riktig \u2013 at det \u00e5 l\u00f8se problemet er mye bedre enn \u00e5 late som at man gj\u00f8r det. Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 den soningslengden som domstolene har fastsatt. Arbeiderpartiet gjorde ikke det. Arbeiderpartiet sa at domstolenes konklusjoner skulle settes til side og at man skulle slippes l\u00f8s raskere. Det at man da fikk redusert soningsk\u00f8en fra 3 700 til 1 200 gjennom \u00e5 slippe innsatte tidligere fri, mener jeg er mislykket politikk, for da l\u00f8ser man ikke problemet, man bare skyver p\u00e5 problemet. Man lager en illusjon om at man har l\u00f8st en utfordring, men fengselsk\u00f8ene bygget seg da raskt opp igjen. Det var det vi s\u00e5, og det er derfor vi n\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8se dette p\u00e5 en m\u00e5te som gir substans over tid. Derfor er Nederland et viktig bidrag til at vi n\u00e5 kan bygge nok fengselsplasser i Norge, s\u00e5nn at vi kan h\u00e5ndtere soningen i Norge etter hvert.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Finansministeren snakket om behovet for \u00e5 vise lederskap i krevende tider, og det tror jeg alle partier her p\u00e5 Stortinget slutter seg til, men en viktig forutsetning for \u00e5 vise lederskap er at man er tydelig, og et parti som lukker \u00f8ynene en hel sommer, mens alle rundt advarer mot en situasjon som er p\u00e5 vei ut av kontroll, et parti som avviser \u00e5 gi mer penger til mottaksapparatet og politiet s\u00e5 sent som i september, et parti som legger fram et statsbudsjett med kutt i mottaksapparatet i oktober, og et parti med en partileder som fortsatt ikke vil svare p\u00e5 om hun st\u00e5r inne for sin oppfordring til norske kommuner om ikke \u00e5 bosette flyktninger, driver ikke lederskap, fordi man er bevisst utydelig. Det er ikke lederskap, det er \u00e5 lure seg unna sitt ansvar. S\u00e5 jeg vil ogs\u00e5 be finansministeren om \u00e5 ta ordet en gang til og avklare om det fortsatt er slik at hun anbefaler norske kommuner \u00e5 si nei til \u00e5 ta imot flyktninger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for tilleggssvaret. I debatten om n\u00e6ringsmiddelkontroll er det nevnt at SNT og andre kontrollinstanser som i dag er underlagt Landbruksdepartementet, burde v\u00e6rt underlagt f.eks. Helsedepartementet, fordi det er helsemessige aspekter som det er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 i denne sammenheng. Hva mener statsr\u00e5den om \u00e5 plassere SNT og andre kontrollinstitusjoner under et annet departements ansvarsomr\u00e5de?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-05"}
+{"label": "0", "text": "I de 17 \u00e5rene jeg har representert Fremskrittspartiet i kommune, i fylkesting og i storting, har jeg f\u00e5tt mye kjeft for Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Synspunktene og kritikken som ofte kommer, er at n\u00e5r Fremskrittspartiet ikke er tilhenger av store offentlige bevilgninger p\u00e5 kulturbudsjettet, er partiet kulturfiender. Dette er i og for seg noe jeg har kl\u00f8dd meg i hodet over, fordi jeg har tenkt p\u00e5 kultur som noe som ikke er avhengig av offentlige bevilgninger. Om man ser p\u00e5 leksikondefinisjonen av kultur, f\u00f8ler jeg at den st\u00f8tter mitt syn. Ser man etter kultur i f.eks. Caplex, st\u00e5r det der at kultur er foredling, utvikling, is\u00e6r i forbindelse med den enkeltes og med samfunnets materielle og \u00e5ndelige utviklingstrinn \u2013 ikke et ord om at det m\u00e5 gj\u00f8res over store offentlige budsjetter. Konklusjonen m\u00e5 v\u00e6re klar: Det at man ikke er tilhenger av enorme offentlige bevilgninger til kultur, er ikke det samme som \u00e5 v\u00e6re en kulturfiende. Jeg er faktisk veldig glad i kultur. Jeg g\u00e5r med stor glede p\u00e5 konserter, ser masse film, har v\u00e6rt aktiv i idrett i mange \u00e5r, som b\u00e5de spiller og trener, g\u00e5r p\u00e5 museer, osv. osv. Vi i Fremskrittspartiet tror at som hovedregel b\u00f8r en stor andel av det som pr. i dag er av kulturbevilgninger over offentlige budsjetter, tilbakef\u00f8res til den enkelte, slik at man selv kan bestemme hvilke kulturtiltak man \u00f8nsker \u00e5 bruke. Vi er for selvbestemt kultur. Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 vi beholde noen store, viktige nasjonale institusjoner for ta vare p\u00e5 v\u00e5r felles arv som nasjon. Men s\u00e5 omfattende bevilgninger og kulturbyr\u00e5krati som det er blitt, er un\u00f8dvendig. Vi bruker enormt store ressurser p\u00e5 \u00e5 fordele de midler som bevilges over offentlige kulturbudsjetter \u2013 penger som dersom folk hadde kunnet beholde dem selv, kunne ha g\u00e5tt til praktiske kulturtiltak og opplevelser for den enkelte. Dette er alts\u00e5 det grunnleggende synet til Fremskrittspartiet i kulturpolitikken. Som man forst\u00e5r, er det sv\u00e6rt langt mellom Fremskrittspartiets prinsipielle syn i kulturpolitikken og de andre partienes i denne sal. Men Fremskrittspartiet er et parti som har evne og vilje til \u00e5 ta ansvar, og til \u00e5 kompromisse. Dette har vi vist b\u00e5de i forkant av finansdebatten og i forkant av denne budsjettdebatten. Vi har f\u00e5tt til budsjettavtaler med Regjeringen som er til \u00e5 leve med, og har derfor bestemt oss for at vi kan stemme sammen med Regjeringen innen de tre rammer vi skal behandle i dag. Dette er en form for subsidi\u00e6r st\u00f8tte, p\u00e5 noen felt med lite glede, p\u00e5 andre felt med st\u00f8rre glede. Det har v\u00e6rt sentralt for Fremskrittspartiet \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for noen klare og markerte saker. Det har vi ogs\u00e5 klart. Som jeg sa, prioriterer vi noen store og viktige nasjonale institusjoner for \u00e5 ta vare p\u00e5 v\u00e5r felles arv som nasjon. Seilskipene \u00abS\u00f8rlandet\u00bb, \u00abChristian Radich\u00bb og \u00abStatsraad Lehmkuhl\u00bb er noen av disse. En annen del av v\u00e5r felles arv er arkitekturen. Vi har prioritert Jugendstilsenteret i \u00c5lesund, som skal ivareta denne delen av v\u00e5r nasjonalarv. Fremskrittspartiet er pragmatisk innenfor kulturpolitikken. Hvis det skal brukes penger p\u00e5 kultur, mener vi at det m\u00e5 brukes der det kommer flest mulig til gode. For Fremskrittspartiet er det viktig med folkekultur. Derfor er det viktig for oss \u00e5 styrke de frivillige organisasjonene. Dette har vi bl.a. gjort i forbindelse med endret tippen\u00f8kkel og i v\u00e5rt prim\u00e6re budsjettforslag, som st\u00e5r referert i innstillingen vi n\u00e5 behandler. Idrett er ogs\u00e5 viktig for Fremskrittspartiet. Det er med stor glede at vi ser at man n\u00e5 har kommet i gang med bevilgninger til Bislett stadion. Representanten Jan Kol\u00f8y vil utdype en del av Fremskrittspartiets standpunkter innenfor Kulturdepartementets omr\u00e5de. Jeg vil avslutte mitt innlegg med \u00e5 ta opp de forslag som Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen under rammeomr\u00e5dene 1, 2 og 3, og samtidig signalisere at Fremskrittspartiet vil gi sin st\u00f8tte til forslagene nr. 29 og 30, fra SV, men ikke til forslagene nr. 31\u201333.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren: \u00abOmtrent 75 pst. av veitrafikken fra andre land kommer inn over E6 og E18 gjennom \u00d8stfold. Mange trafikkfarlige utenlandske vogntog og lastebiler f\u00e5r fortsette sin ferd p\u00e5 tross av uegnede dekk og mangelfull kjettingutrustning. Dette bidrar til \u00e5 skape kaos i trafikken. Statens vegvesen kontrollerer kun 10 pst. av vogntogene. Hvilke informasjons- og kontrolltiltak vil statsr\u00e5den iverksette, slik at forholdene kan bedres?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Holmelid representerer Sosialistisk Venstreparti, et av de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene. Det er r\u00f8rende \u00e5 h\u00f8re om det langsiktige eierskapet, om \u00e5 sikre verdiene i SAS, og at vi m\u00e5 tenke langsiktighet som eier. For ikke s\u00e5 lang tid tilbake var det representanter fra SV som tok til orde for en ny flyseteavgift. Vi skal bygge ut tog fordi fly er et milj\u00f8problem. Vi skal bygge ut h\u00f8yhastighetstog for \u00e5 konkurrere ut flyene p\u00e5 strekningene Oslo\u2013Trondheim, Oslo\u2013Bergen og Oslo\u2013Stavanger, og muligens ogs\u00e5 Oslo\u2013Kristiansand. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Holmelid: Hvor blir det av langsiktigheten for SAS i den forbindelse, n\u00e5r man skal p\u00e5legge flyselskapene h\u00f8yere avgifter med statlig finansiert konkurranse som gj\u00f8r det enda vanskeligere \u00e5 oppfylle kriteriene i framtiden? Hvor er logikken til representanten Holmelid?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-25"}
+{"label": "1", "text": "Det som i stor grad virker \u00e5 v\u00e6re en overordnet m\u00e5lsetting i det pensjonsforliket som vil bli vedtatt i dag, er \u00f8konomiske innstramminger og lavere utgifter i statens pensjonsutgifter i de n\u00e6rmeste ti \u00e5ra. N\u00e5r det ligger i bunnen, kan det umulig v\u00e6re slik at alle grupper vil tjene p\u00e5 det nye pensjonssystemet. \u00d8konomiske innstramminger og reduserte pensjonsutgifter m\u00e5 betales av noen. For meg er det umulig \u00e5 se det p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn at de som f\u00f8rst og fremst m\u00e5 betale denne prisen, er personer og grupper som fra f\u00f8r har en svak stilling p\u00e5 arbeidsmarkedet og i arbeidslivet, og som fra f\u00f8r har lavest \u00f8konomisk og sosial trygghet. Et hovedproblem med det pensjonsforliket som er inng\u00e5tt mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er at det er laget for et arbeidsliv som ikke finnes. For hvordan er bildet av arbeidslivet i dagens Norge? N\u00e6rmere 320 000 mennesker er uf\u00f8retrygdet. Titusener av disse har et \u00f8nske om \u00e5 bruke sine ressurser og sin arbeidskraft i arbeidslivet, men de m\u00f8ter et arbeidsliv b\u00e5de i privat og i \u00f8kende grad ogs\u00e5 i offentlig sektor som bare har plass til dem som kan yte 100 pst. innsats hver eneste dag, \u00e5r etter \u00e5r. Derfor skyves mange ut i sykmelding og uf\u00f8retrygding. Og i denne situasjonen \u00e5 legge opp til et pensjonssystem som forutsetter at langt flere skal v\u00e6re yrkesaktive i full jobb atskillig lenger enn i dag, betyr i realiteten at de som rammes hardest av de innsparingene som ligger til grunn, er alle de mange hundre tusener som ikke klarer dette, og som vil bli presset ut av arbeidslivet, ogs\u00e5 i framtida. Det kan bare karakteriseres med ett ord: usosialt. S\u00e5 vil alle kunne dele det fromme \u00f8nsket at arbeidslivet m\u00e5 legges langt bedre til rette for \u00e5 ha plass til alle. Det er SV sj\u00f8lsagt enig i. Men sv\u00e6rt lite tyder p\u00e5 at det kommer til \u00e5 skje i betydelig grad. Riktignok er det positive tegn som tyder p\u00e5 at IA-avtalen begynner \u00e5 virke, i den forstand at sykefrav\u00e6ret gledelig nok g\u00e5r ned. Men antallet uf\u00f8retrygdede f.eks. viser ikke den samme nedgangen. Dessuten er det ogs\u00e5 slik at mange av de partiene som i dag lager et pensjonssystem som forutsetter et arbeidsliv der alle kan klare \u00e5 st\u00e5 i jobb lenger enn i dag, viker tilbake og totalt avviser forslag, tanker, ideer og ordninger som faktisk kan bidra til at flere kan holde ut lenger i arbeidslivet, f.eks. fors\u00f8k med kortere arbeidstid, som SV og ogs\u00e5 LO g\u00e5r inn for n\u00e5r det gjelder fors\u00f8k med 6-timersdagen. Derfor vil det v\u00e6re viktig for SV framover, ogs\u00e5 i en eventuell regjering, \u00e5 kjempe for et pensjonssystem som b\u00e5de er slik at det er tilpasset forholdene som de faktisk er i arbeidslivet, og er slik at det ikke er de som blir presset ut, som skal v\u00e6re de store taperne i pensjonssystemet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes det er litt oppsiktsvekkende at statsr\u00e5den to ganger n\u00e5 har latt v\u00e6re \u00e5 svare p\u00e5 helt konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l rundt antibiotikaresistens. N\u00e5r jeg spurte om det, var det ikke for \u00e5 f\u00e5 en bel\u00e6ring om E\u00d8S-avtalen \u2013 jeg vet utmerket godt hvordan E\u00d8S-avtalen fungerer \u2013 jeg er interessert i \u00e5 vite hva som er statsr\u00e5dens syn p\u00e5 bekymringen som er framf\u00f8rt av fagfolk n\u00e5r det gjelder faren for \u00e5 f\u00e5 flere antibiotikaresistente bakterier til Norge. Det synes jeg det er rimelig at helseministeren gir sin vurdering av \u2013 E\u00d8S eller ikke. S\u00e5 har helseministeren i denne debatten selv understreket at det ikke var E\u00d8S-avtalen som gjorde at han ville innf\u00f8re denne rettigheten p\u00e5 denne m\u00e5ten. Dette er god h\u00f8yrepolitikk. Hvis vi f\u00f8rst skal diskutere E\u00d8S, understreker vel det at E\u00d8S-avtalen er noe H\u00f8yre har god grunn til \u00e5 st\u00f8tte. Det er titt og ofte en abonnementsordning for Norge p\u00e5 h\u00f8yrepolitikk. Det er derfor en del andre av oss er imot den. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l gjaldt alts\u00e5 den konkrete frykten som noen av v\u00e5re ledende fagfolk n\u00e5r det gjelder antibiotikaresistens, har for konsekvensene av det vedtaket vi gj\u00f8r i kveld. Jeg synes det er rimelig at helseministeren gj\u00f8r en vurdering av om fagfolkene ikke vet hva de snakker om, eller om det faktisk er s\u00e5nn at det er grunn til bekymring. Og hvis det er det, er det ogs\u00e5 interessant \u00e5 vite hva helseministeren har tenkt \u00e5 gj\u00f8re med det. Jeg synes ogs\u00e5 det er et poeng \u00e5 knytte en kort kommentar til Venstres framgangsm\u00e5te i denne saken. Venstre har sagt \u00e9n ting i merknadene i innstillingen til saken, der de deler v\u00e5re bekymringer for direktivet. I dag stemmer de motsatt. Det er ikke helt godt \u00e5 si hva det er Venstre egentlig mener, n\u00e5r de gj\u00f8r to helt forskjellige ting. Men jeg bet meg merke i en ting representanten Kjenseth sa i sitt innlegg, nemlig at hvis dette ikke gikk bra, ville Venstre komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let. Men E\u00d8S-avtalen fungerer jo ikke s\u00e5nn. Vi kan jo ikke implementere et direktiv og s\u00e5 komme tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let hvis vi er misforn\u00f8yd med hvordan det fungerer. Da m\u00e5 vi i s\u00e5 fall endre hele politikken til EU p\u00e5 omr\u00e5det. Det betyr at vi m\u00e5 ta stilling til om vi skal implementere direktivet eller ikke. Med mindre vi er sikre p\u00e5 at det g\u00e5r bra, har man muligheten til \u00e5 si nei n\u00e5. Den muligheten vil ikke Venstre f\u00e5 senere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Nilsen var inne p\u00e5 at Fremskrittspartiet hadde tatt pengene fra hurtigruta og lagt dem inn p\u00e5 vei. I \u00e5rets budsjett har vi ikke tatt en krone fra hurtigruta \u2013 det har vi ikke gjort. Men det vi har gjort, er at vi har tatt et valg. Vi har omprioritert innen eget budsjett, og vi har sagt at vi vil satse p\u00e5 vei istedenfor en del andre ting. Vi har \u00e5pent og \u00e6rlig g\u00e5tt ut og sagt at vi vil ha mindre til krengetogsatsing. Vi vil ha det p\u00e5 vei isteden. Vi har lagt fram et Dokument nr. 8-forslag om \u00e5 f\u00e5 private akt\u00f8rer p\u00e5 jernbanelinjen. I Sverige er det i dag 40 forskjellige private akt\u00f8rer p\u00e5 jernbanelinjen, og de st\u00e5r allerede for 60 pst. av persontransporten i Sverige. NSB f\u00e5r i dag 980 mill. kr uten konkurranseutsetting. Dette mener vi i Fremskrittspartiet er galt, og vi vil bruke 400-500 mill. kr av dette p\u00e5 vei istedenfor \u00e5 subsidiere NSB ukritisk p\u00e5 den m\u00e5ten. Posten vil vi gj\u00f8re akkurat det samme med. Vi vil legge flere av ekspedisjonene til bensinstasjoner eller n\u00e6rbutikker. Da kan vi kanskje f\u00e5 opprettholdt n\u00e6rbutikken i n\u00e6rmilj\u00f8et, istedenfor at den blir lagt ned. Slik kan subsidiene til Posten settes ned. I dag f\u00e5r Posten 760 mill. kr, og der vil vi skj\u00e6re kraftig ned. Vi har funnet penger til vei, mens de andre ukritisk gjennom flere perioder har lovet penger til vei, men det blir ingenting. Og n\u00e5 nevner representanten Nilsen hurtigruta. Vi har ikke sk\u00e5ret i hurtigruta i \u00e5r, men vi sa nei til \u00e5 forlenge subsidieringen etter 2001. Den nye subsidieperioden ville vi ikke g\u00e5 inn for fordi vi mener det er subsidiering av amerikanske turister, og da er det bedre at vi bruker disse pengene p\u00e5 vei. Jeg konstaterer at representanten Nilsen og H\u00f8yre var enig i subsidieringen av hurtigruta etter 2001, og at de da heller vil bruke pengene p\u00e5 amerikanske turister enn \u00e5 bruke dem p\u00e5 vei. Dette er en prioritering som partiene har gjort. Vi har gjort det annerledes, og s\u00e5 f\u00e5r H\u00f8yre st\u00e5 for sin prioritering. S\u00e5 var det representanten \u00d8ye som sa at Fremskrittspartiet alltid bevilget mindre til vei. Det m\u00e5 vel ha v\u00e6rt en forsnakkelse, for Fremskrittspartiet har da aldri bevilget mindre til vei. Men det kunne vel hende hun mente sitt eget parti, isteden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen for svaret. Ved den planlagte Sauda-utbyggingen er det vel en reell fare for at Regjeringen og Arbeiderpartiet ogs\u00e5 denne gangen gir etter for symbolpolitikk og reduserer kraftpotensialet i likhet med det vi s\u00e5 under behandlingen av \u00d8vre Otta. Dersom dette potensialet eksempelvis skulle bli halvert, ville en trenge vindkraftanlegg p\u00e5 om lag 64\u00a0vindm\u00f8ller, 80\u00a0meter h\u00f8ye, for \u00e5 erstatte denne kraftmengden. Anser statsr\u00e5den 64\u00a0vindm\u00f8ller, med anleggsveier og utsprengte kabelgr\u00f8fter over et sv\u00e6rt stort omr\u00e5de, for \u00e5 v\u00e6re en bedre milj\u00f8politikk enn en milj\u00f8tilpasset utbygging av vannkraft i henhold til NVEs innstilling?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-01-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, men jeg m\u00e5 dessverre beklage og si at jeg ikke f\u00f8ler meg beroliget over det jeg h\u00f8rer, bl.a. dette med vinteren. Jeg h\u00e5per jo at alt skal v\u00e6re i orden f\u00f8r vinteren setter inn, men det har jeg dessverre ikke noen stor tro p\u00e5. Jeg er redd for at vinteren kanskje kan se ut til \u00e5 komme som julekvelden p\u00e5 kjerringa, p\u00e5 samme m\u00e5te som flyktningsituasjonen etter at bombingen ble igangsatt syntes \u00e5 komme som julekvelden p\u00e5 kjerringa p\u00e5 det internasjonale hjelpesamfunnet. Jeg er redd at den politikken Fremskrittspartiet har tatt til orde for, at Norge m\u00e5 kanalisere en st\u00f8rre grad av hjelpen sin til n\u00e6romr\u00e5dene slik at man kan hjelpe langt flere enn man kan gj\u00f8re her hjemme, har vist seg \u00e5 v\u00e6re riktig. V\u00e5r partileder, Carl I. Hagen, oppfordret allerede 25.\u2002mars utenriksminister Volleb\u00e6k om \u00e5 ta initiativ i saken s\u00e5 snart som mulig. Hva vil Regjeringen n\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00f8lge opp for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 den situasjonen som er der nede?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-19"}
+{"label": "0", "text": "Takk, president! B\u00e5de statsr\u00e5d Solheim og representanten Sande legger det fram som at vi ikke \u00f8nsker \u00e5 ha planlegging. Det gikk klart fram i mitt innlegg at vi vil ha planlegging. Vi vil ikke bare ha dispensasjoner. Men vi vil at de som har mest kjennskap til omr\u00e5det, som er kommunalpolitikerne, skal gjennomf\u00f8re planleggingen. Vi tror nemlig ikke at byr\u00e5krater hos fylkesmannen eller i Milj\u00f8verndepartementet er bedre egnet enn lokalpolitikerne som kjenner omr\u00e5det helt ut. Det er overpr\u00f8vingen i fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling og i Milj\u00f8verndepartementet som vi har sett oss veldig lei p\u00e5. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er om han mener at byr\u00e5kratene hos fylkesmannen og departementet er s\u00e5 mye bedre egnet enn lokalpolitikerne til \u00e5 avgj\u00f8re strandsoneutviklingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg si at jeg er glad for at Senterpartiet har sluttet seg til forliket. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om SV vil garantere gass til Grenland, er svaret, som jeg sa i innlegget mitt, at Grenland har gass i dag, men den kommer med b\u00e5t til Grenland. N\u00e5r det gjelder utredningen, er hele hovedpoenget v\u00e5rt at vi m\u00e5 f\u00e5 presentert de ulike kostnadsanslagene for en r\u00f8rledning og sammenliknet disse med kostnadene for b\u00e5ttransport. N\u00e5r Gasco opererer med tall mellom 6 og 8\u00a0milliarder\u00a0kr for en slik r\u00f8rledning og med helt andre tall for milj\u00f8et i Grenland, er det grunnlag for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 dokumentasjonen av hva som ligger bak disse tallene. Vi trenger \u00e5 f\u00e5 fakta p\u00e5 bordet f\u00f8r vi tar den endelige beslutningen. Som jeg ogs\u00e5 sa, er det milj\u00f8er p\u00e5 Vestlandet som har p\u00e5pekt at en b\u00e5tl\u00f8sning vil v\u00e6re langt, langt billigere. Hvis man skal tenke kostnadseffektivt, b\u00f8r ogs\u00e5 en slik alternativ l\u00f8sning vurderes i sammenheng med gasstransporten til Grenland. N\u00e5r Knutsen-rederiet mener at de kan frakte 3\u00a0millioner m3 naturgass daglig og dekke behovet i Grenland i alle fall i dag til en mye rimeligere penge, er det en l\u00f8sning som fortjener en skikkelig utredning. Det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re en l\u00f8sning som ikke inkluderer bygging av gasskraftverk. Det er et prinsipp som er veldig viktig for SV. Jeg tror ogs\u00e5 det er slik at man i denne utredningen i forhold til Grenland-sp\u00f8rsm\u00e5let ogs\u00e5 m\u00e5 se p\u00e5 hva det eventuelt vil bety om man skal vurdere et s\u00e5kalt gasskraftverk med CO2-h\u00e5ndtering i Grenland i forhold til en r\u00f8rledning tilbake for \u00e5 deponere CO2. SV har ikke konkludert enn\u00e5 i sp\u00f8rsm\u00e5let om valg av infrastrukturl\u00f8sning for Grenland, og vi har ikke konkludert i forhold til statlige subsidier. F\u00f8rst vil vi ha fakta p\u00e5 bordet. Deretter skal vi ta stilling til det \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5let.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-03-27"}
+{"label": "0", "text": "P\u00e5 vegne av representantene B\u00e5rd Hoksrud, Per Sandberg, Kenneth Svendsen og meg selv har jeg forn\u00f8yelsen av \u00e5 sette frem forslag om en vurdering av samferdselsmessige tiltak som kan sikre \u00f8ysamfunn og kystkommuner bedre n\u00e6ringsmessig verdiskaping.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-04-06"}
+{"label": "1", "text": "I serien \u00abNorske fjellbeite\u00bb ble det i 1965 gitt en omfattende oversikt over vegetasjons- og beiteforhold for reinsdyr i Finnmark. Erling Lyftingsmo var leder og koordinator for arbeidet. Hovedkonklusjonene fra Lyftingsmo var at lavheiene i s\u00f8rlige deler av Finnmarksvidda tidlig p\u00e5 1960-tallet var av stor mektighet med en tykkelse p\u00e5 10\u201315 cm. Det ble registrert \u00absmale reinstier som skispor i lavmatta\u00bb. Forskningsselskapet NORUT IT har gitt ut flere rapporter om beitesituasjonen p\u00e5 Finnmarksvidda, bl.a. basert p\u00e5 satellittdata fra 1973 og fram til 1996. Rapportene st\u00e5r i skarp kontrast til Lyftingsmos beskrivelse av desimetertykke lag med dyneaktig reinlav p\u00e5 1960-tallet. NORUTs forskningsrapporter viser at mens bare 15 pst. av reinbeiteomr\u00e5dene i Finnmark var sterkt beitet i 1973, var 42 pst. sterkt beitet og 50 pst. utbeitet i 1996. Med den hastigheten beiteomr\u00e5dene blir nedbeitet, vil mesteparten av tidligere beiteomr\u00e5der ikke lenger kunne brukes til reindrift om f\u00e5 \u00e5r. Tall fra beiteomr\u00e5der utenfor Finnmark \u2013 hvis man trekker fram s\u00f8rsamiske omr\u00e5der som Tr\u00f8ndelagsfylkene og Hedmark \u2013 viser at f\u00e6rre dyr gir h\u00f8yere slaktevekt. Halvparten s\u00e5 mange dyr pr. areal som i Vest-Finnmark, vil ut fra tallene kunne medf\u00f8re doblet slaktevekt for hvert dyr. Det betyr at n\u00e6ringen vil kunne sysselsette like mange som i dag, selv om reintallet reduseres vesentlig. St\u00f8rre vekt pr. dyr gir ogs\u00e5 f\u00e6rre tap, siden godt ern\u00e6rte dyr b\u00e5de vil klare seg bedre gjennom vinteren og ikke s\u00e5 lett blir utsatt for rovdyrangrep. Men det betyr ogs\u00e5 forpliktelser som n\u00e6ringen ikke har villet ta inn over seg, i form av langt f\u00e6rre dyr for de st\u00f8rste driftsenhetene. Denne innledningen holdt jeg ogs\u00e5 den 30. november 2000 i en interpellasjon til dav\u00e6rende landbruksminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen. I sitt tilsvar den gangen sa dav\u00e6rende landbruksminister bl.a.: \u00abJeg deler p\u00e5 mange m\u00e5ter interpellantens bekymring n\u00e5r det gjelder forholdene p\u00e5 Finnmarksvidda. Vi st\u00e5r overfor en situasjon med alvorlige konsekvenser for s\u00e5 vel naturgrunnlaget som for reindriftsn\u00e6ringen. Som interpellanten framhever, er dette en utvikling som har p\u00e5g\u00e5tt over lang tid.\u00bb Landbruksministeren sa den gang ogs\u00e5, etter \u00e5 ha beskrevet ekspansjonen innen reindriften gjennom motorisering og h\u00f8yt reintall: \u00abResultatet ser vi n\u00e5 \u2013 et reintall i fullstendig ubalanse med beitegrunnlaget, helt uakseptable reintap, en produktivitet som n\u00e6rmer seg null, og en \u00f8konomi som er katastrofal for mange av de familiene som har basert sitt utkomme p\u00e5 reindriften.\u00bb Hvert \u00e5r gir Reindriftsforvaltningen ut en oversikt over ressurssituasjonen innen reindriften, noe som gj\u00f8r at utviklingen b\u00e5de kan f\u00f8lges over tid, og at man kan sammenlikne ressurssituasjonen mellom ulike deler av landet. Jeg har g\u00e5tt inn i en del av tallene for drifts\u00e5ret 2006\u20132007 og det man ser der, er at avkastningen i tamreinlagene \u2013 alts\u00e5 lag som for s\u00e5 vidt er ikke-samiske \u2013 var p\u00e5 16,9 kg pr. livdyr. Med livdyr forst\u00e5s antall registrerte rein pr. 1. april hvert \u00e5r, alts\u00e5 f\u00f8r kalving. Man har da i l\u00f8pet av ett drifts\u00e5r produsert 16,9 kg pr. dyr i tamreinlagene. Tilsvarende tall for de s\u00f8rsamiske omr\u00e5dene i Tr\u00f8ndelag og Hedmark var 14 kg, mens i Vest-Finnmark \u2013 der beitegrunnlaget er d\u00e5rligst og antall dyr i forhold til beitegrunnlaget h\u00f8yest \u2013 var avkastningen 6,7 kg kj\u00f8tt pr. livdyr. Tallene for det siste \u00e5ret er ikke veldig avvikende, s\u00e5 dette er helt relevante tall. Ser man p\u00e5 produksjonstallene over tid, ser man en sv\u00e6rt jevn og stabil kj\u00f8ttproduksjon i de s\u00f8rsamiske omr\u00e5dene. Fra 1990 og fram til 2008 ligger det p\u00e5 et sted mellom 12 og 15 kg pr. livdyr, mens tallene i Vest-Finnmark varierer mellom 1,3 kg, som det var nede i i drifts\u00e5ret 1997\u20131998, og opp til 10 kg i det beste \u00e5ret, som var 2002\u20132003. Det inneb\u00e6rer at selv i det beste produksjons\u00e5ret i Finnmark, l\u00e5 man mange kilo under produksjonstallene i de s\u00f8rsamiske omr\u00e5dene. I tillegg til at kj\u00f8ttmengden dermed blir lav, blir kvaliteten p\u00e5 kj\u00f8ttet ogs\u00e5 d\u00e5rlig. Kj\u00f8ttet blir t\u00f8rt og magert. En grunn til at mengden produsert kj\u00f8tt kan v\u00e6re lav, er at tapstallene som oppgis innenfor n\u00e6ringen, er h\u00f8ye. Fra ressursregnskapet for reindriften framg\u00e5r det at i Vest-Finnmark ble 18 142 kalver \u2013 det tilsvarer hver fjerde til annenhver kalv, litt avhengig av hvilket \u00e5r man m\u00e5ler \u2013 registrert \u00e5 v\u00e6re tatt av rovdyr, mens tallet p\u00e5 kalver som ble levert til slakteri, var p\u00e5 12 431. Det betyr alts\u00e5 at langt flere kalver gjennom ett drifts\u00e5r gikk tapt enn det som ble levert til slakt. Tilsvarende ble 4 984 voksne dyr oppgitt \u00e5 v\u00e6re tapt, mens 7 619 ble levert slakteri. Dette er tall fra 2006\u20132007. I det drifts\u00e5ret som jeg n\u00e5 nevnte, ble det produsert ca. 1 100 tonn reinkj\u00f8tt i Finnmark. Til sammenlikning ble det i l\u00f8pet av noen uker h\u00f8sten 2008 skutt 100 tonn \u2013 alts\u00e5 tatt ut 100 tonn \u2013 elgkj\u00f8tt av hobbyjegere, som holder p\u00e5 noen f\u00e5 dager gjennom en meget kort sesong. Det tilsvarer alts\u00e5 et uttak p\u00e5 ca. 10 pst. av det som ble produsert av reinkj\u00f8tt gjennom et helt \u00e5r, og da fordelt p\u00e5 2 855 sysselsatte. Ser man p\u00e5 produsert mengde elgkj\u00f8tt i Hedmark og Oppland, som for s\u00e5 vidt er i samme situasjon \u2013 dette er jo folk som driver p\u00e5 hobbybasis \u2013 ble det produsert mer elgkj\u00f8tt p\u00e5 noen korte h\u00f8stuker av hobbyjegere i Hedmark og Oppland, enn det til sammen ble produsert reinkj\u00f8tt av nesten 3 000 sysselsatte innenfor reindriften i Finnmark. I Finnmark sysselsetter oppdrettsn\u00e6ringen dr\u00f8ye 200 personer, og det befinner seg ca. 200 fiskemerder i fylket, som hver produserer ca. 200 tonn fisk \u00e5rlig uten, i hvert fall i marginal grad, statlig st\u00f8tte \u2013 n\u00e5r de f\u00f8rst har f\u00e5tt etablert seg, er det inntektene av virksomheten som driver det. Med under 10 pst. sysselsatte av det antall sysselsatte reindriften har, produserer oppdrettsn\u00e6ringen 40 000 tonn slakteferdig fisk pr. \u00e5r, eller ca. det f\u00f8rtidobbelte av reindriften. Per sysselsatt tilsvarer det over 400 ganger kj\u00f8ttmengden. For en tid tilbake oppstod en konflikt mellom den lille bygda Nervei i \u00d8st-Finnmark og reinbeitedistrikt 13, betinget i at Nervei \u00f8nsket \u00e5 lage vei til bygda der det bor 30 mennesker. Veistrekningen det var snakk om \u00e5 bygge, er p\u00e5 14 km. B\u00e5de Finnmark fylkeskommune og fylkesmannen i Finnmark st\u00f8ttet at veien burde bygges. Bygda med de 30 personene lever i det alt vesentlige av fiske og grenser ogs\u00e5 mot fjorden i Gamvik kommune. I 2008 leverte bygda ca. 150 tonn med sl\u00f8yd og hodekappet fisk, som tilsvarer en rundvekt p\u00e5 ca. 200 tonn. Verdiskapingen var p\u00e5 ca. 4,7 mill. kr i f\u00f8rsteh\u00e5ndsverdi, eller n\u00e6rmere 10 mill. kr i eksportverdi. Det betyr alts\u00e5 at de 30 personene produserte betydelige verdier for samfunnet, og uten at samfunnet m\u00e5tte inn med tilskudd for at verdiene skulle oppst\u00e5. Den 2. februar 2009 tapte Nervei mot reinbeitedistrikt 13 i lagmannsretten og ble d\u00f8mt til \u00e5 erstatte tapt beiteland overfor reindriften. En liten bygd med 30 personer, som alts\u00e5 produserer enorme verdier for samfunnet, fikk begrenset sin aktivitet, f\u00e5r ikke veiutl\u00f8sning, og sa ogs\u00e5 at de ikke s\u00e5 noen hensikt i \u00e5 anke saken til H\u00f8yesterett, p\u00e5 grunn av en virksomhet som er gjennomsubsidiert, og som sysselsetter n\u00e6rmere 3 000, men der det pr. hode nesten ikke produseres kj\u00f8tt lenger. Den situasjonen har oppst\u00e5tt fordi man ogs\u00e5 har f\u00e5tt en rettstilstand der reindriften st\u00e5r s\u00e5 sterkt at nesten uansett hva slags virksomhet man m\u00e5tte v\u00e6re interessert i \u00e5 etablere i Finnmark, vil den komme i konflikt med reindriften. Det betyr at en rekke akt\u00f8rer utenfra i dag vil betakke seg for \u00e5 g\u00e5 i gang med f.eks. leteaktiviteter etter mineraler i Finnmark. Det som jeg n\u00e5 beskriver, skjer i et fylke som har en gradvis tilbakegang i befolkningen \u2013 fra man var oppe i ca. 79 000 i 1978 og til man n\u00e5 er nede p\u00e5 ca. 72 000. Det betyr alts\u00e5 at det er betydelig behov for \u00e5 skape arbeidsplasser som gir \u00f8kt verdiskaping, slik at sysselsettingsfaktoren \u00f8ker. Men n\u00e5r man p\u00e5 omr\u00e5de etter omr\u00e5de kan se at det kommer i konflikt med en n\u00e6ring som ikke er b\u00e6rekraftig, som skader naturen, og som tar ut betydelige ressurser fra det offentlige, m\u00e5 det v\u00e6re grunn til \u00e5 etterlyse tiltak fra landbruksministeren med hensyn til hvordan man gj\u00f8r noe med denne utviklingen \u2013 b\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 ned totalkostnadene og begrense skadevirkningene p\u00e5 naturen og for \u00e5 hindre at det oppst\u00e5r konflikt med andre n\u00e6ringer. Det er det sp\u00f8rsm\u00e5let jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 avklart her i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den nok en gang for svaret, som underbygger at det med sikkerhet er viktigst. Det st\u00e5r litt i den artikkelen om at det tyrkiske verkstedet, som alts\u00e5 er underleverand\u00f8r for USA-selskapet, hadde problemer med utstyr, alts\u00e5 forskriftsmessig utstyr til \u00e5 st\u00f8tte opp under flyet, at det var en del spr\u00e5kproblemer, og at det ogs\u00e5 var noen andre problemer underveis. Men jeg h\u00e5per og tror selvf\u00f8lgelig at dette vil l\u00f8se seg. Det er kvalitet som er det viktigste her. N\u00e5r vi, som i dette tilfellet, har et fly som vi ikke f\u00e5r f\u00f8r til sommeren \u2013 det blir levert i august \u2013 s\u00e5 er det ganske lang tid \u00e5 vente p\u00e5 at et fly blir klargjort, n\u00e5r vi vet at vi har forholdsvis f\u00e5 Hercules-fly. Jeg tror vi har seks, hvorav ikke alle er i luften hele tiden p\u00e5 grunn av mangler. Da kan en vel stille sp\u00f8rsm\u00e5let, hvis en f\u00e5r lov, om det kanskje n\u00e5 er p\u00e5 tide at vi bytter ut den type fly vi har her.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg hadde et liknende sp\u00f8rsm\u00e5l som dette oppe for ca. to \u00e5r siden, og jeg er ogs\u00e5 kjent med at andre har stilt liknende sp\u00f8rsm\u00e5l om problemene med vrakene i Narvik. Det er fremdeles p\u00e5 planstadiet, og det synes jeg er beklagelig. Det skjer til stadighet sm\u00e5 lekkasjer fra disse b\u00e5tene, uten at dette har f\u00f8rt til noen st\u00f8rre milj\u00f8katastrofer. Men det ligger alts\u00e5 vrak som er nesten fulle av olje, inne i Narvik havn. Her er nevnt ett, \u00abErich Giese\u00bb, som har ca. ti kubikk med olje i hver av de 26 tankene. Og if\u00f8lge SFT Troms\u00f8 sin unders\u00f8kelse i 1999 viste det seg at det er mellom 150 og 300 tonn olje i denne b\u00e5ten. Og den ligger alts\u00e5 midt inne i havneomr\u00e5det i Narvik. Jeg synes det er beklagelig at man ikke har satt fortgang i dette, tar tak i dette og gj\u00f8r noe med det. S\u00e5 jeg vil sp\u00f8rre om ministeren vil ta initiativ til at t\u00f8mmingen av denne b\u00e5ten blir prioritert, og at man f\u00e5r fortgang i dette.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-21"}
+{"label": "0", "text": "Landbrukssektoren setter en del negative rekorder om dagen, skal vi stole p\u00e5 hovedstadsmediene. Vi har de h\u00f8yeste matvareprisene i hele Europa og har til og med g\u00e5tt forbi Island og Sveits. Vi har de st\u00f8rste overf\u00f8ringer pr. bonde, bare forbig\u00e5tt av Sveits, og vi har mange misforn\u00f8yde b\u00f8nder, som holder seg for nesen n\u00e5r de godtar jordbruksavtalen. Prisutviklingen i Norge p\u00e5 matvarer er h\u00f8yere enn den generelle prisutviklingen, og prisforskjellene til Europa \u00f8ker. Statsr\u00e5den har tidligere i \u00e5r lovet \u00e5 foreta marginunders\u00f8kelser p\u00e5 prisutviklingen i alle ledd av matvarekjeden. Hvis det n\u00e5 viser seg som resultat at en del ledd har urimelig \u00f8kte marginer, hvordan vil statsr\u00e5den h\u00e5ndtere dette? Hvis det skal ha noen hensikt \u00e5 presentere en marginunders\u00f8kelse, m\u00e5 man ogs\u00e5 gj\u00f8re noe med det n\u00e5r man avdekker resultatene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Det st\u00e5r et bredt flertall i samferdselskomiteen bak beslutningen om at hurtigruta ogs\u00e5 i framtiden skal seile etter dagens seilingsm\u00f8nster, med 34 anl\u00f8p fra Bergen til Kirkenes. Det er det som er hurtigruta, kystens riksvei nr. 1, som representerer en viktig del av kystens historie mellom Bergen og Kirkenes. Det er denne reisen som er blitt Norges mest kjente reiselivsprodukt ute i verden \u2013 en suksesshistorie uten sidestykke. Regjeringens forslag om \u00e5 lyse ut et sekund\u00e6rt anbud dersom prisen skulle overstige dagens budsjettniv\u00e5, er det som har skapt mest debatt i denne saken, og det er dette forslaget som har skapt sterkest reaksjoner langs kysten. Regjeringen foresl\u00e5r fire ukentlige seilinger istedenfor sju, som det er i dag, og delt rute \u2013 Bergen\u2013Troms\u00f8 og Troms\u00f8\u2013Kirkenes. Det er ikke hurtigruta, det er hurtigrutas avviklingsalternativ. Forslaget er, etter min vurdering, syltynt utredet. Det foreligger ingen dokumentasjon p\u00e5 at det ville bli en rimeligere l\u00f8sning for staten, noe som er utgangspunktet og motivet for forslaget. De samfunnsmessige konsekvensene er heller ikke utredet. Derfor har alle h\u00f8ringsinstanser avvist forslaget; kystfylkene, s\u00e6rlig i Nord-Norge, kommuner og organisasjoner. Det er dokumentert i rapporten fra Transport\u00f8konomisk institutt, som ligger til grunn for saken, at hurtigruta har stor betydning for gods- og persontransport langs kysten, s\u00e6rlig i Nord-Norge. Nord for Troms\u00f8 representerer hurtigruta et selvstendig transportalternativ, og flere steder i Finnmark er hurtigruta eneste transportalternativ for gods. Hurtigruta har i tillegg til transportfunksjonen stor samfunnsnytte i forhold til n\u00e6ringsliv, i forhold til regional utvikling og i forhold til beredskap. Dette er sider som er d\u00e5rlig belyst i saken. N\u00e5r Regjeringen s\u00e5 har foresl\u00e5tt \u00e5 legge ut et sekund\u00e6rt alternativ dersom prisen skulle overstige 170 mill. 1999-kr, alts\u00e5 et bestemt kronebel\u00f8p, er det en avvikende framgangsm\u00e5te i forhold til offentlig kj\u00f8p av transporttjenester p\u00e5 andre omr\u00e5der. Det er ikke slik at en ved offentlig kj\u00f8p f.eks. p\u00e5 kortbanenettet skal redusere tilbudet eller kutte i antall flyplasser dersom prisen skulle overstige et bestemt kronebel\u00f8p, ei heller ved kj\u00f8p av persontransport p\u00e5 jernbane eller riksveiferger. Jeg vil ogs\u00e5 kommentere at det er foresl\u00e5tt \u00e5 bruke anbud. Det er f\u00f8rste gang n\u00e5r det gjelder hurtigruta. Bakgrunnen er ESAs krav om at kj\u00f8p av transporttjenester skal basere seg p\u00e5 en \u00e5pen prosess, den skal v\u00e6re etterpr\u00f8vbar og ikke-diskriminerende. ESA har ikke reist krav om bruk av anbud. Det er en svakhet ved saken at alternativ til anbud ikke er utredet. Det er ikke noen selvf\u00f8lge at anbud vil v\u00e6re den beste l\u00f8sningen i dette tilfellet, n\u00e5r m\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 tjenesten for en lavest mulig pris. OVDS og TFDS har meddelt at de vil legge inn et fellesanbud. Det er ingen selvf\u00f8lge at sv\u00e6rt mange andre rederier i Europa vil levere inn anbud p\u00e5 hurtigruta. De som vil tjene penger p\u00e5 norskekysten, er her allerede med sin cruisetrafikk. Derfor ser jeg ikke bort fra at \u00e5pne forhandlinger ville ha v\u00e6rt den beste l\u00f8sningen i dette tilfellet. Det b\u00f8r utredes grundigere i forbindelse med neste avtaleperiode. Regjeringen har lidd nederlag i denne saken. Saken har v\u00e6rt s\u00e5 d\u00e5rlig politisk forankret og forberedt at regjeringsfraksjonen i samferdselskomiteen har sprukket i saken. H\u00f8yre st\u00e5r alene \u2013 muligens sammen med Venstre \u2013 i sitt forsvar av Regjeringen. Det er hurtigruta og Kyst-Norge som er vinnerne i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har bedt om ordet for \u00e5 kommentere lite grann replikkordskiftet med statsministeren for en stund tilbake. Jeg tillot meg \u00e5 sp\u00f8rre statsministeren, n\u00e5r han snakker om \u00e5 bedre situasjonen for de svakest stilte, som jo er \u00e5 l\u00f8fte de svakest stilte oppover og derved bedre utjevningen, om hvorfor Regjeringen akkurat p\u00e5 det omr\u00e5det foretar kutt. Jeg spurte om hvorfor man ikke kan garantere at det ikke skal v\u00e6re mangel p\u00e5 penger til sykehusene i Norge n\u00e5r det gjelder \u00e5 utnytte de arbeidskraftressurser som vi dog r\u00e5r over. Jeg spurte om hvorfor Regjeringen hadde g\u00e5tt inn for \u00e5 gi instruks til fylkesmennene om \u00e5 lage et kvotesystem for gjennomf\u00f8ring av eldreomsorgsplanen, hvor 12\u00a0000 plasser som kommunene \u00f8nsker \u00e5 bygge ut, skal fjernes. Jeg opplevde det som relativt pinlig at en statsminister som istedenfor \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, igjen gikk til motangrep p\u00e5 Fremskrittspartiet og igjen kom med eventyrfortellinger om v\u00e5rt partiprogram, noe jeg har korrigert mange ganger. Jeg er bedre skikket til \u00e5 vite hva v\u00e5rt partiprogram g\u00e5r ut p\u00e5 enn det statsministeren er. P\u00e5 tross av at vi n\u00e5 tre ganger har lagt frem alternative statsbudsjetter, fors\u00f8ker han seg med eventyrfortellinger om hva v\u00e5r politikk er. Jeg synes det var useri\u00f8st. Jeg synes ikke at det s\u00f8mmer seg en statsminister som vil bli tatt for \u00e5 v\u00e6re ansvarlig, \u00e5 behandle konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l som opptar store deler av det norske folk, p\u00e5 en slik m\u00e5te. Jeg ville sette pris p\u00e5 om sosialministeren kunne svare p\u00e5 hvorfor man har g\u00e5tt inn for \u00e5 kutte 12\u00a0000 plasser i eldreomsorgen, og hvorfor man n\u00e5, i revidert budsjett, har g\u00e5tt inn for \u00e5 \u00f8ke egenandelene for spesialisthelsetjeneste og syketransport, hvis det er slik at man vil hjelpe de svakest stilte. Jeg vil ogs\u00e5 henlede oppmerksomheten p\u00e5 en artikkel i Dagsavisen i dag, side 2, hvor lederen i Bestum Arbeiderparti n\u00e5r det gjelder v\u00e5rt forslag om tildeling av UMTS-lisenser, bl.a. skriver: \u00abN\u00e5r et samfunn deler ut en slik lisens uten \u00e5 ta betalt for det, deler vi ut en ressurs det er knapphet p\u00e5, til kapitalsterke akt\u00f8rer som har god betalingsvillighet. Det er god sosialistisk politikk \u00e5 s\u00f8rge for at de kapitalsterke akt\u00f8rene betaler for goder de f\u00e5r av fellesskapet. Det er derfor ikke overraskende at sosialistiske og sosialdemokratiske regjeringer i Europa n\u00e5 lar de kapitalsterke telekom-akt\u00f8rene betale skikkelig for seg n\u00e5r de f\u00e5r nye lisenser.\u00bb Han kritiserer den norske regjering for ikke \u00e5 gj\u00f8re tilsvarende. Fremskrittspartiet foresl\u00e5r alts\u00e5 dette. Vi vil hente inn midler gjennom auksjon her i stedet for \u00e5 kutte i godene til pleietrengende eldre og syke mennesker, slik Regjeringen gj\u00f8r. Og hva er da reaksjonen fra v\u00e5r statsminister? Han kaller det som andre lands regjeringer gj\u00f8r, for monopolpenger. Jeg synes statsministeren snart burde skjerpe seg n\u00e5r det gjelder hva han f\u00e5r seg til \u00e5 si.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Alle kan ikke f\u00e5 dr\u00f8mmejobben, og jobb er ikke bare lystbetont og spennende og noe alle \u00f8nsker seg. For mange har hverdagen blitt snudd p\u00e5 hodet. Det kan v\u00e6re tv-spill, det kan v\u00e6re annet som gj\u00f8r at man like gjerne velger \u00e5 v\u00e6re hjemme og heller opps\u00f8ker sosialkontoret for \u00e5 be om penger. Det at vi har mange unge uten arbeid i dag som opps\u00f8ker sosialkontoret, burde ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig. Det finnes ikke arbeidsledighet i Norge, og det importeres svensk ungdom til \u00e5 ta arbeidsoppgaver som de aller fleste norske ungdommer uten h\u00f8yere utdanning kunne ta. Det er kun 2,5 pst. av de svenske ungdommene som jobber i Norge, som har videreg\u00e5ende utdanning eller mer. S\u00e5 det handler ikke bare om at ungdom m\u00e5 v\u00e6re h\u00f8yt utdannet for \u00e5 kunne jobbe. Det tror jeg vi m\u00e5 slutte \u00e5 fortelle ungdom hver dag. De kan gj\u00f8re et godt stykke arbeid selv om de ikke har fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende. Jeg gikk en tur opp Hegdehaugsveien og Bogstadveien for litt siden, og da var det p\u00e5 tre av butikkene, bare p\u00e5 et par kvartaler, en lapp p\u00e5 d\u00f8ren om at de \u00f8nsket ekspedit\u00f8rer. Det sto ikke noe om krav om h\u00f8yere utdanning, men jeg regner med at det settes krav til hvordan ungdommene oppf\u00f8rer seg, og om de virkelig er motivert til \u00e5 ta arbeidsoppgaver. Det m\u00e5 stilles krav \u2013 ikke bare krav til kommuner og krav til det offentlige om at de skal bidra og hjelpe og st\u00f8tte, selv om det er n\u00f8dvendige tillegg. Det m\u00e5 stilles klare krav til at ethvert menneske har hovedansvaret for \u00e5 fors\u00f8rge seg selv. Det var noen tiltak her i Oslo i Bjarne H\u00e5kon Hanssens tid som viste at n\u00e5r det ble satt krav til aktivitet, var det veldig mange som falt bort n\u00e5r det gjaldt s\u00f8knad om sosialst\u00f8nad. En del av dem hadde svart arbeid ved siden av, og en del av dem begynte \u00e5 anstrenge seg mer for \u00e5 f\u00e5 ordin\u00e6rt arbeid i stedet for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 arbeidstrening. De hadde egentlig ikke et reelt behov for sosialst\u00f8nad. Men det var ganske bekvemt. S\u00e5 er det mange som har problemer med rusmisbruk og psykiske lidelser. Det vet vi, men hvorfor g\u00e5r ikke regjeringen inn for at de skal f\u00e5 behandling \u00f8yeblikkelig? Hvorfor skal det v\u00e6re ventetid p\u00e5 den type behandling? Disse ungdommene blir ikke friskere av \u00e5 heve sosialst\u00f8nad, snarere tvert imot. Mange havner i trygdefella, og stadig flere g\u00e5r n\u00e5 over fra sosialst\u00f8nad til arbeidsavklaringspenger, og videre over p\u00e5 uf\u00f8retrygd. S\u00e5 m\u00e5 jeg si at jeg er ganske forundret over at b\u00e5de H\u00f8yre og Arbeiderpartiet og de andre partiene skylder p\u00e5 at arbeiderpartikommuner er d\u00e5rligst, at h\u00f8yrekommuner er d\u00e5rligst, osv. Da mener jeg at Fremskrittspartiets l\u00f8sning er best. La staten ta ansvaret, la oss f\u00e5 like gode forhold i alle kommunene, og bruk gjerne Sandefjords eksempel som mal.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil bare f\u00e5 lov til \u00e5 stille statsr\u00e5den et sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med at vi i Tr\u00f8nder-Avisa i dag kan lese f\u00f8lgende utsagn fra saksordf\u00f8reren: \u00abPersonlig skulle jeg gjerne sett at vi fikk til en egen erstatningsordning for denne gruppen. Men her har regjeringen tatt en helhetsvurdering, og g\u00e5r mot det.\u00bb Her overkj\u00f8rer Regjeringen sine egne og ogs\u00e5 saksordf\u00f8rer, som \u00e5penbart har et annet standpunkt. Hva er bakgrunnen for at statsr\u00e5den her overkj\u00f8rer stortingsgruppen sin, i hvert fall saksordf\u00f8rer, slik at han ikke f\u00e5r st\u00e5 for sitt opprinnelige standpunkt? Sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 2: Det vises til Billighetserstatningsutvalget. Her har man en tak-ordning opp til 200 000 kr, hvis ikke man fatter s\u00e6rskilte beslutninger om at man skal kunne g\u00e5 utover den summen. Vil statsr\u00e5den ta et initiativ overfor Stortinget der hun anbefaler Stortinget \u00e5 g\u00e5 utover 200 000 kr i de mest alvorlige tilfellene?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Basert p\u00e5 Statistisk sentralbyr\u00e5s beregninger har vi hatt en netto innflytting av ikke-vestlige innvandrere til Norge med i gjennomsnitt over 5\u00a0000 pr. \u00e5r de siste ti \u00e5r, og med 1990 som basis\u00e5r vil vi om 90 \u00e5r ha minst \u00e9n million fjernkulturelle, eller etterkommere av dem, i Norge. Med de liberaliseringstendensene vi n\u00e5 ser konturene av, vil det tallet sannsynligvis bli langt h\u00f8yere. Stortinget behandlet integreringsmeldingen for to \u00e5r siden, og dav\u00e6rende regjering innr\u00f8mmet at man hadde sv\u00e6rt begrensede kunnskaper om de langsiktige konsekvenser og virkninger av v\u00e5r tids asyl- og flyktningpolitikk. Mener ikke statsministeren det burde v\u00e6re riktig og fornuftig \u00e5 f\u00e5 utredninger om dette p\u00e5 bordet f\u00f8r man n\u00e5 \u00e5pner for norgeshistoriens st\u00f8rste mottak av flyktninger og asyls\u00f8kere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-04-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg registrerer at statsr\u00e5den, som for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 barne- og familieministeren, vektlegger behandlingsaspektet. Og det er klart at der hvor homofile p\u00e5 grunn av stor mental belastning utvikler psykiske lidelser, er det viktig \u00e5 ha et behandlingsapparat som kan ta h\u00e5nd om det. Likevel m\u00e5 det vel v\u00e6re slik at det helt sentrale er \u00e5 hindre at psykiske lidelser oppst\u00e5r. I veldig stor grad skulle man jo mene at det handler om hvilke holdninger homofile og lesbiske blir m\u00f8tt med i samfunnet. Ser statsr\u00e5den at en betydelig \u00e5rsak til at den typen plager oppst\u00e5r, kan v\u00e6re at vi har hatt et samfunn som har behandlet sp\u00f8rsm\u00e5l omkring homofili med for mye intoleranse, og at man p\u00e5 den m\u00e5ten har skapt identitetsproblemer hos unge i en vekstfase, slik at de av den grunn har utviklet psykiske lidelser?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for et veldig interessant og fyldig svar. Jeg er enig i at vi m\u00e5 se p\u00e5 bibliotek- og arkivsektoren, men like viktig er det \u00e5 se p\u00e5 de museene og kulturminnene som er ivaretatt av andre departementer, dvs. at vi f\u00e5r en helhetlig koordinering her. Jeg er ogs\u00e5 enig i den betraktninga at det er det jamne og m\u00e5lretta arbeidet som gir best resultater b\u00e5de i et kort og et langt tidsperspektiv. Likevel er det fagfolk, som jeg h\u00f8rer p\u00e5, og som jeg tror har stor kompetanse, som mener at det trengs friske midler dersom man skal f\u00e5 til den standardhevinga som sektoren \u00e5penbart har behov for. Det trengs alts\u00e5 friske midler utover det man allerede er blitt forespeilt i ABM-meldinga, og at de kan \u00f8remerkes REVITA-tiltak, spesielt n\u00e5r det nesten er br\u00e5stopp p\u00e5 den museumsreformen som statsr\u00e5den viste til, p\u00e5 grunn av budsjettsituasjonen. Jeg viser til at varehusene jo er vakkert innredet, s\u00e5 dette har noe med offentlig og privat \u00f8konomi \u00e5 gj\u00f8re. Statsr\u00e5den viste til sitatet fra kulturmeldinga. Det gir meg et h\u00e5p om at hun vil vurdere om det trengs ekstraordin\u00e6re tiltak her. Jeg sp\u00f8r henne igjen om hun vil legge fram en helhetlig plan som kan forankres i Stortinget. S\u00e5 en utfordring. Kontroll- og konstitusjonskomiteen og en enstemmig kulturkomite har etterlyst en sterkere samordning av museumsfeltet, uavhengig av departemental tilknytning. Dette har alts\u00e5 veldig stor relevans til det vi diskuterer. Kulturkomiteen viste til at Milj\u00f8departementet har redusert tilskuddene for 2003/2004 til de ti prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene, samtidig som Kulturdepartementet har satt i gang en omfattende museumsreform. Dette viser at man tenker helhetlig. Et eksempel: De som tar konservatorutdanning i Norge - dette har alts\u00e5 noe med kompetanse \u00e5 gj\u00f8re - har vansker med \u00e5 finne seg praksisplasser under utdanninga eller jobb etter utdanninga. Dette krever samordning mellom Utdanningsdepartementet og Kulturdepartementet. Jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Vil hun n\u00e5 ta p\u00e5 seg ansvaret for \u00e5 koordinere en helhetlig museumspolitikk her i landet? Feltet skriker etter det, ogs\u00e5 ut fra bevaring og sikring av samlingene. Stortinget har etterspurt dette flere ganger.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-01-11"}
+{"label": "0", "text": "Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne er ogs\u00e5 opptatt av klima, som SV. Og Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne g\u00e5r ogs\u00e5 inn for at det skal innf\u00f8res en del avgifter for dem som bidrar negativt i klimaregnskapet. Men da g\u00e5r jeg ogs\u00e5 ut fra at Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne gj\u00f8r slik at de som bidrar positivt i milj\u00f8regnskapet, premieres for det. N\u00e5r en vet at norsk landbruksjord binder 13 ganger mer CO2 enn hele Norges utslipp, regner jeg med at Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne vil foresl\u00e5 at landbruket skal f\u00e5 utbetalt klimakvoter. Stemmer det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-11"}
+{"label": "1", "text": "FN og store deler av det internasjonale samfunnet har erkjent at dersom en skal f\u00e5 bukt med fattigdommen i verden og skape forutsetninger for at flere skal f\u00e5 et bedre og verdig liv, m\u00e5 kvinners rettigheter og levek\u00e5r styrkes og bedres. Skal en f\u00e5 bukt med fattigdommen, m\u00e5 en vite hvem de fattige er. Og det er slik: 80 pst. av verdens fattige er kvinner og deres barn. Mellom 80 og 90 pst. av de fattigste familiene har kvinnelige enefors\u00f8rgere. Millioner av barn er derfor avhengig av kvinners inntekt for \u00e5 bedre levek\u00e5rene. Derfor m\u00e5 hele det internasjonale samfunnet mobiliseres for kvinners rettigheter og sentrale kvinnekrav slik de er nedfelt i Kvinnekonvensjonen og i Beijing-plattformen. Det betyr ogs\u00e5 at en m\u00e5 se p\u00e5 maktforhold i verden og i utviklingslandene i et kvinneperspektiv. Den egyptiske forfatteren og mange\u00e5rige kvinneaktivisten Nawal el Sadawi har sagt det slik: Vi m\u00e5 forandre verden med globalisering nedenfra. FN, med alle de kvinnekonferansene som har v\u00e6rt arrangert, har v\u00e6rt en arena der mange kvinneorganisasjoner har kunnet samles og stilt de kravene som gjenspeiles blant annet i Beijing-plattformen. FN har i s\u00e5 m\u00e5te gitt kvinnene \u00f8kt synlighet og mer makt. FNs utviklingsfond for kvinner, UNIFEM, har skaffet fram mye og ny kunnskap som grunnlag for mobilisering. I rapporten \u00abKvinner, arbeid og fattigdom\u00bb fra 2005 stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8konomisk vekst alene gir verdens fattige et bedre og mer verdig liv. De som har mest makt fra f\u00f8r, f\u00e5r mest igjen i dagens nyliberale regime. Spesielt i utviklingslandene har en politikk ensidig rettet mot inflasjon og prisstabilitet, presset fram av IMF og Verdensbanken, f\u00f8rt til st\u00f8rre forskjeller mellom fattige og rike og d\u00e5rligere vilk\u00e5r for fattige, spesielt for kvinnene. Reduksjon av offentlig sektor som en f\u00f8lge av det, er det spesielt kvinnene som har m\u00e5ttet betale for. Kvinners sosiale rettigheter svekkes eller faller bort. Derfor er det riktig, ogs\u00e5 i et kvinneperspektiv, at Regjeringa n\u00e5 arbeider for at norsk bistand ikke skal g\u00e5 til program som stiller krav til liberalisering og privatisering. Women\u2019s Environment and Development Organization peker i en rapport p\u00e5 at det er tre trender som har hatt negative konsekvenser for kvinnene de siste \u00e5ra: Den voksende militariseringen etter 11. september 2001 og en \u00f8kning i regional, etnisk og lokal vold har \u00f8kt antall flyktninger og fordrevne \u2013 blant dem er flertallet kvinner \u2013 og undergravet kvinners tilgang p\u00e5 beskyttelse og grunnleggende tjenester. Dominansen av nyliberale \u00f8konomiske rammeverk har forsterket ulikheten mellom nasjoner og i landene, s\u00e6rlig for kvinnene. Framveksten av fundamentalistiske bevegelser f\u00f8rer til press mot framskritt kvinner har oppn\u00e5dd og til begrensning i deres frihet og muligheter p\u00e5 alle livets omr\u00e5der, herunder seksuell og reproduktiv helse. Dette er viktige bakgrunnstepper n\u00e5r v\u00e5r utviklingspolitikk skal utformes med kvinnebrillene p\u00e5. Sikkerhetsr\u00e5dets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet var en seier for den globale kvinnebevegelsen. De mest brutale konfliktene skjer oftest i land der menneskerettighetene ikke blir respektert, der kvinnene er lite representert i samfunnslivet, og der vold mot kvinner er et stort strukturelt problem. I land med brutal borgerkrig f\u00e5r volden sine mest groteske uttrykk, som f.eks. voldtekt og tvangsprostitusjon. Likevel er det f\u00f8rst og fremst kvinnene som holder oppe det lille som gjenst\u00e5r av samfunnsfunksjoner i omr\u00e5der preget av langvarig krig. Kvinner utf\u00f8rer det meste av det produktive arbeidet og tar ansvar for ungenes skolegang og helse. Resolusjon 1325 tar utgangspunkt b\u00e5de i rettighetsargumentet, kvinners rettigheter skal tas vare p\u00e5 i konfliktsituasjoner, og i nytteargumentet, nemlig kvinners helt n\u00f8dvendige plass som bidragsytere p\u00e5 alle omr\u00e5der for \u00e5 fremme fred og sikkerhet, h\u00e5ndtere konflikter og bygge og bevare freden. Kvinner er akt\u00f8rer, ikke bare ofre. Jeg er derfor glad for at Norge er et av de aller f\u00f8rste landene som har utarbeidet en egen handlingsplan. N\u00e5 m\u00e5 vi videre, vi m\u00e5 bidra til at det internasjonale samfunnet tar et st\u00f8rre ansvar, og her hjemme m\u00e5 vi jobbe videre med planen og kople inn de NGO-milj\u00f8ene som har stor kompetanse, som viktige medspillere. Jenters og kvinners rett til utdanning er viktig for \u00e5 f\u00e5 flere ut av fattigdom. I en ny rapport minner UNIFEM oss om at det ikke er nok \u00e5 fokusere p\u00e5 at alle jenter f\u00e5r begynne p\u00e5 skolen. Alle jenter m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 fullf\u00f8re grunnutdanning. N\u00e5 er det ikke sj\u00f8lsagt at alle jenter f\u00e5r begynne p\u00e5 skolen. Av de 150 millionene seks til elleve-\u00e5ringer som ikke har plass p\u00e5 skole, er 90 millioner jenter, if\u00f8lge Verdensbanken. Men for at jentene skal kunne fullf\u00f8re skolegangen, er det if\u00f8lge UNIFEM viktig \u00e5 se p\u00e5 hele livssituasjonen. Mange jenter blir holdt hjemme fordi de trengs til viktig arbeid, som f.eks. \u00e5 hente vann. Slik er ogs\u00e5 retten til vann et viktig kvinnesp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 grunn av tvangen til \u00e5 f\u00e5 ned offentlige utgifter, er skolegang langt fra gratis i mange land. I patriarkalske samfunn og i fattige familier prioriteres derfor guttene. Redselen for at jentene blir utsatt for seksualisert vold, enten p\u00e5 skolen eller p\u00e5 veg til og fra, er en av grunnene til at jentene blir holdt hjemme. Derfor er kampen mot vold mot kvinner viktig i denne sammenhengen. Skal utdanning gi kvinner retten til \u00e5 fors\u00f8rge seg sj\u00f8l, m\u00e5 ogs\u00e5 retten til videreg\u00e5ende utdanning og fagutdanning for jenter og kvinner l\u00f8ftes opp. Derfor er det viktig at Norge, ogs\u00e5 med de rammene som nye bistandsformer gir, sikrer avtaler som gir kvinner og jenter rett til utdanning p\u00e5 lik linje med menn. \u00abFattigdom betyr arbeid i mer enn 18 timer pr. dag, men fremdeles tjener jeg ikke nok til \u00e5 br\u00f8df\u00f8 familien min.\u00bb Dette sier en fattig kvinne i UNIFEM-rapporten fra 2005. Denne rapporten viser hvordan kvinnene i den globale arbeidsfordelingen havner mer og mer i jobber i uformell sektor, med lav l\u00f8nn, uten kontrakter eller p\u00e5 slavekontrakter, uten sosiale rettigheter og dermed uten mulighet til \u00e5 dekke uforutsette utgifter. Riktignok har flere kvinner f\u00e5tt jobb i eksportindustrien, men uten sjanse til \u00e5 komme seg ut av fattigdomsfella. Lavest p\u00e5 rangstigen st\u00e5r de som arbeider for store konsern i eget hjem. Det er kvinner som jobber etter det beryktede \u00abjust in time\u00bb-prinsippet \u2013 systemet der oppdragsgiver ikke er avhengig av \u00e5 stille produksjonslokaler eller lagerplass til r\u00e5dighet, mens kvinnene m\u00e5 ta de oppdragene de f\u00e5r, uten \u00e5 klage, og levere til \u2013 ja \u2013 \u00abjust in time\u00bb. Ikke p\u00e5 noe niv\u00e5 er avstanden st\u00f8rre enn mellom kvinnen som syr fotballer hjemme i Pakistan, og direkt\u00f8ren i selskapet som tjener seg rik p\u00e5 dette arbeidet, sl\u00e5r UNIFEM-rapporten fast. Muligheten til anstendig arbeid, slik det er definert av ILO, ligger i \u00e5 gi kvinnene bl.a. muligheter til l\u00e5n og mikrokreditter. Men det er ikke nok. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 gi st\u00f8tte til de kvinne- og fagorganisasjonene som jobber for retten til kollektive forhandlinger, for samvirkeorganiseringer og for \u00e5 gi kvinnene en stemme i arbeidet rundt PRSP-prosessene og tusen\u00e5rsm\u00e5lsarbeidet. Her ligger det mange muligheter, og det er mange eksempler p\u00e5 at det nytter. Men det m\u00e5 i st\u00f8rre grad l\u00f8ftes opp, b\u00e5de gjennom \u00e5 gi UNIFEM st\u00f8tte, for de har mange prosjekter, og ved \u00e5 se p\u00e5 hva vi kan gj\u00f8re bilateralt, sj\u00f8l med den budsjettst\u00f8tten og harmoniseringen vi har n\u00e5. Det er ikke sikkert at kvinners krav er naturlige krav for dem som sitter med makta og definerer hva budsjettst\u00f8tte skal brukes til. USA og i denne sammenhengen andre fundamentalistiske regimer f\u00f8rer til press p\u00e5 kvinners reproduktive rettigheter og helse, slik de er gjenspeilet i Kairo-dokumentet. Reproduktiv uhelse er en av de vanligste \u00e5rsakene til d\u00f8d og sykdom blant kvinner og unge jenter i utviklingsland. M\u00f8dred\u00f8deligheten har ikke g\u00e5tt ned de siste 20 \u00e5ra, til tross for flere vedtak. Usikre aborter er et alvorlig hinder mot tusen\u00e5rsm\u00e5let om \u00e5 redusere m\u00f8dred\u00f8deligheten med tre fjerdedeler innen 2015. Sammenhengen mellom reproduktive rettigheter og \u00f8kt utvikling er vel dokumentert. Det handler om \u00e5 ha kontroll over livet sitt. Derfor m\u00e5 vi i Norge i internasjonale sammenhenger ta p\u00e5 oss en lederrolle og jobbe for avkriminalisering av abort, retten til sikre aborter og til bedre m\u00f8drehelsestell. I tillegg er det viktig \u00e5 bidra til \u00f8kt fokusering p\u00e5 kvinner og aids og kvinners tilgang til b\u00e5de informasjon, kondomer og medisin for dem som er smittet. I det internasjonale fondet som Regjeringa og utviklingsministeren n\u00e5 bidrar til oppbyggingen av, for \u00e5 motvirke de negative f\u00f8lgene av USAs politikk, er det utrolig viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 hiv, aids og reproduktive retter og retten til en trygg abort. Jeg ser fram til debatten og hvordan statsr\u00e5den ser p\u00e5 evalueringen av det bistandsarbeidet som er gjort.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-04-25"}
+{"label": "0", "text": "Jeg syntes det var gledelig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 innlegget til representanten Faldet. Det er ikke mer enn i underkant av to \u00e5r siden sist vi behandlet et liknende representantforslag fra Fremskrittspartiet. Den gangen var nok ikke tonen fullt s\u00e5 positiv, og man hadde ikke like st\u00f8ttende ordelag som representanten Faldet hadde n\u00e5. Men det er veldig bra, og vi er glad for at ogs\u00e5 Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene n\u00e5 g\u00e5r inn for Fremskrittspartiets forslag. For Fremskrittspartiet og meg er det en sv\u00e6rt god dag i dag. Etter at vi for tredje gang siden 2004 har fremmet dette forslaget, og flere ganger har etterlyst svar fra statsr\u00e5den og departementet p\u00e5 n\u00e5r man skulle ta en avgj\u00f8relse, har man alts\u00e5 endelig bestemt seg for \u00e5 gj\u00f8re noe med den diskrimineringen som mange yrkessj\u00e5f\u00f8rer i dag f\u00f8ler, og som de, enten de har fylt 70 \u00e5r eller er i ferd med \u00e5 fylle 70 \u00e5r, opplever som sv\u00e6rt vanskelig. Det er vi veldig glad for. Egentlig burde jeg gi statsr\u00e5den en ordentlig blomst, men jeg f\u00e5r gi en muntlig blomst for at statsr\u00e5den n\u00e5 har valgt \u00e5 konkludere, p\u00e5 bakgrunn av de tilbakemeldinger man har f\u00e5tt fra Helsedepartementet, med at man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn for forslaget fra Fremskrittspartiet. Jeg synes det er viktig \u00e5 ha med seg og peke p\u00e5 noe av det representanten Faldet sa, at dette er en sak som virkelig engasjerer. S\u00e5 langt i denne perioden har det ikke v\u00e6rt mange saker som jeg har f\u00e5tt like mange telefoner om, som nettopp om denne saken. Mange av disse er fra mennesker som er ressurssterke, og som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 fortsette i arbeidslivet. Med de utfordringene vi ser, kanskje spesielt innenfor transportbransjen, er det jo nesten merkelig at man har et lovverk som ikke er i tr\u00e5d med virkeligheten og hvordan situasjonen i dag er. Men det er alts\u00e5 slik at til tross for vedtak av det forslaget som n\u00e5 behandles - det er en enstemmig komite - er det fortsatt en del som stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om n\u00e5r vedtaket skal settes ut i livet. Kommer det til \u00e5 skje umiddelbart, eller vil det ta litt tid f\u00f8r vedtaket blir satt ut i livet, slik at de sj\u00e5f\u00f8rene det gjelder, f\u00e5r mulighet til \u00e5 fortsette \u00e5 kj\u00f8re? Det er sp\u00f8rsm\u00e5l jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den vil svare p\u00e5 n\u00e5r hun etterp\u00e5 skal ha sitt innlegg. Jeg m\u00e5 likevel si at jeg synes det var noe spesielt at statsr\u00e5den hadde det fryktelig travelt helt i innspurten av komiteens behandling. Det var faktisk rett f\u00f8r komiteen skulle avgi innstilling i saken at statsr\u00e5den hadde et stort behov for \u00e5 g\u00e5 ut i pressen og fortelle at hun n\u00e5 skulle vurdere dette og ha det ut p\u00e5 h\u00f8ring. Jeg forutsetter, med det vedtaket som n\u00e5 vil foreligge, at det ikke lenger er noen vits i \u00e5 ha h\u00f8ring. Dette er bare \u00e5 gjennomf\u00f8re og p\u00e5 den m\u00e5ten s\u00f8rge for \u00e5 sette vedtaket ut i livet. Som svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den forutsetter jeg at det er slik at man n\u00e5r Stortinget har fattet vedtaket, ikke beh\u00f8ver lang tid - egentlig b\u00f8r det skje nesten umiddelbart - til \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 sette dette ut i livet, s\u00f8rge for at de personer det gjelder, f\u00e5r sendt sine s\u00f8knader til politimyndighetene, slik at de kan starte opp igjen arbeidet sitt som aktive yrkessj\u00e5f\u00f8rer. Mange har stor kompetanse og lang fartstid, og ikke minst er det en arbeidskraft som n\u00e6ringslivet skriker etter. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den n\u00e5 vil s\u00f8rge for \u00e5 f\u00f8lge opp dette. N\u00e5r det gjelder forslaget fra mindretallet, Fremskrittspartiet og H\u00f8yre, g\u00e5r det nettopp ut p\u00e5 at man \u00f8nsker \u00e5 fremme forslag til endringer i yrkestransportloven. Det er jo litt rart at med det flertallsforslaget som foreligger, beh\u00f8ver man plutselig ikke endre yrkestransportloven, mens det i et svarbrev fra statsr\u00e5den st\u00e5r at man m\u00e5 endre loven, og at man ikke har hjemmel til det. Det Fremskrittspartiet og H\u00f8yre \u00f8nsker, er nettopp \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 den lovhjemlingen og lovendringen som gj\u00f8r at dette blir en permanent ordning. Men som sagt: Vi er kjempeglade for at vi endelig har en ny sak der vi kan krysse ut p\u00e5 at den er gjennomf\u00f8rt, der Fremskrittspartiet har f\u00e5tt full tilslutning b\u00e5de fra statsr\u00e5den og fra regjeringspartiene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-06"}
+{"label": "1", "text": "Eg synest at Arbeidarpartiet har teke ein del veldig gode standpunkt i den innstillinga som vi har til behandling i dag. Blant anna ber ein om ei konsekvensutgreiing f\u00f8r ein set i verk tiltaka. Ein ber om utgreiing av regional kvoteforvaltning \u2013 ikkje kvoteeigarskap, slik som eg forst\u00e5r forslaget, men regional kvoteforvaltning. For to \u00e5r sidan, d\u00e5 denne lovheimelen blei gitt, var det etter forslag fr\u00e5 Arbeidarpartiet i regjering. D\u00e5 stemte ein mot forslaget om \u00e5 evaluere gjeldande ordningar f\u00f8r ein gav heimel for nye. Eg forst\u00e5r for s\u00e5 vidt at ein forandrar litt synspunkt p\u00e5 det, etter som tida g\u00e5r og verda modnast, men eg synest det er litt uklart, slik som innstillinga ligg f\u00f8re no, korleis Arbeidarpartiet subsidi\u00e6rt stiller seg til Regjeringa sine forslag. St\u00f8ttar ein strukturkvotane slik som dei ligg f\u00f8re, n\u00e5r Arbeidarpartiet ikkje f\u00e5r tilslutning til forslag om regional forvaltning av dei?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg forst\u00e5r dit hen at statsr\u00e5den mener at ogs\u00e5 jegere og jaktrettshavere m\u00e5 rette seg etter rovdyrenes ve og vel. Fordi distriktspolitikk skal ha en h\u00f8y stjerne hos Regjeringen, vil jeg si at svaret er noe skuffende. Jakt- og opplevelsesturer er for mange en viktig inntektskilde og har flere funksjoner. De aller fleste pl\u00f8yer store deler av denne inntekten tilbake til naturen i form av bl.a. viltpleie. Det gir dessuten noen arbeidsplasser, bl.a. i jaktoppsyn, som har f\u00f8rt til sterk reduksjon av ulovlig jakt som i en del tilfeller har f\u00f8rt til skadeskyting, med de lidelser dette medf\u00f8rer for dyrene, samt en skjev avskyting. En annen del av overskuddet blir tilf\u00f8rt opprustning av gamle koier, setrer og andre boalternativ, som nedlagte boplasser, og nye alternativer, som gapahuker, med en mer primitiv standard. Dermed er dette ogs\u00e5 et kultursp\u00f8rsm\u00e5l. Kan statsr\u00e5den love at hun skal se ekstra n\u00f8ye p\u00e5 dette, slik at utmarksinntektene vil bli tiln\u00e6rmet uforandret?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, men kan med \u00e9n gang si at SV aldri vil akseptere en politikk som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 si opp de folkene som har kvalifikasjoner, og som skal hjelpe dem som trenger kompetanseheving og attf\u00f8ring. Det er nettopp det denne regjeringen har gjort. Jeg tror vi er ved noe av sakens kjerne, ved noe av det som ogs\u00e5 ble tatt opp i sp\u00f8rrerunden i stad, da statsr\u00e5den sa at virkelighetsoppfatningen p\u00e5 grasrota i Aetat og i ledelsen er forskjellig. Ja, den er det. Folk som jobber i Aetat, har varslet om dette lenge. De har sagt at de orker ikke mer. De slutter, og noen av dem blir til og med sagt opp. Brukerne har klagd p\u00e5 dette lenge, og sier det er for f\u00e5 folk som kan hjelpe dem. De st\u00e5r i k\u00f8 og venter i dagevis og timevis og f\u00e5r ikke hjelp. Hvordan har statsr\u00e5den kunnet konkludere med at det trengs f\u00e6rre folk? Det er det som er konsekvensen av det budsjettet statsr\u00e5den har lagt fram og anbefalt Stortinget s\u00e5 sterkt \u00e5 st\u00f8tte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg er fullstendig klar over problematikken i forhold til Somalia, at det ikke er noe stabilt styre i Somalia. Men det er jo tross alt \u00f8konomien som teller. Det er klart at mange av somalierne reiser hjem frivillig, men det er tvangsretur som alts\u00e5 er umulig. Statsr\u00e5den peker da p\u00e5 at enkelte klanledere, eller krigsherrer, som noen ogs\u00e5 kaller dem, er til hinder for det. Har det v\u00e6rt et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 overtale disse klanlederne i forhold til \u00f8konomi? I enkelte sammenhenger er det vel mulig, for n\u00e5r disse klanlederne nekter \u00e5 ta imot mennesker som er tilbakesendt med tvang, er det jo p\u00e5 grunn av \u00f8konomi. Er det vurdert, eller kan det vurderes, \u00e5 g\u00e5 inn i forhandlinger eksempelvis med lederen i Hawiye, som er den st\u00f8rste klanen i S\u00f8r-Somalia, eller f.eks. lederen i Somaliland, for eventuelt \u00e5 bist\u00e5 gjennom \u00f8konomi med prosjekter eller andre tiltak som s\u00f8rger for at disse klanlederne eller styrende maktene tar tilbake sine egne statsborgere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Det undrer meg at sosialministeren enn\u00e5 ikke har klart \u00e5 ta et standpunkt i denne saken \u2013 hvorvidt man \u00f8nsker \u00e5 anke eller vil avfinne seg med den dommen som er avgitt i Oslo Byrett. Mitt neste sp\u00f8rsm\u00e5l til sosialministeren er todelt: Hvor mye er sosialministeren beredt til \u00e5 bruke av skattebetalernes penger til \u00e5 kj\u00f8re denne saken videre? Det er det ene. Det andre g\u00e5r p\u00e5 det som det ikke ble svart p\u00e5 i stad: Dersom man velger ikke \u00e5 anke dommen, at dommen blir st\u00e5ende, vil man da komme med endring i forskriftene slik at ogs\u00e5 andre firmaer f\u00e5r lov til \u00e5 bruke sin firmalogo? For det man egentlig gj\u00f8r, er \u00e5 innf\u00f8re et reklameforbud for enkelte bedrifter selv om de ikke bare produserer alkoholholdige drikker. Hoveddelen av vareassortimentet til flere av firmaene som det er snakk om, er nemlig alkoholfrie produkter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-02-03"}
+{"label": "1", "text": "KRL-faget fikk en d\u00e5rlig start. Faget som skulle v\u00e6re en m\u00f8teplass for ulike religioner og livssyn og et fag der det skulle skapes dialog, er blitt en plass hvor det er blitt kamp og hvor det er blitt strid. Det er klart at det er veldig uheldig. Det som skjedde etterp\u00e5, var at vi gjorde en ny feil, nemlig at vi ikke gikk inn for \u00e5 gi fullt fritak. Hadde vi gjort det da vi hadde muligheten \u2013 og Stortinget har hatt flere muligheter til \u00e5 endre bestemmelsene, slik at det hadde v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 fullt fritak, vi har lagt fram forslag flere ganger \u2013 tror jeg vi hadde unng\u00e5tt en del av de konfliktene som er knyttet opp til faget, og det hadde v\u00e6rt lettere \u00e5 utvikle et fag som vi kunne enes om. S\u00e5 vi har gjort to feil. Det var selve innholdet i faget, og at vi n\u00e5r vi gjorde den feilen, ikke klarte \u00e5 etablere en ordning med fullt fritak. Men s\u00e5 over til det som er dagens tema, nemlig hvem som skal foreta evalueringen. Jeg er enig med Inge L\u00f8nning i at det er ikke grunn til \u00e5 kritisere statsr\u00e5den for det som der er gjort. Hadde han gjort det motsatte, hadde han g\u00e5tt imot Forskningsr\u00e5dets forslag, hadde det v\u00e6rt sterk grunn til \u00e5 rette politisk kritikk. For jeg synes det ville v\u00e6rt utidig hvis en statsr\u00e5d overpr\u00f8vde de faglige r\u00e5d som kom fra en forskningsinstitusjon. Det som vi kan beklage, er at det var s\u00e5 f\u00e5 som meldte seg til \u00e5 gj\u00f8re dette arbeidet. Det var s\u00e5 f\u00e5 institusjoner som meldte seg, s\u00e5 en hadde ikke flere \u00e5 velge i. Jeg tror at uansett n\u00e5r de evalueringsrapportene kommer, vil det skapes tvil om det som st\u00e5r der, nettopp fordi det er bestemte milj\u00f8er som har gjort dette. Men det m\u00e5 vi leve med. V\u00e5r oppgave blir \u00e5 forsvare forskningsmilj\u00f8ene og deres integritet, og si at de er uhildet i sine evalueringer. N\u00e5r det gjelder knutepunktfunksjonen, synes jeg at det er st\u00f8rre grunn til \u00e5 v\u00e6re kritisk til det som er gjort. Det virker litt kunstig, synes jeg, at man har latt Menighetsfakultetet f\u00e5 ansvar for deler av faget. Det virker nesten som et lite grep. I og med at det ogs\u00e5 er kommet sterke synspunkter fra ulike milj\u00f8er p\u00e5 dette, synes jeg at det var uheldig at Menighetsfakultetet fikk denne knutepunktfunksjonen. Jeg skulle nok \u00f8nske at dette hadde v\u00e6rt lagt til statlige h\u00f8yskoler, som har et vesentlig st\u00f8rre ansvar for utdanningen av l\u00e6rere. S\u00e5 der burde nok statsr\u00e5den ha ventet, sett dette i en st\u00f8rre sammenheng og ikke gjort dette grepet, som jeg f\u00f8ler er gjort.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-02-08"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den er opptatt av at vi skal over p\u00e5 l\u00f8sdrift p\u00e5 de fleste omr\u00e5dene. Det gjelder f.eks. dette med storfe/kyr. Man \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 arbeide mot en m\u00e5lsetting om \u00e5 komme over p\u00e5 l\u00f8sdrift innenfor h\u00f8nse- og kyllingproduksjon osv. Men for pelsdyr er det ikke aktuelt med l\u00f8sdrift. Hva er \u00e5rsaken til at pelsdyr er unntatt alle andre m\u00e5lsettinger som Regjeringa har i forhold til l\u00f8sdrift? Er det dyr som har mindre behov for \u00e5 g\u00e5 fritt? Er det det som er \u00e5rsaken, eller er det andre \u00e5rsaker til at pelsdyr overhodet ikke er vurdert til \u00e5 kunne g\u00e5 fritt, slik som alle andre dyr?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil berre kome med nokre kommentarar til representanten Borghild Tendens innlegg. Ho etterlyste meir fart i satsinga p\u00e5 milj\u00f8teknologi. Det er eit omr\u00e5de som eg har engasjert meg mykje i og har brukt ein del tid p\u00e5, s\u00e5 eg tenkte eg for heilskapen si skuld skulle presentere ein del av dei satsingane som no blir gjort p\u00e5 milj\u00f8teknologi. Vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass eit eige program som ligg p\u00e5 300 mill. kr i \u00e5ret i st\u00f8tte til milj\u00f8teknologi. Men det er berre ein liten bit. Viss ein tek med det som skjer i Noregs forskingsr\u00e5d, med Forskningssenter for milj\u00f8vennlig energi, viss ein tek med ei rekkje andre program i Innovasjon Norge, er det p\u00e5 desse omr\u00e5da over 1 mrd. kr. I tillegg kjem alt det som skjer gjennom Enova. Men s\u00e5 har eg lyst til berre \u00e5 ta opp eit punkt som ein veldig ofte gl\u00f8ymer i samband med \u00e5 satse p\u00e5 klimavennleg teknologi, i samband med satsing p\u00e5 teknologi for milj\u00f8vennleg energi, og det er den satsinga som regjeringa no jobbar med, og som vi h\u00e5par p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tilsutning til i Stortinget, nemleg \u00e5 oppkapitalisere Statkraft, s\u00e5nn at Statkraft over ein fem\u00e5rsperiode kan bruke 82 mrd. kr p\u00e5 fornybar energi. Det skapar ein enorm marknad for milj\u00f8teknologi og er kanskje eit av dei st\u00f8rste lyfta vi kan gjere for \u00e5 styrkje milj\u00f8teknologien og skape ein marknad for milj\u00f8teknologi, b\u00e5de ved \u00e5 jobbe her i landet og ved \u00e5 jobbe internasjonalt. Der har ein gjennom ein aktiv statleg eigarskap verkeleg teke eit enormt lyft for \u00e5 fremje milj\u00f8teknologi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Ogs\u00e5 jeg vil takke for en veldig omfattende og innsiktsfull redegj\u00f8relse. Jeg er spesielt glad for at utviklingsministeren var s\u00e5 tydelig p\u00e5 at mye av verdens fattigdom skyldes maktstrukturer, og da er det disse maktstrukturene vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med. Utviklingspolitikken har blitt en viktig del av utenrikspolitikken. Derfor trengs det grundige debatter, ogs\u00e5 her i Stortinget. Jeg syns det er bra at utviklingsministeren inviterer det sivile samfunnet og organisasjoner til \u00e5 komme med innspill. Denne \u00e5penheten trengs for at vi skal kunne mobilisere for en politikk som faktisk vil kunne l\u00f8fte verdens fattige ut av fattigdommen. Det har v\u00e6rt en debatt forut for denne redegj\u00f8relsen. Det har f\u00f8rt til at jeg har f\u00e5tt en erkjennelse. Jeg tror at vi trenger \u00e5rlige utviklingsmeldinger, slik som Stortinget fikk tidligere. P\u00e5 den m\u00e5ten vil vi kunne l\u00f8fte opp dette viktige politikkomr\u00e5det, og det kan f\u00e5 den oppmerksomheten og den behandlingen som er n\u00f8dvendig. Blant de st\u00f8rste utfordringene verden st\u00e5r overfor, ogs\u00e5 utviklingsmessig, er \u00f8kende militarisering, opprustning og de klimatiske endringene som er skapt av mennesker. La meg f\u00f8rst kommentere milit\u00e6r opprustning, som er drevet fram av det milit\u00e6rindustrielle komplekset. Det koster 20 milliarder kr pr. \u00e5r \u00e5 skaffe alle mennesker nok reint vann, mat og grunnskole. 20 milliarder kr er 3 pst. av den rike verdens milit\u00e6rutgifter, der USA st\u00e5r for den st\u00f8rste delen. Utdanning av \u00e9n soldat i rike land koster det samme som \u00e5 gi skolegang til 10 000 barn i et utviklingsland. NATOs og USAs planer om missilforsvar m\u00e5 kritiseres av mange grunner. Det gj\u00f8r verden farligere, ogs\u00e5 i et utviklings- og ressursbruksperspektiv. Utviklingsministeren var inne p\u00e5 og gjorde grundig rede for klimaendringene og klimautfordringene. Det er viktig \u00e5 ta for seg minst to perspektiv. Det ene er at den rike delen av verden st\u00e5r for det aller meste av utslippene, og m\u00e5 dermed ogs\u00e5 ta det st\u00f8rste ansvaret. Det betyr at vi m\u00e5 ta en betydelig del av kutta som vi er forpliktet til, her heime. En slik atferd vil faktisk utl\u00f8se et ansvar hos f.eks. Kina. Ved \u00e5 utvikle teknologi her heime, kan vi overf\u00f8re teknologi til land som har et rettmessig krav p\u00e5 \u00f8konomisk vekst, men en vekst som ikke f\u00f8rer til nye utslipp. Fattige land m\u00e5 gjennom milj\u00f8bistand f\u00e5 muligheten til \u00e5 utvikle rein energi, fordi manglende energi rammer spesielt kvinner, og det hindrer utvikling og fattigdomsreduksjon. Men like viktig som tilgang til ekstra rein energi er hjelp til \u00e5 utbedre og st\u00e5 imot de klima\u00f8deleggelsene som vil komme uansett. Uten det vil verden oppleve 400 millioner flere fordrevne klimaflyktninger i 2050. Norsk bistand m\u00e5 bidra til overlevelsesstrategier for menneskene, men ogs\u00e5 for naturen. Lokale tilpasningsstrategier, f.eks. i Afrika, er avhengig av at naturressursene ikke \u00f8delegges, ved f.eks. bygging av store dammer. Olje for utvikling kan v\u00e6re et minefelt hvis det ikke samtidig utvikles klima- og sivilsamfunnskomponenter. Olje for utvikling m\u00e5 samkj\u00f8res med handlingsplanen for milj\u00f8rettet utviklingsbistand og ikke v\u00e6re et redskap for en maktelite som ufortr\u00f8dent driver videre med korrupsjon, eller for den saks skyld at StatoilHydro skal kunne f\u00e5 st\u00f8rre profitt \u2013 apropos neste sak som vi skal debattere. Nesten til slutt vil jeg si noe om utviklinga i Palestina. Med egne \u00f8yne har jeg nettopp sett hvordan okkupanten Israels grove brudd p\u00e5 menneskerettigheter og internasjonale avtaler, som bygging av separasjonsmuren, bosettinger, konfiskering av land, f\u00f8rer til at b\u00f8nder ikke f\u00e5r dyrket jorda si og ikke f\u00e5r solgt varene sine, at barn ikke kommer seg til skolen, og at helsetilbudet blir rasert. Flere internasjonale rapporter dokumenterer akkurat dette. Derfor m\u00e5 vi v\u00e6re tydelige p\u00e5 at 40 \u00e5rs okkupasjon er nok. Okkupasjonen m\u00e5 opph\u00f8re, for det er den viktigste forutsetningen for utvikling i Palestina og i dette omr\u00e5det. Utviklingsministeren var innom Verdensbanken og sa at det er en gammeldags ordning at USA utpeker lederen i Verdensbanken. Det st\u00f8tter jeg helt og fullt. Det er slik at ledelsen av denne banken m\u00e5 v\u00e6re utpekt p\u00e5 grunnlag av kompetanse, ikke p\u00e5 grunnlag av nasjonalitet. Det var for \u00f8vrig viktige perspektiver utviklingsministeren kom med rundt utviklinga av Verdensbanken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg mener jeg med autoritet kan p\u00e5peke n\u00e5r andre tar feil om hvilket standpunkt jeg har. Det betyr ikke at jeg dermed kan p\u00e5st\u00e5 at jeg objektivt sett har rett i mine standpunkter. Men jeg m\u00e5 kunne p\u00e5peke n\u00e5r andre tillegger meg standpunkter jeg ikke har. Det er noe annet enn det representanten insinuerte. N\u00e5r det gjelder bompenger, mener Fremskrittspartiet at bompenger med dagens avgiftsniv\u00e5 p\u00e5 bil er en d\u00e5rlig m\u00e5te \u00e5 finansiere ytterligere veibygging p\u00e5. Det er fordi vi har et overskudd i statsfinansene som vi l\u00e5ner ut til Tyskland til f.eks. 1,8 pst rente. Istedenfor \u00e5 finansiere nye veier i Norge med oljepenger skal vi l\u00e5nefinansiere dem. Kommunalbanken har finansiert 21 bompengeprosjekt i Norge. 97 pst. av den kapitalen kommer fra utlandet. Gjennomsnittsrenten til norske bompengeprosjekter er p\u00e5 2,9 pst., som er 1,1 pst. h\u00f8yere enn det vi f\u00e5r n\u00e5r vi l\u00e5ner ut oljepenger. Det er meningsl\u00f8s politikk. Om det kamufleres som OPS-prosjekter eller som statlig veibygging, som denne regjeringen holder p\u00e5 med, er det uansett en d\u00e5rlig m\u00e5te \u00e5 finansiere veiene p\u00e5. Jeg er sikker p\u00e5 at den bl\u00e5 regjeringen skal bygge flere veier enn dagens regjering.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Bare siden denne interpellasjonen ble skrevet, har det skjedd mye i Afghanistan og i nabolaget, og i holdningene til viktige allierte. Form\u00e5let med interpellasjonen er \u00e5 engasjere Stortinget i en bred diskusjon om Afghanistan, og ikke minst h\u00f8re hvordan b\u00e5de utenriksminister og forsvarsminister vurderer situasjonen. Vi har tidligere hatt gode Afghanistan-debatter i Stortinget, og vi har oppn\u00e5dd enighet om det meste. Men Afghanistan er i endring, og vi m\u00e5 hele tiden vurdere om det vi holder p\u00e5 med, er effektivt og gir resultater. Norsk politikk i forhold til Afghanistan l\u00f8ser ikke alene konflikten. Men Norge deltar aktivt \u2013 milit\u00e6rt og sivilt. Da er det viktig \u00e5 forankre politikken i Stortinget og i folket, og s\u00f8ke sammen med n\u00e6re allierte og finne frem til hva som faktisk virker. Mitt utgangspunkt er et presidentvalg som ikke gikk etter oppskriften. Selv om vi velger ikke \u00e5 sammenlikne med egne valg, var det alt annet enn godt. Men omsider fikk vi et resultat, og den sittende president fortsetter. S\u00e5 er det korrupsjonen, som ikke synes \u00e5 bli mindre, og den f\u00e5r stadig ny n\u00e6ring med store midler som er i oml\u00f8p i et land som i utgangspunktet er sv\u00e6rt fattig. Dernest er det en sikkerhetssituasjon som i deler av Afghanistan langt fra er under kontroll, som skaper utrygghet for den vanlige afghaner, som vanskeliggj\u00f8r bistandsarbeid, og som n\u00f8dvendiggj\u00f8r en stor internasjonal milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse. Jeg er opptatt av at vi ikke kun ser p\u00e5 Afghanistan isolert, men ser p\u00e5 hele regionen og p\u00e5 forhold som henger sammen, det v\u00e6re seg Kashmir-konflikten, uavklarte grensesp\u00f8rsm\u00e5l, Talibans treningsleirer i Pakistan \u2013 det mangler ikke temaer. Jeg velger i denne interpellasjonen \u00e5 se p\u00e5 de mer interne sp\u00f8rsm\u00e5l i Afghanistan, og p\u00e5 hvordan de landene som er engasjert, opptrer. N\u00e5r vi diskuterer Afghanistan, vil jeg ogs\u00e5 f\u00e5 frem at bildet er mangfoldig. Det er lysglimt. Det er eksempler p\u00e5 utviklingsarbeid som nytter. Det er h\u00e5p blant jenter som f\u00e5r skolegang. Det ligger muligheter for \u00f8konomisk vekst, med nye veier og bedre telekommunikasjon. La oss ogs\u00e5 fremheve det som fungerer! Men viktigere er det \u00e5 endre det som ikke fungerer, og det er det jeg \u00f8nsker \u00e5 utfordre p\u00e5 i dag. Hvilken strategi velger Norge? Hva mener utenriksministeren og forsvarsministeren er veien fremover? \u00c9n ting er at v\u00e5re penger ikke alltid n\u00e5r frem til det de var tiltenkt \u2013 alvorligere er det at vi sender ut norske soldater og sivile for \u00e5 gj\u00f8re en jobb i et land der de mest fundamentale retts- og demokratiprinsipper ikke er til stede. Like alvorlig er det jeg vil kalle sviket fra det internasjonale samfunn mot det afghanske folk hvis man ikke skaper orden \u2013 orden i form av et kompetent styre i Kabul og i form av en koordinert internasjonal innsats, som er effektiv milit\u00e6rt og sivilt, og som fremmer sikkerhet og utvikling for lokalbefolkningen. N\u00e5 synes det som om det begynner \u00e5 bli enighet om noen punkter. Milit\u00e6rt er det foresl\u00e5tt \u00e5 prioritere sikkerheten for den vanlige afghaner fremfor \u00e5 lete etter Taliban. Manglende sikkerhet medf\u00f8rer mistillit til og frustrasjon over b\u00e5de regjeringen i Kabul og de internasjonale styrkene. En slik omlegging krever imidlertid at alle allierte slutter opp om den, og at de er villige til \u00e5 gj\u00f8re de endringer som er n\u00f8dvendige for \u00e5 f\u00e5 dette til. Sv\u00e6rt ulike engasjementsregler og sv\u00e6rt ulik tiln\u00e6rming til arbeidet i Afghanistan fra ulike lands styrker er skadelig. Visse forskjeller m\u00e5 nok aksepteres, men de m\u00e5 ikke lage vansker for den vedtatte strategi. Det er et m\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re den afghanske nasjonale h\u00e6r i stand til \u00e5 avl\u00f8se internasjonale styrker, men veien frem synes lang. Det er et problem at ikke alle afghanere f\u00f8ler at dette er deres h\u00e6r, noe som igjen henger sammen med at ikke alle som oppholder seg i det vi i dag kaller Afghanistan, har en f\u00f8lelse av at Afghanistan er deres land. N\u00e5r det gjelder den sivile utvikling, er bildet blandet. Men det preges for mye av korrupsjon og av manglende sikkerhet. N\u00e5 er vi i en situasjon hvor man har en svekket president, som f\u00f8lge av bl.a. valget. Vi har derfor anledning til \u00e5 presse. Men presses Karzai for mye, taper han ansikt \u2013 han kan miste innflytelse p\u00e5 hjemmebane. S\u00e5 dette er komplisert. Men vi forventer resultater, og her m\u00e5 alle v\u00e6re tydelige. Et press utenfra skal ikke handle om \u00e5 p\u00e5tvinge det afghanske folk en agenda som de ikke er en del av. Men det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re v\u00e5r oppgave \u00e5 se den frustrasjon som mange afghanere n\u00e5 selv f\u00f8ler over egne myndigheter, som ikke synes \u00e5 ivareta deres grunnleggende interesser. Derfor kommer det n\u00e5 viktige beskjeder fra USA og fra andre om at vi m\u00e5 se endring n\u00e5r det gjelder hvordan regjeringen i Kabul h\u00e5ndterer utfordringene. Nederland har truet med \u00e5 holde igjen bevilgninger. Det er viktig at de allierte n\u00e5 presser sammen, og ikke etterlater noen tvil i Kabul om hvilke endringer som m\u00e5 skje. Hvis Norge og andre land blir oppfattet som at vi st\u00f8tter opp under et korrupt styre som ikke leverer, har vi tapt. Da nytter det ikke \u2013 uansett hvor mange soldater vi setter inn, eller hvor mye penger vi bruker. Et partnerskap med Afghanistans president og regjering forutsetter at vi har de samme m\u00e5l, og arbeider for de samme verdier. Men det er ogs\u00e5 en grunnleggende erkjennelse at endringer i Afghanistan m\u00e5 \u00f8nskes \u2013 og drives frem \u2013 av afghanere. Vi kan bare gi st\u00f8tte. Vi kan aldri p\u00e5tvinge en utvikling som ikke er \u00f8nsket. Det er ikke bare i Oslo eller i K\u00f8benhavn man venter p\u00e5 Obama. Ogs\u00e5 Afghanistan venter p\u00e5 at Obama skal tilkjennegi hva som vil v\u00e6re USAs strategi for Afghanistan. Den n\u00f8ling vi n\u00e5 ser \u2013 og mer eller mindre kontrollerte utspill i ulike retninger \u2013 skaper usikkerhet, og det er det siste vi trenger. Det kan v\u00e6re klokt \u00e5 endre kurs og justere strategien, milit\u00e6rt og sivilt. Overfor de krefter vi skal bekjempe i Afghanistan, er det viktig at vi fremst\u00e5r med en klar og tydelig visjon for engasjementet. Alt annet undergraver arbeidet. For \u00e5 sette det p\u00e5 spissen: President Bush var en president som handlet f\u00f8rst og stilte sp\u00f8rsm\u00e5l etterp\u00e5. I Obama har vi en president som stiller alle de rette sp\u00f8rsm\u00e5lene, men ikke handler. Dette setter b\u00e5de oss og afghanerne i et dilemma. I den grad det nytter, b\u00f8r Norges budskap til USA v\u00e6re at vi forventer avklaring om strategi \u2013 og beskjed om strategi er enda viktigere enn antall ekstra soldater. Men med en klar strategi, som inkluderer st\u00f8rre grad av sikkerhet for den afghanske befolkning, vil ekstra soldater kunne gj\u00f8re en forskjell \u2013 alt henger sammen med alt. Flere soldater m\u00e5 komme, hvis det er en klar strategi, og en klar strategi inkluderer og forutsetter en partner i Kabul som vi stoler p\u00e5, og som vi kan jobbe sammen med. \u00c5 bist\u00e5 Afghanistan med utvikling har v\u00e6rt en del av norsk strategi fra f\u00f8rste dag. Afghanistan er i dag blant de st\u00f8rste mottakere av norske og internasjonale overf\u00f8ringer. Resultatene har ikke st\u00e5tt i forhold til midlene som er brukt, men det er gode historier \u00e5 fortelle og gode eksempler \u00e5 trekke frem. Jeg \u00f8nsker \u00e5 trekke frem noe som ser ut til \u00e5 virke mange steder p\u00e5 landsbygda i Afghanistan. Det er \u00e5 gi direkte pengest\u00f8tte til landsbyer, der lokale ledere tar ansvar for pengene. S\u00e5 m\u00e5 disse sikre at landsbyen f\u00e5r f.eks. vann, elektrisitet, skole eller helsestasjon. Kutt ut mellommenn \u2013 lokale og utenlandske! Det betyr kutt i administrasjonen og at vi fjerner grunnlaget for korrupsjon p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5. La landsbyene prioritere! La dem se at utviklingen kommer dem til gode! La dem f\u00e5 eierskap til den lokale skolen, som de har bygget selv! Noen ganger er det enkle ofte det beste. Dette gj\u00f8r en forskjell i folks liv og bringer dem vekk fra Taliban. Vi s\u00e5 noe av det samme under gjenoppbyggingsarbeidet etter tsunamikatastrofen. De prosjektene som var mest vellykkede, var de som gav pengest\u00f8tte direkte til de skadelidende, som s\u00e5 tok ansvar for \u00e5 bygge opp hjem eller skaffe en ny fiskeb\u00e5t. I en normalsituasjon forventer vi at alle mennesker klarer \u00e5 ordne slike oppgaver. Hvorfor skal ikke ogs\u00e5 menneskene i Afghanistan kunne ta det ansvaret? Hvorfor skal de settes til side mens alle tjenester blir levert? Det handler om \u00e5 ta mennesker p\u00e5 alvor og bruke de ressurser som faktisk er der. Det viser seg at Taliban vegrer seg mer for \u00e5 angripe en skole som er bygget lokalt av lokale innbyggere. De mest ekstreme i Taliban tar ikke den type hensyn, men noen gj\u00f8r det. En grunnleggende utfordring, ogs\u00e5 for den type utvikling, er mangel p\u00e5 lese- og skriveferdigheter, og det betyr at ethvert engasjement i Afghanistan er langvarig i sin karakter. Men ethvert engasjement m\u00e5 forsvares og ethvert engasjement m\u00e5 vise resultater.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-11-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til arbeids- og inkluderingsministeren: \u00abS\u00f8ndag 24. februar d.\u00e5. omtalte Aftenposten Sivilombudsmannens rapport om hvordan en rekke funksjonshemmede og psykisk syke opplever sitt forhold til NAV. I rapporten ble det avdekket at saksbehandlere manglet element\u00e6r kunnskap om brukernes behov og muligheter, samt at saksbehandlere hadde forutinntatte holdninger om hvordan brukernes helseproblemer innvirket p\u00e5 behov og muligheter. Hva vil statsr\u00e5den foreta seg for at saksbehandlerne kan sikres element\u00e6r kompetanse, slik at brukerne blir m\u00f8tt p\u00e5 en verdig m\u00e5te?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har to sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 kort tid, s\u00e5 jeg stiller det ene veldig enkelt til statsr\u00e5d Tord Lien: Hvordan vil statsr\u00e5d Tord Lien i sin kommunikasjon med oljeselskapene klare \u00e5 unng\u00e5 at de tror det finnes en mulighet for omkamp p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om omr\u00e5del\u00f8sning \u00abinnen 2022\u00bb og \u00absnarest mulig\u00bb? Hvordan vil Tord Lien gj\u00f8re det? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er: Jeg er helt enig med b\u00e5de Marit Arnstad og Ola Elvestuen som sier at vi ikke kunne gjort dette p\u00e5 et senere tidspunkt, for det er jo nettopp n\u00e5 vi legger f\u00f8lgende f\u00f8ring: \u00abKomiteen ber regjeringen s\u00e5 raskt som mulig legge fram en faglig vurdering fra Oljedirektoratet om hvor raskt kabelforbindelse mellom feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup kan etableres, eventuelt om det er mulig \u00e5 etablere denne allerede fra produksjonsstart\u00bb. Det ville v\u00e6rt umulig \u00e5 stille det kravet om ett \u00e5r, men det er mulig \u00e5 stille det kravet n\u00e5. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er i forlengelsen av det som Kjell Ingolf Ropstad sa: Hvor raskt \u2013 og hvilken tidsplan ser Tord Lien for seg at han skal ha n\u00e5r det gjelder ODs utredning, og vurdering, av kabelforbindelse?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Vi har kunnet lese i innstillingen at regjeringspartienes representanter viser til regjeringens utredning av lovfestet rett til held\u00f8gns pleie og omsorg. Det er en utredning mange har stusset litt over, b\u00e5de fordi det er s\u00e6rs uklart hva slags modell man ser for seg, og fordi det er en tydelig lovfestet rett til held\u00f8gns pleie og omsorg i dagens lovverk. SV har sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet et forslag i innstillingen som regjeringspartiene har valgt \u00e5 g\u00e5 imot, et forslag der vi ber om \u00e5 klargj\u00f8re overfor kommunene at det faktisk eksisterer en slik rett, slik at denne utredningen ikke skal skape forvirring rundt dette. Derfor vil jeg gjerne h\u00f8re regjeringspartienes begrunnelse for at de oppmuntrer til utredning av en rett som finnes, og ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 klargj\u00f8re overfor kommunene at denne retten gjelder i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-08"}
+{"label": "0", "text": "De representantene som har hatt ordet, vil v\u00e6re kjent med hva som er mitt konstitusjonelle ansvar, det er eierskapsforvaltningen av Statoil. Og jeg har forventninger til at Statoil tar samfunnsansvar, b\u00e6rekraft, milj\u00f8 og klimautfordringer p\u00e5 alvor i sin virksomhet og gj\u00f8r vurderinger rundt disse temaene i de beslutningene de fatter p\u00e5 et overordnet plan. Det gjelder i og for seg ogs\u00e5 p\u00e5 andre felt, som etikk, som vel m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnsansvaret \u2013 som jeg har sagt flere ganger her allerede, jeg tror det var representanten Eidsvoll Holm\u00e5s som utfordret meg p\u00e5 det. S\u00e5 har jeg pr\u00f8vd \u00e5 ligge p\u00e5 en prinsipiell linje her, men jeg finner allikevel grunn til \u00e5 gjenta det jeg sa i stad: Reduserer man i perioden 2014\u20132050 bruken av gass fra halvparten av verdens energiforsyning, som tilfellet er i dag, til en fjerdedel, er det plass til nesten all oljen, ogs\u00e5 innenfor rammen av togradersm\u00e5let. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Kan vi? Ja, Stortinget er suverent, s\u00e5 Stortinget kan vedta hva man vil, men det vil v\u00e6re et brudd p\u00e5 et prinsipp som har v\u00e6rt gjeldende i dette hus i mange ti\u00e5r, og som har tjent norske skattebetalere sv\u00e6rt godt i denne perioden. Og jeg finner igjen grunn til \u00e5 minne om det enorme eierskapet den norske stat har, og hvor viktig det er for disse verdiene at dette eierskapet forvaltes godt. Det mente den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen var viktig, og det mener ogs\u00e5 H\u00f8yre\u2013Fremskrittsparti-regjeringen er viktig. Jeg er glad for at de hovedlinjene ogs\u00e5 har oppslutning fra flertallet i salen fortsatt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-05"}
+{"label": "1", "text": "Det er ganske ubehagelig \u00e5 h\u00f8re Siv Jensen st\u00e5 her og si at det vi siterer, er galt. Det er ganske ubehagelig n\u00e5r vi leser ordrett fra programmet, og vi leser ordrett fra merknader i budsjettinnstillingen. Det er klart at dette er korrekte sitater. De er skrevet av og satt inn i den sammenhengen som de er. Det overrasker meg. Jeg blir nesten uvel n\u00e5r de holder p\u00e5 med at dette ikke er korrekt, dette er feil, dette er ikke engang sitert. Jo, dette er riktig sitert. Det er dette Fremskrittspartiet har ment. S\u00e5 sier jeg: Flott, Fremskrittspartiet har endret standpunkt. Det sa jeg i stad, og som det gode mennesket jeg er, velger jeg \u00e5 tro at de har endret standpunkt, at dette ikke er noen form for opportunisme. Det gj\u00f8r jo at trykket framover kan bli enda st\u00f8rre p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det er mitt utgangspunkt. Men slutt med \u00e5 si at vi siterer feil n\u00e5r vi leser opp fra teksten som de selv har skrevet. S\u00e5 registrerer jeg Bent H\u00f8ies analyse av \u00e5rsaken til disse problemene, at det p\u00e5 arbeidstakersiden er konflikter mellom ulike arbeidstakerorganisasjoner. Jeg vet ikke om det er riktig, og jeg er litt usikker p\u00e5 om analysen er s\u00e5 enkel som Bent H\u00f8ie sa. Men det som har skjedd \u2013 og det overrasker meg at det ikke er registrert \u2013 er at Likel\u00f8nnskommisjonens p\u00e5visning av de problemene de reiser, var en del av tariffoppgj\u00f8ret. Det er kommet inn i tariffoppgj\u00f8ret, og partene i statsoppgj\u00f8ret er enige om en protokolltilf\u00f8rsel, og enige om at dette arbeidet skal starte. Det er jo det faktiske forhold, og det er f\u00f8rste gang det skjer. S\u00e5 kan jeg si om dem som regjerte i forrige fire\u00e5rsperiode, at de klarte ikke \u00e5 starte en slik prosess. Det som skjer n\u00e5, er at vi er i gang med prosessen, og jeg f\u00f8ler meg rimelig trygg p\u00e5 at vi her f\u00e5r en utvikling. Det kan ikke v\u00e6re noen tvil om at skal det skje et eller annet, skal vi f\u00e5 til en l\u00f8sning, m\u00e5 det skje i tariffoppgj\u00f8rene. Hvis vi f\u00e5r inn en pott, slik som vi har programfestet \u2013 vi har sagt at det trengs en likel\u00f8nnspott \u2013 f\u00f8ler jeg meg rimelig trygg p\u00e5 at tariffoppgj\u00f8rene framover vil finne en l\u00f8sning, og at vi vil starte p\u00e5 den veien og den prosessen som vil lede fram til at disse forskjellene som er etablert over en lang periode, vil bli borte og utjevnet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Av og til blir det s\u00e5nn at ein h\u00f8yrer kva som blir sagt, men ein h\u00f8yrer det ikkje likevel \u2013 som representanten Henriksen som seier at Framstegspartiet har vilje, men ikkje vil gjera noko med det. Det har ikkje eg sagt. Eg seier at vi er positive til at dei som jobbar ufrivillig deltid, skal f\u00e5 lov til \u00e5 jobba meir, men vi \u00f8nsker ikkje \u00e5 gi dei falske forh\u00e5pningar ved ikkje \u00e5 g\u00e5 grundig nok gjennom noko f\u00f8r vi gjennomf\u00f8rer det \u2013 s\u00e5 enkelt, men litt respekt for at vi har tru p\u00e5 det. Andre har tru p\u00e5 \u00e5 ta ei avgjersle forferdeleg fort, som kanskje ikkje er det beste. Den respekten \u00f8nsker eg \u00e5 f\u00e5, og eg har ikkje tenkt \u00e5 st\u00e5 her og skremma, som enkelte andre representantar gjer. Vi har \u00f2g g\u00e5tt inn for ein del tiltak mot sosial dumping, faktisk 19 av 24, men vi har \u00f2g andre l\u00f8ysingar som ikkje har f\u00e5tt st\u00f8tte. Det m\u00e5 vi \u00f2g respektera \u2013 s\u00e5nn er politikken \u2013 utan at det skal bli sabla ned for det det ikkje er verdt, for \u00e5 seia det s\u00e5nn. S\u00e5 m\u00e5 eg svara p\u00e5 lite grann som ein ikkje heilt forst\u00e5r, trur eg. Eg \u00f2g har vore i arbeidslivet, berre for \u00e5 ha sagt det, og det er eg veldig glad for. N\u00e5r det gjeld vikariat, sjukefr\u00e5v\u00e6r eller permisjon/svangerskapspermisjon, er det faktisk s\u00e5nn der ute at ein ikkje alltid f\u00e5r eit namn p\u00e5 blokka \u2013 at denne personen skal g\u00e5 for den og den personen. Ein f\u00e5r ikkje s\u00f8karar, og kva gjer ein d\u00e5? Jo, ein lever fr\u00e5 veke til veke for \u00e5 f\u00e5 personar inn i dei vaktene. D\u00e5 blir det ein heilt annan situasjon, og det er den eg er ute etter: Dei m\u00e5 sjekka og finna ut av dette her, s\u00e5nn at vi gjer det p\u00e5 rett m\u00e5te, og at vi ikkje blir mange fleire p\u00e5 jobb n\u00e5r han som har vore ute i permisjon, er tilbake. Og d\u00e5 er det \u00f8konomien igjen \u2013 som f\u00e5 har sagt noko om, men den er eg faktisk litt opptatt av. Arbeidsgivarar har ein \u00f8konomi for at dei skal ha ein arbeidsplass. S\u00e5 vil eg seia: Jo, nokre seier at ein pliktar \u00e5 ta dei vaktene som arbeidsgivar tilbyr. Ja, det vil stort sett vera helg, natt og kveld. Sosial arbeidsmilj\u00f8dumping blir det n\u00e6rmast d\u00e5, viss ein skal g\u00e5 p\u00e5 akkord med seg sj\u00f8lv og ta dei vaktene som er igjen utanom dagvaktene. Det har vi sett, vi som har vore i arbeidslivet. S\u00e5 til Trettebergstuen som nemnde ei som heitte Rita, som gjekk i 70 pst. stilling, og ikkje fekk ferie. Ja, d\u00e5 har arbeidsgivar fors\u00f8mt seg. Det er jo snakk om at har ein ei 70 pst. stilling, kjem ein \u00f2g inn under ferieloven, ein er innanfor ein hovudtariffavtale, og ein er omfatta av ein arbeidsmilj\u00f8lov. Ein skal st\u00e5 p\u00e5 ferieplanen til arbeidsplassen p\u00e5 lik linje med alle andre enten ein har ei 13 pst. eller 100 pst. stilling. S\u00e5 enkelt er det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 stille den \u00e6rede helseminister f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abNorsk Sykepleierforbund har henstilt til sine medlemmer i sykehus og sykehjem \u00e5 nekte planlagt overtid. Om dette blir fulgt opp av sykepleierne st\u00e5r vi foran en alvorlig situasjon i helse- og omsorgsvesenet. Hva vil statsr\u00e5den foreta seg i denne anledning?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-10-27"}
+{"label": "0", "text": "Etter \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 denne debatten skulle man tro at enkelte i Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i opposisjon, for det er stort sett bare statsr\u00e5den og Myrli som har v\u00e6rt forn\u00f8yd med regjeringens satsing p\u00e5 veisektoren. Da jeg h\u00f8rte p\u00e5 Senterpartiets finanspolitiske talsmann, som var her oppe, lurte jeg p\u00e5 hva slags parti han egentlig representerte, for det var mer kritikk mot regjeringens finanspolitikk enn det var skryt av regjeringens politikk. Men n\u00e5 er det jo s\u00e5nn at han vel ogs\u00e5 er kjent for \u00e5 v\u00e6re i opposisjon mot regjeringen. Steinar Gullv\u00e5g fortalte oss om den fantastiske veistandarden i Vestfold. Hvis Steinar Gullv\u00e5g \u00f8nsker \u00e5 ha et glansbilde p\u00e5 veibyggingen til Arbeiderpartiet, er kanskje Vestfold et passe fylke, p\u00e5 st\u00f8rrelse med Mo i Rana. Men selv den st\u00f8rrelsen klarer man ikke \u00e5 levere en ordentlig veistandard p\u00e5. Jeg synes ikke det er rare greiene man kommer med. Jeg hadde jo h\u00e5pet at ambisjonsniv\u00e5et til Arbeiderpartiet var litt h\u00f8yere enn \u00e5 l\u00f8se veiproblemene i et fylke p\u00e5 st\u00f8rrelse med en kommune i Norge. Men selv det klarer man alts\u00e5 ikke. I valgkampen fortalte en tidligere statsr\u00e5d fra Senterpartiet at det skulle lukte asfalt i hele Norge. N\u00e5 har jeg kj\u00f8rt mye omkring i Nordland og luktet og luktet, (munterhet i salen) men det er alts\u00e5 ikke mye asfalt \u00e5 lukte der. Jeg vet ikke om de har glemt hvordan man gj\u00f8r de greiene der. Janne Sjelmo Nord\u00e5s fra Senterpartiet var s\u00e5 \u00abut\u00e5lmodig\u00bb, fortalte hun. Jeg vil anbefale henne \u00e5 l\u00e6re seg \u00e9n ting, og det er t\u00e5lmodighet. For med denne regjeringen m\u00e5 man nemlig ha en masse t\u00e5lmodighet. Jeg har ikke den t\u00e5lmodigheten som Janne Sjelmo Nord\u00e5s har. N\u00e5r man ser p\u00e5 d\u00f8dstallene i hennes eget fylke, og i hennes egen nabokommune, som stadig setter nye rekorder, hadde ikke jeg hatt samvittighet til \u00e5 ha den t\u00e5lmodigheten. Det ble sagt her oppe fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne at man har politisk vilje \u2013 sterk politisk vilje, tror jeg det ble sagt \u2013 til \u00e5 bygge veier i dette landet. Problemet er at det er ikke politisk vilje som bygger veier, det er penger over budsjettet. Og det er jo det som mangler. Det ble sagt her at Fremskrittspartiet var imot bompenger, og derfor ble det ikke bygd noen veier her. Skal man dra det videre, kan man kj\u00f8re til Sverige og se. Der skulle man ikke tro det var en eneste vei, men der har man alts\u00e5 bygd vei p\u00e5 vei uten bompenger. S\u00e5 det er mulig, men man m\u00e5 ha vilje, og vilje til \u00e5 bruke budsjettene for \u00e5 gj\u00f8re det. Det har ikke den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har den glede \u00e5 presentere et representantforslag fra representantene \u00d8yvind Korsberg, Kenneth Svendsen, \u00c5ge Starheim, Arne Sortevik, B\u00e5rd Hoksrud og meg selv om en konsekvensutredning av kystriksveiene i Finnmark, Troms, Nordland og Sogn og Fjordane.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kunne godt tenke meg \u00e5 h\u00f8re om statsr\u00e5den mener at Q-meieriene og Synn\u00f8ve Finden har en positiv funksjon i meierimarkedet, eller om det bare er Tine for alle pengene, at det er Tine som skal v\u00e6re den store drivkraften i meierimarkedet. I tillegg kunne jeg godt tenke meg \u00e5 sp\u00f8rre melkebonden Riis-Johansen om han mener at b\u00f8ndene ogs\u00e5 kan v\u00e6re tjent med at det kan v\u00e6re flere akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re avtaker av de produktene som b\u00f8ndene produserer, eller om b\u00f8ndene er tjent med en monopoltilstand hvor det bare er \u00e9n akt\u00f8r som er interessert i produktene deres. Det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re hvilket syn landbruksministeren og melkebonden Riis-Johansen har p\u00e5 det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-09"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8r regjeringen kom med mer penger til barnevernet, ropte H\u00f8yre p\u00e5 mer penger til barnevernet. Etter at regjeringen kom med mer penger til barnevernet, sier H\u00f8yre at penger ikke spiller noen rolle. Jeg synes det er en i overkant \u2013 la meg si \u2013 \u00e5penbart tilfeldig tiln\u00e6rming til et viktig politisk felt. Det trengs b\u00e5de penger og systemendring i barnevernet, og det er igjen verdt \u00e5 minne om \u2013 selv om det er sagt mange ganger i denne sal \u2013 at det systemet vi har i dag, og som if\u00f8lge representanten Hofstad Helleland har f\u00f8rt til at vi har for mye barnevernsbyr\u00e5krati, ble foresl\u00e5tt av den forrige regjeringen H\u00f8yre satt i. Vi har gjentatte ganger sagt at vi er \u00e5pne for \u00e5 gj\u00f8re endringer i organiseringen av barnevernet. Det jobber statsr\u00e5d Inga Marte Thorkildsen og regjeringen med. Jeg ser fram til det \u2013 og jeg tror det er n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re endringer \u2013 men det er alts\u00e5 ikke s\u00e5nn at det er denne regjeringen som har laget det systemet som representanten her kritiserer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er et hovedm\u00e5l for regjeringens \u00f8konomiske politikk \u00e5 styrke vekstevnen i norsk \u00f8konomi. Skattesystemet er vesentlig for hvor effektivt samfunnets ressurser benyttes. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsniv\u00e5et og prioritere lettelser som kan bidra til vekst og fremtidig velferd. Selskapsskatten er av OECD rangert som mest skadelig for \u00f8konomisk vekst, etterfulgt av skatt p\u00e5 personlig inntekt. \u00c5 redusere disse skattene, slik regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om, er derfor bra for vekstevnen i norsk \u00f8konomi. Budsjettforliket inneb\u00e6rer at samlede skatter og avgifter reduseres med godt og vel 7 mrd. kr p\u00e5l\u00f8pt i 2014. Disse lettelsene vil gi st\u00f8rre frihet til enkeltpersoner, familier, er bra for n\u00e6ringslivet, norsk eierskap, arbeidsplasser og velferd. Skattesatsen p\u00e5 alminnelig inntekt reduseres til 27 pst., ikke bare for selskaper, men ogs\u00e5 for l\u00f8nnsmottakere. Formuesskatten reduseres ved at satsen settes ned og bunnfradraget \u00f8kes, og arveavgiften fjernes. Vi beskytter skatteinntektene mot skatteplanlegging fra flernasjonale selskap ved \u00e5 begrense fradraget for gjeldsrenter mellom n\u00e6rst\u00e5ende selskap. Lavere skattesatser p\u00e5 alminnelig inntekt og formue vil stimulere til arbeid, sparing og investeringer. De vil ha dynamiske virkninger i \u00f8konomien. Vi f\u00e5r tilbake noe av skattelettelsen ved at h\u00f8yere vekst gir h\u00f8yere skatteinngang. Mellom 10 og 30 pst. av de nevnte skattelettelsene ansl\u00e5s over tid \u00e5 finne veien tilbake som \u00f8kte inntekter for det offentlige. I lys av den internasjonale utviklingen m\u00e5 vi forvente behov for endringer i selskapsbeskatningen utover det regjeringen n\u00e5 iverksetter. Scheel-utvalget skal utrede dette. I utvalgets opprinnelig mandat ble det forutsatt at forslagene skulle v\u00e6re provenyn\u00f8ytrale. Jeg har bedt utvalget vurdere samlede forslag som gir netto lettelser. Opposisjonen setter gjerne vekstfremmende skattelettelser opp mot fordeling og velferd. Jeg mener det er et for snevert perspektiv. Brede skattereduksjoner som stimulerer til sparing, investering og arbeid, har positive virkninger for norsk \u00f8konomi og for husholdningene. Den viktigste strategien for \u00e5 hindre lav inntekt over tid er \u00e5 sikre h\u00f8y sysselsetting og robust finansiering av velferdsgodene. Arveavgiften er en urettferdig og un\u00f8dvendig skatt, som gir forholdsvis lite proveny. Den rammer familieeide bedrifter, men ogs\u00e5 i h\u00f8yeste grad helt vanlige mennesker som arver sine foreldre. Mange tilpasser seg arveavgiften. Den rammer derfor skjevt. Fjerningen av arveavgiften er derfor klokt for \u00e5 ivareta vanlige folks respekt for skatte- og avgiftspolitikken i Norge. Det har v\u00e6rt en del oppmerksomhet om at endringene i inntektsbeskatningen som f\u00f8lge av at arveavgiften fjernes, kan v\u00e6re en ulempe for b\u00f8ndene. Utslagene for b\u00f8ndene m\u00e5 ses i sammenheng med at vi i utgangspunktet har mange gunstige skatteregler for landbruket. Noen av disse gunstige reglene f\u00e5r mindre betydning n\u00e5r arveavgiften faller bort. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014. Skattelettelser er ikke noe politikere gir, men det er folk og bedrifters egne penger vi lar v\u00e6re \u00e5 ta. Det er enighet i denne salen om et skattefinansiert velferdssamfunn hvor alle bidrar til fellesskapet. Samtidig er vi som politikere forpliktet til \u00e5 forvalte andre menneskers penger p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Derfor m\u00e5 vi ha et sterkt fokus p\u00e5 effektivisering, forenkling og avbyr\u00e5kratisering. Denne regjeringen jobber hver eneste dag med disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det er et meget solid skatte- og avgiftsopplegg for 2014 som regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt enige om. Det lover godt for kommende samarbeid. Regjeringen vil redusere det samlede skatteniv\u00e5et ytterligere og prioritere vekstfremmende skattelettelser. Det vil, sammen med regjeringens \u00f8vrige tiltak for \u00e5 bedre rammebetingelsene for n\u00e6ringslivet, bidra til sysselsetting, arbeidsplasser og n\u00f8dvendige skatteinntekter. Arbeid og solide offentlige finanser er avgj\u00f8rende for god fordeling og fremtidig velferd for alle. Regjeringen vil gj\u00f8re de riktige prioriteringene som gir folk svar p\u00e5 de utfordringene de har i hverdagen. Vi prioriterer helse, kunnskap, samferdsel og politi fremfor litt mer til alt. Denne regjeringen vil skape fremtidens Norge. Da m\u00e5 vi legge til rette for vekst, velferd og valgfrihet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for det svaret statsministeren n\u00e5 gav. Jeg vil gjerne f\u00f8lge opp med \u00e5 si at det vel er viktig at de politiske organer i NATO tar seg av de politiske sp\u00f8rsm\u00e5l, mens det rent milit\u00e6re om hvorledes de politiske m\u00e5lsettinger skal oppn\u00e5s, i st\u00f8rre grad gjennomf\u00f8res av de fagmilit\u00e6re, og at politikere lar v\u00e6re \u00e5 ha bastante meninger om hvilke typer v\u00e5pen og styrker som b\u00f8r benyttes for \u00e5 n\u00e5 en politisk m\u00e5lsetting. Det har kanskje v\u00e6rt litt for stor innblanding fra de politiske organer i hvilken bro som skal bombes, og hvilken som ikke skal bombes. Jeg vil sp\u00f8rre statsministeren om han er enig i denne arbeidsfordelingen, og om Norges regjering vil arbeide innad i NATOs politiske organer med noe klarere mandat og m\u00e5lsetting for milit\u00e6re aksjoner. Er m\u00e5lsettingen \u00e5 bringe Milosovic-regimet ned? Er m\u00e5lsettingen \u00e5 avv\u00e6pne Serbia? Er m\u00e5lsettingen \u00e5 \u00f8delegge slagkraften til den serbiske h\u00e6r? Er statsministeren enig i at det kanskje er behov for noe klarere m\u00e5lsettinger for hvilket oppdrag de milit\u00e6re styrker har?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-04-14"}
+{"label": "0", "text": "Nei, er svaret p\u00e5 det siste sp\u00f8rsm\u00e5let. Vi er overtydde om at v\u00e5r politikk vil redde busetjinga langs kysten, for fiskeb\u00e5tane og fiskebruka m\u00e5 liggje langs kysten. Fiskeressursane er langs kysten eller langt til havs, s\u00e5 den saka er grei. Det vi \u00f8nskjer, er ei n\u00e6ring som er l\u00f8nsam, og som kan drive Noreg og norsk fiskerin\u00e6ring framover. Det kan vi gjere ved at vi l\u00f8yser litt p\u00e5 snippen. Det merkelege er jo at Arbeidarpartiet ikkje har blitt einig seg imellom. Det kan dei ikkje ha blitt, og s\u00e5 skal ein utgreie og utgreie. Dei gongene d\u00e5 vi tok eit par sjansar p\u00e5 \u00e5 gjere noko, og s\u00e5 kj\u00f8rte i gang \u2013 det var jo Arbeidarpartiet ekspert p\u00e5 i sin tidlege ungdom, men dei har tydelegvis gl\u00f8ymt det no. No skal dei utgreie, men det er truleg av intern hygiene, fordi ein ikkje har blitt einig om eigen fiskeripolitikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Utbyggingen av Sn\u00f8hvit er starten p\u00e5 en ny epoke for norsk petroleumsvirksomhet. Sn\u00f8hvit-prosjektet er det f\u00f8rste storskala LNG-prosjektet i Norge, noe som vil gi norsk industri og petroleumsvirksomhet b\u00e5de nye utfordringer og ikke minst muligheter for \u00e5 tilegne seg kompetanse p\u00e5 dette nye og interessante omr\u00e5det. Det som imidlertid er det mest interessante med dette prosjektet, er at satsingen p\u00e5 LNG \u00e5pner helt nye markeder for norsk gass, markeder som vi fra f\u00f8r av ikke har hatt tilgang til. Gass fra v\u00e5r sokkel har inntil n\u00e5 i stor grad v\u00e6rt solgt til de europeiske land, og v\u00e6rt distribuert gjennom r\u00f8rledninger til kontinentet. LNG-gassen, som etter nedkj\u00f8ling er i flytende form, vil bli distribuert av spesialskip, og kan derfor \u2013 i likhet med oljelaster \u2013 i prinsippet bli skipet hvor som helst. Norsk gass kan n\u00e5 selges og distribueres til store deler av verden, og dette \u00e5pner for enorme muligheter for Norge som gassnasjon i fremtiden. Samtidig vet vi at ettersp\u00f8rselen etter LNG er \u00f8kende p\u00e5 verdensmarkedet, noe som ogs\u00e5 gj\u00f8r dette prosjektet \u00f8konomisk robust. Store deler av gassen fra Sn\u00f8hvit-feltet er allerede solgt p\u00e5 s\u00e5kalte \u00abtake or pay\u00bb-kontrakter til USA, og det er nettopp USA-markedet, med sitt vekstpotensial, som kan bli et interessant marked for norsk LNG-gass. Gassforbruket i USA er \u00f8kende. Dette m\u00e5 i st\u00f8rre grad enn tidligere dekkes av import, og her er selvf\u00f8lgelig LNG interessant. Ogs\u00e5 det spanske markedet vil ta noe av Sn\u00f8hvit-gassen, da det spanske elektrisitetsselskapet Iberdrola har forpliktet seg til leveranser i 20 \u00e5r, med muligheter til forlengelse. I tillegg til dette vil Gaz de France og TotalFinaElf, som selv er med i prosjektet, ta ut sine volumer til eget forbruk. P\u00e5 bakgrunn av dette ser det ut til at Sn\u00f8hvit-prosjektet f\u00e5r god avsetning p\u00e5 gassen i et voksende marked. Det kreves imidlertid en del energi for \u00e5 f\u00e5 nedkj\u00f8lt denne gassen til minus 163 grader for \u00e5 f\u00e5 den flytende. Det er derfor planlagt \u00e5 bygge et gasskraftverk \u2013 eller et energianlegg \u2013 for \u00e5 f\u00e5 kraft til denne prosessen. Dette har selvf\u00f8lgelig medf\u00f8rt en del st\u00f8y rundt prosjektet, og protestindustrien har som vanlig deltatt med h\u00f8yt volum. Og som sedvanlig: Jo d\u00e5rligere sak de har, jo mer st\u00f8y lager de. Det har v\u00e6rt vurdert s\u00e5kalt elektrifisering av anlegget, og dette vil i praksis si at anlegget skulle hente kraft fra land. Jeg er tilfreds med at b\u00e5de departementet og komiteen har g\u00e5tt bort fra en slik l\u00f8sning, og \u00e5rsaken er \u00e5penbar: Det er fra f\u00f8r av mangel p\u00e5 kraft i innenlandsmarkedet, og dette medf\u00f8rer import av b\u00e5de sterkt forurensende kullkraft og kjernekraft i perioder. En eventuell elektrifisering ville jo forsterket behovet for import, noe som ogs\u00e5 bekreftes i brev fra statsr\u00e5den til komiteen. Det planlagte gasskraftverket er derfor den \u00e5penbart beste l\u00f8sningen for \u00e5 fremskaffe kraft til Sn\u00f8hvit-prosjektet. Statsr\u00e5dens konklusjon n\u00e5r det gjelder gasskraftverket, som jeg for \u00f8vrig er helt enig i, er egentlig litt overraskende, da han i gasskraftsakene generelt finner p\u00e5 de utroligste krumspring for \u00e5 stoppe eller utsette disse. Det er for meg komplett ubegripelig \u00e5 se noen forskjell p\u00e5 kraft som skal benyttes i Sn\u00f8hvit-prosjektet, og kraft som brukes ellers i samfunnet. Begge deler vil medf\u00f8re \u00f8kt import, all den tid man ikke \u00f8ker produksjonen. Og til tross for kostnadskrevende en\u00f8ktiltak og andre dyre luftslott for \u00e5 endre forbruket kan man sl\u00e5 fast at ettersp\u00f8rselen etter kraft i det norske markedet bare \u00f8ker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-07"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg fremme det forslaget som Fremskrittspartiet og H\u00f8yre har, slik at det er gjort. Dokument 8:24 for 2010\u20132011, som omhandler b\u00f8ndenes driftsmuligheter og muligheter til \u00e5 forbedre disse, samt \u00e5 styrke den private eiendomsretten, er saker som undertegnede og Fremskrittspartiet har hatt stor interesse for i mange \u00e5r. Jeg tror ikke det er noe annet parti som har hatt disse sakene oppe flere ganger, og derfor tror jeg heller ikke noe annet parti st\u00e5r n\u00e6rmere b\u00f8ndenes interesser p\u00e5 disse omr\u00e5dene enn nettopp det Fremskrittspartiet gj\u00f8r. Situasjonen for det norske landbruk og norske b\u00f8nder har vel aldri v\u00e6rt d\u00e5rligere enn n\u00e5, p\u00e5 tross av en r\u00f8d-gr\u00f8nn regjering og en statsr\u00e5d fra Senterpartiet som sier at de vil ivareta b\u00f8ndenes interesser. Aldri har s\u00e5 f\u00e5 v\u00e6rt aktive b\u00f8nder, dvs. som tar ut sin hovedinntekt fra g\u00e5rdsbruket. Av dem som mottar produksjonstilskudd, som i dag er p\u00e5 ca. 45 000 kr, har kun ca. 12\u201313 pst. g\u00e5rden som sin hovedinntektskilde, dvs. 90 pst. av sine samlede inntekter. Apropos \u2013 dette tallet har v\u00e6rt stadig synkende, og g\u00e5rdbrukere som gir opp, er det hver dag, selv om antallet er mindre n\u00e5 enn tidligere. Dette er jo heller ikke noe rart, da det er stadig f\u00e6rre som kan slutte. Sv\u00e6rt mye av den dyrkede jorda er i dag leid ut, dvs. ca. 40 pst. av all dyrket jord er leiejord. Fremskrittspartiet ser ingen betenkeligheter med dette n\u00e5r det er en frivillig avtale mellom eier og bruker. Mer skepsis er det n\u00e5r det gjelder framleie av denne jorda. Fremskrittspartiet er redd for at eiers r\u00e5derett da blir, eller kan bli, forringet. Noe man ellers kan merke seg, er at mye av jorda ogs\u00e5 er blitt solgt til andre g\u00e5rder. P\u00e5 30 \u00e5r har g\u00e5rdsbrukene i gjennomsnitt blitt tre ganger s\u00e5 store, og f.eks. kj\u00f8ttproduksjonen per \u00e5rsverk er femdoblet. Dette sier noe om hvordan norsk landbruk har blitt forandret de siste \u00e5rene. Norsk landbruk og alle dets s\u00e6rreguleringer er en hemsko for en sunn og fornuftig utvikling av norsk landbruk. Mens det tidligere var en fordel \u00e5 v\u00e6re odelsjente eller odelsgutt, er dette n\u00e5 ikke fullt s\u00e5 gjevt. Ungdommens muligheter til andre spennende yrker er kjempestore, og man har ikke lyst til \u00e5 jobbe s\u00e5 mye som forrige generasjon gjorde, ofte uten noen nevneverdig form for fritid. Man \u00f8nsker ogs\u00e5 en inntekt som er basert p\u00e5 det man produserer, og mindre p\u00e5 overf\u00f8ringer fra staten. P\u00e5 midten av 1970-tallet utgjorde tilskuddene ca. 50 pst. av g\u00e5rdens inntekter. I dag er de statlige overf\u00f8ringer mer enn det bonden tar ut i inntekt. Dette b\u00f8r v\u00e6re til stor ettertanke for de politiske partier som \u00f8nsker \u00e5 regulere alt og gj\u00f8re den aktive, dyktige bonden avhengig av statens gavmildhet. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re bonden fri fra de norske s\u00e6rreguleringer, som f.eks. makspris p\u00e5 en eiendom. I rettferdighetens navn m\u00e5 vi si at de er blitt noe bedre, men det gjenst\u00e5r sv\u00e6rt mye. I dag fungerer det slik at n\u00e5r kj\u00f8per og selger er blitt enige om en pris, og den er over 1,5 mill. kr, skal denne godkjennes av myndighetene. Hvor finner man slike bestemmelser ellers i samfunnet? Du kan investere i hvilken som helst annen n\u00e6ring, eller kj\u00f8pe deg hus, hytte, leilighet, etc. uten at myndighetene bryr seg, s\u00e5 lenge du betaler de avgifter som er forbundet med kj\u00f8pet. Men vil du her foreta ditt livs investering, og prisen p\u00e5 g\u00e5rden er over 1,5 mill. kr, ja da kan myndighetene stoppe denne frivillige handelen p\u00e5 grunn av for h\u00f8y pris i forhold til g\u00e5rdens avkastning. Kanskje ser kj\u00f8peren andre og nye muligheter for inntekt som rettferdiggj\u00f8r handelen, men det tar ikke myndighetene noe hensyn til. Dermed er det ikke noe rart at det er ca. 35 000 landbrukseiendommer som st\u00e5r tomme, men hvor eierne kan tenke seg \u00e5 selge hvis de f\u00e5r den prisen de \u00f8nsker. Jeg tror ikke noen vil selge for en slikk og ingenting det som kanskje flere generasjoner har bygd opp. Da blir det heller st\u00e5ende tomt. Tenk hvilken utvikling det ville v\u00e6rt for mange lokalsamfunn om disse hadde blitt brukt enten hele eller deler av \u00e5ret. Det ville skjedd en oppblomstring for alle: Butikker, bensinstasjoner, velforeninger, idrettslag, skolen, h\u00e5ndverkere \u2013 ja, alt og alle ville tjent p\u00e5 dette. Og den som ville tjent mest, ville v\u00e6rt staten. Boplikt skaper mange og un\u00f8dvendige problemer for relativt mange. For noen \u00e5r siden arvet en ung gutt \u2013 jeg tror han var 11\u201312 \u00e5r \u2013 en liten g\u00e5rd med relativt sm\u00e5 inntektsmuligheter. Han fikk valget mellom boplikt p\u00e5 denne g\u00e5rden eller \u00e5 selge den. Det sier seg selv at en gutt p\u00e5 denne alderen ikke kan flytte fra sine foreldre.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-26"}
+{"label": "0", "text": "Jo, Fremskrittspartiet stoler p\u00e5 lokalpolitikerne. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet i budsjettforhandlinger med den avg\u00e5tte regjering faktisk m\u00e5tte legge betydelig press, ikke minst p\u00e5 Kristelig Folkeparti, for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt overf\u00f8ringene til kommunene slik at de i st\u00f8rre grad kunne mestre sine oppgaver. Det var det alts\u00e5 Fremskrittspartiet som s\u00f8rget for hver gang det ble budsjettenighet mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Det har jeg lyst til \u00e5 minne om. Selv om vi har en betydelig grad av tillit til lokalpolitikerne rundt omkring i landet, mener vi ogs\u00e5 at p\u00e5 grunnleggende velferdsomr\u00e5der, som bl.a. eldreomsorg, b\u00f8r man ha rett til et likeverdig tilbud enten man bor s\u00f8r i landet eller nord i landet. Den garantien har man alts\u00e5 ikke s\u00e5 lenge man er prisgitt lokale valg, der man ogs\u00e5 har muligheten til \u00e5 bruke pengene p\u00e5 alt annet enn eldreomsorg hvis det er den prioriteringen lokalpolitikerne har. Det m\u00e5 selvsagt lokalpolitikerne st\u00e5 til ansvar for. Men vi har alts\u00e5 sagt at p\u00e5 s\u00e5 viktige omr\u00e5der som eldreomsorg b\u00f8r staten overta finansieringsansvaret, for da f\u00e5r man et mer likeverdig tilbud over hele landet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-10-20"}
+{"label": "0", "text": "Det var avslutningen som f\u00f8rte til \u00f8nsket om replikk. Veldig kort: Mener statsr\u00e5den at n\u00e5r man bruker statens penger p\u00e5 \u00e5 bygge vei, s\u00e5 er det et forbruk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at representanten L\u00f8vik fremmet nettopp denne interpellasjonen; det er en viktig sak han tar opp. Det er en kjensgjerning at vi har en skolelovgivning som sier at man skal ivareta de med s\u00e6rskilte vansker, men man skal heller ikke p\u00e5 noen m\u00e5te glemme de med s\u00e6rskilte evner. Det betyr at ogs\u00e5 de som \u00abflyter\u00bb uansett type undervisning, har krav p\u00e5 noe bedre enn det de f\u00e5r i dag. Det er interessant det statsr\u00e5den her sier, at Norge har like mange sv\u00e6rt flinke elever som andre land i verden. Men dette er en form for defensiv tenkning, for det interessante sp\u00f8rsm\u00e5let er: Kunne vi med en bedre differensiering hatt enda flere sv\u00e6rt flinke elever, og ville en \u00f8kning i antallet interesserte, nytenkende sv\u00e6rt flinke elever f.eks. ha f\u00f8rt til at vi ikke hadde hatt en situasjon i dag hvor vi mangler rekruttering p\u00e5 n\u00e6r sagt alle felt, ogs\u00e5 innenfor forskningen? Dette b\u00f8r vi faktisk tenke litt p\u00e5. S\u00e5 sier statsr\u00e5den at tilvalgsfag ville gi en mulighet til \u00e5 f\u00e5 bedre kompetanse. Det er helt riktig, men n\u00e5r vi kommer ut i kommunene, er jo tilvalgsfagadgangen avhengig av l\u00e6rerkompetanse p\u00e5 den enkelte skole, i den enkelte klasse, og den er ogs\u00e5 avhengig av den generelle kommunale \u00f8konomien, som er de lokale politikernes prioritering, kanskje mer enn det vi sier her inne i salen. For skal det v\u00e6re noen realitet i faglig fordypning p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 for elever, s\u00e5 m\u00e5 l\u00e6rernes kunnskaper st\u00e5 i forhold til niv\u00e5et. Det gj\u00f8r de ikke i veldig mange tilfeller rundt omkring i Norge, og derfor er mulighetene kanskje d\u00e5rligere for barn med s\u00e6rlige evner enn for dem som har s\u00e6rlige vansker. Jeg sier \u00abkanskje\u00bb d\u00e5rligere, for det er en kjensgjerning at Pedagogisk psykologisk tjeneste i veldig mange kommuner, p\u00e5 tross av det vi vedtok med tanke p\u00e5 heving av kompetansesentrene, ligger med brukket rygg. Jeg tror vi m\u00e5 g\u00e5 n\u00f8yere inn i dette, v\u00e6re villig til \u00e5 differensiere b\u00e5de for de svake og for de beste p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn i dag. Men dette kan kanskje medf\u00f8re at istedenfor \u00e5 tenke likeverdig oppl\u00e6ring er lik \u00f8konomi, s\u00e5 tenker vi likeverdig oppl\u00e6ring er \u00e5 gi et mangfoldig tilbud \u2013 flere typer skoler enn enhetsskolen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-08"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Sande begynte sitt innlegg nesten som et vekkelsesm\u00f8te p\u00e5 S\u00f8rlandet \u2013 det var selvskryt hele veien \u2013 og det kjenner jeg godt til, for jeg kommer fra S\u00f8rlandet. Han sier at de tingene som denne regjeringen har gjort, er utrolig bra. Mye av det er bra, men selvskryt kommer rett fra hjertet. Det representanten Sande imidlertid gjorde, var \u00e5 glemme en del av de tingene som grasrota i Senterpartiet antageligvis har f\u00f8lt n\u00e5r de har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gi sin tilslutning, f.eks. dette med at Senterpartiet sammen med alle de andre r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene i 2004 lovte \u00e5 gi tilskudd til sm\u00e5kraftverk. Det var neppe veldig popul\u00e6rt. Da den saken var oppe i Stortinget, var det veldig mange senterpartifolk som protesterte. En annen sak som representanten Sande glemte, var debatten om \u00e5 gi kommunene tillatelse til sn\u00f8scooterkj\u00f8ring. Det er ogs\u00e5 en d\u00e5rlig sak for Senterpartiet. Arealplanlegging m\u00e5 jo v\u00e6re en veldig d\u00e5rlig sak. Kommunene er jo blitt fratatt all rett til \u00e5 drive arealplanlegging, med Senterpartiets velsignelse. S\u00e5 at man ligger og svever rundt sperregrensen, synes jeg faktisk ikke er rart. Statsr\u00e5d Ola Borten Moe sa at n\u00e5 skulle det ikke v\u00e6re mer meldinger p\u00e5 papir, n\u00e5 skulle det v\u00e6re action, n\u00e5 skulle det v\u00e6re tiltak. Det er litt rart n\u00e5r man da trekker ut dette med konsekvensanalyse for Lofoten. Der m\u00e5tte man innhente mer opplysninger selv om man hadde mye. S\u00e5 liv og l\u00e6re er ikke helt det samme, det er mer s\u00e5nn som det egner seg \u00e5 si. Vi i Fremskrittspartiet vil fremdeles p\u00e5peke at en samlet vurdering av energi og industri, sammen med andre faktorer, er noe vi b\u00f8r ha for \u00e5 styre dette landet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-11"}
+{"label": "1", "text": "Arbeiderpartiet og SV er helt enige n\u00e5r det gjelder synet p\u00e5 kontantst\u00f8tten, og jeg tror at det ved neste stortingsvalg meget mulig kan bli flertall for de partiene som er imot kontantst\u00f8tte. Jeg tror ikke at skattebetalere flest finner seg i over lang tid at de skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 finansiere et system som er slik at alle som ikke velger barnehageplass til sine barn, uansett hva de velger som alternativ, skal bel\u00f8nnes. Men s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: Skal vi la det v\u00e6re den saken som forhindrer at Arbeiderpartiet, SV og sentrumspartiene kan drive fornuftig politikk p\u00e5 andre omr\u00e5der i l\u00f8pet av denne stortingsperioden? Det kommer aldri til \u00e5 v\u00e6re slik at SV legger fram et forslag til budsjett der vi st\u00f8tter kontantst\u00f8tten. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi kan klare \u00e5 bli enige med sentrumspartiene om et forslag til en omfordeling fra de rike i Norge og til dem som sliter mest, f.eks. f\u00e5 til et skikkelig l\u00f8ft n\u00e5r det gjelder boligpolitikk. Og hvis vi kan klare \u00e5 f\u00e5 til en politisk enighet om en ungdomsskolereform, skal vi da si nei takk p\u00e5 grunn av kontantst\u00f8tten? Da blir det enda verre for dem som er avhengig av en mer solidarisk fordelingspolitikk. Jeg syns at Arbeiderpartiet i altfor stor grad har blitt sittende med svarteper n\u00e5r det gjelder kontantst\u00f8tten. Det er urettferdig, syns jeg. Sentrumspartiene har selv valgt \u00e5 sette den foran alt annet. Men jeg tror at SV og Arbeiderpartiet kunne utfordret sentrumsregjeringen mye mer offensivt ved \u00e5 stille noen helt klare politiske krav om noe som kunne m\u00e5les om 20 \u00e5r \u2013 mindre forskjeller, bedre milj\u00f8, skikkelig skolepolitikk. For da ble det jo klart for alle og enhver ogs\u00e5 hvor dyr denne kontantst\u00f8tten egentlig er, hvor mye lenger vi ville ha kunnet komme hvis man kunne tatt hele eller deler av denne kontantst\u00f8tten. Da tror jeg rett og slett at man, b\u00e5de SV og Arbeiderpartiet, hadde kommet mye mer offensivt ut i \u00e5 utfordre det Regjeringen plages mest med, nemlig at den m\u00e5 f\u00f8re h\u00f8yrepolitikk p\u00e5 nesten alle omr\u00e5der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at saksordf\u00f8reren mener at vi skal diskutere opera og Bj\u00f8rvika igjen. Jeg kunne i og for seg tenke meg \u00e5 utfordre saksordf\u00f8reren p\u00e5 \u00e5 ta frem sakspapirer og stemmetall med tanke p\u00e5 at Fremskrittspartiet skulle ha stemt for Bj\u00f8rvika. Det har jeg ikke registrert at vi har gjort, men jeg vil sv\u00e6rt gjerne diskutere opera med ham n\u00e5r han m\u00e5tte f\u00f8le for det. Det er en debatt Fremskrittspartiet vil vinne hver gang. Jeg registrerte at saksordf\u00f8reren mente at Fremskrittspartiets alternativer ikke var realistiske. Jeg er usikker p\u00e5 om han mente at vi skulle ta ham p\u00e5 alvor, men jeg regner med at han mente det. N\u00e5r man sier at teknologier som satellitt, bredb\u00e5nd og kabler ikke er realistiske, er det interessant \u00e5 se at 70 pst. av Norges befolkning ser p\u00e5 noe som ikke er realistisk. Firmaet Lokal Digital har ogs\u00e5 vist hvordan dette kan l\u00f8ses p\u00e5 de stedene som er geografisk utilgjengelige for satellitt, bredb\u00e5nd og kabel. Her synes jeg saksordf\u00f8reren har en jobb \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 forklare oss hvorfor satellitt, bredb\u00e5nd og kabel ikke er realistiske teknologier. For \u00f8vrig synes jeg det er \u00e9n utfordring som saksordf\u00f8reren ikke har svart p\u00e5 i de innlegg han har holdt i dag. Han har ikke kommet inn p\u00e5 de store problemene de digitale nettene har ute i Europa. De har store \u00f8konomiske problemer, og det er faktisk meget vanskelig \u00e5 vise til noe konkret sted hvor dette er en suksess.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-02-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg merker meg at Fremskrittspartiet ikke p\u00e5 ett tidspunkt, i ett sp\u00f8rsm\u00e5l, i en m\u00e5te \u00e5 formulere sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5, synes \u00e5 v\u00e6re opptatt av det som er det aller viktigste, sakens kjerne: Vi har en gigantisk klimakrise. Menneskene p\u00e5 denne jorden er truet av klimaendring. Den eneste l\u00f8sningen p\u00e5 det er \u00e5 stille strenge krav til industri i Norge, som i USA og Kina, for \u00e5 f\u00e5 utviklet teknologien som kan l\u00f8se dette. Det skulle v\u00e6rt gitt utslippstillatelse. Jeg vet ikke hvor Fremskrittspartiet mener det ikke skulle v\u00e6rt gitt utslippstillatelse. Vi mener at man m\u00e5 stille strenge krav, i dette tilfellet til CO2-h\u00e5ndtering, hvis man skal drive teknologien videre. Det er selvsagt ikke riktig, som det sies her, at vi har gitt opp tanken om karbonfangst og -lagring p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8. Tvert imot ser vi p\u00e5 mulighetene av noe som er st\u00f8rre og dermed gildere, vakrere og finere, nemlig hvordan vi kan f\u00e5 renset all CO2 p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 \u2013 ikke bare fra gasskraftverket, men ogs\u00e5 fra integrasjon med terminalen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-20"}
+{"label": "1", "text": "Jeg h\u00f8rer at statsr\u00e5den mener det, men man er ikke veldig opptatt av integrering hvis man har det synspunktet. Men til denne saken: Mener statsr\u00e5den at det hadde v\u00e6rt bedre at avtalen om forskriftsendringene hadde v\u00e6rt p\u00e5 plass tidligere, slik at de barna som n\u00e5 er tvangsutsendt, og som kanskje skal f\u00e5 komme tilbake igjen, hadde sluppet den traumatiske opplevelsen? I s\u00e5 fall: Hvorfor kom ikke avtalen p\u00e5 plass tidligere? Hvem sto i veien for det? Til slutt: Noen av dem som n\u00e5 er sendt ut, kan jo, hvis regjeringen ikke f\u00e5r denne forskriften og loven p\u00e5 plass, v\u00e6re i utlandet ganske lenge. Kan statsr\u00e5den forsikre om at den tida i utlandet da ikke skal tillegges vekt hvis barnas sak er slik at de vil f\u00e5 opphold etter den nye forskriften uten at det er tatt med i beregningen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet har i Stortinget fremmet et omfattende forslag, med mer enn 30 tiltak, for \u00e5 ta tak i utfordringen knyttet til bl.a. utslipp av CO2. Det viser at vi tar denne utfordringen s\u00e6rlig p\u00e5 alvor. Vi oppmuntrer ogs\u00e5, sier vi helt klart, til mer forskning p\u00e5 dette temaet, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder forebygging, og n\u00e5r det gjelder om det er mulig \u00e5 bekjempe klimatrusselen. Vi m\u00e5 ikke sette oss ned og v\u00e6re forn\u00f8yd med noe av det vi foretar oss. S\u00e5 vi er \u00e5pne for \u00e5 diskutere. Men det vi registrerer, er at enkelte liksom er helt ferdig med debatten: Klimasp\u00f8rsm\u00e5let er opp- og avgjort, og dette er oppskriften p\u00e5 hvordan vi skal l\u00f8se det. Vi m\u00f8ter denne utfordringen med et \u00e5pent sinn. Men jeg vil si at med de mer enn 30 tiltakene som vi har foresl\u00e5tt i denne sal, viser vi at vi overhodet ikke har avvist at denne trusselen er alvorlig. Tvert imot, vi f\u00f8ler at vi har tatt den virkelig p\u00e5 alvor.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-22"}
+{"label": "1", "text": "Dette budsjettet er ikke offensivt p\u00e5 n\u00e6ringsutvikling, det er offensivt p\u00e5 forskjeller. N\u00e5 har OECD bekreftet at til og med med dagens forskjeller s\u00e5 mister vi 9 pst. av v\u00e5r vekst per \u00e5r, og regjeringens forslag \u00f8ker forskjellene. Det betyr at det blir d\u00e5rligere. Jeg vil utfordre representanten Gundersen spesielt p\u00e5 skogn\u00e6ringen og spesielt p\u00e5 industrialisering. For det er behov for det i Norge. Vi kan ikke sl\u00e5 oss til ro med at det er greit at t\u00f8mmerprisene er h\u00f8ye i Sverige, og at vi f\u00e5r solgt t\u00f8mmeret v\u00e5rt dit. Vi m\u00e5 ha noen andre ambisjoner enn det. Derfor har SV lagt inn et forslag som skal stemmes over om et par dager, og som skogn\u00e6ringen er dundrende enig i \u2013 vi har spurt dem. Vi har spurt alle skogeierorganisasjonene. Det gjelder avskrivningssatsene p\u00e5 saldoavskrivninger i industrien. Vi m\u00e5 f\u00e5 \u00f8kt dem, slik at vi f\u00e5r til en \u00f8kt industrialisering, kanskje spesielt p\u00e5 trebasert n\u00e6ring i Norge. Vil H\u00f8yre st\u00f8tte et slikt forslag, som n\u00e6ringen er for?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Vinterens vedvarende krise i kraftmarkedet har \u00e5penbart enn\u00e5 ikke f\u00e5tt statsr\u00e5den til \u00e5 skj\u00f8nne alvoret i situasjonen. Det forbauser meg. Regjeringens s\u00e5kalte tiltak for \u00e5 m\u00f8te denne utfordring er, for \u00e5 si det forsiktig, puslete greier. Jeg g\u00e5r selvf\u00f8lgelig ut fra at statsr\u00e5den i likhet med meg har l\u00f8pende kontakt med b\u00e5de NVE og Statnett om den alvorlige situasjonen vi fortsatt er i, og som fort kan bli dramatisk forverret dersom vi skulle f\u00e5 en lengre kuldeperiode. Jeg vil derfor sp\u00f8rre: Stoler ikke statsr\u00e5den p\u00e5 den fremste ekspertise vi har i Norge p\u00e5 dette omr\u00e5det, siden han fortsatt ikke har skj\u00f8nt alvoret i situasjonen og ikke vil gj\u00f8re noe som helst for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av kraft?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-06"}
+{"label": "0", "text": "Det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 kommentere debatten mellom budsjettpartnerne, men jeg skal avst\u00e5 fra det n\u00e5. Jeg registrerte at representanten Schj\u00f8tt-Pedersen i sitt innlegg p\u00e5pekte veldig sterkt at det Arbeiderpartiet n\u00e5 har f\u00e5tt til i forliket, var det som hadde snudd det verste ved h\u00f8yrepolitikken i Norge. Det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re om representanten Hogsnes deler den oppfatningen \u2013 hvorvidt det n\u00e5 er slik at H\u00f8yre i regjering f\u00f8rer en politikk som tilfredsstiller Arbeiderpartiet eller venstresiden i norsk politikk, og hvorvidt det som Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen p\u00e5pekte i sitt innlegg, er korrekt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Ja, det kan eg godt seie litt meir om. Eitt omr\u00e5de der eg har teke eit initiativ knytt til dominerande akt\u00f8rar, er innanfor forsikringsbransjen. Det kom fram eit oppslag p\u00e5 nyheitene der det kunne sj\u00e5 ut til at ein hadde ein for stor auke i premiane i forhold til kva ein hadde betalt ut ved skade. Vi ser \u00f2g at vi innanfor forsikringsbransjen har nokre store, dominerande akt\u00f8rar, og kanskje for d\u00e5rleg konkurranse. Det veit ikkje vi, men eg har bedt Konkurransetilsynet om \u00e5 g\u00e5 inn i forsikringsbransjen og sj\u00e5 p\u00e5 det. S\u00e5 f\u00e5r vi sj\u00e5 kva Konkurransetilsynet melder tilbake om, korleis stoda er. Men det er heilt opplagt ei sak som b\u00e5de eg og ikkje minst finansministeren d\u00e5 det er ho som sit p\u00e5 regelverket, er opptekne av. Til dette med pris og Statkraft vil eg berre seie at ein skal vere oppmerksam p\u00e5 at ein har f\u00e5tt ei forbetring i forhold til Statkraft sin dominans i Nord-Tr\u00f8ndelag og Midt-Noreg. Dei har faktisk avhenda, gjennom leige og sal, meir kraft enn det som l\u00e5g i det opphavlege vedtaket fr\u00e5 Konkurransetilsynet. S\u00e5 eg er ikkje uroleg for prisen, verken i Midt-Noreg, Nord-Noreg eller elles i landet. Eg trur det er andre forhold som styrer prisen p\u00e5 kraftmarknaden enn akkurat desse vedtaka.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 f\u00f8lge opp dette, for det er ikke mulig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor det prinsipielt skal v\u00e6re forskjell p\u00e5 ungdom og eldre. Ungdom har i tillegg f\u00e5tt rettighetsfestet at de skal bli h\u00f8rt, b\u00e5de i Grunnloven, i FN-konvensjonen og i barneloven, s\u00e5 dette skulle v\u00e6re en gruppe som har mer behov for lovfesting av et slikt organ enn det f.eks. eldre, som har stemmerett, har. Statsr\u00e5den bekrefter ogs\u00e5 at han mener dette er viktig. S\u00e5 bl\u00e5ser man seg voldsomt opp og snakker om at man ikke skal vedta alt man er for. Det er ingen som har snakket om alt, det er snakk om \u00e5 lovfeste et ungdomsr\u00e5d, som 80 pst. av kommunene har, og som ungdomsorganisasjonene enstemmig ber oss om \u00e5 lovfeste fordi man \u00f8nsker \u00e5 kunne delta i demokratiet p\u00e5 en ryddig m\u00e5te ogs\u00e5 i de kommunene som i dag ikke har ungdomsr\u00e5d. Hva er den reelle grunnen til at statsr\u00e5den er imot dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-11-24"}
+{"label": "0", "text": "Representanten \u00d8ye er inne p\u00e5 et omr\u00e5de hvor Fremskrittspartiet faktisk har skapt bevegelse for en innstramming. Vi stiller krav om fors\u00f8rgelse, der vi fortsatt mener at det er litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 n\u00e5r det gjelder familiegjenforening med ektefelle. Det vet jeg er ett av omr\u00e5dene som ogs\u00e5 Regjeringen har til vurdering. N\u00e5r det gjelder \u00f8vrige innstramminger i forhold til familiegjenforeningspolitikken og ekteskap, burde det ikke v\u00e6re ukjent for representanten \u00d8ye at vi \u00f8nsker en 24-\u00e5rs-grense, at vi \u00f8nsker forbud mot ekteskap mellom fettere og kusiner, og at vi \u00f8nsker krav til egen bolig. Den innstrammingen har vi aldri lagt skjul p\u00e5, og den er n\u00f8dvendig. N\u00e5r det gjelder de 1 000 som vi har programfestet, kommer det av at det rett og slett er n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik innstramming fordi vi ikke greier \u00e5 absorbere den typen innvandring som har v\u00e6rt de siste \u00e5rene. N\u00e5 m\u00e5 vi konsentrere oss om \u00e5 legge til rette for integrering av dem som er i Norge, istedenfor \u00e5 bruke mange ressurser p\u00e5 \u00e5 ta imot nye som m\u00e5 integreres i det norske samfunnet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Da er vi et godt stykke ut i \u00e5rets begivenhet i politiske farger og med relativitetsbeskrivelser av virkeligheten. Det er like finurlig og interessant hver gang. Etter \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 posisjonen i dag skulle man tro at Norge var enda mer unikt enn det vi kanskje liker \u00e5 tro \u2013 kanskje enda bedre enn det vi liker \u00e5 tro. Det er enten det, eller s\u00e5 skulle man kanskje tro at de av oss som har sete her, ikke har kontakt med dem som er politikere i kommunestyrer eller fylkesting. Eller er det slik at den virkelighetsbeskrivelsen vi ser i medier rundt omkring, er feil, n\u00e5r man viser til kommuner som sliter med \u00e5 gi sine innbyggere kvalitativt gode helsetilbud, n\u00e5r man ser kommuner som sliter med \u00e5 gi gode skoletilbud, n\u00e5r man ser kommuner som ikke har full barnehagedekning der det er \u00f8nskelig? Det gjelder ikke bare i borgerlig styrte kommuner, det gjelder visselig til de grader i kommuner styrt av de r\u00f8d-gr\u00f8nne. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Er det en feilaktig beskrivelse? Eller er det ikke slik? Er det en illusjon at Kommune-Norge sliter? Jeg tror svaret gir seg selv: Nei, det er det ikke. Jeg tror det er mange ordf\u00f8rere fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene som ikke ser lystelig fram mot det som skal skje i morgen, fordi de er ganske klar over at ogs\u00e5 morgendagen kommer til \u00e5 gi dem store utfordringer \u2013 utfordringer p\u00e5 toppen av de utfordringer de allerede har i en tid hvor ting er t\u00f8ft. Samtidig skal jeg v\u00e6re s\u00e5pass raus at jeg skal gi honn\u00f8r til representanten Svein Roald Hansen, som jeg faktisk synes var etterrettelig ogs\u00e5 i den delen hvor han beskriver de utfordringene som jeg har pekt p\u00e5. Han brukte andre ord enn meg, men ogs\u00e5 han erkjenner at det faktisk er s\u00e5nn. Jeg tror at politikere som har evnen til \u00e5 ta det inn over seg og v\u00e6re \u00e6rlige i sin beskrivelse av det man ser, kommer lenger og vil ha et bedre forhold til sine velgere enn dem som definerer en sannhet som er politisk korrekt, uavhengig av hvordan ting oppleves ute. S\u00e5 noen ord om Forsvaret og sikkerhetspolitikk. Det er s\u00e5nn at antakeligvis er den t\u00f8ffeste og vanskeligste sikkerhetspolitiske utfordringen vi har, Afghanistan. V\u00e5r deltakelse der koster alt fra store \u00f8konomiske bel\u00f8p til folk som gir det ytterste, som mister livet sitt gjennom handlinger der nede. Samtidig synes jeg ikke vi er flinke nok til \u00e5 gi honn\u00f8r til alle de jentene og guttene som er der nede, og som gj\u00f8r en innsats, som har en ambisjon om \u00e5 gj\u00f8re Afghanistan til et bedre land \u00e5 bo i, til \u00e5 bidra til at Afghanistan skal bli et velfungerende demokrati. Det vil ta lang, lang tid f\u00f8r det blir et demokrati i forhold til det vi er vant til. Men ethvert bidrag som kan gj\u00f8re Afghanistan bedre, er et riktig bidrag. Og i s\u00e5 m\u00e5te mener jeg at det vi gj\u00f8r gjennom ISAF og andre norske bidrag, er veldig positivt. Derfor blir jeg veldig lei meg n\u00e5r jeg ser den debatten som har v\u00e6rt n\u00e5, hvor det blir p\u00e5st\u00e5tt at holdningene til enkelte av soldatene v\u00e5re der nede er feilaktige, og at vi skal ha noen \u00abtriggerhappy\u00bb soldater som er mer opptatt av \u00e5 ta livet av folk fra Taliban, enn \u00e5 bygge nasjonen Afghanistan. Jeg synes det er trist, jeg synes det er leit, og jeg synes det er skuffende, spesielt av forsvarsministeren, p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 g\u00e5 ut og si at s\u00e5nn er det. Hva slags sannhetsgehalt er det n\u00f8dvendigvis i et VG-oppslag? Jeg har jo mer enn \u00e9n gang i denne salen h\u00f8rt folk som har p\u00e5beropt seg at VG ikke n\u00f8dvendigvis er det mest etterrettelige presseorganet vi har her i landet. Men her g\u00e5r man alts\u00e5 ut, og s\u00e5 stempler man stort sett den norske kontingenten. Det synes jeg er trist. Jeg synes det er leit, og jeg synes det rammer alle dem som er der nede, og som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en jobb. De trenger honn\u00f8r. De trenger st\u00f8tte, fordi de er villig til \u00e5 ta en risiko som ingen av oss andre gj\u00f8r. Vi kan sitte her og gj\u00f8re vedtakene v\u00e5re og v\u00e6re forn\u00f8yd med det etterp\u00e5. Men det er f\u00e5 her som blir utsatt for den ultimate trusselen om i verste fall \u00e5 miste livet sitt gjennom et politisk virke. Det er realiteten for enkelte av dem som er der nede. I s\u00e5 m\u00e5te synes jeg det er leit \u00e5 h\u00f8re denne type angrep p\u00e5 dem vi har i Afghanistan. Et annet moment som jeg ogs\u00e5 synes er viktig \u00e5 ta med seg i denne saken, er veteranene v\u00e5re, de som har tjenestegjort i ulike internasjonale operasjoner ute. Er vi flinke nok til \u00e5 ta vare p\u00e5 dem? P\u00e5 nytt igjen tror jeg svaret vil v\u00e6re nei hos de aller, aller fleste hvis man sp\u00f8r. Jeg sier ikke at ikke regjeringen gj\u00f8r ting for at det skal bli bedre, for det gj\u00f8r man. Sp\u00f8rsm\u00e5let vil v\u00e6re: Er det nok? Eller vil det m\u00e5tte v\u00e6re s\u00e5nn at vi m\u00e5 ha en tragedie p\u00e5 hjemmebane f\u00f8r vi tar inn over oss alvoret? Det har skjedd i andre land, der folk som har v\u00e6rt i strid og hatt t\u00f8ffe opplevelser, faktisk beg\u00e5r handlinger mot seg selv og andre i sitt n\u00e6romr\u00e5de. M\u00e5 vi dit f\u00f8r vi innser alvorlighetsgraden i dette og iverksetter de tiltakene som trengs? Jeg h\u00e5per for alt i verden at det ikke skjer. Men jeg er bekymret for at vi ikke har det n\u00f8dvendige fokuset p\u00e5 denne gruppen, som, p\u00e5 grunn av det de har opplevd, kommer til \u00e5 st\u00e5 i traumatiske situasjoner i store deler av livet sitt. De er avhengige av at vi er like behjelpelige p\u00e5 den siden som da de dro ut.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig som justisministeren sier, at n\u00e6ringen har utarbeidet en egen handlingsplan for dyrehelse, men den griper ikke tak i hovedproblemet, nemlig avlen. I 1920 tok det ca. 120\u00a0dager \u00e5 drette opp en slaktekylling p\u00e5 1,5 kg. I dag gj\u00f8r man det samme p\u00e5 32\u00a0dager. Skulle man sammenlignet det med oss mennesker, ville alts\u00e5 et spedbarn ha blitt 100\u00a0kg p\u00e5 \u00e9n m\u00e5ned. Da skj\u00f8nner vi at det er snakk om enorme ting som har skjedd i forhold til m\u00e5ten man h\u00e5ndterer disse dyrene p\u00e5. Det blir sagt i svaret fra statsr\u00e5d D\u00f8rum at man ikke mener det er i strid med dyrevernsloven. I dyrevernsloven \u00a7\u00a05 st\u00e5r det at det er forbudt \u00e5 avle dyr som har f\u00e5tt arveanleggene sine endret slik at avlen \u00abp\u00e5verkar dei fysiologiske funksjonane i uheldig lei\u00bb, eller at \u00abdyret blir p\u00e5f\u00f8rt un\u00f8dig liding\u00bb. Jeg er uenig i svaret fra statsr\u00e5d D\u00f8rum at dette ikke p\u00e5virker dyrene i \u00abuheldig lei\u00bb. Jeg sp\u00f8r derfor p\u00e5 nytt: Er det ikke vilje i Regjeringa til \u00e5 se p\u00e5 om man b\u00f8r endre forskriftene og kravene til n\u00e6ringen, slik at den m\u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 en langt mer dyreetisk bra m\u00e5te?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Et tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l til slutt: Vil man i utformingen av rundskrivet ogs\u00e5 samarbeide med Lovavdelingen i Justisdepartementet, slik at man gj\u00f8r sitt ytterste for \u00e5 avklare eventuelle uklarheter knyttet til lovgrunnlaget for \u00e5 g\u00e5 til beslag? Jeg har lyst til \u00e5 minne om at vi snakker om ganske ulike typer gjenstander \u2013 mobiltelefoner kan v\u00e6re av de relativt uproblematiske. N\u00e5r vi beveger oss langs en akse videre mot v\u00e5pen \u2013 kniver og slagv\u00e5pen \u2013 er vi inne i en helt annen og langt mer alvorlig problematikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ble veldig glad da jeg s\u00e5 at Fremskrittspartiet hadde snudd sin politikk i et veldig viktig sp\u00f8rsm\u00e5l i en merknad. I merknaden fra Fremskrittspartiet heter det: \u00abNorge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til \u00e5 legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge.\u00bb Jeg er veldig glad for \u00e5 se at Fremskrittspartiet n\u00e5 tar FNs barnekonvensjon p\u00e5 alvor. Det som jeg lurer p\u00e5, er hva dette vil f\u00e5 \u00e5 si for Fremskrittspartiets politikk for mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Det virker som om statsr\u00e5den og alle andre snakker varmt om det lokale initiativ og lokale vedtak, og at det er en forutsetning for at denne regjeringen skal v\u00e6re positiv til \u00e5 stille opp og v\u00e6re positiv til prosjektene. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Hvis man har prosjekter som er lokalt initiert, og de lokale politikerne ikke \u00f8nsker bompenger, vil statsr\u00e5den og Regjeringen da v\u00e6re positive ogs\u00e5 til den typen prosjekter \u2013 alts\u00e5 uten bruk av bompengefinansiering?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-14"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Sandal starta med \u00e5 seie at det er viktig \u00e5 unng\u00e5 proteksjonisme i den fasen vi er inne i no, og at det er viktig at verdshandelen fungerer mest mogleg ope. Det er bra, og det er ogs\u00e5 Framstegspartiet einig i. Fri verdshandel, fri marknads\u00f8konomi, har f\u00e5tt millionar ut av fattigdom b\u00e5de i Asia, Afrika og S\u00f8r-Amerika, og det er den beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 fattige ut av fattigdom p\u00e5. Men s\u00e5 kjem representanten Sandal inn p\u00e5 at marknaden m\u00e5 regulerast. Eg veit ikkje kva delar av marknaden ein skal regulere, men eg kunne gjerne tenkje meg \u00e5 f\u00e5 utdjupa litt n\u00e6rmare: Korleis skal ein regulere marknaden? Kva delar av marknaden er det som skal regulerast? Og korleis skal det gjennomf\u00f8rast utan at det g\u00e5r ut over verdshandelen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-14"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00f8rst f\u00e5 seie at det er ingen inkuriar i innstillinga for SV sin del, berre gjennomtenkte standpunkt. I den grad nokon skulle vere i tvil, er heller ikkje SV eit parti som spring ut av det frivillige skyttarvesenet, men snarare av det saksordf\u00f8raren s\u00e5 utmerkt sa i innlegget sitt, at det beste hadde vore om alle land, religionar og etniske grupper hadde slutta fred med kvarandre. Det er eg stolt av. Det er ei god melding den f\u00f8rre regjeringa har lagt fram. Det viser \u00f2g den breie einigheita her om hovudtrekka i ho. Ikkje minst er det gledeleg at gjennomgangen og utarbeidinga av ei sjekkpunktliste for krav til menneskerettar og demokrati no har brei st\u00f8tte \u2013 dvs. samr\u00f8ystes st\u00f8tte i komiteen \u2013 og at det er full st\u00f8tte til at ho skal f\u00e5 konsekvensar. Det er \u00f2g s\u00e5nn at alle parti bortsett fr\u00e5 regjeringspartia klart uttrykkjer at ho skal f\u00e5 konsekvensar ved at vi ikkje eksporterer til land som gjer grove brot p\u00e5 menneskerettane. Grunnen til at det er s\u00e5 viktig at Noreg har eit strengt regime, er \u2013 punkt 1 \u2013 at v\u00e5pen, i motsetnad til dei fleste varer, drep folk. Sj\u00f8lv om dei fleste v\u00e5pen ikkje vert brukte, er det altfor mange som vert brukte. Derfor er det ekstremt viktig at dei ikkje hamnar i gale hender, i krig og v\u00e6pna konflikt, eller hos dei som brukar dei til undertrykking av eiga befolkning. Viss ein skal vere ein fredsnasjon, som iallfall store delar av det politiske milj\u00f8et i Noreg, meg sj\u00f8lv inkludert, har ambisjonar om at vi skal vere, er vi ein betre fredsnasjon om v\u00e5peneksporten v\u00e5r ikkje samtidig g\u00e5r til krig og konflikt. Bakgrunnen for dei forbetringane som er gjorde her n\u00e5r det gjeld menneskerettar og demokrati, er den arabiske v\u00e5ren og det som d\u00e5 vart avdekt. Det viste seg, som det heilt riktig vart sagt her, at Noreg har hatt eit lite sal av B-materiell til Libya, og det viste seg at vi har hatt eit betydeleg sal av B-materiell til Egypt, men \u00f2g at vi har hatt sal til andre av diktatura i Midtausten. Det er mykje \u00e5 seie om dei landa, men det er ingen tvil om at det er riktig at vi no strammar inn krava, fordi ein viktig del av undertrykkinga i mange av dei landa er den v\u00e5penmakta som regima sit inne med. Etter mi og SV si oppfatning er det to viktige h\u00f2l i det norske eksportkontrollregimet som vi framleis ikkje har f\u00e5tt tetta fullt ut. Det f\u00f8rste dreier seg om \u00e5 innf\u00f8re sluttbrukarerkl\u00e6ring. Det var eit stort framsteg d\u00e5 vi i Soria Moria II-erkl\u00e6ringa til den f\u00f8rre regjeringa s\u00e5 klart uttrykte at vi no ville arbeide for at det vart norma i NATO, og at det vart ei felles einigheit om det. Det er no ein samr\u00f8ystes komit\u00e9, legg eg merke til, som faktisk sluttar seg til det standpunktet som berre f\u00e5 parti hadde for ein del \u00e5r sidan. Men vi har no arbeidd ganske aktivt med det i NATO. Det er faktisk \u00f2g ganske mange NATO-land som har den same haldninga til at det vert riktig, og det st\u00f8rste av dei er nok Tyskland. No er tida inne for \u00e5 g\u00e5 vidare og innf\u00f8re det. Det er s\u00e5nn verda bevegar seg framover: Nokon g\u00e5r eitt steg framfor, andre f\u00f8lgjer etter, og til slutt g\u00e5r vi den vegen. Det vil vere eit viktig steg \u2013 for mykje av v\u00e5peneksporten v\u00e5r g\u00e5r dit \u2013 at vi faktisk \u00f2g f\u00e5r den forsikringa om at det ikkje vert seld til land som vi ikkje sj\u00f8lv vil eksportere til, fordi dei f.eks. er i krig og konflikt. Men det aller viktigaste er det utviklingstrekket vi har sett dei siste \u00e5ra med at dei norske v\u00e5peneksport\u00f8rane kj\u00f8per opp eller etablerer fabrikkar i andre land: Nammo Talley i USA som produserer M72 som kan hamne i Israel \u2013 USA sel M72 til Israel \u2013 Nammo som nyleg kj\u00f8pte ein fabrikk i Spania, men \u00f2g ei rekkje eksempel i andre land. Kirkens N\u00f8dhjelp har laga ein rapport der dei g\u00e5r gjennom eksportkontrollregimet i dei landa norske selskap no eig fabrikkar i, og viser at det er betydeleg forskjell p\u00e5 det \u2013 at dei eksporterer til ei rekkje land som Noreg ikkje eksporterer til p\u00e5 grunn av v\u00e5re eigne regelverk. Det kan sj\u00f8lvsagt dels vere det \u00e5 redusere kostnadar og kome n\u00e6rmare marknader som gjer at bedrifter g\u00e5r inn, men det er problematisk viss det er eit motiv \u00e5 sleppe unna eit strengt norsk eksportregelverk og ha fabrikken i eit anna land for f.eks. \u00e5 kunne selje til Israel eller til Saudi-Arabia eller andre arabiske land \u2013 eller Colombia, som Spania har ein betydeleg eksport til. Derfor er det n\u00f8dvendig at \u00f2g eksporten fr\u00e5 dei bedriftene i utlandet som er eigde av norske selskap, f\u00f8lgjer det norske eksportkontrollregimet og det norske regelverket. Det kan vi sikre gjennom eigarskapspolitikken, for b\u00e5de Nammo og Kongsberg \u2013 dei to store \u2013 er 50 pst. statleg eigde. Det vil SV f\u00f8lgje opp vidare, og det vil vere ei viktig forbetring.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-25"}
+{"label": "1", "text": "I innstillinga har eit fleirtal \u2013 faktisk ein samla komite \u2013 p\u00e5peikt at det er behov for \u00e5 samordna dokumentasjonen fr\u00e5 Landbruksdepartementet og fr\u00e5 Milj\u00f8verndepartementet, og \u00f8nskjer at Milj\u00f8verndepartementet skal syta for at s\u00e5 skjer. S\u00e5 mi f\u00f8rste utfordring til statsr\u00e5den er: Vil statsr\u00e5den syta for at den informasjonen som Landbruksdepartementet har, kjem offentlegheita til del? S\u00e5 har eg eit sp\u00f8rsm\u00e5l knytt til det som milj\u00f8vernministeren noko t\u00e5redrypande orienterte om \u2013 regnskogen p\u00e5 Sumatra og bekymringa for den. Dette regnskogomr\u00e5det har 50\u201380\u00a0pst. av artsmangfaldet. Og kanskje ligg l\u00f8ysinga p\u00e5 kreftg\u00e5ta der. D\u00e5 blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Kan statsr\u00e5den garantera at det ikkje er norske investeringar i dei selskapa som h\u00f8gg ned denne skogen, som alts\u00e5 bekymrar statsr\u00e5den? Til slutt til forholdet knytt til det \u00e5 samla lovverket i ei eiga milj\u00f8vernlov \u2013 som ein har gjort i Sverige \u2013 som Arbeidarpartiet og SV \u00f8nskjer \u00e5 f\u00e5 vurdert. Det blei opplyst av leiaren i komiteen, Bror Yngve Rahm, at det kom ein til \u00e5 gjera, uavhengig av om forslaget fr\u00e5 Arbeidarpartiet og SV blei vedteke. Kan statsr\u00e5den bekrefta dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-11"}
+{"label": "1", "text": "Det var veldig greit \u00e5 h\u00f8re sosialministerens redegj\u00f8relse. Den fulgte anerkjente alkoholpolitiske linjer, og det synes kunnskapsbasert, det som sosialministeren her sier. P\u00e5 samme m\u00e5te blir Fremskrittspartiet forutsigbar i sin alkoholpolitikk. Det er jo liberalisering og \u00f8kt konsum Fremskrittspartiet tar til orde for. Det er da interessant \u00e5 se p\u00e5 unders\u00f8kelser som har v\u00e6rt gjort om endringer i forbruksm\u00f8nsteret blant ungdom de siste \u00e5rene. Det er bl.a. gjort en unders\u00f8kelse av stiftelsen Bergensklinikkene n\u00e5r det gjaldt forbruksm\u00f8nsteret blant ungdom i 1991 og i 1999. Det den unders\u00f8kelsen viser, er at blant gutter i 8. klasse, eller 7. klasse den gang, hadde under 30\u00a0pst. smakt \u00f8l i 1991. I 1999 hadde tallet \u00f8kt til 47\u00a0pst. Blant jenter var det 20\u00a0pst. som hadde smakt \u00f8l i den aldersgruppen i 1991, mens tallet hadde steget til 52\u00a0pst. i 1999. N\u00e5r det gjaldt ukentlig forbruk, med drikking og konsum av \u00f8l, gjaldt det ca. 5\u00a0pst. av guttene i 1991. I 1999 hadde det steget til 22\u00a0pst. Blant jentene registrerte man under 5\u00a0pst. i 1991. Det hadde steget til 24\u00a0pst. i 1999. Det tyder p\u00e5 at forbruksutviklingen f\u00f8lger tilgangen. Det er heller ikke riktig som Fremskrittspartiet sier her, at det er \u00f8l, og ikke vin, som drikkes blant ungdom. Det har v\u00e6rt en \u00f8kende grad av vindrikking blant ungdom, og det er stort sett \u00f8l og vin som drikkes. Fremskrittspartiet m\u00e5 hjertens gjerne fortsette \u00e5 ha en alkoholpolitikk som overhodet ikke er kunnskapsbasert, men som i all hovedsak er basert p\u00e5 relativt ukvalifiserte synspunkter p\u00e5 hvordan vi skal kunne gj\u00f8re noe med alkoholkonsumet her i landet, men der liberaliseringen st\u00e5r i fokus. Det som overrasker meg mer enn at Fremskrittspartiet st\u00e5r for et slikt syn, er at man f\u00e5r H\u00f8yre med seg i den typen betraktninger, som det ikke finnes noen forskningsmessig dekning for. Jeg er som sagt glad for at sosialministeren st\u00e5r for et helt annet grunnsyn, og at hun ogs\u00e5 viser til sammenhengen mellom antall brukere og konsum. Det er helt \u00e5penbart at dersom man hadde g\u00e5tt inn p\u00e5 den linjen som det her legges opp til, ville Norges problemer knyttet til taklingen av alkoholskader ha v\u00e6rt sterkt voksende i \u00e5rene som kommer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kirke,- utdannings- og forskningsministeren: \u00abOslo kommune har vedtatt \u00e5 s\u00f8ke om fors\u00f8k der elevene i videreg\u00e5ende skole, allmennfaglig studieretning, skal f\u00e5 fritak for deler av l\u00e6replanen i norsk. Fritaket skal omfatte sidem\u00e5let. Det er s\u00f8kt i henhold til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-4. Loven \u00e5pner for at det kan gj\u00f8res tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske fors\u00f8k. Mener statsr\u00e5den at det i medhold av \u00a7 1-4 kan \u00e5pnes for omfattende fors\u00f8k der en fraviker l\u00e6replanen i et fag, og vil statsr\u00e5den konsultere Stortinget f\u00f8r fors\u00f8ket eventuelt innvilges?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-11-01"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det dreier seg om kj\u00f8nnsbasert forf\u00f8lgelse og \u00f8nsket om \u00e5 be Regjeringen om \u00e5 stille i bero utsendelser i saker der det er gjort utsendelsesvedtak p\u00e5 grunnlag av dagens regelverk og fortolkning, mener SV at H\u00f8yre tar feil n\u00e5r de mener at dette er \u00e5 blande seg inn i den rolledelinga som er lagt mellom politikk og Utlendingsnemnda. Dette dreier seg ikke om \u00e5 behandle enkeltsaker. Dette dreier seg om et prinsipp som g\u00e5r p\u00e5 at b\u00e5de Regjeringen og stortingsflertallet har sagt at loven m\u00e5 gjennomg\u00e5s, og at man ikke engang har tid til \u00e5 vente p\u00e5 en stor gjennomgang, for her ser man at det er et sprik mellom det man sier man politisk vil, og det man i praksis gj\u00f8r. Man sier at kvinner skal f\u00e5 beskyttelse, men de f\u00e5r det ikke. Det er et politisk prinsipp, og p\u00e5 bakgrunn av at H\u00f8yre tilsynelatende ser ut til \u00e5 slutte seg til det prinsippet, hadde det eneste riktige v\u00e6rt \u00e5 gi disse kvinnene opphold inntil man hadde g\u00e5tt gjennom regelverket og f\u00e5tt et regelverk som ogs\u00e5 skulle praktiseres i samsvar med det man sier man politisk vil. Derfor mener jeg at H\u00f8yre tar veldig feil n\u00e5r de ikke har sluttet seg til dette forslaget. Resultatet av disse sakene kan bli ganske grotesk, for vi vet at det ikke er mange som bryr seg om hvordan det g\u00e5r med disse kvinnene, heller ikke landets myndigheter. Til tross for at de har lover som sier at slik forf\u00f8lgelse av kvinner er forbudt, vet vi at det ikke legges noen pinner i kors for \u00e5 hindre b\u00e5de overgrep og drap. S\u00e5 til slutt de enslige mindre\u00e5rige: Det dreier seg ogs\u00e5 om et prinsipp. Det dreier seg om det prinsipp at vi skal behandle andres barn likens som v\u00e5re egne, at det ikke skal v\u00e6re forskjell p\u00e5 asyls\u00f8kerbarna og de norske barna. Kunne H\u00f8yre si litt om hvorfor de vil fravike det prinsippet?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-04-23"}
+{"label": "0", "text": "Det synes jeg var et reflektert og godt gjennomtenkt innlegg fra justiskomiteens leder. Av hensyn til referatet f\u00e5r vi skrive ironi i parentes. Jeg synes det er krevende at en forenkler problemstillingen knyttet til lovmotstrid, for det er ingen tvil om at det faktisk var en reell lovmotstrid. Jeg synes det er uverdig av justiskomiteens leder \u00e5 sammenligne Riksadvokaten og PSTs jurister med en jusstudent. Jeg tror det i hvert fall viser at man ikke tar den reelle problemstillingen som da forel\u00e5, p\u00e5 alvor. Samtidig h\u00f8rer det med til historien at dette er klargjort og ryddet opp i, og det er ingen tvil om at PST skal forholde seg til ekomlovens varslingsplikt p\u00e5 en skikkelig og grundig m\u00e5te, som alle andre akt\u00f8rer m\u00e5 gj\u00f8re. S\u00e5 kritiserte ikke jeg representantenes manglende tidsbruk. Det jeg sa, var at dette er en sak som har tatt veldig mange spaltemillimeter \u2013 det har v\u00e6rt store oppslag, det har f\u00e5tt mye politisk oppmerksomhet. Det er bra og riktig. S\u00e5 er vi, heldigvis, hadde jeg n\u00e6r sagt, kommet i en situasjon hvor saken ikke lenger har den aktualiteten, fordi PSTs etterforskning s\u00e5 langt viser at det ikke har v\u00e6rt hold i de p\u00e5standene og unders\u00f8kelsene. Jeg mente det egentlig som noe positivt i denne sammenhengen, men jeg ser at hvis man \u00f8nsker \u00e5 misforst\u00e5, kan man jo gj\u00f8re det. S\u00e5 var det en kommentar til representanten Elvenes, som tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om Nkoms kapasiteter til \u00e5 gjennomf\u00f8re disse unders\u00f8kelsene. Nkom ligger under samferdselsministerens ansvarsomr\u00e5de, men arbeidsgruppen som vi har nedsatt i fellesskap, har kommet med en anbefaling som sier at den typen kapasitet b\u00f8r komme p\u00e5 plass, og anbefalingene i den arbeidsgruppen er noe vi skal f\u00f8lge opp fra departementenes side fremover.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-05"}
+{"label": "0", "text": "Utenriksministeren sier at vi m\u00e5 avvente og se hva Hamas kommer med n\u00e5r de kommer i regjering. N\u00e5 er det jo relativt godt kjent hva Hamas st\u00e5r for. Det er derfor bl.a. USA og EU har v\u00e6rt s\u00e5 tydelige. Vi oppfatter ikke at Norge er like tydelig \u2013 dessverre. Vi oppfordrer Regjeringen til \u00e5 v\u00e6re det, slik at vi forh\u00e5pentligvis f\u00e5r det brede internasjonale presset som er helt n\u00f8dvendig. Jeg tror det er viktig hvilke signaler den norske regjering sender. Regjeringens nest st\u00f8rste parti har g\u00e5ende en Palestina-kampanje, som retter seg utelukkende mot Israel og det man betrakter som Israels brudd p\u00e5 folkeretten. De tar overhodet ikke innover seg terrorvirksomhet p\u00e5 palestinsk side. Noen vil mene at det er en viss skjevhet i det budskapet ikke minst et av Regjeringens partier sender ut, og at det derfor kan v\u00e6re et overhengende behov for at Regjeringen kommer h\u00f8yt p\u00e5 banen og sender noen tydelige signaler til den nye palestinske regjeringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo ingen som lurer p\u00e5 om Fremskrittspartiet \u00f8nsker en strengere innvandringspolitikk, det vet vi at de gj\u00f8r, og at de p\u00e5 dette omr\u00e5det aldri har v\u00e6rt noen forkjemper for lengev\u00e6rende asylbarn, eller noen andre, for den saks skyld. Det kan derfor v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re om representanten kan si litt om den opprinnelige avtalen som ble inng\u00e5tt da regjeringen inngikk avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti. For det var bare n\u00f8dvendig \u00e5 kaste ett blikk p\u00e5 den avtalen \u2013 selv om Kristelig Folkeparti jublet over at det var en veldig god avtale, og det gjorde Venstre ogs\u00e5, for \u00e5 skj\u00f8nne at der hadde Fremskrittspartiet hatt en finger med i spillet og f\u00e5tt p\u00e5 plass en formulering som ville betydd en kraftig innstramming for de lengev\u00e6rende asylbarna, nemlig passusen om at foreldrene m\u00e5tte ha samarbeidet for at vurderingen skulle gj\u00f8res mer human. Da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Visste Fremskrittspartiet dette? Og var det en helt bevisst innstramming som Fremskrittspartiet ville ha \u00f8nsket seg i asylpolitikken?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-30"}
+{"label": "0", "text": "Dette har v\u00e6rt en interessant debatt \u00e5 f\u00f8lge. Det som er det mest spesielle, er at de aller fleste snakker om at det n\u00e5 er s\u00e5 veldig viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et forutsigbart system, et langsiktig system. Og ja, det er det. Men det som er det underlige, er at et av de st\u00f8rste partiene i den koalisjonen som skal pr\u00f8ve \u00e5 komme til regjeringsmakten til h\u00f8sten, allerede har sagt at de vil ta omkamp her. Vi f\u00e5r se hvordan det g\u00e5r. Jeg vil gripe fatt i \u00e9n ting. Man har fra forlikspartenes side her pr\u00f8vd \u00e5 skape et inntrykk av at alle skal f\u00e5 mer, alle pensjonister skal f\u00e5 det bedre enn i dag. Da er det underlig at man skal skj\u00e6re ned p\u00e5 de offentlige utgiftene til pensjoner. S\u00e5 hvordan man skal f\u00e5 dette til, blir det veldig spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den er om han kan avklare f\u00f8lgende: F\u00e5r framtidige pensjonister en d\u00e5rligere l\u00f8nnsutvikling enn de yrkesaktive? F\u00e5r framtidige pensjonister en d\u00e5rligere kj\u00f8pekraftutvikling enn de yrkesaktive?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes \u00e5 registrere at representanten Rise viser en viss interesse for dette eksportutvalget, og det er hyggelig. Men tilbake til det forrige sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg har ikke p\u00e5 dette halvannet \u00e5r sett noe dementi i norsk presse fra representanten Rise knyttet til sp\u00f8rsm\u00e5let om forbud mot eksport av v\u00e5pen til land som er i krig. Jeg bare lurer p\u00e5: Hvordan g\u00e5r det an \u00e5 misforst\u00e5 et slikt sp\u00f8rsm\u00e5l om et eksportforbud knyttet til allierte som er i krig i strid med folkeretten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-11-09"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som gikk mye p\u00e5 hvorfor Norge har relativt h\u00f8ye drivstoffavgifter, if\u00f8lge finansministeren. Er det noen i Europa som har h\u00f8yere transportutgifter med v\u00e5rt transportbehov, vil jeg gjerne vite det \u2013 vi tar inn 37 milliarder kr i avgifter og kun 10 milliarder kr g\u00e5r tilbake. Regjeringen har tidligere uttalt at den er opptatt av \u00e5 gi distriktene gode rammevilk\u00e5r. Dette m\u00e5 en f\u00e5 lov til \u00e5 tvile p\u00e5 n\u00e5r det gjelder avgifter, og i dette tilfellet diesel- og milj\u00f8avgifter. \u00c5snes og V\u00e5ler kommuner har ca. 400 lastebilsj\u00e5f\u00f8rer. Totalt i Hedmark er det 2\u00a0600, pluss ringvirkninger dette gir. Jeg kan nevne at ved Norske Skog p\u00e5 Braskereidfoss g\u00e5r det daglig ca. 300 vogntog ut og inn. Dette er biler som frakter varer b\u00e5de ut og inn av distriktene \u2013 for at disse skal kunne best\u00e5. Det er ikke jernbane som kan tilfredsstille n\u00e6ringens behov, da dette ikke er noe alternativ til dagens tilbud, og det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 frakte varer direkte fra skogen eller jordet p\u00e5 jernbane. Som eksempel kan man ta et firma som V\u00e5ler Transport, et firma med 20 biler og 35 ansatte, som bruker ca. 1 million liter drivstoff. Ser ikke statsr\u00e5den at en slik \u00f8kning av avgifter vil m\u00e5tte tvinge firmaet til \u00e5 parkere biler og dermed si opp folk, med de konsekvenser dette vil ha for dem som \u00f8nsker \u00e5 leve og bo i distriktet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-19"}
+{"label": "0", "text": "Det manglet ikke p\u00e5 l\u00f8fter i forhold til tannhelse i l\u00f8pet av valgkampen. SV lovte at ingen skulle betale mer enn 2 500 kr hos tannlegen, og Senterpartiet lovte bedre tannhelsetilbud. Partiledelsen i Arbeiderpartiet led nederlag p\u00e5 landsm\u00f8tet, og tannhelse skulle bli en del av det \u00f8vrige helsevesen. Vi h\u00f8rte det ene l\u00f8ftet etter det andre om grupper som skulle f\u00e5 offentlig finansiert tannbehandling bare de r\u00f8d-gr\u00f8nne fortsatt fikk regjeringsmakt. S\u00e5 kom Soria Moria II, og de fagre l\u00f8ftene var kokt ned til noen m\u00e5lsettinger. Det er litt underlig at tre partier som er enige, klarer \u00e5 forhandle bort det de er enige om. Forst\u00e5 det den som kan. Da statsbudsjettet kom, var det mange som ble skuffet. Det var rett og slett tannl\u00f8st, og det avsl\u00f8rte at mange r\u00f8d-gr\u00f8nne hadde gapt for h\u00f8yt og tatt munnen for full. For Fremskrittspartiet har tennene alltid v\u00e6rt en del av kroppen, og vi vet at mange hjerte- og lungesykdommer har sammenheng med d\u00e5rlig tannhelse. Vi vet at bare en av tre som f\u00e5r held\u00f8gns pleie og omsorg fra det offentlige, har akseptabel tannhelse. Vi vet at tannhelsen blant ungdom har blitt vesentlig forverret i det siste. Vi vet at antall fem\u00e5ringer som m\u00e5 bore, har \u00f8kt med 10 pst. i l\u00f8pet av en fem\u00e5rsperiode, og at antallet sm\u00e5 barn som m\u00e5 ha tannbehandling i narkose, har \u00f8kt. Hundrevis av sm\u00e5barn i Norge f\u00e5r r\u00e5tne tenner trukket eller operert bort hvert \u00e5r. En del av disse tilfellene kan rett og slett bunne i omsorgssvikt. Tannhelsetjenesten har plikt til \u00e5 melde fra til barnevernet hvis det er mistanke om at d\u00e5rlig tannhelse skyldes omsorgssvikt, men en unders\u00f8kelse fra Universitetet i Oslo viser at det skjer i liten grad. Jeg er derfor glad for at vi n\u00e5 f\u00e5r et enstemmig storting med p\u00e5 Fremskrittspartiets forslag om \u00e5 s\u00f8rge for at det etableres gode rutiner ved den offentlige tannhelsetjenesten, slik at mistanke om omsorgssvikt blir rapportert til barnevernet. For eldre i institusjon og barn og unge har det offentlige ansvaret i dag. Vi vet at opp til 300 000 dropper tannlegen p\u00e5 grunn av tannlegeskrekk eller av \u00f8konomiske \u00e5rsaker. Var det ikke noen her som snakket om \u00e5 utjevne sosiale forskjeller og fattigdomsbekjempelse? I Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag f\u00f8lger vi opp v\u00e5re l\u00f8fter og prioriterer dem med lav betalingsevne og dem med h\u00f8ye tannlegeutgifter. Sp\u00f8rsm\u00e5let er n\u00e5r regjeringspartiene kommer med sine forslag, eller om dette kun er noe de r\u00f8d-gr\u00f8nne snakker om i en valgkamp. Utenom sykehusene er kommunene de st\u00f8rste tilbydere av velferdstjenester i dette landet. Helt siden Stoltenberg II-regjeringen ble etablert, har den gitt inntrykk av en vilje til \u00e5 satse p\u00e5 kommunene, men i f\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 har aldri kommune\u00f8konomien v\u00e6rt s\u00e5 d\u00e5rlig som i 2008. \u00d8kningen av kommunenes \u00f8konomiske handlingsrom i det foresl\u00e5tte budsjettet for neste \u00e5r vil i stor grad bli spist opp gjennom kostnadsvekst, forventet l\u00f8nns- og prisstigning, \u00f8kte pensjonskostnader og nye oppgaver. Det vil derfor i liten grad gi kommunene mulighet til \u00e5 \u00f8ke tjenesteproduksjonen eller bedre kvaliteten innenfor de grunnleggende velferdstjenestene. Det vil i liten grad bli mulig \u00e5 \u00f8ke grunnbemanningen i helse- og omsorgstjenestene, fjerne u\u00f8nsket deltid og likestille skift og turnus. En kommune\u00f8konomi i balanse krever et netto driftsresultat p\u00e5 3 pst., og KS har gjort et anslag som viser at kommunesektoren mangler 2,5 milliarder kr for \u00e5 oppn\u00e5 dette. Jeg vil vise til Fremskrittspartiets budsjett, hvor tilskuddet til kommunene styrkes med 4 milliarder kr utover Regjeringens forslag. Det st\u00f8rste sviket Regjeringen gj\u00f8r i forhold til kommunene innenfor pleie- og omsorgssektoren, er etter min oppfatning knyttet til s\u00e5kalte ressurskrevende tjenester. Uten forvarsel endres den statlige finansieringsandelen. Det har ikke v\u00e6rt gjenstand for dr\u00f8ftinger gjennom konsultasjonsordningen eller p\u00e5 annen m\u00e5te v\u00e6rt gitt signaler om slike endringer, og de f\u00e5r ogs\u00e5 tilbakevirkende kraft for hele 2009. Vi snakker om et tjenestetilbud kommunene har budsjettert med og faktisk gitt til brukerne, hvor staten endrer de finansielle forutsetningene n\u00e5r det st\u00e5r mindre enn tre m\u00e5neder igjen av drifts\u00e5ret. Dette er uakseptabelt. Vi snakker om de aller svakeste og mest pleietrengende pasientene og brukerne. Noen av dem har behov for bistand fra b\u00e5de to og tre pleiere for \u00e5 klare grunnleggende oppgaver som \u00e5 st\u00e5 opp, dusje, stelle seg, kle seg og spise. Tar en utgangspunkt i en bruker som har en l\u00f8nnskostnad knyttet til seg p\u00e5 4 mill. kr, m\u00e5 en alts\u00e5 redusere tjenestetilbudet til denne brukeren med hele 900 000 kr for \u00e5 holde det budsjetterte niv\u00e5et for 2009. Hva er det egentlig denne regjeringen tenker? Hvilke grunnleggende behov er det regjeringspartiene mener at disse pasientene og brukerne ikke lenger skal f\u00e5 dekket? I flere tilfeller vil det \u00e5 fjerne n\u00e6rmere to \u00e5rsverk rundt noen av disse brukerne f\u00f8re til at sykefrav\u00e6ret g\u00e5r rett i taket, siden enkelte av dem kan v\u00e6re veldig utagerende. Stabil og tilstrekkelig bemanning er gjerne det som skal til for \u00e5 skape n\u00f8dvendig trygghet. Flere av disse brukerne st\u00e5r n\u00e5 ogs\u00e5 i fare for \u00e5 miste viktige habiliteringstilbud p\u00e5 grunn av endringene. Jeg synes Regjeringen n\u00e5 gir kommunepolitikerne fra alle partier en h\u00e5pl\u00f8s oppgave n\u00e5r de skal fortelle pasienter, brukere og p\u00e5r\u00f8rende at de m\u00e5 redusere tilbudet til de mest pleietrengende s\u00e5 dramatisk. Dette er igjen et eksempel p\u00e5 det uverdige svarteperspillet mellom stat og kommune, og jeg er glad jeg er medlem i et parti som g\u00e5r inn for 100 pst. statlig finansiering av pleie- og omsorgstjenestene. De partiene som sverger til kommunale rammeoverf\u00f8ringer, har etter min oppfatning et alvorlig forklaringsproblem n\u00e5r vi ser slike utslag, som rammer de svakeste, de sykeste og de funksjonshemmede blant oss. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at regjeringspartiene kan se \u00e9n gang til p\u00e5 forslag nr. 11, hvor det p\u00e5pekes at finansieringen av ressurskrevende tjenester m\u00e5 bli en del av konsultasjonsordningen mellom stat og kommune. Det gj\u00f8res mye bra innen eldreomsorgen, men de ansattes hverdag er preget av lite ressurser og stadig f\u00e6rre fagfolk i forhold til oppgavene som skal l\u00f8ses. Innsparingskrav og omstillinger tar kreftene som skulle v\u00e6rt brukt til \u00e5 gi behandling, pleie og omsorg. Taperne er de syke eldre, som i mange tilfeller opplever uverdige forhold, manglende stimulering og manglende omsorg. Arbeiderpartiets medisin har ikke fungert gjennom de siste ti \u00e5rene. Til tross for det loves det n\u00e5 mer av det samme. P\u00e5 1990-tallet skulle Arbeiderpartiet sikre alle enerom p\u00e5 sykehjem, n\u00e5 lover de sykehjemsplass til alle som trenger det. Arbeiderpartiet har alltid v\u00e6rt flinke til \u00e5 love, men deres manglende gjennomf\u00f8ringsevne og politiske l\u00f8sninger er gjerne et hinder for \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater for dem det gjelder, nemlig de syke, pleietrengende eldre. Skal vi lykkes med en tilstrekkelig sykehjemsutbygging, m\u00e5 investeringstilskuddet \u00f8kes betraktelig, slik at ikke kommunene p\u00e5 ny presses til \u00e5 satse p\u00e5 omsorgsboliger som den billigste l\u00f8sningen. Vi m\u00e5 fjerne taket og utstede tilsagnsfullmakt, slik at ikke trange rammer hos Husbanken er til hinder for sykehjemsutbygging. Det er anbefalt en sykehjemsdekning p\u00e5 25 pst. til antallet eldre over 80 \u00e5r, og da mangler vi 17 000 sykehjemsplasser. Vi ser at kommunene nedlegger sykehjemsplasser og avhjemler dem over hele landet, og at det bygges omsorgsboliger framfor sykehjemsplasser. Disse har gjerne en lavere bemanning enn sykehjem, og ofte m\u00e5 pasientene flyttes fra omsorgsboliger til sykehjem n\u00e5r de blir sterkt pleietrengende. Til tross for at det er velkjent at en slik flytteprosess kan virke meget negativt p\u00e5 den gamle sykes helsetilstand, er dette dessverre snarere regelen enn unntaket her i landet. Jeg husker godt da omsorgsboligkonseptet ble presentert for politikerne i min hjemkommune f\u00f8rste gang. Det h\u00f8rtes forlokkende ut. Her skulle man f\u00e5 bo i sin egen leilighet, alts\u00e5 i sitt eget hjem, og det skulle v\u00e6re tilrettelagt slik at det var mulig \u00e5 bruke b\u00e5de rullestol og heis. Men det viktigste var at bemanningen skulle tilpasses den enkeltes pleiebehov, slik at det var mulig \u00e5 bo livet ut i omsorgsboligen. Regnestykket var at det kommunen sparte p\u00e5 kostnader til bygg, skulle brukes p\u00e5 mer pleiepersonale. P\u00e5 denne m\u00e5ten skulle omsorgsboliger v\u00e6re likestilt med sykehjemsplass, og det skulle v\u00e6re opp til den enkelte \u00e5 velge hvilken arena en \u00f8nsket \u00e5 motta sitt pleie- og omsorgstilbud p\u00e5. Omsorgsboligene ble bygget, og mange eldre solgte sine hus og brukte pengene til innskudd i omsorgsleilighet. Det vi imidlertid raskt s\u00e5, var at kommunen ikke var i stand til \u00e5 \u00f8ke bemanningen n\u00e5r pleiebehovet ble stort nok, og flytting til sykehjem ble resultatet. Fremskrittspartiet har derfor i sitt alternative statsbudsjett lagt opp til at det kan bygges 3 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i tillegg til de 2 500 Regjeringen legger opp til. En annen vesentlig faktor er at alle disse held\u00f8gns pleie- og omsorgsplassene skal bemannes. Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett lagt inn 1,5 milliarder kr til \u00e5 \u00f8ke antallet stillinger i eldreomsorgen. Dette inkluderer midler b\u00e5de til nye stillinger og til \u00e5 fjerne en stor del u\u00f8nsket deltid. Fremskrittspartiet er imidlertid opptatt av at det er behov for langt mer enn varme hender i eldreomsorgen. De gamle syke har gjerne et komplekst sykdomsbilde med mange diagnoser. Det er derfor et stort behov for tilstrekkelig kompetanse til \u00e5 kunne observere og f\u00f8lge opp den enkelte p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi ogs\u00e5 her f\u00e5r tidlig innsats hvis sykdomsbildet endrer seg. Vi vet at mange gamle sliter med feilern\u00e6ring ved v\u00e5re institusjoner. Vi har merket oss at Sverige har ansatt en person med ern\u00e6ringsfaglig kompetanse i hver kommune. Man mener at det svenske samfunnet kan spare 1 til 1,5 milliarder kr p\u00e5 dette tiltaket, og mye menneskelig lidelse kan forebygges. Fremskrittspartiet mener dette er en god id\u00e9, og vi har satt av midler til \u00e5 starte opptrapping av den ern\u00e6ringsfaglige kompetansen i norske kommuner. Kvalitetssikring av pr\u00f8vetaking, pr\u00f8vemateriale og analysering ved norske sykehjem er noe undertegnede har v\u00e6rt s\u00e6rlig opptatt av for \u00e5 unng\u00e5 feildiagnostisering og un\u00f8dig bruk av spesialisthelsetjenesten. Gjennom tilbudet fra NOKLUS settes kommunene i stand til \u00e5 oppfylle internkontrollforskriften p\u00e5 dette viktige punktet. Regjeringspartiene g\u00e5r langt i \u00e5 v\u00e6re enig med opposisjonen i at det er av vesentlig betydning at samtlige norske sykehjem f\u00e5r tilbud om deltakelse i NOKLUS, men de har ikke de 2,3 mill. kr som mangler. Jeg forventer at statsr\u00e5den kan forsikre at samtlige sykehjem vil f\u00e5 dette tilbudet i 2010, og at statsr\u00e5den s\u00f8rger for at de pengene som mangler, vil bli bevilget enten fra Helsedirektoratet, slik det tidligere har v\u00e6rt gjort, eller p\u00e5 annen m\u00e5te. En samlet komit\u00e9 uttalte i 2006 at habilitering og rehabilitering m\u00e5 bli det neste store satsingsomr\u00e5det. Vi har dessverre sett at denne regjeringen er mer opptatt av ideologi enn av at pasientene skal f\u00e5 et godt tilbud. Fremskrittspartiet mener at private og offentlige tilbydere av tjenester skal likestilles. Politikerne m\u00e5 definere kvalitet og omfang p\u00e5 det velferdstilbudet som skal finansieres av fellesskapet. Hvem som s\u00e5 st\u00e5r for utf\u00f8relsen, m\u00e5 v\u00e6re av underordnet betydning s\u00e5 lenge kravene oppfylles. Vi \u00f8nsker at kapasiteten b\u00e5de hos det offentlige, hos private og hos ideelle organisasjoner skal utnyttes slik at vi i st\u00f8rst mulig grad unng\u00e5r uverdige helsek\u00f8er. Vi ser at de ideelle organisasjonene er enda mer s\u00e5rbare enn private tilbydere. I flere europeiske land har myndighetene tatt initiativ til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en samfunnskontrakt for samspillet mellom offentlig sektor og ideell sektor, som definerer m\u00e5l og prinsipper samarbeidet skal organiseres etter. Fremskrittspartiet mener det er p\u00e5 h\u00f8y tid at vi tar denne debatten ogs\u00e5 i Norge, og vi foresl\u00e5r derfor at det settes ned et bredt utvalg som utarbeider forslag til en slik samfunnskontrakt. Til slutt vil jeg nevne at Fremskrittspartiet er opptatt av \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en god palliativ pleie gjennom bl.a. etablering av hospice-plasser. Spesielt er det viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 tilbudet til unge alvorlig syke og d\u00f8ende, slik at ikke ordin\u00e6rt sykehjem er det eneste offentlige tilbudet for dem. Helt til slutt en stemmeforklaring: N\u00e5r det gjelder forslag nr. 22, har \u00e5rstallet der blitt endret fra avgivelsesdokumentene til \u00ab2010\u00bb. Dermed vil Fremskrittspartiet ogs\u00e5 st\u00f8tte forslag nr. 22.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-08"}
+{"label": "0", "text": "For n\u00f8yaktig tre m\u00e5neder sto vi i spontansp\u00f8rretimen og diskuterte eldreomsorg. Det var rett etter at regjeringen hadde lansert den s\u00e5kalte eldremilliarden. Statsministeren slo da fast, i denne sal, at denne ekstramilliarden ville f\u00f8re til en kraftig utbygging av eldreomsorgen. Det var faktisk ogs\u00e5 slik at Arbeiderpartiets talsperson, Tore Hagebakken, sa at han var sikker p\u00e5 at kommunepolitikerne ville prioritere de eldre med disse midlene. Sannheten har TV 2 brukt tid p\u00e5 \u00e5 avsl\u00f8re de siste dagene. Den er jo at Arbeiderpartiets egne kommunepolitikere ikke prioriterer dette. Faktisk under halvparten har prioritert eldreomsorgen, mens andre har prioritert helt andre form\u00e5l. Men i den samme debatten og ordvekslingen med meg sa statsministeren: \u00abVi styrer n\u00e5 eldreomsorgen omtrent p\u00e5 samme m\u00e5te som vi styrer skolen.\u00bb Men det er jo ikke sant. For n\u00e5r barna v\u00e5re n\u00e5r skolepliktig alder og m\u00f8ter opp p\u00e5 skolen, f\u00e5r de skoleplass. Det er ikke slik at vi f\u00e5r t\u00e5redryppende oppslag i mediene om foreldre og barn som tropper opp p\u00e5 skolen og ikke f\u00e5r skoleplass, men f\u00e5r beskjed om at de m\u00e5 komme tilbake neste \u00e5r \u2013 gudskjelov. Men det er fortsatt virkeligheten for landets eldre. Virkeligheten for landets eldre er at de er prisgitt om de bor i en kommune som har bygd ut eldreomsorgen, eller om de bor i en kommune som ikke har gjort det. Det uverdige spillet m\u00e5 n\u00e5 opph\u00f8re. Derfor er min utfordring til statsministeren: N\u00e5r skal han og hans regjering s\u00f8rge for at alle de som har behov for verdig pleie og omsorg rundt omkring i dette landet, f\u00e5r behandling den dagen behovet inntreffer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-16"}
+{"label": "1", "text": "Dette var ei ektef\u00f8lt og reell bekymring for problema og ei god beskriving, men ein relativt feilsl\u00e5tt analyse av kva som skjer i Noreg n\u00e5r det gjeld klimasp\u00f8rsm\u00e5let. Faktum er at vi har gjort sv\u00e6rt mykje dei siste sju \u00e5ra og er ein leiar i internasjonal politikk med omsyn til milj\u00f8. For det f\u00f8rste oppfyller vi Kyoto-avtalen \u2013 Noreg oppfyller han. I tillegg overoppfyller vi han med 10 pst. For det andre er norske utslepp langt l\u00e5gare i 2012 enn det dei hadde vore om det ikkje hadde vore for det f\u00f8rste klimaforliket og alle tiltaka vi gjennomf\u00f8rer. Norske utslepp var det siste \u00e5ret vi har tal for, det l\u00e5gaste vi har hatt sidan 1995. S\u00e5 har vi alts\u00e5 lagt fram ei melding og inng\u00e5tt eit forlik for ytterlegare ambisjonar mot 2020. Det er jo fordi den dreiinga, stabiliseringa og svake nedgangen vi s\u00e5g i 2011, ikkje er nok. Vi m\u00e5 end\u00e5 mykje meir ned. Noreg skal kutte med 30 pst. innan 2020, to tredelar her heime. Derfor er det ei rekkje nye, tunge tiltak i klimameldinga og \u2013 seinare \u2013 end\u00e5 fleire i klimaforliket. S\u00e5 gjer vi mykje internasjonalt gjennom kvotar. Det er eg veldig for, som eit tillegg til det vi gjer heime. Det er alts\u00e5 ikkje s\u00e5nn at det er ei form for avlat \u2013 tvert imot. For eksempel er det som heiter CDM, eller Den gr\u00f8nne utviklingsmekanismen, noko som u-landa har vore ein p\u00e5drivar for \u00e5 f\u00e5 til, og som har vore viktig for dei, fordi det overf\u00f8rer pengar fr\u00e5 rike til fattige land og gjev dei moglegheita til \u00e5 kutte i utslepp. Det er ikkje mogleg \u00e5 l\u00f8yse klimaproblemet utan at vi i tillegg til det vi gjer i rike land, gjer mykje i fattige land. No har det nettopp vore ei ekstern evaluering. Den viser at Den gr\u00f8nne utviklingsmekanismen truleg har bidratt til CO2-kutt i storleiken ein milliard tonn og overf\u00f8ring av 215 mrd. kr til u-land fr\u00e5 rike land. Om ikkje det er viktig b\u00e5de milj\u00f8politikk og utviklingspolitikk, er det vanskeleg \u00e5 skj\u00f8ne Kristeleg Folkepartis inngang til denne debatten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-09"}
+{"label": "1", "text": "Det som jeg fors\u00f8kte \u00e5 si i sp\u00f8rsm\u00e5let mitt, som jeg ikke sa, var at Fylkesmannen i Troms har gitt medhold til en familie i Troms\u00f8 som hadde klaget ordningen med fjernundervisning p\u00e5 samisk inn til Fylkesmannen etter p\u00e5stander om at undervisningen ikke var god nok. Nordland og Finnmark fylkeskommuner som har ansvaret for de samiske tilbudene i Troms, har ikke ytret seg negativt om fjernundervisning som undervisningsform. Resultatene til avgangselevene i Troms etter mange \u00e5r med fjernundervisning er p\u00e5 samme niv\u00e5 som eller bedre enn resultatene til dem som har f\u00e5tt undervisning med l\u00e6rer fysisk til stede. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om statsr\u00e5den kan bekrefte at Troms fylkeskommunes bruk av alternative undervisningsformer ogs\u00e5 i samisk er innenfor oppl\u00e6ringslovens bestemmelser, s\u00e5 lenge faglige krav og tekniske l\u00f8sninger er ivaretatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-03-02"}
+{"label": "0", "text": "Vi i Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk m\u00e5l \u00e5 redusere offentlig byr\u00e5krati. Gjennom dette kan vi gj\u00f8re offentlig administrasjon mer oversiktlig for den enkelte innbygger og \u00f8ke den enkelte innbyggers innflytelse. Et hyggelig biprodukt kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re at vi sparer penger. Vi er av den oppfatning at Administrasjonsdepartementet m\u00e5 st\u00e5 i spissen for dette arbeidet b\u00e5de for \u00e5 rasjonalisere egen og andre offentlige virksomheter. Administrasjon av statsapparatet m\u00e5 gj\u00f8res s\u00e5 enkelt og s\u00e5 kostnadseffektivt som mulig. I denne sammenheng kan man vise til at Norge er helt i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder offentlig ansatte og offentlig administrasjon. En rapport som ble lagt fram av Statskonsult tidligere i \u00e5r underbygger dette grundig. Og den nye statsr\u00e5den er heller ikke, som det ble sagt i forrige replikkveksling, ukjent med disse temaene. Han har jo ogs\u00e5 laget en rapport, NOU 1991:28, som er meget spennende lesning og med mange spennende forslag. I sin tiltredelseserkl\u00e6ring snakker Regjeringen om modernisering av offentlig sektor: brukerorientering, serviceinnstilling, effektivisering, frigj\u00f8ring av ressurser og konsentrasjon rundt det offentliges kjerneoppgaver. Dette lyder jo som det skulle v\u00e6rt hentet fra Fremskrittspartiets program. Og statsr\u00e5dens tale kunne like gjerne v\u00e6rt hentet derfra. Det er hyggelig. Men hva kan vi konkret forvente oss? Hvilke konkrete tiltak blir de f\u00f8rste vi ser n\u00e5r statsr\u00e5den n\u00e5 gyver l\u00f8s p\u00e5 sitt arbeid? N\u00e5r kommer det f\u00f8rste konkrete forslaget om rasjonalisering, om effektivisering, innsparing og modernisering, og hva vil det g\u00e5 ut p\u00e5? I replikkordvekslingen med Schj\u00f8tt-Pedersen var statsr\u00e5den inne p\u00e5 dette, men jeg f\u00f8lte at svarene ble sv\u00e6rt lite konkrete.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-10-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den nok en gang for svaret. Jeg tror at det m\u00e5 til enda mer samarbeid mellom landbruks- og matministeren og samferdselsministeren, for det er klart at det er en del mangler p\u00e5 samferdselsnettet. For t\u00f8mmertransporten spesielt er det mangel p\u00e5 terminaler, og terminalene er for sm\u00e5 og for korte, og i tillegg er kapasiteten overbelastet. Det er et \u00f8nske om at mest mulig av t\u00f8mmeret, der dette er \u00f8konomisk og milj\u00f8messig forsvarlig, skal g\u00e5 p\u00e5 jernbane. I tillegg er det dette med krysningsspor, som det ogs\u00e5 er stor mangel p\u00e5. Jeg h\u00e5per, p\u00e5 grunnlag av dette sp\u00f8rsm\u00e5let, at samferdselsministeren og landbruks- og matministeren vil g\u00e5 i enda dypere samtaler, slik at vi f\u00e5r et produkt som ivaretar milj\u00f8fokuset n\u00e5r det gjelder skogn\u00e6ringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 knytte noen kommentarer til en del av angrepene og kommentarene knyttet til mitt parti og mitt innlegg. F\u00f8rst vil jeg svare representanten Lillian Hansen, som er forn\u00e6rmet over at jeg sa at det var demonstrasjoner mot regjeringen utenfor. Hun sa at hun ikke kunne se noe demonstrasjonstog til st\u00f8tte for Fremskrittspartiets politikk. Nei, det var ikke derfor de gikk i demonstrasjonstog. De gikk i demonstrasjonstog for \u00e5 bli kvitt regjeringen, som leverer en d\u00e5rlig politikk. De hadde bannere med slagord som \u00abMorn\u2019a, Jens!\u00bb og \u00abSkjerp deg, Jens!\u00bb. Dette m\u00e5 jo v\u00e6re rettet mot Arbeiderpartiet, siden Jens Stoltenberg ikke er med i Fremskrittspartiet. Slagsvold Vedum kritiserer oss i Fremskrittspartiet, og bl.a. representanten Nesvik, for ikke \u00e5 snakke om landbrukspolitikk. Det er litt merkelig, for vi har hatt 20 minutter med hovedinnlegg, og 10 minutter av dem er brukt p\u00e5 landbruket. S\u00e5 hvis man ikke har h\u00f8rt det, har man enten ikke v\u00e6rt til stede i salen, eller s\u00e5 har man ikke h\u00f8rt etter. S\u00e5 f\u00e5r man kanskje ta inn over seg at man neste gang h\u00f8rer etter p\u00e5 det som blir sagt, og ikke kommer med slike p\u00e5stander. S\u00e5 var han ogs\u00e5 veldig opptatt av dette med tollvern, at det var det viktigste de hadde gjort. Det kan man gjerne mene, men der ser vi ogs\u00e5 en forandring, for i juni m\u00e5ned var b\u00e5de Jens Stoltenberg og utenriksminister Gahr St\u00f8re ute og sa at det ikke skulle bli mer toll, det skulle bli mindre toll. Men s\u00e5 kom sommeren, og Senterpartiet havnet under sperregrensa, og vips s\u00e5 er man tilbake igjen og snur p\u00e5 det man har sagt tidligere. S\u00e5 det viser jo den r\u00f8d-gr\u00f8nne politikken: Den g\u00e5r bare opp og ned i sinuskurver. S\u00e5 var Bendiks H. Arnesen opptatt av flomskadene i Troms, at det var viktig, og jeg er enig med Bendiks H. Arnesen i det. Dette nevnte ogs\u00e5 representanten Lange Nordahl. Men problemet er jo at regjeringen ikke har bevilget penger til det. Landbruksministeren dro opp til Troms, og jeg var der fjorten dager etter at han hadde v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k. Da hadde han g\u00e5tt ut og lovet b\u00f8ndene at dette skulle man fikse, de m\u00e5tte bare kj\u00f8pe inn maskiner og alt, for de skulle f\u00e5 erstatning. De har ikke f\u00e5tt noe. De \u00f8nsker ikke \u00e5 se landbruksministeren der oppe flere ganger, er det de forteller meg n\u00e5r jeg er p\u00e5 bes\u00f8k, for de f\u00f8ler seg p\u00e5 en m\u00e5te forr\u00e5dt av Oslo-eliten, som de kaller det. Landbrukspolitikken er distriktsfiendtlig, og de f\u00f8ler seg ikke hjemme i den. Det er det jeg f\u00e5r beskjed om, og det kommer fra Senterpartiets egne der oppe. S\u00e5 kanskje man burde reise opp og h\u00f8re litt om hva som skjer rundt omkring. Tor Bremer var veldig opptatt av byr\u00e5krater. I dag er det s\u00e5nn at hver byr\u00e5krat representerer ti b\u00f8nder. Det er ekstremt mange byr\u00e5krater om man g\u00e5r inn og ser. Og de stikker av g\u00e5rde med mesteparten av pengene. S\u00e5 er Aasland ute etter at man ikke er forn\u00f8yd med industrien. Matvareindustrien \u00f8nsker et regjeringsskifte, for de \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med regulatorrollen slik at man klarer \u00e5 f\u00e5 nok r\u00e5stoff, for de har ikke nok r\u00e5stoff i dag. Det man har med den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, er for lite melk, sm\u00f8r, ribbe og pinnekj\u00f8tt \u2013 64 pst. dyrere mat enn i EU, tre bruk per dag legges ned, for f\u00f8rste gang er det under 10 000 jordbruksbedrifter, vi har en nedgang p\u00e5 70 000 dekar p\u00e5 ett \u00e5r, vi har en kj\u00f8ttindustri som mangler r\u00e5varer. B\u00f8ndenes siste sjanse er faktisk et regjeringsskifte.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Nei, tidsrammen vil kunne bli et problem i og med at det er den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen som styrer. Det i seg selv er jo en hemmende faktor, s\u00e5 jeg skj\u00f8nner godt at representanten Hegg\u00f8 er redd for tidsperspektivet her. N\u00e5r det gjelder det med solnedgangslovgivning, er det viktig \u00e5 ha det p\u00e5 plass, for da m\u00e5 du faktisk gj\u00f8re en del tankeeksperiment bak de lover og regler som p\u00e5f\u00f8res, nettopp med den hensikt at du m\u00e5 ta en gjennomgang senere for \u00e5 se om de er tilpasset den virkeligheten vi befinner oss i. N\u00e5r det gjelder rapporteringskravene, vil jeg bare vise til at Fremskrittspartiet gjennom Dokument 8:15 S for 2009\u20132010 fremmet 21 forenklingsforslag. Men det som er hensikten med \u00e5 f\u00e5 denne meldingen, er jo nettopp signalene ut til n\u00e6ringslivet \u2013 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 en bred gjennomgang, s\u00f8rge for at vi tenker igjennom de beslutningene som vi foretar oss, s\u00f8rge for at vi signaliserer til gr\u00fcnderen at ja, her er det viktig \u00e5 satse, og vi skal st\u00e5 bak det. Problemet er bare det at her g\u00e5r vi ned i skyttergravene, og vi s\u00f8rger for at Stortinget, som landets h\u00f8yeste folkevalgte organ, ikke f\u00e5r v\u00e6re med og diskutere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-11"}
+{"label": "1", "text": "I SV er vi sv\u00e6rt forn\u00f8yde med at det er utarbeidet en egen stortingsmelding om visuell kunst, den f\u00f8rste i historien. Den gir en god og grundig oversikt over saksfeltet og er blitt godt mottatt av Kultur-Norge. Som det har blitt hevdet: Billedkunst har n\u00e5 endelig blitt sett og respektert som et offentlig innsatsomr\u00e5de. Meldinga skal bidra til \u00e5 gi kunstfeltet et n\u00f8dvendig l\u00f8ft. Saksordf\u00f8rer Lene V\u00e5gslid viste p\u00e5 en engasjert og sv\u00e6rt positiv m\u00e5te det gode arbeidet som er gjort, engasjementet blant kunstorganisasjonene og en rekke gode eksempler rundt om i det ganske land. Billedkunsten er viktig fordi den kan gi opplevelser og erkjennelser som ikke kan oppn\u00e5s gjennom andre kunstformer og medier. Den gode billedkunsten kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l, engasjere og provosere, men den kan ogs\u00e5 gi oss vakre visuelle inntrykk i hverdagen v\u00e5r. Det er derfor viktig med mangfold i billedkunst og kunsth\u00e5ndverk. Det er viktig at visuell kunst av h\u00f8y kvalitet n\u00e5r flest mulig over hele landet, og vi mener at meldinga kan bidra til dette. Det er ei relativt omfattende melding og mye som hadde fortjent oppmerksomhet i innlegg her \u2013 det v\u00e6re seg formidling og m\u00e5lgrupper gjennom ulike tiltak som f.eks. Den kulturelle skolesekken, kulturskolen, Kunst i Skolen og Den kulturelle spaserstokken, \u00f8kt st\u00f8tte til museer med kunstsamlinger og st\u00f8tte til flere kunsthaller, kunstforeninger og kunstsenter, eller styrking av visningsarenaer og satsning p\u00e5 kunst i det offentlige rom samt kunnskapsproduksjon og forskning p\u00e5 kultur generelt og det visuelle kunstfeltet spesielt. Det \u00e5 opprette en arrang\u00f8rst\u00f8tteordning for det visuelle feltet under Norsk kulturfond er ogs\u00e5 verdt \u00e5 framheve. Jeg vil n\u00e5 fokusere p\u00e5 viktigheten av \u00e5 s\u00f8rge for en \u00f8kt profesjonalisering og gode rammevilk\u00e5r for kunstnerne. Det er viktig \u00e5 ha gode virkemidler b\u00e5de n\u00e5r det gjelder bruk av kunstverk \u2013 gjennom visningsvederlag, honorarer og innkj\u00f8p \u2013 og n\u00e5r det gjelder produksjon av kunst, herunder sikring av inntekt og stipend. Kunstnere m\u00e5 gis mulighet til \u00e5 leve av sin kunst. Dette m\u00e5 selvf\u00f8lgelig inneb\u00e6re at kunstnere over hele landet f\u00e5r like muligheter. Gode, langsiktige og forutsigbare arbeidsbetingelser er vesentlig. Det er viktig for SV at visuelle kunstnere sikres \u00f8konomisk gjennom langvarige stipend og utstillingshonorarer for \u00e5 kompensere for de s\u00e6rlige praktiske og \u00f8konomiske utfordringene de har som ikke-institusjonstilknyttede skapende kunstnere. Kunstnere innenfor det visuelle feltet har ofte store produksjonskostnader, og inntektsmulighetene i forbindelse med salg er gjerne begrenset til et ganske lite antall eksemplarer. I SV er vi derfor glad for at det n\u00e5 p\u00e5pekes at billedkunstnere og kunsth\u00e5ndverkere i st\u00f8rre grad m\u00e5 synliggj\u00f8re totale produksjonskostnader, herunder arbeidsinnsats, slik at de totale kostnadene i kunstprosjektene blir synlige. I meldinga varsles det en gjennomgang av dagens utstillingsvederlagsavtale, og det vurderes et pilotprosjekt for \u00e5 pr\u00f8ve ut en ordning med utstillingshonorarer. Dette er til gode for kunstnerne og derigjennom publikum \u2013 og forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 til \u00f8kte muligheter for salg. I meldinga er det varslet en omlegging av dagens garantiinntekter til to nye, langvarige stipendtyper. For SV har det v\u00e6rt vesentlig \u00e5 sikre at det fortsatt vil v\u00e6re mulig for etablerte kunstnere \u00e5 motta langvarige stipend som kan gi forutsigbare og relativt langsiktige arbeidsforhold. Ideelt sett \u00f8nsker SV en utvidelse av dagens 488 GI-hjemler, men er glad for at midlene til disse opprettholdes i statsbudsjettet og omgj\u00f8res til stipend som skal gis for en periode p\u00e5 ti \u00e5r, med mulighet for fornyelse samt stipend for seniorkunstnere. Jeg har registrert en viss ut\u00e5lmodighet i noen kunstnerorganisasjoner for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass forskrift for nye stipend, men regner med at arbeidet igangsettes snarlig. Meldinga legger opp til en storstilt satsning p\u00e5 billedkunst og kunsth\u00e5ndverk og er et viktig bidrag i videref\u00f8ringa av Kulturl\u00f8ftet. Det er med glede jeg behandler den i dag, og jeg ser fram til videre oppf\u00f8lging av meldinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Syv \u00e5r med r\u00f8d-gr\u00f8nt styre og SV i regjering har forandret Norge. Forskjellene har g\u00e5tt ned, sysselsettingen har g\u00e5tt opp, ambisjonene i klimapolitikken er \u00f8kt betydelig, jernbaneinvesteringene er historisk h\u00f8ye, og det investeres i og forskes p\u00e5 ny milj\u00f8teknologi og mer milj\u00f8vennlig industri. Privatisering og skatteletter er erstattet av utbygging av velferden og en mer rettferdig skattepolitikk. Vi har bygget titusener av barnehageplasser, og vi har redusert prisene i barnehagene med en tredjedel. Foreldrepermisjonen og fedrekvoten er \u00f8kt vesentlig. SVs gamle forslag om tredeling er vedtatt, og kontantst\u00f8tten for to\u00e5ringer fjernet. De rikeste har f\u00e5tt \u00f8kt skatt, mens minstepensjonistene har f\u00e5tt \u00f8kt pensjon. Det kommunale barnevernet har f\u00e5tt det st\u00f8rste l\u00f8ftet p\u00e5 20 \u00e5r. Norge har f\u00e5tt verdens mest radikale utviklingspolitikk, slettet ulandsgjeld og n\u00e5dd m\u00e5let om 1 pst. av BNI til bistand. I skolen har vi f\u00e5tt flere timer og flere l\u00e6rere. Skolemateriellet er blitt gratis, og leksehjelp er innf\u00f8rt for \u00e5 redusere de sosiale forskjellene i l\u00e6ringsutbyttet. Realveksten i forskningen siden 2005 er p\u00e5 ca. 27 pst. Det er denne kursen vi vil videref\u00f8re i det stortings\u00e5ret vi n\u00e5 begynner p\u00e5. Det er en r\u00f8d og gr\u00f8nn politikk for milj\u00f8et og rettferdighet vi vil g\u00e5 til valg p\u00e5 neste \u00e5r, for utfordringene i Norge er fortsatt store. Vi \u00f8nsker \u00e5 forandre mer. Vi vil gj\u00f8re Norge r\u00f8dere og gr\u00f8nnere. Nesten uansett hva slags sp\u00f8rsm\u00e5l du stiller, er kunnskap en del av svaret. Det er ny kunnskap som skal l\u00f8se v\u00e5r tids store utfordringer, som klimakrisen. Det er ny kunnskap som skal sikre grunnlaget for velferd og velstand i framtidens Norge. Resultatene fra norsk skole viser at vi er p\u00e5 riktig vei. Leseferdighetene er p\u00e5 vei opp \u2013 det motsatte av det som skjer i Sverige, der h\u00f8yresiden styrer. Der g\u00e5r resultatene ned. En politikk for kunnskap m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re en politikk for sosial utjevning. Barnehageplass til alle og leksehjelp i skolen handler om \u00e5 gi alle barn muligheten til \u00e5 ta del i kunnskapssamfunnet. Bare en god, offentlig fellesskole kan bidra til \u00e5 utjevne sosiale forskjeller og legge til rette for l\u00e6ring for alle barn, uavhengig av klassebakgrunn. Derfor b\u00f8r veivalget mellom videre satsing p\u00e5 den offentlige skolen og privatiseringen som h\u00f8yresiden \u00f8nsker seg, bli et sentralt tema i den politiske debatten framover. Den gang den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen overtok i 2005, l\u00e5 det s\u00f8knader om 22 000 privatskoleplasser og ventet p\u00e5 godkjenning. Flere privatskoler vil bety \u00f8kte forskjeller. Det vil bety en stor fare for A- og B-skoler og derved st\u00f8rre fare for A- og B-elever. Og privatisering betyr sentralisering. Ogs\u00e5 det har vi sett i Sverige, der de ideene den norske h\u00f8yresiden vil innf\u00f8re i Norge, allerede er utpr\u00f8vd i praksis. En slik utvikling er vi imot, fordi vi vil at ulike mennesker skal ha like muligheter. Derfor stanset vi privatskoleveksten i 2005. I stedet har vi de siste syv \u00e5rene forbedret den offentlige fellesskolen. Jeg m\u00e5 litt tilbake til Bergen \u2013 ikke bare fordi Bergen er en viktig by, men ogs\u00e5 fordi Bergen kan gi oss noen viktige l\u00e6rdommer om hva h\u00f8yresiden mener n\u00e5r de sier de skal satse p\u00e5 skolen. Jeg tillater meg \u00e5 tvile p\u00e5 at den politikken vi vil f\u00e5 nasjonalt hvis h\u00f8yresiden tar over, er s\u00e5 veldig ulik den satsingen p\u00e5 kunnskap vi har sett i min hjemby. Den ene grunnen til at jeg tillater meg \u00e5 tvile p\u00e5 h\u00f8yresidens satsing p\u00e5 skolen, er at de fortsatt \u00f8nsker \u00e5 bruke de store pengene p\u00e5 \u00e5 redusere skattene, s\u00e5nn som byr\u00e5det i Bergen har gjort med eiendomsskatten. I motsetning til representanten Siv Jensen synes jeg 25 mrd. kr er fryktelig mye penger. Det er fryktelig mye penger som kunne ha v\u00e6rt brukt p\u00e5 \u00e5 forbedre velferden og s\u00f8rget for at barna v\u00e5re l\u00e6rer mer. Men s\u00e5 ser vi ogs\u00e5 at h\u00f8yresiden har f\u00e5tt pr\u00f8ve seg mange steder i landet. I Bergen har byr\u00e5det i \u00e5revis neglisjert vedlikehold av skolebyggene. Jeg bes\u00f8kte tidligere i h\u00f8st Nattland skole til en engasjert og hyggelig prat med l\u00e6rerne der. N\u00e5 m\u00e5 de samme l\u00e6rerne undervise elevene sine i lavvo gjennom vinteren fordi skolens bygninger har forfalt til det ubrukelige. S\u00e5nt er ikke \u00e5 satse p\u00e5 kunnskap. I landene rundt oss \u00f8ker de sosiale forskjellene. I Norge gikk forskjellene ned etter 2005. Det er et markant brudd med en lang trend i v\u00e5rt land og med utviklingen i landene rundt oss. Det skyldes politikk. Det skyldes omfordeling gjennom skattesystemet, og det skyldes lav arbeidsl\u00f8shet. Vi m\u00e5 ha som m\u00e5l \u00e5 redusere forskjellene i Norge mer i \u00e5rene som kommer, fordi lave forskjeller gir et godt og trygt samfunn. Da m\u00e5 vi bruke skattepolitikken til \u00e5 fordele enda bedre, ikke gi skattelette til dem med mest fra f\u00f8r. Men vi m\u00e5 hindre at arbeidslivet skaper st\u00f8rre sosiale forskjeller. Det at faste og hele stillinger er det normale i norsk arbeidsliv, skaper en tryggere hverdag for vanlige mennesker. Det gir arbeidstakerne st\u00f8rre muligheter til \u00e5 p\u00e5virke egen arbeidsplass og til \u00e5 ha innflytelse over samfunnet rundt seg, og det er med p\u00e5 \u00e5 holde forskjellene nede. Derfor trenger vi en fortsatt sterk innsats mot sosial dumping og mot \u00f8kt midlertidighet i arbeidslivet. Det bekymrer meg at et av de omr\u00e5dene der opposisjonspartiene, H\u00f8yre, Fremskrittspartiet og Venstre, finner sammen, nettopp er i \u00f8nsket om det motsatte \u2013 om mindre reguleringer til beste for arbeidsfolk i norsk arbeidsliv. H\u00f8yre har endret sin retorikk, men ikke sin politikk. I offentlig sektor ser vi det samme. I Oslo og i Troms\u00f8 gjennomf\u00f8res det n\u00e5 storstilt privatisering og konkurranseutsetting. Vi vet hvem som betaler prisen for det. Mange av de damene som daglig tar de tyngste l\u00f8ftene i velferdsstaten, f\u00e5r sine arbeidsforhold og sine pensjonsbetingelser rammet av privatiseringspolitikken. I stedet for mer privatisering, i stedet for mer konkurranse m\u00e5 vi jobbe for \u00e5 ta alles krefter i bruk. Bare i sykehussektoren jobber 30 000 sykepleiere deltid. Derfor er jeg glad for at regjeringen legger s\u00e5 stor vekt p\u00e5 m\u00e5let om \u00f8kt heltid og st\u00f8rre stillinger til disse kvinnene og mennene, som gj\u00f8r en s\u00e5 viktig jobb for oss. De siste \u00e5rene har jeg flere ganger bes\u00f8kt klimaforskerne ved Bjerknessenteret, som ogs\u00e5 ligger i Bergen. Jeg var der sist n\u00e5 p\u00e5 mandag. Det er inspirerende, for det viser at vi har noen av verdens ledende forskere i v\u00e5rt land. Det er et eksempel p\u00e5 at et lite land kan v\u00e6re en ledende kunnskapsnasjon. Men det er ogs\u00e5 skremmende \u00e5 bes\u00f8ke klimaforskerne, fordi resultatene av forskningen viser at klimaendringene utgj\u00f8r en reell, overhengende trussel mot framtiden v\u00e5r. Forskerne i Bergen jobber n\u00e5 med den neste hovedrapporten til FNs klimapanel. Noen av konklusjonene der er allerede klare: Det er enda sterkere grunn til \u00e5 sl\u00e5 fast at klimaendringene er menneskeskapte, og vi kan n\u00e5 sl\u00e5 fast at det er en sammenheng mellom menneskers utslipp av klimagasser og \u00f8kt temperatur, mer regn og minkende isbreer. Vi ser at tempoet i avisingen \u00f8ker. I september n\u00e5dde ismengden i Arktis et nytt bunniv\u00e5. Isen er i ferd med \u00e5 forsvinne. Det betyr at noe stort er i ferd med \u00e5 endres, med dramatiske effekter for mat, vannforsyning og hele menneskesamfunnet. Det er i l\u00f8pet av de aller n\u00e6rmeste \u00e5rene vi kan sette i verk tiltakene som gj\u00f8r at vi n\u00e5r togradersm\u00e5let og hindrer den utviklingen. Klimameldingen og klimaforliket er en god plattform for den norske innsatsen. Vi har lagt til grunn ambisi\u00f8se m\u00e5l, vi har lagt til grunn konkrete tiltak, og vi har vist at vi forst\u00e5r at det ikke nytter \u00e5 v\u00e6re verdensmester i klimapolitikk hvis man ikke samtidig er norgesmester. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 kutte i norske utslipp. Rike land m\u00e5 g\u00e5 foran og investere i den teknologiske utviklingen som gj\u00f8r at vi kan f\u00e5 de globale utslippene ned. \u00c5 redusere utslippene her hjemme handler ikke om alt det vi ikke kan gj\u00f8re. Det handler ikke om f\u00e6rre arbeidsplasser eller mindre industri. I virkeligheten er det motsatt. \u00c5 bygge lavutslippssamfunnet handler om \u00e5 modernisere Norge \u2013 om nye og mer energieffektive hus, nye biler, nye energikilder, nye milj\u00f8vennlige industriarbeidsplasser. Det handler om \u00e5 binde landet sammen med jernbane og byene sammen med gode kollektivl\u00f8sninger \u2013 om \u00e5 gj\u00f8re hverdagen lettere, mulighetene for n\u00e6ringslivet flere og framkommeligheten bedre. Lavutslippssamfunnet kan bli fantastisk, det, hvis vi kommer tidlig nok i gang med \u00e5 bygge det. Jeg avslutter der \u2013 med det som er v\u00e5r tids viktigste sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er mitt h\u00e5p at b\u00e5de denne debatten, dette stortings\u00e5ret og den kommende valgkampen vil reflektere det. For det er bare hvis vi l\u00f8fter klimasaken til den plassen den fortjener \u2013 sak nummer \u00e9n, prioritering nummer \u00e9n \u2013 at v\u00e5r generasjon folkevalgte tar ansvaret v\u00e5rt p\u00e5 alvor.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som egentlig ikke ga meg s\u00e5 mye svar p\u00e5 det jeg spurte om. Aldri f\u00f8r har det v\u00e6rt s\u00e5 f\u00e5 b\u00f8nder, aldri f\u00f8r har det v\u00e6rt s\u00e5 f\u00e5 landbrukseiendommer i drift, aldri f\u00f8r har det st\u00e5tt s\u00e5 mange landbruksbygninger tomme, og aldri f\u00f8r har det egentlig v\u00e6rt s\u00e5 mange som \u00f8nsker \u00e5 selge g\u00e5rden sin, men p\u00e5 grunn av et lovverk, et reguleringsverk, et takstverk og ikke minst en godkjenning av en kj\u00f8pesum, st\u00e5r disse bygningene tomme. Vi har h\u00f8rt at det finnes ca. 400 000 mennesker rundt omkring i Norge som er interessert i \u00e5 kj\u00f8pe en eller annen form for g\u00e5rdsbruk, men p\u00e5 grunn av regelverk og p\u00e5 grunn av priser etc. er det ikke s\u00e5 mange som vil selge. Jeg var inne p\u00e5 FINN.no i g\u00e5r kveld og s\u00e5 hvor mange g\u00e5rdsbruk som var til salgs. Det var ikke mange, og det er en grunn til det. Det er p\u00e5 grunn av det regelverket vi har, som sagt. Det gis ikke muligheter til en annen drift p\u00e5 en g\u00e5rd \u2013 og en annen drift kan f.eks. v\u00e6re g\u00e5rdsturisme. En viss oppmykning har det v\u00e6rt, men det er mye som st\u00e5r igjen. Dette med delsalg, f.eks., av en eiendom er jo helt umulig, for da svekker man g\u00e5rdens muligheter til \u00e5 skaffe inntekter. Vi hadde f\u00f8r jul en debatt om dette med produksjon og salg av alkoholholdige drikker, hvor b\u00e5de n\u00e6ringsministeren og landbruksministeren var h\u00f8yt p\u00e5 banen og sa at dette var positivt. S\u00e5 kommer vi til stortingssalen for \u00e5 diskutere dette, og s\u00e5 stemmer partiene imot. Da stiller man sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva skjer, egentlig?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-23"}
+{"label": "1", "text": "Eg er litt usikker p\u00e5 om eg hang med i alle svingane, og kva sp\u00f8rsm\u00e5let var. For \u00e5 ta det litt i tur og orden: Ja, eg meiner at over tid vil store skattekutt n\u00f8dvendigvis bety kutt i velferdsstaten sine ordningar, anten det er gjennom frivillig sektor som det offentlege betalar, eller det er gjennom offentlege velferdsordningar. Det er slik vi finansierer dei velferdsordningane. S\u00e5 er mi oppfatning, og eg trur eigentleg finansministeren er heilt einig i det, at vi \u00f2g har ein veldig viktig delsektor i tillegg til velferdsstaten i Noreg som gjer eit uvurderleg arbeid. Eg er ganske sikker p\u00e5 at han \u00f2g vil vere einig i, kanskje i motsetning til representanten Tybring-Gjedde, at det at vi har ein stor og godt utbygd velferdsstat som basis i det norske samfunnet, er den viktigaste grunnen til at vi kan ha sm\u00e5 forskjellar, og at relativt mange menneske kan klare seg godt i Noreg, og eit sv\u00e6rt godt utgangspunkt for \u00e5 bevare dei viktigaste trekka i det norske samfunnet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-25"}
+{"label": "0", "text": "Innleiingsvis vil eg berre seie at eg synest representanten Schj\u00f8tt-Pedersen burde halde seg litt meir til sanninga n\u00e5r det gjeld den differensierte arbeidsgivaravgifta, og ogs\u00e5 tilf\u00f8ydd at det er ei tverrpolitisk einigheit om \u00e5 f\u00e5 tilbake ei mest mogleg differensiert arbeidsgivaravgift. Det som eg tenkte \u00e5 ta for meg her, heng saman med at leiaren av finanskomiteen jo ofte er veldig oppteken av vurderingar til \u00f8konomar. For ikkje s\u00e5 lenge sidan var sjef\u00f8konom Steinar Juel i Nordea ute og uttalte at regjeringsskiftet ville medf\u00f8re 0,5 pst. h\u00f8gare rente. D\u00e5 la han til grunn den same pengebruken, men alts\u00e5 at ein brukte meir i offentleg sektor og mindre til skatte- og avgiftslette enn kva den f\u00f8rre regjeringa, med st\u00f8tte fr\u00e5 Framstegspartiet, gjorde. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Er representanten Schj\u00f8tt-Pedersen einig i at innretninga p\u00e5 finanspolitikken til den raud-gr\u00f8ne regjeringa vil medf\u00f8re h\u00f8gare rente?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den kom med en kraftig kritikk av opposisjonspartiene for hvordan de har h\u00e5ndtert dette Dokument nr. 8-forslaget. Det opposisjonen pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 ivareta norske interesser, gi Statkraft \u00f8konomiske muskler s\u00e5 det f\u00e5r anledning til \u00e5 vokse internasjonalt i tr\u00e5d med den strategien Statkraft har, og i tr\u00e5d med norske interesser. Hvorfor skulle ikke vi med de unike mulighetene Norge har n\u00e5r det gjelder ren energi, kunne vokse til \u00e5 bli en stormakt i Europa? Det Regjeringen gj\u00f8r, er \u00e5 bremse den utviklingen og vise handlingslammelse. Derfor synes jeg ikke man f\u00f8rst og fremst burde kritisere opposisjonen. Vi behandlet eierskapsmeldingen for et \u00e5r siden og en mulig omdannelse av Statkraft til et aksjeselskap. Det ble det ikke noe av den gangen, for man skulle komme tilbake til Stortinget med en sak fra Regjeringen for \u00e5 f\u00e5 dette med s\u00e6roppgavene dr\u00f8ftet. N\u00e5 har det g\u00e5tt et helt \u00e5r. N\u00e5r kan Regjeringen legge denne saken p\u00e5 bordet, slik at vi f\u00e5r diskutert omdannelsen til et aksjeselskap?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg registrerer at enkelte medlemmer i SV gj\u00f8r et f\u00e5fengt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re saklige i denne debatten, men de har s\u00e5 langt hatt d\u00e5rlig gjennomslag, for \u00e5 parafrasere Inga Marte Thorkildsen. Fremskrittspartiet har alts\u00e5 i utgangspunktet lagt opp til en debatt om tiltak. I Dokument nr. 8-forslaget inviterer vi til en debatt om tiltak. S\u00e5 ble vi allerede i saksordf\u00f8rerens f\u00f8rste innlegg utfordret til \u00e5 diskutere vitenskap. Det har vi ogs\u00e5 gjort for \u00e5 vise at det faktisk er en debatt om vitenskap der ute. Derfor er det gjort slik representanten Sortevik sier, og derfor har representanten Fredriksen sitert innlegg fra andre. Det var ikke han som benektet CO2- og klimaeffekt, men han viste til forskere som skriver om dette, for \u00e5 vise at det faktisk p\u00e5g\u00e5r en debatt der ute. S\u00e5 har vi ogs\u00e5 v\u00e6rt veldig tydelige p\u00e5 at til tross for at det er en debatt, legger Fremskrittspartiet til grunn f\u00f8re-var-prinsippet. Vi har fremmet en rekke forslag, over 30, til hvordan man skal kutte CO2-utslipp og innfri Kyoto-avtalen. Vi hadde jo ikke fremmet de forslagene hvis vi hadde syntes hele debatten bare var tull, slik som enkelte representanter later som Fremskrittspartiet gj\u00f8r. N\u00e5r det gjelder klimaforliket, er man bekymret for at hvis Fremskrittspartiet kommer i regjering, vil forliket falle. Vi vil videref\u00f8re de tiltakene vi er for, men n\u00e5r de seks andre partiene har valgt ikke engang \u00e5 ha en samtale med oss om forliket, vil vi selvf\u00f8lgelig ikke f\u00f8le oss forpliktet til \u00e5 videref\u00f8re det vi er imot. N\u00e5r man er s\u00e5 bekymret for det, f\u00e5r man se hvor robust barnehageforliket fra forrige periode var. Det smalt ved f\u00f8rste anledning, og det kostet ikke \u00e9n kalori for noen av partene som stod bak, \u00e5 bryte det. S\u00e5 har vi fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 en del avklaringer fra disse seks partiene om hva klimaforliket konkret faktisk inneb\u00e6rer. Hva betyr det for K\u00e5rst\u00f8 2012 og Mongstad 2014? Hva betyr det for petroleumspolitikken? Hva betyr det for klimakvoteloven i 2012 og kvotetildeling etter 2012? Hva betyr det n\u00e5r Stoltenberg sier at man skal gj\u00f8re tiltak der de gj\u00f8r mest nytte, mens alle andre i denne sal snakker om at vi skal gj\u00f8re to tredjedeler i Norge - minst? Er det ikke da en liten avstand mellom det statsministeren sier og det partiene p\u00e5 Stortinget sier? Hva betyr det for sm\u00e5kraftverk og gr\u00f8nne sertifikater? Hva betyr det n\u00e5r man sier at man skal ha 250 mill. kr til jernbane, men ikke spesifiserer om det er brutto eller netto bevilgning? Ingenting av dette har det kommet et tydelig svar p\u00e5. SV sier \u00e9n ting om petroleum, Arbeiderpartiet sier noe helt annet. Og s\u00e5 beskylder man Fremskrittspartiet for \u00e5 dobbeltkommunisere. Alle som har fulgt denne debatten, ser jo at det er en sekspartskommunisering fra de andre, fordi man ikke helt klarer \u00e5 bli enige om hva man faktisk har inng\u00e5tt. Statsr\u00e5d Solheim tok opp at Fremskrittspartiet bare p\u00e5peker manglene. Det er jo fordi vi er den eneste kritiske r\u00f8sten som har hatt en alternativ politikk, og da \u00f8nsker vi jo \u00e5 p\u00e5peke hvilke tiltak som ikke virker, for \u00e5 f\u00e5 en debatt rundt det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-04"}
+{"label": "0", "text": "Under hovedinnlegget fra saksordf\u00f8reren i dag kom det ingen garanti for eller bekreftelse p\u00e5 at staten stiller opp med sine 12 milliarder kr. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Sortevik er: Hvordan kan vi stole p\u00e5 at staten vil vise sitt ansvar, hvis forslag nr. 4 faller under voteringen i dag? Min andre utfordring til representanten Sortevik gjelder at Fremskrittspartiet stadig vekk blir utfordret p\u00e5 at vi har s\u00e5 mange penger. Da vil jeg gjerne utfordre representanten Sortevik: Finnes det dekning for Fremskrittspartiets forslag, tidligere forslag om strukturendringer og framtidige forslag n\u00e5r det gjelder fondsavsetninger til infrastruktur osv?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til fiskeriministeren: \u00abI forbindelse med \u00abRocknes\u00bb-forliset ble det oppdaget grunner i Vatlestraumen, som er en del av den smaleste og mest trafikkerte del av skipsleden til og fra Bergen havn. Vatlestraumen har et sv\u00e6rt urent farvann, med mangelfull kartdokumentasjon. Blant trafikkerende skip er ogs\u00e5 st\u00f8rre tonnasje med farlig, forurensende last og store passasjerskip med stor bunkerskapasitet. Vil statsr\u00e5den innf\u00f8re seilingsbegrensninger i Vatlestraumen?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-04-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rje representanten Lilletun om dette med veldedigheit. Fleire fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti, ogs\u00e5 utviklingsministeren, synest det er veldig viktig \u00e5 seie mange gonger at vi m\u00e5 hugse p\u00e5 at dette ikkje er almisser. Det er ikkje veldedigheit vi held p\u00e5 med. Likevel har eg lyst til \u00e5 sp\u00f8rje om det. Min definisjon av veldedigheit er at vi i den rike verda p\u00e5 ein m\u00e5te vil vere avhengige av dei fattige for \u00e5 vise kor gode vi er. Det er p\u00e5 ein m\u00e5te slik at vi kastar oss opp til \u00e5 bli skinnheilage som berre det, og det har eg sj\u00f8lv opplevd \u00e5 ha vore av og til. Kunne han ha definert litt meir kva veldedigheit er? I politisk filosofi har vi den tyske filosofen Kant Skal v\u00e6re Hegel, jf. representanten Jacobsens rettelse side 1381., som snakkar om herre-knekt-forholdet, der knekten held fram med \u00e5 vere knekt nettopp fordi han till\u00e8t herren \u00e5 vere herre. Det er grunnlaget for den politiske kampen som har vore her i Europa. I Noreg kjenner vi det betre gjennom det \u00e5 st\u00e5 med lua i handa. Grunnlaget for ikkje \u00e5 halde fram med det var sj\u00f8lvsagt \u00e5 starte ein politisk kamp. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir d\u00e5: Kan bistand, dersom det er veldedigheit, p\u00e5 ein m\u00e5te verke til \u00e5 tilsl\u00f8re b\u00e5de den europeiske og den norske politiske utviklinga?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-01-18"}
+{"label": "1", "text": "Engasjementet til SV for ein liberal integrerings-, flyktning- og asylpolitikk varer veldig lenge, og p\u00e5 nokre viktige felt, som t.d. gjeld barn, har vi gjort viktige endringar p\u00e5 det omr\u00e5det som har betyding for menneske i Noreg. P\u00e5 andre felt er det s\u00e5nn at dei partia som st\u00e5r for den politikken i Noreg \u2013 SV, Venstre, og eg vil leggje til Kristeleg Folkeparti \u2013 ikkje gjorde noko brakval akkurat i 2009. Summen av det er at parti som st\u00e5r for ein annan politikk enn dei vi samarbeider med, har eit klart fleirtal her i Stortinget og hadde det same d\u00e5 vi sat og forhandla regjeringsgrunnlaget. S\u00e5 eg trur at akkurat n\u00e5r det gjeld det konkrete omr\u00e5det, f\u00e5r vi kome tilbake til i vidare diskusjonar framover og sj\u00e5 om det er behov for endringar, og om det er mogleg \u00e5 skape fleirtal for det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Kristeleg Folkeparti ser ikkje den retningsendringa me no har i norsk politikk. Eg forst\u00e5r godt at dei ikkje \u00f8nskjer \u00e5 sj\u00e5 det, men at det skjer, erfarer folk ute. No klarer SV og denne fleirtalsregjeringa \u00e5 plussa p\u00e5 pengar bl.a. til jernbanen, ei satsing p\u00e5 jernbanen som ikkje er det ho burde vera, men det er alts\u00e5 182 mill. kr meir enn det Kristeleg Folkeparti klarte \u00e5 f\u00e5 til. Det er ein annan milj\u00f8profil p\u00e5 denne regjeringa, og det vil ein erfara i \u00e5ra som kjem. Til Hurtigrutemuseet. Me hadde ein debatt om det internt i regjeringspartia, men me har ikkje konkludert. Me f\u00e5r no ei ugreiing. Fr\u00e5 storfraksjonens side er me positivt innstilte, men me vil ikkje konkludera p\u00e5 dette med nasjonalt museum p\u00e5 det noverande tidspunktet. Det skal me komma tilbake til. Men b\u00e5de SV og storfraksjonen er opptekne av \u00e5 f\u00e5 s\u00f8rgja for \u00e5 f\u00e5 Hurtigrutemuseet p\u00e5 plass. Korleis det skal skje, om det skal skje ved spleiselag, eller kor stor del staten skal ha, m\u00e5 me komma tilbake til seinare.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-07"}
+{"label": "0", "text": "I innlegg fra flere representanter har markedsordningen for melk v\u00e6rt oppe. I innstillingen er det et forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, om at denne ordningen skal tre i kraft senest 1. januar neste \u00e5r. Jeg husker godt da vi fikk denne ordningen f\u00f8rste gang, og s\u00e5 vidt jeg husker, st\u00f8ttet alle partier i Stortinget full konkurranse p\u00e5 foredlingssiden for melk. Det h\u00f8rer til historien at dette kanskje ikke har fungert s\u00e5 godt. I hvert fall har enkelte akt\u00f8rer klaget p\u00e5 ordningen, slik den har foreligget, og det har v\u00e6rt behov for \u00e5 foreta endringer. For oss er ikke denne datoen s\u00e5 veldig viktig. Det viktige er at man f\u00e5r en transparent, fungerende ordning som alle akt\u00f8rene, ogs\u00e5 de sm\u00e5, kan akseptere. S\u00e5 vidt jeg husker, er det Regjeringens intensjon \u00e5 ha denne ordningen klar pr. 1. januar, s\u00e5 jeg vil gjerne be statsr\u00e5den oppklare om det er et n\u00f8dvendig forslag. Fremskrittspartiet er p\u00e5 vippen her, og det er et spesielt ansvar fra v\u00e5r side.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "1", "text": "La meg presisere at det var tre - ikke bare to \u2013 omr\u00e5der jeg understreket som sentrale: Det var l\u00f8nn, det var minste timeressurs, og det var det som g\u00e5r p\u00e5 st\u00f8rre frihet lokalt til \u00e5 organisere undervisningen. Jeg ser dette i n\u00e6r sammenheng, og jeg skulle \u00f8nske man gjorde det i de fremtidige forhandlingene. Jeg erkjenner at dette er en sak for partene i arbeidslivet, alts\u00e5 det som g\u00e5r p\u00e5 l\u00f8nn, og det som g\u00e5r p\u00e5 arbeidstidsbestemmelser, lesepliktsordninger osv. Det er partene i arbeidslivet som har hovedansvaret for dette. Men det m\u00e5 ikke hindre oss, n\u00e5r vi n\u00e5 diskuterer l\u00e6rerrekrutteringen, i \u00e5 gi uttrykk for klare og sterke synspunkter p\u00e5 hva som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre nok l\u00e6rere til skolen i \u00e5rene fremover. Det er v\u00e5rt ansvar \u2013 det er vi som vedtar planene. Det er vi som vedtar l\u00e6replanene, og det er vi som legger rammene for utdanningssektoren. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 p\u00e5se og medvirke til at vi f\u00e5r inn nok folk, slik at vi er i stand til \u00e5 realisere disse planene. Det vi sier om konkurransedyktig l\u00f8nn, betyr rett og slett at l\u00e6rerne i \u00e5rene fremover \u2013 uten \u00e5 definere det til \u00e5rets tariffoppgj\u00f8r, til neste \u00e5rs tariffoppgj\u00f8r eller eventuelt andre m\u00e5ter som dette m\u00e5tte skje p\u00e5 \u2013 er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre l\u00f8nnsvekst enn andre grupper. Og som jeg sa, det er ikke p\u00e5 grunn av at vi syns spesielt synd p\u00e5 l\u00e6rerne, men det er rett og slett fordi dette er det mest effektive virkemiddelet vi har for \u00e5 f\u00e5 nok l\u00e6rere inn i skolen. Vi kjenner jo til rollene, til hvem som har ansvaret for de ulike delene, men vi gir det klare signalet til l\u00f8nnsforhandlerne for statssektoren at de m\u00e5 legge opp l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret slik at vi klarer \u00e5 realisere dette m\u00e5let: \u00e5 sikre nok l\u00e6rere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-02"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Helleland p\u00e5pekte den fare den organiserte kriminaliteten representerer for Norge og Norges s\u00e5rbarhet. Han p\u00e5pekte i den sammenheng behovet for samarbeid gjennom internasjonale organisasjoner. Ser Helleland at Norge kan gj\u00f8re seg selv mer s\u00e5rbart dersom det internasjonalt blir kjent at Norge ikke vil v\u00e6re like aktiv og benytte de samme etterforskningsmetoder som f.eks. Frankrike eller andre EU-land n\u00e5r det gjelder \u00e5 etterforske denne form for organisert kriminalitet? Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00d8nsker H\u00f8yre at man skal ha en slik selvp\u00e5f\u00f8rt ekstra s\u00e5rbarhet i Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-05"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med \u00e5 slutte meg til den lykke\u00f8nskninga: Til lykke med dagen, vil jeg ogs\u00e5 si fra denne talerstolen. Det er ikke hver dag man f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 behandle en ratifikasjon av et s\u00e5 viktig dokument som en menneskerettighetskonvensjon er. Det er ogs\u00e5 helt riktig som det er blitt sagt, at konvensjonen utgj\u00f8r et vendepunkt. Man kan kalle det et paradigmeskifte at man g\u00e5r fra \u00e5 snakke om helsepolitikk og sosialpolitikk n\u00e5r man diskuterer mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres plass i samfunnet, til at vi n\u00e5 g\u00e5r over til \u00e5 snakke om likeverd, likestilling, deltakelse og selvbestemmelse. Det h\u00e5per jeg bidrar til \u00e5 gj\u00f8re noe med oss, og at vi begynner \u00e5 tenke annerledes om hvordan vi planlegger v\u00e5rt samfunn med tanke p\u00e5 at alle skal kunne delta p\u00e5 like fot. WHO og Verdensbankens World report on disability sl\u00e5r fast at det er rundt 1 milliard mennesker med funksjonsnedsettelser i verden. Det tilsvarer 15 pst. av jordas befolkning. Rapporten dokumenterer at personer med nedsatt funksjonsevne m\u00f8ter omfattende barrierer i helsetjenesten, utdanning, arbeidslivet, transport og kommunikasjon. Personer med nedsatt funksjonsevne har d\u00e5rligere helse, d\u00e5rligere utdanning og d\u00e5rligere \u00f8konomi enn resten av befolkninga. Jeg kommer nettopp fra New York, hvor vi har hatt det st\u00f8rste m\u00f8tet noensinne om vold mot kvinner. Vi hadde ogs\u00e5 det f\u00f8rste m\u00f8tet noensinne \u2013 s\u00e5 vidt jeg kunne forst\u00e5 \u2013 som tok for seg situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne \u2013 kvinner og barn \u2013 med det utgangspunkt at dette er mennesker som er langt mer utsatt nettopp for vold og overgrep enn andre, funksjonsfriske er. Men man glemmer ofte det, og man glemmer ogs\u00e5 til og med at mennesker med nedsatt funksjonsevne ogs\u00e5 har et kj\u00f8nn. Rapporten viser med all tydelighet at menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne lenge har blitt oversett og tilsidesatt. FN-konvensjonen danner et godt grunnlag for \u00e5 ta tak i dette og sikre at alle mennesker f\u00e5r ta del i det de fleste av oss betrakter som en selvf\u00f8lgelighet. I prosessen knyttet til ratifisering har vi sett behovet for \u00e5 gj\u00f8re endringer i norsk lovgivning. Det er klart at norsk vergem\u00e5lslovgivning er i strid med konvensjonens bestemmelse om rettslig handleevne. Vergem\u00e5lsloven kom, som de fleste her vet, p\u00e5 plass i en annen tid, rundt \u00e5r 1900, og er n\u00e5 moden for historiens skraphaug. Regjeringa har holdt fast p\u00e5 en linje om at norsk rett m\u00e5 v\u00e6re i samsvar med konvensjonen f\u00f8r ratifisering. Grunnen til dette er at regjeringa \u2013 som tidligere regjeringer, akkurat som representanten Andersen var inne p\u00e5 \u2013 \u00f8nsker \u00e5 vise troverdighet og integritet i internasjonale forhold, og s\u00e6rlig i sp\u00f8rsm\u00e5l som ber\u00f8rer menneskerettighetene. \u00c5 vente med \u00e5 ratifisere til vi har ryddet i eget hus, viser at vi tar konvensjonsforpliktelsene p\u00e5 alvor. Det har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt tilslutning til fra flere medlemmer av FN-komiteen til CRPD, sj\u00f8l om det er ulike meninger om dette, og sj\u00f8l om det ogs\u00e5, som representanten Andersen var inne p\u00e5, er sider ved det som kan tale i en annen retning. Regjeringa foresl\u00e5r samtidig at Likestillings- og diskrimineringsombudet f\u00e5r ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med konvensjonen. Vi er trygge p\u00e5 at ombudet vil forvalte denne rollen med mot og klokskap. Ombudet gj\u00f8r en solid jobb med \u00e5 overv\u00e5ke gjennomf\u00f8ringen av CEDAW og CERD, dvs. Kvinnediskrimineringskonvensjonen og Rasediskrimineringskonvensjonen. I forbindelse med de periodiske rapporteringene til FNs traktatorganer har ombudet foretatt sj\u00f8lstendige kartlegginger av norske forhold og levert egne rapporter som grunnlag for eksamineringen av Norge. Ombudet tilfredsstiller de relevante kravene i de s\u00e5kalte Paris-prinsippene for institusjoner, som skal fremme og beskytte menneskerettighetene. Oppgaven med \u00e5 overv\u00e5ke nasjonal gjennomf\u00f8ring av CRPD faller i stor grad sammen med oppgaver ombudet allerede har i forbindelse med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet vil kunne benytte tallmateriale fra de sakene som klages inn for ombudet, til \u00e5 kartlegge den faktiske situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i relasjon til konvensjonens bestemmelser. Etter konvensjonens artikkel 33 tredje ledd skal sivilsamfunnet, og s\u00e6rlig mennesker med nedsatt funksjonsevne og organisasjoner som representerer dem, trekkes inn i overv\u00e5kingsprosessen og delta fullt ut i den. Det er viktig \u00e5 understreke. Brukermedvirkning er en del av konvensjonen. Jeg vet at ombudet har dr\u00f8ftet dette med representanter for funksjonshemmedes organisasjoner og vil etablere strukturer for samarbeid med organisasjonene. Men f\u00f8rst og fremst, sj\u00f8l om man kan mene at det har tatt tid: Gratulerer med dagen! Det er en milep\u00e6l og en stor dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-03-19"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst: Kambe viser til interne arbeidsgrupper, som vi m\u00e5 si er i sin spede begynnelse med arbeidet med neste \u00e5rs valgprogram. Vi har arbeidsgrupper n\u00e5r det gjelder b\u00e5de \u00f8konomi, helse, skole og utdanning. Dette er en prosess som er i en tidlig fase. V\u00e5rt program vil bli klart og tydelig presentert til h\u00f8sten, i god tid f\u00f8r valget. Det som vil komme \u2013 jeg skal ikke forskuttere for mye \u2013 er ikke noe nytt i forhold til den \u00f8konomiske politikken SV har st\u00e5tt for hele tiden: mer omfordeling, mer skatt for dem som har mulighet og evne til \u00e5 betale skatt, og mindre skatt for dem som har middels og lave inntekter. Mer omfordeling og tydelig politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det er det som vil komme fra SV ved neste stortingsvalg.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Problemstillingen som er tatt opp i sp\u00f8rsm\u00e5let, dreier seg om hele veisektoren, ikke bare tunneler \u2013 veier, tunneler og broer. Da er det slik at det med dagens system er Statens vegvesen som stort sett st\u00e5r for kontroll og godkjenning. Klassifisering og periodisk ettersyn er et system vi kjenner fra andre sektorer, b\u00e5de fra luftfart og skipsfart \u2013 et system som medf\u00f8rer konsekvenser n\u00e5r feil og mangler avdekkes. Er det noen grunn for ikke \u00e5 bruke slike systemer innenfor veitrafikken for \u00e5 bedre sikkerheten p\u00e5 norske veier?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-01-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg mener at svaret p\u00e5 det er \u00e5penbart, og at jeg har sagt det tidligere, nemlig at fremtidens politistruktur er en helt annen politistruktur og distriktsinndeling enn det Gj\u00f8rv-kommisjonen hadde som utgangspunkt da de ga sin anbefaling. Det er mange deler av den anbefalingen som fortsatt vil ha gyldighet ogs\u00e5 i en ny politidistriktsstruktur, men en skal huske p\u00e5 at en hele tiden er avhengig av \u00e5 sikre at en f\u00e5r mest mulig igjen for de pengene som brukes. N\u00e5 sikrer vi en betydelig \u00f8kning av robustheten til operasjonssentralene rundt omkring i hele landet. Det betyr at en f\u00e5r en mye bedre h\u00e5ndteringsevne p\u00e5 store og sm\u00e5 hendelser enn det en noen gang tidligere har hatt. S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om en da i tillegg trenger en nasjonal overbygning for eventuelle hendelser av en nasjonal karakter, som gj\u00f8r at det blir behov for det. Samtidig har Gj\u00f8rv-kommisjonen kommet med en rekke andre anbefalinger som ogs\u00e5 er viktige for at vi skal sikre beredskapen tilfredsstillende i Norge, f.eks. n\u00f8dvendigheten av et nytt beredskapssenter. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 bruke de midlene vi har, p\u00e5 en best mulig m\u00e5te, og da mener jeg at vi n\u00e5, n\u00e5r vi gjennomf\u00f8rer denne politireformen, m\u00e5 sikre at vi klarer \u00e5 levere de tjenestene som vi skal levere gjennom en ny politidistriktsstruktur. Det kan v\u00e6re at det ogs\u00e5 er behov for en nasjonal overbygning, men det har vi ikke lagt inn i det som ligger i proposisjonen n\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-18"}
+{"label": "1", "text": "I juni vart 3215 varmerekordar tangerte i USA aleine. Mai var m\u00e5nad nummer 327 i rekkja av m\u00e5nader der den globale gjennomsnittstemperaturen oversteig snittet i det f\u00f8rre hundre\u00e5ret. Forsking fr\u00e5 det siste \u00e5ret viser at det som f\u00f8r har vore teoriar, med stor grad av sannsyn no har vorte sikker kunnskap. Det er ein samanheng mellom menneskeskapte klimaendringar og det auka ekstremv\u00earet vi kan oppleve rundt omkring i verda. For f\u00e5 veker sidan vart det \u00f2g sett ein ny negativ botnrekord: isen i Arktis er to gonger Noregs landareal mindre enn den f\u00f8rre botnrekorden. Dei som har vore p\u00e5 Svalbard det siste halv\u00e5ret, har f\u00e5tt sj\u00e5 at i omr\u00e5de som f\u00f8r har vore prega av tjukk is, er isen no borte. Dei menneskeskapte klimaendringane er den st\u00f8rste milj\u00f8utfordringa i v\u00e5r tid. Det er testen for v\u00e5r generasjon. Dei vil ramme oss tungt her i nord. Aukinga i den globale gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 to gradar vil nemleg vere ujamnt fordelt, og i nord vil ho vere s\u00e6rleg mykje h\u00f8gare. Ein reknar med at i Skandinavia betyr ei global gjennomsnittsoppvarming p\u00e5 to gradar sannsynlegvis om lag fire gradar. Ekstremv\u00earet vil ramme oss ekstra hardt i v\u00e5rt v\u00earutsette land. Meir regn, flaum og vind gir st\u00f8rre risiko for skred, orkanar og ulykker med konsekvensar for menneske og \u00f8konomi. \u00d8konomisk ansvarleg politikk er viktig, men det er like viktig med ein \u00f8kologisk ansvarleg politikk som tek vare p\u00e5 klimaforhold og milj\u00f8kvalitetar, og det heng tett saman. Om klimapolitikken har ein kjerne, s\u00e5 er det overgangen fr\u00e5 fossil til fornybar energi. Det er \u00f2g kjernen i den \u00f8konomiske politikken. Vi har eit m\u00e5l om \u00e5 auke v\u00e5r fornybardel end\u00e5 meir mot 2020, fr\u00e5 eit utgangspunkt bland dei h\u00f8gaste i verda. I sommar ga vi konsesjon til ny vindkraft som er like mykje som alt vi har til no, og vi har eit stort potensial p\u00e5 vind b\u00e5de onshore og offshore i Noreg. Det m\u00e5 byggjast ut p\u00e5 ein sk\u00e5nsam m\u00e5te. Men det m\u00e5 \u00f2g kombinerast med auka pris p\u00e5 fossil energi. Derfor er det rett \u00e5 auke CO2-avgifta p\u00e5 sokkelen. Vi m\u00e5 arbeide med milj\u00f8krefter i EU for \u00e5 f\u00e5 opp kvoteprisen, og det er rett \u00e5 verne s\u00e5rbare omr\u00e5de som dei utanfor Lofoten, Vester\u00e5len og Senja mot petroleumsaktivitet. For det er faktisk s\u00e5nn at CO2-utsleppa fr\u00e5 summen av all olje, gass og kol vi kjenner til internasjonalt, vil gi fem gonger s\u00e5 stor oppvarming av atmosf\u00e6ren og f\u00f8re til fem gonger s\u00e5 stor opphoping av CO2 i atmosf\u00e6ren som det vi t\u00e5ler dersom togradersm\u00e5let skal halde. Bypolitikken er \u00f2g viktig, for i tillegg til energi er areal kjernen i v\u00e5r \u00f8kologiske og \u00f8konomiske politikk. Noreg er eit land dominert av byar og tettstader. Fire av fem nordmenn bur i byar og tettstader. Oslo er den raskast voksande regionen i Europa. Befolkningsveksten er ein fantastisk fordel, men det gir oss \u00f2g store utfordringar. Vi m\u00e5 byggje tettare og h\u00f8gare, og vi m\u00e5 byggje rundt kollektivknutepunkt. Vi m\u00e5 ha vekst i persontrafikk med sykkel, gange og kollektiv, slik klimaforliket seier, og vi m\u00e5 bevare bykvalitetane v\u00e5re, kvalitetane i bustader, i service og n\u00e6ring og i n\u00e6rnaturen. Det er dei som synest \u00e5 tru at natur er noko som m\u00e5 vekk for \u00e5 sikre byutvikling, men n\u00e6rleik til naturen er ein av dei fremste kvalitetane i norske byar. Det er rett og slett s\u00e5nn at det \u00e5 g\u00e5 tur i skog og mark er den mest vanlege fritidsaktiviteten i Noreg. Det er f\u00e5 ting som er s\u00e5 typisk norsk som det, og det vil i framtida vere eit knappare gode som vi m\u00e5 ta godt vare p\u00e5 i byane v\u00e5re. Representanten H\u00f8ybr\u00e5ten hadde eit utsyn som eg likte. Vi m\u00e5 sj\u00e5 lenger enn oss sj\u00f8lve og utafor oss sj\u00f8lve. Sp\u00f8r du meg, er global fordeling og globalt milj\u00f8 kjerneutfordringane i det hundre\u00e5ret vi har begynt p\u00e5 no. Eit regjeringsalternativ av H\u00f8gre og Framstegspartiet, som seglar opp som det mest sannsynlege, vil vere eit systematisk tilbakesteg for natur og milj\u00f8 og eit systematisk tilbakesteg i utviklingspolitikken. Finst det eitt einaste felt der Framstegspartiet og H\u00f8gre vil tilby ei meir milj\u00f8venleg retning eller betre utviklingspolitikk for Noreg? Tvert imot: Det er systematisk lavere ambisjonar vi kan vente oss, dersom vi les program eller budsjettforslag. Det vi treng, er stadig h\u00f8gare m\u00e5l, og det er det dei raud-gr\u00f8ne har tilbode \u2013 h\u00f8ge m\u00e5l, t\u00f8ffe tiltak, og det er det vi skal ha enda meir av i \u00e5ra som kjem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-05"}
+{"label": "0", "text": "Som tidligere hevdet har alts\u00e5 Regjeringen til hensikt \u00e5 selge 15 pst. av SD\u00d8E-andelene til Statoil. Vi ser at det foreg\u00e5r forhandlinger om dette allerede, og det er mye som tyder p\u00e5 at Statoil p\u00e5 denne m\u00e5ten vil sikre seg \u00abindrefileten\u00bb, alts\u00e5 de beste arealene. Synes statsr\u00e5den virkelig det er en riktig fremgangsm\u00e5te? Skal disse andelene gis bort til Statoil, eller p\u00e5 hvilken m\u00e5te skal Statoil eventuelt betale for dem?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-31"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 p\u00e5 sparket innr\u00f8mme at jeg er ingen spesialist p\u00e5 Nicaragua. Det vakte betydelig internasjonal forundring, som Morten H\u00f8glund sa, da Daniel Ortega, muligens for \u00e5 vinne valget, i siste fase av valgkampen lanserte seg selv som en s\u00e6rlig restriktiv politiker n\u00e5r det gjaldt abort. Den alliansen som man ser i Nicaragua, slik det ogs\u00e5 framf\u00f8res her, mellom en sterk, konservativ kirke og en tilsynelatende venstreorientert president, er uvanlig i en internasjonal m\u00e5lestokk. La meg foresl\u00e5 at jeg p\u00e5 basis av det Morten H\u00f8glund n\u00e5 legger fram, tar kontakt med v\u00e5r ambassad\u00f8r i Nicaragua for \u00e5 diskutere med ham om det er m\u00e5ter Norge positivt kan p\u00e5virke politikken. Det er jo ikke alltid slik at en hevet pekefinger er den rette m\u00e5ten. Jeg skal iallfall diskutere med ham om det er m\u00e5ter vi kan bidra til \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 det vi st\u00e5r sammen om, p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-29"}
+{"label": "1", "text": "I likhet med de andre vil jeg ogs\u00e5 takke forslagsstillerne for \u00e5 sette likestilling p\u00e5 dagsordenen, og jeg m\u00e5 si meg veldig forn\u00f8yd med den plass likestillingstemaet har f\u00e5tt i den senere tida. Det skulle for s\u00e5 vidt bare mangle n\u00e5r vi n\u00e5 akkurat har markert at det er 100 \u00e5r siden kvinner fikk stemmerett p\u00e5 lik linje med menn. I forrige uke h\u00f8rte vi mange gode taler, innlegg og historieframlegg om kampen som er blitt kjempet for \u00e5 komme dit vi er i dag. Vi har ei regjering som virkelig har satt likestilling p\u00e5 dagsordenen. I 2010 oppnevnte dav\u00e6rende likestillingsminister Lysbakken et ekspertutvalg som skulle utrede norsk likestillingspolitikk for \u00e5 legge grunnlaget for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida. Likestillingspolitikken har aldri tidligere v\u00e6rt gjenstand for en tilsvarende bred gjennomgang. Og n\u00e5 har vi til fulle dokumentasjon p\u00e5 at det p\u00e5 mange omr\u00e5der er et stykke igjen til vi kan si at vi har full likestilling i landet. Men vi liker jo \u00e5 se p\u00e5 Norge som et likestilt land, og mange bruker Norge som et eksempel p\u00e5 at vi har kommet langt, slik ogs\u00e5 representanten Horne refererte til med delegasjonen fra Thailand f\u00f8r i dag. Et kroneksempel er Gros kvinneregjering og hvordan den ble kjent over hele kloden \u2013 alts\u00e5 regjeringa fra 1986. Og ja, det var spesielt med en s\u00e5 stor andel kvinner, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det f\u00f8les litt rart \u00e5 kalle det ei kvinneregjering. Flertallet i regjeringa var jo menn. Likestillingsm\u00e5let har p\u00e5 en m\u00e5te blitt at en skal n\u00e5 40 pst. kvinneandel. Men det er vel ikke reell likestilling f\u00f8r det er like sannsynlig at det er 40 pst. menn som at det er 40 pst. kvinner i politiske organ eller i andre valgte organ, styrer osv.? Mangelen p\u00e5 likestilling i politiske organ, n\u00e6ringsliv, foreldreskap, utdanning og arbeidsliv henger n\u00f8ye sammen med holdninger og kultur og med hvilke forventninger som ligger til det \u00e5 ha det ene eller det andre kj\u00f8nn. Her hadde ogs\u00e5 representanten Gjul en rekke gode eksempler. Det er ingen enkel oppskrift p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 snudd dette. Men \u00e5 finne m\u00e5lrettede og treffsikre tiltak som kan bidra til en gradvis endring i holdninger er det som er det n\u00f8dvendige. Og det gj\u00f8res heldigvis mye. Fedrekvoter er et godt eksempel. Det er f\u00f8rst etter at dette ble innf\u00f8rt, at far virkelig har begynt \u00e5 ta permisjon. Jeg kan ogs\u00e5 referere til samme artikkel i Dagbladet i g\u00e5r som representanten Horne gjorde. Der er det en pappa som sier at: \u00abdet er riktig at vi har en slik kvote, fordi den legitimerer at fedre er en periode hjemme med barnet. (\u2026) De fleste pappaer hadde ikke v\u00e6rt hjemme \u00e9n dag lenger enn den fastsatte kvoten.\u00bb Politisk vilje til en s\u00e5 gener\u00f8s permisjonsordning som vi har, og til \u00e5 s\u00f8rge for at alle barn har rett til en barnehageplass til en lav pris, har bidratt til at det er langt lettere \u00e5 kombinere arbeid og omsorg. At vi n\u00e5 har startet opp arbeidet med \u00e5 sikre st\u00f8rre stillingsbr\u00f8ker for dem som \u00f8nsker det, er ogs\u00e5 et viktig tiltak for \u00e5 kunne sikre kvinner en \u00f8konomisk uavhengighet. I forrige uke vedtok vi nytt diskrimineringslovverk og kj\u00f8nnsn\u00f8ytral verneplikt. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at bekjempelse av vold mot kvinner, likestilt foreldreskap og forhold i utdanning og arbeidsliv er viktige utfordringer for bedre kj\u00f8nnslikestilling. Det m\u00e5lrettede og langsiktige arbeidet med utvidelser av permisjon, fedrekvote og full barnehagedekning vil bidra til mer likestilte foreldreskap. Systematisk og helhetlig arbeid er vesentlig for \u00e5 lykkes innenfor mange av likestillingskampene. N\u00e5r det gjelder kamp mot seksuell trakassering og seksuelle overgrep, kan det f.eks. vises til gode erfaringer i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, hvor de nettopp har jobbet systematisk for \u00e5 forebygge dette gjennom et program rettet mot skoleelever og ansatte i skolen. Det vesentlige er treffsikre tiltak med et plassert ansvar, og at tiltakene og arbeidet f\u00f8lges opp og evalueres. Regjeringa jobber n\u00e5 med likestillingsmelding til Stortinget \u2013 som en oppf\u00f8lging av Skjeie-utvalget \u2013 og jeg ser fram til at den kommer. Da f\u00e5r vi et godt grunnlag for \u00e5 diskutere retning for likestillingsarbeidet framover. Jeg vil ogs\u00e5 rose Venstre for engasjementet innenfor likestillingsfeltet, men mener \u2013 i likhet med representanten Horne \u2013 at de har valgt feil samarbeidspartnere for \u00e5 lykkes med m\u00e5lsetningene. Vi f\u00e5r ikke et mer likestilt samfunn hvis et flertall av politikere i denne sal mener at kvotering er en uting, at fedrekvoter er un\u00f8dvendig, at det er helt greit \u00e5 betale mor for \u00e5 v\u00e6re hjemme i stedet for \u00e5 delta i arbeidslivet, vil \u00f8ke barnehageprisene og kutte i overgangsst\u00f8naden for aleneforeldrene. Hvis man \u00f8nsker en helhetlig likestillingspolitikk som gj\u00f8r at vi f\u00e5r en reell valgfrihet for begge kj\u00f8nn \u2013 det v\u00e6re seg frihet til \u00e5 velge \u00e5 v\u00e6re sammen med egne barn, frihet til \u00e5 delta fullt ut i arbeidslivet eller frihet fra seksuell trakassering, vold og voldtekt \u2013 da m\u00e5 man s\u00f8rge for et fortsatt r\u00f8d-gr\u00f8nt flertall!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg mener faktisk at jeg svarte p\u00e5 det, for jeg sa at vi gj\u00f8r det samtidig med arbeidet med politireformen. Jeg gir ikke noen dato for n\u00e5r politireformen blir lagt frem for Stortinget, men jeg synes det er naturlig \u00e5 se de to tingene i sammenheng n\u00e5r b\u00e5de utredningen knyttet til f\u00f8rstelinjereformen er ferdig og vi snart vil v\u00e6re ferdig med arbeidet med politireformen. Jeg har en veldig praktisk tiln\u00e6rming til dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg er opptatt av at vi skal f\u00e5 mest mulig saksbehandling ut av hver eneste krone. Jeg er ogs\u00e5 opptatt av at investerte midler, enten det vil v\u00e6re i politiet eller i UDI, gir en bedre og mer effektiv saksbehandling. Da er det et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg mener vi m\u00e5 stille oss under behandlingen av dette, om disse 95\u2013160 millionene kan brukes mer effektivt og bedre med et enda bedre effektiviseringssluttresultat enn det som f\u00f8rstelinjereformen vil resultere i. Som jeg nevnte, er ikke regjeringen ferdig med behandlingen av dette sp\u00f8rsm\u00e5let, men jeg legger opp til at regjeringen skal behandle dette i forbindelse med politireformen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er vanskeleg \u00e5 sj\u00e5 at fleirtalsinnstillinga som ligg f\u00f8re i denne saka, gir noko grunnlag for optimisme hos noverande brukarar av helsetenester, og det gjer ho vel heller ikkje hos framtidige brukarar av helsetenester. No g\u00e5r jo dette inn i eit m\u00f8nster, for sidan den raud-gr\u00f8ne regjeringa overtok \u2013 Stoltenberg II \u2013 har helsek\u00f8ane auka med over 60 000 til 260 000, og det er vel ingen grunn til \u00e5 tru at den trenden skal snu med denne saka. Ei av forklaringane p\u00e5 at helsek\u00f8ane har auka, er at ein reduserte ISF-delen fr\u00e5 60 pst. til 40 pst. D\u00e5 skulle ein tru at n\u00e5r det er mange som meiner at ein reduksjon av ISF-delen aukar helsek\u00f8ane, burde ein kanskje vurdere \u00e5 reversere han. I staden gjer ein det motsette, ein reduserer han ytterlegare, til 30 pst. Det betyr at sjukehusa vil f\u00e5 mindre og d\u00e5rlegare incitament til \u00e5 behandle fleire pasientar \u2013 ein ekstra pasient \u2013 og det g\u00e5r dessverre i retning av at ein har grunnlag for \u00e5 frykte at helsek\u00f8ane vil auke ytterlegare. No er sj\u00f8lvsagt \u00absamhandling\u00bb eit flott ord. Og n\u00e5r ein tenkjer p\u00e5 ordet isolert, er det kanskje vanskeleg \u00e5 vere imot samhandling, men eg synest at det ligg veldig lite i denne saka. P\u00e5 mange m\u00e5tar er dette \u00abkeiserens nye kl\u00e6r\u00bb. Utan at ein konkret f\u00e5r pengar p\u00e5 plass, er det vanskeleg \u00e5 sj\u00e5 at dette skal vere noka \u00absesam-l\u00f8ysing\u00bb. Reforma f\u00f8reset ogs\u00e5 at dersom kommunane skal ta p\u00e5 seg nye oppg\u00e5ver, m\u00e5 kommunane ha tilstrekkeleg kompetanse \u2013 og eit grunnlag for \u00e5 ta p\u00e5 seg nye oppg\u00e5ver. Det skal ein alts\u00e5 l\u00f8yse med kommunesamarbeid. No er det slik at av dei 430 kommunane vi har i Noreg, er det mange sm\u00e5 kommunar. Utsira kommune med 214 innbyggjarar og Modalen kommune med 360 innbyggjarar vil sj\u00f8lvsagt ha eit langt d\u00e5rlegare grunnlag enn st\u00f8rre bykommunar. Eit kommunesamarbeid vil til ein viss grad hjelpe for \u00e5 f\u00e5 det til, men dessverre vil det ogs\u00e5 auke byr\u00e5kratiet, og det vil auke talet p\u00e5 arbeidsoppg\u00e5ver ved at kommunane m\u00e5 snakke saman. Framstegspartiet meiner at vi burde hatt ein kommunestrukturreform og f\u00e5tt f\u00e6rre kommunar f\u00f8r vi overl\u00e8t fleire oppg\u00e5ver til kommunane. Det har det ikkje vore vilje til, og derfor kan dette vanskelegare bli nokon stor suksess.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-04-27"}
+{"label": "1", "text": "\u00c5 styrke klimaforliket er allerede blitt en besvergelse i regjeringskretser. En av de tingene som det er skapt usikkerhet om, og som det var enighet om i klimaforliket, var \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 skaffe fornybar energi til \u00e5 elektrifisere installasjoner p\u00e5 sokkelen. Jeg kan referere fra en av de innstillingene som l\u00e5 fra den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen p\u00e5 akkurat dette. Jeg vil bare nevne \u00e9n, og det gjelder Gina Krog-innretningen p\u00e5 Utsirah\u00f8yden: \u00abGina Krog-innretningen er klargjort for kraft fra land, og skal koble seg til en eventuell felles kraftl\u00f8sning p\u00e5 Utsirah\u00f8yden p\u00e5 det tidspunktet denne er p\u00e5 plass, med mindre departementet av s\u00e6rskilte grunner bestemmer noe annet.\u00bb Vil det v\u00e6re akseptabelt for H\u00f8yre om man ikke gjennomf\u00f8rer en full elektrifisering av installasjonene p\u00e5 Utsirah\u00f8yden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-12"}
+{"label": "0", "text": "I svarbrev til komiteen av 16. november i fjor skriver statsr\u00e5den bl.a. f\u00f8lgende: \u00abPrisniv\u00e5et p\u00e5 landbrukseiendommer m\u00e5 da ikke ligge h\u00f8yere enn at en med normal god utnyttelse av eiendommens driftsgrunnlag kan oppn\u00e5 et tilfredsstillende \u00f8konomisk resultat.\u00bb Da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt: Hva er forskjellen p\u00e5 en eller noen som kj\u00f8per en landbrukseiendom ute i distriktet for 3 mill. kr, kontra en som kj\u00f8per en annen type n\u00e6ringseiendom for 3 mill. kr? Begge to kan v\u00e6re like viktige, og hvorfor skal da den ene v\u00e6re garantert et \u00f8konomisk godt utbytte kontra den som kj\u00f8per en annen type n\u00e6ring? Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er ogs\u00e5: Hva er et tilfredsstillende \u00f8konomisk resultat for en som kj\u00f8per f.eks. en g\u00e5rd for 3 mill. kr?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-26"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil lese fra flertallsmerknadene i innstillingen til Ot.prp. nr. 43 for 2000-2001: \u00abDette flertallet viser til at en av m\u00e5lsettingene med de nye reglene er: \u00abBarnets behov for midler til fors\u00f8rgelse skal deles mellom foreldrene etter \u00f8konomisk evne og s\u00e5 rett og rimelig som mulig.\u00bb Dette flertallet har merket seg at ... enkelte grupper kan komme d\u00e5rlig ut med de nye reglene. Det er en m\u00e5lsetting for dette flertallet at den nye ordningen i best mulig grad ivaretar de som har lavest inntekter. Dette flertallet ber om at denne problemstillingen blir vurdert l\u00f8pende og at eventuelle urimelige utslag blir fors\u00f8kt justert.\u00bb Mener statsr\u00e5den at det ikke har kommet fram nok av eksempler p\u00e5 at disse bidragsreglene rammer dem med lavest inntekt og deres barn, slik flertallet sa?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-03"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 er det jo ikke slik at det er enten-eller. Det er jo snakk om hva man betoner, hvordan man vektlegger dette, og hvor offensivt man satser. Som jeg redegjorde grundig for i innlegget - f\u00f8lte jeg - skal vi delta og engasjere oss internasjonalt. Men vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvor omfattende vi skal gj\u00f8re det. Vi registrerer at det sies at dette gir oss noe tilbake n\u00e5r det gjelder nasjonale interesser, men det vil vi gjerne diskutere og utfordre p\u00e5. Vi vil p\u00e5peke at v\u00e5re diplomatiske ressurser, v\u00e5re utenriksstasjoner, er en begrenset ressurs. Den skal brukes optimalt, den skal brukes til et aktivt engasjement, men den skal ogs\u00e5 sikre norske interesser. Og for \u00e5 finne den riktige balansen er det ikke n\u00f8dvendigvis bare \u00e5 g\u00e5 fra den ene ytterlighet til den andre. Vi skal finne en god balanse, men vi mener at Norge har et behov for \u00e5 balansere seg inn p\u00e5 et noe annet spor. Det er ikke snakk om en revolusjon i norsk utenrikspolitikk, men om en forsiktig dreining av kurs.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-05-22"}
+{"label": "0", "text": "Statsr\u00e5den f\u00f8yer seg inn i rekken av talere i dag som har talt varmt om hvor viktig det er \u00e5 sikre en god og stabil ramme for kreftforskningen i Norge. Statsr\u00e5den sa at det er viktig \u00e5 forske mer p\u00e5 kreft, og hun sa ogs\u00e5 at det har v\u00e6rt et prioritert omr\u00e5de i forskningspolitikken. Da regner jeg med at statsr\u00e5den mener at det har v\u00e6rt et prioritert omr\u00e5de for den offentlige andelen av forskningen. Hvorfor er det da slik at det er Kreftforeningen som finansierer 70 pst. av kreftforskningen i Norge, utenom den som gj\u00f8res av legemiddelindustrien?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-11"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst bare til et sp\u00f8rsm\u00e5l fra Per-Kristian Foss som jeg glemte \u00e5 svare p\u00e5 eller ikke fikk tid til. For det f\u00f8rste n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndhevelse av norsk lovgivning, vil ikke vi at Stortinget skal drive saksbehandling. N\u00e5r det gjelder dette med bedriftene som \u00f8nsker billig arbeidskraft, har jeg ingen problemer med \u00e5 skj\u00f8nne at bedrifter \u00f8nsker tilgang p\u00e5 billig arbeidskraft. Men for en gangs skyld st\u00e5r n\u00e5 arbeidstakere i dette land litt sterkere. Istedenfor at det er mange s\u00f8kere til f\u00e5 ledige jobber, st\u00e5r det n\u00e5 flere arbeidsgivere i k\u00f8 for \u00e5 ansette en arbeidstaker, og arbeidstakeren er i en sterk forhandlingsposisjon. N\u00e5r markedsl\u00f8nnen er h\u00f8yere enn det den har v\u00e6rt, synes vi arbeidstakerne fortjener \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere l\u00f8nn. For en gangs skyld er arbeidstakerne i en dr\u00f8mmeposisjon, og da kommer alts\u00e5 H\u00f8yre og vil importere billig arbeidskraft \u2013 og jeg brukte ikke, som Odd Roger Enoksen p\u00e5st\u00e5r, den terminologien, jeg sa at det var uttrykket som ble brukt i forbindelse med frykten for billig arbeidskraft i E\u00d8S fra andre land, og det er jo det H\u00f8yre n\u00e5 \u00f8nsker: \u00e5 importere billig arbeidskraft for \u00e5 hindre l\u00f8nns\u00f8kninger for norske arbeidstakere. Ellers vil jeg bare si at hr. Enoksen m\u00e5 nok lese litt mer i v\u00e5rt partiprogram \u2013 ikke lese det p\u00e5 en m\u00e5te som en viss annen leser Bibelen og ta alt i verste mening, men kanskje se litt p\u00e5 beste mening ogs\u00e5. Vi ser det slik at n\u00e5r det gjelder landbruket, s\u00e5 er det fullt mulig med rasjonaliseringer. Selv Johan J. Jakobsen har jo innr\u00f8mmet i denne sal at man kan produsere like mye mat i Norge med en tredjedel av \u00e5rsverkene. Og hvis man la om til en st\u00f8rre grad av foredlingslandbruk, alts\u00e5 istedenfor \u00e5 dyrke korn i Norge satset litt mer p\u00e5 gress og importerte kraftf\u00f4r langt billigere enn vi kan lage det selv, hvis vi satte i gang litt stordrift n\u00e5r det gjelder produksjon av kj\u00f8ttvarer og andre matvarer, er det klart at vi kunne konkurrere p\u00e5 mange m\u00e5ter med Danmark. S\u00e5 det er masse som kan gj\u00f8res innen norsk landbruk. (Latter i salen.)", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-10-10"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst en kommentar til finansministerens svar p\u00e5 min replikk n\u00e5r det gjaldt innvandring. Hun pr\u00f8vde \u00e5 lure seg unna ved \u00e5 si at det var tre scenarioer for innvandring. Det var et h\u00f8yt, et middels og et lavt anslag. Da kan vi heller se p\u00e5 det h\u00f8ye alternativet, som Regjeringen sier er urealistisk og ligger altfor h\u00f8yt. Den sier alts\u00e5 at innvandringen plutselig vil snu i valg\u00e5ret 2009. Alle tre scenarioene sier det. Den sier at innvandringen ikke vil falle like fort, men faller til 35 000 i 2020 \u2013 alts\u00e5 en halvering fra dagens innvandringsniv\u00e5. Fullstendig urealistisk! Og det er ikke bare fordi at det er snakk om innvandring. Det er snakk om kostnadene knyttet til innvandring, for det er det vi diskuterer her, nemlig de \u00f8konomiske perspektivene, kostnadene og valgmulighetene man har i \u00e5rene som kommer. Da m\u00e5 dette beskrives korrekt og ikke feies under teppet, slik det gj\u00f8res. Og s\u00e5 til representanten Holm\u00e5s: Representanten Holm\u00e5s og jeg var i en debatt om fordelingspolitikk i Dagsnytt 18 for en ukes tid siden. Det er jo hans regjering og hans flertall som er ansvarlig for politikken \u2013 ikke opposisjonen. Og i dette vidunderlige landet til Heikki Holm\u00e5s, dette fordelingslandet til Heikki Holm\u00e5s, som blir stadig rikere, er det 630 000 som lever p\u00e5 offentlige overf\u00f8ringer, og tallet er \u00f8kende. I dette landet g\u00e5r en fjerdedel av elevene ut av grunnskolen uten \u00e5 kunne lese og skrive, og en tredjedel av elevene faller ut av videreg\u00e5ende f\u00f8r de er ferdige \u2013 tar ikke eksamen. Det er dette landet, dette fordelingslandet og velferdslandet til representanten Heikki Holm\u00e5s, hvor den alvorlige kriminaliteten aldri har v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8y, som han st\u00e5r her og skryter av. Og s\u00e5 forteller han Fremskrittspartiet, som aldri har sittet i regjering, hvor fryktelig det da vil bli. Hvilken medisin er det da representanten Holm\u00e5s \u00f8nsker? Ikke noe land er blitt bedre, blitt rikere eller har vokst ved \u00e5 kutte hodene av de sterke. Det hjelper aldri de svake. Det har aldri skjedd. Plan\u00f8konomien har aldri fungert. Drastisk velferdsoverf\u00f8ring har aldri fungert i noe samfunn. Det man heller burde gj\u00f8re, istedenfor \u00e5 sette ned et fordelingsutvalg, er \u00e5 sette ned et verdiskapingsutvalg, hvor man sier: Hvordan kan vi f\u00e5 til innovasjon? Hvordan kan vi legge til rette for de gode hodene, slik at de kan skape arbeidsplasser? Hvordan kan vi f\u00e5 til nyskaping i n\u00e6ringslivet? Det er viktig. Det hjelper ikke \u00e5 ta penger ut av h\u00f8yre lomme og putte dem over i venstre lomme og tro at man har skapt verdier. Man m\u00e5 legge grunnlaget for \u00e5 \u00f8ke kaken istedenfor \u00e5 dele den opp i enda flere stykker. Det er utgangspunktet for Fremskrittspartiet. Det er utgangspunktet for en ikke-sosialistisk politikk, som satser p\u00e5 skattelette og gir muligheter for \u00e5 skape verdier. Jeg stilte sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren, skriftlig, om hun kunne definere rettferdig, for hun snakker om rettferdig fordeling. Og da svarer hun: Jo, det er gratis skole, det er tilgang til helse osv. Det er noe alle partiene er enige om. Svaret er det alle partiene er enige om: Det er rettferdighet. Man m\u00e5 komme opp med noe annet hvis man skal bruke det som slagord n\u00e5r alle partiene er enige om det som skal v\u00e6re felles for alle. Statsr\u00e5den m\u00e5 komme opp med et bedre svar, istedenfor \u00e5 bruke den propagandaen som hun gj\u00f8r i sitt svar til meg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-14"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste har jeg lyst til \u00e5 si at de kompetansekravene som n\u00e5 er p\u00e5 h\u00f8ring, er det veldig krevende \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 oppfylt. Det er fordi vi ikke har et ubegrenset antall l\u00e6rere med ubegrenset formell kompetanse som vi kan velge fra. I mange distriktskommuner og mindre kommuner kommer det til \u00e5 v\u00e6re meget krevende \u00e5 oppfylle de kravene vi n\u00e5 har, ogs\u00e5 p\u00e5 ungdomstrinnet. S\u00e5 la meg bare la utfordringen g\u00e5 tilbake igjen: Er det ikke riktig at vi da starter med kompetansekravene p\u00e5 ungdomstrinnet, fordi det er der man f\u00f8rst og fremst trenger l\u00e6rere som har s\u00e6rlig faglig innsikt i de fagene man underviser i? P\u00e5 de minste trinnene er det ganske avgj\u00f8rende at elvene har forholdsvis f\u00e5 l\u00e6rere \u00e5 forholde seg til, og at disse l\u00e6rerne har et bredt spekter av virkemidler, og at de kan veksle mellom ulike fag. Det er faktisk en meget avgj\u00f8rende og viktig kompetanse \u00e5 ha med seg p\u00e5 disse trinnene. S\u00e5 det er meget god faglig begrunnelse for at vi g\u00e5r fram nettopp p\u00e5 den m\u00e5ten som h\u00f8ringsuttalelsen beskriver.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Den 6. juni i \u00e5r sto jeg i Halabja, S\u00f8r-Kurdistan, i nordlige Irak. I gravlunden foran meg l\u00e5 det flere tusen kvinner og barn som i 1988 ble drept i et av historiens mest brutale og feige overgrep mot menneskeheten. Ved inngangen til gravlunden henger det et skilt som sier: Ingen adgang for Bath-medlemmer. Jeg forst\u00e5r godt hvorfor det skiltet henger der. Selv i dag, 24 \u00e5r etter overgrepene, er det st\u00f8tende for overlevende og p\u00e5r\u00f8rende at mennesker som en gang var ansvarlige for disse grusomhetene, skal komme til denne gravlunden, krenke de avd\u00f8des verdighet og vekke smertefulle minner hos de p\u00e5r\u00f8rende og overlevende. Noen hundre meter fra denne gravlunden er det reist et monument over ofrene. SV-delegasjonen jeg hadde gleden av \u00e5 lede, fikk en grundig omvisning i monumentet, som samtidig er et dokumentasjonssenter over overgrepene. Det henger mange bilder som skildrer usminket hva som skjedde i denne lille landsbyen for 24 \u00e5r siden. Jeg orket ikke \u00e5 fokusere p\u00e5 alle bilder. Det var altfor sterkt for meg. Medlemmer av min delegasjon var sv\u00e6rt preget av det vi s\u00e5. Hele rommet var fylt av smerte og sorg. Det er grenser for hvor mye smerte et menneske kan t\u00e5le. Noen t\u00f8rket t\u00e5rer i \u00f8yekroken. Men v\u00e5r smerte kan ikke komme i n\u00e6rheten av den smerten som innbyggerne av denne lille landsbyen ble p\u00e5f\u00f8rt i mars 1988. Vi traff noen overlevende. Det var gripende historie vi ble fortalt. Vi h\u00e5per at det som skjedde i Halabja, aldri skjer igjen noen steder i verden. Totalt er det ansl\u00e5tt at rundt 15 000 mennesker ble drept i disse angrepene, men det er ikke hele historien. Det kurdiske folk har over lang tid v\u00e6rt utsatt for urett og overgrep, b\u00e5de i Irak, Iran, Syria og Tyrkia. I Irak har de blitt nektet retten til \u00e5 dyrke sitt spr\u00e5k, sin kultur og sin identitet. Det dreier seg om et stolt folk som har st\u00e5tt opp for sine grunnleggende rettigheter \u2013 anerkjent av FN som universelle menneskerettigheter. Denne stoltheten og besluttsomheten ble straffet med vold, tortur og drap under Saddam Hussein. I en velregissert og langvarig kampanje, kalt Al Anfal, ble over 180 000 mennesker systematisk drept i Irak. Jeg \u00f8nsker \u00e5 uttrykke min medf\u00f8lelse med dem som mistet sine kj\u00e6re som et resultat av disse overgrepene. Min delegasjon hadde gleden av \u00e5 treffe det kurdiske parlamentets president, den ansvarlige for departementet for utenrikssaker, visestatsministeren og ministeren for martyrer og Anfal. Jeg ser at sistnevnte sitter i diplomatlosjen i dag og biv\u00e5ner debatten. Det viser deres engasjement for sitt folk. Jeg vil kort nevne at selv om vi i dag fokuserer p\u00e5 kurdernes lidelser og rettigheter i et omr\u00e5de mange kaller S\u00f8r-Kurdistan, er jeg fullt klar over smertene kurderne p\u00e5f\u00f8res i b\u00e5de Syria, Iran og Tyrkia. Mennesker blir nektet sine grunnleggende rettigheter, nektet \u00e5 snakke sitt spr\u00e5k, dyrke sin kultur og kjempe for sine rettigheter. Tusenvis av mennesker sitter bak l\u00e5s og sl\u00e5 i mange av disse landene. Hvorfor sendte SV en delegasjon til Kurdistan? Jo, fordi vi \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer om den uretten kurderne har blitt p\u00e5f\u00f8rt de siste ti\u00e5r. Vi \u00f8nsker \u00e5 opprette enda tettere kontakter med gode krefter i Kurdistan for \u00e5 finne samarbeidsarenaer og m\u00e5ter vi kan jobbe for: at Norge kan bidra til \u00e5 \u00f8ke og spre kunnskap om kurdernes smertefulle historie at Norge kan bidra til at det som skjedde i Halabja i mars 1988, kan anerkjennes som folkemord. Jeg vil sp\u00f8rre utenriksministeren: Vil utenriksministeren bidra til at angrepet mot Halabja og det som skjedde der i 1988, kan anerkjennes som folkemord? at Norge kan bidra til at bevisstheten om biologiske og kjemiske v\u00e5pen i verden kan \u00f8kes at Norge kan jobbe for \u00e5 forby og fjerne kjemiske og biologiske v\u00e5pen at Norge kan bidra til at det kurdiske folk i b\u00e5de Irak, Iran, Syria og Tyrkia f\u00e5r nyte godt av sine politiske og kulturelle rettigheter, og at deres menneskerettigheter ivaretas at Norge kan bidra til at brudd p\u00e5 kurdernes rettigheter blir tatt opp p\u00e5 internasjonale arenaer. Kjemiske v\u00e5pen har blitt brukt i kriger siden f\u00f8rste verdenskrig, da disse forferdelige v\u00e5pnene for f\u00f8rste gang ble introdusert og brukt i stort omfang. Dette er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ta med, for allerede etter f\u00f8rste verdenskrig har progressive akt\u00f8rer i verden fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 disse v\u00e5pnene avskaffet. Det f\u00f8rste fors\u00f8ket var i 1922 med the Washington Naval Treaty. Siden 1928 har vi hatt Gen\u00e8veprotokollen som har gjort det ulovlig \u00e5 bruke kjemiske og biologiske v\u00e5pen i krigf\u00f8ring. Likevel har dette v\u00e5penet blitt brukt i st\u00f8rre eller mindre grad siden den gang. Den st\u00f8rste og mest brutale bruken var nettopp under Saddam Hussein. Hovedargumentet stater bruker for \u00e5 anskaffe masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen, er ikke at de skal brukes, men at det skal skremme motstanderne fra \u00e5 ta dem i bruk. Dessverre er det stater som fortsatt har kjemiske v\u00e5pen, til og med offisielt. Selv om Russland og USA har uttalt at de \u00f8nsker \u00e5 destruere sine lagre, har de fortsatt til gode \u00e5 bekrefte at de ikke lenger har slike v\u00e5pen. Det er min oppfatning at s\u00e6rlig s\u00e5 store stater som Russland og USA sender det viktige signalet at slike v\u00e5pen ikke lenger er akseptable, og at de selv ikke lenger har disse v\u00e5pnene. SV s\u00f8ker samarbeid med positive krefter for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene jeg i sted beskrev, b\u00e5de i dette parlamentet, i det norske samfunnet og i andre parlamenter rundt i verden. I dag har jeg gleden av \u00e5 f\u00e5 en debatt om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i Stortinget. Norge har gode muligheter til \u00e5 bidra til \u00e5 f\u00e5 kjemiske og biologiske v\u00e5pen fjernet fra jorden. Vi har signert og ratifisert Kjemiv\u00e5penkonvensjonen og sitter i eksekutivr\u00e5det i 2012 og 2013. Dette gir Norge b\u00e5de en mulighet og et betydelig ansvar for \u00e5 hindre spredning av slike v\u00e5pen, og disse v\u00e5pnene kan n\u00e5r som helst bli brukt igjen. Syria har innr\u00f8mmet \u00e5 besitte kjemiske og biologiske v\u00e5pen, og regimet har ikke lagt skjul p\u00e5 at de kan tenke seg \u00e5 bruke dem. Jeg har derfor invitert utenriksministeren til \u00e5 kommentere hvilke m\u00e5lsettinger han har for denne to\u00e5rsperioden. Kunnskap er et viktig redskap for \u00e5 forandre verden. Derfor er det viktig at kunnskap om masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen \u2013 og ikke minst f\u00f8lgene av slik v\u00e5penbruk \u2013 blir prioritert. Det kurdiske folk vet hva kjemiske v\u00e5pen gj\u00f8r, de har kjent dette p\u00e5 kroppen. Det har heldigvis sv\u00e6rt f\u00e5 andre gjort, men det er derfor viktig at kunnskap om hvilke overgrep slike v\u00e5pen har for\u00e5rsaket, kommer fram. Hvordan kan vi spre denne kunnskapen i Norge og \u00f8ke bevisstheten om ondskapen disse v\u00e5pnene representerer? Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren handler om hvordan vi kan f\u00e5 spredd informasjon, men ogs\u00e5 ytt rettferdighet til dem som har opplevd urett. Jeg ser med glede fram til debatten her i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-25"}
+{"label": "1", "text": "Det siste replikkordskiftet her viser jo til fulle hvor vanskelig det er \u00e5 v\u00e6re minister i en mindretallsregjering som ikke har styrke eller tyngde i stortingssalen til \u00e5 f\u00e5 gjennom noe som helst av det man mener er riktig. Her g\u00e5r alts\u00e5 stortingsflertallet n\u00e5 og endrer totalt p\u00e5 den strukturpolitikk som finansministeren prim\u00e6rt hadde \u00f8nsket, og som stortingsflertallet hadde lagt i fjor, s\u00e5 det er klart at da blir det vanskelig \u00e5 v\u00e6re finansminister. Da kan man gj\u00f8re ett av to: Enten kan man velge \u00e5 svelge kamelene, eller s\u00e5 kan man velge \u00e5 ikke spise dem. Det finansministeren her gj\u00f8r, er at han velger \u00e5 spise dem, b\u00e5de medh\u00e5rs og moth\u00e5rs, og det m\u00e5 bli en \u00f8velse som han f\u00e5r st\u00e5 for. I motsetning til de fleste her var jeg tilfreds med det som stod i kredittmeldingen, fordi det var det samme som stortingsflertallet hadde sagt et \u00e5r f\u00f8r. Det er klart at et \u00e5r i finansn\u00e6ringen er ganske lang tid, det innser ogs\u00e5 jeg, men samtidig s\u00e5 jeg ikke at det var noen spesiell grunn til, bare fordi en liten svensk banksjef kom flyvende over kj\u00f8len, at vi skulle endre den norske strukturpolitikken. Det er i grunnen det som er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren, og som jeg syns er det mest alvorlige med det Stortinget i dag gj\u00f8r, nemlig at intet vedtak har noen holdbarhet, noen langsiktighet, i seg. Jeg syns det var klokt sagt av finansministeren da han sa at vi har ingen bank til salgs. Om han ikke sa det s\u00e5 direkte, sa han at Stortinget var av den oppfatning at statens bankaksjer skulle forbli p\u00e5 statens hender. Det var en riktig uttalelse p\u00e5 det tidspunkt. At han mener noe annet i dag, f\u00e5r n\u00e5 i grunnen s\u00e5 v\u00e6re. Det som da er poenget, er at hvis det skal v\u00e6re slik at stortingsflertallet til enhver tid p\u00e5 en m\u00e5te bare kan herse som det vil, og gj\u00f8re alle vedtak tempor\u00e6re, hvordan tror han det oppfattes i de store, seri\u00f8se markeder ute i verden at bare man kommer med et bud, bl\u00e5ser storting og regjering og alt over ende, helt uten at det finnes ryggrad til \u00e5 forsvare et eller annet man mente var riktig kun kort tid tilbake? Det er langtidseffekten av det Stortinget n\u00e5 er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re. Og min utfordring til Restad er: Er han, i likhet med meg, bekymret over det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Det var representanten fr\u00e5 Arbeidarpartiet som gjorde at eg tok ordet igjen. Eg blir litt forundra og forskrekka over at ein n\u00e6rast seier at det g\u00e5r s\u00e5 bra her i landet, og at alt er s\u00e5 fint og s\u00e5 flott at vi faktisk ikkje treng fleire nye arbeidsplassar \u2013 og ikkje minst anstendige arbeidsplassar. Det er uroande \u00e5 h\u00f8yra, men eg berre h\u00e5par at folk merkar seg det. Ein annan ting er at ein ikkje vil lytta til n\u00e6ringa i det heile. Det er fleire n\u00e6ringsakt\u00f8rar som har ropt og skrike om dette over lang, lang tid: Noko m\u00e5 gjerast, elles et det svarte arbeidet seg inn over oss som driv seri\u00f8st. Det vil heller ikkje regjeringa lytta til. S\u00e5 er det ca.170 000 kvinner i dette landet som driv med reinhald i heimar, og desse 170 000 kvinnene har ikkje skikkelege arbeidsvilk\u00e5r. Regjeringa seier at dei berre f\u00e5r halda p\u00e5. Ho vil ikkje ha skikkelege pensjonsordningar, ho vil ikkje ha skikkeleg l\u00f8nn, og ho vil ikkje ha skikkelege rettar til sjukefr\u00e5v\u00e6re og permisjonar. Eg h\u00e5par folk merkar seg det. Ein annan ting som eg er skuffa over, er det at ein ikkje vil jobba for \u00e5 f\u00e5 ein ny kultur, ei haldningsendring i heile landet, for at det skal svara seg \u00e5 kj\u00f8pa kvitt arbeid i staden for svart arbeid.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Hansen er knyttet til det som har \u00e5 gj\u00f8re med overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og straffebestemmelser i forbindelse med deltakerloven. Dette er en lovproposisjon. Det vil si at dette er en del av lovens forarbeid. Det samme er denne debatten vi er deltakere i. Derfor vil jeg be om at representanten Hansen utdyper f\u00f8lgende som hun har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skrive inn i innstillingen. \u2013 Man skriver: \u00abFlertallet legger etter dette til grunn at lovendringen ikke i seg selv er et signal om endring av normalstraffeniv\u00e5et.\u00bb Jeg vil be representanten forklare meg hva som er forskjellen p\u00e5 det og det at det ikke er en endring i normalstraffeniv\u00e5et. Dette er en del av lovens forarbeid, og dette blir en lovfortolkning. Hva betyr det da at det ikke i seg selv er en endring i normalstraffeniv\u00e5et?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-04-16"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal v\u00e6re veldig kort. Det er et svar til representanten Dagrun Eriksen, som til slutt roste SV for \u00e5 ha satt dette p\u00e5 dagsordenen, samtidig som hun lurte p\u00e5 hvorfor jeg tok \u00e6ren for at SV skulle stemme subsidi\u00e6rt for et forslag. Det som er helt klart, er at denne saken har SV satt p\u00e5 dagsordenen i hele denne perioden. Det er jeg stolt av. Jeg beklager selvf\u00f8lgelig at man ikke kunne st\u00f8tte det forslaget som ligger her, for det hadde v\u00e6rt en naturlig oppf\u00f8lging av krisesentrene. Men jeg er selvf\u00f8lgelig glad for at hele komiteen er opptatt av dette, og at vi n\u00e5 enes om et forslag om \u00e5 gj\u00f8re en utredning. Jeg synes debatten har v\u00e6rt god, og jeg tror vi har de samme hensiktene. Jeg er ogs\u00e5 forn\u00f8yd med det statsr\u00e5den har sagt her i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-09"}
+{"label": "1", "text": "I denne salen og i Regjeringa er ein veldig ofte oppteken av korleis ein bruker pengane fr\u00e5 verksemda i Nordsj\u00f8en \u2013 f\u00f8rst og fremst det \u2013 eller av korleis ein ikkje kan bruka dei i forhold til oljefondet osv. Det er lite fokusering p\u00e5 arbeidsfolk og p\u00e5 tryggleiken for dei som produserer denne kapitalen for oss. SV er derfor godt n\u00f8gd med at eit samla storting stiller seg bak kravet fr\u00e5 SV om ei eiga tryggingsmelding. Det m\u00e5 n\u00e5 koma ein skikkeleg gjennomgang av forhold knytte til helse, milj\u00f8 og tryggleik, men \u2013 og det er viktig \u2013 det m\u00e5 ikkje bli slik at ein n\u00e5 ventar med \u00e5 g\u00e5 vidare med dei tryggingstiltaka ein har starta opp. Tvert om er det bra om ein i den komande meldinga kan melda om auka innsats for \u00e5 betra tryggleiken. Det er derfor ikkje noko bra signal alle andre parti i denne salen sender n\u00e5r dei kuttar i Oljedirektoratet sitt budsjett med 1 \u2013 19 mill. kr. Det er alts\u00e5 berre SV som styrkjer Oljedirektoratets h\u00f8ve til auka kontroll og tilsyn \u2013 alle andre parti skjer ned. Her har Regjeringa ein jobb \u00e5 gjera i forhold til revidert budsjett. Milj\u00f8kostnadene ved olje- og gassverksemd er store, og n\u00e5r me i tillegg f\u00e5r vita at olje- og energiministeren set til side r\u00e5d fr\u00e5 eige fagorgan og tillet rekordstore klimagassutslepp p\u00e5 feltet Balder, m\u00e5 ein reagera. Det er alts\u00e5 ikkje berre i gasskraftsaka fagorgan skal kneblast. \u00d2 p\u00e5 sokkelen vel Regjeringa \u00e5 sj\u00e5 bort fr\u00e5 dei r\u00e5da som blir gjevne. Arbeidarpartiregjeringa viser i klimapolitikken at det er ideologien til Framstegspartiet som vinn fram. For olje- og energiministeren, som for Framstegspartiet, er klimaproblem tydelegvis noko som SV og milj\u00f8r\u00f8rsla har funne p\u00e5. Det er nok ein gong heilt tydeleg at Arbeidarpartiet ikkje tek klimaproblema p\u00e5 alvor. Det er eit faktum som den som kan sj\u00e5, ser. Og n\u00e5r ESSO sj\u00f8lv seier at dei m\u00e5 stengja produksjonen i berre to dagar, er det heilt vanvitig at statsr\u00e5d Akselsen vel \u00e5 tillata s\u00e5 store utslepp som det her er snakk om. \u00c5 halda seg inne med dei store oljeselskapa er tydelegvis viktigare enn \u00e5 gjera noko med klimaproblema, klimaproblem som faktisk kostar tusenvis av menneskeliv i \u00e5ret. Dette er uakseptabelt. Eg har sendt eit skriftleg sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den om denne konkrete saka, men han kan jo starta med \u00e5 svara i dag, dersom han \u00f8nskjer det. Milj\u00f8r\u00f8rsla, fiskeriorganisasjonar og SV \u00f8nskjer at ein skal vurdera \u00e5 oppretta vernesoner til havs. P\u00e5 same m\u00e5te som me har spesielle verneomr\u00e5de p\u00e5 land, m\u00e5 me kunna ha det til havs, ikkje minst for \u00e5 ta vare p\u00e5 og sikra v\u00e5re felles fiskeressursar, men sj\u00f8lvsagt \u00f2g for \u00e5 ta vare p\u00e5 viktige omr\u00e5de for sj\u00f8fugl. Og for \u00e5 vera litt dagsaktuell \u2013 etter ulykka med \u00abGreen \u00c5lesund\u00bb, som er relativt lita i denne m\u00e5lestokken, er alts\u00e5 5 000 fuglar truga av oljes\u00f8l. Me kan berre tenkja oss kva som ville skje i forhold til denne problematikken under ein hauststorm i Barentshavet dersom ein hadde ein blow out. Det er forstemmande at Regjeringa ogs\u00e5 her vel alliansar til h\u00f8gre. Regjeringspartiet vil ikkje vera med p\u00e5 eit forslag fr\u00e5 SV om \u00e5 setta ned eit utval til \u00e5 vurdera dette, eller vera med p\u00e5 eit forslag fr\u00e5 sentrumspartia om \u00e5 vurdera vernesoneproblematikken. Det er trist at milj\u00f8interessene nok ein gong ser ut til \u00e5 tapa i Arbeidarpartiet. For AUF og andre som utetter seier at dei er opptatt av milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, m\u00e5 det \u00e5 vera med i dette partiet etter kvart vera ein sv\u00e6rt smertefull prosess s\u00e5 lenge milj\u00f8interessene tapar heile vegen. Noreg og norske selskap har eit h\u00f8gt aktivitetsniv\u00e5 internasjonalt. I denne samanhengen er det viktig at me har ein etisk standard som toler dagslys. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 hugsa p\u00e5 v\u00e5r eiga oljehistorie og v\u00e5r politikk i forhold til utanlandske selskap. Noreg og norske selskap har eit spesielt ansvar for \u00e5 syta for at verksemda ikkje er rein utbytting, men faktisk medverkar til ei positiv utvikling for den nasjonalstaten me er til stades i, anten det er i Aserbajdsjan eller i Nigeria. Eg tar med dette opp SVs forslag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Da registrerer jeg at for Lise Christoffersen og Arbeiderpartiet er rettferdighet \u00e5 ta fra gifte og samboende 15 pst. av pensjonen de har jobbet og slitt for i mange \u00e5r i arbeidslivet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil understreke overfor statsr\u00e5den at momssp\u00f8rsm\u00e5let er utrolig viktig. Det er kun ett signal som kommer fra venturemilj\u00f8ene om dette: Hvis man f\u00e5r moms p\u00e5 dette omr\u00e5det \u2013 forvaltning av investeringsselskaper \u2013 vil det bety mye lavere virksomhet i Norge og utflytting. Og vi vet alle, spesielt i Norge, hvor store problemer det er med \u00e5 f\u00e5 frem risikovillig kapital, og knapt noen kan v\u00e6re tjent med at vi tar den sjansen. Erfaringene fra Sverige er jo helt klare, det er historikk: Etter at man innf\u00f8rte moms p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 her, flyttet en god del av disse ventureselskapene ut av landet. Det er de faktiske forhold. Det er derfor jeg m\u00e5 f\u00e5 avklart dette noe n\u00e6rmere med statsr\u00e5den. N\u00e5r hun sier at man skal se hvordan det er i sammenlignbare land, f.eks. i Sverige, hvor man flyttet ut mange av disse milj\u00f8ene, skal vi da harmonisere forholdene med Sverige og f\u00e5 den samme negative utflyttingen som man fikk der, eller hvordan er dette \u00e5 forst\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-08"}
+{"label": "1", "text": "H\u00f8yre gj\u00f8r det som opposisjonspartier gjerne gj\u00f8r. Dels i egne merknader og dels sammen med andre skriver de ut den misn\u00f8ye og den kritikk som er \u00e5 skrive ut om tingenes tilstand i sektoren. Samtidig gj\u00f8r H\u00f8yre noe som ikke alle opposisjonspartier gj\u00f8r, de sier nemlig at de ikke vil bruke mer penger enn det regjeringa har lagt opp til p\u00e5 dette omr\u00e5det. \u00c6re v\u00e6re H\u00f8yre for det. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til at H\u00f8yre samtidig sier at det er mange statlige reformer som er underfinansiert, underforst\u00e5tt at her burde det v\u00e6rt mer penger som fulgte med reformene. Men ut fra det en sa innledningsvis, er det vel noen reformer som staten ikke skulle ha satt i verk sammen med Kommune-Norge? Hvilke reformer er i tilfelle det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil si takk til interpellanten for \u00e5 reise en viktig diskusjon. Nordomr\u00e5desatsingen st\u00e5r tungt i regjeringen og blant samarbeidspartiene. Det er en region som har betydelig potensial for industri og n\u00e6ringsvekst, betydelig potensial for enda mer fiskeri, en region som har store energi- og naturressurser som kunne utvinnes p\u00e5 en effektiv og god m\u00e5te, og som har stort potensial for bergverksaktivitet. Det er n\u00e6ringer som denne regjeringen bygger videre p\u00e5. N\u00e5r vi har sagt ja til lignende aktivitet en del steder i landet, opplever vi protester \u2013 ikke hyllest. For oss er det allikevel viktig \u00e5 si at bergverksindustrien er viktig. Vi skal s\u00f8rge for at den f\u00e5r gode vilk\u00e5r \u00e5 jobbe videre med. Innenfor olje- og gassektoren, f.eks., har en i 23. konsesjonsrunde gitt betydelig mer valg med hensyn til utvikling av olje- og gassn\u00e6ring i omr\u00e5det utenfor kysten i Nord-Norge. Vi har sagt ja til bygging av kraftlinje, som betyr at en kan utnytte mer av den fornybare energien som ligger i Nord-Norge, og det skjer mye spennende rundt nye omr\u00e5der, som kan v\u00e6re grunnlag for gode olje- og gassomr\u00e5der, slik som Johan Castberg-feltet. Det er n\u00e6ringer som vi skal satse videre p\u00e5. Innenfor fiskeripolitikken ligger det an til det, og innenfor turisme vet vi at det skjer mye spennende. Felles for alle disse er at en m\u00e5 ha god infrastruktur. En m\u00e5 ha god infrastruktur for \u00e5 sende varer rundt internt i regionen, men ogs\u00e5 ut av regionen for eksport, og en m\u00e5 ha god infrastruktur for \u00e5 sikre at en f\u00e5r importert varer og f\u00e5r importert produksjonsmidler for \u00e5 videreutvikle og bygge nye n\u00e6ringer. Ikke minst m\u00e5 en ha god infrastruktur slik at folk kommer seg til og fra arbeid p\u00e5 en enkel m\u00e5te i hverdagen, at en ikke opplever at folk som pendler over lange distanser, ser at veiene blir stengt p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r, eller fordi de raser. En m\u00e5 s\u00f8rge for at en i de mer tettbefolkede omr\u00e5dene har en infrastruktur som fungerer, og ikke har for liten kapasitet p\u00e5 veiene, med k\u00f8 og tapt arbeidstid som resultat. Nordomr\u00e5dene er et satsingsomr\u00e5de, som nevnt. Vi har mange utredninger vi kan bygge p\u00e5 fra tidligere regjeringer. Vi har i tillegg gjort en del arbeid selv. \u00abFramtid i nord\u00bb ble lagt fram i april 2014 \u2013 det er nevnt fra interpellanten. Den inneholder gode analyser om vekstmuligheter i nord. Dokumentet vil sammen med alt grunnlagsmaterialet ligge til grunn for den nasjonale transportplanen som vi jobber med, og som skal fremmes i 2016\u20132017. I tillegg presenterte regjeringen v\u00e5r statusrapport kalt \u00abnordkloden\u00bb i november i fjor. Dette dokumentet dreier seg om hvordan regjeringen vil fremme verdiskaping og ressursanvendelse i nordomr\u00e5dene. Samferdsel er et av fem satsingsomr\u00e5der. Men for meg er det innen samferdsel viktigst \u00e5 l\u00f8se de transportutfordringene vi har, ikke sette seg ned og peke p\u00e5 ett transportmiddel konkret og si: Dette skal l\u00f8se alle behov. Vi er et mangfoldig land, vi har stor variasjon n\u00e5r det gjelder transportbehov. Derfor er det for meg viktig \u00e5 se hvordan vi kan f\u00e5 vei, jernbane, havn, skipsfart og luftfart til \u00e5 fungere sammen p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Jeg har i l\u00f8pet av mine n\u00e5 19 m\u00e5neder som statsr\u00e5d reist mye rundt i landet, og spesielt i Nord-Norge, kj\u00f8rt E10, E6 \u2013 og E105, selv om den er veldig kort \u2013 og har snakket veldig mye med ulike bedrifter og mange transport\u00f8rer, alt fra dem som eier transportselskapene, til dem som sitter og kj\u00f8rer lastebilen. Jeg har snakket med dem som jobber p\u00e5 havna i Narvik, jeg har snakket med dem som kj\u00f8rer p\u00e5 Ofotbanen, og jeg har truffet dem som jobber p\u00e5 havna i Troms\u00f8. Det \u00e5 se det mangfoldet av tilbud som m\u00e5 v\u00e6re sammenhengende for at verdikjeden skal funke, er viktig. Det nytter ikke bare for oss \u00e5 peke p\u00e5 lastebilen n\u00e5r vi vet at mye av fisken som n\u00e5 eksporteres ut av Narvik, g\u00e5r med tog. Det nytter ikke bare \u00e5 peke p\u00e5 toget hvis lastebilen som kommer fra kysten, ikke kommer fram til terminalen. Det nytter ikke for oss bare \u00e5 peke p\u00e5 europaveiene hvis fylkesveiene ikke fungerer, og det nytter ikke bare \u00e5 satse p\u00e5 fylkesveiene hvis riksveiene ikke fungerer. Det er sammenhengen her som er viktig. Det er det jeg ogs\u00e5 opplever for b\u00e5de transport\u00f8rer og for n\u00e6ringsliv \u2013 en peker ikke p\u00e5 en enkelt transportform, en peker p\u00e5 sammenhengen i dette. Det er det som ligger til grunn n\u00e5r vi n\u00e5 satser p\u00e5 havnene, ved at vi f.eks. i arbeidet med \u00e5 forbedre farledene inn til havnene ligger langt foran skjema i Nasjonal transportplan. Det er det som ligger til grunn n\u00e5r vi tenker luftfart og ser p\u00e5 hvordan vi f.eks. kan utvikle Troms\u00f8 lufthavn p\u00e5 en bedre m\u00e5te, og f\u00e5 framskyndet terminalen for utenlandstrafikk med rundt tre \u00e5r. Det ligger til grunn n\u00e5r vi ser p\u00e5 lufthavnstrukturen i Nord-Norge og hvordan vi skal sikre at sm\u00e5steder med lange avstander har sine flyplasser, samtidig som omr\u00e5der med st\u00f8rre potensial kan f\u00e5 st\u00f8rre flyplasser, fordi det ogs\u00e5 gir et bedre rutetilbud. Denne helheten ligger til grunn n\u00e5r vi framskynder investeringer i jernbanen \u2013 p\u00e5 Nordlandsbanen f.eks., der vi fullf\u00f8rer ny Tverlandet holdeplass, som skal tas i bruk i 2015, og \u00f8ker antallet avganger p\u00e5 Saltenpendelen, rett og slett for \u00e5 gi et bedre transporttilbud. Det ligger til grunn n\u00e5r vi etablerer holdeplass ved Reitan/Otter\u00e5ga, begge utenfor Bod\u00f8, og det er satt av 155 mill. kr til nytt dobbeltspor Hell\u2013V\u00e6rnes for \u00e5 f\u00e5 bedre korrespondanse mot Nordlandsbanen. Denne helheten ligger til grunn n\u00e5r vi p\u00e5 Ofotbanen har satt av 142 mill. kr i \u00e5r for \u00e5 sluttf\u00f8re anleggsarbeid for \u00e5 forlenge kryssingsspor p\u00e5 Bj\u00f8rnfjell, og det er satt av rundt 100 mill. kr til \u00e5 forsterke str\u00f8mforsyningen p\u00e5 Ofotbanen, rett og slett fordi det m\u00e5 til for \u00e5 sikre at jernbanen blir mer robust. Ofotbanen er en suksess, ikke bare p\u00e5 grunn av malm, men ogs\u00e5 fordi vi stadig f\u00e5r mer av varetransporten til Nord-Norge til \u00e5 komme via containere, via jernbane, istedenfor lastebiler. S\u00e5 er det ogs\u00e5 behov for \u00f8kt kapasitet. Jeg har i de siste 18\u201319 m\u00e5nedene v\u00e6rt i b\u00e5de Sverige og Finland for \u00e5 diskutere og h\u00f8re hva svenskene og finnene tenker p\u00e5 sin side av grensen med tanke p\u00e5 jernbane. Vi vet at de har diskutert jernbane til Kirkenes, det diskuteres om en skal anlegge noe til Skibotn, og en diskuterer om en skal gj\u00f8re ting i tilknytning til Narvik. Svenskene har noen planer, og finnene har noen planer. Men det som er viktig for meg, er at vi gj\u00f8r ting i samarbeid med v\u00e5re naboland, for n\u00e5r det som transporteres, har sin opprinnelse utenfor v\u00e5re grenser, er det greit at vi i samarbeid med de landene gj\u00f8r infrastrukturinvesteringer som har en helhet. Det hjelper lite \u00e5 investere mye p\u00e5 svensk side hvis de m\u00f8ter en kr\u00f8ttersti p\u00e5 norsk side. Tilsvarende er det ingen vits i \u00e5 investere p\u00e5 norsk side hvis en for varetransporten har tenkt i helt andre retninger p\u00e5 utenlandsk side. Det er bare en uke siden jeg diskuterte dette med en av strategistatsr\u00e5dene til den svenske regjeringen, og det er bare noen m\u00e5neder siden jeg var i Finland for \u00e5 diskutere nettopp det samme. Jeg ser for meg at vi skal ha god forsterkning av jernbanesystemene mellom Norge, Sverige og Finland nettopp for \u00e5 legge til rette for at mer av varetransporten, mer av n\u00e6ringstransporten, kan g\u00e5 via jernbane. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 ha den store veksten i trailertransport som en har sett, n\u00e5r vi vet at det betyr noe b\u00e5de for trafikksikkerheten og for slitasjen p\u00e5 veiene. Vi m\u00e5 se p\u00e5 hvordan vi l\u00f8ser ting best mulig i en helhet. Dette er det vi har gjort p\u00e5 jernbane, og de samtalene vi har. P\u00e5 vei er det ogs\u00e5 viktig at vi f\u00e5r en bedre standard. Vi vet at bare i Troms er vedlikeholdsetterslepet p\u00e5 fylkesveiene beregnet til 6\u20138 mrd. kr n\u00e5r vi h\u00f8rer lokalpolitikerne snakke. Det er store etterslep i Finnmark, det er store etterslep i Nordland. Vi har etter regjeringsskiftet \u00f8kt bevilgningene til fylkesveier med et tresifret prosenttall. Bare i Troms er bevilgningene til fylkesveier \u00f8kt med rundt 150 pst. S\u00e5 er det langt fra nok n\u00e5r en vet hvor lite penger som har v\u00e6rt bevilget til fylkesveier over lang tid. Etterslepet er stort. Det samme gjelder riksveier. Vi har \u00f8kt bevilgningene til vedlikehold p\u00e5 riksveier med 66 pst. sammenlignet med det budsjettet som ble framlagt av Stoltenberg II-regjeringen s\u00e5 sent som for i fjor, alts\u00e5 for 2014. 66 pst \u2013 det betyr at 2015 er det f\u00f8rste \u00e5ret der norske veier blir vedlikeholdt mer enn de forfaller. Vi reduserer rett og slett vedlikeholdsetterslepet. Det er det samme en ser p\u00e5 jernbane, at i Nord-Norge og resten av landet blir vedlikeholdet p\u00e5 jernbane \u00f8kt s\u00e5 mye at vi reduserer forfallet. Det er f\u00f8rste skritt i \u00e5 lage en infrastruktur som n\u00e6ringslivet har tillit til. Det hjelper lite \u00e5 be folk bruke jernbanen hvis de opplever stadige forsinkelser og kanselleringer. Det er den tilliten vi m\u00e5 bygge opp. S\u00e5 har vi ogs\u00e5 h\u00f8rt fra n\u00e6ringslivet at hovedsaken er ikke n\u00f8dvendigvis hvor lang tid jernbanen tar, men \u00e5 vite at en kommer fram n\u00e5r en har lovet. Derfor er det tillit og vedlikehold vi begynner med. S\u00e5 skal vi ogs\u00e5 bygge ut mye nytt i tillegg. S\u00e5 kunne jeg ogs\u00e5 nevnt mye rundt havnene. Troms\u00f8 havn er en viktig havn for Nord-Norge. Det samme er Narvik. Jeg tror det er viktigere \u00e5 bygge ut kapasitet enn \u00e5 tro at det er en god l\u00f8sning \u00e5 begynne \u00e5 sende lastebiler som burde v\u00e6rt i Troms\u00f8, ned til Narvik og motsatt. Det er ganske lange distanser vi snakker om. Da m\u00e5 vi heller bygge opp kapasiteten i de ulike omr\u00e5dene. Jeg kunne nevnt Fauske som et godt sted, sammen med Bod\u00f8, for utskiping av ulike ting. Det er alts\u00e5 store potensial \u2013 Kirkenes havn \u2013 for \u00e5 ta den motsatte enden av Norge. Der gj\u00f8res det mye p\u00e5 nasjonal havnestrategi, og det investeres mye b\u00e5de fra stat og ikke minst fra private interesser.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 stille forsvarsministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abForsvaret har bestemt \u00e5 parkere et artillerisystem, nemlig Multiple Launch Rocket System (MLRS), uten at Stortinget har v\u00e6rt med p\u00e5 avgj\u00f8relsen. Et system som det er investert over 1,5 mrd. kr i. Er statsr\u00e5den bekvem med at s\u00e5 store avgj\u00f8relser blir tatt av Forsvaret uten politisk p\u00e5virkning, og vil hun for ettertiden la politikerne f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re s\u00e5 store forandringer av det norske forsvar?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-11-23"}
+{"label": "0", "text": "\u00c5 ha et m\u00e5l uten \u00e5 tidfeste det er som \u00e5 sende et stort julekort med \u00f8nske om god jul og godt nytt \u00e5r. Det er ikke godt nok, etter min mening. Det har tidligere v\u00e6rt bred politisk enighet om at dette m\u00e5let b\u00f8r tidfestes for \u00e5 skape n\u00f8dvendig press. Det er et m\u00e5l som verken Fremskrittspartiet eller SV \u2013 eller noen andre i denne sal \u2013 har funnet p\u00e5, det er et m\u00e5l som er anbefalt av b\u00e5de OECD og av Den europeiske union, og det er et m\u00e5l som sier noe om hvordan man kan opprettholde velferden og den velstanden man har i et land. Virkemidlene for \u00e5 f\u00e5 dette til med et n\u00e6ringsliv som best\u00e5r av sm\u00e5 og mellomstore bedrifter og internasjonale akt\u00f8rer, er jo kjent. Det er Brukerstyrt innovasjonsarena, det er SkatteFUNN, det er NCE-er, det er SFI-er, det er etablering av GCE-er, det er n\u00e6rings-ph.d.-ordninger, og det er infrastruktur, f.eks. Det er simulatorkapasitet, Ocean Space Center i Trondheim og Life Science Center ved Universitetet i Oslo. Alle disse tingene er tiltak man vet vil fungere for \u00e5 f\u00e5 n\u00e6ringslivet til \u00e5 bruke mer av sine penger til \u00e5 forske. Allikevel er ikke regjeringen villig til \u00e5 tidfeste noe.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er helt enig med Fremskrittspartiets representant i at forbrukeren er viktig, meget viktig, i denne saken. Men jeg vil si det igjen: Det var flertall for denne utflyttingen uten v\u00e5re stemmer. Det som har v\u00e6rt viktig for SV, er, som jeg har sagt f\u00f8r, \u00e5 f\u00e5 inn forbrukerperspektivet, f\u00e5 inn avtale med de ansatte, f\u00e5 inn at totalkostnadene holdes utenfor det enkelte tilsyns budsjett, og det er meget viktig for at tilsynsfunksjonen skal fungere underveis. Vi mener derfor at det har v\u00e6rt meget viktig at SV har v\u00e6rt med i disse forhandlingene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-06"}
+{"label": "0", "text": "I l\u00f8pet av debatten har det ogs\u00e5 v\u00e6rt snakket om bistandskanaler. FN har v\u00e6rt nevnt, samt frivillige organisasjoner og debatten rundt det. Representanten Nybakk sa i et replikkordskifte f\u00f8r statsr\u00e5den hadde ordet at et reformert FN var en viktig og god bistandskanal \u2013 slik forstod jeg det. Det er ikke vanskelig \u00e5 v\u00e6re enig i det. Allikevel er vi ikke der at vi har et reformert FN. Er allikevel statsr\u00e5den s\u00e5 trygg p\u00e5 den m\u00e5ten FN-systemet \u2013 n\u00e5 tar jeg det som en helhet \u2013 fungerer p\u00e5 i dag, at han fortsatt \u00f8nsker \u00f8kende satsing p\u00e5 midler gjennom FN f\u00f8r reformene n\u00f8dvendigvis er p\u00e5 plass?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-23"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan forsikre representanten Hareide om at ogs\u00e5 undertegnede er opptatt av \u00e5 jobbe og glad i det. Det var for s\u00e5 vidt et forutsigbart svar fra representanten Hareide, s\u00e5 jeg pr\u00f8ver igjen. Istedenfor at han kj\u00f8rer den sedvanlige \u00abregjeringa har somla\u00bb, vil jeg gjerne ha svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. Erna Solberg var denne mandagen vitterlig ganske s\u00e5 tydelig p\u00e5 at hun ikke \u00f8nsker ytterligere tiltak i kvotepliktig sektor. Det m\u00e5 i s\u00e5 fall bety at alle norske klimakutt skal tas i transportsektoren. Det kan komit\u00e9leder Hareide umulig v\u00e6re s\u00e6rlig happy med. Det betyr at vi m\u00e5 legge ned transportsektoren. Hvordan forholder Kristelig Folkeparti seg til at H\u00f8yre som mulig framtidig regjeringspartner ikke \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge opp de l\u00f8ftene som Norge har meldt inn til FNs klimasekretariat, noe som er viktig for tilliten ogs\u00e5 internasjonalt, men f\u00f8rst og fremst for at Norge skal fortsette \u00e5 v\u00e6re et framtidsrettet samfunn? Jeg mistenker at Hareide ikke er veldig komfortabel med det Erna Solberg har sagt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Afshan Rafiq kom med en del p\u00e5stander rundt kontantst\u00f8tten som jeg \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 imot. Hun sier at det ikke er flere kvinner som er utelatt fra arbeidslivet, alts\u00e5 at like mange kvinner er i arbeid, og at man f\u00e5r litt mer tid med barna. Det var Rafiqs ord. Det er klart det er to ting som henger sammen med det at SV sier at denne ordningen ikke har v\u00e6rt vellykket, for vitsen var jo at man skulle v\u00e6re mer hjemme med barna sine. Kontantst\u00f8tten har f\u00f8rt til mer deltid for kvinner, mens menn i Norge med barn jobber mer overtid enn andre menn. Det vi setter fokus p\u00e5, er at vi mener at kontantst\u00f8tten har segmentert et ikke likestilt samfunn. Det at menn jobber mer og kvinner mindre, er det motsatte av det Kristelig Folkeparti har sagt tidligere her i dag, at de \u00f8nsker at menn skal f\u00e5 lengre svangerskapspermisjon for \u00e5 f\u00e5 til et likestilt foreldreskap. SV fremmet allerede i familiemeldingen en utvidelse av pappapermisjonen fra fire til \u00e5tte uker, s\u00e5 vi er glad for det Kristelig Folkeparti signaliserer n\u00e5, for da blir det kanskje etter hvert flertall for at ogs\u00e5 menn f\u00e5r en lengre svangerskapspermisjon. N\u00e5r det gjelder omstilling i offentlig sektor, h\u00f8res det ut p\u00e5 regjeringsflertallet og statsr\u00e5den som om det ikke har skjedd en omstilling i offentlig sektor. Jeg har selv v\u00e6rt ansatt i offentlig sektor i 25 \u00e5r, og det har ogs\u00e5 lederen av denne komiteen v\u00e6rt i mange \u00e5r \u2013 og det har skjedd en kontinuerlig omstilling siden 1970-\u00e5rene. Det viser seg at d\u00e5rlig kommune\u00f8konomi over flere \u00e5r har f\u00f8rt til redusert drift og kontinuerlig omstilling. Kommuner og fylker har d\u00e5rlig \u00f8konomi, samtidig som oppgavene har \u00f8kt. Det er flere oppgaver for det offentlige. Det er flere eldre, det er mer psykiatri, det er mer rus, det er mer barnevern \u2013 det har vi v\u00e6rt inne p\u00e5 f\u00f8r i dag \u2013 det er mer familieproblematikk, som gj\u00f8r at det offentlige trenger mer ressurser. I sitt svar til meg p\u00e5 min replikk etter statsr\u00e5dens innlegg sa han at han har tatt kritikken fra OECD innover seg, og han viser til sin redegj\u00f8relse. Det har jeg ogs\u00e5 gjort. Jeg har pekt p\u00e5 noe av det positive som statsr\u00e5den har i sin redegj\u00f8relse. Men det som er problemet, er at statsr\u00e5den ikke f\u00f8lger sin egen redegj\u00f8relse. Han har ikke tid til \u00e5 utrede, han har ikke tid til \u00e5 kostnadsberegne, og han har ikke tid til \u00e5 samarbeide med de ansatte. Det er derfor man ikke har tiltro til den omstillingsprosessen som n\u00e5 skjer i Arbeids- og administrasjonsdepartementet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes i utgangspunktet at statsr\u00e5dens innlegg var s\u00e5pass reflektert og tydelig p\u00e5 at en ikke har forh\u00e5ndskonkludert her, at debatten egentlig kunne v\u00e6rt avsluttet etter innledende runde. Men s\u00e5 h\u00f8rer jeg noen av de andre stemmene fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene, og da ser jeg at her er det absolutt et behov for \u00e5 st\u00f8tte opp om statsr\u00e5dens syn og ikke om EL & IT Forbundets og Terje Aaslands syn i denne saken. Elnett er sv\u00e6rt viktig infrastruktur for samfunnet. Uten energi funker ikke samfunnet, og uten infrastruktur til transport og energi kommer ikke energien fram til dem som skal bruke den. Men det er ikke helt irrelevant \u00e5 sammenligne det med salg av melk og br\u00f8d, for uten mat og drikke duger heller ikke samfunnet. S\u00e5 alt er viktig for at ting skal fungere. Jeg er helt enig i at elnett er fundamentet, men \u00e5 kalle odelstingsproposisjonen som Regjeringen har framlagt, som den store l\u00f8sningen p\u00e5 dagens utfordringer, er det stort sett bare Terje Aasland og enkelte andre r\u00f8d-gr\u00f8nne politikere som mener er et faktum. Jeg registrerte at Energibedriftenes Landsforening sendte ut en pressemelding da odelstingsproposisjonen ble framlagt, og sa at denne ikke representerer noe taktskifte i norsk nettpolitikk, og heller ikke gir de visjonene som de mente at Stortinget hadde bedt om i en tidligere sak. Jeg ser ogs\u00e5 at odelstingsproposisjonen ikke l\u00f8ser problemene med hensyn til fornybar energi, fordi tilknytningsplikten, som Terje Aasland skr\u00f8t av, ikke er avklart i forhold til verken inntektsrammesystemet eller kostnadsfordelingen som s\u00e5dan. Det er bare omtalt som et problem, men ingen l\u00f8sning er presentert. Dermed er ikke Regjeringen kommet et skritt videre. Det samme gjelder med hensyn til utenlandskabling. Vi vet at internt i statsr\u00e5dens parti er det sv\u00e6rt delte meninger om hvorvidt en skal ha kabler til utlandet eller ikke. Alle vet ogs\u00e5 at i kraftbransjen er det slik at hvis det ikke er sjanse for \u00e5 f\u00e5 solgt str\u00f8mmen til en pris en tjener penger p\u00e5, vil en heller ikke bygge ut nye prosjekter. Derfor ville slike avklaringer v\u00e6rt sv\u00e6rt velkomne, i st\u00f8rre grad enn det Regjeringen klarte \u00e5 presentere. Jeg registrerte ogs\u00e5 at statsr\u00e5den var forn\u00f8yd med at en skal utrede \u00e5 ha \u00e9n nettleiepris i Norge, og det kan gjerne statsr\u00e5den v\u00e6re forn\u00f8yd med. Men jeg registrerer ogs\u00e5 at denne utredningen ikke skal komme i gang f\u00f8r denne regjeringens periode er over. Dermed blir dette sannsynligvis ikke noe som blir realisert \u2013 like lite sannsynlig som at Senterpartiets forslag i forrige periode om strengere regulering av magasinene i vannkraftmarkedene skulle bli gjennomf\u00f8rt. Det har heller ikke blitt dratt fram av denne regjeringen, og det er like greit. N\u00e5r det gjelder nettpolitikk, ble Terje Aasland litt overrasket over at det blir en interpellasjon om dette, for dette har Stortinget mer eller mindre fraskrevet seg ansvaret for, skulle man tolke ham riktig. Men jeg vil p\u00e5st\u00e5 at nettpolitikk i h\u00f8yeste grad er v\u00e5rt ansvarsomr\u00e5de, selv om den praktiske gjennomf\u00f8ringen er delegert til NVE med Olje- og energidepartementet som overstyrer. N\u00e5r vi tar opp dette til debatt, burde ikke det overraske Terje Aasland i det hele tatt, for \u00e9n ting er at Stortinget delegerer fullmakter, men n\u00e5r Stortinget opplever at fullmaktene blir misbrukt, og at en g\u00e5r mye lenger enn det som var hensikten, m\u00e5 en absolutt forvente at Stortinget reagerer. Denne forskriften som Regjeringen n\u00e5 har vurdert, mener i hvert fall Fremskrittspartiet er langt utenfor det som Stortinget har gitt fullmakt til. En opplever alts\u00e5 her en urimelig detaljstyring av nettselskapene. Vi snakker ikke om \u00e5 fjerne ansvar, slik som Terje Aasland pr\u00f8ver \u00e5 gi inntrykk av, men vi snakker om hvordan en skal f\u00e5 gjennomf\u00f8rt oppgavene i nettselskapene p\u00e5 en best mulig m\u00e5te for \u00e5 ivareta det ansvaret som alle er enige om at nettselskapene skal ha. Men jeg er for s\u00e5 vidt glad for \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens innlegg, for jeg synes det bekrefter at det stort sett bare er sentralledelsen i EL & IT Forbundet og Terje Aasland som st\u00e5r for den linjen og de signalene som i utgangspunktet kom. Det er jo slik at stort sett alle som har uttalt seg p\u00e5 lokalt plan i EL & IT Forbundet, har v\u00e6rt imot det som EL & IT Forbundet og Terje Aasland argumenterer for i denne saken. Til slutt: Terje Aasland har markert seg flere ganger ved \u00e5 framskrive en ideologi fra Fremskrittspartiet som Fremskrittspartiet selv ikke har. Jeg synes representanten Aasland skulle vokse opp n\u00e5r det gjelder m\u00e5ten \u00e5 argumentere p\u00e5, n\u00e5r han p\u00e5st\u00e5r hva Fremskrittspartiet st\u00e5r for. Han skulle heller forholde seg til den politikken Fremskrittspartiet f\u00f8rer, istedenfor \u00e5 dikte opp en politikk og raljere over den. Det bidrar verken til en god politisk atmosf\u00e6re eller \u2013 aller minst \u2013 til \u00e5 diskutere hvilke l\u00f8sninger som burde ligge til grunn for den nettpolitikken en b\u00f8r f\u00f8re i Norge. Forskrifter skal man ha, ansvar skal man ha, men det betyr ikke at EL & IT Forbundet skal f\u00e5 diktere hvordan Stortinget skal behandle denne saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Ja, det blir mange sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsministeren! Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abPosten skal i henhold til konsesjonsvilk\u00e5rene distribuere post til umiddelbar n\u00e6rhet av der folk bor, minst tre ganger i uken, unntatt n\u00e5r \u00abs\u00e6rlige geografiske forhold tilsier noe annet\u00bb. I dag tolkes dette som mindre enn tre husstander pr. km vei. I konsesjonsreglene st\u00e5r det imidlertid ingenting om at lang vei eller spredt bebyggelse i seg selv er grunn nok til unntak. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 stramme inn Postens liberale tolkning av konsesjonsvilk\u00e5rene, som bl.a. frustrerer innbyggerne i Flornes?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-06"}
+{"label": "0", "text": "Tiden tillater ikke at jeg kommer inn p\u00e5 s\u00e5 mange av de omr\u00e5dene som statsr\u00e5den var inne p\u00e5, men n\u00e5r det gjelder veinettet, vil jeg vise til at det er et betydelig etterslep p\u00e5 vedlikeholdet som er beregnet til ca. 9,5 milliarder kr, og at det trengs 700-900 mill. kr pr. \u00e5r bare for \u00e5 holde etterslepet unna slik at det ikke \u00f8ker ytterligere. Og jeg kan ikke se at Regjeringen legger inn midler i rammen for \u00e5 bedre p\u00e5 vedlikeholdet. Samferdselsministeren viser ogs\u00e5 til at en god samferdselspolitikk og utbygging av v\u00e5re transportnett, ogs\u00e5 i distriktene \u2013 bl.a. ved \u00e5 fjerne flaskehalsene \u2013 er en forutsetning for bosetting. Men jeg finner det urimelig at byrdene igjen legges over p\u00e5 bilistene i form av vegprising og bompenger, n\u00e5r bilistene allerede har betalt ca. 40 milliarder kr og bare f\u00e5r igjen ca. 10 milliarder kr fra staten. Syns ikke statsr\u00e5den det n\u00e5 er nok, og at staten b\u00f8r p\u00e5ta seg en st\u00f8rre del av utgiftene? N\u00e5r det gjelder flyplassene, har vi ogs\u00e5 sett at mange flyplasser st\u00e5r i fare for \u00e5 legges ned, og at flyselskapene sliter med \u00e5 opprettholde ruter p\u00e5 grunn av skatter og avgifter. Vil ikke statsr\u00e5den begynne \u00e5 g\u00e5 gjennom den problemstillingen og se p\u00e5 om han ikke kan gj\u00f8re noe i forhold til avgiftsbelegging av flyselskap?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er sterk tilhenger av at en i politikken skal enes om fakta, for da \u00e5 diskutere hvilke politiske l\u00f8sninger som er de mest optimale. Derfor har jeg lyst til \u00e5 bidra litt, for etter p\u00e5standen fra Arbeiderpartiet om at de opprettet 750 plasser, har jeg bedt departementet g\u00e5 gjennom og se hva som faktisk skjedde i de \u00e5tte \u00e5rene. Fakta er at det ble opprettet 896 plasser under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen i l\u00f8pet av \u00e5tte \u00e5r, samtidig som det ble nedlagt ca. 400 plasser, alts\u00e5 en netto vekst p\u00e5 antall plasser p\u00e5 ca. 500, hvorav 250 var \u00e5pningen av Halden fengsel, besluttet av regjeringen Bondevik II. De 250 andre plassene var EK-plasser, alts\u00e5 elektronisk kontroll. Det betyr at n\u00e5r representanten Leirstein sier at det ikke ble bygd en eneste lukket fengselsplass under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens \u00e5tte \u00e5rs maktperiode, s\u00e5 er det riktig. S\u00e5 er jeg veldig glad for at Arbeiderpartiet n\u00e5 er veldig opptatt av \u00e5 bedre innsatsen og bygge flere lukkede fengsler og fengselsplasser, og det skal vi bidra til. Jeg har ogs\u00e5 lyst til i innledningen \u00e5 takke saksordf\u00f8reren for en grundig og god jobb og et godt og oversiktlig innlegg her. Jeg er veldig opptatt av at vi skal bygge fengselsplasser der det er behov for det. Alle representantene som har v\u00e6rt oppe p\u00e5 talerstolen, har sagt at det er behov for \u00e5 bygge flere fengselsplasser. Hovedutfordringen er at det er ikke bare behov i Agder. Det er behov i Oslo, i \u00f8stlandsomr\u00e5det, p\u00e5 Vestlandet, i Nord-Norge, i Midt-Norge og i de s\u00f8rligste delene av Norge \u2013 hele landet trenger faktisk \u00f8kt kapasitet. Da tror jeg at det er en id\u00e9 \u00e5 vurdere dette i en helhetlig sammenheng. At Stortinget n\u00e5 for f\u00f8rste gang til h\u00f8sten skal f\u00e5 anledning til \u00e5 diskutere hvordan vi skal se p\u00e5 fengselsutbygging og kapasitetsvekst i kriminalomsorgen i et langsiktig perspektiv, er et utrolig godt bidrag til det. Det er riktig at det foreligger en kapasitetsplan med bakgrunnstall fra 2012. Utfordringen med den kapasitetsplanen er at den er kortsiktig. Jeg mener det er viktig at stortingsmeldingen ogs\u00e5 skal adressere den langsiktige utfordringen med hensyn til hvordan kriminalitetsutviklingen og befolkningsveksten blir de ulike stedene. Da m\u00e5 vi kanskje tenke 20, 30 og 40 \u00e5r frem i tid for \u00e5 f\u00e5 en skikkelig og grundig gjennomgang av langsiktigheten i fremtidig kriminalomsorgskapasitet. Jeg synes derfor det er godt at vi skal komme tilbake til det senere i h\u00f8st. Representanten Klinge fortalte for \u00f8vrig at hun hadde v\u00e6rt og bes\u00f8kt Arendal fengsel og ble overbevist om at noe m\u00e5tte gj\u00f8res. Ja, du kan bes\u00f8ke mange fengsler rundt omkring og veldig raskt bli overbevist om at det er ganske mye som m\u00e5 gj\u00f8res. I 2013 ble det gjennomf\u00f8rt en analyse som viser at vedlikeholdsetterslepet i norske fengsler er p\u00e5 mellom 3,3 og 4,4 mrd. kr. Det er et enormt vedlikeholdsetterslep, som \u00f8ker risikoen i kriminalomsorgen dramatisk. Det er alts\u00e5 i tillegg til \u00e5 bygge ny kapasitet et akutt behov for \u00e5 sikre at vi ikke mister den gamle. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 vedlikeholde de gamle fengslene. Tilstanden ved f.eks. to av anstaltene i Oslo-omr\u00e5det, Ullersmo fengsel og Oslo fengsel, er sv\u00e6rt d\u00e5rlig, med store vedlikeholdsetterslep, og de to fengslene utgj\u00f8r alene om lag 25 pst. av den samlede kapasiteten for fengselsplasser med h\u00f8yt sikkerhetsniv\u00e5. De utgj\u00f8r p\u00e5 mange m\u00e5ter en slags ryggrad i fengsels- og varetektkapasiteten i \u00f8stlandsomr\u00e5det. Et slikt vedlikeholdsetterslep som disse fengslene opplever, er en stor risikofaktor for hele kriminalomsorgen. Derfor er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at vi bruker tiden effektivt, og at vi sikrer utbygging der det er mest behov for utbygging. Vi har allerede satt i gang en KVU for \u00f8stlandsomr\u00e5det, og sammen med den forrige konseptvalgutredningen for Buskerud, Telemark og Agder-fylkene vil det gi et ganske godt bilde av situasjonen. Videre arbeid med etablering av nye fengsler b\u00f8r ses i lys av det. Planen er at denne utredningen skal ferdigstilles f\u00f8rste halv\u00e5r 2015. S\u00e5 m\u00e5 vi ha flere konseptvalgutredninger i kj\u00f8lvannet av fremleggelsen og oppf\u00f8lgingen i Stortinget av den varslede kriminalomsorgsmeldingen. S\u00e5 n\u00e5r representanten Henriksen sier at vi trenger en justisminister som handler raskt, kan jeg love at jeg skal handle raskere enn det den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen klarte \u00e5 levere p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-05"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste m\u00e5 jeg si at jeg foretrekker torsken framfor krokettene, og jeg foretrekker seien framfor panettene. Det er klart at ubearbeidet fisk har den beste kvaliteten, men samtidig kommer det en rekke gode bearbeidede produkter ogs\u00e5. Det som er mest bekymringsfullt er at det som blir bearbeidet, det som ikke blir solgt av den aller beste kvaliteten, som er ubearbeidet, ikke blir bearbeidet i Norge, men blir sendt andre steder for bearbeiding. Jeg \u00f8nsker en best mulig avtale n\u00e5r det gjelder norske fiskerier, men jeg m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 den prisen man eventuelt m\u00e5 betale p\u00e5 andre omr\u00e5der og sammenholde disse. Jeg vil tro det er veldig lett \u00e5 bli generelt enige om at gode rammebetingelser for eksport av norsk fisk og fiskeprodukter \u00f8nsker alle \u00e5 ha. Hvis noen kan komme fram til en bedre avtale enn den vi har, uten at prisen p\u00e5 andre omr\u00e5der blir for stor, har jeg ingen ting imot det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-02-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er glad for at statsr\u00e5dens grunnholdning er at Stortingets vedtak skal f\u00f8lges opp, og derom er det ingen uenighet mellom sp\u00f8rreren og svareren. Et annet alternativ i en s\u00e5nn sammenheng: Hvis n\u00e5 denne evalueringen skulle vise at det er en del utfordringer, og at en m\u00e5 komme tilbake for \u00e5 gjennomf\u00f8re endringer i faget, s\u00e5 har Fremskrittspartiet l\u00f8sningen \u00e5 presentere for statsr\u00e5den, og det er naturligvis at en gj\u00f8r sidem\u00e5let valgfritt, som Fremskrittspartiet har fremmet forslag om mange ganger. Er det en ordning som statsr\u00e5den vil kunne vurdere dersom evalueringen faller uheldig ut?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-09"}
+{"label": "1", "text": "Til sp\u00f8rsm\u00e5let om prinsipper og politikk: Jeg oppfatter at prinsippet om retten til ikke \u00e5 st\u00e5 tilsluttet en organisasjon er ivaretatt gjennom de vedtak som er gjort ved \u00e5 gj\u00f8re Den europeiske menneskerettskonvensjon til norsk lov. Jeg oppfatter det som st\u00e5r i Regjeringens utgreiing for hvordan dette skal oppfattes, slik at kjernen i foreningsfriheten er beskyttet, og at det g\u00e5r foran avtaler hvis det oppst\u00e5r strid. Ergo er prinsippene beskyttet. Men politikken i det, som jeg oppfatter at forslagsstillerne har v\u00e6rt opptatt av og som jeg er dypt uenig i, g\u00e5r p\u00e5 at de er mest opptatt av dette for \u00e5 beskytte gratispassasjerene. De \u00f8nsker \u00e5 fokusere mest p\u00e5 det problematiske ved \u00e5 v\u00e6re organisert, mens det for SV er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 at det nettopp er organisasjonene og den m\u00e5ten \u00e5 organisere et samfunn p\u00e5 som er samfunnsbyggende. Det er det vi \u00f8nsker \u00e5 sette i fokus politisk. S\u00e5 kunne jeg ogs\u00e5 ha lyst til \u00e5 bemerke at det er en annen viktig prinsipiell side ved dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og det dreier seg om retten til \u00e5 velge hvilken organisasjon man vil v\u00e6re organisert i. Det er en viktig frihet og en viktig rett som SV \u00f8nsker \u00e5 beskytte.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-01"}
+{"label": "1", "text": "Statsr\u00e5den var opptatt av dette med bioenergi i sitt innlegg, og han pekte p\u00e5 at det var en betydelig satsing p\u00e5 bioenergi. Det er vi i SV glade for. Vi er ikke enig i at det er en betydelig satsing p\u00e5 bioenergi, men vi registrerer at det er noe mer satsing. Samtidig vet vi at det i dag er et problem med at Norge gror igjen, spesielt av lauvskog. Man bruker lite midler p\u00e5 det omr\u00e5det. Penger til skogkultivering, og ogs\u00e5 til planting for s\u00e5 vidt, har g\u00e5tt kraftig ned de siste to \u00e5rene. Sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den er om han ikke ser behovet for at vi f\u00e5r en mer offensiv skogpolitikk, der vi tar ut mer av det virket som er i skogen og omsetter det til bioenergi, og at vi f\u00e5r en mye tyngre satsing enn det som det legges opp til i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Medleverturnus har v\u00e6rt lovlig lenge og 98 pst. av alle s\u00f8knadene som kom inn, er blitt innvilget. S\u00e5 det er \u00e5 sl\u00e5 inn \u00e5pne d\u00f8rer. N\u00e5r det gjelder eierskap: Hele poenget er at n\u00e5r vi bevilger penger til barnevern, s\u00e5 er SV opptatt av at de pengene skal g\u00e5 til barnevern, og da er vi n\u00f8dt til \u00e5 sikre at de pengene ikke blir tatt ut i utbytte til aksjon\u00e6rer eller til store selskaper. Vi er opptatt av kvaliteten i dette, og vi mener at vi skal bygge opp dette tilbudet med tilstrekkelig godt, bredt mangfold, veldig gode tilbud i offentlig sektor og i samarbeid med frivillig sektor, som ikke har dette profittmotivet. S\u00e5 det er kanskje mer naturlig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let tilbake: Hvorfor er eierskap s\u00e5 viktig for H\u00f8yre, hvorfor m\u00e5 private bedrifter n\u00f8dvendigvis inn og tjene penger p\u00e5 barnevernsbarn, noe som ogs\u00e5 medf\u00f8rer krav om anbud?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-05-20"}
+{"label": "0", "text": "Det er med stor undring jeg leser trontalen. Det kan virke som om helse ikke er et viktig satsingsomr\u00e5de for den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. For Fremskrittspartiet er dette et s\u00e6rdeles viktig omr\u00e5de. Etter \u00e5 ha finlest trontalen finner jeg ikke ett eneste sted der ordene \u00absykehus\u00bb eller \u00abhelseforetak\u00bb er nevnt. I dokumentet er det brukt fine ord om andre temaer, som eksempelvis \u00abtrygghet for den enkelte\u00bb, \u00abfolks evner\u00bb er en viktig \u00abressurs\u00bb, osv. Akkurat disse ordene er Fremskrittspartiet helt enig i er s\u00e6rdeles viktig for mennesker i deres liv. Videre sier regjeringen: \u00abRegjeringens m\u00e5l er \u00e5 gi alle mennesker i hele landet mulighet til \u00e5 utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv.\u00bb Men det holder ikke for alle de 262 000 som st\u00e5r i sykehusk\u00f8, \u00e5 h\u00f8re at regjeringen legger fram forslag om en \u00abhelse- og omsorgsplan 2011\u20132015\u00bb. For disse mennesker gjelder konkret m\u00e5lsatsing og handling. Fremskrittspartiet har alltid prioritert og vil alltid prioritere sykehus. Jeg mener at mennesker er den desidert viktigste ressurs vi har. Den beste investeringen man kan gj\u00f8re, er \u00e5 behandle folk som er syke og venter i sykehusk\u00f8. Dette handler ikke bare om respekt og verdighet for den enkelte, men ogs\u00e5 om det faktum at mennesker som ellers kunne ha v\u00e6rt i arbeid, blir st\u00e5ende utenfor. Det \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor og f\u00e5 behandling n\u00e5r man trenger det, samt \u00e5 gi folk trygghet for at man alltid skal kunne v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hjelp n\u00e5r behovet er der, er grunnleggende i en velferdsstat. I dokumentet fra regjeringen er det for meg ingenting som sier at folk som fortvilet st\u00e5r i sykehusk\u00f8, er viktig. La meg nevne et eksempel. Sentralsykehuset i Vestfold driver over halvparten av sine sengeplasser i gamle bygningsmasser p\u00e5 dispensasjon. Det har v\u00e6rt en gjennomgang av den tekniske standarden i bygningsmassen, og det er nedsl\u00e5ende lesning. Den beskriver forholdene med hensyn til vann- og avl\u00f8pssystemer som sv\u00e6rt kritiske. Bygningskonstruksjonen er i et materiale som ikke vil t\u00e5le en eventuell lekkasje. Skulle dette skje, ja da m\u00e5 b\u00e5de A-blokken og B-blokken stenges, dvs. over halvparten av sengene ved sykehuset. Sykehuset har ingen midler til investering fram til 2020. Dette m\u00e5 de ta over sitt ordin\u00e6re driftsbudsjett, noe som igjen vil f\u00f8re til f\u00e6rre behandlinger. Jeg m\u00e5 sp\u00f8rre om regjeringen mener dette er trygghet eller \u00e5 satse p\u00e5 menneskene, som er en viktig ressurs. Det er nedsl\u00e5ende at sykehus ikke er nevnt med et ord i denne trontalen. Min konklusjon er at med denne regjeringen g\u00e5r Sykehuset i Vestfold samt andre sykehus en dyster tid i m\u00f8te. Dette har v\u00e6rt en underlig debatt, der regjeringspartienes representanter har brukt mer tid p\u00e5 \u00e5 fortelle om eventuelle scenarioer dersom H\u00f8yre og Fremskrittspartiet skulle styre landet, og om hvor forskjellige vi er. Ja, vi er forskjellige. Fremskrittspartiet vil gj\u00f8re noe. Regjeringen synes alt er bra \u2013 slik det har v\u00e6rt, slik det er, og slik det tydeligvis kan v\u00e6re i fremtiden \u2013 uten \u00e5 mene noe om sin egen fremtidspolitikk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-04"}
+{"label": "1", "text": "I Annelise H\u00f8eghs hovedinnlegg var ordet revolusjonen nevnt en rekke ganger. Man kan si at p\u00e5 mange m\u00e5ter er Annelise H\u00f8egh blitt revolusjonens r\u00f8st i denne salen, i hvert fall n\u00e5r det gjelder helserevolusjon. Den revolusjonen det her snakkes om, er bl.a. den innsatsstyrte finansieringen og innf\u00f8ringen av den p\u00e5 sykehus. Det man vel etter hvert mer og mer klart ser konturene av, er at dette er et av de dyreste helseeksperimentene vi har hatt i de siste ti \u00e5rene i Norge, og at kostnadene bare vil fortsette \u00e5 vokse. Det interessante er jo hvordan b\u00e5de H\u00f8yre og Fremskrittspartiet klarer \u00e5 ri to hester. Man kritiserer helsevesenet fordi man f\u00e5r stadig st\u00f8rre svikt, man f\u00e5r ikke unna helsek\u00f8ene, man ser at kostnadene ved sykehusene vokser en over hodet, og s\u00e5 sier man: La oss f\u00e5 mer av samme medisin. I tillegg kan man etterp\u00e5 n\u00e6rmest ta \u00e6ren for at alt g\u00e5r s\u00e5 meget bedre, som andre i samme parti tidligere skal ha sagt, mens skylden for at det g\u00e5r den veien det g\u00e5r, ligger p\u00e5 helt andre. N\u00e5r det gjelder fastlegeordningen, syns jeg det er interessant \u00e5 se, n\u00e5r kommunehelsetjenesten ligger nede med brukket rygg, hvordan b\u00e5de Fremskrittspartiet og H\u00f8yre tenker seg at den f\u00e5r man vente med \u00e5 innf\u00f8re til det har skjedd en endring ute i kommunene, og til man har skaffet seg flere leger. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 sp\u00f8rre Annelise H\u00f8egh: P\u00e5 hvilken m\u00e5te skal kommunene da skaffe seg disse legene? Er det, som det heter p\u00e5 amerikansk, \u00abonce in a blue moon\u00bb, at det skal v\u00e6re \u00e5pent n\u00e5r man innf\u00f8rer fastlegeordningen, eller for \u00e5 si det p\u00e5 norsk: det f\u00e5r skje n\u00e5r det skjer? Jeg vil stille Annelise H\u00f8egh to sp\u00f8rsm\u00e5l. Hva slags tiltak har H\u00f8yre konkret tenkt \u00e5 gjennomf\u00f8re for n\u00e5 \u00e5 bedre rekrutteringen i kommunene, hvis fastlegeordningen ikke skal v\u00e6re en slik mulighet for bedre rekruttering? Og med hva slags virkemidler skal det skje? N\u00e5r tenker man seg s\u00e5 at fastlegeordningen skal kunne innf\u00f8res?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Aftenposten har i dag en meget interessant kronikk, skrevet av Arild Tjeldvoll, professor i sammenlignende utdannelsesforskning ved Universitetet i Oslo. Han tar i sin artikkel opp problemstillinger som tyder p\u00e5 at det kan synes \u00e5 v\u00e6re noe uklart hvem som har makten over h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner. Noen hevder jo, og har gjort det over tid, at det er departementet, men det begynner n\u00e5 \u00e5 g\u00e5 opp for bl.a. meg at kanskje professorene har st\u00f8rre makt over sin egen institusjon enn det jeg hadde trodd var mulig med et sterkt departement. Mye i representanten L\u00f8nnings innlegg tyder p\u00e5 at han fortsatt i sterk grad st\u00e5r sammen med sine tidligere kolleger. Det var imidlertid ikke det jeg ville ta opp her. H\u00f8yre har en merknad i denne innstillingen som g\u00e5r p\u00e5 at de \u00f8nsker at studentene fritt skal kunne velge om de vil utdanne seg i Norge eller i utlandet. H\u00f8yre g\u00e5r derfor inn for en finansieringsordning innenfor h\u00f8yere utdannelse som skal v\u00e6re en verdisjekk fra staten for hver student. Denne verdisjekken skal ogs\u00e5 kunne inng\u00e5 som en del av et gebyrstipend. N\u00e5 har jo Fremskrittspartiet, og spesielt jeg selv, fremmet forskjellige navn p\u00e5 stykkprisfinansiering. Jeg har kalt det \u00abvoucher\u00bb, jeg har kalt det stykkprisfinansiering. I denne innstillingen kaller jeg det \u00abinnsatsstyrt finansiering\u00bb, hvor en tredjedel av pengene f\u00f8lger studenten. Jeg vil gjerne at L\u00f8nning klargj\u00f8r de store og \u00e5penbare forskjellene p\u00e5 finansieringssystemene, som gj\u00f8r at han ikke kan slutte seg til Fremskrittspartiets framlegg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-06-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg selvsagt ikke var helt forn\u00f8yd med. St\u00f8rrelsen p\u00e5 behandlingsgebyrene i byggesaker har jo eksplodert de to siste \u00e5rene som en f\u00f8lge av den nye plan- og bygningsloven. Behandling av bygges\u00f8knad, som en byggherre tidligere har betalt noen hundrelapper for, koster n\u00e5 kanskje n\u00e6rmere 10\u00a0000\u00a0kr i enkelte kommuner, og det koster alts\u00e5 ogs\u00e5 n\u00e6rmere 10\u00a0000\u00a0kr \u00e5 f\u00e5 et avslag. Det er en h\u00e5rreisende pris, selv for en innvilget s\u00f8knad, og det blir fullstendig uakseptabelt \u00e5 skulle betale det samme bel\u00f8pet for et avslag, alts\u00e5 for en tjeneste som man egentlig ikke f\u00e5r. Det er jo slik at folk flest har en rettsoppfattelse som gj\u00f8r at det skurrer sterkt i manges \u00f8rer n\u00e5r kommunen kan kreve inn store bel\u00f8p for et avslag p\u00e5 en bygges\u00f8knad som s\u00f8keren p\u00e5 forh\u00e5nd kanskje hadde f\u00e5tt inntrykk av gjennom en forh\u00e5ndskonferanse var en kurant og grei sak. Dette er en del av den offentlige gr\u00e5dighetskulturen som innbyggerne etter mitt skj\u00f8nn m\u00e5 vernes mot. Statsr\u00e5den burde etter mitt syn ha endret forskriftene eller g\u00e5tt ut med rundskriv for \u00e5 signalisere at dette kan vi ikke akseptere, disse store forskjellene m\u00e5 det gj\u00f8res noe med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Dessverre har denne saken etter manges syn begynt \u00e5 bli av en slik karakter at man kan begynne \u00e5 benevne den som \u00abtragikomisk\u00bb. Jeg er kjent med det m\u00f8tet som skal v\u00e6re i morgen, der representanter for b\u00e5de helseregionen og Helsedirektoratet skal se p\u00e5 det som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en likebehandling over hele landet. Vi vet jo at man bl.a. i Drammen kan f\u00e5 den pumpa som denne pasienten trenger, mens man da ikke kan f\u00e5 den i Helse Midt-Norge \u2013 iallfall blir den ikke utdelt i Helse Midt-Norge. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir da: Vil statsr\u00e5den f\u00f8r det m\u00f8tet i morgen komme med en del innspill og presiseringer, f\u00f8r samtalene, slik at man sikrer en likebehandling? Vil hun s\u00f8rge for at man deltar p\u00e5 en positiv m\u00e5te, s\u00e5 man kan garantere en likebehandling i alle regionene framover?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er alts\u00e5 pengane som avgjer til slutt n\u00e5r det gjeld kommunepolitikarane fr\u00e5 Kristeleg Folkeparti. Men det er ikkje det som er mitt hovudsp\u00f8rsm\u00e5l. Representanten Bekkevold heldt eit sv\u00e6rt engasjert innlegg mot midlertidig opphald, som eg syntest var sv\u00e6rt, sv\u00e6rt godt, og sv\u00e6rt engasjert og kjensleladd. Betyr det at representanten Bekkevold kan garantere at viss det skulle bli ei borgarleg regjering, s\u00e5 vil Kristeleg Folkeparti forlange \u2013 som eit absolutt krav \u2013 at midlertidig opphald sluttar?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-20"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst f\u00e5 lov \u00e5 si til representanten Ballo vedr\u00f8rende Fremskrittspartiets forutsigbare alkoholpolitikk: Fremskrittspartiet er forutsigbart i all politikk, og det er det som betegner seri\u00f8s politikk. Men det som fikk meg til \u00e5 ta ordet, var statsr\u00e5dens frykt for ungdommens lyst til \u00e5 forske p\u00e5 rus. Jeg tror statsr\u00e5den her blander sammen forskjellige rusprodukter, for hvis hun ikke gj\u00f8r det, er det faktisk s\u00e5nn at statsr\u00e5den da mistenker utsalgsstedene i dag for \u00e5 bryte loven. Som representanten Nesvik var inne p\u00e5, er det alts\u00e5 18 \u00e5rs grense for \u00e5 kj\u00f8pe de alkoholholdige varene. Hvis det forskningen viser, er at debuten blir lavere og lavere, m\u00e5 det alts\u00e5 v\u00e6re et brudd p\u00e5 loven et eller annet sted. Jeg kan ikke se at det finnes noe forskningsresultat som viser at norsk ungdom har mer lyst til og er mer ivrig etter \u00e5 forske p\u00e5 rus enn eksempelvis dansk ungdom. Vi ser at dansk ungdom har mye st\u00f8rre tilgang p\u00e5 alkohol hele tiden \u2013 og har alltid hatt det \u2013 og har da kanskje p\u00e5 en m\u00e5te f\u00e5tt en naturlig omgang med alkohol, i motsetning til ungdommen i Norge, som vokser opp med at alkohol er et forbudt produkt, og at de skal skjermes mot det. Da opplever vi at n\u00e5r ungdommen kommer ut i milj\u00f8er der det eksisterer alkohol, s\u00e5 blir det et brutalt m\u00f8te, og de kommer kanskje skjevt ut. Det kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re hva statsr\u00e5den eksempelvis har \u00e5 si om den utviklingen vi ser i de omr\u00e5dene der hjemmebrent og smuglervarer dominerer, som f.eks. i Tr\u00f8ndelag. Ungdommen der har jo full tilgang p\u00e5 hjemmebrent og smuglerbrennevin daglig, mens da det \u00e5 ha tilgang p\u00e5 en flaske vin for en 18-\u00e5ring alts\u00e5 skal v\u00e6re skrekkelig. S\u00e5 vil jeg igjen utfordre statsr\u00e5den, p\u00e5 lik linje med representanten Nesvik, p\u00e5 dette med kontrolltiltak, for det ligger i statsr\u00e5dens innlegg tvil om at kontrollfunksjonene fungerer. Er da statsr\u00e5den villig til \u00e5 se p\u00e5 dette med at de som driver kontrollen, ogs\u00e5 skal ha kunnskap om hva de skal kontrollere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-28"}
+{"label": "1", "text": "Den offentlige forskningsinnsatsen har \u00f8kt under v\u00e5r regjering og vil fortsette \u00e5 \u00f8ke. Hvis en m\u00e5ler dette i prosent knyttet til BNP, er den omtrent p\u00e5 stedet hvil, slik den ogs\u00e5 var under den forrige regjering. Det skyldes at vi har en \u00f8konomi som i stor grad knyttes opp mot en olje- og energipris som har v\u00e6rt h\u00f8y over en lang periode, og som gj\u00f8r at prosenten relativt sett ikke vil vokse selv om en har hatt en betydelig bevilgnings\u00f8kning. Under v\u00e5r regjering har den \u00f8kt med 2,4 milliarder, og fondet er \u00f8kt med 24 milliarder. Fondet var, da vi overtok regjeringsmakten, p\u00e5 36 milliarder. Det er 24 milliarder i tillegg. Under den forrige regjering, i de budsjetter man fikk vedtatt her i Stortinget mens man selv satt, var det en og annen milliard som ble foresl\u00e5tt, med unntak av det \u00e5ret man endret tippen\u00f8kkelen. S\u00e5 er det riktig at det budsjettet man la fram etter at Regjeringen skulle g\u00e5 av, hadde et st\u00f8rre forslag, men det var et forslag som ble lagt fram etter at man faktisk ikke hadde vunnet regjeringsmakten. P\u00e5 den m\u00e5ten var dette mer \u00e5 betrakte som en finte enn som et reelt \u00f8nske. Hvis man hadde ment at Forskningsfondet skulle \u00f8ke, burde man ha gjort noe med det den gangen man selv hadde muligheten til \u00e5 f\u00f8lge det opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil berre minna siste talar om at han var i posisjon \u2013 tre gonger i samband med budsjettet saman med Bondevik \u2013 og kunne ha rydda denne saka av vegen. D\u00e5 hadde han sloppe \u00e5 halda det sutreinnlegget som blei halde. Eg vil anbefala Framstegspartiet at dei n\u00e5r dei er i posisjon, pr\u00f8ver \u00e5 rydda opp i sakene, og ikkje overl\u00e8t det til andre. No kjem eg til det poenget som eg eigentleg gjekk opp her for. N\u00e5r det blir brukt ord om meg som nyfrelst og omvend, forst\u00e5r eg at eg m\u00e5 moderera meg, for det er ikkje tilfellet. Men det som er tilfellet, er at eg synest det er veldig morosamt \u2013 og eg gler meg over \u2013 at eg kan gjera den jobben som de andre ikkje klarte. Med SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering ryddar me alts\u00e5 opp i det som de har somla med i 20 \u00e5r. Det synest eg er litt morosamt, og eg blir litt lykkeleg over at eg kan hjelpa de i \u00e5 rydda opp i noko de burde rydda opp i sj\u00f8lve. Det blei alts\u00e5 misforst\u00e5tt og sett p\u00e5 som ei omvending. Men ok, slik er livet. T\u2011sambandet kjem, folk er glade, s\u00e5 d\u00e5 er eg \u00f2g glad.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er, som jeg sa f\u00f8r, gode ordninger, som ogs\u00e5 er initiert av Fremskrittspartiet og SV, med barnehageforliket, som Arbeiderpartiet kom etterp\u00e5 og st\u00f8ttet. Vi har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger i dag, som regjeringen \u00f8nsker \u00e5 beholde. Vi \u00f8ker den valgfrie delen og reduserer ikke fellesdelen. Det er med p\u00e5 at vi har h\u00f8ye f\u00f8dselsrater, som ogs\u00e5 Fremskrittspartiet har v\u00e6rt med og st\u00f8ttet hele veien. Dette handler ikke bare om kvinners stilling i arbeidslivet, det handler om b\u00e5de kvinner og menn. Hvis representanten tror p\u00e5 sitt eget sp\u00f8rsm\u00e5l, m\u00e5 han ogs\u00e5 mene at fedrene, n\u00e5r de tar permisjon, vil tappe n\u00e6ringslivet for viktig kompetanse. Det som er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 her, er \u00e5 f\u00e5 kvinner ut i arbeidslivet, til \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning, og \u00e5 f\u00e5 guttene til \u00e5 tenke utradisjonelt. Det er to viktige arbeidsomr\u00e5der jeg som likestillingsminister skal ta med meg i det videre arbeidet i regjeringen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Svenskene har jo tatt m\u00e5l av seg til \u00e5 redusere sine matvarepriser ytterligere, kanskje med flere prosent pr. \u00e5r. Slike strategier kan jeg ikke se at vi har lagt her i Norge. Men svenskene har ogs\u00e5 gjort en del viktige grep og liberalisert sin landbrukspolitikk ved \u00e5 fjerne konsesjonsgrensen for ervervsmessig husdyrhold \u2013 stort sett de fleste produksjonsbegrensninger. De har fjernet lover og regler og forskrifter for at man skal kunne drive effektivt i svensk jord- og skogbruk. Er det ikke snart p\u00e5 tide at vi ogs\u00e5 fjerner tvangstr\u00f8yen for den norske bonden?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-08"}
+{"label": "1", "text": "Det som ikke er mulig for finansministeren, er \u00e5 ringe til et lokalt likningskontor og si at de skal se bort fra de reglene som gjelder, og gj\u00f8re unntak i enkelttilfeller. Det er ikke mulig. Det som er mulig, er det jeg n\u00e5 har gjort, nemlig \u00e5 sette ned en gruppe med representanter fra de tre departementene som har mest med forskning og forskningsinstitusjonene \u00e5 gj\u00f8re, for \u00e5 avklare nettopp de skattesp\u00f8rsm\u00e5lene som representanten tar opp. Jeg er enig i at det er en h\u00f8yt prioritert oppgave \u00e5 sikre god kvalitet p\u00e5 forskningen, og sikre et omfang p\u00e5 forskningen i Norge. Det er det bred enighet om i Stortinget, og Regjeringen har en offensiv holdning til det. Det er nettopp derfor jeg har tatt dette grepet. S\u00e5 vil jeg gjerne komme tilbake n\u00e5r vi har g\u00e5tt gjennom problemstillingene skikkelig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Som jeg sa i mitt innlegg, har bruken av ideelle og kommersielle tilbud innen barnevernssektoren v\u00e6rt stabil helt siden 2008\u20132009. Direktoratet har i tildelingsbrevet fra meg som statsr\u00e5d f\u00e5tt beskjed om at all den ledige kapasiteten som vi har i det offentlige, f\u00f8rst skal brukes, og at man skal bruke de ideelle f\u00f8r de kommersielle. Resultatet av det er at vi kj\u00f8per ca. 50 pst. av alle tilbudene v\u00e5re hos private. Det som skjer i 2014, er alts\u00e5 status quo, sammenliknet med den forrige regjeringen, men likevel f\u00f8lger jeg opp regjeringsplattformen, som st\u00e5r fast, og jeg har bedt direktoratet om en utredning av hva konsekvensene vil bli hvis man likestiller ideelle, kommersielle og offentlige institusjoner.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-20"}
+{"label": "0", "text": "Vedtaket om \u00e5 bygge Gardermoen flyplass med tilbringersystem basert p\u00e5 jernbane ble fattet av Stortinget den 8. oktober 1992. Det bygget p\u00e5 St. prp. nr. 90 om utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-omr\u00e5det p\u00e5 Gardermoen med tilh\u00f8rende tilbringersystem. Det sies rett ut \u00abat Gardermobanen skal sikre en s\u00e5 h\u00f8y kollektivandel som mulig og over 50 %.\u00bb Videre: \u00abUtbyggingen av Gardermobanen er en l\u00f8nnsom investering med en beregnet realavkastning av investeringene p\u00e5 8%.\u00bb Vedtaket om utbygging ble fattet med stemmene til Arbeiderpartiet og H\u00f8yre. Fremskrittspartiets forslag gikk ut p\u00e5 at en ville basere en ny hovedflyplass med tilbringertjeneste p\u00e5 privat utbygging, finansiering og drift. Fremskrittspartiet har i alle disse \u00e5rene som har g\u00e5tt, st\u00e5tt fast p\u00e5 at Gardermobanen AS er et aksjeselskap og skal behandles deretter. Vi har ved enhver anledning hvor man har kommet og bedt om mer penger, stemt for at Gardermobanen AS m\u00e5 g\u00e5 i det private marked og rette seg etter det. Hadde de andre partiene h\u00f8rt p\u00e5 Fremskrittspartiet, hadde man ikke v\u00e6rt i den forpinte situasjonen som man er kommet opp i i dag. Alt som kunne g\u00e5 galt, ser ut til \u00e5 ha sl\u00e5tt til. Hvorfor har det skjedd? Sissel R\u00f8nbecks uttalte i samferdselsdebatten i 1992 bl.a.: \u00abDen foresl\u00e5tte h\u00f8yhastighetsbanen til Gardermoen vil bli det mest l\u00f8nnsomme jernbaneprosjektet vi s\u00e5 langt kan tenke oss i Norge.\u00bb Det manglet ikke p\u00e5 gode visdomsord i debatten den gangen. Til og med en kollektivandel opp mot 60 pst. trodde Sissel R\u00f8nbeck, ordf\u00f8rer for saken den gangen, var mulig. I dag st\u00e5r vi overfor den situasjon at Gardermobanen AS har blitt Norges dyreste samferdselsprosjekt. Vi har v\u00e6rt vitne til mange underlige samferdselsoverskridelser i den siste tiden, men Gardermobanen tar jammen kaka. Gardermobanen var kalkulert til 4,6 milliarder kr i 1992, og er siden \u00f8kt til formidable 10 milliarder kr. Sporet Gardermoen-Eidsvoll er allerede lempet over til Jernbaneverket, en kostnad p\u00e5 1,6 milliarder kr. To \u00e5rs driftsunderskudd skal skattebetalerne ogs\u00e5 dekke ved NSB Gardermobanen AS. Og n\u00e5 renner milliardene s\u00e5 hurtig at menigmann for lengst har gitt opp \u00e5 f\u00f8lge med. Hvilke andre AS-er i dette landet f\u00e5r slike gavepakker? Fremskrittspartiet har hele tiden ment at et AS, enten det er statlig eller privat, skal behandles likt. Allerede helt fra begynnelsen har det v\u00e6rt grunn til \u00e5 kritisere styring, oppf\u00f8lging av framdrift og \u00f8konomi, oversikt og kontroll av prosjektet Gardermobanen AS. Fremskrittspartiet ser heller ikke p\u00e5 gjeldssanering som en l\u00f8sning for \u00e5 f\u00e5 en riktig bed\u00f8mmelse av de investeringene som er foretatt p\u00e5 Gardermobanen AS. For ettertiden er det best at Gardermobanen AS blir sl\u00e5tt konkurs, og at helt andre akt\u00f8rer tar over. N\u00e5 fortsetter hele selskapet \u00e5 v\u00e6re en del av NSB. Ikke engang \u00e5 legge det under departementet som et eget statlig AS vil sentrumspartiene vurdere. Nei da, de f\u00f8lger Arbeiderpartiet og lar det fortsatt ligge under NSB, og dermed tror jeg dessverre ikke at siste kapittel i \u00abstoryen\u00bb om Gardermobanen AS er skrevet. S\u00e5 litt til representanten Myrvoll, som sa at han ikke hadde f\u00e5tt noe drahjelp verken av H\u00f8yre eller Fremskrittspartiet n\u00e5r det gjaldt avgifter. N\u00e5r det gjelder investeringsavgiften, har vi da hele tiden g\u00e5tt inn for at den skal fjernes, men vi har ikke g\u00e5tt inn for at det bare skal gjelde NSB. Vi g\u00e5r inn for at den skal fjernes for alle, fordi vi \u00f8nsker likhet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Det er en interessant debatt som er i ferd med \u00e5 rundes av i l\u00f8pet av kvelden. Det er interessant \u00e5 h\u00f8re de forskjellige fra Regjeringen forsvare trontalen og Regjeringens politiske plattform i forhold til den virkeligheten vi alle ser i et noe ulikt politisk lys. N\u00e5r det gjelder justissektoren, oppfatter i hvert fall jeg at denne regjeringen har en ambisjon om \u00e5 bidra til redusert kriminalitet. Problemet mitt er \u00e5 se hva slags m\u00e5te man faktisk har tenkt \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Man snakker om \u00f8kt satsing p\u00e5 politiet, mens faktum er at den sittende regjeringen ved de to siste budsjettforlikene har sett seg tvunget av Fremskrittspartiet til \u00e5 foreta en \u00f8kt tildeling av ressurser til politiet. Hva er konsekvensene av den holdningen Regjeringen forfekter? Jo, det er dessverre en stadig \u00f8kende utrygghet ute blant folk flest. Det er et paradoks for meg at en regjering best\u00e5ende av H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti, med sitt grunnsyn som stadig vekk p\u00e5pekes, og Venstre, som har statsr\u00e5den, ikke tar mer innover seg alvoret som ligger i dette. Det er ogs\u00e5 slik at jeg ser p\u00e5 trontalen som en \u00abskryteliste\u00bb over ting som Regjeringen p\u00e5beroper seg \u00e5 ha gjort. Men hva i all verden hjelper det \u00e5 ha fine planer og visjoner hvis man ikke f\u00f8lger det opp \u00f8konomisk? Det m\u00e5 v\u00e6re en sammenheng her, hvis ikke blir dette et spill for galleriet. Folk utenfor dette huset har problemer med \u00e5 kjenne seg igjen n\u00e5r vi debatterer forhold som har med kriminalpolitikk \u00e5 gj\u00f8re. S\u00e5 st\u00e5r statsministeren her i dag og sier at man har gjort noe med gjengangerkriminaliteten. Ja, det har man gjort, men det er alts\u00e5 ikke mer enn et minstem\u00e5l etter mitt skj\u00f8nn. Man har n\u00e5 \u00f8kt den ber\u00f8mte konkurrensen fra en og en halv gang til to ganger. Det er alts\u00e5 ambisjonsniv\u00e5et til denne regjeringen. Jeg skulle \u00f8nske at justisministeren kunne komme til Stortinget og si: Vi \u00f8nsker n\u00e5 en dreining, hvor hver enkelt kriminell handling blir straffet individuelt. Hvis man beg\u00e5r \u00e9n kriminell handling, blir man straffet for den. Beg\u00e5r man ti kriminelle handlinger, blir man straffet for \u00e9n, kanskje to. Dette er med p\u00e5 \u00e5 skape avmakt, og det er med p\u00e5 \u00e5 skape et misforhold mellom det de av oss som oppholder seg p\u00e5 innsiden av dette huset, oppfatter som rettferdig, i forhold til det som man oppfatter som rettferdig p\u00e5 utsiden. Utfordringene st\u00e5r i k\u00f8. Vi har en skillelinje mellom justissektoren og helsevesenet i forhold til psykisk syke mennesker. Hvor er regjeringspartienes ambisjon der? Disse menneskene er i et vakuum mellom disse to sektorene. De passer ikke inn i fengslene, og det er slett ikke plass i psykiatrien, noe som igjen betyr at disse menneskene blir kasteballer i systemet. Regjeringen har etter mitt skj\u00f8nn ingen ambisjoner om \u00e5 gj\u00f8re noe med dette \u2013 ikke forel\u00f8pig iallfall. En annen ting er politiets rolle og forventningene fra oss p\u00e5 Stortinget, og ogs\u00e5 ute hos folk. Politiet i Norge er kjempegodt. Det er masse flinke folk som gj\u00f8r s\u00e5 godt de kan, men rammebetingelsene er, etter mitt skj\u00f8nn, langt p\u00e5 vei umulige i forhold til forventningene. S\u00e5 sier Regjeringen i trontalen: \u00abOver 1\u00a0200 stillingar er omdisponerte i samband med samansl\u00e5ing av fleire politidistrikt og det utviklingsarbeidet som er gjennomf\u00f8rt i heile politiet. Over 400 \u00e5rsverk er frigjorde for omfordeling til publikumsretta og operativ teneste.\u00bb Disse stillingene tror jeg folk utenfor dette huset har problemer med \u00e5 se. Jeg tror de har problemer med \u00e5 kjenne seg igjen i dette. N\u00e5r de ringer og ber om hjelp og f\u00e5r beskjed om at de m\u00e5 ringe i kontortiden, vi har ikke anledning, vi er alene p\u00e5 vakt og har ikke mulighet til \u00e5 rykke ut, oppst\u00e5r det et avvik mellom det som er ambisjonsniv\u00e5et til Stortinget, og den virkeligheten som folk flest ber\u00f8res av. Der hadde iallfall mitt \u00f8nske til Regjeringen v\u00e6rt at man var mer ambisi\u00f8s. Vi har en soningsk\u00f8, som folk har v\u00e6rt inne p\u00e5 f\u00f8r i dag, som dessverre ikke reduseres. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha en endring i forhold til hva vi oppfatter som viktigst. Til n\u00e5 har det etter mitt skj\u00f8nn v\u00e6rt slik at vi har v\u00e6rt veldig fokusert p\u00e5 gjerningsmannen og gjerningsmannens rolle. Jeg h\u00e5per at det vil komme en dreining, hvor vi tar mer hensyn til offerets situasjon. S\u00e5 har enkeltpersoner fra Regjeringen i dag v\u00e6rt oppe og sagt noe om at Regjeringen st\u00e5r trygt, Regjeringen st\u00e5r godt, og man f\u00f8rer en god politikk. Kanskje skulle flere i regjeringspartiene ta innover seg det valgresultatet som var. Kanskje man da ville oppdage at det var et visst misforhold mellom det man tror, og det som er virkelighet. Sist, men ikke minst, vil det v\u00e6re mulig for denne regjeringen \u00e5 gj\u00f8re noe mer vesentlig p\u00e5 justissektoren. Den mangler kun politisk potens.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-10-06"}
+{"label": "0", "text": "Det vi er mest bekymret for, er de mange tusen arbeidsplassene som vil bli satt i fare, enten de er p\u00e5 sj\u00f8en eller p\u00e5 anleggene p\u00e5 land. Disse arbeidsplassene skal finansieres: Noen skal finansiere dem. Da vi behandlet struktursaken, fikk vi i h\u00f8ringen klare advarsler mot den politikken Regjeringen f\u00f8rer, b\u00e5de med hensyn til tilbakevirkende kraft og med hensyn til strukturlengde p\u00e5 de kvotene som kommer til \u00e5 bli tildelt. For det er alts\u00e5 noen som skal finansiere dem. Og hvis det ikke er noen som finansierer det som skjer innenfor fiskerin\u00e6ringen, har man i realiteten ikke en fiskerin\u00e6ring. Da ville man tape hundrevis \u2013 kanskje tusenvis \u2013 av arbeidsplasser. Det er arbeidsplassene langs kysten som bekymrer oss f\u00f8rst og fremst. Og n\u00e5r s\u00e5 sentrale akt\u00f8rer, som skal finansiere dette, kommer med s\u00e5 klare advarsler, synes vi det er all grunn til \u00e5 lytte til akkurat dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-05"}
+{"label": "1", "text": "SV meiner at om ein har f\u00e6rre elevar per l\u00e6rar, kan ein verkeleg gi l\u00e6rarane den fridomen til \u00e5 tilpasse undervisninga kvar enkelt. Det er heile poenget v\u00e5rt. Og da er eit verkt\u00f8y for \u00e5 sikre at det blir f\u00e6rrast mogleg elevar per l\u00e6rar, \u00e5 etablere ei nasjonal norm, som R\u00f8e Isaksen tidlegare har g\u00e5tt imot fordi ein ikkje trur noko p\u00e5 effekten av dette. Likevel har ein da akseptert at det blir vesentleg fleire l\u00e6rarar gjennom budsjettforliket, der Kristeleg Folkeparti fekk gjennom si sak. Eg la merke til at i det store l\u00e6raroppr\u00f8ret var pappa Isaksen, alts\u00e5 far til statsr\u00e5den, som er l\u00e6rar i skulen, veldig ivrig tilhengar av \u2013 som dei fleste l\u00e6rarar faktisk er \u2013 at ein b\u00f8r f\u00e5 fleire l\u00e6rarar fordi det vil ha ein effekt. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er: N\u00e5 g\u00e5r vi inn i ei ny budsjettforhandling. Ein skal f\u00f8lgjeforske, fors\u00f8k med fleire l\u00e6rarar skal bli f\u00f8lgjeforska. Hindrar det da at det kjem p\u00e5 plass enda fleire l\u00e6rarar i dette budsjettforliket, fordi vi m\u00e5 vente p\u00e5 at forskinga er ferdig?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-11-10"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5 holdt jeg nettopp et langt innlegg om hvor meningsl\u00f8s denne formen for polemikk er. Svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Nordby Lunde er ganske enkelt at hun kan ta en titt p\u00e5 alle mine uttalelser og medieutspill de tre \u00e5rene jeg var milj\u00f8politisk talsperson for SV. N\u00e5 gj\u00f8r Nordby Lunde akkurat det jeg snakket om: n\u00e5 fritas H\u00f8yre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, de tre store fossilpartiene i Norge, for ansvar, mens det er meningen at jeg skal sitte og krangle med Kristelig Folkeparti og Venstre om hvem som er best. Det har jeg ikke tenkt \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, og i hvert fall ikke p\u00e5 premissene til et parti som har null \u2013 jeg mener null! \u2013 troverdighet p\u00e5 klimafeltet, og som s\u00e5 sent som for to \u00e5r siden fremmet forslag her i salen om \u00e5 bygge nye forurensende gasskraftverk i Norge uten rensing. Det er en debatt med premisser jeg ikke er interessert i \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, fordi det st\u00e5r i veien for at vi f\u00e5r fattet ordentlige klimavedtak her i salen. Og der er H\u00f8yre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet like skyldige.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-20"}
+{"label": "0", "text": "I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett har vi ogs\u00e5 i \u00e5r kuttet innenfor bistand og utvikling, som flere allerede har v\u00e6rt inne p\u00e5. Vi vil fra v\u00e5r side ikke v\u00e6re med p\u00e5 at man ukritisk fortsetter med \u00e5 p\u00f8se p\u00e5 med mer penger til utviklingsland, uten at man har kontroll med hva pengene g\u00e5r til, eller om de i det hele tatt har noen positiv effekt for mottakerne. Vi kan ikke sitte rolig og se p\u00e5 at det ene og alene er bistandens st\u00f8rrelse i kroner eller i prosent av BNI man har fokus p\u00e5. For oss er kvaliteten p\u00e5 bistanden mye viktigere enn kvantiteten. Den ene skandalen har avl\u00f8st den andre innen bistandssektoren, og hver eneste gang f\u00e5r vi h\u00f8re fra statsr\u00e5den at n\u00e5 skal alt bli s\u00e5 mye bedre med kontroll og revisjon, mens lite og ingenting skjer. Til tross for at flere og flere n\u00e5 har f\u00e5tt en kritisk holdning til hvordan v\u00e5r bistand er organisert, fortsetter Regjeringen videre i det samme sporet som f\u00f8r, uten krav til at bistanden virker eller kommer fram og uten noe som helst krav til bistandsmottakerne. M\u00e5let for norsk bistand har v\u00e6rt og m\u00e5 fortsatt v\u00e6re at man skal bringe mennesker ut av fattigdom og gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne ben \u00f8konomisk. Passiv pengest\u00f8tte uten krav eller kontroll virker p\u00e5 ingen m\u00e5te motiverende p\u00e5 mottakerne. Man oppn\u00e5r i stedet b\u00e5de passivitet og klientifisering. Fremskrittspartiets utviklingspolitikk tar sikte p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom \u00e5 bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim gjeld, sikring av eiendomsrettigheter, satsing p\u00e5 helse og utdanning og \u00f8kt satsing p\u00e5 bruk av mikrokreditter. Vi vil i tillegg stimulere til \u00f8kte investeringer i utviklingsland gjennom et statlig investeringsfond. Alt dette skal imidlertid v\u00e6re gjenstand for grundig evaluering, resultatm\u00e5ling og regnskapskontroll. Fundamentet i en b\u00e6rekraftig utviklingspolitikk m\u00e5 bygge p\u00e5 prinsippet om at utviklingslandene i framtiden skal klare seg uten bistand. Vi mener at frihandel er en vinn-vinn-situasjon b\u00e5de for u-landene og for norske borgere. Finans- og matkrise m\u00e5 ikke bli unnskyldninger for \u00e5 innf\u00f8re enda mer proteksjonisme i verdenshandelen. Vi tar konsekvensen av dette og foresl\u00e5r i v\u00e5rt alternative statsbudsjett \u00e5 fjerne toll p\u00e5 varer fra alle utviklingsland p\u00e5 OECD-listen. Handelsliberalisering fra v\u00e5r og andre lands side er imidlertid ikke nok alene. Man m\u00e5 i tillegg arbeide for \u00e5 bygge ned de regionale handelshindringene som kan best\u00e5 av b\u00e5de tollmurer og byr\u00e5kratiske hindre. Til tross for omfattende gjeldslette gjennom flere \u00e5r er fortsatt mange utviklingsland tynget av stor gjeld, og dette bidrar dessverre ogs\u00e5 til \u00e5 hindre en positiv \u00f8konomisk utvikling. Stater som villig har l\u00e5nt penger til regimer som ikke har hatt legitimitet i befolkningen, har selv et medansvar for denne negative utviklingen. Ved gjeldsletteforhandlinger m\u00e5 det imidlertid knyttes betingelser til godt styresett, korrupsjonsbekjempelse, demokratiutvikling og ansvarlighet. Vi registrerer med undring at til tross for den brede politiske enighet rundt den norske gjeldslettepolitikken, har Regjeringen redusert bevilgningen til dette form\u00e5l. Fremskrittspartiet vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 dette kuttet og styrker derfor posten til gjeldslettetiltak. Jeg vil til slutt vise til at vi i v\u00e5rt utenlandsbudsjett avsetter 1,2 milliarder kr til bekjempelse av livstruende sykdommer og verdensomspennende epidemier som hiv/aids, malaria, tuberkulose og HPV-viruset. Disse midler \u00f8nsker vi brukt b\u00e5de til sykdomsbekjempelse og til sykdomsforebygging, i tillegg til opplysningsarbeid og vaksineprogrammer. Fra v\u00e5r side bruker vi alts\u00e5 mer enn noen andre p\u00e5 sykdomsbekjempelse. Vi bruker ogs\u00e5 mer penger p\u00e5 tollreduksjoner som vil fremme handelen med fattige land, og vi \u00f8ker posten til gjeldslettetiltak. I tillegg \u00f8nsker vi alts\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re et investeringsfond som vil bidra til n\u00e6ringsutvikling og fattigdomsbekjempelse. Alt dette er tiltak som vil ha gode og varige virkninger for mange utviklingsland og gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne ben \u00f8konomisk. Det er jo det som er hensikten og m\u00e5let.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Eg m\u00e5 d\u00e5 konstatere at statsr\u00e5den er meir diffus n\u00e5r det gjeld \u00e5 informere Stortinget enn n\u00e5r det gjeld \u00e5 informere delar av n\u00e6ringslivet. I Bergens N\u00e6ringsr\u00e5d har kommunal- og regionalministeren i \u00e5r sagt at det mest sannsynleg vil skje med verknad fr\u00e5 2004. Det svaret har eg alts\u00e5 ikkje f\u00e5tt her i dag. Men i og med at dette er sagt, det er kome p\u00e5 trykk i eit offentleg blad, og det er ikkje tilbakevist, s\u00e5 reknar eg med at det Regjeringa tek sikte p\u00e5, er at ein kan f\u00e5 ei omlegging fr\u00e5 og med budsjett\u00e5ret 2004.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-05-22"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Marit Arnstad hevdet som samferdselsminister at trafikantene har ansvaret for egen sikkerhet, og at d\u00e5rlige veier bare medvirket \u2013 bare medvirket \u2013 til 27 pst. av trafikkulykkene. Fremskrittspartiet har alltid p\u00e5pekt at gode veier er det viktigste trafikksikkerhetstiltaket og har vist til at firefeltsveier er det mest effektive av alle trafikksikkerhetstiltak. Det har i ettertid kommet fram at Statens vegvesen har holdt ulykkesrapporter hemmelig for politi og domstol, inkludert under Arnstads regime. Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Har Arnstad endret sitt syn og st\u00f8tter i dag regjeringens satsing p\u00e5 vei, eller mener representanten det samme n\u00e5 som tidligere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjerne f\u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til helseministeren: \u00abI forbindelse med odelstingsbehandlingen av st\u00f8nad fra folketrygden til utgifter til jordmorhjelp ble det fremhevet av en samlet sosialkomit\u00e9 at forskriftene skulle utformes slik at kvinnens valgfrihet med hensyn til hvem som skal ha hovedansvaret for svangerskapsomsorgen, blir reell. Mener statsr\u00e5den at dette prinsippet er ivaretatt i de foreliggende forskrifter, der jordmor kun f\u00e5r heve takst for svangerskapskontroll, samt at f\u00f8rstegangsunders\u00f8kelse og pr\u00f8vetaking skal foretas av lege?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg deler representantens kommentar om den store oppmerksomhet omkring sp\u00f8rsm\u00e5l om eksamen og poengberegning. Her gj\u00f8r vi begge et viktig opplysningsarbeid. Det er helt riktig at regelverket for beregning av karakterpoeng ved opptak til h\u00f8yere utdanning ble endret med ny forskrift, som ble gjeldende fra januar 2007. Disse endringene inneb\u00e6rer at alle karakterer, b\u00e5de eksamenskarakterer og standpunktkarakterer, teller likt n\u00e5r gjennomsnitt og karakterpoeng beregnes. Begrunnelsen for endringen var problemene som s\u00f8kerne opplevde med den tidligere beregningsm\u00e5ten. Den ble oppfattet som uklar, og det var sp\u00f8rsm\u00e5l om framgangsm\u00e5ten. Derfor s\u00e5 departementet behov for en enklere metode som gjorde at s\u00f8kerne lettere selv kunne kontrollere poengberegningene. Disse endringene ble gjennomf\u00f8rt etter bred offentlig h\u00f8ring h\u00f8sten 2006 \u2013 det var da h\u00f8ringen skjedde. Et stort flertall av dem som valgte \u00e5 kommentere forslaget om \u00e5 endre beregningsm\u00e5ten, st\u00f8ttet forslaget. Jeg vil ogs\u00e5 legge til at metoden er den samme som ble brukt fram til opptaket til studie\u00e5ret 2000\u20132001. Tilsvarende metode brukes ogs\u00e5 for overgangen fra grunnskole til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Det er opptaksforskriften for h\u00f8yere utdanning som regulerer beregningen av karakterpoeng. Den har nylig v\u00e6rt gjennom den \u00e5rlige h\u00f8ringsprosessen. Departementet har ikke oppfattet misn\u00f8ye med den nye beregningsm\u00e5ten fra h\u00f8ringsinstansene. Men vi har f\u00e5tt enkelte henvendelser fra privatpersoner som har tatt opp nettopp de samme problemstillingene som representanten Harberg her n\u00e5 l\u00f8fter fram. Sp\u00f8rsm\u00e5let om beregningsm\u00e5te har imidlertid ikke v\u00e6rt tema i h\u00f8ringen. Det er derfor ikke juridisk grunnlag for \u00e5 vurdere endringene for innev\u00e6rende \u00e5r. Men jeg vil, ogs\u00e5 p\u00e5 bakgrunn av representantens sp\u00f8rsm\u00e5l, se p\u00e5 om beregningsm\u00e5te b\u00f8r dr\u00f8ftes i neste \u00e5rs h\u00f8ring.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-11-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror alle vi er enige om at vi trenger god kompetanse i barnevernet, slik at de som faktisk jobber med disse barna, har kompetanse til \u00e5 gi rett tilbud til de barna som trenger det. Vi har sett s\u00e5 altfor ofte at n\u00e5r staten g\u00e5r inn og overtar ansvaret for barna, har vi ikke klart \u00e5 gi dem et bedre tilbud enn det de hadde f\u00f8r. Det er noe som kommer til \u00e5 v\u00e6re satsingsomr\u00e5det til denne regjeringen, og jeg er veldig glad for at Venstre er med p\u00e5 laget og har sikret flertall for at vi n\u00e5 har styrket kompetansen og ogs\u00e5 barnevernspedagogutdanningen til det niv\u00e5et som n\u00e5 foreligger i dette budsjettet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Katta 1 og katta 2 har sikkert kommet ut av sekken mange ganger. Vi har h\u00f8rt det ogs\u00e5 i det offentlige ordskiftet, men jeg kan ikke helt se at det er veldig relevant. Det jeg har sagt, og det jeg mener, er at vi m\u00e5 forholde oss til det som er kontrollsaken. Det har ikke Martin Kolberg gjort noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re i dag. Han fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 saken til \u00e5 dreie seg om absolutt alt annet som ikke har noe med kontrollsaken \u00e5 gj\u00f8re. Vi har i kontrollsaken helt definerte sp\u00f8rsm\u00e5l og problemstillinger, som har v\u00e6rt gjenstand for en kontrollh\u00f8ring, og som vi har f\u00e5tt svar p\u00e5. Alt som det ble spurt om, og alle svarene i kontrollh\u00f8ringen, er offentlig tilgjengelig. Jeg mener det gir et helt fundamentalt annet virkelighetsbilde enn det representanten Kolberg n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 fremstille det som. Det blir en gjentakelse og gjentakelse i en blanding av hva som er sagt i det offentlige ordskiftet, og hva kontrollsaken har dreid seg om. Jeg har ikke problemer med at folk som ser dette fra utsiden og leser medieoppslagene om dette, fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 frem hvor ille de mener dette er, ved hjelp av bilder. Vi bruker forskjellige ord, det gj\u00f8r Kolberg og Stoltenberg ogs\u00e5. Men det \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 billedliggj\u00f8re et problem synes jeg er greit.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-03-18"}
+{"label": "0", "text": "Det er helt i orden at representanten Langeland skryter av Regjeringen. Det gj\u00f8r han hver gang han har ordet i en sak. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha ambisjoner. Det er en del viktige ambisjoner i denne saken, bl.a. n\u00e5r det gjelder et informasjonssamfunn for alle. Tidligere i dag har Stortinget behandlet St.meld. nr. 16 for 2006-2007, \u2026 og ingen sto igjen. En del av det vi ogs\u00e5 ber\u00f8rer i St.meld. nr. 17, gjelder digitale ferdigheter i skolen. Men her m\u00e5 vi alts\u00e5 passe p\u00e5. Min utfordring til representanten fra SV, som ogs\u00e5 har utdanningsministeren, gjelder nettopp det, for n\u00e5 opplever elever og foreldre et voldsomt datapress i skolen. Her satses det n\u00e5 p\u00e5 mer digitale l\u00e6remidler, mer digitale undervisningsmetoder, og man forutsetter at alle har utstyret hjemme. Mange elever har ikke det. Det svaret de f\u00e5r fra skolen, er at da m\u00e5 de f\u00e5 med melding hjemmefra om at de ikke kan gj\u00f8re leksene sine, ikke kan gj\u00f8re arbeidene sine, ikke kan gj\u00f8re prosjektene sine, men at de kanskje kan sitte p\u00e5 skolen. Hvordan vil SV ivareta dette? Jeg har f\u00e5tt 4 minutter her, president. Det er kanskje litt romslig tid, men \u2026 Jeg skal gi meg der.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-04-16"}
+{"label": "1", "text": "Representanten D\u00f8rum har som tidlegare justisminister veldig god greie p\u00e5 sivile \u00e5tgjerder, og i internasjonale operasjonar veit vi at det som er den gordiske knuten, er korleis ein f\u00e5r betre samhandling mellom milit\u00e6re \u00e5tgjerder og sivile \u00e5tgjerder for \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 verke. Vi veit f.eks. at i Darfur, der ein humanit\u00e6r katastrofe kanskje kan segle opp, vil dei ikkje eingong ha oss. Vi veit at i Afghanistan pr\u00f8ver vi \u00e5 f\u00e5 avbalansert dette p\u00e5 ein god nok m\u00e5te. Kva er Venstres bidrag i den politiske debatten til \u00e5 gjere milit\u00e6re verkemiddel s\u00e5 gode som mogleg ved hjelp av oppf\u00f8lging b\u00e5de humanit\u00e6rt og sivilt?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-05"}
+{"label": "0", "text": "I g\u00e5r r\u00f8rte det iranske folk p\u00e5 seg. Kunne situasjonen fra Kairo kopieres i Teheran, ville det v\u00e6rt en velsignelse. USAs utenriksminister var ute og st\u00f8ttet de iranske demonstrantene. Den form for st\u00f8tte er viktig i kritiske \u00f8yeblikk, og vi forventer at Norge er like tydelig i sin st\u00f8tte. Folket i Egypt klarte \u00e5 sparke sin president, og ringvirkningene vil f\u00f8les i lang tid i Egypt og utenfor. Det er n\u00e5 \u00e5 h\u00e5pe at Egypts fremtid ser lysere ut uten Mubarak, og at man kan f\u00e5 p\u00e5 plass en grunnlov og institusjoner som kan gi rammer for et land der grunnleggende rettigheter ivaretas, der den kristne minoriteten kan leve i trygghet, og der freden med naboene, inkludert Israel, ivaretas. Det er n\u00e5 interessant \u00e5 se hva som skjer i andre land i den arabiske verden og i regionen for \u00f8vrig. Altfor lenge har gamle menn undertrykket egen befolkning, sikret egen familie og venner og kanalisert alle protester i andre retninger enn mot eget regime. N\u00e5 kan flere ledere st\u00e5 for fall. Selv om all forandring kan synes skremmende og destabiliserende, er det v\u00e5r overbevisning at ingenting er mer stabiliserende p\u00e5 lang sikt enn demokrati og frihet. Om det er det vi f\u00e5r, gjenst\u00e5r \u00e5 se. Men det er viktig at vi gir v\u00e5r st\u00f8tte til de krefter som arbeider i den retning. Som nevnt har folket i Iran n\u00e5 begynt \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg. Om det er slik at destabilisering i deler av Midt\u00f8sten er skremmende fordi det utfordrer det som er kjent og trygt, er det jo slik at fortsatt stabilitet i Iran er det skremmende, fordi regimet der, som vi kjenner, har en politikk som virker mot demokrati og fred i regionen. I utenriksministerens ellers grundige redegj\u00f8relse var det sl\u00e5ende \u00e5 legge merke til at han ikke omtalte Iran med ett ord \u2013 heller ikke som en faktor for ufred i Midt\u00f8sten eller mangel p\u00e5 fredsavtale. Da utenriks- og forsvarskomiteen bes\u00f8kte regionen i januar, var alle sider opptatt av \u00e5 formidle et bilde der Irans destruktive rolle var et problem. Utenriksministeren hoppet ogs\u00e5 bukk over Hamas og deres ansvar for splittelsen p\u00e5 palestinsk side. Utenriksministeren leverte en omfattende redegj\u00f8relse, og han ga verden sin politiske diagnose. Men jeg savnet en klarere vektlegging av hvordan de norske interessene skal ivaretas. Jeg fikk med meg G20-utspillet. Men hva med innholdet i WTO eller frihandelsavtalene? Hva med den norske strategien n\u00e5r EU n\u00e5 etablerer sin utenrikstjeneste? Hvordan skal vi virkeliggj\u00f8re NATOs n\u00e6romr\u00e5destrategi? \u2013 for \u00e5 nevne noen av de omr\u00e5der som m\u00e5 fylles med et politisk innhold i \u00e5rene som kommer. Retorisk er utenriksministeren god til \u00e5 beskrive Norges posisjon i verden. Men jeg har til gode \u00e5 se utenriksministeren flytte norsk politikk p\u00e5 viktige omr\u00e5der i forhold til norske interesser. Vi fortsetter \u00e5 sparke oss selv p\u00e5 leggen og undergrave norske interesser, fordi vi gir innr\u00f8mmelser til s\u00e6rinteresser, eller fordi vi ikke makter \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige budsjettmessige endringer. Her tenker jeg ikke minst p\u00e5 landbrukspolitikk og forsvarspolitikk. NATO-samarbeidet og endringer i strategisk konsept omtales i redegj\u00f8relsen. Men NATOs manglende interesse for norske problemstillinger problematiseres ikke. Den manglende interesse som til n\u00e5 eksisterer blant v\u00e5re allierte for v\u00e5re n\u00e6rliggende utfordringer, stiller ekstra krav til v\u00e5r sikkerhetspolitiske tenkning og innretning. Det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 h\u00f8re utenriksministerens vurdering av om han forventer at NATOs oppmerksomhet mot nordomr\u00e5dene blir bedre som f\u00f8lge av NATOs nye strategiske konsept. Forholdet til Russland og ikke minst nye muligheter i v\u00e5rt naboskap ble omtalt under delelinjedebatten i forrige uke. Dette er viktig for Norge, ikke bare i en bilateral sammenheng, men ogs\u00e5 innenfor rammene av den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet eller i Arktisk R\u00e5d. Norge og Russland vil sammen kunne legge viktige premisser for samarbeidet og trekke det i \u00f8nsket retning. Forskning i Arktis har etter hvert f\u00e5tt mye oppmerksomhet, og vi har lyktes med \u00e5 etablere Svalbard som et godt sted for b\u00e5de l\u00e6ring og forskning. Andre arktiske stater, som f.eks. Canada, satser n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 bygge ut forskningssentre i eget arktisk milj\u00f8. Norge b\u00f8r som en ledende arktisk stat vurdere om det er fornuftig \u00e5 engasjere seg i disse prosjektene. Norsk interesse for Arktis g\u00e5r langt utover de omr\u00e5der vi er tilkjent r\u00e5derett over. Da kan en forskningsmessig deltakelse i prosjekter i b\u00e5de Canada og Russland gi st\u00f8tte til den norske arktiske dimensjon. Handelspolitikk og frie markeder er viktig. Vi er p\u00e5 nytt spente p\u00e5 om vi kan f\u00e5 et resultat av den p\u00e5g\u00e5ende utviklingsrunden i WTO. Utenriksministeren sier at Norge skal gj\u00f8re sitt for \u00e5 f\u00e5 et resultat. Vi vil ikke unnlate \u00e5 p\u00e5peke at norske posisjoner ville ha v\u00e6rt mer logiske og bedre innrettet hvis vi la til side den proteksjonistiske handelspolitikken p\u00e5 landbruksvarer. Vi mener dette ville ha tjent norske arbeidsplasser og norske forbrukere p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn dagens politikk, hvor vi er proteksjonistiske i forhold til landbruk, mens vi er frihandelsapostler p\u00e5 s\u00e5 godt som alle andre omr\u00e5der, inkludert fisk. Hadde vi strategisk valgt andre posisjoner p\u00e5 landbruk, kunne vi ogs\u00e5 lettere ha sett for oss en frihandelsavtale med USA \u2013 verdens st\u00f8rste \u00f8konomi. N\u00e5 synes det urealistisk. Vi er allikevel forn\u00f8yde med at vi s\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 handelsavtaler med store markeder som Kina, India, Russland og Indonesia. Dette vil v\u00e6re viktige bidrag for norsk \u00f8konomi, men vi forst\u00e5r ikke hvorfor vi enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt frihandelsavtalen med Colombia til ratifikasjon. Den er ikke like stor i omfang som de som er nevnt, men et stykke jobb er gjort. Avtalen er ferdig og b\u00f8r kunne settes i verk. Hvis det er slik at man kvier seg av menneskerettighetsgrunner, vil vi ogs\u00e5 advare mot menneskerettighetssituasjonen i et par av de andre landene Norge skal forhandle med. Vi forst\u00e5r ikke at vi p\u00e5 den ene siden aktivt s\u00f8ker en avtale med Kina, og p\u00e5 den annen side ikke t\u00f8r \u00e5 be Stortinget ratifisere avtalen med Colombia. Vi for v\u00e5r del \u00f8nsker begge avtaler velkommen. Fremskrittspartiet er enig i at menneskerettigheter betyr mye i forhold til de land vi samarbeider med, men i hovedsak er vi av den oppfatning at handel kan virke positivt. Derfor er vi f.eks. ikke tilhengere av en handelsboikott av Cuba. Det kan finnes grunner til \u00e5 boikotte et land, eller unnlate \u00e5 fremme handel med et land, men Colombia befinner seg etter v\u00e5r mening overhodet ikke i en slik situasjon. EUs nye utenrikstjeneste kan, som utenriksministeren sier, gi oss utfordringer, ikke minst fordi denne tjenesten aktivt vil drive n\u00e6ringsfremme av EUs bedrifter. Hvordan m\u00f8ter vi dette? Hvordan innretter vi v\u00e5r utenrikstjeneste og Innovasjon Norges utenlandskontorer? I disse dager g\u00e5r beskjeden ut om at Norge vil nedlegge Innovasjon Norges kontor i Dubai, for \u00e5 nevne et eksempel. Andre stillinger knyttet til Innovasjon Norge ved flere ambassader legges ogs\u00e5 ned. Svarer disse reduksjonene til utfordringene for norske bedrifter i et globalisert marked? Jeg vet at utenriksministeren er opptatt av en utenrikstjeneste som er relevant, og hele tiden ser p\u00e5 behovet for \u00e5 oppskalere eller nedskalere i forhold til r\u00e5dende utfordringer. Men i lys av de endringer som kommer i EU, og det budsjettpress som er p\u00e5 Innovasjon Norge, kan det v\u00e6re behov for \u00e5 g\u00e5 noen ekstra runder for \u00e5 sikre Norge tilstedev\u00e6relse i viktige markeder. Det er jo heller ikke slik at ethvert historisk engasjement fortjener en fortsettelse. Et eksempel er v\u00e5r tilstedev\u00e6relse p\u00e5 Sri Lanka. Statsr\u00e5d Solheim skal visst bes\u00f8ke landet i n\u00e6r fremtid. De rapporter jeg ser, tyder p\u00e5 at Norge ikke er velkommen til \u00e5 spille noen som helst rolle i landet. Dette kan sikkert l\u00f8ses med noen sjener\u00f8se overf\u00f8ringer av penger, men det kan vel ikke v\u00e6re slik at det er s\u00e5 mye prestisje knyttet til v\u00e5rt engasjement p\u00e5 Sri Lanka at vi ikke makter \u00e5 pakke sammen og si at nok er nok? Utenriksministeren trakk frem \u00abforandringer\u00bb som et ord som beskriver mye av det som n\u00e5 skjer. Ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5rt kontinent skjer det forandringer, mye p\u00e5 grunn av en alvorlig finansiell krise. N\u00e5r land eller grupper av land havner i en krise, presses man til \u00e5 tenke nytt og mer effektivt enn tidligere. Derfor kan krisen som mange medlemsland i EU opplever, faktisk f\u00f8re til at samarbeidet p\u00e5 visse omr\u00e5der blir lettere; det blir en n\u00f8dvendighet for \u00e5 klare seg gjennom stormen. Utfordringen for Norge, som ikke er i samme pressede situasjon, blir \u00e5 matche dette. EUs nye utenrikstjeneste har v\u00e6rt nevnt, men det vil ogs\u00e5 v\u00e6re andre omr\u00e5der hvor det skjer endringer som vil utfordre oss. Derfor m\u00e5 vi hele tiden v\u00e6re villige til \u00e5 omstille oss for \u00e5 sikre v\u00e5re interesser. Norges oppgave n\u00e5 er \u00e5 sikre konkurransekraften p\u00e5 lik linje med en rekke land som har gjort smertefulle tiltak for \u00e5 slanke offentlig sektor og modernisere seg selv, mens vi har v\u00e6rt s\u00e5 altfor opptatte av \u00e5 v\u00e6re selvtilfredse og beskrive Norge som en \u00f8y av stabilitet i en urolig verden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes ikke Regjeringens holdning til et rakettforsvar i Europa ble s\u00e6rlig klarere etter utenriksministerens innlegg. Fortsatt kommuniserer man motstand fra Stortingets talerstol, og det gj\u00f8r man ogs\u00e5 i norsk presse og i innstillingen, mens man i NATO\u2011kretser har gitt sin uforbeholdne st\u00f8tte til kommunikeet om at en skal g\u00e5 videre med prosjektet. I sikkerhetspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l er det sv\u00e6rt viktig at man opptrer med tydelighet og troverdighet. Jeg vil derfor utfordre utenriksministeren: Vil han n\u00e5 s\u00f8rge for at man fra Regjeringens side opptrer med samme holdning til dette sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de ute og hjemme?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for f\u00f8rste halvdel av svaret, som jeg synes var et positivt svar. Det andre kan kanskje diskuteres. Det jeg vil fram til, er at n\u00e5r Norge kan produsere sauekj\u00f8tt og ikke beh\u00f8ver \u00e5 importere det, m\u00e5 det v\u00e6re positivt. Men slik situasjonen er ute i distriktene i dag, er det vanskelig \u00e5 produsere sauekj\u00f8tt p\u00e5 grunn av den feilsl\u00e5tte rovdyrpolitikken vi har i Norge. Det er det som gj\u00f8r at importen av sauekj\u00f8tt fra f.eks. New Zealand \u00f8ker. Vi kan gj\u00f8re dette helt annerledes. Dette handler om mange ting. Det handler bl.a. om bosetting. For Hedmarks del har antall g\u00e5rdsbruk som driver med saueproduksjon, blitt redusert med ca. 2 000 fra 2001 til 2006. Antall sauer er nesten det samme, men antall b\u00f8nder har blitt redusert ganske sterkt. Det er ganske faretruende for distriktspolitikken og for distriktssynet om hvor folk skal bo, slik at distriktene blir helt forandret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-07"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det er meget interessant \u00e5 lytte til statsr\u00e5dens svar. Hun sier at alle som har v\u00e6rt p\u00e5 Voss, skj\u00f8nner de trafikale utfordringene som er der \u2013 alle som har kj\u00f8rt gjennom Voss skj\u00f8nner det. Ja, alle skj\u00f8nner det. Men da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvorfor er det da slik at man skal vente p\u00e5 lokalpolitikernes initiativ for \u00e5 f\u00e5 gjort noe med disse utfordringene? Hvorfor er det slik at enhver regjering, som egentlig sitter med ansvaret, ikke skj\u00f8nner det og bevilger de n\u00f8dvendige midlene \u2013 som finnes \u2013 for \u00e5 utbedre statlig infrastruktur, men at man m\u00e5 vente p\u00e5 lokale initiativ? Hva synes statsr\u00e5den om de lokale vedtak som nettopp viser til at en er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 grunnlag av statlig utpressing? Lytter man til vedtakene og merknadene fra lokalpolitikerne?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-02"}
+{"label": "1", "text": "Eg reknar med at statsr\u00e5den \u2013 i form av eit brev eller liknande \u2013 kjem tilbake til det som han ikkje kunne svara p\u00e5. Det som eg \u00f8nskjer eit veldig konkret svar p\u00e5, gjeld alts\u00e5 Sellafield. Eg f\u00f8ler at statsr\u00e5den unng\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let. Kan statsr\u00e5den stadfesta eller avkrefta om det er gjenvinning av norsk atomavfall p\u00e5 Sellafield?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-10-28"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg registrerte at han ikke \u00f8nsket \u00e5 ta noe initiativ for \u00e5 endre sammensetningen i Omsetningsr\u00e5det. Og da er det kanskje p\u00e5 tide at Stortinget tar et initiativ. Det er jo lenge siden 1992 n\u00e5. Og den praktiske situasjonen ut fra det vedtaket som er fattet, er at landbruksorganisasjonene sitter p\u00e5 begge sider av bordet og har en avgj\u00f8rende betydning n\u00e5r det gjelder landbrukspolitikken innenfor visse omr\u00e5der. N\u00e5 behandlet Stortinget ny markedsordning for melk, og der ble det fremhevet fra Stortingets side at det skulle skapes konkurranse i foredlingen basert p\u00e5 \u00e5pne, sammenliknbare og like forhold. Mener statsr\u00e5den at dette vedtaket i Omsetningsr\u00e5det er forenlig med Stortingets \u00f8nske om like konkurransevilk\u00e5r? Ellers er det alvorlig hvis Omsetningsr\u00e5det kan sette seg over stortingsvedtak.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-26"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 var ikke Hogsnes den f\u00f8rste jeg tenkte p\u00e5 da jeg foreslo videotimer i julen. Jeg tror det er en rekke andre som kanskje har mer behov for \u00e5 sitte og se p\u00e5 video. Men jeg tror ikke det gj\u00f8r noe om ogs\u00e5 Hogsnes tar en time eller to, hvis han har noen ledige stunder i julen. N\u00e5r det gjelder selskapsskatten, er det helt klart. Det er enkelt for meg \u00e5 svare at vi ikke bare vil tilbakef\u00f8re deler av selskapsskatten, vi vil tilbakef\u00f8re hele selskapsskatten. Det foreslo Fremskrittspartiet ogs\u00e5 i forrige periode en rekke ganger. De gangene vi gjorde det, var det liten st\u00f8tte \u00e5 f\u00e5 fra H\u00f8yre. Men n\u00e5 er det nye toner, og jeg ser virkelig fram til at de signalene ogs\u00e5 kommer fra Regjeringen. N\u00e5r det generelt gjelder inntektssystemet til kommunene, beskrev jeg litt av det i mitt hovedinnlegg. Jeg tror ikke at H\u00f8yre og regjeringspartiene er p\u00e5 riktig vei for \u00e5 skape en st\u00f8rre rettferdighet n\u00e5r de i merknadene faktisk sl\u00e5r fast at enkelte tilskudd skal videref\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5. Jeg tror regjeringspartiene ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 vurdere alle de andre tilskuddene som ligger i dagens virkemidler, og da tenker jeg p\u00e5 Nord-Norge-tilskuddet, som regjeringspartiene i sine merknader sl\u00e5r fast at de \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re. Ellers ser jeg, som Hogsnes, fram til en videre dialog med regjeringspartiene i Stortinget, og h\u00e5per at vi sammen skal f\u00e5 l\u00f8se mange ting opp mot modernisering av offentlig sektor, og da s\u00e6rlig opp mot kommunesektoren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-12-06"}
+{"label": "0", "text": "Noe som kan p\u00e5virke valg av l\u00f8sninger for \u00e5 n\u00e5 mange viktige politiske m\u00e5l fremover, er hva slags politisk flertall som vil v\u00e6re i Stor-tinget etter valget til h\u00f8sten. Det er vel opplagt at skal de sittende regjeringspartier klare \u00e5 fortsette i regjering, er de helt avhengige av et samarbeid med Fremskrittspartiet. S\u00e5 langt i denne perioden har Regjeringen og regjeringspartiene understreket fleksibiliteten de har gjennom et sak til sak-samarbeid mellom alle partier i Stortinget. Men denne muligheten vil \u00e5penbart svekkes n\u00e5r Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil fremst\u00e5 som et fellesskap etter valget. Hvordan ser Kristelig Folkeparti for seg et samarbeid med Fremskrittspartiet i \u00e5rene som kommer? Skal det v\u00e6re et mer forpliktende samarbeid, eller skal det v\u00e6re et samarbeid som oppst\u00e5r kun n\u00e5r det passer Kristelig Folkeparti?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-03-17"}
+{"label": "1", "text": "Til det siste er det vel \u00e5 si at da Saemien Sijte var ferdig planlagt, og det var flere penger til disposisjon i budsjettet, s\u00e5 valgte vi \u00e5 bruke dem litt annerledes enn det regjeringspartiene gjorde. Vanskeligere enn det er det vel ikke. Vi prioriterte Saemien Sijte over en del av de tingene som H\u00f8yre og Fremskrittspartiet prioriterte. Men n\u00e5r det gjelder ulike meninger, er det helt riktig at det var en representant fra SV som hadde ulike meninger om denne politikken i forrige periode, eller i periodene f\u00f8r, men det gjaldt ikke det vi skrev i innstillingene. For \u00e5 si det s\u00e5nn: Det fikk vi h\u00f8re \u2013 fra n\u00e5v\u00e6rende regjeringspartier \u2013 ganske h\u00f8yt og tydelig at ikke var akseptabelt, og jeg kan ogs\u00e5 forsikre om at det ble sagt internt. Det som er forskjellen n\u00e5, er jo at det er et regjeringsparti som ikke st\u00e5r inne p\u00e5 merknadene fra regjeringen. Vil statsr\u00e5den godta at det ogs\u00e5 skal v\u00e6re slik i framtida, i kommende saker som skal behandles?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-03-27"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst en liten kommentar til disse komparative studiene som viser at norske elever leser og skriver s\u00e5nn ca. p\u00e5 gjennomsnittet. Vi m\u00e5 ikke fremstille dette som d\u00e5rlig. Det er ikke godt nok kanskje, men norske elever ligger jo over gjennomsnittet i forhold til elevene i en god del land vi sammenligner oss med. Norske elevers prestasjoner og resultater er ganske gode. S\u00e5 bildet er mer nyansert enn det vi ofte kan f\u00e5 inntrykk av. S\u00e5 til spesialundervisning. Det som ofte blir brukt i spesialundervisning er at elevene blir tatt ut og f\u00e5r enkelttimer, i stedet for at en da p\u00e5 mange m\u00e5ter ser disse spesialressursene som en del av skolens samlede ressurser. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir derfor: Er hun villig til \u00e5 se p\u00e5 bruken av ressursene til spesialundervisning der vi tar ut elevene og bruker enkelttimer, slik at vi heller samkj\u00f8rer dette som en samlet ressurs, at skolene i st\u00f8rre grad f\u00e5r frihet til \u00e5 disponere midlene slik de synes det er hensiktsmessig n\u00e5r det gjelder bruken av spesialressurser? For vi har ganske mye spesialressurser i skolen i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-01-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den s\u00e5 mye for svaret. Jeg vil bare f\u00f8rst f\u00e5 nevne at b\u00e5de ansvarlig direktorat og regjering og storting de senere \u00e5rene etter mitt syn har gjort s\u00e5 godt de har kunnet for \u00e5 f\u00e5 Norge bort fra branntoppen. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er ikke ment som noen kritikk mot noen parter, men det er ment \u00e5 v\u00e6re et mer saklig og konstruktivt innspill i denne debatten. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt saksordf\u00f8rer for en del saker p\u00e5 dette omr\u00e5det f\u00f8ler jeg et visst ansvar for \u00e5 ta opp dette saksfeltet n\u00e5r aktuelle anledninger byr seg. Det er dessverre slik at det ser ut som at samme hva alle gode krefter gj\u00f8r i denne sammenheng, uteblir de store positive effektene. Det er nedsl\u00e5ende, synes jeg, men vi m\u00e5 selvsagt ikke gi opp. Jeg tror bestemt at et tilbud om \u00f8kt tilsynsfrekvens og en bedre kvalitetskontroll av elopplegget i spesielt eldre bolighus er en vei \u00e5 g\u00e5 i denne sammenhengen. Statsr\u00e5den sa at det tok 20 \u00e5r mellom hver gang vi f\u00e5r et slikt tilsyn, mitt forslag er at dette m\u00e5 maksimalt ta fem \u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-11-13"}
+{"label": "1", "text": "I g\u00e5r meldte NTB at Jordan stenger grensene sine for flyktninger fra Syria. Vesle Libanon, som er like stort som mitt hjemfylke, Hedmark, og har fire millioner mennesker, har tatt imot over en million flykninger. I Irak, som tar imot mange, er det krig og krise \u2013 vi ser det p\u00e5 tv hver dag. Tyrkia har tatt imot mange. Det er situasjonen i disse n\u00e6romr\u00e5dene som n\u00e5 er s\u00e5 kritisk, og fullt ut er sammenlignbar med den situasjonen som var i nabolandene rundt Kosovo, da Stortinget \u2013 mot kun Fremskrittspartiets stemmer \u2013 den gangen tok imot 6 000. SV har fremmet forslag, som ble nedstemt for noen uker siden, om \u00e5 ta imot inntil 5 000. Det er heller ikke et h\u00f8yt tall. SV fremmet, da vi satt i regjering, forslag om \u00e5 ta imot langt flere enn det denne regjeringen vil ta imot. Denne regjeringen har m\u00e5ttet bli tvunget av stortingsflertallet til \u00e5 ta imot noen flere. Situasjonen eskalerer for hver eneste dag. Det er dette som er alvoret i denne saken. Flyktninghjelpen ber oss om \u00e5 ta imot flere. Amnesty har v\u00e6rt ute p\u00e5 plassen her i dag, og stortingspresidenten tok imot beskjed om at vi m\u00e5 ta imot flere. FN sier at vi m\u00e5 ta imot flere. Det er en akutt situasjon, som eskalerer fra dag til dag og fra time til time \u2013 og s\u00e5 er representantene fra Fremskrittspartiet opptatt av hva SV gjorde i regjering for flere \u00e5r siden. Det er ikke det alvor som denne saken fortjener. Dette skjer n\u00e5. Norge er et av de rikeste land i verden, vi kan ta imot flere, og vi kan hjelpe mer i n\u00e6romr\u00e5dene. Forrige gang jeg var oppe her, siterte jeg dav\u00e6rende stortingsrepresentant Inge L\u00f8nning fra H\u00f8yre, som sa at under Kosovo-krigen var det bare ett parti som hadde samvittighet til \u00e5 stemme nei n\u00e5r situasjonen var s\u00e5 akutt. Dessverre ser det i dag ut til at det er et flertall i salen som har det. Men jeg ville h\u00e5pe at presidenten n\u00e5 kunne bruke sin innflytelse til \u00e5 formidle det budskapet som ble formidlet ute p\u00e5 L\u00f8vebakken for noen timer siden, der Amnesty fortalte hva som skjer i praksis et sted i verden der det er krig og krise, mens vi sitter her i verdens rikeste land og skal vedta et budsjett og alts\u00e5 velger \u00e5 bruke det handlingsrommet vi har, til \u00e5 innvilge folk billigere taxfree-kvoter. Jeg skjems!", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Eg skal ikkje halde noko langt innlegg, eg vil berre opplyse om at vi i Framstegspartiet \u00f8nskjer \u00e5 st\u00f8tte forslaget fr\u00e5 v\u00e5re vener i Venstre. Eg vil \u00f2g be presidenten om at han opplyser om at Framstegspartiet \u00f8nskjer \u00e5 st\u00f8tte dette forslaget n\u00e5r vi g\u00e5r til votering, slik at voteringa g\u00e5r greitt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-03"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringen har i Sem-erkl\u00e6ringen lagt stor vekt p\u00e5 at Regjeringens gasspolitikk bygger p\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 stimulere fram s\u00e5kalt CO2-fri gasskraft. I s\u00e5 m\u00e5te er det jo positivt at det er satt ned et offentlig utvalg som skal utrede mulighetene for utvikling av en mer milj\u00f8vennlig naturgassteknologi i Norge, og som skal avgi sin innstilling i mars. Etter SVs mening ville det v\u00e6re naturlig \u00e5 avvente innstillingen fra dette offentlige utvalget f\u00f8r man eventuelt inng\u00e5r en avtale om bygging av en gassr\u00f8rledning til det planlagte konvensjonelle gasskraftverket p\u00e5 Skogn. Deler olje- og energiministeren denne oppfatningen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-21"}
+{"label": "0", "text": "Ordningen med supplerende st\u00f8nad til personer over 67 \u00e5r som har kort botid i Norge, er en relativt ny ordning. Den ble innf\u00f8rt i 2006, etter et vedtak i denne salen i 2005. Den har derfor v\u00e6rt p\u00e5 plass kun i ni \u00e5r. Det er n\u00e5 p\u00e5 sin plass \u00e5 ta en gjennomgang av hvordan ordningen virker, og om den har et forbedringspotensial. Da ordningen ble vedtatt, var Fremskrittspartiet mot selve ordningen. Heldigvis har den blitt endret p\u00e5 flere punkter og framst\u00e5r i dag som langt bedre enn den som opprinnelig ble innf\u00f8rt. De fleste er godt kjent med at det finnes en rekke krav til eventuelle mottakere av st\u00f8naden. Ikke bare m\u00e5 man v\u00e6re over 67 \u00e5r, den er behovspr\u00f8vd og skal ta hensyn til all inntekt, ogs\u00e5 inntekt i utlandet. Det er ogs\u00e5 en viktig side ved st\u00f8naden at den ikke er eksporterbar til E\u00d8S-omr\u00e5det. Og det stilles krav om ikke \u00e5 oppholde seg ute av landet i mer enn tre m\u00e5neder av gangen. Akkurat dette vil jeg komme tilbake til senere i mitt innlegg. Antallet som mottar st\u00f8naden, har \u00f8kt gradvis \u2013 fra 2 400 da den ble introdusert, til over 3 200 per i dag. Det er ikke noen overraskelse for noen, men for noen av oss er det en indikasjon p\u00e5 at det kommer stadig flere til landet som ikke har tilstrekkelig ressurser til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv. Her er vi ved noe av sakens kjerne. F\u00f8r ordningen kom p\u00e5 plass, var det ogs\u00e5 en rekke personer som hadde flyttet til Norge som ikke hadde tilstrekkelig ressurser til \u00e5 klare seg selv. De m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 sosialen for \u00e5 greie seg. Dagens ordning har som intensjon \u00e5 ta vekk stigmaet ved \u00e5 s\u00f8ke om sosialhjelp og har klart det s\u00e5 godt at vi kan anta at det blir utbetalt mer gjennom denne ordningen enn det ville ha blitt til de samme menneskene hvis de hadde m\u00e5ttet g\u00e5 p\u00e5 sosialen. En av hoved\u00e5rsakene til at stadig flere kvalifiserer seg til denne st\u00f8naden, er utilstrekkelig opparbeiding av pensjonsrettigheter. Det skyldes i hovedsak to forhold, enten at man er kommet til Norge i en s\u00e5 h\u00f8y alder at man ikke rekker \u00e5 g\u00e5 av med pensjon f\u00f8r man n\u00e5r pensjonsalderen p\u00e5 67 \u00e5r, eller at man har lite eller f\u00e5 incentiver til \u00e5 arbeide de \u00e5rene man har fra ankomst til pensjonsalder. Jeg er tilfreds med at et flertall i komiteen ber om at regjeringen ser p\u00e5 incentiver for \u00e5 styrke arbeidslinjen, sett i lys av at det n\u00e5 \u00e5pnes for at arbeidstakere har en lovmessig rettighet til \u00e5 st\u00e5 i jobb fram til 72 \u00e5r, og at man kan opptjene pensjonspoeng fram til 75 \u00e5r. Det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l at flest mulig kan tjene til livets opphold p\u00e5 egen h\u00e5nd, istedenfor \u00e5 bli passiv mottaker av en slik st\u00f8nad. Jeg er ogs\u00e5 tilfreds med at et flertall i komiteen presiserer at ordningen m\u00e5 f\u00f8lges opp, slik at den i st\u00f8rst mulig grad blir m\u00e5lrettet mot dem som virkelig trenger den st\u00f8tten. Man kan anta at det er en mulighet for \u00e5 forbedre hvordan behovspr\u00f8vingen gjennomf\u00f8res, slik at ingen f\u00e5r utbetalt midler hvis de egentlig ikke trenger det. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 nevne at man f\u00e5r p\u00e5 plass gode, hensiktsmessige kontrollrutiner. Ingen er tjent med at folk som \u00e5pent ignorerer kravene til mottak av st\u00f8naden, som eksempelvis ved \u00e5 oppholde seg i utlandet i mer enn tre m\u00e5neder av gangen, kan gj\u00f8re dette uten risiko for \u00e5 bli avsl\u00f8rt. Opposisjonen er i sine merknader veldig opptatt av at Fremskrittspartiet stemte mot den opprinnelige ordningen. Det ble ogs\u00e5 trukket fram at ordningen har f\u00e5tt flere viktige og gode avgrensninger de senere \u00e5r. Jeg vil argumentere for at disse endringene er gode, og at de minsker muligheten for misbruk og feilutbetalinger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-03-05"}
+{"label": "1", "text": "Dette handler jo ikke om problemer hos folket, dette handler om problemer i IKT-systemene. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 skynde meg \u00e5 si at det hadde v\u00e6rt verre hvis denne regjeringa ikke var interessert i \u00e5 forbedre det som var problematisk. Men vi skal jo tydeligvis ogs\u00e5 f\u00e5 kritikk for \u00e5 svare at vi tar tak i de tingene som vi trenger \u00e5 ta tak i. Vi kommer til \u00e5 komme tilbake til Stortinget med forslag til forenklinger. Vi har ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt forenklinger, f.eks. har vi fjernet regelen om at mor m\u00e5tte jobbe 50 pst. for at far skulle f\u00e5 rett til fedrekvote. Vi har ogs\u00e5 gjort mange andre grep som har gjort at flere har f\u00e5tt rettigheter. Vi st\u00e5r fast p\u00e5 at fedre skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 v\u00e6re hjemme med sine barn, ogs\u00e5 der man har arbeidsgivere som vil v\u00e6re mot det, eller m\u00f8dre som helst ser p\u00e5 denne permisjonen som sin. Det handler om en frihetsdebatt, det handler om \u00e5 ta inn over seg at n\u00e5r det gjelder frihet, og valgfrihet, m\u00e5 man ogs\u00e5 ta hensyn til strukturer og forventninger som kan v\u00e6re uformelle.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Ei lita oppfordring til representanten Lars Rise, som har tatt opp denne interpellasjonen, og som eg synest det er riktig \u00e5 gjere: Det ligg no eit forslag inne om \u00e5 tilbakef\u00f8re selskapsskatten til kommunane igjen, og viss Rise klarer \u00e5 f\u00e5 med seg sitt eige parti og sentrumskameratane, er det igjen fleirtal for det, og d\u00e5 vil ein \u00f2g sikre Oslo store inntekter. Vi hadde ein debatt tidlegare i dag der vi i alle fall var ein del som var einige om at skal vi f\u00e5 behalde landet v\u00e5rt sterkt og kraftig over heile fj\u00f8la, treng vi sterke regionsenter. Eg vil ogs\u00e5 seie at skal vi behalde Noreg som eit godt land \u00e5 bu i, treng vi ogs\u00e5 ein sterk hovudstad. Det b\u00f8r engasjere oss alle. Eg har \u2013 i ei bisetning \u2013 litt lyst til \u00e5 seie at av dei tolv som har hatt ordet i denne debatten, er det berre ein som snakkar rein Oslo-dialekt, og det i seg sj\u00f8lv viser at dette engasjerer oss, at ein treng ein sterk hovudstad. Men Oslo kan ogs\u00e5 gjere noko sj\u00f8lv. Eg vil p\u00e5st\u00e5 at Oslo si politiske leiing over tid kan kritiserast \u2013 det gjeld ikkje berre H\u00f8gre-byr\u00e5det, men det gjeld ogs\u00e5 Arbeidarparti-byr\u00e5det \u2013 for i mange, mange \u00e5r \u00e5 ha neglisjert behovet for \u00e5 legge til rette for bustadbygging, ved m.a. \u00e5 nekte h\u00f8ghusbygging og ved \u00e5 nekte \u00e5 utvide Markagrensa. Dette har gitt som resultat skyh\u00f8ge bustadprisar, noko som s\u00e6rleg rammar dei unge i etableringsfasen, og sj\u00f8lvsagt dei med sm\u00e5 inntekter. Situasjonen for dei i etableringsfasen blir ytterlegare forverra gjennom den effekten som dokumentavgifta gir p\u00e5 toppen av dei usosiale bustadprisane i hovudstaden. Unge menneske i etableringsfasen blir n\u00f8ydde til \u00e5 skifte bustad etter kvart som familien aukar, kanskje fleire gonger, for \u00e5 f\u00e5 tilstrekkeleg bustadareal. Kvar einaste gong h\u00e5var staten inn pengar p\u00e5 dette fordi dokumentavgifta er der. Dette er ogs\u00e5 sv\u00e6rt usosialt. Det er derfor eg har lyst til \u00e5 stille eit sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Ser statsr\u00e5den det usosiale i dette, og kan ein forvente at Arbeidarpartiet vil gjere noko med dokumentavgifta, t.d. fjerne den? Vi kan garantere at det i s\u00e5 fall blir fleirtal i denne salen for det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-11"}
+{"label": "0", "text": "S\u00e5 er vi tilbake i fantasiens verden igjen, siden Dalheim var i virkelighetens verden. Det er for s\u00e5 vidt riktig at vi er tilbake i fantasiens verden. Det er p\u00e5 grunn av at Fremskrittspartiet dessverre ikke har flertall i denne salen. Den dagen Fremskrittspartiet f\u00e5r flertall i denne salen, er vi i virkelighetens verden n\u00e5r vi vil redusere avgiften kraftig. Det som fikk meg til \u00e5 ta ordet, var Dalheims p\u00e5peking av at Fremskrittspartiet ikke gikk inn for \u00e5 senke avgiften p\u00e5 personbiler noe s\u00e6rlig i budsjettene. Det er faktisk slik at vi nesten halverer avgiftene p\u00e5 biler. For \u00e5 ta et eksempel: Jeg kan fortelle representanten Dalheim at i budsjettene v\u00e5re for de siste tre \u00e5r har vi foresl\u00e5tt \u00e5 redusere avgiften p\u00e5 familiebilen Chrysler Voyager med 174\u00a0000\u00a0kr i forhold til Arbeiderpartiets forslag. Og det er faktisk s\u00e5nn at for en familie p\u00e5 fire, som betaler husl\u00e5n, boligrente, energiavgift til staten, som Arbeiderpartiet krever inn, og alle de andre avgiftene, utgj\u00f8r 174\u00a0000\u00a0kr veldig mye. Det er beklagelig at Arbeiderpartiet ikke ser det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-05-28"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Gustavsen bringer et viktig tema til debatt. Det er over ti \u00e5r siden det n\u00e5v\u00e6rende strategiske konsept for NATO ble vedtatt \u2013 \u00e5r med store endringer, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder sikkerhetsbildet, og n\u00e5r det gjelder alliansen. Og selv om det t\u00f8r v\u00e6re kjent hva som er SVs prim\u00e6re NATO-standpunkt, mener vi selvf\u00f8lgelig at det er viktig med en god prosess og debatt fram mot vedtak av NATOs langsiktige innretning \u2013 en strategi som helt riktig vil ha stor betydning for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk framover. I dette innlegget vil jeg p\u00e5peke to omr\u00e5der som jeg ser som viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 i debatten framover: NATOs kjerneoppgaver kontra uteoperasjoner og NATOs framtidige atomv\u00e5penpolitikk. NATO er, og skal v\u00e6re, en forsvarsallianse og ikke en angrepsmakt. Og det er viktig og riktig med forsvarsministerens fokus p\u00e5 \u00e5 arbeide for at NATOs nye strategiske konsept skal legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 trusler i n\u00e6romr\u00e5dene. I det tradisjonelle NATO, med forsvar av medlemslandene som det prim\u00e6re, ligger Atlanterhavspaktens artikkel 5 til grunn. Samtidig er det viktig \u00e5 ta inn over seg at det st\u00f8rste trusselbildet i dag er ikke-statlig, s\u00e5 som datasikkerhet, pandemier, masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen og ikke minst klimaendringer. Dette er trusler som ikke kan l\u00f8ses med milit\u00e6re midler. P\u00e5 den neste og siste i rekka av ekspertkonferanser i tilknytning til nytt konsept vil oppmerksomheten st\u00e5 om atomv\u00e5pnenes rolle. Og her m\u00e5 Norge ha en offensiv og klar holdning. I Soria Moria II heter det at vi skal ta initiativ til en diskusjon i NATO om hvordan alliansen kan bidra til \u00e5 realisere m\u00e5let om en verden uten atomv\u00e5pen gjennom forpliktelser som omfatter alle land. Atomv\u00e5pen er i dag en sentral del av alliansens strategi. Som det heter i strategien fra 1999: Atomv\u00e5pen er den \u00f8verste garantien for de allierte sin sikkerhet. Det er dermed naturlig at Norge benytter anledningen til \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let om atomv\u00e5pnenes rolle i forbindelse med utarbeidelse av ny strategi. Fortsatt er f\u00f8rstebruk av atomv\u00e5pen gjeldende NATO-strategi. Det betyr at NATO i prinsippet kan starte en atomkrig ved \u00e5 bruke kjernefysiske v\u00e5pen mot en fiende som selv ikke har brukt atomv\u00e5pen mot NATO. Som et absolutt minimum m\u00e5 atomv\u00e5pnenes rolle n\u00e5 begrenses fra f\u00f8rstebruk til \u00e5 f\u00e5 \u00e9n funksjon \u2013 \u00e5 avskrekke andre fra \u00e5 bruke sine. Men dette kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 problematiseres. Sverre Lodgaard skrev i Dagsavisen i forrige uke: \u00abSp\u00f8rsm\u00e5let er hva atomv\u00e5pnene skal avskrekke og hvilke v\u00e5pen som trengs for form\u00e5let. NATO er konvensjonelt overlegent. (\u2026) Og det er mange \u00e5r siden EU og Russland begynte \u00e5 omtale hverandre som strategiske partnere. Likevel truer de med \u00e5 v\u00e6re de f\u00f8rste til \u00e5 bruke atomv\u00e5pen mot hverandre. Her er det ingen rimelig sammenheng. Det kjernefysiske kartet er i skrikende utakt med det politiske.\u00bb Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at atomv\u00e5pen bidrar til v\u00e5r sikkerhet. Tvert imot \u00f8ker det risikoen for en farlig opprustningsspiral ved at andre stater f\u00f8ler at de ogs\u00e5 m\u00e5 ha atomv\u00e5pen for \u00e5 trygge sin sikkerhet. SV mener derfor at NATO burde fjerne bruk av atomv\u00e5pen fra sin politiske verkt\u00f8ykasse fullstendig, slik det er gjort i konseptets punkt 57 med hensyn til kjemiske og biologiske v\u00e5pen. Dette ville bidratt til \u00e5 redusere atomv\u00e5pnenes betydning i internasjonal politikk. Jeg vil ogs\u00e5 nevne at vi i mai 2010 st\u00e5r foran den fem\u00e5rige tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen, en konferanse det knytter seg stor spenning til, og hvor innsatsen for nedrustning blir et sentralt tema. Her kan tiltak fra NATOs side ha en avgj\u00f8rende rolle for \u00e5 bidra til at nedrustninga kommer i gang igjen. Jeg vil ogs\u00e5 minne om formuleringa fra Soria Moria II: \u00abVi vil mobilisere for \u00e5 redusere atomv\u00e5pnenes rolle gjennom \u00e5 arbeide for en vellykket tilsynskonferanse i 2010. Dersom denne mislykkes vil vi vurdere en egen konvensjon mot atomv\u00e5pen.\u00bb S\u00e5 kan man selvf\u00f8lgelig diskutere hva som er \u00abvellykket\u00bb, p\u00e5 tilsynskonferansen. Norge b\u00f8r alts\u00e5 \u2013 etter SVs syn \u2013 kreve at NATO g\u00e5r bort fra f\u00f8rstebruk av atomv\u00e5pen g\u00e5r med p\u00e5 en avtale om at atomv\u00e5pen ikke skal brukes mot land som ikke har slike v\u00e5pen avslutter \u00abnuclear sharing\u00bb og trekker resten av de amerikanske atomv\u00e5pnene ut av Europa Historia viser at det nytter. SV fremmet sak om klasev\u00e5penkonvensjon i 2001, denne ble en realitet for et dr\u00f8yt \u00e5r siden. Atomv\u00e5pen er det mest \u00f8deleggende v\u00e5penet som finnes. Det er umulig \u00e5 tenke seg en situasjon som ville rettferdiggjort bruken av atomv\u00e5pen. Allikevel finnes det nok atomv\u00e5pen til \u00e5 \u00f8delegge hele sivilisasjonen p\u00e5 jorda flere titalls ganger. SV mener Norge m\u00e5 ta en ledende rolle internasjonalt og jobbe for konkrete forpliktelser for nedrustning. Her er NATOs strategiske konsept en gyllen anledning. Vi b\u00f8r v\u00e6re offensive. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re et internasjonalt forbud mot atomv\u00e5pen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-11"}
+{"label": "0", "text": "La meg aller f\u00f8rst si at halvparten av replikken var en oppramsing av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og det slutter jeg meg selvf\u00f8lgelig fullt ut til. Jeg synes det var veldig godt formulert. S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om hva vi faktisk gj\u00f8r. Vel, i Fremskrittspartiets hode, n\u00e5r vi ser p\u00e5 avgiftspolitikken i Norge, er det ikke noen tvil om at en rekke av de norske avgiftene er fiskale, at de rett og slett bare er en inntekt til statskassa og i liten grad har en annen begrunnelse bak seg, og at de i liten eller null grad faktisk er \u00f8remerket. Mye av det mange av oss i dag tror vi betaler som s\u00e5kalte milj\u00f8avgifter, g\u00e5r alts\u00e5 ikke til milj\u00f8et. Det er vi klar over, og da m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med de avgiftene. Det Fremskrittspartiet bl.a. gj\u00f8r, er at vi kutter i engangsavgiften p\u00e5 bil. Vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re bilkj\u00f8p i Norge rimeligere, og det gjelder alle biler. Men det vi vet, er at nyere biler forurenser mindre enn gamle biler. Hvis vi kunne ha gjort noe med den eldgamle bilparken i Norge, hadde det v\u00e6rt et veldig godt og ogs\u00e5 milj\u00f8rettet tiltak. \u00c5 s\u00f8rge for at det ble billigere \u00e5 kj\u00f8pe nye biler, slik at folk flest ble motivert til \u00e5 kj\u00f8pe nye biler, hadde som sagt v\u00e6rt et meget godt klimatiltak. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 Kristelig Folkeparti kan se p\u00e5 den muligheten n\u00e5r de legger fram sitt avgiftsopplegg.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har ikke sett spesielt p\u00e5 skolene i Trysil, men de er alts\u00e5 tre av 37 s\u00f8knader som foreligger, og jeg vil tippe at de andre skolene ogs\u00e5 vil hevde at de er i en tilsvarende situasjon. Da er det ganske krevende \u00e5 klare \u00e5 kvalitetssikre godt nok det tilbudet som barna skal ha. Barn i sm\u00e5 privatskoler skal ha rett til det samme gode kvalitetsmessige tilbudet som barn i alle andre skoler. Det finnes i helt spesielle tilfeller noen muligheter for unntak fra denne s\u00f8knadsfristen \u2013 men da skal det v\u00e6re veldig spesielle grunner. Ut fra det jeg vet, riktignok litt gjennom andre, om disse problemstillingene, kan jeg ikke se at det er veldig forskjellige problemstillinger i Trysil i forhold til p\u00e5 andre steder hvor man ogs\u00e5 har et \u00f8nske om \u00e5 opprette private skoler.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-26"}
+{"label": "0", "text": "Det er dessverre eit faktum at vi har s\u00e6rnorske skattar. Formuesskatten er ein s\u00e6rnorsk skatt, og det gjer at det er mange som vel \u00e5 busetje seg i utlandet og ikkje \u00f8nskjer \u00e5 busetje seg i Noreg, p\u00e5 grunn av at ein f\u00e5r ei konkurransevriding, ein f\u00e5r ein skatt som alts\u00e5 utanlandske eigarar ikkje har. Det gjeld ogs\u00e5 for direkte skattar p\u00e5 bedrifter. Formuesskatt er ein indirekte skatt p\u00e5 bedrifter, p\u00e5 grunn av at eigarane m\u00e5 trekkje ut verdiar ifr\u00e5 bedriftene for \u00e5 betale og finansiere formuesskatten. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til Audun Lysbakken er: Ser Audun Lysbakken i det heile at skatteniv\u00e5et i eit land kan vere avgjerande b\u00e5de for kvar ein buset seg, og for kvar ein etablerer bedrifter? Og: Trur representanten Lysbakken at skattetrykket i eit land kan vere avgjerande for kor mykje verdiskaping vi kan f\u00e5 til i Noreg?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at Fremskrittspartiet er opptatt av \u00e5 investere mer i jernbane. Det var partiet ikke tidligere. S\u00e5 der er vi helt enige. Det jeg vil si til Solvik-Olsen, er at hvis man skal f\u00e5 mer penger til jernbane, m\u00e5 man prioritere opp jernbane. Det har denne regjeringen gjort. Den bruker mange ganger s\u00e5 mye penger p\u00e5 jernbane som det den tidligere Bondevik-regjeringen gjorde, som Fremskrittspartiet samarbeidet med. Vi m\u00e5 prioritere opp jernbane. S\u00e6rlig i sentrale str\u00f8k er vi n\u00f8dt til \u00e5 prioritere ned firefelts motorvei n\u00e5r vi prioriterer opp jernbane. Denne prioriteringen er Fremskrittspartiet ikke villig til \u00e5 gj\u00f8re. Inntil de er villig til \u00e5 gj\u00f8re den prioriteringen, er de ikke et troverdig jernbaneparti.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg sa vel ikke strengt tatt det. Jeg sa vel at n\u00e5 eller i l\u00f8pet av \u00e5ret som kommer vil boligprisene antageligvis v\u00e6re p\u00e5 bunnen. Det er vel det SSB ogs\u00e5 sier. De sier at boligprisene vil falle ytterligere 10 pst. Men det som er sannheten, er at det i hvert fall er billigere \u00e5 kj\u00f8pe n\u00e5 enn det var for et \u00e5r siden, da prisene har g\u00e5tt betydelig ned i den tiden som har g\u00e5tt. Og det er absurd \u00e5 se at boligkj\u00f8pere i fjor fikk massevis av l\u00e5n fra bankene, mens de n\u00e5 ikke f\u00e5r l\u00e5n fra bankene, selv om det vil v\u00e6re et lurere tidspunkt. Jeg tror ogs\u00e5 Gjermund Hages\u00e6ter og jeg er enige om det som er Kurt i Erlend Loe sin enkle analyse, nemlig at det er lurt \u00e5 kj\u00f8pe billig og selge dyrt. Da er det i hvert fall dumt \u00e5 kj\u00f8pe n\u00e5r det er kjempedyrt, og det er i hvert fall dumt ikke \u00e5 ha muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe n\u00e5r det er billigere. Det som er problemet med boligmarkedet, er at det er et kjempesv\u00e6rt lotteri for ungdom; om du har gjort en klok investering eller ikke, avhenger av det tidspunktet du kj\u00f8per deg inn. Vi m\u00e5 f\u00e5 mer stabilitet i boligmarkedet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-26"}
+{"label": "1", "text": "Kristelig Folkepartis parlamentariske leder var lite innom kommune\u00f8konomi i sitt innlegg, til tross for at er det en sak som engasjerer rundt omkring i det ganske land, s\u00e5 er det kommune\u00f8konomi. Nettopp her er det mesteparten av velferden i Norge skapes \u2013 b\u00e5de skoler, barnehager, eldreomsorg og en rekke andre tjenester, som alle innbyggerne i Norge er avhengige av, f\u00f8r eller senere. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten H\u00f8ybr\u00e5ten blir f\u00f8lgende: Syns representanten at det var tilstrekkelig med midler til kommunene i det forslaget som Bondevik II-regjeringa la fram for Stortinget tidligere i h\u00f8st? Og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 2: Er representanten H\u00f8ybr\u00e5ten mer forn\u00f8yd med kommune\u00f8konomien i det forslaget som regjeringa Stoltenberg la fram?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har dette sp\u00f8rsm\u00e5let til barne- og familieministeren: \u00abBefring-utvalget foresl\u00e5r en godkjenningsordning for institusjoner i barnevernet for \u00e5 sikre faglige og etiske krav, slik Sosialistisk Venstreparti flere ganger har foresl\u00e5tt. Det er urimelig at det er vanskeligere \u00e5 starte opp ei p\u00f8lsebu enn en privat institusjon for barn og unge med store vansker og en s\u00e5rbar livssituasjon. N\u00e5r mange som kjenner barnevernet godt g\u00e5r inn for en godkjenningsordning, er det en god grunn for \u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5. Vil statsr\u00e5den snarest ta initiativ til innf\u00f8ring av en godkjenningsordning?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-05-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen helseministeren for svaret, og jeg er der helt p\u00e5 linje med helseministeren. Den viktigste endringen vi fikk gjort i Odelstinget n\u00e5r det gjaldt fortaksloven, var nettopp \u00e5 ta ut av lovteksten at de regionale foretakene ogs\u00e5 kunne drive produksjon av helsetjenester. Det mente vi ville bli en innblanding, og vi ville f\u00e5 tilbake det gamle fylkesutvalget. Den ordningen som n\u00e5 ble vedtatt, ville styrke fristillingen til det enkelte foretak, som loven viser. Derfor er det veldig viktig at helseministeren i tiden fremover l\u00f8pende f\u00f8lger med at dette fungerer etter Odelstingets intensjoner.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Dette er en veldig viktig debatt, fordi forholdet mellom skole og hjem er en veldig viktig akse for \u00e5 bedre kvaliteten p\u00e5 barnas trivsel og utdanning. Det betyr at det er mange ulike tiltak som her kan trekke i riktig retning. Det er veldig viktig at vi i forbindelse med Kunnskapsl\u00f8ftet understreker betydningen av dette. Ogs\u00e5 i forbindelse med evalueringen av allmennl\u00e6rerutdanningen er det viktig \u00e5 understreke betydningen av dette. Som i veldig mange andre forhold er \u00e9n ting lov og forskrift og hva som rent faktisk st\u00e5r i lovens bokstav, samtidig som virkeligheten i skolen er en annen. Derfor er det viktig \u00e5 understreke at foreldrene har en rolle i dette, og at skolen skal legge til rett for at foreldrene skal ha en rolle. Hvis ikke skolen automatisk gj\u00f8r dette, kan det oppleves av foreldrene som at de ikke inkluderes i skolens hverdag. Derfor er det veldig viktig \u00e5 f\u00e5 fastsl\u00e5tt at foreldrene har og skal ha en plass i skolen. Det er fordi dette er viktig for skolen, men ikke minst viktig for barnas l\u00e6ring i skolen. Erfaringene viser at de som har foreldre som st\u00f8tter opp p\u00e5 ulike vis, gjennomg\u00e5ende har bedre prestasjoner i skolen. Dette er en veldig viktig erfaring \u00e5 ta med seg. N\u00e5r v\u00e5r regjering satser p\u00e5 leksehjelp, er dette ogs\u00e5 for \u00e5 supplere hjem\u2013skole-samarbeidet. Mange av oss har nok sittet sammen med poden og pr\u00f8vd \u00e5 drive med leksehjelp. Samtidig opplever vi innenfor fag vi kanskje selv ikke er s\u00e5 dyktige i \u2013 i hvert fall n\u00e5r barna blir litt st\u00f8rre \u2013 at v\u00e5re egne kunnskaper om ulike ting ikke er gode nok til \u00e5 kunne gi kvalifisert hjelp. Derfor er leksehjelp en ny arena, der b\u00e5de foreldre og barn skal f\u00e5 mulighet til mer kvalifisert hjelp, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 styrke hjem\u2013skole-samarbeidet, men ikke minst elevens prestasjoner i skolen. Det betyr at vi vil komme tilbake til mange ulike komponenter i ulike sp\u00f8rsm\u00e5l vi vil legge fram for Stortinget. Men v\u00e5r grunnholdning er akkurat den som interpellanten la til grunn i sin interpellasjon, nemlig at vi p\u00e5 mange ulike vis \u00f8nsker \u00e5 understreke betydningen av foreldres medvirkning i skolen. Det er positivt for barns l\u00e6ring, positivt for skolen og ikke minst positivt for foreldre. Det er faktisk ganske enest\u00e5ende morsomt \u00e5 delta i barns oppvekst og utdanning \u2013 ogs\u00e5 p\u00e5 den arenaen som skolen er. Skolen skal ikke v\u00e6re et lukket organ for familien. Tvert imot skal skolen v\u00e6re en del av denne vide kretsen rundt familien.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-05-22"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r vi vil kutte 1 milliard kr, vil jeg minne representanten Eia om at vi ikke trenger g\u00e5 lenger tilbake enn til budsjettet for 2005 f\u00f8r vi er omtrent der Fremskrittspartiet er. S\u00e5 vidt jeg vet, og s\u00e5 vidt jeg husker tilbake til 2005, var det et aldeles utmerket kulturliv i Norge ogs\u00e5 i 2005, s\u00e5 jeg tror ikke hun skal bekymre seg for det. Jeg tror heller ikke at hun trenger \u00e5 v\u00e6re spesielt deprimert. At representanten blir deprimert av \u00e5 lese v\u00e5re merknader, kan vi p\u00e5 en m\u00e5te ikke gj\u00f8re noe med. Men vi er av den oppfatning at de merknader vi har, og det programmet vi har n\u00e5r det gjelder kultur, er aldeles utmerket, og vi er helt sikre p\u00e5 at det finnes massevis av frivillige organisasjoner som er helt klare til \u00e5 ta imot og gj\u00f8re en innsats for Kultur-Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg mener det m\u00e5 g\u00e5 rimelig klart fram av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som er stilt i dag, at dette dreier seg om sikkerheten i v\u00e5re kystn\u00e6re omr\u00e5der, og at det er det som er hovedhensikten med sp\u00f8rsm\u00e5let. At Regjeringa har valgt \u00e5 sende utenriksministeren til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, m\u00e5 jeg ta til etterretning, men det er Stortingets behov for \u00e5 f\u00e5 klarhet i hvem det er som har ansvaret, og at kapasiteten er p\u00e5 plass, som har v\u00e6rt det viktige her. Da f\u00e5r jeg stille utenriksministeren et annet sp\u00f8rsm\u00e5l. I sitt svar viser han til at vi skal ha p\u00e5budte seilingsleder og f.eks. trafikkseparasjon. Da m\u00e5 jeg f\u00e5 sp\u00f8rre utenriksministeren: Hva er grunnen til at man ikke har sett n\u00f8dvendigheten av dette f\u00f8r? For man har jo sett for seg bildet av at skipstrafikken \u00f8ker, og at transporten har blitt stadig mer risikabel. Hva er grunnen til at man har ventet s\u00e5 lenge med \u00e5 ta opp dette viktige sp\u00f8rsm\u00e5let?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-01-31"}
+{"label": "1", "text": "Kristelig Folkeparti og Venstre skriver i innstillinga her at de er opptatt av et reklameforbud p\u00e5 kino for barn under sju \u00e5r. Et slikt forslag fremmet vi i forbindelse med behandlinga av Ot.prp. nr. 72 for 2005-2006. SV fremmet dette forslaget, ved undertegnede, for fire \u00e5r siden, var det vel. Det l\u00e5 over til denne regjeringa til behandling, fordi den forrige kulturministeren fra Kristelig Folkeparti ikke ville behandle det. Vi ser n\u00e5 i sak etter sak at Kristelig Folkeparti fremmer de samme forslagene som SV fremmet i forrige periode. Det er vi selvf\u00f8lgelig forn\u00f8yd med. Vi henviser ogs\u00e5 i innstillinga til regjeringspartienes behandling av Ot.prp. nr. 72, Innst.O. nr. 15 for 2006-2007. Det heter der: \u00abFleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene fr\u00e5 Fremskrittspartiet og H\u00f8gre, legg til grunn at eit forbod mot reklame f\u00f8r framsyning av barnefilm p\u00e5 kino kan bidra til \u00e5 redusere det kommersielle presset mot barn. Kino er et sterkt medium som kan ha stor p\u00e5verknad p\u00e5 barn. Eit anna fleirtall, alle unnateke medlemene fr\u00e5 Fremskrittspartiet, H\u00f8gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at kulturministeren i svar til komiteen (vedlegg) seier Regjeringa fortl\u00f8pande vil f\u00f8lgje med p\u00e5 utviklinga n\u00e5r det gjeld reklame p\u00e5 barneframsyningar. Vidare skal det gjerast unders\u00f8kingar p\u00e5 dei \u00f8konomiske konsekvensene for kinoane ved eit eventuelt framtidig forbod. Fleirtalet er oppmerksame p\u00e5 at digitaliseringa av kinoane vil innverke p\u00e5 denne problematikken. Dette fleirtalet ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget i egna form.\u00bb Jeg mener at merknaden fra Venstre og Kristelig Folkeparti i dagens innstilling er godt ivaretatt ved den behandlinga vi hadde av Ot.prp. nr. 72. Jeg antar at Regjeringa f\u00f8lger opp dette, og at statsr\u00e5den kommer tilbake til Stortinget. S\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 si at jeg er veldig glad for at vi n\u00e5 f\u00e5r en st\u00f8tteordning for filmfestivaler. Jeg vil da peke p\u00e5 Animasjonsfestivalen i Fredrikstad, som denne komiteen enstemmig i forrige periode og i denne perioden har sagt b\u00f8r f\u00e5 st\u00f8tte. S\u00e5 jeg er veldig, veldig glad for at vi n\u00e5 f\u00e5r den type st\u00f8tteordning, og forventer da at Animasjonsfestivalen blir tilgodesett.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Sosialt arbeid nytter. Fattigdom gj\u00f8r folk syke og utst\u00f8tte. Det er bindsterk forskning som viser at det er slik. Allikevel g\u00e5r H\u00f8yre og Fremskrittspartiet og regjeringen kun etter ideologiske linjer. Mest til dem som har mest behov for hjelp, sa en representant fra H\u00f8yre her oppe i stad \u2013 og s\u00e5 kutter de til uf\u00f8re, arbeidsledige og alenefors\u00f8rgere og gir store skatteletter til folk som har store eiendommer, god jobb og h\u00f8y l\u00f8nn. Jeg vet ikke hvorfor de trenger det mer, men det som regjeringen foreskriver, virker alts\u00e5 ikke F\u00f8rst til uf\u00f8retrygden og barnetillegget: Ja, jeg er skuffet over Kristelig Folkeparti, som ikke ser at det st\u00e5r igjen 4 500 barn med foreldre som er varig syke, og som har hatt en veldig lav l\u00f8nn fra f\u00f8r og derfor skal leve \u2013 varig \u2013 resten av sin barndom og ungdom i fattigdom. Det er helt un\u00f8dvendig, for det vil ikke komme ett menneske til i jobb av det. Det som Kristelig Folkeparti vet like godt som SV, er at fattigdom gj\u00f8r at folk blir syke, de blir mer utst\u00f8tte, de kommer lenger bort fra arbeidslivet. Det viser ogs\u00e5 Nav sj\u00f8l i sine rapporter. S\u00e5 det virker ikke heller, det er det som er problemet. Og det blir flere fattige. S\u00e5 til kutt i overgangsst\u00f8naden for alenefors\u00f8rgere: Det er tre \u00e5r man n\u00e5 krever at folk skal g\u00e5 p\u00e5 kvalifisering, og det virker! Fafo har unders\u00f8kt det, og det virker faktisk bedre for innvandrerkvinner enn for norske kvinner; de kommer i like stor grad som norske kvinner ut i arbeid. Det er et fantastisk resultat, men det vil regjeringen fjerne, for det er for godt! Ett \u00e5r er nok, sa Erna Solberg her under sp\u00f8rretimen. Hvem i all verden sier at ett \u00e5r er nok til andre som skal kvalifisere seg for dette arbeidslivet vi har n\u00e5? Hvem tror at man f\u00e5r en jobb man kan fors\u00f8rge unger p\u00e5 alene, med ett \u00e5rs kvalifisering? Det er varig i det arbeidslivet som denne regjeringen pr\u00f8ver \u00e5 skape: midlertidighet, d\u00e5rlige l\u00f8nninger, og s\u00e5 blir man i tillegg avhengig av sosialhjelp. Den ordningen vi har i dag, gj\u00f8r at folk faktisk kommer i en jobb som de kan fors\u00f8rge seg med. Det er arbeidslinja. Det er den ordentlige arbeidslinja. Disse kuttene har ingenting med arbeidslinja \u00e5 gj\u00f8re \u2013 heller ikke det innholdsl\u00f8se tvangsarbeidet for folk som g\u00e5r p\u00e5 sosialhjelp. Jeg har spurt regjeringen: Hvor mange kroner har dere lagt inn i kommune\u00f8konomien for at det skal bli tiltak, for at noen skal kunne drive arbeidsledelse, for at noen skal hjelpe disse som g\u00e5r p\u00e5 sosialhjelp, til \u00e5 komme inn i en aktivitet som er meningsfull? Svaret er null. Dette skal alts\u00e5 ikke koste \u00e9n krone, men det skal v\u00e6re et innholdsl\u00f8st tvangsarbeid som kun er moralisme. Det f\u00f8rer ikke til arbeid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 Regjeringens gasspolitikk og de konsekvensene den har for flom, men jeg skal la det ligge. Det som sl\u00e5r meg, er at H\u00f8yre ikke tror at kommunene er ansvarlige og ikke tar ansvar for seg selv, n\u00e5r de skriver i merknadene: \u00abFlertallet vil videre p\u00e5peke at kravet om distriktsandel bidrar til \u00e5 sikre at det er velfunderte behov som ligger til grunn for \u00f8nskede tiltak, samt bidrar til lokalt ansvar og eierskap til tiltakene.\u00bb Det jeg lurer p\u00e5, er om statsr\u00e5den kjenner til noen eksempler p\u00e5 at kommuner har gjennomf\u00f8rt massevis av sikringstiltak mot flom som det absolutt ikke har v\u00e6rt behov for. Er det s\u00f8kt om mange tiltak fordi kommunene ikke har m\u00e5ttet betale noen distriktsandel? Kjenner man til at det har sl\u00e5tt s\u00e5nn ut?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Det er ikke riktig som representanten Gitmark her sier, at vi aldri st\u00f8tter forslag som stimulerer til milj\u00f8vennlig adferd. Tvert imot har vi lagt opp til en endring n\u00e5r det gjelder skatte- og avgiftspolitikken, som skal stimulere folk nettopp til at det skal l\u00f8nne seg \u00e5 velge milj\u00f8vennlig, og at det skal straffe seg \u00e5 velge p\u00e5 en milj\u00f8fiendtlig m\u00e5te. Dette gjelder f.eks. bilavgiftene, hvor det n\u00e5 blir billigere \u00e5 velge de milj\u00f8vennlige l\u00f8sningene og dyrere \u00e5 velge de milj\u00f8fiendtlige. Et annet eksempel er muligheten til \u00e5 kj\u00f8re gratis gjennom bomringen hvis man f.eks. har elbil eller hydrogenbil, og muligheten til \u00e5 parkere gratis hvis man har den typen bil. Her er det egentlig ganske mange forskjellige forslag, forslag som vi har lagt fram tidligere, og som vi ogs\u00e5 er i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re. Dette er et arbeid som er p\u00e5 gang i Finansdepartementet, og som ogs\u00e5 kommer til \u00e5 fortsette i forbindelse med budsjettene framover.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Woldseth er bekymret p\u00e5 skattebetalernes vegne. Hun er bekymret over at de s\u00e5kalte kulturkameratene vil bevilge mellom 200 mill. kr og 400\u00a0mill. kr mer enn Regjeringen og Fremskrittspartiet p\u00e5 \u00e5rets budsjett. Ser en p\u00e5 utviklingen n\u00e5r det gjelder bevilgningene fra Fremskrittspartiets side fra 2001 og fram til i dag, er det kanskje enda st\u00f8rre grunn for skattebetalerne til \u00e5 bekymre seg. De kuttet i 2001 43\u00a0pst. p\u00e5 kulturbudsjettet, i 2003 kuttet de 21\u00a0pst., og i \u00e5r er de nede i 14,2\u00a0pst. Med en slik utvikling vil de ligge p\u00e5 rammen om to \u00e5r og to m\u00e5neder. Og p\u00e5 slutten av neste periode vil de som er s\u00e5 heldige \u00e5 bli innvalgt, f\u00e5 se at de ligger omtrent p\u00e5 SVs niv\u00e5 n\u00e5r det gjelder penger til kultur. Er det grunn for skattebetalerne til \u00e5 bekymre seg med hensyn til den utvikling vi ser n\u00e5r det gjelder Fremskrittspartiets kulturpolitikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal bare tillate meg \u00e5 ta opp et par saker som jeg ikke fikk tid til \u00e5 ber\u00f8re i mitt f\u00f8rste innlegg. En av disse tingene kan kanskje v\u00e6re litt vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 p\u00e5 st\u00e5ende fot, men jeg vil allikevel gj\u00f8re et fors\u00f8k. Meg bekjent er det slik at s\u00e6ravtalen for tjenestegj\u00f8ring i internasjonale fredsoperasjoner l\u00f8p ut 31. desember 1999, og s\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r, videref\u00f8rer man da denne avtalen i en eller annen forst\u00e5else. Men slik kan det jo ikke fortsette, for da kommer vi nettopp i den samme sumpen som man har v\u00e6rt i over lengre tid. Jeg har forst\u00e5tt det dit hen at man i hvert fall fra organisasjonenes side har hatt et \u00f8nske om \u00e5 legge denne forhandlingsprosedyren til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det kan for s\u00e5 vidt kanskje tenkes \u00e5 v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5, men jeg mener at den siste avtalen var mellom Forsvarsdepartementet og organisasjonene. Det kunne v\u00e6re greit \u00e5 vite om det er slik ogs\u00e5 etter regjeringsskiftet at man tenderer mot \u00e5 f\u00f8re forhandlinger i AAD-regi. Fra eget politisk st\u00e5sted vil jeg gjerne gi uttrykk for at dersom man kommer til at forhandlinger f\u00f8res med FD, ville det v\u00e6re langt mer beroligende, for vi f\u00f8ler det i hvert fall slik i Fremskrittspartiet at Forsvarsdepartementet er det som best forst\u00e5r det s\u00e6rskilte i det som m\u00e5 legges inn i slike avtaler, og at \u00e5 f\u00f8re forhandlinger med AAD, slik jeg har forst\u00e5tt at den foreg\u00e5ende regjering la opp til \u00e5 gj\u00f8re, f\u00f8rer galt av sted, selv om det har v\u00e6rt visse forbindelser mellom den tidligere forsvarsministeren og nevnte departement. Det beh\u00f8ver antakelig heller ikke \u00e5 f\u00f8re noe s\u00e6rlig godt med seg \u2013 hva vet jeg? S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Har man fra Regjeringens side n\u00e5 intensjoner om \u00e5 f\u00f8re forhandlinger i raskt tempo gjennom FD, og p\u00e5 en slik m\u00e5te at man ikke blander inn de elementer som har tjeneste i utlandet, hvis fremste skadefrekvens oppst\u00e5r gjennom \u00e5pning av champagneflasker? Jeg tenker her p\u00e5 Utenriksdepartementet. Er det alts\u00e5 slik at man n\u00e5 kan greie \u00e5 gjennomf\u00f8re forhandlinger p\u00e5 en slik m\u00e5te at man f\u00e5r med seg de elementene som skal v\u00e6re knyttet til det \u00e5 operere med internasjonale styrker? \u2013 Det var det ene. S\u00e5 var det representanten Steensn\u00e6s, som sa at Norge \u00aber \u00e5 regne med\u00bb i forsvaret. Da m\u00e5 jeg si at det rimer sv\u00e6rt d\u00e5rlig med representanten Steensn\u00e6s\" holdninger til forsvarsbudsjettene. Hvis det er slik at Kristelig Folkeparti mener at det er bedre \u00e5 ha en fin front, er det jo greit \u2013 det holder kanskje til det. Men Steensn\u00e6s og Kristelig Folkeparti b\u00f8r huske p\u00e5 at av og til gj\u00f8r man helomvending, og hvis man da er noe tynnkledd p\u00e5 ryggen, skjemmer det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-04-13"}
+{"label": "0", "text": "H\u00f8yre liker \u00e5 fremstille seg som et lov og orden-parti, og har dette med \u00e5 forebygge kriminalitet som en fanesak. Derfor er det mange av oss i Fremskrittspartiet \u2013 og ogs\u00e5 utenfor Fremskrittspartiets rekker \u2013 som har reagert p\u00e5 at H\u00f8yre aksepterer selvtekt. Og selv om saksordf\u00f8reren sa mange fine ord om rettsstaten, legger han seg jo p\u00e5 det motsatte prinsipp ved \u00e5 akseptere levninger fra middelalderen, da eneveldet r\u00e5dde og det kanskje kunne v\u00e6re noe fornuft i dette med kirkeasyl, som da ogs\u00e5 var kortvarig. Mange autoriteter er ogs\u00e5 enig med Fremskrittspartiet. Jeg skal sitere hva politimesteren i Bergen, Rolf B. Wegner, mener om denne saken: \u00abSett fra den demokratiske rettsstats synsvinkel er det neppe noe behov for en ordning med kirkeasyl. Rettssikkerheten for den person som har f\u00e5tt et utvisningsvedtak, en straffedom eller et annet forvaltningsvedtak imot seg, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom rettsstatens mange rettssikkerhetsgarantier. Det er intet behov for \u00e5 bruke Kirken som en ekstra ankeinstans.\u00bb S\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 sitere fra H\u00f8yres program, der det bl.a. st\u00e5r at H\u00f8yre prioriterer \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8lgende: \u00abEskortere mennesker som ulovlig oppholder seg i Norge ut av landet, og styrke politiets evne til \u00e5 reagere i slike sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00bb Hvorfor lytter ikke H\u00f8yre til autoritetene i denne saken? Hvorfor f\u00f8lger de ikke opp sitt eget program? Hvilke signaler er dette til befolkningen og til H\u00f8yres potensielle velgere?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Det er riktig som representanten Leirstein sier, at vi jobber for \u00e5 f\u00e5 til en mer milj\u00f8vennlig bilpark. I den sammenheng har vi gjort betydelige endringer n\u00e5r det gjelder engangsavgiften fra og med budsjettet for 2007. Virkningen av det vi gj\u00f8r n\u00e5, handler f\u00f8rst og fremst om \u00e5 f\u00e5 ned klimagassutslippene knyttet til bilparken. Det er derfor vi n\u00e5 har innf\u00f8rt en CO2-komponent, som det heter, i engangsavgiften. Det betyr at drivstoffgjerrige biler kommer billigere ut. Men det er helt feil det Leirstein sier, at dette m\u00e5 en ivrig stortingsrepresentant sitte og lete seg fram til p\u00e5 Finansdepartementets hjemmesider, for ogs\u00e5 \u00e5 finne ut at de lokale utslippene kommer til \u00e5 adresseres neste \u00e5rs avgiftssystem. Det st\u00e5r i Stortingets dokumenter. Det betyr at vi i denne omgang endrer engangsavgiften slik at biler som bruker lite drivstoff, kommer billigere ut. Det har alle f\u00e5tt med seg. For neste \u00e5r og videre framover har vi varslet at denne omleggingen ikke tar tak i de lokale utslippene fra biltrafikken. Det er riktig at dieselbiler har h\u00f8yere partikkelutslipp enn bensinbiler, og at vi kommer tilbake med virkemidler for det i forbindelse med \u00e5rsavgiften. Men vi snakker ikke om bel\u00f8p i n\u00e6rheten av titusenkronersklassen. Vi kommer tilbake til Stortinget n\u00e5r vi har konkludert her, men dette har ikke v\u00e6rt noen hemmelighet. Det har v\u00e6rt skrevet med store bokstaver hele veien at vi skal gj\u00f8re to ting \u2013 b\u00e5de legge om i forhold til klima og s\u00f8rge for at vi har virkemidler i forhold til lokale utslipp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-01-31"}
+{"label": "1", "text": "Ein av grunnane til at SV \u00f8nskjer \u00e5 g\u00e5 vidare med utgreiinga, er nettopp det uavklara forholdet til SFT. At me ikkje skriv dette inn i den merknaden som saksordf\u00f8raren har, er fordi me reknar med at Regjeringa, ved statsr\u00e5d Helga Pedersen og statsr\u00e5d Helen Bj\u00f8rn\u00f8y, sj\u00f8lv vil g\u00e5 meir inn i den problemstillinga som saksordf\u00f8raren har teke opp. S\u00e5 har eg svara p\u00e5 det. At eg stadig vekk rippar opp i H\u00f8gres, Venstres og Kristeleg Folkepartis regjeringsperiodar \u00f2g i denne saka, er fordi eg har sakna at ein fr\u00e5 den f\u00f8rre regjeringa si side bruka meir pengar og ressursar p\u00e5 utgreiingar. Det \u00f8nskjer eg meg. Konklusjonen min m\u00e5 vera at s\u00e5 lenge representanten Halleraker og H\u00f8gre kjenner seg angripne, m\u00e5 det vera fordi han og partiet ikkje er stolte av det dei gjorde d\u00e5 dei satt i posisjon. Eg pr\u00f8ver \u00e5 sitja i posisjon for \u00e5 bli stolt av det verket eg og mitt parti gjer, og helst \u00f2g skal gjera i fire nye \u00e5r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8fte dette opp p\u00e5 et mer ideologisk niv\u00e5. Norge er stor p\u00e5 sparing p\u00e5 offentlige hender, vi er relativt beskjedne p\u00e5 privatsparing. Statens pensjonsfond er alts\u00e5 p\u00e5 3 500 mrd. kr, og det kan dobles innen en eller annen gang i fremtiden. Finansministeren har tidligere uttalt at det klokt \u00e5 ha \u00abp\u00e6eng p\u00e5 bok\u00bb, og det er for s\u00e5 vidt de fleste enig i. Man skulle da tro at jo mer penger p\u00e5 bok man har, jo klokere er det. Mener finansministeren at jo st\u00f8rre Statens pensjonsfond blir, jo bedre er det for Norge, jo st\u00f8rre Statens pensjonsfond blir, jo lysere fremtid er det for Norge, og jo st\u00f8rre Statens pensjonsfond blir, jo mer b\u00e6rekraftig vil Norges finansielle situasjon v\u00e6re?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00f8tte Erna Solberg p\u00e5 Tabloid i v\u00e5res, og da skyldte hun p\u00e5 11. september for \u00e5 forklare nedgangen i boligbyggingen. Og hun sa at dette antakelig kom til \u00e5 bli kortvarig. Men n\u00e5 har det alts\u00e5 g\u00e5tt et halvt \u00e5r. Og boligbyggingen synker faktisk enda mer enn den gjorde den gangen. I de tre f\u00f8rste kvartalene har den sunket med 14\u201315 pst. sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Og da sp\u00f8r jeg: P\u00e5 tross av at dette skjer, har jeg ikke sett boligministeren Erna Solberg p\u00e5 banen. P\u00e5 tross av at dette er en strukturelt veldig viktig sektor for Norge, virker det p\u00e5 meg som om Erna Solberg ikke er opptatt av \u00e5 f\u00e5 opp igjen den generelle boligbyggingen. Husbankens rammer har overhodet ikke blitt \u00f8kt for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 boligbyggingen. S\u00e5 gjelder det dette med de bostedsl\u00f8se, som Solberg tar opp, hvor hun sier at vi er litt krasse. Jeg mener at det i dette budsjettet ikke ligger nok penger til \u00e5 satse tilstrekkelig p\u00e5 bostedsl\u00f8se og flyktninger, som Regjeringen mener er de to viktigste gruppene. Det er i hvert fall ingen penger som kan s\u00f8rge for at det kommer boliger til ungdom. De siste tallene vi har, tyder p\u00e5 at minst 6 200 er bostedsl\u00f8se. Og det er ingen tvil om at n\u00e5r en rusmisbruker som kommer ut fra sitt opphold i institusjon, blir plassert p\u00e5 hospits istedenfor \u00e5 f\u00e5 en skikkelig leilighet, s\u00e5 handler dette helt \u00e5penbart om at vi har for f\u00e5 boliger til folk som trenger det. Jeg vil utfordre ministeren: Er hun villig til \u00e5 ha en ambisjon om \u00e5 finne ut hvor mange bostedsl\u00f8se som finnes, og s\u00f8rge for \u00e5 lage en plan, slik at vi kan finne en tidsramme for \u00e5 bekjempe bostedsl\u00f8sheten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Det har, som utenriksministeren helt riktig p\u00e5pekte, v\u00e6rt mye skr\u00e5sikkerhet i debatten om datalagringsdirektivet, b\u00e5de i form av paralleller til Sovjets overv\u00e5kningsregime \u2013 som vel m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en overdrivelse \u2013 og i form av mer emosjonelt ladet forsvar for direktivet, der hensynet til det ene barnet som kanskje kan reddes fra overgrep, rettferdiggj\u00f8r en lagring av alle innbyggeres data- og teletrafikk. Min motstand mot datalagringsdirektivet er ikke fundert i skr\u00e5sikkerhet \u2013 den er tvert imot fundert i sunn tvil. Jeg kan ikke med sikkerhet vite om all den informasjonen som p\u00e5legges lagret, st\u00e5r i fare for \u00e5 bli misbrukt eller ikke. Men signalene fra b\u00e5de Personvernkommisjonen og Datatilsynet tilsier at vi ikke b\u00f8r ta den sjansen. Advokat Eva Jarbekk har skrevet f\u00f8lgende i en tekst som er tilgjengelig p\u00e5 Datatilsynets nettsider: \u00abDet er ogs\u00e5 ofte slik at det nesten er en naturlov i det at informasjon som eksisterer, vil bli brukt. N\u00e5r opplysningen f\u00f8rst er lagret er det mange som vil ha innsyn og intensjonen bak er alltid god. Ofte blir opplysninger derfor brukt i en helt annen sammenheng enn hva man opprinnelig tenkte seg. Man trenger ikke et totalit\u00e6rt regime for at dette skal skje. Derfor m\u00e5 man t\u00f8rre \u00e5 se p\u00e5 direktivets konsekvenser i en st\u00f8rre sammenheng enn hva direktivet selv oppsetter.\u00bb Jeg kan heller ikke vite med sikkerhet om direktivet kan bidra til \u00e5 bekjempe alvorlig kriminalitet og terror, men jeg vet med sikkerhet at de aller fleste \u2013 og i hvert fall de aller fleste organiserte kriminelle \u2013 er fullt ut i stand til \u00e5 opprette s\u00e5kalte proxyer, som gj\u00f8r datatrafikken deres n\u00e6rmest umulig \u00e5 spore. Dermed er det vi som ikke har noe \u00e5 frykte, som ender opp med \u00e5 kartlegges mest. En klok amerikaner sa en gang at frihetens pris er evig \u00e5rv\u00e5kenhet. Jeg tolker ikke denne \u00e5rv\u00e5kenheten dit hen at vi b\u00f8r lagre og kartlegge v\u00e5r kommunikasjon s\u00e5 vidt som mulig for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. Tvert imot tror jeg noe av Thomas Jeffersons viktigste budskap var at grunnleggende friheter aldri m\u00e5 byttes bort mot en f\u00f8lelse av sikkerhet. \u00c5 sitere amerikanske presidentkjemper lyder kanskje noe svulstig \u2013 det er jeg for s\u00e5 vidt enig i \u2013 men det er kanskje en svulstighet vi kunne trengt mer av n\u00e5r vi egentlig, i hele Vesten, ser etter raske l\u00f8sninger og \u00abquick fix\u00bb p\u00e5 grunnleggende og sv\u00e6rt komplekse utfordringer som terrorisme og alvorlig kriminalitet representerer. N\u00e5 ligger ballen b\u00e5de hos Arbeiderpartiet og H\u00f8yre, og ingen av partiene har bestemt seg. Det betyr at saken ikke er avgjort. Jeg har gode forh\u00e5pninger om at Norge vil bruke reservasjonsretten mot EUs datalagringsdirektiv. H\u00f8yre har endog programfestet at de ikke vil vedta endringer i lovverket som ytterligere krenker personvernet. Dermed mener jeg at svaret p\u00e5 de 14 sp\u00f8rsm\u00e5lene som H\u00f8yre har gitt Regjeringen, gir seg selv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-19"}
+{"label": "0", "text": "Det er opptil flere som har understreket at vi har en statskirke i Norge. Det er for s\u00e5 vidt en korrekt analyse. Men den brede enigheten om at vi ikke lenger skal ha en statskirke, men derimot skille kirke og stat, kommer ikke veldig godt fram. Jeg har lyst til \u00e5 si at jeg tror Trondheim st\u00e5r fjellst\u00f8tt som landets kirkehovedstad, helt uavhengig av statlig innblanding. Jeg har ikke noe tro p\u00e5 at om vi hadde lagt det nye bispeembetet til Oslo, s\u00e5 hadde plutselig det nye pilegrimsm\u00e5let i Norge blitt Oslo domkirke. Det er ikke noe feil med Oslo domkirke, men jeg tror at Nidarosdomen st\u00e5r fjellst\u00f8tt i vesteuropeisk tradisjon, helt uavhengig av om staten legger seg opp i styringen av Kirken. Men det er bra vi f\u00e5r en preses. Det har flere v\u00e6rt inne p\u00e5, og det er jeg enig med statsr\u00e5den i. Dette er selvf\u00f8lgelig en uheldig start p\u00e5 den nye presesens arbeid. S\u00e5 har det v\u00e6rt mye snakk om Trondheim og Oslo. Jeg m\u00e5 si at jeg frykter n\u00e5 at presesen kommer til \u00e5 v\u00e6re like mye \u00e5 finne p\u00e5 V\u00e6rnes og p\u00e5 Gardermoen, som i Trondheim eller Oslo. Det er noe som selvf\u00f8lgelig kommer til \u00e5 vanskeliggj\u00f8re noe av arbeidet til den nye presesen. S\u00e5 har det v\u00e6rt snakk om politikere og folk som engasjerer seg. Det er selvf\u00f8lgelig bra, men mange av disse politikerne er politikere som jeg aldri har h\u00f8rt snakke om Kirkens ve og vel f\u00f8r, men n\u00e5 er plutselig engasjementet kjempestort. Da m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 h\u00e5pe at det engasjementet for Kirken ogs\u00e5 videref\u00f8res i framtiden. Men jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor fylkesutvalget i Rogaland kommune eller for den del lederen i Bergens Tidende skal vektlegges mer i dette sp\u00f8rsm\u00e5let enn Kirkens eget demokrati. Og s\u00e5 er det noen som pr\u00f8ver \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at dette styrker kirkedemokratiet. Men hvis det skal v\u00e6re s\u00e5nn at vi skal styrke kirkedemokratiet bare n\u00e5r flertallet i Kirken er enige med det r\u00f8d-gr\u00f8nne flertallet, ja da vet jeg ikke om jeg kaller det \u00e5 styrke demokratiet. N\u00e5r hverdagen kommer \u2013 n\u00e5r disse store signalsakene ikke er oppe lenger \u2013 tror jeg det blir vanskelig \u00e5 mobilisere kirkedemokratiet, n\u00e5r man vet at kirkedemokratiet allikevel blir overkj\u00f8rt av det r\u00f8d-gr\u00f8nne stortingsflertallet n\u00e5r det passer best. S\u00e5 har det v\u00e6rt mange som har snakket om Kirkens tusen\u00e5rige historie. I 1537 ble Olav Engelbrektsson kastet ut av landet. Han var den siste erkebiskopen, eller presesen, i landet. Han tapte kampen mot statsmakten. Han tapte kampen for at kirke og stat skulle v\u00e6re skilt, og han seilte ut Trondheimsfjorden. N\u00e5r den neste presesen etter nesten 500 \u00e5r kommer tilbake til Trondheim, er det ogs\u00e5 etter at Kirken har tapt kampen mot statsmakten. Det er sakens realitet. Det synes jeg vi skal forholde oss til.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-11"}
+{"label": "0", "text": "For Fremskrittspartiet er likestilling en naturlig ting. Fremskrittspartiet anser alle mennesker for \u00e5 v\u00e6re likeverdige. Forholdet mellom kj\u00f8nn, grupperinger og enkeltmennesker b\u00f8r og skal derfor i arbeidsliv, fritid, privatliv osv. tilpasse seg naturlig uten innblanding fra det offentlige. Fremskrittspartiet vil understreke at bl. a. konkurranse gj\u00f8r bedriftene mer interessert i \u00e5 sikre seg s\u00e5 dyktige medarbeidere som mulig uten hensyn til om de er menn eller kvinner. At det har v\u00e6rt behov for likestillingsarbeid i v\u00e5r tid, er riktig, men at vi i Norge trenger et sterkt lovverk for \u00e5 ivareta dette, er etter mitt syn ikke riktig. Likestillingsarbeidet, som bl. a. f\u00f8rte til at alle fikk stemmerett, er snart 90 \u00e5r gammelt. Alle har i dag like muligheter til skoleplass, arbeid etc. Er det da noe som mangler? Hvis s\u00e5 forefinnes, kan dette l\u00f8ses ved \u00e5 lage nye lover og regler. Likestilling er etter Fremskrittspartiets syn ikke at alle skal tvinges ut i arbeid, men at alle skal ha en reell valgmulighet. At alle kvinner skal jobbe ute, f. eks. fra kl. 8 til kl. 16, ha barn i barnehage og tenke og handle som menn, er ikke likestilling etter Fremskrittspartiets syn. Likestilling m\u00e5 bety likeverd og at man respekterer hverandre og hverandres s\u00e6rtrekk, og at kvinner og menn gjerne i fellesskap l\u00f8ser de problemer deres tilv\u00e6relse bygger p\u00e5. Et av de viktigste elementene i Fremskrittspartiets velferdssamfunn er familien. De sosialistiske partiene har i sterk grad bidratt til den oppl\u00f8sningen av familiem\u00f8nsteret vi ser i dag, og til den offentlige overtakelse av oppgaver som naturlig tilh\u00f8rer familien, oppgaver som det offentlige ikke klarer \u00e5 l\u00f8se fullt ut. En av de viktigste \u00e5rsakene til at det har g\u00e5tt galt, er nettopp den delvis feilsl\u00e5tte likestillingspolitikken som har v\u00e6rt f\u00f8rt s\u00e5 altfor lenge. Det er nok \u00e5rsaken til at s\u00e5 mange kvinner n\u00e5 etter hvert forandrer sitt stemmem\u00f8nster. Kj\u00f8nnskvotering er et middel de fleste andre partier mener vil fremme likestillingen. Dette gjelder b\u00e5de p\u00e5 vanlige arbeidsplasser, i skoleverket, innenfor politikken etc. Her er Fremskrittspartiet helt uenig. Vi \u00f8nsker \u00e5 fjerne alt som minner om kj\u00f8nnskvotering, og alt lovverk som forsvarer dette. Fremskrittspartiet vil ha et lovverk som er 100 pst. kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt. Det er dette som er likestilling, at begge kj\u00f8nn er likeverdige uten hjelp av kunstige lover som bedrevitere har funnet ut vil passe inn i deres samfunnsm\u00f8nster. For ca. to \u00e5r siden ville Anne Lise Ryel, som den gang var likestillingsombud, at kvinnelige s\u00f8kere til studieplasser ved NTNU i Trondheim skulle slippes inn p\u00e5 datastudiet dersom de hadde 90 pst. av menns poengsum. Dette var etter Fremskrittspartiets syn en sterk nedvurdering av kvinner. \u00c5 godta d\u00e5rligere karakterer hos kvinner enn hos menn, og andre tilsvarende eksempler, skaper stor grad av likestilling ved at det ene kj\u00f8nn p\u00e5 forskjellige premisser blir satt til side til fordel for det andre. Det man derved gj\u00f8r, er \u00e5 underminere et fornuftig likestillings- og kvinnesyn. Fremskrittspartiet er trolig det eneste partiet i Norge som, som tidligere nevnt, ikke diskriminerer. Det m\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt alvorlig n\u00e5r man lar noen g\u00e5 foran andre bare fordi man er av et annet kj\u00f8nn. Fremskrittspartiet vil dessuten innf\u00f8re ektefelledelt beskatning, slik at hjemmev\u00e6rende ektefellers innsats likestilles skatte- og trygdemessig med utearbeidendes innsats. Dette er et veldig viktig poeng, som vil ha stor betydning n\u00e5r man bl. a. blir pensjonist, og blir avhengig av det offentlige i st\u00f8rre grad. Med Fremskrittspartiets forslag vil ektefellene f\u00e5 en tiln\u00e6rmet lik pensjon, uavhengig av hvordan de har fordelt arbeidsomr\u00e5der og inntekter. I dag ser vi at mange, og dette rammer spesielt eldre kvinner som har arbeidet hjemme uten fast inntekt, n\u00e5 sitter igjen med bare minstepensjon, mens menn og noen f\u00e5 kvinner med en fortid som utearbeidende, har en bedre \u00f8konomisk tilv\u00e6relse. Dette vil Fremskrittspartiets forslag forandre p\u00e5. Det er ogs\u00e5 de \u2013 og gjerne blant kvinner \u2013 som hevder at likestillingen har skapt st\u00f8rre forskjeller blant kj\u00f8nnene. Mange kvinner \u00f8nsker i dag \u00e5 ta utdannelse og bestemme sin yrkeskarriere f\u00f8r de stifter familie. Dette gir selvtillit og frihet samt \u00f8konomisk uavhengighet p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn tidligere. Men vi vil at dette skal foreg\u00e5 p\u00e5 like vilk\u00e5r, uten s\u00e6rfordeler. Kj\u00f8nnskvotering i det politiske liv, i styrer og r\u00e5d, i n\u00e6ringslivet m.m. er en sak som barne- og familiestatsr\u00e5den understreket i sin redegj\u00f8relse. Fremskrittspartiet \u00f8nsker, som sagt, ikke dette. Skal man bekle slike verv, m\u00e5 det styres av egen fri vilje og v\u00e6re p\u00e5 grunnlag av kvalifikasjoner og annet som gj\u00f8r at man kan fylle den jobben man skal gj\u00f8re, p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Det m\u00e5 og skal ikke v\u00e6re avhengig av om man er mann eller kvinne.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Det er selvsagt slik at det er makta som r\u00e5r i Stortinget, og den makta kan stortingsflertallet velge \u00e5 benytte seg av. Men jeg tviler p\u00e5 om det er s\u00e6rlig klokt. For framtidig behandling av denne typen saker av prinsipiell karakter tror jeg b\u00e5de flertallet og mindretallet hadde v\u00e6rt tjent med at denne saken ble behandlet i komiteen f\u00f8r den kom opp i \u00e5pen sal.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-27"}
+{"label": "1", "text": "I dag er det all grunn til \u00e5 juble. Det er klart at jeg skj\u00f8nner at det er mange politikere og andre som \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve og ta ned gleden som det norske folk skal ha over det som er lagt fram i dag. Regjeringen har gjort en kjempeinnsats, og har i dag lagt fram et fond p\u00e5 20 milliarder kr, hvor vi har en historisk satsing p\u00e5 fornybar energi som ingen tidligere regjering noen gang har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av. S\u00e5 skj\u00f8nner jeg at opposisjonen har lyst til \u00e5 si at dette ikke er s\u00e6rlig stort, og at vi skulle hatt mer. Men jeg m\u00e5 si at i dag er det all grunn til \u00e5 heise flagget. Regjeringen har satset. Dette er et framtidsprosjekt. Vi st\u00e5r med ryggen rak, og vi vet at det norske folk er glad for at vi n\u00e5 satser p\u00e5 fornybar energi.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "1", "text": "Svaret er ja. Vi har spurt. Og svaret vi f\u00e5r, er at jernbanen ikke er fleksibel nok, at jernbanen ikke g\u00e5r raskt nok, og at den er for usikker. S\u00e5 har vi g\u00e5tt litt lenger. Vi har stilt et sp\u00f8rsm\u00e5l til. Vi har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til Jernbaneverket og til CargoNet om hva som skal til for at jernbanen skal bli konkurransedyktig p\u00e5 gods, for det er m\u00e5let. Og da sier de at de trenger en bedre infrastruktur, slik at man kan f\u00e5 slutt p\u00e5 stans og forsinkelser, og det er det vi satser p\u00e5. Jeg har i siste nummer av The Economist registrert den veiprisingen som n\u00e5 skjer over hele Europa. 3 kr pr. km betaler de st\u00f8rste trailerne gjennom Sveits. Neste \u00e5r kommer Tyskland, og Sverige diskuterer det samme. Det er ikke i n\u00e6ringslivets interesse at vi ikke skal ha en jernbanesatsing p\u00e5 gods, at man skal kj\u00f8re trailer og bli m\u00f8tt med trailerskatt p\u00e5 svenskegrensa og begynne med en omlasting til jernbane da. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den jernbanesatsingen. Hvis ikke kommer vi til \u00e5 henge etter.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Som representanten Hansson peker p\u00e5, kjenner nordmenn isen godt, bl.a. fordi vi har drevet kommersiell virksomhet i isen i \u00e5rhundrer. S\u00e5 er det slik at med de rammene som er foresl\u00e5tt for leteaktivitet, vil risikoen for \u00e5 skade milj\u00f8verdiene som f\u00f8lger iskanten, v\u00e6re tiln\u00e6rmet null. Funn i omr\u00e5det som kan bli bygd ut \u2013 det kan kun bli bygd ut hvis det kan dokumenteres at det kan skje forsvarlig \u2013 er sp\u00f8rsm\u00e5l som Stortinget vil f\u00e5 seg forelagt f\u00f8r en eventuell utbygging. S\u00e5 gjentar jeg det jeg sa i stad: Det er bra og riktig at vi har strenge sikkerhets- og milj\u00f8krav for alt arbeidet p\u00e5 norsk sokkel \u2013 ogs\u00e5 i Barentshavet. Det vil vi selvsagt fortsatt ha. Det er ingen ting \u00e5 legge skjul p\u00e5 at i deler av Barentshavet er det noen utfordringer vi m\u00e5 jobbe videre med for \u00e5 finne gode forsvarlige l\u00f8sninger p\u00e5.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-02"}
+{"label": "1", "text": "Troen p\u00e5 at det i krisetider er best \u00e5 ha et ikke-valgt statsoverhode \u00e5 lene seg til er vel ikke akkurat en oppvisning i demokratisk sinnelag. At vi i en urolig verden trenger kontinuitet, tror jeg ingen er uenig i. Problemet er at mange mener at denne kontinuiteten m\u00e5 best\u00e5 i et ikke-valgt statsoverhode, og det har jeg st\u00f8rre problemer med \u00e5 f\u00f8lge. For meg er saken her veldig enkel. Jeg beit meg merke i saksordf\u00f8rerens f\u00f8rste innlegg, at tanken p\u00e5 og ideen om \u00e5 skulle hylle et valgt statsoverhode p\u00e5 17. mai var latterlig og komisk \u2013 hvem ville vel g\u00e5 inn for noe s\u00e5 stusselig, andre enn folk som Ingrid Fiskaa? Kan autoritet v\u00e6re mer \u00e6rbart og respektabelt n\u00e5r den nedstammer fra tilfeldigheter og institusjoner basert i fjern historie enn n\u00e5r den springer friskt ut av hjertene og d\u00f8mmekraften til et \u00e6rlig og opplyst folk? Det retoriske sp\u00f8rsm\u00e5let stilte John Adams, USAs andre president, 213 \u00e5r f\u00f8r saksordf\u00f8rer Syversen i Stortinget gjorde narr av tanken p\u00e5 \u00e5 hylle et valgt statsoverhode p\u00e5 nasjonaldagen. Men i sv\u00e6rt mange land er det jo nettopp ideen om \u00e5 hylle et valgt statsoverhode grunnen til at man har en nasjonaldag \u00e5 feire i f\u00f8rste omgang. S\u00e5 glad jeg skal bli n\u00e5r vi kan gj\u00f8re det samme i Norge! For i hvilken sak kan det vel v\u00e6re viktigere \u00e5 st\u00e5 fast p\u00e5 de mest grunnleggende demokratiske prinsipper enn i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken statsform vi skal ha? At enkelte partier pr\u00f8ver \u00e5 avvise denne debatten i semantiske \u00f8velser, viser bare hvilke problemer de har med \u00e5 forsvare monarkiet prinsipielt. Det er faktisk ingen partier her i salen i stand til. Det er merkelig \u00e5 se at de representanter som i andre sammenhenger holder de prinsipielt funderte friheter sv\u00e6rt h\u00f8yt hevet, n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 argumentere pragmatisk og praktisk for at demokratiet er noe vi kan forhandle bort p\u00e5 enkelte omr\u00e5der s\u00e5 lenge resultatet er trivelig og greit nok. Det er noe vi skal ha i bakhodet neste gang de samme representantene holder pomp\u00f8se taler om hvor ukrenkelige de liberale frihetene er, som ytringsfrihet, pressefrihet og like rettigheter for alle \u2013 noe flere av talerne i dagens debatt har gjort tidligere. Da tenker jeg f.eks. p\u00e5 representanten Nybakk i debatten om Afghanistan i 2001. Jeg tenker p\u00e5 representanten Borten Moe i debatten om hijab. N\u00e5r det gjelder statsformen v\u00e5r, er disse sp\u00f8rsm\u00e5lene tydeligvis underordnet med hensyn til hvor viktig det er \u00e5 ha en prinsipiell tiln\u00e6rming.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-05-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ser at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre strever litt med rollefordelingen i det regjeringssamarbeidet som de pr\u00f8ver \u00e5 lansere. I de alternative budsjettene kan det se ut som om Fremskrittspartiet pr\u00f8ver \u00e5 bruke H\u00f8yre som stuntmann i skattepolitikken. Det er H\u00f8yre som skal framf\u00f8re de halsbrekkende og upopul\u00e6re skattelettene for de rike, mens de plutselig ikke er \u00e5 finne i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Men if\u00f8lge programmet og en rekke uttalelser fra ledende politikere fra Fremskrittspartiet er Fremskrittspartiet fortsatt for de samme skattelettelsene til de rike som H\u00f8yre g\u00e5r inn for, ikke minst n\u00e5r det gjelder \u00e5 fjerne formuesskatten. Derfor lurer jeg p\u00e5 hva Siv Jensen vil gj\u00f8re for \u00e5 forhindre at en fjerning av formuesskatten f\u00f8rer til at noen av de rikeste i Norge blir nullskattytere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg h\u00f8rte ogs\u00e5 komit\u00e9lederens innlegg, og jeg m\u00e5 \u00e6rlig innr\u00f8mme at jeg ikke h\u00f8rte det samme som representanten Trine Skei Grande, som hun n\u00e5 har gjentatt to ganger i debatten. Det jeg h\u00f8rte, var en meget ansvarlig komit\u00e9leder som videref\u00f8rer det som Regjeringen n\u00e5 arbeider med, en veldig viktig f\u00f8ring for budsjettarbeidet framover, nemlig at det blir trangere tider, det blir generelt strammere rammer. Vi vet ingen ting enn\u00e5 om hvordan vi kan klare \u00e5 h\u00e5ndtere det p\u00e5 de ulike omr\u00e5dene, men vi m\u00e5 alle v\u00e6re forberedt p\u00e5 at strammere rammer kan f\u00f8re til at vi vil se andre resultater i noen sektorer av samfunnet. Men det er ingen diskusjon om at dette skal g\u00e5 ut over noen spesiell sektor. Det er en veldig generell og viktig politisk diskusjon hvordan vi skal klare \u00e5 styre landet med h\u00f8y kvalitet p\u00e5 de tiltakene vi har, og med gode muligheter for alle Regjeringens viktige m\u00e5l, hvordan vi skal klare det n\u00e5r vi ikke lenger har s\u00e5 mye penger \u00e5 rutte med som vi har hatt i 2009. Det er det store sp\u00f8rsm\u00e5let som Regjeringen m\u00e5 ta ansvar for, og som jeg h\u00e5per at ogs\u00e5 opposisjonen tar ansvar for. Jeg skal kjempe for mitt \u2013 selvsagt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg gjerne takke representanten Svein Fl\u00e5tten fordi han er en meget ivrig sp\u00f8rrer overfor finansministeren, og vi har et slags fast m\u00f8tetidspunkt her hver onsdag. Finansdepartementet har et stort ansvarsomr\u00e5de, og jeg er veldig glad for den interessen som vises fra Stortinget. Som kjent ble det fra 1. juli 2001 innf\u00f8rt en ordning med redusert merverdiavgift p\u00e5 n\u00e6ringsmidler. Den reduserte satsen er i dag p\u00e5 13 pst. N\u00e6ringsmidler som inng\u00e5r i omsetning av serveringstjenester, anses imidlertid ikke som omsetning av n\u00e6ringsmidler og skal dermed belastes med merverdiavgift p\u00e5 25 pst., som er full sats. Ordningen med ulik sats ved omsetning av n\u00e6ringsmidler og serveringstjenester har n\u00e5 eksistert i flere \u00e5r. Tilsvarende system gjelder ogs\u00e5 i en del andre land, f.eks. i Sverige. Avgiftsmyndighetene har gitt flere tolkningsuttalelser p\u00e5 dette omr\u00e5det. Bransjen burde derfor v\u00e6re godt kjent med regelverket og den n\u00e6rmere praktiseringen. Jeg vil imidlertid framheve at det er et grunnleggende prinsipp at merverdiavgiften i minst mulig grad skal virke konkurransevridende, og at omsetning av like varer og tjenester skal behandles likt. Vi har for kort tid tilbake f\u00e5tt innspill fra reiselivsn\u00e6ringen om at det kan v\u00e6re problemstillinger p\u00e5 det omr\u00e5det som representanten Fl\u00e5tten viser til. Departementet har bl.a. p\u00e5 grunnlag av dette tatt opp saken med Skattedirektoratet og bedt direktoratet vurdere den n\u00e6rmere utforming og praktisering av regelverket. Direktoratet er ogs\u00e5 bedt om \u00e5 vurdere om det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 iverksette kontrolltiltak for \u00e5 sikre etterlevelse av regelverket og konkurransen\u00f8ytralitet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, men er litt usikker p\u00e5 hva statsr\u00e5den egentlig sa \u2013 om det var aktuelt \u00e5 se p\u00e5 et bedre beredskapssystem enn det vi har i dag, eller om det ikke er aktuelt \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg regner med at statsr\u00e5den er kjent med at det ligger til behandling i Stortinget saker som g\u00e5r p\u00e5 nettopp disse temaene, at det oppst\u00e5r b\u00e5de kompetansemangel, som gj\u00f8r at flyktningene ikke f\u00e5r et godt mottak, og konflikter rundt etablering, som vi helst ville unng\u00e5. I tillegg til det vet vi at det er en del kommuner som faktisk har \u00f8nsket \u00e5 ha en viss beredskap for dette. Hvordan dette skal gj\u00f8res i praksis, er statsr\u00e5den usikker p\u00e5, sier han. Det er ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lsstilleren. Det er jo nettopp derfor sp\u00f8rsm\u00e5let blir stilt, om det ikke n\u00e5 med de erfaringene vi nylig har h\u00f8stet, er p\u00e5 tide \u00e5 se p\u00e5 dette beredskapssystemet p\u00e5 nytt, slik at vi er bedre budd p\u00e5 en situasjon der det kommer et \u00f8kt antall flyktninger. Slik som verden ser ut, ser det ut til at vi vil oppleve det ogs\u00e5 i framtida.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-05-05"}
+{"label": "1", "text": "Hver uke f\u00e5r jeg telefoner fra elever, studenter og foreldre som m\u00f8ter uoverstigelige problemer i skolesystemet fordi de har lese- og skrivevansker. De fleste opplever dette som s\u00e5 trasig og stigmatiserende at de ikke vil ha navnet sitt fram offentlig. Unge mennesker sl\u00e5ss mot uvitenhet, fordommer, mistrivsel og utst\u00f8ting for \u00e5 f\u00e5 tilgang til det vi forteller dem er det aller viktigste de kan bruke tida og kreftene sine til, nemlig skole og utdanning. Lese- og skrivevansker er et gammelt problem, det er et stort problem for dem som rammes, og det har tatt altfor lang tid \u00e5 f\u00e5 gjort noe med dette. Et moderne kunnskaps- og kompetansesamfunn kan ikke h\u00e5ndtere samfunnets viktigste ressurs, barn og ungdom, p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det er d\u00e5rlig samfunns\u00f8konomi, det er sl\u00f8sing med menneskelige ressurser og det er diskriminering av enkeltpersoner. Det mangler et regelverk som sikrer elever med lese- og skrivevansker rett til tilpasset eksamen. Det mangler systematisk arbeid for \u00e5 finne fram til gode evaluerings- og eksamensmetoder som sikrer b\u00e5de tilpassing og kvalitet. N\u00e5 r\u00e5r tilfeldighetene. Noen skoler har b\u00e5de god innsikt og godvilje, andre har ingen av delene. Man m\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te sjekke lurt n\u00e5r man skal velge skole, slik at man finner en avdeling, en l\u00e6rer eller en skole som har forst\u00e5else og kompetanse p\u00e5 dette omr\u00e5det. En konkret sak har n\u00e5 gjort det mulig \u00e5 f\u00e5 satt lys p\u00e5 saken. En student ved BI har opplevd tilfeldighetene og tatt den personlige risikoen det er \u00e5 gi et ansikt og en personlig historie til saken. Skolen tar opp elever med dokumenterte lese- og skrivevansker, men verken internt reglement eller milde henstillinger fra utdanningsmyndighetene hjelper n\u00e5r de fine l\u00f8ftene om \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt studiene skal praktiseres. Det blir en kamp fra eksamen til eksamen for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig tilrettelegging. Det blir vist til praktiske problemer med \u00e5 skaffe sensor f.eks. Studenten st\u00e5r p\u00e5 og skaffer sensor sj\u00f8l, allikevel klarer ikke skolen \u00e5 f\u00e5 det til. I ettertid, n\u00e5r medias s\u00f8kelys blir ubehagelig og inntrykket av en skole som bare tenker penger og ikke gir et moderne og oppdatert tilbud til alle elever, fester seg, fors\u00f8ker man \u00e5 rette opp, men bare halvhjertet. Ved framtidige eksamener kan man f\u00e5 tilpassede eksamener, men gamle eksamener som man ikke har klart fordi man ikke har f\u00e5tt dem tilpasset, m\u00e5 tas opp igjen p\u00e5 den gamle m\u00e5ten. Da lager man et n\u00e5l\u00f8ye som man m\u00e5 vite det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 passere for dem som har slike problemer. Det er her holdningene kommer tydeligst opp i dagen. I utgangspunktet skal man lage tilpassede opplegg, men skolen stoler tydeligvis ikke p\u00e5 sin egen kvalitetssikring av tilpasset eksamen. Det skinner igjennom at man mener at en tilpasset eksamen er en slags eksamen light, ikke streng nok eller ikke god nok. Derfor forlanger man en skriftlig, gammeldags eksamen f\u00f8rst, for s\u00e5 \u00e5 komme videre i systemet for \u00e5 f\u00e5 tilpasset eksamen i framtida. Det er ikke noe poeng \u00e5 henge ut en skole eller BI, som dette dreier seg om, spesielt, for jeg tror ikke de er verken verre eller bedre enn andre. Jeg tror faktisk at de p\u00e5 enkelte omr\u00e5der er bedre, i hvert fall p\u00e5 enkelte avdelinger. Det som er annerledes med BI, er at de tar seg godt betalt av studenter som m\u00e5 g\u00e5 om igjen fordi de ikke har f\u00e5tt den muligheten de skulle ha f\u00e5tt til \u00e5 gjennomf\u00f8re et studietilbud de har kommet inn p\u00e5 og som de har betalt for. BI har som sagt andre avdelinger som har kommet langt i dette arbeidet, og de kan ha utrolig mye \u00e5 l\u00e6re av seg sj\u00f8l hvis de hadde dette h\u00f8yere opp p\u00e5 agendaen. Jeg har flere andre saker liggende fra offentlige h\u00f8gskoler og fra universiteter, s\u00e5 hovedproblemet her ligger slett ikke i om det er en offentlig eller en privat skole, hovedproblemet er at man ikke har et system for \u00e5 h\u00e5ndtere disse sakene p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te. For 40-50 \u00e5r siden visste vi lite om hva lese- og skrivevansker var. I dag vet vi mye mer, men fordommene lever i beste velg\u00e5ende. Og for \u00e5 sl\u00e5 det fast: Det finnes folk med sv\u00e6rt lav IQ som kan l\u00e6re \u00e5 lese og skrive aldeles utmerket. P\u00e5 samme m\u00e5te finnes det folk med sv\u00e6rt h\u00f8y IQ som ikke er i stand til \u00e5 l\u00f8se koden. Og den koden er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 klare \u00e5 l\u00f8se i v\u00e5rt samfunn. Likes\u00e5 lever gamle l\u00e6remetoder og gamle eksamens- og pr\u00f8veformer videre. Metoder utvikles, men tas i for liten grad i bruk. Grunnleggende oppl\u00e6ring i lesing og skriving tilh\u00f8rer grunnskolens basisoppgaver. Allikevel har det altfor liten plass i l\u00e6rerutdanningen. Enhver som bes\u00f8ker et klasserom vil legge merke til hvor p\u00e5fallende forskjellige barna er, til tross for at de er like gamle. Forutsetninger, temperament, motorikk, interesser, modenhet \u2013 alt er forskjellig. Alle er spesielle. Men det er p\u00e5 ett omr\u00e5de vi er like, og det er i behovet for \u00e5 lykkes, for \u00e5 f\u00e5 noe til. Da vokser vi og blir sterke og trives. Elever som mislykkes i dette systemet, f\u00e5r det ikke lett. Og det er ingen enkel oppgave \u00e5 legge til rette for at skoledagen b\u00e5de faglig og sosialt skal bli like god for alle, men det er helt avgj\u00f8rende at vi f\u00e5r det til, b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet. I et moderne kunnskaps- og kompetansesamfunn blir det viktigere enn noensinne \u00e5 s\u00f8rge for at alle f\u00e5r muligheten til \u00e5 utvikle sine evner og talenter ut fra sine forutsetninger. For den enkelte vil dette v\u00e6re n\u00f8kkelen til inkludering i sosiale fellesskap, til arbeid, til \u00e5 kunne ha mest mulig styring over sitt eget liv og ikke havne i avmakt og marginalisering. For samfunnet er menneskene den viktigste og kanskje ogs\u00e5 den eneste ordentlige ressursen. En tilrettelagt eksamen skal alts\u00e5 ikke v\u00e6re en lettere eksamen. Jeg \u00f8nsker \u00e5 sl\u00e5 det fast. Den skal ha samme krav til fag, til innsikt og kompetanse som tradisjonelle skriftlige eksamener. \u00c5 sikre kvaliteten blir helt avgj\u00f8rende. Tilretteleggingen dreier seg ikke om \u00e5 kompensere for l\u00e6revansker ved \u00e5 gj\u00f8re kravene til kunnskap lavere. Det er forholdene rundt eksamen og metodene som brukes for \u00e5 teste niv\u00e5et p\u00e5 kunnskapen, som skal tilrettelegges. Nye metoder som er egnet for gruppen med lese- og skrivehemmede, trengs \u00e5 utvikles. Men det kan ogs\u00e5 vise seg at disse metodene kan v\u00e6re veldig velegnet, like egnet og kanskje noen ganger bedre enn tradisjonelle metoder som har v\u00e6rt brukt gjennom flere \u00e5r. S\u00e5 en skikkelig satsing p\u00e5 et utviklingsarbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det tror jeg kan komme hele skolesystemet til gode. Det er langt igjen f\u00f8r v\u00e5re evaluerings- og eksamensmetoder er i takt med hva man skal prestere n\u00e5r man skal fungere i arbeidslivet. I et moderne samfunn m\u00e5 disse metodene endres i takt med hva vi \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5le \u2013 det forandrer seg jo ogs\u00e5 sv\u00e6rt \u2013 om det er reproduksjon av fakta eller om det er arbeidsmetode, innsikt og forst\u00e5else som skal m\u00e5les. Det er klart at da er det helt andre m\u00e5lemetoder som skal inn. I et moderne samfunn vil v\u00e5re sosiale ferdigheter v\u00e6re av stor viktighet. Det krever ogs\u00e5 at man kan evaluere p\u00e5 en annen m\u00e5te enn i dag. Sp\u00f8rsm\u00e5let jeg \u00f8nsker \u00e5 stille til ministeren i dag, er alts\u00e5 ikke om vi skal f\u00e5 dette til, men n\u00e5r? Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den kan v\u00e6re ganske konkret p\u00e5 det, for jeg er t\u00e5lmodig, men jeg opplever at man har ventet altfor lenge med \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st slike sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg har konsultert regelverket om hvordan dette skal foreg\u00e5, og oppfatter at det, slik det er n\u00e5, er altfor tilfeldig, og at man lar det v\u00e6re opp til den enkelte skole om de synes de har r\u00e5d, om de synes de klarer det, om de synes de har kompetanse og om de synes at dette er viktig. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 dette til, fordi vi har plikt til det i forhold til den enkelte elev som har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 brukt sine evner og anlegg, og fordi samfunnet ikke har r\u00e5d til \u00e5 sl\u00f8se med de viktige ressursene v\u00e5re. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den i dag kan gi et klart svar p\u00e5 n\u00e5r vi kan f\u00e5 l\u00f8st disse oppgavene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-02"}
+{"label": "1", "text": "Det er klart at alle framskrivinger av den typen som Statistiske sentralbyr\u00e5 har gjort i denne sammenhengen, er usikre. Her har man alts\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 lage et bilde av utviklingen fram til \u00e5r 2100, og det er lang tid. Det er mange stortingsperioder fram til det. Jeg tror likevel at utvalgets arbeid kan gi oss viktig innsikt i hvilke utfordringer vi m\u00e5 l\u00f8se framover, og det er det jeg mener utvalget har gitt oss et godt oppspill til. Alle vi som er for det flerkulturelle samfunnet, som er for innvandring, b\u00f8r bruke det nettopp til det. Utvalget har verken anbefalt mindre innvandring eller dramatisk omlegging av v\u00e5r velferdsmodell eller integreringspolitikk, men de har gitt oss konkrete r\u00e5d om hvordan vi kan legge til rette for bl.a. \u00f8kt yrkesdeltakere fra flere. S\u00e5 ser vi at n\u00e5r det gjelder arbeidsinnvandrere fra \u00d8st-Europa, er det bl.a. flere som tar med ektefelle. Det er flere som havner utenfor arbeidslivet, og der er det en utfordring.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-18"}
+{"label": "1", "text": "Hva som skjer i Paris, vil ogs\u00e5 kunne p\u00e5virkes ganske kraftig av at rike land som Norge gj\u00f8r sin del av oppgaven hjemme, og viser at det er mulig. Det er bra med statistikk og fakta \u2013 det m\u00e5 til hvis kommunene skal kunne gj\u00f8re denne jobben. Men de m\u00e5 ogs\u00e5, slik som det st\u00e5r i NOU-en fra 2010 om klimatilpassing, ha n\u00f8dvendig plankapasitet og kompetanse for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re dette, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder klimatilpassinger, og n\u00e5r det gjelder klimagassreduksjoner. Derfor foreslo det utvalget en \u00f8remerket ordning til slik plankapasitet. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass krav om kompetanse i hver kommune hvis de skal kunne gjennomf\u00f8re de n\u00f8dvendige klimagassreduksjonene og klimatilpassingene. Vil regjeringen st\u00f8tte et krav om at kommunesektoren m\u00e5 ha kompetanse som kan nyttiggj\u00f8re seg disse tilskuddsordningene p\u00e5 en riktig og planmessig god m\u00e5te?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er som regel enig med representanten Gunn Karin Gjul. Det er jeg i denne debatten ogs\u00e5. La meg f\u00e5 lov til \u00e5 p\u00e5peke \u00e9n ting: Fremskrittspartiet har en tendens til \u00e5 gj\u00f8re alle integreringsdebatter til en debatt om asyls\u00f8kere, om folk med flyktningbakgrunn eller om folk som har innvandret fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. De aller fleste innvandrere som kommer til Norge i dag, kommer fra E\u00d8S-omr\u00e5det, ogs\u00e5 de fleste kontantst\u00f8ttemottakerne. Det har Fremskrittspartiet n\u00e5 tatt konsekvensen av \u2013 i motsetning til i debatter tidligere i \u00e5r \u2013 og erkjent at en s\u00e5nn regelendring ogs\u00e5 vil m\u00e5tte gi kontantst\u00f8tte til E\u00d8S-borgere. Men det avsl\u00f8rer Fremskrittspartiets retorikk i integreringsdebatten, fordi man opptrer som om integreringsutfordringene kun er knyttet til gruppen med flyktningbakgrunn, mens vi vet at kanskje det viktigste for integreringspolitikken de neste \u00e5rene er \u00e5 lykkes med integreringen av de \u00f8steuropeiske arbeidsinnvandrerne.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-12-01"}
+{"label": "1", "text": "Som jeg nevnte i innlegget mitt tidligere, mener jeg ikke at det er en absolutt sammenheng mellom myndighetsalder, stemmerettsalder og valgbarhetsalder. Det er ogs\u00e5 forskjellig praksis fra land til land n\u00e5r det gjelder dette. Derfor synes vi dette ikke er avgj\u00f8rende. Hvis det er slik at representanten Lodve Solholm ville ha st\u00f8ttet forslaget v\u00e5rt dersom vi hadde endret det noe, er jeg sikker p\u00e5 at vi ville ha v\u00e6rt villige til \u00e5 gj\u00f8re det i neste omgang. S\u00e5 til det praktiske: Stemmerettsalderen her i landet er 18 \u00e5r, myndighetsalderen er 18 \u00e5r, og for \u00e5 kunne bli valgt til Stortinget m\u00e5 man v\u00e6re 18 \u00e5r. Men det er ikke veldig mange 18-\u00e5ringer p\u00e5 Stortinget \u2013 for \u00e5 si det forsiktig. Det er ikke n\u00f8dvendigvis en sammenheng her. At Stortinget ikke lenger ville v\u00e6re befolket av menn p\u00e5 over 50 \u00e5r, men av \u00aben haug\u00bb med 18-\u00e5ringer eller 16-\u00e5ringer, er ikke spesielt sannsynlig. Det tror jeg ogs\u00e5 representanten er enig i. I tillegg: Det er en rekke mennesker i dag som bor p\u00e5 hybel. De har flyttet hjemmefra fordi de skal g\u00e5 p\u00e5 skole i en annen del av landet. Ikke i Oslo, men i store deler av Distrikts-Norge er det et helt vanlig fenomen. S\u00e5 jeg tror ikke det vil v\u00e6re det som velter denne saken \u2013 verken i den ene eller i den andre retningen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-31"}
+{"label": "0", "text": "Et av de st\u00f8rste problemene som kommer som f\u00f8lge av denne saken, eller en av de st\u00f8rste flaskehalsene, er den store mangelen p\u00e5 sykehjemsplasser og den type tilbud i Norge. Vi har i en rekke kommuner meget lange k\u00f8er for \u00e5 f\u00e5 sykehjemsplass. Og da er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den: Er ikke statsr\u00e5den enig i at hvis denne ordningen skal kunne fungere tilfredsstillende, m\u00e5 vi ogs\u00e5 s\u00f8rge for at k\u00f8ene for \u00e5 f\u00e5 sykehjemsplass i landets kommuner forsvinner, slik at man har en reell mulighet til \u00e5 flytte, at man har en reell mulighet for \u00e5 f\u00e5 en sykehjemsplass? Det er nemlig ikke tilfellet i en rekke kommuner i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiets modell for finansiering av sykehusene burde v\u00e6re velkjent. Vi \u00f8nsker at det skal v\u00e6re et prinsipp at pengene f\u00f8lger pasienten fra trygdekontoret \u2013 som er styrt fra Oslo, men det er lokale trygdekontorer over det ganske land selv om toppledelsen er i Oslo \u2013 til det sykehuset pasienten selv velger. Om det er et privat eller offentlig sykehus, skal det v\u00e6re den samme betalingen. Da vil det v\u00e6re pasientenes valg som styrer hvilke sykehus som fortsetter. Vi har ogs\u00e5 gjort det klart at vi ikke aksepterer noen nedleggelse av noe sykehus, hvis begrunnelsen er \u00e5 spare penger. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om \u00e5 slette en god del av sykehusenes gjeld. Det hadde styrket deres \u00f8konomi. Det er v\u00e5rt syn at det kun er en automatisk finansiering av sykehusene, ved at de f\u00e5r betalt for det de gj\u00f8r, som vil v\u00e6re l\u00f8sningen p\u00e5 lang sikt. Da spiller det ingen rolle hvorledes eierskapet er, og hvorledes systemene er styrt. Det vil v\u00e6re den lokale situasjonen som er avgj\u00f8rende, for det er der pasientene bor, og der vil de bli behandlet med v\u00e5rt opplegg. Det er den eneste garantien for at de vil f\u00e5 det sykehuset de trenger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Jeg \u00f8nsker \u00e5 rette et sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren. La meg f\u00f8rst benytte anledningen til \u00e5 \u00f8nske finansministeren et godt nytt \u00e5r. Jeg tror det kommer til \u00e5 v\u00e6re et krevende \u00e5r i forhold til finansministerens virke og laden og ikke minst for alle de bedrifter og enkeltpersoner som kan bli rammet av det som er den omtalte finanskrisen. Vi kommer nok til \u00e5 se st\u00f8rre krusninger som f\u00f8lge av den krisen i innev\u00e6rende \u00e5r enn vi s\u00e5 p\u00e5 slutten av fjor\u00e5ret. Jeg har registrert at Regjeringen har varslet en krisepakke, som skal komme 26. januar. Men s\u00e5nn jeg ser det, har Regjeringen valgt \u00e5 skusle bort noen muligheter som den allerede har hatt til \u00e5 gj\u00f8re ting annerledes, til \u00e5 v\u00e6re mer proaktiv og sette i verk tiltak p\u00e5 et tidligere tidspunkt framfor \u00e5 vente til 26. januar. Man har hatt statsbudsjettet, hvor man alts\u00e5 kunne kommet med flere tiltak enn det Regjeringen valgte \u00e5 komme med. Regjeringen og flertallspartiene i Stortinget valgte \u00e5 st\u00e5 ved det budsjettet som Regjeringen hadde lagt fram, som var laget f\u00f8r man kunne se hva som ville skje ved den nedkonjunkturen som kom. Vi har hatt nysalderingen i Stortinget, som var den siste saken vi behandlet f\u00f8r juleferien, hvor man hadde mulighet, og hvor opposisjonspartiene fremmet forslag til \u00e5 m\u00f8te finanskrisen. Men Regjeringen valgte heller ikke \u00e5 benytte den anledningen. Spesielt ser vi at bygg- og anleggsbransjen n\u00e5 rammes hardt. Hele 74 pst. av bedriftene innenfor bygg og anlegg varsler nedbemanning i f\u00f8rste kvartal. Tiltakspakken skal alts\u00e5 komme 26. januar \u2013 og s\u00e5 skal den gjennom Stortinget, som ogs\u00e5 vil ta en liten stund, f\u00f8r man da skal prosjektere og implementere en eventuell pakke. Og n\u00e5r s\u00e5 mange innenfor f.eks. bygg- og anleggssektoren varsler om betydelig nedbemanning, ser finansministeren at Regjeringen kunne handlet raskere og annerledes n\u00e5r det gjelder tiltak for \u00e5 demme opp mot den \u00f8kte arbeidsledigheten?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-07"}
+{"label": "0", "text": "Fremskrittspartiet synes det er veldig positivt om vi f\u00e5r en b\u00f8rsnotering og private eiere inn i Statkraft. Det vil gj\u00f8re kompetansen i styrene bredere, og det vil gi tilgang p\u00e5 kapital. Dette selskapet har v\u00e6rt utsultet. Men den faktiske situasjon er at det vil v\u00e6re betydelig kapital som m\u00e5 inn. Derfor har vi flere enn \u00e9n tanke i hodet samtidig. Vi \u00f8nsker \u00e5 etablere forskjellige ordninger der vi bruker statens kapital som et konkurransefortrinn i norsk n\u00e6ringsliv, men der en p\u00e5 rent forretningsmessig grunnlag og med vanntette skott til statsmakten ved egne vedtekter skal v\u00e6re med og konkurrere om disse verdifulle bitene. Det vil v\u00e6re til fordel for selgerne, kommunene, for de f\u00e5r flere tilbydere. Og det vil da v\u00e6re en fordel for norsk eierskap, fordi hovedkontor og utviklingsavdelinger fortsatt kan ligge i Norge. Det er det Fremskrittspartiet \u00f8nsker.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne \u00f8nske representanten Serigstad Valen god jul tilbake. Men jeg opplever egentlig ikke at denne debatten har handlet s\u00e5 veldig mye om kritikk. Det har v\u00e6rt overordnet bred tiln\u00e6rming til behovet for \u00e5 gj\u00f8re det norske skattesystemet mer konkurransedyktig, og det er faktisk det aller viktigste vi diskuterer i dag: omleggingen av selskapsskatten i en tid hvor vi trenger \u00f8kte investeringer for \u00e5 skape nye arbeidsplasser for fremtiden. Det er noe av det aller viktigste vi gj\u00f8r. Gjennom den skatteomleggingen som regjeringen har foresl\u00e5tt for Stortinget, rydder vi samtidig opp i noen av skatteartene. Det er en naturlig del av en skattereform at man rydder opp i helheten. Det mener jeg vi har klart \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 en god m\u00e5te. Samtidig sm\u00f8rer vi med betydelige lettelser b\u00e5de for n\u00e6ringsliv og for vanlige folk. Men god jul til representanten Serigstad Valen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-14"}
+{"label": "1", "text": "D\u00e5 skal ikkje eg bruka ordet \u00abbl\u00f8ff\u00bb om Framstegspartiet, men berre visa til det som st\u00e5r i merknadene, og som nestleiaren i Framstegspartiet er litt irritert over at me tek opp, nemleg dei faktiske forholda knytte opp mot kva ein har gjort i Oslo FrP, der m.a. Siv Jensen er medlem. Der har ein alts\u00e5, saman med dei andre partia i Oslo, bedt Stortinget om \u00e5 endra lovverket s\u00e5nn at det er mogleg \u00e5 nytta bompengar til drift av kollektivtransport. Det har Framstegspartiet i Oslo vore med p\u00e5 \u00e5 be om, og det har d\u00e5 eit fleirtal p\u00e5 Stortinget, inklusiv regjeringspartia, st\u00f8tta og meint var ei god sak. Det faktiske forholdet er alts\u00e5 at det er byr\u00e5det i Oslo, i samarbeid med Akershus, som har kome med ein s\u00f8knad til Regjeringa om \u00e5 endra lovverket. Det har Framstegspartiet vore med p\u00e5. Dei har i Oslo vore med p\u00e5 at ein skal kunna bruka bompengar til drift av kollektivtransporten, og det er bra. Men det vil alts\u00e5 ikkje Sandberg vedkjenna seg. S\u00e5 til historia om budsjetta. Det kan godt vera at Sandberg har rett i det, men uansett er det iallfall to budsjett der Framstegspartiet hadde kunna g\u00e5tt til Bondevik og sagt at no skal me forhandla budsjett, det er eit krav fr\u00e5 oss, og det kravet er s\u00e5 sterkt at me vil ikkje vera med p\u00e5 noko budsjett med dykk om me ikkje f\u00e5r det gjennomf\u00f8rt. Bommane i Noreg skal vekk. Me skal ikkje fl\u00e5 bilistane lenger. Me skal ikkje driva med landevegsr\u00f8veri. Dette er ei s\u00e5 viktig sak at dette m\u00e5 me faktisk f\u00e5 p\u00e5 plass i budsjettet. Men det skjedde ikkje. Ein bad ikkje om 5 milliardar kr. Ein fekk skarve 1 mill. kr i auke p\u00e5 vegvedlikehaldet i budsjetta ein behandla. Ein kan ikkje vera s\u00e6rleg stolt av det om ein meiner alvor med \u00e5 vera rein og rank p\u00e5 bompengefronten. S\u00e5 blir det referert til bybane, klimaproblematikk og rushtidsavgift. Det er heilt riktig at det i klimaforliket st\u00e5r at ein m\u00e5 redusera biltrafikken for \u00e5 f\u00e5 pengar fr\u00e5 bel\u00f8nningsordninga. Og ein effektiv m\u00e5te \u00e5 gjera det p\u00e5, viser det seg, er det som ein gjer i Stockholm. S\u00e5 sa eg i mitt innlegg at NHO \u2013 Bedrifts-Noreg \u2013 ber om dette, men Framstegspartiet er ikkje eit bedriftsvenleg parti, s\u00e5 dei er imot dette. Dei vil at bilistane skal st\u00e5 i bilk\u00f8 og tapa pengar. Dei vil at n\u00e6ringslivet skal st\u00e5 i timevis og sleppa ut klimagassar, og alts\u00e5 tapa pengar p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 i bilk\u00f8. Det er ein vilja politikk. For det som verkar, vil ein ikkje gjera. Bybana er ei veldig viktig sak for regionen. Eg er glad for at det er stor tilslutning p\u00e5 Stortinget til dette, og eg h\u00e5per at det som SV foreslo i 1993, snart blir realisert.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-05-26"}
+{"label": "1", "text": "Nei, jeg mener at vi har funnet en god balansegang i dette. Det er jo ogs\u00e5 slik at det er en del av de personopplysningene som tidligere var offentlige, som vi n\u00e5 har fjernet. Det gjelder f.eks. f\u00f8dselsdato, det gjelder gateadresse, og det gjelder skatteklasse. N\u00e5 er det skattyters navn, poststed, f\u00f8dsels\u00e5r, formue, inntekt og utlignet skatt som framg\u00e5r. Med denne balansegangen mener jeg at man har funnet et system som gj\u00f8r at det er mulig \u00e5 holde en kvalifisert samfunnsdebatt om hvordan skattesystemet faktisk fungerer, men hvor en holder tilbake personopplysninger for nettopp \u00e5 klare \u00e5 ta personvernhensyn ogs\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har n\u00e5 hatt tre timer til \u00e5 tenke igjennom svaret, og jeg er likevel ikke sikker p\u00e5 om jeg er blitt s\u00e5 veldig mye klokere. Det kan skyldes meg, men det kan jo ogs\u00e5 skyldes svaret. Her velger jeg faktisk \u00e5 tro at det skyldes svaret. Statsr\u00e5den var stort sett opptatt av det fysiske arbeidsmilj\u00f8et, og han viste til tidligere vedtak der dette p\u00e5 mange m\u00e5ter var i fokus. Det var et godt fysisk arbeidsmilj\u00f8 som var utgangspunktet for debatten og vedtaket i 1995. Det er for s\u00e5 vidt greit nok, men hvis vi ser arbeidsmilj\u00f8lovgivningen generelt i dette landet, er det en sammenheng mellom det fysiske arbeidsmilj\u00f8et og medbestemmelse. Hvis vi tar utgangspunkt i arbeidsmilj\u00f8loven, er det lagt opp til at partene, arbeidstakerne, skal velge sine ombud, de skal ha sine utvalg og p\u00e5 den m\u00e5ten ut\u00f8ve medbestemmelse. Jeg ser for meg at de bestemmelsene vi skal ha p\u00e5 utdanningssektoren, skal bygge p\u00e5 den samme lesten. Det betyr at det m\u00e5 etableres en del organer der elevene og studentene er representert, der de ut\u00f8ver sin medbestemmelse, og der de ogs\u00e5 har muligheten til \u00e5 ta opp saker, til \u00e5 anke og til \u00e5 \u00f8ve innflytelse p\u00e5 sitt eget arbeidsmilj\u00f8. Det forslaget som ligger ute til h\u00f8ring, har jo ikke tatt opp i seg noe av dette. Det er en formulering om at elevene og studentene skal f\u00e5 lov til \u00e5 mene noe, de skal f\u00e5 lov til \u00e5 uttale seg, men utover det er det ikke lagt opp til noen aktiv deltakelse eller medvirkning fra elever og studenters side. Og det m\u00e5 v\u00e6re en hovedsak, et kjernepunkt, hvis vi skal f\u00e5 en s\u00e5nn ting til \u00e5 fungere. Hvis en lov skal bli en brekkstang i arbeidet for elevene, m\u00e5 det etableres organer hvor elever og studenter er representert. Det g\u00e5r jeg ut fra statsr\u00e5den ogs\u00e5 er enig i. Dette handler jo ogs\u00e5 om oppl\u00e6ring i demokrati, om \u00e5 ta ansvar og \u00e5 se sammenhenger. S\u00e5 var statsr\u00e5den opptatt av sanksjoner, at det er litt uklart hva slags sanksjonssystem som eventuelt skal etableres, eller om det skal v\u00e6re noen sanksjoner. Innenfor arbeidsmilj\u00f8lovgivningen generelt har vi jo Arbeidstilsynet som et organ. Jeg vil tro at Arbeidstilsynet ogs\u00e5 m\u00e5 kunne f\u00e5 et ansvar i forhold til arbeidsmilj\u00f8lovbestemmelser for elever og studenter. S\u00e5 det b\u00f8r ikke v\u00e6re vanskeligere enn som s\u00e5: at en bruker det etablerte systemet ogs\u00e5 i forhold til denne arbeidsmilj\u00f8lovgivningen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-31"}
+{"label": "1", "text": "Vi i SV setter stor pris p\u00e5 utviklingsministerens gode vilje. Men det ser alts\u00e5 ut til at det internasjonale samfunn st\u00e5r maktesl\u00f8st overfor Israel, som tar seg til rette i strid med alle FNs krav og med folkeretten og fortsetter byggingen av muren p\u00e5 palestinsk grunn. Dette skaper en enorm frustrasjon hos palestinerne. Som Terry Boullata sa til Dagbladet i g\u00e5r: \u00ab\u2026 vi er lei av tr\u00f8stende ord fra politikere og andre bes\u00f8kende. Vi vil ha handling. Vi vil ha slutt p\u00e5 overgrepene, \u00bb Hva mener utviklingsministeren kan gj\u00f8res n\u00e5, rent konkret, for \u00e5 presse Israel til \u00e5 stanse byggingen av muren, og f\u00e5 denne skammens mur revet? Eller st\u00e5r utviklingsministeren helt uten r\u00e5d?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-02-11"}
+{"label": "1", "text": "Denne saken har ogs\u00e5 sin bakgrunn i et forlik om fjor\u00e5rets statsbudsjett som H\u00f8yre \u00f8nsker en omkamp om. Jeg skal for s\u00e5 vidt ikke g\u00e5 inn p\u00e5 om dette var en klok del av budsjettforliket. Men det som iallfall er ganske \u00e5penbart, er at H\u00f8yre \u00f8nsker denne saken opp p\u00e5 nytt fordi man \u00f8nsker at skatt skal bli en sentral del av valgkampen. Det er for s\u00e5 vidt helt legitimt. Men hvis man ser bort fra de rent partiegoistiske hensyn og ser hva denne saken faktisk dreier seg om, dreier den seg alts\u00e5 om en premiss som er gitt for en helt ny skattereform. Hvis man tenker p\u00e5 den prosessen som l\u00e5 foran skattereformen av 1992, var det en sv\u00e6rt omfattende prosess over mange \u00e5r. Det som man har foresl\u00e5tt i budsjettforliket, er en skattereform av et veldig omfang, og som har en hastighet som er helt uforsvarlig. Man hadde alts\u00e5 tenkt at dette skulle gjennomf\u00f8res fra neste \u00e5r. Biter av et s\u00e5 omfattende skattesystem skulle legges fram for Stortinget og ha virkning, antar jeg, allerede fra 2002. Det er i seg selv en meget uansvarlig form for behandling. Det vi har i Stortinget gjentatte ganger, er jo den typen omkamper vi stadig f\u00e5r, ved at det hele tiden dukker opp nye skattehull. Det er mange grunner til \u00e5 se p\u00e5 v\u00e5rt skattesystem. Ikke minst er det store urettferdigheter i v\u00e5rt skattesystem som med fordel b\u00f8r rettes opp. Men hvis man \u00f8nsker \u00e5 lage et skattesystem som er mer rettferdig, ikke minst n\u00e5r det gjelder beskatning av kapital og arbeid, krever det selvf\u00f8lgelig at man har den n\u00f8dvendige tid til r\u00e5dighet for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5l som er satt. Det betyr at jeg oppfatter det tempo som det er fors\u00f8kt lagt opp til her, som helt uansvarlig. Det vil bety at vi vil f\u00e5 en liten bit av en skattereform som i seg selv selvf\u00f8lgelig vil v\u00e6re s\u00e5 mangelfull at det vil v\u00e6re gefundenes fressen for alle mulige slags skatteadvokater, og det vil alts\u00e5 igjen medf\u00f8re mange nye hull og nye problemer. SV er ikke uenig i at vi skal gjennomg\u00e5 skattereformen av 1992. Den har vi i utgangspunktet heller aldri st\u00e5tt bak. Ikke minst dette som g\u00e5r p\u00e5 rettferdighet i skattesystemet, er for SV helt sentralt. Men skal vi oppn\u00e5 det, krever det en lengre h\u00f8ringsrunde. Det krever omfattende utredninger for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5l man \u00f8nsker satt. Det betyr at vi \u2013 bare for \u00e5 ta et lite eksempel \u2013 m\u00e5 ta opp hele sp\u00f8rsm\u00e5let om gr\u00f8nn beskatning, som jo ikke er tatt inn i premissene for denne skattereformen. Men hvis man ser p\u00e5 en tidligere debatt i dag om en redegj\u00f8relse om Nordisk Ministerr\u00e5ds strategi for hvordan man skal implementere nye milj\u00f8greier i Norden, betyr det at hvis man ikke tar med den gr\u00f8nne beskatningen ogs\u00e5 av n\u00e6ringslivet, vil det i utgangspunktet bli en mangelfull reform. I framtida er det all mulig grunn til \u00e5 tro at en vesentlig del av beskatningen av n\u00e6ringslivet ikke vil v\u00e6re direkte inntektsbeskatning, men gr\u00f8nn beskatning for \u00e5 vri forbruket i mer milj\u00f8riktig retning. Og det er bare for \u00e5 ta ett eksempel p\u00e5 hvilke premisser som ikke ligger her, men som selvf\u00f8lgelig m\u00e5 inn. Alt som g\u00e5r p\u00e5 milj\u00f8avgifter, alt som g\u00e5r p\u00e5 avgifter i sin alminnelighet, som ogs\u00e5 n\u00e6ringslivet skal betale, er ikke med i premissene. Det betyr at man har valget mellom enten \u00e5 lage en liten reform som er minimalisert, som betyr at man egentlig ikke endrer spesielt mye p\u00e5 skattesystemet, eller s\u00e5 har man den varianten \u00e5 si at dette faktisk er umulig. Og den varianten oppfordrer jeg Finansdepartementet til \u00e5 velge. Det betyr at dette budsjettforliket, som er lagd i en sen nattetime, og som ikke n\u00f8dvendigvis er veldig godt konstruert, som andre saker Stortinget har behandlet, trenger lengre tid. Det som ogs\u00e5 er viktig, som det er sagt av representanten fra H\u00f8yre, er at det i slike sp\u00f8rsm\u00e5l som dette faktisk er et visst poeng \u00e5 ha et bredest mulig grunnlag i Stortinget. Og det betyr at en omfattende utredning og behandling av denne saken er n\u00f8dvendig hvis man skal n\u00e5 de m\u00e5l som ogs\u00e5 SV delvis er enig i n\u00e5r det gjelder en del av disse premissene. Bare et lite tilleggspoeng som g\u00e5r p\u00e5 aksjebeskatningen som er innf\u00f8rt fra i \u00e5r. Den st\u00f8rste svakheten ved reformen av 1992 var jo at man gav skatteamnesti for aksjon\u00e6rer. Heldigvis har Finansdepartementet etter \u00e5tte-ni \u00e5rs kamp fra SV innsett at dette var urimelig, og stortingsflertallet har ogs\u00e5 vedtatt en endring for dette inntekts\u00e5ret. N\u00e5 signaliserer man at dette skal fjernes til fordel for en mer uklar modell. Og la meg for en gangs skyld si at representanten fra H\u00f8yre har et godt poeng, for den modellen som her antydes, er etter mitt skj\u00f8nn ikke spesielt god. Derimot er beskatning p\u00e5 aksjon\u00e6rens h\u00e5nd, som n\u00e5 er innf\u00f8rt, en meget treffsikker skattemodell. Den treffer alts\u00e5 akkurat de menneskene vi \u00f8nsker \u00e5 treffe. Over 90\u00a0pst. av aksjeutbyttet i Norge er det de 10\u00a0pst. rikeste som mottar. Hvis man er opptatt av rettferdighet i skattesystemet, er beskatning av aksjeutbytte den mest treffsikre modellen for \u00e5 dra inn penger fra dem som med fordel burde ha bidratt mer. Og det betyr alts\u00e5 at den har en sosial profil som er sv\u00e6rt god. Det betyr at denne premissen i dette budsjettforliket er sv\u00e6rt uheldig, og jeg vil ogs\u00e5 sterkt oppfordre finansministeren til \u00e5 se p\u00e5 om ikke faktisk alt det han n\u00e5 gjennom det siste \u00e5ret har sagt om hvorfor det er riktig med skatt p\u00e5 aksjeutbytte, ogs\u00e5 videref\u00f8res i dette nye skatteforliket \u2013 eller hva man m\u00e5tte \u00f8nske. Vi har i innstillingen sammen med Venstre fremmet et forslag som g\u00e5r p\u00e5 dette med gr\u00f8nn beskatning, og jeg tar herved opp det forslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg forst\u00e5r at statsr\u00e5den ikke vil forst\u00e5 hva jeg sier. Det jeg sier, er at gjennom Vestfold, p\u00e5 78 km, har det v\u00e6rt seks planleggingsprosesser \u2013 seks forskjellige prosjekter. Hvis man hadde gjort planleggingen \u00e9n gang, hadde man kanskje sluppet med fem f\u00e6rre runder i fylkeskommune, kommuner og alle de prosessene som g\u00e5r der. Det ville betydd noe for planleggingstiden. For eksempel OPS-prosjektet Grimstad\u2013Kristiansand er 38 km \u2013 det er \u00e9n planprosess, og det g\u00e5r mye raskere b\u00e5de \u00e5 planlegge og bygge veien fordi man ser p\u00e5 nye muligheter. Jeg begynner nesten \u00e5 lure p\u00e5 om jeg m\u00e5 overrekke disse rapportene som har kommet, som jeg har her, som er klare, konkrete forslag til hvordan man skal l\u00f8se og redusere planleggingstiden. Jeg h\u00e5per snart at statsr\u00e5den kommer tilbake \u2013 ikke bare prater om planleggingstid og \u00e5 redusere den, men faktisk kommer med konkrete tiltak som vil redusere planleggingstiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-28"}
+{"label": "1", "text": "Det er like hult enten Fremskrittspartiet griner krokodillet\u00e5rer for seg sj\u00f8l fordi det er synd p\u00e5 dem, eller de griner for dem som har d\u00e5rlig r\u00e5d. Hvis det hadde v\u00e6rt noe hold i det Fremskrittspartiet n\u00e5 er bekymret for, hadde de ikke lagt fram en skattepolitikk der det bare er de med de aller st\u00f8rste inntektene og formuene som f\u00e5r skattelette. SV har lagt fram en skattepolitikk der alle med inntekt under 600 000 kr f\u00e5r flere tusen i skattelette. Det er den veien vi m\u00e5 g\u00e5, for det er det som er riktig og rimelig, enten det gjelder l\u00f8nnstakere eller pensjonister. Det har v\u00e6rt veldig lite tr\u00f8kk i det som liksom skal hete regjeringens omstillingspakke. Det er fordi det er veldig lite tiltak der. Det ene er at denne skattepolitikken virker ikke. Det andre er at mange ungdommer n\u00e5 har verken skoleplass eller arbeid, og n\u00e5 h\u00f8rte vi jo at kunnskapsministeren mente at studieplass skulle de ikke ha. SV har fremmet forslag om at alle unge uten skoleplass eller arbeid skal f\u00e5 rett til det, at de ikke skal g\u00e5 ledige. Ikke s\u00e5nn som regjeringen har foresl\u00e5tt, at det skal v\u00e6re tvangsarbeid for sosialhjelp, men hvor de ikke har lagt inn \u00e9n krone til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak i kommune\u00f8konomien. S\u00e5nt blir det mer ungdomsledighet av. Den ungdommen f\u00e5r ta smellen for den vanskelige situasjonen p\u00e5 arbeidsmarkedet vi har n\u00e5, og det kommer de til \u00e5 dra med seg. Det er fullt mulig \u00e5 legge penger p\u00e5 bordet s\u00e5nn at den ungdommen ikke blir g\u00e5ende ledig, og det gj\u00f8r SV. Det er behov for en omstillingspakke, s\u00e6rlig p\u00e5 skog. Alt du kan lage av olje, kan du lage av tre. Det er behov for en omstilling b\u00e5de p\u00e5 tradisjonell bruk av tre og p\u00e5 industriell bruk av tre. Det m\u00e5 en langsiktig innsats til, slik at ikke den r\u00e5varen n\u00e5 bare blir eksportert ut og gir arbeidsplasser i andre land. Vi m\u00e5 f\u00e5 del av den. Det foresl\u00e5r SV. Til slutt: Regjeringen gir til de store og sterke og rike og tar fra de sm\u00e5. De s\u00f8rger heller ikke for en god distriktspolitikk. For eksempel fikk v\u00e5r regjering p\u00e5 plass et stort prosjekt for arkivsatsing p\u00e5 Tynset \u2013 mange arbeidsplasser, varige, mange arbeidsplasser i oppstartsfasen. N\u00e5 har denne regjeringen lagt fram mange budsjett. Prosjektet er ferdig. Det har ikke kommet noen ting n\u00e5 heller, men spekulasjonene g\u00e5r selvf\u00f8lgelig p\u00e5 om regjeringen egentlig har tenkt \u00e5 legge dette prosjektet et annet sted og svikte de l\u00f8ftene som Stortinget har gitt, og som regjeringen har gitt. Jeg forventer at regjeringen n\u00e5 l\u00f8ser saken, og at arkivsatsingen p\u00e5 Tynset kommer i gang.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gi mitt svar i tre punkter. For det f\u00f8rste har vi i \u00e5rets budsjett prioritert nye studieplasser. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen som representanten gir av situasjonen for universitetene og h\u00f8gskolene. Vi mener det er viktig \u00e5 satse p\u00e5 nye studieplasser, og vi har bevilget rundt 300 mill. kr til for \u00e5 f\u00f8lge opp det vi allerede bevilget i revidert nasjonalbudsjett i \u00e5r for \u00e5 v\u00e6re tidlig ute med \u00e5 m\u00f8te denne nye utdanningsb\u00f8lgen. N\u00e5r det gjelder bygninger og vedlikehold, er jeg veldig klar over situasjonen, b\u00e5de p\u00e5 universitetet i \u00c5s og andre steder, og jeg kan fortelle representanten at for 2010 utgj\u00f8r midlene til ulike byggeprosjekter om lag 1 milliard kr, samlet sett. Det er under Statsbygg, stort sett, og p\u00e5 Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. Men for meg har det v\u00e6rt en viktig oppgave, n\u00e5r vi fikk l\u00f8snet byggek\u00f8en, for \u00e5 si det s\u00e5nn, og fikk i gang byggeprosjekter flere steder, at vi ogs\u00e5 kan bruke penger til b\u00e5de hardt tiltrengte nybygg og til viktig vedlikehold. S\u00e5 jeg vil f\u00f8lge opp med de rammene jeg har, og jeg er veldig klar over situasjonen i \u00c5s.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-10-21"}
+{"label": "1", "text": "Det er mulig Erna Solberg har v\u00e6rt ute av salen i noen timer. Denne debatten har faktisk handlet ganske mye om skatt. Men hvis det er slik at man \u00f8nsker en liten repriserunde p\u00e5 slutten, stiller jeg meg gjerne til disposisjon. Det er riktig at den forrige regjering hadde lagt fram et forslag til \u00e5 gjennomf\u00f8re skattereformen, med store lettelser p\u00e5 topp l\u00f8nnsinntekt. Begrunnelsen for det var at man \u00f8nsket \u00e5 utjevne forskjellen n\u00e5r det gjelder marginalskatt, mellom kapitalinntekter og arbeidsinntekter. Den skatteletten halverte v\u00e5r regjering, slik at n\u00e5r Erna Solberg tror at det er et meget godt argument mot den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringens skattepolitikk, er det alts\u00e5 slik at hvis den forrige regjeringen hadde vunnet, hadde det v\u00e6rt over 20 000 kr i skattelette p\u00e5 denne type h\u00f8ye inntekter. Jeg og SV har respektert at dette er en del av et forlik i Stortinget. S\u00e5 gjorde vi det vi kunne for \u00e5 f\u00e5 til en mer rettferdig fordeling. Vi har samtidig sagt at vi ikke skal avvikle formuesskatten, men tvert imot gj\u00f8re fordelingen av den mye mer rettferdig, gitt ut lettelser i bunnen og skjerpet p\u00e5 toppen. Det betyr at summen av det som har skjedd n\u00e5r det gjelder inntektsskatt og formuesskatt, er en skjerpelse p\u00e5 de inntektene som er p\u00e5 topp. N\u00e5 m\u00e5 vi rydde litt i argumentene. Det er ikke slik at det ikke finnes noen dynamiske effekter ved \u00e5 gj\u00f8re endringer i skatt. Det har jeg ikke sagt. Tvert imot har jeg i tidligere innlegg sagt at det kan v\u00e6re en effekt. Antakelig ville den st\u00f8rste effekten v\u00e6re \u00e5 gi skattelettelser i bunnen, fordi vi vet at f.eks. mange lavtl\u00f8nte kvinner jobber i 70-80 pst. stilling og ser p\u00e5 hva de har igjen i forhold til hvor mye de betaler i skatt. Antakelig ville det v\u00e6rt mer dynamisk \u00e5 fjerne kontantst\u00f8tten for en del av disse kvinnene. Men det er jo ikke det vi diskuterer n\u00e5r vi diskuterer den dynamiske skattepolitikken - med strek under - for da diskuterer man et politisk poeng som h\u00f8yresiden har hatt, nemlig at det man gir ut i skattelette, det f\u00e5r man igjen - ikke bare \u00e9n gang, men mer enn det, fordi det har s\u00e5 veldig dynamiske effekter i sum. Og det fins det alts\u00e5 ikke noen dekning for.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Statsministeren har tidligere i denne sal lovet \u00e5 f\u00f8lge opp det som er klare \u00f8nsker fra Stortingets side. I Budsjett-innst. S. nr. 11 st\u00e5r det: \u00abDette flertallet finner at den foresl\u00e5tte produksjonsveksten p\u00e5 fra 1 til 2\u00a0pst. er satt for lavt...\u00bb Det er fra 2001 til 2002. Og hva skriver s\u00e5 Regjeringen i brev til helseforetakene den 28. desember i fjor: \u00abDet skal styres med sikte p\u00e5 \u00e5 ikke \u00f8ke den gjennomsnittlige aktiviteten i pasientbehandlingen ut over det niv\u00e5 som er etablert i l\u00f8pet av 2001.\u00bb Med andre ord gj\u00f8r Regjeringen det stikk motsatte i styringsinstruksen til landets helseforetak. I stedet for \u00e5 f\u00f8lge flertallets p\u00e5legg om \u00e5 ha en \u00f8kning \u2013 1 til 2\u00a0pst. er for lavt \u2013 s\u00e5 gir de styringsinstruks om ikke \u00e5 \u00f8ke pasientbehandlingen, stikk i strid med stortingetsflertallets \u00f8nsker og stikk i strid med det som det norske folk skulle \u00f8nske, nemlig mer sykehusbehandling. Hvordan forklarer statsministeren dette forhold til det norske folk, at han unnlater \u00e5 f\u00f8lge et klart p\u00e5legg fra stortingsflertallet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-03-06"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 takke for en god debatt, men det er et par ting jeg \u00f8nsker \u00e5 kommentere. Representanten Tore Hagebakken la mye vekt p\u00e5 at han mener at Fremskrittspartiet har mistro til kommunene, og at vi svartmaler situasjonen. Men det Fremskrittspartiet har gjort i denne debatten, er jo faktisk \u00e5 poengtere de harde fakta, som at sykehusk\u00f8ene har \u00f8kt med 20 000 hvert eneste \u00e5r under denne regjeringen, til totalt nesten 280 000. Vi har poengtert flere av manglene og utfordringene vi st\u00e5r overfor, da vi \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8se dem. Vi har poengtert at det har v\u00e6rt en stor usikkerhet ute i befolkningen rundt lokalsykehusene. Dette er jo ikke \u00e5 svartmale situasjonen. Dette er \u00e5 konstatere fakta, og det er da viktig at vi m\u00e5 kunne ta tak i de utfordringene vi fortsatt har innenfor Helse-Norge, for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st dem. Som jeg sa tidligere i dag, ser vi at den medisinen som har blitt gitt gjennom mange \u00e5r, ikke virker. Vi registrerer at den medisinen dagens regjering har tatt i bruk, ikke virker. Da er det jo underlig at mens sykehusk\u00f8ene \u00f8ker, benytter vi oss ikke av alle de gode kreftene, ogs\u00e5 de private. Det er ogs\u00e5 underlig at man ofte skyver ansvaret over p\u00e5 kommunene. Jeg har stor tiltro til at kommunene \u00f8nsker det beste for sine innbyggere. Det handler ogs\u00e5 om at vi m\u00e5 kunne gi lokalpolitikerne muligheten og ikke minst \u00f8konomien for \u00e5 f\u00e5 dette til. S\u00e5 m\u00e5 jeg ogs\u00e5 si at det er et paradoks n\u00e5r man p\u00e5 nyhetene kan h\u00f8re at i Polen holder det med 8 mil til n\u00e6rmeste sykehus, mens i Norge skal det v\u00e6re 15. Det er et paradoks. Avslutningsvis: Representanten Geir-Ketil Hansen var p\u00e5 nytt opptatt av Fremskrittspartiets politikk og skattelette. Han satte ogs\u00e5 skattelette opp mot en god helsepolitikk, som om de to omr\u00e5dene var de eneste i statsbudsjettet. Det hadde v\u00e6rt fristende \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til Sosialistisk Venstreparti, om all skattelette betyr d\u00e5rligere helse. For jeg registrerer ogs\u00e5 at regjeringen, som Geir-Ketil Hansens parti er en del av, gladelig gir skattelette til sine st\u00f8ttespillere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Ja, det kan jeg love. N\u00e5 snakker en totalavholdsperson, s\u00e5 jeg skal holde meg edruelig. Jeg er enig med Engeset i \u00e9n ting, og det er at det er grunn til \u00e5 sette noen sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om norsk alkoholpolitikk har v\u00e6rt vellykket p\u00e5 alle omr\u00e5der, for det er store alkoholproblemer her i landet. Men jeg er veldig forundret over at l\u00f8sningen da skal v\u00e6re at man skal slippe opp, slik at det blir enda enklere \u00e5 f\u00e5 tak i alkohol til alle d\u00f8gnets tider og helst s\u00e5 billig som mulig. Hvordan skal det l\u00f8se noen problemer? Engeset sier at han av og til skjemmes over nordmenns oppf\u00f8rsel i Syden. I og med at jeg har holdt meg edru i de fleste sammenhenger, har jeg ogs\u00e5 v\u00e6rt edru p\u00e5 fester i Norge. Jeg m\u00e5 nok si at jeg ikke alltid er like imponert over oppf\u00f8rselen i dette landet heller, s\u00e5 det virker som om det kanskje er noe med holdningene til alkohol generelt og ikke prisen og tilgjengeligheten som, for \u00e5 si det s\u00e5nn, p\u00e5virker det norske forbruket mest. S\u00e5 til diskusjonen om polet. Det kan v\u00e6re interessant \u00e5 diskutere det. Jeg tror at noe av begrunnelsen for \u00e5 utvide polordningen er at nettopp der er den mest kontrollerte omsetningen av alkohol som finnes. S\u00e5 er det sikkert noen voksne som kj\u00f8per alkohol p\u00e5 polet ogs\u00e5 og omsetter det til dem som ikke skulle ha hatt det, men det er vel ikke noe sted der det blir kontrollert s\u00e5 mye som der. S\u00e5 reagerer jeg ogs\u00e5 p\u00e5 at man n\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 skyve folk med d\u00e5rlig r\u00e5d foran seg for at man skal f\u00e5 lov til \u00e5 kj\u00f8pe \u00f8l kl. 23 om kvelden. Alkohol er s\u00e5 tilgjengelig i dette landet at jeg liksom ikke kan begripe hva som er problemet for dem som ikke greier \u00e5 f\u00e5 tak i det innenfor de \u00e5pningstidene vi har. Da er ogs\u00e5 prisen p\u00e5 \u00f8l den samme, s\u00e5 vidt jeg vet. Det er ogs\u00e5 noen som til og med g\u00e5r til det skritt \u00e5 argumentere med at hvis ikke ungdommen f\u00e5r kj\u00f8pt \u00f8l kl. 23 om kvelden, kommer de til \u00e5 bruke hardere stoffer. Jeg har aldri h\u00f8rt p\u00e5 maken n\u00e5r det gjelder \u00e5 gi noen en unnskyldning for \u00e5 g\u00e5 over til hardere stoffer. Det skal v\u00e6re et s\u00e5nt kjempebehov for \u00e5 kj\u00f8pe en flaske \u00f8l kl. 23 om kvelden, og n\u00e5r man ikke f\u00e5r det, har man en unnskyldning til \u00e5 gj\u00f8re noe annet. Nei \u2013 da synes jeg heller man f\u00e5r ta et oppgj\u00f8r med den ruskulturen som ligger bak dette. S\u00e5 til slutt noe om dette at vettet er jevnt fordelt. N\u00e5 var representanten fra Fremskrittspartiet her oppe sj\u00f8l og sa at det partiet gjerne vil stramme inn p\u00e5 veldig mange omr\u00e5der der de mener at kommunene ikke skal ha et slikt ansvar som de har i dag. P\u00e5 dette omr\u00e5det m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at vi mener at vi skal ha en sterk nasjonal politikk. Det st\u00e5r jeg for, og det skjemmes jeg ikke over i det hele tatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-12-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er og har v\u00e6rt en praksis gjennom mange \u00e5r at endringer i skolen og den h\u00f8yere utdanning synes \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for at stadig nye statsr\u00e5der skal framst\u00e5 som velprofilerte og handlingsdyktige. Dette betyr at nye reformer kommer f\u00f8r den forrige endringen har f\u00e5tt virke, slik at n\u00f8dvendig evaluering har funnet sted. En slik praksis kan gi gevinst for et parti, men det gir ogs\u00e5 uforutsigbarhet for brukerne. Denne store iver gir grobunn for spekulasjoner blant folk flest om hva man egentlig driver med i politikken. Det er to forhold som bekymrer Fremskrittspartiet i denne anledning. Det er rettighetselever som avtjener straff for lovbrudd, og det er den spesialpedagogiske tiltakskjeden, med det statlige st\u00f8ttesystemet for oppl\u00e6ringen av barn, unge og voksne med s\u00e6rskilte behov. I v\u00e5re anstalter sitter det i dag stadig flere unge lovbrytere med stadig lengre straffer. Dette er en utvikling som ingen liker, men som synes \u00e5 v\u00e6re umulig \u00e5 stoppe med de virkemidlene et flertall p\u00e5 Stortinget anser for tilstrekkelige og rettferdige. Det er et faktum at mange rettighetselever i norske fengsler ikke f\u00e5r det oppl\u00e6ringstilbudet de har krav p\u00e5, og dette kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til at disse ofte blir gjengangere i fengselssystemet. Mulighetene til fast arbeid, bolig og familieliv er sm\u00e5. \u00c5 ta fra rettighetselevene retten til et likeverdig oppl\u00e6ringstilbud i soningstiden er dobbel straff. Det er ikke akseptabelt. Fengselsundervisning m\u00e5 som f\u00f8rste prioritet ivareta rettighetselevene. Mange av disse har ikke n\u00f8dvendige lese- og skriveferdigheter, og oppl\u00e6ringen blir fort meningsl\u00f8s n\u00e5r disse ferdighetene ikke er p\u00e5 plass hos brukerne. Derfor m\u00e5 fengselsoppl\u00e6ringen f\u00f8rst gj\u00f8re den jobben som den normale skolen tidligere har fors\u00f8mt seg grovt i forhold til. Videre har vi et annet stort antall barn, unge og voksne med s\u00e6rskilte behov knyttet til rettigheter i forhold til oppl\u00e6ring. Disse menneskene har ofte kompliserte og sammensatte hemninger. Det kan dreie seg om alt fra medf\u00f8dte hemninger til resultater av sykdom og ytre vold, forhold som har f\u00f8rt til tap av ferdigheter. Det alle disse har felles, er at det kommunale og fylkeskommunale apparatet verken har kompetanse eller et omfang som gir en garanti om et tilfredsstillende tilbud i forhold til element\u00e6re kunnskaper og ferdigheter. Dette fagfeltet ligger under kap. 243 i budsjettet. Fremskrittspartiet vil vise til St.meld. nr. 23 for 1997-98 og Innst. S. nr. 228 for 1997-98, som n\u00e5 er fem \u00e5r gamle, og som handler om sp\u00f8rsm\u00e5lene omkring omorganiseringen av spesialundervisningen, et eksempel p\u00e5 et skolepolitisk omr\u00e5de der de gode hensikter og forespeilinger ikke alltid er fulgt opp i praksis med tilfredsstillende tilbud om tilpasset oppl\u00e6ring. Det ble fremmet et forslag fra Fremskrittspartiet og H\u00f8yre den gang om at Regjeringen skulle legge fram en melding for Stortinget som skulle sette den spesialpedagogiske tiltakskjeden inn i en st\u00f8rre sammenheng og bl.a. ta opp forholdet til habiliteringstjenesten og andre tilbud som overlapper tiltakskjeden, og tiltak som kan virke forebyggende og redusere behovet for tradisjonell spesialundervisning. I forbindelse med Innst. S. 214 for 1998-99, ett \u00e5r etter, gjentok disse partier sin bekymring og fremmet p\u00e5 ny forslag om at det skulle oppnevnes et utvalg til \u00e5 foreta en bred vurdering, osv. H\u00f8yre er i regjering og har statsr\u00e5den p\u00e5 dette feltet, men ingen av disse forslagene har blitt behandlet av denne regjering p\u00e5 en m\u00e5te som vi i Fremskrittspartiet kan godta. Vi ser snarere en strategi for en fortl\u00f8pende reduksjon av midlene og en rekke organisatoriske rammetiltak uten materielt innhold for brukerne. Dette er sterkt beklagelig. Budsjettrammen for Statsped er n\u00e5 redusert med ca.\u00a030\u00a0mill.\u00a0kr p\u00e5 grunn av nedbemanning ved Vestlandet kompetansesenter, redusert internatdrift \u2013 30\u00a0mill.\u00a0kr, som betyr at ogs\u00e5 andre sentre m\u00e5tte redusere sin virksomhet. Videre ble det overf\u00f8rt 14,5\u00a0mill.\u00a0kr fra kapittel\u00a0243 til kapittel\u00a0202 fordi sekretariatet skulle integreres med L\u00e6ringssenteret. Ved budsjettforliket ble kapitlet ytterligere redusert med 30\u00a0mill.\u00a0kr, med begrunnelsen \u00abeffektivisering p\u00e5 grunn av omlegging\u00bb. Jeg t\u00f8r minne om at Fremskrittspartiet er mot de omorganiseringer som har f\u00f8rt fram til det vi kaller L\u00e6ringssenteret. Vi er ogs\u00e5 mot de grep som tas n\u00e5, fordi vi ikke har noen tro p\u00e5 at disse organisatoriske tiltakene vil endre de faktiske forhold ved L\u00e6ringssentret.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-12"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r det gjeld balansen mellom v\u00e5r felles innsats innafor petroleumsretta forsking og det fornybare, bruker Noreg per i dag rundt 5,7 mrd. kr p\u00e5 petroleumsretta forsking, som da utgjer 11 pst. av den totale norske forskingsinnsatsen. Til samanlikning g\u00e5r 3 pst. av den totale innsatsen til fornybar energi. Det betyr at den balansen er veldig skeiv og da mest p\u00e5 petroleumsretta forsking. I statsbudsjettet som regjeringa har lagt fram for 2016, foresl\u00e5r dei at den st\u00f8rste enkeltsatsinga, Demo 2000, som er petroleumsretta satsing, skal aukast med 100 mill. kr \u2013 og er da den aller st\u00f8rste. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er igjen: Korleis skal ministeren f\u00e5 betra balansen mellom den petroleumsorienterte og den fornybare forskinga?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Takk for sp\u00f8rsm\u00e5let. Regjeringen tar dommen til etterretning. Det inneb\u00e6rer at vi ikke anker dommen. Det inneb\u00e6rer at man utbetaler den oppreisning som dommen har gitt nordsj\u00f8dykkerne p\u00e5 8 000 euro. B\u00e5de regjeringen og jeg sa i g\u00e5r at det er viktig at man n\u00e5 f\u00e5r satt seg godt inn i dommen, og s\u00e5 skal vi i regjeringen vurdere hvordan vi skal behandle de ulike sp\u00f8rsm\u00e5lene og den videre prosessen i saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Eg till\u00e8t meg \u00e5 stille f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l til utanriksministeren: \u00abI skuggen av den s\u00e5kalla krigen mot terror ser vi fleire eksempel p\u00e5 brot mot menneskerettane verda over. Russlands krigsovergrep mot Tsjetstjenia er eit slikt eksempel. Gisselaksjonen i Moskva viser at terroren spreier seg snarare enn gjev seg, trass i stor aktivitet i krigen mot terror. Tsjetsjenarane \u00f8nskjer forhandlingar med Russland via sin forhandlingsleiar. Kva for initiativ tek Regjeringa for \u00e5 f\u00e5 i stand forhandlingar mellom Russland og den folkevalde tsjetsjenske presidenten, Aslan Maskhadov?\u00bb", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-11-06"}
+{"label": "0", "text": "Den 7. juni 2007 kunne ein lese i Aftenposten at arbeidet med ei gassmelding var i full gang under statsr\u00e5d Enoksen. Ei veke seinare, torsdag 14. juni 2007, var saka om utbygginga av Gj\u00f8a og Vega oppe til behandling i Stortinget, og ordf\u00f8rar for saka var stortingsrepresentant Ola Borten Moe. Han avslutta innlegget sitt med: \u00abJeg har lyst til \u00e5 benytte anledningen til \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5den om n\u00e5r han ser for seg at en slik melding kan legges fram.\u00bb Statsr\u00e5d Enoksens svar var: \u00abArbeidet med en slik helhetlig gjennomgang p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 og vil bli forelagt Stortinget i l\u00f8pet av neste \u00e5r, alts\u00e5 2008.\u00bb Denne meldinga blei alts\u00e5 sett i gang i juni 2007 og ligg an til \u00e5 setje noregsrekord, rett nok ein sv\u00e6rt tvilsam noregsrekord. Arbeidet blei ikkje ferdig under Odd Roger Enoksen, ikkje under \u00c5slaug Haga og ikkje under Terje Riis-Johansen. Har sitjande statsr\u00e5d, som etterlyste meldinga i 2007, tenkt \u00e5 bryte m\u00f8nsteret og s\u00f8rgje for at meldinga blir lagd fram for Stortinget?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Det finnes det til sjuende og sist bare \u00e9n m\u00e5lestokk p\u00e5. Det er om de drastisk \u00f8ker innsamlingsgraden. Her kan man alltid diskutere p\u00e5 desimalen, ikke sant, men vi vet at innsamlingsgraden er veldig lav i dag. Den m\u00e5 drastisk \u00f8kes. Det vi vet litt mindre om, er hvor all sm\u00e5elektronikken blir av, om folk f.eks. gjemmer mobiltelefonene hjemme fordi de er redde for \u00e5 gi dem fra seg fordi det kan v\u00e6re personopplysninger og slikt i dem, eller om man bare kaster dem i s\u00f8pla fordi de er s\u00e5 sm\u00e5 at de kan g\u00e5 rett i en vanlig s\u00f8ppelb\u00f8tte. Disse tingene vet vi mindre om. Men det vi vet, er at det per dags dato er en veldig lav innsamlingsgrad p\u00e5 mobiltelefoner og en god del andre former for sm\u00e5elektronikk. Den m\u00e5 vesentlig opp, ellers m\u00e5 vi vurdere andre tiltak, og det er det vi da eventuelt kommer tilbake til Stortinget med.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Dersom SVs forslag blir vedtatt, vil vi ikke se det som n\u00f8dvendig at denne saken kommer tilbake til Stortinget. Men faller forslaget fra SV, er min tilr\u00e5ding at vi subsidi\u00e6rt st\u00f8tter komiteens innstilling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Verdiskapingsprogrammet for landbruket er viktig, ja, jeg vil si at det er sv\u00e6rt viktig, fordi det er n\u00f8dt til \u00e5 skje forandringer innenfor norsk landbruk. Og det er innenfor disse omr\u00e5dene som verdiskapingsprogrammet peker p\u00e5, det er viktig \u00e5 f\u00e5 det til. Norge kan aldri bli billigst p\u00e5 store kvanta og bulk. Jeg er enig med landbruksministeren i at det er der vi er enn\u00e5. Problemet er at det ikke g\u00e5r fort nok \u00e5 utvikle nye produkter. Det har hittil v\u00e6rt en litt halvhjertet strategi. Og jeg er nok litt forundret over at landbruksministeren er s\u00e5 pass avvisende til at folk stanger i systemet n\u00e5r han er landbruksminister, men n\u00e5r andre er det, er det ikke m\u00e5te p\u00e5 hvor mye problemer bedriftene m\u00f8ter. Jeg \u00f8nsker at vi kunne v\u00e6re litt mer \u00e5pne p\u00e5 det. Noen av de konklusjonene landbruksministeren trakk, pekte vel ogs\u00e5 i retning av at man m\u00e5tte gj\u00f8re dette enklere. For at dette skal lykkes, m\u00e5 det v\u00e6re en helhjertet strategi som m\u00e5 peke mot at gevinsten skal ligge igjen lokalt. Nisjer er ikke n\u00f8dvendigvis noe sm\u00e5tt. Jeg skulle \u00f8nske at vi snakket mer om kvalitetsprodukter, for det er det dreier seg om, og det tror jeg det er et langt st\u00f8rre marked for enn det som blir brukt i dag. Jeg tror ogs\u00e5 at markedsordningene er undervurdert. Jeg har sagt dette f\u00f8r fra denne talerstolen, men jeg gjentar at jeg har pr\u00f8vd \u00e5 leke \u00abFr\u00f8ken Detektiv\u00bb noen ganger for \u00e5 finne bl.a. \u00f8kologiske produkter og andre produkter, og jeg finner dem ikke. Det er alts\u00e5 altfor lite satsing p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dette fram til forbruker n\u00e5r det f\u00f8rst er blitt lagd. Her tror jeg det er mange som er n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 i seg selv, og jeg tror ikke Landbrukssamvirket akkurat har v\u00e6rt de viktigste p\u00e5driverne for \u00e5 f\u00e5 dette fram i tide. Her m\u00e5 det alts\u00e5 en massiv satsing til dersom man skal f\u00e5 opp volumet og f\u00e5 produktene fram til forbrukerne, slik at disse blir kj\u00f8pt. De satsingene vi har, m\u00e5 fungere slik at b\u00e5de produsentene og forbrukerne m\u00e5 merke det fort, og det m\u00e5 synes. Markedet for matvarer er alts\u00e5 slik at det som vi ikke ser, og det som ikke blir presentert ganske sterkt for oss, det f\u00e5r ikke noe s\u00e6rlig plass. S\u00e5 til den delen som gjelder slakterier. Jeg er veldig enig i at fokuseringen p\u00e5 matvaretrygghet sj\u00f8lsagt er det viktigste. Men jeg vil minne om at det i denne sammenhengen ogs\u00e5 b\u00f8r fokuseres p\u00e5 dyrevelferd. Det b\u00f8r ogs\u00e5 telle med at det her er snakk om dyr som transporteres over sv\u00e6rt lange avstander, i tillegg til at det her kanskje er noen regler som blir ridd vel langt for at dette skal bli forferdelig vanskelig. S\u00e5 gleder vi oss over at SND n\u00e5 skal f\u00e5 ta en st\u00f8rre risiko i forbindelse med verdiskapingsprogrammet. Det er helt n\u00f8dvendig, og det er det dette dreier seg om.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-01-27"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst slutte meg til alle dem som ogs\u00e5 har funnet lyspunkt i kommunesektoren. Selvf\u00f8lgelig er det mange kommuner som har gjort en veldig god jobb. Det synes jeg vi skal dra fram i st\u00f8rre grad. Jeg pekte i mitt hovedinnlegg p\u00e5 en liten kommune, Kr\u00f8dsherad, som startet en slanke-/spareprosess i 2003, hvor resultatet er blitt veldig bra, uten at en kan se at tjenestetilbudet for \u00f8vrig til innbyggerne har blitt noe s\u00e6rlig redusert. 14,5 \u00e5rsverk ble fjernet fra Kr\u00f8dsherad kommune. Jeg husker tilbake til den gang jeg selv var kommunestyrerepresentant \u2013 det er jeg for \u00f8vrig enn\u00e5, men jeg f\u00e5r ikke tid til \u00e5 m\u00f8te. Da kom arbeiderpartiordf\u00f8reren fram i media og var stolt av at han i l\u00f8pet av ett \u00e5r hadde fjernet 45 \u00e5rsverk fra Levanger kommune. Han var stolt av det. Egentlig skulle han ha v\u00e6rt flau, for da det ble fjernet 45 \u00e5rsverk, var det ingen i kommunen som merket det. For meg var det en bekreftelse p\u00e5 at Levanger kommune i mange, mange \u00e5r hadde hatt 45 \u00e5rsverk for mye, noe som hadde g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av tjenestetilbudet. Og det er det vi ser resultatet av n\u00e5, at flere og flere kommuner har innsett dette og tatt krafttak for \u00e5 komme i balanse. Derfor er det s\u00e5 beklagelig n\u00e5r en ogs\u00e5 i den type debatter som vi har n\u00e5, s\u00e6rlig fra Arbeiderpartiets side, b\u00e5de hovedtaleren og andre i Arbeiderpartiet, bruker uttrykk som at det n\u00e5 kuttes i kommunale budsjetter. N\u00e5 kuttes det i budsjettene! Det er jo ikke det som er realitetene. Det er jo prioriteringene det gjelder. Det flyttes p\u00e5 midler innenfor et budsjett. Hvis det hadde v\u00e6rt slik at man kuttet i budsjettene, hadde budsjettene sannsynligvis blitt redusert, men det er ikke det faktiske forhold. De \u00f8ker i alle kommuner. N\u00e5r en bruker det uttrykket, f\u00e5r en inntrykk av at \u00f8konomien er s\u00e5 elendig at det m\u00e5 mangle noen penger der. Jeg vil ogs\u00e5 benytte anledningen til \u00e5 svare Senterpartiet og Meltveit Kleppa som beskyldte Fremskrittspartiet for \u00e5 ha v\u00e6rt med i forlik i forbindelse med kommuneproposisjoner tidligere, og ikke fulgt det opp i budsjett. Det har vi gjort. I samtlige sammenhenger der vi har inng\u00e5tt forlik i forbindelse med en kommuneproposisjon, har vi fulgt det opp. Jeg kan vise til i fjor. Da gikk vi lenger enn til \u00e5 f\u00f8lge opp: Vi kompenserte med 2,2 milliarder kr bare i tapte skatteinntekter, pluss at vi fikk p\u00e5 plass 800 mill. kr ekstra til kommunene. Jeg tror alle n\u00e5 er tjent med at vi f\u00e5r en edruelig debatt om kommunene, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00f8konomi, og n\u00e5r det gjelder struktur. Jeg vil bare avslutte med at den eneste og beste l\u00f8sningen er Fremskrittspartiets modell. Det er bare beklagelig at det tar s\u00e5 lang tid f\u00f8r den f\u00e5r innpass i andre partier, og en f\u00e5r en bekreftelse p\u00e5 at det er den rette medisin.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Sanner uttalte at statsbudsjettet var utdatert med hensyn til prognoser. Det er helt korrekt. Jeg lurer da p\u00e5 om H\u00f8yre vil fremme egne forslag om satsing p\u00e5 infrastruktur, eller om de bare skal fortsette \u00e5 klage over at prognosene er gale, og at de ikke vil legge frem alternative forslag om satsing p\u00e5 infrastruktur, oppussing av skolebygg, osv. H\u00f8yre er ofte gode p\u00e5 retorikk, men det er sjelden vi ser konkrete forslag \u2013 eller de stemmer mot Fremskrittspartiets forslag n\u00e5r vi fremmer den type forslag her i Stortinget. S\u00e5 mitt andre sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten: Sanner hevdet at det var helt umulig \u00e5 underskrive en avtale om bonusstopp for finanstoppene, fordi avtalen da ville bli forsinket. Hva kommer det av at ikke finansinstitusjonene kunne skrive under en slik avtale, parallelt med at man drar nytte av ordningen? Er det noe spesielt prinsipielt som gj\u00f8r at det m\u00e5 ta lang tid f\u00f8r de kan slutte seg til en slik begrensning av bonuser?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-10-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg h\u00f8rer statsr\u00e5den begrunne s\u00e6rrettigheter for samer i Norge og definisjonen som folkegruppe med at de bodde der da grensene ble trukket midt p\u00e5 1700-tallet \u2013 hvis jeg ikke husker feil. Problemstillingen er at det bodde flere folkegrupper innenfor Norges grenser da disse ble trukket. Kvenene var en av dem. De innvandret tidlig til Norge og har bodd i Norge gjennom flere \u00e5rhundrer, p\u00e5 lik linje med samer og andre nordmenn. S\u00e5 dette skj\u00f8nner jeg ikke helt. Kan statsr\u00e5den gj\u00f8re rede for forskjellen mellom det at kvenene flyttet og bodde innenfor norsk territorium da grensene ble trukket, og at samer gjorde det samme? Hvorfor skiller man mellom de to gruppene? Hvorfor definerer man i s\u00e5 fall ikke kvenene som et eget folk? Dette er ikke logisk. Kan statsr\u00e5den klargj\u00f8re dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-20"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Gundersen har rett i at dette er et s\u00e5 positivt svar som det overhodet lar seg gj\u00f8re \u00e5 gi, uten at jeg skal overta den behandlingen som ligger i Skattedirektoratet, og det har jeg ingen intensjon om \u00e5 gj\u00f8re. Det handler om at vi har en unntaksmulighet i skatteloven som nettopp dreier seg om ideelle organisasjoner. Selv om man g\u00e5r med overskudd, selv om det skulle v\u00e6re et betydelig overskudd, er det en \u00e5pning i skatteloven for \u00e5 gj\u00f8re unntak for den typen virksomhet s\u00e5 lenge det g\u00e5r tilbake til annen ideell aktivitet. Jeg vil at denne saken skal behandles ordin\u00e6rt, som saker skal behandles, og det betyr at det er Skattedirektoratet som n\u00e5 behandler den h\u00e5ndteringen som er gjort lokalt. Men jeg \u00e5pner ogs\u00e5 for \u00e5 vurdere utfallet av denne saken, eventuelt komme tilbake med endringer i loven dersom ikke intensjonen f\u00f8lges, slik jeg oppfatter at det er bred enighet om i Stortinget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-05-28"}
+{"label": "1", "text": "I \u00e5r har vi over 100\u00a0000 arbeidsledige. Til neste \u00e5r skal det stige ytterligere, til over 100\u00a0000 arbeidsledige, og deretter skal vi fremdeles ha over 100\u00a0000 arbeidsledige. Det betyr at den politikken Regjeringen har, har lagt til rette for at arbeidsledigheten skal v\u00e6re h\u00f8y og permanent. Man skriver i nasjonalbudsjettet at man h\u00e5per at ledigheten skal g\u00e5 ned, i en ukjent framtid. Regjeringen har hatt en medisin for dette, den g\u00e5r p\u00e5 skattelettelser, den g\u00e5r p\u00e5 at vi m\u00e5 ha ned renten, og vi m\u00e5 fri til Norges Bank, slik at man kan styre kronekursen uavhengig av politisk p\u00e5virkning. Alt dette har alts\u00e5 ikke fungert. Dette har v\u00e6rt h\u00f8yresidens medisin i land etter land for hvordan man skal bli kvitt ledigheten, og ledigheten har steget. Men det som forbauser meg, er at statsministeren ikke ser at vi i disse tider m\u00e5 ha en mye mer aktiv stat, bruke musklene for \u00e5 spre optimisme, for \u00e5 spre h\u00e5p og investeringslyst igjen. Det vi n\u00e5 ser, er at dette ikke skjer, og Regjeringen legger til rette for en stigende arbeidsledighet framover. Den ber\u00f8mte \u00f8konomen Keynes sa: \u00abIn the long run, we\u2019re all dead.\u00bb Det ville da betydd at han hadde \u00f8nsket tiltak n\u00e5, og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren m\u00e5 da v\u00e6re: Hvorfor kan ikke Regjeringen m\u00f8te Stortinget i dette med tiltak for \u00e5 skaffe ledige jobber til ledige hender?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-22"}
+{"label": "0", "text": "Hvis en skreller av retorikken og de billige poengene mot Fremskrittspartiet i det foreg\u00e5ende innlegget, blir det ikke mye igjen. Representanten Aasland var her oppe og fors\u00f8kte \u00e5 fraskrive seg sin st\u00f8tte til 26-metersveien. Det er litt underlig. Han hevdet til og med at det var Fremskrittspartiet som hadde tatt initiativet til at stortingsbenkene skulle f\u00e5 invitasjonen til \u00e5 gi en st\u00f8tteerkl\u00e6ring. Det er feil. Jeg gjorde ogs\u00e5 rede for det i innlegget mitt, hvor jeg sa at det var ordf\u00f8reren i Larvik \u2013 som ikke er fra Fremskrittspartiet, men fra H\u00f8yre \u2013 som tok dette initiativet. Jeg trodde at stortingsrepresentanter som var med p\u00e5 denne typen opprop, faktisk mente det de skrev under p\u00e5. Men jeg registrerer at representanten Aasland er av en annen oppfatning. N\u00e5r det gjelder representanten Gullv\u00e5g, sier han at han ikke \u00f8nsker \u00e5 fravike veinormalene. Han sier til og med at Fremskrittspartiets forslag er for et innfall \u00e5 regne. Men s\u00e5 er det dette brevet til ordf\u00f8reren i Larvik igjen, da, som jeg er n\u00f8dt til \u00e5 komme tilbake til. Her st\u00e5r det da vitterlig at representanten Gullv\u00e5g \u00f8nsker \u00e5 fravike veinormalen for E18 vest for Larvik. Men det var 28. mars. N\u00e5 er det 13.\u00a0juni \u2013 ting g\u00e5r i b\u00f8lger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Eg tek f\u00f8rst opp SVs forslag i denne saka \u2013 eit forslag som vil spara utbygginga av naturskj\u00f8nne og verneverdige fossefall for framtidige generasjonar, slik alle ungdomsorganisasjonane i partia har kravd, minus FpU. SVs forslag grip fatt i den verkelege utfordringa i energipolitikken, nemleg \u00e5 f\u00e5 ned forbruket og \u00e5 vera meir energieffektiv. SVs forslag inneber det milj\u00f8r\u00f8rsla og tidlegare milj\u00f8vernminister Thorbj\u00f8rn Berntsen har forst\u00e5tt, nemleg tiltak som til saman utgjer 25 Sauda-utbyggingar. Alle dei andre partia gjer det som slett ikkje hjelper. Dei raserer norsk natur, dei \u00f8ydelegg naturopplevingar for v\u00e5re barn og barnebarn, utan at det hjelper noko s\u00e6rleg i det heile p\u00e5 energisituasjonen. Det gjer dei for \u00e5 sikra amerikanske aksjespekulantar st\u00f8rre inntekter til sitt luksusforbruk. Partia sl\u00e5st med nebb og kl\u00f8r for Elkem, Elkem som i 1997 lovde Sauda gull og gr\u00f8ne skogar. Selskapet skulle gjera alt for Sauda, sa dei. Dei skulle til og med byggja ein ny eddiksyrefabrikk. Det fekk dei fleirtalet til \u00e5 tru p\u00e5, og dei fekk fallrettane. Det var berre SV og Arbeidarpartiet som var imot dette. To \u00e5r etterp\u00e5 \u2013 kva gjorde dette selskapet? Jo, dei selde fabrikken! Dei som hadde lovt \u00e5 satsa p\u00e5 Sauda, selde fabrikken! Og no er det slik at eit fleirtal her i dag skal l\u00f8na dei for det sviket dei gjorde. Dette h\u00f8yrest ikkje bra ut. Arbeidarpartiet sin situasjon er veldig spesiell. Fr\u00e5 \u00e5 vera imot at Elkem skulle f\u00e5 byggja ut og f\u00e5 fallrettane i 1997, har dei no framst\u00e5tt som den st\u00f8rste p\u00e5drivaren for at amerikanske aksjon\u00e6rar skal f\u00e5 rasera mest mogleg av Sauda sin natur og Sauda sine fossar og bekkar, dette etter at d\u00e5verande statsminister Stoltenberg i sin nytt\u00e5rstale sa at \u00abtiden for store vannkraftutbygginger er over\u00bb. Hans truverde som statsministerkandidat er, som mange leiarskribenter har vore inne p\u00e5, lik null. Dermed er det berre \u00e9in statsministerkandidat igjen p\u00e5 venstresida, og det er ei kvinne. Det ein ser i Arbeidarpartiet, er at ein kjempar med nebb og kl\u00f8r for at me skal kj\u00f8pa opp Hafslund, slik at det skal bli i offentleg eige. S\u00e5 ser ein alts\u00e5 at Arbeidarpartiet i Sauda-saka sl\u00e5st med nebb og kl\u00f8r for at ein privat utbyggjar skal f\u00e5 byggja ut. S\u00e5 kan ein g\u00f8yma seg bak heimfallsinstituttet, men det held ikkje. Venstre og Kristeleg Folkeparti sit i regjering og framstiller seg sj\u00f8lve som milj\u00f8parti, det er utruleg, partia som medverkar til \u00e5 rasera Lingvangfossen, Tengesdalselva, Maldalsfossen, Sagfossen \u2013 det er ikkje noko anna enn gamaldagse kraftsosialistar me ser i Venstre og i Kristeleg Folkeparti. Og n\u00e5r Venstre i ei pressemelding seier at dei er forn\u00f8gde, og har vareteke sitt milj\u00f8truverde, heng ikkje dette p\u00e5 greip, ikkje minst i lys av det som st\u00e5r i Sem-erkl\u00e6ringa om at tida for store vasskraftutbyggingar er over. Det stemmer ikkje med det ein seier i Venstre og Kristeleg Folkeparti. Venstre og Kristeleg Folkeparti medverkar i dag til \u00e5 rasera norsk natur og ta flotte naturopplevingar vekk fr\u00e5 v\u00e5re barn og barnebarn. Det er det Venstre og Kristeleg Folkeparti medverkar til i dag. Det veit milj\u00f8r\u00f8rsla, og det seier ungdomspartia \u2013 alle, med unntak av FpU. I fjor eksporterte Noreg straum tilsvarande meir enn 20 Sauda-utbyggingar. Det blir derfor heilt gale \u00e5 argumentera for at me treng ei Sauda-utbygging for \u00e5 berga industrien, slik som Arbeidarpartiet gjer, og slik delar av fagr\u00f8rsla gjer, eller for \u00e5 halda straumprisen nede. Det er jo \u00e5 gripa saka heilt feil an. Det me treng, er \u00e5 s\u00f8rgja for \u00e5 regulera eksporten, sj\u00e5 om energilova fungerer etter intensjonen, og s\u00f8rgja for at ein ikkje eksporterer i ansvarsl\u00f8yse, slik som ein gjorde i haust, d\u00e5 ein t\u00f8mte magasina. D\u00e5 m\u00e5 ein, slik som SV seier, inn og sj\u00e5 p\u00e5 korleis ein har deregulert, og n\u00e5r det ikkje verkar, m\u00e5 ein reregulera, og ein m\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 energilova. D\u00e5 ligg l\u00f8ysinga der. S\u00e5 treng me alts\u00e5 eit fokus p\u00e5 energisparing og energieffektivitet, som Torbj\u00f8rn Berntsen har peikt p\u00e5, mens den noverande milj\u00f8ministeren ikkje har tort \u00e5 seia eitt ord i denne saka, berre har skrive om kor viktig det er med ur\u00f8rt natur. Og dette er ekstra irriterande, synest eg. Parti som H\u00f8gre, og ogs\u00e5 dei andre regjeringspartia, messar om og om igjen om kor viktig det er \u00e5 vera effektiv i offentleg sektor, kor viktig det er \u00e5 vera effektiv her, p\u00e5 skulen og p\u00e5 sjukeheimen \u2013 alt skal vera s\u00e5 effektivt, for ein skal spara pengar, men innanfor energisektoren skal ein ikkje tenkja slik i det heile, n\u00e5r det p\u00e5viseleg fr\u00e5 bl.a. byggjen\u00e6ringa blir sagt at me kan spara 20 Sauda-utbyggingar. Kvifor grip ein d\u00e5 ikkje fatt og gjer det effektivt ogs\u00e5 p\u00e5 energisida, og ikkje berre snakkar om det n\u00e5r det gjeld offentleg sektor, men faktisk \u00f2g gjer noko i forhold til dei konkrete tinga ein kan gjera for \u00e5 f\u00e5 ned energiforbruket, slik som SV foresl\u00e5r? Eit par ord til slutt om dette med kva ein no skal gjera overfor Sauda-samfunnet. SV opplevde \u00e5 f\u00e5 enormt med kjeft fr\u00e5 Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, fordi me ikkje ville vera med og kompensera Sauda i form av eit n\u00e6ringsfond. Den ballen greip me fatt i. Me hadde m\u00f8te med Sauda SV og Rogaland SV for \u00e5 fors\u00f8kja \u00e5 finna ei l\u00f8ysing som gjorde at me kunne medverka til \u00e5 hjelpa Sauda-samfunnet i den situasjonen dei var komne i, trass i at me ikkje ville byggja ut. Og som kjent har me ein annan kommune\u00f8konomipolitikk enn dei andre. Eg greip ballen og gav beskjed til Framstegspartiet og Arbeidarpartiet: Dersom de klarer \u00e5 bli einige om eit forslag som kan medverka til n\u00e6ringsfond i Sauda, medverka til tiltak i Sauda som kan skapa meir optimisme i Sauda, s\u00e5 skal SV vera med og st\u00f8tta det, s\u00e5 framt ein ikkje har ein veg som ei hovudsak i det forslaget. S\u00e5 opplever ein alts\u00e5 her i dag at Framstegspartiet kjem med eit \u00abdyrt\u00bb forslag, og mykje pengar, og det er jo ikkje s\u00e5 uvanleg, medan Arbeidarpartiet har eit forslag der ein ber Regjeringa vurdera om det skal opprettast eit n\u00e6ringsfond. Ein m\u00e5 jo vilja det sj\u00f8lv \u2013 det er ikkje noka vilje fr\u00e5 Arbeidarpartiet i eit slikt forslag, tvert imot, ein skyv saka framfor seg, og s\u00e5 f\u00e5r ein folk til \u00e5 tru at no har Regjeringa kome med eit forslag som gjer at Sauda f\u00e5r mange millionar kroner. Dei gjer ikkje det. Regjeringa har ikkje tenkt det, og det sl\u00e5r ein fast i si innstilling. Her er det fleire som b\u00f8r tenkja seg om n\u00e5r det gjeld korleis dei har profilert seg i Sauda \u2013 ikkje berre H\u00f8gre, ikkje berre Arbeidarpartiet, det er fleire parti som har noko dei b\u00f8r fortelja Sauda-samfunnet etter at denne saka er avgjord. SV har sidan 1997 konsekvent sagt at me ikkje vil byggja ut fossane i Sauda. Det har me sagt i Sauda SV, i Rogaland SV og p\u00e5 Stortinget. Det st\u00e5r me p\u00e5 framleis, og det er me stolte av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar saksordf\u00f8raren for eit godt arbeid, ikkje minst med \u00e5 fors\u00f8kja \u00e5 skapa breidd i oppslutninga om den politikken som Stortinget \u00f8nskjer skal gjelda p\u00e5 dette viktige omr\u00e5det. Det er jo synd for Sortevik at Bergen no f\u00e5r ein ny attraksjon, ein bybane som skal g\u00e5 der, og som kjem til \u00e5 irritera Sortevik, sikkert natt og dag, s\u00e5 mykje som han har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 Bergen til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 investera i dette nye \u00abvidunderet\u00bb, som eg vil kalla det, og som folk flest i Bergen no vil ha. Her er Stortinget heilt p\u00e5 linje med folk flest, og folk flest-partiet Framstegspartiet er p\u00e5 sin eigen kurs \u2013 ute av kurs, er det. Den 22. juni er det ein stor dag; Bybanen opnar. Me g\u00e5r vidare med andre byggjesteg her i dag, men eg m\u00e5 jo seia at eg er litt misunneleg. Eg er fr\u00e5 Stavanger-regionen. SV foreslo ein bybane der i 1993. Me har f\u00e5tt Stortinget til \u00e5 l\u00f8yva 6 mill. kr til planlegging av bybanen. Eg meinar at byar i Noreg burde vore der Bergen er no n\u00e5r det gjeld bybane, og helst lenger. Men me m\u00e5 konstatere at andre byar, alts\u00e5 min eigen bl.a., ikkje heng med i svingane. S\u00e5 ser eg \u2013 og det er litt morosamt, synest eg \u2013 at H\u00f8gre og Framstegspartiet bruker masse tid p\u00e5 \u00e5 seia at i \u00e5r har det vore eit unntaks\u00e5r, ei unntakshending, med tanke p\u00e5 den vinteren som har vore. Ja, det har det nok, men n\u00e5r det gjeld klimaproblemet og klimagassutsleppa, er det ikkje tvil om at me f\u00e5r meir av dette. Framstegspartiet fornektar jo at det er eit problem, og at ein p\u00e5 ein m\u00e5te pr\u00f8ver \u00e5 stikka av fr\u00e5 det som skjedde i Bergen i vinter, m\u00e5 eg seia er forunderleg. Men at Halleraker og H\u00f8gre er med p\u00e5 det, er vel det som forundrar meg mest. Det er ikkje tvil om at biltrafikk lagar helseproblem. Det er ingen som kan nekta for det. Jo meir biltrafikk, jo meir helseproblem \u2013 og fleire ulykker. Det er ikkje tvil om at ein m\u00e5 ha det elementet med seg n\u00e5r me no skal f\u00e5 p\u00e5 plass ein bybane. S\u00e5 synest eg at det er spesielt n\u00e5r H\u00f8gre no er p\u00e5 glideflukt vekk fr\u00e5 klimaforliket. Det er ikkje tvil om kva klimaforliket, som H\u00f8gre og Halleraker har skrive under, seier n\u00e5r det gjeld transport. Det er ei rekkje punkt p\u00e5 transport. Det er jo klart at transport heng saman med ulike tiltak. Viss ein ikkje ser Bybanen i ei bel\u00f8nningsordning eller ein gang- og sykkelstrategi, m\u00e5 ein jo vera p\u00e5 jordet. Det er jo ikkje tvil om at n\u00e5r ein f\u00e5r ein bybane, og n\u00e5r ein driv med byutvikling, som representanten sj\u00f8lv sa, s\u00e5 er det jo totaliteten som er viktig. At Halleraker d\u00e5 fors\u00f8kjer \u00e5 springa fr\u00e5 det ansvaret han har i dag, og ikkje er med p\u00e5 det som han har vore med p\u00e5 i klimaforliket, synest eg er merkeleg. Det er faktisk s\u00e5nn at H\u00f8gre og Framstegspartiet no er dei to partia som motarbeider det NHO \u00f8nskjer seg. NHO seier at dei kan bidra med \u00e5 f\u00e5 redusert klimagassutsleppa, samtidig som dei ser at varetransporten f\u00e5r store fordelar viss ein tek vekk ein del personbiltrafikk. Representanten Halleraker veit utmerkt godt kva som hende i Stockholm. 23 pst. av personbiltrafikken forsvann. S\u00e5 bruker han alts\u00e5 halve innlegget sitt til \u00e5 fortelja kvifor det ikkje skal vera med noko om k\u00f8prising her. Dei andre partia som st\u00e5r p\u00e5 klimaforliket, seier at dette er viktig n\u00e5r det gjeld ein totalstrategi for Bergen by. Eg forst\u00e5r ikkje at H\u00f8gre ikkje forst\u00e5r dette. Men det kan jo ha samanheng med ein heilt bestemt byr\u00e5dsleiar, som kanskje H\u00f8gre p\u00e5 Stortinget l\u00e8t seg f\u00f8ra av. For det er ikkje tvil om at milj\u00f8bevegelsen, n\u00e6ringslivet, lastebileigarar og andre grupper no \u00f8nskjer seg byar med rushtidsavgift for \u00e5 f\u00e5 ned trafikken, f\u00e5 ned forureininga og p\u00e5 den m\u00e5ten betra helsesituasjonen for dei som m\u00e5 opphalda seg i trafikken. At H\u00f8gre no har skifta side i denne saka, er rart. Dersom eg hadde styrt i Bergen \u2013 det gjer eg ikkje \u2013 hadde eg spurt meg sj\u00f8lv: Dersom ein har mange parkeringshus nede i byen og mange parkeringsplassar, vil det d\u00e5 koma mange bilar til byen? \u2013 Dei burde tenkja seg om og avgrensa talet p\u00e5 parkeringsplassar inne i sentrum av Bergen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Ein nyvald representant undrar seg sv\u00e6rt over \u00e5 h\u00f8yre at denne saka har vore debattert gjentekne gonger i denne salen. Det gjeld personar som er blitt ramma av sjukdom som gjer at dei m\u00e5 f\u00e5 ei tilrettelagd ordning, og s\u00e5 skal ikkje eit land som er kalla verdas rikaste, ha r\u00e5d til \u00e5 strekkje ut ei hand til desse menneska, som treng den hjelpa for \u00e5 kunne fungere i kvardagen. Det gjeld hjelp til ein sj\u00f8lv, det gjeld hjelp til barna, det handlar om ein aktiv kvardag, der vi veit at alternativa er f\u00e5. Vi veit ogs\u00e5 at nettverka deira forsvinn dersom dei ikkje kjem seg ut, og ikkje minst barna deira blir ramma og blir isolerte. Det er veldig kritikkverdig at vi som politikarar ikkje klarar \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ei nasjonal ordning som kan gi eit likt tilbod over heile landet. At Noreg, ein nasjon p\u00e5 4,7 millionar innbyggjarar, skal ha eit system som er forskjellig fr\u00e5 region til region, fr\u00e5 fylke til fylke, n\u00e5r vi veit at vi dersom vi samanliknar oss med ein by i Europa, representerer ein forstad, og s\u00e5 skulle det alts\u00e5 der vere 19 forskjellige ordningar for denne typen tilbod, er rett og slett skammeleg, etter mi oppfatning. Nasjonale retningslinjer hadde vilja rette opp dette p\u00e5 ein m\u00e5te som var hensiktsmessig, og som hadde vilja gi rettferd for dei som hadde bruk for det. Eg vil takke interpellanten som tek opp sp\u00f8rsm\u00e5let i dag. Vi h\u00f8yrde ogs\u00e5 i eit tidlegare innlegg, fr\u00e5 representanten Andersen Eide, ei skildring fr\u00e5 eit m\u00f8te som M\u00f8re-benken hadde med ein person som vart ramma av dette. Eg m\u00e5 seie at det gjorde eit veldig sterkt inntrykk \u00e5 h\u00f8yre at ein far ikkje kunne vere med barnet sitt ut og gjere det som dei fleste andre kunne, fordi det denne tenesta representerte i verdi, allereie var oppbrukt. Og grunnen var faktisk at vi har hatt ein vinter som har vore uvanleg kald, med uvanlege sn\u00f8forhold, langvarig, som har gjort at dei ressursane som vedkommande hadde, var oppbrukte. Det gjorde at han m\u00e5tte sitje heime med ti\u00e5ringen sin. Det er etter mi oppfatning ikkje verdig. S\u00e5 eg h\u00e5par og trur at ei fors\u00f8ksordning, som er skissert her av interpellanten, kjem raskt og godt p\u00e5 plass, slik at vi f\u00e5r sj\u00e5 om det er dette som m\u00e5 til for \u00e5 l\u00f8yse problema \u2013 desse problema som ikkje burde vere st\u00f8rre enn at vi klarer \u00e5 l\u00f8yse dei.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-03-09"}
+{"label": "0", "text": "Dette er et veldig relevant sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvis vi var skr\u00e5sikre p\u00e5 at vi lykkes ved den m\u00e5ten vi gir hjelp p\u00e5 i Afghanistan, hadde jeg l\u00f8yet. Vi er kanskje like usikre som mange andre, men vi er med p\u00e5 det prosjektet av mange grunner \u2013 fordi det ang\u00e5r oss, det ang\u00e5r v\u00e5r sikkerhet, vi er der milit\u00e6rt, og vi er der sivilt. Vi tror det er viktig \u00e5 opprettholde en type enighet rundt det prosjektet. Men mange av v\u00e5re prinsipielle betraktninger ikke minst rundt stat til stat-st\u00f8tte, ikke minst hvordan st\u00f8tten brukes av internasjonale organisasjoner gjelder ogs\u00e5 i forhold til Afghanistan. Vi vil f\u00f8lge dette sv\u00e6rt n\u00f8ye fremover, og vi har ikke tenkt for evig og alltid \u00e5 unnta Afghanistan fra den samme kritiske gjennomgangen. N\u00e5 er det jo en forskjell p\u00e5 den m\u00e5ten at i en del afrikanske land har vi hatt engasjement i i 40\u201350 \u00e5r \u2013 uten at de har klart \u00e5 l\u00f8fte seg ut av fattigdom. Engasjementet i Afghanistan er stort sett av relativt nyere dato.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan forsikre om at i denne saken som i andre saker tas milj\u00f8hensyn veldig alvorlig \u2013 og det st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 dagsordenen i Regjeringens arbeid. Det er klart at den vurderingen som eventuelt vil bli foretatt her, vil inneb\u00e6re den varslede rikspolitiske bestemmelsen for Oslomarka og hensynet til jordvern. Ogs\u00e5 det at vi jobber med egen Marka-lov, vil bli tillagt stor betydning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Innledningsvis kan jeg ikke motst\u00e5 fristelsen til \u00e5 minne representanten Vaksdal om at han faktisk s\u00f8rget for flertall for Regjeringens budsjett i h\u00f8st, s\u00e5 jeg synes det er litt sent med de hjertesukkene som n\u00e5 kommer. Ellers m\u00e5 jeg ogs\u00e5 si at gasskraftsaken og diskusjonen rundt de mobile gasskraftverkene har gjort meg litt usikker p\u00e5 hvor Regjeringen egentlig st\u00e5r i gasskraftsp\u00f8rsm\u00e5let. Statsr\u00e5den sier at han er positiv til s\u00f8knaden om de mobile gasskraftverkene, men innr\u00f8mmer samtidig at det ikke er en milj\u00f8vennlig l\u00f8sning. Han sier samtidig indirekte at det er greit med massiv forurensning \u2013 en forurensning som faktisk er st\u00f8rre enn ved stasjon\u00e6re gasskraftverk \u2013 s\u00e5 lenge det er midlertidig. S\u00e5 her synes jeg Regjeringen b\u00f8r komme med noen avklaringer. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at jeg er glad for at Regjeringen etter hvert har skj\u00f8nt prinsippet om at husholdningene m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte, slik at de kan bli mindre avhengige av str\u00f8m til oppvarming. Som jeg sa i innlegget mitt, har 8\u00a0200 husholdninger s\u00f8kt om den nye st\u00f8tteordningen, som sannsynligvis bare vil rekke til 9\u00a0000. Og vi snakker om en halv million husholdninger som har behov for omlegging av oppvarmingssystemet sitt \u2013 bort fra str\u00f8m og over p\u00e5 ny fornybar energi. Der har vi en kjempeutfordring, og det bel\u00f8pet som Regjeringen har lagt p\u00e5 bordet, er ganske puslete med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til dette. Der tar SV ansvar. Vi inviterer Regjeringen til en dialog om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en ordning som er langsiktig, og som inneb\u00e6rer en st\u00f8rre bevilgning enn 50\u00a0mill. kr. Vi \u00f8nsker \u00e5 samarbeide, og Regjeringen har flertall i Stortinget for dette, hvis Regjeringen selv vil \u2013 hvis Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en ordning som inneb\u00e6rer langsiktighet, mer penger p\u00e5 bordet, og ikke kaster bl\u00e5r i \u00f8ynene p\u00e5 folk som trenger denne st\u00f8tteordningen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-02-06"}
+{"label": "1", "text": "Det som iallfall har skjedd med SV i regjering, er at det er um\u00e5teleg kjekt \u00e5 sitje og ha ansvar for akkurat dette omr\u00e5det, for dette ligg denne statsr\u00e5den tungt p\u00e5 hjartet. Det at kommersielle akt\u00f8rar tar tungt ansvar, er vi sj\u00f8lvsagt veldig glade for, for det betyr at vi sparar pengar over statsbudsjettet p\u00e5 ikkje \u00e5 ta det l\u00f8ftet sj\u00f8lve. Men det som er veldig viktig, er at vi som statleg akt\u00f8r har eit tungt ansvar for no \u00e5 sikre kjapp tilgang der vi manglar det. Eg har brukt eit eksempel f\u00f8r, men tek det gjerne opp igjen. Eg vert ofte kritisert for \u00e5 vere distriktspolitikar n\u00e5r eg brukar det, og seier eg er n\u00e6ringspolitikar. Eg har vore p\u00e5 bes\u00f8k i ei kompetansebedrift i Bygstad i Sogn og Fjordane. Dei driv med innreiing av b\u00e5tar, alt fr\u00e5 stort til sm\u00e5tt. Det kjem som skrog og vert levert derifr\u00e5 som fiks ferdig topp teknologiske b\u00e5tar. Den bedrifta, som ligg i Bygstad, betaler over 100 000 kr pr breiband, som dei kunne ha f\u00e5tt for ein br\u00f8kdel av prisen dersom bedrifta l\u00e5g i Bergen. Det er jo den typen ansvar staten m\u00e5 ta. Vi m\u00e5 sikre at ogs\u00e5 litle Bygstad, eller kva bygd som helst i Noregs land, f\u00e5r tilgang til breiband av ein s\u00e5nn kvalitet at bedrifter \u00f2g kan liggje ute i distrikta, og ikkje m\u00e5 flyttast inn til store byar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Saksordf\u00f8reren legger stor vekt p\u00e5 markedets betydning for Kultur-Norge. Han peker ogs\u00e5 p\u00e5 d\u00e5rlig kommune\u00f8konomi, og er bekymret for at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil p\u00e5legge kommunene \u00e5 bruke kulturpenger. N\u00e5 har vi lagt inn en betydelig \u00f8kning i v\u00e5rt budsjett, og tankene v\u00e5re framover er klare p\u00e5 det. Men han sier videre at regjeringspartiene vil bruke betydelige offentlige midler p\u00e5 kultur. Samtidig sier man i merknadene fra regjeringspartiene at man mener at \u00abde offentlige bidragene skal underst\u00f8tte de virksomheter som ikke selv har kommersiell b\u00e6rekraft, men som er n\u00f8dvendige for \u00e5 opprettholde mangfold og kvalitet\u00bb. Man sier ogs\u00e5: \u00abEn stadig st\u00f8rre kommersielt basert kulturproduksjon stiller nye krav til virkemidler og f\u00f8ringer i forhold til de offentlige bidrag som gis.\u00bb Kan saksordf\u00f8reren v\u00e6re litt mer konkret p\u00e5 hva regjeringspartiene vil bruke betydelige offentlige kulturmidler til?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-04-01"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5r en lytter til SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, skulle en tro at kommunesektoren ble sultef\u00f4ret. Sannheten er en helt annen. De siste tre\u2013fire \u00e5rene har kommunesektoren f\u00e5tt overf\u00f8ringer tilsvarende 10\u201312 milliarder kr. Et annet moment som jeg ogs\u00e5 synes det er viktig \u00e5 ta med, er at sysselsettingen i offentlig sektor har \u00f8kt med 72\u00a0pst. fra 1980 og fram til 2001, og den er fortsatt \u00f8kende. S\u00e5 n\u00e5r det gjelder de faktiske forhold i det statsr\u00e5den sier om vekst og den type ting i offentlig sektor, er jeg enig. Jeg deler ogs\u00e5 statsr\u00e5dens bekymringer i forhold til de reformene som er vedtatt her p\u00e5 huset, og som er tr\u00e6dd nedover hodet p\u00e5 de enkelte kommunene, og at strukturen ikke har endret seg i tr\u00e5d med det. Det er klart at sm\u00e5 kommuner ikke har forutsetninger for \u00e5 takle disse store utfordringene. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Denne regjeringen har brukt titalls millioner p\u00e5 fors\u00f8k for \u00e5 f\u00e5 til kommunesammenslutninger ved at det gis bistand til kommuner i forhold til infrastrukturtiltak for eventuelt \u00e5 framskynde kommunesammenslutninger. Har dette v\u00e6rt en suksess?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-01-19"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er i likhet med partene i IA-avtalen overbevist om at hvis sykmeldte blir fulgt opp p\u00e5 en positiv og tett m\u00e5te, vil man lykkes med at flere kan komme tilbake i arbeid f\u00f8r. Grunnen til at jeg starter s\u00e5nn, er at jeg tror at det er mer kvaliteten i oppf\u00f8lgingen som er viktig, og at det skjer p\u00e5 en positiv m\u00e5te b\u00e5de fra sykmelder og fra Nav og fra arbeidsgiver, enn at det er antall stoppunkter eller sanksjoner som er det aller viktigste virkemiddelet. Vi st\u00f8tter innholdet i proposisjonen. Det er en oppf\u00f8lging av IA-avtalen, og jeg tror det er n\u00f8dvendige tiltak n\u00e5. Men samtidig har jeg lyst til \u00e5 understreke at det av og til i debatten h\u00f8res ut som om politikere snakker som om bare man har regler og oppf\u00f8lging nok, s\u00e5 eksisterer nesten ikke sykdom. Men det gj\u00f8r det. Jeg mener ogs\u00e5 at det er for lite oppmerksomhet rundt en del av de gode eksemplene der lokale arbeidsgivere har jobbet bevisst mot \u00e5 f\u00e5 ned sykefrav\u00e6ret og bevisst for \u00e5 inkludere mennesker p\u00e5 arbeidsplassen. De lykkes bedre enn andre. Det har noe med at man har en positivitet i forhold til de ansatte og til tilrettelegging, og ogs\u00e5 til \u00e5 stole p\u00e5 folk og til \u00e5 f\u00f8lge opp positivt. Jeg er litt forundret over at ikke flere arbeidsgivere viser st\u00f8rre interesse for noen av de fors\u00f8kene som har v\u00e6rt gjort med oppf\u00f8lging av sykmeldte. S\u00e5 er jeg nok litt i stuss over \u2013 det er ikke er s\u00e5 store forskjeller p\u00e5 regjeringspartiene og opposisjonen i denne saken \u2013 noen merknader som f\u00f8lger innstillingen som jeg synes det er grunn til \u00e5 kikke litt p\u00e5. Det ene er at opposisjonen samlet sett mener at det langt fra er gode nok \u00f8konomiske incentiver, verken for arbeidsgiver eller arbeidstaker, til at man kommer raskt tilbake i arbeid. Jeg er litt i stuss over hva opposisjonen mener med det, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder arbeidstakerne, og jeg synes det er litt illevarslende hvis de n\u00e5 igjen begynner \u00e5 snakke om at det skal v\u00e6re karensdager eller andre typer \u00f8konomiske sanksjoner overfor folk i sykmeldingsperioden. Det andre jeg vil peke p\u00e5, er en merknad der det st\u00e5r at \u00abdagens sykmeldingspraksis ikke fungerer godt nok. Dette kompliseres ytterligere av at sykmelding ikke utelukkende baseres p\u00e5 \u00abobjektive\u00bb diagnoser\u00bb \u2013 alts\u00e5 hva som synes p\u00e5 et r\u00f8ntgenbilde eller p\u00e5 en blodpr\u00f8ve. Det er vel grunn til \u00e5 minne om at opp gjennom historien har det v\u00e6rt ganske mange diagnoser som ikke har latt seg vise p\u00e5 slike pr\u00f8ver. Hvordan man f.eks. skal ha objektive kriterier knyttet til psykisk sykdom, er litt vanskelig for meg \u00e5 forst\u00e5. Jeg synes nok at vi som er politikere p\u00e5 Stortinget, skal overlate til medisinerne \u00e5 sette diagnosene. En del av det som ikke synes p\u00e5 en pr\u00f8ve, kan faktisk v\u00e6re like mye sykdom som det som synes p\u00e5 en pr\u00f8ve. Det er mange av oss som har fungert fullstendig 100 pst. i arbeidslivet i mange \u00e5r med en diagnose. S\u00e5 det er ikke n\u00f8dvendigvis noe kriterium for \u00e5 v\u00e6re sykmeldt. Jeg er litt bekymret for denne m\u00e5ten \u00e5 snakke om syke mennesker p\u00e5, og ogs\u00e5 for at man lager et slags klima der en del med diagnoser, som jeg tror har det vanskelig nok i dag, ikke trenger denne mistenkeliggj\u00f8ringen. S\u00e5 er det slik at man n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 vurdere gradert sykmelding hver gang, og det er jeg enig i. Det kan v\u00e6re fornuftig, men samtidig skal det igjen v\u00e6re en individuell vurdering knyttet til dette b\u00e5de av den sykmeldte og ogs\u00e5 av hva slags arbeid det er man kan f\u00e5. Det finnes forskning p\u00e5 dette. Jeg har f\u00e5tt en p\u00e5 mitt bord fra Uni helse i Bergen, som viser at noen av dem som var gradert sykmeldte, faktisk var borte lenger fra jobben enn de andre. Det kan tyde p\u00e5 at hvis man skulle f\u00e5 en praksis der man skyver folk tilbake i arbeid f\u00f8r de er klare, kan man risikere \u00e5 ende opp med et verre resultat. S\u00e5 det vil jeg advare litt mot.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-06"}
+{"label": "1", "text": "Det har vore mykje snakk om kommune\u00f8konomi her i dag. Som vararepresentant opplever kanskje eg den kommunale armoda n\u00e6rmare p\u00e5 kroppen enn mange av dykk som har fast tilhald her i huset. Om to og ei halv veke skal eg vere med og vedta eit nytt kommunebudsjett som er prega av offentleg fattigdom. End\u00e5 ein gong m\u00e5 me forklare kvifor me ikkje har r\u00e5d til \u00e5 gje innbyggjarane v\u00e5re dei tilboda dei har krav p\u00e5. Me m\u00e5 forklare at fleirtalet p\u00e5 Stortinget heller ikkje denne gongen meinte det dei sa i valkampen. Me m\u00e5 forklare kvifor fem skular m\u00e5 leggjast ned berre i v\u00e5r kommune, og kvifor seks\u00e5ringane m\u00e5 sendast ut p\u00e5 rasfarlege vegar i skulebuss. Me m\u00e5 forklare foreldra kvifor l\u00e6rarane ikkje har h\u00f8ve til \u00e5 \u00absj\u00e5\u00bb nett deira gut eller jente, eller gje han eller ho det tilbodet dei treng for \u00e5 utvikle sine evner og ressursar. Me m\u00e5 forklare dei p\u00e5r\u00f8rande kvifor ventelistene til sjukeheimsplass aukar, og kvifor dei m\u00e5 slite seg ut f\u00f8r kommunen greier \u00e5 gje ei gammal mor eller ein gammal far eit tilbod. Me m\u00e5 forklare dei tilsette i kommunen kvifor det ikkje kan leigast inn vikar n\u00e5r nokon er sjuke, slik at arbeidet hopar seg opp, og kollegaer m\u00e5 gjere dobbel jobb. Skaper dette eit inkluderande arbeidsliv? Me m\u00e5 forklare kvifor me ikkje har r\u00e5d til \u00e5 halde ved like kommunale bygg og vegar f\u00f8r krisa er der, husa forfell og vegane bryt saman. Og sist, men ikkje minst, m\u00e5 me forklare kvifor det er nesten ur\u00e5d \u00e5 finne pengar til dei viktige f\u00f8rebyggjande tiltaka innanfor kultur og oppvekst. Det er lita tr\u00f8yst, som fleire har sagt i dag, at dette har bygt seg opp over tid. Realitetane er like h\u00e5plause same kven som har skulda. Og til hovudargumentet mot \u00e5 auke overf\u00f8ringane til kommunane: Det er forskjell p\u00e5 f\u00f8lgjene av \u00e5 bruke friske midlar og \u00e5 fordele eller omfordele n\u00e5r det gjeld oppheiting av \u00f8konomien. Eg er glad for \u00e5 representere eit parti som vil auke dei samla l\u00f8yvingane til kommunane med 8,5 milliardar kr. Dersom det ikkje skjer eit under i kveld, ser det ikkje ut til at SV f\u00e5r fleirtal for dette i \u00e5r heller. Eg trur likevel at stortingsfleirtalet gjer lurt i \u00e5 merke seg det som no skjer rundt om i landet: dei ulike kommune- og distriktsoppr\u00f8ra, H\u00f8gre- og Kristeleg Folkeparti-politikarar i \u00c5lesund som nektar \u00e5 vedta eit budsjett i balanse fordi det rett og slett ikkje g\u00e5r an \u00e5 kutte meir, foreldra i Troms\u00f8 som vil stille eiga liste ved neste val i protest mot kutta i skuletilbodet. Folk er ikkje dumme. Dei ser samanhengane eller mangelen p\u00e5 samanheng mellom ord og handling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror vi alle forst\u00e5r vanskelighetene med \u00e5 trekke grensen mellom hva som b\u00f8r diskuteres n\u00e5, og hva som skal diskuteres senere, men jeg vil likevel fors\u00f8ke \u00e5 ta opp et litt prinsipielt sp\u00f8rsm\u00e5l med basis i det som ble svart av statsr\u00e5d Fj\u00e6rvoll i g\u00e5r. Hans forsvarslinje var at det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 legge fram det som hadde st\u00e5tt i brevene fra advokatfirmaene, fordi Regjeringen hadde tatt hensyn til dette i sitt forhandlingsopplegg overfor svenskene og i sin h\u00e5ndtering av saken. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om ikke Regjeringen ogs\u00e5 er pliktig til \u00e5 legge fram for Stortinget informasjon som er av avgj\u00f8rende betydning for dem som er i grunnleggende opposisjon til Regjeringens handlem\u00e5te. SV var som kjent skeptisk og kritisk til Regjeringens handlem\u00e5te i denne saken helt fra start, og ogs\u00e5 til det Regjeringen var p\u00e5lagt av stortingsflertallet. Har ikke ogs\u00e5 de krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 informasjon som er av avgj\u00f8rende betydning, og som kan styrke deres syn i den debatt som er rundt en s\u00e5 stor og viktig og avgj\u00f8rende sak?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-01-19"}
+{"label": "1", "text": "Hvis en virkelig var overbevist om noe \u2013 og det trodde jeg kanskje at statsr\u00e5der fra Kristelig Folkeparti var \u2013 tror jeg en valgte \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 det. Problemet med \u00e5 ro denne saken i land kommer jo bl.a. av at man er sv\u00e6rt utydelig. Det er god skikk \u00e5 b\u00f8ye seg, sier statsr\u00e5d Lilletun. Er det god skikk \u00e5 g\u00e5 inn for noe man ikke er trygg p\u00e5, slik som statsr\u00e5den s\u00e5 tydelig signaliserer i sitt innlegg? Han er \u00aburoa over organiseringa\u00bb av det prosjektet som n\u00e5 blir valgt, bl.a. fordi han er bekymret for at man ikke kan ha tilstrekkelig styring med forskning og utdanning til at det ikke g\u00e5r ut over det som statsr\u00e5den er enig i, nemlig at utvikling p\u00e5 dette omr\u00e5det skal skje p\u00e5 utdanningsinstitusjonenes egne premisser. SV deler den bekymringen dypt, og vi frykter at dette vil f\u00f8re til en tapping av ressurser. Hvis forskning og utdanning hadde v\u00e6rt i fokus, hadde aldri IT Fornebu, som vi ser det i dag, v\u00e6rt realisert. Det hadde kanskje v\u00e6rt et n\u00e6ringsprosjekt basert p\u00e5 n\u00e6ringens egne initiativ, det kunne v\u00e6rt noe. Men problemet er at det kommer, og at man ogs\u00e5 sier at dette skal v\u00e6re et utdannings- og forskningsprosjekt. Da vil jeg sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Tror statsr\u00e5den at denne visjonen om \u00e5 sikre b\u00e5de n\u00e6ringsutvikling, forskning og utdanning kan realiseres uten at dette tapper Distrikts-Norge og g\u00e5r p\u00e5 bekostning av utvikling p\u00e5 forskning, utdanning og skole ellers i landet, uten at man parallelt lager en solid og gjennomtenkt satsing p\u00e5 skole, utdanning og forskning som er langt over det Regjeringen n\u00e5 har lagt inn i sine budsjetter?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-03-07"}
+{"label": "1", "text": "For mye foreldrevern og for lite barnevern, sier representanten Hofstad Helleland. Akkurat den formuleringen har jeg h\u00f8rt mange ganger fra ansatte i barnevernet og fra tidligere og n\u00e5v\u00e6rende barnevernsbarn. Det har interpellanten helt sikkert ogs\u00e5. Det er nettopp fordi jeg ble sl\u00e5tt av hvor ofte det ble gjentatt da jeg begynte \u00e5 reise rundt i norsk barnevern, at jeg tok initiativ til \u00e5 f\u00e5 satt i gang den prosessen som munnet ut i Raundalen-utvalgets utredning. Det er veldig interessant, mener jeg, at vi kan ha et s\u00e5nt utgangspunkt for denne debatten p\u00e5 tvers av politiske skillelinjer i dag. Det viser at det har skjedd ganske store verdimessige endringer i det norske samfunnet. Det er ikke lenger s\u00e5nn at vi anser det som skjer innenfor familiens privatsf\u00e6re, som noe samfunnet rundt overhodet ikke har noe med. Det viser nettopp at vi som samfunn har kommet et ganske godt stykke p\u00e5 vei mot \u00e5 skj\u00f8nne at prinsippet om barnets beste m\u00e5 trumfe andre hensyn. Det er ikke mer enn 10\u201315 \u00e5r siden vi s\u00e5 at det meste av den politiske debatten om barnevern i Norge handlet om at barnevernet grep inn for mye \u2013 at det sv\u00e6rt ofte sto p\u00e5 dagsordenen. I dag handler det nesten utelukkende om eksempler p\u00e5 at barnevernet griper inn for lite. Det gir Stortinget og regjeringen et rom til \u00e5 se hva slags politiske endringer vi b\u00f8r gjennomf\u00f8re som gj\u00f8r barnevernet i stand til \u00e5 handle i tr\u00e5d med de verdimessige endringene vi ser rundt oss. Jeg og SV og regjeringen er helt enig i at det biologiske prinsipp skal best\u00e5, men det som er sp\u00f8rsm\u00e5let, er hvordan ulike prinsipper skal vektes mot hverandre. Der er mitt utgangspunkt omtrent det samme som interpellantens: Vi m\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om barnets beste virkelig er noe som alltid trumfer andre hensyn n\u00e5r barnets beste st\u00e5r p\u00e5 spill. Jeg er redd for at det er ikke s\u00e5nn i virkeligheten at det alltid gj\u00f8r det. Derfor har vi f\u00e5tt Raundalen-utvalget. Derfor skal vi f\u00e5 en videre debatt og forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 konkrete endringer under overskriften \u00abNy prioritering\u00bb i forbindelse med barnevernsl\u00f8ftet og Stortingets behandling av framtidig organisering. Det er mitt h\u00e5p at endringer i den retning, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder gjennomgang av barnevernets prinsipper, n\u00e5r det gjelder endringer i m\u00e5ten \u00e5 organisere dette p\u00e5, og n\u00e5r det gjelder styrking av ressurser ute i f\u00f8rstelinjen, skal s\u00f8rge for at f\u00e6rre barn kommer inn under barnevernets omsorg p\u00e5 den minst heldige m\u00e5ten \u2013 nemlig ved at de plasseres akutt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-02-09"}
+{"label": "0", "text": "De fleste av oss \u00f8nsker en h\u00f8yere aktivitet i kampen mot kriminalitet, men dette fordrer ogs\u00e5 at man har kapasitet og midler til \u00e5 f\u00f8lge opp med reaksjoner. Derfor mener vi at det vil v\u00e6re et behov for \u00e5 styrke kriminalomsorgen, b\u00e5de av hensyn til samfunnet, de ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. En slik soningsk\u00f8 som man har i dag, er samfunnet overhodet ikke tjent med. Lovbryteren f\u00e5r ikke gjort opp for seg for s\u00e5 \u00e5 kunne starte et nytt liv. Mens man st\u00e5r i soningsk\u00f8en, vil ofte de d\u00f8mtes liv st\u00e5 \u00abp\u00e5 vent\u00bb, og man f\u00e5r ingen motivasjon til eventuelt \u00e5 skaffe seg jobb eller \u00e5 gj\u00f8re andre tiltak for \u00e5 komme p\u00e5 rett kj\u00f8l. Man vet at man skal inn og sone, men bare ikke n\u00e5r. Dette ender dessverre ofte med at mange beg\u00e5r lovbrudd mens de venter p\u00e5 soning. En \u00f8kt bruk av ressurser for \u00e5 f\u00e5 ned soningsk\u00f8en vil derfor p\u00e5 sikt betale seg i form av mindre kriminalitet. Fremskrittspartiet vil derfor styrke kriminalomsorgen med 55 mill. kr i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Av denne styrkingen i forhold til Gul bok er det forutsatt at 25 mill. kr prim\u00e6rt brukes til vedlikehold og opppussing av fengselsbygg, og at 30 mill. kr g\u00e5r til alminnelig drift for \u00f8vrig. I forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag er dette en styrking av denne sektoren p\u00e5 35,4 mill. kr. S\u00e5 vil jeg tilbake til litt av det som H\u00f8yres representant var inne p\u00e5 i sitt hovedinnlegg her i dag. Representanten fra H\u00f8yre hadde mange gode forslag til p\u00e5plussinger, men hun fikk to sp\u00f8rsm\u00e5l om kutt i bevilgningene til politiet. Svaret var at dette skulle hun ha med i politimeldingen. Men politimeldingen er noe vi skal behandle til v\u00e5ren. De kuttene som H\u00f8yre \u00f8nsker i politimeldingen, er jo noe som vil komme i framtiden, mens H\u00f8yres budsjett i dag legger opp til kutt i bevilgningene til politiet allerede fra 1. januar 2006. Og etter gjentatte gangers oppfordring vil alts\u00e5 H\u00f8yre overhodet ikke svare konkret p\u00e5 hva de vil kutte fra 1. januar 2006. Jeg stiller dette sp\u00f8rsm\u00e5let enda en gang til representanten fra H\u00f8yre og h\u00e5per at de har s\u00e5pass med taletid at de kan bruke tre minutter senere til \u00e5 svare p\u00e5 hva slags oppgaver de mener at politiet ikke skal gj\u00f8re neste \u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-12-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kan garantere at det arbeidet som gj\u00f8res med Ringeriksbanen, skal v\u00e6re framtidsrettet. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at vi har f\u00e5tt en ny regjering og et nytt stortingsflertall som sier at en skal begynne planlegging allerede n\u00e5. For jeg registrerer at i Bergens Tidende i dag sier Jernbaneverket at bestillingen de fikk fra den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, ikke var \u00e5 starte planlegging med tanke p\u00e5 byggestart i 2018, men det var \u00e5 utrede dette. En utredning koster noen millioner kroner, men gir mange skrytemuligheter. Alle vet at en planlegging gjerne koster titalls eller hundretalls millioner kroner, og det hadde ikke de r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene gitt beskjed om da de satt i regjering. Den bestillingen f\u00e5r de n\u00e5 fra den nye regjeringen basert p\u00e5 signaler fra Stortinget, og derfor vil vi ikke bare s\u00f8rge for at banen er framtidsrettet, men folk vil med all sannsynlighet kunne nyte den mye raskere enn om den forrige regjeringen fortsatt hadde styrt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-05"}
+{"label": "0", "text": "Det er hyggelig at statsr\u00e5den sier han er positiv til forslag fra opposisjonen. Faktum er like fullt at hver gang opposisjonen fremmer forslag i denne sal, blir de nedstemt. Da er den invitten egentlig veldig lite verdt. Det er \u00f2g ganske graverende at statsr\u00e5den, n\u00e5r han snakker om at dette er et av de viktigste arbeidene han har, viser til IEA og at dette er en av de st\u00f8rste utfordringene verden har. Men det er alts\u00e5 ikke viktig nok til at han p\u00e5 eget initiativ vil komme til Stortinget og legge fram en sak, slik at vi kunne f\u00e5 en politisk behandling av den her i salen. Det er alts\u00e5 noe som Regjeringen skal holde p\u00e5 med p\u00e5 egen h\u00e5nd uten \u00e5 involvere Stortinget i s\u00e6rlig grad. N\u00e5r vi tar det opp, er det fordi bransjen, som riktignok m\u00f8ter Regjeringen, sitter tilbake etterp\u00e5 uten \u00e5 ha noe vedtak \u00e5 forholde seg til, uten noen rammevilk\u00e5r s\u00e5 de vet hva de kan gj\u00f8re. Derfor er det viktig \u00e5 vite om statsr\u00e5den vil sikre at det blir levert en tiltakspakke for Stortinget som vi kan behandle i denne sal, eller om han bare planlegger \u00e5 gj\u00f8re vedtak internt uten at en blir forpliktet til \u00e5 levere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-12-02"}
+{"label": "0", "text": "Jeg kaller det ikke likestilling i revers. Jeg finner meg ikke i at Arbeiderpartiet eller Arild Grande skal definere hva som er rett eller galt i det enkelte hjem. Jeg har tillit til og tro p\u00e5 at enkeltpersoner selv kan ta egne valg. Ja, Fremskrittspartiet er for valgfrihet. Fremskrittspartiet er for at familiene selv skal bestemme. Fremskrittspartiet er for at folk selv tar st\u00f8rre del av ansvaret for sitt eget liv og kan velge selv, ikke at Arbeiderpartiet velger for dem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 lov til \u00e5 takke interpellanten for \u00e5 reise en meget viktig debatt, en n\u00f8dvendig debatt og en debatt som jeg h\u00e5per kan sette fart i arbeidet knyttet til det \u00e5 gi bedre tilbud til de svakeste i samfunnet, de som trenger det aller, aller mest. N\u00e5r statsr\u00e5den st\u00e5r p\u00e5 denne talerstolen og sier at hun for to og et halvt \u00e5r siden lovte at man skulle begynne \u00e5 se p\u00e5 dette, vet vi hvordan det har g\u00e5tt. Man har en h\u00f8ringsfrist frem til august 2012, s\u00e5 skal det eventuelt lages en melding, s\u00e5 kommer den meldingen til Stortinget v\u00e5ren 2013, Stortinget vil ikke behandle denne f\u00f8r etter valget i 2013, s\u00e5 f\u00e5r man innstillingen til h\u00f8sten, s\u00e5 skal det en proposisjon til, og da er vi i 2014 f\u00f8r dette er p\u00e5 plass. Det vil si at det tar mellom fire og et halvt og fem \u00e5r fra de f\u00f8rste oppslagene i media, som beviste at dette systemet ikke fungerer tilfredsstillende, til en kan ha et h\u00e5p om at en skal f\u00e5 en bedre og lysere hverdag. Jeg synes med respekt \u00e5 melde at det er altfor lang tid \u2013 det er altfor lang tid for de menneskene som st\u00e5r der og stanger hodet i veggen og ikke vet sin arme r\u00e5d hvordan de skal f\u00e5 hverdagen til \u00e5 fungere, hvordan de skal f\u00e5 den til \u00e5 g\u00e5 i hop. Det er noe vi i denne salen b\u00f8r ta p\u00e5 alvor. Interpellanten var inne p\u00e5 de mange medieoppslagene som har v\u00e6rt. Statsr\u00e5den peker p\u00e5 Kaasa-utvalget, som tar for seg en rekke ting. Jeg har selv skummet igjennom Kaasa-utvalgets innstilling, men jeg har brukt mer tid p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re ute og bes\u00f8ke mange av de foreldrene og ungene som har v\u00e6rt omtalt i media. Jeg har v\u00e6rt hjemme hos dem og sett hvordan de har det i hverdagen, hvilke utfordringer de m\u00f8ter. Jeg blir ganske skremt n\u00e5r jeg ser hvor fragmentert v\u00e5rt velferdssystem i utgangspunktet er. S\u00e5 sier Kaasa-utvalget at n\u00e5 skal vi gj\u00f8re det litt mindre fragmentert, vi skal erstatte hjelpest\u00f8nad og omsorgsl\u00f8nn med en ny ordning som skal hete omsorgsst\u00f8nad, og s\u00e5 skal vi legge den til kommunen. Hvorfor skal man legge den til kommunen og fortsette med \u00e5 opprettholde den fragmenterte organiseringen? Hvorfor kan man ikke si at dette er en viktig velferdsoppgave, vi legger den til Nav for \u00e5 unng\u00e5 at kommunene driver og spekulerer i om man skal gi disse ytelsene eller ikke? S\u00e5 registrerer jeg at det st\u00e5r i innstillingen fra Kaasa-utvalget \u2013 og at statsr\u00e5den sier \u2013 at man ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 se om man kan f\u00e5 veiledende satser for dette, s\u00e5 det skal v\u00e6re likt over hele landet. Da vil jeg utfordre statsr\u00e5den: Hvilke veiledende satser? Er det som for sosialhjelpen, at man skal ha nasjonale satser som er veiledende? Eller skal det v\u00e6re normerte satser? Det er viktige sp\u00f8rsm\u00e5l. Er det veiledende satser, er vi p\u00e5 akkurat den samme stien som vi er p\u00e5 med hensyn til sosialhjelpen; det er den enkelte kommune som avgj\u00f8r. Og vi ser at vi f\u00e5r velferdsflyktninger \u2013 folk som drar fra den ene kommunen til den andre \u2013 og at det er et stort, ulikt tilbud. Jeg frykter at det ogs\u00e5 kan skje videre hvis man ikke tar dette p\u00e5 alvor, samler det i v\u00e5rt velferdssystem, som er Nav, f\u00e5r nasjonale retningslinjer og nasjonale normerte satser for hvordan det skal v\u00e6re. Jeg ser for meg at n\u00e5r man kommer med denne innstillingen og gjennomf\u00f8rer dette lovverket om to til to og et halvt \u00e5r, har man fortsatt kommet like langt. De foreldrene og de barna som trenger denne pleien mest, stanger fortsatt hodet like hardt inn i velferdssystemet, fordi det er opp til kommunene ut ifra \u00f8konomi, i forhold til tildeling av antall timer, osv. Det er den problematikken vi m\u00e5 klare \u00e5 bryte, og det er den problematikken vi m\u00e5 klare \u00e5 l\u00f8se n\u00e5r det gjelder m\u00e5ten vi organiserer v\u00e5rt velferdstilbud p\u00e5. Jeg forventer at statsr\u00e5den tar tak i det. Jeg ser at tiden g\u00e5r veldig fort \u2013 spesielt n\u00e5r man snakker om et tema som man er veldig engasjert i \u2013 men jeg vil i hvert fall p\u00e5 slutten f\u00e5 lov til \u00e5 henstille til statsr\u00e5den: Hadde det g\u00e5tt an \u00e5 f\u00e5 mer fremdrift i denne saken og gjort dette fortere? N\u00e5r kan statsr\u00e5den legge frem en sak for Stortinget \u2013 n\u00e5r kan vi forvente det fra statsr\u00e5dens side? Har statsr\u00e5den gjort seg opp noen tanker om hvorvidt hun vil kj\u00f8re dette som en melding f\u00f8rst og som en proposisjon i ettertid, eller om hun vil legge frem enn proposisjon f\u00f8rst, slik at man kan g\u00e5 direkte p\u00e5 vedtak, f\u00e5 endret de lover som b\u00f8r endres, og f\u00e5 systemet p\u00e5 plass slik som det b\u00f8r v\u00e6re, s\u00e5 raskt som overhodet mulig? Det h\u00e5per jeg at statsr\u00e5den kan kvittere ut i l\u00f8pet av denne interpellasjonsdebatten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-04-12"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Jensen sa at man kanskje kunne trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet av Fremskrittspartiets politikk. Det skulle jeg gjerne ha gjort, men situasjonen er den at det kan man ikke lenger, fordi Fremskrittspartiet dessverre har hatt avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 det budsjettet som Stortinget n\u00e5 skal vedta. Det er forstemmende, for det er helt riktig som representanten B\u00f8rge Brende sier, at Fremskrittspartiet skj\u00e6rer nesten 1 milliard kr til undervisningsform\u00e5l, bare for \u00e5 ta ett eksempel, man skj\u00e6rer 7 milliarder kr til landbruk, man skj\u00e6rer 7 \u2013 8 milliarder kr til kommunene og man skj\u00e6rer 7 milliarder kr til u-hjelp. Det kan man sikkert rettferdiggj\u00f8re og forsvare, men realiteten er jo den at her snakker vi ikke om \u00e5 barbere seg, her snakker vi om \u00e5 skj\u00e6re av seg hele hodet. Det er jo ikke realisme i et slikt budsjett som Fremskrittspartiet legger fram. Noe av det som er mest urealistisk med det som Fremskrittspartiet n\u00e5 legger fram, er at man later som om man har en kriminalpolitikk som henger sammen. Man snakker om at man skal styrke politi- og lensmannsetaten, og man snakker om at n\u00e5 m\u00e5 man bekjempe kriminaliteten. Det er da ingen som er uenig i at vi skal bekjempe kriminaliteten. Men hva er det Fremskrittspartiet da gj\u00f8r? Man skj\u00e6rer alts\u00e5 p\u00e5 samtlige av de tiltak som det er mulig \u00e5 tenke seg skal begrense kriminalitet; man skj\u00e6rer p\u00e5 barnevern, man skj\u00e6rer p\u00e5 skoler, man skj\u00e6rer p\u00e5 skolefritidsordning, man skj\u00e6rer p\u00e5 barnehager, man skj\u00e6rer p\u00e5 alle mulig tenkelige tiltak som kunne ha bidratt til \u00e5 skape tryggere og bedre oppvekstvilk\u00e5r for barn og unge i Norge. S\u00e5 \u00f8nsker man da \u00e5 styrke politi- og lensmannsetaten! Men det er ikke mulig \u00e5 styrke politi- og lensmannsetaten s\u00e5 mye at man kan kompensere for alle de gode tiltak som foreg\u00e5r i de tusen lokalsamfunn i Norge for \u00e5 f\u00e5 barn som er kommet litt galt ut, inn p\u00e5 en bedre kurs. For det er jo faktisk p\u00e5 den m\u00e5ten man kan hindre kriminalitet over tid. \u00c5 fylle gatene opp med politi kan v\u00e6re vel og bra. SV er enig i at vi ogs\u00e5 skal styrke politi- og lensmannsetaten, vi er enig i at vi skal ha mer politi i Oslo, men vi er dypt og inderlig uenig i den prioritering som Fremskrittspartiet her gj\u00f8r, for det er Fremskrittspartiets politikk som faktisk skaper kriminaliteten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Terskelen \u2013 eller beviskravet \u2013 for denne s\u00e5kalte mishandlingsbestemmelsen er veldig lav. Det skal den fortsatt v\u00e6re. Terskelen er ofte faktisk s\u00e5 lav at sannsynliggj\u00f8ringen baseres p\u00e5 forn\u00e6rmedes forklaring alene. Men det foretas selvf\u00f8lgelig en samlet vurdering. Det er viktig ogs\u00e5, ikke minst av hensyn til dem som trenger dette vernet, at denne bestemmelsen ikke misbrukes. Hvis bestemmelsen misbrukes, vil det igjen g\u00e5 ut over tilliten vi kan ha til praktiseringen av bestemmelsen. Det er viktig p\u00e5 tiltakssiden \u00e5 gj\u00f8re ordningen kjent, slik at de som utsettes for mishandling, vet at de har muligheten til \u00e5 benytte seg av denne ordningen. Basert p\u00e5 de henvendelsene vi har, virker det som om bestemmelsen er ganske godt kjent. I den gjennomgangen vi n\u00e5 gj\u00f8r, g\u00e5r vi ogs\u00e5 igjennom, selvf\u00f8lgelig, andel avslag og innvilgelser for \u00e5 se p\u00e5 om det er ytterligere ting vi kan gj\u00f8re.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg sa i mitt innlegg at det sjelden har skjedd s\u00e5 mye politisk rundt barnevernet som det gj\u00f8r n\u00e5. Det st\u00e5r jeg inne for, kanskje med unntak av perioden etter Sandman-pakken p\u00e5 1990-tallet, med et stort ressursl\u00f8ft, og barnevernsreformen under den forrige borgerlige regjering. N\u00e5 har vi det st\u00f8rste ressursl\u00f8ftet siden Sandman, og vi er i gang med arbeidet med en ny reform. Det betyr at det er tid for endring i barnevernet. Min opplevelse er at det er mye entusiasme knyttet til dette ute, samtidig som det er mye alvor knyttet til den vanskelige situasjonen som deler av barnevernet er i. Jeg har sett p\u00e5 forskningen til Skauge, bl.a. etter at representanten Hofstad Helleland pekte p\u00e5 den i debatten vi hadde forrige uke, og det er resultater som er interessante, og som vi skal merke oss. S\u00e5 er det samtidig annen forskning, som jeg ogs\u00e5 pekte p\u00e5 i v\u00e5r forrige debatt, som peker i motsatt retning. Men av og til er det jo s\u00e5nn at flere ting kan v\u00e6re sant p\u00e5 en gang. Det jeg ser som interessant med Skauges forskning, er at hun bl.a. peker p\u00e5 at en del av de kvalitetskrav vi som politikere stiller, noen ganger kan gj\u00f8re at tiden til og rommet for medvirkning blir mindre. Det er et paradoks vi m\u00e5 ta med oss.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-06-15"}
+{"label": "1", "text": "La meg sl\u00e5 fast med en gang at det ikke er aktuell norsk politikk \u00e5 boikotte israelske eller for den saks skyld andre lands l\u00e6reinstitusjoner, verken kulturelt eller akademisk. Regjeringen mener at boikott ikke er et virkemiddel som samsvarer med kjennetegnet for den akademiske kulturen \u2013 fri, forskningsbasert meningsutveksling \u2013 uavhengig av hvem som framf\u00f8rer den. \u00c5 vedta en boikott vil dessuten bryte med lovfestede prinsipper om nettopp akademisk frihet. V\u00e5re universiteter og h\u00f8yskoler skal fremme akademisk frihet ved \u00e5 f\u00f8lge anerkjente etiske og vitenskapelige prinsipper om \u00e5penhet. De ansatte selv har en lovfestet rett til \u00e5 velge sine faglige kontakter samt emner og metoder for sin forskning. At noen forskere velger \u00e5 ikke ha kontakt med enkelte land, enkelte institusjoner eller fagmilj\u00f8er, legger ikke institusjonene seg bort i. Styret ved institusjonen kan imidlertid ikke p\u00e5legge forskere ikke \u00e5 samarbeide med forskere fra Israel og andre land. N\u00e5r det gjelder styrenes og institusjonenes rolle, m\u00e5 det v\u00e6re helt legitimt \u00e5 diskutere de saker som de finner er viktige, og som i dette tilfellet har skapt stor debatt og oppmerksomhet. Det gjelder b\u00e5de forelesningsrekken om konflikten i Midt\u00f8sten, som for s\u00e5 vidt var utgangspunktet for denne saken, og de oppropene som NTNUs styre har mottatt. De faglige vurderingene som ligger til grunn for forelesningsrekken, er det NTNU som er ansvarlig for. Oppropene er, som sagt, adressert til styret ved NTNU og vil behandles som en sak p\u00e5 deres m\u00f8te 12. november 2009. Jeg har full tillit til at styret behandler denne saken p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te, og at de kommer fram til en h\u00e5ndtering av saken som samsvarer med de rammer som styret arbeider innenfor.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Jeg kan glede presidenten med at jeg har h\u00f8rt atskillig verre fra Solvik-Olsen enn akkurat \u00abt\u00e5ketale\u00bb. La meg konsentrere meg om det jeg oppfatter som fire gode innlegg i debatten \u2013 fra Torstein Rudihagen, fra Alf Egil Holmelid, fra Siri A. Meling og fra Henning Skumsvoll \u2013 og jeg vil konsentrere meg om de to fra opposisjonen. Jeg oppfattet at alle disse fire innleggene hadde \u00e9n ting til felles, nemlig at vi alle \u00f8nsker at norsk konkurranseutsatt industri skal bli i Norge. Det er ingen milj\u00f8gevinst om norsk industri blir utkonkurrert. De samme utslippene kommer ofte med d\u00e5rligere teknologi et annet sted p\u00e5 kloden. Det er grunnlaget for hele det arbeidet vi driver. Meling nyanserte dette, slik jeg oppfattet henne, p\u00e5 en etter min mening veldig klok m\u00e5te \u2013 det er mulig jeg legger litt for mye i det \u2013 ved nettopp \u00e5 vektlegge forskjellen mellom den konkurranseutsatte delen av industrien og den industrien som ikke er like konkurranseutsatt. Det kan knapt v\u00e6re tvil om at petroleumsvirksomhet ikke er like konkurranseutsatt som aluminiumsindustri. Det er ogs\u00e5 forskjell mellom konkurranseutsatt industri og industri som opererer p\u00e5 et globalt marked, men som er lite konkurranseutsatt, og industri som konkurrerer p\u00e5 et hjemmemarked uten vesentlig konkurranse. Alt dette skal vi selvsagt g\u00e5 opp, men \u2013 igjen \u2013 med den dobbelte m\u00e5lsetting: \u00e5 beholde industri i Norge og samtidig f\u00e5 til en raskest mulig omstilling i milj\u00f8vennlig retning. Dette ble veldig godt illustrert av Skumsvoll og for s\u00e5 vidt av Meling ogs\u00e5. Skumsvoll trakk fram to glitrende eksempler p\u00e5 omstilling i norsk industri. Aluminiumsindustrien er et godt eksempel p\u00e5 en industri som har omstilt seg raskt. Den er langt mer milj\u00f8vennlig enn hva den var, og, slik jeg oppfatter det, ogs\u00e5 mer milj\u00f8vennlig enn i veldig mange andre land. Det er i all hovedsak et milj\u00f8vennlig produkt. Dette ble skildret godt \u2013 det har v\u00e6rt en betydelig grad av omstilling. Et enda klarere eksempel p\u00e5 omstilling er Elkem Solar, som ble nevnt her. Jeg var selv p\u00e5 \u00e5pningen av den bedriften, som har basis i en lang norsk, historisk tradisjon med silisiumteknologi i en klynge \u2013 som var et uttrykk som ble brukt \u2013 av kunnskap, men med pionerer som var i stand til \u00e5 ta i bruk dette for \u00e5 lage \u2013 ikke det gamle produktet, men et helt nytt produkt. Norsk aluminiumsindustri og, enda mer, norsk solindustri vil fremmes av at vi klarer \u00e5 f\u00e5 til et sterkest mulig globalt marked for milj\u00f8teknologiske produkter. Jo st\u00f8rre det volumet og det markedet blir internasjonalt, jo raskere det utvikler seg, og jo mer Norge bidrar til den utviklingen, jo mer vil det fremme den delen av norsk industri og n\u00e6ringsliv \u2013 og den er betydelig \u2013 som nettopp har tatt den omstillingsoppgaven som Skumsvoll s\u00e5 godt skildret.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-25"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste: Takk til Truls Wickholm, som understreker noe veldig viktig, at i gjennomf\u00f8ringa n\u00e5 er det mye god praksis \u00e5 ta utgangspunkt i. Det er noe vi alle skal legge merke til og v\u00e6re glade for. For det andre: en takk til Henning Warloe, som siterer meg. Det er jo stas \u00e5 bli sitert. Hadde jeg v\u00e6rt en del av akademia, hadde det nesten v\u00e6rt en slags overlevelsesstrategi \u00e5 bli sitert \u2013 hvis ikke blir man oppsagt. Jeg kan ikke skj\u00f8nne at det som ble sitert, \u00abh\u00f8y politisk pris \u00e5 betale\u00bb, er en hagensk formulering, men det f\u00e5r Warloe og jeg finne ut av etterp\u00e5. Det er i alle fall interessant \u00e5 legge merke til at der Hanekamhaug sier at vi n\u00e5 fullstendig har gitt oss over og er for en niv\u00e5differensiering, s\u00e5 sier Warloe at her har vi ikke skj\u00f8nt noen ting, for her er vi fortsatt imot niv\u00e5differensiering. For det tredje: Hvis H\u00f8yre ved f.eks. Elisabeth Aspaker fikk lov til v\u00e6re kunnskapsstatsr\u00e5d for \u00e9n dag \u2013 det m\u00e5 v\u00e6re nok med \u00e9n dag, rett f\u00f8r sommerferien \u2013 og fikk en s\u00f8knad fra Oslo kommune om fritak for valgfag, hvordan vil H\u00f8yre da behandle den s\u00f8knaden, gitt at de tar utgangspunkt i det vedtaket vi gj\u00f8r senere i dag, og som H\u00f8yre slutter seg til? For det fjerde: N\u00e5r vi stortingsrepresentanter er ute p\u00e5 bes\u00f8k, f\u00e5r vi av og til gaver. Jeg var p\u00e5 Universitetet i Troms\u00f8 i forrige uke, og da fikk jeg en gave. Det var ei bok, og den heter \u00abTre \u00e5rs kjedsomhet?\u00bb \u2013 om \u00e5 v\u00e6re elev i ungdomsskolen. Den ble gitt ut i 2000 og redakt\u00f8ren heter Gunnar Grepperud. Den oppsummeringa som han og forskerne der kom med, er i stor grad \u2013 og det er veldig godt \u00e5 legge merke til \u2013 skrevet inn i meldinga her i dag. Ett av flere poenger de hadde, var nettopp \u00e5 l\u00f8fte opp og fram hvor viktig det er med god kobling mellom utdanning og dagligliv \u2013 og med dagligliv mente han b\u00e5de arbeidsliv, kultur, global utvikling osv. Litt i fortsettelsen av det var jeg i forrige uke s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 en tilleggsopplevelse, og det var knyttet til at kulturskolefolk i Hedmark og Oppland hadde sin \u00e5rlige konferanse. \u00c9n av v\u00e5re mange dyktige l\u00e6rerutdannere, forelesere og forskere, Wenche Waagen, hadde et fantastisk foredrag \u2013 g\u00e5 og \u00abkvasirer\u00bb henne etterp\u00e5. Foredraget het Kunstfagenes betydning for barn og unges livskompetanse og hadde som undertittel \u2013 legg merke til den \u2013 virkninger og bivirkninger av kunstneriske l\u00e6ringsprosesser. Hennes poenger kan ogs\u00e5 i stor grad overf\u00f8res til praktisk-estetiske fag rent generelt. Hovedpoenget her \u2013 og mer rekker jeg ikke f\u00f8r presidenten klubber \u2013 er at dette er ikke en oppskrift p\u00e5 en koseskole. Dette er en oppskrift p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke l\u00e6ringstrykket, det er en oppskrift p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 et mer effektivt l\u00e6ringstrykk, ikke minst n\u00e5r det gjelder teorifagene, ved at man tar i bruk denne l\u00e6ringsmetoden og alle de muligheter som ligger i den praktisk-estetiske tiln\u00e6rminga, og som kommer som et tillegg til den mer akademiske undervisningsmetoden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-01-09"}
+{"label": "1", "text": "Kristelig Folkeparti har et syn p\u00e5 innvandring og asylpolitikk som er veldig sammenfallende med SVs. Det er vi forn\u00f8yd med. Kristelig Folkeparti s\u00f8ker samarbeid mot h\u00f8yre mot valget og i neste periode. Samtidig kutter H\u00f8yre veldig mange penger, 700 mill. kr, i asylpolitikken. Fremskrittspartiet kutter 971 mill. kr i integreringstiltak. Da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Blir det ikke ubehagelig for Kristelig Folkeparti \u00e5 s\u00f8ke samarbeid med H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, som er s\u00e5 strenge i asylpolitikken og integrasjonspolitikken, ettersom Kristelig Folkeparti har en human asylpolitikk?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-03"}
+{"label": "0", "text": "Statsministeren sa p\u00e5 nytt n\u00e5 at Regjeringen er bekymret for pris- og kostnadsveksten i Norge \u2013 prisveksten g\u00e5r jeg ut fra, n\u00e5r det gjelder b\u00e5de bedrifter og vanlige mennesker, kostnadsveksten n\u00e5r det gjelder n\u00e6ringslivet. Og han sa at han ogs\u00e5 var engstelig for det h\u00f8ye renteniv\u00e5et som som regel fra sentralbankens side er begrunnet nettopp i pris- og kostnadsveksten. Vi i Fremskrittspartiet er hjertens enig med statsministeren i dette. Men i stedet for som Regjeringen og budsjettforliket \u00e5 forverre situasjonen, gj\u00f8r vi noe for \u00e5 forbedre den. N\u00e5r det gjelder prisene her i Norge som ikke er importerte, er det selvsagt helt avgj\u00f8rende hvorledes l\u00f8nnsutviklingen er, og hvorledes skatter og avgifter utvikles. Og det merkverdige er at statsministeren n\u00e5 nettopp sa at n\u00e5r r\u00e5oljeprisen gikk opp, kunne man sette ned bensinavgiften noe for at det ikke skulle bli for urimelig. Hvorfor er da ikke de \u00f8vrige partier i forliket i stand til \u00e5 se at n\u00e5r det gjelder prisutviklingen i Norge, kan faktisk Stortinget gj\u00f8re noe med den i form av \u00e5 redusere avgifter? Hvis man er engstelig for at prisene g\u00e5r opp, forbedrer det da situasjonen at man \u00f8ker momsen med 1 pst.? Selvsagt ikke! Forbedrer det situasjonen at man unnlater \u00e5 gj\u00f8re noe med avgiftene, slik man tidligere har lovet? Selvsagt ikke! Det man kan gj\u00f8re noe med n\u00e5r det gjelder prisene, er \u00e5 f\u00e5 til avgiftsreduksjoner som virker direkte inn p\u00e5 prisdannelsen. De utregninger Statistisk sentralbyr\u00e5 har gjort for v\u00e5r gruppe, viser da ogs\u00e5 at Regjeringens opplegg for den \u00f8konomiske politikken ville medf\u00f8rt en prisvekst neste \u00e5r p\u00e5 rundt 2,9 pst., mens det alternativet Fremskrittspartiet har lagt frem, og som bygger p\u00e5 skatte- og avgiftslettelser, ville f\u00f8rt til en prisnedgang p\u00e5 2,1 pst. Det er alts\u00e5 en forskjell mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet p\u00e5 n\u00e6rmere 5 pst. i Fremskrittspartiets fav\u00f8r n\u00e5r det gjelder utviklingen i prisene. Det betyr at folk flest ville f\u00e5tt bedre kj\u00f8pekraft, f\u00e5tt mer for sine inntekter n\u00e5r de skal kj\u00f8pe varer og tjenester. Det ser forlikspartnerne, Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, negativt p\u00e5. Det skj\u00f8nner ikke vi i Fremskrittspartiet. Vi har den litt enfoldige tro at vi er i denne sal for \u00e5 gj\u00f8re ting som gj\u00f8r at det blir bedre for vanlige folk, for folk flest i dette land, ogs\u00e5 \u00f8konomisk. Og en prisnedgang, en prisforskjell i v\u00e5r fav\u00f8r p\u00e5 5 pst., ville gj\u00f8re at folk flest fikk bedre r\u00e5d. Det er jo ikke gjort noen endringer f.eks. som f\u00f8lge av merverdiavgifts\u00f8kningen for de svakest stilte, kanskje spesielt minstepensjonistene. De f\u00e5r ingen kompensasjon for den pris\u00f8kningen som f\u00f8lger direkte av forliket. Det var prisene. Vi har alts\u00e5 gjennom v\u00e5rt opplegg f\u00e5tt til en langt bedre prisutvikling enn Regjeringen og forlikspartiene. N\u00e5r det gjelder kostnadsveksten for bedriftene, som man ogs\u00e5 er redd for, skulle man tro, n\u00e5r statsministeren er s\u00e5 opptatt av det, at det fra Regjeringens side gjorde seg utslag i at man gjorde noe for \u00e5 senke kostnadsveksten for bedriftene i dette land. I stedet foreslo Regjeringen konkret halvannen prosent \u00f8kning p\u00e5 alle l\u00f8nnsutbetalinger, alts\u00e5 en ytterligere kostnadsvekst for bedriftene. Det er egentlig intet som har v\u00e6rt foresl\u00e5tt fra Regjeringens side som reduserer kostnadsveksten, som statsministeren later som han er bekymret over. Det er nettopp \u00e5 gj\u00f8re noe med kostnadene som da burde v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Det er klart at jeg skal ogs\u00e5 akseptere at det er en forbed-ring at man har f\u00e5tt \u00f8kte utgifter i skatteniv\u00e5et i form av fjerning eller reduksjon i avskrivningssatsene, i forhold til den direkte virkningen som ville v\u00e6rt p\u00e5 kostnadssiden, som Regjeringen foreslo. Men jeg vil hevde at Regjeringens argumentasjon og Regjeringens praktiske politikk ikke har noe med hverandre \u00e5 gj\u00f8re. Tvert om, den uttalte bekymring for kostnadsveksten gj\u00f8r seg alts\u00e5 utslag i forslag som forverrer kostnadsveksten. Og s\u00e5 sier statsministeren at han ogs\u00e5 er bekymret for virkningen p\u00e5 rentene. Han gjentar i dag det som han vel ogs\u00e5 sa som forlikspartner for regjeringen Bondevik i fjor, at det er viktig \u00e5 holde renteutviklingen nede av hensyn til de mange som har l\u00e5n. Resultatet av det som han og regjeringen Bondevik gjorde i fjor, er alts\u00e5 fire rente\u00f8kninger i l\u00f8pet av \u00e5ret. N\u00e5 er renten kommet s\u00e5 h\u00f8yt at det vel er sannsynlig at den ikke vil g\u00e5 noe s\u00e6rlig h\u00f8yere n\u00e5. Men han har i hvert fall demonstrert tidligere at hovedtesene i den \u00f8konomiske tenkningen som Regjeringen og forlikspartnerne st\u00e5r bak, medf\u00f8rer rente\u00f8kning istedenfor stabilisering eller nedgang. Og vi vet at alle rente\u00f8kningene den siste tiden er begrunnet i pris- og kostnadsveksten. Som jeg allerede har vist til, har alts\u00e5 Regjeringen f\u00f8rt en politikk som nettopp medf\u00f8rer \u00f8kte priser og \u00f8kte kostnader. Skal man f\u00e5 til en rentenedgang, m\u00e5 man jo f\u00e5 ned prisene og kostnadsveksten. Det ligger i Fremskrittspartiets budsjett en nedgang b\u00e5de i pris- og kostnadsveksten, fordi vi gir betydelige skatte- og avgiftslettelser. Og s\u00e5 sier statsministeren gang p\u00e5 gang at vi ikke m\u00e5 bruke av det enorme overskuddet som staten har i sin \u00f8konomi, til beste for bedrifter og det norske folk. Her er vi i Fremskrittspartiet p\u00e5 full kollisjonskurs med forlikspartnerne. N\u00e5r staten f\u00e5r uventede ekstraordin\u00e6re inntekter, synes vi utfordringen b\u00f8r v\u00e6re: Hvorledes kan dette tilflyte det norske folk, folk flest, slik at de f\u00e5r en bedre hverdag, selvsagt uten at vi p\u00e5 noen m\u00e5te skal \u00f8delegge norsk \u00f8konomi? Vi har laget et balansert budsjett. Vi har helt klart brukt en del av disse merinntektene, men det er til beste for befolkningen. Jeg skulle \u00f8nske at ogs\u00e5 Regjeringen og forlikspartiene kunne begynne \u00e5 se litt p\u00e5 den utfordringen det norske samfunn st\u00e5r overfor. N\u00e5r vi f\u00e5r langt bedre \u00f8konomi, hvorledes kan vi organisere dette til beste for befolkningen? Regjeringen er ogs\u00e5 opptatt av hensynet til dem som er syke, men g\u00e5r imot \u00e5 f\u00e5 behandlingskapasitet i utlandet, g\u00e5r imot \u00e5 \u00f8ke bevilgningene slik at sykehusene for fullt kan utnytte den kapasiteten som de ellers kunne ha utnyttet med ytterligere midler. Det m\u00e5 da v\u00e6re bedre at syke mennesker f\u00e5r den n\u00f8dvendige behandling, f\u00e5r de n\u00f8dvendige operasjoner, slik at de kan komme tilbake p\u00e5 jobb istedenfor \u00e5 g\u00e5 sykemeldt. Og vi har sagt at hvis det var slik som statsministeren og regjeringspartiet og forlikspartnerne hevder, at man ikke kan bruke mer penger i norsk \u00f8konomi, burde vi i alle fall etter hvert f\u00e5 tilslutning til \u00e5 kunne kj\u00f8pe mer varer og tjenester i utlandet, til beste for folk flest og utviklingen av det norske samfunn og de tjenestene som det offentlige skal st\u00e5 for finansieringen av. Vi er glad for at alle partier, bortsett fra Arbeiderpartiet, i hovedsak sluttet seg til denne tenkningen gjennom vedtakelsen av 1\u00a0milliard kr til \u00e5 kj\u00f8pe behandlingskapasitet i utlandet. Da har de \u00e5pnet for prinsippet. Da h\u00e5per vi at vi i senere runder kanskje f\u00e5r tilslutning til at vi kan kj\u00f8pe utstyr til v\u00e5re forskningsinstitutter, IKT-utstyr til v\u00e5re skoler, biler til politiet, helikopter til v\u00e5r redningstjeneste og til politiet, det n\u00f8dvendige forsvarsutstyr og utstyr til v\u00e5re sykehus, slik at de eventuelt begrensede mannskapsressurser kan arbeide med topp moderne utstyr istedenfor til dels foreldet utstyr. Vi syns det er rart at Regjeringen og forlikspartiene oppf\u00f8rer seg som om Norge har \u00f8konomiske vanskeligheter istedenfor nettopp \u00e5 se at den gode \u00f8konomien v\u00e5r kan brukes til at folk flest i dette land f\u00e5r det bedre. Vi har i Fremskrittspartiet lagt frem et slikt budsjett, og det er leit at vi i denne omgang ikke f\u00e5r flertall for det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-28"}
+{"label": "0", "text": "La meg starte med \u00e5 gi honn\u00f8r til Kristelig Folkeparti, som har tatt opp denne saken og tilsvarende saker ved flere anledninger. Bruk av forvaringsregimet er kanskje noe av det mest utfordrende vi har \u2013 som representanten Henriksen var inne p\u00e5 \u2013 fordi det er en s\u00e5kalt tidsubestemt straff. I det ligger vel det faktum at vi kan ende opp med at folk m\u00e5 sitte inne hele livet sitt og ikke komme ut igjen, i ytterste konsekvens. Det bryter vel langt p\u00e5 vei med norsk tradisjon med at man skal ha forutsigbarhet, man skal vite hva man g\u00e5r til, og man skal ha mulighet til \u00e5 komme tilbake og bli en del av samfunnet igjen. Men s\u00e5 finnes det alts\u00e5 noen tilfeller der man i ytterste konsekvens kan ende opp med at det ikke skjer. I hvert fall jeg har registrert at det har direkt\u00f8ren p\u00e5 Ila sagt i en debatt med dav\u00e6rende statsr\u00e5d Storberget i NRK for mange \u00e5r siden. Det er vel en realitet som vi ikke snakker s\u00e5 mye om, men som allikevel ligger p\u00e5 bordet, og som er en del av det som er temaet i dag. Jeg tror at det man diskuterer n\u00e5 og gj\u00f8r i dag n\u00e5r det gjelder minstetiden, er smart, men det er flere utfordringer innenfor dette regimet som man p\u00e5 en m\u00e5te ikke tar over bordet. Det hadde v\u00e6rt interessant, hvis de som vedtok endringene og innf\u00f8ringen av bruk av forvaring i sin tid, hadde v\u00e6rt her i dag, \u00e5 se om de hadde kjent igjen de problemstillingene som vi n\u00e5 dr\u00f8fter. Jeg er ikke sikker p\u00e5 det. Jeg er ikke sikker p\u00e5 at det de tenkte den gangen, 100 pst. matcher det vi diskuterer i dag, i alle fall. Det som er bra med dette, er at en lov ikke er statisk, men noe man har en dynamisk diskusjon om. Det tror jeg er positivt. Det finnes andre elementer i dette. Et av dem er: Hvor lurt er det \u00e5 bruke forvaring n\u00e5r det gjelder korte dommer? Er det i tr\u00e5d med det som var ambisjonen da man innf\u00f8rte det? Er alvorlighetsgraden nok til at man b\u00f8r bruke forvaring, eller b\u00f8r forvaring prim\u00e6rt brukes for dem som b\u00f8r ha lengre straff p\u00e5 grunn av alvorlighetsgraden? Det er en av tingene som jeg h\u00e5per man kan diskutere videre framover. Pr\u00f8vel\u00f8slatelse er ikke uproblematisk, for \u00e5 si det enkelt. Hva slags rolle b\u00f8r f.eks. kriminalomsorgen ha? Per i dag har de ikke noen. Man kan g\u00e5 til domstolen, og i mange tilfeller blir man pr\u00f8vel\u00f8slatt umiddelbart. Man kan alts\u00e5 g\u00e5 rett fra et av de strengeste regimene og ut p\u00e5 gaten. Er det en forsvarlig tilbakef\u00f8ringsm\u00e5te? Etter mitt skj\u00f8nn er svaret \u00e5penbart nei. Derfor b\u00f8r man se p\u00e5 og lage et regime som er slik at vi unng\u00e5r at folk som er p\u00e5 forvaring, kan g\u00e5 rett ut. Det vet jeg vil v\u00e6re krevende, for det betyr at man m\u00e5 endre premissene sine, men da blir den store avveiningen: Er det ikke i fav\u00f8r av samfunnet og den enkeltes innsats at man lager et system som reduserer risikoen for \u00e5 g\u00e5 tilbake til kriminalitet? Etter mitt skj\u00f8nn er svaret \u00e5penbart \u2013 og svaret er ja. Vi kan \u2013 som jeg sa i stad \u2013 oppleve at folk sitter inne til de d\u00f8r. Kan vi som nasjon, som er en nasjon av tolerante mennesker, som er tilgivende av natur, men t\u00f8ffe n\u00e5r det trengs, leve med at vi ender opp med at folk d\u00f8r p\u00e5 en celle i et norsk fengsel? Vil det v\u00e6re en god norsk rettstradisjon? Vi har ikke opplevd det til n\u00e5, s\u00e5 det er ingen tradisjon per i dag, men i ytterste konsekvens kan det bli tilfellet. Eller b\u00f8r vi se p\u00e5, hvis vi skulle havne i en situasjon der det kan bli faktum, om vi b\u00f8r gj\u00f8re noen endringer innenfor det regimet som er i dag? Har vi tatt det inn over oss, eller utsetter vi det fordi det er ukomfortabelt, det er vanskelig, og vi h\u00e5per at det ikke skal skje? Noen av de tingene jeg n\u00e5 har nevnt, har jeg nevnt nettopp fordi det ikke bare handler om minstetid, det handler ikke om maksimumstid, men om at ogs\u00e5 for dem som er p\u00e5 forvaring, skal straffegjennomf\u00f8ringslovens f\u00f8lges, med tanke p\u00e5 rehabilitering, f.eks. Hvis man ikke skal ut, hva er da rehabilitering? Er det rehabilitering til et bedre liv p\u00e5 innsiden? Hva er terskelverdiene i dette? Dette viser \u2013 for min del, i hvert fall \u2013 hvor komplekst og vanskelig en del av disse tingene faktisk er. Det gode er at vi diskuterer dette p\u00e5 en god og forsvarlig m\u00e5te, med de beste intensjoner. Jeg oppfatter det slik at det vi diskuterer i dag, er det paradokset at man kan bli d\u00f8mt til forvaring og komme ut raskere enn den som f\u00e5r en tidsbestemt dom. Slik kan vi ikke ha det, og slik vil vi ikke ha det. Det gj\u00f8r vi noe med i dag. Men det er flere dilemmaer enn som s\u00e5 n\u00e5r man bruker forvaring. Noen av dem har jeg \u00f8nsket \u00e5 p\u00e5peke n\u00e5. Jeg ser fram til den videre debatten \u2013 og ikke minst til \u00e5 h\u00f8re hva statsr\u00e5den tenker om de ulike problemstillingene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-12"}
+{"label": "0", "text": "Det er mye ved det Erik Solheim har begynt \u00e5 si n\u00e5, som gleder meg som FrP-er, fordi mye rundt teknologirevolusjonen \u2013 at den vil ta tid, at den ikke kan vedtas over natten, at en skal sette inn tiltak der en f\u00e5r mest effekt, osv. \u2013 har Fremskrittspartiet argumentert for lenge, og vi har f\u00e5tt en smule kjeft for at vi ikke har v\u00e6rt offensive nok. Jeg tar det som en realitetsorientering. Det jeg i den forbindelse \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5dens kommentar til, er: I valgkampen og tidligere har milj\u00f8vernministeren og jeg diskutert om det var mulig \u00e5 forby salg av rene bensin- og dieselbiler fra 2015, rene i den forstand at de kun g\u00e5r p\u00e5 bensin eller diesel. Ut fra statsr\u00e5dens innlegg n\u00e5 oppfatter jeg det slik at vi ikke m\u00e5 ha slike tidsfrister osv. fordi det blir litt urealistisk \u00e5 tro at dette skjer over natten \u2013 og fysisk sett er det nesten det vi snakker om. St\u00e5r statsr\u00e5den fast p\u00e5 at en fra Regjeringens side vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2015?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-07"}
+{"label": "1", "text": "Det er n\u00e5 engang slik at de som p\u00e5 en m\u00e5te tjener p\u00e5 nettol\u00f8nnsordninga, er noen redere. Hvis det er det om \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e5 er det ingen tvil om at det er de som tjener p\u00e5 en slik ordning \u2013 en ordning som etter v\u00e5r mening er lite m\u00e5lrettet i forhold til \u00e5 ville noe med norsk politikk. Derfor har vi lagt inn en del penger til skipsfart. For \u00e5 modernisere fraktefl\u00e5ten har vi lagt inn et titalls millioner kroner, og vi har ogs\u00e5 en del andre tiltak. Dette handler om hva man vil gj\u00f8re. Vil man gj\u00f8re noe for norsk skipsfart, kan man ogs\u00e5 ta andre grep enn bare det \u00e5 g\u00e5 inn for en nettol\u00f8nnsordning, som gir en betydelig skattelette til noen av de rikeste i Norge. Til slutt m\u00e5 jeg si at hvis nettol\u00f8nna hadde v\u00e6rt s\u00e5 viktig for Fremskrittspartiet som det h\u00f8res ut til i replikkene fra b\u00e5de Solholm og Hedstr\u00f8m, er det rart at man ikke klarte \u00e5 f\u00e5 dette igjennom i budsjettforhandlingene. Det tyder p\u00e5 at dette antakelig ikke er s\u00e5 viktig som det h\u00f8res ut til i festtalene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-09"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 bakgrunn av et representantforslag fra Kristelig Folkeparti har en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomite bedt Regjeringen foreta en gjennomgang av rammevilk\u00e5rene for studenter som f\u00e5r barn i studietiden. Komiteen mener det m\u00e5 legges bedre til rette for studenter som f\u00e5r barn mens de er under utdanning. Med dette setter komiteen s\u00f8kelyset p\u00e5 en problemstilling som er viktig, av flere grunner. For det f\u00f8rste er tiltak for studenter som f\u00e5r barn under studietiden, viktig for prinsippet om at alle skal ha like muligheter til h\u00f8yere utdanning. Dette prinsippet er ikke bare viktig for den enkelte, men ogs\u00e5 fordi forskning og utdanning har behov for \u00e5 tiltrekke seg de beste hodene. Dernest har initiativet et viktig likestillingsaspekt, samtidig som det st\u00f8tter opp om sm\u00e5barnsfamiliene. Det finnes allerede flere gode tiltak for studenter som f\u00e5r barn i studietiden, men komiteen ber om en vurdering av om det kan gj\u00f8res endringer som samlet vil gj\u00f8re rammevilk\u00e5rene bedre for denne gruppen studenter. Komiteens innstilling viser til en rekke ulike regelverk som departementet n\u00e5 m\u00e5 foreta en gjennomgang av. Vi har ogs\u00e5 sett at det er noen svakheter i de eksisterende ordningene. P\u00e5 enkelte av punktene er arbeidet godt i gang i departementet. Man holder for tiden p\u00e5 med en gjennomgang av universitets- og h\u00f8yskoleloven og ser i den forbindelse p\u00e5 reglene omkring rett til permisjon fra studier og eksamen p\u00e5 grunn av f\u00f8dsel og muligheten for \u00e5 oppta studiene etter endt permisjon. Departementet vil ogs\u00e5 vurdere regelverket for studiefinansiering i lys av dette. Departementet har planer om \u00e5 presentere forslag til endringer i universitets- og h\u00f8yskoleloven for Stortinget i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Videre peker komiteen p\u00e5 at studenter i permisjon burde ha mulighet til \u00e5 beholde sine rettigheter til \u00e5 benytte studentsamskipnadens tjenester, og dette er noe departementet n\u00e5 vurderer i forbindelse med utarbeidelsen av forskrifter til ny lov om studentsamskipnader, som Stortinget nylig vedtok. Denne loven trer jo i kraft 1. august 2008, og departementet har en m\u00e5lsetting om at forskriftene skal gjelde fra samme tidspunkt. Ved siden av vurderinger knyttet til endringer i disse ulike regelverkene vil jeg gi Stortinget en samlet tilbakemelding p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-02-14"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til representanten Klungland. Det er sjelden han klarer \u00e5 bruke opp tiden n\u00e5r han ikke skal kritisere Fremskrittspartiet. Det hadde v\u00e6rt interessant om han kunne pr\u00f8ve \u00e5 komme med litt mer substans og et bidrag til debatten, og ikke bare kritisere andre. Det hadde v\u00e6rt interessant ogs\u00e5 fra Klunglands side. Jeg skal snakke litt om finanskrisens bakgrunn og \u00e5rsaker. I dag deltok jeg p\u00e5 Throne-Holst-konferansen. Der var ikke mange av mine kolleger til stede. Jeg tror faktisk at man hadde hatt nytte av \u00e5 v\u00e6re der. Det var alts\u00e5 \u00abLivet etter finanskrisen\u00bb. Da hadde man f\u00e5tt litt mer p\u00e5fyll til alle de klassiske argumentene man gjentar herfra. For \u00e5 forst\u00e5 hvilke tiltak man skal iverksette m\u00e5 man forst\u00e5 hvordan finanskrisen oppstod. Da er man faktisk n\u00f8dt til \u00e5 lese noe. Man er n\u00f8dt til \u00e5 lese noen dokumenter og b\u00f8ker og sette seg inn i det. Det er bare \u00e9n i denne salen som har gjort det, og det er representanten Lundteigen. Han fors\u00f8ker \u00e5 sette seg inn i det, men han g\u00e5r ikke langt nok tilbake i historien. Han kommer f\u00f8rst til investeringsbankene, og s\u00e5 g\u00e5r han videre derfra. Jeg synes det er merkelig \u00e5 m\u00e5tte observere mine medkolleger som gjentar skriverier fra VG, Dagbladet og siterer gamle slagord, istedenfor \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hva dette faktisk skyldes. Jeg ser at statsr\u00e5den st\u00e5r bak og pr\u00f8ver \u00e5 gjemme seg og pr\u00f8ver \u00e5 bel\u00e6re \u2013 jo, hun st\u00e5r og ler og smiler akkurat n\u00e5 ogs\u00e5. Det synes jeg statsr\u00e5den burde holde seg for god til. Finanskrisen oppstod i USA. Premissene for finanskrisen var at spareraten var lav, det var \u00f8kende gjeld hos privatpersoner, underskudd p\u00e5 statsbudsjettet, underskudd p\u00e5 handelsbalansen \u2013 samtidig skulle USA finansiere to kriger \u2013 det var kunstig lav rente som skapte mye likviditet i markedet, og man hadde l\u00e5n bundet til boligen stort sett over hele USA. For \u00e5 vise litt historikk, skal jeg g\u00e5 tilbake til 30. september 1999 og sitere noe p\u00e5 engelsk fra en artikkel i The New York Times. Den kunne representanten Holm\u00e5s finne p\u00e5 nettet eller et annet sted og printe ut. Der heter det: \u00abFannie Mae Eases Credit To Aid Mortgage Lending\u2026In a move that could help increase home ownership rates among minorities and low-income consumers, the Fannie Mae Corporation is easing the credit requirements on loans that it will purchase from banks and other lenders. The action, which will begin as a pilot program involving 24 banks in 15 markets \u2013 including the New York metropolitan region \u2013 will encourage those banks to extend home mortgages to individuals whose credit is generally not good enough to qualify for conventional loans. Fannie Mae officials say they hope to make it a nationwide program by next spring.\u00bb Og det lyktes de med. \u00abFannie Mae, the nation's biggest underwriter of home mortgages, has been under increasing pressure from the Clinton Administration to expand mortgage loans among low and moderate income people\u00bb. Dette er en to siders artikkel, og den anbefaler jeg alle \u00e5 lese. Det var mye klokt der. Vi hadde alts\u00e5 en situasjon hvor det var et sosialpolitisk m\u00e5l \u00e5 kunne gi flere amerikanere muligheten til \u00e5 ta opp boligl\u00e5n. Clinton beholdt sin popularitet, til tross for kreativ bruk av sigarer og r\u00f8yking av marihuana uten \u00e5 inhalere. Dette skyldes ikke n\u00f8dvendigvis mangel p\u00e5 reguleringer, men politisk overpr\u00f8ving av USAs 12 000 regulat\u00f8rer bare p\u00e5 f\u00f8deralt niv\u00e5 og syv kredittilsyn. Det ble etter hvert gitt l\u00e5n til mennesker med lav eller ingen egenkapital, som heller ikke hadde noen mulighet til \u00e5 betjene disse l\u00e5nene. Den eneste muligheten de hadde for \u00e5 betjene l\u00e5nene, var at boligprisen steg, og de kunne refinansiere l\u00e5nene sine. Og boligprisene steg \u00e5tte \u00e5r p\u00e5 rad med 15 pst. i snitt. Fannie Mae og Freddie Mac kj\u00f8pte boligkredittobligasjoner i b\u00f8tter og spann, og de solgte videre deler av gjelden til investeringsbanker som J.P. Morgan, Bear Stearns og Lehman Brothers, for et boligl\u00e5n er nemlig en fremtidig renteinntekt. Disse investeringsbankene pakket om disse l\u00e5nene til s\u00e5kalte strukturerte produkter. Innholdet var b\u00e5de gode og d\u00e5rlige papirer. De ble solgt over hele verden, ogs\u00e5 til kommuner i Norge. Men ikke nok med det, investeringsbankene forsikret seg mot mislighold av l\u00e5n, s\u00e5kalte \u00abCredit Default Swaps\u00bb i USAs st\u00f8rste forsikringsselskap, AIG. AIG var igjen eksponert mot store europeiske banker, som \u2013 og der er det mangel p\u00e5 regulering \u2013 gjennom datterselskaper ogs\u00e5 var stasjonert p\u00e5 Cayman Islands. Alt gikk str\u00e5lende s\u00e5 lenge boligprisene steg. Stadig flere fikk boligl\u00e5n, finanstopper fikk store bonuser, b\u00f8rsene steg, politikere ble gjenvalgt og sentralbanksjefen ble genierkl\u00e6rt. Men s\u00e5 begynte boligprisene \u00e5 falle, og boblen sprakk. Dersom vi kan bli enige om de historiske fakta, kan vi ogs\u00e5 bli enige om de n\u00f8dvendige strukturelle tiltakene. USA hadde store underskudd og levde over evne. Kina var villig til \u00e5 finansiere den amerikanske kj\u00f8pefesten. Politikerne fors\u00f8kte \u00e5 manipulere markedet gjennom \u00e5 tvinge boligkredittinstitusjonene Fannie Mae og Freddie Mac til \u00e5 gi flere mennesker boligkreditt. Det ble akseptert, for da kunne bonus- og b\u00f8rsfesten fortsette. Strukturerte produkter ble introdusert, solgt og forsikret. Tusenvis av institusjonelle kunder over hele verden oppdaget at de hadde kj\u00f8pt katta i sekken. Tilliten \u2013 og det er akkurat det som er helt sentralt \u2013 i finansmarkedet forsvant over natten. NIBOR- og LIBOR-rentene steg voldsomt. Til slutt var det ikke mulig \u00e5 l\u00e5ne penger over landegrensene overhodet. N\u00e5r tilliten til markedets finansielle produkter forsvant, spredte krisen seg veldig fort. S\u00e5 kom alle de helt n\u00f8dvendige tiltakspakkene over hele verden \u2013 og i Norge har vi hatt to bankpakker. Den globale handelen, som ogs\u00e5 representanten Sanner var inne p\u00e5, har utviklet seg og ekspandert i et voldsomt tempo, mens de s\u00e5kalte kj\u00f8rereglene for internasjonal handel fremdeles er nasjonale. Det er en stor utfordring. De kommer til \u00e5 v\u00e6re akkurat som tiltakspakkene ofte er: nasjonale og proteksjonistiske pr. definisjon, og s\u00e5 er ogs\u00e5 det som g\u00e5r p\u00e5 regulert styring av internasjonal handel, vanskelig hva gjelder tilsyn. Vi trenger derfor internasjonale kj\u00f8reregler for global handel. Vi trenger \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 f\u00f8re risiko over p\u00e5 andre. Man skal st\u00e5 ansvarlig for den risikoen man tar, og ikke skyve den over p\u00e5 andre. Det er ikke lett \u00e5 finne og definere hvorledes du skal gj\u00f8re det innenfor et regelverk eller en regulering. \u00c5 definere en regel fra et regelverk er heller ikke veldig enkelt. Vi trenger \u00e5penhet, vi trenger fri flyt av informasjon, og informasjonen m\u00e5 komme alle akt\u00f8rene i markedet til gode samtidig. Det vil si at vi trenger korrekte reguleringer, ikke n\u00f8dvendigvis flere reguleringer. Mitt r\u00e5d til statsr\u00e5den i hennes jakt p\u00e5 en rekke populistiske utspill b\u00e5de i mediene og andre steder, er: ikke gj\u00f8r det som markedet gj\u00f8r best, ikke hindre tilbud og ettersp\u00f8rsel i markedet. Det er vi n\u00f8dt til \u00e5 ha som premiss n\u00e5r vi gj\u00f8r eventuelle reguleringer. Hvis du hindrer det, hindrer du handel, og du hindrer vekst og velstand, og da f\u00e5r du en form for plan\u00f8konomi, selv om du kan definere det annerledes enn plan\u00f8konomi.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-06-11"}
+{"label": "0", "text": "La meg f\u00f8rst si noen f\u00e5 ord om innstillingens forslag nr. 7, om \u00e5 etablere et valgforskningsprogram. \u2013 Det g\u00e5r som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom hele innstillingen at Fremskrittspartiet ikke liker politisk styring av forskning. Men etter \u00e5 ha overveid dette sp\u00f8rsm\u00e5let en stund etter at innstilingen var avgitt, har jeg konkludert med at jeg kommer til \u00e5 anbefale Fremskrittspartiets representanter til likevel \u00e5 stemme for forslag nr.7. I og med at dette er forskning om hvordan Stortinget er sammensatt, er det lettere \u00e5 argumentere for at det er greit \u00e5 gj\u00f8re vedtak i Stortinget om det. Jeg synes representanten Holmelid sa noe veldig klokt. Styrket samhandling mellom akademia og n\u00e6ringslivet er helt fundamentalt grunnleggende for \u00e5 lykkes med \u00e5 f\u00e5 n\u00e6ringslivet til \u00e5 forske mer. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 trekke fram noe Fremskrittspartiet har tatt til orde for, nemlig \u00e5 gj\u00f8re det lettere for universiteter og h\u00f8yskoler \u00e5 ansette forskere, doktorer, uten s\u00e5 veldig mange publiseringspoeng i toerstillinger. Har man forsket i 25 \u00e5r p\u00e5 Hydros forskningsanlegg for aluminium, er man blant verdens fremste forskere p\u00e5 framstilling av aluminium, men man er i dag stort sett ikke kvalifisert til \u00e5 f\u00e5 en toerstilling i norsk akademia. Etter at vi skrev denne merknaden, og etter at innstilingen var avgitt, har jeg hatt den glede \u00e5 bli informert om at Universitetet i Oslo n\u00e5 jobber med en strategi som inkluderer dette. Jeg h\u00e5per at det er en strategi som Kunnskapsdepartementet vil stimulere til, slik at andre kopierer det. Det er ingen tvil om at det \u00e5 f\u00e5 doktorer med lang erfaring fra n\u00e6ringslivet inn i akademia vil v\u00e6re positivt i s\u00e5 m\u00e5te. Jeg tror ogs\u00e5 det er positivt for \u00e5 styrke samhandlingen mellom akademia og n\u00e6ringslivet at vi n\u00e5 vil f\u00e5 en strategi for styrking av studentaktiv forskning. Har man blitt eksponert for og deltatt i forskning som student, er det \u00e5penbart mer sannsynlig at man vil fortsette \u00e5 f\u00f8lge internasjonale forskningsfronter i framtiden, uansett om man jobber i akademia eller i n\u00e6ringslivet. S\u00e5 det tror jeg i seg selv vil v\u00e6re positivt. Jeg tror ikke det kan v\u00e6re tvil om at studiekvalitet, som det n\u00e5 ogs\u00e5 kommer en melding om, er viktig. Har n\u00e6ringslivet tillit til at kvaliteten p\u00e5 utdanningen er h\u00f8y, vil det ogs\u00e5 bidra til \u00f8kt tillit og samarbeid mellom sektorene. Jeg er stygt redd for at jeg m\u00e5 opp p\u00e5 talerstolen en gang til, for n\u00e5 har jeg nok en gang ikke mer taletid igjen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "0", "text": "For mennesker med kroniske lidelser, som f.eks. revmatikere, hjertesyke og lungesyke, vil behovet v\u00e6re sterkt knyttet opp mot tilgangen til jevnlige rehabiliteringstilbud. Dette kan v\u00e6re behandlingsreiser til utlandet, et opphold p\u00e5 opptreningsinstitusjon, muligheten til ulike typer fysisk trening, varmtvannstrening og ikke minst fysioterapi. En unders\u00f8kelse fra LHL og opplysninger fra Norsk Revmatikerforbund viser at gode rehabiliteringsopphold f\u00f8rer til at den enkelte klarer seg i lange perioder i arbeidslivet, for s\u00e5 igjen \u00e5 ha behov for en ny rehabiliteringsrunde i tillegg til det jevne fysiske vedlikeholdet. Fremskrittspartiet mener det er positivt at man fokuserer p\u00e5 arbeidsrettet rehabilitering som et viktig virkemiddel for at folk skal kunne holde seg i arbeidslivet. Imidlertid er ikke det avklarings- og arbeidstreningstilbudet som finnes i dag, tilstrekkelig. Vi mener det er viktig at det utvikles et bedre tilbud p\u00e5 dette omr\u00e5det, slik at den enkelte kan f\u00e5 et best mulig tilpasset tilbud. Fremskrittspartiet mener videre at arbeidsrettet rehabilitering for mange brukere b\u00f8r inng\u00e5 som et tiltak i en individuell plan. I meldingen p\u00e5pekes det at det er uklare ansvarsforhold mellom helsetjenesten og NAV n\u00e5r det gjelder arbeidsrettet rehabilitering. Det er sv\u00e6rt viktig at dette forhold blir avklart s\u00e5 raskt som mulig. NAV-kontorene, som har ansvar for brukernes arbeidstilknytning, b\u00f8r ogs\u00e5 kunne henvise brukerne til tilbud som gir arbeidsrettet rehabilitering. Det er Fremskrittspartiets oppfatning at det m\u00e5 satses b\u00e5de p\u00e5 offentlige og p\u00e5 private tilbud, og at det ikke er noe m\u00e5l at NAV selv skal utvikle tjenestene. Kapasiteten ved rehabiliteringssentrene b\u00f8r ogs\u00e5 bygges ut. Det b\u00f8r skje i n\u00e6rt samarbeid med nettverket av de sentrene som i dag driver arbeidsrettet rehabilitering. Fremskrittspartiet har som m\u00e5l at flest mulig syke skal komme raskest mulig tilbake til arbeidslivet. Vi mener at kj\u00f8p av helsetjenester er en effektiv m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5. I tillegg b\u00f8r ansvaret for kj\u00f8p av helsetjenester overf\u00f8res fra de regionale helseforetakene til NAV-kontorene. Videre: \u00d8kt satsing p\u00e5 arbeidsrettet rehabilitering b\u00f8r v\u00e6re et viktig satsingsomr\u00e5de for \u00e5 lykkes med \u00e5 f\u00e5 flere tilbake i arbeid. I tillegg b\u00f8r det opprettes en egen post i statsbudsjettet hvor man avsetter midler til dette form\u00e5let. Ansvaret for midlene b\u00f8r legges under NAV. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 med seg at 50 pst. av sykmeldingene her i landet skyldes revmatisme og muskel- og skjelettplager, og at mange med disse lidelsene havner p\u00e5 uf\u00f8retrygd. Derfor reagerer Fremskrittspartiet med forundring p\u00e5 Regjeringens tilbakeholdenhet n\u00e5r det gjelder \u00e5 utarbeide en tiltaksplan for behandling, rehabilitering og opptrening av mennesker med bl.a. muskel- og skjelettlidelser, noe Fremskrittspartiet har foresl\u00e5tt. Vi h\u00f8rte nettopp et innlegg der man etterlyste ordninger som inneb\u00e6rer umiddelbar reaksjon. Blant annet ble ordningen med \u00abgreen card\u00bb for \u00e5 f\u00e5 flere handikappede ut i arbeid trukket fram. Behovet for ordninger som f\u00e5r flere ut i arbeid, er stort. Handikappede er en viktig gruppe i den forbindelse. I denne meldingen ligger det ikke inne noen tiltak som er hurtigvirkende. Fremskrittspartiet foreslo i forbindelse med statsbudsjettet at man skulle inng\u00e5 en avtale med FFO og Norges Handikapforbund for \u00e5 f\u00e5 flere funksjonshemmede raskt ut i arbeid. Jeg hadde nettopp et m\u00f8te med Bedriftsforbundet der jeg spurte om de kjente til de ordningene som allerede er etablert. Ingen av de bedriftene som var til stede p\u00e5 det m\u00f8tet, kjente til ordningene. Det viser behovet for at vi markedsf\u00f8rer slike ordninger p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te. Og hvem kan gj\u00f8re det bedre enn nettopp FFO og Handikapforbundet, som vet hvor skoen trykker? Vi har foresl\u00e5tt dette, men Regjeringen var helt uvillig til \u00e5 komme oss i m\u00f8te. S\u00e5 kan jeg ikke unnlate \u00e5 kommentere til representanten Karin Andersen, som tegnet et bilde av H\u00f8yre i replikkordskiftet. Jeg skal ikke legge meg borti H\u00f8yres standpunkter n\u00e5r det gjelder dette. Men n\u00e5r Karin Andersen tar seg den frihet, t\u00f8r jeg ta meg den frihet \u00e5 sp\u00f8rre Karin Andersen om hvordan hun kan v\u00e6re tilfreds med \u2013 som hun tydelig gav inntrykk av \u2013 en reform hvor sosialkontorene forblir kommunale. Det er en ordning som SV \u2013 og alts\u00e5 Karin Andersen \u2013 var helt imot for et par \u00e5r siden. Som om ikke det er nok, pr\u00f8vde Karin Andersen \u00e5 leve p\u00e5 sosialhjelp over en tid. Og hun konkluderte med at det var umulig med de satsene man har i dag. Hvis det er umulig, hvordan kan da SV, og Karin Andersen, legge fram denne reformen og hevde at de er forn\u00f8yd med den \u2013 uten at satsene er \u00f8kt? Er hun forn\u00f8yd med at det ikke g\u00e5r an \u00e5 leve av sosialhjelp? I debatten har det fra regjeringspartiene blitt hevdet at sosialtrygden er h\u00f8y nok. De sier ogs\u00e5 at de har \u00f8kt satsene \u2013 det var poenget fra Karin Andersen. Satsene er aldeles ikke \u00f8kt. Regjeringen har anbefalt at man kan \u00f8ke dem, og at det er opp til hvert enkelt kommunestyre om man vil gj\u00f8re det. Selv om dette ikke er noe replikkordskifte, har jeg et sp\u00f8rsm\u00e5l til Karin Andersen. Det kunne v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 vite hvor mange kameler SV er villig til \u00e5 svelge for fortsatt \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re i regjering.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-20"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Det er riktig at det bare er Fremskrittspartiet i denne salen som er imot Kyoto-avtalen. Men det er jo med en viss glede jeg registrerer at det er andre utenfor denne sal som deler v\u00e5rt syn. Prosessindustriens Landsforening mener at Norge og Europa n\u00e5 ikke bare kan kj\u00f8re videre, i og med at det har oppst\u00e5tt en ny situasjon med hensyn til konkurransevridning. Og det er jo ganske merkelig at Norge og kanskje noen andre land i Europa skal ta p\u00e5 seg forpliktelsene med \u00e5 l\u00f8se s\u00e5kalte klimaproblem. Slik situasjonen er n\u00e5, virker den ganske fastl\u00e5st med hensyn til USAs beslutning, og det synes jeg er rimelig bra. Statsr\u00e5den har jo varslet at det skal komme en stortingsmelding om virkemiddel i klimapolitikken. Vil statsr\u00e5den fremme den meldingen? Og vil statsr\u00e5den ta industrien med p\u00e5 r\u00e5d i og med at det har oppst\u00e5tt en ny situasjon?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-04-04"}
+{"label": "1", "text": "Det er ogs\u00e5 representanten Chaudhry usikker p\u00e5. (Munterhet i salen)", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-16"}
+{"label": "0", "text": "B\u00e5de jeg og regjeringen tar hverdagen til alle de 80 000 registrerte ledige p\u00e5 alvor hver eneste dag. Det er ingen gladhverdag for dem som opplever \u00e5 miste jobben sin. Mange st\u00e5r fortsatt og sp\u00f8r seg om de blir de neste som blir oppsagt eller permittert. Dette skyldes at vi er inne i en krevende periode i norsk \u00f8konomi. Det skyldes lav petroleumsinvestering, det skyldes at det er innenfor de oljerelaterte n\u00e6ringene aktiviteten har stoppet opp, som gj\u00f8r at vi har f\u00e5tt en \u00f8kning i ledigheten p\u00e5 Vestlandet og S\u00f8rlandet. S\u00e5 er det ogs\u00e5 s\u00e5nn at ledigheten g\u00e5r ned i ni fylker. Det gj\u00f8r at vi er i en helt annen situasjon enn det som var tilfellet under finanskrisen, da vi fikk en bred ledighetsnedgang i hele landet og i langt flere yrker og bransjer. Skal vi lykkes med \u00e5 gi disse menneskene en bedre hverdag, handler det om at vi m\u00e5 lykkes med en politikk der arbeid, aktivitet og omstilling st\u00e5r i sentrum. Derfor mener regjeringen at fremfor p\u00e5 dette tidspunktet, som vi mener er feil, \u00e5 endre permitteringsreglene er det viktigere \u00e5 s\u00f8rge for aktivitet. Det er viktigere at de menneskene som st\u00e5r ledig i dag, kan komme tilbake p\u00e5 verkstedet, komme tilbake p\u00e5 arbeidsplassen sin og f\u00e5 bruke kompetansen sin, f\u00e5 komme i arbeid og tjene 100 pst. l\u00f8nn istedenfor \u00e5 g\u00e5 ledig p\u00e5 62,4 pst. av l\u00f8nnen. Man blir ikke noe mindre ledig av \u00e5 g\u00e5 lenger permittert. Man skulle tro det var en av oppskriftene, n\u00e5r man h\u00f8rer flere av talerne fra denne talerstolen. Men det er faktisk s\u00e5nn at man ikke blir noe mindre ledig av \u00e5 g\u00e5 lenger permittert. Jeg og regjeringen mener at det viktigste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 skape arbeid og aktivitet. Derfor har vi lagt p\u00e5 plass betydelige midler i statsbudsjettet for neste \u00e5r, for \u00e5 ruste opp ferger og sette i gang bygging av nye, ruste opp forskningsfart\u00f8y, nytt kystverksfart\u00f8y. Det vil gi arbeidsplasser. Det at man n\u00e5 har en betydelig \u00f8kning i vedlikehold av veier i forhold til den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, gj\u00f8r at flere arbeidere er i gang med \u00e5 vedlikeholde veier n\u00e5 enn tidligere. Skal vi lykkes med \u00e5 f\u00e5 flere i arbeid, er jeg overbevist om at vi m\u00e5 tenke mange tanker samtidig. Vi m\u00e5 tenke p\u00e5 hvordan vi kan f\u00e5 opp aktiviteten. Da vil de stimuliene som har kommet i statsbudsjettet, v\u00e6re viktige, med 4 000 flere tiltaksplasser og det at regjeringen har gjort det mulig at de som har startet utdanning f\u00f8r permittering, kan f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re ferdig utdanningen sin uten at de mister permitteringspengene. Det er viktige grep. Det er ikke \u00e5 sitte stille og se p\u00e5 og ikke gj\u00f8re noen verdens ting. Det at man p\u00e5 rekordtid endret reglene for bedriftsintern oppl\u00e6ring fra 13 til 26 uker, m\u00e5lstyrer det inn imot de bransjene som trenger det, inn imot de regionene som trenger det, er aktiv politikk \u2013 ikke \u00e5 sitte passiv. Men svaret i dette forslaget er at flere skal g\u00e5 lenger ledig. Jeg mener det er en d\u00e5rlig oppskrift all den tid det faktisk er ni fylker som har ledighetsnedgang. Det gjelder ogs\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r mobilitet i arbeidsmarkedet, og at vi ogs\u00e5 f\u00e5r de ledige til \u00e5 flytte der de ledige jobbene er. Det er riktig, som representanten Rotevatn ogs\u00e5 peker p\u00e5, at verken NHO eller Virke \u00f8nsker dette forslaget. Men s\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 si at n\u00e5r man f\u00f8lger ledighetsutviklingen n\u00f8ye, kontinuerlig, fra dag til dag, har man kun iverksatt tiltak, som regjeringen har gjort, med flere tiltaksplasser, mer vedlikehold osv., bedriftsintern oppl\u00e6ring, gjort endringer for dem som har startet utdanning og er permitterte, som har v\u00e6rt positive. Jeg utelukker ikke at man ogs\u00e5 m\u00e5 komme med nye endringer fremover, men tiden er ikke inne akkurat n\u00e5 for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette forslaget.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er i dag mellom 4 000 og 5 000 deltidsmannskaper innenfor brannvesenet i Norge som mangler den lovp\u00e5lagte oppl\u00e6ringen. Dette gjelder f\u00f8rst og fremst grunnutdanningen, men ogs\u00e5 utrykningsledere p\u00e5 deltid. I tillegg bygges det samtidig opp et stort etterslep av heltidspersonell som ikke f\u00e5r eller har f\u00e5tt den n\u00f8dvendige lovp\u00e5lagte oppl\u00e6ringen. Stortinget har vedtatt at alle deltidsmannskaper skal ha n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring innen utgangen av 2012. Dette er det overhodet ikke mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re, noe Fremskrittspartiet ogs\u00e5 har poengtert i Stortinget ved flere anledninger, bl.a. under behandlingen av St.meld. nr. 35 for 2008\u20132009 4. mars 2010 i denne salen. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra meg svarte justisminister Storberget f\u00f8lgende, og jeg siterer fra referatet: \u00abJeg opplever at brannutdanningen i Norge har mange solide kvaliteter. Jeg har sj\u00f8l v\u00e6rt i Tjeldsund og sett p\u00e5 dette, og jeg var sj\u00f8l en av de ivrige i 2006 og i 2007 for bl.a. \u00e5 utvide utdanningstilbudet for deltidsbrannmenn, hvor forskriften ble satt i verk, og hvor det ogs\u00e5 ble lagt penger p\u00e5 bordet. Men vi m\u00e5 alltid, til enhver tid \u2013 s\u00e6rlig n\u00e5 n\u00e5r vi p\u00e5legger brannvesenet ytterligere oppgaver \u2013 se p\u00e5 hva slags \u00f8konomiske rammeforutsetninger de har. Det skal vi kommer tilbake til i de \u00e5rlige budsjettbehandlinger.\u00bb Det Storberget her sier, er ikke riktig. Storberget sier at man har lagt inn penger, Storberget sier at man skal se p\u00e5 dette i \u00f8konomiplanen, men det skjer ikke. Pengene kommer ikke. Hva er status i dag? I dag er status at det er ingen \u00f8remerkede midler bevilget til \u00e5 f\u00e5 opp antall deltidsmannskaper. Man har som nevnt mellom 4 000 og 5 000 personer i det ganske land som ikke har den utdannelsen, men som faktisk skal ha den innen 1. januar 2012. Vi prater alts\u00e5 om at om seks\u2013syv m\u00e5neder skal vi i utgangspunktet v\u00e6re i boks med utdanningen. Hvis man sier at det gjelder rundt 4 000 personer, vil det si at man m\u00e5 gjennomf\u00f8re mellom 250 og 300 kurs. Det er ganske mye, over hele landet. Men i utgangspunktet er det faktisk bare penger det st\u00e5r p\u00e5. Brannvesenet selv er klar. Brannvesenet selv har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 bidra og gjennomf\u00f8re de kursene, men har f\u00e5tt avslag fra Norges brannskole fordi de ikke har f\u00e5tt penger fra regjeringen. Vi prater her om et etterslep. N\u00e5r vi g\u00e5r inn og sjekker med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hva det ligger p\u00e5 i pris, koster det ca. 200 000 for hvert kurs, og det er ca. 15 personer p\u00e5 et slikt kurs. Hvis man regner det ut fra de 4 000 som mangler kurset, mangler det alts\u00e5 en bevilgning fra regjeringen p\u00e5 50\u201360 mill. kr. S\u00e5 vi trenger \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass 50\u201360 mill. kr. Da vil vi v\u00e6re i stand til \u00e5 gj\u00f8re det som Stortinget, denne salen, har vedtatt. Og det er liksom derfor vi er i denne salen. Det er for \u00e5 gj\u00f8re vedtak, og n\u00e5r det er vedtatt, formoder jeg ogs\u00e5 at det blir fulgt opp. La oss ogs\u00e5 se hva som har skjedd videre. Det som har skjedd, er at n\u00e5r deltidsmannskapene ikke er bevilget penger, har brannskolen prioritert den andre veien. Dette har innen brannvernet g\u00e5tt ut over heltidspersonell, utrykningsstyrker, beredskap, forebyggende og 110, som gj\u00f8r at brannskolen faktisk bare har klart \u00e5 utdanne i underkant av 50 pst. av dem som egentlig skulle utdannes, fordi de har kortet ned p\u00e5 kursene til heltidsmannskapene. Det gj\u00f8r igjen at man har f\u00e5tt et etterslep, og det koster ogs\u00e5 penger \u00e5 f\u00e5 det etterslepet redusert. Det etterslepet vil v\u00e6re i st\u00f8rrelsesordenen 80 mill. kr, som m\u00e5 bevilges over et par \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 dette opp \u00e5 g\u00e5 \u2013 slik at vi tar tilbake den delen av det ogs\u00e5. S\u00e5 har det litt konsekvenser det vi gj\u00f8r, bl.a. at man ikke har nok tilsynspersonell, som man kunne lese av V\u00e5rt Land fredag 20. mai. Jeg vil sitere hva avdelingsleder i DSB Hans Kristian Madsen uttalte: \u00abDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener det ofte er for lav bemanning i brannvesenets ledelse og i forebyggende avdeling. Det f\u00f8rer blant annet til et mangelfullt tilsyn med steder der brann kan medf\u00f8re tap av mange liv eller for\u00e5rsake store skader p\u00e5 helse, milj\u00f8 eller materiell.\u00bb Det st\u00e5r ogs\u00e5: \u00abIf\u00f8lge DSB er det s\u00e6rlig i mindre brannvesen det mangler personell.\u00bb N\u00e5r vi prater om mindre brannvesen som mangler personell, er vi bl.a. inne p\u00e5 deltidsmannskaper, for de mest s\u00e5rbare er de mannskapene som er i sm\u00e5 kommuner. Av de store kommunene \u2013 som ellers, n\u00e5r det gjelder heltidsutdannelsen, ikke f\u00e5r det \u2013 er det tre kommuner som har tatt skjeen i en annen h\u00e5nd fordi regjeringen ikke klarer \u00e5 levere det den skal. Det er Trondheim, Oslo og Bergen. De har alts\u00e5 brukt kommunale skattepenger, penger som egentlig skulle kommet fra staten. Det g\u00e5r da selvf\u00f8lgelig ut over andre ting, som skole, helse og annet som man har ansvar for i kommunene, p\u00e5 grunn av at regjeringen her totalt har sviktet sine lovnader. Det er ogs\u00e5 slik at trange \u00f8konomiske rammer som rammer brannskolene, gj\u00f8r at man ikke klarer \u00e5 f\u00e5 dette opp \u00e5 g\u00e5. Det er ogs\u00e5 et annet etterslep som er litt viktig \u00e5 ta opp. Fremskrittspartiet har i merknader til meldingen vi behandlet sist, sagt litt om problematikken rundt \u00f8vingslokalitetene og lagt inn penger til det. Da tok jeg i debatten ogs\u00e5 opp med Storberget hvordan stoda er der oppe. N\u00e5 er massen s\u00e5 utslitt at ting har v\u00e6rt stengt i enkelte perioder, og man risikerer at de blir stengt \u2013 det er det ene. Det andre er at Norges brannskole nok er den d\u00e5rligste brannskolen n\u00e5r det gjelder treningsmuligheter i hele Europa \u2013 i hvert fall etter det vi har klart \u00e5 sjekke ut ved \u00e5 prate med fagmilj\u00f8ene. Ved Norges brannskole har man alts\u00e5 ikke anledning til \u00e5 \u00f8ve i sammenraste bygninger. Alle husker tragedien i \u00c5lesund. Det er klart at n\u00e5r det skjer en s\u00e5nn ulykke, m\u00e5 ogs\u00e5 mannskapene ha hatt en mulighet til \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 det p\u00e5 forh\u00e5nd. Man har ikke mulighet til \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 slukking i og evakuering fra h\u00f8yhus, alts\u00e5 i h\u00f8yder over to\u2013tre etasjer. Og vi vet at i byer og overalt er det h\u00f8yhus og annet om \u00e5 gj\u00f8re. Disse mannskapene er faktisk ute i krig hver dag. Hver dag er norske brannfolk ute i krig. Det er litt paradoksalt: Kj\u00f8rer vi tre mil s\u00f8r for Tjeldsund, kommer vi dit hvor Forsvarets spesialstyrke har sin \u00f8vingsavdeling. Man har brukt et sted mellom 3 til 4 mrd. kr for \u00e5 bygge opp denne, slik at de soldatene vi sender til utenlandstjeneste, skal v\u00e6re godt rustet til den jobben de skal gj\u00f8re. Og det er helt rett, det er en kjempebra investering, og det har Fremskrittspartiet st\u00f8ttet. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 de lokale heltene som vi har i Norge i dag, som er brannfolkene i hver kommune i det ganske land. Vi har over 400 kommuner, og vi har brannkorps i alle kommuner. S\u00e5 her m\u00e5 man ha vilje til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 dra lasset \u2013 og gj\u00f8re det. Etter min oppfatning har faktisk statsr\u00e5d Storberget ikke bare sviktet Brann-Norge, men ogs\u00e5 hele det norske folk. Litt av problematikken som man m\u00e5 ta innover seg, er at man lager en utdannelse som mange ikke f\u00e5r tatt, og s\u00e5 kommer staten i neste omgang. Hvis en liten kommune ikke f\u00e5r utdannet sine folk, kommer direktoratet \u2013 DSB \u2013 p\u00e5 bes\u00f8k og ber om at man legger fram dokumentasjon: Har dere \u2013 if\u00f8lge brannloven \u2013 kvalifiserte brannmannskaper? Nei, det har vi ikke. Da har kommunen kanskje ikke brannmannskap med denne utdannelsen p\u00e5 grunn av at staten ikke har lagt til rette for det. Da \u2013 i verste fall \u2013 blir man b\u00f8telagt for at man ikke har fulgt loven. S\u00e5 her er staten inne, og det er statens skyld at man ikke har kvalifisert mannskap, fordi den ikke klarer \u00e5 levere den utdannelsen man skal ha. I neste omgang risikerer man at man henter penger fra kommunene \u2013 i sanksjoner \u2013 fordi man har den muligheten for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 gj\u00f8re det som skal gj\u00f8res for \u00e5 opprettholde det som st\u00e5r i loven. S\u00e5 her har man kommet inn i en gal spiral. Jeg mener dette er viktig. Hvis jeg kan f\u00e5 lov til \u00e5 gjette hva Storberget kommer til \u00e5 svare meg n\u00e5, kommer han til \u00e5 si: Nei, vi kan nok dessverre ikke f\u00e5 dette p\u00e5 plass til 2012 \u2013 som ogs\u00e5 Fremskrittspartiet har sagt \u2013 vi m\u00e5 antagelig skyve det ut i tid. Jeg skal vedde en god l\u00f8nn p\u00e5 at han kommer til \u00e5 si det, for det er den eneste m\u00e5ten han kan komme unna med dette p\u00e5. Da vil jeg i alle fall anmode Storberget om, hvis man m\u00e5 skyve det ut i tid \u2013 og det forst\u00e5r alle sammen, n\u00e5r man ikke har startet p\u00e5 dette \u2013 at han gj\u00f8r som Fremskrittspartiet: setter seg inn i dette og bevilger penger for \u00e5 f\u00e5 det opp og g\u00e5. I revidert budsjett fra Fremskrittspartiet legger vi inn en god sum for \u00e5 sette dette i gang, s\u00e5 vi kan starte utdanningen. S\u00e5 Fremskrittspartiet, vil jeg p\u00e5st\u00e5, er det eneste partiet i dette storting som tar ansvar.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-26"}
+{"label": "0", "text": "Kontrollkomiteen av i dag og den kontrollkomite som var i forrige stortingsperiode, er to ganske s\u00e5 ulike kontrollkomiteer, ikke minst i ledelsessammenheng. Det b\u00e6rer p\u00e5 mange m\u00e5ter debatten og utviklingen n\u00e5 preg av. Det kan alltid v\u00e6re interessant \u00e5 kose seg litt over andres villfarelser \u2013 det gj\u00f8res da ofte av andre p\u00e5 Fremskrittspartiets bekostning. Jeg har lyst til \u00e5 vise til Haugesunds Avis av 12. juni 1999, en artikkel skrevet av Ragnar Larsen. Jeg bare siterer overskriften: \u00abH\u00f8yre mistet hodet og skj\u00f8t seg i foten\u00bb \u2013 en interessant og vanskelig idrett! Det som er interessant \u00e5 registrere, er at saksordf\u00f8reren \u00e5penbart b\u00e5de har funnet igjen hodet og beveger seg p\u00e5 en rimelig trygg fot. N\u00e5r det er sagt, er det viktig \u00e5 se en del av utviklingen i lys av det som skjedde i en opphetet tid, henimot det jeg f\u00e5r kalle en mer ettertankens tid, hvor Stortingets vedtak skal settes ut i livet og praktiseres. N\u00e5r det n\u00e5 har blitt en konflikt mellom EOS-utvalget og Forsvarets etterretningstjeneste, er det \u00e5penbart fordi EOS-utvalget, til tross for de begrensninger som gjelder i deres regelverk, demonstrativt har banket p\u00e5 d\u00f8rer som de burde forst\u00e5 skulle forbli lukkede, d\u00f8rer til meget sm\u00e5 rom. Men det har EOS-utvalget funnet \u00e5 ville gj\u00f8re, og da er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig at man bringer klarhet i hvorledes dette skal forst\u00e5s. Slik sett har denne debatten v\u00e6rt nyttig. Det som blir problematisk, er \u00e5 tolke Kristelig Folkepartis h\u00e5ndtering av dette, for det er \u00e5penbart at her henger det noe igjen fra det jeg f\u00e5r kalle de gamle regimers tid. N\u00e5r EOS-utvalget \u00e5penbart velger \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 r\u00f8dt lys \u2013 for det har EOS-utvalget gjort \u2013 uten adgang til \u00e5 bruke sirener, m\u00e5 det n\u00f8dvendigvis bli trafikkaos. S\u00e5 kan vi kanskje takke EOS-utvalget for at det \u00e5penbart har villet kj\u00f8re p\u00e5 denne veien til tross for alle advarsler, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 i gang en avklaring. P\u00e5 den annen side f\u00f8ler jeg dessverre ikke den forn\u00f8dne tillit til hva som var motivasjonen for dette, n\u00e5r det s\u00e5 \u00e5penbart var lagt ned klare f\u00f8ringer i utvalgets egne regelverk. I mellomtiden har alts\u00e5 forsvarskomiteen, som jeg tidligere refererte til, og Stortinget gjennom Innst. O. nr. 19 for 1997-98 sl\u00e5tt klart fast hvilke begrensninger som b\u00f8r gjelde. Det er en lov som er kommet i en tid hvor ting hadde roet seg noe mer ned. Jeg h\u00e5per at det som st\u00e5r p\u00e5 side 7 i dagens innstilling n\u00e5r det gjelder enigheten om de tre nevnte forsvarsministres forst\u00e5else med hensyn til EOS-utvalgets innsyn, betyr at man kvitterer ut at det er lov og anledning til \u00e5 sette ned en bom, og at det er en klar melding til EOS-utvalget om \u00e5 stoppe i tide.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-15"}
+{"label": "0", "text": "I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre svikter man trossamfunnene. Tilskuddsordningene til privateide skole- og kirkebygg kuttes med over 50\u00a0pst. I fjor ble det bevilget 15\u00a0mill.\u00a0kr til dette form\u00e5let. Denne bevilgningen har Fremskrittspartiet foresl\u00e5tt at man skal opprettholde. Arbeiderpartiet og sentrum foresl\u00e5r imidlertid \u00e5 redusere bevilgningen ned til 7\u00a0mill.\u00a0kr, til tross for at behovet p\u00e5 dette omr\u00e5det er betydelig. Kristelig Folkeparti har tidligere v\u00e6rt en varm forsvarer av denne posten i statsbudsjettet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hva er det som har skjedd som har endret dette st\u00e5stedet? Er ikke trossamfunn, kirkebygg og private skoler lenger s\u00e5 viktig for Kristelig Folkeparti? Og hva er i s\u00e5 fall grunnen til dette? En litt annen sak: lese- og skrivevansker. I min replikkordveksling med komitelederen fikk jeg inntrykk av at Arbeiderpartiet \u00f8nsket \u00e5 legge skylden p\u00e5 sentrum for de kutt som er p\u00e5 forskning p\u00e5 kap. 258 post 21, p\u00e5 5\u00a0mill.\u00a0kr innenfor dette omr\u00e5det. Det var s\u00e5 vidt jeg forstod, en f\u00f8lge av avtaleforhandlingene med sentrum. Dersom man \u00f8nsker \u00e5 ta problemet med lese- og skrivevansker alvorlig, kan jeg ikke forst\u00e5 logikken i et slikt kutt. Jeg vil anta at representanten Lyngstad kan forklare meg denne logikken dersom det er slik at det er sentrum og ikke Arbeiderpartiet som er skyld i dette kuttet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Statsministeren startet sin redegj\u00f8relse i dag med \u00e5 snakke om Morten Skogmus og Klatremus. Og der tror jeg faktisk han tok noe av den norske folkesjelens dilemma p\u00e5 kornet. Men det som slo meg, var at uansett hva statsministeren snakker om, s\u00e5 er det museskritt. Det blir litt her og litt der og litt mer p\u00e5 alle omr\u00e5der av det vi har h\u00f8rt s\u00e5 mange ganger f\u00f8r fra statsministerens side. Og det som forundrer meg mest med denne regjeringen, er at man ikke klarer \u00e5 mobilisere folk for en visjon, for noen store, visjon\u00e6re m\u00e5l om hvor vi skal v\u00e6re om fire \u00e5r, hvorfor folk ikke mobiliseres for at vi skal ha verdens beste skole. Statsministeren og jeg tilh\u00f8rer den generasjon i Norge som har hatt st\u00f8rre muligheter enn noen generasjon f\u00f8r oss. Vi bor i verdens aller rikeste land, og det statsministeren presenterer, er noen museskritt \u2013 litt her og litt der.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Det er et faktum at det er legemangel i dette landet. Spesielt rammer dette sykehusene i distriktene. Det er i tillegg stor mangel p\u00e5 leger ved kommunehelsetjenesten. Sykehusene og kommunehelsetjenesten bruker store summer i \u00e5ret for \u00e5 leie inn leger gjennom vikarbyr\u00e5er. For Nordland Sentralsykehus sin del leies det inn vikarleger for ca. 25\u00a0mill. kr pr. \u00e5r, samtidig som sykehuset g\u00e5r med store underskudd. Det fremst\u00e5r derfor som et paradoks at et sykehus som NSS ikke griper sjansen n\u00e5r de kan sikre seg leger i fremtiden p\u00e5 ordin\u00e6re l\u00f8nnsvilk\u00e5r ved \u00e5 betale 3\u00a0000\u00a0kr i m\u00e5neden i seks m\u00e5neder. Dette vil etter mitt syn v\u00e6re en billig m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 ned utgiftene til vikarleger p\u00e5, og dermed v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre en stabil og langvarig legedekning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-05-24"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren. Det gjelder skatt, men ikke statsbudsjettet for neste \u00e5r, for der er det jo ingen skattelettelser \u00e5 spore likevel! Derimot har Regjeringen i Sem-erkl\u00e6ringen kommet med ganske store og omfattende l\u00f8fter n\u00e5r det gjelder skatte- og avgiftssiden. I tillegg er det nevnt at Skauge-utvalget skal se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan man kan gj\u00f8re endringer i skattesystemet. Vi har ogs\u00e5 sett finansministeren komme med uttalelser i det siste, som tyder p\u00e5 at Regjeringen har planer om omfattende skatte- og avgiftsreduksjoner i neste \u00e5rs budsjett. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren blir f\u00f8lgende: Er det tilfeldigvis fordi det er valg neste \u00e5r at det er rom for betydelige skattelettelser i neste \u00e5rs budsjett og ikke i \u00e5rets budsjett? Eller er det noe i utsiktene for norsk \u00f8konomi som Stortinget ikke er kjent med? Det er jo helt \u00e5penbart vanskelig for Regjeringen \u00e5 finne rom n\u00e5. Hvorfor skulle det v\u00e6re s\u00e5 mye lettere \u00e5 finne dette rommet neste \u00e5r?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-10-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Engerdal kommune er en forholdsvis liten kommune p\u00e5 dr\u00f8ye 2 000 km2 og med ca. 1 500 innbyggere. Av disse 1 500 innbyggerne er det ca. 250 personer som har bruksrettigheter til omr\u00e5der som er eller blir vernet n\u00e5. I dette tilfellet er det stort sett statsskoger i Engerdal kommune. Til sammen blir dette ca. 600 km2. Allerede er det vernede omr\u00e5der i Engerdal kommune som er st\u00f8rre enn Oslo kommune, bare for \u00e5 si litt om st\u00f8rrelsen n\u00e5r man n\u00e5 foresl\u00e5r \u00e5 verne ytterligere ca. 130 km2. Det vil si at i disse omr\u00e5dene blir det vanskelig med skogsdrift, det er vanskelig \u00e5 drive vedhogst, det blir i deler av omr\u00e5det forbudt \u00e5 ri p\u00e5 hest og \u00e5 sykle, forbudt med motorisert ferdsel, eventuelle veier og gr\u00f8fter skal fjernes, og naturen skal bringes tilbake. Det er da jeg har litt vanskeligheter med \u00e5 skj\u00f8nne statsr\u00e5den n\u00e5r han sier at vernet gir n\u00e6ringsmessige muligheter. Hva med det n\u00e6ringslivet som allerede er i dag, som blir borte, bl.a. turisme og skogbruk?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-04-13"}
+{"label": "1", "text": "F\u00f8rst vil jeg gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det er flere grunner for denne interpellasjonen, nemlig at det er Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner den 25. november, p\u00e5 tirsdag, at det skal v\u00e6re en veldig interessant konferanse om voldsofre fra s\u00f8ndag til tirsdag i regi av Landsforeningen for Voldsofre, og at handlingsplanen \u00abVold mot kvinner\u00bb er inne i en sluttfase. Det er ikke bare vold mot kvinner denne interpellasjonen handler om, men voldsofre og utsatte for seksuelle overgrep generelt. Ingen ville noen gang finne p\u00e5 \u00e5 starte et prosjekt eller nedsette et utvalg for \u00e5 vurdere om et menneske skulle f\u00e5 hjelp til \u00e5 fikse et brukket bein eller en defekt lunge. Ofre for vold og seksuelle overgrep m\u00e5 derimot finne seg i at tiltak som kunne hjelpe dem, ikke fins p\u00e5 deres hjemsted, at tiltaket er midlertidig, et prosjekt, eller i verste fall nedleggingstruet. De m\u00e5 ofte sj\u00f8l finne ut hvilke rettigheter de har, og de opplever attp\u00e5til at de m\u00e5 kjempe for \u00e5 f\u00e5 dem. Vi vet etter hvert en god del om det \u00e5 v\u00e6re et offer \u2013 eller en utsatt \u2013 for vold og/eller seksuelle overgrep. Vi vet at skadene, de posttraumatiske lidelsene sv\u00e6rt mange f\u00e5r, likner dem soldater f\u00e5r etter \u00e5 ha v\u00e6rt i krig. Vi vet at skadene ofte g\u00e5r i arv. Det er p\u00e5fallende hvor mange d\u00f8tre i voldshjem som selv ender opp som ofre for vold, og hvor mange s\u00f8nner som sj\u00f8l bruker vold senere i livet som en m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se konflikter p\u00e5. M\u00f8nstrene gjentas, fordi de er kjente. P\u00e5 samme m\u00e5te er det ganske mange overgripere, voldsut\u00f8vere og drapsmenn og -kvinner som sj\u00f8l har v\u00e6rt ofre for overgrep av ulike slag. \u00c5 bryte denne onde sirkelen burde v\u00e6re en prioritert oppgave, \u00f8verst p\u00e5 alle offentlige instansers agenda, men er det ikke \u2013 forel\u00f8pig. Resultatet ser vi i psykiatrien, i fengslene og i statistikkene over sj\u00f8lmord. If\u00f8lge stiftelsen Alternativ til Vold, har s\u00e5 mange som 100\u00a0000 menn i Norge et voldsproblem. Mange lar avmakt, frustrasjon og kontrollbehov ramme partner eller tidligere partner. Hvor mange barn som utsettes for dette, vites ikke, men det er sannelig ikke f\u00e5. Det sies at barn som er vitne til familievold, blir enda mer skadet enn den som utsettes direkte. P\u00e5 toppen av dette kommer barn som sj\u00f8l er direkte utsatt for fysisk og psykisk vold eller seksuelle overgrep, det er mange titusen. Med andre ord: Dette er et samfunnsproblem av enorme dimensjoner, og burde behandles som det, ogs\u00e5 i budsjettsammenheng. Jeg registrerer at s\u00e5 ikke skjer. N\u00e5r det kommer til h\u00e6linga, er det s\u00f8rgelig lite som blir dette feltet til del. De konkrete bevisene p\u00e5 at handling f\u00f8lger ord, uteblir i stor grad. Tiltak som kunne betydd en masse, m\u00e5 n\u00f8ye seg med smuler eller henvises til prosjektstatus, gjerne i \u00e5revis. For \u00e5 gi et lite utsnitt av virkeligheten kan jeg ta et eksempel fra mitt eget kn\u00f8ttlille fylke: Det ansl\u00e5s at ca. 450 kvinner utsettes for voldtekt i Vestfold \u00e5rlig. Til tross for dette har vi m\u00e5ttet kjempe for \u00e5 f\u00e5 et voldtektsmottak i fylket. Det er enn\u00e5 ikke p\u00e5 plass! Antall anmeldelser p\u00e5 familievold var pr. 31.\u00a0juli i \u00e5r 91 i tallet. 45 kvinner i Vestfold g\u00e5r med voldsalarm p\u00e5 seg, og 84 menn har bes\u00f8ksforbud. P\u00e5 en tilfeldig uke i 2003 \u2013 alts\u00e5 i \u00e5r \u2013 ble det talt opp 41 saker ved familievern- og r\u00e5dgivningskontorene i Vestfold, der vold ble meldt inn som et vesentlig problem. Den siste samlede statistikken fra familievernkontorene i Vestfold viser 142 saker der vold ble registrert, en dobling fra forrige registrering i 1999. Det er all grunn til \u00e5 tro at antall saker har \u00f8kt vesentlig, og veldig mange oppdages aldri. Jeg er veldig glad for at politiet mange steder, bl.a. i mitt hjemfylke Vestfold, begynner \u00e5 ta problemet p\u00e5 alvor. Justisministeren skal ha ros for at han tok initiativet til \u00e5 opprette familevoldskoordinatorer. Men dette er ikke nok! Vold og overgrep m\u00e5 bli en naturlig del av alle offentlige instansers arbeid, og det m\u00e5 bli like vanlig at helseministeren, utdanningsministeren og kommunalministeren snakker om dette som at barne- og familieministeren og justisministeren gj\u00f8r det, fordi resultatet av volden er synlig overalt i samfunnet, og fordi den bare kan bekjempes ved hjelp av felles innsats, gjennom et tett og varig samarbeid mellom offentlige, private og frivillige akt\u00f8rer. I den forbindelse kan jeg nevne at Vestfold er prosjektfylke for \u00e5 f\u00e5 til samarbeid innen det offentlige og for \u00e5 heve bevisstheten omkring problemet. Dette er spennende og fryktelig viktig, men det er bare en start p\u00e5 et samarbeid som vi m\u00e5 f\u00e5 til \u00e5 fungere permanent, p\u00e5 alle plan, uavhengig av eventuelle handlingsplaner fra de til enhver tid sittende regjeringer. I tillegg m\u00e5 servicetilbudet til voldsofre og p\u00e5r\u00f8rende i Norge bygges ut og utvikles, fordi det ikke burde v\u00e6re slik at mennesker i livskriser sj\u00f8l m\u00e5 finne fram i et mylder av ofte uklare regelverk og ansvarsforhold. Etter mitt syn m\u00e5 vi fokusere p\u00e5 minst fire forhold n\u00e5: For det f\u00f8rste: Langsiktig satsing p\u00e5 de tiltakene som fins for utsatte allerede i dag, som krisesentrene, incestsentrene og Alternativ til Vold. For det andre: Kunnskapsoppbygging og felles m\u00f8teplasser og ansvarliggj\u00f8ring av det offentlige hjelpetilbudet. Det skal ikke v\u00e6re slik at ofre for vold og overgrep ikke f\u00e5r hjelp fordi det ikke fins kompetanse, ressurser eller forst\u00e5else for deres behov, eller fordi tiltaket er et midlertidig prosjekt eller rett og slett frav\u00e6rende. For det tredje: Tiltak av typen Victim Support Services, som de har i Glasgow, som har som oppgave \u00e5 f\u00f8lge opp voldsofre, trengs s\u00e5rt i Norge. Noe av det som oppr\u00f8rer meg mest, er n\u00e5r mennesker som har v\u00e6rt utsatt for grove overtramp, forteller om hvordan de har m\u00e5ttet kjempe p\u00e5 alle plan i m\u00e5neder og \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 vite hvilke rettigheter de har, og hvordan de skal f\u00e5 dem innfridd, mens dette ikke burde v\u00e6re deres ansvar i det hele tatt. For det fjerde: En skikkelig opprusting av rettsapparatet, slik at ofre og p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r skikkelig informasjon, veiledning og hjelp. Jeg skammer meg n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 hvor mange det er som blir behandlet d\u00e5rlig i dagens rettsapparat. Jeg er glad for at statsr\u00e5den har signalisert at han vil ta tak i dette, og SV skal gi drahjelp i framtiden p\u00e5 dette omr\u00e5det. La disse fire utfordringene v\u00e6re et oppspark til den debatten vi skal ha n\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-20"}
+{"label": "1", "text": "Idet sommerkveldens lys slipper inn igjen i stortingssalen, f\u00e5r vi glede oss over at EU-domstolen i denne saken bringer lys til debatten om personvern, som en grunnleggende rettighet for mennesker. N\u00e5r EU-domstolen har erkl\u00e6rt at datalagringsdirektivet er \u00abet meget omfattende og s\u00e6rlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette begrepet er begrenset til det mest n\u00f8dvendige\u00bb, er det grunn til \u00e5 lytte. At datalagringsdirektivet n\u00e5 stoppes i Norge, er en stor seier for personvernet og folks frihet. Dette b\u00f8r ogs\u00e5 ha konsekvenser for det norske regelverket for datalagring. N\u00e5r regjeringen n\u00e5 sier at vi skal lage et nytt regelverk for datalagring, m\u00e5 de ta med seg l\u00e6rdommene i de premissene og vurderingene som EU-domstolen har gjort. Jeg er bekymret over at norske borgere blir utsatt for stadig mer overv\u00e5kning. Dette p\u00e5virker hvordan vi lever livene v\u00e5re. Det \u00e5 vite at noen ser det en gj\u00f8r, p\u00e5virker hvordan en handler. Overv\u00e5kning utfordrer grunnsteinen i demokratiet v\u00e5rt: ytringsfriheten og tilliten mellom folk. Med massiv lagring av data om oss alle snus et viktig rettsprinsipp. Utgangspunktet er ikke lenger at vi er uskyldige til det motsatte er bevist, vi er i stedet alle under mistanke. Det er ogs\u00e5 stor sjanse for at denne typen data kan misbrukes og havne i gale hender. Derfor er det s\u00e5 viktig for meg og for SV at vi hele tiden passer p\u00e5, s\u00e5 vi ikke stadig \u00e5pner for mer og mer overv\u00e5kning uten at det er strengt n\u00f8dvendig. I kampen mot terror risikerer vi \u00e5 svekke de verdiene vi sier vi kjemper for \u00e5 bevare. Viljen til \u00e5 bytte frihet mot sikkerhet har blitt skremmende stor, b\u00e5de i europeiske land og i USA. Terrorlover som svekker viktige rettsstatsprinsipper, uakseptabel behandling av krigsfanger og utbredt overv\u00e5kning er ulike deler av det samme bildet. Om det faktisk gj\u00f8r oss tryggere, er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r vi ser utviklingen i Midt\u00f8sten eksempelvis. Datalagringsdirektivet er et eksempel p\u00e5 et direktiv som \u00e5pner for \u00e5 g\u00e5 altfor langt i \u00e5 ofre enkeltmenneskers frihet for en f\u00f8lelse av trygghet. Etter hvert kom det ogs\u00e5 fram at datalagringsdirektivet var et d\u00e5rlig virkemiddel for \u00e5 hindre kriminalitet. Det har v\u00e6rt ganske skremmende \u00e5 se hvor mye av folks frihet noen politikere har v\u00e6rt villige til \u00e5 ofre for \u00e5 kunne innf\u00f8re et lite effektivt tiltak mot kriminalitet fra EU. Vi kan ikke ha et regelverk som ikke tar folks rett til frihet og privatliv p\u00e5 alvor. Jeg oppfordrer derfor regjeringen til \u00e5 se n\u00f8ye p\u00e5 dommen fra EU-domstolen og lytte til de sterke argumentene mot direktivet n\u00e5r de n\u00e5 skal se p\u00e5 det norske regelverket for datalagring p\u00e5 nytt \u2013 for vi m\u00e5 ta folks frihet p\u00e5 alvor. Vi kan ikke la frykten \u00f8delegge noe av det fineste vi har, nemlig tilliten til folk og mellom folk, troen p\u00e5 ytringsfriheten og prinsippet om at alle er uskyldige til det motsatte er bevist.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg mener at det er en endring fra det opprinnelige forslaget regjeringspartiene la fram, til en moderert utgave etter forhandlingene med regjeringens st\u00f8ttepartier. Jeg synes det er gledelig at man har kommet noen vei b\u00e5de i \u00e5 erkjenne at dette vil koste i kommunene og ogs\u00e5 i \u00e5 v\u00e6re tydeligere p\u00e5 at man skal ha anledning til i st\u00f8rre grad \u00e5 bruke skj\u00f8nn enn det det opprinnelige forslaget formulerte. Jeg vil ogs\u00e5 si at i de kommunene der man har innf\u00f8rt noen form for plikt i forhold til \u00e5 motta sosialhjelp, har det en lokal forankring der man har sett hvilke ressurser og virkemidler en har \u00e5 spille p\u00e5 lokalt \u2013 hva har de \u00e5 tilby de menneskene det gjelder? Det synes jeg er utelukkende positivt, og flere kommuner b\u00f8r selvf\u00f8lgelig oppfordres til det. Noe helt annet er det \u00e5 lage et system der folk m\u00e5 sette faglighet til side til fordel for \u00e5 tilfredsstille firkantede systemer.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-24"}
+{"label": "0", "text": "Som sjukepleiar hadde eg ikkje trudd at eg i 2009 skulle st\u00e5 her p\u00e5 Stortinget sin talarstol og snakka om likel\u00f8nn. I 20 \u00e5r har dette temaet vore pr\u00f8vd. Det einaste ein har oppn\u00e5dd, er \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 staden kvil \u2013 dessverre. I Soria Moria II ser vi igjen at likel\u00f8nn har f\u00e5tt sin omtale, men dessverre utan noko som helst av st\u00f8rrelse p\u00e5 bel\u00f8p. Det einaste ein seier, er at dette f\u00e5r partane ta seg av, anten ein er i LO eller i Unio. S\u00e5 skal ein alts\u00e5 begynna \u00e5 bruka krefter i dei ulike forbunda p\u00e5 korleis ein skal gjera det, og kor mykje kvar gruppe skal ha. Har vi ikkje nok bevis for at partane ikkje klarer dette? Det har vore pr\u00f8vd ut i ti\u00e5r, ja det er n\u00e6rmast blitt ein tradisjon ikkje \u00e5 klara det. Og dessutan: Har ein ikkje snakka nok og fr\u00e5skrive seg ansvar lenge nok n\u00e5r det gjeld desse gruppene, som gjer ein s\u00e5 flott innsats i Helse-Noreg, ein innsats som \u00f2g skal visast i inntekt, ikkje berre i rosande ord? Framstegspartiet \u00f8nskjer handlekraft. Vi har pr\u00f8vd tidlegare. Eg viser til forslag fr\u00e5 representanten Siv Jensen i mai dette \u00e5ret, som dessverre blei nedstemt. Det er leitt at vi framleis ikkje har klart \u00e5 f\u00e5 noko p\u00e5 plass. Det er ikkje rart at ein som arbeider i pleie- og omsorgsyrket, mistar trua b\u00e5de p\u00e5 politikarar og p\u00e5 systema. Og ikkje bli forundra over at mange vel bort yrket sitt i n\u00e6rmaste framtid for \u00e5 f\u00e5 betre utteljing i andre jobbar. D\u00e5 kan ein heller ikkje klaga over at ein ikkje har nok hender i omsorgssektoren i \u00e5ra som kjem \u2013 takk vera ansvarsfr\u00e5skriving og lita handlekraft fr\u00e5 Regjeringa si side. Er det noko Noreg treng i \u00e5ra framover, er det nettopp desse tilsette i denne sektoren. D\u00e5 har ein ikkje all verda med tid til \u00e5 g\u00e5 runde etter runde p\u00e5 dette viktige omr\u00e5det. Rekrutteringsverkt\u00f8y m\u00e5 faktisk innehalda noko, og eitt av dei viktigaste stikkorda her er faktisk l\u00f8nn. Kvifor er det s\u00e5 vanskeleg for dei som arbeider med sjuke menneske, \u00e5 oppn\u00e5 l\u00f8nnsendringar fr\u00e5 Regjeringa? Vi opplevde det i 2000 og i 2001 for l\u00e6rarane, og seinast no i 2009 for politiet. Men dette gjeld mange kvinner, som fr\u00e5 alle hald, verbalt sett, blir sagt \u00e5 gjere ein stor innsats, og dei fortener ikkje \u00e5 bli behandla slik. Det er leitt at ein framleis ikkje vil setja likel\u00f8nn meir p\u00e5 dagsordenen enn ved nokre ord i Soria Moria II, og at ein gir andre oppg\u00e5va \u00e5 l\u00f8ysa noko der \u00f8konomi i det heile ikkje er nemnt. Eg ser jo sj\u00f8lvsagt at ingen fagforeiningar d\u00e5 kan klaga i ettertid, n\u00e5r ein sj\u00f8lv skal sitja med ansvaret for fordelinga av l\u00f8nnsmidlane, om dei kjem d\u00e5, til hovudoppgjeret i 2010 \u2026 (presidenten klubbar).", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-10-12"}
+{"label": "0", "text": "Til det siste f\u00f8rst: Det er positivt galt. De som har fulgt med p\u00e5 Bergensprogrammets utvikling, vet at Fremskrittspartiet fra dag \u00e9n har satset p\u00e5 buss som kollektivl\u00f8sning. Vi har understreket gang p\u00e5 gang, og vi gj\u00f8r det igjen, og vi gj\u00f8r det i v\u00e5rt forslag, som jeg skal komme tilbake til \u2013 10 minutter er ikke nok: Den kollektivl\u00f8sningen som er best for Bergen, og som gir et kollektivl\u00f8ft for hele Bergen, en fleksibel og \u00f8konomisk forsvarlig kollektivl\u00f8sning for alle innbyggere i Bergen, er en bussbasert l\u00f8sning. N\u00e5r det gjelder det \u00e5 tre ting nedover hodet p\u00e5 folk, er det alts\u00e5 slik at det er \u00e9n part som mangler i dette folkevalgte spillet, og det er innbyggerne, og innbyggernes anledning til direkte, gjennom \u00e5 bli spurt om konkrete saker, \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 gi uttrykk for hva de konkret mener. Innbyggerne i Bergen har v\u00e6rt ganske tydelige p\u00e5 at de \u00f8nsker folkeavstemning. Da transportkomiteen var p\u00e5 bes\u00f8k i Bergen for ikke lenge siden, var det samlet inn 20 000 underskrifter med krav om folkeavstemning.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er jo helt enig med representanten Tord Lien: Alt det der er gode tiltak, alt det der er gode forslag. Alt det der er forskningsstimulerende tiltak som regjeringen g\u00e5r inn for. S\u00e5 kan man kanskje v\u00e6re litt uenig i styrkeforholdet. Men det er jo ingen ting i denne stortingsinnstillingen som skulle tilsi at Fremskrittspartiet og H\u00f8yre kan si at innen 2030 er vi garantert oppe i 3 pst., eller som gj\u00f8r at Kristelig Folkeparti og Venstre kan si at innen 2020 er vi garantert oppe i 3 pst. S\u00e5 det er ingen troverdighet i den tidfestingen som representanten Tord Lien eller andre i opposisjonen pr\u00f8ver \u00e5 legge an til. Vi er helt avhengig av f\u00f8lgende: Det er at alle sektorer i samfunnet prioriterer kunnskapsutvikling og forskning. Det m\u00e5 ligge i luften, det m\u00e5 v\u00e6re i alt vi puster og ser. Og det m\u00e5 i seg selv v\u00e6re en drivkraft til at norsk n\u00e6ringsliv ogs\u00e5 ser at det er i deres egen interesse \u00e5 satse p\u00e5 forskning og kunnskapsutvikling.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "0", "text": "Det er behov for \u00e5 oppklare en del \u00e5penbare misforst\u00e5elser, som spesielt representanten Klungland ynder \u00e5 framstille. For eksempel kunne det v\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00f8lge opp debatten om hva Klungland selv sa da han forstod at det ville bli krav om CO2-rensing p\u00e5 gasskraftverk. Da sa han: Prisene vil g\u00e5 i taket, industrien vil flytte ut. Det er den politikken Regjeringen n\u00e5 f\u00f8rer. Den skal ha krav om CO2-rensing p\u00e5 gasskraftverk. N\u00e5r det gjelder kraftmarkedet, er jeg helt enig med Lundteigen. Selvsagt m\u00e5 en ha et marked som fungerer b\u00e5de p\u00e5 ettersp\u00f8rsels- og p\u00e5 tilbudssiden. Problemet er at en har ikke hatt det i det siste. En har ikke hatt det p\u00e5 15 \u00e5r. N\u00e5r det gjelder tillatelse til \u00e5 \u00f8ke kraftproduksjonen, har det blitt strupt av politikerne, s\u00e5 man har et fritt marked p\u00e5 ettersp\u00f8rselssiden, men ikke p\u00e5 tilbudssiden. Dermed f\u00e5r en ogs\u00e5 en kunstig prissetting, som gj\u00f8r at prisene blir mye h\u00f8yere enn det en ellers ville hatt. Da viser jeg igjen til representanten Klungland, som selv har stemt imot full utbygging av Sauda, men halvert det, og stemt imot en masse vannkraftprosjekter. Det er blitt avsl\u00e5tt minst 5 TWh p\u00e5 vannkraftprosjekt p\u00e5 Stortinget bare de siste ti \u00e5rene. I tillegg har vi s\u00e5 urimelige krav for gasskraftverk at det blir ikke bygd. Det nytter ikke \u00e5 vise til at en skal bidra til CO2-rensing n\u00e5r alle sier at hvis ikke staten tar 100 pst. av den kostnaden, er det ikke aktuelt \u00e5 bygge noe som helst. Da blir det en feilsl\u00e5tt politikk fra Regjeringens side. Da er det p\u00e5 kort sikt kun elavgiften som kan gj\u00f8re noe direkte med str\u00f8mregningen til folk. Da er det helt legitimt \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 redusere den, i alle fall n\u00e5r priselastisiteten er s\u00e5 lav p\u00e5 det produktet at det ikke vil ha s\u00e6rlig utslag p\u00e5 forbruksettersp\u00f8rselen, og dermed heller ikke ha noe s\u00e6rlig utslag p\u00e5 priskurven. Jeg har enn\u00e5 ikke h\u00f8rt en eneste fra regjeringspartiene argumentere med at det jeg sier om priselastisitet, er feil. Hvis dere gj\u00f8r det, skal jeg v\u00e6re med og g\u00e5 inn i en debatt om det er riktig \u00e5 redusere elavgiften. Men s\u00e5 lenge dere ikke kan p\u00e5vise noe annet, f\u00e5r dere slutte med den synsingen, fordi det er irrelevant i debatten. Kom med tall og diskuter tall, og ikke kom med synsing. N\u00e5r det gjelder \u00f8kt kraftproduksjon, skal jeg v\u00e6re med og stemme for stort sett alt dere foresl\u00e5r, men da m\u00e5 dere i alle fall komme med forslag til Stortinget. Det har heller ikke kommet enn\u00e5 \u2013 \u00e5tte m\u00e5neder etter at dere kom til makten.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Det st\u00e5r n\u00e6rmere 5 000 rusmisbrukere i k\u00f8. Ventelister og ventetider ved sykehusene \u00f8ker. I tillegg har vi en enorm ledig kapasitet ved de private. Som om ikke det er nok, velger alts\u00e5 regjeringen \u00e5 redusere viktige helsetilbud landet over i forbindelse med fjerning av funksjoner og kapasitet ved lokalsykehus. I disse dager blir statsministeren m\u00f8tt med en kampanje fra innbyggere i Kristiansund og p\u00e5 Nordm\u00f8re, der han blir konfrontert med tidligere l\u00f8ftebrudd. Kan statsministeren pr\u00f8ve \u00e5 forklare meg og innbyggerne i Norge hvordan han skal f\u00e5 redusert ventetidene og ventelistene all den tid han nekter \u00e5 bruke privat kapasitet, og i tillegg raserer lokalsykehus i M\u00f8re og Romsdal og i resten av landet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-11-17"}
+{"label": "1", "text": "Det er eit viktig tema Regjeringa her har sett p\u00e5 dagsordenen. Fr\u00e5 min eigen skulekvardag hugsar eg altfor godt nokre av dei som stod igjen, som fekk raude strekar i boka same kva dei gjorde, som fekk ein ufortent d\u00e5rleg start p\u00e5 livet i ein skule som ikkje var tilpassa dei utanfor A4-m\u00f8nsteret. Dessverre er temaet like aktuelt i dag. Eg trur og h\u00e5par at oppf\u00f8lging av meldinga vil f\u00f8re til at fleire barn og unge faktisk f\u00e5r ein betre start og eit betre liv. Eg vil fokusere p\u00e5 eit par tema som ikkje er av dei mest sentrale i meldinga, men som eg likevel meiner er viktige \u00e5 ha med seg. I punktet om l\u00e6ringsmilj\u00f8 st\u00e5r det at alle elevar har rett til eit godt fysisk milj\u00f8 som fremjar helse, trivsel og l\u00e6ring. Me veit at tilstanden p\u00e5 mange skulebygg rundt om i landet er d\u00e5rleg. Seinast denne m\u00e5naden har skular i \u00c5lesundsomr\u00e5det st\u00e5tt i fare for \u00e5 bli stengde p\u00e5 grunn av helsefare. Me veit \u00f2g at mange kommunar, trass i den gledelege satsinga p\u00e5 kommune\u00f8konomien fr\u00e5 den nye regjeringa, slit med \u00e5 ta igjen vedlikehaldsetterslepet som har hopa seg opp etter mange \u00e5r med sveltef\u00f4ring. Derfor er eg glad for at Regjeringa i 2007 fasar inn dei siste to milliardane av den statlege l\u00e5neramma til renovering av skulebygg. Eg er end\u00e5 meir glad for at ein i Soria Moria-erkl\u00e6ringa lovar at ordninga skal vidaref\u00f8rast og forsterkast. Dette er heilt n\u00f8dvendig! Det andre temaet eg vil nemne, har med spr\u00e5k \u00e5 gjere. I meldinga st\u00e5r det: \u00abSpr\u00e5k gir mulighet til \u00e5 kommunisere og bidrar til identitetsdannelse og tilh\u00f8righet i et fellesskap.\u00bb Eg vil minne om at me har mange ungar med mange ulike spr\u00e5k her i landet. Meldinga fokuserer fint p\u00e5 dei minoritetsspr\u00e5klege ungane og deira s\u00e6rskilde behov. Eg vil i tillegg minne om dei to offisielle skriftspr\u00e5ka som me har her i landet. Det \u00e5 ha tilgang til l\u00e6reb\u00f8ker og anna undervisningsmateriell p\u00e5 si eiga m\u00e5lform b\u00f8r vere sj\u00f8lvsagt, \u00f2g for nynorskelevane. I tillegg nemner meldinga i kapittelet om mangfaldige l\u00e6ringsarenaer Den kulturelle skulesekken som ei viktig kulturpolitisk satsing. Spr\u00e5ket er ein viktig del av kulturen. Styrking av spr\u00e5kleg og kulturell identitet er viktige m\u00e5l. Derfor b\u00f8r spr\u00e5kpolitiske f\u00f8ringar vere med n\u00e5r skulesekken no skal vidareutviklast. Det b\u00f8r etter mitt syn setjast av midlar til pilotprosjekt for utvikling av kunst- og kulturtilbod som er retta spesielt mot nynorskspr\u00e5klege elevar. Sj\u00f8lvkjensle er viktig for at ein ikkje skal st\u00e5 igjen, og det \u00e5 vere trygg p\u00e5 og stolt av sitt eige spr\u00e5k er ein av faktorane som kan sikre dette. Ved H\u00f8gskulen i Volda er det no i gang planar om eit senter for kulturproduksjon og kulturformidling. Det kan bli ein nyttig arena for dette arbeidet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-16"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt vil jeg gi honn\u00f8r til regjeringen og regjeringens budsjettforslag. Det viste at regjeringen var seg oppgaven moden, og at de kunne legge fram et budsjett der man faktisk ogs\u00e5 kunne si at vi har store utfordringer \u2013 vi har utfordringer som vi er n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8se b\u00e5de p\u00e5 kortere og p\u00e5 lengre sikt. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 ta regningen for det som n\u00e5 skjer knyttet til migrasjonen \u2013 og det som skjer i Europa \u2013 som f\u00f8lge av konflikten i Syria og Irak. Videre vet vi at n\u00e5r det gjelder b\u00e5de bistand og utvikling, er det handels- og n\u00e6ringsutvikling som bidrar mest til \u00e5 f\u00e5 personer ut av fattigdom, og som gj\u00f8r at land kan utvikle seg videre slik at man permanent kommer ut av fattigdommen. Derfor er det viktig i det arbeidet som regjeringen gj\u00f8r, og har igangsatt, med satsingen innenfor helse, utdanning og n\u00e6ringsutvikling. Jeg vil s\u00e5 sterkt jeg kan, oppfordre regjeringen til \u00e5 fortsette arbeidet man n\u00e5 gj\u00f8r internasjonalt knyttet til handelsavtaler, og ikke minst ogs\u00e5 med styring av midler nettopp i retning av \u00e5 ikke gj\u00f8re land langsiktig avhengig av bistand, men heller gj\u00f8re landene i stand til \u00e5 kunne f\u00e5 lov til \u00e5 eksportere varene sine til markeder som er betalingsvillige og har mulighet til \u00e5 importere \u2013 det er helt vesentlig. N\u00e5r det gjelder helse, har regjeringen gjort en formidabel innsats. Man satser p\u00e5 vaksinasjon, kvinnehelse, barn etc. nettopp for at ogs\u00e5 den fattige delen av verden skal kunne ta del i den positive helseutviklingen som resten av verden har. Dette er et langsiktig arbeid \u2013 det er ikke gjort over natten. Dette m\u00e5 man jobbe n\u00f8ye med \u2013 man m\u00e5 v\u00e6re veldig dedikert til oppgaven \u2013 og man m\u00e5 tenke langsiktig. Man m\u00e5 ogs\u00e5 se dette i sammenheng med det vi faktisk gj\u00f8r innenfor utdanningsfeltet. For det er nettopp den kompetansehevingen vi gj\u00f8r i den fattige delen av verden, som vil kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle nye ideer, nye bedrifter og nye varer og tjenester, som man da kan f\u00e5 eksportert, slik at man kommer et hakk opp og kan komme seg ut av fattigdommen. Bistand er viktig, og humanit\u00e6r hjelp er viktig i en kortere fase. N\u00e6ringsutvikling og handel er det som er den langsiktige delen for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st problemene. Vi har i h\u00f8st blitt rammet av migrasjonen som har skjedd i Europa over tid. Der vil jeg gi Stortinget honn\u00f8r for at man faktisk har tatt jobben med \u00e5 stramme inn p\u00e5 en del vilk\u00e5r, noe som gj\u00f8r at man kan fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 ned tilstr\u00f8mningen til Norge. Det er altfor tidlig \u00e5 si om man har lyktes eller ikke, men man har i hvert fall sett klare tegn til bedring. Men disse tingene kan komme tilbake hvis vi ikke viser en fast holdning p\u00e5 dette feltet. Utenriksministeren gj\u00f8r en veldig god jobb med sin dialog bl.a. \u00f8stover. Justisministeren gj\u00f8r en fantastisk jobb p\u00e5 sitt felt for \u00e5 s\u00f8rge for at de virkemidlene som Stortinget n\u00e5 har lagt til grunn for at man kan bruke, kan gjennomf\u00f8res. Det er viktig at man n\u00e5 bruker denne arenaen \u2013 bruker disse virkemidlene \u2013 som Stortinget har \u00e5pnet for gjennom sine vedtak. Man s\u00f8rger for \u00e5 f\u00e5 lovene p\u00e5 plass, man s\u00f8rger for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass forskriftene, og, ikke minst, man viser en h\u00e5ndfasthet som er helt vesentlig i denne situasjonen. Jeg vil ogs\u00e5 rette en takk til v\u00e5re svenske venner for det arbeidet de gj\u00f8r, som ogs\u00e5 bidrar positivt sett fra norsk side. Fremskrittspartiet st\u00f8tter opp om konsentrasjonen knyttet til antall bistandsland og hvordan man skal jobbe med bistandspolitikken. Dette er viktig for at man skal f\u00e5 best mulig effekt ut av de pengene vi faktisk bruker, og jeg ser fram til at utenriksministeren og regjeringen skal kunne f\u00e5 fortsette det viktige arbeidet de gj\u00f8r p\u00e5 dette feltet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-10"}
+{"label": "1", "text": "I denne debatten har ikkje kritikken fr\u00e5 EU-tilhengarane mot E\u00d8S-avtalen blitt framf\u00f8rt. Ingen av dei fr\u00e5 den sida har vore her og framf\u00f8rt kritikken mot E\u00d8S-avtalen. Men som vi var inne p\u00e5 f\u00f8r i dag, er jo b\u00e5de ja-folk og nei-folk kritiske til E\u00d8S-avtalen. Eg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rje utanriksministeren, som jo ogs\u00e5 heilt klart ser dei problema som er i forhold til folkestyret: Ser han ingen moglegheiter for ein annan type samarbeidsavtale, som ikkje har som automatikk at vi m\u00e5 sluke alle direktiv, ogs\u00e5 dei som vi ikkje er imot? Eg er sikker p\u00e5 at utanriksministeren vil sj\u00e5 at det er omr\u00e5de i politikken som vi har m\u00e5tta innf\u00f8re i Noreg, som ogs\u00e5 han sikkert har vore ueinig i. Kunne vi f\u00e5 ein annan avtale, med st\u00f8rre handlefridom for Noreg n\u00e5r det gjeld milj\u00f8, distrikt og forbrukarpolitikk? Det kan vere andre omr\u00e5de som utanriksministeren ville leggje til, der han ville synast det var bra om vi kunne ha mykje meir sj\u00f8lvbestemming. Er det mogleg for utanriksministeren \u00e5 sj\u00e5 ein slik annan type samarbeidsavtale?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-29"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Det viser at vi er enige om hvor viktig tilbudet er for spr\u00e5klige minoriteter. Tidligere meldinger har sl\u00e5tt fast at folkebibliotekene er det offentlige kulturtilbudet som har lyktes best i \u00e5 n\u00e5 flyktninger og innvandrere. Ofte viser det seg at biblioteket er det stedet beboerne p\u00e5 et asylmottak opps\u00f8ker f\u00f8rst i fritida i lokalsamfunnet. I en tid der alt er utrygt, vil en bok p\u00e5 eget morsm\u00e5l representere noe trygt, for ikke \u00e5 snakke om hvor verdifullt det er for foreldre \u00e5 kunne lese en bok for barna sine. Statsst\u00f8tten til DFB har st\u00e5tt stille siden 1994, og behovet har \u00f8kt samtidig. Allerede i fjor ropte biblioteket varsku. I den situasjonen vi n\u00e5 f\u00e5r, med 6 000 nye flyktninger fra Kosovo, vet vi at behovet vil \u00f8ke veldig mye. Og da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan ser kulturministeren for seg at denne viktige jobben kan gj\u00f8res uten at biblioteket f\u00e5r de n\u00f8dvendige ekstra tildelingene i \u00e5r?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-02"}
+{"label": "1", "text": "Som interpellanten sa i sitt f\u00f8rste innlegg, ligger det mange temaer i Forskningsbarometeret for videre oppf\u00f8lging. Jeg har merket meg interessen for dette, og skal selvf\u00f8lgelig gj\u00f8re mitt til at Stortinget f\u00e5r grunnlag for slike diskusjoner. Det f\u00f8rste vi gj\u00f8r n\u00e5, er \u2013 etter at Fagerberg-utvalget har levert sin utredning \u2013 \u00e5 f\u00e5 en god samkj\u00f8ring og godt samspill mellom dette forskningsbarometeret og det forskningsbarometeret som ligger i Fagerberg-utvalgets rapport, for vi trenger gode indikatorer p\u00e5 hvordan det st\u00e5r til b\u00e5de med forskning og undervisning. Jeg m\u00e5 si jeg var litt overrasket over innlegget fra Bente Thorsen, som n\u00e6rmest kunne tolkes slik at Forskningsbarometeret er fullt av subjektive vurderinger. Jeg vil heller si at det er fullt av fakta, og de f\u00e5 subjektive departementsvurderinger som m\u00e5tte v\u00e6re, er jo bl.a. utgangspunktet for interpellantens sp\u00f8rsm\u00e5l i dag. Det st\u00e5r noks\u00e5 forsiktig i barometeret at det er grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om institusjonene har lyktes med Kvalitetsreformens intensjon om tettere oppf\u00f8lging av studentene. Vi har nettopp gjort et nummer av at det ikke skal v\u00e6re subjektive vurderinger, men fakta som presenteres, s\u00e5 vi m\u00e5 t\u00e5le de faktaene, enten de forteller oss sannheten p\u00e5 den ene eller p\u00e5 den andre m\u00e5ten. Og denne kandidatunders\u00f8kelsen har da gjort det klart at studentene ikke er spesielt godt forn\u00f8yd med sin oppf\u00f8lging og veiledning. Men det er en rekke andre forhold studentene er forn\u00f8yd med, bl.a. er de ganske forn\u00f8yd med utdanningen som s\u00e5dan og med l\u00e6restedet som s\u00e5dant. Der er scoren atskillig h\u00f8yere. NIFU holder p\u00e5 med disse sp\u00f8rsm\u00e5lene over lengre tid, og det kan bli veldig interessant \u00e5 f\u00f8lge dette videre. Jeg tror vi er enige om m\u00e5let, nemlig at det skal v\u00e6re viktig med oppf\u00f8lging og veiledning av studentene. Jeg synes ogs\u00e5 at representanten Aspaker tok opp en del interessante sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r det gjelder frafall ogs\u00e5 i h\u00f8yere utdanning. Vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 diskutere det. Det er viktig \u00e5 diskutere frafall i videreg\u00e5ende skole, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re klar over frafallet \u2013 og motvirke frafallet \u2013 i h\u00f8yere utdanning. S\u00e5 jeg er helt enig med representanten i at det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som er sentralt, og som ogs\u00e5 vi har p\u00e5 dagsordenen. Det \u00e5 finne det rette balansepunktet mellom de ulike utdanningsniv\u00e5ene er noe vi holder p\u00e5 med, f.eks. i forholdet mellom fagskole, mellom bachelorutdanningen, masterutdanningen og doktorgradsutdanningen p\u00e5 v\u00e5re h\u00f8yere l\u00e6resteder. Det er hele tiden en viktig vurdering som m\u00e5 gj\u00f8res, hvor vi setter inn mest oppmerksomhet, og hvordan skal denne balansen v\u00e6re. Aller sist: Det b\u00f8r v\u00e6re samspill mellom forskning og undervisning, som ogs\u00e5 Aksel Hagen var inne p\u00e5. Min visjon om det er at v\u00e5re l\u00e6resteder \u2013 forh\u00e5pentligvis \u2013 setter de beste forskerne til \u00e5 undervise i studentenes f\u00f8rste \u00e5r, slik at studentene virkelig blir motivert av gode professorer og forskere, og at det er en regel snarere enn et unntak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-05-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg la merke til at skremselsbildet for utviklingen av norsk \u00f8konomi var at vi om 30 eller 50 \u00e5r ville ha lavere velstand enn Mexico. Jeg vil bare si at hvis Mexico virkelig kan komme opp p\u00e5 v\u00e5rt niv\u00e5 i l\u00f8pet av 30\u201350 \u00e5r, tror jeg det er aldeles utmerket for Mexico, men ogs\u00e5 for oss. Det som fikk meg til \u00e5 ta ordet, og som fikk meg til \u00e5 kvekke da jeg leste det, var en lang merknad fra Fremskrittspartiet p\u00e5 side 141 i innstillingen om bekymringen over at norske arbeidstakerorganisasjoner besitter for stor makt, og at man presser l\u00f8nningene uten at det er grunnlag for det. De skriver f\u00f8lgende om dette problemet: \u00abDette problemet mener Fremskrittspartiet gradvis m\u00e5 l\u00f8ses ved at de lover som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at l\u00f8nninger i st\u00f8rre grad blir bestemt individuelt.\u00bb I europeisk historie kjenner vi noen f\u00e5 eksempler p\u00e5 at staten har g\u00e5tt inn og sagt at arbeidstakere og arbeidsgivere ikke skal f\u00e5 lov til \u00e5 organisere seg fritt. Disse eksemplene kjenner vi fra Tyskland og Italia fra mellomkrigstiden og krigstiden, og vi kjenner dem fra \u00d8st-Europa, der det heller ikke var organisasjonsfrihet. Fremskrittspartiet m\u00e5 alts\u00e5 besitte et helt fundamentalt feil syn p\u00e5 hvordan arbeidsmarkedet faktisk er, eller s\u00e5 har de et grunnleggende udemokratisk syn p\u00e5 hvordan man skal f\u00e5 lov til \u00e5 organisere seg. Det er nemlig slik at arbeidstakere har lov til \u00e5 organisere seg \u2013 hvis man vil. Man har lov til \u00e5 knytte seg sammen i organisasjoner \u2013 hvis man vil. Man kan inng\u00e5 tariffavtaler med sin motpart \u2013 hvis man vil. Hvis man ikke vil, har man alts\u00e5 en frihet til det. Dette er ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l som reguleres av Stortinget. Men det \u00e5 si at man \u00f8nsker at disse lover, disse avtalene som arbeidstakere og arbeidsgivere faktisk inng\u00e5r, skal forbys, kjenner vi bare fra Mussolinis Italia, fra Hitlers Tyskland og fra Stalins Russland. Det betyr at det kanskje er en \u00e5penbar misforst\u00e5else, eller s\u00e5 m\u00e5 representanten Jensen f\u00e5 oppklare for meg: Mener hun virkelig i fullt alvor at Stortinget skal gripe inn i partenes frie forhandlingsrett og organisasjonsrett, eller er dette \u00e5 forst\u00e5 som en inkurie? Jeg h\u00e5per for Jensens del at det er det siste.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-05-15"}
+{"label": "0", "text": "Da vil jeg anbefale statsr\u00e5den \u00e5 lese Dagens N\u00e6ringsliv. Der g\u00e5r det helt klart fram i mange artikler at det er stor sprik innad i politiet, og ogs\u00e5 en sterk kritikk av Kripos fra politiet for at de ikke har noen prioritert oppgave p\u00e5 dette. Jeg viser bl.a. til Dagens N\u00e6ringsliv 2. november, der det st\u00e5r: \u00abKripos har innr\u00f8mmet at politiet ikke prioriterer den raskt voksende dopingkriminaliteten. \u00c5rsaken er if\u00f8lge Kripos at det ikke finnes noen egen strategi og handlingsplan om doping fra det overordnede Politidirektoratet.\u00bb Videre st\u00e5r det: \u00abDet f\u00e5r Kripos st\u00e5 for, sier politiinspekt\u00f8r i Politidirektoratet Harald Holmsen.\u00bb Jeg kan nevne en rekke andre eksempler der politiet er uenig med seg selv. Statsr\u00e5den viser til at det skal komme en melding i 2012, og mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Vil statsr\u00e5den ta et initiativ til at det i alle fall blir en samlet strategi fra politiet n\u00e5r det gjelder bekjemping av doping?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-11-09"}
+{"label": "0", "text": "Her var det sp\u00f8rsm\u00e5l om kontraktbrudd. Jeg f\u00f8ler meg ganske sikker p\u00e5 at Fremskrittspartiets velgere har f\u00e5tt med seg de store skillelinjene mellom Fremskrittspartiet og andre partier, bl.a. det klare skillet som g\u00e5r p\u00e5 hvordan vi finansierer norsk skole, at det etter v\u00e5rt syn skal v\u00e6re midler som kommer direkte fra staten, og som er penger som f\u00f8lger den enkelte elev. Det tror jeg faktisk de aller fleste som stemmer p\u00e5 Fremskrittspartiet, har f\u00e5tt med seg. N\u00e5r vi snakker om kontraktbrudd, har vi et ferskere kontraktbrudd \u00e5 forholde oss til, nemlig i forbindelse med den avtalen som var inng\u00e5tt om budsjettet for det \u00e5ret som n\u00e5 avsluttes. Det var faktisk et punkt i avtalen med regjeringspartiene at vi skulle gjeninnf\u00f8re ordningen med at alle de statlige tilskuddene til denne spesielle skoleformen skulle \u00f8remerkes. Det holdt n\u00f8yaktig et halvt \u00e5r. Det holdt til kommuneproposisjonen. Da fant regjeringspartiene andre samarbeidspartnere, og da ble det en annen avtale og et brudd p\u00e5 v\u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-12-12"}
+{"label": "0", "text": "S\u00e5 langt har denne sp\u00f8rretimen v\u00e6rt litt uverdig. Vi har sett en statsminister som fremst\u00e5r med veldig mye billig retorikk og massevis av ord i stedet for \u00e5 fremvise l\u00f8sninger og handlekraft. Jeg registrerer at statsministeren i et tidligere svar sa at denne regjeringen har g\u00e5tt til valg p\u00e5 verdier. Jeg tror at veldig mange av velgerne oppfatter det slik at Regjeringen har g\u00e5tt til valg p\u00e5 l\u00f8fter, og at man n\u00e5 oppfatter det slik at det er et kjempesprik mellom mange av de l\u00f8ftene man trodde Regjeringen ville innfri, og det Regjeringen har latt v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re. Det skaper misn\u00f8ye, og det fremst\u00e5r i et grelt lys. P\u00e5 SVs landsstyrem\u00f8te sist gikk SV-lederen s\u00e5 langt som n\u00e6rmest \u00e5 be opposisjonen ta ansvar i milj\u00f8politikken fordi SV i regjering ikke er i stand til \u00e5 gj\u00f8re det selv. I g\u00e5r kom det et felles krav fra NHO og LO om at Regjeringen m\u00e5 begynne \u00e5 vise handlekraft fremfor passivitet i gasskraftpolitikken. Listen er endel\u00f8s. Regjeringen er passiv. Da hjelper det veldig lite \u00e5 kun omgj\u00f8re dette til at Regjeringen har g\u00e5tt til valg p\u00e5 verdier.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-01"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker igjen statsr\u00e5den for svaret, men nok en gang vil jeg understreke fra min side at mitt syn er at Norge f\u00f8rer en for liberal asyl- og flyktningpolitikk. Det er jo etter mitt syn Regjeringens egen politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det som skaper det stadig tiltagende asylpresset mot Norge. Jeg mener at en mer restriktiv linje fra norsk side ville resultere i at antall asyls\u00f8kere ville avta raskt. Min overbevisning er at de problemer vi n\u00e5 ser vedr\u00f8rende bosetting av flyktninger ute i kommunene, klart indikerer et behov for en endret norsk politikk p\u00e5 dette omr\u00e5det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "1", "text": "Ideelle akt\u00f8rer har historisk sett hatt en viktig rolle i barnevernet. Det er ikke SV imot. Men for \u00e5 skape gode tjenester trengs forutsigbarhet og ikke konkurranse. Derfor \u00f8nsker vi \u00e5 fjerne anbudsordningen og innf\u00f8re utbytteforbud. N\u00e5r det gjelder konsulenttjenester, b\u00f8r det etter v\u00e5rt syn v\u00e6re mulig for kommunene \u00e5 kj\u00f8pe inn det, men ikke \u00e5 sette ut forvaltningsoppgaver. Det b\u00f8r ikke v\u00e6re mulig \u00e5 sette ut til private firmaer \u00e5 fatte vedtak eller \u00e5 legge grunnlag for vedtak. N\u00e5r det kommer opp at det skjer i s\u00e5 stort omfang, viser det etter v\u00e5rt syn behov for en regulering. Statsr\u00e5den nevnte i sted at hun ser dilemmaet med at private firmaer kan ha dobbeltroller. Jeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om statsr\u00e5den ser det som problematisk at private foretar forvaltningsoppgaver \u2013 om det er behov for en regulering p\u00e5 det omr\u00e5det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-02-04"}
+{"label": "1", "text": "Tusen takk for svaret. Jeg er glad for at statsr\u00e5den sl\u00e5r fast at kommunene i dag har tilstrekkelig med virkemidler til \u00e5 kunne gi innbyggerne sine god luft, men at hun vil gi ytterligere virkemidler til kommunene. Det tror jeg er lurt. Jeg har et par oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l. Det er s\u00e6rlig to virkemidler som vil v\u00e6re m\u00e5lrettet. Det ene er at piggdekk i storbyene st\u00e5r for mesteparten av oppvirvlingen av st\u00f8v som skaper alle de st\u00f8vforurensingene som er helseskadelige. Der har bl.a. Oslo \u00f8nsket \u00e5 kunne forh\u00f8ye piggdekkgebyret sitt for \u00e5 f\u00e5 enda f\u00e6rre til \u00e5 kj\u00f8re med piggdekk. Ser statsr\u00e5den p\u00e5 muligheten for at kommunene i st\u00f8rre grad selv skal f\u00e5 bestemme hvor h\u00f8yt piggdekkgebyret skal v\u00e6re? Det andre gjelder milj\u00f8differensierte bompenger. Ser statsr\u00e5den p\u00e5 muligheten for \u2013 der har alts\u00e5 regjeringspartiene stemt dette ned, senest tidligere i v\u00e5r \u2013 at man skal kunne innf\u00f8re milj\u00f8differensierte bompengeavgifter?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-04-28"}
+{"label": "0", "text": "Ringeriksbanen har en lang historie. Jeg skal ikke g\u00e5 gjennom hele historikken n\u00e5, men banen og hvor den skal g\u00e5, har v\u00e6rt diskutert en rekke ganger siden Stortinget i 1992 fattet vedtak om \u00e5 forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen. Vedtaket ble alts\u00e5 gjort for 22 \u00e5r siden. Som representanten p\u00e5peker, fattet Stortinget ti \u00e5r senere vedtak om at videre planlegging av strekningen skulle ta utgangspunkt i korridoren over \u00c5sa og ikke over Kroksund. Men i innstillingen til statsbudsjett for 2008 uttrykte et flertall i transport- og kommunikasjonskomiteen at en \u00f8nsket at Kroksund-alternativet skulle vurderes p\u00e5 nytt. Ogs\u00e5 i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan for perioden 2014\u20132023 la regjeringen Stoltenberg II opp til at det i det videre utredningsarbeidet skulle vurderes utbyggingsalternativ med dobbeltspor og h\u00f8yere hastighetsstandard. Dette sluttet Stortinget seg til. I lys av disse f\u00f8ringene, som alts\u00e5 har kommet etter 2002, ble det i stortingsmeldingen lagt til grunn at tras\u00e9f\u00f8ring m\u00e5tte vurderes p\u00e5 nytt i det videre utredningsarbeidet. Dagens regjering har ogs\u00e5 inntatt en mer offensiv tiln\u00e6rming til Ringeriksbanen enn det som har v\u00e6rt lagt til grunn f\u00f8r. Vi har sett p\u00e5 Ringeriksbanen som en del av intercitystrekningen mot Oslo, og vi \u00f8nsker \u00e5 bruke ressurser mer effektivt og har derfor koordinert arbeidet mellom Vegvesenet og Jernbaneverket litt annerledes enn f\u00f8r. Samferdselsdepartementet ga derfor 20. desember i fjor Jernbaneverket i oppdrag \u00e5 utrede ulike forhold med Ringeriksbanen p\u00e5 nytt, herunder tras\u00e9f\u00f8ring. Sammen med Statens vegvesen gjennomf\u00f8res det n\u00e5 en utredning i tre faser. De to f\u00f8rste fasene er ferdige. Siste del skal foreligge 31. januar 2015. I fase to anbefaler transportetatene at \u00c5sa-alternativet legges vekk, og at det gjennomf\u00f8res felles planlegging av vei og jernbane over Kroksund. Jeg har merket meg at transportetatene gir et tydelig r\u00e5d i sin rapport. Det er flere grunner til at de har denne anbefalingen, bl.a. de nevnte vurderingene knyttet til hastighetsstandard og dobbeltspor. I tillegg er det lagt til grunn at ny E16 skal legges over Kroksund, en forutsetning som ikke forel\u00e5 da Stortinget behandlet tras\u00e9 for Ringeriksbanen i 2002. Det legges opp til at beslutningsgrunnlaget for transportetatene underlegges en ekstern kvalitetssikring \u2013 det er normal prosedyre, s\u00e5 langt i hvert fall. Som omtalt i statsbudsjettet for 2015 vil regjeringen ta stilling til videre planprosess n\u00e5r beslutningsgrunnlaget er ferdigstilt. Ringeriksbanen er et sv\u00e6rt stort og viktig prosjekt, og jeg finner det derfor naturlig at vi kommer tilbake til Stortinget p\u00e5 egnet m\u00e5te n\u00e5r regjeringen har behandlet saken.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-17"}
+{"label": "1", "text": "Da jeg leste gjennom innstillingen, kunne jeg ikke unng\u00e5 \u00e5 legge merke til at Senterpartiet st\u00e5r alene om en liten merknad som understreker at i de tilfeller hvor det er konflikt mellom hensynet til \u00e5 bevare biologisk mangfold og \u00e5 sette i gang klimatiltak, m\u00e5 man prioritere \u00e5 sette i verk klimatiltaket. Sagt med andre ord m\u00e5 det bety at det er bedre \u00e5 utrydde arter enn det er \u00e5 slippe ut klimagasser. Dette er i beste fall litt s\u00e6rt. B\u00e5de det \u00e5 utrydde en art og det \u00e5 slippe ut klimagasser er det vi kaller irreversible milj\u00f8problem. Jeg lurer p\u00e5 hvorfor Senterpartiet har denne litt merkelige merknaden i innstillingen. Kanskje henger det sammen med at Senterpartiet ogs\u00e5 er det eneste partiet som kaster seg inn p\u00e5 et sv\u00e6rt kontroversielt omr\u00e5de, nemlig det som g\u00e5 p\u00e5 opptak av CO2 i skog. De \u00f8nsker at dette m\u00e5 regnes inn i kvotesystemet s\u00e5 tidlig som mulig. Dette er et faglig meget vanskelig felt. Dette er et omr\u00e5de hvor man m\u00e5 v\u00e6re veldig forsiktig s\u00e5 man ikke regner seg helt bort. Jeg lurer p\u00e5: Hvorfor har Senterpartiet denne iveren? Ellers er jeg veldig glad for at b\u00e5de Senterpartiet og Arbeiderpartiet st\u00f8tter \u2013 n\u00e6rmest i sin helhet \u2013 de Dokument nr. 8-forslagene som representantene Langeland, Ryan og jeg selv har lagt fram n\u00e5r det gjelder bioenergi og biodrivstoff. Ikke minst er jeg glad for st\u00f8tten til \u00e5 utfase oljefyring. Det er en stor jobb vi st\u00e5r overfor. Men til Senterpartiet og dere andre vil jeg si: Elsk meg gjerne, men ikke elsk meg i hjel. N\u00e5r vi i merknads form har f\u00e5tt gjennomslag i forhold til biodrivstoff, s\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill, ikke la forslaget bli nedstemt i Stortinget i dag, men st\u00e5 sammen for \u00e5 f\u00e5 til resultatene. Det er det som teller.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er glad for at representanten tar opp sp\u00f8rsm\u00e5let om helsearbeidere. Det er ingen tvil om, s\u00e5nn som debatten her i sted mellom utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re og Trine Skei Grande pekte p\u00e5, at begge sider av politikken \u00e5penbart m\u00e5 v\u00e6re til stede, b\u00e5de det \u00e5 bygge kapasitet i et land og det \u00e5 drive med de satsingene som vi har, bl.a. p\u00e5 forebygging innenfor vaksineprogrammer. Utdanning er jo noe som m\u00e5 styres av landene selv. Men jeg merket meg jo da jeg f.eks. var i Liberia onsdag i forrige uke, at presidenten fortalte meg at de har seks kirurger i et land som er like stort som hele Norge. Det er ingen tvil om, sier de, at de trenger hjelp til \u00e5 f\u00e5 fulgt opp arbeidet med \u00e5 utdanne mer personell. Men det \u00e5 bygge opp helhetlige systemer, det \u00e5 bakke opp under landenes egne strategier for \u00e5 bygge opp utdanningssystemer, er en ting som jeg vil se p\u00e5 n\u00e6rmere, fordi jeg mener at det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-29"}
+{"label": "0", "text": "Det er betryggende \u00e5 h\u00f8re at statsr\u00e5den er v\u00e5ken, og det er ogs\u00e5 betryggende \u00e5 h\u00f8re at statsr\u00e5den har en god dialog med finansministeren. Jeg g\u00e5r ut fra at i en tid hvor det hevdes at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i folk, m\u00e5 man kunne se p\u00e5 alternative tiltak for \u00e5 frigj\u00f8re og effektivisere norsk politi. En av de tingene som jeg vet statsr\u00e5den var med p\u00e5 i forrige periode \u2013 som jeg tror ikke har kommet p\u00e5 plass enn\u00e5 \u2013 er investering i pansrede kj\u00f8ret\u00f8y i hvert enkelt politidistrikt. Jeg mener det ble vedtatt som en oppf\u00f8lging av NOKAS-saken, og jeg mener s\u00e5gar at Stortinget har sagt at hvert enkelt distrikt skal ha minst ett pansret kj\u00f8ret\u00f8y. Kan statsr\u00e5den si noe om hvor vi st\u00e5r i forhold til det vedtaket? Det andre som jeg vet statsr\u00e5den er kjent med at andre land har, men som vi ikke har, er en s\u00e5kalt h\u00e5ndholdt PC om bord i politiets kj\u00f8ret\u00f8y. Jeg vet at statsr\u00e5den har bes\u00f8kt andre land som \u00f8konomisk nok ikke er i samme liga som oss, men som har den type utstyr. Jeg vet ogs\u00e5 at man har beregnet kostnadene for det. Her i landet er vi ikke kommet dit. N\u00e5r ser statsr\u00e5den for seg at vi kan ha p\u00e5 plass et system for at uniformerte kj\u00f8ret\u00f8y har en PC om bord?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-01-07"}
+{"label": "1", "text": "En av v\u00e5rt samfunns st\u00f8rste utfordringer er \u00e5 sl\u00e5ss mot \u00f8kte \u00f8konomiske forskjeller. Med den regjeringen som vi n\u00e5 har, ser vi dessverre at de \u00f8konomiske forskjellene \u00f8ker. Skatte- og fordelingspolitikken som det legges opp til, bidrar til at tallet p\u00e5 dem som har mye, \u00f8ker. I revidert budsjett har vi ikke tatt omkamp p\u00e5 alle de skatteforslag vi mener Regjeringen har tatt. Men ett har vi tatt, og det er forslaget om skatt p\u00e5 aksjeutbytte, som er den enkeltskatteordning som bidrar til st\u00f8rst forskjellsutvikling i Norge. Dette er et viktig forslag \u2013 som SV dessverre ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte for. Jeg regner med at Arbeiderpartiet kanskje st\u00f8tter oss i neste runde. Dette er en viktig m\u00e5te \u00e5 s\u00f8rge for at vi f\u00e5r kapital inn til staten p\u00e5, som ogs\u00e5 kan brukes mer m\u00e5lbevisst for \u00e5 utligne forskjellen. Rettsgebyret, som representanten Hages\u00e6ter tar opp, er en relativt liten sak, la meg bare si det. Det dreier seg om 40\u00a0kr mer for passet, s\u00e5 vidt jeg husker i farten. Det er klart at dette er ogs\u00e5 en viktig bit for SV som kan bidra til at vi f\u00e5r penger inn i v\u00e5rt alternative budsjett, slik at vi kan bruke dem p\u00e5 andre viktige omr\u00e5der. Men kampen mot \u00f8konomiske forskjeller, som Hages\u00e6ter er opptatt av \u2013 eller som han later som han er opptatt av \u2013 er for SV en hovedsak.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-20"}
+{"label": "0", "text": "Igjen vil jeg avvise p\u00e5standen. Det er ikke noen vente og se-holdning. Det er snarere tvert imot et budsjett stappfullt av gode tiltak for \u00e5 \u00f8ke engasjementet og aktiviteten i norsk n\u00e6ringsliv. Det handler om at vi investerer rekordbevilgninger i infrastruktur, b\u00e5de i vei og bane, som er et av de virkemidlene n\u00e6ringslivet over det ganske land ettersp\u00f8r fordi det reduserer kostnadene, og dermed styrker bunnlinjen til bedriftene v\u00e5re. S\u00e5 summa summarum leverer regjeringen p\u00e5 alle de omr\u00e5dene der n\u00e6ringslivet samlet sett har etterspurt tiltak. Det er skattereduksjoner, det er konkurransedyktige rammebetingelser, det er mer midler til forskning og utdanning, for \u00e5 nevne de viktigste omr\u00e5dene \u2013 i tillegg til samferdsel. Her leverer vi. S\u00e5 det er ikke noen vente og se-holdning. Men det som er realiteten i forhold til den ledighetsutviklingen vi ser n\u00e5, s\u00e6rlig p\u00e5 S\u00f8rlandet og p\u00e5 Vestlandet, er knyttet til olje- og gassektoren. Det er realiteten. Det er en utvikling vi lenge har visst ville komme. Da er det viktig at vi m\u00f8ter det med tiltak som skaper nye, l\u00f8fterike arbeidsplasser i fremtiden.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-27"}
+{"label": "1", "text": "SV har teke opp dette forslaget gjentatte gonger, og me har blitt kritisert fordi me ikkje har lagt det godt nok til rette \u2013 det har ikkje vore bra nok utforma. Derfor har me denne gongen \u00f8nskt oss ei utgreiing om korleis me skal f\u00e5 denne overgangen. Det merkelege er at sannsynlegvis vil eit stortingsfleirtal som har kritisert SV for \u00e5 mangla dette elementet, g\u00e5 imot at det skal utgreiast. Det ser iallfall p\u00e5 dette tidspunktet ut fr\u00e5 kontroll- og konstitusjonskomiteen si behandling ut til at ein ikkje \u00f8nskjer ei utgreiing. Det er ein merkeleg framgangsm\u00e5te fr\u00e5 fleirtalet si side. Ein kritiserer alts\u00e5 at ein ikkje har greie p\u00e5 korleis ein skal gjera det, og n\u00e5r me fors\u00f8ker \u00e5 finna kunnskap om korleis ein skal gjera det, f\u00e5r me ikkje lov til det \u2013 fleirtalet vil ikkje vera med p\u00e5 det. Det er merkeleg. S\u00e5 er SV glad for at ein del yngre arbeidarpartirepresentantar \u00f2g er med p\u00e5 forslaget, for i realiteten har det vore s\u00e5nn ved voteringar at veldig mange fr\u00e5 Arbeidarpartiet har st\u00f8tta SV sitt forslag om innf\u00f8ring av republikk. Veldig mange andre \u00f2g kjenner eg til, i andre parti, er prinsipielt sett heilt einige i dette, men dei t\u00f8r ikkje vera med og stemma for av ein eller annan grunn \u2013 gjerne \u00f2g av populistiske grunnar, fordi ein ser at Harald og kongehuset er veldig popul\u00e6re, og s\u00e5 klarer ein ikkje \u00e5 vera prinsipiell, bortsett fr\u00e5 p\u00e5 bakrommet. Dersom det hadde vore ein annan konge, som laga mykje \u2013 eg har ikkje lov til \u00e5 seia det, s\u00e5 eg m\u00e5 finna eit anna ord \u2013 tr\u00f8bbel ute i samfunnet og fekk mykje kritikk fr\u00e5 folk, hadde heilt sikkert mange i denne salen vore med SV og ein del av Arbeidarpartiet p\u00e5 \u00e5 vera prinsipielle. No t\u00f8r ein ikkje, fordi Harald er heilt konge! Det er eg einig i \u2013 Harald, Sonja og kongehuset gjer ein utmerkt jobb, men det er ikkje det saka dreier seg om. Det dreier seg om det prinsipielle ved at Haakon er f\u00f8dd til \u00e5 bli konge. Han kunne ikkje g\u00e5 p\u00e5 snikkarlinja p\u00e5 vidareg\u00e5ande skule \u2013 han m\u00e5tte bli konge. Det var bestemt d\u00e5 han blei f\u00f8dd. Det systemet \u00f8nskjer alts\u00e5 eit breitt fleirtal her, med Lundteigen i spissen, \u00e5 halda p\u00e5 vidare. Trass i at kronprinsen la ned mj\u00f8lkekvota si, vil alts\u00e5 Senterpartiet st\u00f8tta dette kongehuset med brask og bram. Dette er merkelege greier, men det er kanskje noko arkaisk ved Senterpartiet og Lundteigen i og med at ein ikkje g\u00e5r prinsipielt til verks her, sett opp mot at ein meiner at det \u00e5 bli f\u00f8dt inn i ei stilling, det er bra. Det var s\u00e5nn det var i adelstida, og s\u00e5nn vil ein ha det no. Eg reknar med at Lundteigen svarer for dette sj\u00f8lv, men sidan han sat her, var det freistande \u00e5 ta opp denne mj\u00f8lkekvotedebatten, som jo var ein debatt d\u00e5 kronprinsen gjorde dette. If\u00f8lgje Grunnlova, som d\u00e5 eit fleirtal i parlamentet meiner er rett, st\u00e5r kongen over parlamentet, i prinsippet. Det prinsipielle er at kongen, som me ser opp til her, sit og har makta over oss. Det er gjennom nedarva rettigheiter. Det er ein anakronisme i v\u00e5rt demokratiske samfunn. Noregs styreform er s\u00e5kalla arveleg monarkisk. Det inneber at det formelle statsoverhovudet er ein person som har arva denne posisjonen. Den er ikkje gjeven av folk flest gjennom val. Det er eit tankekors etter SV og forslagsstillarane si meining. Ein overgang til republikk vil vera det naturlege sluttpunktet for den demokratiseringsprosessen som har f\u00f8reg\u00e5tt sidan 1814, og som f\u00f8rte til at kvinner fekk stemmerett i 1913, for hundre \u00e5r sidan. Republikk er den vanlegaste styreforma i heile verda. SV og medforslagsstillarane \u00f8nskjer ei s\u00e5nn ordning i Noreg \u00f2g, der det norske folk gjennom votering stemmer inn sin president. S\u00e5 kan ein seia: Kva slags president skal ein ha? Det er jo noko av det me \u00f8nskjer \u00e5 utgreia. Ein kan ha ein finsk modell, ein kan ha ein islandsk modell, ein kan ha ein russisk modell, ein kan ha ein amerikansk modell, men eg trur at me fr\u00e5 forslagsstillarane si side meir ser for oss ein islandsk-finsk modell, ikkje ein modell \u00e0 la Russland og USA, der presidenten har ein enorm innflytelse. Me ser for oss ein president som p\u00e5 ein m\u00e5te skal erstatta mange av dei gjerningane som kongen i dag utf\u00f8rer, men har utgangspunkt i at den er folkevald. Eg trur det var 17 stemmer dette forslaget fekk d\u00e5 det blei votert over i denne perioden. Eg h\u00e5par at det aukar i neste periode. Eg trur dessverre ikkje at SV f\u00e5r fleirtal for dette i neste periode heller, men me har ikkje tenkt \u00e5 gje oss. Me meiner at det er beklageleg at s\u00e5 mange politikarar i Noreg og s\u00e5 mange parti er prinsipplause i denne saka og \u00f8nskjer \u00e5 ha arv som utgangspunkt for verv i eit demokrati.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-03-14"}
+{"label": "0", "text": "Som presidenten sikkert har registrert, har vi v\u00e6rt gjennom en turbulent budsjetth\u00f8st. Ser man tilbake, ser man at ethvert budsjett som et blokkuavhengig sentrum har lagt fram, har framst\u00e5tt som rotete og problematisk, og det toppet seg med kabinettsp\u00f8rsm\u00e5let i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg og mange med meg har aldri trodd p\u00e5 et blokkuavhengig sentrum, og n\u00e5r skaperen av et slikt blokkuavhengig sentrum, Anne Enger Lahnstein, i NRKs \u00abTil debatt\u00bb erkl\u00e6rte at blokkuavhengigheten var avg\u00e5tt ved d\u00f8den, var det en positiv erkjennelse. Jeg tror at mange er enig med meg i at man ikke kan fortsette \u00e5 behandle statsbudsjettet p\u00e5 den m\u00e5ten som man hittil har gjort. En slik behandling av budsjettet lager uro i markedet, den skaper usikkerhet b\u00e5de for befolkning og n\u00e6ringsliv. Jeg tror disse har krav p\u00e5 et minimum av forutsigbarhet i en budsjettbehandling, og det har de alts\u00e5 ikke hatt hittil. N\u00e5 har jo Steensn\u00e6s og flere med ham fra sentrumspartiene fortalt oss hvor hyggelige Fremskrittspartiet og H\u00f8yre er \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re, og det er jo hyggelig \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re. Det ville derfor v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 vite hvilke tanker representanten Steensn\u00e6s gj\u00f8r seg i forbindelse med kommende budsjettbehandling. Skal sentrum fortsette \u00e5 late som om de er blokkuavhengige, eller er det s\u00e5nn at man n\u00e5 kan forvente at sentrum i god tid f\u00f8r budsjettbehandlingen tar kontakt med en eller annen blokk med sikte p\u00e5 \u00e5 komme fram til et resultat i god tid f\u00f8r budsjettbehandlingen?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-30"}
+{"label": "0", "text": "La det ikke v\u00e6re noen tvil: Jeg ville g\u00e5tt i krigen for alle barns rettigheter og barns rettssikkerhet. Sp\u00f8rsm\u00e5let om en ratifisering av tilleggsprotokollen handler om hvorvidt vi tror at barns rettssikkerhet og rettigheter blir styrket gjennom \u00e5 f\u00e5 en internasjonal klageinstitusjon. Det m\u00e5 vurderes i mye st\u00f8rre grad. Dette kan faktisk, tror jeg, resultere i andre forhold ogs\u00e5. Derfor tenker jeg som s\u00e5, n\u00e5r debatten g\u00e5r sin gang: Vi er alle sammen tilhengere av at barn skal f\u00e5 st\u00f8rre muligheter til \u00e5 klage, til \u00e5 f\u00e5 styrket rettssikkerheten og rettighetene. Men indirekte betyr det ogs\u00e5 at vi som \u00f8verste organ i Norge har sviktet. Det betyr at vi faktisk ikke har gjort nok i nasjonal lov og rett for \u00e5 styrke alle barns rettssikkerhet. Da mener jeg faktisk at det b\u00f8r v\u00e6re hovedfokus. Etter 17 \u00e5r p\u00e5 Stortinget har det ikke manglet p\u00e5 intensjoner, p\u00e5 rammeforslag eller ressurser n\u00e5r det gjelder rett og slett \u00e5 styrke barns rettigheter og \u00e5 se p\u00e5 hva som faktisk er barns beste p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 to eller kanskje tre revisjoner av norsk barnevernslov. Fortsatt er det store hull \u2013 bl.a. n\u00e5r det gjelder barns rett til to foreldre og retten til \u00e5 kjenne biologisk opphav. Vi ser ogs\u00e5, som representanten Skei Grande peker p\u00e5, at mobbingen greier vi ikke \u00e5 ta knekken p\u00e5. S\u00e5 det betyr indirekte at n\u00e5r man n\u00e5 \u00f8nsker enda et klageorgan \u2013 denne gangen internasjonalt \u2013 betyr det rett og slett at vi f\u00f8ler at vi ikke har f\u00e5tt gjort nok i Norge for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass n\u00f8dvendig rettssikkerhet for barn. Der er jeg villig til \u00e5 g\u00e5 alle veier for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass noe som er bra for framtiden. Jeg vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 diskutere, utrede og se p\u00e5 hvorvidt et internasjonalt klageorgan faktisk vil styrke barns rettigheter i Norge og internasjonalt, men forel\u00f8pig er min forst\u00e5else av dette at man bare skal overv\u00e5ke prosesser i de enkelte landene som slutter seg til. Jeg avslutter med \u00e5 si \u2013 igjen: Dette handler ogs\u00e5 om demokrati og hvem vi tror mest p\u00e5 til \u00e5 ta beslutninger p\u00e5 vegne av barn. Jeg tror fortsatt p\u00e5 at det norske storting skal greie \u00e5 fatte de riktige vedtakene for \u00e5 styrke barns rettigheter.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-11-11"}
+{"label": "1", "text": "Det var et flertall p\u00e5 Stortinget som i forbindelse med meldingen om kultur og l\u00e6ring innf\u00f8rte obligatorisk annet fremmedspr\u00e5k i grunnskolen p\u00e5 grunn av at utviklingen i verden, der vi treffes og handler, gj\u00f8r det viktig at folk l\u00e6rer flere spr\u00e5k. Samtidig vil ikke flertallet p\u00e5 Stortinget benytte den ressursen som unger som vokser opp i hjem med flere morsm\u00e5l \u2013 eller bare ett annet morsm\u00e5l \u2013 enn norsk, er. Det er alts\u00e5 slik at unger vokser opp med m\u00f8dre eller fedre fra Russland \u2013 som er et av G8-landene \u2013 fra India \u2013 som er den \u00e5ttende st\u00f8rste industrinasjonen \u2013 de vokser opp med arabisktalende foreldre og med foreldre som snakker spansk \u2013 et spr\u00e5k som vi pr\u00f8ver \u00e5 si at en skal begynne \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 ungdomsskolen isteden. S\u00e5 nevner ogs\u00e5 Kari Lise Holmberg prosjektet med gratis barnehager i Oslo indre \u00f8st, men regjeringspartiene g\u00e5r jo imot \u00e5 videref\u00f8re denne ordningen n\u00e5r vi fremmer forslag om det. Hva er det som gj\u00f8r at Kari Lise Holmberg ikke vil bruke den ressursen som vi allerede ser i norske hjem, ved \u00e5 gi gratis morsm\u00e5lsoppl\u00e6ring til alle?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-31"}
+{"label": "1", "text": "La meg starte med et lite hjertesukk. Jeg har observert denne debatten som mange andre debatter i mange \u00e5r her i huset, og denne revidertdebatten skiller seg i s\u00e5 m\u00e5te ikke fra de mange andre \u2013 men kanskje p\u00e5 ett punkt: Jeg opplever en virkelighetsbeskrivelse fra enkelte, s\u00e6rlig fra Fremskrittspartiet, som jo er hinsides det som er en realitet. Hvis man h\u00f8rer p\u00e5 hva disse representantene faktisk sier, skulle man tro man levde i et samfunn stappfullt av armod og elendighet. Det er ikke det at det ikke er mange ting her i samfunnet v\u00e5rt som skal rettes p\u00e5, og det er vanskelige tider, mange mister arbeid. Dette gj\u00f8r Regjeringen hva den kan for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe med. Men hvis man beskriver det norske samfunnet p\u00e5 en slik m\u00e5te, hvordan skal man da beskrive et samfunn som virkelig er i vanskeligheter? Da finnes det jo ikke ord i ordboka til \u00e5 beskrive hvordan elendighet og fattigdom faktisk er. Det er en oppfordring som man p\u00e5 tampen av et langt politisk liv kan gi til dem som skal fortsette \u00e5 ha innlegg her i salen. Det \u00e5 beskrive virkeligheten slik at man skal kjenne den igjen, var Trygve Brattelis store mantra i sin tid for \u00e5 forklare hvordan Arbeiderpartiet vant hegemoniet i det norske samfunn. Det er noe man skal legge seg p\u00e5 minne, for det \u00e5 beskrive et samfunn p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at man kjenner det igjen, er en god ting. Hvis man klarer det, klarer man ogs\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte politikken \u2013 ikke senke politikken, som jeg oppfatter er Fremskrittspartiets viktigste oppgave i denne debatten, som i mange andre debatter. Grunnen til at jeg tok ordet, var at jeg skal st\u00f8tte en mindretallsmerknad fra opposisjonen. Det har jeg ikke for vane \u00e5 gj\u00f8re. P\u00e5 grunn av mye kluss i komiteen, forst\u00e5r jeg, har mindretallet en merknad om luftfartsutdanning som v\u00e5r regjering ikke er med p\u00e5. Jeg forst\u00e5r at det skyldes at man er redd for \u00e5 plukke opp regninger fra de ulike statsr\u00e5der. Jeg vet at det er en reell frykt blant statsr\u00e5der. Men la meg si til Regjeringen at jeg synes den skal se bort fra at det ikke er flertall for denne merknaden. Det er en fornuftig merknad om hvordan man kan etablere luftfartsutdanning i Norge. Vi har bruk for luftfartsutdanning, vi har mange kompetente fagmilj\u00f8, og etter mitt skj\u00f8nn er det like viktig at vi har luftfartsutdanning i Norge som at vi har sykepleier- og l\u00e6rerutdanning. Det er en viktig vekstn\u00e6ring, det betyr viktige arbeidsplasser, og vi har kompetente fagmilj\u00f8 som vil v\u00e6re i stand til \u00e5 utf\u00f8re dette. N\u00e5 sier jeg ikke hvilken landsdel dette b\u00f8r ligge i, det kan vi komme tilbake til. Men utgangspunktet mitt er at jeg synes Regjeringen skal starte p\u00e5 det arbeidet for \u00e5 finne ut hvordan man kan f\u00e5 til kompetent luftfartsutdanning i Norge og bygge videre p\u00e5 de gode fagmilj\u00f8ene vi har. Vi har startet i Troms\u00f8, og vi kan starte andre steder i Norge. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re klokt. La meg helt avslutningsvis si at jeg har hatt gleden av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 denne talerstolen mange ganger i l\u00f8pet av mine 16 \u00e5r her p\u00e5 Stortinget. Stortinget er en fantastisk arbeidsplass, som mange har sagt. Det er et fantastisk privilegium \u00e5 f\u00e5 bruke sitt liv p\u00e5 politikk og p\u00e5 \u00e5 bygge samfunnet videre ut. Det har v\u00e6rt et fantastisk privilegium \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i den siste fire\u00e5rsperioden mens vi har sittet i regjering, der vi bygger ut samfunnet v\u00e5rt videre. I disse vanskelige tidene for v\u00e5r del av verden er vi fremdeles i stand til \u00e5 bygge ut samfunnet v\u00e5rt. Mange av v\u00e5re naboland driver n\u00e5, p\u00e5 grunn av de vanskelige tider, p\u00e5 med \u00e5 bygge ned samfunn, bygge ned velferdsordninger, osv., fordi de ikke har penger. Heldigvis er vi i en privilegert situasjon p\u00e5 grunn av en klok regjering og kloke disponeringer gjennom mange \u00e5r. Vi er i stand til \u00e5 bygge samfunnet opp p\u00e5 tross av vanskelige tider. Det er et stort privilegium \u00e5 ha v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge Norge videre ut i denne perioden. Jeg h\u00e5per at kloke politikere og kloke velgere gir oss anledning til \u00e5 bygge samfunnet videre ut ogs\u00e5 i neste periode.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil begynne med \u00e5 takke utenriksministeren for en god og fyldig redegj\u00f8relse om situasjonen i Syria og Norges engasjement i S\u00f8r-Sudan. Til h\u00f8sten feirer vi at det er 25 \u00e5r siden Berlinmurens fall. Den hendelsen, og de hendelsene som er n\u00e6rt sammenvevet med Berlinmurens fall, viste oss hvilke enorme krefter sm\u00e5 gnister kan antenne, og hvor raskt de kan spre seg til en brann. I dag st\u00e5r Berlinmurens fall frem som en av de viktigste og fineste hendelsene i moderne tid i Europa, selv om det fantes r\u00f8ster ogs\u00e5 her p\u00e5 berget som var kritiske, slik som SV-avisen Ny Tid. Berlinmurens fall var en hendelse som endret kartet og ga n\u00e6ring til fremvekst av demokrati, menneskerettigheter og muligheter for mennesker som hadde f\u00e5tt erfare hva sosialisme i sin styggeste form bet\u00f8d. Historien har vist oss at demokratisk og berettiget folkelig oppr\u00f8r kan ende opp med noe som gir \u00f8kt demokrati, mer pluralisme, \u00e5penhet og rettsstat. Det feirer vi om noen f\u00e5 m\u00e5neder. Men historien har ogs\u00e5 vist oss at det ikke n\u00f8dvendigvis er automatikk i at det blir slik. Revolusjon kan sparkes i gang p\u00e5 mange vis, og av og til er det slik at det er de sm\u00e5 ting i hverdagen som utgj\u00f8r gnistene som antenner det hele. Det er n\u00e5 mer enn tre \u00e5r siden gnistene i det som skulle bli kjent som den arabiske v\u00e5ren, ble antent. Det hele startet med en gr\u00f8nnsakshandler som rett og slett hadde f\u00e5tt mer enn nok. Den 17. desember 2010 ble gr\u00f8nnsaksvognen til 26 \u00e5r gamle Mohamed Bouazizi konfiskert av en politikvinne i den lille byen Sidi Bouzid i Tunisia. Etter at Bouazizi fors\u00f8kte \u00e5 betale politikvinnen 10 dinarer for \u00e5 f\u00e5 igjen vognen sin og ble nektet dette av politikvinnen, som svarte med \u00e5 spytte p\u00e5 og sl\u00e5 Bouazizi, valgte han \u00e5 sette fyr p\u00e5 seg selv. Dette var alts\u00e5 det som antente den arabiske v\u00e5ren. Gnistene som ble til en politisk brann, spredde seg som kjent videre til Algerie, Jemen, Jordan, Libya, Syria, Oman, Bahrain og Egypt. Den arabiske v\u00e5ren f\u00f8rte med seg et rollebytte. Despoter som i \u00e5revis hadde styrt og jaget sitt folk, ble n\u00e5 tvunget p\u00e5 flukt og i kne av rasende folkemasser. I Syria tok Baath-partiet makten i 1963, og Bashar al-Assad har v\u00e6rt president i landet siden 2000. Den 26. januar 2011 fulgte Hasan Ali Akleh fra Al-Hasakah gr\u00f8nnsakshandleren fra Tunisias eksempel og helte bensin over seg og tente p\u00e5 i protest mot landets brutale regime. Etter dette fortsatte gnistene \u00e5 spre seg i Syria, og i dag er statusen at mer enn 130 000 mennesker antas \u00e5 v\u00e6re drept, mer enn 9,3 millioner mennesker er gjort avhengige av humanit\u00e6r bistand, mer enn 6,5 millioner mennesker er p\u00e5 flukt i eget land og mer enn 2,5 millioner mennesker har flyktet ut av landet. For \u00e5 sette det hele i et perspektiv: I l\u00f8pet av to og et halvt \u00e5r er det drept like mange mennesker som f\u00f8lge av konflikten i Syria, som antall drepte p\u00e5 ti \u00e5r i Irak etter den amerikanske invasjonen. Den s\u00e5kalte r\u00f8de linjen har blitt plassert etter at kjemiske v\u00e5pen ble tatt i bruk. Det vi er vitne til i Syria, er intet mindre enn en av de st\u00f8rste humanit\u00e6re katastrofene vi har sett i nyere tid. Til dem som sp\u00f8r om det er i Norges nasjonale interesse \u00e5 bry seg om det som skjer i Syria, vil jeg svare: Diskusjonen om nasjonale interesser har passert for lang tid siden. Humanit\u00e6re katastrofer krever strakstiltak. Mens vi diskuterer Syria, p\u00e5g\u00e5r kamphandlingene. Selv om Norge er langt unna Syria, g\u00e5r vi ikke klar av det som skjer der. Menneskelige lidelser ang\u00e5r oss, drap p\u00e5 sivile ang\u00e5r oss, kvinner og barn p\u00e5 flukt ang\u00e5r oss. Det \u00e5 mene at man ikke skal ta stilling til, eller side i, det som n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r, er ikke et n\u00f8ytralt standpunkt. Situasjonen i Syria krever svar fra det internasjonale samfunn. Derfor er det helt korrekt, som utenriksministeren p\u00e5peker, at det er en uoversiktlig situasjon p\u00e5 bakken i Syria. Opposisjonen mot Assad-regimet er ikke en ensartet gruppe. Det er ikke kun en samling med demokratisk innstilte mennesker som gj\u00f8r oppr\u00f8r mot et autorit\u00e6rt regime som Assad-regimet er. St\u00f8vlene som tr\u00e5kker p\u00e5 bakken i Syria, er ogs\u00e5 sammensatt og st\u00f8ttet av grupperinger og stater utenfor Syria. Som spillere i Syria-konflikten finner vi Hizbollah, Al Qaida og Iran \u2013 alts\u00e5 ikke mors beste barn, noen av dem. Vi har f\u00e5tt Syria n\u00e6rt p\u00e5 oss ikke bare gjennom bilder av d\u00f8de barn p\u00e5 tv-skjermen eller \u00f8kt antall flyktninger som banker p\u00e5 d\u00f8ren, men ogs\u00e5 ved at noen f\u00e5 av v\u00e5re egne innbyggere reiser ned og verver seg til strid i Syria. Vi vet enn\u00e5 ikke hva det betyr, men vi kan anta at vi kan f\u00e5 en del tikkende bomber i retur om en tid. FN har ingen god historisk \u00abtrack record\u00bb n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndteringen av konflikter som blir til humanit\u00e6re katastrofer. Det er nok \u00e5 nevne Rwanda eller Balkan, der FN fl\u00f8y rundt som hodel\u00f8se kyllinger. Hva gjelder Syria, har FN f\u00e5tt til noe: enighet om uttransportering av kjemiske v\u00e5pen. Det var et viktig gjennombrudd, selv om det n\u00e5 blir trenert av Assad-regimet. Vi skal fortsette \u00e5 g\u00e5 i det sporet. I tillegg vil jeg avslutte med \u00e5 gi en oppfordring til den norske regjeringen om \u00e5 legge ytterligere press p\u00e5 Russland.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-02-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til forsvarsministeren, vel ikke uventet. I forbindelse med kommende langtidsproposisjon for Forsvaret har det framkommet en rekke antydninger om hvilke omlegginger som vil bli foresl\u00e5tt gjennomf\u00f8rt. Da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Hvordan skal Stortinget kunne treffe riktige beslutninger n\u00e5r vi ikke kjenner kostnadene vedr\u00f8rende forslagene? Og n\u00e5r vil Stortinget bli forelagt de fullstendige kostnadsberegningene, som er foretatt i forbindelser med FS07 og den kommende langtidsproposisjonen? I FS07 foresl\u00e5s det ogs\u00e5 \u00e5 flytte FOHK fra J\u00e5tt\u00e5 til Bod\u00f8. Det er ingen tvil om at kostnadene ved en slik flytting vil bli meget store. I flere medier er det framkommet at NATO har henvendt seg til Norge og forklart at en slik flytting vil medf\u00f8re at NATO vil m\u00e5tte vurdere sin tilstedev\u00e6relse i Norge. Kan statsr\u00e5den garantere Norges forhold til NATO, og at NATOs tilstedev\u00e6relse er avklart og ikke vil medf\u00f8re en endret status ved en eventuell flytting fra J\u00e5tt\u00e5 til Bod\u00f8?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-05"}
+{"label": "0", "text": "Eg vil f\u00f8lgje opp det som representanten Lundteigen var inne p\u00e5, at vi i st\u00f8rre grad m\u00e5 foredle fisken i Noreg. No er det slik at s\u00e5 lenge vi ikkje er medlem i EU, vil vi m\u00f8te tollbarrierar p\u00e5 foredla fiskeprodukt. Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er d\u00e5 om ikkje representanten Lunteigen er bekymra for at om vi p\u00e5legg oppdrettsn\u00e6ringa og fisken\u00e6ringa \u00e5 foredle fisken i Noreg \u2013 eg veit ikkje heilt korleis dette skal regulerast \u2013 vil det f\u00f8re til at vi f\u00e5r eit d\u00e5rlegare grunnlag, og at vi rett og slett prisar oss ut av marknaden, at det ikkje blir l\u00f8nnsamt. Ei anna sak: N\u00e5r representanten Lundteigen snakkar om at vi m\u00e5 produsere meir i Noreg, synest eg \u00e5 hugse at han har teke til orde for at vi b\u00f8r flagge heim vaskemaskinproduksjonen til Noreg. Er dette eit av dei tiltaka og verkemidla som representanten Lundteigen ser for seg?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-02-13"}
+{"label": "1", "text": "SV har i sin hovedprioritering i budsjettet for 1999 satt barn og unge i fokus. N\u00e5r budsjettet for neste \u00e5r n\u00e5 skal vedtas, skjer det med et flertall som etter SVs mening ikke viser noen reell vilje til \u00e5 satse p\u00e5 barn og unge. Alle midler brukes til kontantst\u00f8tta, som ikke engang l\u00f8ser tidsklemma til barnefamiliene, og som er en hindring for \u00e5 sette i gang gode tiltak for barn og unge. Barn og unge er framtida. Derfor fortjener de langt st\u00f8rre plass i politikken. De har krav p\u00e5 \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor, de fortjener \u00e5 bli lyttet til. Som pressgruppe har barn og unge liten eller ingen innflytelse. Ved neste valg vil rundt 25\u00a0pst. av befolkningen v\u00e6re under 18 \u00e5r, dvs. uten stemmerett. Snaue 14\u00a0pst. vil v\u00e6re over 67 \u00e5r, med stemmeretten i behold. Gjett hvem som kommer til \u00e5 f\u00e5 oppmerksomheten? Barn og unge er ingen ensartet gruppe, men likevel kan vi se en generasjonsurettferdighet i forhold til levek\u00e5r og makt n\u00e5r det gjelder oss middelaldrende, eldre, kontra de unge. De godt voksne \u2013 la oss si vi \u2013 f\u00e5r en mye st\u00f8rre andel av kaka og kan legge mye mer makt bak kravene enn de unge. Det er barn og unge som er framtidsforsikringen. Det er de som skal st\u00e5 for framtidas verdiskaping. Barne- og ungdomstida er en verdifull periode i livet. Ingen kan garantere noen en god barndom eller sikre noen en spennende ungdomstid, men SV vil legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til \u00e5 ha en trygg oppvekst, og for at de skal f\u00e5 pr\u00f8ve ut evnene sine og f\u00e5 like muligheter til en meningsfylt ungdomstid. Barndoms- og ungdomstid er verdifullt i seg selv, men det er ogs\u00e5 verdifullt fordi det legger grunnlaget for voksenlivet. For SV er det en hovedutfordring \u00e5 skape gode oppvekstvilk\u00e5r som gir alle barn og unge like muligheter til \u00e5 takle framtidas utfordringer og delta aktivt i samfunnet. Kun gjennom satsing p\u00e5 solidaritet og gode fellesskapsl\u00f8sninger kan vi gi alle denne muligheten. SV mener at barnehager er et godt tilbud til barn, og dette barnefellesskapet \u00f8nsker vi styrket og utviklet. Barnehagen skal ikke bare v\u00e6re et oppbevaringssted mens mor og far er p\u00e5 arbeid, men et godt tilbud med kvalifisert personell og muligheter til utvikling, fri utfoldelse og lek. Dette barnefellesskapet skal v\u00e6re tilgjengelig for alle og ikke hindres av foreldres \u00f8konomi eller kommunenes prioriteringer. De graverende kuttene vi har sett i forhold til utbygging av barnehager, f\u00f8rer til en vanskeligere hverdag for mange foreldre som ikke f\u00e5r tilgang til barnehageplass. For \u00e5 sikre alle en reell valgfrihet vil SV lovfeste retten til barnehageplass, og vi vil senke foreldrebetalinga ved \u00f8kte driftstilskudd. Barns trygghet er foreldres ansvar, men samfunnet har ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 bygge et godt sikkerhetsnett av tilbud for \u00e5 trygge barn og unge. Barnevernet er en del av dette sikkerhetsnettet. I dag opplever vi at barnevernet p\u00e5 grunn av ressursmangel, men ogs\u00e5 mangel p\u00e5 kompetanse og personell, ikke makter \u00e5 gi barn og unge denne sikkerheten og tryggheten p\u00e5 en god nok m\u00e5te. SV \u00f8nsker et barnevern som skal fungere til barn og unges beste, og derfor \u00f8nsker vi en styrking slik at vi b\u00e5de f\u00e5r en kommunal og en fylkeskommunal barnevernstjeneste med god nok kvalitet. Det fortjener ungene, det fortjener foreldrene, og det fortjener de som st\u00e5r ute i de t\u00f8ffe jobbene. SV mener det er viktig \u00e5 skape et trygt samfunn hvor vold og overgrep forebygges. Ingen barn og unge skal m\u00e5tte v\u00e6re redde for \u00e5 m\u00f8te volden i hverdagen. Det er ikke den vilk\u00e5rlige volden i gata som er den st\u00f8rste trussel for barn og unge \u2013 selv om den er alvorlig nok. Vold som ut\u00f8ves i hjemmene mot barn, mot unge og kvinner, er mer utbredt og mer skjult og mer tabubelagt. Er lovbryteren mindre\u00e5rig, m\u00e5 barnevernet kobles p\u00e5 saken umiddelbart, om n\u00f8dvendig ved bruk av tvang. Samtidig mener vi i SV at det m\u00e5 satses mye sterkere p\u00e5 fritidsaktiviteter for barn og unge. De m\u00e5 ikke komme bare som brannslukningsmidler n\u00e5r media har lyset p\u00e5 dem, men de m\u00e5 komme fordi ungdommen fortjener det. Likestillingsarbeidet er ikke vunnet \u00e9n gang for alle, og i SV vil vi v\u00e6re opptatt av b\u00e5de \u00e5 forbedre og forsvare det vi har vunnet. Derfor vil vi \u00f8ke rammen til Likestillingssenteret og til Likestillingsombudet. Vold mot kvinner og barn vil v\u00e6re et omr\u00e5de senteret spesielt vil kunne ta tak i, og vi st\u00f8tter tanken om et kvinnevoldsutvalg. Vi vil ha en statlig arbeidsgiverpolitikk som gir kvinner bedre muligheter til ei l\u00f8nn \u00e5 leve av og en dag \u00e5 leve med. Til slutt tar jeg opp de forslagene som st\u00e5r i innstillingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Dette er f\u00f8rst og fremst en debatt om hvordan vi forvalter det norske folks pensjonspenger. Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l jeg tar veldig alvorlig, for det handler om hvordan b\u00e5de den generasjonen som lever i dag, og de generasjonene som kommer etter oss, skal nyte godt av en stor formue som vi lykkes i \u00e5 hente opp. Da handler det om \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 maksimere avkastningen p\u00e5 de pengene. S\u00e5 kan man gjerne diskutere en lang rekke ulike klima- og milj\u00f8politiske sp\u00f8rsm\u00e5l, men jeg mener at det overordnet sett h\u00f8rer hjemme i andre debattsammenhenger enn n\u00e5r vi diskuterer fondets langsiktige forvaltning. S\u00e5 registrerer jeg at det n\u00e5 er flertall i Stortinget for \u00e5 sette ned et ekspertutvalg. Det er jeg glad for, fordi det betyr at vi kan f\u00e5 en grundig gjennomgang og vurdering av hvordan eventuelle uttrekk vil p\u00e5virke forvaltningen av fondet. Det mener jeg er informasjon vi trenger \u00e5 ha f\u00f8r vi treffer nye beslutninger.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-03-20"}
+{"label": "1", "text": "Regjeringa er opptatt av lokaldemokratiet. Derfor vil jeg sp\u00f8rre statsr\u00e5den om han mener det er riktig at fylkesmennene blir tilf\u00f8rt midler og stillinger for \u00e5 p\u00e5dytte kommunene Regjeringas omstillingspolitikk. Dette g\u00e5r jo ut over lokaldemokratiet. En annen ting som jeg tok opp med statsr\u00e5den i trontaledebatten, gjaldt forslag nr.\u00a03, \u00abom bruken av sm\u00e5 stillinger i stat og kommuner og hva det betyr for likel\u00f8nnsutviklingen i Norge, og hvilke konkrete tiltak Regjeringen vil iverksette\u00bb. Han svarte meg da at dette var et kommunalt problem, og at kommunene hadde frihet til selv \u00e5 ordne opp i dette. Men disse sm\u00e5 stillingene er jo akkurat de som ivaretar de brukerne \u2013 de kvinnene som er ansatt i disse sm\u00e5 stillingene \u2013 som statsr\u00e5den er opptatt av. Det er faktisk slik at dette bremser opp likel\u00f8nnsutviklingen i Norge.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-14"}
+{"label": "0", "text": "Samlokalisering av psykiatriske og somatiske lidelser vil gi en betydelig kvalitets\u00f8kning n\u00e5r det gjelder behandlingstilbudet, spesielt for pasientene. Dette er tilfellet i forbindelse med Follo og Nye SiA og dimensjoneringen av begge to. Ledige senger andre steder i regionen vil hjelpe d\u00e5rlig p\u00e5 dette forholdet. Dersom n\u00f8dvendig behandlingskapasitet knyttet til disse sengene ikke finnes, m\u00e5 denne kapasiteten bygges ut. Er det ikke da naturlig \u00e5 foreta denne \u00f8kningen der folk vitterlig bor?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tilh\u00f8rer dem som ikke blir s\u00e5 veldig imponert n\u00e5r Per Sandberg kommer og skal evaluere en debatt. Etter at vi andre har holdt p\u00e5 ganske lenge, kommer han og evaluerer. Jeg blir overhodet ikke imponert. Det som jeg har gjort s\u00e5 langt, er \u00e5 sitere det som Fremskrittspartiet har skrevet p\u00e5 to punkter, og det gjelder fri innvandring til Oslo - for \u00e5 si det slik - for noen, mens andre ikke skal f\u00e5 lov til \u00e5 komme hvis de ikke har nok inntekt. Det g\u00e5r p\u00e5 grupper, og det g\u00e5r p\u00e5 etnisitet. Jeg har ikke sagt noe om hva fremskrittspartifolk m\u00e5tte v\u00e6re, men jeg har sagt at disse utsagnene kan n\u00e6rme seg rasisme. Jeg har ikke sagt at de er rasistiske, men at de kan n\u00e6rme seg rasisme. Det som vi diskuterer, og det som jeg pr\u00f8ver \u00e5 ta opp, er denne m\u00e5ten \u00e5 segregere p\u00e5 n\u00e5r det gjelder etnisitet. Det er det jeg har f\u00f8lt ubehag ved og har gitt utrykk for. Og som sagt: Jeg blir overhodet ikke imponert over Per Sandbergs evaluering av debatten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-13"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r jeg har fem minutter til \u00e5 gj\u00f8re rede for en veldig god politikk p\u00e5 de omr\u00e5dene som vi diskuterer, ja, s\u00e5 hadde ikke jeg tenkt \u00e5 bruke tida mi p\u00e5 Fremskrittspartiet; det fortjener faktisk ikke Fremskrittspartiet. N\u00e5r vi vil omfordele midlene til barnevernet, til barne- og ungdomstiltak, til barnehagene, til sj\u00f8lstendige rettigheter for fedre til f\u00f8dselspermisjon og alt det vi har gjort rede for, skjer det innafor n\u00f8yaktig den samme ramma som ogs\u00e5 Fremskrittspartiet opererer innafor. Men det er denne politikken som vi mener vil gi barn og unge og familiene bedre k\u00e5r her i samfunnet. Det b\u00f8r ikke forundre representanten Sandberg at vi har v\u00e6rt opptatt av kvaliteten i barnevernet. Dette var ogs\u00e5 gjenstand for en interpellasjon tidligere i v\u00e5r. Men n\u00e5r vi tar stilling til kvaliteten i barnevernet, gj\u00f8r vi ikke det ut fra oppslag i VG eller andre aviser. Til det er dette et altfor alvorlig omr\u00e5de. Men det bekymrer oss at barnevernet har en s\u00e5 stor \u00abturnover\u00bb som det har. Det bekymrer oss at s\u00e5 mange har s\u00e5 kort ansiennitet innenfor et omr\u00e5de som er s\u00e5 t\u00f8ft fordi de m\u00e5 g\u00e5 inn og ta vanskelige avgj\u00f8relser. Da \u00f8nsker vi barnevernsarbeidere med kompetanse som vet at de kan ta opp i seg den nye kunnskapen som har kommet om barn og familie, som har trygghet til \u00e5 g\u00e5 inn og ta de riktige avgj\u00f8relsene, og som kan samarbeide med andre, slik at de ikke blir n\u00f8dt til \u00e5 trekke glassklokka over seg, slik jeg h\u00f8rer mange barnevernsarbeidere beskrive hverdagen sin.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1998-12-15"}
+{"label": "0", "text": "Dannelseselementet er viktig i den norske skolen. Noen ganger f\u00e5r jeg inntrykk av at SV internt ikke har veldig mye fokus p\u00e5 historiefaget, men jeg synes det er veldig bra at SV n\u00e5 omfavner den nordiske modellen og markeds\u00f8konomien. Jeg synes det er veldig bra. Det var ikke like selvsagt for 20 \u00e5r siden. Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at representanten Hagen erkl\u00e6rer lekeskolen d\u00f8d og begravet, som han gjorde i sitt innlegg. Men s\u00e5 til budsjettdebatten om finansinnstillingen. Da sa statsr\u00e5d Lysbakken at dette er et budsjett som prioriterer de svake. Vi har h\u00f8rt i et tidligere replikkordskifte at regjeringen fjerner st\u00f8tten til datautstyr for folk med dysleksi, og SV kommer i dag til \u00e5 stemme imot \u00e5 gi ungdom i barnevernets omsorg som studerer, rett til studiel\u00e5n. Det er 90 studenter, og det koster 5 mill. kr. Hvordan passer dette inn i Lysbakkens retorikk om budsjettet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-12-09"}
+{"label": "0", "text": "Etter \u00e5 ha h\u00f8rt p\u00e5 den forrige debatten, om kultur, kunne jeg veldig godt tenkt meg \u00e5 diskutere b\u00e5de med statsr\u00e5den og Gunn Karin Gjul, men vi f\u00e5r vel kanskje heller holde oss til litt av kulturen her \u2013 men da kanskje ukulturen \u2013 i taxin\u00e6ringen og det som interpellasjonen egentlig g\u00e5r p\u00e5, som er et viktig tema, og som jeg er veldig glad for kommer p\u00e5 dagsordenen. Jeg likte veldig godt \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5den. I g\u00e5r var jeg ganske kritisk til statsr\u00e5den. I dag er jeg litt mer glad for \u00e5 h\u00f8re statsr\u00e5den, fordi hun sier hun er klar for aksjon. Det liker jeg, og det er jeg veldig glad for. Problemet er bare at dette ikke er noen ny sak. Jeg er en handlingens mann som liker at ting skjer, jeg synes ikke man b\u00f8r vente p\u00e5 at ting skal skje. Jeg synes faktisk man skal s\u00f8rge for at ting skjer, spesielt n\u00e5r vi vet hva som veldig enkelt skal til. Her har bl.a. Oslo kommune kommet med mange innspill til Samferdselsdepartementet for \u00e5 f\u00e5 ryddet opp i en del av de problemstillingene som kommunen ser, for \u00e5 kunne luke bort dem man ikke vil fortsatt skal v\u00e6re en del av denne bransjen. Jeg tror det er kjempeviktig for bransjen selv \u00e5 f\u00e5 ryddet opp \u2013 vi har senest i dag hatt m\u00f8te med bransjen \u2013 fordi det er en viktig del av kollektivtilbudet i store deler av Norge, ja, egentlig i hele Norge. Derfor er det s\u00e5 utrolig viktig \u00e5 f\u00e5 ryddet opp og viktig at taxin\u00e6ringen har tillit hos kundene, som er folk flest som bruker taxi enten fordi de m\u00e5, eller fordi de av andre grunner bruker tilbudet. Det er viktig at man n\u00e5r man setter seg inn i en taxi, vet at den som sitter der og er sj\u00e5f\u00f8r, faktisk kan spr\u00e5ket, kan kommunisere og vet hvor han eller hun skal kj\u00f8re. Ikke minst er det viktig at man i tillegg vet at det er trygt \u00e5 reise med dette kollektivtilbudet. Det tror jeg kanskje er noe av det aller viktigste. S\u00e5 f\u00f8ler jeg at ogs\u00e5 interpellanten hadde en del klare og tydelige sp\u00f8rsm\u00e5l og utfordringer. Jeg skulle gjerne sett at ogs\u00e5 interpellanten var litt mer tydelig p\u00e5 de konkrete tiltakene man vil gjennomf\u00f8re. Men det var veldig mye bra, og jeg er enig i veldig mye av det som interpellanten tok opp. Jeg har lyst til \u00e5 utfordre statsr\u00e5den, og jeg vil v\u00e6re veldig konkret. N\u00e5 sier statsr\u00e5den at noen av disse tingene er p\u00e5 stell. Men vi har i hvert fall f\u00e5tt innspill fra Oslo kommune om at det er tre punkter som de veldig gjerne skulle hatt p\u00e5 plass for \u00e5 f\u00e5 ryddet opp i dette. Det ene er selvf\u00f8lgelig det som statsr\u00e5den har v\u00e6rt innom og sagt litt om \u2013 dette med \u00e5 innf\u00f8re l\u00f8pende vandelsvurdering. I dag m\u00e5 vandelsattesten kun forelegges hvert femte \u00e5r. Det kunne jo v\u00e6rt smart \u00e5 sjekke underveis, nettopp for \u00e5 luke ut folk som beg\u00e5r kriminalitet mens de har l\u00f8yve, for \u00e5 kunne f\u00e5 dem ut av bransjen. Det b\u00f8r, som statsr\u00e5den ogs\u00e5 var inne p\u00e5, innf\u00f8res en opplysnings- og meldeplikt overfor skatteetaten. Men kanskje politiet ogs\u00e5 skulle kunne gj\u00f8re det samme overfor l\u00f8yvemyndighetene, nettopp for \u00e5 f\u00e5 ryddet opp og kvittet seg med uroelementer eller elementer man ikke \u00f8nsker skal f\u00e5 lov til \u00e5 fortsette \u00e5 drive med dette. S\u00e5 er det dette med kontrollbiten \u2013 \u00e5 gjennomf\u00f8re kontroller. I dag har jeg i hvert fall f\u00e5tt vite at Oslo kommune mener at de ikke i stor nok grad har mulighet og anledning til \u00e5 sende egne kontroll\u00f8rer for \u00e5 sjekke, og at man kanskje b\u00f8r gi enda st\u00f8rre rom for den muligheten. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den kan svare litt p\u00e5 de utfordringene, som er veldig tydelige og konkrete n\u00e5r det gjelder hva Oslo kommune h\u00e5per at man kan f\u00e5 p\u00e5 plass. Som jeg sa, er jeg veldig glad for at statsr\u00e5den var veldig offensiv og ville handle, men jeg m\u00e5 si at jeg synes man opplever et byr\u00e5krati som blir litt s\u00e5nn \u2013 ja vel, herr statsr\u00e5d, uten at noen ting skjer. For med alle de innspillene, som ogs\u00e5 interpellanten tok opp, som Oslo kommune har sendt for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et regelverk, har man opplevd en trenering. Derfor fremmet Fremskrittspartiet senest sist tirsdag et forslag for \u00e5 f\u00e5 denne saken opp i Stortinget \u2013 f\u00e5 en diskusjon og s\u00f8rge for at vi f\u00e5r p\u00e5 plass et regelverk som s\u00f8rger for at det som har skjedd i Oslo i deler av taxin\u00e6ringen, ikke f\u00e5r lov \u00e5 skje igjen, at vi f\u00e5r p\u00e5 plass et regelverk som gj\u00f8r det mulig p\u00e5 en enkel og ordentlig m\u00e5te \u00e5 s\u00f8rge for at man b\u00e5de gir l\u00f8yver til dem som skal ha l\u00f8yve, og \u2013 ikke minst \u2013 gj\u00f8r det mulig \u00e5 luke bort dem som ikke skal ha l\u00f8yve. For det er jo det det virkelig handler om, \u00e5 f\u00e5 ryddet opp en gang for alle. Derfor er jeg glad for at interpellanten har tatt opp denne interpellasjonen, og derfor har vi som sagt fremmet et forslag til diskusjon, med konkrete forslag til l\u00f8sning. Jeg f\u00f8ler n\u00e5 at ting har f\u00e5tt lov til \u00e5 versere mellom fylker og Oslo kommune og Samferdselsdepartementet uten at det egentlig har skjedd konkrete ting. Jeg ser veldig fram b\u00e5de til forslag i forhold til yrkestransportloven og andre forslag og h\u00e5per at man kanskje kan f\u00e5 flertall for deler av det som st\u00e5r i representantforslaget fra Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Det er to vesentleg forskjellige verkelegheitsoppfatningar mellom Noreg og Russland n\u00e5r det gjeld konflikten i Ukraina. Der russiske myndigheiter ser det som skjer i Ukraina, som eit overtramp mot den russisktalande befolkninga i Ukraina, leia av fascistar og nazistar, ser norske myndigheiter eit Russland som har tatt ein bit av eit anna land \u2013 for f\u00f8rste gongen sidan den andre verdskrigen \u2013 klart i strid med folkeretten. Ogs\u00e5 p\u00e5 andre samfunnsomr\u00e5de er forskjellen i verkelegheitsoppfatning enorm. Russlands behandling av politisk opposisjon, minoritetar og urfolk og homofile og lesbiske er etter v\u00e5r meining langt over streken for kva vi som kjempar for menneskerettar, kan akseptere \u2013 og Noreg m\u00e5 reagere p\u00e5 det. Det var kanskje ogs\u00e5 bakgrunnen for at forsvarsminister Ine M. Eriksen S\u00f8reide nyleg uttala at Noregs forhold til Russland var varig endra. Men slike utsegner trur eg ikkje gagnar nokon. Russland og Noreg har lange tradisjonar med \u00e5 vere ueinige, men vi har samtidig klart \u00e5 samarbeide, gjennom folk-til-folk-samarbeidet. Noregs grense med Russland er Russlands eldste og ogs\u00e5 den einaste det ikkje har vore krig over. Utviklinga av Pomor-passet eller Barents-passet peiker i retning av ei tilbakevending til ei tid da samarbeidet og handelen mellom folka i Barentsregionen var sterk. Etter murens fall var det endeleg mogleg \u00e5 byggje opp igjen det sterke forholdet som var mellom v\u00e5re to folk. Pomorhandelen fann stad prim\u00e6rt fr\u00e5 1870 og fram til den russiske revolusjonen i 1917. Klimaet mellom Noreg og Russland p\u00e5 1880-talet kan illustrerast med at Russland var Noreg sin fjerde st\u00f8rste handelspartnar. Og for \u00e5 illustrere dette vidare, var det i 1870 400 russarb\u00e5tar p\u00e5 bes\u00f8k i Troms\u00f8. Nesten alle viktige byar og tettstader i den nordlege delen av Nord-Noreg har sitt utgangspunkt i nettopp pomorhandelen, og dette var berre bygt p\u00e5 handel som skjedde i sommarm\u00e5nadene. S\u00e5 djupt var sambandet mellom v\u00e5re to folk at det faktisk utvikla seg eit eige handelsspr\u00e5k mellom nordmenn og russarar, som har blitt kalla \u00abrussarnorsk\u00bb. Spr\u00e5ket hadde ei blanding av norske, russiske, samiske, kvenske, engelske, tyske og nederlandske ord. Sovjettida og den kalde krigen la ikkje berre lokk p\u00e5 v\u00e5rt samband, men ogs\u00e5 p\u00e5 den delen av historia. Ja, vi skal reagere kraftig p\u00e5 brot p\u00e5 folkeretten og brot p\u00e5 menneskerettar, men samtidig m\u00e5 vi ikkje leggje opp til \u00e5 skape steilare frontar mellom v\u00e5re to lands folk. Varig endring av Noreg sitt forhold til Russland er ikkje ei klok utsegn. Noreg m\u00e5 ta ei anna rolle enn f.eks. Danmark har gjort.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-12"}
+{"label": "0", "text": "Det er nok mye restaurantene selv kan gj\u00f8re, f.eks. \u00e5 informere om hvor r\u00e5varene kommer fra. Kundene kan jo ogs\u00e5 bli litt mer kritiske og sp\u00f8rre om opphavet til det kj\u00f8ttet de spiser. Men det mange sier, er at kontrollen i dag er for svak, og at de som \u00f8nsker \u00e5 lure seg unna, veldig lett kan takle det p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det lett \u00e5 slippe konsekvenser. Mener ikke statsr\u00e5den at vi m\u00e5 jobbe videre med dette for \u00e5 kunne oppn\u00e5 en bedre avskrekkingseffekt for dem som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re kjeltringer \u2013 det kan v\u00e6re b\u00e5de smuglere og restaurat\u00f8rer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-01-31"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Solhjell \u00e5pnet prisverdig nok med et sitat fra Margaret Thatcher, og slo vel ogs\u00e5 da ettertrykkelig fast noe vi vet fra f\u00f8r, at de er et parti for det kollektivistiske, et parti som setter systemet, staten, det offentlige foran enkeltmennesker. Det gj\u00f8r man n\u00e5r det gjelder de regionale helseforetakene, hvor hensynet til Arbeiderpartiet er viktigere enn hensynet til egen politikk n\u00e5r man vil legge ned de regionale helseforetakene. Det gj\u00f8r man overfor landets eldre n\u00e5r de st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 sykehjemsplass, det gj\u00f8r man overfor rusmisbrukerne; det er over 5 000 som venter p\u00e5 behandlingsplass, og det gj\u00f8r man overfor de foreldrene som er s\u00e5 uheldige \u00e5 f\u00e5 barn for sent p\u00e5 h\u00f8sten, slik at de ikke f\u00e5r barnehageplass. Kan representanten Solhjell v\u00e6re snill og nevne noen tilfeller hvor SV faktisk har sagt enkeltmennesket, pasienten, borgeren foran systemet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Det er stor enighet i komiteen om veldig mange forskjellige forhold n\u00e5r det gjelder offentlighetsloven, men det er ett punkt som jeg synes det er leit at Fremskrittspartiet ble st\u00e5ende alene om, nemlig \u00e5 s\u00f8rge for et system hvor vi kan f\u00e5 etterlevelse i praksis av de mange fine prinsipper som vi er enige om i denne salen. I realiteten er det i dag ikke noen instans som passer p\u00e5 og overv\u00e5ker at offentlighetsloven f\u00f8lges opp i praksis. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om opprettelse av et offentlighetsombud og et offentlighetsr\u00e5d etter en slags hovedmodell fra Forbrukerombudet og Markedsr\u00e5det. Komiteens flertall sier, p\u00e5 samme m\u00e5te som Regjeringen, at Sivilombudsmannen er den instans som skal ivareta dette hensynet \u2013 man kan klage og f\u00e5 medhold hos Sivilombudsmannen, og det f\u00f8lges s\u00e5 senere opp. Men i praksis hjelper ikke det. Poenget med et offentlighetsombud var at det skulle v\u00e6re en instans man kunne g\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 en rask avgj\u00f8relse, mens de dokumenter man var p\u00e5 jakt etter, fremdeles var relevante i en debatt \u2013 ikke \u00e5 f\u00e5 medhold av sivilombudsmannen et halvt \u00e5r eller et trekvart \u00e5r eller et \u00e5r etterp\u00e5, men ha en instans som ogs\u00e5 har lovmessig makt til \u00e5 kunne s\u00f8rge for offentlighet eller tvinge den parten som hemmeligstempler noe, til \u00e5 g\u00e5 til en domstol for \u00e5 kunne unndra seg offentlighetsombudets p\u00e5legg. Vi i Fremskrittspartiet tror at en av de viktigste endringer som m\u00e5 gj\u00f8res n\u00e5r det gjelder offentlighetsloven, er aktivt \u00e5 f\u00e5 noen som kan p\u00e5se at loven f\u00f8lges, at det er et r\u00e5d, en slags domstol, som i f\u00f8rste instans skal vurdere de begrunnelser som gis for \u00e5 unndra dokumenter offentlighet. Dersom offentlighetsr\u00e5det, etter \u00e5 ha h\u00f8rt partene, sier at noe skal offentliggj\u00f8res, m\u00e5 de som da nekter, g\u00e5 til de ordin\u00e6re domstolene \u2013 selvsagt med oppsettende virkning. Vi tror at et slikt aktivt offentlighetsombud og et bredt sammensatt offentlighetsr\u00e5d er den eneste praktiske mulighet for \u00e5 unng\u00e5 at en del dokumenter unndras offentlighet, slik det i statsforvaltningen dessverre n\u00e5 gj\u00f8res nesten rutinemessig, for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. En slik instans som et offentlighetsombud vil i realiteten v\u00e6re den eneste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 snudd det p\u00e5, slik at det er unntak at man benytter hemmeligstempling, istedenfor som n\u00e5, hvor det mange ganger gis inntrykk av at det er det normale. I forbindelse med dette nevnes ogs\u00e5 fra flertallets og Regjeringens side konstitusjonelle sp\u00f8rsm\u00e5l. Det skulle v\u00e6rt meget interessant om Regjeringen eller flertallet kunne identifisere hvilke konstitusjonelle sp\u00f8rsm\u00e5l som skulle v\u00e6re til hinder for et offentlighetsombud og et offentlighetsr\u00e5d. Jeg har nevnt, og det ble nevnt i v\u00e5rt Dokument nr. 8-forslag, at selvsagt skal det v\u00e6re domstolene som har avgj\u00f8relsesmyndigheten i siste instans. Det er det ogs\u00e5 i dag, meg bekjent. Man kan ogs\u00e5 i dag g\u00e5 til domstolene for \u00e5 f\u00e5 det avgjort, men det er altfor sent, det har ingen virkning i praksis. N\u00e5r man fra flertallets side har disse to etter min oppfatning vikarierende argumenter \u2013 om konstitusjonelle sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 den ene siden, og p\u00e5 den andre siden at Sivilombudsmannen dekker dette form\u00e5let ved \u00e5 overv\u00e5ke og p\u00e5se at offentlighetsloven f\u00f8lges \u2013 vil jeg hevde at ingen av disse to argumentene egentlig er holdbare. De er etter min oppfatning rent vikarierende fra et flertall som egentlig ikke \u00f8nsker noen s\u00e6rlig endring i praksis, egentlig ikke \u00f8nsker noe s\u00e6rlig mer offentlighet enn det som er i dag. Jeg synes det er leit at vi etter en s\u00e5 bred melding ikke har kommet lenger med det helt avgj\u00f8rende poeng, nemlig at loven skal f\u00f8lges i praksis. Det gj\u00f8res p\u00e5 altfor f\u00e5 omr\u00e5der i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-11-23"}
+{"label": "0", "text": "Alle forslag som fremmes av Fremskrittspartiet, st\u00e5r vi samlet bak, og jeg kan forsikre representanten Hill-Marta Solberg om at det \u00e5 stille krav til \u00e5 ha norske statsborgere i fremtredende posisjoner i styringen av Norge, ja, det synes jeg skulle bare mangle \u2013 det er p\u00e5 linje med det man gj\u00f8r i mange andre land. Og s\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5let om hva Fremskrittspartiet skal bruke sin rolle som opposisjonsparti til. Ja vel. P\u00e5 den ene siden har vi hatt en utstrakt h\u00e5nd til Regjeringen og sagt at dere m\u00e5 gjerne komme hvis dere \u00f8nsker \u00e5 samarbeide med oss. Det var for \u00f8vrig den f\u00f8rste invitasjonen Regjeringen kom med til opposisjonen ogs\u00e5, uten at vi har sett synlige spor av det. Her gj\u00f8r Regjeringen som den vil, og er overhodet ikke lydh\u00f8r overfor det minste lille forslag opposisjonen m\u00e5tte ha til forbedringer av Regjeringens politikk. Den viktigste jobben Fremskrittspartiet har i \u00e5rene som kommer, er \u00e5 gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 f\u00e5 kastet de n\u00e5v\u00e6rende regjeringspartiene rett ut av regjeringskontorene, slik at vi kan f\u00e5 en bedre styring av Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil takke for svaret. Det er ikke bare i Rollag at verneforslagene har skapt reaksjoner. Fra Sigdal kommune er det ogs\u00e5 kommet sterke reaksjoner. If\u00f8lge Drammens Tidende har kommunen kun f\u00e5tt tre dager p\u00e5 seg til \u00e5 uttale seg om et forslag. Sigdal kommune har ogs\u00e5 i kommunestyrem\u00f8te vedtatt \u00e5 g\u00e5 til sak mot staten i forbindelse med verneplanene. En av de sterkeste kritikerne til det som har skjedd, er statsr\u00e5dens egen partikollega, Runolv Stegane, som sier til Drammens Tidende den 15. februar 2003 at det er liten eller ingen respekt for at de lokale myndigheter skal inn i verneprosessen p\u00e5 et tidlig tidspunkt. Vil statsr\u00e5den p\u00e5 basis av dette foreta nye vurderinger av det l\u00f8pet som er lagt opp, for \u00e5 sikre et lavere konfliktniv\u00e5 enn det som foreligger pr. i dag?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-02-19"}
+{"label": "0", "text": "En skal ikke bli forundret over at det skinner av Fremskrittspartiet. Men datasystemet \u00e5pnet ikke for \u00e5 trykke p\u00e5 replikknappen, s\u00e5 derfor fikk vi ikke registrert oss. Jeg er veldig glad for at representanten Sund vektlegger oljen\u00e6ringen s\u00e5 bra, og omtaler den s\u00e5 positivt. Men det er et stykke fra ord til handling n\u00e5r en ikke v\u00e5ger \u00e5 ta skrittet videre, og si at en vil foreta en konsekvensutredning. Alle vet at dette skyldes de interne konfliktene i regjeringen, der Arbeiderpartiet ikke v\u00e5ger \u00e5 gj\u00f8re det som flertallet i denne salen mener er rett. N\u00e5r en likevel snakker om hvor mye en kan f\u00e5 til i 2013, h\u00f8res jo det veldig bra ut, for da kan en \u00e5pne for oljevirksomhet i Nordland VI, for der er allerede deler av det konsekvensutredet, og en kan ta den kunnskapen som en n\u00e5 henter inn, klippe og lime rett inn i en konsekvensutredning, og dermed ha gjort jobben likevel. Samtidig vet vi at Eirin Sund skal g\u00e5 til valg p\u00e5 et r\u00f8d-gr\u00f8nt alternativ, der SV skal v\u00e6re med. Da synes jeg en skylder \u00e5 gj\u00f8re b\u00e5de Stortinget og velgerne oppmerksom p\u00e5: Tror Eirin Sund at SV i 2013 plutselig og automatisk med et magisk trykk vil stemme for at en konsekvensutredning skal gjennomf\u00f8res utenfor Lofoten, Vester\u00e5len og Senja?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Eg vil stille kommunal- og regionalministeren f\u00f8lgjande sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abKva tid kan ein vente ei avgjerd i saka om \u00c5ram krins skal flyttast til Vanylven kommune eller framleis skal vere ein del av Sande kommune?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-11-29"}
+{"label": "0", "text": "For mange bedrifter, b\u00e5de store og sm\u00e5, er skatteniv\u00e5et en stor belastning. Formuesskatt er noe en bedrift drar med seg hele livet, for \u00e5 si det s\u00e5nn, og er en stor belastning. Men n\u00e5r det er et generasjonsskifte, kan arveavgiften v\u00e6re en veldig stor belastning. Det h\u00f8res ikke ut p\u00e5 representanten som dette er noe problem, men ute i det virkelige liv er dette et stort problem for mange, s\u00e6rlig ved generasjonsskifte. Har ikke representanten merket noe til det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-11"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg tror jeg skal henvise til professor Normann Aanesland. I Nationen nylig heter det: \u00abProfessor Normann Aanesland oppfordrer alle med boplikt til \u00e5 gi blaffen og bosette seg der de vil. \u2013 Staten t\u00f8r ikke ta sakene til retten uansett, lover han. Som Nationen meldte i g\u00e5r, vil landbruksminister Terje Riis-Johansen sl\u00e5ss med nebb og kl\u00f8r for \u00e5 beholde boplikten, selv om EU-domstolen nylig fastslo at den strider mot menneskerettighetene og den frie flyten av kapital. Regjeringen frykter at ordningen skal bli kjent ulovlig.\u00bb Ser ikke landbruks- og matministeren at professor Aanesland har noen vesentlige poeng i det han sier her, at staten ikke t\u00f8r ta dette til rettsapparatet uansett?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-02-14"}
+{"label": "0", "text": "Den 1. januar 2006 tr\u00e5dte det i kraft en lov om kj\u00f8nnsfordeling i ASA-styrer. Den sier at minst 40 pst. av styrerepresentantene skal v\u00e6re kvinner. Fremskrittspartiet var det eneste partiet p\u00e5 Stortinget som stemte imot denne loven, som ogs\u00e5 hadde tilbakevirkende kraft, med en overgangsperiode p\u00e5 to \u00e5r. Fremskrittspartiet stemte imot denne loven, da vi er motstandere av \u00e5 forskjellsbehandle mennesker p\u00e5 grunn av bl.a. kj\u00f8nn. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 likestille mennesker. Kvalifikasjoner, ikke kj\u00f8nn, skal bestemme karrieren, og man skal bli m\u00f8tt som den man er. N\u00e5r det gjelder ASA-selskapene, er det en kjensgjerning at antallet har blitt sterkt redusert \u2013 de har g\u00e5tt over til \u00e5 bli ordin\u00e6re AS-er. Mens det i dag er ca. 200 000 AS-er, er det kun 300 ASA-er. N\u00e5r man ser p\u00e5 denne utviklingen, mener statsr\u00e5den og regjeringen virkelig at ASA-prosjektet har v\u00e6rt en suksess \u2013 n\u00e5r man alts\u00e5 ser den negative trenden n\u00e5r det gjelder antall firmaer som har ASA som sin m\u00e5te \u00e5 bli styrt p\u00e5?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-04-25"}
+{"label": "1", "text": "Dette er f\u00f8rst og fremst en pr\u00f8veordning for \u00e5 h\u00f8ste erfaringer med hva \u00f8kt l\u00e6rertetthet vil bety. Der har vi hatt forslag til en ressursnorm p\u00e5 h\u00f8ring. Det mest offensive i det forslaget, nemlig 20 elever p\u00e5 ungdomstrinnet per l\u00e6rer i snitt, men p\u00e5 skoleniv\u00e5, ville ha medf\u00f8rt i underkant av 700 nye l\u00e6rere, men veldig mange og veldig sm\u00e5 stillingsbr\u00f8ker. Det tror vi ikke noen hadde kjent igjen. Derfor har vi n\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 se hvordan vi gjennom en fire\u00e5rsperiode kan h\u00f8ste erfaringer. Da har vi valgt ut dem som i utgangspunktet l\u00e5 under snittet i grunnskolepoeng. Det betyr: Fra f\u00f8r av er det 70 pst. av ungdomsskolene som har f\u00e6rre enn 20 elever i snitt per l\u00e6rer. N\u00e5 tar vi 15 pst. av de 30 gjenst\u00e5ende \u2013 alts\u00e5 halvparten av dem \u2013 og s\u00e5 skal vi vinne erfaring med det som l\u00e6rere etterlyser mest, nemlig mer tid til \u00e5 f\u00f8lge opp elevene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "1", "text": "Tusen takk, president! Den 16. august i \u00e5r ble 34 gruvearbeidere skutt og drept fordi de streiket for bedre l\u00f8nnsvilk\u00e5r. Massakren av streikende arbeidere ved Marikana-gruvene i S\u00f8r-Afrika viser hvor galt det kan g\u00e5 i samfunn med sosial og \u00f8konomisk ulikhet. De fattigste 40 pst. av befolkningen innehar bare 6 pst. av den samlede inntekten i S\u00f8r-Afrika. S\u00f8r-Afrika har v\u00e6rt det \u00f8konomiske lokomotivet i Afrika, og i gruveindustrien finner man store verdier. Denne industrien utgj\u00f8r hele 60 pst. av S\u00f8r-Afrikas eksportinntekter. Den britisk eide Lonmin-gruven, der de drepte streikende arbeidet, utvinner platina og gull. Mens vi i Norge har v\u00e5r olje, kan vi la akkurat det st\u00e5 som symbol p\u00e5 at det finnes store verdier i naturressurser ogs\u00e5 i land med mange fattige. Det finnes ikke fattigdom i S\u00f8r-Afrika p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 rikdom, men p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 rettferdig fordeling, og s\u00e5nn er det i de fleste land der det er mange fattige. I l\u00f8pet av de siste 50 \u00e5rene er verdens befolkning mer enn doblet. I den samme perioden er verdens\u00f8konomien mer enn femdoblet. Likevel er det fortsatt mer enn 1 mrd. mennesker som lever i dyp fattigdom, alts\u00e5 at de m\u00e5 klare seg p\u00e5 under 7\u20138 kr om dagen. Mange utviklingsland har opplevd sterk \u00f8konomisk vekst de siste 10\u201315 \u00e5rene, og veksten har v\u00e6rt s\u00e5 stor at Verdensbanken har oppgradert 23 land fra lavinntektsland til mellominntektsland bare de siste ti \u00e5rene. F\u00f8r bodde fattige folk i fattige land, n\u00e5 bor 70 pst. av verdens lutfattige i mellominntektsland, dvs. i land som ogs\u00e5 har stor rikdom. Den globale veksten har med andre ord ikke v\u00e6rt en b\u00f8lge som har l\u00f8ftet alle b\u00e5ter. \u00d8konomisk vekst avskaffer ikke fattigdom av seg selv. Drapene p\u00e5 streikende arbeidere i S\u00f8r-Afrika b\u00f8r v\u00e6re en vekker for alle som tror at \u00f8konomisk vekst er hele l\u00f8sningen i kampen mot global fattigdom. Det er naivt \u00e5 tro. Dette har overbevist meg om hvorfor det er viktig \u00e5 vektlegge sterkere omfordeling og rettferdig fordeling i norsk utviklingspolitikk, og det er bakgrunnen for at regjeringen i trontalen varslet mer Robin Hood-politikk i utviklingspolitikken i \u00e5ret som kommer. Rettferdighet handler mye om fordeling. Det er n\u00e6rmest apolitisk og opplest og vedtatt at vi er imot fattigdom, men rettferdig fordeling handler om mer. Det handler om \u00e5 s\u00f8rge for at inntektene som skapes i et samfunn, kommer alle til gode. Det handler om \u00e5 skape for \u00e5 dele, og det handler om \u00e5 dele for \u00e5 skape videre. Det er nemlig s\u00e5nn at land som har god fordeling, ogs\u00e5 er de landene der veksten holder seg over tid. Her har vi ligget i forkant i norsk utviklingspolitikk. Vi har i flere \u00e5r v\u00e6rt opptatt av \u00e5 bruke offentlige bistandsmidler til \u00e5 p\u00e5virke de store pengestr\u00f8mmene i verden. Det er riktig \u00e5 s\u00f8rge for at akkurat det skjer. Vi har jobbet internasjonalt for \u00e5 hindre illegale kapitalstr\u00f8mmer ut av utviklingsland som f\u00f8lge av skatteunndragelse og annen kriminell virksomhet. Vi har backet opp lands bygging av skattesystemer, vi har backet opp at land skal f\u00e5 en god naturressursforvaltning der pengene kommer folket til gode og ikke g\u00e5r direkte til overf\u00f8ringer til rike selskaper eller til en elite i landet. Arbeiderne ved Marikana-gruven kan fortelle om et s\u00f8rafrikansk samfunn preget av \u00f8kende fattigdom og \u00f8kende arbeidsl\u00f8shet, et arbeidsliv preget av bemanningsbyr\u00e5er, midlertidige arbeidskontrakter og uanstendige arbeidsbetingelser. De forteller om arbeidere med elendige l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, og har underdirekt\u00f8rer som tjener 152 ganger mer enn dem selv. Anstendig arbeid med respekt for grunnleggende rettigheter og anstendig l\u00f8nnsvekst, jobbdrevet vekst, kan fremmes av gode fagforeninger, og det er interessant \u00e5 merke seg at l\u00f8nnsveksten som arbeiderne fikk i etterkant av drapene, var p\u00e5 22 pst. Rettferdig fordeling skaper vekst. N\u00e5r millioner av mennesker l\u00f8ftes ut av fattigdom, bidrar de langt mer til \u00f8konomisk vekst enn om en liten elite blir sittende med hele overskuddet. Det er v\u00e5rt eget land, Norge, et godt eksempel p\u00e5. Jo bedre fordeling, jo st\u00f8rre intern ettersp\u00f8rsel, jo st\u00f8rre aktivitet, jo flere jobber og f\u00e6rre fattige. Hva b\u00f8r vi gj\u00f8re med bistandspengene v\u00e5re? Vi kan st\u00f8tte fattige land med \u00e5 skaffe egne inntekter, vi kan st\u00f8tte fattige land med \u00e5 lage politikk og iverksette tiltak for \u00e5 n\u00e5 de fattigste, og vi kan vise solidaritet med de organisasjonene som jobber for en bedre fordeling i landet sitt. Vi har \u00e9n ting klokkeklart for oss, og det er at h\u00f8yresiden finnes, ikke bare i Norge, men ogs\u00e5 i andre land. Hvis vi snakker om rettferdig fordeling, s\u00e5 m\u00f8ter vi h\u00f8yresiden, for de snakker aldri om rettferdig fordeling, verken i Norge eller i resten av verden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-10-04"}
+{"label": "1", "text": "Ja, nettopp derfor har jo regjeringen lagt fram en orientering om s\u00e5kalt \u00absamstemt politikk for utvikling\u00bb, som pr\u00f8ver \u00e5 ta de forskjellige omr\u00e5dene og se p\u00e5 helheten i dem. Samtidig m\u00e5 vi v\u00e6re \u00e6rlige nok til \u00e5 innr\u00f8mme at det i ethvert land, inkludert Norge, ogs\u00e5 er sprikende m\u00e5lsettinger. Det er sannsynligvis, vil jeg anta, ikke fullt ut mulig b\u00e5de \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen som et mer eller mindre samlet storting har, om et robust distriktsbasert landbruk i Norge, og \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen om full \u00e5penhet for landbruksimport fra utviklingsland som har utviklet seg mye, av typen Brasil, India, osv. Her ligger det reelle interessemotsetninger i Norge, som ikke enkelt kan l\u00f8ses, men som Stortinget st\u00e5r fritt til \u00e5 delta i debatten om. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at representanten stilte gode sp\u00f8rsm\u00e5l om Tanzania innledningsvis, og jeg vil be v\u00e5r ambassade i Dar-es-Salaam om \u00e5 unders\u00f8ke hva som har skjedd i Rufiji-deltaet, det som kom fram i denne av kronikken av bl.a. Hanne Svarstad. Dette er mennesker jeg har stor respekt for, og jeg skal selvf\u00f8lgelig unders\u00f8ke om det de sier, er riktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-17"}
+{"label": "0", "text": "I VG av 25. januar i \u00e5r kan vi lese om \u00abD\u00f8dsfeller p\u00e5 sommerdekk. Utenlandske semitrailere kj\u00f8rer rundt p\u00e5 s\u00e5peglatte norske vinterveier uten kjetting og med blankslitte sommerdekk. (\u2026) \u2013 Dette er rene d\u00f8dsfeller i trafikken. Dessverre er det mange skrekkeksempler p\u00e5 manglende sikkerhet, sier fylkessekret\u00e6r Dagrunn Krakeli i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) i M\u00f8re og Romsdal. Bare p\u00e5 Europaveg 136 mellom Domb\u00e5s og \u00c5lesund har bergingsselskap den siste uken assistert n\u00e6rmere 10 utenlandske semitrailere som har havnet i gr\u00f8ften eller kj\u00f8rt seg fast.\u00bb Ser ikke statsr\u00e5den alvoret i disse p\u00e5standene? Hva vil han konkret gj\u00f8re for ytterligere \u00e5 redusere dette antallet hvor utenlandske vogntog \u2013 og s\u00e6rlig de fra \u00d8st-Europa \u2013 er involvert i st\u00f8rre eller mindre grad?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-02"}
+{"label": "0", "text": "Til foreg\u00e5ende taler: Det siste poenget var tatt innledningsvis i konstateringen av at ikke bare Regjeringen, men Stortingets flertall faktisk bryter sine egne forutsetninger i bompengesaker helt generelt \u2013 det at man definerer seg vekk fra etterskuddsinnkreving som hovedprinsipp \u2013 og vi har mange eksempler p\u00e5 at vi har forh\u00e5ndsinnkreving \u2013 til \u00e5 velge forh\u00e5ndsinnkreving som hovedprinsipp. Det andre, det med nytten, er jo en p\u00e5peking av hva som st\u00e5r i proposisjonen, hva som er skrevet inn i proposisjonen, at det i utgangspunktet bryter med forutsetningene i slike saker, og s\u00e5 tolker man seg ut av problemet etterp\u00e5. Jeg g\u00e5r ut fra at uansett hva som er de faktiske forhold knyttet til reguleringsplanen, eller en stor eller mindre endring i reguleringsplanen, ser statsr\u00e5den n\u00e6rmere p\u00e5 det, og s\u00e5 kan vi kanskje f\u00e5 en presisering ved egnet anledning av hvilke krav man har n\u00e5r slike proposisjoner som dette kommer til Stortinget. Vi har oppfattet det slik at alle reguleringsplaner skal v\u00e6re p\u00e5 plass. Fremskrittspartiet vil at staten skal betale. Ekstraregningene er det ingen som har snakket noe om. I den finansieringsform som et flertall i dag velger i denne saken og i andre saker, er det slik at det er store ekstraregninger som p\u00e5legges bilistene. Det snakker ingen om. I denne saken er tilleggsregningen alts\u00e5 mer enn selve bidraget. Her skal bilistene betale langt over 200 mill. kr for \u00e5 bidra med 180 mill. kr. N\u00e5r man velger bompenger som finansieringsform, er det ogs\u00e5 merkelig at man velger den dyreste metoden. Da er vi tilbake til renten. Sp\u00f8rsm\u00e5let er jo hvorfor bilistene, hvorfor bompengebetalerne, skal p\u00e5f\u00f8res utgiftene og kostnadene med \u00e5 ta hele prosjektfinansieringen, og hvorfor ikke staten i det minste kan ta prosjektfinansieringskostnadene selv, slik at bidraget blir mer i tr\u00e5d med det man forteller billistene at de skal betale? S\u00e5 er det slik at det jo selvf\u00f8lgelig er Regjeringen og Stortingets flertall som definerer rammene. Vi har et annet syn p\u00e5 det. Vi tror ikke at veibygging er som andre utgifter. Vi tror at veibygging er en investering. Vi tror at veien varer i 50 \u00e5r. Vi tror ikke at det blir inflasjon av \u00e5 bygge flere veier med statlig finansiering i Norge. Vi tror ikke at vi river i stykker v\u00e5r \u00f8konomi ved \u00e5 bruke en del av de fantastiske ressursene som Norge har, p\u00e5 \u00e5 la staten betale infrastruktur i Norge. Tvert imot, vi tror det er den mest l\u00f8nnsomme investeringen Norge kan gj\u00f8re, og det er ingen grunn til at bilistene skal betale ekstraregninger for \u00e5 bygge vei i Norge.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-26"}
+{"label": "1", "text": "Denne debatten markerer en ny fase i den store barnehagesatsingen. N\u00e5 har vi hatt en dugnad som har g\u00e5tt land og strand rundt for \u00e5 s\u00f8rge for at vi kan tilby en barnehageplass til alle barn. Vi har innf\u00f8rt rett til barnehageplass \u2013 det skjedde fra 2009. Vi har klart \u00e5 gjennomf\u00f8re barnehagereformen uten \u00e5 senke kravene til kvalitet, og vi kommer igjennom den voldsomme opptrappingen med ca. en tredjedel f\u00f8rskolel\u00e6rere i barnehagen fremdeles. Men n\u00e5 er vi ved det stedet der vi skal l\u00f8fte blikket og se hvilke enorme muligheter vi n\u00e5 har til \u00e5 tilby alle barn en plass i barnehagen, til \u00e5 satse p\u00e5 kvaliteten og til \u00e5 s\u00f8rge for at det blir en god arena som vi vet kan stimulere alle barns utvikling, som kanskje er det viktigste virkemidlet vi kan ha for \u00e5 bekjempe forskjeller mellom barn og gi alle like muligheter. Dette er en satsing som jeg er veldig stolt av, jeg er stolt av det samarbeidet som har v\u00e6rt. Men jeg synes det er paradoksalt at det i mange sammenhenger hvor vi har diskutert sm\u00e5 barns oppvekst, synes \u00e5 v\u00e6re mindre status og oppmerksomhet knyttet til det, selv om alle, n\u00e5r de tenker seg om, vet at det vi investerer i de minste, er det viktigste vi kan gj\u00f8re. Derfor er jeg veldig glad for at vi n\u00e5 kan diskutere kvalitet og innhold i barnehagen og hvordan vi skal s\u00f8rge for at vi klarer \u00e5 f\u00e5 til et s\u00e5 godt tilbud som mulig til alle. Det vi da vet, er at vi kommer til \u00e5 trenge flere f\u00f8rskolel\u00e6rere for \u00e5 lage en god kvalitetsbarnehage og for \u00e5 oppfylle den pedagognormen vi allerede har. Vi har for mange dispensasjoner, selv om vi har klart \u00e5 holde ca. en tredjedel av de ansatte i barnehagene som f\u00f8rskolel\u00e6rere. Det er for stor variasjon mellom barnehagene, og vi trenger \u00e5 sikre en likeverdig kvalitet. Vi vet at vi trenger et bedre samspill mellom de ulike kommunale tjenestene for barn \u2013 barnehagen, skolen, PP-tjenesten, barnevernet og helsetjenesten. Alle disse utfordringene er det vi n\u00e5 adresserer. Jeg er glad for at flertallet i Stortinget st\u00f8tter at vi skal ha en ambisi\u00f8s barnehagepolitikk med en klar tilslutning til at barnehagen er et pedagogisk tilbud, og at det betyr at vi m\u00e5 ha klare krav om pedagogisk kompetanse i barnehagene. Det er et klart satsingsomr\u00e5de i meldingen, og det er det viktigste vi skal jobbe for framover; \u00e5 s\u00f8rge for at vi har god kvalitet. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at den pedagognormen vi har i dag, etterleves, og \u2013 som det sies fra flertallet \u2013 vi m\u00e5 heve ambisjonsniv\u00e5et n\u00e5r vi ser at vi har en mulighet til \u00e5 komme lenger n\u00e5r det gjelder dette. Jeg er ogs\u00e5 opptatt av alle de assistentene som jobber i barnehagene. Det er mye kompetanse blant assistentene i barnehagene, og det er mulighet for \u00e5 \u00f8ke den kompetansen. Jeg vet at mange av assistentene \u00f8nsker \u00e5 ta fagbrev og oppfordrer kommunene til \u00e5 gi dem tilbud for \u00e5 utvikle seg i sin jobb, enten de \u00f8nsker \u00e5 ta fagbrev eller kanskje noen av dem ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 videre og ta f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning. Om et \u00e5r st\u00e5r vi ved en ny milep\u00e6l i barnehagedebatten. Det er da kommunene skal overta ansvaret, og de \u00f8remerkede midlene skal inng\u00e5 i rammene til kommunene. Det kommer til \u00e5 sette oss overfor st\u00f8rre utfordringer med tanke p\u00e5 hvordan vi skal s\u00f8rge for \u00e5 f\u00f8lge opp kvaliteten og innholdet i barnehagene, og jeg er glad for at Stortinget er opptatt av hvordan vi skal klare \u00e5 sikre det godt. S\u00e5 noen kommentarer til det som har v\u00e6rt mest omdiskutert i forbindelse med denne meldingen, og det er sp\u00f8rsm\u00e5let om kartlegging av barns spr\u00e5kutvikling. Siden jeg er ny statsr\u00e5d, s\u00e5 har jeg forbeholdt meg retten til \u00e5 se med nye \u00f8yne p\u00e5 en del av de forslagene som ligger her, for \u00e5 se om jeg synes at begrunnelsen var god. Jeg kan ikke forst\u00e5 annet enn at det er en god begrunnelse for \u00e5 innf\u00f8re spr\u00e5kkartlegging i barnehagen \u2013 ikke i form av tester eller pr\u00f8ver, men som et system for \u00e5 ha en bedre observasjon av barns utvikling. Jeg var i en barnehage hvor de sa at de hadde dette som et verkt\u00f8y for observasjon, og at de fikk et mer trent blikk for \u00e5 f\u00f8lge barnas utvikling. Det er det som er meningen. N\u00e5r vi da ogs\u00e5 vet at veldig mange kommuner allerede har innf\u00f8rt det, trenger vi en nasjonal veiledning og retningslinjer for hvordan det skal skje, for vi har ogs\u00e5 mange tilfeller av pr\u00f8ver som ikke b\u00f8r foreg\u00e5 i barnehagene. N\u00e5r vi vet at de fleste barnehager allerede har et system for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 dette, tilsier det ogs\u00e5 at vi har en plikt til \u00e5 sikre at det er god kvalitet i det tilbudet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-02"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil berre gjenta det: Vi st\u00e5r bak dokument som vert leverte til Stortinget. Eit anna viktig dokument som alle parti st\u00e5r bak, er klimaforliket, som gir sektorvise m\u00e5l for reduksjonar, i tillegg til ei m\u00e5lsetjing om reduksjonar mot 2020. No arbeider vi med korleis det skal konkretiserast, korleis l\u00f8pet vidare skal vere. Nettopp p\u00e5 grunn av auka CO2-utslepp i mange sektorar er det eit sv\u00e6rt viktig arbeid. S\u00e5 les eg Finansavisen \u2013 eg vil ikkje kalle det ei kapitalistisk avis \u2013 og mange andre norske aviser. Gjennom det veit eg at Framstegspartiet reknar ut budsjettet sitt p\u00e5 dei omr\u00e5da eg gjekk gjennom, p\u00e5 heilt andre m\u00e5tar enn det Finansdepartementet og alle andre parti gjer p\u00e5 viktige omr\u00e5de. N\u00e5r dei partia kjem i regjering, vil ikkje det fungere. Dersom du f.eks. set av 600 mrd. kr i fond og f\u00e5r ei avkasting p\u00e5 24 mrd. kr \u00e5ret etter, m\u00e5 det finansierast i det budsjettet, sj\u00f8lv om det d\u00e5 gir ei ekstra moglegheit til \u00e5 ha meir \u00abliksompengar\u00bb i 2012.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har ikke grunn til \u00e5 tro noe annet. N\u00e5r statsr\u00e5den sier det, legger jeg det til grunn, selvsagt gj\u00f8r jeg det. Det som blir fortalt oss, er at man ikke kan nyttiggj\u00f8re seg mer enn det som vi bevilger neste \u00e5r til MAREANO og SEAPOP. Vi har lagt et f\u00f8re var-prinsipp til grunn n\u00e5r det gjelder disse omr\u00e5dene, de mest s\u00e5rbare og verdifulle omr\u00e5dene. Det er noe helt annet enn det Fremskrittspartiet har gjort, som ikke bryr seg overhodet, og heller ikke ser til de rapportene som har kommet fra Petroleumstilsynet, som jeg viste til i min replikk til kollega Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet. Disse viste nettopp behovet for en skikkelig bevilgning til Petroleumstilsynet, som Fremskrittspartiet kutter med 8 mill. kr neste \u00e5r, til tross for at historien viser at de trenger h\u00f8ye bevilgninger for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re tilsyn med denne oljen\u00e6ringa. Det vi legger til grunn, er at vi b\u00e5de skal ha et ordentlig tilsyn og et f\u00f8re var-prinsipp som sikrer at vi ikke setter de mest verdifulle og s\u00e5rbare omr\u00e5dene v\u00e5re p\u00e5 spill. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 si at Tore Nordtun og jeg er helt p\u00e5 linje, vi mener at vi trenger mot og lederskap i klimapolitikken.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil gjenta det jeg ogs\u00e5 sa til representanten D\u00f8rum i finansdebatten forleden, at det ikke er noe kutt som er p\u00e5f\u00f8rt sektoren, det som har med oppf\u00f8lging og h\u00e5ndtering av l\u00f8nns- og pensjonssp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re. Men jeg kan love representanten at vi arbeider med det strukturelle i l\u00f8nns- og priskorrigeringene, som er et av de to elementene i de litt store ekstra utgiftene som universitetene og h\u00f8yskolene n\u00e5 stod overfor. Det som er mitt \u00f8nske, som jeg h\u00e5per jeg deler med representanten D\u00f8rum, er at disse institusjonene fortsatt skal v\u00e6re nettobudsjettert, at de skal klare seg selv, og at de skal kunne h\u00e5ndtere situasjonen ogs\u00e5 budsjettmessig ut fra det \u00e5 ta eget ansvar. Der st\u00e5r vi sannsynligvis overfor et viktig valg. Skal de fortsette med det? Da er jeg klar over at de m\u00e5 ha tilstekkelig med rammer og forutsigbarhet, og det jobber man med. Eller skal de g\u00e5 tilbake til ordningen f\u00f8r kvalitetsreformen? For meg er det en helt sentral del ved kvalitetsreformen at de beholder sin selvstendighet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-12-12"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst av alt vil jeg takke statsr\u00e5den for svaret. Det er klart at det er ikke mulig for statsr\u00e5den \u00e5 fange alle sp\u00f8rsm\u00e5lene som jeg hadde i interpellasjonen, og som han kanskje har skrevet ned p\u00e5 en lapp. Men jeg pr\u00f8ver meg med et par sm\u00e5 innspill. Noe av det viktigste man st\u00e5r overfor, er kompetanse. Kompetanseflukt fra maritim industri er noe man er veldig redd for akkurat n\u00e5, fordi signaler fram og tilbake \u2013 s\u00e6rlig hos verftene \u2013 dreier seg om en framtidig ordret\u00f8rke som kan komme. Innev\u00e6rende \u00e5r er ikke noe problem, for mange av disse verftene har fulle ordreb\u00f8ker i hvert fall ut \u00e5ret og kanskje ogs\u00e5 litt ut i neste \u00e5r. Problemet er at det er ingen nye kontraheringer, og det gj\u00f8r at man er redd for hva som skjer. Det er klart at jo n\u00e6rmere du kommer den datoen da det er mulig at verftet ditt, eller arbeidsplassen din, begynner \u00e5 bli truet, jo mer begynner du \u00e5 s\u00f8ke deg vekk til andre omr\u00e5der, og da kan faktisk verdifull kompetanse g\u00e5 tapt. Det var derfor jeg stilte sp\u00f8rsm\u00e5let om man ikke i hvert fall vil sette seg ned litt sammen og se p\u00e5 det som har med n\u00e6ring, utdanning, energi og milj\u00f8 \u00e5 gj\u00f8re, for \u00e5 se p\u00e5 hva vi kan v\u00e6re med og bidra med. For p\u00e5 kompetansesiden er det kun lagt inn 8 mill. kr til den bedriftsinterne delen i revidert. Og jeg tror nok vi b\u00f8r se p\u00e5 andre ting ogs\u00e5. Statsr\u00e5den var selv inne p\u00e5 det som har med delelinjen \u00e5 gj\u00f8re. Ja, mange av oss var sv\u00e6rt glade da vi h\u00f8rte resultatet \u2013 at vi muligens kommer fram til enighet. N\u00e5 bruker jeg ordet muligens fordi det b\u00e5de skal gjennom dette hus \u2013 det tror jeg skal g\u00e5 relativt greit \u2013 og gjennom et annet organ, nemlig den russiske dumaen. Jeg tror at vi skal ha det p\u00e5 plass f\u00f8r vi slipper jubelen endelig l\u00f8s. Ellers er det mye positivt i det statsr\u00e5den er inne p\u00e5. Ja, vi vet at det er h\u00f8y leteaktivitet, men en del av det som jeg snakket om i mitt innlegg, er knyttet til nye omr\u00e5der, for \u00e5 kunne f\u00e5 med ogs\u00e5 verftsbiten, alts\u00e5 b\u00e5ter og offshorefart\u00f8y. For det som skjer i dag, er at man bruker den strukturen som man allerede har, i de gjeldende omr\u00e5dene, slik at det er lite nye b\u00e5ter, bl.a., som kommer ut. Det er ogs\u00e5 helt \u00e5penbart at en del av de fart\u00f8yene som g\u00e5r i Nordsj\u00f8en, begynner \u00e5 bli relativt til\u00e5rskomne \u2013 selv om det er mye moderne der ogs\u00e5 \u2013 s\u00e5 man f\u00e5r se p\u00e5 hvorvidt en del kan fornyes ogs\u00e5 p\u00e5 det omr\u00e5det. Det er ett omr\u00e5de som jeg ogs\u00e5 ser fram til, og det er meldingen knyttet til rammevilk\u00e5r. Det tror jeg skal bli en viktig sak for dette stortinget, s\u00e5 jeg h\u00e5per det ikke tar for lang tid f\u00f8r man kan f\u00e5 det p\u00e5 plass. S\u00e5 kommer man heller ikke vekk fra mitt sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til det med bruk av gass, f.eks., knyttet til ferjer, knyttet til n\u00e6rskipsfarten. Der tror jeg man m\u00e5 f\u00e5 en mer offensiv holdning, for det er ogs\u00e5 et milj\u00f8prosjekt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-05-11"}
+{"label": "1", "text": "Det er en av de tingene jeg ser p\u00e5, fordi vi har et godt opplegg n\u00e5r det gjelder videreutdanning. Vi har n\u00e5 m\u00e5lrettet de statlige kronene og dette spleiselaget med kommunene og l\u00e6rerne mot at man skal bygge opp formell kompetanse. Vi ser, som representanten var inne p\u00e5 i sitt innlegg, at det er veldig stor forskjell p\u00e5 hvordan kommunene faktisk benytter seg av dette. Noen sier at det handler om \u00f8konomi. Det er det en \u00e6rlig sak at kommunene gj\u00f8r. Men det handler ikke bare om det. Det handler ogs\u00e5 om at vi m\u00e5 f\u00e5 et mer desentralisert tilbud, tettere p\u00e5 der l\u00e6rerne er \u2013 dette er voksne folk, de har familieforpliktelser. Det er en utfordring. S\u00e5 vi jobber n\u00e5 med \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi skal tilrettelegge dette, slik at det er lettere for l\u00e6rerne \u00e5 benytte seg av det. Vi har en avtale med organisasjonene om at vi skal ha denne utformingen i forhold til formell kompetanse n\u00e5, og at det er et spleiselag. Men jeg skal se p\u00e5 fordelingen mellom kommuner og stat.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-09"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e6rings- og handelsdepartementet har kommet med et forslag om at Regjeringen skal gis fullmakt til \u00e5 gjennomf\u00f8re en delprivatisering av AS Olivin med den hensikt \u00e5 redusere statens eierpart ned mot 51 pst. i selskapet. Finanskomiteen har parallelt med dette behandlet et Dokument nr. 8-forslag fra Fremskrittspartiet som g\u00e5r langt lenger, fordi det inneb\u00e6rer full statlig avvikling av hele eierengasjementet i virksomheten. Sentrumspartiene st\u00f8tter Regjeringens maksimumsgrense for nedsalg. Fremskrittspartiet og H\u00f8yre er de eneste partier som g\u00e5r inn for en helprivatisering. Vi har nemlig den mening at staten ikke b\u00f8r ha som oppgave \u00e5 v\u00e6re hovedaksjon\u00e6r i spekulativ forretningsvirksomhet, men komme seg ut av virksomheten snarest mulig. Vi mener det ikke skal v\u00e6re en offentlig oppgave \u00e5 ivareta vanlige samfunnsborgeres verdier p\u00e5 denne m\u00e5ten. Den virksomhet som er liv laga, b\u00f8r private stelle med. Selv om Olivin ikke har beslaglagt mye tid fra statsadministrasjonen eller hatt de store behov for kapitaltilf\u00f8rsel, mener vi statsaksjeselskapsformen kan v\u00e6re et stengsel for bedriftenes utviklingsmuligheter og markedstilpasninger. Med private eiere og investorer i majoritet, vil man f\u00e5 st\u00f8rre muligheter til \u00e5 v\u00e6re i forkant av utviklingen og v\u00e6re mest mulig profesjonell for \u00e5 \u00f8ke mulighetene til profitt. Stikkord vil v\u00e6re ansettelse av dyktige kommersielt innstilte ledertyper i toppstillinger, stram kontroll av kostnader og \u00f8kt vekt p\u00e5 produktivitet. Det er vel kjent at Olivin har v\u00e6rt en \u00f8konomisk suksess. Men selv om selskapet st\u00e5r sterkt, er det avhengig av markedsforholdene i st\u00e5lindustrien. En \u00f8kende produksjonskapasitet hos konkurrerende olivinprodusenter kan gi \u00f8kt konkurranse om priser og markedsandeler i \u00e5rene som kommer. Ved \u00e5 slippe til private eiere kan selskapet bedre sin konkurransedyktighet ved samordningsgevinster p\u00e5 omr\u00e5der som markedsf\u00f8ring, logistikk og teknisk kompetanse. Felles l\u00f8ft for produktutvikling, forskning og alternative anvendelsesomr\u00e5der kan gi nye muligheter. Jeg har liten tro p\u00e5 at Regjeringens modell med fortsatt statlig eiermajoritet vil bety et like aktivt eierskap og p\u00e5driverrolle til utvikling, internasjonalisering og effektivisering av virksomheten som et privat majoritetseie vil gj\u00f8re. Gjennom et begrenset nedsalg vil private som tildeles minoritetsposter, i sterkere grad kunne betrakte dette som finansielle investeringer enn hva det ellers ville ha v\u00e6rt. Det b\u00f8r ogs\u00e5 tas med som et salgsargument at privat eierskap gjennom helprivatisering betyr redusert offentlig innblanding. Det kan bidra til at Stortinget slipper \u00e5 behandle mange industrisaker. De politiske partier i denne sal vil gis mer tid til generelle industripolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l, og det vil v\u00e6re \u00e5 foretrekke, slik vi ser det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Vi \u00f8nsker \u00e5 legge fram en ny sak, der vi debatterer dette og ser p\u00e5 alle problemstillinger. Men posisjonen og statsr\u00e5den sier at de nye forskriftsbestemmelsene skal f\u00e5 virke en tid. Vi er blitt kontaktet av folk som har litt problemer, bl.a. av turistn\u00e6ringen, som har nedlagte setre, og som \u00f8nsker \u00e5 bygge vei opp mot disse for \u00e5 gj\u00f8re dem til turistm\u00e5l. Man har da noen problemer med fjellstyrene, som har en annen m\u00e5te \u00e5 vurdere \u00abtida og tilh\u00f8va\u00bb p\u00e5: Man har ikke noen bruksrett her. Med bakgrunn i at det legges ned tre bondeg\u00e5rder hver dag, 21 hver uke, ser ikke statsr\u00e5den behovet for \u00e5 f\u00e5 en ny sak opp, se p\u00e5 problematikken p\u00e5 nytt og \u00e5pne for at b\u00f8nder ogs\u00e5 kan drive med turistn\u00e6ring, slik at de kan leve av g\u00e5rden og ikke m\u00e5 legge ned?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-04-26"}
+{"label": "0", "text": "La meg innledningsvis f\u00e5 lov til \u00e5 si at jeg personlig er glad for at vi n\u00e5 har en sosialminister som viser langt st\u00f8rre interesse for v\u00e5re ulykkelige rusmiddelmisbrukere enn vi har sett p\u00e5 lenge. Stortinget gjorde under budsjettbehandlingen et vedtak om at spesialister i allmennmedisin n\u00e5 skal f\u00e5 anledning til \u00e5 forskrive medikamenter i en medikamentelt assistert rehabilitering av disse menneskene. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r da p\u00e5 dette: N\u00e5r kan vi forvente praktisk effekt av dette vedtaket? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let har n\u00f8ye sammenheng med det f\u00f8rste. Det er laget nye forskrifter om legemiddelh\u00e5ndtering for apotekene, hvor dette vedtaket som Stortinget gjorde, st\u00e5r sterkt i strid med de forskriftene som forel\u00e5, og som skulle gjelde fra 1.\u00a0januar 2001. Er det gjort noen forandring i s\u00e5 m\u00e5te, slik at man har utsatt ikrafttredelsen av disse forskriftene, for det m\u00e5 vel gj\u00f8res hvis man skal samordne dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-02-01"}
+{"label": "0", "text": "S\u00e5 lenge et parti ikke har flertall for sitt eget budsjett, men er n\u00f8dt til \u00e5 komme frem til en enighet med andre partier, er det selvsagt at det blir et budsjett man ikke kan si seg hundre prosent forn\u00f8yd med. Dette er ogs\u00e5 tilfellet med dette \u00e5rs helse- og sosialbudsjett. Fremskrittspartiet m\u00e5 bare nok en gang si seg lei for at det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 satse tilstrekkelig p\u00e5 de omr\u00e5der hvor det etter Fremskrittspartiets mening er n\u00f8dvendig \u00e5 sette inn en betydelig st\u00f8rre innsats. Det er likevel en del i dette budsjettet som vi er glad for at vi har f\u00e5tt gjennomslag for. Fremskrittspartiet fremmet bl.a. et Dokument nr. 8-forslag i v\u00e5r om at den laveste satsen for krigspensjon for innsatspersoner skulle avvikles, og en skulle bare st\u00e5 igjen med den h\u00f8yeste. Dette fikk ikke flertall da dette ble behandlet i Stortinget, men det er med stor glede vi konstaterer at dette n\u00e5 er tatt med i budsjettet slik at disse personene endelig f\u00e5r en rettferdig behandling, sett ut fra den innsats de har gjort for \u00e5 forsvare fedrelandet. Regjeringen hadde i sitt budsjettforslag lagt inn en aldersgradering av etterlattepensjoner. Dette er noe Fremskrittspartiet er sterkt uenig i, da dette er pensjoner som angjeldende personer har basert sin fremtid p\u00e5. Det er derfor gledelig at Fremskrittspartiets medlemmer i sosialkomiteen kom til enighet med H\u00f8yre og regjeringspartiene om at dette ikke skulle gjennomf\u00f8res for 1999. Det er derimot beklagelig at flertallet i komiteen ikke \u00f8nsket \u00e5 stoppe dette permanent, men derimot bare \u00f8nsket \u00e5 sende saken tilbake slik at den kan komme ut p\u00e5 h\u00f8ring. Det er bare Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som ikke \u00f8nsker at en aldersgradering skal vurderes, men den kampen m\u00e5 vi nok ta senere dersom saken igjen blir fremmet for Stortinget. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har sluttet seg til en merknad og et forslag fra Sosialistisk Venstreparti om at det skal vurderes innf\u00f8rt et refusjonstak for privatpraktiserende leger n\u00e5r det gjelder ytelser fra folketrygden. Dette er noe Fremskrittspartiet sterkt vil frar\u00e5de, da dette vil kunne medf\u00f8re at egenbetalingen for pasienter vil \u00f8ke, samtidig som det nok vil bli mye vanskeligere \u00e5 f\u00e5 leger til \u00e5 ta jobber i distriktene. Og det er jo i distriktene man har lange avstander og d\u00e5rlig legedekning, noe som skulle tilsi at det er her man virkelig har behov for stimuleringstiltak. Jeg m\u00e5 f\u00e5 si at en slik overstyring av privatpraktiserende leger i stor grad vitner om at komiteens flertall har mistillit til at legestanden i Norge utf\u00f8rer sine oppgaver p\u00e5 den m\u00e5ten som er \u00f8nskelig. Dette forslaget kan, som tidligere nevnt, komme til \u00e5 medf\u00f8re betydelige merutgifter for pasientene i f.eks. tilfeller med legevakter og store avstander. Hvis det er et \u00f8nske om at pasientene skal betale mer for legetjenester, er dette den rette m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, men dette er i hvert fall ikke noe som Fremskrittspartiet \u00f8nsker, og jeg h\u00e5per at verken Sosialistisk Venstreparti eller H\u00f8yre \u00f8nsker dette. Men det kan bli resultatet av \u00e5 sette tak slik det er snakk om \u2013 selv om man sier at taket skal settes h\u00f8yt. Jeg stiller meg som sagt meget undrende til at partiet H\u00f8yre er villig til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en slik endring av dagens praksis. Jeg er redd det vil kunne medf\u00f8re at man ikke oppn\u00e5r den \u00f8nskede legedekning rundt omkring i landet. Noe av det mest positive med dette budsjettet er at det i forhandlingene med Fremskrittspartiet og H\u00f8yre er funnet dekning for at man kan \u00f8ke s\u00e6rfradraget for alder opp til tidligere niv\u00e5. Dette er noe som viser at man faktisk tar de eldres situasjon p\u00e5 alvor. Dette hadde ikke v\u00e6rt tilfellet dersom regjeringspartienes opprinnelige opplegg hadde blitt vedtatt. Helt avslutningsvis vil jeg f\u00e5 si meg glad for at en enstemmig komite stiller seg bak det samme positive syn p\u00e5 telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Troms\u00f8 som Fremskrittspartiet har. Dette er et prosjekt som spenner over en rekke felt, og som vil kunne \u00e5pne for uante muligheter i fremtiden. Den tilbakemeldingen som komiteen n\u00e5 gir ved \u00e5 gi sin tilslutning til forslaget fra Fremskrittspartiet om \u00e5 utrede muligheten for \u00e5 gj\u00f8re denne avdelingen om til et nasjonalt senter for telemedisin, viser at komiteen tar dette temaet p\u00e5 alvor, samtidig som man ogs\u00e5 over \u00e5rets budsjett \u00f8remerker 1\u00a0mill.\u00a0kr til prosjektmidler for denne avdelingen slik at de kan f\u00e5 satt i gang noen av de meget interessante prosjektene de der styrer med.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Likestillings- og diskrimineringsombudet har i sin h\u00f8ringsuttalelse pekt p\u00e5 at forslaget til endring i arbeidsmilj\u00f8loven vil ramme kvinner spesielt, bl.a. fordi kvinner i st\u00f8rst grad jobber innenfor omr\u00e5der der midlertidighet allerede er et problem. I tillegg er diskriminering knyttet til graviditet et stort problem i dagens arbeidsliv. En helt ny omfangsunders\u00f8kelse som blir presentert av Likestillings- og diskrimineringsombudet i dag, viser at 55 pst. av kvinner og 22 pst. av menn har opplevd \u00e9n eller flere former for diskriminering knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon. Hvordan ser statsr\u00e5den at \u00f8kt bruk av midlertidighet vil virke inn p\u00e5 den diskrimineringen som gravide kvinner og menn som skal ut i foreldrepermisjon, utsettes for i dag?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-03-04"}
+{"label": "0", "text": "For Fremskrittspartiet har det v\u00e6rt avgj\u00f8rende \u00e5 f\u00e5 en valgordning som i st\u00f8rst mulig grad vil sikre at \u00e9n stemme f\u00e5r den samme betydning, uansett hvor den m\u00e5tte v\u00e6re avgitt. Det reflekterer p\u00e5 mange m\u00e5ter de standpunkter Fremskrittspartiet har tatt i denne innstillingen. St\u00f8rst mulig likhet for hver stemme har som sagt derfor v\u00e6rt v\u00e5rt grunnlag. Jeg skal ikke bruke sv\u00e6rt mye tid p\u00e5 argumentasjon eller polemikk med andre, men bare sl\u00e5 fast at som en f\u00f8lge av dette grunnsyn er det ogs\u00e5 at Fremskrittspartiet mener at ordningen med \u00e5tte utjevningsmandater ikke sikrer en s\u00e5 rettferdig valgordning som kanskje ville v\u00e6re \u00f8nskelig. Derfor har vi tatt opp forslag om \u00e5 \u00f8ke antall utjevningsmandater med seks, til 14. Selvsagt vil dette medf\u00f8re en rekke praktiske problemer i denne salen, men selv om antallet representanter gjennom dette skulle \u00f8ke til 171, mener vi at \u00f8nsket om en rettferdig valgordning m\u00e5 telle mer enn en rekke andre hensyn. Det gj\u00f8r at vi ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder deltall, slik det er vist til p\u00e5 side 3 i innstillingen, \u00f8nsker deltall 1, noe som vi mener vil medf\u00f8re at fylker med store og sm\u00e5 folketall i gjennomsnitt blir likt behandlet n\u00e5r utjevningsmandatene blir fordelt. Til slutt vil jeg ogs\u00e5 peke p\u00e5 det som forrige taler var innom, nemlig en sperregrense p\u00e5 3\u00a0pst. Det er Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og SV som st\u00e5r bak dette forslaget. N\u00e5 kan vel noen lett fristes til \u00e5 si at dette kanskje ikke er i tr\u00e5d med Fremskrittspartiets \u00f8nsker, slik noen kunne se det i dag hvor i hvert fall gallupresultatene synes \u00e5 ligge p\u00e5 den betryggende side av sperregrensen. Men det er alts\u00e5 ikke den beregning som til enhver tid ligger til grunn for v\u00e5rt standpunkt, men et \u00f8nske om at avgitte stemmer skal kunne reflekteres ogs\u00e5 i representasjon. Jeg viser bare til hva som ble sagt av representanten Holten tidligere i denne sammenheng. Vi g\u00e5r alts\u00e5 inn for \u00e5 f\u00e5 en sperregrense p\u00e5 3\u00a0pst. For \u00e5 si det slik: Det er aldri godt \u00e5 vite hva fremtiden bringer. Med dette vil jeg f\u00e5 lov til \u00e5 ta opp forslagene som er inntatt i Innst. S. nr. 116 p\u00e5 side 4, forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, og forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-04-27"}
+{"label": "1", "text": "Mitt siste poeng i forrige innlegg var at partier som vil avbyr\u00e5kratisering, ikke blir troverdige n\u00e5r de samtidig \u00f8nsker en skole- og velferdssektor der det offentlige i st\u00f8rre grad kj\u00f8per seg tjenester fra private framfor \u00e5 drive i egen regi. Det er en n\u00f8ye sammenheng mellom byr\u00e5kratisering og det \u00e5 drive konkurranseutsetting og privatisering. Mitt andre poeng er knyttet til noe som har v\u00e6rt oppe her flere ganger, at vi blir p\u00e5st\u00e5tt \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 defensive overfor skoleeierne, kommune og fylkeskommune. Vi blir beskyldt for \u00e5 v\u00e6re defensive i negativ forstand n\u00e5r vi b\u00e5de rydder p\u00e5 egen banehalvdel og inviterer til et samarbeid med kommuner og fylkeskommuner om nettopp \u00e5 drive dette arbeidet videre framover. Det blir virkelig pussig for meg at i en avbyr\u00e5kratiseringsdebatt som vi har her i salen i dag, er det deler av opposisjonen som \u00f8nsker seg en mer detaljstyrende stat bygd p\u00e5 mistillit overfor skoleeierne v\u00e5re, kommuner og fylkeskommuner. Jeg undrer meg virkelig p\u00e5 om H\u00f8yre-ordf\u00f8rere rundt omkring i landet v\u00e5rt er enig i en slik tiln\u00e6rming som H\u00f8yre har her i salen. Jeg tror virkelig at kommuner og fylkeskommuner har skj\u00f8nt tegningen. Mange av dem er allerede godt i gang. Jeg er overbevist om at de kan klare, i samarbeid med staten, i sine ulike varianter \u00e5 g\u00e5 videre med dette forenklingsarbeidet. Det tredje poenget mitt er knyttet til det som Per Fugelli i boken sin \u00abNokpunktet\u00bb kaller \u00abgodt nok\u00bb. Det er viktig at all rapportering tar utgangspunkt i at vi ikke skal samle inn mer enn det som er \u00abgodt nok\u00bb i forhold til det som trengs for \u00e5 styre p\u00e5 en god m\u00e5te. Adecco-eksemplet er ikke et \u00abgodt nok\u00bb-eksempel. Her ble det bedt om for lite informasjon, med de resultater som det f\u00f8rte til. Men samtidig skal vi ikke be om mer enn n\u00f8dvendig. Da tror jeg et poeng s\u00e6rlig i den forbindelse er at en skal tenke seg veldig n\u00f8ye om n\u00e5r det gjelder sin egen kapasitet og kompetanse til \u00e5 ta imot styringsinformasjon \u2013 alts\u00e5 hvor mye en selv klarer \u00e5 svelge unna, som kommunestyrerepresentant eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re \u2013 n\u00e5r en ber om \u00e5 f\u00e5 inn informasjon. Et fjerde og siste punkt er knyttet til noe som har blitt trukket fram av flere her, nemlig tilsyn \u2013 s\u00e6rlig innen en sektor som p\u00e5 omr\u00e5det karaktersetting, evaluering og vurdering er opptatt av frammeldinger, at det \u00e5 komme med vurderinger skal v\u00e6re en del av l\u00e6ringsprosessen og utviklingsprosessen for den enkelte elev og skole. Her er det viktig at tilsynssystemet \u2013 kommunalt, fylkeskommunalt og statlig \u2013 ogs\u00e5 peker framover, gir gode r\u00e5d, mer enn bare mekaniske p\u00e5pekninger av regelavvik. Jeg vet at flere skoledirekt\u00f8rer er opptatt av det, og mener at det er mulig innenfor gjeldende regelverk. Men kanskje det der ogs\u00e5 m\u00e5 til noen regelverkspresiseringer etter hvert. Det f\u00e5r vi se p\u00e5 i det videre utviklingsarbeidet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil f\u00f8rst f\u00e5 takke interpellanten for \u00e5 ta opp en aktuell problemstilling. Lettere psykiske lidelser, angst og depresjon er den diagnosegruppen som \u00f8ker mest i dag. Halvparten av alt langtidsfrav\u00e6r blant mennesker under 40 \u00e5r faller inn under denne gruppen, og Verdens helseorganisasjon har varslet at depresjon i 2020 vil v\u00e6re p\u00e5 andreplass over de sykdommer som koster verdenssamfunnet mest. Jeg vil p\u00e5 det sterkeste advare mot \u00e5 generalisere begrepet \u00abpsykiske lidelser\u00bb. Det er store ulikheter innen psykiske lidelser, og ulikt lidelsestrykk tilsier ogs\u00e5 ulike behov for tiltak. P\u00e5 dette omr\u00e5det som p\u00e5 andre omr\u00e5der som kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har behandlet, er det regelen om tidlig innsats som kan v\u00e6re avgj\u00f8rende. Mennesker som g\u00e5r med ubehandlede psykiske lidelser, vil ha stor risiko for \u00e5 utvikle kroniske tilstander, mens tidlig intervensjon og behandling gir god effekt. Det finnes en gruppe unge mennesker som p\u00e5 tross av sin studiekompetanse ikke har kunnet delta i studietilv\u00e6relsen p\u00e5 grunn av en alvorlig psykisk lidelse, og disse studentene m\u00e5 selvsagt f\u00f8lges opp p\u00e5 en s\u00e6rskilt m\u00e5te. I Bergen har en, som det er nevnt, som f\u00f8lge av Opptrappingsplanen for psykisk helse s\u00e6rlig hatt fokus p\u00e5 denne gruppen gjennom prosjektet \u00abStudier med st\u00f8tte\u00bb. Dette arbeidet blir n\u00e5 videref\u00f8rt fram mot 2012 gjennom Nasjonal strategiplan. M\u00e5lsettingen er \u00e5 st\u00f8tte den enkelte ved \u00e5 kompensere for eller eliminere funksjonssvikt, slik at mennesket opplever mest mulig selvbestemmelse og tilpasning i lokalmilj\u00f8et. Bergen var den f\u00f8rste byen i Norge med dette tilbudet. Lik rett til utdanning er i Norge et viktig prinsipp. Gode studieordninger har bidratt til at det i utgangspunktet er mulig for mennesker fra alle sosiale lag \u00e5 ta en h\u00f8yere utdanning. Tiltaket i Bergen for studenter med moderate til alvorlige psykiske lidelser er i s\u00e5 m\u00e5te viktig og nyskapende for \u00e5 gjennomf\u00f8re dette prinsippet. Mennesker med psykiske lidelser blir ofte m\u00f8tt med mange fordommer. Det \u00e5 ta en h\u00f8yere utdannelse, eller bare det \u00e5 ha den muligheten, er et viktig bidrag til \u00e5 fjerne disse fordommene. P\u00e5 Helse- og omsorgsdepartementets egne hjemmesider st\u00e5r det at psykiske lidelser av typen depresjoner og angst av alle grader og typer i livstidsperspektiv rammer ca. 40 pst. av befolkningen. Tall fra NAV i 2006 viser at over 60 pst. av personene i aldersgruppen 18-29 \u00e5r som mottar uf\u00f8retrygd, har en psykisk lidelse, samt at andelen av denne aldersgruppen \u00f8ker. If\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5s rapport \u00abStudenters levek\u00e5r 2005\u00bb har studenter gjennomg\u00e5ende d\u00e5rligere psykisk helse enn resten av befolkningen. 13 pst. av studentene oppgir \u00e5 ha d\u00e5rlig psykisk helse, sammenlignet med 8 pst. av befolkningen generelt. Men er dette unikt for studenter? Nei, det er ikke det. Unders\u00f8kelser viser at mellom 10 og 20 pst. av ungdom mellom 15 og 19 \u00e5r sliter med angst, spiseforstyrrelser og depresjoner. Ungdom er utsatt for et betydelig press fra flere kanter. Stort press og s\u00e5rbarhet kan gi psykiske problemer. Det er vel og bra \u00e5 se p\u00e5 studentenes situasjon, men jeg tror vi m\u00e5 inn p\u00e5 et langt tidligere stadium. Fra barna er sm\u00e5, legger vi vekt p\u00e5 ros og forsterkende atferd. Samtidig opplever mange en tomhetsf\u00f8lelse og depresjon. Mange ber om hjelp fordi de opplever at de ikke har noen verdi selv om de ytre sett er vellykket. Vi ser at det er en \u00f8kning i antall barn som har relasjonsskader. Det er viktig \u00e5 skille mellom selvtillit og selvf\u00f8lelse. Og det er viktig \u00e5 jobbe med barns selvf\u00f8lelse. Som Jesper Juul sier det i Aftenposten: \u00abHan fikk masse ros under oppveksten. Som voksen sliter han med trangen til alltid \u00e5 v\u00e6re flinkest og snillest.\u00bb Det er viktig \u00e5 erkjenne at ethvert individ er unikt, og at individet blir anerkjent som den det er. Derfor er enhetsskole og likhetstanken elementer jeg mener g\u00e5r i feil retning og bidrar til \u00e5 forsterke problemene. Mange unge er strenge med seg selv. De har klare oppfatninger om hvordan man b\u00f8r v\u00e6re, og hvordan man b\u00f8r se ut. Ved \u00e5 tenke gjennom og bli bevisst p\u00e5 at vi alle er forskjellige, kan hver og en f\u00e5 mer plass til \u00e5 v\u00e6re seg selv. Jeg tror det er viktig at l\u00e6rere, skoleledere og ikke minst foreldre i langt st\u00f8rre grad blir klar over problemstillingen. Det er viktig at psykiske lidelser avmystifiseres og alminneliggj\u00f8res. Og det skal Kjell Magne Bondevik ha: Det at han stod fram med sin sykdom, var et meget positivt bidrag i s\u00e5 m\u00e5te. Det er viktig at alle akt\u00f8rer som har med barn, unge og studenter \u00e5 gj\u00f8re, blir klar over at man m\u00e5 ta tak i de psykiske problemstillingene f\u00f8r de f\u00e5r tid til \u00e5 utvikle seg til fastgrodde atferdsm\u00f8nstre. Det er mange unge som sliter med noe som gnager, og som de ikke t\u00f8r \u00e5 sette ord p\u00e5. V\u00e5rt bidrag m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 stimulere til st\u00f8rre \u00e5penhet og gj\u00f8re det lettere \u00e5 akseptere annerledeshet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil bare kort kommentere et av forslagene til omdisponering som Regjeringen har lagt fram i denne proposisjonen. Det er forslaget om \u00e5 omdisponere 210 mill. kr fra kap. 1792 \u00abNorske styrkar i utlandet\u00bb. SV er uenig i at 72 mill. kr av dette bel\u00f8pet skal omdisponeres til kap. 1760 \u00abNyanskaffing av materiell og nye bygg og anlegg\u00bb. Vi mener at Regjeringen burde lagt fram et forslag mer i tr\u00e5d med Stortingets intensjon med denne bevilgningen, nemlig \u00e5 sette av midler til bidrag til fredsbevaring internasjonalt. N\u00e5r et slik forslag ikke er lagt fram, mener vi det vil v\u00e6re riktig at alle de 210 millionene som ikke vil bli anvendt p\u00e5 kapittelet \u00abNorske styrkar i utlandet\u00bb, tilfaller statskassen, ikke bare 138 mill. kr, slik Regjeringen foresl\u00e5r. SV vil derfor stemme mot innstillingen under kap. 1760 og kap. 1792.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-12-10"}
+{"label": "1", "text": "Det er pengepolitikken og rentenedgangen som er f\u00f8rstelinjeforsvaret i en krise som den vi har n\u00e5. Det har v\u00e6rt veldig viktig \u00e5 kunne f\u00f8lge den rentenedgangen som er rundt oss. En rentereduksjon p\u00e5 2,75 prosentpoeng har veldig kraftig effekt. S\u00e5 jeg har alle mine ord fra i h\u00f8st i behold: Det var viktig \u00e5 skape det rommet som gjorde at renten kunne g\u00e5 ned. S\u00e5 synes jeg kanskje at representanten Syversen er litt h\u00f8y og m\u00f8rk med tanke p\u00e5 hva de faktisk selv la fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Det var 4\u20135 milliarder kr utover de 16 milliardene som Regjeringen hadde foresl\u00e5tt. N\u00e5 kommer vi med 27 milliarder kr i en ekstra tiltakspakke. Men jeg tror egentlig ikke at tiden er slik at vi skal sm\u00e5kjekle om dette. Vi legger fram en kraftfull pakke for \u00e5 bekjempe arbeidsl\u00f8sheten. Vi er mye tidligere ute enn de fleste land rundt oss, tross alt, med mindre utfordringer n\u00e5r det gjelder arbeidsl\u00f8sheten. Men den store utfordringen vi kommer til \u00e5 ha, er det representanten Syversen startet med: Selv om vi n\u00e5 legger fram den kraftigste pakken, der den direkte effekten er ansl\u00e5tt til 15 000 nye arbeidsplasser \u2013 arbeidsplasser som ellers ikke ville v\u00e6rt der \u2013 s\u00e5 kan ikke det fallet i ettersp\u00f8rsel som norsk n\u00e6ringsliv st\u00e5r overfor, kompenseres gjennom disse tiltakene. Derfor er det s\u00e5 viktig at pakken er s\u00e5 sterk p\u00e5 tiltak overfor n\u00e6ringslivet n\u00e5r det gjelder omstilling og kunnskap. Det er en veldig klar milj\u00f8- og kunnskapsprofil p\u00e5 de tiltakene som ligger der. Jeg mener ikke at det kan v\u00e6re noe prinsipp for opposisjonen heller at det er skattestimulanser som skal til for \u00e5 f\u00e5 milj\u00f8investeringer p\u00e5 plass. Det er kraftfulle tiltak p\u00e5 milj\u00f8siden, mange viktige oppf\u00f8lginger av det som ligger i klimaforliket, nettopp fordi vi vet at en stor del av den omstillingen som vi som samfunn m\u00e5 gjennom, og som n\u00e6ringslivet m\u00e5 gjennom, handler om \u00e5 ta klimautfordringen p\u00e5 alvor.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-01-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror bilistene vil synes det er en rar m\u00e5te \u00e5 framstille prioritering p\u00e5 n\u00e5r de skal betale to tredjedeler av et prosjekt til 7,1 mrd. kr, alts\u00e5 en utgift p\u00e5 ca. 4,7 mrd. kr, og som bel\u00f8nning for det i tillegg m\u00e5 betale 3,4 mrd. kr. Det er en \u00f8kt skattlegging som finansministeren her skryter av, og det er ikke noe Fremskrittspartiet synes er \u00e5 prioritere. Poenget med denne runden som Fremskrittspartiet har hatt n\u00e5, er at statsministeren p\u00e5 Arbeiderpartiets landsstyrem\u00f8te forrige tirsdag harselerte med at OPS-prosjekter medf\u00f8rte at bilistene m\u00e5tte betale renter for at det ble bygget veier, fordi veiene m\u00e5tte l\u00e5nefinansieres. N\u00e5 har finansministeren st\u00e5tt her i de tre foreg\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5lsrundene og sagt at det er helt greit at bilistene skal l\u00e5nefinansiere veier s\u00e5 lenge det er kommunale og statlige organer som st\u00e5r bak, og ikke private. Jeg forst\u00e5r ikke logikken i at en rik stat skal p\u00e5legge sine bilister \u00e5 betale 23,4 pst. av veikostnadene gjennom rente- og driftskostnader til bompengeselskapene. Er det logisk i en rik stat som Norge?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-02"}
+{"label": "0", "text": "Det er ganske enkelt. Hva var det representanten fra SV ikke fikk med seg i mitt forrige svar? Jeg var klinkende klar p\u00e5 hvem som representerer partiets holdning. Hvis representanten ikke fikk det med seg, har han ikke fulgt med i det hele tatt. Det er jo s\u00e5nn at SV \u2013 at SV trekker dette opp, synes jeg er bra \u2013 hadde representanter fra stortingsgruppen sin st\u00e5ende utenfor dette huset, p\u00e5 bakken p\u00e5 nedsiden her, som demonstrerte mot egen regjering. Vi har mye \u00e5 l\u00e6re av SV s\u00e5nn sett. Selvf\u00f8lgelig er det hos oss ogs\u00e5 enkeltmedlemmer som har andre syn enn det gruppen har, men jeg har redegjort s\u00e5 til de grader for at vi \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re tobasel\u00f8sningen. Hvis hr. Valen har problemer med det, kan han sikkert lese det i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er helt enig med interpellanten i at fagskolene er et veldig viktig tilbud. Det n\u00e5r en del ungdom med annen type studietilbud, eller utdanningstilbud, enn det det ellers ville v\u00e6rt mulighet for p\u00e5 h\u00f8yskoler eller andre steder i utdanningen. Det gir et tilbud til dem som har tatt yrkesfaglig utdanning om \u00e5 g\u00e5 videre p\u00e5 sin vei, og ikke bare til ungdom, men ogs\u00e5 til ganske mange unge voksne. S\u00e5 fagskolene har et nedslagsfelt innenfor utdanning som det er veldig viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 og videreforedle. S\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at de fors\u00f8kene som er satt i gang s\u00e5 langt, har sine begrensninger. For i mitt svar er jeg veldig tydelig p\u00e5 at hvis det er andre som n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 sette i gang med den typen fors\u00f8ksordninger, er vi \u00e5pne for \u00e5 vurdere s\u00f8knadene, som alts\u00e5 g\u00e5r utover kunst, kultur, design og h\u00e5ndverk og media og kommunikasjon. S\u00e5 kan vi ta med oss de erfaringene vi f\u00e5r derfra, s\u00e5nn at fagskolene etter hvert finner sin mer \u2013 hva skal en si \u2013 tydelige, trygge plass innenfor utdanningssystemet. S\u00e5 er jeg klar over at mange fagskoler synes det er utrygt at det n\u00e5 er fylkeskommunene som er deres eiere, og som skal st\u00e5 for finansieringen. Det er en diskusjon som vi ogs\u00e5 har, og som vi, som jeg sa i mitt innlegg, kommer tilbake til i forbindelse med kommuneproposisjonen, for det fylkene fra f\u00f8r av har ansvaret for, er videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Dette er en annen type tilbud, og det er krevende for en del fylker \u00e5 se akkurat hvordan de skal f\u00e5 dette innpasset. Vi er b\u00e5de i dialog med fylkene og f\u00f8lger opp dette i det videre arbeid.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Foreldrene plikter \u00e5 fors\u00f8rge barna sine ogs\u00e5 n\u00e5r de ikke bor sammen. Cirka halvparten av foreldrene avtaler bidrag seg imellom. Nav kobles f\u00f8rst inn dersom det ikke lykkes. N\u00e5r bidraget i slike tilfeller blir fastsatt av det offentlige, fordeles kostnadene til barnet etter hva slags inntekt foreldrene har. Hvis inntekten endres, kan bidraget fastsettes p\u00e5 nytt. Hvis inntekten reduseres med mer enn 20 pst., skal inntektsevnen vurderes konkret, og inntekten kan skj\u00f8nnsfastsettes. Det vil f.eks. si at en bidragsyter kan slippe \u00e5 betale \u00f8kt bidrag dersom det er \u00e5penbart at mottakeren kunne hatt en h\u00f8yere inntekt. Barnebidrag er et privatrettslig omr\u00e5de, og det er begrenset hva slags krav til handlingsm\u00f8nster det offentlige kan p\u00e5legge privatpersoner. Innen rimelighetens grenser m\u00e5 foreldrene kunne foreta selvstendige valg. Etter gjeldende rett aksepteres derfor at foreldrene etter samlivsbrudd kan prioritere sin tid i noen grad. B\u00e5de den bidragspliktige og bidragsmottakeren kan derfor arbeide i 80 pst. stilling uten at inntekten blir fastsatt etter skj\u00f8nn. N\u00e5r inntekten derimot reduseres utover 20 pst., vurderes det konkret om det er s\u00e6rlige forhold som tilsier en inntektsreduksjon. Det kan f.eks. v\u00e6re at en forelder er hjemme med barnet p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom. Med virkning fra 1. januar 2009 er det \u00e5 v\u00e6re hjemme med sm\u00e5 barn i seg selv ikke lenger ansett som en rimelig grunn til \u00e5 v\u00e6re uten inntekt. I dag fastsettes inntekten i disse tilfellene etter skj\u00f8nn, med mindre det er en god grunn for inntektsreduksjonen, som f.eks. barns sykdom. Det er det som er gjeldende praksis, og som ogs\u00e5 er i tr\u00e5d med det Stortinget tidligere har uttalt. I en uttalelse fra 10. november i fjor sier Likestillings- og diskrimineringsombudet at et generelt unntak fra skj\u00f8nnsfastsettelse av inntekt ved uttak av 80 pst. foreldrepenger i forbindelse med fastsettelse av barnebidrag er i strid med likestillingsloven. Dersom den uttalelsen blir st\u00e5ende, m\u00e5 dagens generelle adgang til \u00e5 disponere noe av sin tid etter eget \u00f8nske uten overpr\u00f8ving av myndighetene vurderes p\u00e5 nytt og eventuelt bortfalle. Jeg synes det er et krevende sp\u00f8rsm\u00e5l. Det kan v\u00e6re gode argumenter for begge l\u00f8sninger. Derfor har departementet bedt Likestillings- og diskrimineringsnemnda om \u00e5 vurdere dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Vi avventer n\u00e5 en konklusjon derfra. S\u00e5 vil vi i etterkant vurdere om denne regelen med en inntektsreduksjon p\u00e5 inntil 80 pst. skal bli st\u00e5ende eller ikke.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-09"}
+{"label": "1", "text": "Det er allerede etablert et senter for fremragende utdanning, og som flere har v\u00e6rt inne p\u00e5, kommer det til \u00e5 bli etablert tre nye i l\u00f8pet av \u00e5ret. Vi er n\u00e5 i ferd med \u00e5 lyse ut til den konkurransen som skal v\u00e6re mellom institusjoner for \u00e5 f\u00e5 tilslag p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et senter for fremragende utdanning. Det betyr at vi har g\u00e5tt fra ett senter i 2011 til fire sentre i 2013, og det er starten p\u00e5 en opptrapping. Jeg er glad for at det er s\u00e5 bred enighet i Stortinget om at dette er et godt virkemiddel. Det er opposisjonens privilegium \u00e5 v\u00e6re litt mer ut\u00e5lmodig enn det posisjonen er, i hvert fall i forhold til \u00e5 si at man trenger en langsiktig opptrappingsplan. Det er jo uansett s\u00e5nn at det er budsjettene hvert \u00e5r som avgj\u00f8r hvor mange sentre vi skal ha. Jeg er veldig godt forn\u00f8yd med at det f\u00f8rste senteret, som er et samarbeid innenfor l\u00e6rerutdanning mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Troms\u00f8, er etablert og fikk denne senterstatusen etter en konkurranse. Hele poenget med \u00e5 stimulere til \u00e5 opprette sentre for fremragende utdanning er jo \u00e5 s\u00f8rge for at vi spisser enda mer det som er kunnskap om undervisning, l\u00e6ring og forskning i l\u00e6rerutdanningen \u2013 og n\u00e5 alts\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 tre nye omr\u00e5der. Vi har sagt at et av disse sentrene \u00f8nsker vi innenfor helse- og sosialutdanning, hvis kvaliteten er god nok. Jeg er veldig opptatt av det som ligger som en undertone her, nemlig at interessen, statusen og prestisjen til de h\u00f8yere utdanningsinstitusjonenes utdanningsoppdrag m\u00e5 heves. Det er en del av en mye st\u00f8rre diskusjon, og det betyr at forskningsmeldingen ogs\u00e5 kommer til \u00e5 komme inn p\u00e5 ikke bare forskning for seg, men ogs\u00e5 noe av sammenhengen med utdanning. I forrige uke var det \u00e5rlige kontaktutvalgsm\u00f8tet mellom institusjonene, hvor nettopp dette som dreier seg om kvalitet i utdanningen, hadde en veldig sentral plass. Jeg opplever at det er veldig \u00f8kende b\u00e5de interesse og ambisjoner i sektoren om \u00e5 f\u00e5 til dette, ikke bare knyttet til sentrene for fremragende utdanning, men over hele linjen. Jeg er glad for at Stortinget er enig i at dette er et omr\u00e5de det er viktig \u00e5 satse p\u00e5 framover. P\u00e5 budsjettet for 2013 er det \u00f8remerket 10 mill. kr til utlysning av ytterligere tre sentre \u2013 som jeg var innom. Jeg har store forventninger til at disse sentrene gjennom den praksisen de kan vise fram, vil bidra til utvikling og innovasjon i l\u00e6ringsm\u00e5ter og pedagogisk tilrettelegging for studentene. For meg er det et paradoks at vi etter hvert har veldig mye kunnskap om og forskning p\u00e5 hva som er god l\u00e6ring p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5 og videreg\u00e5ende skoles niv\u00e5 \u2013 vi driver mye forskning p\u00e5 det \u2013 men ikke tilsvarende med hensyn til det som er kvaliteten i utdanningen p\u00e5 de h\u00f8yere utdanningsinstitusjonene som faktisk driver forskning. S\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det er det veldig viktig at vi har et \u00f8kt ambisjonsniv\u00e5 og et \u00f8kt \u00f8nske om \u00e5 utvikle tydeligere kvalitetskriterier p\u00e5 hva vi mener er god utdanning, og hva vi mener er riktig \u00e5 forvente av l\u00e6ringsutbytte n\u00e5r det gjelder ulike utdanningsinstitusjoner. N\u00e5 har alle utdanningsinstitusjoner utarbeidet nettopp beskrivelser av l\u00e6ringsutbytte for sine utdanninger, og det gj\u00f8r at vi har et godt utgangspunkt for det ogs\u00e5. Hvis vi da ogs\u00e5 f\u00e5r flere solide sentre for fremragende utdanning, vil vi v\u00e6re med i en felles satsing p\u00e5 dette. Hele poenget med disse sentrene er jo at det de holder p\u00e5 med, og den kvaliteten som de kan vise til, skal spre seg til andre omr\u00e5der. Jeg er helt sikker p\u00e5 at vi i de \u00e5rlige budsjettene kommer til \u00e5 komme tilbake til denne problemstillingen, og jeg h\u00e5per at det kommer til \u00e5 v\u00e6re stor interesse rundt \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 de tre sentrene som vi n\u00e5 lyser ut, og at de nettopp skal kunne v\u00e6re lokomotiver med tanke p\u00e5 \u00e5 dra opp kvalitet og ambisjoner. Etter \u00e5rets utlysingsrunde har vi alts\u00e5 g\u00e5tt fra ett til fire sentre fra 2011 og fram til n\u00e5, og det er en god start.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-22"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8rst korrigere en \u00e5penbar misforst\u00e5else, for vi har ikke gjort noen endringer i forhold til l\u00e6rerutdanningen, verken n\u00e5r det gjelder opptakskrav til allmennl\u00e6rerutdanningen eller hvilke fag man kan undervise i. De kravene har ligget der. Det jeg har tatt til orde for, er at man i st\u00f8rre grad skal s\u00f8rge for at man bare kan undervise i de fag man har fordypning i, i motsetning til det systemet man i dag har og har hatt i mange \u00e5r. Det er ogs\u00e5 ett av de feltene der vi skjerper kravene og ikke det motsatte. Det at realfagskompetansen blant norske l\u00e6rere og elever ikke er god nok, er en felles erkjennelse mange har gjort. Vi bygger derfor videre p\u00e5 veldig mye kunnskap om dette. Det \u00e5 sammenlikne l\u00e6reb\u00f8kene fra 1960-tallet med dagens, gir oss ikke ny kunnskap p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn at vi sannsynligvis bare vil fastsl\u00e5 at det har v\u00e6rt en nedadg\u00e5ende tendens i kvalitet og kunnskap knyttet til realfag, og matematikk spesielt. Dette er det vi pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re noe med p\u00e5 bred front. Vi ser n\u00e5 heldigvis noen positive resultater. H\u00f8yere krav til allmennl\u00e6rerutdanningen gj\u00f8r at flere n\u00e5 har fordypningskunnskap. Men la meg avslutningsvis ogs\u00e5 si at vi godkjenner heller ikke l\u00e6reb\u00f8ker. Vi fastsetter l\u00e6replaner, men l\u00e6reb\u00f8kene som s\u00e5danne er det ikke vi som godkjenner.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5d Lilletun, og det baserer seg p\u00e5 en overskrift som var \u00e5 lese i Romerikes Blad i g\u00e5r: \u00abNekter \u00e5 sende barna p\u00e5 skolen\u00bb. Dette refererer seg til d\u00e5rlig innemilj\u00f8 p\u00e5 skolen, som Barneombudet helt riktig har pekt p\u00e5. Vi har en lang rekke andre tilfeller hvor foreldre har nektet \u00e5 sende barna p\u00e5 skolen, det har v\u00e6rt unntaksregler, det kan v\u00e6re mobbing, det kan v\u00e6re spesialundervisning \u2013 i forhold til enkeltvedtak \u2013 som foreldrene opplever at barna ikke f\u00e5r, og de velger en s\u00e5 utradisjonell l\u00f8sning som hjemmeundervisning istedenfor. Denne hjemmeundervisningen er som en karusell, flere og flere kommer p\u00e5, og det g\u00e5r fortere og fortere. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den vil da v\u00e6re: Vil man i fremtiden v\u00e6re positiv til hjemmeundervisning som et fullgodt og p\u00e5 alle m\u00e5ter sidestilt alternativ til oppl\u00e6ring i offentlige og private skoler?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-10-28"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil takke statsministeren for ei god utgreiing. SV stiller seg bak FN-resolusjon 1973 av tre grunnar. For det f\u00f8rste var det ein akutt situasjon. Det l\u00e5g f\u00f8re eit godt dokumentert akutt behov for \u00e5 beskytte sivile mot potensielle alvorlege overgrep. For det andre: Oppr\u00f8rarane i Libya bad sj\u00f8lve om det. Det same gjorde den viktigaste regionale organisasjonen, Den arabiske liga \u2013 eit vedtak gjort mot to stemmer. Og det var ei brei einigheit om eit vedtak i Tryggingsr\u00e5det. For det tredje: FN og verdssamfunnet m\u00e5 st\u00e5 opp for folkelege demokratikrefter i Midtausten og over heile verda. Det dreiar seg som oftast om \u00e5 st\u00f8tte med ord, med eventuelle sanksjonar, med incitament og p\u00e5 andre m\u00e5tar, men i den ekstreme situasjonen som no var, \u00f2g med milit\u00e6r makt. Eg vil seie det slik at det hadde vore veldig alvorleg for demokratiske, folkelege krefter som st\u00e5r opp mot regimet, om l\u00e6rdommen etter 2011 skulle blitt at dei diktatorane som gjer som Gaddafi og angrip si eiga befolkning med vald, gjorde det rette, mens dei som gjer som Mubarak og g\u00e5r av fredeleg etter litt tid, var berre dumme. S\u00e5 meiner vi at det er naturleg at Noreg deltek n\u00e5r FN har gjort det vedtaket, og vi st\u00e5r bak den norske deltakinga. Det som er viktig no framover, er for det f\u00f8rste at Noreg bidreg alt vi kan til \u00e5 behalde breidda i den internasjonale operasjonen og st\u00f8tta bak han. Derfor vil eg s\u00e6rleg seie at kontakten med Den arabiske ligaen og enkeltland, med Den afrikanske unionen og enkeltland \u2013 det vi veit, er at det er sv\u00e6rt ulike vurderingar mellom dei ulike landa \u2013 vert viktig framover, det same med den politiske breidda i operasjonen, slik ho no er. S\u00e5 m\u00e5 vi sl\u00e5 ring om mandatet. Det betyr f\u00f8rst at det er \u00e5 beskytte sivile som er hovudmandatet, men \u00f2g at formuleringa om ei politisk l\u00f8ysing m\u00e5 brukast med klokskap. Verda kan bidra til ei politisk l\u00f8ysing i Libya, men det er, som statsministeren sa, libyarane sj\u00f8lve som har ansvaret for den vidare utviklinga i Libya. S\u00e5 m\u00e5 den norske innsatsen kontinuerleg vurderast ut fr\u00e5 om FN-resolusjonens m\u00e5lsetjingar vert oppn\u00e5dde. Eg har tillit til at regjeringa kontinuerleg deltek i dei internasjonale vurderingane av balansen mellom bruk av makt for \u00e5 beskytte sivile, som no er n\u00f8dvendig, og \u00f8nsket om ei v\u00e5penkvile og ein politisk prosess for \u00e5 sikre framtida for landet. S\u00e5 vil eg \u00f2g seie at b\u00e5de n\u00e5r det gjeld den sivile og den humanit\u00e6re st\u00f8tta, er eg glad for at regjeringa deltek her. Eg vil \u00f2g seie at det no er viktig at vi tek ansvar for ein diskusjon om flyktningsituasjonen, som kjem til \u00e5 verte sv\u00e6rt alvorleg. Vi ser allereie at det gjev grunnlag for uro i nabolanda. Det kan verte ein sv\u00e6rt krevjande internasjonal situasjon, og eg reknar med at Noreg og andre land tek ansvar og stiller opp for det. Det m\u00e5 \u00f2g seiast at ni av ti krigar, om ikkje fleire, g\u00e5r verre, varer lenger, skapar st\u00f8rre problem enn det ein trudde. Alle m\u00e5 vere f\u00f8rebudde p\u00e5 at ein kan st\u00e5 oppe i sv\u00e6rt krevjande situasjonar etter det som no er starta. Det er eg og SVs gruppe sv\u00e6rt f\u00f8rebudde p\u00e5 kan skje. Derfor vil eg rose statsministeren, utanriksministeren og forsvarsministeren som s\u00e5 tydeleg har delt dei dilemma og problemstillingane med befolkninga. Mi erfaring er at folk set pris p\u00e5 \u00e6rlegdom og openheit om at det er komplekse, vanskelege vurderingar, og at ting kan g\u00e5 d\u00e5rlegare enn det ein i utgangspunktet trudde. Men her hadde ein valet mellom noko som var uleveleg, og noko som er sv\u00e6rt vanskeleg, men heilt n\u00f8dvendig. Til slutt, til Erna Solberg. Viss Erna Solberg kunne vere like engasjert i korleis vi skal arbeide med demokrati i heile regionen som \u00e5 kritisere statssekret\u00e6ren i Utanriksdepartementet, ville det vere ein fordel. For sanninga er jo f\u00f8lgjande: Det er ikkje s\u00e5nn at Vesten p\u00e5 grunn av olje eller andre interesser har velta diktatur og g\u00e5tt inn milit\u00e6rt. Sanninga er at vi har late diktatorar og regime best\u00e5 i Midtausten fordi stabilitet har vore viktigare enn demokrati. Eg kunne derfor tenkje meg \u00e5 utfordre p\u00e5 andre ting: Er ein villig til at vi og andre land faktisk skal ta i bruk verkemiddel no for \u00e5 st\u00f8tte dei folkelege kreftene i andre land? B\u00f8r vi fortsetje \u00e5 selje v\u00e5pen til diktatur? B\u00f8r vi krevje at FN no gjer meir n\u00e5r det gjeld Bahrain og andre land, og tek i bruk dei sivile og rettslege moglegheitene som ligg f\u00f8re?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-03-29"}
+{"label": "1", "text": "Universiteter og h\u00f8yskoler har etter lov om universiteter og h\u00f8yskoler av 1. april 2005 \u2013 universitets- og h\u00f8yskoleloven \u2013 myndighet til selv \u00e5 bestemme l\u00e6reinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen samt til \u00e5 fastsette den interne organisering p\u00e5 ulike niv\u00e5. Jeg har tillit til at Universitetet i Oslo ivaretar sitt viktige ansvar for Ibsen-forskningen og formidlingen av denne framover. Jeg har i forbindelse med dette sp\u00f8rsm\u00e5let f\u00e5tt bekreftet av Universitetet i Oslo at n\u00e5r Ibsen-senteret innen utgangen av januar er p\u00e5 plass i Henrik Wergelands hus, vil forskning, undervisning og formidling omkring Ibsen fortsette som f\u00f8r i de nye lokalene, med samme budsjett og samme bemanning. Ibsen-senteret vil ved denne flyttingen komme n\u00e6rmere de \u00f8vrige relevante fagmilj\u00f8er, og jeg vil minne om at universitetet har det st\u00f8rste humanistiske milj\u00f8 i Norge. Universitetet opplyser videre at det er inng\u00e5tt en god samarbeidsavtale mellom universitetet og Nasjonalbiblioteket om Ibsen-litteraturen. Den inneb\u00e6rer bl.a. at en del av boksamlingen vil bli deponert p\u00e5 Blindern, i Henrik Wergelands hus, hvor senteret skal v\u00e6re, og Ibsen-forskere og teaterarbeidere vil dermed ogs\u00e5 i framtiden ha tilgang til dette p\u00e5 Blindern. Det er derfor grunn til \u00e5 tro at flyttingen av Ibsen-senteret p\u00e5 litt lengre sikt vil styrke Ibsen-forskningen og publikumsformidlingen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-01-13"}
+{"label": "0", "text": "N\u00e5 var det jeg som tok replikk p\u00e5 statsr\u00e5d Haga, og ikke omvendt. Jeg tegner meg p\u00e5 talerlisten, og da skal jeg svare p\u00e5 det som statsr\u00e5d Haga utfordret Fremskrittspartiet p\u00e5. Jeg tenkte \u00e5 sp\u00f8rre statsr\u00e5d Haga, som refererte til at arbeidsgruppen ikke vil tillate dette som et fors\u00f8k. Slik jeg har forst\u00e5tt det, er det faktisk tre\u2013fire kommuner i Norge som allerede har gjennomf\u00f8rt fors\u00f8k med elektronisk stemmegivning i kontrollerte omgivelser. Det er nevnt i rapporten. Fors\u00f8ket var en suksess. Det vi n\u00e5 foresl\u00e5r, er trinn 2. Jeg vil da sitere arbeidsgruppen: \u00ab(\u2026) arbeidsgruppen anbefaler at man gj\u00f8r fors\u00f8k med elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser i mindre skala for spesielle grupper (for eksempel utenlandsboende, funksjonshemmede eller enkeltkommuner).\u00bb Er statsr\u00e5d Haga enig med arbeidsgruppen i at det b\u00f8r v\u00e6re fors\u00f8k med dette i noen kommuner, eller er hun ikke enig i det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-13"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar igjen for svaret og er for s\u00e5 vidt glad for at statsr\u00e5den her til slutt seier dette s\u00e5 tydeleg. No har vi diskutert problema for dei kommunane som er s\u00e5 heldige \u00e5 ha store utbyggingar som f\u00f8rer til framtidige, st\u00f8rre inntekter. Eg er meir redd for dei mindre ressurssterke kommunane som ikkje klarer \u00e5 halde oppe ein saksbehandlingskapasitet, og fylkeskommunar som heller ikkje klarer det. Eg har eksempel p\u00e5 at folk har reist p\u00e5 juleferie medan det har lege 60 saker i bunken, og dei seier klart fr\u00e5 om at det her er fleire og fleire eksempel p\u00e5 at ein ikkje klarer \u00e5 ha ei god offentleg forvalting. For SV er det eit viktig prinsipp at t.d. reguleringsarbeid i kommunane skal vere ei offentleg oppg\u00e5ve, og at dei som har best r\u00e5d, ikkje skal kunne kj\u00f8pe seg ein betre plass i k\u00f8en. Eksempla som kjem fram, viser berre p\u00e5 nytt at kommunane m\u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt st\u00f8rre ressursar for \u00e5 kunne drive god saksbehandling. Erfaringane viser at folk vil ha kvalitet p\u00e5 offentlege tenester. Det gjeld sj\u00f8lvsagt \u00f2g i plansaker. Korleis vil situasjonen bli for kommunar utan store utbyggingar? Kan vi risikere at prinsippet om likebehandling blir bytt ut med eit har-du-r\u00e5d-s\u00e5-f\u00e5r-du-prinsipp, med rask saksbehandling for dei som har mykje pengar?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-28"}
+{"label": "0", "text": "Naturligvis skal det skje innenfor regelverket til WADA \u2013 i henhold til regelverket. De m\u00e5 drive et antidopingarbeid p\u00e5 lik linje med andre idretter. Det finnes idretter i dag \u2013 jeg regner med at SV-representanten er klar over det \u2013 NHL-spillere, ishockeyspillere, som heller ikke har disse avtalene, men som driver antidopingarbeid via avtaler med Antidoping Norge. Slik kan man ogs\u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r det gjelder bokserne. Selvf\u00f8lgelig skal det v\u00e6re likhet for loven. N\u00e5r det gjelder klokskap og om man skal tillate eller ikke, antar jeg at alle som sitter i denne salen og deltar i debatten, har innhentet kunnskap \u2013 sett kamper, snakket med trenere, ut\u00f8vere, dommere, promotorer osv. for \u00e5 h\u00f8re hva de selv sier.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-12-16"}
+{"label": "0", "text": "Det er godt at samferdselsministeren fortsatt st\u00e5r p\u00e5 plassen, for det er selvf\u00f8lgelig til samferdselsministeren jeg skal stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi har en nullvisjon for \u00e5 redusere antallet ulykker p\u00e5 veiene v\u00e5re. Jeg opplever det litt som at regjeringens nullvisjon n\u00e5r det gjelder vedlikehold, like mye handler om null forbedring og null fremskritt. Denne regjeringen \u2013 og spesielt regjeringspartner Senterpartiet \u2013 sier at den er opptatt av og har som motto at man skal ta hele landet i bruk. Ja, hvis man skal ta hele landet i bruk, er infrastruktur helt avgj\u00f8rende for om man lykkes eller ikke. I l\u00f8pet av de seks \u00e5rene Senterpartiet har hatt samferdselsministeren, har vi hvert \u00e5r h\u00f8rt f\u00f8lgende: Vi har bevilget mer penger enn noen regjeringer f\u00f8r oss, dette budsjettet er et historisk budsjett, vi bygger ut veiene v\u00e5re, vi har stoppet forfallet p\u00e5 veinettet, vi skal bygge ut enda mer \u2013 vi m\u00e5 bare vente til neste Nasjonal transportplan. Etter \u00e5 ha oppsummert alle uttalelsene skulle man tro at her ville folk v\u00e6rt forn\u00f8yde, men den gang ei: Folk flest f\u00f8ler at det er langt fra innholdet i skrytet og i hyllingstalene til det de ser, nemlig realitetene. For bare to dager siden kom det en meningsm\u00e5ling som viste at 70 pst. av det norske folk er misforn\u00f8yd med veiene. Og ikke nok med det: Den aller st\u00f8rste misn\u00f8yen kommer fra folk i Distrikts-Norge og i Nord-Norge. Det er kanskje litt overraskende med Senterpartiet, som ynder \u00e5 kalle seg distriktenes parti, i regjering. Dette kan ikke oppfattes som noe annet enn at regjeringen og ministeren er p\u00e5 fullstendig kollisjonskurs med folk flest. Og svaret fra statsr\u00e5d Meltveit Kleppa er stort sett at vi bygger og utbedrer veiene, og at vi har stoppet forfallet. Sp\u00f8rsm\u00e5let er jo om statsr\u00e5den er tilfreds med at 70 pst. av det norske folk er misforn\u00f8yd med veistandarden, og om det er greit at regjeringen f\u00f8rer en politikk som gj\u00f8r at folk flest vil v\u00e6re minst like forn\u00f8yd n\u00e5r Stoltenberg-regjeringen g\u00e5r av i 2013.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-05-25"}
+{"label": "0", "text": "I et nasjonalt antiterrorkonsept er Forsvaret n\u00f8dt til \u00e5 bidra med mer enn FSK som mulig innsatsstyrke. Terrorhandling kan finne sted hvor som helst i landet, og ogs\u00e5 flere steder samtidig. Landet v\u00e5rt er langstrakt og med til dels spredt bebyggelse. For eksempel kan v\u00e6rforhold gj\u00f8re det umulig med en rask overf\u00f8ring av FSK til relevante operasjonssteder. Politiet m\u00e5 i antiterrorsammenheng ha rask tilgang p\u00e5 st\u00f8tte fra Forsvaret. Det er vi jo helt enige om. I den sammenhengen er et godt utbygd HV som m\u00f8ter slike operative krav, en viktig brikke i framtiden. Mange har ber\u00f8rt HV-16s rolle ogs\u00e5 i det framtidige bildet. Jeg er ogs\u00e5 sikker p\u00e5 at statsr\u00e5den er enig med meg i dette, men hvorfor blir da ikke HV styrket? Vi ser over det ganske land at HV heller blir bygd ned.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-03-08"}
+{"label": "1", "text": "Jeg synes at vi ved inngangen til en samferdselsdebatt b\u00f8r kunne forvente et snev av seri\u00f8sitet fra representanten Hofstad Helleland. N\u00e5r man beskriver den r\u00f8d-gr\u00f8nne satsingen gjennom \u00e5tte \u00e5r, med \u00f8kt satsing p\u00e5 samferdsel, som litt klatting p\u00e5 noen veistubber hist og pist, synes jeg at det er helt p\u00e5 grensen. Representanten Hofstad Helleland erkjenner vel at \u00f8kningen de siste \u00e5rene har v\u00e6rt omtrent 90 pst. p\u00e5 samferdselssektoren? Jeg undres da hva representanten Hofstad Helleland vil kalle den forrige H\u00f8yre-regjeringens satsing p\u00e5 samferdsel, hvis hun beskriver v\u00e5r satsing de siste \u00e5tte \u00e5rene p\u00e5 en s\u00e5 nedlatende m\u00e5te. Likevel vil jeg sp\u00f8rre representanten Hofstad Helleland: Det er en kjensgjerning at dette budsjettet som er lagt fram av H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, ikke er i n\u00e6rheten av \u00e5 innfri de l\u00f8ftene som H\u00f8yre og Fremskrittspartiet ga i forbindelse med NTP. Kan vi forvente at de holdes i l\u00f8pet av stortingsperioden?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Leif Frode Onarheim snakket om \u00f8konomisk akseptable l\u00f8sninger. N\u00e5 har det v\u00e6rt en del delte meninger om hvorvidt dette forliket er en \u00f8konomisk akseptabel l\u00f8sning. Dagens N\u00e6ringsliv skrev p\u00e5 lederplass den 22.\u00a0februar: \u00abEn n\u00e6ringspolitisk skandale er i emning. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre er enige om statlig medfinansiering av gassledninger fra Nordsj\u00f8en til Grenland og inn Trondheimsfjorden. Det kan komme til \u00e5 koste skattebetalerne noen milliarder kroner.\u00bb Videre skrev man at det at H\u00f8yres Leif Frode Onarheim s\u00e5 elegant overser de kostnadsmessige sider, \u00aber simpelthen ganske trist\u00bb. Da St.meld. nr. 47 for 2003-2004 ble lagt fram av Regjeringen, anbefalte ikke Regjeringen det forliket en n\u00e5 har g\u00e5tt inn p\u00e5. Hvilken ny kunnskap er det H\u00f8yre har f\u00e5tt? Hva er det som har endret seg? Hvilken ny kunnskap har \u00e5penbart seg for H\u00f8yre etter at meldingen ble lagt fram?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Begrepet \u00abhvileskj\u00e6r\u00bb brukte jeg om de bevilgningene som g\u00e5r til universitet- og h\u00f8yskolesektoren. De m\u00e5 t\u00e5le en liten nedgang, det er riktig. Samtidig har denne sektoren over \u00e5r hatt en betydelig likviditetsoppbygging. De har ca. 6 milliarder kr p\u00e5 konto i Norges Bank, ca. 55 pst. av disse er lovp\u00e5lagte \u2013 l\u00f8nn, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Allikevel har norske h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner en betydelig sum med likviditetsreserver i Norges Bank. Det er positivt, men det er ogs\u00e5 positivt at disse pengene kommer til anvendelse til det de var tenkt som, nemlig for studenter og forskning. Det betyr at det budsjettet vi i \u00e5r har lagt fram for universitets- og h\u00f8yskolesektoren har et volum p\u00e5 ca. 20 milliarder kr, som er et betydelig bel\u00f8p. Det betyr at det ikke er grunn til \u00e5 tro at \u00e5rets budsjett vil f\u00f8re til aktivitetsnedgang, det betyr at vi vil f\u00e5 et godt \u00e5r ogs\u00e5 for universitets- og h\u00f8yskolesektoren, og s\u00e5 vil vi komme tilbake til Stortinget med framtidige budsjett.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-22"}
+{"label": "1", "text": "Nei, men det som er ei utfordring, er at representanten gir feil informasjon fr\u00e5 Stortingets talarstol. F\u00f8r det f\u00f8rste: Det har vorte fleire l\u00e6rarar enn det var d\u00e5 den raud-gr\u00f8ne regjeringa overtok. Ved \u00e5 g\u00e5 til Grunnskulens Informasjonssystem kan ein sjekke det, det vert offentleggjort av Statistisk sentralbyr\u00e5. L\u00e6rartettleiken har auka, alts\u00e5 at gruppene vert mindre \u2013 ikkje s\u00e5 mykje som vi skulle ha \u00f8nskt oss, men i motsetnad til i f\u00f8rre periode, d\u00e5 l\u00e6rartettleiken gjekk litt ned kvart \u00e5r, er tendensen snudd, det kan ein finne i den same statistikken. L\u00f8yvingane til b\u00e5de h\u00f8gare utdanning og forsking har auka. Og forskingsl\u00f8yvingane har auka langt meir under den raud-gr\u00f8ne regjeringa, med 3,5 milliardar kr, enn det dei gjorde under den f\u00f8rre regjeringa, d\u00e5 dei auka med noko over 2 milliardar kr. S\u00e5 inntrykket som representanten pr\u00f8ver \u00e5 gi her p\u00e5 Stortingets talarstol, er feil. Det er satsa meir p\u00e5 skule og meir p\u00e5 h\u00f8gare utdanning \u2013 derfor betre resultat.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-04-29"}
+{"label": "0", "text": "Interpellanten tar opp en problemstilling som kanskje blir dr\u00f8ftet litt for sjelden i denne sal, og ikke minst i helse- og omsorgskomiteen. For n\u00e5r det gjelder det som har med utdanningsl\u00f8pet \u00e5 gj\u00f8re, og turnustjenesten er jo en del av utdanningsl\u00f8pet til studentene, er det en tendens til at det er andre komiteer som engasjerer seg i den type debatter. Helse- og omsorgskomiteen er i liten grad involvert. S\u00e5 i den forbindelse er jeg sv\u00e6rt glad for denne interpellasjonen, nettopp fordi det gir oss en anledning til \u00e5 diskutere en del av disse problemstillingene. Det er \u00e9n ting jeg synes p\u00e5 mange m\u00e5ter har manglet, i hvert forel\u00f8pig, selv om det jo kommer i andre enden, og det er pasientenes stilling i forhold til dette. La oss ta det som representanten L\u00f8nning var inne p\u00e5 knyttet til turnustjeneste i sykehjem. Jeg tror alle sammen er enige om at det ogs\u00e5 blant leger ville v\u00e6re positivt \u00e5 f\u00e5 opp statusen til det geriatriske og f\u00e5 folk interessert i det som skjer p\u00e5 sykehjemmet. Men dersom det blir slik at det blir som en salderingspost i utdanningsl\u00f8pet, og ikke det at man faktisk \u00f8nsker \u00e5 komme dit fordi det er interessant, s\u00e5 kan det hende at det virker mot sin hensikt. Vi er i dag i en situasjon der det vel er \u00e9n lege pr. 180 pasienter ved sykehjemmene. Da sier det seg jo selv at det blir problematisk med veiledning og oppf\u00f8lging. S\u00e5 det f\u00f8rste vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass, er nettopp en garanti for at den undervisningen, oppf\u00f8lgingen og veiledningen som skal skje knyttet til at kandidatene skal v\u00e6re med p\u00e5 sykehjem, ligger der, f\u00f8r man g\u00e5r inn p\u00e5 en slik ordning som denne. For det m\u00e5 jo v\u00e6re slik at de sykeste pasientene v\u00e5re, de som er p\u00e5 sykehjem, ogs\u00e5 skal v\u00e6re sikre p\u00e5 at den legetjenesten de f\u00e5r, utf\u00f8res av kyndig personell, og personell som har den bakgrunn som skal til. For det er viktig \u00e5 lytte til erfaring. Det er viktig \u00e5 kunne se etter signal. Det er ikke noe som man har med seg i utgangspunktet, det er noe som man faktisk l\u00e6rer gjennom tiden. Jeg ser fram til det arbeidet som skal gj\u00f8res. Men i hvert fall er det ut fra v\u00e5rt syn viktig at man f\u00e5r p\u00e5 plass minstestandarder som minstekrav til den veiledningstjenesten som skal v\u00e6re der \u2013 mest av alt av hensyn til pasientene, slik at de ogs\u00e5 er sikret den til enhver tid optimale behandling.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-13"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abBensinprisene i Norge har de seneste \u00e5rene fulgt et strengt ukentlig m\u00f8nster. Mandag settes bensinprisen kraftig opp over hele landet, med en gradvis reduksjon utover uken, og den er lavest i helgene og mandag morgen. Innkj\u00f8psprisen p\u00e5 bensin varierer ikke med ukedagene. Kan statsr\u00e5den forklare hva \u00e5rsaken er til at bensinprisen f\u00f8lger et slikt ukentlig m\u00f8nster hos landets bensinstasjoner, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te har Konkurransetilsynet engasjert seg i saken?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-04-09"}
+{"label": "0", "text": "Sett med objektive \u00f8yne er forslaget fra Senterpartiet om tiltak for \u00e5 oppfylle rovdyrforliket, som det forrige Stortinget vedtok, et fors\u00f8k p\u00e5 en omkamp om hele rovdyrforliket. Dette aksepterte Senterpartiet i posisjon, mens man i opposisjon \u00f8nsker \u00e5 skape et inntrykk av at man bryr seg om v\u00e5re utfordringer innenfor forvaltningen av v\u00e5re store rovdyrarter jerv, bj\u00f8rn ulv og gaupe, men kanskje ikke minst \u00f8nsker \u00e5 ivareta beiten\u00e6ringens interesser i Norge. At Senterpartiet \u00f8nsker saken fremmet, har jeg full forst\u00e5else for, men om dette er en omkamp med v\u00e5r regjering, eller om det er et uttrykk for at Senterpartiet viser mistillit overfor SV, som styrte Milj\u00f8departementet i \u00e5tte \u00e5r, kan man jo undre p\u00e5. Jeg erfarer at Senterpartiet i posisjon aldri ble h\u00f8rt og ble overkj\u00f8rt av SV, som n\u00e6r sagt \u00f8nsker rovdyr velkommen helt uavhengig av om det vil skade beiten\u00e6ringene eller ikke. Men det \u00f8vrige storting kan ikke ta ansvaret for at Senterpartiet i sin tid valgte SV til sin n\u00e6rmeste samarbeidspartner i regjering. En annen side ved det \u00e5 inng\u00e5 forlik er at forliket m\u00e5 f\u00e5 nok tid til \u00e5 kunne bli gjennomf\u00f8rt og realisert. I s\u00e5 m\u00e5te har nok dagens regjering en mer pragmatisk m\u00e5te \u00e5 gjennomf\u00f8re dette p\u00e5 enn den forrige regjeringen med SV-statsr\u00e5d. Forlik og avtaler b\u00f8r respekteres \u2013 ikke minst p\u00e5 omr\u00e5der som er s\u00e5pass konfliktfylte. Jeg viser til brevet fra statsr\u00e5den, der hun understreker at Milj\u00f8direktoratet fortl\u00f8pende vurderer behovet for ekstraordin\u00e6re uttak, og at det i dag gjennomf\u00f8res ekstraordin\u00e6re uttak av jerv. Jeg viser ogs\u00e5 til svaret fra statsr\u00e5den, som i brevet til komiteen understreker og erkjenner at det er utfordringer i forvaltningen av enkelte rovdyr, at de fastsatte kvotene ikke blir tatt ut, og at det er behov for effektivisering av uttakene, slik at m\u00e5lsettingen i rovdyrforliket om uttak av kvotene kan n\u00e5s s\u00e5 langt det er realistisk. Jeg viser videre til svar fra landbruksministeren om konfliktdempende tiltak i de regionene som har et h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 relatert til beitedyr og rovdyr. Derfor har regjeringen allerede varslet sak om nytt norsk bestandsm\u00e5l for ulv der grensebestandene inng\u00e5r \u2013 helt i samsvar med rovdyrforliket \u2013 som en egen sak om evaluering av ulvesonen. Som vi ser, er det stor forst\u00e5else i regjeringen for flere av forslagene fra Senterpartiet. Men det er ogs\u00e5 et faktum at deler av forslaget til Senterpartiet vil svekke v\u00e5re rovviltbestander til et niv\u00e5 man ikke har forutsatt i rovdyrforliket. I motsetning til deler av Senterpartiet \u00f8nsker ikke jeg et Norge uten v\u00e5re fire store rovdyrarter. Selvf\u00f8lgelig har det en pris. Det kan redusere min eller naboens mobilitet i naturen, og det kan uten tvil skade beitedyrsn\u00e6ringene. Derfor er det utrolig viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et effektivt regime, hvor det er kort vei mellom p\u00e5f\u00f8rt skade og uttak av rovdyr. Til sist \u2013 vi m\u00e5 aldri mer havne i situasjoner som man gjorde i Saltdalen i Nordland, hvor en slagbj\u00f8rn tok for seg av sauer. Den lokale viltnemnda s\u00f8kte om \u00e5 felle bj\u00f8rnen ved hjelp av hunder, men fikk svar tilbake om at hunder ikke kunne brukes, da det var b\u00e5ndtvang! Slike situasjoner \u00f8nsker ingen i denne sal \u00e5 oppleve igjen. Og ser vi p\u00e5 hvordan en beitedyrsn\u00e6ring vil m\u00e5tte komme til \u00e5 agere p\u00e5 slike overtramp i forhold til eget kr\u00f8tterhold, er det bare totalt tragisk.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-05-20"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Vinje skryter av regjeringas evne til \u00e5 prioritere forsking. Likevel bruker ein rekordmykje oljepengar \u2013 7 mrd. kr meir enn vi i SV f\u00f8resl\u00e5r i v\u00e5rt alternative budsjett. Delen som g\u00e5r til forsking i budsjettet har ikkje auka noko s\u00e6rleg, s\u00e5 det er ei interessant prioritering. Vi prioriterer alts\u00e5 vesentleg meir til forsking, men vi har mindre oljepengar \u00e5 rutte med. N\u00e5r det gjeld evne til \u00e5 prioritere, er den st\u00f8rste enkeltsatsinga p\u00e5 forskingsbudsjettet for neste \u00e5r, slik som det blir f\u00f8resl\u00e5tt fr\u00e5 regjeringa, oljeforsking. No har vi nettopp vore gjennom ein desember med Paris-forhandlingar og djervare klimam\u00e5l \u2013 1,5 grad. Meiner representanten Vinje at den st\u00f8rste enkeltsatsinga framover ogs\u00e5 b\u00f8r vere oljeforsking?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-12-16"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst til hr. Kvassheim, som sa noe om hva jeg hadde sagt tidligere. Jeg m\u00e5 si at jeg som et generelt prinsipp alltid synes det er greit \u00e5 vite kostnadene ved noe f\u00f8r man setter det i verk. Det tror jeg vil v\u00e6re fornuftig i mange sammenhenger. Jeg synes det var interessant det som hr. Kvassheim sa, om \u00e5 g\u00e5 lenger n\u00e5r det gjelder dette med \u00e5 f\u00e5 kartlagt lobbyisters og interesseorganisasjoners kontakt med Stortinget. Han snakket som om det er noen vanskelige regelhindringer for dette i dag. Jeg g\u00e5r ut fra at hr. Kvassheim er kjent med Stortingets forretningsorden. Han har en rekke ganger fremmet forslag i energi- og milj\u00f8komiteen. Hver gang man der har hatt m\u00f8te med interesseorganisasjoner, har han fremmet forslag om at m\u00f8tene skal v\u00e6re \u00e5pne for presse og for publikum, slik at man kan f\u00e5 innsikt. For det har vi jo regler for i dag: En komite kan erkl\u00e6re at helt ordin\u00e6re h\u00f8ringer som man har med interesseorganisasjoner, skal v\u00e6re \u00e5pne. Rent personlig tror jeg det er veien \u00e5 g\u00e5 videre. Jeg synes det er hyggelig hvis Venstre og Fremskrittspartiet kunne samarbeide p\u00e5 dette omr\u00e5det, for min personlige holdning \u2013 dette har ikke v\u00e6rt dr\u00f8ftet inng\u00e5ende i v\u00e5r gruppe \u2013 er at hver gang det i en komite m\u00f8ter noen mennesker fra en organisasjon eller annet, og det da ikke dreier seg om private forhold, skal hovedregelen v\u00e6re at det er \u00e5penhet. Jeg synes det egentlig er merkverdig at man i la oss si finanskomiteen har representanter for LO, NHO, finansn\u00e6ringen \u2013 en masse organisasjoner \u2013 i forbindelse med budsjettarbeidet bak lukkede d\u00f8rer. Jeg husker at vi da kontrollkomiteen var i Canada og i parlamentet der for noen \u00e5r siden, fortalte at ikke bare var v\u00e5re vanlige h\u00f8ringer for \u00e5 f\u00e5 informasjon lukkede og hemmelige, de var til og med slik at vi egentlig ikke kunne skrive merknader i innstillingene og si at den og den organisasjonen hadde hevdet det og det. Man kunne ikke engang bruke den informasjonen man fikk. Det var bare bakgrunnsinformasjon. Sp\u00f8rsm\u00e5let fra de kanadiske parlamentarikerne var ganske enkelt: Hvorfor i all verden er dere da i komitem\u00f8ter? For der var det slik at alt var \u00e5pent, og stort sett \u2013 n\u00e5r det ikke var m\u00f8ter i plenum \u2013 gikk de viktigste komitem\u00f8tene ut p\u00e5 fjernsyn, b\u00e5de p\u00e5 en franskspr\u00e5klig og p\u00e5 en engelskspr\u00e5klig kanal. Jeg kommer til \u00e5 v\u00e6re meget positiv til en hovedregel om at alle h\u00f8ringer en komite avholder, i utgangspunktet skal v\u00e6re \u00e5pne, i den forstand at medier og publikum skal ha adgang \u2013 man f\u00e5r da se p\u00e5 de praktiske konsekvenser n\u00e5r det gjelder m\u00f8terom osv. \u2013 slik at man ogs\u00e5 kan bruke den informasjonen som kommer frem. Noe av det viktigste ved dette ville v\u00e6re at n\u00e5r LO var i finanskomiteen, kunne NHO sitte som tilh\u00f8rer og f\u00e5 vite hva LO sa, og omvendt. Og n\u00e5r Sykepleierforbundet var i sosialkomiteen for \u00e5 snakke om en eller annen sak, kunne L\u00e6geforeningen v\u00e6re til stede for \u00e5 f\u00e5 vite hva som ble sagt. Da f\u00f8rst ville vi f\u00e5 en offentlighet og en \u00e5penhet omkring Stortingets arbeid som ville tilfredsstille de \u00f8nsker jeg har. Det ville ogs\u00e5 v\u00e6re mulig for alle medlemmene \u00e5 f\u00e5 vite hva som ble sagt og svart i disse komiteh\u00f8ringene. Jeg synes det er hyggelig om Venstre kunne komme til det samme, de har jo for s\u00e5 vidt \u00e5pnet adgang for det. Og det er delvis innf\u00f8rt som fast praksis i kommunestyrer rundt omkring at komitem\u00f8tene er \u00e5pne. S\u00e5 til fru Halvorsen, som i dag \u2013 i motsetning til det som er vanlig \u2013 var usedvanlig uklar. Hun sa en del om hva hun var litt misforn\u00f8yd med, eller hva som kunne forbedres i regelverket. Det samme gjorde hr. Kvassheim. Vanligvis i slike sammenhenger fremmer man et konkret forslag, slik at vi kan f\u00e5 vite hva det egentlig er man er misforn\u00f8yd med. I andre saker vil forslaget normalt v\u00e6re at man ber Regjeringen eventuelt utrede og vurdere. I denne saken kan ikke Regjeringen utrede og vurdere noe som helst, for Regjeringen har intet med hva slags offentlighetsregler Stortinget lager. Vi har ikke noe ut\u00f8vende organ for \u00e5 forberede det. Vi m\u00e5 gj\u00f8re det selv. Jeg skulle \u00f8nske at Kristin Halvorsen hadde klargjort hvilke paragrafer i det regelverket som Stortinget n\u00e5 er invitert til \u00e5 vedta, som b\u00f8r endres \u2013 fra det som er, til hva \u2013 s\u00e5 jeg kunne vite hva det var hun snakket om. Jeg har kommet med oppfordringen tidligere for \u00e5 f\u00e5 identifisert hva det er som er galt, for alt det hun sa fra talerstolen i sted, er, s\u00e5 vidt jeg oppfatter det, dekket av regelverket som er til behandling. Noen m\u00e5 identifisere hvilken paragraf som m\u00e5 endres for \u00e5 im\u00f8tekomme det synspunkt som representanten Kvassheim og fru Halvorsen har. Saken har jo ligget lenge i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er mulig jeg ikke har fulgt med \u2013 jeg m\u00e5 si at det av og til kan bli mye \u00e5 gj\u00f8re \u2013 men jeg kan ikke erkjenne \u00e5 erindre at vi har f\u00e5tt noe brev fra Gunnar Kvassheim p\u00e5 vegne av Venstre til kontroll- og konstitusjonskomiteen med anbefaling om tilf\u00f8yelser eller strykninger eller \u00e5 gj\u00f8re noe med regelverket. Jeg vet vi ikke har f\u00e5tt det fra SV, for det har vi bedt om. Hvorfor kan de ikke komme med disse regelendringene, slik at vi kunne f\u00e5 dem vurdert \u2013 kanskje vi ville gi det v\u00e5r tilslutning. P\u00e5 meg virker det som om SV og Venstre ganske enkelt har bestemt seg for at de utad vil fremstille seg selv som mer interessert i offentlighet enn de andre partier, og s\u00e5 kommer de med sin kritikk. Men det er umulig for oss andre \u00e5 slutte oss til, for det foreligger jo ikke noe forslag. Det er bare sur kritikk, uten alternative voteringsgrunnlag. S\u00e5 jeg vil hevde at jeg er helt enig i det Kristin Halvorsen og Gunnar Kvassheim sa, og alt det de sier er dekket av det foreliggende regelverk \u2013 inntil noen kan identifisere hvor i regelverket det eventuelt skulle v\u00e6re mangler som gj\u00f8r denne sm\u00e5sure kritikken n\u00f8dvendig.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Oppeb\u00f8en Hansen var i sitt innlegg opptatt av velferdsordninger, reguleringer i arbeidslivet og h\u00f8y grad av yrkesdeltakelse. Det er slik at stadig flere faller utenfor det ordin\u00e6re arbeidsmarkedet gjennom at sykefrav\u00e6ret \u00f8ker og uf\u00f8retilgangen \u00f8ker. Alle partier er selvsagt opptatt av \u00e5 bremse og reversere den utviklingen. I 2001 inngikk Stoltenberg-regjeringen en avtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, denne IA-avtalen, som skal vare ut 2005. S\u00e5 ser vi n\u00e5 at sykefrav\u00e6ret ikke har g\u00e5tt ned. Intensjonene i IA-avtalen er ikke innfridd. Da kunne en kanskje sp\u00f8rre: Hvorfor fungerer ikke IA-avtalen etter intensjonene, etter Arbeiderpartiets syn, og hva vil Arbeiderpartiet eventuelt gj\u00f8re om sykefrav\u00e6ret fortsetter \u00e5 \u00f8ke ytterligere etter at IA-avtalens tid utl\u00f8per i 2005? Vil Arbeiderpartiet bare stikke hodet i sanden, eller hva vil man gj\u00f8re?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-06-08"}
+{"label": "1", "text": "Vi tar det inn over oss, sier representanten Woldseth. Det er jo bra at det har begynt \u00e5 endre seg litt, men det er ikke s\u00e5 lenge siden Fremskrittspartiets representanter fra talerstolen i Stortinget omtalte spilleavhengighet som \u00abdet s\u00e5kalte problemet\u00bb. I dag f\u00e5r vi h\u00f8re at de sier at mye tyder p\u00e5 at lovreguleringen neppe vil kunne holde tritt med den teknologiske utviklingen i forbindelse med \u00e5 bekjempe spill p\u00e5 nettet. Da sp\u00f8r jeg: Kan det ikke tenkes at de som jobber for \u00e5 hindre spill p\u00e5 nettet, ogs\u00e5 kan benytte seg av teknologisk utvikling? Mens dere tror at det ikke hjelper, ser vi at spillselskapene p\u00e5 New York-b\u00f8rsen tapte seg med inntil 80 pst. i l\u00f8pet av et d\u00f8gn, s\u00e5 det er i hvert fall noen som har registrert at det kanskje skjer noe. Fremskrittspartiet \u00f8nsker en reell liberalisering, og de vil ha lokal styring over automater, kasino og kortspill om penger. Mener representanten Woldseth at dette er egnede redskaper i bekjempelsen av problemer rundt pengespill?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-11-07"}
+{"label": "0", "text": "Dette blir litt t\u00e5pelig. Andelen private barnehager har \u00f8kt under denne regjeringen, s\u00e5 i s\u00e5 fall er det like mye privatiseringsideologi hos denne regjeringen. S\u00e5 velger ogs\u00e5 representanten Pedersen nok en gang \u00e5 se bort fra at premisset for at private eventuelt skal kunne eie vannkraft i Norge, er at man bruker det til industrisatsing og sikrer arbeidsplassene her. Det er det vi har gjort i hundre \u00e5r, s\u00e5 det er ikke ny politikk. N\u00e5r det gjelder SSB, kan vi godt ta en tur sammen dit \u2013 jeg gleder meg til \u00e5 se Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, det hadde v\u00e6rt interessant. Det jeg vil sp\u00f8rre om n\u00e5, g\u00e5r p\u00e5 norsk \u00f8konomi. Finanspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet sa at det \u00e5 bruke mer oljepenger hvis man bare investerer i oljesektoren, er greit, for det er s\u00e5 l\u00f8nnsomt, men hvis Fremskrittspartiet bruker mer penger p\u00e5 \u00e5 bygge veier, er det f\u00e6lt for norsk \u00f8konomi, for det er ikke l\u00f8nnsomt i Arbeiderpartiets verden. Hvordan kan det ha seg at presset i norsk \u00f8konomi er greit hvis investeringene skjer p\u00e5 norsk sokkel, men det er angivelig ikke greit hvis man fjerner k\u00f8 inn til storbyene ved at man bygger bedre veier og satser p\u00e5 jernbane.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-11-27"}
+{"label": "1", "text": "Jeg syns at justisministeren argumenterte som om disse legene skulle trekkes ut av helsevesenet permanent og plasseres p\u00e5 en base. S\u00e5nn skal det jo ikke foreg\u00e5. Disse legene skal jo ogs\u00e5 v\u00e6re i det ordin\u00e6re helsevesenet, slik at de kan opprettholde kompetansen sin og v\u00e6re dyktigst mulig. N\u00e5r SV har vurdert det s\u00e5nn at disse legene b\u00f8r ha tilstedevakt ved basene, er det ut fra at vi har snakket med meget kompetente folk med legebakgrunn som sier at det er ekstremt viktig at disse legene er en del av crewet, at de f\u00e5r den oppl\u00e6ringen som resten av mannskapet f\u00e5r, og at de vet hvordan de skal forholde seg i farlige og ekstreme situasjoner. Det betyr ogs\u00e5 at dette er viktig for legenes egen sikkerhet. Hvis de kommer ut for en spesielt ekstrem situasjon, er det viktig at ogs\u00e5 legen vet hvordan han eller hun skal forholde seg i disse situasjonene, og at ikke bare resten av crewet vet det. Det er ogs\u00e5 viktig for restens av crewets sikkerhet at alle som er med i helikopteret, vet hvordan de skal h\u00e5ndtere disse situasjonene. SV mener ut fra en samlet vurdering at legene b\u00f8r v\u00e6re en del av det permanente mannskapet, slik at de kan rykke kjapt ut og dermed v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 redde liv ute i felten og s\u00f8rge for at folk f\u00e5r bevart helsen sin, og ogs\u00e5 slik at de sj\u00f8l ikke skal v\u00e6re utsatt, og at resten av crewet skal v\u00e6re tryggest mulig. Dette mener vi er s\u00e5pass faglig fundert at det er det eneste riktige \u00e5 gj\u00f8re. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 inn for en l\u00f8sning hvor man sparer penger p\u00e5 kort sikt, men hvor resultatet kan bli at dette blir langt dyrere p\u00e5 lang sikt, fordi man taper menneskeliv.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-16"}
+{"label": "0", "text": "Det som fikk meg til \u00e5 ta ordet, var at statsr\u00e5den lot oss f\u00e5 inntrykk av at vi \u00f8nsket \u00e5 bevilge mindre penger til kulturen, og at det var noe kultur som m\u00e5tte v\u00e6re vernet i forhold til n\u00e6ring. For det f\u00f8rste m\u00e5 jeg bare f\u00e5 lov til \u00e5 presisere, hvis det skulle v\u00e6re noen tvil om det, at Fremskrittspartiet i sitt partiprogram sier at staten skal ha ansvaret for den norske kulturarv og tradisjoner, og at vi skal ta vare p\u00e5 dem, v\u00e5re kulturskatter ogs\u00e5. Det har staten et ansvar for, og det har vi aldri diskutert. S\u00e5 til at vi \u00f8nsker mindre penger til kulturen. Hvis statsr\u00e5den hadde tenkt seg litt om, vet hun ogs\u00e5 at vi har tilf\u00f8rt kulturen 180 friske millioner kulturkroner gjennom den endrede tippen\u00f8kkelen, i samarbeid med Arbeiderpartiet og SV, noe som gj\u00f8r at den kulturelle skolesekken faktisk fungerer aldeles utmerket landet rundt. Dette er Fremskrittspartiet stolt av. S\u00e5 er det noen som f\u00e5r det til \u00e5 h\u00f8res ut som om kultur og n\u00e6ring er motsetninger, at man ikke kan snakke om det i samme \u00e5ndedrag. Men man kan faktisk det. Jeg vil gjerne se til og med den aller smaleste kulturakt\u00f8ren som ikke har et iboende \u00f8nske om \u00e5 bli anerkjent og tjene penger p\u00e5 det. Jeg tror at alle \u00f8nsker \u00e5 bli anerkjent, og at det \u00e5 tjene penger p\u00e5 kunsten man bedriver, og det \u00e5 utf\u00f8re kunstnerisk aktivitet i ulike former st\u00e5r i motsetning til hverandre, kan jeg ikke se. Jeg synes jo det er ganske oppsiktsvekkende at n\u00e5r Fremskrittspartiet til og med strekker fram en h\u00e5nd og sier at vi \u00f8nsker \u00e5 forenkle skattereglene for arbeidstakere, enkeltmannsforetak og virksomhet innenfor kulturn\u00e6ringsvirksomheten, stiller alle seg p\u00e5 en m\u00e5te litt avvisende til det. Det er jo nettopp for \u00e5 kunne tilby de ut\u00f8vende kunstnerne i ulike former og varianter en mulighet til \u00e5 leve av det de tjener.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2005-06-08"}
+{"label": "0", "text": "I januar i \u00e5r sendte Regjeringen ut nye retningslinjer for asylkriterier, alts\u00e5 en liberalisering ved \u00e5 justere den nedre grensen for \u00e5 f\u00e5 asyl. Man jobber ogs\u00e5 med \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag. Norge har n\u00e5 tydelig manifestert seg som kjerringa mot str\u00f8mmen og annerledeslandet i Europa n\u00e5r det gjelder asylpolitikken, og resultatene ser vi. Vi har den st\u00f8rste tilstr\u00f8mmingen til Norge siden 1993, og vi har langt den st\u00f8rste prosentuelle \u00f8kningen av asylanter i hele Vest-Europa, for i \u00e5r er det en \u00f8kning p\u00e5 over 300\u00a0pst. V\u00e5re naboland ligger p\u00e5 sm\u00e5 br\u00f8kdeler av dette. Asyls\u00f8kere av serbisk opprinnelse fra Kroatia er fortsatt den st\u00f8rste gruppen, men antallet asyls\u00f8kere er sterkt redusert etter at visumplikten ble innf\u00f8rt den 12. juni. Mange av dem vurderer n\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i kirkeasyl. Undertegnede fremmet p\u00e5 vegne av Fremskrittspartiet alt i februar et forslag om visumplikt for personer fra Kroatia. Hadde vi innf\u00f8rt Fremskrittspartiets visumplikt i februar istedenfor i juni, kunne myndighetene i langt st\u00f8rre grad konsentrert seg om \u00e5 behandle s\u00f8knader fra personer med et reelt beskyttelsesbehov. N\u00e5 er det andre asylantgrupper som dominerer. I h\u00f8st har det kommet store kontingenter fra det tidligere Jugoslavia, fra Irak og Somalia. Hva er det som skjer n\u00e5r en asyls\u00f8ker kommer til Norge? Han har krav p\u00e5 gratis tolk og hjelp til advokatbistand. Hvis Utlendingsdirektoratet etter omfattende unders\u00f8kelser i asyls\u00f8kerens hjemland avsl\u00e5r s\u00f8knaden, kan asyls\u00f8keren be direktoratet omgj\u00f8re avslaget. G\u00e5r ikke dette, kan han klage til Justisdepartementet. Opprettholdes avslaget, kan han be Justisdepartementet omgj\u00f8re avslaget. G\u00e5r ikke dette, kan han g\u00e5 til norsk domstol og p\u00e5st\u00e5 at avslaget er ugyldig. G\u00e5r ikke dette, kan han p\u00e5anke saken helt til H\u00f8yesterett \u2013 og saken kan rulle i lang tid mens skattebetalerne p\u00e5f\u00f8res betydelige omkostninger. I mellomtiden har han kanskje f\u00e5tt i stand et skj\u00f8rt ekteskap med en norsk kvinne, eller f\u00e5tt barn med henne, slik at han f\u00e5r opphold p\u00e5 dette grunnlag. Skulle ikke dette lykkes, er siste \u00abankeinstans\u00bb kirkeasylet, men da gjelder det \u00e5 velge en kirke som praktiserer liberale regler for dette, slik stortingsflertallet gir muligheten for. Men da er vedkommende en lovbryter. Hvis man har f\u00e5tt avslag i \u00f8verste instans og ikke reiser ut av landet \u2013 den vanlige tiden er fjorten dager \u2013 s\u00e5 bryter man norsk lov, og det aksepteres av menighetene. Vi beklager at det er et flertall i denne sal som ikke \u00f8nsker en annen ordning enn det de st\u00e5r for, men vi vet at flertallet blant det norske folk er med Fremskrittspartiet \u2013 og det er det viktigste for oss.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1998-12-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg f\u00f8ler nok at svar p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let som Solvik-Olsen gjentar n\u00e5, ogs\u00e5 ble gitt i det forrige svaret, nemlig at det er den samlede kvotemengde som avgj\u00f8r hvor store utslippene blir. Derfor bidrar det at Norge har satt et stramt kvoteregime, dvs. en liten kvotemengde sammenlignet med utslippene, til \u00e5 dra utslippene ned. Men sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt man skal dele ut gratiskvoter, eller om man skal kj\u00f8pe kvotene, er et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 bidra til at de langsiktige investeringsbeslutningene i bedriftene f\u00e5r incentiv i retning av \u00e5 investere i mindre utslipp. Vi har hatt mange polemikker om dette i Stortinget \u2013 og jeg gjentar p\u00e5 en m\u00e5te utfordringen tilbake til Fremskrittspartiet: Hvorfor skal det v\u00e6re slik at folk flest og de industriene som ikke har utslipp, skal betale for utslippene til den delen av industrien som har det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil bare si at det m\u00e5 jo v\u00e6re fullt legitimt \u00e5 kunne f\u00e5 innflytelse for \u00e5 forsvare fellesskapets interesser og sjukel\u00f8nnsordninga. Ogs\u00e5 SV har i lang tid v\u00e6rt opptatt av dette med full \u00e5penhet rundt offentlige bidrag til partiene. Det m\u00e5 v\u00e6re viktig at velgerne vet hvem det er som gir bidrag til partiene, og at det ikke er bindinger som er lukket og fordekt, mellom partiene og dem som bidrar. For oss er det viktig at bidragene blir offentliggjort f\u00f8r valgdagen, slik at velgerne vet det. Et mindretall i det utvalget som Meyer refererte til, har g\u00e5tt inn for at det skal v\u00e6re offentlighet f\u00f8r valgdagen. Flertallet sier at det ikke er s\u00e5 n\u00f8dvendig; det kunne jo bli litt un\u00f8dig st\u00f8y rundt dette. Er statsr\u00e5den enig i at det er viktig at velgerne p\u00e5 forh\u00e5nd vet hvem det er som har gitt bidrag til partiene?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-02-16"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vet ikke hvilket inntrykk H\u00f8yre har skapt i \u00abMandag Mandag\u00bb, men jeg vet i hvert fall hvilket inntrykk de skapte i Mandag Morgen. S\u00e5nn er det med den saken. Da Stoltenberg I-regjeringen tiltr\u00e5dte i mars 2000, var faktisk renten 5,5 pst. Da regjeringen Stoltenberg gikk av i oktober 2001, var renten 7 pst., alts\u00e5 en \u00f8kning i hele den perioden statsministeren forrige gang var statsminister. N\u00e5 har renten g\u00e5tt opp med 1,75 pst. i den perioden Stoltenberg II-regjeringen s\u00e5 langt har hatt ansvaret. Finansministeren varsler ogs\u00e5 at man m\u00e5 p\u00e5regne at renten skal ytterligere opp \u2013 til et s\u00e5kalt normalt niv\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5lene blir da: Har denne regjeringen tenkt passivt \u00e5 se p\u00e5 den \u00f8kte rentebelastningen som folk flest n\u00e5 opplever? N\u00e5r finansministeren varsler at renten skal ytterligere opp \u2013 til et s\u00e5kalt normalt niv\u00e5 \u2013 kan det v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 vite hva statsministeren selv mener et s\u00e5kalt normalt niv\u00e5 faktisk er.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-03-21"}
+{"label": "0", "text": "Dette skal egentlig v\u00e6re en debatt om forslaget om at en \u00f8nsker seg en melding til Stortinget. Da blir det litt spesielt \u00e5 g\u00e5 i detalj om l\u00f8nn, arbeidsvilk\u00e5r, trygghet og ikke trygghet osv., for det skal vi dr\u00f8fte, og det er vi alle sammen opptatt av. I dag forholder vi oss til det Dokument 8-forslaget som foreligger, og det dreier seg om \u00e5 f\u00e5 en melding til Stortinget. N\u00e5 har b\u00e5de statsr\u00e5den og andre redegjort for at det vil komme noe, og at en m\u00e5 innhente nok kunnskap for \u00e5 gj\u00f8re det rett. Representanten Dag Terje Andersen refererte til boka \u00abFritt fall\u00bb. Den boka har jeg lest fra f\u00f8rste til siste side. Jeg vil ogs\u00e5 p\u00e5st\u00e5 at jeg kjenner bransjen temmelig godt etter 30 \u00e5r innen dette omr\u00e5det. Da blir det for tynt nesten kun \u00e5 fokusere p\u00e5 sikkerhet. Vi har en luftfartsmyndighet som har ansvar, vi har andre som har ansvar, og det \u00e5 gj\u00f8re folk engstelige med tanke p\u00e5 hvilke flyselskap de skal velge, tror jeg verken vi som politikere eller bransjen som s\u00e5dan er tjent med. Jeg synes representanten Pollestad var veldig nyansert og hadde et godt innlegg om \u00e5 se dette i sammenheng. Jeg er overbevist om at vi i denne salen kommer til \u00e5 lande p\u00e5 noe som er bra for b\u00e5de den norske og den internasjonale bransjen p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette skal vi klare sammen. Jeg tror at vi, n\u00e5r alt kommer til alt, ikke er s\u00e5 uenige, men da m\u00e5 vi ikke kun fokusere p\u00e5 enkelte biter, som vi n\u00e5 har gjort.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg fremmet et forslag her i g\u00e5r. Men med bakgrunn i at det ikke virker mulig \u00e5 f\u00e5 til en behandling etter Stortingets forretningsorden \u00a7 28 tredje ledd bokstav c, vil jeg trekke forslaget fra \u00c5got Valle og meg selv, Dokument nr. 8:102 for 2004-2005, og heller fremme det under egnet sak under debatten i morgen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-15"}
+{"label": "1", "text": "Takk for svaret. Jeg la merke til at statsr\u00e5d Sponheim ble veldig engasjert da han begynte \u00e5 snakke om mulighetene for \u00e5 utvide jobbinga med \u00f8kologisk melkeproduksjon. Det syntes jeg var et godt tegn. Jeg tror at i hvert fall SV kan love at det er et omr\u00e5de vi i tida framover kan tenke oss at vi bruker mer penger p\u00e5, b\u00e5de det \u00e5 stimulere til \u00f8kologisk produksjon og \u2013 ikke minst \u2013 det \u00e5 drive med utviklingsarbeid. Jeg er sv\u00e6rt glad for det engasjementet statsr\u00e5den viser, og h\u00e5per at b\u00e5de det kroppslige og verbale engasjement er et ekte uttrykk for det han mener.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-13"}
+{"label": "0", "text": "Grunnen til at eg tek ordet, er statsr\u00e5den som pr\u00f8ver \u00e5 tilleggje Framstegspartiet standpunkt og meiningar som vi ikkje i det heile har. N\u00e5r ho ikkje finn nokon feil med det vi seier, skj\u00f8nar eg jo at ho leitar etter \u00e5 tilleggje oss ting og vri og vrengje p\u00e5 det som vi eigentleg meiner. Det blei sagt at vi skulle demontere sj\u00f8lvstyret, og at vi skulle mate riksl\u00f8va. Det er fullstendig feil. Vi er opptekne av tenestene i Kommune-Noreg, vi er opptekne av at innbyggjarane i Kommune-Noreg skal f\u00e5 dei grunnleggjande velferdstenestene som dei har krav p\u00e5. D\u00e5 meiner vi at dei m\u00e5 finansierast av staten. Det betyr ikkje at kommunane ikkje skal ha ansvar. Kommunane skal framleis ha ansvaret for desse tenestene, men dei skal finansierast av staten. Det er ein tryggleik for innbyggjarane, og det vil ogs\u00e5 medf\u00f8re at det spelar inga rolle om ein bur i ein rik kommune eller i ein fattig kommune.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-05-31"}
+{"label": "0", "text": "I natt ble skattelistene igjen offentliggjort. I de fleste sammenhenger er dette bare moro. Folk ser litt p\u00e5 hverandre \u2013 vurderer hvem som er rikest, hvilken idrettskjendis som har tjent mest, osv. Men dette har en mye mer alvorlig side. Mange barn opplever mobbing som f\u00f8lge av at man i sm\u00e5 lokalsamfunn kikker hverandre i kortene. Da g\u00e5r det selvf\u00f8lgelig s\u00e6rlig hardt ut over dem som har foreldre med lav inntekt. Det har den senere tid ogs\u00e5 blitt avdekket at barn med fosterforeldre opplever \u00e5 bli hengt ut p\u00e5 disse skattelistene \u2013 og dermed har blitt avsl\u00f8rt n\u00e5r det gjelder hvilken fortid de har. Det har blitt registrert at Finansdepartementet har antydet et mulig unntak fra denne offentliggj\u00f8ringen, men det har enn\u00e5 ikke skjedd noe. Det som avtegner seg som et st\u00f8rre problem, er antallet identitetstyverier. Det har v\u00e6rt flere identitetstyverier hittil i \u00e5r enn det var i hele fjor. Vi ser dessverre ogs\u00e5 \u2013 som f\u00f8lge av at denne informasjonen er offentlig tilgjengelig \u2013 en \u00f8kning i organisert kriminalitet. Det burde bekymre statsministeren og Regjeringen, rett og slett fordi dette vil f\u00f8re til langt mer alvorlig kriminalitet enn det ville ha gjort hvis skattelistene ikke var offentlig tilgjengelige. I valgkampen brukte statsr\u00e5d Storberget, da han oppdaget at man kunne f\u00e5 tilgang til personopplysninger p\u00e5 nettjenesten MinFastlege, tre timer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 denne tjenesten sperret. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren er: Vil han bruke tre timer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 forbud mot offentliggj\u00f8ring av skattelistene, slik at man kan forhindre \u00f8kende grad av alvorlig kriminalitet som f\u00f8lge av innsyn i folks skattepapirer?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-10-21"}
+{"label": "1", "text": "Barneombudet har tidligere ansl\u00e5tt at det vil koste ca. 15 milliarder kr \u00e5 ruste opp barneskolene og barnehagene slik at man oppfyller kravene til det fysiske arbeidsmilj\u00f8et som ligger i forskriften. I en kommune som Hammerfest vet vi at det vil koste 130 mill. kr \u00e5 oppfylle de kravene som ligger i forskriften, og forskriften g\u00e5r bare p\u00e5 det fysiske arbeidsmilj\u00f8et. Men en eventuell lov, en arbeidsmilj\u00f8lov for elevene, burde omfatte noe mer, den burde ogs\u00e5 omfatte det som g\u00e5r p\u00e5 medbestemmelsesbiten, elevdeltakelsen, b\u00e5de i undervisning og i skolesamfunn osv. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den blir: N\u00e5r han sitter og vurderer om han skal foresl\u00e5 en ny lov eller gj\u00f8re noe med forskriftene, vil dette momentet som g\u00e5r p\u00e5 elevmedvirkning, elevdeltakelse, v\u00e6re en del av vurderingene, slik at han har et st\u00f8rre perspektiv enn kun det fysiske arbeidsmilj\u00f8et?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-01-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg var i mitt innlegg ogs\u00e5 innom dette med at vi m\u00e5 sikre full fosterhjemsdekning. Det er selvf\u00f8lgelig et prioritert m\u00e5l for SV. Det er ikke like enkelt \u00e5 vedta full fosterhjemsdekning som det er \u00e5 vedta full barnehagedekning. Barnehageplasser har man st\u00f8rre forutsetninger for \u00e5 vite antallet av, ut fra hvor mange barn som faktisk finnes. Heldigvis er det et f\u00e5tall som trenger omsorgsplassering utenfor hjemmet. Men det er viktig at man har en kontinuerlig, sterk fokusering p\u00e5 det. I denne proposisjonen foresl\u00e5s det mange gode tiltak for \u00e5 \u00f8ke rekrutteringa av fosterhjem. Representanten V\u00e5gslid var i sitt innlegg ogs\u00e5 innom hvor viktig det er med kursing og oppf\u00f8lging, og s\u00e5 m\u00e5 man ha gode rutiner, slik at man vet hva barna trenger, og man m\u00e5 gi god informasjon til dem som skal bli et fosterhjem. Og man m\u00e5 f\u00f8lge dem opp underveis, slik at det er f\u00e6rre som gir opp den jobben det er \u00e5 v\u00e6re et fosterhjem.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst vil jeg komme med en observasjon. Med den mangel p\u00e5 vilje og handling som statsr\u00e5den fortsatt viser, skulle det ikke forbause meg om vi f\u00e5r en tilsvarende debatt om ett \u00e5r. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da hvem som er deltaker p\u00e5 den annen side. Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg ikke fikk svar p\u00e5. Er statsr\u00e5den enig i at det ikke var noen formelle hindringer for at hun kunne ha gitt instruks om \u00e5 gi Ellingsen sikkerhetsklareringen tilbake, n\u00e5r anken i oppsigelsessaken ble trukket? For ett \u00e5r siden var det alts\u00e5 umulig \u00e5 trekke anken, men det ble senere gjort. Kan statsr\u00e5den bekrefte at ja, hun kunne ogs\u00e5 ha gitt instruks og trukket saken mot Ellingsen om sikkerhetsklareringen, ved \u00e5 innvilge Ellingsen rett i det sp\u00f8rsm\u00e5let, og ved \u00e5 gi den tilbake? N\u00e5r det gjelder oppsigelsessaken, er statsr\u00e5den redd for at vi n\u00e5 f\u00e5r noe som kan kalles Lex Krohn Devold, at alle arbeidsgivere som er i oppsigelsessaker for rettsapparatet, kan trenere gjeninnsettelse i stilling hvis de taper, ved ganske enkelt \u00e5 omorganisere den stillingen vedkommende hadde, fjerne stillingen og la det ogs\u00e5 trekke ut, slik at det blir en ny rettssak om det sp\u00f8rsm\u00e5let?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2003-06-19"}
+{"label": "1", "text": "Inne i salen her snakker H\u00f8yre veldig h\u00f8yt om at de har stor tillit til lokaldemokratiet. Men det de foresl\u00e5r, er jo noe annet, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder omlegging for fylkeskommunene, for ingen av fylkeskommunene har f\u00e5tt lov til \u00e5 uttale seg om det nye opplegget og noen av kriteriene. Det sl\u00e5r jo ut i st\u00f8rrelsesorden 100 mill. kr for mange. Det vil man ikke h\u00f8re p\u00e5. Man vil ikke h\u00f8re p\u00e5 KS, som er kommunenes organisasjon, som sier at de mangler 850 mill. kr bare p\u00e5 \u00e5 skaffe barnehageplasser og 240 mill. kr p\u00e5 \u00e5 sikre kollektivtrafikken. S\u00e5 snakker man ogs\u00e5 om at kommunene n\u00e5 skal f\u00e5 st\u00f8rre frihet, og s\u00e5 sier KS: Men det er ikke nok penger til det. S\u00e5 skal man ikke skape forventninger, sier representanten Jenssen, samtidig som de sier at kommunene skal bruke 200 mill. kr til rus og psykiatri og 200 mill. kr til helses\u00f8stre, uten \u00e5 \u00f8remerke det. Er ikke dette typisk mistillit til de lokale politikerne, at de ikke vet hva de driver med, n\u00e5r de ikke engang skj\u00f8nner sin egen \u00f8konomi, slik som representanten Jenssen tydeligvis mener?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-06-18"}
+{"label": "0", "text": "Det er liten tvil om det som skjedde den 4. oktober 1944. Det er godt dokumentert b\u00e5de i Minneforeningens bok \u00abVi reiser oss igjen\u00bb og i lokalsamfunnet. Det er ogs\u00e5 godt dokumentert av de menneskene som faktisk opplevde hendelsen, som v\u00e5knet den 4. oktober, en h\u00f8stdag i slutten av annen verdenskrig, og egentlig bare hadde et h\u00e5p om \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen, en helt vanlig skoledag p\u00e5 en helt vanlig dag. Selv om det var krig, selv om det var litt spesielle tilstander, hadde man ikke forventet eller trodd p\u00e5 noe slikt som skjedde den dagen, at 152 allierte fly kom innover Vestlandet med \u00e9n klar m\u00e5lsetting, nemlig \u00e5 ta ut de tyske ub\u00e5tene og ub\u00e5tbunkeren i Laksev\u00e5g. Dessverre skjedde det som skjedde. Man bombet et helt lokalsamfunn og en hel skole. Denne hendelsen er p\u00e5 mange m\u00e5ter helt spesiell i norsk krigshistorisk sammenheng. Det var nemlig v\u00e5re allierte som foretok bombingen. Det var v\u00e5re allierte som s\u00f8rget for at det som skjedde, skjedde, og som f\u00f8rte til denne forferdelige hendelsen. Jeg vil ogs\u00e5 rette en stor takk til Minneforeningen, som har brukt utrolig mye tid, krefter og ressurser p\u00e5 \u00e5 dokumentere og kjempe for denne saken - kjempet den fram i Stortinget, kjempet fram opplysninger som gj\u00f8r det mulig for oss som stortingsrepresentanter \u00e5 ta den opp og f\u00e5 en avgj\u00f8relse. Det er liten tvil om at den dagen m\u00e5 ha brent seg godt fast, med fortvilelse, frykt og redsel for de menneskene som overlevde. Det er liten tvil om at dette har skapt store s\u00e5r som aldri vil leges. Det er heller ikke noen tvil om at mange har opplevd og g\u00e5tt rundt med store traumatiske lidelser etter denne hendelsen. Derfor er jeg sv\u00e6rt glad for at vi n\u00e5 endelig f\u00e5r en ny gjennomgang av alle disse s\u00f8knadene, at saken blir tatt opp p\u00e5 nytt. Jeg synes det har v\u00e6rt uverdig at enkelte har m\u00e5ttet kjempe i rettsvesenet for \u00e5 f\u00e5 krigspensjon, mens andre ikke har hatt ressurser eller muligheter til \u00e5 ta opp denne saken og kjempe for den - og dermed ikke f\u00e5tt det. Dessverre har s\u00f8knadene i de fleste sakene etter 2000 f\u00e5tt avslag. Derfor ser jeg fram til den behandlingen som NAV n\u00e5 skal gj\u00f8re, ved at man skal g\u00e5 igjennom alle disse sakene p\u00e5 nytt. Jeg forventer at n\u00e5r NAV foretar en gjennomgang av disse sakene, vil man se p\u00e5 dem med helt nye \u00f8yne, at man legger ekspertgruppens anbefaling til grunn, at man legger dommen fra 2005 i Gulating lagmannsrett til grunn, og at det n\u00e5 ikke lenger er noen tvil om at de menneskene vi her snakker om, og som har b\u00e5ret p\u00e5 disse opplevelsene gjennom et langt liv, har hatt, eller kunne ha f\u00e5tt, posttraumatiske stresslidelser. Det er jo det som tidligere har v\u00e6rt en del av kjernen i forhold til avslagene, at man har v\u00e6rt i tvil om det kunne v\u00e6re tilfellet. Jeg er overbevist om at det ikke burde ha v\u00e6rt noen tvil i s\u00e5 henseende. Jeg er overbevist om at man m\u00e5 se p\u00e5 dette med nye \u00f8yne. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at statsr\u00e5den tar med seg dette i det videre arbeidet og i den kontakten han har med NAV n\u00e5r dette skal gjennomg\u00e5s p\u00e5 nytt - jeg h\u00e5per at man legger bort de holdningene og de synspunktene som Rikstrygdeverket hadde i 2005. Den gangen var det fire saker som ble behandlet i rettsvesenet - staten ble d\u00f8mt til \u00e5 betale krigspensjon til fire stykker, fire av s\u00f8kerne som var fra Laksev\u00e5g og Holen skole. Den gangen uttalte Martin Andresen i Rikstrygdeverket at utfallet av rettssaken ikke ville f\u00e5 noen konsekvenser for Rikstrygdeverkets praksis og behandling av s\u00f8kere fra Holen skole og Laksev\u00e5g. Den type praksis forventer jeg n\u00e5 er lagt til side. Den type holdning forventer jeg er lagt i en skuff n\u00e5r man n\u00e5 g\u00e5r igjennom sakene p\u00e5 nytt, og at man n\u00e5 tilkjenner disse menneskene rettmessig krigspensjon. Hvis man ikke gj\u00f8r det, vil dette dessverre for de menneskene vi her snakker om, nok en gang bli et kraftig slag under beltestedet. Det h\u00e5per jeg for guds skyld at vi unng\u00e5r.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Jeg gleder meg til \u00e5 bringe mer klarhet for H\u00f8yre og representanten Aspaker i situasjonen rundt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Det jeg tror at representanten Aspaker og H\u00f8yre hadde st\u00e5tt seg p\u00e5, er \u00e5 v\u00e6re litt mer oppdatert p\u00e5 hva som faktisk foreg\u00e5r rundt omkring i Skole-Norge n\u00e5r det gjelder innsats og yrkesretting av yrkesoppl\u00e6ringen. Det er nemlig et meget omfattende arbeid. Jeg er glad for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det, men den jobben gj\u00f8res f\u00f8rst og fremst av dem som jobber i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Det er et omfattende samarbeid, med utgangspunkt i Ny GIV, i fylkenes eget engasjement og i samarbeid med arbeidslivet. Vi har inng\u00e5tt en avtale med arbeidslivets parter. Det er veldig interessant, for vi har ny, oppdatert kunnskap ogs\u00e5 fra Fafo om forskjellen mellom private bedrifter som tar inn l\u00e6rlinger, og dem som ikke gj\u00f8r det. Det er mange av dem som ikke tar inn l\u00e6rlinger i dag, som til forveksling er lik dem som faktisk tar inn l\u00e6rlinger, s\u00e5 vi har et mye st\u00f8rre potensial. (Presidenten klubber.) Og den offentlige andelen (presidenten klubber) m\u00e5 selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 opprettholdes.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-01-22"}
+{"label": "1", "text": "Det interessante er jo at det er vi som har f\u00e5tt rett i hvordan man bruker oljepenger. Vi sa allerede i innstillingen, den gangen handlingsregelen ble vedtatt, at det var temperaturen i norsk \u00f8konomi som skulle avgj\u00f8re dette. Regjeringen bruker ikke lenger handlingsregelen som rettesnor, men de bruker den som drivanker. De har brukt nesten 100 milliarder kr mer i l\u00f8pet av fire \u00e5r. Det betyr at hvis man pr\u00f8ver \u00e5 late som om handlingsregelen har v\u00e6rt en dogmatisk rettesnor, har ikke Regjeringen fulgt det. Og det har v\u00e6rt fornuftig. Det har vi gitt v\u00e5r tilslutning til p\u00e5 grunn av situasjonen i norsk \u00f8konomi. Det betyr ikke at vi skal bruke masse penger utover handlingsregelen. Det har SV aldri foresl\u00e5tt. Vi har brukt den samme balansen som Regjeringen gjennom mange \u00e5r, og noen ganger strammere ogs\u00e5. Men poenget er f\u00f8lgende, og det er jo der Regjeringen p\u00e5 en m\u00e5te er tatt med buksene nede: Man har latt som det finnes en \u00f8konomisk lovmessighet i handlingsregelen, men det finnes ingen \u00f8konomisk lovmessighet i handlingsregelen. Det er en politisk bestemt regel som man kan velge \u00e5 f\u00f8lge eller velge ikke \u00e5 f\u00f8lge. S\u00e5 enkelt er det. Det har Regjeringen gjort, og det har vi sagt har v\u00e6rt en riktig tiln\u00e6rming. For tross alt er det slik at denne salen skal v\u00e6re opptatt av politikk og effekten av politiske vedtak. Da finnes det en balanse i dette, og handlingsregelen var ikke balansen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-17"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 kommentere et par ting som er sagt fra denne talerstolen. Jeg registrerte at representanter fra regjeringspartiene gikk til angrep p\u00e5 b\u00e5de H\u00f8yre og Fremskrittspartiet for at man undergraver fagbevegelsens betydning ved \u00e5 fjerne fagforeningskontingenten, alts\u00e5 ved \u00e5 trekke fra fagforeningskontingenten. Det er ganske interessant hvis den alene skal f\u00f8re til at fagbevegelsen skal ha en betydning i det norske arbeidslivet. Bare for \u00e5 ta det i et litt annet perspektiv: Fagforeningskontingenten som man kan trekke fra \u2013 for \u00e5 si det til representanten Gullv\u00e5g \u2013 er p\u00e5 3 750 kr. Skatteeffekten av det er 1 050 kr. Med Fremskrittspartiets alternative forslag om \u00e5 \u00f8ke bunnfradraget fra 78 150 til 90 000 kr vil det bety en skatteeffekt for en industriarbeider, et LO-medlem som arbeider p\u00e5 Aker Verdal, p\u00e5 3 318 kr, alts\u00e5 en tre ganger s\u00e5 stor \u00f8kning som det som ligger i regjeringens forslag for \u00e5 kompensere for bortfall av fagforeningskontingenten. Tar man for seg en lavtl\u00f8nnet og \u00f8ker bunnfradraget fra 38 pst. til 45 pst, gir det 2 940 kr i \u00f8kt skatteeffekt. S\u00e5 at det skulle bety at disse arbeiderne blir undergravd, har jeg vanskelig for \u00e5 se for meg. Men jeg registrerer at det er den enkle manns retorikk fra denne talerstolen. S\u00e5 er jeg ogs\u00e5 glad for \u00e5 si \u2013 bare for \u00e5 presisere en ting som det er blitt noen misforst\u00e5elser rundt i replikkordvekslingene \u2013 at jeg sa ikke at vi skulle reforhandle pensjonsreformen med de andre partiene. Jeg sa at hvis vi f\u00e5r et flertall i Stortinget, skal vi sette oss ned og forhandle om en regjeringsplattform. Det kan v\u00e6re deler av pensjonssp\u00f8rsm\u00e5let som det er helt \u00e5penbart at Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 forhandle om, bl.a. det med avkorting for gifte og samboende pensjonister, som ikke er en stor del av pensjonsreformen. Men vi ser at som en konsekvens av denne pensjonsreformen vil de lavtl\u00f8nte med en inntekt p\u00e5 under 350 000 kr, gift eller samboere, f\u00e5 full avkorting, men er man gift eller samboer, h\u00f8ytl\u00f8nt og tjener over 405 000 kr, har man ingen avkorting. Jeg klarer ikke \u00e5 se for meg at det er god omfordeling og rettferdig fordeling, slik som venstresiden i norsk politikk uttaler fra denne talerstolen. Slike grep m\u00e5 det g\u00e5 an \u00e5 bli enige om, ogs\u00e5 i fremtiden. Jeg h\u00e5per at man kanskje kan bli enig i Stortinget om \u00e5 gj\u00f8re noe med akkurat den delen i god tid f\u00f8r 2013, for det burde v\u00e6re et enstemmig storting som s\u00e5 uheldighetene knyttet til regelverket p\u00e5 det omr\u00e5det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-12-05"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror det gikk ganske tydelig fram av mitt innlegg i stad at skuffelsen i SV har v\u00e6rt stor etter at den distrikts- og regionalpolitiske redegj\u00f8relsen ble lagt fram. Vi oppfattet at statsministeren, som sjef for Regjeringen, ikke bare tok en viss sj\u00f8lkritikk, men at han ogs\u00e5 s\u00e5 at det her var behov for \u00e5 gj\u00f8re nye ting. Og vi oppfattet at det var en forsterket innsats overfor distriktene vi skulle se. Da redegj\u00f8relsen kom, oppfattet vi det slik, som jeg sa i innlegget mitt i stad, at det som ble lagt fram, for s\u00e5 vidt var \u00e6rlig H\u00f8yre-politikk, men distriktspolitikk var det ikke. N\u00e5r man skal f\u00f8re denne linjen videre, vil det i sin konsekvens bety at man har fjernet en del viktige distriktspolitiske virkemidler som vi i hvert fall vet har positive virkninger, f\u00f8r man har f\u00e5tt nye virkemidler p\u00e5 plass. SV er enig i at det trengs mange nye tanker rundt distriktspolitikken. Vi tror at det er tiltak som vi ikke har pr\u00f8vd. Vi tror bl.a. ogs\u00e5 at det er veldig viktig og helt n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 utredet de distriktspolitiske konsekvensene av store politikkomr\u00e5der for \u00e5 f\u00e5 vite om vi tar tilstrekkelig hensyn til distriktene n\u00e5r vi legger om p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Og det er ett stort omr\u00e5de som jeg tror alle er oppmerksomme p\u00e5 \u2013 jeg h\u00e5per i hvert fall det \u2013 og det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften som, slik den er, kun er godkjent fram til 2003, for da skal den opp til ny notifikasjon i EU. Det betyr at vi kan f\u00e5 ganske strenge begrensninger og andre begrensninger p\u00e5 den enn det vi har hatt i dag. Alt dette borger for at vi m\u00e5 f\u00e5 nedsatt en slik kommisjon fort, og at det m\u00e5 jobbes grundig. Men vi m\u00e5 si at vi ikke finner noen sammenheng mellom statsminister Bondeviks positive utgangspunkt i interpellasjonsdebatten og den redegj\u00f8relsen som Regjeringen la fram bare noen uker etterp\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Vi gj\u00f8r to ting. Det ene er at vi f\u00f8lger opp den stortingsmeldingen som Stortinget akkurat har behandlet \u2013 den som heter \u00ab\u2026 og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang l\u00e6ring\u00bb \u2013 som dreier seg om \u00e5 ta tak i problemet f\u00f8r det f\u00e5r muligheten til \u00e5 utvikle seg. Vi har sett at norsk skole dessverre har hatt en tendens til \u00e5 la ting utvikle seg, til \u00e5 tenke at ting g\u00e5r over. Det vi vet i dag, er at ting ikke g\u00e5r over, de forsterkes. Veldig mange av dem som sliter i ungdomsskolen, og som dropper ut p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, har i realiteten slitt gjennom ti \u00e5r i grunnskolen. \u00c5 ta tak i problemene og utfordringene tidlig og gi disse barna mulighet til \u00e5 mestre og til \u00e5 l\u00e6re, er helt avgj\u00f8rende for ro i klassen, og ikke minst for at barna skal lykkes. At barna skal lykkes i skolen, er det hovedperspektivet v\u00e5r regjering har, at flere barn skal lykkes og f\u00e6rre mislykkes gjennom skolel\u00f8pet. Det andre vi gj\u00f8r, og som selvf\u00f8lgelig er en ganske viktig del av helheten, er at vi bruker mye penger p\u00e5 skolen og p\u00e5 utfordringer i skolen, slik at skolen gis litt st\u00f8rre anledning til fleksibilitet innenfor den fag- og rammeplan som ligger der. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 minne om at den forrige regjering, med et bredt flertall i Stortinget, gjennomf\u00f8rte Kunnskapsl\u00f8ftet, med den fag- og timefordeling som ligger der. Vi har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re den i tr\u00e5d med de vedtak Stortinget har gjort. Evalueringen av denne vil vise om vi skal endre retning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-05-09"}
+{"label": "0", "text": "Eg konstaterer at finansministeren ikkje \u00f8nskjer \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er riktig at det er gode vilk\u00e5r i n\u00e6ringslivet no. Enkelte meiner at det kan vere press i \u00f8konomien, men det er i alle fall ikkje mangel p\u00e5 maskinar som vil utgjere eit press i \u00f8konomien. Maskinar blir ogs\u00e5 produserte i utlandet, slik at dersom vi stimulerer til at det blir meir l\u00f8nnsamt \u00e5 investere i maskinar, vil det ikkje vere det som er b\u00f8ygen. Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er framleis: Korleis meiner finansministeren det kan vere slik at utsett skatt ikkje er l\u00f8nnsamt n\u00e5r det gjeld holdingselskap, og alts\u00e5 ikkje er nokon kostnad for staten, medan utsett skatt p\u00e5 maskinar ved \u00e5 auke avskrivingssatsane er kostbart for staten? Det er veldig l\u00f8nnsamt for bedriftene, men finansministeren meiner at det vil skape negative konsekvensar ved at det d\u00e5 kan bli ytterlegare press i \u00f8konomien. Det m\u00e5 jo vere fordi det d\u00e5 blir kj\u00f8pt ytterlegare maskinar som er produserte i utlandet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-03-15"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er selvsagt f\u00f8rst og fremst opptatt av at vi skal lykkes med \u00e5 gi de yngste elevene gode arbeidsvaner og mulighet til \u00e5 gj\u00f8re seg ferdig med mer av skolearbeidet p\u00e5 skolen. Men lekser for 1.\u20134. trinn er trening. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re tegning i 1. klasse \u2013 det vil mange kjenne seg igjen i n\u00e5r 1.-klassingene kommer hjem med lekser. S\u00e5 er det veldig mange forskjellige tilbakemeldinger vi f\u00e5r n\u00e5r det gjelder leksehjelp. Derfor g\u00e5r det ikke an \u00e9n gang for alle \u00e5 stemple ut fra noen enkeltobservasjoner, eller enkeltp\u00e5stander om hvordan det fungerer, hvordan helheten faktisk ser ut. Det er derfor vi m\u00e5 ha kunnskap og innhente ulike syn p\u00e5 hvordan det er riktig \u00e5 g\u00e5 videre. Jeg f\u00e5r mange henvendelser om skoler som er godt forn\u00f8yd, som har nesten alle elevene med i leksehjelpordning, og som har f\u00e5tt til dette p\u00e5 en veldig god m\u00e5te. Men de n\u00e5r selvf\u00f8lgelig ikke fram med sin hyllest i mediene \u2013 slik er ikke denne verden.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-23"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. En del av de eiendomseierskifter som finner sted, skjer ofte innenfor samme familie. Det er vel da en viss mulighet for at verken selger eller kj\u00f8per foretar de n\u00f8dvendige unders\u00f8kelsene gjennom henvendelse til tingrett osv., som statsr\u00e5den opplyste om. Ved mange av disse eiendomssalgene er det ofte eldre personer som kanskje ikke helt vet n\u00f8yaktig hvordan de skal g\u00e5 fram. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Vil statsr\u00e5den ta et initiativ til \u00e5 gj\u00f8re dette enklere og mer oversiktlig for dem som kj\u00f8per og selger eiendommer, enn det det er i dag, i og med at det er et stort problem for de kj\u00f8perne som blir rammet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Det er \u00e5penbart at sosialistpartiene har bestemt seg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skape det bildet at Fremskrittspartiet er fullstendig p\u00e5 jordet i forhold til de tre andre borgerlige partiene. Jeg synes at den bekymringen kan de glemme. N\u00e5r de selv ikke klarer \u00e5 bli enige om petroleumspolitikk, b\u00f8r de bruke tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til den. N\u00e5r det gjelder de 61 tiltakene som Venstre skryter av, sier Fremskrittspartiet at vi kunne v\u00e6rt med p\u00e5 samtlige, bortsett fra to. Men dermed \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skape et veldig stort skille mellom Fremskrittspartiet og de tre Bondevik-partiene synes jeg blir litt rart. Det \u00e5 skryte av at en har beveget Regjeringen langt n\u00e5r en har f\u00e5tt 1 mill. tonn ekstra og s\u00e5 ikke klarer \u00e5 si hvor disse kuttene skal komme, er ogs\u00e5 litt rart. Men la oss g\u00e5 p\u00e5 rushtidsavgift, for \u00e5 ta de konkrete tiltakene. I Aftenbladet p\u00e5 fredag var representanten Kvassheim lei av at sosialistene \u00f8nsket \u00e5 ha rushtidsavgift i Rogaland - til tross for at Venstre er for rushtidsavgift generelt, til tross for at klimaforliket vil bel\u00f8nne dem som innf\u00f8rer rushtidsavgift. Hva er det som er s\u00e5 galt med rushtidsavgift i Venstres \u00f8yne n\u00e5r de allikevel er for det, og har v\u00e6rt for det i forliket?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2008-03-04"}
+{"label": "1", "text": "Dette er en badeand (viser fram en badeand). Mange p\u00e5 Stortinget har f\u00e5tt en slik i posten, og avsenderen er studentene ved universitetene i Norge. De har sendt den til oss fordi de mener det har v\u00e6rt mye kvakking og lite handling i denne salen n\u00e5r det gjelder studentenes k\u00e5r. Og det har de helt rett i. Etter mange fagre l\u00f8fter og en del gode grep i forbindelse med reformene for f\u00e5 \u00e5r siden, har utviklingen n\u00e5 snudd. Studentenes l\u00e5n og stipend blir ikke kostnadsjustert, og det skal n\u00e5 vedtas \u00e5 omgj\u00f8re hele utdanningsstipendet til et s\u00e5kalt konverteringsstipend, dvs. \u00f8kt gjeldsbyrde for studenter som stryker til eksamen, enten grunnen er at man ikke har skj\u00f8nt oppgaven, eller at man har et sykt barn. Forslaget er typisk for den borgerlige regjeringen. Det viser en grunnleggende mistillit til folks \u00e6rlighet i forhold til offentlige st\u00f8tteordninger og en blind tro p\u00e5 at pisk er mer effektivt enn gulrot for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt det en har satt seg som m\u00e5l. Forslaget er ogs\u00e5 typisk for en annen side ved denne regjeringens politikk, nemlig at det bidrar til \u00e5 \u00f8ke forskjellene mellom folk p\u00e5 en rekke ulike samfunnsomr\u00e5der. Ikke bare \u00f8kes forskjellene mellom klasser og sosiale lag, men ogs\u00e5 mellom aldersgrupper og mellom kvinner og menn. Den borgerlige regjeringen er de velst\u00e5ende middelaldrende menns regjering. Det er en regjering som alts\u00e5 tar m\u00e5l av seg til \u00e5 dele ut over 10 milliarder kr i nye skatteletter neste \u00e5r, hvis vi skal tro flere innlegg i debatten i kveld. Og skal vi tro p\u00e5 fordelingen av Regjeringens mest profilerte skattelettelser til n\u00e5, vil det v\u00e6re nettopp disse velst\u00e5ende middelaldrende mennene som f\u00e5r nyte godt av en slik politikk videre ogs\u00e5. De rikeste kunne feire utbyttefest i Norge i fjor med 42 skattefrie milliarder, mot bare 13 milliarder som ble tatt ut av aksjeselskapene i 2001. 60 pst. av dette utbyttet g\u00e5r til den ene prosenten av landets befolkning som har en bruttoinntekt p\u00e5 over 1 mill. kr. Fritaket for skatt p\u00e5 aksjeutbytte er i sannhet et veldig treffsikkert virkemiddel for \u00e5 gj\u00f8re de rike rikere og \u00f8ke forskjellene i Norge. Ved siden av \u00e5 v\u00e6re rike er de fleste som mottar aksjeutbytte, ogs\u00e5 middelaldrende menn. If\u00f8lge Finansdepartementets tall g\u00e5r faktisk 82 pst. av denne skatteletten til menn. Andelen av toppskatteletten som tilfaller menn, er 85 pst., og 62 pst. n\u00e5r det gjelder boligskatten. I den andre enden av skalaen vet vi hvem som f\u00e5r betale for Regjeringens usosiale kutt, enten det er i forhold til studiefinansiering, bost\u00f8tte, barnetilsyn eller egenandeler. Det er ungdom, kvinner, syke og gamle. N\u00e5r man \u00f8ker de \u00f8konomiske forskjellene i samfunnet, \u00f8ker man ogs\u00e5 maktforskjellene og gj\u00f8r arbeidet for likestilling og inkludering vanskeligere. Og n\u00e5r man \u00f8ker forskjellene mellom aldersgrupper, gj\u00f8r man noe annet som ogs\u00e5 er farlig: Man \u00f8delegger motivasjon og muligheter for \u00e5 ta utdanning og for \u00e5 f\u00e5 arbeid \u2013 muligheten til \u00e5 kunne delta og bidra p\u00e5 litt sikt. Ungdom har lav inntekt, ingen formue, eier ikke egen bolig og har slett ikke noe s\u00e6rlig aksjeutbytte. Derimot er ungdom p\u00e5 topp p\u00e5 en annen statistikk. Unge mennesker er den gruppen som opplever den raskest voksende arbeidsledigheten i Norge, og allikevel har Regjeringen ingen tiltak \u00e5 komme med. SV har etterlyst b\u00e5de egne ordninger for \u00e5 \u00f8ke ungdoms muligheter til \u00e5 skape seg egne jobber og gjeninnf\u00f8ring av en ungdomsgaranti. Regjeringens eneste svar er et h\u00e5pl\u00f8st forslag om \u00e5 \u00e5pne for flere midlertidige ansettelser, som ville gjort det enda vanskeligere for ungdom \u00e5 f\u00e5 fast jobb. SV satser ogs\u00e5 i \u00e5r aktivt p\u00e5 unge mennesker i v\u00e5rt alternative statsbudsjett. Jeg har helt kort lyst til \u00e5 nevne noen f\u00e5 av de tiltakene som vi stemmer for her i kveld: fjerning av reglen om konverteringsstipend skolebokstipend for elever i videreg\u00e5ende skole \u00f8kt satsing p\u00e5 studentboliger og andre boliger for ungdom \u00f8kning av frikortgrensen til 35 000 kr, s\u00e5 flere unge kan bli mer uavhengig av pappas lommebok Helt til slutt har jeg lyst til \u00e5 nevne en litt annen sak. En av de gledelige tingene ved budsjettforliket var at det sm\u00e5lige kuttet p\u00e5 7 mill. kr til Krokeide Yrkesskole i Bergen ble reversert. Kuttet ville gjort at internatdriften p\u00e5 skolen ble lagt ned, og sannsynligvis vil det betydd slutten for hele skoledriften. Dette er en skole som tar inn folk som av ulike grunner er satt ut av stand til \u00e5 delta i yrkeslivet. Det kan v\u00e6re yrkesskadde, folk som sliter med ulike typer sykdommer, eller mennesker med rusproblemer. Gjennom tre \u00e5r p\u00e5 Krokeide f\u00e5r de utdanning og forberedelse til \u00e5 komme i jobb. Resultatene er veldig, veldig imponerende. Over 80 pst. av elevene klarer skolen og kommer ut i yrkeslivet. \u00c5 fjerne denne bevilgningen ville ikke bare v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk sv\u00e6rt d\u00e5rlig, men det ville ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5 ta fra oss muligheten til \u00e5 s\u00f8rge for at folk kommer over fra trygd og ut i arbeid. Det ville ogs\u00e5 v\u00e6re et hardt angrep p\u00e5 en ordning som gir mennesker mulighet til \u00e5 skaffe seg en tilv\u00e6relse som de opplever som mer meningsfylt og verdig. Kuttforslaget p\u00e5 Krokeide Yrkesskole var \u2013 med respekt \u00e5 melde \u2013 helt vanvittig, og jeg h\u00e5per virkelig at det ikke dukker opp igjen i senere budsjetter. \u2013 N\u00e5 skal jeg ta med meg anden min og g\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-11-26"}
+{"label": "1", "text": "Som flere andre har sagt tidligere, er dette en sak arvet fra den forrige regjeringen, en sak hvor SV i hvert fall var en hovedarkitekt, ved hjelp av flere andre organisasjoner og brukere. Dette er en sak hvor vi er enige, som de fleste har sagt. Jeg vil bare uttrykke at jeg er veldig forn\u00f8yd med det arbeidet som er gjort, ogs\u00e5 av saksordf\u00f8reren. Hun loset oss igjennom, slik at vi p\u00e5 rappen kan legge fram de andre sakene hvor alle partiene er enige. Det lover godt. Jeg er ogs\u00e5 veldig forn\u00f8yd med at vi ble enige om \u00e5 sette ned et utvalg for \u00e5 gj\u00f8re dette enda bedre \u2013 bearbeide det og gj\u00f8re det bedre for oss alle \u2013 for det var ikke tilstrekkelig. Det er vi ogs\u00e5 enige om. Da blir det bedre for alle. Det er bra for alle. Jeg ser ogs\u00e5 fram til det videre arbeidet som m\u00e5 gj\u00f8res, for det kommer. Vi er ikke ferdig med det. Jeg ser fram til \u00e5 forbedre forholdene for mennesker med utviklingshemning. Jeg vil ogs\u00e5 ha sagt her at jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid med organisasjonene, som har hjulpet oss. I hvert fall har de hjulpet meg. De har vist meg og p\u00e5pekt ting som vi m\u00e5tte ta med. Jeg ser alts\u00e5 fram til et fortsatt godt samarbeid. Med det blir nok dette enda bedre til slutt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-02-25"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er allerede i diskusjon med flere institusjoner om nettopp hvordan en kan bruke SAK-midler til samarbeid som gj\u00f8r at en utdanning som er sterk og godt utviklet p\u00e5 et omr\u00e5de, ogs\u00e5 kan tilbys ved en annen institusjon som er i et samarbeidsforhold. Jeg kan gjerne komme tilbake med noen n\u00e6rmere konkretiseringer av det. Hele poenget med SAK-midlene og innrettingen av dem er at man nettopp skal s\u00f8rge for at de milj\u00f8ene der man har styrke ogs\u00e5 kan knyttes til andre studiesteder. Ta f.eks. ingeni\u00f8rutdanningen i Narvik, som tilbyr f\u00f8rste\u00e5rsstudium i Alta samt samarbeidsprosjekter. Ogs\u00e5 gjennom de satsingene de har p\u00e5 nett er det gode muligheter for at den kompetansen som har utgangspunkt i Narvik, ogs\u00e5 kan knyttes til andre studiesteder. Det vil jeg mene er et viktig perspektiv ogs\u00e5 n\u00e5r vi bruker SAK-midlene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-02-05"}
+{"label": "1", "text": "P\u00e5 vegne av stortingsrepresentantene \u00c5smund Aukrust, Eirin Sund, Abid Q. Raja, Ola Elvestuen, B\u00e5rd Vegar Solhjell, Rasmus Hansson og meg selv vil jeg framsette forslag om utvidelse av nasjonalparkplanen og prosess for \u00e5 opprette nasjonalpark i \u00d8stmarka og p\u00e5 Preikestolen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-03-01"}
+{"label": "1", "text": "Jeg merket meg statsr\u00e5dens sterke hyllest til fylkeskommunens evne til \u00e5 l\u00f8se oppgaver. Der er statsr\u00e5den og jeg faktisk talt enig. Jeg vil bruke denne anledningen til \u00e5 se framover: Hvilken organisasjonsmodell skal velges for et oppl\u00e6ringstilbud som har flere enn ett fylke som opptaksomr\u00e5de. Et lite tilbakeblikk viser at de to siste regjeringene \u00f8nsket \u00e5 fjerne ordningen med landslinjer. Jeg velger \u00e5 oppfatte budsjettforslagene som en prinsipiell stillingstaken til at staten ikke skal ha ansvar for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Alts\u00e5 er det flertall for \u00e5 ta bort ordningen med landslinjer. Landslinjene er et supplement til fylkeskommunens egne ordninger med landsdekkende tilbud. Jeg forutsetter at de samme partiene som \u00f8nsket \u00e5 fjerne ordningen med landslinjer, erkjenner at det er behov for tilbud som har flere fylker som inntaksomr\u00e5de. I motsetning til landslinjene er fordelen med de landsdekkende linjene at disse er basert p\u00e5 avtaler mellom fylkeskommunene, og tilbudene blir annonsert i katalogene til de ulike fylkene. Mange av landslinjene dekker et \u00e5penbart behov, mens andre utgj\u00f8r et viktig supplement til de ordin\u00e6re fylkeskommunale linjene. Det er derfor viktig at de blir tatt vare p\u00e5 og utviklet videre. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 understreke at fylkeskommunene m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pne for \u00e5 utvikle tilbud som ikke alltid ligger midt i str\u00f8mmen. Videreg\u00e5ende skoler m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5drivere for \u00e5 utvikle nye tilbud. Dette har faktisk noe \u00e5 gj\u00f8re med \u00f8kt konkurranse fra private, kommersielle utdanningstilbud. Stortinget har p\u00e5lagt departementet \u00e5 komme tilbake i revidert med en plan for framtiden til landslinjene. Det er viktig at departementet i arbeidet har en god og n\u00e6r dialog med fylkeskommunene. \u00c5 finne tilfredsstillende \u00f8konomiske opplegg er helt avgj\u00f8rende for framtiden til landslinjene. Det er grunn til \u00e5 minne om at staten i fjor brukte n\u00e6rmere 140 mill. p\u00e5 dette tilbudet. En kan ikke forvente at kostnadene skal v\u00e6re null n\u00e5r fylkeskommunene eventuelt skal ta over. Jeg f\u00f8ler meg sikker p\u00e5 at de tilbudene, landslinjene, som har livets rett, vil bli opprettholdt som landsdekkende dersom pengene f\u00f8lger med over til fylkeskommunene. Regjeringen, som er opptatt av effektivisering og fornuftig ressursbruk \u2013 og det var jo statsr\u00e5den ogs\u00e5 inne p\u00e5 \u2013 har her mulighet til en samordning som helt klart m\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med dens programerkl\u00e6ringer. Dette er en mulighet til \u00e5 g\u00e5 fra ord til handling, men en klar forutsetning er at pengene m\u00e5 f\u00f8lge med over til fylkeskommunene. Andre forslag vil v\u00e6re helt uakseptable for SV fordi de vil ramme det samlede utdanningstilbudet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-02-14"}
+{"label": "1", "text": "Fremskrittspartiet har aldri v\u00e6rt interessert i \u00e5 skj\u00f8nne hvor mange d\u00f8de og skadde som ligger langs vegene. De har aldri v\u00e6rt interessert i \u00e5 skj\u00f8nne hva slags helseproblemer bilismen skaper, ikke minst i byene, hvor tallet p\u00e5 astmatiske sykdommer osv. bare \u00f8ker. De har aldri v\u00e6rt interessert i \u00e5 skj\u00f8nne det. Fyll opp vegene med biler \u2013 og blir det fullt, s\u00e5 bygg flere veger \u2013 er deres svar. Men jeg skal ikke bruke mer tid p\u00e5 Fremskrittspartiet. Det er et par Oslo-representanter som har snakket om distriktsrepresentantenes frykt for investeringer her nede. Jeg blir alltid litt fortvilet over det. Jeg er en av dem som har sagt at vi m\u00e5 bygge jernbane i Oslo-gryta, som har forsvart n\u00f8dvendigheten av Gardermobanen, som har sagt ja til opera, og som har sagt ja til Bj\u00f8rvika-prosjektet. Og kommer jeg nordover, sies det: Du bruker s\u00e5 mye penger der nede! Og s\u00e5 kommer det Oslo-representanter som sier at alt vi har her, er nasjonalt, og derfor m\u00e5 staten ta seg av det. Det dere har der ute, er regionalt eller lokalt. Det er viktig at ogs\u00e5 Oslo-representanter pr\u00f8ver \u00e5 tenke at noe av det vi skal ha, ikke er nasjonalt. Det er ikke slik at vi m\u00e5 ha et nytt dobbeltspor Asker-Sk\u00f8yen og Oslo-Ski av nasjonale grunner. Hvis vi prioriterer de togene som kj\u00f8rer gods, og regionale tog, som p\u00e5 en m\u00e5te har utstrekning utover i landet, s\u00e5 trenger vi ikke noen nye. Da kan vi si at vi ikke har plass til lokaltogene. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 si det, for jeg mener vi trenger dem. Men det g\u00e5r ikke an \u00e5 framstille all lokaltrafikk p\u00e5 jernbane her i Oslo-omr\u00e5det som om den er av nasjonal interesse. Jeg syns ogs\u00e5 at representanter for Oslo skal begynne \u00e5 tenke s\u00e5nn at de ogs\u00e5 har lokale interesser, og ikke framf\u00f8re alt som nasjonalt. Da ville vi f\u00e5 en mer konstruktiv debatt mellom representanter fra distriktene og representanter her nede. Det er ogs\u00e5 noe jeg har lyst til \u00e5 si til statsr\u00e5den: Han sa at dobbeltsporet Oslo\u2013Ski og Asker\u2013Sk\u00f8yen er statens ansvar, men da m\u00e5 han ha mye penger. Han m\u00e5 ha s\u00f8kkende mye penger, fordi vi har lovet litt med hensyn til sikkerhet p\u00e5 jernbanen, og der skal det gj\u00f8res en jobb. Vi vet det trengs noen krysningsspor her og der \u2013 kanskje ikke s\u00e5 veldig dyrt, men det koster litt \u2013 litt profilutvidelse. Arbeiderpartiet har dessuten v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 si en del positivt om n\u00f8dvendigheten av \u00e5 investere p\u00e5 \u00d8stfoldbanen og p\u00e5 Vestfoldbanen. Jeg husker ogs\u00e5 Eidangertunnellen, som har v\u00e6rt p\u00e5 kartet lenge, og jeg skal ikke nevne Ringeriksbanen. Det finnes investeringsprosjekter p\u00e5 jernbanesiden ogs\u00e5 utenfor Oslo og Akershus. Jeg tror faktisk representanten Foss kanskje ogs\u00e5 skal huske p\u00e5 at H\u00f8yre aldri har hatt spesielt mye penger til jernbane. Og er det et nasjonalt ansvar \u00e5 f\u00e5 til Oslo\u2013Ski og Sk\u00f8yen\u2013Asker, da m\u00e5 H\u00f8yre hoste opp litt mer penger enn det de bruker \u00e5 gj\u00f8re til jernbane.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2000-06-15"}
+{"label": "1", "text": "I en tid med en omfattende sosial krise og omfattende velferdskutt i en rekke NATO-land i Europa, og med den urettferdigheten, den sosiale uroen og ogs\u00e5 risikoen for ustabilitet som det over tid f\u00f8rer med seg, hvor lurt er det egentlig \u00e5 p\u00e5legge alle NATO-land et m\u00e5l om \u00e5 bruke 2 pst. av BNP p\u00e5 forsvar? Mener forsvarsministeren selv at det er det f.eks. Spania og Hellas b\u00f8r prioritere i tiden som kommer?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2015-05-13"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil takke representanten Fossli for at hun brukte s\u00e5pass mye tid i innlegget sitt p\u00e5 SV, og derfor m\u00e5tte jeg ta en replikk. SND Invest investerte i 1999 i ca. 55 selskaper i Oslo og Akershus. Det samme \u00e5ret hadde SND Invest \u00e9n investering i Nord-Tr\u00f8ndelag, mitt hjemfylke, og de hadde ogs\u00e5 sv\u00e6rt f\u00e5 investeringer i andre distriktsfylker. Det forteller at SND Invest har valgt \u00e5 g\u00e5 inn i omr\u00e5der der det p\u00e5 en m\u00e5te var varmt fra f\u00f8r. Der det var god tilgang p\u00e5 kapital, gikk alts\u00e5 SND Invest inn. SND Invest fungerte som en pervers termostat. Man skrudde p\u00e5 varmen der det var varmt, og holdt seg unna der det var kaldt. Derfor kan ikke vi v\u00e6re med og se p\u00e5 at vi f\u00e5r en sentralisering gjennom at staten p\u00f8ser inn midler i sentrale str\u00f8k og holder seg unna investeringer i distriktene. Derfor skal vi flytte penger fra SND Invest, og vi flytter dem n\u00e5 ut i Distrikts-Norge der pengene trengs.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Alvorleg talt: Vi har hatt ei rekkje sv\u00e6rt alvorlege konfliktar \u2013 til og med ganske dramatiske \u2013 p\u00e5 v\u00e5rt kontinent dei siste 60 \u00e5ra. Lat meg berre f\u00f8rst leggje det til grunn. Allereie i 2003, trur eg det var, avklarte i realiteten dei tre regjeringspartia to ting mellom seg. For Arbeidarpartiet var det av avgjerande betydning at NATO-medlemskapet skulle vidaref\u00f8rast dersom dei skulle sitje i ei raud-gr\u00f8n regjering, og for SV og Senterpartiet var det av avgjerande betydning at vi ikkje skulle verte medlem av EU, dersom ein skulle danne ei raud-gr\u00f8n regjering. Det vart i realiteten avgjort i 2003, men vart formalisert i 2005, i Soria Moria-erkl\u00e6ringa. Det betyr ikkje at ein ikkje kan diskutere korleis det at vi ikkje er medlem av EU, skal handterast \u2013 det er det stadige diskusjonar om mellom partia i Noreg og innanfor regjeringa og i regjeringspartia \u2013 og korleis medlemskapen i NATO skal handterast, og kva det vil bety i ei rekkje praktiske situasjonar. Eg trur alle regjeringspartia har vore innforst\u00e5tt med dette i mange \u00e5r, og samtidig diskuterer vi kva det skal bety i ei rekkje enkeltsaker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-12-03"}
+{"label": "1", "text": "La meg f\u00f8lge oppfordringen om \u00e5 lese boken til Halvor Tj\u00f8nn. Men jeg ville ta ordet for \u00e5 si noe om at jeg mener at innfallsvinkelen til Christian Tybring-Gjedde er helt feil. Og jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvor har du v\u00e6rt? Unnskyld, president: Hvor i all verden har Christian Tybring-Gjedde v\u00e6rt? N\u00e5r var Christian Tybring-Gjedde sist gang ute og kjempet for verdien brorskap? N\u00e5r var Christian Tybring-Gjedde sist gang ute og s\u00f8rget for at klasseforskjellen i denne byen, som skaper forskjeller mellom folk, blir mindre? N\u00e5r var Christian Tybring-Gjedde sist gang ute og kjempet mot den diskrimineringen som folk med minoritetsbakgrunn her i byen utsettes for p\u00e5 utesteder, i forhold til jobbs\u00f8knader og andre steder? N\u00e5r var han sist ute og kjempet mot denne diskrimineringen? N\u00e5r var han sist ute og kjempet mot det hatet som maner til korstog mot islam? Og n\u00e5r var han sist og snakket med en muslim som ikke ville v\u00e6re med p\u00e5 det premisset om at alle sharialover skal innf\u00f8res i Norge? Hvis Christian Tybring-Gjedde er ute av stand til \u00e5 finne noen som helst muslimer, da omg\u00e5s han helt andre mennesker enn dem jeg omg\u00e5s. For jeg kjenner massevis av muslimer i Norge. Det er ingen av dem som vil ha sharia i Norge. Men det er mulig at Christian Tybring-Gjedde bare omg\u00e5s noen spesielle typer mennesker som i hvert fall ikke jeg omg\u00e5s. Derfor vil jeg bare si at den dagen vi kan st\u00e5 sammen, Christian Tybring-Gjedde og jeg, p\u00e5 barrikadene for brorskap, for en felles framtid av folk som er kristne, muslimer, ateister, j\u00f8der og andre, den dagen vi kan st\u00e5 p\u00e5 barrikadene for en felles framtid der vi nedkjemper diskriminering og der alle mennesker som vokser opp i Norge, skal ha like muligheter, og der vi ikke maner til hat, den dagen kan vi finne p\u00e5 noe lurt sammen. Men det er helt \u00e5penbart at hvis vi ser p\u00e5 hvilken kamp det er viktig \u00e5 ta i Norge, er det kampen for demokrati og det er kampen for likestilling. Fremskrittspartiet er et parti der vi gang etter gang ser dobbeltmoralen. Jeg har aldri h\u00f8rt Fremskrittspartiet st\u00e5 p\u00e5 barrikadene for likestilling, bortsett fra n\u00e5r det gjelder likestilling mellom muslimske kvinner og muslimske menn. Jeg har alts\u00e5 aldri sett Fremskrittspartiet st\u00e5 p\u00e5 barrikadene for homofile. Tvert imot merker vi at Fremskrittspartiets kamp har v\u00e6rt mot homofiles styrkede rettigheter i det norske samfunnet. De eneste homofile som Fremskrittspartiet kjemper for, er muslimske homofile. Da sier jeg: Den dobbeltmoralen ser alle mennesker i det norske samfunnet, og den sier at Fremskrittspartiet st\u00e5r for et verdisyn som vi ikke kan slutte opp om. Vi fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partienes side kjemper for likestilling, vi kjemper for demokrati og vi kjemper for sosial utjevning. Det er et verdisyn som hele resten av denne salen mener at det er verdt \u00e5 kjempe for. P\u00e5 flere av de punktene savner vi Fremskrittspartiet p\u00e5 banen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-04-05"}
+{"label": "1", "text": "Den moderate \u00f8kningen i oljeforbruk i IEAs prognoser i det s\u00e5kalte klimascenarioet passer godt til representanten Melings interesser, som representanten selv ogs\u00e5 sl\u00e5r fast i innlegget. Denne prognosen baserer seg p\u00e5 en CO2-tetthet p\u00e5 450 ppm. Dette er slett ikke en garanti mot alvorlige klimaendringer. Scenarioet baserer seg ogs\u00e5 p\u00e5 en langt st\u00f8rre andel atomkraft i verden enn i dag. S\u00e5 mine sp\u00f8rsm\u00e5l til representanten Meling er: St\u00f8tter H\u00f8yre en storstilt utbygging av atomkraft? Hvis ja: Hvorfor har ikke H\u00f8yre da foresl\u00e5tt en slik satsing i Norge, siden det er en forutsetning for rasjonalet til Meling selv? Og: Ville representanten satt seg p\u00e5 et fly med samme odds for \u00e5 krasje som 450 ppm-scenarioet har for \u00e5 v\u00e6re utilstrekkelig for \u00e5 m\u00f8te klimautfordringen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-12-07"}
+{"label": "0", "text": "Det er litt spesielt \u00e5 f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor vi lar noen bytte bort sigarettene sine mot to flasker vin, n\u00e5r representanten selv tilh\u00f8rer et parti som \u00f8kte kvoten. Vi har alts\u00e5 ikke \u00f8kt samlet kvote, men vi har flyttet tobakken over til vin for dem som \u00f8nsker det. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en strategi, fordi vi har \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 ned antallet som r\u00f8yker \u2013 det har v\u00e6rt s\u00e5 utrolig viktig for oss i et folkehelseperspektiv. Tallet er stadig nedadg\u00e5ende, men det er faktisk ogs\u00e5 antallet som drikker alkohol. Ungdom begynner \u00e5 drikke alkohol mye senere, og tallene er nedadg\u00e5ende. Det betyr at vi gj\u00f8r mye riktig n\u00e5r det gjelder \u00e5 gi folk kunnskap om hvor farlig overforbruk er.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-06"}
+{"label": "1", "text": "Jeg skal i hovedsak konsentrerer meg om situasjonen i Afghanistan og forh\u00e5ndslagringen, men jeg vil f\u00f8rst komme litt inn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om EUs innsatsstyrker. Det er grunn til \u00e5 konstatere at forsvarsministeren i sin redegj\u00f8relse, og mange andre i salen i dag, er ganske kreativ i beskrivelsen n\u00e5r det g\u00e5r an \u00e5 framstille deltakelsen i EUs innsatsstyrker som deltakelse i en nordisk innsatsstyrke som i hovedsak skal l\u00f8se FN-oppdrag p\u00e5 oppdrag fra Kofi Annan, og at Norge kan trekke disse styrkene inn og ut fra mulige operasjoner etter eget forgodtbefinnende. Slik er det ikke. Dette er, sammen med samarbeidsavtalen med Det europeiske forsvarsbyr\u00e5et, EDA, og de andre initiativene for en felles forsvars- og utenrikspolitikk i EU, et langt steg p\u00e5 veien inn i et integrert forsvarssamarbeid i en organisasjon det norske folk to ganger har sagt at vi ikke skal v\u00e6re med i, og p\u00e5 veien mot en superstat som sentrale deler av Europa ikke vil ha, og som Norge ikke er tjent med. Flertallet i salen her vet godt at dette ikke handler om nordisk forbr\u00f8dring, men om st\u00f8tte til EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk og dermed ogs\u00e5 legitimitet til den utviklingen. Det er det dette dreier seg om. Det er selvsagt slik at vi kan legge ned veto eller ikke bidra dersom det oppst\u00e5r en situasjon vi ikke \u00f8nsker \u00e5 bidra i. Men s\u00e5 lett vil vel ikke det v\u00e6re i det \u00f8yeblikket situasjonen har oppst\u00e5tt, n\u00e5r presset fra EUs r\u00e5d er der, n\u00e5r behovet for innsats er til stede og styrken er samtrent, selv om vi i teorien kan si nei. Det vil skape betydelige vanskeligheter. Det forst\u00e5r alle. Dette er en av grunnene til at Norge ikke b\u00f8r v\u00e6re en del av denne innsatsstyrken. Forh\u00e5ndslagringen i Norge av amerikansk krigsmateriell har p\u00e5g\u00e5tt i 25 \u00e5r. SV har v\u00e6rt imot denne forh\u00e5ndslagringen i 25 \u00e5r, og det er vi fortsatt. Derfor er vi ikke like begeistret som forsvarsministeren over at det n\u00e5 foreligger enighet om en revisjon av den amerikanske forh\u00e5ndslagringen i Norge som er tilpasset framtidens utfordringer for norsk, amerikansk og alliert sikkerhet. Det er lenge siden den kalde krigen ble avsluttet og faren for invasjon fra \u00f8st ble avbl\u00e5st. Det var p\u00e5 mange m\u00e5ter dette som dimensjonerte det norske forsvaret, og som har v\u00e6rt begrunnelsen for forh\u00e5ndslagringen. Til tross for dette har alts\u00e5 en mengde utstyr v\u00e6rt lagret i lang tid etterp\u00e5, uten hensikt. Det hadde passet oss bra \u00e5 avslutte denne lagringen n\u00e5, men vi konstaterer at det har v\u00e6rt viktig for Regjeringen \u00e5 finne nye grunner til fortsatt forh\u00e5ndslagring av materiell. Og hvilke grunner er dette? Store mengder av dette utstyret har if\u00f8lge media v\u00e6rt i bruk i forbindelse med Irak-krigen. Disse lagrene framst\u00e5r n\u00e5 som de framskutte lagrene de rent faktisk er, for \u00e5 forenkle logistikken for USAs krigf\u00f8ring langt fra sitt eget territorium. Sp\u00f8rsm\u00e5let er alts\u00e5 om det styrker norsk sikkerhet. Det er grunn til \u00e5 stille seg det sp\u00f8rsm\u00e5let. Styrker det norsk sikkerhet \u00e5 lagre en mengde amerikansk materiell i Norge, i en situasjon der det ikke er en vesentlig invasjonsfare, men der denne lagringen \u00e5penbart har en annen funksjon? Svaret er nei, det styrker ikke norsk sikkerhet. Situasjonen i Afghanistan er komplisert, og stabiliteten er skj\u00f8r. Det er en kombinasjon av mange faktorer som har skapt dette gjennom lang tid, ikke bare som resultat av hendelser de siste \u00e5rene, men som resultat av hendelser i \u00e5rhundrer. Norge har gjort en viktig jobb i ISAF, men burde ikke v\u00e6re en del av USAs krigf\u00f8ring gjennom operasjon \u00abEnduring Freedom\u00bb. Det har ikke forenklet muligheten for fred i Afghanistan p\u00e5 lang sikt. Folk i Afghanistan er lei av krig, de vil ha fred. De vil dyrke jorda og skape en framtid. Norge plikter i en slik situasjon \u00e5 vurdere p\u00e5 selvstendig grunnlag hva vi kan bidra med i Afghanistan for \u00e5 bidra til langsiktig fred. Det Afghanistan trenger, er det samme som alle velfungerende land har, et fungerende demokrati, en stat som kan disponere en vesentlig del av landets \u00f8konomi, et n\u00e6ringsliv, skole, politi, rettsvesen osv. \u2013 et land som behandler alle med verdighet. Det meste av dette mangler i Afghanistan, og det er her innsatsen n\u00e5 m\u00e5 settes inn. Her kunne Norge spilt en litt st\u00f8rre rolle enn det vi gj\u00f8r, selv om vi bidrar p\u00e5 en del av disse omr\u00e5dene. SV har st\u00f8ttet at Norge skal kunne delta i ISAF, og mener at Norge har gjort en god innsats, og erfaringer med soldater som kommer rett fra verneplikt, eller iallfall fra verneplikt i relativt n\u00e6r fortid, er gode. Det har lenge v\u00e6rt prat om \u00e5 utvide stabiliseringslagene i Afghanistan, og Norge har allerede noen soldater i nord\u00f8st. For SV er det viktig at Norge ikke bidrar til \u00e5 svekke det humanit\u00e6re handlingsrom i Afghanistan, slik vi har presisert mange ganger tidligere, og jeg forutsetter at det er situasjonen n\u00e5r vi bidrar til de stabiliseringslagene. Til slutt: Norge b\u00f8r i Afghanistan \u00f8ke den sivile innsatsen for \u00e5 bidra til bygging av et rettsvesen og \u00f8ke innsatsen for \u00e5 erstatte narkotika\u00f8konomi med alternative inntektsmuligheter. Dette er prioriteringer som er viktigere enn \u00e5 sende 50 nye spesialsoldater til operasjon \u00abEnduring Freedom\u00bb, som vi har debattert tidligere.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Det var vel ikke akkurat slik at Ludvigsen i sin h\u00e5ndtering av fiskeripolitikken i forrige periode hadde en utstrakt h\u00e5nd til oss som i dag er regjeringspartier, knyttet til hvordan fiskeripolitikken ble utformet. S\u00e5 akkurat det synes jeg kanskje var et litt d\u00e5rlig eksempel. Men jeg vil gjerne si at n\u00e5r det gjelder den helhetlige budsjettpolitikken til regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, har man ligget ganske tett b\u00e5de i synet p\u00e5 de \u00f8konomiske forholdene og i synet p\u00e5 prioriteringer. Jeg regner med at Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten er komfortabel med at vi n\u00e5 etter at den nye regjeringen overtok, har 12 milliarder kr mer, midler som tidligere ble brukt til skattelettelser, og som n\u00e5 brukes til offentlig velferd p\u00e5 forskjellige punkter. Bare ett sp\u00f8rsm\u00e5l: Jeg er veldig opptatt av at vi skal f\u00e5 bred satsing p\u00e5 klima. Men jeg regner med at Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten ogs\u00e5 er med p\u00e5 at n\u00e5r vi legger fram noe for Stortinget, kan forhandlingene rundt klimasp\u00f8rsm\u00e5lene i hvert fall ikke bli s\u00e5nn at det trekkes i en mindre ambisi\u00f8s retning. Det vet vi jo at noen av partiene p\u00e5 Stortinget gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Beklager, jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 trekke ut m\u00f8tet lenger enn n\u00f8dvendig. Men Fremskrittspartiet skulle ha stemt for V under voteringen i sak nr. 2. Jeg tror ikke det ble gjort, s\u00e5 hvis det er mulig \u00e5 f\u00e5 tatt den voteringen om igjen, vil Fremskrittspartiet sette pris p\u00e5 det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2002-06-20"}
+{"label": "1", "text": "En \u00e5rsak til at sykehusene sliter med \u00f8konomien, kan v\u00e6re at balansekravet skal oppfylles i 2005, noe Fremskrittspartiet har st\u00f8ttet Regjeringen i i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2005. Ellers ser vi at underskuddene som oppst\u00e5r innenfor sykehussektoren, skjer innenfor omr\u00e5der som Stortinget i utgangspunktet ikke har prioritert, mye basert p\u00e5 at den innsatsfinansierte delen er s\u00e5pass h\u00f8y som 60 pst., og at man f\u00e5r aktivitet p\u00e5 en del omr\u00e5der helt utover det Stortinget har forutsatt. P\u00e5 den m\u00e5ten oppst\u00e5r det underskudd som rammer virksomheter som Stortinget egentlig har prioritert. Spesielt gjelder det Psykiatrireformen, men ogs\u00e5 behandlingen av rusmiddelavhengige. Ser statsministeren det uheldige i at finansieringen av sykehusene har en s\u00e5 h\u00f8y innsatsbasert andel som 60 pst., og at man derfor f\u00e5r uheldige vridningseffekter som en konsekvens, slik at grupper som skulle v\u00e6rt prioritert, ikke blir det?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-03-02"}
+{"label": "1", "text": "Jeg er veldig stolt av de to klimaforlikene SV har v\u00e6rt p\u00e5driver for, for det ga oss muligheten til \u00e5 forhandle to ganger \u2013 \u00e9n gang i regjeringen og \u00e9n gang i Stortinget. Det gir resultater, og jeg h\u00e5per at det ogs\u00e5 vil v\u00e6re praksis i den kommende perioden. Selvf\u00f8lgelig har det alltid v\u00e6rt meningen at klimaforliket skulle styrkes videre. Det er alts\u00e5 ingenting \u00e5 skryte av at man har en l\u00f8s ambisjon om \u00e5 gj\u00f8re det. Det er en selvf\u00f8lge, men en selvf\u00f8lge jeg er glad for at Fremskrittspartiet har skrevet under p\u00e5. N\u00e5r det gjelder formuesskatten, er det som er lagt fram i \u00e5rets budsjett, helt i tr\u00e5d med den linjen SV og den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen har f\u00f8rt helt siden 2005. Vi har gjort formuesskatten betydelig mer rettferdig. Sv\u00e6rt mange har sluppet \u00e5 betale formuesskatt. Jeg mener at det som n\u00e5 ligger der, f\u00f8yer seg inn i rekken av den typen tiltak som vi er for, for det gj\u00f8r formuesskatten mer rettferdig og mer b\u00e6rekraftig. Derimot har vi kritisert alle forslag om \u00e5 fjerne formuesskatten. Med de endringene som n\u00e5 er lagt fram av den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen, vil fors\u00f8k p\u00e5 det enda tydeligere enn f\u00f8r framst\u00e5 som sv\u00e6rt usosial fordelingspolitikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-10-22"}
+{"label": "1", "text": "SV har signalisert at vi \u00f8nsker en noe \u00e5pnere politikk n\u00e5r det gjelder muligheter for \u00e5 kunne komme til Norge, f\u00e5 seg arbeid og bosette seg her. Det har v\u00e6rt en reaksjon p\u00e5 bl.a. Arbeiderpartiets veldig lukkede politikk, som har gjort det nesten ulovlig \u00e5 \u00f8nske seg \u00e5 kunne komme til Norge, mens vi har hatt en veldig \u00e5pen holdning til at nordmenn \u00f8nsker \u00e5 reise ut og fors\u00f8ke seg der. V\u00e5rt utgangspunkt for \u00e5 \u00e5pne for en mer liberal arbeidsinnvandring har v\u00e6rt at vi \u00f8nsker \u00e5 gi positive signaler om at vi trenger mangfold og flerkulturellhet i Norge, og at vi b\u00f8r oppf\u00f8re oss mot andre slik vi vil at andre skal oppf\u00f8re seg mot oss. Vi har ogs\u00e5 signalisert til Regjeringen at den ikke kan ta SVs st\u00f8tte for gitt til sin modell for \u00f8kt arbeidsinnvandring. Vi er opptatt av og engasjert i nettopp de tingene som Signe \u00d8ye var inne p\u00e5 i sitt innlegg, nemlig \u00e5 sikre tiltak for arbeidsledige og for de innvandrerne som er i landet. Av den grunn har SV bl.a. fremmet forslag om at man skal ha rett til tiltak eller kompetanseheving etter fire uker hvis man er arbeidsledig. Slike konkrete forslag tror jeg faktisk vi er n\u00f8dt til \u00e5 komme med. Da nytter det ikke bare \u00e5 si at vi skal ta vare p\u00e5 de funksjonshemmede og de arbeidsledige. Da m\u00e5 vi faktisk gj\u00f8re det \u00f2g, hvis ikke blir ikke dette troverdig. Da blir det bare en politikk for \u00e5 holde andre folk ute av landet. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder asyls\u00f8kere med avslag, har SV ment at det er grunn til \u00e5 v\u00e6re mer \u00e5pen enn det Arbeiderpartiet har st\u00e5tt for. Jeg har et konkret eksempel fra en kommune i mitt fylke, der en av asyls\u00f8kerne som har den spesialkompetanse som trengs for \u00e5 kvalifisere og integrere de som faktisk f\u00e5r opphold, blir sendt ut, og det er ikke mulig \u00e5 rekruttere vedkommende p\u00e5 spesialistbestemmelsen, slik det er i dag. Disse tingene m\u00e5 rettes opp.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-10-26"}
+{"label": "1", "text": "Representanten Gundersen har selvsagt rett i at Regjeringen har investert betydelige ressurser i GNIST-prosjektet, og vi er meget stolte over de resultatene vi hittil har oppn\u00e5dd \u2013 i 2009 oppn\u00e5dde vi jo nesten 20 pst. \u00f8kning i antall kvalifiserte s\u00f8kere til allmennl\u00e6rerutdanningen. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let, mener jeg ikke at l\u00e6rere skal akseptere \u00e5 bli spyttet p\u00e5 og sjikanert. For det f\u00f8rste har l\u00e6rerne rett til et godt og trygt arbeidsmilj\u00f8, p\u00e5 lik linje med andre arbeidstakere i Norge. For det andre har skolene et ordensreglement som b\u00e5de elever og l\u00e6rere skal forholde seg til. Ingen av disse reglementene aksepterer spytting eller sjikane. Her hersker det ingen tvil. Svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er derfor enkelt: Nei, slik Forsbergs budskap presenteres av Dagbladet gjennom overskriften \u00abL\u00e6rerne m\u00e5 t\u00e5le \u00e5 bli spyttet p\u00e5\u00bb, fra 5. februar i \u00e5r, bygger det ikke opp under v\u00e5r rekrutteringskampanje. S\u00e5 kan man jo sp\u00f8rre seg om kildene her. Men samtidig vil jeg si at Forsberg gir et innspill i en viktig debatt. Selv om en l\u00e6rer selvsagt ikke skal akseptere \u00e5 bli spyttet p\u00e5 eller sjikanert, m\u00e5 l\u00e6reren kunne takle en slik situasjon p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te hvis den f\u00f8rst oppst\u00e5r. Og det er det jeg tolker at Forsberg pr\u00f8ver \u00e5 formidle. Dessverre lever mange barn i en hverdag som er preget av frykt og usikkerhet, f.eks. p\u00e5 grunn av foreldrenes rusmisbruk og vold i n\u00e6re relasjoner. Utagerende oppf\u00f8rsel hos barn kan ha mange bakenforliggende \u00e5rsaker, og det m\u00e5 en l\u00e6rer ha kompetanse til \u00e5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere profesjonelt. I de nye l\u00e6rerutdanningene innf\u00f8rer vi n\u00e5 et nytt og forsterket pedagogikkfag: pedagogikk og elevkunnskap. Dette vil gi framtidens l\u00e6rere enda bedre kunnskap om barn i vanskelige situasjoner. Jeg vil ogs\u00e5 knytte dette til \u00e5 se hvor viktig tidlig innsats er, b\u00e5de for elevenes l\u00e6ringsutbytte og som et forebyggende tiltak mot frafall. L\u00e6rerne m\u00e5 v\u00e6re kompetente til \u00e5 forst\u00e5 og h\u00e5ndtere slike situasjoner. Representanten p\u00e5peker at Forsberg brukes som foredragsholder p\u00e5 en rekke universiteter og h\u00f8yskoler. Jeg ser ikke p\u00e5 det som et problem. Utdanningsinstitusjonene inviterer Forsberg til fagdager og andre diskusjonsfora for \u00e5 gi en stemme til dem han selv omtaler som problembarn. Det er en stemme jeg mener vi skal lytte til. L\u00e6reren er en person som ved \u00e5 se og forst\u00e5 signalene vanskeligstilte barn sender ut, kan hjelpe disse barna ut av en vond situasjon. Da m\u00e5 man se forbi en slik utagerende oppf\u00f8rsel som en slik bakgrunn ofte kan resultere i, og heller h\u00e5ndtere den p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-03-03"}
+{"label": "1", "text": "Fordi vi har satt i gang! Vi er i gang. Jeg nevnte fra talerstolen flere av de tiltakene som vi har satt i gang. Men det er ingenting som er meg mer fremmed enn \u00e5 skulle si at vi gj\u00f8r nok, at vi ikke kan gj\u00f8re mer. Jeg \u00f8nsker \u00e5 vurdere hvert eneste av de konkrete forslagene for \u00e5 se p\u00e5 hva vi kan f\u00e5 i gang n\u00e5, og hva som m\u00e5 vente og v\u00e6re en del av den bredere vurderingen som ligger i Klimakur. Enkle tiltak som ikke f\u00e5r store konsekvenser p\u00e5 andre omr\u00e5der, og som ikke skaper store vanskeligheter for bransjer, n\u00e6ringsliv eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re, b\u00f8r vi selvsagt sette i gang s\u00e5 fort som overhodet mulig. Eksempel p\u00e5 det er forbud mot oljekjeler fra 1. juni og andre byggforskrifter, som vil bidra konstruktivt p\u00e5 det omr\u00e5det. Jeg mener at mange av de tiltakene vi kan gj\u00f8re for trafikkreduksjoner p\u00e5 kommuneplan, st\u00f8ter mot H\u00f8yre og Fremskrittspartiet i nesten alle kommunene. Men ogs\u00e5 innf\u00f8ring av rushtidsavgift og mye annet som vil redusere biltrafikken lokalt, er noe som vi umiddelbart kan sette i gang med. Det er mye annet ogs\u00e5. Jeg vil gjerne v\u00e6re med og vurdere hvert eneste ett. S\u00e5 jeg er helt enig i utgangspunktet, nemlig at dette haster, og at vi ikke har kommet langt nok, vi heller.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "1", "text": "Eg kan forst\u00e5 at representanten Hegna fr\u00e5 Arbeidarpartiet pr\u00f8ver \u00e5 gjera det til eit SV-problem at Arbeidarpartiet og Framstegspartiet har kj\u00f8rt eit uforsvarleg h\u00f8gt tempo i Nordsj\u00f8en, som dermed f\u00f8rer til at ein f\u00e5r slike kriseprega ting som ein har i dag. Eg kan \u00f2g forst\u00e5 at Arbeidarpartiets Hegna g\u00e5r til \u00e5tak p\u00e5 SV for at me ikkje vil fjerna CO2-avgifta. Nei, for det er ikkje fornuftig. Det er fornuftig \u00e5 ha ein klimapolitikk som reduserer klimagassutsleppa, og ikkje ein politikk som Arbeidarpartiet har, som aukar dei og lagar st\u00f8rre problem. D\u00e5 erkjenner ein ikkje at klimagassutslepp er eit problem. Det er ei veldig utfordring for Arbeidarpartiet, og den utfordringa b\u00f8r Hegna og partiet hans ta. N\u00e5r det gjeld dei tiltaka som SV ikkje gjer framlegg om, undrar det meg at det ikkje berre er Kristeleg Folkepartis representant som ikkje har lese innstillinga; det har heller ikkje Hegna. Dette st\u00e5r p\u00e5 side 4, og der blir det \u00f2g referert til v\u00e5re forslag i revidert. Eg vil be representanten Hegna om \u00e5 lesa innstillinga.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-06-14"}
+{"label": "0", "text": "Jeg skal f\u00e5 stille kommunal- og regionalministeren f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abIf\u00f8lge Regjeringens fagorgan for fornyelse, omstilling og effektivisering av statsforvaltningen, Statskonsult, b\u00f8r det innf\u00f8res plikt for kommunene til \u00e5 motta flyktninger. Dersom dette skulle bli fulgt opp, vil det representere en sterk inngripen i det kommunale selvstyret og neppe bidra til \u00e5 \u00f8ke kommunenes velvillighet til bosetting av flyktninger. Hva mener statsr\u00e5den om forslaget fra Statskonsult?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-09"}
+{"label": "1", "text": "N\u00e5r man snakker om at det er for mange midlertidige ansettelser i universitets- og h\u00f8yskolesektoren, m\u00e5 man ogs\u00e5 nevne praksisen rundt disse ansettelsene. Som de forrige representantene var inne p\u00e5, er det kjent at mange enheter ved Universitetet i Oslo unnlater \u00e5 gi aktuelle arbeidstakere fornyet eller forlenget engasjement, eller legger inn en pause mellom ulike typer midlertidige engasjement for \u00e5 omg\u00e5 fire\u00e5rsregelen. I praksis vil det si at staten motarbeider sine egne lover. Poenget her er at denne praksisen foreg\u00e5r mer eller mindre i skjul, og man kan enkelt hevde at den er lovstridig. Vi mener imidlertid, i tr\u00e5d med juridisk teori og rettspraksis, at lufting som definert opphold eller avbrudd i sammenhengende tjenestetid med det form\u00e5l \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte ansette vedkommende, er ulovlig. S\u00e6rlig sm\u00e5 fag og institutter er avhengige av timel\u00e6rere, og det er ikke alltid at praksisen med lufting av midlertidig ansatte kan erstattes med andre l\u00e6rere i den perioden de er borte, noe som g\u00e5r hardt ut over kvaliteten og tilbudet p\u00e5 fagene. Timel\u00e6rere eller ferdige doktorgradsstipendiater holdes i tilfeller langt unna med en gang fordi de n\u00e6rmer seg grensen for makstid p\u00e5 midlertidig ansettelse, noe som blir et problem for fagomr\u00e5der med f\u00e5 vitenskapelige ansatte fordi disse m\u00e5 fokusere p\u00e5 innf\u00f8ringsfagene for \u00e5 \u00f8ke antallet studenter. Det er et poeng, kanskje s\u00e6rlig p\u00e5 de humanistiske instituttene, at antallet elever svinger veldig fra \u00e5r til \u00e5r, eller fra periode til periode. Slik vil det alltid v\u00e6re p\u00e5 disse fagene. Dette er det viktig \u00e5 huske p\u00e5, for et fag man ett \u00e5r \u00f8nsker \u00e5 legge ned grunnet lav s\u00f8kning, f.eks. tyskstudiet ved Universitetet i Oslo, kan f\u00e5 en enorm \u00f8kning i interesse og s\u00f8kere det neste \u00e5ret. Om man da kun har midlertidig ansatte timel\u00e6rere, vil det g\u00e5 ut over kvaliteten p\u00e5 fagtilbudet. Jeg kjenner personlig til studenter som kanskje ikke f\u00e5r fullf\u00f8rt utdanningen sin fordi instituttet de g\u00e5r p\u00e5, ikke har nok faste fagansatte til \u00e5 sette i gang fagene som trengs. Resultatet av dette er en sterk uforutsigbarhet og usikkerhet b\u00e5de for studentene og for de ansatte. Vi mener dette er umoralsk og en d\u00e5rlig h\u00e5ndtering av mennesker og deres karrierevei.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-04-15"}
+{"label": "0", "text": "I likhet med representanten Holmberg f\u00f8ler vi oss oppgitt over de holdningene T\u00f8rresdal legger til grunn, n\u00e5r man ikke skal f\u00f8lge lov og orden og \u2013 jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si \u2013 har en tilfeldig omgang med lovverket n\u00e5r det gjelder dem som kalles de papirl\u00f8se, som er illegale innvandrere. S\u00e5 reagerer jeg litt p\u00e5 at Holmberg sier at Fremskrittspartiet ikke forholder seg til realitetene. Hva kan man mene med det? Selvf\u00f8lgelig forholder vi oss til realitetene, det er jo nettopp det vi gj\u00f8r n\u00e5r vi \u2013 i motsetning til samtlige andre partier i denne sal \u2013 kommer med konkrete tiltak som ville ha l\u00f8st dette problemet. Det er faktisk \u00e5 forholde seg til virkeligheten. Det er snarere de andre som ikke velger \u00e5 gj\u00f8re det, noe som illustreres veldig godt ved representanten Reikvam, som uttaler at man ikke kan beskytte seg mot farlige personer. Man bare gir opp i utgangspunktet, og vil ikke bruke de tiltakene som skal til for \u00e5 beskytte norske borgere mot det som burde v\u00e6re en selvf\u00f8lgelighet, nemlig at man ikke skal leve i utrygghet fordi man har farlige personer i sitt eget n\u00e6rmilj\u00f8. Det er faktisk ikke slik som representanten Stokkan-Grande sier, at dette handler om valgkamp og alt mulig slikt t\u00f8v. N\u00e5r Fremskrittspartiet tok opp dette, var det selvf\u00f8lgelig bl.a. fordi vi opplevde det selv i forbindelse med folk som tok kontakt, som var uttrygge, og som ikke hadde det bra, fordi de ikke f\u00f8lte trygghet i sitt eget n\u00e6rmilj\u00f8. F\u00f8rst n\u00e5r denne personen ble sendt til Finnmark, og dernest videresendt til Lenvik og til Finnsnes, fikk vi meldinger fra personer som f\u00f8lte seg bekymret. Fremskrittspartiet er faktisk mer opptatt av \u00e5 skape trygghet for borgerne i dette landet enn av \u00e5 problematisere ting i forhold til internasjonale konvensjoner. Det er selvf\u00f8lgelig ikke slik, som representanten Stokkan-Grande pr\u00f8vde \u00e5 fremstille det, at Fremskrittspartiet ikke er til \u00e5 stole p\u00e5 fordi vi vil gj\u00f8re endringer i internasjonale konvensjoner. Det kan hvem som helst gj\u00f8re. Man m\u00e5 tilpasse konvensjonene til en ny virkelighet. Flyktningkonvensjonen fra begynnelsen av 1950-tallet er utdatert. Den b\u00f8r reforhandles. EMK har momenter i seg som b\u00f8r reforhandles, og s\u00e5 b\u00f8r man kanskje n\u00e5r man behandler konvensjoner, ta forbehold i langt st\u00f8rre grad, slik som andre land gj\u00f8r. I Norge velger vi altfor ofte \u00e5 sluke r\u00e5tt alt som kommer av internasjonale konvensjoner. Det er faktisk en fare for denne salens bestemmelsesmulighet i forhold til eget lovverk. Men det er tydeligvis ingen andre som ser den problemstillingen. N\u00e5r det gjelder T\u00f8rresdal, s\u00e5 problematiserer hun d\u00f8dsstraff. (Presidenten klubber.) Dersom Osama bin Laden skulle dukke opp i Norge, ville ikke Norge med dagens system ha mulighet til \u00e5 returnere ham eller sende ham til USA for \u00e5 f\u00e5 ham straffet der. (Presidenten klubber igjen.) Det m\u00e5 v\u00e6re et tankekors for denne sal.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-11-30"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre Senterpartiets parlamentariske leder litt mer om denne blokkuavhengigheten, for n\u00e5 har Steensn\u00e6s beskrevet sin framgangsm\u00e5te n\u00e5r det gjelder budsjettforhandlingene n\u00e6rmest som en teknisk sak der kj\u00f8ttvekta avgj\u00f8r: Man g\u00e5r til st\u00f8rste parti f\u00f8rst. Siden kontantst\u00f8tten if\u00f8lge Kristelig Folkepartis oppfatning n\u00e5 er ryddet av veien som hinder for \u00e5 samarbeide med Arbeiderpartiet, m\u00e5 det vel v\u00e6re rimelig \u00e5 forvente at sentrum ogs\u00e5 ved neste h\u00f8sts statsbudsjett kommer til \u00e5 henvende seg til Arbeiderpartiet f\u00f8rst, siden sentrum og Arbeiderpartiet for s\u00e5 vidt har gode tradisjoner n\u00e5r det gjelder \u00e5 samarbeide, og da lurer jeg p\u00e5 hva slags f\u00f8ringer det gir for neste stortingsperiode. Vi g\u00e5r mot et stortingsvalg i \u00e5r 2001, og det store sp\u00f8rsm\u00e5let blir hva slags flertallskonstellasjon det skal v\u00e6re i Stortinget etter det valget. Og siden Kristelig Folkeparti legger s\u00e5 stor vekt p\u00e5 kj\u00f8ttvekta n\u00e5r det gjelder hvem man g\u00e5r f\u00f8rst til og forhandler med, kan det vel tenkes at Arbeiderpartiet tenker p\u00e5 samme vis, nemlig at kj\u00f8ttvekta ogs\u00e5 burde avgj\u00f8re hvem det er som har regjering. Da blir sp\u00f8rsm\u00e5let om Kristelig Folkeparti og for s\u00e5 vidt de andre sentrumspartiene, som jeg regner med at Steensn\u00e6s ikke kan svare p\u00e5 vegne av, kommer til \u00e5 v\u00e6re like samarbeidsvillige overfor Arbeiderpartiet som Arbeiderpartiet har vist seg \u00e5 v\u00e6re overfor dem n\u00e5. I s\u00e5 fall har vi muligheten for nye politiske konstellasjoner i norsk politikk. Fra SVs side h\u00e5per vi jo at neste stortingsvalg gir et resultat der vi har b\u00e5de styrke og en plassering i forhold til flertallskonstellasjoner p\u00e5 Stortinget som gir oss avgj\u00f8rende innflytelse. Men i forhold til en del av de mer borgerlig orienterte velgerne ville det kanskje v\u00e6re interessant \u00e5 uteske noen av Steensn\u00e6s\" litt mer langsiktige tanker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-11-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg m\u00e5 si at denne debatten utvikler seg til \u00e5 v\u00e6re meget, meget prinsipielt interessant, og jeg har ventet lenge nettopp for \u00e5 h\u00f8re Arbeiderpartiets leder, Thorbj\u00f8rn Jagland, komme med sine synspunkter n\u00e5r det gjelder Arbeiderpartiets forst\u00e5else av opplysningsplikten, eller informasjonsplikten. Det skyldes at det i innstillingen p\u00e5 sidene 7, 8 og 9 er trukket opp en del prinsipielle synspunkter p\u00e5 denne, hvor Fremskrittspartiet, sammen med flertallet for \u00f8vrig, SV, H\u00f8yre og Arbeiderpartiet, er med p\u00e5 en del av de prinsipielle synspunktene. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder den aktuelle sak, finner vi at opplysningsplikt og informasjonsplikt ikke er brutt, mens andre deler av flertallet mener at det har v\u00e6rt kritikkverdige forhold av Regjeringen \u2013 alts\u00e5 forskjellig vurdering av hvordan de prinsipielle synspunkter skal gj\u00f8res gjeldende p\u00e5 den aktuelle sak. N\u00e5r jeg sier at jeg var spesielt opptatt av Arbeiderpartiets leder, Thorbj\u00f8rn Jaglands, synspunkter p\u00e5 dette, er det fordi at Arbeiderpartiet er med i det flertallet som i innledningen sin skriver bl.a.: \u00abKomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, H\u00f8yre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at opplysningsplikten har sin forankring i Ansvarlighetsloven av 1932, og i en lang parlamentarisk praksis siden innf\u00f8ringen av parlamentarismen.\u00bb Man tar alts\u00e5 utgangspunkt i ansvarlighetsloven, som gjelder det konstitusjonelle ansvar statsr\u00e5der har overfor Stortinget, og ikke det parlamentariske ansvar. Jeg g\u00e5r ut fra at Thorbj\u00f8rn Jagland har f\u00e5tt en grundig innf\u00f8ring i forskjellen p\u00e5 dette etter sine noe feilaktige uttalelser og misforst\u00e5elser i forbindelse med den s\u00e5kalte Furre-saken for noen \u00e5r siden, hvor han blandet disse tingene sammen. Det er alts\u00e5 et konstitusjonelt ansvar man har etter ansvarlighetsloven, og det er Arbeiderpartiets utgangspunkt n\u00e5. Videre har Arbeiderpartiet, H\u00f8yre og SV i sin forst\u00e5else av opplysnings- og informasjonsplikt lagt listen meget h\u00f8yt, som statsministeren helt korrekt sier. Hvis det skal v\u00e6re gjeldende for Stortingets h\u00e5ndtering av slike saker, g\u00e5r jeg ut fra at det er forst\u00e5else for det i alle slike saker, selv om det kanskje er noen andre hendelser i tidligere storting. Vi har til behandling i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite flere interessante saker, og vi har i v\u00e5r gruppe vurdert hvorledes denne opplysningsplikten skal v\u00e6re og hvor listen skal ligge, f\u00f8r vi eventuelt f\u00f8ler det er v\u00e5r plikt \u00e5 f\u00f8lge opp. Jeg er derfor veldig glad for at Thorbj\u00f8rn Jagland i dag har sagt at listen skal legges h\u00f8yt, og at ansvarlighetslovens bestemmelser skal tas alvorlig. Dette gjelder s\u00e6rlig den f\u00f8rste saken, som vil komme relativt raskt, nemlig Dokument nr. 1, det s\u00e5kalte Fatima-prosjektet i Finnmark, hvor Riksrevisjonen \u2013 i dagligtale \u2013 \u00abslaktet\u00bb stortingsproposisjonen p\u00e5 grunn av mangelfulle opplysninger, elendig forarbeid og skandal\u00f8st arbeid som resulterte i at vi i dag kan konstatere at ca. 1\u00a0000 mill. 1999-kroner er bortkastet. Overskridelsene er alts\u00e5, p\u00e5 grunn av det meget slette arbeid som ble presentert p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet, p\u00e5 58 pst., til tross for at Stortinget ble fortalt at det var en pluss-minus-faktor p\u00e5 10 pst. Det er mange representanter som i ettertid har sagt at de, dersom de reelle opplysninger hadde kommet frem den gangen og de hadde visst at det ville bli s\u00e5 dyrt, sannsynligvis ville ha stemt imot. Jeg kan vanskelig se at Stortingets flertall, basert p\u00e5 det Arbeiderpartiet, H\u00f8yre og SV har skrevet om prinsipielle synspunkter p\u00e5 dette, n\u00e5 kan unnlate \u00e5 sette i verk prosedyrene som er listet opp i Stortingets forretningsorden \u00a7 14 a. S\u00e5 til det sp\u00f8rsm\u00e5let som Per-Kristian Foss forgjeves har lengtet etter \u00e5 stille meg, men som han ikke f\u00e5r stilt, i og med at det ikke er replikkordskifte etter de parlamentariske ledere i dag. Han har spurt om en forst\u00e5else av det som st\u00e5r p\u00e5 side 11, annen spalte, som ogs\u00e5 er referert av statsministeren. Jeg skal sitere det en gang til: \u00abDersom Stortinget hadde hatt mulighet til \u00e5 gj\u00f8re endringer i avtalen, slik Stortinget har som lovgiver og i en rekke andre saker, ville det ogs\u00e5 v\u00e6rt grunnlag for en bredere og fyldigere beskrivelse av hver enkelt formulering i avtaleteksten.\u00bb Det synes jeg er meget godt sagt. Vi har fra tid til annen til behandling i denne sal f.eks. EU-direktiver, vi har konvensjoner som er resultater av \u00e5rvisse forhandlinger i FN-systemet \u2013 det er ja og nei. Det er helt klart at da vil Stortinget alltid forholde seg til hovedprinsippene og hovedsp\u00f8rsm\u00e5lene. Hvis det er andre type saker, kan det v\u00e6re detaljer som Stortinget faktisk kan endre p\u00e5. Da vil man ogs\u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 detaljer. I den foreliggende saken var det noen hovedprinsipper: Var det industrielt riktig \u00e5 sl\u00e5 sammen de to selskaper? Var bytteforholdet slik at vi kunne akseptere det? Var avtalekomplekset om gjennomf\u00f8ringen balansert? S\u00e5 sier man n\u00e5 at egentlig skulle Regjeringen i en proposisjon til Stortinget ha skrevet: Denne avtalen med den svenske regjering bygger p\u00e5 at den svenske regjering er til \u00e5 stole p\u00e5. Jussen er noe mangelfull dersom den svenske regjering ikke er til \u00e5 stole p\u00e5 og har tenkt \u00e5 bryte avtalen. Det er ikke slik at vi har juridiske bestemmelser som sikrer oss at vi kan ta den svenske regjering til en domstol og tvinge den til \u00e5 gj\u00f8re det den svenske regjering ikke vil gj\u00f8re. Man kan ikke skrive slikt! At man burde ha gjort det fordi det i ettertid har vist seg at det ville ha v\u00e6rt n\u00f8dvendig, er greit. Man kan ikke forutsette at et nabolands regjering ikke er til \u00e5 stole p\u00e5. Det er mulig at Arbeiderpartiets og Jaglands kontakt med G\u00f6ran Persson i det sosialdemokratiske nordiske samarbeidet har l\u00e6rt seg at G\u00f6ran Persson og den svenske regjering egentlig ikke er til \u00e5 stole p\u00e5. Men da var det jo ikke n\u00f8dvendig for den norske regjering \u00e5 opplyse om det til Arbeiderpartiet, for de hadde allerede erfart at dette var mennesker man ikke kunne stole p\u00e5. Da burde man ha stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorledes man skulle forholde seg n\u00e5r det var svakheter i avtalen, for vi kan ikke f\u00e5 den svenske regjering til \u00e5 f\u00f8lge opp hvis vi ikke har noen bedre juridiske bestemmelser. Jeg synes dette er en litt flau sak. Det er greit at enkelte partier er p\u00e5 regjeringsjakt og leter med lys og lykte, som Sherlock Holmes, etter \u00e5 finne et eller annet som kanskje kan gi grunnlag for det. Men jeg synes overhodet ikke at de har funnet noe her. Selvsagt kunne man ikke ha forventet og basert seg p\u00e5 at den svenske regjering skulle unnlate s\u00e5 eksplisitt \u00e5 instruere sine styremedlemmer. Styreformann Kark hadde jo offentlig gitt uttrykk for den samme forst\u00e5elsen. Da dreier det seg om tillit, som ogs\u00e5 statsministeren har sagt. Tillit m\u00e5 man ha mellom regjeringer inntil det har vist seg at det ikke er grunnlag for det. N\u00e5 har det vist seg at det ikke var grunnlag for det n\u00e5r det gjelder den svenske regjering. Jeg h\u00e5per at den norske regjering n\u00e5 har merket seg det n\u00e5r man skal ha andre typer forhandlinger, slik at man ikke kommer i en lignende situasjon en gang til. Jeg synes det er trist for broderfolket at de har en regjering som ikke er til \u00e5 stole p\u00e5. Men det er deres problem. Det ble ogs\u00e5 v\u00e5rt i denne saken. Men jusen hadde ikke endret p\u00e5 dette. Man m\u00e5 jo, som vi skriver i en merknad, forutsette at lovgiver, i hvert fall et flertall av lovgivere, er klar over at selskapsrettslig sett er et styrevedtak truffet med dobbeltstemme juridisk gjeldende. Hvis det er slik at det i H\u00f8yres og Arbeiderpartiets grupper er s\u00e5kalt mangelfull forst\u00e5else for relativt fundamentale ting, f\u00e5r Regjeringen merke seg det og drive voksenoppl\u00e6ring og juridisk oppl\u00e6ring om selvf\u00f8lgeligheter. Det var aksjon\u00e6ravtalen som forpliktet den svenske regjering til \u00e5 gi instrukser til styremedlemmene. At den svenske regjering kunne gj\u00f8re det, var jo helt \u00e5penbart. De hadde jo sine egne departementsfolk der, i hvert fall satt en Dag Detter fra departementet i styret. Etter det ogs\u00e5 norske styremedlemmer har sagt, var det slik p\u00e5 styrem\u00f8tene at Kark kikket ned p\u00e5 Detter, som med kroppsspr\u00e5k og litt nikking og blinking gav signaler til styreformannen om hva han skulle gj\u00f8re. At det svenske departementet hadde full styring med de svenske styremedlemmene, var \u00e5penbart. Vi ser ikke at det er noen grunn til \u00e5 komme med den kritikken som er fremf\u00f8rt av H\u00f8yre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, men jeg er veldig takknemlig for at Thorbj\u00f8rn Jagland har oppklart at han \u00f8nsker \u00e5 legge listen veldig h\u00f8yt n\u00e5r det gjelder ansvarlighetslovens bestemmelser, og det vil selvsagt f\u00e5 konsekvenser for Stortingets arbeid utover v\u00e5ren.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-02-03"}
+{"label": "1", "text": "Jeg har gjentatte ganger rettet skarp kritikk mot Aetat for den m\u00e5ten de har forvaltet sitt ansvar for arbeidss\u00f8kere med mer omfattende hjelpe- og oppf\u00f8lgingsbehov p\u00e5. Og SV er genuint opptatt av \u00e5 sikre at den enkelte hjelps\u00f8ker selv opplever god og omsorgsfull hjelp og veiledning. Det er utvilsomt slik at private virksomheter og ideelle foretak har mye \u00e5 bidra med i en attf\u00f8ringsprosess. Ja, det er vel faktisk slik at hospitering i arbeidslivet ofte bare kan realiseres i samarbeid med private. Det er ogs\u00e5 ofte slik at ideelle foretak, foreninger, kan ta imot attf\u00f8ringss\u00f8kere i sin virksomhet. Det er ofte krefter i n\u00e6rmilj\u00f8et som utgj\u00f8r en forl\u00f8sende kraft i et attf\u00f8ringstiltak. Men denne saken handler ikke om \u00e5 frigj\u00f8re disse kreftene. Denne saken handler heller ikke om \u00e5 etablere selvhjelpsgrupper. Den handler om \u00e5 iverksette konkurranse om det \u00e5 realisere de individuelle handlingsplanene. Alle attf\u00f8ringstiltak krever et vedtak i trygdeetaten. Det er slik at det fins et inngangskriterium som Stortinget har bestemt, og det er ikke dette inngangskriteriet dette forslaget sikter p\u00e5 \u00e5 endre. Aetat forvalter de oppgavene som utl\u00f8ses n\u00e5r trygdekontoret har besluttet at inngangskriteriet er tilfredsstilt. Det betyr at dette forslaget vil kreve at vi reverserer den omstilling som er realisert, hvor Aetat har overtatt de oppgaver trygdeetaten tidligere hadde for \u00e5 planlegge og \u00e5 sette i verk tiltak. SV \u00f8nsker ikke \u00e5 reetablere trygdeetaten med denne bestillerkompetanse, derfor forutsetter SV at de fors\u00f8ksordninger som settes i verk, skjer i regi av eller kanaliseres gjennom Aetat. Vi forventer at Aetat i tiden som kommer, utviser stor kreativitet n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle tiltaksapparatet, og spesielt bidra til fors\u00f8k med samordning mellom ansvarlige akt\u00f8rer. Vi vet at mange som har sammensatte behov, trenger hjelp fra flere akt\u00f8rer, og at noe av problemet er at disse akt\u00f8rene ikke er samordnet. Det som gj\u00f8r det forslaget som i dag foreligger, til en trist aff\u00e6re, er at Aetat st\u00e5r midt oppe i en vesentlig omstilling av sin virksomhet og burde ha f\u00e5tt en entydig marsjordre fra denne sal om \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en kl\u00f8ktig m\u00e5te, og om \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 utnytte de private akt\u00f8rene fullt ut for alt det de er verdt. Men jeg opplever at i dag skal Stortinget gj\u00f8re omvendt. Vi skal si til Aetat at de skal sette et fokus p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dette \u2013 ikke p\u00e5 en utradisjonell m\u00e5te, men p\u00e5 en ureglementert m\u00e5te. Og jeg sp\u00e5r at vi kommer til \u00e5 ha en lang kamp om det \u00e5 lage nye kj\u00f8reregler for hvordan vi skal forvalte attf\u00f8ringsprosesser. Jeg mener det er tids\u00f8dende og ressurs\u00f8dende. Og jeg mener vi kan f\u00e5 til dette samarbeidet mellom offentlige etater og private akt\u00f8rer ved \u00e5 v\u00e6re tydelige p\u00e5 \u00e5 gi Aetat bestillerrollen og \u00e5 gi dem ordre om at en skal bruke alle krefter som kan kvalitetssikres, og som kan realisere de individuelle handlingsplanene. Derfor mener jeg at det forslag som i dag foreligger, snarere kompliserer dette viktige arbeid som Aetat er satt til \u00e5 gj\u00f8re, enn bidrar til noe konstruktivt. Og jeg beklager det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-02-20"}
+{"label": "1", "text": "Eg takkar for svaret. Det er sv\u00e6rt gledeleg at utanriksministeren bes\u00f8kte president Arafat i g\u00e5r, men det var synd at ein i natt ikkje klarte \u00e5 f\u00e5 til ein resolusjon i FNs Tryggingr\u00e5d mot muren. Men dersom Regjeringa vil g\u00e5 end\u00e5 lenger enn til den positive haldninga som utviklingsministeren her legg til grunn, kva synest utviklingsministeren at ein kunne gjere av praktiske tiltak for \u00e5 lirke Israel p\u00e5 ein veg vidare mot \u00e5 stoppe bygginga av muren og kanskje i tillegg p\u00e5 sikt vere med p\u00e5 \u00e5 rive han?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2003-10-15"}
+{"label": "1", "text": "Dette var mye vakkert om kunnskap og kompetanse. Jeg er faktisk enig i alt det statsr\u00e5den sa om dette omr\u00e5det. Men s\u00e5 blir sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvilke konklusjoner trekker han av de vakre, fine ordene? Der har vi med det forslaget vi har lansert i dag, pr\u00f8vd \u00e5 hjelpe ham med \u00e5 trekke en konklusjon. Hvis vi sammenlikner oss med en del andre land det er naturlig \u00e5 sammenlikne oss med, vet vi, som jeg sa i mitt innlegg, at Norge har en lav andel n\u00e5r det gjelder forskningsinnsats m\u00e5lt i forhold til bruttonasjonalproduktet. Alts\u00e5: Sammenliknet med de landene vi skal konkurrere med, de som har det samme kostnadsniv\u00e5et som oss, og som er v\u00e5re konkurrenter internasjonalt, har vi en lav forskningsinnsats. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hvorledes vil han da f\u00f8lge opp og greie \u00e5 \u00f8ke satsingen p\u00e5 forskning? Statsr\u00e5den er enig i v\u00e5rt forslag, som g\u00e5r ut p\u00e5 at vi i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste \u00e5rene b\u00f8r ha som m\u00e5l \u00e5 komme opp minst p\u00e5 niv\u00e5 med gjennomsnittet for OECD-landene. Det er egentlig en ganske beskjeden satsing hvis vi ser p\u00e5 forskningsinnsatsen Sverige og i andre land. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Ville det ikke v\u00e6re \u00f8nskelig for statsr\u00e5den \u00e5 f\u00e5 den drahjelpen som det ville v\u00e6re om et flertall i Stortinget vedtar en plan for at vi i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste \u00e5rene skal kunne n\u00e5 dette niv\u00e5et? Det er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til statsr\u00e5den, alts\u00e5 om han vil ha Stortingets drahjelp til \u00e5 f\u00e5 en skikkelig satsing p\u00e5 forskning.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "1999-03-26"}
+{"label": "0", "text": "Veldig mange med nedsatt funksjonsevne b\u00e5de \u00f8nsker og kan ha ordin\u00e6rt arbeid. De har ikke behov for noen tiltaksplass, men de har behov for tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen. Det har v\u00e6rt en sterk nedgang i antallet arbeidsgivere som s\u00f8ker om tilretteleggingsst\u00f8nad, noe som kan vitne om at ordningen er d\u00e5rlig kjent, og at den virker ugunstig n\u00e5r private arbeidsgivere m\u00e5 betale 40 pst. av utgiftene selv. Det f\u00f8rer til at f\u00e6rre kommer i jobb. Mener SV at det er klokt \u00e5 fortsette \u00e5 la private arbeidsgivere dekke disse utgiftene, eller ser ogs\u00e5 SV at flere vil kunne f\u00e5 en mulighet til jobb hvis arbeidsgiveren kan slippe \u00e5 betale denne ekstra utgiften? Og hva er begrunnelsen for ikke \u00e5 se p\u00e5 om man kan endre ordningen n\u00e5, n\u00e5r vi ser at det har v\u00e6rt en stor nedgang i s\u00f8knadene for \u00e5 tilrettelegge? Det m\u00e5 da v\u00e6re god grunn til \u00e5 se p\u00e5 det n\u00e5, n\u00e5r man diskuterer budsjettet, og lage en gunstigere ordning s\u00e5 flere kan komme i jobb.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-12-08"}
+{"label": "1", "text": "Eg vil slutte meg til dei som seier at dette har vore ein god og viktig debatt. Samtidig vil eg presisere at grunnen til at vi har ein god og viktig debatt, er at det har vore ein offentleg debatt om forholda i oppdrettsn\u00e6ringa som har skapt eit kunnskapsgrunnlag for alle, inklusiv oss her i salen, for at dette er ei n\u00e6ring som har mange utfordringar som ein kan sj\u00e5 p\u00e5 fr\u00e5 ulike vinklar. Utan at vi har den breie innfallsvinkelen til den problemstillinga vi her diskuterer, hadde vi ikkje vore der vi er i dag, og ein hadde heller ikkje hatt moglegheit for \u00e5 utvikle n\u00e6ringa vidare. Eg er difor litt overraska over at Fl\u00e5tten er s\u00e5 bekymra for at det et mange stemmer i ein viktig debatt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-02-22"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, men jeg m\u00e5 si at jeg stiller meg noe undrende til innholdet i svaret til statsr\u00e5den. Man har i M\u00f8re og Romsdal gitt politib\u00e5t til Kristiansund og til Molde, men n\u00e5r det gjelder det desidert st\u00f8rste distriktet, det med den st\u00f8rste skipstrafikken og det st\u00f8rste antall fritidsb\u00e5ter, sier man at der er det ingen problem, og det er ingen fare for verken beredskap eller noe annet i forbindelse med den trafikken som foreg\u00e5r. Jeg vet ikke om bl.a. statsr\u00e5den er klar over utviklingen som har v\u00e6rt i de siste \u00e5rene, der man faktisk opplever at narkotika skyller inn p\u00e5 strendene i distriktet. Man innf\u00f8rer ogs\u00e5 kontroll i forbindelse med det som har med promille p\u00e5 sj\u00f8en \u00e5 gj\u00f8re. Man ser i distriktet at det flyter over av smuglervarer, det gjelder brennevin, sigaretter og en rekke andre ting. Og da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Bekymrer ikke denne utviklingen statsr\u00e5den? Og hva er grunnlaget for at Molde og Kristiansund har f\u00e5tt politib\u00e5t, men ikke Sunnm\u00f8re, som er det st\u00f8rste distriktet?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-01-26"}
+{"label": "0", "text": "Jeg synes det er litt skuffende at Einar Steensn\u00e6s i en debatt som denne igjen \u00f8nsker \u00e5 snakke om alt det vi er uenige om. Jeg kan bekrefte at det er stor avstand mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet p\u00e5 en rekke politiske omr\u00e5der, akkurat som det er det mellom de tre r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene, som har en vilje til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forhandle seg frem til en form for enighet. Det er betydelig uenighet mellom Kristelig Folkeparti og H\u00f8yre med hensyn til deres prim\u00e6rstandpunkter, f.eks. i alkoholpolitikken, n\u00e5r det gjelder gasskraft, i skattepolitikk og skatteprofil. Det er avstander mellom ulike politiske partier. Men det Kristelig Folkeparti, Venstre og H\u00f8yre greide \u00e5 demonstrere da de satte seg sammen p\u00e5 Sem, var at de til slutt greide \u00e5 snekre sammen en plattform som alle tre kunne ta ansvaret for. Det var ikke prim\u00e6rprogrammene til noen av de tre. Det er det samme vi etterlyser n\u00e5. N\u00e5r de som er p\u00e5 den r\u00f8d-gr\u00f8nne siden, eller sosialistiske siden, akter \u00e5 fremst\u00e5 som et stabilt, forutsigbart, langsiktig regjeringsalternativ, vil det bare v\u00e6re dumt og uklokt om de ikke-sosialistiske partier ikke begynner \u00e5 tenke litt p\u00e5 hva man risikerer hvis vi bare fortsetter \u00e5 snakke om det vi er uenige om, i stedet for \u00e5 snakke om det vi er enige om.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2004-11-25"}
+{"label": "0", "text": "F\u00f8rst og fremst vil jeg takke statsr\u00e5den for svaret, men dessverre svarer ikke statsr\u00e5den p\u00e5 de utfordringene jeg gir i min interpellasjon. For det f\u00f8rste: N\u00e5r vil Statkraft kunne f\u00e5 svar p\u00e5 sin foresp\u00f8rsel? Jeg sa ikke i mitt innlegg \u2013 det kan statsr\u00e5den selv g\u00e5 tilbake og sjekke i referatet fra min innledning her \u2013 at man ikke snakker med Statkraft, og jeg har heller ikke sagt at Statkraft ikke har h\u00f8rt fra staten. Jeg sa f\u00f8lgende: De har ikke f\u00e5tt svar p\u00e5 sin foresp\u00f8rsel. Det er noe helt annet. Den foresp\u00f8rselen ble sendt 4. februar 2009 til dav\u00e6rende n\u00e6rings- og handelsminister Sylvia Brustad. Den har man ikke f\u00e5tt svar p\u00e5. S\u00e5 vil jeg rette opp en feil i mitt innlegg; det hadde kanskje v\u00e6rt greit \u00e5 bruke brillene da jeg sa det. Det er 28 mrd. kr man har hentet ut fra selskapet, og ikke 29 mrd. kr. S\u00e5nn sett ser det kanskje litt bedre ut for enkelte. Jeg vil henvise til en artikkel bl.a. i Dagens N\u00e6ringsliv l\u00f8rdag 22. mai 2010. Der uttaler Statkrafts konsernsjef f\u00f8lgende n\u00e5r det gjelder denne saken: \u00abDet ligger i sakens natur at vi er n\u00f8dt til \u00e5 legge ting til side, og at vi g\u00e5r glipp av muligheter, i p\u00e5vente av en avklaring.\u00bb Dette kommer fra konsernsjefen. Vi har sett en rekke forskjellige eksempler der man nettopp sier at man snart m\u00e5 f\u00e5 en avklaring. Det er uholdbart at man ikke f\u00e5r vite hva man har \u00e5 forholde seg til. Jeg m\u00e5 si at jeg setter et sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hvorfor saksgangen her er s\u00e5 treg i departementet. N\u00e5r Hydro n\u00e5, der staten er deleier, kommer og ber om en kapitaltilf\u00f8rsel fordi de skal gj\u00f8re et oppkj\u00f8p i Brasil \u2013 det gjelder fra statens side 4,4 mrd. kr \u2013 kommer det veldig kjapt en proposisjon til Stortinget om den kapitaltilf\u00f8rselen. Da SAS var ille ute her for en stund siden \u2013 ikke at det har g\u00e5tt over, det har skjedd to ganger p\u00e5 rad, med to \u00e5rs mellomrom \u2013 var det ingen problem for staten som minoritetseier med 14 pst. \u00e5 komme til Stortinget og be om milliardbel\u00f8p totalt til det selskapet, for \u00e5 tilf\u00f8re egenkapital. Men n\u00e5r et l\u00f8nnsomt selskap som Statkraft \u00f8nsker \u00e5 be om en kapitaltilf\u00f8rsel for \u00e5 kunne fortsette \u00e5 foreta l\u00f8nnsomme investeringer \u2013 som vil gj\u00f8re at ogs\u00e5 n\u00e6ringsministeren og andre i dette landet vil kunne h\u00f8ste av framtidige inntekter fra utbytte fra disse selskapene \u2013 ja, da skal man alts\u00e5 bruke mer enn 16 m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 svare. Jeg h\u00e5per statsr\u00e5den kan v\u00e6re litt mer konkret i sitt svar, knyttet til n\u00e5r Statkraft vil f\u00e5 svar p\u00e5 foresp\u00f8rselen sin. Jeg skj\u00f8nner godt at statsr\u00e5den har jevnlig kontakt, men det hjelper ikke, hvis man ikke f\u00e5r svar p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let man faktisk har stilt.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-03"}
+{"label": "1", "text": "Lat meg f\u00f8rst seie at eg er einig at det var uheldig at eg ikkje var her i sp\u00f8rjetimen for to veker sidan \u2013 eg har sagt dette fr\u00e5 talarstolen f\u00f8r og sendt eit brev til Stortinget om det, men eg gjentek det gjerne. Eg trur at grunnen til at klimameldinga har vorte s\u00e5 godt motteken som ho har vorte, er b\u00e5de at vi fortset \u00e5 setje oss sv\u00e6rt ambisi\u00f8se m\u00e5l fram mot 2020, og at ein, n\u00e5r ein g\u00e5r inn i det, ser at det er realistiske m\u00e5l \u00e5 n\u00e5. Lat meg kort seie kvifor eg meiner det er realistisk \u00e5 n\u00e5 m\u00e5la i 2020. For det f\u00f8rste har vi allereie no gjennomf\u00f8rt omfattande tiltak \u2013 fr\u00e5 klimaforliket og framover \u2013 som har effekt. Anslaga vi gir i klimameldinga, er at dei vil redusere utsleppa med om lag 5 mill. tonn, grovt rekna, fram mot 2020, og det er ein av grunnane til at vi kan justere ned anslaga fram mot 2020. For det andre lanserer vi omfattande tiltak i klimameldinga. Det er sv\u00e6rt vanskeleg \u00e5 gi eit reknestykke for effekt, men at det er langt meir omfattande tiltak enn det som allereie ligg i klimaforliket, er det etter mitt syn ingen tvil om. At det vil ha ein betydeleg effekt fram mot 2020, er eg heller ikkje i tvil om. For det tredje er det ikkje slik at vi skal slutte \u00e5 f\u00f8re politikk no, ikkje gjere noko meir fr\u00e5 2012 til 2020 \u2013 tvert imot. For det f\u00f8rste kjem det til \u00e5 kome nye idear og nye forslag, og dersom vi ser p\u00e5 historia fr\u00e5 klimaforliket, viser det seg at mykje av det som er gjort dei siste fem \u00e5ra, ikkje er omtalt i klimaforliket: jernbanesatsing, nye byggkrav \u2013 det er berre gjort fordi det kom forslag om det. Vi skal \u00f2g rapportere om utviklinga. I g\u00e5r kom det ny informasjon om klimagassutslepp som viser ein reduksjon \u2013 i all hovudsak av andre grunnar enn politikk dette \u00e5ret. Men dersom ein samanliknar dei reelle utsleppa i 2011 med det vi trudde dei skulle vere for fem \u00e5r sidan, s\u00e5 er dei betydeleg l\u00e5gare \u2013 litt p\u00e5 grunn av slump og litt p\u00e5 grunn av at politikken verkar.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-05-09"}
+{"label": "1", "text": "Jeg antar at representanten Thommessen n\u00e5 sikter til dette med \u00e5 lage en samlekategori. Det har vi vurdert, og \u00e5rsaken til at vi ikke er landet p\u00e5 det, er at det vil f\u00f8re til en uklar rettstilstand. Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 h\u00e5ndheve, det vil v\u00e6re vanskelig ogs\u00e5 for arbeidsgivere og for dem som eventuelt blir anklaget for \u00e5 diskriminere, \u00e5 vite n\u00e5r de gj\u00f8r det, og hva som forventes av dem. Vi \u00f8nsker heller ikke flere rettstvister; og vi mener dessuten det er viktig at det er Stortinget som sier hvem som skal ha beskyttelse av lovverket, at ikke det skal v\u00e6re mer dynamisk opp til f.eks. nemda eller domstolene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2013-06-10"}
+{"label": "1", "text": "Her er vi inne p\u00e5 kompliserte ting som jeg ikke skal gj\u00f8re meg til ekspert p\u00e5. Vi vet at det er en fordeling mellom obligasjoner og aksjer n\u00e5r man skal plassere de enorme midlene som vi har. Vi har jo s\u00e5 mye penger i Norge, og \u00e5 h\u00e5ndtere dette p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te krever kompetanse, i hvert fall utover det som jeg besitter. Hvorledes fordelingen skal v\u00e6re mellom aksjer og obligasjoner, er en vurdering der vi lytter til de ekspertene vi har i Finansdepartementet, i Regjeringa og eksperter for \u00f8vrig. Jeg vil ikke si om det er riktig \u00e5 \u00f8ke fra 40 pst. til 60 pst. N\u00e5r Regjeringa har funnet ut at det er det mest fornuftige, har jeg tillit til at regjeringa v\u00e5r har gjort en klok vurdering, og vi har sluttet opp om det.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-10-06"}
+{"label": "0", "text": "Senterpartiets \u00abregjeringsrepresentant\u00bb, for \u00e5 bruke det uttrykket, nevnte Soria Moria-erkl\u00e6ringen og nordomr\u00e5dene, og mente at n\u00e5 var det s\u00e5 veldig bra. Jeg vil gjerne h\u00f8re stastr\u00e5dens mening om hva som har skjedd n\u00e5r det gjelder Regjeringens satsing i nordomr\u00e5dene i forhold til det som er sagt i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Hva er status?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-06-12"}
+{"label": "1", "text": "Eg trur at milj\u00f8vernministeren no \u00f2g skal begynna \u00e5 bevega seg ein del i strandsona. Milj\u00f8vernministeren er veldig flink til \u00e5 dra til fjells og dyrka dei ulike nasjonalparkane for \u00e5 f\u00e5 eit inntrykk av korleis det er \u00e5 driva med friluftsverksemd der, men i strandsona er verkelegheita ei heilt anna. No kan ein gjerne lesa statistikk b\u00e5de p\u00e5 den eine og den andre m\u00e5ten, men dersom ein bevegar seg i strandsona, anten her i dette omr\u00e5det eller \u00f2g i Rogaland og Hordaland, som Sylvia Brustad var inne p\u00e5, vil ein sj\u00e5 at det no blir veldig komplisert \u00e5 komma seg fram for folk flest. Derfor er det heilt korrekt som det blei sagt, at milj\u00f8vernministeren ikkje \u00f8nskjer \u00e5 sj\u00e5 realiteten i augo. Han \u00f8nskjer at det skal vera ein dispensasjonspraksis der 93\u00a0pst. av dispensasjonss\u00f8knadene blir innvilga. Det betyr at han godtek ei nedbygging av allemannsretten. Er ikkje det korrekt, milj\u00f8vernminister?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-01-14"}
+{"label": "1", "text": "Fremskrittspartiet har en tradisjon for \u00e5 ha penger til mye. Jeg syns det er interessant \u00e5 se p\u00e5 om Fremskrittspartiet dekker inn sine forslag. I forbindelse med trygdeoppgj\u00f8ret, som ble behandlet her i g\u00e5r, tror jeg det var, ble det p\u00e5pekt forsiktig fra H\u00f8yres representant at Fremskrittspartiet nok ikke hadde tatt med 3 mrd. kr, som partiet foresl\u00e5r p\u00e5 toppen for \u00e5 ha et mer attraktivt opplegg for norske pensjonister. Da har vi to muligheter. Den ene, n\u00e5r Fremskrittspartiet ikke har tatt dette med i revidert, er at Fremskrittspartiet har glemt \u00e5 ta det inn i sitt forslag. Det b\u00f8r i s\u00e5 fall v\u00e6re pinlig. \u00c5 glemme 3 mrd. kr er tross alt ganske godt gjort. Den andre muligheten er at dette er utelatt med vilje. Det er i s\u00e5 fall \u00e5 f\u00f8re pensjonistene bak lyset. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Hvilket av disse alternativene foretrekker representanten?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-18"}
+{"label": "1", "text": "Ogs\u00e5 jeg er for lekser. Dette er ikke en diskusjon om for eller mot \u00f8vingsarbeid, det er en diskusjon om hvordan vi organiserer \u00f8vingsarbeidet \u2013 om det skal gj\u00f8res hjemme, der det er foreldrene som skal f\u00f8lge opp, eller om det skal gj\u00f8res p\u00e5 skolen, slik at alle f\u00e5r den samme muligheten til oppf\u00f8lging fra en kvalifisert l\u00e6rer. Vi er ikke for en skole uten lekser, vi er for en skole med skolelekser istedenfor hjemmelekser. Jeg tror statsr\u00e5den undervurderer styrken i det engasjementet som er ute blant folk. Det er en enorm oppslutning om en rekke ulike aksjoner for dette. Infact gjorde en meningsm\u00e5ling i juni som viste at 65 pst. st\u00f8ttet forslaget om \u00e5 utvide skoledagen med 1 time for at hjemmeleksene kan gj\u00f8res p\u00e5 skolen med l\u00e6rer til stede. Jeg tenker at det \u00e5 v\u00e6re konservativ kan ikke bety at man er mot forandring. Mitt enkle sp\u00f8rsm\u00e5l er om statsr\u00e5den \u2013 jeg skj\u00f8nner at han ikke vil endre dagens system \u2013 vil vurdere \u00e5 ta initiativ til fors\u00f8k (presidenten klubber) med en annen m\u00e5te (presidenten avbryter) \u00e5 gj\u00f8re leksene p\u00e5.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2016-02-03"}
+{"label": "0", "text": "Representanten Magnhild Meltveit Kleppa gav uttrykk for at det var positivt med en viss utveksling av arbeidskraft mellom landene, og nettopp det sikres jo gjennom E\u00d8S-avtalen. Vi har i dag et fritt nordisk arbeidsmarked, og vi har gjennom E\u00d8S-avtalen sikret et fritt arbeidsmarked, med alle EU-landene. E\u00d8S-avtalen sikrer at det ikke er noe hinder for bevegelse av arbeidskraft mellom dagens EU-land og Norge. Men det er jo slik at Senterpartiet vil oppheve E\u00d8S-avtalen. Hva vil Senterpartiet i s\u00e5 fall gj\u00f8re i forbindelse med de problemer det ville kunne p\u00e5f\u00f8re Norge, n\u00e5r det gjelder behovet for mobilitet i arbeidskraft over landegrensene? Innr\u00f8mmer ikke Senterpartiet kanskje at E\u00d8S-avtalen inneb\u00e6rer visse fordeler i dag n\u00e5r det gjelder arbeidskraftsituasjonen i Norge, og at partiet med sine standpunkter vedr\u00f8rende E\u00d8S-avtalen \u2013 hvis de skulle f\u00e5tt det som de ville \u2013 ville forsterke problemene med knapphet p\u00e5 arbeidskraft i Norge i dag? Det burde da v\u00e6re slik at Senterpartiet n\u00e5 kanskje begynte \u00e5 tenke litt over sine standpunkter i s\u00e5 m\u00e5te, begynte \u00e5 se visse fordeler med E\u00d8S-avtalen, iallfall i sammenheng med det vi debatterer her i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-03-29"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil ogs\u00e5 starte med \u00e5 ber\u00f8mme interpellanten for \u00e5 ha satt en veldig viktig sak p\u00e5 dagsordenen. Det \u00e5 utforme framtidens regjeringskvartal er ikke bare av stor betydning for landets hovedstad, som skal huse regjeringskvartalet, men for hele nasjonen v\u00e5r. Og i tillegg til at det er mange viktige praktiske ting som man m\u00e5 ta stilling til, som utforming, fleksibilitet, arbeidsmilj\u00f8 for dem som skal v\u00e6re der, sikkerhetstiltak osv., er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 tenke p\u00e5 at de byggene som kommer i dette kvartalet, har stor symbolverdi og ogs\u00e5 skal si noe om hvem vi er som nasjon, i og med at Norges viktigste og \u00f8verste politiske ledelse skal v\u00e6re samlet i dette kvartalet. Derfor er vi i Fremskrittspartiet veldig godt forn\u00f8yd med at regjeringen og statsr\u00e5den har vist gjennomf\u00f8ringskraft, og at man er i gang med prosessene om hvordan dette skal utformes. Jeg synes ogs\u00e5 interpellanten hadde en del gode innspill om det som handler om framtidig fleksibilitet, og jeg synes svaret fra statsr\u00e5den var vel s\u00e5 godt. Det som er viktig \u00e5 tenke p\u00e5, er at selv om vi skal ta stilling til ganske mange ting og tenke oss godt om, er det ogs\u00e5 viktig at det er en framdriftsplan her, og at man ogs\u00e5 tenker p\u00e5 tiden fram til man kommer i m\u00e5l. Ogs\u00e5 p\u00e5 det feltet er vi i Fremskrittspartiet godt forn\u00f8yd med at regjeringen og statsr\u00e5den har skissert noen grunnleggende prinsipper, verdier og tanker for hvordan dette kvartalet skal bli. Dette med \u00e5penhet for publikum, dette med at det skal v\u00e6re vennlige byomr\u00e5der, er sv\u00e6rt viktig \u2013 at det ikke blir oppfattet som en festning som ingen kan ta seg inn i \u2013 samtidig som man ivaretar sikkerhetshensynene som er viktig for den typen bygg som skal ligge her. Vi i Fremskrittspartiet er ogs\u00e5 veldig godt forn\u00f8yd med at statsr\u00e5den er s\u00e5 \u00e5pen som han er, p\u00e5 at vi ikke er i m\u00e5l, og vi skal lytte b\u00e5de til Oslo kommune \u2013 som er vertskap \u2013 og ogs\u00e5 til resten av Stortinget, til de ulike partiene, til ulike interesseorganisasjoner og til folk som har innspill. S\u00e5 vil det naturlig nok skape veldig mye debatt n\u00e5r man kommer litt lengre p\u00e5 selve den fysiske utformingen, utseendet osv. Det er helt naturlig n\u00e5r s\u00e5 viktige bygg som vi snakker om her, skal komme p\u00e5 plass, at det skapes et engasjement i befolkningen \u2013 ikke bare i Oslo, men i hele landet v\u00e5rt. Men vi mener at utseendet er underordnet alle de andre viktige tingene som m\u00e5 p\u00e5 plass her. Derfor \u00f8nsker vi i Fremskrittspartiet \u00e5 signalisere at vi er veldig opptatt av det statsr\u00e5den er opptatt av, vi ser fram til framdriften videre her, og vi h\u00e5per ogs\u00e5 \u00e5 bli holdt orientert \u2013 slik statsr\u00e5den gjorde rede for \u2013 l\u00f8pende, og at man ogs\u00e5 har rom for at andre kan komme med sine innspill.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-05-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg m\u00e5 \u00e6rlig medgi at jeg ikke har oversikt over budsjettprosessen i Trondheim, s\u00e5 det kan jeg dessverre ikke svare p\u00e5. Jeg kan heller komme tilbake til det sp\u00f8rsm\u00e5let. Men min erfaring med SV-ere som styrer rundt i kommunene, er at man pleier \u00e5 skjerme de mest utsatte barna. S\u00e5 jeg har ikke lyst til \u00e5 kommentere dette uten \u00e5 vite b\u00e5de bakgrunn og hva som ligger i en s\u00e5nn budsjettprioritering i s\u00e5 fall.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2012-12-13"}
+{"label": "0", "text": "Eg har sete som etatssjef for skule og barnehagar og administrert regjeringa Jagland \u2013 med finansminister Jens Stoltenberg \u2013 si satsing p\u00e5 skule og barnehagar i 1996-97. Det var ei underleg og trist oppleving. Det var ikkje mykje satsing. Og p\u00e5 grunn av mindre satsing p\u00e5 eldreomsorg blei det end\u00e5 st\u00f8rre nedskjeringar for barnehagar og skular. Arbeidarpartiet si satsing har no f\u00f8rt til at partiet innser at deira eiga satsing ikkje har lukkast. Slik blir det n\u00e5r ein vaknar noko seint or Draumkvedet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "1999-06-16"}
+{"label": "0", "text": "Regulering av banker og annen finansieringsvirksomhet er sv\u00e6rt sentralt for \u00e5 sikre en velfungerende \u00f8konomi. Det er en sentral myndighetsoppgave \u00e5 s\u00f8rge for at det finansielle systemet er solid nok til \u00e5 formidle finansiering, utf\u00f8re betalinger og omfordele risiko p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, b\u00e5de i oppgangs- og nedgangstider. Denne proposisjonen omhandler derfor sp\u00f8rsm\u00e5l av s\u00e6rdeles stor betydning for den generelle \u00f8konomiske aktiviteten. Fremskrittspartiet vil poengtere at det f\u00f8rst og fremst er av hensyn til finansinstitusjonenes sentrale rolle i hele \u00f8konomien at det etableres omfattende reguleringsregimer \u2013 ikke av hensyn finansinstitusjonene selv. Det har lenge v\u00e6rt klart at finansinstitusjonene vil komme til \u00e5 m\u00f8te nye og strengere krav til kjernekapital i n\u00e6r framtid. Finansinstitusjonene har respondert p\u00e5 dette og har hatt et eget fokus p\u00e5 \u00e5 styrke sin soliditet f\u00f8r kravene materialiserer seg i form av krav. Dette fortjener de ros for. \u00d8kt egenkapital koster. Noen m\u00e5 betale. Det kan enten skje i form av kapitalinnkalling, tilbakeholdelse av overskudd, lavere utbytte, h\u00f8yere rentemarginer eller en kombinasjon av dette. Alle virkemidlene er tatt i bruk i varierende grad siden finanskrisen slo til i 2008, og vi stiller oss litt undrende til at regjeringspartiene i mediedebatten ikke alltid synes \u00e5 forst\u00e5 at de signalene de har gitt, med hensyn til regulatoriske krav, f\u00e5r konsekvenser i markedet. Fokuset p\u00e5 \u00e5 sikre en aktiv konkurranse og kanskje bedre \u00e5 forenkle mulighetene for nyetablering av banker, uten \u00e5 senke kravene til minimumskapital, mangler i proposisjonen og i regjeringens politikk totalt sett. Sterk konkurranse er, slik vi ser det, det eneste virkelig effektive virkemiddelet for \u00e5 sikre at ikke kundene m\u00e5 betale for en stor del av den kapitaloppbyggingen som kravene fordrer. Det er stor forskjell p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere en krise i en liten enkeltbank og i en systemviktig bank. Finansinstitusjonene er navet n\u00e5r det gjelder finansiering av all annen aktivitet i samfunnet. De sirkulerer kapital, og egenkapitalen er sikkerheten for at de kan st\u00e5 ved sine forpliktelser. Soliditet blir viktig for \u00e5 sikre kapitaltilgang og motstandsevne mot tap. Finansinstitusjonene skal ogs\u00e5 sikre finansieringen av n\u00e6ringsliv, arbeidsplasser og befolkningen for \u00f8vrig. N\u00e5r egenkapitalkravene \u00f8ker, vil kapitaltilgangen strammes til. Dette er en utfordring som praktisk talt ikke er ber\u00f8rt i proposisjonen. Norske husholdninger har \u00f8kt sin gjeld i prosentandel av disponibel inntekt kraftig de siste \u00e5rene, og boligprisene har \u00f8kt sterkt. Dette er egnet til sterk bekymring, men mye tyder p\u00e5 at innstrammingene forel\u00f8pig treffer hardest i n\u00e6ringslivet. Obligasjonsmarkedet har \u00f8kt betydelig i omfang, men dette markedet er i praksis ikke tilgjengelig som kapitalkilde for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. Det er en klar svakhet ved proposisjonen at man ikke har analysert m\u00e5lsettingene og de \u00f8kte kravene til egenkapital i bankene i lys av hva det vil bety for arbeidsplasser og n\u00e6ringsliv. EU har i siste runde lettet p\u00e5 kapitalkravene for bankenes utl\u00e5n til sm\u00e5 og mellomstore bedrifter. De \u00f8konomiske konsekvensene er for svakt belyst, og det krever dermed at man f\u00f8lger sv\u00e6rt n\u00f8ye med p\u00e5 utviklingen. Kravet til totalt ansvarlig kapital vil \u00f8ke fra 8 pst. til 18 pst. dersom den motsykliske bufferen ogs\u00e5 virker fullt ut. Dette er et niv\u00e5 som er godt i overkant av det som antydes som optimalt i de fleste utredninger og analyser regjeringen selv henviser til i Finansmarknadsmeldinga 2011. Jeg vil ogs\u00e5 p\u00e5peke at de til enhver tid gjeldende kapitalkrav vil v\u00e6re minimumskrav som alle banker og finansinstitusjoner m\u00e5 ligge over, om de vil unng\u00e5 en risiko for \u00e5 falle under ved tap eller ekstraordin\u00e6r vekst og dermed kunne oppleve at tvangstiltak iverksettes. Det er viktig \u00e5 balansere kravene opp mot innstrammingseffekten av kravene. Det er den riktige balansen som skal finnes. Kapitalkravene blir bygd opp gjennom flere forskjellige typer bufferkapital. Det introduseres ogs\u00e5 en mulighet for en motsyklisk buffer. Det er Finansdepartementet, etter r\u00e5d fra Norges Bank, i samr\u00e5d med Finanstilsynet, som inntil videre skal ha denne myndigheten. Den motsykliske bufferen skal kunne innf\u00f8res med 12 m\u00e5neders varsel og v\u00e6re p\u00e5 inntil 2,5 pst. av risikovektet balanse. Den skal kunne fjernes umiddelbart. Jeg mener at en motsyklisk buffer i teorien er et fornuftig tiltak, men ogs\u00e5 noe som i praksis kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 benytte. \u00c5 forutse konjunkturutviklingen er meget vanskelig, og risikoen er \u00e5penbar for at denne bufferen lett kan bli en sensyklisk eller i verste fall en medsyklisk buffer. Disse utfordringene er overhodet ikke belyst. Vi har merket oss at fastsettelsen av bufferkrav skal v\u00e6re basert p\u00e5 forholdet mellom kreditt og BNP og dets avvik fra den langsiktige trend, men ser at dette er en meget grovkornet indikator og forutsetter at det settes inn ressurser for \u00e5 finne gode indikatorer for \u00e5 sikre at den motsykliske bufferen ikke f\u00e5r en u\u00f8nsket virkning. Regjeringen innf\u00f8rer nye kapitalkrav et halvt \u00e5r f\u00f8r kapitalregelverket skal iverksettes i EU, f\u00f8rste gang 1. juli 2013 istedenfor 1. januar 2014. Det betyr at finansinstitusjonene ikke kan benytte \u00e5rsresultatet for 2013 i kapitalberegningene. Jeg viser til at reglene for Basel III skal gjelde fullt ut fra 1. januar 2019, mens regjeringens forslag inneb\u00e6rer at de norske reglene skal gjelde fra 2016. Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet, H\u00f8yre og Venstre i innstillingen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-04"}
+{"label": "1", "text": "Det er overraskende at representanten for Fremskrittspartiet er bekymret for at folk selv skal f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme hva deler av deres spillinnsats skal g\u00e5 til, og at de heller vil at staten skal styre de pengene. Men jeg registrerer jo hva representanten mener. Jeg mener at grasrotandelen i utgangspunktet er et fors\u00f8k fra Norsk Tipping p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 i gang flere pengespill for \u00e5 f\u00e5 mer penger i kassa. Jeg synes det er helt greit, dersom det er pengespill som ikke skaper mer avhengighet, og som blir betegnet som ufarlige. La oss n\u00e5 f\u00e5 se hva dette er. Jeg synes det i og for seg er et kreativt tiltak. Det er ikke noen stor eller viktig sak. Men det er et kreativt tilskudd fra Norsk Tipping. Det som jeg synes er mest positivt med det, er at det kan sikre at vi n\u00e5 kan f\u00e5 inn organisasjoner som tidligere ikke har v\u00e6rt s\u00f8kegode til disse midlene. Men jeg ser at de store kan komme inn. Jeg tror at det kanskje i byene vil bli et problem. Men jeg tror at i sm\u00e5 lokalsamfunn vil vi se at det er de lokale lag og organisasjoner som f\u00e5r disse tilskuddene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-12-18"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo interessant \u00e5 samarbeide forsvarspolitisk med Sverige og Finland. SV har faktisk tatt det opp ved flere anledninger. Senest da vi skulle bygge et skytefelt p\u00e5 \u00d8stlandet til 1\u00a0milliard kr, foreslo SV i Stortinget at vi i stedet skulle samarbeide med Sverige. Det ligger nemlig et svensk skytefelt rett p\u00e5 andre siden. Den gangen fikk SV som svar at det lot seg ikke gj\u00f8re, fordi vi var medlem av NATO, og det var ikke Sverige. S\u00e5 for oss er det veldig interessant \u00e5 tenke mer i retning av Sverige og Finland i et forsvarspolitisk samarbeid og \u00e5 se nordomr\u00e5dene som en del av det. Problemet er jo at vi trenger ikke g\u00e5 via Brussel for \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 til et s\u00e5nt samarbeid. Det er der utfordringen ligger. Men vi ser at denne saken faktisk ogs\u00e5 \u00e5pner noen muligheter i forhold til \u00e5 diskutere et forsvarspolitisk samarbeid som alle i Stortinget tidligere har avvist. Men det prinsipielle og det konstitusjonelle ligger i forholdet til Grunnloven, og i forholdet til om man gir fra seg rettigheter til en organisasjon en selv ikke er fullverdig medlem av.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-03"}
+{"label": "1", "text": "I \u00e5rtier har norsk skole hatt egenaktivitet, dels i skoletida, dels etter skoletida eller utenfor skoletida, da stort sett hjemme. Og har vi hatt det hjemme, har vi kalt det lekser. At denne velutpr\u00f8vde pedagogiske metoden n\u00e5 skal gis \u2013 p\u00e5 noe annen m\u00e5te, antakeligvis \u2013 p\u00e5 de fleste skoler, kan neppe v\u00e6re en dramatisk hendelse i Skole-Norge. Vi har jo alle lagt merke til \u2013 og mange har v\u00e6rt inne p\u00e5 det \u2013 at det foreg\u00e5r mye leksehjelp rundt omkring i Skole-Norge som er utviklet nedenfra og litt uavhengig av de debatter vi har nasjonalt, rett og slett fordi det er oppst\u00e5tt et behov for og et \u00f8nske der ute om at leksehjelp skal foreg\u00e5. S\u00e5 jeg skj\u00f8nner ikke helt dette poenget med at vi n\u00e5 liksom setter i gang med en aktivitet som vi ikke vet noe om. Jo, vi vet veldig mye om lekser \u2013 vi vet ikke nok, og vi skal diskutere videre hvordan det kan bli bedre lekser. Men for all del, dette er ikke noe dramatisk nytt. S\u00e5 litt om dette med frivillighet og tvang: Hvis vi ser p\u00e5 denne situasjonen om ett \u00e5r, tror jeg vi vil bli overrasket \u2013 nei, forresten, opposisjonen vil bli overrasket \u2013 over hvor ulikt Kommune-Norge, barneskole, SFO, osv. har satt denne reformen ut i livet, inkludert hvordan det er blitt organisert med skyss. Det er en situasjon der ute der barneskole og SFO, gjerne kulturskolen mange steder, har blitt organisert p\u00e5 ulik m\u00e5te. Da skulle det bare mangle at ikke ogs\u00e5 den enkelte kommune f\u00e5r mulighet til \u2013 og det f\u00e5r de n\u00e5 \u2013 \u00e5 plassere inn dette nye elementet p\u00e5 en fleksibel m\u00e5te. Her vil vi f\u00e5 ulike l\u00f8sninger. Takk og pris for at vi vedtar noe i dag som nettopp gir muligheter for ulike l\u00f8sninger der ute i Kommune-Norge. Litt om foreldremedvirkning: Jeg synes opposisjonen skal v\u00e6re litt forsiktig med \u00e5 si at hvis man ikke har hjemmelekser, har liksom foreldrene abdisert. Dette er litt av noen signaler \u00e5 sende til de skolene som allerede s\u00e5 \u00e5 si ikke har hjemmelekser. Vil vi si til disse skolene at her gj\u00f8r dere egentlig noe som er sterkt kritikkverdig? Det er litt av et signal \u00e5 sende til de foreldrene som har barna p\u00e5 de skolene som ikke har lagt inn mye hjemmelekser. Mener vi at de opptrer n\u00e6rmest som noen s\u00e5nne B-foreldre, som ikke spiller foreldrerollen sin? Hvis vi ser p\u00e5 den store forskjellen mellom skoler p\u00e5 ulik mengde foreldreaktivitet, er det ikke elementet lekser \u2013 omfanget av hjemmelekser \u2013 som utgj\u00f8r den store forskjellen. Det er annen type foreldreaktivitet som skiller. For foreldreaktivitet er viktig.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-04"}
+{"label": "0", "text": "Representanten H\u00f8ybr\u00e5ten g\u00e5r til kraftig angrep, og det kan vi leve med. Hvis representanten H\u00f8ybr\u00e5ten hadde g\u00e5tt gjennom v\u00e5re merknader \u2013 og det er jeg sikker p\u00e5 at representanten har gjort \u2013 og sett litt p\u00e5 bakteppet, er det ikke, slik vi opplever det, manglende solidaritet med folk flest i de fattige landene. Det er nettopp folk flest vi \u00f8nsker \u00e5 ta p\u00e5 alvor. Er ikke representanten H\u00f8ybr\u00e5ten enig i at resultatene, i hvert fall p\u00e5 makroniv\u00e5, av den bistandspolitikken som har v\u00e6rt f\u00f8rt, har v\u00e6rt skuffende? Barned\u00f8deligheten har ikke g\u00e5tt ned etter mange \u00e5r med bilateral norsk bistand til land s\u00f8r i Afrika. L\u00f8ftet for de fattige har ikke skjedd. Er ikke da representanten H\u00f8ybr\u00e5ten enig i at det er behov for \u00e5 g\u00e5 opp terrenget p\u00e5 nytt?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-12-06"}
+{"label": "1", "text": "Det har faktisk v\u00e6rt en \u00f8kning i bevilgningene til universiteter og h\u00f8yskoler ogs\u00e5 gjennom de siste par \u00e5rene, selv om jeg skal v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 innr\u00f8mme, denne gang som tidligere, at forventningene har v\u00e6rt h\u00f8yere. Det som har v\u00e6rt situasjonen, er nok at de universitetene som representantene refererer til, har hatt en forventning om at det kuttet som ble gjort i basisbevilgningene, skulle komme p\u00e5 plass. Derfor har man forholdt seg til at det ble en situasjon som det var vanskelig for universitetene \u00e5 gj\u00f8re noe annet med enn \u00e5 kutte, s\u00e5nn som de har gjort. De kuttene som representanten refererer til, som bl.a. universitetene i Oslo og Bergen har gjort, er i en helt annen st\u00f8rrelsesorden enn det Regjeringen la til grunn i sitt budsjett for universitets- og h\u00f8yskolesektoren. Her er det gjort ganske mye ut av en situasjon som etter min mening burde v\u00e6rt styrt p\u00e5 en helt annen m\u00e5te av universitetene og h\u00f8yskolene selv. Man har en autonomi i systemet som gj\u00f8r at man skal prioritere, og man har valgt \u00e5 redusere aktiviteten noks\u00e5 flatt utover de ulike institusjonene og fakultetene. Jeg vil, som jeg har sagt tidligere, arbeide for at vi f\u00e5r tilstrekkelig og god ramme for universitets- og h\u00f8yskolesektoren, men likevel er det viktig \u00e5 presisere at man m\u00e5 prioritere innenfor den rammen man til enhver tid har \u00e5 forholde seg til.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-03-12"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker for svaret. La meg g\u00e5 litt tilbake i denne saken. Hvis det er slik at dette er den eneste saken, burde det kunne v\u00e6re ganske enkelt \u00e5 f\u00e5 den ut av verden. Allerede i august 2008 skulle man ha f\u00e5tt refundert sykepengene. 13. januar 2009 fattet Nav Forvaltning Nord-Tr\u00f8ndelag vedtak om at s\u00f8knaden var innvilget, og at man skulle f\u00e5 tilbake dette. F\u00f8rst i mai \u2013 nesten fire m\u00e5neder etter at vedtaket var fattet \u2013 kom de f\u00f8rste pengene p\u00e5 konto. Det betyr at man har f\u00e5tt refundert penger fra august til og med desember, men man har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt refundert penger fra januar. Er statsr\u00e5den tilfreds med den lange utbetalingstiden fra vedtaket er fattet, til pengene st\u00e5r p\u00e5 konto, som har v\u00e6rt om lag fire m\u00e5neder?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-05-13"}
+{"label": "1", "text": "For det f\u00f8rste vil jeg gjerne gjenta at jeg aldri p\u00e5 noe tidspunkt har sagt at jeg skulle vurdere min stilling midt i en stortingsperiode eller en regjeringsperiode, den vurderingen tar jeg i 2009, og den vil avhenge av hvor godt vi lykkes med \u00e5 gjennomf\u00f8re barnehagereformen. S\u00e5 vil jeg minne representanten Skovholt Gitmark om at hele Stortinget stilte seg bak. Situasjonen under Bondevik I-regjeringen var jo at det ble bygd 2 000\u20133 000\u20134 000 nye barnehageplasser pr. \u00e5r. Vi er i n\u00e6rheten av \u00e5 tidoble dette antallet i 2007. S\u00e5 det er en kraftig, massiv satsing. Vi bruker 6,4 milliarder kr mer p\u00e5 barnehagesektoren enn den regjeringen vi overtok etter. S\u00e5 her er det en voldsom satsning. Det er f\u00f8rst og fremst kommunene som har ansvaret for \u00e5 kartlegge den kapasiteten de har for \u00e5 bygge barnehager. Det er ogs\u00e5 kommunenes ansvar \u00e5 bygge barnehager. Det vi fra statens side m\u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 s\u00f8rge for at vi stiller opp med penger. Det st\u00e5r ikke p\u00e5 penger \u2013 det er \u00f8remerkede bevilgninger b\u00e5de til investeringer og til drift. I det store bildet m\u00e5 vi selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 skjele til andre reformer for \u00e5 sikre at det er kapasitet til \u00e5 gjennomf\u00f8re barnehagereformen.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-03-21"}
+{"label": "1", "text": "Takk, det var et godt \u00f8nske! Men p\u00e5 hvilken m\u00e5te skal en realisere det? Det er det som er interessant. Gode \u00f8nsker kan vi alle ha. Det faktiske forholdet er at i dag er det store egenandeler, og de er s\u00e5 store at mange barn ikke f\u00e5r lov til \u00e5 delta p\u00e5 aktiviteter som er mer eller mindre obligatoriske. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 understreke at loven \u00e5pner for at det kan tas egenandeler, eksempelvis til leirskole. Det ligger i loven som H\u00f8yre har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 vedta, at det er tillatt \u00e5 ta egenandeler til den type aktiviteter. Det f\u00f8rer til at mange barn ikke f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re med, fordi foreldrene ikke har de antall kroner som er n\u00f8dvendige. S\u00e5 jeg stiller sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 nytt: P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil en gj\u00f8re noe med dette utover det \u00e5 ha gode \u00f8nsker? Vil en eventuelt fremme forslag om \u00e5 endre loven, vil en legge inn penger i budsjettet slik at kommunene f\u00e5r de 200\u00a0mill.\u00a0kr som er n\u00f8dvendige? S\u00e5 vil statsr\u00e5den kanskje si at hun vil ikke si noe om budsjettet, men n\u00e5 har jo statsministeren tidligere i dag fortalt en god del om budsjettet, s\u00e5 om statsr\u00e5den sier litt om utdanningsbudsjettet ogs\u00e5, vil det ikke bryte den praksis som er etablert her i dag.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2001-11-07"}
+{"label": "1", "text": "Jeg takker for svaret. Jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge det opp ved \u00e5 henvise til at det svenske garantiinstituttet for eksportkreditt har konkludert med at prosjektet Bujagali ikke er utviklingsfremmende fordi Uganda ikke har \u00f8konomisk ryggrad til \u00e5 b\u00e6re et s\u00e5 stort prosjekt. Statsr\u00e5den nevner ogs\u00e5 at disse prosjektene gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med det som kalles u-landenes \u00f8nsker. Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r da p\u00e5 hvem det er som skal definere hva som er i u-landenes interesse. Det som g\u00e5r igjen i disse to sakene, er at lokalbefolkningen gang p\u00e5 gang har protestert og hevder at de ikke har blitt h\u00f8rt, og at byggingen er satt i gang uten at det har kommet troverdige planer for kompensasjon og relokalisering av lokalbefolkningen. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor om statsr\u00e5den vil se n\u00e6rmere p\u00e5 retningslinjene for GIEK i forhold til hvem som er h\u00f8ringsinstanser i denne typen saker.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-03-20"}
+{"label": "0", "text": "Den kommunestrukturen vi har i dag, ble satt tidlig p\u00e5 1960-tallet. Da var det ventetid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 telefon, og bil var ikke akkurat allemannseie. S\u00e5 har det skjedd en liten utvikling p\u00e5 de \u00e5rene. Samfunnet har blitt mer moderne, og avstandene har blitt kortere. N\u00e5r Fremskrittspartiet foresl\u00e5r \u00e5 endre kommunestrukturen og f\u00e5 f\u00e6rre og st\u00f8rre kommuner, er det for \u00e5 bedre fagmilj\u00f8ene for de sm\u00e5 kommunene som i dag ikke klarer \u00e5 utf\u00f8re de tjenestene de skal utf\u00f8re. Samtidig \u00f8nsker vi at nye oppgaver skal tilf\u00f8res kommunene fra staten og fylkeskommunen, slik at du f\u00e5r et bedre lokaldemokrati, at kommuner f\u00e5r reelle oppgaver \u00e5 jobbe med, og ikke minst at de ogs\u00e5 f\u00e5r ressurser til \u00e5 jobbe med disse. N\u00e5 er det s\u00e5nn at KS ogs\u00e5 er positiv til sammensl\u00e5ing. Mange kommuner er positive til sammensl\u00e5ing \u2013 bare det ikke gjelder deres egen kommune. Nesten samtlige kommuner ser at det trengs endringer i kommunestrukturen i dag, og er villige til \u00e5 se p\u00e5 endringer, men de er som sagt litt mer skeptiske n\u00e5r det gjelder deres egen kommune. At Senterpartiet ikke er store tilhengere av kommunesammensl\u00e5ing, har jeg forst\u00e5else for. Et parti som har partiprogrammet sitt skrevet i runer, er ikke akkurat et parti som ser p\u00e5 utvikling og modernisering som det helt store. Men det som er viktig med kommunesammensl\u00e5inger, er at du allikevel f\u00e5r n\u00e6rhet til tjenester, og du f\u00e5r et st\u00f8rre og bedre fagmilj\u00f8. S\u00e5 er det en ting som ofte blir vektlagt; at du skal ha n\u00e6rhet til r\u00e5dhuset. Sp\u00f8r innbyggerne: Hvor mange ganger i \u00e5ret er du p\u00e5 r\u00e5dhuset? Hvor mange ganger bes\u00f8ker du visse tjenester i kommunen? Sp\u00f8r ogs\u00e5 innbyggerne: Hvor g\u00e5r kommunegrensene dine \u2013 mellom deg og nabokommunen? Svaret uteblir veldig ofte. Det er det som er viktig. Det er veldig mye hjertet som styrer denne debatten, og s\u00e5 tenker en ikke p\u00e5 konsekvenser og hva som kan bli bedre med en kommunesammensl\u00e5ing. Det som er viktig, er at kommunene f\u00e5r nye oppgaver, at de f\u00e5r penger som f\u00f8lger med disse oppgavene, og at de f\u00e5r et bedre og st\u00f8rre fagmilj\u00f8, slik at de kan gi en mye bedre tjeneste til innbyggerne i kommunen.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2013-06-20"}
+{"label": "1", "text": "Det er korrekt. Vi sier ogs\u00e5 i innstillingen at vi \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte det forslaget. Men vi \u00f8nsker \u00e5 understreke at premissene for \u00e5 st\u00f8tte et slikt forslag m\u00e5 v\u00e6re at det er refusjon for medikamenter som faktisk var tenkt brukt til det form\u00e5let som det refunderes for. Hvis det er slik at et medikament er tenkt brukt for kronisk obstruktiv lungesykdom, mener vi at det fortsatt skal refunderes, og at det ikke skal v\u00e6re slik at man skal m\u00e5tte s\u00f8ke om det enkeltvis. Men hvis det er slik at norske leger har en forskrivningspraksis der man forskriver medikamenter p\u00e5 falske premisser, at medikamentet ikke var ment brukt til det form\u00e5let, b\u00f8r man ikke videref\u00f8re en refusjonsordning ut fra de premissene. Det kan i noen tilfeller v\u00e6re at det som er med p\u00e5 \u00e5 gi oss utgifter i st\u00f8rrelsesorden 9 milliarder kr p\u00e5 \u00e5rsbasis til norske legemidler, rett og slett er at man ikke m\u00e5lrettet nok bruker av offentlighetens midler slik at de pasientene som trenger det mest, ogs\u00e5 er de som f\u00e5r forskrevet disse medikamentene. Dette er et problem, og jeg oppfatter at Regjeringen har pekt p\u00e5 dette som et problem. Vi kommer til \u00e5 st\u00f8tte dette forslaget.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-12-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg er ogs\u00e5 veldig glad for at Stortinget har kommet i gang igjen, for jeg har savnet representanten Slagsvold Vedum mye, og endelig kan vi ha ordskifte fra denne talerstol igjen. Men jeg tror representanten gleder seg litt for tidlig, og det denne debatten f\u00f8rst og fremst har vist, er en fantastisk evne til selvskryt fra de r\u00f8d-gr\u00f8nne partienes side \u2013 veldig liten evne til selvransakelse, veldig liten evne til \u00e5 ta inn over seg at kanskje ikke alt er som det b\u00f8r v\u00e6re, veldig liten evne til \u00e5 lytte til signaler som kommer b\u00e5de fra opposisjonen og for s\u00e5 vidt fra folk som lever der ute i den virkelige verden. Men selvskryt skal man lytte til, det kommer fra hjertet, og s\u00e5 tror jeg jeg skal la kommentarene om denne debatten bli med det. Jeg skal gi en stemmeforklaring. Fremskrittspartiet vil st\u00f8tte forslag nr. 2, fra Trine Skei Grande og Venstre. Vi kommer til \u00e5 st\u00f8tte alle forslagene til Kristelig Folkeparti, alts\u00e5 forslagene nr. 9, 10 og 11. N\u00e5r det gjelder forslag nr. 11, st\u00f8tter vi det f\u00f8rst og fremst fordi det er et utredningsforslag. Fremskrittspartiet mener at hele formuesskatten skal bort, men vi ser ingen grunn til \u00e5 stemme mot et utredningsforslag, og derfor gir vi v\u00e5r tilslutning til de forslagene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Dette er en viktig sak, som det har blitt jobbet mye med p\u00e5 kort tid i komiteen. Saksordf\u00f8reren, Helge Orten, har hatt en grei redegj\u00f8relse, s\u00e5 jeg skal ikke forlenge kvelden un\u00f8dvendig. Men jeg vil si noen ord. Antall bompengetilhengere p\u00e5 Stortinget har \u00f8kt fra 77 pst. i forrige periode til nesten 84 pst. i denne perioden \u2013 alts\u00e5 ikke 100 pst., som representanten Sund sa. \u00c5rsaken til at vi i Fremskrittspartiet n\u00e5 i denne perioden har inng\u00e5tt en avtale om at vi kan stemme for bompenger, er nettopp at vi ser at bilistene vil f\u00e5 en bedre ordning ved at vi er med og forhandler. I dette tilfellet har statsr\u00e5den klart \u00e5 s\u00f8rge for at staten \u00f8ker sin andel med 378 mill. kr. Dette er i tr\u00e5d med regjeringsplattformen, som sier at vi skal \u00f8ke bevilgningene til samferdsel, samtidig som vi skal ha en lavere bompengeandel. Videre vil kostnadene med en lavere rente kunne reduseres med ytterligere 240 mill. kr, og innkrevingskostnadene vil bli redusert med minst 60 mill. kr. I 40 \u00e5r har vi sittet i opposisjon uten \u00e5 f\u00e5 gjennomslag. Vi har tapt alle bompengesaker. N\u00e5 er vi i regjering, og takket v\u00e6re oss, vil bilistene i Harstad slippe \u00e5 betale 678 mill. kr, som de ellers hadde m\u00e5ttet betale, om vi satt i opposisjon. Med Veipakke Harstad skal det legges til rette for bedre kapasitet p\u00e5 hovedveisystemet i sentrum av byen. Det viktigste prosjektet er bygging av en tunnel utenom sentrum for \u00e5 avlaste sentrumsgatene og kommunale gater, noe som vil bidra til \u00f8kt trafikksikkerhet i en periode hvor trafikkmengden er forventet \u00e5 \u00f8ke mye. Tunnelen vil ogs\u00e5 frigj\u00f8re areal, og det vil legge til rette for bedre vilk\u00e5r for kollektivtransport, g\u00e5ende og syklende. Samtidig med Veipakke Harstad blir det ogs\u00e5 presentert en overgangsordning og endring av takst- og innkrevingsopplegg. Det er her snakk om at en kan legge andre rentetakster til grunn enn 6,5 pst., noe som vil f\u00e5 en stor betydning for beregning av takster i bomstasjoner i denne pakken, men ogs\u00e5 i 13 andre prosjekter. Samferdselsdepartementet ber Stortinget om fullmakt til \u00e5 kunne gj\u00f8re disse endringene, og det vil vi selvf\u00f8lgelig slutte opp om. Til slutt vil jeg minne om at regjeringen arbeider med en generell bompengereform, der m\u00e5lsettingen er at administrasjons- og finansieringskostnadene og kostnadene knyttet til drift og innkj\u00f8p skal reduseres. Dette er en reform som vil komme bilistene til gode, der mer av bompengene skal g\u00e5 til bygging av vei og mindre til renter og administrasjon. Med en slik bompengereform vil sannsynligvis takstene i Harstad kunne reduseres ytterligere.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-06-19"}
+{"label": "0", "text": "Til det siste: Det var en gledelig opplysning at Stortinget f\u00e5r anledning til \u00e5 vurdere fortolkningen av dette. Under kontrollh\u00f8ringen var statsr\u00e5d Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen ogs\u00e5 til h\u00f8ring som tidligere forsvarsminister, og som tidligere forsvarsminister sa hun: \u00abDet er ikke veldig vanskelig \u00e5 se at i ettertid skulle man ha fremmet en egen lovproposisjon hvor man hadde vurdert utsettelse av ikrafttredelse av loven.\u00bb Hva er \u00e5rsaken til at hun mener dette som tidligere forsvarsminister, men ikke har kommet til samme konklusjon som helseminister?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-06-17"}
+{"label": "1", "text": "I SVs arbeidsprogram st\u00e5r det: \u00abDet statlige eierskapet b\u00f8r v\u00e6re st\u00f8rre og langt mer aktivt enn i dag.\u00bb Det er derfor med ikke s\u00e5 rent lite stolthet SV i regjering her er med p\u00e5 \u00e5 legge fram og behandle en statlig eierskapspolitikk som er i tr\u00e5d med nettopp disse prinsippene. For SV er det viktig \u00e5 sl\u00e5 fast at staten er en god eier. Det har den vist gjennom et forbilledlig arbeid med forvaltningen av olje fra norsk sokkel, bruken av fossekraft og ved \u00e5 opptre som en t\u00e5lmodig og langsiktig eier for en rekke bedrifter som har st\u00e5tt foran store utviklingsoppgaver eller omstillingsutfordringer. Staten har b\u00e5de hatt blikket p\u00e5 bunnlinjen og sett framover, med b\u00e6rekraft og distriktsutvikling som viktige styringsverkt\u00f8y. Eierskapsmeldingen sl\u00e5r fast at gitte nedsalgsfullmakter skal trekkes tilbake, bl.a. i selskapene Cermaq og Telenor. Regjeringen fremmer heller ikke forslag om nye salgsfullmakter. Tvert imot melder Regjeringen at vi skal holde eierskapet omtrent p\u00e5 dagens niv\u00e5, og som dere alle vet, skal vi ogs\u00e5 kj\u00f8pe oss opp til 67 pst. i statlig eierskap i det nye StatoilHydro. Jeg er stolt over at vi n\u00e5 reverserer tidligere regjeringers privatiseringsstrategier, og det er et tydelig bevis p\u00e5 at SV er med i en regjering som drar landet i riktig retning. S\u00e5 kan jeg ogs\u00e5 nevne at tittelen \u00abAktivt og langsiktig eierskap\u00bb kan leses som overskrift i SVs arbeidsprogram p\u00e5 side 77. Der st\u00e5r det ogs\u00e5: \u00abLandet har en lang rekke utfordringer for framtida (\u2026) Selskaper som Telenor, Statkraft, Posten, Statoil, NSB og Hydro har alle kompetanse til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se disse utfordringene. SV vil derfor reversere privatiseringen, og deretter bruke disse selskapene aktivt for \u00e5 oppn\u00e5 viktige m\u00e5l for samfunnet.\u00bb Og det er det dette handler om. I forrige periode behandlet Stortinget regjeringen Bondevik IIs eiermelding. Den het \u00abEt mindre og bedre statlig eierskap\u00bb. Rett nok er det et ordtak som heter: Sm\u00e5tt er godt. Men n\u00e5r det gjelder store bedrifter som forvalter sentral infrastruktur, og som er viktige samfunnsakt\u00f8rer, ser heldigvis vanlige folk betydningen av at staten har en sterk h\u00e5nd p\u00e5 rattet. Vi skal s\u00f8rge for at vi oppn\u00e5r viktige samfunnsm\u00e5l. V\u00e5r melding sl\u00e5r fast helt nye eierprinsipper, og det er n\u00f8dvendig og riktig. La meg fort ta noen eksempler n\u00e5r det gjelder lederl\u00f8nninger. Staten skal stemme nei \u2013 som vi har sagt f\u00f8r her i dag \u2013 p\u00e5 generalforsamlingen dersom det fremmes forslag om opsjoner i selskaper der staten er eier. Vi forventer at styrene setter en grense p\u00e5 50 pst. av fast l\u00f8nn som tak for tilleggsytelser. N\u00e5r det gjelder arbeidsrettigheter, skal samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner skje i de beste tradisjoner. Jeg er ogs\u00e5 veldig forn\u00f8yd med at dette er prinsipper som et samlet storting er enig om i dag. Dessverre har vi sett at store industri- og teknologibedrifter i Norge ikke fullt ut har utnyttet sitt potensial n\u00e5r det gjelder omfanget av forskning de siste \u00e5rene. Tvert imot har store enkeltbedrifter redusert forskningen sin. Dette er en utvikling vi ikke er tilfreds med, og som er veldig bekymringsfull. Slik skal det ikke v\u00e6re, og det m\u00e5 vi f\u00e5 gjort noe med. Forskning og utvikling er, sammen med utvikling av de ansattes kompetanse, en av de viktigste kildene for \u00e5 bygge konkurransefortrinn. Vi er avhengig av at de store norske bedriftene tar skikkelige krafttak for forskning. Etter mitt syn p\u00e5hviler det de st\u00f8rste selskapene et s\u00e6rskilt ansvar, og det er naturlig at vi har forventninger n\u00e5r det er staten som er eier. Flertallet p\u00e5 Stortinget, best\u00e5ende av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, sl\u00e5r n\u00e5 klart fast betydningen av at industri- og teknologibedriftene som staten er en stor eier i, framover skal legge til grunn en strategi for \u00f8kt forskning og utvikling. Det er et veldig klart signal fra den st\u00f8rste eieren til en rekke selskaper, som f.eks. Telenor, Statkraft og ogs\u00e5 nye StatoilHydro, som vi h\u00e5per de tar inn over seg. N\u00e5r det gjelder milj\u00f8, har SV et s\u00e6rskilt engasjement. Derfor registrerer jeg med glede at alle partiene p\u00e5 Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, legger til grunn at statlige selskaper skal v\u00e6re i fremste rekke n\u00e5r det gjelder milj\u00f8tiltak innen sin bransje. Dette er ikke mindre enn fantastisk! Vi har v\u00e6rt gjennom den varmeste h\u00f8sten p\u00e5 500 \u00e5r, og FNs klimapanel har jo vekket stort sett hele kloden. S\u00e5 jeg mener at det bare er \u00e5 brette opp ermene og jobbe! Et annet omr\u00e5de som er viktig ved det nye eierskapet, er at vi sl\u00e5r fast prinsipper n\u00e5r det gjelder etikk. Det er viktig at selskaper med h\u00f8y andel statlig eierskap skal utforme etiske retningslinjer for virksomheten, som ligger tett opp til dem som n\u00e5 ligger til grunn for Pensjonsfondets retningslinjer. Vi regner ogs\u00e5 med at dette, med de andre forventningene, blir uttrykt i det \u00e5rlige politikkbrevet som skal utstedes til de virksomheter der staten er eier. Jeg synes vi har f\u00e5tt et veldig bra resultat av dette lange arbeidet, og jeg vil rette en takk til saksordf\u00f8reren som har gjort en glitrende jobb, og jeg synes at komiteen har kommet fram til en god politikk for det framtidige norske statlige eierskapet.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2007-04-17"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tar ordet p\u00e5 bakgrunn av innlegget fra representanten Inge L\u00f8nning. Jeg har ikke tenkt \u00e5 innlate meg i polemikk med Inge L\u00f8nning. Jeg tror ikke det kommer noe ut av det, men jeg f\u00f8ler behov for \u00e5 gi tilbakemeldinger p\u00e5 et par relativt kraftige p\u00e5stander om at Regjeringa ikke viser respekt for Stortinget, og at man ikke legger fram et skikkelig budsjett. Det er n\u00e5 engang slik at vi har en flertallsregjering i Norge. Det er lenge siden vi har hatt det. Det betyr at arbeidsformen blir noe annerledes enn om man hadde hatt en mindretallsregjering. Det er opplagt at det blir mindre forhandlinger i Stortinget n\u00e5r man forhandler i en regjering som har flertall. Men p\u00e5standen om at man ikke har respekt for Stortinget, at man ikke involverer Stortinget, er jeg veldig uenig i. Vi vet at man i flere store saker faktisk s\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 til flertall utover det som er n\u00f8dvendig, f.eks. i forbindelse med klimaforlik, pensjon og form\u00e5lsparagraf. Jeg vet ogs\u00e5 at man i mange sammenhenger informerer de parlamentariske lederne i forkant av viktige beslutninger. For min del kan jeg si at jeg konstant pr\u00f8ver \u00e5 ha en god dialog med opposisjonen i Stortinget, tar imot tips fra dem og bringer det videre. \u00c5 p\u00e5st\u00e5 at Regjeringen viser arroganse, og at man ikke bryr seg om Stortinget, er noe jeg er helt uenig i. Det er n\u00e5 engang slik at man har en del krevende saker som det ikke er enkelt \u00e5 involvere andre i. Det tror jeg ogs\u00e5 representanten L\u00f8nning vet. N\u00e5r man holder p\u00e5 med b\u00f8rssensitive ting, kan man knapt nok involvere s\u00e5 veldig mange fordi man er redd for at noe kan komme ut, og at det kan skje arbeidsuhell. Det har vi hatt en rekke eksempler p\u00e5 i den siste tida gjennom finanskrisen. N\u00e5r det gjelder flykj\u00f8pet, var vel planen at man i utgangspunktet skulle kj\u00f8pe amerikanske fly. Men denne regjeringen bestemte at man skulle ha skikkelige anbud. Man hadde tre tilbydere. Man hadde skikkelige prosesser p\u00e5 det, og mange var involvert. Til slutt satt man igjen med to, og n\u00e5r man s\u00e5 skulle ta valget, var det s\u00e5pass sensitivt med tanke p\u00e5 b\u00f8rs at man m\u00e5tte gj\u00f8re det p\u00e5 den m\u00e5ten. S\u00e5 til budsjettet: Vi har lagt fram et budsjett som er tilpasset den krevende situasjonen som er n\u00e5, ved at man f\u00e5r lavkonjunktur. Allerede da man jobbet med budsjettet i v\u00e5r, s\u00e5 man disse skyene og tok h\u00f8yde for det. Og da man avsluttet budsjettarbeidet i august\u2013september, la man opp til et budsjett for nettopp \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene. S\u00e5 viser det seg at krisen i verdens\u00f8konomien blir mye sterkere enn det man hadde trodd. Da m\u00e5 det jo v\u00e6re bra at man sier at man skal styrke ytterligere n\u00e5r man f\u00e5r tid til \u00e5 jobbe med det og se p\u00e5 hva slags virkemidler som er rett \u00e5 sette inn. Jeg tror nok opposisjonen hadde reagert enda kraftigere hvis man hadde varslet en tiltakspakke i morgen og ikke varslet dette dagen f\u00f8r finansdebatten. Jeg tror finansministeren gjorde helt rett ved \u00e5 varsle dagen f\u00f8r, slik at man vet hva som kommer n\u00e5r man f\u00e5r jobbet mer med disse krevende sakene.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-11-27"}
+{"label": "0", "text": "Helga Pedersen snakket mye om hva velferdsstaten har \u00e5 tilby. Hun snakket veldig lite om hva velferdsstaten krever for \u00e5 fungere n\u00e5r det gjelder at inntekter m\u00e5 produseres og at tjenestene m\u00e5 tilbys p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Sistnevnte debatt har v\u00e6rt mye ber\u00f8rt, men i f\u00f8rstnevnte debatt kommer man fort inn p\u00e5 olje- og gasspolitikken, som har v\u00e6rt v\u00e5r viktigste inntektskilde. I en replikkrunde tidligere i dag mellom Inga Marte Thorkildsen fra SV og Siv Jensen ga Inga Marte Thorkildsen et klart inntrykk av at Fremskrittspartiet ikke trenger \u00e5 feire olje- og gassvirksomhet i Vester\u00e5len og Lofoten. Man trenger ikke engang ha et vorspiel. Ergo: Inntrykket hun ga, var at regjeringen allerede har konkludert med at her blir det ingen aktivitet. Jeg kjenner mange arbeiderpartirepresentanter, spesielt p\u00e5 Vestlandet, som nok ville funnet en slik konklusjon allerede n\u00e5 ganske oppsiktsvekkende. Derfor er det naturlig \u00e5 sp\u00f8rre parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet om hun er kjent med at regjeringen allerede har konkludert i tr\u00e5d med det inntrykket Inga Marte Thorkildsen gir i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2010-10-04"}
+{"label": "0", "text": "Allerede i 2004 ble det fremmet et lignende forslag i Stortinget om forbud mot transport av skolebarn og ungdom st\u00e5ende i skolebuss. Stortingets flertall sa ogs\u00e5 den gangen at man var sv\u00e6rt opptatt av sikkerheten til barn og sikkerheten til dem som var i skolebussen \u2013 de som da ble transportert til og fra skole. Men en oversikt i \u00e5r viser at det kun er fire av fylkene som helt eller delvis har fulgt opp kravet om at alle barn skal ha en egen sitteplass p\u00e5 skolebussen. Dette viser at det er et stort flertall av fylkene som ikke har \u00f8konomi til eller har prioritert at barn og unge p\u00e5 vei til skolen skal ha et sete \u00e5 sitte p\u00e5, og en trygg skolevei. Er statsr\u00e5den bekvem med at s\u00e5 mange elever blir transportert til og fra skolen p\u00e5 en utrygg m\u00e5te?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-10-24"}
+{"label": "1", "text": "Jeg tror jeg har gleden av \u00e5 kunne f\u00e5 lov til \u00e5 si at det er noen sp\u00f8rsm\u00e5l jeg er veldig glad for \u00e5 slippe \u00e5 ha s\u00e5 mange meninger om, og dette er et av dem. Jeg tror ikke jeg skal ha noen sterke meninger om kommunesammensl\u00e5ing n\u00e5. Jeg registrerer at noen kommuner sl\u00e5r seg sammen frivillig \u2013 som Vindafjord og \u00d8len, som frivillig har sl\u00e5tt seg sammen. Jeg h\u00f8rte det ogs\u00e5 var folkeavstemning i Nord-Tr\u00f8ndelag, med en tilsvarende prosess. Det er selvsagt noe man bare kan applaudere. Hvorvidt det er fornuftig \u00e5 ha en st\u00f8rre kommunesammensl\u00e5ingsprosess, skal jeg ikke ha noen veldig sterke oppfatninger om, men det er klart at det er reelt at sm\u00e5 kommuner i seg selv ikke kan besitte tilstrekkelig kompetanse om energisp\u00f8rsm\u00e5l eller kommuneplanlegging for klimaendring, n\u00e5r kommunene bare har noen f\u00e5 hundre innbyggere. Da m\u00e5 man s\u00f8ke den andre steder \u2013 i samarbeid med andre kommuner eller f\u00e5 den fra staten.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Nei, det \u00e5 kutte litt over 400 000 kr i st\u00f8tten til 4H mener jeg ikke vil virke negativt p\u00e5 det. 4H f\u00e5r fremdeles nesten en tredjedel av budsjettet som g\u00e5r til de frivillige organisasjonene, over Landbruksdepartementets budsjett. S\u00e5 har det v\u00e6rt en ordning, som ligger under kommunalministeren, i mange \u00e5r, der fire organisasjoner, deriblant 4H, har hatt en eksklusiv rett til \u00e5 ha kontorplass hos fylkesmennene, noe en rekke andre organisasjoner, som f.eks. speiderorganisasjonen KFUK-KFUM, ikke har. Jeg mener at det er viktig \u00e5 likebehandle de ulike frivillige organisasjonene. Derfor st\u00f8tter jeg kommunalministerens initiativ, som gj\u00f8r at 4H og de tre andre m\u00e5 finne seg kontorer p\u00e5 lik linje med alle de andre frivillige organisasjonene.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-10-15"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tror jeg skal starte mitt innlegg med \u00e5 referere til hva en tidligere kommunestyrekollega av meg fra Arbeiderpartiet ved navn Gunnar Nord\u00e5s brukte \u00e5 si: Det skal ikke renne vann i havet f\u00f8r det har v\u00e6rt i r\u00f8r. I noen sammenhenger vil jeg faktisk v\u00e6rt enig meg ham, og jeg tror Arbeiderpartiet ville v\u00e6rt tjent med \u00e5 ha flere slike, som kunne gjort noe med b\u00e5de kraftsituasjonen og med andre forhold i dette landet. Det vi n\u00e5 opplever, er forholdsvis defensivt, for \u00e5 si det mildt. Jeg tror det gj\u00f8r at mange blir skuffet, spesielt i de kommunene som er ber\u00f8rt i denne saken. Videre m\u00e5 jeg si at jeg er overrasket over saksordf\u00f8rer og komiteleders innledning. Det er mulig at jeg fortolker ham feil, men jeg oppfattet at han sa at denne saken var det ikke vits i \u00e5 g\u00e5 noe videre med, fordi den var bestemt. Hvis det er forutsetningen, er Stortinget bortimot arbeidsledig etter mitt skj\u00f8nn, for det meste er faktisk bestemt. Jeg kan selvf\u00f8lgelig legge godviljen til og si at det var ting som jeg ikke oppfattet i representanten Kvassheims innlegg, men hvis det var dette han sa og mente, er jeg bekymret. Det synes jeg er et d\u00e5rlig utgangspunkt. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder det som er tema i dag, Vefsna, er det alts\u00e5 korrekt at Fremskrittspartiet f\u00f8rst ber om en videre utredning og s\u00e5 en folkeavstemning, ikke det omvendte. Jeg tror at en av de viktigste grunnene til at man m\u00e5 gj\u00f8re dette, er et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 fram hva ordf\u00f8rerne egentlig vil. Jeg er ogs\u00e5 av dem som har f\u00e5tt telefoner fra arbeiderpartiordf\u00f8rere p\u00e5 Helgeland, og som, iallfall til undertegnede, har kommet med et helt annet budskap enn det statsr\u00e5den st\u00e5r her og prater om i dag: at de er godt forn\u00f8yd. Jeg hadde senest i g\u00e5r en telefon fra en av dem, som sa at man overhodet ikke var interessert i noen kompensasjon. De \u00f8nsker en utbygging. Et annet moment som iallfall b\u00f8r ber\u00f8re Senterpartiet og kanskje SV: Hva med det lokale selvstyret? De som er de store, jublende tilhengerne av lokalt selvstyre, hvor st\u00e5r de i denne saken? Er det kun n\u00e5r det passer dem som sitter i dette huset, at vi skal ha det? Eller er det slik at det er tidvis bra og tidvis d\u00e5rlig, og at man alts\u00e5 ikke har noen prinsipiell tiln\u00e6rming til det? Det synes jeg er d\u00e5rlig, og jeg synes det er en mangel p\u00e5 respekt overfor det lokale selvstyret som disse partiene selvf\u00f8lgelig m\u00e5 st\u00e5 inne for selv. S\u00e5 er det en annen ting som ikke har v\u00e6rt nevnt: Det er slik at Vefsn kommune har en stor industriarbeidsplass med navn Elkem. Elkem har sett fram til denne utbyggingen, bl.a. fordi de har store planer om videre industriutvikling. Men da forutsetter de tilgang til str\u00f8m. De ville \u00f8nsket dette hjertelig velkommen. Det f\u00e5r de ikke. Leveringsdyktigheten i denne saken st\u00e5r vel i stil med det vi har sett s\u00e5 langt n\u00e5r det gjelder et nytt industrikraftregime fra statsr\u00e5den. Det har vi h\u00f8rt om flere ganger, men har vi sett det? Nei. Det var ogs\u00e5 et moment som dagens regjeringsparti hadde en rimelig h\u00f8y sigarf\u00f8ring rundt under valget, men som de s\u00e5 langt overhodet ikke har levert. Noen av oss ser med stor interesse og stor spenning fram til at s\u00e5 skal skje. Helt til slutt tror jeg at jeg skal v\u00e6re s\u00e5 frimodig \u00e5 si at hvis det \u2013 det ville kanskje v\u00e6re rart, men likevel \u2013 skulle ende opp med \u00e5 bli et nytt flertall etter neste valg, skal iallfall jeg st\u00e5 inne for at Fremskrittspartiet skal sette denne saken p\u00e5 dagsordenen p\u00e5 nytt, og da med et annet utgangspunkt og resultat.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-30"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for svaret og registrerer at norsk lov ikke tillater fremleggelse av vandelsattest overfor voksne hjelpetrengende. Det har dessverre vist seg at b\u00e5de st\u00f8ttekontakter for barn og voksne og personlige assistenter i enkelte tilfeller p\u00e5 mange ulike omr\u00e5der har beg\u00e5tt grove misligheter i forhold til brukeren av tjenestene. Jeg synes personlig at det er en svekkelse av systemet n\u00e5r man ikke kan garantere at hjelpel\u00f8se mennesker f\u00e5r hjelp som man kan stole p\u00e5 fra det offentlige, og jeg stiller meg enda mer uforst\u00e5ende til at en bruker av personlige assistenter som selv tar arbeidsgiveransvaret, ikke skal kunne foresp\u00f8rre om vandelsattest, slik at man kan v\u00e6re trygg p\u00e5 den tjenesten man f\u00e5r, trygg p\u00e5 at ikke det blir beg\u00e5tt overgrep. Jeg oppfatter det slik at sosialministeren vil komme tilbake til dette n\u00e5r utvalget har fremlagt sitt arbeid, men kunne tenke meg et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l: Hva mener statsr\u00e5den man b\u00f8r gj\u00f8re med dette?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2001-11-21"}
+{"label": "1", "text": "Det er jo illustrerende for likestillingsdebatten at Fremskrittspartiet, som aldri har l\u00f8ftet en finger for \u00e5 fremme likestilling i det norske samfunnet, blir fryktelig opptatt av det med en gang det er snakk om innvandring og integrering. Men nok om det, for problemstillingen er viktig. Det er sant at det i en del innvandrermilj\u00f8er er langt igjen til likestilling. Det er lavere yrkesdeltakelse blant kvinner, og vi ser ogs\u00e5 at det er en rekke problemer knyttet til f.eks. vold i barneoppdragelse og d\u00e5rligere rettigheter for enkelte kvinner. Det som regjeringen gj\u00f8r med disse problemstillingene, er nevnt i handlingsplanen p\u00e5 flere punkter. Vi har bl.a. en egen handlingsplan mot tvangsekteskap og mot kj\u00f8nnslemlestelse som vi akkurat n\u00e5 er i ferd med \u00e5 rullere, og vi skal fortsette med de tiltakene som virker, og revurdere dem som eventuelt ikke virker. Vi har gode resultater b\u00e5de i kampen mot tvangsekteskap og i kampen mot kj\u00f8nnslemlestelse. Dessuten er det slik at en rekke av de tiltakene som fremmer likestilling i det norske samfunnet for \u00f8vrig, ogs\u00e5 er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 fremme likestilling blant minoritetene. Vi vet at fjerningen av kontantst\u00f8tten for to\u00e5ringer, som Fremskrittspartiet var imot, er viktig for at flere innvandrerkvinner kan komme i jobb, og flere innvandrerbarn kan komme i barnehage. Vi vet at et tiltak som tredeling kan ha en sv\u00e6rt viktig effekt nettopp i disse gruppene, for \u00e5 s\u00f8rge for at fedre som kanskje ikke har tradisjon for \u00e5 v\u00e6re hjemme, er hjemme alene med barna i en periode. Det er dessuten slik at flere av de m\u00e5lrettede tiltakene v\u00e5r regjering har satt i verk for \u00e5 f\u00e5 bl.a. flere kvinner med minoritetsbakgrunn i jobb, er tiltak Fremskrittspartiet g\u00e5r imot. Ta programmet Ny sjanse, som jeg er spesielt opptatt av og \u00f8nsker \u00e5 bygge ut. Det er alts\u00e5 et program som handler om at vi opps\u00f8ker kvinner med minoritetsbakgrunn som har v\u00e6rt lenge utenfor arbeid, og gir dem en sjanse til \u00e5 f\u00e5 grunnleggende spr\u00e5koppl\u00e6ring og grunnleggende praksis i yrkeslivet. Det gj\u00f8r at mange innvandrerkvinner kommer ut av isolasjon og inn i samfunnet. Men Fremskrittspartiet g\u00e5r imot det. Dere gj\u00f8r ikke i praksis det dere sier at dere gj\u00f8r.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2011-11-09"}
+{"label": "0", "text": "Bergenserne har grunn til \u00e5 gremme seg. Det er et tydelig og sterkt voksende \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 bestemme selv n\u00e5r det gjelder bompenger, og n\u00e5r det gjelder et s\u00e5 viktig valg som hvilket kollektivsystem man skal satse p\u00e5 de neste 15\u201320 \u00e5rene, men dette f\u00e5r man ikke lov \u00e5 uttale seg om selv. Noen har brukt uttrykket \u00abunderlig\u00bb om et \u00f8nske om folkeavstemning. Fremskrittspartiet synes det er viktig, og derfor er det grunn til \u00e5 beklage at et slikt \u00f8nske ikke vinner frem i Stortinget. S\u00e5 til noe av det statsr\u00e5den i sitt innlegg nettopp var innom, og som vi er forn\u00f8yd med. Det er at det politiske kravet om parallellitet i utbyggingen, som da gir ekstra kostnader og ekstra bompengeutgifter for bompengebetalerne, l\u00f8ser n\u00e5 statsr\u00e5den opp p\u00e5, og godt er det, for det er kun politiske grunner som gj\u00f8r at man har lagt inn en forutsetning om parallell utbygging. Det er en politisk forutsetning som medf\u00f8rer ekstra utgifter, slik det st\u00e5r greit dokumentert i proposisjonen. Vi er forn\u00f8yd med at statsr\u00e5den har et mer fornuftig og pragmatisk og ikke minst et bedre \u00f8konomisk fundert syn p\u00e5 dette. Vi bygger n\u00e5r vi er klar til \u00e5 bygge, og det vil si at Ringveg vest vil komme frem. S\u00e5 til det ingen snakker om, nemlig de transportmessige utfordringene i Bergensregionen. Det er ikke trafikk til og fra sentrum. Der er det faktisk slik at fagmyndigheten som vi har \u00e5 forholde oss til, nemlig Vegdirektoratet/Statens vegvesen, jo p\u00e5 h\u00f8ringen har bekreftet at den transportmessige utfordringen i de 15\u201320 neste \u00e5r ikke er trafikk til og fra sentrum. Den er for lengst stagnert. Trafikkutfordringen er sterkt \u00f8kende gjennomgangstrafikk gjennom Bergen, og det er trafikk mellom bydeler \u2013\u00a0gjennomgangstrafikk b\u00e5de nord\u2013syd og vest\u2013\u00f8st. Vi trenger helt andre l\u00f8sninger enn en bybane for \u00e5 m\u00f8te de trafikkmessige utfordringene. Det har vi fors\u00f8kt \u00e5 ta med oss n\u00e5r vi har lagt frem et eget forslag i \u00e5tte punkter. Vi er fortsatt opptatt av at vi skal ha en fremtidsrettet kollektivl\u00f8sning, men det m\u00e5 v\u00e6re en l\u00f8sning som favner hele byen. Vi er opptatt av at en forsvarlig fagmyndighet skal st\u00e5 for en samlet utbygging av en samlet kollektivl\u00f8sning i Bergen, og viser til Vegdirektoratet som en slik fagmyndighet. Vi mener ogs\u00e5 at det er naturlig at NSB, som er ekspert p\u00e5 \u00e5 frakte passasjerer p\u00e5 skinner, ogs\u00e5 m\u00e5 kobles inn i en slik l\u00f8sning for hele byen, og har pekt p\u00e5 det i v\u00e5rt forslag. Ikke minst: Vi tror ikke det er siste gang vi h\u00f8rer om bybanen. Vi \u00f8nsker oss en uavhengig granskning av det Bergen kommune har holdt p\u00e5 med s\u00e5 langt. Vi mener det er brukt penger p\u00e5 en d\u00e5rlig m\u00e5te p\u00e5 en d\u00e5rlig l\u00f8sning, og vil gjerne se n\u00e6rmere p\u00e5 det.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-02-28"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 her understreke at jeg var veldig ydmyk og takknemlig overfor bedriften i g\u00e5r. S\u00e5 la det v\u00e6re sagt. N\u00e5r det gjelder SkatteFUNN-ordningen og andre viktige ordninger som skal stimulere forskning, viste jeg til innovasjonsmeldingen fra N\u00e6rings- og handelsdepartementet. Denne er under arbeid, og den er ogs\u00e5 et samarbeid mellom Regjeringens ulike medlemmer. Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg skal love b\u00e5de representanten og ikke minst oss selv i Regjeringen at vi vil v\u00e6re veldig n\u00f8ye med \u00e5 se p\u00e5 hvilke ordninger som fungerer, og hvilke som ikke fungerer. Er det positive tilbakemeldinger, s\u00e5 tar vi dem selvf\u00f8lgelig med oss.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2008-01-09"}
+{"label": "0", "text": "Det er interessant \u00e5 merke seg at representanten Solberg, som er parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, snakker om spriken p\u00e5 borgerlig side \u2013 all den tid vi vet at regjeringspartiene til tider krangler s\u00e5 busta fyker, slik at bl.a. en del saker kommer helt p\u00e5 tampen av sesjonen og Stortinget m\u00e5 utvide sesjonen n\u00e5 for \u00e5 ha mulighet til \u00e5 behandle dem f\u00f8r sommeren. \u2013 Men det var ikke det jeg skulle sp\u00f8rre om. Jeg konstaterer at representanten Solberg ogs\u00e5 er veldig opptatt av Distrikts-Norge. Veldig mange i Distrikts-Norge er avhengig av bl.a. b\u00e5ttrafikken, fraktefart\u00f8yene og fiskeb\u00e5tene. Den regjering som sitter n\u00e5, har innf\u00f8rt en NOx-avgift som gj\u00f8r det veldig tungt for mange som driver innenfor denne bransjen. Bransjen melder om store utfordringer s\u00e5 lenge denne avgiften er der. Fremskrittspartiet \u00f8nsker \u00e5 avvikle hele NOx-avgiften fra 1. juli, men konstaterer at Arbeiderpartiet og de andre r\u00f8d-gr\u00f8nne partiene ikke er enig i det. Synes representanten Solberg det er bekymringsfullt det bransjen melder om, og hva vil hun i s\u00e5 fall gj\u00f8re med det?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2007-06-15"}
+{"label": "0", "text": "Det har i senere \u00e5r v\u00e6rt flere saker som har blitt nettopp kasteball mellom flere land, og jeg tenkte jeg i full fart skulle nevne et par av disse. Alle kjenner bl.a. til Pernille-saken, hvor den antatte gjerningspersonen flyktet, men hvor hjemlandet selv tok saken inn i rettsapparatet. Vi har Martine-saken, hvor den mistenkte er p\u00e5 flukt og gjemmer seg i hjemlandet. Vi har en Kongo-sak, som med jevne mellomrom dukker opp, hvor det er fattet vedtak, men hvor man kan sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved det enkelte lands rettssikkerhet. S\u00e5 har vi ogs\u00e5 Bolivia-saken, hvor det har v\u00e6rt dom i saken. Den kriminelle har innr\u00f8mmet skyld, men har klart \u00e5 r\u00f8mme til hjemlandet, i dette tilfelle Norge, men ingen ny behandling blir igangsatt. Det er mange saker som alts\u00e5 g\u00e5r \u00e5r etter \u00e5r i ulike system, og hvor en ikke har hatt muligheten til \u00e5 kunne f\u00e5 ryddet opp i dette landskapet. N\u00e5r det gjelder barnebortf\u00f8ringssaker, har vi kommet et godt stykke videre. Vi ser ogs\u00e5 at statsr\u00e5d Solveig Horne, barne-, likestillings- og inkluderingsminister, n\u00e5 har ratifisert Haag-konvensjonen p\u00e5 omr\u00e5det, en ratifikasjon som Norge dessverre ikke fikk vedtak p\u00e5 under den tidligere r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen. Vi husker ogs\u00e5 alle sakene fra Monaco og ellers, saker som har hatt tragiske utfall n\u00e5r det gjelder barnebortf\u00f8ring. Jeg vil da gjenta sp\u00f8rsm\u00e5let til statsr\u00e5den: Hvilke muligheter ser statsr\u00e5den for at avtalte transnasjonale straffeoppgj\u00f8r kan f\u00e5 en funksjon n\u00e5r det gjelder alvorlige internasjonale kriminalsaker, og vil Norge aktivt jobbe for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en slik l\u00f8sning i tr\u00e5d med signalene fra OSSE, som ble vedtatt enstemmig av over 50 land i Monaco?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-06-03"}
+{"label": "0", "text": "Arktis, Barentsregionen og Nordvest-Russland er viktige satsingsomr\u00e5der b\u00e5de for Regjeringen og for Fremskrittspartiet. Jeg ser det faktisk som naturlig at man bruker ulike deler av v\u00e5rt forvaltningssystem b\u00e5de for \u00e5 fremme nasjonale interesser og for \u00e5 opparbeide norsk naturlig suverenitet. Slik jeg forst\u00e5r det, har Regjeringen i stor grad den samme oppfatningen. Da blir det underlig, og jeg m\u00e5 sp\u00f8rre: Hva er \u00e5rsaken til at en regjering som fokuserer p\u00e5 en nordomr\u00e5desatsing, g\u00e5r imot sin egen politikk og aktivt motarbeider slike l\u00f8sninger ved \u00e5 si nei takk til \u00e5 f\u00e5 etablert fondskapital i Kirkenes?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-03-23"}
+{"label": "1", "text": "Det kan jo bli ein lang kveld og natt, s\u00e5 n\u00e5r det blir sp\u00f8rsm\u00e5l om kven som var f\u00f8rst og sist og opne d\u00f8rer og slikt, trur eg at vi kan konkludere med at vi iallfall no kan vere einige om at uavhengig av rekkjef\u00f8lgje og initiativ og korleis det var, er alle einige om hovudtrekka. Eg vil trekkje fram eit par poeng. N\u00e5r ein vedtek eit lovverk, er det ikkje heilt uvanleg, nesten uansett kva felt det er, at ein kjem opp i situasjonar der det oppst\u00e5r diskusjon eller det er uklart om noko er i tr\u00e5d med eller i strid med det lovverket. I nokre situasjonar kan det d\u00e5 vere slik at det er tolkinga av lovverket som m\u00e5 klarerast. I andre situasjonar vil det, n\u00e5r ein g\u00e5r inn i dei, vise seg at det som er vedteke p\u00e5 papiret, er annleis enn den praksisen som er. D\u00e5 m\u00e5 ein endre lova. Det er tilfellet i denne saka. N\u00e5r ein har g\u00e5tt grundig inn i den, ser vi faktisk at vi heilt bokstaveleg talt m\u00e5 gjere ei lovendring for at den praksisen som det er semje om i Stortinget, skal vidaref\u00f8rast. Eg vil gje ros til representanten Enger for at ho har teke opp den saka og bringa det s\u00e5 klart fram som ho har gjort i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det vi hamnar p\u00e5 i dag, har heilt klart vist seg \u00e5 vere det riktige. Eg vil \u00f2g peike p\u00e5 ein liten ting som er forskjellig. Eg har sett n\u00e6rmare p\u00e5 saka, og det er jo slik at det forslaget som ein skal behandle seinare i Odelstinget, handlar om at rektorane skal kunne gje l\u00e6rarane moglegheit til \u00e5 bortvise fr\u00e5 enkelttimar. Det forslaget Regjeringa sende p\u00e5 h\u00f8yring p\u00e5 fredag, er eit forslag om at den retten skal gjelde for bortvising opptil ein dag. Dei forslaget er alts\u00e5 ikkje heilt like, og det eine gjev alts\u00e5 noko st\u00f8rre handlingsrom til den enkelte l\u00e6raren enn det forslaget vi seinare skal stemme over i Odelstinget. Mi oppfatning er \u2013 det er derfor eg har sendt det p\u00e5 h\u00f8yring p\u00e5 den m\u00e5ten \u2013 at det er den klokaste m\u00e5ten \u00e5 handtere det p\u00e5, for eg trur det vil vere rimeleg stor semje om at l\u00e6rarar m\u00e5 ha den autoriteten og moglegheita til \u00e5 handtere situasjonar, \u00f2g utover ein enkelttime. S\u00e5 er det etter mi oppfatning \u00f2g viktig med ein h\u00f8yringsprosess i saker. Det kan jo vere slik, n\u00e5r vi sender det p\u00e5 h\u00f8yring, at nokon vil seie at her er det i tillegg andre ting som m\u00e5 justerast. Eller nokon vil kanskje argumentere for at det berre b\u00f8r vere ein time og ikkje opptil ein dag. D\u00e5 vil det vere naturleg at alle f\u00e5r moglegheit til \u00e5 uttale seg n\u00e5r vi veit at det er ulike syn. Eg meiner at det er riktig \u00e5 ha ein h\u00f8yringsprosess i denne lovsaka, som i andre saker. Eg vil \u00f2g peike p\u00e5 at det er ein liten forskjell der regjeringspartia g\u00e5r litt lenger i \u00e5 leggje den myndigheita til l\u00e6rarane enn det forslaget som skal behandlast i Odelstinget i kveld.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2009-06-08"}
+{"label": "0", "text": "Jeg vil gjerne stille statsr\u00e5den f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abDen nye pasientrettighetsloven gir pasienter som ikke f\u00e5r et tilbud fra det offentlige innen en bestemt tid, rett til behandling ved private klinikker. I en kronikk i Aftenposten sender Falkum, som er tidligere sjef og overlege ved den Ahus-tilknyttede Lillestr\u00f8mklinikken DPS, ut en alvorlig p\u00e5stand. Pasientene blir avvist som f\u00f8r, stikk i strid med lovverket, og mange blir avspist med for f\u00e5 behandlingstimer. S\u00e5 \u00e5 si ingen f\u00e5r noe privat tilbud. Kan statsr\u00e5den forsikre at pasientene f\u00e5r sine rettigheter oppfylt?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2006-11-08"}
+{"label": "1", "text": "Sj\u00f8l om SV satser noe mer p\u00e5 kommune\u00f8konomi og boligpolitikk enn det Arbeiderpartiet gj\u00f8r, s\u00e5 oppfatter jeg at vi er veldig enige om retningen. Et annet omr\u00e5de som vi har v\u00e6rt enige om, men der kanskje Arbeiderpartiet er litt mer \u00e5pen enn SV, handler om kommersialisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor. Men jeg er likevel overrasket n\u00e5r vi i innstillingen har fremmet et forslag som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Senterpartiet, om \u00e5 f\u00e5 til \u00e5penhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, f.eks. bemanningssituasjonen, ved tjenester som kommunene har ansvaret for, men som er satt ut \u2013 og s\u00e6rlig fordi vi vet at en del av lovverket som gjelder for offentlig sektor, ikke gjelder for disse. For eksempel: Hvis en har en privat skole som g\u00e5r konkurs, s\u00e5 har en del elever problemer med \u00e5 f\u00e5 ut karakterene sine fordi arkivloven ikke gjelder. Derfor har jeg behov for \u00e5 sp\u00f8rre Arbeiderpartiet: Hva er grunnen til at de ikke vil v\u00e6re med p\u00e5 dette forslaget, forslag nr. 30 i innstillingen?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2014-12-09"}
+{"label": "0", "text": "I fjor kom det 188 enslige mindre\u00e5rige under 15 \u00e5r, fram til n\u00e5 har det kommet rundt 700. Det er til sammen ca. 5 000 enslige mindre\u00e5rige som har kommet, og som skal bosettes ute i en kommune. Med de tallene sier det seg selv at det er en utfordring. Derfor er det en prioritert oppgave for regjeringen, og vi har bedt kommunene ekstra om \u00e5 bosette enslige mindre\u00e5rige flyktninger. S\u00e5 er ogs\u00e5 jeg kjent med at kommunene har vegret seg p\u00e5 grunn av at det ble en reduksjon i refusjonsordningen. Kommunene f\u00e5r i dag dekket 80 pst. av den kostnaden de har til barnevernstiltak ute i kommunene. S\u00e5 har regjeringen styrket tilskuddet til de enslige mindre\u00e5rige for neste \u00e5r, og vi gjorde det i 2014, samtidig som vi n\u00e5 har lagt 100 000 kr ekstra pr. flyktning p\u00e5 bordet for de kommunene som \u00f8nsker \u00e5 bosette flere i 2016. Men dette m\u00e5 v\u00e6re i et samarbeid med kommunene, og man m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 andre l\u00f8sninger, deriblant vurdere mer bruk av fosterhjem.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-12-12"}
+{"label": "1", "text": "Jeg ville bare si at jeg slutter meg til det Lars Myraune sa om den korrekte beskrivelsen av F-16-flyene som vi sendte nedover, og hva slags tilknytning de hadde. Det var en grei oppklaring. Ellers er jeg helt enig med Ine Marie Eriksen S\u00f8reide n\u00e5r hun beskriver den koordineringen som n\u00e5 i stadig st\u00f8rre grad skjer mellom FN og andre. Jeg har selv v\u00e6rt p\u00e5 NATOs parlamentarikerforsamling og deltatt i diskusjoner der akkurat sp\u00f8rsm\u00e5let om FNs koordinerende rolle, betydningen av den, kommer opp som et viktig tema. Jeg opplever at det er et skifte blant mange av dem som tidligere var veldig kritiske til det og mente at det var noe som NATO greide fint selv, men som n\u00e5 har et mye sterkere \u00f8nske om \u00e5 trekke inn FN. Det synes jeg er positivt, og det er noe som jeg tror at vi alle sammen kan v\u00e6re enige om. Og det er en positiv utvikling for Afghanistan.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-02-18"}
+{"label": "1", "text": "Det som oppr\u00f8rer SV, er at vi har en statsminister som tydeligvis er mer opptatt av planer og papir enn av virkeligheten og \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe med den. For virkeligheten er her den, i det som stod i Aftenposten Aften i g\u00e5r, om at fattigdommen \u00f8ker p\u00e5 tross av de planene som er lagt fram. I g\u00e5r bevilget Stortinget og Regjeringen 5,8\u00a0milliarder\u00a0kr og syntes det var greit \u00e5 bruke s\u00e5 mye mer p\u00e5 \u00e5 forurense Barentshavet. Da ble alle feil tilgitt, mens de som g\u00e5r p\u00e5 sosialkontoret, skal behovspr\u00f8ves og opplever uverdighet. Og mange av dem havner hos Kirkens Bymisjon og hos Frelsesarmeen. Hvordan er det mulig for statsministeren \u00e5 v\u00e6re en hjelpel\u00f8s tilskuer til at dette f\u00e5r lov til \u00e5 utvikle seg i hans regjeringstid?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2002-12-18"}
+{"label": "0", "text": "Jeg har lyst til \u00e5 takke s\u00e6rlig interpellanten, men ogs\u00e5 de tidligere talerne og statsr\u00e5den for en god debatt \u2013 en debatt om et viktig tema. Jeg synes ogs\u00e5 de signalene som kommer fra statsr\u00e5den om at hun ikke bare vil jobbe med dette opp mot sine nordiske kolleger, men ogs\u00e5 vil involvere andre departementer, er rosverdig, og noe vi selvf\u00f8lgelig vil komme til \u00e5 f\u00f8lge opp fra Stortingets side. Statsr\u00e5den sier at dette ikke er vekstn\u00e6ringer. Det har hun sannsynligvis rett i. Men mange av disse fagene er viktige eksponenter for tidligere vekstn\u00e6ringer og s\u00e5ledes en sv\u00e6rt viktig del av norsk kulturarv. Jeg har lyst til \u00e5 starte med en avsporing \u2013 det er like greit \u00e5 ta avsporingen med en gang, s\u00e5 jeg gj\u00f8r det n\u00e5. Da norske vikinger p\u00e5 800- og 900-tallet kom til Storbritannia, sto restene etter to- og treetasjes romerske bygninger igjen fra en sivilisasjon som var g\u00e5tt i glemmeboken. Vikingene fant ikke noen annen forklaring p\u00e5 hvordan man kunne ha bygget treetasjes bygninger enn at det m\u00e5tte ha v\u00e6rt kjemper som hadde gjort det. Etterkommerne etter vikingene vet at s\u00e5nn var det ikke. Tvert imot var det s\u00e5nn at kunnskapen om \u00e5 bygge i tre etasjer hadde romerne utviklet flere hundre \u00e5r f\u00f8r, men den var glemt i datidens Storbritannia. Men det er alts\u00e5 eksponenter for tidligere viktige vekstn\u00e6ringer vi snakker om i Norge. Jeg ser vanskelig for meg hvordan man kunne ha eksportert sild fra Nord-Norge og Vestlandet til Europa uten \u00e5 ha folk som kunne lage t\u00f8nner \u00e5 ha den i. Jeg har vanskelig for \u00e5 se hvordan de kunne ha rodd over Nordsj\u00f8en uten seilmakere til \u00e5 lage seilene til fart\u00f8yene som skapte velferd og velstand i hele Norge. Dette er det viktig at vi kan ta vare p\u00e5 i framtiden. Det er viktig at vi s\u00f8rger for at vi ikke g\u00e5r i den fellen som angelsakserne gjorde, og glemmer den kunnskapen man tidligere hadde hatt, men at man beholder den. S\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at vi slipper \u00e5 bli tvunget til \u00e5 reise over Nordsj\u00f8en med seil i framtiden. Det er viktig at vi beholder den kunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom \u00e5rhundrene. Ogs\u00e5 v\u00e5re stavkirker og v\u00e5re middelalderkirker trenger h\u00e5ndverkere for \u00e5 kunne vedlikeholdes. I Trondheim har vi et av de f\u00e5 sponhusene i Norge. \u00c5 bygge sponhus er det veldig f\u00e5 mennesker som kan i dag. Den kunnskapen m\u00e5 opprettholdes. Mitt poeng er at det er viktig at vi har denne kompetansen i Norge. Det er viktig at norsk ungdom, men ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig voksne f\u00e5r tilgang p\u00e5 denne kunnskapen. Samtidig er det viktig at vi ikke overlater dette til milj\u00f8er som er s\u00e5 sm\u00e5 og s\u00e5 marginale at de risikerer \u00e5 forsvinne, ikke fordi vi p\u00e5 Stortinget eller i regjeringen vedtar det, men fordi milj\u00f8ene rett og slett blir s\u00e5 sm\u00e5 at de ikke lar seg opprettholde. Derfor er det nordiske initiativet, som bl.a. representanter for Det norske storting har tatt i Nordisk R\u00e5d, kjempeviktig. F\u00e5r vi til et nordisk samarbeid om \u00e5 beholde disse fagene, har vi muligheten til \u00e5 lykkes. Jeg tror at hvis vi satser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dette alene i Norge, kan vi risikere at disse fagene forsvinner, ikke fordi vi ikke har vilje her i Stortinget til \u00e5 beholde dem, men fordi milj\u00f8ene blir s\u00e5 sm\u00e5. Jeg synes at mange av innleggene i debatten i dag har gitt grunn til optimisme, og jeg kan bare love at vi kommer til \u00e5 gi regjeringen st\u00f8tte i det videre arbeidet med \u00e5 sikre disse for norsk kulturarv veldig viktige h\u00e5ndverksfag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2011-02-01"}
+{"label": "0", "text": "Overhodet ikke. Regjeringen har satset p\u00e5 frivilligheten p\u00e5 flere omr\u00e5der. Vi har allerede styrket det tilskuddet som g\u00e5r fra Kulturdepartementet opp mot frivilligheten for neste \u00e5r. Det er viktig i den situasjonen vi st\u00e5r i \u2013 ikke bare n\u00e5, men ogs\u00e5 i det arbeidet som foreg\u00e5r p\u00e5 integreringsfeltet \u2013 at kommunene inviterer de frivillige lagene og organisasjonene inn i sitt arbeid. Vi var fire ministre som hadde et m\u00f8te med hele frivilligheten for bare \u00e9n m\u00e5ned siden, og vi har ogs\u00e5 sendt brev til kommunene hvor vi oppfordrer dem til \u00e5 invitere med frivilligheten. Det er veldig mange frivillige lag og organisasjoner som er med og bidrar til et godt integreringsarbeid, og det er et arbeid som kommunene b\u00f8r benytte seg av i mye st\u00f8rre grad enn de gj\u00f8r i dag.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2015-11-04"}
+{"label": "1", "text": "Jeg oppfatter ikke at vi er p\u00e5 den sikre siden. Jeg oppfatter at flertallet \u00e5pent innr\u00f8mmer at vi ikke er p\u00e5 den sikre siden. I dag har vi h\u00f8rt formuleringer som g\u00e5r p\u00e5 at man skulle \u00f8nsket at man hadde mer penger til \u00e5 gj\u00f8re det som er optimalt, eller gj\u00f8re det som er ideelt, osv. Alt det underbygger at vi ikke er p\u00e5 den sikre siden n\u00e5r det gjelder oljevernberedskapen. La meg fullf\u00f8re det jeg holdt p\u00e5 med i stad. Great Barrier Reef ligger utenfor Australia \u2013 jeg sa feil, vi var p\u00e5 komitetur b\u00e5de i New Zealand og Australia \u2013 og vi s\u00e5 de tiltakene man satte i verk der. Under PSSA er det hvert enkelt land som foresl\u00e5r hvilke tiltak som skal settes i verk, og de har f.eks. losplikt gjennom revet. Det kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt aktuelt \u00e5 vurdere i Norge, spesielt utenfor de mest s\u00e5rbare omr\u00e5dene. Alt er ikke ille n\u00e5r det gjelder norsk oljevernberedskap. Det tror jeg ingen i salen mener. Det vi derimot mener, er at den ikke er god nok, og at det er frav\u00e6r av nye tiltak som sl\u00e5r oss.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2005-05-19"}
+{"label": "0", "text": "Den rapporten jeg nevnte i mitt f\u00f8rste svar, adresserer en del av de utfordringene p\u00e5 etterforskningssiden. Det er helt \u00e5penbart at vi m\u00e5 se sammenhenger, og at turnover i seg selv er en utfordring. Jeg mener at mye av dette kan l\u00f8ses ved et ledelsesansvar hvor man bidrar til \u00e5 s\u00f8rge for at fokuseringen p\u00e5 etterforskning, p\u00e5talejuristene og p\u00e5talesiden \u00f8kes. Det kan handle om oppf\u00f8lging. Det kan handle om l\u00f8nn. Som representanten helt riktig sier, driver vi ikke med l\u00f8nnsforhandlinger fra Stortingets talerstol. Men det er helt \u00e5penbart at det foreligger en del virkemidler p\u00e5 politimesterniv\u00e5 som kan brukes for \u00e5 sikre at turnoveren ikke er s\u00e5 h\u00f8y som den er en del steder. Det som ogs\u00e5 er et viktig element, er at effektiviteten i straffesaksbehandlingen ville v\u00e6rt bedre hvis turnoveren var lavere, fordi man har mer erfarne p\u00e5talejurister. Jeg er helt enig i representantens bekymring. Vi adresserer utfordringene i v\u00e5r dialog, b\u00e5de med p\u00e5talemyndighetene og med Politidirektoratet. Det er helt avgj\u00f8rende at vi l\u00f8ser opp i en del av den utfordringen h\u00f8y turnover skaper.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2014-04-02"}
+{"label": "1", "text": "La meg etter den lange harangen av eksempler konsentrere meg om ett for \u00e5 f\u00e5 satt dette litt tydelig p\u00e5 plass: Norge hjelper ingen land med \u00e5 komme i gang med oljevirksomhet, men en rekke land \u00f8nsker, av samme grunn som oss, \u00e5 utnytte de ressursene de har p\u00e5 havbunnen. Jeg g\u00e5r ut fra at verken Solvik-Olsen eller jeg tror at vi kan hindre Ghana, Nigeria eller Angola i \u00e5 gj\u00f8re det. En rekke land \u00f8nsker det. Da kommer Norge inn og bidrar med hjelp, slik at dette kan bli p\u00e5 en mest mulig milj\u00f8forsvarlig m\u00e5te, at disse pengene i s\u00e5 stor grad som det lar seg gj\u00f8re, kan komme befolkningen til gode, at man f\u00e5r et s\u00e5 korrupsjonssikkert system som mulig \u2013 alts\u00e5 bidra med de mange erfaringer vi har med \u00e5 lage oljevirksomhet her, som er blant de mest milj\u00f8vennlige i verden. Men det er en virksomhet som vi likevel gradvis m\u00e5 la g\u00e5 over i mer fornybare og varige energikilder.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-07"}
+{"label": "0", "text": "Med Fremskrittspartiet i regjering kommer ikke landbruket til \u00e5 bli rasert som i dag og m\u00e5tte legge ned tre g\u00e5rdsbruk per dag sju dager i uken. Det legges ned 2 000 g\u00e5rdsbruk i \u00e5ret. Det gj\u00f8res med dere i regjering, for dere har en politikk som gj\u00f8r at man jager b\u00f8ndene bort fra det de holder p\u00e5 med. N\u00e5r du snakker om at b\u00f8ndene skal komme til byen \u2013 ja, b\u00f8ndene kommer jo til byen. De kommer til byen for \u00e5 demonstrere mot dere. Det er klart et bevis p\u00e5 at det er deres politikk som driver b\u00f8ndene til byen. Derfor kommer de til Oslo, derfor kommer de til Trondheim. De kommer til byene takket v\u00e6re Arbeiderpartiet.", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2012-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Jeg vil slutte meg til det representanten Tone Merete S\u00f8nsterud nettopp sa. Det jeg blir litt forundret over, er Kristelig Folkepartis holdning i denne saken. Det h\u00f8res ut som man mener at det blir flere jobber av \u00e5 ha flere midlertidige ansettelser. Det er det, som sagt, veldig vanskelig \u00e5 p\u00e5vise. Hvis man har behov for \u00e5 ansette, ansetter man. Har man et midlertidig behov, er det faktisk lov i Norge i dag. Det er mange som er midlertidig ansatt. S\u00e5 er det riktig at veldig mange av dem faktisk ogs\u00e5 f\u00e5r en fast ansettelse etter hvert. Og hvis det har g\u00e5tt fire \u00e5r, er vel ikke behovet midlertidig lenger? S\u00e5 jeg skj\u00f8nner ikke representanten Ropstads bekymring for denne arbeidsgiveren som har hatt noen ansatt midlertidig i fire \u00e5r \u2013 da er det vel et permanent behov, vil jeg anta. Og da er det en fordel for alle parter at dette blir i orden. Det som jeg tror ville f\u00f8re til at noen flere vil ansette folk, er hvis H\u00f8yre og Fremskrittspartiet f\u00e5r gjennom sitt syn, nemlig at man skal konkurrere mer p\u00e5 l\u00f8nn og utrygge arbeidsplasser, og at man da kan underbetale folk og betale dem lusel\u00f8nn. Da blir det nok en del arbeidsplasser. Dette ser vi jo i en del andre land, f.eks. i USA, der man har dette begrepet som kalles \u00abworking poor\u00bb. Folk der kan faktisk ha to jobber til minstel\u00f8nn og likevel trenge sosialhjelp for i det hele tatt \u00e5 kunne leve. Det er klart at man har en jobb, men det er ikke mulig \u00e5 leve av den \u2013 og slett ikke \u00e5 leve med den. Jeg vil understreke at sj\u00f8lsagt har reguleringene i arbeidsmarkedet noe \u00e5 si, som representanten R\u00f8e Isaksen sa, men det er ikke mulig \u00e5 sammenligne det spanske systemet med det norske. De er totalt forskjellige. I Norge mener jeg at det er en god balanse. Det er alts\u00e5 mulig \u00e5 ansette midlertidig, n\u00e5r det er behov for midlertidighet, og vi \u00f8nsker \u00e5 trygge det slik som arbeidsmilj\u00f8loven er i dag, at de som har krav p\u00e5 fast ansettelse, faktisk f\u00e5r det. S\u00e5 det er en god balanse. Hvis man ser p\u00e5 de land som har et mer liberalt regelverk enn det vi har i Norge, er det ingenting som tyder p\u00e5 at \u00f8konomien g\u00e5r bedre der, at de har mindre arbeidsledighet enn i Norge, eller at mennesker med ulike problemer med tanke p\u00e5 arbeidsmarkedet har lettere for \u00e5 f\u00e5 jobb der. Nei, tvert imot \u2013 det kan vi telle, i Norge har folk som ikke f\u00e5r plass i arbeidslivet, krav p\u00e5 noen ytelser fra det offentlige som man ikke har i andre land. Der blir de ikke telt, der blir de fors\u00f8rget av familien. Og jeg er veldig glad for og stolt over at vi har et system i dette landet som er slik at hvis man ikke f\u00e5r jobb, og man har helseproblemer, har man i hvert fall krav p\u00e5 en uf\u00f8retrygd. Det mener jeg er riktig. S\u00e5 skal vi gj\u00f8re mye mer for at flere av dem f\u00e5r jobb, men det gj\u00f8r vi ikke ved \u00e5 gj\u00f8re arbeidslivet mer utrygt.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2010-06-14"}
+{"label": "1", "text": "Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til landbruksministeren. Utanriksministeren har likevel heilt rett i det han seier, at utanrikskomiteen heilt klart har sagt at det skal komme endringar i dei interne handelsvridande st\u00f8tteordningane. Dette gjer vi sj\u00f8lvsagt for \u00e5 f\u00e5 bukt med eksportkredittane. Komiteen seier ogs\u00e5 etterp\u00e5 at denne st\u00f8tta m\u00e5 \u00abta hensyn til landbrukets verdi for kulturlandskap, milj\u00f8 og bosetting\u00bb. Ein vil alts\u00e5 ha sysselsetjingsdrivande tilskott. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Korleis f\u00f8lgjer landbruksministeren opp dette?", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2004-03-10"}
+{"label": "0", "text": "Jeg tillater meg \u00e5 stille statsr\u00e5den f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abSykepengeutbetalingene og antallet uf\u00f8re \u00f8ker. Pasienter med muskel- og skjelettlidelser utgj\u00f8r nesten halvparten, og n\u00e5r det gjelder denne gruppen, er det tydeligvis et stort forbedringspotensial for \u00e5 kunne holde folk i jobb. Hvilke m\u00e5lrettede tiltak mener statsr\u00e5den er iverksatt for \u00e5 bremse utviklingen av langtidssykdom hos pasienter med muskel- og skjelettlidelser, og tror statsr\u00e5den at ventetidene i helsesektoren er med p\u00e5 \u00e5 bidra til at flere ikke er i arbeid?\u00bb", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2009-10-21"}
+{"label": "1", "text": "De tre FN-organisasjonene som har f\u00e5tt en indikasjon fra Norge p\u00e5 hva de vil kunne regne med \u00e5 f\u00e5 de neste \u00e5rene, som jo er en \u00f8kning, er tre av de organisasjonene som vi mener \u2013 og som vi har god grunn til \u00e5 tro \u2013 er i stand til og som \u00f8nsker \u00e5 reformere seg. S\u00e5 det ligger alts\u00e5 en dobbelthet i dette. De kan regne med mer penger fra Norge under forutsetning av at de f\u00f8lger opp sine egne l\u00f8fter. S\u00e5 g\u00e5r vi inn i en dialog med dem for \u00e5 se om de gj\u00f8r dette. Og jeg kan ikke bli mer enig: Evaluering er helt avgj\u00f8rende. Evaluering er ikke bare noe vi skal gj\u00f8re i forhold til FN. Det skal vi gj\u00f8re i forhold til v\u00e5r egen bistand \u2013 kontinuerlig. Hvis vi ser ting som g\u00e5r d\u00e5rlig, skal vi kutte det ut, for s\u00e5 \u00e5 ta ressursene over dit hvor vi f\u00e5r gode resultater. Det m\u00e5 gjelde i FN, og det m\u00e5 gjelde ellers. Det kan f.eks. bety at vi dropper st\u00f8tte til enkelte FN-organisasjoner som vi ikke synes leverer n\u00e5r det gjelder \u00e5 reformere seg, og som ikke leverer virkelige resultater for verdens fattige. S\u00e5 gir vi mer til andre, som leverer. En konkret ting vi har endret st\u00f8tten til, er Verdens matvareprogram. Det kan jeg eventuelt komme tilbake til i neste replikk.", "full_label": "Sosialistisk Venstreparti", "date": "2006-10-05"}
+{"label": "0", "text": "Jeg takker statsr\u00e5den for tilleggssvaret. Det som vi n\u00e5 ser, og som er uakseptabelt i en rekke fylkeskommuner, er at det i praksis skjer en nedprioritering av mange av disse gruppene. Det gis bare akuttbehandling. For eksempel i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og i Telemark f\u00e5r man kun behandling ved akutte tannsmerter. Det m\u00e5 jo rettes opp. Selv om det er et fylkeskommunalt ansvar, har sentrale myndigheter en tilsynsmyndighet og en plikt til \u00e5 f\u00f8lge opp at tannhelseloven blir fulgt opp ogs\u00e5 av de ansvarlige i fylkene. N\u00e5 er det jo tannlegemangel i dagens Norge. Det er vel et forbig\u00e5ende fenomen. Det vil bedres ved bygging av en ny tannlegeh\u00f8yskole i Troms\u00f8 eller ved st\u00f8rre inntak ved de best\u00e5ende tannlegeh\u00f8yskolene. Men vil man n\u00e5 i en overgangsperiode vurdere kj\u00f8p av tannhelsetjenester eller andre tiltak fra private tannleger slik at disse uverdige forholdene kan rettes opp, enten det gjelder barn eller andre prioriterte grupper?", "full_label": "Fremskrittspartiet", "date": "2000-03-29"}